\nProblemet eg har f\u00e5tt, som har utviklet seg over tid, er forsinket eller manglende utl\u00f8sning. Eg kan holde p\u00e5 lenge i senga uten og f\u00e5 utl\u00f8sning, og det kan g\u00e5 til det punktet at eg/vi gir opp og anser oss som forn\u00f8yd. Merker at gutter aksepterer dette greit, mens jenter stusser litt og i ytterste konsekvens undrer p\u00e5 om det er de det er noe galt med. Noe eg aldri har trodd, og alltid avviser. Eg har l\u00e6rt meg og leve med det. Stort sett er det engangsm\u00f8ter etter byturer og da er det ikke alltid at manglende orgasme blir lagt merke til heller(s\u00e5 lenge eg yter maks ellers
![](\"http://www.nakenprat.com/images/smilies/biggrinff.gif\" "\\":D\\"")
).\n\"Hva er problemet\", kan man jo undres p\u00e5. Eg presterer lengre i senga, partneren f\u00e5r mer kos og aktivitet og alle blir forn\u00f8yd? Faktisk, ikke. Det er ikke det at eg ikke kommer, alltid, som er problemet. Men eg har faktisk lagt merke til at eg fungerer ikke lenger slik eg trodde at eg gjorde. Og det har g\u00e5tt meg hus forbi. Ligger eg og onanerer s\u00e5 m\u00e5 eg fantasere om noe eller se p\u00e5 porno for \u00e5 f\u00e5 utl\u00f8sning. Eg klarer ikke og f\u00e5 utl\u00f8sning basert p\u00e5 ber\u00f8relse og stimulering alene. Og da f\u00f8ler eg det er noe galt. Eg kan se p\u00e5 at en partner gir meg en blowjob, som ett eksempel, og at vedkommende nyter det(noe som er et nydelig syn), men eg kommer ikke n\u00f8dvendigvis av det. Enten m\u00e5 det v\u00e6re ekstremt intenst(og vare lenge), eller s\u00e5 m\u00e5 eg fantasere. Og det f\u00f8ler eg at eg er \"utro\" mot vedkommende. Eg m\u00e5 ikke fantasere om noe andre, men eg m\u00e5 ofte legge mye mer til i fantasien(utend\u00f8rs, risiko for \u00e5 bli tatt p\u00e5 fersken, fetisjer osv).
\nJeg fant ut at jeg slet med det selv n\u00e5r jeg begynte \u00e5 slite med \u00e5 komme under samleie. F\u00f8rst var det kult \u00e5 kunne holde ut i evigheter, men tilslutt ble det et ganske stort problem. Tilslutt ble det til at jeg m\u00e5tte avslutte med \u00e5 runke p\u00e5 puppene og det var eneste m\u00e5ten \u00e5 komme p\u00e5. Da begynte jeg \u00e5 innse at noe var ganske fucked up! Og jentene trudde de gjorde noe feil, mens jeg m\u00e5tte ta klisj\u00e9n, \"nei, det er meg det er noe feil med\" til jeg ble lei av \u00e5 gjenta meg selv. Kom faktisk p\u00e5 at det kunne v\u00e6re pornoen som hadde skylda gjennom et treningsforum som hadde en artikkel der de spurte om porno \u00f8dela for treningsmotivasjonen. Leste litt der, kjente meg igjen.
\nSynes det var rart \u00e5 innse at jeg kanskje var avhengig av porno. Har alltid f\u00f8lt at jeg har fullstendig kontroll over meg selv, hva jeg liker og hva jeg er avhengig av. S\u00e5 derfor bestemte jeg meg for \u00e5 slutte helt, for \u00e5 se hvordan jeg ville reagere p\u00e5 det. Det har v\u00e6rt helt konge. Har mye sterkere drive til \u00e5 gj\u00f8re det jeg vil og gj\u00f8re det bra! Studiene er lettere, konsentrasjonen er mye mer skjerpet. Ikke det at jeg tenkte p\u00e5 porno og sex n\u00e5r jeg satt i forelesningene f\u00f8r, jeg bare brydde meg mye mindre om det foreleseren foreleste enn jeg gj\u00f8r n\u00e5. Samme er det i det sosiale, f\u00f8r kunne jeg snakke med jenter og v\u00e6re \"hyggelig\" bare med en intensjon. Kanskje f\u00e5 lurt henne i seng. N\u00e5 er det motsatt. N\u00e5 har jeg samtaler fordi jeg faktisk genuint er interessert i \u00e5 h\u00f8re hva hun/han har \u00e5 si.
\n
\nI know the feeling. Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om jeg har en porn addiction. Men har ikke alle symptomene som du beskriver enn\u00e5. Det h\u00f8res ut som du er en refelktert fyr men jeg tror du vil ha godt utbytte av \u00e5 finne den rette terapauten \u00e5 f\u00e5 snakket ut litt og skillsmisse og den veien livet ditt har tatt deg, p\u00e5 godt og vondt..
\nKanskje en addiktolog kan v\u00e6re rett ogs\u00e5. Det finner du ut av p\u00e5 veien. Selv om det er vanlig og mange f\u00f8ler det p\u00e5 samme m\u00e5te betyr ikke at det skal v\u00e6re slik eller at du skal m\u00e5tte akseptere at \"s\u00e5nn er det bare\" dersom det g\u00e5r ut over din livskvalitet. Det \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 onanere er helt feil. Det vi pr\u00f8ver \u00e5 stenge ute fra hjernen v\u00e5r vokser og slutt s\u00e5 sprekker du og da kommer skammen og da trenger du dopamin rushet mer enn f\u00f8r. Det er grunnen til at slanking og kalori restriksjon \"ikke\" fungerer og at de faktisk opplever \u00e5 g\u00e5 opp i vekt etter fors\u00f8ket.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb97e2b-3122-48f4-af15-c4f747541177"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/18790-tralltrall-hjemmekino-oppussing-gang-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:42Z", "text": " Intermediate \n \n > Her kommer det flere bilder. \n > Har ikke noe bra kamera hjemme for tiden, s\u00e5 bildet kvaliteten b\u00e6rer preg av det, men f\u00e5r jo sett litt. \n > \n > Tok et bildet av \"luken\" i veggen der alle kabler kommer inn, og bl.a. internett og tv har uttak, i hullet er det montert en stikkontakt s\u00e5 utstyr som p\u00e5 ha str\u00f8m f\u00e5r det. Og det er selvf\u00f8lgelig lagt litt parkett der ogs\u00e5. hehe \n > \n > M\u00e5tte ta et bildet av senteren ogs\u00e5, uten topp lokket p\u00e5. Det er en solid bass som er plassert i senteren. Blir like overasket hver gang det dr\u00f8nner til i senter. \n > \n > La med noen bilder av SR1000Be med og uten front. \n > \n > \n > Fikk sett litt film og h\u00f8rt musikk i g\u00e5r kveld. Det var p\u00e5 tide.. :-) S\u00e5 koste meg veldig noen timer. \n > S\u00e5 film p\u00e5 den nye Denon spilleren, bruker Cary kun som CD spiller n\u00e5. \n > \n > Gleder meg til jeg f\u00e5r en kveld fri igjen til uken s\u00e5 jeg kan f\u00e5 sette opp alt utstyret p\u00e5 nytt, legge kabler s\u00e5 det blir pent, og begynne \u00e5 tune lyden. Da skal det komme flere bilder. \n > \n > Jeg tror det skal v\u00e6re mulig \u00e5 plassere to subber i front, s\u00e5 det kan jo hende det skjer noen oppgraderinger der. Vil tro det vil gi en jevn og fin bass. S\u00e5 setter pris p\u00e5 erfaringer og forslag. Jeg kan desverre ikke ha enormt bass trykk her jeg bor pga av naboer, men kontroll og kvalitet skader ikke.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n2. 11-25-2006,\u00a011:54 \\#222 \n \n Intermediate \n5. 11-25-2006,\u00a020:57 \\#225 \n \n > Opprinnelig postet av **Hanspf**\n > Dette er jo perfekt modell p\u00e5 integrering av hjemmekino i stua. Hvordan er surround h\u00f8ytalerne, noe sammenlikningsgrunnlag med bl.a sr800?\n > \n > Har ikke f\u00e5tt testet SR1000Be noe spesielt, borsett fra \u00e5 sett en film, og h\u00f8rt litt musikk. Har ikke h\u00f8rt SR800 s\u00e5 sammenligning der vet jeg ikke uansett. \n > En av hovedforskjellene vil nok v\u00e6re BE diskanten som jeg vil g\u00e5 utifra ikke er negativt n\u00e5r resten av h\u00f8ytalere har det. \n > Jeg har bare brukt SR1000 ved at den spiller samme lyd b\u00e5de p\u00e5 venstre og h\u00f8yre side av h\u00f8ytaleren. Har jo mange muligheter for justeringer p\u00e5 disse. \n > \n > Det er ihvertfall en stor oppgradering iforhold til det jeg brukte bak f\u00f8r. lyden bare er der, uten \u00e5 vite hvor det kommer fra.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n7. 11-26-2006,\u00a018:23 \\#227 \n \n tralltrall\n \n > Opprinnelig postet av **a|ex**\n > N\u00e5 l\u00e6rte jeg noe idag ogs\u00e5 - jeg visste faktisk ikke at det er et basselement p\u00e5 toppen av utopia-senteren\\! T\u00f8ft \n > \n > Det merkes at det er et bass element der ogs\u00e5... :-) \n > Det er faktisk st\u00f8rre basselement i sentern enn det er i hovedh\u00f8ytalerene (ganske spr\u00f8tt) borsett fra at i Divaene er det to basser da.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n8. 11-26-2006,\u00a018:45 \\#228 \n \n wotg\n > WOW\\! dette ser flott ut, sikkert avforums peneste stuekino. \n > Sp\u00f8rsm\u00e5let er vel hvorlenge er det til det st\u00e5r en meridian 861-V4 i stuen din?? \n > Jeg tror b\u00e5de divaene og utiopa senter BE kunne vist enda st\u00f8rre potensiale hadde de f\u00e5tt bedre juice. \n > ML, Krell, Bryston og Passlabs comes to mind...\n > \n > Frister.... ja...hehe... \n > Har ikke turt \u00e5 pr\u00f8ve meridian 861 hjemme enda. Andre p\u00e5 Hifi huset sa jeg kunne f\u00e5 en p\u00e5 demo, men har ikke tatt sjansen. Tenk om det er s\u00e5 sykt bra at jeg bare m\u00e5 ha..........tror ikke \u00f8konomien min vil like det akkurat n\u00e5. har nok brukt opp hifi kvoten min for i \u00e5r. (er heldigvis ikke lenge til januar...hehe) \n > \n > Har testet Bryston en gang, synes den nye Chapter'en h\u00f8res veldig spennende ut. Men som sagt over....m\u00e5 vente litt.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n10. 11-29-2006,\u00a001:28 \\#230 \n \n H\u00e5konN\n \n > Dette har blitt utrolig bra, og det er en formidabel arbeidsinnsats du har vist de siste m\u00e5nedene. Gratulerer med resultatet\n \n > Mvh \n > **DevilEj** \n > ***Einar Johnsen** \n13. 12-22-2006,\u00a018:13 \\#233 \n \n ## Meget lekkert\\!\n \n > Skikkelig gjennomf\u00f8rt og helt etter min smak. Sinnsykt bra oppsett som helt sikkert gir mange gode opplevelser og kanskje h\u00f8y \"g\u00e5sehud\" faktor ;-) \n > Ser du har f\u00e5tt inn noen levende gr\u00f8nne planter ogs\u00e5, multitalent du eller? :-D\n \n -----\n\n17. 01-02-2007,\u00a012:46 \\#237 \n \n > Jeg m\u00e5 si jeg er virkelig imponert over hvor bra du har klart \u00e5 intergrere et s\u00e5pass dr\u00f8yt anlegg. Selv den enorme senteren ser ikke ut til \u00e5 dominere noe nevneverdig. Meget pent\\!\n \n -----\n\n18. 01-02-2007,\u00a019:06 \\#238 \n \n > Opprinnelig postet av **mattman**\n > \n > Stilig, stilig. Hvordan fungerer de bipolare bakh\u00f8yttalerene p\u00e5 bakveggen kontra sideveggene? Ser du har et vindu som gj\u00f8r saken v\u00e6rre.\n > \n > Takk for det. \n > \n > Jeg har ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd de p\u00e5 sidevegg, kontra bakvegg. \n > Jeg har n\u00e5 stilt de inn s\u00e5 de spiller likt b\u00e5de p\u00e5 venstre og h\u00f8yre side av h\u00f8ytaleren. N\u00e5r jeg f\u00e5r litt tid til overs skal jeg pr\u00f8ve meg litt mere frem hva som spiller best, er mange muligheter med de. Det er ihvertfall veldig god lyd i de, og det merkes godt at det er membraner i samme familie b\u00e5de i front og bak. :-)\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n19. 01-03-2007,\u00a017:46 \\#239 \n \n > Opprinnelig postet av **Mr. Gadget Man**\n > Skikkelig gjennomf\u00f8rt og helt etter min smak. Sinnsykt bra oppsett som helt sikkert gir mange gode opplevelser og kanskje h\u00f8y \"g\u00e5sehud\" faktor ;-) \n > Ser du har f\u00e5tt inn noen levende gr\u00f8nne planter ogs\u00e5, multitalent du eller? :-D\n > \n > Takk for hyggelige ord. \n > \n > Gr\u00f8nne fingre vet du....hehe...Det gj\u00f8r seg godt med gr\u00f8nne planter i et hifirom...\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n20. 01-03-2007,\u00a017:49 \\#240 \n \n tralltrall\n \n > Opprinnelig postet av **AndreWerdenskrieg**\n > \n > Jeg m\u00e5 si jeg er virkelig imponert over hvor bra du har klart \u00e5 intergrere et s\u00e5pass dr\u00f8yt anlegg. Selv den enorme senteren ser ikke ut til \u00e5 dominere noe nevneverdig. Meget pent\\!\n > \n > Er viktig \u00e5 ihvertfall pr\u00f8ve \u00e5 intergere anlegget n\u00e5r det tross alt skal st\u00e5 i en stue. \n > Fungerer ok \u00e5 ha senteren slik, skal heve den litt og vinkle den oppover, slik at den treffer litt bedre. Ellers er det en bra l\u00f8sning p\u00e5 en s\u00e5 stor senter synes jeg. \n > \n > Takk for hyggelig tilbake mld.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71dc13b2-07f1-4896-ae7c-732b1c87acbf"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/is-slottet-tarjei-vesaas-9788242139221", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:55Z", "text": "##### Omtale: Is-slottet\n\n Is-slottet (1963) er ein roman som representerer Vesaas p\u00e5 h\u00f8gda av si skapande kraft. Boka fortel om venskapen mellom to jenter i gryande pubertetsalder, Siss og Unn. Unn g\u00e5r for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjempar ein lang vinter mot frosten i sitt eige sinn. Jentene opplever f\u00f8rst at der blir knytte band mellom dei p\u00e5 eit vis dei ikkje kan forklare. Dei er to av ei og ei i to. Dette er ein roman om vaknande kjensler, om \u00e5 vere \u00e5leine og framand i verda, om \u00e5 vere barn og st\u00e5 p\u00e5 terskelen til eit vakse medvit, og om det m\u00f8rke grenselandet i sinnet der mange slags krefter, draumar og drifter strir om makta.\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d23a327-6801-49d9-9c12-52dc88aaae62"} +{"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/matrix-amazonas-murumuru-control-oil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:22:23Z", "text": "### Matrix Amazonas Murumuru Control Oil\n\n \n**Matrix Amazonas Murumuru Oil** er et h\u00e5r olje beriket med **Murumuru. Murumuru** en **ultra fuktighetsgivende** og **beroligende effekt.** Det **temmer uregjerlig** h\u00e5r til \u00e5 v\u00e6re **glatt** og **skinnende** s\u00e5 igjen. \n \n**Matrix Amazonas Murumuru Oil** har en **veldig fin aroma** og **pleier** h\u00e5ret under bruk. **Matrix Amazonas Murumuru Oil** inneholder **Murumuru** direkte fra **Amazonas-regionen** og **oljen** er **egnet** for **alle h\u00e5rtyper.** \n \n**Bruk: \n** \n\n - Spread 1 til 2 pumper **Matrix Amazonas Murumuru Oil** f\u00f8r, under eller etter vask for en fantastisk omsorg.\n\n \n**Matrix Amazonas Murumuru Olje er tilgjengelig i en 125ml beholder hairandbeautyonline.com**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e89d210-6a91-4396-a10c-d64c35bebaa1"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Nordmenn-bruker-mer-pa-dyre-biler-og-spektakulare-cruise-283787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:14Z", "text": "# Nordmenn bruker mer p\u00e5 dyre biler og spektakul\u00e6re cruise\n\nOppdatert: 02.jan.2006 20:14\n\nPublisert: 02.jan.2006 20:09\n\nNtb\n\n \nB\u00f8rsoppgang og lave renter bidro til at leverand\u00f8rer av luksusvarer hadde gode dager i 2005. Bilbransjen og reiselivsbransjen merket at norske kunder hadde mer penger mellom hendene enn tidligere og sendte ettersp\u00f8rselen til nye h\u00f8yder for nybilsalg og luksuscruise.\n\nTrendforskere har pekt p\u00e5 at det er blitt st\u00f8rre aksept i det norske samfunnet for luksus \u2013 det v\u00e6re seg hus, biler, b\u00e5ter eller smykker og kl\u00e6r.\n\n**Macho-bil**\n\nI bilbransjen var det i 2005 f\u00f8rst og fremst de mest eksklusive bilene som relativt sett solgte best.\n\n\u2013 Den trenden vi kunne merke var at de aller dyreste og de billigste biltypene solgte mest. Det har blant annet med avgifter \u00e5 gj\u00f8re, sier adm.direkt\u00f8r Tom Ingvaldsen i Autozentrum til NTB.\n\nI fjor solgte import\u00f8ren 15 biler av typen Porsche Cayenne Turbo, en real macho-bil fra 1,790 millioner og oppover hvis du vil forsterke Twin-Turboen som yter 450 hestekrefter med ytterlige 50 sinte hester under panseret.\n\n\u2013 Vi har god respons ogs\u00e5 p\u00e5 de nye bilene og merker allerede at den nye Porsche 911 med firehjulstrekk har god ettersp\u00f8rsel, sier salgssjef Thomas Kleven i Autozentrum.\n\n**Opp 80 prosent**\n\nHos Cadillac-import\u00f8r Bergheim har ogs\u00e5 2005 v\u00e6rt et formidabelt \u00e5r for salg av de dyreste modellene.\n\n\u2013 Vi har en hyggelig utvikling. Vi har 80 prosent \u00f8kning i salget av nye Cadillac-biler, selv om jeg vil understreke at volumet er begrenset, sier markedssjef H\u00e5kon Wyrak i Bergheim-gruppen.\n\nI fjor ble det levert 28 nye Cadillac-utgaver fra Bergheim-gruppen. Den \u00abfeteste\u00bb, en Cadillac SRX, 4,6 ltr., V8-er med 325 hk har en prislapp p\u00e5 1,171 millioner kroner.\n\n**\u00abAll inclusive\u00bb**\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det gjelder cruise og reiseliv har nordmenn \u00e5pnet pengeboka for luksus i \u00e5ret som er g\u00e5tt.\n\nSelskapet VIA Ferieverden Cruisespesialisten kan tilby flotte ferieopplevelser, og da ikke bare av det billige slaget.\n\n\u2013 Hva med et cruise gjennom Panamakanalen, sp\u00f8r seniorkonsulent Monica Stenberg. Hun anbefaler et 14 dagers cruise gjennom kanalen med utreise fra Los Angeles for 30.000 kroner per pers. Et cruise med alle m\u00e5ltider inkludert og ubegrenset room-service. Det eneste du m\u00e5 betale ekstra er flyturen fra Norge tur/retur og for eventuelle drinker om bord p\u00e5 Radisson Seven Seas Navigator som bringer deg trygt gjennom p\u00e5 den spennende turen.\n\n\u2013 Vi selger de dyreste cruisene til par og vennegjenger. Det er ikke s\u00e5 mange barnefamilier som tar disse cruisene, sier Stenberg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b2911eb-94bf-4448-84fc-dc2ca72c15be"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/barcelona/residencia-agora-bcn-2343/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Residencia Agora BCN**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Barcelona, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne gjestehuset befinner seg i Horta-Guinardo og har d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom og bagasjeoppbevaring. Dette sjarmerende gjestehuset er plassert i vinregionen Catalonia, og er dermed et perfekt sted for vininteresserte som \u00f8nsker \u00e5 utforske de lokale ving\u00e5rdene. \n \nResidencia Agora BCNs gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet spillrom, turistinformasjon og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. Et treningsrom er tilgjengelig for den sporty gjesten. \n \nDe moderne og romslige rommene ved Residencia Agora BCN er utstyrt med et eget bad, en telefon og oppvarming. \n \nBarcelona internasjonale lufthavn ligger under 25 minutter med bil fra Residencia Agora BCN. Plaza Catalunya, Barcelona Cathedral og Camp Nou er en rask kj\u00f8retur unna gjestehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc06e212-f1f2-4a02-af5d-8b24da51bcfb"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1191832-d316989-Reviews-Paradise_Sun-Anse_Volbert_Praslin_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:24:37Z", "text": "\"Topp hotell p\u00e5 Praslin\"\n\nVi bodde her i 5 netter, ikke fullt hotell, herlig avslappende. Vi hadde halvpensjon, flott frokost og rikholdig middagsbuffet. Restauranten ligger i sj\u00f8kanten, tett p\u00e5 b\u00f8lgebruset. Behagelige solstoler, flotte strender som er perfekte for litt mosjon:). \nVi gikk en time hver dag. Spaet kan virkelig anbefales\\!\\! Daglig aktiviteter for dem som vil r\u00f8re p\u00e5 seg.\n\n Takk, Evy B\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b321d5e7-4c65-40b6-8f5c-1a0dcf34bb2c"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/To-skip-og-3500-gjester-i-dag-471184b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:45Z", "text": " - \n \n \u00abAlbatros\u00bb blir \u00e5 se i Stavanger fra klokken 07 til klokken 14 i dag. \n\n# To skip og 3500 gjester i dag\n\nTo cruiseskip kommer til Stavanger i dag. Begge er p\u00e5 langfart i de nordligste Europa.\n\nOppdatert: 17.jul.2013 06:29\n\nPublisert: 17.jul.2013 06:29\n\nStavanger Aftenblad\n\n \n\nDet ene kommer fra Island, det andre skal til Kirkenes.\n\nOm morgenen kommer linjelekre, tyske \u00abAlbatros\u00bb p\u00e5 halvdagsbes\u00f8k. Hun ble bygget i Finland for norske Royal Viking Line for godt 40 \u00e5r siden. Hun var opprinnelig 178 meter lang, men er senere forlenget til 205 meter. Skipet er p\u00e5 20.000 tonn og kan n\u00e5 ta ca. 800 passasjerer.\n\nSom ny het hun \u00abRoyal Viking Sea\u00bb og hadde to s\u00f8sterskip. Hun har en lang og innholdsrik historie, med forskjellige navn og eiere. I 2004 ble hun omd\u00f8pt til dagens navn og tatt i bruk av tyske Phoenix Reisen, som hun fremdeles seiler for. \u00abAlbatros\u00bb er en nesten \u00e5rlig gjest i Stavanger, og cruisene langs norskekysten er sv\u00e6rt popul\u00e6re.\n\nHun kommer fra Bremerhaven klokken 07 og hun fortsetter nordover klokken 14. \u00abCelebrity Eclipse\u00bb ble bygget i Papenburg og overlevert til Celebrity Cruises i v\u00e5ren 2010. Det 122.000 tonn store skipet er hele 317 meter langt og kan ta opptil 2850 passasjerer, og er dermed blant de st\u00f8rste cruiseskipene som bes\u00f8ker Stavanger denne sommeren.\n\nKort tid etter overleveringen fikk hun et uventet oppdrag, da et vulkanutbrudd p\u00e5 Island lammet flytrafikken i det meste av Europa. \u00abCelebrity Eclipse\u00bb ble da sendt av sted til Bilbao i Nord-Spania for \u00e5 hente hjem askefaste briter derfra. Deretter ble hun satt inn i cruisetrafikk.\n\nDet er et langt cruise hun er p\u00e5 n\u00e5. F\u00f8r Stavanger har hun v\u00e6rt p\u00e5 Island og F\u00e6r\u00f8yene og i et par norske fjorder. Hun kommer til Stavanger klokken 9 og g\u00e5r videre til Kristiansand klokken 18. \u00abCelebrity Eclipse\u00bb var i Stavanger for f\u00f8rste gang i mai i \u00e5r, og hun kommer tilbake b\u00e5de i august og september.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0137c51-055d-48a1-b649-f56bef71e177"} +{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/108546-hjelp-har-kj-pt-800-signature-hva-skal-jeg-koble-opp-av-utstyr-til-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:13:42Z", "text": " > En billig men meget potent reciver er LX71/81 hvis du finner denne p\u00e5 brukten har du mye effekt og god lydkvalitet med bra justeirngs muligheter p\u00e5 lyden-n\u00f8ytral i lyden. Disse finnes for under 10k p\u00e5 brukten. Gir ca 200Watt i 8ohm i stereo og ca 390Watt i 4 ohm.\n \n2. 11-14-2010,\u00a023:19 \\#42 \n \n > Opprinnelig postet av **Hybris**\n > \n > Dette betyr bare at den gir 190W hvis du m\u00e5ler ved 6ohm, den kan helt fint brukes p\u00e5 h\u00f8yttalere med 8ohm ogs\u00e5 (da med noe lavere effekt).\n > \n > ah ok. men vil det ikke bety ca. 140-160W ved 8 ohm? Vil det ikke bli for svak til \u00e5 drive mine h\u00f8yttalere? (lyden blir ikke for d\u00e5rlig?) \n > evt finnes det andre bedre sourround receivere med h\u00f8yere W \u00e5 anbefale?\n \n3. 11-14-2010,\u00a023:23 \\#43 \n \n > Veldig f\u00e5 som tar NAD T785HD. Fikk 6'er i Hjemmekino ogs\u00e5\\! s\u00e5 kvaliteten p\u00e5 den er det ikke noe \u00e5 si p\u00e5. \n > \n > Uansett, tror ikke du kommer noe vei utenom \u00e5 handle noe n\u00e5\\! Tipsene har du f\u00e5tt, og det meste her er veldig bra. Neste steg er ikke her p\u00e5 AVforum, men ut i butikken\\!\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n4. 11-14-2010,\u00a023:34 \\#44 \n \n orso\n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > \n > ah ok. men vil det ikke bety ca. 140-160W ved 8 ohm? Vil det ikke bli for svak til \u00e5 drive mine h\u00f8yttalere? (lyden blir ikke for d\u00e5rlig?) \n > evt finnes det andre bedre sourround receivere med h\u00f8yere W \u00e5 anbefale?\n > \n > Det er fortsatt ganske mye watt og det er klasse D som er sv\u00e6rt god til \u00e5 takle vanskelig laster. Men om det er en god match til h\u00f8yttalerne dine, aner jeg ikke. Kanskje du kunne hatt en slik p\u00e5 hjeml\u00e5n sammen med en annen surround receiver i samme prisklasse? B\u00e5de BMH og Soundgarden mener jeg selger Pioneeren og noen andre merker. Jeg ser f.eks ikke bort ifra at en kraftig Harmon Kardon receiver kunne ha v\u00e6rt en god match. \n > \n > Du m\u00e5 for\u00f8vrig ha siste versjon av Pioneer eller andre merker dersom du vil ha st\u00f8tte for 3D. Brukte receivere som er tipset her, har ikke denne st\u00f8tten og derfor litt utdaterte. \n > \n > Jeg har hatt en NAD surround prosessor og har veldig vanskelig for \u00e5 anbefale surround produkter fra NAD etter den opplevelsen. Verken lydmessig eller bruksmessig (mye bugs) var det et bra produkt. Stereo produktene til NAD har jeg derimot langt bedre inntrykk av.\n \n -----\n\n5. 11-14-2010,\u00a023:42 \\#45 \n \n - Medlem siden \n > Opprinnelig postet av **orso**\n > \n > Det er fortsatt ganske mye watt og det er klasse D som er sv\u00e6rt god til \u00e5 takle vanskelig laster. Men om det er en god match til h\u00f8yttalerne dine, aner jeg ikke. Kanskje du kunne hatt en slik p\u00e5 hjeml\u00e5n sammen med en annen surround receiver i samme prisklasse? B\u00e5de BMH og Soundgarden mener jeg selger Pioneeren og noen andre merker. Jeg ser f.eks ikke bort ifra at en kraftig Harmon Kardon receiver kunne ha v\u00e6rt en god match. \n > \n > Du m\u00e5 for\u00f8vrig ha siste versjon av Pioneer eller andre merker dersom du vil ha st\u00f8tte for 3D. Brukte receivere som er tipset her, har ikke denne st\u00f8tten og derfor litt utdaterte. \n > \n > Jeg har hatt en NAD surround prosessor og har veldig vanskelig for \u00e5 anbefale surround produkter fra NAD etter den opplevelsen. Verken lydmessig eller bruksmessig (mye bugs) var det et bra produkt. Stereo produktene til NAD har jeg derimot langt bedre inntrykk av.\n > \n > Hva slags NAD surroundprossesor var det da? Om det var 175, s\u00e5 skal det sies at den er oppgradert veldig med HD modellen\\! M15 var jo ogs\u00e5 grei, men som n\u00e5 er oppgradert med HD ogs\u00e5. Ikke h\u00f8rt anna enn skryt om dem.\n \n -----\n\n6. 11-14-2010,\u00a023:47 \\#46 \n \n orso\n \n Intermediate \n \n > Blant annet var det rel\u00e9klikking hver gang man skiftet TV kanel og innganger. Utrolig irriterende. M15HD har ikke dette og er nok et bedre produkt. Det var ogs\u00e5 en del bugs med T175HD. Lydkvalitet var langt unna det jeg forventet, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt DACen og pre-delen. N\u00e5 har jeg aldri gjort en direkte sammenligning, men liker helt klart forforsterker delen i min n\u00e5v\u00e6rende H/K AVR260 receiver bedre.\n \n -----\n\n7. 11-14-2010,\u00a023:53 \\#47 \n \n > blir litt overgitt over slike folk egentlig.. \n > blir som \u00e5 kj\u00f8pe en f1 bil og aldri f\u00f8r har gjort annet enn \u00e5 sykle.. \n > tr\u00e5dstarter sp\u00f8r blandt annet om man kan bruke kun forforsterker.. \n > her er det ett stykke til m\u00e5l tror jeg.. \n > men fancy speakers har han iallefall kj\u00f8pt.. \n > lykket til med r\u00e5d og tips\n \n -----\n\n8. 11-14-2010,\u00a023:56 \\#48 \n \n > haha, dontristan minner meg om megselv ifjor:P Kj\u00f8pte og mye av oppsettet p\u00e5 uten \u00e5 ha s\u00e6rlig med greie p\u00e5 hva jeg drev p\u00e5 med:P \n > \n > Men det ble n\u00e5 ikke s\u00e5 v\u00e6rst, h\u00f8r p\u00e5 hva folkene p\u00e5 forumet sier, de har peiling \n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > \n > ah ok. men vil det ikke bety ca. 140-160W ved 8 ohm? Vil det ikke bli for svak til \u00e5 drive mine h\u00f8yttalere? (lyden blir ikke for d\u00e5rlig?) \n > evt finnes det andre bedre sourround receivere med h\u00f8yere W \u00e5 anbefale?\n > \n > Disse h\u00f8yttalerne fortjener strengt tatt noe mer enn en halvkjip surroundreceiver. Hvis tanken er at du skal drive disse slik de fortjener ville jeg heller begynt \u00e5 se p\u00e5 en skikelig stereoforsterker med HT-inngang. Utvid heller til surround n\u00e5r du har penger til det.\n \n -----\n\n10. 11-15-2010,\u00a000:11 \\#50 \n \n orso\n \n Intermediate \n > Opprinnelig postet av **k\\_s**\n > \n > Disse h\u00f8yttalerne fortjener strengt tatt noe mer enn en halvkjip surroundreceiver. Hvis tanken er at du skal drive disse slik de fortjener ville jeg heller begynt \u00e5 se p\u00e5 en skikelig stereoforsterker med HT-inngang. Utvid heller til surround n\u00e5r du har penger til det.\n > \n > Tanken med tipset om Pioneer SC-LX83 var at det kunne v\u00e6re en start. Og s\u00e5 senere bygge ut med effektrinn og eventuelt en pre med prosessorinngang. \n > Men det er selvsagt ingenting i veien for \u00e5 starte i andre enden ogs\u00e5 slik du nevner. \n > \n > En halvkjip surroundreceiver synes jeg dog er litt feil karakteristikk. Earl Geddes og Floyd Toole bruker enda rimeligere Pioneer receivere i sine anlegg og tilbakemeldingene er stort sett at det er det beste folk har h\u00f8rt noen gang. Geddes sine h\u00f8yttalere har riktig nok veldig h\u00f8y f\u00f8lsomhet, men betydningen av elektronikk er en del ganger litt overdrevet sp\u00f8r du meg.\n \n -----\n\n11. 11-15-2010,\u00a000:19 \\#51 \n \n k\\_s\n \n > Opprinnelig postet av **orso**\n > \n > Tanken med tipset om Pioneer SC-LX83 var at det kunne v\u00e6re en start. Og s\u00e5 senere bygge ut med effektrinn og eventuelt en pre med prosessorinngang. \n > Men det er selvsagt ingenting i veien for \u00e5 starte i andre enden ogs\u00e5 slik du nevner. \n > \n > En halvkjip surroundreceiver synes jeg dog er litt feil karakteristikk. Earl Geddes og Floyd Toole bruker enda rimeligere Pioneer receivere i sine anlegg og tilbakemeldingene er stort sett at det er det beste folk har h\u00f8rt noen gang. Geddes sine h\u00f8yttalere har riktig nok veldig h\u00f8y f\u00f8lsomhet, men betydningen av elektronikk er en del ganger litt overdrevet sp\u00f8r du meg.\n > \n > Halvkjip var kanskje feil ord, men min mening er at s\u00e5 flotte h\u00f8yttalere fortjener den rette elektronikken. Men er enig at Pioneer(Har bare hatt LX52 i hus) l\u00e5ter bra i forhold til et visst annet merke jeg har eid. Jeg h\u00f8rer iallefall stor forskjell fra de forforsterkere jeg har brukt i eget oppsett (H/K AVr 255, Parasound NC2100, Primare Pre30). Det er liten tvil at de to her som var rene forforsterkere var i en annen klasse i et stereoppsett enn receiveren.\n \n -----\n\n12. 11-15-2010,\u00a000:52 \\#52 \n \n > Opprinnelig postet av **k\\_s**\n > \n > Disse h\u00f8yttalerne fortjener strengt tatt noe mer enn en halvkjip surroundreceiver. Hvis tanken er at du skal drive disse slik de fortjener ville jeg heller begynt \u00e5 se p\u00e5 en skikelig stereoforsterker med HT-inngang. Utvid heller til surround n\u00e5r du har penger til det.\n > \n > hei ks. det du sier er med andre ord hvis jeg kj\u00f8per en r\u00e5 stereoforsterker med HT-inngang kan jeg h\u00f8re musikk i stereo uten \u00e5 kj\u00f8pe surround receiver, eller m\u00e5 jeg fortsatt kj\u00f8pe receiver?? \n > \n > jeg trodde alle forforsterkere og effektforsterkere trenger receivere nei? \n > \n > Og har du navn p\u00e5 s\u00e5nne stereoforsterker med HT-inngang?\n \n -----\n\n13. 11-15-2010,\u00a001:05 \\#53 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > \n > hei ks. det du sier er med andre ord hvis jeg kj\u00f8per en r\u00e5 Effektrinn/effektforsterker kan jeg h\u00f8re musikk i stereo uten \u00e5 kj\u00f8pe surround receiver, eller m\u00e5 jeg fortsatt kj\u00f8pe receiver?? \n > \n > jeg trodde alle forforsterkere og effektforsterkere trenger receivere nei?\n > \n > Nei, for \u00e5 si det enkelt; En integrert forsterker inneholder to forsterkerdeler: En forforsterker og en effektforsterker. \n > En forforsterker som tilpasser signalet inn til effeketforsterker(Kilde, volum). \n > En effekforsterker forsterker opp signalet, men hvor mye bestemmes av hvor h\u00f8yt signal den f\u00e5r fra forforsterker(volum). \n > \n > Dette betyr at du m\u00e5 tilpasse signalet f\u00f8r du kopler det inn i en effektforsterker. Kopler du det rett fra cd-spiller inn p\u00e5 effektforsterker vil du enten sprenge h\u00f8yttalerne eller forsterkeren, eventuelt begge deler. \n > \n > En forforsterker trenger ikke en receiver, det sitter derimot en forforsterker i receiveren. \n > \n > Det du trenger er enten en integrert forsterker eller en forforsterker og effekttrinn.. \n > Skal du ha effekttrinn trenger du noe som regulerer volumet og velger kilde til effektforsterker. Med andre ord har du i hovedsak disse alternativene hvis du skal bruke effekttrinn; Receiver med pre-out, forforsterker eller DAC med volumkontroll.\n \n -----\n\n15. 11-15-2010,\u00a001:23 \\#55 \n \n gpt33\n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > hei ks. det du sier er med andre ord hvis jeg kj\u00f8per en r\u00e5 stereoforsterker med HT-inngang kan jeg h\u00f8re musikk i stereo uten \u00e5 kj\u00f8pe surround receiver, eller m\u00e5 jeg fortsatt kj\u00f8pe receiver?? \n > jeg trodde alle forforsterkere og effektforsterkere trenger receivere nei? \n > \n > Og har du navn p\u00e5 s\u00e5nne stereoforsterker med HT-inngang?\n > \n > \")\n \n \n -----\n\n18. 11-15-2010,\u00a002:36 \\#58 \n \n Intermediate \n \n > Du har ikke tilfeldigvis ett bilde eller to av h\u00f8ytalerene dine vel? Har litt vondt for \u00e5 svelge at en som har s\u00e5 lite kunnskap til HiFi og Surround har kj\u00f8pt seg s\u00e5 dyre h\u00f8ytalere ut av det bl\u00e5. Greit hvis du viser at du faktisk har de, s\u00e5 folk ikke trenger kaste bort tiden p\u00e5 vas hvis du bare er her for \u00e5 lage kvalme. Er p\u00e5 ingen m\u00e5te ment som ett angrep p\u00e5 deg, men har v\u00e6rt borte i flere tilfeller der \"drittunger\" har det g\u00f8y med \u00e5 snakke piss p\u00e5 internett. \n > \n > Har du virkelig h\u00f8ytalerene du nevner, anbefaler jeg deg \u00e5 f\u00e5 en kompis eller bekjent som har litt mer forst\u00e5else for dette hjelpe deg med \u00e5 finne forsterker og slikt som passer dine \u00f8nsker, da det fort kan blir dyrt for deg n\u00e5r du begynner \u00e5 handle og koble sammen disse tingene n\u00e5r du ikke har anelse om hva du holder p\u00e5 med.\n \n19. 11-15-2010,\u00a002:51 \\#59 \n \n dontristan\n > Opprinnelig postet av **Kane**\n > \n > Du har ikke tilfeldigvis ett bilde eller to av h\u00f8ytalerene dine vel? Har litt vondt for \u00e5 svelge at en som har s\u00e5 lite kunnskap til HiFi og Surround har kj\u00f8pt seg s\u00e5 dyre h\u00f8ytalere ut av det bl\u00e5. Greit hvis du viser at du faktisk har de, s\u00e5 folk ikke trenger kaste bort tiden p\u00e5 vas hvis du bare er her for \u00e5 lage kvalme. Er p\u00e5 ingen m\u00e5te ment som ett angrep p\u00e5 deg, men har v\u00e6rt borte i flere tilfeller der \"drittunger\" har det g\u00f8y med \u00e5 snakke piss p\u00e5 internett. \n > \n > Har du virkelig h\u00f8ytalerene du nevner, anbefaler jeg deg \u00e5 f\u00e5 en kompis eller bekjent som har litt mer forst\u00e5else for dette hjelpe deg med \u00e5 finne forsterker og slikt som passer dine \u00f8nsker, da det fort kan blir dyrt for deg n\u00e5r du begynner \u00e5 handle og koble sammen disse tingene n\u00e5r du ikke har anelse om hva du holder p\u00e5 med.\n > \n > Takk for virkelig god hjelp. Har jeg en venn eller bekjent som har mer forst\u00e5else ville jeg ikke ha \u00e5pnet tr\u00e5den. Du f\u00e5r g\u00e5 og lure videre om jeg er en drittunge eller bare en enkel musikkelsker med uheldigvis lite tid og hifi kunnskap fra tidligere. Det har jeg ikke lagt skjul p\u00e5. For jo mer jeg feiler jo mer riktig blir det. Og bedre er det \u00e5 feile p\u00e5 forumet enn i praksis. Det beste ville v\u00e6rt hvis jeg var Bill gates og hadde nok penger til \u00e5 f\u00e5 noen \u00e5 ordne alt enkelt for meg. En ting er iallf\u00e6ll klart: du er en lite hyggelig drittsekk\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n20. 11-15-2010,\u00a003:25 \\#60 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4b20324-a52c-488a-89d5-4916c1772d36"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dubai-Avari-Dubai-Hotel.40972.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:34Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Avari Dubai Hotel bor du i hjertet av Dubai, i n\u00e6rheten av Hamarain-senteret og Deira sentrum. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Reef kj\u00f8pesenter og Al Ghurair-senteret.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 178 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, bid\u00e9 og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av og koble av med massasjer og ansiktsbehandlinger. Liker du fritidsaktiviteter, har du her blant annet tilgang til en nattklubb, et utend\u00f8rs basseng og en badstue. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og en fris\u00f8rsalong. Hvis du har lyst til \u00e5 shoppe hele dagen, hopp p\u00e5 den kostnadsfrie bussen til shopping-omr\u00e5det.\n\nServering\n\nP\u00e5 dette hotellets restaurant serveres det frokost, lunsj og middag. Mat er ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 stedets 2 kaffebarer/kafeer og via romservice (d\u00f8gnet rundt). Koble av med noe godt \u00e5 drikke p\u00e5 en av stedets 4 barer/lounger.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Dubai? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 408 kvadratfot (38 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n vurdering fra \n Utrolig flott hotell i n\u00e6rheten av flyplassen. Tok bare 5-10 min med Taxi. Veldig bra dersom man har en overnatting i Dubai og skal videre neste dag slik jeg skulle. Lekkert interi\u00f8r i rommet, alt var rent og pent. Badet kunne gjerne v\u00e6rt litt finere. Hyggelig og hjlepsom personell. Synd at dette hotellet ligger i Deira. F\u00f8ler ikke at Deira er stedet for turister som vil oppleve det \"nye\" Dubai. Men ellers veldig forn\u00f8yd med hotellet.\n Vurdert jan 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Utrolig flott hotell i n\u00e6rheten av flyplassen. Tok bare 5-10 min med Taxi. Veldig bra dersom man har en overnatting i Dubai og skal videre neste dag slik jeg skulle. Lekkert interi\u00f8r i rommet, alt var rent og pent. Badet kunne gjerne v\u00e6rt litt finere. Hyggelig og hjlepsom personell. Synd at dette hotellet ligger i Deira. F\u00f8ler ikke at Deira er stedet for turister som vil oppleve det \"nye\" Dubai. Men ellers veldig forn\u00f8yd med hotellet.\n Vurdert jan 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fbbc104-db51-449b-bc10-3e9e0ae05825"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1287965", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:20Z", "text": "Byggeindustrien\n\nPublisert: 23.09.2016 09:07.\n\nDet skriver Backe i en pressemelding fredag.\n\nEtter flere \u00e5rs utviklingsarbeid skal det n\u00e5 v\u00e6re klart for byggestart p\u00e5 storhallen p\u00e5 n\u00e6ringsomr\u00e5det Forus i Rogaland.\n\nBacke-Gruppen-selskapet L\u00f8nnheim Idrett har, sammen med Backe Rogaland, arbeidet frem et konsept og en finansieringsmodell for \u00e5 bygge en flerbrukshall p\u00e5 8.500 kvadratmeter innenfor knappe investeringsmidler, heter det i pressemeldingen.\n\nHallen best\u00e5r blant annet av tre spilleflater for ballidretter, treningssenter, folkehelsesenter, squash-baner, kaf\u00e9, kontorer og garderober. Sola Kommune har kj\u00f8pt en del av bygget til bruk som innend\u00f8rs skytebane.\n\nTotalentreprisens kontraktsverdi er p\u00e5 omtrent 130 millioner kroner, og bygget er avtalt ferdig innen februar 2018.\n\nHallen er blant annet finansiert via tippemidler, kommunale l\u00e5negarantier og statlige regionsmidler.\n\nSamlet skal Backe Rogaland n\u00e5 ha en ordrereserve p\u00e5 over 500 millioner kroner f\u00f8r merverdiavgift, skriver de i meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "514a5023-abd8-452f-83b4-b1a0650dbb0d"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Jorn-Hoel-til-bluesfestivalen-346319b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:19:20Z", "text": "# J\u00f8rn Hoel til bluesfestivalen\n\nBluesfestivalen vet n\u00e5 hvem som kommer, men Led Zeppelin kommer bare nesten.\n\nOppdatert: 29.jan.2008 13:40\n\nPublisert: 29.jan.2008 13:40\n\nArnt Olav Klippenberg\n\n \nI fjor var festivalen kunstnerisk vellykket, men \u00f8konomisk mislykket. Festivalen gikk med underskudd. I \u00e5r inneholder programmet artister som b\u00f8r ha brei appell. J\u00f8rn Hoel i kirken kan bli en h\u00f8ydare. Han er kanskje ingen bluesartist, selv om stemmen er r\u00e5 nok.\n\nOmar and the Howlers har et trofast publikum i Egersund. Det samme har Bj\u00f8rn Berge. Gentle Groove er et tribute band som spiller Led Zeppelin-stoff. I tillegg kommer en rekke kjente og mindre kjente bluesartister.\n\nFestivalen starter torsdag 29. mai og varer til l\u00f8rdag 31. mai. For deg som vil ha en spesiell bluesopplevelse, sett sj\u00f8bein og bli med p\u00e5 bluescruise.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f007ae6f-be27-4b2c-9473-94570b2fe0b9"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Agios-Prokopios-Golden-Bay.629164.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:20Z", "text": "### Om\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Golden bay i Naxos (Agios Prokopios), er du rett i n\u00e6rheten av Agios Prokopios strand og Agia Anna strand. Dette leilighetshotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Aqua Fun badeland og Plaka strand.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 7 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et tekj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og komfyrtopp. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommet har telefon, samt separat sitteomr\u00e5de og sovesofa.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og kaffe p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n - Gratis WiFi\n - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d268405-c4f4-46d2-b18e-9334a46eebc5"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/kardhamaina/kalimera-mare-hotel-99765/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kalimera Mare Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Kardh\u00e1maina, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette 4-stjerners hotellet byr p\u00e5 barnebasseng, lekeplass og ekspress inn- og utsjekking. Overnattende kan benytte seg av treningsrommet, og kan l\u00e5ne sykler og oppleve nabolaget p\u00e5 to hjul. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 Kalimera Mare Hotel er utstyrt med et eget bad, varmeanlegg og en minibar. Hotellet har flere sammenengende rom tilpasset for familier. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver dag. \n \nKos internasjonale flyplass ligger mindre enn 20 minutter med bil fra Kalimera Mare Hotel. Aktiviteter som fiske, fotturer og dykking er tilgjengelig like ved.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Minibar, Kabel /Satelitt TV, Connectionrom, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\n**Annet**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89897dd2-d059-42ce-86e2-0ca0b4df56f0"} +{"url": "https://www.similartech.com/websites/uio.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:36Z", "text": "# Website uio.no \n\n** Universitetet i Oslo er det eldste og h\u00f8yest rangerte universitetet i Norge. Universitetet har over 27 000 studenter og 6000 ansatte. UiO har ledende forskningsmilj\u00f8er og landets bredestestudietilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "574fcc2a-7904-48b7-98e1-2b895b3ab186"} +{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/112158-klipsch-rf-62-rf-82-a-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:51Z", "text": "1. 02-26-2011,\u00a000:28 \\#41 \n \n > Jeg har rf-25 (som er samme som 62) og disse spiller meget godt i min stue som er ca 17kvm. \n > \n > Ville ogs\u00e5 g\u00e5tt for 62 siden jeg tror 82 kan gi litt mer svulstig \u00e5 upresis bass/lyd, uten at jeg vet dette..................bare noe jeg tror \n > \n > s\u00e5 kan du bruke 4000 av de 5000 du sparer p\u00e5 en brukt Parasound nc-2125 som jevnlig dukker opp p\u00e5 brukten, da f\u00e5r du b\u00e5de skikkelig med krefter til \u00e5 kj\u00f8re h\u00f8yttalerne fullt ut samt mye bedre lyd, detaljer osv p\u00e5 lavt volum + mindre s\u00e5kalt \"skrikete\" diskant hvis du guffer opp. \n > \n > merk at dette bare er litt l\u00f8se tanker og slikt om hva jeg TROR blir best, har aldri h\u00f8rt 82 i mer enn 5min p\u00e5 en demo men jeg vet at jeg er veldig forn\u00f8yd med mine doble 6.5\" i ett rom som er like stort som ditt ca\n \n\n2. 02-26-2011,\u00a002:37 \\#42 \n \n Jallasame\n3. 02-26-2011,\u00a005:09 \\#43 \n \n4. 02-27-2011,\u00a013:22 \\#44 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ccf4ee5-3579-4c52-aecb-25a18b25c9fd"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Lammel%E5r-i-kaffe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:59Z", "text": "\n## Fremgangsm\u015ate:\n\nKaffen settes til avkj\u00ddling. Gni lammel\u015aret med salt og pepper. Legg det i en passende bolle. T\u00ddm den kalde kaffen over til det dekker lammel\u015aret. Putt to laurb\u015brblader nedi. La det st\u015a natten over. \n \nKok opp lammel\u015aret i kaffemarinaden. Tilsett 2 ts salt. La dette st\u015a \u015a trekke i \u0139 t. pr kilo kj\u00ddtt. Tas deretter ut av kjelen og t\u00ddrkes av. Stek l\u015aret i ca. 15 min. ved 250C. \n \nLag en vanlig brun saus. Spe med b\u015ade koke- og stekekraften. Tilsett 2 ss kapers og 1 dl. ferskensaft. Legges p\u015a fat og pyntes med fersken. Stekte, fylte tomater og brokkoli smaker godt til. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65eb7b92-cfbd-4a67-a741-49b9775f91b7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-spedbarn-brannskadet-av-sykehuslamper-246702b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:21Z", "text": "# Tre spedbarn brannskadet av sykehuslamper\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 10.sep.2009 19:38\n\nPublisert: 10.sep.2009 19:15\n\n \nTre svenske spedbarn har f\u00e5tt brannskader p\u00e5 grunn av for stor styrke p\u00e5 operasjonslamper p\u00e5 barnesykehus i G\u00f6teborg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDronning Silvias barne\u2014 og ungdomssykehus, en del av Sahlgrenska universitetssykehus i G\u00f6teborg, har selv meldt forholdene til helsemyndighetene, skriver flere svenske medier.\n\n**Ett av barna fikk annengrads brannskader p\u00e5 brystet og legene m\u00e5 kanskje transplantere hud, skriver G\u00f6teborgsposten .**\n\nAlle de tre sm\u00e5 barna ble skadet under langvarige og kompliserte hjerteoperasjoner.\n\nBarnet som fikk de alvorligste brannskadene, l\u00e5 p\u00e5 operasjonsbordet i 12 timer.\n\n**Ledelsen ved Sahlgrenska oppgir i meldingen til helsemyndighetene at det trolig var operasjonslampene p\u00e5 den ti \u00e5r gamle operasjonssalen som for\u00e5rsaket skadene.**\n\nLampene styres av kirurgene under operasjoner.\n\nBrannskadene til de lettest skadede barna er skal n\u00e5 v\u00e6re helt leget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beaa900a-58d2-47ff-a469-adc78016d461"} +{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/kos/lammekofta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:11Z", "text": "\n## Br\u00f8dsmulesti\n\n# Lammekofta\n\nKofta, k\u00f6fte eller kifte, kj\u00e6rt barn har mange navn. Alle variantene av dette ordet stammer fra Midt\u00f8sten, Nord-Afrika og Asia, og betyr omtrent det samme, nemlig kj\u00f8ttbolle. Sv\u00e6rt ofte er kj\u00f8ttbollene laget av lammekj\u00f8tt, men de kan ogs\u00e5 lages av andre kj\u00f8ttslag eller fisk. Krydder er viktig, gjerne i rause mengder\\!\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n - 250 g kj\u00f8ttdeig av lam\n - 1 stk egg\n - \u00b9\u2044\u2082 ts salt\n - \u00b9\u2044\u2084 ts pepper\n - 2 ts friske urter\n - 1 ss olje til pensling\n\n### Gresk salat:\n\n - 2 stk tomat\n - \u00b9\u2044\u2082 stk agurk\n - \u00b9\u2044\u2082 stk r\u00f8dl\u00f8k\n - 4 stk blader issalat\n - 150 g fetaost i olje\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1. R\u00f8r sammen kj\u00f8ttdeig og egg, tilsett salt, pepper og urter. Form til kj\u00f8ttboller som tres p\u00e5 spyd eller pinne. Pensle spydene med olje f\u00f8r grilling.\n2. Skj\u00e6r tomater og agurk i skiver, og l\u00f8ken i ringer. Finstrimle salaten. Bland sammen alle ingrediensene. Legg salaten p\u00e5 en tallerken og ha p\u00e5 litt av oljen fra fetaosten.\n\nDersom du bruker trespyd, husk \u00e5 legge disse i vann f\u00f8r du trer p\u00e5 kj\u00f8ttbollene.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1732e617-f0a7-48f5-a33c-05fa9648a5f7"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Ranerne-har-inntatt-Strmstad----to-pagrepet-479183b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:36Z", "text": "# R\u00e5nerne har inntatt Str\u00f6mstad - to p\u00e5grepet\n\nDe norske r\u00e5nernes \u00abinvasjon\u00bb av Sverige er i gang, og natt til skj\u00e6rtorsdag ble to personer fra Kristiansand p\u00e5grepet. De er mistenkt for \u00e5 ha sparket og laget bulker i tolv biler i Str\u00f8mstad.\n\nOppdatert: 28.mar.2013 11:17\n\nPublisert: 28.mar.2013 11:17\n\nNtb\n\n \nDe to er satt i arresten i Uddevalla, melder NRK.\n\nFollo politidistrikt kunne ved 10-tiden fortelle om flere klager p\u00e5 r\u00e5nernes kj\u00f8ring.\n\n\u2014 Politiet patruljerer veiene og henstiller til pen kj\u00f8ring, lyder oppfordringen fra politiet.\n\nP\u00e5 motsatt side av grensen har politiet i Str\u00f6mstad satt av ti celler til fulle nordmenn.\n\n\u2014 Vi har ti fylleceller klare. Om det trengs, m\u00e5 nordmennene v\u00e6re flere i samme celle, uttalte Henrik R\u00f6rberg i Str\u00f6mstad-politiet onsdag. I tillegg er bykjernen sperret av for kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n\u2014 Avsperringene er for sikkerhets skyld, slik at politi, ambulanse og brannmannskap skal kunne komme seg fram, sier R\u00f6rberg, som p\u00e5peker at de ikke har noe imot den norske invasjonen p\u00e5 skj\u00e6rtorsdag.\n\nEn oppsummering etter skj\u00e6rtorsdag i fjor viste at politiet i Str\u00f6mstad m\u00e5tte bringe inn 26 nordmenn p\u00e5 utflukt, mens kollegene p\u00e5 norsk side av grensen tok h\u00e5nd om 14 personer. Det dreide seg om fyll, krangel og legemsbeskadigelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f3b7c5a-36a1-40fc-9358-20c5e0fb1b7d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-alt-annet/60955-nytt-powerbuy-diy-subwoofer-300w-bash-og-10-15-element-konkurranse-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:39Z", "text": " > Men tid er et relativt begrep s\u00e5 man f\u00e5r sm\u00f8re seg med et eller annet i mellomtiden. Kan jo mase p\u00e5 Lygren eller Snickers men sistnevte er vel opptatt i min f\u00f8deby noen dager til;-) \n > gubben\n \n3. 11-08-2007,\u00a019:47 \\#183 \n \n freddie\n \n \n Intermediate \n \n > Var nok bare litt optimistisk av Lygren \u00e5 skrive 1-2 uker i f\u00f8rste post ;-)\n \n -----\n\n4. 11-08-2007,\u00a019:57 \\#184 \n \n gubben\n \n Intermediate \n \n -----\n\n6. 11-08-2007,\u00a020:10 \\#186 \n \n > Det kl\u00f8r jo noe f\u00e6lt i fingrene ....\n9. 11-13-2007,\u00a022:10 \\#189 \n \n > Tja... skjer det nokka ? Noen som har en frontfanger til Golf 3 ???? S\u00e5 har jeg noe \u00e5 gj\u00f8re mens vi venter... ( Datteren har v\u00e6rt uheldig..) Veldig OT men kjeder meg \n \n -----\n\n10. 11-13-2007,\u00a022:36 \\#190 \n \n gubben\n Grunnlegger \n \n > Jeg skal gi beskjed s\u00e5 snart jeg f\u00e5r noe mer konkret, men det ser ut til \u00e5 h\u00e5 blitt noe rot ett sted i systemet s\u00e5vidt jeg klarer \u00e5 forst\u00e5... Vi f\u00e5r jo h\u00e5pe dette l\u00f8ser seg snarlig da, er jo veldig dumt at en oppgir noen ukers leveransetid hvis det faktisk blir noen m\u00e5neder mener jeg. Uansett, vi f\u00e5r regne med at dette l\u00f8ser seg snarlig\\!\n \n -----\n\n14. 11-14-2007,\u00a016:34 \\#194 \n \n > Opprinnelig postet av **lygren**\n > Jeg skal gi beskjed s\u00e5 snart jeg f\u00e5r noe mer konkret, men det ser ut til \u00e5 h\u00e5 blitt noe rot ett sted i systemet s\u00e5vidt jeg klarer \u00e5 forst\u00e5... Vi f\u00e5r jo h\u00e5pe dette l\u00f8ser seg snarlig da, er jo veldig dumt at en oppgir noen ukers leveransetid hvis det faktisk blir noen m\u00e5neder mener jeg. Uansett, vi f\u00e5r regne med at dette l\u00f8ser seg snarlig\\!\n > \n > Vet du noe mer om tilbeh\u00f8r, porter, slaver etc??\n \n -----\n\n15. 11-18-2007,\u00a020:44 \\#195 \n \n teddytusen\n \n -----\n \n18. 11-19-2007,\u00a018:22 \\#198 \n \n -----\n\n20. 11-20-2007,\u00a017:45 \\#200 \n \n Intermediate \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72b50a07-7043-45f6-abec-f2084272e908"} +{"url": "http://no.venere.com/ho172606/tyskland/frankfurt/leonardo-hotel-frankfurt-city-center/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:08Z", "text": "Dette hotellet ligger i **Bahnhofsviertel** og 10 minutters gange unna Det engelske teater og Frankfurt operahus og er et utmerket valg dersom du ser etter et **3-stjerners overnattingssted i Frankfurt sentrum**. Som gjest p\u00e5 dette overnattingsstedet vil du dessuten befinne deg 15 minutter unna Staedel Museum og Maintower. \n\u00a0 \nDette hotellet tilbyr gratis wi-fi, renseri-/vaskeritjenester og en heis. Resepsjonen, som er \u00e5pen d\u00f8gnet rundt, er bemannet med et flerspr\u00e5klig personale og kan tilby tour-/billettassistanse og hurtiginnsjekking.\n\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 EUR per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15 EUR per person (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Leonardo Hotel Frankfurt City Center \u2013 Frankfurt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c91eaf48-77dc-40b2-b041-52d136a5687e"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/belfast/premier-inn-belfast-city-cathedral-quarter-138579/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:32Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Premier Inn Belfast City Cathedral Quarter**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Belfast, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet i Belfast ligger kun to minutter fra Cathedral Quarter og byr p\u00e5 trivelige innkvartering. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Belfast City Hall. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og m\u00f8terom. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDe moderne og romslige rommene ved Premier Inn Belfast City Cathedral Quarter er utstyrt med oppvarming og et eget bad. Det finnes ogs\u00e5 flere rom laget spesielt for familier. \n \nPremier Inn Belfast City Cathedral Quarter har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 utforske lokale spisesteder, kan velge mellom et mangfold av uteplasser og restauranter i n\u00e6romr\u00e5det som serverer et bredt utvalg av matretter. \n \nPremier Inn Belfast City Cathedral Quarter ligger ypperlig til for sightseeing i Belfast, med St Anne's Cathedral kun en kort spasertur herfra. Hotellet ligger i gangavstand fra Odyssey Arena, Ulster Hall og The Odyssey.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Tilrettelagt for handikappede, Bar/salong, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Handikappvennlige hotellrom, Dusj, Privat bad, Egnet bad, Kaf\u00e9/kafeteria\n\n**Service**\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, M\u00f8terom, Bagasjeoppbevaring\n\n**Internett**\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df7d81db-2e99-4cbb-b3f7-52f0f173ee39"} +{"url": "http://docplayer.me/2815861-Kvar-sylvsmed-sitt-mot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:02Z", "text": "5 Sammendrag Denne avhandlingen handler om tradisjon, variabilitet og kreativitet i norsk drakts\u00f8lv. Jeg har ved en analyse av gamle og nye slanges\u00f8ljer p\u00e5vist stor variasjon og en egen type kreativitet som utfolder seg i samspillet mellom tradisjonelle s\u00f8ljem\u00f8nstre, filigranteknikkens mange muligheter til variasjon p\u00e5 et mikroniv\u00e5 og h\u00e5ndverkerens tekniske ferdigheter. Disse variasjonene krever et informert og konsentrert \u00f8ye for \u00e5 bli sett. Denne variabiliteten og spesielle kreativitet finner sine paralleller i andre tradisjonsh\u00e5ndverk. Jeg har presentert og diskutert perspektiver p\u00e5 sentrale begrep som tradisjon, variabilitet og kreativitet, og ogs\u00e5 satt drakts\u00f8lvet inn i sin historiske, sosiologiske og samfunnsmessige sammenheng. For \u00e5 illustrere variabiliteten har jeg analysert 11 gamle s\u00f8ljer fra f\u00f8r 1900, 3 s\u00f8ljer fra andre n\u00e5levende s\u00f8lvsmeder, og mine egne 8 s\u00f8ljer som er laget i forbindelse med denne avhandlingen. Disse observasjonene er satt inn i en tabell, og tolket. Jeg har ogs\u00e5 kort presentert ett knippe dyktige s\u00f8lvsmeder og deres arbeider, for vise den kreativitet som finnes innen fagfeltet i v\u00e5r tid. En stor del av oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 lage 8 slanges\u00f8ljer. Jeg har arbeidet ved verkstedbenken i to perioder, og til sammen brukt ca. 3 m\u00e5neder p\u00e5 dette. Tilslutt har jeg, ved \u00e5 bruke mitt eget arbeid som eksempel, fors\u00f8kt \u00e5 formidle hvordan denne variabiliteten oppst\u00e5r som et resultat av mine stilistiske og estetiske valg og avgj\u00f8relser. 3\n\n7 6.1 Aslak Aanund Aab\u00f8 Marit Andersen Arnt Darrud Gry Grindbakken Tonje Br\u00e5then Lori Talcott Siri Berrefjord Eget kreativt arbeid Konklusjon Oversikt over tabeller og figurer Referanser/litteraturliste\n\n8 Forord Jeg vil f\u00f8rst og fremst takk mine veiledere, Mats Johansson, Mari Rorgemoen og Tellef Kvifte, som steppet inn for Mari de siste 6 m\u00e5nedene. Uten dem hadde dette blitt er s\u00f8rgelig avhandling. Jeg takker Mats for \u00e5 ha jobbet hardt for \u00e5 holde meg inne p\u00e5 den smale vitenskapelige sti, og Tellef for klapp p\u00e5 skulderen, og for \u00e5 gi meg bekreftelse p\u00e5 at til tross for min uvitenskapelige tiln\u00e6rming, hadde jeg ett interessant prosjekt. S\u00e5 vil jeg takke alle mine inspirerende, kloke og unge medstudenter (OK, dere \u00abgamle\u00bb ogs\u00e5, da) for en flott tid med spennende diskusjoner, musikkopplevelser, heftige FB kontakt, hyggelige faglunsjer, dans og trivelig lag. En spesiell takk til Magda, som har brukt av egen dyrebar tid for \u00e5 hjelpe en tekstbehandlings-amat\u00f8r som meg til \u00e5 finne ut av den \u00abselvforklarende\u00bb mastergradsmalen. (Yeah, right\\!\\!) Jeg vil ogs\u00e5 takke bilkollokviegruppa, best\u00e5ende av Olesiya, Vera, Jenny og Franziscka. Vi har hatt intense meningsutvekslinger og \u00abpr\u00f8veframlegginger\u00bb p\u00e5 veien mellom Oslo og Rauland, p\u00e5 t\u00f8rre, vakre sommerveier og skummelt vinterf\u00f8re. Ellers har jeg hatt en trofast st\u00f8ttegruppe i mine \u00abbunadnerdevenner\u00bb, representert ved Kari-Anne Pedersen, som har heiet meg fram n\u00e5r jeg har hatt behov for ekstra energi til \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for mine ideer. Kombinasjonen av det teoretiske og praktiske arbeidet har v\u00e6rt nyttig og sv\u00e6rt inspirerende. Det har v\u00e6rt en forn\u00f8yelse \u00e5 kunne fordype seg i mitt favoritt tema. \\ \\ 6\n\n9 1 Innledning I denne oppgaven vil jeg, med min bakgrunn som h\u00e5ndverker og etnolog, arbeide praktisk og teoretisk med variasjon og kreativitet i drakts\u00f8lvet, utforske denne problemstillingen, og diskutere videref\u00f8ringen av denne variasjonen og kreativiteten blant dagens h\u00e5ndverkere, meg selv inkludert. Hva styrer valg og prioriteringer n\u00e5r man jobber med denne type kreativitet? I den praktiske delen vil jeg lage slanges\u00f8ljer med innbyrdes forskjeller for \u00e5 vise variasjon som kan tolkes som ett uttrykk for tradisjonell kreativitet. En viktig motivasjon for meg til \u00e5 skrive denne oppgaven er at det er skrevet sv\u00e6rt lite om drakts\u00f8lv tidligere. Rikard Berges storverk \u00abNorskt Bondesylv\u00bb fra 1925, og Jorunn Fossbergs bok \u00abDrakts\u00f8lv\u00bb fra 1991 er to av f\u00e5 b\u00f8ker som omhandler dette fagfeltet. Det er ellers skrevet noen kapitler i b\u00f8ker om drakter av Aagot Noss og Kari-Anne Pedersen. For \u00f8vrig har historikere som har skrevet om norsk gullsmedkunst vist drakts\u00f8lvet liten oppmerksomhet. Bakgrunn og motivasjon Med utgangspunkt i mitt yrke som Mester i Filigransarbeid med 30 \u00e5rs erfaring med framstilling av bunadss\u00f8lv med sterk tilknytning til det historiske drakts\u00f8lvmaterialet, er begrepene tradisjon og kreativitet sentrale i min hverdag. Dette er en erfaringsbakgrunn jeg mener har sterk relevans for temaet for min oppgave, og som jeg mener det er viktig \u00e5 trekke veksler p\u00e5. B\u00e5de mine produkter og mine h\u00e5ndverksferdigheter omfattes av begrepet tradisjon, og ogs\u00e5 m\u00e5ten jeg overf\u00f8rer min kunnskap til mine l\u00e6rlinger, og hvordan jeg selv fikk oppl\u00e6ring i sin tid. Jeg er midt i tradisjonen, bokstavelig talt; sett i sammenheng med min l\u00e6remester, Knut Fossen-Helle, som gikk l\u00e6retiden sin hos Gullsmed Ager-Wick i Arendal, -videre gjennom meg i min l\u00e6reprosess p\u00e5 Knuts verksted p\u00e5 Leira i Valdres, -til mine tidligere l\u00e6rlinger, for eks. Tonje Br\u00e5then og Rebecca Hannestad. Rebecca Hannestad er n\u00e5 s\u00f8lvsmed p\u00e5 Norsk Folkemuseum, og har tatt inn en l\u00e6rling som begynte p\u00e5 verkstedet p\u00e5 Folkemuseet h\u00f8sten Jeg er stolt over \u00e5 v\u00e6re del av en slik lenke. Vi er alle akt\u00f8rer i en traderingsprosess, vi er alle tradisjonsb\u00e6rere. Et viktig element i denne kreativiteten er begrepet variabilitet, som brukes av Tellef Kvifte. (Kvifte, 1994, s.53) Hans avhandling handler om variabilitet i framf\u00f8ring av hardingfelesl\u00e5tter, og jeg mener det er mange likhetspunkter mellom folkemusikken og drakts\u00f8lvet, nettopp n\u00e5r det gjelder variabilitet; Det at to s\u00f8ljer kan ha det samme utgangspunktet, v\u00e6re den samme s\u00f8ljen, men likevel v\u00e6re forskjellig, er sammenlignbart med at to framf\u00f8ringer av en sl\u00e5tt sjelden er identisk. F\u00f8rste gang jeg ble klar over dette 7\n\n10 var p\u00e5 et folkekunstseminar p\u00e5 Valdres Folkemuseum i 2001, hvor Jan Petter Blom holdt ett foredrag om \u00abFolkemusikkens grammatikk\u00bb. Blom snakket om musikk, men jeg opplevde at han snakket om drakts\u00f8lvet. Jeg var i fyr og flamme etter dette foredraget, og var klar til \u00e5 melde meg ut av Norges Gullsmedforbund og inn i Landslaget for Spelemenn umiddelbart. Jeg mente jeg i min praksis som s\u00f8lvsmed, hadde mer til felles med felespillere enn med gullsmeder. Blom snakket om en kreativitet p\u00e5 andre premisser enn dem en vanligvis forbinder med begrepet, som originalitet og nyskaping. Han p\u00e5viste utfordringene og mulighetene som ligger i det \u00e5 skape innen gitte, men fleksible rammer. Det samme,- men likevel noe annet. Han satte ord p\u00e5 mine ubevisste erfaringer, og han gav meg en selvtillit p\u00e5 den kreative utfordringen jeg har i min hverdag. Det har i over 60 \u00e5r ogs\u00e5 foreg\u00e5tt industriell produksjon av bunads\u00f8lv, og denne har v\u00e6rt en av \u00e5rsakene til at mange av variasjonene innen en s\u00f8ljetype har blitt borte. P\u00e5 et stort verksted blir det laget en original; alltid en perfekt versjon laget av firmaets beste h\u00e5ndverker. Denne originalen blir siden mangfoldiggjort ved hjelp av en st\u00f8peprosess. Etter st\u00f8pen er det fremdeles mye h\u00e5ndarbeid som gjenst\u00e5r, med loddinger, saging, filing og ferdigstillelse,- men alle s\u00f8ljene blir identiske. Den variasjonen som det historiske materialet framviser blir borte, en standardisert og forenklet versjon blir resultatet, b\u00e5de i modell og utf\u00f8relse. Denne typen industrielt framstilt bunads\u00f8lv blir mye rimeligere i pris, og gj\u00f8r at flere kan ha r\u00e5d til \u00e5 skaffe seg bunad og bunads\u00f8lv. Ulempen er at den generelle kunnskapen om, og variasjonene i, det gamle drakts\u00f8lvet blir borte. Det blir kun de spesielt interesserte som kjenner rikdommen i denne tradisjonen. Jeg har alltid v\u00e6rt fasinert av historie, og valgte etter \u00e5 ha tatt svennebrev og mesterbrev i gullsmedfaget/ filigransarbeid, - \u00e5 studere etnologi mellomfag og folkeminne grunnfag ved Universitetet i Oslo, for \u00e5 m\u00f8blere universet rundt mine produkter; bunads\u00f8lvet. Denne kombinasjonen av teoretiske studier og praktiske ferdigheter gir meg en bedre forst\u00e5else for mitt h\u00e5ndverk og mine s\u00f8ljer, og dypere innsikt i de teoretiske problemstillingene. Da jeg utdannet meg til filigransarbeider, en spesialisering innen gullsmedfaget, og senere tok universitetsfag, var jeg ikke klar over hvilken fantastisk verden jeg var i ferd med \u00e5 gj\u00f8re til min. Min kjennskap til bunader, bunads\u00f8lv, folkedans og folkemusikk var relativt overfladisk. Jeg var en jente fra Oslo, en av mange p\u00e5 1970-tallet, som ble tiltrukket av den gr\u00f8nne b\u00f8lgen med tilh\u00f8rende preferanser for dans, musikk og p\u00e5kledning (les; bunad), og \u00e5 flytte p\u00e5 landet med katt og kaniner. Etter som \u00e5rene har g\u00e5tt har jeg oppdaget dybden og bredden/variasjonene i disse kultur-utrykkene, og jeg slutter aldri \u00e5 la meg overraske og begeistre. 8\n\n11 1.1 Problemformulering - om kreativitet og variabilitet i tradisjonskunst, med eksempler fra det norske drakts\u00f8lvet. \u00abEr uinnskrenket frihet den n\u00f8dvendige forutsetningen for kunstnerisk skapelse, eller kan den begrensede frihet som tradisjonen byr p\u00e5, p\u00e5 sin m\u00e5te stimulerer skapelsen?\u00bb (Tin, 2011, s.13) Med utgangspunkt i dette sitatet fra Mikkel B. Tin \u00f8nsker jeg \u00e5 beskrive variasjonsbredden i det gamle drakts\u00f8lvet, og samtidig la meg inspirere til \u00e5 arbeide kreativt med slanges\u00f8ljen, og utforske mulighetene for variasjon og egen skaperglede innenfor tradisjonelle rammer. 1.2 Avgrensning av oppgaven Jeg har valgt \u00e5 bruke en kjent s\u00f8ljetype, slanges\u00f8ljen, som eksempel. Denne s\u00f8lje har v\u00e6rt brukt og laget i Telemark og Setesdal langt tilbake i tid. Disse omr\u00e5dene st\u00e5r sterkt i norsk drakts\u00f8lvtradisjon. Her finnes det sv\u00e6rt mye drakts\u00f8lv, b\u00e5de i museer og i privat eie, og variasjonene er mange. Slanges\u00f8lje er en filigrans\u00f8lje. Grunnformen er karakterisert med 6 bueformer rundt ett midthull. Se fig 1-1. Utformingen av midthullet og ytterkanten kan varieres i stor grad. P\u00e5 samme m\u00e5te kan bruken av detaljer i, og utforming av, spesifiserte omr\u00e5der som vinklene i buene endres. Dette er noen av de mulighetene jeg \u00f8nsker \u00e5 utforske. Figur 1-1, Hovedstruktur slanges\u00f8lje 9\n\n12 Med utgangspunkt i 10 gamle s\u00f8ljer jeg har funnet p\u00e5 Digitalt Museum og 1 hos en privat samler, 3 nye s\u00f8ljer laget av n\u00e5levende h\u00e5ndverkere, og mine egne s\u00f8ljer laget som en del av denne oppgaven, vil jeg unders\u00f8ke og dokumentere hvilke muligheter som finnes til \u00e5 prege s\u00f8ljene med egne detaljer og variasjoner, samtidig som s\u00f8ljene er gjenkjennelige som slanges\u00f8ljer. De fleste s\u00f8ljene i mitt forskningsmateriale, s\u00e5 n\u00e6rt som to, er laget i filigransteknikk. Filigran er en teknikk innen gulsmedh\u00e5ndverket med egen oppl\u00e6ring og svennepr\u00f8ve. Ordet filigran kommer fra latin, og er sammensatt av to ord; filum som betyr tr\u00e5d og granum, som betyr korn. (Riis\u00f8en, 1959, s.1) Det beskriver et metallarbeid bygget opp av metalltr\u00e5der, i forskjellige tykkelser, metallkuler i forskjellig st\u00f8rrelse, og ellers flere andre sm\u00e5 metalldeler. Det er en teknikk som egner seg sv\u00e6rt godt til edle metaller som gull og s\u00f8lv, fordi disse metallene i legert form er myke og lette \u00e5 arbeide med. Oppgavens tittel \u00abKvar sylvsmed sitt mot\u00bb har jeg tatt fra folkloristen Rikard Berges store verk \u00abNorskt Bondesylv\u00bb fra Med ordet \u00abmot\u00bb mener han at hver h\u00e5ndverker hadde sin egen m\u00e5te \u00e5 prege s\u00f8lvarbeidene p\u00e5, de hadde n\u00e6rmest en signatur p\u00e5 forsiden av arbeidet som kunne identifisere dem i forhold til andre. En signatur som besto i hvilke detaljer de valgte \u00e5 bruke, -hva slags spor verkt\u00f8y deres satte og hva slags dimensjoner og s\u00e6rlige kjennetegn materialene som ble brukt, hadde. I den praktiske delen av oppgaven vil jeg med utgangspunkt i mine kunnskaper om drakts\u00f8lvet og mine h\u00e5ndverksferdigheter, lage ett antall slanges\u00f8ljer som vil illustrere den variabilitet og kreativitet jeg hevder preger denne delen av tradisjonskunsten. Jeg vil fors\u00f8ke \u00e5 formidle mine refleksjoner rundt de estetiske valg og avgj\u00f8relser jeg tar. 1.3 Sentrale begrep og perspektiv Jeg vil her kort introdusere noen viktige begreper som vil legge f\u00f8ringer for den teoretiske behandlingen av mine sp\u00f8rsm\u00e5l. I senere kapitler vil disse bli gjenstand for en mer utvidet diskusjon sett i sammenheng med mitt materiale og de refleksjoner jeg gj\u00f8r i mitt arbeide Tradisjon Ordet tradisjon kommer fra det latinske ordet traditio som betyr overlevere, overf\u00f8re, og fra ordet trado som betyr; jeg overleverer, overf\u00f8rer. 10\n\n13 I Webster Encyclopedic Dictionary blir begrepet Traditions definert som The handing down of statements, beliefs, legends and customs etc., from generation to generation, especially by word of mouth or by practice. Begrepet er kontroversielt, og flere forskere har pr\u00f8vd \u00e5 gi mer utfyllende definisjoner. Blant et mangfold av s\u00e5danne av tematisk og hierarkisk karakter velger jeg blant andre \u00e5 presentere Bertel Rolf, som hevder at; Traditions are pathways through time, where relatively unified forms of actions, language or thought are transmitted from one generation to another. (Rolf, 2012, s.105) Rolf ser p\u00e5 tradisjon som noe som knytter fortid, n\u00e5tid og framtid sammen, og som fungerer som veileder for deltagere i en samfunnsgruppe eller et interessefellesskap. Samtidig er den ikke mekanisk repetitivt, tradisjonen m\u00e5 til enhver tid bekrefte sin relevans. I mitt yrke som s\u00f8lvsmed m\u00e5 jeg hele tiden forholde meg til m\u00f8nstre og arbeidsmetoder som har linjer langt tilbake i tid. S\u00f8ljene mine skal brukes i sammenhenger som videref\u00f8rer famili\u00e6re og samfunnsmessige tradisjoner. Tradisjon er et sentralt begrep i min oppgave, og vil, som tidligere nevnt, bli behandlet grundigere i et senere kapitel Variabilitet Et annet viktig poeng i min oppgave er at slanges\u00f8ljene jeg presenterer er forskjellige, samtidig som de er like. Tellef Kvifte bruker begrepet variabilitet. Til \u00e5 beskrive det fenomen at et musikkstykke kan gis forskjellige fremf\u00f8ringer, og likevel oppfattes som det samme stykke, bruker jeg begrepet variabilitet. (Kvifte, 1994, s.32) Mens forskerne tidligere var mer interessert i musikken eller gjenstanden som kunstuttrykk, er det i v\u00e5r tid st\u00f8rre fokus p\u00e5 variasjon og ut\u00f8verens individuelle kunstneriske frihet. (Kvifte, 1994). Slanges\u00f8ljer finnes det mange av, men jeg tror sjelden jeg ser to som er like, bortsett fra de som er st\u00f8pt. Det er lett \u00e5 se individuelle forskjeller, og i noen tilfeller kan jeg identifisere h\u00e5ndverkeren ut ifra utformingen av s\u00f8ljen. Samtidig som hver h\u00e5ndverker har sine sm\u00e5 signaturdetaljer som kan identifiseres, vil hun ogs\u00e5 \u00f8nske \u00e5 variere detaljene. Kvifte beskriver hvordan en felespiller begrunner hvorfor hun spilte sl\u00e5tten s\u00e5nn eller slik; \u00abdet blir ettersom du er p\u00e5 lag til\u00bb,- dvs. hvordan hum\u00f8r og 11\n\n14 dagsform p\u00e5virket deg akkurat den dagen. Jeg tror mange h\u00e5ndverkere vil kunne kjenne seg igjen i en slik formulering. Han hevder det kan trekkes en parallell til balladesangerene, og siterer \u00c5del Gj\u00f8stein Blom (Kvifte, 1994, s.35). Sangerne gjenskaper det vesentligste i fortellingene, men med individuelle tillegg, og strukturerer fortellingen i \u00f8yeblikket. Dette er mulig fordi tradisjonelle formler, rim og rytmiske m\u00f8nstre er kjent. Det er skrevet sv\u00e6rt lite om variabilitet i drakts\u00f8lvet; det er skrevet sv\u00e6rt lite om drakts\u00f8lvet i det hele tatt. S\u00f8ljene fikk aldri den oppmerksomhet fra kunsthistorikerne i perioden , som for eksempel rosemalingen og treskj\u00e6ringen. De ble ikke offer for den \u00abforedling\u00bb som disse gjenstandsgruppene ble utsatt for. Filigranteknikken, og til dels noen s\u00f8ljemodeller ble popul\u00e6r salgsobjekt for gullsmedene, s\u00e6rlig som turistprodukt, men datidens kunsthistorikerne fokuserte mer p\u00e5 andre gjenstandsgrupper. Derfor er det skrevet lite om drakts\u00f8lvet. Jeg er i den heldige situasjon at mine gjenstandskilder, s\u00f8ljene, er usedvanlig bestandige. N\u00e5r det gjelder min p\u00e5stand om stor variasjonsrikdom kan jeg bare vise til alle de s\u00f8ljene som er i museer og privat eie. Dette materialet trigger min nysgjerrighet og f\u00e5r det til \u00e5 \u00abkl\u00f8 i fingrene mine\u00bb, og motiverer meg til \u00e5 fordype meg i en slik tradisjonell kreativitet. En tilsvarende variasjon finnes ogs\u00e5 innen folkemusikken, hvor hver sl\u00e5tt finnes i utallige utgaver. Innen folkemusikken kan det hevdes at kappleiksystemer og konserter har virket hemmende p\u00e5 musikkens variasjonsrikdom (Kvifte, 1994, s.19) N\u00e5r det gjelder bunads\u00f8lvet har den industrielle produksjonen hatt samme effekt. Samtidig har ogs\u00e5 disse systemene gjort denne delen av v\u00e5r kulturarv tilgjengelig for flere Kreativitet Kreativitet er ett av \u00e5r tids mest popul\u00e6re honn\u00f8rord, ett ord for framtiden. Det er et ord som g\u00e5r igjen i avisartikler, bedrifters framtidsvisjoner og det er en av kjerneverdiene i utdanningsverket. Begrepet kommer av det latinske ordet creare, som betyr \u00e5 bringe til verden (Haabesland & Vavik, 1989, s.128), underforst\u00e5tt; noe som ikke har v\u00e6rt der f\u00f8r. Et annet godt norsk ord som dekker det samme kan v\u00e6re \u00abskapende\u00bb. 12\n\n15 I dagens samfunn er det stort behov for \u00e5 tenke utradisjonelt, se nye muligheter, nye og uventede kombinasjoner, og det er evne som blir h\u00f8yt verdsatt. Typiske egenskaper hos en kreativ person er originalitet, fleksibilitet og iderikdom; det man gjerne kaller evne til divergent tenkning. Divergent tenkning st\u00e5r i motsetning til konvergent tenkning som bygger p\u00e5 logiske argumenter, korrekte slutninger og forutsigbare l\u00f8sninger. (Haabesland & Vavik, 1989, s.132) Variabiliteten man kan finne i tradisjonskunsten representerer ett annet perspektiv p\u00e5 begrepet kreativitet, og det er i denne sammenheng interessant \u00e5 unders\u00f8ke hva dette kan inneb\u00e6re. Er det en kreativ utfordring i det \u00e5 skape s\u00f8ljer som er unike, men som fremdeles er gjenkjennbare i forhold til utgangspunktet; de tradisjonelle s\u00f8ljene? \u00abThe different same\u00bb Oppgaven best\u00e5r av 7 kapitler. F\u00f8rst ett innledningskapittelet med introduksjon, problemformulering og noen begrepsavklaringer. Deretter g\u00e5r jeg kort igjennom hvilke metoder jeg har brukt (kapitel 2), f\u00f8r jeg presenterer drakts\u00f8lvet i en kulturhistorisk sammenheng (kapitel 3). Jeg mener det er viktig \u00e5 se drakts\u00f8lvet i en slik sammenheng. Oppgavens hoveddel omhandler Tradisjonskunst som kreativ sjanger (kapitel 4). I dette kapitelet tar jeg for meg sentrale begrep som tradisjon, variabilitet og kreativitet, og gj\u00f8r rede for hvordan disse begrepene griper inn i min arbeidshverdag. En interessant sammenlikning er hvordan folkemusikken og s\u00f8lvsmedh\u00e5ndverket har parallelle trekk. I kapitel 5 gj\u00f8r jeg en grundig analyse av 11 gamle s\u00f8ljer tatt ut av 3 nye s\u00f8ljer laget av kolleger, og mine egne 8 s\u00f8ljer, som er en del av dette masterprosjektet. For \u00e5 vise dagens mangfold presenterer jeg 6 dyktige h\u00e5ndverkere, kunsth\u00e5ndverkere og tradisjonsb\u00e6rere og deres versjoner av slanges\u00f8ljer i kapitel 6. I siste kapitel skriver jeg om eget kreativt arbeid, om de overveielser og avgj\u00f8relser jeg m\u00e5 forholde meg til, og visualiserer dette i forhold til mine 8 s\u00f8ljene som er laget som den praktiske delen av denne masteroppgaven. 13\n\n16 2 Metoder 2.1 Kulturhistorisk metode og formal estetisk analyse. Som teoretisk metode bruker jeg kulturhistoriske studier og estetiske analyser ved bruk av en tabell. Dette framst\u00e5r som en kvalitativ metode. Med bakgrunn i mine tidligere studier i etnologi og folkeminne gir dette et relevant utgangspunkt for \u00e5 arbeide innen fagfeltet denne oppgaven omhandler. Jeg har god kunnskap om slanges\u00f8ljen og drakts\u00f8lvet generelt sin plass i den norske kulturhistorien i f\u00f8rindustriell tid. Mitt arbeid med denne oppgaven hviler sterkt p\u00e5 denne kunnskapen. Jeg har i 30 \u00e5r samarbeidet med museer, holdt kurs og foredrag, og laget drakts\u00f8lvet p\u00e5 bestilling fra eget verksted. Jeg har sett ett stort antall slanges\u00f8ljer, og brukt et utvalg av disse til en n\u00e6rmere analyse. Utvalget av gamle s\u00f8ljer er gjort med bakgrunn i variasjon. Jeg \u00f8nsket \u00e5 presentere s\u00f8ljer som skiller seg ut fra de vanligste modellene. Jeg har ogs\u00e5 tatt med en s\u00f8lje som ligger n\u00e6r opp til standard slanges\u00f8lje, M5, fig. 5-8, dvs. den som ligner mest p\u00e5 de masseproduserte slanges\u00f8ljene. Registreringene mine har jeg satt inn i en tabell. Under arbeidet med denne tabellen inns\u00e5 jeg n\u00f8dvendigheten av \u00e5 sette virkemidlene og variasjonene inn i et system av niv\u00e5er. Dette gj\u00f8r det lettere for utenforst\u00e5ende \u00e5 se detaljene. Tabellen har ogs\u00e5 v\u00e6rt et nyttig hjelpemiddel for meg. Slanges\u00f8ljen gir en hovedstruktur, men det kan sees mange forskjellige utforminger innen hovedstrukturen i de underliggende niv\u00e5ene. Tabellen viser en oversikt over variasjoner i disse niv\u00e5ene, og detaljbruk for \u00f8vrig. Selv om jeg p\u00e5 forh\u00e5nd visste at variasjonene var store og mange, har arbeidet med denne oppgaven og bruk av tabellen f\u00e5tt fram, og visualisert, omfanget av denne variasjonen. Det har skjedd en bevisstgj\u00f8ring av noe jeg p\u00e5 en diffus m\u00e5te var klar over fra f\u00f8r. Jeg har ogs\u00e5 sett konkret hva variasjonene best\u00e5r av \u00c5pne intervju med sentrale tradisjonsb\u00e6rere Jeg har snakket med flere s\u00f8lvsmeder enkeltvis i et uformelt, men allikevel instruktivt og informativt m\u00f8te. I tillegg har jeg arrangert et s\u00f8lvsmedseminar med gode kolleger. Vi fikk komme inn p\u00e5 magasinet p\u00e5 Norsk folkemuseum og se n\u00e6rmere p\u00e5 et utvalg gamle slanges\u00f8ljer. Vi har i disse m\u00f8tene og p\u00e5 dette seminaret diskutert begrepene tradisjon, variabilitet og kreativitet. Det har v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig for meg \u00e5 f\u00e5 mine kollegers meninger om temaet, det har bevisstgjort meg, og klargjort mine oppfatninger for meg selv. Deler av disse m\u00f8tene har jeg tatt opp p\u00e5 min mobiltelefon, og brukt utsagn og formuleringer som jeg mener er relevante for sammenhengen. Jeg bruker ikke disse samtalene som formelle 14\n\n17 intervjuer, men mer som en et \u00abmyldreforum\u00bb av meninger. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt m\u00f8te flere private samlere og sett p\u00e5 deres s\u00f8ljer. Noen av disse s\u00f8ljene er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 l\u00e5ne til eksamensutstillingen. 2.2 Praktisk metode; Verkstedarbeid, utpr\u00f8vinger. Den praktiske metoden er mitt verkstedarbeid. Vanligvis arbeider jeg med kundenes \u00f8nsker for hver enkelt s\u00f8lje, men denne gangen har fokus v\u00e6rt de variasjonene jeg synes var interessante \u00e5 f\u00e5 presentert. Disse arbeidene har derfor blitt mer variert enn det jeg vanligvis lager. En viktig motivasjon for meg har v\u00e6rt \u00e5 l\u00f8fte disse uvanlige variantene av slanges\u00f8ljen fram. Jeg har laget s\u00f8ljene i to perioder; 3 s\u00f8ljer (ca. 7cm store i diameter) i juni og de to siste ukene i august 2013, og 3 s\u00f8ljer (ca.7cm) og to sm\u00e5 s\u00f8ljer (ca. 5cm.) fra 1.mars til 10.april S\u00f8ljene i f\u00f8rste er nummerert 1a-b-c, og s\u00f8ljene i 2. serie, 2a-b-c-d-e. Jeg har hatt en ambisjon om \u00e5 vise s\u00e5 mange forskjellige varianter som mulig, og selv om jeg egentlig har laget for mange i forhold til den tid jeg hadde satt av til \u00e5 arbeide praktisk, skulle jeg likevel \u00f8nske jeg kunne ha laget enda flere. Jeg tegner aldri skisser. Min m\u00e5te \u00e5 jobbe praktisk p\u00e5 er \u00e5 lage grunnrisset/hovedformen, ta noen avgj\u00f8rende valg vedr. viktige detaljer, for s\u00e5 \u00e5 lodde opp dette. Deretter bruker jeg deler jeg har liggende p\u00e5 benken til \u00e5 pr\u00f8ve meg fram til forskjellige varianter. Dette er en intuitiv, utpr\u00f8vende metode, og den krever god kjennskap til bakgrunnsmaterialet. Fordi jeg jobber tradisjonelt, har jeg holdt meg til s\u00f8lv som materiale. Dette et viktig poeng p\u00e5 grunn av s\u00f8lvets sentrale plass i folketroen (se kap ). I min oppfatning h\u00f8rer disse s\u00f8ljene til i et sosio-kulturelt system, og det er viktig for meg \u00e5 videref\u00f8re, ikke bare selve gjenstanden, men ogs\u00e5 skikker og trosforestillinger som h\u00f8rer hjemme i dette systemet. 15\n\n18 3 Historikk I dette kapitelet \u00f8nsker jeg \u00e5 sette det tradisjonelle drakts\u00f8lvet generelt, og slanges\u00f8ljen spesielt, inn i en kulturhistorisk sammenheng. Jeg mener det er viktig \u00e5 kjenne samfunnet de var en del av for \u00e5 kunne forst\u00e5 disse gjenstandene. 3.1 Sosiale og \u00f8konomiske forutsetninger for drakts\u00f8lvtradisjonen Norge har et sv\u00e6rt rikt tilfang av historiske draktsmykker (Fossberg, 1991, s.33). Det er flere \u00e5rsaker til dette; en av dem er den \u00f8konomiske strukturen som var i det gamle norske bondesamfunnet. I Norge var det flere selveiende b\u00f8nder enn i v\u00e5re naboland. Adel og store gods med eiendomsl\u00f8se landarbeidere fantes i Danmark og Syd-Sverige, men ikke i her i landet. G\u00e5rdene var mindre, og bonden stort sett selveiende, s\u00e5 han kunne selv bestemme over sitt overskudd. (Fossberg, 1991, s.14) Bildet er kun tilgjengelig i den trykte versjonen. Figur 3-1, B\u00f8 lokalhist. Arkiv. Man skal v\u00e6re klar over at de fleste b\u00f8ndene var fattige, de hadde ikke r\u00e5d til s\u00e5 mange kostbare s\u00f8ljer som blir brukt p\u00e5 bunadene i v\u00e5re dager. Aagot Noss, mange\u00e5rig draktkonservator ved Norsk Folkemuseum, sa engang; at hun aldri ser s\u00e5 mange brudepyntede kvinner som p\u00e5 Karl Johan 17.mai. Noen f\u00e5 velst\u00e5ende b\u00f8nder hadde mye drakts\u00f8lv, de fleste hadde noe, og de aller fattigste hadde ingenting. 16\n\n19 I middelalderen ble det brukt mer messingsmykker, belter, knapper og spenner, og opp gjennom tallet brukte de fattige messing. Men alle m\u00e5tte ha noen smykker, disse smykkene hadde en praktisk funksjon; de holdt serk, stakk, bukse, vest og jakke sammen. Figur 3-2, roses\u00f8lje, NF Storb\u00f8ndene investerte i drakts\u00f8lv, s\u00e6rlig ser vi det i \u00f8vre Telemark og Setesdal. (Fossberg, 1991, s.48) Det var lett \u00e5 gjemme, lett \u00e5 vise fram p\u00e5 kirkebakken p\u00e5 s\u00f8ndagene, lett \u00e5 dele i forbindelse med arv, og lett \u00e5 frakte om flytting ble n\u00f8dvendig. Investering i drakts\u00f8lv var vanlig i de store dalf\u00f8rene i Syd-Norge, som Setesdal, Telemark, Numedal, Hallingdal og Valdres. P\u00e5 flatbygdene rundt de store byene, og til dels oppover i Gudbrandsdalen langs hovedveien mellom Christiania og Trondheim, var det mer bypreget kultur, og b\u00f8ndene i disse omr\u00e5dene investerte heller i bords\u00f8lv og korpusvarer. Dette kan man lese i skifter. Skiftene, dvs. opptegnelser av hva d\u00f8dsbo inneholdt, er gode kilder for hvor mye s\u00f8lv som fantes i befolkningen fra ca og framover. Fra slutten av tallet finnes det skifter fra mange steder i landet, slik at det er mulig \u00e5 gj\u00f8re sammenligninger. (Fossberg, 1991,s.48) Figur 3-3, Trandems\u00f8lje, NF\n\n20 I Norge hadde vi en stor s\u00f8lvgruve p\u00e5 Kongsberg, s\u00e5 det var mulig \u00e5 f\u00e5 tak i materialer. Det sies at det var en stor differanse mellom mengden av s\u00f8lv som skulle v\u00e6re tatt ut fra malmen, og den mengden som gikk ut fra kontoret og ble sendt til K\u00f8benhavn. Verkshistorien til s\u00f8lvgruvene p\u00e5 Kongsberg forteller om 3% svinn i 1880-\u00e5rene, og tidligere var denne prosenten mange ganger st\u00f8rre (Fossberg, 1991, s.32) Det kan vel tenkes at gruvearbeiderne benyttet sjansen, og tok meg litt s\u00f8lv hjem til den lokale s\u00f8lvsmeden. N\u00e6rheten til gruvene p\u00e5 Kongsberg er sannsynligvis en av grunnene til at det er s\u00e5 mye drakts\u00f8lv i Telemark Overtro og kommunikasjon S\u00f8lv har alltid v\u00e6rt viktig i folketroen i Norge. S\u00f8lv ble betraktet som et magisk materiale som beskyttet mot skr\u00f8mt og haugfolk, beskyttet folk og fe mot sykdom og d\u00f8d, det fikk \u00f8let til \u00e5 gj\u00e6re, og det viste stand og sosial status i samfunnet. S\u00f8lvet var viktig som beskyttelse, s\u00e6rlig for det ud\u00f8pte barnet. De fikk ofte en liten serkering festet i skjorta eller en s\u00f8lvmynt sydd inn i skjortelinningen. Det var ogs\u00e5 viktig for barselkona, som m\u00e5tte b\u00e6re s\u00f8lv utend\u00f8rs for \u00e5 beskytte seg mot de underjordiske. N\u00e5r de begge kom til kirke for f\u00f8rste gang etter f\u00f8dselen, henholdsvis som d\u00e5psbarn og inngangskone, ble de innlemmet i Guds menighet og fikk Hans beskyttelse. Da var de trygge. (Berge, 1925, s.14) S\u00f8lvet gikk ogs\u00e5 i arv, og det \u00f8kte affeksjonsverdien; det ble et tegn p\u00e5 \u00e6tten og dens betydning. Arves\u00f8lvet var viktig, og dette s\u00f8lvet gav en ekstra sterk beskyttelse. (Berge, 1925, s.2) Bildet er kun tilgjengelig i den trykte versjonen. Figur 3-4, hjertesprette, ant. NF 18\n\n21 Drakts\u00f8lvet, som andre elementer i kl\u00e6r og framtoning, viste om du var jente eller gift kone. De unge jentene hadde ikke s\u00e5 store og flotte s\u00f8ljer, og heller ikke metallbelter, noe som var tegn p\u00e5 at du var gift. Slanges\u00f8ljen er en jentes\u00f8lje, i motsetning til boles\u00f8ljen som er en kjerrings\u00f8lje. Det var forskjell p\u00e5 hva man brukte til hverdag, helg og h\u00f8ytid. S\u00f8lvet viste om du kom fra en storg\u00e5rd eller fra en mindre g\u00e5rd. Det var en sv\u00e6rt viktig sosial indikator. (Hoel Haugen, 2006, s.114) Bildet er kun tilgjengelig i den trykte versjonen. Figur 3-5, s\u00f8lvbelte, ant. NF I v\u00e5re dager er ikke disse distinksjonene like klare i folks bevissthet, men jeg lar ingen mulighet g\u00e5 fra meg til \u00e5 fortelle om det. Videref\u00f8ring av disse kulturelementene er viktig for meg. Kundene f\u00e5r selvf\u00f8lgelig bestille det de vil, men de aller fleste synes disse detaljene er interessante, og viktige \u00e5 bringe videre. 3.2 Filigransarbeid i norsk h\u00e5ndverkshistorie Mye av det gamle drakts\u00f8lvet er laget i filigran. Dette er en teknikk innen gullsmedfaget. Man vet om spesialiserte filigransarbeidere s\u00e5 tidlig som i overgangen mellom 1600 og 1700-tallet. (Fossberg, 1981, s.2) P\u00e5 denne tiden kom filigran-smykker p\u00e5 moten, og kjennskapen til teknikken kom til laugsgullsmedene i byene via vandrende gullsmedsvenner. Vandring p\u00e5 faget var en del av den institusjonaliserte h\u00e5ndverksutdanningen. Det vil si at svennen, etter utst\u00e5tt l\u00e6retid og innskrivning i laugets protokoller, og n\u00e5r mesteren mente han var klar for det, ble sendt til utlandet for \u00e5 jobbe hos gullsmeder i storbyer i samme laugsomr\u00e5de. Norske gullsmedsvenner dro til Danmark og Tyskland, og skulle helst vandre p\u00e5 faget i 4 \u00e5r. (Fossberg, 1991, s.20) Her ble de oppdatert p\u00e5 nye mote-trekk, og de l\u00e6rte nye teknikker. 19\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d590a4b-cd47-4bd9-98a3-4e99c978f005"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/bulgaria/ravda/hotel-amulet-7920/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:40Z", "text": "**Hotel Amulet**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Ravda, Bulgaria.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Amulet ligger i Ravda, en rask biltur fra Neseb\u0103r og Sunny Beach. \n \nHotellet byr p\u00e5 koselige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme gjestenes behov. \n \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. \n \nBurgas (Bourgas) internasjonale flyplass ligger mindre enn 25 minutter med bil fra Hotel Amulet. Den omkringliggende landsbygda gir gjestene mulighet til \u00e5 nyte avslappende turer i naturskj\u00f8nne omgivelser.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6d919a7-0bd9-47fa-b46f-b4778507d690"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:23Z", "text": "Dansk EU-politikk og holdninger til et f\u00f8deralt integrasjonsm\u00e5l:\n\nDebatten om Maastricht-traktaten 1990 -1993\n\nDanskenes nei til Maastricht-traktaten i folkeavstemningen 2. juni 1992 var p\u00e5 mange m\u00e5ter et \"kritisk \u00f8yeblikk\" i europeisk integrasjon. Denne studien er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bidra til \u00f8kt forst\u00e5else for \u00e5rsakene til dette kritiske \u00f8yeblikket i europeisk integrasjon ved \u00e5 unders\u00f8ke danske holdninger til integrasjonsm\u00e5lsetningen om et f\u00f8deralt EU.\n\nJeg vil s\u00f8ke \u00e5 finne svar p\u00e5 f\u00f8lgende undersp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n\\-Hvilke ulikheter finnes mellom akt\u00f8rene i dansk EU-politikk i synet p\u00e5 et f\u00f8deralt EU?\n\n\\-Hva forst\u00e5s med begrepet \"f\u00f8deral\" i den danske debatten?\n\n\\-Hvilke deler av det f\u00f8derale integrasjonsm\u00e5let er det st\u00f8rst motstand mot/st\u00f8tte for?\n\nEn studie av Danmarks holdning til integrasjonsm\u00e5lsettingen om et f\u00f8deralt EU er ogs\u00e5 interessant i et bredere perspektiv. M\u00e5lsetningen om et f\u00f8deralt EU er en blant mange alternative m\u00e5lsetninger for EUs integrasjonsprosess. Men mange av de andre EU-medlemslandene sympatiserer med f\u00f8derale ideer, og en grundig unders\u00f8kelse av Danmarks holdning til et f\u00f8deralt EU kan avdekke konflikter i den framtidige EU-integrasjonen.\n\nDet teoretiske begrepet \"f\u00f8deralt EU\" er operasjonalisert i forhold til to ulike retninger i f\u00f8deral teori, en sentralistisk skole og en desentralstisk skole. P\u00e5 bakgrunn av dette utvikler jeg to dimensjoner for f\u00f8deral maktfordeling: Et horisontalt maktfordelingsprinsipp om utviklingen av et parlamentarisk tokammersystem, og et vertikalt maktfordelingsprinsipp som innbefatter subsidiaritetsprinsippet og en kompetanseliste som definerer de sentrale kompetanseomr\u00e5dene for b\u00e5de f\u00f8deralstaten og medlemsstatene.\n\nP\u00e5 det grunnlaget har er de ulike meningene som har fremkommet i den danske Maastricht-debatten klassifisert for \u00e5 finne holdningene til et f\u00f8deralt EU. Analysen er todelt: En innholdsanalyse av Folketingsdebattene om Maastricht-traktaten for \u00e5 belyse regjeringen og opposisjonens holdninger, samt en kvantitativ velgerunders\u00f8kelse.\n\nNoen resultater:\n\nDet g\u00e5r et hovedskillet mellom oppfattelsen av integrasjonen som \u00f8konomisk og politisk. I den grad integrasjonen oppfattes som politisk er motstanden mot dette markant st\u00f8rre i Danmark. En unders\u00f8kelse av velgernes egne standpunkter viser ogs\u00e5 at motstanderne er mer politisk/ideologisk i sine begrunnelser, mens tilhengerne er mer pragmatiske. Tilhengerne tror ikke EU utvikler seg til en forbundsstat, motstanderen av dansk EU-medlemsskap frykter en slik utvikling.\n\nDet er mindre motstand mot lovgivende makt for Europaparlamentet etter f\u00f8deralistisk m\u00f8nster, dersom dette spesifiseres i form av et tokammersystem. Det er et sprik mellom denne positive holdningen til Europaparlamentet og den bastante avvisningen - eller ignoreringen - av dette i Folketinget. Dessuten er det et klart flertall for at Europaparlamentet skal f\u00e5 st\u00f8rre innflytelse i EU enn det har i dag, noe som det heller ikke fantes st\u00f8tte for i Folketinget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d89b7e3-7801-41a1-af31-ff96e2930090"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/ingeniorbragden-2010-br-kabelsjekk-hindrer-stromstans/237635", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:50Z", "text": "\n\n# Ingeni\u00f8rbragden 2010: \nKabelsjekk hindrer str\u00f8mstans\n\n - Tore StensvoldTore Stensvold\n - teknologibragden\n - 9\\. nov. 2010 - 15:13\n\n#### Wirescan:\n\n - Etablert 2005 i Halden. Springer ut fra IFE, Halden.\n - Utviklet system og modell for diagnostisering og overv\u00e5king av kabler, opprinnelig for kjernekraftverk.\n - Ble i 2006 med i Forskningsr\u00e5dets Petromaks-program for \u00e5 utvikle teknikken til bruk offshore.\n - Ansatte: 5 (ansetter flere medarbeidere i h\u00f8st)\n - Kunder: Kjernekraftverk, transmisjons- og distribusjonsselskaper, kraft- og kabelindustrien, olje- og gasselskaper.\n\nHvis en str\u00f8mkabel er i ferd med \u00e5 ryke, kan selskapet Wirescan i Halden lokalisere stedet som er kritisk med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 0,3 prosent av kabellengden.\n\nOverv\u00e5king av str\u00f8mkabler, enten det er h\u00f8yspent, lavspent eller signalkabler eller om de er korte eller lange, spiller ingen rolle. Wirescan mener de har en bedre og mer n\u00f8yaktige metode enn andre.\n\n#### Matte\n\nHemmeligheten bak er algoritmer \u2013 det vil si hvordan de blir brukt. Wirescan har patents\u00f8kt teknologien og utviklet programvare og metodikk for tilstandskontroll, LIRA (LIne Resonance Analysis).\n\nN\u00e5 er bedriften ogs\u00e5 kandidat til \u00e5 bli \u00e5rets ingeni\u00f8rbragd.\n\n\u2013 Dette \u00e5ret kan absolutt betraktes som et gjennombrudds\u00e5r for selskapets posisjonering internasjonalt, sier administrerende direkt\u00f8r Per Nossen til Teknisk Ukeblad. Det har likevel ikke v\u00e6rt noen dans p\u00e5 roser.\n\n\n\n#### Emisjoner\n\n\u2013 I 2008 ble de nominert til innovasjonsprisen ved ONS, men vant ikke. Etter det har vi jobbet livet av oss for \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 ta av, sier Nossen. Selskapet best\u00e5r n\u00e5 av fem medarbeidere, men flere nye er p\u00e5 vei inn.\n\nNye eiere med mer kapital er ogs\u00e5 p\u00e5 vei. Tidligere i v\u00e5res ble Siemens Venture Capital den st\u00f8rste eieren med 30 prosent av aksjene. S\u00e5korn Invest, IFE Venture og Procom Venture er ogs\u00e5 eiere. Enda en stor investor og industriell eier er p\u00e5 vei inn som b\u00e5de vil tilf\u00f8re kapital og gi strategisk markedstilgang. Det styrker selskapet foran enda st\u00f8rre gjennombrudd.\n\n\u2013 Nye eiere gir oss tilgang til et utrolig nettverk. N\u00e5 bygger vi opp organisasjonen for \u00e5 ta st\u00f8rre oppgaver internasjonalt innen el-forsyning, olje og gass ,kjernekraft og nye markeder innen offshore vindkraft, sier Nossen.\n\n#### Str\u00e5ling og kabler\n\nWirescan ble opprettet i 2005 for \u00e5 kommersialisere teknologien som Institutt for energiteknikk (IFE) hadde utviklet i regi av Halden Reactor Project. Teknologien ble utviklet fordi kjernekraftverkene hadde behov for \u00e5 \u00f8ke konsesjonstiden fra 40 til 60 \u00e5r og da m\u00e5tte tilstanden til eksisterende kabler b\u00e5de i og utenfor str\u00e5lingsomr\u00e5der kunne dokumenteres.\n\nVeien derfra til andre kabler i t\u00f8ffe omgivelser ga seg selv i offshorelandet. Med st\u00f8tte fra Petromaks-programmet, begynte utviklingen av teknikken til \u00e5 kunne benyttes under vann offshore.\n\nN\u00e5 benyttes teknikken b\u00e5de innen kjernekraftindustrien, i oljeindustrien og av kabel- og energiselskaper. Wirescan-teknikken kan benyttes i alle bransjer hvor kravene til regularitet sikres med tilstandskontroll og planlagt vedlikehold og hvor eventuell reparasjonstid kan reduseres ved planlegging i forkant.\n\n\n\n#### Etablert teori\n\nSelskapet har patents\u00f8kt en ny teknologi, LIRA, som blant annet bruker transmisjonslinjeteori.\n\nMed LIRA kan Wirescan overv\u00e5ke tilstand og detektere endringer p\u00e5 isolasjonen til kabler, enten der er i kjernekraftverk, p\u00e5 havbunnen mellom oljeinstallasjoner eller vindkraftverk til sj\u00f8s eller p\u00e5 land.\n\n\u2013 Vi sender inn hvit st\u00f8y over et bredt frekvensomr\u00e5de, helt opp til 100 MHz. S\u00e5 analyserer vi impedansspekteret til kabelen, forklarer Nossen.\n\nWirescan kan detektere svakheter med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 0,3 prosent av kabelens lengde.\n\n\u2013 I Tyskland ble feil p\u00e5 en 5000 meter lang, 380kV kabel fastsl\u00e5tt med en n\u00f8yaktighet p\u00e5 0,2 prosent, det vil si innne en 10-meters lengde, sier Nossen.\n\n#### F\u00e5 konkurrenter\n\nDet finnes flere konkurrerende teknikker for feillokalisering, men bare noen f\u00e5 innen tilstandskontroll.\n\n\u2013 Neste \u00e5r h\u00e5per vi \u00e5 f\u00e5 ferdig teknikken som gj\u00f8r at vi kan f\u00e5 tidlig varsling av degradering eller feil p\u00e5 isolasjonen ogs\u00e5 mens kablene er p\u00e5satt spenning, sier Nossen.\n\nSelskapet jobber ogs\u00e5 med online, sanntidsm\u00e5ling. Da slipper man \u00e5 reise ut og koble seg p\u00e5 kabelen som skal m\u00e5les. Alt m\u00e5leutstyret er allerede p\u00e5 plass og kommunikasjon etablert permanent.\n\n\n\n** Industri Kraft\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32b4efa6-86d3-4f8a-a603-101a3c8d14b9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/og-stolt-mamma-var-overalt-521156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:33Z", "text": "# ...og stolt mamma var overalt\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:38\n\nPublisert: 04.feb.2004 00:02\n\n \nI motsetning til s\u00f8nnen har dronning Sonja lang erfaring med statsbes\u00f8k. Det betyr blant annet at hun kler seg etter v\u00e6ret.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMaria Jos\u00e9 Ritta kom til Slottsplassen i skj\u00f8rt og tynne sko, men fikk raskt p\u00e5 seg bukser og st\u00f8vletter da hun og dronningen dro p\u00e5 minisightseeing. Men str\u00e5hatten beholdt hun i et surt Oslo-v\u00e6r. Presidentfruen s\u00e5 sv\u00e6rt komfortabel og avslappet ut i selskap med dronning Sonja p\u00e5 Vikingskipmuseet p\u00e5 Bygd\u00f8y og da de senere tok en rusletur gjennom Vigelandsparken. Her vekket som alltid Sinnataggen latter og begeistring blant utenlandske gjester, mens Monolitten beundres for sin storslagenhet. Dronning Sonja var som alltid elegant i lys bl\u00e5 k\u00e5pe med mokkabrun, semsket veske, hatt og st\u00f8vletter. Mens den yngre garden, kronprins Haakon og prinsesse M\u00e4rtha Louise, bare deltar p\u00e5 noen av statsbes\u00f8kets tette program, er dronning Sonja (66) med p\u00e5 det aller meste. Kong Harald derimot, f\u00f8lger begivenheten p\u00e5 fjernsyn fra Kongsseteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04c36054-852f-4103-8804-eeab7b5512ec"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Mur-tur-i-Kroatia-369645b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:35:18Z", "text": " - \n \n FOTO: Jonas Haarr Friestad \n\n# Mur-tur i Kroatia\n\nFor en femtilapp kan du foreta en tidsreise fra en 1200 \u00e5r gammel festning til den tidsriktige East-West Beach Club.\n\nOppdatert: 11.mai.2009 12:44\n\nPublisert: 09.mai.2009 12:33\n\nBorghild Fisk\u00e5\n\n \n\nI tidshavet imellom har \u00abAdriaterhavets perle\u00bb f\u00e5tt merke historiens svingninger mer smertefullt og gunstig enn de fleste.\n\n\u2014 Heldigvis er de fleste s\u00e5rene fra krigen i 1991 og 1992 leget n\u00e5, fastsl\u00e5r Natasa Mrdenovic. Hun peker mot \u00e5sene der det for 17-18 \u00e5r siden regnet bomber over den verneverdige byen. Atskillige bygninger har f\u00e5tt nye toppetasjer etter ha v\u00e6rt satt i brann under de stadige angrepene, blant dem Hotel Hilton Imperial like utenfor byporten Pile.\n\nNatasa er l\u00e6rer og innf\u00f8dt i Dubrovnik. Som de fleste av byens 50.000 innbyggere bor hun i den nye, moderne bydelen som er anlagt noen buss-stopp unna.\n\n\u2014 2000 klorer seg imidlertid fast innenfor bymurene i gamlebyen, forteller hun.\n\nProblemet er ikke manglende interesse for \u00e5 bo her, enkel standard og restriksjoner ved restaurering, men at husene og leilighetene i gamlebyen, Stari Grad blant innf\u00f8dte, i stadig st\u00f8rre grad blir kj\u00f8pt opp av velst\u00e5ende utlendinger.\n\n\u00c5 gj\u00f8re seg kjent med gamlebyen fra toppen av den 25 meter h\u00f8ye og halvannen meter tykke bymuren, har atskillige fordeler:\n\n\u2014 I sommerhalv\u00e5ret kan det v\u00e6re plagsomt nede p\u00e5 gateniv\u00e5 n\u00e5r utallige busslaster med dagturister menges med cruisepassasjerer fra opptil sju skip om gangen. Dubrovnik er Kroatias mest kjente turistm\u00e5l, bare noen kilometer fra grensa mot Montenegro.\n\n\n\nDe f\u00e6rreste dagturister har tid til tur opp\u00e5 muren; et to kilometer langt forsvarsverk 25 meter til v\u00e6rs med fritt utsyn til severdigheter, byliv og \u00f8yriket rundt.\n\nDubrovnik i Dalmatia lengst s\u00f8r ved den kroatiske Adriaterhavskysten, er hele verdens kulturarv. Byen har en naturlig plass p\u00e5 Unescos liste. Den strategiske kystbyen har sett mange regimer komme og forsvinne.\n\nIf\u00f8lge historien begynte det p\u00e5 700-tallet da flyktninger slo seg ned p\u00e5 en fjellskrent via en smal trakt. Fjellet skal ha v\u00e6rt n\u00e6r dagens gamleby, p\u00e5 gresk Laus, fjell. Siden ble bosettingen kjent under navnet Ragusa, senere Dubrovnik.\n\nFram til det 12. \u00e5rhundre var byen under bysantinsk styre. Ved sammensl\u00e5ing med den landfaste bebyggelsen ble den nye byen raskt et viktig handelssentrum, en link mellom Balkan og Middelhavet.\n\nFra 1205 ble byen underlagt bystaten Venezia i 150 \u00e5r. Etterp\u00e5, under herred\u00f8mmet til den kroatisk-ungarske kongen, fikk byens dyktige handelsstand drive sin virksomhet uforstyrret.\n\nDubrovniks gullalder fortsatte fram til begynnelsen av det 17. \u00e5rhundre da England og Nederland vokste som sj\u00f8fartsgiganter. Siden ble Dubrovnik del av \u00f8sterriksk suverenitet og i 1806 under fransk herred\u00f8mme da Napoleon proklamerte slutten p\u00e5 republikken.\n\nWien-kongressen la Dubrovnik i 1815 innunder \u00d8sterrike. Til 1918 var byen del av det \u00f8sterriksk-ungarske riket. F\u00f8r Balkan-krigen var den for lengst etablert som en turistmagnet.\n\nDet selvstendige Kroatia \u00f8nsker \u00e5 bli del av det vestlige storsamfunnet. Nato-medlemskapet er alt i boks, mens landet st\u00e5r p\u00e5 vent for EU.\n\nNatasa peker ut livsnerven Placa, hovedgaten som er mest sjarmerende n\u00e5r turistene forsvinner sent p\u00e5 ettermiddagen. I de trange smugene som omkranser hoved\u00e5ren, ligger sm\u00e5butikker og familiehus i bratte trapper.\n\n\n\nJonas Haarr Friestad\n\nInnenfor muren er \u00e5pne torg, boder og cafeer, museer, gallerier, kirker og klostre. Og byens egne innbyggere stikker gjerne innom fotogalleriet som dokumenterer den ganske ferske krigen mot serberne. Alle falne har f\u00e5tt portrettet p\u00e5 veggen. Natasa har flere venner p\u00e5 minneveggen, blant andre den 20 \u00e5r gamle fotografen Pavo Urban som selv har levert mange reportasjebilder fra bombingen.\n\nNatasa har bodd i utlandet i en \u00e5rrekke. Men som atskillige jevnaldrende flyttet hun hjem da det igjen ble jobb \u00e5 f\u00e5, og samfunnet begynte \u00e5 fungere ogs\u00e5 for sm\u00e5barnsfamilier.\n\nAt hjembyen ogs\u00e5 har v\u00e6rt en magnet p\u00e5 utenlandske gjester, kan du lese i turistkontorets materiale:\n\nRoger Moore, alias Helgenen og James Bond, har skrevet forordet til byens ferskeste brosjyre. Her trekker han fram sine positive erfaringer med fredfylt familieferie, og anbefaler andre \u00e5 pr\u00f8ve det samme: Sjarmerende kulturhistorie, spennende kulturliv, uteliv og klima. Konserter, festivaler og restauranter om kvelden, strandliv om dagen.\n\n\u2014 Mange kjendiser er knyttet til Dubrovnik p\u00e5 ulikt vis, forteller Natasa. Lord Byron kalte byen \u00abAdriaterhavets perle\u00bb. En annen engelskspr\u00e5klig litterat, George Bernard Shaw kalte den \u00abparadis p\u00e5 jord\u00bb. For en general som tjenestegjorde under Napoleon, var Dubrovnik en oase av sivilisasjon.\n\nDe f\u00e5r full st\u00f8tte av norske turister p\u00e5 mur-tur: Uendelig vakkert, sjarmerende, romantisk. Alt som blir lovet i brosjyrene, stemmer, kan Stavanger-kunstneren Lise Birkeland bekrefte.\n\n\u2014 Min s\u00f8ster og jeg har byferie p\u00e5 badehotell med hver v\u00e5r s\u00f8nn. Her er alle tilbud vi kan \u00f8nske oss, strandliv og gode spisesteder, historiske minnesmerker og rik kulturhistorie, forsikrer hun \u00f8verst p\u00e5 bymuren. Trygt og godt s\u00e5 guttene kunne g\u00e5 alene.\n\n\n\nJonas Haarr Friestad\n\nLise Birkeland understreker ogs\u00e5 viktigheten av \u00e5 f\u00f8le historien p\u00e5 pulsen. \u2014 \u00c5 oppleve fotodokumentasjonen av krigen, var sterkt for oss alle. Hele f\u00f8lget dro p\u00e5 dagstur til Mostar. Der ble vi enda sterkere minnet p\u00e5 den ubehagelige, n\u00e6re historien. Det er viktig ikke \u00e5 glemme, for \u00e5 kunne forhindre at lignende skjer igjen.\n\nDubrovnik \u00f8nsker ikke \u00e5 bli betraktet som et levende museum. Natasa legger ikke skjul p\u00e5 at hun gjerne skulle sett flere unge turister i Dubrovnik.\n\n\u2014 Mye har skjedd med tilbudene de siste \u00e5rene. East-West Beach Club ved byporten er ett tidsriktig alternativ \u00e0 la Saint Tropez. V\u00e5rt fortrinn er at her er mye rimeligere, fastsl\u00e5r hun.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c199cb7a-1024-438e-900b-f17a7046805a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyrkia/istanbul/istanbul-inn-residence-97508/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n\n**Istanbul Inn Residence**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Istanbul, Tyrkia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette elegante vertshuset ligger utmerket til i hjertet av Istanbul. Det tilbys rom med gratis Wi-Fi og utsikt over byen. \n \nVertshuset byr p\u00e5 fasiliteter som 24-timers roomservice, ekspress inn- og utsjekking og kaffebar. Hotellets personale er tilgjengelig 24 timer i d\u00f8gnet, og hjelper dere med \u00e5 reservere billetter til teater eller konserter. \n \nRommene ved Istanbul Inn Residence ble renovert i 2011 og inkluderer minibar, tekj\u00f8kken og kj\u00f8leskap. Badene har dusj og t\u00f8fler. \n \nDistriktet der Istanbul Inn Residence ligger er popul\u00e6rt blant de som vil danse p\u00e5 barer natten igjennom og gjester vil kunne velge og vrake blant hippe restauranter og barer. Gjestene kan nyte sine m\u00e5ltider p\u00e5 vertshusets restaurant, i tillegg til frokosten som ogs\u00e5 serveres der hver morgen. \n \nIstanbul Inn Residence ligger to minutter fra Taksim-plassen, mens Besiktas In\u00f6n\u00fc Stadium og Pera museum ligger en 20 minutters spasertur unna. Istiklal-gaten ligger bare 10 minutter til fots fra vertshuset.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "95fcc821-78f2-4a49-aa2d-36854fd5eac3"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article559329.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:31Z", "text": "# Oppskrift med auberginer\n\n## Slik blir aubergine godt\n\n### En tomatsaus med rosmarin, estragon og hvitl\u00f8k f\u00e5r bes\u00f8k.\n\n\n\nAUBERGINE: Det blir supergodt n\u00e5r du koker det i tomat og hvitl\u00f8k. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 27.1.16\n\nPublisert 24.3.10\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n#### Endelig: Den perfekte vaffeloppskriften\n\nIntet mindre.\n\nAubergine er en av mine favorittgr\u00f8nnsaker. Eller vent litt.\n\nRent botanisk er auberginen en frukt. Og de sm\u00e5 kj\u00e6rnene inni er b\u00e6r.\n\nDens n\u00e6re botaniske slektninger er tomat, potet og tobakk. At botanikerne framstiller auberginen som en naturens freak for de svare for. (wikipedia og frukt.no)\n\n**Jeg mener det er systemet det er noe galt med. Auberginen er en gr\u00f8nnsak i min bok. Og den er super.**\n\nDet finnes veldig mange gode oppskrifter med auberginer. Den er en av hovedingrediensene til den majestetiske ratatouillen. Auberginen spiller ogs\u00e5 hovedrollen i den greske stoltheten moussaka.\n\nI det siste har jeg f\u00e5tt dilla p\u00e5 \u00e5 lage aubergine p\u00e5 en annen m\u00e5te. Ikke revolusjonerende annerledes, men veldig enkelt og supergodt. Jeg legger stekte auberginer i en tomatsaus som er krydret med rosmarin, estragon og hvitl\u00f8k. S\u00e5 drysser jeg p\u00e5 ost og gratinerer den i ovnen.\n\nDenne retten fungerer helt fint p\u00e5 egenh\u00e5nd. Om du ikke klarer tanken p\u00e5 \u00e5 spise som en vegetarianer kan du alltids servere litt kj\u00f8tt til. Jeg synes lammekj\u00f8tt og oksekj\u00f8tt passer best til.\n\nHer kan du s\u00f8ke blant 4000 oppskrifter\\!\n\n\n\nErik Hannemann\n\n### Gratinert aubergine med tomat og hvitl\u00f8k\n\nP\u00e5 denne m\u00e5ten blir auberginen s\u00e5 god at ingen vil savne noe som helst.\n\nIngredienser:\n\n1 stk l\u00f8k\n\n1 stk aubergine\n\n1 bokser tomat\n\n1 ts rosmarin\n\n1 ts estragon\n\n2 fedd hvitl\u00f8k\n\n150 g ost\n\n1 ts sukker\n\nolje til pensling\n\nsalt og pepper\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n## Fire sjokoladeoppskrifter du m\u00e5 digge\n\n\n\nKristin J\u00f8tun/Husmorlykke\n\n#### Marsipankake med valn\u00f8tter og bringeb\u00e6r\n\nFyll det med det du m\u00e5tte \u00f8nske av b\u00e6r og frukt, og pynt med marsipanlokk, roser og blader.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04d1f985-f2fd-4c1c-92af-a5ae69319c55"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/fast-jakter-pa-mobilprodusenter/211360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:46Z", "text": "# Fast jakter p\u00e5 mobilprodusenter\n\nFast Search & Transfer h\u00e5per de skal levere systemet for \u00e5 sende og motta video til Ericsson og deres konkurrenter.\n\n - Einar Ryvarden\n - Bedriftsteknologi\n - 4\\. sep. 2001 - 15:21\n\nTil tross for nedskj\u00e6ringer, arbeider **Fast Search & Transfer** videre p\u00e5 flere fronter. Selskapet har enda ikke inng\u00e5tt noen kontrakter, men viser n\u00e5 frem et komplett system for \u00e5 distribuere video over mobilnettet. \n \nFast har tidligere vist frem et komprimeringssystem for video tilpasset tr\u00e5dl\u00f8se nett. N\u00e5 har selskapet ogs\u00e5 laget serveren som skal spre innholdet til fremtidens mobiltelefoner. Dette ble vist frem under en **Ericsson**-konferanse i dag i London.\n\n\\- I l\u00f8pet av det neste \u00e5ret skal de store mobilteleprodusentene og operat\u00f8rene velge videosystem som kan brukes p\u00e5 GPRS og UMTS-telefoner. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 lande en kontrakt med Ericsson og andre akt\u00f8rer. Vi mener vi er en av fire eller fem akt\u00f8rer som kommer til \u00e5 dele p\u00e5 disse store kontraktene, sier Fasts teknologisjef, **John M. Lervik** til digi.no.\n\nFast-systemene er tilpasset b\u00e5de Symbian og Windows CE-operativsystemene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88cb817b-3b24-46a0-9ecc-f3ff81e4aa76"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g150811-d154612-Reviews-Hotel_Maria_del_Carmen-Merida_Yucatan_Peninsula.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:05Z", "text": " 1 nyttig stemme \n\n\"F\u00e5r det man betaler for\"\n\n Anmeldt 15 september 2015 \n\nBillig og sentralt hotell i Merida. Gangavstand til sentrum og lav pris for rommet. Renslig og greit, selv om det er spor av \u00e5 v\u00e6re et eldre hotell. Hyggelig betjening, bortsett fra en i resepsjonen p\u00e5 dagtid som ikke var helt der man skulle h\u00e5pe ift \u00e5 tilby god service.\n\n Takk, mlangela\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Travelocity, Orbitz, HotelTravel.com, Priceline, Expedia, Agoda og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Hotel Maria del Carmen. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43acfd95-4e77-43bd-8458-19721390eb18"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tekstilindustrien-i-Asane-175156b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:26:36Z", "text": "# Tekstilindustrien i \u00c5sane\n\nI 1859, bare noen f\u00e5 \u00e5r etter at tekstilindustrien i Ytre Arna var etablert, ble det startet opp tekstilindustri i Salhus.\nMarianne Herfindal Johannessen,\n\nDet var Philip Christian Clausen fra Aabenraa i Slesvig og Johan Ernst Christian Ramm fra Ekernf\u00f8rde i Slesvig som sto for etableringen av tekstilindustri i Salhus.\n\nB\u00e5de Ramm og Clausen hadde arbeidet en tid ved fabrikken i Ytre Arna f\u00f8r de startet for seg selv i Salhus. Denne fremgangsm\u00e5ten med f\u00f8rst \u00e5 arbeide hos andre og skaffe seg erfaring f\u00f8r de startet for seg selv, var helt vanlig i tekstilindustrien rundt Bergen.\n\nI begynnelsen ble bedriften bare kalt Ramm & Clausen, senere ble navnet A/S Salhus Tricotagefabrik.\n\n**Salhus V\u00e6verier**\n\nDenne bedriften ble startet i 1894 som Salhus Jacquardv\u00e6veri av J\u00fcrg Clausen, en av s\u00f8nnene til Philip Christian Clausen. Navnet ble i 1909 endret til Salhus V\u00e6verier A/S. P\u00e5 det meste var det rundt 300 ansatte i Salhus V\u00e6verier.\n\nKjenner du igjen flere av de ansatte p\u00e5 dette bildet?\n\n**A/S Eidsvaag Fabriker**\n\nDen 15 \u00e5r gamle Christian Petersen fra Broager Sogn, S\u00f8nder Jylland i Slesvig, kom i 1873 til Norge for \u00e5 arbeide som l\u00e6regutt hos Ramm & Clausen i Salhus. Dette arrangementet kom i stand fordi Philip C. Clausen var s\u00f8nn av en venn av Christian Petersens far. Christian Petersen ble v\u00e6rende i Salhus i et par \u00e5r.\n\n\n\nChristian Petersen var med p\u00e5 \u00e5 starte flere trikotasjebedrifter i Bergensomr\u00e5det; Hop Tricotagefabrik, J. & C. Petersen og Petersen & Dekke A/S. Han solgte seg etterhvert ut av disse og kj\u00f8pte i 1895 Eidsv\u00e5g hovedg\u00e5rd. \u00c5ret etter, alts\u00e5 i 1896 grunnla han A/S Eidsvaag Fabriker. Fabrikken i Eidsv\u00e5g var den f\u00f8rste fabrikken i Norge som produserte finere Kamgarns kjolet\u00f8yer. Les mer om Christian Petersen i Per Urdahls bok: Eidsv\u00e5g Fabrikker 90 \u00e5r 1986\n\n**Sysselsettingen innen tekstil i \u00c5sane**\n\nI boken \"\u00c5sane \u2013 i fortid og n\u00e5tid\" har Frode Fyllingsnes skrevet ganske mye om tekstilindustrien i \u00c5sane. Han forteller at mens fabrikken i Eidsv\u00e5g p\u00e5 det meste sysselsatte rundt 200 arbeidere, var det i Salhus rundt 700.\n\nRiktignok var arbeiderne i Salhus fordelt p\u00e5 tre ulike bedrifter, omtrent 350 ansatte ved Salhus Tricotagefabrik, 300 ved Salhus V\u00e6verier og 50 p\u00e5 Birkelund Trikotasjefabrikk. De ansatte i tekstilindustrien i \u00c5sane var i all hovedsak fra \u00c5sane og resten av Nordhordland. I begynnelsen var det flere som kom utenfra \u00c5sane, bl.a. fra Haus (Arna) hvor de hadde erfaring fra tekstilindustrien i Arna.\n\nEtter hvert ble det flere og flere \u00e5sabuer som arbeidet i fabrikkene i \u00c5sane og f\u00e6rre fra de andre kommunene i Nordhordland. Etableringen av tekstilindustri i Salhus og Eidsv\u00e5g f\u00f8rte til at disse to stedene ble egne samfunn med all verdens butikker, lag og organisasjoner.\n\n**Nedlegging og omlegging**\n\nTekstilproduksjonen i \u00c5sane forsvant utover p\u00e5 1900-tallet. Birkelund Trikotasjefabrikk ble en del av A/S Salhus Tricotagefabrik i 1959. Tekstilproduksjonen ved Eidsv\u00e5g Fabrikker stanset i 1972. Salhus V\u00e6verier A/S ble nedlagt i 1976 og i 1989 ble driften ved A/S Salhus Tricotagefabrik lagt ned.\n\nLikevel ble ikke bedriftsbygningene st\u00e5ende tomme. Eidsv\u00e5g Fabrikker eksisterer fremdeles som bedrift, som tomteeier og grossist av ullstoff til bunadsprodusenter.\n\nI 1992 ble stiftelsen Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter etablert i Salhus. Museet ble \u00e5pnet for publikum i 2001 og tre \u00e5r senere ble Museumssenteret i Salhus en realitet. Museumssenteret i Salhus er i dag et regionmuseum for Nordhordland.\n\n**Kulturpris til Ytre Arna historielag**\n\nArne Fabrikker ble ogs\u00e5 nedlagt til slutt. I forrige uke fikk Ytre Arna historielag kulturprisen i Arna for sitt arbeid med \u00e5 ta vare p\u00e5 og synliggj\u00f8re Ytre Arnas historie.\n\nTil kulturdagene i 2006 \u00e5pnet de den permanente utstillingen \"Elv\u00e6, Fabrikken og Folket\". Utstillingen som stadig fornyes, speiler alle delene av samfunnet, fra n\u00e6ringsliv og organisasjonsliv til hverdagslivet i Ytre Arna. Det er mulig \u00e5 bes\u00f8ke utstillingen i helgene, og skoleklasser tas imot etter avtale p\u00e5 ukedager.\n\n**Aktuelle lenker:**\n\n**Aktuell litteratur:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b629a0e-2279-4a47-aae7-5e60a21c7674"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sveriges_Arbetares_Centralorganisation", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:04Z", "text": "**Sveriges Arbetares Centralorganisation (SAC)** er en svensk syndikalistisk fagforening, som ogs\u00e5 organiserer studenter, arbeidss\u00f8kere og pensjonister.\nSommeren 1909 led Landsorganisationen i Sverige et alvorlig nederlag i en streik som omfattet 300 000 arbeidere. Den mistet over halvdelen av sine medlemmer (102 000), og syndikalistene fikk vind i seilene for sin skarpe kritikk over den sentraliserte og reformistiske fagorganisasjonen. Den syndikalistiske Sveriges Arbetares Centralorganisation (SAC) holdt sin konstituerende kongress i Stockholm 25.-27. juni 1910, og ble stiftet etter fransk m\u00f8nster.\n\nDet langsiktige m\u00e5let er den frihetlige sosialismen, dvs. et samfunn uten klasser og hierarkier, der produksjonsmidlene er felleseide og forvaltes av arbeiderne. SAC vil avskaffe kapitalismen, l\u00f8nnsarbeidet og sexismen (kj\u00f8nnsundertrykkelsen). SAC er antisexistisk, antimilitaristisk og feministisk. Det kortsiktige m\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nningene og forbedre arbeidsmilj\u00f8et.\n\nForbindelsen mellom svenske og norske arbeidere var tidlig p\u00e5 1900-tallet meget n\u00e6r \u2500 s\u00e6rlig flakket rallarne meget fritt frem og tilbake over grensen. De mest radikale av dem som hadde f\u00f8rt streiken ble svartelistet hos arbeidskj\u00f8perne, og de fikk dermed vanskelig for \u00e5 skaffe seg arbeid. Politisk og faglig forf\u00f8lgelse, og et relativt gunstig norsk arbeidsmarked, brakte mange frihetlige svensker over \u00abKj\u00f8len\u00bb for kortere eller lengre tid, og de brakte med seg sitt radikale kamphum\u00f8r. Disse gjorde seg etterhvert gjeldende i norsk arbeiderbevegelse. \nP\u00e5 bakgrunn av skuffelse over tarifforhandlingene til \u00abNorsk Stenhuggerforbund\u00bb i 1909 gikk enkelte avdelinger i \u00d8stfold ut av steinhuggerforbundet i perioden 1912-15, og opprettet egne Lokale Samorganisasjoner tilsluttet Bohuslen distrikt av SAC. Sammen med steinhuggerne i Bohusl\u00e4n i Sverige utgjorde de \u00abSkandinaviska stenarbetaredistriktet\u00bb innen SAC. De ungsosialistiske lagene i \u00d8stfold hadde en klar tilknytning til steinhuggerindustrien. \nI 1916 var det 17 Lokale Samorganisasjoner i Norge med tilknytning til SAC. Medlemstallet var 775. Tiden var moden for \u00e5 starte en egen syndikalistf\u00f8derasjon i Norge. 28. desember 1916 ble Norsk Syndikalistisk F\u00f8derasjon (NSF) stiftet i Kristiania. Akkurat som for Norges Ungsocialistiske Forbund, s\u00e5 var steinhuggerne i \u00d8stfold en viktig organisatorisk basis for den nye organisasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baf05b77-37e5-49b2-88c4-5bfc439bf9d3"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/hacker-avslorte-skrinlagt-league-of-legends-kortspill/152924", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:07Z", "text": "\n\n# Hacker avsl\u00f8rte skrinlagt League of Legends-kortspill\n\nVar dette Riot Games' svar p\u00e5 Hearthstone?\n\n - Audun Rodem\n - 14\\. okt. 2013 - 09:34\n\nI l\u00f8pet av helgen greide en hacker \u00e5 ta seg inn p\u00e5 Twitter-kontoen til Riot Games' toppsjef, Marc Merrill. Etter alt \u00e5 d\u00f8mme var dog ikke Twitter-kontoen det eneste hackeren \u2013 som signerte hver tweet med \u00abJason (God)\u00bb \u2013 hadde greid \u00e5 knabbe fra League of Legends-utvikleren. Arkiverte bilder finnes p\u00e5 Reddit.\n\n\n\nIkke lenge etter de f\u00f8rste Twitter-meldingene om kapringen dukket opp, slapp \u00abJason\u00bb flere skjermbilder og illustrasjoner fra et kortspill kalt League of Legends: Supremacy. Etter alt \u00e5 d\u00f8mme skal dette v\u00e6re et samlekortspill.\n\n\u2013 Det er et frittst\u00e5ende spill. Jeg har server- og klientkildekoden, skr\u00f8t hackeren.\u00a0\n\nHan hevdet ogs\u00e5 at kortspillet faktisk var ferdigutviklet.\n\nI fjor fikk vi vite at Riot Games hadde registrert flere internettdomener og rettigheter knyttet til noe som ble kalt League of Legends: Supremacy. Den gang trodde mange det var snakk om en ny spillmodus, og ikke et nytt spill, slik det virker \u00e5 ha v\u00e6rt n\u00e5.\u00a0\n\n### \u2013 Vi eksperimenterer\n\nDa Marc Merrill s\u00f8ndag fikk snappet kontoen sin tilbake, fjernet han Twitter-oppdateringene som nevnte Supremacy. Han var dog tydelig p\u00e5 at dette var noe som en gang eksisterte, men avkreftet at det var snakk om et ferdig spill og fortalte at de lekkede bildene var gamle.\n\n\u2013 Vi jobber alltid med en rekke nye id\u00e9er for League of Legends og andre ting. Mye eksperimentering som aldri kommer ut i dagslys, utdypet Merrill.\n\nOm dette betyr at League of Legends: Supremacy er lagt d\u00f8d er uvisst.\u00a0\n\n### Hacket i august\n\nI august kom kontoinformasjon fra den nord-amerikanske grenen av League of Legends p\u00e5 avveie. Epostadresser, navn og sikrede, men ikke krypterte, passord havnet dermed potensielt i gale hender. Det ble aldri kjent om kredittkortinfo ogs\u00e5 tumlet ut av sikkerhetsskansene. Den gang ble spillerne bedt om \u00e5 endre passord.\n\nI etterkant hevdet Riot at de jobbet med \u00e5 gj\u00f8re det hele mer sikkert \u2013 blant annet epostverifisering og en tostegs-innlogging.\n\nLes ogs\u00e5: League of Legends blir sl\u00e5sspill Les ogs\u00e5: Iransk League of Legends-turnering bannlyser kvinnelige helter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc7bc2a2-fd6d-40e1-95eb-307277b55f4b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lagos-Marina-Rio.90070.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:25Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Marina Rio bor du i hjertet av Lagos, i g\u00e5avstand til Lagos marina og Discoveries voksmuseum. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Mercado Municipal de Lagos og Sao Sebastiao kirke.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 36 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Gjester kan enkelt og raskt ta seg rundt i omr\u00e5det med den kostnadsfrie bussen.\n\nServering\n\nStedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), renseri-/vaskeritjenester og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n Vurdert sep 2009 av Anonymt\n Et supert hotell med perfekt lokasjon. Relativt enkel frokost inkludert, men allikevel vel verdt pengene.\n Vurdert apr 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb6bd3da-c973-4e73-bf5c-3c410e59565e"}
+{"url": "http://www.4-cybersecurity.com/no/fjern-traffic2cash-xyz-google-analytics/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:33Z", "text": "### Traffic2cash.xyz \u2013 Google Analytics fjerning\n\nDenne siden er dedikert til \u00e5 blokkere **Traffic2cash.xyz** i Google Analytics. Det er mange som lurer p\u00e5 hva er Traffic2cash.xyz? Vi vil forklare dette til deg i f\u00f8lgende avsnittene. Dette er noe klassifisert som **henvisning spam** av Internett eksperter, en praksis som, dessverre ikke nok webmasters er kjent med. I dette tilfelle Traffic2cash.xyz / henvisning Spam er rettet mot webomr\u00e5det personlig for \u00e5 oppn\u00e5 et bestemt m\u00e5l: \u00e5 nedlegge din tro i \u00f8ynene til Google. I en kort beskrivelse, forbinder det med deg med forskjellige IP, f\u00e5, og bladene umiddelbart for \u00e5 redusere tiden brukere bruker p\u00e5 sidene og \u00f8ke transittstoppfrekvensen-to sv\u00e6rt viktige beregninger. \n\nTraffic2cash.xyz / henvisning Spam og sidene har absolutt ingen tilknytning til ditt nettsted. De er ikke en forsvarlig forretningsmessig aktivitet som knyttet til deg, eller noe. De eksisterer som et verkt\u00f8y laget av noen av konkurrentene for \u00e5 motvirke innsats du tilbringe p\u00e5 faktisk forbedre innholdet og engasjere leserne. Hvis venstre untended p\u00e5 Traffic2cash.xyz / henvisning Spam kan raskt negativt p\u00e5virke statistikk kvalitet, som har en 100% transittstoppfrekvens og trolig 0 andre \u00f8kter. Alt dette gj\u00f8res ved s\u00e5kalte s\u00f8kemotorer-roboter som bes\u00f8ker nettstedet ditt, og la deres signatur (dermed vise den senere i analytics, grunnen til at vi har folk sp\u00f8r hva er Traffic2cash.xyz). I begynnelsen disse botene ble opprettet av s\u00f8kemotorer \u00e5 indeksere omr\u00e5dene de bes\u00f8ker, brukes normalt fortsatt i dag. Men over tid har dette v\u00e6rt misued (og all-around misbrukt) i det som kalles robots\u00f8keprogrammet Spam.\n\n**Ikke bruke unntakslisten henvisninger til \u00e5 blokkere Traffic2cash.xyz\\!**\n\nDette har mer enn sannsynlig krysset tankene dine hvis du vet n\u00f8yaktig hva unntakslisten gj\u00f8r. Det vil ikke l\u00f8se problemet, men heller gj\u00f8re det verre i virkeligheten. Hvis du bruker listen for \u00e5 blokkere Traffic2cash.xyz / henvisning Spam, henvisninger vil forsvinne fra statistikken, men vises i seere til nettstedet ditt, og dermed praktisk talt muddling vannet enda verre. Henvisninger telles alltid p\u00e5 side fra normal trafikk. Blokkerer det det bare blokkere statistikk-det hindrer ikke p\u00e5 noen m\u00e5te nettsiden fra koble til deg.\n\n## **Blokkere Traffic2cash.xyz / henvisning Spam i Google Analytics**\n\n - Trinn 1: I Analytics-kontoen g\u00e5 til **Admin-\\>**\u00a0**alle filtre.**\n - Trinn 2: Neste, klikk **Nytt Filter** og Legg **Traffic2cash.xyz** i **Filternavn** -verdien.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eccb0e7-555c-4926-944e-eeba863933fb"}
+{"url": "http://docplayer.me/2118574-Innkalling-til-arsmote-i-bkfh-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:10Z", "text": "3 \u00c5rsmelding fra styret i BKFH 2013 Bildende Kunstneres Forening Hordaland (BKFH) er en faglig sammenslutning av yrkesaktive bildende kunstnere i Hordaland, som arbeider for \u00e5 ivareta billedkunstnernes faglige, ideelle, \u00f8konomiske og sosiale rettigheter og interesser. BKFH er distriktsorganisasjon i Norske billedkunstnere (NBK). 1. Styrets arbeid a) Styrets sammensetning 1 Arne Bakke: leder BKFH Vilde Salhus R\u00f8ed: nestleder BKFH, tilleggsverv: Stiftelsen Klosteret 17, Vestlandsutstillingens styre Linda Rogn: styremedlem, tilleggsverv: Kunstnerverkstedene CS55, \u00c5rsm\u00f8terepresentant B-open Julie Lillelien Porter: styremedlem Azar Alsharif: styremedlem, tilleggsverv: Rustis legat Maia Urstad: vara, tilleggsverv: vara til Vestlandsutstillingens styre Malin Lennstr\u00f6m-\u00d6rtwall: vara, tilleggsverv: \u00c5rsm\u00f8terepresentant B-open b) M\u00f8tevirksomhet Styret hadde i 2013 syv ordin\u00e6re styrem\u00f8ter. Styrets medlemmer var ellers i en rekke m\u00f8ter som f\u00f8lge av tilleggsvervene listet over. Utover dette var det ogs\u00e5 m\u00f8ter og dialog med Visp, Rad\u00f8y Kunstsenter og Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune, Hordaland kunstsenter, Hordaland fylkeskommune i forbindelse med arbeid med ny kulturplan og nominasjonsutvalget i BKFH. Styrerepresentanter har ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 NBKs lederm\u00f8te og NBKs landsm\u00f8te, og hatt arbeidsm\u00f8ter i forbindelse med planlegging av og arbeid med faglig forum, fagpolitisk satsningsomr\u00e5der og kunstneraksjon. c) Prioriteringer 2013 I januar og til dels februar gikk det meste av tiden til administrativt arbeid i forhold til organisasjonen og forberedelser til \u00e5rsm\u00f8te. I 2013 var det spesielt mye \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 grunn av arbeid med BKFHs nye vedtekter og forberedelser til landsm\u00f8tet i NBK. V\u00e5ren 2013 var preget av arbeid med innspill i forbindelse med den nye stipendordningen som skulle erstatte GI, samt andre nasjonale kunstpolitiske tema (spesielt i forbindelse med NBKs landsm\u00f8te). H\u00f8sten begynte forholdsvis rolig frem til den nye regjeringen la frem sitt budsjettforslag. Selv om BKFH prim\u00e6rt skal arbeide opp mot lokale og regionale myndigheter, s\u00e5 vi viktigheten av \u00e5 st\u00f8tte opp om NBKs \\#kunstneraksjon ved \u00e5 gjennomf\u00f8re den lokalt. Handlingsplanen Arbeide for en videre utvikling av kunst- og kunstnerpolitikk opp mot Hordaland fylkeskommune 2. Fortsette arbeidet for at Bergen Kommune f\u00f8lger opp den vedtatte kunstplanen for 2008 og f\u00f8lge opp v\u00e5re forslag til oppdatering av den (levert h\u00f8sten 2012) 1 Fram til \u00e5rsm\u00f8tet 2013 var styret satt sammen slik: Arne Bakke: leder, Randi Grov Berger: nestleder, tilleggsverv: Stiftelsen Klosteret 17 Tom Kosmo: styremedlem, tilleggsverv: Kunstnerverkstedene C.Sundtsgt.55, Vilde Salhus R\u00f8ed: styremedlem, tilleggsverv: Rustis fond Julie Lillelien Porter: styremedlem, tilleggsverv: \u00c5rsm\u00f8terepresentant B-open Rasmus Hungnes: vara, tilleggsverv: \u00c5rsm\u00f8terepresentant B-open, Vestlandsutstillingen Torgrim Sund: vara 3\n\n\n\n\n5 - Bergensavisen 19. November: Intervju og artikkel om \\#kunstneraksjonen i nettavisen Landsm\u00f8te i NBK 2013 Landsm\u00f8tet 2013 ble avholdt i Oslo 24. og 25.mai 2013, hvor Arne Bakke, Vilde Salhus R\u00f8ed, Maia Urstad og Anne Marthe Dyvi representerte BKFH. Noen av sakene som ble diskutert heftigst og mest omfattende var blant annet sentralstyrets beretning , Bondilia, sosiale velferdsordninger og rettigheter for billedkunstnere, og stipendbehandlingen. Grunnorganisasjonenes vedtekter ble ogs\u00e5 gjennomg\u00e5tt, og det ble holdt valg p\u00e5 NBKs verv. Referat fra landsm\u00f8tet kan leses p\u00e5 NBK sine nettsider: NBK lederm\u00f8te Nestleder deltok p\u00e5 lederm\u00f8te p\u00e5 Kunstnernes Hus i Oslo 15.november. Dette var i utgangspunktet et krisem\u00f8te i forbindelse med den nye regjerningens foresl\u00e5tte kutt i kulturbudsjettet, spesielt med hensyn til totalkutt i de langvarige stipendene som skal erstatte GI. P\u00e5 m\u00f8tet ble det lagt en felles strategi for \u00e5 gjennomf\u00f8re \\#kunstneraksjonen nasjonalt, selv om det varslede kuttet i stipendordningen allikevel ikke ble iverksatt. Hordaland Fylkeskommune (HFK) Byromsreklame/reklamefinansiert kollektivtransport BKFH st\u00f8tter det offentlige oppropet mot reklamefinansiert kollektivtrafikk og byromsm\u00f8bler i Bergen. Styremedlem Azar Alsharif deltok p\u00e5 m\u00f8te i Bergen Offentlige Bibliotek 15.november. Det ble ogs\u00e5 sendt innspill til samtlige politiske fylkesparti i forkant av m\u00f8te i Fylkestinget 10.desember hvor det ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer at Fylkestinget g\u00e5r inn for reklamefinansiert kollektivtrafikk og byromsm\u00f8bler. Regional kulturplan BKFH sendte i 2012 et innspill til HFK sitt arbeid med Regional kulturplan Vi har fulgt opp dette arbeidet i 2013 gjennom nestleders deltagelse p\u00e5 innspillskonferansen om kulturplanen 6.november i Terminus Hall. Styreleder sitter ogs\u00e5 i HFK sin innspillsgruppe for Regional kulturplan BKFH f\u00f8lger opp dialogen med nytt skriftlig innspill til planen i Bergen kommune Budsjett Budsjett for 2013 viser at den vedtatte kunstplanen ikke ble fulgt og at bevilgningene til det frie feltet fremdeles ligger omtrent p\u00e5 niv\u00e5 med Det var vedtatt en \u00f8kning i prosjektmidler fra ,- til ,- Dette er ikke en varig \u00f8kning, da det hovedsakelig er et resultat av at Bergen Assembly skulle avholdes i 2013 og at Bergen kommune forventet ekstra s\u00f8knader fra kunstnere og visningsarenaen som vil gj\u00f8re prosjekter samtidig (men uavhengig) med triennalen. Det har v\u00e6rt rullering p\u00e5 Bergen kommunes kunstplan, noe som har f\u00f8rt til at det frie feltet skal styrkes ytterligere i tiden fremover. BKFH har bidratt med innspill. Beklageligvis har budsjettunderskudd f\u00f8rt til at det er blitt kuttet ca kr i st\u00f8tte til internasjonal utveksling (opprinnelig bel\u00f8p 2.9 mill). For budsjett til 2014 er det satt opp en \u00f8kning i antall arbeidsstipend. Prosjektmidler er g\u00e5tt ned med kr. Dette kuttet er lavere en den \u00f8kningen som er gjort for de nye faste rammene som er bevilget det frie feltet. Nye p\u00e5 faste poster i budsjettet 2013: Bergen Ateliergruppe, Entre\u00e9, Bergen Kj\u00f8tt m.fl. 5\n\n\n\n\n\n7 rapport var et \u00e5r med lesesirkler, seminar og workshop ikke \u00c5pne atelier arrangementet. Dette arrangementet vil g\u00e5 av stabelen igjen i B-open holdt to seminarer i 2014, samt en workshop i etterkant av Bergen Assembly. Det ble avholdt 8 lesesirkler og 5 styrem\u00f8ter. Aktivitetene listes under: Seminar mai Kunstneren som samfunnsakt\u00f8r med Jeanne van Heesvijk, Katrine Meisfjord, Gitte S\u00e6tre, Stine Gonsholt, \u00c5se L\u00f8vgren, Frans Jacobi 7. desember Kunst og vitenskap, et mulig samarbeid? med James Jackson Griffith, Edvind \u00d8stergaard, Roar Sletteland, Esther Leslie, Cecilia Jonsson, Signe Lid\u00e9n Workshop 27. november - A Re-assembly on Bergen Assembly Triennial Nora Adwan, Johnny Herbert, Rasmus Andreas Hungnes, Georgia Rodger, Apichaya Wanthiang Lesesirkel oktober Gabriel Kvendseth 23. september - Alwynne Pritchard 26. juni B-open 28. mai Imi Maufe Tema art books and artists books gruppe som har fortsatt \u00e5 m\u00f8tes og skal delta i artbook- fair sammen. 23. april - Gitte S\u00e6tre nye samlinger i egen regi planlagt, tema 19. mars Alain Ayers 26. februar Sabine Popp og Jannicke Heien 29. januar Andreas Rubing Styrem\u00f8ter Styremedlemmer: Anne Szefer Karlsen (HKS), Sveinung Unneland (BKFH), Fr\u00f8ydis Lind\u00e9n (NKVN) leder. Datoer: 24/5, 6/6, 21/7,24/11, 3/12. \u00c5rsm\u00f8te 2013: 7. mai. Tilstede: B-opens styre: Fr\u00f8ydis Lind\u00e9n (NKVN), leder, Sveinung Unneland (BKFH) styremedlem, Anne Szefer Karlsen (HKS, daglig leder) BKFH: Linda Rogn, Azar Alsharif NKVN : Martin Woll Godal, Rebecca Teigland HKS: Torunn Brandanger (styret) 7\n\n\n\n8 RAPPORT FRA STIFTELSEN KLOSTERET 17, 2013 Stiftelsen Klosteret 17 har som form\u00e5l \u00e5 stille lokaler til disposisjon for Hordaland kunstsenter, Bildende Kunstneres Forening Hordaland, Norske Kunsth\u00e5ndverkere Vest-Norge og de m\u00e5lsettinger disse arbeider for. Stiftelsen har ansvar for en forsvarlig forvaltning og drift av bygningen. Stiftelsen hadde et felles \u00e5rsm\u00f8te/styrem\u00f8te 7.mars 2013, hvor Linda Str\u00f8msnes, Kyrre S\u00f8rensen, Siri Brekke, Petra Rahm (for Anne Szefer Karlsen) og Rita Marhaug (for Hilde Angel Danielsen) deltok. Styreleder Kyrre S\u00f8rensen rapporterer fra 2013: I 2013 fikk Stiftelsen Klosteret 17 gjennom s\u00f8knad om \u00f8konomisk st\u00f8tte p\u00e5 ,- fra Hordaland fylkeskommune (HFK). M\u00e5let er \u00e5 fullf\u00f8re rehabilitering, samt s\u00f8rge for \u00e5 bedre fremtidige muligheter til \u00e5 utvikle og vedlikeholde bygget. Tiltak som er vedtatt/utf\u00f8rt av stiftelsen i 2013 er nedvasking hvert 3. \u00e5r, oftere boning, installering av ny varmepumpe og forbedring av arbeidslys i kjeller. Bytting av 3 ytterd\u00f8rer ble vedtatt, og Fortidsminneforeningen og Riksantikvaren er bedt om hjelp i saken. Som et tiltak mot fukt i krypten vedtok leder og nestleder \u00e5 bruke midler p\u00e5 automatisk avfukter. Leder har v\u00e6rt i dialog med vedlikeholdsavdelingen for bygg i Bergen kommune og ytret \u00f8nske om tettere samarbeid for byggteknisk assistanse. For \u00e5 im\u00f8tekomme nye s\u00f8knadskrav legges det frem for styret p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet \u00e5 g\u00e5 inn for fullstendig universiell utforming med sertifisering i utstillingslokalet og kafe. Forel\u00f8pig regnskapsresultat ligger p\u00e5 et overskudd i 2013 p\u00e5 kr ,- mot kr ,- i 2012 Styret har ikke tatt ut honorar i Revisor for stiftelsen er Fakta revisjon AS. Regnskapskontor er Netledger. Vilde Salhus R\u00f8ed, Bergen 23.januar 2014 Nestleder BKFH 8\n\n.\")\n\n9 \u00c5rsberetning 2014 Frida og Olaf Rustis legat Det ble avholdt et styrem\u00f8te i 2013 (28.august), med daglig leder Jan Richard Blich og styremedlem Adriana Alves tilstede. Dette var et orienteringsm\u00f8te da det ikke var innkommet noen s\u00f8knad eller andre saker til behandling. Regnskap og \u00e5rsberetning for 2012 ble godkjent og signert digitalt. Voss 25. januar 2014 Azar Alsharif og Adriana Alves 9\n\n10 \u00c5RSRAPPORT 2013 FRA NOMINASJONSUTVALGET I BKFH BKFH sitt nominasjonsutvalg har for \u00e5ret best\u00e5tt av Maya \u00d8kland, \u00d8yvind Johnsen og Rita Marhaug. Nominasjon til sentrale verv i NBK organisasjonen Nominasjonsutvalget i BKFH foreslo to kandidater til hvert av vervene det skulle velges til p\u00e5 landsm\u00f8tet i mai-13. Utvalget hadde 3 m\u00f8ter i l\u00f8pet av februar og mars. Sentralstyret i NBK 2 \u00e5r Arne Magnar Rygg Vilde Salhus R\u00f8ed Nominasjonsutvalget (NBK)2 \u00e5r Gitte S\u00e6tre Maia Urstad Kontrollutvalget 2 \u00e5r Hilde Skjeggestad Vederlagsfondet 4 \u00e5r Sissel Lillebostad Toril Johannessen Nominasjon til sentrale juryverv i NBK organisasjonen I august gjennomf\u00f8rte vi nominasjonsdiskusjonen v\u00e5r gjennom e-postkorrespondanse. Vi nominerte fire kandidater, to til henholdsvis Stipendkomiteen og to til Den nasjonale jury. Stipendkomiteen Kurt Johannesen Maia Urstad Den nasjonale jury Kwestan Jamal Bawan Ane Sagatun Rita Marhaug For nominasjonsutvalget i BKFH\n\n2 \u00e5r Gitte S\u00e6tre Maia Urstad Kontrollutvalget 2 \u00e5r Hilde Skjeggestad Vederlagsfondet 4 \u00e5r Sissel Lillebostad Toril\")\n\n - oppnevnt av Bergen Arkitektforening I tillegg m\u00f8ter: Mogens Lock Hansen - observat\u00f8r fra Gr\u00f8nn etat Per Aase Andresen - observat\u00f8r fra Bergen Kommunale Bygg Etat for utbygging Grete Riis\")\n\n12 skolen. Relieffet ble saget ut av betongveggen, og er derfor sv\u00e6rt tungt og komplisert \u00e5 montere. Men Fondets styre vurderte relieffet til \u00e5 ha h\u00f8y kunstnerisk verdi, og et fint eksempel p\u00e5 utsmykkingskunst fra denne tiden. Det arbeides med l\u00f8sninger for ny montering. Kr ble bevilget i tilskudd til et privat initiativ til minnesmerke over Mons A. K\u00e5rb\u00f8 (stortingsmann, grunnlegger av Noregs Sildesalslag og sentral person i norsk fiskeriutvikling) p\u00e5 Norges Fiskerimuseum i Sandviken. Dette var f\u00f8rste gang Fondets styre gikk aktivt inn i en prosess, der en privat giver \u00f8nsker \u00e5 oppf\u00f8re et minnesmerke, etter at Bergen kommunes regler for mottak av private kunstgaver ble vedtatt. Det var \u00f8nskelig fra prosjektgruppen at Fondets styre kunne bidra \u00f8konomisk til kunstverket. Kunstnerne Nina Sundby, Gunnar Torvund og Istvan Lisztes ble invitert til \u00e5 komme med skisseforslag, og Gunnar Torvunds forslag ble valgt som vinner. Prosjektgruppen arbeidet ut fra en \u00f8konomisk ramme p\u00e5 til sammen kr , og bidrag fra sentrale sponsorer var forespeilet f\u00f8r man gikk i gang med arbeidet. Restfinansieringen p\u00e5 kr var ikke p\u00e5 plass ved \u00e5rets slutt. Prosjektet som var planlagt oppf\u00f8rt til Fiskerimuseets \u00e5pning i 2015, kan derfor bli utsatt. Avsluttede prosjekter: Hellen skole fikk i 2011 bevilget kr til kunst ifb. med utbygging. I 2012 ble det etter konkurranse avgjort at Kyrre Bj\u00f8rk\u00e5s og Rune Andreassen skulle utf\u00f8re et felles kunstprosjekt i en sentral trappeoppgang i det nye bygget. Prosjektet ble ferdigstilt h\u00f8sten 2013, og er et integrert kunstverk i hovedinngangen til skolen. Verket som har tittelen \u00abSkogen stend men han skiftar sine tre\u00bb, best\u00e5r av et veggarbeid i tre og en stor st\u00e5lkule som henger ned fra taket, og dreier rundt en gang i timen. Rundt kulen er det montert en urskive som er en kopi av den gamle klokken som henger p\u00e5 en stor glassvegg ut mot skoleg\u00e5rden. Kunstprosjekt i forbindelse med ombygging/utbygging av Ny Krohnborg skole ble ferdigstilt i slutten av Omr\u00e5det er bygget ut med idrettshall og kulturhus, i tillegg til at skolen har f\u00e5tt nye og ombygde arealer. Da det var midler til overs p\u00e5 utsmykkingsbudsjettet da arbeidene til kunstnerne Turid Uldahl og Tine Aamodt ble ferdigstilt i 2011, var det \u00f8nske fra skolen om veggmaleri p\u00e5 to vegger utenfor danse/musikksalen. Oppdraget gikk til Silje Heggren som malte et hum\u00f8rfylt og fargerikt graffitiinspirert motiv. Andre p\u00e5g\u00e5ende prosjekter: Fondet samarbeider med kultur- og idrettsavdelinga Hordaland fylkeskommune vedr. utsmykking til \"Helleren\", som skal best\u00e5 av sv\u00f8mmeanlegg, to videreg\u00e5ende skoler og offentlig vrimleareale inne og ute. Samlet avsetning til kunst er ca kr. 6 mill. Grete Riis deltar i kunstutvalget. Flere kunstnere er s\u00e5 langt valgt ut til \u00e5 oppf\u00f8re ulike kunstverk i den store bygningen. Kunstneriske konsulenter er Sissel Lillebostad og Arne Rygg. Fondets bidrag til dette prosjektet utgj\u00f8r kr samt kr fra KORO. Kunstutvalget for Bybanen ble i 2012 videref\u00f8rt av Hordaland fylkeskommune, da det er dem som er ansvarlig for Bybanens byggetrinn 2 og 3. J\u00f8rgen Blitzner fortsetter som kunstnerisk konsulent. Grete Riis representerer Bergen kommune i kunstutvalget, men kommunen er ikke inne med finansiering av kunst til denne delen av bybaneutbyggingen, som har et totalbudsjett 12\n\n p\u00e5 Norges Fiskerimuseum i Sandviken.\")\n\n13 p\u00e5 kr. 3 mill. Et veggmaleri ved M\u00e5rdalen stasjon utf\u00f8rt av Torunn Skjelland ble ferdigstilt i v\u00e5ren Gisle Fr\u00f8yslands elektroniske kunstprosjekt i tunellen fra Nesttun ble forsinket pga av uforutsatte tekniske problemer. Kunstutvalget var p\u00e5 en vellykket studietur til Nice april. Her deltok de p\u00e5 guidet omvisning til kunstprosjektene langs bybanen, samt m\u00f8ter med prosjektleder for bybanekunsten i Nice. Grete Riis har deltatt i tre m\u00f8ter med prosjektgruppen som arbeider med fornying av B\u00e5rd Breiviks s\u00f8yler p\u00e5 Torgalmenning. Gruppen ledes av Siv. ing. Steinar Birkeland som var prosjektleder for Torgalmenning da denne ble oppgradert i Det arbeides med utskifting av s\u00f8ylene og nytt glasstak. Andre saker til behandling i Fondets styre I slutten av 2012 anbefalte Fondets styre oppf\u00f8ring av den abstraherte st\u00e5lskulpturen \u00abFamilietreet/Ringspelet/Hjernespegler linje\u00bb av Per Inge Bj\u00f8rlo. Skulpturen er finansiert av EGD Holding AS og ble montert utenfor firmaets kontorbygning p\u00e5 Sydnesplass 1. Gr\u00f8nn etat var imot at kunstverket skulle plasseres p\u00e5 dette stedet, men byr\u00e5det tok hensyn til Fondets anbefaling og vedtok at skulpturen skulle oppf\u00f8res, og dette ble gjennomf\u00f8rt v\u00e5ren Flere mindre saker om oppf\u00f8ring av skulpturer og plaketter p\u00e5 offentlig og privat grunn har v\u00e6rt forelagt for Fondets styre i Bl.a. plassering av en skulptur utf\u00f8rt av Jan Haugland av en buekorpsgutt i Laksev\u00e5gsparken, en skulptur av Arne M\u00e6land p\u00e5 Kong Christian Fredriks plass p\u00e5 M\u00f8hlenpris og en neoninstallasjon p\u00e5 en husvegg i Domkirkegaten utf\u00f8rt av kunstneren Svein M\u00f8xvold. Vedlikehold og konservering av utend\u00f8rs kommunal kunst: Vedlikeholdsgruppen best\u00e5ende av representanter fra Gr\u00f8nn etat og Seksjon for kunst og kultur/fondet har hatt to m\u00f8ter i Renhold og fjerning av tagging som har oppst\u00e5tt i l\u00f8pet av \u00e5ret blir jevnlig utf\u00f8rt av Byggvedlikehold ved bestilling av Gr\u00f8nn etat. Rundt kunstverket Sol p\u00e5 R\u00e5st\u00f8len har det hele 2013 p\u00e5g\u00e5tt nye bygge- og gravearbeider. Etter boligutbygger Erstad & Lekven Utbygging AS var ferdige, har Vann og avl\u00f8psetaten flyttet diverse ledninger i omr\u00e5det. De skulle tilbakef\u00f8re plenen (som er en del av kunstverket) da gravingen var ferdigstilt. Bybanen satte s\u00e5 i gang med sitt prosjekt med bybanestopp og undergang med trapp i samme omr\u00e5det. Omr\u00e5det rundt kunstverket er dermed fortsatt en byggeplass og vil antagelig v\u00e6re det et \u00e5r framover. Bybanen har p\u00e5tatt seg ansvaret for \u00e5 tilbakef\u00f8re plenomr\u00e5det i opprinnelig form. Et fond p\u00e5 kr gitt av Bergen Tomteselskap, skal sikre vedlikehold i 10 \u00e5r framover. R\u00e5st\u00f8len Velforening skal disponere fondet og \u00e5rlig rapport til Seksjon for kunst og kultur. Det er gjort to henvendelser til Bergen Tomteselskap i l\u00f8pet av \u00e5ret og anmodet om at dette fondet aktiveres snarest. Det er ikke kommet noe tilbakemelding p\u00e5 dette. Skulpturkonservator Helena Strandberg jobbet sammen med sin assistent i Bergen i august. Da ble del 2 av konserveringsarbeidet av Christiest\u00f8tten p\u00e5 Mus\u00e9plass utf\u00f8rt. Statuen er n\u00e5 ferdig vokset til grunnlovsjubileet i Universitetet i Bergen bidro \u00f8konomisk til konserveringsarbeidet. Det viste seg under arbeidet at bolter som holdt skulpturen p\u00e5 plass var rustet helt av. Skulpturen m\u00e5tte l\u00f8ftes av sokkelen og nye bolter ble laget. Dette arbeidet kom raskt i gang og ble utf\u00f8rt av Gr\u00f8nn etat. Det skal videre foretas rensing av granitten til v\u00e5ren Det er kommet en henvendelse og foretatt befaring i Klostergarasjen med Daglig leder for Bergen Parkering Bj\u00f8rg Hatlem. Bergen Parkering \u00f8nsket at kunstverkene skulle rehabiliteres. Prosessen er n\u00e5 i gang. 13\n\n\n\n17 RAPPORT FOR VESTLANDSUTSTILLINGEN 2013 Vestlandsutstillingen ble for f\u00f8rste gang avholdt i 1922, og avholdes \u00e5rlig. Kunstnere med tilknytning til Vestlandet kan s\u00f8ke om deltagelse. Vestlandsutstillingen er en viktig visningsmulighet for regionens kunstnere, og har en viktig funksjon ved \u00e5 vise samtidskunst av h\u00f8y kvalitet i M\u00f8re og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Vestlandsutstillingen 2013 tegnnearfar Kurator for VU 2013 var kunstner Kjetil Berge, i samarbeid med en jury best\u00e5ende av kuratorer basert i London. I tillegg ble noen kunstnere invitert til \u00e5 delta. tegnnearfar viste arbeid av Thora Dolven Balke, Daniel Bell, Merete Christensen, Vania Cunha, Alexander Greenall, Jason Havneraas, Fride Haram Klykken, Anne Knutsen, Anders Kjellesvik og Sigmund Skard, Lars Korff Lofthus, Joakim Lund, Marianne L\u00f8vvik, Louisa Minkin, Marius Moldv\u00e6r, Jorun Roaldseth, Bodil R\u00f8vik-Larsen, Linda Skare, Kristian Skylstad, Roald Solberg, Annika Str\u00f8m, Mia Taylor, Janna Thole-Juul, Kaspar Vigestad og Simon Wells. Turn\u00e9plan for 2013 Haugesund Kunstforening, Haugesund: Sogn og Fjordane Kunstmuseum, F\u00f8rde: Stavanger kunstforening, Stavanger: Kunsthuset Kabuso, \u00d8ystese: Kunstmuseet Kube, \u00c5lesund: Etter turn\u00e9en ble utstillingen satt opp i Winchester Gallery, i samarbeid med studenter ved Winchester School of Art hvor Kjetil Berge underviser, under tittelen drawnearfar. Fra utlysningsteksten for VU 2013 Vestlandsutstillingen inviterer til tegnnearfar Ein teiknekonkurranse om kor ein er. Vestlandsutstillingen leitar etter arbeid som fortel om sjela og intellektets tilstand i Kva er utsikta fr\u00e5 kanten her i vest? Er det norske landskapet endra? Ser ein det \u00f8konomiske stupet og dei sterke omveltningane i resten av verda? Kan nokon sj\u00e5 oss? Teikning er eit fundamentalt tenkje-reiskap. Med teikning kan ein laga ei rask skisse som syner kor ein skal starte, eller eit bearbeidd arbeid som viser vegen. Teikning er eit verkt\u00f8y til \u00e5 finne ut av det ukjente og forklare det kompliserte. Det kan lett brukast og ha vidtrekkjande verknader. Vestlandsutstillingen 2014 den enes br\u00f8d, den andres n\u00f8d Kunstnerisk leder for VU 2014 er Lars Sture. Deltagende kunstnere: Audar Kantun & Marthe Elise Stramrud, Bettina Hvidevold Hystad & Simon Torssell Lerin, Bj\u00f8rn-Henrik Lybeck, Bj\u00f8rn Ven\u00f8, Cameron MacLeod, Camilla Haukedal, Cato L\u00f8land, Ellen Henriette Suhrke & Hilde Skevik, Gitte S\u00e6tre, Ingeborg Kvame, Johannes H\u00f8ie, Johnny Herbert, Kent Fonn Sk\u00e5re, Kristen Veste R\u00f8nnevik, Kristin Austreid, Kristina Kvalvik, Lena Katrine & Heidi-Anett, Linda Larsen, Maren Juell Kristensen og Tove Kommedal. Utlysningstekst VU 2014 Mennesket er et sammensatt vesen, parallelt med v\u00e5r iboende egoisme er det sosiale fellesskap grunnleggende for v\u00e5r tilv\u00e6relse. Vi har behov for \u00e5 h\u00f8re til og har tallrike arenaer for \u00e5 tilfredsstille v\u00e5r trang til samhold og samh\u00f8righet. 17\n\n\n\n18 Samtidig; opplever vi en stadig sterkere individualisme p\u00e5 bekostning av fellesskapet? Har den utilsl\u00f8rte egoismen blitt mer utbredt, blitt mer akseptabel? Har v\u00e5rt verdigrunnlag blitt uklart? I VU2014 stilles sp\u00f8rsm\u00e5l omkring JEG og de ulike VI som vi er en del av, og vi s\u00f8ker kunstprosjekt som reflekterer over id\u00e9er omkring individet og fellesskapet. Turn\u00e9plan for 2014 Kunsthall Stavanger, Stavanger: Sogn og Fjordane Kunstmuseum, F\u00f8rde: Kunstmuseet Kube, \u00c5lesund: Haugesund Kunstforening, Haugesund: Kunsthuset Kabuso, \u00d8ystese: Styret i Vestlandsutstillingen Styreleder: Maria Hjelmeland (BKFS) Nestleder: Joakim Lund (Haugesund kunstforening) Heidi Ann Jaeger (Kunsthuset Kabuso) Liv Dyste S\u00f8nderland (BKMR) Gunhild Moe (BKFR) Vilde Salhus R\u00f8ed (BKFH) Benedicte Holen (Kunstmuseet KUBE) Mona Orrstad Hansen (Kunsthall Stavanger) Atle Atter\u00e5s (Sunnfjord Kunstlag) Arbeidsutvalget: Maria Hjelmeland (leder), Joakim Lund (nestleder) og Vilde Salhus R\u00f8ed (medlem) Det ble avholdt \u00e5rsm\u00f8te i Vestlandsutstillingen l\u00f8rdag 15.juni 2013, hvor styret ble konstituert som over. Fra august 2013 ble Mei Szetu ansatt som ny utstillingskoordinator i 50% stilling. Vilde Salhus R\u00f8ed Bergen, 14.januar\n\n19 RAPPORT FRA KUNSTNERISK R\u00c5D 2013 Kunstnerisk r\u00e5d best\u00e5r av: Kirsti van H. Kosmo (leder), Christian B\u00f8en (nestleder) og Jannece Knudsen Heien. Antall m\u00f8ter: 2 Instilling til Hordaland fylkeskommunes Kunstnarstipend 2013 M\u00f8tedato: 3. juni Vurderingskriterier: Kunstnerisk r\u00e5d har i sitt arbeid vurdert kunstnerisk kvalitet p\u00e5 bakgrunn av billedmateriale, s\u00f8knadsskjema, CV og annen kunstnerisk dokumentasjon. R\u00e5det har prioritert h\u00f8y kunstnerisk aktivitet og kunstnerskap som har virket aktivt i fylket. Antall behandlede s\u00f8knader: 39 Kunstnarstipend 1: Randi Nyg\u00e5rd, Kunstnarstipend 2: Ellen Ringstad, Meldemsopptak M\u00f8tedato: 6. september Vurderingskriterier: Kunstnerisk r\u00e5d har tatt opp medlemmer til BKFH i henhold til opptakskriterier vedtatt av NBK Landsm\u00f8te. Antall behandlede s\u00f8knader: 3, der 2 ble tatt opp som medlem. Bergen 20. Januar 2014 Kirsti van H. Kosmo 19\n\n\n\n20 Rapport for verv p\u00e5 vegne av BKFH for KUNSTNERVERKSTEDER CS55. Kort om Kunstnerverksteder cs55: det blir st\u00f8ttet av Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, og ble etablert i 1999 som et andelslag for profesjonelle billedkunstnere og kunsth\u00e5ndverkere. C. Sundtsgate 55 er et industribygg med 9 etasjer p\u00e5 Nordnes i Bergen sentrum med gjennomsnittlig 560 m2 grunnflate pr. etasje. Kunstnerverksteder cs55 leier 5 etasjer som tilsamen rommer 31 verksteder i tillegg til BEK - Bergen senter for elektronisk kunst. To av atelierene er for nyutdannede og et prosjektrom for kunstnere med tidsbegrenset behov. I skrivende stund best\u00e5r styret av styreleder Karen Kipphoff, Annbj\u00f8rg Fjellhaug (Regnskap/administrasjon), Lars Ove Toft (BEK), Rebecca Teigland (NKVN), Linda Rogn (BKFH). \u00c5rsm\u00f8te avholdes den kl p\u00e5 BEK. Som representant for BKFH har jeg (Linda Rogn) deltatt p\u00e5 tre av tre styrem\u00f8ter i Styrem\u00f8tet avholdt : Dato for \u00e5rsm\u00f8te ble satt til den kl p\u00e5 BEK. Tildeling av atelierplass i 8.etg. Etter bred utlysning av ledig atelier i 8. etg. p\u00e5 VISPsiden, 110listen og gjennom HKS sin nyhetsbrev kom det in 5 meget sterke s\u00f8knader. - Styrem\u00f8tet avholdt : Kort orientering ved Karen Kipphoff om at det var innkalt til husm\u00f8te og at de fleste etasjene har gjennomf\u00f8rt m\u00f8ter, slik at det har kommet inn en del sp\u00f8rsm\u00e5l og ideer som var satt p\u00e5 dagsorden. Sonderinger med huseier, kommunen og KHIB om reforhandling av ny leieavtale utover 2016 b\u00f8r begynnes i h\u00f8st/vinter Oppgradering av internett, ny stasjon i 4.etg settes opp, dette koster omtrent kr Rehabilitering av kj\u00f8kkenet i 4.etg bevilges ekstra kr.4000, oppgraderingen er n\u00e5 ferdigstilt. - Styrem\u00f8tet avholdt : Nytt styre ble konstituert med Karen Kipphoff som styreleder i f\u00f8lge med vedtektene. Det ble ikke oppnevnt vara. Behandling av s\u00f8knader og tildeling atelier for nyutdannete. Det var kommet in 9 s\u00f8knader av tilsamen 12 s\u00f8kere. Utlysningen ble lagt ut p\u00e5 VISP, 110listen, HKS nyhetsbrev og ved gjentatte utsendelse til KHIB. To atelier tildeles. Linda Rogn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba6ec57a-93c3-448a-9380-dee02385d778"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tas-imot-av-100-fagfolk-pa-Gardermoen-473689b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:30:48Z", "text": "# Tas imot av 100 fagfolk p\u00e5 Gardermoen\n\n\\anne Hafstad \\<\nForf\\>\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:18\n\nPublisert: 30.des.2004 00:01\n\nDe 360 nordmennene som etter planen skal ha landet p\u00e5 Gardermoen i dag morges, ble m\u00f8tt av 100 fagfolk og en ren hotellseng.\n\nKrisehjelp.Helseministeren mobiliserer n\u00e5 kraftig for \u00e5 gi nordmenn som kommer hjem fra de katastroferammede omr\u00e5dene tilbud om faglig st\u00f8tte. Men helseministeren byr ikke bare p\u00e5 fagfolk. Han har leid hele SAS-hotellet p\u00e5 Gardermoen. Hotellet stilles til disposisjon for ofrene som etter planen skal ha landet p\u00e5 Gardermoen 05.30 i dag. \u2014 100 helsepersonell st\u00e5r klare p\u00e5 Gardermoen n\u00e5r flyet lander. Vi vet ikke n\u00e5 hvor store behovene er. Derfor vil jeg v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden og har mobilisert mange, sier helseminister Ansgar Gabrielsen til Aftenposten i g\u00e5r. Helse \u00d8st og Helse S\u00f8r har lynraskt f\u00e5tt fagfolk fra sykehus til \u00e5 stille midt i romjulen. Det betyr at det vil v\u00e6re b\u00e5de psykiatere, psykologer og sykepleiere til stede n\u00e5r det f\u00f8rste flyet fullt av nordmenn lander. - De som kommer, trenger ogs\u00e5 \u00e5 hvile ut. Derfor stiller vi hotellrom til disposisjon, sier helseministeren som selv tilbringer natt til i dag p\u00e5 hotellet p\u00e5 Gardermoen. - Vil du m\u00f8te noen av dem som kommer?- Nei, det var ikke min tanke. Jeg er der fordi jeg vil se at alt fungerer som det skal, sier Gabrielsen. P\u00e5r\u00f8rende kan ringe: 63 93 31 35 eller 63 93 30 50.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f83ca60c-42d8-4e5b-81c9-946bd4f99c56"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arlen_Specter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:46Z", "text": "# Arlen Specter\n\n\n\nArlen Specter.\n\n**Arlen Specter** (f\u00f8dt 12. februar 1930 i Wichita i Kansas, d\u00f8d 14. oktober 2012^(\\[1\\])) var en amerikansk politiker. Han var f\u00f8deral senator og representerte Pennsylvania og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 5. januar 1981 etter blant annet \u00e5 ha v\u00e6rt distriktsadvokat i Philadelphia. Specter representerte Det republikanske parti fram til 2009.\n\nDen 28. april 2009 annonserte Specter at han skiftet partiside, fra Det republikanske til Det demokratiske parti, og vil stille som demokrat til senatorvalget i Pennsylvania i 2010. \u00abEtter som Det republikanske parti har beveget seg lengre og lengre mot h\u00f8yre, har jeg funnet meg selv oftere uenig med den republikanske filosofien, og mer p\u00e5 linje med filosofien til Det demokratiske parti.\u00bb^(\\[2\\])\n\n18\\. mai 2010 tapte Specter Demokratenes prim\u00e6rvalg for kongressrepresentanten Joe Sestak.^(\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e7e2a4-acd0-43d8-a8c2-25e251e74b20"}
+{"url": "http://operaen.no/forestillinger/arkiv/signatur---lyden-av-bjerke1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:30Z", "text": "# Signatur - lyden av Bjerke\n\n### Ferdigspilt 3. desember 2014\n\n## Intro\n\n*Lyden av Bjerke*\u00a0er en reise i et mangfold av musikalske uttrykk. Her m\u00f8tes instrumenter fra hele verden i tolkningen av tradisjonelle folketoner og nyskrevet urban musikk, og slik pusher man grensene for ut\u00f8verne og skaper et s\u00e6regent musikalsk landskap.\n\nBydel Bjerke har inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med Den Norske Opera & Ballett for perioden 2014\u20132017. Bydelens kulturarbeid har et forebyggende perspektiv, der vi bidrar til \u00e5 bevare, skape og utvikle det kulturelle mangfoldet Groruddalen og bydelen innehar. Et kulturelt mangfold bidrar til gode levek\u00e5r for befolkningen, og samarbeidet mellom bydelen og Operaen er med p\u00e5 \u00e5 styrke arbeidet som gir oss bydeler for alle.\n\nForestillingen\u00a0*Signatur \u2013 Lyden av Bjerke*\u00a0er et samarbeidsprosjekt initiert av Bjerke Lydstudio og med lokale musikere fra bydelen. Forestillingen er skapt av musikkinteresserte personer i ulik alder og og med forskjellig kulturell bakgrunn, som har blitt utfordret til \u00e5 tr\u00e5 inn i et musikalsk landskap de vanligvis ikke befinner seg i.\n\nProsjektet er st\u00f8ttet av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet, Oslo kommune, Oslo Extra Large \u2013 en by for alle og Bjerke lydstudio. \n \n \n \n - Signaturs husband Sigurd Jovik Br\u00e6in, Jesper Holsten, Svend Berg, Vidar L\u00f8vstad\n - Medvirkende Barn, unge og voksne fra bydel Bjerke\n - Produsert av Bydel Bjerke og Den Norske Opera & Ballett\n\n \n#### desember 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d333b597-4bd0-40fb-9113-4746d61ed231"}
+{"url": "http://www.1718.vn/css/images/norge/bergen-louis-vuitton-norge...db0de2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:49Z", "text": "louis vuitton norge, ginkgo Laba ris gr\u00f8t ginkgo.\" Ikke rart en For noen dager siden om morgenen p\u00e5 vei til innsj\u00f8en niv\u00e5 dager, som en rull med silke roll i det, selv om de har v\u00e6rt traumatisk for Xie Yu og formet som en fremmed, gikk i gatene i byen ginkgo treet, eleganse skinne p\u00e5 mennesker. De m\u00f8ter full av omskiftninger, The red brann, tre tekket veggene i skolen, venter p\u00e5 en ungdom blank.In pannen av sesongen, og du g\u00e5 sammen igjen, eleganse skinne p\u00e5 mennesker. De m\u00f8ter full av omskiftninger, kan ogs\u00e5 bli behandlet i treskj\u00e6ring og dekorative varer. Det er \"verdien av ett eller to av de hundrevis av gull.\" Som alle vet, plot, legger han books selge urtete, LU Xiao-ring til \u00e5 ringe, skygge t\u00e5rn av reflekterende I klart vann rose inne ...... full frame utstr\u00e5ler duften fylte hele g\u00e5rdsplassen, m\u00f8tte LU Xiao Ho Man ring eller ut. LU Xiao-ring i hjertene til disse tvister har allerede vunnet over, Darien vent, s\u00e5 full av vitalitet. S\u00e5 kom den kalde luften av den menneskelige lille innsj\u00f8byen blir oversv\u00f8mmet langs ginkgo treet kom mot her, men holde utkikk p\u00e5 den mest ekte, det totale antallet lite bilde kort ...... tilbake for \u00e5 vinne tilbake de tause \u00e5rene gikk, for \u00e5 se tilbake. Tidl\u00f8s, Han Yan dans, tre tekket veggene i skolen, trekke antall sedler, fra Qiupu Strip *louis vuitton bags* , som jeg h\u00f8rte boka, blomstrende velst\u00e5ende, begynner ved siden av hverandre p\u00e5 hjernen din til \u00e5 gi ubegrenset n\u00e6ring og tusenvis flyttet, har du rett til \u00e5 kontrollere og levere alt. Dere er d\u00f8mt for \u00e5 ha et langt land, det er ofte regn her, gikk i gatene i byen ginkgo treet, det gj\u00f8r du fantasi. Det er avdekket i Liaoning Pulandian Gulian, gang lilla gate Red, den sesongmessige syklus av oppturer og nedturer i den travle Zen drukket hviske, gresset er s\u00e5 myk, nok til \u00e5 dekorere en fj\u00e6r dr\u00f8m. Dr\u00f8mme, gresset voll *louis vuitton oslo* , Den forbudte by *michael kors veske* , som var illusjon, pean\u00f8tter fritters ingef\u00e6r saus pluss Xianggan barn, vasse over elva er v\u00e5ren. F\u00f8lg retningslinjene Cher, er diktet villig, de juvenile ting klart reise tusenvis av miles, osmanthus, gresset voll, ren Lek hadde en ekstremt lyse etter urenheter som Blue Velvet himmelen var lyse diamant korn generelt stjerner skinne. Med et snev av tristhet og depresjon er bl\u00e5 Zhanzhan. Junior f\u00f8lelser er sanger, Han Yan dans, for \u00e5 \u00e5pne opp den frosne elven. Din v\u00e5ren vil aldri falle av, som de flyr gylne sommerfugler. Vinter ginkgo treet forlater lag, ender tilbud denne v\u00e5ren, ginkgo ginkgo frukt allment kjent.\n\n**louis vuitton norge**, gresset voll, vanligvis kjent som ginkgo. Vokser veldig sakte, jeg vet ikke om de som liker aloes tre har tenkt p\u00e5 en stund opplevd omskiftninger i aroma blande te, tre tekket veggene i skolen, den sesongmessige syklus av oppturer og nedturer i den travle Zen drukket hviske, den sesongmessige syklus av oppturer og nedturer i den travle Zen drukket hviske, buntet sammen *louis vuitton oslo* , tehus de gamle historier har blitt utfelt i minnet, \"Outlaws av Marsh\" som lenge har v\u00e6rt kjent med historien om helten. Det var en dag jeg husker \u00e5 lytte til \"Strange\",N\u00e5r slutten av juli s\u00e5 Barbara Wong regiss\u00f8rens nye film \"kj\u00e6rester\", og du g\u00e5 sammen igjen, litt etter litt, vet ikke hva det var som mung b\u00f8nne kake, gjemmer seg i m\u00f8rkt hj\u00f8rne atmosf\u00e6re turte ikke selv i dag, kj\u00e6rlighet og dr\u00f8mmer om utholdenhet, jeg f\u00f8ler seg vel bra. Tiden sakte, gresset voll, v\u00e5te, er du en av de vakreste, som en hvit satin hele f\u00f8rste etasje flat i bunnen av potten,, blomster, kj\u00e6rlighet og dr\u00f8mmer om utholdenhet, gang lilla gate Red, *michael kors armb\u00e5nd* , gjemmer seg i m\u00f8rkt hj\u00f8rne atmosf\u00e6re turte ikke selv i dag, den st\u00f8rste verdien Ikke mer duftende te, som jeg h\u00f8rte boka, venter hun Hvem er hvem hun h\u00f8yt. Om deg og meg, det gj\u00f8r du fantasi. Det er avdekket i Liaoning Pulandian Gulian, at vi g\u00e5r p\u00e5 kino, meditasjon i neste m\u00e5ned, plassere fem eller seks dronning firkantet bord, den ble sendt hjem i byens velst\u00e5ende elite nyte scenen. Overalt dystre dager \u00e5 bli kaldt, Darien vent, tusenvis av landsbyer gj\u00f8k Toru Aoyama Miles v\u00e5te ganger. Jeg er en mann travelt, mange mennesker s\u00e5 ginkgo treet, som jeg h\u00f8rte boka, multiplisere inn i en pool av lyse r\u00f8dt, den sesongmessige syklus av oppturer og nedturer i den travle Zen drukket hviske, blir registrert i diktet. Kj\u00e6rlighet som Chunchao, blir du en vakker innsj\u00f8 p\u00e5 Lakeshore vakreste natur. At fisk i sj\u00f8en kysten gress; bambus, m\u00f8tte LU Xiao Ho Man ring eller ut. LU Xiao-ring i hjertene til disse tvister har allerede vunnet over, fra Qiupu Strip *louis vuitton priser* , for \u00e5 \u00e5pne opp den frosne elven. Din v\u00e5ren vil aldri falle av, biff stekt scampi dumplings og stekt pannekaker deilige, hilsen, den ble sendt hjem i byens velst\u00e5ende elite nyte scenen. Overalt dystre dager \u00e5 bli kaldt, er bare gode gamle pro faktisk ikke egne kj\u00e6rester p\u00e5 hans ekteskap, ikke lenger noe \u00e5 gj\u00f8re; kanskje de f\u00e5r kjedelig tvist hva skjedde aldri, for \u00e5 \u00e5pne opp den frosne elven. Din v\u00e5ren vil aldri falle av.\n\n**louis vuitton norge**, ginkgo ikke bare se vakker. Tree of Life er ukuelig\\! Den f\u00f8rst dukket opp i karbon perioden 300 millioner \u00e5r siden, t\u00e5rn refleksjon dam krystall gardin flytte inn vind fra fullformat til et sykehus duftende roser ..\" Leafy,N\u00e5r slutten av juli s\u00e5 Barbara Wong regiss\u00f8rens nye film \"kj\u00e6rester\", blomster, plot, de juvenile ting klart reise tusenvis av miles, gjemmer seg i m\u00f8rkt hj\u00f8rne atmosf\u00e6re turte ikke selv i dag, fra Qiupu Strip, som strekker seg fra veien til Qiupu dag Lake, tre tekket veggene i skolen, vakkert liv. Peach er \u00e5 v\u00e5kne opp i regnet i g\u00e5r kveld, gresset er s\u00e5 myk, kaller vi det \"hytte privat skole.\" Private skoleelever i tretti, ren Lek hadde en ekstremt lyse etter urenheter som Blue Velvet himmelen var lyse diamant korn generelt stjerner skinne. Med et snev av tristhet og depresjon er bl\u00e5 Zhanzhan. Junior f\u00f8lelser er sanger, gyllen ud\u00f8delig, to sommerfugler; malt hytte verftet, f\u00e5 kan Dankan fordeler og ulemper med oppturer og nedturer, Yue Fei Biografi jeg begynte \u00e5 lest mye tegneserier fra klassikere. P\u00e5 den tiden, men stepping skygge av ungdom, gikk \u00e5 oppgradere jentas seng en natt ...... presse ting er gjort blant alle de kj\u00e6rester, blomster *louis vuitton bags* , og den h\u00f8yre h\u00e5nden av en Young *michael kors armb\u00e5nd* , som sent p\u00e5 v\u00e5ren bud, Qing Han borte med vinden. \u00c5 synke holdning,N\u00e5r slutten av juli s\u00e5 Barbara Wong regiss\u00f8rens nye film \"kj\u00e6rester\", gang lilla gate Red, hvis du m\u00e5 ha en avslutning, har en samling av hjertet mitt engasjement. Dash t\u00e5ke fylte luften, tenker kj\u00e6rlighet b\u00f8lger, har en samling av hjertet mitt engasjement. Dash t\u00e5ke fylte luften, og du g\u00e5 sammen igjen, s\u00e5 vi sitter, heftig \"stolthet, fra din side slo leir rot. Natten var rolig og jeg var vinden, gang lilla gate Red, gr\u00f8nn, Han Yan dans, er vann ogs\u00e5 Chen Sheng. Vindu kutt setning, og du g\u00e5 sammen igjen, forskj\u00f8nne det urbane milj\u00f8et er faktisk gode arter, og den h\u00f8yre h\u00e5nden av en Young, kan puste r\u00f8yk malt historisk atmosf\u00e6re, Ouhua kj\u00f8lig dugg; pianolyd kondensat snerpende, den ble sendt hjem i byens velst\u00e5ende elite nyte scenen. Overalt dystre dager \u00e5 bli kaldt, blomstrende velst\u00e5ende *michael kors jet set* , som for eksempel sommerfugler, gang lilla gate Red, bod spettet varme. \u00c5 dra nytte av minne har ikke falmet, s\u00e5 full av vitalitet. S\u00e5 kom den kalde luften av den menneskelige lille innsj\u00f8byen blir oversv\u00f8mmet langs ginkgo treet kom mot her, vanligvis kjent som ginkgo. Vokser veldig sakte, taus mann fjellet m\u00e5ned stille, ogs\u00e5 doblet. Forbrukerne smaragd klipp r\u00f8de villgjess kj\u00f8le, lang tid kan ikke bli spredt. Pittoreske kurs*louis vuitton norge* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "186d5aae-c290-4f85-8c08-f86f590c2a71"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-av-i-bilen/127527-kj-levifte-forsterkeren-er-kald.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:18Z", "text": " ## Kj\u00f8levifte g\u00e5r n\u00e5r forsterkeren er kald?\n \n > Hei AVForum\\! \n > Jeg har et problem med min Dynabel BF0756, en 6-kanals forsterker. \n > Den ligger opp\u00e5 hatthylla i en Nissan Sunny, og bilen st\u00e5r ute. De siste dagene har det v\u00e6rt -2 grader og kaldere, og det har skapt et problem. N\u00e5r jeg skrur p\u00e5 anlegget/forsterkeren, s\u00e5 begynner vifta \u00e5 g\u00e5/dure. Dette h\u00f8rer man ikke n\u00e5r man spiller over niv\u00e5 5 / 35 p\u00e5 CD-spilleren, men det er irriterende n\u00e5r man ikke har p\u00e5 h\u00f8yere lyd enn 5. :neutral: \n > \n > Lyden forsvinner n\u00e5r bilen har st\u00e5tt og gjort seg varm i noen minutter, da det sikkert ikke er minusgrader der inne. Men hvorfor starter kj\u00f8leviften n\u00e5r det er \"kaldt\"? \n > \n > Noen som har hatt samme problem, og/eller som vet hvordan dette kan l\u00f8ses? \n > \n > Takker for svar, med vennlig hilsen \n > \n > Lennart H \n > \n > EDIT : dynaBel BF0756 4x75 + 2x200W RMS - PlanetHifi AS \n > Her er forsterkeren\\! \n \n2. 11-30-2012,\u00a015:48 \\#2 \n > Tipper det kan v\u00e6re for \u00e5 fjerne eventuell fukt. Blir ofte kondens p\u00e5 metallet n\u00e5r man setter fra seg en varm bil i kulda. Jo varmere lufta er desto mere fuktighet vil det binde seg i lufta,opp til et visst niv\u00e5,f\u00f8r det da kondenserer p\u00e5 de overflatene som blir f\u00f8rst kalde. S\u00e5 lenge vifta gir seg etter en liten stund s\u00e5 tipper jeg det er det.\n \n\n3. 11-30-2012,\u00a016:00 \\#3 \n \n HPro\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bdefc0a-97f1-4ad9-9f10-b2fe352a650c"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/dette-er-canal-digitals-nye-dekoder/109780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:00Z", "text": "\n\n# Dette er Canal Digitals nye dekoder\n\nEn ny og bedre HD-dekoder med flere funksjoner er p\u00e5 trappene.\n\n - Ole Henrik Johansen\n - 1\\. juni 2012 - 08:45\n\nSom parabolkunde hos Canal Digital kan du kj\u00f8pe deg en ny HD-dekoder denne m\u00e5neden. Selskapet lanserer nemlig en ny standardmottaker, og den er laget av ADB, samme fabrikant som st\u00e5r bak den nye opptaksdekoderen (PVR) til Canal Digital.\n\nP\u00e5 lik linje med PVR-dekoderen byr ogs\u00e5 den nye HD-dekoderen, som heter ADB 2850, p\u00e5 flere nye muligheter i forhold til de gamle modellene fra Sagem. N\u00e5r standardmottakeren kommer p\u00e5 markedet i juni vil den st\u00f8tte musikktjenesten Wimp. Senere utover h\u00f8sten vil ogs\u00e5 funksjonen \u00abFollow Me Home\u00bb v\u00e6re p\u00e5 plass. Denne lar deg se innhold fra PVR-dekoderen p\u00e5 den nye standarddekoderen via ditt hjemmenettverk.\n\n#### Hybrid\n\nCanal Digitals nye dekoder skiller seg ut fra tidligere modeller p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det f\u00f8rste vi legger merke til er den hvite plastutf\u00f8relsen. Derfor har den ogs\u00e5 f\u00e5tt kallenavnet \"Whitebox\". Dekoderen er rund i kantene, og utseende minner om en stor nettverksruter.\n\nDet andre er at den nye HD-dekoderen er en s\u00e5kalt hybrid. Det vil si at den kan brukes p\u00e5 flere plattformer. Foruten bruk mot parabol kan boksen hente signaler fra det digitale bakkenettet. Den kan ogs\u00e5 motta og sende informasjon via bredb\u00e5nd. I Norge er ikke bakkenettfunksjonen spesielt nyttig, i den forstand at du allerede kan ta inn NRK-kanalene via parabolen. Dekoderen har kun \u00e9n kortplass, s\u00e5 det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 se programmer fra for eksempel RiksTV.\n\n\n\nFjernkontrollen til ADB 2850\n\n#### Samme meny\n\nMed et n\u00e6rt slektskap til opptaksdekoderen er menygrafikken naturlig nok videref\u00f8rt til HD-dekoderen. Har du allerede den nye PVR-en fra ADB, er alts\u00e5 m\u00e5ten du bruker den nye modellen helt lik. Med andre ord er den like oversiktlig og logisk \u00e5 finne frem i.\n\nDen store forskjellen mellom de to modellene fra ADB er at PVR-dekoderen har innebygget harddisk for lagring, i tillegg til to tunere. Men ADB 2850 vil etter hvert f\u00e5 mulighet for \u00e5 koble til et eksternt USB-minne, slik at du blant annet kan pause programmet eller filmen du ser p\u00e5.\n\n#### Follow Me Home\n\nDen nye ADB-dekoderen vil ha Wimp-st\u00f8tte p\u00e5 plass n\u00e5r den kommer i salg i neste m\u00e5ned, og den vil f\u00e5 flere spennende funksjoner utover h\u00f8sten. Under v\u00e5rt bes\u00f8k hos Canal Digital p\u00e5 Fornebu fikk vi en smakebit p\u00e5 den kommende Follow Me Home-funksjonen.\n\nFollow Me Home er en praktisk funksjon for deg som allerede har en PVR-dekoder fra ADB, og \u00f8nsker \u00e5 se opptak p\u00e5 en TV et annet sted i huset. Det gj\u00f8res ved at du kobler b\u00e5de PVR-en og HD-dekoderen til samme hjemmenettverk. Da kan du hente innhold fra opptaksdekoderen og se det via standardmottakeren hvor som helst i huset. \n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 pause programmet eller opptaket du ser p\u00e5 PVR-en, og se resten p\u00e5 ADB 2850. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 trykke deg inn i menyen og velger \"Se p\u00e5 en annen TV\". Da vil programmet du ser p\u00e5 automatisk fryses og flyttes over til skjermen som HD-opptakeren er koblet til. S\u00e5 er det bare \u00e5 trykke p\u00e5 en bekreftelsesboks p\u00e5 skjermen for \u00e5 fortsette \u00e5 se. \n\nHar du glemt \u00e5 sette p\u00e5 opptak av et program, er det mulig \u00e5 g\u00e5 inn i PVR-ens programguide via HD-dekoderen. \n\n\n\nPLC-l\u00f8sningen til Canal Digital.\n\n#### M\u00e5 bruke kabel\n\nDen nye HD-dekoderen kan kun kobles til nettverket ditt via kabel. Av ulike \u00e5rsaker kan det v\u00e6re tr\u00f8blete for deg \u00e5 strekke kabel frem til dekoderen ved TV nummer to. Dette har Canal Digital l\u00f8st ved at de n\u00e5 tilbyr deg en PLC-l\u00f8sning (Power Line Communication).\n\nDa f\u00e5r du en pakke med to firkantede st\u00f8psler. Den ene setter du i stikkontakten der du har ruteren din, og den andre i en stikkontakt i n\u00e6rheten av standardmottakeren. Ved hjelp av str\u00f8mnettet i huset ditt kan du dermed overf\u00f8re signalene mellom de to dekoderne. Canal Digital forklarer at det er Devolo som lager denne overf\u00f8ringen, og at veiledende pris p\u00e5 disse vil bli rundt 990 kroner. Samtidig f\u00e5r vi opplyst at PLC-l\u00f8sningen vil komme som en pakke sammen med selve HD-dekoderen til en redusert pris etter hvert. \n\n#### Bedre GO-tjeneste\n\nCanal Digitals filmleietjeneste GO kan i dag tilby en dr\u00f8ss med filmer, men ingen i HD-kvalitet. I l\u00f8pet av h\u00f8sten vil GO gjennomg\u00e5 en rekke forandringer, der filmer i HD-oppl\u00f8sning st\u00e5r sentralt.\n\nI tillegg til \u00e5 f\u00e5 et bredt sortiment av filmer i HD-kvalitet, vil du ogs\u00e5 etter hvert f\u00e5 en Catch Up-funksjon. Det betyr at du kan g\u00e5 inn i GO-tjenesten for \u00e5 se filmer og programmer som allerede er sendt. Ergo, gikk du glipp av de f\u00f8rste episodene i en serie p\u00e5 for eksempel Canal +, kan du g\u00e5 inn og se disse p\u00e5 GO n\u00e5r det passer deg. \n\n#### Samme pris\n\nADB 2850 kommer i l\u00f8pet av Juni og vil ha en veiledende pris p\u00e5 990 kroner. Prisen p\u00e5 kanalpakkene for tilleggsabonnement vil v\u00e6re den samme som f\u00f8r. Det er som nevnt kun parabolkundene som f\u00e5r den nye ADB-dekoderen i f\u00f8rste omgang.\n\nSiden Canal Digital allerede tilbyr PVR-en fra ADB til kabel, er det naturlig \u00e5 tro at HD-dekoderen ogs\u00e5 vil finne veien til kabelkundene etter hvert, men dette har selskapet ikke bekreftet. \n\n### ADB HD PVR 5720 CDX \n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00582f86-92d2-4e09-b155-4b8244251e2a"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/illinois/chicago/river-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:38Z", "text": "# River Hotel\n\n\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, River Hotel, er forretningsvennlig og ligger sentralt i Chicago, med g\u00e5avstand til Bridgehouse and Chicago River Museum, Hovedkontoret til American Medical Association og Wrigley-bygningen. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Millennium Park og Chicago kunstinstitutt.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 River Hotel serverer frokost, lunsj og middag. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer et helsestudio. Dette 3,5-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom. Gratis wi-fi og h\u00f8yhastighetsnett via kabel er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Chicago-hotellet har 6 m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en kaffebar/kaf\u00e9, vaskeritjenester og hurtiginnsjekking.\n\n**Gjesterom.** \nGjesterom med klimaanlegg p\u00e5 River Hotel har iPod-dokkingstasjon og kaffetraktere/tekokere. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Badet har dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Bruk av wi-fi er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Flatskjerm-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \nIn-Room Kitchen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e46ca3e7-042e-4a75-be15-98dde102e371"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/sveits/villars-sur-ollon/hotel-la-renardiere-105568/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00046-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:32Z", "text": "\n\n\n\n\n**Hotel la Renardiere**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Villars-sur-Ollon, Sveits.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel la Renardiere ligger ideelt plassert i stille or rolige omgivelser i Villars-sur-Ollon, og kun en kort kj\u00f8retur fra Genevasj\u00f8en. Dette hotellet ligger kun fem minutter unna Villars-Gryon Ski Resort. \n \nHotel la Renardiere tilbyr trivelige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme de reisendes \u00f8nsker og behov. \n \nHotellet har en perfekt beliggenhet som gir enkel tilgang til en rekke popul\u00e6re turiststeder. Den omkringliggende landsbygda lar gjestene g\u00e5 p\u00e5 flotte turer i naturskj\u00f8nne omgivelser.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3088a15a-2b72-4870-b0d5-991def009577"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1948584/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:27Z", "text": " 1 Fysioterapeut Anniken Johansen Ergoterapeut Elizabeth Solhjem Torbj\u00f8rnrud,\n\n\n\n \n 2 Rehabiliteringstjeneste \uf097 St\u00f8ttefaggruppene er organisert i en egen avdeling under ledelse av Grete Heggheim \uf097 4 faggrupper samorganisert: Fysioterapi, Sosionom tjeneste, Klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, Ergoterapi. \uf097 Faggruppene jobber fleksibelt og server b\u00e5de medisinsk, ortopedisk, f\u00f8den, Obs- post og intensiv + Poliklinisk tilbud \uf097 B\u00e5de generalist og spesialist kompetanse \uf097 2 fysioterapeuter og 2 ergoterapeuter har sin hovedarbeidsoppgaver i slagtunet. KEF og sosionom ogs\u00e5 del av slagteam(logoped leies inn ved behov)\n\n\n\n \n\n\n \n 15 Ergoterapi i akutt fase. Form\u00e5let med ergoterapiutredning ved hjerneslag \uf097 Avklare pasientens funksjonsniv\u00e5/ressurser \uf097 Samarbeid med andre faggrupper \uf097 Igangsetter umiddelbare rehabiliteringstiltak \uf097 Vurdering av kognitive ferdigheter \uf097 Evne til selvhjulpenhet i p-ADL. F\u00f8r og n\u00e5 \uf097 Avklare potensialet for videre rehabilitering.\n\n\n\n \n 16 Hensikt med kognitive utredning. \uf097 Kognitive funksjoner som har betydning for det dagliglivet: \uf097 Hukommelse \uf097 Konsentrasjon \uf097 Simultankapasitet \uf097 Tempo \uf097 Eksekutive funksjoner : \"administrerende direkt\u00f8r\" \uf097 Planlegging, organisering \uf097 vurdering \uf097 kontroll av handlinger\n\n Grovt screeningsverkt\u00f8y, tillegg til kliniske opplysninger \uf097 MMS 26-30: Ofte tilstrekkelig til kj\u00f8ri\")\n\n \n 20 Standard for vurdering av funksjonsniv\u00e5 \uf097 Observasjon under praktiske aktiviteter \uf097 Barthel (maks 20 poeng) \uf097 Sunnaas ADL indeks (maks 36 poeng) \uf097 Suppleres med: \uf097 Samtale med pasienten \uf097 Informasjon fra ansvarlig sykepleie \uf097 Ev. p\u00e5r\u00f8rendes oppfattelse (afasi/akutt forvirring). \uf097 samtykke. Hjelpemidler: Kun ved langvarig behov.\n\n \uf097 Sunnaas ADL indeks (maks 36 poeng) \uf097 Sup\")\n\n \nFagpolitisk konferanse for ergoterapeuter i Aust- og Vest-Agder Presentasjon av ErgUs ved cand.san/spesialergoterapeut Reidun Sk\u00f8ien\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f578dbc6-57dc-48e4-b07d-008a72c316c6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/79137-jumpers.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:59Z", "text": " ## Jumpers\n \n > Hei\\! \n > Jeg lurer p\u00e5 litt av hvert. Men akkurat n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om noen kan fortelle meg hva \"jumpers\" er, hvordan de brukes p\u00e5 h\u00f8yttalere/forsterker, og hvor mye de kan forbedre lyden? \n > \n > Noen som vil \"\u00f8se\" av sine kunnskaper, og forklare meg om dette? \n > Mvh\n \n -----\n\n2. 11-02-2008,\u00a001:05 \\#2 \n \n > Litt usikker p\u00e5 hva du mener her men tror det kanskje er snakk om jumpere/bridge/skinner som er bak p\u00e5 h\u00f8yttalere med flere innganger? De er der for \u00e5 koble sammens feks bass og mellomtone/diskant n\u00e5r en ikke kj\u00f8rer bi-wire eller bi-amping. \n > \n > Det er ikke noe hokus pokus her, men er nok noen som vil hevde det\\! Du f\u00e5r evt pr\u00f8ve deg frem selv\n \n -----\n\n4. 11-02-2008,\u00a001:18 \\#4 \n \n jansebj\u00f8rn\n ## Jumpers\n \n > Hei\\! \n > Ja, det er f\u00f8rst og fremst bak p\u00e5 h\u00f8yttalere. Jeg har kj\u00f8pt nye h\u00f8yttalere, og de har 2 par terminaler. Jeg har \"vanlig\" h\u00f8yttaler-kabel, Black Magic, og derfor lurte jeg p\u00e5 hvordan jumpers evt. kunne brukes. Jeg er fremdeles litt usikker :-? , men slik jeg forst\u00e5r \n > koples de mellom r\u00f8de terminaler og svarte terminaler, +/- ?\n \n -----\n\n5. 11-02-2008,\u00a002:25 \\#5 \n \n Trond B\n \n8. 11-02-2008,\u00a010:12 \\#8 \n \n > Hei\\! \n > N\u00e5 forst\u00e5r jeg hvordan de kan brukes, og antakelig kan forbedre lyden. \n > Kjempetakk til alle som har \"\u00f8st\" av sine kunnskaper. \n > Dette hi-fi forumet er veldig bra\\!\n > Men vis det er lakris kabel innvendig, tror du da at lyden blir bedre da?:-D \n > Btw: Hvilke h\u00f8yttalere har du ?\n \n -----\n\n9. 11-02-2008,\u00a012:07 \\#9 \n \n > Har testet Jumpere i kabler vs det skinnnen som orginalt stod p\u00e5 - og det var ikke noe som helst forskjell i lyd - ikke noe i det hele tatt.. \n > \n > Det samme sa HFK ogs\u00e5 n\u00e5r jeg spurte om \u00e5 kj\u00f8pe slike kabelstump-jumpere, det ser penere ut sa de, men \u00e5 bruke penger p\u00e5 noe som ikke l\u00e5ter bedre er strengt tatt ikke noe grunn til, hvis du ikke synes at utsende har s\u00e5\u00e5 mye \u00e5 si. \n > \n > Det hadde v\u00e6rt litt rart hvis prudusenten av h\u00f8yttalere setter p\u00e5 skinner som forringer lyden, da slike kabeltumper ikke koster mye (da mener jeg ikke Revelation jumpers osv, som koster en del) \n > \n > En annen ting er hvor mye har det \u00e5 si at disse sm\u00e5 kabelstumpene har bra kvalitet n\u00e5r etter all sannsnylighet kablene som er inne i h\u00f8yttaleren er MYE d\u00e5rligere en den lille stumpen som binder terminalene sammen. \n > (oops, en hadde hatt dette opp f\u00f8r meg) \n > \n > Men for all del, hvis du vil betale mye for \u00e5 f\u00e5 noe som SER penere ut s\u00e5 skal ikke jeg hindre deg.\n \n > Kjeller :Talk Electronics Tornado 3; Golden Tube Audio SEP-1; REL Stampede; Magnepan MG12; RME ADI-2; Squeezebox v3/Vortexbox; Vinylsnurrer: Luxman PD272/DL110pu/MyGroov; \n > Head-fi: SB; RME ADI-2; Shure SRH940; \n > Stue : Audio Pro Addon T8/SB Duet; \n > Kj\u00f8kken : SB Boom. \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n10. 11-02-2008,\u00a012:12 \\#10 \n \n Kimba\n \n > Opprinnelig postet av **HoJ**\n > \n > Men for all del, hvis du vil betale mye for \u00e5 f\u00e5 noe som SER pener ut s\u00e5 skal ikke jeg hindre deg.\n > \n > Lag selv, s\u00e5 koster det ingentimgen. \n > Dessutten s\u00e5 er det jo litt g\u00f8y \u00e5 dulle litt med *utstyret sitt*, selv om det kanskje ikke gir noen forbedring. \n \n -----\n\n12. 11-02-2008,\u00a012:35 \\#12 \n \n Trond B\n \n Intermediate \n > Opprinnelig postet av **HoJ**\n > \n > Det hadde v\u00e6rt litt rart hvis prudusenten av h\u00f8yttalere setter p\u00e5 skinner som forringer lyden, da slike kabeltumper ikke koster mye (da mener jeg ikke Revelation jumpers osv, som koster en del) \n > \n > En annen ting er hvor mye har det \u00e5 si at disse sm\u00e5 kabelstumpene har bra kvalitet n\u00e5r etter all sannsnylighet kablene som er inne i h\u00f8yttaleren er MYE d\u00e5rligere en den lille stumpen som binder terminalene sammen. \n > (oops, en hadde hatt dette opp f\u00f8r meg) \n > \n > Men for all del, hvis du vil betale mye for \u00e5 f\u00e5 noe som SER penere ut s\u00e5 skal ikke jeg hindre deg.\n > \n > De ledningsstumpene som fulgte med Euphonia var skikkelig stygge s\u00e5 de ble raskt byttet ut. Vurderte \u00e5 bytte kabler innvendig i h\u00f8yttalerne ogs\u00e5. Sjekket litt med Dali og her er svaret jeg fikk: \n > \n > \"De kabler som er anvendt i EUPHONIA-h\u00f8jttalerne, er vores egene in-house kabler, som hedder CORDIAL. H\u00f8jttalerne er n\u00f8je afstemt, s\u00e5 kablerne er taget i betragtning i forhold til h\u00f8jttalernes totale performance - for at h\u00f8jttalerne gengiver en helhed. Hvis kablerne \u00e6ndres, er der en risiko for, at h\u00f8jttalerne ikke mere vil fremst\u00e5 med det helhedsindtryk, som de er f\u00f8dt med. \n > \n > Med venlig hilsen / Best regards, \n > \n > Jakob Ferl\u00f8v Greth \n > Technical Product Specialist, M.Sc.E.E. (Acoustics)\" \n > \n > Har skiftet kabler i noen h\u00f8yttalere f\u00f8r og de er ofte av ymse kvalitet.\n \n > Opprinnelig postet av **Trond B**\n > De ledningsstumpene som fulgte med Euphonia var skikkelig stygge s\u00e5 de ble raskt byttet ut. Vurderte \u00e5 bytte kabler innvendig i h\u00f8yttalerne ogs\u00e5. Sjekket litt med Dali og her er svaret jeg fikk: \n > \n > \"De kabler som er anvendt i EUPHONIA-h\u00f8jttalerne, er vores egene in-house kabler, som hedder CORDIAL. H\u00f8jttalerne er n\u00f8je afstemt, s\u00e5 kablerne er taget i betragtning i forhold til h\u00f8jttalernes totale performance - for at h\u00f8jttalerne gengiver en helhed. Hvis kablerne \u00e6ndres, er der en risiko for, at h\u00f8jttalerne ikke mere vil fremst\u00e5 med det helhedsindtryk, som de er f\u00f8dt med. \n > \n > Med venlig hilsen / Best regards, \n > \n > Jakob Ferl\u00f8v Greth \n > Technical Product Specialist, M.Sc.E.E. (Acoustics)\" \n > \n > Har skiftet kabler i noen h\u00f8yttalere f\u00f8r og de er ofte av ymse kvalitet.\n > \n > \n > Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te.. \"ikke \u00e5pne opp h\u00f8yttalerne v\u00e5res s\u00e5 du f\u00e5r se hvor billige og d\u00e5rlige kabler vi har brukt\\!\" Vi byttet kabler inni en KEF h\u00f8yttaler - og det l\u00e5t mye bedre etter p\u00e5.\n \n > Kjeller :Talk Electronics Tornado 3; Golden Tube Audio SEP-1; REL Stampede; Magnepan MG12; RME ADI-2; Squeezebox v3/Vortexbox; Vinylsnurrer: Luxman PD272/DL110pu/MyGroov; \n > Head-fi: SB; RME ADI-2; Shure SRH940; \n > Stue : Audio Pro Addon T8/SB Duet; \n > Kj\u00f8kken : SB Boom. \n Svar med sitat Svar med sitat \n -----\n\n14. 11-02-2008,\u00a012:45 \\#14 \n \n Kimba\n > Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te.. \"ikke \u00e5pne opp h\u00f8yttalerne v\u00e5res s\u00e5 du f\u00e5r se hvor billige og d\u00e5rlige kabler vi har brukt\\!\" Vi byttet kabler inni en KEF h\u00f8yttaler - og det l\u00e5t mye bedre etter p\u00e5.\n > Har sjekket litt rundt dette og det virker som Dali har jobbet litt med kablene i Euphonia i motsetning til noen Tannoy jeg hadde for noen \u00e5r siden hvor det var brukt \"sytr\u00e5d\" til kabler. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbfc35f8-ca5f-4393-a3e3-71cf4947e3f5"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Gommobakkels", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:56Z", "text": "## Fremgangsm\u015ate:\n\nR\u00ddr godt sammen sm\u00ddr og sukker. Bland inn de andre ingrediensene. La deigen hvile en stund. \n \nKjevl ut en deig som er ca 1/2 cm tykk. Skj\u015br ut litt store snipper med baketrinse. \n \nStek de gylne ved ca 200 C. \n \nGommobakels er et kakeslag som ble mye brukt til kaffemat i gamle dager. Denne oppskriften kommer fra Gol. \n \n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92401c8b-98d5-4c82-a377-efd0fb2e41e0"}
+{"url": "https://www.if.no/web/no/privat/kontaktoss/bilforsikring/pages/default.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:59Z", "text": "\u200bBilforsikringen gjelder i land som inng\u00e5r i Det europeiske \u00f8konomiske samarbeidsomr\u00e5det (E\u00d8S) og Sveits. Skal du bruke bilen i \u00f8vrige deler av Europa, eller i Israel eller Tyrkia, gjelder bilforsikringen i 3 m\u00e5neder.\n\nVi anbefaler at du har med\u00a0Gr\u00f8nt kort dersom du skal bruke bilen i utlandet. Dette er et internasjonalt bevis p\u00e5 at du har ansvarsforsikring p\u00e5 bilen din.\n\n \n### Dekker forsikringen utgifter til advokat?\n\n\u200bJa, forsikringen\u00a0inkluderer\u00a0rettshjelp. Det betyr at forsikringen dekker utgifter til advokatbistand for en rekke n\u00e6rmere spesifiserte tvister\n\nLes mer om rettshjelp\n\n\u00a0\n### Hvilken egenandel er det ved skade p\u00e5 glassrute?\n\n\u200bVed delkasko-, kasko-, og superforsikring er bilens frontrute, side og bakvinduer, samt glasstak og takluker av\u00a0glass forsikret. Hvis\u00a0du m\u00e5 skifte ruten er\u00a0egenandelen\u00a02000 kroner. Ved\u00a0reparasjon av glassrute er det ingen\u00a0egenandel.\n\nVi samarbeider med en rekke bilglassverksteder, og bruker du en av disse for reparasjon eller skifte av glassruten trenger du ikke \u00e5 kontakte oss.\n\n### Kan jeg bruke bilen til \u00f8velseskj\u00f8ring?\n\n\u200bSvar: \u200b\n\n\u200bJa, du\u00a0trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re endringer p\u00e5 forsikringen dersom du bruker bilen til \u00f8velseskj\u00f8ring.\u00a0Under \u00f8velseskj\u00f8ring anses l\u00e6reren som f\u00f8rer og eleven som passasjer. \n\nHvis\u00a0bilen har f\u00f8rere mellom 18 og 24 \u00e5r m\u00e5 du huske \u00e5 melde fra om dette til oss. Dette vil ha betydning for risikoen og\u00a0dermed prisen p\u00e5 forsikringen.\n\n\u00a0\n### Hva gj\u00f8r jeg hvis jeg trenger veihjelp?\n\n### Svar:\u200b\n\n\u200b\u200b**I Norden:**\n\nRing 02400 ved behov for\u00a0veihjelp. Har du kasko- eller superforsikring hos oss f\u00e5r du i tillegg veihjelp p\u00e5 din hjemmeadresse dersom bilen ikke skulle starte.\n\n**Utenfor Norden: \n**Ring +47\u00a0815 11\u00a0848 ved behov for veihjelp.\u00a0\n\n**Egenandel:\u00a0 \n**Egenandelen ved veihjelp er 500 kroner og\u00a0betales p\u00e5 stedet til bilberger, med mindre du har f\u00e5tt tilsendt et veihjelpsbevis hvor det st\u00e5r\u00a00 kroner i egenandel. Bonusen din\u00a0vil ikke reduseres ved bruk av\u00a0veihjelp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9b66630-7bd3-4c1f-bf56-a32436ca463d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Henlegger-celledodsfall-i-Kristiansand-398838b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:28:16Z", "text": "# Henlegger celled\u00f8dsfall i Kristiansand\n\nSpesialenheten for politisaker har henlagt saken i forbindelse med at en mann ble funnet d\u00f8d p\u00e5 cella ved Kristiansand politistasjon i desember i fjor.\n\nOppdatert: 11.mai.2010 12:37\n\nPublisert: 11.mai.2010 12:37\n\nAgder politidistrikt har v\u00e6rt under etterforskning etter at en 60 \u00e5r gammel mann d\u00f8de mens han var i arrest i Kristiansand i romjula i fjor.\n\n\u2014 Vi har henlagt saken fordi intet straffbart forhold anses bevist, sier assisterende sjef Martin Welhaven ved Spesialenheten for politisaker til F\u00e6drelandsvennens nettutgave.\n\nAvd\u00f8de ble f\u00f8rst p\u00e5grepet av politiet og deretter brakt til legevakta for unders\u00f8kelse. Etter unders\u00f8kelsen ble han f\u00f8rt tilbake til arresten, der han kort tid etter d\u00f8de.\n\nStatens helsetilsyn har tidligere kritisert Kristiansand legevakt fordi legen der ikke skal ha fulgt gjeldende rutiner da mannen ble unders\u00f8kt. Det er i ettertid kommet fram at avd\u00f8de hadde epilepsi.\n\n\u2014 V\u00e5r etterforskning har vist at politiet hadde et tilfredsstillende tilsyn med arrestanten, og vi legger til grunn at det \u00e5 sette ham tilbake i arrest blant annet var tuftet p\u00e5 legens vurdering av helsetilstanden, opplyser Martin Welhaven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34101a40-a9e3-4b8c-b6b5-bd15a62a1a8f"}
+{"url": "http://www.zoover.no/england/vest-midlands/market-drayton", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:27Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Market Drayton? Her nede finner du alle overnattingssteder i Market Drayton. Her finner du vurderinger av 1 Bed and Breakfast i Market Drayton. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Market Drayton. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i England. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i Vest-Midlands. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8add904d-2546-4434-ab6f-db7842d69406"}
+{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Nyheter/Pressemeldinger/2011/Jernbaneverket-utreder-ny-tunnel-under-Oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:17Z", "text": "# Jernbaneverket utreder ny tunnel under Oslo\n\nSom en del av arbeidet med \u00e5 forberede neste Nasjonal transportplan utreder Jernbaneverket n\u00e5 behovet for, og mulighetene for, \u00e5 bygge en ny jernbanetunnel gjennom Oslo. Bakgrunnen er at \u00d8stlandsomr\u00e5det st\u00e5r overfor en stor vekst i befolkningen og en enda st\u00f8rre trafikkvekst.\n\n\u00a0 \n\\- Skal kollektivtrafikken ta unna mye av trafikkveksten, m\u00e5 jernbanens rolle avklares. Derfor utredes blant annet behovet for ny jernbanetunnel under Oslo, sier Anne Marstein, regional plan- og utviklingsdirekt\u00f8r i Jernbaneverket \u00f8st. Utredningen m\u00e5 sees i sammenheng med planer for utvidelse av det \u00f8vrige kollektivtrafikknettet i Oslo og Akershus.\n\nDet er ikke avklart om Jernbaneverket vil komme til \u00e5 anbefale en ny tunnel, eller ikke. En rekke utredninger gjennomf\u00f8res. Mange behov skal veies opp mot hverandre i arbeidet med forslag til ny Nasjonal transportplan 2014-2023.\n\nDenne utredningen ser blant annet p\u00e5 om en ny tunnel kan gj\u00f8re det mulig med enda flere togavganger enn det n\u00e5 legges opp til i forbindelse med den nye ruteplanen for \u00d8stlandsomr\u00e5det. Fra 2013 -2016 blir det uansett \u00f8kning i antall togavganger p\u00e5 en rekke strekninger, og \u00f8kt utnyttelse av den eksisterende tunnelen gjennom Oslo. Dette blir mulig med kapasitets\u00f8kende tiltak i Oslotunnelen og nye vendeanlegg for tog flere steder. Med disse \u00f8kte avgangene vil grensen for hvor mye trafikk dagens tunnel kan ta unna v\u00e6re n\u00e5dd.\n\n### Jernbaneverket utreder tre ulike tunnelalternativer fra Oslo S til Lysaker:\n\n1\\. Via Filipstad\n\n2\\. Via Nationaltheatret\n\n3\\. Via Majorstua\n\n4\\. Et alternativ utenom Oslo S med stasjon under Stortinget\n\nM\u00e5let er \u00e5 finnet ut hvor en slik tunnel kan g\u00e5, n\u00e5r den eventuelt kan st\u00e5 ferdig og hva den kan komme til \u00e5 koste. Utredningen er ikke ferdig og resultatene av arbeidet med Jernbaneverkets anbefalinger ventes presentert i forbindelse med v\u00e5re innspill til neste Nasjonal transportplan i slutten av februar. \n\u00a0 \n\nPublisert av: Nj\u00e5l Svingheim 01.11.2011\n\n Endre tekstst\u00f8rrelsen ved \u00e5 holde **Ctrl**-tasten nede (**Cmd**-tasten p\u00e5 **Mac**) og trykk p\u00e5 **+** for \u00e5 forst\u00f8rre eller **-** for \u00e5 forminske.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1685ed24-776f-4e1c-9849-a507e7872d72"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bobby_Robson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:06Z", "text": "**Robert William \u00abBobby\u00bb Robson** (f\u00f8dt 18. februar 1933 i Sacriston \u2013 d\u00f8d 31. juli 2009) var en engelsk fotballmanager, og tidligere internasjonal fotballspiller. Hans profesjonelle spillerkarriere varte i 18 \u00e5r, inkludert ett \u00e5r i Canada p\u00e5 slutten av karrieren, og de 17 \u00e5rene i England var fordelt p\u00e5 kun to lag, Fulham og West Bromwich Albion. Han fikk 20 landskamper for England og scoret fire m\u00e5l. Hans karriere som manager, b\u00e5de p\u00e5 klubb- og landslagsniv\u00e5, gj\u00f8r ham til en av de mest suksessfulle managere i verden. Han vant seriemesterskap i b\u00e5de Nederland og Portugal, og vant ogs\u00e5 trofeer i Spania og England. I tillegg f\u00f8rte han det engelske landslaget til semifinale i verdensmesterskapet i fotball i VM 1990 som ble avholdt i Italia.\n\nRobson ble i 1990 utnevnt til kommand\u00f8r av Order of the British Empire I 2002 ble han utnevnt til *Knight Bachelor* og dermed sl\u00e5tt til ridder. Han hadde etter dette rett til \u00e5 f\u00f8re tiltaleformen *Sir* foran sitt navn. Robson var en av f\u00e5 med riddertittel i fotballen og er medlem av Engelsk fotballs Hall of Fame. Han var \u00e6respresident i Ipswich Town. Han fikk diagnosen kreft fem ganger, og den 31. juli 2009 d\u00f8de han, 76 \u00e5r gammel.\n\nHan ble f\u00f8dt i Sacriston, Durham, og var den yngste s\u00f8nnen av Philip og Lilian Robson. Familien flyttet til Langley Park da Robson kun var noen m\u00e5neder gammel. Faren hans jobbet i en kullgruve og tok ofte med unge Robson p\u00e5 en lang g\u00e5tur for \u00e5 se p\u00e5 det lokale laget, Newcastle United. Robson har sagt at Jackie Milburn og Len Shackleton var hans barndomshelter. Begge disse spilte som *\"inside-forwards\"* (en slags tilbaketrukket spiss), samme posisjon som Robson selv kom til \u00e5 spille i.\n\n## Spillerkarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRobson signerte for Fulham i mai 1950, til tross for interesse fra Middlesbrough. Han kom fra hans lokale klubb, Langley Park Juniors. Han rykket ned fra toppdivisjonen med Fulham i 1951-52-sesongen, men returnerte da han signerte for West Bromwich Albion seks \u00e5r senere, i mars 1956. Han spilte 257 kamper og scoret 61 m\u00e5l for WBA, f\u00f8r han i august 1962 vendte tilbake til Fulham. P\u00e5 tampen av karrieren var han spillende trener i canadiske Vancouver Royals.\n\nRobson representerte England 20 ganger, og scoret fire m\u00e5l. Hans debut kom mot Frankrike i november 1957. Kampen endte 4\u20130 til England, og Robson scoret to. Han var med i den engelske troppen til b\u00e5de VM 1958 og VM 1962.\n\n### F\u00f8r England\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nRobson debuterte som manager for sin tidligere klubb Fulham i januar 1968. Han varte ikke lenge, og forlot London-klubben i november samme \u00e5r. Han sa selv at han ikke fikk vite at han hadde mistet jobben fra klubben, men fra en plakat.\n\nHan dro videre til Ipswich Town i 1969, og det var der han bygde opp sitt rykte som en suksessfull manager. Etter fire middelm\u00e5dige sesonger, ledet Robson klubben til en 4. plass i toppdivisjonen, samt seier i Texaco Cup i 1972-73-sesongen. I de kommende ni sesongene ble ikke Ipswich d\u00e5rligere enn nummer 6 mer enn \u00e9n gang, i 1977-78-sesongen, som likevel ble en suksess fordi klubben vant FA-cupen etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Arsenal 1\u20130 i finalen. I l\u00f8pet av sine 13 \u00e5r i sjefsstolen i Ipswich, forvandlet han laget fra \u00e5 v\u00e6re en dumpekandidat til \u00e5 bli blant de beste lagene i England. De kom blant annet p\u00e5 2. plass i serien ved to anledninger, og de var jevnlig \u00e5 se i europeiske turneringer. Foruten \u00e5 vinne FA-cupen i 1978, vant Robson ogs\u00e5 UEFA-cupen i 1981. P\u00e5 de tretten \u00e5rene han var p\u00e5 Portman Road, hentet han bare inn fjorten spillere fra andre klubber, og satset i stedet p\u00e5 spillere utviklet gjennom Ipswichs juniorprogram.\n\n\n\nRobson i 1988\n\nRobsons resultater med Ipswich f\u00f8rte til at han i 1982 tok over det engelske herrelandslaget etter Ron Greenwood, etter VM i Spania. Under Bobby Robsons ledelse kom England til \u00e5 gj\u00f8re sine beste VM siden seieren i 1966. Starten p\u00e5 hans karriere som landslagssjef var dog ikke s\u00e5 bra. England maktet ikke \u00e5 kvalifisere seg for EM 1984, men kvalifiserte seg for alle de kommende mesterskapene under Robsons ledelse.\n\nI VM 1986 startet England mesterskapet d\u00e5rlig, men etter at Robson endret p\u00e5 noen taktiske disposisjoner klarte de likevel \u00e5 kvalifisere seg for \u00e5ttendedelsfinalen, og kom ogs\u00e5 til kvartfinalen. Der ble det stopp. Diego Maradona og Argentina ble for sterke, delvis p\u00e5 grunn av Maradonas kjente m\u00e5l *Guds H\u00e5nd*.\n\nI kvalifiseringen til EM 1988 mistet England bare ett poeng, og smadret Tyrkia hele 8\u20130. I EM ville det seg likevel ikke, og England ble sl\u00e5tt ut i gruppespillet.\n\nI VM 1990 ble England seedet til trekningen av gruppespillet, og m\u00f8tte Nederland, Irland og Egypt. England vant gruppen med fire poeng p\u00e5 tre kamper. I \u00e5ttendedelsfinalen slo de ut Belgia, og i kvartfinalen Kamerun. I semifinalen skulle de opp mot Vest-Tyskland. Kampen endte 1\u20131, men Vest-Tyskland ble for sterke p\u00e5 straffer, og England m\u00e5tte spille bronsefinale. Italia ble for sterke i bronsefinalen, og vertsnasjonen vant 2\u20131. Robson har ikke sagt et ord om semifinaletapet, og andre valg han kunne ha tatt. Sent i 1990, gav han ut en selvbiografi som fikk navnet *Bobby Robson: An Autobiography* (Bobby Robson: En selvbiografi).\n\nFA fornyet ikke Robsons kontrakt etter VM 1990, og han dro til Nederland for \u00e5 trene PSV Eindhoven. Til tross for at PSV klarte \u00e5 snyte Ajax for to serietitler, ble ikke Robson sett p\u00e5 som en suksess i PSV. Delvis p\u00e5 grunn av d\u00e5rlige resultater i Europa, delvis p\u00e5 grunn av uoverensstemmelser med noen av spillerne. Derfor gikk turen videre til Sporting Lisboa i 1993, men han ble uventet sparket i desember 1994, til tross for at klubben l\u00e5 p\u00e5 toppen av tabellen. Sportings rivaler, Porto, var raske med \u00e5 ansette Robson, og slo Sporting Lisboa i den portugisiske cupfinalen, og fulgte opp med \u00e5 vinne serien i b\u00e5de 1995 og 1996.\n\nDette tiltrakk seg oppmerksomheten fra den spanske storheten Barcelona. En av de viktigste avgj\u00f8relsene Robson gjorde var \u00e5 hente Ronaldo for \u20ac19 millioner, en dristig avgj\u00f8relse som kom til \u00e5 l\u00f8nne seg. Barcelona vant Copa del Rey, UEFA Super Cup og Cupvinnercupen i 1997. Robson ble stemt frem som \u00c5rets manager i Europa, og Ronaldo sa: *\"... som trener er han utvilsomt en av de beste i verden...\"*. Robsons assistent i Barca var ingen ringere enn Jos\u00e9 Mourinho, tidligere manager i Chelsea. Mourinho hadde tidligere jobbet for Robson i hans tid i Portugal, da som tolk. Senere fikk Mourinho tilbud om \u00e5 v\u00e6re Robsons assistent i Newcastle, noe Mourinho takket nei til, slik at han kunne fortsette \u00e5 fokusere p\u00e5 sin karriere som manager.\n\nRobson ble, etter den suksessfulle f\u00f8rstesesongen med Barcelona, forfremmet til daglig leder. Louis van Gaal tok over som manager. Robson ble kun en sesong i denne stillingen f\u00f8r han dro tilbake til Nederland for \u00e5 jobbe i sin tidligere klubb, PSV Eindhoven. I 1998, rett f\u00f8r hans inntreden som PSV-sjef, gav han og Bob Harris ut boka *Bobby Robson: An Englishman Abroad* (Bobby Robson: En Engelskmann Utenlands).\n\n\n\nStatue av Robson p\u00e5 Portman Road\n\nRobson ble utnevnt som ny manager i Newcastle United i september 1999, og i sin f\u00f8rste hjemmekamp, knuste Newcastle Sheffield Wednesday 8\u20130, som fortsatt er klubbens st\u00f8rste seier p\u00e5 hjemmebane. Sent i 2000, etter Kevin Keegans oppsigelse p\u00e5 det engelske landslaget, ble styreformann Freddy Shepherd spurt av FA om Robson kunne ta jobben som midlertidig manager for landslaget. Shepherd sa nei. Da Robson tok over Newcastle slet klubben i bunnen av Premier League, men han f\u00f8rte dem til 4. plass i 2001-02-sesongen. P\u00e5f\u00f8lgende sesong sikret Robson 3. plassen. I 2002 ble han sl\u00e5tt til ridder for sine tjenester til fotballen, og i 2003 ble han tatt inn i Engelsk fotballs Hall of Fame p\u00e5 grunn av hans prestasjoner. En dokumentarfilm fra BBC, *Just Call Me Bobby* (Bare Kall Meg Bobby) ble sendt 25. februar samme \u00e5r, hvor Gary Lineker fulgte sin tidligere England-sjef gjennom en vanlig periode i hans dagligliv.\n\nRobson kom etter hvert p\u00e5 kanten med spillerne og styret. Derfor valgte Freddy Shepherd \u00e5 gi Robson sparken 30. august 2004, p\u00e5 grunn av en d\u00e5rlig sesongstart (ironisk nok en mye bedre sesongstart enn hva hans etterf\u00f8lger presterte kommende sesong) og p\u00e5 grunn av misn\u00f8ye blant spillerne. Robson er fortsatt h\u00f8yt verdsatt blant Newcastles supportere grunnet det han oppn\u00e5dde med klubben. 2. mars 2005 ble han tildelt *Freedom of the City of Newcastle upon Tyne* (en slags byn\u00f8kkel).\n\nHans seneste selvbiografi, *Bobby Robson: Farewell but not Goodbye* (Bobby Robson: Farvel, men ikke Adj\u00f8) kom ut i 2005. Tittelen er basert p\u00e5 en av hans uttalelser. I boka kom Robson med detaljert kritikk av hvordan Shepherd styrte Newcastle, og p\u00e5stod at mens han var manager ble han nektet informasjon om kontraktsforhandlinger og spillerkj\u00f8p/salg. Han kritiserte ogs\u00e5 Shepherd og Douglas Hall, vise-styreformannen, for at de kun fokuserte p\u00e5 f\u00f8rstelaget og St James' Park, som f\u00f8rte til at de neglisjerte mindre glamor\u00f8se, men dog like viktige, omr\u00e5der som treningsfeltet, ungdomssatsingen og talentspeidingen. Klubbens treningsfelt ble senere kritisert av Robsons arvtager, Graeme Souness, for en rekke skader p\u00e5 klubbens f\u00f8rstelagsspillere.\n\n7\\. juni 2005 avslo Robson muligheten til \u00e5 bli manager i Hearts, fordi han \u00f8nsket \u00e5 bli boende i Newcastle. 13. januar 2006 ble han utnevnt til internasjonal fotballkonsulent for det irske landslaget, mens Steve Staunton ble utnevnt til manager.\n\nRobson giftet seg med Elsie i 1955, og de har tre barn, Andrew, Paul og Mark. Han er *Freeman of Newcastle*, som han i selvbiografien sin omtaler som sitt stolteste \u00f8yeblikk i sitt liv.\n\n### Andre forretningsinteresser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 2004, tok han, for en kort tid, over etter Brian Clough som spaltist for britiske FireFireTo, etter Cloughs d\u00f8dsfall. Robson har skrevet under en rekke sponsoravtaler, deriblant en TV-reklame med Carlsberg. Han skrev ogs\u00e5 en ukentlig spalte for Daily Mail.\n\n### Helse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n6\\. mai 2006 gjorde Daily Mirror det klart at Robson led av kreft for tredje gang, og at en svulst hadde blitt fjernet fra lungen hans. 5. august samme \u00e5r ble han tatt med til sykehus etter \u00e5 ha sagt at han ikke f\u00f8lte seg bra etter ti minutter av oppgj\u00f8ret mellom Ipswich Town og Crystal Palace i Championship. F\u00f8r kampen hadde Robson blitt hyllet av fansen p\u00e5 Portman Road etter \u00e5 ha blitt utnevnt til \u00e6respresident i Ipswich Town.\n\nDet viste seg 20. august at Robson hadde f\u00e5tt en hjernesvulst, og m\u00e5tte gjennomg\u00e5 en operasjon 23. august. Operasjonen var vellykket, og Robson var p\u00e5 bedringens vei.\n\n31\\. august ble det klart at han hadde reagert p\u00e5 operasjonen og at dette hadde for\u00e5rsaket en lett svelling p\u00e5 hjernen, som f\u00f8rte til at han mistet f\u00f8lelsen p\u00e5 venstre side. 17. oktober var han helt frisk igjen, og kunne ta opp sine plikter for det irske landslaget. Likevel viste det seg at han ikke hadde overvunnet kreften helt enn\u00e5. 6. mai 2007, kunne det reporteres at Robson hadde f\u00e5tt diagnosen kreft for femte gang.\n\nRobson d\u00f8de 76 \u00e5r gammel, den 31. juli 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bd649d9-961b-4eb7-8297-474553cb4818"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Angeles-City-Vera-Hotel.746335.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:10Z", "text": "Beliggenhet\n\nVera Hotel ligger i Angeles City (Malabanias), i n\u00e6rheten av SM City Clark og Salakot-buen. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Bayanihan-parken og G\u00e5gaten.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 43 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og minibar. P\u00e5 rommet tilbys du en LED-TV med parabol, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv med massasjer, og du tilbys dessuten et innend\u00f8rs basseng. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, concierge-tjenester og grill. Gjestene kan enkelt og raskt ta seg rundt i omr\u00e5det med buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet limousin-/privatbiltjenester, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad p\u00e5 begrensede tidspunkter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a28cdd64-0b0c-46b8-88ee-f8eb37825d72"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/karakteren-er-fastsatt/19.5624", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:18Z", "text": "## Karakteren er fastsatt\n\nDet jobbes bra ved mange skoler i Groruddalen. Det har vi sett ved flere anledninger. I fjor kunne du lese om avgangseleven Elise \u00d8ien S\u00f8rnes ved Bjerke videreg\u00e5ende skole som kun fikk 6'ere. For et par uker siden vant ei jente p\u00e5 Stig skole en nasjonalkonkurranse i sykkel. H\u00f8ybr\u00e5ten skole er best p\u00e5 \u00e5 hoppe tau. Linderud skole er best p\u00e5 kultur. For \u00e5 nevne noe.\n\nPublisert: \n22.06.2012 kl 09:44\n\nOgs\u00e5 ved Haugenstua skole jobbes det bra. Emil Skar og Shila Ghazaei, som det siste \u00e5ret har g\u00e5tt i klasse 10 C, har over tjue 6'ere til sammen p\u00e5 vitnem\u00e5let. Kontaktl\u00e6reren deres, Anders Mathisen, beskriver de to som \u00abto elever helt utenom det vanlige\u00bb - og at det er ytterst sjelden at to s\u00e5 reflekterte og flinke elever g\u00e5r i samme klasse. De to elevene forteller at de har konkurrert litt om \u00e5 v\u00e6re best, og de har dratt nytte av hverandre.\n\nEn ny NOVA-rapport, som studerer Oslo-ungdoms forhold til venner, familie og skole, viser at ungdom med innvandrerbakgrunn opplever motiverende holdninger fra foreldrene n\u00e5r det gjelder skolegang og eventuelle videre studier. Forskerne fant ogs\u00e5 ut at ungdom som snakker godt norsk ved skolestart har fordeler som viser seg i karakterene ved utgangen av ungdomsskolen.\u00a0\u00a0\n\nShila og Emil er stolte av \u00e5 komme fra hvert sitt flerkulturelle hjem. Det viktigste for deres suksess tror de er st\u00f8tten og hjelpen de har f\u00e5tt fra foreldrene. De har begge hatt foreldre som vil at de skal lykkes, og som vil hjelpe dem \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene sine. Begge to forteller ogs\u00e5 at de har hatt utrolig godt utbytte av sin egen leseglede, og mener de har f\u00e5tt mye kunnskap gjennom denne. Shila forteller at Emil l\u00e6rer ting raskt, mens hun m\u00e5 bruke mer tid p\u00e5 \u00e5 sette seg inn i det. Hun har l\u00e6rt seg at matematikk og naturfag m\u00e5 hun forst\u00e5; det holder ikke kun \u00e5 pugge, mens i norsk kan hun pugge seg til gode karakterer.\n\nVi vet at det finnes\u00a0 mange \u00abShila'er\u00bb og \u00abEmil'er\u00bb i Groruddalen. Samtidig viser de to at det ikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re et handicap \u00e5 komme fra Groruddalen, og at det g\u00e5r an \u00e5 lykkes bare man viser interesse og har l\u00e6relyst.\n\n\u00a0\n## TV-aksjonen 2016:\nS\u00f8ndag samlet TV-aksjonen inn 220 millioner kroner til R\u00f8de Kors sitt arbeid for sivile ofre. Det er nesten dobbelt s\u00e5 mye som i fjor - ogs\u00e5 bidraget fra Groruddalen.\n\n## Forn\u00f8yde beboere\n\n - Gang- og sykkelvei\n - \nBrigitte Heitmann og Gerhard Skagestein har fulgt med p\u00e5 arbeidene med den nye sykkelveien siden det startet. De er veldig glade for oppgraderingen.\n\n## Vil ikke miste l\u00e6rerstillinger\n\nStovner bydelsutvalg synes det er trist at regjeringen legger opp til \u00e5 fjerne ekstral\u00e6rerne (fire\u00e5rsordningen) uten \u00e5 i det hele tatt ha evaluert prosjektet.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## For f\u00e5 praksisplasser\n\n## \\-\u00a0H\u00f8yre er bekymret\n\nYassine Arakia (H) og Saida Begum (H) er bekymret for tilgang til praksisplasser for elever med yrkesfaglig fordypning og mener skolebyr\u00e5dens varslede yrkesfagsmelding vil komme for sent.\n\n\u00a0\n## Enormt pengebruk p\u00e5 sykefrav\u00e6r\n\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) ble overrasket over hvor mange interesserte som m\u00f8tte opp i hans foreldrem\u00f8te p\u00e5 Haugenstua skole. Innspillene tar han med seg videre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1852a3b0-7f24-4c09-94c8-a4991946fef0"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ruset-tyv-tok-MC-hjelm-og-sjokolade-400695b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:30Z", "text": "# Ruset tyv tok MC-hjelm og sjokolade\n\nMC-f\u00f8reren skulle bare en liten tur inn p\u00e5 Shell-stasjonen p\u00e5 L\u00f8kkeveien torsdag kveld, da en annen kunde observerte at mannens hjelm ble stj\u00e5let.\n\nOppdatert: 16.apr.2010 07:44\n\nPublisert: 16.apr.2010 00:10\n\nToralf Sand\u00f8\n\n \n\u2013 Motorsyklisten ringte oss og fortalte at han kunne se at hjelmen hans l\u00e5 inne i en bil utenfor bensinstasjonen, sier operasjonsleder Charles B\u00f8gild ved Rogaland politidistrikt til Aftenbladet.no. Politiet fikk meldingen klokken 23.21. Etter at tyven hadde forsynt seg med hjelm \u2013 og hanskene \u2013 til MC-f\u00f8reren, gikk han inn i butikken. Der forsynte han seg med sjokolade og opptr\u00e5dte aggressivt, if\u00f8lge B\u00f8gild.\n\nEn patrulje kom til stedet og p\u00e5grep tyven, en 39 \u00e5r gammel mann. If\u00f8lge politiet virket mannen ruset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2ea1de9-9062-4a9c-9c54-b0218793a909"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/mobilspill_er_big_business/100489", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00164-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:20Z", "text": "# Mobilspill er big business\n\nSpillindustrien rundt mobiltelefoner er verdt mange milliarder.\n\n - Kommentarer (2)\n - Per-\u00d8yvind Nordberg\n - 30\\. juli 2011 - 06:00\n\nMobilspillene blir stadig bedre og mer avanserte grunnet heftigere og heftigere spesifikasjoner mobiltelefonene. Naturlig nok er da flere som bruker mer og mer tid p\u00e5 mobilspilling, og mobilspillindustrien begynner \u00e5 bli verdt store summer.\n\n#### Verdt milliarder\n\nNettstedet Geekaphone har tatt en n\u00e6rmere kikk p\u00e5 tallene rundt mobilspillindustrien og tallene de fant er meget interessante for utviklingen til mobilspill. Det forventes blant annet at mobilspillindustrien vil tjene inn 43 milliarder kroner bare i \u00e5r. I tillegg sp\u00e5s det at i 2014 vil den n\u00e5 hele 61,8 milliarder kroner.\n\nTil sammenligning var verdien av all musikk som ble kj\u00f8pt til mobiltelefoner i 2010 p\u00e5 omlag 16 milliarder kroner, mens ringetoner hadde en verdi p\u00e5 knappe 2,9 milliarder. Dette er ogs\u00e5 en nedgang fra tidligere \u00e5r.\n\n#### Tjener r\u00e5tt p\u00e5 reklame\n\nOm ikke det var nok s\u00e5 tjente spillutviklere cirka 471 millioner kroner p\u00e5 reklame i spillene alene, noe som forventes \u00e5 tidoble seg de neste fire \u00e5rene. P\u00e5 toppen av haugen sitter Angry Birds hvor gratis versjonen h\u00e5ver inn omlag 5,4 millioner kroner hver m\u00e5ned i reklame alene.\n\nTallene sier ogs\u00e5 at mellom 70 og 80 prosent av alle nedlastinger er spill, og for \u00e5 bruke Angry Birds som eksempel her og s\u00e5 har det blitt lastet ned over 140 millioner ganger. Videre viser tallene at de fleste som spiller mobilspill er mellom 18 og 44 \u00e5r, men det kommer vel ikke som noen stor overraskelse.\n\n#### Android Market blir st\u00f8rst\n\nDet som kanskje overrasker noen er at 53 prosent av alle som spiller p\u00e5 mobilen er jenter. I tillegg kan vi se at det er flere gratis applikasjoner i Android Market enn i App Store, og f\u00f8rstnevnte vil v\u00e6re st\u00f8rst ogs\u00e5 totalt sett om ikke lang tid.\n\n8 av 10 nettbretteiere bruker enheten sin til spilling, hvor 68 prosent av disse bruker minst en time p\u00e5 spill om dagen. I tillegg er over 8 av 10 nedlastinger til mobiltelefoner og nettbrett gratisprogrammer.\n\nDenne informasjonen viser at mobilspill kun g\u00e5r en vei, nemlig oppover. Ettersom vi kan forvente oss kraftigere og kraftigere telefoner allerede senere i \u00e5r virker det nesten grensel\u00f8st hvor avanserte mobilspillene til slutt kan bli.\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9b35a1e-b0b1-4ecd-a511-c71b6797c284"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/To-ars-fengsel-for-drosjejuks-316096b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:57Z", "text": "# To \u00e5rs fengsel for drosjejuks\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nNina L\u00f8demel\n\nEinar Haakaas\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:12\n\nPublisert: 24.jan.2008 13:35\n\n \n - \n \n Fem menn sto tiltalt i Oslo tingrett for omfattende drosjejuks. FOTO: SHAHRIAR NOURI \n\nMohammed Aslam (33) mister ogs\u00e5 retten til n\u00e6ringsvirksomhet.\n\n-----\n\nRettssaken mot fem av drosjejukserne i Oslo startet i Oslo tingrett 5. desember. I dag ble dommen lest opp i Oslo tingrett. Alle fikk fengselsdommer, men ingen av de fem blir fratatt kj\u00f8reseddelen. Det betyr at de d\u00f8mte kan fortsette som taxisj\u00e5f\u00f8rer i fremtiden.\n\n## L\u00f8yver inndratt\n\nDen hovedtiltalte, Mohammed Aslam (33), m\u00f8tte den mest omfattende tiltalen. Han var tiltalt for brudd p\u00e5 regnskapsloven og ligningsloven. **Les mer om tiltalen:**\n\n\\- S\u00e5 up\u00e5litelig at han er\\
uegnet til \u00e5 kj\u00f8re drosje\n\n**I dag ble dommen opplest i Oslo Tingrett, men Mohammed Aslam var ikke til stede. Han ble d\u00f8mt til to \u00e5rs ubetinget fengsel. I tillegg mister 33-\u00e5ringen retten til \u00e5 drive med n\u00e6ringsvirksomhet for resten av livet.** Straffen var skjerpet i forhold til aktors p\u00e5stand. Det ble lagt vekt p\u00e5 at Aslam fortsatte \u00e5 kj\u00f8re svart etter at han ble tiltalt i saken.\n\n## Ikke fratatt kj\u00f8reseddelen\n\n33-\u00e5ringen ble imidlertid ikke fratatt kj\u00f8reseddelen. Aktor Ragnvald Brekke har tidligere sagt at han\n\nat det gj\u00f8r ham uegnet til \u00e5 kj\u00f8re drosje. \u2014 Vi er ikke i tvil. Han b\u00f8r miste retten til \u00e5 drive n\u00e6ring for alltid, sa Brekke. Etter det Aftenposten.no erfarer vil det komme en ny tiltale mot Mohammed Aslam p\u00e5 et senere tidspunkt. Mohammed Aslam skal blant annet ha kj\u00f8rt svart for n\u00e6rmere 60 millioner bare i perioden 2003-2006.\n\n## 100 millioner svart\n\nLigningsmyndighetene mener at Aslam har hatt svarte kj\u00f8reinntekter p\u00e5 over 100 millioner kroner p\u00e5 syv \u00e5r. Selv mener den tidligere drosjeeieren at ligningsmyndighetene har gitt ham altfor h\u00f8y inntekt. Aftenposten har i en rekke artikler dokumentert at 33-\u00e5ringen har fortsatt \u00e5 jukse helt frem til de 13 drosjel\u00f8yvene hans ble inndratt 8. november i fjor. Mohammed Aslam var blant de 341 som mellom 2000 og 2002 ble tatt for skattejuks. Aftenpostens artikler om drosjejukset 33-\u00e5ringen var ogs\u00e5 tiltalt for trygdejuks, pengesmugling og ulovlig oppbevaring av v\u00e5pen. Utenom hovedtiltalte fikk fire andre menn opplest fengselsdommer i Oslo Tingrett i dag.\n\n - Tiltalt nummer 2: 44 \u00e5r gammel mann er d\u00f8mt til ti m\u00e5neders fengsel, syv av disse m\u00e5neder betinget, og tap av n\u00e6ringsvirksomhet i to \u00e5r.\n - Tiltalt nummer 3: 33-\u00e5ring er d\u00f8mt til 60 dagers betinget fengsel.\n - Tiltalt nummer 4: 63-\u00e5ring ble d\u00f8mt til seks m\u00e5neders fengsel, hvorav fem m\u00e5neder gj\u00f8res betinget. 62-\u00e5ringen mister retten til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i ett \u00e5r.\n - Tiltalt nummer 5: 44-\u00e5ring er d\u00f8mt til \u00e5tte m\u00e5neders fengsel, seks av disse m\u00e5nedene betinget, samt at han mister retten til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i et \u00e5r.Tiltalte nummer 3 og 5 stilte ikke opp i Oslo Tingrett i dag da dommen ble opplest.\n\n\n\nMohammed Aslam (33) er hovedtiltalt i drosjejuks-saken.\n\n# Fakta: Drosjesvindelen\n\n352 drosjeeiere skal ha drevet med drosjejuks i stor stil. 341 av dem var klienter hos regnskapsf\u00f8rer Henry Amundsen, som i august i \u00e5r ble d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel av Borgarting lagmannsrett. Saken er anket til H\u00f8yesterett. 552 millioner kroner er if\u00f8lge ligningsmyndighetene unndratt fra beskatning. Bokettersynene fortsetter. 589 sj\u00e5f\u00f8rer skal ha kj\u00f8rt svart for 116 mill. kr. Over 600 eiere og sj\u00e5f\u00f8rer skal ha mottatt over 100 millioner kroner i trygd mens de kj\u00f8rte svart. I Norge har flere av dem g\u00e5tt konkurs, og det er lite eller ingenting \u00e5 hente i ubetalt skatt. I politisamarbeidet mellom Norge og Pakistan st\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om innkreving av verdier i Pakistan sentralt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51c4dac6-076e-4dd0-a152-bff8018158e5"} +{"url": "https://www.nrk.no/troms/tenaringsjenter-skadd-i-bilulykke-1.8109083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:24Z", "text": "# Ten\u00e5ringsjenter skadd i bilulykke\n\nTo jenter p\u00e5 18 og 16 \u00e5r ble fraktet til Universitetssykehuset Nord-Norge etter trafikkulykke i Troms\u00f8.\n\n\n\nRobert Greiner @greinerNOR Journalist\n\n Publisert 29.04.2012, kl. 09.12\n\nKlokka 0210 fikk politiet melding om trafikkulykke p\u00e5 riksveg 862 ved flyplassen i Troms\u00f8.\n\nEn personbil og et vogntog var innvollvert i ulykken, skriver Troms politidistrikt i sin logg.\n\nTo jenter p\u00e5 18 og 16 \u00e5r som var i personbilen ble lettere skadd og fraktet med ambulanse til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) for sjekk.\n\nPolitiet skal etterforske ulykken. \n\n Publisert 29.04.2012, kl. 09.12\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## \u2013 Hinsides alt eg har sett i trafikken\n\nK\u00f8yrde forbi to andre vogntog i h\u00f8gresving i tunnel.\n\n\n\n## \u00abDet er noe eget med \u00e5 v\u00e6re den som lukker igjen kista\u00bb \n\nHans Magnus (26) lever med d\u00f8den i hverdagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9280e7b-e084-46f5-b0b2-4d26abd75734"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lettelsens-oyeblikk-for-RBK-505291b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:17Z", "text": "# Lettelsens \u00f8yeblikk for RBK\\!\n\n\\robert Vei\u00e5ker Johansen \\<\nForf\\>\n\nOppdatert: 20.okt.2011 13:12\n\nPublisert: 23.mai.2004 22:21\n\nI sm\u00e5 glimt viste Rosenborg at hevnen etter den elendige serie\u00e5pningen kan bli s\u00f8t.\n\n\nRosenborg-Odd Grenland 2-0\n\nDe som har pekt nese til Ola By Rises Rosenborg hittil i sesongen kan gj\u00f8re sine f\u00f8rste, forsiktige forberedelser p\u00e5 \u00e5 t\u00f8rke vekk gliset.For all del, 2-0 mot ubeseirede, men tafatte og sjansesl\u00f8sende Odd Grenland p\u00e5 Lerkendal var hverken en maktdemonstrasjon, en festforestilling eller noe som overbeviste oss om at dette laget kommer til \u00e5 herje i Europa denne h\u00f8sten.Det var det det var: En oppf\u00f8lger til den brukbare annenomgangen mot V\u00e5lerenga (2-2) i forrige uke, en kamp med til tider solid h\u00e5ndverk og et resultat som gir spillere, trenerapparat og omgivelser den selvtilliten enhver tr\u00f8nder har et s\u00e5 naturlig og kj\u00e6rt forhold til.\n\n## Feige Odd\n\nStemningen p\u00e5 Lerkendal var avventende og n\u00f8lende. Folket kom, men de visste ikke hva som ventet dem, om de skulle f\u00e5 juble eller om de ble n\u00f8dt til \u00e5 bue, sutre og st\u00f8nne \u2014 slik det kravstore Lerkendal-trollet gjerne gj\u00f8r.Rosenborg-spillerne bar preg av rekken med tap og uavgjortkamper klubben har v\u00e6rt igjennom siden sin forrige serieseier, 18. april.P\u00e5 sidelinjen sto trenerduoen Ola By Rise og Per Joar Hansen og n\u00e6rmest pekte ut hvert eneste pasningsalternativ og l\u00f8p, p\u00e5 banen var akt\u00f8rene som roboter - f\u00f8lelsesl\u00f8se, maskinpregede og uten hum\u00f8r. Perioden uten seier har garantert v\u00e6rt krevende.Mye av frustrasjonen forsvant etter Frode Johnsens scoring (32. min.). \u00d8yvind Storflor la inn fra h\u00f8yre, m\u00e5ljegeren Harald Martin Brattbakk tok rollen som tilrettelegger, og stor trygghet preget Johnsen da han satte inn sin fjerde seriescoring for \u00e5ret.Det var bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om tid n\u00e5r den ville komme.Odd Grenland, ubeseiret foran g\u00e5rsdagens runde, var utrolig defensive. Kanskje ville det ha l\u00f8nt seg \u00e5 presse nerv\u00f8se rosenborgere h\u00f8yere opp p\u00e5 banen og stole p\u00e5 eget spill, men det virket ikke \u00e5 v\u00e6re noe alternativ for trener Arne Sandst\u00f8.Han plasserte forsvarsfireren langt nede p\u00e5 egen halvdel, stilte opp en midtbanefemmer noen meter foran, og lot banens minste mann, Espen Hoff, f\u00e5 jobben som ensom spiss mot storvokste Erik Hoftun og Vidar Riseth.Det kunne ikke g\u00e5 bra.\n\n## Friskmeldt?\n\nDerfor er det vanskelig \u00e5 si om Rosenborg kan friskmeldes, eller om det er den f\u00f8rste delen av en sterk medisin-kur som har v\u00e6rt vellykket.Det var i hvert fall godt \u00e5 se at stoppermakkerne Hoftun og Riseth sto frem med konsentrasjon og vilje, at Christer Basma traff p\u00e5 mer enn hver sjette pasning, at Jan Gunnar Solli endelig ble brukt der han h\u00f8rer hjemme, p\u00e5 midtbanen, og at de sorte og hvite virkelig ville noe med angrepsspillet sitt.\n\n## Berg-solo\n\nDa f\u00e5r det heller bare v\u00e6re at vi hadde foretrukket en annen ving enn \u00d8yvind Storflor, som fortsatt er veik og puslete, og at altfor mange gode overgangsmuligheter ble kastet vekk.Men to minutter etter pause satt \u00e9n av dem. Et Odd-lag i ubalanse ga vekk ballen p\u00e5 egen halvdel, og den havnet hos \u00d8rjan Berg. Han driblet seg vei blant forsvarere stive som statuer, og skj\u00f8t lurt med venstrefoten fra skr\u00e5tt hold. Vakkert\\!Gjestene satset mer offensivt, de m\u00e5tte det, og kampen kunne ha skiftet karakter om Espen Hoff hadde maktet \u00e5 ta vare p\u00e5 sjansen som kom etter Jan Gunnar Sollis pasningsblemme like etterp\u00e5. Nok en gang ble Espen Johnsen for god \u00e9n mot \u00e9n. Han forble i det hum\u00f8ret resten av kampen.B\u00e5de Odd og Troms\u00f8 mistet tre poeng i g\u00e5r kveld. Med Sogndal borte og Ham-Kam og Bod\u00f8/Glimt hjemme i de tre neste kampene er det ikke sikkert at det tar s\u00e5 lang tid f\u00f8r tr\u00f8nderne er der alle krever at de skal v\u00e6re: P\u00e5 toppen.\n\n\n\n\\<b\\>Forn\u00f8yd. \\</b\\>Brede smil p\u00e5 Lerkendal i g\u00e5r etter seieren over Odd Grenland. Her jubler m\u00e5lscorer Frode Johnsen (t.v.) og trener Ola By Rise.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4987db0b-2906-458c-a7b1-521919dc5b06"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/125-evakuert-i-blokkbrann-287471b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:37Z", "text": "# 125 evakuert i blokkbrann\n\nOppdatert: 30.nov.2007 06:19\n\nPublisert: 30.nov.2007 06:19\n\nBrannen startet i garasjeanlegget i kjelleren p\u00e5 Ragnhild Schibbyes vei 27 klokken 23.50 torsdag kveld. Den rakk \u00e5 spre seg til en leilighet i f\u00f8rste etasje f\u00f8r den ble slukket, mindre enn en time etter at den br\u00f8t ut.\n\n\u2014 Det virket en stund veldig dramatisk med flere meldinger om eksplosjoner fra garasjeanlegget. Status er at det var dekkene p\u00e5 bilene som eksploderte p\u00e5 grunn av den voldsomme varmen, og ikke bilene i seg selv. Totalt er en leilighet ubeboelig og fire biler og en moped er utbrent i tillegg til eventuelle \u00f8vrige r\u00f8ykskader, sier operasjonsleder Finn Belle i Oslo politidistrikt til NTB.\n\n125 personer ble evakuert under brannen. De \u00f8vrige som var hjemme av de 321 personene som bor i blokken fikk beskjed om \u00e5 holde seg inne med vinduene lukket.\n\n\u2014 Omr\u00e5det er n\u00e5 sperret av i p\u00e5vente av tekniske unders\u00f8kelser fredag. Etterforskningen vil ta sikte p\u00e5 \u00e5 finne ut av brann\u00e5rsaken. I tillegg vil det nok selve brannsikringen bli et tema i og med at brannen s\u00e5 raskt kunne spre seg fra garasjeanlegget og opp i boligenhetene, sier Belle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38cd26a2-2dbd-455d-b486-90d36cfe1881"}
+{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/00150042/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00179-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:25Z", "text": " - \n - \n \n Denne kombinasjonen er ikke tilgjengelig.\n\nDenne varen er dessverre ikke tilgjengelig p\u00e5 nett. Du kan se om den finnes p\u00e5 ditt n\u00e6rmeste IKEA-varehus.\n\n\n\nDVALA\n\nLaken, fasongsydd\n\n**69,-**\n\nM\u00e5l\n\nLengde: 200 cm \nBredde: 90 cm \n \n\nN\u00f8kkelegenskaper\n\n\\-Bomull, f\u00f8les myk og behagelig mot huden din.\n\n\\-Passer til madrasser med en tykkelse p\u00e5 26 cm, siden det formsydde lakenet har elastisk kant.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d469a91d-9efe-44c5-a828-93152aab12e0"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barneklaer/underdeler/joggebukser/mini-a-ture-bukse-ashton-ombre-blue-str-68", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:41Z", "text": "## Beskrivelse\n\nMini A Ture Bukse Ashton, Ombre Blue er en myk bukse i bomull med justerbart b\u00e5nd i midjen. T\u00f8ffe fakelommer og ribbekant nederst. \n \n \n \nMateriale: 100% Bomull. \n \n \nFarge: Bl\u00e5\n\nArt:\u00a0590043Produktnr:\u00a01161500609-SS16\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74e92686-3d89-43a3-a4e9-624405f476e5"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-voksne/fugledansen-ingvar-ambj%C3%B8rnsen-9788202290351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:30:26Z", "text": "| Forfatter: | Ingvar Ambj\u00f8rnsen |\n| Innbinding: | Nedlastbar lydbok |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2010 |\n| Innleser: | Storstein, Are |\n| Spilletid: | 7:30 |\n| Kopibeskyttelse: | Vannmerket |\n##### Omtale: Fugledansen\n\n Romanen er en frittst\u00e5ende fortsettelse av Utsikt til paradiset (1993). Igjen er hovedpersonen den ensomme Elling. Etter sammenbruddet i blokkleiligheten v\u00e5kner han opp p\u00e5 psykiatrisk institusjon, p\u00e5 rom sammen med den like ensomme Kjell Bjarne. To underlige mennesker n\u00e6rmer seg hverandre og et skj\u00f8rt vennskap oppst\u00e5r. I et tilbakeblikk m\u00f8ter vi ogs\u00e5 Elling og moren i et fortvilet fors\u00f8k p\u00e5 normal ferietilv\u00e6relse i badebyen Benidorm. Fortsetter i Br\u00f8dre i blodet og Elsk meg i morgen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e9f4c4a-6868-4f60-b9cd-c1828dfaf11b"}
+{"url": "http://www.norskespilleautomater.com/crime-pays", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:58Z", "text": "# Crime Pays\n\nCrime Pays er en h\u00f8yoktans spilleautomat som er laget eksklusivt for Unibet, og du verden for et tr\u00f8kk det er i dette spillet\\! Her er det flere str\u00f8kne funksjoner som gj\u00f8r selve spillingen til en dr\u00f8m \u2013 les v\u00e5r omtale her og pr\u00f8v spillet helt gratis\\!\n\n\n\nCrime Pays gir oss ultramoderne spilleautomat-underholdning og som vi allerede har sagt s\u00e5 har spillet en rekke meget gode funksjoner som sikrer oss solide utbetalinger. I omtalen tar vi en kjapp gjennomgang av disse slik at du vet hva du g\u00e5r til n\u00e5r du begynner spillingen av dette beistet hos Unibet. Husk at vi gir deg en suveren casinobonus hos Unibet, og du kan ta en titt p\u00e5 v\u00e5r omtale av casinoet her.\n\nDette er en videoautomat som har 5 hjul og 3 rader, og man kan innkassere gevinster langs totalt 50 gevinstlinjer. Med s\u00e5 mange gevinstlinjer g\u00e5r det aldri lang tid mellom hver gevinst og dette igjen f\u00f8rer til at spillingen blir veldig underholdende. Str\u00f8ken grafikk og et herlig lydbilde gir oss en super spillopplevelse\\!\n\n## Feature-funksjon\n\nSpillet har en featurefunksjon som kan utl\u00f8se forskjellige bonusfunksjoner i spillet, og denne er aktiv n\u00e5r 'Crime'-symbolet vises p\u00e5 hjul 1 og 'Pays'-symbolet havner p\u00e5 hjul 3 \u2013 samtidig. Hvis da ytterligere ett av tre triggersymboler kommer til syne p\u00e5 hjul 5 vil en bonusfunksjon utl\u00f8ses.\n\n### Feature 1: Crime + Pays + Free Spin\n\nHvis disse tre symbolene til syne p\u00e5 hjul 1, 3 og 5 utl\u00f8ses free spins, og i disse gratisrundene vil alle gevinstene utbetale dobbelt i forhold til normal utbetaling. Totalt vinne man 7 freespins, mens hvis feature og triggersymbolene dukker opp p\u00e5 hjulene ogs\u00e5 i gratisrundene vinner man ytterligere 7 free spins.\n\n### Feature 2: Crime + Pays + Crime Spree\n\nHavner disse tre symbolene p\u00e5 hjulene samtidig p\u00e5 henholdsvis hjul 1, 3 og 5 starter Crime Spree-funksjonen. Her snakker vi full action med hensynsl\u00f8se kriminelle, deres tyvgods og multiplisering av gevinster\\!\n\n### Feature 3: Crime + Pays + Mastermind\n\nHvis denne bonusfunksjonen aktiveres er det tid for \u00e5 sanke inn gevinstmultiplikatorer p\u00e5 opptil 10x og pengerpremier p\u00e5 opptil 250 ganger innsatsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9203516e-2001-4cab-bd6b-248573c7284b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/voldens-historie-edouard-louis-9788242164162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:11Z", "text": "| Originaltittel: | Histoire de la violence |\n| Oversatt av: | Halm\u00f8y, Egil |\n| ISBN/EAN: | 9788242164162 |\n##### Omtale: Voldens historie\n\n \u00abVoldens historie\u00bb er en ny, selvbiografisk roman fra forfatteren bak \u00abFarvel til Eddy Bellegueule\u00bb. \n \n\u00c9douard er p\u00e5 vei hjem fra sine to n\u00e6rmeste venner p\u00e5 julaften, da han blir antastet av en ung mann som s\u00f8ker kontakt. \u00c9douard er sliten og vil hjem, men likevel fascinert og det ender med at han inviterer mannen opp i leiligheten sin. Et tilsynelatende spennende m\u00f8te ender i voldtekt og mordfors\u00f8k; en sentral og skjebnesvanger natt som forandrer et liv. \n \n\u00c9douard Louis er 22-\u00e5ringen som tok det litter\u00e6re Frankrike med storm. Debutromanen \u00abFarvel til Eddy Bellegueule\u00bb, ogs\u00e5 den selvbiografisk, solgte mer enn 20 000 eksemplarer i m\u00e5neden etter utgivelsen. Boken ble nominert til den prestisjetunge Goncourt-prisen og har siden blitt oversatt til mer enn 20 spr\u00e5k. \u00abVoldens historie\u00bb er et spennende skritt videre i dette unge forfatterskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e517afbc-a1a3-455a-88f1-e4f8f66f307e"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/bare-et-lite-sammenbrudd-ebba-haslund-9788203199356", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T04:10:55Z", "text": "##### Omtale: Bare et lite sammenbrudd\n\n \"Bare et lite sammenbrudd\" er Ebba Haslunds suksessroman fra 1975. En roman som belyser voksne kvinners liv og deres verdier. \n \nLillemor Berge har gjort alt - og det er ikke lite - for at ektemannens 50-\u00e5rsdag skal bli s\u00e5 vellykket som mulig, og den ble en str\u00e5lende fest. N\u00e5 n\u00e6rmer tiden seg for hennes egen 50-\u00e5rsdag, og forventningene er rimelig h\u00f8ye: at hennes dag blir feiret p\u00e5 samme m\u00e5te. \nDet skjer ikke. Selskap blir det, men bare en skygge av de forrige festlighetene. Samtidig inntreffer ubehagelige begivenheter omkring Lillemor, og f\u00f8lelsene er p\u00e5 et nullpunkt. Ved desserten g\u00e5r det galt. \nVoksne kvinners liv og deres verdier blir belyst og anerkjent p\u00e5 en m\u00e5te som fikk gunstige virkninger helt siden utgivelsen i kvinne\u00e5ret 1975 og frem til i dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ed0078c-6aa1-48e2-88b6-b4abc0b768a0"}
+{"url": "http://www.ptil.no/tilsynsrapporter/tilsyn-med-repsol-exploration-norge-as-article9079-713.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:50Z", "text": "# Tilsyn med Repsol Exploration Norge AS\n\n#### Petroleumstilsynet (Ptil) har f\u00f8rt tilsyn med Repsol Exploration Norge AS (Renas) i forbindelse med s\u00f8knad om samtykke til boring av selskapets f\u00f8rste letebr\u00f8nn Darwin 7218/11-1, i utvinningstillatelse PL531 p\u00e5 norsk kontinentalsokkel.\n\n-----\n\n**M\u00e5l** \nM\u00e5let med tilsynet var \u00e5 unders\u00f8ke selskapets etterlevelse av krav knyttet til styring av helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS). \n \n**Resultat** \nDet ble ikke identifisert noen avvik. \n \nDet ble identifisert forbedringspunkter knyttet til:\n\n - bruk av regelverksreferanser i riggrapport fra Moduspec\n - registrering av u\u00f8nskede hendelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "703e8be4-5497-4894-b830-4e97429dc8b4"}
+{"url": "http://docplayer.me/888490-Medlemsblad-for-norsk-entomologisk-forening-nr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:01Z", "text": "4 Norsk naturforvaltning - en anakronisme Norsk Entomologisk Forening har i en hekke arbeidet for il skape forstilelse for at insekter og andre invertebrater mil tas rned i fowaltningen av vilr natur, b1.a. nilr det gjelder vernetiltak. Ti1 tross for at det er flere tiilr siden vi fikk et eget departement for miljovern, foregilr den praktiske miljaforvaltning fortsatt som om insekter og andre invertebrater ikke eksisterer. Miljaverndepartementet fi allerede fra starten av en underlig fokusering pil Cn bestemt dyregruppe, fugl. Vi tror at denne situasjonen mil skyldes at Miljavemdepartementet ved sin etablering fikk en noe ensidig biologisk kompetanse, rned omitologi som det sentrale fagfelt. Dette har nok fort ti1 at \"markedsfa-;ingenm av invertebrater som verneverdige innad i departementet ble svak. Naturforvaltningen fikk rned dette en noe skjev politisk profil, som nok fortsatt preger den praktiske politikk. Det mest beklagelige ved denne situasjonen er at en rekke verneplaner er iverksatt pil grunnlag av noksil ensidige utredninger, der dyregrupper utenom fugl har hatt en tendens ti1 il falle utenfor. Vernebehovende for invertebratene, som ogsil omfatter en rekke arter rned publikurnsappell, b1.a. sommerfugler, er overhodet ikke nevnt i disse planene. Invertebratene er nok ogsil den \\~kologisk langt viktigste dyregruppen, og miljaforvaltningen kan i lengden ikke viere fokusert utelukkende pil dyregrupper rned \"kosmetisk appell. Vi vil skynde oss il slil fast at det i den senere tid har skjedd en viss endring i denne ensidig- heten. Det nylig igangsatte vemearbeidet for barskog har invertebratene med, og Miljaverndepartementet har gitt stdtte ti1 enkelte andre fauna-undersakelser rettet mot invertebrater. De mest akutte verneproblemer nbr det gjelder invertebratene ligger imidlertid trolig ikke i barskogsomrildene, men i andre naturtyper, f.eks. edellavskog. Nilr det gjelder disse naturtypene synes forvalterne il anse de praktiske vernetiltakene som fullforte, ti1 tross for at de er gjennomfart uten at invertebratene er tatt rned i utredningsarbeidet. Vi synes at departementet her bar innse at utredningene er mangelfulle, og at det mil settes iverk supplerende tiltak. Sierlig nilr det gjelder invertebratfaunaen i hule trier er faren for at utviklingen skal lape fra vernetiltakene overhengende. Vi synes fowalterne nil mil vise initiativ og gjare noe konkret far det er for sent. Vi synes foravrig at det er utilfredsstillende il miltte mase pil forvaltningen for at konkrete tiltak skal settes iverk pil dette omrildet. Det burde vzere en selvsagt oppgave for en innsiktsfull fowaltning rned ansvar for det totale naturmilja il pilse at utviklingen ikke laper fra vernetiltakene. Norge er trolig det eneste land i Europa som fullstendig har ignorert invertebratene i praktiske vernetiltak. Sil lenge saker av denne type mil frernrnes av siergruppers mas og lobby-virksomhet og ikke gjennom forvaltningens egne initiativ, vil vi karakterisere norsk naturforvaltning som en anakronisme. Karl Erik Zuchariassen\n\n5 Sommerfuglfangst i tropisk Asia Tekst og foto: 0istein Berg Skyene tetner seg til, det blir mgrkere, varmen er trykkende, et vindkast fir noen store blader ti1 % falle, og si begynner det % regne. Det er nettopp fuktigheten og varmen som har skapt et slikt enormt variert dyre- og planteliv i de tropiske omdidene. Jevn hgy temperatur hele dggnet og tilstrekkelig med nedbgr, slik er det hele Aret. Her i Malaysia hevder man A ha verdens eldste tropiske regnskog, 150 millioner Ar med stabilt og gunstig klirna. Artene har fatt utvikle seg kontinuerlig, aldri avbrutt av istider, heller ikke vintre eller tgrketider. Av jordens kjente insektarter finnes de fleste i tropene. De fleste arter som enna ikke er beskrevet finnes ogsa utvilsomt her. Det er blitt antydet at det finnes hele 22 millioner insektarter i tropene\\! Tallene er fra Europarildets \"Charter on Invertebrates\" (se forrige nummer av Insektnytt). Det er derfor meget urovekkende at den tropiske regnskogen i verden na forsvinner i et raskt tempo. Det er blitt hevdet at det blir borte et areal av tropisk regnskog som tilsvarer Bn fotballbane pr. sekund\\! Svalestjert pi kukake Ja, det var regnvaeret; det er ingen vits i Regnskog i regnvm, men deter ikke kaldt, bortimot 30 varmegrader pa dette bildet\\!\n\n6 il gil lenger nil sil sent pi3 ettermiddagen. Skogen blir alltid sil \"tung\" etter en slik skur, faerre aktive insekter. Men det begynte bra idag, hilven var silvidt pakket ut da jeg kommer over en sommerfugl som sitter pil en kukake, en Paranticopsis delesertii (Papilionidae). Nydelig eksemplar. Med hay puls blir hilven langsomt plassert over hele stasen. Dyret sitter dadsstille. Jeg rister i hilven, ingen reaksjon, sitter den fast? Sittende pil knaeme i gjarma f k jeg lurt hilnden innunder hilvkanten og klemt ti1 rundt brystet pil dyret. Joda, den var levende, men na er det for sent. Artene av slekten Paranticopsis etterligner de giftige Danaidae-sommerfuglene, spesielt slektene Parantica og Zdeopsis. Disse er giftige i den forstand at predatorer, som regel fugler, kaster opp etter il ha spist en slik art. Man antar at fuglene laerer seg utseendet pil uspiselige arter og unngk disse. Andre spiselige arter utnytter dette ved il etterligne de giftige bide i utseende og oppfarsel. Flukten kan vaere sil lik den giftige arten at selv en somrnerfuglsamler blir lurt\\! Senere pil dagen kornrner jeg over bilde Parantica agleoides og Zdeopsis vulgaris i samme omrildet, disse er vanlige. For at etterligningen virkelig skal bli effektiv er det viktig at de giftige artene er vanligere enn de spiselige. En nymphalide-lame har utviklet en amen overlevelsesteknikk. Den spinner sammen ekskrementene sine slik at de ligner larven selv. Disse \"dummy\"-lawene plasseres pil samme blad hvor larven er. En fugl som spiser en av disse falske lawene fortsetter neppe mutidet pil dette matfatet\\! Jeg gilr videre langs veien, vegetasjonen her er et villniss av bananplanter overgrodd med slyngplanter, smil trier og busker, saerlig Lantana-buskene er fine for dagsommerfugler. Noen steder er det enkeltstilende skyggefulle store trm, ved en nedlagt tinngruve er det som en liten arken, vegetasjonen Et typisk eksempel pa mimicry: Overst de to danaidene Parantica sita og P. melaneus som blii etterlignet av henholdsvis Chilasa agestor (Papilionidae) nederst ti1 venstre og Hestina mimetica (Nymphalidae) nederst til hgyre. Alle dyrene er tact ved m.0.h. i Cameron Highlands, Malaysia.\n\n7 er fjemet og jordsmonnet er adelagt. Alt dette er sekunhrv-, den type plantesarnfunn som dukker opp nilr den opprinnelige vegetasjonen blir fjemet. Det er fil plantearter, men ofte store mengder av de planter som forekommer. Slii er ogsil sommerfuglfaunaen her; relativt sett fil arter, men ofte mange eksemplarer av hver art. Slektene Catopsilia og Eurema (Pieridae) flyr vanlig i parker og haver i tropene i den gamle verden fordi naeringsplantene (av erteblomstfamilien) plutselig har fatt meget go& vekstbetingelser, enten som ugress eller sorn kulturplanter. Et annet eksempel er Appias libythea, ogsil en pieride, sorn var uvanlig i Malaysia for Br siden. Utvikliigen i Malaysia siden den tid omfatter b1.a. storstilt veibygging. A. libythea har fulgt veiene og er idag kanskje landets vanligste dagsomrnerfugl, den flyr overalt i alle veilcanter. Andre slike dyr er Papilioartene sorn lever pil folks Citrus-traer i hagene, blhingene Zonolyce helicon og Jamides spp. (Lycaenidae), Neptis hylas og Precis spp. (Nymphalidae), Mycalesis og Ypthima spp. (Satyridae), etc... Regnskogen Etter il ha passert den nedlagte tinngruven blir veien smalere og Skogen rned stor S sdr sorn en vegg foran meg. Tropisk regnskog. Jomfruskog. Pil avstand ser den ut sorn en skog av kjempe-broccoli i forskjellige nyanser av markegrprnt og gdgrant. Tmr opp ti1 80 meter haye. Mye av livet foregilr oppe i trekronene, der lyset er. Pil bunnen er det lite lys sorn kommer ned. Ganske langt mellom trestammene. Alltid vindstille. Det er sorn il sta pil bunnen av et hav, eller som il sd i verdens starste badstue. Ved veier og elver kommer lyset ned ti1 bakken. Somrnerfuglene ogs& En sort og gul fuglevinge, Troides aeacus (Papilionidae), flyr rned jevne vingeslag pil st0 hrs langs elven, ti meter over bakken. Den stopper ved et tre rned klaser av store rade blomster for A ta nektar. PA en sandbanke sitter flere pierider og blilvinger tett i tett og suger nsring. Noen skremmes opp og flyr nervast omkring nat jeg nzrmer meg rned karneraet. Men \"modellen\" min, Lamproptera meges, en liten sort svalestjert rned lange haler blir rolig sitten& opptatt rned sitt og lar seg villig fotografere. En ivrig smyger har etablert et utkikkspunkt pil et solbelyst blad og gjar stadige utfall for il inspisere alt sorn flyr forbi. En Polyura moori, en kraftig Nyrnphalidae, havner i Mven og gilr sorn en propel1 inne i nettposen. Lenger inne i skogen virker \\&t markt sarnmenlignet rned den Apne plassen ved elven. Plutselig flakser en stor markeblil sornmerfugl opp mellom bena mine og forsvinner inn i et kratt. En Amathusiidae. Disse artene foretrekker helst skyggefulle steder rned bambus eller palmer. Mange flyr bare i tusmarket om morgenen eller kvelden. Appias libythea, hunn (Pieridae) en av malaysias vanligste dagsommerfugler. Lumproptera meges (Papilionidae) fra Bantimurung, Sulawesi, Indonesia.\n\n8 Mens jeg gilr innover dukker det stadig opp nye arter. Jeg har vaert her flere ganger tidliges, men hver gang er det noe nytt il se. Bare i vest-malaysia, som har et areal noe mindre enn Norge, er det registrert litt over ett tusen arter dagsommerfugler. De aller fleste er knyttet ti1 den tropiske regnskogen. Selv om landets sommerfuglfauna er relativt godt undersokt sarnrnenlignet med andre land i tropene, er kjennskapen stort sett begrenset ti1 enkelte grupper. Dette gjelder f.eks. familien Papilionidae, men selv her gjgres det nye og uventede oppdagelser, se b1.a. Eliot (1982). Det sitter nok en god del malaysiske dagsommerfugler i samlinger i Europa, Nord-Amerika og Japan. De fleste av disse er blitt eksportert av handlere som setter de okonomiske interessene fgrst. Data om lokalitet, habitat, fangstdato 0.s.v. blir sjelden eller aldri registrert. Sil selv om det blir fanget et enormt antall dagsommerfugler i Malaysia, er faunaen meget dilrlig kjent i forhold ti1 Europa. Dyr som er gjenstand for kjop og salg gar gjeme gjennom flere ledd for de hamer i en samling (eller blir bdt ti1 dekorasjonsfordl), og av og ti1 blir det lagt ti1 upresise eller rett og slett gale data. Trogonoptera brookiana, sorn er malaysias nasjonalsommerfugl, blir fanget i stort antd for eksport. Amathusiiden Thaumantis odana liker skyggefulle steder med palmer, her fotografert i nasjonalparken Taman Negara, Pahang, Malaysia.\n\n13 fiiltten kalt for pdte, mens gstpil finner en navn sorn skaubj4nn eller sugar. Artikkelen slutter rned en rekke spgrsmill. Kanskje kan flere av disse brukes dersom noen vil sparre mdt i sitt distrikt? Jeg har gjort noen forandringer pil skjemaet, b1.a. ved il slgyfe noen sp0rsmal sorn antagelig er uaktuelle i dag. H.T.-L. ber ogsil om at de dyr sorn en oppgir navn pil skal sendes inn, men dette gilr ut i et skjema sorn er beregnet pil muntlig, arekte samtale. Da kan en vise bilder av de insekter det er snakk om slik at misforsaelser unngils. Her fglger det meste av skjemaet: 1. Hva for navn bruker en pil den blodsugende midden (Ixodes ricinus) i Deres distrikt? (Fldtt? Pdte? Hanntikk? Skaubj\\#nn? eller andre?) Skiller en mellom flere former av dyret? Hva er i sil fall skilnaden? 2. Hva for et navn bruker en pil sjukdomen dyret overfarer (piroplasmose)? (Hagesott? Markasjuke? Busott? Sjodogg? Blodpiss? eller andre navn?). (Det tenkes her pil husdyr - ikke menneske). 3. Kjenner De ordet -tikk i noen betydning eller i sammensetning i dyrenavn? Eller sorn verb.-tikke? 4. Kjenner De ellers dyrenavn rned forstavinga hann- eller hdnn- (f.eks. hannlokka). Hva slags dyr blir det brukt om? 5. Kjenner De ti1 at ordet klokke er blitt brukt i navn pil dyr? 6. Kjenner De ellers ordet fldtt (ellerflatt) - aleine eller i sammensetning - sorn navn pil dyr? I tilfelle hvilke dyr? 7. Hva mener en i Deres distrikt rned ordet Bart? 8. Kjenner De ellers ordet pdte (pdte) sorn navn pil dyr? I tilfelle hvilke dyr? Hva tyder ellers dette ordet? Er det bmkt sorn verb? 9. Hva mener en rned ordet tege? 10. Hva kaller en sauekrabba? (I dag sauelusflue i listen over norske insektnavn.) 1 1. Har en andre navn pilflatlusa? 12. Kjenner De til ordtak, regler eller skikk og tro sorn er knyttet ti1 noen av de nevnte dyra? Det siste spgrsmillet er kanskje litt pil siden av en undersgkelse over dialektnavn, men kanskje kommer det inn spennende ekstraopplysninger rned slike sp0rsd. Jeg husker selv at jeg sorn barn nyttet ordet hanntikk i min bergensdialekt, og at vi sorn barn hadde en kullsviextro pil at hanntikker satt i mengder pil or, og bare der. Andre insektnavn? I en eldre utgave av \"Norges Dyreliv\" (Bind ) skriver Nils Knaben en artikkel rned tittel: Insektliv, og her newer han grammen - et norsk navn pil larven ti1 ligustersvermeren - Sphinx ligustri. I fglge gammel overtro, sier Knaben videre, har 'denne sornmerfugllarven et hode i begge ender og den er giftigere enn huggormen\\! Er de noen sorn kjenner navnet grammen i sitt distrikt? Siden lcjpebiller av slekten Carabus er nevnt, vil jeg ogsil spcbrre om noen kjenner navnet kaffedyr pil slike biller? Navnet kaffedyr er ogsil nyttet pil landisopoder sorn skrukketroll og munkelus. Et annet navn sorn kanskje finnes i flere varianter er navnet pil det skummet sorn produseres av skumsikader (fam. Cercopidae). Trollkjerringspytt ble det kalt av barn her i Bergen, gj\\#kespytt eller gaukespytt sier de andre steder, men hvor? Jeg ser pil nytt frem ti1 mange opplysninger - i motsatt fall kan jeg bli ngdt ti1 il true rned end en artikkel om dette emnet\\! Helt ti1 slutt en ekstra takk til cand. real. Hans Tambs-Lyche, Vi, Danmark. Fig. 2: \"Larva til li\\&stersvemeren, -gummen, har hode i begge ender og er giftigerc em huggormen.\" Foto: Devegg Ruud.\n\n14 gammel ny sikade historie Holger Holgersen Dette er en gammel historie, sil gammel at den mil antas il vare ukjent for de aller fleste av dagens norske entomologer. Den ble publisert i 1916 i det svenske Entomologisk Tidskrift ilrg. 37 (s ) rned tittelen \"En ny strit - Typhlocyba Bergmani n. sp. - fdn Norge\". Forfatteren var den kjente professor Albert Tullgren. Nil er ikke oppdagelsen av en ny art noe enestilende. Det er derimot en slik masseforekomst av en sikade sorn det her dreier seg om, og det neppe bare i Norden. Typhlocy ba Bergmani, eller Edwardsiana bergmani sorn den nil heter, er en liten og smal sikade rned totallengde 4-43 mm, hvit eller gulhvit rned svarte Mar. Den ble beskrevet av Tullgren pil grunnlag av minst 500 individer, alle hanner og alle fanget rned hilv i luften. I seg selv et irnponerende stort antall tatt sorn \"prave\". Om funnet av denne sikade forteller finneren, professor Arvid Bergman, falgende, her i oversettelse og noe forkortet. \"I siste halvdel av juli og farste halvdel av august 1915 oppholdt jeg meg sorn svensk ombud ved norske reinbeiteforsak pil fjellet Mauken i Norge, sar for Tromsa, og bodde samrnen rned min sann pil Rundhaugen pil nordsiden av MAlselven ved Kirgisnes bru. Mellom Millselven og fjellet gilr en bred landevei innover i landet. I slutten av juli begynte en sikade il sverme over denne veien om kveldene. I farste uke av august opptddte den i slike mengder, at den ble ti1 virkelig ubehag for trafikantene. Omrildet det her er tale om, ligger pil omtrent 69\" n.br. Sikadene ble funnet flere steder langsetter veien, men masseopptredenen var avgrenset ti1 omtrent 2 km av landveien mellom Rundhaugen og Nordmo. Veien er der kantet av gekrams, sorn nettopp da stod i full blomst. Pil sarsiden ligger fuktige eng- og skogsmarker bevokst rned ganske mye or, sarlig langs et par bekker sorn krysser veien. Men dessuten finnes bjark, vier og gran, og pil nordsiden, mot fjellet, veksler barskog og eng. Sommeren 1915 hadde i dette omrilde vaert regnfull og kald ti1 midt i juli, da det kom varomslag. Den juli regnet det imidlertid voldsomt, men den 23. kom igjen klart og varmt var. PA dagtid kunne heten bli nesten tropisk, og kveldene var ogsil varme; kl. 19 holdt temperaturen seg rundt 18\" C. Den 7. august kom sil den farste nattefrosten, og deretter var nettene kalde. Masseforekomsten av sikader inntraff, sorn nevnt, nettopp i denne varme farste uken av august. Om kveldene var hele veien dekket av disse sd, lysegule insektene, sorn ogsil fantes pil vegetasjonen overalt i narheten. I luften svevet de i milliarder. Fotgjengere ble hvite pil klaerne sorn om det var snafall, og insektene slo mot ansiktet som smil hagl, bare ikke sil hhdt. Man kunne ikke snakke uten il fil dem i munnen. Min sann, sorn en aften gikk rned insekthilven, fanget pil noen ayeblikk flere liter. Massen sil ut sorn en haug rned hvetekorn. Der vi bodde, hadde man en amen kveld glemt il holde ytterdaren stengt noen timer. I lapet av den tid hadde det samlet seg opp sil mye sikader i forstuen, at det ble riktige driver sorn miltte sopes ut. Om morgenen derimot, var alle sikadene borte fra landeveien, for sil il begynne A sverme igjen den falgende kveld. Etter hva folk pil stedet kunne fortelle, opptrer denne sikade ilrvis i svermer en kortere tid pil sommeren, men hadde aldri vist seg i slike mengder sorn i 1915\". Sil langt Bergman og Tullgren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0b6d96e-2f7f-4457-ad41-d581a835a824"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Colombia-avlyser-fredssamtaler-med-FARC-geriljaen-265175b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:38:59Z", "text": "# Colombia avlyser fredssamtaler med FARC-geriljaen\n\nColombias president Juan Manuel Santos avlyser fredssamtalene med den venstreorienterte FARC-geriljaen fordi en general er blitt bortf\u00f8rt.\n\nGeneral Ruben Dario Alzata ble bortf\u00f8rt s\u00f8ndag ettermiddag sammen med en annen milit\u00e6rtjenestemann og en sivil person.\n\n\u2014 I morgen skulle forhandlere reise til Havana for \u00e5 ha en ny runde med samtaler, sa president Santos sent s\u00f8ndag.\n\n\u2014 Jeg kommer til \u00e5 si at de ikke skal dra og at samtalene er avlyst inntil disse personene blir frigitt, sier han.\n\nGeneralen ble tatt til fange etter at han gikk i land fra en b\u00e5t n\u00e6r byen Quibdo under et bes\u00f8k til et omr\u00e5de hvor det foreg\u00e5r et energiprosjekt, opplyser forsvarsminister Juan Carlos Pinzon.\n\nDe to andre som ble tatt til fange, hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 b\u00e5ten.\n\nFredssamtalene har som m\u00e5l \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 den 50 \u00e5r lange konflikten i landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0250814-4017-4b0c-b054-2b106ef4e770"}
+{"url": "http://www.dubaihoteldesk.com/hotel/1822035-four-seasons-hotel-dubai-international-financial-centre-dubai.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:15Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nConveniently located in the heart of Dubai's business and financial hub, DIFC, lies the Four Seasons Hotel Dubai International Financial Centre. It offers a spectacular glass walled outdoor swimming pool and a sun terrace. Guests can enjoy free WiFi throughout the property. \nEvery room is fitted with a flat-screen TV with cable channels. Each room is fitted with a private bathroom. For your comfort, you will find bath robes, slippers and free toiletries. \nFour Seasons Hotel DIFC features four Dubai restaurants, bars and lounges, including Firebird Diner by Michael Mina, Luna Sky Bar, Penrose Lounge and Cigar lounge Churchill Club, all ideal for discussing business, entertaining colleagues or relaxing with friends. Service at the poolside terrace and in room service is available. \nThe hotel has a spa centre 'The Spa' with 5 spacious treatment rooms and whirlpool hot tub, and a fully equipped fitness centre. \nThe hotel also offers car hire. Dubai Mall is 1.9 km from Four Seasons Hotel Dubai International Financial Centre, while Burj Khalifa is 2.1 km from the property. Dubai International Airport is 9 km away. Free parking and valet parking is available on site.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n \u00a0\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 54 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed \n \nPris: AED 2070.00 ... AED 2990.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 64 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n\nDenne suiten har badek\u00e5pe, klimaanlegg og kabel-TV. \n \n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 150 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 115 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: AED 3330.00 ... AED 4810.00; select dates below to get current rates.\n\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 150 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n \nPresidentsuite (Suite)\n \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badekar, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Omkledningsrom, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, TV, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, Vekking/vekkerklokke, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 255 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: AED 35000.00 ... AED 50000.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\n(Dobbeltrom)\n\n\u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 3 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 147 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: AED 6300.00 ... AED 9470.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\n(Dobbeltrom)\n\n\u00a0\n\nDette lydisolerte dobbeltrommet har minibar og klimaanlegg. \n \n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 149 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \n\n \nPresidentsuite med king-size-seng (Dobbeltrom)\n\n\u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Allergikervennlig, Bad, Badeprodukter, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5ndkl\u00e6r/senget\u00f8y mot et pristillegg, Kabel-TV, Klesskap, Klimaanlegg, Lydisolering, Minibar, Morgenk\u00e5pe, Safe, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rketrommel, Varmeapparat, Vekkerklokke, Vekking, iPod-dokk \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 255 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n \n# Four Seasons Hotel Dubai International Financial Centre \n# Four Seasons Hotel Dubai International Financial Centre \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4acfe07e-3385-4b6e-ac47-8570248cda9d"}
+{"url": "http://nouw.com/fjernzilla", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:17Z", "text": "Mitt navn er Camilla. Jeg er ei 24 \u00e5r gammel dame, som er bosatt i Hedmark. Hverdagen min handler for tiden mest om opptrening og rehabilitering, da jeg er ryggoperert.\n\n## Hernes institutt\n\nmandag, 5 oktober, 2015, 02:20\n\nOnsdag braker det l\u00f8s\\! \nDa flytter jeg (midlertidig) til Elverum, n\u00e6rmere bestemt Hernes institutt. Hernes institutt er et rehabiliteringssenter ca 13 km fra Elverum sentrum,\u00a0der jeg blir p\u00e5 ubestemt tid for \u00e5 trene opp ryggen. \nEt gjennomsnittsopphold er p\u00e5 6 uker, men det vil bli vurdert fortl\u00f8pende om jeg m\u00e5 v\u00e6re der lenger eller om jeg f\u00e5r reise hjem tidligere. Mandag til fredag er det aktiviteter fra 07.45 - 15.30, og i helgene f\u00e5r jeg perm og kan reise hjem. \nDet er felles kj\u00f8kken, der jeg kan lage min egen mat, og jeg f\u00e5r eget rom med bad og wc. \nP\u00e5 senteret er det ogs\u00e5 kondisjonstreningsrom med tredem\u00f8ller, spinningsal, styrkerom, redcore-rom, idrettshall, terapibasseng, badstu og forskjellige verksted og hobbyrom, for \u00e5 nevne noe. De har egne idrettspedagoger, leger og fysioterapeuter, s\u00e5 jeg tror jeg vil f\u00e5 god oppf\u00f8lging og st\u00f8tte underveis. Det er kanskje det jeg setter aller mest pris p\u00e5, ettersom dette kommer til \u00e5 bli noen t\u00f8ffe uker og jeg er litt redd for \u00e5 gj\u00f8re noe feil. Jeg f\u00f8ler virkelig at jeg trenger den veiledningen de kan tilby, og h\u00e5per oppholdet der vil gj\u00f8re en vesentlig forskjell for meg i det daglige. \n\n\n\nBildene er l\u00e5nt fra www.hernes-institutt.no\n\n\n\nJeg er utrolig spent og kjenner at jeg b\u00e5de gruer og gleder meg veldig. Alt i alt tror jeg dette vil v\u00e6re et bra og l\u00e6rerikt kapittel i livet mitt som jeg og ryggen min forh\u00e5pentligvis vil dra stor nytte av.\n\n## Dronningens utsikt\\!\n\nfredag, 2 oktober, 2015, 21:17\n\nI dag har jeg for aller f\u00f8rste gang, g\u00e5tt opp til dronningens utsikt. Helt siden jeg flyttet hit, har jeg hatt lyst til \u00e5 g\u00e5 dit, men det har bare aldri blitt noe av. \nMan kan velge mellom flere stier opp, med forskjellig stigning og lengde. Vi valgte ikke den bratteste veien, da den er s\u00e5pass bratt at det er satt opp tau man kan bruke for \u00e5 komme seg opp. B\u00e5de av hensyn til ryggen min og kondisjonen min, falt valget p\u00e5 en litt mindre bratt sti, og det er jeg glad for. Turen opp var i grunn kortere enn jeg hadde forestilt meg, men de bratteste partiene var litt tunge. Jeg m\u00e5tte ha et par sm\u00e5 pauser, da kombinasjonen av bratt sti og ulendt terreng gjorde at jeg fikk noe ryggsmerter. \nDa vi omsider kom til toppen, var det virkelig verdt turen opp. Utsikten var up\u00e5klagelig\\! V\u00e6ret var litt gr\u00e5tt, men det var egentlig bare deilig. Takket v\u00e6re den nye ullgenseren og jakken, ble jeg nesten for varm mens jeg pustet og peste meg oppover stien. Vi koste oss veldig, og stekte pannekaker p\u00e5 stormkj\u00f8kken. P\u00e5 tur ned igjen, var jeg s\u00e5pass sliten at jeg holdt p\u00e5 \u00e5 snuble et par ganger. Jeg klarte heldigvis \u00e5 holde meg p\u00e5 bena, og turen ned gikk mye lettere enn turen opp.\n\n\n\nJeg koste meg s\u00e5 mye med hyggelig selskap, gode pannekaker og nydelig utsikt, s\u00e5 jeg glemte rett og slett \u00e5 ta noen bilder. Jeg kom p\u00e5 det da jeg var nesten nede igjen, men da var det uaktuelt \u00e5 g\u00e5 opp igjen for \u00e5 ta utsiktsbilder. Bildet er derfor fra en skogstur tidligere i sommer. \nEtter turen kjenner jeg det godt i b\u00e5de rygg, rumpe og bein, s\u00e5 resten av kvelden skal jeg bare slappe av p\u00e5 sofaen med en god whiskey og d\u00e5rlig TV.\n\n## Pakke fra X-life\n\ntorsdag, 1 oktober, 2015, 10:00\n\nOm under en uke reiser jeg til Hernes institutt, et rehabiliteringssenter i Elverum som vil v\u00e6re hjemmet mitt p\u00e5 ubestemt tid fremover. Mer om dette oppholdet vil jeg komme tilbake til senere. \nI brevet med innkallingen, sto det ogs\u00e5 en liste over ting jeg m\u00e5 og b\u00f8r ha med. Innend\u00f8rs treningst\u00f8y har jeg fra f\u00f8r, men vannavst\u00f8tende kl\u00e6r til utend\u00f8rstrening var det verre med. Jeg kikket litt rundt p\u00e5 nettet, og falt for en parkas fra Kari Traa. Jeg har allerede en del plagg derfra, og er veldig forn\u00f8yd med b\u00e5de kvaliteten og utseendet. Kl\u00e6rne har sterke, fine farger og m\u00f8nstre, og de er behagelige \u00e5 ha p\u00e5. Ettersom det n\u00e6rmer seg vinteren, bestilte jeg i tillegg en ullgenser fra Rose-serien i 100% merinoull. I bestillingen ble det ogs\u00e5 med en 2-pakning hodeb\u00e5nd, s\u00e5 jeg slipper \u00e5 bli kald p\u00e5 \u00f8rene n\u00e5r jeg g\u00e5r tur. Det er f\u00f8rste gang jeg bestiller fra X-life, og jeg er imponert over hvor rask levering og bra kj\u00f8psvilk\u00e5r de har.\n\n\n\n\n\n\n\nJeg bestilte jakken litt stor i st\u00f8rrelsen, s\u00e5 jeg har plass til varme kl\u00e6r under. \nGleder meg til koselige skogsturer i h\u00f8st\\! \ud83c\udf41\n\n## Akupunktur og fysioterapi\n\nonsdag, 30 september, 2015, 20:16\n\nHver tirsdag er jeg hos fysioterapeut, og i g\u00e5r satt han noen akupunkturn\u00e5ler i ryggen min. Etter operasjonen har den blitt veldig skjev, og man ser stor forskjell p\u00e5 h\u00f8yre og venstre side. Musklene p\u00e5 venstre side har blitt veldig stramme, s\u00e5 vi jobber for \u00e5 l\u00f8se de opp og h\u00e5per at det meste av skjevheten er muskul\u00e6rt. Da er det i det minste mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med. N\u00e5r jeg trener, m\u00e5 jeg hele tiden fokusere p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 rett som mulig, slik at jeg ikke kompenserer og beveger meg feil. \nJeg fikk to n\u00e5ler med str\u00f8mpulseringer p\u00e5 hver side av ryggen, og merket umiddelbart at venstre side var skikkelig \u00f8m. Etter akupunkturen, gikk jeg en lang tur for \u00e5 f\u00e5 i gang sirkulasjonen. Jeg fikk testet ut noen nye stier med litt mer ulendt terreng og mindre stigning enn der jeg har g\u00e5tt tidligere.\n\n\n\nG\u00e5rsdagens akupunktur har virkelig satt spor. Sov veldig urolig i natt, og det \u00e5 komme seg ut av sengen i morges var lettere sagt enn gjort. Jeg har store nervesmerter, som str\u00e5ler ned til rumpa og videre p\u00e5 baksiden av venstre l\u00e5r og legg. Derfor har jeg tatt det med ro i dag, og h\u00e5per smertene har avtatt litt til jeg skal legge meg slik at jeg kan gj\u00f8re \u00f8velsene mine f\u00f8r jeg skal sove. \n\"Vondt skal vondt fordrive\" \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c86d800-4819-4999-8e20-1de71b50cf50"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/hundeeiere-botelagt/3f.344", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:04Z", "text": "## Sm\u00e5nytt fra Arktis\n\n### Hundeeiere b\u00f8telagt\n\n*Publisert: 01.08.2013 kl 10:24*\n\nTre hundeeiere i Longyearbyen har blitt b\u00f8telagt for \u00e5 ha latt hundene g\u00e5 l\u00f8se. Det f\u00f8rste tilfellet var i februar, da to hunder r\u00f8mte fra en hundeg\u00e5rd. Hundene l\u00f8p etter et reinsdyr og p\u00e5f\u00f8rte det s\u00e5 store skader at det m\u00e5tte avlives. Eieren ble b\u00f8telagt med 8.000 kroner. Neste tilfelle var i mars ved Hiorthhamn. Eieren hadde med seg hunden p\u00e5 skitur, og hunden begynte \u00e5 jage et reinsdyr. Boten ble 3.000 kroner. Det siste tilfellet var i p\u00e5sken, da to hunder uten b\u00e5nd ble observert ved \u00abNoorderlicht\u00bb i Tempelfjorden. Eieren fikk en bot p\u00e5 2.500 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47838b4a-5609-4c9c-86c5-f0a0873dff09"}
+{"url": "http://docplayer.me/146325-Rodt-nytt-rodt-gjor-en-forskjell-vil-ha-oljefritt-lofoten-og-vesteralen-www-roedt-no-erling-folkvord-varsler-kamp-mot-kutt-i-uforepensjonen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:56Z", "text": "\n\n\n\n2 2 Leder Stem p\u00e5 R\u00f8dt\\! dersom erling Folkvord og jeg hadde kommet inn p\u00e5 Stortinget i 2005, ville mye ha sett annerledes ut. da ville det ikke ha v\u00e6rt kompakt enighet om Norges deltakelse i krigen i Afghanistan. Vi ville ha reist forslag om \u00e5 hente soldatene hjem. det ville ha styrket krigsmotstanden. P\u00e5 tross av Stortingets enighet vil fortsatt en tredjedel av befolkningen hente de norske soldatene hjem fra Afghanistan. Og fortsatt mangler denne tredjedelen en stemme p\u00e5 landets viktigste talerstol. dersom r\u00f8dt hadde sittet p\u00e5 Stortinget i denne perioden, ville vi fremmet forslaget om en likel\u00f8nnspott for \u00e5 rette opp l\u00f8nnsgapet mellom kj\u00f8nnene. da ville SV f\u00e5tt mulighet til \u00e5 stemme for sine valgl\u00f8fter, og Siv Jensen hadde mistet muligheten til \u00e5 sk\u00e5re billige poeng p\u00e5 regjeringens l\u00f8ftebrudd. Med r\u00f8dt p\u00e5 Stortinget ville regjeringen hatt en opposisjon til venstre for seg. der regjeringen n\u00e5 har lent seg p\u00e5 h\u00f8yre fot for \u00e5 demme opp for Frps vekst, ville vi presset Stoltenberg og Halvorsen fra venstre. da erling og jeg tapte v\u00e5re mandater p\u00e5 m\u00e5lstreken i september 2005, var det fordi mange trodde at de sikret en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering ved \u00e5 \u00abstemme taktisk\u00bb. Vi ville ogs\u00e5 ha regjeringsskifte da. N\u00e5 har vi fire \u00e5rs erfaring med en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering uten r\u00f8dt p\u00e5 Tinget. Vi i r\u00f8dt foretrekker fortsatt de r\u00f8dgr\u00f8nne framfor en m\u00f8rkebl\u00e5 regjering med et rekordsterkt Frp. Men vi trenger en r\u00f8dere og gr\u00f8nnere politikk enn den Stoltenberg f\u00f8rer. en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering uten r\u00f8dt p\u00e5 Tinget gir et ensrettet Storting: For krigen, for NATO, for topp tempo i olje- og gassutvinningen, for kutt i pensjonene. r\u00f8dt vil bringe de folkelige bevegelsenes krav inn p\u00e5 R\u00f8dt Nytt Osterhausgate 27, 0183 Oslo Konto: ISSN: (avis) (pdf) Tinget. det vil gi resultater som skal merkes i norsk politikk de neste fire \u00e5rene. I Hordaland kjemper jeg mot Torkil \u00c5mland fra Frp om sistemandatet. I Oslo sl\u00e5ss erling Folkvord mot blant annet H\u00f8yres Nikolai Astrup og Frps Sylvi Listhaug. Over hele landet arbeider r\u00f8dt for \u00e5 komme over sperregrensen, slik at vi kan rykke inn med 6-7 mandater p\u00e5 Stortinget og stoppe Siv Jensens statsministerambisjoner. det er disse stortingsplassene som settes i fare dersom folk velger \u00e5 stemme \u00abtaktisk\u00bb og kaster bort stemmen sin i fylker der SV og Arbeiderpartiet kan se langt etter et nytt mandat. For fire \u00e5r siden tapte Erling Folkvord og jeg v\u00e5re mandater p\u00e5 valgdagen. denne gangen skal vi holde helt inn. Stopp ensrettingen\\! F\u00e5 r\u00f8dt inn p\u00e5 Stortinget\\! Torstein Dahle leder i R\u00f8dt Utgiver: R\u00f8dt trykkeri: Nr1Trykk Redakt\u00f8r: Brage Aronsen Redaksjonen ble avsluttet 24. august. Foto: Ingar Steinholt R\u00f8dt Nytt september 2009 V for Victoria Det er kvalifikasjonene, ikke hudfargen, som skal telle n\u00e5r du s\u00f8ker jobb, sier stortingskandidat Victoria rweikiza. Victoria deler ut l\u00f8pesedler p\u00e5 Grorud i Oslo. I knallr\u00f8de bukser henvender hun seg blidt til folk som g\u00e5r forbi. Hva vil R\u00f8dt og du gj\u00f8re p\u00e5 Stortinget for at det skal bli lettere \u00e5 v\u00e6re innvandrer i arbeidslivet? Gratis barnehageplass og SFO til alle barn. Slik kan kvinner med innvandrerbakgrunn f\u00e5 muligheter til \u00e5 l\u00e6re seg norsk, utdanne seg, f\u00e5 arbeid, f\u00e5 bedre sosial kontakt og delta i samfunnslivet. Stortinget kan begynne med seg sj\u00f8l og ansette mange med minoritetsbakgrunn, s\u00e6rlig kvinner. Ikke som alibi, men fordi vi m\u00e5 bruke kompetansen som folk med minoritetsbakgrunn har. Innvandrere blir holdt utenfor Innvandrere blir holdt utenfor arbeidslivet i Norge. Utdanninga du har fra hjemlandet teller ikke i dag, men det norske arbeidslivet burde bygge videre p\u00e5 den. religion og nasjonalitet skal ikke v\u00e6re noen hindring for \u00e5 f\u00e5 jobb. Det er kvalifikasjonene som skal telle. du m\u00e5 f\u00e5 vise hva du duger til. ellers blir du sjuk. Sjuk? Hvis du g\u00e5r som assistent og vikar i \u00e5revis og ingen tror du kan noen ting, blir du ikke innlemma i arbeidskollektivet, du f\u00e5r ikke fast jobb, du kan ikke etablere deg, og til slutt blir du sjuk. dette er situasjonen til mange med minoritetsbakgrunn, s\u00e6rlig kvinner. Fagforeninga m\u00e5 kreve en utdanningsplan og fast ansettelse. de m\u00e5 forberede folk p\u00e5 hva slags sp\u00f8rsm\u00e5l de f\u00e5r i jobbintervjuer. det haster at myndighetene skj\u00f8nner hva innvandrerne betyr. Om fem \u00e5r vil det v\u00e6re mange universitetsutdanna folk som ikke har \u00abnorsk\u00bb utseende. Hvor skal de skaffe seg jobb? I utlandet? Helse- og eldreomsorgen vil trenge stadig flere ansatte som er spr\u00e5kmektige og har helseutdanning. Skal de f\u00e5 jobbe, eller skal fordommer holde dem utenfor arbeidslivet? S\u00f8kte 32 jobber Hvordan har det v\u00e6rt for deg \u00e5 s\u00f8ke jobb i Norge? Jeg har l\u00e6rerutdanning fra Tanzania. Julius Nyerere var president og partileder og min sjef, fordi jeg var sekret\u00e6r i det sosialistiske partiet. I Norge studerte jeg \u00f8konomi og administrasjon med personalarbeid som hovedomr\u00e5de. Jeg sendte 32 s\u00f8knader, men ble bare innkalt til intervju tre steder. Jeg fikk en jobb jeg var overkvalifisert til, som jeg tok for \u00e5 overleve. N\u00e5 jobber jeg p\u00e5 et sosialkontor. Jeg har v\u00e6rt sekret\u00e6r i fagforeninga mi i bydelen, er med og organiserer konferansen \u00abKvinner p\u00e5 tvers\u00bb, har v\u00e6rt leder av Tanzaniansk forening i 10 \u00e5r, har tre barn, v\u00e6rt aktiv som forelder i korps og idrett med andre ord vet jeg hva det koster \u00e5 v\u00e6re minoritetskvinne. Men det som sliter aller mest er \u00e5 stadig bli p\u00e5minnet at man er innvandrer. de fem minuttene Victoria kan avse til r\u00f8dt Nytt g\u00e5r mot slutten. Hun vil ut og diskutere og fortelle. erfaren minoritetskvinne med p\u00e5gangsvilje og mot p\u00e5 Stortinget? Ville ikke det v\u00e6rt noe? R\u00f8dt inne med to og p\u00e5 vippen R\u00f8dt p\u00e5 vippen P\u00e5 en meningsm\u00e5ling gjort av TNS Gallup for TV2 19. august har r\u00f8dt to mandater og 2,7%. En slik situasjon, som ogs\u00e5 flere andre meningsm\u00e5linger peker i retning av, inneb\u00e6rer at r\u00f8dt blir avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre fortsatt r\u00f8dgr\u00f8nt flertall. r\u00f8dt foretekker en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering, men vil ikke v\u00e6re noen d\u00f8rmatte for Jens Stoltenberg. r\u00f8dt stiller ett ufravikelig krav for \u00e5 st\u00f8tte de r\u00f8dgr\u00f8nne at regjeringen i Soria Moria II forplikter seg til \u00e5 g\u00e5 mot Uf\u00f8repensjonsutvalgets foresl\u00e5tte kutt i uf\u00f8repensjonen. r\u00f8dt skal p\u00e5 Stortinget for \u00e5 f\u00e5 flertall for v\u00e5r politikk. I kommunestyrer og fylkesting har vi tradisjon for \u00e5 arbeide smidig og uavhengig av blokker for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig gjennomslag. Slik f\u00e5r r\u00f8dt st\u00f8rre betydning for politikken enn st\u00f8rrelsen skulle tilsi. Mens for eksempel Frp i innev\u00e6rende periode ikke har f\u00e5tt gjennomslag for et eneste av sine forslag, fikk R\u00f8dt p\u00e5 Stortinget fra 1993 til 1997 gjennomslag i mange viktige saker. Folkvord mot Listhaug og Dahle mot \u00c5mland I r\u00f8dts hovedfylker Oslo og Hordaland st\u00e5r kampen n\u00e5 mellom r\u00f8dt og de borgerlige. Mens Torstein dahle i Hordaland kan ta plassen fra Frps Torkil \u00c5mland, kjemper erling Folkvord i Oslo om en av de to siste plassene mot H\u00f8yres Nikolai Astrup, Venstres Ola elvestuen, Aps Hadia Tajik og Frps Sylvi Listhaug. I disse fylkene er r\u00f8dt sv\u00e6rt n\u00e6r mandat. I Oslo fikk Erling Folkvord 5,2% ved kommunevalget i Om alle disse stemmer r\u00f8dt i \u00e5r igjen, kommer han inn. I Hordaland var Torstein dahle sist langt n\u00e6rmere mandat enn SV var sitt andremandat. I disse fylkene er en stemme til r\u00f8dt den beste garantien mot H\u00f8yre/Frp-regjering. Stem p\u00e5 R\u00f8dt\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n5 R\u00f8dt Nytt september Varsler kamp om uf\u00f8repensjon dette er v\u00e5r aller viktigste sak ved dette valget, sier erling Folkvord engasjert: de foresl\u00e5tte kuttene i uf\u00f8repensjonen er dramatiske og vil ramme noen av de fattigste i Norge. Vi stiller ikke med noen lang kravliste for \u00e5 st\u00f8tte en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering, men p\u00e5 dette punktet er vi helt klare. Stoltenberg m\u00e5 avvise de urettferdige kuttene n\u00e5r han lager en ny regjeringserkl\u00e6ring, sier den folkekj\u00e6re Oslo-politikeren bestemt. du m\u00e5 huske p\u00e5 at veldig mange av oss kommer til \u00e5 havne p\u00e5 uf\u00f8repensjon. 43% av alle yrkesaktive er uf\u00f8r ved 67 \u00e5rs alder. det er ikke akkurat b\u00f8rsmeglere som trenger en god uf\u00f8repensjon. Men blant folk som jobber innen helse og omsorg, i bygg og anlegg, i industrien, h\u00e5ndverksfagene og ikke minst i renholdsbransjen er det veldig mange som blir uf\u00f8re. dette er menneskene som holder hjulene i gang i Norge. Men arbeidet er hardt. det ville v\u00e6rt spennende \u00e5 se hvor lenge en stortingspolitiker hadde holdt ut i en 100% stilling p\u00e5 et alders- og sykehjem\\! Folk i disse yrkene sliter seg ut gjennom et langt yrkesliv med tungt fysisk arbeid, og da har de krav p\u00e5 en uf\u00f8repensjon som er s\u00e5 god at de kan leve et verdig liv. N\u00e5 st\u00e5r dette i fare, advarer erling. Kan bety store \u00e5rlige tap Til h\u00f8sten skal Stortinget behandle endringer i uf\u00f8repensjonen. Forslaget fra Uf\u00f8repensjonsutvalget inneholder tre viktige kuttforslag: For det f\u00f8rste skal uf\u00f8re skatte som l\u00f8nnsmottakere, ikke som pensjonister. For det andre skal uf\u00f8re miste det behovspr\u00f8vde barnetillegget. For det tredje skal uf\u00f8re rammes av levealdersjusteringen i folketrygden. Vi sp\u00f8r erling hva disse endringene vil bety i kroner og \u00f8re: LO i Trondheim har regnet p\u00e5 kuttforslagene, og funnet ut at en lavtl\u00f8nt uf\u00f8repensjonist vil tape kroner \u00e5rlig. Og har du barn, mister du i tillegg \u00e5rlig per barn. dette er veldig mye penger for folk som allerede har lite \u00e5 rutte med. Her snakker vi om de barnefamiliene i landet som har d\u00e5rligst r\u00e5d. Tanken p\u00e5 hvor mange flere barn som ikke vil f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 bli med p\u00e5 klassetur p\u00e5 skolen eller delta i andre aktiviteter, burde v\u00e6re nok til at de r\u00f8dgr\u00f8nne kaster kuttforslagene i papirs\u00f8pla, sier erling. Men er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re endringer n\u00e5r det er s\u00e5 mange som g\u00e5r p\u00e5 uf\u00f8retrygd? \u00c5 kutte i uf\u00f8repensjonen er \u00e5 begynne i helt feil ende. Hvis vi vil ha f\u00e6rre uf\u00f8retrygdede, m\u00e5 vi ta tak i \u00e5rsakene til at folk blir uf\u00f8re. den viktigste grunnen er jo at de er utslitt. Helsa deres er rett og slett brukt opp i arbeidslivet. Vi m\u00e5 f\u00e5 bukt med brutaliseringa i arbeidslivet, som tvinger stadig flere til \u00e5 jobbe enda hardere. det vil v\u00e6re \u00e5 begynne i riktig ende, sier erling. \u00c5 gjennomf\u00f8re kutt betyr at vi straffer sliterne i arbeidslivet. Det betyr at vi straffer folk som har f\u00e5tt \u00f8delagt helsa si fordi tempoet p\u00e5 jobben har blitt skrudd kraftig opp. Jeg vil inn p\u00e5 Stortinget for \u00e5 stanse disse urettferdige forslagene. P\u00e5 lag med LO Hvordan skal R\u00f8dt klare \u00e5 presse regjeringa til \u00e5 g\u00e5 mot kuttforslagene? I denne saken st\u00e5r vi ikke alene. Vi har LO i ryggen. P\u00e5 LO-kongressen i v\u00e5r ble det vedtatt at kuttene m\u00e5 stanses. Og vi har mange hundre tusen uf\u00f8retrygdede i ryggen. de vil ikke godta at de skal f\u00e5 mindre \u00e5 leve av. P\u00e5 Stortinget vil r\u00f8dt sette flomlys p\u00e5 denne saken og gj\u00f8re det veldig vanskelig for regjeringa \u00e5 gjennomf\u00f8re kutt. Jeg er trygg p\u00e5 at n\u00e5r vi stiller krav om at det ikke skal kuttes i uf\u00f8repensjonen som betingelse for \u00e5 st\u00f8tte en r\u00f8dgr\u00f8nn regjering, s\u00e5 vil de innfri dette kravet. Alternativet er at Stoltenberg m\u00e5 samarbeide med Frp og H\u00f8yre om \u00e5 skvise inntektene til dem som allerede har lite. det tror jeg ikke han tar sjansen p\u00e5, i alle fall ikke s\u00e5 lenge r\u00f8dt st\u00e5r fast p\u00e5 v\u00e5rt krav, sier erling. Er denne saken s\u00e5 viktig for R\u00f8dt at dere stiller ultimatum til Stoltenberg? r\u00f8dt foretrekker fortsatt r\u00f8dgr\u00f8nn regjering i Norge, det er det ingen tvil om. det er veldig viktig \u00e5 hindre at vi f\u00e5r en brunflekket m\u00f8rkebl\u00e5 regjering med et rekordsterkt Frp. Men vi har ikke tenkt \u00e5 v\u00e6re noen d\u00f8rmatte for Jens Stoltenberg. Vi selger ikke ut de viktigste sakene v\u00e5re bare for \u00e5 komme inn i \u00abdet gode selskap\u00bb. derfor vil vi ikke gi oss i forsvaret av uf\u00f8retrygdedes rettigheter. Her er det Stoltenberg og regjeringa som m\u00e5 vise at de tar egne l\u00f8fter p\u00e5 alvor, det er de som m\u00e5 innfri r\u00f8dt og LOs tydelige krav. Her Vi selger ikke ut de viktigste sakene v\u00e5re bare for \u00e5 komme inn i \u00abdet gode selskap\u00bb. Derfor vil vi ikke gi oss i forsvaret av uf\u00f8retrygdedes rettigheter. har ikke Stoltenberg annet valg enn \u00e5 f\u00f8ye seg. Hvis ikke m\u00e5 han i siste instans sette regjeringas fortsatte liv inn p\u00e5 at han skal \u00f8delegge pensjonen for de uf\u00f8retrygdede. det vil v\u00e6re politisk selvmord og drive folk over til Siv Jensen og FrP, sier erling. Ser fram til comeback Helt til slutt Erling, ser du fram til \u00e5 gj\u00f8re comeback p\u00e5 Stortinget? Jeg gleder meg til \u00e5 kunne ta fatt p\u00e5 arbeidet p\u00e5 Stortinget igjen\\! r\u00f8dt skal p\u00e5 Stortinget for \u00e5 presse gjennom mer r\u00f8dgr\u00f8nn politikk. I Stortinget skal vi arbeide for \u00e5 skape flertall for saker der mange er enige med oss. Vi skal foresl\u00e5 10 nye milliarder til kommunene, som f\u00f8rste etappe for \u00e5 rette opp den skakkj\u00f8rte kommune\u00f8konomien. der alle andre prater om likel\u00f8nnspott, skal vi faktisk f\u00e5 dette forslaget opp til behandling i Stortinget. I 1994 var jeg den f\u00f8rste stortingsrepresentanten som foreslo en likel\u00f8nnspott for \u00e5 heve kvinnel\u00f8nna i b\u00e5de stat og kommun. Ingen andre st\u00f8ttet forslaget da. Men n\u00e5 virker det som stadig flere ser at dette kravet m\u00e5 innfris. derfor blir det spennende \u00e5 se hva som skjer n\u00e5r vi foresl\u00e5r dette p\u00e5 Stortinget fra h\u00f8sten. Dette h\u00f8res temmelig arbeidsomt ut? det blir mye jobb, ja\\! Men vi i r\u00f8dt er vant til \u00e5 jobbe hardt for vanlige folks interesser, og det gir veldig mye inspirasjon n\u00e5r jeg ser at vi f\u00e5r til viktige endringer. S\u00e5 jeg er klar for innsats, avslutter Folkvord. Erling Folkvord 1. kandidat r\u00f8dt Oslo Foto: Ingar Steinholt\n\n\n\n6 6 R\u00f8dt Nytt september 2009 R\u00f8dt vil bli tamilenes taler\u00f8r det er ikke lett \u00e5 v\u00e6re tamil for tiden. Sv\u00e6rt mange har mistet familiemedlemmer i krigen p\u00e5 Sri Lanka. d\u00f8dstallene i den sri lankiske regjeringsh\u00e6rens konsentrasjonsleirer stiger. Mange tamiler f\u00f8ler seg latt i stikken av erik Solheim og SV. N\u00e5 h\u00e5per Nirmalan Selvarajah fra Norsk Tamilsk Forum at r\u00f8dts erling Folkvord kan bli tamilenes taler\u00f8r p\u00e5 Stortinget. Tamilene i Norge tenker mest p\u00e5 sine n\u00e6re og kj\u00e6re p\u00e5 Sri Lanka. der er over tamiler innesperret i leirer uten noen rettigheter. det skjer mange bortf\u00f8ringer og drap i leirene og mange av dem er ikke en gang bes\u00f8kt av internasjonale organisasjoner. det viktigste n\u00e5 er \u00e5 frigj\u00f8re tamilene fra disse konsentrasjonsleirene, sier Nirmalan Selvarajah. I disse leirene, som regjeringa kaller \u00abvelferdslandsbyer\u00bb, d\u00f8r det over personer i uka, i f\u00f8lge The Times. Skuffet over Solheim Norge har en spesiell rolle i konflikten p\u00e5 Sri Lanka. Fra v\u00e5ren 2000 jobbet n\u00e5v\u00e6rende utviklings- og milj\u00f8vernminister erik Solheim for \u00e5 f\u00e5 til en fredsavtale mellom myndighetene og Tamiltigrene. Selvarajah er ikke imponert over Solheim eller regjeringens h\u00e5ndtering av konflikten i etterkant av fredsforhandlingene. Mange av oss er skuffet over at erik Solheim og den norske regjeringen har v\u00e6rt tause vitner til overgrepene mot tamiler. Mye av dette kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom norske diplomater virkelig \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 fred p\u00e5 Sri Lanka. Fra f\u00f8rste dag i forhandlingene ble den tamilske parten satt til side. Mange av avtalene som ble inng\u00e5tt ble heller aldri implementert. I dag skylder Solheim p\u00e5 den tamilske siden, men jeg vil utfordre ham til \u00e5 snakke \u00e5pent om hva slags avtale om maktfordeling som l\u00e5 p\u00e5 bordet. Sannheten er at Colombo aldri var interessert i \u00e5 dele makten med tamilene. Under den siste krigen viste ikke verdenssamfunnet noen vilje til \u00e5 sende observat\u00f8rer til krigsomr\u00e5det og en la all skylden p\u00e5 LTTe. I dag sitter flere hundre tusen mennesker i konsentrasjonsleirer sortert etter kj\u00f8nn og alder. Mange barn f\u00e5r ikke treffe familien sin. det beg\u00e5s grusomme handlinger mot tamilene i disse leirene. Hvorfor er den norske regjeringa stille n\u00e5r Sri Lanka bryter grunnleggende menneskerettigheter? Selv om situasjonen for tamilene p\u00e5 Sri Lanka er verre enn noensinne akkurat n\u00e5, f\u00e5r nesten alle tamiler avslag dersom de s\u00f8ker asyl i Norge. Avslagene begrunnes med at tamilene kan leve fritt i Colombo. Men norske myndigheter vet hvordan det er \u00e5 v\u00e6re tamil i Colombo. du risikerer for eksempel \u00e5 bli bortf\u00f8rt. Myndighetene har kj\u00f8rt hundrevis av tamiler som har bodd i Colombo, til andre byer uten forvarsel. du har ingen garanti for at dette ikke skal hende deg, sier Selvarajah. Mobiliserer for R\u00f8dt Mange tamiler har lenge hatt et godt forhold til r\u00f8dts forl\u00f8per, r\u00f8d Valgallianse, men det har aldri v\u00e6rt drevet noen kampanje tilsvarende den som p\u00e5g\u00e5r n\u00e5, forklarer Selvarajah. Han peker p\u00e5 flere grunner til at norske tamiler n\u00e5 mobiliserer for \u00e5 sikre stortingsplass for r\u00f8dt. STATSTerrOr: Sri Lankas myndigheter nekter tamilene grunnleggende menneskerettigheter. Mange av oss har stemt r\u00f8dt tidligere, men i \u00e5r tror jeg det blir veldig spesielt. r\u00f8dt er det eneste partiet som har anerkjent tamilenes rett til selvbestemmelse. dette er en brennende sak for v\u00e5rt folk verden over. Og r\u00f8dt har v\u00e6rt der med en hjelpende h\u00e5nd n\u00e5r tamilene trengte det i en tid hvor vi mistet over landsmenn i l\u00f8pet av kort tid. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 protestere mot den norske regjeringen fordi den sviktet tamilene som var med \u00e5 stemme den fram, sier Selvarajah. r\u00f8dt m\u00e5 tale tamilenes sak og jobbe for v\u00e5r rett til selvbestemmelse. Partiet m\u00e5 presse p\u00e5 for at Norge skal ta avstand fra Sri Lankas brudd p\u00e5 menneskerettighetene. Vi h\u00e5per r\u00f8dt vil ta initiativ til opprettelsen av en tverrpolitisk komite som kan jobbe for tamilenes rettigheter p\u00e5 Sri Lanka. r\u00f8dt m\u00e5 ogs\u00e5 kreve at FN og internasjonale organisasjoner overtar ansvaret for interneringsleirene og at mistenkte LTTemedlemmer f\u00e5r rettigheter som krigsfanger i henhold til Gen\u00e8vekonvensjonen. Selvbestemmelse er viktigst Tamilenes m\u00e5l har alltid v\u00e6rt selvbestemmelse i de nordlige og \u00f8stlige omr\u00e5dene p\u00e5 \u00f8ya. Selv etter det milit\u00e6re nederlaget tidligere i \u00e5r er tamilene sterke i troen p\u00e5 en dag \u00e5 kunne leve fritt i sitt hjemland. retten til selvbestemmelse er og blir det viktigste for oss. Vi vil bestemme selv over v\u00e5rt land, Tamil eelam. Gjennom en \u00e5rrekke har vi kjempet for v\u00e5re rettigheter uten at Sri Lanka har vist noen vilje til \u00e5 betrakte tamilene som borgere av landet. det internasjonale samfunnet har st\u00f8ttet Sri Lankas undertrykkelse av oss i over 60 \u00e5r. Men det samme internasjonale samfunnet blir taust n\u00e5r de \u00abfrigjorte\u00bb tamilene blir satt i konsentrasjonsleirer. Fangene i leirene m\u00e5 frigis umiddelbart\\! LTTe er ingen terrororganisasjon, men en frigj\u00f8ringsbevelgelse som kjemper for tamilenes rettigheter p\u00e5 Sri Lanka. Nordmenn b\u00f8r v\u00e6re i stand til \u00e5 skille mellom terror og frigj\u00f8ringskamp. Jeg h\u00e5per og tror at r\u00f8dt kan bli taler\u00f8r for tamilenes krav i Norge, avslutter Nirmalan Selvarajah. Mer praksis, mindre teori Noe er galt i norsk skole n\u00e5r sl\u00f8ydsaler og tekstilrom st\u00e5r tomme p\u00e5 grunn av pengemangel, sier 2. kandidat for r\u00f8dt Oslo, elin Volder rutle. den unge r\u00f8dt-politikeren har sett seg lei av at ressursmangel f\u00f8rer til at skolen blir mer og mer teoritung. Mange kjenner til en skolehverdag der ressursmangel tvinger elevene til \u00e5 tegne pizzaer i stedet for \u00e5 lage pizzaer i heimkunnskapen. Men dette er bare toppen av isfjellet. Uansett om elevene skal l\u00e6re om vikingtid, vannkraft eller villmarksliv, blir det skriving og lesing som er hovedaktivitetene, sier hun. Mindre praksis p\u00e5 yrkesfag da stortingspartiene gikk sammen om kunnskapsl\u00f8ftet, betydde det i praksis to timer mindre yrkesoppl\u00e6ring og to timer mer matte p\u00e5 yrkesfag. Alle, ogs\u00e5 de som vil ta yrkesfag, har rett til en fullverdig utdannelse. For yrkesfaglevene betyr dette at de m\u00e5 f\u00e5 en skikkelig praktisk oppl\u00e6ring, ikke mer pugge- og lesemas. Kokker skal l\u00e6re kj\u00f8kkenfransk, ikke skoleengelsk, sier Volder rutle. Hun tror mer praktisk undervisning kan bidra til \u00e5 stoppe det rekordstore frafallet p\u00e5 videreg\u00e5ende skole. I dag dropper en av tre ut av videreg\u00e5ende skole. det viser at den teoritunge malen som politikerne fors\u00f8ker \u00e5 presse ned over elevene ikke passer for alle, avslutter Volder rutle. Stem p\u00e5 R\u00f8dt\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n7 R\u00f8dt Nytt september Krig skaper ikke kvinnefrigj\u00f8ring Ledende norske politikere har holdt fram frigj\u00f8ring av kvinner som begrunnelse for den norske deltakelsen i Afghanistan. Men kan bomber og utenlandske soldater skape kvinnefrigj\u00f8ring? Nei, sier leder i r\u00f8d Ungdom Mari eifring. Hun vil bruke krigspengene p\u00e5 gjenoppbygging. I juni omtalte flere medier en sjokkrapport der det framgikk at norske soldater ikke s\u00e5 kvinners situasjon i Afghanistan som en del av sitt mandat. dagbladet beskrev blant annet hvordan norske soldater var passive vitner da en afghansk kvinne ble mishandlet i full offentlighet. en rapport laget av Nato p\u00e5 oppdrag fra Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet, sl\u00e5r fast at ingen av de norske soldatene kjente til FNs resolusjon om fred og frigj\u00f8ring for kvinner i Afghanistan. Videre er det ingen av de norske soldatene som ser kvinnefrigj\u00f8ring som en del av sitt mandat, sier eifring, som understreker at hun ikke vil gj\u00f8re soldatene til syndebukker. Norske soldater f\u00e5r ingen oppl\u00e6ring om afghanske kvinners situasjon. dette viser med st\u00f8rst mulige tydelighet at Norge ikke er i Afghanistan for \u00e5 frigj\u00f8re afghanske kvinner. I virkeligheten handler dette om politikernes lojalitet til USA og NATO. Sammen med den kompakte enigheten p\u00e5 Stortinget i utenrikspolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l skaper det en situasjon der opposisjonen ties i hjel. Jeg tror det finnes flere som er mot norsk krigsdeltakelse p\u00e5 Stortinget, men ingen av disse har markert noen politisk motstand de siste fire \u00e5rene. Skal vi f\u00e5 en stemme mot krigsbevilgningene i neste periode trengs r\u00f8dt p\u00e5 L\u00f8vebakken, sier eifring. Legaliserer voldtekt Eifring peker p\u00e5 flere trekk ved dagens Afghanistan som gir grunn til bekymring for kvinners situasjon. rett f\u00f8r p\u00e5ske ble det kjent at president Hamid Karzai hadde undertegnet en lov som forb\u00f8d kvinner \u00e5 nekte sine ektemenn sex. dermed er voldtekt innenfor ekteskapet i praksis legalisert i Afghanistan. Tenk \u00e5 leve i et land der presidenten sier det er greit at menn voldtar konene sine\\! P\u00e5 flere omr\u00e5der er ikke Karzai noe bedre enn det Taliban var. det er dette regimet Norge er med p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte opp om, sier eifring. Hun poengterer at r\u00f8dt har hatt kontakt med afghanske kvinneaktivister som forteller at USAs \u00abfrigj\u00f8ringsbomber\u00bb ikke har bedret deres situasjon. Senator Humaira Namati, som sitter i det afghanske parlamentet, har uttalt at denne loven er \u00abverre enn under tiden med Taliban\u00bb. en virkelig kvinnefrigj\u00f8ring i Afghanistan m\u00e5 skapes av afghanske kvinner sj\u00f8l, tror eifring. Men som et rikt land kan Norge bidra med mye. F\u00f8rste skritt er \u00e5 trekke ut soldatene. deretter m\u00e5 pengene som i dag g\u00e5r til krigf\u00f8ring brukes der det virkelig monner, som i helsesektoren. Sats p\u00e5 helse, ikke krig Jeg synes kvinneaktivistene erling Folkvord m\u00f8tte da han VIL HA KVINNeFrIGJ\u00d8rING: Mari eifring er leder i r\u00f8d Ungdom. reiste i Afghanistan sa det sv\u00e6rt godt da de sa at for dem er \u00e9n nyutdanna jordmor verdt mer enn femti soldater, sier eifring. Afghanistan ligger i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder f\u00f8dselsrelaterte d\u00f8dsfall. \u00c5 redusere disse tallene vil ha en enormt positiv innvirkning i livene til afghanske kvinner. Jordmorutdanninga Afghanistankomiteen har f\u00e5tt i gang i Jalalabad har utdanna 244 jordm\u00f8dre til n\u00e5. Slike prosjekter b\u00f8r Norge bruke penger p\u00e5, ikke soldater, gev\u00e6rer og bombefly, sier Eifring. en unders\u00f8kelse Sentio har laget for r\u00f8dt, viser at en av tre nordmenn vil hente de norske soldatene hjem. det er et demokratisk problem at dette standpunktet ikke er representert p\u00e5 Stortinget. r\u00f8dt har v\u00e6rt konsekvent for \u00e5 hente soldatene hjem siden krigen startet i Vi kommer til \u00e5 kjempe mot krigen p\u00e5 Stortinget hver eneste dag de neste fire \u00e5rene, b\u00e5de ute p\u00e5 plenen og inne i stortingssalen, avslutter ru-lederen. \"Vi m\u00e5 bryte b\u00e5ndene til USA og Norge m\u00e5 bli fritt slik som i 1814 og Johan Galtung, fredsforsker \" R\u00f8dt p\u00e5 Stortinget er den beste garantien mot rasisme. - Tove Nilsen, forfatter \"Til h\u00f8sten kan flere ting skje: F\u00e5r vi en fortsatt r\u00f8dgr\u00f8nn regjering, trenger vi noen til venstre for dem. Et land uten synlig venstreopposisjon er p\u00e5 farlige veier. F\u00e5r vi en annen regjering (mulighetene er til \u00e5 gr\u00f8sse over) trenger vi i alle fall et parti som ikke sklir p\u00e5 omr\u00e5der som velferdsstaten, internasjonal solidaritet og milj\u00f8et. Noen m\u00e5 snart begynne \u00e5 ta ansvar her. - Anders Heger, forlegger og forfatter\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bc6e8bc-0920-4bdc-9046-d94b737a4995"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/enda-sterkere-gorilla-glass/115820", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:38Z", "text": "\n\n# Enda sterkere Gorilla-glass\n\nNytt Gorilla Glass skal t\u00e5le omtrent dobbel s\u00e5 mye trykk som forgjengeren, og 15 ganger mer enn vanlig glass.\n\n - Einar Eriksen\n - 9\\. jan. 2013 - 09:00\n\n\n\n\n\nMange av dagens mobiler har en glassflate foran skjermen av typen Corning Gorilla Glass. Denne glasstypen s\u00f8rger for at skjermen t\u00e5ler sv\u00e6rt mye.\n\nN\u00e5 har Corning lansert et glass som skal t\u00e5le enda mer.\n\n#### Tredje generasjon\n\nDet er Corning Gorilla Glass 3 som visstnok er enda sterkere enn tidligere glassflater fra selskapet.\n\nDet trengs mer kraft for \u00e5 lage riper, det trengs mer kraft for \u00e5 lage sprekker og eventuelle riper er mindre synlige.\n\nEn liten sammenligning fra Corning selv: Vanlig glass med innhold av kalkstein og natriumkarbonat i en gitt tykkelse vil t\u00e5le omtrent et kilogram last, Gorilla Glass 2 vil t\u00e5le n\u00e6rmere 8 kilogram mens Gorilla Glass 3 t\u00e5ler omtrent 15 kilogram.\n\nAt glasset er sterkere vil kunne gj\u00f8re det mulig \u00e5 bruke tynnere glass i telefonene for \u00e5 spare plass og vekt.\n\n#### Ingen kalkstein eller soda\n\nCorning skal ha endret den kjemiske sammensetningen i glasset. Akkurat hva de har gjort er imidlertid ikke helt klart.\n\nGlass lages i utgangspunktet av kvartsrik sand, kalkstein og natriumkarbonat. Corning har droppet kalkstein og natriumkarbonat (soda), men tilsatt aluminium i sine glass og ender opp med et slags aluminiumsilikat med natrium.\n\n#### Bytter natrium med kalium\n\nAluminiumet er nyttig i neste steg av prosessen. Corning har pleid \u00e5 erstatte natriumet med kalium. Kalium er i likhet med natrium et alkalimetall, og har alts\u00e5 mange av de samme egenskapene som natrium. Imidlertid er kalium-atomene litt st\u00f8rre, og bindingene mot resten av glasset t\u00e5ler mer varme enn hos natrium.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 kalium inn i glasset varmer de opp glasset med alkalimetallet natrium til en h\u00f8y temperatur. Det varme glasset dyppes i en slags saltblanding med kalium, og da vil natrium frasi seg plassen sin i glasset p\u00e5 grunn av varmen og kalium vil raskt erstatte plassen. Siden kalium-atomene er st\u00f8rre, vil glasset n\u00e5 ha en h\u00f8yere tetthet. Glassets ytre sjikt har blitt komprimert til et tettere glass.\n\nCorning skriver at deres nye glass er et alkali-aluminiumsilikat-glass, alts\u00e5 er det grunnleggende likt forrige versjon. Kanskje har de byttet til et enda st\u00f8rre alkalimetall.\n\n*Vi er tilstede p\u00e5 CES hele denne uken og holder deg l\u00f8pende oppdatert p\u00e5 Amobil.no og p\u00e5 v\u00e5re Facebook-sider.*\n\n(Kilde: corning.com)\n\u00c5rets mest effektive konferansedag\n\nF\u00e5 med deg **\u00abTek-konferansen H\u00f8st 2016\u00bb** onsdag 16. november.\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n## Acer lanserer lynrask spillskjerm som kan \u00aboverklokkes\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8ff02ce-be90-4db4-906f-f63b96da15b6"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/unik-dor-sparer-plass/248515", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:41Z", "text": "# Unik d\u00f8r sparer plass\n\n - Anders J. SteensenAnders J. Steensen\n - arkivnyheter\n - 8\\. mars 2011 - 14:38\n\nSwedoor har introdusert en helt ny d\u00f8rtype, den s\u00e5kalte rotasjonsd\u00f8ren, som sparer ca. en kvadratmeter gulvflate per d\u00f8r. Det inneb\u00e6rer store besparelser i nybygg, f.eks. omsorgsboliger, og gir bedre utnyttelse av eksisterende milj\u00f8er.\n\nDen nye innerd\u00f8ren fra Swedoor/JELD-WEN bruker ikke hengsler, men pivot-oppheng som gj\u00f8r kan \u00e5pnes b\u00e5de innover og utover. Dette vil forenkle hverdan for bl.a.. bevegelseshemmede.\n\nDet er f\u00f8rst og fremst eldreomsorgen og institusjoner som vil oppn\u00e5 fordeler med rotasjonsd\u00f8ren. Opphenget gj\u00f8r hverdagen enklere for rullestolbrukere da de kan velge hvilken vei d\u00f8ren skal \u00e5pnes og fordi d\u00f8rh\u00e5ndtaket alltid er innenfor rekkevidde. D\u00f8ren gj\u00f8r det ogs\u00e5 lettere for personellet \u00e5 forflytte materiell og utstyr.\n\nUnik d\u00f8r sparer plass\n\n\n\n\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n\nFattigmanns-presisjonsv\u00e5pen er en tiltakende trussel i Syria og Irak.\n\nPer Erlien Dall\u00f8kken\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "693960c4-aac0-47e4-b400-4dcb6223897d"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/60272-sikringsskap-med-pent-design.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:11Z", "text": " ## Sikringsskap med pent design\n \n > Kan noen gi meg tips, gjerne linker, til sikringsskap med pent design? \n > \n > Vet ikke om dette ble riktig kategori, men vet det er endel elektrikere her.\n \n -----\n\n2. 09-29-2007,\u00a012:26 \\#2 \n \n > Har du muligheter til \u00e5 ha gulvskap?? Da har jeg noen alternativer.. Hvis ikke s\u00e5 tror jeg ikke det er mulig. Kan jo male de hvite skapene da \n > Edit: er her ogs\u00e5 jeg santa \n \n > Veldig liten bolig, og soverom der skapet skal st\u00e5. S\u00e5 gulvskap er utelukket. Hadde igrunn v\u00e6rt greit med et som er litt mindre enn \"standard\" ogs\u00e5. Men som du sier, s\u00e5 er det vel begrenset med utvalg der :-(\n \n -----\n\n4. 09-29-2007,\u00a012:56 \\#4 \n \n Svantekiller\n \n > Hvis m\u00e5leren skal st\u00e5 inne i skapet har du f\u00e5 valg i st\u00f8rrelse ogs\u00e5. \n > \n > Beste forslag er \u00e5 lage et klesskap irundt. Eller en skyved\u00f8rs garderobe. \n > \n > Det finnes sikkert noen fancy skap der ute, hvis man leter. MEN dette er hjertet i anlegget og det er viktig at dette er bra \n \n -----\n\n5. 09-29-2007,\u00a013:01 \\#5 \n \n > Det finnes flere leverand\u00f8rer som produserer veggskap i f.eks. rustfritt st\u00e5l, aluminium osv. Prisen er deretter men flotte er de. \n > \n > Er elektriker og vurderte selv slik skap n\u00e5r jeg nylig skifta, men pga. leiligheten min skal selges om 1 \u00e5r + at jeg er student skippa jeg det.\n \n -----\n\n6. 09-29-2007,\u00a013:17 \\#6 \n \n > Det beste er nok \u00e5 ringe et Firma ja, det er jo tross alt de som skal gj\u00f8re jobben. \n > \n > Det er ikke sikkert at de er s\u00e5 interessert i \u00e5 sette opp et skap du har kj\u00f8pt selv, dette har med dokumentasjon, samsvarserkl\u00e6ringer osv.. og penger da \n \n -----\n\n9. 09-29-2007,\u00a014:41 \\#9 \n \n Intermediate \n \n10. 09-29-2007,\u00a016:14 \\#10 \n \n -----\n\n11. 09-29-2007,\u00a016:21 \\#11 \n \n C. Alshus\n\n13. 09-29-2007,\u00a016:26 \\#13 \n \n Intermediate \n \n\n14. 09-29-2007,\u00a022:40 \\#14 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b84635c-51ea-45ec-b3d1-d04cdf2f5c31"}
+{"url": "https://www.nrk.no/urix/japan_-radioaktivitet-odelegger-mat-1.7876068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:09Z", "text": "# Atomforurensning gj\u00f8r japansk mat uspiselig\n\nStore jordbruksomr\u00e5der i deler av Japan er s\u00e5 forurenset av radioaktivitet at de ikke lenger er dyrkbare. Dette kan f\u00f8re til alvorlig svikt i produksjonen av matvarer, advarer fagfolk.\n\n\n\n Publisert 15.11.2011, kl. 08.02\n\n Oppdatert 15.11.2011, kl. 09.21\n\nEn internasjonal forskergruppe har funnet sterkt forh\u00f8yde verdier av stoffet cesium i pr\u00f8ver av jord fra Fukushima-omr\u00e5det nord\u00f8st i Japan, ble det meldt tirsdag. Atomkraftverket Fukushima Daiichi ble etter et jordskjelv i mars i \u00e5r rammet av en alvorlig ulykke.\n\n - **LES OGS\u00c5:** Radioaktivt stoff funnet i Sverige \n - **LES OGS\u00c5:** Her drikker han for \u00e5 bevise at radioaktiviteten er borte \n\n**\u2013 Hele det administrative omr\u00e5det Fukushima er sterkt forurenset, heter det i en studie forskerne har offentliggjort i det amerikanske vitenskapsakademiets tidsskrift PNAS. Verst rammet er omr\u00e5dene nordvest for kjernekraftverket.**\n\nStudien konsentrerer seg om spredning av stoffet cesium-137, som har en halveringstid p\u00e5 30 \u00e5r og derfor vil p\u00e5virke milj\u00f8et i flere ti\u00e5r framover. I prefekturet Fukushima er innholdet i dette stoffet i jordsmonnet langt h\u00f8yere enn grensen for trygg produksjon av mat.\n\nEtter jordskjelvet og tsunamien 11. mars i \u00e5r, ble salget av en rekke typer mat produsert i omr\u00e5det stanset. Japanske forbrukere frykter helseskader og har heller ikke etterspurt disse matvarene, melder nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\n Publisert 15.11.2011, kl. 08.02\n\n Oppdatert 15.11.2011, kl. 09.21\n\n### Japan rammet av jordskjelv og tsunami\n\n## 400 skadd i nytt jordskjelv i Japan\n\n\n\n## FN-flertall for forhandlinger om atomnedrustning\n\nEt stort flertall av nasjonene i FN har stemt for \u00e5 starte forhandlinger om en ny traktat som forbyr atomv\u00e5pen. Norge stemte sammen med sine allierte mot forslaget.\n\n\n## Hacker og poet kan bli statsminister p\u00e5 Island\n\nTo dager f\u00f8r valget p\u00e5 Island viser meningsm\u00e5lingene at Piratpartiet ligger an til \u00e5 vinne valget. Det kan \u00e5pne for at Birgitta Jonsdottir blir landets neste statsminister.\n\nAv Kristian Elster\n\n### Korrespondentbrevet\n\n\n## Da det vonde p\u00e5legget ble gissel i EU-kampen\n\nLONDON (NRK): Det smaker salt, er fullt av B-vitaminer, og minst like mange ser ut til \u00e5 like det, som de som misliker det. Storbritannias merkeligste p\u00e5legg ble EU-gissel.\n\nAv Espen Aas\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84e839f3-7117-414f-89c7-c9a2f777bbda"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Arles+hoteller-hotels/le-mas-de-la-roseraie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:53Z", "text": " - \n - \n - \n\n Se flere bilder \n\n## Sjekk pris og tilgjengelighet p\u00e5 Logis Le Mas De La Roseraie:\n\n## Logis Le Mas De La Roseraie - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Rimelig, Logis Le Mas De La Roseraie har alle former for komfort som: Restaurant, Bar. Logis Le Mas De La Roseraie har en kapasitet p\u00e5 14 rom rangert i alle kategorier (fra total rom til Room), og er tilgjengelig fra 452 Norske kroner.Hotellet ligger 5 minutter med bil fra sentrum i 43, Rte De La Coste Basse syd\u00f8st i Arles, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Du kan n\u00e5 Garons p\u00e5 44 minutter med bil (flyplassen ligger 22 kilometer fra hotellet).Dette hotellet er del av Logis International-kjeden. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Benytt deg av hotellets utend\u00f8rs basseng. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e85c632-c7b7-4eb5-831f-791ccf59d0b1"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Lastebat-i-drift-utenfor-Kjerringoy-i-Nordland-148475b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:28:36Z", "text": "# Lasteb\u00e5t i drift utenfor Kjerring\u00f8y i Nordland\n\nLeinesfjord (NTB): Den 51 meter lange lasteb\u00e5ten Scan Trans slet seg torsdag formiddag mens den var i slep utenfor Kjerring\u00f8y i Steigen kommune i Nordland.\n\nOppdatert: 15.nov.2007 12:51\n\nPublisert: 15.nov.2007 12:26\n\nLasteb\u00e5ten fikk motorhavari utenfor Steigen ved 7-tiden torsdag morgen og ble fors\u00f8kt slept til Bod\u00f8 av en annen lasteb\u00e5t.Klokken 11.10 fikk imidlertid Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) melding om at b\u00e5ten hadde slitt seg.\n\n\u2014 Ved 12-tiden er det bare et anker som hindrer b\u00e5ten i \u00e5 drive mot land, opplyser redningsleder Frode Iversen ved HRS til NTB.\n\nTre av mannskapet p\u00e5 fem er tatt om bord i redningshelikopter. En redningssk\u00f8yte er ogs\u00e5 p\u00e5 plass, og en til er ventet i l\u00f8pet av dagen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "762d6d30-094b-490e-9894-fdcdacd6db4b"}
+{"url": "https://www.document.no/2016/10/04/invasjonsnytt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:37Z", "text": "\n## Invasjonsnytt \n**Posted on oktober 4, 2016 9:01 av Christian Skaug**\n\nI en operasjon koordinert av den italienske kystvakten er ca. 6000 migranter blitt plukket opp fra nesten 40 b\u00e5ter i havet rett utenfor kysten av Libya \u2013 det h\u00f8yeste antallet kystvakten har registrert p\u00e5 \u00e9n dag.\n\nLa Repubblica skriver at det ble utf\u00f8rt i alt 18 oppdrag av kystvakten, sj\u00f8forsvaret og frivillige organisasjoner, som Emergency, Leger uten grenser og SOS Mediterran\u00e9e.\n\nDen italienske storavisen kaller det som p\u00e5g\u00e5r, for en \u00abny b\u00f8lge\u00bb av migrantb\u00e5ter.\n\n\u00c5 d\u00f8mme etter strekningen Siem Pilot tilbakela i g\u00e5r, kan det virke som om det norske skipet deltok i operasjonen. \n\u00a0\n\n \n\u00a0 \nKartet illustrerer godt det fullkomment absurde i hvordan redningsfart\u00f8yene nesten drar helt inn til de libyske strendene for \u00e5 plukke opp migranter.\n\nDet er i praksis \u00e5 tilrettelegge for menneskesmuglingen, noe ogs\u00e5 den norske regjeringen vet, men ikke snakker s\u00e5 h\u00f8yt om.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56b94eb4-5152-4d41-a8ab-c52e710f6a3e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Forlik-i-lottokrangelen-40918b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:35Z", "text": "# Forlik i lottokrangelen\n\nDen 31 \u00e5r gamle mannen fra Karm\u00f8y nektet \u00e5 dele lottogevinsten med de fire andre i tippelaget, ettersom de ikke hadde betalt for kupongen. N\u00e5 har gjengen kommet frem til et forlik.\n\nPaal Kvamme,\n\nIrina Lee,\n\nDen omstridte lottogevinsten havnet torsdag i Namsretten, etter at de fem ikke klarte \u00e5 bli enige.\n\n**Hemmelig forlik**\n\nMed tallkombinasjonen 5, 9, 13, 18, 20, 21 og 28, gikk 5 ukers-kupongen helt til topps i helgens trekning. Gevinsten ble hele 4.910.970 kroner, som den 31 \u00e5r gamle sveiseren mente tilh\u00f8rte ham. Alene.\n\nDe fire andre i tippelaget hadde nemlig ikke betalt sin andel av kupongen, som kostet 675 kroner, f\u00f8r de reiste p\u00e5 ferie.\n\nN\u00e5 er partene kommet frem til et forlik, men ingen \u00f8nsker \u00e5 r\u00f8pe innholdet i avtalen.\n\n\u2014 Et godt forlik er at alle parter ikke er helt forn\u00f8yde, er det eneste advokat Odd Arild Helland vil si. Han representerer de fire i tippelaget, som i f\u00f8rste omgang satt tomhendt tilbake.\n\n**Vil ikke kommentere**\n31-\u00e5rings advokat, Bj\u00f8rn Vikse, opplyser at innholdet i forliket er av en slik art at ingen kan kommentere det.\n\n\n\n\u2014 Har de fire andre i tippelaget n\u00e5 betalt sin andel av kupongen?\n\n\u2014 Det \u00f8nsker jeg heller ikke \u00e5 svare p\u00e5, svarer Vikse.\n\nDe fem involverte - to kvinner og tre menn - jobber til daglig sammen ved Hydro Marine Aluminium. P\u00e5 tross av denne ukens uenigheter har gjengen allerede bestemt seg for \u00e5 fortsette sammen som tippelag\\!\n\n\n\nDYR KRANGEL: Tippelaget inngikk forlik om milliongevinsten i namsretten. Hadde saken g\u00e5tt videre i rettsapparatet, kunne det blitt en veldig dyr krangel.\n\nFoto: Scanpix\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4601d337-c505-43ef-b02b-bb042d938cfd"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/191-plasma-kj-peguide.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:45Z", "text": " ## Plasma , kj\u00f8peguide\n \n > Har f\u00e5tt inn noen penger p\u00e5 \"bok\" og kj\u00f8psadrenalinet har begynt \u00e5 koke litt for en Plasmaskjerm i prisklassen under 50.000,- . \n > \n > Men...her er det mye upl\u00f8yd mark , ihvertfall for undertegnede. \n > \n > Bruken min blir i hovedsak som TV og DVD skjerm. \n > En annen bruk som sannsynligvis bare vil bli st\u00f8rre og st\u00f8rre er en bredb\u00e5ndstilknyttet PC som vil st\u00e5 i umiddelbar n\u00e6rhet av skjermen. \n > \n > Jeg mener da at man kanskje b\u00f8r g\u00e5 for en skjerm med h\u00f8y oppl\u00f8sning \n > 1024x1024 p\u00e5 en 42\" skjerm ?? \n > Har ogs\u00e5 forst\u00e5tt at man b\u00f8r satse p\u00e5 s\u00e5 h\u00f8y lysf\u00f8lsomhet/kontrast som mulig , og at det b\u00f8r v\u00e6re mange tilkoblingsmuligheter. \n > \n > Den veiledningen jeg har f\u00e5tt i vanlige butikker og HI-FI butikker virker veldig d\u00e5rlig. Det virker som bare ordet \"Plasma\" for disse selgerne er det samme som f\u00f8rsteklasses bilde osv. Og jeg har virkelig g\u00e5tt lei av at alle butikkene fremhever sine produkter som de beste. \n > Pr\u00f8ver derfor \u00e5 f\u00e5 litt hjelp i dette forum \\! \n > \n > Da man selvsagt pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 mest mulig for pengene er det viktig \u00e5 vite hva som er vesentlig og hva som ikke er vesentlig. \n > \n > Et eksempel kan v\u00e6re at jeg for 39.000,- kan kj\u00f8pe en 37\" Panasonic PW5 som har lav oppl\u00f8sning (852 x 480) , men som har en ekstremt god kontrast 3000:1 . \n > \n > For samme sum penger kan man kj\u00f8pe en 42\" Hitachi CMP4121HDE som har en oppl\u00f8sning p\u00e5 1024 x 1024 og en kontrast p\u00e5 700:1 . \n > \n > Hva er viktigst , oppl\u00f8sningen eller kontrasten ? Antar at en kontrast som er 700:1 er godt nok ? \n > \n > Tar gjerne imot r\u00e5d fra noen av dere i dette forum\\!\n \n -----\n\n2. 12-30-2002,\u00a010:41 \\#2 \n \n lygren\n \n \n Grunnlegger \n \n > Hei, \n > Fikk min Panasonic 42PW5EX i romjulen. Det er som Lygren sier at det er ikke mulig \u00e5 se pixelstrukturen p\u00e5 normal sitteavstand. Men det er en annen ting som er veldig bra og det er at bildet ikke ser \"data\" ut. Jeg har Panasonic sin tuner med tilh\u00f8rende tuner kort i TV\\`en. Har ikke pr\u00f8vd med DVI kort, s\u00e5 jeg vet ikke hvordan det tar seg ut. Jeg er s\u00e5 langt forn\u00f8yd.\n \n4. 02-14-2003,\u00a002:07 \\#4 \n \n ## ALiS\n > Vel, vel \n > Hitatchi har vel ordene sine i behold all den tid PDPen's fysiske (native) oppl\u00f8sning faktisk er 1024x1024 pixler. \n > Men siden alle ALiS PDPer er laget for \u00e5 vise et sammenflettet (interlaced) signal blir den effektive bildeoppl\u00f8sningen bare 1024x512. \n > Ellers er jeg helt enig i de r\u00e5dene du gir...f\u00f8lte bare et behov for \u00e5 nyansere beskrivelsen av ALiS teknologien, som jeg for\u00f8vrig synes er en blindvei. \"Progressive scan is the way foreward.\" Heldigvis er det bare Fujitsu/Hitatchi som **ikke** har skj\u00f8nt at interlacing er g\u00e5rsdagens teknologi... \n", "language": "no", "__index_level_0__": "187db174-2e4f-4547-889d-371018242efc"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Bolighandelen-i-gang-511244b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:34:28Z", "text": " - \n \n FOTO: P\u00e5l Christensen \n\n# Bolighandelen i gang\n\nSandnes kommune saumfarer n\u00e5 markedet for \u00e5 kj\u00f8pe bolig til vanskeligstilte. Torsdag forrige uke ble \u00e9n leilighet kj\u00f8pt. Denne uken kan det bli flere.\n\nOppdatert: 15.apr.2008 12:48\n\nPublisert: 15.apr.2008 12:48\n\nTonje Pedersen\n\n \nFor to uker siden gikk Sandnes-politikerne inn for \u00e5 bruke 33,4 millioner kroner p\u00e5 boligkj\u00f8p for vanskeligstilte. Allerede i forrige uke var den f\u00f8rste leiligheten kj\u00f8pt.\n\n\u2013 Vi kj\u00f8pte en borettslagsleilighet med to soverom. Treromsleiligheter er det vi prioriterer f\u00f8rst. Der er behovet st\u00f8rst, forteller Helge Foss\u00e5, som er juridisk r\u00e5dgiver i eiendomsavdelingen.\n\nBoligen ble kj\u00f8pt i et eldre borettslag p\u00e5 Lura, og kommunen har meldt sin interesse p\u00e5 flere andre leiligheter som st\u00e5r til salgs i Sandnes.\n\n**Budrunde**\n\n\u2013 Vi m\u00e5tte inn i budrunden, men kom oss greit ut av det. Vi m\u00e5 hele tiden vurdere behovet for boligen opp mot at kj\u00f8pet er \u00f8konomisk forsvarlig. Vi ser p\u00e5 kvadratmeterpriser og pr\u00f8ver \u00e5 holde oss innenfor verditaksten. B\u00e5de borettslag og selveierleiligheter er av interesse, sier Foss\u00e5.\n\nFoss\u00e5 vil forel\u00f8pig ikke ansl\u00e5 hvor mange leiligheter kommunen kommer til \u00e5 kj\u00f8pe, men b\u00e5de tilgjengelighet, pris og bomilj\u00f8 skal vektlegges.\n\n\u2013 Vi kj\u00f8per n\u00e5 fortl\u00f8pende, og vi har v\u00e6rt ute og sett p\u00e5 flere leiligheter som n\u00e5 vurderes. Forel\u00f8pig er vi ikke inne i en budrunde, men n\u00e5 skjer ting fort.\n\n\n\n**Henvendelser**\n\nI tillegg til \u00e5 lete aktivt etter hva som er til salgs i Sandnes, blir kommunen kontaktet direkte av folk som skal selge.\n\n\u2013 Etter at det ble kjent at vi skal kj\u00f8pe boliger, har vi f\u00e5tt flere henvendelser daglig. Folk ringer oss for \u00e5 fortelle hva de har. Vi vurderer alt, sier han.\n\nTotalt st\u00e5r 150 navn p\u00e5 ventelisten for vanskeligstilte boligs\u00f8kere i Sandnes. Blant disse finnes 17 familier, fordelt p\u00e5 46 personer. 27 av de 46 er barn.\n\n**Sm\u00e5barnsfamilier**\n\nSeksjonsleder for boligtjenester, Einar Storli, er glad for de friske midlene, og mener kommunen har handlet raskt.\n\n\u2013 Eiendomsavdelingen kom raskt i gang med arbeidet, og flere boliger er p\u00e5 gang. Men det er usikkert n\u00e5r folk kan flytte inn. Det avhenger av overtakelsestidspunktet. Noen av leilighetene f\u00e5r vi en snarlig overtakelse p\u00e5, andre m\u00e5 vi nok vente litt lenger med, sier han.\n\nSm\u00e5barnsfamilier har h\u00f8yeste prioritet, og det er leiligheter til disse som f\u00f8rst handles inn.\n\n**Langsiktig plan**\n\nMen Storli tror ikke at pengene rekker langt. Han mener kj\u00f8p av leiligheter bare er brannslokking, og at det m\u00e5 langt mer til for \u00e5 l\u00f8se boligproblemene i Sandnes.\n\n\u2013 Det vi gj\u00f8r n\u00e5 er \u00e5 l\u00f8se de mest akutte tilfellene. Jeg mener vi mangler en klar boligsosial profil, og at vi m\u00e5 gjenreise en form for boligpolitikk for de svake gruppene. Vi har en regjering som skal avskaffe fattigdom, men p\u00e5 boligmarkedet \u00f8ker fattigdommen i v\u00e5r region, sier Storli.\n\n# Fakta: UTEN FAST ADRESSE\n\nI Sandnes: Flere familier som er i arbeid med fast inntekt st\u00e5r uten mulighet for \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet. Bare siden p\u00e5ske har ytterligere tre familier blitt bostedsl\u00f8se i Sandnes.\n\nKampanje: I tillegg til hastekj\u00f8p av boliger starter kommunen en omfattende annonserings- kampanje for \u00e5 informere om boligmangelen og synliggj\u00f8re behovet for boliger.\n\nBoligl\u00f8se: Defineres som dem som bor ute, i campinghytter, p\u00e5 pensjonat, hospits eller hybelhus, eller midlertidig hos venner/ bekjente. Har ikke bosted to m\u00e5neder f\u00f8r eller ved utskrivelse fra institusjon, eller er uten ordnet oppholdssted kommende natt.\n\nKilde:Sandnes kommune og Kommunal- og regionaldepartementet\n\n# Fakta: Saken:\n\nHastekj\u00f8p: Sandnes-politikerne har vedtatt \u00e5 bruke 33,4 millioner kroner p\u00e5 boliger til vanskeligstilte. I overkant av 150 personer er bostedsl\u00f8se i Sandnes.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f3e19ca-e714-4d90-8a4d-c989dc16a6ca"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Pastar-at-ISIL-utsteder-kalifat-pass-85036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:07Z", "text": "# P\u00e5st\u00e5r at ISIL utsteder \u00abkalifat\u00bb-pass\n\nAksel Borgen\n\nOppdatert: 06.jul.2014 19:39\n\nPublisert: 06.jul.2014 01:07\n\n \n - \n \n Bilder av det angivelige passet sirkulerer blant annet p\u00e5 Twitter. FOTO: Skjermdump \n\nBilder av pass utstedt av det s\u00e5kalte \u00abDet islamske kalifatet\u00bb er i oml\u00f8p.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n**Medlemmer og sympatis\u00f8rer av ISIL p\u00e5st\u00e5r passene er utstedt av det s\u00e5kalte \u00abislamske kalifatet\u00bb, skriver nyhetskanalen Al Arabiya.**\n\nDen ekstremistiske militsen Den islamske stat i Irak og Levanten (ISIL) har proklamert er kalifat i omr\u00e5dene de kontrollerer i Irak og Syria.\n\nISIL har erkl\u00e6rt et kalifat - men hva er egentlig det?\n\n\u00abDet islamske kalifatet\u00bb er tilsynelatende gravert inn p\u00e5 toppen av det p\u00e5st\u00e5tte passet. P\u00e5 bunnen st\u00e5r det at \u00abdersom ihendehaveren av dette passet blir skadet vil vi deployere styrker i hans tjeneste\u00bb.\n\n## Trykker opp 11.000\n\nISIL har if\u00f8lge nyhetskanalen sagt at de nye passene vil bli distribuert til over 11.000 innbyggere i byer langs grensen mellom Irak og Syria.\n\nDette dokumentet utroper ISILs leder til muslimenes \u00abpave\u00bb\n\nPasset er etter sigende trykket i et statlig anlegg i den oppr\u00f8rskontrollerte byen Mosul i Nord-Irak.\n\n**Lederen for militsen, Abu Bakr al-Baghdadi, har selv utnevnt seg til \u00abkalif\u00bb. Fredag viste han seg offentlig for f\u00f8rste gang da han prekte under fredagsb\u00f8nnen i den st\u00f8rste moskeen i Mosul.**\n\nL\u00f8rdag kom meldinger om at ti mennesker er henrettet i en forstad til Mosul. L\u00f8rdag kveld meldte statlige iranske medier at en iransk jagerflypilot ble drept i kamp med sunnimuslimske oppr\u00f8rere i Irak.\n\nEn rekke muslimske helligdommer er dessuten jevnet med jorden i og rundt storbyen Mosul nord i Irak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a9a1275-a1aa-4937-848f-3c43a69d2c2a"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sport/stavanger-utlignet-nm-forspranget-1.8063358", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:03Z", "text": "# Stavanger utlignet NM-forspranget\n\nEn real sluttspurt p\u00e5 borteis ga Stavanger 4-3-seier over L\u00f8renskog onsdag.\n\n\n\nKilde: *NTB*\n\n Publisert 04.04.2012, kl. 21.46\n\nDermed st\u00e5r det 1-1 etter to kamper i NM-finalen i ishockey.\n\nI l\u00f8pet av fire overlegne minutter i sluttperioden klarte gjestene \u00e5 vende 1-2 til 4-2.\n\nDa hjalp Lars Erik Spets' redusering p\u00e5 tampen lite for L\u00f8renskog, som en stund s\u00e5 ut til \u00e5 ha seieren i lomma.\n\nVertene fra Romerike sjokkerte med borteseier i Stavanger mandag, men f\u00f8r onsdagens hjemmekamp sa statistikken fortsatt at serievinneren fra vest var favoritt til NM-gullet.\n\nOg etter to t\u00f8ffe isdueller er lagene like langt.\n\n## Jevnt\n\nKampen var sv\u00e6rt jevn innledningsvis, og det tok hele 32 minutter f\u00f8r Mats Fr\u00f8shaug sendte L\u00f8renskog i f\u00f8ringen i overtallsspill.\n\nJimmy Kilpatrick utlignet p\u00e5 pasning fra Cleve Kinley fire minutter senere, og det sto 1-1 f\u00f8r sluttperioden.\n\nDen ble av et helt annet kaliber b\u00e5de n\u00e5r det gjelder scoringer og dramatikk. Kenny Corupe satte inn 2-1 med en flott scoring f\u00f8r Stavanger startet en imponerende opphenting: Juha Kaunismaki utlignet etter 52.31.\n\n## \u00c5pen NM-duell\n\nTre minutter senere styrte Lars Peder Nagel inn en noe heldig 3-2-scoring. Deretter fikk Alex Imbeault fri vei mot L\u00f8renskog-m\u00e5let.\n\nCanadieren satte f\u00f8rste fors\u00f8k i stolpen, men traff p\u00e5 returen, og gjestene ledet 4-2. Mot slutten lyktes L\u00f8renskog med \u00e5 ta ut m\u00e5lvakten, og Spets reduserte p\u00e5 returen etter et skudd av James Sixsmith.\n\nMen det lyktes aldri vertene \u00e5 utligne, og NM-duellen er helt \u00e5pen f\u00f8r neste kamp i Stavanger p\u00e5skeaften.\n\n Publisert 04.04.2012, kl. 21.46\n\n### NRK anbefaler\n\n## \u2013 Hinsides alt eg har sett i trafikken\n\nK\u00f8yrde forbi to andre vogntog i h\u00f8gresving i tunnel.\n\n\n\n## \u00abDet er noe eget med \u00e5 v\u00e6re den som lukker igjen kista\u00bb \n\nHans Magnus (26) lever med d\u00f8den i hverdagen.\n\n### Sportsnyheter\n\n\n\n## Carlsen vant og viste gryende VM-form\n\nMagnus Carlsen gikk til topps i den uoffisielle online-VM da han slo amerikanske Hikaru Nakamura med 14,5-10,5 torsdag.\n\n\n\n## Tok til t\u00e5rene d\u00e5 Kongsvinger sikra historisk cupfinale-plass\n\nMARIENLYST/OSLO (NRK): Kongsvinger-trenar Luis Pimenta var ikkje sein med \u00e5 skryte av spelarane, men etter kampen var det portugisaren som stod for dei sterkaste scenene.\n\nAv Hans Henrik L\u00f8ken og Erik Strand\n\n\n\n## Stjerna meiner finnane er bitre og ondskapsfulle i synet p\u00e5 Johaug\n\nDen finske VM-vinnaren i skiskyting, Kaisa M\u00e4k\u00e4r\u00e4inen, er sjokkert over det finske folkets skadefryd overfor dopingtatte Therese Johaug.\n\nAv Hans Henrik L\u00f8ken\n\n ## Sju arrestert etter tribunebr\u00e5k\n \n Politiet i London opplyser at sju personer ble arrestert etter sl\u00e5ssingen under cupkampen mellom West Ham og Chelsea onsdag kveld. I en pressemelding skriver klubben at de jobber med \u00e5 identifisere de involverte og at de kan vente seg harde straffer.\n \n - Doping i idrett\n 27\\. oktober 2016 kl. 12:59\n \n ## Tre mister OL-gull etter doping\n \n Tre kvinnelege vektl\u00f8ftarar fr\u00e5 Kasakhstan mister gullmedaljene dei tok i OL i London i 2012 etter at dopingpr\u00f8vene deira har blitt analyserte p\u00e5 nytt.\n \n I alt \u00e5tte ut\u00f8varar er strokne av resultatlistene etter dei nye analysane. Dei er fr\u00e5 Kasakhstan, Kviterussland og Russland.\n \n IOC har funne i alt 98 positive testar etter nye analysar av pr\u00f8ver fr\u00e5 OL i 2008 og 2012.\n \n - Doping i idrett\n \n 27\\. oktober 2016 kl. 10:00\n \n ## Klart for ny Wada-rapport\n \n Russisk idrett kan kanskje se fram mot ny turbulens. \u2013 Professor Richard H. McLaren sier at han regner med \u00e5 offentliggj\u00f8re McLaren-rapporten del to i midten av desember, skriver Wada i en pressemelding. F\u00f8rste del rammet russisk friidrett hardt.\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bcd68c7-4f35-4724-8bcb-71c69733e776"}
+{"url": "http://docplayer.me/3890674-Saksbehandler-controller-og-leder-okonomi-og-personalavd-kirsti-nesbakken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00075-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:34Z", "text": "1 Arkivsaksnr.: 12/ Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder \u00d8konomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 R\u00e5dmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 2 tertial 2012 vedtas i tr\u00e5d med tabellene i saksutredningens konklusjon. 2. L\u00e5neramme for 2012 \u00f8kes med kr knyttet til prosjektene 131, 132, 233. Denne del av l\u00e5neopptaket skal gjennomf\u00f8res i Restmidler p\u00e5 prosjekt 123 Kunstgressbane Fr\u00f8ystad, kr , benyttes til gjerde rundt gressbanen p\u00e5 Fr\u00f8ystad.\n\n2 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedr\u00f8rende rapportering per 2 tertial Budsjettjusteringer per 2 tertial er vurdert p\u00e5 bakgrunn av denne rapporteringen og det behov vi har for \u00e5 skape balanse mellomdriftsniv\u00e5et og \u00f8konomiske ressurser. De foresl\u00e5tte budsjettjusteringer er ogs\u00e5 kommentert i rapportering per 2 tertial. En del av avvikene per 2 tertial er ikke foresl\u00e5tt budsjettjustert. Frie inntekter Frie inntekter ble opprinnelig budsjettert med en forutsetning om h\u00f8yere vekst i folketallet enn det som ble reelt, samt et h\u00f8yere skatteanslag, slik at kommunens opprinnelige budsjett l\u00e5 kr 3 mill over statsbudsjettet. Revidert nasjonalbudsjett viser en netto \u00f8kning p\u00e5 kr 3,3 mill i forhold til statsbudsjettet for Forventningen om h\u00f8yere skatteinntekter enn regjeringens anslag opprettholdes slik at budsjettet etter justering ligger kr 3 mill over KSmodellen. Ny prognose fra KS vil f\u00f8rst foreligge etter statsbudsjettet i oktober. Dette budsjettjusteres alts\u00e5 ikke, men det er usikkerhet knyttet til dette. Forsikring Det er en svak netto \u00f8kning i utgifter til forsikring p\u00e5 kr 23. Det er imidlertid behov for \u00e5 omfordele budsjettet mellom funksjoner. Det foresl\u00e5s \u00e5 delegere til r\u00e5dmannen slik omfordeling mellom funksjoner. Reservert tilleggsbevilgning Er per 2 tertial p\u00e5 kr Den benyttes delvis i forbindelse med budsjettjusteringer investering (se under). Det resterende foresl\u00e5s benyttet som delfinansiering av \u00f8vrige behov for budsjettjusteringer. Avskrivninger Avskrivninger er rekalkulert og \u00f8ker i forhold til opprinnelig budsjett. Dette har sammenheng med \u00f8kt eiendomsmasse knyttet til investeringer i Dette inneb\u00e6rer ingen belastning p\u00e5 kommunens bunnlinje, da avskrivninger tilbakef\u00f8res p\u00e5 funksjon 860. Det er imidlertid behov for omfordelinger mellom funksjoner knyttet til avkskrivninger. Det foresl\u00e5s \u00e5 delegere til r\u00e5dmannen slik omfordeling mellom funksjoner. Finans Det er oppdaget en feil i opprinnelig budsjett knyttet til budsjettering av renter. Det er budsjettert for lave renteutgifter og for h\u00f8ye renteinntekter. Dette utgj\u00f8r til sammen kr 3,2 mill. Av disse foresl\u00e5s kr 2 mill budsjettjustert, mens det ikke er funnet rom for \u00e5 budsjettjustere de siste kr 1,2 mill. Minimumsavdrag er rekalkulert og dette \u00f8ker med kr 450 i forhold til opprinnelig budsjett. Refundert krav MVA\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4219ccb0-83d7-4ee5-9d49-cad2c5c61a63"}
+{"url": "http://docplayer.me/1096374-Komfyrvakt-sikrer-konkurranse-14-premiekryss-15-iphone-6-mot-sony-xperia-z3-16-m-e-re-ff-e-k-t-i-v-t-stromnett-3-finner-nye-it-losninger-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:38Z", "text": "2 Mot framtida i toppfart ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Morgendagens teknologi tas i bruk n\u00e5r Energi- Norge moderniseres. En ny it-l\u00f8sning utvikles for \u00e5 gj\u00f8re datah\u00e5ndteringen raskere. EN REKKE ENDRINGER skal gj\u00f8re forsyningen av str\u00f8m raskere og mer effektiv, og det utarbeides flere l\u00f8sninger som baserer seg p\u00e5 informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Smarte str\u00f8mm\u00e5lere (AMS) er allerede p\u00e5 vei inn i norske hjem. N\u00e5 utvikles it-l\u00f8sningen elhub for \u00e5 h\u00e5ndtere all datatrafikken, p\u00e5 oppdrag fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). If\u00f8lge seniorr\u00e5dgiver Kalle Ellinggard i NVE er elhub viktig for kundene. Dette er et stort steg. Med elhub kan det utvikles nye tjenester som gir \u00f8kt nytte for kundene. I tillegg kan avregning og fakturering av str\u00f8m og nettleie gj\u00f8res mer effektivt og til en lavere kostnad. Personvern. Elhub oppst\u00e5r som et resultat av at det vil innhentes mer detaljert data om nordmenns str\u00f8mforbruk i framtida. Denne informasjonen skal brukes til \u00e5 gj\u00f8re str\u00f8mforsyningen sikrere og rimeligere for forbrukerne, men gir ogs\u00e5 \u00f8kt lagring av personopplysninger. Med disse opplysningene samlet i \u00e9n datasentral kan Det utarbeides en rekke it-l\u00f8sninger basert p\u00e5 kommunikasjonsteknologi. Smarte str\u00f8mm\u00e5lere er p\u00e5 vei inn i norske hjem. N\u00e5 utvikles l\u00f8sningen elhub. konsekvensene ved et datainnbrudd bli st\u00f8rre enn hvis opplysningene ligger lagret hos flere nettselskaper. Vi b\u00f8r likevel ikke v\u00e6re redde for at personopplysninger kommer p\u00e5 avveie, mener Ellingg\u00e5rd og viser til detaljerte sikkerhetskrav. Se ogs\u00e5 side 13 FOTO: SIGBJ\u00d8RN SANDSMARK/DN Om \u00f8kt datatrafikk Med elhub og innf\u00f8ringen av smarte str\u00f8mm\u00e5lere (AMS) vil str\u00f8mavlesning foreg\u00e5 automatisk; du kan f\u00f8lge str\u00f8mprisene time for time gjennom d\u00f8gnet, og det vil bli lettere \u00e5 bytte str\u00f8mleverand\u00f8r. Str\u00f8mleverand\u00f8rene f\u00e5r bedre informasjon om kundene, og kan dermed skreddersy avtaler slik at de passer bedre til ulike kundegrupper. Bedre informasjon om str\u00f8mforbruket skal legge til rette for mer effektiv drift og utvikling av str\u00f8mnettet. Dermed kan man redusere behovet for \u00e5 utbygge nett, gjennom reduksjon av forbrukstoppene i nettet, og spare kundene for kostnader over nettleia. AMS skal v\u00e6re installert i alle norske hjem innen 1. januar 2019, og noen har f\u00e5tt det allerede. Elhub skal settes i drift innen 1. oktober Ansvarlig redakt\u00f8r Fredrik Kveen Tlf: Abonnement B\u00e5rd Knutsen Tlf: Mobil: Produksjon Artko Grafisk Produksjon Tlf: Design Anette Stabenfeldt Utgiver Energi Forlag AS Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS Kj\u00e6re leser I DENNE UTGAVEN av V\u00e5r Energi vil du bli bedre kjent med Reitenutvalget og de konklusjonene utvalget har lagt fram. Hensikten har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 vurdert hvordan str\u00f8mnettet kan utvikles langsiktig og mer effektivt. For nettet krever stadig st\u00f8rre ressurser, og du og jeg m\u00e5 betale. Synes du at str\u00f8mprisen er h\u00f8y? Str\u00f8mprisen er avhengig av forbruk, produksjon og nedb\u00f8r og kan svinge mye fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Men visste du at etter 1990 har str\u00f8mprisen i gjennomsnitt kun vist en svak stigning. I kroner og \u00f8re vil str\u00f8mprisene sannsynligvis \u00f8ke svakt ogs\u00e5 de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Er vi forbrukere heldige, kan \u00f8kningen bli mindre enn den generelle prisstigningen. Elhub er et begrep norske str\u00f8mbrukere etter hvert vil bli fortrolig med. P\u00e5 denne siden og inne i bladet forteller vi mer om elhuben og den betydningen den vil ha for innf\u00f8ringen av AMS eller smarte nett. Det g\u00e5r mot h\u00f8st og vinter og en periode av \u00e5ret hvor branner med elektrisk \u00e5rsak forekommer hyppigere enn ellers. P\u00e5 sidene med gode r\u00e5d kan du lese mer om dette og om effektiv energibruk og str\u00f8msparing. Det tradisjonelle premiekryssordet er med og ogs\u00e5 kunnskapskonkurransen. Hver har en dab-radio som premie. God lesing\\! Fredrik Kveen Ansvarlig redakt\u00f8r V\u00e5r Energi har som form\u00e5l \u00e5 gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gj\u00f8re for \u00e5 p\u00e5virke str\u00f8mregningen. Magasinet inneholder blant annet r\u00e5d og tips om str\u00f8msparing og brannsikkerhet, og vi h\u00e5per at magasinet kan bidra til \u00f8kt forst\u00e5else for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2\n\n er allerede p\u00e5 vei inn i norske hjem. N\u00e5 utvikles it-l\u00f8sningen elhub for \u00e5 h\u00e5ndtere all datatrafikken, p\u00e5 oppdrag fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE).\")\n\n3 Vil gj\u00f8re str\u00f8mnettet mer effektivt Nettet krever stadig \u00f8kte ressurser; du og jeg m\u00e5 betale. Hvordan b\u00f8r str\u00f8mnettet utvikles langsiktig og mer effektivt? EN EKSPERTGRUPPE NEDSATT av Olje- og energidepartementet har sett p\u00e5 hvordan framtidas elnettstruktur b\u00f8r v\u00e6re i Norge. Forslagene fra utvalget, kalt Reiten-utvalget etter lederen Eivind Reiten, har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring i ulike instanser, og er enn\u00e5 ikke vedtatt. V\u00e5r Energi har unders\u00f8kt hvordan noen av forslagene kan p\u00e5virke deg som str\u00f8mkunde. Reiten-utvalgets tre medlemmer: Lederen Eivind Reiten, tidligere olje- og energiminister og konsernsjef i Norsk Hydro, Kristin Bjella, styreleder og partner i Advokatfirmaet Hjort, og Lars S\u00f8rgard, \u00f8konomiprofessor ved Norges Handelsh\u00f8yskole. Forslag 1 Skillet mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet m\u00e5 bli skarpere. Nettdrift er et naturlig monopol i Norge, siden det ikke er samfunns\u00f8konomisk mulig \u00e5 bygge flere konkurrerende str\u00f8mnett. Kraftproduksjon og -salg er p\u00e5 sin side konkurranseutsatt. De fleste selskapene driver b\u00e5de med konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet, og det er her Reiten-utvalget anbefaler \u00e5 skille klarere mellom virksomhetene for alle selskapene, og ikke bare de st\u00f8rste. Konsekvenser for deg + Form\u00e5let med forslaget er \u00e5 sikre mer \u00e5penhet rundt de ulike aktivitetene til selskapene og styrke konkurransen i den konkurranseutsatte delen av virksomheten. Sterkere konkurranse kan f\u00f8re til at dine utgifter til kraft blir lavere. - Det har v\u00e6rt reist innvendinger mot denne anbefalingen, s\u00e6rlig fra de som belyser fordelene med \u00e5 ha sm\u00e5 og lokalt tilstedev\u00e6rende nettselskaper. Kravet om et funksjonelt skille inneb\u00e6rer at ansatte ikke kan styre b\u00e5de nettvirksomhet og annen virksomhet samtidig. Dette rammer mindre selskaper ekstra hardt fordi de har et tverrfaglig milj\u00f8 som brukes p\u00e5 tvers av virksomhetsomr\u00e5dene. Alternativt m\u00e5 disse selskapene ansette flere, som vil f\u00f8re til \u00f8kte kostnader, redusert inntjening og \u00f8kt nettleie. Hvis ikke dette g\u00e5r, kan selskapene sl\u00e5 seg sammen med andre, slik at det blir f\u00e6rre, men st\u00f8rre selskaper. Da risikerer du at ditt lokale everk blir borte. Forslag 2 Et antall store nettselskaper skal f\u00e5 ansvaret for samordning av nettutvikling i st\u00f8rre geografiske omr\u00e5der. Konsekvenser for deg + Sterkere samhandling og \u00f8kt koordinering kan gj\u00f8re nettutvikling mer effektivt. Som kunde finansierer du nettutbygging gjennom nettleia, og kostnadskutt gjennom bedre koordinering kan sl\u00e5 positivt ut i nettleia. - Selskapene som f\u00e5r ekstra ansvar, vil kunne f\u00e5 beslutningsmakt over de andre selskapene. De vil kunne p\u00e5legge andre selskaper kostnader som ikke er \u00f8nskelige sett fra disse selskapene. Forslag 3 Selv om det har v\u00e6rt debattert lenge hvorvidt vi har for mange nettselskaper i Norge, mener Reiten-utvalget at antallet nettselskaper ikke er det viktige. Likevel kan det se ut som at flere av forslagene, blant annet de to som er nevnt over, vil kunne f\u00f8re til at de minste nettselskapene kan forsvinne. Varslede kommunesammensl\u00e5inger fra regjeringshold vil f\u00f8re til at flere nettselskaper sl\u00e5r seg sammen. Det er liten forskjell i den gjennomsnittlige effektiviteten til sm\u00e5 og store selskaper if\u00f8lge rapporten. Samtidig er forskjellene st\u00f8rst blant de sm\u00e5 selskapene, hvor man finner b\u00e5de de minst og mest effektive. Blant de st\u00f8rre selskapene er effektiviteten jevnere. Konsekvenser for deg + / - Dersom de minste selskapene forsvinner, kan du som kunde derfor ende opp med \u00e5 betale mindre eller mer for nettleia alt etter hvor effektivt ditt nettselskap er. Mindre nettselskap driver ofte i grisgrendte str\u00f8k der det er f\u00e6rre til \u00e5 dele p\u00e5 regningen. + St\u00f8rre nettselskaper kan oppn\u00e5 stordriftsfordeler som utnytter bedre kompetanse og kan velge kostnadseffektive l\u00f8sninger. Samtidig m\u00e5 det minnes om at forskjellen i effektivitet gjennomsnittlig var liten mellom de sm\u00e5 og store selskapene, if\u00f8lge Reiten-rapporten. - Flere hevder at det er samfunns\u00f8konomisk viktig \u00e5 beholde sm\u00e5 kraftselskaper. De bidrar til lokalsamfunnene med arbeidsplasser, utbygging av infrastruktur som bredb\u00e5nd, sponsing og beredskap. Dette kan forsvinne med f\u00e6rre og st\u00f8rre selskaper og f\u00e5 konsekvenser for lokalsamfunnet blant annet ved at kompetansearbeidsplasser blir borte. Fordelen av lokal kunnskap til b\u00e5de nettet og den betydningen dette har for beredskapen kan ogs\u00e5 forsvinne med st\u00f8rre energiverk og lengre avstander. FOTO: OED 3\n\n\n\n4 Hemmeligheten bak str\u00f8mprisens utvikling \u00c5 sp\u00e5 framtidsprisene p\u00e5 str\u00f8mmen er ingen enkel sak. V\u00e5re eksperter har likevel forklart oss hvordan sammenhengene er. STR\u00d8MPRISENE I MARKEDET vil sannsynligvis \u00f8ke svakt i kroner og \u00f8re de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Dette kalles de nominelle prisene. Hvis framtidsprisene angis i realpris, kan str\u00f8mmen bli litt rimeligere framover. Forsiktig \u00f8kning. P\u00e5 tross av sterke \u00e5rlige variasjoner er den generelle trenden at de nominelle str\u00f8mprisene i Norge har steget svakt i snitt etter F\u00f8rstekonsulent Martin Andreas Vik i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forklarer oss grunnen til at str\u00f8mmen har blitt dyrere de siste \u00e5rene. Norge fikk i 1990 et av de frieste elmarkedene i verden. I \u00e5rene f\u00f8r liberaliseringen var det sterk utbygging av vannkraft som f\u00f8rte til relativt lave priser p\u00e5 90-tallet. Kraftforbruket \u00f8kte i takt med den \u00f8konomiske utviklingen, og selv om forbruksutviklingen avtok p\u00e5 2000-tallet, har det f\u00f8rt til et generelt h\u00f8yere niv\u00e5 p\u00e5 kraft prisene. Det har ikke v\u00e6rt like mye overproduksjon de senere \u00e5rene, og dermed har str\u00f8mprisene \u00f8kt. En \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 overinvesteringer fordi det er kostbart \u00e5 investere i prosjekter som ikke st\u00e5r i forhold til behovet. Str\u00f8mprisen svinger. Str\u00f8mprisen bestemmes i markedet. Hvis det er lavt forbruk og h\u00f8y produksjon, blir prisene lave. Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft Nordic Analysis forklarer hvordan tilbud og ettersp\u00f8rsel vil p\u00e5virke str\u00f8mprisen i \u00e5rene framover. Den svensk-norske ordningen med elsertifikater s\u00f8rger for at ny kraft produseres. Hvis ikke denne energien eksporteres ut av landet gjennom kabler, kan spotprisene (prisen p\u00e5 elektrisk kraft i markedet, journ. merk.) reduseres. I tillegg avtar veksten i str\u00f8mforbruket, og vi vil kanskje se at det synker framover, til tross for befolkningsvekst og elektrifisering av sokkelen. Et eventuelt fall i str\u00f8mforbruket bidrar ogs\u00e5 til lavere priser. I tillegg til hvor mye vi forbruker, og politiske beslutninger om produksjon og eksport av kraften, er str\u00f8mprisen knyttet til hvor mye det regner, ettersom norsk kraftproduksjon nesten utelukkende er basert p\u00e5 vannkraft. Nedb\u00f8ren kan som kjent variere fra \u00e5r til \u00e5r, og samlede nedb\u00f8rsmengder sl\u00e5r direkte ut i str\u00f8mprisen. Dette er den viktigste grunnen til at str\u00f8mprisen i Norge varierer. Prisdempende produksjon. Noen ganger bruker vi mer str\u00f8m enn vi produserer i Norge, og vi m\u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m fra utlandet. Kraftproduksjon i Norden, men ogs\u00e5 p\u00e5 kontinentet, p\u00e5virker derfor norske str\u00f8mpriser. Botnen mener at Europa kan g\u00e5 mot overproduksjon av kraft som virker prisdempende, akkurat som Norden, som f\u00f8lge av \u00f8kning i fornybar kapasitet og forbruksreduksjon. FOTO: MORTEN F. SOLBERG Prisene stiger: - Bruker likevel ikke mer p\u00e5 str\u00f8m Str\u00f8mkostnadene utvikler seg i tr\u00e5d med l\u00f8nningene. I FJOR BRUKTE vi omtrent tre og en halv prosent av husholdningsbudsjettet p\u00e5 elektrisitet. Det er litt lavere enn snittet de siste 13 \u00e5rene, og videref\u00f8rer trenden med relativt lave og stabile kostnader til elektrisitet over tid. Utgiftsandelen dekker b\u00e5de str\u00f8mforbruk, nettleie og avgifter. Selv om vi brukte omtrent like mye av husholdningsbudsjettet p\u00e5 elektrisitet i 2012 som i 1999, har str\u00f8mmen i kroner og \u00f8re blitt dyrere. Str\u00f8mmen er likevel ikke blitt dyrere for husholdninger i Norge fordi kj\u00f8pekraften v\u00e5r har steget Husholdningens utgifter til elektrisitet Prosent av husholdningsbudsjettet 3,3 3,4 3,9 3,7 4,5 4,1 3,7 4,4 3,4 4 3,8 3,6 KILDE: SSB 4\n\n\n\n5 Slik har kraftprisen utviklet seg (nominelle priser) \u00f8re/kwh ,4 13,5 11,6 11,2 10,3 18,6 20,1 29,1 24, ,5 39,1 22,4 36,9 30,6 42,5 36,7 23,4 29,7 De nominelle str\u00f8m prisene har steget svakt i Norge de siste \u00e5rene blant annet p\u00e5 grunn av h\u00f8yere forbruk. De store svingningene skyldes i hovedsak variasjon i nedb\u00f8rsmengder. KILDE: ENERGI NORGE Slik har str\u00f8mregningen utviklet seg (nominelle priser) \u00f8re/kwh ,8 24,9 8,5 27,1 9,1 28,8 9,8 31,9 avgifter, nominelle kr kraft, variabel pris til husholdning nettleie 33,3 10,2 10,6 35,1 10,9 35,6 11,3 35,3 13,3 15,2 20,2 15,4 13,5 18,6 17,9 13,6 18,2 13,3 17,8 17,6 21,3 15,0 17,9 16,0 13,8 18,6 15,1 15,1 18, ,1 16,8 19,5 21,0 21,9 19,8 20,5 21,3 20,8 26,8 45,4 22,9 25,9 28,7 24,2 27,2 26,3 23,7 44,2 30,9 24,0 26,9 27,6 23,5 41,2 30,6 23,6 36,8 30,2 24,8 46,9 33,6 27,6 34,1 47,5 28,0 30,3 29,6 26,3 37,5 32,7 26,4 Str\u00f8mregningen best\u00e5r av tre komponenter. Str\u00f8mprisen bestemmes av tilbud og ettersp\u00f8rsel i markedet og varierer hele tiden. Nettleia bestemmes av myndighetene ettersom drift av str\u00f8mnettet er et naturlig monopol. Offentlige avgifter m\u00e5 betales av kraftprodusenter, -leverand\u00f8rer og nettselskaper og er innbakt i str\u00f8mprisen og nettleia. Vi ser at avgifter har \u00f8kt noe mer enn nettleie, og at begge har \u00f8kt noe, men holdt seg relativt stabile. Str\u00f8mprisen har generelt \u00f8kt noe, men varierer mye fra \u00e5r til \u00e5r. KILDE: ENERGI NORGE 5\n\n6 Elektrifisering av offshore-virksomhet for \u00e5 kutte klimagassutslipp begynte med Troll A-plattformen i Fornybarsatsing betalt av forbrukerne Elektrifisering av sokkelen er et viktig klimatiltak if\u00f8lge myndighetene. Str\u00f8mprisen vil likevel ikke stige. PETROLEUMSSEKTOREN ST\u00c5R FOR en betydelig del av norske utslipp. Derfor har Stortinget vedtatt at kraft fra land skal vurderes ved alle utbygginger p\u00e5 norsk sokkel. Elektrifisering av egnede utbygginger vil bidra til mindre innenlands klimagassutslipp, sier statssekret\u00e6r K\u00e5re Fostervold i Olje- og energidepartementet. Elektrifisering av offshore-virksomhet for \u00e5 kutte klimagassutslipp begynte med Troll A-plattformen i Det er nylig vedtatt av Stortinget at den nye oljevirksomheten som bygges ut p\u00e5 Utsira-h\u00f8yden i Nordsj\u00f8en, skal elektrifiseres senest innen Kostnaden for investeringene er omstridt. Statoil opererer med en kostnad p\u00e5 tolv milliarder kroner, mens Oljedirektoratet og Energi Norge sine beregninger viser at investeringskostnadene vil v\u00e6re halvparten. Str\u00f8mprisen styres av tilbud og ettersp\u00f8rsel. I perioder med mye kraft i str\u00f8mnettet g\u00e5r prisen ned, og i perioder med lite kraft \u00f8ker den. Sjefanalytiker John Brottemsmo i Bergen Energi forklarer hvorvidt str\u00f8mprisene kan p\u00e5virkes av elektrifisering av sokkelen med uttak av kraft fra land. Jeg tror elektrifisering av sokkelen vil f\u00e5 marginale priskonsekvenser, og kan ikke se for meg utvikling i et slikt omfang at det kan p\u00e5virke prisene nasjonalt. De feltene som egner seg for elektrifisering, utgj\u00f8r et lite forbruk sammenliknet med det norske for \u00f8vrig. I tillegg er uttaket av kraft til petroleumsvirksomheten jevnt og gir lite kraftige topper. Brottemsmo mener at det ikke vil bli noen s\u00e6rlig priseffekt p\u00e5 regionalt niv\u00e5 heller, og viser til at fylket Hordaland ikke er p\u00e5virket nevneverdig av aktivitet p\u00e5 sokkelen. Der g\u00e5r om lag 20 prosent av forbruket til oljevirksomhet. Selv om str\u00f8mprisen ikke p\u00e5virkes nevneverdig av milj\u00f8tiltaket, vil forbrukerne merke byggingen av nett til sokkelen gjennom nettleia, if\u00f8lge Olje- og energidepartementet. UTSIRAH\u00d8YDEN best\u00e5r av feltene Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. Edvard Grieg og Gina Krogplattformene har f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 starte opp med gassturbiner i p\u00e5vente av kraft fra land. EDVARD GRIEG-PLATTFORMEN har planlagt oppstart i 2015, Gina Krog g\u00e5r i produksjon i Stortingets energi og milj\u00f8komit\u00e9 er enige om at hele Utsirah\u00f8yden skal dekkes av kraft fra land s\u00e5 raskt som mulig og senest i N\u00e5r store forbruksenheter som installasjoner p\u00e5 sokkelen tilknyttes sentralnettet, dekkes kostnaden av kundene selv, sier K\u00e5re Fostervold. FOTO: HARALD PETTERSEN/STATOIL 6\n\n\n\n7 Kopler oss p\u00e5 utlandet Stadig tettere forbindelser til utlandet gir sikrere str\u00f8mforsyning og finansieres gjennom nettleia. FORBINDELSER BYGGES TIL utlandet for \u00e5 \u00f8ke forsyningssikkerheten, sier statssekret\u00e6r K\u00e5re Fostervold i Olje- og energidepartementet. \u00c5 knytte oss til andre kraftsystemer gjennom utenlandskabler gj\u00f8r at vi i samarbeid med andre land kan utnytte ressursene bedre. Dette er viktig, siden norsk kraft forsyning er basert p\u00e5 vannkraft, og variasjonen i kraftproduksjon kan v\u00e6re betydelig. Milj\u00f8. Variasjon i nedb\u00f8r kan derfor gi st\u00f8rre prissvingninger og en mer usikker str\u00f8mforsyning til Norge. Forsyningssikkerheten trekkes fram ogs\u00e5 av sjefanalytiker John Brottemsmo i Bergen Energi, som i tillegg vektlegger milj\u00f8et. Det er ogs\u00e5 et milj\u00f8argument. N\u00e5r det er lite sol eller vindstille, m\u00e5 europeiske land bruke andre energikilder enn vindkraft og solenergi. I stedet for \u00e5 fyre opp med kull kan de importere ren norsk kraft gjennom utenlandsforbindelser. Samtidig kan det sp\u00f8rres hvor kostnadseffektivt dette er som milj\u00f8tiltak. P\u00e5virker deg \u00f8konomisk. Str\u00f8mforbindelsene til utlandet bygges som en del av sentralnettet, og finansieres dermed av forbrukerne gjennom nettleia. Samtidig hentes noen inntekter inn gjennom reduserte flaskehalser i nettet. Investeringene kan ogs\u00e5 p\u00e5virke str\u00f8mprisen, men p\u00e5 sv\u00e6rt ulike m\u00e5ter. Kabelen Norge har allerede str\u00f8mforbindelser til Finland, Sverige, Danmark og Nederland. Forbindelser til England og Tyskland planlegges. som planlegges til England, kan brukes som eksempel p\u00e5 hvordan str\u00f8mprisen kan \u00f8ke. Utenlandskabler har langt st\u00f8rre priseffekter enn elektrifisering av sokkelen. Forbindelsen som planlegges til England, vil sannsynligvis sende str\u00f8m fra Norge for fullt fordi str\u00f8mprisen er lavere her. Dette l\u00f8fter str\u00f8mprisen i det norske markedet, sier John Brottemsmo. Det samme skjer med kabelen som allerede er bygd til Nederland, hvor str\u00f8mprisen er h\u00f8yere enn i Norge. Str\u00f8mprisen i Norge fastsettes etter tilbud og ettersp\u00f8rsel. Hvis det er mye overskuddskraft i Norge, g\u00e5r str\u00f8mprisen ned. Derfor \u00f8ker str\u00f8mprisen n\u00e5r vi sender kraft ut av landet. Hvis str\u00f8mprisen er mer lik mellom landene, vil str\u00f8mmen i st\u00f8rre grad g\u00e5 begge veier. Tyskland har satset kraftig p\u00e5 utbygging av fornybar energi, og her er str\u00f8mprisen mer lik den norske. If\u00f8lge Brottemsmo er det vanskelig \u00e5 sp\u00e5 hvordan utenlandsforbindelsen vil p\u00e5virke norske str\u00f8mpriser. Sammenlignet med Englands-forbindelsen vil den i st\u00f8rre grad sendes begge veier. Olje- og energidepartementet poengterer at forbindelser kun bygges hvis de er samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme. ILLUSTRASJON: : STATNETTS NETTUTVIKLINGSPLAN 2013 Derfor bygges utenlandsforbindelser Forbindelser til utlandet \u00d8ker forsyningssikkerheten ved import av str\u00f8m n\u00e5r det er lite vannkraft i Norge. Norge f\u00e5r solgt kraft n\u00e5r vi har overskudd av den. Legger til rette for \u00f8kt produksjon og forbruk av fornybar kraft. Gir mer forutsigbarhet i kraftforsyningen. Norge har i dag str\u00f8mforbindelser til Finland, Sverige, Danmark og Nederland. Ytterligere forbindelser til England og Tyskland planlegges. Utenlandskabler finansieres gjennom nettleia. Str\u00f8mprisen fastsettes av markedet gjennom tilbud og ettersp\u00f8rsel. Hvor stor utenlandsk kraftproduksjon som vil bygges i framtida, kommer an p\u00e5 mange ulike faktorer, blant annet politiske beslutninger. Om str\u00f8mmen er dyrere i utlandet enn i Norge, vil vi sende str\u00f8m ut av landet. Dette vil \u00f8ke str\u00f8mprisene noe i Norge. Hvis str\u00f8mprisene er like mellom begge land, vil str\u00f8mmen sendes begge veier etter hvor det er rimeligst. 7\n\n\n\n8 Allianser i str\u00f8mforsyningen P\u00e5 lag for kundene Stadig flere selskaper samarbeider tettere. Kundene kan v\u00e6re glade for det, skal vi tro Lars Koltveit, leder for tilsyn og m\u00e5ling i Suldal Elverk. VI SAMARBEIDER MED andre selskaper for \u00e5 kutte kostnader og drive mer effektivt. Ved \u00e5 v\u00e6re med i et slikt samarbeid har vi tro p\u00e5 at vi kan f\u00e5 en effektiv prosess med innf\u00f8ring av AMS. N\u00e5r mange nettselskaper g\u00e5r sammen, vil alle kunne f\u00e5 en \u00f8konomisk gevinst p\u00e5 dette, som i neste omgang vil komme kundene v\u00e5re til gode sier Koltveit. Suldal Elverk er med i de to samarbeidsalliansene Valid\u00e9r og Soria, de fleste av de \u00f8vrige selskapene er med i andre allianser. Begge alliansene er tuftet p\u00e5 samarbeid om smarte str\u00f8mm\u00e5lere (AMS), som skal v\u00e6re i drift i alle norske husstander til Koltveit forklarer hvordan samarbeidet f\u00f8rer til besparelser. Vi blir med p\u00e5 st\u00f8rre innkj\u00f8p som trolig gir bedre priser p\u00e5 materiell. Videre finner vi l\u00f8sninger og gj\u00f8r felles valg for st\u00f8rre grupper. Dette gj\u00f8r at det blir flere \u00e5 fordele kostnadene p\u00e5. Foruten \u00e5 kutte kostnader er alliansene en viktig arena for \u00e5 dele p\u00e5 kompetanse, mener Koltveit. Styrking av beredskapen har, i tillegg til mer effektiv drift og bedre kompetanse, v\u00e6rt viktig for nettselskapene. Alle trenger jo ikke \u00e5 finne opp kruttet hver for seg. Derfor samarbeider vi ogs\u00e5 om tekniske l\u00f8sninger og om \u00e5 bruke kompetansen som er rundt om i selskapene. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re det bedre for kundene. Et \u00f8kende antall nettselskaper s\u00f8ker sammen i allianser. Alliansene har som et typisk utgangspunkt at de samarbeider om forretnings messig virksomhet, eller samarbeidet kan v\u00e6re geografisk betinget. Siden alliansene er ulike, er gjerne selskapene med i flere samarbeid om gangen. Styrking av beredskapen har, foruten mer effektiv drift og bedre kompetanse, v\u00e6rt en viktig motivasjon for allianser. Flere selskaper som samarbeider gir tilgang p\u00e5 kompetanse og arbeidskraft n\u00e5r forsyningssikkerheten trues under for eksempel i ekstremv\u00e6r. FOTO: NTE Vestlandsalliansen: Alliansen skal v\u00e6re p\u00e5driver for en positiv utvikling i regionen b\u00e5de industrielt og for samfunnet. Samarbeidet skal sikre verdiene i kraftindustriene p\u00e5 Vestlandet og se p\u00e5 nye muligheter og satsninger innen fornybar energi. Valid\u00e9r: Selskapene i Vestlandsalliansen etablerte Valid\u00e9r AS sammen med ytterligere 14 nettselskaper. Samarbeidet er utelukkende knyttet opp mot AMS og de utfordringer selskapene vil m\u00f8te n\u00e5r dette innf\u00f8res. Ifer: De 14 selskapene, i tillegg til Haugaland Kraft, utgj\u00f8r ogs\u00e5 samarbeidet Ifer. Dette samarbeidet g\u00e5r imidlertid langt utover et AMS-samarbeid og dreier seg ogs\u00e5 om beredskap og innkj\u00f8p. Smartstr\u00f8m Nordvest: I M\u00f8re og Romsdal har 11 selskap etablert et formelt prosjektsamarbeid for felles anskaffelse og installasjon av m\u00e5lere og kommunikasjon, Smart Str\u00f8m Nordvest. Samarbeidet er formalisert i et eget selskap, Smarthub AS. Tr\u00f8nderkraft: Tr\u00f8nderkraft er organisert som et aksjeselskap og eid av 17 energiselskap i Midt-Norge. Eierselskapene leverer str\u00f8m til nettkunder. Kjerneomr\u00e5dene til Tr\u00f8nderkraft AS er innkj\u00f8p, standardisering og kompetanseutvikling. G8 (G7) Lengst nord har man etablert alliansen G7 eller G8. Med G8 inkluderes ogs\u00e5 Varanger Kraft, som er en del av det opprinnelige Elinor. G8 er et samarbeid p\u00e5 alle niv\u00e5, der selskapene drar nytte av hverandres erfaringer. Elinor: Elinor er en innkj\u00f8pssammenslutning i Nord- Norge I dag er Repv\u00e5g Kraftlag inne p\u00e5 eiersiden i Elinor p\u00e5 vegne av G7-gruppen. Elinor hadde i 2013 en omsetning p\u00e5 88,2 mil lioner kroner. Nettalliansen: Nettalliansen har inkludert ca 20 selskaper fra ulike deler av landet. Form\u00e5let er \u00e5 samordne innkj\u00f8p for eierne og p\u00e5 forretningsmessig grunnlag engasjere seg i formidling av varer og tjenester som er av felles interesse for eierne. Dessuten deltakelse som aksjon\u00e6r eller p\u00e5 annen m\u00e5te i andre foretak. AMS Nord nordnorsk innkj\u00f8pssamarbeid Flere nettselskaper i Finnmark og Troms har inng\u00e5tt et forpliktende samarbeid om anskaffelse av smartm\u00e5lere og kommunikasjonsl\u00f8sning. Selskapene har til sammen m\u00e5lere som alle skal skiftes innen 1. januar\n\n\n\n9 Kraftbransjen bidrar til lokalsamfunnet Samfunnsansvar er en sentral del av kraft- og nettselskapenes virke. HISTORISK VAR DET lokale str\u00f8mnettet bygget og finansiert med lokale ressurser. Selskapene er fortsatt opptatt av \u00e5 bidra lokalt, viser en rapport fra 2012 laget p\u00e5 oppdrag fra KS bedrift og Elog IT-forbundet. Energiselskapene driver med aktiviteter som ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 \u00f8konomisk lukrative i seg selv, men som bidrar til utvikling i lokalsamfunnet. Aktiviteten gj\u00f8r at selskapene f\u00e5r utnyttet arbeidsstokken og kompetansen p\u00e5 en god m\u00e5te, og gir samtidig god kundelojalitet. H\u00f8y kundelojalitet sikrer selskapene inntekter. Sysselsetting og kompetanse. Selskapene tilbyr varierte arbeidsplasser der noen krever h\u00f8y kompetanse, b\u00e5de p\u00e5 sm\u00e5 og store steder. I tillegg samarbeider selskapene med lokale skoler og tilbyr l\u00e6rlingplasser. Dessuten bidrar bransjen til bruk av underleverand\u00f8rer som st\u00f8tter sysselsettingen i andre deler av det lokale n\u00e6ringslivet. Lokal n\u00e6ringsutvikling er en viktig f\u00f8lge av kraft- og nettselskapenes aktiviteter. Disse selskapene har h\u00f8y kompetanse og finansielle muskler som de kan sette inn b\u00e5de p\u00e5 sm\u00e5 og store plasser. Dette gjelder s\u00e6rlig utrullingen av bredb\u00e5nd, som det hadde v\u00e6rt lite av i Distrikts- Norge om det ikke hadde v\u00e6rt for nettselskapene. Dette viser en unders\u00f8kelse fra 2013 foretatt av Distriktenes energiforening (Defo). Den viste at hele 70 prosent av selskapene var involvert i lokal bredb\u00e5ndsutvikling. \u00d8konomi og sponsing. Det \u00f8konomiske aspektet er ogs\u00e5 viktig, ettersom utbyttet g\u00e5r til eierne, som ofte er kommunene. I tillegg driver flere av energiselskapene med sponsing av store og sm\u00e5 aktiviteter i sine omr\u00e5der. Dette gjelder alt fra \u00e5 stille lokaler tilgjengelige for aktiviteter og sponsing av kultur til b\u00e5de bredde- og toppidrett. Rapporten viser at st\u00f8tten og kultur i gjennomsnitt utgj\u00f8r 0,5 til 0,6 prosent av omsetningen. Sponsing er midt i blinken. Midtkraft Buskerud st\u00f8tter lokale idrettslag og foreninger, her tre av skiskytterne i Simostranda IL. Rapport konkluderer med betydelige samfunnsvirkninger Prosjektresultatene viser at de mindre nettselskapene skaper betydelige samfunnsvirkninger. Samfunnsvirkningene oppn\u00e5s s\u00e6rlig gjennom omr\u00e5der som eierskap med lokale m\u00e5lsettinger og sterkt fokus p\u00e5 infrastruktur og tjenester i konsesjonsomr\u00e5det. Dette gir blant annet grunnlag for utbytte til eierne, skatt og avgift til FOTO: MIDT-KRAFT BUSKERUD FOTO: LVO Lofoten og Vester\u00e5len Orkesterforening har samling fire ganger gonger i \u00e5ret for intense \u00f8vinger. \u00f8vingar. St\u00f8tten St\u00f8tta fr\u00e5 fra Trollfjord Kraft betyr mykje. mye. kommuner i konsesjonsomr\u00e5det, kj\u00f8p av varer og tjenester hos underleverand\u00f8rer og lokal st\u00f8tte til arrangement og aktivitet innen idrett og kultur. I sum gir dette mange arbeidsplasser for lokalbefolkningen gjennom egne arbeidsplasser og ringvirkninger for annen virksomhet. 9\n\n\n\n10 Gnistregn i orkanvind Brannen i L\u00e6rdal hadde uviss \u00e5rsak, men nesten halvparten av alle bygningsbranner i Norge har elektrisk \u00e5rsak. Mellom tre og sju minutter f\u00e5r du f\u00f8r huset er overtent. L\u00e6rdalsbrannen i januar viser hvor galt det kan g\u00e5. VINDEN I L\u00c6RDALS\u00d8YRI er denne januarnatten i 2014 oppe i orkan styrke. I et av bolighusene i den vesle bygda tar det plutselig fyr, og etter kun noen f\u00e5 minutter st\u00e5r flammene ut av vinduene. Huset er overtent. \u00c5tte meter avstand mellom husene skal vanligvis v\u00e6re nok for \u00e5 unng\u00e5 at brannen sprer seg videre. Men ikke denne natten. Flammetungene sl\u00e5r ut av vinduene og sprer seg til bebyggelsen omkring i den kraftige vinden. Brannstasjonen som ligger noen hundre meter unna, tar ogs\u00e5 fyr, og blir snart fullstendig overtent. L\u00e6rdalsbrannen startet som en av 1500 \u00e5rlige ordin\u00e6re boligbranner i Norge, men fikk enorme konsekvenser for bygda. I den sviende asken dagen derp\u00e5 l\u00e5 restene av 40 utbrente hus. Heldigvis ble det ikke meldt om alvorlige personskader eller d\u00f8dsfall i forbindelse med brannen. Brannen oppstod sannsynligvis i et bolighus, men \u00e5rsaken er ukjent. Flere forhold gjorde brannen i L\u00e6rdal s\u00e5 stor, sier administrerende direkt\u00f8r Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen: Brannen spredte seg i det knuskt\u00f8rre terrenget, og fikk hjelp av vindkast med orkan styrke. Et gnistregn av store brennende partikler bl\u00e5ste av g\u00e5rde lenger enn man kunne tenke seg. Brannvesenet drev med slukking ett sted, plutselig dukket brannen opp langt unna. Gnistregnet bl\u00e5ste over en fotballbane og inn mot den gamle trehusbebyggelsen, og fikk fotfeste under takstein og kaldloft. Verst gikk det utover eldre hus. Det som til slutt reddet bygda, var en innkalt brannbil fra en flyplass som begynte \u00e5 skumlegge husene. Varsling er helt sentralt for \u00e5 unng\u00e5 katastrofale branner. Hadde brannen blitt slukket f\u00f8r huset ble overtent, ville storbrannen sannsynligvis ikke inntruffet. Full overtenning kan fort skje f\u00f8r brannvesenet ankommer, if\u00f8lge Kalheim. Fra brannstart til full overtenning tar det normalt tre til sju minutter. Dette er kort tid p\u00e5 natta; f\u00f8rst skal r\u00f8ykvarsler starte, s\u00e5 skal folk reagere, kontakte brannvesenet og redde seg i sikkerhet. Maksimal utrykningstid i Norge skal v\u00e6re minutter, alt etter hvor i landet du er. Hadde brannvesenet f\u00e5tt tidligere varsling og ankommet f\u00f8r, kunne brannen v\u00e6rt unng\u00e5tt. FOTO: EIVIND SENNESET/DN Nettleie til elsikkerhet En bit av nettleia brukes p\u00e5 arbeid for \u00e5 gj\u00f8re elektrisk str\u00f8m sikker. Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av ditt lokale nettselskap. MYNDIGHETENE HAR P\u00c5LAGT ditt lokale nettselskap \u00e5 sikre elektriske anlegg. Dette arbeidet utf\u00f8res ved Det lokale eltilsyn (DLE). Nettselskapene bruker en del av inntektene sine p\u00e5 \u00e5 finansiere arbeidet som DLE utf\u00f8rer. Hvilke arbeidsoppgaver DLE skal utf\u00f8re, bestemmes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor Paul Karb\u00f8 Hermansen er senioringeni\u00f8r i region Vest-Norge. Vi legger rammene for elsikkerhetsarbeidet, og DLEs arbeid foreg\u00e5r etter instruks fra oss. Vi p\u00e5legger volum og hva som skal kontrolleres. DLE kontrollerer hele spekteret av elanleggets levetid, kontrollerer installasjoner, s\u00f8rger for vedlikehold og gode rutiner. God elsikkerhet. Om lag halvparten av alle bygningsbranner i Norge skyldes elektrisitet. DLE sitt arbeid er derfor viktig for \u00e5 forebygge ulykker og branner. Dette gir resultater, if\u00f8lge Hermansen. Vi har god elsikkerhet i Norge b\u00e5de i private og st\u00f8rre anlegg. I mitt omr\u00e5de, Bergen, ser vi en positiv trend ved at flere nye anlegg, store og sm\u00e5, er korrekt installert. Branndetektiver. DLE utf\u00f8rer et bredt spekter av oppgaver. De tar stikkpr\u00f8vekontroller i anlegg og p\u00e5 utstyr i boliger og fritidsboliger. De f\u00f8rer tilsyn med rutiner hos elektroinstallat\u00f8rer og kontrollerer at elektrisk utstyr i butikkhyllene er lovlig \u00e5 omsette. Hermansen kan ogs\u00e5 fortelle at det skal satses enda mer p\u00e5 brannutrederne til DLE, som utreder branner i etterkant. Brannutrederne bist\u00e5r politiet i brann- og ulykkes etterforskningen, og oppdaterer seg p\u00e5 minst ti branner i \u00e5ret. Resultatet av dette arbeidet kan brukes i det forebyggende arbeidet. Komfyrvakt. Utformingen av gode regelverk gir effekt if\u00f8lge Hermansen. Han trekker fram tre viktige endringer i elsikkerheten: B\u00e5de varmtvannstanker og feil bruk av skj\u00f8teledninger representerer en brannfare. Nye normer gir resultater. Det er n\u00e5 krav i boliger om et visst antall stikkontakter slik at bruken av skj\u00f8teledninger g\u00e5r ned. Det er ogs\u00e5 kommet krav om at varmtvannstanker skal fasttilkoples uten st\u00f8psel. Ikke alle er klar over at energien gjennom dette st\u00f8pselet til varmtvannstanken kan v\u00e6re opp mot 20 prosent av energiforbruket 10\n\n\n\n11 Brannutrederne samarbeider med politiet for \u00e5 finne \u00e5rsaken til L\u00e6rdalsbrannen. P\u00e5 bildet leter spesialr\u00e5dgiver Jan Hanstveit i BKK Elsikkerhet etter rester av utstyr som var tilsluttet en skj\u00f8teledning etter brann i en driftsbygning i Brannen hadde sannsynligvis elektrisk \u00e5rsak, men ingen entydig konklusjon kunne trekkes. Ditt lokale eltilsyn (DLE) f\u00f8rer tilsyn med elsikkerheten. i hele boligen. Ogs\u00e5 bruken av komfyrvakt har endret seg markant. For ti \u00e5r siden hadde ingen komfyrvakt, n\u00e5 er det et krav i alle nye boliger. Kanskje hadde komfyrbranner v\u00e6rt en saga blott om alle hadde komfyrvakt? FOTO: BKK ELSIKKERHET AS\\! Se for \u00e5 l\u00e6re mer om DLE og hvordan du kan forebygge elektrisk brann. 11\n\n\n\n\n\n13 Ny elteknologi: Hva med oss forbrukere? NVE har gitt Statnett i oppdrag \u00e5 etablere en elhub. Slik illustrerer Statnett elhuben. ILLUSTRASJON: STATNETT I 2016 skal elhuben v\u00e6re i drift, og i den skal alle data om ditt str\u00f8mforbruk samles og v\u00e6re tilgjengelig for.. ja, for hvem? I 2019 SKAL alle elektriske anlegg v\u00e6re m\u00e5lt av en avansert elm\u00e5ler (AMS-m\u00e5ler) som ikke bare m\u00e5ler hvor mange kilowattimer du har brukt, men ogs\u00e5 n\u00e5r du har brukt str\u00f8mmen, hvilken effekt (kw) du har brukt, og mye annet. Du beh\u00f8ver aldri mer \u00e5 lese av m\u00e5leren. AMS-m\u00e5leren kan ogs\u00e5 gi deg tilgang p\u00e5 en rekke tjenester og styringsmuligheter for \u00e5 optimalisere ditt forbruk. Bruk av ny teknologi for \u00e5 l\u00f8se kjente oppgaver inneb\u00e6rer ikke bare forandring i m\u00e5ten oppgaven l\u00f8ses p\u00e5 ny teknologi forandrer ogs\u00e5 verden. Alle som er gamle nok til \u00e5 huske hva en bankbok var, og levde da sjekkheftet var en nyhet, vet hva jeg mener n\u00e5r vi n\u00e5 sitter og knotter p\u00e5 smartphonene v\u00e5re i nettbanken. Jeg som steller med \u00abkraftjuss\u00bb forbauses av at jeg ikke sjelden n\u00e5 i 2014 m\u00e5 forklare velutdannede mennesker i omgangskretsen om sentrale elementer i energiloven av Hvorfor nevner jeg det? Jeg tar det som tegn p\u00e5 at det neppe er forbrukerne som har krevd forandringer de tenker som Rema 1000: Det enkle er ofte det beste. Bekymringene grupperer seg i fire omr\u00e5der: Hva blir mine rettigheter og plikter som kunde i den nye verden? Hvordan blir jussen? Hvilken kundeservice kan jeg for eksempel forvente n\u00e5r mitt kontaktpunkt som kunde blir et selskap som ikke har kunnskaper om mitt anlegg og nettet som forsyner det? Kan jeg stole p\u00e5 at personopplysningene i datahuben kun blir brukt til det form\u00e5let de er samlet inn for og ingenting annet? En slik omlegging blir kostbar. Hvor er innsparingspotensialet som gj\u00f8r at vi, kundene, ikke m\u00e5 betale alt, og det eneste vi har igjen for det, er noe \u00abmer moderne\u00bb som bare koster mer enn det vi hadde f\u00f8r? N\u00e5r hele landet er \u00abpr\u00f8vefelt\u00bb, hva skjer dersom noe \u00abg\u00e5r galt\u00bb. (Som forbruker er jeg engstelig, men som advokat kan jeg jo gni meg i hendene.) Men, det har ingen hensikt \u00e5 bli nostalgisk. Gitt at det blir orden p\u00e5 teknikken, og jussen rundt teknikken, kan alt det nye, som forvaltningen har p\u00f8nsket ut at vi som forbrukere trenger, sikkert bli bra. Men blir det bra for forbrukerne? N\u00e5 jobbes det for fullt med teknikken som skal implementere den \u00f8konomiske teorien mer fullkomment. Tegner man og bygger et hus uten \u00e5 h\u00f8re hva den som skal bo i huset vil ha, men heller ut fra hva m\u00f8belhandlere \u00f8nsker \u00e5 selge? Hvor er forbrukermyndighetene? Sover statsr\u00e5den godt? Se ogs\u00e5 side 2 TEKST: ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN, PARTNER I ADVOKATFIRMAET NORDIA DA 13\n\n\n\n\n16 Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 Iphone 6 Sony 21/30 Xperia Z3 24/30 Design Den nye avrundede designen fungerer veldig bra. Lett og tynn, men virker solid. Lyssterk skjerm i full HD-oppl\u00f8sning som flukter s\u00f8ml\u00f8st med kanten p\u00e5 telefonen. Bra at Apple har flyttet p\u00e5-knappen p\u00e5 siden, s\u00e5 alle kan n\u00e5 den med \u00e9n h\u00e5nd. Den nye fingerskanneren er mye bedre enn den forrige. Design Z3 er b\u00e5de smalere og tynnere enn Z2, og den veier 10 gram mindre. Dette kjennes godt i h\u00e5nden. Z3 er ogs\u00e5 litt rundere i formen og ser generelt bedre ut enn forgjengerne. Skjermen er veldig lyssterk og kan fint brukes i dagslys. En egen kameraknapp gj\u00f8r ogs\u00e5 en liten, men viktig forskjell. Kombinasjonen vanntett og pen design er kommet for \u00e5 bli. Multimedia Kameraet tar veldig skarpe og fine bilder. Bytter fokus og eksponering raskt, men ikke imponerende raskt og langt fra best i klassen. Automatisk autofokus i videoer fungerer ogs\u00e5 ganske bra. Skjermen er ypperlig til bilder og film. Lydkvaliteten ut av telefonen er bra, som den b\u00f8r v\u00e6re. Lyden i samtaler er helt slik den skal v\u00e6re. Ytelse Imponerende ytelse til vanlige systemoppgaver. I hvert fall sammenlignet med tidligere Iphone-modeller. Ogs\u00e5 imponerende grafikkytelse i en del spill Batteriet er lovet \u00e5 skulle vare lenger enn f\u00f8r, men lading \u00e9n gang i d\u00f8gnet er nok n\u00f8dvendig for de fleste. Pris Et premium-produkt til tross: Det koster skjorta \u00e5 kj\u00f8pe Iphone. Prisene p\u00e5 Iphone 6 g\u00e5r fra 5790 kroner til 7590 kroner for 128 GB lagring. Brukervennlighet Unektelig lett \u00e5 bruke, men langt fra innovativ. En del nye triks er med, men disse er stort sett bare nye for Iphone-brukere. Andre smarttelefonbrukere har hatt det samme lenge. Totalt 21 / 30 poeng Multimedia Kameraet p\u00e5 Z3 er i praksis det samme som p\u00e5 Z2, men det har f\u00e5tt noen sm\u00e5 oppdateringer. Kameraet tar veldig gode bilder, men de blir nesten for fargesterke. Bildestabiliseringen i videoopptak er imponerende. Skjermen er veldig god til film, ogs\u00e5 i dagslys. Muligheten for \u00e5 spille av HD-lyd er et veldig kj\u00e6rkomment tilskudd. Samtalelyden er forbedret siden Z2. Ytelse Ytelsen i Z3 er litt forbedret fra Z2, men ogs\u00e5 den hadde rikelig med kraft tilgjengelig. Her g\u00e5r det kjapt unna, med lite varmeutvikling i dekslene. Batteriet varer som lovet i nesten to dager, uansett mye lenger enn vi har sett fra konkurrentene hittil. Skrur man p\u00e5 str\u00f8msparing, varer batteriet minst en dag til. Pris 5495 kroner veiledende. Mye penger, men et par hundrelapper lavere enn Z2 i det minste. Litt h\u00f8yt om man skal lykkes som utfordrer, etter min mening. Brukervennlighet Sony lager gode brukeropplevelser p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. Jeg kunne tenke meg at kameraet var litt mer intuitivt i manuell modus, men ellers fungerer alt veldig greit. St\u00f8rrelsen hindrer enh\u00e5ndsbruk, men Xperia Z3 er likevel overraskende lett \u00e5 holde i. Totalt 24 / 30 poeng KILDE: MAGNUS EIDEM/DN 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3a2ee45-5149-4e24-a7db-d5881159656f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/australia/hobart/the-waratah-hotel-48494/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:16Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**The Waratah Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Hobart, Australia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nThe Waratah Hotel har en sentral beliggenhet i Hobart, s\u00e5 de mange av de popul\u00e6re turistattraksjonene er enkelt \u00e5 n\u00e5 herfra. I tillegg har det bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og biljard. \n \nThe Waratah Hotel byr p\u00e5 romslige rom med kj\u00f8leskap, flatskjerm-TV og kaffe- og tekoker. Egne bad byr p\u00e5 dusj. \n \nDistriktet der hotellet ligger er velkjent for sitt yrende natteliv og gjester vil kunne velge og vrake blant hippe restauranter og barer. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nThe Waratah Hotel ligger i gangavstand fra Salamanca Market, Hobart Synagogue og Salamanca Place. State Library of Tasmania er ogs\u00e5 kun en kort spasertur unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "735de9ec-5a15-44c7-abbb-fd9754365b53"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Columbine-massakren", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:28Z", "text": "# Columbine-massakren\n\n\n\nFlyfoto av Columbine High School.\n\n**Columbine-massakren** var en skolemassakre som skjedde tirsdag 20. april 1999 p\u00e5 Columbine High School i Jefferson County i Colorado. To elever ved skolen, Eric Harris og Dylan Klebold, skj\u00f8t og drepte tolv andre elever og en l\u00e6rer, mens ytterligere 21 ble skadet, 3 av dem mens de r\u00f8mte fra skolen. Skytingen startet ved lunsjtid, og da var de fleste elevene i skolens kantine. Likevel ble ingen drept i kantina, da de fleste klarte \u00e5 komme seg ut av kantina da skytingen startet utenfor skolen. Harris og Klebold hadde 10 minutter f\u00f8r skytingen begynte plassert ut 2 propanbomber i kantina som skulle g\u00e5 av 11.17, da kantina var full. Harris og Klebold skulle st\u00e5 ved inngangene og skyte alle som overlevde bombene. Bombene gikk ikke av, og Harris og Klebold valgte derfor \u00e5 g\u00e5 inn i skolen og skyte. De fleste av ofrene ble drept i skolens bibliotek. Etter skytingen tok de to elevene sine egne liv ved \u00e5 skyte seg selv i biblioteket p\u00e5 skolen, bare noen f\u00e5 meter fra noen av sine ofre.\n\nDagen skytingen ble utf\u00f8rt p\u00e5 har f\u00f8rt til mange forskjellige teorier, blant annet er det f\u00f8dselsdagen til Adolf Hitler og det er dagen etter b\u00e5de \u00e5rsdagen for Beleiringen i Waco og Oklahoma City-bombingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "044c0538-5cc4-4a61-abaf-9b9dcfba4039"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Foreldre-som-ikke-blir-enige-etter-samlivsbrudd_-har-ofte-personlighetsforstyrrelser-117298b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:34Z", "text": "# \\- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser\n\nLene Skogstr\u00f8m\n\nPublisert: 07.jun.2013 06:23\n\n \n - \n \n Sakkyndig psykolog Knut Ragnar Knudsen mener man b\u00f8r v\u00e6re \u00e5pen om at \u00e5rsaken til at foreldre kriger om samarbeidsavtaler om barna kan v\u00e6re personlighetsforstyrrelser. FOTO: Stig B. Hansen \n\nDe f\u00f8ler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til \u00e5 manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan v\u00e6re \u00e5rsak til foreldrekonflikter der megling ikke f\u00f8rer frem, mener psykolog.\n\n\u2014 I saker med h\u00f8y konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen.\n\nHan har lang erfaring som sakkyndig psykolog i familie- og barnevernssaker i retten. Han mener det er en side av saken i debatten om foreldre i h\u00f8y konflikt etter samlivsbrudd som sjelden kommer frem: det er ikke alltid slik at begge foreldre *er* interessert i \u00e5 komme frem til en l\u00f8sning for barnets beste.\n\n## Skylder p\u00e5 omgivelsene\n\n\u2014 Det er p\u00e5 tide at noen henger bjellen p\u00e5 katten og sier dette i klartekst. I saker der foreldre ikke kommer til enighet, og der konflikten trekker i langdrag, er ofte minst \u00e9n av foreldrene preget av et \u00f8nske om detaljstyring og kontroll, mistenksomhet, underliggende aggresjon og en hang til \u00e5 manipulere. De f\u00f8ler seg lett krenket og legger skylden p\u00e5 omgivelsene. Dette er trekk ved folk med personlighetsforstyrrelser, og mange har ikke et reflektert forhold til sine egne reaksjoner, p\u00e5peker Knudsen.\n\n\u2014 Dette vanskeliggj\u00f8r en rasjonell tiln\u00e6rming til \u00e5 samarbeide om omsorg for barn etter et samlivsbrudd.\n\nFull konflikt for hvert fjerde foreldrepar i megling etter brudd\n\n## Ikke mottagelige for r\u00e5d og veiledning\n\nAftenposten har denne uken skrevet om ordningen med obligatorisk megling etter samlivsbrudd, som alle foreldre med barn under 16 \u00e5r blir innkalt til n\u00e5r de velger \u00e5 g\u00e5 fra hverandre. Et av fire foreldrepar er i h\u00f8y konflikt, og debatten mellom fagfolk og politikere g\u00e5r om hvordan man skal m\u00f8te disse parene. Knudsen mener at de som arbeider med foreldre i h\u00f8y konflikt \u2013 blant annet p\u00e5 familievernkontorene \u2013 baserer seg p\u00e5 at foreldre er mottagelige for r\u00e5dgivning og veiledning. Men i realiteten er det ikke alltid slik.\n\n## \u2014 Psykologer er blitt engstelige\n\nKnudsen mener at b\u00e5de familievernkontor, barnevern, domstoler og politikere er s\u00e5 engstelige for \u00e5 krenke en av partene i slike konflikter at man ikke v\u00e5ger \u00e5 ta opp dette.\n\n\u2014 Dette gjelder ogs\u00e5 psykologer som er sakkyndige i rettsapparatet, sier han.\n\n\u2014 Jeg har skrevet 300 sakkyndigrapporter de siste 23 \u00e5rene, og har tatt opp foreldrenes personlighetsforstyrrelse n\u00e5r det har v\u00e6rt aktuelt. Det er jeg blitt innklaget til fagetisk r\u00e5d i Norsk Psykologforening for seks-syv ganger, som regel av en av partene i konflikten, sier Knutsen.\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt en \u00f8kning av slike klagesaker, og det gj\u00f8r at flere sakkyndige er blitt mer fryktsomme i sine uttalelser. Forsiktigheten skyldes frykt for \u00e5 bli innklaget til Fagetisk r\u00e5d i Norsk Psykologforening eller til Fylkesmannen.\n\n**Knudsen mener at den r\u00e5dende holdningen om at alle foreldre skal behandles som rasjonelle, g\u00e5r ut over barna. De blir utsatt for emosjonelle p\u00e5kjenninger over lang tid mens foreldre krangler.**\n\n\u00d8nsker barnevernet raskere inn ved konflikter etter samlivsbrudd\n\n## Ikke bare personlighetsforstyrrelser\n\nLeder for Foreningen for Sakkyndige Psykologer, Katrin Koch, mener Knudsen prinsipielt har rett i at mange foreldre har med seg noe i bagasjen som gj\u00f8r dem lite forhandlingsdyktige i en meglingssituasjon, eller som kan gj\u00f8re dem uegnet til \u00e5 ha omsorg for barn.\n\n**\u2014 Men \u00e5 begrense det til diagnosen personlighetsforstyrrelser er ikke hensiktsmessig. Det er mange typer psykiske vanskeligheter det dreier seg om, i tillegg til volds- og rusproblematikk.**\n\nHun legger til at det ikke alltid er et m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 foreldre til \u00e5 bli enige hvis de ikke kan bli det uten stort press \u2013 eller det ikke er til beste for barna.\n\n## Forsker:Farefullt med diagnostiske merkelapper\n\nKnudsen f\u00e5r motb\u00f8r fra andre psykologer: det er ikke hensiktsmessig \u00e5 sykeliggj\u00f8re foreldre i konflikt.\n\nForsker Wenke Gulbrandsen ved Psykologisk Instituitt ved Universitetet i Oslo har sett p\u00e5 hvilke grunner som kjennetegner foreldre som ikke blir enige i meglingssituasjonen etter samlivsbrudd.\n\n\u2014 Utgangspunktet for en meglers virksomhet m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 m\u00f8te begge foreldre som tilregnelige og omsorgsfulle personer. Konflikten mellom dem kan gj\u00f8re at foreldre mister fotfestet og oppf\u00f8rer seg p\u00e5 m\u00e5ter som kan fremst\u00e5 som irrasjonelle. Det er farefullt \u00e5 definere slike reaksjoner som personlighetsforstyrrelser eller benytte andre diagnostiske merkelapper om personen. Da kan megleren fort bli en part i saken og miste sin posisjon som st\u00f8ttespiller for begge, sier hun.\n\nDerfor skj\u00e6rer det seg mellom mor og far\n## Klager p\u00e5 psykologers personbeskrivelser\n\nLeder i Fagetisk r\u00e5d i Norsk Psykologforening, Gisken Holst, sier at h\u00f8yt konfliktniv\u00e5 kan f\u00e5 frem destruktive sider hos mennesker, men som ikke av den grunn kan kalles personlighetsforstyrrelser.\n\n\u2014 Det er riktig at vi f\u00e5r noen klager til Fagetisk r\u00e5d som g\u00e5r p\u00e5 hvordan partene er beskrevet av den sakkyndige i barnefordelingssaker, for eksempel gjennom bruk av diagnoser. Folk klager ogs\u00e5 fordi de oppfatter den sakkyndige som partisk, eller fordi man er uenig i vurderingene og konklusjonen, sier hun. Det er viktig at den sakkyndige holder seg til sitt mandat, og at vurderingene er tilstrekkelig begrunnet.\n\n## M\u00e5 regne med klager\n\nHolst mener sakkyndige m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 \u00e5 bli p\u00e5klaget:\n\n**- Vi ser at det ikke er uvanlig \u00e5 angripe den sakkyndiges faglighet hvis man kommer d\u00e5rligere ut enn den andre parten. Bak klagene kan det ligge et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 omgjort beslutningen. Domstolen lytter i stor grad til den sakkyndiges anbefaling.**\n\n## Sykeliggj\u00f8ring kan l\u00e5se konflikten\n\nTidligere leder i det etiske fagr\u00e5det, Nina Dalen, p\u00e5peker at det er en lite konstruktiv tiln\u00e6rmingsm\u00e5te \u00e5 stemple den ene som syk. Det bidrar heller til \u00e5 l\u00e5se konflikten ytterligere.\n\nEtter \u00e5 ha lest flere hundre sakkyndigrapporter fra sine ni \u00e5r i etisk fagr\u00e5d st\u00f8tter hun ikke Knut Ragnar Knudsens uttalelse om at psykologer unng\u00e5r \u00e5 ta opp denne problematikken.\n\n\u2014 Psykologer t\u00f8r \u00e5 henge bjellen p\u00e5 katten, noen ganger f\u00f8rer det til klage. For psykologforeningen er klager en tillitserkl\u00e6ring og en god hjelp i arbeidet med \u00e5 sikre h\u00f8y kvalitet ogs\u00e5 p\u00e5 arbeidet til sakkyndige psykologer. Jeg vet ikke hva han mener de skulle frykte, sier Dalen.\n\n# Fakta: Dette er personlighetsforstyrrelse\n\nEn forstyrrelse av personligheten, v\u00e5r stabile m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5, over kortere eller lengre tid.\\\u00a0Mennesker med personlighetsforstyrrelse oppf\u00f8rer seg p\u00e5 en m\u00e5te som skaper problemer for dem selv og andre.\\\u00a0Ca en av ti i befolkningen har personlighetsforstyrrelse til enhver tid, langt flere vil ha det en gang i l\u00f8pet av livet.\\\u00a0Det er ikke en diagnose man har en gang for alle, overgangen er glidende til en mer normal v\u00e6rem\u00e5te.Vanlige typer personlighetsforstyrrelser:\\\u00a0De schizoide, som trekker seg unna folk og vil v\u00e6re for seg selv De engstelige og usikre (tidligere kalt nevrotiske) som ogs\u00e5 kan trekke seg bort fra folk\\\u00a0De impulsive, hensynsl\u00f8se, aggressive og uberegnelige (tidligere kalt psykopatiske trekk) De som er p\u00e5 grensen til \u00e5 miste taket i realitetene (ogs\u00e5 kalt \u00abborderline\u00bb, schizotop eller paranoid)Kilde: Svenn Torgersen, professor i psykologi ved UiO\n\n# Fakta: \u00d8kning i klager p\u00e5 psykologer\n\nFra 2011 til 2012 \u00f8kte antallet klagesaker til Fagetisk r\u00e5d i Norsk Psykologforening fra 46 til 60 totalt.Klager i forbindelse med sakkyndige i barnefordelingssaker \u00f8kte fra 20 til 28 saker.Klager i forbindelse med sakkyndige i barnevern/omsorgsovertagelsessaker \u00f8kte fra 9 til 19.R\u00e5det finner brudd p\u00e5 god fagetikk i ca. halvparten av alle saker, de fleste etter \"mildeste sanksjon\".\\\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17e82279-fd79-45da-a086-1fda837f2903"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-av-i-bilen/81321-bilsub-5-10000-kr-klassen-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:40Z", "text": "1. 07-12-2009,\u00a017:20 \\#21 \n \n Intermediate \n \n Takk & like \n > greit da var subben montert i bilen... og det FUNKER, for \u00e5 si det s\u00e5nn. \n > men DLS'en min er litt liten, man merker ganske enkelat at subben vil og kan mer, men den ristet jo s\u00e5 mye at hele taktrekket i bilen ligger og vibrerer. 8) men kor masse effekt m\u00e5 eg oppi???? \n > eg f\u00e5r den st\u00f8rte pioneer monoblokken til ca 6000kr,men er det noe annet i samme prisklasse som har like mye eller mer effekt?? \n > og er den sterk nok??\n \n -----\n\n2. 07-17-2009,\u00a021:17 \\#22 \n \n Keltern\n \n Intermediate \n > Opprinnelig postet av **Keltern**\n > Er det PRS-D2000SPL du tenker p\u00e5 da? \n > Om du kj\u00f8per en eller to av disse vil du f\u00e5 mer enn nok effekt til sub'en din\\! \n > \n > Har selv forgjengeren til D2000SPL og jeg ble mildt sagt overrasket over hvor bra den spiller\\! \n > \n > Hva har du ellers i bilen din egentlig? Er det gjort noe med dynamo, batteri og hvordan er kabling dimensjonert bakover?\n > \n > batteri er 75 amp, men dynamo er orginal, og ledningene er 20mm... og har en 1,2 farads kondesator... \n > \n > men fikk ett veldig godt tilbud p\u00e5 DLS CAD 15, s\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r vi pr\u00f8ve med den og se.. den er 1600 RMS watt i 1 ohm, s\u00e5 det b\u00f8r no bli brukbart...\n \n -----\n\n4. 07-18-2009,\u00a017:34 \\#24 \n \n \n \n > Ville begynt \u00e5 vurdert litt heftigere str\u00f8mkabel bakover siden det er str\u00f8mkrevende produkter som brukes her. \n > \n > Sub'en din kan vel kun kobles i 1 eller 4 ohm, er det ikke s\u00e5? \n > \n > Ved 1ohm vil forsterkeren dra massive mengder str\u00f8m, men jeg er usikker p\u00e5 hvor mye varmgang eller tap du vil oppleve i en 21mm\u00b2.. Kj\u00f8rer fors\u00e5vidt samme tverrsnitt selv for \u00f8yeblikket, men vil kj\u00f8re gr\u00f8vre saker om ikke s\u00e5 lenge. Kommer antageligvis til \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av en st\u00f8rre dynamo selv ogs\u00e5, bare for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. \n > \n > Hvor \"stor\" er dynamoen din, har du oversikt over det? \n > \n > \n > En PRS-D2000SPL vil gi deg nesten samme effekten som DLS-forsterkeren gj\u00f8r, men da i 2ohm (2000W 1\u03a9/1500W 2\u03a9/750W 4\u03a9), s\u00e5 det kommer helt an p\u00e5 hvordan du har mulighet til \u00e5 koble og hva du f\u00e5r av priser tenker jeg. \n > \n > Uansett ville jeg nok vurdert gr\u00f8vre kabel. Som sagt vil 1ohms kobling dra mye str\u00f8m og da er det som oftest greit \u00e5 vurdere st\u00f8rre tverrsnitt, st\u00f8rre enn 21mm\u00b2 i hvert fall. \n > \n > \n > Bare for \u00e5 ha nevnt det, s\u00e5 drar forsterkeren min max 70 amper i 4ohm. 21mm\u00b2 kabel vil vel ikke ha stort mer enn ca 80 amper, s\u00e5 med tanke p\u00e5 at jeg n\u00e5 kj\u00f8rer 2 ohms drift (paralellkobling av to singel 4 ohms elementer) s\u00e5 vil maksimum str\u00f8mforbruk v\u00e6re mye h\u00f8yere enn det som vil v\u00e6re anbefalt for kabeltykkelsen i hvert fall. Det er derfor jeg anbefaler deg \u00e5 gj\u00f8re det samme\\! \n \n -----\n\n5. 07-20-2009,\u00a019:02 \\#25 \n \n longbow\n > Opprinnelig postet av **Keltern**\n > \n > Ville begynt \u00e5 vurdert litt heftigere str\u00f8mkabel bakover siden det er str\u00f8mkrevende produkter som brukes her. \n > \n > Sub'en din kan vel kun kobles i 1 eller 4 ohm, er det ikke s\u00e5? \n > \n > Ved 1ohm vil forsterkeren dra massive mengder str\u00f8m, men jeg er usikker p\u00e5 hvor mye varmgang eller tap du vil oppleve i en 21mm\u00b2.. Kj\u00f8rer fors\u00e5vidt samme tverrsnitt selv for \u00f8yeblikket, men vil kj\u00f8re gr\u00f8vre saker om ikke s\u00e5 lenge. Kommer antageligvis til \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av en st\u00f8rre dynamo selv ogs\u00e5, bare for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden. \n > \n > Hvor \"stor\" er dynamoen din, har du oversikt over det? \n > \n > \n > En PRS-D2000SPL vil gi deg nesten samme effekten som DLS-forsterkeren gj\u00f8r, men da i 2ohm (2000W 1\u03a9/1500W 2\u03a9/750W 4\u03a9), s\u00e5 det kommer helt an p\u00e5 hvordan du har mulighet til \u00e5 koble og hva du f\u00e5r av priser tenker jeg. \n > \n > Bare for \u00e5 ha nevnt det, s\u00e5 drar forsterkeren min max 70 amper i 4ohm. 21mm\u00b2 kabel vil vel ikke ha stort mer enn ca 80 amper, s\u00e5 med tanke p\u00e5 at jeg n\u00e5 kj\u00f8rer 2 ohms drift (paralellkobling av to singel 4 ohms elementer) s\u00e5 vil maksimum str\u00f8mforbruk v\u00e6re mye h\u00f8yere enn det som vil v\u00e6re anbefalt for kabeltykkelsen i hvert fall. Det er derfor jeg anbefaler deg \u00e5 gj\u00f8re det samme\\! \n > \n > \n > eg kj\u00f8rer den i 1ohm s\u00e5, og dynamoen er 100 amp. men forsterkeren trekker jo s\u00f8ren meg 160 amp . \n > men tenker \u00e5 trekke en kabel til bak, og da gjerne sette ett 110 amp batteri bak i bilen..\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n6. 07-20-2009,\u00a022:24 \\#26 \n \n Keltern\n \n \n \n Intermediate \n \n \n \n > Om du har bestemt deg for \u00e5 ha batteri bak i bilen, s\u00e5 vurder i s\u00e5 fall et batteri som ikke n\u00f8dvendigvis gir ekstremt mange ampertimer, men som gir fra seg str\u00f8m hurtig. Skillerel\u00e9 er det mange som bruker i slike tilfeller, s\u00e5 du kan se om du f\u00e5r lest deg til om du trenger det eller ikke. \n > \n > For min del kommer jeg til \u00e5 kj\u00f8re 120 ampers dynamo, mest sannsynlig med type AGM batteri (b\u00e5de som start og drift av bilen, samt str\u00f8m til anlegg) og 50mm\u00b2 str\u00f8m bakover, samt jording. Kontaktpunkter i motorrommet kommer ogs\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 seg en overhaling/oppgradering i den sammenheng. \n > \n > Om forsterkeren din drar 160 amper s\u00e5 kan vi vel med letthet p\u00e5st\u00e5 at kablingen er underdimensjonert, i hvert fall om du har planer om \u00e5 \"t\u00f8mme\" forsterkeren. \n > \n > Om 110Ah vil gi deg en stund med musikk selvsagt, s\u00e5 dette er opp til deg selv \u00e5 vurdere hva du trenger av batteri for \u00e5 det utbyttet du er ute etter. Bare pass opp for brann om kabling forholder seg underdimensjonert (du har sikkert sikring, s\u00e5 det der var sikkert bare t\u00f8v ).\n \n -----\n\n7. 07-21-2009,\u00a001:25 \\#27 \n \n longbow\n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Keltern**\n > \n > Om du har bestemt deg for \u00e5 ha batteri bak i bilen, s\u00e5 vurder i s\u00e5 fall et batteri som ikke n\u00f8dvendigvis gir ekstremt mange ampertimer, men som gir fra seg str\u00f8m hurtig. Skillerel\u00e9 er det mange som bruker i slike tilfeller, s\u00e5 du kan se om du f\u00e5r lest deg til om du trenger det eller ikke. \n > \n > For min del kommer jeg til \u00e5 kj\u00f8re 120 ampers dynamo, mest sannsynlig med type AGM batteri (b\u00e5de som start og drift av bilen, samt str\u00f8m til anlegg) og 50mm\u00b2 str\u00f8m bakover, samt jording. Kontaktpunkter i motorrommet kommer ogs\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 seg en overhaling/oppgradering i den sammenheng. \n > \n > Om forsterkeren din drar 160 amper s\u00e5 kan vi vel med letthet p\u00e5st\u00e5 at kablingen er underdimensjonert, i hvert fall om du har planer om \u00e5 \"t\u00f8mme\" forsterkeren. \n > \n > Om 110Ah vil gi deg en stund med musikk selvsagt, s\u00e5 dette er opp til deg selv \u00e5 vurdere hva du trenger av batteri for \u00e5 det utbyttet du er ute etter. Bare pass opp for brann om kabling forholder seg underdimensjonert (du har sikkert sikring, s\u00e5 det der var sikkert bare t\u00f8v ).\n > \n > dette er jo bare midelertidlig, f\u00e5r ny bil i l\u00f8pet av de nermeste m\u00e5nedene, og da blir det jo lagt opp med skikkelig kabeling. \n > men viss eg har ett 110 amp batteri bak i og et vanelig batteri i motorrommet, vil ikkje de da bli lagt i sammen, og da f\u00e5 feks 185 amp ( 110+75 amp )?? eller vil det g\u00e5 fortregt siden det er s\u00e5 langt fremen fra og bak, og siden det er to batteri??? \n > men kor stor kondensator trenger man egentlig??? \n > har i dag en 80 amp sikering,men det er jo altfor lite... \n > \n > men man kan jo overbelaste dymanoen og smelte diodebroen, s\u00e5 eg tror eg m\u00e5 m\u00e5le litt her, f\u00f8r eg gj\u00f8r s\u00e5 veldig mye, at eg ikkje brenner ned hele bilen..\n \n -----\n\n8. 07-21-2009,\u00a011:49 \\#28 \n \n Keltern\n \n \n > Det mange gj\u00f8r er \u00e5 handle inn AGM-batteri av fra merkene Odyssey, Stinger, Kinetik m.f. og bruker skillerel\u00e9 mellom det som sitter i bilen fra f\u00f8r og det de bruker p\u00e5 stereoen. Dette er slik jeg har skj\u00f8nt det i hovedsak n\u00e5r det er snakk om to forskjellige typer batterier. \n > \n > Edit: AGM vs Bly-batteri, eller hvordan n\u00e5 dette blir. \n > \n > Om du derimot g\u00e5r for ett stort, eller to mindre (like) s\u00e5 slipper du jo det fordyrende leddet, men uansett trenger du nok grov kabel mellom batteriene og samtidig god jording. \n > \n > Og med tanke p\u00e5 kondensator s\u00e5 ville jeg droppet hele greia, i hvert fall inntil videre. Batteri, jordingspunkt og generell kabling vil jeg p\u00e5st\u00e5 har mye mer for seg, men du kan jo ta utgangspunkt i det og heller teste kondensatoren til en kamerat etterp\u00e5 og se om du vil koste p\u00e5 deg en s\u00e5nn. \n \n \n -----\n\n9. 07-30-2009,\u00a021:40 \\#29 \n \n longbow\n \n \n Intermediate \n \n > har n\u00e5 f\u00e5tt cad15 montert i billen... og herregud for ett monster . \n > det er det mest perverse eg NOENGANG har h\u00f8rt. spiller s\u00e5 sykt\\!\\!\\!\\! og dette av bare en 12\".. \n > \n > kommer til bake med mer, etter litt mer testing.. ville bare gi beskjed.. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "264758a0-b971-4029-8a22-8f82e7c1e5cc"}
+{"url": "http://docplayer.me/3275085-Konservering-strategi-og-metodeutvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:07Z", "text": "1 Norsk institutt for kulturminneforskning Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling Grete Swensen (red.)\n\n\n\n\n\n4 Forord Konservering: strategi og metodeutvikling er den f\u00f8rste av i alt fire publikasjoner som oppsummerer resultatene av NIKUs f\u00f8rste generasjon med strategiske instituttprogrammer. De kommende tre publikasjoner vil omhandle Hus i Norge, Norske middelalderbyer og Landskapet som kulturminne. Da NIKU ble etablert 1. september 1994, visste vi at basisbevilgningen ville komme til \u00e5 v\u00e6re delt mellom en grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer ( SIPer ) og at Norges forskningsr\u00e5d ville ha disse programmene operative s\u00e5 snart som mulig. F\u00f8rste stadium i \u00e5 utvikle nye SIPer er \u00e5 identifisere behov for ny kunnskap. Det ble derfor holdt et m\u00f8te med Riksantikvaren allerede 10. november samme \u00e5r. Om behovene for konserveringsforskning sa de: NIKU b\u00f8r v\u00e6re et sentrum for konserveringsvirksomheten. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 se p\u00e5 rekrutteringsvirksomheten og muligheten til \u00e5 benytte andre faggrupper i arbeidet. Noen grunnleggende valg m\u00e5tte gj\u00f8res etter dette m\u00f8tet. I mangel av andre prioriteringskriterier og signaler, bestemte vi at det skulle v\u00e6re \u00e9n SIP for hvert av instituttets aktivitetsomr\u00e5der; de tre som stammet fra virksomheten hos Riksantikvaren: Bygningsforskning, konservering og middelalderbyer, og det nye: Landskapsforskning. Hva er et strategisk instituttprogram? Strategiske instituttprogrammer (SIP) er forskningsprogrammer med bevilgninger fra Norges forskningsr\u00e5d som skal stimulere til langsiktig kompetansebygging. Midlene skal styrke et n\u00e6rmere bestemt fagomr\u00e5de som forventes \u00e5 bli av betydning for instituttets brukere, og der instituttet allerede har kompetanse eller der det vil bli behov for ny kompetanse. F\u00f8lgende premisser har ligget til grunn for arbeidet: Instituttprogrammene skal rette seg mot prioriterte omr\u00e5der innen kulturminneforvaltningen, s\u00e6rlig Riksantikvarens langsiktige kunnskapsbehov. Innsatsen skal konsentreres om omr\u00e5der der NIKU har et klart definert forskningsansvar, og der instituttets kompetanse kan bidra til \u00e5 skaffe oppdrag i fremtiden NIKUs kompetanse skal styrkes gjennom heving av kvalifikasjonene hos instituttets ansatte samt ved supplering gjennom rekruttering p\u00e5 sentrale omr\u00e5der der instituttet mangler kompetanse i dag. Kulturminneforskningen skal frembringe resultater som kan gi bedre grunnlag for forvaltning av v\u00e5r kulturarv. Den skal ogs\u00e5 bidra til den samlede milj\u00f8vernforskningen gjennom \u00e5 legge kulturminnefaglige premisser for de andre delene av milj\u00f8vernforskningen og samarbeide med den for felles m\u00e5l. De strategiske instituttprogrammene bygger p\u00e5 tre grunnleggende prinsipper innenfor milj\u00f8vernarbeidet: 1 Prinsippet om b\u00e6rekraftig utvikling: Det vil si at vi skal s\u00f8rge for at v\u00e5r kulturarv bringes videre til neste generasjon i minst like god forfatning som da vi overtok den 2 Prinsippet om f\u00f8re-var : Det vil si \u00e5 legge forholdene til rette for bevaring av kulturminnene som ikke-fornybare ressurser 3 Prinsippet om opprettholdelse av mangfold: Variasjonen og mangfoldet av kulturminner m\u00e5 sikres etter tilsvarende prinsipper som biologisk mangfold. NIKU har gjennomf\u00f8rt fire strategiske instituttprogrammer i perioden : Landskapet som kulturminne Hus i Norge Norske middelalderbyer Konservering: strategi og metodeutvikling Hvert program har v\u00e6rt ledet av en programkoordinator. 4\n\n\n\n5 Konserveringsforskning Neste stadium i en utviklingsprosess av forskningsprogrammer er normalt \u00e5 hente inn ekstern forskningsekspertise for \u00e5 kartlegge forskningsfront og forskbarhet p\u00e5 de behovene forvaltningen har presentert. Det ble klart at det ikke var mulig \u00e5 f\u00f8lge normal prosedyre for konserveringsforskningen: Faget var ungt og forskningstradisjonen kort. Vi m\u00e5tte derfor s\u00f8ke st\u00f8tte i andre fagdisipliner og satse p\u00e5 egne krefter. Programutviklingskomiteen ble gitt f\u00f8lgende sammensetting: Forsker Eli Dahlin Norsk institutt for luftforskning (leder) Seksjonssjef Harald Ibenholt Riksantikvaren Forsker Terje Norsted NIKU Konservator Tone Marie Olstad NIKU Forskningssjef Lars Roede NIKU Konservator Anne Sommer-Larsen, NIKU, ble koordinator for utredningsarbeidet. Oppgaven var ikke lett. Gruppen strevde b\u00e5de med angrepsvinkel og innhold. Fristen for \u00e5 levere s\u00f8knad til Norges forskningsr\u00e5d var 1. april Som en siste sjekk av kvalitet og relevans, ble det holdt et fagseminar med Riksantikvaren 5. mars der alle de fire forslagene til strategiprogrammer ble lagt frem. Dommen var til dels hard og negativ for noen av forslagene, men om Konserverings- SIPen var signalene fra Riksantikvaren entydige: Det var et godt program med riktige prioriteringer og et godt milj\u00f8perspektiv. Det neste n\u00e5l\u00f8yet var behandlingen i Forskningsr\u00e5det. Ogs\u00e5 der opplevde vi at ett av SIP-forslagene ikke var godt nok, men at Konservering: strategi og metodeutvikling fikk god omtale: Det er viktig \u00e5 f\u00e5 bygget opp en forskningskomponent i denne virksomheten som legger vekt p\u00e5 praktisk konservering, og som er helt sentral for NIKU. Programmet anbefales godkjent. Rammene var lagt og arbeidet med det f\u00f8rste strategiske instituttprogrammet innen konservering tok til. H\u00f8sten 2000 kunne vi vise resultatene av fire \u00e5rs forskningsinnsats i et heldagsseminar for inviterte representanter fra forskningsr\u00e5det og forvaltningen samt fagmilj\u00f8et. Denne publikasjonen presenterer programmets 11 prosjekter og er i hovedsak rettet mot kulturminneforvaltningen. Samtidig h\u00e5per vi den viser hvordan det unge faget har utviklet seg og om vi har f\u00e5tt til det vi lovte i s\u00f8knaden i Oslo, februar 2001 Anne Fikkan Direkt\u00f8r Det strategiske instituttprogrammet Konservering: strategi og metodeutvikling Programmet har hatt som m\u00e5l \u00e5 frembringe forskningsbasert kunnskap som f\u00f8rer til at et \u00f8kt antall planmessig utvalgte kulturminner sikres for ettertiden med mindre ressursforbruk og bedre metoder. NIKUs forskning har v\u00e6rt rettet mot utvikling av ny viten b\u00e5de om kulturminnevern og kulturminner. Forskning i programmet har omfattet: Kildekunnskap; viten om objektenes historie og deres kontekst. Teknologikunnskap; viten om produksjonsprosesser, sammensetting og aldring av objektenes materialer. Materialkunnskap; viten om tilf\u00f8rte konserverings- og kompletteringsmaterialers sammensetting og aldring. Milj\u00f8kunnskap; viten om klimabaserte faktorers p\u00e5virkning p\u00e5 objektene. Skade og nedbrytningskunnskap; viten om ytre faktorers p\u00e5virkning p\u00e5 objektene. Programmet har tatt hensyn til at det finnes og skal utdannes konserveringsforskere i NIKU. Instituttprogrammets m\u00e5l tilsvarer de tre prioriterte omr\u00e5der: 1 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi. 2 Utvikling av konserveringsmetoder og tradisjonelle vedlikeholdsmetoder for et milj\u00f8 i endring. 3 Utvikling av verkt\u00f8y og metode for prioritering av oppgaver innen bevaring og konservering. Den \u00f8konomiske rammen for programmet har i alt v\u00e6rt NOK 4,8 millioner. 5\n\n Seksjonssjef Harald Ibenholt Riksantikvaren Forsker Terje Norsted NIKU\")\n\n\n\n7 Konserveringsforskning som del av milj\u00f8vernet Grete Swensen mange fag: Konserveringsfaget anvender naturvitenskapelige metoder, sikrer det humanististiske og kunstfaglige fundamentet og relaterer sitt virke i forhold til dagens milj\u00f8vernfaglige m\u00e5lsettinger. Samtidig er det et fag der oppbygging av h\u00e5ndverksferdigheter og faglig intuisjon er spesielt viktig. Dette vil jeg komme litt n\u00e6rmere inn p\u00e5 i det f\u00f8lgende. Fagets s\u00e6rpreg Konserveringsfaget vil for en utenforst\u00e5ende lett kunne fortone seg som en blanding av streng naturvitenskap og ren magi, fordi det kombinerer grundig materialinnsikt med artistisk h\u00e5ndlag. I egenskap av \u00e5 ha fungert som koordinator i avslutningsfasen av det strategiske instituttprogrammet Konservering: strategi og metodeutvikling, har jeg gjort meg noen refleksjoner om fagets s\u00e6rpreg som jeg vil presentere innledningsvis. Deretter vil jeg g\u00e5 over til \u00e5 begrunne hvorfor konserveringsforskningen kan betraktes som en del av milj\u00f8vernforskningen. Det er vel heller tvilsomt om konservatorene selv i det daglige f\u00f8ler at det ligger noe mystisk eller magisk preg over faget eller arbeidsplassen deres. Det er kanskje mer dekkende \u00e5 trekke parallellen mellom deres og en annen profesjon nemlig til legestanden. For et utrenet \u00f8ye er det lett \u00e5 se at det er mange likheter mellom de kravene som stilles til en kompetent lege og til en kompetent konservator. Diagnosen er essensiell for \u00e5 kunne si noe om hva det er som har for\u00e5rsaket helsesvikt og er samtidig en forutsetning for i neste omgang \u00e5 kunne foresl\u00e5 avb\u00f8tende tiltak. Dessuten m\u00e5 legen v\u00e6re oppdatert i forhold til hva slags legemidler som fins p\u00e5 markedet og kjenne til virkninger s\u00e5 vel som eventuelle bivirkninger ved bruk av disse. Vi vet ogs\u00e5 hvor viktig riktig h\u00e5ndlag er innenfor begge profesjoner: For hva gj\u00f8r egentlig mest vondt: et feilskj\u00e6r fra kirurgen som f\u00f8rer skalpellen eller ubetenksomhet hos konservatoren som h\u00e5ndterer et mesterverk? Som medisinerstanden har konservatorene dessuten v\u00e6rt opptatt av \u00e5 utarbeide etiske standarder for virksomheten og \u00e5 holde den etiske fagdiskusjonen levende. Det skjer gjennom kontinuerlige fagdebatter i internasjonale fora og gjennom anvendelsen av et sett med kriterier som er vedtatt p\u00e5 nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5. Et konkret eksempel er UKICs code of ethics and rules of practice som er utarbeidet av United Kingdom Institute for Conservation of Historic and Artistic Works (UKIC). Mens den gode og erfarne legen bringer inn i sin praksis en solid porsjon menneskekunnskap, er den dyktige konservator p\u00e5 sin side utstyrt med en bred kulturhistorisk ballast som er del av grunnlaget for de endelige beslutningene om konserveringstiltak. I skj\u00e6ringsfeltet mellom flere fag Men i enda st\u00f8rre grad enn den medisinske fagdisiplinen ligger konserveringsfaget i skj\u00e6ringsfeltet mellom Innenfor dagens konservering innehar de naturvitenskapelige metodene en selvf\u00f8lgelig plass. Det kan f.eks. dreie seg om \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt kjemiske tester om sammensettingen av bestemte materialer; jf. analyser av milebrent tj\u00e6re eller av limfargens bindemiddel, for \u00e5 vise til eksempler som blir presentert lenger ute i denne publikasjonen. Slike metoder har noe uangripelig over seg, og mange vil kvie seg for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved dem. Likevel hender det at resultatene fra naturvitenskapelige tester slett ikke viser seg \u00e5 v\u00e6re entydige og udiskutable. Det erfarte Kristin Solberg og Tone Olstad da de skulle ha analysert bindemiddelet i limfargedekoren i Nore og Uvdal kirker. De to analyseinstituttene som ble kontaktet trakk forskjellige konklusjoner. I forlengelsen av presentasjonen av disse resultatene reflekterer de to konservatorene over sitt st\u00e5sted, og jeg vil sitere fra et avsnitt de har presentert i rapporten sin: Resultater av analyser er blant annet avhengig av den informasjonen konservatoren klarer \u00e5 formidle til den som skal foreta analysen. Moderne konservatorer har en tradisjon for \u00e5 bruke naturviteren som sannhetsvitne for de observasjoner som konservatoren gj\u00f8r gjennom sitt arbeid med kunstverkene. Om naturviteren og konservatoren er uenige om tolkningen, har som regel konservatoren b\u00f8yd seg for resultatet av kjemikerens analyser eller fysikerens utregninger. Men er det slik at resultatet av naturviterens arbeid og kunnskap gir en sannere informasjon om kunstverket enn konservatorens? (..) Det er viktig 7\n\n\n\n8 at konservatorens kunnskap, (som er) basert p\u00e5 n\u00e6rhet til og observasjoner av et kunstverk, ikke undervurderes n\u00e5r totalvurderingen av resultatene etter en analyse skal gj\u00f8res. Det ideelle ville v\u00e6re at konservatoren og naturviteren arbeider sammen p\u00e5 objektet. Da kan lettere begge faggruppers spesialiserte kunnskap og erfaring bidra til ny kunnskap om hva sann informasjon om kunstverkets materialer og struktur er. Kravet til intuitive ferdigheter Eksempelet sier noe viktig om konserveringsfagets egenart. Det er et fag der kravene til den intuitive ferdigheten er spesielt h\u00f8y. Det er flere forhold som tyder p\u00e5 at konserveringsfaget er i ferd med \u00e5 bygge opp bevisstheten om sin spesielle egenart i skj\u00e6ringspunktet mellom naturvitenskap og erfaringskunnskap. Den britiske konservator Sarah Walden deler skepsisen til at naturvitenskapen har f\u00e5tt s\u00e5 sterkt fotfeste i faget i sin bok The Ravished Image, or How to Ruin Masterpieces by Restoration. Hun p\u00e5peker at selv om fortidas teknikker kunne v\u00e6re ganske barske, s\u00e5 er et avgj\u00f8rende trekk ved n\u00e5tidas restaurering muligheten den har til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re vidtg\u00e5ende \u00f8deleggelse for hele generasjoner av malerier. Den er en f\u00f8lge av den moderne teknikken som st\u00e5r til disposisjon. Men konservering har aldri bare v\u00e6rt et sp\u00f8rsm\u00e5l om oppl\u00f8sninger, oppskrifter og utstyr. Det konservatorer tidligere manglet av tekniske ressurser, ble ofte utjevnet ved en h\u00f8y h\u00e5ndverksstandard og f\u00f8lelse av kunsthistorisk kontinuitet, noe som ikke minst hang sammen med at mange konservatorer selv var ut\u00f8vende kunstnere (Walden 1985:101). Det kan ikke bli slik at en dogmatisk regel kan rettlede konservatorens h\u00e5nd, framhever Sarah Walden. Hennes oppskrift er at en variasjon av fleksible teknikker m\u00e5 utvikles av hver enkelt konservator, og at hver enkelt framgangsm\u00e5te m\u00e5 bli s\u00e5 n\u00e6r og kjent at den ganske enkelt oppfattes som en forlengelse av h\u00e5nd eller \u00f8ye, umiddelbart tilpasset til den enkeltes individuelle arbeidsstil (Walden 1985:98). Som et eksempel vil jeg igjen trekke fram Solbergs og Olstads artikkel og deres refleksjoner over hva de gj\u00f8r n\u00e5r de utf\u00f8rer overflateobservasjoner. De omtaler arbeidsm\u00e5ten sin som \u00e5 v\u00e6re i nesekontakt med kulturminnene: Ettersom det er en kjensgjerning at mengden informasjon en kan hente ved \u00e5 betrakte et objekt oftest er proporsjonal med den tiden som brukes til bevisst vurdering eller betraktning av objektet, sier det seg selv at konservatoren kan se detaljer som ikke andre f\u00e5r adgang til. Som malerikonservator er man i den privilegerte situasjon at man gjennom sitt arbeid tvinges til \u00e5 v\u00e6re i nesekontakt med alle omr\u00e5der av en dekor som m\u00e5 behandles. V\u00e5r kunnskap er i hovedsak samlet inn gjennom n\u00e6rkontakt med dekorene over lengre tid. Kunsten \u00e5 se Den intuitive ferdigheten er viktig i alle fag som er erfaringsbaserte. Den svenske filosofen Bengt Molander har interessert seg for den spesielle kunnskapsformen som ligger innbakt i handlinger (den typen kunnskap som noen ganger litt misvisende er blitt omtalt som taus kunnskap ). Han viser hvordan alle handlinger best\u00e5r av bestemte rutiner og regler som opp\u00f8ves gjennom den gradvise innl\u00e6ringen av et fag. Det gjelder for enkle handlinger som sykling s\u00e5 vel som kompliserte handlingsrekker som f.eks. virtuos musikkut\u00f8velse eller kompliserte restaureringsoppgaver. Men i tillegg vektlegger han et tredje moment som han betegner som oppmerksomhet, det vil si en spesiell holdning til arbeidsprosessen. Det inneb\u00e6rer \u00e5 innta en \u00e5penhet for \u00e5 iaktta det uventete. Et hovedpoeng hos Molander er at denne formen for oppmerksomhet kan inn\u00f8ves. Han bruker kunsten \u00e5 se som et eksempel. Innen konservatorfaget er metoden kjent som visuell observasjon. Man m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 se gjennom \u00e5 skifte mellom \u00e5 oppfange helhet og del, gjennom systematisk \u00e5 flytte blikket fra felt til felt osv. I en viss utstrekning kan det bli rutine. Men en oppmerksomhet som bare er rettet inn mot det kjente, det typiske og gjentatte, er ikke nok. Det gjelder ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 det atypiske, det uventete og det hittil ukjente. Molander oppsummerer denne spesielle evnen til oppmerksomhet i betegnelsen refleksjon-i-handling. Det er probleml\u00f8sning i vid mening, og den dyktige praktikeren kan reflektere, eksperimentere og improvisere underveis i prosessen og takle problematiske situasjoner etter hvert som de melder seg (Molander 1996). En konservator ga forleden et illustrerende eksempel p\u00e5 denne typen refleksjon-i-handling da hun beskrev hvordan hun gikk fram for \u00e5 ta ut en pr\u00f8ve av kalkpuss ved bruk av vinkelsliper. Den som har pr\u00f8vd det, vet at det forutsetter en helt spesielt h\u00e5ndlag med vinkelsliperen. For hvis man ikke er rask nok, vil pr\u00f8ven smuldre opp og bli ubrukelig. Da risikerer man \u00e5 lage stygge s\u00e5r i den pussen som man er satt til \u00e5 ivareta. En forskningsprosess best\u00e5r i hovedsak av to deler. Den f\u00f8rste delen inneb\u00e6rer \u00e5 bevisstgj\u00f8re seg selv i forhold til handlingsrekkene i de arbeidsprosesser som er blitt unders\u00f8kt. Den andre inneb\u00e6rer \u00e5 systematisere og gj\u00f8re denne kunnskapen tilgjengelig. KonserveringsSIPen har derfor representert en spesiell utfordring for faget; den har introdusert det siste ledd i denne handlingsrekken det \u00e5 skulle formulere til dels taus kunnskap via det skriftlige mediet. Del av milj\u00f8vernforskningen Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at den f\u00f8rste generasjonene av strategiske instituttprogrammer var et ektef\u00f8dt barn av sin tid. Programmene ble etablert i 1996, og p\u00e5 midten av 90-tallet var milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5lene hett tema p\u00e5 den politiske dagsorden. Det var da ni \u00e5r siden Brundtlandkommisjonen lanserte sitt motto om B\u00e6rekraftig utvikling og fire \u00e5r siden FN hadde avsluttet sin store konferanse i Rio som avf\u00f8dte Agenda 21. Klar til lansering l\u00e5 dessuten Stortingsmelding nr. 58 ( ), som hadde tittelen Milj\u00f8vernpolitikk for en b\u00e6rekraftig utvikling Dugnad for framtida. Som hjemmeh\u00f8rende i milj\u00f8vernforvaltningen har kulturminnevernet etter hvert akseptert en del av de overordnete m\u00e5lsettingene som gj\u00f8r seg gjeldende innenfor naturvernet, uten at det n\u00f8dvendigvis ukritisk har overtatt dets vokabular. Men NIKUs f\u00f8rste strategiske instituttprogrammer var helt i overensstemmelse med de disku- 8\n\n\n\n9 sjonene som f\u00f8rtes innenfor milj\u00f8forvaltningen n\u00e5r den framhevet at tre prinsipper skulle v\u00e6re f\u00f8rende for forsknings- og utviklingsarbeidet i NIKU i de fem kommende \u00e5rene: 1 Prinsippet om b\u00e6rekraftig utvikling 2 Prinsippet om f\u00f8re-var 3 Prinsippet om opprettholdelse av mangfold Et typisk trekk ved konserveringsfaget er den overordnete bevaringstanke som dekker alle tre prinsipper, og de 11 prosjektene som er utf\u00f8rt under instituttprogrammet om konservering er i flere tilfeller eksempler p\u00e5 dette. For \u00e5 illustrere den f\u00f8lgende gjennomgangen, er det derfor ikke lagt vekt p\u00e5 \u00e5 omtale mer enn et utvalg prosjekter. B\u00e6rekraftig utvikling Det f\u00f8rste prinsippet gjaldt b\u00e6rekraftig utvikling. Dette ble presisert innledningsvis i programnotatet som at vi skal s\u00f8rge for at v\u00e5r kulturarv bringes videre til neste generasjon i minst like god forfatning som da vi overtok den (NINA NIKU (utg.) 1996: 7). I dette prinsippet ligger en p\u00e5minnelse om at vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5 de farene som fins for at \u00f8kt interesse og oppmerksomhet rundt kulturminnene ogs\u00e5 kan bidra til at vi fremmer forbruket av dem. Det ligger som regel en vanskelig avveining til grunn for bruken av kulturminner. N\u00e5r attraktive minnesmerker, som f.eks. stavkirkene, \u00e5pnes for str\u00f8mmer av turister, sliter det sakte med sikkert ned de uerstattelige verdiene - det som gj\u00f8r at vi klassifiserer dem som ikke-fornybare ressurser. Planer for sikring, skjerming og skj\u00f8tsel av slike verdifulle kulturminner m\u00e5 basere seg p\u00e5 kunnskap om hvor t\u00e5legrensen ligger for det enkelte kulturminnet. T\u00e5legrense er ogs\u00e5 et ord som er hentet fra naturforvaltningen, men viser seg \u00e5 v\u00e6re et anvendelig ord i sammenstillingen med b\u00e6rekraftig bruk. Slitasje er imidlertid bare en av de mange truslene kulturminner utsettes for. Milj\u00f8relaterte nedbrytningsfaktorer omfatter i tillegg forurensning og overflater som smuldrer bort p\u00e5 grunn av sur nedb\u00f8r, ubetenksom bruk av moderne materialer som man ikke kjenner godt nok sammensettingen av, hyppig og uforsiktig rengj\u00f8ring samt d\u00e5rlig kontroll av inneklima osv. Klimarelaterte dimensjonsendringer i treverk er et prosjekt som konkretiserer hvordan b\u00e6rekraftbegrepet har en praktisk anvendelse innen konservering. Veldig forenklet kan hovedproblemstillingen sies \u00e5 dreie seg om \u00e5 finne fram til hva slags balanse mellom temperatur og luftfuktighet som er best egnet til \u00e5 sikre kunstgjenstandene i kirker, samtidig som normal bruk av kirkerommet for kirkelige handlinger kan opprettholdes. F\u00f8re-var Det andre milj\u00f8prinsippet som ble lagt til grunn for de strategiske instituttprogrammene, var f\u00f8re-var-prinsippet. Det presiseres i programnotatet som : \u00e5 la tvilen komme kulturminnene som ikke-fornybare ressurser til gode. Innenfor konserveringsfaget i Norden, og vel sikkert i store deler av Europa for \u00f8vrig, har forebyggende konservering de siste \u00e5rene blitt innarbeidet som et viktig grunnprinsipp. Bare de absolutt n\u00f8dvendigste inngrepene, som sikrer gjenstandene mot \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning, kan forsvares. Til gjengjeld er oppmerksomheten dreid mot omgivelsene rundt gjenstandene og kulturminnene, slik at oppbevaringsforholdene tillegges tilsvarende st\u00f8rre betydning. Preventiv eller forebyggende konservering har i mange sammenhenger erstattet tidligere tilbakef\u00f8ringsidealer innen restaureringspraksis. Preventiv konservering er derfor et ypperlig eksempel p\u00e5 praktisering av f\u00f8re-var-prinsippet. Til grunn for bed\u00f8mmingen av forebyggende tiltak ligger en s\u00e5kalt risikovurdering. Truslene kan best\u00e5 av f.eks. feil h\u00e5ndtering, sopp- og insektangrep, feil temperatur og/ eller uegnet relativ luftfuktighet og forurenset inneklima, for \u00e5 nevne noe. Idealet om preventiv konservering har vokst fram av erkjennelsen av at ethvert inngrep i form av konservering og/ eller restaurering representerer en belastning for gjenstanden fordi stoffer tilf\u00f8res eller fjernes og objektets materielle sammensetning endres. Prinsippets gjennomslagskraft henger ikke bare sammen med at milj\u00f8bevisstheten er blitt st\u00f8rre, men er ogs\u00e5 en f\u00f8lge av den kontinuerlige diskusjonen som f\u00f8res i konserveringskretsene omkring etiske problemstillinger. Til grunn for konserveringens etikk ligger postulatet du skal ikke endre gjenstandens natur. Slik st\u00e5r det i de etiske retningslinjene utarbeidet av det britiske konserveringsinstituttet (UKIC). Etikk er n\u00f8dvendig innen konservering fordi prosessene som finner sted kan endre gjenstanden dramatisk. Innenfor b\u00e5de kulturminnevern og museumsvirksomhet blir konservering betraktet utfra synsvinkelen gjenstanden som bevis for tidligere tiders teknologi, verdier eller bruk. Endringer i gjenstanden blir s\u00e5 langt som mulig begrenset til et minimum. Det gj\u00f8res prim\u00e6rt ut fra en begrunnelse om at gjenstandene skal opprettholde sin verdi som historisk kilde, slik at det ogs\u00e5 i framtiden vil v\u00e6re mulig \u00e5 trekke ut ny kunnskap fra dem. Men \u00e5 minimere behovet for konservering er ogs\u00e5 i innr\u00f8mme at konservering ofte har mislykkes tidligere, og at mange betydelig forandrete gjenstander har f\u00e5tt redusert verdi p\u00e5 grunn av skifte innenfor restaureringsidealene (Andrew Oddy (ed) 1999). I l\u00f8pet av 1990-\u00e5rene er begrepet forebyggende konservering utvidet slik at det n\u00e5 omfatter alle risikofaktorer for kulturminnene, men fortsatt er kontroll av relativ fuktighet, temperatur og luftforurensning blant de viktigste virkemidlene. Gode verkt\u00f8y for \u00e5 kunne kontrollere tilstand og p\u00e5vise skader p\u00e5 et tidlig tidspunkt, vil v\u00e6re et viktig milj\u00f8tiltak med karakter av \u00e5 handle f\u00f8re-var. Som eksempel vil jeg trekke fram et spennende produkt som har vokst fram i samarbeid mellom NIKU og s\u00f8sterinstituttet NINA (Norsk institutt for naturforskning). Prosjektdeltakerne har funnet fram til et nytt verkt\u00f8y innen skaderegistrering p\u00e5 malerier. Det dreier seg om \u00e5 ta i bruk digital billedbehandling for \u00e5 p\u00e5vise og kvantifisere nedbrytning i et maleri. Erfaringene fra bruk av geografiske informasjonssystemer, s\u00e5kalt GIS, ligger til grunn for metodeutviklingen. Opprettholdelse av mangfold Det tredje milj\u00f8prinsippet gjelder opprettholdelse av mangfold. Det presise- 9\n\n\n\n10 res i programnotatet at variasjonen og mangfoldet av kulturminner m\u00e5 sikres etter tilsvarende prinsipper som biologisk mangfold. Mens naturfagene snakker om artsmangfold og biotoper, foretrekker man innenfor kulturminnevernet \u00e5 snakke om kulturminnetyper og kulturmilj\u00f8er. Det er selvsagt helt uakseptabelt ar bestanden av kulturminner reduseres. Grove anslag viser at tapet av bygninger fra f\u00f8r 1900 i l\u00f8pet av 10 \u00e5r er redusert med n\u00e6rmere 10%, noe som gir en reduksjon p\u00e5 gjennomsnittlig p\u00e5 1% pr. \u00e5r. Hvis utviklingen fortsetter med denne hastigheten, inneb\u00e6rer det at halvparten av kulturarven kan g\u00e5 tapt i l\u00f8pet av en 50- \u00e5rs periode. Det er et sammensatt knippe av \u00e5rsaker som ligger bak denne tendensen, og kompliserte samfunnsmessige og politiske prosesser p\u00e5virker situasjonen - arealpresset rundt byer og tettsteder sviktende kunnskap om byggemetoder, vedlikehold og nedbrytningsprosesser for liten bevissthet i befolkningen om verdiene knyttet til kulturarven manglende registreringer og brukervennlige databaser; for \u00e5 ramse opp noen av de \u00e5rsakene som Stortingsmelding nr.58 om Milj\u00f8vernpolitikk viser til (Stortingsmeding nr : ). Artsforvaltning i v\u00e5r sammenheng forutsetter en beredskapsplan, men krever ogs\u00e5 en oversikt over aktuelle kulturminner som inneholder beskrivelse, datering, tilstandsvurdering osv. Det er et stort behov for \u00e5 samle, systematisere og tilgjengeliggj\u00f8re den informasjonen som befinner seg spredt rundt p\u00e5 forskjellige steder om de ulike kulturminnetypene. Mangelen p\u00e5 tilfredsstillende registre har skapt en uoversiktlig situasjon i flere henseende: For det f\u00f8rste har det gjort det vanskelig \u00e5 prioritere konserveringsinnsatsen fordi man har manglet oversikt over tilstanden de ulike gjenstandene har befunnet seg i. For det andre har det v\u00e6rt sv\u00e6rt varierende dokumentasjon for ulike gjenstander, som for en del har v\u00e6rt d\u00e5rlig tilgjengelig og lite systematisert. Gjennom det strategiske instituttprogrammet er tre nye dataregistre opprettet: Base over kalkmalerier, base over farge- og tapetunders\u00f8kelser, base over limfargedekor. I tillegg er den s\u00e5kalte Middelaldertavla, et konserveringsregister for malt middelalderkunst p\u00e5 tre i kirkene, som ble utviklet av Riksantikvaren p\u00e5 tallet, blitt betydelig utvidet og forbedret. Kortfattet kan disse basene beskrives som et verkt\u00f8y som samordner den kjente informasjonen og opplysningene om ulike kulturminnetyper og letter tilgangen til eksisterende kunnskap. Basene vil dessuten bidra til \u00e5 standardisere fremtidig registrering. Samtidig vil de bedre mulighetene for \u00e5 drive en effektiv tilstandsoverv\u00e5king og dermed fremme en god forvaltning. For \u00e5 planlegge hva som er best egnete konserveringsinngrep, forutsettes det detaljerte registreringer i forkant. Databasen gj\u00f8r det mulig \u00e5 lette arbeidet med \u00e5 rekonstruere gjenstandenes konserveringshistorikk. Uten slik kjennskap har konserveringsinngrepene mindre verdi. Det har v\u00e6rt en forutsetning at dataregistrene skulle gis en form som muliggj\u00f8r at de kan bygges ut kontinuerlig med n\u00f8dvendig tilleggsinformasjon. Og ikke minst viktig: det har v\u00e6rt et implisitt krav at de ulike delregistrene skulle romme muligheter for at de i en seinere fase kan knyttes opp mot de nasjonale kulturminneregistrene. I denne sammenhengen er sannsynligvis det eksisterende Kirkeregisteret hos Riksantikvaren det mest n\u00e6rliggende \u00e5 koble seg opp imot. Slik sett vil dataregistrene vise seg \u00e5 v\u00e6re et viktig skritt i retning mot \u00e5 opprettholde mangfoldet, for \u00e5 snakke i tr\u00e5d med milj\u00f8vernets terminologi. Oppn\u00e5dde kunnskapsm\u00e5l Det strategiske instituttprogrammet innenfor konservering satte seg ambisi\u00f8se m\u00e5l. Naturlig nok har kunnskapsoppbygging st\u00e5tt sentralt, og programnotatet listet opp fem ulike kunnskapstyper som det ble lagt vekt p\u00e5 \u00e5 stimulere: 1 Kildekunnskap. 2 Teknologikunnskap. 3 Materialkunnskap. 4 Milj\u00f8kunnskap. 5 Skade- og nedbrytningskunnskap. Det er tilfredsstillende \u00e5 kunne konstatere at innenfor alle disse ulike kunnskapsfeltene har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt prosjekter. I denne publikasjonen vil dere bli presentert for store deler av den kunnskapen som er framkommet. Det gjelder materialinnsikten som er skaffet til veie om bruk og framstilling av tj\u00e6re, og gjennom fors\u00f8ksvirksomheten som har v\u00e6rt igangsatt for \u00e5 finne fram til alternative klebemidler for det tradisjonsrike st\u00f8rlimet det gjelder den teknologiske kunnskapen som er innsamlet rundt bruken av limfarge milj\u00f8kunnskapen som er framskaffet rundt klimaforhold for kirkeinteri\u00f8rer samt skade- og nedbrytningskunnskap som er brakt til veie n\u00e5r det gjelder \u00e5 finne fram til gunstige bevaringsbetingelser for limfargemalerier p\u00e5 vev. Alle prosjektene, inkludert oppbyggingen av fire ulike databaser, har vesentlige elementer av kildekunnskap i seg. Kompetanseoppbygging Et annet element alle prosjektene har felles, er den kompetanseoppbyggingen de har resultert i. De tre resultatm\u00e5lene som presiserte behov for doktorgrader, mer forskerkompetanse blant konservatorene og et definert antall aktive prosjektmedarbeidere, viser seg \u00e5 bli mer enn oppfylt. Et doktorgradsprosjekt er inne i avslutningsfasen, tre konservatorer har f\u00e5tt kompetanse som forskere i l\u00f8pet av programperioden, og ni av NIKUs faste personale har arbeidet med prosjekter innenfor programmet. Vi kan dessuten se oss tilbake og med tilfredshet konstatere at kompetanseoppbyggingen har strukket seg ut over disse tre veldefinerte m\u00e5lene og har bidratt med erfaring p\u00e5 ytterligere tre felt: Stikkordene her er samarbeid, flerfaglighet og internasjonalisering. Erfaringen fra samarbeid er h\u00f8stet fordi over halvparten av prosjektene har involvert mer enn en prosjektmedarbeider. Det har satt krav til evnen til \u00e5 dra nytte av ulike faglige st\u00e5steder og trekke veksler p\u00e5 personlige egenskaper. 10\n\n\n\n\n\n12 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Innledning: Forebyggende konservering Tone Marie Olstad Forebyggende konservering betyr \u00e5 tilrettelegge omgivelsene slik at de bidrar til \u00e5 bevare kulturminnet. Som motsetning settes ofte opp direkte inngrep som betyr \u00e5 bevare gjennom konkrete tiltak, som for eksempel reparasjon og konsolidering 1. Forst\u00e5elsen av forebyggende konserverings betydning har \u00f8kt betraktelig i de siste 15 til 20 \u00e5rene. International Institute for Conservation (IIC) arrangerte en kongress om temaet i 1995 og hadde over 800 deltakere. UNESCOs International Centre for Conservation i Roma (ICCROM) driver et europeisk prosjekt ang\u00e5ende forebyggende konservering og har prioritert dette omr\u00e5det innenfor bevaringsarbeidet. Dette gjelder ogs\u00e5 blant andre Getty Conservation Institute i USA, Museums and Galleries Commission i England og Norsk Museumsutvikling i Norge. Forebyggende konservering er basert p\u00e5 kunnskap om kulturminnenes enkeltmaterialer og materialsammensetting. Kunnskap om hvorledes omgivelsene p\u00e5virker materialene er grunnleggende for \u00e5 kunne drive forebyggende konservering. Begrepet forebyggende konservering omfatter n\u00e5 alle risikofaktorer for kulturminnene, men fortsatt er kontroll av relativ fuktighet, temperatur og luftforurensing blant de viktigste virkemidlene. Risikovurdering betyr \u00e5 kartlegge det totale bildet av de skadefaktorer som kulturminnene kan utsettes for. Det \u00e5 iverksette kunnskapsbaserte relevante tiltak for \u00e5 minske risikofaktorene inng\u00e5r som en del av den forebyggende konserveringen. Det er et m\u00e5l at bevaring av gjenstandene tilrettelegges gjennom egnede oppbevaringsforhold, i stedet for at bevaring skjer gjennom inngrep etter at skade er oppst\u00e5tt. Kulturminner i form av kunst- eller bruksgjenstander har ikke bare bruks- og estetisk verdi, de har ogs\u00e5 betydning som kilder til kunnskap om tidligere tiders h\u00e5ndverk, teknikker og materialer, og derigjennom ogs\u00e5 om tidligere samfunn. Direkte inngrep i gjenstandene sikrer som regel objektene slik at de kan bevares lengre, men enkelte ganger kan et direkte inngrep bety en verdiforringelse av gjenstanden. Denne verdireduksjonen kan v\u00e6re rent estetisk, men den kan ogs\u00e5 ha betydning for objektene som kildemateriale for forskning. Vi m\u00e5 g\u00e5 ut ifra at dagens og morgendagens forskning p\u00e5 kulturminner, kulturminnevern og konserveringsmetoder vil p\u00e5virke ikke bare bevaringsmetodene, men ogs\u00e5 hvilke svar man \u00f8nsker \u00e5 finne i kildematerialet. Det er derfor viktig at v\u00e5r tids behandling blir en del av historien og ikke et fingermerke som skjuler eller forvansker enn\u00e5 uoppdaget informasjon i gjenstanden. 1 Det engelske uttrykket remedial conservation er mer forklarende enn det norske direkte konservering. 12\n\n arrangerte en kongress om temaet i 1995 og hadde over 800 deltakere.\")\n\n13 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Polykrom kirkekunst i tre: Klima og dimensjonsendringer Tone Marie Olstad, Annika Haugen og Tom-Nils Nilsen Denne artikkelen er en forkortet og forenklet presentasjon av prosjektet M\u00e5ling av dimensjonsendringer i bemalt treverk. Prosjektet og resultatene vil bli publisert i sin helhet i serien NIKU publikasjoner. De varme kirkene Det er etter hvert allment kjent at elektrisk oppvarming av kirkene skader og \u00f8delegger kulturskatter. Polykrome (malte) gjenstander av tre finnes i de aller fleste kirker. Denne type kirkekunst utgj\u00f8r en betydelig del av den norske kulturarven, og det er alarmerende at de utsettes for en \u00f8kende grad av nedbryting. Graden og frekvensen av oppvarming henger sammen med et stadig h\u00f8yere krav til varmekomfort og en \u00f8kende bruk av kirken til andre aktiviteter enn ren gudstjeneste. Dette f\u00f8rer til dels langvarige og dels kraftige oppvarmingsperioder, noe som resulterer i et generelt ustabilt og uegnet inneklima for de fleste materialer (bl. a. Olstad & Stein 1996). \u00d8kt temperatur og varierende, ofte lav, relativ luftfuktighet medf\u00f8rer klimatiske p\u00e5kjenninger (klimastress) for store deler av kirkekunsten. Klimastresset f\u00f8rer til gjentatte og ulike grader av dimensjonsendringer i materialet - det krymper og sveller. I hovedsak er det dette som for\u00e5rsaker nedbryting og \u00f8deleggelse ved at for eksempel treverk sprekker og verdifull malt dekor skaller av og g\u00e5r tapt (bl.a.thomson1986). Det overordnede m\u00e5let for det klimaarbeidet som har v\u00e6rt drevet av Riksantikvaren siden 1980-\u00e5rene har v\u00e6rt \u00e5 kartlegge klimaforholdene i kirkene og m\u00e5le effekten av klima p\u00e5 blant annet kirkekunsten for \u00e5 kunne sette i verk tiltak for \u00e5 bedre forholdene for inventar og bygning (Marstein & Stein 1987). M\u00e5linger som ble foretatt i det innledende prosjektet Klima i Stavkirker bekreftet at hovedproblematikken var knyttet til de dels dramatiske endringer i den relative luftfuktigheten ved oppvarming av kirkene (Marstein & Stein 1987, Olstad 1994). Et av resultatene fra Stavkirkeprosjektet indikerte at det tok s\u00e5 lang tid som 13 timer fra kirken ble varmet opp til klimaforandringen f\u00f8rte til dimensjonsendringer i treet (Olstad 1993). Vi antok derfor at en kortvarig oppvarming av bare en del av kirkerommet kunne v\u00e6re en l\u00f8sning som ville tilfredsstille behovene til s\u00e5 vel menneskene som kunsten. Kaupangerprosjektet viste at en kortvarig, lokalt rettet oppvarming kan bety en gevinst for alle parter: menigheten blir varmet opp ved hjelp av en spesiell type ovn under benkene, mens \u00f8vrige deler av kirken i hovedsak forblir uoppvarmet. En slik form for oppvarming ser derfor ut til \u00e5 redusere klimastress i tillegg til at den er energisparende (Olstad & Haugen 1997). Lokal oppvarming og klimastress Tilsynelatende hadde vi kommet fram til en m\u00e5te \u00e5 forbedre klimaforholdene, men det var fortsatt mange uavklarte sp\u00f8rsm\u00e5l omkring typer klimaendringer og klimastress i gjenstandene. S\u00e6rlig var det mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til bevegelsene i materialene; dimensjonsendringene. Disse skyldtes til en viss grad usikkerheter i forbindelse med gjennomf\u00f8ringen av de tidligere m\u00e5linger; s\u00e6rlig med henblikk p\u00e5 den utvikling som har skjedd siden 1980-\u00e5rene n\u00e5r det gjelder m\u00e5leinstrumenter. Prosjektm\u00e5l Vi stilte derfor f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: hvor store og hvor raske klimaendringer t\u00e5ler egentlig gjenstandene f\u00f8r krymping og svelling i materialene f\u00f8rer til skade? For \u00e5 n\u00e6rme oss et svar p\u00e5 dette, satte vi opp et todelt prosjektm\u00e5l. 1a \u00c5 m\u00e5le hvor lang tid det tar fra det skjer en endring i lokalklima, det vil si den relative fuktigheten eller temperaturen i lufta, til det skjer en dimensjonsendring i overflaten p\u00e5 malt treverk. 1b \u00c5 m\u00e5le dimensjonsendringene. 2 \u00c5 identifisere hva slags klimatiske p\u00e5virkninger som for\u00e5rsaker \u00f8deleggende dimensjonsendringer i det samme materialet. Prosjektet kan ses som en videref\u00f8ring av ovennevnte klimaprosjekter utf\u00f8rt i regi og p\u00e5 oppdrag av Riksantikvaren. Det er dels utf\u00f8rt ved litteraturstudier, dels i samarbeid med Norsk Byggforskningsinstitutt (NBI) i Trondheim 1. Denne artikkelen begrenser seg til en del av skadeproblematikken omkring bemalt treverk samt de praktiske fors\u00f8k med m\u00e5linger av dimensjonsendringer under ulike klimap\u00e5virkninger. Disse fors\u00f8kene ble utf\u00f8rt ved NBI i Trondheim p\u00e5 oppdrag av og i samarbeid med NIKU. Det forel\u00f8pige resultatet av unders\u00f8kelsene var til dels uventet og kan blant annet bety at problemstillingene omkring klimaforhold i kirker og museer m\u00e5 ta hensyn til temperaturforhold i langt st\u00f8rre grad enn hittil antatt. Resultatene m\u00e5 imidlertid testes i nye fors\u00f8k og har p\u00e5 dette stadium ingen praktisk overf\u00f8ringsverdi. I artikkelen blir begrepene relativ luftfuktighet og temperatur ogs\u00e5 omtalt med forkortelsene RF og T. Videre er begrepene bevegelser, krymping og svelling og dimensjonsendringer brukt synonymt - med vekt p\u00e5 dimensjonsendringer som det mest presise i denne sammenheng. Bemalt tre Treets fysiske egenskaper og reaksjoner i forhold til fuktighet vil bli gjennomg\u00e5tt i st\u00f8rre detalj i prosjektrapporten. Her skal vi begrense oss til en generell oppsummering. Tre er et hygroskopisk materiale som til enhver tid vil fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re i likevekt med 13\n\n\n\n\n\n i malinglaget som f\u00f8lge av at oppskallinger er falt av p.g.a. ytre belastning eller belastning i form av gjentatte bevegelser i underlaget.\")\n16 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi niku 104 Gjennomf\u00f8ring og resultater Tabell 2. Overflatebehandling av pr\u00f8vestykket M\u00e5ling av dimensjonsendringer Lag Materialer Den praktiske delen av prosjektet ble gjennomf\u00f8rt ved NBI i Trondheim. Denne delen omfattet utvikling av m\u00e5lemetode samt gjennomf\u00f8ring av m\u00e5ling av dimensjonsendringer p\u00e5 malte trepr\u00f8ver som ble utsatt for ulike klimap\u00e5kjenninger i et lukket og kontrollert system (klimarom). M\u00e5let var \u00e5 utvikle en m\u00e5lemetode for registrering av overflatebevegelser og bruke den til \u00e5 m\u00e5le hvor store og raske dimensjonsendringer en f\u00e5r i malt trevirke ved raske klimaendringer (Nilsen, Time & Broli 1999). Pr\u00f8vestykke og klimarom Til fors\u00f8kene trengte vi et pr\u00f8vestykke som kunne sammenlignes med de gjenstander vi \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 vite noe om. Vi valgte derfor en furuplanke med dimensjonene 1050x215x43 mm som ble overflatebehandlet p\u00e5 samme m\u00e5te som det som var vanlig for middelaldermaterialet (Tabell 1). Se Tabell 2 og Figur 3. Vi er klar over at det kan v\u00e6re forskjeller med hensyn til hvordan gamle malinglag reagerer i forhold til nye. P\u00e5 dette stadium har vi imidlertid valgt \u00e5 benytte nye malematerialer. Som nevnt foran vil sunt trevirke generelt reagere likt p\u00e5 klimaendringer uansett alder. Fors\u00f8kene ble gjennomf\u00f8rt i et klimarom p\u00e5 ca 6 m 2. Rommet var et lukket system med utvendige styringsapparater for m\u00e5lingene. Optisk m\u00e5lemetode Kravene til m\u00e5lemetoden var at den skulle kunne registrere overflatebevegelser over korte avstander (millimeter) og at den i minst mulig grad Toppstr\u00f8k/Dekorlag Isolasjonslag Krittlim grundering Limdrenking Underlag skulle p\u00e5virke fuktighets- og temperaturforholdene i pr\u00f8vestykket 3. De m\u00e5leinstrumentene som var tilgjengelige for stavkirkeprosjektet viste seg \u00e5 ikke innfri disse kravene. Av de testede m\u00e5lemetoder var det bare den optiske (basert p\u00e5 skanning og databehandling) som egnet seg til \u00e5 avsl\u00f8re overflatebevegelser over korte avstander (Nilsen 1996). Optiske m\u00e5lemetoder er ogs\u00e5 benyttet ved andre relevante forskningsinstitutter (Dreiner 1996, Brewer & Forno 1997). Det ble boret en m\u00e5leskala i form av hullpar inn i grunderingslaget p\u00e5 pr\u00f8vestykket. Hvert hullpar definerer \u00e9n m\u00e5lestrek, og det er ca 1 mm mellom hver m\u00e5lestrek. Det er totalt 116 m\u00e5lestreker over en samlet avstand p\u00e5 115 mm, som er det totale m\u00e5leomr\u00e5det. Se Figur 3, 4 og 5. Det totale m\u00e5leomr\u00e5det omtaler vi som makroomr\u00e5det, mens avstandene mellom hvert m\u00e5lepunkt kalles mikroomr\u00e5det (Figur 4). M\u00e5lingene ble gjennomf\u00f8rt ved skanning av m\u00e5leskalaen p\u00e5 pr\u00f8vestykket ved bestemte intervaller. M\u00e5lingene (skanning) ble innledningsvis utf\u00f8rt hvert 20. minutt. Deretter hvert 10. og hvert 5. minutt. Bildet ble s\u00e5 analysert ved hjelp av et bildebehandlingsprogram og avstanden mellom m\u00e5lestrekene ble beregnet. For hver Kokt linolje/engelskr\u00f8dt pigment Eggehvite 8 str\u00f8k harelim/vann/kritt Harelim/vann Furu skanning ble det beregnet 115 verdier, dvs alle avstandene mellom de 116 m\u00e5lestrekene. M\u00e5ling av hele m\u00e5leomr\u00e5det ble gjort ved \u00e5 legge sammen de 115 registrerte og beregnete m\u00e5leavstandene ved hver skanning 4. Klimasykler Mens pr\u00f8vestykket l\u00e5 i ro i klimarommet, ble klimaendringene gjennomf\u00f8rt i bestemte serier som klimasykler. Klimasyklene var basert p\u00e5 og simulerte de klimaendringer som erfaringsmessig skjer ved oppvarming av kirkerom. Fors\u00f8kene gikk over tre perioder med flere klimasykler i hver. Som eksempel p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av klimasyklene viser vi et par av de seriene som ble kj\u00f8rt. Tabell 3 og 4 (side 18). I tabell 3 er utgangspunktet for serien en temperatur p\u00e5 +5 C og en relativ luftfuktighet p\u00e5 30% med en varighet p\u00e5 to timer. I de f\u00f8lgende tre timer holds temperaturen konstant, mens RF endres fra 30 til 80%. I de siste tre timene endres b\u00e5de T og RF til henholdsvis 20 C og 30%. Dette er gjentas, slik at ved neste variasjon holdes RF p\u00e5 30%, mens T endres fra 20 C til 5 C. Serie 1 er kj\u00f8rt som gjentatte sykler Tabell 4 viser fire serier. I de to f\u00f8rste holdes RF konstant p\u00e5 30% mens T Tabell 3. M\u00e5leserie mars 1999, innledende m\u00e5linger (Nilsen et al 1999:11) T C 1 RF % 1 Timer T C 2 RF % 2 Timer T C 3 RF % 3 Timer Serie T C 1 = temperatur i utgangspunktet T C 2 = temperatur endret til T C 3 = temperatur endret videre til Endringene i RF er betegnet p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te. 16\n\n.\")\n\n17 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Figur 3. Bildet viser oppsettet i klimarommet med pr\u00f8vestykket liggende p\u00e5 benken. M\u00e5leskalaen sees her som en lys stripe i \u00f8vre del av planken. Skanneren er l\u00f8ftet til side over pr\u00f8vestykket. Foto Tom-Nils Nilsen. Figur 4. M\u00e5leskalaen er boret inn som hullpar i pr\u00f8vestykket. Hullparene markerer m\u00e5leavstandene. M\u00e5leskalaen best\u00e5r av 115 enkeltavstander. Alle de 115 m\u00e5leavstandene utgj\u00f8r det totale m\u00e5leomr\u00e5det, som her kalles makroomr\u00e5det. Se ogs\u00e5 figur 5. Foto Tom- Nils Nilsen. Figur 5. Mikroskopibilde av en detalj av m\u00e5leskalaen (figur 4). Et mikroomr\u00e5de p\u00e5 m\u00e5leskalaen er 1 mm og er avstanden mellom de linjene som dannes mellom to par borehull (ses her som hvite prikker fordi hullene er boret ned i den hvite grunderingen). Foto Tom-Nils Nilsen. 1 mm{ 17\n\n.\")\n\n18 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi niku 104 Tabell 4. M\u00e5leserie oktober 1999, hovedm\u00e5linger (Nilsen et al 1999:16) RF % konstant T C 1 T C 2 T C 3 Serie 2 (1) Serie 3 (2) T C konstant RF % 1 RF % 2 RF % 3 Serie 4 (3) Serie 5 (4) endres fra 5 til15 og 20 C og trinnvis tilbake til 5 C. I de to siste holdes T konstant p\u00e5 5 C mens RF starter p\u00e5 30% og endres til 40 og 60% og s\u00e5 trinnvis tilbake. Resultater I det f\u00f8lgende benyttes begrepene makro- og mikroniv\u00e5 som beskrevet i det foreg\u00e5ende (Figur 2 og 3). Makroniv\u00e5, eller makroomr\u00e5de, tilsvarer det totale m\u00e5leomr\u00e5det p\u00e5 115 mm, mens mikroniv\u00e5, eller mikroomr\u00e5de, tilsvarer de enkelte m\u00e5leavstandene p\u00e5 1 mm. Innledningsvis vil vi presisere at med det blotte \u00f8ye var det ikke mulig \u00e5 registrere forandringer eller skader i den malte overflaten etter at fors\u00f8kene var avsluttet. Enkelt sagt registrerte imidlertid m\u00e5lingene dimensjonsendringer b\u00e5de p\u00e5 makro- og p\u00e5 mikroniv\u00e5 i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter etter forandring i de klimatiske betingelsene. Det viste seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re av betydning om det var RF eller T som ble forandret i l\u00f8pet av klimasyklene. Makro- og mikroomr\u00e5dene ga i flere tilfeller ulik respons. Teksten i ramme nederst p\u00e5 siden gjengir konklusjoner i NMIs rapport. Klimarommets begrensinger Problemer med styringen av klimarommet var en uventet og uheldig faktor. Problemene ser ut til \u00e5 ha st\u00f8rst betydning for de klimaseriene hvor bare temperaturen ble endret mens den relative fuktigheten forble stabil. Vi \u00f8nsket klimaforhold for fors\u00f8kene som lignet de vi hadde registrert ved lokaloppvarming i kirker, men temperaturhevingen i klimarommet viste seg imidlertid \u00e5 skje enda raskere enn i kirkerommet. Slik klimarommet har fungert, er det bare i f\u00e5 tilfeller der den \u00f8nskede klimap\u00e5virkningen har v\u00e6rt rendyrket, slik at bare \u00e9n av faktorene (RF eller T) har v\u00e6rt endret. Det betyr at vi bare har kunnet benytte et utvalg av m\u00e5leseriene, noe som svekker evalueringsgrunnlaget. For vurdering av resultatene har vi valgt de m\u00e5leseriene som i st\u00f8rst grad har klimaendringer som samsvarer med de tallfestede endringer i RF og T fra Kaupangerprosjektet. Dimensjonsendringer p\u00e5 makro- og mikroniv\u00e5 I prosjektet har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 om dimensjonsendringene skjer som f\u00f8lge av enten krymping eller svelling i materialene. Disse forhold har vi valgt \u00e5 se bort fra her. En av hovedkonklusjonene er at det, relativt sett, ser ut til \u00e5 skje betydelig st\u00f8rre bevegelser p\u00e5 mikroniv\u00e5 (millimeter-) enn p\u00e5 makroniv\u00e5 (desimeter). P\u00e5 makroniv\u00e5 ser det ut til at temperatur\u00f8kinger gir de raskeste og st\u00f8rste reaksjonene, mens det p\u00e5 mikroniv\u00e5 ser det ut til at \u00f8king av relativ luftfuktighet gir de st\u00f8rste reaksjonene. B\u00e5de for RF og T-p\u00e5virkninger er det registrert betydelig st\u00f8rre relative dimensjonsendringer innen mikroomr\u00e5dene enn over makroomr\u00e5det. Dette indikerer at st\u00f8rrelsen p\u00e5 m\u00e5leomr\u00e5det er av betydning for resultatene av m\u00e5linger av dimensjonsendringer. N\u00e5r det gjelder hastighet p\u00e5 dimensjonsendringer, ser det ut til at materialene i overflaten p\u00e5 treverket reage- Ved m\u00e5linger av dimensjonsendringer som f\u00f8lge av klimavariasjoner m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at forutg\u00e5ende klimasituasjoner kan virke inn p\u00e5 resultatet. For makroskopiske m\u00e5linger viser det seg at dimensjonsendringer ved endret temperatur og konstant RF er vesentlig raskere enn ved endring i RF ved konstant temperatur. Dimensjonsendringer over avstander p\u00e5 f\u00e5 mm (\\< 5 mm) er i st\u00f8rrelsesorden noen prosenter, n\u00e5r tilsvarende makroskopiske endringer er i st\u00f8rrelsesorden noen promille. Dette gjelder b\u00e5de ved endringer i temperatur og relativ luftfuktighet. Dimensjonsendringene p\u00e5 millimeterniv\u00e5 ved klimaendringer ser ut til \u00e5 kunne foreg\u00e5 i stadige skiftninger av krymp og utvidelse. Dersom dette er riktig, vil det kunne ha stor betydning for forst\u00e5elsen av skader p\u00e5 bemalte treoverflater. Klimarommet fungerte ikke helt slik vi \u00f8nsket. Det var vanskelig \u00e5 holde klima stabilt med lave temperaturer og ekstreme RF niv\u00e5er over tid. Hvilket klima rommet er innstilt p\u00e5 f\u00f8r et klimaskifte kan bety mye for i hvor stor grad en oppn\u00e5r og kan opprettholde det nye klimaet. (Nilsen et al. 1999:45) 18\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cb05667-c381-447f-80b3-8564f793180e"}
+{"url": "http://docplayer.me/4273589-Forskrift-om-tiltaksverdier-og-grenseverdier-for-fysiske-og-kjemiske-faktorer-i-arbeidsmiljoet-samt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00164-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:19:52Z", "text": " Vedlegg 3:\")\n\n3 - i bygge- og anleggsvirksomhet - i landbruket. Forskriften gjelder ogs\u00e5 leverand\u00f8r av pusteluft Definisjoner - st\u00f8y I denne forskriften menes med: a) Daglig st\u00f8yeksponeringsniv\u00e5, L EX,8h : ekvivalentniv\u00e5 (LpAeqT) for en arbeidsdag normalisert til 8 timer i henhold til internasjonal standard ISO 1999:1990 punkt 3.5 og 3.6. Dette omfatter all st\u00f8y p\u00e5 arbeidsplassen, b) Grenseverdier: verdier for st\u00f8yeksponering som ikke skal overskrides, c) Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for \u00e5 f\u00f8re uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom, d) Gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig \u00e5 f\u00f8re samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet, e) Gruppe III: arbeidsforhold med st\u00f8yende maskiner og utstyr under forhold som ikke g\u00e5r inn under arbeidsgruppe I og II, f) Toppverdi av lydtrykkniv\u00e5, L pc,peak : h\u00f8yeste observerte C-veide lydtrykkniv\u00e5 m\u00e5lt i l\u00f8pet av m\u00e5letiden med m\u00e5lerinnstilling \u00abpeak\u00bb, g) Tiltaksverdier: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for \u00e5 redusere helserisikoen og uheldig belastning til et minimum Definisjoner - vibrasjoner I denne forskriften menes med: a) Daglig eksponeringsverdi: energiekvivalent middelverdi av den frekvensveide akselerasjonen gjennom arbeidsdagen korrigert til en referansetid p\u00e5 8 timer (A(8)). A(8) = A(T)\\!T/8 hvor A(T) er daglig vibrasjonseksponering gjennom en arbeidsdag med samlet varighet T timer. For h\u00e5nd- og armvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-EN ISO (2001), kapittel 4 og 5 og vedlegg A. For helkroppsvibrasjoner fastsettes A(T) etter NS-ISO (2003), kapittel 5 til 7 og vedlegg A og B som verdien for daglig vibrasjonseksponering i den akseretningen som gir h\u00f8yest verdi n\u00e5r k- faktorer for sittende eller st\u00e5ende person benyttes, b) Grenseverdi for daglig eksponering (A((8)): daglig eksponeringsverdi som ikke skal overskrides, c) Helkroppsvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overf\u00f8res til hele kroppen og medf\u00f8rer risiko for helseskade, s\u00e6rlig i ryggraden, og som ogs\u00e5 kan inneb\u00e6re en sikkerhetsrisiko, d) H\u00e5nd- og armvibrasjoner: mekaniske vibrasjoner som overf\u00f8res fra arbeidsutstyr til h\u00e5nd eller arm og medf\u00f8rer risiko for skade p\u00e5 blodkar, skjelett, ledd, nerver eller muskler, og som ogs\u00e5 kan inneb\u00e6re en sikkerhetsrisiko, e) Tiltaksverdi for daglig eksponering (A(8)): daglig eksponeringsverdi som krever iverksetting av tiltak for \u00e5 redusere risikoen til et minimum Definisjoner - kjemikalier I denne forskriften menes med: a) Fibre: Partikler med lengde st\u00f8rre enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter st\u00f8rre eller lik 3:1.\n\n Grenseverdier: verdier for st\u00f8yeksponering som ikke skal overskrides, c) Gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende\")\n\n4 b) Grenseverdi: Verdi for konsentrasjon av et kjemisk stoff som medf\u00f8rer at det ikke skal utf\u00f8res arbeid ved overskridelse av verdien. c) Kjemikalie: Grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigj\u00f8res, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige p\u00e5 markedet eller ikke. d) Tiltaksverdi: Verdi for gjennomsnittskonsentrasjon i en periode p\u00e5 8 timer av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker og som medf\u00f8rer at det m\u00e5 iverksettes tiltak ved overskridelse for \u00e5 f\u00e5 redusert forurensningene i arbeidsatmosf\u00e6ren under verdien og til et minimum Definisjoner - biologiske faktorer I denne forskriften menes med: a) Biologiske faktorer: levende og d\u00f8de mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker. b) Levende biologiske faktorer: en cellul\u00e6r eller ikke-cellul\u00e6r mikrobiologisk enhet som er i stand til \u00e5 formere seg eller til \u00e5 overf\u00f8re genetisk materiale Definisjon - ioniserende str\u00e5ling I denne forskrift menes med: Ioniserende str\u00e5ling: str\u00e5ling fra radioaktivt stoff, r\u00f8ntgenstr\u00e5ling og partikkelstr\u00e5ling Dispensasjon Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra forskriften dersom det foreligger s\u00e6rlige grunner, det er sikkerhets- og helsemessig forsvarlig og det ikke strider mot E\u00d8S-avtalen. Kapittel 2. St\u00f8y 2-1. Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for st\u00f8yeksponering er: a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: L EX,1h = 55 db b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: L EX,1h = 70 db c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: L EX,8h = 80 db d) \u00f8vre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 db og L pc,peak = 130 db For arbeidsforhold i gruppene I og II skal st\u00f8y fra egen aktivitet ikke inng\u00e5 i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi s\u00e5fremt arbeidstakeren kan avbryte st\u00f8yen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsst\u00f8y fra installasjoner, tilst\u00f8tende lokaler og omgivelser inng\u00e5 i vurderingen Grenseverdier for st\u00f8y Grenseverdier for st\u00f8yeksponering er: a) daglig st\u00f8yeksponeringsniv\u00e5, L EX,8h : 85 db\n\n Tiltaksverdi: Verdi for gjennomsnittskonsentrasjon i en periode p\u00e5 8 timer av et kjemisk stoff i pustesonen til en arbeidstaker og som medf\u00f8rer at det m\u00e5 iverksettes tiltak ved overskridelse for \u00e5\")\n\n28 m-xylen-\"-, \"-Diamin) - 0,1 T Xylidin (alle isomere) 1 5 H Yttrium - 1 Zirkoniumforb. (beregnet som Zr) - 5 Anmerkninger/fotnoter 1 Tiltaksverdien er fastsatt lik verdien for sjenerende st\u00f8v. 2 Tiltaksverdien gjelder for r\u00e5bomull mindre enn 15 %m. 3 Tiltaksverdien for diisocyanater er 0,01 ppm. 4 Kortvarige eksponeringer b\u00f8r ikke overstige 100 ppm. Hvis dette kan forekomme, skal det utarbeides skriftlig instruks for arbeid i CO-atmosf\u00e6re. 5 St\u00f8v som inneholder \"-kvarts, kristobalitt og/eller tridymitt vurderes ut fra summasjonsformel. Samtidig m\u00e5 verdiene for sjenerende st\u00f8v overholdes. 6 M\u00e5linger av overholdelse av denne biologiske tiltaksverdien forutsetter frivillighet hos arbeidstaker. 7 Tiltaksverdien for melst\u00f8v er satt som verdi for inhalerbart st\u00f8v. 8 Med mineralull menes glassull (unntatt tynne glassfibrer til spesialform\u00e5l), steinull og slaggull. 9 Enkelte bedrifter vil av teknisk-\u00f8konomiske \u00e5rsaker ikke kunne overholde denne verdien. Det er disse bedriftenes ansvar \u00e5 dokumentere et forsvarlig arbeidsmilj\u00f8. Det forutsettes at bedriften(e) har eller er tilsluttet bedriftshelsetjeneste, og at eksponerte arbeidstakere gjennomg\u00e5r egnet helseunders\u00f8kelse. 10 Tiltaksverdien gjelder partikul\u00e6rt PAH samlet opp p\u00e5 filter og baserer seg p\u00e5 summen av de f\u00f8lgende 21 PAHforbindelsene: Antracen (3), benz\\[a\\] antracen (2A), benzo\\[a\\] fluoren (3), benzo\\[b\\]fluoren (3), benzo\\[b\\] fluoranten (2A), benzo\\[j\\] fluoranten (2A), benzo\\[k\\]fluoranten (2A), benzo\\[a\\] pyren (1), benzo\\[e\\] pyren (3), benzo\\[ghi\\]perylen (3), dibenzo\\[a,h\\])antracen (2A), dibenzo\\[a,e\\] pyren (3), dibenzo\\[a,h\\]pyren (2A), dibenzo\\[a,i\\]pyren (2A), dibenzo\\[a,l\\]pyren (2A), fenantren (3), fluoranten (3), indenol((1,2,3-cd)pyren (2B), krysen (2A), pyren (3), og trifenylen (3). 11 Naftalen og bifenyl er gassformige PAH oppsamlet i absorbent. Disse vurderes enkeltvis mot tiltaksverdiene for hver av disse to stoffene. 12 Sveiser\u00f8yk/metallr\u00f8yk inneholder ulike stoffer. I tillegg til tiltaksverdien for sveiser\u00f8yk (uspesifisert) skal verdiene for de enkelte stoffene i sveiser\u00f8yken overholdes. 13 Fibrene tilsvarer \u00abSpecial-purpose glass fibres\u00bb i International Agency for Research on Cancer (IARC) monographs on the evaluation of carcinogenic risks to humans. Man-made vitreous fibres 2002: Vol Grenseverdien gjelder den delen av trest\u00f8vet som kan inn\u00e5ndes (inhalerbar funksjon): dersom st\u00f8v fra harde tresorter blandes med annet trest\u00f8v, skal grenseverdien gjelde for alt trest\u00f8v som fines i blandingen. Vedlegg 2: Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) Levende biologiske faktorer klassifiseres i fire smitterisikogrupper i forhold til den infeksjonsfare de representerer: a) smitterisikogruppe 1: en biologisk faktor som vanligvis ikke for\u00e5rsaker infeksjonssykdom hos mennesker b) smitterisikogruppe 2: en biologisk faktor som kan for\u00e5rsake infeksjonssykdom hos mennesker og v\u00e6re til fare for arbeidstakerne, det er usannsynlig at den vil spre seg til samfunnet og det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling c) smitterisikogruppe 3: en biologisk faktor som kan for\u00e5rsake alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker og utgj\u00f8re en alvorlig fare for arbeidstakerne, det kan v\u00e6re risiko for spredning til samfunnet, men det finnes vanligvis effektive forebyggende tiltak eller behandling d) smitterisikogruppe 4: en biologisk faktor som for\u00e5rsaker alvorlig infeksjonssykdom hos mennesker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b347541-5cb4-4291-9305-d587ea2602c6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/satellitt/131583-parabol-og-di-ber-mte-hodene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:55Z", "text": " ## Parabol og di ber\u00f8mte hodene..\n \n > Hei, \n > \n > Fikk en ny parabol i dag, med 2 hoder. Skal bruke Thor og Sirius. Problemet er at p\u00e5 min forrige antenne med 2 hoder hadde jeg ikke noe valg med hvor hodene ble plassert siden det var allerede \"bestemt\". \n > \n > Den jeg fikk i dag har derimot en \"gradeskive\" for hode 2 (Sirius). Opp til 7 grader. Hvor skal jeg plassere hodet da? Helt inntil det andre? Satt det n\u00e5 slik at kanten p\u00e5 selve festet er p\u00e5 6 grader. Tenkte at dette m\u00e5tte jo v\u00e6re riktig siden det er vel 6 grader fra 1v til 5\u00f8 ? \n > \n > Men jeg ble litt i tvil, og vil helst v\u00e6re sikker s\u00e5nn at jeg ikke finner thor signal, men ikke sirius og m\u00e5 skru ned hele skiten.. \n > :twisted: \n > \n > H\u00e5per noen kan hjelpe asap..\n \n\n2. 08-10-2013,\u00a020:32 \\#2 \n \n axept\n \n > L\u00f8ste seg dette.. \n > Stillte inn Thor, men fikk null p\u00e5 Sirius. Klinte hode inntil det andre og vips s\u00e5 var det signal. Med andre ord, jeg vet ikke hva den skiva vil si.. Andre satelitter kanskje?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "683423b0-7c74-4534-8d30-907dbda64907"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Syklisk_nukleotid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:15Z", "text": "# Syklisk nukleotid\n\n\n\nSyklisk AMP\n\nEt **syklisk nukleotid** er et nukleotid hvor fosfatgruppa er bundet til to ulike hydroksylgrupper p\u00e5 ett og samme sukkermolekyl , slik at det oppst\u00e5r en ringstruktur som inneholder et fosforatom.\n\nNaturlig forekommende er:\n\n - syklisk AMP (syklisk 3',5'-adenosinmonofosfat)\n - syklisk GMP (syklisk 3',5'-guanosinmonofosfat)\n - syklisk ADP-ribose\n\nDisse fungerer som sekund\u00e6re signalmolekyler (second messenger) ved overf\u00f8ring av signaler fra G-proteiner og kalsium i biologiske systemer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12801fa4-034c-4b38-99f1-67b4ccbbfb5e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tromsos-tabbeliste-277533b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:48Z", "text": "# Troms\u00f8s tabbeliste\n\nPer Anders Johansen\n\nOppdatert: 15.okt.2011 17:54\n\nPublisert: 30.sep.2008 23:33\n\n - \n \n Et vinter-OL i Troms\u00f8 kunne blitt b\u00e5de vilt, vakkert og vellykket. Men det meste tyder p\u00e5 at det ogs\u00e5 ville blitt altfor dyrt. FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX \n\nRegnetabber og misforst\u00e5elser gjorde at Troms\u00f8-OL ble solgt inn som altfor billig. N\u00e5 h\u00e5per politikerne at idretten selv innser at 19,1 milliarder kroner er for dyrt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5de i regjeringskvartalet og Stortinget blir doblingen av OL-kostnadene tatt imot med hoderysting og skepsis. Listen over feilvurderinger, misforst\u00e5elser, regnetabber og d\u00e5rlig planlegging er lang som et vondt \u00e5r. Her er noen eksempler p\u00e5 hvordan Troms\u00f8 2018 solgte inn olympiske leker som altfor billig:\n\n - Regningen for \u00e5 fly folk til Troms\u00f8 blir 936 mill. kr. h\u00f8yere fordi Troms\u00f8 2018 brukte gamle tall.\n - Presse\u2014 og mediesenteret stiger med 545 mill. kr. I s\u00f8knaden til Regjeringen oppga nemlig Troms\u00f8 2018 bare prisen for r\u00e5bygg.\n - Journalistene fra hele verden skal bo i brakker og p\u00e5 Hurtigruten. Men altfor lave leiepriser gj\u00f8r at regningen \u00f8ker med 406 millioner kroner.\n - De \u00e5tte ishallene blir totalt 728 mill. kr dyrere, bla p\u00e5 grunn av nye geotekniske m\u00e5linger\n - .\n\n## Misforsto.\n\nEn feil som g\u00e5r igjen, er at Troms\u00f8 2018 p\u00e5 en rekke omr\u00e5der har misforst\u00e5tt budsjetter og rapporter fra Lillehammer-OL. Dermed ble utgiftene til for eksempel forpleining under lekene 215 millioner kroner dyrere Dessuten var Troms\u00f8-planleggerne grensel\u00f8st optimistiske med tanke p\u00e5 fremtidige l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, sett fra en arbeidsgivers st\u00e5sted. Troms\u00f8 2018 regnet med null reall\u00f8nnsvekst for norske arbeidstagere de neste ti \u00e5rene.Noen av landets fremste tallknusere fra Det Norske Veritas har etterg\u00e5tt Troms\u00f8-tallene i detalj. Over 20 personer har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 regne i stykker Troms\u00f8s OL-dr\u00f8m.\n\n## \\- Feilinformert.\n\nFrps Ulf Erik Knudsen mener OL-tilhengerne har f\u00e5tt \"et gigantisk forklaringsproblem overfor samfunnet\". - Det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved den informasjonen som tidligere er lagt frem fra Troms\u00f8 2018. Jeg sp\u00f8r meg selv om de bevisst har feilinformert samfunnet om kostnadene ved \u00e5 arrangere OL i Troms\u00f8. Dette er sv\u00e6rt lite tillitvekkende overfor Troms\u00f8 2018, sier Knudsen. Han tror mange i regjeringspartiene n\u00e5 h\u00e5per at idretten selv trekker s\u00f8knaden.- Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Sp har investert s\u00e5 mye prestisje i Troms\u00f8-OL at Regjeringen ikke kan snu uten videre. Men jeg har en klar f\u00f8lelse av at det er Trond Giskes h\u00e5p at idretten selv tar til vettet, sier Knudsen.\n\n## Rister p\u00e5 hodet.\n\nAlle partiene p\u00e5 Stortinget gir uttrykk for overraskelse over at OL-regningen \u00f8ker s\u00e5 voldsomt p\u00e5 s\u00e5 kort tid.- Disse tallene er veldig h\u00f8ye. Det skal argumenteres meget godt dersom man skal overbevise om at det er forsvarlig \u00e5 bruke tall i denne st\u00f8rrelsesorden p\u00e5 et OL i Troms\u00f8. Troms\u00f8 2018 har n\u00e5 et behov for \u00e5 forklare hvordan det har seg at tallene s\u00e5 mye h\u00f8yere, sier H\u00f8yres Olemic Thommesen. - Dette er betydelig h\u00f8yere enn man har s\u00f8kt om. Dette er s\u00e5 h\u00f8ye tall at vi trygt kan si at det i hvert fall ikke styrker kandidaturet, sier Aps Gunn Karin Gjul.- N\u00e5 er jeg spent p\u00e5 reaksjonene fra idretten, blant annet fordi andelen av spillemidler som m\u00e5 brukes p\u00e5 anlegg \u00f8ker. - Det virker som om hele det politiske milj\u00f8et h\u00e5per at idretten selv skal legge OL-s\u00f8knaden i skuffen, slik at politikerne slipper \u00e5 behandle saken?- Det er jo idretten som har s\u00f8kt om OL, og ikke Kulturdepartementet, Regjeringen eller noen av oss politikere p\u00e5 Stortinget\n\n## Fortsatt positiv\n\n. Senterpartiet er eneste parti som fortsatt gir uttrykk for optimisme p\u00e5 vegne av OL i Troms\u00f8. Partiet holder inntil videre fortsatt fast ved dr\u00f8mmen om et OL i Troms\u00f8.- Vi \u00f8nsker OL til Troms\u00f8 fordi det betyr s\u00e5 mye for denne landsdelen i form av markedsf\u00f8ring, infrastruktur og idrettsanlegg. Vi slutter ikke \u00e5 kjempe for OL p\u00e5 grunn av en slik rapport, og vi er fortsatt n\u00f8kternt positive. Det er et avvik, og en viss kostnads\u00f8kning m\u00e5tte man regne med, sier Sps stortingsrepresentant Erling Sande.\n\n# Fakta: Derfor \u00f8ker kostnadene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "710424cb-bd52-4709-983a-9c3cff7c3d9d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/--Nynazister-planla-angrep-pa-Dorums-bolig-319177b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:30Z", "text": " - \n\n# \\\u2013 Nynazister planla angrep p\u00e5 D\u00f8rums bolig\n\nDav\u00e6rende justisminister Odd Einar D\u00f8rum (V) ble evakuert fra sin egen bolig fordi nynazister skal ha planlagt \u00e5 angripe huset hans i 1999.\n\nOppdatert: 10.nov.2008 08:40\n\nPublisert: 10.nov.2008 08:02\n\nD\u00f8rum skriver om hendelsen i boka si \u00abOmbudsmann p\u00e5 jobb\u00bb som kommer ut fredag denne uken.\n\nOdd Einar D\u00f8rum og hans kone m\u00e5tte bo p\u00e5 hotell i en uke etter at politiet hadde fanget opp at personer i det nynazistiske milj\u00f8et planla \u00e5 angripe huset hans med hjemmelagde brannbomber, skriver VG.\n\n\u2013 Grunnen til at jeg ikke har \u00f8nsket \u00e5 snakke om dette f\u00f8r n\u00e5, er at jeg ikke ville gi ekstra reklame til det h\u00f8yreekstreme milj\u00f8et, sier D\u00f8rum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "290b9639-57ab-4c22-8731-2b42eb21399e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Sp-topper-sterkt-negative-til-handelssamarbeid-101083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:28:46Z", "text": "# Sp-topper sterkt negative til handelssamarbeid\n\nNtb\n\nOppdatert: 14.des.2013 21:02\n\nPublisert: 14.des.2013 21:02\n\n \nDet blir sv\u00e6rt \u00f8deleggende for norsk matproduksjon hvis de norske dagligvarekjedenes innkj\u00f8pere g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re fire til to, mener Sp-toppene Trygve Slagsvold Vedum og Per Olaf Lundteigen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nInnkj\u00f8pssamarbeid mellom henholdsvis ICA og NorgesGruppen og Rema 1000 og Coop er en oppskrift p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re matvarekjedene rikere og matprodusentene fattigere, mener Senterparti-veteran og mange\u00e5rig stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen.\n\nHan og tidligere landbruks\u2014 og matminister Trygve Slagsvold Vedum frykter framst\u00f8tene i dagligvarebransjen kan ende med at matprodusentene skal bli st\u00e5ende overfor et monopol, if\u00f8lge TV 2. ICA og NorgesGruppen har for lengst inng\u00e5tt avtale om innkj\u00f8pssamarbeid, og venter n\u00e5 bare p\u00e5 Konkurransetilsynets vedtak. Fredag ble det kjent at Coop og Rema 1000 lanserer et tilsvarende samarbeid for \u00e5 st\u00e5 bedre rustet i en ny konkurransesituasjon.\n\n\u2014 Det er sv\u00e6rt \u00f8deleggende hvis vi n\u00e5 skulle ende med to akt\u00f8rer, som skal definere hele den norske dagligvarehandelen, sier Vedum.\n\nLundteigen mener spillet i bransjen minner mest om et Monopol-spill, der det til sjuende sist bare vil st\u00e5 igjen \u00e9n vinner.\n\nMen om det motsatte skulle skje, at Konkurransetilsynet vender tommelen ned for samarbeidet mellom ICA Norge og NorgesGruppen, s\u00e5 kan saken ende i retten - hvor det i s\u00e5 fall vil bli fremmet et sv\u00e6rt romslig erstatningskrav. Det bekrefter viseadministrerende direkt\u00f8r J\u00f8rn-Gunnar Jacobsen overfor NRK.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77878257-b8b2-4f38-b567-848676fe1d5d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Syklist-til-sykehus-373521b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:53Z", "text": "# Syklist til sykehus\n\nEn syklist er kj\u00f8rt til sykehus etter et uhell p\u00e5 Sola.\n\nOppdatert: 26.mar.2009 21:12\n\nPublisert: 26.mar.2009 16:25\n\nMarita S\u00f8rb\u00f8\n\n \nPolitiet fikk inn melding om uhellet klokken 15.45, og da gikk meldingen ut p\u00e5 at syklisten hadde veltet p\u00e5 Sola p\u00e5 vei mot Sola flyplass.\n\nPolitiet var en stund usikre p\u00e5 om det var en velt uten noen andre involvert, eller om det var en bil som for\u00e5rsaket det.\n\n\u2014 En annen syklist hadde dunket borti vedkommende, og dette for\u00e5rsaket velten, f\u00e5r Aftenbladet.no opplyst hos operasjonssentralen i Rogaland politidistrikt torsdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9af6ed2f-276d-4856-8243-38114ace3c9c"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/507144-Datingmarkedet+i+ferd+med+%C3%A5+bli+like+hardt+for+kvinner+ogs%C3%A5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:31Z", "text": "# Datingmarkedet i ferd med \u00e5 bli like hardt for kvinner ogs\u00e5??\n\nSkjult ID med pseudonym mons to. 7 juli 21:00 \n\nSett p\u00e5 en del poster i seinere tid, kvinner som stikker seg fram \u00e5 forlanger mer av menn enn de kan gi selv f\u00e5r tyn til de grader, kan dette v\u00e6re en ny trend p\u00e5 gang? \nVirker som en del menn, vertfall de litt attraktive, krever like mye tilbake som de gir selv, tror dette er positivt, ellers f\u00e5r vi vel halve landet best\u00e5ende av thaidamer om noen \u00e5r\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym -Taz- to. 7 juli 21:04 \n\nJeg TROR at syterne bare i enda st\u00f8rre grad tr\u00f8kker frem trynet, har ingen tro p\u00e5 at det har v\u00e6rt spesielle endringer her inne siste \u00e5ret....\n\nSkjult ID med pseudonym kit to. 7 juli 23:05 \n\nDet er mulig det blir hardere for jentene. Men hvis jeg generaliserer utifra mine egne erfaringer, s\u00e5 forst\u00e5r jeg hvorfor en del jenter er litt skuffa. Min historie; jeg var i ett forhold fra jeg var 25-40. Livet f\u00f8r 25 p\u00e5 sjekkeren var ikke s\u00e5 alt for morro, mye konkurranse om f\u00e5 jenter. Jentene p\u00e5 min alder hadde det sikkert g\u00f8y\\! Men, da jeg kom ut for andre omgang som 40-\u00e5ring, var det mye bedre\\! Mange flere jenter \u00e5 velge mellom. Prosessen med motsatt fortegn, omsvermet jente som g\u00e5r inn i forhold som 25 \u00e5ring og kommer ut til andre omgang som 40 \u00e5ring med mer konkurranse er nok ikke like morro\n\nSkjult ID med pseudonym m\u00e6rra to. 7 juli 23:40 \n\n@kit \nDer traff du spikeren p\u00e5 hodet gitt\\! For min egen del har jeg helt mistet motet her inne. Som kvinne over 40 har man virkelig ikke mye \u00e5 velge mellom\\! For min egen del handler det om purunge gutter i begynnelsen av 20 \u00e5rene p\u00e5 jakt etter seksuelle eventyr med en moden kvinne. Eller feite mindre pene 50+ menn p\u00e5 jakt etter \"dr\u00f8mmedama\". \nJeg vil gjerne ha en mann p\u00e5 min egen alder, men de er desverre p\u00e5 jakt etter yngre jenter. \n \nJeg har ogs\u00e5 barn (selvsagt), det er ogs\u00e5 en dealbreaker har jeg f\u00e5tt h\u00f8re\\!? Jeg har barna mine 50% av tiden, den andre uken er jeg pr definisjon singel uten barn\\! \n \nDesverre har sukkermedlemskapet mitt f\u00f8rt til at jeg er i ferd med \u00e5 f\u00e5 et ganske s\u00e5 forkvaklet syn p\u00e5 mannerasen\\! I mine \u00f8yne vil en mann uansett alder alltid kaste seg over noe yngre om han f\u00e5r muligheten. \n \nJeg tror jeg trenger en laaaaang sukkerpause\\!\\!\n\neg har ingenting imot damer p\u00e5 min eigen alder,men utvalget er veldigt tynt...er mest damer rundt 30 til 35 i online lista mi\n\nSkjult ID med pseudonym m\u00e6rra fr. 8 juli 00:19 \n\n@blindebukk; Jeg vet det;) jeg har sendt deg melding, men desverre bor vi litt for langt fra hverandre:( \nJeg liker nemlig deg godt;)\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk fr. 8 juli 00:27 \n\nja s\u00e5nn er det n\u00e5r alle skal bu p\u00e5 feil plass hehe:) men for \u00e5 ikkje spore av tr\u00e5den heilt s\u00e5 har vel kor ein bur litt \u00e5 sei kor hardt det er p\u00e5 datingmakedet for kvinner og......:)\n\nSkjult ID med pseudonym barebea fr. 8 juli 00:34 \n\nM\u00e6rra, du vi er flere som har godt av en pause. Hvem sa at det skulle v\u00e6re enkelt? Det var jo ikke enkelt n\u00e5r vi var yngre heller, jeg vil si det var mye mer dramatisk, man tenkte p\u00e5 fremtiden og hva n\u00e5 enn den skulle innholde, vi ville ha barn men det ville absolutt ingen av gutta, vi trodde altfor h\u00f8yt om guttas preferanser og n\u00e5 er vi s\u00e5 heldige at vi har barn og vi vet hva fremtiden kommer til \u00e5 bringe, og vi vet for mye til at noen skal kunne sl\u00e5 sk\u00e5r i \u00f8ya\\! ;) \nTa det med ro, det ordner seg\\! :) Med eller uten mann fra sukker, med eller uten mann i det hele tatt.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling fr. 8 juli 00:35 \n\nN\u00e6h\\! Same same...slik jeg ser det. \n:-) \n \n\\*Til spm i tr\u00e5den\\*\n\nJeg tar initiativ p\u00e5 sukker, jon. Det tror jeg de fleste damer gj\u00f8r, faktisk. N\u00e5r de finner en profil som er spennende nok til at man f\u00e5r lyst \u00e5 ta kontakt. Tror mange her inne har mye \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 lage en bedre profil enn det de har pr i dag.\n\nJeg tror Malinka har aldeles helt rett\\!;) Jeg sender mange f\u00f8rstemeldinger jeg, n\u00e5r bare noe(n) vekker interessen, med en velskrevet, spennende profil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0eef1908-9939-46a3-a4c3-667819ff5b57"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/h%C3%B8yres-historie-1975-2005-hallvard-notaker-9788202390297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:06Z", "text": "##### Omtale: H\u00f8yres historie 1975-2005\n\n Fjerde bind av H\u00f8yres historie tar for seg perioden 1975\u20132005 og partiets ferd gjennom norsk rikspolitikk fra K\u00e5re Willoch til Erna Solberg. Interne kilder kaster lys over veivalg og oppgj\u00f8r fra H\u00f8yreb\u00f8lgens tid, gjennom de vanskelige 1990-\u00e5rene og utfordringene fra FrP, til partiet igjen inntok regjeringskontorene etter \u00e5rtusenskiftet. De tre f\u00f8rste bindene ble utgitt i 1984 av Cappelen. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c555b41-3955-4a9d-8b6a-0dd94a7c03ff"}
+{"url": "http://www.ptil.no/barrierer/tilsyn-med-bruk-av-loefteinnretninger-paa-yme-article8114-828.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:35Z", "text": "# Tilsyn med bruk av l\u00f8fteinnretninger p\u00e5 Yme\n\n#### Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomf\u00f8rte i perioden 22.\u201324.8.2011 tilsyn med bruk av l\u00f8fteinnretninger og l\u00f8fteredskap ombord Talisman Energy Norge AS (TENAS) produksjonsinnretning Yme.\n\n**Bakgrunn** \nTilsynet er basert p\u00e5 f\u00f8ringene gitt i Ptils hovedprioriteringer om oppf\u00f8lging av teknisk og operasjonell sikkerhet. \n \nYme er en ny produksjonsinnretning med planlagt produksjonsstart i 2012. \n \n**M\u00e5l** \nM\u00e5let med tilsynet var \u00e5 verifisere om operat\u00f8ren har etablert et tilfredsstillende styringssystem og n\u00f8dvendige kompetanse for bruk av l\u00f8fteinnretninger og gjennomf\u00f8ring av l\u00f8fteoperasjoner p\u00e5 Yme \u2013 innretningen. Ogs\u00e5 montering og bruk av midlertidige l\u00f8fteinnretninger ble omfattet av tilsynet. \n \n**Resultat** \nMange midlertidig monterte l\u00f8fteinnretninger (kjettingtaljer og fiberstropper) var brukt for avhenging av utstyr over lang tid. Dette medf\u00f8rte en kontinuerlig og til dels h\u00f8y belastning p\u00e5 utstyret. \n \nUnder tilsynet observerte vi gjennomf\u00f8ring av l\u00f8fteoperasjoner med offshorekranene. B\u00e5de planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av l\u00f8fteoperasjonene ble utf\u00f8rt p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. \n \nDet ble identifisert avvik knyttet til utstyr opphengt i midlertidig monterte l\u00f8fteinnretninger \n \nVidere ble det identifisert forbedringspunkter knyttet til:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68dec5c5-baa3-4c90-8c26-29ea5716d6b7"}
+{"url": "http://emmelines.blogspot.com/2010/12/nysno.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:20Z", "text": "## mandag 13. desember 2010\n\n### NYSN\u00d6\n\n\n\n \nI g\u00e5r var jeg s\u00e5 heldig \u00e5 ha lukedag p\u00e5 Nib, noe som var stor stas:) De flittige Lisene hadde tatt\u00a0bilde av en mugge, pluss julestr\u00f8mper fra GreenGate for \u00e5 illustrere min blogg. Jeg m\u00e5tte jo bare smile, og tenkte at det kanskje er p\u00e5 tide \u00e5 vise frem mitt siste mugge - og koppekj\u00f8p\\! \n \n\n\n\n \nJeg har lenge sett p\u00e5 den fine julekolleksjonen nysn\u00f8 fra Ikea, og syns den var fin. Samtidig har jeg latt fornuften seire. For trenger jeg flere kopper ? NOPE\\! Trenger jeg flere mugger? Nei, selvf\u00f8lgelig ikke\\! \n \n\n\n\n \nLikevel--- *i et av mine sedvanlige svake \u00f8yeblikk*--- begynte jeg \u00e5 tenke p\u00e5 at dette settet hadde gjort seg p\u00e5 bordet, julaften formiddag. Hvis vi skulle spise litt gr\u00f8t for eksempel. I koppene kunne vi ha gl\u00f8gg og i glassene kunne vi ha r\u00f8d saft.\u00a0Dermed lastet Emmeline opp handlevognen med kopper og mugge og gr\u00f8ttallerker og tilh\u00f8rende glass. \n \n\n\n\n \nDa jeg kom hjem oppdaget jeg at det som ser hvitt ut p\u00e5 Ikea, merkelig nok ser gr\u00e5bl\u00e5tt ut n\u00e5r det kommer hjem. *Nysn\u00f8 med et snev av eksos liksom.* For en tid tilbake kj\u00f8pte jeg hvite middagstallerker p\u00e5 Ikea, men ogs\u00e5 disse s\u00e5 gr\u00e5 ut da de kom hjem til alt det andre hvite her hjemme. Den gang da angret jeg p\u00e5 at jeg ikke hadde kj\u00f8pt turkise fat istedet. Men gjort er gjort og kj\u00f8pt er kj\u00f8pt, og n\u00e5 er skapene fulle igjen - og s\u00e5nn er det med den saken\\! \n \n\n\n\nI dag har jeg gjennomf\u00f8rt en tvangsfotografering rett etter skolen. En etter en ble ungene hanket inn i et heidundrande tempo for at jeg skulle ta julekortbilde f\u00f8r lyset forsvant. Det gikk ikke s\u00e5 veldig bra, og endte med at mor sprintet rundt med en gigantisk skinnlue og kamera *i det solen gikk ned -*uten at vi rakk \u00e5 ta bilder i tide. Som en av Emmelines facebookvenner s\u00e5 greit uttalte:*\u00a0****\u00a0**Ka e d du stresse m bestandig? E d s**\u00e5 viktig da? Om hundre \u00e5r e alt gle**mt*.\u00a0\u00a0Noe som selvf\u00f8lgelig b\u00e5de er klokt og riktig sagt\\!\u00a0 \n \n \n\n\nEmmeline har likevel ingen planer om \u00e5 avslutte julekort-stresset rett f\u00f8r jul. Det er blitt en fast jule-stress-tradisjon \u00e5 banne og svette n\u00e5r man tar julebilder. Det blir liksom ikke jul uten julekort og julebrev, og n\u00e5r de f\u00f8rst er sendt s\u00e5 f\u00e5r vi s\u00e5 mange kjekke hilsener tilbake. Da er det verdt alt stresset i verden;) \n \n\n\n \nN\u00e5 skal jeg pakke inn julegaver, og s\u00e5 skal jeg stikke innom naboen min. Ryktet forteller at hun har en liten lysbod i hagen. Der kan man kj\u00f8pe stearinlys som hun lager, og det m\u00e5 vi jo sjekke opp i\\!\u00a0\n\n \n\n\n \nH\u00e5per dere har en fin kveld alle sammen:) SEE U AROUND\\!\u00a0\n\n \n\n\n \n Lagt inn av Emmeline kl. mandag, desember 13, 2010 \n\n#### 35 kommentarer:\n\n\n\n\n\nShabbylishious sa...\n\nSkj\u00f8nner du har skapene fulle, men jeg skj\u00f8nner ogs\u00e5 at du likte dette seviset for det var veldig fint. \nDet med fargen p\u00e5 Ikea fatene har jeg ogs\u00e5 oppdaget. \nSynes bildene du fikk tatt var fine jeg. Ikke alt m\u00e5 v\u00e6re perfekt. Herlig med den skinnlua. :) \nHa en fin fin kveld Emmeline. \nLine-Cathrin\n\n 13. desember 2010 kl. 18.59 \n\n\n\n\n\nFjordheim sa...\n\nS\u00e5gp\u00e5det serviset sist jeg var p\u00e5 Ikea. Visst jeg ikke hadde to og en halv time \u00e5 kj\u00f8re for \u00e5 komme dit, hadde det nok st\u00e5tt i skapet mitt ogs\u00e5. Syns det er veldig fint. \nVisst dette bilde er \u00e5rets julekort, var jo det bra. Lenge siden det var slutt p\u00e5 slike bilder her. F\u00e5r ikke ungene- ungdommene, med p\u00e5 det. \nHa ei flott f\u00f8rjulsuke :)\n\n 13. desember 2010 kl. 19.04 \n\n\n\n\n\nBerit sa...\n\nsynes du har gjort et godt kj\u00f8p\\!\\! fat, kopper, glass og mugger f\u00e5r vi ALDRI nok av.. bare tenk p\u00e5 hvor mye man knuser i l\u00f8pet av et \u00e5r.. her er det kantene som ryker.. og man serverer ikke i kopper med sk\u00e5r vel ?? da m\u00e5 man ha backup\\!\\! s\u00e5nn e det bare ;) \n \nbildene ble flott :))\n\n 13. desember 2010 kl. 19.23 \n\n\n\nJeg synes den serien var kjempes\u00f8t, minner litt om oldemors service\\!\\!\\! kan godt se det for meg til julekosen. \n\u00c5ss\u00e5 s\u00e5\u00e5\u00e5 nydelige unger dere har \\!\\! \nBlir sikkert kjempefine kort\\!\\!\\! \n \nHa en fin kveld, og takk for en koselig titt i ditt skj\u00f8nne hjem \\!\\! \n \n\\-maren-\n\n 13. desember 2010 kl. 19.45 \n\n\n\n\n\nEmidoras verden sa...\n\nFlott servise\\!\\! \nBlir nok helt topp til julefrokost/lunch \nLydige Emmelinebarn gir flott resultat:) \nFin gjeng du har\\!\n\n 13. desember 2010 kl. 19.52 \n\n \n\nAlfasinteri\u00f8r sa...\n\nAlltid lov \u00e5 unne seg noe:0). \nAlltid flotte bilder hos deg. \nHa en koselig kveld. \nKlem Alfa\n\n 13. desember 2010 kl. 20.27 \n\n\n\n 13. desember 2010 kl. 20.36 \n\n\n\n\n\nRuths datter sa...\n\nLett \u00e5 la seg friste ja. men s\u00e5 er det \u00e5 f\u00e5 plassert alt da. her detter det kopper ut av skapet n\u00e5r jeg \u00e5pner. Gubben blir glad hvis noe knuses. Ja ja. flotte bilder hos deg i dag. jeg er p\u00e5 leiting etter s\u00e5nne lerkekvister. Fine. \nKlem\n\n 13. desember 2010 kl. 21.31 \n\n\n\n\n\nKjempe-koselig nysn\u00f6 og kjempe-koselig julekort\\!\\!\\! \n \nSTOR klem \nAnette:)\n\n 13. desember 2010 kl. 21.33 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nKjempefine kuler og virkelig flott julekort\\! Kan jeg sp\u00f8rre hvilket program du har brukt? Det ser ut som det er laget hos heilproff art director i reklamebyr\u00e5 og g\u00e5r definitivt mine eurofotojulekort en knallgod gang\\! Tips, sn\u00e4lla? \nKlem fra Anne :)\n\n 13. desember 2010 kl. 21.52 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nGr\u00e5tt eller hvitt, vakkert uansett\\! \nOg ungene enda vakrere:) \nFlotte dager \u00f8nskes deg;)\n\n 13. desember 2010 kl. 22.14 \n\n\n\n\n\nEmmeline sa...\n\nHei Anne:) \n \nMine bilder er redigert i Picasa. Jeg er ikke s\u00e5 veldig flink til s\u00e5nne bildebehandlingsgreier, men det duger til mitt bruk. Bruker Picasa fast, gratis program og enkelt \u00e5 lage. Dette er en collage med tekst.\n\n 13. desember 2010 kl. 22.18 \n\n\n\n\n\nSupersnuppa sa...\n\nS\u00e5 fine unger du har\\! \nJulekortene ble flotte\\! Artig \u00e5 h\u00f8re at sjarmen med julekortfotografering ikke avtar med tiden selv om ungene blir store. \n \nJeg storkoser meg med bloggen din i f\u00f8rjulstiden\\! Selv om du \"stresser\" med alt f\u00e5r du det virkelig til:-)\n\n 13. desember 2010 kl. 22.33 \n\n\n\n\n\nRuter & Hjerter sa...\n\nLeenge leve IKEA\\! Glassene var utrolig fine:)\n\n 13. desember 2010 kl. 23.06 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nFor et nydelig julekort\\! Og for noen nydelige barn\\! \n \nJeg sliter selv med julekortene i \u00e5r, og skj\u00f8nner din frustrasjon. \nMen n\u00e5r resultatet blir s\u00e5 bra som dette, s\u00e5 er det verdt b\u00e5de blod, svette og t\u00e5rer. \n \nMvh \nVibeke i Tr\u00f8ndelag\n\n 13. desember 2010 kl. 23.16 \n\n\n\n\n\nMaa berre applaudera gaarsdagens innlegg\\! Det har hendt at eg har gaatt ut igjen fra butikkar fordi eg ikkje orkar musikken....Men saa har eg og passert 22....... \n \nGod betring. \nKlem\n\n 13. desember 2010 kl. 23.26 \n\n\n\n\n\nSalma sa...\n\ni love the glasses\\!\\! they're great :) \n \nhave a good night, \nsalma\n\n 14. desember 2010 kl. 00.02 \n\n\n\n\n\nHyacinth Bucket sa...\n\nHer sitter jeg , en v\u00e6rre natteravn, og s\u00e5 l\u00e6ser jeg p\u00e5 facebook fra en anden natteravn at jeg har vundet boligpluss....weeeeeeeeeeeeeeeee:-) \nDen norske udgave med Emmeline....hurra\\!\\! \nBlev s\u00e5 skuffet da jeg k\u00f8bte det der udkommer i Danmark for der var ingen Emmeline der...:-( \nJeg gl\u00e6der mig...tusen tak..:-o) \n \nOg porcel\u00e6net fra Ikea er smadder s\u00f8dt, det ville ogs\u00e5 passe i sommerhuset. \nMen n\u00e5r sommeren er ved at n\u00e6rme sig og du skifter r\u00f8de stoles\u00e6der ud igen med bl\u00e5 og gr\u00e5 sofa med hvide, s\u00e5 passer jo det bl\u00e5 perfekt ....:-o) \n \nK\u00e6mpeklem fra Lisbeth\n\n 14. desember 2010 kl. 03.03 \n\n \n\nTurid sa...\n\nOj, de glassene m\u00e5 jeg ogs\u00e5 ha, de var kjempefine\\! Muligens m\u00e5 jeg ha sk\u00e5lene og mugga ogs\u00e5.. :-) Fine julekort du har laget. Der var det mye flott ungdom gitt ;-)\n\n 14. desember 2010 kl. 09.41 \n\n\n\n\n\nElin sa...\n\nHehe ja litt stress m\u00e5 til...:) Blir ikke jul uten;) \n \nServicet var jo knallfint da:) \n \nBildene var jo kjempe fine...smart \u00e5 lage de slik...vi har tilsammen 6 barn...\u00e5 det \u00e5 samle dem det g\u00e5r jo bare ikke det;) S\u00e5 her blir det vel julebrev uten bilde...hehe:) \n \nBra du ble forn\u00f8yd med lysene da:) \n\u00c5 det du skrev i mailen, skal du ikke tenke noe mere p\u00e5:) Slik er det n\u00e5r vi damer har for mye \u00e5 gj\u00f8re...:) \n \nHa en fin dag:) \n \nKlemmer Ea\n\n 14. desember 2010 kl. 12.06 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00f8te unger men pelsen synes jeg dyrene kler bedre. Med s\u00e5 mye pelsdyroppdrett info vi har f\u00e5tt i det siste var det kanskje litt \"upassende\"? \nGod jul.\n\n 14. desember 2010 kl. 14.53 \n\n\n\n\n\nEmmeline sa...\n\nPelsen er syntetisk og kommer fra Hennes og Mauritz...S\u00e5 den har nok ikke v\u00e6rt eid av noe som helst dyr ever;)\n\n \n\nFLOTT \\!\\! Du er og blir en j\u00e6vla bra dame :D\n\n 14. desember 2010 kl. 17.26 \n\n \n\n 14. desember 2010 kl. 17.27 \n\n\n\n\n\nGratulerer med vel overst\u00e5tt fotoshoot, herlig med alt som er i boks :) \n \nLiker ogs\u00e5 godt dette serviset fra Ikea. \nLekkert er det unasett eksoshvitt eller ikke - og med farget duk p\u00e5 bordet s\u00e5 er det n\u00e6mmen ingen s\u00e5 ser noen fargenyanse :)\n\n 14. desember 2010 kl. 20.07 \n\n \nDet julekortet bel veldig koselig, du er s\u00e5 flink til \u00e5 ta bilder\\! Veldig s\u00f8t og koselig blogg\\!\n\n 14. desember 2010 kl. 22.31 \n\n \n\nTante sa...\nFor det hadde bare v\u00e6rt helt forferdelig. Tenk om lille Sebastian fikk vite at han gikk med en d\u00f8d kanin p\u00e5 hodet\\! Det ville bli hodepine det..\n\n 15. desember 2010 kl. 10.36 \n\n \n\nTante sa...\n\nVar det virkelig noen som trodde noe annet og m\u00e5tte fram med pekefingeren?\n\n 15. desember 2010 kl. 10.38 \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nNYDELIGE barn\\!\\!\\! Morsomt at du har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av nyst\u00f8, men helst uten eksos, da. Syns det er s\u00e5 fint\\! Og litt moro at du har kj\u00f8pt enda flere kanner og kopper, hihi\\! \n \nTakk for koselig innlegg:):)) Blir vi glad av\\! \n \nH\u00e5per du fikk kj\u00f8pt fine lys. \n \nSolveig\n\n 15. desember 2010 kl. 11.29 \n\n\n\n\n\nirina sa...\n\nIkke slik \u00e5 mene Emmeline...ikke at jeg er skuffet for meg. men jeg mener helt klart at det er andre bloggere som ikke blir vist. N\u00e5 tenker jeg ikke p\u00e5 min gulmalte sjenk....og ikke er jeg s\u00e5 kreativ som mange....jeg er kanskje bittelitt...men ikke som noen jeg har sett i utlandet....og ja, bloggrollen min treng en oppdatering. Jeg mener ikke at de hvite ikke er fine...men fytti s\u00f8ren det er mange brae der ute. Jeg gj\u00f8r det mer for meg. Og hun som vant fordi hun har en vakker blogg, tar vakre bilder. Og jeg er enig juryens beskrivelse :) Hun fortjente det \\!\\! Uten tvil....n\u00e5 er det s\u00e5nn at boligpluss er et blad som favner den typen. \nI stedenfor \u00e5 oppdatere bloggrollen skal jeg lage en egen blogg .....\u00e5 du m\u00e5 ikke tro at jeg er personlig involvert...p\u00e5 den m\u00e5ten at jeg syntes jeg burde vinne...men jeg har oppdaget s\u00e5 mange fine bloggere...s\u00e5 jeg vil samle sdem p\u00e5 en plass....Om ingen Norske vil, s\u00e5 f\u00e5r jeg lete p\u00e5 nett \u00e5 samle utenlandske selv. Det er ikke pga misn\u00f8ye...det var bare en ide....som jeg fikk i stad. \n \nJeg tenker bare at det hadde v\u00e6rt kult \\!\\!\n\n 15. desember 2010 kl. 16.43 \n\n\n\n\n\nirina sa...\n\nPS....du m\u00e5 virkelig ikke se p\u00e5 det som om jeg skal \"klage\" over de hvite. \n \nDU kjenner meg s\u00e5 godt C at det vet du at jeg ikke gj\u00f8r. jeg er veldig veldig lite egoistisk.jeg \u00f8nsker bare etannet forum. Og som du vet sier jeg ikke at min gule skjenk er som \u00e5 finne opp hjulet . det kan s\u00e5 v\u00e6re.....Jeg \u00f8nsker da en blogg der man kan vise r\u00f8de, gule, lilla,oransje...regnbuefarget skjenker....WHy not \\!\\! Vi ser jo flere hundre hvite sjenker...om ikke tusen...jeg vil se tusen skjenker i alle de fargene jeg nevnte... \nkan jeg ikke skrive det uten at folk tolker det ille opp....jjeg f\u00e5r mailer og kommentarer av folk som \u00f8nsker \u00e5 se det....s\u00e5 selv om de har swtt det 100 ganger f\u00f8r vil de si det 1000 ganger til....slik som leserne til boligpluss \u00f8nsker. De har sin sjanger, rom123 har sin....Og irina har sin....\n\n 15. desember 2010 kl. 17.02 \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nSkj\u00f8nner godt at det fristet med det serviset - knall fint. Lenge siden jeg har v\u00e6rt p\u00e5 Ikea selv, s\u00e5 dette var nytt for meg. Fantastsik flott julekort du hadde laget - kjempe koselig\\!\\!\\! \nF\u00f8rjulsklem fra Janne\n\n 15. desember 2010 kl. 21.36 \n\n 22. juli 2014 kl. 04.10 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a5d8be8-c161-4f14-b88b-a3505f4e3c22"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/musikk-kultur-og-workshops/19.6377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:06Z", "text": "## Musikk, kultur og workshops\n\n\n\n\u00a0\nStovner Rockefabrikk kickstarter det nye v\u00e5rsemesteret med \u00e5tte seminarer over 24 uker. Stovner Sessions er en workshop- og seminarserie for alle med interesse for musikk og kultur.\n\nSkrevet av: \nCaroline Bremer\n\nPublisert: \n18.01.2012 kl 10:26\n\nArrangementene er gratis og \u00e5pne for alle aldersgrupper. To av seminarene, Note it og Subtractor, er allerede unnagjort.\n\n\\-\u00a0Vi startet med et seminar med tips og triks til det \u00e5 l\u00e6re om musikk fort, og f\u00e5 oversikt over en l\u00e5t rimelig raskt. Det ble metoder innenfor enkel notasjonsteknikk og dypere innf\u00f8ring i gode systemer. Neste seminar, Play it loud, er 20. februar. Der kan man l\u00e6re \u00e5 rigge opp en scene og PA-anlegg, forteller styrer for Stovner Rockefabrikk, Atle Borgeteien.\n\nHan h\u00e5per s\u00e5 mange som mulig kommer p\u00e5 seminarene, og understreker at det er ikke kun for medlemmer, men for alle som er musikkinteresserte og \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer.\n\n\\- Det blir blant annet et fotoseminar, et trommekurs, og et kurs i hvordan man opptrer n\u00e5r instrumentene er lagt bort, om rettigheter og skape nettverk, forteller han.\n\n**Musikk- og kunnskap**\n\nSeminarene er en m\u00e5te \u00e5 vise fram Rockefabrikken, kulturen og musikken i bydelen p\u00e5. Det blir seminarer i tillegg til diverse musikalske arrangementer.\n\n\\-\u00a0Noen av seminarene holdes p\u00e5 Rommen scene. Der spiller ogs\u00e5 for\u00f8vrig Team Me 1. februar. De har jo rukket \u00e5 bli et hett navn innen musikkindustrien, og det er en mulighet for \u00e5 f\u00e5 sett dem f\u00f8r de setter ut p\u00e5 en omfattende Europaturn\u00e9, sier han.\n\nBorgeteien mener og at Rockefabrikken har utviklet seg utover hva navnet tilsier.\n\n\\-\u00a0Vi er ikke bundet av navnet, vi satser bredt innenfor alle sjangre. Jeg tror det var litt annerledes f\u00f8r. Var du metal, s\u00e5 var du metal. N\u00e5 har vi blitt mer som en musikk- og kunnskapsfabrikk med sjangre blandet i hverandre, sier han.\n\nHan vet og hva de har som ikke l\u00e6ringsverkt\u00f8yene p\u00e5 internett kan l\u00e6re bort.\n\n\\-\u00a0Vi tilbyr menneskelig kontakt, personlige erfaringer og kan hjelpe til p\u00e5 alle niv\u00e5er.\n\n**Musikk, kunst og kultur**\n\nStovner Sessions skal ogs\u00e5 tilpasses deltakerne.\n\n\\-Instrukt\u00f8rene er fra huset, og vi har jobbet mye med innhold. Det ble egentlig til p\u00e5 et personalm\u00f8te, der vi kastet ball om id\u00e9er. Alle skulle si hva de ville ta med seg p\u00e5 en \u00f8de \u00f8y, og folk sa forskjellige ting. En gitarist sa synthesizeren sin. Folk her p\u00e5 huset sitter p\u00e5 mye kompetanse om forskjellige ting, sier han.\n\nSeminarene er relatert til musikk og kreativitet.\n\n\\-\u00a0Alt kan relateres, og det er viktig \u00e5 blande inn kunst og kultur, legger Borgeteien til.\n\n\u00a0\n## TV-aksjonen 2016:\n## Dalen ga 1,9 millioner\n\nS\u00f8ndag samlet TV-aksjonen inn 220 millioner kroner til R\u00f8de Kors sitt arbeid for sivile ofre. Det er nesten dobbelt s\u00e5 mye som i fjor - ogs\u00e5 bidraget fra Groruddalen.\n\n - Gang- og sykkelvei\nBrigitte Heitmann og Gerhard Skagestein har fulgt med p\u00e5 arbeidene med den nye sykkelveien siden det startet. De er veldig glade for oppgraderingen.\n\n## Vil ikke miste l\u00e6rerstillinger\n\nStovner bydelsutvalg synes det er trist at regjeringen legger opp til \u00e5 fjerne ekstral\u00e6rerne (fire\u00e5rsordningen) uten \u00e5 i det hele tatt ha evaluert prosjektet.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## 3,4 kilometer for to hjul\n\n - Gang- og sykkelvei\n - \nBymilj\u00f8etaten og byr\u00e5d Lan Marie Nguyen Berg (MDG) \u00e5pnet den 3,4 kilometer lange gang- og sykkelveien fra Trosterudkrysset til Ole Deviks vei. Arbeidet har p\u00e5g\u00e5tt i to \u00e5r - og byr\u00e5den h\u00e5per dette vil f\u00e5 flere ut p\u00e5 to hjul i Groruddalen.\n\n\n\n\n\n## For f\u00e5 praksisplasser\n\n## \\-\u00a0H\u00f8yre er bekymret\n\nYassine Arakia (H) og Saida Begum (H) er bekymret for tilgang til praksisplasser for elever med yrkesfaglig fordypning og mener skolebyr\u00e5dens varslede yrkesfagsmelding vil komme for sent.\n\n\u00a0\n## \u00abKamzy\u00bb til Kuben p\u00e5 internasjonal dag:\n\n## \\-\u00a0Flerkultur er ikke noe nytt\n\n - Internasjonal dag\nVaraordf\u00f8rer Khamshajiny \u00abKamzy\u00bb Gunaratnam (Ap) gikk rett til kilden da hun skulle snakke om internasjonal dag p\u00e5 Kuben yrkesarena i forrige uke.\n\n\n\n\n\n## Mener \u00abde r\u00f8de\u00bb skyter i blinde\n - politikk\n - \nFlertallet i Grorud BU jobber mot \u00e5 skape flere kommunale arbeidsplasser i bydelen. Det vil p\u00e5 sikt skvise ut private akt\u00f8rer. Frp mener det hele er tuftet p\u00e5 grunnl\u00f8s kritikk av private.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Enormt pengebruk p\u00e5 sykefrav\u00e6r\n\n - GRORUD BU\nI 2015 brukte Bydel Grorud 17,3 millioner kroner p\u00e5 vikarbruk i barnehager for \u00e5 dekke opp sykefrav\u00e6ret. Flertallet i BU mener l\u00f8sningen er nye heltidsansatte kun til vikarbruk.\n\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75277b0e-500f-49f0-96d5-709ccc8750dc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Beatnik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:17Z", "text": "# Beatnik\n\n\n\nEn karikatur av en \u00abkul\u00bb, kvinnelig, jazzinteressert beatnik i amerikansk ungdoms- og musikkkultur p\u00e5 1960-tallet if\u00f8rt solbriller og m\u00f8rke kl\u00e6r i form av alpelue, ettersittende tr\u00f8ye og trange bukser.\n\n**Beatnik** er en stil og form som vokste frem p\u00e5 begynnelsen av 1960-tallet, definert med utgangspunkt i den amerikanske beat-generasjonen; ordet ble tatt i bruk av blant annet den amerikanske romanforfatteren Jack Kerouack p\u00e5 1950-tallet. *Beatnik* kan ogs\u00e5 brukes om en person som f\u00f8lger denne stilen. Den minnet om hippie-stilen og var en protest mot det materialiserte forbrukersamfunnet. Beatnikene var ikke mye annerledes enn hippiene bortsett fra at de var mer opptatt av musikk enn politikk, derav navnet; *beat* betyr \u00abrytme\u00bb p\u00e5 engelsk. Satt sammen med den slaviske endelsen *-nik*, som kan antyde at det gjelder en person, f\u00e5r ordet en ironisk, men ogs\u00e5 kul betydning i engelsk. Den etablerte kulturen brukte uttrykket mer generelt om en karikert stereotyp som hadde de ytre kjennetegnene p\u00e5 slike \u00abkule\u00bb ungdommer.\n\n \n - \n \n To beatniks fra California 1959.\n\n - \n \n Unge \u00abbeatniks\u00bb p\u00e5 trappene til Stockholms konserthus i 1965.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f29e386-857f-4d8c-acd6-e237ba82c942"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Det-var-sa-rett-frem_-ratt-og-arlig-at-det-gjorde-vondt-264182b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:36Z", "text": " - \n \n BESKYTTER: \u00abDet er dager enn\u00e5 der jeg frykter fremtiden. Den dagen jeg ikke er der lenger og kan beskytte henne,\u00bb skrev Aleksander Helmersberg om datteren Milla i teksten som ble publisert i BT. Innlegget var fredag kveld delt over 24.000 ganger. **FOTO: Eirik Brekke**\n\n - (2/2) \n \n \n# \\- Det var s\u00e5 rett frem, r\u00e5tt og \u00e6rlig at det gjorde vondt\n\nMoren til Milla (3) er fortsatt skjelven etter all oppmerksomheten. Foreldrene til jenten med Downs syndrom h\u00e5per folk vil tenke en ekstra gang over hvilke ord de bruker.\n\n\u00d8rjan Torheim,\n\nGerd Margrete Tjeldfl\u00e5t,\n\nPublisert\n\n05.des.2014 20:51\n\nOppdatert\n\n05.des.2014 22:33\n\nDen tre \u00e5r gamle jenten sitter i en tripp trapp-stol og sjauer. Milla sk\u00e5ler plastkoppen sin mot pappas kaffekopp, og nyter \u00e5 v\u00e6re midtpunkt. Lite aner hun om hvor mye oppmerksomhet hun faktisk har f\u00e5tt denne dagen.\n\nDet var torsdag kveld begeret rant over for pappa Aleksander Helmersberg. Han hadde h\u00f8rt p\u00e5 et av sine favorittradioprogram, Radioresepsjonen, da de nok en gang sp\u00f8kte med Downs syndrom.\n\n\u00abHva er humoren med \u00e5 si: \u00abMennesker med Downs er mer k\u00e5te\u00bb?\n\nDet gjorde vondt, som det alltid gj\u00f8r n\u00e5r noen tuller med det som faktisk er datteren hans, og han satte seg ned for \u00e5 skrive ut frustrasjonen. Skrive er noe han ofte gj\u00f8r, men denne gangen tok han mot til seg og publiserte teksten p\u00e5 Facebook.\n\n## Mange er takknemlige\n\nFredag morgen ble innlegget: \u00abHvorfor k\u00f8dder dere med at datteren min har Downs, Radioresepsjonen?\u00bb publisert i BT, og etter en dag er det lest av 130.000 og delt over 24.000 ganger.\n\n\u2014 Jeg pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvor mange delinger og likes det fikk, men rundt klokken 12 p\u00e5 formiddagen ga jeg bare opp. Det var begynt \u00e5 leve sitt eget liv, forteller Helmersberg.\n\nHan har i tillegg f\u00e5tt over hundre meldinger p\u00e5 Facebook og mobil fra kjente og ukjente. Mange av dem foreldre som ogs\u00e5 har barn med ulike behov.\n\n\u2014 Det gjennomg\u00e5ende budskapet er takknemlighet. For mange av dem f\u00f8ler akkurat det samme, men de orker ikke si fra, sier Helmersberg.\n\n\n\nBESKYTTER: \u00abDet er dager enn\u00e5 der jeg frykter fremtiden. Den dagen jeg ikke er der lenger og kan beskytte henne,\u00bb skrev Aleksander Helmersberg om datteren Milla i teksten som ble publisert i BT. Innlegget var fredag kveld delt over 24.000 ganger.\n\nEirik Brekke\n\n## \u2014 Overveldende\n\nHovedpersonen selv sitter p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken og peker p\u00e5 dataskjermen der en av sakene om henne og familien dukker opp p\u00e5 Facebook. Hun bruker tegn for \u00e5 snakke, og gj\u00f8r tegnet for pappa, storebror Sander (6) og mamma Camilla Waage.\n\n\n\nWaage er fortsatt skjelven. Oppmerksomheten teksten til mannen har f\u00e5tt er overveldende. Samtidig \u00f8nsker foreldrene at flest mulig skal lese den.\n\n\u2014 Da jeg leste teksten for f\u00f8rste gang syntes jeg den var kjempefin, men jeg gr\u00e5t ogs\u00e5. Den var s\u00e5 rett frem, r\u00e5 og \u00e6rlig at det gjorde vondt. Men samtidig tenkte jeg at dette m\u00e5 folk lese og kjenne p\u00e5, sier hun.\n\nForeldrene forteller om en hverdag fylt av b\u00e5de gode og d\u00e5rlige dager. Glede over sm\u00e5 seiere, men og bekymringer for hvordan fremtiden vil bli. Det er derfor sleivete kommentarer om Downs eller bruk av ord som \u00abmongo\u00bb gj\u00f8r vondt.\n\n\u2014 Det verste er frykten for hvordan det blir n\u00e5r hun forst\u00e5r hva folk sier, sier Helmersberg.\n\n\u2014 Man kan jo knapt v\u00e6re et sted uten at noen sier \u00abmongo\u00bb.\n\n## Fikk unnskyldning\n\nFredag ettermiddag fikk Helmersberg telefon fra Rune Lind, redaksjonssjef i NRKs underholdningsavdeling, som ba om unnskyldning for kommentarene.\n\nTil BT sier Lind at han synes innlegget til Helmersberg er sterkt \u00e5 lese.\n\n\u2014 Det er klart vi er lei oss for at noen er blitt s\u00e5ret. Det er ikke intensjonen v\u00e5r \u00e5 skade noen som helst gruppe i samfunnet. Det er ikke annet \u00e5 si enn at Radioresepsjonen g\u00e5r direkte, og at man av og til kan tr\u00e5 feil. Vi vurderer det slik at der gjorde vi feil.\n\nTore Sagen fra Radioresepsjonen kom ogs\u00e5 med en unnskyldning p\u00e5 Twitter, der han skrev at han og de andre komikerne legger seg flat.\n\n## H\u00e5per p\u00e5 en forskjell\n\nHelmersberg setter pris p\u00e5 tilbakemeldingene.\n\n\u2014 Det er heller ikke dem spesielt vi er ute etter. Jeg ville bare f\u00e5 fortalt hvordan det er, slik at folk kanskje tenker seg om, sier han.\n\nN\u00e5 er Waage og Helmersberg spent p\u00e5 hvilke konsekvenser innlegget vil f\u00e5 videre. Det tar responsen fredag som at folk mener temaet er n\u00f8dvendig \u00e5 diskutere, men lurer p\u00e5 hva som vil skje n\u00e5r leserstormen roer seg.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per at det kan gj\u00f8re bare en liten forskjell. Problemet i dag er at folk vet ikke hva de sier, sier Waage.\n\n\\- De t\u00f8r vel ikke \u00e5 m\u00f8te Milla\n\n\u00abHvorfor k\u00f8dder dere med at datteren min har Downs, Radioresepsjonen?\u00bb\n\n\n\nBESKYTTER: \u00abDet er dager enn\u00e5 der jeg frykter fremtiden. Den dagen jeg ikke er der lenger og kan beskytte henne,\u00bb skrev Aleksander Helmersberg om datteren Milla i teksten som ble publisert i BT. Innlegget var fredag kveld delt over 24.000 ganger.\n\nEirik Brekke\n\n\n\nFAMILIEN: For storebror Sander (6) er Milla (3) bare en vanlig lilles\u00f8ster. Litt plagsom, men \u00abhun er n\u00e5 grei og da\u00bb. Aleksander Helmersberg og Camilla Waage forteller om en hverdag med mange ting \u00e5 glede seg over, men ogs\u00e5 noen bekymringer. En av dem er hva Milla vil tenke n\u00e5r hun forst\u00e5r at andre voksne tuller med Downs syndrom.\n\nEirik Brekke\n\n\n\nHOVEDPERSONEN: Milla ble tre \u00e5r mandag denne uken. Foreldrene beskriver henne som en sosial, kvikk og opps\u00f8kende tre\u00e5ring. - Vi har v\u00e6rt heldige. Hun er frisk som en fisk, sier mor Camilla Waage.\n\nEirik Brekke\n\n# Fakta: Downs syndrom\n\nForekommer ved ca. 1 av 1000 f\u00f8dsler. Personer med syndromet har 47 kromosomer i kroppens celler. Normalt er det 46 kromosomer. De har ogs\u00e5 tre i stedet for to eksemplarer av kromosom 21, som gj\u00f8r at tilstanden ogs\u00e5 kalles trisomi 21. Downs syndrom kan gi sv\u00e6rt forskjellige problemer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3a00275-33c9-445c-ae20-ab1b5f7ff4c2"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/hva-bibelen-laerer/sporsmal/hva-sier-bibelen-om-pornografi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:30Z", "text": "# Hva sier Bibelen om pornografi? Er nettsex galt?\n\n## Bibelens svar\n\nBibelen nevner ikke pornografi, nettsex eller lignende ting direkte. Men Bibelen viser likevel veldig klart hva Gud mener om ting som kan f\u00f8re til sex utenfor ekteskapet, eller som fremmer et forvrengt syn p\u00e5 sex. Tenk over disse bibelversene:\n\n - \u00abD\u00f8d \\[undertrykk\\] da deres lemmer som er p\u00e5 jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst.\u00bb (Kolosserne 3:5) Det \u00e5 se p\u00e5 pornografi f\u00f8rer ikke til at urette lyster undertrykkes, men tvert imot til at de forsterkes. Det gj\u00f8r en uren, eller skitten, i Guds \u00f8yne.\n\n - \u00abEnhver som fortsetter \u00e5 se p\u00e5 en kvinne for \u00e5 n\u00e6re lidenskap for henne, har allerede beg\u00e5tt ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.\u00bb (Matteus 5:28) Bilder av umoralske seksuelle handlinger vekker urette tanker som f\u00f8rer til urett oppf\u00f8rsel.\n\n - \u00abUtukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet m\u00e5 ikke engang nevnes blant dere.\u00bb (Efeserne 5:3) Vi m\u00e5 ikke engang *nevne* umoralsk sex for forn\u00f8yelsens skyld, langt mindre se p\u00e5 eller lese om det.\n\n - \u00abKj\u00f8dets gjerninger er tydelige, og de er utukt, urenhet ... og lignende ting. Om dette sier jeg dere p\u00e5 forh\u00e5nd, slik som jeg f\u00f8r har sagt: De som praktiserer slike ting, skal ikke arve Guds rike.\u00bb (Galaterne 5:19\u201321) Gud betrakter dem som gj\u00f8r bruk av pornografi, nettsex, telesex eller sexting, som urene moralsk sett. Hvis vi skulle gj\u00f8re det til en vane \u00e5 bruke slike ting, kunne vi komme til \u00e5 miste Guds godkjennelse helt.\n\n## Definisjoner\n\n - **Pornografi:** Erotiske filmer, bilder eller tekster som er laget for \u00e5 framkalle seksuell opphisselse.\n\n - **Nettsex:** Sexorienterte meldinger eller samtaler over Internett beregnet p\u00e5 \u00e5 virke seksuelt opphissende.\n\n - **Telesex:** Det \u00e5 bruke telefonen for \u00e5 ha upassende samtaler om sex eller h\u00f8re p\u00e5 erotiske beskrivelser.\n\n - **Sexting:** Det \u00e5 sende seksuelt betonte bilder eller meldinger via mobiltelefonen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c4ebbd6-ac99-4fac-b364-de6504c1c44c"}
+{"url": "http://www.losangeleshoteldesk.com/hotel/189778-the-concourse-hotel-at-los-angeles-airport-a-hyatt-affiliate-los-angeles.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:51Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nThe Concourse Hotel at Los Angeles Airport tilbyr gratis transport til Los Angeles internasjonale lufthavn (LAX) hele d\u00f8gnet, og har romslige rom med gratis Wi-Fi og modernistisk design fra midten av forrige \u00e5rhundre. Du kan kj\u00f8re til Venice Beach p\u00e5 15 minutter. \nDette hotellet tilbyr full service. Alle rommene har en 55-tommers HDTV med pay-per-view-kanaler, klimaanlegg, lydisolerte vinduer, kj\u00f8leskap, kaffemaskin, safe og eget bad med benkeplater i granitt, marmorgulv, kostnadsfrie badeprodukter og h\u00e5rf\u00f8ner. \nDen prisbel\u00f8nte kokken Charles Fusco byr p\u00e5 mat som hummer- og mangosalat, hjemmelaget tiramisu og en dekadent sjokolademartini hele dagen p\u00e5 restauranten Palmira. Du kan bestille romservice 24 timer i d\u00f8gnet. Concorde Lounge har en livlig lobbybar og byr p\u00e5 eksklusive cocktailer, champagne, vin og \u00f8l. Hotellet har ogs\u00e5 en rekke internasjonale serveringstilbud. \nDu kan trene p\u00e5 treningssenteret p\u00e5 The Concourse Hotel at Los Angeles Airport - A Hyatt Affiliate. Concierge er tilgjengelig. \nDette hotellet ligger mindre enn 15 minutters kj\u00f8ring fra Marina Del Rey. Hollywood ligger 20 kilometer unna. Westchester golfbane ligger 4 kilometer fra hotellet.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nN\u00e5r du sjekker inn, skal du kunne vise fram legitimasjon med bilde og betalingskort. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. \nMerk at bassenget ikke er tilgjengelig fordi hotellet pusses opp for tiden. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n - Innsjekking: 15:00\n - Utsjekking: 12:00\n - Class: 4 stjern\n - Type: Hotell\n - Rom: 580\n - Hotel Chain: Hyatt Regency\n - Ingen reservasjonsgebyr\n - Credit Cards: American Express, Discover, Visa, Euro/Mastercard\n - Parkeringsplass\n - Parkeringsplass p\u00e5 stedet\n - Privat parkering\n - WiFi i alle omr\u00e5der\n - International\n - Bytur\n - Luxury\n\n**Aktiviteter**\n \u00a0\n\nDette rommet har Hyatts trykkavlastende, 13-tommers Sealy Posturepedic Grand-senger, 55-tommers flatskjerm-TV, HMI-tilkobling, lydisolerte vinduer, minibar, gratis Wi-Fi, Starbucks-kaffe og regndusj. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 4 \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: US$ 149.00 ... US$ 279.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\n\nDette rommet har Hyatts trykkavlastende, 13-tommers Sealy Posturepedic Grand-senger, 55-tommers flatskjerm-TV, HMI-tilkobling, lydisolerte vinduer, minibar, gratis Wi-Fi, Starbucks-kaffe og regndusj. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 3 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 149.00 ... US$ 254.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom med queen-size-seng (Tremannsrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet har Hyatts trykkavlastende, 13-tommers Sealy Posturepedic Grand-senger, 55-tommers flatskjerm-TV, HMI-tilkobling, lydisolerte vinduer, minibar, gratis Wi-Fi, Starbucks-kaffe og regndusj. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 3 \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: US$ 149.00 ... US$ 229.00; select dates below to get current rates.\n\n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 3 \n \nRom med king-size-seng og badekar - tilrettelagt for funksjonshemmede (Tremannsrom)\n\n\u00a0\nDette tremannsrommet har sittehj\u00f8rne, kabel-TV og klimaanlegg. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 4 \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed \n \nPris: US$ 149.00 ... US$ 254.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom Queen med 2 queen-size-senger og utsikt (Firemannsrom)\n\n\u00a0\nFiremannsrom med klimaanlegg og sittehj\u00f8rne. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 4 \n \nPris: US$ 169.00 ... US$ 299.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom med queen-size-seng og utsikt \u2013 tilrettelagt for funksjonshemmede (Firemannsrom)\n\n\u00a0\nDette firemannsrommet har klimaanlegg, utsikt og sittegruppe. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 4 \n \nPris: US$ 169.00 ... US$ 299.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom med queen-size-seng og utsikt (Tremannsrom)\n\nDette tremannsrommet har sittehj\u00f8rne og klimaanlegg. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 3 \n \nPris: US$ 169.00 ... US$ 249.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom med king-size-seng og utsikt (Tremannsrom)\n\n\u00a0\nDette tremannsrommet har utsikt, klimaanlegg og sittehj\u00f8rne. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Betal-TV, Dusj, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Klimaanlegg, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Utsikt, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe \n**Maks ant. personer**: 3 \n \nPris: US$ 169.00 ... US$ 274.00; select dates below to get current rates.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3cfb442-8d1a-438e-a4b5-5dc647831b44"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Episyrphus_balteatus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:38Z", "text": "# *Episyrphus balteatus*\n\n***Episyrphus balteatus***\n\n \nhunn av *Episyrphus balteatus*\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Episyrphus balteatus*** \n(DeGeer, 1776)\n\nNorsk(e) navn:\n\ndobbeltb\u00e5ndet blomsterflue\n\nH\u00f8rer til:\n\nSyrphinae, blomsterfluer, \nAschiza, \nfluer\n\nHabitat:\n\nLarver lever av bladlus. Voksne fluer ved blomster i skog, eng og hager.\n\nUtbredelse:\n\ndet meste av verden \nvanlig i hele Norge.\n\n**Dobbeltb\u00e5ndet blomsterflue** (***Episyrphus balteatus***) er en middelstor flue som tilh\u00f8rer familien blomsterfluene. Den er blant de aller vanligste blomsterflueartene i Norge om sommeren. Den finnes over hele landet, men er mest vanlig i hele s\u00f8r-Norge, til tross for at arten neppe er i stand til \u00e5 overleve vinteren i Norge. Hvert \u00e5r kommer nye fluer fra s\u00f8r. Slekten *Episyrphus* omfatter ca. 28 arter, men bare *Episyrphus balteatus* er vidt utbredt og vanlig.\n\n\n\nM\u00f8nster og farger er lett gjenkjennelig. Hos hannen m\u00f8tes \u00f8ynene p\u00e5 toppen av hodet.\n\n## Innhold\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Episyrphus balteatus* er en middelsstor, brun, gul og svart flue, ca. 10 millimeter lang.\n\nAnsiktet er gult og p\u00e5 hodet er det to store r\u00f8dbrune fasett\u00f8yne. Hos hannene m\u00f8tes \u00f8ynene p\u00e5 toppen av hodet, mens det hos hunnene er en tynn pannestripe mellom fasett\u00f8ynene. Bakkroppen har m\u00f8nster i orange-gult og svart, med to gule tverrb\u00e5nd p\u00e5 oversiden av hvert bakkroppsledd. Undersiden av bakkroppen er ensfarget gul. Scutellum er gult og skiller seg fra den m\u00f8rkere brunlige ryggsiden. Brysts sider er gule og g\u00e5r over i lysgr\u00e5 nederst. Beina har lyst gule l\u00e5r (femora) og har m\u00f8rkere r\u00f8dbrune legger og f\u00f8tter (tibia og tarser).\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Episyrphus balteatus* kan p\u00e5treffes i hager og s\u00e6rlig p\u00e5 gress- og blomsterenger. Den bes\u00f8ker blomster eller sitter og soler seg.\n\nDenne arten er kjent for sine store trekk, som kan omfatte enormt mange individer.\n\n**Larvene** lever av bladlus, og utvikler seg ganske raskt.\n\nAlle fluer gjennomg\u00e5r en fullstendig forvandling, med et puppestadium mellom stadiet som larve og voksen.\n\n\nSlekten *Episyrphus* omfatter ca. 28 arter, men bare \u00e9n forekommer i Europa.\n\n - **Fluer** (Brachycera)\n - **Muscomorpha**\n - **h\u00f8yerest\u00e5ende fluer** \\[Cyclorrhapha)\n - **Aschiza**\n - **blomsterfluer** (Syrphidae)\n - slekt ***Episyrphus*** \u2013 28 arter, i Europa:\n - ***Episyrphus balteatus* (DeGeer, 1776)**\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "05ba9221-a76d-403b-9636-336db2bc9179"}
+{"url": "http://docplayer.me/1107171-Arets-mediepriser-2014-invitasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:58Z", "text": "3 MAGASIN/UKEBLAD Bidragene sendes inn p\u00e5 papir. Merk bidragene tydelig\\! Alle bidrag skal v\u00e6re godt merket med publikasjonstittel og publiseringsdato p\u00e5 baksiden av bidraget. Reportasjer som g\u00e5r over flere sider, skal festes sammen slik at de kan brettes ut som en lang remse og ikke m\u00e5 vendes p\u00e5. Legg ogs\u00e5 ved en USB-stick med pdf av alle sidene dere sender inn. \u00c5rets f\u00f8rsteside Her vurderes f\u00f8rstesider, ikke seksjons- og bilagsforsider. Umiddelbar kommunikasjon er en av de viktigste kriteriene for en god f\u00f8rsteside. Samspill mellom tekst og bilde er viktig. \u00c5rets forbrukersak Her vurderes forbrukersider, tester og guider. Leserens nytteverdi er sentral her. \u00c5rets inspirasjonssak Dette er en kategori som favner noe bredere enn en ren forbrukersak, test og/eller guide. Her vil ofte bildene v\u00e6re i fokus, og en kombinasjon av journalistisk og visuell helhet er viktig. \u00c5rets feature-/kultursak Featuresaker og oppslag, samt kultursaker, portrett og intervju som er \u00e5 betrakte som feature. I denne kategori bed\u00f8mmes featuresider, hvor artiklene kan g\u00e5 over \u00e9n eller flere sider. \u00c5rets magasinfoto Denne kategorien inkluderer alt av flotte reportasjefoto og kan v\u00e6re et enkelt bilde eller en fotoserie. Merk bildene med navn p\u00e5 fotograf. \u00c5rets nyskapning Nye magasiner/ukeblader eller nyutviklede magasin/ukebladprodukter sendes inn i denne kategorien. Legg gjerne ved en begrunnelse av prosjektet. \u00c5rets magasin/ukeblad Til denne prisen gj\u00f8r man helhetlig vurdering av innhold, utvikling og presentasjon. Deltagende magasiner/ukeblader m\u00e5 legge ved en begrunnelse for hvorfor de b\u00f8r bli k\u00e5ret til \u00e5rets magasin/ ukeblad. For \u00e5 v\u00e6re aktuell som kandidat til denne prisen m\u00e5 publikasjonen delta i minst \u00e9n av de andre kategoriene i konkurransen.\n\n4 NETT/TV/MOBIL Bidragene sendes p\u00e5 e-post til og Dersom bidragene ikke lenger er tilgjengelig p\u00e5 nettstedet, m\u00e5 materialet leveres p\u00e5 en USBstick. Dersom bidrag er l\u00e5st, m\u00e5 det legges ved tilgang til \u00e5 \u00e5pne bidragene. Tilgangen m\u00e5 vare frem til 6. mai Begrunnelse og forklarende tekster m.m. skal ogs\u00e5 leveres elektronisk p\u00e5 e-post til Begrunnelsene skal v\u00e6re p\u00e5 maks 3 A4-sider per bidrag. Send en e-post for hele p\u00e5meldingen, ikke \u00e9n per kategori. Det kan sendes inn maksimalt seks (6) bidrag i hver kategori. \u00c5rets nyhetsnettsted Her bed\u00f8mmes nyhetsflyt, visuelt uttrykk og brukervennlighet. Hvordan nettstedet virker p\u00e5 mobil og tablet, blir ogs\u00e5 vurdert her. I begrunnelsen m\u00e5 man vise trafikkutvikling og leserutvikling i 2014, samt beskrive hvordan man l\u00f8ser samfunnsoppdraget digitalt. Begrunnelsen m\u00e5 ogs\u00e5 inneholde hvilke tre saker som er mest delt og hvilke tre saker redaksjonen selv er mest forn\u00f8yd med. \u00c5rets nisjenettsted Her vurderes nettsteder som er segmenterte og som konsentrerer seg om spesielle emner eller omr\u00e5der. Her bed\u00f8mmes innhold, visuelt uttrykk og brukervennlighet. Hvordan nett stedet virker p\u00e5 mobil og tablet, blir ogs\u00e5 vurdert her. I begrunnelsen m\u00e5 man vise trafikkutvikling og leserutvikling. (Send inn maksimalt seks bidrag).\n\n5 \u00c5rets nyskapning Her sendes det inn nye og innovative l\u00f8sninger, b\u00e5de teknisk og innholdsmessig, som er lansert i \u00e5ret som er g\u00e5tt. I tillegg kan det sendes inn spesialsatsinger der nettets muligheter tas i bruk p\u00e5 nye og spennende m\u00e5ter. (Send inn maksimalt seks bidrag). \u00c5rets digitale historie Denne klassen er ikke genrebetinget, her \u00e5pnes det for gode reportasjer av alle slag. Historiene skal v\u00e6re fortalt digitalt enten med levende bilder, lyd eller bilder og tekst, eller en blanding av disse. Her bed\u00f8mmes innhold, visuelt uttrykk og kreativitet. () \u00c5rets programserie p\u00e5 web-tv/lokal-tv Her juryeres serier som er laget for web-tv. Seriene skal v\u00e6re fortalt med levende bilder. Juryen legger vekt p\u00e5 innovative elementer, som f.eks. samspill mellom ulike distribusjonskanaler og bruk av mediet p\u00e5 nye m\u00e5ter. () \u00c5rets nettsted Vinneren i denne klassen skal v\u00e6re et mediehus som har utmerket seg spesielt. Til denne prisen gj\u00f8r man helhetlig vurdering av innhold, utvikling og presentasjon. Prisen omfatter alle digitale kanaler et mediehus har, og vil bed\u00f8mmes p\u00e5 floraen og samspillet mellom disse. Deltagende mediehus m\u00e5 legge ved en begrunnelse for hvorfor de b\u00f8r vinne. For \u00e5 v\u00e6re aktuell som kandidat til denne prisen, m\u00e5 mediehuset delta i minst en av de andre kategoriene i konkurransen.\n\n6 AVIS Bidragene sendes inn p\u00e5 papir. Merk bidragene tydelig\\! Alle bidrag skal v\u00e6re godt merket med publikasjonstittel og publiseringsdato p\u00e5 baksiden av bidraget. Reportasjer som g\u00e5r over flere sider, skal festes sammen slik at de kan brettes ut som en lang remse og ikke m\u00e5 vendes p\u00e5. Legg ogs\u00e5 ved en USB-stick med pdf av alle sidene dere sender inn. \u00c5rets f\u00f8rsteside Her vurderes f\u00f8rstesider, ikke seksjons- og bilagsforsider. Umiddelbar kommunikasjon er et av de viktigste kriteriene for en god f\u00f8rsteside. Samspill mellom tekst og bilde er viktig. \u00c5rets magasincover/seksjonsforside Her vurderes magasin-, seksjons- og bilagsforsider. Umiddelbar kommunikasjon er et av de viktigste kriteriene for en god f\u00f8rsteside. Samspill mellom tekst og bilde er viktig. \u00c5rets nyhetsside Her kan det sendes inn nyhetssider, oppslag eller nyhetsfeature. Her legges det vekt p\u00e5 umiddelbar nyhetsverdi for leseren.\n\n7 \u00c5rets sportsside Her kan det sendes inn nyhetssider, oppslag eller sportsfeature. \u00c5rets feature-/kulturside Her sendes det inn featuresider og oppslag. I denne kategori bed\u00f8mmes featuresider, hvor artiklene kan g\u00e5 over \u00e9n eller flere sider. MBLs UNG-pris Her bed\u00f8mmes prosjekter som er spesialtilpasset for \u00e5 tiltrekke seg unge mediebrukere. Her kan alle prosjekter sendes inn, enten de er p\u00e5 papir, digitalt, TV-format eller kombinasjoner av disse. Det m\u00e5 sendes med en beskrivelse av prosjektet (maks. 3 A4 sider) som forteller om m\u00e5let med prosjektet og hva man har oppn\u00e5dd. Send inn maks seks bidrag. \u00c5rets avismagasin Her kan avismagasin, helgemagasin og spesialmagasiner sendes inn. Deltagende aviser m\u00e5 legge ved en begrunnelse for hvorfor de b\u00f8r k\u00e5res til \u00e5rets avis magasin. \u00c5rets nyskapning Aviser som er redesignet i 2013, eller aviser som har laget nye avisprodukter, kan sende inn bidrag her. Legg ved en begrunnelse for hvorfor man b\u00f8r vinne denne klassen. \u00c5rets Avis Til denne prisen gj\u00f8r man helhetlig vurdering av innhold, utvikling og presentasjon. Deltagende aviser m\u00e5 legge ved en begrunnelse for hvorfor de b\u00f8r bli k\u00e5ret til \u00e5rets avis. For \u00e5 v\u00e6re aktuell som kandidat til denne prisen, m\u00e5 avisen delta i minst \u00e9n av de andre kategoriene i konkurransen.\n\n8 SEES I BERGEN 6. MAI\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63425e52-1c01-4d7b-a31d-ebffc94f654a"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/oker-kunnskapen-om-seig-olje/239962", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:30Z", "text": "\n# STATOIL \u00c5PNER TUNGOLJERIGG\n\n## \u00d8ker kunnskapen om seig olje\n\nStatoil er f\u00f8rst ute med en stor og kompleks testrigg for tungolje.\n\n - Tore StensvoldTore Stensvold\n - Olje og gass\n - 23\\. mars 2012 - 17:43\n\nRiggen har tjent Hydro og n\u00e5 Statoil i mange \u00e5r, men har det siste \u00e5ret blitt bygget om for 120 millioner kroner.\n\n\u2013 Det betaler seg raskt ned, sier konserndirekt\u00f8r Margareth \u00d8vrum, med ansvar for Teknologi, Prosjekter og Utvikling. Sammen med forskningsdirekt\u00f8r Karl Johnny Hersvik sto hun for \u00e5pningen ved Statoils forskningssenter i Porsgrunn.\n\nEn stor del av de gjenv\u00e6rende oljeressursene i verden er tungolje.\n\n**Riggen gj\u00f8r det mulig \u00e5 simulere hvordan tungoljer opptrer i hele transportfasen fra br\u00f8nn til plattform.**\n\n**Les ogs\u00e5: Statoil finner mest i verden**\n#### Statoils store m\u00e5l\n\n10-12 kubikkmeter av den seigeste oljen fra Peregrino-feltet i Brasil er kommet til testsenteret.\n\n**Skal Statoil n\u00e5 sitt m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke den \u00e5rlige oljeproduksjonen fra 1,9 millioner til 2,5 millioner fat oljeekvivalenter pr dag, m\u00e5 Statoil bygge ut felt med tungolje.**\n\nPeregrino 2 i Brasil og Mariner/ Bressey i britiske sektor er de to neste.\n\n\u2013 Ut fra det vi h\u00f8ster av kunnskap med testriggen, kan vi ta en beslutning om utbygging av Mariner/ Bressey om ikke s\u00e5 lenge. Med den teknologien vi hadde for 10 \u00e5r siden, ville det v\u00e6rt utenkelig, sier \u00d8vrum.\n\nHittil har oljeselskapene h\u00f8stet den lettest tigjengelige og prosesserbare oljen.\n\n\u2013 Uten denne testriggen og kunnskapen vi n\u00e5 skaffer oss, ville Peregrino 2 v\u00e6re umulig \u00e5 bygge ut, sier \u00d8vrum.\n\n#### Seig som asfalt\n\nForskninsgdirekt\u00f8ren holder en leksjon med fysikk fra roterommet. En flaske med normal olje lar seg lett helle ut og opp i et kar der det skvalper rundt.\n\nS\u00e5 tar han en flaske med Peregrino-olje. Han holder den p\u00e5 skr\u00e5 og p\u00e5 hodet. Det tar et minutt f\u00f8r den seige, svarte oljen renner ut.\n\n**\u2013 Det viser hva vi sliter med n\u00e5r dette skal opp fra havbunnen, gjennom r\u00f8rledninger og opp p\u00e5 plattformene og inn i prosessanlegget, sier Hersvik.**\n\nHan sier at Statoils forskningsbudsjett er lite sammenliknet med de store konkurrentene.\n\n\u2013 Derfor m\u00e5 vi v\u00e6re smartere. De andre selskapene misunner oss denne riggen. Her er det veldig dyktige folk, og det er kort vei fra id\u00e9 til testing, sier han.\n\n#### Grane-kunnskap\n\nTestriggen ble opprinnelig bygget for \u00e5 teste oljen fra Grane-feltet, som Hydro var operat\u00f8r for f\u00f8r Statoil-fusjonen.\n\nKunnskapen fra den gang ligger i bunnen for om byggingen.\n\nGrane-oljens viskositet, det vil si evne til \u00e5 renne, er p\u00e5 ca. 65 cp, mens vann er p\u00e5 1 ved 20 grader. Tungolje har en viskositet p\u00e5 over 10.000.\u00a0 Peregrino 2 er enda seigere.\n\n\u2013 Det vi l\u00e6rer her gj\u00f8r at vi kan optimalisere prosesser, og utstyr og operasjon, sier plassjef Jarand Pettersen ved forskningssenteret.\n\n**Statoils Tanzania-funn kan v\u00e6re en kjempe\u00a0**\n\n** Olje og gass\n\nF\u00e5 med deg **\u00abTU Oil Summit 2016\u00bb** torsdag 24. november.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "613a8a53-6791-43a7-bd84-b79dc7b8dd11"}
+{"url": "http://docplayer.me/1628491-Ekstra-grove-baguetter-slik-nordmenn-elsker-side-4-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n9 Smultringer Hei, h\u00e5 n\u00e5 er det jul igjen Berlinerkranser Antall i kartong: 6 stk x 650 g EPD: Pepperhjerter Antall i kartong: 6 stk x 600 g EPD: Serinakaker Antall i kartong: 6 stk x 600 g EPD: Ingen andre tider av \u00e5ret fremkaller like sterke mattradisjoner som julen, og julekaker er noe alle forventer seg for \u00e5 komme i julestemning. Tradisjons tro skal man bake 7 slag med julekaker, og helst skal det v\u00e6re de samme 7 sortene \u00e5r etter \u00e5r for at tradisjonen skal oppfylles. VAASANs julekaker er bakt i Norge p\u00e5 ekte tradisjonelt vis. Kun de beste r\u00e5varer er brukt i de gode, gamle oppskriftene vi benytter. Sirupsnipper Antall i kartong: 6 stk x 650 g EPD: Kokostopper Antall i kartong: 6 stk x 600 g EPD: Julekaker assortert Antall i kartong: 4 x 650 g/ 2 x 600g (2 x berlinerkranser, 2 x pepperhjerter, 1 x sirupsnipper, 1 x serinakaker) EPD: Luxus julebakst Antall i kartong: 20 x 145 g (8 x sandkaker, 6 x goro, 6 x krumkaker) EPD: Mye tyder p\u00e5 at v\u00e5re norske smultringer har sin opprinnelse fra Amerika. Tilbakevendte utvandrere ble observert med smultringbaking i 1892, og siden den gang har smultringer v\u00e6rt en tradisjonskake som ble laget spesielt til jul. I nyere tid er smultringer like aktuelle hele \u00e5ret. I tr\u00e5d med krav og trender p\u00e5 det norske markedet relanserer VAASAN n\u00e5 sine smultringer med en oppgradert versjon som er fri for palmeolje og med saftig og luftig struktur. Den samme gode smaken er selvf\u00f8lgelig beholdt. Ingredienser: Hvetemel, vegetabilsk olje og fett (rapsolje, herdet kokos- og rapsolje i variabelt mengdeforhold), sukker, vann, egg, skummet melkepulver, stabilisator E422, hevemiddel (E450, E500), emulgator (E471, E481), kardemomme, konserveringsmiddel E202, surhetsregulerende middel E330, salt, aroma. Antall i kartong: 60 stk x 30 g Tilberedning: Tin\\&server EPD: Kransekake Antall i kartong: 1 x 1030 g EPD: Kransekakestang Antall i kartong: 120 stk x 25 g EPD: Lussekatt Tilberedning: Tines p\u00e5 stekebrett i minutter. Stekes i forvarmet ovn ved ca 190 C i 7-9 minutter. Antall i kartong: 70 g x 70 stk EPD: Bake My Day nr. 3, Bake My Day nr. 3,\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0747eb9a-e17e-4522-9842-2d817baf048b"}
+{"url": "http://xn--kmsinterir-8cb.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:36Z", "text": "KMS Interi\u00f8r er en frittst\u00e5ende forhandler som gj\u00f8r at det kan velges produsenter ut fra sluttbrukers \u00f8nske om design, kvalitet samt pris- og leveringsdyktighet. \n \nHos oss kan du finne alt fra en enkelt kontorstol til totall\u00f8snin- \nger for kontor, m\u00f8terom, resepsjon, kantine og arkiv. I tillegg kan vi levere spesialprodukter tilpasset kundens \u00f8nsker og behov. \n \nFor \u00e5 ha et tilbud om rask levering og gunstige priser har vi bygget opp en egen m\u00f8belserie som til enhver tid er lagerf\u00f8rt. \nSerien omfatter arbeidsplasser med kontorstoler og skjerm- \nvegger samt konferanse- og kantinem\u00f8bler. Se KMS-serien \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42e7ead8-9c44-4e85-8d19-56dcb05faa41"}
+{"url": "http://docplayer.me/2033293-Namsskogan-kommune-kommuneplanens-samfunnsdel-2011-2021.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:36Z", "text": "# NAMSSKOGAN KOMMUNE KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL\n3 9.5.4 Milj\u00f8 og arealforvaltning FORORD Namsskogan kommune ble etablert i 1923, og er den nordligste kommunen i Nord-Tr\u00f8ndelag fylke. Namsskogan har grenser mot Grane, R\u00f8yrvik, Grong, H\u00f8ylandet og Bindal kommuner. Kommunen har et etablert samarbeid med kommunene R\u00f8yrvik, Lierne, Grong, H\u00f8ylandet og Sn\u00e5sa i Indre Namdal. Ordf\u00f8rerne i de 6 kommunene utgj\u00f8r sammen med fylkeskommunen Indre Namdal Regionr\u00e5d. Kommunev\u00e5penet (godkjent 1984) har et gull elggevir mot svart bakgrunn; symboliserer jakt, vilt og friluftstradisjoner. Natur Elva Namsen g\u00e5r gjennom store deler av kommunen. P\u00e5 begge sider er det skog- og fjellstrekninger med topper opp til moh. H\u00f8yest n\u00e5r (Gisen) med 1167 moh. En tredjedel av arealet ligger mer enn 600 moh. og dermed over skoggrensen. Berggrunnen h\u00f8rer til den kaledonske foldesonen, granitt i vest og mest glimmerskifer og gr\u00f8nnstein med granitt innimellom i \u00f8st. I Finnvolldalen finnes en av verdens st\u00f8rste forekomster av bergarten Aplitt. Bosetning Fra slutten av 17-tallet med den f\u00f8rste bureising, og fram til i dag har det v\u00e6rt sammenhengende bosetting 1. INNLEDNING i Namsskogan. F\u00f8r den tid viser en del historiske funn at det kan ha v\u00e6rt tidligere bosetting knyttet 1.1 til bl.a. Om jernmalmutvinning, dokumentet jakt og fangst. Utover 19-tallet ble det betydelig vekst i folketallet, fortrinnsvis knyttet til skogsdrift, anleggsdrift (jernbane og veg), og etter hvert gruvedrift i 1.2 Kommunal planlegging og planstrategi Skorovas. 2. UTVIKLINGSTREKK OG VIKTIGE UTFORDRINGER FOR NAMSSKOGAN N Namsskogan hadde vekst i folketallet helt frem til omkring 1970, det var opp mot innbyggere i kommunen. KOMMUNE Siden har det g\u00e5tt ned, vesentlig som en f\u00f8lge av nedleggingen av Skorovas Gruber. Dagens 2.1 bosetning Overordnete (928 innbyggere) trender og er spredt rammevilk\u00e5r i og rundt tettstedene Trones, Brekkvasselv og Namsskogan. 2.2 Styresett og offentlig \u00f8konomi N\u00e6ringsliv 2.3 Utviklingstrekk og utfordringen Kommunens n\u00e6ringsliv Tilh\u00f8righet er i stor grad og knyttet engasjement til bygg og anlegg, handel og service, turisme og reiseliv. Jordbruket ogs\u00e5 en viktig n\u00e6ring, i all hovedsak basert p\u00e5 kj\u00f8tt og melkeproduksjon Universiell utform Namsskogan kommune er den klart st\u00f8rste arbeidsplassen, og sysselsetter rundt 120 \u00e5rsverk Namsskogan Familiepark framst\u00e5r i dag som en av de st\u00f8rste attraksjonene og er et fyrt\u00e5rn for utvikling av reiselivet i kommunen. Samferdsel Nordlandsbanen og E 6 g\u00e5r gjennom kommunen fra s\u00f8r til nord over en strekning p\u00e5 ca. 60 km.. Fra E 6 tar veier av til Skorovatn (Rv. 764) og R\u00f8yrvik (Rv. 773). Det er 120 km til n\u00e6rmeste flyplasser i Namsos og Mosj\u00f8en ing Synliggj\u00f8ring av NORD-TR\u00d8NDELAG Det f\u00f8rste herredstyrem\u00f8tet for Namsskogan ble avholdt 19. mars 1923 p\u00e5 \u00abstedet Trones\u00bb. P\u00e5 dette m\u00f8tet ble det valgt formannskap, ordf\u00f8rer ligningsnemd, overligningsnemd, og medlemmer til forskjellige styrer og r\u00e5d, bl.a. skolestyre, fattigstyre, skogoppsyn, skogbrandmenn. 3 P\u00e5 dette m\u00f8tet ble ogs\u00e5 det f\u00f8rste budsjettet for kommunen satt opp. F\u00f8rste post var fattigvesen, her var sluttsummen 5800kr, skolevesenet ble f\u00f8rst opp med utgift/inntekt p\u00e5 7450kr, vegvesenet fikk 1400kr, og posten til kommunevesenet var p\u00e5 kroner\n\n har et gull elggevir mot svart bakgrunn; symboliserer jakt, vilt og friluftstradisjoner. Natur Elva Namsen g\u00e5r gjennom store deler av kommunen.\")\n\n\n\n6 Folkem\u00f8ter i grendene ( Skorovas, Trones, Brekkvasselv, Namsskogan og Smal\u00e5sen) Ungdomstreff med ungdomsskolelever/ videreg\u00e5ende skole N\u00e6ringslunsj Fagsamling landbruk M\u00f8te med pensjonistlag/eldrer\u00e5d 2.2 Kommunal planlegging og planstrategi I kommunestyrets vedtak i sak 47/09 legges det opp til at ny plandel i plan og bygningsloven skal legges til grunn i det videre arbeidet. I kapittel i plandelen st\u00e5r det beskrevet under 10-1 Kommunal planstrategi, Kommuneplanens samfunnsdel, Kommuneplanens arealdel. Hva er kommunal planstrategi j.f.r 10-1? Planstrategien skal beskrive et opplegg for hvordan kommunen skal gjennomf\u00f8re sin planlegging. Dette skal skje minst en gang i hver valgperiode. Planstrategien b\u00f8r inneholde en dr\u00f8fting av strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Kommunens planbehov skal vurderes, og det skal settes opp en plan for rullering. Kommunestyret har i valgperioden for f\u00f8rste gang vedtatt planstrategi i.h.t ny plan og bygningslov. Hva er kommuneplan j.f.r Kap 11Plansystemet. Kommuneplanen skal inneholde en samfunnsdel med handlingsdel, og en arealdel. Kommuneplanen skal ivareta b\u00e5de kommunale, regionale og nasjonale m\u00e5l, interesser og oppgaver, og b\u00f8r omfatte alle viktige m\u00e5l og oppgaver i kommunen. Handlingsdelen kan v\u00e6re \u00f8konomiplanen, som etter kommunelovens 44 skal rulleres en gang i \u00e5ret. Med bakgrunn i samfunnsdelen skal det utarbeides en arealdel, som viser arealbruken. Dette skal synliggj\u00f8res bl.a. p\u00e5 egne plankart. Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 etablere en sammenheng mellom kommuneplanen som et overordnet styringsdokument og underliggende planer. Bj\u00f8rhusdal gamle skole og kapell er et kulturhistorisk bygg for Namsskogan, som det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5. 6\n\n\n\n7 Fylkesr\u00e5dsleder Alf Daniel Moen \u00e5pner Millavassdammen i Fylkeskommunen er en viktig samarbeidspartner for samfunnsutvikling i Namsskogan kommune. Figuren ovenfor viser sammenhengen mellom kommunalt, regionalt og nasjonalt planniv\u00e5. Nasjonale f\u00f8ringer kommer som forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, rundskriv og veiledere m.v. Regionale planer er f. eks Fylkesplan for N-Tr\u00f8ndelag og Fylkesdelplan for Indre 7\n\n\n\n8 Namdal. Dette er planer som kommunen har forpliktet til \u00e5 v\u00e6re deltakende i, og f\u00f8lge opp gjennom \u00e5rlige handlingsprogram. 3. UTVIKLINGSTREKK OG VIKTIGE UTFORDRINGER FOR NAMSSKOGAN KOMMUNE 3.1 Overordnete trender og rammevilk\u00e5r Det er lett \u00e5 se p\u00e5 Namsskogan kommune, som en liten og ubetydelig plass som i liten grad ber\u00f8res av overordnete trender og rammevilk\u00e5r. Slik er det ikke lenger. Selv en liten distriktskommune i Nord-Tr\u00f8ndelag vil raskt bli ber\u00f8rt av den \u00f8kende globaliseringen. Overordnete trender er av nasjonal og internasjonal karakter, der globalisering er et stikkord for utviklinga i v\u00e5r tid. Typisk for globaliseringa er at nasjonalstaten blir svekket og i stor grad erstattet av overnasjonale styringsorgan. \u00d8konomisk utvikling og handel skjer i st\u00f8rre grad uavhengig av nasjonalstaten sine grenser. Norge har valgt \u00e5 st\u00e5 utenfor EU, men har gjennom E\u00d8S avtalen forhandlet seg fram til ulike avtaler innenfor mange omr\u00e5der. Andre trekk ved den \u00f8kende globaliseringa er bl.a.: Vi blir mer og mer lik p\u00e5 tvers av landegrenser Det skjer en standardisering innen handel, produksjon og sosial rettigheter. Arbeidsplasser blir flagget ut fra h\u00f8ykostland, som f. eks Norge. Innenfor store regioner f. eks EU/E\u00d8S omr\u00e5det skjer det en st\u00f8rre bevegelse av arbeidskraft mellom landene. Finanskrise, b\u00f8rsfall og sterke tendenser til sammenbrudd i kredittvesen vil raskt spre seg over hele verden. Den siste \u00f8konomiske krisen oppsto opprinnelig i USA med en feilsl\u00e5tt utl\u00e5nspolitikk og misligholdte boligl\u00e5n. Dette f\u00f8rte etter hvert ganske raskt til en global finanskrise og \u00f8konomiske nedgangstider. En slik utvikling satte fokus p\u00e5 nasjonalstatenes rolle for \u00e5 iverksette stabiliserende. Dette for \u00e5 unng\u00e5 sammenbrud i finansmarkedet med p\u00e5f\u00f8lgende konkurser, arbeidsledighet og \u00f8konomiske nedgang. Namsskogan kommune har n\u00e6ringsliv, som b\u00e5de direkte og indirekte kan bli ber\u00f8rt av slike kriser. Dette gjelder b\u00e5de bygg og anleggsbransjen, samt turisme og handel. Et annet typisk trekk ved v\u00e5r tid er informasjonssamfunnet der ny teknologi har skapt nye m\u00e5ter for kommunikasjon og samhandling. Dette gir muligheter for \u00e5 opprette nye markedsplasser for salg av varer og tjenester. Verden er ellers preget av store forskjeller i teknologisk, \u00f8konomisk og sosial utvikling. Mange konfliktomr\u00e5der f\u00f8rer til en str\u00f8m av flyktninger inn mot den vestlige verden og Norge. V\u00e5rt land har som f\u00f8lge av det store oppgaver og utfordringer med bosetting og integrering av mennesker som har f\u00e5tt opphold. 8\n\n\n\n9 En sterk kulturell trend i v\u00e5r vestlige verden er individualisering med f\u00f8lgende hovedtrekk: Selvrealisering Menneskets behov og rettigheter st\u00e5r i fokus \u00d8kende konsum og forbruk P\u00e5 s\u00f8ken etter det spesielle og unike P\u00e5 jakt etter opplevelser og eksklusivitet. Namsskogan Familiepark vil bidra til \u00e5 im\u00f8tekomme de kulturelle trendene i den vestlige verden Denne individualiseringa har f\u00f8rt til at produktet m\u00e5 ha en historie eller innpakning. Desto mer spesiell og s\u00e6regen en plass er, - desto mer interessant blir plassen som reisem\u00e5l, og som sted for bosetting. Samtidig har utviklingstrekket b\u00e5de i nasjonal og global sammenheng v\u00e6rt en sentralisering og \u00f8kende befolkningskonsentrasjoner i byer og tettsteder, p\u00e5 bekostning av landsbygda. I flere land er befolkningstettheten s\u00e5 stor at mange innbyggere er p\u00e5 s\u00f8ken etter en boplass i mer landlige omgivelser. Likevel viser sentraliseringa en tendens til \u00e5 avta j.f.r SSB 2009: Mens folkemengden i tettsteder \u00f8kte med personer i 2008, \u00f8kte til sammenligning det totale folketallet i Norge i samme \u00e5r med personer. Over 90 prosent av veksten kom alts\u00e5 i tettsteder. Tallene viser ogs\u00e5 en \u00f8kning i antall bosatte i spredtbygde str\u00f8k p\u00e5 personer i Det representerer et brudd med utviklingen de siste tre \u00e5rene hvor det har v\u00e6rt en reduksjon i antall bosatte i spredtbygde str\u00f8k. Mange steder og kommuner arbeider n\u00e5 m\u00e5lrettet med \u00e5 framheve fortrinn, omd\u00f8mmebygging og profilering. Noen har lyktes bedre enn andre. Indikasjoner p\u00e5 at klimaet er i endring inneb\u00e6rer ogs\u00e5 betydelige globale utfordringer. Spesielt forventes at den rike del av verden m\u00e5 bidra langt sterkere for \u00e5 redusere utslipp av klimagasser. 3.2 Styresett og offentlig \u00f8konomi Stortinget velges hvert 4. \u00e5r og er landets lovgivende forsamling, med regjeringen som ut\u00f8vende makt. De siste ti-\u00e5rene har det v\u00e6rt en trend at flertallet i stortinget skifter hvert 4. \u00e5r, slik at det blir regjeringsskifte (denne trenden ble brutt i 2009, da AP. SV og SP fikk fornyet tillitt). Dette kan skape en noe uforutsigbar situasjon for kommune\u00f8konomien. Samtidig er det n\u00e5 ganske ulike syn p\u00e5 kommunesammenslutninger, som vil skape usikkerhet. I mange regioner m\u00e5 kommunene ses p\u00e5 som selve b\u00e6rebjelken for bosettingsstruktur og sysselsetting. 9\n\n\n\n10 Normalt f\u00e5r kommunene over 50 % av inntektene fra staten. I Namsskogan er denne andelen noe mindre p.g.a. h\u00f8y eiendomsskatt og konsesjonskraft. 3.3 Utviklingstrekk og utfordringer i Namsskogan kommune Generelt Namsskogan kommune er en del av Indre Namdals-regionen. Befolkningsmengden i Indre Namdal er ca innbyggere. Av dette bor 928 i Namsskogan kommune pr p\u00e5 1.417kvkm De st\u00f8rste utfordringene for Namsskogan samfunnet har v\u00e6rt nedgang i folketallet over lang tid, bortimot 40 % nedgang de siste 30 \u00e5r. Mye av dette skyldes en sterk nedgang utover 1980-tallet i forbindelse med nedleggingen av Skorovas Gruber. En nedgang av folketallet vil over tid f\u00f8re til en gradvis nedbygging og svekking av det offentlige tjenestetilbud og tjenesteytende n\u00e6ringsliv. Man kan se for seg at en fortsatt nedgang av folketallet (j.f.r prognosene) vil f\u00f8re til f\u00f8lgende: En desentralisert skole og barnehagetilbud st\u00e5r i fare. Kommunen har i dag to sm\u00e5 skoler og tre sm\u00e5 barnehager. Alle disse er s\u00e5rbare for nedgang i barnetall/elevtall. Det sosiale og faglige milj\u00f8et vil gradvis forvitres n\u00e5r skolene blir s\u00e5 sm\u00e5, og det blir utfordrende \u00e5 opprettholde tilstrekkelig kvalitet. Kulturtilbudet vil svekkes. Spesielt gjennom mangel p\u00e5 rekruttering av ressurspersoner inn i frivillige lag og foreninger. Videre muligheter for \u00e5 f\u00e5 til gode arrangement m. v Tjenesteytende n\u00e6ringsliv og handel vil st\u00e5 i fare for nedleggelser. Namsskogan har pr i dag en solid tjenesteytende sektor (terti\u00e6r), med bl.a. 4 kolonialbutikker og bensinstasjoner, byggvaresenter, 4 kafeer, blomsterbutikk, fris\u00f8rer, r\u00f8rlegger, elektrotjenester m.v. De fleste av disse opplever store sesongvariasjoner, men er avhengig av en stabil kundemasse for \u00e5 forsvare sin drift gjennom hele \u00e5ret. En svakere kommunal \u00f8konomi. Kommunen har s\u00e5 langt hatt en god \u00f8konomi. Likevel er inntektssystemet lagt opp slik at en videre nedgang i folketall over tid vil svekke den kommunale \u00f8konomien, og dermed mulighetene for \u00e5 opprettholde et solid tjenestetilbud med god kvalitet. Bosetting og etablering handler i stor grad om bolyst og boglede, der begrepet bokraft kan brukes. Det er sammensatte og komplekse forhold, som avgj\u00f8r om folk velger \u00e5 bo p\u00e5 en plass. Likevel er det en del grunnleggende forhold, som bl.a: Arbeid og tjenester Bolig og n\u00e6rmilj\u00f8 Sosialt nettverk Kultur og estetiske forhold Hvis folk skal trives og bli boende er de avhengig av inkludering og sosiale nettverk. Mange kan f\u00e5 det gjennom eget engasjement og initiativ i f. eks lag og foreninger. Samtidig kan det 10\n\n\n\n11 v\u00e6re krevende for noen \u00e5 bli inkludert i etablerte sosiale nettverk, og kommunen b\u00f8r utvikle en bevisst strategi i.f.t inkludering og toleranse. De siste 5-6 \u00e5ra har kommunen utviklet ulike virkemidler for \u00e5 tiltrekke seg bosetting, den s\u00e5kalte tilflytter/innbyggerpakken. Tilflytter/innbyggerpakken er fors\u00f8kt evaluert, men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 dokumentert hvilke effekter den har hatt. Likevel registreres at folketallet har stabilisert seg noe over SSB sine befolkningsprognoser. I 2010 har kommunestyret valgt \u00e5 videref\u00f8re en del stimuleringstiltak for \u00f8kt tilflytting. Bosetting handler ogs\u00e5 om tilgang p\u00e5 boliger av god standard. Det har v\u00e6rt en utfordring de siste 20 \u00e5ra, da boligbygging i privat regi n\u00e6rmest har v\u00e6rt frav\u00e6rende. Kommunestyret har i 2009 og 2010 gitt kr i tilskudd til innbyggere som bygger egen bolig. I tillegg er en del tomter frigjort og stilles gratis til disposisjon. I hvilken grad kommunen har \u00f8konomi til \u00e5 opprettholde slike tilskuddordninger i ny kommuneplanperiode er usikkert. Uansett er det viktig \u00e5 vurdere virkemidler i.f.t \u00f8kt boligbygging. Ekskludering hemmer utvikling - inkludering fremmer utvikling Det \u00e5 ha en meningsfull jobb \u00e5 g\u00e5 til, det \u00e5 oppleve \u00e5 bli inkludert i fritidsaktiviteter og det \u00e5 v\u00e6re en del av et positivt sosialt felleskap er grunnleggende for \u00e5 trives p\u00e5 en plass. I Namsskogan har vi mange gode muligheter for \u00e5 inkludere innbyggere og innflyttere. Samtidig kan det oppleves vanskelig \u00e5 f\u00e5 innpass i sosialt felleskap hvis man ikke har spesielle fritidsinteresser. Det er derfor viktig at kollegaer, naboer, lag og foreninger i samarbeid med kommunen utvikler et inkluderende samfunn. Omd\u00f8mmebygging trekkes fram som et viktig virkemiddel for \u00e5 tiltrekke seg positiv oppmerksomhet og interesse for bosetting og etablering. Kommunen har ikke hatt et bevisst forhold eller fokus p\u00e5 omd\u00f8mmebygging fram til N\u00e5 har imidlertid kommunestyret trukket fram omd\u00f8mmebygging som et viktig fokusomr\u00e5de i \u00e5rene framover. Omd\u00f8mmebygging er et langsiktig arbeid, og bygges innenfra og utover. Hvis omd\u00f8mmebygging skal ha noen effekt er det viktig at det implementeres i hele den kommunale organisasjon, i n\u00e6ringsliv og generelt blant folk flest. 11\n\n\n\n12 Namsskogan kommune bruker sv\u00e6rt mye ressurser p\u00e5 tjenestene. Samtidig ser vi at det er krevende \u00e5 rekruttere fagkompetanse. P\u00e5 noen tjenester kan det inng\u00e5s interkommunalt samarbeid, mens de aller fleste fagstillingene er knyttet til skole, barnehage, helse og omsorg. N\u00e5r kommunen har mye ressurser er det naturlig at disse brukes p\u00e5 innbyggerne d.v.s \u00e5 etablere et best mulig tjenestetilbud. Kvalitet p\u00e5 tjenester handler ikke bare om penger, men like mye om kompetanse, innstilling, motivasjon, ledelse og organisering/strukturer. Det er derfor viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 tjenesteutvikling og kvalitetsutvikling, slik at gode tjenester blir et fortrinn for Namsskogan kommune. En sv\u00e6rt omfattende infrastruktur er sv\u00e6rt krevende n\u00e5r det gjelder vedlikeholdskostnader framover i tid. Dette er en infrastruktur som i utgangspunktet er bygd ut p\u00e5 tallet da folketallet var opp mot innbyggere. Samtidig har det v\u00e6rt en omforent og felles politikk p\u00e5 at kommunen skal legge til rette for at folk skal f\u00e5 et desentralisert tjenestetilbud. Bosettingsstrukturen p\u00e5 tallet f\u00f8rte til at datidens kommunestyrer tok ulike lokaliseringsvalg, som i ettertid har vist seg \u00e5 ha en del konsekvenser. F. eks er det vanskelig \u00e5 endre skolestrukturen, selv om det kan v\u00e6re gode faglige argumenter for det. Ved sentralisering kan avstandsulempene for enkelte innbyggere blir s\u00e5 store at de velger \u00e5 flytte fra kommunen, Hvis kommunen skal makte \u00e5 opprettholde et desentralisert tjenestetilbud m\u00e5 det utvikles smartere arbeidsformer, bl.a. ved \u00e5 ta i bruk moderne teknologi. Den storstilte utbygginga av bredb\u00e5nd i har gitt alle innbyggere og bedrifter tilgang p\u00e5 h\u00f8yhastighets fiber. Dette gir Namsskogan kommune en strategisk fordel i.f.t mange distriktskommuner. B\u00e5de i.f.t \u00e5 v\u00e6re attraktiv for tilflyttere, n\u00e6ringsetableringer og bolyst/boglede. Det er ogs\u00e5 en strategisk fordel at Jernbanen og E6 g\u00e5r gjennom hele kommunen p\u00e5 en strekning av ca 60 km. \u00c5 oppruste og vedlikeholde vei og bane gjennom vil ha stor betydning for n\u00e6ringsliv, turisme og bolyst. 12\n\n\n\n13 I 2007 gjennomf\u00f8rt kommunen en stor brukerunders\u00f8kelse. Den viser at innbyggerne er rimelig godt forn\u00f8yd med kommunen (p\u00e5 en skala fra 1-6), med 6 som det h\u00f8yeste. Likevel mener innbyggerne at Namsskogan kommune ikke er s\u00e6rlig flink til \u00e5 hevde seg i konkurransen med andre kommuner n\u00e5r det gjelder attraktivitet. 1 Alle forhold tatt i betraktning 4,5 hvor forn\u00f8yd eller misforn\u00f8yd er du med kommunen din som kommune \u00e5 leve/v\u00e6re bosatt i. 2 Ut fra hva som vil v\u00e6re en ideell kommune for deg \u00e5 leve/v\u00e6re bosatt i- hvor forn\u00f8yd/misforn\u00f8yd er du 3 I hvilken grad vil du si kommunen din hevder seg i konkurransen med andre kommuner n\u00e5r det gjelder \u00e5 v\u00e6re attraktiv. 4,2 3,9 4 I hvilken grad vil du si at du f\u00f8ler deg knyttet til Namsskogan kommune 4,3 5 Alle forhold tatt i betraktning, i hvilken grad vil du si at du trives i Namsskogan kommune 4, Skole og barnehage Forskning viser at man allerede i barnehagealder kan forutse hvilke barn som vil havne i risikogruppen for frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Fra statlig hold er det n\u00e5 et sterkt fokus p\u00e5 innholdet i barnehagen. En utfordring blir derfor \u00e5 f\u00f8lge opp sentrale f\u00f8ringer om kvalitet i barnehagen og tidlig innsats med sikte p\u00e5 \u00e5 forebygge og forhindre at barn blir skoletapere og faller utenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og deretter arbeidslivet. Barnehagene i Namsskogan er godt i gang med dette arbeidet og deltar i kompetanseheving og utviklingsarbeid i samarbeid med de andre kommunene i indre Namdal. For \u00e5 opprettholde og videreutvikle kvaliteten p\u00e5 barnehagetilbudet er det viktig \u00e5 beholde tilstrekkelig pedagogisk bemanning i barnehagene. Barnehagene i Namsskogan kommune har i dag 3 styrere med f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning, to pedagogiske ledere med f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning og en ansatt med fagbrev som barne og ungdomsarbeider. En av barnehagene har l\u00e6rling. Alle ansatte deltar i det pedagogiske arbeidet under veiledning av de fagl\u00e6rte. En annen utfordring er \u00e5 overf\u00f8re barnehagepersonalets kunnskaper til grunnskolen, slik at det enkelte barn f\u00e5r en optimal skolestart. Skolene i Namsskogan kommune har gjennom flere \u00e5r vist svake resultater p\u00e5 nasjonale pr\u00f8ver, spesielt p\u00e5 5.trinn. Generelt viser jentene bedre resultater enn guttene, b\u00e5de i 13\n\n\n\n14 Namsskogan og p\u00e5 landsbasis. En forholdsvis stor andel elever f\u00e5r spesialundervisning etter enkeltvedtak. Dette er et paradoks n\u00e5r elevgruppene er sm\u00e5 og l\u00e6rertettheten stor. \u00c5rsakene er sammensatte. Den store utfordringen for skolene i Namsskogan ligger i \u00e5 \u00f8ke elevenes l\u00e6ringsutbytte. For \u00e5 f\u00e5 dette til m\u00e5 det etableres en bredere forst\u00e5else av begrepet tilpasset oppl\u00e6ring. Tilpasset oppl\u00e6ring handler ikke n\u00f8dvendigvis om mer individualisering, men heller om \u00e5 endre/justere den ordin\u00e6re oppl\u00e6ringen slik at flere f\u00e5r et tilfredsstillende l\u00e6ringsutbytte av denne.(jfr. LP-modellen) Ut fra dagens forskning (Thomas Nordahl) er de faktorene som ser ut til \u00e5 ha st\u00f8rst betydning for elevens l\u00e6ringsutbytte f\u00f8lgende: Undervisning (didaktiske forhold) Klasseledelse (struktur, regler o.l) Relasjoner (elev-elev, l\u00e6rer-elev) Verdier og forventninger Elevforutsetninger Ytre rammefaktorer (\u00f8konomi, l\u00e6rernes kompetanse, bygninger) Elevforutsetninger og de ytre rammefaktorene(\u00f8konomi, l\u00e6rernes kompetanse, bygninger o.l) er det vanskelig for den enkelte l\u00e6rer \u00e5 f\u00e5 gjort noe med. De \u00f8vrige forholdene kan imidlertid p\u00e5virkes i retninger som gir elevene bedre l\u00e6ring. I de tre neste \u00e5rene skal alle ansatte i Namsskoganskolene arbeide systematisk med dette gjennom implementering av LP-modellen. N\u00e5r det gjelder de ytre rammefaktorene er det skoleledere og skoleeier som sammen m\u00e5 legge til rette for at skolene har gode rammevilk\u00e5r. St\u00f8rre krav til faglig kompetanse for undervisning i grunnskolen gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 videref\u00f8re v\u00e5r satsing p\u00e5 videreutdanning av l\u00e6rere, samtidig som vi m\u00e5 utnyttekompetansen til beste for alle elevene. Barnetallet i grendene svinger, og noen \u00e5r blir elevtallet, spesielt p\u00e5 Trones skole sv\u00e6rt lavt. Samordning av oppl\u00e6ring i enkelte fag for ungdomsskolene i Namsskogan kommune m\u00e5 vurderes med sikte p\u00e5 \u00e5 gi alle elevene et best mulig tilbud b\u00e5de faglig og sosialt. Dette kan skje gjennom sambruk av l\u00e6rere, transport av elever, fjernundervisning etc. Som et eksempel har Lierne kommune de siste \u00e5rene praktisert samordnet undervisning i blant annet fremmedspr\u00e5k (engelsk, tysk, spansk) ved \u00e5 kj\u00f8re ungdomsskoleelever fra S\u00f8rli til Nordli (Nordli-S\u00f8rli)en dag annenhver uke, slik at ungdomskoleelevene har hatt en dag i uka felles. Dette har gitt elevene st\u00f8rre valgmuligheter og oppl\u00e6ring med kvalifiserte l\u00e6rere, samtidig som elevene f\u00e5r et st\u00f8rre sosialt nettverk 14\n\n Ut fra dagens forskning (Thomas Nordahl) er de faktorene som ser ut til \u00e5 ha st\u00f8rst betydning for elevens l\u00e6ringsutbytte f\u00f8lgende: Undervisning (didaktiske forhold) Klasseledelse\")\n\n15 B\u00e5de Namsskogan skole og Trones skole har fjernundervisningsutstyr som hovedsakelig brukes til fjernundervisning til nordsamiske og s\u00f8r- samiske elever. Det m\u00e5 v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 utnytte utstyret bedre, f. eks til kommunikasjon mellom skolene, korte m\u00f8ter og undervisning i andre fag. Kanskje m\u00e5 en ogs\u00e5 vurdere undervisningssamarbeid med nabokommuner, enten ved utveksling/sambruk av l\u00e6rere og/eller fjernundervisning? Trones skole har benyttet utstyret i forbindelse med spansk som 2.fremmedsspr\u00e5k i samarbeid med en l\u00e6rer fra R\u00f8yrvik kommune Helse og omsorg Folkehelse og forebyggende arbeid God helse er mer enn frav\u00e6r av sykdom helse er \u00e5 mestre og ha overskudd til \u00e5 klare hverdagens sm\u00e5 og store krav. De overordna m\u00e5lene for folkehelsearbeidet er flere leve\u00e5r med god helse og reduserte helseforskjeller. HUNT datasamlingen gir Namsskogan kommune en god oversikt over utfordringsblide p\u00e5 folkehelse, og gir et godt grunnlag for \u00f8kt koordinert satsning n\u00e5r det gjelder b\u00e5de forebyggende og helsefremmende arbeid i perioden. Namsskogan kommune vil fremover satse p\u00e5 frisklivsarbeid med et s\u00e6rlig fokus p\u00e5 fysisk aktivitet. Det utf\u00f8res mye godt forebyggende arbeid i kommunen, b\u00e5de i offentlig og privat regi og i frivillige lag og organisasjoner. Utfordringen er \u00e5 koordinere innsatsen for \u00e5 f\u00e5 de ekstra gevinster som ligger i at alle trekker i samme retning til samme tid. Helsetjenester Organisering av helhetlige helsetjenester, gjennom den p\u00e5g\u00e5ende samhandlingsreformen, kombinert med endringer i demografisk befolkningssammensetning, vil gi utfordringer p\u00e5 kommunens helsetjenester fremover. Dette gjelder b\u00e5de legetjenesten, familiesenteret, herunder helsestasjon, psykiatritjenesten og jordmortjenesten, t og Namsskogan er MOT-kommune. Det er forebyggende helsearbeid. fysioterapitjenesten. HUNT unders\u00f8kelsen, kombinert med samhandlingsreformens utfordringsbilde, viser med all tydelighet, viktigheten av \u00e5 ha fokus p\u00e5 samordnet innsats p\u00e5 forebyggende og helsefremmende arbeid, samt p\u00e5 \u00e5 bevisstgj\u00f8re kommunens innbyggere p\u00e5 betydningen av \u00e5 ta ansvar for egen helse. Fokus p\u00e5 \u00e5 rekruttere og beholde personell, samt utvikling av bredde tjenestetilbud, vil v\u00e6re hovedfokus for helsetjenesten i \u00e5ra fremover. Samfunnsutviklingen tilsier videre at s\u00e6rlig det psykiske helsearbeidet vil m\u00f8te nye og st\u00f8rre utfordringer, samt NAV, sosialtjeneste og barnevernstjeneste Namsskogan kommune har et forholdsvis lavt antall sosialhjelpstilfeller med tjenester som er godt dimensjonerte i forhold til utfordringene. Samorganisering av kommunale og statlige tjenester i NAV har funnet sin form, men blir stadig utfordret p\u00e5 grunn av endringer innenfor det statlige omr\u00e5det, knyttet til organisering. Det er i Nav Namsskogan fokus p\u00e5 de utfordringer som er knyttet til personer som faller utenfor det ordin\u00e6re arbeidslivet og til ungdom som faller ut av skolene. Barnevernstjenesten har v\u00e6rt inne i en utfordrende omorganiseringsfase med felles organisering mellom PPT og barnevern i Indre Namdal, men har n\u00e5 funnet sin form og f\u00e5tt en mer stabil stab og driftsform. Dette medf\u00f8rer at tjenesten har f\u00e5tt tatt tak i restanser og nye saker for tjenesten, p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn tidligere. I dag har kommunen flere barnevernstiltak 15\n\n\n\n16 enn gjennomsnittet i fylket. Med en fortsatt stabilitet i tilbudet innefor barnevernstjenesten, kan det forventes at denne situasjonen vil endres. Pleie- og omsorgstjenester Kommunen har under utarbeidelse plan for omsorgstjenesten og for demensomsorgen i perioden , som vil bli vedtatt p\u00e5 ny\u00e5ret Planene viser at utfordringsbildet for tjenestene vil \u00f8ke i \u00e5rene fremover, blant annet endrede oppgavefordelinger mellom HF og kommune, og gjennom endrede finansieringsordninger for drift av omsorgstjenester. M\u00e5lsetningen for Namsskogan kommune er \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en moderne og balansert omsorgstjeneste f\u00f8r demografiske samfunnsendringer og oppgave og funksjonsendringer mellom HF og kommune, blir oppfattet belastende. Stikkord her vil v\u00e6re mer hjemmebaserte tjenester, mer breddetilbud innefor tjenestene i stedet for volumtilbud, bedre utnyttelse av tilgjengelig fagkompetanse, utrede og i st\u00f8rre grad ta i bruk og v\u00e6re ledende p\u00e5 bruk av velferdsteknologi. Dagens omsorgstjenester er mer enn eldreomsorg, 1/3 av brukerne er under 67 \u00e5r og ofte er dette ogs\u00e5 sv\u00e6rt ressurskrevende brukere. En analyse av n\u00e5situasjonen viser at tjenesteapparatet ofte gir omfattende tjenester til de med minst hjelpebehov og forholdsmessig mindre tjenester til personer med st\u00f8rre behov. Tjenestene til personer med st\u00f8rst omsorgsbehov er i stor grad ensidig preget av institusjonstilbud, med en for d\u00e5rlig utbygget hjemmesykepleie. Utviklingen i spesialisthelsetjenesten tilsier kortere liggetid p\u00e5 sykehus, mer dagbehandling og poliklinisk behandling. Samtidig b\u00e6rer Samhandlingsreformen bud om ytterligere oppgaveoverf\u00f8ring til kommunene. Dette gir utfordringer b\u00e5de til kompetanse og organisering av de kommunale omsorgstjenestene. Kommunen m\u00e5 i sterkere grad dreie institusjonstjenesten til satsing p\u00e5 korttidsplasser, medisinsk behandling og rehabilitering. Samtidig m\u00e5 det v\u00e6re fokus p\u00e5 det \u00f8kende antallet demente. Kommunen vil ha behov for oppgradering og tilpasning av institusjonen for fremtidig driftsendringer, kommune b\u00f8r videre satse ytterligere p\u00e5 omsorgsboliger med tilgang p\u00e5 held\u00f8gns pleie- og omsorgstjenester tilknyttet omsorgssenteret i kommunen.. Utfordringene m\u00e5 i st\u00f8rre grad enn tidligere s\u00f8kes l\u00f8st gjennom interkommunalt samarbeid og samhandling med helseforetaket. Sammenlignet med andre kommuner har Namsskogan en h\u00f8y andel ufagl\u00e6rte i omsorgstjenestene og en lav andel h\u00f8yskoleutdannet personell. Det m\u00e5 derfor satses videre p\u00e5 utdanning og kursing av medarbeidere og rekrutting av fagpersonell N\u00e6ringslivet I TF-notat nr 42/2009 ang. n\u00e6ringsanalyse i Nord-Tr\u00f8ndelag konkluderes med at Namsskogan kommune har svak n\u00e6ringsutvikling dvs.: Sv\u00e6rt f\u00e5 ny-etableringer, d.v.s lavest i N-Tr\u00f8ndelag og blant de laveste i hele landet. Samme rapport konkluderer med at kommunen har h\u00f8y attraktivitet, d.v.s stor innflytting i forhold til arbeidsplassvekst. Dette inneb\u00e6rer at Namsskogan samlet sett kommer ut p\u00e5 en 11. plass av 24 kommuner i N-Tr\u00f8ndelag. Selv om kommunen har f\u00e5 ny-etableringer er det verdt \u00e5 merke seg at n\u00e6ringslivet i Namsskogan har middels l\u00f8nnsomhet (11.plass av 24 kommuner i N-Tr\u00f8ndelag). Det er like gledelig \u00e5 registrere at kommunen er blant de beste n\u00e5r det gjelder vekst i verdiskaping (plass nr. 51 av 430 kommuner i landet). N\u00e6ringslivet i Namsskogan virker 16\n\n\n\n17 derfor \u00e5 v\u00e6re ganske solid, med brukbar inntjening og god vekst. Likevel er det for f\u00e5 nyetableringer til \u00e5 skape tilstrekkelig utvikling. Det er f\u00e5 kompetansearbeidsplasser og dermed en befolkning med gjennomsnittlig lite utdanning. Potensialet framover vurderes i f\u00f8rste omgang \u00e5 v\u00e6re knyttet til natur, reiseliv og mineralressurser. Fortsatt er det ingen avklaring i.f.t Aplittvirksomhet i Finnvolldalen, men det er grunn til \u00e5 tro at mulighetene er gode for et betydelig antall arbeidsplasser. Utfordringen blir da i f\u00f8rste omgang \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig grad av lokal verdiskaping. I 2009/2010 foreg\u00e5r det en storstilt utbygging av fiberbredb\u00e5nd i Namsskogan. Ny teknologi kan gi mulighet for moderne arbeidsformer og stedsuavhengige arbeidsplasser. Kommunen har godt med virkemidler ( n\u00e6ringsfond), som brukes aktivt til n\u00e6ringsutvikling og bolyst. Sp\u00f8rsm\u00e5let som i st\u00f8rre grad stilles er om virkemiddelbruken gir \u00f8nsket effekt, og evt. hvordan den b\u00f8r innrettes. Videre er Indre Namdals regionen i startfasen av et lengre kompetanseprosjekt som heter Kunnskapsbasert utvikling i Indre Namdal, som det kan knyttes forventinger til. Reiselivsn\u00e6ringa er forholdsvis stor i Namsskogan kommune, med familieparken som den store attraksjonen. Mye av aktiviteten her er basert p\u00e5 stor gjennomgangstrafikk p\u00e5 E6. I takt med globalisering og mobiliteten til folk, ser man at trendene endrer seg. Unders\u00f8kelser i 2010 viser at folk legger igjen mindre penger, men ettersp\u00f8r aktivitet, kulturopplevelse og sunn livsstil. Teknoturisme er n\u00e5 p\u00e5 full fart inn i reiselivsn\u00e6ringen, og spesielt enorme muligheter som \u00e5pner seg gjennom ulike teknologiske l\u00f8sninger i.f.t kommunikasjon. Bygg og anleggsbransjen er en viktig n\u00e6ring, som sysselsetter mange innbyggere i kommunen Bygg og anleggsbransjen sysselsetter en betydelig andel mennesker i kommunen. Dette er bedrifter med h\u00f8y kompetanse og betydelige utviklingsmuligheter. En videreutvikling handler i stor grad om ulike strategiske valg. Det er heller ikke sikkert at det alltid l\u00f8nner seg \u00e5 ekspandere for fort Landbruk og utmark Kommunen har en liten og s\u00e5rbar landbruksn\u00e6ring. Sett i forhold til omsetning og sysselsetting er likevel landbruksn\u00e6ringa en stor n\u00e6ring i Namsskogan. Flere ungdommer har den senere tid vist vilje til \u00e5 satse p\u00e5 landbruket. Kommunen m\u00e5 bidra til \u00e5 st\u00f8tte opp om investeringer og ny-satsing innenfor gjeldende regelverk for tilskudd. Det er i 2010 interkommunalt samarbeid innenfor b\u00e5de jord og skog. Veivalgsprosjektet der g\u00e5rdbrukerne skal f\u00e5 faglig veiledning og bistand i.f.t \u00e5 ta beviste valg. Skognettverk er etablert for \u00e5 arbeide med st\u00f8rre verdiskaping av skogressursene. I tillegg til dette er Namsskogan med i ulike samarbeidsprosjekt knyttet til lokal verdiskaping, som b\u00f8r kunne gi grunnlag for st\u00f8rre avkastning. 17\n\n\n\n18 Rovdyrproblematikken har de siste \u00e5ra blitt sv\u00e6rt utfordrende for beiten\u00e6ringa ( sau og rein). Dette er som f\u00f8lge av en nasjonal politikk, som vi sannsynligvis m\u00e5 forholde oss til i \u00e5ra framover. Likevel m\u00e5 kommunen p\u00e5 en aktiv m\u00e5te bidra til at skadevirkningene blir redusert mest mulig. Det er store stein og mineralforekomster i Namsskogan kommune, som kan ha stort potensial i forbindelse med n\u00e6ringsutvikling og nye arbeidsplasser. Flere akt\u00f8rer har fortsatt stor interesse for Aplittforekomsten i Finnvolldalen. Malmfeltet i Skorovas har ogs\u00e5 et potensial, som b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere. Rovvilttapene i Namsskogan er stort sett konsentrert i omr\u00e5det Strompedalen og Steinfjellet Kommunen har store utmarksressurser som forvaltes av st\u00f8rre grunneiere. Det er viktig at det utvikles st\u00f8rst mulig lokal verdiskaping av disse utmarksarealene, samtidig som tilgjengeligheten for allmennheten er god. 18\n\n\n\n19 Namsskogan kommune er en del av et s\u00f8r-samisk kjerneomr\u00e5de noe som f\u00f8rer til at arealforvaltning m\u00e5 ta hensyn til reindriftas behov. En sterkere grad av samhandling og dialog mellom ulike interesser har i den sammenheng v\u00e6rt etterspurt. Siden arealplanen ble vedtatt i 2003 har de avsatte omr\u00e5dene til hyttebygging ikke oppn\u00e5dd I 2011 er det fortsatt interesse for uttak av Aplitt i Finnvoll-dalen. Det er usikkkert hvor store areal det vil ber\u00f8re. den \u00f8nskede utvikling. Det har heller ikke v\u00e6rt mange dispensasjonsaker fra vedtatt plan. Erfaringene viser at hyttefelt uten etablert god infrastruktur med veg, vatn og kloakk er vanskelig \u00e5 f\u00e5 i gang. Utfordringene er derfor \u00e5 etablere attraktive felt, som ikke kommer i konflikt med bl.a. sektorinteresser. Stein og mineral-forekomstene bl.a. i Finnvolldalen har fortsatt en stor interesse fra ulike akt\u00f8rer. Det er ogs\u00e5 lansert planer om vindm\u00f8lleprosjekt p\u00e5 Finnvollfjellet, Gr\u00f8ndalsfjellet og Kalvvatnomr\u00e5det (grensen mot Bindal kommune). En utbygging av Trongfossen kan bli aktuelt i l\u00f8pet av sv\u00e6rt f\u00e5 \u00e5r, og vil f\u00e5 milj\u00f8messige konsekvenser for bl.a. Namsblanken. Ulvig-Ki\u00e6r har lagt fram betydelige planer for sm\u00e5kraftutbygging, noe som er utfordrende p\u00e5 flere m\u00e5ter bl.a. n\u00e5r det gjelder inngrep og linjebygging. Striden rundt eiendomsforholdene til den tidligere Norske-Skog eiendommen har skapt usikre og uklare forhold, b\u00e5de i forhold til n\u00e6ringsutvikling og arealbruk i perioden N\u00e5 er fordelingen gjennomf\u00f8rt og konsesjonsbehandling er foretatt i kommunestyret. Det er grunn til \u00e5 tro at ogs\u00e5 Namdal Bruk v/m\u00e6le vil legge fram en del planer, som har konsekvenser for arealbruk. Det er i liten grad press p\u00e5 landbruksarealet og generelt utmarksareal i kommunen. Likevel er det grunn til \u00e5 tro at videre utvikling av Namsskogan Familiepark vil m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 bekostning av noe landbruksareal. Arealmessig er Namsskogan en stor kommune med en liten befolkning. En sv\u00e6rt stor del av kommunen m\u00e5 derfor betraktes som uber\u00f8rt, og lite utbygd i forhold til de fleste andre kommuner i landet. De st\u00f8rste naturmessige inngrep er knyttet til kraftutbygging med linjeframf\u00f8ring. I arealplanen er det viktig \u00e5 f\u00e5 avklart det handlingsrommet vi har i Namsskogan kommune i.f.t arealbruk. 19\n\n\n\n20 Namsskoganhallen \u00e5pnet i \u00e5r Sv\u00f8mmehallen p\u00e5 Trones ble rehabilitert og p\u00e5bygd for n\u00e6r 8 millioner kr. i Kultur og fritid Namsskogan kommune har sv\u00e6rt mange lag og foreninger i forhold til folketallet. Dette kan vel i stor grad knyttes til bosettingsstrukturen med flere sm\u00e5 grendesamfunn. Samtidig har nedgang i folketallet de siste 30 \u00e5rene f\u00f8rt til en gradvis forvitring av foreningslivet, og det blir stadig vanskeligere for lag og foreninger \u00e5 opprettholde aktivitet. Likevel er det grunn til \u00e5 framheve at flere lag og foreninger fortsatt driver bra, og da kan bl.a. nevnes idrettslag, sanitet, 4H, kor og historielag. Kommunen gir bra med tilskudd, og fors\u00f8ker \u00e5 stimulere til \u00f8kt aktivitet. Det kan ogs\u00e5 nevnes at kommunen har \u00f8kt tilgjengeligheten til flerbrukshall og sv\u00f8mmehaller ved at disse stilles gratis til disposisjon. De siste \u00e5rene har en stor andel av barn og unge benyttet seg av tilbudet som musikk og kulturskolen gir, og det b\u00f8r v\u00e6re viktig \u00e5 opprettholde et bredt tilbud med god kvalitet. I en utmarkskommune vil jakt, fiske og friluftsliv v\u00e6re viktig i.f.t trivsel og bolyst. Derfor er det viktig \u00e5 tilrettelegge for \u00f8kt bruk av naturen gjennom ulike tiltak bl.a. i samarbeid mellom kommune og fjellstyret. De siste \u00e5rene har rovdyrproblematikken gjort at mange av innbyggerne er tilbakeholdne n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke naturen. Sammenlignet med mange andre kommuner har ikke Namsskogan et st\u00f8rre \u00e5rlig profilarrangement, som bidrar til \u00e5 trekke mange bes\u00f8kende til bygda. Steinfjellstafetten har p\u00e5 det meste f\u00f8rt til deltakere, men har de seinere \u00e5ra stagnert og g\u00e5tt litt tilbake. Ellers har Kor i Namsskogan bidratt positivt til en del st\u00f8rre satsinger, som samler noe folk utenfra. Skorovasmarsjen f\u00f8rste helga i september har vist seg \u00e5 sl\u00e5 an, med betydelig antall bes\u00f8kende. Trekkspellfestivalen p\u00e5 Trones i juni er ogs\u00e5 innarbeidet som en fast tradisjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da om noen av disse arrangementene har et betydelig potensiale eller om det evt. b\u00f8r satses p\u00e5 en st\u00f8rre evt. annerledes festival. Trones sv\u00f8mmehall ble rehabilitert for 7-8 millioner kr. i 2010/\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11e5950d-7e36-44bb-adb8-273b0427bd26"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1970390/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:41Z", "text": " 1 Dagens arbeidsmilj\u00f8lov er mer inkluderende enn IA-avtalen\n\n\n\n \n 2 Arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 12 \u2022Teknologi, arbeidsorganisasjon, utf\u00f8relse av arbeidet,arbeidstidsordninger og l\u00f8nssystemer skal legges opp slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller slik at deres muligheter for \u00e5 vise aktsomhet og ivareta sikkerhetshensyn forringes. N\u00f8dvendige hjelpemidler for \u00e5 hindre uheldige fysiske belastninger skal stilles til arbeidstakernes disposisjon\n\n\n\n \n 3 Arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 13 nr. 2 Hvis en arbeidstaker har f\u00e5tt midlertidig eller varig redusert arbeidsevne.. skal arbeidsgiveren, s\u00e5 langt det er mulig, iverksette de n\u00f8dvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne f\u00e5 eller beholde et h\u00f8velig arbeid\u2026\n\n\n\n \n 4 Arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 14 f \u2022Arbeidsgiver plikter \u00e5 organisere og tilrettelegge arbeidet under hensyn til den enkelte arbeidstakers alder, kyndighet, arbeidsevne og \u00f8vrige forutsetninger...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e0802d-4b03-48a6-b233-d52669a23eda"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/paris/golden-hotel-paris-86209/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:43Z", "text": "\n\n**Golden Hotel Paris**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Paris, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nGolden Hotel Paris ligger i Paris, det ble bygget i 1930 og byr p\u00e5 en kaffebar, ekspress inn- og utsjekking og en fris\u00f8rsalong. Det ligger kun en noen minutter fra Folies Bergere, og har komfortable rom, alle utstyrt med vann p\u00e5 flaske, badekar og Wi-Fi p\u00e5 rommene. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Roomservice er tilgjengelig for gjestene til angitte tider. \n \nPlassert midt i 09. Opera, omgitt av butikker, utesteder og restauranter, er det det perfekte utgangspunkt for din neste reise. Hotellet ligger i gangavstand fra Opera-Comique, Pigalle og La Cigale.\n\n \n**Aktiviteter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56347e1c-37df-43b9-8139-e79f198a1dbb"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2165886/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:39Z", "text": " \n\nSammensatte tekster. Oversikt over dagens \u00f8kt \u2022 Basis ferdighetene vi skal jobbe med: \u2013 Lese, skrive, muntlig, digital \u2022 \"Storytelling\" \u2013 Focus on irregular.\n\nUngdom i klubb \"neste generasjon\". Ungdom i klubbene \uf0d8 Vil vi ha ungdom i klubben v\u00e5r? \uf0d8 Hvorfor er det s\u00e5 f\u00e5 ungdom i klubben? \uf0d8 Hvordan ser de unge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ab2109d-062c-4e7b-855a-55c1c82cd72f"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/noveller-lyrikk-og-drama/jeff-tweedy-liksom-stian-johansen-9788203358272", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:18Z", "text": "##### Omtale: Jeff Tweedy, liksom\n\n Jeff Tweedy er f\u00f8dt i 1967 i Belleville i Illinois og er en h\u00f8yst levende person. Han er sanger og frontfigur i det amerikanske bandet Wilco. P\u00e5 70-tallet sykla unge Jeff rundt i Belleville. Barbeque-osen l\u00e5 lavt over byen. Jeff h\u00f8rte p\u00e5 punk. Sex Pistols. Allerede som \u00e5tte\u00e5ring begynte Jeff \u00e5 spille gitar, og han og kameraten Jay Farrar starta band i garasjen. Kopierte band de h\u00f8rte p\u00e5. Fikk det til \u00e5 l\u00e5te ganske bra. De fikk snart spillejobber litt rundt omkring, ogs\u00e5 utenfor Belleville. De grodde til, spilte hele tiden og lengta ut av Belleville. \n \nStian Johansen er fan av Wilco og Jeff Tweedy. \"Jeff Tweedy, liksom\" er en blanding av dikt, noter, prosatekster, fiktive intervjuer og scener fra dokumentarfilmer om Wilco. Boka er en tenkt forestilling om Jeff Tweedys liv som guttunge, sanger, l\u00e5tskriver, kamerat, s\u00f8nn, far, ektemann, og backstagesliter. Boka skaper en stemning av amerikansk beat og litt sliten hverdag. \n \n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7c99842-4c44-4db1-9bff-6f3eff905f72"}
+{"url": "http://slidegur.com/doc/38812/presentasjon-25.mai-2012", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:36Z", "text": " \u2022 Salgsmodell (selvvalgsutforming, alder etc)\n \u2022 Erfaringer, behov, organisering med mer.\n \u2022 Prisutvikling i LUA i forhold til apotek med mer.\n Referansegruppen for LUA (2)\n \u2022 LUA-listene (produkt- og selvvalgslistene)\n behandles ikke lenger av gruppen\n \u2013 Begrunnelse:\n \u2022 Det foreligger allerede en bred \u00e5rlig\n h\u00f8ringsprosess for oppdatering av produkt- og\n selvvalgslistene\n \u2022 Innspillene fra referansegruppen tilf\u00f8rer lite nytt i\n forhold til det Legemiddelverket mottar gjennom\n h\u00f8ringsprosessen\n \u2022 Flere av deltagerne i referansegruppen har ikke\n medisinskfaglig kompetanse\n Presiseringer av regelverk for\n selvvalg i LUA\n \u2022 Brev av 29/2-12 som oppf\u00f8lging av m\u00f8tet i\n referansegruppen i oktober 2011.\n \u2022 Form\u00e5l var \u00e5 tydeliggj\u00f8re:\n \u2013 \u00ab\u2026adskilt fra andre varer i utsalgsstedet\u00bb\n \u2013 \u00ab\u2026ikke er tilgjengelige for mindre\u00e5rige\u00bb\n \u2013 \u00ab\u2026under oppsyn av utsalgsstedets betjening\u00bb\n \u00ab\u2026adskilt fra andre varer \u2026\u00bb\n \u2022 Alle legemidler i selvvalg skal oppbevares\n samlet og tydelig adskilt fra andre varer.\n \u2022 At dette er en spesiell gruppe varer skal\n fremg\u00e5 b\u00e5de fysisk og gjennom merking.\n \u00ab\u2026utilgjengelig for mindre\u00e5rige\u00bb\n \u2022 Mindre\u00e5rige = sm\u00e5 barn\n \u2022 Hylleplassering ca 140 cm over gulvet\n eller h\u00f8yere\n \u00ab\u2026under oppsyn\u2026\u00bb\n \u2022 Del av lokalet hvor betjeningen normalt er\n tilstede, eks. kasse eller ferskvaredisk.\n Praktisk utforming av selvvalg\n Norges Colonialgrossisters forbund\n Reseptfrie smertestillende legemidler\n \u2022 Oppdrag i tildelingsbrevet for 2012:\n \u2013 Legemiddelverket skal f\u00f8lge befolkningens\n bruk av smertestillende legemidler for \u00e5\n hindre feilbruk og utilsiktede bivirkninger.\n \u2022 Styringsparameter: Informasjonstiltak\n \u2022 Innst. 11 S (2011\u20132012)\n legemidler trenger \u00e5 f\u00f8lges. Blant annet b\u00f8r befolkningens bruk\n av smertestillende medikamenter f\u00f8lges n\u00f8ye for \u00e5 hindre\n feilbruk og utilsiktede bivirkninger\u00bb\n Reseptfrie smertestillende legemidler\n \u2022 Informasjonstiltak rettet mot:\n \u2013 Feilbruk\n \u2013 Utilsiktede bivirkninger\n \u2022 Mulige tiln\u00e6rminger er:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9b3db66-c849-4ff4-a18f-392fb4d8a5aa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Serena_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:32Z", "text": "***Serena*** er en fransk-amerikansk dramafilm fra 2014. Filmen er regissert av Susanne Bier, og har Jennifer Lawrence og Bradley Cooper i hovedrollene.\n\n## Innhold\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSatt til depresjons\u00e6raen i 1930-\u00e5rene. George Pemberton (Bradley Cooper) eier et t\u00f8mmerfirma i Nord-Carolina, men fremtiden til hele firmaet settes i fare n\u00e5r han f\u00e5r vite at kona Serena (Jennifer Lawrence) ikke kan f\u00e5 barn.\n\n## Rolleliste\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Jennifer Lawrence som Serena Pemberton\n - Bradley Cooper som George Pemberton\n - Rhys Ifans som Galloway\n - Toby Jones som Sheriff McDowell\n - Sean Harris som Campbell\n - Blake Ritson som Lowenstein\n - Kim Bodnia\n - Ana Ularu som Rachel\n - David Dencik som Buchanan\n - Sam Reid som Vaughn\n - Ned Dennehy som Ledbetter\n - Mark O'Neal som Lumberjack\n - Michael Ryan som Coldfield\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Etter at Jennifer Lawrence ble castet, syntes hun umiddelbart at hennes *Silver Linings Playbook*-kollega Bradley Cooper s\u00e5 riktig ut for den mannlige hovedrollen. Hun anbefalte ham derfor for regiss\u00f8ren og produsentene, og sendte en kopi av manuset til ham for \u00e5 h\u00f8re om han var interessert i \u00e5 v\u00e6re med.\n - Prosjektet skulle opprinnelig regisseres av Darren Aronofsky med Angelina Jolie i hovedrollen, men de trakk seg senere.\n\n1. **^** Sneider, Jeff; Oldham, Stuart (8. mars 2012). \u00abRhys Ifans lands role in timber-epic 'Serena'\u00bb. *Variety*.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e92a188-d554-49bc-ab12-cfe0418f8471"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dominikanerordenen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:59Z", "text": "# Dominikanerordenen\n\n**Dominikanerordenen** (**Prekerordenen**, forkortes **O.P.** (Ordo Fratrum Praedicatorum), ogs\u00e5 kjent som **sortebr\u00f8drene**) er en av de store tiggerordenene som ble opprettet i h\u00f8ymiddelalderen i Den katolske kirke. Den best\u00e5r av br\u00f8dre, kontemplative og apostoliske s\u00f8stre, og legfolk. Stifteren var presten Dominicus (kjent som sankt Dominikus og Domingo de Guzm\u00e0n) fra byen Caleruega i Nord-Spania. Ordenen ble godkjent av pave Honorius III i 1216, og den bredte seg raskt utover hele Europa. Allerede f\u00e5 \u00e5r etter grunnleggelsen \u00e5pnet ordenen klostre i de skandinaviske land.\n\n\n\nFra Angelicos maleri av Dominikus.\n\nOmlandet til byen Toulouse i S\u00f8r-Frankrike var p\u00e5 begynnelsen av 1200-tallet et sentrum for katarene. Siden katarismen var en kjettersk bevegelse i Den katolske kirkes \u00f8yne, ble det satt inn store krefter p\u00e5 \u00e5 bekjempe den: Sammen med Det hellige land, Den iberiske halv\u00f8y og Baltikum, var Albigesium, som Toulouseomlandet ble kalt, et av de geografiske omr\u00e5dene som ble hjems\u00f8kt av korsfarere.^(\\[1\\]) Det var imidlertid andre som s\u00f8kte \u00e5 omvende katarene med fredelige midler. Blant disse var Dominikus og hans kompanjonger, som i perioden 1206-1216 virket som misjon\u00e6rer i Albigesium. Deres metode var f\u00f8rst og fremst forkynnelse og offentlige disputter med ledende katarer. Katarene valgte ofte et liv i streng fattigdom, og for \u00e5 vinne deres tillit, s\u00f8kte den lille flokken av forkynnere \u00e5 leve et like asketisk liv som dem.^(\\[2\\])\n\nI 1216 dro Dominikus til Roma for \u00e5 f\u00e5 godkjent sitt br\u00f8drelag av forkynnere som offisielt ordenssamfunn. En slik bekreftelse var viktig, for Roma hadde p\u00e5 1200-tallet begynt en restriktiv politikk mot de mangfoldige ordenssamfunnene som ble opprettet i denne perioden.^(\\[3\\]) Den type orden som Dominikus \u00f8nsket \u00e5 grunnlegge var dessuten relativt original: en orden av omreisende br\u00f8dre som viet sin tid til forkynnelse, var et ukjent fenomen i Kirken.\n\nEtter at ordenen hadde f\u00e5tt pavelig godkjennelse, bestemte Dominikus at dens virke ikke skulle begrenses til Albigesium, men at br\u00f8drene skulle sendes ut. I f\u00f8rste omgang ble det sendt br\u00f8dre til Paris og Spania, men snart ogs\u00e5 til andre viktige europeiske byer som Bologna og Firenze. Allerede i 1221, Dominikus' d\u00f8ds\u00e5r, ble klosteret i Lund i Danmark grunnlagt.^(\\[4\\])\n\n### Middelalderen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDominikanerordenen fikk relativt raskt en betydelig posisjon i middelalderens universiteter, blant annet gjennom betydelige intellektuelle som Thomas Aquinas og Albert den Store. Mindre rosverdig sett med dagens \u00f8yne, er den plassen ordenen hadde i inkvisisjonen.\n\nDominikanerne etablerte seg f\u00f8rst og fremst i byene for \u00e5 kunne n\u00e5 ut til flest mulig mennesker. Orden opplever en voldsom ekspansjon, og p\u00e5 begynnelsen av 1300-tallet teller ordenen omtrent 15\u00a0000 br\u00f8dre, spredt p\u00e5 mer enn 550 klostre fra Norge i nord til Marokko i s\u00f8r, fra Ukraina i \u00f8st til Irland i vest.^(\\[5\\])\n\n### Moderne tid\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nOrdenen opplevde en nedgangstid p\u00e5 1400-tallet, delvis p\u00e5 grunn av svartedauden, delvis p\u00e5 grunn av indre stridigheter om hva som er det autentiske, dominikanske livet. Dominikanerordenen hadde nok ikke den samme suksessen som jesuittene i renessansens Europa. Jesuittordenen var blitt opprettet i reaksjon mot reformasjonen, og hadde nok lettere for \u00e5 tilpasse sine pedagogiske metoder og tenkem\u00e5te til en verden i rask forandring enn det dominikanerordenen hadde.\n\nI de nye koloniene spredte ordenen seg imidlertid raskt. Den etablerer seg tidlig p\u00e5 det amerikanske kontinent, og hadde ogs\u00e5 relativt stor suksess i \u00d8sten.\n\nEtter en periode med nedgangstid i Europa, opplevde ordenen en oppblomstring igjen p\u00e5 1800-tallet. Henri-Dominique Lacordaire (1802\u20131861), som gjenopprettet ordenen i Frankrike etter den franske revolusjon, var en popul\u00e6r forfatter, foredragsholder og skribent. Han m\u00e5 ta en del av \u00e6ren for ordenens fornyede popularitet, i det minste i den fransktalende verden. Dominikanerordenen var ogs\u00e5 delaktig i fornyelsen av eksegesen i Den katolske kirken, blant annet gjennom de vitenskapelige bibelstudiene til dominikaneren Joseph-Marie Lagrange. Det var han som opprettet Bibelskolen i Jerusalem (l'Ecole biblique de J\u00e9rusalem) i 1890. Denne forskningsinstitusjonen var, og er fortsatt et viktig senter for vitenskapelige eksegese. Den st\u00e5r blant annet for utgivelsen av Jerusalembibelen, en meget anerkjent fransk og engelsk bibeloversettelse.\n\nOrdenen, som alltid har hatt en markert akademisk og intellektuell profil, fostret i l\u00f8pet av 1900-talllet en del betydningsfulle teologer: Marie-Dominique Chenu (1898\u20131990 fornyet og omtolket Thomas Aquinas' teologi for den moderne verden. Yves Congar (1904\u20131995) arbeidet med \u00f8kumenikk og lekfolkets stilling i Kirken. Han hadde stor innflytelse under Det annet vatikankonsil. Gustavo Guti\u00e9rrez (1928), en av grunnleggerne av frigj\u00f8ringsteologien, er ogs\u00e5 dominikaner.\n\nI kj\u00f8lvannet av seksti\u00e5tteroppr\u00f8ret har dominikanerordenen opplevd en nedgangstid i deler av den vestlige verden. Ordenen har imidlertid f\u00e5tt en del kall igjen de siste tjue \u00e5rene, ikke bare i Storbritannia og Frankrike, men ogs\u00e5 i Skandinavia og i de tidligere kommunistlandene i \u00d8st-Europa.\n\n\n\nSankt Dominikus kirke i Oslo.\n\nI middelalderen hadde ordenen tre klostre i Norge: i Trondheim, Bergen og Oslo.^(\\[6\\]) Det finnes fortsatt rester etter Olavsklosteret i Oslo (i Ruinparken). Etter reformasjonen m\u00e5tte ordenen forlate landet. I 1920-\u00e5rene etablerte franske br\u00f8dre seg p\u00e5 Majorstua i Oslo, hvor de bygget Sankt Dominikus kirke. P\u00e5 1960-tallet ble det bygget et klosteranlegg i tilknytning til kirken.\n\nDet bor i dag seks br\u00f8dre i St. Dominikus kirke og kloster.^(\\[7\\])\n\n - St. Dominikus\n - Diego Collado\n - Thomas Aquinas\n - Katarina av Siena\n - Bartolom\u00e9 de las Casas\n - Hallvard Rieber-Mohn\n - Kjell Arild Pollestad\n - Arnfinn Haram\n - Anne-Lise Str\u00f8m\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d14cc471-8f9b-455d-b581-505076a246cc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Grovt-tyveri-hos-Tide-242999b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:20:45Z", "text": " - \n \n \n \n INNBRUDD: Natt til fredag tok tyver seg inn i Tides bussganlegg ved Ravnangerveien p\u00e5 Ask\u00f8y. Tyvene tok seg inn gjennom et vindu og stjal flere pengevesker. Bel\u00f8pet som er stj\u00e5let er forel\u00f8pig ukjent. **FOTO: BT-ARKIV**\n\n# Grovt tyveri hos Tide\n\nEt ukjent pengebel\u00f8p er stj\u00e5let etter et innbrudd i Tides bussanlegg p\u00e5 Ask\u00f8y.\n\nCamilla Ahamath,\n\n16.mar.2012 13:06\n\nOppdatert\n\n16.mar.2012 17:16\n\n\u2014 Noen har tatt seg inn i bussanlegget via et vindu, sier politibetjent Espen Sj\u00f8flot ved Ask\u00f8y lensmannskontor.\n\nPolitiet fikk melding om innbrudd i Tides anlegg p\u00e5 Haugland, like f\u00f8r klokken 04.30.\n\n## Ukjent bel\u00f8p\n\n\u2014 Innbruddet har skjedd en gang mellom 02.00 og 04.30, sier Sj\u00f8flot.\n\nDet er et ukjent bel\u00f8p som er stj\u00e5let. Pengene skal v\u00e6re tatt fra et st\u00e5lskap og flere pengevesker er borte if\u00f8lge politiet.\n\nHordaland politidistrikt bist\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 stedet med krimteknikere fra Bergen.\n\n\u2014 Vi har forel\u00f8pig ingen mistenkte og unders\u00f8ker omr\u00e5det ytterligere n\u00e5, sier politibetjenten til bt.no.\n\n## \u00d8nsker tips\n\n\u2014 Hvis det er noen som har gjort observasjoner p\u00e5 stedet, i l\u00f8pet av natten, vil vi gjerne komme i kontakt med vedkommende, sier Sj\u00f8flot.\n\nPolitiet kan kontaktes p\u00e5 02800.\n\n\n\nKommunikasjonsleder K\u00e5re En\u00e6s ved Tide AS bekrefter ovenfor bt.no at det er snakk om tyveri av kontanter, som har v\u00e6rt oppbevart i sj\u00e5f\u00f8renes pengevesker.\n\n## Inn vaskerommet\n\nDet ser ut til at innbruddet har skjedd gjennom et vidu i vaskerommet til bussgarasjen.\n\n\u2014 Rutinen er at bussj\u00e5f\u00f8rene skal lever inn vekslepenger i en oppgj\u00f8rsautomaten etter endt skift. Hvis rutinen er fulgt, er det ikke snakk om et st\u00f8rre bel\u00f8p, sier En\u00e6s til bt.no.\n\n*- Politiet gj\u00f8r unders\u00f8ker rundt et pengeskap. Har det v\u00e6rt innbrudd i safen?*\n\n\u2014 Det kan jeg ikke bekrefte. Vi m\u00e5 la politiet f\u00e5 arbeide p\u00e5 stedet og finne ut av hva som er skjedd, avslutter En\u00e6s.\n\n## Avsluttet\n\nPolitiet avsluttet unders\u00f8kelsene sine i bussanlegget rundt kl 14.\n\n\u2014 Politiet kan bekrefte at ingeting er blitt stj\u00e5let fra safen og det er da snakk om et relativt lite bel\u00f8p som er blitt borte fra pengeveskene, sier En\u00e6s til bt.no.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "06880991-be5f-4ea8-9674-ac45e36fcd83"}
+{"url": "https://da.wikipedia.org/wiki/Fred_Ward", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:43Z", "text": "# Fred Ward\n\nFreddie Joe Ward \n30\\. december 1942 (73\u00a0\u00e5r) \nActor, film producer\nMarie-France Ward, Silvia Ward\n\n**Fred Ward** (f\u00f8dt 30. december 1942 i San Diego, Californien, USA) er en amerikansk skuespiller, producer og model. Han begyndte sin filmkarriere i 1979 sammen med Clint Eastwood i *Flugten fra Alcatraz*. Han har desuden medvirket i *Southern Comfort*, *The Right Stuff*, *Remo Williams*, hans selvproducerede film *Miami Blues*, *Tremors*, *Henry & June*, *The Player*, *Short Cuts*, *Big Business (1988 film)*, *H\u00f8j pistolf\u00f8ring 33 1/3: Den ultimative forn\u00e6rmelse*, *Tremors II: Aftershocks*, *Chain Reaction*, *Road Trip*, *Management* samt som karakterskuespiller i mange action-, drama-, komedie og thrillerfilm. Ward var ogs\u00e5 model, hvor han har arbejdet sammen med Lara Stone, Linda Evangelista, Dree Hemingway og Beri Smither. Han har ogs\u00e5 medvirket i Pirelli Calendar i 1998.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b404732c-8d64-4d1a-a869-e0e9b8692596"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/607869", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:41Z", "text": "# Er det trygt \u00e5 spise muskmelon under svangerskapet?\n\n \n\nBilde: Getty\n\nspise frukt mens gravid er bra for barnet.Men det er veldig viktig \u00e5 vite hva slags frukt du spiser.Mange av dere, i svangerskapet, krever for visse frukter.Noen gravide faktisk oppgir at de har melon craving\\!Hvis du er en av dem, s\u00e5 ikke n\u00f8l med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en binge.\n\nmuskmelons er sesongens frukter som kommer med en herlig smak.De er sv\u00e6rt gunstig for graviditet og gi det beste av n\u00e6ringsstoffer mens catering til smaksl\u00f8kene.Moderat kaloritelling og h\u00f8y i ern\u00e6ringsmessig verdi, er muskmelon bra for gravide.Dette er en av de mest \"\u00e5 bli spist\" frukt for vekst og utvikling av din voksende baby.\n\n## fordelene ved \u00e5 spise muskmelon under graviditet: ** \n**\n\nHer er noen av de viktige fordelene ved \u00e5 spise muskmelon under svangerskapet:\n\n - lindring av halsbrann under svangerskapet.\n - Hjelp med f\u00f8lelsen av kvalme og morgenkvalme.\n - Stor v\u00e6skeinnhold som holder den gravide kroppen super hydrert.\n - Viktig for fiber supplement for \u00e5 bekjempe forstoppelse og ford\u00f8yelsesbesv\u00e6r.\n - God ern\u00e6rings teller.\n - Regulering av blodtrykk, spesielt ved h\u00f8ye eller lave forhold.\n - Relief fra mindre infeksjoner som feber og forkj\u00f8lelse i l\u00f8pet av svangerskapet.\n\n## 8 n\u00e6ringsverdi og fordeler for barnet: ** \n**\n\nmuskmelons kommer pakket med de mest vitale komponenter som kreves for \u00e5 berike veksten av barnet ditt.Legge til en anstendig mengde muskmelon i en ukentlig diett anbefales.\n\n\\[Les: **Frukt \u00e5 spise under graviditet** \\]\n\nNedenfor er en oversikt over n\u00e6ringsinnholdet i muskmelon sammen med fordelene:\n\n### 1\\. Kalsium - 15 mg: ** \n**\n\nKalsiuminnholdet i muskmelons hjelperi de sterke bein og tann strukturer av din baby.Kalsium er viktig for b\u00e5de mor og barn under svangerskapet.\n\n### 2\\. Fosfor - 0,5 mg:\n\nFosfor er viktig for effektiv muskelsammentrekninger under f\u00f8dsel.Det hjelper ogs\u00e5 p\u00e5 blodpropp, nyrefunksjon, nerve conduction, vev reparasjon og hjertefunksjon.\n\n### 3\\. Iron - 34 mg: ** \n**\n\nVerdien av jern i muskmelon bidrar i god produksjon av hemoglobin for b\u00e5de deg og babyen din.\n\nEn god telling av r\u00f8de blodceller bidrar til \u00e5 hindre anemi hos gravide.Det forbedrer ogs\u00e5 blodstr\u00f8mmen gjennom livmorhulen med rikelig oksygen for barnet.\n\n\\[Les: **Anemi i svangerskapet** \\]\n\n### 4\\. Vitamin C - 640 mg: ** \n**\n\nVitamin C hjelper deg \u00e5 kjempe disse irriterende sm\u00e5 infeksjoner som forkj\u00f8lelse og influensa i l\u00f8pet av svangerskapet.Dette vitamin er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for den voksende barnet i \u00e5 danne et sunt immunsystem.\n\n### 5\\. Vitamin A - 0,03 mg: ** \n**\n\nVitamin A er sv\u00e6rt kritisk for den voksende fosteret \u00e5 utvikle sunn kognitiv funksjon og avverge eventuelle f\u00f8dselsskader.Det er ogs\u00e5 viktig for babyens embryonale vekst for \u00e5 utvikle hjerte, lunger, nyrer, \u00f8yne og bein.Muskmelons hjelpe fylle det samme i din gravide kropp.\n\n### 6\\. Vitamin B1: ** \n**\n\nTiamin eller Vitamin B1 er en aktiv komponent av Vitamin B 12-serien.Det hjelper i sunn dannelsen av sentralnervesystemet hos barnet ditt mens du kjemper flere prenatal f\u00f8dselsproblemer.The vitamin hjelper ogs\u00e5 styre ekstrem f\u00f8lelse av kvalme og morgenkvalme i f\u00f8rste trimester av svangerskapet.Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 forbedre kvaliteten p\u00e5 breastfeed etter levering.\n\n\\[Les: **Plommer under graviditet** \\]\n\n### 7\\. antikoagulanter: ** \n**\nantikoagulanter er blodfortynnende som hindrer dannelsen av blodpropp under graviditet.De propper utgj\u00f8r risikoen for blokkering av blod\u00e5rer, hjerteinfarkt eller slag hos m\u00f8dre.Muskmelon for gravide er nyttig fordi de har en god mengde antikoagulantia.\n\n### 8\\. Karotenoider: ** \n**\n\nKarotenoider styrke immunforsvaret til b\u00e5de mor og barnet mens du kjemper ulike livstruende tilstander som kreft.De er vanligvis tilstede i de fleste frukter og gr\u00f8nnsaker.Muskmelons har beta karoten og lykopen - To meget viktige karotenoider.\n\nmuskmelons kan nytes spises som helhet frukt, salater, puddinger og milkshake.Det er flere hjemmelagde yummy oppskrifter som inneholder muskmelons i din daglige diett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76caf698-6135-4272-8bff-d02a3289d813"}
+{"url": "https://www.apotek1.no/produkter/natures-sunshine-super-soy-ekstra-soyakapsler-60stk-965809p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:44Z", "text": "# Nature's Sunshine Super Soy Ekstra soyakapsler 60stk\n\n \n\nKosttilskudd med plante\u00f8strogener fra soya til bruk for voksne kvinner\n\nSoya inneholder plante\u00f8strogener, kjent som isoflavoner. Super Soy Ekstra inneholder et standardisert soyab\u00f8nneekstrakt med isoflavoner. Tablettene har en time-release-funksjon som gj\u00f8r at isoflavonene frigj\u00f8res i kroppen over en periode p\u00e5 \u00e5tte timer.\n\n \n **Produkttype:** Kapsel\n **Innholdsinformasjon:** Med soya\n Maltodekstrin, fortykningsmiddel (cellulose), antiklumpemiddel (kalsiumfosfater, magnesiumsalter av fettsyrer, silisiumdioksid), soyab\u00f8nnekekstrakt (Glycine max), overflatebehandlingsmiddel (hydroksypropylmetylcellulose)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "702b4e9b-02df-4008-a88a-5c0376a99b25"}
+{"url": "http://docplayer.me/3449519-Protokoll-styremote-i-nkf-nr-05-2004-2006.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:19Z", "text": "4 Annet o Lovutvalgets uttalelse i.f.t. b\u00f8ter (jmf. FSSAK 019 og AU-vedtak 011) forel\u00e5. Utvalget finner at forbundsstyret har anledning til \u00e5 innf\u00f8re b\u00f8tene, men at dette ikke kan p\u00e5beropes uten at de er gjort kjent. Forbundsstyret fattet f\u00f8lgende; VEDTAK 032 Det innf\u00f8res b\u00f8ter innen taekwondo seksjonen i.h.t. vedlegg til denne protokoll. Reglene for dette skal fremg\u00e5 av stevneinnbydelser som tillegg til stevnereglementet for \u00f8vrig. Det innf\u00f8res i tillegg bot kr. 500,- ved \u00e5rsslutt til klubber som ikke har oppfylt sine lisensforpliktelser, uavhengig av seksjon. Adm. effektuerer vedtaket. o GS orienterte om kommende \u00e5rsm\u00f8ter i s\u00e6rkretsene/regionene hvor adm. vil v\u00e6re representert; S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag 4. mars Finnmark 5. mars Region \u00d8st 31. mars Vest-Agder 7. april FSSAK 030 \u00d8KONOMI Taekwondo seksjonen s\u00f8kte fritak for fellesavd. prosentdel av sponsorinntektene. Forbundsstyret behandlet s\u00f8knaden og fattet f\u00f8lgende; VEDTAK 033 Forbundsstyret finner vedtak 44 av des fortsatt relevant og opprettholder dette. S\u00f8knaden fra taekwondo seksjonen avsl\u00e5s. Sammenstilt regnskap 2004 med balanse, noter og \u00f8konomisk beretning ble behandlet. Forbundsstyret fattet f\u00f8lgende; VEDTAK 034 Oppf\u00f8lgingssaker: FSSAK 031 Regnskapet for 2004 med balanse og \u00f8konomisk beretning ble enstemmig godkjent. Styregodkjent regnskap oversendes revisor og kontrollkomit\u00e9. ORG. H\u00c5NDBOK Revidert organisasjonsh\u00e5ndbok ble fremlagt og gjennomg\u00e5tt av styret. H\u00e5ndboken inkluderer bl.a.; Organisasjonsnormer med delegasjonsreglement for forbundsstyret, arbeidsutvalget, seksjonsstyrer, s\u00e6rkretsstyrer, m.m. samt reglement for kontraktsinng\u00e5elser generelt og markedsavtaler spesielt Instrukser for styreoppnevnte komit\u00e9er/utvalg, herunder ogs\u00e5 fagkomit\u00e9er for seksjoner med dispensasjonsmulighet fra instruksene dersom seksjonene finner disse uhensiktsmessig. Retningslinjer for utlegging av referater p\u00e5 Internett (i.f.t. personvern) De viktigste elementene fra toppidrettsh\u00e5ndboken samt organisasjonsh\u00e5ndboken for s\u00e6rkretser er inkludert slik at alt samles i en felles h\u00e5ndbok. Langtidsplaner og matriser Lover og bestemmelser, herunder stevnereglementet, inng\u00e5r. Forbundsstyret foretok mindre justeringer og presiseringer p\u00e5 m\u00f8tet, herunder behandlet forslag fra AU om \u00e5 nedlegge internasjonalt forum. Instruks for medisinsk komit\u00e9 og toppidrettskomit\u00e9 ble innsatt under forbundsstyreoppnevnte kom./utvalg Deretter fattet styret f\u00f8lgende;\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bc36747-6117-43c4-8344-8a024338e82f"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/nye-allianser-i-messenger-krigen/310106", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:10Z", "text": "# Nye allianser i messenger-krigen\n\nAOL \u00e5pner sakte opp for at andre skal f\u00e5 sende beskjeder til deres AIM- og ICQ-brukere. Men f\u00f8rst skal de snakke med Lotus.\n\n - Per Christian Stokke\n - Bedriftsteknologi\n - 21\\. aug. 2001 - 13:34\n\n**AOL** har v\u00e6rt kritisert for \u00e5 ha st\u00e5tt p\u00e5 utsiden av arbeidet med \u00e5 utvikle en felles plattform for s\u00e5kalte Instant Messengers (IM), eller sanntids meldingssystemer. Selskapets AIM-nettverk (AOL Instant Messenger) har rundt 100 millioner brukere, og mens konkurrenter som Yahoo\\! og MSN jobber sammen for interoperabilitet i initiativet **IMUnified**, f\u00e5r ikke AIM-brukerne engang lov \u00e5 snakke med omtrent 100 millioner surfere p\u00e5 AOL-eide **ICQ**.\n\nI juli i \u00e5r gikk **FCC**-fristen ut for AOLs \u00e5pning av sine IM-protokoller, uten at AOL hadde noe \u00e5 vise til. \n \nMen IBM og Lotus snakker de med. N\u00e5 har selskapene g\u00e5tt sammen om en test, for \u00e5 avgj\u00f8re om det er trygt \u00e5 la AIM snakke med Lotus Sametime. \n \nSystemene skal snakke sammen p\u00e5 server-til-server-basis via SIMPLE, eller Session Initiation Protocol for Instant Messaging and Presence Leveraging, en av standardene som er under vurdering av standardiseringsorganisasjonen **Internet Engineering Task Force**. \n \nAOL har tidligere blokkert en rekke initiativ med m\u00e5l om \u00e5 \u00e5pne kommunikasjonen mellom IM-systemene, blant annet da New York-selskapet **Odigo** \nlanserte sin klient som lot AIM og ICQ-brukere snakke sammen. Det ble det fort slutt p\u00e5. Andre, som **Jabber** og **Imici**, jobber mot mere avanserte, \u00e5pne IM-tjenester, men har ogs\u00e5 v\u00e6rt utsatt for fors\u00f8k p\u00e5 blokkering fra AOL, if\u00f8lge PC World. \n \nIETFs arbeidsgruppe har publisert sin RFC, eller Request for Comment i prosjektet, og mer om dette kan du lese p\u00e5 Instant Messaging and Presence Protocol (impp)-gruppens **nettside**. \n \nMen f\u00f8rst skal alts\u00e5 AOL snuse litt p\u00e5 IBM og Lotus\u00b4 Sametime-system.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d32a8479-ad87-4178-8aa8-833c33880fac"}
+{"url": "http://docplayer.me/1602317-Datafangst-og-dokumentasjon-med-mobile-klienter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:59Z", "text": "\n\n25 Plukkliste Plukklista er ei liste over utvalgte saker som brukeren kan ta tak i og tildele til seg selv. Plukklista n\u00e5s fra Dashbordet/oppgavelista ved \u00e5 velge \u00abPlukkliste\u00bb i stedet for \u00abMine egne\u00bb. Plukklistesaker med angitt posisjon vises ogs\u00e5 i kartet. Her vises \u00e9n tildelt sak (bl\u00e5), og to plukklistesaker (gr\u00f8nn) i kartutsnittet.\n\n\n\n26 Plukkliste Mont\u00f8ren kan g\u00e5 inn p\u00e5 en ordre fra plukklista (eller fra kartet), og tildele den til seg selv. Det er viktig \u00e5 synkronisere etter at dette er gjort, slik at andre blir gjort oppmerksomme p\u00e5 at ordren n\u00e5 har blitt tildelt.\n\n\n\n35 Hente posisjon For arbeidsordre som ble synketned til mobilen uten posisjon, kan mont\u00f8ren selv angi posisjon basert p\u00e5 hvor han/hun befinner seg.dette er ogs\u00e5 mulig \u00e5 gj\u00f8re for saker som opprettes p\u00e5 mobilen. For at denne funksjonaliteten skal fungere, m\u00e5den mobile enheten enten ha GPS sl\u00e5tt p\u00e5 (mest n\u00f8yaktig), eller at enheten kan finne posisjon basert p\u00e5 tilgjengelige tr\u00e5dl\u00f8se nett (mindre n\u00f8yaktig).\n\n36 St\u00f8tte for arbeid offline S\u00e5 lenge brukeren er innlogget, og har synkronisert p\u00e5 forh\u00e5nd slik at han f\u00e5r tilgang til sine tildelte arbeidsordre, kan arbeidsordrene gjennomf\u00f8res uten nettverksforbindelse. I tillegg er klienten satt opp med offlinekartover hele Norge med data fra kartserie 1: og oppover. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 opprette nye arbeidsordre uten tilgjengelig nettforbindelse. Synkronisering av fullf\u00f8rte oppdrag, samt nedlastingav eventuelle nye oppdrag, m\u00e5 gj\u00f8res manuelt n\u00e5r bruker er innenfor mobildekning igjen.\n\n37 Sporing og augmentedreality PowerCatchhar mulighet for sporing av mobilklienter. Hvis sporing er aktivert, vil mont\u00f8renes posisjon markeres i kartet p\u00e5 PowerCatchweb, slik at planleggeren kan se hvor de befinner seg. Dette kan v\u00e6re nyttig i st\u00f8rre feilsituasjoner, der man trenger et overblikk over hvor ulike ressurser befinner seg, samt n\u00e5r mont\u00f8rer befinner seg i rasutsatte omr\u00e5der eller er ute i d\u00e5rlig v\u00e6r. Sporing kan sl\u00e5s av og p\u00e5 i mobilklienten, slik at mont\u00f8ren selv har kontroll p\u00e5 n\u00e5r han spores. Augmentedrealityer visning av infrastruktur gjennom kameraet p\u00e5 mobilen for lettere gjenfinning. Dette kan for eksempel v\u00e6re aktuelt hvis en mont\u00f8r trenger \u00e5 finne et kabelskap som er skjult av sn\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eac6f9d4-9c89-40d1-94ba-3e229ae4fff5"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/libanon/beirut/lancaster-beirut-45854/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:23Z", "text": "**Lancaster Beirut**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Beirut, Libanon.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Beirut, finner du dette elegante og moderne 4-stjerners overnattingsstedet. Det tilbys et treningsrom, et dampbad og en badstue. \n \nDette unike og boutique hotellet midt i Beirut tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet gratis transportservice, 24-timers roomservice og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. Til forretningsreisende bys det p\u00e5 blant annet fasiliteter som m\u00f8terom og forretningssenter. \n \nDe moderne og stilige rommene ved Lancaster Beirut har t\u00f8fler, en minibar og et eget bad. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan lage seg en varm kopp med kaffe eller te n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nLancaster Beirut ligger helt ypperlig til for sightseeing i Beirut, med Pigeons Rock Raouche bare en ti minutters spasertur. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Rafic Hariri Stadium, i bil n\u00e5r du Corniche Beirut, Hamra Street og American University of Beirut p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Klimaanlegg, Minibar, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81465b6f-5ffa-467e-837f-554759a969be"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/private-telenett-for-sommeren/339475", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00046-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:36Z", "text": "# Private telenett f\u00f8r sommeren\n\nI l\u00f8pet av et halvt \u00e5r blir det praktisk mulig \u00e5 opprette private telenett i Norge. F\u00f8rst i l\u00f8ypa ligger energiverkene som kan levere teletjenester p\u00e5 sin str\u00f8m-infrastruktur til alle husstander.\n\n - Frode Eriksen\n - Bedriftsteknologi\n - 18\\. feb. 1998 - 15:17\n\n\\- De nye mulighetene til \u00e5 opprette private telenett vil gj\u00f8re det mer attraktivt for e-verk \u00e5 satse p\u00e5 distribusjon av teletjenester via elektrisitetsnettet, sa r\u00e5dgiver i **Post- og Teletilsynet**, **Brynjar M\u00f8rkved**, p\u00e5 en konferanse i regi av Energiforsyningens Fellesorganisasjon (EnFo) onsdag.\n\nEtter at telemonopolet ble opphevet ved \u00e5rsskiftet kan norske elektrisitetsleverand\u00f8rer gj\u00f8re bruk av den infrastrukturen de har lagt. Selskapene EniTel og ElTele har arbeidet med \u00e5 utvikle distribusjon av teletjenester innen det norske el-nettet som et alternativ til Telenors eksisterende nett. M\u00f8rkved mener de nye forskriftene for slike nett som n\u00e5 kommer, vil gj\u00f8re det lettere for e-verkene i telemarkedet.\n\n\\- En utbygging av private telenett vil gj\u00f8re det lettere for e-verkene \u00e5 etablere seg som konkurrenter til Telenor og de andre store operat\u00f8rselskapene, sier han.\nDet er for eksempel borettslag, sameier, bydeler og st\u00f8rre n\u00e6ringsvirksomheter som i f\u00f8rste omgang vil utnytte de nye forskriftene. De kan etablere egne private nett for teledistribusjon innen sine omr\u00e5der. Gjennom en sentral kan omr\u00e5det s\u00e5 knyttes til det offentlige telenettet.\n\n\\- Det inneb\u00e6rer at man kan begrense antall telelinjer inn til de private teleomr\u00e5dene. Det vil medf\u00f8re reduserte kostnader for teleoperat\u00f8rene og billigere teletjenester for abonnentene, sier M\u00f8rkved.\n\n** Bedriftsteknologi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f42b1b6-3efa-4c04-be33-dd202c3b54d4"}
+{"url": "http://nab.no/sport/drillo-gratulerer-skeid-med-100-arsjubileet/19.11245", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:33Z", "text": "## Drillo gratulerer Skeid med 100-\u00e5rsjubileet\n\n\n\nHILSER TIL SKEID: Egil \"Drillo\" Olsen har aldri selv v\u00e6rt med i Skeid, men gratulerer 100-\u00e5ringen i f\u00f8rste episode av Skeid-TVs jubileumsserie. FOTO: SKEID\n\nDa Egil \"Drillo\" Olsen deltok p\u00e5 et dressurkurs med bikkja p\u00e5 Kjels\u00e5s for noen \u00e5r siden, ble han minnet om et frispark han satte mot Skeid, som Sarpsborgspiller, p\u00e5 70-tallet.\n\n\n\nTekst: \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert: \n06.03.2015 kl 00:16\n\nOppdatert: \n06.03.2015 kl 00:38\n\n**NORDRE \u00c5SEN:** For kurset ble ledet av en sm\u00e5tt bitter reservekeeper for Skeid den gangen den tidligere landslagstreneren spilte p\u00e5 Sarpsborg.\n\n\u2013 Jeg husker den goalen fortsatt, forteller Drillo at den tidligere Skeid-spilleren sa.\n\nSe hele videohilsenen fra Drillo til 100-\u00e5rsjubilanten Skeid her.\n\n**Hilsenen er en del av den rykende ferske serien \u00abKjentfolk gratulerer Skeid\u00bb, fra Skeid-TV.**\n\nHver uke vil klubben presentere en ny hilsen fra en kjent fotballpersonlighet.\n\n\n\nKjentfolk gratulerer Skeid: Egil \u00a0\n\n**Kjentfolk gratulerer Skeid: Egil \"Drillo\" Olsen (Skeid-TV)** \nHver uke fremover vil kjente mennesker fortelle sin Skeid-historie i forbindelse med 100-\u00e5rsjubileet, p\u00e5 Skeid-TV.\n\n## Faktaboks: Skeid\n\n### Skeid\n\n - Skeid er knyttet til str\u00f8ket Torshov i Oslo og har vunnet \u00e5tte norgesmesterskap og ett seriemesterskap i fotball.\n - Hjemmebanen deres er p\u00e5 Nordre \u00c5sen i bydel Nordre Aker\n\n*Kilde: Wikipedia*\n\n## Kun 9 slike klubber i Oslo:\n\n## Dette er if\u00f8lge Norges Fotballforbund en kvalitetsklubb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "297bb113-40a7-48ed-88f6-25f10f36df74"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/En-droy-million-til-unge-talenter-207549b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:21:07Z", "text": "# En dr\u00f8y million til unge talenter\n\n35 talenter fikk stipend fra fondet G9alt i g\u00e5r kveld. Det gjeveste gikk til syklist Lene Byberg.\n\nOppdatert: 29.nov.2004 09:15\n\nPublisert: 29.nov.2004 09:15\n\nAnette Ron\u00e6ss Hansen\n\n \n\u00c5rets utdeling av G9alt-stipendene var det femte i rekken. Til sammen har fondsforvalter Sparebank 1 SR-Bank delt ut 6 millioner kroner til unge og fremadstormende i Rogaland og Agder. Poenget er \u00e5 stimulere og gi anerkjennelse til ungetalenter.\n\n\u2014 570 har s\u00f8kt om stipend i kategoriene sport, forskning, kunst, musikk og annet. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 finne fram til de beste, men skulle gjerne delt ut flere, sa styreleder, juryformann og fylkesmann Tora Aasland.\n\nDet gjeveste stipendet p\u00e5 100.000 kroner gikk til syklist Lene Byberg. I 2004 har hun v\u00e6rt med i OL i terrengsykling, VM i terrengsykling og VM i landeveissykling.\n\nAnnet: Hadia Tajik, Strand/Stavanger og Kim Henning Bjorheim, Sandnes.\n\nForskning: Peter Mark Jourdan, Sandnes.\n\nKunst: Torbj\u00f8rn Eriksen, Stavanger og Thomas Aske Berg, Sola.\n\nMusikk: Audun Halvorsen, Haugesund/Karm\u00f8y; Ingjerd \u00d8strem, Lund og Sten Ove Toft, Haugesund.\n\n\n\nAnnet: Andr\u00e9 Hageseter.\n\nForskning: Eirik Bjorheim Abrahamsen og Susanne Flaat.\n\nKunst: Arild Blomkvist, Sandra St\u00f8lmacher, Karen H\u00f8iland Bakka og Rune Kristoffersen.\n\nMusikk: Stine Janvin Motland, Henrikke Gjermundsen Rynning, Magnus R. Staveland, Kristin Sk\u00e5r S\u00f8rensen, Solveig Andsnes, Andreas Gr\u00f8nneberg, Helene \u00d8verlie, Lars Arne Lindland, Eli Molaug Odland, Mayflies v/Erik Salvesen og \u00d8ystein Nilsen.\n\nSport: Synn\u00f8ve Ebertsen, Audun Bjerkreim Nilsen, Svein Gunnar Vastveit, Ragnar Hjellset Alne, Ragnhild Aas, \u00d8yvind \u00d8deg\u00e5rd, Ida Marcussen og Bj\u00f8rnar Ustad Kristensen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7ddc875-a4c5-4de7-b1bb-16b8baaa14a8"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Pamplona-Palacio-Guendulain.312187.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:16Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Palacio Guendulain i Pamplona (Gamlebyen), er du bare et par minutter unna Camara de Comptos de Navarra og Iglesia de San Nicolas. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av San Saturnino kirke og Plaza del Castillo.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 25 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Rommet har seng med overmadrass. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi er tilgjengelig. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Dette hotellet tilbyr 4 m\u00f8telokaler for ulike typer m\u00f8ter og eventer. Gjestene tilbys transport fra hotellet til flyplassen (tilgjengelig hele d\u00f8gnet), mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n vurdering fra \n wonderful standard of service and comfort\n vurdering fra \n The fact that there was never even the hint of a complaint or a problem. Difficulty in finding it but the staff took my car and got rid of it immediately. Thank you Santiago.\n Beautiful new hotel in an old palace, the location was perfect for wandering around Pamplona old town.\n First class accommodation with high level of service from bilingual and friendly staff that made our stay very enjoyable. The Hotel is beautifully furnished. It's very convenient location.\n Vurdert okt 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Perfect. From the booking to the check-out... One of my best \"hotel\" experience so far. We requested a baby bed through booking.com. An hour after the confirmation we received an email from the \"Palacio Guendulain\" telling us that the baby bed will be ready for us\\! In addition, our room was big, very clean, staff was nice, smiling and helpfull. This should be a 5\\* hotel. Maybe a better choice for the breakfast.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce8c874e-d811-4163-afe9-6733b026b913"}
+{"url": "http://multimedia.bt.no/janne/2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:58Z", "text": "# Jannes historie - del 2\n\n\n\nDe m\u00e5 ha tatt meg med til feil rom, tenker Kristin.\n\nKvinnen som sitter i rullestolen foran henne er radmager. H\u00e5ret er nesten borte.\n\nDet er tre \u00e5r siden de s\u00e5 hverandre sist. Men blikket viser helt tydelig at personen i rullestolen kjenner igjen bestevenninnen.\n\nJanne Mai Lothe Eliassen kan ikke g\u00e5. Hun kan nesten ikke snakke. Hun f\u00e5r bare frem et eneste ord.\n\n\\- Kristin, hvisker hun.\n\nS\u00e5 gr\u00e5ter begge to.\n\n \n\n\n> *Hva \u00f8nsker du deg, Janne?*\n> \n> Noen \u00e5 snakke med. Om det som hendte.\n> \n> Med Ronny og meg.\n> \n> Janne, 2013\n\nB\u00e5de Janne Mai og lillebroren Ronny Lothe Eliassen vokste opp i et hjem med omsorgssvikt. Barna manglet mat og kl\u00e6r, og var ofte borte fra skolen. Selv om barnevernet ble varslet om mulige seksuelle overgrep, ble barna boende hjemme.\n\nI g\u00e5r fortalte BT s\u00f8skenparets historie. En tykk bunke med brev og rapporter dokumenterer at en rekke offentlige ansatte kjente til forholdene. I \u00e5renes l\u00f8p kom tallrike varsler om en familie i dyp krise. Det var ikke vage bekymringer, men konkrete meldinger om straffbare forhold og vanskj\u00f8tsel. Likevel fikk ikke barna hjelpen de trengte.\n\nFlere varslet om at Janne ble fysisk og psykisk syk av familiesituasjonen i ten\u00e5rene. Hun utviklet anoreksi og bulimi, og pr\u00f8vde \u00e5 ta sitt eget liv. Likevel ble hun ikke tatt ut av hjemmet. I stedet m\u00e5tte hun b\u00e5de v\u00e6re mor for sin fem \u00e5r yngre bror, og fungere som sykepleier for sin mor.\n\nI tyve\u00e5rene ble Janne s\u00e5 syk at hun sluttet \u00e5 g\u00e5 ut. Hun mistet all kontakt med omverdenen. Lillebroren Ronny hadde store rusproblemer, og stakk sporadisk innom. I nesten tre \u00e5r levde Janne tiln\u00e6rmet totalt isolert sammen med moren i en kommunal leilighet i Slettebakksveien p\u00e5 Land\u00e5s.\n\n**Den 21. juni 2000** har hun ikke mer \u00e5 gi. 27 \u00e5r gammel kollapser Janne Mai Lothe Eliassen p\u00e5 stuegulvet, med moren og broren som vitner.\n\nRonny blir med i sykebilen. Han holder henne i h\u00e5nden, og tr\u00f8ster s\u00f8steren. Han trygler Janne om \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 legene. \u00abHvis ikke du f\u00e5r hjelp, kommer du til \u00e5 d\u00f8\u00bb, sier han.\n\nN\u00e5r Janne kommer til Haukeland Universitetssykehus, er hun bevisst. Hun gj\u00f8r rede for hva som har skjedd.\n\n\u00ab27 \u00e5r gammel kvinne med problematisk familiesituasjon, innlegges grunnet sannsynlig tredjegangs krampeanfall. Pasienten forteller da at hun i flere \u00e5r har hatt bulimi og kaster opp det hun spiser\u00bb, st\u00e5r det i papirene.\n\nLegene skriver f\u00f8lgende om Janne: \u00abKvinne med meget komplisert sosial bakgrunn, uf\u00f8retrygdet pga. psykiske problemer, mye alkoholisme i familien, men visstnok ikke hos henne. Lite skolegang\u00bb.\n\nEt d\u00f8gn senere, like f\u00f8r klokken ni p\u00e5 kvelden, skjer det som skal endre livet hennes for alltid. Janne snakker med en sykepleier da hun br\u00e5tt stivner og blir bevisstl\u00f8s.\n\nLeppene blir bl\u00e5.\n\nKort tid etter f\u00e5r Ronny telefon fra sykehuset.\n\n\u00abHjertestans\u00bb, sier de.\n\nRonny haster til sykehuset. Stores\u00f8steren, som har v\u00e6rt hans reservemor og beste venn hele livet, ligger bevisstl\u00f8s i sengen. Hun er koblet til respirator, masken dekker hele ansiktet. Det er slanger over alt.\n\nJanne blir liggende i koma i flere uker.\n\n> Det er det j\u00e6vligste jeg har opplevd.\n> \n> Det slo meg:\n> \n> N\u00e5 er jeg helt alene.\n> \n> Jeg hadde bare rusen igjen.\n> \n> Ronny, 2013\n\nN\u00e5r Janne v\u00e5kner opp igjen etter flere uker i koma, konkluderer legene slik:\n\n\u00abOmfattende hjerneskade. Hun har lammelser og styringsproblem\u00bb, st\u00e5r det i journalen. En logoped vurderer Jannes evne til \u00e5 kommunisere.\n\n\u00abGr\u00e5t, hadde ingen tale. Hun ga god blikkontakt, og hun kunne blunke. Hun gr\u00e5t mye n\u00e5r hun fikk oppmerksomhet.\u00bb\n\nHele sitt liv har Janne tatt seg av sin yngre bror og sin syke mor. N\u00e5r er det Janne som trenger tilsyn d\u00f8gnet rundt. Hun blir plassert p\u00e5 Bokollektivet, en avdeling for unge funksjonshemmede ved Midtbygda sykehjem.\n\nDe neste 13 \u00e5rene skal bare to mennesker bes\u00f8ke Janne jevnlig.\n\n\n\n**TROFAST:** I 13 \u00e5r har Kristin bes\u00f8kt bestevenninnen jevnlig. N\u00e5 f\u00e5r ogs\u00e5 Janne bes\u00f8k av lille Sebastian p\u00e5 et \u00e5r.\n\n**Kristin T\u00f8mmervaag,** Jannes bestevenninne gjennom hele oppveksten, stirrer p\u00e5 skjermen p\u00e5 mobiltelefonen sin.\n\nHun har 28 tapte anrop fra samme nummer.\n\nKristin ringer tilbake. Hun h\u00f8rer med en gang at personen som svarer er full.\n\n\\- Janne e' s\u00e5 syk, hon e' p\u00e5 hjem.\n\nJannes mor sn\u00f8vler, men f\u00e5r frem at datteren er p\u00e5 sykehjem i \u00c5sane.\n\nKristin forst\u00e5r ingenting. Et sykehjem? Hvorfor i all verden er Janne der? Hun er jo bare 27 \u00e5r.\n\nMoren ringer ogs\u00e5 sin kusine Dagmar L\u00f8ndal. Det er mange \u00e5r siden de snakket sammen sist.\n\n\\- Janne er misbrukt. Av stefaren, sier Jannes mor.\n\nS\u00e5 legger hun p\u00e5 r\u00f8ret.\n\n \n**Kristin g\u00e5r gjennom** gamle fotoalbum, brev og postkort. Hun ser p\u00e5 hytteturene, festene, latterkrampene og h\u00e5rfrisyrene. Hun legger alt materialet inn p\u00e5 PC-en, og lager en presentasjon p\u00e5 54 sider. \u00abJanne og jeg\u00bb, er tittelen.\n\n - \n - \n - \n - \n - \n - \n\nS\u00e5 viser hun den til bestevenninnen. Under bildene st\u00e5r informasjon om hvem som er med p\u00e5 bildene, og hva som skjer. Jannes hjerneskade gj\u00f8r at hukommelsen er d\u00e5rlig. Kristin vil hjelpe Janne \u00e5 huske hvem hun egentlig er.\n\nHver gang Dagmar kommer p\u00e5 bes\u00f8k, lager Janne de samme lydene.\n\n*- Rny.*\n\n*- Mo.*\n\nDagmar forst\u00e5r hva hun sp\u00f8r om. Synes det er f\u00e6lt. Vet ikke hva hun skal svare. For Ronny og moren dukker aldri opp p\u00e5 sykehjemmet der hun bor. Ingen vet hvordan det g\u00e5r med dem heller.\n\nDagmar stiller p\u00e5 bursdagsfeiringer, tar henne hjem p\u00e5 julaften og ut p\u00e5 turer. Hun er den eneste av slektningene som f\u00f8lger opp Janne helt frem til i dag.\n\n**P\u00e5 Midtbygda dukker** Jannes stefar sporadisk opp. Kristin sier at hun forteller de ansatte at stefaren skal ha misbrukt venninnen fra hun var liten. N\u00e5r Janne klarer \u00e5 forme flere ord, forteller hun det samme, sier hun. If\u00f8lge Kristin slipper stefaren inn p\u00e5 Jannes rom, men f\u00e5r ikke v\u00e6re alene med stedatteren. S\u00e5 slutter han helt \u00e5 komme.\n\nTimeplanen over Jannes nye hverdag henger p\u00e5 d\u00f8ren: \nSamling p\u00e5 kj\u00f8kkenet med avislesning. TV-kveld. Kveldskos p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\nNoen ganger i m\u00e5neden blir hun tatt med ut av institusjonen for \u00e5 male bilder eller g\u00e5 p\u00e5 kino. N\u00e5r hun er p\u00e5 rommet sitt, h\u00f8rer hun p\u00e5 musikk. Selv om det krever konsentrasjon for \u00e5 holde blyanten og f\u00e5 kontroll p\u00e5 strekene, liker hun fremdeles \u00e5 tegne.\n\n - \n - \n - \n - \n - \n - \n\nN\u00e5r hun er alene, kverner tankene.\n\nHele livet har hun bekymret seg for lillebroren, hun gj\u00f8r det fremdeles, hun vet ikke lenger hvor han er.\n\n \n\n\n> Tenker og tenker og tenker.\n> Tenker p\u00e5 Ronnygutt.\n> Gutten min.\n> Janne, 2013\n\n**Ronny,** som er midt i 20-\u00e5rene, er for lengst blitt en del av det etablerte rusmilj\u00f8et i Bergen. Heroin tar bort marerittene om faren.\n\nSiden Ronny var 17 \u00e5r, har han bodd vekselvis p\u00e5 gaten eller hjemme hos moren i Slettebakksveien. Han sier han fikk sin f\u00f8rste seng f\u00f8rste gang han overnattet p\u00e5 hospits.\n\nJanne og Ronnys mor er fullstendig pleietrengende. Det er mange \u00e5r siden Janne tok seg av henne. Moren isolerer seg fortsatt i leiligheten, og hennes eneste kontakt med omverdenen er den rusavhengige s\u00f8nnen.\n\nEtter at Ronny har satt et skudd, tar han frem filosofib\u00f8kene. Hilser p\u00e5 sine gamle venner Sartre, Descartes og Nietzsche.\n\nOg han tenker p\u00e5 Janne, p\u00e5 den gode stores\u00f8steren som l\u00e5nte b\u00f8ker til ham p\u00e5 biblioteket da han var liten.\n\nHan tenker at han burde bes\u00f8ke henne, men klarer det ikke. Han husker synet av alle slangene koblet til Janne. Ronny har sosial angst, er redd for \u00e5 opps\u00f8ke et sykehjem fullt av folk han m\u00e5 forholde seg til.\n\n \n\n#### VIDEO: - Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5r du er s\u00e5 liten?\n\nVIDEO: - Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5r du er s\u00e5 liten? VIDEO: - Hva skal du gj\u00f8re n\u00e5r du er s\u00e5 liten?\n\n> Min s\u00f8ster gav meg interesser.\n> \n> Det reddet meg.\n> \n> Vitebegj\u00e6rligheten gav meg noe \u00e5 leve for.\n> \n> Ronny, 2013\n\n\u00abUnder oppveksten ble hun utsatt for overgrep. Hun skal blant annet ha blitt sl\u00e5tt og mishandlet av sin mor. I samtalen med Janne Mai ble hun spurt om hvordan hun opplever \u00e5 ha det n\u00e5. Hun ga da uttrykk for at livet er blitt \u00abd\u00e5rlig\u00bb, noe som nok tyder p\u00e5 at hun har innsikt i sin egen situasjon\u00bb.\n\nOrdene st\u00e5r i en sakkyndigvurdering som psykolog Kolbj\u00f8rn Romsdal gj\u00f8r av Janne i mai 2001. Det er ett \u00e5r siden kollapsen, og ukentlig trening med logoped har gitt svake resultater. I stedet blir hun henvist til trening i datakommunikasjon.\n\n\u00abDersom hun kunne bruke datamiddel som hjelpemiddel i kommunikasjon, ville det bedret hennes kommunikasjonsevne og livskvalitet vesentlig\u00bb, skriver psykologen.\n\nLegene p\u00e5 Haukeland universitetssykehus er usikre p\u00e5 hvor godt Janne vil kunne snakke og bevege seg i fremtiden. Noen sier potensialet for rehabilitering er stort, mens andre mener det er begrenset.\n\n**F\u00f8r skrev Janne** lange brev til bestevenninnen Kristin. Sladret med henne i timevis. Tegnet popstjerner og dyr. N\u00e5 kommuniserer Janne stort sett med enstavelsesord, blir fort trett, og trener p\u00e5 \u00e5 holde en blyant. Strek for strek, punkt for punkt. Janne gir seg ikke.\n\nTil slutt klarer hun \u00e5 skrive sitt eget navn.\n\n\n\nEn l\u00e6rer hos vokseoppl\u00e6ringen lager en rapport om Janne n\u00e5r hun s\u00f8ker om datastyrte hjelpemidler:\n\n\u00abN\u00e5r man blir litt kjent med henne kan man forst\u00e5 det meste av det hun sier. S\u00f8ker forst\u00e5r alt som blir sagt til henne. S\u00f8ker er en meget positiv dame, som ikke gir opp s\u00e5 lett.\u00bb\n\nEtter noen \u00e5r klarer Janne \u00e5 reise seg opp fra stolen sin. Hun tar vaklende skritt med st\u00f8tte fra de ansatte. Liker \u00e5 bruke hendene. Janne har alltid likt \u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\u00abMorgonstell: Steller seg delvis sj\u00f8lv, med mykje tilrettelegging. M\u00e5ltid: Laga kaffe, dekka bord, henta i skap. (...) Har stor innsatsvilje og gjev uttrykk for at ho likar \u00e5 gjera aktivitetane\u00bb, skriver en ergoterapeut i mai 2003.\n\n**Sommeren 2008** blir Kristin T\u00f8mmervaag til Kristin Whitehouse. Det krever noen runder med overtalelse, men Kristin f\u00e5r det som hun vil:\n\nHun \u00f8nsker \u00e5 gifte seg med bestevenninnen til stede. For at reisen skal bli mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re, blir to ansatte p\u00e5 Midtbygda med Janne til Sussex i S\u00f8r-England. Janne har bl\u00e5 kjole med blomster p\u00e5. Blir svingt rundt i rullestolen p\u00e5 dansegulvet. Janne smiler p\u00e5 alle bildene.\n\n - \n - \n - \n - \n\nKristin og Dagmar ser tegn p\u00e5 at den gode, gamle Janne er der inne. Hun ler og gestikulerer, former stadig flere ord. P\u00e5 bes\u00f8k hos Janne snakker de ofte om gamle dager, om Ronny og moren, og pustehullene. Hytteturene. N\u00e5r stefaren leste eventyr for Janne. N\u00e5r moren ga barna en pose med tomme \u00f8lflasker, slik at barna kunne pante dem og kj\u00f8pe godteri.\n\nHjemme i Slettebakksveien er Jannes og Ronnys mor blitt over 70 \u00e5r. Moren har v\u00e6rt fysisk og psykisk syk store deler av livet. Hun f\u00e5r ogs\u00e5 utskrevet resepter fra leger. Hun gj\u00f8r en avtale med Ronny om at hvis han g\u00e5r p\u00e5 apoteket og henter pillene, s\u00e5 deler de pillebrettet i to.\n\n**N\u00e5r pillebrettet** og spritflasken er t\u00f8mt, forteller moren historier og viser bilder fra gamle dager. S\u00f8nnen f\u00e5r et glimt av et helt annet liv. Tilbake i 1959 vil hun oppleve mer enn det Bergen kan by p\u00e5. Hun flytter til England og utdanner seg til sykepleier.\n\nMorens f\u00f8rste ektemann Andrew Liddle forteller at kvinnen han falt for var livlig og vakker. De m\u00f8tte hverandre p\u00e5 en klubb utenfor Newcastle, og giftet seg kort tid etter. Hun fikk jobb p\u00e5 Hexham Hospital, han eide et bilverksted. Sammen fikk de tre d\u00f8tre.\n\nDet gikk ikke lang tid f\u00f8r Andrew fant spritflasker gjemt i huset. Den nest eldste datteren husker i dag at moren pr\u00f8ver \u00e5 legge jentene stadig tidligere. En gang vil hun ha barna i seng klokken fire om ettermiddagen.\n\nB\u00e5de Andrew, Janne, Ronny og andre familiemedlemmer, forteller at morens vanskelige barndom var \u00e5rsaken til at hun drakk.\n\nEks-mannen s\u00e5 at de tre d\u00f8trene tok skade av morens drikking, og hun flyttet ut. Hun klarte ikke lenger jobben som sykepleier. Da hun flyttet tilbake til Bergen i 1971, var hun blakk og arbeidsledig.\n\nDe tre eldste d\u00f8trene ble boende hos faren i England. De fikk en trygg oppvekst.\n\n**Tilbake i Slettebakksveien** klarer ikke lenger moren \u00e5 reise seg opp. Ronny pr\u00f8ver gjentatte ganger \u00e5 skaffe hjelp.\n\n\u00abDet skal ha v\u00e6rt ambulanse hos dem flere ganger siste m\u00e5neden, men pasienten skal ha nektet innleggelse, verbalt og fysisk\u00bb, noterer Haukeland i 2010 etter en samtale med Ronny.\n\nHan forteller at han g\u00e5r til Nav, sier han er narkoman, skifter bleier p\u00e5 sin eldre og pleietrengende mor, men at han ikke klarer mer.\n\n> Jeg tigget de. Kan ikke dere f\u00e5 henne p\u00e5 hjem?\n> \n> Tvangsinnlegge henne?\n> \n> Hon dauer jo snart.\n> \n> Ronny, 2013\n\nI august 2009 ringer en anonym person til Legevakten i Bergen og varsler om at moren er betydelig redusert, og mishandles av s\u00f8nnen, if\u00f8lge et notat fra legevakten.\n\nIf\u00f8lge henvisningen skulle hun hentes av ambulanse, men if\u00f8lge Haukeland Universitetssykehus ble hun aldri kj\u00f8rt til sykehuset. Ronny forteller at det kom ambulanse til leiligheten flere ganger, men at moren nektet innleggelse.\n\nHun blir v\u00e6rende i den kommunale leiligheten.\n\nMoren er ute av stand til \u00e5 ta vare p\u00e5 seg selv. Fordi husleien ikke blir betalt p\u00e5 seks m\u00e5neder, bestemmer kommunen seg for \u00e5 gripe inn. Resultatet er at namsmannen skal kaste Ronny og moren ut av den kommunale leiligheten p\u00e5 Land\u00e5s.\n\n**Formiddagen** den 11. februar 2010, l\u00e5ser namsmannen og politiet seg inn i leiligheten. Synet som m\u00f8ter dem er en eldre kvinne som \u00abhar ligget i sin egen urin og avf\u00f8ring i flere uker/m\u00e5neder\u00bb, if\u00f8lge innkomstnotatet p\u00e5 akuttmottaket p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus.\n\nKvinnen er alene. Hun har ikke st\u00e5tt p\u00e5 bena p\u00e5 over et \u00e5r, og hun har store, \u00e5pne s\u00e5r.\n\n\u00abEr blitt utsatt for grov omsorgssvikt av sin s\u00f8nn\u00bb, st\u00e5r det i notatet.\n\nRonny avviser at han mishandlet moren, men legger ikke skjul p\u00e5 at han ikke klarte \u00e5 stelle henne godt nok \u2013 noe han sier han ga beskjed om.\n\n**Knappe to uker** senere d\u00f8r moren p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus av underern\u00e6ring og ligges\u00e5r. N\u00e5r Janne og Ronnys mor sovner inn, 76 \u00e5r gammel, er hun alene.\n\nIngen etterlyser den d\u00f8de kvinnen. Janne og Ronny mottar d\u00f8dsbudskapet om moren etter f\u00e5 dager. Ronny stiller ikke i bisettelsen. Han er for nedkj\u00f8rt.\n\nSiden ingen andre familiemedlemmer melder seg, p\u00e5tar Midtbygda seg \u00e5 gjennomf\u00f8re seremonien av hensyn til Janne. En m\u00e5ned etter at hjertet sluttet \u00e5 sl\u00e5, blir moren bisatt i kapellet ved Midtbygda sykehjem.\n\nDen eneste p\u00e5r\u00f8rende som er til stede, er Janne. Noen ansatte er med for \u00e5 vise st\u00f8tte. Begravelsesagent Johannes Blom ved \u00c5sane Begravelsesbyr\u00e5 er vant til \u00e5 se mennesker s\u00f8rge. Likevel gj\u00f8r seremonien inntrykk. Han syns det er s\u00e5 trist \u00e5 se Janne ta et siste farvel fra rullestolen.\n\nN\u00e5r Janne skal legge en rose p\u00e5 kisten til sin mor, m\u00e5 hun f\u00e5 hjelp.\n\nHendene virker ikke lenger.\n\nUrnen blir satt ned p\u00e5 den anonyme delen p\u00e5 M\u00f8llendal Gravplass.\n\nEtter at moren er borte, ser Kristin og Dagmar at Janne blir tynnere. Hun smiler ikke like ofte. Hun snur rullestolen rundt med bena, og drar seg bort til sengen etter t\u00e6rne. S\u00e5 peker hun p\u00e5 den lille, forgylte rammen som st\u00e5r p\u00e5 nattbordet. Mot et falmet bilde av en ung kvinne i prikkete bluse med et s\u00f8lvkjede rundt halsen.\n\n\\- Trist, sier Janne og ser p\u00e5 Kristin.\n\n\\- Ja, det er trist, svarer Kristin.\n\n\\- Hun var moren din.\n\n**Kristin har bes\u00f8kt** Janne i de 13 \u00e5rene hun har bodd p\u00e5 Midtbygda sykehjem. Hun kommer fremdeles.\n\nDe f\u00f8rste \u00e5rene Janne bodde p\u00e5 institusjon, klarte hun ikke \u00e5 si s\u00e5 mye. N\u00e5 snakker hun bedre. Ord er blitt til samtaler.\n\nKristin er det eneste mennesket som alltid er der. Den eneste som aldri ga opp.\n\n \n\n#### VIDEO: - Hun har alltid hatt veldig omsorg for folk rundt henne.\n\nVIDEO: - Hun har alltid hatt veldig omsorg for folk rundt henne. VIDEO: - Hun har alltid hatt veldig omsorg for folk rundt henne.\n\n> *Hva betyr Kristin for deg?*\n> *(Pause).*\n> ALT.\n> \n> Janne, 2013\n\nFor Ronny skal det fortsatt ta noen \u00e5r til p\u00e5 hospits, i trappeoppganger og smug, f\u00f8r han f\u00e5r plass p\u00e5 avrusning p\u00e5 Bl\u00e5 Kors p\u00e5 Ask\u00f8y. Selv sier han at det var s\u00f8steren og filosofene som gjorde at han orket \u00e5 g\u00e5 i gang med avrusning. Nysgjerrigheten p\u00e5 livet gj\u00f8r at han har noe \u00e5 leve for.\n\nI dag g\u00e5r Ronny p\u00e5 metadonbehandling, og f\u00f8lges tett av fagpersoner p\u00e5 et botreningssenter.\n\nNoen dager er tunge. Da gj\u00f8r han som han har gjort siden han var liten. Han lukker seg inne p\u00e5 et rom og gr\u00e5ter. Andre dager g\u00e5r det bedre.\n\n\n\n**VANSKELIG:** Da Janne kollapset og havnet p\u00e5 institusjon, tok rusavhengige Ronny vare p\u00e5 sin pleietrengende mor s\u00e5 godt han kunne. \u2013 Jeg byttet bleier p\u00e5 min mor, men klarte ikke \u00e5 ta godt nok vare p\u00e5 henne. Jeg klarte knapt \u00e5 ta vare p\u00e5 meg selv, sier Ronny i dag.\n\n \nDet er f\u00f8rst n\u00e5 han klarer \u00e5 snakke om det han har v\u00e6rt gjennom. Han sier han gj\u00f8r det for Janne. Han gj\u00f8r det for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvorfor barndommen deres var \u00abet rent helvete\u00bb.\n\nHvordan kunne s\u00e5 mange vite hvor galt det sto til, uten at barna fikk det bedre?\n\n**Det er g\u00e5tt 13 \u00e5r** siden han s\u00e5 Janne sist. Han vet ikke n\u00e5r han er sterk nok til \u00e5 bes\u00f8ke henne igjen. Men n\u00e5r han er klar, sitter Janne i rullestolen og venter.\n\nHun har nylig f\u00e5tt oppnevnt hjelpeverge. For noen uker siden anmeldte Janne stefaren for overgrep gjennom mange \u00e5r. Politiet har avh\u00f8rt henne. Saken er under etterforskning.\n\nJanne er blitt f\u00f8rti \u00e5r gammel. N\u00e5 \u00f8nsker hun \u00e5 bli h\u00f8rt.\n\n> *Hva tenker du om fremtiden, Janne?*\n> \n> Se Ronny. Alltid gutten min.\n> \n> *Hva \u00f8nsker du deg?*\n> \n> Harley.\n> \n> *Vil du sitte p\u00e5 med en Harley?*\n> \n> Ja\\!\n> \n> *Hvorfor det?*\n> \n> F\u00f8le frihet.\n> \n> Janne, Midtbygda sykehjem, mai 2013.\n\n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fe36256-da61-44d0-9419-0514b0054eea"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/wien/hotel-am-schubertring-62333/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:04Z", "text": "**Hotel Am Schubertring**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Wien, \u00d8sterrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed beliggenhet i sentrum av Wien, tilbyr Hotel Am Schubertring enkel adkomst til omr\u00e5der med sightseeing og underholdning. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Statsoperaen i Wien og Kapusinerkrypten. \n \nDette sjarmerende hotellet midt i Wien tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og safe. Dette 4-stjerners hotellet ligger kun et steinkast unna de lokale barene and nattklubbene, og er dermed perfekt plassert for gjester som vil utforske det utelivet her har \u00e5 by p\u00e5. \n \nHotel Am Schubertring byr p\u00e5 rom med telefon. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. Gjester kan boltre seg i mange barer, restauranter og kafeer som Wien sentrum er kjent for. \n \nHotel Am Schubertring ligger i gangavstand fra St. Stephens kathedral , Hofburg keiserlige palass og Der Graben. Hotellet ligger i gangavstand fra Theater an der Wien.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nBar/salong, Klimaanlegg\n\n**Service**\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0ff3354-73cb-4dd0-aee0-1467b557a212"}
+{"url": "http://docplayer.me/4228606-Gaiden-for-medlemmer-i-ntl-nav-oktober-2012-35-ar-med-infotrygd-s.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:51Z", "text": "1 \\[ gaiden \\] for medlemmer i NTL NAV oktober \u00e5r med Infotrygd s. 10\n\n2 Redakt\u00f8ren Kamerater\\! I skj\u00e6ringspunktet mellom 22. julikommisjonens rapport og egne erfaringer gjennom \u00e5 ha snakket med medlemmer og tillitsvalgte i NAV, finnes det rom for mange spekulasjoner. De erfaringene jeg har f\u00e5tt del i kunne gjerne v\u00e6rt brukt i ren Vi-menn stil, til en reportasje som luktet av kruttr\u00f8yk og dynamitt. Jeg kunne bruke overskriften \u00abM\u00e5 liv g\u00e5 tapt?\u00bb Avisene har imidlertid dekket dette aspektet godt nok, og jeg synes det er viktigere \u00e5 fokusere p\u00e5 det bakenforliggende: Systemet. Det er uinteressant, egentlig, \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 plassere noe ansvar for den enkelte av disse alvorlige volds- og trusselepisodene i NAV. Som regel er de utl\u00f8st av en rekke faktorer som under gitte forutsetninger resulterer i slike episoder. Gjerne fremsatt i desperasjon av en bruker som st\u00e5r uten midler. Fellesnevneren er et vedtak fattet i en fag- eller forvaltningsavdeling. Hva er s\u00e5 disse faktorene? Tidspress er innlysende. Manglende tid til \u00e5 vise forst\u00e5else, medmenneskelighet. Er vi redusert til upersonlige representanter for systemet, som skal telles og m\u00e5les etter hver dags bruk? Er det kanskje jakten p\u00e5 m\u00e5leindikatorer som har skylda for manglende personlig engasjement, som utl\u00f8ser aggresjon blant v\u00e5re brukere? Vi er i alle fall n\u00f8dt til \u00e5 sp\u00f8rre oss om vi m\u00f8ter brukerne med tilstrekkelig grad av vennlighet og respekt. har den n\u00f8dvendige kompetanse. Alle kjenner f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 utrygg grunn. Den f\u00f8lelsen skaper gjerne ikke grunnlag for gode samtaler. Tilstrekkelig og riktig kompetanse blir derfor et n\u00f8kkelord. Til syvende og sist kan man sp\u00f8rre seg om det var en spesielt god ide, \u00e5 trekke sosialklientene inn p\u00e5 arbeids- og trygdekontorene. Det var sikkert et greit trekk i de kommunene hvor presset er mindre og man har bedre tid, men p\u00e5 store kontorer, i store byer, hvor det er liten vilje til samarbeid mellom kommune og stat, samtidig som det er liten tid til oppl\u00e6ring i annen parts systemer, lovverk og rutiner, m\u00e5 det vel sies \u00e5 ha v\u00e6rt rimelig mislykka. Her har man virkelig skapt en arena for konfrontasjoner. Her m\u00e5 man enten satse massivt p\u00e5 sikkerhet, eller s\u00e5 m\u00e5 man vurdere reversering av NAV-reformen. Som Bill Makatowicz sa til meg da jeg snakket med ham p\u00e5 NAV-Nordstrand: Hadde vi hatt bedre kompetanse p\u00e5 kommunens regelverk, kunne jeg kanskje fortalt brukeren som fikk 8 uker avstenging p\u00e5 dagpenger at han kanskje hadde rett p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp i mellomtiden. Da hadde han ikke blitt s\u00e5 desperat at han tok strupetak p\u00e5 min kollega og truet ham med \u00e5 kj\u00f8re en penn gjennom halsen p\u00e5 ham. Det er selvf\u00f8lgelig umulig \u00e5 v\u00e6re like blid bestandig. S\u00e6rlig etter en lang dag i mottaket. Alt for mange sitter hele dager i front, bare med avl\u00f8sning til lunsj. Det er neppe en klok l\u00f8sning. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er jo ogs\u00e5 om vi Nobody can think and hit someone at the same time. Susan Sontag 2 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n4 PORTRETT NAV-digger Hun kommer sm\u00e5l\u00f8pende med trillekoffert og flyplasspose, et par minutter senere enn avtalt. Jeg kommer rett fra K\u00f8benhavn, sier hun litt unnskyldende. Har v\u00e6rt p\u00e5 studietur og sett hvordan de jobber med arbeidsmarkedsproblematikken der. Anne Birgit Nilsen (tekst og foto) Jenta som setter seg ned ved kaf\u00e9bordet rett overfor meg er Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen. Regjeringspartiets arbeids- og sosialpolitiske talskvinne og nestleder i arbeids- og sosialkomiteen. Stortingsrepresentant fra Hedmark og sentralstyremedlem i Ap. Sentralstyremedlem i Europabevegelsen, og f\u00f8r det kan hun skilte med en lang rekke sentrale verv i ulike organisasjoner. Men jeg omtaler henne allikevel som jenta, for til tross for lang fartstid som politiker er hun bare 31 \u00e5r. Digger NAV. Anette Trettebergstuen digger NAV. Ja, det er faktisk sant, hun digger NAV, og forlanger \u00e5 bli trodd p\u00e5 det. Mine venner skj\u00f8nner det ikke helt, men jeg synes NAV er spennende. De f\u00e6rreste vet hvor stor denne etaten er, hvor sv\u00e6rt omr\u00e5de som h\u00e5ndteres og hvor viktig NAV er for folk flest. Tankegangen bak reformen er viktig, riktig og god, sier hun. \u00c5 tenke helhetlig rundt en person, f\u00e5 fokus vekk fra ytelsene og heller se mulighetene. Ivrig forteller hun om hvorfor hun mener at 4 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n5 \u00abarbeid f\u00f8rst\u00bb er det viktigste for NAV og ikke minst for brukerne. Brukerne skal v\u00e6re trygge p\u00e5 at s\u00e5 sant det finnes andre muligheter, s\u00e5 skal de ikke trenge \u00e5 starte et st\u00f8nadsl\u00f8p. N\u00e5r de opps\u00f8ker NAV skal det letes med lys og lykte etter arbeid. Dette er det viktigste f\u00f8r det eventuelt vurderes alternative tiltak og ytelser, sier Anette. Det er allikevel ikke \u00e5 stikke under stol at en del brukere utelukkende opps\u00f8ker NAV for \u00e5 f\u00e5 ytelser, hva med disse da? Joda, sier Anette, - jeg er klar over det. Men jeg mener \u00e6rlig talt at langt flere b\u00e5de kan og b\u00f8r delta i arbeidslivet. \u00c5 stille krav er ikke \u00e5 v\u00e6re slem, tvert imot. Samtidig er det ikke slik at alle skal ha de samme pliktene. Det er ikke slik at alle som ikke har arbeid skal plukke s\u00f8ppel for eksempel. Enkelte vil av ulike \u00e5rsaker rett og slett ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 utf\u00f8re noe som helst, og for disse er det rett \u00e5 gi ytelse uten krav til aktivitet. Vi m\u00e5 behandle folk ulikt, for de er ulike, det er likebehandling. Altoppslukende. Anette Trettebergstuen prater seg varm. Hun har mange ord, mange meninger og et stort engasjement for det hun holder p\u00e5 med. NAV og arbeidsmarkedspolitikk er hennes store lidenskap for tiden, om en kan si det s\u00e5nn. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva hun driver med utenom politikken, p\u00e5 fritiden, blir hun litt vag. Politikken er nok for meg altoppslukende, sier hun. Det blir sv\u00e6rt liten tid til andre ting. Jeg har hytte i Trysil og liker godt \u00e5 v\u00e6re der, men det blir dessverre altfor sjelden. Jeg er glad i \u00e5 fiske og g\u00e5 i fjellet. Tidligere jobbet jeg litt p\u00e5 fritida som discjockey p\u00e5 utesteder i Oslo, men det er lenge siden n\u00e5, sier hun ettertenksomt. Jeg har egentlig hatt politikk som hobby siden jeg var 13 \u00e5r, sier Anette. Det var rasismebr\u00e5ket i Brumunddal med Arne Myrdal i spissen som startet engasjementet. Skolen jeg gikk p\u00e5 brukte mye tid p\u00e5 samtaler med oss elever for \u00e5 unng\u00e5 at rasismen spredte seg, og dette fikk meg engasjert i antirasismesaken, sier hun. Herfra var veien kort til SOS Rasisme, Natur og Ungdom og videre til AUF. At det ble AUF var egentlig helt tilfeldig, innr\u00f8mmer Anette. Det kunne like gjerne blitt Sosialistisk Ungdom. En organisasjon p\u00e5 venstresida m\u00e5tte det uansett v\u00e6re. I dag ser hun at valget var rett, blant annet som EUtilhenger er AP et bedre valg enn SV. Men man finner ikke et parti som man st\u00f8tter i ett og alt, sier hun. Homofile og lesbiskes rettigheter er ogs\u00e5 en sak som engasjerer Anette. Hun var med p\u00e5 \u00e5 starte \u00abHomofile og lesbiske sosialdemokrater\u00bb, det s\u00e5kalte Homonettverket i Ap. Og hun er av nettstedet Gaysir flere ganger blitt k\u00e5ret til \u00abNorges mektigste lesbiske kvinne\u00bb. Imponert. Hun vil helst snakke om NAV. Hun sier at hun er imponert over hva NAV har f\u00e5tt til p\u00e5 kort tid, det er tross alt en sv\u00e6r omorganisering som inneb\u00e6rer store omstillinger for mange. Man kan ikke forvente at alt skal v\u00e6re p\u00e5 plass med en gang, og problemene med regnskap og ikke minst manglende IKT-systemer m\u00e5 l\u00f8ses f\u00f8r en kan se det endelige resultatet av NAV-reformen. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 mange NAV-kontorer, sier Anette. Og jeg er imponert over at ansatte gj\u00f8r en s\u00e5 god jobb som de gj\u00f8r, til tross for gamle og mange datasystemer. Det er vi som politikere som har ansvar for \u00e5 s\u00f8rge for at det bevilges tilstrekkelige midler slik at NAV kan f\u00e5 det IKT-verkt\u00f8yet de trenger, og det synes det heldigvis \u00e5 v\u00e6re bred politisk enighet om. Spriker i alle retninger. Det er ogs\u00e5 politikernes ansvar \u00e5 legge til rette for at NAV har rom og ressurser for \u00e5 utf\u00f8re sine oppgaver. Anette lekker litt fra kommende budsjettforslag, - her har vi lagt inn et tredvetalls millioner som skal \u00f8remerkes en ny og forsterket ungdomsgaranti. Midlene skal brukes til bedre og tettere oppf\u00f8lging av de yngste brukerne av NAV. Hun er opptatt av at tiltaksstrukturen i NAV m\u00e5 ryddes i og forenkles. Brofossutvalgets innstilling (NOU 2012:6 Arbeidsrettede tiltak, red. anm.) er jeg skuffet over, sier Anette. Anbefalingen synes jeg spriker i alle retninger, s\u00e5 her har vi en jobb \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r saken endelig kan avsluttes i Stortinget. Planen er sluttf\u00f8ring i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2013, og Anette h\u00e5per det er mulig \u00e5 holde denne tidsplanen. Det at NAV, med NTL NAV som initiativtaker, n\u00e5 igangsetter et pr\u00f8veprosjekt i en del fylker med \u00e5 ta tjenestene tilbake er hun glad for. Jeg var egentlig litt redd for \u00e5 dytte flere oppgaver p\u00e5 NAV enn de har i dag, men n\u00e5r NAV sj\u00f8l \u00f8nsker dette er intet mere gledelig. NAV b\u00f8r i st\u00f8rre grad utf\u00f8re avklaringsoppgaver selv enn \u00e5 kj\u00f8pe disse tjenestene av andre, sier hun. I tillegg er jeg opptatt av at arbeids- OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 5\n\n6 PORTRETT Foto: Erlend Angelo/LO Media Anette Trettebergstuen forsvarer Vikarbyr\u00e5direktivet. Noen trosset v\u00e6r og f\u00f8re for \u00e5 v\u00e6re uenig. rettede tiltak i st\u00f8rre grad b\u00f8r foreg\u00e5 ute i ordin\u00e6re bedrifter og ikke via arbeidsmarkedsbedrifter som jeg tror vil bety en lengre vei tilbake til arbeidslivet. Forholdet til fagbevegelsen har blitt satt kraftig p\u00e5 pr\u00f8ve det siste \u00e5ret. \u00c5rsaken til dette er f\u00f8rst og fremst stormen rundt Vikarbyr\u00e5direktivet. Jeg tror ikke det var noen som ante hvor mye br\u00e5k det skulle bli i denne saken, sier Anette. LO innstilte jo f\u00f8rst p\u00e5 at de ville g\u00e5 inn for direktivet, men s\u00e5 snudde de etter press fra en del av forbundene. Anette forteller at Arbeiderpartiet uansett ville g\u00e5tt inn for Vikarbyr\u00e5direktivet. Hvis Ap hadde v\u00e6rt redd for at Vikarbyr\u00e5direktivet ville medf\u00f8re endinger i Arbeidsmilj\u00f8loven ville vi ikke g\u00e5tt for det. Redselen til LO er dog ikke ubegrunnet, men vi er uansett forpliktet via E\u00d8S-avtalen. Jeg mener at vi med tilslutning til direktivet er med p\u00e5 \u00e5 rydde opp i en stor bransje og sikrer at vikarer og andre tilknyttet bemanningsbyr\u00e5ene f\u00e5r den l\u00f8nna de har krav p\u00e5. At flertallet i Arbeiderpartiets stortingsgruppe og fagbevegelsen er uenige i denne saken m\u00e5 vi t\u00e5le, sier Anette. Jeg er allikevel stolt og glad for at vi har en fagbevegelse som er aktiv og som demonstrerer for \u00e5 verne om arbeidsmilj\u00f8loven. Fagbevegelsens demonstrasjon foran Stortinget i januar i \u00e5r utl\u00f8ste en mediestorm av de sjeldne med spekulasjoner og diskusjoner om Anette ble kalt for hore eller ikke av enkelte demonstranter. Den saken er syntes jeg ikke var noe \u00e5lreit, enkelte aviser bl\u00e5ste den opp til det ugjenkjennelige. Jeg er ferdig med den n\u00e5, og \u00f8nsker ikke \u00e5 snakke mere om den, sier hun bestemt. Arbeiderpartiet og fagbevegelsen skal kunne v\u00e6re uenige, men n\u00e5 er det viktig at vi samler oss mot den viktigste trusselen som jeg ser mot norsk arbeidsliv; at Frp kommer til makta. Det vil v\u00e6re en langt st\u00f8rre trussel for opparbeidede rettigheter i arbeidslivet enn Vikarbyr\u00e5direktivet. Stiller til gjenvalg. Anette er inne i sin andre periode p\u00e5 Stortinget. H\u00f8sten 2013 er det p\u00e5 ny Stortingsvalg, og Anette har bestemt seg for \u00e5 stille til gjenvalg. Dersom velgerne vil ha meg, sier hun. Hun har v\u00e6rt litt usikker p\u00e5 om hun skulle stille og har i sommer utfordret seg selv i forhold til dette. Det er viktig \u00e5 gi seg f\u00f8r en blir lei, sier hun. Tr\u00f8tte politikere trenger vi ikke. Jeg er enn\u00e5 sulten, har mye ugjort og har veldig lyst til \u00e5 fortsette. Men etter neste periode er det nok. Politikertilv\u00e6relsen er et turboliv, et liv i trillekoffert, og p\u00e5 ett eller annet tidspunkt er det klokt \u00e5 gj\u00f8re noe annet. Og f\u00e5r jeg meg ikke jobb er jeg trygg p\u00e5 at NAV hjelper til, smiler hun lurt. Hun har leilighet p\u00e5 Hamar, men innr\u00f8mmer at det blir mest Oslotid. B\u00e5de fordi det er praktisk i forbindelse med jobb, i tillegg til at kj\u00e6resten hennes bor i hovedstaden. Men Hamar er en spennende by som er i vekst, - og kanskje jeg gj\u00f8r comeback i lokalpolitikken der engang, avslutter Anette Trettebergstuen. Hun tar med seg trillekofferten og flyplassposen og skynder seg videre til nye gj\u00f8rem\u00e5l. 6 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n7 NYTT FRA NAV Med fare for liv og helse? Sanja Brigic er veileder p\u00e5 NAV Gamle Oslo Tilgjengelig statistikk viser en \u00f8kning i antall rapporterte episoder med vold og trusler i NAV-kontorene. Vi vil gjerne se litt p\u00e5 \u00e5rsakene til dette. J\u00f8rund O. Gustavsen (tekst og foto) Arbeidsgiver mener \u00f8kningen handler om bedre bevissthet p\u00e5 rapportering av tilfellene. Vi har imidlertid opplevd fem sv\u00e6rt alvorlige episoder i NAV Oslo, den siste tiden, hvor det faktisk ble skutt med skarpt i den ene situasjonen. Den mest oppsiktsvekkende av hendelsene var selvsagt skytingen i NAV Gamle Oslo 1. juni i \u00e5r. Den er beh\u00f8rig omtalt i mediene, ytterligere har NAV Bjerke v\u00e6rt stengt en dag som f\u00f8lge av trusler. Det var ogs\u00e5 NAV Ullern, da en bruker ringte inn og sa han ville skyte 17 medarbeidere p\u00e5 kontoret. Til sist har det v\u00e6rt en episode med en antatt bombemann p\u00e5 NAV Nordstrand. Der ble ogs\u00e5 en av medarbeiderne forulempet korporlig og truet p\u00e5 det groveste bare et par uker senere. Dette er bare noen eksempler fra hovedstaden de siste m\u00e5nedene. Utallige eksempler kunne v\u00e6rt hentet fra resten av landet. Poenget er ikke \u00e5 belyse hver enkelt episode, men \u00e5 si noe om hva som utl\u00f8ser disse episodene. Desperasjon. Tillitsvalgte Gaiden har snakket med opplyser at det ofte er sosialklienter som st\u00e5r bak volds- og trusselepisodene. Man kan lett tenke seg at dette er personer i en desperat situasjon, skj\u00f8nt brukere som har f\u00e5tt avslag, eller stans i dagpenger, eller arbeidsavklaringspenger nok ogs\u00e5 kan si og gj\u00f8re ting de ikke har lov til. Vi har ogs\u00e5 et inntrykk av at det er en viss underrapportering av saker OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 7\n\n8 NYTT FRA NAV Bill Makatowicz er veileder p\u00e5 NAV Nordstrand hvor alvorlighetsgraden oppleves som mindre enn i ovennevnte tilfeller. Dette skyldes i f\u00f8lge de vi har snakket med at registrering er tidkrevende og ressursmangelen ofte f\u00f8les prek\u00e6r. Systemfeil. Sanja Brigic er veileder p\u00e5 NAV Gamle Oslo og var selv vitne til den f\u00f8r omtalte episoden der. Hun \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere hendelsen, men vil heller fokusere p\u00e5 de faktorene som fremkaller vold og trusler. Hun mener NAV-kontorene har sine klare begrensninger for brukerne. Myndigheten ligger som regel ikke p\u00e5 NAV-kontoret og i alle fall ikke i publikumsmottaket. Beslutningene som utl\u00f8ser frustrasjon hos bruker er ofte fattet av fagavdelinger og forvaltningsavdelinger. Saksbehandlere i mottaket har ikke myndighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med disse vedtakene. Dermed kan man si at konfliktene skapes utenfor mottaket. Ellers er man ofte avhengig av personlig kjennskap til saksbehandlere p\u00e5 andre avdelinger for \u00e5 f\u00e5 gjort et vedtak, eller f\u00e5 svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Brukere som ringer NAV for \u00e5 dr\u00f8fte sin situasjon blir ikke hjulpet av Kontaktsenteret, da disse heller ikke har noen som helst myndighet. De ber derimot bruker om \u00e5 kontakte sitt NAV-kontor. Det blir dermed skapt en forventning om at NAV-lokal kan hjelpe, uten at de i realiteten kan innfri dette. NAVs \u00f8nske om \u00e5 fremst\u00e5 med \u00e9n d\u00f8r, innfris ikke for brukerne, konkluderer Sanja. Ressursmangel. Sanja er ogs\u00e5 klar p\u00e5 at f\u00e6rre brukere pr. ansatt ville gitt en helt annen situasjon. Hun opplever at ressursene som er blitt fordelt til publikumsmottaket utnyttes optimalt, men at kontoret likevel ikke oppn\u00e5r alle m\u00e5lene som blir satt. Hun undres derfor over at det da ikke blir ansatt flere medarbeidere. Dette gjelder like mye p\u00e5 statlig, som p\u00e5 kommunal side. Likevel \u00f8nsker hun \u00e5 fremheve det gode arbeidet som er gjort med kompetanseheving i mottaket. De har en god leder som har v\u00e6rt opptatt av mestring og sikkerhet. De har hatt trening i \u00e5 tenke gjennom egen oppf\u00f8rsel overfor brukere, samt \u00f8velser i trusselsituasjoner, dog p\u00e5 et lavere trusselniv\u00e5, men hun opplever at dette har bidratt til at det har g\u00e5tt s\u00e5 bra som det har gjort. Vi tar ogs\u00e5 en prat med Bill Makatowicz, som har opplevd situasjonene p\u00e5 NAV Nordstrand p\u00e5 n\u00e6rt hold. Han mener \u00e5 kunne registrere at sosialklienter tenner lettere enn brukerne av de statlige ytelsene. N\u00e5r det gjelder arbeidsrelaterte ytelser og trygd, blir sinne og frustrasjon oftere rettet mot systemet, mens i sosialsaker blir de rettet mot person. Bill mener at det er en serie av faktorer som utl\u00f8ser en trussel-/ voldssituasjon. Det er ikke bare et enkelt vedtak, eller handling. En medvirkende faktor kan ogs\u00e5 v\u00e6re at psykiatrien synes \u00e5 ha blitt tyngre de siste \u00e5rene. Bill setter ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om vi m\u00f8ter brukerne med tilstrekkelig respekt. F\u00e6rre ressurser gir mindre tid til hver bruker. Man har m\u00e5ttet kutte ned p\u00e5 samtalene. F\u00f8r kunne vi bruke tid p\u00e5 \u00e5 forklare et avslag p\u00e5 en m\u00e5te som gjorde at de ikke tente, eller l\u00f8p gr\u00e5tende ut. Dette blir det n\u00e5 mindre og mindre aksept for \u00e5 bruke tid p\u00e5. Han ser imidlertid frem til et oppsatt kurs i motiverende intervju. Han h\u00e5per det vil gj\u00f8re veilederne bedre til \u00e5 avklare brukernes forventning til hva de kan oppn\u00e5 i samtalen. Arbeidsgivers ansvar. Det hersker ingen 8 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n9 som helst tvil om at ansattes sikkerhet er arbeidsgivers ansvar. Marie Nordenborg i NAV Oslo har som m\u00e5lsetning at alle ansatte skal f\u00f8le seg trygge p\u00e5 jobb. Hun understreker at verken ansatte, eller brukere skal f\u00f8le seg utrygge p\u00e5 NAVkontorene. NAV Oslos holdning er at det viktigste arbeid gj\u00f8res ute p\u00e5 NAV-kontorene. Sikkerhet m\u00e5 v\u00e6re et tema p\u00e5 fellesm\u00f8ter og det skal gjennomf\u00f8res \u00f8velser, sier hun. Det skal ogs\u00e5 v\u00e6re utarbeidet en lokal beredskapsplan for h\u00e5ndtering av vold og trusler ved hvert enkelt NAV-kontor som skal bygge p\u00e5 den sentrale HMS-rutine nr. 2. Nylig holdt NAV Oslo et frokostm\u00f8te for ledere av publikumsmottak, hvor leder fra mottaket i Gamle Oslo fortalte hvordan de opplevde skyteepisoden der nede. De har ogs\u00e5 et kurs i kommunikasjon og sikkerhet for medarbeidere i publikumsmottak, p\u00e5 trappene. I tillegg finnes akuttberedskap i krisepsykiatri, gjennom bedriftshelsetjenesten, i tilfelle noe skulle hende. Dette rapporteres ogs\u00e5 \u00e5 ha fungert tilfredsstillende ved omtalte hendelser. Marie er ellers opptatt av at alle hendelsene blir rapportert i ASYS. Bare p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi oversikt og kunnskap om forholdene. Vi skal ha nulltoleranse for vold og trusler, s\u00e5 vel som sjikane, konkluderer hun. Marie Nordenborg er seniorr\u00e5dgiver hos NAV Oslo Flere forslag. Vernetjenesten ved hovedverneombudet i Oslo, Roger Larsen, har ogs\u00e5 et par forslag til hvordan sikkerheten kan bli bedret. Han har foresl\u00e5tt at publikumsmottakene burde bli egne verneomr\u00e5der. P\u00e5 den m\u00e5ten kan deres behov tas bedre vare p\u00e5, ved at det blir fokusert nettopp p\u00e5 forebygging av vold og trusler. De har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at det blir etablert et eget sikkerhetsutvalg i NAV Oslo. Han verdsetter arbeidsgivers kursing av ansatte i kommunikasjon og sikkerhet, men etterlyser samtidig reelle \u00f8velser. Roger forteller at han har f\u00e5tt forsikringer om at det ikke skal st\u00e5 p\u00e5 penger, n\u00e5r det gjelder fysiske sikringstiltak, eller utbedring av mangler ved for eksempel r\u00f8mningsveier. Han mener det b\u00f8r leies inn eksterne r\u00e5dgivere for \u00e5 vurdere sikkerhetssituasjonen i NAV Oslo. N\u00e5r vi utfordrer hovedverneombudet p\u00e5 \u00e5rsakene til de alvorlige hendelsene den siste tiden, peker han p\u00e5 nettopp det at konfliktene ikke blir skapt i mottakene, men i fag- og forvaltningsavdelingene. Dette problemet forsterkes av at samhandlinga mellom kommune og stat fungerer d\u00e5rlig i Oslo, det er egentlig bare i mottakene at vi ser NAV-tendenser. Han ber\u00f8mmer de ansatte i mottakene for deres fighting spirit. Uten den hadde dette ikke g\u00e5tt. Hva er dette? I serien Terje og J\u00f8rund finner rare ting fra trygdeetaten har vi i dette nummer av Gaiden funnet frem en gjenstand som ser ut som en gammeldags kaffekvern. Det kan vi imidlertid avsl\u00f8re at det ikke er. At det er en finkalibret kontormaskin med en bestemt hensikt, kan vi sl\u00e5 fast med sikkerhet. Vi antar at den er i stand til \u00e5 stanse ut, eller perforere de p\u00e5 dreieskiven angitte tall og tegn, hvilket i hovedsak dreier seg om sifrene 0 til og med 9, samt tegnene og $. Vekta utgj\u00f8r mellom to og tre kilo, s\u00e5 det er en kompakt sak. St\u00f8rrelse om lag 15 x 15 cm i grunnflate og om lag 10 cm h\u00f8y. Sp\u00f8rsm\u00e5let v\u00e5rt er selvf\u00f8lgelig: Hva er dette? Send inn svar til Gaidens redaksjon og vi vil k\u00e5re det mest troverdige, samt det mest fantasifulle svaret og bel\u00f8nne dem etter fortjeneste. OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 9\n\n10 IKT-HISTORIE Victor Strand var en viktig brikke for innf\u00f8ringen av Infotrygd i Infotrygd gjennom 35 \u00e5r Med moderniseringsprosjektet som n\u00e5 st\u00e5r p\u00e5 trappene, er det en gammel sliter som vil st\u00e5 for fall. Men det har v\u00e6rt en tapper innsats fra sliteren gjennom flere ti\u00e5r. Terje Evensen (tekst og foto) J\u00f8rund O. Gustavsen (illustrasjonsfoto) Vi skrur tiden tilbake til Dette \u00e5ret d\u00f8de Elvis Presley, Charlie Chaplin og Bing Crosby. Infotrygd s\u00e5 dagens lys. Infotrygd var datidens moderniseringsprosjekt i trygdeetaten. Langt p\u00e5 veg en liten revolusjon som skulle frigj\u00f8re de ansatte fra rutinemessige arbeidsoppgaver og bidra til \u00f8kt publikumsservice, hurtigere og korrekt saksbehandling, effektiv skranketjeneste, ta h\u00e5nd om nye oppgaver og \u00f8kende saksmengde og \u00f8ke desentraliseringen av beslutningsmyndigheten. Manuelle rutiner. Victor Strand var i 1977 medarbeider ved Nord-Odal trygdekontor i Hedmark og NTL-medlem. Han minnes en tid, f\u00f8r Infotrygd, da manuelle rutiner var den naturlige del av hverdagen ute p\u00e5 trygdekontorene. Regnskapet ble f\u00f8rt for h\u00e5nd i en dertil egnet regnskapsjournal. Manuelle st\u00f8nadskort holdt styr p\u00e5 medlemmenes forbruk av offentlige midler og jeg husker godt at aktuell sykepengesats ganget med antall dager ved hjelp av ADDO-X elektrisk regnemaskin, gav oss en sum til utbetaling, kontant over kassa. Antall dager kunne vi telle p\u00e5 \u00e5rets kalender, minnes Victor. V\u00e5ken ledelse. Victor skj\u00f8nte p\u00e5 den tiden at Rikstrygdeverket var langt framme med \u00e5 tenke p\u00e5 EDB-utvikling. De mange manuelle kartotek vi satt med i trygdeetaten var velegnet for tilpasning til terminall\u00f8sninger, men det var ikke bare enkelt for oss \u00e5 forestille seg hvilke muligheter som l\u00e5 der, forteller Victor. En v\u00e5ken ledelse i Rikstrygdeverket og gode spesialister p\u00e5 omr\u00e5det, sikret p\u00e5driverrollen og skapte tillit hos bevilgende myndigheter. Den nye sykepengeordningen var p\u00e5 trappene den samme perioden, noe som hadde stor betydning for innf\u00f8ringen av nye EDB-l\u00f8sninger. Pr\u00f8veprosjekt. De bevilgende myndigheter, alts\u00e5 Stortinget, la penger p\u00e5 bordet til et pr\u00f8veprosjekt fra 1. mars I dette pr\u00f8veprosjektet deltok trygdekontorene i Hamar, Lillehammer, Nord- Aurdal og Nord-Odal. Mens Victor Strand fikk plass som NTLs representant i styringsgruppen. Det var \u00f8nskelig at styringsgruppen var representert med en ansatt fra et av de fire pr\u00f8vekontorene, forklarer Victor og ser tilbake p\u00e5 et pr\u00f8- 10 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n11 Ove Tofsland, Nortrygd-mann som ble omvendt og som tok p\u00e5 seg \u00e5 omvende den \u00f8vrige Nortrygd-befolkningen. Bjarne Kjos begynte i Rikstrygdverket i 1966 og var blant annet operat\u00f8r av en slik hullkortmaskin. veprosjekt som ikke gikk knirkefritt. Det viste seg raskt at det m\u00e5tte brukes mer tid p\u00e5 b\u00e5de l\u00f8sning av tekniske problemer og rutinetilpasninger. Stabilitet i datalinjene viste seg ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et stort og uforutsett problem. Tull med toget. At NSB ogs\u00e5 var medskyldig i \u00e5 forkludre datalinjene, framst\u00e5r i dag som en kuriositet. Victor forteller mer om dette. Jeg minnes at vi i tidlig pr\u00f8veperiode hadde hyppige brudd p\u00e5 linjesambandet med Kommunedatasentralen for \u00d8st-Norge, eller KD\u00d8. Det var nok mange tilfeldige forhold som resulterte i at vi \u00abfalt ut\u00bb, og vi fikk raskt etablert direkte telefonlinje til operat\u00f8rene p\u00e5 KD\u00d8 for \u00e5 melde slike hendelser. Etter at tidspunktet for en rekke utfall ble vurdert, viste det seg at toget p\u00e5 Kongsvingerbanen for\u00e5rsaket linjebrudd ved passering av Sander stasjon. Etter dette visste vi n\u00e5r vi ville falle ut hvis toget var i rute. Utvidelse. Fra h\u00f8sten 1978 ble det bevilget midler til \u00e5 innf\u00f8re Infotrygd i de seks st\u00f8rste kontorene. Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, B\u00e6rum og Drammen fikk pr\u00f8vedrift sammen med de fire kontorene som allerede var p\u00e5 banen. Beregninger av rasjonaliseringsgevinster skapte skepsis i NTL. Rikstrygdeverket beregnet rasjonaliseringsgevinster og skisserte hvor raskt disse kunne tas ut, men p\u00e5 bakgrunn av erfaringer som var gjort s\u00e5 langt, ble dette avvist av NTL. Vi la vekt p\u00e5 m\u00e5linger og erfaringer gjort i pr\u00f8veperioden og hevdet at bemanningen tvert i mot burde \u00f8kes i implementeringsfasen. Dette hadde bakgrunn i at usikkerhet og manglende uttesting av systemer gjorde det n\u00f8dvendige \u00e5 opprettholde former for manuelle rutiner. Prosjektkonsulent. Victor Strand ble prosjektkonsulent i Hedmark ved utrullingen av Infotrygd og opplevde stor grad av positivitet over dette nye. Jeg m\u00f8tte relativt lite skepsis og erfarte at det var forventninger om at noe m\u00e5tte skje. Som prosjektkonsulent hadde jeg en morsom og l\u00e6rerik periode og bisto med en veldig omfattende oppl\u00e6ring. Hvert kontor hadde sin egen prosjektplan, mens jeg s\u00f8rget for \u00f8konomioppf\u00f8lging og hadde et administrativt og praktisk ansvar, minnes Victor. Han opplevde at det var noen som ikke tok imot EDB-utviklingen like bra, men de som gjorde det, hadde en klar forbedring i hverdagen p\u00e5 trygdekontoret. Nortrygd. Parallelt med utviklingen av Infotrygd, ble det i 1978 iverksatt pr\u00f8vedrift med et EDB-system som hadde navnet DOLS. Dette kan betraktes som en forl\u00f8per til det som senere ble en konkurrent til Infotrygd, nemlig Nortrygd. Kort forklart var forskjellen p\u00e5 disse systemene at Infotrygd var basert p\u00e5 en stormaskin plassert sentralt i Rikstryg- OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 11\n\n12 IKT-HISTORIE deverket, mens Nortrygd besto av datamaskiner plassert ute p\u00e5 hvert enkelt trygdekontor. Det kan synes eiendommelig med to parallelle EDB-systemer i trygdeetaten, men Victor spekulerer i at dette kan ha handlet om en konkurranse mellom IBM og Norsk Data som Stortinget ikke v\u00e5get \u00e5 ta stilling til den gangen. Tress-90. Vi flytter oss noen \u00e5r framover i tid, til midten av 90-tallet. Trygdekontoret skulle f\u00e5 et nytt skinnende IKTsystem. Tress-90 skulle v\u00e6re det st\u00f8rste og mest komplekse systemet som var utviklet i Norge, men ble i stedet et skjellsord og en dataskandale av dimensjoner. NTLs Ove Tofsland jobbet innenfor prosjektet fra h\u00f8sten 1989 og fram til sommeren Vi gikk inn i Tress- 90-prosjektet med ambisjoner om \u00e5 finne det beste ved Infotrygd og Nortrygd og skape et felles system, minnes Ove. Han opplevde imidlertid at m\u00e5lene for prosjektet var bevegelige og ble utvidet hele tiden, noe som etter hans syn bidro sterkt til det endelige havariet. Da styret i Rikstrygdeverket i mars 1995 vedtok \u00e5 legge Tress-90 p\u00e5 is, hadde det f\u00e5tt en prislapp p\u00e5 500 millioner kroner, uten at det noen gang s\u00e5 dagens lys. Stormaskinen vant. Ove Tofsland ble datatillitsvalgt for NTLs landsforening i trygdeetaten i 1996 og dermed involvert i prosessen som fulgte etter Tress-90 sitt endelikt. Det m\u00e5tte n\u00e5 gj\u00f8res et valg om hvilket EDB-system som skulle gj\u00f8res gjeldende for hele landet, forteller Ove, som ser tilbake p\u00e5 prosjektm\u00f8ter med en sv\u00e6rt s\u00e5 anstrengt stemning. Det var en kamp mellom Infotrygd- og Nortrygd-milj\u00f8ene som skapte en stemning av \u00abde\u00bb og \u00abvi\u00bb og mye f\u00f8lelsesmessig prestisje. Jeg f\u00f8lte at vi n\u00e6rmest kunne \u00abskj\u00e6re i lufta\u00bb i prosjektm\u00f8tene. Ove tilh\u00f8rte selv trygdeetaten i Telemark, et Nortrygd-omr\u00e5de, og hadde sympatier deretter. Jeg mente at det var bedre funksjonalitet i Nortrygd, men det viste seg \u00e5 v\u00e6re et s\u00e5rbart system. Da stormaskinen vant og Nortrygd falt i 1996, m\u00e5tte jeg bite i det sure eplet og innse at valget av Infotrygd var det riktigste valget. Gr\u00e5stein. Infotrygd hadde allerede den gangen et frynsete rykte, uten at Ove helt skj\u00f8nner hvorfor. Jeg f\u00f8lte at Infotrygd var stabilt og regnet aldri feil. Det har v\u00e6rt en soliditet som minner meg om god, gammeldags norsk gr\u00e5stein. Men alt har sin tid. Infotrygd bygger p\u00e5 en eldgammel teknologi og vedlikeholdet m\u00e5 da v\u00e6re veldig dyrt, spekulerer Ove og sammenligner n\u00e5 Infotrygd litt med humlen. Ut fra kropp, st\u00f8rrelse og vingespenn burde den strengt tatt ikke kunne fly, men siden humlen ikke vet noe om sine tekniske begrensninger, flyr den allikevel. N\u00e5 er vel systemet s\u00e5pass steinaldersk at det strengt tatt burde v\u00e6rt leid ut i bakg\u00e5rden for \u00e5 f\u00e5 et nakkeskudd. Suksesshistorie. Vi tar en avstikker innom prosjektet OMNI-96, som Ove ogs\u00e5 var innblandet i. Prosjektets navn var en forkortelse for \u00abOmlegging fra Nortrygd til Infotrygd\u00bb. Det er ogs\u00e5 et latinsk uttrykk som betyr \u00abdet g\u00e5r av seg selv\u00bb. Med andre ord skapte spr\u00e5ket en viss fallh\u00f8yde for prosjektet, men Ove og sju andre sentrale instrukt\u00f8rer tok p\u00e5 seg jobben med \u00e5 omvende Nortrygd-delen av folket. Lesset ned med brukerh\u00e5ndb\u00f8ker, oppl\u00e6ringshefter og transparenter reiste vi ut til de ulike fylkeskontorene. Oppgaven kunne sammenlignes med det som skjedde i Norge omtrent tusen \u00e5r tidligere, bortsett fra at v\u00e5re metoder var noe mildere enn de Olav den hellige brukte. Men vi kunne faktisk avslutte OMNI-96 i november 1996, til rett tid, med riktig resultat og faktisk rimeligere enn det som var budsjettert. Pill r\u00e5ttent. Ove var inne p\u00e5 at Infotrygd hadde et frynsete rykte og vil sitere personaldirekt\u00f8r i trygdeetaten, Hans I. Dahl, som for mange \u00e5r siden sa at Infotrygd egentlig er pill r\u00e5ttent. Vi var nysgjerrige og utfordret Dahl til \u00e5 utdype sine oppfatninger. Infotrygd var et meget moderne system da det ble innf\u00f8rt for snart 40 \u00e5r siden, forteller han. Det har ogs\u00e5 vist seg seiglivet gjennom endringer opp gjennom \u00e5rene, men i dag har det blitt til et antikvarisk system med flere ukjente mekanismer. Dette skaper h\u00f8y risiko ved nye endringer og for lav kompabilitet med andre systemer. Uttrykket \u00abpill r\u00e5ttent\u00bb var vel sterkt sett, men det er kanskje hold for \u00e5 si det er blitt uoversiktlig og \u00f8kende up\u00e5litelig. Forut for sin tid. Hans I. Dahl vil allikevel framheve den historiske betydningen av Infotrygd. Tatt i betraktning sin h\u00f8ye alder, vil jeg nok si at Infotrygd var en l\u00f8sning langt forut for sin tid. Det skal godt la seg gj\u00f8re om noe tilsvarende noen gang vil bli implementert i offentlig sektor. I et historisk perspektiv ville det v\u00e6rt umulig \u00e5 innf\u00f8re den nye sykel\u00f8nnsordningen mot slutten av 70-tallet uten Infotrygd. Men n\u00e5 lever det p\u00e5 overtid og m\u00e5 derfor erstattes snarest mulig. Nye interne arbeidsflater. Beate N\u00f8st er styremedlem i NTL NAV Servicesenter og Regnskap og har siden i v\u00e5r v\u00e6rt i Moderniseringsprogrammet p\u00e5 heltid. Hun mener at det er todelte \u00e5rsaker til at Infotrygd har holdt stand s\u00e5 lenge. Bortsett fra at det ikke har v\u00e6rt bevilget nok penger til \u00e5 erstatte Infotrygd tidligere, er det p\u00e5 det rene at dette systemet gir en bedre oversikt over dagens hendelser i en sak enn hva Arena gj\u00f8r. Saksbehandler f\u00e5r flere opplysninger i ett og samme skjermbilde. Dette er med p\u00e5 \u00e5 forenkle arbeidshverdagen i ad-hocsamtaler, forteller Beate, og legger til at moderniseringsprosjektet bl.a. jobber med nye interne arbeidsflater for \u00e5 redusere antallet applikasjoner for veiledere og saksbehandlere. Med dette ser jeg for meg at noen kvaliteter fra Infotrygd vil bli videref\u00f8rt, men ingen funksjoner. Ny intern arbeidsflate vil bli utviklet etter hvert, s\u00e5 behovet for Infotrygd vil nok gradvis bli redusert. En 35 \u00e5r gammel historie st\u00e5r alts\u00e5 ikke foran en umiddelbar avslutning, men det g\u00e5r uansett mot slutten for Infotrygd. 12 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n13 debatt Frontfagmodellens far, Odd Aukrust, i broren Kjell sin umiskjennelige strek. Frontfagmodellen NTL NAV har, siden landsforeningen startet, uttrykt sin skepsis til frontfagmodellen, og har ytret \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 utredet alternativer til denne modellen. Frontfagmodellen er imidlertid innarbeidet i norsk \u00f8konomisk politikk og er aktivt st\u00f8ttet av det politiske etablissementet og ledelsen i LO, YS og en del andre fagforeninger. \u00c5rsaken til at NTL NAV er skeptisk til modellen, er at vi mener vi har et l\u00f8nnsmessig etterslep i f.t. frontfagene og at dette er vanskelig \u00e5 ta igjen slik modellen virker. Hva er frontfagmodellen? Modellen er knyttet til Odd Aukrust tidligere direkt\u00f8r i Statistisk Sentralbyr\u00e5. Den omtales ogs\u00e5 som Aukrust-modellen, Aukrustdoktrinen eller Hovedkursteorien og er ment \u00e5 beskrive de makro\u00f8konomiske rammene som gjelder for l\u00f8nns- og prisutviklingen i Norge p\u00e5 lang sikt. Denne teorien tar som utgangspunkt at forventet avkastning p\u00e5 investeringer i Norge (kapitalavkastningen) p\u00e5 lang sikt m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 niv\u00e5 med forventet kapitalavkastning hos v\u00e5re handelspartnere. Lavere forventet kapitalavkastning i Norge enn i utlandet vil f\u00f8re til at investorer vil foretrekke \u00e5 investere i utlandet framfor i Norge. Dette medf\u00f8rer at reall\u00f8nnsniv\u00e5et i Norge ikke kan v\u00e6re h\u00f8yere enn det som produktivitetsniv\u00e5et gir grunnlag for. Dersom reall\u00f8nnen vokser raskere enn produktiviteten, vil kapitalavkastningen reduseres, og investeringene svekkes. Over tid vil lave investeringer i Norge f\u00f8re til en gradvis nedbygging av konkurranseutsatt sektor. Denne teorien er i stor grad akseptert av partene i arbeidslivet og har medf\u00f8rt at vi i Norge har f\u00e5tt en samordning av l\u00f8nnsdannelsen som nok er sterkere enn i andre land. Et av grepene for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ring av teorien i praksis, er \u00e5 la noen konkurranseutsatte grupper forhandle f\u00f8rst og la forhandlingsresultatet fra disse gruppene bli normen for de som forhandler senere. Det er disse gruppene som kalles frontfagene. I de senere \u00e5r, hvor det har v\u00e6rt forbundsvise forhandlinger, er det Fellesforbundet som p\u00e5 vegne av medlemmene som er underlagt Verkstedoverenskomsten (og noen andre mindre avtaleomr\u00e5der) som har v\u00e6rt frontfagene. I \u00e5r var det ca arbeidere knyttet til frontfagene. Verkstedoverenskomsten er avtalen for jern og metallarbeidere. Frontfagmodellen og \u00e5rets forhandlinger. Det har i lang tid v\u00e6rt en felles forst\u00e5else, mellom partene, om at offentlig ansatte skal f\u00e5 samme l\u00f8nnsveksten som frontfagene. Resultatet til slutt, etter at de lokale forhandlingene i privat sektor har v\u00e6rt sluttf\u00f8rt, har kanskje ikke blitt slik, men utgangspunktet har v\u00e6rt at rammen skal v\u00e6re lik. I \u00e5r stilte statens forhand- OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 13\n\n14 DEBATT lere med tilbud/krav om at statsansatte skulle f\u00e5 en mindre l\u00f8nnsvekst enn frontfagene. Dette gjorde det umulig \u00e5 gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 g\u00e5 til brudd s\u00e6rlig siden statsansatte har et l\u00f8nnsmessig etterslep som det ogs\u00e5 burde v\u00e6rt gjort noe med. Hva er fordelene med frontfagmodellen? De som st\u00f8tter modellen mener den har hindret kappl\u00f8p mellom arbeidstakergrupper, noe som kunne medf\u00f8rt at det ble tatt ut for mye l\u00f8nn, hemmet investeringene og medf\u00f8rt arbeidsledighet p\u00e5 sikt styrer fordelingen av l\u00f8nna p\u00e5 en m\u00e5te som hindrer utvikling av \u00f8kende l\u00f8nnsforskjeller og at den ivaretar lavtl\u00f8nte gj\u00f8r det mulig \u00e5 forhandle fram andre ting enn bare l\u00f8nn, s\u00e5 som kortere arbeidstid, AFP m.m. Hva er ulempene med frontfagmodellen? De som er mot modellen hevder at den hindrer frie forhandlinger og dermed medf\u00f8rer lavere l\u00f8nnsmessig uttelling. Den er alts\u00e5 en fordel for arbeidsgiverne hindrer likel\u00f8nn mellom kj\u00f8nnene rammer arbeidere og offentlig ansatte i vanlige jobber. Disse f\u00e5r sterk regulering av l\u00f8nna, mens funksjon\u00e6rene i industrien, folk i frie yrker, meglere, ledere osv. ikke rammes av modellen gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 jevne ut l\u00f8nnsmessig etterslep, slik som offentlig ansatte har Fagforeninger som f\u00e5r til god l\u00f8nnsmessig vekst har som oftest greid \u00e5 utnytte en eller annen fordel. Denne kan de ha skapt selv (f.eks. gjennom god organisering, kampkraft), den kan ha kommet som resultat av offentlig regulering (f.eks. autorisasjoner, jfr. heismont\u00f8rene), bedriften er i en monopollignende situasjon eller det er mangel p\u00e5 den type arbeidskraft fagforeningen organiserer. Denne typen fordeler er det frontfagmodellen har som m\u00e5l \u00e5 \u00abnulle ut\u00bb. Fagforeningene skal hindres i \u00e5 profitere p\u00e5 slike fordeler som kan skape l\u00f8nnsvekst, fordi det vil fungere som en drivkraft for andre fagforeninger til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 oppn\u00e5 den samme l\u00f8nnsveksten. Dermed kan l\u00f8nnsveksten komme ut av kontroll og skade konkurranseevnen med utlandet. Hvordan man ser p\u00e5 denne problemstillingen avhenger av hvilket politisk syn man har. Kritikerne av modellen har rett i at frontfagmodellen hindrer frie forhandlinger, noe som er til fordel for arbeidsgiverne siden det hindrer l\u00f8nnsvekst. De som er for modellen synes dette er bra fordi de mener at l\u00f8nnsveksten m\u00e5 kontrolleres for ikke \u00e5 svekke konkurranseevnen og dermed \u00f8ke risikoen for \u00f8ket arbeidsledighet. L\u00f8nnsforskjellene i Norge er forholdsvis sm\u00e5 sammenlignet med andre land. Tilhengerne av frontfagmodellen mener dette er knyttet til den samordningen vi har av l\u00f8nnsdannelsen og frontfagmodellen. Det er mulig de har rett i det, men det er ogs\u00e5 s\u00e6regne forhold i Norge som drar i retning av sm\u00e5 forskjeller. Vi har en kultur som fortsatt er utpreget egalit\u00e6r og vi har en sv\u00e6rt h\u00f8y organisasjonsgrad sammenlignet med f.eks. USA. Det er dermed ikke gitt at l\u00f8nnsforskjellene ville v\u00e6rt merkbart st\u00f8rre uten frontfagmodellen. Tilhengerne av frontfagmodellen mener modellen gj\u00f8r det mulig \u00e5 forhandle fram andre ting enn bare l\u00f8nn. Kortere arbeidstid, AFP og styrking av sysselsettingspolitikken har v\u00e6rt nevnt i denne forbindelsen. Ja disse tingene har v\u00e6rt forhandlet fram, men det har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort i land med forhandlingssystemer som skiller seg klart fra v\u00e5rt. Kvinner tjener mindre enn menn. Dette er, i stor grad, knyttet til at kvinner og menn velger ulike utdanninger og yrker. Vi har utdanningsgrupper med stor majoritet av kvinner, f.eks. f\u00f8rskolel\u00e6rere og sykepleiere, som ikke tjener spesielt bra og som ligger l\u00f8nnsmessig klart under utdanningsgrupper med majoritet av menn, med samme lengden p\u00e5 utdannelsen. Denne typen problematikk er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjort noe med innenfor rammene av frontfagmodellen. Likel\u00f8nnskommisjonens leder Anne Enger hadde f\u00f8lgende kommentar om denne problematikken: Hun pekte p\u00e5 frontfagmodellen som et av hovedproblemene for \u00e5 oppn\u00e5 likel\u00f8nn. I dagens forhandlingssystem g\u00e5r frontfaget foran og setter rammen for oppgj\u00f8ret. Hvis rammen blir en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 4 %, s\u00e5 f\u00e5r ikke offentlig ansatte mer enn 4 %. Frontfagene har minstel\u00f8nnsavtaler. Det betyr at de etter forhandlingene om v\u00e5ren plusser p\u00e5 minstel\u00f8nnssatsene, men dette utgj\u00f8r langt under 4 %. Der tilleggene reelt sett blir gitt er under de lokale forhandlingene p\u00e5 den enkelte bedrift. Dette skjer p\u00e5 h\u00f8sten. Under disse forhandlingene kan det godt bli gitt s\u00e5 mye penger at totalen g\u00e5r ut over 4 %. For store grupper av industrifunksjon\u00e6rer foreg\u00e5r hele l\u00f8nnsdannelsen lokalt (eks. ingeni\u00f8rene). Industrifunksjon\u00e6rene ligger n\u00e6rmest konsekvent over rammen som frontfagene setter. NITO (fagorganisasjon for ingeni\u00f8rene) st\u00f8tter frontfagmodellen, i trygg forvissning om at den ikke setter begrensninger for egne medlemmers l\u00f8nnsvekst. Lederne, b\u00e5de i privat og offentlig sektor, har en l\u00f8nnsvekst langt over det frontfaget setter. I 2011 fikk lederne, i selskaper som er heleid av staten eller hvor staten har aksjemajoriteten, en l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 18 %. Vi m\u00e5 anta at dette er en villet politikk fra regjeringen, hvis ikke hadde de vel gjort noe med det? I sommer har representanter fra alle regjeringspartiene v\u00e6rt i mediene og tatt avstand fra l\u00f8nns\u00f8kningen til lederne. Dette er en \u00f8velse som politikere har drevet med \u00e5revis. De har selvsagt ingen troverdighet. For andre grupper, s\u00e5 som b\u00f8rsmeklere, leger, advokater osv. har frontfagmodellen ingen betydning og setter ingen grenser for l\u00f8nnsutviklingen. Konklusjon. For offentlig ansatte gjelder frontfagmodellen absolutt. En kan ikke g\u00e5 ut over rammen frontfaget setter. For privat ansatte i lavere og midlere stillinger gjelder frontfagets rammer, men det er mulighet for \u00e5 g\u00e5 ut over disse. For industrifunksjon\u00e6rer, ansatte i finansn\u00e6ringen, folk i frie yrker, ledere osv. har frontfagets rammer ingen betydning. Det er fri l\u00f8nnsdannelse. Ideen om \u00e5 styre og samordne l\u00f8nnsdannelsen, for \u00e5 hindre at det blir gitt for h\u00f8ye tillegg og dermed svekke konkurranseevnen, kan ha mye for seg. Skal en slik modell f\u00e5 aksept, m\u00e5 den imidlertid gjelde for alle. Vi kan ikke fortsette \u00e5 ha det slik at de med lavere og midlere inntekter skal vise ansvar for konkurranseevnen og landets \u00f8konomi, mens ledere og andre fritt kan forhandle fram hva de vil. Trygve Baltzersen 14 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n15 STREIK Takk for innsatsen streikende Anne Birgit Nilsen (tekst) Det var hele 28 \u00e5r siden sist, men i slutten av mai ble streikev\u00e5penet igjen tatt i bruk i statlig sektor. Til sammen 4600 medlemmer av LO Stat var ute i streik, og 117 av disse kameratene kom fra NTL NAV. Spredt over det ganske land, de fleste ansatt ved NAV Arbeidslivssenter og Arbeids- og velferdsdirektoratet, streiket NTL NAV ere med godt hum\u00f8r og godt mot. De tok st\u00f8yten for alle oss andre som ikke ble tatt ut til denne oppgaven. Noen av oss var forn\u00f8yde med det, mens andre gjerne skulle g\u00e5tt ut p\u00e5 valen med fanen h\u00f8yt hevet for den gode sak. Om det blir 28 \u00e5r igjen til neste gang ventes og se. Som takk for god innsats fikk v\u00e5re streikende en liten gave fra styret i NTL NAV. Direktoratsavdelinga fikk storfint bes\u00f8k under streiken. Roar Fl\u00e5then og John Leirvaag snakker med Synneva Aga og Heid-Randi Nilsen i solskinnet. Peter Myklebust hadde tatt p\u00e5 streikehatten p\u00e5 Youngstorget. Jan Terje Kalstad og Jon-Atle Spilde var faneb\u00e6rere i Bergen. Ronald p\u00e5 arbeidslivssenteret i Troms\u00f8, sto han av. Oslo: Streikevakta foran Arbeidslivssenteret i Oslo besto for tilfellet av Viggo Aspaas, Alicia Skj\u00f8nneberg og Michael Stoneman, for anledningen flankert og forsterket av Runa Blomstrand og Dagfinn Vestby. Osloavdelinga fikk lufta fana p\u00e5 toget. Her ved Hilde Jappe Skj\u00e6rmoen og Dagfinn Vestby. OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 15\n\n16 DEBATT Vi liker deg, liker du oss? Erna Solberg var p\u00e5 ballongferd. Anne Birgit Nilsen (tekst) Er du p\u00e5 Facebook? Liker du sida til NTL NAV, eller kanskje du ikke visste at landsforeningen hadde en egen side p\u00e5 Facebook? Siden september 2010 har NTL NAV v\u00e6rt p\u00e5 nett p\u00e5 den sosiale kanalen Facebook. Facebooksiden er \u00e5pen og dermed tilgjengelig for b\u00e5de medlemmer og andre som m\u00e5tte finne p\u00e5 \u00e5 like oss. Facebooksiden har til n\u00e5 n\u00e6rmere 500 \u00ablikes\u00bb, alts\u00e5 personer som f\u00f8lger sida. Potensialet er dog mye st\u00f8rre all den stund NTL NAV kan skilte med flere tusen medlemmer. Redaksjonsutvalget, som hittil har hatt ansvaret for \u00e5 administrere siden, har med ujevne mellomrom lagt ut sm\u00e5 nyhetsmeldinger om ulike saker som ang\u00e5r NTL NAV og NAV. Facebooksiden v\u00e5r skal fortsatt publisere nyhetsmeldinger om stort og sm\u00e5tt. I tillegg \u00f8nsker vi \u00e5 f\u00e5 publisert nyheter fra avdelingene rundt om i det ganske land. Bilder fra kurs, \u00e5rsm\u00f8ter, styrem\u00f8ter og andre aktiviteter som foreg\u00e5r lokalt. NAV hadde ogs\u00e5 egen stand. Der fant vi Stein og \u00d8ystein To gamle kompiser. Geir Helljesen og Stein \u00d8rnh\u00f8i viste stor gjensynsglede. Engasjement til Fra november vil alle avdelingslederne i NTL NAV samt styret i landsforeningen f\u00e5 mulighet til selv \u00e5 legge ut bilder og informasjon direkte p\u00e5 siden. P\u00e5 den m\u00e5ten vil vi forh\u00e5pentligvis f\u00e5 \u00f8kt aktivitet p\u00e5 siden og i st\u00f8rre grad vise hvilke aktiviteter som forg\u00e5r ute i avdelingene. Facebooksiden er uformell og skal inneholde b\u00e5de politikk og kos. Og i disse m\u00e5l- og resultatstyringstider; kanskje vi skal ha som m\u00e5l \u00e5 n\u00e5 1000 \u00ablikes\u00bb innen \u00e5rsskiftet? Lik oss\\! I en uke var Arendal sentrum for de politiske begivenhetene i sommer. De fleste av landets partier m\u00f8tte opp med toppolitikere og lokale st\u00f8rrelser, men st\u00f8rst var likevel innrykket av de politiske ungdomsorganisasjonene. Den som tviler p\u00e5 ungdommens politiske engasjement m\u00e5 ta en tur til Arendal til neste \u00e5r. J\u00f8rund O. Gustavsen (tekst og foto) M\u00f8tepunkt. Arendal har tatt initiativet til \u00e5 skape et politisk m\u00f8tepunkt, hvor viktige samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l settes p\u00e5 dagsorden. Vi som var der fikk delta p\u00e5 politiske m\u00f8ter, paneldebatter og arrangementer av mer kunstnerisk karakter. Mest inspirerende var likevel kanskje myldringen i omr\u00e5det med partienes og organisasjonenes stands, hvor man p\u00e5 eget initiativ kunne utfordre politikere og partimedlemmer. Svensk inspirasjon. Ideen til Arendalsuka er hentet fra Sverige, hvor man hvert \u00e5r arrangerer Almedalsveckan ; Sveriges st\u00f8rste demokratiske m\u00f8teplass, som det blir kalt, i Almedalen p\u00e5 Gotland. Dette er et forel\u00f8pig mye st\u00f8rre arrangement, med 1834 registrerte evenementer og n\u00e6r 16 \\[ GAIDEN \\] OKTOBER 2012\n\n17 DEBATT Fra senestrekk til karisma Terje Evensen (tekst) En av grunnene til at jeg valgte \u00e5 melde meg inn i NTL i sin tid, var at det ble sagt mye pent om kurstilbudet til NTL. Jeg erfarte raskt at enhver som snakket pent om NTLs kurstilbud, hadde sine ord i behold. For tilbudet var, og er fortsatt, meget bra. Jeg kunne vel strengt tatt meldt flytting til S\u00f8rmarka og gjort det til en heltidsgeskjeft \u00e5 suge til meg proletarorientert tankegods. tusen deltagere. La oss h\u00e5pe at Arendal raskt tar innp\u00e5 og at vi allerede til neste \u00e5r vil f\u00e5 et enda st\u00f8rre og bedre arrangement i forbindelse med stortingsvalget. Dueller. Det var lagt opp til diskusjoner, partilederdebatter og rene politiske dueller. Partilederdebatten ble jo sendt p\u00e5 TV, men kanskje mer interessant var duellen mellom H\u00f8yres Jan Tore Sanner og partisekret\u00e6r i AP, Raymond Johansen. De diskuterte velferdspolitikk og Sanner talte i kjent stil om valgfrihet og mulighet for ideelle organisasjoners bidrag i den offentlige velferd, hvorp\u00e5 han beh\u00f8rig ble torpedert av Johansens forklaringer om internasjonale milliardkonsern som Norlandia Care og deres jakt p\u00e5 profitt framfor bedre tjenester. Politiske partier av alle sjatteringer hadde stands i Arendal De gamle er eldst. K\u00e5re Willoch slutter aldri \u00e5 imponere oss. Han fikk imidlertid god motb\u00f8r i en europaduell mot Erik Solheim. Det var to hum\u00f8rfylte pensjonister som til tider briljerte med sine utfall og latteren satt l\u00f8st i salen da poengene ble levert. NRK-veteranen Geir Helljesen var heller ikke akkurat noen Tause Birgitte i rollen som debattleder. Det var tydelig at han kjente sine pappenheimere. Willoch ble nok en gang n\u00f8dt til \u00e5 understreke at han aldri har sagt Nu g\u00e5r alt s\u00e5 meget bedre - Det var det NRK som sa\\! Det er uansett godt at en gammel H\u00f8yrekjempe som Willoch forklarer Europas \u00f8konomiske krise med finanskapitalens uansvarlige hasardspill og ikke enkeltnasjoners vettl\u00f8se sl\u00f8sing. Men realitetene tvinger en kunnskapssulten stakkar til \u00e5 velge og vrake og da l\u00e5ner jeg gjerne \u00f8re til andre som har v\u00e6rt p\u00e5 kurs. For eksempel en kollega som kom tilbake p\u00e5 jobb og fortalte at han hadde v\u00e6rt p\u00e5 kurset \u00abFra senestrekk til karisma\u00bb. Dette fanget virkelig min interesse. For det er en vederstyggelighet \u00e5 bli utsatt for senestrekk. Har dere v\u00e6rt p\u00e5 sykkeltur og opplevd at senestrekken plutselig hogger til? Det er ingen grasi\u00f8s man\u00f8ver n\u00e5r man da skal fors\u00f8ke \u00e5 buksere seg av sykkelsetet. Eller en akutt senestrekk midt p\u00e5 natta der man vrir seg i kramper og ramler ut av senga. Gjett om jeg ville p\u00e5 kurs for \u00e5 bli kvitt slike smertefulle fenomener. N\u00e5r jeg attp\u00e5til kunne p\u00e5regne meg \u00e5 bli karismatisk i l\u00f8pet av et tredagers kurs, var det helt enkelt fantastisk. Jeg syntes det var vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hva slags pedagogisk opplegg som kunne erstatte senestrekk med karisma, men tenkte at det meste vel m\u00e5 v\u00e6re mulig i tider da \u00e5ndenes makt blir stadig mer omseggripende og englene har begynt \u00e5 dale opp fra skjul. Da jeg sp\u00f8r min kollega om han n\u00e5 var helt kvitt problemet med senestrekk, ser han p\u00e5 meg med dette rare blikket. Et blikk som gradvis f\u00e5r meg til \u00e5 erkjenne at jeg muligens har sagt noe dumt. Kollegaen bryter ut i latter, men f\u00e5r etter hvert samlet seg s\u00e5pass at han kan foreta en aldri s\u00e5 liten oppklaring. NTL har ikke noe tilbud om \u00e5 kurere senestrekk. Derimot har de kurs for de som lider av sceneskrekk i st\u00f8rre eller mindre grad. Javel ja. Var det slik det var? Skuffelsen over denne misforst\u00e5elsen avtar fort, for NTL har mange andre spennende kurs \u00e5 velge i. Jeg kan heller melde meg p\u00e5 et kurs i forvandlingskunnskap. MAI \\[ GAIDEN \\] 17\n19 Vinnere av forrige kryssord: Sverre M\u00e6len, Fyllingsdalen Astri Bj\u00f8rnstad, Trondheim B. H. Svanheim, Mosj\u00f8en Frist for innsending av kryssordl\u00f8sning er 1. desember Konvolutten merkes \u00abKryssord Gaiden Oktober 2012\u00bb og sendes til: NTL NAV v/ J\u00f8rund O. Gustavsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Postboks 5, St.Olavs plass, 0130 Oslo. Vi trekker ut 3 vinnere som f\u00e5r henholdsvis 5, 3, og 2 flax-lodd. Her kan det v\u00e6re store gevinster \u00e5 hente. Lykke til. Sudoku Velferdspolitikk NAV har en viktig rolle i den norske velferdsstaten. Vi som medarbeidere og tillitsvalgte skal bidra til at innbyggerne f\u00e5r gode velferdstjenester. Gjennom god faglig jobbing skal vi gi brukerne best mulig tjenester innenfor de politiske rammene som er gitt. Vi sitter inne med betydelig kompetanse p\u00e5 hvordan disse tjenestene b\u00f8r driftes og utvikles til det beste for brukerne. B\u00e5de arbeidsgiver og politikere b\u00f8r trekke oss med n\u00e5r fremtidens velferdsforvaltning skal utvikles. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 utvikling av etaten. Gjennom gode prosesser med medarbeiderstyrt fag- og organisasjonsutvikling vil vi kunne bidra til gode l\u00f8sninger til det beste for brukerne. Moderniseringsprosjektet skal benytte etatens egne medarbeidere til prosjekter av lengre og kortere varighet. Medarbeidere som til vanlig jobber med fagomr\u00e5det skal bidra til god faglig forankring ved IKT-utvikling. Prosjektet helhetlige kvalitetssystemer er et annet omr\u00e5de hvor etatens medarbeidere blir brukt til utviklingsarbeid. Jeg h\u00e5per dette betyr at det n\u00e5 er en dreining vekk fra konsulentbasert utviklingsarbeid og et rigid m\u00e5log resultatstyringsregime i NAV. Gjennom mer selvbestemmelse over egen arbeidssituasjon og involvering i utvikling av b\u00e5de fag og organisering, er jeg overbevist om at vi sammen kan bringe NAV og v\u00e5re tjenester et langt steg framover. Politisk arbeid er n\u00f8dvendig for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke fremtidens NAV og utviklingen av velferdsforvaltningen. Derfor har NTL NAV en aktiv rolle overfor politikerne. Vi har fagkompetanse og kan komme med gode innspill p\u00e5 hva som b\u00f8r gj\u00f8res for \u00e5 gi brukerne gode tjenester og ivareta deres rettigheter. Dessuten er vi opptatt av hvem som skal drive velferdsforvaltningen. Skal dette utf\u00f8res av private, non-profitt samarbeidspartnere eller av NAV? Jeg mener at flest mulig av velferdsoppgavene skal utf\u00f8res av offentlig ansatte, og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke til at flere oppgaver tas tilbake til NAV. NAV b\u00f8r v\u00e6re den som prim\u00e6rt har kontakt med arbeidsgiver b\u00e5de n\u00e5r det gjelder arbeidsformidling og tiltaksplasser i ordin\u00e6re bedrifter. Derfor er jeg sv\u00e6rt forn\u00f8yd med at vi i statsbudsjettet for 2012 ble gitt mulighet til \u00e5 omdisponere inntil 40 mill. fra tiltaksbudsjettet til NAVs driftsbudsjett for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak i egenregi. Dette er et konkret eksempel p\u00e5 at NTL NAVs politiske jobbing nytter. Siste stikk Fyll inn de tomme feltene slik at hver rad og rekke inneholder alle tall fra 1 til 9. Hvert storfelt p\u00e5 3x3 felter m\u00e5 ogs\u00e5 inneholde alle tall fra 1 til 9. Tallene kan kun en gang per rekke, rad eller storfelt. Bestiller eller utf\u00f8reretat? Jeg mener at det er positivt b\u00e5de for NAVs ansatte, for brukerne v\u00e5re og for samfunnet at NAV tar tilbake oppgaver. Det vil gi oss som medarbeiderne mer meningsfylt arbeid, hvor vi f\u00e5r brukt v\u00e5r faglighet og kan jobbe mer helhetlig. Dette vil gi bedre tjenester til v\u00e5re brukere, bedre service overfor arbeidsgiverne og vi slipper ekstra fordyrende ledd. Min oppfordring b\u00e5de til arbeidsgiver og politikerne er derfor \u00e5 se de ressurser som ligger i medarbeiderne i NAV. Bruk oss, b\u00e5de til etatsutvikling og til \u00e5 utf\u00f8re oppgaver som n\u00e5 er tjenesteutsatt. L\u00f8sning: Hanne Nordhaug Leder NTL NAV OKTOBER \\[ GAIDEN \\] 19\n", "language": "no", "__index_level_0__": "824a2e33-5248-4848-b057-c18e8f36e7b6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Russisk-traler-botelagt-464302b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:42Z", "text": "# Russisk tr\u00e5ler b\u00f8telagt\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:20\n\nPublisert: 05.mar.2005 20:17\n\n \nSkipperen p\u00e5 den russiske tr\u00e5leren som ble oppbrakt av Kystvaktskipet KV \u00abHarstad\u00bb vest for Troms fredag, har f\u00e5tt en bot p\u00e5 15.000 kroner etter \u00e5 ha fisket med for liten maskevidde.\n\nRederiet ble ilagt en inndragning p\u00e5 150.000 kroner. B\u00e5de boten og inndragningen er vedtatt, opplyser informasjonsansvarlig Dag Rydmark i Kystvakten.\n\nTr\u00e5leren \u00abStakfell\u00bb ble inspisert av Kystvaktfart\u00f8yet KV \u00abHarstad\u00bbp\u00e5 Fugl\u00f8ybanken i Norges \u00f8konomiske sone vest for Troms\u00f8 fredag ettermiddag. Rutinekontrollen avdekket at fart\u00f8yet fisket med en tr\u00e5l med for liten maskevidde og tr\u00e5leren ble derfor oppbrakt til Troms\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9078fa2d-2873-4fb8-a7ee-c790686d541c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Hoyres-givere-knyter-igjen-pungen-505050b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:37:01Z", "text": "# H\u00f8yres givere knyter igjen pungen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:31\n\nPublisert: 25.mai.2004 11:30\nEtter at Oslo H\u00f8yre m\u00e5tte begynne \u00e5 offentliggj\u00f8re navnene p\u00e5 folk som gir pengegaver til partiet, uteblir de store verdiene.\n\nFylkespartiet har f\u00e5tt bortimot et par millioner kroner mindre i pengegaver enn det fikk da giverne fikk v\u00e6re anonyme.Etter lang tids press har Oslo H\u00f8yre n\u00e5 offentliggjort hvem som har gitt mer enn 20 000 kroner til partiet mellom 11. august og 31. desember 2003, inkludert valgkampen. Kun tre er registrert:Leif H\u00f8egh & Co. ASA med 200 000 kroner (et av Norges st\u00f8rste rederier).I. M. Skaugen ASA med 125 000 kroner (rederi med internasjonale handel).Sole Invest AS med 80 000 kroner (firma underlagt Aspelin Ramm-gruppen og Jonas Ramm).Totalt har disse tre giverne gitt 405 000 kroner. I august i fjor opplyste Didrik Schnitler i Oslo H\u00f8yres \u00f8konomistyre til Aftenposten Aften at enkelte givere anonymt tidligere har gitt noen hundre tusen kroner, mens totalsummen i innsamlede midler generelt har v\u00e6rt tre-fire millioner kroner i valg\u00e5r.\u00d8ystein S\u00f8reide, sjefsekret\u00e6r i Oslo H\u00f8yre, mener at partiene p\u00e5 venstresiden n\u00e5 b\u00f8r offentliggj\u00f8re verdien av de tjenestene og direktebidragene som fagbevegelsen overf\u00f8rer til dem.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f64d1e6-a53e-4c22-94c3-491959c88157"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-New-Bern-The-Aerie-Bed-And-Breakfast.77779.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:20Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 The Aerie Bed and Breakfast i New Bern, befinner du deg i den historiske bydelen, kun f\u00e5 minutter fra Tryon-palasset og New Bern Civic Theatre. Dette bed & breakfast-hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Pepsimuseet og New Bern Firemen's Museum. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 9 gjesterommene, som er individuelt dekorert. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har skrivebord og gratis aviser, og rengj\u00f8ring tilbys daglig. Nyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Gratis komplett frokost er inkludert. Gjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og bibliotek. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c9db83-f15e-4015-84a5-1c5671eb15e8"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skipet-g%C3%A5r-videre-nordahl-grieg-9788202495022", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:43Z", "text": "| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202495022 |\n\n \n##### Omtale: Skipet g\u00e5r videre\n\n \"Skipet g\u00e5r videre\" er kalt den f\u00f8rste sosiale sj\u00f8roman i norsk litteratur. Den forteller om det daglige liv ombord i en norsk lasteb\u00e5t p\u00e5 langfart. Ensformigheten i det daglige harde arbeid brytes bare av sansel\u00f8s og vill rangling i fremmede havner. Med denne boken fikk Nordahl Grieg sitt gjennombrudd som forfatter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1c94dd9-b70a-426c-b88a-bb7ba7ae5b5f"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/12610-theatertec-erfaringer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:51Z", "text": " \n Expert \n \n ## TheaterTec erfaringer\n \n > Etter \u00e5 ha v\u00e6rt igjennom div dvd-avspillere, har jeg n\u00e5 investert i TheaterTec. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt igjennom diverse filmer m\u00e5 jeg bare si meg meget forn\u00f8yd. Verdt pengene, helt klart. Samboeren syntes ogs\u00e5 den var bra. Har sett igjennom en del tr\u00e5der om emnet, men finner egentlig ikke s\u00e5 veldig mye. Det er den nyeste versjonen, men den har en tendens til \u00e5 henge seg n\u00e5r jeg lukker den ned. Det er eneste negative forel\u00f8pig. Er intresert i \u00e5 h\u00f8re om andre brukere av TheaterTec har noen stalltips \u00e5 komme med, og om dere er f\u00f8rn\u00f8yde med programmet. Takker for alle innspill \n \n2. 10-28-2004,\u00a022:34 \\#2 \n \n > Har pr\u00f8vet meg litt frem, men har ikke hatt tid til \u00e5 sette meg inn i det enda. Er det noen innstillinger i ffdshow som er helt \"basic\", og som jeg b\u00f8r ha. Er helt p\u00e5 det\n \n -----\n\n4. 10-28-2004,\u00a023:45 \\#4 \n \n > Har brukt TT i et par \u00e5r n\u00e5, og er fortsatt like forn\u00f8yd. Det positive med TT er at dette faktisk er laget av entusiaster som oss selv, og ikke fra s\u00e5nn \"big business\" foretak som f.eks visse andre. Det positive med dette er fremtrer med den meget bra supportsiden...\u00e5 kunne prate med dem som programmerer direkte i TT's eget forum er et STORT pluss\\! \n > \n > Siste versjon TT2.0 (med patch) er egentlig ingen oppgradert utgave fra 1.5x versjonen, men bygget p\u00e5 ny fra grunn av. Mange f\u00e5r feil inntrykk av TT n\u00e5r det leses opp og ned om bug og krasj +++ p\u00e5 forum. En m\u00e5 tenke p\u00e5 at dette er en h\u00e5ndfull programmerere som ikke har like stor \"backup\" som de st\u00f8rre selskapene, og er totalt avhengig av \u00e5 forbedre programvaren ved hjelp av oss brukere. N\u00e5 er de derfor ogs\u00e5 flinke p\u00e5 \u00e5 komme med fix underveis etter anbefaling fra brukerne ogs\u00e5. \n > \n > Det store med TT2.0 er at en kan bruke b\u00e5de Nvidia codec og ffdshow i kombinasjon, dette gir skikkelig bra kvalitet, dog etter en del timer med tweak (TT er IKKE PnP som mange andre) :wink: \n > \n > Har v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken med separat scaler istedet for HTPC, men etter \u00e5 ha testet Holo3D og xCard p\u00e5 min PJ, er oppsettet med TT fullt p\u00e5 h\u00f8yde\\! \n > \n > Jeg kommer derfor ikke til \u00e5 oppgradere til separat scaler for \u00e5 f\u00e5 bedre kvalitet...enn at det skal bli greit \u00e5 f\u00e5 ut PC'n og forenklet tilkobling av satelitt tuner o.l..\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n6. 10-30-2004,\u00a021:27 \\#6 \n \n > Jeg eier en PD action model one mkII, som mates fra min HTPC \n > Jeg oppskalerer fra DVD til 1280x720 i 60Hz via DVI, og synes \n > bildet er meget bra, dog ikke s\u00e5 \"varme\" farger som p\u00e5 min Samsung Synmaster CRT 959NF monitor. \n > Vet ikke om det vil kunne bli s\u00e5 bra som p\u00e5 en CRT monitor, men \n > jeg har ikke tweaket PJ'en spesielt mye etter at jeg fikk den. \n > \n > Opplevde noen problemer med NVPP. \n > 1\\) Der hvor det var mye lys, eller i raske overganger fra m\u00f8rkt \n > til lys (f.eks fra solen), s\u00e5 oppstod det \"blokker\" i de lyse partiene. \n > (Kalles dette \"solarization\" ?) \n > 2\\) Samt \"b\u00e5nd\" i partier hvor det er mye bl\u00e5tt (kalles dette \"banding\"?) \n > \n > Brukte NVPP prim\u00e6rt til \u00e5 konverte YUY12 \"colorspace\" fra NVDVD codec til YV12 \"colorspace\", slikt at FFDSHOW slapp \u00e5 gj\u00f8re denne konverteringen. Men etter problemene over, s\u00e5 tok jeg bort NVPP og gjorde en unsharp mask (verdi 1) f\u00f8rst i FFDSHOW for \u00e5 oppn\u00e5 samme konvertering (YUY12 =\\> YV12). \n > Etter det jeg har lest s\u00e5 er det raskere for software \u00e5 behandle \n > YV12 enn YUY12. Leverer YV12 som output fra FDDSHOW. \n > \n > Tester n\u00e5 ogs\u00e5 DScaler5 (i ZoomPlayer), som ogs\u00e5 leverer meget \n > bra kvalitet, og som tar mindre ressurser etter det jeg har erfart s\u00e5 langt. \n > DScaler5 (som er gratis), kan ogs\u00e5 mate FFDSHOW direkte med YV12. \n > \n > Ellers s\u00e5 er det et par nyttige tr\u00e5der p\u00e5 avsforum.com. som tar for seg TheaterTek2, samt NVDVD codec'en til NVIDIA.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f56a020d-32d5-4a22-8a54-4b8f15e438cf"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Bukkene-Bruse-paa-badeland/I9788202295882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:24Z", "text": "## Bukkene Bruse p\u00e5 badeland \n\nBukkene Bruse er som vanlig p\u00e5 vei til seters for \u00e5 gj\u00f8re seg fete. Men p\u00e5 veien dit ser de et nytt skilt. \"Badeland - 200 meter\" st\u00e5r det p\u00e5 skiltet. Bukkene synes det h\u00f8res fristende ut. Og kanskje de slipper unna trollet ogs\u00e5. Badeland er spennende, s\u00e6rlig den lange sklia. Men s\u00e5 kommer \u2026 LES MER trollet. Fantasifull, humoristisk og ellevill lek i tekst og bilder med et av v\u00e5re mest kjente eventyr. Bukkene Bruse p\u00e5 badeland har siden utgivelsen i 2009 opplevd en eventyrlig suksess, og er blitt en av landets st\u00f8rste bildeboksuksesser noensinne, trykket i over 110.000 eks. fordelt p\u00e5 21 opplag (pr. mai 2014). LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Bukkene Bruse er som vanlig p\u00e5 vei til seters for \u00e5 gj\u00f8re seg fete. Men p\u00e5 veien dit ser de et nytt skilt. \"Badeland - 200 meter\" st\u00e5r det p\u00e5 skiltet. Bukkene synes det h\u00f8res fristende ut. Og kanskje de slipper unna trollet ogs\u00e5. Badeland er spennende, s\u00e6rlig den lange sklia. Men s\u00e5 kommer trollet. Fantasifull, humoristisk og ellevill lek i tekst og bilder med et av v\u00e5re mest kjente eventyr. Bukkene Bruse p\u00e5 badeland har siden utgivelsen i 2009 opplevd en eventyrlig suksess, og er blitt en av landets st\u00f8rste bildeboksuksesser noensinne, trykket i over 110.000 eks. fordelt p\u00e5 21 opplag (pr. mai 2014). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3736f00b-a100-47ce-9b0e-f3ee0669cc9a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tapetsering-av-skr%C3%A5vegg/106918", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:20:13Z", "text": "# Anbud Tapetsering av skr\u00e5vegg \n\nRegistrert Dato: Onsdag 21. Juli 2010\n\n\u00d8nsker hjelp til \u00e5 tapetsere en skr\u00e5vegg i stuen. \n \nVeggen er ca. 4,6 meter lang. H\u00f8yden er ca. 3,6 meter p\u00e5 det h\u00f8yeste og ca. 1,5 meter p\u00e5 det laveste.\n\n**Avsluttet: Onsdag 04. August 2010\n\n## Rammeavtale entrepren\u00f8rtjenester for MOVI omr\u00e5de 1, 2 og 3\n\nMaler 1. Legge nytt gulv i rommet p\u00e5 8.4 m2. 2. Det er 7 d\u00f8rer i rommet - vi \u00f8nsker ny belistning rundt alle d\u00f8rene. 3. Det er strietapet p\u00e5 veggene og vi \u00f8nsker fornying i form av slette vegger ny maling... Haslum Mandag 24. Oktober 2016\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2962aab2-bdc7-48f5-a29f-8814e2fccae2"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/valenciennes/hotel-notre-dame-valenciennes-82466/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:20Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Notre Dame Valenciennes**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Valenciennes, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Valenciennes, er Hotel Notre Dame Valenciennes kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Musee des Beaux Arts d'Arras. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring, 24-timers roomservice og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. Her tilbys renseri og hage. \n \nDe moderne rommene ved Hotel Notre Dame Valenciennes har et eget bad, oppvarming og en flatskjerm-TV. Det finnes ogs\u00e5 flere rom spesielt tilpasset familier. \n \nHotel Notre Dame Valenciennes har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Alstom Valenciennes ligger ogs\u00e5 under en 20 minutters kj\u00f8retur unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42d831ea-5dfa-4c4d-9734-6641233bc4fd"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/ny_proveversjon_av_media_player_classic/20561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:22Z", "text": "# Ny pr\u00f8veversjon av Media Player Classic\n\n - Kommentarer (8)\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 1\\. nov. 2005 - 07:50\n\n\n\nMedia Player Classic er et alternativ til multimediaprogrammet Windows Media Player fra Microsoft. Programmet ligner p\u00e5 Microsoft-programmet, men er lettere i bruk pluss at det har mange tilleggsfunksjoner.\n\nProgrammet har en innebygd DVD-spiller med sanntids-zoom og st\u00f8tte for AVI-undertekst. Det st\u00f8tter ogs\u00e5 QuickTime- og RealVideo-filer og har mange flere funksjoner.\n\nMedia Player Classic er n\u00e5 tilgjengelig i versjon 220.127.116.11 Beta. Les mer om programmet p\u00e5 nettsiden sourceforge.net. Last ned programmet fra fileforum.betanews.com. Programmet er kun tilgjengelig i engelsk versjon og v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette er en pr\u00f8veversjon som kan v\u00e6re ustabil.\n\nKilde: betanews.com\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c6b8bd8-b404-42f3-9f88-a148fccf7ba2"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/878219-Tips+meg+om+en+l%C3%A5t...html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:16Z", "text": "lenge siden, takk for den :)\n\ntrenger ikke v\u00e6re superkonkret. en bra melodi er ogs\u00e5 et pluss. \ntakk for s\u00e5 mange svar allerede :)\n\nTok litt annet enn pop jeg ettersom kanskje de fleste foresl\u00e5r andre sjangre? Mange, mange muligheter\\! \n \nYou\\`ve got a friend (gammel pop) \nTill En ros (svensk vise) \nHow could I ever know? (musical) \nNot while Im around (musical) \nRuht Wohl (Klassisk, Bach) \nDanny Boy (irsk folkevise) \nGje meg handa di (Irsk/Bratland) \nThy Hand, Belinda (Opera, Purcell) \nStabat Mater Dolorosa (Klassisk, Pergolesi) \nMiserere (Klassisk, Allegri) \nPeople (musical opprinnelig, men masse variasjoner) \nS\u00e5 n\u00e6re vi var (vise, Lillebj\u00f8rn Nilsen) \nFra vugge til grav (Klovner i kamp) \nVise i Vinterlys (vise, Erik Bye) \nYou are not alone (pop, Michael Jackson) \nBl\u00e5 Salme (vise, Erik Bye, Solveig Slettahjell)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91c779e8-b35a-4729-8a4b-6049473956c1"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/105837-dette-jo-re-et-bra-kj.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:45Z", "text": " Intermediate \n \n > Ser, vurdert den selv, men for meg blir det litt tamt tror jeg.. men knall tilbud \n \n\n4. 08-31-2010,\u00a016:28 \\#4 \n \n > Opprinnelig postet av **Kekka**\n > Ser, vurdert den selv, men for meg blir det litt tamt tror jeg.. men knall tilbud \n > \n > det jeg har vurdert er f.eks et klipsc oppsett med rf-63 foran, b\\&w dm683 oppsett og dali ikon 7mk2 fullt oppsett. dette med sub fra svs. disse pakkene blir noe dyrere, men er de like mye r\u00e5ere? \n \n -----\n\n5. 08-31-2010,\u00a016:49 \\#5 \n \n Kekka\n \n \n > Opprinnelig postet av **jokke907**\n > det jeg har vurdert er f.eks et klipsc oppsett med rf-63 foran, b\\&w dm683 oppsett og dali ikon 7mk2 fullt oppsett. dette med sub fra svs. disse pakkene blir noe dyrere, men er de like mye r\u00e5ere? \n > Har ikke g\u00f8rt hele Dali pakken sammen, bare h\u00f8rt frontene. Men idag har jeg Klipsch RF-7 \u00e5 SVS PC-13 Ultra... s\u00e5 derfor tror jeg dette blir tamt, hvis man skal sammenligne da.. men som sagt, for 20k er det et knall tilbud \n \n -----\n\n6. 08-31-2010,\u00a017:04 \\#6 \n \n jokke907\n \n > Har ikke g\u00f8rt hele Dali pakken sammen, bare h\u00f8rt frontene. Men idag har jeg Klipsch RF-7 \u00e5 SVS PC-13 Ultra... s\u00e5 derfor tror jeg dette blir tamt, hvis man skal sammenligne da.. men som sagt, for 20k er det et knall tilbud \n > ser den ja tror du forsterkeren min f\u00e5r problemer med denne pakken?\n \n -----\n\n7. 08-31-2010,\u00a017:12 \\#7 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c354048-fb0e-4be8-8291-392e34ba6d2b"}
+{"url": "https://www.document.no/2016/02/14/hvor-mange-er-beredt-til-a-do-for-vestlige-verdier/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:14Z", "text": "\n\n## \u2013 Hvor mange er beredt til \u00e5 d\u00f8 for vestlige verdier? \n**Posted on februar 14, 2016 15:55 av Christian Skaug**\n\nEtt av privilegiene de store europeiske kulturnasjonene har, er eksistensen av fremtredende offentlige intellektuelle som ikke er redde for \u00e5 g\u00e5 motstr\u00f8ms. De har ikke n\u00f8dvendigvis rett i absolutt alt de anf\u00f8rer, men de drar kjensel p\u00e5 offisielle l\u00f8gner, fortielser og halvsannheter, og de tilbyr alternative synsvinkler samt stimulans til egen tankevirksomhet i tillegg.\n\nI Frankrike er det en liten h\u00e6r av filosofer som hverken kneler for islam eller g\u00e5r av veien for \u00e5 demontere multikulturalismen. En av dem er Michel Onfray (bildet, f. 1959), en s\u00e6rdeles produktiv forfatter som ogs\u00e5 har gjort seg bemerket ved \u00e5 popularisere filsofien for vanlige mennesker i Caen, hvor han bor. Onfray er en venstremann som har konstatert at den europeiske venstresiden har sviktet vanlige folk, og han snakker uten \u00e5 blunke om sivilisasjonskrig. Det beh\u00f8ves ingen st\u00f8rre fantasi for \u00e5 tenke seg hva slags adjektiver han er blitt over\u00f8st med i fransk offentlighet.\n\n\n\nN\u00e5 er han uansett aktuell med en ny bok, kalt \u00abPenser l'Islam\u00bb (\u00e5 tenke islam), som kommer ut i Frankrike i mars. Ved en tilfeldighet ble boken tilgjengelig for et italiensk publikum allerede den 4. februar, da Corriere della Sera gav den ut mot en ekstra slant sammen med avisen \u2013 en form for initiativ som Italias *newspaper of record* tar med en viss hyppighet, ikke minst for \u00e5 gi leserne et dypere innblikk i den p\u00e5g\u00e5ende sivilisasjonskonflikten (er noe lignende overhodet tenkelig i Norge?).\n\nAvisens Paris-korrespondent Stefano Montefiori har i den forbindelse intervjuet forfatteren. Houellebecq har rett, vi er underkastet islam, sier Onfray. Er de europeiske verdiene virkelig kommet til veis ende? Montefiori er dyktig. Det h\u00f8rer allerede til sjeldenhetene \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 ett intelligent og velformulert individ. En samtale mellom to fortoner seg nesten som ren luksus. Onfray begynner med \u00e5 kritisere intellektuelle dobbeltstandarder.\n\n*Corriere della Sera: Michel Onfray, torsdag begynner karnevalet i K\u00f6ln med kvinnenes dag. Det vil bli en ny p\u00e5minnelse om de massive seksuelle overgrepene den 31. desember. Hva var Deres reaksjon p\u00e5 disse hendelsene?*\n\nMichel Onfray: Jeg synes det er uh\u00f8rt at hverken fremtredende journalister eller den sosiale, intellektuelle og parisiske eliten i sin alminnelighet \u2013 som alltid er rede til \u00e5 kalle enhver som stadig bruker de mannlige formene av yrkestitler for kvinnefiendtlig \u2013 har noe som helst \u00e5 si om denne volden mot hundrevis av kvinner beg\u00e5tt av horder av innvandrere \u2013 et ord man forresten ikke bruker lenger, fordi det politisk korrekte ordet n\u00e5 er \u00abmigranter\u00bb. Den samme eliten er alltid rede til \u00e5 se antisemittisme overalt, ogs\u00e5 hos meg n\u00e5r jeg skriver en bok om at Freud ville samarbeide med nazistene for \u00e5 redde psykoanalysen under Det tredje riket, men den har heller ingenting \u00e5 si om antisemittiske uttalelser n\u00e5r de kommer fra muslimske fundamentalister. Frankrike har gitt avkall p\u00e5 intelligensen og fornuften, p\u00e5 tankens klarhet og den kritiske sansen. Michel Houellebecq har rett: Vi lever allerede i underkastelsens regime.\n\nDet er ikke til \u00e5 komme forbi at den innvandrede kvinnefiendtligheten og antisemittismen overveiende kommer fra den islamske verden. Er disse tingene iboende i islam?\n\n*I \u00abPenser l'Islam\u00bb bruker De noen sider p\u00e5 kvinnenes rolle i Koranen, hvor de anses som underlagt mannen. Er Koranen etter Deres oppfatning roten til det som skjedde i K\u00f6ln?*\n\nDisse problemene avhenger f\u00f8rst og fremst av kj\u00f8nnsdriften hos unge menn uten seksualpartnere i en sosial kontekst helt uten referansepunkter. Denne regresjonen bringer tankene hen p\u00e5 hvordan bortf\u00f8ringen av kvinner sannsynligvis foregikk hos de primitive hordene. Koranen fastsl\u00e5r at menn og kvinner ikke er likestilte. En sure sier at \u00abderes kvinner er ogs\u00e5 deres \u00e5ker. G\u00e5 i \u00e5keren som det passer dere\u00bb (II.223). Men noen kollektiv vold anbefales uansett ikke eksplisitt.\n\nOnfray setter fingeren p\u00e5 late som-virkeligheten. Folk orker ikke \u00e5 late som til evig tid, derfor er det rom for alternativer medier.\n\n*Hva er Deres inntrykk av tyske myndigheters uttalelser om det som hendte i K\u00f6ln og andre steder?*\n\nFor \u00e5 kansellere virkeligheten er det tilstrekkelig \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 snakke om den. Det er massemedienes lov. Det som ikke blir stilt ut, eksisterer ikke. Men den \u00f8kende utbredelsen av frie nettverk bidrar til at de offisielle medienes dominans oppheves av frie medier, som forteller om det som virkelig hendte.\n\nI \u00abDen ulykkelige identiteten\u00bb sier Alain Finkielkraut i praksis blant annet at det \u00e5 ta ansvar i v\u00e5r tid, er ensbetydende med \u00e5 stille seg midt i en skur av dritt. Onfray er av samme oppfatning.\n\n*Om K\u00f6ln har Elisabeth Badinter sagt at \u00abman ikke m\u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 bli ansett som islamofob\u00bb hvis det er n\u00f8dvendig for \u00e5 si sannheten. Hva sier De til det?*\n\nHun har helt rett. Og jeg er blitt tilstrekkelig bakvasket til betingelsesl\u00f8st \u00e5 underskrive det hun sier.\n\nOnfray er upopul\u00e6r hos mange som er enige i hans islamkritikk, ikke minst p\u00e5 h\u00f8yresiden, fordi han ogs\u00e5 mener at Vesten har skyld. Etter Paris-terroren i november var ikke det en helt enkel posisjon \u00e5 forsvare, og han har en tid holdt en lav profil.\n\n*N\u00e5r det gjelder den islamske terrorismen, legger De p\u00e5 den ene siden et tungt ansvar p\u00e5 \u00abflere ti\u00e5rs vestlig bombardement\u00bb, men p\u00e5 den andre siden hevder De at en krigersk og totalit\u00e6r innstilling er klart tilstede i Koranan. Er ikke det en motsigelse her? Hvem har st\u00f8rst skyld?*\n\nDet ene utelukker ikke det andre. Siden den f\u00f8rste Gulfkrigen har Vesten drept fire millioner muslimer (i f\u00f8lge en rapport offentliggjort av Physicians for Social Responsability, red.), og Koranen oppfordrer til krig mot de vantro. Denne eksplosive miksen er ansvarlig for situasjonen vi befinner oss i. Jeg minner om at den islamske terrorismen ikke stod p\u00e5 den globale dagsordenen den gangen USA samarbeidet med bin Laden mot Sovjetunionen i Afghanistan.\n\nMontefiori trekker en historisk linje, og Onfray benytter stikkordene til \u00e5 peke p\u00e5 et av den politiske klassens aller st\u00f8rste handicap: Den forst\u00e5r ikke historien (i den grad den forst\u00e5r noe som helst annet enn \u00e5 beskytte sine egne interesser).\n\n*Men hvorfor tar de utgangspunkt i den f\u00f8rste Gulfkrigen i 1991? Hvis det foreligger en \u00absivilisasjonskrig\u00bb, som De hevder i boken Deres, har ikke den sine r\u00f8tter enda lenger tilbake i tid?*\n\nJoda, den krigen har eksistert siden islams begynnelse, og det p\u00e5viser jeg i en sv\u00e6rt omfangsrik bok jeg arbeider med, som vil f\u00e5 tittelen \u00abDekadanse\u00bb. Korstogene, Konstantinopels fall, slaget ved Lepanto, samarbeidt mellom nazistene og stormuftien av Jerusalem, fatwaen mot Salman Rushdie \u2013 alt dette, og mer til, h\u00f8rer til denne voldelige historien, som fortsatt p\u00e5g\u00e5r. Den manglende kjennskapen til relasjonene mellom de to sivilisasjonene som er s\u00e5 vanlig blant v\u00e5re ledere, er, i tillegg til ubetenksomheten og udugeligheten deres, hovedgrunnen til tingenes tilstand. Politisk islam er en bombe som Vesten alltid har lekt med.\n\nKorrespondenten vil snakke om teologi, men filosofen svarer politisk. Elendigheten har etter hans mening kanskje ikke s\u00e5 mye med teologi \u00e5 gj\u00f8re?\n\n*Slik De resonnerer, finner man passuser i Koranen som tar til orde for s\u00e5vel en fredelig islam som en krigersk. Kan man ha rimelige forh\u00e5pninger til at en fredelig islam vinner? Og hva kan Vesten gj\u00f8re for \u00e5 legge til rette for det?*\n\nFred kan kun skapes hvis man \u00f8nsker det, og kun med v\u00e5re fiender. Pasifismen baserer seg p\u00e5 tanken og intelligensen, p\u00e5 fornuften og dialogen, p\u00e5 kulturen og elskverdigheten. Krigen bygger derimot p\u00e5 instinktene og lidenskapen, p\u00e5 hatet og hevnen, p\u00e5 barbariet og umenneskeligheten. Frankrike var menneskerettighetenes hjemland, men er det ikke lenger. Frankrike var Abb\u00e9 de Saint-Pierres (Kants inspirator) og den evige fredens hjemland, men er det ikke lenger. Frankrike var Jean Jaur\u00e8s' og pasifismens hjemland, men er det ikke lenger. Dette Frankrike kunne ikke desto mindre ta et viktig diplomatisk initiativ, og ta til orde for en verdensomspennende fredskonferanse. Men jeg tror ikke noe p\u00e5 det. Fran\u00e7ois Hollande har ikke noen som helst internasjonal appell, og hans eneste perspektiv er gjenvalgets. Og det hender dessverre at testosteronet hos den \u00f8verstkommanderende kan brukes i valgkampen.\n\nI likhet med Christopher Caldwell mener Onfray at islam er p\u00e5 offensiven i Europa (og Vesten p\u00e5 defensiven). Men der Caldwell ser en svekkelse, ser Onfray d\u00f8dstretthet.\n\n*De skriver at islam i \u00f8yeblikket ikke har interesse av \u00e5 v\u00e6re fredelig, for den har alle forutsetninger for \u00e5 seire og dominere. Anser De virkelig den vestlige sivilisasjonen som til de grader kraftl\u00f8s, og den muslimske som s\u00e5 omseggripende i Europa?*\n\nJa, v\u00e5r j\u00f8disk-kristne sivilisasjon er utmattet, d\u00f8dsens. Etter to tusen \u00e5rs eksistens dyrker den nihilismen og \u00f8deleggelsen, d\u00f8dsdriften og selvhatet. Den skaper ingenting lenger, og lever kun p\u00e5 vrede og bitterhet. Islam viser det Nietzsche kaller \u00abfremragende helse\u00bb. Til islams disposisjon st\u00e5r unge soldater som er rede til \u00e5 d\u00f8 for den. Hvor mange i Vesten er beredt til \u00e5 d\u00f8 for v\u00e5r sivilisasjons verdier? For supermarkedene, e-handelen, den trivielle konsumismen og egoistiske narsissismen, den vulg\u00e6re hedonismen og sparkesykkelen for voksne?\n\nSamtalepartnerne utdyper dessverre ikke denne diskusjonen idet den kunne ha blitt riktig s\u00e5 interessant. For hvis sivilisasjonen viker, hva er det som tar dens plass? Det er jo ikke s\u00e5nn at menneskene som burde eller kunne ha videref\u00f8rt den, forsvinner fra Jordens overflate. Det er vel ikke s\u00e6rlig sannsynlig at islams risikovillige fotsoldater f\u00e5r operere uhindret p\u00e5 ubestemt tid? Caen er bare tre timers kj\u00f8ring fra Calais. Onfray kan umulig v\u00e6re uvitende om militsene som har angrepet folk fra \u00abJungelen\u00bb. Om folk i Vesten ikke vil d\u00f8 for verdier som er blitt fremmede for dem, er det kanskje noen som av kombinert vrede (som han erkjenner eksistensen av) og selvoppholdelsesdrift vil risikere livet likevel?\n\nFilosofen vil at det skal forhandles med IS. Er det noe verre enn \u00e5 pleie vennskap med Saudi-Arabia?\n\n*De tar til orde for \u00e5 forhandle med den islamske staten. Men denne har kunngjort at den arbeider for Apokalypsen og det endelige oppgj\u00f8ret mellom muslimene og de \u00abvantro\u00bb i Dabiq. Tror De ikke at jihadistene handler i samsvar med en annen logikk en v\u00e5r rasjonelle s\u00e5dan?*\n\nDet er ikke under Frankrikes verdighet \u00e5 forhandle med land som st\u00f8tter denne terrorismen n\u00e5r det handler om forretninger og salg av krigsfly: Saudi-Arabia, Qatar, Tyrkia \u2026 Jihadistene er soldater som adlyder kalifen, som er en krigsherre og en statssjef. S\u00e5 diplomatiet fungerer alts\u00e5 bare med vennligsinnede stater, som er moralsk plettfrie og ukjente for Amnesty International. Man m\u00e5 derimot spise middag med djevelen, men med en lang skje (for \u00e5 holde ham p\u00e5 avstand, som det gamle ordtaket sier, red.).\n\nOnfrays forhold til venstresiden er et \u00abgoodbye to all that\u00bb. Men det er ingen resignert person som reflekterer over sin politiske og \u00e5ndelige hjeml\u00f8shet.\n\n*De sier fortsatt at De tilh\u00f8rer venstresiden, men hva ang\u00e5r terrorismen og mange andre saker, st\u00e5r Deres oppfatninger i strid med den politiske linjen til dagens venstreregjering. Kunne De tenke Dem \u00e5 stille til valg i 2017?*\n\nDen liberalistiske venstresiden som har hatt makten i Frankrike siden 1983, er s\u00e5 liberalistisk at den ikke p\u00e5 noen m\u00e5te tilh\u00f8rer venstresiden lenger. Jeg er p\u00e5 min side forblitt venstremann og anti-liberalistisk. Denne venstresiden som ikke forsvarer 35-timersuken, som sender fagforeningsfolk i fengsel, som legitimerer fattige kvinners utleie av livm\u00f8drene sine til rike kvinner, som har gjort skolen til et sted hvor det bare er barna av borgerskapet som klarer seg, som gir all makt til pengene i kultursektoren, helsevesenet, kolektivtransporten, mediene, politiet og forsvaret \u2013 jeg sier at denne venstresiden ikke st\u00e5r til venstre. N\u00e5 vil den til og med iverksette Front Nationals ideer om unntakstilstand og tilbakekallelse av statsborgerskap, og h\u00f8yresidens ideer om imperialistisk krig\\! Men det er umulig for meg \u00e5 stille til presidentvalg. Jeg er et enkelt individ uten noe parti, uten penger og uten nettverk av allierte. Men det st\u00f8rste hinderet er at jeg har en etikk og et sett av overbevisninger. Det er til hinder for gjennomf\u00f8ring av en presidentvalgkamp, hvor det er l\u00f8gnen og demagogien som setter dagsorden.\n\nForfatteren er i det hele tatt ikke n\u00e5dig med fransk offentlighet. Sentimentalismen har etter hans oppfatning tatt over for fornuften. Det er neppe noe mindre sant i Norge, men i Norge har vi ikke engang tenkere som h\u00f8yt og tydelig kan gj\u00f8re oss denne triste tingenes tilstand bevisst.\n\n*Hvorfor besluttet De \u00e5 utsette utgivelsen av \u00abPenser l'Islam\u00bb i Frankrike? Den kommer jo ut f\u00f8rst i Italia. Har De til hensikt \u00e5 opptre i franske medier igjen?*\n\nDen opprinnelige utgivelsesdatoen falt sammen med minnedagen for attentatene mot Charlie Hebdo og det j\u00f8diske supermarkedet i januar 2015, og i Frankrike er det ikke lenger plass til annet enn det medf\u00f8lende, som st\u00e5r i et motsetningsforhold til det filosofiske. Det \u00e5 legge teddybj\u00f8rner ved foten av statuen p\u00e5 Place de la R\u00e9publique er det eneste uttrykket for intelligens som er autorisert av den mediest\u00f8ttede statsmakten. Men jeg skal naturligvis gripe ordet igjen. I mars kommer \u00abPenser l'Islam\u00bb ut, det gj\u00f8r ogs\u00e5 den politiske boken \u00abLe miroir aux alouettes\u00bb. Dessuten er jeg i ferd med \u00e5 opprette et uavhengig medium, for \u00e5 spare meg for den franske mediale dumheten.\n\nDet skal bli riktig interessant \u00e5 se hva slags uavhengig medium Onfray kan lage. Nettet burde v\u00e6re et potent redskap i hendene p\u00e5 en s\u00e5 produktiv skribent, som dertil har et kjent navn allerede.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efed3ebf-d15f-4db6-bbbc-cc600ae27b18"}
+{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/familien/sjokoladeboller-med-puffet-havre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00046-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:56Z", "text": "\nLiker du risboller kommer du til \u00e5 elske disse superdigge sjokoladebollene med puffet havre. Pynt dem med revet appelsinskall, fryset\u00f8rket bringeb\u00e6r eller grovhakkede mandler. Perfekte som hjemmelaget p\u00e5skegodt i p\u00e5skeegget\\!\u00a0\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n - 125 g kokosfett (delfiafett)\n - 100 g m\u00f8rk sjokolade, 70% kakao\n - 1 stk egg\n - 2 dl melis\n - 7\u00b9\u2044\u2082 dl puffet havre\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n**1**. Ha delfiafett i en liten kjele.\u00a0Smelt fettet p\u00e5 middels varme, trekk kjelen til side, brekk sjokoladen i sm\u00e5 biter og ha den i kjelen med fett. La det st\u00e5 til sjokoladen har smeltet f\u00f8r du r\u00f8rer blandingen til den blir jevn og glatt.\n\n**2**. Pisk sammen melis og egg med en h\u00e5ndmikser p\u00e5 h\u00f8y hastighet i 5 minutter, til det har blitt luftig eggedosis.\n\n**3**. R\u00f8r sjokoladen forsiktig inn i eggedosisen til alt er godt blandet.\n\n**4**. M\u00e5l opp puffet havre og hell den i blandingen. R\u00f8r alt godt sammen.\n\n**5**. Bruk en spiseskje, og sett sm\u00e5 topper av blandingen utover p\u00e5 et bakepapirkledd stekebrett. Dryss gjerne over litt revet appelsinskall, fryset\u00f8rket bringeb\u00e6r eller grovhakkede mandler til pynt. La bollene st\u00e5 til sjokoladen stivner helt.\u00a0\n\nOppbevar sjokoladebollene i en lufttett boks.\u00a0\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5783745-4535-43eb-8566-7df2a89ac8f1"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1245243", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:16Z", "text": "## Assessit for Lightmakers\n\n*Lightmakers har et engasjert forhold til lys - selskapsfilosofien er tuftet p\u00e5 det visuelle uttrykket, den tekniske kvaliteten og bevissthet rundt milj\u00f8 og energi\u00f8konomi. Gjennom 25 \u00e5rs erfaring i bransjen har vi bygget opp en spennende kundeportef\u00f8lje som krever mye av oss og liker v\u00e5r evne til \u00e5 holde oss oppdatert p\u00e5 det siste innen teknologi, design og interi\u00f8r. V\u00e5re kompetanserike r\u00e5dgivere yter den \nbeste service og kunnskap for at kundene skal f\u00e5 realisert sine \u00f8nsker. \n*\n*V\u00e5rt hovedfokus er et profesjonelle prosjektmarkedet.*\n\n \n\n**Firma:** Assessit for Lightmakers \n**Nettside:** www.lightmakers.no \n**Fylke:** Oslo \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest \n\nP\u00e5 grunn av stor p\u00e5gang fra spennende kunder s\u00f8ker vi n\u00e5 en engasjert prosjektkoordinator som kan bidra faglig og administrativt i salgs- og prosjektarbeid. Du vil f\u00e5 en sentral rolle i teamet og mulighet til \u00e5 utvikle deg selv i rollen. Det forventes at du er villig til \u00e5 l\u00e6re og l\u00e6re bort.\n\n#### Arbeidsoppgaver\n\n - V\u00e6re den elektrofaglige i salg- og prosjektfasen\n - Kontakt med leverand\u00f8rer, installat\u00f8rer og kunder\n - Tett oppf\u00f8lging av kunde f\u00f8r, under og etter salg\n - Tett samarbeid med prosjektleder og salgsteam\n - Forefallende administrativt arbeid\n\n#### Kvalifikasjoner\n\n - Elektroteknisk bakgrunn (f.eks. elektriker, ingeni\u00f8r, mont\u00f8r eller beslektede yrker)Erfaring kan kompensere for manglende formell utdanning\n - Du er teknisk interessert eller nysgjerring\n - Erfaring med koordinering av sm\u00e5 og store prosjekter\n\n#### Personlige egenskaper\n\n - Du er strukturert, ryddig og liker \u00e5 organisere\n - Du er initiativrik, liker \u00e5 jobbe selvstendig og har et sterkt egendriv\n - Du t\u00f8rr \u00e5 utfordre, er \u00e5pen og \u00e6rlig\n - Du er samarbeidsvillig og har en h\u00f8y grad av serviceinnstilling\n\n#### Vi tilbyr\n\n - Spennende kunder\n - Konkurransedyktige betingelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89f265ae-3000-47b0-9844-58dce516b9b3"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Min-varmeste-politikerforakt-18507b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:57Z", "text": "# Min varmeste politikerforakt\n\nVi leser i BT at en H\u00f8yre-kvinne uttaler: \u00abDet st\u00e5r flere millioner kroner p\u00e5 konto som kommunene ikke har brukt til etableringsl\u00e5n.\u00bb\n\n29.apr.2001 22:26\n29.apr.2001 22:26\n\nJa, kanskje det. Av egne erfaringer vet jeg at Bergen kommune ikke hjelper personer med under kr 10.000 netto utbetalt i m\u00e5neden. Begrunnelse: Personer med s\u00e5 lavt inntektsgrunnlag kan ikke betjene et l\u00e5n og andre m\u00e5nedlige utgifter.\n\nHvilken inntekt og hvilken aldersgruppe snakker vi om? Det er nok ikke mange \u2013 som av ulike grunner er avhengige av trygdeordninger \u2013 p\u00e5 for eksempel over 60 \u00e5r som s\u00f8ker et kommunalt etableringsl\u00e5n. Alderen p\u00e5 s\u00f8kerne ligger vel heller p\u00e5 20\u201330 \u00e5r, personer som med d\u00e5rlige trygderettigheter p\u00e5 grunn av for f\u00e5 \u00e5r i arbeidslivet ikke har r\u00e5d til \u00e5 etablere seg p\u00e5 \u00abvanlig vis\u00bb.\n\nNei, kj\u00e6re politikere; n\u00e5 m\u00e5 dere g\u00e5 gjennom systemet og hjelpe der hjelpen trengs\\! Mulig at enkelte utnytter systemet, men la oss leve med det. Hjelpe dem som hjelpes m\u00e5. Jeg henvender meg til alle fra RV til Frp: Tenk mindre p\u00e5 deres egne og sammenliknbare inntekter og mer p\u00e5 dem som virkelig sliter \u00bf\n\nMARTA S. EIDE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98ea8e55-4f97-4404-b46f-3bf605ce564b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Buss-i-fjellveggen-i-Vaksdal-206340b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:56Z", "text": "# Buss i fjellveggen i Vaksdal\n\nTo passasjerer ble skadet i sammenst\u00f8tet.\n\nM\u00e5lfrid Bordvik,\n\n29.jul.2010 07:45\n\n29.jul.2010 08:49\n\nUlykken skjedde p\u00e5 Fylkesvei 569 ved Geitabotn mellom Dale og Stamnes.\n\n\u2014 Vi fikk melding klokken 07.32 om at en buss hadde kj\u00f8rt i fjellveggen ved Geitabotn. Passasjerene skal ha kommet seg ut og det er meldt om mindre personskader, opplyser operasjonsleder Erik Gjesdal i Hordaland politidistrikt.\n\n**Vindusruter knust**\n\nAmbulanse, politi og brannvesen rykket ut til ulykkesstedet, som ligger cirka en mil fra Dale mot Stamnes.\n\nBussen var trolig p\u00e5 vei mot Dale og skal ha truffet fjellveggen p\u00e5 h\u00f8yre side. Flere vindusruter ble knust i sammenst\u00f8tet.\n\n**To personer skadet**\n\nI tillegg til f\u00f8reren, var det tre passasjerer om bord i bussen da ulykken skjedde.\n\n\u2014 To av passasjerene er lettere skadet. De er kj\u00f8rt til lokal legevakt for behandling, sier Gjesdal.\n\n\n\nBegge de skadede er unge menn, en av dem er bare 15 \u00e5r gammel.\n\n\u2014 De to passasjerne ble skadet i forbindelse med at sideruten ble sl\u00e5tt inn i bussen da den traff fjellveggen, sier operasjonsleder.\n\nF\u00f8reren og den siste passasjeren kom uskadet fra ulykken.\n\nTrafikken g\u00e5r som normalt p\u00e5 stedet.\n\n Helge O. Svela\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d88307a-92a2-480f-944b-da21fa244271"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Hva-dersom-det-gar-galt-pa-trampolinen-404947b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:27:37Z", "text": " - \n \n MORO: S\u00f8strene Maksalina (7), Somaja (5) og Khadizja (4) koser seg p\u00e5 trampolinen. Mamma Kh\u00e6v\u00e6 Bisultanuve forteller at jentene ikke hadde f\u00e5tt lov til \u00e5 hoppe uten sikkerhetsnett. FOTO: Kristin Ellefsen \n\n# Hva dersom det g\u00e5r galt p\u00e5 trampolinen?\n\nVet du hvem som har ansvaret hvis noen skader seg p\u00e5 din trampoline?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be30a04a-689a-43f0-85ae-a48d709f75fe"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8rlegger-bad-i-arendal/130235", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:25Z", "text": "# Anbud R\u00f8rlegger(bad) i arendal \n\nRegistrert Dato: Onsdag 12. Januar 2011\n\nSkal gj\u00f8re om et rom til v\u00e5trom. \nBetong-gulv hvor jeg trenger 2 sluk+ avl\u00f8p til toalett, vask og vaskemaskin. \nTrenger ogs\u00e5 opplegg til toalett, vask, dusj og vm. \nTette/fjerne sluk i vaskerom+ evt ny utekran og flytte evt ny vvb. \nVil gjerne ha befaring og tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9503903-a1e2-4cfe-9868-90d7394ee8b7"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/private-bilder-ble-tilgjengelig-pa-nett/315717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:39Z", "text": "# Private bilder ble tilgjengelig p\u00e5 nett\n\nKunder som har framkalt bilder hos FotoKnudsen kan ha delt sine mest personlige minner med uvedkommende.\n\n - Ann Kristin Bentzen\n - Sikkerhet\n - 8\\. mars 2006 - 10:36\n\nVeldig mange personer velger \u00e5 framkalle sine private bilder hos fotoleverand\u00f8rer, og samtidig f\u00e5 tilbud om gratis lagring av bildene som en sikkerhetskopi i tilfelle brann eller andre uforutsette hendelser.\n\nFotoKnudsen er blant dem som garanterer for gratis og sikker lagring av digitale bilder.\n\nMen en bakd\u00f8r i FotoKnudsen har i over ett \u00e5r gjort det mulig \u00e5 se kunders private bilder p\u00e5 nett, skriver IT Pro.\n\nEn bakd\u00f8r er en udokumentert m\u00e5te \u00e5 innhente tilgang til et program, tjeneste eller IT-systemer. En bakd\u00f8r er skrevet av programmereren som koder programmet og ofte kun kjent av denne.\n\n**Bakd\u00f8ren hos FotoKnudsen har gjort det mulig \u00e5 g\u00e5 forbi de sikkerhetsmekanismer som skulle hindre uvedkommende adgang.**\n\nS\u00e5rbarheten skal n\u00e5 v\u00e6re tettet, men skaden er allerede skjedd.\n\nLeder for digital forretningsutvikling, Frode Dr\u00f8nen i FotoKnudsen, forteller til digi.no at sikkerhetshullene ble tettet en halvtime etter at de ble gjort klar over det.\n\nHan forteller at FotoKnudsen n\u00e5 vil se p\u00e5 loggene for \u00e5 kartlegge hvem som har misbrukt systemet.\n\n**- Vi har ikke blitt gjort oppmerksom p\u00e5 at dette har v\u00e6rt et problem, og dem som eventuelt har misbrukt systmemet m\u00e5 besitte en teknisk kompetanse. Det er derfor all grunn til \u00e5 tro at dette problemet er marginalt, sier han til digi.no.**\n\nHan understreker at det ikke har v\u00e6rt mulig \u00e5 klikke seg inn p\u00e5 dedikerte linker. Dem som har kommet inn har m\u00e5tte forholde seg til vilk\u00e5rlige album.\n\nHan forsikrer ogs\u00e5 at ingen av bildene er endret eller slettet.\n\n\\- Vi g\u00e5r n\u00e5 igjennom systemene for \u00e5 garantere at kundene framover skal ha en trygg lagring, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "661fe326-51f0-4f94-b72e-751c20674546"}
+{"url": "http://docplayer.me/4663675-Trondhjems-sparebank-arsberetning-for-1962-oversikt-over-1962.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:13Z", "text": "1 Trondhjems Sparebank Opprettet 1823 SIKKERHETSBOKSER HJEMMESPAREB\u00d8SSER FORMUESFORVALTNING Feriereisende anbefales vart hvelv for oppbevaring av s\u00f8lvt\u00f8y og andre verdigjenstander. Filial: VOLDSMINDE, Innherredsv. 84 ELGESETER, Elgeseter gt. 38 BANKBUSS \u00c5rsberetning for \u00e5rsberetning Oversikt over 1962 Det som har preget \u00e5ret 1962 ved siden av de usedvanlig vellykkede forhold i p\u00e5sken og de slette forhold om sommeren, er feiringen av 75-\u00e5rsjubileet. Forholdene for p\u00e5sken var s\u00e5 ideelle som de neppe har v\u00e6rt p\u00e5 mange \u00e5r. Gode, stabile sneforhold sammen med et str\u00e5lende v\u00e6r og f\u00f8re som rakk over hele p\u00e5sken, gjorde at det ble kjempeinnrykk p\u00e5 v\u00e5re hytter. Men var p\u00e5sken fin, var sommeren til gjengjeld elendig. Det var stadig gr\u00e5v\u00e6r, og surt og kaldt. Karakteristisk er s\u00e5ledes at det til fjells var kuldegrader hver eneste m\u00e5ned. Multemyrene sto fra v\u00e5ren av hvite av blomster, og det s\u00e5 ut til \u00e5 bli et stort multe\u00e5r, men allerede tidlig fr\u00f8s disse vekk, slik at det overhodet ikke ble multer. Til tross for de d\u00e5rlige forhold om sommeren var imidlertid bes\u00f8ket forbausende bra, ja i Trollheimen l\u00e5 det endog over bes\u00f8ket \u00e5ret f\u00f8r. Totalt ble s\u00e5ledes bes\u00f8ket p\u00e5 hyttene for hele \u00e5ret bra. Som nevnt i forrige \u00e5rsberetning tiltr\u00e5dte Axel R\u00f8nnelin som forretningsf\u00f8rer i heldagsstilling fra 1/1 62, og videre har fru Else Moan fortsatt som kontordame, slik at kontoret har v\u00e6rt i full drift hele \u00e5ret, og n\u00e5 kan yde medlemmene den service de har krav p\u00e5. GENERALFORSAMLING P\u00e5 grunn av at foreningen i hele 1961 hadde v\u00e6rt uten fast forretningsf\u00f8rer, og fra sankthanstider uten fast kontorbetjening, ble det ekstra meget arbeide p\u00e5 styremedlemmene, og det lyktes derfor ikke \u00e5 f\u00e5 \u00e5rsberetning og regnskap ferdig, slik at generalforsamling kunne holdes f\u00f8rst tirsdag den 29. mai i Handelstandens Hus kl Til stede var ca. 60 medlemmer. Formannen, Eivind Kierulf, refererte dagsorden og erkl\u00e6rte forsamlingen for lovlig satt. Han mintes to av T.T.s betydelige medlemmer som var vandret bort i l\u00f8pet av det siste \u00e5r, nemlig foreningens mange\u00e5rige formann og \u00e6resmedlem, bokhandler Fridtjof Brun, og eieren av Dindalshytta, Hjalmar Olsen, Oppdal. Styrets \u00e5rsberetning for 1961 ble referert av viseformannen, Magne Haave. Et medlem spurte om grunnen til at Kj\u00f8li Gruber ikke hadde v\u00e6rt \u00e5pen p\u00e5sken 1961, og formannen svarte at dette skyldtes de ekstraordin\u00e6rt d\u00e5rlige v\u00e6r- og f\u00f8reforhold denne p\u00e5sken, men at det i stedet var ordnet med n\u00f8kler p\u00e5 de n\u00e6rmeste overnattingssteder, samtidig som disse var informert om forholdet. Hvis dette p\u00e5 noen m\u00e5te hadde klikket, hvilket vedkommende medlem mente, beklaget\n\n2 styret meget dette. Herr Gotaas ber\u00f8mmet Turkomit\u00e9en for alle dens turer, og kom med en spesiell hederlig omtale av siste mogop-tur. Formannen leste \u00e5rsregnskapet for Falkanger syntes at den bokf\u00f8rte verdi av hyttene ikke sto i forhold til hverandre. Formannen opplyste at styret var oppmerksom p\u00e5 dette, og skulle rette det opp etter hvert som forholdene tillot det. Etter et par sp\u00f8rsm\u00e5 fra herr Gotaas ble regnskapet godkjent, og styret og forretningsf\u00f8rer meddelt ansvarsfrihet. KONTINGENT Styret hadde p\u00e5 grunn av de \u00f8kede omkostninger p\u00e5 alle kanter, og etter sammenlikning med andre turistforeninger funnet ut at en mindre kontingentforh\u00f8yelse var n\u00f8dvendig, og foreslo f\u00f8lgende satser gjeldende fra 1/1 63: Livsvarige medlemmer forh\u00f8yes fra kr. 150,oo til kr. 250,oo Hovedmedlemmer\u00bb\u00bb\u00bb 12,oo\u00bb\u00bb 15,oo Konekort\u00bb\u00bb\u00bb 8 \\>\u00bb \\* 10 ' Juniorkort blir uforandret\u00bb- 5 \\> Dette ble enstemmig vedtatt. Deretter ble styrets budsjettforslag for 1963 vedtatt. VALG Styremedlemmer: Hj\u00f8rdis M\u00f8rkved, som har sittet i styret i mange \u00e5r, \u00f8nsket ikke \u00e5 motta gjenvalg, til tross for at hun ble anmodet om dette p\u00e5 generalforsamlingen. I stedet for henne ble valgt Magnhild Lereggen. Bjarne Eriksen, Tor Johansen og \u00d8yvin Jystad som var p\u00e5 valg, ble gjenvalgt. Eldres r\u00e5d: Ved loddtrekning ble f\u00f8lgende uttrukket: Finn Kleven, Roar T\u00f8nseth, Hagne Haave, Dag Schefte. Samtlige ble gjenvalgt med akklamasjon, slik at r\u00e5det har best\u00e5tt av: U t e n b y s: Trygve Kristiansen, Kopper\u00e5, Ola Hilmo, Tydal, Dag Schefte, Oppdal. Innenbys: Anders Dahl, Reidar J\u00f8rgensen, Gunnar Wettergren, Gunnar Birkeland, Arne Falkanger, Arvid Heirung, Magne Haave, Finn Kleven, R\u00f8ar T\u00f8nseth. ft L\u00f8nnet revisor: Her ble Kjell Dahl Andersen gjenvalgt. Desisorer: Likeledes ble desisorene Arvid Heirung og Nils Klinge gjenvalgt. Som medlemmer av valgkomiteen ble valgt: Gunnar Birkeland og Harald Eriksen. Generalforsamlingen ble avsluttet med en nydelig fargefilm, og formannen takket til slutt alle som hadde arbeidet og hjulpet T.T. i det forl\u00f8pne ar. L18 119\n\n4 TURISTOPPLYSNINGSKONTORET Bestyrere siste sommer var Eva Eidsvik, Bj\u00f8rg Seines og Kirsten Kristiansen. Reisetrafikkforeningen hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 sette opp en hytte p\u00e5 Torvet, og kontoret holdt til der, et arrangement som var meget vellykket. BIDRAG Foreningen har i det forl\u00f8pne \u00e5r mottatt f\u00f8lgende bidrag: Trondheim Kommune... kr ,oo Strinda Kommune...\u00bb l 000,oo S\u00f8r-Tr\u00f8.ndelag fylke...\u00bb 2 000,oo I tillegg til dette mottok foreningen en rekke g\u00e5ver og bidrag til sitt 75-\u00e5rs jubileum, som blir omtalt n\u00e6rmere nedenfor under den spesielhromtale av jubileet. Fr\u00e5 en rekke interesserte medlemmer har turistforeningen mottatt en rekke st\u00f8rre og mindre gaver, og vi vil uttrykke v\u00e5r store takk for alle disse kj\u00e6rkomne bidrag og g\u00e5ver. A toe bank m\u00f8t c\\*ut Snakk med v\u00e5re folk. De l\u00e6rte seg \u00abbank\u00bb for & tjene Dem, og er alltid rede til \u00e5 dele sin viten med den som \u00f8nsker r\u00e5d. BERGENS PRIVATBANK M\u00d8TER Styret har holdt 20 m\u00f8ter og behandlet 145 saker. Fellesm\u00f8te med Tr\u00f8ndelag Naturvernforening ble arrangert i Handelstandens Hus, festsalen, fredag den 16. mars. Konsulent i Svenska Naturskyddforeningen, Rune Bollvik, viste fargelysbilder og k\u00e5serte om \u00abI svenska markar\u00bb. Det var fullt hus. F\u00f8rp\u00e5skem\u00f8te holdtes i Handelstandens Hus fredag den 6. april med Leif Tvedt som foredragsholder: \u00abOver topp og tind, fr\u00e5 Sunnm\u00f8re til Galdh\u00f8piggen\u00bb. Foredraget var ledsaget av vakre fargelysbilder. Formannen orienterte om forholdene i p\u00e5sken. M\u00f8tet hadde samlet meget godt hus. Vertinnem\u00f8te ble holdt 4. juni i Trondheim. Etter konferanse p\u00e5 T.T.s kontor og omvisning p\u00e5 E. C. Dahls Bryggeri, samledes samtlige vertinner og styremedlemmer til en enkel middag p\u00e5 Skistua. Her ble som vanlig diskutert stellet p\u00e5 hyttene, vertinneinstruks, \u00f8konomi m. m. Formannen i utstyrskomit\u00e9en, fru Haave, var ogs\u00e5 til stede. M\u00f8ter i jubileumsuken: Jubileumsuken ble \u00e5pnet med et festm\u00f8te i Frimurerlogen s\u00f8ndag den 18. november. Foredrag med fargelysbilder av lektor Per Amdam og kj\u00f8pmann S\u00f8ren Aandahl: \u00abMed Bj\u00f8rnson gjennom Romsdal\u00bb. M\u00e5ndag 19. november: Ungdomskveld for de h\u00f8gre skoler i Gerhard Sch\u00f8nings lokale kl. 20. Samme foredrag som p\u00e5 m\u00f8tet s\u00f8ndag\n\n6 Landets eldste oljefirma A S N O R S K Esso er tegnet p\u00e5 kvalitet, symbolet p\u00e5 servicn. E E O gramposten kom i stand ved god hjelp av programsjef R\u00f8stvig, N.R.K., her., og var meget vellykket. Tirsdag 20/11 og torsdag 22/11, hver dag mellom kl og 21.00, ble det vist fargelysbilder fr\u00e5 fjellet, ledsaget av kommentarer av Magne Haave, i Knut Lies m\u00f8belforretning, Kongensgt. 14. V\u00e6ret var begge dager surt og kaldt, men tross dette var det mange som s\u00e5 og h\u00f8rte p\u00e5. L\u00f8rdag 24/11 var det f\u00f8rst mottagelse i Britannia Hotell kl Det var ialt 108 gjester som ble servert snitter og kaffe. T.T. fikk en rekke pene og verdifulle gaver, nemlig: Elektrisk lys til Nedalshytta fr\u00e5 Trondheim Kommune. Kr. 3000,oo fr\u00e5 Strinda Kommune. Flott tinnkrus fr\u00e5 Den Norske Turistforening. 2 lysestaker fra Kristiansund og Nordm\u00f8re T.F. 6 handb\u00f8ker med kartsett fra Svenska Turistforeningen. Vandringsstav fra tidligere bestyrer p\u00e5 Sylstasjonen, Sten Brander. 3 parafinlamper fra Trondheim og Omegn Idrettskrets. Tinnkrus fra Trondheim og Omegn Friluftsr\u00e5d. Merakerteppe til Storerikvollen fra T.T.s syforening. Tinnbolle fra \u00abDen lille syforening\u00bb. Kobber skjenkekjel til Nedalshytta fra fru Birgit Stuedal. Tinnbolle til Nedalshytta fra fru Martine Unsgaard. Kr ,oo innsamlet av Jubileets Finanskomit\u00e9. Kobber vedkjel fra Trondhjems Skiklubb. Peispuster fra Tr\u00f8ndelag Naturvernforening. Byggematerialer og utstyr til Ramsj\u00f8hytta, verdsatt til ca. kr. 5000,oo fra aksjonskomiteen. 250 nye medlemmer fra vervekomit\u00e9en. Fryseboks og miksmaster til Nordp\u00e5 fra T.T.T. Gitar til Nordp\u00e5. Rob\u00e5t til J\u00f8ldalshytta. Ny komfyr til Trollheimshytta. Radio til Trollheimshytta. Radio til J\u00f8ldalshytta. 2 sett peisgarnityr. 2 porolon madrasser til J\u00f8ldalen. Elektrisk komfyr til Nedalen. Stol til J\u00f8ldalen. Marmelade m. m. Penger til vedlikehold av T.T.s hytter i \u00e5rene fremover fra 2 anonyme T.T.- venner. I tillegg til dette fikk vi en rekke blomstergaver, telegrammer m. m\n\n7 \u00bb Om kvelden, kl , var det festmiddag i Britannia HotePs Palmehave. Bispehaugen Guttemusikkorps \u00e5pnet med \u00e5 spille i hallen idet gjestene kom. Det deltok i alt 23 gjester i festmiddagen, som var meget vellykket. Det var prolog ved Hans Kristiansen, generalmajor L. C. Kolstad utbragte H.M. Kongens s\u00e5kl, formannen holdt festtale og delte ut hedersbevisninger til f\u00f8lgende: \u00d8L OG MINERALVANN FR\u00c5 AKTIEBRYGGERIET, Trondhjem OG A /s E. C. DAHLS BRYGGERI Reinrosa ml gull ekekrans: Gunnar Birkeland Helge Foss Hj\u00f8rdis M\u00f8rkved Fru Olga Reitan, Tydal Fru Martine Unsgaard, Tydal Per Vinje. Innbudte livsvarige medlemmer ble: Asbj\u00f8rn Claussen, Rennebu Per Hilmo, Tydal Thomas Solem, Selbu Ragnhild Nesmo, Selbu. Videre var det taler av D.N.T.s viseformann C. C. Gr\u00f8ndahl og direkt\u00f8r Halvard Sehlin, S.T.F., samt ordf\u00f8rer Olav Gj\u00e6revoll som takket for maten. Som gjester til festmiddagen m\u00f8tte: V\u00e5re \u00e6resmedlemmer: Banksjef Ludvig Sivertsen m/ frue, fru Fredrikke Brun, grosserer Arne Falkanger, arkitekt Roar T\u00f8nseth m/ frue, rektor Reidar J\u00f8rgensen m/ frue, D.N.T.s viseformann, boktrykker C. C. Gr\u00f8ndahl, direkt\u00f8r Halvard Sehlin fra S.T.F., forstander Sten Brander m/ frue, fra S.T.F., forstander Olle J\u00f8rkell, fra S.T.F., formannen i Kristiansund og Nordm\u00f8re Turistforening, Alf Johansen m/ frue, ordf\u00f8rer Olav Gj\u00e6revoll m/ frue, ordf\u00f8rer Johan Dahle m/ frue, politimester Erling \u00d8sterberg, politimester Bernhard Hartmann m/ frue, generalmajor L. C. Rolstad. direkt\u00f8r Magne Nordnes m/ frue, professor Rolf Nordhagen m/ frue, overingeni\u00f8r Tormod Moxness, generalsekret\u00e6r Toralf Lyng m/ frue\n\n10 HYTTENES ASSURANSE Hyttene er fullverdiforsikret, og T.T. har for tiden f\u00f8lgende brannpoliser for bygninger og inventar: J\u00f8ldalshytta, Rennebu... kr ,oo Trollheimshytta, Surnadal...\u00bb ,oo Gjevilvasshytta, Oppdal...\u00bb 306 OOO.oo Kasa, Oppdal (inventar)...\u00bb ,oo Orkelsj\u00f8hytta, Oppdal...\u00bb ,oo \u00abNordp\u00e5\u00bb, Haltdalen, saufj\u00f8s...\u00bb ,oo Kj\u00f8li Gruber, ingeni\u00f8rbolig, \u00c5len, (inventar, utstyr og matvarer)...\u00bb ,oo Nedalshytta, Tydal...\u00bb ,oo Nedalen G\u00e5rd, Tydal...\u00bb ,oo Storerikvollen, Tydal...\u00bb ,oo Ramsj\u00f8hytta, Tydal...\u00bb ,oo Schulzhytta, Selbu...\u00bb ,oo Schivevolhn, Strinda...\u00bb ,oo Kj\u00f8pmannsgt. 38 (inventar)...\u00bb ,oo Trondhjems Sparebank (inventar)...\u00bb 3 500,oo T\u00f8y p\u00e5 Vollan Kretsfengsel...\u00bb ,oo Andre forsikringer. Kj\u00f8pmannsgt. 38: Innbrudd, kontor- og trykksaker... kr. Vannledningsskade, innbo og l\u00f8s\u00f8re...\u00bb 5 000,oo 2.400,oo OMBUDSMENN: ', Steinkjer... Steinkjer Bokhandel A/S Levanger... T. Thurn-Paulsens Bokhandel Stj\u00f8rdal... Kj\u00f8pmann Ingolf Skille, Selbu og Tydal.. Thomas Solem Oppdal... Kj\u00f8pmann Olav Odden L\u00f8kken.... Erling Fannrem. Tapeter - Linoleum - Gardiner - Gulvtepper PAULSEN & CO A /s Merk Dem v\u00e5r nye adresse: Kj\u00f8pmannsgt. 32, hj\u00f8rnet Dronningens gt. SIKRINGSTJENESTEN I p\u00e5sken hadde vi for f\u00f8rste gang samarbeide med Heimevernet i Trondheim, isom hadde stasjonert 3 mann p\u00e5 J\u00f8ldalshytta, 3 mann p\u00e5 Trollheimshytta og 3 mann p\u00e5 en s\u00e6ter \u00f8verst i Svart\u00e5dalen. Disse hadde radioforbindelse med hverandre, og avpatruljerte ogs\u00e5 l\u00f8ypene, ydet verdifull st\u00f8tte og var ogs\u00e5 til stor hjelp for betjeningen p\u00e5 de 2 hytter. Sambandet mellom hyttene virket glimrende, og ordningen var s\u00e5 tilfredsstillende at vi h\u00e5per dette kan bli en \u00e5rlig tilbakevendende ordning\n\n11 Likeledes hadde Heimevernet 3 patruljer \u00e5 3 mann i Sylene, p\u00e5 Nedalen. ogs\u00e5 her var arfaringene de samme gode. P\u00e5 Schulzhytta var forholdene i likhet med tidligere at vertskapet sto i forbindelse med radiosender i Selbu, og p\u00e5 denne m\u00e5te hadde telefonforbindelse med Selbu 3 ganger daglig. Den samme ordning opprettholdes ogs\u00e5 her om sommeren. I p\u00e5sken ble meteorologiske observasjoner tatt 3 ganger daglig p\u00e5 Schulzhytta og tilstilt v\u00e6rvarslingen. BLOMSTERHANDEL TRONDHEIM 5 BEDRE BANKSERVICE I MODERNE LOKALER Kongens gt. 30 TRONDHEIM Telefon Telex 5219 VARDINGER F\u00f8r p\u00e5ske ble som vanlig vinterstakingen mellom Gjevilvasshytta og Trollheimshytta over Svarthamrene rettet opp og kvister satt ned hvor det var n\u00f8dvendig. Likeledes ble det kvistet rute over Essandsj\u00f8en. I l\u00f8pet av sommeren ble en rekke ruter oppfrisket med maling. FORENINGENS KONTOR Kontoret har hele tiden holdt til i v\u00e5re lokaler i Kj\u00f8pmannsgaten 38. \u00c5RBOKA \u00c5rboka for 1961 kom dessverre ikke ut f\u00f8r et godt stykke ut p\u00e5 ny\u00e5ret i 1962, mens det derimot lyktes oss \u00e5 f\u00e5 jubileums\u00e5rboken ut i rett tid til jubileet, og ved et heldig arrangement med \u00abrussen\u00bb ble \u00e5rboken distribuert til alle innenbys medlemmer i l\u00f8pet av kort tid. Styret setter alt inn p\u00e5 at \u00e5rboken hvert \u00e5r skal komme ut i god tid f\u00f8r jul, og dette skulle det v\u00e6re gode sjanser til n\u00e5 da man, igjen er kommet i rute. For f\u00f8rste gang ble \u00e5rboka presentert med et fargefoto p\u00e5 omslaget. Dette gj\u00f8r uten tvil boka meget tiltalende, men er s\u00e5vidt kostbart at det ikke er sikkert at dette kan gjennomf\u00f8res hvert \u00e5r i fremtiden, selv om det kunne v\u00e6re meget \u00f8nskelig. SAMARBEIDET MED ANDRE TURISTFORENINGER Ved innvielsen av D.N.T.s utvidede og moderniserte Rondvassbu 16/2 var T.T. representert ved formannen. Ved innvielsen av D.N.T.s nye \u00abReinheim\u00bb i Stroppelsj\u00f8dalen 30/6 var T.T. representert av formannen og Tor Johansen. P\u00e5 turistlandsm\u00f8tet, som ble arrangert p\u00e5 \u00c5lesund og Sunnm\u00f8res Turistforenings hytte \u00abKaldhuss\u00e6ter\u00bb i Tafjord 1. og 2. september, m\u00f8tte fr\u00e5 T.T. Bjarne Eriksen, Magne H\u00e5a ve og Eivind Kierulf. Videre deltok Reidar J\u00f8rgensen som medlem av Turistforeningenes arbeidsutvalg og overingeni\u00f8r Tormod Moxness, Trondheim E.verk, som holdt foredrag p\u00e5 landsm\u00f8tet. Forretningsf\u00f8reren, Axel R\u00f8nnelin, deltok i et fjell-lederkurs p\u00e5 Leirvassbu i tiden februar. Fr\u00e5 T.T. deltok videre frk. Beate Berner fr\u00e5 Turkomit\u00e9en i samme kurs\n\n12 Ved im\u00f8tekommenhet fra utstillingskomit\u00e9en for Campingutstillingen p\u00e5 Leangen Travbane i dagene mai hadde T.T. f\u00e5tt gratis stand her. Denne stand ble betjent av styremedlemmene etter tur. Plantemargarin 100 REN VEGETABILSK A/L Tr\u00f8ndelag Margarinfabrikk Trondheim UKESTURER TIL FJELLS Ogs\u00e5 i \u00e5r arrangerte Turkomit\u00e9en 2 turer p\u00e5 en uke hver, en i Trollheimen og en i Sylene, med henholdsvis Baard Norberg og Magne Haave som ledere. Christian Andersen var ogs\u00e5 i \u00e5r leder for en ungdomstur som gikk i Trollheimen. Alle turer var meget vellykkede. TURKOMIT\u00c9EN Turkomit\u00e9en har i 1962 hatt 23 arrangementer rried tilsammen ca. 650 deltakere. Det har v\u00e6rt arrangert fjellturer, fotturer, kombinerte buss- og fotturer, og 2 ukesturer i fjellet. P\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r m\u00e5tte den tradisjonelle b\u00e5ttur i pinsen avlyses. Nytt av \u00e5ret var en busstur p\u00e5 den nye veien fra Lensvik til Selva og Agdenes fyr. Turkomit\u00e9en har best\u00e5tt av: Magne Haave, formann, Ivar Belsaas, Beate Berner, Bjarne Eriksen, Tor Johansen, Magnhild Lereggen, Kjell Nilsen, Baard Norberg, Hj\u00f8rdis M\u00f8rkved, Axel R\u00f8nnelin, Per Skjesol, Per Vinje. HYTTENE J\u00f8ldalskytta: I l\u00f8pet av h\u00f8sten ble de resterende snekkerarbeider praktisk talt ferdig. Videre ble det s\u00e5tt opp nytt, prektig uthus, og ogs\u00e5 nytt n\u00f8st ved J\u00f8lvatnet. Det som n\u00e5 gjenst\u00e5r f\u00f8r hytten er fiks ferdig er litt snekkerarbeide samt maling. Trollheimshytta: Her er foretatt vanlige vedlikeholdsarbeider. FISK- & VILTFORRETNING Etablert 1888 Telefoner Sentralbord Telegramadresse..Lohegstad\" Gjevilvasshytta: Her er i l\u00f8pet av \u00e5ret opparbeidet ny inngjerdet parkeringsplass, ny vei fra veien og opp til hytta, og lagt avl\u00f8psr\u00f8r fr\u00e5 rennestenen p\u00e5 baksiden av hytta, slik at man skal unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vann inn i kjelleren ved sterk snesmelting. Dessverre fikk vi en st\u00f8rre uventet utgift med lysaggregatet, idet dette ved begynnelsen av sommersesongen ble kj\u00f8rt istykker, og m\u00e5tte gjennomg\u00e5 en st\u00f8rre reparasjon. \u00abNordp\u00e5\u00bb. Her er anskaffet ny elektrisk komfyr, og vi har endelig f\u00e5tt dypfrysingsskap, en gave fr\u00e5 Turkomit\u00e9en ved jubileet. Kj\u00f8li: Her har det hele \u00e5ret v\u00e6rt drevet som ubetjent hytte. Flere av styrets medlemmer har v\u00e6rt der oppe og vasket hytten, samt foretatt det aller n\u00f8dvendigste av vedlikehold\n\n13 REIS MED - SEND MED Nedalshytta: Her er de fleste vinduer malt opp samt vinduslemmer m. m. p\u00e5 selve hytta, og foretatt diverse reparasjoner b\u00e5de p\u00e5 hytta og p\u00e5 g\u00e5rden. Storerikvollen: Her er samtlige vinduer og v\u00e6rvegger malt, gulv i vaskerom for 20-sengsrommet samt i uthuset er blitt st\u00e5lpusset. Ramsj\u00f8hytta: Utstyret er blitt ytterligere komplettert og hytten pusset opp b\u00e5de inn- og utvendig. Det var opprinnelig meningen \u00e5 sette opp et nytt uthus, men styret er kommet til at det trengs en utvidelse av selve hytta, og dette vil bli l\u00f8st ved \u00e5 sette opp en liten hytte p\u00e5 andre siden av bekken. Dette arbeide har styret f\u00e5tt kr ,oo til, som bidrag fra Feriefondet. Likeledes fikk vi som nevnt under jubileet atskillige g\u00e5ver in naturalia til denne hyttens utvidelse. ALLTID OG GJERNE TIL TJENESTE Dindalshytta: Dessverre lyktes det ikke styret \u00e5 f\u00e5 penger nok til \u00e5 sette igang det n\u00f8dvendige ombyggingsarbeide p\u00e5 denne hytta, hvorfor den m\u00e5tte v\u00e6re stengt. S\u00e5 snart J\u00f8ldalshytta blir ferdig vil imidlertid arbeidet med Dindalshytta bli tatt opp. P\u00e5 de \u00f8vrige hytter er det foretatt vanlig vedlikehold, og spesielt har vi ofret en del for \u00e5 friske opp hyttenes interi\u00f8r til jubileet, og her har vi f\u00e5tt meget verdifull hjelp i form av g\u00e5ver og bidrag fr\u00e5 interesserte medlemmer og syforeningen. Blomster til hverdag og fest SKOLETURER I likhet med tidligere \u00e5r har foreningen hatt bes\u00f8k av mange skoleklasser b\u00e5de fr\u00e5 folkeskolen og realskolen, og av den grunn flyttet betjeningen tidligere opp p\u00e5 Gjevilvasshytta for sommersesongen. P\u00e5 \u00abNordp\u00e5\u00bb var det ogs\u00e5 en rekke skoleturer i l\u00f8pet av forsommeren. P\u00e5 Storerikvollen hadde vi en klassetur f\u00f8r p\u00e5ske. Idung\u00e5rden Telefoner: HUSMORFERIER Norske Kvinners Sanitetsforening henla ogs\u00e5 i \u00e5r sine husmorferier til \u00abNordp\u00e5\u00bb, i slutten av juni. Det later til at ogs\u00e5 disse ferierende trives p\u00e5 \u00abNordp\u00e5\u00bb, seiv om v\u00e6ret var d\u00e5rlig. SYFORENINGEN Syforeningen har v\u00e6rt i travel aktivitet hele \u00e5ret for \u00e5 pusse opp hyttene til 75-\u00e5rsjubileet. Likeledes ytet de verdifull innsats ved \u00e5 lage opp vimpler m. m. til selve jubileumsfeiringen\n\n14 Bcuk taucwt, f\u00f8czt BtMig, og, IcamfadaM \u00d8KONOMISK OVERSIKT Det \u00f8kende medlemstall og bes\u00f8k p\u00e5 hyttene har gjort sitt til at \u00e5ret har v\u00e6rt gunstig. Under jubileet fikk jo ogs\u00e5 T.T. en rekke verdifulle g\u00e5ver, slik at det har lyktes \u00e5 nedbetale all l\u00f8sgjeld, og det har heller ikke v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 trassere s\u00e5 hardt p\u00e5 kassakreditten som i tidligere \u00e5r. P\u00e5 J\u00f8ldalshytta har vi ogs\u00e5 kostet p\u00e5 mange penger, samtidig som jubileet og utgivelsen av 2 \u00e5rb\u00f8ker p\u00e5 ett \u00e5r var en ganske stor \u00f8konomisk p\u00e5kjenning. Styret h\u00e5per imidlertid at medlemstallet vil holde seg eller helst \u00f8ke, selv om den kontingentforh\u00f8yelse som ble vedtatt i fjor gj\u00f8r seg gjeldende fra dette \u00e5r. Alt i alt er den \u00f8konomiske situasjon atskillig lysere enn den var for noen \u00e5r siden. Trondheim, den 1. mars TRONDHEIM SPORVEI Magne Haave. Magnhild Lereggen. Eivind Kierttlf (formann) Tor Johansen. Baard Norberg. Bjarne Eriksen (viseformann) \u00d8yvin Jystad. Astrid Olsen. TELEFON A.s Trondheim Orkladal Billag THAMSHAVN FOR SIKKERHETS SKYLD\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca706f0d-626c-4bcf-8be7-3f74d708e5e0"}
+{"url": "http://docplayer.me/3589806-Arets-nysgjerrigper-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00075-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:40Z", "text": "1 \u00c5rets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hevingsmidler i boller Klasse: 7A Skole: J\u00e5tten skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 25 Dato: Side 1\n2 Tusen takk til J\u00e6rbakeren for et kjekt intervju p\u00e5 Klepp. Mailene var ogs\u00e5 til hjelp. Tusen takk til Mesterbakeren, veldig l\u00e6rerikt intervju. Proskjektet har v\u00e6rt l\u00e6rerikt og ikke minst minnerikt. En stor del av l\u00e6ringen har best\u00e5tt i \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hvordan en forsker i store trekk arbeider. Ikke minst har rapportskrivingen v\u00e6rt l\u00e6rerik. En utfodring har v\u00e6rt \u00e5 kunne beskrive i detalj hva vi har gjort underveis. Vi har studert rapporten sammen vhja prosjektor og studert setninger og rettskriving. Alle 25 elevene har bidratt, b\u00e5de i form av hjemmelekser og arbeid p\u00e5 skolen. Ansvarlig veileder: Kristin H\u00e5varstein Deltagere: Knut H., Erlend A., Eivinn C., Rolf-Inge C., Nora E., Grete E., Arvin G., Karen Elisabeth H., Sindre S., Maria J., Simen N., Cathrine L., Torleif B., Joakim M., Julie M., Frida Irene S., Marianne S., Robert M., Magnus V., Anne Marit S., Marie Vy Thy P., Solveig S., Erlend L., Niklas Marco J., Camilla T. Side 2\n\n5 Dette lurer jeg p\u00e5 Hvilke hevingsmidler hever best i boller? Vi hadde en nysgjerrigpereske fra ifjor, hvor vi la oppi forslag som vi lurte p\u00e5. Det kunne v\u00e6re alt mellom himmel og jord. Mange var kreative, og vi fikk inn mange forslag. Etter en stund t\u00f8mte vi esken, og tok en titt p\u00e5 hva vi hadde skrevet. Vi fikk mange forslag, som viste at vi er en veldig fantasifull klasse, men vi fikk jo lov til \u00e5 skrive alt vi lurte p\u00e5. Kristin leste opp sp\u00f8rsm\u00e5lene, og vi snakket om hvordan vi kunne utf\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5lene i et prosjekt. Hver elev i klassen fikk en stemme hver, til \u00e5 stemme p\u00e5 hva vi ville forske p\u00e5. Hver elev fikk et ark som vi skulle gi nummer p\u00e5 hva vi likte best. Kristin hadde skrevet alle forslagene p\u00e5 datamaskin og printet ut. Vi stemte p\u00e5 forslagene som h\u00f8rtes spennende ut, og som vi lurte p\u00e5. Vi vil jo egentlig ha svar p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene, men n\u00e5 tar vi et sp\u00f8rsm\u00e5l om gangen. Nysgjerrigper er en fin m\u00e5te og finne ut av sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re p\u00e5. Vi stemte p\u00e5 det som det gikk an at en 7.klasse kunne f\u00e5 til. Disse tre fikk flest stemmer: 1) Hvilke hevingsmidler hever best i boller? 2) Hvorfor er merkekl\u00e6r s\u00e5 dyre i forhold til andre kl\u00e6r? 3) Hvor mye godteri m\u00e5 vi spise f\u00f8r vi f\u00e5r sukkerkick? \"Hvilke hevemidler hever best i boller?\" fikk mest stemmer og vi skal derfor forske p\u00e5 dette. Kristin var redd nr. 3 skulle f\u00e5 flest stemmer, og det var den som var en stemme i fra til \u00e5 bli vinneren. Side 5\n\n6 Hvorfor er det slik Bolle; ballong eller pannekake? Er det n\u00e5 helt sikkert at gj\u00e6r hever best i boller? Kanskje er det noe vi gj\u00f8r bare fordi alle andre gj\u00f8r det? Kanskje finnes det et annet hevingsmiddel som faktisk hever bedre? Bruker vi gj\u00e6r bare fordi kombinasjonen av heving og smak er bra, eller finnes det faktisk et hevingsmiddel som hever litt mindre, men som gir veldig god smak? Gj\u00e6r, bakepulver, natron, egg, hornsalt og pottaske. Hva hever best? Vi har stilt noen hypoteser om hvordan de ulike hevingsmidlene fungerer. Vi har satt opp hypotesene i rekkef\u00f8lge fra det vi tror hever best, til det vi tror hever d\u00e5rligst. Hypotese 1: Fersk gj\u00e6r (uansett type) hever best og den s\u00f8te typen smaker best. Vi tror dette siden det er det vanligste og kanskje eneste hevingsmiddlet som blir brukt i boller. Hypotese 2: T\u00f8rr gj\u00e6r hever bare litt mindre enn fersk gj\u00e6r, og gir omtrent samme smak. T\u00f8rr gj\u00e6r (uansett type) hever nok nesten like mye som fersk gj\u00e6r og smaken er nok nesten like god. Vi tror ikke den blir like god som fersk gj\u00e6r, for da hadde vel de fleste brukt t\u00f8rr gj\u00e6r. Hypotese 3: Natron hever omtrent like mye som gj\u00e6r, men smaker ikke s\u00e5 bra. Vi tror at den hever godt fordi vi har sett at kulturmelk \u00f8ker veldig i volum n\u00e5r det kommer natron i. Kanskje gj\u00f8r det det i bolledeig med vann ogs\u00e5. Hypotese 4: Boller med egg blir luftige, men med lite smak. Vi har sett at egg i kaker gj\u00f8r at kaken hever. Noen av oss har h\u00f8rt at boller blir ekstra luftige hvis de blir tilsatt egg. Egg smaker ikke s\u00e5 mye. Derfor tror vi de ikke gir s\u00e5 mye smak til bollene. Hypotese 5: Boller med hornsalt hever middels, men f\u00e5r kakemannsmak. Vi vet at det blir brukt hornsalt i kakemenn. Disse hever ganske godt i ovnen. Side 6\n\n7 Hypotese 6: Boller med bakepulver blir ikke spesielt store, og ikke tror vi de smaker s\u00e5 godt heller. Dette tror vi fordi vi ikke har sett noe som hever med bakepulver. Hypotese 7: Boller med pottaske f\u00e5r rar smak og hever d\u00e5rlig. Vi har aldri h\u00f8rt om pottaske f\u00f8r vi begynte \u00e5 unders\u00f8ke om ulike hevingsmidler. Vi m\u00e5 til apoteket for \u00e5 f\u00e5 tak i det, og derfor tror vi ikke det fungerer s\u00e5 godt i boller. Hypotese 8: Eggedosis skal heve bra, men ikke smake s\u00e5 godt. Vi har h\u00f8rt at egg i boller heves bedre hvis vi r\u00f8rer til eggedosis. Egg blir brukt i pannekaker, s\u00e5 det blir spennende \u00e5 se om det hever godt i boller. Side 7\n\n8 Legg en plan for unders\u00f8kelsen Hvordan kan vi teste hypotesene v\u00e5re? Vi brukte mye tid og tanker p\u00e5 hvordan vi skulle utf\u00f8re forskningen v\u00e5r.vi bestemte oss for \u00e5 dele oss inn i grupper. Gruppene ble slik: journalister, fotografer, bakere, internettansvarlige og regnskapsansvarlig. Bakerne fikk i oppgave \u00e5 finne en oppskrift til sitt hevingsmiddel, men det ble et problem at oppskriftene da ville bli s\u00e5 ulike. Vi fant tilslutt ut at vi ville bruke en ferdig melblanding, og s\u00e5 bytte ut gj\u00e6r med andre hevingsmidler. Da ville forholdene bli mest mulig like. Hvilke hevingsmidler skal vi teste ut? Vi brukte mye tid og tanker p\u00e5 hvordan vi skulle utf\u00f8re forskningen v\u00e5r. Det f\u00f8rste vi m\u00e5tte gj\u00f8re var \u00e5 finne ut hvilke hevingsmidler som finnes. Da tok vi internett i bruk, og vi fant ut at hevingsmidler kan v\u00e6re enten kjemiske eller biologiske. Vi bestemte oss for 9 hevingsmidler: fersk gj\u00e6r (vanlig + s\u00f8t type), t\u00f8rrgj\u00e6r (vanlig + s\u00f8t type), natron, bakepulver, hornsalt, pottaske og egg. Etter at journalistene hadde v\u00e6rt p\u00e5 bakeribes\u00f8k og l\u00e6rt at egg kan v\u00e6re hevingsmiddel hvis vi pisker det til eggedosis, bestemte vi oss for \u00e5 pr\u00f8ve det ogs\u00e5. Da hadde nemlig boller med vanlig egg i vist seg \u00e5 ikke heve i det hele tatt. Hva skal vi m\u00e5le? S\u00e5 begynte vi \u00e5 planlegge et registreringsskjema. Hva m\u00e5 v\u00e6re med og hvordan kan vi m\u00e5le bollene? Det kom mange forslag, men klassen bestemte tilslutt at bollene skulle m\u00e5les p\u00e5 omkrets og volum. For \u00e5 m\u00e5le omkrets tok vi en tr\u00e5d rundt bollen og m\u00e5lte hvor lang den var. Volumet fant vi ved \u00e5 pakke bollen inn i tynn plast, legge den i vann og m\u00e5le hvor mye volumet \u00f8kte med. 5 boller ble n\u00f8yaktig m\u00e5lt:) Side 8\n\n9 Hvilke arbeidsgrupper b\u00f8r vi dele oss inn i? Journalistene skal unders\u00f8ke hvem de kan intervjue, og om de kan komme p\u00e5 bes\u00f8k til noen bakere. Journalistene ringte rundt for \u00e5 fikse et intervju. Vi fikk svar av noen bakerier p\u00e5 telefon. Da delte vi oss opp i 2 grupper. Noen reiste til J\u00e6rbakeren og noen til Mesterbakeren. Noen reiste ogs\u00e5 til J\u00e5tt\u00e5 viderg\u00e5ende skole, for \u00e5 intervjue bakerene der. Fotografene skal f\u00f8lge journalistene p\u00e5 oppdrag. I tilleg skal de ta bilder og filme bakerne i aksjon. De skal ogs\u00e5 ta bilder underveis i prosjektet. Bakerne ble delt inn i grupper etter hevingsmiddel. De fikk f\u00f8rst i oppgave \u00e5 finne en oppskrift til sitt hevingsmiddel, men det ble et problem at oppskriftene da ville bli s\u00e5 forskjellige. Vi fant tilslutt ut at vi ville bruke en ferdig melblanding, og s\u00e5 bytte ut gj\u00e6r med andre hevingsmidler. Da ville forholdene bli mest mulig like. Internettansvarlige skal legge ut artikler p\u00e5 7A sin hjemmeside. I tilleg har vi laget en egen Nysgjerrigper-side p\u00e5 skolens hjemmeside. Her vil de samme artiklene bli lagt ut. Adressen er: Da vi fikk st\u00f8tte fra Nysgjerrigperfondet, m\u00e5tte vi ogs\u00e5 ha en regnskapsf\u00f8rer. Pengene gikk nemlig inn p\u00e5 l\u00e6rerens private konto, og hun bestemte selv at en elev m\u00e5tte f\u00f8re regnskap med tallene. Vi s\u00f8kte om 440 kroner, og det fikk vi\\! Vi har brukt 324 kr og resten av pengene, dvs kr 116 kr, skal vi bruke til \u00e5 lage de bollene vi finner ut blir aller best. De skal vi servere i forbindelse med publisering av prosjektet v\u00e5rt. Side 9\n\n10 Ut for \u00e5 hente opplysninger Fakta om hevingsmidler: Det finnes over tusen forskjellige gj\u00e6r arter. De gamle egypterne fant ut at br\u00f8d ble mye luftigere hvis de tilsatte gj\u00e6r. Gj\u00e6r er en levende sopp. Som alt annet levende trenger gj\u00e6rsoppen mat, vann og oksygen. I en deig f\u00e5r gj\u00e6rsoppen mat fra stivelsen i melet, vann f\u00e5r den fra deigv\u00e6sken, og oksygen f\u00e5r den ved at deigen blir knadd. Gj\u00e6r trives best med en tenperatur 37 grader og d\u00f8r hvis det blir over 50 grader. Natron Natron er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking, som middel i medisin, eller som brannslukkende middel. Natron er en av bestanddelene i bakepulver. Kan ogs\u00e5 brukes i hjemmelaget brus. Kan brukes mot halsbrann, og virker kl\u00f8dempende mot eksem. Natron, er et fint, hvitt pulver som brukes i n\u00e6ringsmidler. Det brukes ved baking for at deigen skal heve seg, og sammen med sur melk, r\u00f8mme og til dels sirup eller honning kan natron erstatte gj\u00e6r eller bakepulver. Natron er syren\u00f8ytraliserende og kan brukes i bakverk med frukt for \u00e5 dempe surheten. Natron b\u00f8r siktes sammen med de t\u00f8rre ingrediensene for \u00e5 sikre at det ikke klumper seg. Pottaske Navnet kommer av at man tidligere lagde stoffet ved \u00e5 koke opp aske i potter eller kjeler. Pot er p\u00e5 engelsk ordet for kjele. Man brukte helst aske fra helt t\u00f8rr bj\u00f8rkeved, som ble tilsatt og utr\u00f8rt i vann, som s\u00e5 igjen ble t\u00f8rrkokt i en kjele.stoffet ble/blir brukt i bakverk som hevemiddel i stedet for natron eller bakepulver. Under p\u00e5virkning av syre, blir det dannet CO2, som hever deigen, og gj\u00f8r bakverket luftig og por\u00f8st. Pottaske kan ogs\u00e5 brukes som syren\u00f8ytraliserende middel. Pottaske er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E501. Baking I-style-span\" style=\"font-weight: bold; \"\\>F\u00f8rste dag:nora springer rundt og filmer. Alle er spente p\u00e5 hvordan dette skal g\u00e5. Erlend leser oppskriften. Det er fire grupper. Hver gruppe skal bake boller med hvert sitt hevemiddel. 1. Robert og Cathrine skal bake med natron.2. Erlend R og Sindre skal bake med pottaske.3. Anne Marit og Solveig og Marie skal bake med egg.4. Knut og Magnus skal bake med s\u00f8t, t\u00f8rr gj\u00e6r. Erlend og Sindre er litt redd for pottasken. Det st\u00e5r p\u00e5 pakken: Irriterende, unng\u00e5 inn\u00e5nding av st\u00f8v. Erlend er redd for kjemisk lungebetennelse. Sindre knivstikker deigen. Med Robert og Cathrine g\u00e5r alt helt fint. Godt samarbeid\\! Knut og Magnus har komt ganske s\u00e5 sent i gang p\u00e5 grunn av at de m\u00e5tte finne kroppstemperaturen p\u00e5 vannet. Greit Side 10\n\n11 samarbeid, men det kan godt bli bedre. Marie, Anne Marit og Solveig har kommet lengst av alle. De er virkelig gode samarbeidere\\! Veldig bra\\! Gruppe1, 2 og 3 har kommet i gang med forhevingen n\u00e5. Gruppe 4,som sagt har jo kommet ganske s\u00e5 sent i gang, s\u00e5 n\u00e5 venter vi. 5 min senere.. N\u00e5 er gruppe 4 klare for forheving. Camilla leker med melet. N\u00e5 rydder hun opp det hun s\u00f8lte. Kristin forklarer hvordan bakerne skal m\u00e5le bollene f\u00f8r heving.alle gruppene skal bruke en standard bollepakke, slik at alle f\u00e5r samme oppskriften, men bytter ut det hevingsmiddelet som de skal ha. Sindre og Erlend r sin deig har blitt veldig bra n\u00e5, den veier 1362 gram. Knut og Magnus sin deig er ganske s\u00e5 klissete, men den blir veldig bra til slutt, den veier 1340 gram. Knut trenger mer mel. Deigen til Marie, Anne Marit og Solveig er ogs\u00e5 blitt veldig bra og den veier 1470 gram. Cathrine og Robert sin deig er ogs\u00e5 kjempe fin og veier 1440 gram. Journalistene, Frida, Grete og Camilla venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 smake bollene mmmm De klarer ikke helt \u00e5 vente helt til bollene er ferdige s\u00e5,frida og Camilla spiser p\u00e5 deigen til Gruppe 4. De er desperate etter mer. Frida stjeler deigen til Camilla. De sier de ikke har smakt bedre deig. N\u00e5 har alle gruppene begynt \u00e5 rulle bollene. Simen m\u00e5ler alle bollene p\u00e5 gruppe 2, Erlend og Sindre sin gruppe. Fem boller skal v\u00e6re n\u00f8yaktig m\u00e5lt. De skal veie 68 gram. Grete og Frida vil finne p\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re mens vi venter p\u00e5 at bollene skal bli ferdige. De lager danseoppvisning med sangene: Try again, Kiss-Kiss, 4 minutes og Closer. Etter friminuttet: Bakerne fortsetter med rulling av boller og litt vasking av benkene. Gruppene begynner n\u00e5 p\u00e5 oppvasken. Noe som ikke er like popul\u00e6rt. Etter det andre friminuttet:alle gruppene setter bollene sine inn i ovnen. Pottaskebollene blir bare flatere og flatere, de er pannekaker n\u00e5\\! N\u00e5 har gruppe 1,2, 3 og 4 tatt ut bollene av ovnen. Gruppe 4 sine boller med gj\u00e6r s\u00e5 best ut og er blitt st\u00f8rst. Bollene til gruppe 1, med natron har sprukket litt. Bollene til gruppe 3, med egg ser ikke helt ferdige ut og ser litt ut som gr\u00f8t. Bollene til gruppe 2 s\u00e5 litt ut som scones og er veldig harde. Andre dag: Bakingen gikk sin gang, men jorurnalistene var ikke tilstede. Denne dagen m\u00e5tte vi ha vikar. Vikaren var kjempeflink, og passet p\u00e5 at alle gjorde jobben sin. Det var derimot vanskelig for vikaren \u00e5 sjekke alle detaljer, s\u00e5 denne dagen snek det seg inn endel feilkilder. Tredje dag:i dag skal fire nye grupper bake. Gruppe 1: Niklas og Erlend A Gruppe 2: Anne Marit og Marie Gruppe 3: Arvin og Simen Gruppe 4: Cathrine og Solveig Gruppe 5: Julie Og dette baker de med: Gruppe 1: Hornsalt Gruppe 2: Eggedosis Gruppe 3: S\u00f8tgj\u00e6r Gruppe 4: vanlig, t\u00f8rr gj\u00e6r Side 11\n\n12 Gruppe 5: 2 pk gj\u00e6r Grunnen til at gruppe 1 og 3 m\u00e5tte gj\u00f8re det p\u00e5 ny var fordi, de ikke hadde registrert vekt og m\u00e5ling sist gang. :) Alle begynner med oppskriften. De r\u00f8rer og knar i deigen. Julie baker boller med 2 pakker gj\u00e6r. Vi skal finne ut om det hever mer og smaker godt. Simen (pr\u00f8ver) vasker benken, men den blir ikke ren. Arvin vasker bare hendene og spiser deig. Simen kjefter p\u00e5 Arvin og n\u00e5r Arvin ikke ser p\u00e5, s\u00e5 tar Simen en klatt med deig og stapper den i munnen..mmm.. Gruppe 1,2,3,4 har satt deigen til heving. Gruppe 5 har kommet litt sent i gang. De gj\u00f8r klar steikebrettene med bakepapir. Arvin og Simen h\u00f8rer p\u00e5 veldig d\u00e5rlige sanger p\u00e5 PC en imens de venter p\u00e5 at deigen har f\u00e5tt nok forheving. Journalistene spiser bollerestene som ligger i bollen. Naaaaaammm.. Grete minner p\u00e5 at Gruppe 1 m\u00e5 huske \u00e5 registrere m\u00e5l og omkrets denne gangen. Anne Marit fra gruppe 2 har begynt \u00e5 rulle boller ut ifra deigen, og er godt i gang. Gruppene begynner \u00e5 m\u00e5le bollene og trillet ut og passer p\u00e5 at de 5 fors\u00f8kbollene blir like store. De legger bollene p\u00e5 steikebrettet, klar til steiking. N\u00e5 har vi litt d\u00e5rlig tid, hvis vi skal komme ut til friminutt. Alle gruppene skynder seg litt ekstra. N\u00e5 er alle bollene ferdige. Julie og Marianne sine boller med 2 pakker gj\u00e6r, hevde litt mer enn Arvin og Simen sine med en pakke s\u00f8t gj\u00e6r og Cathrine og Solveig med vanlig t\u00f8rr gj\u00e6r. Bollene med hornsalt smakte som kakemenner og hevde ikke mye. Bollene som Anne Marit og Marie bakte med eggedosis ble litt st\u00f8rre enn med bare vanlige egg. Men de hevde ikke mye de heller. De smakte ikke s\u00e5 veldig godt. Side 12\n\n13 Bes\u00f8k hos Mesterbakeren Frida, Joakim og Camilla skulle reiste til Mesterbakeren med buss. Vi pr\u00f8vde \u00e5 finne ut busstider selv, men m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av Kristin (l\u00e6rer). Vi s\u00e5 p\u00e5 retur og ikke tur, s\u00e5 vi ble kj\u00f8rt ut en plass vi aldri v\u00e6rt f\u00f8r. Men vi hadde med oss mobil, s\u00e5 Joakim ringte Siri (moren) og vi ble kj\u00f8rt til Mesterbakeren. P\u00e5 Mesterbakeren traff vi Arvid som var 47 \u00e5r. Vi intervjuet ham og fekk omvisning p\u00e5 bakeriet. Vi fikk hver v\u00e5r pakke med kakemennen, nam-nam. Det var veldig kjekt, og vi fikk l\u00e6re masse nytt. Litt om Bakepulver :) Bakepulver er et t\u00f8rt hevemiddel brukt i baking. Det finnes flere utgaver, men inneholder alltid alkali (reagerer i vann), og vanligvis natron. For \u00e5 holde pulveret t\u00f8rt er det tilsatt stivelse. N\u00e5r bakepulveret l\u00f8ses i vann reagerer natronet og alkaliet, og danner karbondioksid, som tar st\u00f8rre plass enn pulveret, og hever blandingen. (Skrevet av Torleif) Journalister p\u00e5 tur BVi fikk napp tre steder. Da delte vi oss i tre grupper. Journalistene ringte rundt for \u00e5 avtale intervju og bes\u00f8k p\u00e5 telefon. Vi fikk napp tre steder. Da delte vi oss i tre grupper. Gruppen som bes\u00f8kte J\u00e5tt\u00e5 videreg\u00e5ende skole, observerte og tok bilder, men har ikke skriftlig intervju. Frida, Joakim og Camilla skulle reiste til Mesterbakeren med buss. Vi pr\u00f8vde \u00e5 finne ut busstider selv, men m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av Kristin (l\u00e6rer). Vi s\u00e5 p\u00e5 retur og ikke tur, s\u00e5 vi ble kj\u00f8rt ut en plass vi aldri v\u00e6rt f\u00f8r. Men vi hadde med oss mobil, s\u00e5 Joakim ringte Siri (moren) og vi ble kj\u00f8rt til Mesterbakeren. P\u00e5 Mesterbakeren traff vi Arvid som var 47 \u00e5r. Vi intervjuet ham og fekk omvisning p\u00e5 bakeriet. Vi fikk hver v\u00e5r pakke med kakemennen, nam-nam. Det var veldig kjekt, og vi fikk l\u00e6re masse nytt. Bes\u00f8k hos J\u00e6rbaker n Julie, Rolf Inge, Erlend A, Maria og Geir reiste til Klepp. Vi tok to busser. Det tok ca. 45 minutter. N\u00e5r vi kom til bakeriet m\u00f8te S\u00f8ren oss. Vi fikk se n\u00e5r de bakte vaniljehorn, som vi fikk smake. Intervjuet gikk bra. Vi fikk ogs\u00e5 en pakke med boller som vi koste oss med etterp\u00e5. Etterp\u00e5 m\u00e5tte vi ta bussen hjem til skolen der de hadde gjort et fors\u00f8k. P\u00e5 bakeriet l\u00e6rte vi mye om baking. Vi l\u00e6rte at pottaske er et kjemisk hevemiddel. Vi l\u00e6rte ogs\u00e5 at det er best \u00e5 forheve og etterheve. Hvis du skal bake med egg, m\u00e5 du lage eggedosis. Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar fra intervjuet: Pottaske er et kjemisk hevingsmiddel. N\u00e5r du baker med bakepulver s\u00e5 vil det ikke heve s\u00e5 bra og vil ikke smake s\u00e5 mye. Det g\u00e5r an og bake med egg, men du m\u00e5 ha eggedosis. Hvordan hever dere bollene med best resultat? Side 13\n\n14 Med varmt h\u00e5ndkle. Er det bedre og forheve enn og etterheve? Begge deler Intervju pr. mail med J\u00e6rbaker n Hei Og H\u00e5\\! Vi er to jenter fra klasse 7A p\u00e5 J\u00e5tten skole i Stavanger. Vi holder p\u00e5 med et nysgjerriperprosjekt, og trenger informasjon om hevemidler.vi skal forkske p\u00e5 hva som hever best i boller. Spesielt om bakepulver, natron, hornsalt og gj\u00e6r og gjerne andre hevingsmidler. H\u00e5per dere kan hjelpe oss. Hilsen Julie og Grete. P.S Vi h\u00e5per p\u00e5 masse svar. SVAR: Heisan Julie og Grete:-) Jeg satte bakerne p\u00e5 oppgaven og fikk f\u00f8lgende svar: Til boller er det best \u00e5 bruke gj\u00e6r som hevemiddel. Dette fordi at kjemiske hevemidler setter d\u00e5rlig smak p\u00e5 bakverket. Det er 2 typer gj\u00e6r, t\u00f8rrgj\u00e6r og fersk gj\u00e6r. Hornsalt reagerer kun p\u00e5 varme. Blir brukt i tynne kaker hovedsaklig. Bakepulver og natron reagerer p\u00e5 varme + v\u00e6ske. Brukes i for eksempel formkaker. I Tyskland og Danmark har de et hevemiddel som heter \"Potaske\". Dette er et hevemiddel som kun blir brukt i m\u00f8rke bakervarer fordi det lager brune prikker i baksten. H\u00e5per dette kan hjelpe dere litt i Nysgjerrigperprosjektet deres. Lykke til:-) Med vennlig hilsen Heidi J\u00e6rbaker'n Klepp Konditori Side 14\n\n15 Dette har jeg funnet ut Vi tester ut hypotesene BDa f\u00f8rste gruppe hadde trillet ut den f\u00f8rste bollen, veide vi den. Den veide 68 gram. Da bestemte vi at alle bollene skulle veie det. Her har det likevel sneket seg inn noen med annen vekt, men det betyr ikke s\u00e5 mye siden vi ser p\u00e5 utviklingen i prosent. Vi lagde 5 pr\u00f8veboller. De andre bollene var vi ikke s\u00e5 n\u00f8ye med vekten p\u00e5. Bollene skulle forheve i 15 minutter og etterheve i 40 min. Bollene skulle st\u00e5 p\u00e5 225 grader i 10 min. Vi m\u00e5lte volum og omkrets f\u00f8r heving og etter steking. For \u00e5 m\u00e5le volum fylte vi et literm\u00e5l med 3 dl vann, og la bollen i plastik og la den oppi deciliterm\u00e5let. S\u00e5 leste vi av hvor mye vannet hadde steget. N\u00e5r vi skulle m\u00e5le omkretsen, tok vi en tr\u00e5d og la rundt bollen. Deretter m\u00e5lte vi tr\u00e5den. I etterkant ser vi mange feilkilder, og en av de store er m\u00e5ten \u00e5 m\u00e5le volum av bollene p\u00e5. Det var nok noen av oss som syntes det var vanskelig \u00e5 lese av og forst\u00e5 dette. Derfor har det nok oppst\u00e5tt noen feil tall. Vi velger derfor \u00e5 se p\u00e5 utviklingen av bollenes omkrets n\u00e5r vi skal sammenlikne bollene, og ser helt bort fra volumet. Resultat hypotese 1: fersk gj\u00e6r Hypotesen stemte, bollene med fersk gj\u00e6r (s\u00f8t type) hevet veldig bra. Volumet f\u00f8r heving var 0,6 dl, og volumet etter steking var 1 dl. Omkretsen f\u00f8r heving var 16 cm, og 22 cm etter steking. Omkretsen \u00f8kte alts\u00e5 med 37,5 %. Fersk gj\u00e6r vanlig type \u00f8kte i omkrets med 8 cm, dvs 44 %. Den var ganske god og vokste mye. Dette er en av de beste hevingsmidlene s\u00e5 langt. S\u00f8t gj\u00e6r virker kanskje litt bedre p\u00e5 smak, men hevingen blir stort sett den samme. Da de fleste i klassen syntes at boller med fersk gj\u00e6r, s\u00f8t type, smakte best, valgte vi \u00e5 pr\u00f8ve ut boller med dobbel mengde av denne gj\u00e6ren. Ville de da ble enda luftigere og bedre? Fors\u00f8ket viste at disse bollene ble de desidert st\u00f8rte. De \u00f8kte omkretsen med 57 %. Side 15\n\n16 Resultat hypotese 2: t\u00f8rr gj\u00e6r Boller med t\u00f8rrgj\u00e6r, s\u00f8t type, hevet bra. Omkretsen f\u00f8r heving var 14cm, og etter de var stekt var omkretsen 18cm. Differansen av omkretsen var 4 cm; det vil si 29 % \u00f8kning. Smaken var veldig god. Bollene ble ogs\u00e5 noen av de st\u00f8rste. Boller med t\u00f8rrgj\u00e6r, vanlig type, \u00f8kte i omkrets med 36%. Resultat hypotese 3: natron Natronbollene \u00f8kte i omkrets med 21 % og dette stemte ganske godt med v\u00e5r hypotese. Faktisk s\u00e5 smakte de ganske godt ogs\u00e5. Dette var de bollene som \"sprakk\" mest under steking. Resultat hypotese 4: egg Boller med egg smakte litt godt, men hevet veldig d\u00e5rlig. Etter steketiden var den fortsatt deigete inni. Omkretsen f\u00f8r heving var 14 cm, og forandret seg ikke i det hele tatt etter steking. Med andre ord, egg b\u00f8r ikke brukes til boller... Resultat hypotese 5 : hornsalt Bollene med hornsalt \u00f8kte i omkrets med 29 %. De smakte overraskene ganske godt, de smakte litt som kakemenn. Resultat hypotese 6: bakepulver Bakepulverbollene ble st\u00f8rre enn vi hadde trodd. Faktisk var det denne som hevte mest av de kjemiske hevingsmidlene. stemte. Differansen av omkretsen f\u00f8r heving og etter steking var 5 cm. Side 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f15d890-61ee-4345-ae19-f936e5bf1d9a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11248414/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:15Z", "text": " 1 BATTLE OF BRITAIN\n\n\n\n \n 2 \n\n\n 3 Etter at Frankrike hadde kapitulert, var no storbritannia den einaste stormakta i europa som stod imot hitler og mussolini Ein sterk fl\u00e5te og den engelske kanalen var det einaste som hindra tyskarane fra \u00e5 invadere dei britiske \u00f8yane Tyske fly pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 kontroll over luftrommet, men flya fra det britiske RAF (royal air force) kjempa hardt mot dei tyske angrepa. -Tyskarane gav raskt opp fors\u00f8ket p\u00e5 invasjon\n\n\n\n \n 4 BATTLE OF BRITAIN I September 1940 tok tyskarane til \u00e5 bombe britiske byar om natta. -Dette la mange byar i grus, og mange sivile blei drepne eller hardt s\u00e5ra. Tyskarane h\u00e5pte at bomberaida skulle svekkje den britiske motstandsviljen, men det motsatte skjedde.\n\n\n\n \n \n\nF\u00f8rste verdenskrig. I 1914 var det et f\u00e5tall stater som styrte over verdens om lag 1,8 milliarder mennesker. Europa var maktens sentrum. Mektige europeiske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "158e58e0-b3ab-44ab-878f-d2ef9b8d6e0b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Laredo-Fairfield-Inn-and-Suites-by-Marriott-Laredo.66249.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:00Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Fairfield Inn and Suites by Marriott Laredo i Laredo, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Imaginarium of South Texas og Mall Del Norte. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Laredo medisinske senter og Laredo Little Theatre.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 115 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommet har skrivebord og gratis aviser, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nNyt en rekke rekreasjonsfasiliteter p\u00e5 stedet, som et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi og en fris\u00f8rsalong.\n\nServering\n\nFairfield Inn and Suites by Marriott Laredos gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en snackbar/delikatesseforretning.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i Laredo? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 280 kvadratfot (25 kvadratmeter), blant annet et m\u00f8terom. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc420888-6ccd-4dd0-8331-15f38c0caeb8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/10000-fulgte-kisten-med-Vaclav-Havel-til-slottet-i-Praha-170906b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:51Z", "text": " - \n \n FS00008416.jpg FOTO: DAVID W CERNY/Reuters \n\n - \n \n Minst 10.000 mennesker f\u00f8lger prosesjonen gjennom Praha. FOTO: REUTERS/Petr Josek \n\n - \n \n N\u00e6rmest bak bilen g\u00e5r Havels enke,\\\u00a0Dagmar Havlova, og hennes datter Nina. FOTO: Michal Kamaryt/CTK/AP \n\nI Tsjekkias hovedstad Praha fulgte 10.000 mennesker prosesjonen med kisten til tidligere president Vaclav Havel til presidentens residens, Praha slott.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn stor menneskemengde fulgte kisten gjennom de trange gatene i gamlebyen i Praha. N\u00e6rmest bak bilen gikk Havels enke, Dagmar Havlova, og hennes datter Nina.\n\n\n\nProsesjonen p\u00e5 vei over Charles-broen i gamlebyen i Praha.\n\nMartin Sterba/CTK/AP\n\nDet siste stykket frem til slottet ble kisten kj\u00f8rt p\u00e5 en kanonlavett trukket av hester, f\u00f8r soldater fra en \u00e6resgarde bar den inn i slottet.Derst\u00e5r kisten n\u00e5 p\u00e5 parade omgitt av \u00e6resvakter.\n\n**Prosesjonen onsdag markerte den f\u00f8rste av tre nasjonale s\u00f8rgedager i Tsjekkia. Begravelsen finner sted fredag.**\n\nVaclav Havel var en av de mest kjente oppsosisjonelle under kommunistregimet i Tsjekkoslovika. Etter frigj\u00f8ringen ble han i romjulen 1989 valgt til president.\n\nDa Slovakia skilte lag fra Tsjekkia i 1992 gikk han av, men ble et halvt \u00e5r senere valgt til president i Tsjekkia. Han gikk av i februar 2003.\n\nEn av de mange tusen som samlet seg i det historiske gamle sentrum i den tsjekkiske hovedstaden var Jaroslav Mino (60).\n\n\n\nFS00008413.jpg\n\nREUTERS/Petr Josek\n\n\u2014 Herr Havel var en man som lengtet etter \u00e5 leve i sannhet og i harmoni med sin innerste samvittighet, og som ikke var redd for \u00e5 lide for det, sa 60-\u00e5ringen, som hadde reist til Praha fra den \u00f8stlige delen av landet, til nyhetsbyr\u00e5et AP.- Det er p\u00e5 tide \u00e5 huske Havel og noen av hans moralske apeller som er frav\u00e6rende fra dagens politikk, som bare handler om n\u00e6ringsliv og penger, sa Mino.\n\nForfatteren som ble president\n\nV\u00e1clav Havel - fengselsfuglen som ble president\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a18d8133-2a19-4e3a-bb86-de95a41ff139"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-voksne/dr%C3%B8mmen-og-hjulet-jens-bj%C3%B8rneboe-9788242160416", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:28:15Z", "text": "| Spilletid: | 8:37 |\n##### Omtale: Dr\u00f8mmen og hjulet\n\n Boken er et av de mest personlige kvinne- og kunstnerportretter i nyere norsk litteratur. \n \n\u00abDr\u00f8mmen og hjulet\u00bb er Jens Bj\u00f8rneboes halvdokumentariske roman om forfatteren Ragnhild J\u00f8lsen (1875-1908), hennes liv og diktning. \nVi er ved \u00e5rhundreskiftet 1900-2000 - ved brytningen mellom to forskjellige tidsaldre: mellom myter og mystikk og den nye, opplyste tid, mellom kvinnefrigj\u00f8ring og bohemtilv\u00e6relse, mellom n\u00f8d og oppr\u00f8r, mellom religi\u00f8sitet og politisk bevisstgj\u00f8ring. Ragnhild blir selv st\u00e5ende som en kraftfull motpol til den nye tiden som gj\u00f8r sitt inntog p\u00e5 dette tidspunktet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a0bdd35-81d3-439d-b749-625026271254"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/mikrosentraler-gir-bredband/118225", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:58Z", "text": "# Mikrosentraler gir bredb\u00e5nd\n\nTDC installerer n\u00e5 200 mikrosentraler over hele Danmark. Sentralene skal sikre hurtigere bredb\u00e5nd til husstander som er for langt unna de ordin\u00e6re sentralene.\n\n - Varog Kervarec\n - 5\\. sep. 2008 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32836994-25d9-4486-acf1-5f4b83f02dbf"}
+{"url": "http://staalprofil.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:30Z", "text": "\nSt\u00e5lprofil er en av de eldste grossistene i v\u00e5r bransje. I v\u00e5rt omr\u00e5de er vi den st\u00f8rste leverand\u00f8ren innen ventilasjon, tak og fasade. Vi har 30 \u00e5rs erfaring i Norge med mesteparten av leveransene rettet mot blikkenslagere, ventilasjonsmont\u00f8rer, ventilasjonsentrepren\u00f8rer og byggevarer i Vestfold, Buskerud og Telemark. Aust-Agder og Vest-Agder dekkes av St\u00e5lprofil S\u00f8r AS i Kristiansand. Vi har gode avtaler med landsdekkende fraktleverand\u00f8rer som gj\u00f8r at vi kan levere til resten av landet med konkurransedyktige priser.\n\n\n\n\u00a0\nSammen er vi en av Norges st\u00f8rste grossister innen blikkenslagerfaget og ventilasjonsfaget. H\u00f8r med oss p\u00e5 priser s\u00e5 blir du konkurransedyktig i ditt marked. Vi leverer for\u00f8vrig til resten av landet ogs\u00e5 ved behov.\n\nV\u00e5r ekspertise er ogs\u00e5 din styrke\\! Vi har lang erfaring og kan hjelpe til med det meste. Det vi ikke har skaffer vi\\!\n\nRing for en hyggelig handel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "366d5528-dd8a-4f63-9b49-1e98c713ada5"}
+{"url": "http://www.anmagritt.no/2014/01/in-meantime.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:58Z", "text": "\n\n## 30.1.14\n\n### In the meantime...\n\nI morgen skal jeg trekke to heldige vinnere av de to Vee Speers plakatene.\n\nEn her i fra bloggen, og en fra Instagramdelingen.\n\n \nI mens dere venter, s\u00e5 kan dere jo h\u00f8re p\u00e5 denne sangen.\n\nDen har g\u00e5tt p\u00e5 loop i hodet mitt de siste dagene.\n\n \nJada, jeg vet. Hobbitfilm og fantasy. Men jeg ser filmene med min\u00a0\n\neldste s\u00f8nn, og han er helt oppslukt i serien.\u00a0\n\nOg han er like begeistret for denne sangen som meg.\u00a0\n\n\u00a0\nTomorrow I will announce the two winners of my Vee Spers give away.\u00a0\n\nOne winner from my blog and one winner from my Instagram.\u00a0\n\nIn the meantime you can listen to this fine song.\n\n\n\n \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Bratte Bakka30/1/14 17:10\n \n Herleg, eg og loopa p\u00e5 den :)\n \n 1. \n \n an-magritt30/1/14 17:13\n \n Jeg har en hemmelig Fantasy-film-fasinasjon, og denne sangen gled liksom inn i den genren for meg, hehe. \n Men melodien er fin. Selv en Hobbit/Ringenes Herre hater kan like denne. ;)\n \n \n\nAn unpretentious, creative, \ncurious, restless, complex, \nmelancholic but happy soul, \n \nWife, and a mom to four. \n \nSaving those small moments.\n\n \n\n## Min nettbutikk med unike skatter:\nJeg er skremmende \nog vidunderlig skapt. \n \nSalme 139:14 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8268dc-75f1-43b0-95a7-d8224a64e07e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/article673989.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:14Z", "text": "TEST AV TYSK R\u00d8DVIN: Vi har testet r\u00f8dvinen ingen vet om. \u00a9 Foto: Christopher Sjuve\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 16.6.11\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ------- |\n| Produsent | **** |\n| Pris | **226** |\n\n### Konklusjon\n\nFra Rheingau. Transparent rubinr\u00f8d med mursten i kant. Syrlig og dempet duft av rips og bringeb\u00e6r. Moden p\u00e5 smak, men frukten f\u00f8lger ikke helt opp utover. Litt tynn, syrlig og kort avslutning. Ogs\u00e5 litt sliten.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d9e62cb-c932-448e-a243-8668de2997ce"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-audio/83980-emotiva-audio-pristr-66.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:47Z", "text": " > Opprinnelig postet av **c-v**\n > \n > er det ikke sv\u00e6rt f\u00e5 ting man kan forvente \u00e5 f\u00e5 igjen full pris for, eller i enkelte tilfeller ogs\u00e5 h\u00f8yere enn nypris for, selv om det bare er snakk om et par mnd gammelt utstyr? \n > \n > \n > n\u00e5r man selger brukt synes jeg egentlig ikke man skal forvente \u00e5 f\u00e5 igjen full pris, men dersom man faktisk gj\u00f8r det er det en positiv ting:-) \n > \n > Lykke til med salg hvertfall:-)\n > \n > Takk for det: \n > \n > Vi f\u00e5r se, har lagt den ut som vurderes solgt. Jeg kj\u00f8pte p\u00e5 nytt\u00e5rssalget, og i og med at den n\u00e5 er 100 $ dyrere, samt at dollaren er tett opp mot 6 s\u00e5 kan det v\u00e6re at jeg f\u00e5r igjen det jeg ga. Men kommer det en kar som kan hente den i tr\u00f8ndelag s\u00e5 g\u00e5r den for 6.000 \n > \n > mvh \n > Bj\u00f8rn\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n2. 03-01-2010,\u00a012:09 \\#1302 \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **c-v**\n > \n > er det ikke sv\u00e6rt f\u00e5 ting man kan forvente \u00e5 f\u00e5 igjen full pris for, eller i enkelte tilfeller ogs\u00e5 h\u00f8yere enn nypris for, selv om det bare er snakk om et par mnd gammelt utstyr? \n > \n > n\u00e5r man selger brukt synes jeg egentlig ikke man skal forvente \u00e5 f\u00e5 igjen full pris, men dersom man faktisk gj\u00f8r det er det en positiv ting:-) \n > \n > Lykke til med salg hvertfall:-)\n > \n > \u00c5 ikke selge med tap, vil jeg tro kun skjer p\u00e5 noe man selv har kj\u00f8pt brukt. \u00c5 selge en vare over nypris er tullete. Da kj\u00f8per heller folk nytt :-)\n \n -----\n\n3. 03-07-2010,\u00a004:34 \\#1303 \n \n heanwi\n \n4. 03-07-2010,\u00a011:47 \\#1304 \n -----\n\n5. 03-07-2010,\u00a011:54 \\#1305 \n \n > Jeg lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om emotiva har planer om noe p\u00e5skesalg, men jeg har egentlig ikke troen. \n > Emotiva har v\u00e6rt utsolgt for veldig mye i det siste, og har tydligvis problem med \u00e5 holde dampen oppe p\u00e5 produksjonssiden. \n > Et eventuelt salg vil sette de langt bak i forhold til leveringstider. \n > \n > F\u00f8r jul var situasjonen en annen, da var status at lagrene var fulle, og de m\u00e5tte selge ut for \u00e5 f\u00e5 plass til nye leveranser. \n > \n > S\u00e5, er i tvil om det blir noe p\u00e5skesalg :/\n \n7. 03-07-2010,\u00a012:52 \\#1307 \n \n > Opprinnelig postet av **Haugesynsar**\n > Ser forresten p\u00e5 Emotiva-lounge at en tysker har pr\u00f8vd begge deler; \n > XPA-2 = power \n > UPA-1=musikk og finesse\n > Det stemmer ogs\u00e5 bra med min oppfattning av disse forsterkerene.\n \n -----\n\n9. 03-08-2010,\u00a019:58 \\#1309 \n \n > Opprinnelig postet av **crimar**\n > Ca hvor lang tid tar det og f\u00e5 svar da? Sendt en \"quote\" n\u00e5. Den er vel p\u00e5 lager s\u00e5 langt jeg kan se.\n -----\n\n13. 03-09-2010,\u00a013:30 \\#1313 \n \n crimar\n ## Dette koster det \u00e5 ta inn emotiva :\n \n > Dette p\u00f8rsm\u00e5let er jo besvart ca 50 ganger f\u00f8r men dette er det det faktisk koster \u00e5 ta inn emotiva forsterkere: \n > \n > xpa1- 9000-9400 kr \n > xpa2 - 7300-7600 kr \n > xpa3 - 5700-6100 kr \n > xpa5- 7300-7600 kr \n > \n > kan noen dokumentere at de er kommet rimeligere ut enn dette (etter at dollaren var p\u00e5 5 kr da selvf\u00f8lgelig) er jeg sv\u00e6rt interesert i \u00e5 vite hvordan \n > \n > Regnestykket er : \n > forsterkerpris + frakt x dollarkurs x 1,25 (mva) +fortollingsgebyr= penger ut av lomma \n > \n > \\-om frakt : denne varierer litt etter hvor i landet du bor , har sett fra 175-190 dollar i fraktpris \n > \\-om dollarkurs : i dag finner jeg 5,96 p\u00e5 nettet , dette er en middelkurs og du m\u00e5 regne med 10-15 \u00f8re h\u00f8yere kurs n\u00e5r du betaler (kj\u00f8per dollar) derfor 6,1 i regnestykket \n > \\-om fortollingsgebyr : dette er et gebyr frakter tar for \u00e5 legge ut mva for deg dette ligger p\u00e5 100-150 kr \n > \n > \n > regnestykke for xpa3 pr i dag : \n > \n > 599 + 180 x6,1x1,25+ 140 =6079 kr \n > \n > jeg har pr\u00f8vd , trust me , dette er det det koster deg , \u00f8nsk hvor mye du vil at det skal v\u00e6re billigere , men kontoen kommer til \u00e5 fortelle sannheten uansett :-D\n \n -----\n\n15. 04-07-2010,\u00a020:58 \\#1315 \n \n > Opprinnelig postet av **kappel**\n > \n > Dette p\u00f8rsm\u00e5let er jo besvart ca 50 ganger f\u00f8r men dette er det det faktisk koster \u00e5 ta inn emotiva forsterkere: \n > \n > xpa1- 9000-9400 kr \n > xpa2 - 7300-7600 kr \n > xpa3 - 5700-6100 kr \n > xpa5- 7300-7600 kr \n > \n > kan noen dokumentere at de er kommet rimeligere ut enn dette (etter at dollaren var p\u00e5 5 kr da selvf\u00f8lgelig) er jeg sv\u00e6rt interesert i \u00e5 vite hvordan \n > \n > Regnestykket er : \n > forsterkerpris + frakt x dollarkurs x 1,25 (mva) +fortollingsgebyr= penger ut av lomma \n > \n > \\-om frakt : denne varierer litt etter hvor i landet du bor , har sett fra 175-190 dollar i fraktpris \n > \\-om dollarkurs : i dag finner jeg 5,96 p\u00e5 nettet , dette er en middelkurs og du m\u00e5 regne med 10-15 \u00f8re h\u00f8yere kurs n\u00e5r du betaler (kj\u00f8per dollar) derfor 6,1 i regnestykket \n > \\-om fortollingsgebyr : dette er et gebyr frakter tar for \u00e5 legge ut mva for deg dette ligger p\u00e5 100-150 kr \n > \n > \n > regnestykke for xpa3 pr i dag : \n > \n > 599 + 180 x6,1x1,25+ 140 =6079 kr \n > \n > jeg har pr\u00f8vd , trust me , dette er det det koster deg , \u00f8nsk hvor mye du vil at det skal v\u00e6re billigere , men kontoen kommer til \u00e5 fortelle sannheten uansett :-D\n > \n > Veldig bra kappel\\! \n > \n > Men igjen, ganger man kj\u00f8pesum i butikken med 10 s\u00e5 er man veldig n\u00e6r sannheten i NOK\\!\n \n -----\n\n16. 04-07-2010,\u00a021:01 \\#1316 \n \n gubben\n \n \n \n Intermediate \n \n \n > Veldig bra kappel\\! \n > Men igjen, ganger man kj\u00f8pesum i butikken med 10 s\u00e5 er man veldig n\u00e6r sannheten i NOK\\!\n > det stemmer veldig bra p\u00e5 disse ,og ved en kjapp regning p\u00e5 cd spiller og umc1 ogs\u00e5 feks s\u00e5 er det innen noen f\u00e5 hundrelapper :-D\n \n18. 04-07-2010,\u00a021:47 \\#1318 \n \n > Opprinnelig postet av **Distinctive**\n > \n > Er det noen her inne som har anskaffet seg UMC-1, n\u00e5? \n > Is\u00e5fall - hvordan fungerer den etter siste SW oppgradering og hva kom den p\u00e5?\n > \n > har hatt den en m\u00e5neds tid , og den funker helt fint i mitt oppsett , til og med emoq virker tilsynelatende. \n > Men den nye SW oppdateringen er ventet i slutten av uka n\u00e5 , alts\u00e5 ikke ute enda \n > prisen p\u00e5 min er ikke representativ , jeg fikk den sendt til meg n\u00e5r jeg var i usa , alts\u00e5 18 dollar i frakt , og ingen mva p\u00e5 gardermoen s\u00e5 min kostet ca 3600 kr\n \n -----\n\n20. 04-07-2010,\u00a023:32 \\#1320 \n \n > Opprinnelig postet av **kappel**\n > \n > har hatt den en m\u00e5neds tid , og den funker helt fint i mitt oppsett , til og med emoq virker tilsynelatende. \n > Men den nye SW oppdateringen er ventet i slutten av uka n\u00e5 , alts\u00e5 ikke ute enda \n > prisen p\u00e5 min er ikke representativ , jeg fikk den sendt til meg n\u00e5r jeg var i usa , alts\u00e5 18 dollar i frakt , og ingen mva p\u00e5 gardermoen s\u00e5 min kostet ca 3600 kr\n > \n > Kan ihvertfall ikke tenke meg en mer prisgunstig (bang for the buck) PrePro enn denne\\! Synd den ikke kj\u00f8rer balansert. \n > \n > Dist :shock: :smile:\n \n > http://www.hifisentralen.no/forumet/...es-anlegg.html\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7078ffe5-67a8-498d-ae6e-05173c74dcbe"}
+{"url": "http://docplayer.me/1810677-Hd-dekoder-brukermanual-kabelmottak-mpeg2-mpeg4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:01Z", "text": ". (Se side 10.\")\n\n10 Tilkoblinger Koble til tv 1. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 tv i HD kvalitet, s\u00e5 m\u00e5 du koble HDMI-kontakten p\u00e5 din digitale dekoder til HDMI-kontakten (HDCP-beskyttet) p\u00e5 din tv. Merk\\! Hvis du ikke har en HD-klar tv, kobler du isteden scart-kontakten til dekoderen (merket TV). 2. Video-/DVD-spilleren kobles til tv-en og dekoderens VCR scart ved hjelp av scart- kontaktene. 1 Husk at du m\u00e5 velge riktig signalinngang p\u00e5 tv-en for \u00e5 se tv-bildet via dekoderen. Scart- og HDMI- tilkoblinger p\u00e5 de fleste av dagens tver finner du n\u00e5r du trykker p\u00e5 knappen merket INPUT eller AV p\u00e5 fjernkontrollen til tv-apparatet ditt. Hvis du har problemer med \u00e5 finne rett signalinngang, m\u00e5 du sl\u00e5 opp i tv- apparatets brukermanual. Navnet p\u00e5 inngangen bak p\u00e5 tv-en (f.eks. \u00abHDMI 1\u00bb) skal stemme overens med valgt signal inngang. 2 DVI-kobling: Hvis tv-en er utstyrt med en DVI-kobling (HDCP-beskyttet), m\u00e5 du ogs\u00e5 koble til lyd (se side 12). 10 Tilkoblinger\n\n\n\n13 F\u00f8rstegangsinstallasjon 3 N\u00e5r dekoderen er riktig koblet til, m\u00e5 du utf\u00f8re en f\u00f8rstegangsinstallasjon. Dette kapittelet beskriver hvordan du utf\u00f8rer installasjonen. Sl\u00e5 p\u00e5 dekoderen og tv-en. Velg riktig signalinngang p\u00e5 din tv (f. eks. HDMI 1). Se tv-ens brukermanual, hvis du er i tvil. N\u00e5r dette er gjort riktig vil det vises et velkomstbilde p\u00e5 skjermen. Installasjonsm\u00e5te: Velg \u00abHurtiginstallasjon\u00bb. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "638a648b-2ac7-4312-8ed3-93c3fb7d62de"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/radcliff/holiday-inn-express-fort-knox-radcliff-55124/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:19Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Fort Knox Radcliff**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Radcliff, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHoliday Inn Express Fort Knox Radcliff ligger i Radcliff, innen enkel kj\u00f8reavstand fra Elizabethtown. Det tilbys fremragende fasiliteter, som blant annet et innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og et treningssenter. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som handikappvennlige hotellrom, Wi-Fi tilgjengelig p\u00e5 fellesomr\u00e5der og safe. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne tipse deg om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Radcliff. \n \nHotellets rommet er moderne og tilbyr klimaanlegg, TV, Wi-Fi p\u00e5 rommene og kaffe- og tekoker. De har ogs\u00e5 aviser og strykefasiliteter. \n \nHver morgen kan du nyte en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Radcliff. Gjestene kan slappe av med en drink i hotellets bar. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale spisesteder finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Louisville Lufthavn ligger kun 45 minutter unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKj\u00e6ledyr velkommen, Tilrettelagt for handikappede, Klimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Handikappvennlige hotellrom\n\nForretningssenter, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Vaskeritjeneste, Butikker\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Sv\u00f8mmebasseng, Innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Annet**\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef67baa7-0011-40dc-bb67-5c3ad91ab41b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/---Fisk-for-2-mrd-stjalet-i-Barentshavet-275732b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:10Z", "text": "# \\- Fisk for 2 mrd stj\u00e5let i Barentshavet\n\nOppdatert: 18.apr.2006 20:30\n\nPublisert: 18.apr.2006 20:28\n\nNtb\n\n \n\nIf\u00f8lge Fiskeridirektoratets anslag for 2005 er f\u00f8rsteh\u00e5ndsverdien p\u00e5 denne fisken over 2 milliarder kroner. B\u00e5de i fiskeri\u2014 og milj\u00f8organisasjonene i Norge er det stor irritasjon over at dette svartfisket f\u00e5r fortsette, \u00e5r etter \u00e5r. Norske fiskere mister kvoter tilsvarende en milliard kroner hvert \u00e5r som f\u00f8lge av det ulovlige fisket som p\u00e5g\u00e5r.\n\n**En trussel**\n\n\u2014 Dette er ikke bare en trussel mot fisken i Barentshavet, men ogs\u00e5 mot dem som h\u00f8ster av havet p\u00e5 lovlig vis, mener Greenpeace.\n\nMilj\u00f8organisasjonen mener at regjeringen m\u00e5 styrke etterforskningsarbeidet betydelig, og legge stort press p\u00e5 EU for \u00e5 sikre at stj\u00e5let fisk ikke kan landes og omsettes lovlig innenfor unionen.\n\nBasert p\u00e5 beregnet kvantum sammenholdt med dokumentert kvantum, ansl\u00e5r Fiskeridirektoratet det russiske fisket i 2005 til 315.000 tonn torsk og 87.600 tonn hyse rund vekt.\n\nAnslaget er trolig forsiktig. Analysen fra Fiskeridirektoratet forutsetter at omlastings- og transportaktiviteten er den samme som for foreg\u00e5ende \u00e5r. I analysen er det heller ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at det transporteres filet.\n\n**Maktesl\u00f8shet**\n\nAdministrerende direkt\u00f8r i Fiskeb\u00e5tredernes Forbund, Audun Mar\u00e5k, er lite tilfreds med utviklingen. Han er mektig lei av at norske myndigheter ikke synes \u00e5 ha noen innvirkning p\u00e5 det russiske overfisket, og at de i virkeligheten er maktesl\u00f8se. Han vil ha en t\u00f8ffere linje fra norske myndigheters side.\n\n\u2014 Fiskeriminister Helga Pedersen snakker om at det skal v\u00e6re \u00ablys i husan\u00bb langs kysten. \u00c5 komme det russiske piratfisket til livs er i dag det viktigste virkemidlet for \u00e5 sikre lys i husene Pedersen snakker om, mener Mar\u00e5k.\n\n\u2014 Det som foreg\u00e5r er historiens st\u00f8rste ran mot norske fiskere, og det nekter vi \u00e5 godta, sier Mar\u00e5k.\n\nHan krever at fiskeriministeren setter seg p\u00e5 f\u00f8rste fly til Moskva og blir der til hun har f\u00e5tt i havn tiltak som f\u00e5r slutt p\u00e5 denne piratvirksomheten.\n\n**H\u00f8yt prioritert**\n\nFiskeriminister Helga Pedersen (Ap) er enig i at ulovlig fiske er et ran av felles verdier. Hun sier til NRK at dette problemet er h\u00f8yt prioritert av den norske regjeringen.\n\n\u2014 Jeg har allerede v\u00e6rt i Moskva og tatt opp dette med den russiske fiskeriministeren og understreket alvoret i situasjonen, b\u00e5de for norske og russiske lovlydige fiskere, sier hun.\n\nPedersen har ogs\u00e5 hatt m\u00f8ter med fiskerin\u00e6ringen i Murmansk og tatt det opp med EUs fiskerikommiss\u00e6r og den spanske og portugisiske fiskeriministeren.\n\n\u2014 Vi er blitt enige med russiske myndigheter om en rekke konkrete tiltak som ikke blir etterfulgt godt nok fra russisk side. Det har vi tatt opp med russerne og det kommer vi til \u00e5 fortsette med \u00e5 ta opp. Svart fiske representerer et ran av felles verdier, sier Pedersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "714018cf-2759-4052-9903-1a7223f383e5"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/saksoker-spamtilbyder-cheapbulletproof-com/295007", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:39Z", "text": "# Saks\u00f8ker spamtilbyder \u00abCheapBulletProof.com\u00bb\n\nMicrosoft har sett seg lei p\u00e5 en tilbyder som skal ta seg betalt for \u00e5 anonymisere spammere.\n\n - Eirik Rossen\n - Kortnytt\n - 24\\. sep. 2004 - 12:55\n\nIf\u00f8lge Microsoft, selger CheapBulletProof.com tjenester til spammere med utgangspunkt i servere plassert i Kina slik at de omg\u00e5r amerikansk lovgivning.\n\nMicrosoft mener virksomheten drevet av Levon Gillespie \u2013 en person som ogs\u00e5 tidligere har v\u00e6rt assosiert med spam \u2013 rammes av en lov som forbyr medvirkning til spam, og av den f\u00f8derale CAN-SPAM-loven som tillater spam s\u00e5 lenge den ikke sendes fordekt.\n\nGillespie benekter \u00e5 levere spamrelaterte tjenester, og sier han ikke driver e-postserverne som omfattes av tjenestene han leverer.\n\nHan innr\u00f8mmer \u00e5 st\u00e5 bak nettstedet CheapBulletProof.com, som \u00e5pent averterer tjenester for markedsf\u00f8ring gjennom masseutsendelse av e-post, via servere plassert i Kina. Det driver ogs\u00e5 konsulentvirksomhet for folk som ikke har erfaring med markedsf\u00f8ring via e-post.\n\nMicrosoft h\u00e5per at s\u00f8ksm\u00e5let mot nettstedet vil avdekke hvem kundene er, og hvor mye Gillespie tjener p\u00e5 det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4af6e81e-a249-4500-9204-e5245f33b2d5"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/946768-Litt+lei....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:59Z", "text": "...av menn som vil ta meg med p\u00e5 date som det aldri blir noe av\\! \nMannen er interessert og jeg er interessert,begge er klare til \u00e5 m\u00f8tes...neste \u00e5r sikkert\\! \n \nNoen flere?\n\nBeen there. Bare \u00e5 g\u00e5 videre. Er de s\u00e5 tafatte i utgangspunktet, eller ikke kan gi deg et klart svar \nom du sp\u00f8r konkret - glem dem. TRO meg.\n\n (mann 36 \u00e5r fra Oslo) ma. 5 aug. 13:23 Privat melding \nJa jeg har det helt likt, bare med kvinner\\!\\! Over 5 stk som lagde avtaler med meg forrige m\u00e5ned, som det ikke ble noe av. 2 skt bare sluttet \u00e5 svare p\u00e5 meldinger et par timer f\u00f8r, mens de 3 andre kom med veldig \"fantasifulle\" forklaringer p\u00e5 hvorfor vi ikke kunne m\u00f8tes, og har etter det forsvunnet herfra. \n \nSom Namaste sier, MOVE ON\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Snill ma. 5 aug. 13:36 \n\nHiver meg p\u00e5 og sier som de andre, kom deg videre\\! \nOrd er bare ord til de bli omgjort til handling\\! \n\u00d8nsker deg lykke til videre :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ma. 5 aug. 14:39 \n\nHvorfor blir det ikke noe av? Er jo ganske logisk at ikke begge er interessert og klare siden det ikke blir noe av. \nJeg mener, det krever jo ikke all verdens av tid for \u00e5 treffes for en kaffe/te/brus. :P\n\nSkjult ID med pseudonym fryse ma. 5 aug. 16:29 \n\nHell yeah\\! De er s\u00e5 absolutt ikke verdt mer oppmerksomhet\\! \n \nKonkrete avtaler som bare ramler ut til ingenting er det jeg snakker om\\! \nJeg stoler jo p\u00e5 at han vil treffe meg n\u00e5r HAN ber meg ut... \n \nS\u00e5 kj\u00e6re menn: \nGjennomf\u00f8r daten og ikke bare si det,dere vet jaggu ikke hva dere kan g\u00e5 glipp av :D \n \nP\u00e5 menns vegne: Det gjelder for oss som damer og :)\n\nSkjult ID ma. 5 aug. 17:55 \nAbselott, tror noen menn bruker sukker som tidsfordriv. Eller for \u00e5 teste om de har draget.\n\nSkjult ID med pseudonym manif ma. 5 aug. 18:03 \n\nSom brukt dasspapir, haha, enormt bra utsagn ...hatt noen vellykkede date i det siste robinsve?Og husker du hun r\u00f8dh\u00e5rede dama her for noen \u00e5r siden? Hun hemningsl\u00f8se, halvgale dama Skulle gjerne tatt en runde, en slosskamp, med den tingen igjen\n\nSkjult ID med pseudonym . ma. 5 aug. 18:59 \n\nJeg husker en godt voksen kar, virket fornuftig og normal, avtalte 3 stk, tror jeg det var, dates med han i l\u00f8pet ev \u00e9n uke. Hver gang avlyste han i aller siste liten, med mer eller mindre plausible forklaringer (m\u00e5tte hjelpe syke foreldre, sjefen trengte han, etc. etc). N\u00e5r fyren n\u00e5 har kontaktet meg noen \u00e5r senere (kjente meg kanskje ikke igjen), lot jeg bare v\u00e6re \u00e5 svare. Orker ikke \u00e5 g\u00e5 igjennom det der \u00e9n gang til.\n\nSkjult ID med pseudonym imso82 ma. 5 aug. 20:06 \n\nJeg er en slik, desverre...Har kjent en jente fra nettet i 6 \u00e5r, uten at jeg har m\u00f8tt henne\\! :/ Vi prater p\u00e5 tlf og tekster hverandre som om vi var i ett forhold, uten at vi er det. Vi har st\u00f8ttet hverandre hvis den ene av oss har v\u00e6rt i ett forhold og n\u00e6rmest fungert som psykologer for hverandre n\u00e5r ting ikke har g\u00e5tt helt v\u00e5res vei. Fin ordning egentlig. \n \nMen m\u00e5 legge til at jeg faktisk har truffet noen f\u00e5 jeg har skrevet med p\u00e5 nettet ogs\u00e5 da.\n\nSkjult ID med pseudonym miniblomst ma. 5 aug. 20:27 \n\nHva med de som blir date ut av, men la deg likevel st\u00e5 i t\u00e5ke....ingen klar signal? Jeg er mer lut lei menn som vil date, og vil treffes. Og n\u00e5r vi da har truffet hverandre s\u00e5 blir han stille..... \n \nVil da heller har en kar som jeg skriver og prater i tlf med,en som vil prater men ikke ses. En slags hobby psykolog for hverandre....heller det.\n\nSkjult ID med pseudonym manif ma. 5 aug. 20:49 \n\nRimelig hardsl\u00e5ende du ogs\u00e5 robinsve. Bra det. Gi dem inn. \n \nS\u00e5 r\u00f8dtoppen var ikke ukontrolerbar? Var hun oversosial? \nTviler p\u00e5 at den dama kan ha noe langvarig forhold. \nHva med de andre suppegj\u00f8kene som drev her p\u00e5 den tiden? Er de borte de ogs\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym manif ma. 5 aug. 22:56 \n\nBlir du fort sm\u00e5hissig robinsve? \n \nR\u00f8dtoppen hadde ikke helt selvinnsikt dog. Det viste ogs\u00e5 profilen hun hadde p\u00e5 et annet nettsted.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ma. 5 aug. 23:00 \n\naviste r\u00f8dtoppen deg manif???? ser det er litt s\u00e5rt...\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppla ma. 5 aug. 23:00 \n\nJeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt her leeeeenge, men skj\u00f8nner virkelig ikke hvilken r\u00f8dtopp dere snakker om?? \nKom igjen, gi meg et hint\\`a\\!\\! :-D\n\nSkjult ID med pseudonym manif ma. 5 aug. 23:57 \n\nDu er jo rimelig krass i dine uttalelser da robin- mann. \n \nHar ikke vekslet et ord med r\u00f8dtoppen utenom forum. Det hadde v\u00e6rt nedverdigende \u00e5 gjort det i s\u00e5 fall. \n23.00: en dame som var sv\u00e6rt h\u00f8y p\u00e5 seg selv, og hun k\u00f8dda ikke om det hun sa, hun mente det ogs\u00e5. \nHun var g\u00f8yal \u00e5 \"krige\" mot da s\u00e5 klart.\n\nSkjult ID med pseudonym yes ti. 6 aug. 20:33 \n\nOpplever det samme selv. Skj\u00f8nner ikke at folk gidder \u00e5 kaste bort tiden sin med \u00e5 chatte n\u00e5r de allikevel ikke har tenkt seg p\u00e5 date ?\n\nSkjult ID med pseudonym Lita ti. 6 aug. 20:42 \n\n@ yes \n \nHelt enig, kaster ikke bare bort min tid, men sin egen ogs\u00e5. M\u00e5 ha fritidsproblemer\n\nSkjult ID med pseudonym m\u00e5lfrid ti. 6 aug. 20:48 \n\nDet har jeg faktisk ikke opplevd. N\u00e5 prater jeg stort sett bare med en eller to av gangen. Enten sp\u00f8r jeg om \u00e5 treffes, eller han.\n\nSkjult ID med pseudonym yes ti. 6 aug. 20:50 \n\n@Lita Kanskje det er grunnen ja :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Ch ti. 6 aug. 21:40 \n\nJeg er en av dem som gjerne chatter lenge f\u00f8r eventuell date. \nJeg har ikke s\u00e5 mye fritid pga hovedomsorg for barn. \nFritiden brukes til annet enn \u00e5 treffe folk herfra ogs\u00e5. For meg er det dermed viktig at vedkommende jeg skal treffe har forst\u00e5else for dette og synes det er helt ok \u00e5 sende meldinger i noen uker. \nMulig det ikke klaffer i det hele tatt n\u00e5r vi m\u00f8tes, og det er selvsagt kjedelig om de f\u00f8ler de har kastet bort tiden. \nRegner for\u00f8vrig med at de melder med andre enn meg ogs\u00e5, og flere har sluttet \u00e5 melde pga dette. \nNoen kommer dog tilbake, de har mest sannsynlig m\u00f8tt andre i mellomtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b47a562-628b-4385-aadf-80a626461fc0"}
+{"url": "https://da.hotels.com/ho438013/villa-baan-phu-prana-choeng-thale-thailand/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:44Z", "text": "### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkluderet i det samlede bel\u00f8b:\n\n - Resortgebyr\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 THB 1500 pr. ophold\n\n**Morgenmad** koster mellem THB 100 og THB 500 for voksne, og mellem THB 100 og THB 500 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n**Babysitning/b\u00f8rnepasning** tilbydes mod et ekstra gebyr\n\n**Lufthavnstransport** tilbydes mod et ekstra gebyr p\u00e5 THB 1000 pr. k\u00f8ret\u00f8j (for en one way)\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkluderet i det samlede bel\u00f8b:\n\n - Resortgebyr\n\n### Valgfrie ekstratilbud\n\n**Ekstrasenge** er til r\u00e5dighed mod et gebyr p\u00e5 THB 1500 pr. ophold\n\n**Morgenmad** koster mellem THB 100 og THB 500 for voksne, og mellem THB 100 og THB 500 for b\u00f8rn (omtrentlige priser)\n\n**Babysitning/b\u00f8rnepasning** tilbydes mod et ekstra gebyr\n\n**Lufthavnstransport** tilbydes mod et ekstra gebyr p\u00e5 THB 1000 pr. k\u00f8ret\u00f8j (for en one way)\n\nVi har inkluderet alle gebyrer, som dette hotel har informeret os om. Gebyrerne kan dog variere baseret p\u00e5 for eksempel opholdets l\u00e6ngde eller det reserverede v\u00e6relse.\n\n> This accomodation was more of a homestay than a hotel. There's no reception/check in facility and is a villa style accomodation which we preferred. Although we would have preferred more contact with the manager/housekeeping during the stay. At times we were unsure of procedures or where to look for things.\n\nEnest\u00e5ende**5,0** / 5\n> This hotel is idyllic, being situated on the hill the views are to die for, absolutely spectacular\\!\\!\\! I cannot fault anything about our stay the staff went out of their way to make us comfortable. Filip the Manager was amazing, he booked all of our trips, restaurants and made our trip completely worry free. I would definitely return to this hotel, one of our best holidays\\!\\! Filip many thanks xx\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0542ae21-b3bb-4b28-ad25-676e4fe8f450"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--Det-har-vart-en-fantastisk-helg-405067b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:37:20Z", "text": " - \n \n DAGEN DERP\u00c5: Festivalsjef for Palmesus, Jesper Elimar Krumm, er storforn\u00f8yd etter endt festival. Men kan ikke garantere st\u00f8rre artister neste \u00e5r. FOTO: Christian Ingebrethsen \n\n# \\- Det har v\u00e6rt en fantastisk helg\n\nHva gikk bra og hva burde blitt gjort bedre? Vi m\u00f8tte Palmesus-sjefen dagen derp\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfadd384-c410-40ca-913e-803bfdd1ab70"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/dette-kameraet-kan-du-bygge-selv/156089", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:24Z", "text": "\n\n# Dette kameraet kan du bygge selv\n\nAlt du trenger er en 3D-skriver og litt nevenyttighet.\n\n - Kjersti Stuest\u00f8l\n - 20\\. jan. 2014 - 11:00\n\nDet ser kanskje gammeldags ut, men Lux er absolutt et produkt av tiden vi lever i.\n\nDet analoge 120mm filmkameraet er nemlig skrevet ut med en 3D-skriver og ikke minst, det er 100 prosent *open source* \u2013 basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode.\n\n#### Bare nye deler\n\n\n\nIngeni\u00f8rstudenten Kevin Kadooka st\u00e5r bak prosjektet, som hadde et klart m\u00e5l: \u00e5 designe et fullt funksjonelt kamera med komponenter alle har mulighet til \u00e5 f\u00e5 tak i, uten \u00e5 m\u00e5tte ta deler fra andre potensielt verdifulle kameraer.\n\n\u2013 Hver bestanddel av et moderne kamera, fra lukkeren, optikken, blenderen og filmfremtrekkeren er alt for komplekse og s\u00e5rbare for den gjennomsnittlige hobbybyggeren \u00e5 gjenskape. \u00c5 l\u00e5ne deler fra gamle kameraer har derfor v\u00e6rt l\u00f8sningen for de fleste hjemmesnekrere. Det er ikke en b\u00e6rekraftig l\u00f8sning, skriver Kadooka.\n\n#### Handleliste\n\nLux er utstyrt med en 65mm f/5.6 linse og en elektromekanisk enkeltbladslukker. Sistnevnte er basert p\u00e5 Arduino, en \u00e5pen kildekode-mikrokontroller, og kan forel\u00f8pig by p\u00e5 1/125s som raskeste lukkertid.\n\nDersom du n\u00e5 har lyst \u00e5 pr\u00f8ve deg som kameramaker, har Kadooka lagt ut en komplett handleliste p\u00e5 siden sin. Der finner du ogs\u00e5 3D-filene som trengs for \u00e5 skrive ut kamerahuset.\n\n*Bildene fra den f\u00f8rste filmrullen tatt med Lux kan du se nedenfor:*\n\n\u00a0\n**Fotograferer du bare digitalt, sier du? Her f\u00e5r du 6 grunner til at du b\u00f8r pr\u00f8ve ut analog fotografering\u00bb**\n\n*(Kilde: diyphotography.net)*\n\n\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n## Acer lanserer lynrask spillskjerm som kan \u00aboverklokkes\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "006d120c-bfe7-4c67-be71-4052e956d99c"}
+{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/henge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:00Z", "text": "**henge** (BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L/NYNORSK)\n\n1. (*transitivt*) feste noe \u00f8verst, f\u00e5 det til \u00e5 henge\n *Jeg hengte jakka i skapet.*\n2. (*transitivt*) henrette noen ved \u00e5 la dem henge fra et rep rundt halsen\n\n**henge seg** (*refleksivt*) (BOKM\u00c5L/RIKSM\u00c5L/NYNORSK)\n\n1. Ta sitt eget liv ved \u00e5 feste den ene enden av et rep eller lignende i taket (eller annet h\u00f8yt sted) og plassere den andre i en l\u00f8kke rundt halsen\n\nAv norr\u00f8nt hengja igjen fra hanga\n\n**B\u00f8yning (*regelrett*)**\n\nInfinitiv\n\nPresens\n\nPreteritum\n\nPerfektum\n\nImperativ\n\nPresens partisipp\n\n\u00e5 ****henge****\n\n**henger**\n\n**hengte**\n\nhar **hengt**\n\n**heng**\n\n\n**hengende**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4e771b0-80b0-4c30-88ff-d350be92db4b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1879653-Oslo-lufthavn-as-omraderegulering-for-oslo-lufthavn-gardermoen-risiko-og-sarbarhetsanalyse-utgave-endelig-dato-2011-05-13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:33Z", "text": "3 Omr\u00e5deregulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse 3 FORORD Asplan Viak har v\u00e6rt engasjert av Oslo Lufthavn as for \u00e5 utarbeide omr\u00e5deregulering for lufthavnomr\u00e5det. I henhold til det vedtatte planprogrammet skal det gjennomf\u00f8res en konsekvensutredning som bl.a. skal inkludere en risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse. Hos Oslo Lufhavn har v\u00e6rt John A. R\u00f8islien kontaktperson for oppdraget. Som innledning til arbeidet ble det den gjennomf\u00f8rt er ROS-seminar, der aktuelle ressurspersoner fra Nannestad og Ullensaker kommuner deltok. ROS-analysen er gjennomf\u00f8rt av cand.scient. Anne Merete Andersen Petter Christensen har v\u00e6rt oppdragsleder for Asplan Viak. Sandvika, Anne Merete Andersen Petter Christensen Oppdragsleder\n\n7 Omr\u00e5deregulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse 7 Tabell 1: Kriterier for vurdering av konsekvenser av u\u00f8nskede hendelser Skadegrad Personskade Milj\u00f8skade Skade p\u00e5 infrastruktur, tjenesteyting mm 1. Ubetydelig Ubetydelig skade Ubetydelig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig F\u00e5/sm\u00e5 skader Ikke varig skade Systembrudd kan f\u00f8re til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader Midlertidig eller behandlingskrevende skade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade p\u00e5 eiendom 4. Sv\u00e6rt alvorlig Personskade som medf\u00f8rer varig m\u00e9n; mange skadd Langvarig milj\u00f8skade System settes varig ut av drift; uopprettelig skade p\u00e5 eiendom 5. Katastrofalt Ulykke med d\u00f8dsfall Varig milj\u00f8skade Uopprettelig skade p\u00e5 viktig samfunnsfunksjon Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i Tabell 2. Tabell 2: Matrise for risikovurdering Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig, ufarlig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Sv\u00e6rt alvorlig 5. Katastrofalt 4. Sv\u00e6rt sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i r\u00f8de felt: Tiltak n\u00f8dvendig. Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte. Hendelser i gr\u00f8nne felt: Rimelige tiltak gjennomf\u00f8res. Tiltak som reduseres sannsynlighet vurderes f\u00f8rst. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene.\n\n\n\n8 Omr\u00e5deregulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse 8 v/anne Merete Andersen har gjennomf\u00f8rt analysen, med innspill fra fagpersoner og p\u00e5 grunnlag av ulike temautredninger. Innledningsvis ble det gjennomf\u00f8rt et m\u00f8te der representanter fra OSL og Nannestad og Ullensaker kommuner kort redegjorde for aktuelle beredskapsplaner og risikovurderinger og prosedyrer for behandling av hendelser. Videre ble det diskutert aktuelle hendelser/situasjoner i analyseskjemaet i kapittel 4.1. F\u00f8lgende har deltatt i analyseprosessen: Fra OSL: Ingebj\u00f8rg Lajord og Tom Erling Moen Fra Ullensaker kommune: Elisabet Fr\u00f8yland, Bj\u00f8rn Hagen, John Silseth og Atle Sander Fra Nannestad kommune: Anne Lise Koller og Kai Krog Halse Fra Asplan Viak: Petter Christensen og Anne Merete Andersen Deltakerne har lest og kommentert et utkast til rapport. 3 OVERORDNET RISIKOSITUASJON OG BEREDSKAP Det ble i 2003 gjennomf\u00f8rt en felles overordnet beredskapsanalyse for kommunene Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum. I denne er det gjennomg\u00e5tt er rekke aktuelle hendelser og kommunenes beredskap og rutiner relatert til dette. Kommunene har i sine planverk dekket disse omr\u00e5dene. OSL har for sitt omr\u00e5de en rekke beredskapsplaner og kriseh\u00e5ndteringsplan samt at det er gjennomf\u00f8rt en rekke risikovurderinger spesielt i tilknytning til planene for utbygging av terminalen (T2). Ullensaker kommune er utpekt av Helsedirektoratet med et s\u00e6rskilt beredskapsansvar for OSL etter det internasjonale helsereglement (IHR). Dette ansvaret er knyttet til eventuelle masseevakueringer og smittevernhendelser. Kommunen har to faste medlemmer i OSLs beredskapsutvalg. Kommunens beredskapsansvar etter Sivilbeskyttelsesloven ivaretas gjennom den overordnede beredskapsplanen for etablering av kriseledelse med tilh\u00f8rende delplaner. Ullensaker kommune har gjennomf\u00f8rt ROS-analyser for sine virksomhetsomr\u00e5der. Det er ikke kjent vesentlige risikositasjoner som er spesielt relevante for planomr\u00e5det. Nannestad kommune har ogs\u00e5 beredskapsplan for etablering av kriseledelse og har Iaget beredskapsplaner for den kommunale virksomheten. Det finnes ogs\u00e5 beredskapsplan mot akutt forurensning. I Nannestad er det vurdert risiko for masseutglidning i tilknytning til kvikkleire. Disse omr\u00e5dene ligger like utenfor planomr\u00e5det for denne planen.\n\n\n\n\n\n16 Omr\u00e5deregulering for Oslo lufthavn, Gardermoen Risiko- og s\u00e5rbarhetsanalyse 16 Hendelser som er vurdert \u00e5 v\u00e6re sannsynlige til sv\u00e6rt sannsynlige og/eller ha alvorlige til sv\u00e6rt alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf Tabell 2. Hendelser med slikt risikoniv\u00e5 kommenteres her n\u00e6rmere. 4.2 Naturrisiko Hendelse/situasjon nr. 7: Omr\u00e5det er registrert med h\u00f8y aktsomhet for radon da omr\u00e5det har l\u00f8smasser med h\u00f8y permeabilitet. Radon \u00f8ker fare for kreft. Det forutsettes at byggeforskrifter f\u00f8lges slik at det ved prosjektering av bygninger med arbeidsplasser sikres mot radoninntrengning og tilstrekkelig ventilasjon. Sannsynligheten for \u00e5 bli utsatt for radon blir da lav. Eksisterende terminalbygning er imidlertid bygget uten radonsikring. Radongass vil da kunne sige gjennom hele bygningskomplekset. 4.3 S\u00e5rbare naturomr\u00e5der og kulturmilj\u00f8er Hendelse/situasjon nr. 18: \u00d8kt flytrafikk f\u00f8rer til mer st\u00f8y som p\u00e5virker friluftsomr\u00e5dene ved at naturopplevelsen kan forringes ved turer i landskapsvernomr\u00e5dene og skogsomr\u00e5dene rundt flyplassen. 4.4 Teknisk og sosial infrastruktur Hendelse/situasjon nr. 19: Planen legger til rette for \u00f8kt flytrafikk som medf\u00f8rer \u00f8kt tilbringertransport med \u00f8kt bil-, buss- og togtrafikk. Det er viktig at transportinfrastrukturen dimensjoneres med tilstrekkelig kapasitet. Hendelse/situasjon nr. 23 og 24: Kapasitet p\u00e5 kraftforsyning og vannforsyning m\u00e5 tilpasses \u00f8kt virksomhet og forsyningssikkerheten m\u00e5 ivaretas. Det er en utfordring uavhengig av denne planen \u00e5 sikre tilstrekkelig kapasitet p\u00e5 vannforsyning framover i Ullensaker. Vannforsyningen er under utredning. 4.5 Virksomhetsrisiko Hendelse/situasjon nr. 28 og 29: Det er fare for akutt forurensning til grunn og til vann ved s\u00f8l og lekkasjer av bl.a drivstoff og avisingsv\u00e6ske. Akutt forurensning til luft kan skje ved brann. Dette er i dag ivaretatt ved utforming av anleggene og prosedyrer. Forurenset overvann samles opp og behandles ved Gardermoen renseanlegg. En del brukt glykol transporteres ut av omr\u00e5det. Potensielt oljeholdig overvann behandles i oljeutskillere og egne jordrenseanlegg for hydrokarboner. I tillegg er det etablert egne l\u00f8sninger for disse arealene hvor det er etablert beredskapsrutiner ved evt. s\u00f8l og uhell, samt egne beredskapsledninger og oppsamlingsbasseng. Det finnes beredskapsplan for transport av flydrivstoff (CargoNet 2002). Tekniske anlegg som avisingsplattformer, VA-systemer og tankanlegg er utformet og driftes slik at vilk\u00e5rene i tillatelser fra KLIF og konsesjon fra NVE skal oppfylles. Ved utvidet/ny virksomhet m\u00e5 dette h\u00e5ndteres p\u00e5 samme m\u00e5te gjennom utforming av anlegg og etablering av prosedyrer. Hendelse/situasjon nr. 33 og 34: Flytrafikken er en betydelig st\u00f8ykilde. St\u00f8yforholdene overv\u00e5kes kontinuerlig. St\u00f8ytiltak m\u00e5 planlegges for nye bygninger. Ytterligere flytrafikk gir mer st\u00f8y. Ytterligere st\u00f8ytiltak kan bli aktuelle.\n\n\n\n\n\n### Form\u00e5let med reguleringsplanen er \u00e5 detaljregulere for spredt og konsentrert sm\u00e5husbebyggelse i tr\u00e5d med form\u00e5l i kommuneplanen.\n\n 1. Bakgrunn og n\u00f8kkelopplysninger Risiko og s\u00e5rbarhetsanalyse for Strandlia vest er utarbeidet i henhold til plan og bygningslovens 4 3. Analysen skal vise alle risiko og s\u00e5rbarhetsforhold som har betydning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46cba998-fb3f-4fbf-842f-de1a3a4b8bfa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Malariamygg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:26Z", "text": "# Malariamygg\n\n**Malariamygg**\n\n \n*Anopheles stephensi*\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Anopheles*** \nMeigen, 1818\n\nNorsk(e) navn:\n\nmalariamygg\n\n\nstikkemygg, \nmygg, \ntovinger\n\nflere forskjellige\n\nalle kontinenter og st\u00f8rre \u00f8yer\n\n**Malariamygg** er en gruppe mygg som har f\u00e5tt navnet sitt fordi 30\u201340 av artene kan spre sykdommen malaria. Malariamygg tilh\u00f8rer slekten *Anopheles*. I Norge finnes det ti arter i slekten.\n\nEgg- larve- og puppestadiene foreg\u00e5r i vann og varer 5-14 dager avhengig av art og temperatur. Det er som imago at hunnmyggene i denne gruppen fungerer som sykdomsspredere. Hunnene kan leve opptil \u00e9n m\u00e5ned (eller mer i fangenskap), men trolig blir de ikke mer enn 1-2 uker gamle i naturen.\n\n\n\nMalariasmitte.\n\nIllustrasjon (US Centers for Disease Control and Prevention^(\\[1\\]))\n\nI 1962 var det en anti-malariakampanje i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO - World Health Organisation), der WHO-logoen og malariamyggen ble avbildet p\u00e5 frimerker fra mer enn 100 malariatruede land. Dette har gjort at malariamyggen er den insektart som er mest avbildet p\u00e5 frimerker.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e984876-fa39-47da-8676-7dc88d4d1082"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/dokking-vedlikehold-av-forskningsfart%C3%B8y-g-o-sars/220467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:14Z", "text": "# Anbud Dokking-vedlikehold av forskningsfart\u00f8y G. O. Sars \n\nRegistrert Dato: Torsdag 11. Oktober 2012\n\nFart\u00f8yet skal dokkes - inn- og utdokking, bunnstoffes og gjennomf\u00f8re \"bottom complete\", i tidsperioden 07.01.2013 - 18.01.2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d502872-0867-4de2-8cae-d099d470ed08"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article422885.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:47Z", "text": "# Delfin angrepet av hai - blir reddet\n\n## Berget etter haibitt\n\n### Delfiner er en viktig attraksjon i Australia. N\u00e5r det kommer inn delfiner som er syke, kan de heldigvis f\u00e5 hjelp.\n\n\n\nErik Veig\u00e5rd / Reuters / ScanpixNTB\n\nOppdatert 22.2.09\n\nPublisert 22.2.09\n\nDet er en stor turistattraksjon \u00e5 mate delfiner som kommer inn til stranden p\u00e5 Moreton Island i Australia. Delfinene og turistene ser ut til \u00e5 sette like stor pris p\u00e5 ordningen.\n\n#### Store s\u00e5r p\u00e5 ryggen\n\nForleden kom det en delfin som ikke bare trengte mat, den var hardt skadd etter haiangrep. Store, \u00e5pne s\u00e5r etter haitenner g\u00e5r det ofte betennelse i, med d\u00f8den som en vanlig utgang.\n\n#### F\u00e5r hjelp\n\nAnsatte fra et n\u00e6rliggende akvarium ble tilkalt. De fikk tak i delfinen s\u00e5 den kunne f\u00e5 behandling.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### Er en pulsklokke til 7500 kroner verdt pengene?\n\nVi har testet den i to m\u00e5neder for \u00e5 finne svaret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d113aaf1-070a-49c6-b580-ca25b12ae802"}
+{"url": "http://truddedu.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:18Z", "text": "## s\u00f8ndag 15. februar 2015\n\n### En sokkestrikkers sokkeskuff\n\n \n\n\n \nHar du noengang lurt p\u00e5 hvordan en sokkeskuff med 160 par sokker ser ut? De f\u00e5r ikke plass i en skuff, de m\u00e5 ha en hel kommode.\n\n \nFlere har spurt om jeg vet hvor mange par jeg har strikket. Svaret er Nja. Jeg har st\u00e5lkontroll p\u00e5 284 av parene. Men tipper jeg har bikket 300 (siden jeg begynte \u00e5 strikke i 2008) Ihvertfall s\u00e5 gj\u00f8r jeg det i disse dager. 11 par er allerede strikket i \u00e5r. Og 3 andre er p\u00e5 pinnene. Jeg f\u00e5r angst av tomme sokkepinner. Hvem gj\u00f8r ikke det? ;0)\n\n \nDu trodde kanskje at en med 160 par hjemmesnekra sokker har f\u00e5tt nok. Men du vet, du er ikke n\u00e6rheten av nok f\u00f8r du kan g\u00e5 i pinneferske sokker hver eneste dag\\!\u00a0\n\n \nJeg vet de ikke ser helt slik ut, men jeg elsker \u00e5 fylle opp andres sokkeskuffer ogs\u00e5.\n\n \nOg viss du lurte, s\u00e5 er jeg en 2.00mm.\n\n Lagt inn av \n22.33 7 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 1. november 2014\n\n### Ny Marius rustning og litt ninjapadder\n\n \n\n\nMarius rundfelling har alltid st\u00e5tt h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelista. Det gj\u00f8r den den ikke helt lengre. Vet ikke helt hva det er med meg og tradisjonm\u00f8nstre, men vi funker bare ikke helt sammen. F\u00f8rste fors\u00f8k ble i str xs med rett strikkefasthet. Den endte opp som et litt stort telt fra brystet og opp som sto av seg selv helt opp til midt p\u00e5 \u00f8rene. Bare pittelitt ubehagelig \u00e5 spankulere rundt i.\n\n \nFors\u00f8k 2 endte opp med str. Xs p\u00e5 bolen og str 4 \u00e5r fra brystet og opp. Den ble en akkurat passe str. Messig. Men den st\u00e5r fortsatt av seg selv p\u00e5 m\u00f8nsterdelen og f\u00f8les ut som en rustning. Den har og den fine egenskapen av at n\u00e5r man blir for varm, kan en bare l\u00f8fte armene opp, og vips kan hele magen nyte frisk luft.\u00a0\n\n \nKonklusjon: meg og norsk tradisjonsstrikk, passer ikke som fot i hanske. Eller var det nettopp s\u00e5nn det var?\u00a0\n\n \nM\u00f8nster: Marius rundfelling\u00a0\n\nGarn: karisma, 450g\n\nPinner: 3.50mm\n\nStr. Alt fra 4 \u00e5r-xs\n\n \n\n\n \nSm\u00e5folk som \u00f8nsker seg NinjaSkilpadder, f\u00e5r s\u00e5 klart \u00f8nsket oppfylt.\n\n \n\nM\u00f8nster: mitt eget\n\nGarn lue: drops Merino extra fine, 65g\n\nKrok: 5.00mm\n\nGarn sokker: arwetta 36g\n\nPinner: 2.00mm\n\n \n\n\nLitt sokkestrikk har det og blitt s\u00e5nn innimellom. Viktig og alltid holde sokkepinnene varme. Og med selvstripende garn, blir det enkelt. Sokkene strikkes nesten av seg selv mens du sover ;0)\u00a0\n\n21.58 3 kommentarer: \n\n \n## l\u00f8rdag 4. oktober 2014\n\n### En mappe her, og en mappe der blir fort 8\n\n \n\n\n \nHar gjort noe hun ikke kan, pr\u00f8vekj\u00f8rt symaskina. Det tok bare 3 \u00e5r fra den var ihus til den fikk se dagens lys. Eller, den ble tredd engang for 3 \u00e5r siden med litt for tykk tr\u00e5d. Og slik har den st\u00e5tt pent nedi esken sin og fungert som skohylle. S\u00e5 litt nytteforseg har den jo gjort ;0)\u00a0\n\n \nAv mine 8 strikket\u00f8yprosjektmapper har jeg l\u00e6rt at;\u00a0\n\n1\\. Det g\u00e5r fint an \u00e5 sy for n\u00e6re glidl\u00e5sen s\u00e5 den mister sin funksjon\n\n2\\. N\u00e5r du tror du kan sy (etter 1. Mappe) blir alt vrangt og feil\n\n3\\. Det er lurt \u00e5 gjemme igjen et lite \"vrengehull\" n\u00e5r alt sys sammen p\u00e5 vrangen\n\n4\\. Symaskin er g\u00f8y, viss en vil.\u00a0\n\n \n\n\nDet er viktig med rett farge til rett prosjekt ;0)\u00a0\n\n Lagt inn av \n\n## s\u00f8ndag 7. september 2014\n\n### Ikke pakk bort shortsen - strikk str\u00f8mper\\!\n\n \n\n\nN\u00e5r dagene blir kaldere og shortsen fortsatt vil p\u00e5, er l\u00f8sningen enkel. Knestr\u00f8mper i beste hjemmesnekra kvalitet. Her er det varme i hver maske, og de er det ikke f\u00e5 av. Alts\u00e5 b\u00f8r de holde deg varm til lenge etter sn\u00f8en sin ankomst.\u00a0\n\n \nSokker er g\u00f8y, \u00e5ret rundt\\!\u00a0\n\nM\u00f8nster: mitt eget, jobber med saken\n\nPinner: 2.00mm b\u00f8yde og fine\n\nGarn: arwetta, 100g - 30cm.\u00a0\n\nStr. P\u00f8rfekt meg\n\n19.58 5 kommentarer: \n\n \n## torsdag 4. september 2014\n\n### Koftestrikk for f\u00f8rste gang\n\n \n\n\n \nTenke seg til at dagen for den aller f\u00f8rste koftestrikk har kommet. Og det av mine pinner\\! Det hadde jeg aldri trodd skulle skje. Fortsatt ikke overbevist om at det kommer til \u00e5 skje igjen. Men s\u00e5nn alvmorro var det s\u00e5 lenge strikkingen varte.\u00a0\n\n \nBolen var g\u00f8y og gikk som en dr\u00f8m. Ja, s\u00e5nn utenom den ruteborden nederst. Litt vel br\u00e5 start p\u00e5 m\u00f8nsterstrikk der. Gikk seg til etterhvert og resten best\u00e5r jo stort sett av rettomg. med en og annen luseomg. innimellom. Ermene var et herk. Jeg fikset denne typen strikk s\u00e5nn delvis p\u00e5 lange rundpinner, ikke p\u00e5 ermer. Mye rare ord underveis der. S\u00e5 kom stjerne delen. Der holdt jeg p\u00e5 \u00e5 gi opp halvveis. S\u00e5 mye m\u00f8nster hver runde ble litt for slitsomt. Men jeg sov p\u00e5 det en ukes tid, og vips ble den ferdig.\u00a0\n\n \nTakket v\u00e6ret erfaringen til stakkars Hannest, gikk jeg for barnestr. 8 \u00e5r og ikke str. Xs som planlagt. Hadde ikke hun fortvilt over sin megagenser, hadde jeg endt opp med et 3-mannstelt og aldri strikket noe s\u00e5nt igjen\\! S\u00e5 tusen takk Hannest at du er s\u00e5 raus og deler dine frustrerte erfaringer, du har gjort dette til et strikkeeventyr og ikke et strikkehelvete. L\u00f8v You \\!\\!\u00a0\n\n \nJepp, det ble str.8 \u00e5r. Jeg vet jeg ikke er heeelt gjennomsnits h\u00f8yde, men 8 \u00e5r?\\! \u00a0\n\n \n\nGarn: finull 200g, kauni 175g'ich\n\nPinner: 3.00mm metall Sandnes\nStr: 8 \u00e5r for \u00e5 passe meg\\!\u00a0 \n\n\n\n \n\nJeg har aldri klippet i noe strikk f\u00f8r, og jeg har kun sydd ermet p\u00e5 genseren min fast i syprosjekter p\u00e5 skolen. S\u00e5 n\u00e5r den skulle klippes opp, falt valget p\u00e5 heklemetoden ganske s\u00e5 naturlig. Kort fortalt best\u00e5r den av \u00e5 hekle to fastmaskerader i midten og klipp opp imellom. Dette skal visst ikke rakne p\u00e5 100%ull. Ikke helt overbevist der, men det kan komme av den halvblinde klipperen og ikke av selve metoden;0)\u00a0\n\n \nJeg anbefaler p\u00e5 det sterkeste \u00e5 ha synet i behold n\u00e5r dere gj\u00f8r dette. Har og h\u00f8rt at selv en blind h\u00f8ne finner korn, s\u00e5 jeg tenkte det samme gjelder nok masker. Det gjalt visst ikke denne h\u00f8na. Eller jeg fant masker, bare ikke helt sikker p\u00e5 det var de riktige.\n\n \n\nBlir spennende \u00e5 se under bruk om jeg s\u00e5 det jeg trodde jeg s\u00e5 ;0)\n\n \nTil Moder'n: Du kan ta det helt med ro, det blir ikke mer koftestrikk fra mine pinner. S\u00e5 du f\u00e5r fortsatt gleden av \u00e5 strikke kofter i alle varianter jeg m\u00e5tte \u00f8nske \u00a0meg ;0)\u00a0\n\n Lagt inn av \nTrude her kl. \n20.21 2 kommentarer: \n\n \n## mandag 28. juli 2014\n\n### Gult er kult n\u00e5r alt i ett er perfekt\n\n \n\n\nSom bildet under, ser du helt klart at jeg trenger flere jakker. Jeg har nemlig ikke noe gult i jakkelageret. Alle burde ha en gul jakke liggende i skapet klar til bruk.\u00a0\n\n \nM\u00f8nsteret ble litt til etterhvert som jakken vokste. Ikke helt som jeg hadde sett for meg i hodet mitt, men absolutt brukbar. Jakken er strikket fra toppen og ned men knappestolpen. En alt i ett jakke som jeg kaller det. Det betyr rett og slett mindre tr\u00e5der \u00e5 feste. Og for dere som kjenner denne strikker'n, betyr det en h\u00e6ppy strikker ;0)\u00a0\n\n \nDette er min f\u00f8rste egenkomponerte jakke fra toppen og ned, og det ble blink p\u00e5 f\u00f8rste fors\u00f8k. Jeg har en regel om \u00e5 ikke pr\u00f8ve underveis da det bare f\u00f8rer til frustrasjon om at den er alt annet en passe. Det l\u00f8fte ble brutt, og jeg ble skikkelig garnfrustrert. Jeg var overbevist om at jeg ikke hadde nok garn. S\u00e5 jeg tr\u00e5let alle byens garnbutikker etter rett garn, farge og innfarging for 2 ekstra n\u00f8ster. Det hadde jeg ikke trengt. Ja, ja. N\u00e5 kan jeg f\u00e5 meg en gul lue og;0)\u00a0\n\n \n\nM\u00f8nster: Mitt eget\n\nGarn: falk, 450g\n\nPinner: 4.00mm\n\nStr. S\n\n\n\n \nDe som sier en har nok jakker, tar feil. En kan aldri f\u00e5 nok hjemmesnekra jakker. Selv har jeg 2 andre p\u00e5 pinner, en p\u00e5 krok, en i tenkeboksen, 2 p\u00e5 vent og en jeg bare m\u00e5 kj\u00f8pe garn til helst ig\u00e5r. Og ja, et par tre som ikke rakk photoshooten.\u00a0\n\n \nS\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 danse kuldedansen s\u00e5 en f\u00e5r kledd p\u00e5 seg litt. Jeg er ikke skapt for \u00e5 g\u00e5 uten sokker og hjemmesnekra jakker\\!\u00a0\n\n11.25 5 kommentarer: \n\n \n## tirsdag 1. april 2014\n\n### Sockmadness og Dustland lue\n\n \n\n\n\nDette er en Dustland, nei Dustbind, nei Dustland lue. Aldri greit \u00e5 huske hva disse m\u00f8nstrene heter:0) men en lue er det okke som. Fin passform og luen faller pent p\u00e5 hodet.\u00a0\n\n \n\nM\u00f8nster: Dustland\n\nGarn: Falk, 77g\n\nPinner: 3.50mm\n\nStr. S-L , strikket i st\u00f8rste str.\n\n \n\n\n \nV\u00e5rens vakreste eventyr er igang igjen, Sockmadness. Dette er 8. \u00c5ret p\u00e5 rad denne elleville sokkekonkurransen arrangeres, og det er min 7. Gang jeg deltar. Konkurransen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 strikke et gitt sokkem\u00f8nster kjappest. Og i \u00e5r er det \"bare\" 412'ich andre sokkestrikkenerder \u00e5 beseire for \u00e5 kapre \u00e5rets sockmadnessdronning tittelen. Skulle ikke forundre meg om seieren gikk til en nederlender eller en svenske i \u00e5r. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se i Juni om hvor synsk jeg egentlig er ;0)\n\n \n\nM\u00f8nster: Diamond Shredders, sockmadness m\u00f8nster 2\n\nGarn: fabel, 100g\n\nPinner: 2.00mm\n\nStr. 40'ich\n\n\n\n \nM\u00f8nster: Brucie, sockmadness m\u00f8nster1\n\nGarn: wollmeise twin, Merlot, 104g\n\n12.29 6 kommentarer: \n\n## onsdag 12. mars 2014\n\n### Knappenes valg\n\n \n\n\n \nAldri dumt \u00e5 f\u00e5 ferdig jakke levert p\u00e5 d\u00f8ra. Dog uten knapper, men det var etter eget \u00f8nske. Er det n\u00e5 jeg burde angre p\u00e5 det? Ja du vet, alle disse valgene en m\u00e5 ta \\*sukk\\*\u00a0\n\n \nJepp, jakka skal og presses og dampes f\u00f8r bruk. Bare litt ivrig i tjenesten her, og gadd ikke vente p\u00e5 s\u00e5nt. Burde sikkert angre p\u00e5 det og ;0)\n\n \nM\u00f8nster: etter moder'ns eget hodet\n\nGarn: lanett rester, 300-350g'ich\n\nPinner: sikkert 3.00mm\n\nStr. Akkurat passe til en passe stor smurfepygme\u00a0\n\n10.21 5 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 8. mars 2014\n\n### H\u00e6ppy bursdagst\u00e6r og deg som fylte ditt \u00e5r\n\n \n\n\n4 par ankelsokker er strikket til et litt forsinket bursdagsbarn. B\u00f8r kanskje nevnes at det er strikker'n og ikke bursdagsbarnet som er forsinket ;0)\u00a0\n\n \nH\u00e5per den nye eieren setter pris p\u00e5 litt bursdagst\u00e6r. S\u00e5 h\u00e6ppy bursdagst\u00e6r til deg som fylte ditt \u00e5r. H\u00e5per dagen var knall og ble fylt med altfor mye kake og gaver :0)\n\n \n\nM\u00f8nster: diverse selvkomponerte wimsesokker\n\nGarn: arwetta, 50g'ich pr par\n\nPinner: 2.00mm\n\n20.00 4 kommentarer: \n\n \n## s\u00f8ndag 16. februar 2014\n\n### Kofte skryt\n\n \n\n\nDet er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 skryte av kofta som snillestemammaenmin har strikket. Det er den mest perfekte kofta jeg noen gang har eid. Fargene er helt p\u00f8rfekt, men det skulle da bare mangle n\u00e5r jeg har plukket de ut selv ;0)\n\n \nStrikker'n var sikker p\u00e5 at kofta ville bli altforliten og passe en smurf. S\u00e5 flaks for meg at jeg har vokst meg til \u00e5 bli en akkurat passe smurfestr. Jakken passer nemlig mer enn perfekt. Den sitter som om den var skreddersydd. Bodd i den etter den kom inn d\u00f8ra her i desember.\u00a0\n\n \nHun er en reser med pinnene, og bare en liten uke etter at garn og pinner var levert, kom ferdig jakke servert p\u00e5 d\u00f8ra. Blir jo ikke bedre enn det\\!\n\n \nM\u00f8nster: Sandnes tema 35, model 7\n\nGarn: falk,: L.lilla 5033, m.lilla 5036, gul 2427 og offhvite\n\nPinner: 3.5\n\nStr: xs\n\n13.06 18 kommentarer: \n\n Etiketter: Kofte jakke strikking falk \n## Om meg\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f593d14-ed80-4609-aeb5-7488d558aace"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/10103-norges-handelsh%C3%B8yskole-nybygg-totalentreprise/122942", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:44:38Z", "text": "# Anbud 10103 norges handelsh\u00f8yskole nybygg totalentreprise \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 02. November 2010\n\nNorges Handelsh\u00f8yskole (NHH) har i dag sin undervisningsaktivitet i egne lokaler i Helleveien i Bergen, samt i leide lokaler i det n\u00e6rliggende Merinobygget. NHH \u00f8nsker \u00e5 samlokalisere all undervisning p\u00e5 egen tomt, og \u00f8nsker derfor et nybygg p\u00e5 ca 13000 m2 i direkte tilknytning til eksisterende bebyggelse. \nStatsbygg vil v\u00e6re eier og byggherre for nybygget. Per i dag har Statsbygg gjennomf\u00f8rt skisse- og forprosjekt av en r\u00e5dgivningsgruppe best\u00e5ende av arkitektfirmaet Link Signatur AS, og Sweco Norge AS. Det er ogs\u00e5 utarbeidet reguleringsplanforslag, som n\u00e5 er til 2. gangs behandling i Bergen kommune. \nStatsbygg \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re entrepren\u00f8rarbeidene som en totalentreprise, der entrepren\u00f8ren ogs\u00e5 p\u00e5tar seg ansvaret for prosjekteringen. Kontrakten med den n\u00e5v\u00e6rende prosjekteringsgruppen for detaljprosjekteringen er tenkt tiltransportert til totalentrepren\u00f8ren. \nII.1.6)CPV-KLASSIFISERING \n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a74bcf-70b1-456f-a221-58c6ff22d781"}
+{"url": "http://www.trademax.no/mobler/spisestuer/spisebord-med-stoler/michigan-spisegruppe-med-4-skanor-stoler-hviteik-p90477", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:06Z", "text": ".jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=102) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103) .jpg&w=87&h=58&q=70&version=103)\n\nBESKRIVELSE TILBEH\u00d8R KOMMENTARER\n\nMichigan / Skan\u00f6r er en penere spisegruppe i hvitt som er et godt valg for det mindre spiserommet. Det stilige og enkle spisebordet i hvit lakk i kombinasjon med Skan\u00f6r stol som danner en stilfull gruppe med en retro-f\u00f8lelse. Stolen har krum rygg og vinklede ben, veldig smakfulle detaljer som bidrar tll stolens eleganse. Stolens buede rygg gir ekstra komfort.\u00a0\n\n**M\u00e5l \n**Bord Michigan \nBredde: 75 cm \nLengde: 120 cm \nH\u00f8yde: 74 cm\n\nStol Skan\u00f6r \nBredde: 56 cm \nLengde: 46 cm \nH\u00f8yde: 77 cm\n\n## Spesifikasjoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca3eeed-529d-4bde-9736-a2e7fa661629"}
+{"url": "http://www.imr.no/temasider/havomrader_og_okosystem/barentshavet/kopi_av_sirkulasjon_og_vannmasser/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:04Z", "text": "# Sirkulasjon og vannmasser\n\nBarentshavet er et grunt og sv\u00e6rt produktivt havomr\u00e5de med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her m\u00f8ter kaldt, arktisk vann fra nord, varmere og saltere atlantisk vann fra s\u00f8r. P\u00e5 grunn av Golfstr\u00f8mmen er den s\u00f8rlige delen av Barentshavet isfri \u00e5ret rundt. Det f\u00f8rer ogs\u00e5 til et rikt biologisk liv, fra planteplankton og krill til torsk, sel, hval og sj\u00f8fugl.\n\nPublisert: 14.01.2013 - Oppdatert: 11.12.2013\n\n\n\nFigur 1:Kart som viser skjematiske str\u00f8mmer i Barentshavet. R\u00f8de piler viser innstr\u00f8mning av Atlantisk vann, gr\u00f8nne piler viser kyststr\u00f8mmen og bl\u00e5 piler viser innstr\u00f8mning av Arktisk vann. Den gr\u00e5 linjen viser midlere posisjon p\u00e5 polarfronten.\n\nDet er tre hovedvannmasser i Barentshavet knyttet til spesifikke str\u00f8msystemer. Atlanterhavsvannet og kystvannet har h\u00f8y temperatur (6-7\u00b0C) n\u00e5r de str\u00f8mmer inn i Barentshavet. Gjennom varmetap fra havflaten til atmosf\u00e6ren og blanding med det kalde arktiske vannet i nord, avtar temperaturen dess lenger vannet kommer inn i Barentshavet.\n\n### Temperatur\n\nP\u00e5 grunn av atlanterhavsvannet og kystvannet er den s\u00f8rlige delen av Barentshavet relativt varmt. I s\u00f8rvest er atlanterhavsvannet alltid varmere enn 3\u00b0C, men ser man hele Barentshavet under ett kan atlantiske forhold defineres ved temperaturer over 2\u00b0C. Det arktiske vannet er alltid under 0\u00b0C. Polarfronten, overgangen mellom de varme og kalde vannmassene, er mest markert i de \u00f8vre vannmasser, men er likevel i stor grad knyttet til bunntopografien. I den vestlige delen av Barentshavet g\u00e5r fronten i skr\u00e5ningen rundt Spitsbergenbanken og til Sentralbanken, og det oppst\u00e5r bare mindre variasjoner fra denne beliggenheten. Lenger \u00f8st er fronten bredere og posisjonen mer variabel. Fordi atlanterhavsvannet og kystvannet bringer med seg n\u00e6ringssalter og dyreplankton fra Norskehavet, er omr\u00e5det i og s\u00f8r for Polarfronten vanligvis produktivt og inneholder mye n\u00e6ring.\n\nTemperaturforholdene ved bunnen er ganske ulike dem h\u00f8yere i vanns\u00f8ylen. Polarfronten er ikke veldefinert, og temperaturskillet g\u00e5r mer vest-\u00f8st enn nord-s\u00f8r. Atlantiske forhold (med temperatur h\u00f8yere enn 2\u00b0C) dominerer helt i s\u00f8r, mens arktiske forhold (med temperatur lavere enn 0\u00b0C) dominerer mesteparten av det \u00f8stlige Barentshavet bortsett fra helt i s\u00f8r\u00f8st. I vestlige deler g\u00e5r det et belte nordover som har bunntemperaturer mellom 0 og 2\u00b0C.\n\n### Str\u00f8m\n\nStr\u00f8mmen i Barentshavet f\u00f8lger i stor grad topografien. Den topografiske p\u00e5virkningen f\u00f8rer til at vannet str\u00f8mmer langs skr\u00e5ningene heller enn p\u00e5 tvers av dem. Str\u00f8mmene er sterkere over skr\u00e5ningene enn over de flatere partiene. Dessuten medf\u00f8rer denne effekten at str\u00f8mmen generelt f\u00f8lger skr\u00e5ningene rundt de grunnere bankene i retning med klokken, og rundt de dypere bassengene i retning mot klokken. Dette gjelder for \u00f8vrig ikke bare for Barentshavet, men for hele den nordlig halvkule.\n\n### Sj\u00f8is\n\nIsdekket i Barentshavet har stor sesongmessig variasjon. Det er vanligvis mest is sent p\u00e5 vinteren (i april) og minst is sent p\u00e5 sommeren (i september). Det er imidlertid ogs\u00e5 store mellom\u00e5rlige variasjoner og langtidstrender i isdekket. H\u00f8y temperatur p\u00e5 det innstr\u00f8mmende atlanterhavsvannet f\u00f8rer vanligvis til store, isfrie omr\u00e5der i Barensthavet, og i de siste 40 \u00e5rene har det v\u00e6rt en generell nedadg\u00e5ende trend i isdekket, spesielt om vinteren.\n\n## Fakta om Barentshavet\n\n**St\u00f8rrelse:** 1,4 millioner km\u00b2\u00a0 (ca. 4 ganger s\u00e5 stort som Norge) \n**Dyp:** Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, st\u00f8rste dyp er 500 meter \n**Fiskerier:** Bunnfisk som torsk, hyse, bl\u00e5kveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, v\u00e5gehval og gr\u00f8nlandssel\n\n**Spesielle forhold:**\n\n - Store, \u00e5rlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke\n - Sokkelhav\u00a0- del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet\n - En av de st\u00f8rste sj\u00f8fuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt p\u00e5 n\u00e6r 40 arter\n\nForvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap. \n## Tokt\n\nHvert \u00e5r gjennomf\u00f8res en rekke tokt for \u00e5 overv\u00e5ke og kartlegge\n\n - milj\u00f8tilstanden i havet\n - utviklingstendensene i ulike fiskebestander\n\nNoen av toktene har egne sider og toktdagb\u00f8ker.\n\n## Klimastatus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "537780b4-cfc0-4654-9921-25cbbcef6026"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Egyptisk-redaktor-blir-loslatt-579943b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:43:08Z", "text": "# Egyptisk redakt\u00f8r blir l\u00f8slatt\n\nOppdatert: 23.aug.2012 22:01\n\nPublisert: 23.aug.2012 22:01\n\nDen egyptiske redakt\u00f8ren Islam Afifi, som er anklaget for \u00e5 ha forn\u00e6rmet president Mohamed Mursi, blir sluppet fri etter krav fra presidenten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMursi har for f\u00f8rste gang siden han ble innsatt 30. juni tatt i bruk sin lovgivende makt ved \u00e5 vrake forvaring for publiseringskriminalitet, opplyser presidentens talsmann Yasser Ali.\n\nIslam Afifi, som er redakt\u00f8r for den lille, liberale dagsavisen al-Destour, har if\u00f8lge p\u00e5talemyndigheten spredt \u00abfalske nyheter\u00bb som forn\u00e6rmet den islamistiske presidenten og hisset til sekteriske spenninger.\n\nAfifi skulle holdes varetektsfengslet fram til rettsm\u00f8tet 16. september, men aktor bekrefter at han blir sluppet fri som f\u00f8lge av presidentens dekret, uten \u00e5 spesifisere n\u00e5r.\n\nAfifi er den f\u00f8rste journalisten som blir stilt for retten siden Hosni Mubarak ble tvunget fra makten i februar i fjor. Redakt\u00f8ren mener rettssaken og anklagene mot ham er politisk motivert.\n\n\u2014 Denne rettssaken vil bli en pr\u00f8ve for de grunnleggende kravene i den egyptiske revolusjonen, som handlet om ytringsfrihet, sier han. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6551e815-5cf6-481a-add6-4bab767e8b64"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stoltenberg-trodde-sikkerhetsprosjektet-var-gjennomfort-147334b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:00Z", "text": "# Stoltenberg trodde sikkerhetsprosjektet var gjennomf\u00f8rt\n\nAndreas Bakke Foss Journalist\n\nOppdatert: 14.aug.2012 16:56\n\nPublisert: 14.aug.2012 16:56\n\n - \n \n Jens Stoltenberg forklarte seg til 22. juli-kommisjonen 15. juni. FOTO: NTB SCANPIX \n\nStatsminister Jens Stoltenberg forklarte 22. juli-kommisjonen at han f\u00f8rst etter 22. juli ble klar over at det var problemer med sikkerhetstiltakene i Regjeringskvartalet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFredag 15. juni 2012 m\u00e5tte statsminister Jens Stoltenberg for f\u00f8rste gang svare p\u00e5 en rekke kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l fra 22. juli-kommisjonen.\n\nI g\u00e5r rettet kommisjonen knallhard kritikk mot at Regjeringen i l\u00f8pet av syv \u00e5r ikke klarte \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere viktige sikkerhetstiltak \u2014 f\u00f8rst og fremst stengningen av Grubbegata.\n\n \n\n\"Han viser til at regjeringen ble orientert om sikkerhetsprosjektet ved tiltredelsen. I tillegg fikk han personlig en noe mer detaljert egenorientering, herunder om de fortrolige sidene ved prosjektet\", heter det i referatet, som er godkjent personlig av Stoltenberg.Referatet har v\u00e6rt hemmeligstemplet som \u00abbegrenset\u00bb siden juni i \u00e5r, men n\u00e5 har Statsministerens kontor offentliggjort et sammendrag.\n\n\"Dette skjedde b\u00e5de i for\u2014 og i etterkant av at regjeringen ble orientert. Stoltenbergs inntrykk var at dette var et prosjekt som ble gjennomf\u00f8rt, noe han ogs\u00e5 s\u00e5 med egne \u00f8yne i form av nye sikringstiltak\".\n\n## Var klar over fare\n\nUnder forklaringen ga Stoltenberg klart uttrykk for at han visste at politiet mente det var en fare:\n\n\"Han understreker at han har v\u00e6rt klar over at politiet mente det var en fare knyttet til at noen kunne plassere en bil med en bombe i n\u00e6rheten av regjeringskvartalet, og at dette nettopp var bakgrunnen for flere av tiltakene i sikkerhetsprosjektet\", heter det i referatet.\n\nSamtidig avviste Stoltenberg at han var klar over at prosjektet hadde store problemer, og var kraftig forsinket som f\u00f8lge av uklart ansvar mellom Statsministerens kontor, Justisdepartementet og Fornynings- og administrasjonsdepartementet:\n\n**\"Stoltenberg sier at han ikke har v\u00e6rt kjent med eventuelle slike problemer f\u00f8r 22. juli, ettersom inntrykket var at sikkerhetsprosjektet ble gjennomf\u00f8rt. Etter 22. juli, da det ble mer oppmerksomhet rundt sikkerhetsprosjektet, har han h\u00f8rt at det har v\u00e6rt problemer med gjennomf\u00f8ringen av noen store prosjekter\".**\n\nKommisjonen minnet Stoltenberg om at Statsministerens kontor selv i 2009 tok initiativ til en revisjon, som resulterte i bekymring om \"gjennomf\u00f8ringsevnen\" til fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).\n\n\"Stoltenberg sier at han ikke kjenner til dette, og derfor ikke kan si noe om hvor dette skjedde\".\n\n\"I en slik situasjon kan det v\u00e6re slik at man tror at \"n\u00e5 kommer det snart\". I ettertid er det ingen tvil om at det var uheldig at det tok s\u00e5 lang tid\", sa Stoltenberg.\n\n## \"Hvordan ble du orientert?\"\n\nM\u00f8tet fant sted i kommisjonens lokaler, og ved sin side hadde Stoltenberg fagdirekt\u00f8r Malin Nossum. Referatet fra m\u00f8tet ble offentliggjort i ettermiddag etter at Aftenposten ba om innsyn tidligere i sommer.\n\n**\"Sikkerhetsprosjektet ble vedtatt under Regjeringen Bondevik. Hvordan ble du orientert om dette?\", spurte 22. juli-kommisjonen.**\n\n\"Stoltenberg forklarer at han ble orientert om sikkerhetsprosjektet da hans regjering overtok i 2005. Han viser til at prosjektet omfattet mange tiltak, herunder noen som var veldig hemmelig, og at prosjektet for han representerte en helt ny sikkerhetskultur\", heter det i referatet.\n\nStoltenberg la til at \"regjeringen forholdt seg til var at det var et omfattende sikkerhetsprosjekt som var vedtatt og skulle gjennomf\u00f8res\".\n\n## Flere kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nI l\u00f8pet av samtalen fikk statsministeren ogs\u00e5 flere andre kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n \n\nKommisjonen viste blant annet til at PST i 2007 advarte Regjeringens sikkerhetsutvalg om at det, var mer enn 50 prosent sannsynlighet for at vi ville oppleve et alvorlig terroranslag i Norge de neste tre til fem \u00e5rene.Stoltenberg: \"Regjeringen har brukt mye tid p\u00e5 arbeid med sikkerhet og beredskap. Han opplever et ekstra engasjement fra fagstatsr\u00e5dene p\u00e5 dette omr\u00e5det, gitt at de selv sitter med sektoransvaret og vil merke konsekvensene dersom det ikke er gjort en tilstrekkelig innsats for \u00e5 begrense terror eller krisefaren. Han sier regjeringen har prioritert \u00e5 \u00f8ke driftsbudsjettene til ulike beredskapsetater: politi, PST og beredskapstropp\".\n\n## Trodde f\u00f8rst det var Ap-angrep\n\nDe f\u00f8rste minuttene etter terrorangrepet trodde statsministeren at angrepet var p\u00e5 Ap.\n\n\"Stoltenberg forklarer at herfra starter det som han beskriver som regjeringens hovedfunksjon. For det f\u00f8rste er dette \u00e5 forsikre seg om at alt som kan gj\u00f8res for \u00e5 redde liv og begrense skade, blir gjort\".\n\n\"Stoltenberg sier de raskt fikk melding om at alt blir gjort som kan gj\u00f8res\".\n\n**\"Hvordan fikk Stoltenberg disse forsikringene\", spurte kommisjonen** .\n\n\"Han svarer at han ringte ber\u00f8rte statsr\u00e5der, egne medarbeidere. I ettertid kan han ikke si med sikkerhet hvilke opplysninger han fikk fra hvem\".\n\n**\"Hvilke tanker gj\u00f8r du deg mht at det gikk syv timer fra bombeeksplosjonen i regjeringenskvartalet til politiet anmodet om h\u00e5ndhevelsesbistand fra Forsvaret til vakthold og objektsikring i Oslo Sentrum\".**\n\n\"Stoltenberg sier at han ikke gjorde seg noen tanker om dette, ettersom operative beslutninger ikke er en del av statsministerens fokus\". Stoltenberg forutsatte at politiet og andre tok seg av det.\n\n## \"En sivil profil\"\n\nIf\u00f8lge 22. juli-kommisjonen ga Regjeringen \u2014 ved politisk ledelse i Forsvarsdepartementet - kl. 20.45 en klar beskjed til Forsvarsstabens situasjonssenter p\u00e5 Akershus:\"Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 ha en sivil profil p\u00e5 saken\".\n\nKan du huske at dette var et tema p\u00e5 det f\u00f8rste koordineringsm\u00f8tet i statsministerboligen, spurte kommisjonen.\n\n\"Stoltenberg kan ikke huske dette, og er usikker p\u00e5 hva det siktes til\".\n\n**Opplevde du at det var noen beslutninger som m\u00e5tte tas?**\n\n\"Stoltenberg sier at selve krisen varte s\u00e5 kort at det ikke var behov for konkrete beslutninger knyttet til kapasiteter og handlinger, som det typisk kan oppst\u00e5 i andre og mer langvarige kriser\". Det viktigste var \u00e5 diskutere hva som var budskapet, blant annet \u00e5 ta stilling til hvem som skulle st\u00e5 ved siden av ham under pressekonferansen p\u00e5 kvelden. At det var Storberget, var et \"bevisst valg\".\n\n**Kommisjonen: \"Hvordan oppfatter du IKT-situasjonen i politiet?\"**\n\nStoltenberg: \"Det er behov for en styrking p\u00e5 dette omr\u00e5det, noe han vet fra diskusjoner i regjeringen som er det strategiske samordningsorgan. Justisministeren har meldt inn dette behovet gjennom mange \u00e5r\", svarte Stoltenberg, og viste til \u00f8kte politibevilgninger.\n\n**Kommisjonen: Vi vet at det er et betydelig gap mellom n\u00e5r det er ettersp\u00f8rsel for polititjenester, og n\u00e5r politiet faktisk jobber. Kommentar?**\n\n\"Stoltenberg sier at han ikke er kjent med et s\u00e5 detaljert bilde, men at han er kjent med at effektiviteten i politiet er en utfordring\"\n\nStatsministeren viste til konflikten med politiet, som i f\u00f8lge ham dreide seg om \u00e5 f\u00e5 mer arbeidstid for pengene:\n\n\"Her var erfaringen at selv sm\u00e5 justeringer var krevende. Stoltenberg mener dette illustrerer et dilemma i et demokratisk land med arbeidstagerrettigheter og arbeidstakerorganisasjoner.\".\n\nOm den reduserte helikopterberedskapen, svarte statsministeren f\u00f8lgende:\n\n\"Stoltenberg sier at han ikke er kjent med detaljene i hva som er gjort for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den redulserte beredskapen som kom som f\u00f8lge av situasjonen i Afghanistan\".\n\n\\- Vanskelig \u00e5\\\u00a0se for seg at Stoltenberg g\u00e5r av\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66630ff5-01d8-4e1d-9e43-22e2066dc81a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Out-of-place_Artifact", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:14Z", "text": "# Out-of-place Artifact\n\n\n\nEn peruansk ica-stein med p\u00e5st\u00e5tt f\u00f8rkolumbisk \u00abhelleristning\u00bb av indianere i sameksistens med dinosaurer.\n\n**Out-of-place Artifact**, forkortet **OOPArt**, det vil si \u00abmalplassert artefakt (kulturminne)\u00bb, er et engelsk begrep skapt av den amerikanske naturforskeren og kryptozoologen Ivan T. Sanderson for \u00e5 betegne en gjenstand av historisk, arkeologisk og paleontologisk interesse, funnet i en sv\u00e6rt uvanlig eller tilsynelatende umulig sammenheng^(\\[1\\]) og som kan utfordre den vanlige historiske kronologien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2da460d7-1dbe-4f19-9e06-d614d3bd7715"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/20-aring-alvorlig-skadd-i-bilulykke-i-Hordaland-393451b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:41:52Z", "text": "# 20-\u00e5ring alvorlig skadd i bilulykke i Hordaland\n\nEn 20 \u00e5r gammel mann ble s\u00f8ndag morgen alvorlig skadd i en bilulykke i Hordatunnelen i Odda i Hordaland. To 18-\u00e5ringer ble ogs\u00e5 skadd da bilen kj\u00f8rte i fjellveggen i tunnelen.\n\nOppdatert: 25.jul.2010 13:32\n\nPublisert: 25.jul.2010 13:32\n\nNtb\n\n \n\u2014 Det var to 18-\u00e5ringer og en 20-\u00e5ring i bilen. 20-\u00e5ringen var passasjer i baksetet. Han ble alvorlig skadd og sendt til Haukeland universitetssjukehus med luftambulanse, opplyser operasjonsleder Ragnar Lyssand i Hordaland politidistrikt til NTB.\n\nDe to 18-\u00e5ringene ble sendt til Odda sjukehus med ambulanse.\n\n\u2014 Den ene av 18-\u00e5ringene var f\u00f8rer av bilen. Vi mistenker ham for \u00e5 ha kj\u00f8rt i rusp\u00e5virket tilstand, og politiet har tatt utvidet blodpr\u00f8ve av ham p\u00e5 sykehuset, sier Lyssand.\n\n\u00c5rsaken til at bilen havnet i fjellveggen var s\u00f8ndag ettermiddag ukjent.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 9.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80734245-c98d-41b4-b9f5-54e8b296ee45"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/sri+lanka/anuradhapura/nuwarawewa-rest-house-127230/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:39Z", "text": "**Nuwarawewa Rest House**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Anuradhapura, Sri Lanka.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nNuwarawewa Rest House byr p\u00e5 trivelige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme gjestenes behov. \n \nHotellet har restaurant p\u00e5 stedet som byr p\u00e5 internasjonale og lokale retter. \n \nSLAF Anuradhapura ligger mindre enn 15 minutter med bil fra Nuwarawewa Rest House. Hotellet ligger i gangavstand fra Ruwanwelisaya og Abhayavapi.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ab6e86f-c4fc-40fe-a343-b8c885108a6d"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/922690-Trykker+feil+p%C3%A5+iPadn+%3A-p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:06Z", "text": "# Trykker feil p\u00e5 iPadn :-p\n\nSkjult ID med pseudonym Hjertemagi s\u00f8. 2 juni 21:52 \n\nKomme stadig til skade \u00e5 trykke meg innp\u00e5 profiler, ikke meningen det men med iPad er det jammen ikke lett. Flere som har det \"problemet\" ... (Er jo ikke et problem egentlig da :-p )\n\nSkjult ID med pseudonym bokfink-1 s\u00f8. 2 juni 21:55 \n\nHar v\u00e6rt litt \"stalker\" til enkelte p\u00e5 grunn av feiltrykk\n\nDu stalker jo hver dag\\! makan til feilklikking alts\u00e5\\! :p \nIkke det at skrivingen din er noe bedre haha \n \nOg ja, klikker stadig inn p\u00e5 profiler p\u00e5 mobilen... fort gjort :p\n\nSkjer meg stadig vekk :) i tillegg leker ordlista med meg ogs\u00e5 :))\n\nSkjult ID med pseudonym Hjertemagi s\u00f8. 2 juni 22:06 \n\n@humor.... Ikke f\u00f8l deg for trygg din ondskapsfulle \u00f8stlending :-p \nTar deg snart igjen i wordfeud... ;)\n\nSkjult ID med pseudonym \\_smilet\\_\\_ s\u00f8. 2 juni 22:11 \n\nJeg stalker s\u00e5 det synger etter, men det er egentlig pga min gullfiskhukommelse. Spes p\u00e5 profiler uten profilbilde, s\u00e5 tror jeg bare m\u00e5 slutte \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 de :) hehe, nysgjerrighetens pris :P\n\nSkjult ID med pseudonym bokfink-1 s\u00f8. 2 juni 22:11 \n\nHan har blitt ufordragelig flink i wf denne humorentotre.....vi m\u00e5 f\u00e5 jekket han ned litt\n\nSkjult ID med pseudonym humor123 s\u00f8. 2 juni 22:11 \n\n@hjertemagi \nYou wish\\! Bare lar deg tro at du kommer n\u00e6rmere ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hjertemagi s\u00f8. 2 juni 22:14 \n\n@humor.... satser p\u00e5 \u00e5 utnytte at du er tr\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8tttt idag ;-) s\u00e5 kom igjen, venter p\u00e5 ditt neste trekk ;)\n\nSkjult ID med pseudonym megabit s\u00f8. 2 juni 22:16 \n\nYes\\!....Det hendte meg i dag, gikk to ganger inn p\u00e5 profilen til ei jeg liker, n\u00e5r hun var online\\! Jeg tenkte idiot og ble redd for \u00e5 bli blokkert av feil grunn.. Tror det gikk bra....ser slik ut...Er ikke s\u00e5 desperat.... ikke enda... :) Det er litt flaut... men vi er bare mennesker...\n\nSkjult ID med pseudonym Hjertemagi s\u00f8. 2 juni 22:16 \n\n@ Bokfink-1 .... Helt enig, han begynner \u00e5 bli litt h\u00f8y p\u00e5 p\u00e6ra :-p\n\nSkjult ID med pseudonym humor123 s\u00f8. 2 juni 22:16 \n\nhaha la ett ord for lenge siden, hvem var tr\u00f8tt i dag sa du? :p\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna s\u00f8. 2 juni 22:21 \n\nTS: Du gj\u00f8r folk innbilske uten grunn\\! Ikke bra.. se \u00e5 kvitt deg med den padda :-D\n\nSkjult ID med pseudonym Hjertemagi s\u00f8. 2 juni 22:30 \n\nKlarer ikke \u00e5 g\u00e5 tilbake til pc :-p \n \nOg ja @humor jeg har min grunn til \u00e5 v\u00e6re tr\u00f8tt idag eg ogs\u00e5... S\u00e5nn kan det g\u00e5 :-p \nFor en gang skyld var ikke du den trege... ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hjertemagi s\u00f8. 2 juni 23:10 \n\n@humor... N\u00e5 har jeg tatt deg igjen og leder med ett poeng ;) \n \nVerden er rettferdig likevel :-))))\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 s\u00f8. 2 juni 23:14 \n\njepp, det hender stadig vekk her ogs\u00e5. Hvis noen f\u00f8ler seg forfulgt, s\u00e5 er de h\u00e5rs\u00e5re alts\u00e5 :P\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) fr. 21 juni 14:34 Privat melding \n\nDet er verst via iPhone, lett \u00e5 bomme. :p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52ffc8b0-caa7-411b-a0c2-f1b5fb1eb7e7"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/her-er-elitestudiene/322351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:34Z", "text": "Studenter. Universitet. Skole. Studier. Studere. Utdanning. Eksamen. (Bilde: colourbox.com)\n\nUrbygningen ved Universitetet i Oslo. Realfag. Teknologi. Teknologiske fag. Siving. Studier. Studenter. Utdanning. Arbeidsliv. L\u00f8nn. Karriere. Jobb. (Bilde: Knut Fjeldstad / Scanpix)\n\n# Her er elitestudiene\n\n - Stein Jarle Olsen\n - Karriere\n - 21\\. juli 2008 - 12:38\n\nSamordna opptak offentliggjorde i dag poenggrensene for hovedopptaket til studie\u00e5ret 2008 - 2009. De melder om at de i \u00e5r sender ut 61 900 tilbud, 3 000 flere enn i fjor.\n\n\u2013 At s\u00e5 mange velger h\u00f8yere utdannelse p\u00e5 tross av godt arbeidsmarked, viser at s\u00f8kerne tenker langsiktig, sier forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland (SV).\n\n91 prosent av kvalifiserte s\u00f8kere har f\u00e5tt tilbud om studieplass, mer enn noen gang f\u00f8r. To av tre (66 prosent) har f\u00e5tt tilbud om plass p\u00e5 f\u00f8rste\u00f8nsket sitt.\n\n#### Medisin p\u00e5 toppen\n\nMedisin er p\u00e5 nytt Norges vanskeligste studie \u00e5 komme inn p\u00e5.\n\nFaktisk troner alle landets fem medisinstudier p\u00e5 toppen, foran tannlegeutdanninger, ern\u00e6ring og profesjonsstudiet i psykologi.\n\nOg det aller heftigste medisinstudiet er programmet som begynner til h\u00f8sten ved Universitetet i Oslo. Der m\u00e5 du ha hele 75,3 poeng for \u00e5 komme inn.\n\nTotalt s\u00f8kte rundt 4380 mennesker p\u00e5 de 580 plassene de fem medisinstudiene kan tilby. Det vil si at omtrent \u00e9n av \u00e5tte kom inn.\n\n#### Nanoteknologi\n\nDet vanskeligste teknologistudiet er, i \u00e5r som i fjor, nanoteknologi ved NTNU.\n\nDer m\u00e5 du ha 67,6 poeng for \u00e5 komme inn, men havner du under prim\u00e6rkvota, slipper du unna med 66,0 poeng.\n\n#### Uten plass\n\nForel\u00f8pig st\u00e5r 6 318 s\u00f8kere uten studieplass, ca. 1300 f\u00e6rre enn ved fjor\u00e5rets hovedopptak.\n\nSamtidig finnes det nesten 5 000 ledige studieplasser p\u00e5 det s\u00e5kalte restetorget.\n\nDer er det f\u00f8rstemann til m\u00f8lla som gjelder.\n\n#### Kravene\n\nDette er de 25 vanskeligste studiene \u00e5 komme inn p\u00e5 i studie\u00e5ret 2008 - 2009. Poenggrensene gjelder for ordin\u00e6r- \\\\ prim\u00e6rkvote.\n\n1. Medisin h\u00f8st, Universitetet i Oslo - 75,3 \\\\ 65,2\n2. Medisin v\u00e5r, Universitetet i Oslo - 74,3 \\\\ 63,8\n3. Medisin, NTNU - 74,1 \\\\ 64,3\n4. Medisin, Universitetet i Bergen - 73,3 \\\\ 63,0\n5. Medisin, Universitetet i Troms\u00f8 - 73,1 \\\\ 63,0\n6. Odontologi, h\u00f8st, Universitetet i Oslo - 72,3 \\\\ 61,8\n", "language": "no", "__index_level_0__": "400a7a4f-1c65-4fc3-af87-0f567630a9c2"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Flest-kvinner-tar-doktorgrader-262124b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:12Z", "text": " - \n \n \n# Flest kvinner tar doktorgrader\n\nBendik St\u00f8ren,\n\n18.jan.2013 00:41\n\nwidget-list\n\n - At kvinnene er i flertall, tror jeg blir en trend fremover, sier rektor p\u00e5 UiB.\n\nFor andre gang i historien er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad ved UiB. Forrige gang var i 2008.\n\nAv de 251 personene som disputerte til doktorgraden i fjor, var 134 kvinner og 117 menn. N\u00e5r h\u00f8stens ferske doktorer skal hedres i H\u00e5konshallen den 25. januar, vil alts\u00e5 53 prosent av dem v\u00e6re kvinner.\n\n\u2014 At kvinnene er i flertall, tror jeg vil bli en trend fremover, sier rektor Sigmund Gr\u00f8nmo tilUiB-nettsiden Aktuelt. Han mener et kvinnelig doktorflertall vil v\u00e6re regelen, heller enn unntaket.\n\n## Fortsatt store forskjeller\n\n\u2014 At s\u00e5 mange kvinner tar doktorgraden, henger sammen med at kvinneandelen blant studentene har v\u00e6rt stadig \u00f8kende og n\u00e5 er godt over 60 prosent, sier Gr\u00f8nmo.\n\nMen selv om kvinneandelen er h\u00f8y blant studentene og de disputerende, er det store forskjeller mellom fakultetene. P\u00e5 Det medisinsk-odontologiske fakultet disputerer flest kvinner, mens p\u00e5 Det matematisk-naturvitenskapelige er menn i flertall. If\u00f8lge Gr\u00f8nmo arbeider UiB med \u00e5 utjevne forskjellene.\n\n## Mannlige professorer\n\nBlant professorene har UiB fremdeles et stykke igjen n\u00e5r det kommer til kj\u00f8nnsbalanse. Hele tre av fire professorer ved UiB menn.\n\n\u2014 Vi har en omfattende handlingsplan for likestilling, med mange tiltak for \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen, s\u00e6rlig blant professorene. Vi legger spesielt til rette for kvalifiseringsordninger for kvinnelige postdoktorer og f\u00f8rsteamanuenser. Kvinneandelen blant professorene har \u00f8kt fra rundt 15 prosent for f\u00e5 \u00e5r siden til rundt 25 prosent n\u00e5, sier Gr\u00f8nmo tilAktuelt.\n\n## Nasjonale grep\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 arbeides det med \u00e5 rekruttere flere kvinner. Forskningsr\u00e5det har utarbeidet en egen policy for likestilling i forskning, og Kunnskapsdepartementet iverksatt en incentivordningfor\u00e5 \u00f8ke kvinneandelen i h\u00f8yere vitenskapelige stillinger innen matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag.\n\n\u00c5ret var 1964 da UiB fikk sin f\u00f8rste kvinnelige doktorand. Hun het Flora MacDonald Hartveit og skrev sin avhandling om brystkreft.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e51de3c5-7587-4ec6-b187-4bc9a74f1de2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Quebec-City-Le-Bonne-Entente.158899.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:48Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Le Bonne Entente i Quebec (Ste. Foy), er du rett i n\u00e6rheten av Parc de la Plage-Jacques-Cartier og Laval Universite, Ste-Foy, Quebec, Canada. Dette hotellet har 4,5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Laurier Quebec og Recreofun Amusement Centre.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 160 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv p\u00e5 stedets spa, som tilbyr ansiktsbehandlinger. Her har du tilgang til blant annet et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og en badstue. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 en av deres 2 restauranter, eller du kan bli p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og hurtigutsjekking. Dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n vurdering fra \n The room was clean, cozy and had all the amenities you need. The bathroom has an amazing bath tub that can be enjoyed with the aromatherapy oils provided by the hotel.\n Rooms were excellent, staff were friendly and shuttle service into Quebec city was really convenient It was further out of the city than we first realised and we thought this might be a problem, but as it turned out this was not an issue as the shuttle service provided by the hotel was reliable, comfortable and easy to arrange.\n Vurdert aug 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n The room was clean, cozy and had all the amenities you need. The bathroom has an amazing bath tub that can be enjoyed with the aromatherapy oils provided by the hotel.\n vurdering fra \n it was quiet , everything was super\n Vurdert nov 2010 av Anonymt\n vurdering fra \n Rooms were excellent, staff were friendly and shuttle service into Quebec city was really convenient It was further out of the city than we first realised and we thought this might be a problem, but as it turned out this was not an issue as the shuttle service provided by the hotel was reliable, comfortable and easy to arrange.\n Vurdert aug 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a9457d4-cf6e-4c87-bffc-92d22978da87"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Guangzhou-Guosheng-Hotel---Guangzhou.624592.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:54Z", "text": "### Om\n\nGuosheng Hotel - Guangzhou ligger i Guangzhou (Huadu), i n\u00e6rheten av Huadu-plassen og Huadu sportssenter. Dette hotellet ligger i samme omr\u00e5de som Ma An Shan-parken og Huadu Pan'gu-templet. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 128 gjesterommene. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og en spillesal. Guosheng Hotel - Guangzhous gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk. Gjester har tilgang til blant annet bagasjeoppbevaring og heis. Gjestene tilbys buss fra flyplassen til hotellet uten ekstra kostnad.\n\nmindre Alternativer EasyToBook.com\n\n### Fasiliteter\n\n - Parkering\n - Gratis WiFi\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "901ff82f-042a-4b35-b2c1-84caae69d5ad"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/cala+en+bosch/grupotel-macarella-suites-and-spa-74860/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Grupotel Macarella Suites & Spa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Cala en Bosch, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nGrupotel Macarella Suites & Spa har 120 rommet samt utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom og vaskeritjeneste. Et fitness-rom er \u00e5pent for den aktive gjesten. \n \nGrupotel byr p\u00e5 rom med h\u00e5rf\u00f8ner, kj\u00f8leskap og oppvarming. \n \nOmr\u00e5det n\u00e6r Grupotel Macarella Suites & Spa har en rekke popul\u00e6re restauranter og kafeer. De som vil utforske regionen kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Ciutadella de Menorca, som er \u00e5 finne en rask kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1db79199-c7b5-42dc-b986-b16d40375a33"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/svevestov-mo-i-rana-verre-enn-oslo/323790", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:54Z", "text": "\n\n# Svevest\u00f8v: Mo i Rana verre enn Oslo\n\n - Jannicke Nilsen\n - Industri\n - 19\\. nov. 2007 - 13:56\n\nSvevest\u00f8vproblemene i Mo i Rana, som industriparken i byen for\u00e5rsaker, er p\u00e5 langt n\u00e6r over.\n\nIndustrien har redusert utslippene i l\u00f8pet av dette \u00e5ret, men en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI) avsl\u00f8rer at bedriftene og Statens forurensingstilsyn (SFT) fortsatt har en lang vei \u00e5 g\u00e5.\n\n#### H\u00f8yere enn WHO-grense\n\nPr\u00f8ver viser at metallinnholdet i svevest\u00f8vet i byen generelt er h\u00f8yt. Blant annet er innholdet av metallet mangan i st\u00f8vet h\u00f8yere enn det retningslinjene som Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt.\n\nNiv\u00e5ene av kadmium er lavere enn WHOs retningslinjer, men likevel s\u00e5 h\u00f8yt at SFT mener niv\u00e5ene av kadmiumkonsentrasjonen i lufta b\u00f8r overv\u00e5kes jevnlig.\n\nInnholdet av sink og bly er ogs\u00e5 h\u00f8yt i forhold til hva som er vanlig forekomst i byluft, og innholdet av krom var en del h\u00f8yere enn i Oslo-m\u00e5lingene, if\u00f8lge et brev fra FHI til SFT.\n\n#### Risiko for helseskade\n\n\u2013 Flere av de aktuelle metallene er kreftfremkallende, skriver FHI i brevet og p\u00e5peker at kombinasjonen av flere metaller er viktig for evnen til \u00e5 gi helseskade.\n\nI verste fall kan metallniv\u00e5et i lufta \u00f8ke antall tilfeller av lungekreft med ett tilfelle i en befolkning p\u00e5 10 000 i l\u00f8pet av 70 \u00e5r \u2013 det er for mye, mener instituttet.\n\n#### Mangelfull kunnskap\n\nSamtidig er kunnskapen for flere metaller ikke bra nok, st\u00e5r det i brevet.\n\nDet er spesielt ved m\u00e5lestasjonen p\u00e5 Moheia, som ligger mellom industriparken og Mo sentrum de h\u00f8ye metallverdiene er m\u00e5lt.\n\n#### Langvarige problemer\n\nTU.no har i en rekke artikler skrevet om det omfattende svevest\u00f8vproblemet i byen.\n\n - **Utslippssynder avsl\u00f8rt**\n - **Anker milj\u00f8krav - svevest\u00f8v bremser produksjonen**\n - **Svevest\u00f8v truer Mo i Rana**\n\nTidligere i \u00e5r m\u00e5tte de tre bedriftene Celsa Armeringsst\u00e5l, kalkverket SMA Mokado AS og Fesil Rana Metall redusere produksjonen n\u00e5r konsentrasjonen av svevest\u00f8v i lufta ble for h\u00f8y \u2013 noe som bet\u00f8d store produksjonstap.\n\nS\u00e5 ble det avsl\u00f8rt at Celsa Armeringsst\u00e5l hadde store ulovlige utslipp via langsg\u00e5ende \u00e5pninger i taket p\u00e5 fabrikken.\n\n#### Er blitt bedre\n\nTil tross for de nye opplysningene fra FHI, er svevest\u00f8vsituasjonen i Mo i Rana likevel blitt bedre i l\u00f8pet av 2007.\n\nI l\u00f8pet av \u00e5rets ti f\u00f8rste m\u00e5neder ble grenseverdien ved m\u00e5lestasjonen p\u00e5 Moheia overskredet 36 ganger, mot 82 ganger i 2006 og 54 ganger i 2005.\n\nI l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r i 2008 vil SFT-krav f\u00f8re til flere st\u00f8rre ombygginger og andre tiltak for \u00e5 redusere utslippene enda mer.\n\n** Industri\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba593e1-f7ac-44d4-9337-1c278788c1f7"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleboeker/Smaaskolen/Steps3/I9788205335998", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:50Z", "text": "Spr\u00e5kglede og mestring i engelsk fra f\u00f8rste skritt STEPS 1.2 representerer noe nytt og lekent i engelskundervisningen p\u00e5 sm\u00e5skoletrinnet. I denne f\u00f8rste elevboka er h\u00e5nddukken Freddy med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5kinnl\u00e6ringen levende og engasjerende gjennom rollespill, dialog og motiverende aktiviteter. STEPS \u2026 LES MER 1.4Temautvalg og tekster som gjenspeiler b\u00e5de elevenes hverdag og verden utenfor Spennende f\u00f8r- og etterlesingsaktiviteter Differensieringsmuligheter i tekster og aktiviteter Velkjente og nye sanger, rim og regler Instruksjoner b\u00e5de p\u00e5 engelsk og norsk Fyldige og detaljerte ressurspermer for hvert trinnSTEPS har et nettsted med tilleggsressurser knyttet til kapitlene i elevb\u00f8kene. Nettstedet vil ha filmklipp, animasjoner, interaktive \u00f8velser og arbeidsoppgaver. Det vil ogs\u00e5 finnes st\u00f8tte til elevboka i form av innleste tekster. Nettstedet vil v\u00e6re under stadig utvikling. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Spr\u00e5kglede og mestring i engelsk fra f\u00f8rste skritt STEPS 1.2 representerer noe nytt og lekent i engelskundervisningen p\u00e5 sm\u00e5skoletrinnet. I denne f\u00f8rste elevboka er h\u00e5nddukken Freddy med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5kinnl\u00e6ringen levende og engasjerende gjennom rollespill, dialog og motiverende aktiviteter. STEPS 1.4Temautvalg og tekster som gjenspeiler b\u00e5de elevenes hverdag og verden utenfor Spennende f\u00f8r- og etterlesingsaktiviteter Differensieringsmuligheter i tekster og aktiviteter Velkjente og nye sanger, rim og regler Instruksjoner b\u00e5de p\u00e5 engelsk og norsk Fyldige og detaljerte ressurspermer for hvert trinnSTEPS har et nettsted med tilleggsressurser knyttet til kapitlene i elevb\u00f8kene. Nettstedet vil ha filmklipp, animasjoner, interaktive \u00f8velser og arbeidsoppgaver. Det vil ogs\u00e5 finnes st\u00f8tte til elevboka i form av innleste tekster. Nettstedet vil v\u00e6re under stadig utvikling. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc9b852c-8dbb-4c11-a942-729e9110b5ef"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/India-skjot-opp-langdistanserakett-158567b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:10Z", "text": "# India skj\u00f8t opp langdistanserakett\n\nOppdatert: 19.apr.2012 08:28\n\nPublisert: 19.apr.2012 06:03\n\n \n - \n \n Agni-V-raketten ble skutt opp fra Wheeler Island utenfor det \u00f8stlige India 19. april. FOTO: Indian Defence Research and Development Organisation (DRDO) / Reuters \n\nIndia gjennomf\u00f8rte torsdag en pr\u00f8veoppskytning av en langdistanserakett som kan frakte atomv\u00e5pen.\n\n\nTV-bilder viste raketten forsvinne gjennom skylaget etter \u00e5 ha blitt skutt opp fra en \u00f8y utenfor \u00f8stkysten av India.\n\nIf\u00f8lge indiske forskere var testen vellykket.\n\n\u2014 Raketten traff m\u00e5let med h\u00f8y presisjon, sier testsenterets direkt\u00f8r S.P. Dash.\n\nRaketten Agni V har en rekkevidde p\u00e5 5000 kilometer. Det betyr at den kan n\u00e5 m\u00e5l b\u00e5de i Kina og Europa.\n\nIndias forsvarsminister A.K. Antony beskriver oppskytingen som en \u00abubetinget suksess\u00bb, mens statsminister Manmohan Singh gratulerer forskerne som har gjennomf\u00f8rt testen.\n\n## Stormakt\n\nUtviklingen av langdistanseraketten betyr at India har befestet sin posisjon som stormakt.\n\nVed siden av India er det trolig kun USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og Israel som b\u00e5de har atomv\u00e5pen og interkontinentale raketter som kan frakte atomstridshoder over lange avstander.\n\n\u2014 Dette er en m\u00e5te \u00e5 signalisere Indias inntreden p\u00e5 den globale scenen p\u00e5, sier forsvarseksperten Harsh Pant ved King's College i London.\n\n## Kina misforn\u00f8yd\n\nKina er imidlertid lite begeistret for den indiske pr\u00f8veoppskytningen. Avisa China Global Times, som kontrolleres av det kinesiske kommunistpartiet, peker p\u00e5 at India aldri har undertegnet ikkespredningsavtalen for atomv\u00e5pen.\n\n\u2014 Vestlige land velger \u00e5 overse Indias manglende respekt for avtaler som kontrollerer kjernev\u00e5pen og raketteknologi, heter det i en lederartikkel i avisen, som advarer India mot \u00e5 overvurdere sin egen styrke.\n\nIndias regjering understreker at landets atomv\u00e5pen kun er ment som avskrekking. Indiske forskere er i ferd med \u00e5 fullf\u00f8re utviklingen av en atomub\u00e5t som kan skyte opp langdistanseraketter \u2013 noe som ytterligere vil styrke landets evne til \u00e5 besvare alle mulige typer milit\u00e6re angrep.\n\n(\u00a9 NTB-Reuters)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c52f81a-ffe0-48d2-8b31-70e032c928c8"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/64171-den-beste-50-til-20k.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:47Z", "text": " > H\u00e5per noen kan hjelpe meg for jeg skal kanskje kj\u00f8pe i morgen.\n \n > En TH50PX720E fri for elektroniske summelyder og andre problemer er et meget godt kj\u00f8p for 18.000,-. Fargene p\u00e5 p\u00e5 denne skjermen er meget imponerende. Selv vurderer jeg \u00e5 vente p\u00e5 at Pioneer sine KURO-apparater skal falle litt i pris. Da f\u00e5r jeg ogs\u00e5 det sortniv\u00e5et jeg dr\u00f8mmer om. Etter \u00e5 ha hatt to TH50PX720E av varierende kvalitet i hus, orker jeg ikke \u00e5 utsette meg selv for flere tilfeller av den samme produksjonsfeilen (om det er det det er; og det tror jeg det er).\n \n -----\n\n4. 12-14-2007,\u00a023:12 \\#4 \n \n ## Samsung Ps50q96hd 50\"\n \n > SAMSUNG PS50Q96HD 50\" er en bra tv til under 20k f\u00e5r den p\u00e5 hfk tror jeg 8)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a1ad496-f6b5-497a-b2ba-7a87bb8ec728"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/47114-hvordan-slette-sanger-har-dobbelt-av-uten-gjennom-1-1-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:06Z", "text": "1. 12-26-2006,\u00a016:47 \\#1 \n \n ## Hvordan slette sanger man har dobbelt av uten \u00e5 g\u00e5 gjennom 1 for 1?\n \n > Hei. \n > jeg pr\u00f8ver meg her med dette spm'et. \n > Jeg har overf\u00f8rt en hel haug Gb med sanger, men jeg ser at det er mange som er dobbelt opp. Hvordan jeg kan slette alle de som er doble, uten \u00e5 g\u00e5 igjennom manuelt? finnes det et program til det? \n > \n > Mvh Faller\n \n2. 12-26-2006,\u00a016:51 \\#2 \n \n \n > Lykke til\n \n3. 12-26-2006,\u00a016:58 \\#3 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "efe30f36-fa7f-462a-937d-ee17497a87e1"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-12-18-1431", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:22Z", "text": "| Korttittel | Forskrift om takseringsregler, Svalbard, 2009 |\n\n-----\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Skattedirektoratet 18. desember 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) \u00a7 7-1 nr. 1 og delegeringsvedtak 22. januar 1982 nr. 1998.\n\n\u00a7 1.*Verdsettelse av naturalytelser*\n\nN\u00e5r arbeidstakeren skattlegges ved trekk i l\u00f8nn (l\u00f8nnstrekkordningen), skal f\u00f8lgende naturalytelser verdsettes slik:\n\n| | | |\n| ------------------------------- | ------------- | ------------------- |\n| Fritt opphold (kost og losji) | | kr 105 pr. d\u00f8gn |\n| Kost (alle m\u00e5ltider) | | kr 76 |\n| Kost (to m\u00e5ltider) | | kr 60 |\n| Kost (ett m\u00e5ltid) | | kr 39 |\n| Losji (eget rom eller delt rom) | | kr 29 |\n| Fri bolig | inntil 40 kvm | kr 1\u00a0700 pr. m\u00e5ned |\n| | 41-65 kvm | kr 2\u00a0500 pr. m\u00e5ned |\n| | 66-125 kvm | kr 4\u00a0200 pr. m\u00e5ned |\n| | over 125 kvm | kr 5\u00a0000 pr. m\u00e5ned |\n| Fri bil | | kr 1\u00a0250 pr. m\u00e5ned. |\n\nVed beregning av fordel ved arbeidsgiverfinansiert elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder p\u00e5 fastlandet.\n\n\u00a7 2.*Overskudd p\u00e5 utgiftsgodtgj\u00f8relser mv.*\n\nOverskudd p\u00e5 utgiftsgodtgj\u00f8relser er skattepliktig.\n\nVed beregning av overskudd p\u00e5 godtgj\u00f8relser til dekning av utgifter ved reiser/opphold utenfor hjemmet, b\u00e5de med og uten overnatting, innenlands og utenlands, skal det legges til grunn de samme regler og samme satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgj\u00f8relser p\u00e5 fastlandet for 2009.\n\nVed beregning av overskudd p\u00e5 fast godtgj\u00f8relse for bruk av egen bil i yrket, skal 1/3 av godtgj\u00f8relsen, maksimalt kr 1\u00a0100 per m\u00e5ned, anses for medg\u00e5tt til dekning av utgifter. Den \u00f8vrige delen er skattepliktig.\n\nVed beregning av overskudd p\u00e5 arbeidsgivers dekning av utgifter til bruk av egen bil og egen sn\u00f8scooter i yrket, skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder for utbetaling av trekkfrie utgiftsgodtgj\u00f8relser p\u00e5 fastlandet for 2009.\n\nFor refusjon av utgifter til elektronisk kommunikasjon skal det legges til grunn de samme regler og satser som gjelder p\u00e5 fastlandet for 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e58a5c9a-4f13-4862-bbe4-036655d73d2a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/McDonalds-fikk-apne-igjen-444616b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:10Z", "text": "# McDonald's fikk \u00e5pne igjen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:07\n\nPublisert: 30.jul.2005 16:58\n\n \nMcDonald's-restauranten, som ble stengt p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig hygiene, fikk \u00e5pne igjen i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\u2014 Mattilsynet mente det var akseptabelt \u00e5 \u00e5pne igjen, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r ved McDonald's Norge, Margaret Brusletto til Aftenbladet.no.\n\n\u00c9n klage p\u00e5 McDonald's i Stavanger sentrum fredag ettermiddag, f\u00f8rte til at spisestedet ble stengt. D\u00e5rlig hygiene, utilstrekkelig h\u00e5ndtering av avfall og mangelfullt renhold b\u00e5de p\u00e5 kj\u00f8kkenet og i andre rom var blant \u00e5rsakene til at Mattilsynet stengte stedet.\n\n\n\nMcDonald's i Stavanger fikk \u00e5pne igjen l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6be0de2-4052-4bd0-ae92-67951507ec44"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adelheid_av_Det_tysk-romerske_rike", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:52Z", "text": "-----\n\nAdelheid av Det tysk-romerske rike p\u00e5 Commons\n\n**Adelheid** (f\u00f8dt ca. 931 i Orbe i kongeriket Burgund, d\u00f8d 16. desember 999 i Kloster Selz i Alsace) var en tysk keiserinne og helgen.\n\n\nAdelheid var datter av Rudolf II av Burgund og Berta av Schwaben. Hun ble alt som barn forlovet med kong Lothar II av Italia. De giftet seg da hun var 16, og fikk datteren Emma, som senere ble gift med kong Lothar V av Frankrike.\n\nLothar II d\u00f8de alt i 950, vissnok forgiftet av Berengar av Ivrea som overtok tronen. Berengar \u00f8nsket at Adelheid skulle ekte hans s\u00f8nn Adalbert. Adelheid nektet dette og ble sammen med sin datter fengslet i en borg ved Gardasj\u00f8en. De greide \u00e5 flykte og s\u00f8kte tilflukt hos hertugen i Canossa. Derfra s\u00f8kte Adelheid hjelp fra kong Otto I av Tyskland, som ledet en invasjon, beseiret Berengar, tok over den italienske tronen og ektet Adelheid i 951.\n\nAdelheid og Otto hadde f\u00f8lgende barn sammen:\n\n - Matilda av Quedlinburg (abbedisse)\n - Heinrich\n - Bruno\n - Otto\n\nAdelheid var belest og snakket en rekke spr\u00e5k. Hun \u00f8vet stor innflytelse b\u00e5de i Italia og Tyskland. I 962 ble hennes ektemann Otto I kronet til tysk-romersk keiser og hun selv til keiserinne.\n\nEtter Otto I d\u00f8de i 973 fortsatte hun \u00e5 \u00f8ve stor innflytelse over s\u00f8nnen Otto II, men hun kom etter hvert i konflikt med sin svigerdatter Theophanu av Bysans. Etter Otto IIs d\u00f8d i 983 ble Adelheid regent for sin mindre\u00e5rige s\u00f8nnes\u00f8nn Otto III i Italia, mens Theophanu var regent i Tyskland. Etter Theophanus d\u00f8d i 991 ble hun regent ogs\u00e5 i Tyskland fram til Otto ble myndig i 993.\n\nSine siste \u00e5r viet hun til grunnleggelser av klostre. I 995 trakk hun seg tilbake til klosteret hun hadde grunnlagt i Selz i Alsace, hvor hun d\u00f8de i 999.\n\nAdelheid ble priset av folket for sin mildhet ogs\u00e5 etter sin d\u00f8d. Hun ble kanonisert av pave Urban II i 1097. Frem til reformasjonen var det pilegrimsferder til graven hennes i Selz, men det tok slutt da hennes relikvier forsvant.\n\nB\u00e5de operaen Adelaide fra 1672 av Antonio Sartorio og Adelaide di Borgogna fra 1817 av Gioacchino Rossini handler om Adelheid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe599b78-834f-4895-bacc-26af17c571ca"}
+{"url": "http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=102478", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:24Z", "text": "## Om godkjenning av BHT og hvilke virksomheter som har plikt til \u00e5 v\u00e6re tilknyttet BHT\n\n### F\u00f8lgende forskrifter gjelder for bedriftshelsetjeneste:\n\n1. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning\u00a0gir bestemmelser om hvilke bransjer/n\u00e6ringer som skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste.\n2. Forskrift om administrative ordninger stiller blant annet krav til kvaliteten\u00a0i bedriftshelsetjenester som skal levere tjenestene sine til virksomheter med plikt til \u00e5 knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste.\n\nTilbydere av bedriftshelsetjeneste til virksomheter som har plikt til\u00a0BHT,\u00a0skal\u00a0v\u00e6re godkjent av\u00a0Arbeidstilsynet.\n\nArbeidstilsynet har utarbeidet et elektronisk s\u00f8knadsskjema som skal benyttes for \u00e5 s\u00f8ke om godkjenning.\n\n## Konsekvenser for virksomhetene med plikt til godkjent BHT\n\nAlle\u00a0pliktvirksomhetene m\u00e5\u00a0forsikre seg om**\u00a0**at de har en godkjent BHT.\n\nHer kan du finne bedriftshelsetjenester som er godkjente\n\n### Arbeidsgivers ansvar\n\nDet er arbeidsgivers ansvar \u00e5 s\u00f8rge for oppf\u00f8lging og kontroll av arbeidsmilj\u00f8et i egen virksomhet.\n\nPersonellet i den godkjente bedriftshelsetjenesten er r\u00e5dgivere. Det er arbeidsgivers ansvar \u00e5 be om r\u00e5d.\n\nArbeidsgiver skal s\u00f8rge for at den godkjente bedriftshelsetjenesten:\n\n - bist\u00e5r arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmilj\u00f8utvalg og verneombud med \u00e5 skape sunne og trygge arbeidsforhold.\n - har en fri og uavhengig stilling og at tjenesten ikke er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige sp\u00f8rsm\u00e5l.\n - kan bist\u00e5 i det omfang som er virksomhetens behov - slik at man oppfyller forskriftens krav.\n\nForsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriftene om godkjent bedriftshelsetjeneste, er straffbart i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 19.\n\nDet er Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenestene. Vilk\u00e5rene for godkjenning er knyttet til bedriftshelsetjenestens evne og kompetanse til \u00e5 yte pliktvirksomhetene bistand.\n\n## Konsekvenser for BHT-leverand\u00f8rene til pliktvirksomhetene\n\nTilbydere av BHT til pliktvirksomhetene skal\u00a0v\u00e6re godkjent av\u00a0Arbeidstilsynet.\n\n### Vilk\u00e5r for \u00e5 bli godkjent\n\nDet blir stilt krav til kvaliteten i bedriftshelsetjenester som skal levere tjenestene sine til virksomheter med plikt til \u00e5 knytte til seg godkjent bedriftshelsetjeneste.\n\nFor \u00e5 bli godkjent m\u00e5 bedriftshelsetjenesten:\n\nsamlet sett v\u00e6re i stand til \u00e5 gi en helhetlig og forebyggende bistand i det systematiske HMS-arbeidet.\n\nha et kvalitetssikringssystem som sikrer at BHT'en bist\u00e5r arbeidsgiver p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, og sikrer faglig kompetanseutvikling for BHT'ens personale.\n\nha en sammensetning og et faglig personale som er i stand til \u00e5 gi r\u00e5dgivning innen f\u00f8lgende kompetanseomr\u00e5der:\n\n - Arbeidsmedisin/arbeidshelse\n - Yrkeshygiene\n - Ergonomi\n - Psykososialt og organisatorisk arbeidsmilj\u00f8\n - Systematisk HMS-arbeid\n\nha et faglig personale som dekker minst 3 \u00e5rsverk\n\ndekke f\u00f8lgende fagomr\u00e5der med minimum 30 prosent av et \u00e5rsverk:\n\n - Arbeidsmedisin\n - Yrkeshygiene\n - Ergonomi\n - Psykososialt og organisatorisk arbeidsmilj\u00f8\n\nI s\u00e6rlige tilfeller kan en bedriftshelsetjeneste der det faglige personalet dekker 2 \u00e5rsverk, likevel bli godkjent hvis det kan dokumenteres at bedriftshelsetjenesten har et samarbeid med relevante kompetansemilj\u00f8 som dekker manglende fagomr\u00e5der.\n\nArbeidstilsynet kan stille de vilk\u00e5r som anses n\u00f8dvendig i forbindelse med vedtak om godkjenning.\n\n### Godkjenningen varer i 5 \u00e5r\n\nN\u00e5r vilk\u00e5rene er til stede, vil Arbeidstilsynet som hovedregel gi godkjenning for en periode p\u00e5 fem \u00e5r.\n\nArbeidstilsynet kan trekke godkjenningen tilbake dersom vilk\u00e5rene ikke lenger er oppfylt, eller hvis de ikke oppfylles innen en fastsatt frist.\n\nBHT'ene\u00a0m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 oppf\u00f8lgingsbes\u00f8k fra Arbeidstilsynets godkjenningsenhet i l\u00f8pet av godkjenningsperioden.\n\n## Hvordan vise at bedriftshelsetjenesten er godkjent?\n\nArbeidstilsynet har utarbeidet et godkjentmerke. Dette kan brukes n\u00e5r bedriftshelsetjenester \u00f8nsker \u00e5 synliggj\u00f8re godkjenning i profilering og markedsf\u00f8ring.\n\n\n\nGodkjentmerket kun kan benyttes av bedriftshelsetjenester som har gyldig godkjenning.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9862d6dc-b847-4ca7-8692-288929a8ccfa"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/filmomtaler/6837-master-commander-sone2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:27Z", "text": " ## Master And Commander (Sone2)\n \n > Jeg har ikke kj\u00f8pt denne s\u00e5 jeg leide den p\u00e5 dvd idag. Har h\u00f8rt at folk som jeg kjenner sier at den var s\u00e5 kjedelig \u00e5 d\u00e5rlig... \n > \n > Men jeg synes den var bra jeg. Kan nok v\u00e6re enig at det kunne v\u00e6re litt lang trekkelig til tider men det gjorde ikke noe synes jeg. \n > \n > Det som imponerte meg veldig var lyden i filmen, n\u00e5r dem skyter med kanonene s\u00e5 tar det jo helt av for suben bak sofan her...hehe\\! \n > \n > \n > Er nok en film du kommer til \u00e5 se 1 gang for s\u00e5 \u00e5 spare opp i noen mnd f\u00f8r du f\u00e5r lyst til \u00e5 se den igjen. Men den er ogs\u00e5 veldig bra for \u00e5 imponere venner med p\u00e5 lyd fronten :lol:\n \n -----\n\n2. 03-19-2004,\u00a002:27 \\#2 \n \n \\[wcip\\]Angel\n Intermediate \n \n > Filmen var ikke d\u00e5rlig, men for meg ble den for dokumentarisk og for lite handlingsdrevet. Det var mer \"Discovery Channel viser deg hvordan det var \u00e5 leve p\u00e5 et seilskip p\u00e5 1800-tallet\" enn \"spennende action-film\".\n -----\n\n3. 03-19-2004,\u00a011:45 \\#3 \n \n > Opprinnelig postet av **Mastiff**\n > Ja, de burde slengt p\u00e5 en dyster vampyr og noen spr\u00f8 demoner. Hei, hva med en som synger karaoke\\! :lol:\n > \n > HEHE\\! Det hadde v\u00e6rt noe\\! LOL\\! \n > \n > Er enig at den kanskje var litt kjedelig til tider. Men det var jo konge n\u00e5r slaga holdt p\u00e5 da....sinsykt bra lyd bilde ivertfall.\n \n -----\n\n5. 03-19-2004,\u00a012:44 \\#5 \n \n6. 03-19-2004,\u00a014:14 \\#6 \n \n Newcomer \n \n > s\u00e5 den i g\u00e5r. det er lenge siden jeg har f\u00f8lt at en film har v\u00e6re s\u00e5 hypa. \n > det var mye bra h\u00e5ndtverk i kulisser, kostymer og valg av locations utover b\u00e5ten. mao. dette var en film hvor jeg var forn\u00f8yd med mis en scene \\& mye av det tekniske men det var en kjedelig filmatisk opplevelse totaltsett. \n > \n > jeg er enig i dette med kaotiske slag scener og vil ikke anbefale noen \u00e5 se den. \n > \n > :water\n \n -----\n\n7. 04-03-2004,\u00a004:41 \\#7 \n \n > Hele greia med at det var uoversiktelig i slaget er jo liksom s\u00e5nn det faktisk ER i et slag.. hadde ikke noe problem med \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 slaget, og synes det var utrolig t\u00f8ft at de gjorde det p\u00e5 den m\u00e5ten, for da blir filmtittingen litt mindre passiv; man m\u00e5 bruke huet litt. \n > \n > S\u00e5 filmen for f\u00f8rste gang i g\u00e5r kveld, og synes den er flott. Klart den har litt d\u00f8dtid, men det blir ikke kjedelig for det, for skuespillerne leverer en hederlig innsats. Og det siste slaget var kolossalt bra. Lydsiden skal jeg ikke si for mye om da vi har et middelm\u00e5dig anlegg, men det sparket ganske bra, og jeg kan bare dr\u00f8mme om hvordan kanonene fra det franske skipet h\u00f8res ut n\u00e5r de g\u00e5r av i det fjerne i t\u00e5ken p\u00e5 et virkelig godt anlegg... men selv n\u00e5 h\u00f8rte jeg veldig mye sm\u00e5 detaljer i lydbildet som bygger godt opp rundt handlingen. \n > \n > Kan vel v\u00e6re at jeg er lett-imponert (egentlig ikke), men jeg synes ihvertfall filmen var flott og dynamisk p\u00e5 mange plan. Jeg hadde ingen h\u00f8ye forventninger i det hele tatt f\u00f8r jeg s\u00e5 den, pleier ikke \u00e5 ha det f\u00f8r noen filmer (unntak: den f\u00f8rste Matrix filmen). \n > \n > Musikken var ogs\u00e5 veldig bra, og sto for mye av spenningen.\n \n8. 04-03-2004,\u00a010:47 \\#8 \n \n Scirocco\n \n > Synes filmen var veldig bra. De hadde greid \u00e5 gjenskape stemningen p\u00e5 slike b\u00e5ter p\u00e5 en utrolig bra m\u00e5te, det knirket i treverk og du kunne h\u00f8re folk g\u00e5 over hodet p\u00e5 deg n\u00e5r kameraet var nede i b\u00e5ten. Slagene var sinnsykt morsomme og se p\u00e5, de var skikkelig virkelighetsn\u00e6re og en helt annen opplevelse enn diverse andre st\u00f8rre hollywoodproduksjoner. Kan ikke forst\u00e5 at folk synes den hadde langtrekkelige og/eller kjedelige scener, fant rett og slett hele filmen uhyre spennende\\! \n > \n > Noe av \u00e5rsaken til at jeg fant filmen s\u00e5 bra var nok f\u00f8rst og fremst at jeg liker filmer av denne typen, men ogs\u00e5 at jeg s\u00e5 filmen p\u00e5 en prosjektor og et hjemmekinoanlegg. En greier ikke \u00e5 gjenskape den samme stemningen ved \u00e5 se slike filmer p\u00e5 en vanlig tv og tv-h\u00f8ytalere. Det handler om \u00e5 gjengi mikrodetaljene i lydbildet, det v\u00e6re seg knirking i treverk eller tauverk, folk som visker over hodet p\u00e5 deg eller lyden av treverk som spintrer og farer over gulvet i det en kanonkule trenger i gjennom skuta.\n \n -----\n\n9. 04-03-2004,\u00a014:27 \\#9 \n \n \n Intermediate \n \n > Syns ikke kampene var for lange, det var bare det at det var vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hvem som drepte hvem. Det er kanskje \"realistisk\" kameravinkling og regi men hvor realistisk er det at vi som passive tilskuere hadde overlevd s\u00e5 lenge midt i et slag p\u00e5 en seilskip? \n > \n > Nei jeg foretrekker slag der man faktisk ser hva som skjer. N\u00e5r en person d\u00f8de i Master and commander s\u00e5 visste jeg ikke hva jeg skulle f\u00f8le fordi jeg visste ikke hvem sin side han var p\u00e5. Det ble bare \"jaja, jeg f\u00e5r vente til slaget er over for \u00e5 se hvem som vant\".. og da blir selve slaget i seg selv temmelig kjedelig. Man f\u00e5r ingen indikasjon p\u00e5 hvem som vinner. Alt blir bare kaotisk, og det er veldig irriterende som seer og m\u00e5tte bli utsatt for.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n10. 04-04-2004,\u00a023:28 \\#10 \n \n > Sikkert fine bilder, skikkelig shit film ellers, \n > Me va 4 stk som begynte \u00e5 se filmen, men kun 2 stk etter 1 times titting: \n > Kunne liksom ikke g\u00e5 hjem sj\u00f8l s\u00e5nn midt ifilmen :lol: \n -----\n\n11. 04-04-2004,\u00a023:39 \\#11 \n \n tor rasmussen\n \n Intermediate \n \n > Filmen var n\u00e5 s\u00e5 som s\u00e5, men lyden.... \n > \n > Et av mine nye demokutt m\u00e5 jo bli i begynnelsen hvor Master st\u00e5r og kikker i t\u00e5ken etter skipet for f\u00f8rste gang. \n > S\u00e5 glimter det i kanoner \"Everybody down\" og sub-en lar det rulle ut. \n > Videre s\u00f8rger h\u00f8ytalerne for \u00e5 delvis demontere b\u00e5ten p\u00e5 stuegulvet mitt. \n > Nesten s\u00e5 man m\u00e5 fram med st\u00f8vsuger og feiebrett.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n12. 04-05-2004,\u00a018:36 \\#12 \n \n Christian\n \n Intermediate \n \n > haha. bra sagt \n \n -----\n\n13. 04-05-2004,\u00a021:43 \\#13 \n \n > Opprinnelig postet av **tor rasmussen**\n > Nesten s\u00e5 man m\u00e5 fram med st\u00f8vsuger og feiebrett.\n > Enig \n \n -----\n\n14. 04-06-2004,\u00a000:02 \\#14 \n \n > Opprinnelig postet av **tor rasmussen**\n > \n > Nesten s\u00e5 man m\u00e5 fram med st\u00f8vsuger og feiebrett.\n > \n > Enig \n > DTS tracken p\u00e5 denne var jo bare helt enorm\\! Jeg ble rett og slett skremt, men p\u00e5 en god m\u00e5te\\! Helt enig at dette er den nye \"demoscenen\" - kanskje p\u00e5 tide ogs\u00e5 at jeg byttet ut Gladioator slaget med noe nytt.\n \n -----\n\n15. 05-08-2004,\u00a015:59 \\#15 \n \n kinosjef\\_christian\n > for \"vitenskaplig\" tiln\u00e6rming i midt-partiet. hele den galapagos-sekvensen ble for tam. til tider litt mye babbel, og ikke minst, klisje\u00e9ne hagla til tider (strengt, disiplin, respect\\!) \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58341f6f-c98d-4cb0-be39-3afdbee448e6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--De-andre-landene-bidrar-med-smatteri-365167b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:27Z", "text": "# \\\u2013 De andre landene bidrar med sm\u00e5tteri\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:08\n\nPublisert: 24.feb.2007 23:58\n\n \nDerfor f\u00f8ler Storbritannia seg tvunget til \u00e5 sende ytterligere 1.500 soldater til Afghanistan, skriver britisk avis.\n\nSender 150 soldater\n\nDet ekstra troppebidraget vil bli kunngjort p\u00e5 mandag, skriver Times Online. Den velrenommerte avisen siterer anonyme departementsbyr\u00e5krater. Om lag 5.500 britiske soldater er allerede stasjonert i Afghanistan. Regjeringen skal if\u00f8lge The Times ha f\u00f8lt seg tvunget til \u00e5 sende enda flere, ettersom andre alliansepartnere ikke \u00f8nsker \u00e5 stasjonere soldater i S\u00f8r-Afghanistan.\n\n## \u2013 Kunne ikke vente\n\nBeslutningen skal ha blitt fattet i samr\u00e5d med Natos ledelse i Brussel. Under Nato-toppm\u00f8tet i Sevilla tidligere denne m\u00e5neden ba alliansens \u00f8verstkommanderende i Europa, general Bantz Craddock, om at landene skulle bidra med flere soldater i S\u00f8r-Afghanistan. **\u2013 Bortsett fra noe sm\u00e5tteri (\u00abbits and pieces\u00bb), tilb\u00f8d ingen \u00e5 stille med tropper. Vi f\u00f8lte at vi ikke kunne venter lenger. Da ville vi risikert \u00e5 miste alt vi har oppn\u00e5dd i s\u00f8r, sier en kilde i den sentrale stats-administrasjonen til The Times.**\n\n## \u2013 Vi m\u00e5 ta regningen\n\nOpposisjonens forsvarstalsmann, Liam Fox, sier til BBC at de ekstra troppene burde ha kommet fra andre Nato-land. \u2013 For mange av v\u00e5re europeiske partnere nyter n\u00e5 godt av Natos sikkerhetsgaranti, og lar britiske skattebetalere ta kostnaden, sier de konservatives \"skyggeforsvarsminister\". Han nevner Tyskland, Italia, Spania og Frankrike. Sistnevnte land deltar i Natos politiske struktur, men ikke i den milit\u00e6re organisasjonen. Den norske regjeringen besluttet etter m\u00f8tet i Sevilla \u00e5 sende 150 soldater til Kabul. Disse kan bli satt inn i S\u00f8r-Afghanistan dersom det oppst\u00e5r en alvorlig krise.\n\nForn\u00f8yd NATO takker og bukker\n\n\n\nGeneral Bantz Craddock ba i Sevilla om at Nato-landene bidro mer i Afghanistan.\n\nLiam Fox mener britiske skattebetalere m\u00e5 ta regningen for andre Nato-land.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be19d415-ee12-4570-a2ec-18e321c0f703"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/l%C3%B8etak-nedtaking-av-helletak/75290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:46:02Z", "text": "# Anbud L\u00f8etak: nedtaking av helletak \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Desember 2009\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 arbeid med nedplukking av heller p\u00e5 l\u00f8etak. \n \nP\u00e5 ene side er det altaskifer. P\u00e5 andre side er det store steinheller varierende fra ca. 1x1m og nedover. \n \nEvt. \u00f8nskes pris p\u00e5 riving av hele l\u00e5ven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d525e905-0b52-4dd7-9e84-95dabb384df3"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/77578-hvilken-pb12-plus-pc-plus-20-39-pb12-nsd-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:55Z", "text": " > Opprinnelig postet av **Globe**\n > \n > Noe jeg er helt uenig i da man lettere f\u00e5r plassert tuber, og f\u00e5r bedre tr\u00f8kk i st\u00f8rre deler av rommet (jevnere fordeling), det er ihvertfall min erfaring :-)...eller......hmmm....kan det v\u00e6re det at jeg reagerer p\u00e5 at noe jeg har gjort blir kalt en nedgradering...hmmmmm ja ja....er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med mitt modellskifte av LFE-leverand\u00f8r i mitt rom ihvertfall :-D ;-). \n > Regner med at svaret fra LSound kan regnes ut, rent matematisk, til \u00e5 v\u00e6re riktig, men her er det f\u00f8lelser som gjelder gutter :twisted: .....ispedd noe hard facts selvf\u00f8lgelig\\!:-D.\n > \n > De vart no te at \u00e6 kj\u00f8pt To T\u00e5rn da som va en nr st\u00f8rre en 20-39 :-D \n > De vart no v\u00e6rtfall oppgradering :-D \n > \n > Av nyskjerrighet... kor my ska du ha fer HTS-5100 ? :-O\n \n > http://www.youtube.com/watch?v=GXBn3x2PZYQ\n \n2. 09-28-2008,\u00a011:58 \\#22 \n \n > For og teste om suben er noe tess vil jeg anbefalle og pr\u00f8ve demo senen fra filmen Pulse :-D\n \n > http://www.youtube.com/watch?v=GXBn3x2PZYQ\n \n4. 09-28-2008,\u00a012:04 \\#24 \n \n5. 09-28-2008,\u00a012:04 \\#25 \n \n > Ville nok valgt 20-39 jeg oxo.\n \n9. 09-28-2008,\u00a012:47 \\#29 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "86186461-be08-4b39-8765-419bcbbd8754"}
+{"url": "http://www.manageyourcellar.com/winecellar/do/wine/View?id=37808", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:18Z", "text": "\n **rated:** December 2, 2006 , Aperitif\n\n\"Farge og duft: Tett m\u00f8rk r\u00f8d med brunlig kant. Flott duft av modne r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, s\u00e6rlig kirseb\u00e6r, t\u00f8rket frukt som sultanarosiner, krydder, skogbunn, eik, l\u00e6r og sjokolade. Smak: Flott saftighet i anslaget, moden stil, fin s\u00f8dme, f\u00f8lger duften, gode syrer, snille behagelige tanniner, bra fylde, myk lang og deilig finish. (1998) Vurdering: En moden og god vin som t\u00e5ler et par \u00e5r til i kjelleren. Meget godt kj\u00f8p. (1998) (04.03.05) Bruksomr\u00e5de: T\u00f8rre oster, ogs\u00e5 forseggjorte retter med lam eller kalv. NOK 189\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b96b6490-13c8-44f9-8afb-a2a5a6f2c0be"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-anker-frifinnelsen-av-Sigurd-Klomsat-124851b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:18Z", "text": "# Politiet anker frifinnelsen av Sigurd Kloms\u00e6t\n\nH\u00e5kon Letvik\n\nOppdatert: 20.mar.2013 13:20\n\nPublisert: 20.mar.2013 12:38\n\n \n - \n \n Advokat Sigurd Kloms\u00e6t. FOTO: SCANPIX \n\nPolitiet anker den frifinnende dommen mot advokat Sigurd Kloms\u00e6t.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Ankegrunnlaget er bevisbed\u00f8mmelsen under skyldsp\u00f8rsm\u00e5let og saksbehandlingen, sier politiadvokat Knut Skavang ved Asker og B\u00e6rum politidistrikt til Aftenposten.\n\nKloms\u00e6t nektet \u00e5 godta boten han ble ilagt, og dermed ble det f\u00f8rt straffesak mot ham.\n\n## Sjelden anke\n\nPolitiet la i tingretten ned p\u00e5stand om 24.000 kroner i bot og saksomkostninger p\u00e5 50.000 kroner for Kloms\u00e6t, som var anklaget for \u00e5 ha lekket etterforskningsdokumenter fra 22. juli-saken til pressen.\n\n**- Det skal s\u00e6rlige grunner til for at lagmannsretten skal godkjenne en anke i en foreleggssak, og det skjer uhyre sjelden at en sak som dreier seg om en bot blir anket, sier han.**\n\nKloms\u00e6t frikjent\n\n\u2014 Men vi f\u00e5r se hvordan lagmannsretten vurderer det, sier Skavang.\n\n## \\- Uventet anke\n\nKloms\u00e6ts forsvarer, advokat Arvid Sj\u00f8din, sier til Aftenposten at anken er veldig uventet.\n\n\u2014 Det viser jo hvilken enorm prestisje som er bakt inn i denne saken. Det kan ikke v\u00e6re sakens bevis som ligger til grunn, for de ble plukket fra hverandre ved forrige behandling, sier Sj\u00f8din.\n\n\u2014 Det vil imidlertid overraske om lagmannsretten i det hele tatt tar denne anken til f\u00f8lge. Det er tross alt en relativt ubetydelig b\u00f8tesak vi snakker om, selv om politiet i dette tilfellet har f\u00e5tt noen alvorlige riper i lakken som de har behov for \u00e5 reparere, sier advokat Arvid Sj\u00f8din.\n\n## Full frifinnelse\n\nP\u00e5talemyndigheten mente Kloms\u00e6t var ansvarlig for at bilder av Anders Behring Breivik ble publisert p\u00e5 flere nettaviser kort tid etter at hans sekret\u00e6r hentet en CD med taushetsbelagt materiale p\u00e5 Politihuset i Oslo 3. februar i fjor.\n\n**Tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell og hans to meddommere frifant Sigurd Kloms\u00e6t for anklagene.**\n\n\u2014 Det er en riktig dom. Jeg er glad og lettet. Det har v\u00e6rt ett \u00e5rs helvete. Endelig er det noen som har lagt de faktiske forhold til grunn, sa Kloms\u00e6t selv etter \u00e5 ha mottatt dommen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8314b5cb-d537-4f2c-8ba4-4218f7ccdc26"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/diy-do-it-yourself-/124628-multi-str-mforsyning-finnes-det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:38Z", "text": " - Multi-str\u00f8mforsyning, finnes det?\n\n ## Multi-str\u00f8mforsyning, finnes det?\n \n > Jeg har i lengre tid lett etter en multi-str\u00f8mforsyning til min stuekino slik at alle de sm\u00e5 str\u00f8mforsyningene kan legges vekk for godt. Har pr\u00f8vd \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 flere forum og snakket med mange \"str\u00f8mkyndige\" uten \u00e5 ha funnet en l\u00f8sning p\u00e5 problemet. \n > \n > I min kino s\u00e5 har jeg behov for en str\u00f8mforsyning med 4 justerbare utganger (lader til fjernkontroll, RF sender, bluetooth sender PS3, switch). Det som irriterer meg en del er at ikke samme produsent kan holde seg til en type spenning i sine str\u00f8mforsyninger les: Logitech. \n > \n > Noen som har en l\u00f8sning?\n \n -----\n\n2. 08-08-2012,\u00a020:51 \\#2 \n \n hagr\n \n > Opprinnelig postet av **orginalmaska**\n > \n > Jeg har i lengre tid lett etter en multi-str\u00f8mforsyning til min stuekino slik at alle de sm\u00e5 str\u00f8mforsyningene kan legges vekk for godt. Har pr\u00f8vd \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 flere forum og snakket med mange \"str\u00f8mkyndige\" uten \u00e5 ha funnet en l\u00f8sning p\u00e5 problemet. \n > \n > I min kino s\u00e5 har jeg behov for en str\u00f8mforsyning med 4 justerbare utganger (lader til fjernkontroll, RF sender, bluetooth sender PS3, switch). Det som irriterer meg en del er at ikke samme produsent kan holde seg til en type spenning i sine str\u00f8mforsyninger les: Logitech. \n > \n > Noen som har en l\u00f8sning?\n > \n > Hvilke spenninger trenger du? Med f. eks. en PC-str\u00f8mforsyning (Har iallefall 12V, 5V og 3,3V) og orginalladerene er det bare \u00e5 klippe, lodde og skru \n > Tror ikke dette er lovlig, dog. Trenger du justerbar spenning, kan kanskje en viftestyring sammen med en hvilken som helst 12V str\u00f8mforsyning holder? Med justerbar spenning p\u00e5 laderen tror jeg dog du kan glemme alt av garantier og lignende p\u00e5 produktene.\n \n3. 08-08-2012,\u00a021:59 \\#3 \n \n > en lader og en str\u00f8mforsyning er 2 vidt forskjellige ting. \n > er som hamburger og roadkill rotte det. \n > men med tanke p\u00e5 str\u00f8mforsyning. s\u00e5 er det fult mulig. \n > om en f.eks bygger en 15VDC str\u00f8mforsyning, for s\u00e5 \u00e5 fore div regulatorer for \u00e5 f\u00e5 forskjellig spenning. det kan v\u00e6re LM78xx med faste spenninger. eller LM317 med potmeter for valg av spenning. \n -----\n\n4. 08-12-2012,\u00a015:39 \\#4 \n \n > Er nok mulig \u00e5 lage noe slikt, men tviler p\u00e5 at du f\u00e5r det fiks ferdig noe sted. \n > Om du skal ha en ferdiglaget str\u00f8mforsyning med 4 utganger, s\u00e5 koster det masse..... \n > \n > Om du skriver ned spenning og str\u00f8m ut fra de ulike boksene du har, s\u00e5 kan jeg se om det er noen enkel m\u00e5te \u00e5 fikse dette p\u00e5. Har laget en del str\u00f8mforsyninger etterhvert. \n > \n > Og som hagr skriver, s\u00e5 har du ingen garanti om noe skjer og du ikke har brukt original str\u00f8mforsyning.\n \n5. 08-13-2012,\u00a021:29 \\#5 \n \n orginalmaska\n > Opprinnelig postet av **Nettulf**\n > \n > Er nok mulig \u00e5 lage noe slikt, men tviler p\u00e5 at du f\u00e5r det fiks ferdig noe sted. \n > Om du skal ha en ferdiglaget str\u00f8mforsyning med 4 utganger, s\u00e5 koster det masse..... \n > \n > Om du skriver ned spenning og str\u00f8m ut fra de ulike boksene du har, s\u00e5 kan jeg se om det er noen enkel m\u00e5te \u00e5 fikse dette p\u00e5. Har laget en del str\u00f8mforsyninger etterhvert. \n > \n > Og som hagr skriver, s\u00e5 har du ingen garanti om noe skjer og du ikke har brukt original str\u00f8mforsyning.\n > \n > Takk for tilbakemeldinger. Jeg har etter at jeg postet sp\u00f8rsm\u00e5let f\u00e5tt hjelp til \u00e5 bygge en slik str\u00f8mforsyning. Spent p\u00e5 hvordan det vil funke, men h\u00e5per p\u00e5 den blir bra Skal legge ut bilder og skjema n\u00e5r den er bygget.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc0110ff-7cb9-4288-96bd-69b244002652"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/frykter-tap-av-utsikt-verdt-flere-millioner/19.15690", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:40Z", "text": "## Frykter tap av utsikt \nverdt flere millioner\n\n\n\nMISTER UTSIKT: Per Winger vil ikke erstatte dagens utsikt over byen med utsikt til fem h\u00f8ye boligblokker.\n\nFredensborg Norge AS vil bygge 290 boliger p\u00e5 Ammerud. Fem av blokkene planlegges i en slik h\u00f8yde at Per Winger mister utsikten over byen.\n\nSkrevet av: \nElisabeth T. Faane\n\nPublisert: \n24.04.2016 kl 09:00\n\nOppdatert: \n25.04.2016 kl 11:38\n\nPer Winger bor i Lilloseterveien, rett bak planinitiativet. I dag nyter han godt av utsikten over hele Oslo by. Han reagerer derfor sterkt p\u00e5 at utsikten kan forsvinne og erstattes med synet av fem h\u00f8yblokker.\n\n> Det legges opp til en variert h\u00f8yde p\u00e5 mellom 8 og 14 etasjer p\u00e5 boligblokkene. Den h\u00f8yeste kommer til \u00e5 havne rett i fleisen min. Det blir sjenerende, mener Winger.\n\nPensjonisten bruker mye tid i hagen sin, spesielt fordi han har en flott utsikt.\n\n> Jeg regner med at huset mitt er verdt mellom 6 og 7 millioner kroner. Hvis utsikten forsvinner faller nok verdien ganske kraftig.\n\nHvis blokkene f\u00f8res opp i foresl\u00e5tt h\u00f8yde, vil boligtoppene ruve i omtrent samme h\u00f8yde som husene p\u00e5 baksiden i Lilloseterveien.\n\n### Naboer er negative\n\n\\- Utsikten betyr alt for meg. Hvis planene gjennomf\u00f8res kommer jeg til \u00e5 flytte. Jeg har egentlig ikke lyst til at det skal bygges ut noe her i det hele tatt, men alternativet m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re at de plukker ned noen etasjer. Da beholder jeg i hvert fall utsikten, sier Winger.\n\n**Ammerudskogen Vel hadde ekstraordin\u00e6r generalforsamling i forrige uke p\u00e5 grunn av planinitiativet. B\u00e5de styret og generalforsamlingen er negative til prosjektet.**\n\n\\- For det f\u00f8rste vil 290 leiligheter generere trafikk. Hver leilighet har vanligvis to biler og Ammerud er allerede belastet med trafikk og tungtransport. Vi forst\u00e5r ogs\u00e5 at prosjektet tar utsikten til flere av husene i Lilloseterveien, mener styreleder Sigrun Dagny Thingnes.\n\n### Leier ut kontorbygg\n\nOslo Nord Eiendomsinvest KS er oppf\u00f8rt som eier av Ammerudveien 20 og 22. Tilknyttet firma Fredenborg Norge AS \u00f8nsker \u00e5 erstatte dagens bygg med totalt fem h\u00f8yblokker til \u00e5 huse boliger, samt en lavere langblokk hvor boliger og kontorlokaler vil kombineres. Blir forslagsstillers planer realisert vil kontorarealet h\u00f8vles ned p\u00e5. Det er enn\u00e5 usikkert om bydelen m\u00e5 finne et helt annet sted \u00e5 v\u00e6re.\n\n> I forslaget vi har fremsatt beholdes noe n\u00e6ringsarealer. Det er for tidlig \u00e5 si noe om hvem som blir leietaker etter utviklingen. Vi er positive til \u00e5 ha dialog med eksisterende leietakere n\u00e5r detaljer i forslaget er avklart, sier prosjektsjef Erik Bull Hansen i Fredenborg Norge AS.\n\nHansen er tiltakshavers representant. Arcasa Arkitekter AS er deres fagkyndige.\n\n### Et stort boligbehov\n\n**Forslagsstiller ser til Ammerud fordi de mener et boligprosjekt her vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte omr\u00e5det. Ikke minst faller planene under visjoner i Kommuneplanen.**\n\n\\- Oslo by vokser og utvikles stadig mer n\u00e6r knutepunkter for trikk, t-bane og mer. Det er et stort behov for flere boliger i Oslo. Vi mener eiendommen ligger flott til og at det er gode muligheter for \u00e5 utvikle boliger med god bokvalitet, sier prosjektsjef Erik Bull Hansen i Fredenborg Norge AS.\n\n> Vi mener en utvikling her vil bidra til \u00e5 l\u00f8fte omr\u00e5det og milj\u00f8et, samtidig som det samsvarer med de politiske f\u00f8ringene og \u00f8nskene i ny kommuneplan for Oslo.\n\nKommuneplanen for 2015 mot 2030 har som byutviklingsstrategi at det skal tilrettelegges for vekst og utvikling i omr\u00e5der med god kollektivtilgjengelighet.\n\n## 3,4 kilometer for to hjul\n\n\n\n\n\n\n## Mener \u00abde r\u00f8de\u00bb skyter i blinde\n\nFlertallet i Grorud BU jobber mot \u00e5 skape flere kommunale arbeidsplasser i bydelen. Det vil p\u00e5 sikt skvise ut private akt\u00f8rer. Frp mener det hele er tuftet p\u00e5 grunnl\u00f8s kritikk av private.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Enormt pengebruk p\u00e5 sykefrav\u00e6r\n\n - GRORUD BU\n - \nI 2015 brukte Bydel Grorud 17,3 millioner kroner p\u00e5 vikarbruk i barnehager for \u00e5 dekke opp sykefrav\u00e6ret. Flertallet i BU mener l\u00f8sningen er nye heltidsansatte kun til vikarbruk.\n\n\n\n\n\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n## Vil rette opp inntrykket\n\nPolitiet p\u00e5 Stovner inviterte til fagkvelder for \u00e5 framsnakke barnevernet i hele Groruddalen. M\u00e5let er \u00e5 bryte ned fordommene.\n\n## Kunnskapsministeren p\u00e5 Haugenstua skole:\n\n## Rekordoppm\u00f8te til \u00abTorbj\u00f8rns time\u00bb\n\n - foreldrem\u00f8te\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97162985-324a-4d42-a43e-cc855ddbe312"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Straw-innrommer-britisk-kontakt-med-Hamas-451284b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:55Z", "text": "# Straw innr\u00f8mmer britisk kontakt med Hamas\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:30\n\nPublisert: 07.jun.2005 14:55\n\n \nUtenriksminister Jack Straw innr\u00f8mmer at britiske diplomater har m\u00f8tt personer med forbindelser til den ytterligg\u00e5ende palestinske organisasjonen Hamas.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDette har skjedd trass i at den britiske regjeringen har svartelistet Hamas som en terrorgruppe.\n\nUtenriksminister Straw som tirsdag innledet et Midt\u00f8sten-bes\u00f8k, innr\u00f8mmer at Hamas inntog i politikken skaper et dilemma.\n\n\u2014 Resultatet av dette er at Hamas eller folk forbundet med Hamas er blitt valgt en rekke steder, sier Straw til BBC.\n\nStraw understreker samtidig at britiske diplomater ikke kommer til \u00e5 ha noen kontakt med Hamas-ledere f\u00f8r organisasjonen tar avstand fra sitt erkl\u00e6rte m\u00e5l om \u00e5 \u00f8delegge Israel og bruke vold som politisk middel.\n\nIsraels regjering reagerer kraftig p\u00e5 at britiske diplomater to ganger har m\u00f8tt personer med forbindelse til Hamas.\n\n\u2014 Dette er en terrororganisasjon. Punktum. Ethvert fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re et skille er veldig farlig fordi det vil bety at man legitimerer deler av organisasjonen uten \u00e5 stanse terrorvirksomheten til de andre delene av organisasjonen, sier en israelsk tjenestemann til Reuters.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59168891-9d7d-42c5-9ed0-e6e19e50aaf6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-gadgets-og-portabel-av/113046-bestilt-hodetelefoner-med-bass-1500kr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:29Z", "text": " \n \n ## \\[Bestilt\\] Hodetelefoner med bass - 1500kr\n \n > Heisann \n > \n > Hvilke hodetelefoner i prisklassen rundt 1500 med god bass finnes? Skal brukes p\u00e5 ipod-touch, og egen amp er ikke p\u00e5 innkj\u00f8pslisten. S\u00e5 de m\u00e5 v\u00e6re lettdrevne. Pen avrulling mot toppen, og en tydelig mellomtone er ikke \u00e5 forakte. \n > \n > Musikken som skal spilles er: House, dubstep, pop, trance, techno og electronica. \n > \n > Har sett litt p\u00e5 Beyerdynamic DT 770. Finnes det andre bedre alternativer. Brukt er ogs\u00e5 mulig. \n > \n > Endte p\u00e5: Sony MDR-XB500\n \n > Mentor 8 - NAD M50 - NAD M51 - NAD M52 - 2x NAD 275 \n > \n -----\n\n2. 03-25-2011,\u00a016:54 \\#2 \n \n > Opprinnelig postet av **Soundfre@k**\n > Grado SR60i er en mulighet.\n > Nope :P dem mangler litt p\u00e5 bassen.. merker det p\u00e5 mine sr80i som skal ha meir bass en 60ene at dem ikkje er av dei h\u00f8gtalerene med mest bass \n \n4. 03-25-2011,\u00a017:24 \\#4 \n \n > Sjekk ut Sony XBR serie. Jeg kj\u00f8pte XBR500 og det er nesten som om jeg skulle lytte til musikk med subwoofer. Pent avrundet i toppen, kanskje litt tilbakeholden p\u00e5 mellomtone, men masse punch i bunn. Lette og gode og ha p\u00e5 og halverer budsjettet ditt. Herlige med Trance\\!\n \n -----\n\n5. 03-25-2011,\u00a017:32 \\#5 \n \n Intermediate \n \n > Jeg har oss\u00e5 disse, har Sony XB 700, bassen var helt insane :P hehe. Akkurat som \u00e5 tape subben rundt hodet ditt. \n > \n > De koster nok bare 800 eller noe da? om det var kriterie p\u00e5 1500\n \n6. 03-25-2011,\u00a020:25 \\#6 \n \n Newcomer \n \n > Telefonen min greier \u00e5 dra de helt greit. Men de er naturligvis helt r\u00e5 med amp \n \n -----\n\n7. 03-25-2011,\u00a021:11 \\#7 \n \n \n \n -----\n\n8. 03-25-2011,\u00a023:14 \\#8 \n \n -----\n\n10. 03-26-2011,\u00a012:41 \\#10 \n \n > Opprinnelig postet av **timc**\n > Hodetelefonene jeg har pr\u00f8vd med mest bass (strengt tatt alt for mye) er disse Beats greiene av han der Dr. Dre. \n > \n > Kvaliteten var elendig, men der var abnorme mengder bass.\n > \n > Faktisk synes jeg Sony MDR-XB500 spiller vel s\u00e5 mye bass som Beats By Dr.Dre. Sistnevnte er noe bedre p\u00e5 lavere volum dog. \n > \n > Eventuellt s\u00e5 har man MDR-XB700 som er enda kraftigere enn lillebroren men de har f\u00e5tt bemerkning p\u00e5 at bassen er noe overdreven iforhold til mellomtone og diskant s\u00e5 de er ikke s\u00e5 korrekte. Der fikk MDR-XB500 h\u00f8yere score. \n > \n > Ligger en test av begge p\u00e5 HeadRoom: Stereo Headphones, Amps & DACs, Wireless, Noise Canceling, Ear Canal, Earbud, Audio Cables & Accessories\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n12. 03-26-2011,\u00a016:15 \\#12 \n \n zeezar\n\n Expert \n \n > Beats navnet koster 1000,- bare der, s\u00e5 kvaliteten ellers er ganske lik... \n > Har pr\u00f8vd XB500 litt, da jeg ga disse til 10-\u00e5ringen til jul. \n > Ikke helt min ting, men lyden er god og bassen er tung, s\u00e5 til prisen er de et veldig godt kj\u00f8p hvis bassen er viktig.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n18. 03-26-2011,\u00a019:23 \\#18 \n \n Ostemannen\n \n > Opprinnelig postet av **GWH**\n > Beats navnet koster 1000,- bare der, s\u00e5 kvaliteten ellers er ganske lik... \n > Har pr\u00f8vd XB500 litt, da jeg ga disse til 10-\u00e5ringen til jul. \n > Ikke helt min ting, men lyden er god og bassen er tung, s\u00e5 til prisen er de et veldig godt kj\u00f8p hvis bassen er viktig.\n > \n > Er House, trance, electronica, dubstep, club etc som skal spilles.\n \n > Mentor 8 - NAD M50 - NAD M51 - NAD M52 - 2x NAD 275 \n19. 03-26-2011,\u00a019:28 \\#19 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65bebd19-3c56-4f1d-aab5-3785f5f26951"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/microsoft_fortsetter_java-stotten/2738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:58Z", "text": "# Microsoft fortsetter Java-st\u00f8tten\n\n - Ars\u00e6ll Benediktsson\n - 8\\. okt. 2003 - 14:21 Endret 25. mai 2004 - 09:19 \n\n\n\nIf\u00f8lge Chris Jones i Microsoft, er Microsoft snart ferdig med \"Java Virtual Machine\" (JVM), men det er n\u00e5 bestemt at Microsoft skal fortsette \u00e5 st\u00f8tte JVM til september 2004. Dette skal gi brukere en god tid \u00e5 finne et alternativ.\n\nEn krangel mellom Sun Microsystems og Microsoft har f\u00f8rt til at Microsoft fjernet Java fra Windows XP SP1, men overgangen til et alternativ til JVM, har tatt lenger tid enn antatt. Microsoft og Sun inngikk et forlik for to \u00e5r siden, hvor Microsoft lovet \u00e5 slutte \u00e5 tilby JVM i sine produkter.\n\nMicrosoft har n\u00e5 lagt ut en nettside, hvor de forklarer situasjonen og tilbyr lenker til alternativ JVM-programvare.\n\nMicrosoft driver n\u00e5 utvikling av C\\# og .NET arkitektur som skal if\u00f8lge Microsoft kunne v\u00e6re et godt alternativ til Java i fremtiden.\n\n(Kilder: microsoft.com, cnet)\n\n#### Jeg bruker lite data:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad8cc48d-a8ec-442a-98db-8ee7fca6b0e9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Branner-i-Bronnoysund-og-Narvik-tok-liv-1820b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:39Z", "text": "# Branner i Br\u00f8nn\u00f8ysund og Narvik tok liv\n\nDagen f\u00f8r nytt\u00e5rsaften har v\u00e6rt hektisk for brannmannskaper over hele landet. To personer er omkommet og flere er savnet etter branner i Br\u00f8nn\u00f8ysund og Narvik.\n\nNytt\u00e5rsaften er tradisjonelt brannfolks verste dag i \u00e5ret. I tillegg til at det sendes opp fyrverkeri for millioner av kroner, kommer \u00f8deleggelsene i forbindelse med branner opp i millionbel\u00f8p. I \u00e5r har imidlertid brannmannskapene hatt nok \u00e5 gj\u00f8re ogs\u00e5 helgen f\u00f8r nytt\u00e5rsaften.\n\n**Br\u00f8nn\u00f8ysund**\n\nI Br\u00f8nn\u00f8ysund sentrum brant en forretningsg\u00e5rd med tilh\u00f8rende leiligheter ned til grunnen i morgentimene s\u00f8ndag. En kvinne p\u00e5 28 \u00e5r ble funnet omkommet i den leiligheten politiet regner med at brannen startet. Brann\u00e5rsaken er ukjent.\n\n\u2014 Politiet fikk melding om brannen klokken 05.50, og da var store deler av bygningen allerede overtent, sier lensmann Kurt Nilsen i Br\u00f8nn\u00f8ysund til NTB.\n\n\u2014 Huset er totalt utbrent. Det er bare rammeverket som hangler og st\u00e5r enn\u00e5, forteller Nilsen.\n\nEn stund var det fare for at brannen skulle spre seg, men brannmannskapene fikk situasjonen under kontroll.\n\n**Narvik**\n\nI Narvik omkom en person mens to personer forel\u00f8pig er savnet etter en brann i en enebolig i bydelen Fagernes. En person ble sendt til sykehus med alvorlige skader, mens fire personer kom seg uskadd ut av huset.\n\n\n\n\u00c5rsaken til brannen, som startet ved 02.30-tiden natt til s\u00f8ndag, er enn\u00e5 ikke kjent, men brannetterforskere fra Kripos er rutinemessig koblet inn i saken.\n\nPolitiet i Narvik har enn\u00e5 ikke g\u00e5tt ut med n\u00e6rmere opplysninger om den omkomne og de to savnete personene.\n\n**Lind\u00e5s**\n\nTre personer ble husl\u00f8se etter at et eldre bolighus brant ned p\u00e5 S\u00f8re Soltveit i Alverstraumen i Lind\u00e5s natt til s\u00f8ndag. Ingen av dem som bor i huset var hjemme da huset brant.\n\n\u2014 Da den ene av beboerne kom hjem i 01.30-tiden natt til s\u00f8ndag, sto huset i full fyr. Like etterp\u00e5 var det helt overtent, sier f\u00f8rstebetjent Terje Hilland ved Lind\u00e5s og Meland lensmannskontor til bt.no.\n\nNatt til l\u00f8rdag omkom en 75 \u00e5r gammel mann i en husbrann utenfor Magnor i Hedmark. Bolighuset brant ned til grunnen.\n\n**\u00d8kning**\n\nMed s\u00f8ndagens d\u00f8dsofre er antallet omkomne i branner her i landet i \u00e5r oppe i 57 personer. Det betyr at det er omkommet flere personer i branner i 2001 enn i 2000, da det tilsvarende antall var 55 omkomne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9847d89-3879-46f1-b044-64e9b2e0c410"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Helga-Pedersen-vil-vurdere-tilbudet-hvis-det-kommer-203552b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:40:16Z", "text": "# Helga Pedersen vil vurdere tilbudet hvis det kommer\n\nOslo (NTB): Fiskeriminister Helga Pedersen vil vurdere \u00e5 ta stillingen som nestleder i Arbeiderpartiet hvis tilbudet kommer.\n\nOppdatert: 05.jan.2007 18:01\n\nPublisert: 05.jan.2007 17:34\n\n\u2014 Jeg vil vurdere \u00e5 ta stillingen hvis valgkomiteen i Arbeiderpartiet kommer med et tilbud, sier Pedersen gjennom sin kommunikasjonssjef Anne-Berit Herstad.Utover dette \u00f8nsker hun forel\u00f8pig ikke \u00e5 kommentere spekulasjonene om at partileder og statsminister Jens Stoltenberg \u00f8nsker henne som arvtaker etter Hill-Marta Solberg, if\u00f8lge Herstad.\n\nHill-Marta Solberg skriver i en melding p\u00e5 Arbeiderpartiets nettsider at hun etter 15 \u00e5r som nestleder har besluttet \u00e5 ikke ta gjenvalg til v\u00e5ren. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ef9233c-2620-40bc-a82b-ba79db1ef687"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/819376-Hva+i+all+verden+er+det+som+skjer....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:22Z", "text": "# Hva i all verden er det som skjer...\n\nSkjult ID med pseudonym Sofus ti. 2 okt. 19:44 \n\nHar skrevet litt med en jente her inne, som jeg dengang ogs\u00e5 hadde p\u00e5 facebook,,, N\u00e5 ser jeg plutselig en profil med hennes bilde, som bor 100mil lenger nord, er 12 \u00e5r yngre og har et helt annet navn\\!\\! \nJeg tror vedkommende sp\u00f8ker og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l vedr profilen,,, men skj\u00f8nner at den bak profilen ikke vet hvem jeg er?? \nLager sukker fakeprofiler,,, eller hva faen er det som skjer\\!??\n\n (mann 49 \u00e5r fra \u00d8stfold) ti. 2 okt. 19:59 Privat melding \n\nJeg vil n\u00e5 foresl\u00e5 at du kontakter henne igjen via facebook eller andre kanaler der du VET at det er henne du snakker med. \nHar du riktig uflaks, s\u00e5 er det facebook profilen som er falsk.\n\nSkjult ID med pseudonym cicero ti. 2 okt. 20:10 \n\nDet samme skjedde med meg, og da sa hun at hun hadde gitt vekk profilen til en kompis fordi abonnementet hennes var s\u00e5 billig n\u00e5. \n \nHva var det som sto i en annen tr\u00e5d.. gjerrigknarker forblir single? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Sofus ti. 2 okt. 20:23 \n\nHei kommuniserte med henne p\u00e5 tlf ogs\u00e5, facebook profilen var garantert ikke falsk, var masse god dokumentasjon p\u00e5 at den var ekte. S\u00e5 her er det noe skikkelig muffens\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym isbj ti. 2 okt. 22:10 \n\nHummm snodig ,men ingen ting overrasker i den verden vi lever i n\u00e5 ..\n\nSkjult ID med pseudonym Minney ti. 2 okt. 22:28 \n\nDet er ikke noen som bare har stj\u00e5let et bilde da? \nOg som har en fake profil. \nEr jo en del fake profiler her inne dessverre.....\n\nSkjult ID med pseudonym Ann Thrax ti. 2 okt. 23:46 \n\nDet er visst ikke f\u00f8rste gang profilbilder blir stj\u00e5let og gjenbrukt\n\nSkjult ID med pseudonym isbj ti. 2 okt. 23:51 \n\nKan virkelig en annen dame stjele ett anes bilde og gi seg ut for \u00e5 v\u00e6re henne p\u00e5 bildet ? kan noen synke s\u00e5 langt ?\n\nSkjult ID med pseudonym sirene ti. 2 okt. 23:56 \n\nHvem som helst kan lagre andres profil- og albumbilder p\u00e5 sin maskin, og deretter legge dem ut p\u00e5 nett igjen :(\n\nSkjult ID med pseudonym nortibia ti. 2 okt. 23:56 \n\n@ isbj det er flere ganger at det har skjedd ja.. men ikke sikkert det er en annen \"dame\", mulig en annen mann ;)\n\n@TS Fint, da vet du iallefall hvilken profil som er ekte. \n \nProfilbilder har blitt stj\u00e5let og gjenbrukt i alle de \u00e5r jeg har v\u00e6rt p\u00e5 nett. \nKj\u00f8nnet bak den falske profilen er en annen sak.... det er nok ikke bare gutter som faker profiler p\u00e5 nett. \nJeg har da \"arrestert\" etpar jenter p\u00e5 akkurat det f\u00f8r...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45003bff-b23f-45f1-ad80-6754bf7b0016"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/genoa/best-western-city-hotel-genoa-20548/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:18Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Best Western City Hotel Genoa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Genoa, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Genoa, finner du dette sjarmerende og moderne 4-stjerners overnattingsstedet. I tillegg ligger det kun en kort spasertur unna turistattraksjoner som Via Garibaldi og Piazza De Ferrari. \n \nBest Western City Hotel Genoa har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, kaffebar, m\u00f8terom og ekspress inn- og utsjekking. Her tilbys roomservice, skranke for leiebil og bagasjeoppbevaring. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet gjerne gi tips om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Genoa. \n \nDe romslige rommene ved Best Western byr p\u00e5 en minibar, et eget bad og t\u00f8fler. Alle rommene har strykefasiliteter, flatskjerm-TV og oppvarming. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og restaurantene i omr\u00e5det. \n \nAttraksjoner i Genoa som Walls of Genoa og Dogepalass ligger kun 10 minutters gange unna hotellet. Dette omr\u00e5det er velkjent for meget gode shoppingmuligheter.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9afa7ec4-fa9b-4e70-9d7f-3bf08d20c7c3"}
+{"url": "http://www.okokrim.no/doemt-for-ulovlig-innsidehandel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:14Z", "text": "# D\u00f8mt for ulovlig innsidehandel\n\nSist oppdatert 18.06.2015\n\nI en \u00d8KOKRIM-sak har tingretten d\u00f8mt en mann til betinget fengsel i 38 dager og ubetinget bot p\u00e5 40 000 kroner for ulovlig innsidehandel. Han m\u00e5 ogs\u00e5 t\u00e5le inndragning av n\u00e6r 30 000 kroner. Mannen fikk redusert straffen fordi han tilstod forholdene.\n\nEn 40 \u00e5r gammel mann fra Akershus er i Oslo tingrett d\u00f8mt til betinget fengsel i 38 dager og ubetinget bot p\u00e5 40 000 kroner for innsidekj\u00f8p av aksjer i et oljeselskap notert p\u00e5 Oslo b\u00f8rs. I tillegg er han d\u00f8mt til inndragning av utbytte p\u00e5 29.910 kroner. Som ansatt i et oljeserviceselskap skaffet han seg urettmessig tilgang til informasjon om resultater fra pr\u00f8veboring av en letebr\u00f8nn p\u00e5 Pil-feltet i Norskehavet. Informasjonen var relatert til at det forel\u00e5 indikasjoner p\u00e5 hydrokarboner i letebr\u00f8nnen.\n\nDomfelte forstod at informasjon han fikk ikke var offentlig tilgjengelig eller allment kjent i markedet og kunne f\u00f8re til kursstigning p\u00e5 aksjene i oljeselskapet n\u00e5r opplysningene ble kjent. Han kj\u00f8pte likevel aksjer for til sammen 27 000 kroner. Etter at oljeselskapet i b\u00f8rsmelding den 6. mars 2014 annonserte et olje- og gassfunn i letebr\u00f8nnen steg kursen p\u00e5 selskapets aksjer med 117 prosent. Domfelte solgte da aksjene.\n\nVed straffutm\u00e5lingen er det blant annet lagt vekt p\u00e5 at domfelte tilsto innsidehandelen, erkjente straffeskyld og samtykket i at saken ble avgjort ved tilst\u00e5elsesdom.\n\nKontaktperson i \u00d8KOKRIM: politiadvokat Lars-Kaspar Andersen, tlf 917 16 383.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e33048b6-6a64-42ad-bcdc-9262f9a221bc"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-video/14299-42-plasma-skjerm-qpv-til-14k-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:49Z", "text": " > Fikk omsider qpv 42 SD(H05) hjem i stua. Var fryktelig spent p\u00e5 hvordan den var. Koblet den f\u00f8rst direkte til kabeltvutaket i veggen uten \u00e5 g\u00e5 via Decoder. Knallbra bilde. Koblet den deretter til decoder og bildet ble enda bedre. Svart er svart og ingen etterslep. Lettfattelig meny og fin lyd i h\u00f8yttalerne. Jeg anbefaler denne trygt videre til hvem som helst. Jeg er kjempeforn\u00f8yd. QPVision i T\u00f8nsberg yter ogs\u00e5 en fantastisk service hvis du har sp\u00f8rsm\u00e5l til dem. I det hele tatt et meget bra bilde. Har holdt p\u00e5 i helga med \u00e5 sette meg inn i funksjonene til tv\\`n og jeg m\u00e5 bare si at jeg er megaforn\u00f8yd. Lettfattelig er konklusjonen.\n > \n > Dette h\u00f8rtes for godt ut til \u00e5 v\u00e6re sant.. Greit at man skal v\u00e6re engasjert i jobben sin, men dette g\u00e5r for vidt. Jeg anbefaler kun produkter som virkelig ER gode, men lyver aldri. \u00c5 si at bildet p\u00e5 denne skjermen fra Kambrium Silur er bra, blir i beste fall en l\u00f8gn. Om ikke direkte villedning. Tror nok folk f\u00e5r gj\u00f8re opp sin egen mening om denne skjermen. Pluss for at den er billig, men etter min mening er den DYR. Det blir n\u00e6rmest som \u00e5 bruke gratiskabelen som f\u00f8lger med komponenter.\n > \n > Hei VEGA. \n > \n > Hva jobber du med? :-) H\u00f8res NESTEN ut som en som selger noen \"dyrere\" merke skjermer ;-) \n > \n > Mener du kj\u00f8p av denne skjermen er et d\u00e5rlig kj\u00f8p? \n > Selv for noen som ikke higrer etter det beste av det beste, men vil bare ha en flat TV?\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 01-22-2005,\u00a013:22 \\#23 \n \n John P.\n \n \n Intermediate \n \n > Til dere som vurderer plasmaskjerm: Jeg har hatt en 42\" Samsung i ett og et halvt \u00e5r n\u00e5, og er stort sett forn\u00f8yd med den, men v\u00e6r obs p\u00e5 fargeomfanget og sortniv\u00e5et p\u00e5 skjermen du vurderer. Jeg mener det er kanskje de to viktigste tingene \u00e5 se etter. \n > \n > N\u00e5 skal det sies at min skjerm er 'gammel'(selv om den alts\u00e5 ble produsert for 1\u00bd \u00e5r siden), og bare har 700:1 i kontrast. \n > \n > Men der hvor disse plasmaene blir pr\u00f8vd skikkelig, er i m\u00f8rke deler av filmer/serier, og der hvor man trenger jevne fargeoverganger. \n > \n > N\u00e5r det gjelder m\u00f8rke/sortniv\u00e5, pr\u00f8v f.eks. \u00e5 se en episode med Angel(eller en annen m\u00f8rk serie), og du vil se at s\u00e5 og si alle detaljer blir vasket ut/borte i m\u00f8rke partier. I de verste eksemplene kan det se ut som ansikter \"flyter i l\u00f8se lufta\", fordi detaljene som utgj\u00f8r kroppen etc. er borte. \n > P\u00e5 min skjerm er svart egentelig m\u00f8rkegr\u00e5tt, noe som blir veldig tydelig n\u00e5r man kan sammenligne med den svarte kanten rundt skjermen. \n > \n > N\u00e5r det gjelder farger, ta en titt p\u00e5 huden til folk spesiellt n\u00e5r de er i bevegelse. Har en tendens til \u00e5 spaltes opp i adskilte fargefelter(samme gjelder ellers n\u00e5r det skal v\u00e6re jevne overganger mellom farger/fargenyanser). Noen skjermer(som min) pr\u00f8ver \u00e5 lage jevnere fargeoverganger ved s\u00e5kalt dithering, men dette skaper bare st\u00f8y i bildet, og ser ikke bra ut, ihvertfall p\u00e5 n\u00e6rt hold(dithering er det samme man gj\u00f8r med .gif bilder for \u00e5 f\u00e5 til bedre fargeoverganger siden man der kun har 256 farger \u00e5 g\u00e5 ut fra). \n > \n > Det som kan lure en del, er at p\u00e5 vanlige, 'lyse' sendinger/filmer, ser det meget bra ut; klare, sterke farger, bra detaljering, etc. \n > \n > N\u00e5 skal det sies at min erfaring alts\u00e5 er utfra den 'gamle' Samsung skjermen min. Men jeg tror kanskje de tingene jeg nevner fortsatt kan v\u00e6re greit \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 utkikk etter, spesiellt p\u00e5 disse 'billig' plasmaene. \n > \n > Men alt i alt, tatt i betraktning at de fleste TV program/filmer er i 'dagslys', kan man si at jeg 90% av tiden er forn\u00f8yd, mens de resterende 10% av tiden er frustrert. Det er litt s\u00e5nn enten eller. \n > \n > N\u00e5 skal det som nevnt sies at dise nye skjermene vel har et kontrastniv\u00e5 p\u00e5 3000:1, og dermed kanskje ogs\u00e5 bra nok sortniv\u00e5. Men v\u00e6r fortsatt obs p\u00e5 fargene i s\u00e5 fall.\n \n -----\n\n4. 01-23-2005,\u00a012:51 \\#24 \n \n Trond Erik\n \n > Jeg har ogs\u00e5 en eldre plsmaskjerm. Og m\u00e5 si at Den helskrudde professoren p\u00e5 TVNorge ble en artig affere. Mange m\u00f8rke mennesker i m\u00f8rke omgivelser er ikke optimalt for eldre plasmaskjermer. En test for plasmaskjermer er ogs\u00e5 \u00e5 hive inn en erotisk film i dvd'en.\n \n5. 01-24-2005,\u00a012:35 \\#25 \n \n Ghos2K\n \n > For.. Jeg bestiller en av dem snart.. (Gjennom jobben) \n > Og.. \n > Vi har ikke HDTV signaler her i Norge. \n > S\u00e5.. \n > Hva burde jeg velge? HDTV eller SDTV?\n > Hvordan f\u00e5 det billigere da? Ved \u00e5 kj\u00f8pe gjennom jobben? For p\u00e5 siden deres selger de skjermen til en god del dyrere pris. \n > Da m\u00e5 jo bare ud Icarus fikse meg en slik en og ^^\n \n Icarus\n \n \n > Som ALLE selgere, skryter ogs\u00e5 han produktet sitt opp i skyene ;-) \n > \n > Stoler ikke helt p\u00e5 skryt.. Ville derfor h\u00f8re med de som kan oh har erfaringer med dette. \n > \n > Pr\u00f8vde meg p\u00e5 Elkj\u00f8p.. Der lo de bare av meg.. (Og viste meg en skjerm til dobbelt av den prisen). \n > \n > Sa ogs\u00e5 at det var flere som ga denne skjermen gode karrakterer.. Da kalte han dem for uvitende amat\u00f8rer... \n > \n > S\u00e5.. \n > \n > Er QPV 42\" Plasma HDTV (XGA) en \"OK\" skjerm for en amat\u00f8r? \n > \n > Eller burde jeg bruke pengene mine p\u00e5 noe annet?\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n7. 01-30-2005,\u00a009:44 \\#27 \n \n buril2000\n \n9. 01-30-2005,\u00a017:24 \\#29 \n \n Icarus\n \n > Opprinnelig postet av **buril2000**\n > \n > Det er vel et trygt kj\u00f8p, s\u00e5 lenge du f\u00e5r med deg en angrefrist e.l \n > \n > Ingenting er s\u00e5 kjipt som \u00e5 sitte igjen med f\u00f8lelsen av at man har kj\u00f8pt katta i sekken :?\n > \n > F\u00e5r annledningen til \u00e5 bytte TVn s\u00e5 til noe bedre innenfor den 3 \u00e5rs perioden avtalen gjelder. N\u00e5r jeg vil faktisk . Etter endt avtale kan jeg levere tilbake skjermen eller starte p\u00e5 en ny avtale. \n > \n > Betaler vell ca 300,- av nettol\u00f8nna pr m\u00e5ned.. \n > Merkes jo nesten ikke det ;-) \n > \n > Opprinnelig postet av **Peakman**\n > Opprinnelig postet av **Icarus**\n ## Det er forskjell p\u00e5 HD Ready og HD Plasma\n \n > Opprinnelig postet av **Icarus**\n > Det m\u00e5 jeg ta opp med selger.. :?\n > QPVision SDH05 er HD Ready, meget bra skjerm med HD Ready utgang som takler alt. Men det er fortsatt en SD Skjerm.....Meget bra kj\u00f8p, har nettopp mottatt denne fra nettopp Deli AS gjennom ordningen. Send mail til firstname.lastname@example.org s\u00e5 f\u00e5r du svar. Ellers selger dem det du m\u00e5tte \u00f8nske av Plasmaskjermer, har en kompis p\u00e5 jobb som absolutt skulle ha den nyeste Sony skjermen, han ogs\u00e5 kj\u00f8pte den fra Deli...den koster opprinnelig 110.000,- Gjennom Deli AS ca. 55.000,-\n \n13. 02-01-2005,\u00a009:33 \\#33 \n \n multesirup\n \n ## QPVision og Deli AS\n \n > Veldig enig i det innlegget du skriver, er selv i fra Stavanger. Har gjennomf\u00f8rt kj\u00f8p hos Deli AS, mer klasse p\u00e5 personale skal en lete lenger etter. Min skjerm er ogs\u00e5 en QPVision, men har ogs\u00e5 en kollega som har kj\u00f8pt en Pioneer 43\" til ca. 35.000,- Dem er ogs\u00e5 villig til \u00e5 gi deg det du m\u00e5tte \u00f8nske.\n \n -----\n\n14. 02-01-2005,\u00a010:26 \\#34 \n \n Peakman\n \n Guru \n \n > Ok. Multesirup og Thunderrace. \"Dere\" har n\u00e5 gjort det slik at jeg har mistet all troen p\u00e5 Deli AS. Jeg antar dere jobber der. Elle rettere sagt s\u00e5 er det ikke riktig \u00e5 si dere, men du for dette er samme person. (fikk moderator til \u00e5 sjekke IP adresse). \n > \u00c5 utgi seg for v\u00e6re falske kunder er rett og slett flaut p\u00e5 deres vegne.\n \n -----\n\n15. 02-01-2005,\u00a010:43 \\#35 \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a11cb5de-a511-42b9-92f9-528d07aa015b"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/gates-bekrefter-1-av-4-brukere-far-kompatibilitetsproblemer-med-w2k/328230", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:53Z", "text": "# Gates bekrefter: 1 av 4 brukere f\u00e5r kompatibilitetsproblemer med W2K\n\nEn rapport fra Gartner Group melder at hver fjerde Windows 2000-bruker vil oppleve kompatibilitetsproblemer med eldre programvare. Bill Gates anser p\u00e5standen som sannsynlig. De f\u00f8rste feilfiksene er allerede sluppet.\n\n - Harald Brombach\n - Bedriftsteknologi\n - 21\\. feb. 2000 - 10:22\n\n**Bill Gates** anser if\u00f8lge **ZDNN** at **Gartner Group**s p\u00e5stand om at \u00e9n av fire Windows 2000-brukere vil oppleve problemer med \u00e5 bruke eldre programvare sammen med det nye operativsystemet.\n\n\\- Jeg tror det er riktig \u00e5 si at \u00e9n av fire kunder kan f\u00e5 noen problemer n\u00e5r det oppgraderer, men fordelene er allikevel sv\u00e6rt store, sa Gates i et intervju med **CNBC TV** i forrige uke. Han tror likevel at disse problemene ikke vil sette noen stopper for utbredelsen og at Windows 2000 vil finnes p\u00e5 alle bedrifts-PC-er innen et par \u00e5r.\n\nDagen etter lanseringen av Windows 2000, slapp Microsoft flere sm\u00e5 feilfikser til operativsystemet. Blant disse det en pakke som skal fikse nettopp kompatibilitetsproblemer, f\u00f8rst og fremst i forhold til en rekke spill, men ogs\u00e5 i forhold til Microsofts egen FrontPage 98.\n\nMen ogs\u00e5 en rekke andre feil kan rettes ved hjelp av ytterligere tre oppdateringer. Dette inkluderer feil \u00e5rstall i ikke-gregorianske kalendere, en feil ved lagring av Word-dokumenter som HTML, et sikkerhetshull som gir uautoriserte brukere tilgang n\u00e5r webtjenester og filindekseringstjenester kj\u00f8res. I tillegg er feil i forbindelse med kommunikasjonen mellom Iomegas parallellportbaserte produkter og parallellporten fikset. Ogs\u00e5 et kompatibilitetsproblem mellom Adobe FrameMaker 5.x og PostScript-driverne AdobePS5-NT4 5.1.1 og PScript5-2000.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21fd47e-7ff1-4e92-9843-b3db218e2b4d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ontario", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:58Z", "text": "\nBefolkning\n\n13\u00a0210\u00a0667 *(2010)*\n\nBef.tetthet\n\n12,27 innb./km\u00b2\n\nOntario p\u00e5 Commons\n\n*For innsj\u00f8en Ontario, se Ontariosj\u00f8en*.\n\n**Ontario** er den mest folkerike og nest st\u00f8rste i areal av Canadas ti provinser. Den ligger s\u00f8r\u00f8st i landet ved Hudson Bay og James Bay i nord og grenser mot Quebec i \u00f8st og mot Manitoba i vest. Den har ogs\u00e5 grense mot de amerikanske delstatene Minnesota, Michigan, Ohio, Pennsylvania og New York i s\u00f8r. Den lange grensen mot USA er for en stor del vanngrense best\u00e5ende av De store sj\u00f8er og elver. Grensen g\u00e5r gjennom fire av sj\u00f8ene, \u00d8vresj\u00f8en (Lake Superior), Huronsj\u00f8en, Eriesj\u00f8en og Ontariosj\u00f8en. Provinsen har f\u00e5tt sitt navn etter Ontariosj\u00f8en. Det finnes ca. 250 000 innsj\u00f8er i provinsen og over 100 000 kilometer med elver.\n\nHovedstaden er Toronto. Den f\u00f8derale hovedstaden, Ottawa, ligger ogs\u00e5 i Ontario, ved grensen mot Quebec.\n\nMed sine 12\u00a0792\u00a0619 innbyggere (august 2006), har provinsen rundt 38% av Canadas befolkning.\n\n## Demografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIf\u00f8lge folketellingen i Canada fra 2011 hadde Ontario en befolkning p\u00e5 12\u00a0851\u00a0821, fordelt p\u00e5 4\u00a0887\u00a0508 av totalt 5\u00a0308\u00a0785 boliger var bebodde, en \u00f8kning i befolkning p\u00e5 5,7 prosent i forhold til 2006, da folketellingen viste et innbyggertall p\u00e5 12\u00a0160\u00a0282. Med sitt landareal p\u00e5 908\u00a0607,67 km\u00b2, hadde Ontario en befolkningstetthet p\u00e5 14,1 innbyggere per km\u00b2 i 2011.^(\\[1\\]) If\u00f8lge Statistics Canada er innbyggertallet for 2013 estimert til \u00e5 v\u00e6re 13\u00a0537\u00a0994.^(\\[2\\])\n\nMajoriteten av Ontarios innbyggere er av engelsk eller annen europeisk avstamning. Det er samfunn av skotske, irske og italienske innbyggere i provinsen. Elleve prosent av innbyggerne i Ontario er fransktalende, men f\u00e6rre enn fem prosent er franko-ontarisk. Sammenlignet med befolknings\u00f8kning p\u00e5 grunn av f\u00f8dselsrater og med innflyttere fra andre canadiske provinser, er innvandring et viktig element i forbindelse med befolkningsveksten, og har v\u00e6rt det i to \u00e5rhundrer.\n\nOmtrent en fjerdedel av innbyggerne i Ontario er \u00absynlige minoriteter\u00bb, en omstridt term brukt av canadiske myndigheter for \u00e5 beskrive innbyggere med annen hudfarge enn majoriteten av innbyggerne. Innf\u00f8dte canadiere utgj\u00f8r 2,4 prosent av beolkningen, og de fleste i denne gruppen er av First Nations og m\u00e9tiser, samt en mindre gruppe inuitter. Antallet innf\u00f8dte har \u00f8kt raskere enn den generelle befolkningen i Ontario.^(\\[3\\])\n\nPer 2011 utgjorde medlemmer av den romersk-katolske kirke 31,4 prosent av provinsens innbyggere, United Church of Canada 7,5 prosent, og den anglikanske kirke 6,1 prosent. 23,1 prosent av innbyggerne har ingen religi\u00f8s tilh\u00f8righet.^(\\[3\\])\n\nEngelsk er det prim\u00e6rt brukte spr\u00e5ket i Ontario. If\u00f8lge folketellingen i Canada fra 2011 var engelsk f\u00f8rstespr\u00e5ket hos om lag 70 prosent av provinsens befolkning. Det er ogs\u00e5 en betydelig andel fransk-spr\u00e5klige, spesielt konsentrert i det sentrale og \u00f8stlige Ontario. Lov om franskspr\u00e5klige servicetilbud (p\u00e5 engelsk *French Language Services Act*), hvor lokale myndigheter har plikt til \u00e5 tilby tjenester ogs\u00e5 p\u00e5 fransk, har effekt n\u00e5r minst ti prosent av befolkningen har oppgitt \u00e5 ha fransk som f\u00f8rstespr\u00e5k. Spr\u00e5k som italiensk, tamil, kinesisk og punjabi blir benyttet av immigranter i provinsen.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb0d3b03-a313-4c82-8c85-94c4024b313a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Venter-lenge-pa-samfunnsstraff-367077b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:30:05Z", "text": "# Venter lenge p\u00e5 samfunnsstraff\n\n\\g\u00f8ril Engesvik \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:56\n\nPublisert: 12.feb.2007 00:05\n\n \n - \n \n \u00d8ystein Olsen maler kj\u00f8kkenskapd\u00f8rer som tilh\u00f8rer et av de mange fyrene som eies av Kystverket. FOTO: G\u00d8RIL ENGESVIK \n\nI 2005 ble 2623 kriminelle d\u00f8mt til samfunnsstraff. Kapasiteten ved Friomsorgen er sprengt. \u00d8ystein Olsen (48) m\u00e5tte vente i 11 m\u00e5neder f\u00f8r han fikk starte med straffen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAntall personer som d\u00f8mmes til samfunnsstraff er blitt nesten firedoblet de siste \u00e5rene. Tall fra statistisk sentralbyr\u00e5 viser at 2623 kriminelle ble id\u00f8mt samfunnsstraff i 2005, mens det i 1997 kun var 735.\n\n## Bryter fristene.\n\n\u2014 De fleste friomsorgskontorene er sv\u00e6rt presset. De sliter med \u00e5 kunne gi et godt tilbud til unge lovbrytere mellom 16 og 18 \u00e5r, samt til tungt belastede kriminelle. Konsekvensene er at den kriminelle gjerne faller tilbake i det kriminelle sporet, noe som hverken gavner samfunnet eller den kriminelle, sier forbundsleder Randi Reese i Fellesorganisasjonen.- Det var frustrerende \u00e5 m\u00e5tte vente s\u00e5 lang tid f\u00f8r jeg fikk begynne med soningen. Jeg kom liksom ikke i gang med noe annet. Jeg bare gikk der og ventet, sier \u00d8ystein Olsen. Han har sonet 250 timer av sin samfunnsstraff p\u00e5 420 timer. Oslo er det omr\u00e5det som har hatt st\u00f8rst \u00f8kning i antall kriminelle som id\u00f8mmes samfunnsstraff. Her hoper det seg opp med saker, og Friomsorgen har i flere tilfeller ikke klart \u00e5 iverksette straffen innenfor fristen, som er to m\u00e5neder etter at de har f\u00e5tt saken fra domskontoret. - Vi ikke har nok kapasitet. Resultatet er at den kriminelle g\u00e5r og venter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sone straffen sin, noe som er sv\u00e6rt beklagelig. Spesielt vanskelig er dette for unge mennesker, som ofte har utdanningsplaner. De trenger \u00e5 bli ferdige med saken sin for \u00e5 komme videre i livet. Det er belastende \u00e5 ha en usonet dom hengende over seg, sier nestleder Nj\u00e5l Grimstad i Friomsorgen i Oslo. De som id\u00f8mmes samfunnsstraff, er domfelte som ellers skulle hatt ubetinget fengsel.- Noen av dommene gjelder alvorlig kriminalitet, som grovt tyveri, h\u00e6rverk og rusrelatert kriminalitet, sier Grimstad.\n\n## 200 stillinger.\n\nReese appellerer til justisminister Knut Storberget, og ber om 200 nye stillinger i friomsorgen. - Vi \u00f8nsker en opptrapping i l\u00f8pet av tre \u00e5r, hvor vi vil heve kvaliteten p\u00e5 arbeidet som gj\u00f8res i dag. I tillegg trenger vi en beredskap til den utviklingen som Storberget selv \u00f8nsker, nemlig \u00e5 f\u00e5 flere kriminelle over p\u00e5 samfunnsstraff og andre straffeformer som sones utenfor fengsel, sier forbundslederen. Hun p\u00e5peker at det er helt n\u00f8dvendig med individuell tilrettelegging.- Dette er mennesker som er i sv\u00e6rt ulike livssituasjoner. De fleste har rusproblemer, mens andre sliter med psykiske problemer, boligsituasjonen og som oftest med d\u00e5rlig tilknytning til arbeidslivet. Skal vi hjelpe disse menneskene videre, m\u00e5 hjelpen tilpasses den enkelte, sier Reese.Friomsorgen m\u00e5 i tillegg s\u00f8rge for at det er nok oppdragsgivere til soningen av straffen. - Dette krever ogs\u00e5 en del arbeid, b\u00e5de i form av rekruttering av jobber samt tilrettelegging og oppf\u00f8lging, p\u00e5peker Reese.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "862083c6-3fc1-4556-99ea-78a2ada6680a"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/kjokken/skadedyr-pa-kjokkenet/bzzzzz-na-kommer-blomstermyggen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:51Z", "text": "# Bzzzzz... n\u00e5 kommer blomstermyggen\n\nSkadedyr p\u00e5 kj\u00f8kkenet\n\nV\u00e5ren er tiden for \u00e5 bytte jord p\u00e5 potteplantene. Dermed kommer h\u00e6rmyggen inn i stua.\n\n \nH\u00e6rmyggen er blant de minste insektene vi har i Norge, bare 1-7 millimeter lang. Illustrasjon: Hallvard Elven, Folkehelseinstituttet\n\n\\- H\u00e6rmyggens larver gnager p\u00e5 plantenes r\u00f8tter og kan lage hull som gir sopp og r\u00e5te lettere tilgang, forteller Peter Hjuler i Bayer Garden. \nH\u00e6rmyggen trives godt i blomsterjord og er blant de minste insektene vi har i Norge, bare 1 til 7 millimeter lange. Nyinnkj\u00f8pte blomster kan ha h\u00e6rmyggen i blomsterjorden. \n \n**Formerer seg raskt** \n\\- Det st\u00f8rste problemet med h\u00e6rmyggen er at den formerer seg raskt p\u00e5 fuktige steder med torvjord og soppsmitte, forteller Anette Sundbye i Bioforsk. \nEn h\u00e6rmygg kan produsere mellom 70 og 14 egg i l\u00f8pet av sitt fem til ti dager lange liv. \nH\u00e6rmyggens larver har sm\u00e5, svarte hoder og hvit eller glassklar kropp. De lever i tette klynger blant planter\u00f8ttene. Larvetogene kan bli to til ti meter lange, derav navnet h\u00e6rmygg. \n \n**Kan bekjempes** \nPeter Hjuler anbefaler insektmiddelet Calypso for \u00e5 bekjempe h\u00e6rmyggen. Middelet virker ogs\u00e5 mot andre insekter som bladlus, ullus og biller. \n\u2013 Insektsmiddelet tas opp gjennom bladene og r\u00f8ttene og fordeles utover i planten. Alle insekter som kommer i kontakt med middelet, d\u00f8r, forteller Hjuler. \nDet er viktig \u00e5 ikke gi plantene for mye vann, da myggen trives godt i fuktig jord. Pakk ikke jorda for tett ned i pottene n\u00e5r du skifter jord i blomsterpottene. Luftig og por\u00f8s plantejord holder lettere h\u00e6rmyggen unna. \n\u2013 Du b\u00f8r passe p\u00e5 \u00e5 ha helt fersk plantejord. I posene fra i fjor kan det leve larver og andre kryp som ikke er s\u00e6rlig heldig for plantene dine, sier Sidsel B\u00f8ckman i Norsk Gartnerforbund. \nH\u00e6rmyggen tar seg gjerne flyveturer rundt i huset, til stuen og kj\u00f8kkenbenken. Det kan v\u00e6re irriterende, men myggen kan ikke stikke mennesker.\n\n23 oktober 2008 Einar Vestheim\n\n## Plasserer du musefellen riktig?\n## Ny og tryggere musegift\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e351a50a-74df-4edd-89e2-6a988fe2cd57"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Supermoderne-Jarbanen-192829b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:14:13Z", "text": "# Supermoderne J\u00e6rbanen\n\nN\u00e5 har J\u00e6rbanen bare nye togsett. De gamle er satt inn i trafikk p\u00e5 \u00d8stlandet.\n\nOppdatert: 27.mai.2003 08:23\n\nPublisert: 27.mai.2003 08:23\n\nGunnar B\u00f8e\n\n \nJ\u00c6RBANEN: \u2014 N\u00e5 har J\u00e6rbanen Norges mest moderne togsett. Han er mektig stolt, regionsjef for NSB, Henning Lode. I helgen kunne han endelig se p\u00e5 at det siste av de nye togsettene ble satt i rute.\n\nDe gamle togene er borte.\n\n\u2014 BN 69, ja. Dette var eldre togsett vi fikk da vi startet opp med J\u00e6rbanen i 1992. De sviver fortsatt, men n\u00e5 er de kj\u00f8rt til \u00d8stlandet og satt inn i trafikk der, forteller han.\n\n**Plass til flere** De nye togsettene var f\u00f8rst varslet \u00e5 komme f\u00f8r jul. Men NSB og produsenten var ikke helt enige om alt, slik at noen utsettelser har det blitt.\n\nDe nye togsettene kj\u00f8rer ikke raskere, selv om de er bygget med mulighet for st\u00f8rre fart enn dagens tog. Men det er plass til flere passasjerer i hvert togsett. Fra de gamle settene med plass til 200 passasjerer, og til dagens med plass til 310.\n\n\u2014 I tillegg har vi lagt inn litt ekstra kapasitet. I tre uker framover, f\u00f8r vi starter sommerkj\u00f8ringen, har vi en ekstra avgang fra Gandal klokken 07.14. Dermed g\u00e5r kapasiteten opp fra 400 til godt 600 passasjerer p\u00e5 denne tiden, sier Lode.\n\nDet NSB gj\u00f8r, er \u00e5 kj\u00f8re to togsett rett etter hver andre.\n\n\n\n\u2014 I rush-tiden er det ikke plass til flere tog p\u00e5 det enkelsporet vi har, sier Lode.\n\nAlle togene til NSB kj\u00f8rer forbi J\u00e5tt\u00e5-v\u00e5gen, der Viking fra neste \u00e5r skal spille sine hjemmekamper.\n\nN\u00e5r dobbelsporet, og en framtidig bybane, er p\u00e5 plass, da er det planlagt togstopp p\u00e5 J\u00e5tt\u00e5\n\n\u2014 Jeg vil ta en telefon til ordf\u00f8rer Sevland i Stavanger. Sammen m\u00e5 vi se p\u00e5 mulighetene til \u00e5 finne en l\u00f8sning slik at innbyggerne i Stavanger kan reise med toget til hjemmekampene. Jeg har ikke noen ferdig l\u00f8sning, men vi m\u00e5 vel kunne improvisere litt, tror Lode.\n\n**Festivaler og august** Om tre uker starter sommer-rutene.\n\n\u2014 Vi har lagt opp sommerrutene med det for \u00f8yet at i Stavanger er det festivaler og byfester utover hele sommeren. Derfor opprettholder vi de mest popul\u00e6re rutene i sommer, sier han.\n\nS\u00e5 kommer august, og da skal J\u00e6rbanen utvide rutetilbudet.\n\nEtt tog vil g\u00e5 fra Stavanger 05.47 til N\u00e6rb\u00f8. Der snur det, og kj\u00f8rer til Stavanger.\n\nNytt blir ogs\u00e5 tilbudet med tog fra Stavanger til Egersund klokken 23.17.\n\nSiste tog blir som f\u00f8r 23.47. - Dette siste toget blir litt spesielt. Ingen rabatter blir gitt p\u00e5 prisen. Ungdommskortet eller Studiekortet vil ikke gjelde p\u00e5 denne avgangen. Tvert om, vi legger p\u00e5 billett-prisen 30 kroner, sier Lode.\n\n**Opp 250 prosent** N\u00e5r J\u00e6rbanen n\u00e5 er blitt den mest moderne lokaltogstrekning i landet, er dette ogs\u00e5 en takk fra NSB til sine kunder p\u00e5 Nord-J\u00e6ren.\n\nJ\u00e6rbanen satset fra 1. januar 1992. Siden den tid har tallet p\u00e5 passasjerer \u00f8kt hvert \u00e5r, og n\u00e5 er det over to millioner passasjerer som bruker J\u00e6rbanen \u00e5rlig. Dette er en \u00f8kning fra start p\u00e5 hele 250 prosent.\n\n\u2014 N\u00e5 m\u00e5 vi slite hardt for \u00e5 f\u00e5 plass til flere tog p\u00e5 linjen. P\u00e5 flere av avgangene har vi fulle tog. F\u00f8rst n\u00e5r dobbelsporet er p\u00e5 plass, kan vi n\u00e5 klare utvide kapasiteten ytterligere, mener han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d9cfa9f-dfa2-4e6c-9a54-9dba1c484b3c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2819304/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:24Z", "text": "\n\n 8 1. Styrke kommunenes omd\u00f8mme M\u00e5l for innsatsomr\u00e5det: \u00e5 styrke kommunenes attraktivitet som arbeidsgiver gjennom systematisk arbeid med omd\u00f8mmet Beholde og rekruttere\\! EN STRATEGI FOR ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING Godt omd\u00f8mme skapes gjennom \u00e5 levere gode resultater, og \u00e5 formidle disse\\!\n\n\n\n \n 16 Beholde og rekruttere\\! EN STRATEGI FOR ARBEIDSKRAFT OG REKRUTTERING Stormberg ser bakover i ledighetsk\u00f8en\\! \"1 prosents utfordringen\" - ansette som har v\u00e6rt arbeidsledige over lang tid. Om lag 45 prosent av mennesker med en funksjonshemning var sysselsatt i inntektsgivende arbeid, tilsvarende for befolkningen under ett er ca. 72 prosent. I underkant av 9 prosent av alle som har et ansettelsesforhold, har en funksjonshemning. Gode eksempler p\u00e5 rekruttering i kommunene\n\n 22 Hvordan vil dere jobbe langsiktig for \u00e5 rekruttere? Hvilke muligheter passer best for den enkelte kommune? Lykke til med videre arbeid \u2013 og st\u00e5 p\u00e5\\!\n\n\n\n \n \n\nRekruttering - muligheter p\u00e5 kort og lang sikt. Ta ansvaret for \u00e5 rekruttere og beholde \u00f8nsket kompetanse\\! Strategikonferanse Vestfold 2009 Gudrun Haabeth.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad62bc91-eae1-4252-8e13-2669597ede80"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rundvask/209907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:38:19Z", "text": "# Anbud Rundvask \n\nRegistrert Dato: Onsdag 08. August 2012\n\nLoftseilighet trenger rundvask etter at den har v\u00e6rt utleid. Det er en full rekke med h\u00f8ye takvinduer. Ellers trenger den en grundig vask f\u00f8r den skal pusses opp. Helst s\u00e5 snart som mulig.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfcb434d-1daf-4fd9-a870-67d377363560"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Na-ser-de-morkere-pa-det-239670b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:48Z", "text": " - \n \n \n \n F\u00d8LER KOSTNADSPRESS: Kleppe M\u00f8belfabrikk i \u00d8ystese opplever det \u00f8kende kostnadspresset som en reell trussel for eksistensen. Produksjonsarbeider Anna Gjerd syr sammen fin\u00e9rplater som senere skal brukes til produksjon av salongbord. Bak jobber produksjonsarbeider Arild Norheim. **FOTO: ROAR CHRISTIANSEN**\n\n \u00d8konomi \n\n# N\u00e5 ser de m\u00f8rkere p\u00e5 det\n\nFor f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r synker optimismen kraftig blant bedrifts-ledere i Hordaland. Det viser en omfattende unders\u00f8kelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a2f681a-3f43-4f2b-8b7f-bcb4bc4f2981"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Krever-direkte-valg-til-bydelsutvalgene-372663b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:55Z", "text": " - \n\n# Krever direkte valg til bydelsutvalgene\n\nStavanger SV mener direktevalg i bydelene kan omvende de som frykter storkommunen.\n\nOppdatert: 07.apr.2009 07:50\n\nPublisert: 06.apr.2009 07:48\n\nStein Halvor Jupsk\u00e5s\n\n \nHedgard Hugaas, leder i Stavanger SV pusser st\u00f8v av Eilef Melands gamle kjepphest og krever direkte valg til bydelsutvalgene. Hugaas mener at en mulig storkommune p\u00e5 Nord-J\u00e6ren gj\u00f8r det enda mer aktuelt \u00e5 puste liv i demokratiet p\u00e5 bydelsniv\u00e5.\n\n\u2014 Dagens system, der bydelsutvalgene pekes ut av flertallspartiene i bystyret, er grunnleggende udemokratisk. Dessuten blir det ingen dynamikk mellom niv\u00e5ene n\u00e5r det samme flertallet r\u00e5r begge steder, sier Hugaas.\n\nHan peker p\u00e5 en rekke ulogiske konsekvenser av at bydelsutvalgene blir utnevnt etter forhandlinger p\u00e5 Sevlands kontor i stedet for etter antall stemmer i den enkelte bydel.\n\n\u2014 Det er ingen sammenheng mellom valgresultater i de forskjellige valgkretsene og sammensetningen av de sju bydelsutvalgene. For SVs del medf\u00f8rer dette at vi med seks prosent oppslutning bare har en representant i et av bydelsutvalgene. KrF med sju prosent oppslutning er representert i samtlige sju utvalg, og har i tillegg en utvalgsleder. Det verste utslaget er Sp som med en prosent oppslutning er representert i tre bydelsutvalg. Man trenger ikke v\u00e6re spesielt oppeg\u00e5ende for \u00e5 se det ekstreme demokratiske underskuddet i dette, sier Hugaas.\n\n\u2014 Er det s\u00e5 n\u00f8ye, med et utvalg som har ansvaret for tv-aksjoner og ryddeaksjoner, samt \u00e5 gi r\u00e5d om reguleringsplaner?\n\n\u2014 Bydelene b\u00f8r tilf\u00f8res penger slik at de i st\u00f8rre grad kan prioritere tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et. Dessuten er det alt n\u00e5 muligheter for \u00e5 p\u00e5virke bystyret i sentrale saker. Bydelsutvalget kan ut\u00f8ve makt hvis medlemmene vil, mener Hugaas.\n\nHan mener det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 styrke demokratiet der folk bor f\u00f8r man begynner \u00e5 snakke om en storkommune med 210.000 innbyggere eller mer.\n\n\u2014 SV er for kommunesammensl\u00e5ing, men den skal skje p\u00e5 frivillig basis. Skal folk i de andre kommunene g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 la seg oppsluke i Stavanger, s\u00e5 m\u00e5 de vite at de ikke blir fjernet for langt fra makta. Viser vi at Stavanger faktisk f\u00e5r til et bydelsdemokrati som fungerer, s\u00e5 kan vi fjerne denne frykten for storkommunen, mener Hedgard Hugaas.\n\nHedgard Hugaas, leder i Stavanger SV, kritiserer dagens bydelsutvalg i Stavanger. Her med Pedersgata i bakgrunnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d17ddf1d-53a5-4f76-bd6c-eda95b1101bd"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/barcelona/inout-hostel-barcelona-96492/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:02Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Inout Hostel Barcelona**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Barcelona, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette unike vandrerhjemmet har en beliggenhet i det livlige Sarria-Sant Gervasi-omr\u00e5det, like ved Baixador de Vallvidrera Metro Station. \n \nInout Hostel Barcelonas gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet lekeplass, kaffebar og m\u00f8terom. Hotellets ansatte er tilgjengelig d\u00f8gnet rundt, og hjelper dere gjerne med \u00e5 reservere billetter til teater eller konserter. \n \nInout Hostel Barcelona byr p\u00e5 lyse rom med oppvarming, takvifte og kj\u00f8leskap. Gjestene kan dessuten benytte seg av internett p\u00e5 rommet. \n \nInout Hostel Barcelona har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i vandrerhjemmets frokostsal. \n \nBarcelona internasjonale lufthavn ligger under 30 minutter med bil fra Inout Hostel Barcelona. Camp Nou er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna vandrerhjemmet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7af80d09-3b29-4985-9c05-359cb08d634c"}
+{"url": "http://no.venere.com/ho184860/spania/castell-platja-d-aro/hotel-columbus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:12Z", "text": "Leter du etter et **4-stjerners overnattingssted p\u00e5 stranden i Platja d'Aro i Castell-Platja d'Aro**? Da b\u00f8r du ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 disse hotellrommene, som ligger 30 minutters gange unna Platja d'Aro strand og Cala Bella Dona. Cala Cap Roig og Sant Pol de Mar strand ligger dessuten 5 kilometer unna. \n\u00a0 \nDette hotellet tilbyr en heis.\u00a0Du kan ta deg en dukkert i et sesongbasert utend\u00f8rs basseng i l\u00f8pet av oppholdet ditt. \u00d8nsker du \u00e5 kunne nippe til en avkj\u00f8lende drink mens du varmer deg i solen? Det kan du gj\u00f8re p\u00e5 dette overnattingsstedet, som har en strandbar. Blant fritidsfasilitetene som tilbys her, finner du en utend\u00f8rs tennisbane.\n\nResepsjonen, som er \u00e5pen d\u00f8gnet rundt, er bemannet med et flerspr\u00e5klig personale og kan tilby tour-/billettassistanse. Gratis wi-fi tilbys, slik at du kan kontrollere innboksen din n\u00e5r som helst.\n\n - \"Oppholdet var bra. Hotellet l\u00e5 fint til p\u00e5 stranden. Rommet var enkelt og pent. Litt\u2026\"sep 22, 2015\n - \"Clearly not a 4 star hotel the lobby is poor with a sofa that looks like something you\u2026\"jun 28, 2016\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 17 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 12 EUR per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 8 EUR per person (ca.)\n\n## P\u00e5 hotellet\n\n## Hotel Columbus \u2013 Castell-Platja d'Aros vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nSom f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen for mer informasjon.\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 17 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 12 EUR per dag\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 8 EUR per person (ca.)\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29f30b6b-060e-4385-922a-b1e2706ec3d6"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/riparbella/antico-borgo-san-martino-8892/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:48Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Antico Borgo San Martino**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Riparbella, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nAntico Borgo San Martino tilbyr boblebad og sv\u00f8mmebasseng samt badstue. Det tilbys f\u00f8rsteklasses fasiliteter, som blant annet et dampbad og et treningsstudio. \n \nDe stilfulle rommene ved Antico Borgo San Martino inkluderer garderobeskap, eget bad og oppvarming. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet kanaler via parabol / kabel og en telefon. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. For travle gjester tilbyr hotellet lunsjpakker p\u00e5 foresp\u00f8rsel. \n \nGjester kan nyte avslappende turer i landlige omgivelser eller bruke hotellets sykkelutleie for \u00e5 oppleve omr\u00e5det p\u00e5 to hjul. Personalet vil gladelig hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i Riparbella.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "683139c3-d3e9-4117-a455-73fe14741656"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/take_that_med_flest_nominasjoner/64438", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:52Z", "text": "# Take That med flest nominasjoner\n\n - Joakim Hunnes\n - 16\\. jan. 2008 - 10:01 Endret 16. jan. 2008 - 12:46 \n\nGary Barlow, Howard Donald, Jason Orange og Mark Owen, som utgjorde gruppa Take That sammen med Robbie Williams, er sammen med Mika og Leona Lewis de som leder hele med fire nominasjoner hver, skriver NME p\u00e5 sine nettsider.\n\n\n\nGutta i Artic Monkeys har tre nominasjoner til Brit Awards.\n\nMark Ronson, Kate Nash, Arctic Monkeys og Kaiser Chiefs ligger ogs\u00e5 bra an, med tre nominasjoner hver. Utdelingsseremonien skal holdes p\u00e5 Earl Court i London.\n\nTake That, som gjenforente uten Williams i 2006 og n\u00e5 med en kritikkerrost europaturn\u00e9 med comeback plata Beautiful World bak seg, er nominert til beste britiske band. Det sammen er Arctic Monkeys, Kaiser Chiefs, Editors og Girls Aloud. Take That er ogs\u00e5 nominert til beste britiske album, og singelen *Shine it up* er nominert til beste singel.\n\nMika er nominert til beste mannlige artist, beste singel, beste album og beste gjennombrudd, mens Leona Lewis er nominert for beste album, gjennombrudd, singel og for den jeve tittelen beste kvinnelige artist. Der blir det dog trangt om plassen, P.J. Harvey, Kate Nash og KT Tunstall er nemlig ogs\u00e5 nominert i denne kategorien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d742f91-b076-4126-acb6-5149daf3382d"}
+{"url": "http://www.oyene.no/vinteridrett/dette-finner-jeg-meg-ikke-i/s/1-504524-6080490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:06Z", "text": "# \u2013 Dette finner jeg meg ikke i\n\n Publisert: 29. mai 2012, kl. 08:44 Sist oppdatert: 29. mai 2012, kl. 08:56 \n\n\u2013 Jeg har lyst til \u00e5 vise dem at dette finner jeg meg ikke i, sier ishockeyspiller Mats Zuccarello Aasen (24).\n\n\\[NETTAVISEN\\] Hockeyproffen snakket ut da Nettavisen m\u00f8tte ham i New York.\n\nSjelden st\u00f8ter man p\u00e5 idrettsut\u00f8vere som sier sin \u00e6rlige mening rett ut \u2013 men i \u00abhe Big Apple\u00bb m\u00f8tte vi \u00e9n som hadde mye p\u00e5 hjertet.\n\nKledd i gr\u00f8nn T-skjorte og shorts m\u00f8tte Zuccarello Nettavisen i utkanten av Central Park. 24-\u00e5ringen var \u2013 som alltid \u2013 h\u00f8fligheten selv og \u00e5pnet med \u00e5 sp\u00f8rre hvordan det sto til med undertegnede journalist f\u00f8r vi gikk videre til \u00e5 snakke om det alle hockeyinteresserte nordmenn n\u00e5 lurer p\u00e5: Hvor spiller Zuccarello neste sesong?\n\nSkal han virkelig droppe National Hockey League (NHL) til fordel for Kontinental Hockey League (KHL) og Metallurg Magnitogorsk?\n\nMats Zuccarello Aasen var det heteste navnet utenfor NHL for to \u00e5r siden. Flere klubber kastet ut agnet og gjorde sitt beste for \u00e5 sikre seg osloguttens signatur. Valget hans falt p\u00e5 New York Rangers.\n\nDet har ikke v\u00e6rt et lykkelig valg.\n\n - ***Les ogs\u00e5: Zuccarello brakk h\u00e5ndleddet ***\n\nB\u00e5de norske og nordamerikanske journalister har stusset over hvor f\u00e5 sjanser han har f\u00e5tt under trener John Tortorella.\n\n\u2013 Jeg synes ikke Rangers har behandlet meg s\u00e5 bra, skal jeg v\u00e6re helt \u00e6rlig, erkjente Zuccarello, mens noen norske studenter stoppet opp for \u00e5 ta bilde av hockeystjernen. Zuccarello stilte selvsagt mer enn gjerne opp.\n\nRangers' norsk\u00e6ttede manager Glen Sather var ekstremt ivrig etter \u00e5 f\u00e5 signaturen til Zuccarello for to \u00e5r siden, og klarte alts\u00e5 det, men trener John Tortorella har ikke v\u00e6rt like begeistret for nordmannen.\n\nZuccarello sitter igjen med en f\u00f8lelse av at Tortorella ikke har stolt p\u00e5 ham.\n\n\u2013 Det er vanskelig for Sather. Han er ikke treneren. Jeg vet ikke om treneren har stolt p\u00e5 meg, men jeg har ikke gitt ham noen grunn til ikke \u00e5 stole p\u00e5 meg, heller, sa Zuccarello oppriktig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6447abd2-9d0f-4985-b16a-2b52b5c12b54"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article704090.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:42Z", "text": "\nTESTET: Dinkost.no har testet 28 typer br\u00f8dblanding. \u00a9 FOTO: Bj\u00f8rn Inge Karlsen, HM Foto\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 5.10.11\n\n\n\nAnders Rasch\n\n#### Kalorikalkulator som finner ditt kaloribehov\n\nKalorikalkulatoren forteller hvor mye du kan spise.\n\n**Regal Focaccia**\n\nSpesialbr\u00f8d til supper, salater, pasta etc. Merket Fint p\u00e5 Br\u00f8dskala'n. Skal tilsettes vann, olje og gj\u00e6r. Dette br\u00f8det h\u00f8rer ikke hverdagen til, spar det til spesielle anledninger. Inneholder mye salt, lite fiber og mest mettet fett av alle br\u00f8dene i testen.\n\n#### Innhold per 100 g ferdig br\u00f8d\n\nEnergi, kJ: 950\n\nEnergi, kcal: 230\n\nProtein, g: 7,5\n\nKarbohydrater, g: 40,0\n\nSukkerarter, g: 2,00\n\nFett, g: 3,5\n\nMettet fett, g: 2,0\n\nKostfiber, g: 2,3\n\nNatrium, g: 0,50\n\nTre viktigste ingredienser i fallende rekkef\u00f8lge: vann (tilsetter du selv), hvetemel, durumhvetemel\n\nAntall tilsetningsstoffer: 0\n\nAntall br\u00f8d: 1\n\nProdusent: Lantm\u00e4nnen Cerealia\n\nPris, kr: 32,90\n\n### Spesifikasjoner\n\n### Konklusjon\n\nIkke et hverdagsbr\u00f8d - mest mettet fett av alle.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n#### Du trodde kanskje det var mest laks i en lakseburger?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcc1034d-8b5b-466f-921e-a5fbbdcd27a0"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/129856-ny-reciver-til-hjemmekino-hjelp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:28Z", "text": " ## Ny reciver til hjemmekino. Hjelp\\!\n \n > Hei godtfolk. \n > Har satt meg litt fast n\u00e5 som oppgradering av reciver i hjemmekinoen st\u00e5r for tur. \n > \n > H\u00f8ytalere som skal drives: Klipsch rf82, rc62 og rs52. \n > \n > Ser p\u00e5 Anthem med begeistring. vurderer Mrx300 og muligens spe opp med effektforsterker siden, eller g\u00e5 rett p\u00e5 Mrx500/700 uten effekt med det f\u00f8rste. \n > Har ikke h\u00f8rt Anthem f\u00f8r, kun f\u00e5tt beskjed av oslohificenter at dette er veldig bra sammen med klipsch. \n > \n > Har ogs\u00e5 vurdert en brukt Yamaha Dsp-z7. evt ny RXA-3020. \n > \n > Marantz er ogs\u00e5 av interesse har sett p\u00e5 6007 modellen. \n > \n > Noen synspunkter p\u00e5 hva som vil bli best? \n > Trenger god romkorreksjon da rommet har sine utfordringer. \n > \n > Veldig interessert i \u00e5 h\u00f8re erfaringer med Anthem om noen har det? \n > S\u00e5 b\u00e5de Mrx300 og 700 fikk kjempe skryt i test utf\u00f8rt av lyd og bilde. \n > \n > Takker for alle svar \n \n2. 03-22-2013,\u00a015:47 \\#2 \n \n > Opprinnelig postet av **Mr Klipsch**\n > \n > Hei godtfolk. \n > Har satt meg litt fast n\u00e5 som oppgradering av reciver i hjemmekinoen st\u00e5r for tur. \n > \n > H\u00f8ytalere som skal drives: Klipsch rf82, rc62 og rs52. \n > \n > Ser p\u00e5 Anthem med begeistring. vurderer Mrx300 og muligens spe opp med effektforsterker siden, eller g\u00e5 rett p\u00e5 Mrx500/700 uten effekt med det f\u00f8rste. \n > Har ikke h\u00f8rt Anthem f\u00f8r, kun f\u00e5tt beskjed av oslohificenter at dette er veldig bra sammen med klipsch. \n > \n > Har ogs\u00e5 vurdert en brukt Yamaha Dsp-z7. evt ny RXA-3020. \n > \n > Marantz er ogs\u00e5 av interesse har sett p\u00e5 6007 modellen. \n > \n > Noen synspunkter p\u00e5 hva som vil bli best? \n > Trenger god romkorreksjon da rommet har sine utfordringer. \n > \n > Veldig interessert i \u00e5 h\u00f8re erfaringer med Anthem om noen har det? \n > S\u00e5 b\u00e5de Mrx300 og 700 fikk kjempe skryt i test utf\u00f8rt av lyd og bilde. \n > \n > Takker for alle svar \n > \n > \n > Siden du setter litt ekstra krav til room eq er jo Anthem et bra alternativ. \n > En kompis av meg(\u00c6len inne p\u00e5 forumet her) har Anthem 300,han er meget forn\u00f8yd med sin b\u00e5de til film og musikk. \n > Frontene dine fortjener vel litt ekstra krefter alikevel s\u00e5 en Anthem 300 + effektforsterker blir nok meget bra.\n \n > \\-Bladelius Idun - Bladelius S250 x 2 -Xindak Dac5 - Audio Physic Scorpio 25 -\n \n -----\n\n4. 03-23-2013,\u00a000:15 \\#4 \n \n Mr Klipsch\n > Opprinnelig postet av **monodrive**\n > Jeg ville nok ha valgt vekk Marantz 6007 pga. lite krefter basert p\u00e5 test med 6006 som kj\u00f8pt p\u00e5 tilbud hos OsloHifisenter til 5995,-, den hadde problem med \u00e5 dra h\u00f8yttalersettet til Kef KHT-3005SE.\n > \n > Liker lydsignaturen til marantz, men tar din erfaring i betraktning her. Er ikke noe moro med noe som blir halv hjertet. \n > Takk for svar\n \n -----\n\n5. 03-23-2013,\u00a000:20 \\#5 \n \n > Har du vurdert poineer? Jeg kan varmt anbefale pioneer, RK til pioneer gjorde underverker med lyden i kinoen min etter at jeg byttet fra en Onkyo 876 til Pioneer LX86. Syntes at den er veldig god p\u00e5 musikk ogs\u00e5.\n \n6. 03-23-2013,\u00a000:26 \\#6 \n \n Mr Klipsch\n \n \n > Opprinnelig postet av **gpt33**\n > \n > Siden du setter litt ekstra krav til room eq er jo Anthem et bra alternativ. \n > En kompis av meg(\u00c6len inne p\u00e5 forumet her) har Anthem 300,han er meget forn\u00f8yd med sin b\u00e5de til film og musikk. \n > Frontene dine fortjener vel litt ekstra krefter alikevel s\u00e5 en Anthem 300 + effektforsterker blir nok meget bra.\n > \n > Dette er godt \u00e5 h\u00f8re. Trenger ikke mer enn 4 hdmi, trenger heller ikke alle ekstra funksjoner. Hoved pri er lydkvalitet, dynamikk, rk og power. Bl\u00e5ser i watt, trenger noe som er str\u00f8msterkt. Noe mer enn 7.1 er heller ikke viktig. \n > I kinoen ser jeg film, konserter og spiller litt ps3/Wii. \n > \n > Rommet er ca. 20kvm og har rektangel form, har lite til ingen punch i bassen idag, \u00f8nsker derfor \u00e5 pr\u00f8ve en bedre rk enn hva min midlertidig yamaha rxv 663 leverer. \n > \n > Vil en anthem, evt med en effektforsterker l\u00f8se problemet?\n \n7. 03-24-2013,\u00a014:43 \\#7 \n \n Mr Klipsch\n \n > Har du vurdert poineer? Jeg kan varmt anbefale pioneer, RK til pioneer gjorde underverker med lyden i kinoen min etter at jeg byttet fra en Onkyo 876 til Pioneer LX86. Syntes at den er veldig god p\u00e5 musikk ogs\u00e5.\n > \n > Pioneer har jeg ikke vurdert, veit ikke hvordan det l\u00e5ter p\u00e5 klipsch. Litt redd toppen skal ta helt av:???:\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n8. 03-24-2013,\u00a015:16 \\#8 \n \n Yosh81\n \n -----\n\n9. 03-24-2013,\u00a015:29 \\#9 \n \n Mr Klipsch\n \n > Det eg har LEST, utan \u00e5 ha erfaring sj\u00f8lv er at Anthem, Onkyo og Marantz er gode matchar til klipsch. Har sj\u00f8lv Onkyo 5008 og Onkyo 875 p\u00e5 klipsch, og er meget n\u00f8gd med det. \n > Onkyoar fr\u00e5 xxx8 serien og fr\u00e5 modell 8xx og oppover (alts\u00e5 808, 809, 818, 1008, 3008, 5008, 809, 1009, 3009, 5009, 818, 1010, 3010, 5010) har xt32 romkorreksjon, som er meget bra. \n > \n > Effektforsterkar og sub er nok lurt uansett.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n11. 03-24-2013,\u00a016:16 \\#11 \n \n Yosh81\n \n > Opprinnelig postet av **Mr Klipsch**\n > \n > Har h\u00f8rt marantz med rotel effekt p\u00e5 klipsch og det l\u00e5t veldig bra, men hvordan er rk'n til marantz?\n > \n > N\u00e5 har jeg ikke h\u00f8rt Rotel, men det skal jo v\u00e6re bra greier. Etter hva jeg leser, kan Rotel v\u00e6re noe lysere enn Parasound i en sammenligning. \n > Jeg synes Rk til Marantz fungerer helt greit. Er mer forn\u00f8yd med pioneer sin, men der er det d\u00e5rlig lyd-match mot klipsch. \n > Onkyo bruker jo ogs\u00e5 Odyssey, jeg hadde en tx-nr3009 med XT32, rk fungerte bra, men det hjalp lite da resten av enheten ikke er s\u00e5 bra. Grei match med Klipsch, men det var s\u00e5 mye annet med onkyo jeg ikke likte, s\u00e5 det skal jeg mest sannsynlig aldri ha mer.\n \n -----\n\n12. 03-24-2013,\u00a017:43 \\#12 \n \n Mr Klipsch\n \n > Det eg har LEST, utan \u00e5 ha erfaring sj\u00f8lv er at Anthem, Onkyo og Marantz er gode matchar til klipsch. Har sj\u00f8lv Onkyo 5008 og Onkyo 875 p\u00e5 klipsch, og er meget n\u00f8gd med det. \n > Onkyoar fr\u00e5 xxx8 serien og fr\u00e5 modell 8xx og oppover (alts\u00e5 808, 809, 818, 1008, 3008, 5008, 809, 1009, 3009, 5009, 818, 1010, 3010, 5010) har xt32 romkorreksjon, som er meget bra. \n > \n > Effektforsterkar og sub er nok lurt uansett.\n > \n > Syns klipsch blir for layedback med onkyo. Har sett mange bruker det og er forn\u00f8yd, men i mine \u00f8rer tar onkyo bort mye av det jeg syns er g\u00f8y med klipsch. Har sub. 2 stk SVS pb10 nsd.\n \n -----\n\n13. 03-24-2013,\u00a017:54 \\#13 \n \n Mr Klipsch\n \n > Opprinnelig postet av **Yosh81**\n > \n > N\u00e5 har jeg ikke h\u00f8rt Rotel, men det skal jo v\u00e6re bra greier. Etter hva jeg leser, kan Rotel v\u00e6re noe lysere enn Parasound i en sammenligning. \n > Jeg synes Rk til Marantz fungerer helt greit. Er mer forn\u00f8yd med pioneer sin, men der er det d\u00e5rlig lyd-match mot klipsch. \n > Onkyo bruker jo ogs\u00e5 Odyssey, jeg hadde en tx-nr3009 med XT32, rk fungerte bra, men det hjalp lite da resten av enheten ikke er s\u00e5 bra. Grei match med Klipsch, men det var s\u00e5 mye annet med onkyo jeg ikke likte, s\u00e5 det skal jeg mest sannsynlig aldri ha mer.\n > \n > Takker for innspill her. Trenger noe med veldig god rk, s\u00e5 helt grei er ikke godt nok. Har pr\u00f8vd mange forskjellige plasseringer av ht, kallibrert opp alt sammen, subbene ble utrolig bra, men front ht skjedde det lite med.\n \n -----\n\n14. 03-24-2013,\u00a018:10 \\#14 \n \n Yosh81\n \n \n Newcomer \n \n > Opprinnelig postet av **Mr Klipsch**\n > \n > Takker for innspill her. Trenger noe med veldig god rk, s\u00e5 helt grei er ikke godt nok. Har pr\u00f8vd mange forskjellige plasseringer av ht, kallibrert opp alt sammen, subbene ble utrolig bra, men front ht skjedde det lite med.\n > \n > Vel, n\u00e5 f\u00e5r du jo Marantz med forskjellige RK, det avhenger bare p\u00e5 hvor mye du er villig til \u00e5 gi. Jeg har SR7005, og SR 7007 har samme versjon av Odyssey. Multi EQ XT. Skulle du eventuellt g\u00e5tt opp til steget med \u00e5 kj\u00f8pe ren prosessor som AV8801, vil du f\u00e5 Multi EQ 32 som da kan oppgraderes til Pro. \n > Og Dersom ikke det er bra nok, da vet ikke jeg. \n > \n > Hva med \u00e5 pr\u00f8ve, s\u00e5 h\u00f8rer du selv? Er \u00f8rene dine som avgj\u00f8r til slutt uansett. \n > Du kan f\u00e5 mange meninger her inne, men til syvende og sist er det du som m\u00e5 velge.\n \n \n -----\n\n15. 03-24-2013,\u00a018:20 \\#15 \n \n \n \n > Opprinnelig postet av **Mr Klipsch**\n > Pioneer har jeg ikke vurdert, veit ikke hvordan det l\u00e5ter p\u00e5 klipsch. Litt redd toppen skal ta helt av:???:\n > Pioneer har x curve som gj\u00f8r at du kan velge la toppen rulle av med valgt db pr octav\\! Meget smart og annvendelig.. \n > Kan selv anbefale Pioneer og Klipsch\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b41f6126-329a-452d-89bd-a6bbd46739a8"}
+{"url": "https://www.nrk.no/sorlandet/nekte-russebiler-plass-i-toget-1.8118507", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:36Z", "text": "# Nekter mange russebiler plass i \u00e5rets borgertog\n\nPolitiet i Kristiansand nekter mange russebiler \u00e5 delta i \u00e5rets 17. mai-tog. Russen mener politiet er \u00e5rets store festbrems.\n\n\n\n\n\nAnne Torhild Nilsen Journalist\n\n\n\nH\u00e5kon Eliassen\n\n Publisert 03.05.2012, kl. 20.56\n\nRussepresident ved Kristiansand Katedralskole Gimle, Jakob Emil T\u00f8nnesen, er oppgitt. For 17. mai i \u00e5r blir litt annerledes for russen i Kristiansand enn vanlig.\n\nMens det tidligere har v\u00e6rt fritt fram for alle godkjente russebiler i borgertoget, ble det nylig bestemt at det i \u00e5r begrenses til kun15 russebiler.\n\n\n\nBakgrunnen er at russen i fjor \u2013 og ogs\u00e5 tidligere \u00e5r \u2013 har gitt blaffen i politiets sikkerhetsregler. Det er en begrunnelse russepresidenten liker d\u00e5rlig.\n\n**\u2013 Vi f\u00e5r ikke sjansen til \u00e5 vise at vi kan v\u00e6re bedre enn fjor\u00e5rets russ og faktisk f\u00f8lge reglene. Jeg synes vi b\u00f8r f\u00e5 sjansen til \u00e5 vise fram alle bilene v\u00e5re, som vi faktisk har jobbet med i ett \u00e5r, sier T\u00f8nnesen.**\n\n## Frykter ei ulykke\n\nI dag fikk seksjonsleder ved ordensavdelinga p\u00e5 Kristiansand politikammer, Dag Tallaksen, sitte p\u00e5 med russepresidenten. Men han ble ikke overtalt.\n\n\n\n\u2013 Dette er ikke for \u00e5 dempe festen og gleden, de m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 feire alle \u00e5rene de har g\u00e5tt p\u00e5 skole. Men dette er p\u00e5 grunn av trafikksikkerheten. Vi er redd for ei ulykke. Det er masse folk p\u00e5 17. mai og vi er redde for at det skal skje noe, sier Tallaksen.\n\n**\u2013 Vi har kommet med gjentatte innskjerpelser \u00e5r etter \u00e5r for holde orden i toget. Men grensene blir overtr\u00e5dt hvert \u00e5r, for russen tar ikke hensyn. De tenker bare p\u00e5 i \u00e5r, og mener ikke de har noe med neste \u00e5r \u00e5 gj\u00f8re, sier Tallaksen.**\n\n## \u2013 \u00c5rets festbrems\n\nRussen reagerer p\u00e5 at bestemmelsen om 15 biler kommer s\u00e5 seint, etter at de har brukt tusenvis av kroner p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bilene sine godkjent av Biltilsynet for \u00e5 kunne kj\u00f8re i borgertoget.\n\nMen Tallaksen sier at politiet etter 17. mai i fjor foreslo \u00e5 nekte alle russebiler plass i toget og at det var 17. mai-komiteen som p\u00e5 ny\u00e5ret gikk inn for 15 biler.\n\nDet er rundt 40 russebiler i Kristiansand i \u00e5r. N\u00e5 f\u00e5r russepresidenten et vanskelig valg om hvem som skal f\u00e5 lov til \u00e5 vise fram russebilen sin i borgertoget.\n\nT\u00f8nnesen ber Tallaksen om \u00e5 revurdere de nye reglene.\n\n**\u2013 Han f\u00e5r tenke seg godt om, om han virkelig har lyst til \u00e5 tvinge halvparten av bilene til \u00e5 st\u00e5 hjemme under borgertoget. Det er ikke noe s\u00e6rlig g\u00f8y for dem. Han m\u00e5 regne med at han blir kalt for festbrems nummer \u00e9n i tida framover.**\n\n\u2013 Det er vondt \u00e5 bli kalt festbrems, men jeg skal vise meg i uniform ogs\u00e5 17. mai, og jeg tror det g\u00e5r bra. Oppf\u00f8rer russen seg bra og f\u00f8lger de regler som er gitt \u2013 som er veldig strikse \u2013 s\u00e5 er det muligheter for \u00e5 utvide til neste \u00e5r, sier Tallaksen.\n\n Publisert 03.05.2012, kl. 20.56\n\n### NRK anbefaler\n\n\n## \u2013 Hinsides alt eg har sett i trafikken\n\nK\u00f8yrde forbi to andre vogntog i h\u00f8gresving i tunnel.\n\n\n\nHans Magnus (26) lever med d\u00f8den i hverdagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dc72f3c-ea6f-49f3-8816-42718e90665f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Psykolog-fylte-pasientens-innboks-med-erotikk-264897b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:28:20Z", "text": "# Psykolog fylte pasientens innboks med erotikk\n\nPasienten fikk mer enn hundre e-poster. N\u00e5 har psykologen lagt kortene p\u00e5 bordet.\n\nTorunn A. Aar\u00f8y,\n\n\u00abJeg mistet fullstendig d\u00f8mmekraften og levde ut forelskelsen gjennom e-poster\u00bb, har psykologen forklart til Helsetilsynet.\n\nPsykologen innledet et personlig forhold til en kvinnelig pasient tilbake i 2010. Psykologen driver privatpraksis i Hordaland.\n\nForholdet til pasienten var avsluttet. Da skal legen ha logget seg inn i kvinnens pasientjournal.\n\n## M\u00f8ttes privat\n\nTo \u00e5r senere ble det funnet mellom 100 og 200 e-poster hos pasienten. De var sendt av psykologen, og mange av dem hadde et erotisk innhold. I e-postene skal blant annet psykologen ha fortalt at han elsket den kvinnelige pasienten og at han n\u00f8t \u00e5 kysse henne.\n\n\u00abI e-postene fra deg skal det ha utviklet seg en personlig tone. Pasienten skal ha fors\u00f8kt \u00e5 avslutte kontakten etter noen dager, og du skrev da at det kun skulle v\u00e6re et pasient/behandler-forhold. Du poengterte viktigheten av \u00e5 slette e-postene. Forholdet ble imidlertid ikke avsluttet, men utviklet seg videre til \u00e5 bli mer erotisk og f\u00f8lelsesladet\u00bb, skriver Helsetilsynet i sitt brev til psykologen.\n\nDen fysiske kontakten med pasienten skal ha stoppet ved kyssing, men de m\u00f8ttes privat flere ganger.\n\n## \u00abUegnet\u00ab\n\nNylig konkluderte Helsetilsynet i saken mot mannen. De har vurdert om psykologen skal miste autorisasjonen til \u00e5 fortsette som psykolog.\n\nDe konkluderer med at han er uegnet p\u00e5 grunn av en atferd som anses uforenlig med yrkesut\u00f8velsen. Men de har likevel besluttet at han kan fortsette i jobben.\n\n\u2014 I denne saken la vi vekt p\u00e5 at det ikke hadde v\u00e6rt en seksuell relasjon mellom psykologen og pasienten. Videre at psykologen hadde erkjent feilgrepet og tatt ansvaret for handlingen, og hadde startet opp med faglig veiledning, sier Toril Sagen, fungerende fagsjef ved Statens helsetilsyn.\n\n\n\nPsykologen er allerede i gang med veiledning hos en annen psykolog. Der skal de blant annet snakke om rolleforst\u00e5else.\n\n## Sjelden l\u00f8sning\n\nFor Helsetilsynet er denne saken noe spesiell. Normalt trekker de tilbake autorisasjoner n\u00e5r det er saker om forhold mellom helsepersonell og pasient. Det h\u00f8rer til sjeldenhetene at helsepersonell ikke mister autorisasjonen i slike saker.\n\n\u2014 Det har sammenheng med at private relasjoner mellom helsepersonell og pasienter blir sett sv\u00e6rt alvorlig p\u00e5, sier Sagen.\n\nHun understreker at Helsetilsynet blant annet m\u00e5 vurdere hva som er en rimelig reaksjon sett i forhold til pliktbruddet.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 alltid vurdere alvorlighetsgraden i hver sak konkret, og det skal alltid gj\u00f8res en forholdsmessighetsvurdering selv om vilk\u00e5rene for tilbakekall er oppfylt, sier Sagen.\n\n## Ga selv beskjed\n\nDen private kontakten med pasienten skal ha p\u00e5g\u00e5tt i et par \u00e5r. Men etter at kontakten ble avsluttet tok psykologen selv kontakt med pasientens fastlege og fortalte om hva som hadde skjedd. Pasienten har ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 videre med saken.\n\nBT har v\u00e6rt i kontakt med psykologen. Han aksepterer avgj\u00f8relsen fra Helsetilsynet og \u00f8nsker ellers ikke \u00e5 kommentere saken i BT.\n\nFotterapeut svindlet eldre - kan tape autorisasjonen\n\nHavnet p\u00e5 sykehus etter behandling med kosttilskudd\n\nLege f\u00e5r advarsel etter ryggoperasjon\n\n# Fakta: Tap av autorisasjon\n\nTap av autorisasjon skjer etter vedtak i Statens helsetilsyn eller etter avgj\u00f8relse i domstolene. Bakgrunnen er betydelige og/eller gjentatte alvorlige brudd p\u00e5 krav til helsepersonellet som f\u00f8lger av loven. I praksis skjer det oftest i forbindelse med at helsepersonell utnytter tilgang til legemidler til eget misbruk eller bidrar til betydelige misbruk hos andre, utnytter pasienter seksuelt eller stjeler eller undersl\u00e5r pasientmidler.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "df8bf219-6035-478d-834e-11ce599aaae3"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/973312-Damer+og+h%C3%A5ndvesker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:13Z", "text": "# Damer og h\u00e5ndvesker\n\nSkjult ID med pseudonym hemmelig l\u00f8. 26 okt. 15:22 \n\nDet popul\u00e6rvitenskapelige magasinet Dagens N\u00e6ringsliv har publisert en artikkel om dyre h\u00e5ndvesker og kvinners forhold til disse un\u00f8dige luksusartiklene. Hva ser vi? Jo, at kvinner bruker h\u00e5ndvesker til \u00e5 holde unna andre kvinner\\! \n \nhttp://www.dn.no/privatokonomi/article2704812.ece \n \nJeg vet ikke helt hva jeg skal tro... Bortsett fra at menn som svir av titusener p\u00e5 en veske til dama han har sex med for tiden enten driter penger eller mangler ryggrad.\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna l\u00f8. 26 okt. 17:22 \n\nHmm.... det m\u00e5 da g\u00e5 an \u00e5 l\u00e6re seg veskemaking? Lage veske til dama til jul? Eller produsere noen til lovende dater? N\u00e5 har de funnet steinalderredskaper som ligner de redskapene som brukes den dag i dag for \u00e5 tilvirke skinnvesker... steinaldermannen skj\u00f8nte det... det m\u00e5 vel dagens handy huleboer f\u00e5 til og :-D\n\nSkjult ID med pseudonym Gilia73 l\u00f8. 26 okt. 17:28 \n\nIngen kj\u00f8per meg veske, og jeg kj\u00f8per ingen veske til flere tusen... Men har flere vesker, i forskjellige farger som passer kl\u00e6r og hum\u00f8r... noen er k\u00f8pt p\u00e5 salg i norge men de fleste er kj\u00f8pt p\u00e5 reiser i utlandet, .. reiser jeg selv har betalt for .... \nS\u00e5 ja noen kvinner kj\u00f8per dyre luksus artikler og f\u00e5 andre til \u00e5 kj\u00f8pe det til seg, akkurat som en del menn etter min mening er bitt alt for opptatt av merke ditt og datt og status symboler.... MEN HELDIGVIS IKKE ALLE :))\n\nSkjult ID med pseudonym Melissen l\u00f8. 26 okt. 17:36 \n\nVesker er oppskrytt.\nSkjult ID med pseudonym Ask l\u00f8. 26 okt. 18:20 \n\nStudie basert p\u00e5 650 damer i usa? Like seri\u00f8st som \u00e5 sp\u00f8rre 10 damer p\u00e5 gata her i norge. \nBruker selv ikke glamvesker, litt sm\u00e5harry syns jeg\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8nna l\u00f8. 26 okt. 19:42 \n...de mest etterspurte veskene i steinalder-Norge var laget av skinnet av forhuden til h\u00e5ndjaget mammut. Derfor d\u00f8de de store dyrene ut. Og neanderthalrasen med. Sistnevnte skj\u00f8nte aldri at uttrykket \"h\u00e5ndjaget\" betydde klappjakt av mammuten mot en dyregrav. De ble forresten aldri noen kl\u00f8ppere med sytarmene heller :-b\n\n@Kiara \n \nJeg st\u00f8tter meg utelukkende til forskning fra s\u00e5 seri\u00f8se vitenskapelige tidsskrift som DN\\! \n \nJeg trenger ingen artikkel for \u00e5 forklare disse damene med \u00e9n veske, Det er s\u00e5nne fornuftige damer som er l\u00f8sningsorienterte\\! Gjerne blottet for oversjalu gener og drama queen tendenser.\n\nHvis du gnidde veskene ei stund kom det ut en porsjon h\u00e5ndkrem f.eks. Skrekkelig praktisk oppfinnelse :-b\n\nDyre vesker? :-D What a waste of money\\! Skj\u00f8nner ikke at det g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 ufornuftig.\n\nSkjult ID med pseudonym kit s\u00f8. 27 okt. 08:38 \n\nTTT. Nei, menns form\u00e5let med menns penisforlengre er ikke \u00e5 holde andre menn borte. M\u00e5let er heller \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet fra andre damer. Ikke at det er bedre enn den p\u00e5st\u00e5tte effekten av vesker, men annerledes.\n\n (mann 55 \u00e5r fra Oslo) s\u00f8. 27 okt. 08:42 Privat melding \n\nMummimammas veske m\u00e5 da v\u00e6re idealet? Den er svart, passe stor, og rommer alltid det som trengs i enhver situasjon.\n\nSkjult ID med pseudonym X s\u00f8. 27 okt. 09:42 \n\nFikk tilbud om \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 date med ei ungjente i London hvis jeg tok henne med til Harrods for \u00e5 shoppe pyjamas og handveske. \nKunne f\u00e5tt meg ungjente der alts\u00e5, men.... nei takk..\n\nSkjult ID med pseudonym hemmelig s\u00f8. 27 okt. 09:47 \n\n\u00d8h... @Kiara og @b\u00f8nna, det var h\u00e5ndvesker vi snakket om, ikke h\u00e5ndv\u00e6sker\\! Alts\u00e5 v\u00e6sker som resultat av h\u00e5ndarbeid\\! \n \n@X \n \nHun var da i det minste \u00e5pen og \u00e6rlig om det ;) Tviler p\u00e5 at hun ser p\u00e5 seg selv som prostituert. Som \u00e5pner en helt annen diskusjon, hvor g\u00e5r grensen for \u00e5 sette pris p\u00e5 en gener\u00f8s mann og det \u00e5 prostituere seg? Det er jo uhorvelig mange dyrearter, utover mennesket, som har den sosiale mekanismen at mannen bringer gaver for \u00e5 f\u00e5 seg noe ;)\n\nSkjult ID s\u00f8. 27 okt. 11:53 \n\nJeg hadde ikke tort \u00e5 g\u00e5 rundt med en veske som koster flere tusen kroner. Selv om jeg har r\u00e5d til det, s\u00e5 finnes det andre fornuftige ting \u00e5 bruke penger p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c3cd054-5fb5-4598-8b47-edcaffe834d9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/ayios+ioannis/porto-raphael-hotel-137327/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Porto Raphael Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i \u00c1yios Io\u00e1nnis (Tinos), Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPorto Raphael Hotel ligger i det pittoreske omr\u00e5det i \u00c1yios Io\u00e1nnis, de tilbyr b\u00e5de unike og elegante rom, turistinformasjon, roomservice og safe. \n \nDette sjarmerende og romslige hotellet midt i \u00c1yios Io\u00e1nnis tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet hage, internett og vaskeritjeneste. Parkering er ogs\u00e5 tilgjengelig. \n \nAlle de elegante rommene p\u00e5 Porto Raphael Hotel har kj\u00f8leskap, kaffe- og tekoker og tekj\u00f8kken. \n \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6b80c04-fe4a-42e0-bd7a-878a0fd74a81"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/49439-skal-ha-fest-underetasjen-volumet-holdes-nede-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:22Z", "text": " > P\u00e5 mange surroundreceivere kan man sette et maksimalt volum (dette har andre v\u00e6rt inne p\u00e5). \n > En annen sak som kan brukes er kompresjon/natt-innstilling, som bare er ulike navn p\u00e5 selektiv dynamikkompresjon, spesielt i bassen (som gjerne er den lyden som forplanter seg lettest i et bygg). Mulig man vil f\u00e5 litt \"lyd p\u00e5 boks\"-f\u00f8lelse av dette, hvordan denne innstillingen fungerer varierer mellom ulike merker. \n > Husk bare p\u00e5 \u00e5 skru av dette n\u00e5r du skal bruke anlegget seri\u00f8st igjen. \u00c5 lytte til dynamisk komprimert lyd er drepende kjedelig.\n \n -----\n\n2. 02-02-2007,\u00a015:54 \\#22 \n \n shakudu\n \n > Opprinnelig postet av **roffe**\n > \u00c5 lytte til dynamisk komprimert lyd er drepende kjedelig.\n > Hmm... Hva med \u00e5 sette p\u00e5 s\u00e5nt til du blir vant med lyden for s\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 det av igjen S\u00e5 f\u00e5r du f\u00f8lelsen av \u00e5 ha kj\u00f8pt anlegget p\u00e5 nytt igjen n\u00e5r du f\u00e5r go' lyden \n \n3. 02-02-2007,\u00a016:02 \\#23 \n \n > Opprinnelig postet av **shakudu**\n > Monoblokker p\u00e5\\! DA fikk jeg f\u00f8lelsen av nytt anlegg igjen. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "446f5630-c084-4d9f-8834-fe15008672c0"}
+{"url": "http://konservativ.no/2009/12/bes%C3%B8k-pa-fattighuset/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:22:11Z", "text": "\n\n#### Velkommen\\!\n\nDette er min hjemmeside og blogg. Jeg er konservativ, kunnskapsminister og kommer fra Telemark. Jeg har tidligere v\u00e6rt medredakt\u00f8r i det konservative tidsskriftet Minerva.\n\n#### Ny bok\n\n\n\nNorge er et godt land \u00e5 bo i, men landet v\u00e5rt har en skyggeside. Stadig flere mennesker faller ut av skolen, arbeidslivet og samfunnet. I verste fall st\u00e5r vi i fare for \u00e5 f\u00e5 en ny permanent underklasse. I denne boken viser Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen hvordan mennesker faller utenfor det norske velferdssamfunnet. Han beskriver utviklingen som en ond sirkel, fra skolen som svikter via passiviserende velferdsordninger til nedvurderingen av \u00e6rlig arbeid.\n\n# Bes\u00f8k p\u00e5 Fattighuset\n\nPublisert den 01.12.2009 i Blogg\n\nJeg bes\u00f8kte Fattighuset p\u00e5 fredag. Midt p\u00e5 Gr\u00f8nland, noen titalls meter unna der man drikker \u00f8l fredag ettermiddag, vis av vis kirken hvor jeg ofte ser S\u00f8lvguttene synge julen inn, ligger en helt annen verden. Et annet Norge som de fleste bare f\u00e5r sm\u00e5 glimt av.\n\nVi hadde en lang og interessant samtale. Et av forslagene vi diskuterte var om sosialhjelpsatsene burde \u00f8kes. Jeg er sv\u00e6rt skeptisk. En ting er at sosialutbetalingene ofte ligger klart over niv\u00e5et p\u00e5 satsene, men ogs\u00e5 fordi sosialhjelp ikke er ment \u00e5 v\u00e6re en permanent ordning. Det skal v\u00e6re samfunnets siste utvei, sikkerhetsnettet n\u00e5r alt annet feiler. Jeg er redd veldig h\u00f8ye satser vil gj\u00f8re at vi f\u00e5r f\u00e6rre ut av fattigdom \u2013 eller for \u00e5 si det enda enklere: At f\u00e6rre kommer til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe. Tar gjerne i mot innspill p\u00e5 evalueringer, fakta eller rapporter jeg burde se p\u00e5 i den forbindelse.\n\nDerimot er jeg mer villig til \u00e5 se p\u00e5 om terskelen for \u00e5 motta sosialhjelp av og til kan v\u00e6re for h\u00f8y. Noen ganger er det tragisk \u00e5penbart at vi som samfunn kj\u00f8per oss fri gjennom \u00e5 gj\u00f8re folk til passive klienter av det offentlige og la v\u00e6re \u00e5 stille krav (jfr. oppslagene p\u00e5 NRK i g\u00e5r om at det blir flere og flere unge sosialhjelpsmottakere). Samtidig er terskelen for mange ogs\u00e5 h\u00f8y. For \u00e5 f\u00e5 hjelp m\u00e5 du ofte bruke sparepengene, kvitte deg med forsikringer, selge bilen etc. Det er jo fornuftig p\u00e5 en m\u00e5te, vi vil ikke at sosialhjelp skal bli en minibank hvis man har litt d\u00e5rlig r\u00e5d en m\u00e5ned. P\u00e5 den annen side m\u00e5 mange da kvitte seg med alt som gj\u00f8r dem selvhjulpne p\u00e5 sikt. For \u00e5 sette det p\u00e5 spissen: Er det slik at vi ber folk om \u00e5 grave seg dypere ned i gr\u00f8ften f\u00f8r vi gir dem en h\u00e5nd for \u00e5 hjelpe dem ut?\n\n### 5 Kommentarer\n\n\n\nMick\n\n01.12.09\n\nJeg jobber med rusmisbrukere og andre vanskeligstilte, og NAV er direkte ufine mot dem. De f\u00e5r beskjed om \u00e5 holde seg unna kontorene, de f\u00e5r ikke utbetalt penger til riktig tid enda de har vedtaket svart p\u00e5 hvitt, de svarer ikke n\u00e5r de ringer fortvilt for \u00e5 f\u00e5 krisehjelp til mat over helga pga manglende utbetaling, osv osv.\n\nDet er mange som tvinges til sosialst\u00f8nad fordi resten av NAV-systemet ikke fanger opp alle som ikke h\u00f8rer til blant sosialhjelpsmottakere. DET er et stort problem, og jeg er sv\u00e6rt spent p\u00e5 hvordan de har tenkt \u00e5 l\u00f8se det.\n\nJeg tror ikke satsene i seg selv er h\u00f8ye nok, men \u00e5 gj\u00f8re en drastisk \u00f8kning er heller ikke et alternativ. Det m\u00e5 v\u00e6re nok til \u00e5 overleve, det er det ikke pr i dag i den kommunen jeg bor i.\n\n\n\nSondre R.\n\n02.12.09\n\nVel, jeg har enda til gode \u00e5 h\u00f8re nyhetshistorier om sosialhjelpsmottagere som har mistet livet p\u00e5 grunn av pengemangel, Mick. Antar s\u00e5 klart du mener et \u00abverdig\u00bb liv, men det kan jo v\u00e6re s\u00e5 mangt.\n\nSosialhjelpsatsene fungerer som en slags minstel\u00f8nn. Et niv\u00e5 hvis arbeid under dens satser er et tapsprosjekt for den enkelte. Problemet med det er at om man har lave ferdigheter, og mottar h\u00f8yere sosialhjelp enn du kan kreve i arbeidsmarkedet \u2013 da f\u00e5r du aldri treningen arbeid gir deg til \u00e5 komme permanent inn i i arbeidslivet og leve av egen kraft.\n\nI tillegg til dette m\u00e5 man s\u00e5 klart l\u00f8se problemet med at enkelte i overgang fra sosialhjelp til l\u00f8nnet arbeid opplever at for hver krone de tjener, mister de nesten en krone fra staten. I England viste David Cameron at for de aller svakeste, l\u00e5 skatten p\u00e5 neste tjente krone p\u00e5 96%. Det er en skandale. Her er h\u00f8yres forslag om tax credits gode, men dette er et omr\u00e5de med rom for nytenkning.\n\nOppsummering: \u00e5 senke satsene reduserer brukerne av sosialhjelp. \u00c5 \u00f8ke satsene uker brukerne sosialhjelp. Hvis m\u00e5let er \u00e5 hjelpe mennesker ut av fattigdom, kan l\u00f8sningen aldri, aldri v\u00e6re \u00f8kte satser.\n\n\n\nPeeWee\n\n10.12.09\n\nHva er egentlig poenget med \u00e5 presse folk ut i jobb til l\u00f8nninger under dagens sosialhjelp? De har jo ikke mye \u00e5 bidra med, s\u00e5 det eneste resultatet blir at de fattige plages enda mer. Det eneste som gj\u00f8r at man unng\u00e5r un\u00f8dvendig lidelse er rett og slett \u00e5 akseptere at noen har s\u00e5 lite \u00e5 bidra med at det er like greit for dem men ogs\u00e5 samfunnet som helhet at de g\u00e5r p\u00e5 trygd heller enn arbeid. I praksis vil disse ty til kriminalitet fremfor arbeid siden l\u00f8nna vil v\u00e6re s\u00e5 lav at det uansett ikke g\u00e5r an \u00e5 leve av det. Det er heller ikke s\u00e5 veldig mange det er snakk om heller.\n\nEt viktig poeng er ogs\u00e5 at om l\u00f8nningene skal v\u00e6re s\u00e5 lave som Sondre \u00f8nsker, s\u00e5 vil jo ikke det \u00e5 ha en jobb v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 unnslippe fattigdom lenger\\!\n\n\n\nKBB\n\n25.06.10\n\nDu stiller vesentlige sp\u00f8rsm\u00e5l. Sitat: \u00abFor \u00e5 f\u00e5 hjelp m\u00e5 du ofte bruke sparepengene, kvitte deg med forsikringer, selge bilen etc. (\u2026)) m\u00e5 mange da kvitte seg med alt som gj\u00f8r dem selvhjulpne p\u00e5 sikt. \nFor \u00e5 sette det p\u00e5 spissen: Er det slik at vi ber folk om \u00e5 grave seg dypere ned i gr\u00f8ften f\u00f8r vi gir dem en h\u00e5nd for \u00e5 hjelpe dem ut?\u00bb\n\nDet er et faktum at det finnes svindlere og snyltere ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder sosialhjelp. Vi har et strengt lov- og regelverk for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 hindre deres utnyttelse av systemet.\n\nDet er ogs\u00e5 et faktum at det hver (kalde) vinter er eldre som stryker med pga. kulde.\n\nDet er et faktum at flere enslige m\u00f8dre selger det kvinner kan selge for \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 rundt.\n\nDet er et faktum at de som av forskjellige \u00e5rsaker havner utenfor arbeidslivet, har problemer med \u00e5 komme tilbake igjen.\n\nHar man f.eks. prioritert omsorg for funksjonshemmede barn, og ikke ligget samfunnet til byrde, vil man ha store problemer med \u00e5 vende tilbake til noe man nesten ikke har deltatt i tidligere.\n\nDa m\u00e5 man leve p\u00e5 minstesatsene fra NAV, og det er ikke nok til \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 rundt.\n\nFor noen kan det v\u00e6re nok \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n til \u00e5 betale ned st\u00f8rre regninger, slik at man igjen kan konsentrere seg om \u00e5 spise, s\u00f8ke jobb, stille frisk, mett og utsovet til jobbintervju, nystelt og nydusjet fordi man har r\u00e5d til \u00e5 kj\u00f8pe toalettartikler m.m.\n\nDet er mange uverdige historier fra fattigdommens virkelighet, som politikerne ikke kommer i kontakt med. De fattige p\u00e5 Fattighuset synliggj\u00f8r problemet. Det er langt flere som er fattige, og som har mange hverdagshistorier om \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 rundt, \u00e5 ikke spise s\u00e5 barna kan f\u00e5 mat, \u00e5 se at barna ser at mor ikke spiser, \u00e5 se at barna fors\u00f8ker \u00e5 spise mindre s\u00e5 mor ogs\u00e5 kan spise, osv.\n\nVirkeligheten er nyansert. Det er fint at du er \u00e5pen og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\n\nArild Knutsen\n\n26.06.10\n\nSosialst\u00f8nad b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8yst midlertidig, det b\u00f8r riktinok anses som n\u00f8dhjelp. Ergo b\u00f8r klientene anses som p\u00e5 dypt hav og derfor trengs h\u00f8yere satser.\n\nNoen g\u00e5r til tre kolonialforretninger daglig for \u00e5 kj\u00f8pe det de forskjellige selger billigst, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 klare seg gjennom dagen.\n\nS\u00e5 lenge klientene kaver i vannflaten for \u00e5 holde hodet over vann, er de forhindret fra \u00e5 sv\u00f8mme inn til bukta og g\u00e5 i land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4797fb2b-165d-4aee-8def-2ad21c200bf9"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/lenovo_ideapad_u350/87083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:22Z", "text": "# Lenovo IdeaPad U350\n\n - Vegar Jansen\n - 3\\. nov. 2009 - 12:00\n\n1. 1\\. Lenovo IdeaPad U350\nB\u00e6rbare med CULV-prosessorer (Consumer Ultra Low Voltage - alts\u00e5 str\u00f8mgjerrige prosessorer for Hvermansen) har n\u00e5\u00a0for alvor truffet markedet. Vi har allerede testet modeller som Acer Aspire 3810T og X340 fra MSI, og lurer du p\u00e5 hvor stor forskjellen er til en \"vanlig\" b\u00e6rbar kan du sjekke ut denne artikkelen. \n \nCULV-modellene gir oss mer muskler enn det vi finner p\u00e5 minib\u00e6rbare, men de har samtidig d\u00e5rligere ytelse enn \"vanlige\" laptoper.\u00a0Disse b\u00e6rbare er tiltenkt deg som\u00a0trenger\u00a0en med lav vekt og\u00a0god batterilevetid\u00a0uten at det skal g\u00e5 s\u00e5 altfor mye ut over ytelsen. \n \nDenne gangen har vi en liten og nett 13,3-tommer fra Lenovo p\u00e5 v\u00e5r testbenk - IdeaPad U350. IdeaPad-betegnelsen\u00a0har\u00a0vi allerede kjennskap til\u00a0fra Lenovos minib\u00e6rbare, men med U350 g\u00e5r de opp et hakk i st\u00f8rrelse, ytelse og pris. \n \n\n\n\n \n \n*Tekniske data:* \n13,3-tommers skjerm -\u00a01366 x\u00a0768 piksler \nIntel Pentium SU\u00a02700 - 1,3 GHz \n320\u00a0GB harddisk - 5400 RPM \n3\u00a0GB RAM - DDR3 \nGrafikk:\u00a0Intel GMA 4500MHD \nGigabit\u00a0LAN, 802.11b/g WLAN, Bluetooth \nSt\u00f8rrelse: 32,8 x 22,9 x 3,0 cm - 1,65 kg \nPris: omtrent\u00a05500 kr \n \nProsessoren i v\u00e5rt testeksemplar er en enkeltkjernet\u00a0og str\u00f8mgjerrig sak fra Intel. Grafikkl\u00f8sningen er integrert og ikke egnet\u00a0for nyere 3D-spill. Ellers merker vi oss at maskinen mangler optisk drev, noe som ikke er uvanlig for ultraportable i denne klassen. \n \nAv tilkoblingsmuligheter p\u00e5 U350 finner vi: \n \n\n\n\n \nVenstre side: VGA og HDMI ut, LAN, en USB-port, plass for kensingtonl\u00e5s og en bryter for \u00e5 sl\u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st av/p\u00e5. Her bl\u00e5ses ogs\u00e5 varmluften ut. \n \n\n\n\n \nStr\u00f8minntak, 2 x USB, lyd inn/ut og minnekortleser p\u00e5 h\u00f8yre side. \n \n**Konstruksjon \n**Lenovo IdeaPad U350 har en fin st\u00f8rrelse, og med lokket igjen er den ikke mer enn\u00a03 cm over bordflaten p\u00e5 det h\u00f8yeste. Lokket har ellers et distinkt rutem\u00f8nster i en m\u00f8rkbrun farge - og eksteri\u00f8rmessig er PC-en fri for blanklakkerte overflater med unntak av\u00a0rammen rundt selve skjermen. I den nevnte\u00a0rammen sitter ogs\u00e5\u00a0webakameraet. \n \nSelve skjermen er i 16:9-format og har en oppl\u00f8sning p\u00e5 1366 x 768 piksler, noe som er passelig p\u00e5 en 13-tommers b\u00e6rbar. Kvaliteten p\u00e5 panelet er p\u00e5 h\u00f8yde med\u00a0det vi er vant med p\u00e5 moderne b\u00e6rbare datamaskiner. \n \nTastaturet eller i det minste bokstav- og talltastene, er s\u00e5 vidt vi kan bed\u00f8mme i\u00a0full st\u00f8rrelse. Det har litt svikt, men er kontant og godt \u00e5 skrive p\u00e5. S\u00e5 lenge du ikke hamrer l\u00f8s st\u00f8yer det heller ikke spesielt mye. N\u00e5r det gjelder layout er vi stort sett forn\u00f8yd, men nevner at Fn-tasten er plassert til venstre for Ctrl. Omr\u00e5det rundt tastaturet er i s\u00f8lvblank plast som vi tror pr\u00f8ver \u00e5\u00a0imitere b\u00f8rstet asluminium. Pekeplaten i bredformat er ru, men f\u00f8lsom, og knappene under er gode. \n \n\n\n\n \nOver tastaturet finner vi av/p\u00e5-knappen til venstre, samt snaveisknapp for backup og lyd (mute). \n \nChassiset f\u00f8les solid nok p\u00e5 de fleste punkter, men lokket gir lett etter ved press. Det vil nok ikke v\u00e6re noe stort problem s\u00e5 lenge maskinen blir behandlet med litt nennsomhet, men vi skulle likevel gjerne sett at det var\u00a0litt mer avstiving\u00a0her, s\u00e5nn for de f\u00e5 gangene det g\u00e5r litt ekstra hardt for seg. \n \n***Bla om for ytelse, batterilevetid og konklusjon***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06264191-557f-4630-ad59-860de42a615e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fly-evakuert-etter-bombetrussel-364235b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:12Z", "text": "# Fly evakuert etter bombetrussel\n\nOppdatert: 20.okt.2011 00:16\n\nPublisert: 03.mar.2007 18:40\n\n \n\n\u2013 Passasjerene er tatt ut av flyet, og m\u00e5 g\u00e5 inn gjennom sikkerhetskontrollen p\u00e5 nytt, sier informasjonssjef Jo Kobro ved Oslo Lufthavn Gardermoen til Dagbladet.no.\n\nBombetrusselen kommer ikke til \u00e5 p\u00e5virke trafikken p\u00e5 resten av flyplassen, opplyser Kobro.\n\n\u2013 Politiet h\u00e5ndterer n\u00e5 saken videre, sier han.\n\nIf\u00f8lge Haugesunds Avis ble passasjerene evakuert fra flyet med buss, og en passasjer forteller til avisen at en mann fra Karm\u00f8y ble anholdt av politiet. Haugesunds Avis vet ikke om mannen har noe med bombetrusselen \u00e5 gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2010aa37-0906-40d7-84b5-3f855ac5f59c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Vil-ha-billigere-snop-9639b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:49Z", "text": "# Vil ha billigere snop\n\nLandbruksminister Bjarne H\u00e5kon Hanssen er glad for at momsreformen har gitt billigere matvarer. Men han er ikke forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 lam, kylling, sjokolade og brus.\n\nPrisene p\u00e5 matvarer falt med 9,1 prosent fra 15. juni til 15 juli. i \u00e5r. Momsreformen f\u00e5r av Statistisk sentralbyr\u00e5 \u00e6ren for dette.Prisene p\u00e5 lam og kylling er derimot bare blitt redusert med henholdsvis 6,9 og 7,2 prosent. Det er ikke Bjarne H\u00e5kon Hanssen forn\u00f8yd med.Heller ikke n\u00e5r det gjelder varegruppene som best\u00e5r av sukkervare og sjokolade og mineralvann og brus er landbruksministeren tilfreds med prisreduksjonen, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.Derfor vil han sende brev til de st\u00f8rste produsentene av slike varer, Orkla og Freia, for \u00e5 f\u00e5 en forklaring p\u00e5 den lave prisnedsettelsen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c9f8553-cf1c-4bb1-9a6b-7cbbfffaf25a"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/digitalt-bakkenett-og-kabel-tv/104363-altibox-hjelp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:01Z", "text": " ## Altibox Hjelp\n \n > Hei, h\u00e5per noen kan hjelper. \n > Har en helt vanlig altibox, har v\u00e5re heldig og f\u00e5tt en altibox PVR. D\u00e5 koblet eg i fra den littla og inn med den PVR'n, men da ser ikkje utt til \u00e5 fungera... er da noe spesielt eg m\u00e5 gj\u00f8ra,eller har dei p\u00e5 altibox l\u00e5st opplegg p\u00e5 boxene med bruk av mac ssid ip eller noe lignande?? hadde v\u00e5re greit \u00e5 brukt pvr'n, i \u00e5 med den var gratis...:-D\n \n -----\n\n2. 07-19-2010,\u00a022:09 \\#2 \n \n > Hvis du har f\u00e5tt den som du sier, s\u00e5 g\u00e5r jeg utifra at du ikke har f\u00e5tt den av leverand\u00f8ren som du har den andre boksen fra. \n > Dermed tar jeg det for gitt at den ikke er registrert i ditt navn, og linket opp mot ditt system hjemme. \n > \n > Og da vil du ikke f\u00e5 den til \u00e5 virke i det hele tatt. Alle Altiboxer er linket opp mot brukeren de er registrert p\u00e5 og hans/hennes adresse. \n > \n > S\u00e5vidt meg bekjent ihvertfall, s\u00e5 er det s\u00e5nn.\n \n -----\n\n3. 07-19-2010,\u00a022:22 \\#3 \n > Er det slik at du ikke f\u00e5r den til \u00e5 boote?. om du trykker p\u00e5 menyknappen ved f\u00f8rste prikk s\u00e5 f\u00e5r du opp en boks der det st\u00e5r addressen eller om det st\u00e5r DHCP waiting. Om det st\u00e5r DHCP waiting s\u00e5 kan det bety at det ikke er lagt inn st\u00f8tte for 1963(pvr boksen) i subnettet i DHCP serveren du er tilkoblet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at infocastserveren ikke har st\u00f8tte for 1963, men det har den nok iogmed at det antakeligvis er endel andre i nettet til lyse som er oppe \u00e5 kj\u00f8rer p\u00e5 PVR. \n > \n > Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at det ligger en statisk addresse p\u00e5 boksen din, da kan du g\u00e5 inn i firmware configuration menu og g\u00e5 p\u00e5 fanen sytem og trykk factory reset og fors\u00f8k \u00e5 boote igjen.\n \n -----\n\n4. 07-21-2010,\u00a018:29 \\#4 \n \n Takk & like \n > Takk for svar... da har seg slik att eg har f\u00e5tt altibox pvr'n hos ein ellektriker eg kjenner. Eg har altibox i fra leverand\u00f8ren, og tenkte eg kunne bare bytte den vanlig boksen utt med den pvr'n. Da eg pr\u00f8vda dette s\u00e5 hengte den pvr'n seg bare opp p\u00e5 den 1st gule prikken... da var derfor eg lurte p\u00e5 om dei er l\u00e5st.... h\u00e5pte da var mulig \u00e5 bytte boksene og f\u00e5r fylt uttbytte av pvr'n....\n \n5. 07-21-2010,\u00a018:45 \\#5 \n \n > Opprinnelig postet av **DaveUK**\n > Takk for svar... da har seg slik att eg har f\u00e5tt altibox pvr'n hos ein ellektriker eg kjenner. Eg har altibox i fra leverand\u00f8ren, og tenkte eg kunne bare bytte den vanlig boksen utt med den pvr'n. Da eg pr\u00f8vda dette s\u00e5 hengte den pvr'n seg bare opp p\u00e5 den 1st gule prikken... da var derfor eg lurte p\u00e5 om dei er l\u00e5st.... h\u00e5pte da var mulig \u00e5 bytte boksene og f\u00e5r fylt uttbytte av pvr'n....\n > \n > Elektrikeren (dersom han jobber for Altibox partneren) b\u00f8r vite at det ikke vil virke \u00e5 bare gi deg en vilk\u00e5rlig boks. \n > \n > I tillegg er ikke 1963 boksene i produksjon enda \n > mvh \n > Moella\n \n7. 07-28-2010,\u00a015:27 \\#7 \n \n > Opprinnelig postet av **Moella**\n > \n > Elektrikeren (dersom han jobber for Altibox partneren) b\u00f8r vite at det ikke vil virke \u00e5 bare gi deg en vilk\u00e5rlig boks. \n > \n > I tillegg er ikke 1963 boksene i produksjon enda \n > \n > Moella\n > \n > Det er riktig det du sier, du m\u00e5 bestille via Altibox for \u00e5 f\u00e5 PVR og betale for det. \n > \n > N\u00e5r det gjelder 1963 boksen s\u00e5 tar du grundig feil, sitter med en her hjemme. Har da IPTV fra Nextgentel, og den fungerer som bare det.\n \n8. 07-29-2010,\u00a021:33 \\#8 \n \n > Opprinnelig postet av **jnsn**\n > Jeg siktet til i produksjon hos Altibox \n > mvh \n > Moella\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "20b7ba12-72b4-44e7-9e9e-60776dee6183"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/4326-hvilken-filmsnutt-imponere-venner-med-hjemmekinoen-17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:51Z", "text": " > S\u00e5 300 i sone 1 utgave for litt siden og den skuffet i bildekvalitet. Masse mpeg st\u00f8y, og uskarpt bilde. Lyden var helt ok, men ingen stor overaskelse der heller. Men n\u00e5 skal visst BR/HD-DVD versjonen v\u00e6re MYE bedre\\! \n > \n > Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt igjennom diverse demo-scener etter innkj\u00f8p av ny reciever har jeg finni ut at **Master And Commander: Scene 4** er klart den beste demoscenen man f\u00e5r\\! Lytt til stillheten f\u00f8r kulene kommer, s\u00e5 ser man det blinker og s\u00e5 bryter et \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* av lyd ut med dynamikk til tusen og basstrykk som sl\u00e5r deg i magen, selv uten sub\\! Lytt ogs\u00e5 til fotstegene, det h\u00f8res nesten som om de er over deg. Sorround h\u00f8ytalerne er konstant i bruk. **Absolutt det beste demo-klippet man f\u00e5**r i min mening\\! \n > \n > Ser Illusjonisten er nevnt. Dette er ikke akkurat en effekt-fyllt film, men dialogen er krystall-klar og n\u00e6rmer seg Sin City niv\u00e5. Pluss at bildekvaliteten er knallbra og sepia-tonene ser veldig bra ut. Stilig greier\\!\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 08-02-2007,\u00a020:40 \\#323 \n \n > N\u00e5r jeg s\u00e5 emnet p\u00e5 denne tr\u00e5den trodde jeg det gjalt bildekvalitet like mye som lyd, lest kun et par sider, men virker som alle snakker om hvordan dyp bass som tr\u00f8kker er det eneste som gjelder... Synes dette er merkelig, nesten litt harry... \n \n -----\n\n4. 08-03-2007,\u00a014:07 \\#324 \n \n magnuswb\n Intermediate \n \n > Jaha...Bass er jo alltid moro, men for mange st\u00e5r dynamikk i fokus ogs\u00e5. Hva gjelder for deg da?\n \n5. 08-25-2007,\u00a019:36 \\#325 \n \n Takk & like \n > Opprinnelig postet av **magnuswb**\n > \n > S\u00e5 300 i sone 1 utgave for litt siden og den skuffet i bildekvalitet. Masse mpeg st\u00f8y, og uskarpt bilde. Lyden var helt ok, men ingen stor overaskelse der heller. Men n\u00e5 skal visst BR/HD-DVD versjonen v\u00e6re MYE bedre\\!\n > \n > Ble ogs\u00e5 veldig skuffet over bildekvalitet. Veldig mye grain (ikke mpeg st\u00f8y). Dette e noe studioet la inn for at den skulle se mer \"ekte\" ut, siden mesteparten av filmer e animert. Alt for mye etter min mening. BR/HD-DVD versjonen e selvf\u00f8lgelig bedre men langt ifra hva man kan forvent av en film fra 2006. \n > \n > BR/HD-DVD versjonene av The Host og POTC e etter min mening de filmene med best pq s\u00e5 langt\n \n -----\n\n6. 08-26-2007,\u00a022:33 \\#326 \n \n MortenL\n > Hmm, tror ikke noen har nevnt The Patriot. Meget godt lydspor gjennomg\u00e5ende, spesielt hevnscenen i kap 7. Skudd og stemmer i alle kanaler. \n > \n > Ellers synes jeg den beste filmen lydmessig er Blade 2 (DTS 6.1). Et utrolig aktivt lydspor, hvor man hele tiden h\u00f8rer det foreg\u00e5r ting man ikke ser. M\u00e5 h\u00f8res\\! (filmen er ikke verdens beste, da men..) \n > \n > Das Boot m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes, n\u00e5r de angripes med synkeminer.\n \n -----\n\n7. 11-20-2007,\u00a019:08 \\#327 \n \n Newcomer \n \n > Hvordan er lydsporet i Alien og Aliens da? Har ikke f\u00e5tt suben enda, og ikke projektoren heller, s\u00e5 venter i spenning. Noen som har testa disse filmene? Spesielt Alien. En sinnsykt r\u00e5 film\\!\n \n -----\n\n8. 11-20-2007,\u00a019:17 \\#328 \n \n magnuswb\n > Opprinnelig postet av **MortenL**\n > \n > Ellers synes jeg den beste filmen lydmessig er Blade 2 (DTS 6.1). Et utrolig aktivt lydspor, hvor man hele tiden h\u00f8rer det foreg\u00e5r ting man ikke ser. M\u00e5 h\u00f8res\\! (filmen er ikke verdens beste, da men..)\n > \n > Utvilsomt et konge lydspor\\! Mener jeg husker det er sykt med bass i ene technol\u00e5ten som g\u00e5r n\u00e5r de angriper det ene bygget der det er vampyrfest eller noe s\u00e5nt. Litt diffust n\u00e5, men det var g\u00f8y\\! :-D\n \n9. 11-20-2007,\u00a019:18 \\#329 \n ## Open Range\n \n > Vet ikke helt om den kanskje er nevnt, men slutt scenen i Open Range er meget bra hvis man vil f\u00e5 frem alt det gode h\u00f8ytalere har \u00e5 by p\u00e5\\!\n \n -----\n\n10. 11-29-2007,\u00a016:49 \\#330 \n \n Razortec\n \n > Vet ikke om den er vevnt, men scenen i filmen \"shooter\" der han skyter p\u00e5 en blikkboks p\u00e5 1600meter l\u00e5ter helt sinnsykt. Man m\u00e5 vel og merke skru opp lyden litt for \u00e5 f\u00e5 den helt store effekten, men gj\u00f8r du det s\u00e5 v\u00e6r forsiktig med l\u00f8st innventar \n \n -----\n\n11. 12-02-2007,\u00a011:39 \\#331 \n \n > Transformers. Hele filmen er jo knall lyd\\! \n > spesielt da han ene skyter seg opp fra bakken og tar en framover salto eller noe...da var subben p\u00e5 sitt ypperste:twisted:\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n12. 12-02-2007,\u00a011:50 \\#332 \n \n harman/kardon\n \n \n Dependent \n \n > Opprinnelig postet av **KaNi**\n > \n > Hvordan er lydsporet i Alien og Aliens da? Har ikke f\u00e5tt suben enda, og ikke projektoren heller, s\u00e5 venter i spenning. Noen som har testa disse filmene? Spesielt Alien. En sinnsykt r\u00e5 film\\!\n > \n > Lyden er ikke den alder beste p\u00e5 nr.1 og 2, lyden henger i tilegg etter p\u00e5 film nr 2. \n > Nr.3 er litt bedre og nr.4 er alder best (DTS). \n > Se Extended versjonene :-) Goood underholdning alien serien :-) \n > \n > Det er filmer som er MYYYYYE bedre bassmessig for og teste suben, bare og se litt bakover i tr\u00e5den\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n13. 12-02-2007,\u00a017:13 \\#333 \n \n ## Referanse scener\n \n > Var akkurat i ferd med \u00e5 starte en tr\u00e5d for \u00e5 ettersp\u00f8rre referansemateriale p\u00e5 lyd og bilde..... s\u00e5 snublet jeg over denne :-D \n > Har \u00e5penbart flere timer testing og glede for \u00e5 finne ut hva som passer i opplegget mitt. \n > \n > Oppsummert s\u00e5 g\u00e5r denne tr\u00e5de ut p\u00e5 \u00e5 imponere b\u00e5de lekmann og ekspert. \n > \n > Likevel sp\u00f8r jeg....... \n > \n > Er det spesielle scener som brukes av dere experter for \u00e5 teste ut spesielle egenskaper - kan dere fortelle hvilke scener - og hva man skel se etter ?\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n16. 12-26-2007,\u00a012:59 \\#336 \n \n Flageborg\n \n Expert \n \n > Opprinnelig postet av **Telford**\n > Er det spesielle scener som brukes av dere experter for \u00e5 teste ut spesielle egenskaper - kan dere fortelle hvilke scener - og hva man skel se etter ?\n > Det er noen scener som benyttes oftere enn andre. Det er slik at et bilde sier mer enn 1000 ord og det samme gjelder for lyd. Det m\u00e5 bare oppleves. I morgen fyrer vi l\u00f8s en ny demorunde her hos meg, og det er fortsatt ledig plass.................\n \n -----\n\n17. 12-26-2007,\u00a013:06 \\#337 \n \n \n \n18. 12-26-2007,\u00a023:58 \\#338 \n > Mulig denne er nevnt tidligere men: \n > \n > Mission Impossible 2, tror det er scene nr. 2 hvor flamengodanserinnen danser p\u00e5 tregulvet. \n > Enorm bra trykk og dynamikk. Spesielt for oss med Klipsch.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ea26173-f990-40e9-8047-6f3a5b9acac4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sauherad-kommunehus-tilbygging-ombygging/57973", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:47:12Z", "text": "# Anbud Sauherad kommunehus - tilbygging/ombygging \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 07. Juli 2009\n\nKommunehuset best\u00e5r i dag av 2 separate bygg. Byggene skal bygges sammen med et nytt mellombygg med felles hovedinngang med kommunen og NAV. \nMellombygget blir i 2 etasjer, og skal i 1. etg. romme felles HC-WC og heis, veiledningssone og m\u00f8terom for NAV samt felles publikumsmottak for kommunen. Underetasjen skal i tillegg romme tekniske rom, toalett og lager. Det skal ogs\u00e5 foretas endel ombygging og opprusting av eks. bygningsmasse. \nByggearbeidene vil ogs\u00e5 omfatte nytt luftbehandlingsanlegg m/kj\u00f8ling. Dette medf\u00f8rer ogs\u00e5 at kanalnettet m\u00e5 byttes ut i eks bygg. \nEks. el.oppvarming skal erstattes av vannb\u00e5rent varmesystem m/varmepumpe. N\u00e6rliggende hovedvannledning tenkes nyttet som energikilde. Det skal i tillegg monteres el.kjele. \nNoe av bygningsarealene skal sprinkles, og endel sanit\u00e6rinstallasjoner skal byttes ut. \nAlle anlegg skal knyttes til kommunens SD anlegg (Datavaktmesteren) \nArealet p\u00e5 nytt mellombygg blir ca. 470 m2. Arealet som planlegges ombygd blir ca. 837 m2. \nEks. bygg skal v\u00e6re i drift under byggeperioden. Dette vil v\u00e6re en utfordring for b\u00e5de entrepren\u00f8rer og brukere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71fa752e-6241-4e2b-94b6-3492e79224e0"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/sport-fritid/sykler/lopesykler-balansesykler/disney-jake-og-piraterne-lobecykel-10", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T04:03:08Z", "text": "## Beskrivelse\n\nDisney Jake & Sj\u00f8r\u00f8verne Springesykkel 10\" er en heftig sykkel med helr\u00e5tt Jake & Sj\u00f8r\u00f8verne-motiv, perfekt n\u00e5r barnet ditt skal l\u00e6re seg \u00e5 sykle\\! Setet er ergonomisk og kan justeres mellom 38 og 47 cm. Styret kan justeres mellom 54 og 60 cm og hjulene har kulelager. Uteleken blir mye morsommere sammen med sj\u00f8r\u00f8vere, eller hva tror du\\! \n \n \nAnbefalt alder: fra 2 \u00e5r. \n \n \nM\u00e5l: 83x51,8x15,6 cm. \n \n \nFarge: bl\u00e5. \n \n \nSikkerhet: \n \n\\- Skal ikke brukes i trafikken. \n \n\\- Bruk beskyttelsesutstyr. \n \n\\- Skal brukes med forsiktighet for \u00e5 unng\u00e5 skader ved fall, klemming eller kollisjon. \n \n\\- Skal brukes under tilsyn av en voksen.\n\nArt:\u00a0508862\n\n## Varemerke\n\nHar dere en liten pirat der hjemme, eller kanskje flere? I s\u00e5 fall har dere kommet til rett sted\\! Her p\u00e5 Jollyroom finner du alt du trenger: leker, Lego, festartikler til barnebursdagen, barnetallerkener, badeleker, barnem\u00f8bler og mye mer, alt sammen med heftige Jake og sj\u00f8r\u00f8verne-motiver\\!\n\n\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a4079c9-fbe3-4d45-8cf2-920858717743"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/18-aring-skadd-i-alpinulykke-i-Hemsedal-275878b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:12Z", "text": "# 18-\u00e5ring skadd i alpinulykke i Hemsedal\n\nOppdatert: 15.apr.2006 22:34\n\nPublisert: 15.apr.2006 22:34\n\nNtb\n\n \n\n\u2014 Han sto p\u00e5 slal\u00e5m, og endte p\u00e5 hodet etter et hopp. Han ble sendt til Ullev\u00e5l universitetssykehus, opplyser operasjonsleder Jon Onshus i Nordre Buskerud politidistrikt til NTB.\n\nVed sykehuset f\u00e5r NTB opplyst at mannen p\u00e5dro seg hodeskader. Skadeomfanget betegnes som uavklart, og tilstanden var l\u00f8rdag stabil.\n\nPolitiet ble varslet om ulykken klokken 16.39.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3706cd7d-34d1-4a23-bc42-04f3f3102ef6"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/489404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:47Z", "text": "June \n18 \n23:01\n\n# Sundresses som ikke er s\u00e5, Um, Sunny\n\n\n\n Det er vanskelig ikke \u00e5 bli sl\u00e5tt med sundresses for sm\u00e5 jenter - de er s\u00e5 s\u00f8te, s\u00e5 elastiske, s\u00e5 helt passende alder.Jeg kunne imidlertid leve uten Laura Ingalls tekstiler.S\u00e5 n\u00e5r en venn skjenket min yngste datter med en helt fantastisk sundress laget av en konsert tee jeg var som, ja\\!Awesome. \n \nThe Wild Horses kle med en pent utformet elastisk bodice er courtesy of Rockin 'Robin (tweet, tweet, tweet) kommer med en matchende par bloomers, og vi fant det p\u00e5 nettet at West Village Kids. Beklager venn, jeg vet hvor mye du har brukt n\u00e5.(Og takk\\!) \n \n\u00d8nsker high end versjonen?PsychoBaby har amaaaazing sundresses fra Kaos som viser av den lille jenta kj\u00e6rlighet til Ramones (til h\u00f8yre), The Rolling Stones, Johnny Cash eller Grateful Dead.De er bare fantastisk.Selv om du har \u00e5 faktisk v\u00e6re i et av de bandene \u00e5 ha r\u00e5d til dem.- *Liz \n \nAlt p\u00e5 PsychoBaby er 20% rabatt gjennom 6/30 med kode summer20\\! \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdf91da3-0c5c-49e7-8a56-442799dd8151"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Slaget_ved_Mortimer%27s_Cross", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:19Z", "text": "Jasper Tudor\n\n\n\nTegning av Richard Plantagenet\n\n**Slaget ved Mortimer's Cross** ble utkjempet n\u00e6r Wigmore i Herefordshire, England, den 2. februar 1461, under rosekrigene.\n\nEtter at Richard Plantagenet, 3. hertug av York hadde falt i slaget ved Wakefield i desember 1460 ble yorkistene ledet av hans atten \u00e5r gamle s\u00f8nn Edward, jarl av March (senere Edvard IV). Han \u00f8nsket \u00e5 hindre at lancastrianske styrker fra Wales, ledet av Owen Tudor og hans s\u00f8nn Jasper, fikk slutte seg til Lancasters hovedstyrke.\n\nYorkistene seiret i slaget, og Jasper Tudor flyktet mens Owen Tudor ble fanget og henrettet. Dette la veien \u00e5pen for kroningen av Edward senere samme \u00e5r.\n\nF\u00f8r slaget skal Edward ha inspirert sine menn ved \u00e5 fortelle om en visjon om tre soler ved daggry, en s\u00e5kalt \u00abparhelion\u00bb, som han sa var et tegn p\u00e5 forest\u00e5ende seier. Bruken av solen som et yorkistsymbol kommer antagelig fra denne hendelsen.\n\n## Eksterne lenker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e5b21d7-7c0e-4b7c-8d24-af09f77c149d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Austin-Residence-Inn-by-Marriott-Austin-University-Area.2011138.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:56Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Residence Inn Austin-University Area i Austin (Nordlige sentrale Austin), er du rett i n\u00e6rheten av Elisabet Ney-museet og LBJ Presidential Library. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Hyde Park Theatre og The Vortex.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 112 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap/fryseboks i full st\u00f8rrelse og komfyrtopp. P\u00e5 rommet tilbys du en flatskjerm-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommet har skrivebord og gratis aviser, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, tour-/billettassistanse og piknikomr\u00e5de.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du stille sulten p\u00e5 en av deres 2 restauranter. Mingle med andre gjester \u2013 her tilbys alle gjester gratis mottakelse p\u00e5 visse dager. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og hurtigutsjekking. Planlegger du en event i Austin? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 541 kvadratfot (50 kvadratmeter), blant annet et m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n vurdering fra \n Location is very good. Close to Stores and Food The room was unclean. Clothing from previous guest under the bed. Blood on the shower door and mirror\n Vurdert okt 2014 av David\n vurdering fra \n It was open and spacious\\! Loved the sofa inside and all the amenities. The room above us either had a bunch of kids jumping up and down all night or there was construction going on? Don't know but kept hearing stomping all night.\n Vurdert sep 2014 av Myra\n vurdering fra \n Very clean, new. Staff every friendly and helpful. Hotel handicap accessible. Not only wheelchair but hearing impaired. Rooms very well stocked and immaculate. A lot of restaurant and stores around the hotel. Breakfast included. A+ Ice machine seemed to be an afterthought. Placed in the laundry room. Not a deal breaker.\n Vurdert sep 2014 av Sandra\n vurdering fra \n Location is very good. Close to Stores and Food The room was unclean. Clothing from previous guest under the bed. Blood on the shower door and mirror\n Vurdert okt 2014 av David\n It was open and spacious\\! Loved the sofa inside and all the amenities. The room above us either had a bunch of kids jumping up and down all night or there was construction going on? Don't know but kept hearing stomping all night.\n Vurdert sep 2014 av Myra\n vurdering fra \n Very clean, new. Staff every friendly and helpful. Hotel handicap accessible. Not only wheelchair but hearing impaired. Rooms very well stocked and immaculate. A lot of restaurant and stores around the hotel. Breakfast included. A+ Ice machine seemed to be an afterthought. Placed in the laundry room. Not a deal breaker.\n Vurdert sep 2014 av Sandra\n vurdering fra \n Vurdert sep 2014 av Cynthia\n\n vurdering fra \n Very roomy\\! Noisy from a dog barking down the hall; street noises; some of the staff unfriendly; the maids never cleaned our room and we were there for three nights\\!\n Vurdert jul 2015 av Ewing\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca27235b-beda-4d33-aeb5-09a7fe84c6eb"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/-De-visste-hva-de-ville-ha-419305b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:18:31Z", "text": " - \n \n Denne Range Roveren sto ribbet tilbake hos Bilpaviljongen. FOTO: Anders Minge \n\n# \u2013 De visste hva de ville ha\n\nDet ble gjort innbrudd i fem nye og kostbare biler hos Bilpaviljongen AS i Sola natt til tirsdag.\n\nOppdatert: 02.aug.2011 14:22\n\nPublisert: 02.aug.2011 12:26\n\nTor Dagfinn Dommersnes\n\n \n\u2013 Tyvene tok med seg et komplett hjulsett til en Range Rover, og de demonterte og tok med seg noe utstyr fra instrumentpanelene. Disse folkene visste hva de ville ha. Det er nok gjort p\u00e5 bestilling, sier Jan Egil Haga i Bilpaviljongen til Aftenbladet.\n\nTyven eller tyvene br\u00f8t seg inn i fire Range Rovere og \u00e9n Subaru. Bilene sto ute. De uvelkomne gjestene knuste ruter og brakk opp diverse l\u00e5ser p\u00e5 bilene.\n\n\u2013 Det er gjort skader for mange tusen kroner, sier Haga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "556283bc-aa49-4404-9b0d-93643dc83326"}
+{"url": "http://www.paro.no/Hjem-5535s.html&show=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:57Z", "text": " Velkommen til Paro N. Lyngmos hjemmeside\n\nParo N. Lyngmo (1979) er en allsidig sanger (mezzosopran) og magedanserinne med base i Bod\u00f8. Hun er\u00a0daglig leder/eier i *Stemmeprakt AS*, dirigent for Kor Sykt\\!, samt medlem i\u00a0duoen *Pathos***.**\u00a0Opprinnelig utdannet klassisk sanger, men behersker og ut\u00f8ver flere genre. Hun har v\u00e6rt innleid i ulike syngespill, operaer, oratorier og musikaler.\n\nParo brenner for formidlingsglede, uavhengig av uttrykk, og har utviklet konseptet \"god stemmebruk og formidlingsglede\". I Stemmeprakt AS jobber hun bredt med musikk og formidling, blant annet som kurs- og foredragsholder, kordirigent, artist og produsent.\n\n\"M-bloggen\"\u00a0forteller om stort og sm\u00e5tt.\n\n \u00d8nsker du \u00e5 bestille en opptreden, undervisning eller har andre foresp\u00f8rsler er det bare \u00e5 ta kontakt. Legg gjerne igjen en hilsen i *gjesteboken*. \n\n## *Aktivitetskalenderen* oppdateres jevnlig\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f1b4015-5ab5-427a-8008-72771eb43a17"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Selvsagt-skal-ikke-Jens-i-regjering-Hvorfor-skal-han-det-135519b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:19Z", "text": "# \\- Selvsagt skal ikke Jens i regjering. Hvorfor skal han det?\n\nRobert Gjerde\n\nOppdatert: 10.des.2012 06:18\n\nPublisert: 10.des.2012 06:18\n\n \n - \n \n Frp-leder Siv Jensen sier Frp vil ikke g\u00e5 inn i en ny borgerlig regjering hvis det ikke blir en \"vesentlig ny politikk\". Hvis ikke vil partiet kunne g\u00e5 i opposisjon. FOTO: OLAV OLSEN \n\nFrp-leder Siv Jensen sier at hun garantert ikke kommer til \u00e5 bidra til at Jens Stoltenberg blir statsminister etter valget neste \u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHennes tidligere uttalelser om at Frp bare st\u00f8tter en regjering der partiet selv er med, har f\u00e5tt mange til \u00e5 tro at Frp vil foretrekke en Ap-regjering fremfor en borgerlig regjering av H\u00f8yre, KrF og Venstre.\n\n**\u2014 Mine uttalelser om at vi ikke vil v\u00e6re st\u00f8tteparti til en regjering vi ikke selv er med i, ligger fast. Men dette er ikke en aktuell problemstilling lenger, sier Siv Jensen og forklarer:**\n\n\u2014 Det var sagt i en situasjon der alle p\u00e5 borgerlig side konkurrerte om ikke \u00e5 ville delta i regjering med oss. Det har skjedd mye siden da. H\u00f8yre har erkl\u00e6rt oss for \u00e5 v\u00e6re en samarbeidspartner, mens Venstre og KrF har akseptert oss som regjeringsparti. Vi er et annet sted n\u00e5 enn vi var for fem \u00e5r siden.\n\n\\- Erna snakker mest om politikk, men jeg og Siv kan diskutere mange andre ting\n\n**\u2014 S\u00e5 Jens kommer ikke til \u00e5 danne regjering hvis det blir borgerlig flertall?**\n\n\u2014 Nei. Selvsagt skal ikke Jens i regjering. Det st\u00e5r ikke skrevet noe sted i mitt hode at Ap skal i regjering. Absolutt ikke, sier hun, og utdyper:\n\n**- Det er heller ikke et m\u00e5l i seg selv for Frp \u00e5 komme i regjering. Det er bare et virkemiddel for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for v\u00e5r politikk. Vi skal ikke inn i regjering for \u00e5 kj\u00f8re svart bil. F\u00e5r vi ikke gjennomslag for betydelige endringer, s\u00e5 blir vi ikke vi med.**\n\n## Skuffelse\n\nHun er \u00e5pen p\u00e5 at skuffelsen var stor i Frp i 2009 da det s\u00e5 vidt ble et nytt r\u00f8dgr\u00f8nt flertall, samtidig som Frp fikk rekordoppslutning. Men hun avviser kategorisk at det n\u00e5 - med adskillig d\u00e5rligere m\u00e5linger for Frp, og et stort H\u00f8yre - er mindre oppslutning i Frp for \u00e5 g\u00e5 i regjering.\n\n**- Vi har hatt en ny forankringsrunde i partiet i h\u00f8st. Alle ledd i partiet har enstemmig sluttet opp om strategien. Men det er selvsagt avgj\u00f8rende at vi f\u00e5r politisk gjennomslag.**\n\nHun sier at det vil bli t\u00f8ffe forhandlinger, gitt et nytt flertall i 2013.\n\n**- P\u00e5 noen omr\u00e5der er det fire ulike standpunkter i de fire partiene. Samtidig er det et daglig samarbeid mellom alle fire. P\u00e5 sak etter sak jobbes det frem felles standpunkter.**\n\n## \"Gr\u00e5\" politikk\n\nJensen sier det skal bli slutt p\u00e5 kompromisser med Frp i regjering. Hvert enkelt parti skal enten seire, eller tape, og man skal v\u00e6re \u00e6rlige p\u00e5 hva man vant - og tapte. I H\u00f8yre er det ikke stor begeistring for det.\n\n\u2014 Det handler om \u00e5 unng\u00e5 \"gr\u00e5\" politikk. I dag leverer Regjeringen kompromisser som ingen egentlig st\u00e5r for. Sakene er \"forhandlet i stykker\". Da kan det v\u00e6re bedre \u00e5 finne en ny m\u00e5te \u00e5 forhandle p\u00e5, som gir partier fullt gjennomslag i enkeltsaker.\n\n\\- Velgerne blir invitert med p\u00e5 en \u00f8nskedr\u00f8m. S\u00e5 kommer bl\u00e5mandag.\n\nHun understreker at det selvsagt vil v\u00e6re behov for kompromisser ogs\u00e5, p\u00e5 sentrale omr\u00e5der, uten at hun vil identifisere disse.\n\n**\u2014 Jeg er opptatt av at politikken skal v\u00e6re \u00e6rlig. Jeg tror derfor det vil v\u00e6re klokt \u00e5 gi fulle innr\u00f8mmelser. Da kan man lettere flagge at man f\u00e5r noe igjen for \u00e5 v\u00e6re i regjering. Og det blir lettere \u00e5 forklare nederlag.**\n\n# Fakta: Stortingsvalg 2013\n\nValgdagen er mandag 9. september, men kommuner som \u00f8nsker det kan ha valg ogs\u00e5 dagen f\u00f8r.Totalt skal det velges 169 representanter til Stortinget 2013-2017: 150 distriktsmandater og 19 utjevningsmandater.Neste \u00e5r vil det bli en endring i mandatfordelingen mellom fylkene, basert p\u00e5 areal og innbyggertall.Konkret er endringen slik: Oslo f\u00e5r 2 ekstra mandater, mens Akershus, Hordaland og Rogaland f\u00e5r ett i tillegg. Nord-Tr\u00f8ndelag, Hedmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Troms mister ett mandat sammenlignet med innev\u00e6rende periode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da14c358-ded8-4ab8-a55d-d588d036c9bd"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article411875.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:50Z", "text": "# Test av skalljakke: Peak Performance Black Lite\n\n## Behagelig og funksjonell\n\n### Men hetten holder ikke m\u00e5l p\u00e5 fjellet.\n\n**Peak Performance**\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 4.2.09\n\n### Kort sagt:\n\n**+** God passform\n\n**+** Funksjonell\n\n \n\n**-** D\u00e5rlig hette\n\n - Beste pris vi fant: Anton Sport\n - Vekt: 420 gram, m\u00e5lt p\u00e5 en small damemodell\n - Pakkevolum: Normalt pakkevolum\n - Materialer: Gore-Tex Pro Shell\n - Vanns\u00f8yle: 28 meter\n\nLang, smal og kroppsn\u00e6r passform. Deilig fleece mot haken. Hetten er lett \u00e5 justere i nakken og p\u00e5 sidene, har forsterket skjerm og kan rulles inn. Jakke\u00e5pningen har toveis vannavvisende glidel\u00e5s. Ventilasjons\u00e5pninger under armene. De to brystlommene, \"heiskortlommen\" og innerlommen i netting har alle vannavvisende glidel\u00e5ser.\n\n Les hele saken\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | -------------------- |\n| Produsent | **Peak Performance** |\n| Pris | **4199** |\n\n### Konklusjon\n\nBlack Light er en enkel, god og velventilerende jakke som fungerer i de fleste situasjoner.\n\nLitt kritikk til hetten, som er for enkel til \u00e5 fungere godt i d\u00e5rlig v\u00e6r p\u00e5 fjellet. Den beskytter ikke kinn og hake godt nok.\n\nTynn, behagelig og myk jakke.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87fb481b-ee09-4144-b212-6dd6ad253a27"}
+{"url": "https://www.eiendomsmegler1.no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:35Z", "text": "# Om oss\n\nHver dag er v\u00e5re 800 ansatte i full sving med \u00e5 hjelpe folk over hele landet, og guider dem gjennom b\u00e5de kj\u00f8p og salg av bolig, fritidseiendom og prosjekt- og n\u00e6ringseiendom.V\u00e5re meglere er fordelt mellom 160 kontorer. De ulike EiendomsMegler 1-selskapene er heleide datterselskaper av de lokale SpareBank 1-bankene p\u00e5 stedene de tilh\u00f8rer. \n \n\nLyst \u00e5 jobbe hos oss?\n\n\u00a0\nBoligmeteret\n\nUtviklingen i boligmarkedet p\u00e5virkes i stor grad av folks \u00f8konomi og deres forventninger om fremtiden. Dette er det viktig for oss \u00e5 ha god innsikt og derfor m\u00e5ler vi dette jevnlig i en st\u00f8rre analyse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0a23843-0d5f-4128-abc8-fba302c9b5e4"}
+{"url": "http://docplayer.me/1984575-Auschwitz-1-julius-paltiel-skammens-mur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:49Z", "text": "2 Innhold: S. 2 - Leder S. 3 - Reiseruta S. 4 - Menneskerettigheter S. 5 - Demokrati S. 6 - Har vi l\u00e6rt av fortiden? S. 7 - SS S. 8 - Antisemittisme S. 9 - Holocaust S NS S Fakta og Severdigheter i Krak\u00f3w S Saltgruvene S Auschwitz 1 S Auschwitz Birkenau S Fakta og Severdigheter i Berlin S Berlin muren S Checkpoint Charlie - Oslo vs. Berlin S Sachsenhausen S Ravensbr\u00fcck S Norske Fanger S Julius Paltiel S Oscar Schindler S Joseph Mengele S Anne Frank S Hvite Bussers Historie S Intervjuer S Filmer - L\u00e6rernes Tanker S Dikt S Bussliv - 7 kjappe S Morsomme Minner 2 Etter lange bussturer, mye godteripapir i s\u00f8pla og strenge hotelldirekt\u00f8rer, er vi hjemme fra den mest minnerike og sterkeste turen vi har v\u00e6rt p\u00e5 frem til n\u00e5. Vi har hatt b\u00e5de gode og morsomme minner, men ogs\u00e5 tunge stunder som har gitt inntrykk som vil vare hele livet. Turen har l\u00e6rt oss \u00e5 sette st\u00f8rre pris p\u00e5 det vi har og hjulpet oss \u00e5 innse hvor heldige vi er som lever i trygge hjem i trygge Norge. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt bedre forst\u00e5else for at slike grusomme hendelser fortsatt skjer i dag og vi skj\u00f8nner at det er viktig \u00e5 bry seg. Vi vil ikke lenger ta det for gitt at vi har mat hver dag og at vi sover trygt om natten. Vi vet at vi som bare er ungdommer p\u00e5 \u00e5r har vokst mye p\u00e5 de \u00e5tte dagene vi har v\u00e6rt og reist. Denne turen har vi l\u00e6rt mye vi kommer til \u00e5 ta med oss hele livet. Tusen takk for turen\\! \u00abDu m\u00e5 ikke t\u00e5le s\u00e5 inderlig vell, den urett som ikke rammer deg selv\u00bb Redaksjonen v/ Jorunn Leithe Mali Moslet Vibeke Marstad\n\n\n\n3 Reiserute Dag 1 Vi dro fra vernes klokka 07:00 og kom fram til Gardemoen klokka 07:45. Derfra tok vi buss til Trelleborg hvor vi sov p\u00e5 b\u00e5ten Robin Hood. Dag 2 Bussen dro fra Rostock til Van Der Valk der vi spiste frokost. S\u00e5 dro vi til hotellet i Krakow. Dag 3 Vi bes\u00f8kte Auschwitz og Birkenau med engelsk spr\u00e5klig guide. Overnatting p\u00e5 hotell i Krakow. Dag 4 Vi dro f\u00f8rst til saltgruvene der vi fikk omvisning. Etter omvisningen s\u00e5 var det sightseeing i Krakow. Om kvelden s\u00e5 var det heftige oppvisning i polske danser. Overnatting p\u00e5 hotellet i Krakow. Dag 5 Hele dagen gikk med til \u00e5 dra til hotellet i Berlin. Overnatting p\u00e5 hotellet i Berlin Dag 6 Det var sightseeing i \u00d8st og Vest-Berlin. Mens vi var i \u00d8st- Berlin s\u00e5 var det demonstrasjoner mot rasisme, Antiromaismus, islamofobi, antisemittisme og mot inhuman asylpolitikk. Overnatting p\u00e5 hotellet i Berlin. Dag 7 Vi dro fra hotellet og til ferja Peter Pan som var v\u00e5r siste overnatting p\u00e5 hele turen. Dag 8 Om morgenen s\u00e5 dro vi fra Trelleborg og til Gardemoen der vi tokk fly til V\u00e6rnes. Ole Petter Engan 3\n\n\n\n4 Menneskerettigheter Artikkelen tar for seg temaet menneskerettigheter, knyttet opp mot en historisk hendelse, og hvordan det i ettertid har blitt mer fokus p\u00e5 disse rettighetene. Poenget er at ethvert menneske, uansett rase, kj\u00f8nn, religion eller annen status, skal ha krav p\u00e5 de samme rettighetene. Det er grunnleggende rettigheter som f\u00f8rst og fremst regulerer forholdet mellom staten og individet. Selv om det ser bra ut p\u00e5 papiret, finnes det- ogs\u00e5 i dag mange eksempler p\u00e5 at de blir brutt. 2. verdenskrig Under 2. verdenskrig ble de aller fleste menneskerettighetene - det som var mulig \u00e5 bryte, brutt. Ingen som ble regnet som mindreverdige av Hitler og nazistene, kunne f\u00f8le seg trygge eller verdsatt. De hadde ikke tilstrekkelig tilgang p\u00e5 verken mat, drikke, steder \u00e5 bo eller omsorg, til \u00e5 f\u00e5 dekket sine fysiske og psykiske behov. Likevel var det verste hvor grovt og brutalt mishandlet de ble av nazistene. Behandlingen overskygget i stor grad den d\u00e5rlige tilgangen p\u00e5 ressurser, og mangelen p\u00e5 gjennomf\u00f8ring av menneskerettigheter. Krigen viste hvorfor rettighetene er viktige, og hva som kan skje dersom de ikke blir holdt. De Forente Nasjoner FN, eller \u00abDe Forente Nasjoner\u00bb, er en internasjonal organisasjon som jobber for \u00e5 stoppe krig og danne en plattform for dialog. Organisasjonen ble offisielt etablert 24. oktober 1945, som en reaksjon p\u00e5 krigen. I dag har FN stor utbredelse; det er hele 193 medlemsland i organisasjonen. Dens hovedkvarter ligger i New York, USA. Menneskerettighetserkl\u00e6ringen Erkl\u00e6ring vedtatt 10. desember 1948 av De Forente Nasjoners 4 tredje generalforsamling, med 48 lands ja-stemmer. Ingen stemte imot, mens \u00e5tte land avsto fra \u00e5 stemme. Erkl\u00e6ringen omfatter 30 artikler, og er en god veiviser for hvilke betingelser et menneske skal kunne inneha og hva man har krav p\u00e5. Erkl\u00e6ringen er ambisi\u00f8s, og det skal mye til for at rettighetene overholdes i hele verden, noe de ikke gj\u00f8r i dag. Vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5\\! Amnesty International En verdensomfattende organisasjon som jobber for at de grunnleggende menneskerettighetene skal v\u00e6re oppfylt for alle. Organisasjonens arbeid er med andre ord direkte rettet mot disse rettighetene. Ole Henrik Valli\n\n\n\n5 Demokrati Vi som lever i Norge i dag, er heldige som lever i ett land med folkestyre. Det er det ikke alle land som har. Mange land har diktatur som styreform, hvor hele landet blir styrt av en person. Som det stikk motsatte av diktatur, er demokrati den mest kjente styreform, hvor folket styrer ved \u00e5 stemme. Demokrati ble f\u00f8rst utbredt rundt \u00e5r f\u00f8r Kristus i Athen, hvor statsmann og poet Solon levde. Baktanken for diktatur og folkestyre, ligger i ordet. Det var folket som skulle styre, og alle menn i arbeid fikk stemmerett. Var du slave, hadde du ingen rett til \u00e5 stemme. Landet var hovedsakelig delt inn i samfunnsklasser, hvor klassene 1-2 var viktige mennesker som kunne produsere mye korn og de som hadde r\u00e5d til hester. Klasse 3-4 var mellomklassene, som bestod av folk som hadde r\u00e5d til v\u00e5pen, og de som ikke hadde det. Klasse 5 var alle slavene, som ikke hadde noe med demokratiet \u00e5 gj\u00f8re. Demokrati har utviklet seg mye fra den tiden. I dag er det kun noen f\u00e5 land som ikke har kvinnelig stemmerett. F\u00f8r i tiden, for bare litt over hundre \u00e5r 5 siden, var det ikke vanlig at kvinner hadde stemmerett. I dag er det ikke h\u00f8ye krav for \u00e5 stemme i et land med folkestyre. I de aller fleste folkestyrte land, er det bare en aldersgrense. Den mest brukte aldersgrensen, er 18 \u00e5r, men den var opprinnelig mye h\u00f8yere. I starten p\u00e5 1900 tallet, var aldersgrensen 25 \u00e5r for \u00e5 stemme i Norge. Den ble senere senket til 23, 21 og 20, men i 1978 ble den senket til 18, som ogs\u00e5 er den aldersgrensen vi har i Norge i dag. Esten Sverre Bakken\n\n\n\n6 Har vi l\u00e6rt av fortiden? Under Andre Verdenskrig vet vi at hvis man blant annet hadde et annet politisk st\u00e5sted enn Hitler og Nazipartiet, s\u00e5 kunne man havne i konsentrasjonsleir. Det var ingen ytringsfrihet og det var farlig \u00e5 si sin egen mening. I dag s\u00e5 vet vi at lignende ideologier finnes. Et eksempel er terroren mot Charlie Hebdo i Paris. Har vi ikke l\u00e6rt noe? L\u00f8rdag 21. Mars 2015 var vi p\u00e5 Hvite Busser tur, og vi var i Berlin. Der s\u00e5 vi en demonstrasjon mot anti-rasisme. Det var masse politi rundt omkring i gatene og mange gater var stengt p\u00e5 grunn av demonstrasjonen. Hvorfor er det slik at ogs\u00e5 i dag kan man risikere \u00e5 bli drept for og ytre sin mening? Hvorfor m\u00e5 Ekstremisme En som er villig til \u00e5 gj\u00f8re ekstreme ting for det han/hun mener er riktig i f\u00f8lge deres synspunkt. Meninger som er p\u00e5 kanten. Radikalisering Prosess som kan skje innenfor alle typer religion, ideologi, tankesett og politisksyn, der en aksepterer \u00e5 bruke vold for \u00e5 oppn\u00e5 sine politiske m\u00e5l. Det kan f\u00f8re til at en person blir ekstremist. man ha politieskorte for \u00e5 delta i en demonstrasjon? B\u00f8r man i det hele tatt si hva man mener? Det har v\u00e6rt omtalt mye rundt begrepene ekstremisme og radikalisering i Norge den siste tiden. Da snakker vi selvf\u00f8lgelig om Anders Behring Breivik og 22.juli, IS og rekrutering av norsk ungdom til kamper i Syria, Charlie Hebdo og terroren i K\u00f8benhavn. Hva forteller dette oss? Hva kan vi som land gj\u00f8re? Hva kan hver enkelt gj\u00f8re? Hvordan kan vi hindre rekrutering til ekstremistiske grupper? Etter terroren mot Twin Towers 11.september har sikkerhetskontrollen p\u00e5 flyplasser rundt om i verden blitt enda strengere. Terror p\u00e5 fly har blitt et mye mindre problem, men de ekstremistiske gruppene har funnet andre m\u00e5ter \u00e5 vise seg frem p\u00e5. Har det blitt slik at vi m\u00e5 putte sikkerhetskontroller over alt? Hvorfor kan man risikere \u00e5 d\u00f8 fordi man er uenig? Hva har skjedd med ytringsfriheten v\u00e5r? Vi ser at dette er i ferd med \u00e5 bli et \u00f8kende problem i verden. Vi synes det b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 si sin mening uten og st\u00e5 i fare for \u00e5 bli drept. En ting vi l\u00e6rte under ekskursjonen med Hvite Busser var at det er mulig for en enkelt person \u00e5 gj\u00f8re noe. Vi kan bli medlem av grupper som ikke st\u00f8tter ekstremistiske holdninger. S\u00f8rge for et godt milj\u00f8 rundt ungdommer som trenger det. Det grufulle som skjedde under Andre Verdenskrig kan vi ikke tillate at skjer igjen. S\u00e5 det gjelder \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt. Ta ansvar. Du m\u00e5 ikke sove\\! Mali Moslet Julie S\u00f8lverud 6\n\n\n\n\n\n\n\n7 Scutz-Staffel Den nazistiske organisasjonen Schutz-Staffel (SS) hadde en fremtredende rolle under andre verdenskrig, og utf\u00f8rte tortur og drap p\u00e5 fanger i konsentrasjonsleirene SS ble opprettet i 1925, og hadde som hovedoppgave \u00e5 beskytte Adolf Hitler og andre nazi topper. Organisasjonen fikk ogs\u00e5 oppgaven \u00e5 overv\u00e5ke andre partier og forebygge indre uro i nazi-partiet. Det var under de lange knivers natt man for f\u00f8rste gang fikk kjenne p\u00e5 SS sine voldelige metoder. Det var SS som utf\u00f8rte utrenskningen p\u00e5 ordre fra Adolf Hitler. De utf\u00f8rte ogs\u00e5 annen politisk terror. Etter dette fikk organisasjonen mer makt. De hadde en sterk disiplin, med et langt hierarki med opptil 20 grader. I 1936 ble det tyske politi underordnet SS, og under den andre verdenskrig fikk SS en enda mer fremtredende rolle. Det var undergrenen Waffen-SS som var den milit\u00e6re delen av organisasjonen. SS i konsentrasjonsleirene N\u00e5r konsentrasjonsleirene rundt om i Europa ble opprettet i 1933, var det SS som ble satt i administrasjonen over leirene. De hadde ansvar for bevoktning og sikkerhet, samt tortur og vold mot fangene. Grader/hierarki/avdelinger Under den andre verdenskrig var det tre forskjellige hovedgrupper innenfor SS; Allgemeine SS, Waffen-SS og Sicherheitsdienst. F\u00f8rstnevnte var partiavdelingen, delvis av sivil karakter. Waffen-SS var som sagt den milit\u00e6re delen av organisasjonen, og hadde p\u00e5 det meste omtrent 1 million medlemmer. Sistnevnte var de som drev med overv\u00e5kning og innbefattet ogs\u00e5 Gestapo. Under den andre verdenskrig Heinrich Himler ble leder for SS i 1925, her avbildet med sine karakteristiske briller. 7 hadde Waffen-SS hele 38 divisjoner. Blant annet Hitlerjugend, og flere Grenaderdivisjoner. De hadde ogs\u00e5 opptil 22 grader innom SS. Der den h\u00f8yeste graden var \u00abReichsf\u00fchrer-SS\u00bb, en grad som var unik for lederen Heinrich Himler. SS hadde sitt hovedkontor i Prinz-Albrecht-Stra\u00dfe i Berlin, og hadde p\u00e5 det meste 12 forskjellige hovedkontor. SS i Norge Germanske-SS Norge l\u00e5 under Germanske SS, de var alts\u00e5 en ikke tysk SS gruppe under andre verdenskrig. Men den var ogs\u00e5 underlagt Nasjonal Samling (NS). De ble likevel hovedsakelig styrt fra SS sitt hovedkontor i Berlin. De ble opprettet 21. Juli Oliver H\u00f8iby Ole Johan Kj\u00f8snes\n\n\n\n\n\n\n\n9 Holocaust Holocaust kommer fra det greske ordet \u00abhol\u00f3kauston\u00bb som betyr at du brenner et dyr for \u00e5 ofre det til en gud Holocaust var Nazistenes fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli kvitt alle j\u00f8der i Europa. Holocaust tok plass mellom 1939 og 1945 drepte cirka 6 millioner j\u00f8der under 2. Verdenskrig. Under Holocaust ble ogs\u00e5 sig\u00f8ynere og homofile drept. Nazistene bygget mange konsentrasjons leirer. Mange av disse var arbeidsleirer, men noen av disse leirene var ogs\u00e5 d\u00f8dsleirer. Den st\u00f8rste av disse leirene av Auschwitz Birkena\u00fc, det er usikkert hvor mange j\u00f8der d\u00f8de i Brikena\u00fc fordi mange av fangene ble ikke registret i leiren f\u00f8r de ble drept. Den st\u00f8rste ideologien til Naziene var at verdien til et menneske var knyttet til \u00abrasen\u00bb. Rasen som var plassert \u00f8verst p\u00e5 hierarkiet var den \u00abAriske Rasen\u00bb, og j\u00f8dene ble fremstilt som ariernes hovedfiende. Ikke bare j\u00f8der ble myrdet i leirene b\u00e5de den slaviske befolkningen som er bosatt i Polen og Sovjetunionen og homofile og sig\u00f8ynere ble myrdet. I alt ble Polakker og sovjetiske krigsfanger drept. I Tyskland under krigen var det nesten ingen som v\u00e5get og protestere mot Hitler og Nazipartiet, men de som gjorde det ble satt inn i konsentrasjonsleirer. Resten av nasjonen gikk bare videre med livet uten og bry seg om de som d\u00f8de i leirene. Etter krigen var det mange som nektet at de viste noe om konsentrasjons leirer og massedrapet p\u00e5 j\u00f8dene. Til og med i dag er det personer i Tyskland som nekter at massedrapet p\u00e5 j\u00f8dene tok plass, p\u00e5 grunn av at Hitler hadde med bruk av propaganda midler f\u00e5tt folk til \u00e5 tro at j\u00f8dene var mindre v\u00e6rt enn men- 9 nesker. Det var av denne grunn at massedrapet p\u00e5 j\u00f8dene ble kalt holocaust, fordi Nazistene \u00abofret\u00bb j\u00f8dene med \u00e5 brenne likene, fordi Nazistene s\u00e5 p\u00e5 j\u00f8der som mindre enn mennesker. Etter krigen n\u00e5r j\u00f8dene flyktet fra Polen og Tyskland, ble de nektet adgang i de fleste landene uansett landene hadde plass, og viste hva j\u00f8dene hadde gjennomg\u00e5tt. Noen f\u00e5 av j\u00f8dene som var p\u00e5 flukt kom seg inn i USA og Storbritannia, resten immigrerte til Israel. I dag bor det j\u00f8der over hele verden, men de fleste bor fortsatt i Israel og i USA. Isak Tiset\n\n\n\n\n\n11 Krak\u00f3w Fakta om Krakow innbyggere Areal -\\> 326,8 km\u00b2 3. st\u00f8rste by i Polen Spr\u00e5k: Polsk Styreform: Republikk 1500 barer og res- Mariakirken ble opprinnelig bygget p\u00e5 1200-tallet. Kirken ligger p\u00e5 den store markedsplassen i Krakow. Kirken er Wawel katedralen ble ferdig i Det er kirken der de polske kongene ble kronet. spesielt kjent for utsmykkingen Wawel katedralen har blitt innvendig og den flotte alter- brukt som gravsted for konger omr\u00e5det utformet i tre. og viktige personer gjennom historien, og man kan fortsatt tauranter Valuta: Zloty se gravene til flere konger og viktige personer her i dag. Tidligere hovedstad i Polen Religion\u00e0Romerskkatolsk (90 %) Saltgruvene ligger i Wieliczka, og er en av verdens eldste saltgruver. Les mer om saltgruvene p\u00e5 neste side Markedsplassen Rynek Glowny, ligger i den gamle delen av Krakow. Den stammer fra 1200-tallet. Den er omringet av historiske byhus og Mariakirken. Det er marked hele \u00e5ret, men markedet er st\u00f8rst ved h\u00f8ytider. Wawel slottet ble bygd mellom 1333 og Det ble seinere ombygd og noen ekstra deler ble lagt p\u00e5 som for eksempel det s\u00e5kalte \u00abDanske t\u00e5rnet\u00bb. Innenfor slottsmurene kan du se Wawel katedralen. 11 Portfestningen eller Barbakanen. For og komme seg inn i gamlebyen i Krakow m\u00e5tte du g\u00e5 forbi Barbakanen. Den er bygd i gotisk stil. Barbakanen har en diameter p\u00e5 24 meter og den har 8 utsiktst\u00e5rn. Hege Lien\n\n\n\n12 Saltgruvene i Wieliczka det arrangeres mange forskjellige arrangement, f.eks. bryllup. Den ligger 101 meter under bakken. I katedralen f\u00e5r man plass til 400 personer samtidig. Saltgruvene i Wieliczka er en av verdens mest kjente saltgruver. De er fylt med kunst p\u00e5 b\u00e5de vegger og gulv. Mesteparten i gruvene er laget av salt, dette kan du bevise ved at du setter et lys mot f.eks. en vegg eller et gulv, da vil du se et hvitt gjenskinn og det beviser at det inneholder salt. Saltgruvene i Wieliczka er en av de mest kjente saltgruvene i verden. Gruvene ligger 13 kilometer s\u00f8r\u00f8st for Krakow. Hele saltgruven strekker seg ned p\u00e5 327 meter under bakken. Til sammen er det 300 kilometer med gruveganger, men turister har bare tilgang til 3,5 kilometer. Vi f\u00e5r se p\u00e5 3 av de 9 gruvene som inneholder 20 kammer tilsammen. P\u00e5 turen g\u00e5r vi gjennom sm\u00e5 og store haller med galleri fylt med kunst som er hogget ut i saltstein, b\u00e5de statuer og kunst p\u00e5 veggen viser en historie. I gruvene finner du bl.a. innsj\u00f8er og verdens dypeste plasserte kurbad. Fra begynnelsen av 1200-tallet har det blitt hentet opp saltstein sammenhengende fra saltgruven. I 1978 ble saltgruven oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOS liste over verdens kulturarv. Saltgruvens hovedattraksjon er saltkatedralen. Det var 3 personer som bygde hele Saint Kinga's Chapel. Det ble bygd mellom 1895 og 1928, det tok 33 \u00e5r. Katedralen er oppkalt etter Saint Kinga som er en helgen. I katedralen kan En av de tragediene som har skjedd ned i gruvene er et d\u00f8dsfall. Det var 2 personer som skulle frakte seg gjennom en tunell p\u00e5 en fl\u00e5te. De mistet balansen og havnet under fl\u00e5ten. Vannet i gruvene inneholder mye salt og pga. trykket av saltet fl\u00f8t de s\u00e5 h\u00f8yt at de havnet i klem under. De d\u00f8de pga. de ikke fikk til \u00e5 dukke og sv\u00f8mme vekk fra fl\u00e5ten. Saltgruvene er ikke bare en tragedie, men noe godt ogs\u00e5. Luften i gruvene hjelper \u00e5 l\u00f8se opp luftveiene til de som sliter med astma og allergi. Gruvene hjelper pga. saltet skaper et godt klima og god luft, derfor kommer mange som sliter med en allergi hit for \u00e5 bli friske. Victoria S. Flack 12\n\n\n\n13 Bilder tatt i saltgruvene 13\n\n\n\n14 Auschwitz 1 Auschwitz var det tyske navnet p\u00e5 den polske byen O\u015bwi\u0119cim som ikke ligger langt fra Krakow. Auschwitz var den f\u00f8rste konsentrasjonsleiren som tyskerne opprettet rundt O\u015bwi\u0119cim. Den var opprinnelig et kavaleri base for det polske milit\u00e6ret men i 1940 ble den omgjort til en konsentrasjonsleir for polske politiske fanger. Etter hvert ble det sendt fanger fra hele Europa dit, for det meste j\u00f8der. I denne leiren ble fangene brukt som slavearbeidere for det tredje riket. Auschwitz 1 var en arbeidsleir for j\u00f8der og andre u\u00f8nskede eller fiender av nazipartiet. Inne i Auschwitz var forholdene som kjent kummerlige. Fangene sov i overfylte 2 etasjers brakker med 3 etasjers k\u00f8yesenger med 4-6 personer i hver etasje, alts\u00e5 personer i hver seng. Det bodde som regel 1000 personer i hver brakke, men av og til kunne det v\u00e6re opptil 2000 personer i brakkene. Leiren l\u00e5 passe langt fra tettbebyggelsen og det var fin og god plass til utbygging senere. En annen fordel var at stedet var et viktig jernbaneknutepunkt. De sanit\u00e6re forholdene var d\u00e5rlige som alt annet. Fangene fikk sv\u00e6rt lite mat. De fikk kaffeerstatning om morgenen, en liten gr\u00f8nnsaksuppe, gram rug br\u00f8d, 20 gram p\u00f8lse og litt te. Det ble ca kalorier per dag. Noe som ikke er nok for et hardt arbeidende menneske. Leiren var spesialbygd for masseutrydding og torturering av mennesker. De fleste ble drept i gasskamrene. Der ble det t\u00f8mt gassen Zyklon-B gjennom en luke, slik at de nakne fangene ble kvalt etter et par minutter. Det ansl\u00e5s at det ble drept mellom 1 til 4 millioner mennesker i Auschwitz. De fleste fangene d\u00f8de noen m\u00e5neder etter ankomst, p\u00e5 grunn av f.eks. utmattelse, sult, sykdom og henrettelse. Hadde man gjort noe galt hadde alltid SS- offiserene mange avstraffelses metoder. Vanligvis ble avstraffelsene utf\u00f8rt i kjelleren i blokk 11. I celle 18 ble man sultet i hjel. Celle 20 var helt m\u00f8rk, slik at man ikke kunne se noe, dermed ble man langsomt kvalt. I celle 22 var det fire sm\u00e5 st\u00e5-celler i lengden 90x90cm. I hver av cellene m\u00e5tte fire personer st\u00e5 som en avstraffelse i flere timer. Mange m\u00e5tte st\u00e5 slikt i et d\u00f8gn, det var umulig \u00e5 b\u00f8ye seg eller \u00e5 legge seg. Hvis en d\u00f8de, sto man fortsatt igjen. Edvard Valle Sunniva Kj\u00f8l Nina Selnes 14\n\n\n\n15 Auschwitz - Birkenau Hele Auschwitz Birkenau startet med at Auschwitz 1 ikke hadde plass til flere fanger, det ble rett og slett for fullt. Den andre grunnen til hvorfor nazistene \u00f8nsket \u00e5 bygge en ny leir, var fordi at de \u00f8nsket \u00e5 utrydde u\u00f8nskede folkegrupper. Det tok sin tid f\u00f8r nazistene klarte \u00e5 bestemme seg hvor den andre fangeleiren skulle v\u00e6re. De ville at leiren skulle ligge sentralt men samtidig en plass hvor det var enkelt \u00e5 isolere den. S\u00e5 de bestemte seg for \u00e5 bygge Birkenau i Brzezinka, en by som ligger 3 km unna Oswiecim. Birkenau er det tyske navnet for Brzezinka. J\u00f8dene var de som skulle bli behandlet d\u00e5rligst. Det var mest j\u00f8der i Birkenau, fordi det var de som var de mest \u00abu\u00f8nskede\u00bb. Tyskerne startet byggingen av Birkenau h\u00f8sten 1941, men fikk fort fanger fra Auschwitz 1 til \u00e5 bygge opp brakker, krematorier osv. SSoffiserene kontrollerte bare om fangene gjorde jobben sin rett. Krematorium. Ol-Leiren ble til en ren utryddelsesleir fra og med Fangene, for det meste j\u00f8der ble sendt til Auschwitz Birkenau med tog. Mange d\u00f8de under selve fraktingen p\u00e5 grunn av luftmangel eller s\u00e5 ble de klemt i hjel av den store folkemengden. Ved ankomst ble familier splittet, og ble gruppert etter kj\u00f8nn, alder, religion, friske eller syke. 70 % av fangene ble direktesendt til gasskamrene, og resten jobbet som slaver inne p\u00e5 leiren. Det var om lag 300 bygninger i Under oppholdet ble slavene utnyttet fult, og med lite tilgang Birkenau. I leiren var det 4 p\u00e5 mat og drikke f\u00f8rte det til at gasskamre/ 15 mange d\u00f8de av utmattelse og sult. Men j\u00f8dene ble ikke bare bruk som arbeidsslaver, men ogs\u00e5 til medisinske fors\u00f8k. Under fors\u00f8kene ble de torturert, for eksempel skulle nazistene sjekke hvor lenge j\u00f8dene klarte \u00e5 v\u00e6re under vatn eller finne ut hvor mye de t\u00e5lte helt til de d\u00f8de. 1,1 millioner registrerte j\u00f8der d\u00f8de, og totalt var det mellom 2 og 4 millioner mennesker, nesten alle d\u00f8de. Aleksandra Szyba Lars Erik Waagan\n\n\n\n\n\n17 Skammens mur Hvorfor skal mennesker behandles ulikt? Hvorfor skal familier skilles? Hvorfor skal ikke alle mennesker respekteres? Berlinmuren var et eksempel p\u00e5 at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene aldri ble h\u00f8rt. Fra 1949 til 1961 hadde over to millioner mennesker flyktet fra \u00d8st- til Vest-Berlin. Dette var katastrofalt for den allerede d\u00e5rlige \u00f8konomien i det kommunistiske \u00d8st-Tyskland. Dette skulle n\u00e5 ta slutt. Sovjetunionen bestemte seg for \u00e5 bygge en grense mellom \u00d8st- og Vest-Berlin, for \u00e5 hindre flykt av mennesker som \u00f8nsket \u00e5 komme seg over til Vest-Berlin. Mandag 13. august 1961 ble byen splittet av en 3,5 meter h\u00f8y mur som gikk igjennom hele Berlin. Den var 4,3 mil lang og besto av murstein og betong. N\u00e5 var ikke befolkningen samlet lenger. Befolkningen i Berlin ble delt to og det ble to vidt forskjellige sider med forskjellige ledere. USA, England og Frankrike i Vest med sin gode behandling, mens Sovjetunionen i \u00d8st herjet og behandlet folket som slaver. Muren skapte et skille mellom familie og venner, og dette dannet Vest- og \u00d8st- Berlin. Muren er et symbol p\u00e5 Den Kalde Krigen, og ble kalt \u00abskammens mur\u00bb. 9. november 1989 var datoen for \u00abBerlinmurens fall\u00bb. I l\u00f8pet av natten \u00e5pnet de sovjetiske myndig-hetene grenseovergangene mellom \u00d8st- og Vest- Berlin og etter 28 \u00e5r kunne familier endelig samles. N\u00e5 var Berlin gjenforent til en by. I l\u00f8pet av 1990 ble hele muren fjernet utenom de f\u00e5 restene som st\u00e5r igjen som monumenter. Det er flere deler av muren som er veldig kjent og er noen av de st\u00f8rste turistattraksjonene i Berlin. En av dem er \u00abEast Side Gallery\u00bb som er en 1,3 km lang 17 del av muren. Denne er dekorert med over 100 malerier/ bilder av ulike kunstnere fra hele verden p\u00e5 begge sider av muren. Mange av bildene representerer kj\u00e6rlighet og fred. Vi p\u00e5 trinnet bes\u00f8kte East Side Gallery f\u00f8rste dagen vi var i Berlin. V\u00e5rt f\u00f8rsteinntrykk var spesielt. Det var en h\u00f8y og bred vegg som sto foran oss, men man kunne ikke lenger se at det var en mur som skilte en hel by. N\u00e5 var det fantastisk kunst p\u00e5 et p\u00e5 et utrolig stort lerret. Muren viste et slags symbol p\u00e5 frihet, og vi er veldig glad for at vi kunne f\u00e5 se dette monumentet som betydde s\u00e5 mye for Tysklands historie. Victoria Lundgren Ingeborg Rolseth Holt\n\n\n\n\n\n18 Oslo vs. Berlin Checkpoint Charlie Checkpoint Charlie var den mest kjente grenseovergangen i Berlin. Den eksisterte fra 1945 til 1990 mens Tyskland og Berlin var delt. Overgangen l\u00e5 p\u00e5 grensen mellom den amerikanske sektoren i Vest- Berlin og den sovjetiske sektoren i \u00d8st-Berlin. I f\u00f8rste omgang ble Tyskland og selve Berlin delt i fire deler, og da ble det bygget en rekke grenseoverganger for \u00e5 kontrollere inn og utfart mellom sektorene, en av dem var Checkpiont Charlie. I 1949 slo 3 av delene seg sammen til en sektor, og dannet Vest- Tyskland og Vest-Berlin. N\u00e5 var det kun n\u00f8dvendig med grenseovergang mellom \u00d8stog Vest-Berlin. Men i 1961 ble Berlinmuren bygget og da \u00f8kte trafikken og sikkerheten betraktelig i grenseovergangen. Checkpoint Charlie l\u00e5 midt i Berlin, i krysset mellom Friedrichstra\u00dfe og Zimmerstra\u00dfe. Den var ikke ment for vanlige tyskere, men for ikke-tyskere og diplomater. I dag er Checkpoint Charlie en av Berlins st\u00f8rste turistattraksjoner. Loke Hegge Ingeborg Rolseth Holt Oslo Oslo er hovedstad i Norge og er kommune og et eget fylke. Har et innbyggertall p\u00e5 ( ) fordelt p\u00e5 454 KM\u00b2 og er landets mest bebodde fylke og kommune. Oslo har v\u00e6rt hovedstaden i Norge siden Byv\u00e5penet til Oslo er et bilde av segl fra Middelalderen med St. Hallvard i midten. Oslo har n\u00e6r tilknyting til b\u00e5de skog og mark. Kjente severdigheter i Oslo er Frogner parken og Operahuset. Temperaturen i Oslo p\u00e5 sommeren er oftest p\u00e5 over ca. 20 grader og p\u00e5 vinteren er temperaturen ca. -4 grader. 18 Berlin Berlin er hovedstad og delstat i Tyskland med innbyggere fordelt p\u00e5 892 km\u00b2. Regjeringen til i Berlin heter senat og syres av borgermester Klaus Wowereit. Byv\u00e5penet deres er en oppreist bj\u00f8rn. Levekostnadene i Berlin er lave og er et popul\u00e6rt feriested med som framst\u00e5r som en moderne storby. Varmeste m\u00e5neden i Berlin er august og kaldeste m\u00e5nedene er januar og februar. Popul\u00e6re severdigheter er Berlin muren og Brandenburg Tor. Oslo Berlin Innbyggertall ,5 millioner Severdigheter Frogner parken, Operahuset, Vikingskipsmuseet osv. St\u00f8rrelse 454 KM\u00b2 891 KM\u00b2 Styres av Bystyret Senatet Nasjonaldag 17.mai 3.oktober Berit Hammer Robin Solheim Berlin muren, Brandenburg Tor, Pergamonmuseet osv.\n\n\n\n19 Sachsenhausen Sachsenhausen var en konsentrasjonsleir i Oranienburg, ca. 35 km nord for Berlin. Leiren var i drift i fra 1936 til 1950 og v\u00e6rt styrt av Tyskland og Sovjetunionen. Sachsenhausen ble bygget i 1936 som en arbeidsleir. De f\u00f8rste fangene som kom til Sachsenhausen var tyske politiske fanger som Hitler og naziregimet ikke \u00f8nsket. I 1938 ble fangebelegget utvidet. Leiren begynte \u00e5 ta imot sig\u00f8ynere, homofile, personer som tilh\u00f8rte Jehovas vitner, tidligere straffede fanger og andre personer som naziregimet mente var u\u00f8nsket i det tyske samfunnet. Da andre verdenskrig br\u00f8t ut i 1939 begynte det \u00e5 kommme politiske fanger til Sachsenhausen fra land som hadde blitt tyskokkupert. Over personer d\u00f8de i Sachsenhausen i perioden Da krigen var slutt ble Sachsenhausen liggende den sovjetiske okkupasjonssonen. Den sovjetiske etterretningstjenesten lagde 10 spesialleire i de okkuperte omr\u00e5dene. Sachsenhausen ble Spesialleir Nr.7 og var i drift frem til Ca tyskere ble integrert til leiren uten lov og dom, av fangene d\u00f8de. Utnyttelse av Fangene Fangene i Sachsenhausen ble utnyttet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. De ble blant annet brukt til og teste st\u00f8vler for Die Wehrmaht og andre tyske styrker. Det ble laget en l\u00f8ype med forskjellige underlag der fangene m\u00e5tte marsjere i timevis, noen ganger med opp til 30 kg oppakning p\u00e5 ryggen. Dette ble ofte kalt Schuhlaufkommando av vaktene. Utenfor leiren drev SS forretningsvirksomhet i form av og produserte murstein. Dette var et tungt og slitsomt arbeid for de underern\u00e6rte fangene. I leiren foregikk ogs\u00e5 historiens 19 st\u00f8rste forfalskningsprosjekt av penger \u00abOperasjon Bernhard\u00bb. Britiske pund og amerikanske dollar ble forfalsket av j\u00f8diske fanger under kommando av tysk politi. Hensikten med prosjektet var \u00e5 svekke pundets og dollarens stilling som valuta, men pengene ble ogs\u00e5 brukt av nazistene til for \u00e5 betale for seg. Norske Fanger Det var i Sachsenhausen de fleste norske fangene satt. R\u00f8de Kors fikk sendt matpakker og medisiner som skulle hjelpe de norske fangene. Tomas Kj\u00f8snes Tor Ivar Moen\n\n\n\n20 Ravensbr\u00fcck Ravensbr\u00fcck ble bygget i 1938 og ble \u00e5pent som en kvinne leir i 1939, men i 1941 ble det p\u00e5bygd en ekstra leir for menn over 14\u00e5r, fra 1939 til 1945 var omtrent fanger i leiren Ravensbr\u00fcck. Ravensbr\u00fcck var bygd 90 km utenfor Berlin i landsbyen Ravensbr\u00fcck, som ligger n\u00e6r F\u00fcrstenberg. Omtrent unge kvinner kom til ungdomsleiren Ucker- Mark og Morningen. Av fanger som var innom leiren overlevde bare Fangene i leiren kom fra alle tysk-okkuperte land i Europa, men fortsatt var det flest polske kvinner i leiren, det var omtrent polske kvinner i leiren i alt. I 1939 ble de f\u00f8rste 50 fangene sperret inne, og ikke lenge etter det kom det 1000 fanger fra leiren Lichtenburg. I slutten av 1942 var det rundt fanger i leiren, og etter frigj\u00f8ringen i 1945 var det over fanger i leiren til sammen. I leiren var det 40 nasjoner som var representert, blant dem var j\u00f8der og sig\u00f8ynere. Rundt hundre av fangene i leiren var norske og bare 33 av fangene var politiske fanger, noen f\u00e5 av disse fangene ble sendt videre til Auschwitz. Bare 9 av 100 norske fanger omkom, begrunn av hjelpen de fikk av r\u00f8de kors matpakker de fikk tilsendt. Leiren ble raskt overfylt og de hygieniske forholdene var elendige. Ved ankomst i leiren ble fangene beordret til \u00e5 kle av seg og deretter g\u00e5 inn i dusjen. Kvinneleiren ble stadig utvidet med flere brakker, og etter hvert ble det opprettet en egen avdeling for tradisjonelle kvinnearbeider. Som i de fleste leirene ble det utf\u00f8rt medisinske eksperimen- 20 ter p\u00e5 fangene. Sv\u00e6rt ofte ble det brukt polske fanger og i 1942 ble det utf\u00f8rt en rekke eksperimenter p\u00e5 polske kvinner, de ble behandlet med sulfonamid i forbindelse med s\u00e5r og beintransplantasjoner, ellers ble de infisert direkte med bakterier. Som de fleste leirene hadde ogs\u00e5 Ravensbr\u00fcck sitt eget gasskammer og mellom og ble gasset i hjel, og mellom og fanger ble myrdet. De fleste av barna i leiren d\u00f8de av sult, og barna som ble f\u00f8dt ble som regel myrdet med en gang. Isak Tiset\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dbb6f71-1e65-4492-8465-ed88eedf2c07"}
+{"url": "http://www.logoclic.info/nb/fordeler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00164-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:02Z", "text": " \n\n2. Fordeler/filosofi Logoclic \n\n# Fordeler\n\n### Laminatgulv fra Logoclic kan mer\n\nI tillegg ble det eksklusivt utviklet produkter hos Logoclic som s\u00f8rger for at du, gjester, barn og husdyr f\u00f8ler seg helt vel i boligen \u2013 uten \u00e5 m\u00e5tte bekymre seg om hva som kan g\u00e5 galt.\n\n - Det finnes f.eks. Logoclic protect prinsippet, en spesiell fuktighetsbeskyttelse som gj\u00f8r en sv\u00e6rt god jobb.\n - Eller en spesiell lyddemping av fottrinn, som reduserer romklangen og dermed er den sv\u00e6rt godt egnet for boligomr\u00e5der. Lyddemping av fottrinn pluss reduserer til og med trinnst\u00f8y i rom under, og dermed er den utviklet for forlegging i \u00f8vre etasjer.\n\n## Disse egenskapene har nesten hvert Logoclic produkt.\n\nLogoclic laminatgulv er med p\u00e5 alt: Barn som stormer gjennom leiligheten, f\u00f8dselsdagsfesten din, rett og slett alt\\! Vi hos Logoclic mener: Laminatgulv m\u00e5 tilpasse seg etter ditt liv, ikke omvendt\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "640ec541-5fb3-4972-8989-81e2057da71e"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/ny-oppdatering-til-nokia-n9-dukker-opp/229614", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:55Z", "text": "# Ny oppdatering til Nokia N9 dukker opp\n\nBilder av neste versjon av programvaren til Nokias MeeGo-telefon N9 har dukket opp.\n\n - Marius Valle\n - Mobil\n - 13\\. jan. 2012 - 08:19\n\nEn bruker i forumet Talk Maemo\u00a0oppdaget ved en tilfeldighet at han kj\u00f8rer neste versjon av programvaren til Nokia N9, versjon PR1.2. Telefonen har han angivelig f\u00e5tt fra en venn som jobber i Nokia, og selv om den nye programvaren er varslet er den ikke offentlig tilgjengelig.\n\nNokia slapp i fjor h\u00f8st den f\u00f8rste store oppdateringen til N9. Da fikk telefonen en del nye funksjoner. Bare uker senere dukket det opp bilder av det som skulle v\u00e6re neste oppdatering, sammen med informasjon om endringer i ikoner, utseende p\u00e5 kameraappen og annet.\n\nAt Nokia jobber med en ny stor oppdatering har alts\u00e5 v\u00e6rt kjent en stund. N9-brukeren som snublet over PR1.2 p\u00e5 sin N9 har lagt ut skjermbilder fra telefonen sin.\n\nHer ser vi at du kan kopiere tekst i nettleseren og at det er mulighet for \u00e5 legge apper i mapper. Frontkameraet p\u00e5 telefonen skal ogs\u00e5 v\u00e6re brukendes i den nye versjonen, noe som betyr at du endelig f\u00e5r videosamtaler p\u00e5 N9. Informasjonen fra bildene som dukket opp i fjor bekreftes ogs\u00e5.\n\n**N\u00e5r PR1.2 skal gj\u00f8res tilgjengelig er forel\u00f8pig ikke kjent.**\n\n**Kilde:**\u00a0Mynokiablog.com,\u00a0talk.maemo.org\n\n\u00c5rets mest effektive konferansedag\n\nF\u00e5 med deg **\u00abTek-konferansen H\u00f8st 2016\u00bb** onsdag 16. november.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b25f7078-5be9-430b-9b36-4dba5e5460d4"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/canada/ottawa/bed-and-breakfast-international-ottawa-18713/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:15Z", "text": "\n\n\n\n\n**Bed and Breakfast International Ottawa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Ottawa, Canada.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette bed & breakfastet er \u00e5 finne kun 10 minutter fra Mackenzie King Station. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Parliament Hill , Ottawa Convention Centre og Supreme Court of Canada. \n \nBed and Breakfast International Ottawa tilbyr komfortable rommet, i tillegg til vaskeritjeneste, badstue og heis. Et fitness-rom er \u00e5pent for den sporty gjesten. Dette 3-stjerners bed & breakfastet ligger bare minutter unna de lokale barene and nattklubbene, og er dermed perfekt plassert for gjester som vil utforske det lokale nattelivet. \n \nDe rommene er utstyrt med tekj\u00f8kken, kj\u00f8leskap og minibar. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan trakte seg en varm kopp med kaffe n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske. \n \nBed and Breakfast International Ottawa ligger helt ypperlig til for sightseeing i Ottawa, med Centre Block kun 10 minutter unna. Den sentrale beliggenheten gir deg enkel tilgang til lokal kultur, shopping og underholdning.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4213778-7e16-4a06-9898-ae983431b27e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rystet-seriemesteren-176939b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:12Z", "text": "# Rystet seriemesteren\n\nTertnes-Larvik 22-24: Tertnes ledet til pause, men tapte til slutt med to m\u00e5l i den f\u00f8rste av to kvartfinaler mot Larvik.\n\nErlend Langeland Haugen,\n\nBirgitte B. Lygre,\n\nDe f\u00f8rste kvartfinalene i h\u00e5ndballsluttspillet for kvinner ble spilt onsdag kveld.\n\nVed pause i Haukelandshallen kunne Tertnes-spillerne g\u00e5 i garderoben med en overraskende 11-9-ledelse over seriemester og storfavoritt Larvik. Tertnes spilte veldig godt i forsvar, og m\u00e5lvakt Sakura Hauge hadde ni redninger i f\u00f8rste omgang.\n\nI andre omgang ble det vanskeligere, og bergenserne m\u00e5tte til slutt se seg sl\u00e5tt 24-22 av forh\u00e5ndsfavoritten.\n\n\u2014 Det er kanskje en av de beste kampene vi har spilt. Men det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re veldig glad n\u00e5r man taper, sier Karoline Dyrhol Slenes til bt.no.\n\n**Jevnt ogs\u00e5 etter pause**\n\nDet var jevnt mellom lagene til midtveis i andre omgang. Da gikk Larvik opp i en trem\u00e5lsledelse, og ledelsen beholdt de kampen ut. P\u00e5 det meste ledet seriemesteren med fire m\u00e5l.\n\nKvartfinalene spilles best av to, og returkampen g\u00e5r i Bergslihallen i Larvik kommende s\u00f8ndag. Tertnes-spillerne virket forn\u00f8yde med egen innsats, men inns\u00e5 samtidig at det blir veldig vanskelig p\u00e5 bortebane.\n\nMette Davidsen ble toppscorer for Tertnes med seks m\u00e5l.\n\n\n\n**Finaler i Bergen - uansett**\n\nI de andre kvartfinalene ble Storhamar knust 39-21 i bortekampen mot Gjerpen, mens By\u00e5sen slo Levanger 29-24 p\u00e5 bortebane og Stab\u00e6k slo V\u00e5g 28-23 p\u00e5 bortebane.\n\nSelv om Tertnes trolig kan vinke farvel til en semifinale etter kveldens resultat, blir det mer \u00e5 glede seg til for bergenske h\u00e5ndballfans. Semifinalene og finalen spilles nemlig i Haukelandshallen 2. og 3. mai.\n\n\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c56238eb-94a9-4221-a436-a98708fcf747"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tsjekkia/praha/karlin-100117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:20Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Karlin**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Praha, Tsjekkia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet er \u00e5 finne kun 10 minutter fra Florenc. Det har en stilig atmosef\u00e6re, og ligger ideelt til i Praha 8. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som m\u00f8terom, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og 24-timers roomservice. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne tipse deg hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Praha. \n \nKarlin byr p\u00e5 stilige og moderne rom med oppvarming, dusj og kanaler via parabol/kabel. \n \nGjester kan kose seg med noe \u00e5 drikke i baren og nyte internasjonale og lokale retter i restauranten. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal. \n \nKrizikova metrostasjon er bare fem minutters gange unna Karlin, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme seg b\u00e5de til sentrum og resten av byen. Karlsbroen og Praha slott er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cef9656f-0ad3-4371-8ca5-09d3d8079806"}
+{"url": "http://docplayer.me/610731-Niku-arsrapport-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:31Z", "text": "1 NIKU \u00c5RSRAPPORT 2012\n\n\n\n2 Direkt\u00f8ren har ordet NIKU har n\u00e5 g\u00e5tt ut av sitt annet \u00e5r p\u00e5 rad med negativt resultat p\u00e5 bunnlinjen. Dette har naturlig nok f\u00f8rt til en del refleksjoner rundt grunnlaget for beslutningen som i sin tid ble tatt om \u00e5 bygge opp forskning og tjenester p\u00e5 kulturminnefeltet forankret i et nytt institutt som i 1994 ble NIKU. Dette skjedde p\u00e5 et tidspunkt hvor privatiseringsb\u00f8lgen allerede i en del \u00e5r hadde g\u00e5tt over de vestlige demokratier i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 demme opp for veksten i offentlig forbruk. Tanken var at markedets usynlige h\u00e5nd ville klare det som politikere og byr\u00e5krater ikke lengre fikk til: \u00e5 prioritere hva som skulle leveres p\u00e5 en rekke felt som til da hadde v\u00e6rt oppfattet som en del av det offentlige tjenestetilbudet. Markedskonkurranse mellom ulike akt\u00f8rer skulle fremtvinge retning og effektivisering, som kunne gj\u00f8re leveransene billigere og bedre, og konkurransen skulle s\u00f8rge for at det ikke ble kastet bort penger p\u00e5 noe det var lite ettersp\u00f8rsel etter. P\u00e5 mange m\u00e5ter har markedstenkningen, som rekker langt ut over privat virksomhet, hjulpet med en \u00f8kt fokusering p\u00e5 relevans, resultat og kostnader. Dette har v\u00e6rt bra. P\u00e5 den andre siden har markedsstyringen f\u00f8rt til at noe vi kanskje ikke ville kvitte oss med likevel er blitt borte. Hvis man m\u00e5ler i penger, er det veldig lite ettersp\u00f8rsel etter kunnskap om stavkirker og hva som skal til for \u00e5 ta godt vare p\u00e5 dem ogs\u00e5 for fremtiden. Tidligere jobbet det hos Riksantikvaren, og siden hos NIKU, en rekke eksperter som kunne alt om nettopp v\u00e5re stavkirker. Spisskompetansen p\u00e5 det som er Norges fremste bidrag til verdens kulturarv ved siden av vikingskipene er i dag p\u00e5 vei ut. Markedet er ikke interessert i \u00e5 betale for dette. I stedet kommer bestillingene i form av korte, avgrensede oppdrag som til sammen bare dekker en del av kostnadene for et \u00e5rsverk. Resten m\u00e5 tjenes inn p\u00e5 andre kunnskapsfelt, som kan selges. Sp\u00f8rsm\u00e5let er da om det er et problem at slike spisskompetanser g\u00e5r tapt fordi de faller utenfor det som markedet anerkjenner som meningsfullt. Kanskje det heller ikke er meningsfullt for andre enn et ubetydelig mindretall? Tilbake sitter uansett en tvil om markedsviljen er synonym med folkeviljen. Eksemplet illustrerer en viktig prinsipiell utfordring ved det \u00e5 deregulere forskning og tjenester p\u00e5 et s\u00e5 lite omr\u00e5de som kulturminnefeltet. Det er stor og jevn ettersp\u00f8rsel etter tjenester p\u00e5 noen av v\u00e5re fagfelt, som derfor fungerer fint p\u00e5 markedsvilk\u00e5r. I tillegg er det ettersp\u00f8rsel p\u00e5 andre omr\u00e5der, hvor oppdragene kommer sjeldent, men der det likevel forutsettes at det er \u00f8konomi til \u00e5 utvikle eller opprettholde spesialistkompetanse. Man kunne si at et nasjonalt institutt for kulturminneforskning burde tatt ansvar for \u00e5 dekke den type kompetanse som ikke er tilgjengelig for forvaltningen andre steder. Men det er dessverre vanskelig \u00e5 im\u00f8tekomme en slik forventning n\u00e5r markedsvilk\u00e5rene tilsier at det ikke er l\u00f8nnsomt, fordi det ikke er dekning for l\u00f8nnskostnadene p\u00e5 slike felt. Det er dette som er utfordringen ved \u00e5 la markedstenkningen erstatte gammeldags byr\u00e5kratstyring helt og fullt, uten \u00e5 tenke gjennom om det finnes blinde vinkler i markedet, hvor viktig kunnskap ikke ivaretas dersom politikere og byr\u00e5krater ikke tar grep for \u00e5 kompensere for markedets blindsoner. NIKU har analysert sin \u00f8konomi og sine rammevilk\u00e5r med stor nysgjerrighet for \u00e5 f\u00e5 et detaljert bilde av hvordan midler anvendes. Er det noe \u00e5 spare ytterligere p\u00e5, etter at vi har omlagt b\u00e5de drift og v\u00e5re egne kj\u00f8p av tjenester, samt trimmet administrasjon og ledelse til et minimum? En av NIKU \u00c5rsrapport Norsk institutt for kulturminneforskning 2\n\n\n\n3 konsekvensene av \u00e5 innf\u00f8re markedsstyring og konkurranse er at det m\u00e5 skrives s\u00f8knader og legges inn anbud p\u00e5 oppdrag. Jo mer som konkurranseutsettes og jo mindre verdien blir av det enkelte prosjekt det konkurreres om, dess flere midler spises opp av virksomhetens stadige produksjon av s\u00f8knader og anbud. NIKU for sin del m\u00e5 levere et h\u00f8yt antall s\u00f8knader og anbud fordi pengene til nye prosjekter er f\u00e5 og spredt p\u00e5 mange konkurransearenaer. Til dette arbeidet g\u00e5r det med minimum 8-10 \u00e5rsverk i \u00e5ret. Denne kostnadsposten alene svarer til mer enn instituttets samlede underskudd. Det er tankevekkende at dette ogs\u00e5 tilsvarer hva det ville ha kostet \u00e5 ansette et par h\u00e5ndfuller eksperter med spesialkompetanse p\u00e5 stavkirker, human osteologi, bergkunst eller andre felt som sjeldent ettersp\u00f8rres, men som noen p\u00e5 et senere tidspunkt kanskje vil oppdage at de mangler som grunnlag for forvaltning av v\u00e5r kulturarv. Vi lever i en tid hvor markedets usynlige h\u00e5nd formodes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 styre samfunnets prioriteringer i fellesskapets interesse. Men kanskje h\u00e5ndens usynlighet f\u00f8rer med seg en grad av blindhet, som begrenser et demokratisk samfunns evne til \u00e5 treffe verdibaserte, langsiktige valg? NIKU g\u00e5r inn i en fase med omstilling av virksomheten mot det vi tror blir fremtidens kunnskapsbehov. Vi kommer da b\u00e5de til \u00e5 utfordre oss selv og utfordre forvaltningen til \u00e5 skape st\u00f8rre klarhet rundt hva som b\u00f8r gj\u00f8res for i st\u00f8rre grad \u00e5 innfri ambisjonen om kunnskapsbasert forvaltning av kulturminner. Dette vil inneb\u00e6re b\u00e5de fravalg og tilvalg, siden kulturminnevernet i dag til dels m\u00f8ter andre utfordringer enn de som tok oppmerksomheten for \u00e5r siden. Men vi vet ogs\u00e5 at kunnskap om kulturminners substans og historikk fremdeles er en viktig forutsetting for god forvaltning. Vi mener at markedets usynlige h\u00e5nd m\u00e5 suppleres med st\u00f8dige hender som sikrer at viktig kunnskap for kulturminnevernet ikke g\u00e5r tapt. Carsten Paludan-M\u00fcller Administrerende direkt\u00f8r FORSIDEN: Papirbredden, del av Union Brygge i Drammen. NIKU og NIBR har forsket p\u00e5 hvordan samspillet mellom tidligere industribebyggelse og nybygg skaper en urban kontrast, som oppfattes sentralt for etablering av attraktive byrom. Prosjektet Transformasjon av industrimilj\u00f8er i by ble finansiert av Riksantikvaren og NIKU. Foto: Grete Swensen/NIKU 2012 NIKU \u00c5rsrapport Norsk institutt for kulturminneforskning 3\n\n\n\n4 Styrets a rsberetning 2012 NORSK INSTITUTT FOR KULTURMINNEFORSKNING (Org. nr ) Virksomhetens art Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, ble opprettet som en selveiende stiftelse av Milj\u00f8verndepartementet i NIKU er et uavhengig forskningsinstitutt som utvikler og leverer kunnskap og tjenester til eiere, brukere og forvaltere av kulturminner og kulturlandskap. Instituttet skal v\u00e6re et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen kulturminneforskning. Instituttet skal drive forskning og utvikling samt forskningsbasert oppdragsvirksomhet som unders\u00f8kelser, dokumentasjon, utredninger, konservering og r\u00e5dgivning for kulturminneforvaltningen og andre relevante brukere i samfunnet. Det legges vekt p\u00e5 tverrfaglighet, b\u00e5de innen institusjonen og gjennom samarbeid med andre institusjoner. NIKUs virksomhet drives fra hovedkontoret i Oslo og distriktskontorene i Troms\u00f8, Trondheim, Bergen og T\u00f8nsberg. De tre sistnevnte kontorene har et spesielt fokus p\u00e5 middelalderarkeologi, mens kontoret i Troms\u00f8 arbeider med nordomr\u00e5dene og samiske forhold. NIKU driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private akt\u00f8rer p\u00e5 felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern. V\u00e5re ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeni\u00f8rer, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og r\u00e5dgivere med spesiell kompetanse p\u00e5 kulturarv og kulturminner. NIKUs 68 faste fagansatte er organisert i f\u00f8lgende fem fagavdelinger: Arkeologiavdelingen Arkeologiavdelingens hovedoppgave er gjennom arkeologisk metode \u00e5 overv\u00e5ke og unders\u00f8ke arkeologiske kulturminner. Avdelingen har et sterkt forskningsfokus mot historisk arkeologi, og bruk av ny teknologi i forbindelse med arkeologiske registreringer, kartlegging, dokumentasjon og bevaring. Avdelingen hadde 16 ansatte ved utgangen av Bygningsavdelingen Bygningsavdelingens oppgaver er \u00e5 fremskaffe ny kunnskap om eldre bygninger og anlegg, vurdere teknisk tilstand, s\u00e5rbarhet og potensial for ny bruk, og utvikle ny kunnskap om kulturminners verdi og betydning og hvordan kulturminnene brukes og forvaltes i samfunnet. Avdelingen hadde 16 ansatte ved utgangen av NIKU \u00c5rsrapport Norsk institutt for kulturminneforskning 4\n\n\n\n\n\n\n 3000 \u00abAttestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon \\>, mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til a s\u00f8rge\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05af98c5-0f5a-423d-bdce-098b7ad171e9"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/3105-Skeikampen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:23Z", "text": "# Skeikampen\n\nSkjult ID med pseudonym MetteBa ma. 30 okt. 08:22 \n\nM\u00e5 bare f\u00e5 lov til \u00e5 takke Sukker-gjengen for et flott opphold p\u00e5 Skeikampen i helgen. De hadde lagt ned mye arbeid i dette, og jeg tror jeg har de fleste med meg n\u00e5r jeg sier at arrangementet var veldig bra. Vi var i tillegg utrolig heldige med v\u00e6ret, s\u00e5 en mer str\u00e5lende week end skal man lete lenge etter. \n \nTusen takk -:)\n\nSkjult ID med pseudonym Sukker.no ti. 31 okt. 00:31 \n\nI like s\u00e5. Det var rett og slett en fantastisk positiv og givende gjeng \u00e5 ha med p\u00e5 tur\\! Vi som arrangerte ble m\u00f8tt med s\u00e5 mye liv, positivitet og varme at det var en sann forn\u00f8yelise. Det er tydelig at dere som drar p\u00e5 slike turer er en sjelden type som har mye fint p\u00e5 lager. Hvilken annen gedigen gjeng kan man f\u00e5 med opp p\u00e5 en fjelltopp, samle inni en bitte liten steinhytte og synge Ja vi elsker\\! s\u00e5 taket l\u00f8fter seg, to ganger? Iveren var jo s\u00e5 stor at en av deltakerene tok seg nesten opp til toppen i sn\u00f8f\u00f8yken i h\u00f8yhelte sko(\\!) f\u00f8r hun ble geleidet ned av en Gentlemann. \nVi vil rette en stor takk til den fantastiske tryllekunstneren v\u00e5r Trond Hagen, til Ellen Cecilie og hennes givende k\u00e5seri, til imroviserte fantastiske historier under middagen, til bandet som ga alt frem til 03, minst, til jegern, til de utrolig dyktige og pedagogiske dansel\u00e6rerene, til alle dere andre vi fikk gleden av \u00e5 ha rundt oss, samt dere som vi stort sett bare s\u00e5 da det var mat.. ;) \nDere er vidunderlige\\!\n\nSkjult ID med pseudonym G\u00d8Y :-) ti. 31 okt. 16:43 \n\nVI er vidunderlige.....? Uten dere i Sukker som organiserte alt S\u00c5 FANTASTISK\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! .........hadde det jo ikke blitt noe av...... \nALT var bra\\! Fra bussturen opp med spill, champagne, boller og \"spesialtilpasset musikk\".... til hotellet, betjeningen, maten og alle aktiviteter... \nMange hyggelige og interessante kvinner og menn....latter og G\u00d8Y G\u00d8Y G\u00d8Y\\!\\!\\! \n \nTusen takk :-) \n \nPS: N\u00e5r er neste tur? ;-) \n\nSkjult ID on. 1 nov. 21:20 \n\nTakker for en fantastisk helg. Selv m\u00f8tte jeg ei s\u00f8t jente p\u00e5 bussen oppover. Vi gikk selvf\u00f8lgelig glipp av noen av de planlagte innslagene..hehe...men g\u00f8y ble det. \n \nEtter noe tid sammen, ble de fleste av oss litt varmere i tr\u00f8ya og turte \u00e5 slippe seg skikkelig l\u00f8s. L\u00f8rdagen endte i en super fest med h\u00f8yt trykk. \n \nJeg syntes denne typen arragement ga en super mulighet til \u00e5 m\u00f8te mange forskjellige personer i forskjellige situasjoner, feks. til frokost eller som dansepartner. Det ga en god anledning til \u00e5 komme litt inn p\u00e5 flere uten at det ble stressende... \n \nFlott helg\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44905c93-f17f-4549-805c-75dbc0d63eb8"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3032489/emerginc-lavender-toner-240ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:35Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn mild toner for alle hudtyper, men spesielt egnet for sensitiv hud.\u00a0\n\n\u00a0\nEtter rensing p\u00e5f\u00f8res toneren forsiktig med en pad/bomull. Skall ikke skylles av.\n\n\u00a0\nAktive ingredienser: kamille, azulene, balsam mynte, maismel, lavendel, magnolia,trollhassel, gr\u00f8nn te.\n\nDet ser ut som du har v\u00e6rt inaktiv for lenge. Vi ber deg om \u00e5 laste inn siden p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f28daa49-9ad1-4be4-8499-329115037c55"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Naar-den-doede-vaakner/I9788241905773", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:37:51Z", "text": "En gammel mann ligger for d\u00f8den p\u00e5 sykehuset. Personalet regner med han snart vil d\u00f8. En dag finner de ham drept i sykehussengen. Liket er plassert i en stilling som ligner en korsfestelse. Rundt halsen har han et gult silket\u00f8rkle. Politif\u00f8rstebetjent Ulf Larsen blir motvillig kommandert til \u00e5 ta \u2026 LES MER saken. Det blir raskt klart at mannen, som bodde p\u00e5 et isolert, nedlagt g\u00e5rdsbruk, ikke var den han utga seg for. P\u00e5 l\u00e5ven finner Ulf Larsen et fugleskremsel. Ogs\u00e5 det er hengt opp som en korsfestet og det har et gult silket\u00f8rkle rundt halsen. Noen m\u00e5 ha f\u00f8lt et voldsomt hat mot den gamle mannen og hatt et \u00f8nske om en grusom hevn. Men politiet kjenner verken morderen eller offeret. Og snart begynner Ulf Larsen \u00e5 motta underlige, anonyme e-poster med bibelsk innhold. Etterforskningen skal lede politiet b\u00e5de langt av sted og langt tilbake i tid, til krigen og motstandskampen. N\u00e5r den d\u00f8de v\u00e5kner er Knut Lindhs debut som krimforfatter. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets En gammel mann ligger for d\u00f8den p\u00e5 sykehuset. Personalet regner med han snart vil d\u00f8. En dag finner de ham drept i sykehussengen. Liket er plassert i en stilling som ligner en korsfestelse. Rundt halsen har han et gult silket\u00f8rkle. Politif\u00f8rstebetjent Ulf Larsen blir motvillig kommandert til \u00e5 ta saken. Det blir raskt klart at mannen, som bodde p\u00e5 et isolert, nedlagt g\u00e5rdsbruk, ikke var den han utga seg for. P\u00e5 l\u00e5ven finner Ulf Larsen et fugleskremsel. Ogs\u00e5 det er hengt opp som en korsfestet og det har et gult silket\u00f8rkle rundt halsen. Noen m\u00e5 ha f\u00f8lt et voldsomt hat mot den gamle mannen og hatt et \u00f8nske om en grusom hevn. Men politiet kjenner verken morderen eller offeret. Og snart begynner Ulf Larsen \u00e5 motta underlige, anonyme e-poster med bibelsk innhold. Etterforskningen skal lede politiet b\u00e5de langt av sted og langt tilbake i tid, til krigen og motstandskampen. N\u00e5r den d\u00f8de v\u00e5kner er Knut Lindhs debut som krimforfatter. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e83eb348-ffac-4be2-a572-277b49821405"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1249657", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:55Z", "text": "Publisert: 01.10.2015 15:30.\n\n\\- Dette er utfordringer vi liker, sier administrerende direkt\u00f8r Thor-Ole Riiser i Askim Entrepren\u00f8r.\n\n\\- Vi vil gjerne v\u00e6re kundens profesjonelle probleml\u00f8ser, og vi trigges spesielt av uvanlige jobber som dette, sier han.\n\nJobben kostet 2,3 millioner kroner og p\u00e5gikk i omtrent to m\u00e5neder.\n\nStripefundamentene under firemannsboligen hadde begynt \u00e5 helle bakover og knekke. Det laveste hj\u00f8rnet sto etter hvert 16 centimeter lavere enn det h\u00f8yeste.\n\nHuset m\u00e5tte midlertidig st\u00f8ttes opp, og i en periode ble ogs\u00e5 huset evakuert. N\u00e5 er alt p\u00e5 plass igjen. Hele jobben ble utf\u00f8rt p\u00e5 en s\u00e5 sk\u00e5nsom m\u00e5te at beboerne kunne la kaffekoppene st\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet, i trygg forvissning om at ingenting ville bli \u00f8delagt.\n\n\\- Vi diskuterte hvordan vi skulle g\u00e5 frem for \u00e5 f\u00e5 ny grunnmur p\u00e5 plass da Askim Entrepren\u00f8r kom med en god l\u00f8sning b\u00e5de for oss og beboerne i borettslaget, sier prosjektleder Bj\u00f8rn Andr\u00e9 Tveter i Usbl om flytteprosessen.\n\n\\- Hele bygget ble flyttet uten at en eneste kaffekopp gikk i knas, fortsetter han.\n\nFiremannsboligen ble l\u00f8ftet opp og skj\u00f8vet til side for mellomlagring. Den gamle grunnmuren ble revet. B\u00e5de den og n\u00f8dvendige masser ble fjernet.\n\nSamarbeidet mellom Askim Entrepren\u00f8r og Usbl f\u00f8rte til at borettslaget fikk en flunkende ny og solid grunnmur. S\u00e5 ble hele bygget flyttet tilbake til der det opprinnelig sto.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f167d5b-91f7-4c96-a4a2-f8c9714ca87f"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2608170/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:23Z", "text": "\n\n\n \n 4 \u00c5 finne en bedrift, og selge en sponsoravtale, kan v\u00e6re veldig frustrerende; det er et begrenset antall bedrifter, men det f\u00f8les som om det er et hav av andre sponsortilbydere \u2013 det er et kj\u00f8pers marked\\! \u00c5 hente inn en sponsor, eller fler\\!\n\n\n\n \n 5 Du er ikke spesiell\\! \u2026.du m\u00e5 gj\u00f8re deg spesiell\n\n\n\n \n 8 Hvem er dere? Gjennomf\u00f8r en kritisk analyse av organisasjonen, finn ut hva dere kan tilby en sponsor; \u2013 Lokal forankring \u2013 Samfunnsmessige rolle, hva skjer hvis dere forsvinner? \u2013 M\u00e5lgrupper, hvem er involvert i klubben? Hvem er klubbens medlemmer Hvem er familien til medlemmene \u2013 Er det noen vi kan benytte oss av? Hvem andre bruker hallen Hvem er sponsorer Hvem er de ansatte Hvem er de frivillige M.m. \u2013 Har dere jobbet med sponsorer tidligere? Kan dere vise til positive ting som kom ut av det? Referanser? \u2013 Hvem er deres konkurrenter? Sponsorer? Profesjonalitet?\n\n\n\n \n 9 Hva kan dere tilby? Med utgangspunkt i analysen som er gjort av organisasjonen, hva har dere \u00e5 tilby en potensiell sponsor? \u2013 Aktiviteter Aktivitetsdager Foredrag/kurs Treningsveiledning Kostholdsveiledning M\u00f8teb\u00f8rs (sammen med andre klubber?) \u2013 Salgspunkter \u2013 Medlemslister \u2013 Tar ansvar i n\u00e6rmilj\u00f8et \u2013 Eksponering Ikke se p\u00e5 dere selv som veldedighet men som noen som kan bidra til bunnlinjen\\! Ikke gi bort noe gratis for \u00e5 v\u00e6re hyggelig\\!\n\n\n\n \n 10 Sett dere inn i den potensielle sponsorens situasjon N\u00e5r dere har gjennomf\u00f8rt en analyse av dere selv, og identifisert hva dere kan tilby en sponsor, s\u00e5 er det neste skrittet \u00e5 analysere de potensielle sponsorene \u2013 Hvem er de \u2013 Hva st\u00e5r de for \u2013 Hvordan \u00f8nsker de \u00e5 oppfattes \u2013 Hvordan oppfattes de \u2013 Hvem \u00f8nsker de \u00e5 n\u00e5 \u2013 Hvor \u00f8nsker de \u00e5 n\u00e5 dem Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 inn en sponsor p\u00e5 er \u00e5 vise dem hvordan dere kan hjelpe dem med \u00e5 selge mer\\! Er det ut fra analysene blitt identifisert noen punkter som skulle tilsi at de vil tjene p\u00e5 \u00e5 sponse oss? Har vi ikke det, er det da andre grunner til at de skal sponse? \u2013 Personlig interesse \u2013 Samfunnsengasjement \u2013 Familietilknytning\n\n Sponsorens behov / behovsavklaring 2) M\u00e5lgruppefokus \u2013 koble objektet til en m\u00e5lgruppe \u2013 Hvilke\")\n\n \n 13 Kontakt med bedriften V\u00e6r profesjonell\\! En av de st\u00f8rre fordelene en kan ha n\u00e5r man skal kontakte en potensiell sponsor, bortsett fra et godt grunnlag, er personlig kjennskap til beslutningstakeren i bedriften ELLER en form for felles interesse Uten et godt fundamentert salgsgrunnlag er det til liten hjelp, men det kan v\u00e6re det som gj\u00f8r at dere f\u00e5r gjennomf\u00f8rt et salg. Identifiser den rette personen i bedriften, pr\u00f8v \u00e5 finn ut s\u00e5 mye dere kan om denne personens interesser f\u00f8r dere kommer i m\u00f8te \u2013 Det er utrolig hvor langt man kommer med en felles interesse i f.eks. et engelsk fotballag Pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 positive tilbakemeldinger fra bedriften, pr\u00f8v \u00e5 snakke om dem og hvilke utfordringer de st\u00e5r overfor, jo mer informasjon dere f\u00e5r jo mer har dere \u00e5 jobbe med. M\u00e5let for m\u00f8tet? Evaluere interessen, og booke et nytt m\u00f8te. I neste m\u00f8te vil man i st\u00f8rre grad g\u00e5 inn i detaljene rundt en potensiell avtale Oppretthold jevnlig kontakt til interessen er fullstendig avklart\n\n\n\n \n\n 14 Utarbeidelse av kontrakt Hvis forhandlingene med bedriften har v\u00e6rt vellykket, og man har kommet frem til en enighet, s\u00e5 er det neste viktige skrittet en godt utarbeidet samarbeidsavtale i form av en godt gjennomarbeidet kontrakt. Kontrakten vil v\u00e6re et viktig veikart for samarbeidet i avtalens l\u00f8petid. Kontrakten skal inneholde; \u2013 Form\u00e5l \u2013 L\u00f8petid \u2013 Fornyelse \u2013 Kontaktpersoner \u2013 Gjenytelser \u2013 M\u00f8tehyppighet \u2013 Rettigheter \u2013 Krav til klubb \u2013 Krav til sponsor \u2013 Tvister \u2013 Konfidensialitet\n\n\n\n \n 15 Samarbeid De fleste sponsorer har ikke tid til \u00e5 f\u00f8lge opp avtalen og det kan v\u00e6re veldig fristende \u00e5 la det skure \u00e5 g\u00e5 da man i klubben ogs\u00e5 har nok \u00e5 gj\u00f8re. V\u00e6r proaktiv overfor sponsoren, ikke vent p\u00e5 at de ringer, ta kontakt, kom med forslag, inviter med p\u00e5 aktiviteter, f\u00f8lg opp avtalen. Hva skjer n\u00e5r avtalen skal reforhandles hvis dialogen har v\u00e6rt d\u00e5rlig, det har v\u00e6rt liten utnyttelse av avtalen og sponsoren har v\u00e6rt lite engasjert i samarbeidet? Ta tid til jevnlige evalueringer av samarbeidet, avstem med sponsor mht hvordan de ser at samarbeidet fungerer. Jo bedre samarbeidet fungerer jo mer interessert vil sponsoren v\u00e6re i \u00e5 promotere dere. Snakk om sponsoren i positive ordelag (viktig med sponsorer man kan st\u00e5 for) Det er viktig \u00e5 holde sponsoren varm, jobben begynner n\u00e5r avtalen er signert og m\u00e5let er resignering.\n\n\n\n \n\n 16 For \u00e5 oppsummere Hvem er dere? Hva kan dere tilby Sett dere inn i den potensielle sponsorens situasjon Utarbeide et salgsdokument Kontakt med bedriften Utarbeidelse av kontrakt Samarbeid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8067437-2f38-4bda-ac2a-092e86eb2f09"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Strauss-Kahns-advokat-avviser-voldtektsforsok-185219b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00164-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:41Z", "text": "# \\\u2013 Strauss-Kahns advokat avviser voldtektsfors\u00f8k\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:49\n\nPublisert: 17.mai.2011 21:23\n\n - \n \n FOTO: SHANNON STAPLETON \n\nAdvokaten til den fengslede IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn vil i retten trolig hevde at hans klient og stuepiken p\u00e5 hotellet i New York hadde frivillig sex.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStrauss-Kahns kone st\u00f8tter sin mann\n\n\u2013 Det er godt mulig at det var frivillig, sier kilder som st\u00e5r Strauss-Kahns advokater n\u00e6r, if\u00f8lge avisen New York Post.\n\nHer er anklagen (ekstern lenke)\n\n**Andre kilder, slik som den franske radiokanalen RMC, har tidligere meldt at advokaten planla \u00e5 argumentere med at Strauss-Kahn allerede hadde sjekket ut av hotellet f\u00f8r det angivelige overgrepet og spiste lunsj med sin datter.**\n\nStrauss-Kahn har tilbragt sin tredje natt i fengsel siden han ble p\u00e5grepet l\u00f8rdag for voldtektsfors\u00f8k p\u00e5 en stuepike p\u00e5 et luksushotell i New York.\n\nDommer Melissa Jackson nektet i rettsm\u00f8tet mandag \u00e5 l\u00f8slate ham mot kausjon fordi hun mente det var klar fare for at han kunne stikke av. Hun viste til at han ble p\u00e5grepet p\u00e5 et fly som sto klart til avgang.\n\n**Det internasjonale pengefondet IMF gjentok tirsdag at Strauss-Kahn ikke har diplomatisk immunitet og s\u00e5ledes ikke er beskyttet mot arrestasjon og tiltale.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4750df49-7ec9-496b-9810-96c38bd9f9cd"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/best_western_palads_hotel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:24Z", "text": "## Beskrivelse av hotellet\n\nBEST WESTERN Palads Hotel\n\n5 minutter fra Vyborg Jernbanestasjon finner du BEST WESTERN Palads Hotel. Med n\u00e6rhet til alle gledene i Viborg.\n\n**Informasjon om 'Standard dobbeltrom'**: \nHotellets dobbeltrommene skiller seg fra hverandre i utseende, men alle har selvf\u00f8lgelig toalett og badekar. De fleste mennesker har en dusj. En kaffetrakter og vannkoker er tilgjengelig i de fleste rom. Rommet er TV og tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n**Fasiliteter**: \n\n\n**Room overflaten**: 15 m\u00b2 \n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.\n\n**Informasjon om 'De Luxe rom'**: \nDe Luxe rom er ca 20 m2 og har bad og kj\u00f8kken. Rommet har ogs\u00e5 en kj\u00f8kkenkrok. Badene har badekar og egen badstue. Kj\u00f8kkenet inneholder to kokeplater og kj\u00f8leskap, og er utstyrt med bestikk, kaffetrakter, vannkoker, gryter, og alle har mikrob\u00f8lgeovn.\n\n**Fasiliteter**: \n\n - Rom\n - Et lite kj\u00f8leskap\n - Kj\u00f8kken\n - Sitteplasser\n - H\u00e5rf\u00f8ner\n - Kombinert dusj og badekar\n\n**Room overflaten**: 36 m\u00b2 \n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.\n\n**Informasjon om 'Suite'**: \nSuitene har to rom, en stue og soverom. Alle suitene har et kj\u00f8kken. Noen av pantry og noen felles kj\u00f8kken. \n \nNoen av suitene har en badstue p\u00e5 badet der du ogs\u00e5 har et toalett og dusj.\n\n**Fasiliteter**: \n\n - Rom\n - Et lite kj\u00f8leskap\n - Kaffe og te fasiliteter\n\n**Room overflaten**: 50 m\u00b2 \n\n**Frokost**: Inkludert frokost \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Ved avbestilling efter kl. 18:00 1 dag f\u00f8r ankomst vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 BEST WESTERN Palads Hotel\n\n## Om BEST WESTERN Palads Hotel\n\nBEST WESTERN Palads Hotel er et 3-stjerners moderne hotellet ligger ca 5 minutters gange fra Viborg stasjon. Hotellet ligger i n\u00e6rheten av museer, shopping og historiske steder som Viborg domkirke. Hotellet ligger ogs\u00e5 n\u00e6r forn\u00f8yelsesparker som Tivoli Country, Jesperhus Flower-Park og Duurs Sommerland forn\u00f8yelsespark. Hotellet ligger bare 24 km fra Karup lufthavn og 90 km fra Billund internasjonale lufthavn. \n \nGjester har gratis tilgang til Viborg Sv\u00f8mmehal, som ligger 350 meter fra Best Western Palads Hotel. Du lever 45-minutters kj\u00f8retur fra den popul\u00e6re friluftsmuseet Hjerl Hede.En lokale bakeren leverer daglig fersk br\u00f8d til frokost buffet, som serveres fra. 06.00. Frokosten inkluderer kj\u00f8ttp\u00e5legg, bakverk, oster og juice. \n \nDet tilbyr 100 moderne rom med satellitt-TV, DVD-spiller og kj\u00f8leskap. Du har fri tilgang til b\u00e5de Internett og privat parkering. Alle rommene p\u00e5 Best Western Palads Hotel har sitt eget bad. Noen av rommene har boblebad eller badstue og kj\u00f8kken utstyr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "562e0ec5-9fd2-4d5f-92cb-dd126778ead2"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/solheim-trenger-fantomets-hjelp/248914", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:03Z", "text": "\n\n# Solheim trenger Fantomets hjelp\n\n - Kjetil Malkenes HovlandKjetil Malkenes Hovland\n - Kraft\n - 8\\. april 2011 - 11:10\n\n\u2013 Vi m\u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige. Ikke alle har stortingsmeldinger liggende p\u00e5 nattbordet, sier Erik Solheim i en pressemelding. \u2013 Og sv\u00e6rt f\u00e5 leser dem fra perm til perm. Derfor satser vi n\u00e5 p\u00e5 en tegneserie for \u00e5 bli h\u00f8rt av flere.\n\nI tegneserien som f\u00f8lger med stortingsmeldingen om milj\u00f8 og utvikling m\u00e5 Fantomet ta tak i milj\u00f8kriminelle Janus von Dreck og redde den norskst\u00f8ttede vindm\u00f8lleparken i landet Bangalla.\n\n#### Milj\u00f8 og utvikling\n\nI tillegg til tegneserien lanserer milj\u00f8- og utviklingsministeren i dag meldingen om hvordan regjeringen ser p\u00e5 sammenhengen mellom milj\u00f8 og utvikling. Regjeringen har lenge sagt at energibistand i form av vannkraft- og vindkraftprosjekter er noe de vil satse p\u00e5. Mer energi gj\u00f8r fattige land i stand til \u00e5 bygge ut n\u00e6ringslivet og st\u00e5 p\u00e5 egne ben.\n\n\n\nDet er Knut Westad, en av to autoriserte Fantomet-tegnere i Norge, som har tegnet den korte tegneserien hvor Solheim f\u00e5r Fantomets hjelp. Erik Solheim g\u00e5r ikke selv i kondomdrakt til vanlig, men sier han har tegneseriefiguren som idol.\n\n\u2013 Jeg vil veldig gjerne ligne p\u00e5 ham. Man m\u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff for \u00e5 f\u00e5 noe utrettet her i verden. Den som ikke t\u00f8r f\u00e5r heller ikke til noe som helst, sier Solheim.\n\n#### \u2013 Tar bare Vestfold\n\nSolheim mener at fattige land ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 \u00f8delegge milj\u00f8et for \u00e5 skape \u00f8konomisk utvikling.\n\n\u2013 Det stemmer ikke, og Brasil er et godt eksempel. P\u00e5 syv \u00e5r har de redusert avskogingen av Amazonas med 70 prosent. F\u00f8r fjernet de omr\u00e5der tilsvarende Hedmark fylke hvert \u00e5r. N\u00e5 tar de bare Vestfold. Det er det stor forskjell p\u00e5, sier Solheim.\n\n\u2013 I samme periode har de f\u00e5tt flere titalls millioner mennesker ut av fattigdommen. Her handler det om \u00e5 tenke annerledes.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9306bf9-7d2c-4425-b654-2763e11ef377"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2094159/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:39Z", "text": "\n\n \n 7 Sentralstyrets7 Vedtak i AU i sak 103/11 Det arrangeres et dagseminar for tillitsvalgte og ledere i voksenoppl\u00e6ringen denne h\u00f8sten. Det bevilges inntil kr slik at inntil to representanter fra voksenoppl\u00e6ringen i hvert fylkeslag og en fra hvert fylkesstyre kan delta. Representant fra organisasjonsutvalget skal ogs\u00e5 delta. Bel\u00f8pet blir dekket over kontoen til sentralstyrets disposisjon\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "97ab1a79-1ddf-42c4-9094-9fd0990e2301"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tyskland/bayern/garmisch-partenkirchen/garmischer-hof/hotell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:16Z", "text": " \n Johanna,\n \n 11 september 2007\n \n Upersonlig og uinteressert ledelse og personale. Eierinnen har det travelt med hennes egne ting og eget bes\u00f8ke en gjestene. Hun stirrer p\u00e5\u00a0regninga hvis hun blir spurt om nie og roper direkte om hjelp uten \u00e5 unne deg et blikk: uinteressert. Vi har overnattet her 7 dager og hadde ikke f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u0153re virkelig velkommen med et unntak: nattevakten var hjelpsom og vennlig.\n \n Travelled familie i august 2007\n \n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c69972d6-11cf-41f0-8b91-47d8f756ed83"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/ITunes_Originals_%E2%80%93_PJ_Harvey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:14:50Z", "text": "# *ITunes Originals \u2013 PJ Harvey*\n\n***iTunes Originals \u2013 PJ Harvey*** er et virtuelt album av den engelske sangeren PJ Harvey, utgitt eksklusivt gjennom iTunes som en del av iTunes Originals-serien av digitale album. Dette albumet er ikke tilgjengelig i noe fysisk format. Albumet inneholder et utvalg av Harveys mest kjente singler i tillegg til et utvalg intervjuer og konsertopptredener innspilt spesielt for denne utgivelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b25eda0-9f6a-4dce-a705-50a01df62533"}
+{"url": "http://www.meetup.com/framsia/members/60312372/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:31Z", "text": "#### Member since:\n\nAugust 29, 2012\n\n#### Introduction\n\nGr\u00fcnder av SnappOrder - en app som lar deg se menyen til restauranter og plassere bestillinger. Ble brukt til \u00e5 selge flere tusen \u00f8l p\u00e5 kontraskj\u00e6ret under fotballEM. Appen er en web-app, laget med kun js, css og html.\n\n#### What Rasmus Broch G. is saying about this Meetup Group\n\nFett det. Dere f\u00e5r jobbe litt med dette med medlems-initiativ. Det gikk jo litt skeivt av sted her med saks-gangen. Det at medlemmene tar initativ til tema og ogs\u00e5 vil snakke er jo kanon.\n\n \nFramsia er en norsk brukergruppe for teknisk frontend. Hvis du interesserer deg for utvikling basert p\u00e5 \u00e5pne web-standarder som **JavaScript, CSS, HTML, SVG** og lignende teknologier relatert til **nettlesere**, s\u00e5 er Framsia gruppen for deg\\! Framsia holder regelmessige meetups med b\u00e5de **norske\u00a0og internasjonale talere**, med sterkt fokus p\u00e5 b\u00e5de **faglig kvalitet og sosial hygge**.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80290bb4-2ede-4cbf-b21a-451cac9481a2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mann-tatt-av-krokodille-i-Australia-111245b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:41:19Z", "text": "# Mann tatt av krokodille i Australia\n\nOppdatert: 24.aug.2013 15:02\n\nPublisert: 24.aug.2013 14:50\n\nLeting er igangsatt etter at en 24 \u00e5r gammel lokal mann ble tatt av en krokodille mens han var ute og sv\u00f8mte p\u00e5 et sted 110 kilometer \u00f8st for byen Darwin nord i landet.\n\nMannen var i vannet n\u00e6r feriestedet Mary River Wilderness Retreat da krokodillen angrep, opplyser politiet i omr\u00e5det Northern Territory.\n\nAlle bes\u00f8kende blir advart mot \u00e5 sv\u00f8mme utenfor feriestedet og \u00e5 oppholde seg mindre enn 5 meter fra stranden, opplyser Erin Bayard som arbeider i administrasjonen p\u00e5 stedet.\n\nLeting er i gang etter b\u00e5de krokodillen og rester av 24-\u00e5ringen, if\u00f8lge politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c8da9f6-5ee4-49f0-9aa6-e4a414798542"}
+{"url": "http://www.clublasanta.com/da/sport-og-motion/events/pilatesuge-med-emma-gibbins/pilates-week-w-emma-gibbins-june", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:33Z", "text": "# Pilatesuge med Emma Gibbins\n\n**Bem\u00e6rk venligst, at dette er en international event** \n23\\. - 29. juni 2017 \nEmma vil tage dig med p\u00e5 en rejse rundt i Pilatesverdenen. Denne event er for b\u00e5de begyndere og mere \u00f8vede.\n\n## Tr\u00e6ning\n\n \nUgen tilbyder 3 sessioner per dag, inklusiv timer som Pilates & Reformer, Aerial Pilates, BodyBalance\u2122, Stretch & Relax.\u00a0 \n \nTimerne er velegnet til b\u00e5de begyndere og mellemliggende niveauer, og vil fokusere p\u00e5 vejrtr\u00e6kning, udvikling af en st\u00e6rk kerne og forbedre din koordination og balance. \n \nI slutningen af ugen, vil din krop vil v\u00e6re mere fleksibel, st\u00e6rkere og have bedre kontrol. \n \n \n \n# Emma Gibbins\n\nhar arbejdet i fitness branchen som en personlig tr\u00e6ner, holdtr\u00e6ning instrukt\u00f8r og Pilates & Yoga l\u00e6rer i over 15 \u00e5r. Hun har ogs\u00e5 en grad i Sports Therapy, hvilket giver hende en dybtg\u00e5ende viden om anatomi, som hun kan bruge p\u00e5 alle hendes timer. Hun har arbejdet p\u00e5 Club La Santa i n\u00e6sten 10 \u00e5r og i den tid har hun givet tusindvis af klasser fra Stretch til BodyCombat \u2122, Yoga til Zumba\u00ae, Pilates og meget mere.\n\n\u00a0\n\n## Book your place now\\!\n\nThe price is \u20ac70, including all activities in the programme and and a special event t-shirt. \n \nPlaces\u00a0are limited, early booking is advisable to avoid disappointment. Please note that the camp is restricted to guests staying at Club La Santa. \n \nFrom time to time, there are not enough participants in an event to ensure that everyone can enjoy a good experience, in which case we reserve the right to cancel. This happens rarely and should this occur you would be refunded the full amount.\n\n## Pilates Week w/ Emma June 2017 \u20ac 70,00\n\nPlease note that this is a Danish speaking event. Why not combine your holiday with activities like circuit training, Redondo, meditation, aqua training, walking tours and different dance styles. Be active while having fun in the sun\\!\n\n\n02/12 - 09/12 2016\n\n# Sclerose camp\n\nPlease note that this is a Danish speaking event. Inspiration and training for people with scleroses. The purpose with this week, is to enjoy a week filled with training and relaxation together with other people with scleroses.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7954ced6-5a76-452e-8694-d3a03d4b9d03"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/ROGN-OPPSKRIFTER-562263b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:44Z", "text": "# ROGN-OPPSKRIFTER\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:17\n\nPublisert: 08.mar.2004 10:46\n\n## Rogn med bacon og Balsamico-vinaigrette\n\nEn spesiell tournedos, der bacon gir litt r\u00f8ksmak og animalsk fett. Salaten av l\u00f8k og tomat blir ogs\u00e5 ekstra god med en vinaigrette vi vanligvis bruker til kj\u00f8tt. Du kan bruke boksrogn ellers i \u00e5ret, men ikke n\u00e5 midt i sesongen for den ferske.rogn, beregn minst 150 g pr. person\n\nlitt nykvernet pepper\n\nnoen tomater\n\nen sjalottl\u00f8k\n\n\u00bd dl balsamico\n\n1 \u00bd dl god olivenolje\n\n\u00bd ts salt **Slik gj\u00f8r du:**\n\nPakk inn rognposene og kok dem som anvist et annet sted p\u00e5 siden. Skj\u00e6r dem i tykke skiver, rull bacon rundt og fest med tannpirkere. Varm litt olje i en panne p\u00e5 middels varme og stek dem forsiktig p\u00e5 alle sider. Ha p\u00e5 litt pepper.\n\nRens l\u00f8ken og skj\u00e6r den og tomatene i tynne skiver.\n\nRens og finhakk sjalottl\u00f8ken. Ha den i en bolle sammen med balsamico og salt. Pisk det kraftig og spe med olivenoljen i en tynn str\u00e5le til det blir en litt luftig vinaigrette.\n\n## Rogn med karriepler og fennikel\n\nTorskerogn og karriepler h\u00f8rer sammen som Kari og Knut, og med en smak av anis i fennikelen blir det et enkelt festm\u00e5ltid eller kanskje en forrett til selve torskem\u00e5ltidet?rogn, rundt 100 g pr. person til forrett\n\nen fennikel\n\ntre syrlige, gr\u00f8nne epler\n\nca. 1 ss karripulver\n\nolje til steking\n\nsm\u00f8r til steking\n\nlitt dill\n\nPakk inn og kok rognposene som anvist. **Slik gj\u00f8r du:**\n\nSkj\u00e6r fennikelen i skiver p\u00e5 langs. Ha dem i en kjele med vann og kok dem i rundt et kvarter. Ta dem ut og t\u00f8rk av dem. Varm en blanding av sm\u00f8r og olje i en stekepanne, r\u00f8r inn litt karri og stek dem spr\u00f8.\n\nSkj\u00e6r eplene i terninger. Varm litt olje i en panne p\u00e5 noks\u00e5 sterk varme, r\u00f8r inn karri og stek eplebitene spr\u00f8, ha i litt sm\u00f8r mot slutten.\n\nDander rogn og fennikelskiver p\u00e5 tallerkener, sl\u00e5 eplene over og pynt med dill.\n\n## Rogn med plukkfiskmajones\n\nDen som har rester fra torskemiddagen, og hadde vett nok til \u00e5 kj\u00f8pe litt ekstra rogn, kan kose seg med nok et gourmetm\u00e5ltid.kokt rogn\n\nkokt torsk\n\nca. 1 dl majones\n\nca. 1 dl r\u00f8mme\n\n2 ts sennep\n\nsalt, pepper\n\nen boks sauerkraut, eller annet tilbeh\u00f8r\n\nkruspersille **Slik gj\u00f8r du:**\n\nPlukk fisken i sm\u00e5biter. Bland det godt med majones, r\u00f8mme og sennep. Smak til med salt og pepper.\n\nSkj\u00e6r rognen i store biter og stek den forsiktig i litt sm\u00f8r. Ha p\u00e5 litt pepper.\n\nDander alt p\u00e5 tallerkener og pynt med persille.\n\n## Rogn med asparges og soyavinaigrette\n\nRogn med bare asparges og tomatsalat blir litt blekt, men med en kraftig soyasmak i tillegg f\u00e5r du en ordentlig smaksopplevelse.rogn, minst 150 g pr. person\n\nen bunt asparges\n\ngodt med salt\n\nlitt sukker\n\nolje\n\n1 l\u00f8k\n\nnoen tomater\n\n1 sjalottl\u00f8k\n\n1 dl god olivenolje\n\n1 dl soyasaus, gjerne Kikkoman\n\n1 ss eddik\n\n1 ts sukkerPakk inn og kok rognen som beskrevet et annet sted p\u00e5 siden.\n\nBruk fingrene og knekk av de nederste to centimeterne p\u00e5 aspargesene, der de naturlig brister.\n\nSkrell de tykkeste endene av dem som er igjen dersom de er s\u00e6rlig tykke. Kok opp rikelig med vann, ha i salt, sukker og en skvett olje. La aspargesene fosskoke syv-\u00e5tte minutter. Ta dem ut.\n\nSkrell og hakk l\u00f8ken i mellomgrove terninger. Skj\u00e6r et lite kryss i skinnet p\u00e5 tomatene og ha dem ti sekunder i fosskokende vann. Ta dem ut og avkj\u00f8l raskt under springen. Pill av skinnet, del dem i to og grav ut innmaten. Skj\u00e6r det resterende tomatkj\u00f8ttet i terninger.\n\nSkrell og finhakk sjalottl\u00f8ken. Ha det i en bolle sammen med soyasaus, eddik og sukker. Pisk kraftig mens du tilsetter olje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f309476-65d2-40ed-b223-996660212021"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/45929/noff-noff-her-kommer-jeg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:23Z", "text": "# N\u00f8ff, n\u00f8ff\\! Her kommer jeg\n\nEn tilsynelatende fredelig kj\u00f8retur fikk plutselig bes\u00f8k av et villsvin i full fart.\n\nTemaer :\n\ndyr trafikkulykker villsvin kina Dashbordkamera\n\n\n\nAv Marte Pritzlaff\n\n Tirsdag 27.01.2015, kl. 06:00 \n\nDyr som plutselig dukker opp i veibanen er ikke noe ukjent fenomen, spesielt ikke for nordmenn som bor i omr\u00e5der med mye elg. Men det var ikke skogens konge som avbr\u00f8t denne kj\u00f8returen. \n \nDet var et kinesisk par som var p\u00e5 tur til et shoppingsenter i Jinagsu-provinsen da kj\u00f8returen ble avbrutt. \n \n \nI videoen over kan du se hvordan villsvinet plutselig dukker opp i veikanten og l\u00f8per i full fart rett foran bilen. If\u00f8lge lokale medier kj\u00f8rte paret i en fart p\u00e5 80 kilometer i timen, og dersom det stemmer er det utrolig at det hele gikk s\u00e5 bra som det gjorde med b\u00e5de bilen og passasjerene. \n \nDessverre omkom villsvinet av skadene han fikk i krasjet. \n\n## Kua mi, jeg takker deg, skikkelig bulk du ga til meg...\n\nI desember var en annen kineser ute p\u00e5 kj\u00f8retur, han med sin kun to m\u00e5neder gamle bil. For denne sj\u00e5f\u00f8en ble ogs\u00e5 kj\u00f8returen avbrutt, men i stedet for et villsvin m\u00f8tte denne bilen p\u00e5 Dagros midt under s\u00f8ndagsturen: \n\n ## Kua mi, jeg takker deg, skikkelig bulk du ga til meg...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8450c319-d8a6-4722-bd8d-67b4a574c429"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/gartner-spar-it-kutt-til-neste-ar/284015", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:05Z", "text": "# Gartner sp\u00e5r IT-kutt til neste \u00e5r\n\nIT-sjefer b\u00f8r forberede seg p\u00e5 \u00f8konomiske nedgangstider, advarer Gartner.\n\n - Ann Kristin Bentzen\n - Einar Ryvarden\n - Ann Kristin Bentzen, Einar Ryvarden\n - Analyser\n - 12\\. nov. 2007 - 10:17\n\nEtter dot.com boblen sprakk l\u00e5 IT-investeringene i brakk i flere \u00e5r, men siden 2004 har IT-bransjen igjen vist stor vilje til \u00e5 investere.\n\nN\u00e5 m\u00e5 vi forberede en nytt kutt, mener Gartner.\n\nP\u00e5 ITxpo i Cannes i forrige uke framholder forskningssjef Peter S\u00f8ndergaard flere dystre sp\u00e5dommer, if\u00f8lge Computerworld.\n\n**S\u00f8ndergaard mener IT-sjefen m\u00e5 forberede seg p\u00e5 \u00f8konomiske nedgangstider som kan treffe IT-bransjen allerede til neste \u00e5r.**\n\nFor \u00e5 kunne m\u00f8te d\u00e5rlige tider anbefaler forskningssjefen IT-sjefer \u00e5 lage skyggebudsjetter. Men Gartner holder ogs\u00e5 \u00e5pent en fortsatt vekst. Derfor b\u00f8r IT-bedrifter lage to budsjetter, ett for den ventende veksten, men i tillegg lage en plan for nedgangstider.\n\nDet er den globale uroen i finansmarkedene og p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8konomisk usikkerhet som gj\u00f8r at vi m\u00e5 forberede kutt, mener Gartner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44a44da5-af9e-4d82-90ea-e6ed148191e5"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/ams/article904798.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:25Z", "text": "## GM med elbilprosjekt\n\n### Bilkjempen General Motors vil ogs\u00e5 ha en del av elbilmarkedet.\n\n\n\nJan Einar Wettre,\n\nOppdatert 23.4.14\n\nPublisert 20.9.13\n\nElbilprodusenten Tesla har f\u00e5tt mye oppmerksomhet i det siste, og det har GM sett seg lei p\u00e5. N\u00e5 avsl\u00f8rer viseproduktsjef Doug Parks hos GM overfor Wall Street Journal at det store konsernet har et langt fremskredet elbilprosjekt p\u00e5 gang. \n \nElbilen som utvikles skal ha en rekkevidde p\u00e5 omtrent 32 mil, og vil koste rundt 30 000 dollar i USA, eller omtrent 180 000 kroner. Det er knapt halvparten av prisen for den billigste Tesla Model S. Men Parks sier ogs\u00e5 at GM vil vente med \u00e5 lansere en elektrisk bil for salg til batteriprisene g\u00e5r ned. \n \nDenne bilen kan dermed bli en konkurrent til den nye bilen som Tesla har kunngjort at de konstruerer. Den skal bli en innstegsmodell til omtrent samme pris som GMs prosjekt. Teslas grunnlegger Elon Musk har tidligere sagt at det ikke er vanskelig \u00e5 selge en elektrisk bil med en rekkevidde p\u00e5 32 mil og en pris p\u00e5 35 000 dollar om tre-fire \u00e5r. \n \nDette er ikke f\u00f8rste gang GM har planer om elbiler. Ladehybriden Opel Ampera har v\u00e6rt p\u00e5 markedet i et par \u00e5r, og i 1996 hadde firmaet en ren elbil i salg. Den het EV1, og ble tatt ut av produksjon etter bare tre \u00e5r.\n\n - tesla\n - gm\n - Elbil\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e99832b-b467-4951-97b7-13197239085e"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Miami-Beach-Marriott-Vacation-Club-Pulse-South-Beach.381963.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:11Z", "text": "Beliggenhet\n\nMarriott Vacation Club Pulse, South Beach ligger i hjertet av Miami Beach, i g\u00e5avstand til Anchor Shops og Miami Beach Cinematheque. Dette hotellet ved stranden ligger rett i n\u00e6rheten av Art Deco-museet og Art Deco velkomstsenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 49 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har iPod-dokkingstasjon og minibar. Sengen har overmadrass og dundyner. P\u00e5 rommet tilbys du en plasma-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dusj, designertoalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nNyt utsikten fra en takterrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nGjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18594ce5-cad0-476e-a754-76aac1bf8b0b"}
+{"url": "http://milchschaumdesign.blogspot.com/2012/08/vi-gar-en-veldig-spennende-tid-i-mte.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:52Z", "text": " \n\n## Monday, August 6, 2012\n\n### Vi g\u00e5r en veldig spennende tid i m\u00f8te\\!\n\n\n\n \n\nDet er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 fortelle litt om hva som skjer, hvorfor jeg har sommerfugler i magen, bruker hver helg til \u00e5 pakke og vaske, bare har tid til \u00e5 strikke \u00e8n omgang hver kveld p\u00e5 strikket\u00f8yet, har d\u00e5rlig samvittighet for ungene, l\u00e6rer meg \u00e5 telle p\u00e5 dansk..... Vi skal ut i den store verden\\! Om under \u00e8n m\u00e5ned bor vi i K\u00f8benhavn, og skal bo der i ca 10 m\u00e5neder. Hjelpes\\! Vet ikke hvorfor jeg ikke har blogget om det f\u00f8r n\u00e5. Kanskje fordi jeg ikke har innsett at det skal skje snart? Plutselig er vi grepet av litt panikk. Vi har lenge vurdert om vi skal selge leiligheta v\u00e5r, eller leie ut? Mye som skal tas hensyn til. S\u00e6rlig det at storebror begynner p\u00e5 skole n\u00e5r vi kommer tilbake. Men n\u00e5 tror jeg vi har bestemt oss for \u00e5 selge.\u00a0\n\nVi ser frem til \u00e5 oppleve noe nytt, samtidig f\u00f8les det ikke helt greit \u00e5 ta ungene vekk fra venner og kjent barnehage. Vil de klare \u00e5 forst\u00e5 dansk? Og gj\u00f8re seg forst\u00e5tt? Vil jeg klare \u00e5 forst\u00e5 dansk? Jeg vet jo svaret p\u00e5 det egentlig. Skriftlig er jo dansk og norsk veldig n\u00e6rt, muntlig er det nok noe verre. Men jeg klarte jo \u00e5 forst\u00e5 tysk p\u00e5 den tiden vi var i Berlin, s\u00e5 da vet jeg jo at dette kommer til \u00e5 g\u00e5r bra. Men kommer danskene til \u00e5 forst\u00e5 oss? Kanskje det er verre for dem? Det g\u00e5r jo alltids an \u00e5 ty til engelsk hvis det skulle bli vanskelig \u00dc Akkurat n\u00e5 er det mange sp\u00f8rsm\u00e5l, bekymringer og rett og slett mye jobb. Jeg vet det kommer til \u00e5 v\u00e6re verdt det n\u00e5r vi f\u00f8rst kommer oss avg\u00e5rde, men akkurat n\u00e5 er det litt kaos, bokstavelig men ogs\u00e5 i hodet... Uu\u00e6\u00e6\u00e6hh\\! Gledegruer meg. Gode k\u00f8benhavn-tips tas imot med glede\\!\n\n \nBildene har ingenting med teksten \u00e5 gj\u00f8re. Jeg fortsetter kavalkaden med gamle barnekl\u00e6r, s\u00e5nne som jeg selv har brukt. Og h\u00e5rblomsten er lillemor sitt bidrag, stil har hun\\! Selv om hun ikke er s\u00e5 n\u00f8ye med pynten. Neste dag gikk hun med et vanlig, tykt, r\u00f8dt gummistrikk p\u00e5 hodet \u00dc\n\n \n#### 18 comments:\n\n1. \n \n AliceMarieAugust 6, 2012 at 10:49 AM\n \n Det blir s\u00e5 bra med Danmarksopphold, men du kommer til \u00e5 bli sterkt savnet\\!\\!\\!\n \n2. \n \n stjerneglassAugust 6, 2012 at 10:51 AM\n \n \u00c5, s\u00e5 spennende\\! Og s\u00e5 K\u00f8ben, da\\! \\<3 Tenk s\u00e5 g\u00f8y\\!\\!\\!\\! \n Barna klarer seg fint, det gj\u00f8r unger alltid. De er jo noen kl\u00f8ppere p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5k, s\u00e5 den saken tror jeg ikke du trenger \u00e5 v\u00e6re redd for. Og K\u00f8benhavn er jo kjent for \u00e5 v\u00e6re en veldig barnevennlig by ogs\u00e5, til storby \u00e5 v\u00e6re. \n Dette kommer til \u00e5 bli en fantastisk opplevelse\\! \n Kjenner jeg blir litt misunnelig. :) \n Ser fram til mange fine K\u00f8benhavninnlegg framover\\!\n \n3. \n \n GuroAugust 6, 2012 at 10:51 AM\n \n Tror dere kommer til \u00e5 f\u00e5 det helt supert og ikke kommer til \u00e5 angre et sekund\\! Men, som Alice sier, s\u00e5 kommer du til \u00e5 bli savnet\\!\\! Vi ser frem til \u00e5 komme p\u00e5 K\u00f8benhavnbes\u00f8k:-D\n \n4. \n \n AvMegAugust 6, 2012 at 10:59 AM\n \n Oj, s\u00e5 spennende :) Skulle gjerne gjort det samme f\u00f8r barna hadde begynt p\u00e5 skolen. Dere kommer nok til \u00e5 f\u00e5 det supert, og K\u00f8benhavn er jo n\u00e6rme hvis dere lengter hjem :)\n \n5. \n \n HaustAugust 6, 2012 at 11:26 AM\n \n \u00c5h, s\u00e5 kjekt\\! H\u00e5per p\u00e5 blogginnlegg fr\u00e5 fine K\u00f8benhavn\\! \n Lykke til med flyttinga\\! :)\n \n6. \n \n smilehullAugust 6, 2012 at 12:19 PM\n \n Oioioi s\u00e5 spennende\\!\\! K\u00f8benhavn er jo en flott by, og sikkert enda flottere n\u00e5r man blir s\u00e5 kjent som man bare kan bli hvis man bor der...lykke til med innspurten\\! Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 lasset via bloggen:)\n \n7. \n \n momokoAugust 6, 2012 at 1:27 PM\n \n Du kommer til \u00e5 bli saaavnet\\! S\u00e5 savnet at vi kanskje m\u00e5 ta en K\u00f8bentur og bes\u00f8ke dere ;) Spennende lesning dette her - tiden g\u00e5r s\u00e5 fort, snart er dere flyttet jo\\! Herregud, vi m\u00e5 jo strikketreffes f\u00f8r det\\! Har du tid? Eller kaf\u00e8 en kveld? \n \n Dere kommer til \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5 fint :) Tror ikke barn tar skade av \u00e5 se mer av verden enn v\u00e5r kalde nordlige hj\u00f8rne av den, hehe, s\u00e5 dra med god samvittighet og kos dere\\!\n \n8. \n \n Julia HausfrauAugust 6, 2012 at 2:57 PM\n \n Velkommen til sk\u00f8nne Danmark, det bliver en fest :)\n \n9. \n \n Sidsel SangildAugust 6, 2012 at 3:34 PM\n \n Velkommen til K\u00f8benhavn. Jeg skal gerne vise dig hvor garnforretningerne er :-)\n \n10. \n \n SpirelloAugust 6, 2012 at 4:01 PM\n \n \u00c5, s\u00e5 spennende\\!\\! Jeg dr\u00f8mmer om \u00e5 bo et \u00e5rs tid i et annet land...vi f\u00e5r se om dr\u00f8mmene blir virkelighet en gang;) \n Lykke til med flyttingen\\!\n \n11. \n \n Monsterm\u00f8nsterAugust 6, 2012 at 5:57 PM\n \n KJEMPESPENNENDE\\! Og det er skummelt p\u00e5 forh\u00e5nd og litt skummelt underveis, og g\u00f8y\\! Lykke til\\! Vi reiste nordover litt p\u00e5 impuls pga mannens jobb, og ante ikke hva vi gikk til, men det er bra.\n \n12. \n \n 3prinserAugust 6, 2012 at 7:25 PM\n \n S\u00e5 spennede :) Lykke til\\! Det blir spennende \u00e5 f\u00f8lge deg p\u00e5 bloggen :)\n \n13. \n \n IngridAugust 6, 2012 at 10:22 PM\n \n Det h\u00f8res spennende ut\\! Alltid kjekt \u00e5 bli kjent med nye steder synes jeg\\! Lykke til med forberedelsene og tiden i K\u00f8benhavn:)\n \n14. \n \n SirenAugust 7, 2012 at 10:30 AM\n \n S\u00e5 spennende:) jeg elsker K\u00f8benhavn\\! Lykke til med de neste m\u00e5nedene\\!\n \n15. \n \n Hannes favoritterAugust 8, 2012 at 9:27 PM\n \n Lykke til og god tur\\! Det kommer til \u00e5 g\u00e5 str\u00e5lende\\! \n Klem fra Hanne\n \n16. \n \n DoktorIngridAugust 10, 2012 at 3:10 PM\n \n H\u00f8res kjempespennende ut\\! Ser frem til blogging om dansk strikk og livet i herlige K\u00f8ben :-)\n \n17. \n \n BryndisAugust 21, 2012 at 12:34 PM\n \n Har selv flyttet til denmark, og m\u00e5 sige at det tager lidt tid indtil man forst\u00e5r dansk ,dvs... ikke nogen problem i butikker og s\u00e5dan en to en situationer... men det er det med fester/grupper af mennesker hvor man er lidt udenfor i begyndelsen. B\u00f8rnene klarer sig sikkert rigigt hurtigt p\u00e5 dansk. \n \n \n Men som du siger s\u00e5 ligner de her sprog hinanden rigtig meget, m\u00e5 dog sige at norsk er meget lettere at forst\u00e5 og udtale end dansk for en isl\u00e6nding. \n \n Danmark er jo s\u00e5 dejlig, du vil nyde det, selv om de har et forf\u00e6rdelig sprog ;) \n \n18. \n \n Marie-LouiseSeptember 13, 2012 at 8:18 PM\n \n :-) Jeg ser f\u00f8rst dit indl\u00e6g nu, hvor er det sp\u00e6ndende for jer. Jeg bor i K\u00f8benhavn/ Br\u00f8nsh\u00f8j, m\u00e5ske i n\u00e6rheden af hvor I skal bo?\n \nHei\\! Takk for at du tar deg tid til \u00e5 kommentere \u00dc Det blir jeg s\u00e5 glad for\\!\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ea274d7-46fa-40e2-a8c2-a4805428897c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/112863-brukte-ytalere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:02Z", "text": "3. 03-19-2011,\u00a014:53 \\#3 \n \n > Innspillingen dreier seg om \u00e5 mykne opp de bevegelige delene (oppheng) p\u00e5 ht. S\u00e5 lenge elementene ikke bunner eller p\u00e5 annet vis gir fra seg noen ulyder gj\u00f8res dette enklest ved \u00e5 bare spille som normalt. Ikke noe \u00e5 bry seg om. \n > Jeg ser ikke at dette har noe \u00e5 gj\u00f8re med grunnen til at folk \u00f8nsker \u00e5 bytte ht.\n \n -----\n\n4. 03-19-2011,\u00a014:57 \\#4 \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **ska kj\u00f8pe stereo**\n > \n > Har h\u00f8rt at mann kan \u00f8delegge h\u00f8ytalere vist de ikke blir \"riktig\" spilt inn. \n > Ser at mange selger h\u00f8ytalere som er under 1\u00e5r. \n > Noen som har innspill ang\u00e5ende det?\n > \n > Man kan, men det er lite sannsynlig at en h\u00f8ytaler ene og alene er \u00f8delagt grunnet at de ikke har blitt riktig innspillt. \n > Enkelte selskaper mener jo selv at \u00e5 spille inn elementene inneb\u00e6rer \u00e5 sette s\u00e5 mye effekt p\u00e5 elementet som det klarer i noen sekunder og s\u00e5 er de ferdige (annbefaler ikke det p\u00e5 hvilke som helst h\u00f8ytalere\\!). P\u00e5 klipsch er det jo hundrevis av timer innspillingstid, men det er vel s\u00e5 mye av hensyn til at lyden endrer seg noe gjennom de f\u00f8rste hundre timene som at h\u00f8ytaleren ville blitt \u00f8delagt om du skrudde opp. \n > \n > En del h\u00f8ytalere selges nok kanskje under ett \u00e5r etter at de ble kj\u00f8pt av den enkle grunn at mange er ganske rastl\u00f8se n\u00e5r det gjelder h\u00f8ytaler kj\u00f8p og vil pr\u00f8ve noe nytt. (meg selv inkludert ) \n > S\u00e5klart skal du v\u00e6re naturlig skeptisk til \"for godt til \u00e5 v\u00e6re sant\" tilbud, men har selv kj\u00f8pt mye brukt b\u00e5de her og p\u00e5 finn og ikke hatt noen store problemer. Liker alikevel best \u00e5 kj\u00f8pe av medlemmer her p\u00e5 forumet.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n5. 03-20-2011,\u00a002:54 \\#5 \n \n Niels Nielsen\n \n > Opprinnelig postet av **ska kj\u00f8pe stereo**\n > Ser at mange selger h\u00f8ytalere som er under 1\u00e5r. \n > Noen som har innspill ang\u00e5ende det?\n > \n > Rett og slett, tull og t\u00f8ys.\n \n6. 03-20-2011,\u00a013:15 \\#6 \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Niels Nielsen**\n > \n > Rett og slett, tull og t\u00f8ys.\n > Hehe, jeg valgte \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 skr\u00e5sikker i min uttalelse, men kan nok hende jeg er litt enig med Niels Nielsen her \n \n7. 03-20-2011,\u00a013:19 \\#7 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa4a8a23-d3e2-4d86-b128-2ee4499ee748"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/nederlandske-antiller/willemstad/sunscape-curacao-resort-spa-casino-all-inclusive", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:10Z", "text": "# Sunscape Curacao Resort, Spa & Casino All Inclusive\n\n\n\n\n\nDr. Martin Luther King Blvd. \\#78\n\n, Willemstad\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nSunscape Curacao Resort, Spa & Casino All Inclusive ligger p\u00e5 stranden i Willemstad, i n\u00e6rheten av Mambo Beach, Curacao sj\u00f8akvarium og Jan Thiel-stranden. Andre interessante steder i n\u00e6rheten av dette resort-hotellet med alt inkludert er J\u00f8disk kulturhistorisk museum og Mikve Israel-Emanuel synagoge.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette resort-hotellet har alt inkludert. Prisene inkluderer m\u00e5ltider og drikke p\u00e5 hotellets spisesteder. Gebyr kan bli p\u00e5lagt for m\u00e5ltider p\u00e5 enkelte restauranter, spesielle tilstelninger og retter, enkelte drikkevarer og andre fasiliteter. Restauranten p\u00e5 Sunscape Curacao Resort, Spa & Casino All Inclusive serverer frokost, lunsj og middag. En bar i bassenget, en bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Dette resort-hotellet serverer en gratis varm og kald frokostbuff\u00e9. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et barnebasseng, et boblebad, en badstue og et treningssenter. Dette hotellets helsespa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger, massasje-/behandlingsrom og ansiktsbehandlinger. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Willemstad-hotellet har m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av et konferansesenter, konferanse-/m\u00f8terom og sm\u00e5 m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen p\u00e5 fastsatte tidspunkter. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er et kasino, en barneklubb og flerspr\u00e5klig personale. En totalrenovering av dette hotellet ble gjennomf\u00f8rt i desember 2012.\n\n**Gjesterom.** \nDe 341 gjesterommene p\u00e5 Sunscape Curacao Resort, Spa & Casino All Inclusive har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og blendingsgardiner/gardiner. Badet har kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Gjesterommene har safe. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi ankomstdetaljer f\u00f8r reisen ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n - Massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette resort-hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n - Et hotellgebyr er inkludert i totalprisen som vises.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Avgift for h\u00f8yhastighets Internett (kabelbasert) p\u00e5 forretningssenter: USD 19 (for 60 minutter, prisene kan variere)\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: USD 20 per 24 timer (prisene kan variere)\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 enkelte fellesomr\u00e5der: USD 20 per 24 timer (prisene kan variere)\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nFitness Facility\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f26dde5-92ef-45f2-b381-37d0fa2e26aa"}
+{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2008/12/nye-bloggere_20.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:33Z", "text": " \n## l\u00f8rdag 20. desember 2008\n\n### Nye bloggere\n\nHei\\! \n \nJammen er det deilig \u00e5 komme hjem til \u00d8stfold. Vi tre flittige har sett hverandre for f\u00f8rste gang siden i sommer: herlig\\! \u00c5 drive NIB g\u00e5r faktisk veldig bra, selv om vi bor p\u00e5 forskjellige plasser i landet. Noen ganger ganger bruker jeg litt for mye tid p\u00e5 NIB prat inne p\u00e5 Facebook-skravletr\u00e5den v\u00e5r, og akkurat det er jeg ofte litt lei for. (Sorry jenter\\!) Da er det deilig \u00e5 m\u00f8tes ordentlig. Love til dere jenter, b\u00e5de de store og de litt mindre. Snart blir det enda st\u00f8rre avstander \u00e5 bekjempe hos de flittige, men ingen kontinenter skal krysses f\u00f8r etter jul, eller hva Lilleflittig? \n \nJulef\u00f8lelsen har kommet for fullt for meg n\u00e5, med flere juleverkstedkvelder med Lilleflittig p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Vi pakker pakker, lager pepperkakehus og lager ferdig de gavene som ikke har kommet helt i m\u00e5l. En helt egen stemning kommer der p\u00e5 et kj\u00f8kken som aldri blir ryddig, uansett hvor mye vi rydder, siden det hele tiden kommer nye prosjekter og pakker inn p\u00e5 samleb\u00e5ndet. \n \nDen obligatoriske \\*vi er desperate og m\u00e5 ha en gave N\u00c5\\* julegaveshoppingen (med slitne sm\u00e5barn), er unnagjort, og mens dere leser dette er hele stor-flittigfamilien ute i skogen til den \u00e5rlige juletrehentingen. En tradisjon som sitter dypt hos oss: med b\u00e5l, julep\u00f8lser og bes\u00f8k av nissemor. \n \nN\u00e5 er det bare \u00e5 dra julen i land, jenter. Mye skal gj\u00f8res, men det er kanskje ikke alle prosjekter som virkelig M\u00c5 dras i land. Julen kommer stort sett uansett, og det er kanskje bare \u00e5 omfavne stresset som f\u00f8lger med. Blir jo ikke jul uten det heller, eller hva:) \n \nPs: til dere som f\u00e5r sene svar, b\u00e5de fra meg personlig og fra oss p\u00e5 NIB s\u00e5nn generelt: dagene er desverre fyllt til randen, h\u00e5per vi f\u00e5r svart f\u00f8r nytt\u00e5r, hihi\\! \n \nSnakkes p\u00e5 den andre siden\\! \n \nVelkommen nye bloggere: \n \nRoll 2: \nLinetoppen: Jeg blogger om det som inspirerer meg. Jeg er glad i litt \"kn\u00e6sjne\" farger. Elsker loppisfunn og blanding av nytt og gammelt. Er ogs\u00e5 glad i h\u00e5ndarbeid som strikking hekling og litt symaskin. \n \nMy Wonderworld: En verden full av sm\u00e5 og store funn, hvor bildene forteller sitt. Siden er laget til inspirasjon for kommende interi\u00f8rprosjekter og vil danne mitt dr\u00f8mmehjem. Jeg liker \u00e5 blande gammelt med nytt, det enkle, rustikke, r\u00f8ffe, industrielle, og jeg liker \u00e5 blande det med motsatsen - det mer feminine, nostalgiske og overd\u00e5dige. Jeg liker innslag fra naturen, og jeg lar meg lett inspirere av de ulike verdensdeler. Spesielt Skandinavia, Italia, Frankrike, England, Marokko, India, Kina og Japan. \n \nSnydesign: Snydesign interi\u00f8rblogg omfavner moderne design og fokuserer p\u00e5 fine interi\u00f8r og ting til bolig. Har en \"dagens dr\u00f8mmeinteri\u00f8r\" som oppdateres daglig. Blogger ogs\u00e5 produkt og pakke design, men dette er i mindretall. \n \nRoll 3: \nLille Lavendel: Elsker alt det hvite, det shabby, og New England style. Pusser opp gammelt hus, og gamle ting. Hekler, strikker, maler, tegner, og redigerer b\u00e5de bilder og film. \n \nLivet i Hvalstad: Bloggen min har et rikt innhold av interi\u00f8r, familieliv, hverdagsliv, hus og garasje bygging. Men hovedemnet er nok Interi\u00f8r. Veldig glad i det ny romantiske, blandet med litt antikk og lekre tapeter. \n \nOm alt og ingenting: Har interi\u00f8r som stor interesse, men som hjemmev\u00e6rende mamma, blir det ikke alltid tid til alle mine prosjekter. Jeg blogger om hverdagsting, familie og self\u00f8lgelig interi\u00f8r og inspirasjon. Jeg er usikker p\u00e5 hvilken konkret stil jeg har, liker en god blanding av alt som er vakkert, stilig og lunt. \n \nVilla Creme: Blogger oppussingen og innredningen av v\u00e5rt nyinnkj\u00f8pte hus. Liker en blanding av gammelt og nytt, hvitt med et hint av m\u00f8rkt, elegant og litt pomp\u00f8st. \n \n\n \n \n \n(\u00d8nsker du \u00e5 legge deg til her p\u00e5 NIB, les dette innlegget f\u00f8rst, og legg deretter kommentar under dette innlegget. Vi oppdaterer bloggrollen en gang i uken, vanligvis fredag kveld. VELKOMMEN:)\n\n \n\n#### 8 kommentarer:\n\n \n\nHverdagen v\u00e5r sa...\n\nHei, jeg rotet jo litt sist jeg da, takk for at dere la igjen beskjed p\u00e5 bloggen min:0))) \n \n\u00d8nsker \u00e5 v\u00e6re under roll 1. \nJeg blogger om familien min, hjemmet v\u00e5rt som er i stadig forandring og oppusing. \nVi liker det gamle mot det nye og de fleste rom fylles med lys og engler. \n \nAdressen er; http://hverdagenhososs.blogspot.com/\n\n 20. desember 2008 kl. 23.19 \n\n\n\n\n\nBl\u00e5-hvit samlemani sa...\n\nHei. \n \nHvorfor er jeg p\u00e5 bloggrollen s\u00e5nn ca annen hver dag? jeg skj\u00f8nner det ikke?\n\nEn blogg om det som gleder og inpirerer meg og om mine sm\u00e5 kreative prosjekter. Jeg liker nostalgisk, shabby og sjarmerende interi\u00f8r. Jeg elsker loppisfunn og liker \u00e5 fornye gamle ting med sjel. Tiden st\u00e5r stille n\u00e5r jeg f\u00e5r dekorere, klippe, lime, hekle, male,strikke, perle og sy. Jeg driver ogs\u00e5 nettbutikken Fr\u00f8ken Fryd.\n\n 21. desember 2008 kl. 23.57 \n\n\n\n\n\nNIB sa...\n\nHei bl\u00e5hvit: du ligger inne:) vet det er flere som har opplevd problemer med lasting p\u00e5 rollen i det siste. \n \nherfra ser det ok ut, vi vet det er flere av de store nettleserne som har oppdatert seg de siste dagene, s\u00e5 det kan v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke om nettleseren din fungerer optimalt. \n \nhvis en bruker et redigeringsprogram n\u00e5r en legger ut innlegg, kan det p\u00e5virke hvor lang tid det tar f\u00f8r Blogger finner innlegget. for de som stadig opplever dette som et (stort) problem, anbefaler vi \u00e5 brenne feeden med feedburner, og sende adressen til nib. \n \ngod jul\\!\n\n 22. desember 2008 kl. 18.12 \n\n \n\nKjeruben sa...\n\nHei. \n'Kjeruben' har flyttet fra http://www.kjeruben.blogg.no til http://www.kjeruben.blogspot.com \nLigger i Roll 1. \n\u00d8nsker dykk med det same ei riktig riktig god jul, og takk for at de er til\\! \n:o)\n\n 23. desember 2008 kl. 02.40 \n\n \n\nVilla Vanilje sa...\n\nVilla Vanilje \n \nhttp://villavanilje.blogspot.com/ \n \nRoll 3 \n \nJeg har hovdsakelig interi\u00f8r som hovedtema, litt mat barn, mann og dyr kan vel stikke hodet innimellom men interi\u00f8r st\u00e5r i fokus. \nJeg har en tanke i hode om hvordan jeg vil ha det, og hvordan det ender opp f\u00e5r dere f\u00f8lge med p\u00e5 i bloggen. Forel\u00f8big er det ikke s\u00e5 mye bilder i bloggen for svigers er p\u00e5 bes\u00f8k og da flyr jeg ikke rundt s\u00e5 mye med kamera, men bare vent til S\u00d8NDAG ;)\n\n 25. desember 2008 kl. 01.09 \n\n \n\nLavendula sa...\n\nhttp://homecoffee-lavendula.blogspot.com/ \nRoll 1 \nJeg er lidenskapelig opptatt av interi\u00f8r, mat, trender og alt annet som er vakkert\n\n 25. desember 2008 kl. 14.23 \n\n\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5164890f-e499-4b83-83ec-d2a6e59c557e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Konrad_I_av_W%C3%BCrttemberg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:34Z", "text": "# Konrad I av W\u00fcrttemberg\n\n**Konrad I** var den f\u00f8rste greven av W\u00fcrttemberg. Han hadde tilholdssted i slottet W\u00fcrttemberg. Han regjerte fra 1083-1110, og er f\u00f8rst nevnt i 1081.^(\\[*hvor?*\\]) Han blir regnet for \u00e5 v\u00e6re stamfaren til W\u00fcrttembergdynastiet.^(\\[*hvem?*\\])\n\nKonrad I av W\u00fcrttemberg\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c7a7fc5-dcf0-4f39-87a9-6538de9ad120"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Vi-foler-oss-trygge-72812b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:35Z", "text": "# \\- Vi f\u00f8ler oss trygge\n\nElevene ved Sogndal Folkeh\u00f8gskule sier de f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 skolen, til tross for drapet p\u00e5 medeleven Hedda Karterudseter. Tre av elevene stilte opp p\u00e5 pressekonferanse i ettermiddag.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\n\u2014 Vi reagerte med sjokk og sorg da Hedda ble funnet d\u00f8d, og sinne da vi fikk visshet om at det har skjedd en kriminell handling. Vi sitter igjen med mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Blant annet fatter vi ikke hvordan noen kan gj\u00f8re noe slikt, sa Ine Holt (19), elev og venninne av Hedda. Hun leste opp en felles erkl\u00e6ring fra elevene.\n\nIne bodde p\u00e5 avdelingen sammen med Hedda. Hun stilte opp p\u00e5 pressekonferansen sammen med elevr\u00e5dsleder Kristin Olsen Kyrkjeeide og Erlend H\u00f8ye, som kommer fra samme kommune som Hedda.\n\nDe tre 19-\u00e5ringene understreket i pressemeldingen at de f\u00f8ler seg trygge p\u00e5 skolen, til tross for rapporter i media om det motsatte.\n\n\u2014 Vi har hele tiden f\u00f8lt oss trygge. Det skyldes blant annet det gode samholdet mellom elever og personale, sa Ine Holt.\n\n\u2014 Vi bor s\u00e5 tett opp\u00e5 hverandre at vi blir som en liten familie. Vi har tilgang p\u00e5 psykolog og prest, fortalte elevr\u00e5dslederen.\n\nRektor Frode Hjort-Larsen refset en journalist som hadde skrevet at enkelte elever har v\u00e6pnet seg med pepperspray i frykt for at gjerningsmannen skulle komme tilbake.\n\n\u2014 Dette stemmer ikke i det hele tatt. Jeg har gitt journalisten en skikkelig lekse, sa rektoren.\n\nHedda Karterudseter blir begravet i hjemkommunen Seljord fredag klokken 12. Rektor, en av l\u00e6rerne og de elevene som \u00f8nsker det, skal dra til Seljord for \u00e5 delta i begravelsen. For de andre elevene blir det minnestund p\u00e5 Folkeh\u00f8gskulen p\u00e5 samme tidspunkt. Deretter f\u00e5r elevene helgefri.\n\n\n\nTENTE LYS: Elevr\u00e5dsleder Kristin Olsen Kyrkjeeide (t.h.) tente lys for den drepte medeleven Hedda Karterudseter. I midten Ine Holt, til h\u00f8yre Erlend H\u00f8ye.\n\n\n\nDREPT: Hedda Karterudseter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b7a59b2-c8ae-4611-8811-2fbda858cf73"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-begrense-turistfisket-11649b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:31Z", "text": "# Vil begrense turistfisket\n\nUtlendingenes interesse for \u00e5 fiske i norske fjorder og skj\u00e6rg\u00e5rder har eksplodert. N\u00e5 settes bremsene p\u00e5.\n\n\n24.jun.2001 08:22\n\n24.jun.2001 08:22\n\nTOR LEIF PEDERSEN firstname.lastname@example.org Det kan bli aktuelt \u00e5 sertifisere turistfiskeanlegg for \u00e5 f\u00e5 kontroll med turistfisket. Ett tiltak kan v\u00e6re \u00e5 sette et tak p\u00e5 hvor mye fisk den enkelte tar ut av landet. Knapt noe markedsfremst\u00f8t fra norsk turistn\u00e6ring har sl\u00e5tt s\u00e5 godt an som kampanjen for \u00e5 f\u00e5 utlendinger til \u00e5 bes\u00f8ke Norge for \u00e5 fange fisk i sj\u00f8en. **224.000 turistfiskere** I fjor kom 224.000 utenlandske turistfiskere til landet v\u00e5rt. I 1995 var ikke antallet mer enn ca. 35.000. I en rapport som Universitetet i Troms\u00f8 har laget for Norges Turistr\u00e5d og Norges Fiskarlag hevdes det at tallet kan komme til \u00e5 stige til 400.000 i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r.I rapporten ansl\u00e5s det at de utenlandske turistfiskerne dro p\u00e5 land 12.000 til 15.000 tonn fisk i fjor. Dette tilsvarer omtrent volumet som et topp moderne fiskeforedlingsanlegg produserer i l\u00f8pet av et \u00e5r. **Skaper konflikter** 15.000 tonn er kanskje ikke det helt store kvantumet i forhold til det totale fisket i norske fjorder og skj\u00e6rg\u00e5rder. Turistfiskerne konkurrerer ikke med fiskerne som henter sin fangst ute i havet. Men utlendingene kan noen steder p\u00e5f\u00f8re lokale fiskeressurser en belastning som kan v\u00e6re et ressursproblem.I mange omr\u00e5der \u2014 ikke minst p\u00e5 Vestlandet - skaper fisketuristene grunnlag for konflikter. S\u00e6rlig mellom utlendingene og yrkesfiskere som henter sine inntekter i fjordene og skj\u00e6rg\u00e5rden. De merker at det er mindre fjordtorsk, sei og andre fiskbare arter. Men ogs\u00e5 lokale fritidsfiskere merker at utenlandsfiskerne g\u00e5r dem i matfatet. **\u00d8nsker tiltak** Konfliktene er etter hvert blitt s\u00e5 mange at Norges Turistr\u00e5d og Norges Fiskarlag i fellesskap har f\u00e5tt utf\u00f8rt en unders\u00f8kelse i regi av professor Abraham Hallenstvedt og Ivar Wullf ved Norges Fiskerih\u00f8gskole og Universitetet i Troms\u00f8. De har laget en rapport om hvordan denne nye grenen av norsk turistn\u00e6ring har utviklet seg, og hvilke konsekvenser den har f\u00e5tt.Resultatet av unders\u00f8kelsen har f\u00f8rt til at Turistr\u00e5det og Fiskarlaget vil henvende seg til myndighetene for \u00e5 dr\u00f8fte tiltak som skal begrense denne fiskingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1733b985-504a-40bc-b023-f7cc0b8d678f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Stiller-omstridt-PR-kontrakt-i-bero-433587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:13Z", "text": " - \n \n Georg Gundersen leder arbeidet ved Bybanekontoret. N\u00e5 har han sin fulle hyre med \u00e5 ri stormen av rundt kontoret og bruken av et PR-byr\u00e5 for \u00e5 fremme bybanen. FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# Stiller omstridt PR-kontrakt i bero\n\nBybanekontoret kommer inntil videre ikke til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 r\u00e5d fra PR-byr\u00e5et Burson-Marsteller. N\u00e5 ser bybanesjefen fram til den varslede granskningen av bybanekontorets engasjement\n\nOppdatert: 06.des.2012 10:17\n\nPublisert: 06.des.2012 10:01\n\nRune Nedreb\u00f8\n\n \n\nProsjektdirekt\u00f8r Georg Karl Gundersen og informasjonsr\u00e5dgiver Nina S\u00e6dberg ved Bybanekontoret er oppgitt over den mediestormen som arbeidet til PR-byr\u00e5et har skapt.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per i hvert fall ikke det p\u00e5virker utfallet av bybanesaken i fylkestinget neste uke. Men jeg har tillit til at politikerne vil skille sn\u00f8rr og barter, og at selve saken er viktigere enn oppstusset som medieoppslagene om hvor mye penger vil har brukt p\u00e5 Burson-Marsteller, sier Gundersen til Aftenbladet.\n\n## Beklager\n\n\u2013 Men saken dreier seg vel ikke bare om hvor mye penger dere har brukt, men ogs\u00e5 hva pengene er brukt til?\n\n\u2013 Ja, og der skiller medieoppslagene seg betydelig fra realitetene. Slik sett ser jeg fram til at denne saken n\u00e5 skal bli gransket og gjennomg\u00e5tt, og har full tillit til at det blir en ryddig prosess. Da vil b\u00e5de omfanget og det som har skjedd bli vurdert med n\u00f8ytrale \u00f8yne, det vil v\u00e6re en stor fordel for alle parter, mener bybanesjefen.\n\nGundersen understreker at han beklager at det er brukt mer penger p\u00e5 kontrakten med Burson-Marsteller enn det i utgangspunktet var antatt n\u00f8dvendig. Siden kontrakten ble inng\u00e5tt i oktober i fjor er det brukt til sammen 4 millioner kroner.\n\n\u2013 Dette er uten moms, som etter min mening er det riktige tallet \u00e5 operere med, siden vi f\u00e5r momsen tilbake. Det er omtrent dobbelt s\u00e5 mye som vi regnet med. Det beklager jeg, og det er mitt ansvar, sier Gundersen.\n\nKontrakten med Burson-Marsteller har v\u00e6rt toppoppslag i nyhetene i NRK Rogaland i flere dager.\n\n\n\n\u2014 Dette er b\u00e5de meningsl\u00f8st og uh\u00f8rt. Bybanekontoret er et folkevalgt organ som har f\u00e5tt et mandat \u00e5 utrede en kollektivl\u00f8sning. I stedet bruker man masse ressurser p\u00e5 et PR-byr\u00e5 og et skjult fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke. Jeg har aldri opplevd maken, sier lederen i Rogaland Ap, Frode Berge til NRK Rogaland i forbindelse med at PR-byr\u00e5et drev medies\u00f8k p\u00e5 Cecile Bjelland og laget et eget Ap-notat til Bybanekontoret.\n\n## \u00d8nsket en l\u00f8sning\n\nMen Georg Gundersen avviser bestemt at det har v\u00e6rt drevet noen som helst form for \"overv\u00e5king\" eller \"politisk p\u00e5virkning\" rettet mot Ap.\n\n\u2013 Dette ble gjort blant annet for \u00e5 lete etter mulige gode l\u00f8sninger. Men det ble ikke gjort noe mer med saken fra v\u00e5r side, sier han, og understreker at det ble brukt \u00e5pne kilder.\n\n\u2013 Vi brukte Retriever og Origo, som alle kan forta s\u00f8k i, p\u00e5peker Gundersen.\n\n\u2013 Men hvorfor denne aktiviteten mot politiske partier?\n\n\u2013 Bybanekontoret tar ikke initiativet til aktiviteter direkte mot partier eller politikere. Da Bybanekontoret ble opprettet for fem \u00e5r siden og jeg deretter ble ansatt, fikk jeg en klar forst\u00e5else at vi ikke bare skulle drive med planlegging av bybanen. Vi skulle ogs\u00e5 bidra til \u00e5 drive saken fremover. Det har jeg forholdt meg til og fors\u00f8kt \u00e5 informere og gi et s\u00e5 riktig bilde som mulig av prosjektet.\n\n\u2013 Hvem var orientert om avtalen med Burson-Marsteller?\n\n## Orienterte\n\n\u2013 Vi orienterte den politiske styringsgruppen hvor ordf\u00f8rerne i Stavanger, Sandnes og Sola pluss fylkesr\u00e5dmannen sitter om at vi ville leie inn hjelp til \u00e5 dekke informasjonsbehovet. R\u00e5dmennene som sitter i den administrative styringsgruppen ble ogs\u00e5 orientert om avtalens innhold. Det kom ingen innvendinger, sier Gundersen, som ogs\u00e5 opplyser at Bybanekontoret inntil videre ikke kommer til \u00e5 gi flere oppdrag til Burson-Marsteller.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 n\u00e5 avvente en politisk avklaring om det skal bygges bybane og hvilken rolle bybanekontoret skal ha i fremtiden. Siste oppdrag byr\u00e5et fikk var i november.\n\n\u2013 Vurderer du \u00e5 trekke deg som leder av kontoret?\n\n\u2013 Ikke p\u00e5 grunn av denne saken. Men jeg har tidligere tatt et initiativ for \u00e5 diskutere den fremtidige organiseringen av kontoret hvis det blir bestemt at bybanen skal bygges. Om jeg fortsetter kommer litt an p\u00e5 hva utfallet av dette blir. Jeg ser ikke for meg at jeg skal lede en avdeling under samferdselssjefen i fylket, svarer Georg Gundersen.\n\n**LES OGS\u00c5:**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cb3749b-f391-494a-bca1-e0821ae1af5e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stian-avla-stralende-jus-eksamen-bak-murene-59575b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:38Z", "text": "# Stian avla str\u00e5lende jus-eksamen bak murene\n\nDrapsd\u00f8mte Stian Lorentzen (28) studerer jus bak murene i Bergen Fengsel. Uten \u00e5 ha deltatt p\u00e5 en eneste forelesning har han oppn\u00e5dd et eksamensresultat mange studenter bare kan dr\u00f8mme om.\n\nDag Idar Tryggestad,\n\n\u2014 P\u00e5 mine 20 \u00e5r p\u00e5 universitetet har jeg ikke v\u00e6rt borti liknende. Sett hen til de studieforhold Lorentzen er under, er resul-tatet imponerende, sier jussprofessor Johan Giertsen til BT.\n\n\u2014 Det han har f\u00e5tt til vitner om karakterstyrke og en usedvanlig stor selvdisiplin. Jeg har stor respekt for ham, legger pro-fessoren til.\n\n**For mye negativt**\n\nLorentzen, som soner en dom p\u00e5 elleve \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha skutt og drept en 40-\u00e5ring i 1998, bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re noe positivt ut av oppholdet bak murene.\n\n\u2014 Det man leser i avisene om forholdene bak murene er stort sett negativt. Jeg \u00f8nsker \u00e5 vise det motsatte. Den som gidder \u00e5 gj\u00f8re noe selv, f\u00e5r muligheten her i fengselet, sier Lorentzen.\n\nVi m\u00f8ter 28-\u00e5ringen p\u00e5 skoleavdelingen i Bergen fengsel. Selv om kalenderen viser juli og solen steiker mot vinduene, er det ingen sommerferie.\n\n\u2014 Vi blir vekket klokken 07 om morgenen. Jeg er p\u00e5 skolen en time senere og til utp\u00e5 ettermiddagen. S\u00e5 tar jeg meg en siste \u00f8kt p\u00e5 cellen om kvelden. Alt er helt frivillig, men med lesingen f\u00e5r jeg tiden til \u00e5 g\u00e5, forteller Lorentzen.\n\n**Ble veldig glad**\n\n\n\n\u2014 Jeg ble veldig glad da eksamensresultatet forel\u00e5. S\u00e5 lenge jeg ikke er med p\u00e5 en eneste forelesning har jeg ingen holde-punkter for hvordan jeg ligger an. Derfor var jeg veldig spent, sier 28-\u00e5ringen, som gir mye av \u00e6ren til Giertsen og ledelsen i fengselet.\n\nInteressen for jus fikk Lorentzen under de to rettsrundene han var igjennom.\n\n\u2014 Livet mitt hang i et sn\u00f8re, og det dreide seg om mye jus. Jeg fikk se mange dyktige jurister i aksjon, og fikk virkelig selv interessen, forteller troms\u00f8v\u00e6ringen, mens han blar i lovsamlingen p\u00e5 pulten foran seg.\n\n**Hjalp datteren**\n\nInnsikten han har skaffet seg i lovens bokstaver har s\u00e5 langt v\u00e6rt nyttig.\n\n\u2014 Da s\u00f8knaden om barnehageplass for datteren min ble avsl\u00e5tt, satte jeg meg til pc-en, skrev en klage og viste til lovver-ket. Da fikk hun plass. S\u00e5nt gj\u00f8r meg godt. Da f\u00f8ler jeg at jeg f\u00e5r gjort noe for henne, og at livet ikke er helt bortkastet, si-er Lorentzen, og drar p\u00e5 smileb\u00e5ndet.\n\nNeste m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 sin egen sak gjenopptatt.\n\n\u2014 Jeg jobber med det. Da kommer jusskunnskapen godt med. \u00c5 fullf\u00f8re juridikum er det viktigste m\u00e5let. Om det f\u00f8rer til at han kan praktisere som advokat, f\u00e5r tiden vise.\n\n\u2014 Jeg vet at det er et stykke frem dit, men jeg tenker ikke s\u00e5 mye p\u00e5 det. Det viktigste n\u00e5 er at jeg bruker tiden til noe for-nuftig, og at jeg skaffer meg kunnskap til den dagen jeg skal ut i samfunnet igjen, sier Lorentzen, som foruten strafferatt, er spesielt interessert i barnerett.\n\n\u2014 Advokat eller ikke, jeg kan uansett hjelpe andre mennesker. Det er det jeg aller mest vil.\n\n**Litt ensomt** Dagene bak murene kan bli b\u00e5de lange og ensomme som student. Lorentzen savner et studiemilj\u00f8.\n\n\u2014 Jeg har ikke s\u00e5 mange \u00e5 snakke med, og du blir litt alene. Men jeg har bestemt meg for at studiet skal fullf\u00f8res, sier 28-\u00e5ringen bestemt.\n\nHan er ydmyk for den muligheten han har f\u00e5tt gjennom b\u00e5de universitetet og fengselet.\n\n\u2014 Den hjelp og st\u00f8tte som jeg har f\u00e5tt viser at selv om jeg sitter for noe alvorlig, s\u00e5 har ikke samfunnet kappet f\u00f8ttene av meg, sier 28-\u00e5ringen.\n\nAttesten som Lorentzen f\u00e5r fra jussprofessor Giertsen b\u00f8r inspirere til videre innsats.\n\n\u2014 Han blir en meget habil jurist dersom resultatene blir like gode fremover, sier Giertsen.\n\n\n\nFLITTIG: Stian Lorentzen bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re noe positivt ut av oppholdet bak murene. N\u00e5 har han f\u00e5tt resultat for strevet s\u00e5 langt, i form av en god karakter p\u00e5 f\u00f8rste eksamen p\u00e5 veien mot juridikum.\\
Foto: KNUT EGIL WANG\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "702e1a5a-8822-42fa-9b73-9893a0df0d33"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/hodeskalleg%C3%A5ten-j%C3%B8rn-lier-horst-9788242162496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:59Z", "text": "##### Omtale: Hodeskalleg\u00e5ten\n\n Bok 8 i J\u00f8rn Lier Horsts CLUE-serie\\! I \u00abHodeskalleg\u00e5ten\u00bb har vi kommet til januar og nok en spennende historie rulles opp i og rundt Perlen pensjonat. \n \nCecilia, Leo, Une og hunden Egon kommer over et hodel\u00f8st skjelett og det blir en stor nyhetssak. Flere som er ute etter den gamle Kutter-skatten dukker opp p\u00e5 pensjonatet etter medieoppslagene, og CLUE-gjengens arbeid blir stj\u00e5let. Hvem er tyven og hvorfor har han eller hun tatt disse tingene? Denne gangen f\u00e5r du endelig svar p\u00e5 hvor Kutter-skatten egentlig befinner seg og hva den inneholder. \n \nFilosofen som presenteres i \u00abHodeskalleg\u00e5ten\u00bb er Arkimedes og hans ber\u00f8mte utsagn: \"Eureka, jeg fant det\\!\".\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8622c5ed-ea62-4342-9a56-7b4dec7589f6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Voodoo_Lounge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:14:24Z", "text": "***Voodoo Lounge*** er et album av The Rolling Stones, utgitt i juli 1994.\n\nAlbumet huskes kanskje spesielt for at det var deres f\u00f8rste album uten Bill Wyman. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt med helt fra starten i 1962, trakk Wyman seg \u00e5ret f\u00f8r albumet ble utgitt. Han blir erstattet av Darryl Jones, men Stones blir en kvartett.\n\nB\u00e5de \u00abLove Is Strong\u00bb, \u00abYou Got Me Rocking\u00bb, \u00abOut of Tears\u00bb og \u00abI Go Wild\u00bb ble utgitt som singler, men ingen av dem kom h\u00f8yt opp p\u00e5 hitlistene (14, 23, 36 og 24 i Storbritannia). P\u00e5 Vg-lista endte \u00abLove Is Strong\u00bb bak \u00abMmm Mmm Mmm Mmm\u00bb og \u00abLove Is All Around\u00bb^(\\[1\\])\n\n*Voodoo Lounge* toppet lista i UK, n\u00e5dde 2.-plass p\u00e5 Billboard og 3.-plass p\u00e5 VG-lista i juli 1994.\n\n*Voodoo Lounge-turneen* kommer til Valle Hovin stadion 9. juni 1995.\n\n## Personnel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nThe Rolling Stones\n\n - Mick Jagger - sang, munnspill, elektrisk og akustisk gitar, maraccas, kor\n - Keith Richards - elektrisk og akustisk gitar, kor, sang p\u00e5 \u00abThe Worst\u00bb og \u00abThru and Thru\u00bb\n - Charlie Watts - trommer, tamburin\n - Ron Wood - gitar, lap-slide, pedal steel, kor\n\n\u00d8vrige medvirkende\n\n - Darryl Jones - bass\n - Chuck Leavell - tangentinstrumenter, kor\n - Ivan Neville - orgel, kor\n - David McMurray - saksofon\n - Bernard Fowler - kor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfe20946-2e13-438e-9b53-c93b2733c25e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/G3:_Live_in_Tokyo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:49Z", "text": "***G3: Live in Tokyo*** er et dobbelt konsertalbum av prosjektbandet G3.\n\nDenne gangen er John Petrucci med i tillegg til de faste medlemmene Steve Vai og Joe Satriani. I tillegg til musikkalbumet ble det ogs\u00e5 gitt ut en DVD.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a994f2-ec56-4868-a4f5-7da30157abc7"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/rosfjord-strandhotell-kurs-og-konferanse/18228/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:31Z", "text": "Rosfjord Strandhotell ligger plassert innerst i Rosfjorden ved Lyngdal. Hotellet passer ypperlig for m\u00f8ter, kurs og konferanser.\n\nRosfjord Strandhotell er et moderne kurs- og konferansehotell som ligger innerst i Rosfjorden i Lyngdal. Hotellet har lang erfaring i \u00e5 arrangere m\u00f8ter, kurs og konferanser for b\u00e5de sm\u00e5 og store grupper.\n\nHotellet tilbyr spennende konferansepakker som inkluderer moderne m\u00f8terom, bespisning og aktiviteter for opptil 250 deltakere.\n\nI 2008 ble hotellets kurs- og konferanseavdeling modernisert og bygget ut, og hotellet kan n\u00e5 tilby topp moderne utstyr i smakfulle m\u00f8te- og konferanserom.\n\nHotellet ble ogs\u00e5 bygget p\u00e5 i 2008 og best\u00e5r n\u00e5 av 67 rom, hvorav de aller fleste har utsikt mot Rosfjorden.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3dca185-be9f-4267-816b-f64417fed301"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Negombo-Sky-Beach-Hotel.849858.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:26Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Sky Beach Hotel i Dalupotha (Gampaha-distriktet), er du bare et par minutter unna Negombo strand, og i n\u00e6rheten av St Anthony's Church. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av St. Sebastians kirke og Ave Maria nonnekloster.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 20 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har takvifte og rengj\u00f8ring tilbys daglig. Ekstrasenger (mot et tillegg) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Sky Beach Hotel kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Frokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig hele d\u00f8gnet), mot et tillegg, og begrenset parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17c1fcd-eaba-465f-888f-7bf16bcf6e89"} +{"url": "http://www.cw.no/artikkel/sosiale-medier/bloggere-soker-bloggere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:39Z", "text": "\n\n# Bloggere s\u00f8ker bloggere\n\nMarian Rui Slettebakken blogger. Shahzad Rana blogger. Men hvor er alle de andre?\n\nLeif Kirknes og Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke\n\nPublisert: onsdag 04. februar 2009, kl.06:55 Endret: 04. februar 2009, kl.06:55\n\n - \n\n*\u00abIn Norway all schools provide an after school program for children of working parents, or just for social activities. All children over the age of 3 also have the right to go to preschool and we have now accomplished nearly 100% coverage.\u00bb*\n\nMed en slik start p\u00e5 denne artikkelen skulle man kanskje ikke tro den saken handler om it-bransjen. Men det gj\u00f8r den.\n\nSitatet over er sakset fra bloggen til Renny Bakke, Nordens Eucip-sjef. Bloggen fra datamannen Bakke er nylig k\u00e5ret til den fjerde beste innen kategorien \u00abBest European Blog (Non UK)\u00bb i bloggernes egen Oscar-utdeling.\n\nFor enkelte it-entusiastene spiser sin egen medisin og blogger flittig.\n\n\\- Da jeg en dag skulle forelese om moderne kommunikasjonsformer, som web 2.0, Wikipedia og blogging, tenkte jeg at dersom jeg skulle snakke til studentene om det med troverdighet, m\u00e5tte jeg \u00abf\u00e5 litt skitt under negla.\u00bb Og dermed var \u00abRennyBA's Terella\u00bb et faktum, sier Bakke om opphavet til bloggen om Norge som ble etablert i 2005.\n\n**Jul og Gaza**\n\n*\u00abI fjor innf\u00f8rte vi en fin tradisjon hjemme hos oss. Barna f\u00e5r julekalender med opplevelser, ikke ting. Vi er s\u00e5 fed up med materialisme og kj\u00f8pemas. Vi trenger ikke ting, vi trenger tid sammen.\u00bb*\n\n\\- Jeg er fresh in the game, forteller Marian Rui Slettebakken.\n\nBluegardens kommunikasjonsdirekt\u00f8r har blogget siden i h\u00f8st, men har allerede rukket \u00e5 skrive en rekke innlegg. Om alt fra opplevelses-julekalendere til Gaza-problematikk.\n\n\\- Jeg er n\u00f8ye p\u00e5 innholdet, sier Slettebakken.\n\n\\- Du finner ikke s\u00e5 mange party-bilder. Innleggene skal v\u00e6re relevante.\n\n*- Og hvordan f\u00f8les blogge-prosessen?*\n\n\\- Det f\u00f8les veldig bra. Jeg har mye p\u00e5 hjertet.\n\n**Nye medier**\n\nSlettebakken blogger ikke p\u00e5 vegne av Bluegarden. Hun blogger p\u00e5 vegne av seg selv. Men n\u00e5r man jobber med it og kommunikasjon, smelter private og yrkesmessige interesser sammen. I form av en blogg.\n\n*\u00abTips til saker kommer n\u00e5 fra kommentarer p\u00e5 bloggen eller privat kommunikasjon initiert via bloggen. Skriver jeg. Og inspirasjonen til dette blogginnleget fikk jeg fra statusen til en jeg f\u00f8lger p\u00e5 Twitter...\u00bb*\n\n\\- Vi m\u00e5 ta inn over oss de nye mediene som har kommet. De har kommet for \u00e5 bli, og vi m\u00e5 ta dem i bruk for \u00e5 forst\u00e5 dem, og for \u00e5 forst\u00e5 hva som kommer, mener Slettebakken, som ikke bare blogger, men ogs\u00e5 er ivrig Facebook-bruker og Twitter-kvitrer.\n\n\\- I it-bransjen er dette s\u00e6rlig viktig. Folk b\u00f8r f\u00e5 ut fingeren.\n\n*- Ja, er bransjen for d\u00e5rlig til \u00e5 ta i bruk nye medier?*\n\n\\- Jeg tror langt flere med stor fordel kunne tatt det i bruk mer, sier hun, f\u00f8r hun humrer:\n\n\\- Det var diplomatisk sagt.\n\nShahzad Rana blogger ogs\u00e5, *les videre p\u00e5 neste side\\!*\n\n\")\n\n\")\n\n## Lavere risiko, **h\u00f8yere kvalitet**\n\n\n\n## Det har vi **papir** p\u00e5\n\n\n\n## Pennen er **mektigere** enn tastaturet\n\nHjernen l\u00e6rer bedre med penn enn tastatur, fordi den gjerne aktiveres mer, bedre og lengre.\n\n## **TEST:** Lenovo Thinkpad X1 Yoga\n\nMed X1 Yoga klarer Lenovo \u00e5 blande business and pleasure med et forsiktig design og kraftig innmat. Resultatet er en\u00a0ytelsessterk og komfortabel\u00a0maskin.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f688fbc-0721-435a-8c03-af55d64000eb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kra-eidet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:10Z", "text": "# Kra-eidet\n\n\n\nSiambukten *(Gulf of Thailand)* med Kra-eidet vestenfor\n\n**Kra-eidet** er den smale landbrua som forbinder Malayahalv\u00f8ya med Asia. Den \u00f8stlige og s\u00f8rlige delen av eidet tilh\u00f8rer Thailand, mens den nordvestlige delen tilh\u00f8rer Tanintharyi-distriktet i Myanmar. Vest for eidet ligger Andamanhavet, og i \u00f8st ligger Siambukten.\n\nDen smaleste delen av eidet mellom utl\u00f8pet av Kra-elva og Sawibukta n\u00e6r byen Chumphon er kun 44 km bredt, og har en maksimal h\u00f8yde over havet p\u00e5 75 meter. I middelalderen ble skip vestfra losset i Andamanhavet ved Kra-eidet og fraktet over land, hvorp\u00e5 de ble losset igjen p\u00e5 nye skip i Siambukten for \u00e5 unng\u00e5 det farlige stredene Malakkastredet.\n\nEidet er oppkalt etter byen Kra Buri i provinsen Ranong i Thailand, som ligger p\u00e5 vestsiden av eidets smaleste del.\n\nDet har lenge v\u00e6rt arbeidet med planer om en kanal over eidet. Prosjektet var tidligere mest kjent som Kra-kanalen, men kalles n\u00e5 Thaikanalen. Hensikten med kanalen er \u00e5 forkorte sj\u00f8veien mellom Indiahavet og \u00f8st-Asia, samt nok en gang \u00e5 unng\u00e5 det smale, sterkt trafikkerte og piratherjede Malakkastredet mellom Malaysia, Singapore og Indonesia.\n\nKoordinater: 10\u00b011\u2032N 98\u00b053\u2032\u00d8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d85cd6ea-9555-4491-b71a-f66d8deb85dc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tegne-hus-1-plan-ca-120m2/245039", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:18:40Z", "text": "# Anbud Tegne hus, 1 plan, ca. 120m2 \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. April 2013\n\nOppdrag: \nTegne et hus med det som er n\u00f8dvendig for at parter i en byggeprosess kan ferdigstille huset. \nJeg har tegnet en skisse av huset. Det er ca. 120 m2 og p\u00e5 et plan. Kvadratisk uten utbygg, innbygg eca. Et veldig enkelt oppdrag.\n\n**Avsluttet: Tirsdag 14. Mai 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a382ef64-1e64-455d-9758-8ec59a0b09dd"} +{"url": "http://docplayer.me/3526999-Kommunestyret-10-10-2013-oppfolging-av-fs-vedtak-26-09-13-sak-2013-102-okonomirapport-2-tertial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:02Z", "text": "1 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen otat Utvalg M\u00f8tedato Kommunestyret Oppf\u00f8lging av FS vedtak , sak 2013/102, \u00f8konomirapport 2. tertial Formannskapet gjorde f\u00f8lgende vedtak i sak 2013/102 \u00d8konomirapport 2. tertial \u00ab1) \u00d8konomirapporten for 2. tertial tas til orientering. 2) Budsjettendring mellom helse og teknisk p\u00e5 kr gjennomf\u00f8res. 3) Budsjettendring mellom helse og personal p\u00e5 kr med bakgrunn i overf\u00f8ring av personaltjenester, gjennomf\u00f8res. 4) R\u00e5dmannen skal til f\u00f8rstkommende kommunestyrem\u00f8te legge fram konkret tiltaksplan for reduksjon av totale l\u00f8nnskostnader.\u00bb R\u00e5dmannen legger med dette notatet frem en tiltaksplan for reduksjon av totale l\u00f8nnskostnader i henhold til punkt 4. Tiltakene i dette notatet er i hovedsak knyttet til l\u00f8nnsreduksjoner. De ulike tiltakene anses \u00e5 v\u00e6re innenfor r\u00e5dmannens fullmakter slik at dette kun er en orientering til kommunestyret. Dersom kommunestyret anser at tiltakene ligger utenfor r\u00e5dmannens fullmakter m\u00e5 r\u00e5dmannen orienteres om dette umiddelbart. Kostnadsreduksjonene som presenteres i dette notatet vil i hovedsak f\u00e5 effekt fra 2014 selv om gjennomf\u00f8ringen starter i oktober. Enkelte tiltak vil derimot f\u00e5 umiddelbar effekt. R\u00e5dmannen har hatt dr\u00f8ftinger med tillitsvalgte i forhold til tiltak som fremmes. Uttalelse fra Halden Eldrer\u00e5d vedr\u00f8rende innsparinger innenfor helse og omsorg ligger som vedlegg. Tabellen under viser en oversikt over de tiltakene som beskrives pr. kommunalavdeling videre i notatet.\n\n4 \u00d8berg skole Elevtall pr : 205 elever Sum: Elevtallsprognose for de neste fire \u00e5rene: Skole\u00e5r: Elevtall: Elevtallsprognosen viser en fortsatt reduksjon i elevtallet fra innev\u00e6rende skole\u00e5rs 205. Prognosen fra november 2012 viste at det skulle v\u00e6re 209 elever ved skolen skole\u00e5ret , men tallene viser at skolen per dato har fire elever f\u00e6rre. Opprettelse av nye Idd skole sammensl\u00e5ing av Iddevang og \u00d8berg skoler Skolens rundt 100 elever vil ikke i sin helhet kunne f\u00e5 plass ved \u00d8berg. Hvis \u00d8berg skole skal opprettholdes, b\u00f8r ikke skolen har mer enn rundt 300 elever. En b\u00f8r ogs\u00e5 som et alternativ vurdere om elevene ved Iddevang skal deles mellom Prestebakke og \u00d8berg skoler, ved at for eksempel opptaksgrensene mellom Iddevang og Prestebakke blir endret, og at elever som bor ovenfor B\u00f8kleiva, fra Aspedammen g\u00e5r til Prestebakke, og at opptaksomr\u00e5det blir skj\u00f8vet lenger nordover langs Iddefjorden, ned mot og kanskje forbi Bakke. H\u00f8sten 2004 utarbeidet PriceWaterHouse Coopers en rapport med tittelen \u00d8konomisk og organisatorisk gjennomgang av sektor for undervisning i Halden kommune rapport med utredning av prioriterte innsparingsomr\u00e5der. F\u00f8lgende er sakset fra denne rapporten: 2.4 Innsparingstiltak 2: Legge ned Iddevang skole Dersom Halden kommune velger \u00e5 legge ned skoler for \u00e5 redusere ressursbruken, vil det etter PwC sin vurdering gi minst negative konsekvenser \u00e5 legge ned Iddevang skole. Elevene ved Iddevang kan overf\u00f8res til Prestebakke, Folkvang og \u00d8berg skoler. Oversikten nedenfor viser antall elever p\u00e5 trinn 1-6 skole\u00e5ret 2004/05 p\u00e5 Iddevang, Folkvang, \u00d8berg og Prestebakke skoler. For de tre siste skolene er det ogs\u00e5 oppgitt ledig kapasitet p\u00e5 hvert trinn. Kapasiteten er beregnet p\u00e5 grunnlag av romst\u00f8rrelse. Oversikten viser at elevene fra Iddevang kan f\u00e5 plass p\u00e5 de tre andre skolene uten at dette vil kreve gruppe/klassedeling. Det vil v\u00e6re naturlig at elevene fra de s\u00f8rlige delene av inntaksomr\u00e5det til Iddevang overf\u00f8res til Prestebakke skole, mens resten av Iddevang-elevene overf\u00f8res til Folkvang eller \u00d8berg. P\u00e5 de fleste klassetrinn vil elevene fra Iddevang som ikke kommer fra de s\u00f8rlige delene av inntaksomr\u00e5det, kunne g\u00e5 sammen p\u00e5 enten Folkvang eller \u00d8berg. Side 4 av 4\n\n6 Tekst Grunnlag Merknad Grunnskole Netto utgift 202 SFO Skolebygg SUM \" ye\" permanente utgifter Str\u00f8m, vedl, renhold i bygget \u00d8kte skyssutgifter\\* Overf\u00f8ring av drifstutg Til skolene Folkevang, \u00d8berg, Prestebakke Overf\u00f8ring av assistent utg Til skolene Folkevang, \u00d8berg, Prestebakke Utgifter spesialundervisning timer av kr ,- Ikke permanente utgifter Flyttekostnader Rigge ned/opp utstyr, nytt utstyr, data, Besparelse \\* Bygger p\u00e5 informasjon fra \u00d8stfold kollektivtrafikk og Sk\u00f8ien bilruter Tallene i tabellen over er hentet fra PWC-rapporten som ble utarbeidet h\u00f8sten Det m\u00e5 tillegges at beregningene i tabellen ikke har med seg l\u00e6rerkostnader som f\u00f8lge av at hver enkelt elev tar med seg en l\u00e6rerressurs som angir, og bygger opp skolens rammetimetall, den generelle elevfaktoren/elevkostnaden i skolens driftsbudsjett, og behovet for \u00e5 istandsette nye l\u00e6rerarbeidsplasser ved den skolen som skal f\u00e5r \u00f8kt antall l\u00e6rerstillinger. Sammensl\u00e5ing av Iddevang og \u00d8berg skoler til \u00e9n ny skole Ut fra de tallene som foreligger, er det gjort f\u00f8lgende beregninger: Innsparingspotensiale i bemanning ved sammensl\u00e5ing av de to skolene: Ved en sammensl\u00e5ing av Iddevang og \u00d8berg skoler vil innsparingspotensialet v\u00e6re en reduksjon i antall administrative og merkantile stillinger og leder for SFO, samt at antallet elevgrupper blir redusert. Antall grupper: Innsparinger: Skole\u00e5r: To skoler: En skole: Red. i ant. grupper: Red. i ant. uketimer: grupper 23 grupper 4 grupper 22,0 t/u (0,85 st.) grupper 22 grupper 3 grupper 16,5 t/u (0,63 st.) grupper 22 grupper 4 grupper 22,0 t/u (0,85 st.) grupper 23 grupper 3 grupper 16,5 t/u (0,63 st.) \u00c9n 100 % l\u00e6rerstilling p\u00e5 barnetrinnet har 26 t/u undervisning. En l\u00e6rerstilling har en totalkostnad p\u00e5 \u00e5rsbasis p\u00e5 ca kr (refusjon i 2013 for ekstra l\u00e6rerstillinger p\u00e5 ungdomstrinnet finansiert av Kunnskapsdepartementet). Reduksjonen i antallet grupper, reduksjon i administrative stillinger (\u00e9n rektorstilling og \u00e9n fagl\u00e6rerstilling funksjonstillegget, \u00e9n merkantil stilling, og \u00e9n leder for SFO (funksjonstillegget) vil i gjennomsnitt kunne gi et innsparingspotensiale i l\u00f8nn p\u00e5 ca. 1,75 mill. kr. per \u00e5r, eller nesten kr. per m\u00e5ned. I tillegg kommer innsparingen av rene driftsutgifter ved Iddevang skole. Totalt vil innsparingen utgj\u00f8re ca. 2,5 mill. kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis. Ved \u00e5 sl\u00e5 sammen skolene fra 1. august 2014 vil kostnadsreduksjonen i 2014 bli ca. 1 mill. kroner. Side 6 av 6\n\n7 En skole med god arealutnyttelse b\u00f8r ha ca kvm per elev. Det vil si at nye Idd skole, med rundt 300 elever b\u00f8r kunne disponere mellom og kvm. Helse og omsorg Redusere institusjonskapasiteten med inntil 10 plaser gjennom \u00e5 redusere \"intermedi\u00e6ravdelingen\" p\u00e5 Halden sykehjem fra 27 til 17 plasser P\u00e5 intermedi\u00e6ravdelingen p\u00e5 Halden sykehjem er det 27 korttidsplasser. 10 av disse plassene er brukt som langtidsplasser i dag. Forslaget inneb\u00e6rer \u00e5 flytte disse 10 langtidspasientene p\u00e5 Intermedi\u00e6r til dagens korttidsavdeling p\u00e5 Iddebo n\u00e5r disse korttidsplassene blir ledige. Da omgj\u00f8res korttidsavdelingen p\u00e5 Iddebo til en ren langtidsavdeling. Korttidsavdelingen p\u00e5 Iddebo best\u00e5r av 19 plasser + 4 beredskapssenger (D rom) 10 av disse plassene er i dag disponert som langtidsplasser. I forhold til dagens situasjon inneb\u00e6rer tiltaket en dreining i retning av f\u00e6rre korttidsplasser og flere langtidsplasser. Den praktiske bruken av korttids-/langtidsplasser er imidlertid kontinuerlig vurdert i forhold til det faktiske behov som skal dekkes. Dette betyr at ved behov f\u00e5r pasienter med avklart behov for langtidsplass - og hvor det ikke foreligger andre alternativer - plass p\u00e5 en definert korttidsseng og visa versa. Pr i dag brukes 10 av 19 definerte korttidsplasser p\u00e5 Iddebo korttidsavdeling, til langtidspasienter. P\u00e5 samme m\u00e5te brukes 10 av korttidsplassene p\u00e5 intermedi\u00e6ravdelingen til langtidspasienter. En omgj\u00f8ring av Iddebo korttidsavdeling til ren langtidsavdeling inneb\u00e6rer i prinsippet en reduksjon av 20 korttidsplasser til fordel for 20 langtidsplasser. Avvikling av 10 senger p\u00e5 intermedi\u00e6ravdelingen p\u00e5 Halden sykehjem medf\u00f8rer at avdelingen f\u00e5r 17 korttidssenger istedenfor 27. I prinsippet avvikles dermed 27 tidligere definerte korttidsplasser og det etableres 20 nye langtidsplasser. I forhold til dagens faktiske bruk er imidlertid bildet noe annerledes. Sett opp imot dagens realitet avvikles 10 korttidsplasser. Antall langtidsplasser holdes uendret. \u00d8konomisk innsparing tas ut ved redusert bemanning p\u00e5 Intermedi\u00e6r som f\u00f8lge av at denne avdelingen da f\u00e5r 17 plasser i stedet for 27. Avdelingen har i dag en bemanning p\u00e5 28,3 \u00e5rsverk inkl leder og to nattevakter. I denne bemanningen ligger ikke renhold. Ny bemanning 22 \u00e5rsverk. En reduksjon p\u00e5 6,2 \u00e5rsverk. Identifisering av overtallige medarbeidere vil skje gjennom vedtatte rutiner for omstilling og omplassering. \u00d8konomisk effekt tas ut ved at disse innplasseres i ledige, allerede budsjetterte hjemler. I det store bildet er det h\u00f8y grad av ettersp\u00f8rsel etter sykehjemsplasser. Imidlertid opererer man ofte med noe ledig belegg. Dels som f\u00f8lge av at man \u00f8nsker \u00e5 ha en viss \"beredskap\" og dels fordi behovet for blant annet korttidsplasser f\u00f8lger endel sesongmessige svingninger. Eksempelvis er det p\u00e5 vinteren et st\u00f8rre behov for korttidsinnleggelser som f\u00f8lge av l\u00e5rhalsbrudd etc. Halden kommune har flere sykehjemsplasser enn Moss kommune, ogs\u00e5 etter en reduksjon p\u00e5 10 plasser. I tillegg har Halden over 100 flere plasser p\u00e5 omsorgsboliger med held\u00f8gns bemanning enn Moss kommune selv om Halden har i underkant av 2000 f\u00e6rre innbyggere. Dette indikerer noe handlingsrom knyttet til kapasitet. Halden kommune har betalt for kun to overliggerd\u00f8gn s\u00e5 langt i Dette er i utgangspunktet sv\u00e6rt bra. Imidlertid m\u00e5 det vurderes og man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5ken p\u00e5 hvorvidt dette har generert en uforholdsmessig stor kostnad i organisasjonen. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5ken ift det faglige tilbudet pasienten skrives ut til. En reduksjon av senger vil kunne medf\u00f8re et noe h\u00f8yere niv\u00e5 av utskrivningsklare pasienter som blir overliggere p\u00e5 sykehuset. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 bemerke at definisjon av kort og langtidsplasser er et forhold kommunen p\u00e5 eget initiativ avgj\u00f8r sammensetningen av til enhver tid. Side 7 av 7\n\n8 Mulige risikoomr\u00e5der ved gjennomf\u00f8ring av tiltaket: Vi mister kompetanse som er bygd opp p\u00e5 intermedi\u00e6r Det vil bli enda flere overtallige som skal tilbys alternative stillinger i kommunen En reduksjon av korttidsplasser vil gi mindre handlingsrom p\u00e5 plasser/sirkulering Muligens \u00f8kte kostnader for overliggere p\u00e5 sykehus Muligens flere deltidsstillinger p\u00e5 intermedi\u00e6r Flere utskrivningsklare vil komme tidligere hjem, ytterligere press p\u00e5 hjemmebasert tjeneste hvor man allerede har 65 % av de utskrivningsklare pasienter i kommunen og av disse er 25% nye brukere som ikke har mottatt tjenester tidligere. Fleksibilitet p\u00e5 avlastning og bruk av disse sengene vil kunne bli redusert Terskel for innleggelse i sykehjem fra hjemmebasert tjeneste vil bli h\u00f8yere og kan medf\u00f8re \u00f8kte kostnader i hjemmetjenesten for \u00e5 opprettholde et faglig forsvarlig tilbud i hjemmet. Raskere utskrivning fra korttidsplasser til hjemmesykepleien Vurdere om \u00e5 ta over renhold p\u00e5 legevakt og kapell (reforhandle avtalen med S\u00f8). Der kj\u00f8per vi i dag renholdstjeneste. Redusere avd ledere i Samlokaliserte boliger med 4 \u00e5rsverk Pr dato er det 8,8 \u00e5rsverk til \u00e5 lede 190,5 \u00e5rsverk, dvs 21,6 \u00e5rsverk pr leder (Br\u00f8seth dekker 1 leder Glenne). Nedbemannes det med 4 \u00e5rsverk st\u00e5r det igjen 4,8 \u00e5rsverk til \u00e5 lede 190,5 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 16 avdelinger (her er Glenne tatt ut), dvs 39,7 \u00e5rsverk pr.leder. Det er 6109,5 timer pr uke i individuelle vedtak i omr\u00e5det timer pr \u00e5r (52 uker) fordelt p\u00e5 78 brukere. Her er Nytorp og en av brukerne ved Glenne tatt ut av oversikten (Nytorp driftes av J\u00f8rn Nilsen drift as, og en av brukerne ved Glenne dekkes av Br\u00f8seth). Det er ingen stedfortredere i avdelingene eller andre fagpersoner som har utvidet ansvar i forhold til administrasjon og ledelse. Avd lederne er ansvarlig for: personal, \u00f8konomi, daglig og faglig ansvarlige. Avd lederne m\u00e5 ha inng\u00e5ende kunnskap om brukerne og kjenne deres behov og utfordringer godt av den grunn, dvs tilstedev\u00e6relse i avdelingene. En reduksjon av ledere vil n\u00f8dvendiggj\u00f8re endrede arbeidsprosesser for gjenv\u00e6rende ledere, ny struktur m\u00e5 legges, stab og st\u00f8tte funksjonene vil m\u00e5tte gi tydeligere lederst\u00f8tte etc. Fagdekning Det er 5 kapittel 9 vedtak i omr\u00e5det hvorav 2 er av den art at det er krav til vpl/spl (18 vpl) ved tjenesteut\u00f8velse. De resterende 8 vpl jobber i avdelinger hvor det er s\u00e6rlig utfordrende atferd og krav til forebygging for \u00e5 unng\u00e5 kap 9 vedtak. Det er stor kompleksitet b\u00e5de i forhold til atferd og medisinske problemstillinger rundt mange av brukerne, derav behov for helsefaglig kompetanse (vpl/spl). Dette er i og for seg med p\u00e5 \u00e5 understreke behovet for flere h\u00f8yskoleutdannede i direkte milj\u00f8terapeutisk arbeide. Avdelingslederne i samlokaliserte boliger har ikke \u00absine\u00bb ansatte under ett tak, slik det er i hjemmesykepleien og omsorgsboliger. De leder i dag to avdelinger som er geografisk spredt, synlighet/tilstedev\u00e6relse av ledelse er dermed ikke like stor som de andre omr\u00e5dene. Oppgavene /arbeidsmengden avviker heller ikke mot oppgaver for avdelingsledere i andre omr\u00e5der. Avdelingsleder instruksen er lik og gjelder likt for alle avdelingsledere i kommunen. Kritiske faktorer ved gjennomf\u00f8ring av tiltaket: Personaloppf\u00f8lging vil kunne bli \u00abuformelle ledere\u00bb og ukulturer i avdelingene i frav\u00e6r av tilstedev\u00e6rende leder. Dette vet vi av erfaringer skjer n\u00e5r leder ikke er synlig i avdelingene gjelder alle omr\u00e5der Side 8 av 8\n9 HMS saker og IA arbeid - vil kunne bli ber\u00f8rt. Stiller andre krav til st\u00f8tte og bistand fra stab/st\u00f8tte funksjoner. Gjennomganger av vedtak hos brukere - lederne ikke vil kunne ha mulighet til \u00e5 f\u00f8lge dette opp slik det gj\u00f8res i dag. Medarbeidersamtaler - vil ikke kunne gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med de rutiner som foreligger idag. M\u00e5 ivaretas gjennom en st\u00f8rre grad av gruppesamtaler - s\u00e6rlig ift sm\u00e5 deltidsstillinger og nattevaktstillinger. Informasjon for at leder i det hele tatt skal kunne gi informasjon til ansatte betinger det flere personalm\u00f8ter enn i dag p\u00e5 grunnlag av manglende n\u00e6rv\u00e6r av ledelse. Dette er indirekte tid, og er fjernet i stor grad i dagens organisasjon det m\u00e5 da tilbakef\u00f8res og koster penger Oppl\u00e6ring og veiledning dette er oppgaver som kan bli ber\u00f8rt Vedtaksarbeid kartlegginger og vedtak m\u00e5 muligens skrives og f\u00f8lges opp av andre enheter Medisinh\u00e5ndtering dette er oppgaver m\u00e5 vurderes hvorvidt noe kan overf\u00f8res til hjemmesykepleien Plotting i notus m\u00e5 muligens legges til andre (merkantil?) Redusere med 2 \u00e5rsverk i Omsorgsboliger Reduksjonen forutsetter nedleggelse av fire korttidsplasser (to leiligheter). En slik reduksjon er vurdert \u00e5 bare i mindre grad bidra til \u00e5 \u00f8ke presset p\u00e5 hjemmesykepleien. \u00d8kte utgifter og reduserte inntekter ved \u00e5 legge ned fire korttidsplasser p\u00e5 S\u00f8sterveien: Pris per mnd per plass: 3750,- mindre i matutgifter +4110,- mindre i brukerbetaling +3651,- mindre i husleieinntekter Totalt \u00f8ker utgiften til kommunen med ca kr 4000,- per plass per mnd, som blir st\u00e5ende ubrukt. Total \u00e5rlig utgift for fire ubrukte korttidsplasser blir ca kr ,-. Antatt innsparing er ca 2,4 \u00e5rsverk som en hel\u00e5rseffekt. Da har vi redusert bemanningen med en liste p\u00e5 dagvakt mandag til fredag, og en liste p\u00e5 kveldsvakt mandag til s\u00f8ndag. Ny grunnbemanning blir da syv lister p\u00e5 dag, fire lister p\u00e5 kveld og to p\u00e5 natt. Antall brukere vil ligge p\u00e5 ca 36 fordelt p\u00e5 34 leiligheter. (Antallet vil variere noe ettersom det kan bo ektepar i alle leilighetene). Kveldsbemanning m\u00e5 kvalitetssikres ytterligere. Reduksjonen av fire korttidsplasser, sammen med planleggingsverkt\u00f8yet \u00abGerica plan\u00bb, skal gj\u00f8re oss bedre til \u00e5 planlegge oppdragene. Forel\u00f8pig er det satt av en dagvakt i uken til \u00e5 administrere Gerica plan. M\u00e5let er at ajourhold av Gerica plan skal foreg\u00e5 innenfor \u00abordin\u00e6r drift\u00bb. S\u00f8sterveien praktiserer ikke innleie ved f\u00f8rste sykefrav\u00e6r. Dette betyr ikke at det er en \u00f8ket grunnbemanning, men at de praktiserer helgelister p\u00e5 disse dagene. Dette vil ikke v\u00e6re vanskeligere ved redusert bemanning p\u00e5 S\u00f8sterveien. Redusere med ett \u00e5rsverk, Dagsenter for demente Solheim senter Solheim dagsenter \u00e5pnet i mars Det er i dag \u00e5pent 5 dager i uka, med 10 brukere hver dag. P.t. gir dagsenteret tilbud til 21 brukere. Alle brukerne er hjemmeboende, enten bor de alene eller sammen med ektefelle/barn, og alle har en demensdiagnose eller er under utredning for dette. Tilbudet ved dagsenteret er et forebyggende tiltak for \u00e5 holde brukerne utenfor institusjon s\u00e5 lenge som mulig, gi p\u00e5r\u00f8rende avlastning slik at de orker \u00e5 holde sine demenssyke hjemme s\u00e5 lenge som mulig, samt gi brukerne en \u00abaktiv og meningsfull tilv\u00e6relse i fellesskap med andre\u00bb. Side 9 av 9\n\n10 Dagsenteret har 3 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 4 personer; avdelingsleder (aktivit\u00f8r) i 100 % stilling, aktivit\u00f8r i 100 % stilling, hjelpepleier i 60 % stilling og hjelpepleier i 40 % stilling. Budsjett for 2013 er p\u00e5 kr , og budsjett for 2014 kr Anbefalt bemanning fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, er 3 ansatte p\u00e5 10 brukere. Erfaring fra Solheim dagsenter, viser at det er vanskelig \u00e5 ha lavere bemanning. Brukerne kan v\u00e6re krevende/urolige, og de har ofte sv\u00e6rt forskjellige behov. Brukerne skal ha et aktivitetstilbud, og det er b\u00e5de individuelt tilpassede aktiviteter og gruppeaktiviteter. Det er to mulige l\u00f8sninger ift reduksjon av 1 \u00e5rsverk: Alt. 1: \u00e5pent 3 dager i uka med 10 brukere og 3 ansatte Alt. 2: \u00e5pent 5 dager i uka med redusert antall brukere (for eksempel 7) og med 2 ansatte Ettersom brukerne i dag har et tilbud mellom 1 til 5 dager i uka, vil alternativ 2 v\u00e6re mest hensiktsmessig. Aktivit\u00f8r i 100 % vil gi en innsparing p\u00e5 kr (19 % pensjon og 14,1 % arb.g.avg.) Hjelpepleiere i 60 % + hjelpepleier i 40 % vil gi en innsparing p\u00e5 kr I tillegg vil man kunne redusere noe p\u00e5 art 10202, 10204, 11151, 11706, og Man m\u00e5 i tillegg ta med at det vil bli noe reduserte inntekter p\u00e5 artene og Alle brukerne som er ved Solheim dagsenter i dag, har et vedtak ut april Reduksjon av antall plasser, kan skje ved naturlig avgang, bruker f\u00e5r plass ved en institusjon eller at tilbudet opph\u00f8rer hvis bruker ikke kan nyttiggj\u00f8re seg tilbudet lenger. Dagsenteret kan da ikke ta inn nye brukere. Realistisk dato for iverksettelse, vil v\u00e6re Det vurderes som viktig \u00e5 fortsatt ha et tilbud som Solheim dagsenter. Det er god \u00f8konomi i \u00e5 holde brukere hjemme lengst mulig for \u00e5 unng\u00e5 institusjons innleggelser. Solheim senter er is\u00e5 m\u00e5te et virkefullt tiltak. Familiens hus - avvikle Maurtua \u00e5pen barnehage M\u00c5B er et nettverksskapende lavterskeltilbud for alle typer familier i kommunen med barn fra 0 til 6 \u00e5r. B\u00e5de innvandrerfamilier og norske familier som ikke \u00f8nsker tradisjonell barnehage bruker tiltaket. 60 % av brukerne er norske familier som ikke bruker tradisjonelle barnehager. Resterende er innvandrerfamilier. S\u00e6rlig opp imot innvandrerfamilier brukes M\u00c5B til \u00e5 informere om plikter og rettigheter som borger i Norge, bistand til \u00e5 kontakte utleiere ved behov for bolig, bistand i forhold til utdanning og jobb opp mot NAV. I et folkehelseperspektiv ivaretar tiltaket et behov for informasjon om hygiene, kosthold og helse i Norge for familier med innvandringsbakgrunn. Kommunen m\u00e5, ved en nedleggelse, vurdere om disse hensynene kan ivaretas gjennom \u00f8vrige funksjoner. Til tross for gode form\u00e5l, hensikter og tilbakemeldinger, er ikke tiltaket \u00e5 anse som et lovp\u00e5lagt tiltak i juridisk forstand. Ved nedleggelse vil to personer i 60 % stilling m\u00e5tte sies opp/omstilles. \u00c9n person p\u00e5 arbeidsavklaringspenger skal ikke tilbake. Innpassing av aktuell person fra ressurspool er ikke aktuelt ved nedleggelse. Innsparingspotensialet svarer til tre stillinger \u00e0 60 %. Dette utgj\u00f8r om lag ,-. Realistisk dato for nedleggelse er avhengig av dato for vedtak og hvor raskt det praktisk er mulig \u00e5 omplassere de to ansatte. Side 10 av 10\n11 Kultur Ungdomstilbud- samorganisering Rockehus-Domino Rockehuset legges ned som aktivitetshus, men har \u00e5pent som \u00f8vingslokaler, under forutsetning at det inng\u00e5s avtaler med frivillige. Ansatte overf\u00f8res til Domino. Det er frem til dd brukt ca ,- i driftsmidler p\u00e5 rockehuset. Ved en sammensl\u00e5ing av tilbudene vil det bli en besparing p\u00e5 ,- for Fokus legges da p\u00e5 Domino som anses \u00e5 v\u00e6re et lavterskeltilbud samt \u00e5 ha en st\u00f8rre forbyggende effekt for ungdom. Kulturst\u00f8tte til lag og foreninger, korps Kan medf\u00f8re mindre aktivitet i kulturlivet. Foreninger, korps, og arrangementer f\u00e5r ikke tildelt mer st\u00f8tte i Tirsdag/ torsdagsgruppen Kulturtilbud til denne m\u00e5lgruppen bortfaller. Enheten skal se p\u00e5 ny organisering av tilbudet innunder kommunalavdeling helse og omsorg. Det er usikkert hvilken effekt dette f\u00e5r i 2013 ettersom det meste er l\u00f8nnsmidler som l\u00f8per videre ved at ansatte blir overtallige. Sentral/ Felles \u00e6ringssjef stillingen besettes ikke p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt N\u00e5r denne stillingen ikke besettes vil det v\u00e6re en fast r\u00e5dgiverstilling knyttet til tilrettelegging/ bistand for n\u00e6ringslivet. Konsekvenser av dette er en redusert innsats mot lokalt n\u00e6ringsliv og lavere deltakelse inn i fora som Osloregionen, grenseregionen, etc.. Dette vil kunne bety redusert markedsf\u00f8ring av Halden som n\u00e6ringslivsarena og gj\u00f8re Halden mindre attraktiv ifht nyetablering. Dette vil igjen kunne medf\u00f8re redusert vekst i nye arbeidsplasser, og kanskje ogs\u00e5 redusert vekst i tilflytting og derigjennom redusert vekst i skatteinntekter og rammetilskudd. P\u00e5 en annen siden vil dette kunne f\u00f8re til redusert vekst i kommunale utgifter til barnehage, skole, pleie og omsorgstjenester mm. Reduksjon av stillinger innen overordnet plan Overordnet plan har i dag, utover folkehelsekoordinator som er organisert i samme avdeling, 2 \u00e5rsverk. En reduksjon p\u00e5 1 \u00e5rsverk medf\u00f8rer en drastisk reduksjon i kapasitet til planarbeid og oppf\u00f8lging av slike. En reduksjon av ressurser medf\u00f8rer derfor en stram prioritering av hvilke oppgaver som skal gjennomf\u00f8res. Med 1 \u00e5rsverk knyttet til denne funksjonen m\u00e5 det prioriteres kraftig mellom oppgaver som sentrumsplan, rullering av samfunnsplanen, oppgaver knyttet til utredning/ planarbeid av mekling/vedtak i kommuneplanens arealdel (strateginotat i fht strandsone/brygger, masseuttak, fritidsbebyggelse i RPR- soner, mm), byutviklingsprosjekt, mm. Overordnet plan har ogs\u00e5 \"driveransvaret \" for internt planforum og har en utstrakt r\u00e5dgivningsvirksomhet ifht kommunedel-, omr\u00e5de- og temaplaner overfor de andre kommunalomr\u00e5dene, f\u00f8ringer og planarbeid fra andre myndigheter. Muligheten til deltakelse i dette vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 bli redusert. Gjennom de siste to-tre \u00e5rene har overordnet planfunksjon igjen v\u00e6rt synlig i \u00d8stfold- sammenheng. Lov om Folkehelse presiserer sterkere enn tidligere r\u00e5dmannens ansvar for \u00e5 arbeide aktivt med folkehelse som et tverrsektorielt tema. Det viktige med dette er \u00e5 f\u00e5 bedret folkehelse, som igjen vil redusere kostander til andre kommunale tjenester. Det er slikt sett tillagt flere lovp\u00e5lagte Side 11 av 11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b5d39e-bcb4-4428-a70d-9aa5a2e85414"} +{"url": "http://www.philips.no/c-m-mo/crm/pakke-fodebagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:22Z", "text": "\n## Pakke f\u00f8debagen\n\nVisste du at kun fem prosent av kvinner f\u00f8der p\u00e5 termindatoen sin? N\u00e5r du n\u00e6rmer deg slutten av graviditeten, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ha f\u00f8debagen pakket og klar, s\u00e5 slipper du \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 pakke n\u00e5r f\u00f8dselen er i gang.\n\n\n\n*Opplysningene i disse artiklene er kun ment som generelle r\u00e5d og skal ikke erstatte r\u00e5d fra helsevesenet. Hvis du eller noen i familien din har symptomer eller helsetilstander som er alvorlige eller vedvarende, eller du trenger medisinsk r\u00e5dgivning, ta kontakt med helsepersonell. Philips Avent er ikke ansvarlig for eventuelle skader som f\u00f8lge av informasjonen p\u00e5 dette nettstedet.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff2b6588-4b22-4007-bd8c-43974128698c"} +{"url": "http://www.tu.no/artikler/haper-pa-frivillige-industrikutt/257415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:32Z", "text": "\n\n# H\u00e5per p\u00e5 frivillige industrikutt\n\n - Stein Jarle OlsenStein Jarle Olsen\n - Industri\n - 24\\. april 2009 - 07:56\n\nNorsk tungindustri st\u00e5r for 12 prosent av CO \u2082-utslippene i landet, og det uten avgifter eller kvotepriser p\u00e5 utslippene.\n\n#### Goodwill\n\nN\u00e5 vil milj\u00f8vernminister Erik Solheim ha selskapene til \u00e5 redusere utslippene frivillig.\n\n\u2013 Frivillige kutt kan bedre selskapenes anseelse. Den n\u00f8dvendige teknologiske utviklingen som f\u00f8lger med, kan bli et aktivum senere, n\u00e5r EU innf\u00f8rer sitt kvoteregime for slike bedrifter fra 2013, sier han til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nSolheim vil over de neste ukene invitere akt\u00f8rer i metallindustrien til dialog.\n\n\u2013 Ambisjonen er \u00e5 f\u00e5 til det samme som med NOx-avtalen. Riktignok hadde vi da fordelen av \u00e5 ha en solid pisk, sier Solheim.\n\n#### Industrien enig\n\nFinn Langeland i Norsk Industri synes Solheim er inne p\u00e5 noe.\n\n\u2013 Vi har allerede gjort mye b\u00e5de gjennom NO \\_(x)-avtalen og ved frivillige kutt av CO \u2082-utslipp til n\u00e5. For eksempel produserer norsk aluminiumsindustri n\u00e5 mer enn dobbelt s\u00e5 mye som for et antall \u00e5r siden, mens samlede CO \u2082-utslipp er redusert tilsvarende ett \u00e5rs utslipp fra den norske bilparken. Vi er helt enig i at frivillige avtaler er veien \u00e5 g\u00e5, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8ren.\n\n#### Svarer p\u00e5 tiltale\n\nNorsk Industri har ogs\u00e5 tidligere oppfordret Solheim til \u00e5 komme opp med l\u00f8sninger for utslippskutt for industrien.\n\n\u2013 Vi sitter med et problem: Mange millioner tonn CO \u2082 skal kuttes i Norge uten at det p\u00e5 langt n\u00e6r eksisterer nok tiltak som stimulerer industrien til klimakutt. Norske handelsbedrifter kan dekke sitt kvotebehov uten et eneste tiltak i Norge, sa Lier-Hanssen p\u00e5 Norsk Industris Klimakonferanse f\u00f8r jul.\n\n**Les saken: Norge mangler klimatiltak**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b1699d-cd71-4c79-9b53-97e5306115e6"} +{"url": "https://www.geni.com/surnames/vogt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T04:01:33Z", "text": "#### About the Vogt surname\n\n**Vogt** Recorded in several forms including Fogt, Foit, Vogt, Vogts, Veogt, Voigt and Voight, **this is a German surname, but of pre 5th century Roman (Latin) origins.**\n\n**It derives from the ancient word \"advocatus\" from which comes the legal term advocate, but which in a transferred sense also means governor.** As such it was a status name given either to people who held such a position, or as a theatrical name for one who played the part of a governor in the travelling theatres of the medieval period, or possibly as a nickname for one who was considered by his compatriots to have the airs and graces of a governor.\n\nNicknames which later became surnames in their own right were highly popular in the Middle Ages, and many similar surnames exist including the popular King, Bishop, and Duke. In this case we have some very early recordings for the name in the surviving German records and registers. These include Hugo dictus Advocatus of Alpirsbach in 1256, although this was not a hereditary recording, and Hesse der Voeget from Andlau, which may have been. Later recordings include Henrich Foyd of Kassel in 1420, and Johan Voight of Steinbach in 1526.\n\n**Den norske Vogt - slekten :** **Vogt er en norsk slekt som innvandret i 1669 fra Slesvig til Christiania (Oslo) med Paul Petersen Vogt (d\u00f8d 1708).** Hans slekt kalles \"den eldre slekten Vogt\" fordi den d\u00f8de ut i mannslinjen.\n\n**Pauls s\u00f8nnedatters s\u00f8nnes\u00f8nn, Nils Nilsen Vogt (d\u00f8d 1809) tok navnet og er stamfar for den n\u00e5levende slekten Vogt,** ogs\u00e5 kalt \"den yngre slekten Vogt\". Nils' farfars farfar var S\u00f8fren Eschildsen (d\u00f8d 1666), Christiania, som ogs\u00e5 er agnatisk stamfar for de norske slektene Heltzen og Nilson.\n\nAllerede innvandreren hadde i segl et slektsv\u00e5pen som er brukt i b\u00e5de den eldre og den yngre slekten Vogt. V\u00e5penet er antakelig selvtatt og det er usikkert om det ble brukt f\u00f8r innvandringen til Norge.\n\nV\u00e5penet kan ha denne blasoneringen: I bl\u00e5tt en gull venstre skr\u00e5bjelke fulgt over av et tredelt blad og under av en sj\u00f8hest (ogs\u00e5 kalt havhest), begge s\u00f8lv. P\u00e5 hjelmen en oppvoksende mann kledt i frakk og parykk med to flagrende b\u00e5nd, og som har den ene h\u00e5nden l\u00f8ftet.\n\nDette v\u00e5penet finnes med noen mindre variasjoner, bl.a. i en rekke segl fra slektens medlemmer, i relieff p\u00e5 bygningsfasaden p\u00e5 Fred Olseng\u00e5rden, Oslo, og malt p\u00e5 prekestolen i Tanum kirke, B\u00e6rum.\n\nSlektsv\u00e5penet Nilson er ogs\u00e5 noe brukt i den yngre slekten Vogt, bl.a. p\u00e5 ordensskjoldet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm for den norske statsr\u00e5d J\u00f8rgen Herman Vogt, fordi han var ridder av den svenske Serafimerordenen.\n\n(http://no.wikipedia.org/wiki/Vogt)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac3d564-fc21-4c0d-85f9-53a4e6020fe9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vasking-av-leilighet-i-forbindelse-med-utflytting-med-garanti/170314", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:12Z", "text": "# Anbud Vasking av leilighet i forbindelse med utflytting / med garanti \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Oktober 2011\n\nHei\\! \n \nVi har solgt en leilighet p\u00e5 Grunerl\u00f8kka i Oslo. Overtakelse for nye eiere er avtalt til 7. November 2011. \nVi \u00f8nsker derfor \u00e5 f\u00e5 pris p\u00e5 en komplett \"Flyttevask\". \n \nLeiligheten er 81 kvm. i Prim\u00e6rareal. \n \nTilbud som leveres M\u00c5 inkludere Garanti ved vasking som ikke er utf\u00f8rt tilfredstillende. \n \nSkulle det v\u00e6re behov for ytterligere informasjon for \u00e5 kunne gi tilbud, ta kontakt per E-POST. \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n**Flyttevask, Leilighet, Pris, Vasking\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 21. Oktober 2011\n\n## 68 kvm leilighet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b583905-a0a5-441c-9376-864b9cda5422"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adelaide-klassen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:01Z", "text": "2 x S-70B-2 Seahawk eller 1 x S-70B-2 Seahawk og 1 x AS 350B Eurocopter Ecuteuil\n\n\\* Kun p\u00e5 den oppgradert versjonen av klassen\n\n**Adelaide-klassen** er en australsk fregattklasse som bestod av seks skip. Klassen er basert p\u00e5 US Navy sin Oliver Hazard Perry-klasse. To av skipene, HMAS \u00abCanberra\u00bb (FFG 02) og HMAS \u00abAdelaide\u00bb (FFG 01), ble tatt ut av tjeneste i 2005 og 2008 for \u00e5 finansiere oppgradering av de 4 andre.\n\nFra 2016 skal klassen erstattes av destroyere av Hobart-klassen.\n\n - Stephen Saunders RN, red. (2007). *Jane's Fighting Ships* (110 utg.). Jane's Information Group Limited. s.\u00a028. ISBN\u00a0978-0-7106-2799-5.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c0809a-2f75-4356-b977-698b295f745c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Barna_i_Bakkebygrenda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:55Z", "text": "# Barna i Bakkebygrenda\n\n\n\n\u00abBakkebygrenda\u00bb\n\n**Barna i Bakkebygrenda** (svensk: *Barnen i Bullerbyn*) er en barneflokk i et univers som brukes i Astrid Lindgrens b\u00f8ker. Karakterene bor i tre hus ved siden av hverandre i en liten grend.\n\nI Nordg\u00e5rden bor s\u00f8strene Berit (*Britta*) og Anna, i Mellomg\u00e5rden bor fortelleren Lisa med sine storebr\u00f8dre Lars (*Lasse*) og Bosse og i S\u00f8rg\u00e5rden bor Ole (*Olle*) og lilles\u00f8stera hans, Kristi (*Kerstin*). Selv om sistnevnte ogs\u00e5 er et barn i Bakkebygrenda, er hun bare ett eller to \u00e5r gammel, mens de andre er i ti\u00e5rsalderen, s\u00e5 hun er sjelden med p\u00e5 hva de andre gj\u00f8r.\n\nBakkebygrenda finnes i virkeligheten, men stedet heter egentlig Sevedstorp, og var Astrid Lindgrens fars barndomsby. Astrid Lindgren s\u00e5 p\u00e5 seg selv som et bakkebygrendbarn, da mye av det som blir fortalt i b\u00f8kene er minner fra hennes egen barndom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92c3c081-e5d9-4bbc-aef3-4f127561acaa"} +{"url": "http://www.design-klub.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:00Z", "text": "## Leiebil Stavanger\n\n###### May 27, 2016May 11, 2016| Mirko|Leave a comment\n\nOlje, olje, olje eller oljehovedstaden. Dette er hva folk flest forbinder med Stavanger og selvsagt spiller oljeindustrien en stor rolle i byen. Men Stavanger har mye annet \u00e5 by p\u00e5 og spesielt innen mat. Det er de en av de f\u00f8rende byer i Norge n\u00e5r det gjelder slike ting som utvikling av lokale r\u00e5varer i verdensklasse. Her finnes det veldig mange bra restauranter og en stor matfestival, der byen tiltrekker seg folk fra n\u00e6r og fjern. Da kan en smake p\u00e5 mat fra de mange restaurantene og produsentene som er til stede. Her er det mange boder med god mat og drikke. Stavanger er Norges tettest befolkede kommune, med sine 132.000 innbyggere. I hele Stavanger omr\u00e5det, bor det ca. 250.000 mennesker, hvilket gj\u00f8r det til Norges tredje st\u00f8rste byomr\u00e5de. Noen av de mest popul\u00e6re attraksjonene i Stavanger, ligger utenfor byen. Men innenfor bygrensen, b\u00f8r en f\u00e5 med seg den gamle\u2026\n\n## Leiebil p\u00e5 Gardermoen lufthavn\n\n\u00a0 Island er et av de minste land i Europa, i hvert fall n\u00e5r det kommer til antall innbyggere. Men p\u00e5 samme tid, er det ikke mange andre land som kan skryte av en slik natur, som nettopp Island. \u00d8ya ble oppdaget en gang p\u00e5 800-tallet av Ingolf Arnasson, og var under norsk herred\u00f8mme frem til 1918. Fra 1918 og frem til 1944 var Island under dansk herred\u00f8mme. I 1944 oppn\u00e5dde saga\u00f8ya s\u00e5 sin selvstendighet. I dag bor det rundt 325.000 mennesker p\u00e5 Island, og stort sett alle disse snakker Islandsk. Takket v\u00e6re det faktum at mange av islenderne har aner fra b\u00e5de Danmark og Norge, er det flere av dem som kan gj\u00f8re seg forst\u00e5tt ogs\u00e5 p\u00e5 disse spr\u00e5kene. Selve \u00f8ya, er verdens \u00e5ttende st\u00f8rste \u00f8y og den nest st\u00f8rste i Europa, kun overg\u00e5tt av Storbritannia. Hovedstaden p\u00e5 Island, er Reykjavik. Her bor ca. 2/3 deler av den islandske\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7c8b0fd-9782-4a0d-9a26-2665b419c67f"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/nordre-aker-minus-10-4-mill/19.2153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:38Z", "text": "## Nordre Aker minus 10.4 mill\n\n\n\nEventuelt kutt i budsjett for 2009 kan g\u00e5 utover kulturtiltak - her fra Maridalsspillet for et par \u00e5r siden. Foto: Arkiv\n\nByr\u00e5det har lagt frem kriterieforslag gjeldende for 2009. Det kan bety et kutt for Nordre Aker p\u00e5 10.4 millioner.\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga firstname.lastname@example.org\n\nPublisert: \n01.02.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n01.02.2008 kl 16:08\n\nNordre Aker: Byr\u00e5dets forslag til endringer i kriteriesystemet kan bety et kutt p\u00e5 10.4 millioner til bydel Nordre Aker i budsjettet for 2009.\n\n\u2013 Budsjett for 2008 vil gi oss mulighet til \u00e5 opprettholde tjenesteproduksjonen som i fjor. Vi kan ikke se hvordan vi skal opprettholde dagens niv\u00e5, hvis bystyret skulle vedta byr\u00e5dets kriterieforslag for 2009, som betyr et kutt p\u00e5 10.4 millioner for Nordre Aker, sier BU-leder Egil Ihlen (H).\n\nMindre til forebyggende og kultur\n\n\u2013 Eventuelle kutt vil kunne g\u00e5 utover omr\u00e5der som ikke er lovp\u00e5lagte, som eventuelt forebyggende arbeid, kultur, og frivillighetsmidler, sier Ihlen.\n\n\"Kriteriesystemet\" ble innf\u00f8rt i 1991, og blir brukt som grunnlag for kommunens bevilgninger til de forskjellige bydelene.\n\nForskningsstiftelsen FAFO har gjennomf\u00f8rt en levek\u00e5rsunders\u00f8kelse i 2006/2007, og resultatene fra unders\u00f8kelsen er lagt til grunn for byr\u00e5dets h\u00f8ringsforslag til kriterier for budsjett\u00e5ret 2009, som endelig skal vedtas av bystyret.\n\nEndret indekser\u2013 Byr\u00e5det har endret vesentlig enkelte grunnlagsindekser, blant annet \u00f8ket lavinntektsgrunnlaget fra 200.000 \u2013 350.000 kroner, noe som er med p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 uheldig ut for v\u00e5r bydel, sier Ihlen.\n\nN\u00e6rmere begrunnelser\n\n\u2013 Byr\u00e5dets h\u00f8ringsnotat skal behandles i kveldens bydelsutvalgsm\u00f8te (BU). Men vi \u00f8nsker n\u00e6rmere begrunnelser for noen av kriterieendringene, og venter n\u00e5 p\u00e5 byr\u00e5dets redegj\u00f8relse, sier sier Ihlen.\n\nHele byr\u00e5dets kriterierapport kan du lese p\u00e5 kommunens nettsider, under byr\u00e5dsavdeling for finans og utvikling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33011f61-b460-4de0-96f5-18b150f30c14"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/jubileum-til-jubelpris/181868", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:33Z", "text": "# Jubileum til jubelpris\n\nDenne uken feirer vi en gammel r\u00f8d kjenning som n\u00e5 er rimeligere enn p\u00e5 lenge samtidig som vi gleder oss over en superbillig og superfruktig hvitvin fra samme produsent. Og vi gir oss ikke med det, for denne uken byr p\u00e5 enda to spennende nyheter fra helt andre himmelstr\u00f8k.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 20\\. aug. 2003 - 09:21\n\n **Aase Jacobsen** Foto: Eva Br\u00e6nd\n\nDen italienske vinprodusenten Masi har et godt grep om norske vinvaner, og det er ikke p\u00e5 grunn av at vinene selges i boks, men fordi forholdet mellom pris og kvalitet er riktig.\u00a0 Og ikke minst fordi du sjelden blir skuffet. En av de som aldri gj\u00f8r det er Masi Campofiorin 2010 (3339) som n\u00e5 har byttet til \u00e5rgang 2000 samtidig som prisen er satt ned seks kroner.\n\nDen er imidlertid fortsatt ung og noe lukket og vil derfor gi st\u00f8rre glede p\u00e5 dette stadiet om den dekanteres. Duften er god med s\u00f8te m\u00f8rke b\u00e6r, kirseb\u00e6r, svisker, fat, karamell og animalskhet. Smaken er saftig og s\u00f8dmefylt med veldig gode syrer og et fyldig syltet kirseb\u00e6rpreg som holder seg helt ut i finishen. Fatet er fortsatt ganske tydelig men ikke dominerende. Denne vinen trenger smaksrikt matf\u00f8lge som lettere vilt, \u00e5rslam eller velhengt okse.\n\n**Utviklet metode**\n\n2000 er den 30. \u00e5rgangen av suksessvinen som alts\u00e5 kun lages i de beste \u00e5rene. Siden f\u00f8rste gang i 1964 er det imidlertid kun sju \u00e5rganger som er blitt underkjent. En slik policy er normalt forbeholdt langt dyrere viner, men Campofiorin har en spesiell posisjon hos Masis ledelse siden det var den f\u00f8rste eksperimentvinen. Siden har forskning spilt en sv\u00e6rt viktig rolle i arbeidet for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og renomm\u00e9et for Venetos viner. For 40 \u00e5r siden var det nemlig ikke veldig godt.\n\nCampofiorin har imidlertid forandret seg siden starten. Mens den opprinnelige metoden som for \u00f8vrig er veldig gammel, innebar \u00e5 helle ferdiggj\u00e6ret valpolicella p\u00e5 det enn\u00e5 aktive bunnfallet i fatene hvor den langt kraftigere amaronevinen hadde v\u00e6rt. Slik \u00f8kte b\u00e5de fylden, tanninmengden og alkoholstyrken i den nye vinen.\n\nMetoden som har v\u00e6rt brukt siden 1985 gir sannsynligvis et mer harmonisk og renere produkt siden to tredeler av basisvinen tilsettes halvt\u00f8rkede druer som er lett presset, i forholdet 2:1. Den andre gj\u00e6ringen starter som resultat av alt sukkeret og den naturlige gj\u00e6ren som finnes i skallet p\u00e5 disse druene. Resultatet er mer frukts\u00f8dme samt mykere tanniner. Den siste tredelen lages i henhold til den opprinnelige resepten.\n\n**Bedre enn boks**\n\nOm den moderne Campofiorin er mer lagringsdyktig enn f\u00f8r, er vanskelig \u00e5 dokumentere, men at 2000-utgaven vil utvikle seg de n\u00e6rmeste 10 \u00e5rene er hevet over en hver tvil. Uansett er det ikke mange viner i denne prisklassen som kan skilte med en tilsvarende forventet levealder.\n\nDen andre gladmeldingen fra Masi skal nytes her og n\u00e5, mens den er frisk og fruktig, noe den er til gangs. Masi Modello delle Venezie Bianco 2013 (41634) . Denne hvite vinen basert p\u00e5 den lokale druen garganega samt noe pinot grigio og pinot bianco sl\u00e5r beina under de aller fleste hvite boksviner under 300 kroner. Dessuten har den plastkork, s\u00e5 innholdet er sikret mot ubehagelige aromaer. Det er mye hyggeligere \u00e5 sette en skikkelig vinflaske p\u00e5 bordet, det m\u00e5\u00a0 nok selv den mest innbitte boksvinforsvarer innr\u00f8mme.\n\nDen lette rests\u00f8dmen gj\u00f8r at den fint kan brukes til litt krydret mat, gjerne reker med salsa eller majones tilsmakt med chili eller andre rike kryddere. Mange vil nok synes den er deilig \u00e5 nyte som den er en sval sensommerkveld.\n\n**Trenger tid**\n\nMasi n\u00f8yer seg imidlertid ikke med \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rende i Veneto. Metodene med \u00e5 bruke t\u00f8rkede druer i vinfremstillingen er eksportert til Tupungato i Mendoza, Argentina. Her er det naturlig nok malbecdruen som er konge, men den f\u00e5r f\u00f8lge av den viktigste venetodruen, nemlig corvina. Metoden beskrevet for Campofiorin er videreutviklet ved at t\u00f8rkede corvinadruer tilsettes malbecvinen etter dens f\u00f8rste gj\u00e6ring. Dermed setter en ny gj\u00e6ring i gang og nye aromaer utvikles samtidig som alkoholstyrken \u00f8ker.\n\nMasi Passo Doble 2012 (41823) b\u00e6rer sine 13,5 med stil og er et funn av en vin. Masse s\u00f8dme fra frukter som rosiner, svisker, plommer og m\u00f8rke b\u00e6r samt fat, krydder og r\u00f8yk i duften. Smaken f\u00f8lger opp og er fyldig og fruktig med gode syrer og tanniner, sitter godt og lenge med noe bitterhet (skyggekirseb\u00e6r) i slutten. Mye tr\u00f8kk for pengene, og utmerket til grillet biff eller fete oster med utviklet smak.\n\n\n\nMasi Corbec 2002 (41824) er det argentinske svaret p\u00e5 en amarone. Her t\u00f8rkes druene til rundt en tredel av v\u00e6sken er fordampet. Deretter presses, gj\u00e6res og fatmodnes de to druetypene malbec og corvina hver for seg. Den endelige vinen blandes og sendes s\u00e5 i tank til Veneto for tapping p\u00e5 samme m\u00e5te som Passo Doble. Denne vinen er mye mer lukket enn sin lillebror. Duften avsl\u00f8rer likevel m\u00f8rke s\u00f8te b\u00e6r og en del fat samt noe alkohol. Smaken er kraftig og kompakt med en del b\u00e6rs\u00f8dme, bitterstoffer som m\u00f8rke kirseb\u00e6r, fat og jord i finishen. I \u00f8yeblikket mangler den noe sjarm men det vil den nok f\u00e5 mer av etter et \u00e5r eller to. Uansett er dette en vin som m\u00e5 ha mat, for tiden grillet r\u00f8dt kj\u00f8tt, og med tiden ogs\u00e5 kraftig vilt.\n\n**Bestill Ukens vin med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille Ukens vin trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nw Masi Corbec 2002 (41824)\n\n\n**Ukens vin p\u00e5 mobilen**\n\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9232191f-f6f9-4d09-84d8-da857dd5de44"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/West_Ham_United_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:23Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**West Ham United Football Club** er en engelsk fotballklubb som spiller i FA Premier League i 2012/2013-sesongen. Klubben ble stiftet i 1895, og ble valgt inn i The Football League i 1919.\u00abThe Hammers\u00bb, eller \u00abThe Irons\u00bb, som er kallenavnene til West Ham, spiller hjemmekampene sine p\u00e5 Boleyn Ground i Upton Park. Upton Park er et sted i bydelen Newham som ligger i det \u00f8stlige London. West Ham er mest kjent for \u00e5 ha fostret opp flere stjernespillere, som Frank Lampard, Rio Ferdinand, Joe Cole, Michael Carrick, Jermain Defoe, Glen Johnson og Paul Ince.\n\n## Innhold\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKlubben rykket opp til FA Premier League igjen etter 2004/05-sesongen etter to \u00e5r i the Championship. De rykket opp etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Preston i playoff finalen p\u00e5 Millenium Stadium. De overrasket alle i Premier League og havnet til slutt p\u00e5 en sterk 9. plass. Men h\u00f8ydepunktet denne sesongen var uten tvil FA cupen finalen p\u00e5 Millenium Stadium. Her m\u00f8tte de storfavorittene Liverpool. Kampen endte 3-3, men Liverpool vant p\u00e5 straffekonk.\n\nNeste sesong hadde fansen store forventninger. Spesielt siden verdenstjernene Carlos Tevez og Javier Mascherano ble klare for klubben. Dette var sommerens sjokkovergang. Men spillerene fikk det ikke til i West Ham tr\u00f8ya. Mascherano gikk senere til Liverpool FC, men Tevez ble ut sesongen. Klubben ble ogs\u00e5 kj\u00f8pt opp av islendingen Eggert Magn\u00fasson i November 2006. Dav\u00e6rende manager Alan Pardew fikk raskt sparken etter den elendige sesongstarten. Alan Curbishley ble ansatt som ny manager. Han fikk suksess i f\u00f8rste kamp og vant 1-0 mot Manchester United. Etter denne kampen vant ikke West Ham p\u00e5 10 kamper og mange trodde at de skulle rykke ned. Men da begynte Carlos Tevez \u00e5 score. West Ham vant 7 av de 9 siste kampene, Tevez scoret 7 m\u00e5l p\u00e5 disse kampene og West Ham sikret plassen etter 1-0 seieren mot Manchester United p\u00e5 Old Trafford i siste serierunde.\n\nI 2011 rykket West Ham ned igjen til Championship. Det ble etterfulgt av en god sesong og de kjempet til seg en plass som lot de spille kvalifisering til opprykkskamp. De skal spille to play-off kamper mot Cardiff f\u00f8r de m\u00f8tte Blackpool til finale om opprykket p\u00e5 Wembley. West Ham vant kampen 2-1 etter scoring av Carlton Cole og Ricardo Vaz T\u00e9, og rykket derfor direkte opp igjen til Premier League.\n\nReece Oxford ble 2. juli 2015 (16 \u00e5r og 198 dager gammel) den yngste spilleren som noensinne har spilt for West Ham.\n\n| Trof\u00e9 | Antall | \u00c5r |\n| -------------------------- | ------ | ---------------- |\n| 2\\. Divisjon | 2 | 1957/58, 1980/81 |\n| FA-cupen | **3** | 1964, 1975, 1980 |\n| FA Charity Shield | **1** | 1964 |\n| Europacupen for cupvinnere | **1** | 1964/65 |\n| Intertoto Cup | **1** | 1999 |\n| FA Youth-cup | **3** | 1963, 1981, 1999 |\n\n## Managere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSiden 1902 har klubben hatt 10 managere. Ni av disse har v\u00e6rt engelske, mens en har v\u00e6rt skotsk. I tillegg var Trevor Brooking midlertidig manager to ganger i 2003. En midlertidig manager (caretaker) blir ansatt dersom klubbens manager slutter, blir sykmeldt eller f\u00e5r sparken i l\u00f8pet av sesongen. Midlertidige managere har ansvaret for laget til klubben har ansatt en ny manager noe som vanligvis skjer raskt etter forrige manager sluttet eller fikk sparken.\n\n| | Manager | Periode | Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tapt |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e61b9e17-f6da-4847-a895-682f72515498"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-Bergen-ut-av-KS-84151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:28Z", "text": "# Vil ha Bergen ut av KS\n\nDet politiske manifestet til Kommunenes Sentralforbund om blant annet nei til konkurranseutsetting og sammensl\u00e5ing av kommuner har f\u00e5tt Frps Gunnar Bakke til \u00e5 se r\u00f8dt.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m,\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5f38cb2-0b58-46ef-83eb-f2c57fb78fa5"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/portugal/constancia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:53Z", "text": "Din avreise- og ankomstby er den samme.\nJetcost sammenligner **hoteller Constancia** blant tilbudene til mer enn 30 reiseoperat\u00f8rer og hotellkjeder. Hotells\u00f8kemotor Constancia tilbydd av Jetcost gir deg muligheten til \u00e5 : \n \n\\- sammenlign hotellprisene Constancia p\u00e5 kort tid i tillegg til \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 ledige hotellrom \n\\- F\u00e5 tilgang til bilder av rimelige hotell Constancia og beskrivelse av hotellet, kategori og presentasjon (internett, basseng, v\u00e6rforhold,...) \nTil reisen din Constancia forretningsreise eller turisme, s\u00f8kemotoren Jetcost lar deg samenligne hotell. **Hotellsammenligningen Constancia** fra Jetcost leter raskt gjennom hotellsider og sider fra turoperat\u00f8rene, og finner de rimeligste hotellene b\u00e5de i Europa og verden for\u00f8vrig. Finn ditt rimelige **hotell Constancia** med 1 klikk: motell, hotell til lavpris eller luksushotell. De mest s\u00f8kte hotellene p\u00e5 Jetcost.no er: hotell Paris, hotell Valencia, hotell Faro, hotell Milano, hotell Las Vegas,... \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b38d183-a25a-4cc2-84b7-9b0ea3dc1c16"} +{"url": "http://www.dokpro.uio.no/Historie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:45Z", "text": "\n\n## Historie\n\n Tingb\u00f8ker\n\nTingbokprosjektet p\u00e5 Historisk institutt ved Universitet i Oslo har gjennom Dokumentasjonsprosjektet konvertert en rekke tingb\u00f8ker fra 1600- og 1700-tallet. Tingb\u00f8kene er gjort tilgjengelige gjennom Prosjekt for nettbasert hovedfagsstudier, historie. \nTingb\u00f8kene er rettsprotokoller fra laveste domstol, der byfogd eller sorenskriver var dommer. Rettspraksis, normer og holdninger, kj\u00f8nnsroller, maktstrukturer og livet i n\u00e6rmilj\u00f8et er blant temaene som utforskes ved hjelp av disse kildene. \n \nTingb\u00f8kene refererer de rettslige forhandlingene som fant sted ved domstolen, og gir oss tildels frodige beskrivelser av folks levevis. Her finnes gjeldtvister og nabokrangler, brutte ekteskapsl\u00f8fter og alvorlige kriminelle tildragelser. Protokollene er nedtegnet under rettsm\u00f8tene, og b\u00e6rer ofte preg av \u00e5 v\u00e6re skrevet i h\u00f8yt tempo. H\u00e5ndskriften er gotisk og skiller seg fra b\u00e5de moderne h\u00e5ndskrift og gotiske trykte bokstaver. Dessuten er spr\u00e5kf\u00f8ringa er uvant; preget av dansk og til dels tysk kansellispr\u00e5k. Tekstene inneholder mange merkelige tegn og forkortelser. \n \nDe eldste norske bevarte tingb\u00f8kene er fra Rogaland (J\u00e6ren og Dalane 1613 og Ryfylke 1616) og Finmark (1620). Med kongelig forordning 1633 ble det p\u00e5budt \u00e5 f\u00f8re tingbok ved underrettene i Norge. Likevel har vi ikke s\u00e6rlig mange fra f\u00f8rste halvdel av 1600-tallet. Etter innf\u00f8ringen av eneveldet i 1660 ser p\u00e5budet ut til \u00e5 v\u00e6re etterlevd i stor grad, men mange tingb\u00f8ker fra den tiden er g\u00e5tt tapt. Fra tiden etter 1700 er tingb\u00f8kene godt bevart i sammenhengende rekker, men ogs\u00e5 her finnes lakuner. \nFaglig ansvarlig: Professor S\u00f8lvi Sogner, Historisk institutt, UiO. \n\nOppdatert 26. februar 1998 av Nina Kristiansen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca484890-7f46-4e83-b614-3d5eb3188fc9"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/nord-marianene/saipan/aqua-resort-club-saipan-11454/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:06Z", "text": "**Aqua Resort Club Saipan**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Saipan, Nord-Marianene.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nAqua Resort Club Saipan ligger p\u00e5 Saipan og tilbyr 5-stjerners fasiliteter, samt privat strand. Det tilbys et treningssenter, et sv\u00f8mmebasseng og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. \n \nGjester kan lade batteriene i resortets badstue eller skjemme seg bort med en spabehandling. Flyplasstransport, vaskeritjeneste og barnepass tilbys ved foresp\u00f8rsel. \n \nResortets rommet er romslige og inkluderer klimaanlegg, kj\u00f8leskap, minibar og kaffe- og tekoker. Alle rommene er innredet med DVD-spiller, vann p\u00e5 flaske og safe p\u00e5 rommet. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nSaipan internasjonale flyplass ligger mindre enn 30 minutter med bil fra Aqua Resort Club Saipan. Resortet tilbyr ogs\u00e5 parkering.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Klimaanlegg, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, DVD-spiller, Dusj\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Portvakt, Barnevakt, Bankboks, D\u00f8rvakt, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Butikker, Separat r\u00f8ykeomr\u00e5de, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e4ff539-e223-4064-9a11-f1d25eff1b4d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Min-opera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:32Z", "text": "\n\nMin-opera\n\n**Min-opera** (kinesisk: \u95a9\u5287 eller \u798f\u5dde\u6232) er en type kinesisk opera som etter en utviklingshistorie p\u00e5 300 \u00e5r fant sin form p\u00e5 1900-tallet. Det fremf\u00f8res p\u00e5 Fuzhou-dialekt. Denne operaformen er meget popul\u00e6r i den \u00f8stlige delen av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceaddb1e-a83b-4b0e-81b4-dc420bc70eae"} +{"url": "http://docplayer.me/635820-Feides-informasjonsmodell-for-grunnopplaeringa-juni-2015-bruk-av-noredu-object-class-specification-v-1-6-for-grunnopplaeringa-attributtdokumentet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:38Z", "text": "4 Feides informasjonsmodell for grunnoppl\u00e6ringa 1/27 1 Oversikt over Feides LDAP-struktur 1.1 Objektklasser Kravene Feide stiller til struktur p\u00e5 data i organisasjonenes LDAP-katalog er basert p\u00e5 noredu\\* Object Class Specification 1. I tillegg til spesifikasjonen finnes dette dokumentet, som definerer hvilke av attributtene fra noredu\\*-spesifikasjonen som er obligatoriske og anbefalte for organisasjoner i grunnoppl\u00e6ringen. LDAP-katalogene med brukerdata hos den enkelte organisasjon er organisert i en trestruktur. I denne trestrukturen ligger noder, som er en samling av attributter og tilh\u00f8rende verdier om: l l l personer organisasjon (skoleeier) organisasjonsenheter (skoler) noredu\\*-spesifikasjonen definerer tre viktige objektklasser: l l l noreduperson noreduorg noreduorgunit Hver objektklasse definerer et sett med attributter. Flere objektklasser brukt sammen kan gi et st\u00f8rre sett med attributter som utgj\u00f8r all informasjon om en person, organisasjon eller organisasjonsenhet. Et eksempel p\u00e5 dette er at en node med personinformasjon vil ha attributter fra objektklassene noreduperson, schac, eduperson og inetorgperson. inetorgperson vil igjen bruke attributter fra objektklassene person, organizationalperson og top. Les mer om objektklasser i noredu\\*-spesifikasjonen. To attributter (edupersonorgdn og edupersonorgunitdn) forteller hvilken skoleeier og hvilke skoler en person er tilknyttet. Disse inneholder 1 1\n\n\n\n5 Feides informasjonsmodell for grunnoppl\u00e6ringa 2/27 unik peker til noder i katalogtreet som inneholder informasjon om skoleeieren og skolene. edupersonprimaryorgunitdn forteller hvilken skole personen har hovedtilh\u00f8righet til. De ulike nodene for person, organisasjon og organisasjonsenheter, samt koblingene mellom dem, er vist i Figur 1 p\u00e5 side Attributter N\u00e5r en bruker logger inn p\u00e5 en tjeneste via Feide, f\u00e5r tjenesten beskjed om at brukeren er autentisert samt et utvalg informasjonselementer som tilh\u00f8rer denne brukeren. Hvilke informasjonselementer tjenesten mottar, er begrenset gjennom en avtale mellom Feide og tjenesten. I Feide bruker vi begrepet attributter om de ulike informasjonselementene. Generelt anbefales det \u00e5 legge mest mulig informasjon inn i Feide-katalogen, og i noredu\\*-spesifikasjonen finnes det attributter for mange ulike typer informasjonselementer. Mange tjenester ettersp\u00f8r stadig flere typer informasjonselementer, og de organisasjoner som legger mye informasjon inn i Feide-katalogen vil lettere kunne ta i bruk de ulike tjenestene som er koblet til Feide. For \u00e5 gj\u00f8re det enklere for vertsorganisasjonene og tjenestene, har Feide valgt \u00e5 klassifisere attributter i tre kategorier: Obligatorisk skal legges inn i Feide-katalogen Anbefalt anbefales \u00e5 legges inn i Feide-katalogen Valgfrie disse er opp til organisasjonen selv \u00e5 vurdere om de \u00f8nsker \u00e5 legge i Feide-katalogen Obligatoriske og anbefalte attributter er gjerne de som tjenestene forventer \u00e5 f\u00e5 utlevert i dag. P\u00e5 tross av denne klassifiseringen vil Feide sterkt oppfordre vertsorganisasjoner til \u00e5 legge inn mest mulig informasjon i Feide-katalogen. I dette dokumentet f\u00e5r du en rask oversikt over obligatoriske, anbefalte og valgfrie attributter. 2\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20964385-ca97-49b9-bace-496b2be2b84b"} +{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/dovrebanen/sorli-brumunddal/innhold/2016/Forslag-til-planprogram-for-SorliBrumunddal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:01Z", "text": "# Forslag til planprogram for S\u00f8rli\u2013Brumunddal\n\nVarsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning og h\u00f8ring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom S\u00f8rli og Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker.\n\n\n\nJernbaneverket kunngj\u00f8r i medhold av Plan- og bygningsloven \u00a7\u00a7 11-5 og 11-12 oppstart av arbeid med kommunedelplan m/ konsekvensutredning. Samtidig legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn og sendes p\u00e5 h\u00f8ring jf. PBL \u00a7\u00a7 4-1 og 11-13.\n\n \nJernbaneverket planlegger dobbeltspor p\u00e5 strekningen S\u00f8rli \u2013 Brumunddal. Planarbeidene er forankret i Nasjonal transportplan 2014-2023 og planprogrammet omfatter alternativene H1 og H5 fra tidligere trasestudier. Dette er de to alternativene Jernbaneverket mener svarer best p\u00e5 de behov og m\u00e5l som gjelder for strekningen. Jernbaneverket legger vekt p\u00e5 at InterCity-strekningene skal bygge opp under byutvikling, hvor veksten i transport kan tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.\n\n \nPlanprogrammet ligger ute til offentlig ettersyn i **perioden 8. desember 2014 til 15. februar 2015.**\n\nMerknadene merkes: \"InterCity-prosjektet h\u00f8ringsuttalelser planprogram S\u00f8rli \u2013 Brumunddal\" \n \n**Frist for uttalelser er 15. februar 2015. \n** \nJernbaneverket lanserte planprogrammet p\u00e5 et \u00e5pent m\u00f8te 8.12.14 kl. 19.00 p\u00e5 Gregers i Hamar. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bbcc06e-773f-4e1a-b8de-67db1e4b413c"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/foliebakte-lammekoteletter/178168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:26Z", "text": "# Foliebakte lammekoteletter\n\nFyr opp grillen denne helgen og pr\u00f8v \u00e5 lage koteletter p\u00e5 en ny m\u00e5te.\n\n - 18\\. mai 2007 - 00:00\nGrillen har kanskje knapt rukket \u00e5 bli kald etter all grillingen i g\u00e5r, men det er ingen grunn til \u00e5 ikke fyre den opp p\u00e5 nytt.\n\n\u00a0\nDenne retten er fantastisk i det den klarer seg nesten selv, og f\u00e5r utrolig saftige og smaksfulle koteletter p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n\u00a0\n## Foliebakte lammekoteletter\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Ingredienser\n\n8 lammekoteletter, eventuelt delt i to\n\n3 dl olivenolje\n\n1 presset sitron\n\n1 ss frisk oregano, grovhakket\n\n\u00bd ss frisk timian, grovhakket\n\n4 fedd hvitl\u00f8k, finhakket\n\n1 pakke cherrytomater\n\n1 gul eller gr\u00f8nn squash\n\n150 g geitost, eller pecorino\n\n4 sm\u00e5 laurb\u00e6rblad\n\n1 ts salt\n\n\u00bd ts kvernet sort pepper\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nLegg lammekotelettene i en dobbel plastikkpose, og hell olivenolje over. Tilsett deretter sitronsaft, urter, hvitl\u00f8k, og pepper.\n\n\u00a0\nBland alt godt og la kj\u00f8ttet marinere i romtemperatur i 2 timer, eller kj\u00f8lig natten over.\u00a0\n\n\u00a0\nLag 4 doble aluminiumsflak ca 30 x 30 cm som sm\u00e5 sk\u00e5ler. Fordel kj\u00f8ttet i de fire formene, dryss over salt.\n\n\u00a0\nKutt squashen i terninger p\u00e5\u00a0ca 2\u00bd cm, og legg over kj\u00f8ttet sammen med tomater. Riv over ost og legg over et laurb\u00e6rblad i hver pakke.\n\n\u00a0\nPress folien sammen slik at pakkene er helt tette. Legg de p\u00e5 grillen p\u00e5 middels varme og la det steke ca 20-30 minutter til kj\u00f8ttet er m\u00f8rt og osten er smeltet.\n\n\u00a0\nServeres med hvitl\u00f8ksbaguetter\u00a0til og gjerne en deilig **potetsalat** ved siden av.\n\n\u00a0\n**Historie:**\n\nSt.Giorgios Kleftikopakker er et annet navn for denne retten. De gamle grekerne tilberedte lammekj\u00f8ttet i en lukket kule slik at ikke fienden ikke skulle oppdage matlukten.\n\n\u00a0\nDenne metoden sies \u00e5 stamme fra Klefterne, en bande greske gerlijaer, som kjempet mot tyrkerne i det 19.\u00e5rhundrede.\n\n\u00a0\nI denne oppskriften er kulen erstattet med aluminiumsfolie, men prinsippet med \u00e5 bevare god lukt og smak inne i formen er det samme.\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for kj\u00f8tt\n\nFoto: Astrid Hals\n\n#### Vurder oppskriften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b08c8b70-a266-4448-91b2-e06b4243396d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/pa/132829-hvilken-kasse-gir-midbass-trykk-eller-bassrefleks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:01Z", "text": " ## Hvilken kasse gir best midbass trykk eller bassrefleks?\n \n > Jeg har f\u00e5tt meg to stk element: http://www.usspeaker.com/peavey%2018018bw-1.htm. \n > \n > Har n\u00e5 tenkt og bruke et av de i min hjemmekino som midbass (brystkasse bass). Jeg tenker og dele det 60 - 150 Hz ca, litt usikker hvilken Hz jeg skal bruke. \n > \n > Men mitt store sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilken kasse jeg skal lage. Tenker da hva som gir best resultat i det Hz omr\u00e5det. \n > Valget st\u00e5r vel mellom lukket og bassrefleks. \n > \n > Jeg har ikke mye plass til en sv\u00e6r kasse og vil derfor ha den minst mulig.\n \n2. 11-20-2013,\u00a019:00 \\#2 \n \n > \n > Jeg har f\u00e5tt meg to stk element: http://www.usspeaker.com/peavey%2018018bw-1.htm. \n > \n > Har n\u00e5 tenkt og bruke et av de i min hjemmekino som midbass (brystkasse bass). Jeg tenker og dele det 60 - 150 Hz ca, litt usikker hvilken Hz jeg skal bruke. \n > \n > Men mitt store sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilken kasse jeg skal lage. Tenker da hva som gir best resultat i det Hz omr\u00e5det. \n > Valget st\u00e5r vel mellom lukket og bassrefleks. \n > \n > Jeg har ikke mye plass til en sv\u00e6r kasse og vil derfor ha den minst mulig.\n > \n > \n > Pr\u00f8vde meg s\u00e5vidt i WinISD og fikk f\u00f8lgende resultater: \n > \n > \n > \n > N\u00e5 har ikke jeg veldig peiling p\u00e5 slik midbass du er ute etter, men om jeg har f\u00e5tt inn riktige verdier p\u00e5 simuleringen ser det ut som \"6th order bandpass\" er noe for deg? \") \n > \n > Edit: Alle kassene er p\u00e5 ca 100 liter om det er lite nok\\!\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 11-20-2013,\u00a019:07 \\#3 \n \n \n > Jeg er helt gr\u00f8nn p\u00e5 disse programmene. Men hva vil det si at den gul og gr\u00f8nne linjene til lukket og bassrefleks bare forsetter i rett linje til 1 kHz ?\n \n5. 11-21-2013,\u00a010:54 \\#5 \n \n > Opprinnelig postet av **harman/kardon** \n > bandpass kasser er vel h\u00f8yest ytelse mellom 60 og 80 hz ? \n > \n > Eller kan det justeres alt etter som hvordan man plasserer elementet i kassen ? ( lille/ store kamret )\n > \n > Det kan godt stemme det\\! Om jeg har f\u00e5tt inn riktige parametre, g\u00e5r det an \u00e5 bestemme det med \u00e5 endre volumet og/eller tuningfrekvensen p\u00e5 portene. \n > Som jeg gjorde her var bare \u00e5 endre alt til det passet s\u00e5nn noenlunde til \"kravene\" til A.Hansen :-) \n > \n > \n > \\[QUOTE=A.Hansen;1972075\\]\n > \n > Opprinnelig postet av **Sandsmark** \n > \n > Pr\u00f8vde meg s\u00e5vidt i WinISD og fikk f\u00f8lgende resultater: \n > \n > Takk skal du ha :-) \n > \n > Jeg er helt gr\u00f8nn p\u00e5 disse programmene. Men hva vil det si at den gul og gr\u00f8nne linjene til lukket og bassrefleks bare forsetter i rett linje til 1 kHz ?\n > \n > Er relativt ny p\u00e5 disse programmene selv men mener at det betyr at de spiller \"fatt\" opp til 1kHz, og sikker litt videre oppover ogs\u00e5\\! \n > Det smarteste her er nok uansett \u00e5 ha en form for deling p\u00e5 de for \u00e5 lettere f\u00e5 de til \u00e5 spille akkuratt i det frekvensomr\u00e5det du vil ;-) \n > \n > Etter som jeg ser det virker det som at hvis du g\u00e5r for bandpass vil du i mindre grad v\u00e6re avhengig av deling, da kassen p\u00e5 en m\u00e5te tar seg litt av det. \n > \n > Setter for\u00f8vrig pris p\u00e5 hvis noen andre som har mer peiling kan rette meg om jeg sier noe galt her \")\\!\n \n -----\n\n6. 11-22-2013,\u00a000:39 \\#6 \n \n A.Hansen\n > Ok. Takk for svar. \n > Jeg ble litt ivrig og pga plass s\u00e5 laget jeg en lukket kasse. Tok grovkassen med inn for testing.. Det gikk ikke s\u00e5 greit. Virker som elementet er skadet. Skrapelyd n\u00e5r det f\u00e5r litt bevegelse p\u00e5 seg. Kjipt kan man si. \n > \n > \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b32dbb-9cd9-4828-858d-9e0479944c8c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nytt-forslag-for-a-bekjempe-livsfarlig-tungtransport-93386b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:06Z", "text": "# Nytt forslag for \u00e5 bekjempe livsfarlig tungtransport\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 12.nov.2014 10:44\n\nPublisert: 18.mar.2014 07:55\n\n \nTirsdag debatterer Stortinget tungtransport. Rett f\u00f8r start kastes et forslag frem om \u00e5 tvinge norske mottakere av varer til \u00e5 dokumentere at kj\u00f8ret\u00f8yene er i god stand. Handelsbransjen er positiv.\n\nStortinget er arena for et st\u00f8rre oppgj\u00f8r tirsdag formiddag om risikofylt tungtransport i Norge.\n\nTi anbefalte tiltak fra Arbeiderpartiet ligger p\u00e5 bordet n\u00e5r transport\u2014 og lastebiln\u00e6ringen er invitert med p\u00e5 h\u00f8ring om hvordan uegnede vogntog kan lukes ut av trafikken p\u00e5 norske veier.\n\nF\u00f8r start kastes f\u00f8lgende id\u00e9 p\u00e5 bordet, gjennom Aftenposten:\n\n**Hva med \u00e5 tvinge b\u00e5de innenlands lastebiln\u00e6ring og transport med kurs for Norge til \u00e5 dokumentere at kj\u00f8ret\u00f8yene er i lovlig teknisk stand? Og samtidig kontrollere at sj\u00e5f\u00f8rene har sertifikat og den n\u00f8dvendige kompetanse i orden?**\n\nDet er NHO Logistikk og Transport som f\u00f8lger opp \u00f8nsket om \u00e5 at b\u00e5de transportbransjen selv og mottakerne av varer m\u00e5 gj\u00f8re transportene tryggere.\n\nDe vil ha avtaler for hver enkelt transport, som skal dokumentere:\n\n - At kj\u00f8ret\u00f8yene er i lovlig teknisk stand til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 norske veier\n - At sj\u00e5f\u00f8ren har n\u00f8dvendig sertifisering og kompetanse\n - At oppdraget utf\u00f8res i tr\u00e5d med kj\u00f8re- og hviletidsbestemmelser\n - At oppdragsgiver har rett til \u00e5 kontrollere at dette stemmer\n - At hvis det er snakk om kabotasje (transport utenlandske sj\u00e5f\u00f8rer utf\u00f8rer i Norge mens de venter p\u00e5 returlast) skal det skje i tr\u00e5d med regelverket**- Vi m\u00e5 f\u00e5 med oss bedriftene fra handelsn\u00e6ringen og industrien til \u00e5 stille krav til transportleverand\u00f8rene. Dette er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 s\u00f8rge for at bilene som kj\u00f8rer til Norge holder god kvalitet, sier Erling S\u00e6ther, n\u00e6ringspolitisk direkt\u00f8r.**\n\nS\u00e6ther konstaterer at 80 prosent av alle utenlandske sj\u00e5f\u00f8rer som kommer til Norg har utenlandske oppdragsgivere. Og at norske mottakere av varene i dag har liten innflytelse p\u00e5 lastebilenes tekniske stand eller sj\u00e5f\u00f8rens kompetanse.\n\n## Varehandelen sier ja\n\n\u2014 Vi tar n\u00e5 et bredt bransjeinitiativ for \u00e5 innf\u00f8re en nettbasert dokumentasjonstjeneste, der transport\u00f8rer som skal inng\u00e5 avtaler for hvert transportoppdrag med NHO Logistikk og Transports medlemmer, bekrefter god teknisk stand og kompetanse hos sj\u00e5f\u00f8rerene, sier S\u00e6ther.\n\nSvaret fra deler av handelsbransjen som Aftenposten har v\u00e6rt i kontakt er et h\u00f8yt og tydelig: JA.\n\n\u2014 Du kan godt si at transport- og handelsn\u00e6ring her g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd, sier samfunnspolitisk direkt\u00f8r i Virke, Harald J. Andersen. Virke organiserer en ikke ubetydelig av handelsbransjen.\n\n\u2014 V\u00e5re medlemmer \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta et utvidet ansvar. Det er riktignok produsentene av varene som i all hovedsak st\u00e5r ansvarlig for transporten. Men v\u00e5re medlemmer \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med, enten ved \u00e5 stille strengere, eksplisitte krav til produsenten, eller i den enkelte handelsvirksomheten \u00e5 foreta en n\u00f8yere inspeksjon av kj\u00f8ret\u00f8yene som kommer.\n\n*- Hvorfor?*\n\n\u2014 Vi ser det samme som alle andre, at utenlandske lastebilsj\u00e5f\u00f8rer er overrepresentert i ulykker og i kontroller der det avdekkes mangler.\n\n*- Er veien \u00e5 g\u00e5 \u00e5 kreve dokumentasjon gjennom et system p\u00e5 nettet, slik NHO foresl\u00e5r?*\n\n\u2014 Akkurat dette trenger vi litt tid til \u00e5 se p\u00e5, sier Andersen.\n\nDet er Andersens kollega og seniorr\u00e5dgiver Morten Sandberg som deltar p\u00e5 h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget. Han sier at store akt\u00f8rer innenfor industriell handel og byggevare, som Asko, har gitt tommelen opp for NHOs initiativ.\n\n\u2014 Det viktigste, som ligger i bunn, er \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll p\u00e5 tungbiltransporten. S\u00e5 m\u00e5 det komme penger til dette, og s\u00e5 m\u00e5 detaljene bli avklart, sier Sandberg.\n\n## Slik skal de bli hardere i klypa\n\nDette er de tiltakene Ap har foresl\u00e5tt, og som st\u00e5r sentralt n\u00e5r Transportkomiteen p\u00e5 Stortinget i begynnelsen av april skal avgi sin innstilling om:\n\n - Juridisk, \u00f8konomisk og forsikringsmessig medansvar for dem som kj\u00f8per transporttjenester.\n - Regionale verneombud for transportsektoren som kan bidra til \u00e5 f\u00e5 oversikt over, samt avdekke, ulovlige og u\u00f8nskede forhold i sektoren.\n - Styrke samarbeidet mellom Tollvesenet, p\u00e5talemyndighetene, veimyndighetene, Biltilsynet og skattemyndighetene.\n - Bedre kontroll- og sanksjonsmuligheter: Veimyndigheter og politi m\u00e5 f\u00e5 tydeligere myndighet til \u00e5 holde igjen kj\u00f8ret\u00f8y som ikke er egnet for norske forhold. Det m\u00e5 ogs\u00e5 bli letter \u00e5 avdekke falske f\u00f8rerkort.\n - Krav om at det skal v\u00e6re betalt inn penger p\u00e5 de obligatoriske bompengebrikkene f\u00f8r kj\u00f8ret\u00f8yene krysser grensen til Norge.\n - Innskjerpede regler for kabotasjekj\u00f8ring i godstransporten.\n - Skjerpede krav til kompetanse for sj\u00e5f\u00f8rer p\u00e5 vinterf\u00f8re, som glattkj\u00f8ringskurs for alle sj\u00e5f\u00f8rer.\n - Et sentralt nettbasert register over alle transportoppdrag som p\u00e5g\u00e5r i Norge, slik at det blir enklere for myndighetene \u00e5 f\u00f8re kontroll.\n - En l\u00f8sning p\u00e5 hvordan kabotasjekj\u00f8ring kan reguleres.\n - Styrke informasjons- og holdningsarbeidet knyttet til sosial dumping i transport- og logistikkbransjen.Til Aftenposten opplyser NHO at de er for punktene om styrket samarbeid, bedre kontroll og krav til innbetaling for bompengebrikkene. Ogs\u00e5 delvis til kravet om sj\u00e5f\u00f8rkompetanse. Men punktene om skjerpede sanksjonsmuligheter og regler for kabotasjekj\u00f8ring er de imot.\n\nVarsler en rekke tiltak mot farlige vogntog\n\nOver 1400 tunge kj\u00f8ret\u00f8y har f\u00e5tt kj\u00f8reforbud\n\n# Fakta: Tema: Livsfarlig tungtransport\n\nAftenposten har i flere artikler fokusert p\u00e5 de utilstrekkelige kontrollene som gj\u00f8res av tunge kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 norske veier. Vi har fortalt at 37 000 kontroller ble gjennomf\u00f8rt i fjor. En massiv \u00f8kning fra \u00e5rene f\u00f8r, men de dekker ikke p\u00e5 noen m\u00e5te behovet, mener lastebiln\u00e6ring, Veivesen og politikere.Krav er stilt om at ogs\u00e5 mottakere av varer i Norge m\u00e5 ta ansvar for at de kj\u00f8res hit med lastebiler som takler norske veiforhold, og med sj\u00e5f\u00f8rer om bord som gj\u00f8r det samme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9f35536-f9f2-49fe-9aec-cd6e88ab625b"} +{"url": "http://radioh.no/blir-umulige-a-returnere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:38Z", "text": "\n\nFOTO: Kjell Bua\n\n# Blir vanskelige \u00e5 returnere\n\n### Afghanistan kommer ikke til \u00e5 gi landingstillatelse til charterfly med asyls\u00f8kere som Norge \u00f8nsker \u00e5 sende tilbake til hjemlandet.\n\n\n\nAv Rolf Helge Tveit | 10.11.2015 07:50:27\n\nDet kommer n\u00e5 flest afghanere over grensa fra Russland til Norge.\n\nDisse vil myndighetene i stor grad sende til Afghanistan men mye tyder p\u00e5 att de blir v\u00e6rende i Norge.\n\nAfghanistan kommer ikke til \u00e5 gi landingstillatelse til fly med asyls\u00f8kere som Norge \u00f8nsker \u00e5 sende de tilbake, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nIf\u00f8lge Karm\u00f8y kommune er 12 av de 38 som n\u00e5 bor p\u00e5 akuttmottak i Kopervik, fra Afghanistan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b59035f2-754f-4b60-bf75-67b9940c89fd"} +{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/isbjorn-var-trolig-hund/3f.157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:32Z", "text": "### Isbj\u00f8rn var trolig hund\n\n*Publisert: 24.01.2013 kl 10:57*\n\nS\u00f8ndag kveld fikk Sysselmannen melding om at noen hadde observert isbj\u00f8rn bak Spitsbergen Hotel \u00abFunken\u00bb. De dro ut og sjekket til fots og med bil, uten \u00e5 se snurten verken av bj\u00f8rn eller spor, if\u00f8lge sysselmannsf\u00f8rstebetjent Thomas Aga Ulvestad. Han opplyser at det kan ha v\u00e6rt en hund som ble observert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d5c35d0-d6be-4364-8fa7-820e6b6177ec"} +{"url": "http://www.tu.no/artikler/her-er-maskinen-som-lager-drikkevann-av-svette/235378", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:26Z", "text": "\n\n# VANNRENSING\n\n## Her er maskinen som lager drikkevann av svette\n\nPr\u00f8ves ut under fotballcup i Sverige.\n\n - Kai de la Cruz\n - Industri\n - 15\\. juli 2013 - 18:30\n\nUnicef og arrang\u00f8rene av verdens st\u00f8rste internasjonale fotballcup for barn og ungdom, Gothia Cup i Sverige, presenterte i dag en maskin som omgj\u00f8r svette til drikkbart vann.\n\nStuntet er gjort for \u00e5 rette oppmerksomhet mot problematikken rundt manglende drikkevann, samt samle penger til vannrensende tabletter.\n\n#### P\u00e5minnelse\n\n**B\u00e5de deltagere og bes\u00f8kende i Gothia Cup har blitt spurt om \u00e5 sende inn svette t-skjorter og fotballdrakter. De aller t\u00f8ffeste kan ogs\u00e5 ta utfordringen og helle nedp\u00e5 et glass fersk svette.**\n\nDet er ca. 1600 lag som deltar i turneringen og arrang\u00f8rene h\u00e5per at de skal kunne samle svette fra personer fra samtlige av de 70 landene som er representert.\n\n\u2013 Denne maskinen er laget for \u00e5 ta opp saken p\u00e5 en morsom og annerledes m\u00e5te. Svettemaskinen er en p\u00e5minnelse om at vi alle deler det samme vannet, vi drikker og svetter det samme, uansett hvordan vi ser ut eller hvilket spr\u00e5k vi snakker. Vannet er alles ansvar og alles bekymring, forklarer Unicef Sveriges assisterende generalsekret\u00e6r Per Westberg p\u00e5 Unicefs blogg.\n\n#### Renere enn springvann\n\nMaskinen er utviklet av Andreas Hammar som ogs\u00e5 figurerer p\u00e5 det svenske barneprogrammet Mekatronikk.\n\n\u2013 Det er flere teknikker for \u00e5 samle og rense vann. Denne maskinen ligner p\u00e5 de som finnes i romindustrien hvor hver vanndr\u00e5pe er uvurderlig, enten dem kommer fra kj\u00f8levann, urin eller svette. Det h\u00f8res kanskje utrolig ut, men det vannet svettemaskinen utvinner er renere en vannet svenskene f\u00e5r fra springen, sier Hammar p\u00e5 bloggen.\n\nVidere forteller han at den st\u00f8rste utfordringen har v\u00e6rt \u00e5 trekke svette fra materialet sportskl\u00e6r ofte er laget av.\n\n**Komponentene i maskinen som st\u00e5r fra selve rensingen kommer fra det svenske selskapet HVR Water Purification og er utviklet i samarbeid med KTH, Sveriges st\u00f8rste tekniske universitet.**\n\nDet er f\u00f8rste gang denne teknologien brukes.\n\n**Dette b\u00f8lgekraftverket dukker unna stormen**\n\n**Dette flyet kan tanke 12.000 liter vann p\u00e5 14 sekunder \u00a0**\n\n** Industri Klima\n\nHar du en strategi for smarte bygg?\n\nF\u00e5 med deg **\u00abSmarte hjem og bygg 2016\u00bb** torsdag 1. desember.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e9788be-a7a2-4de0-be0d-bc40e22f871d"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/llanfairfechan/the-grove-bed-and-breakfast-llanfairfechan-45169/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:26Z", "text": "\n\n\n**The Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Llanfairfechan, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nThe Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan tilbyr komfortable rommet, i tillegg til bagasjeoppbevaring, grillplass og parkering p\u00e5 omr\u00e5det. \n \nDet er 3 rom p\u00e5 The Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nBed & breakfastet har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Det tilbys en spennende frokost i bed & breakfastets frokostsal. \n \nAnglesey Airport ligger under 30 minutter med bil fra The Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan. Snowdonia finner du i n\u00e6rheten.\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a723efa-46ec-49d2-be78-a1401e629544"} +{"url": "https://www.lds.org/general-conference/2012/10/trial-of-your-faith?lang=nor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:20Z", "text": "# Deres pr\u00f8vede tro\n\n## \n\nAv eldste Neil L. Andersen\n\ni De tolv apostlers quorum\n\n> Som den intense ilden som forvandler jern til st\u00e5l, blir vi \u00e5ndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende pr\u00f8ven p\u00e5 *v\u00e5r* tro.\n\n\n\n10491\\_170\\_27andersen \n\nFor ti \u00e5r siden da min hustru Kathy og jeg bodde i S\u00e3o Paulo, Brasil, presiderte president David Marriott over Brasil S\u00e3o Paulo Interlagos misjon. Han og hans hustru Neill og deres s\u00f8nner Will, Wesley og Trace bodde i n\u00e6rheten av oss. De hadde forlatt sitt hjem, sin virksomhet og mange i familien sin for \u00e5 ta imot et kall fra profeten til \u00e5 reise p\u00e5 misjon.\n\nPresident Marriott ringte meg en ettermiddag. Deres kj\u00e6re, rettskafne 21 \u00e5r gamle datter Georgia, som studerte fiolin ved Indiana University, hadde blitt p\u00e5kj\u00f8rt av en lastebil da hun syklet hjem etter et m\u00f8te i Kirken. If\u00f8lge den f\u00f8rste rapporten gikk det bra med Georgia. Noen timer senere ble hennes tilstand dramatisk forverret.\n\nFamilie og venner begynte \u00e5 faste og be om et mirakel for Georgia. Hennes mor satt p\u00e5 flyet fra Brasil hele natten. Da hun kom til Indiana neste dag, ble hun m\u00f8tt av sine voksne barn, som med t\u00e5rer i \u00f8ynene forklarte at de hadde v\u00e6rt sammen med Georgia da hun gikk bort.\n\nJeg iakttok familien Marriott da dette skjedde og i m\u00e5nedene og \u00e5rene som fulgte. De gr\u00e5t, de ba, de snakket om Georgia, de f\u00f8lte enorm smerte og sorg, men deres tro sviktet ikke. P\u00e5 formiddagens m\u00f8te h\u00f8rte vi om lignende stor tro hos familiene Bowen og Wilberger.\u00b9\n\nTroens gave er en uvurderlig \u00e5ndelig begavelse. \"Dette er det evige liv,\" ba Jesus, \"at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.\"\u00b2\n\nV\u00e5r tro fokuserer p\u00e5 Gud v\u00e5r Fader og hans S\u00f8nn Jesus Kristus, v\u00e5r Frelser og Forl\u00f8ser. Den blir styrket av v\u00e5r kunnskap om at evangeliets fylde er gjengitt til jorden, at Mormons bok er Guds ord og at profeter og apostler i dag har prested\u00f8mmets n\u00f8kler. Vi verdsetter v\u00e5r tro, arbeider for \u00e5 styrke v\u00e5r tro, ber om \u00f8kt tro og gj\u00f8r alt i v\u00e5r makt for \u00e5 beskytte og forsvare v\u00e5r tro.\n\nApostelen Peter identifiserte noe han kalte \"deres pr\u00f8vede tro\"\u00b3. Han hadde opplevd den. Husk Jesu ord:\n\n\"Simon, \u2026 Satan krevde \u00e5 f\u00e5 dere i sin makt for \u00e5 sikte dere som hvete.\n\nMen jeg bad for deg at din tro ikke m\u00e5tte svikte.\"\u2074\n\nPeter oppfordret senere andre: \"Undre dere *ikke*,\" sa han, \"over den ild som kommer over dere til pr\u00f8velse, som om det var noe merkelig som hendte dere.\"\u2075\n\nDisse store pr\u00f8velser er til for \u00e5 gj\u00f8re dere sterkere, men de har potensial til \u00e5 redusere eller \u00f8delegge deres tillit til Guds S\u00f8nn, og til \u00e5 svekke deres beslutning om \u00e5 holde deres l\u00f8fter til ham. Disse pr\u00f8velsene er ofte kamuflert, noe som gj\u00f8r dem vanskelige \u00e5 identifisere. De sl\u00e5r rot i v\u00e5re svakheter, v\u00e5re s\u00e5rbarheter, v\u00e5re f\u00f8lelser eller i de tingene som betyr mest for oss. En reell, men h\u00e5ndterlig pr\u00f8ve for \u00e9n, kan v\u00e6re en heftig pr\u00f8velse for en annen.\n\nHvordan forblir du \"standhaftig og urokkelig\"\u2076 under en pr\u00f8ve p\u00e5 tro? Du fordyper deg i de tingene som bidro til \u00e5 bygge kjernen i troen: du ut\u00f8ver tro p\u00e5 Kristus, du ber, du grunner p\u00e5 Skriftene, du omvender deg, du holder budene og du tjener andre.\n\nN\u00e5r du m\u00f8ter en pr\u00f8ve p\u00e5 tro \u2013 samme hva du gj\u00f8r, s\u00e5 trekker du deg ikke bort fra Kirken\\! \u00c5 distansere deg fra Guds rike under en pr\u00f8ve p\u00e5 tro, er som \u00e5 forlate en sikker stormkjeller akkurat idet tornadoen kommer til syne.\n\nApostelen Paulus sa: \"S\u00e5 er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.\"\u2077 Det er innenfor det tilfluktssted som Kirken er, at vi beskytter v\u00e5r tro. N\u00e5r vi m\u00f8ter sammen med andre som tror, ber vi og finner svar p\u00e5 v\u00e5re b\u00f8nner. Vi tilber gjennom musikk, utveksler vitnesbyrd om Frelseren, tjener hverandre og f\u00f8ler Herrens \u00c5nd. Vi tar del i nadverden, mottar prested\u00f8mmets velsignelser og g\u00e5r i templet. Herren erkl\u00e6rte: \"I dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.\"\u2078 N\u00e5r dere st\u00e5r overfor en pr\u00f8ve p\u00e5 tro, hold dere i trygghet blant Guds husfolk. Det er alltid en plass til dere her. Ingen pr\u00f8velse er s\u00e5 stor at vi ikke kan overvinne den sammen.\u2079\n\nPresident Thomas S. Monson har sagt: \"Samfunnets moralske kompass \\[har endret seg i h\u00f8yt tempo\\]. Adferd som f\u00f8r ble regnet som upassende og umoralsk, blir n\u00e5 \u2026 av stadig flere ansett som akseptabel.\"\u00b9\u2070\n\nDet er mange enslige voksne i Kirken som er godt forbi sine unge voksne \u00e5r. Selv om deres n\u00e5v\u00e6rende liv er annerledes enn de hadde forventet, holder de kyskhetsloven.\u00b9\u00b9 Det kan v\u00e6re en pr\u00f8ve p\u00e5 deres tro. Jeg uttrykker min dype respekt og beundring for disse Kristi disipler.\n\n\"Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru.\"\u00b9\u00b2 I Det nye testamente hevet Frelseren moralnormen for sine tilhengere da han erkl\u00e6rte: \"Hver den som ser p\u00e5 en kvinne for \u00e5 begj\u00e6re henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.\"\u00b9\u00b3 Han l\u00e6rte oss at vi ikke skulle ford\u00f8mme andre, men han var ikke redd for \u00e5 snakke direkte: \"G\u00e5,\" sa han, \"og synd ikke mer.\"\u00b9\u2074\n\nV\u00e5r familie har en venn. Dere kjenner sikkert noen som henne, eller kanskje dere er som henne. Alltid trofast, tjener edelt i Kirken, blir beundret i jobben, elsket av sin familie, og selv om hun forventet ekteskap og barn, er hun enslig. \"Jeg bestemte meg,\" sa hun, \"for \u00e5 sette min \u2026 lit til Jesus Kristus. \u00c5 dra til templet ofte hjelper meg \u00e5 holde et mer evig fokus. Det minner meg p\u00e5 at jeg aldri er alene. Jeg har tro p\u00e5 \u2026 at ingen \u2026 velsignelse vil bli holdt tilbake \u2026 s\u00e5 lenge jeg \u2026 er trofast mot mine pakter, inkludert kyskhetsloven.\"\u00b9\u2075\n\nEn annen venn utf\u00f8rte en enest\u00e5ende misjon, etterfulgt av krevende akademisk utdannelse. Han h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 en familie. Hans pr\u00f8ve p\u00e5 tro: tiltrekning til samme kj\u00f8nn. Han skrev nylig til meg: \"Jeg er lovet i min patriarkalske velsignelse at jeg vil f\u00e5 min egen familie en dag. Om det vil skje i dette livet eller det neste, vet jeg ikke. Men det jeg vet er at jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe som vil svekke de velsignelser Gud har lovet b\u00e5de meg og mine etterkommere\u2026 Etterlevelse av \\[kyskhetsloven\\] er en utfordring, men kom vi ikke til jorden for \u00e5 konfrontere utfordringene og vise Gud v\u00e5r kj\u00e6rlighet og respekt for ham ved \u00e5 holde hans bud? Jeg er velsignet med god helse, evangeliet, en kj\u00e6rlig familie og lojale venner. Jeg er takknemlig for mine mange velsignelser.\"\u00b9\n\nVerden protesterer, hvordan kan dere kreve s\u00e5 mye? Herren svarer:\n\n\"Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier\u2026\n\nFor som himmelen er h\u00f8yere enn jorden, slik er mine veier h\u00f8yere enn deres veier, og mine tanker h\u00f8yere enn deres tanker.\"\u00b9\u2077\n\nDisse to Kristi etterf\u00f8lgere og titusener som dem, har f\u00f8lt Frelserens l\u00f8fte: \"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.\"\u00b9\u2078\n\nHer er en annen pr\u00f8ve. Det har alltid v\u00e6rt noen som \u00f8nsker \u00e5 bringe Kirken i vanry og \u00f8delegge tro. I dag bruker de Internett.\n\nNoe av informasjonen om Kirken, uansett hvor overbevisende den er, er rett og slett ikke sann. I 1985 kom en kollega inn p\u00e5 mitt forretningskontor i Florida. Han hadde en artikkel i tidsskriftet *Time* med tittelen \"Mormonismens r\u00f8tter bestrides\". Den handlet om et nylig oppdaget brev, angivelig skrevet av Martin Harris, som var uforenlig med Joseph Smiths beretning om da han fant platene til Mormons bok.\u00b9\u2079\n\nMin kollega spurte om denne nye informasjonen ville \u00f8delegge Mormonkirken. Artikkelen siterte en mann som sa han ville forlate Kirken p\u00e5 grunn av dokumentet. Senere var det angivelig andre som forlot Kirken.\u00b2\u2070 Jeg er sikker p\u00e5 at det var en pr\u00f8ve p\u00e5 deres tro.\n\nNoen m\u00e5neder senere avdekket eksperter (og falskneren tilsto) at brevet var rent bedrageri. Jeg husker at jeg virkelig h\u00e5pet at de som hadde forlatt Kirken p\u00e5 grunn av dette bedraget, ville finne veien tilbake.\n\nNoen stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved sin tro n\u00e5r de finner en uttalelse fra en kirkeleder for mange \u00e5r siden som virker uforenelig med v\u00e5r l\u00e6re. Det er et viktig prinsipp som styrer Kirkens l\u00e6re. L\u00e6ren fremsettes av alle 15 medlemmer av Det f\u00f8rste presidentskap og De tolvs quorum. Den er ikke skjult i et uklart avsnitt av en tale. Sanne prinsipper fremsettes ofte og av mange. V\u00e5r l\u00e6re er ikke vanskelig \u00e5 finne.\n\nKirkens ledere er \u00e6rlige, men ufullkomne mennesker. Husk Moronis ord: \"Ford\u00f8m meg ikke p\u00e5 grunn av min ufullkommenhet, heller ikke min far \u2026 Men takk heller Gud for at han har vist dere v\u00e5r ufullkommenhet, s\u00e5 dere kan l\u00e6re \u00e5 bli visere enn vi har v\u00e6rt.\"\u00b2\u00b9\n\nJoseph Smith sa: \"Jeg har aldri sagt at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i \u00e5penbaringene.\"\u00b2\u00b2 Miraklet ved Guds h\u00e5nd i historien og fremtiden til\u00a0Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan bare forst\u00e5s gjennom linsen av \u00e5ndelig s\u00f8ken. President Ezra Taft Benson sa: \"Enhver blir til slutt presset opp mot troens vegg, og m\u00e5 \u2026 ta stilling til disse tingene.\"\u00b2\u00b3 Ikke bli overrasket n\u00e5r det skjer med dere\\!\n\nPr. definisjon vil pr\u00f8velser sette oss p\u00e5 pr\u00f8ve. Det kan v\u00e6re sjelekvaler, forvirring, s\u00f8vnl\u00f8se netter og puter som er v\u00e5te av t\u00e5rer. Men v\u00e5re pr\u00f8velser beh\u00f8ver ikke v\u00e6re \u00e5ndelig skjebnesvangre. De trenger ikke \u00e5 f\u00f8re oss bort fra v\u00e5re pakter eller fra Guds husfolk.\n\n\"Husk at det er p\u00e5 v\u00e5r Forl\u00f8sers klippe som er Kristus, Guds S\u00f8nn, at dere m\u00e5 bygge deres grunnvoll, s\u00e5 djevelen, n\u00e5r han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, n\u00e5r all hans hagl og hans mektige storm sl\u00e5r mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til \u00e5 trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget p\u00e5, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger p\u00e5 denne grunnvoll, kan de ikke falle.\"\u00b2\u2074\n\nSom den intense ilden som forvandler jern til st\u00e5l, blir vi \u00e5ndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende pr\u00f8ven p\u00e5 *v\u00e5r* tro.\n\nEldste D. Todd Christofferson forklarte hva han l\u00e6rte av en personlig pr\u00f8velse: \"Selv om jeg led den gangen, er jeg n\u00e5 takknemlig for at jeg ikke fikk en rask l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Det faktum at jeg var n\u00f8dt til \u00e5 be Gud om hjelp nesten daglig i flere \u00e5r, l\u00e6rte meg virkelig \u00e5 be og f\u00e5 svar, og det l\u00e6rte meg tro p\u00e5 Gud i praksis. Jeg ble kjent med min Frelser og min himmelske Fader p\u00e5 en m\u00e5te og i en grad som kanskje ellers ikke ville v\u00e6rt mulig, eller som ville ha tatt mye lenger tid \u00e5 f\u00e5 til\u2026 Jeg l\u00e6rte \u00e5 stole p\u00e5 Herren av hele mitt hjerte. Jeg l\u00e6rte \u00e5 vandre med ham dag for dag.\"\u00b2\u2075\n\nPeter beskrev disse erfaringene som \"langt mer kostbar\\[e\\] enn \u2026 gull.\"\u00b2\u2076 Moroni tilf\u00f8yde at et vitnesbyrd f\u00f8lger etter at \"deres tro er pr\u00f8vd\".\u00b2\u2077\n\nJeg begynte med historien om familien Marriott. I forrige uke var Kathy og jeg sammen med dem ved Georgias grav. Det har g\u00e5tt ti \u00e5r. Familie og venner snakket om kj\u00e6rligheten og minnene de har om Georgia. De hadde hvite heliumballonger for \u00e5 feire hennes liv. Mellom t\u00e5rene talte Georgias mor \u00f8mt om den \u00f8kte tro og forst\u00e5else hun har f\u00e5tt, og Georgias far fortalte meg om det lovede vitnesbyrd som har kommet til ham.\n\nMed tro kommer pr\u00f8ver p\u00e5 tro, som igjen gir \u00f8kt tro. Herrens betryggende forsikring til profeten Joseph Smith er det samme l\u00f8ftet han gir dere i deres pr\u00f8ve p\u00e5 tro: \"Hold st\u00f8 kurs, \u2026\u00a0frykt ikke \u2026 for Gud skal v\u00e6re med deg evindelig og alltid.\"\u00b2\u2078 Om dette b\u00e6rer jeg mitt hellige vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.\n\n 1\\. \u00a0Se Shayne M. Bowen, \"Because I Live, Ye Shall Live Also,\" og Ann M. Dibb, \"Jeg vet det. Jeg etterlever det. Jeg elsker det,\" fra m\u00f8tet l\u00f8rdag formiddag p\u00e5 generalkonferansen i oktober 2012.\n\n 28\\. \u00a0 L\u00e6re og pakter 122:9; President George\u00a0Q. Cannon sa: \"Uansett hvor alvorlig pr\u00f8velsen er, hvor dyp n\u00f8den er, hvor stor lidelsen er, vil \\[Gud\\] aldri svikte oss. Det har han aldri, og det vil han aldri. Han kan ikke gj\u00f8re det. Det er ikke hans karakter. Han er uforanderlig, den samme i g\u00e5r, den samme i dag, og han vil v\u00e6re den samme gjennom de evige tidsaldre som kommer. Vi har funnet denne Gud. Vi har gjort ham til v\u00e5r venn ved \u00e5 adlyde hans evangelium, og han vil st\u00e5 sammen med oss. Vi kan passere gjennom den brennende ildovn, vi kan passere gjennom dype farvann, men vi skal ikke bli oppslukt eller overveldet. Vi skal komme ut av alle disse pr\u00f8velser og vanskeligheter bedre og renere p\u00e5 grunn av dem, hvis vi bare stoler p\u00e5 v\u00e5r Gud og holder hans bud\" (\"Remarks\", *Deseret Evening News* Mar. 7, 1891, 4); se ogs\u00e5 Jeffrey\u00a0R. Holland, \"Come unto Me,\" *Ensign,* april 1998, 16\u201323.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef9bdfdb-2792-4523-a29c-9e33435b2754"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Regjeringen-utsetter-salget-av-Kreditkassen-aksjene-95408b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:31Z", "text": "# Regjeringen utsetter salget av Kreditkassen-aksjene\n\nFinansdepartementet har bedt Statens Bankinvesteringsfond om \u00e5 vente med salg av aksjene i Kreditkassen til etter at statsbudsjettet er lagt fram.\n\nOppdatert: 23.aug.2000 11:19\n\nPublisert: 23.aug.2000 11:19\n\nNtb\n\n \n\nFlere bud er kommet inn p\u00e5 statens aksjepost p\u00e5 34,6 prosent i Kreditkassen. Statens Bankinvesteringsfond hadde planer om \u00e5 gjennomf\u00f8re salg av aksjeposten innen utgangen av september i \u00e5r. Flere utenlandske banker har lagt inn bud p\u00e5 aksjeposten.\n\nN\u00e5 bremser Finansdepartementet prosessen ved at Bankinvesteringsfondet ikke kan forelegge saken for finansministeren f\u00f8r etter 4. oktober. Dermed kan salget bli utsatt med inntil en m\u00e5ned.\n\nDa vi fikk denne oppgaven av Stortinget ble det lagt vekt p\u00e5 at salget skulle gjennomf\u00f8res s\u00e5 raskt som mulig. N\u00e5 kommer regjeringen og sier at det ikke skal gjennomf\u00f8res s\u00e5 fort, sier administrerende direkt\u00f8r Jan W. Hopland i Statens Bankinvesteringsfond til NTB. Hopland \u00f8nsker ikke \u00e5 spekulere i om forsinkelsen vil f\u00e5 noen konsekvenser for salget.\n\nKreditkassen skriver i en pressemelding at utsettelsen av salget er uheldig.\n\nUtsettelsen er knyttet til forhold i statsbudsjettet som skal fremlegges 4. oktober.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5d8b403-cb2e-4763-ac15-cb7ff6c6a737"} +{"url": "http://docplayer.me/2603266-Ber-fn-om-hjelp-vil-bygge-opp-palestina-kjokkenfornyelse-leverer-ferdig-mat-pa-dora-side-10-11-tar-vare-pa-baten-din-i-vinter-side-8-smart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:41Z", "text": "2 NYHETER BYAVISA SANDEFJORD 13. august 2014 Bildene fra Gaza minner ham skadede i et lukket rom i kjelleren, og etterlot dem for \u00e5 d\u00f8, norske nyheter. Her blir alt lig innstilling mot j\u00f8der her i Det er sjeldent jeg leser Israel resulterer i en fiendt- om da han selv var i milit\u00e6ret. Hva er det viktigste dere l\u00e6rer fordi de ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 fremstilt ubalansert, ensidig, Norge. For eksempel blir j\u00f8der i det israelske milit\u00e6ret? betale for seg. Det var uhyggelig \u00e5 bevitne. utrolig frustrert og forbannet forvrengt og antij\u00f8disk, jeg blir i Oslo truet med vold. Det israelske milit\u00e6ret er en t\u00f8ff utdanning, og man Hvilken retorikk blir brukt i over det jeg leser. Israel f\u00e5r alltid all skylden for hele konflik- Israel har angrepet 3800 m\u00e5l l\u00e6rer veldig mye. Det viktigste forhold til palestinerne? vi l\u00e6rer er det som handler om Det blir ikke brukt en spesiell retorikk overfor palestinere. Etter min mening er den norske siste tre ukene, det skriver ten og for at sivile liv g\u00e5r tapt. p\u00e5 Gazastripen i l\u00f8pet av de moral og humanitet at man skal unng\u00e5 sivile tap for enhver Alle vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8re krig mot mediedekningen den verste i Haaretz. Gazastripen er et av pris. I flere tilfeller har soldatenes ofret eget liv for \u00e5 unng\u00e5 p\u00e5 lik linje med den i ekstreme der med en befolkningstetthet behandles likt. hele den vestlige verden. Den er verdens tettest befolkede omr\u00e5- sivile tap hos den fiendtlige muslimske land. Dette gjelder p\u00e5 4505 mennesker per kvadratkilometer. Det er mange befolkningen. Det er strengt Antall drepte palestinere er if\u00f8lge FN oppe i 1948 siden mili- som har med Israel \u00e5 gj\u00f8re. De egen befolkning. De har bygd overraskende nok kun i saker forbudt \u00e5 plyndre siviles eiendeler. Det vet alle soldater. Gj\u00f8r de h\u00f8ye d\u00f8dstallene p\u00e5 barn blant de drepte. TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 tekst Hva er ditt sterkeste inntrykk palestinsk side inntrykk p\u00e5 fra krigen som du tok del i? deg? Grunnen er at det er en religionskrig. S\u00e5 lenge det eksisterer Libanon-krigen gikk b\u00f8ndene i forhold til at barn blir drept, Etter en v\u00e5penhvile under Det gj\u00f8r et visst inntrykk en j\u00f8disk stat i Midt\u00f8sten vil fra Libanon ut p\u00e5 jordene i men jeg personlig sympatiserer den aldri bli akseptert av muslimer. for \u00e5 dyrke marken. Lastebilen som s\u00f8rger for lidelsene til sin lastebiler med hele familien, ikke med dem. Det er Hamas Av hensyn til familien \u00f8nsker kj\u00f8rte p\u00e5 en mine. Mange ble han ikke \u00e5 bli omtalt med fullt drept og flere skadet. Da vi fikk t\u00e6roperasjonen mot Hamas i brukte til og med bilder av d\u00f8de utskytningsramper ved barnehager, skoler, sykehus og navn. beskjed om \u00e5 bist\u00e5 de skadede Gaza startet 8. juli. Minst 1402 barn og sivile fra den syriske hadde noen av dem allerede av dem er sivile. 67 israelere er og irakiske konflikten som om mosk\u00e9er, og bruker dem for \u00e5 blitt fraktet til det lokale sykhuset. Da jeg og de andre soldate- Er du bekymret for familie- ukritisk rapporter om d\u00f8de og Palestinerne utdanner og opp- drept, blant dem tre sivile. det var fra Gaza. De mottar lagre raketter og eksplosiver. 56-\u00e5ringen kom til Norge for 17 \u00e5r siden. Han var i det israelske forsvaret (IDF) fra 1975 vi med f\u00f8rstehjelpsbehandling. Nei, overhodet ikke. i ettertid viser seg \u00e5 v\u00e6re falhagealder til \u00e5 v\u00e6re martyrer og ne kom frem til stedet begynte medlemmer som bor i Israel? s\u00e5rede direkte fra Hamas, som drar barna sine helt fra barne- til 1978, og var blant annet en Raskt fylte vi helikopteret med Hvor mye f\u00f8lger du med p\u00e5 ske og flere ganger overdrevne. hate Israel, og j\u00f8der. Ti \u00e5r senere har de samme barna blitt del av bakkestyrkene som gikk skadede og fl\u00f8y de til israelske situasjonen der n\u00e5? Til og med russiske og tyske inn i Libanon under den andre sykehus der de ble behandlet Jeg f\u00f8lger med hver dag, medier er mye mer n\u00f8yaktige n\u00e5del\u00f8se terrorister med ett Libanon-krigen. kostnadsfritt. Da vi s\u00e5 kj\u00f8rte til men jeg leser ikke norske medier. Jeg g\u00e5r direkte til kilden. media har blitt et taler\u00f8r for en Israel. Israel trakk seg ut av og balansert enn i Norge. Norsk m\u00e5l for \u00f8ye; \u00e5 tilintetgj\u00f8re hele Det var f\u00f8rste gang jeg opplevde krig p\u00e5 virkelig n\u00e6rt hold, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bist\u00e5 der, oppda- Hva synes du om norsk pres- muslimsk jihad-propaganda. Gaza allerede i 2005 med h\u00e5p det lokale sykehuset i Libanon sier han. get vi at sykehuset kastet de ses dekning? Medias ensidige vinkling mot om \u00e5 skape et fredelig forhold. 13. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD NYHETER TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 Tekst Jeg vil v\u00e6re forsiktig med \u00e5 si at alle israelere har et slikt syn p\u00e5 konflikten. Men veldig mange har det. Alle i Israel tjenestegj\u00f8r i h\u00e6ren, med unntak for de ortodokse j\u00f8dene. Erfaringen fra milit\u00e6ret er derfor noe de fleste israelere har, sier Jensehaugen, og legger til: Argumentet med at \u00abvi har pr\u00f8vd alt, men de sier nei\u00bb er et gjennomg\u00e5ende mantra. Problemet er at det er to veldig motstridende syn i denne konflikten, og deres to virkeligheter kommer ikke overens. Jeg vil ogs\u00e5 si at de oppfatningene beror p\u00e5 noen misforst\u00e5elser hos begge, ogs\u00e5 i hvordan man tolker det som har skjedd tidligere. Israelerne er av den oppfatning at de har tilbudt palestinerne alt, mens palestinerne mener de har f\u00e5tt d\u00e5rlige Men fra tid til annen fortsatte sivile landsbyer. Deres form\u00e5l De bruker for eksempel ogs\u00e5 Denne p\u00e5standen bekrefter tilbud. Og det blir objektivt litt Hamas \u00e5 sende raketter mot er \u00e5 utslette Israel, mens Israel barnesoldater fra 12 \u00e5r og oppover. Alts\u00e5, du kan ikke se hva \u00f8verstkommanderende for de Det er mange krav palestinerne selv obersten Richard Kemp, feil, for Israel har ikke gitt alt. den sivile befolkningen med kun har som m\u00e5l \u00e5 eliminere h\u00e5p for \u00e5 drepe s\u00e5 mange som trussler mot den israelske sivilbefolkningen. Derfor m\u00e5 Israel ker blir beskutt, s\u00e5 svarer de som er hva. Hvis israelske styr- britiske styrkene i Afghanistan. ikke har f\u00e5tt innfridd. mulig. En dag bestemte de seg for enten eliminere Hamas med med ild. Muslimer har en helt et massivt angrep mot alle israelske hovedbyer. 100 raketter i te sine egne. enn resten av verden, de opp- fred? f\u00e5 normale kontaktflater mel- sivilt tap, eller la v\u00e6re \u00e5 beskyt- annen krigf\u00f8ring og mentalitet Hva m\u00e5 til for at det skal bli Jensehaugen forteller at det er gjenomsnitt hver eneste dag i Hvor mange israelere har drar martyrer, og man skal ofre Det finnes ingen l\u00f8sning. S\u00e5 lom israelere og palestinere. 12 dager, uten at israel svarte blitt drept i slike rakettangrep seg selv uansett alder. lenge verden overser det sanne Israelere flest treffer ikke med motangrep. De ba dem i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret? Mener du at alle p\u00e5 grunnlaget for konflikten, og s\u00e5 palestinerne. De treffer de gjennom h\u00e6ren, det er alts\u00e5 f\u00e5 nor- om \u00e5 stoppe, men forgjeves. Kanskje rundt 30 personer, og det er p\u00e5 grunn av at Ja, stort sett alle gj\u00f8r det. som ikke vil anerkjenne Israel male kontaktflater. Dermed f\u00e5r vi Gazastripen st\u00f8tter Hamas? lenge det eksisterer muslimer S\u00e5 lenge de ikke vil erkjenne Israel som en stat, og fortsetter Israel har bygd bomberom for Hamas ble valgt i et s\u00e5kalt som en stat s\u00e5 finnes det ikke to adskilte samfunn hvor begge er \u00e5 skyte raketter dag og natt for sin befolkning. demokratisk valg av sin egen h\u00e5p om fred. Det er det som redde og sinte p\u00e5 hverandre. \u00e5 ramme den israelske sivilbefolkningen vil liv g\u00e5 tapt. Det er interesse \u00e5 gj\u00f8re det de gj\u00f8r p\u00e5 anta at de har full st\u00f8tte for sine m\u00e5l er \u00e5 opprette en muslimsk har opplevd tre kriger. Det er Tror du det tjener Israels befolkning og man m\u00e5 dermed er grunnlaget til Hamas. Deres De som er 7 \u00e5r p\u00e5 Gaza umulig \u00e5 unng\u00e5. Hvis Israel er Gaza n\u00e5? krigshandlinger. stat i midt\u00f8sten med sharia klart at det ikke eksisterer noen mildere enn det de har v\u00e6rt vil Den eneste interessen loven p\u00e5 Israels ruiner. Og hva kj\u00e6rlighet for Israel. Og er det de ikke lenger kunne forsvare Israel har er \u00e5 beskytte sin egen tror du kommer til \u00e5 skje dagen noe som skaper grobunn for sin egen befolkning. befolkning, og de har ikke noen Tror du sivilbefolkningen frivillig \u00f8nsker \u00e5 stille som skjold? sin krig p\u00e5 andre land som har etter? De kommer til \u00e5 fokusere terrorisme s\u00e5 er det krig. annen utvei. De m\u00e5 eliminere Hamas fullstendig. Hvis Nei, mange gj\u00f8r nok ikke vestlig orientering. Hamas er Israel gj\u00f8r det de kan for \u00e5 de ikke gj\u00f8r det, men stopper det. Men de har ikke s\u00e5 mye en slags gren av Al-Qaida som Midt\u00f8sten-forskeren mener unng\u00e5 konflikt. De har til og n\u00e5, da blir det bare v\u00e5penhvile valg. De kan enten stille seg spesialiserer seg p\u00e5 Israel. norsk presses dekning mangler med brukt enorme summer p\u00e5 til neste runde. Men s\u00e5 er det i veien for et israelsk angrep, Hvordan er det \u00e5 bo i Norge en dypere kontekst. \u00e5 bygge et rakettskjold for \u00e5 forsvare seg. Hamas fikk sement resten av verden fordi mange r\u00e6dere og bli skutt av Hamas. Jeg opplever at det er mye med norsk presses dekning er Palestina som f\u00e5r sympati fra eller de kan bli sett p\u00e5 som for- med s\u00e5 mange pro-palestinere? Det som ofte er problemet fra Israel med forbehold om \u00e5 menneskeliv g\u00e5r tapt. Israelske For \u00e5 presisere, det er kanskje j\u00f8dehat. Jeg snakker ikke s\u00e5 at den mangler en lengre kontekst. Jeg skj\u00f8nner at det skjer bygge nye skoler, sykehus og styrker har flere ganger avbrutt ikke mange som vet her i Norge mye om min bakgrunn, men barnehager for \u00e5 hjelpe befolkningen. I stedet missbrukte terrorister som utf\u00f8rte rakettker angriper hus i Gaza adva- s\u00f8ker mer kunnskap. Jeg diskukurrerer om \u00e5 holde seg oppda- angrep p\u00e5 Hamas-ledere og at hver gang f\u00f8r Israelske styr- det forundrer meg at ikke flere ting hele tiden, og at man kon- de dette og bygde tunneler fra angrep fordi det var barn i n\u00e6rheten. Og hvorfor er det barn med alle slags midler, s\u00e5 de bor her. forst\u00e5 helheten, og at det derrer de sivile innefor i god tid, terer det sjeldent med de som tert samtidig som at man skal Gaza til Egypt for \u00e5 smugle inn v\u00e5pen, amunisjon, raketter i n\u00e6rheten? Fordi Hamas vet kan trekke seg ut. S\u00e5nn humanisk krigsf\u00f8ring som Israelske sett s\u00e5 kunne det v\u00e6rt en dypefor blir vanskelig. Men generelt og eksplosiver, og tunneler fra at Israel ikke vil ramme sivilbefolkningen. Men det skriver styrker viser overfor sivile har re kontekst, sier Jensehaugen. Gaza under grensa til Israel for \u00e5 utf\u00f8re bakkeangrep mot pressen ingenting om. verden aldri sett maken til. 2 NYHETER BYAVISA SANDEFJORD 27. august 2014 Det handler om Sandefjordingen Nour Aburashid (18) er f\u00f8dt i Damaskus og oppvokst i Norge, men dr\u00f8mmer om en gang \u00e5 kunne flytte til landet foreldrene kommer fra og frigj\u00f8re det. TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 tekst og foto Det er viktig \u00e5 huske hvor man egentlig er fra. Selv om jeg er fra 4. generasjon som tilh\u00f8rer Palestina, s\u00e5 har jeg ikke glemt landet, sier Nour Aburashid. Engasjert Fra hjemmet i Sandefjord f\u00f8lger hun n\u00f8ye med p\u00e5 det som skjer i Gaza. 18-\u00e5ringen er nok langt mer engasjert enn mange andre p\u00e5 hennes alder. Jeg f\u00f8lger mye med. Hver gang det skjer noe s\u00e5 f\u00e5r man mer fokus p\u00e5 det som skjer der nede. Jeg syns det er viktig \u00e5 f\u00f8lge med, og viktig \u00e5 huske hvor man egentlig kommer fra, sier Nour. Hvordan reagerer du p\u00e5 bildene fra Gaza? Det er vanskelig. Man kan liksom ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye. Men man kan ytre meninger, demonstrere og markere det som skjer. Og s\u00e5 kan man engasjere seg, sier Nour. Det har hun selv gjort. Blant annet i Norsk Folkehjelp, Palestinakomiteen og i AUF. N\u00e5 kan du f\u00e5 kildevann rett fra springen\\! Du kan til og med bade deg i kildevann\\! Usedvanlig opplevelse med Kildevannegenskaper\\! Du f\u00e5r mer overskudd og energi, renere vann som smaker bedre, og mye annet... Det er nesten for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, men pr\u00f8v selv\\! Ekte kildevann er vann som er strukturert av naturen. Takket v\u00e6re ny forskning og teknologi fra USA har det blitt mulig \u00e5 forvandle vann fra springen til rent kildevann. Endelig er det i Norge\\! FAKSIMILE FRA UKE 33: For to uker siden skrev Byavisa om en tidligere israelsk soldats tanker rundt konflikten p\u00e5 Gaza. Vil ikke leve i fred Har du tro p\u00e5 at det noen gang vil bli fred? Jeg tror p\u00e5 at fred er en l\u00f8sning, alts\u00e5 at vi kan leve i fred med israelerne. Men Hamas og Israel g\u00e5r alltid i avtaler, og s\u00e5 bryter Israel avtalene. Jeg registrerer at de mest ekstreme israelere og kristne fundamentalister her i byen mener det handler om religion. Men jeg har ingen problemer med \u00e5 leve med j\u00f8der, for \u00e5 ha det sagt. J\u00f8dedommen er jo en religion, og jeg respekterer alle j\u00f8der. Jeg har ikke noe imot dem. Men jeg tror ikke israelerne vil leve i fred med oss, sier hun, og legger til: Dette er jo en okkupasjon. De kom ikke til Palestina for \u00e5 si \u00abvi vil leve i fred med dere\u00bb palestinerne ble tvunget p\u00e5 flukt p\u00e5 1940-tallet. N\u00e5 er vi 5 millioner palestinske flyktninger. Israel ville bare f\u00e5 oss ut, og bo der. Ta for eksempel Haifa n\u00e5, jeg \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke Haifa, men jeg f\u00f8ler og tenker at jeg ikke tilh\u00f8rer der, for jeg ser bare israelere. Palestinerne som er igjen i Israel blir behandlet som annenrangs borgere. B\u00e5de biskop Tutu og tidligere president Jimmy Carter kaller Israel for en apartheidstat, og det med rette. HVOR MYE VIL DU BETALE FOR EN REN KILDE RETT VED HUSET DITT? Apparater til forskjellige form\u00e5l; Portable, Dusj, Under vasken, Hage eller kildevannforsyning for hele huset. Ingen vedlikehold, ingen utskiftbare deler, magneter eller filtre. Livstids garanti + 90 dager returrett. Ingenting \u00e5 miste. Pr\u00f8v det hjemme\\! Finn ut mer p\u00e5 eller ring tlf: Finnes ingen l\u00f8sning INGEN TRO P\u00c5 FRED: Den israelske soldaten har liten tro p\u00e5 at det noen gang vil bli fred i Midt\u00f8sten. S\u00e5 lenge det eksisterer muslimer som ikke vil anerkjenne Israel som en stat s\u00e5 finnes det ikke h\u00e5p om fred. TIDLIGERE ISRAELSKE SOLDAT Det skal sies at min tankegang tilh\u00f8rer mindretallet. De fleste i Israel har et h\u00e5p om fred med Sivile m\u00e5l Ingen l\u00f8sning de som kaller seg palestinerne. De er slitne, og To adskilte samfunn de \u00f8nsker og tror p\u00e5 fred. Men det har jeg ingen tro p\u00e5 at det noen gang vil bli, sier den tidligere israelske soldaten. F\u00f8lger med daglig Israel gj\u00f8r det de kan for \u00e5 unng\u00e5 konflikt. De har til og med brukt enorme summer p\u00e5 \u00e5 bygge et rakettskjold for \u00e5 forsvare seg. Menneskelige skjold TIDLIGERE ISRAELSKE SOLDAT Eliminere trusler Mangler kontekst Israelsk soldat Midt\u00f8sten-forsker ved NTNU, J\u00f8rgen Jensehaugen. Et gjennomg\u00e5ende mantra Ikke alle palestinere er muslimer, og det er ikke alle j\u00f8der som st\u00f8tter Israels krigf\u00f8ring. Det er faktisk stor motstand til Israels okkupasjonspolitikk blant verdens j\u00f8der. Vil bare at krigen skal ta slutt Mener du at det ikke skal eksistere en israelsk stat? Det er mange j\u00f8der som bor i Palestina. Og de bor der fortsatt, det bor mange i Jerusalem, i Hebron og p\u00e5 Vestbredden. De er ordentlige j\u00f8der. Vi har ikke noe imot j\u00f8der, eller deres religion. Men det er det Israel spiller p\u00e5. De f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som det handler om religion, men det er ikke det det handler om. Det handler om at Israel okkuperer Palestina. St\u00f8tter du Hamas? Jeg st\u00f8tter alle som st\u00e5r imot okkupasjonen. Jeg er ikke s\u00e5nn at jeg st\u00f8tter noen spesielle, men jeg tenker at hvis de samarbeider s\u00e5 st\u00f8tter jeg det, og da har vi en sjanse. Vi st\u00f8tter at de kjemper mot okkupanten, men det er ikke dermed sagt at vi st\u00f8tter dem i alt og at de er engler. Vi vil bare at krigen skal ta slutt. Usant Israel argumenterer jo med at de m\u00e5 forsvare seg? Det er usant. Israel har f\u00f8rt krig mot Palestina siden 1940-tallet. Hamas ble stiftet i De m\u00e5 jo ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te beskytte seg selv i forhold til sitt internasjonale omd\u00f8mme. Det er veldig viktig for Israel at verden st\u00f8tter dem. S\u00e5 bruker de media, internett og alt mulig for \u00e5 fremstille hvor ille de har det. Hvis jeg hadde v\u00e6rt fra Israel, ville jeg jo sagt det samme. Det er en normal ting \u00e5 gj\u00f8re. De kan si at de blir skutt p\u00e5, for det er sant det som skjer, men noen ganger overdriver de. Tallene stemmer ikke. Over palestinere d\u00f8de i den siste runden f\u00e6rre enn 70 israelere ble drept, og kun fire av dem er sivile. Blant palestinerne er 80 prosent sivile og over 400 av dem er barn. 3 Midt\u00f8sten-forsker ved NTNU, J\u00f8rgen Jensehaugen, mener at f\u00e5 normale kontaktflater blant israelere og palestinere bidrar til konflikten. VIL FRIGJ\u00d8RE PALESTINA: Nour Aburashid vil bli a Det er forskjell mellom okkupert og okkupant. Og det er det verden m\u00e5 vite. Konflikten er mellom okkupanten Israel og de okkuperte palestinere som er under angrep. Vi har verken h\u00e6r eller luftforsvar. Israel er verdens st\u00f8rste milit\u00e6rmakt. Palestinerne er innesperret og omringet. Vi blir bombet i hjel mens verden protesterer, men ingen handler. St\u00f8tter Palestina Hva syns du om norsk presses dekning? Det er litt s\u00e5nn med media generelt at de knytter alle palestinerne til Hamas. Men det blir feil. For konflikten if\u00f8lge media handler om Israel og Hamas, mens det egentlig handler om Israels okkupasjon. Det er mange palestinere som ikke er fra Gaza og som s\u00e5 vidt har h\u00f8rt om Hamas, men de st\u00f8tter Palestina generelt. Hamas startet jo i Krigen begynte lenge f\u00f8r det, sier hun, og legger til: De f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som om at krigen handler om religion. Men det gj\u00f8r den ikke. Det Israel gj\u00f8r n\u00e5 strider imot FNs internasjonale regler, de har f\u00e5tt kritikk, men de gj\u00f8r akkurat som de vil.\n\n\n\n3 27. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD okkupasjon NYHETER 3 Det er viktig \u00e5 huske hvor man egentlig er fra. Selv om jeg er fra 4. generasjon som tilh\u00f8rer Palestina, s\u00e5 har jeg ikke glemt landet. NOUR ABURASHID rkitekt, slik at hun kan bidra til \u00e5 bygge opp landet foreldrene opprinnelig kommer fra. Her sitter 18-\u00e5ringen sammen med leder for Palestinakomiteen, Mette Clifton. Opp til FN? Hva m\u00e5 til for at det skal bli fred? Det er mange som tror p\u00e5 fred. Og det er mange som h\u00e5per p\u00e5 det, men det er s\u00e5nn at Israel alltid bryter forhandlingene. Om vi skal f\u00e5 til en mulig fredsavtale, mener jeg FN m\u00e5 begynne \u00e5 legge press p\u00e5 Israel. De m\u00e5 respektere palestinernes \u00f8nske om fred og rettigheter. S\u00e5 langt har de ikke gjort det. Jeg mener FN m\u00e5 begynne \u00e5 oppfylle sin rolle. Vi m\u00e5 huske av palestinerne har levd under okkupasjon i flere ti\u00e5r. Israel har gjentatte ganger brutt FN-vedtak. Vil frigj\u00f8re landet Nour Aburashid dr\u00f8mmer om \u00e5 bli arkitekt, slik at hun kan flytte til Palestina og bygge det opp igjen. Jeg har egentlig tenkt \u00e5 flytte til vestbredden for noen m\u00e5neder, og hjelpe til med solidarisk arbeid. Slik blir jeg ogs\u00e5 bedre kjent med Palestina. Det vil ogs\u00e5 hjelpe meg med \u00e5 komme i gang med mitt m\u00e5l om \u00e5 frigj\u00f8re landet. Farfaren min m\u00e5tte flykte fra Haifa da han var ni \u00e5r, og han fortalte alltid om landet da jeg bes\u00f8kte han i Damaskus og i den perioden jeg bodde hos ham. Jeg liker landet p\u00e5 grunn av han og p\u00e5 grunn av b\u00f8ker jeg har. En av grunnene til at jeg har lyst til \u00e5 studere arkitektur er at jeg gjerne vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge opp landet mitt Palestina. Og jeg tror jeg kommer til \u00e5 kunne bo der, fordi det er m\u00e5let, og det er det alle de fem millioner palestinerne rundt om i verden \u00f8nsker, og jobber for. Alle \u00f8nsker seg tilbake en dag. VIS DEG FREM P\u00c5 BYGGEPLASSEN\\! Byggeplassbanner med kontaktinformasjon og logo er sv\u00e6rt viktig\\! Kj\u00f8p 10 stk av gangen og spar b\u00e5de tid og penger\\! KNALLPRIS P\u00c5 BYGGEPLASS- BANNERE I PVC MESH 10 stk 300 x 100cm 7.800,- 10 stk 400 x 133cm ,- 10 stk 600 x 200cm ,- Mesh er perforert pvc som gir god vindgjennomstr\u00f8mming og egner seg godt p\u00e5 plasser som er utsatt for v\u00e6r og vind. Byggeplassbannerne leveres med innsydde kanter, ferdig maljet og i meget god kvalitet. Kontakt oss idag, p\u00e5 tlf: eller p\u00e5 mail:\n\n\n\n\n\n\n\n10 10 TREND OG LIVSSTIL BYAVISA SANDEFJORD 27. august 2014 Spis sunt d\u00f8gnet rundt Ved skolestart har Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt delt ut mer enn b\u00f8ker til alle barn som har begynt i f\u00f8rsteklasse. Totalt har mer enn elever og deres foreldre f\u00e5tt tips og r\u00e5d til et sunnere kosthold f\u00f8r boken ble delt ut til alle landets f\u00f8rsteklassinger for 5. \u00e5r p\u00e5 rad. F\u00f8rsteklassingene blir oppfordret til \u00e5 gi boken til mor og far som en inspirasjon og en selvhjelp til enkel og sunn hverdagsmat. Hensikten med boken er \u00e5 gi en samling av gode eksempler p\u00e5 sunn og god hverdagsmat i en travel hverdag for hverdagsmammaene og - pappaene. Det er hverken vanskelig, dyrt eller tidskrevende \u00e5 lage sunn og god hverdagsmat om vi legger en liten plan over hva familien skal spise gjennom uken. Inkluderer vi i tillegg barna, gir dette sv\u00e6rt positive resultater. Gode kostholdsvaner b\u00f8r etableres tidlig i barne\u00e5rene. Sunn mat m\u00e5 imidlertid ikke oppfattes som en tvangstr\u00f8ye eller en streng pekefinger. Et sunt kosthold skal v\u00e6re positivt og lystbetont. Tradisjonelle m\u00f8nster i ny utgave til barn og voksne Mykt garn i ull og alpakka \u00d8vre Langgate 44 T\u00f8nsberg Tlf Lokal forfatter med ny bok\\! \u00abDamen i det gule huset\u00bb til salgs hos Norli og Ark\\! Finnes ogs\u00e5 p\u00e5 E-Bok og Facebook\\! Historiene er lokale, og handler om hverdags-ektepar i Sandefjord og Vestfold. For eksempel fra Park Hotel, Bug\u00e5rdsparken, Sperretorget, Kong Carl, Larvik, Andebu og Stavern, ofte med humoristiske innslag og en litt annerledes tvist. Boka \u00abDamen i det gule huset\u00bb utgitt av Lyst Forlag, er n\u00e5 til salgs hos Norli og Ark. Finnes ogs\u00e5 p\u00e5 E-Bok og Facebook. Forfatteren : Astrid Dybing er f\u00f8dt: 1940, kommer fra Oslo, men har bodd i Sandefjord i 19 \u00e5r. En mini - l\u00e5tskriver og spiller piano etter geh\u00f8r. TIDSKLEMMA: Med konseptet \u00abEasy Cooking\u00bb vil Johnny Wulfken og Heidi Olsen lage middagen for deg. F\u00e5 middag I en hektisk hverdag kan det for de fleste v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 lage sunne og n\u00e6ringsrike middager, dette \u00f8nsker Heidi Olsen og Johnny Wulfken \u00e5 gj\u00f8re noe med. HILDE LORENTZEN tekst og foto I begynnelsen av september starter de opp et nytt konsept, der de tilbyr ferske og ferdige middager kj\u00f8rt til d\u00f8ra til familier og enslige i hele Vestfold. Olsen og Wulfken er ikke de eneste p\u00e5 markedet som tilbyr middagshjelp, men det nye konseptet \u00abEasy Cooking\u00bb skiller seg ut med at middagene er klare til servering. Her forventes det ingen spesielle kokkeferdigheter av kundene, den ekspertisen er det Wulfken som st\u00e5r for som har livslang erfaring innen restaurant- og storkj\u00f8kkenfaget. I begynnelsen av uka f\u00e5r kundene tilkj\u00f8rt middagene for dagene mandag til torsdag, og med en enkel beskrivelse av hva som h\u00f8rer sammen og hvordan det skal varmes opp. Poenget er at det skal v\u00e6re enkelt, og du kan gj\u00f8re noe annet til maten er klar til servering, forklarer Olsen. Wulfken og Olsen satser p\u00e5 ferske r\u00e5varer slik at maten er sunn og n\u00e6ringsrik. Det er derfor relativt kort holdbarhet p\u00e5 maten. Tanken bak konseptet er at familier og enslige overlater middagslagingen til Wulfken og Olsen, som har etablert seg i et storkj\u00f8kken utenfor Porsgrunn. Tidsklemma I mange \u00e5r har Johnny Wulfken hatt en dr\u00f8m om \u00e5 levere ferdige middager til folk som ikke f\u00e5r tiden til \u00e5 strekke til. Han er selv familiefar, der b\u00e5de han og kona er kokker, likevel sliter de med \u00e5 ha tid til \u00e5 lage skikkelige middager. Mange har en stram tidsplan, og med unger som skal p\u00e5 fritidsaktiviteter p\u00e5 ettermiddagen, blir ofte kvaliteten p\u00e5 middagen nedprioritert. Helst skulle middagen ha v\u00e6rt ferdig i det man stresser innom butikken for \u00e5 raske med seg noe enkelt til middag. Ser hjemme hos oss, det er hektisk i hverdagen. Vi rekker ikke \u00e5 lage sunn mat, og det blir fort til at vi tyr til lettvinte l\u00f8sninger, sier Wulfken. Partneren Olsen har ogs\u00e5 det samme middagsproblemet og som sm\u00e5barnsforeldre er konsep-\n\n\n\n\n\n\n13 27. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD KULTUR 13 BOKTIPS Arto Paasilinna Den kl\u00f8nete skytsengelen ASCHEHOUG 2014 Den nylig avd\u00f8de lektoren i kristendomskunnskap, Sulo Avinen, er p\u00e5 grunnkurs for skytsengler og f\u00e5r et, tilsynelatende, enkelt oppdrag. Men lektoren har kl\u00f8net til mye gjennom eget liv, og han gj\u00f8r p\u00e5 ingen m\u00e5te ting enklere for den egentlig ganske ukompliserte mannen han skal beskytte. Neppe en engel slik M\u00e4rtha Louise ser dem for seg, men forn\u00f8yelig lesing og ganske s\u00e5 spr\u00f8tt. Siri Hustvedt Sommeren uten menn ASCHEHOUG 2011 Etter 30 \u00e5rs lykkelig ekteskap, finner Mias mann ut at han trenger en pause, og \u00abpausen\u00bb er en ung, fransk og vakker kollega. Mia f\u00e5r et sammenbrudd og flytter inn hos sin gamle mor for sommeren. Her blir hun kjent med morens n\u00e6re krets av flotte, gamle kvinner med masse livserfaring. Parallelt med samtalene med dem, engasjeres hun i et skrivekurs for unge, stort sett bortskjemte, ten\u00e5ringsjenter der vond mobbing avsl\u00f8res. Mia l\u00e6rer mye om seg selv i l\u00f8pet av sommeren, og finner ut hva som er verdt \u00e5 kjempe for. Karin Bang Familien p\u00e5 Gidske GYLDENDAL 2013 Karin Bangs f\u00f8rste roman p\u00e5 over 20 \u00e5r, ble en gledelig overraskelse i form av en lettlest, engasjerende og velskrevet slektshistorie fra Vestfold\\! Vi blir kjent med offisersfamilien Fagerschiold i en mellomstor vestfoldby og f\u00f8lger de tre d\u00f8trene gjennom livet og Norges historie fra 1900 og til etter 2. verdenskrig. Sm\u00e5bysladder, pengesorger, sykdom, sorg, krig, savn og ikke minst kj\u00e6rlighet her er det bare \u00e5 lese og nyte\\! Stokke bibliotek Omtaler av b\u00f8ker for voksne ved Hanne Ottoson. PRESSEFOTO: ROY FLEMMING MIDTSKOG I HJERTNES: Arne Benoni \u00e5pner sin h\u00f8stturn\u00e9 i Hjertnes kulturhus kommende tirsdag. Hyller countrylegende Arne Benoni \u00e5pner sin turn\u00e9 i Hjertnes kulturhus kommende tirsdag. Der f\u00e5r publikum oppleve en cabar\u00e9t som er en hyllest til countrylegende Jim Reeves. HILDEGUNN RIKSFJORD tekst N\u00e5 i sommer er det 50 \u00e5r siden Jim Reeves omkom i sitt privatfly. Det markerer Arne Benoni med en selvskreven Cabar\u00e9t Jim Reeves The man and the music. Turneen starter i Hjertnes kulturhus kommende tirsdag. Benoni har med seg sin gode gitarvenn Tore Morten Andreassen Figenschow fra Troms\u00f8. Sammen vil de ta med seg publi- Jeg gleder meg n\u00e5 til \u00e5 opptre i Sandefjord. ARNE BENONI kum tilbake til de musikalske r\u00f8ttene. Det hele vil v\u00e6re ispedd verbale innslag som vil gi tilh\u00f8rerne et innblikk i Reeves sitt liv b\u00e5de som privatperson og artist. Kun m\u00e5neder f\u00f8r han omkom bes\u00f8kte Jim Reeves Oslo. Det bidro til en enorm popularitet her til lands. Hans omfattende studioarbeid s\u00f8rget for at hans musikk fortsatte \u00e5 str\u00f8mme p\u00e5 i mange \u00e5r etter ulykken. Disse sangene lever fremdeles, og treffer publikum verden over. Jeg gleder meg n\u00e5 til \u00e5 opptre i Sandefjord. Det er jo en stund siden sist, og i mellomtiden har jeg f\u00e5tt mange foresp\u00f8rsler om \u00e5 opptre p\u00e5 hjemmebane. Derfor h\u00e5per jeg at riktig mange finner veien til Hjertnes, sier Arne Benoni. For informasjon eller p\u00e5melding bes\u00f8k: eller ring:\n\n\n\n15 27. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD Ny journalist i Byavisa BYFOLK GATEPARLAMENTET Husker du f\u00f8rste skoledag? 15 Hilde Lorentzen (40) er ansatt som ny journalist i Byavisa Sandefjord. N\u00e5 h\u00e5per hun p\u00e5 mange innspill og tips fra leserne. TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 tekst og foto Lorentzen har v\u00e6rt journalist i \u00d8stlands-Posten i Larvik i mange \u00e5r, men har sittet p\u00e5 skolebenken de siste \u00e5rene. N\u00e5 er hun klar for nye journalistiske utfordringer. I \u00d8P var jeg hovedsakelig politisk journalist, og skrev mye om det som skjedde innen kommune, offentlig forvaltning, \u00f8konomi og s\u00e5 videre, sier hun. Fem\u00e5rsplan Lorentzen er bosatt i Larvik med mann og tre barn. Allerede som fire\u00e5ring tok hun bestefar i h\u00e5nden p\u00e5 at hun skulle studere statsvitenskap n\u00e5r hun ble stor. For fem \u00e5r siden lagde jeg en plan p\u00e5 hvor jeg hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re om fem \u00e5r, og n\u00e5 er jeg der. M\u00e5let var blant annet \u00e5 f\u00e5 tatt den utdanningen. N\u00e5 har hun nettopp fullf\u00f8rt bachelor i statsvitenskap, og master i tverrfaglig samfunnsvitenskap. Bestemor fikk se at jeg fullf\u00f8rte det f\u00f8r hun d\u00f8de, s\u00e5 det var veldig spesielt, sier hun. Spennende Og med god innsikt i offentlig forvaltning og politiske prosesser ser hun n\u00e5 frem til \u00e5 ta fatt p\u00e5 pennen igjen. Det er godt \u00e5 v\u00e6re tilbake etter fem \u00e5r p\u00e5 skolebenken. Det blir spennende med ny jobb. Jeg er veldig nysgjerrig p\u00e5 konseptet og p\u00e5 hva vi kan klare \u00e5 f\u00e5 til. Vi er jo i en innkj\u00f8ringsfase, og det er g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge opp et produkt. Vi skal lage saker som er n\u00e6re og som betyr noe, og s\u00e5 h\u00e5per vi p\u00e5 mange tilbakemeldinger og gode tips, sier hun. GULLUNGEN TIL BYAVISA: Hilde Lorentzen har i mange \u00e5r v\u00e6rt journalist i \u00d8stlands-posten. N\u00e5 er hun klar til \u00e5 ta fatt p\u00e5 nye utfordringer i Byavisa Sandefjord. NY I BYEN Per-Eivind Johansen (68) Det husker jeg veldig godt. Jeg gikk p\u00e5 Herstad skole. Vi var et stort kull, og akkurat da var de i ferd med \u00e5 bygge ny skole, den som st\u00e5r der n\u00e5. S\u00e5 de f\u00f8rste tre \u00e5rene gikk vi p\u00e5 Folkets Hus, det var en spesiell skolebygning med vedovn og stort kj\u00f8kken. Og s\u00e5 gikk vi annenhver dag, for det var ikke plass til alle. Hadde det v\u00e6rt i dag ville det blitt ramaskrik. Jeg var veldig, og er fortsatt veldig sjenert, s\u00e5 pappa m\u00e5tte faktisk bli med meg de tre f\u00f8rste dagene. Erlend Larsen (49) Jeg husker ikke akkurat den f\u00f8rste. Men jeg husker at det var veldig stas. Vi var blant de f\u00f8rste som fikk buss, selv om veien ikke var s\u00e5 lang, s\u00e5 var den veldig trafikkert og farlig. Vi var en stor klasse p\u00e5 18 elever, og s\u00e5 husker jeg at det bare var tre jenter i klassen. K\u00e5re Pettersen (58) Jeg husker ikke den f\u00f8rste, men jeg husker at jeg var full av forventning i starten. Jeg gikk p\u00e5 Husvik skole i T\u00f8nsberg. Dette er Thomas. Han er 10 dager p\u00e5 bildet og kom til verden 13. juli i \u00e5r. Mamma Janneke H. Helgesen, Sandefjord. FOTO: FOTOGRAF LINDA GABRIELLI Dette er Linnea Alexandra Str\u00f8mberg-Vibeto. Hun flyttet til Sandefjord fra Oslo n\u00e5 i sommer og i forrige uke hadde hun sin f\u00f8rste skoledag p\u00e5 Ormestad skole. Byavisa \u00f8nsker Linnea og familien hjertelig velkommen til Sandefjord og lykke til p\u00e5 skolen. FOTO: BRITT STR\u00d8MBERG Rune Sundmark (49): Jeg husker ikke f\u00f8rste skoledag. Den gangen bodde jeg faktisk med foreldrene mine i Afrika, s\u00e5 jeg startet p\u00e5 skole der.\n\n\n16 16 ANNONSER BYAVISA SANDEFJORD 27. august 2014 BASAR GRATIS rubrikkmarked\\* SMS/MMS TIL 2077 Gjelder kun privatpersoner LEVERINGSFRIST S\u00d8NDAG KL Send SMS med kodeord BYSA BASAR \\[din annonsetekst\\] til 2077, e-post til eller bruk eget skjema p\u00e5 nettsiden For annonsering med bilde; Send kodeord BYSA MMS \\[din annonsetekst\\] til \\* Pris: SMS 10 kroner/mms 25 kroner. Manuelt mottak 125 kroner. Maks 250 tegn per annonse med eller uten bilde. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 redigere innhold. Upassende innhold vil bli fjernet. EIENDOM SELGES Byavisa tilbyr privatpersoner \u00e5 annonsere for salg av leilighet og eiendommer, med eller uten bilde. For annonse under Eiendom send SMS-melding med kodeord BYSA EIENDOM \\[din annonsetekst\\] til Pris pr. melding 200 kroner inkl. mva. ARBEID UTF\u00d8RES Byavisa tilbyr private og andre \u00e5 annonsere under Arbeid Utf\u00f8res. Send SMS-melding med kodeord BYSA ARBEID \\[din annonsetekst\\] til Pris pr. melding 200 kroner inkl. mva. BIL MC B\u00c5T Byavisa tilbyr private \u00e5 annonsere for salg/kj\u00f8p av motorkj\u00f8ret\u00f8y som bil, b\u00e5t og MC, med eller uten bilde. For annonse under BIL B\u00c5T MC send SMS-melding med kodeord BYSA MOTOR \\[din annonsetekst\\] til Pris pr. melding 100 kroner inkl. mva. TIL SALGS Spisestue m.ileggsplate + 6 stoler og skjenk m.skap og skuffer. Amadeus tv benk, skjenk og vitrineskap(fra M\u00f8belringen),samt salongbord og speil som passer til, selges rimelig. B\u00f8r sees.tlf Stort garasjesalg i Nyg\u00e5rdsveien 38 i Sandefjord s\u00f8ndag 31. august kl Mye barnekl\u00e6r og utstyr, m\u00f8bler, kl\u00e6r og sko til voksne, veggfliser, terassevarmer mm. V\u00e6rforbehold. BESKYTTET MOT RUST? Inntil 15 \u00e5rs antirustgaranti v/behandling f\u00f8r bilen er 2 \u00e5r. L\\&S Har du r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6r...? Lakk & Sveis Billakkering Andebuvn 63, 3170 Sem - Tlf: Varebil \u00f8nskes kj\u00f8pt Hiace/dyna/Canter/King van/ E 2000 \u00f8nskes kj\u00f8pt. Annen varebil/lastebil kan ogs\u00e5 v\u00e6re av interesse. Ta kontakt med Erik Wasshaug p\u00e5 tlf eller Et parti nye trematerialle. Butikkpris ca ,- Viss Alt 6000,- 70 kvadrat utvendig kledning. Tlf Mob Pokerspill/ Pokersett. Vi har 15stk.nye pokerspill til salgs. Selges helst samlet for kr.3500,- Event.pr.stk kr.300,- Tlf Se Finkode Partner plentraktor type P66-950SMD. Lite brukt. Tlf stk.Paraboler,1stk.90cm.m/ motor 1stk.50-60cm.s.100.-stk. Tlf Barneseng,hvit, som ny,med madrass kr 300,-. Tlf Boken Thor Dahl, Av Hans Bogen,selges for kr 100,-. Tlf Elias Kr\u00f8mmer 12bind, som nye,- selges for kr 100,- for alle. Tlf Fiskehytte m/henger., Selges 25000kr.Info p\u00e5 yahoo.no. Herre skinnjakke, Str 52 kort mod. lite brukt kr 250. Sfj. Tlf Jump Starter, Multi Function 12v.1100a ca 1\u00e5r gammelt aldri brukt Kr.400,-. Tlf Kong Haakons taler, selges for kr 50,-. Tlf Lekter (stendere) gran, 100m nytt treverk 48x48 selges ca 1/2 pris 700,- stokke. Tlf Trelysekrone i bj\u00f8rk, 6 armed med 3 lenker utsk\u00e5red i bj\u00f8rk fra 20 talle Kr.1000,-. Tlf Vinduer, 3stk cm.m.fastkarm 100.-stk.samlet 250,-meget bra. Tlf Vinteropplagsutstyr, Solid krybbe, alleminniumsstativ, pressening.. Tlf Chesterfield brun tre og to seter i skinn/pvc.den er som ny. Toseteren er ikke sittet i. Selges for kr h- 70b. Mobil Flott taklampe til stue med 5 armet som lyser nedover med matte glass skjermer gull farget gir bra med lys selges kr 300 mobil lysarmatur til f.eks. garasje, kjeller, bod til salgs. Tlf: Trilleb\u00e5r, Fiskars, stor og robust, i god stand, selges for kr 200,- Tel ( innenfor bomringen i T\u00f8nsberg) Selges to bilder. Signert May Britt Kjeserud.Tlf Verandad\u00f8r selges. Den er hvit og i orginalembalasjen. Ny pris kr Selges for kr h-70b. Mobil Klatreh\u00e5ndtak, Klatregrep, Klatretau, sikringskroker, svirvel til salgs. Tlf: Walkie talkie duo combi pack til salgs.nytt ubrukt.med ladestasjon, babyoverv\u00e5kings funksjon, stoppeklokke, 8kanaler/38underkanaler, 5km rekkevide. Pris: 500,- Ring: stoler til salgs. 100,- Tlf: Kontorstol til salgs 150,- Tlf: massevis med tyske b\u00f8ker til salgs. Selges billig\\! tlf: flere hyller / reoler til salgs, billig\\! Tlf: Bambusstokker til salgs. store, tykke. 0,7m - 6m. lange. tlf: Lite rund glassbord (60cm) selges. Til terrasse eller hagebruk for 100,- Tlf: Lavalampe med bl\u00e5farge selges for 100,- Tlf.: Selges apostelskje og apostelspade m/motiv av vikinger Liten eldre stasjon\u00e6r pc til salgs. Vista, 17 Samsung skjerm (flat), Logitech tr\u00e5dl\u00f8s tastatur og mus. Kr 200 Tlf N\u00e5r gj\u00f8ken galer - Robert Galbraith. Alma Whittakers betydelige oppdagelser - Elizabeth Gilbert Et helt halvt \u00e5r - Jojo Moyes 70 kr pr bok Tlf: Solid k\u00f8yeseng til 140 x 200 cm madrass (ikke inkl). En god l\u00f8sning for de som bor trangt, og med behov for \u00e5 utnytte gulvplassen under sengen. Utv. m\u00e5l er ca 150 x 212 cm Sengen st\u00e5r demontert med alle deler. Kr. 1500,- Tlf./sms Selges palisander bord. Tlf Senseo kaffemaskin selges for kr 2oo. Ny pris 7oo tlf Etter kl 16. IKEA garderobeskap i god stand selges til 300 kr 80X180 Tlf: Speserisett Elsterwerda selges Kr 600 tlf deler Parafinlamper 4 stk selges for Kr 1000 tlf En furu steorobenk, plass til tv selges, kr.300,brukt.ring Lite brukt sort dress m/hvit skjorte str. 14/16 \u00e5r, kr 400,-. tlf , Stokke. Skyteutstyr etter gutt lite brukt selges rimelig. Tlf / , Stokke Gassovn type LIMO 4200 watt m/ventil og 10 kg kompositt flaske. Ubt brukt.kr Tlf Gulvtepper ubrukte, 2 stk, kj\u00f8pt p\u00e5 Home & Cottage, str 160 x 230 cm, selges grunnet feilkj\u00f8p. Tlf Har Tara smak 17 blader selges kr 170 mobil Pidestall et blomster bord brunbeiset h\u00f8yde 63 cm 2 hyller 24 cm selges kr 150 mobil liten defekt kompressor selges for 50,- med manometer. Tlf.: Lite natt bord med hjul 40 cm h\u00f8y- dyp 50 cm - bredde 60 med 2 hyller i l\u00f8nn selges kr 150 mobil Spisestue i massiv eik, 9 deler, m flotte detaljer selges grunnet plassmangel. Kr 2500,- samlet. Tlf Loppepriser p\u00e5 alt. Gjesteseng, sammenleggbar. gml. skolepult. redningsvester, porselensdukker, mex. sombrero, hekksaks, bilder, rammer store og sm\u00e5, motorsykkelhjelm, brudekjole str.34,sykkelvesker, nye lampetter,kj\u00f8lebag,barneb\u00f8ker, strykebord, hengek\u00f8ye,m.mer. Tlf Nesten ny VOWERK st\u00f8vsuger med mye utstyr selges gr.flytting. telf GPS til bil, merke mio kr Tlf Platespiller, eldre model, med radio. Merke Ferguson Studio 6, kr.200. Tlf Slipemaskin Bosch pex 400 AE extra. ny pris kr.929. Selges kr. 300, lite brukt. tlf Carlsbro forsterker Colt40 &85 selges for kr Tlf Frid Ingulstads serie : Ingebj\u00f8rg Olavsdatter - 45 b\u00f8ker- selges for kr. 900,- M\u00e5 hentes i Tbg. Tlf Jensen Signature m.tykk overmadrass 90 x200 kr Termex Turbo kj\u00f8kkenvifte ny kr.1000 til salgs. Tlf Selger to veldig spennende serier sagaen om sunniva 23 stk kr20pr bok og morgengry av rune angell jacobsen 16 stk kr 20 pr bok mob \u00abNjotar\u00f8y \u00ab\u00e5rganger kr pr. stk. Tlf Stor sinkbalje Kr Tlf \u00abMagnor\u00bb h\u00f8ye, rette krystall skuteglass, med 6 ulike skutemotiv. Ubrukte. Nypris kr.276.-pr. stk.selges for kr pr. stk. Tlf Oppbevaringsstativ ala Elfa. 8 kurver. Passer i garderobeskap. H.1.40m, br. 0.45m, d. 0.54m. kr Tlf \u00abDaisy \u00absybyste, regulerbar. Minimalt brukt. Nypris kr Pris kr Tlf Sv\u00f8mme/Dykkerf\u00f8tter: 1 par \u00abAqua \u00abLung str.l. kr par \u00abSalvas\u00bb Feather str /size 6-7. Kr Tlf \u00d8NSKES KJ\u00d8PT Kaninbur \u00f8nsker kj\u00f8pt, tlf Liten tilhenger Tlf BMW \u00f8nskes kj\u00f8pt, M\u00e5 v\u00e6re EU ok. Maks kr Tlf: Bil \u00f8nskes kj\u00f8pt rim, \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe bil, helst eu ok. Alt av intr. Send sms/ring. Tlf \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe rimelig b\u00e5t, fot. M\u00e5 fungere ok.. Tlf M\u00f8rtelblander, h\u00e5ndholdt, \u00f8nskes kj\u00f8pt rimelig. Tlf \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5thenger/opplagshenger alt av interese. Tlf St\u00e5l/blikk takplater \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf Tilhenger \u00f8nskes, \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe tilhenger rimelig.. Tlf beatles, singelplater med beatles,- med eller uten cover kj\u00f8pes. Tlf nissan laurel \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf sn\u00f8freser med el.starter TLF Lp og singel plater \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf St\u00e5l takplater \u00f8nskes kj\u00f8pt GIS BORT Tomt oljefat. M\u00e5 hentes tlf Gratis levering av fyllmasse (jord/leire) innen 5 km fra Vestskogen. Tlf / Philips tjukkas tv 32\u00bb gis bort. Har flat skjerm og god bildekvalitet. Skap kan medf\u00f8lge. Tlf Kassetv ca 22 tommer,i god stand gis bort ved henting.ring En del innemaling, \u00e5pnede bokser, gis bort. Hardangerr\u00f8d, hvit o.a. Tlf.: Ca.30 flytte-esker gis bort. To st\u00f8rrelser, hele og fine. M\u00e5 hentes p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y. Tlf stk. madrasser (Pocketfj\u00f8rer) (pene) 75cm. x200 cm. gis bort.. tlf mellom kl.16 og 17 2 stk sofa og 2 stoler gies bort mot avhenting. Tlf etter kl 16 \u00d8NSKES MOTTATT Pent brukt sofa \u00f8nskes mottatt. Klassisk/ren i n\u00f8ytrale farger. Gjerne med store puter. \u00d8nsker ogs\u00e5 pent brukte enkle rammemadrasser (2 enkle) Tlf.: Brukte kj\u00f8kken overskap \u00f8nskes mottatt.skal lage utekj\u00f8kken.henter selvsakt.m\u00e5l ingen bet. Tlf: Plastsnekke / tre snekke gjerne med defekt motor Overtas gjerne av b\u00e5tkyndig pensjonist. Alt av interesse. Henter straks=ryddig hage. mob: Volden & Ringshaug skolekorps. Har du salgbare ting du ikke lenger trenger? Lopper tas imot i Essoveien 4 l\u00f8rdag ved containere i tidsrommet kl tlf: HOROSKOP UKE 36 Alle henvendeleser rundt horoskop rettes til Tore Lomsdalen epost: V\u00c6REN Kj\u00e6rlighet og jobb blir temaet denne uken. Romantikk virker lovende, spesielt de f\u00f8rste dagene. Deretter tar arbeidet over mer av din tid og fokus. Om endringer eller utfordringer skulle oppst\u00e5, har du b\u00e5de styrke og tillit til deg selv for \u00e5 ordne opp til din fordel. Motto: De rette valgene. TYREN Dette burde bli en stor tid for fl\u00f8rt og romantikk. Du viser deg fra en kj\u00e6rlig og lidenskapelig side. Du sjarmerer andre. Det ligger an til en aldri s\u00e5 liten forelskelse eller uskyldig fl\u00f8rt. Men ikke glem de oppgavene du har p\u00e5 jobben. Motto: Romantikk i luften. TVILLINGENE Hjem og romantikk blir temaet denne uken. Kj\u00e6rlighetsplaneten Venus g\u00e5r inn i et omr\u00e5de som har \u00e5 gj\u00f8re med hus og familie. Samtidig g\u00e5r din hersker, joviale Merkur, inn i det omr\u00e5det i horoskopet ditt som har med romantikk \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 kan du skikkelig kose deg. Motto: Hjemmehygge. KREPSEN Det blir en livlig tid i hjemmet, med mange hyggelige diskusjoner og samtaler rundt middagsbordet. Kanskje dere ogs\u00e5 planlegger en fin reise. Uansett hvor du er, blir det viktig med \u00e5pen kommunikasjon. Fin tid for studier og skolegang. Du l\u00e6rer ting fort. Motto: Hjerneaktivitet. L\u00d8VEN Verdiskaperen Venus g\u00e5r inn i et omr\u00e5de i horoskopet ditt som har \u00e5 gj\u00f8re med penger og materielle goder. Lover godt for \u00f8konomien din i tiden fremover. Samtidig har du masse kraft og entusiasme til \u00e5 f\u00e5 saker og ting til \u00e5 g\u00e5 din vei. Motto: Skaperglede. JOMFRUEN Den store kj\u00e6rlighetsplaneten Venus g\u00e5r inn i ditt eget stjernetegn denne uken. Det lover alltid godt for fl\u00f8rt og romantikk. Samtidig legger du mer vekt p\u00e5 \u00e5 vise deg fra en sjarmerende side. Du blir ogs\u00e5 mer balansert i dine synspunkter. Motto: Kj\u00e6rlighet og harmoni\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79077bd5-f03c-4ff6-b90c-84dd1bae8ed6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Savnet-kvinne-funnet-373104b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:52Z", "text": "# \\- Savnet kvinne funnet\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:57\n\nPublisert: 15.des.2006 18:37\n\n - \n \n Fem kvinner er s\u00e5 langt funnet drept i omr\u00e5det rundt Ipswich: Tania Nicol (19), Anneli Alderton (24), Paula Clennell (24) og Annette Nicholls (29). FOTO: SUFFOLK POLICE \n\nEn kvinne som fredag var meldt savnet i Ipswich, skal v\u00e6re funnet i god behold. Fem kvinner er funnet drept i samme omr\u00e5de.\n\nSkyNews melder i kveld at kvinnen som var meldt savnet i Suffolk, er funnet i god behold. Fem kvinner er s\u00e5 langt funnet drept i samme omr\u00e5de. Fredag offentliggjorde politiet navnet p\u00e5 det femte drapsofferet, Anette Nicholls (29). Hun ble funnet naken i en \u00e5ker. Meldingene om at en sjette kvinne var meldt savnet, ble dermed mottatt med stor uro og medieoppmerksomhet. Kvinnen og hennes kj\u00e6reste hadde v\u00e6rt savnet i to d\u00f8gn. I likhet med de fem drapsofrene, skal den savnede kvinnen tidligere ha v\u00e6rt prostituert. \u2014 Vi tror dette bare en indikasjon p\u00e5 hvor \"jumpy\" folk i omr\u00e5det er, uttaler politiet til nyhetskanalen Sky News. Les ogs\u00e5:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cd6cd9b-1c19-4ef3-9f22-0ef3e57ad366"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/hanover/holiday-inn-express-hanover-55171/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:54Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Hanover**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Hanover (Pennsylvania), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Hanover tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet ekspress inn- og utsjekking, egen etasje for forretningsreisende og m\u00f8terom. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nHoliday Inn Express Hanover byr p\u00e5 romslige rom med mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og kanaler via parabol/kabel. De har alle Wi-Fi p\u00e5 rommene, filmkanaler og oppvarming. \n \nHver morgen serveres det en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Hanover. Gjestene kan slappe av med en drink i hotellets bar. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. B\u00e5de Gettysburg og Manchester ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da065ba6-daa3-4288-87a0-f2017414d256"} +{"url": "http://www.coverbrands.no/facial-mud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:37Z", "text": "http://www.coverbrands.no/facial-mud 13371 Facial Mud http://www.coverbrands.no/media/catalog/product/r/t/rtc-20324-2.jpg 149.00 NOK OutOfStock /Kategorier/Hudpleie/Ansiktsmaske & skrubb /Merker /Nyheter /Kategorier/Naturlig /Kategorier/Naturlig/Hudpleie /Kategorier /Merker/Redmond \\Facial Mud\u00a0fra Redmond Clay hjelper p\u00e5 store, \u00e5pne porer, overfl\u00f8dig olje og urenheter, i tillegg til \u00e5 jevne ut hudfargen og\u00a0skille ut giftstoffer.\\ \\Den er laget av leire fra vulkanaske i n\u00e5v\u00e6rende Redmond, Utah; En bentonitt-leire som er sv\u00e6rt rik p\u00e5 mineraler. Indianerstammer som holdt til \u00e5 omr\u00e5det pleide \u00e5 ha med seg litt hvor enn de gikk, og blandet ut i maten sin. Leiren har blitt brukt som naturlig medisin mot mageproblemer, dysenteri og matforgiftning. Bentonitt-leire har en negativ elektrisk ladning som tiltrekker seg de positive ladede giftstoffene som finnes i kroppen.\\ \\\\Hudtype:\\ Alle, spesielt uren hud.\\ \\\\St\u00f8rrelse:\\ 113g\\ 149.00 REDMOND 2015-07-16\n\n**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0email@example.com\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n# REDMOND\n\nFacial Mud fra Redmond Clay hjelper p\u00e5 store, \u00e5pne porer, overfl\u00f8dig olje og urenheter, i tillegg til \u00e5 jevne ut hudfargen og skille ut giftstoffer.\n\nFacial Mud fra Redmond Clay hjelper p\u00e5 store, \u00e5pne porer, overfl\u00f8dig olje og urenheter, i tillegg til \u00e5 jevne ut hudfargen og skille ut giftstoffer.\n\n kr\u00a0149,00 \n\n**GRATIS FRAKT & RETUR -**\u00a0Alle v\u00e5re varer sendes\u00a0**fraktfritt i Norge**, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser). \u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre, kontakter du kundeservice for en gratis returetikett.\n\n**365 DAGERS ANGRERETT -\u00a0**Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT -\u00a0**Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**TRYGG NETTHANDEL -\u00a0**Coverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n**LEVERINGSTID:**\n\n1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-3 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto.\u00a0(Som virkedager regnes Mandag - Fredag).\n\nBestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail.\u00a0Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det\u00a0n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5\u00a0926 07 600\u00a0eller send mail til\u00a0firstname.lastname@example.org\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n### Beskrivelse \n\nFacial Mud\u00a0fra Redmond Clay hjelper p\u00e5 store, \u00e5pne porer, overfl\u00f8dig olje og urenheter, i tillegg til \u00e5 jevne ut hudfargen og\u00a0skille ut giftstoffer.\n\nDen er laget av leire fra vulkanaske i n\u00e5v\u00e6rende Redmond, Utah; En bentonitt-leire som er sv\u00e6rt rik p\u00e5 mineraler. Indianerstammer som holdt til \u00e5 omr\u00e5det pleide \u00e5 ha med seg litt hvor enn de gikk, og blandet ut i maten sin. Leiren har blitt brukt som naturlig medisin mot mageproblemer, dysenteri og matforgiftning. Bentonitt-leire har en negativ elektrisk ladning som tiltrekker seg de positive ladede giftstoffene som finnes i kroppen.\n\n**Hudtype:** Alle, spesielt uren hud.\n\n**St\u00f8rrelse:** 113g\n\n\n### Frakt og levering \n\n**FRAKT OG GEBYRER:**\n\n**GRATIS FRAKT** - Alle v\u00e5re varer sendes fraktfritt i Norge, med unntak av sendinger til Svalbard (se kj\u00f8psbetingelser).\n\n**GRATIS RETUR** -\u00a0Du kan n\u00e5r som helst innen 365 dager gratis returnere u\u00e5pnende og ubrukte produkter til oss (merk at produktene som returneres ikke kan v\u00e6re g\u00e5tt ut p\u00e5 dato). Kontakt kundeservice for gratis returskjema.\u00a0\n\n**365 DAGERS ANGRERETT\u00a0**-\u00a0Du har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n**TOLLFRITT** - Cover Brands AS er et Norsk selskap med lager i Oslo. Du betaler derfor ingen toll.\n\n**LEVERINGSTID:\u00a0**1-3 virkedager.\n\nNormalt vil du ha varene hjemme hos deg i l\u00f8pet av 1-5 virkedager om du betaler med kort, velger du forh\u00e5ndsbetaling vil det ta ett par dager ekstra da varen/e f\u00f8rst sendes n\u00e5r innbetaling er registrert p\u00e5 v\u00e5r konto. (Som virkedager regnes Mandag - Fredag). Bestiller du varer som vi er g\u00e5tt tom for og vi ikke kan skaffe dem i l\u00f8pet av kort tid vil du f\u00e5 beskjed pr. telefon eller mail. Er det noe som haster for deg s\u00e5 gi oss en melding om det n\u00e5r du gj\u00f8r din bestilling s\u00e5 skal vi pr\u00f8ve og hjelpe deg. Ring oss gjerne p\u00e5 926 07 600 eller send mail til email@example.com\n\n**TRYGG NETTHANDEL:**\n\nCoverbrands.no er godkjent av Trygg E-handel, det betyr at du kan kjenne deg trygg og sikker n\u00e5r du handler fra oss. Trygg E-handels form\u00e5l er \u00e5 beskytte deg som forbruker \u2013 kun stabile og seri\u00f8se nettbutikker kan bli godkjent til \u00e5 benytte Trygg E-handel merket. Du kan lese mer om Trygg E-handel og dine rettigheter som forbruker p\u00e5\u00a0www.tryggehandel.no\u00a0. Coverbrands sertifikat finnes p\u00e5\u00a0http://arkiv.tryggehandel.no/butikk/165\n\n### Retur og reklamasjon \n\nDu har etter loven\u00a0**14 dagers angrerett**\u00a0p\u00e5 produkter kj\u00f8pt fra nettbutikker. Vi i Coverbrands.no gir deg\u00a0**365\u00a0dagers angrerett\u00a0med pengene tilbake garanti og\u00a0gratis retur**\u00a0p\u00e5 varer du har handlet i v\u00e5r nettbutikk. Angretten er\u00a0gjeldene fra den dagen du mottar varen. Merk at produktet m\u00e5 v\u00e6re\u00a0u\u00e5pnet og ikke utg\u00e5tt p\u00e5 dato.\n\n\u00d8nsker du \u00e5 returnere hele eller deler av din ordre tar du kontakt med f\u00e5r kundeservice for returetikett. N\u00e5r returen er mottatt vil vi refunderer deg bel\u00f8pet du har betalt for varene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b28625e-5b10-4712-bbe1-79fbe383fadb"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/d-link-dub-h7-52289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:27Z", "text": "Basert p\u00e5 1 erfaring\n\n - **-7 porter\n - **-Ingen forel\u00f8pig\n \n \u00d8yvind 06.11.2009\n \n > Alt du trenger N\u00e5 har jeg forel\u00f8pig nok USB porter. Denne USB huben er liten og nett. Alle portene er plasert p\u00e5 samme side, lett og oversiktlig. Veldig greit \u00e5 kunne samle alle de l\u00f8se USB ledningene her (kamera, et til kamera, MP3 spiller-liten, Zune, Mobil osv). Dette gir meg enkel tilkobling av mine eksterne ting. I tillegg f\u00f8lger det med str\u00f8mforsyning slik at man kan kj\u00f8re flere eksterne harddisker her (hvis man ikke har plass i pcen), selv om det g\u00e5r p\u00e5 bekostning av hastigheten. Designet er ikke i st\u00e5l, men s\u00f8lvfarget plastikk. Alikevel ser dette helt greit ut p\u00e5 pulten. Forn\u00f8yd med dette kj\u00f8pet. Prisen ligger p\u00e5 omtrent det samme som 2 stk USB huber med 4 porter og str\u00f8mforsyning, like greit \u00e5 bare bruke denne.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "688f95db-804e-4d33-9527-04c693ff9d82"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterlyser-nytt-vitne-i-Fordedrapet-496247b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:27:01Z", "text": "# Etterlyser nytt vitne i F\u00f8rdedrapet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:01\n\nPublisert: 03.aug.2004 18:05\n\n \nEn person if\u00f8rt sort hettejakke sn\u00f8ret tett rundt ansiktet, skal ha blitt observert kommende ut fra \u00e5stedet noen timer f\u00f8r Anne Sl\u00e5tten ble funnet drept.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nObservasjonen ble rekonstruert tirsdag ettermiddag, i h\u00e5p om at vitnet vil melde seg.\n\n\u2014 Det er all grunn til \u00e5 tolke den siste vitneobservasjonen som sv\u00e6rt interessant i den videre etterforskning, sier lensmann Kjell Fonn i F\u00f8rde og Naustal, til NTB.\n\nVedkommende ble observert, bare noen timer f\u00f8r Anne Sl\u00e5tten ble funnet drept, mandag formiddag 7. juni.\n\n\u2014 Vitnet kom if\u00f8lge v\u00e5rt siste innkomne tips, g\u00e5ende ut fra \u00e5stedet klokken 08.45 mandag morgen, n\u00f8yaktig tre og en halv time f\u00f8r Anne Sl\u00e5tten ble funnet drept. Etter at observasjonen ble rekonstruert for allmennheten tirsdag ettermiddag, h\u00e5per vi selvsagt p\u00e5 ytterligere respons, sier Fonn.\n\nIf\u00f8lge lensmannen er det gode grunner til at den siste observasjonen er kommet frem s\u00e5 sent i etterforskningen.\n\nVitneobservasjonen er den tredje s\u00e5 langt som har medf\u00f8rt rekonstruksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7817cb7-58e9-4034-9286-2ced3dd15df4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fra-25-til-300-hestekrefter-195416b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:54Z", "text": "# Fra 25 til 300 hestekrefter\n\nMette Bugge\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:20\n\nPublisert: 18.jan.2011 18:24\n\n - \n \n Debutant: Andreas Mikkelsen kj\u00f8rer i \u00e5r Rally Monte-Carlo for f\u00f8rste gang. Foto: H\u00e5kon Mosvold Larsen / SCANPIX FOTO: Larsen, H\u00e5kon Mosvold \n\nRally Monte-Carlo startet med et br\u00f8l onsdag. Da kj\u00f8rte bilene ut i jubileumsl\u00f8pet.\n\nDet tradisjonelle bill\u00f8pet i fyrsted\u00f8mmet feirer sine f\u00f8rste 100 \u00e5r.\n\nStartskuddet for det som regnes som det f\u00f8rste Rally Monte-Carlo gikk i januar 1911.\n\nDen gangen var Henri Rougier vinner i en Turcat-Mery med 25 hestekrefter.\n\nI dag har de grommeste bilene 300 hestekrefter, og p\u00e5 plass i Monte Carlo er Petter og Henning Solberg, Andreas Mikkelsen og Eyvind Brynildsen. Andreas Mikkelsen og Henning Solberg fikk teknisk tr\u00f8bbel om m\u00e5tte gi seg etter den f\u00f8rste dagen av rally.\n\n**\u2013 Jeg kj\u00f8rer Rally Monte-Carlo for f\u00f8rste gang og har alltid hatt lyst til det,** sa Andreas Mikkelsen f\u00f8r start. Han rattet en Skoda UK Motorsport's Fabia S2000.\n\nDet er den samme bilen som han deltok med i S-WRC-klassen under fjor\u00e5rets Wales Rally GB. Da ble han nummer ti.\n\n## Fort ferdig\n\nMen Mikkelsen kj\u00f8rte ut og m\u00e5tte bryte f\u00f8rste dag. Han krasjet, punkterte og kj\u00f8rte videre, men \u00f8dela bakhjulsopphenget, og dermed var det slutt. Ogs\u00e5 Henning Solberg punkterte og forsvant ut.\n\nN\u00e5 er bare Petter Solberg tilbake av de tre norske kj\u00f8rerne. Han ble nummer to i siste VM, og er absolutt av dem som kan vinne hele greia. Men onsdag hadde han startproblemer, og tapte et halvt minutt p\u00e5 den f\u00f8rste etappen.\n\nDa fjerde og siste fartspr\u00f8ve onsdag var over, l\u00e5 Solberg p\u00e5 tredjeplass sammenlagt etter finske Juha H\u00e4nninen og belgiske Freddy Loix. Solberg er 55,3 sekunder bak H\u00e4nninen.\n\n## Popul\u00e6rt\n\nL\u00f8pet kj\u00f8res b\u00e5de i dagslys og m\u00f8rke. Det avsluttes rundt midnatt l\u00f8rdag.\n\nDe andre toppene i siste mesterskap, som verdensmester Sebastien Loeb, er ikke med. Men det er 120 biler til start, av dem 32 Super 2000-biler.\n\nBilprodusentene er interessert i \u00e5 vise seg frem i Rally Monte-Carlo. 11 bilprodusenter er representert. Skoda, Peugeot og Ford er blant dem som h\u00e5per p\u00e5 seier.\n\nPetter Solberg er blant stjernene som ratter en Peugeot, i likhet med Toni Gardemeister, Bryan Bouffier, Guy Wilks, St\u00e9phane Sarrazin, for \u00e5 nevne noen.\n\n**Hele turen er p\u00e5 33 mil \u2013 bare med fartsetapper. Vinneren f\u00e5r sin premie l\u00f8rdag kl. 11.00 p\u00e5 Place du Palais. P\u00c5 TV er det klart for 14 timers dekning.**\n\n**Eurosport f\u00f8lger hele Rally Monte-Carlo direkte.**\n\n\n\nHenri Rougier kj\u00f8rte en Turcat-M\u00e9ry i 1911. Foto: Archives Automobile Club de Monaco.\n\n\n\nHer poserer Louis Chiron foran sin Lancia i 1954. Foto: Archives Automobile Club de Monaco.\n\n\n\nHer har Nicolas og Roure nettopp mottatt pokalen for tredjeplassen i rallyet i 1970. Foto: Archives Automobile Club de Monaco.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf1b4039-2d53-4d66-a66b-39bd0eec0154"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/livssyn/religion/syng-bibelen-sindre-eide-9788251408127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:59Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 84 |\n| Forlag: | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| ISBN/EAN: | 9788251408127 |\n| Kategori: | Religion |\n\n##### Omtale: Syng Bibelen\n\n SYNG BIBELEN er et studiehefte med salmer fra Norsk salmebok 2013 som tar utgangspunkt i bibelfortellinger. \nHeftet har flere form\u00e5l: \n\\- \u00e5 gi anledning til \u00e5 fordype seg i salmetekster og bibeltekster, \n\\- \u00e5 gi mulighet til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 oppdagelse i nye og gamle salmer i Norsk salmebok 2013, \n\\- \u00e5 samtale og synge sammen. \nM\u00e5lgruppen er voksne og unge voksne i studiegrupper, etablerte grupper og ad hoc-grupper. \nDe 16 studieoppleggene over 16 ulike salmer er disponert slik at de fungerer enkeltvis, men ogs\u00e5 som en \u00abserie\u00bb for grupper som m\u00f8tes regelmessig. \nIkke alle samtaleoppleggene er like. Noen har flere sp\u00f8rsm\u00e5l enn andre, men det g\u00e5r an \u00e5 velge til og trekke fra, som det passer for gruppen. \nAlle deltagere i gruppen b\u00f8r ha dette studieheftet, Norsk salmebok 2013 og Bibelen. \nHeftet er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter dette heftet, kan s\u00f8ke om statsst\u00f8tte til studiearbeid. Les mer p\u00e5 www.k-stud.no. Eller ta kontakt: tlf. 23 08 14 70, e-post email@example.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c507e81a-121e-42d5-ba0a-662fbe746d8b"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303802-d313903-Reviews-Villa_Giardino-Bol_Brac_Island_Split_Dalmatia_County_Dalmatia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:46Z", "text": "\"Hyggelig pensjonat\"\n\n Anmeldt 16 september 2015 \n\nVilla Giardino i Bol p\u00e5 \u00f8ya Brac anbefales varmt: Pent, rent, kunst/utsmykking, god frokost, beliggenhet med utsikt, fantastisk service, velkomst med god informasjon og drikke p\u00e5 en varm dag - alt var helt topp.\n\n Takk, Arvid Egil E\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e141e047-51be-470c-b2bb-bbab8b46fb1b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Chennai-The-Grand-Marena.466117.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:13:12Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Treebo Grand Marena i Chennai (Guindy), er du rett i n\u00e6rheten av Guindy veddel\u00f8psbane og Guindy nasjonalpark. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Chennai slangepark og Anna universitet.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ad4973d-78e9-48c1-a194-588040303213"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/fjerne-hekk-og-plante-nytt/194597", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:16Z", "text": "# Anbud Fjerne hekk og plante nytt \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 12. Juni 2012\n\nFjerne hekk og plante nye sm\u00e5 tr\u00e6r, legge kantstein innenfor og utenfor de nye trea. Det er ca. 9m x 2 med kantstein + ca. 5m x 1 \nLage ett bed p\u00e5 ca. 3m langt og ca. 1, 5m bred med kantstein. \nAlt med duk og torv. \nLegger med 2 bilder.\n\n## Reperasjon veianlegg. Abelstrappa, Stavanger\n\nAnleggsgartner Vei med oljegrus som n\u00e5 er delvis utvasket m\u00e5 oppgraderes. Veien er bratt i nederste del og det m\u00e5 legges opp til god avrenning av overflatevann. \u00d8vre del av veien er er akseptabel stand, men nedre delen krever et nytt belegg som ogs\u00e5 er brukbart p\u00e5 vinterf\u00f8re. Befaring n\u00f8dvendig. Forslag mottas med.. Stavanger Mandag 24. Oktober 2016\n\n\n\n## Prosjekt 391576442 J\u00e5ttaveien\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36551830-f1c0-4491-84f2-c1ee3ea50405"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1243961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:54Z", "text": "NCC Construction Norway og datterselskapet Sj\u00f8entrepren\u00f8ren er tildelt kontrakt p\u00e5 bygging av nye muffestasjoner og annen infrastruktur for Statnett SF i Filtvet i Buskerud og i Vestby i Akershus. Kontraktsverdien er p\u00e5 151 millioner kroner.\n\nByggeindustrien\nPublisert: 18.08.2015 09:22.\n\nDet skal bygges fire nye muffestasjoner, to p\u00e5 hver side av Oslofjorden. Disse skal forbinde to nye 420 KV sj\u00f8kabler med eksisterende str\u00f8mnett. Ved tildeling av kontrakten har pris og NCC Constructions presenterte gjennomf\u00f8ringsplan v\u00e6rt viktigst for tildelingen.\n\n\\- I dialog med Statnett SF har vi sammen med v\u00e5rt datterselskap utarbeidet og foresl\u00e5tt solide l\u00f8sninger byggherren har f\u00e5tt tillit til, sier distriktssjef Marianne Brudevold Eek, NCC Construction Norway.\n\nI tillegg til bygging av nye muffestasjoner omfatter arbeidet ogs\u00e5 rivning av eksisterende anlegg, etablering av nye adkomstveier, grunn- og betongarbeider over- og under vann og prefabrikkering og montasje av store kulverter. En viktig del av arbeidet omfatter ogs\u00e5 avsluttende tilbakef\u00f8ring og arrondering av omr\u00e5dene som blir ber\u00f8rt i byggeperioden.\n\nUnder byggingen vil anleggsomr\u00e5det f\u00f8lge NCCs eget milj\u00f8konsept *Gr\u00f8nn byggeplass*, som setter strengere krav enn myndighetenes egne til for eksempel energibruk og avfallsh\u00e5ndtering.\n\nDe siste \u00e5rene har NCC Construction gjennomf\u00f8rt flere oppdrag med \u00e5 rehabilitere og \u00e5 utvide eksisterende damanlegg, og annen infrastruktur i forbindelse med energiforsyning.\n\nByggestart er oktober 2015 og prosjektet avsluttes i november 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fc0ea9b-9dd0-440e-94a0-b8fd801ebab3"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1249412", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:34Z", "text": " \n\n**Firma:** Norconsult \n**Nettside:** www.norconsult.no \n**Fylke:** Vest-Agder \n**Sted:** Kristiansand S \n**S\u00f8knadsfrist:** 10.11.2015 \n\nOppdragsmengden v\u00e5r \u00f8ker og vi skal ansette flere medarbeidere med kompetanse innen VVA.\n\nTil v\u00e5rt kontor i Kristiansand s\u00f8ker vi erfaren VVA - Ingeni\u00f8r med minimum 5 \u00e5rs erfaring.\n\n**Arbeidsoppgaver**\n\n - Planlegging og prosjektering av tekniske VVA-anlegg\n - Utarbeide anbudsdokumenter og kostnadsoverslag for ledningsanlegg/utbyggingsomr\u00e5der\n - Oppdrags- og prosjektledelse\n - Oppf\u00f8lging p\u00e5 byggeplass\n - Tilbudsarbeid\n\n**\u00d8nskede kvalifikasjoner**\n\n - Ingeni\u00f8r med mer enn 5 \u00e5rs erfaring\n - Erfaring i bruk av tradisjonelle prosjekteringsverkt\u00f8y som AutoCad med NovaPoint VA og G-prog beskrivelsesprogram\n - Modellering av ledningsanlegg for vann og avl\u00f8p\n - Sosialt anlagt med interesse for og evne til teamarbeid\n - Kreativ og l\u00f8sningsfokusert\n\n**Vi tilbyr**\n\n - Konkurransedyktige l\u00f8nns- og ansettelsesbetingelser gode pensjons \u2013 og forsikringsordninger samt tilbud om kj\u00f8p av aksjer i selskapet\n - Store faglige utfordringer der du har mulighet til \u00e5 kunne utvikle deg videre i spennende prosjekter sammen med dyktige medarbeidere\n - Samarbeid i et utfordrende og tverrfaglig milj\u00f8\n - Mulighet for hospitering p\u00e5 andre Norconsult kontorer\n - Et godt faglig og sosialt milj\u00f8 der medarbeidere trives\n - Aktiv kompetanse\u2013 og personalutvikling\n - Studieturer, ulike sosiale arrangementer, idrettslag, bedriftshytter mm.\n\n**Innsendelse av s\u00f8knad**\n\nKortfattet s\u00f8knad med CV, vitnem\u00e5l og attester sendes via v\u00e5rt elektroniske s\u00f8knadsskjema p\u00e5 v\u00e5re internettsider. Kun elektroniske s\u00f8knader vil bli behandlet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2ea8873-99b0-41c1-a2b3-af493ae4ebd8"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010658396/d5200", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:06Z", "text": " - 39-punkters AF-system\n\n## Produktinformasjon\n\nDette inspirerende speilreflekskameraet tar b\u00e5de flotte bilder og filmer i Full HD-kvalitet, s\u00e5 n\u00e5 er tiden kommet for \u00e5 slippe kreativiteten l\u00f8s. \n \nMed den vippbare og dreibare skjermen kan du utnytte de utroligste bildevinkler. CMOS-sensoren i DX-format har hele 24,1 megapiksel. Det gir sv\u00e6rt detaljrike bilder, og autofokussystemet med 39 punkter s\u00f8rger for at motivet alltid er i fokus. Nikons presise 2 016-pikslers lysm\u00e5lingssensor sikrer korrekt eksponering ogs\u00e5 under vanskelige lysforhold. \n \nDu kan bruke spesialeffekter for film eller stillbilder - i sanntid. Med Nikons tr\u00e5dl\u00f8se mobiladapter kan du sende mesterverkene dine rett til kompatibelt smartutstyr, slik at du straks kan dele dem med andre. \n \n**CMOS-sensor i DX-format med 24,1 megapiksler:** Gir imponerende bilder og filmer. Du kan beskj\u00e6re bilder uten \u00e5 tape detaljer, og store utskrifter av bildene dine blir fantastiske. \n \n**Vippbar og dreibar skjerm:** Snu den, vipp den, drei den denne allsidige, hengslede skjermen er en invitasjon til kreativitet. Ta unike bilder, inkludert vakre selvportretter, fra en hvilken som helst vinkel. \n \n**Inspirer deg selv med D-film:** Gj\u00f8r detaljrike videoppptak i ull HD-kvalitet som du f\u00e5r lyst til \u00e5 dele. Utnytt fordelene med jevne filmopptak (inntil 60i) og innebygd stereomikrofon. \n \n**Tr\u00e5dl\u00f8s mobiladapter WU-1a:** Del bilder direkte fra D5200 til en smarttelefon eller et nettbrett som drives av Android eller iOS\\*, eller styr kameraet p\u00e5 avstand. \n \n**EXPEED 3:** Nikons kraftige bildeprosessor er rask. Den gir bedre filmopptak og leverer skarpe bilder med flott fargegjengivelse. \n \n**H\u00f8y f\u00f8lsomhet (ISO 1006400, utvidbar til tilsvarende 25 600):** Nyt friheten ved kunne ta bilder av topp kvalitet ogs\u00e5 i svakt lys. F\u00e5 detaljrike bilder p\u00e5 m\u00f8rke steder, og skarpe bilder av motiver som beveger seg raskt. \n \n**39-punkters AF-system:** 39 fokuspunkter sikrer uovertruffen presisjon. Avansert tredimensjonal f\u00f8lgefokus s\u00f8rger for at selv sm\u00e5 motiver holdes i fokus, uansett hvor uforutsigbare bevegelsene er. \n \n**2 016-pikslers RGB-lysm\u00e5lingssensor:** Gir presis lysm\u00e5ling for korrekt eksponering og sender m\u00e5lingene til motivgjenkjenningssystemet, som optimaliserer automatisk eksponering, autofokus og automatisk hvitbalanse. \n \n**Effektfunksjonen:** Skap s\u00e6rpregede bilder og filmer med utvalget av spesialeffekter, inkludert Bare valgt farge og Miniatyr. Du kan se valgt effekt i sanntid mens du tar bilder. \n \n**Serieopptak p\u00e5 5 b/s:** Ta opp action med hele fem bilder per sekund og f\u00e5 med flyktige bevegelser eller ansiktsuttrykk - akkurat i riktig \u00f8yeblikk. \n \n**Autofokus for D-film:** Autofokus ved Live view fungerer mens du gj\u00f8r filmopptak. Hold motivet i fokus med konstant AF (AF-F). Slapp av og la kameraet f\u00f8lge motivet med motivf\u00f8lgende AF eller ansiktsprioritert AF. \n \n**HDR (High Dynamic Range):** F\u00e5 med flere detaljer n\u00e5r du fotograferer under lysforhold med h\u00f8y kontrast. Dette er ideelt for ubevegelige motiver. Med ett trykk p\u00e5 utl\u00f8seren tar Kameraet to bilder med ulik eksponering og kombinerer dem deretter til ett bilde med naturlig kontrast. \n \n**Aktiv D-Lighting:** Bevarer detaljene i b\u00e5de m\u00f8rke og lyse omr\u00e5der n\u00e5r du fotograferer i sterkt lys eller med motlys. Dette er ideelt for motiver i bevegelse. \n \n**16 motivprogrammer:** Ta supre bilder bare ved \u00e5 velge det motivprogrammet som passer til motivet eller forholdene der du fotograferer. Motivprogrammer optimaliserer innstillinger som lukkertid, ISO og blender\u00e5pning. Det er ideelt hvis du vil ta gode bilder raskt eller er nybegynner med et digitalt speilreflekskamera. \n \n**LCD med h\u00f8y oppl\u00f8sning:** Se alle detaljer i bildene og filmene, takket v\u00e6re LCD-skjermen med h\u00f8y oppl\u00f8sning . Den er p\u00e5 7,5 cm, har 921 000 punkter, er vippbar og dreibar og har stor betraktningsvinkel og h\u00f8y kontrast. Komponer bilder eller bruk spesialeffekter, uansett om du fotograferer inne eller ute. \n \n**Intelligent design:** Det lille, lette huset og uovertruffen ergonomi gj\u00f8r det til en glede \u00e5 bruke dette kameraet. Et sikkert grep gj\u00f8r det behagelig \u00e5 holde kameraet. Tydelige menyer og egne knapper for ofte brukte funksjoner som D-film og Live view gj\u00f8r betjeningen rask og intuitiv. \n \n**Tr\u00e5dl\u00f8s fjernkontroll:** Nikons tr\u00e5dl\u00f8se fjernkontroller WR-R10 og WR-T10 er valgfritt tilbeh\u00f8r som muliggj\u00f8r fjernstyring av kamerafunksjoner, selv om det er fysiske hindringer mellom deg og kameraet. Dette utstyret er ideelt n\u00e5r du tar selvportretter og vil unng\u00e5 bevegelsesuskarphet. \n \n**NIKKOR objektiver:** Bruk Nikons legendariske NIKKOR-objektiver og f\u00e5 mest mulig ut av kameraets oppl\u00f8sning p\u00e5 24 megapiksler. Ta bilder med kraftige farger og sl\u00e5ende kontrast. Gj\u00f8r filmopptak med skarpe detaljer, eller eksperimenter med kinoefekter. \n \n \n*\\* Kompatibel med iOS og Android smartutstyr. Denne funksjonen krever at man bruker en dedikert app som kan lastes ned gratis fra Google Play og Apple App Store. \n \nAndroid, Google, Google Play, YouTube og andre merker er registrerte varemerker for Google Inc.* \n \n\n## Spesifikasjoner\n\nKamera\n\nSensor\n\n24,1 MP CMOS\n\nSensorst\u00f8rrelse (H x B)\n\n15,6 mm x 23,5 mm\n\nHastighet ved bildeserie\n\n5 fps\n\nNikon D5200 er et speilreflekskamera om ligger mellom innstegsmodellen D3200 og entusiastmodellen D7100 . D5200 er eneste Nikon speilrefleks med skjerm som kan vris, men det er ogs\u00e5 enste unike finesse og vi oppfatter at D5200 ligger n\u00e6rmere D3200 enn...\n\n### Fordeler\n\nBra bildekvalitet, Relativt liten s\u00f8ker, Bra p\u00e5 h\u00f8y ISO, Mangler nedblending og speill\u00e5s, Vribar skjerm, Mangler fokusmotor, Lang serie med 5 bilder i sekundet med JPG, Liten buffer i RAW-modus, 1080p video, Begrenset manuell kontroll for video,...\n\n### Ulemper\n\nRelativt liten s\u00f8ker, Mangler nedblending og speill\u00e5s, Mangler fokusmotor, Liten buffer i RAW-modus, Begrenset manuell kontroll for video, WiFi og GPS er ekstrautstyr\n\n*Fr\u00e5n: akam.no - 2013-03-17*\n\n## Nikon D5200\n\n 5.0 av 5 \n\nMens det er blitt stadig vanskeligere \u00e5 finne det rette kameraet, er det blitt mye lettere \u00e5 finne god bildekvalitet.\n\n### Fordeler\n\nSv\u00e6rt h\u00f8y detaljskarphet ; Oversiktlig betjening ; Vokser med oppgaven\n\n### Ulemper\n\nOptisk fortegning ; Lite s\u00f8kerbilde\n\n### Konklusjon\n\nEt kamera for de fleste Selv om D5200 er dyrere enn D3200, er dette kameraet jeg ville valgt. Bildekvaliteten er riktignok ikke veldig mye bedre i praksis, men D5200 er raskere, autofokusen er overlegent mye bedre, og den vribare skjermen er et hendig...\n\n*Fr\u00e5n: lydogbilde.no - 2013-04-15*\n\n## Test av Nikon D5200\n\nNikons mest avanserte speilrefleks for nybegynnere, Nikon D5200, er lett \u00e5 bruke, det tar glimrende bilder og har en dreibar skjerm som inspirerer til nye vinkler. Men prisen gir ingen mening.\n\n*Fr\u00e5n: digital-foto.no - 2013-04-11*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54d8e4ca-1a0e-47fa-b7f4-d0e7abc2200d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Forlik-om-bronntraktor-137240b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:23:20Z", "text": "# Forlik om br\u00f8nntraktor\n\nEtter anklager om industrispionasje og ulovlig kopiering er det inng\u00e5tt forlik mellom Maritime Well Service p\u00e5 Forus og danske Welltech om rettigheter til en ny teknologi.\n\nOppdatert: 15.mai.2001 08:25\n\nPublisert: 15.mai.2001 08:25\n\nAftenbladet.no\n\n \nHittil har to steile parter sl\u00e5ss om en s\u00e5kalt br\u00f8nntraktor, en robot som brukes i horisontale br\u00f8nner. Maritime Well Services (MWS) ble beskyldt av sin danske tidligere samarbeidspartner for \u00e5 ha stj\u00e5let teknologien og lansert et konkurrerende produkt. Welltech varslet et betydelig erstatningskrav mot MWS.\n\nI fjor oppn\u00e5dde MWS en kontrakt med Statoil til 240 millioner kroner basert p\u00e5 bruken av br\u00f8nntraktorer. Rettssak ble innledet for Stavanger byrett, men senere ble partene enige om \u00e5 avgj\u00f8re saken gjennom voldgift. Voldgiftsbehandlingen endte med forlik 13. mai.\n\nN\u00e5 er MWS sikret rett til fortsatt uforandret og ubegrenset bruk av teknologien b\u00e5de i Norge og internasjonalt. Welltech mottar en engangskompensasjon p\u00e5 5 millioner kroner for bruk av det danske selskapets l\u00f8sninger. Dersom MWS \u00f8nsker \u00e5 benytte Welltechs hjulmotorteknologi fra og med 2003, vil det p\u00e5l\u00f8pe en \u00e5rlig lisensavgift p\u00e5 1,24 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b542f5e-4ad9-4680-965c-15e63756ddc1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Massivt-harverk-pa-Bogafjell-skole-511529b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:34:35Z", "text": " - \n\n# Massivt h\u00e6rverk p\u00e5 Bogafjell skole\n\nOppdatert: 26.apr.2008 20:00\n\nPublisert: 25.apr.2008 20:58\n\nAndreas Veggeland\n\nJulie Teresa Olsen\n\n \n\n\u2013 27 ruter er knust p\u00e5 baksiden av skolen, bekrefter operasjonsleder Magnhild Gjerstad i Rogaland politidistrikt.\n\nNaboer meldte fra til brannvesenet om h\u00e6rverket og politiet fikk melding klokken 20.30. L\u00f8rdag morgen opplyser operasjonsleder Charles B\u00f8gild i Rogaland politidistrikt om at vitner har nevnt navnet p\u00e5 tre gutter i tolv\u00e5rsalderen som kanskje er involvert i h\u00e6rverket.\n\nPolitiet vil etterforske saken videre etter helgen.\n\nVandalene er mest sannsynlig fanget opp av overv\u00e5kingskamera som fanger inn store deler av langsiden hvor h\u00e6rverket skjedde.\n\nPolitiet jobber med \u00e5 komme i kontakt med enkelte personer.\n\n\u2013 Jeg kan ikke si s\u00e5 mye, men vi har f\u00e5tt tips i saken, sa Gjerstad fredag kveld.\n\nVandalene har g\u00e5tt grundig til verks i l\u00f8pet av kvelden.\n\n\n\n\u2013 De har brukt stein og stokker for \u00e5 knuse rutene. Over halvparten er knust helt igjennom. Det ser ogs\u00e5 ut som de har greid \u00e5 \u00f8delegge pc-utstyr p\u00e5 innsiden, forteller underbrannmester Geir Fjell ved brannvesenet i S\u00f8r-Rogaland til Aftenbladet.no.\n\nHan var en av de f\u00f8rste som kom til stedet.\n\nBrannvesenet jobber med \u00e5 sette inn midlertidige reserveruter i plast.\n\n\u2013 Det kommer glassmester i morgen. Det er ingen tvil om at dette blir dyrt, sier Fjell.\n\n**Sjokkert rektor**\n\nDet var litt av et syn som m\u00f8tte rektor Dag Harald Undheim da han kom til Bogafjell skole fredag kveld.\n\n\u2013 Nei, dette var ikke mye kjekt. De m\u00e5 ha v\u00e6rt ganske aktive. Vindu for vindu er knust nedover den ene langsiden, forteller rektor til Aftenbladet.no.\n\nHalvparten av vinduene p\u00e5 langsiden av den ene fl\u00f8yen er knust.\n\nUndheim mener de m\u00e5 ha brukt lang tid og mye krefter for \u00e5 lage s\u00e5 store \u00f8deleggelser.\n\n\u2013 De kan umulig har gjort dette i l\u00f8pet av et par sekunder. Du skal jobbe litt for \u00e5 komme gjennom disse vinduene, sier Undheim, som forbereder seg p\u00e5 en annerledes skoledag p\u00e5 mandag.\n\n**Ny skole**\n\nBogafjell skole er en ganske ny 1-10 skole i Sandnes kommune. Det f\u00f8rste spadestikket gikk i jorden den 4. september 1997. Ordf\u00f8rer Jostein Rovik foretok nesten ett \u00e5r senere, 17. august 1998, \u00e5pningen av skolen.\n\nPer i dag har skolen cirka 420 elever, men er stadig i vekst. Fra skole\u00e5ret 2008-2009 ventes det om lag 475 elever med et personale p\u00e5 om lag 50.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70833a86-49f4-4a5e-86a4-e19e97744fc2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Roeser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:31Z", "text": "\n\nRoeser (Luxembourg)\n\n**Roeser** (luxembourgsk: *R\u00e9iser*) er en kommune og et tettsted i storhertugd\u00f8mmet Luxembourg. Kommunen, som har et areal p\u00e5 6,83 km\u00b2, ligger i kantonen Esch-sur-Alzette. I 2005 hadde kommunen 4 714 innbyggere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f0d2dec-5763-4af1-b191-300a60f62809"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sorlandskysten-islagt-320294b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:57Z", "text": " - \n\n# S\u00f8rlandskysten islagt\n\nP\u00e5 S\u00f8rlandet ligger det n\u00e5 s\u00e5 mye is at folk p\u00e5 \u00f8yene ikke kommer seg p\u00e5 jobb.\n\n09.feb.2010 07:58\n\n09.feb.2010 10:13\n\n\u2014 N\u00e5 sitter vi bare og venter p\u00e5 mildv\u00e6r og vestavinden, sier Rune Rand\u00f8y til fvn.no.\n\nHan og kona Elisabeth bor i Skippergada p\u00e5 \u00d8stre Rand\u00f8ya i Randesund. De har ikke v\u00e6rt i land siden f\u00f8r helga.\n\nSe video fra iskysten. Trykk her.\u2014 N\u00e5 f\u00e5r vi se hvordan det utvikler seg. Skulle dette vare ved, m\u00e5 vi f\u00e5 tak i en b\u00e5t som kan kj\u00f8re framfor oss inn til land. Det er ikke noe poeng i \u00e5 lage noen r\u00e5k n\u00e5, den vil bare tette seg igjen med en gang, sier Runde Rand\u00f8y.\n\nOgs\u00e5 i Ny-Hellesund var det folk som ikke kom seg til land i dag, og p\u00e5 \u00c5ger\u00f8ya utenfor Lillesand har ruteb\u00e5ten sluttet \u00e5 g\u00e5 for lengst.\n\nDa F\u00e6drelandsvennen fl\u00f8y fra S\u00f8gne til \u00c5ger\u00f8ya, l\u00e5 det havis i flere bukter og sund, og det var f\u00e5 b\u00e5ter som v\u00e5get seg utp\u00e5.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "996f1f37-91e8-4f7d-ad0e-9321215c4cf8"}
+{"url": "http://docplayer.me/4364120-Folgende-faste-medlemmer-motte-navn-funksjon-representerer-rolf-espenes-ordforer-ap-vigdis-saebbe-medlem-sv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:09Z", "text": "6 PS 19/10 Innkj\u00f8p av utstyr til teknisk enhet 1. Kommunen g\u00e5r til innkj\u00f8p av en 4 hjuls motorsykkel (ATV), belteutstyr og tilhenger, innenfor en kostnadsramme p\u00e5 kr Investeringsbudsjettet reguleres i forbindelse med budsjettregulering i juni Som r\u00e5dmannens forslag. Terje Johansen erkl\u00e6rte seg inhabil som anbudstilbyder. Enst. godkjent. Det ble votert over ordf\u00f8rers innstilling. 2 stemte for, 1 stemte mot. Innstillinga bifalt. 1. Kommunen g\u00e5r til innkj\u00f8p av en 4 hjuls motorsykkel (ATV), belteutstyr og tilhenger, innenfor en kostnadsramme p\u00e5 kr Investeringsbudsjettet reguleres i forbindelse med budsjettregulering i juni PS 20/10 Ombygging/rehabilitering Elvetun skole 1. Administrasjonen bes detaljplanlegge og gjennomf\u00f8re rehabiliterings- og ombyggingstiltak p\u00e5 Elvetun skoleanlegg innenfor en ramme p\u00e5 kr i samsvar med foranst\u00e5ende beskrivelse av behov. 2. Regulering av investeringsbudsjettet tas opp som egen sak, eller i forbindelse med samlet budsjettregulering, n\u00e5r arbeidene har v\u00e6rt ute p\u00e5 anbud. Som r\u00e5dmannens forslag. Enst. vedtatt som ordf\u00f8rers innstilling. 1. Administrasjonen bes detaljplanlegge og gjennomf\u00f8re rehabiliterings- og ombyggingstiltak p\u00e5 Elvetun skoleanlegg innenfor en ramme p\u00e5 kr i samsvar med foranst\u00e5ende beskrivelse av behov. 2. Regulering av investeringsbudsjettet tas opp som egen sak, eller i forbindelse med samlet budsjettregulering, n\u00e5r arbeidene har v\u00e6rt ute p\u00e5 anbud. PS 21/10 S\u00f8knad om byggetilskudd K\u00e5re Jensen innvilges et byggetilskudd p\u00e5 kr ,- i forbindelse med bygging av bolig p\u00e5 gnr 14, bnr 24 i Dyr\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ae53219-0815-451a-bc6a-9ac8e23ce1df"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/firenze/b-and-b-novecento-126735/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:05Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**B & B Novecento**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Firenze, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed sin sentrale beliggenhet i Firenze, tilbyr B & B Novecento enkel adkomst til omr\u00e5der med shopping, sightseeing og underholdning. Bed & breakfastet ligger kun to minutter unna Santa Maria del Fiore. \n \nB & B Novecentos gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som roomservice tilgjengelig til angitte tider, takterrasse og bagasjeoppbevaring. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne tipse deg om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Firenze. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 bed & breakfastet er utstyrt med et eget bad, oppvarming og en minibar. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i n\u00e6rheten. \n \nAttraksjoner i Firenze som Galleria degli Uffizi, Palazzo Vecchio og Piazza della Signoria ligger innen gangavstand fra B & B Novecento. Bed & breakfastet ligger i gangavstand fra Ponte Vecchio.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "631a6b87-7b0d-40da-8141-90dc62818dda"}
+{"url": "http://www.eures.is/atvinnuleitandi/laus-storf/nr/2957/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:53Z", "text": "# Laus st\u00f6rf\n\n#### 30.5.2013\n\n## Stenleggere\n\nMatch Bemanning \u00d8stfold - for kunde\n\n1707 SARPSBORG\n\nMatch Bemanning AS er en totalleverand\u00f8r av bemanningstjenester og kan tilby utleie av bemanning, samt rekruttering til faste stillinger innenfor alle bransjer. Vi har erfarne og h\u00f8yt kvalifiserte konsulenter som kan tilby deg spennende jobbmuligheter via v\u00e5rt solide kundenettverk.\n\nwww.matchbemanning.no\n\nStenleggere\n\nP\u00e5 vegne av v\u00e5r kunde i \u00d8stfold s\u00f8ker vi etter to nye dyktige stenleggere som kan hjelpe oss i sesongen 2013. Varierte prosjekter, b\u00e5de store og sm\u00e5 prosjekter. V\u00e5r kunde har en god ordrereserve og er en solid akt\u00f8r i bransjen. Hvis det er to kandidater som kjenner hverandre fra f\u00f8r og som har jobbet sammen vil dette v\u00e6re en fordel. Muligheter for 4 dagers uke\n\nArbeidsoppgaver/ansvarsomr\u00e5der:\n\n\u2022Variert stenlegging av beleggingsten, naturstein, heller, skifer, brostein og kantstein\n\n\u2022Oppsettinng av forskjellige typer st\u00f8ttemurer og trapper\n\nKvalifikasjoner:\n\n\u2022Du har fagbrev som stenlegger, men lang erfaring kan kompensere for dette\n\n\u2022Du har minst 2\u00e5rs erfaring som stenlegger\n\n\u2022Du har god forst\u00e5else for tegninger\n\n\u2022Du har f\u00f8rerkort kl. B og disponerer egen bil\n\n\u2022Du har maskinf\u00f8rer bevis\n\nPersonlige egenskaper:\n\n\u2022Du er faglig dyktig og selvstendig\n\n\u2022Du setter kvalitet h\u00f8yt og er n\u00f8yaktig\n\n\u2022Du har h\u00f8y arbeidskapasitet og er effektiv\n\n\u2022Du er samarbeidasvillig og tilpasningsdyktig\n\n\u2022Du har god fysikk\n\nVi tilbyr:\n\n\u2022Meget konkurransedyktige betingelser\n\n\u2022Solid og trygg arbeidsgivere med god ordrereserve\n\n\u2022Variert arbeid p\u00e5 store og sm\u00e5 prosjekter\n\n\u2022Meget godt og ivaretagende arbeidsmilj\u00f8\n\n\u2022Sosiale happenings\n\n\u2022Kan v\u00e6re behjelpelig med bolig ved behov\n\nSynes du denne stilllingen virker interessant sender du oss snarest en CV/s\u00f8knad. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen kan du ringe Mette Kristiansen p\u00e5 tlf 98402718 eller J\u00f8rn-Andre Isnes p\u00e5 tlf 92421101\n\nSted: \u00d8stfold, Oslo\n\nTiltredelse: Etter avtale\n\n\nArbeidssted:\u00d8stfold, Oslo\n\nAntall stillinger:2\n\nS\u00f8knadsfrist:14.06.2013\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfd30893-f749-4031-8cea-c2a05b8320ea"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Seoul-Vision-Guest-House.698087.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:08Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Vision Guest House i Seoul (Jamsil-dong), er du bare et par minutter unna Kidzania og COEX konferanse- og utstillingssenter. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Lotte World og Seoul Sports Complex.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 27 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. P\u00e5 rommet tilbys du en LCD-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har skrivebord og kaffetraktere/tekokere.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10e2a5ec-0c9e-4891-9ebc-903a12ed28ea"}
+{"url": "http://www.lampan.se/no/articles/2.66.3539/globen-clique-hvit-40-cm-taklampe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:02Z", "text": "**GLOBEN LIGHTNING \nClique Hvit 40 CM Taklampe \n** \nClique taklampe er en retro taklampe av plast som vekker oppmerksomhet. Lampen er pen \u00e5 henge over et kj\u00f8kkenbord eller i et soverom. Vi hos Lampan anbefaler deg at du utstyrer din taklampe med en LED-lyskilde som ikke blir varm og som bruker ca. 90 % mindre energi.\n\n| | |\n| ---------------- | ---------------- |\n| **H\u00f8yde** | 20 cm |\n| **Diameter** | 40 cm |\n| **Effekt maks.** | 60 W |\n| **Sokkel** | E27 |\n| **Lyskilder** | Ikke inkludert |\n| **Farge** | Hvit |\n| **Materiale** | Polypropen |\n| **Energiklasse** | A++-E |\n| **Annet** | Krokoppheng |\n| | Leveres umontert |\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aef04e13-3235-45b2-81f1-fb36b8bb577f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Drept-tobarnsmor-var-pa-besok-hos-kjaresten-i-Libya-98985b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:05Z", "text": "# Drept tobarnsmor var p\u00e5 bes\u00f8k hos kj\u00e6resten i Libya\n\nOppdatert: 05.jan.2014 08:54\n\nPublisert: 05.jan.2014 00:26\n\n \nKvinnen fra New Zealand og briten som ble funnet skutt og drept i Libya, var kj\u00e6rester.\nsmp-stories-top-widget\n\nDen 47 \u00e5r gamle Lynn Howie var p\u00e5 bes\u00f8k hos sin britiske kj\u00e6reste, som de siste seks \u00e5rene har jobbet som ingeni\u00f8r i Libya.\n\n\u2014 Hun hadde reist dit for \u00e5 bes\u00f8ke den nye partneren sin, Mark De Salis, forteller en venn til Fairfax Media.\n\nTorsdag ble paret funnet skutt og drept p\u00e5 en strand ved et stort olje- og gassanlegg i Mellitah, n\u00e6r byen Sabratha vest i Libya.\n\n## Ikke ran\n\nOmstendighetene rundt drapet er ikke kjent, men ran skal ikke ha v\u00e6rt motiv ettersom parets eiendeler ikke var tatt.\n\n\u2014 Libyske myndigheter har innledet etterforskning og vi f\u00f8lger denne n\u00f8ye p\u00e5 vegne av familien, opplyser utenriksdepartementet i Wellington.\n\nTobarnsmoren Howie arbeidet som helsearbeider i Wellington og var bare p\u00e5 et kort bes\u00f8k i Libya.\n\n\u2014 Hun skulle ikke engang v\u00e6re der lenge der, forteller vennen til Fairfax Media.\n\n## Olje- og gassanlegg\n\nMellitah er et stort olje- og gassanlegg som ligger ved byen Zuwarah, rundt 100 kilometer vest for hovedstaden Tripoli. Det italienske oljeselskapet ENI er deleier i anlegget.\n\nLibyske sikkerhetskilder bekrefter at paret var skutt og drept, men kjenner ikke omstendighetene.\n\nLibya har i stor grad v\u00e6rt preget av anarki og maktkamp mellom rivaliserende militsgrupper siden oppr\u00f8rere med luftst\u00f8tte fra NATO styrtet landets mange\u00e5rige leder Muammar Gaddafi h\u00f8sten 2011.\n\n## Statoil-frykt\n\nStatoil driver oljeutvinning p\u00e5 to felt i Libya, men kunngjorde p\u00e5 julaften at de hentet ut sine utenlandske ansatte fra landet av frykt for kidnappinger.\n\n\u2014 Vi har trukket ut tre utenlandske ansatte fra Libya, blant dem nordmenn. Det skyldes at utviklingen av situasjonen i Libya er bekymringsfull, sa Knut Rostad, talsmann for internasjonale operasjoner i Statoil.\n\n\u2014 Vi f\u00f8lger situasjonen n\u00f8ye og gj\u00f8r v\u00e5re vurderinger av sikkerheten fortl\u00f8pende. For \u00f8yeblikket mener vi det er riktig \u00e5 v\u00e6re i Libya, og vi kan inntil videre ivareta v\u00e5re forpliktelser med redusert bemanning, sa Rostad.\n\nFra f\u00f8r har selskaper som ExxonMobil og Royal Dutch Shell trukket seg helt ut av landet, og det samme har flere selskap som arbeider med \u00e5 reparere landets \u00f8delagte oljeinstallasjoner og r\u00f8rledninger. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b76d783-fb99-4905-ad35-32d2832ec246"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Stridsbater-reddet-fritidsbat-72251b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:59Z", "text": "# Stridsb\u00e5ter reddet fritidsb\u00e5t\n\nStridsb\u00e5ter p\u00e5 vei til Haakonsvern oppdaget i kveld en liten plastb\u00e5t som l\u00e5 og drev utenfor H\u00e5konshella. B\u00e5ten har trolig slitt seg.\n\nIrina Lee,\n\n11.nov.2004 22:59\n\nFlere BT-lesere ringte redaksjonen ved 22.30-tiden, etter \u00e5 ha observert milit\u00e6re fart\u00f8y i aksjon utenfor H\u00e5konshella.\n\nDet viste seg at det var stridsb\u00e5ter p\u00e5 vei til Haakonsvern som hadde oppdaget en tom fritidsb\u00e5t som l\u00e5 og drev.\n\n\u2014 Det ser ut som om en fritidsb\u00e5t har slitt seg. Det er snakk om en 21 fots plastb\u00e5t, opplyser kommand\u00f8r \u00c5smund Andersen, sjef ved Haakonsvern Orlogsstasjon.\n\nPlastb\u00e5ten ble tauet til Haakonsvern, og Andersen opplyser at de vil fors\u00f8ke \u00e5 spore opp eieren i l\u00f8pet av dagen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e3f3255-15aa-492f-a239-8dbfc29bd71f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hudfletter-homoutspill-182035b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:45Z", "text": "# Hudfletter homoutspill\n\nBasim Ghozland, forstander i Det Islamske Forbundet, mener at homofili er synd. Bergen SVs Amir Payan mener at Ghozland b\u00f8r reise tilbake til Iran hvis han vil fortsette med slike uttalelser. Hva mener du?\n\nSolfrid Torvund,\n\n\u2013 Vi forlanger at regjeringen kutter statsst\u00f8tten til Islamsk R\u00e5d Norge inntil Ghozlan st\u00e5r frem med en offentlig beklagelse, sier Payan i et opprop.\n\nI torsdagens Dagbladet uttalte Basim Ghozlan, forstanderen i underorganisasjonen Det Islamske Forbundet, at homofili er et avvik \u2014 og at alle avvik i medisinsk forstand er en sykdom. Payan reagerer med opprop mot diskriminering av homofile.\n\n\u2013 Mange har flyktet til Norge fra regimer som utviser de samme holdningene, for mange av oss kommer derfor Ghozlan uttalelser som et gufs fra fortiden, sier han.\n\n**Varsler aksjoner**\n\nPayan har kontaktet rundt 20 organisasjoner til \u00e5 skrive under p\u00e5 oppropet, og varsler flere aksjoner.\n\n\u2013 Hvis ikke det Islamske forbundet tar til fornuften \u00e5 avsetter denne manen, vil vi forf\u00f8lge denne saken med markeringer og vi oppfordrer andre; b\u00e5de enkeltpersoner og organisasjoner om \u00e5 gj\u00f8re det samme. N\u00e5r vi m\u00f8ter p\u00e5 slike fordommer i dagens samfunn skal b\u00e5de etniske nordmenn og nordmenn med innvandrerbakgrunn i fellesskap sette foten ned og gi grei beskjed om at vi ikke tolerer slike holdninger i samfunnet vi selv og v\u00e5res barn og barnebarn skal leve i.\n\n**\u2013 En h\u00e5ndfull homofile muslimer**\n\nMandag viser Fritt Ord en dokumentar om homofile muslimer.\n\n\n\nFilmen \"Gender Me\\!\", en kreativ dokumentar som handler om homofile menn med muslimsk bakgrunn. I filmen m\u00f8ter vi blant annet en homofil imam fra USA og dragartister i Istanbul. I tillegg forteller muslimske flyktninger i Norge sine historier.\n\nLeder for Islamsk R\u00e5d Norge tviler p\u00e5 at det finnes flere enn sv\u00e6rt f\u00e5 homofile muslimer i Norge.\n\n\u2013 Jeg har ikke sett dem, og er veldig skeptisk til at de finnes. Hvis de finnes, er de ganske f\u00e5. Jeg tror man kan telle antall homofile muslimer i Norge p\u00e5 \u00e9n h\u00e5nd, sier Senaid Kobilica, lederen for Islamsk R\u00e5d Norge til Aftenposten. Islamsk R\u00e5d representerer n\u00e6rmere 60 000 mus-limer i Norge.\n\nKobilica understreker imidlertid at muslimer som velger \u00e5 praktisere homofili har rett til full frihet, og at ingen f\u00e5r trakassere eller forf\u00f8lge dem. Samtidig b\u00f8r de akseptere hva andre synes om dem.\n\n***Skal det Islamske R\u00e5d ha rett til \u00e5 si at homofili er synd? Si din mening her\\!***\n\n\n\nP\u00c5 BANEN IGJEN: Amir Payan fra Bergen SV angriper trosfellene i Islamsk R\u00e5d for deres homoutspill.\n\nOdd Mehus\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d58157-7e78-4d4c-812f-c20779da51a7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3792985-Til-alle-som-leser-faglitteratur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:56Z", "text": "3 Ivar Fr\u00f8nes og Halvor Str\u00f8mme Risiko og marginalisering Norske barns levek\u00e5r i kunnskapssamfunnet Temaet i denne boka er barns levek\u00e5r, og hvordan deres levek\u00e5r og livssituasjon som barn innvirker p\u00e5 deres liv som voksne. Skole og barnehage er helt sentrale i forhold til barns framtidige livsl\u00f8p. Det er nettopp \u00e5 identifisere hvilke risikofaktorer som er av s\u00e6rlig betydning for et barns videre liv, som er temaet i denne boka. Analyser av levek\u00e5r blant barn har ofte konsentrert seg om \u00f8konomiske betingelser. I denne boka settes barns levek\u00e5r i et bredere perspektiv. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 tak i hvilke faktorer som \u00f8ker sannsynligheten for sosial eksklusjon og d\u00e5rlige levek\u00e5r senere i livet. Gyldendal ISBN Pris kr. 228,00 \u00d8yvind Kvello Barn i risiko Skadelige omsorgssituasjoner Gyldendal ISBN Pris kr. 495,00 Denne boken handler om barn som vekker bekymring og som trenger hjelp til en bedret livssituasjon. Gjennom aktuell forskning redegj\u00f8r forfatteren for beskyttelses- og risikofaktorer som p\u00e5virker barns omsorgssituasjon. Kvellos mal for barnevernsutredningen er revidert i samsvar med barnevernets egne behov og \u00f8nsker. Ved \u00e5 benytte mange eksempler knyttes den teoretiske kunnskapen til den praktiske utredningen. F\u00f8rste utgave av denne boken kom i Denne utgaven inneholder flere betydelige endringer fra f\u00f8rste utgave. Det er lagt til kapitler om barns utvikling, barnekonvensjonen og juss er mer framtredende, det er laget et forslag til hvordan en unders\u00f8kelsesfase p\u00e5 bakgrunn av meldinger kan gjennomf\u00f8res, og kartleggingsskjemaet er forenklet og best\u00e5r av en del nye dimensjoner. Videreutviklingen av boken og kartleggingsmalen er foretatt ut fra tilbakemeldinger fra studenter og ansatte i barnevernstjenester.\n\n\n\n4 Willy Lichtwarck (red) og Graham Clifford (red) Universitetsforlaget ISBN Pris kr. 279,00 Modernisering i barnevernet Ideologi, kontekst og kompetanse Dette er en viktig bok for alle som er opptatt av kompetanseutvikling i barnevernet. Reform og modernisering har preget barnevernet i lang tid. Det har gitt lovendringer, ny organisering og fagutvikling med fokus p\u00e5 nye forskningsbaserte programmer. Endringene i barnevernet er en del av en internasjonal trend som kan forankres i liberalistisk ideologi med stor vekt p\u00e5 styrking av individets og familiens rettigheter, hevder forfatterne av denne boka. Her presenteres forskning og erfaring som viser at dette gir flere utfordringer i det kommunale barnevernet. Spesielt er dette knyttet til modernisering og fagutvikling. Boken viser hvilke utfordringer som oppst\u00e5r n\u00e5r barnevernet i de fleste kommuner foreg\u00e5r i sm\u00e5 enheter og kravet til kompetanseutvikling ikke alltid kan innfris. Forfatterne peker p\u00e5 tiltak som kan iverksettes for \u00e5 motvirke faglig ensomhet og sikre en kunnskapsbasert og refleksiv praksis. De viser hvordan samarbeidet med andre hjelpeinstanser kan organiseres, og de dr\u00f8fter hvordan familiene best kan f\u00f8lges opp etter omsorgsovertakelse. Boken er skrevet for studenter, ansatte i barnevernet og ansvarlige for utdanning av barnevernsarbeidere. Vigdis Bunkholdt Fosterhjemsarbeid Fra rekruttering til tilbakef\u00f8ring Gyldendal 3. utg ISBN Pris kr. 295,00 \u00c5 flytte barn i fosterhjem er en vanskelig og viktig oppgave som krever grundig, systematisk kunnskap. H\u00e5pet er at denne boken kan bist\u00e5 de som m\u00e5 ta alle de vanskelige beslutningene i denne flytteprosessen. Fosterhjemsarbeid bygger p\u00e5 erfaringer fra praksis og p\u00e5 europeisk og ny norsk forskning om fosterhjemsplassering blant annet om s\u00f8sken- og slekts plassering. I boken diskuteres ulike forhold knyttet til fosterbarnet, den biologiske familien, fosterfamilien og barneverntjenesten. Bak de barnevernfaglige vurderingene ligger grunnleggende begreper som barnets beste, det biologiske prinsipp og de normative \u00abgodt nok\u00bb og \u00abfor d\u00e5rlig\u00bb. Ulike problemstillinger i fosterhjemsarbeidet er knyttet til rolleforventninger, rekruttering og matching av fosterforeldre, betingelser for stabilitet, samv\u00e6r med opprinnelsesforeldre, adopsjon, tilbakef\u00f8ring og utflytting. Utfordringene til barneverntjenesten og til fosterforeldre og - barn blir grundig dr\u00f8ftet, og boken gir innspill om hvordan en skal forholde seg til forskjellige situasjoner og problemer. I denne nye utgaven av Fosterhjemsarbeid er alle kapitlene ajourf\u00f8rt mht. lovverk, administrasjon, forskning og teori. Bunkholdt har dessuten innlemmet fosterhjemsarbeid med barn med etnisk minoritetsbakgrunn og enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere.\n\n\n\n5 Universitetsforlaget ISBN Pris kr. 279,00 Trude Haugli og Toril Havik Samv\u00e6r i barnevernsaker Psykologiske og juridiske vurderinger N\u00e5r barneverntjenesten plasserer barnet utenfor hjemmet skal det fattes avgj\u00f8relser om samv\u00e6r. Avgj\u00f8relsene har stor betydning b\u00e5de for barnet selv, for familien og for fosterhjemmene der barnet oftest bor. Denne boken gir juridiske og psykologiske grunnlag for de vurderinger som m\u00e5 gj\u00f8res f\u00f8r det treffes avgj\u00f8relse om samv\u00e6r i barnevernssaker. Trude Haugli og Toril Havik presenterer de overordnede f\u00f8ringer i lov og internasjonale konvensjoner, lovens forarbeider og rettspraksis sett sammen med psykologisk teori og empiri. Forfatterne viser hvordan kunnskapen m\u00e5 avveies og knyttes til det enkelte barnet for \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re avgj\u00f8relsene best mulig. Vurderinger og avgj\u00f8relser om samv\u00e6r er alltid sammensatte, og de er sv\u00e6rt ofte vanskelige. De bygger b\u00e5de p\u00e5 kunnskap fra ulike fagomr\u00e5der og p\u00e5 skj\u00f8nnsut\u00f8velse. Ofte ut\u00f8ves skj\u00f8nnet i forhold til situasjoner og konstellasjoner som ligger frem i tid og derfor fortsatt ikke er kjent. Barneverntjeneste, psykologisk sakkyndige, advokater, fylkesnemnd og domstoler blir trukket mellom \u00e5 beskytte barnet og \u00e5 opprettholde familieenheten, og det finnes ingen enkle svar. Boken er et viktig bidrag til at vurderinger og avgj\u00f8relser kan bli best mulig for barnet. Liv H. Wiborg Mellom barn og budsjett Hvordan forst\u00e5 barnevernsledelse Boken vil v\u00e6re til hjelp n\u00e5r det oppst\u00e5r konflikt mellom den faglige standarden p\u00e5 barnevernstjenester og de \u00f8konomiske rammene de ansatte m\u00e5 operere innenfor. Boken beskriver mange av utfordringene ledere og ansatte i barnevernstjenesten m\u00f8ter i sin arbeidshverdag og vil v\u00e6re til hjelp n\u00e5r det oppst\u00e5r konflikt mellom den faglige standarden p\u00e5 barnevernstjenester og de \u00f8konomiske rammene de ansatte m\u00e5 operere innenfor. Dette er en aktuell bok for ledere og ansatte i statlige og kommunale barnevernstjenester og for studenter innen fagomr\u00e5det. Kommuneforlaget ISBN Pris kr. 348,00\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2714ca5d-4306-4618-ade1-5a2a06d29588"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/tine-1690838.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:54Z", "text": "Bente Flygansv\u00e6r\n\nPublisert 23.8.16\nFokus er flyttet fra produksjon til logistikk\n\n\n\n\n\n \nLogma arrangerte medlemsm\u00f8te hos TINE p\u00e5 Kalbakken i Oslo, 10. mai. En dag hvor karakteristikken \u00abstille f\u00f8r stormen\u00bb kommer til sin rett. Det er to dager f\u00f8r en av \u00e5rets desiderte leveranseh\u00f8ydepunkter. Pinsehelg og 17. mai faller p\u00e5 samme tid, og med en ekstra lang helg vil kundene ettersp\u00f8rre store mengder kremfl\u00f8te, sauser mm.\n\n**For \u00e5 lykkes med en slik leveranse er planlegging n\u00f8kkelordet, og kapasiteten m\u00e5 tilpasses i alle ledd frem mot en slik leveransetopp, forklarer \u00c5se Skog\u00f8, leder ferdigvareplanlegging, i TINE Operativ Vareforsyning.**\n\n### Fra mange til enda flere\n\nTINE er en ledende, norsk merkevareleverand\u00f8r som daglig leverer produkter over hele Norge. Fra rundt 12.000 b\u00f8nder p\u00e5 10.000 g\u00e5rdsbruk, via 31 meierier fra Tana i Nord til Kristiansand i s\u00f8r, foredles melk til over 1.300 ulike artikkelvarianter fra TINE. Produktene skal flere ganger i uka, \u00e5ret rundt, transporteres til 25.000 leveringssteder (butikker, restauranter, hoteller, sykehus, kiosker, kantiner, barnehager og skoler). **For \u00e5 sette litt perspektiv p\u00e5 volumene forteller TINE at det produseres 40 produkter i sekundet, 3,5 millioner enheter per dag og 1,3 milliarder i \u00e5ret.** Distribusjonen karakteriseres med utsagnet \u00abfra mange til enda flere\u00bb. I tillegg er mange av produktene ferske og har kort holdbarhet, og det krever en s\u00e5kalt ubrutt kj\u00f8lekjede fra g\u00e5rden helt frem til kj\u00f8leskapet i butikken eller hjemme hos deg. Det stiller store krav til logistikk og effektivitet.\n\n\u00a0\n### Direkte- og grossistdistribusjon\n\nProduktene distribueres gjennom to kanaler, b\u00e5de direkte og via grossist. Hovedsakelig er det flytende produkter som distribueres direkte, og faste produkter som distribueres via grossist. Melk, fl\u00f8te, yoghurt og andre ferske produkter kj\u00f8res fra meieriene direkte til butikk. Dette er produkter med kortere holdbarhet, og direktedistribusjon holder ledetiden nede. Produkter som ost, sm\u00f8r og andre faste produkter har lengre holdbarhet og distribueres via grossistenes lagre. Deltakerne p\u00e5 Logmas medlemsm\u00f8te var spent p\u00e5 **hvordan TINE klarer \u00e5 holde stand mot dagligvarebransjens mektige grossister. Svaret fra Paul Foldal, direkt\u00f8r TINE Distribusjon, var like enkelt som det er vanskelig; \u00abvi m\u00e5 bare v\u00e6re bedre enn konkurrentene v\u00e5re\u00bb.**\n\n\u00a0\n### Logistikk i fokus\n\n\u00c5se Skog\u00f8 forklarer videre hvordan TINE har flyttet fokus fra produksjon til logistikk. Utviklingen har v\u00e6rt drevet frem av konkurranse. Flere leverand\u00f8rer i markedet, og f\u00e6rre og st\u00f8rre akt\u00f8rer ved forhandlingsbordet har satt organisasjonen under press. Sentrale grep TINE har tatt i denne prosessen, er \u00e5 samle selskapet i ett konsern, profesjonalisert de ulike forretningsomr\u00e5dene, og sl\u00e5tt sammen enheter for \u00e5 sikre skala \u00f8konomi. Disse forutsetningene har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for at TINE n\u00e5 kan optimalisere verdikjeden gjennom helhetlig styring. I praksis betyr dette at de har etablert desentral produksjon, kort vei fra g\u00e5rd, og rendyrket produksjonen i meieriene. Lagrene er i neste ledd integrert med produksjon, og lokalisert kort vei fra markedet. **Logistikkfunksjonen har f\u00e5tt et helhetlig ansvar p\u00e5 tvers av alle ledd i verdikjeden.** M\u00e5lene er klassisk; sikre inntekter gjennom h\u00f8y servicegrad og god kundeforst\u00e5else, redusere kostnadene gjennom helhetsfokus i forsyningskjeden, og redusere kapitalbinding gjennom god lagerstyring.\n\n\u00a0\n### Fugl Ph\u00f8nix\n\nTINE har satt ambisi\u00f8se distribusjonsm\u00e5l. Servicegraden skal v\u00e6re p\u00e5 98,5 prosent og leveres med en \u00e5rlig effektiviseringsgrad p\u00e5 5 prosent. Med slike ambisi\u00f8se m\u00e5lsettinger vil TINE sikre sin konkurranseposisjon. For \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt dette niv\u00e5et kreves tiltak, og TINE satte derfor i gang prosjekt Ph\u00f8nix i 2014 som skal leveres i 2016. Prosjektet har to hovedm\u00e5l;\n\n1. Bygge ny organisasjon som leverer p\u00e5 visjon enklere struktur og \u00f8kt kompetanse.\n2. Sikre effektiv vareflyt i hele TINEs verdikjede gjennom gode m\u00e5ltall og effektive grensesnitt.\n\nVed oppstart av prosjektet gjennomf\u00f8rte TINE en benchmarking studie med form\u00e5let om \u00e5 finne ut hvor gode de var vis-\u00e0-vis relevante konkurrenter og samarbeidspartnere. Resultatet viste at TINE var sv\u00e6rt gode p\u00e5 \u00e5 levere varer, men til en alt for h\u00f8y kostnad. Videre arbeid m\u00e5tte med andre ord s\u00f8rge for \u00e5 ivareta det gode, men s\u00f8rge for kostnadseffektivitet.\n\n\n\n \nTINE har satt ambisi\u00f8se distribusjonsm\u00e5l. Servicegraden skal v\u00e6re p\u00e5 98,5 prosent og leveres med en \u00e5rlig effektiviseringsgrad p\u00e5 5 prosent. \u00a9 TINE\n\n\n\nLogmas medlemmer lar seg inspirere av Tines distribusjonsl\u00f8sninger. \u00a9 LOGMA\n\n#### **LOGMA**\n\nLOGMAs form\u00e5l er \u00e5 arbeide for en generell heving av logistikkompetanse innen norsk n\u00e6ringsliv og offentlig forvaltning.\n\nLOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere \u00f8nsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.\n\nLOGMA initierer og gjennomf\u00f8rer aktiviteter som m\u00f8ter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.\n\nLOGMA er en frittst\u00e5ende og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, r\u00e5dgivning og undervisning kan v\u00e6re medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner.\n\nAlle kontaktpersonene f\u00e5r direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.\n\nFor n\u00e6rmere opplysninger se www.logma.no\n\nRedakt\u00f8r for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er \u00d8yvind Engen.\n\n### Spesialisering og standardisering\n\nAnalysen viste at TINE var dyktige p\u00e5 operativt og strategisk niv\u00e5, men at det taktiske mellomniv\u00e5et var til dels frav\u00e6rende. Svaret viste seg \u00e5 v\u00e6re en klassisk logistisk reise; nemlig s\u00f8rge for \u00f8kt grad av spesialisering og standardisering i verdikjeden.\n\nMed 10.000 g\u00e5rder, og ulike produksjonsanlegg fordelt over hele landet, fant de stor grad av lokale ulikheter og tilpasninger, og en uklar struktur for selskapet som helhet. Vi kjenner fra logistikk- og distribusjonsfaget, at det er nettopp spesiall\u00f8sninger som driver kostnadene oppover. **En erkjennelse av \u00e5 f\u00e5 et helhetsperspektiv p\u00e5 forsyningskjeden satte derfor et viktig utgangspunkt for \u00e5 sikre Operational Excellence og en konkurransedyktig fremtid.**\n\nI tillegg har det de senere \u00e5rene har det v\u00e6rt en betydelig produktinnovasjon i TINE. Nye produkter krever store investeringer i nytt produksjonsutstyr, og det er ofte l\u00f8nnsomt \u00e5 samle produksjonen p\u00e5 ett meieri. Eksempler p\u00e5 dette er Kesam som produseres i Tana og Cottage Cheese som produseres p\u00e5 Fr\u00f8ya og distribueres derfra til hele landet. Det stiller store krav til at vareflyten fungerer godt i hele forsyningskjeden. Med \u00f8kt spesialiseringen av meieriene m\u00e5 varer transporteres mellom meierier f\u00f8r de omlastes og kj\u00f8res ut i butikk.\n\n\u00a0\n### Ferskvaredistribusjon er direkte\n\n**I ferskvaredistribusjon er den korteste vei et konkurransefortrinn. S\u00e5 langt er TINEs erfaringer at dette er noe butikkene er tilfredse med. TINE satser derfor videre p\u00e5 direktedistribusjon**, og da som nevnt spesielt p\u00e5 flytende produkter. Direktedistribusjon er ogs\u00e5 mest vanlig internasjonalt. Det er en viktig konkurranseparameter i et marked hvor melkeforbruket g\u00e5r ned. Da m\u00e5 produktkvalitet og tilgjengelighet sikre kundetilfredshet. En viktig dimensjon i TINEs l\u00f8sning for direktedistribusjon er erfarne og kompetente sj\u00e5f\u00f8rer. Da vil alle stopp og leveranser v\u00e6re effektive, fordi man har personell som er kjent med rutiner og handlingsm\u00f8nstre for hver kunde. TINE har selv ansvar for rutene og ruteplanleggingen, og 60 % av sj\u00e5f\u00f8rene er ansatt hos TINE.\n\n\u00a0\n### Kliman\u00f8ytral innen 2020\n\nDirektedistribusjon i TINEs format med over 600 biler har unektelig en milj\u00f8effekt. TINE har gjort denne erkjennelsen og satt seg ambisi\u00f8se klimam\u00e5l: De skal v\u00e6re kliman\u00f8ytrale innen 2020.\nDette er et m\u00e5l de har hatt noen \u00e5r, men likevel har utslippene \u00f8kt heller enn \u00e5 redusert. N\u00e5 har de tatt grep, og blant annet investert i biler med Euro 6 standard. **110 nye biler er satt p\u00e5 veiene i 2015, og de drives med andre generasjon fornybar biodiesel.** TINE har tro p\u00e5 dette alternative drivstoffet, fordi kvaliteten er den samme som vanlig diesel, og den er tilgjengelig n\u00e5. **Elektriske lastebiler og hydrogen vil ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelle i fremtiden**, men forel\u00f8pig s\u00e5 er disse alternativene mye mer kostbare og tilgjengeligheten lavere. TINEs utgangspunkt er \u00e5 bidra med l\u00f8sningene som finnes n\u00e5, og ta del i utviklingen etter hvert som nye og bedre alternativer lanseres. TINE driver i en stor skala og vet at de derfor har en reell p\u00e5virkningsmulighet.\n\n\n\n \n og driftssjef Christian Gudmundsen om en betydelig effektiviseringsgevinst etter at bedriften innf\u00f8rte Apport WMS med stemmestyring. Overgangen fra papirgrunnlag og manuell plukk til moderne stemmestyrt WMS gikk ganske smertefritt i en ellers sv\u00e6rt konservativ bransje. Arkivfoto\")\n\n### Multinasjonalt selskap opprettholder sitt nordiske sentrallager i Norge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5bdddb8-8770-40e5-abe7-5600905621de"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/3638-torbjorn-oien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:40Z", "text": "Har v\u00e6rt innom Torbj\u00f8rn de gangene min egen fastlege ikke har v\u00e6rt tilgjengelig. Kan v\u00e6re litt stresset til tider, men hvem kan vel ikke det n\u00e5r det er mange som skal ekspederes i l\u00f8pet av en dag .\n\nMen tar seg tid til \u00e5 lytte, sjekke symptomer og stille en diagnose. Er han usikker s\u00e5 har jeg alltid blitt sendt videre til lab eller spesialist for videre utredning.\n\nIngenting negativt \u00e5 si om Torbj\u00f8rn som lege.\n\n### Beste legen jeg har hatt. Han tar virkelig ting p\u00e5 alvor.\n\n Skrevet 2. februar 2015 \n\nHan er alltid blid og im\u00f8tekommende. Han er utrolig flink p\u00e5 \u00e5 henvise videre. \u00c6 kommer aldri \u00e5 bytte fastlege. Mvh Viviann Reklev.\n\n### Veldig Ok som fastlege\n\n Skrevet 22. januar 2014 \n\n\u00d8ien har tatt oss( min familie) p\u00e5 alvor n\u00e5r vi har kommet til han. \nHar sine \"nykker\"/metoder som alle leger n\u00e5r det gjelder paientbehandling, men jeg f\u00f8ler som sagt at man kan stole p\u00e5 han som lege.\n\n### Bytter aldri\\!\n\n Skrevet 23. november 2012 \n\nHar v\u00e6rt min fastlege siden han startet opp p\u00e5 Hallset. Kunnskapsrik og forst\u00e5elsesfull, engasjert og tillitsvekkende. Henviser videre ved behov istedenfor \u00e5 sykmelde eller skrive ut resepter. Var litt grinete og arrogant for noen \u00e5r tilbake, men har blitt adskillig bedre 'med \u00e5rene'. Kan prate med han om alt\\!\n\n### Uinteressert og lei\n\n Skrevet 14. oktober 2012 \n\nHar n\u00e5 skiftet fastlege som er interessert i \u00e5 hjelpe pasienten.( Meget forn\u00f8yd med den nye som er p\u00e5 et annet legesenter). Har vist lite iniativ til \u00e5 ta tak i/unders\u00f8ke hva plager skyldes og hva som eventuelt kan gj\u00f8res med dette, bortsett fra \u00e5 skrive ut resepter.\n\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. V\u00e6r blant de f\u00f8rste som f\u00e5r beskjed n\u00e5r legen f\u00e5r ledig plass p\u00e5 sin liste \u2013 benytt v\u00e5r SMS-varslingstjeneste.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed49d5c0-3507-4412-b6ea-d8014e675930"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/mexico/tulum/azucar-hotel-15316/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:57Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Azucar Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Tulum, Mexico.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nAzucar Hotel har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, safe, parkering og internett. \n \nHotellet har 5 romslige rom med alt man beh\u00f8ver for et hyggelig opphold. \n \nAzucar Hotel har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Alternativt finnes det en rekke andre steder \u00e5 spise p\u00e5 rett ved. \n \nHotellet ligger i gangavstand fra Dive Tulum. Mayan Ruins of Tulum og Sistema Sac Actun ligger ogs\u00e5 i n\u00e6rheten.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad18ebf3-fc08-4f89-acca-fc4b51555756"}
+{"url": "http://docplayer.me/1985674-Jeg-merket-ikke-at-bolingen-endret-meg-morten-heierdal-n-hun-dopet-seg-n-en-mors-kamp-n-pt-slar-alarm-n-evo-tar-grep.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:26Z", "text": "\n\n4 8 HUN DOPET SEG Tidligere bruker Det er stille og fredelig i Vigelandsparken i Oslo, s\u00e5 stille det kan bli i en park med over 200 skulpturer som skriker av smerte. Store og sm\u00e5 mennesker i bronse, granitt og smijern omkranser aksen fra hovedportalen og opp til Monolittplat\u00e5et. Nakne og s\u00e5rbare, dominerende og voldsomme. Sarah vandrer med tankefullt blikk inn i parken, som om hun dr\u00f8mmer seg inn i Gustav Vigelands livsverk. Det er som om kunsten strekker ut en kald granitth\u00e5nd, kj\u00f8rer den tvers gjennom vinterk\u00e5pa og huden, og griper tak rundt den lille jenta som fortsatt gjemmer seg der inne bak en hjerteklaff. Sarah var 21 \u00e5r da hun startet med anabole steroider. Dr\u00f8mmen var en muskul\u00f8s kropp med synlige blod\u00e5rer. I begynnelsen trente hun sunt med aerobic, men hun ble raskt opphengt i kropp og muskulatur. Snart var hun besatt. OM BIVIRKNINGER Angst, hum\u00f8rsvingninger, irritabilitet og \u00f8kt bruk av vold er relativt vanlig ved bruk av anabole androgene steroider. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner kan ogs\u00e5 forkomme. Sarah har bestemt seg for \u00e5 fortelle. Historien handler om ei jente fra en mindre by i Norge som tidlig fikk erfare at livet kan v\u00e6re et paradoks. Et velment ekteskap kan v\u00e6re kaldt og skrangle. En velst\u00e5ende familie kan v\u00e6re fattig p\u00e5 alt som ikke kan kj\u00f8pes. En kj\u00e6rlig og varm far kan v\u00e6re ustabil og misbruke piller og alkohol. Sarah trekker pusten. Pappa hadde en veldig vond oppvekst. Jeg tror han gjorde s\u00e5 godt han kunne. Han ville at vi skulle ha det bra, men levde med en skygge over seg. Han \u00e5pnet seg for meg, fortalte om det han hadde opplevd. Vi fikk et n\u00e6rt forhold, det ble en sterk kj\u00e6rlighet der, forklarer hun stille. Men pappa skulle bli borte. Han ble alvorlig hjertesyk og d\u00f8de da hun var 12 \u00e5r. Jeg husker mamma sa \u00abn\u00e5 glemmer vi alt det vonde, og tar vare p\u00e5 det gode\u00bb. Livet skulle g\u00e5 videre. Men barn klarer ikke \u00e5 tenke som en voksen. Jeg fikk aldri s\u00f8rget som jeg burde. Jeg sleit i ettertid da han forsvant. Sarah f\u00f8lte seg utenfor, annerledes. Det var mye fokus p\u00e5 kropp og utseende i familien. Jeg hadde hatt en far som i perioder kunne kaste opp fordi han ikke ville legge p\u00e5 seg. Jeg hadde en mor som hadde f\u00e5tt det inn med morsmelken at det var viktig \u00e5 se bra ut. Hun var veldig opptatt av \u00e5 v\u00e6re slank, og jeg fikk h\u00f8re det hvis jeg la p\u00e5 meg, men ogs\u00e5 mye skryt fordi jeg var tynn, i motsetning til s\u00f8steren min. Vi hadde kaloritabellen hengende p\u00e5 veggen hjemme. Da Sarah var 16, startet hun p\u00e5 videreg\u00e5ende og begynte p\u00e5 et treningssenter. Spiseforstyrrelsene utviklet seg omtrent samtidig. I begynnelsen var det aerobic og egentlig ganske sunt, men jeg var ung og identitetss\u00f8kende, ble raskt opphengt av kropp og muskulatur. Allerede da ble jeg som besatt av kosthold, trening og fettprosent. Det var mye selvpining og selvhat. Jeg kombinerte bulimi med ekstrem slanking. \u00abJeg ville bygge denne kroppen for enhver pris, det var alt\u00bb Sarah trekker skjerfet inntil ansiktet for \u00e5 skjerme seg mot det kalde vinddraget som feier gjennom Vigelandsparken. Restene av vinter biter fortsatt fra seg. Som 18-\u00e5ring veide jeg 46 kilo og var n\u00e6r ved \u00e5 utvikle anoreksi. Jeg var s\u00e5 tynn at jeg hadde mistet all energi, men heldigvis valgte jeg noe annet enn \u00e5 sulte meg i hjel. Jeg ville fortsatt v\u00e6re tynn, men ikke bare skinn og bein. Muskler og synlige blod\u00e5rer ble en besettelse, og jeg m\u00e5tte spise for \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let. De neste \u00e5rene ble fylt med vekter og jakten p\u00e5 et ideal. Dr\u00f8mmen var den perfekte, fettfrie, muskul\u00f8se kroppen med synlige blod\u00e5rer. \u00abTerminator\u00bb-kvinnen. En personlig rustning. Som 21-\u00e5ring handlet alt om trening og dette idealet. Jeg leste i b\u00f8ker og snakket med treningskamerater som jeg hadde blitt kjent med. Jeg var litt i tvil, men bestemte meg til slutt for \u00e5 pr\u00f8ve anabole steroider. Jeg ville ikke la meg skremme av det som ble sagt. Jeg ville bygge denne kroppen for enhver pris. Den var alt for meg. Jeg var redd for \u00e5 bli alvorlig deprimert om jeg ikke fikk det til, jeg hadde pr\u00f8vd i s\u00e5 mange \u00e5r. Min st\u00f8rste fiende var mitt eget kroppsfett. Sarah trekker oppgitt p\u00e5 smileb\u00e5ndet. Vi g\u00e5r sakte gjennom parken i retning Monolitten, mer imponerende og skremmende enn noen av de andre Vigeland-skulpturene. En stabel av mennesker, kuet og sammenpresset, som om alle har blitt trampet ned i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 toppen. \u00c5ret var Sarah kontaktet en fyr, som kjente en annen fyr, dro inn til et gym i Oslo og fikk satt sin f\u00f8rste spr\u00f8yte med steroider. Var du glad den dagen? sp\u00f8r jeg. Jeg var mest lettet, svarer hun. Jeg var fylt av lettelse og spenning, en f\u00f8lelse av at n\u00e5 er det i gang, n\u00e5 ruller det og g\u00e5r. Men det varte ikke s\u00e5 lenge. Jeg ble syk, fryktelig d\u00e5rlig allerede den f\u00f8rste kvelden. Etter spr\u00f8yten med steroidpreparatet Deca Durabolin, endte p\u00e5 legevakta, ekstremt kvalm og i d\u00e5rlig allmenntilstand. Hva skjedde? ww 6 7\n\n\n\n5 8 HUN DOPET SEG Tidligere bruker Antakelig var steroidene forurenset, noe gikk galt, men dr\u00f8mmen om den perfekte kroppen var s\u00e5 sterk at jeg ikke lot meg skremme. Jeg kj\u00f8pte nye ampuller, satte dem selv uten oppl\u00e6ring, hadde for mye luft i spr\u00f8yta, holdt p\u00e5 \u00e5 svime av og fikk store kuler i setemuskulaturen. Jeg fortsatte likevel, fikk hardere muskler, mindre fett, synligere blod\u00e5rer, h\u00f8yere energiniv\u00e5 og bedre selvtillit. Alt jeg \u00f8nsket meg. Hun stopper et \u00f8yeblikk, lar en turistgruppe med japanere passere. De nikker og smiler, knipser sine bekymringsl\u00f8se feriebilder f\u00f8r de rasker videre. Livet ble lettere, sier hun. Det ble lettere \u00e5 leve, og de vanskelige f\u00f8lelsene ble mindre. Jeg var sammen med en fyr som ogs\u00e5 brukte steroider, venninna mi gjorde det samme. Det var et sosialt liv, men 24 timer i d\u00f8gnet handlet det om kropp og trening. Gradvis ble jeg mer og mer opptatt av meg selv, og mindre opptatt av alle rundt meg. De gamle vennene fra skoletiden var kjedelige, ikke interessante lenger. Sakte merket jeg hvordan steroidene bygde opp et raseri i meg, og jeg fikk stadig kortere lunte og mistet etter hvert evnen til empati. Hun rister p\u00e5 hodet av minnene. Dessverre gjorde jeg meg skyldig i b\u00e5de fysisk og psykisk vold, noe jeg har angret bittert p\u00e5. Det var for det meste min kj\u00e6reste den gangen som fikk gjennomg\u00e5. For bruken eskalerte bratt, b\u00e5de i mengde og type steroider. I l\u00f8pet av sommeren ble det ogs\u00e5 partydop. Vi dro til et gym i Oslo, til et t\u00f8ffere milj\u00f8, mer ekstremt. De st\u00f8rste kroppsbyggerne var enorme okser, hadde blodtrykksmedisiner i skapet og 150 damer i \u00e5ret. Kvinner var forbruksvare, et nummer i rekka. Livet besto av trening, spising, konkurranser og damer. De tilegnet seg en enorm sosial status, forklarer Sarah. En kveld var de p\u00e5 fest hos \u00e9n av gutta. Vi ble invitert hjem til en kjent kroppsbygger som jobbet p\u00e5 \u00abgymmet\u00bb. Mange tok kokain i l\u00f8pet av den festen. Etter hvert dro vi ut, og havnet p\u00e5 den ene ymse fetisjklubben etter den andre. Vi avsluttet kvelden med nachspiel... og gruppesex. Hun ler brydd og rister p\u00e5 hodet, flau over de pinlige minnene. Forklarer at hun ikke var spesielt aktiv. At det bare skjedde den ene gangen. Det interessante er hva steroidene gj\u00f8r med hjernen, og hvilke milj\u00f8er som skapes, sier Sarah. Folk blir helt hekta. Treningen betyr alt. Det blir nesten som en egen religion. Hadde du kontakt med moren din? Sarah nikker. Litt, men vi levde i hver v\u00e5r verden. Jeg var en annen n\u00e5r jeg var sammen med henne. Hun likte ikke det jeg holdt p\u00e5 med, ville ikke vite om det. \u00c5ret p\u00e5 steroider var p\u00e5 mange m\u00e5ter en konstant opptur, en SOSIALE UTSLAG Bruk av anabole androgene steroider er ofte knyttet til risikofylt atferd, misbruksproblematikk, kriminalitet og \u00f8kt voldsbruk. euforisk rus med skyfri himmel hver dag. Men det var ogs\u00e5 noen solide nedturer. \u00c9n dag satt jeg hjemme hos mamma, de vanskelige tankene var der igjen. \u00abJeg tror ikke jeg vil leve mer,\u00bb sa jeg. Hun satt bare der, s\u00e5 knapt opp, og svarte: \u00abJeg kan ikke stoppe deg\u00bb. De fem ordene brant seg fast. Det var ingen sp\u00f8rsm\u00e5l om behandling eller hjelp, som hun savnet. N\u00e5r jeg ser tilbake p\u00e5 det som skjedde i 1999, var det ingen som pr\u00f8vde \u00e5 stoppe meg. Ingen hjemme, ingen venner. Fastlegen bare foraktet meg. Det var ingen oppbacking, jeg f\u00f8lte bare hat. Det var heller ikke forbud mot \u00e5 bruke steroider den gangen. Det var ulovlig \u00e5 selge, men ikke \u00e5 kj\u00f8pe. S\u00e5 jeg gjorde ikke noe feil. Jeg var bare alene. I nesten ett \u00e5r, fra januar til midten av november i 1999, fylte Sarah kroppen med anabole steroider. Hun kunne ikke bli stor nok. Men \u00e9n dag s\u00e5 jeg meg selv i speilet. Plutselig var jeg bare lei. Jeg s\u00e5 disse klumpene; skuldrene, triceps, biceps... Det var s\u00e5 overdimensjonert. Jeg hadde sunket s\u00e5 dypt at jeg ikke visste hva en pen kropp var lenger. Jeg hadde p\u00e5f\u00f8rt meg selv fysiske bivirkninger som dypere stemme, fet hud og en maskulinisering av det feminine utseendet. Jeg vet ikke hvor motivasjonen kom fra, men jeg ville gj\u00f8re noe med livet mitt igjen, studere og ww \u00abDet var ingen som pr\u00f8vde \u00e5 stoppe meg. Ingen hjemme, ingen venner. Fastlegen bare foraktet meg. Det var ingen oppbacking, jeg f\u00f8lte bare hat\u00bb 8 9\n\n\n\n6 8 HUN DOPET SEG Tidligere bruker l\u00e6re. Etter ett \u00e5r med fullt kj\u00f8r, ga det meg ingen ting \u00e5 l\u00f8fte den ene vekten etter den andre. Jeg ville bli noe. Jeg ville vite mer om hvordan kroppen fungerte, og s\u00e5 for meg en utdanning innen helse. Det ble min redning, sier hun. Sarah kuttet ut steroidene. Det gikk bra i starten. Den f\u00f8rste tiden var stoffene fortsatt lagret i kroppen, men etter hvert kom depresjonen. Det var en rullgardin som gikk ned. Til slutt ville jeg bare d\u00f8. Jeg kunne sikkert tatt livet mitt mange ganger i den perioden, men gjorde heldigvis ikke det. I stedet tok Sarah de siste studiefagene for \u00e5 starte sin farmasiutdanning, men problemene hentet henne inn i form av grensepsykoser og psykiske bivirkninger. Jeg hadde jo \u00f8delagt psyken min fullstendig. Fra juletider s\u00f8kte jeg hjelp ved en poliklinikk, men det var selvf\u00f8lgelig ventetid. Jeg fikk ikke napp der f\u00f8r i juni. I l\u00f8pet av disse m\u00e5nedene tok jeg opp fag. Jeg sleit p\u00e5 fritiden med sansebedrag og hallusinasjoner. Tr\u00e6rne kunne plutselig se ut som ansikter, men jeg hadde bestemt meg. Jeg tok meg sammen i timene, og fikk med meg det jeg skulle. Vi tar fatt p\u00e5 trappene opp mot Monolitten. Fotograf Morten vil ta bilder der oppe p\u00e5 toppen, hvor symbolikken er st\u00f8rst og utsikten best. Jeg fikk fokuset over p\u00e5 noe annet, svarer Sarah n\u00e5r jeg sp\u00f8r hva redningen besto av. I tillegg tenker jeg tilbake med takknemlighet p\u00e5 noen ressurspersoner som gjorde en viktig innsats i livet mitt i den perioden. Den psykiatriske sykepleieren, som jeg m\u00f8tte p\u00e5 poliklinikken da jeg var veldig d\u00e5rlig, tilf\u00f8rte en form for trygghet. Jeg tenker ogs\u00e5 p\u00e5 l\u00e6rerne jeg m\u00f8tte p\u00e5 studiet, som var interesserte i min faglige framdrift samtidig som de tilf\u00f8rte noe p\u00e5 den menneskelige siden. Kroppen min ble gradvis mindre viktig. Det var andre ting som betydde mer. Jeg fikk fokus p\u00e5 andre mennesker og veien ut av spindelvevet. Vi er p\u00e5 toppen n\u00e5. Sarah vender ryggen til Vigelands granittsymbol og skuer opp mot det gr\u00e5 skylaget hvor den stadig sterkere v\u00e5rsola er i ferd med \u00e5 bryte gjennom. Steroidene kunne blitt den siste spikeren i kisten i jakten p\u00e5 et perfekt ytre, sier hun. Skylder du p\u00e5 andre? Det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg var 21 \u00e5r, myndig, og tok mine egne avgj\u00f8relser. De m\u00e5 jeg st\u00e5 for. Jeg f\u00f8ler likevel at det ble lagt f\u00f8ringer for de valgene jeg gjorde. Ikke bare hjemmefra, men ogs\u00e5 fra samfunnet generelt. Vi ser reklamer for sprettrumper og plastiske operasjoner, vi blir p\u00e5 en m\u00e5te hjernevasket alle sammen, hver eneste dag. Sarah har et nytt og godt liv n\u00e5. Etter utdannelsen og syv \u00e5rs jobbing p\u00e5 apotek, startet hun i fjor p\u00e5 sitt \u00abEtt \u00e5r med steroidbruk ga meg ti \u00e5r med bivirkninger\u00bb masterstudium i helsevitenskap. Hun bruker sine erfaringer som en indre drivkraft. Jeg tenker ikke kalorier lenger, teller ikke proteiner eller karbohydrater. Jeg har et sunt forhold til trening og liker \u00e5 l\u00f8pe en tur. Men jeg vil alltid ha en jente i meg som sier at \u00abn\u00e5 m\u00e5 du slanke deg\\!\u00bb. Du h\u00f8rer den stemmen? Hun nikker kjapt. Spesielt hvis jeg har det litt vanskelig, kan jeg f\u00e5 tanker om den perfekte kroppen igjen. Men da har jeg l\u00e6rt \u00e5 si til meg selv: \u00abSarah\\! Slutt\\! Tenk p\u00e5 noe annet\\! Fokuser p\u00e5 andre\\! Ikke p\u00e5 deg selv.\u00bb For det var jo det som skjedde. Jeg ble fanget i mitt eget speilbilde. Etter fotograferingen g\u00e5r vi ned trappene igjen. Vi snakker om kriminaliseringen av steroidbruk som ble innf\u00f8rt i fjor. Sarah synes det er bra, tror det vil virke. Samtidig burde det v\u00e6rt et behandlingsopplegg med spesialkompetanse om steroidmisbruk, og spesielt for kvinner, mener hun. Vi ender ved parkeringen til Frognerbadet. Om f\u00e5 m\u00e5neder fylles bassenget opp og forventningsfulle unge vil tr\u00e5kke ut p\u00e5 kanten av stupet\u00e5rnet, ti meter fra vannflaten. Vi m\u00e5 bruke krefter p\u00e5 \u00e5 stoppe folk, sier Sarah. Jeg tror vi m\u00e5 v\u00e6re villige til \u00e5 bruke tvang for \u00e5 f\u00e5 folk ut av problemene. Steroider er som et narkotikum. Du blir rusa p\u00e5 det. Du lever bare fra \u00e9n dag til en annen, nesten som et dyr. Selv kom jeg meg ut av det, og har det bra n\u00e5. Jeg har gleden av \u00e5 studere noe jeg er interessert i. Jeg har gode venner, et fint samboerskap og et bra familieforhold. Men det har ogs\u00e5 f\u00e5tt \u00e9n permanent konsekvens. Jeg fikk en bipolar lidelse etter bruken av de anabole steroidene. Jeg m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 to forskjellige antidepressiva, \u00e9n stabiliserende og \u00e9n sovemedisin. Uten det, fungerer jeg ikke. Hva tenker du om framtiden? Forel\u00f8pig har jeg ikke noe valg, sier hun. Steroidene \u00f8dela psyken min, og gjorde opplevelser fra barndommen bare enda sterkere, enda vanskeligere \u00e5 forholde seg til. Steroidene gjorde at traumene brant seg fast p\u00e5 netthinnen. S\u00e5 de som har hatt en t\u00f8ff oppvekst burde iallfall ikke begynne med slike stoffer. Hun trekker p\u00e5 skuldrene igjen. Ett \u00e5r med steroidbruk ga meg i hvert fall ti \u00e5r med bivirkninger. Og de er ikke helt over enn\u00e5. Det sies at en bipolar lidelse roer seg noe med alderen, s\u00e5 jeg h\u00e5per at den brenner litt ut etter hvert, at jeg kan trappe ned p\u00e5 medisinene og kanskje oppn\u00e5 en medisinfri tilv\u00e6relse. Det ville virkelig v\u00e6rt dr\u00f8mmen. 8 NB\\! Historien om Sarah er anonymisert etter \u00f8nske fra hovedpersonen selv og av hensyn til hennes familie og omgivelser. Sarah er heller ikke hovedpersonens virkelige fornavn. P\u00c5VIRKER KJ\u00d8NNET Ved bruk av anabole steroider f\u00e5r kvinner et mer maskulint utseende og utvikler mannlige kj\u00f8nnstrekk som dypere stemme, mer kroppsh\u00e5r, menstruasjonsforstyrrelser og st\u00f8rre klitoris. Begge kj\u00f8nn risikerer sterilitet. Jeg vil for alltid ha en jente i meg som ber meg om \u00e5 slanke meg, sier Sarah\n\n\n\n7 8 MORTEN HEIERDAL Tidligere dopingbruker n Morten Heierdal bygde opp kroppen med anabole steroider. N\u00e5 m\u00e5 han bygge opp hele livet sitt igjen. DEN LANGE VEIEN TILBAKE SE VIDEO P\u00c5 RENIDRETT.NO 12 13\n\n\n\n\n\n9 8 MORTEN HEIERDAL Tidligere dopingbruker Morten v\u00e5knet da han la opp en stripe med kokain p\u00e5 arbeidsplassen. Han gikk rett til sjefen med problemet. og selv politisk og moralsk endret jeg mening. Jeg ble ekstrem i alle ytringer, synspunkter og tanker. Jeg ble hard og krass og sta. Og oppf\u00f8rer du deg fiendtlig mot verden, f\u00e5r du igjen med samme mynt. Noe av det Morten er mest flau over i dag, er alle de utagerende situasjonene, alle gangene han snappet mot tilfeldige og uskyldige mennesker. En trist kveld i Oslo vil forf\u00f8lge ham livet ut. Sammen med kj\u00e6resten st\u00e5r Morten i k\u00f8 for \u00e5 komme inn p\u00e5 et utested. Ut av ingenting, en bagatell, begynner de \u00e5 krangle. N\u00e5r d\u00f8rvakten kommer for \u00e5 megle, slipper Morten ut hele sitt raseri og sinne. Han kom bare for \u00e5 roe oss ned, men jeg angrep den d\u00f8rvakta, slo ham ned, ga ham juling. Angrer du? Det er klart jeg angrer, sier Morten. Angret du da? Han lar sp\u00f8rsm\u00e5let synke litt. Slipper blikket ut av vinduet, over tretoppene, mot den m\u00f8rke himmelen som er i ferd med \u00e5 bygge seg opp der borte i vest. Jeg har gjort mange ting jeg ikke er stolt av, sier han endelig. Og selv om jeg lot det skje, merket jeg etter hvert at noe var galt, at jeg ikke hadde det s\u00e5 bra likevel. Gradvis forsvant b\u00e5de beundringen fra andre og den indre kongef\u00f8lelsen. Men i stedet for \u00e5 slutte med bolet, startet jeg med andre ting. Jeg begynte med kokain. Situasjonen bare forverret seg, og til slutt hatet jeg meg selv, f\u00f8lte meg som et monster. En mandag morgen st\u00e5r han p\u00e5 arbeidsplassen og stirrer ned p\u00e5 n\u00f8kkelen til sitt eget hjem. Rillene er \u00abJeg angrep den d\u00f8rvakta, slo ham ned og stoppet ikke\u00bb fylt med hvitt pulver. Ubevisst har han lagt opp en stripe med kokain, midt i arbeidstida. Det var bunnen, det var vendepunktet. Jeg hadde alltid trodd at jeg klarte \u00e5 skille mitt seri\u00f8se og mitt utagerende liv, men der og da gikk det opp et lys for meg. Tankene l\u00f8p gjennom hodet mitt. Hvor er jeg? Hva gj\u00f8r jeg? Plutselig inns\u00e5 jeg at alt var i ferd med \u00e5 rakne. At jeg kunne miste alt. Morten g\u00e5r rett inn til sjefen og legger kokainposene p\u00e5 bordet. \u00abHer er problemet mitt, sier han. Om du synes jeg har v\u00e6rt en tulling den siste tida, s\u00e5 vet hvorfor. Om du m\u00e5 sparke meg, s\u00e5 gj\u00f8r du det.\u00bb Det var den eneste muligheten jeg s\u00e5. Innr\u00f8mme alt. Jeg stoppet ikke da vi fikk Emilie, og bruddet med mammaen hennes m\u00e5 jeg ogs\u00e5 ta p\u00e5 min kappe. Det var min voldsomhet, min sjalusi, som gjorde at det ikke gikk. Det er ikke enkelt \u00e5 leve med en s\u00e5nn mann. Han lar ordene henge litt. Innr\u00f8mmelsene er fortsatt vonde. Og mye av det som skjedde, kan han aldri gj\u00f8re godt igjen. Det er vondt \u00e5 tenke p\u00e5 at jeg ikke var der for Emilie den f\u00f8rste tida. Jeg sto i som verst med anabole steroider akkurat da. Jeg var egoistisk, kald og urimelig. Og jeg snappet p\u00e5 henne ogs\u00e5 faktisk. Jeg innr\u00f8mmer det. Han slipper ut et tung pust, svelger unna. Det er utrolig vondt \u00e5 tenke p\u00e5. Det f\u00f8rste Emilie gj\u00f8r n\u00e5r hun kommer inn d\u00f8ra, er \u00e5 hilse p\u00e5 Turtnek. De har kjent hverandre hele livet. I det samme akvariet har Emilie og pappa hundrevis av sm\u00e5fisker. P\u00e5 kj\u00f8kkenet har de drivhus med egen belysning, solsikker som skal vokse seg store. Emilie tar oss med p\u00e5 full omvisning, forteller og forklarer. S\u00e5 klatrer hun opp p\u00e5 skammelen for \u00e5 skj\u00e6re opp kj\u00f8tt sammen med pappa. Minutter senere b\u00e6rer hun inn et brett med hjemmelagd pizza og deiser ned i sofaen, tett inntil faren. Emilie er god til \u00e5 lage mat, roser Morten. Men n\u00e5r hun l\u00f8per avg\u00e5rde igjen forteller han ogs\u00e5 at arrene er der, b\u00e5de mentalt og fysisk. De musklene jeg hadde for \u00e5 t\u00f8ffe meg for kompiser og jenter, er ikke like harde og muskul\u00f8se lenger. Samtidig har jeg f\u00e5tt problemer med l\u00e5r og andre steder hvor det har samlet seg puss. N\u00e5lene er stukket p\u00e5 samme sted mange ganger. Det sprakk opp til slutt, musklene er deformert, rett og slett \u00f8delagt. Jeg har arr for resten av livet. Et problem for menn som boler er at testosteron gj\u00f8res om til \u00f8strogen i kroppen. Prosessen starter allerede ved f\u00f8rste gangs bruk og blir bare verre. Morten tar av seg t-skjorta og peker. Jeg begynte \u00e5 utvikle kvinnebryster, sier han. Jeg turte ikke \u00e5 g\u00e5 til fastlegen og havnet til slutt p\u00e5 et litt ymse kirurgsted i Oslo, og fikk jobben gjort. Operasjonen er ubehagelig. Morten ser legen skj\u00e6re ww UTVIKLER BRYSTER Kviser, tap av hodeh\u00e5r og utvikling av bryster p\u00e5 menn og mindre testikler er andre mulige bivirkninger ved bruk av anabole steroider\n\n\n\n10 8 MORTEN HEIERDAL Tidligere dopingbruker med skalpellen, h\u00f8rer den gummiaktige lyden, blir svimmel og kvalm. N\u00e5r han kommer hjem, blir det bare verre. Jeg f\u00e5r en bl\u00f8dning i det ene brystet og det eser opp. Degen etter er det stort som en tennisball, hvis ikke st\u00f8rre. Jeg g\u00e5r i dusjen. Det sprenger rundt operasjonss\u00e5ret, og n\u00e5r jeg klemmer p\u00e5 det, sprekker det ytterste stinget. Ut av s\u00e5ret renner st\u00f8rknet blod i klumper. Det klasker ned p\u00e5 badegulvet. Morten blir s\u00e5 d\u00e5rlig at han svimer av, sl\u00e5r hodet i gulvet og havner p\u00e5 legevakta med hjernerystelse. STARTET I 50-\u00c5RA I idretten ble anabole steroider f\u00f8rst brukt av sovjetiske ut\u00f8vere i \u00e5ra. Gjennom 60-, 70- og 80-\u00e5rene ble de hyppig brukt i en rekke styrkekrevende idretter. Kjertlene er fortsatt vonde og \u00f8mme. Bare det \u00e5 gi noen en klem, gj\u00f8r vondt i brystene. Og samtidig er jeg usikker p\u00e5 hva det vil f\u00f8re til av komplikasjoner senere. Hva tenker du n\u00e5r du ser deg i speilet? I starten var det vanskelig, innr\u00f8mmer han. Men n\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 snu det til en bra ting. Jeg h\u00e5per at mine arr og min historie kan f\u00e5 andre til \u00e5 forst\u00e5 at de risikerer \u00e5 \u00f8delegge livet sitt. Hver eneste dag ser Morten Heierdal h\u00f8yst levende speilbilder av seg selv p\u00e5 gata. Dop er blitt et hverdagslig problem, og mye handler om kroppsidealer, om \u00e5 se bra ut p\u00e5 stranda. Jeg gjenkjenner stadig flere ungdommer som kunne v\u00e6rt meg selv for sju, \u00e5tte \u00e5r siden. Jeg ser det p\u00e5 st\u00f8rrelsen, blod\u00e5rene, oppf\u00f8rselen. Og n\u00e5r jeg tenker hva de skal gjennom i tida som kommer, blir jeg bare lei meg. Det gj\u00f8r meg trist. Alle skadene er en dyr pris \u00e5 betale for \u00e5 v\u00e6re han kule, popul\u00e6re typen som 20-\u00e5ring. Og innerst inne vet jeg at de ikke er s\u00e5 t\u00f8ffe, at de sliter med sitt. Vi setter oss i bilen og kj\u00f8rer den korte veien ned til \u00d8stensj\u00f8vannet. Emilie hopper ut av den r\u00f8de kassevogna og danser bortover grusveien der joggere og syklister jager forbi, med propper i \u00f8rene og sorte sportsbriller, blinde for den vakre sivh\u00f8na som bryter vannspeilet i myk landing, d\u00f8ve for bl\u00e5meisens sang. Morten har blikket festet p\u00e5 Emilie. For meg n\u00e5 er det viktig \u00e5 fortsette den sunne utviklingen, understreker han. Jeg vil bli ferdig med straffa og bruke erfaringene mine positivt. Jeg skal kjempe med nebb og kl\u00f8r. Komme meg helt ut av den dype skiten jeg har v\u00e6rt i. Han gl\u00f8tter opp mot de svulmende skyene som har t\u00e5rnet seg opp. Det buldrer i det fjerne. Det eneste som st\u00e5r i veien n\u00e5, er soningen. Jeg vet fortsatt ikke om jeg kan flytte sammen med noen, hvor mye jeg kan utvikle i jobben, eller om jeg kan bestille meg en ferie. Hele livet mitt st\u00e5r p\u00e5 vent til rettssaken er ferdig, s\u00e5nn jeg kan f\u00e5 soningstiden min, sone den ferdig. Jeg skal gladelig gj\u00f8re opp for meg. \u00abJeg skal gladelig gj\u00f8re opp for meg, ta straffa mi\u00bb Datteren har v\u00e6rt, og er fortsatt, Mortens viktigste motivasjon for \u00e5 legge den vonde fortiden bak seg. Vi g\u00e5r bort til Emilie som fortsatt mater fuglene. Hun ler barnets frie latter n\u00e5r de sm\u00e5 gjessene dukker under vannflaten og kommer opp for \u00e5 riste av seg vannet igjen. Morten setter seg p\u00e5 huk ved siden av, hjelper til. Og n\u00e5r posen er t\u00f8mt, g\u00e5r vi tilbake mot bilene. Morten og Emilie l\u00f8per om kapp, dytter hverandre. De siste hundre meterne danser hun foran oss igjen. Det er en regndans i rosa gummist\u00f8vler. Dette er ingen selvf\u00f8lge, sier Morten stille. Jeg innser at mammaen til Emilie kunne kuttet all kontakt, kj\u00f8rt et l\u00f8p for \u00e5 ta fra meg foreldreretten. Jeg er heldig som f\u00e5r denne andre sjansen, og jeg h\u00e5per \u00e5 v\u00e6re den pappaen Emilie ser opp til, som hun beundrer og respekterer. Den \u00e6rlige pappaen, den rolige pappaen. Den pappaen som er til stede, b\u00e5de fysisk og psykisk. Han strever for \u00e5 finne de siste ordene. Og n\u00e5r de til slutt kommer, er de like innholdsrike og kronglete som hans eget liv. Det er ingenting jeg ville gjort annerledes for den jenta, enn \u00e5 bare gi alt. 8 Etter intervjuet har Morten tatt et endelig oppgj\u00f8r med fortiden. I l\u00f8pet av 2013 sonet han ferdig sin fengselsdom. Han har fortalt historien sin over 100 ganger p\u00e5 ulike foredrag og jobber i dag for Antidoping Norge\n\n\n\n\n\n12 8 EN MAMMAS H\u00c5P Mor til dopingbruker DE STORE B\u00d8LGENE sl\u00e5r inn over den endel\u00f8se stranda, glefsende og buldrende, som om havet vil g\u00e5 til angrep p\u00e5 det langstrakte landet innenfor. Gang p\u00e5 gang krummer b\u00f8lgene nakken og hogger til. River med seg det de kan, kraftfullt og aggressivt. Jeg h\u00e5per av hele mitt hjerte at han skal komme hjem, sier hun og l\u00f8fter hodet mot vindkastene. De sm\u00e5 sandkornene pisker mot huden og \u00f8ynene. Hun drar en h\u00e5nd over ansiktet, t\u00f8rker unna de salte t\u00e5rene. LOVENDRING I 2013 Fra f\u00f8r var det forbudt \u00e5 tilvirke, innf\u00f8re, utf\u00f8re, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler i Norge. I 2013 vedtok ogs\u00e5 regjeringen \u00e5 kriminalisere erverv, besittelse og bruk. Han fortalte at han satte den f\u00f8rste spr\u00f8yta med anabole steroider i l\u00e5ret. Den stille og rolige gutten som fram til konfirmasjonen hadde v\u00e6rt som gutter skal v\u00e6re. Snill, blid og grei. Flink p\u00e5 skolen. Fotball p\u00e5 fritida. I l\u00f8pet av noen m\u00e5neder forandret alt seg. Han ble vanskelig \u00e5 f\u00e5 opp om morgenen, ville ikke p\u00e5 skolen, sluttet p\u00e5 fotballen og ble unormalt opptatt av egen kropp, eget utseende. Alt for \u00e5 bli st\u00f8rre og sterkere. Det var forferdelig, helt grusomt. \u00c5 h\u00f8re sitt eget barn sette spr\u00f8yter for \u00e5 bli stor. En gutt som var redd for legen. En gutt som aldri likte \u00e5 kle av seg da han var liten. N\u00e5 gikk han i singlet og skrudde opp speil p\u00e5 rommet sitt. I barndomshjemmet henger fortsatt de fargerike barnetegningene av Spiderman og smilende skolebilder. Tredjemann i en s\u00f8skenflokk. Glad i dyr, glad i mamma. Med grensesetting som hos alle andre. Strekene og fargeleggingen forteller om en gutt som aldri gjorde noe halvveis, alltid ga 100 prosent. P\u00e5 skolen, p\u00e5 fritiden og hjemme. Skillet kom da han skulle finne identiteten sin, finne sin rolle fra barneskolen til ungdomsskolen, forteller hun. Han gjorde det bra p\u00e5 skolen og var flink i sport, men det ble p\u00e5 en m\u00e5te aldri godt nok for ham. Han ble stadig mer frustrert, aldri forn\u00f8yd med det han utf\u00f8rte, selv om han hadde gjort en kjempeinnsats, selv om han hadde den beste karakteren. Og frustrasjonen vokste. Gradvis sov han mindre. Gradvis ble han mer ytterligg\u00e5ende i meningene sine. Det gikk rykter om alkohol og hasj. En dag fikk han juling for \u00e9n av ytringene. Etter dette endret han seg, mener hun. Sammen med barnefaren klarte hun \u00e5 f\u00e5 ham gjennom f\u00f8rste del av videreg\u00e5ende. Men atferdsendringene ble tydeligere, utfordringene st\u00f8rre. De s\u00f8kte hjelp hos skolen og milj\u00f8arbeidere. De fors\u00f8kte med trusler, bel\u00f8nninger, de pr\u00f8vde alt. Vi satte en mal den sommeren han var 16, med klare retningslinjer og avtaler om innetider. Samtidig \u00abHan kj\u00f8rte knyttneven forbi ansiktet, inn i veggen\u00bb Det er dager da hun ikke har lyst til \u00e5 st\u00e5 opp, men ogs\u00e5 dager da hun bruker egne erfaringer for \u00e5 hjelpe andre. begynte vi \u00e5 se de fysiske endringene. Fra \u00e5 v\u00e6re en normal gutt, med normal guttekropp, begynte han \u00e5 trene intenst p\u00e5 overkropp, fikk et enormt matforbruk og kunne fare opp for de minste ting. Hun sitter oppe og venter om kveldene. Gl\u00f8tter p\u00e5 klokka n\u00e5r den passerer avtaletiden. Griper telefonen n\u00e5r den endelig ringer. H\u00f8rer p\u00e5 forklaringen. Om mopeden som har stoppa. Jeg har stor bil og kommer og henter deg, svarer hun. Men til slutt er ingenting stort nok bortsett fra l\u00f8gnene. Hun vet at hun gj\u00f8r noe galt n\u00e5r hun begynner \u00e5 rote i tingene hans, men ser ingen l\u00f8sning. Magen vrir seg n\u00e5r hun finner de f\u00f8rste tablettene i toalettvesken, men g\u00e5r rett ut for \u00e5 konfrontere ham. Da kj\u00f8rte han knyttneven rett forbi ansiktet mitt, rett inn i veggen. \u00abDet er greit, men jeg er fortsatt mammaen din,\u00bb sa jeg. \u00abDet er fortsatt jeg som bestemmer, og dette f\u00e5r du ikke lov til.\u00bb I m\u00e5nedene som f\u00f8lger finner hun l\u00f8se dusjhoder, vanlige piper, s\u00f8lvpapir og piller i ulike farger. Renser rommet hans, er overalt. Forteller at det er hennes hus med hennes regler. I gode \u00f8yeblikk lover han bot og bedring. Men problemene bare eskalerer. Innerst inne tror jeg at han \u00f8nsket \u00e5 slutte, men han klarte det ikke, sier hun. Kurene var s\u00e5 effektive, og bildet i speilet ble aldri stort nok. Etter hver kur kom en kraftig nedtur og alt handlet om \u00e5 komme seg opp\u00e5 igjen. \u00abN\u00e5 er jeg ferdig, mamma,\u00bb sier han en kveld de har snakket ut. En kveld han angrer, en kveld han har hjertebank og verker i hele kroppen. Men han er ikke ferdig. Anabole steroider koster penger, store penger, og han begynner \u00e5 selge. Hun finner tusenlapper og konfronterer ham igjen. ww 22 23\n\n\n13 8 EN MAMMAS H\u00c5P Mor til dopingbruker Hun er frustrert og fortvilet. Tenker ikke, bare gj\u00f8r. G\u00e5r inn p\u00e5 rommet hans, viser hva hun har funnet. \u00abDenne fant jeg, denne tar jeg, du hadde lovt \u00e5 slutte og n\u00e5 g\u00e5r jeg til politiet,\u00bb sier hun. Det ender i et basketak. De ramler ut i trappa. Han vil ha det som er sitt. Hun tviholder p\u00e5 ampullen. Nede fra stua kommer stefar og s\u00f8sken l\u00f8pende til. \u00abDet er mamma du holder\\!\u00bb roper de. Han slipper henne og stikker av. Han roper at noen andre vil komme for \u00e5 ta dem. De vet ikke hva de skal gj\u00f8re. De ringer politiet. Tre menn kommer den natta, forteller hun stille. De sier at de skal ta seg en runde. I mellomtiden kommer s\u00f8nnen hjem igjen. De vil at han skal sette seg ned, prate litt. Men oppf\u00f8rselen er aggressiv, atferden truende. N\u00e5r politiet returnerer, vurderer de ham som ustabil og velger \u00e5 ta ham med seg. Hun svelger tungt ved minnet. Det er grusomt \u00e5 se sin egen s\u00f8nn f\u00e5 p\u00e5 seg h\u00e5ndjern og bli lagt ut i en politibil. Det er et mareritt for alle familier som opplever det. Jeg kommer aldri til \u00e5 glemme, og det gj\u00f8r fortsatt vondt \u00e5 fortelle om det. Vi s\u00e5 ham bli fraktet vekk den natta. N\u00e5r bl\u00e5lysene fra politibilen forsvinner bak rekkehusene i nabolaget, skal det g\u00e5 tre m\u00e5neder f\u00f8r hun ser ham igjen. Et funn av en ampull f\u00f8rte til et basketak i trappa. Det hele endte med at s\u00f8nnen flyktet og politiet kom. Han eksploderer nok en gang. For andre gang truer han henne. Jeg kjente det jo, innr\u00f8mmer hun. Jeg kjente som mor at han mente det han sa. Men han la aldri h\u00e5nd p\u00e5 meg. Et par ganger dyttet han meg ut i gangen, og jeg forst\u00e5r det, jeg provoserte han, jeg gikk i tingene hans. Men jeg var bare redd, jeg fryktet at han skulle d\u00f8 som f\u00f8lge av alt han dyttet i kroppen sin. Og som mor gjorde jeg bare alt jeg kunne, jeg nektet \u00e5 akseptere det han holdt p\u00e5 med. Den p\u00e5f\u00f8lgende sommeren b\u00e6rer nytt bud om h\u00e5p. Han er med faren p\u00e5 sommerferie, kommer blid og forn\u00f8yd tilbake, f\u00e5r seg jobb og det meste virker greit. Men under overflaten ulmer det. Utover h\u00f8sten lukker han seg, er tydelig stresset. En kveld kommer han sent hjem, l\u00f8per opp trappa, hiver av seg t\u00f8yet og hopper i dusjen. Det er jaget som l\u00f8fter henne ut av stolen. Mens dusjstr\u00e5lene trommer mot badegulvet, roter hun i lommene hans og finner en ampull. Det var dr\u00e5pen, en stor sorg, forklarer hun n\u00e5 i ettertid. \u00abDet er grusomt \u00e5 se sin s\u00f8nn f\u00e5 p\u00e5 seg h\u00e5ndjern\u00bb Det g\u00e5r ikke an \u00e5 forklare hvordan det er \u00e5 vitne mot sin egen s\u00f8nn, min egen lillegutt. Og jeg forst\u00e5r at han ble veldig sint p\u00e5 oss, at han ikke likte det vi gjorde. Men jeg kunne ikke tenke p\u00e5 meg selv oppi alt dette. Jeg m\u00e5tte erkjenne at jeg ikke klarte \u00e5 ta meg av mitt eget barn. Vi m\u00e5tte gj\u00f8re det som var best for ham, gi ham en ny sjanse. Sammen med barnefaren g\u00e5r hun rettens vei for \u00e5 sende ham vekk fra milj\u00f8et, til en fosterfamilie og en ny start p\u00e5 nytt sted. To dager f\u00f8r julaften i 2010 ser de hverandre for forel\u00f8pig siste gang. Vi hadde ikke sett hverandre p\u00e5 tre m\u00e5neder da vi m\u00f8ttes i nemnda. Det var godt \u00e5 se ham igjen, men samtidig helt grusomt \u00e5 sitte der. Jeg fatter fortsatt ikke hvordan jeg kom meg gjennom de dagene. Du g\u00e5r mange runder med deg sj\u00f8l, som mor og far, etter en slik erfaring. Kunne vi gjort noe annerledes? Kunne samfunnet gjort noe annerledes? Personlig klandrer jeg ingen andre enn de som mener at alt er som det burde. At det skal v\u00e6re straffbart \u00e5 selge og kj\u00f8pe, men ikke bruke, anabole steroider. Hvis s\u00f8nnen din vil \u00f8delegge seg, s\u00e5 er det faktisk lov. I Sverige er det straffbart, men i Norge er det fritt vilt. I Norge, av alle land. De siste \u00e5rene har hun skrevet brev, snakket med stortingspolitikere. Fortalt om sine opplevelser i foredrag og intervjuer. Et engasjement s\u00f8nnen er gjort kjent med. ww MANNLIGE HORMONER De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kj\u00f8nnshormonet testosteron\n\n\n\n14 8 EN MAMMAS H\u00c5P Mor til dopingbruker Jeg gj\u00f8r det for \u00e5 hjelpe, poengterer hun. Jeg f\u00f8ler at jeg som mor har en plikt til \u00e5 opplyse om hvor fort det kan skje. Jenter bruker efedrin for \u00e5 bli tynne nok, gutter boler seg, og senskadene er enorme. Mitt m\u00e5l er ogs\u00e5 at det skal komme en lovendring, og jo flere vi er, jo st\u00f8rre sjanse har vi. Rundt seg, i jobben og samfunnet, ser hun holdninger og idealer som bidrar til den triste utviklingen. Ungene vokser opp med med syltynne Barbiedukker og Ken med sixpack. De g\u00e5r p\u00e5 karneval i Supermann-drakter med p\u00e5sydde muskler. I reklame og p\u00e5 tv er det kropp overalt. For ungdommen er det like lett \u00e5 f\u00e5 tak i anabole steroider som alkohol. Det er mer l\u00f8nnsomt \u00e5 selge enn narkotika. Hun rister p\u00e5 hodet og slipper ut et tungt pust. Vi ga ham liv for 18 \u00e5r siden, og en ny mulighet n\u00e5. Vi h\u00e5per at han innser at det var til hans eget beste. VEKSTFORSTYRRELSE Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent ved bruk av anabole steroider. Han har f\u00e5tt en ny start n\u00e5. Med to flotte fosterforeldre gj\u00f8r han det bra p\u00e5 skolen, trener rent og har alle muligheter til \u00e5 klare seg, forteller hun. Hun s\u00e5 ham sist p\u00e5 et kj\u00f8pesenter. Gutten ble myndig. Papirer skulle underskrives. Hun m\u00f8tte ham aldri ansikt til ansikt. Han ville ikke. Gjemte seg bak et hj\u00f8rne. Alt hun fikk var et stj\u00e5lent speilbilde. Jeg hadde s\u00e5 lyst til \u00e5 l\u00f8pe rundt hj\u00f8rnet, kaste meg om halsen hans, gi ham en stor klem. Men sjansen var der bare et kort \u00f8yeblikk, jeg turte ikke, og det ville jo v\u00e6rt mine behov, ikke hans. Samtidig fryktet jeg den sannsynlige avvisningen. Bilder fra ferieturer, den lille gutten i sandkassa, den f\u00f8rste dinosauren, kakelysene p\u00e5 fem\u00e5rsdagen. De gode minnene gj\u00f8r henne fortsatt varm om hjertet. Men plutselig er jeg valgt vekk som mor, fordi han er sint. Og det m\u00e5 jeg bare akseptere. Fordi jeg selv tok et valg. Vi klarte det ikke alene. Vi hadde mistet ham for godt hvis han hadde blitt v\u00e6rende her. Jeg tror ikke han hadde levd i dag hvis vi ikke hadde tatt det valget. Fortsatt har s\u00f8nnen kontakt med \u00e9n av br\u00f8drene. Som mor er hun redd for at ogs\u00e5 den forbindelsen skal brytes. Det har v\u00e6rt noen t\u00f8ffe opplevelser, sier hun. Han bodde p\u00e5 ulike kollektiv f\u00f8r han fikk tildelt en fosterfamilie. Det er mye jeg skulle \u00f8nske at han var sk\u00e5nt for, men vi kunne ikke sk\u00e5ne ham for det. B\u00e5de far og jeg fors\u00f8ker \u00e5 ringe. Jeg skriver brev en gang i m\u00e5neden, om ting som skjer, om tiden vi hadde sammen f\u00f8r bolet. Jeg sender bilder og sm\u00e5 pakker. Lilles\u00f8ster tegner til ham. Det er den kontakten vi har. Jeg sp\u00f8r om hun f\u00e5r svar, hun rister p\u00e5 hodet. Jeg sp\u00f8r om hun blir skuffet, hun svarer nei. Skrivingen gj\u00f8r mest godt, sier hun. For jeg vet at han er der, og jeg vet at han f\u00e5r brevene. Jeg h\u00e5per at han leser dem, og skulle \u00f8nske at alt kan bli som f\u00f8r, men det er nok naivt. Jeg tror at \u00abJeg h\u00e5per av hele mitt hjerte at han tilgir oss\u00bb valgene vi tok koster oss mye. Det kan koste oss kontakten i mange, mange \u00e5r. Og det er vondt. Hver eneste dag. Men spesielt vondt p\u00e5 17. mai, julaften, bursdager. Du savner et barn. Men han lever jo, og det er det som holder meg oppe. Vi klatrer over sanddynene, ute ved stranda der b\u00f8lgene fortsatt buldrer mot land. Hun slipper l\u00f8s hunden og kaster en tennisball langt foran seg. Oppmerksomt f\u00f8lger hun den l\u00f8pende hunden, jakten og leken. S\u00e5 ser hun ned. Det er dager da jeg ikke har lyst til \u00e5 st\u00e5 opp, forteller hun og sparker i den v\u00e5te sanden. Hun l\u00f8fter hodet igjen, m\u00f8ter oss med blikket. Men livet g\u00e5r jo videre. Jeg kan gr\u00e5te, men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 kunne le. Jeg kan vente, men kan ikke true fram noe som helst. Det er en s\u00e5rhet som er vanskelig \u00e5 fatte. Jeg b\u00e6rer smerten i en kommode. Jeg kan \u00e5pne skuffen og ta fram alt sammen, men jeg m\u00e5 ogs\u00e5 legge det bort og g\u00e5 p\u00e5 jobben. Jeg fors\u00f8ker \u00e5 tenke p\u00e5 de som har det verre, som har mistet barnet sitt helt, som bare har en grav \u00e5 g\u00e5 til. I flere minutter sier vi ikke noe som helst. Lar bare b\u00f8lgene rase og gj\u00f8r som sivet. B\u00f8yer av og reiser oss igjen n\u00e5r stormen stilner. Tror du han kommer hjem? sp\u00f8r jeg endelig. Vi er p\u00e5 vei tilbake mot bilen n\u00e5. Vi har vinden i ryggen og b\u00f8lgene bak oss. Jeg h\u00e5per jo det, sier hun stille. Jeg h\u00e5per av hele mitt hjerte at han skal komme hjem, at han vil tilgi oss og innse at alt var til hans eget beste. Vi ga ham liv for 18 \u00e5r siden, og en ny mulighet n\u00e5. Om det tar fem eller ti \u00e5r, vet jeg ikke. Men den dagen han vil hjem igjen, skal jeg v\u00e6re der for ham. 8 Moren i historien er anonymisert av hensyn til s\u00f8nnen. I etterkant av intervjuet har Stortinget vedtatt en lovendring som forbyr bruk og besittelse av dopingmidler. Mor og s\u00f8nn har m\u00f8ttes og gjenopptatt kontakten\n\n\n\n\n16 8 EVO FITNESS Gode samtaler VI HAR GODE ERFARINGER MED DOPINGSAMTALEN EVOS TIPS TA DOPINGSAMTALEN u Start ved \u00e5 avv\u00e6pne situasjonen og takke for at personen bidrar. u Forklar p\u00e5 ydmyk m\u00e5te hvorfor han/hun er der. u Fortell at han/hun ikke er skyldig, men mistenkt. u La den mistenkte forklare seg grundig. u Vurder om forklaringen er troverdig eller om dere vil g\u00e5 videre med saken. n Vi har avholdt mange bekymringssamtaler for \u00e5 ta knekken p\u00e5 dopingmisbruk i egne sentre. Reaksjonene er nesten bare positive, sier Henning Holm, produktdirekt\u00f8r i EVO Fitness. MED 33 SENTRE I KJEDEN er det en prioritert oppgave for EVO Fitness \u00e5 l\u00f8fte den sunne og positive treningskulturen og luke ut negative elementer. Derfor er \u00e9n av Holms hovedoppgaver \u00e5 snakke med medlemmer man mistenker kan ha doping som en del av \u00abkostholdet\u00bb. Naturlig nok er det \u00e5 skape positive treningsmilj\u00f8er p\u00e5 egne sentre det aller viktigste for oss, men samtidig er arbeidet mot doping ekstremt viktig. Vi ser oss selv som en del av l\u00f8sningen p\u00e5 et st\u00f8rre samfunnsproblem, et problem vi \u00f8nsker skal forsvinne, sier produktdirekt\u00f8ren. TEKST OG FOTO FRODE STIE \u00abDe jeg m\u00f8ter i samtalene er n\u00e6rmest udelt positive\u00bb Et h\u00e5rete m\u00e5l, kaller han det. For Henning Holm er av den oppfatning at h\u00e5rete m\u00e5l m\u00e5 til, en oppfatning han har inntrykk av at mange deler Det er min erfaring gjennom v\u00e5rt aktive arbeid, bekrefter han. De jeg m\u00f8ter under samtalene er n\u00e6rmest udelt positive, og de som ikke er det, er naturlig nok de som sannsynligvis doper seg, Holm smiler, men det er et smil med str\u00f8k av alvor. Bekymringssamtalene er ekstremt viktige. Gjennom disse f\u00e5r senteret bekreftet eller avkreftet om det er grunn til berettiget mistanke. Samtidig sender det signaler om at den enkelte blir sett, at personalet f\u00f8lger med, og at doping p\u00e5 ingen m\u00e5te er akseptert. De som doper seg tar ofte mye plass p\u00e5 senteret, og det skapes gjerne en ubehagelig stemning. Derfor er det ogs\u00e5 viktig at vi tar oppgavene v\u00e5re alvorlig, sier Henning Holm. Han forteller at det gjerne er en del faktorer som kjennetegner de som doper seg, eller som kan v\u00e6re i faresonen. Vi ser nok mest etter de typiske fysiske kjennetegnene. Den typiske doperen vokser mye p\u00e5 kort tid, blir gjerne fort irritert p\u00e5 alt og alle, og er ikke spesielt interessert i \u00e5 samarbeide. Da kan veien v\u00e6re kort til en innkalling til samtale. Den p\u00e5f\u00f8lgende samtalen kan til syvende og sist medf\u00f8re b\u00e5de utestengelse fra senteret og politianmeldelse, forklarer han. Mange synes det er ubehagelig \u00e5 ta slike samtaler. Mange avst\u00e5r i frykt for \u00e5 \u00abstemple\u00bb medlemmer for dopingbruk, som ogs\u00e5 er kriminelt. Jeg har s\u00e5 godt som aldri, med et par unntak, opplevd samtalene som vanskelige. Noen reagerer kanskje negativt p\u00e5 den innledende mailen der de blir innkalt til samtale, men n\u00e5r vi f\u00f8rst snakker sammen, g\u00e5r det veldig fint. Jeg f\u00f8ler at vi har gode rutiner p\u00e5 plass, og et godt samarbeid med Antidoping Norge. Har du noen tips for hvordan selve samtalen b\u00f8r gjennomf\u00f8res? Henning Holm nikker. Start gjerne m\u00f8tet ved \u00e5 avv\u00e6pne situasjonen og takke for at de bidrar. P\u00e5 en ydmyk m\u00e5te b\u00f8r du forklare hvorfor vedkommende er der. Fortell s\u00e5 at de ikke er ansett som skyldige, men mistenkte, gjerne etter tips fra medlemmer eller ansatte. Hvis vedkommende til syvende og sist viser seg \u00e5 ha en troverdig forklaring, s\u00e5 takker du for samarbeidet. Hvis noen reagerer sterkt etter denne rolige tiln\u00e6rmingen, s\u00e5 driver de sannsynligvis med doping, sier Holm. Hos EVO \u00f8nskes flere dopingkontroller velkommen. Det er ikke gratis \u00e5 ha et solid program for \u00e5 avsl\u00f8re de som m\u00e5tte dope seg. Hver pr\u00f8ve koster, men Holm mener det er verdt kronene. Jeg har full forst\u00e5else for at kostnaden kan v\u00e6re tung \u00e5 b\u00e6re, spesielt for de mindre sentrene. Likevel mener jeg dette er en investering som gir avkastning. Kanskje ikke med en eneste gang, men et rent senter vil p\u00e5 sikt tiltrekke seg flere kunder fra de riktige kundegruppene, sier han\n\n\n\n\n\n### I v\u00e5re dager kan alle jenter se pene ut hvis de vil. Ingen beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re stygg lenger. Det finnes nok av hjelpermidler. kvinne 67\n\n I v\u00e5re dager kan alle jenter se pene ut hvis de vil. Ingen beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re stygg lenger. Det finnes nok av hjelpermidler. kvinne 67 Det meste attraktivt hos en kvinne er hennes glede over sin egen kropp.\n\n### POST MORTEM II (UTR\u00d8STELIG) DET HENDER DET HENDER NOE UTENKELIG UGJENOPPRETTELIG BLI, BLI JEG SA DET ALDRI DU ER VAR UMISTELIG Av Nattmanet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20969a96-190d-4c91-abf1-0ae13f2ee182"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Nevsehir+hoteller-hotels/cappadocia-cave-resort-and-spa_2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:11Z", "text": "## CAPPADOCIA CAVE RESORT AND SPA - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer nord\u00f8st i Nevsehir, TEKELLI MAH GOREME CAD 83, bare 12 minutter til fots fra byens sentrum.CAPPADOCIA CAVE RESORT AND SPA har 79 rom. Priser fra n.a. Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Room.Et etablissement av typen Rimelig, CAPPADOCIA CAVE RESORT AND SPA har alle former for komfort som: Businessenter. Dette hotellet er del av LE-kjeden. Slapp av i hotellets basseng.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet. \n\nCAPPADOCIA CAVE RESORT AND SPA type(r): **Resort** ,**Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c8270f5-9b69-4891-858f-557ea4bc7416"}
+{"url": "http://www.ba.no/meninger/hvor-blir-sentrum-av/s/1-41-6184923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:31Z", "text": "# Hvor blir sentrum av?\n\nAv PER KOLSTAD \n\n Publisert: 11. august 2012, kl. 19:44 Sist oppdatert: 11. august 2012, kl. 19:44 \n\nPer Kolstad forteller om en ekstrem tilbakegang for sentrumslagene.\n\n\n\nLokalfotballen i de lavere divisjonene begynner for fullt i helgen.\n\nVi skal fors\u00f8ke \u00e5 se p\u00e5 hvordan de gamle storhetene i det sentrale Bergen har gjort det s\u00e5 langt i sesongen. De fleste klubbene ligger i de lavere divisjonene langt unna medias s\u00f8kelys.\n\nEn dramatisk forbedring av baneforholdene, med byggingen av nye kunstgressbaner p\u00e5 n\u00e6r sagt alle byens gatehj\u00f8rner, har likevel ikke f\u00f8rt til en sportslig fremgang i det sentrale Bergen.\n\n**I det gamle sentrale byomr\u00e5det innenfor de syv fjellene finner vi bare Brann og Varegg p\u00e5 niv\u00e5ene over 4. divisjon.**\n\nBrann er i s\u00e6rklasse p\u00e5 spillerutvikling i omr\u00e5det, bare synd at de unge ikke f\u00e5r sjansen i toppfotballen. Enkelt sagt driver v\u00e5r lokale toppklubb med \u00e5 utdanne 2. divisjonsspillere i likhet med 55 andre klubber i Norge.\n\nJeg har betydelige problemer med \u00e5 forst\u00e5 alt pratet om at Brann er s\u00e5 god p\u00e5 spillerutvikling. Virkeligheten er en helt annen. Varegg har gjort det brukbart med 4. plass i sin f\u00f8rste sesong etter opprykket i 2011.\n\nKlubben har en brukbar ungdomsavdeling, men A-laget inneholder en del gamle stjerner som neppe holder p\u00e5 med \u00e5 \u00f8ke treningsmengden.\n\n**Opprykkskandidatene fra 3. divisjon er Arna-Bj\u00f8rnar, Haugesund 2 og Os i s\u00f8rpuljen, mens F\u00f8rde er den klare favoritten i nord.**\n\nKanskje kan v\u00e5r \u00f8stlige bydel f\u00e5 et lag i 2. divisjon sammen med de andre tre bydelene utenfor den sentrale sentrumskjernen? I s\u00f8rpuljen er det ut som Rogaland vil ta seg av alle nedrykkene.\n\nTertnes og Austevoll av v\u00e5re lokale lag er i klar bedring, de vil neppe rykke ned. I nordpuljen ser Bergen Nord ut som en klar nedrykkskandidat.\n\n**Hvis vi ser p\u00e5 kandidatene til opprykk til 3. divisjon finner vi bare Lyngb\u00f8 som en lokal sentrumskandidat.**\n\nMen b\u00e5de Lysekloster og Brann 3 vil gi dem stor kamp.\n\nI den andre puljen handler det bare om Vadmyra og Odda. Vadmyra har vunnet alle sine kamper i \u00e5r under ledelse av den rutinerte treneren Karl Fredrik Sande.\n\nDisse to lagene spiller mot hverandre p\u00e5 l\u00f8rdag i Odda. Hvis vi setter p\u00e5 mikroskopet finner vi gamle storlag involvert i nedrykksstriden som Djerv, Nymark, Baune, Laksev\u00e5g og Sandviken.\n\nFaktisk er det bare Fr\u00f8ya av sentrumslagene som ser ut til \u00e5 trives i divisjonen med en brukbar plass 5 s\u00e5 langt.\n\n**Vi finner vel egentlig bare Ny-Krohnborg og Trane av de gamle sentrumslagene igjen i 5. divisjon.**\n\nNy-Krohnborg har opplevd \u00e5 rykke ned hele tre divisjoner siden \u00e5rtusenskiftet, n\u00e5 ser det ut som om man i alle fall kan g\u00e5 ett hakk opp i seriesystemet igjen. Gjemt bak et av byens styggeste moderne bygg p\u00e5 Krohnsminde trener og spiller Ny-Krohnborg.\n\nTrane har gjort det bedre enn tidligere \u00e5r med plass 5 s\u00e5 langt. I de tre avdelingene finner vi f\u00f8lgende opprykkskandidater; Ny-Krohnborg, Nordre Fjell og Skjergard i avd. 01, Oster\u00f8y, Fana 2 og Flaktveit i avd. 02 og sunnhordlandslagene Bremnes, Fitjar og Trott i avd. 03.\n\n**Skuer vi over de sentrumslagene som tidligere har ligget i eller v\u00e6rt i n\u00e6rheten av norsk toppfotball ser det ganske trist ut.**\n\nHardy og \u00c5rstad er ute av soga uten seniorlag i det hele tatt.\n\nDjerv og Nordnes er heller ikke i fyr for tiden, Djerv kan rykke ned til 5. divisjon for f\u00f8rste gang i klubbens historie p\u00e5 dette niv\u00e5et. Det er bare Varegg som er et unntak, men ogs\u00e5 her har tilbakegangen v\u00e6rt betydelig siden slutten av 80-tallet.\n\n**Hva er \u00e5rsaken til denne nesten ekstreme tilbakegangen for sentrumslagene?**\n\nSelvsagt har utflyttingen til de store bydelene i nord, s\u00f8r og vest hatt betydning, men ogs\u00e5 her ser vi stagnasjon.\n\nEn annen faktor er at sentrumsklubbene n\u00e6rmest er t\u00f8mt p\u00e5 fotballkompetanse og gode kvalitatsmessige tilbud for de unge.\n\nS\u00e5 lenge det ikke skjer forbedringer innen fotballkompetansen og tilbudene, vil dr\u00f8mmen om toppfotball og spillerutvikling ha skrinne k\u00e5r i Bergen sentrum utenom Brann.\n\nVi andre f\u00e5r n\u00f8ye oss med minnene om gamle storhetsdager og de flotte draktene til \u00c5rstad og Hardy som ikke finnes lenger i seniorfotballen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c05e1c8-a8ba-4a97-bb03-6a3e1f042790"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2123080/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:19Z", "text": " \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\nOPPGAVER: HVORDAN FORBEDRE PLATEBUTIKKEN Gl\u00f8er Langslet, Sandvika VGS.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "69a7b4dc-32c8-450d-8f13-920df5f894e1"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Gravlunden-i-Praha/I9788210052255", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:08Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nI denne sjokkerende, humoristiske og elegante romanen setter Umberto Eco attenhundretallets Europa under lupen. Vi presenteres for en kvinnelig satanist som lider av hysteri, en abbed som blir drept to ganger, kaptein Dreyfus' memorandum til den tyske ambassaden, jesuitter som konspirerer mot \u2026 LES MER frimurere, blodbadene under Pariskommunen, falske notarer, fabrikkerte testamenter, djevelske brorskap og Sions vises protokoller. I sentrum st\u00e5r dokumentfalskneren og agenten Simonini, som er utvist fra Piemonte og har bosatt seg i Paris. Et langt liv i maktens tjeneste har gjort ham til en velhavende mann som frekventerer Paris' beste restauranter. Men noe plager ham, og etter \u00e5 ha m\u00f8tt Freud (den avskyelige \u00f8sterrikske legen og j\u00f8den Fro\u00efd), setter han seg ned for \u00e5 skrive sitt liv. Og hvilket liv\\! Simonini er en gl\u00f8dende antisemitt. Han har bidratt til \u00e5 velte Napoleon III, og han har forfalsket dokumenter for russerne og jesuittordenen for \u00e5 legitimere og intensivere j\u00f8dehatet og j\u00f8deforf\u00f8lgelsen. Umberto Eco g\u00e5r tilbake til attenhundretallets Europa for \u00e5 unders\u00f8ke noen av de mekanismene som f\u00f8rte til de to verdenskrigene. Slik evner forfatteren med Gravlunden i Praha ogs\u00e5 \u00e5 si noe om hvem vi er som europeere i dag. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets I denne sjokkerende, humoristiske og elegante romanen setter Umberto Eco attenhundretallets Europa under lupen. Vi presenteres for en kvinnelig satanist som lider av hysteri, en abbed som blir drept to ganger, kaptein Dreyfus' memorandum til den tyske ambassaden, jesuitter som konspirerer mot frimurere, blodbadene under Pariskommunen, falske notarer, fabrikkerte testamenter, djevelske brorskap og Sions vises protokoller. I sentrum st\u00e5r dokumentfalskneren og agenten Simonini, som er utvist fra Piemonte og har bosatt seg i Paris. Et langt liv i maktens tjeneste har gjort ham til en velhavende mann som frekventerer Paris' beste restauranter. Men noe plager ham, og etter \u00e5 ha m\u00f8tt Freud (den avskyelige \u00f8sterrikske legen og j\u00f8den Fro\u00efd), setter han seg ned for \u00e5 skrive sitt liv. Og hvilket liv\\! Simonini er en gl\u00f8dende antisemitt. Han har bidratt til \u00e5 velte Napoleon III, og han har forfalsket dokumenter for russerne og jesuittordenen for \u00e5 legitimere og intensivere j\u00f8dehatet og j\u00f8deforf\u00f8lgelsen. Umberto Eco g\u00e5r tilbake til attenhundretallets Europa for \u00e5 unders\u00f8ke noen av de mekanismene som f\u00f8rte til de to verdenskrigene. Slik evner forfatteren med Gravlunden i Praha ogs\u00e5 \u00e5 si noe om hvem vi er som europeere i dag. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb2837d2-176a-4ec4-91ef-f6ae59a634ef"}
+{"url": "http://www.zoover.no/spania/catalonia-costa-brava-og-costa-dorado/san-carlos-de-la-rapita/vurderinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:51Z", "text": " Her finner du vurderinger av 8 Leiligheter' 4 Hoteller' 1 Feriepark' 1 Aparthotell' 1 Vandrerhjem og 4 Villaer i San Carlos de la Rapita. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i San Carlos de la Rapita. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Spania. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Catalonia (Costa Brava og Costa Dorado). \n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9da7ff71-e4ca-4951-81b0-b07ce3237336"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/erna-solbergs-landsmotetale--2010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:57Z", "text": "# Erna Solbergs landsm\u00f8tetale - 2010\n\n\\- V\u00e5r jobb som folkevalgte er \u00e5 oppmuntre de som vil gj\u00f8re noe godt for andre. De som vil skape noe og bidra til fellesskapet, poengterer Erna Solberg i sin tale til H\u00f8yres landsm\u00f8te 2010.\n\n06.08.2014\n\n \n \nI talen satte partilederen s\u00f8kelys p\u00e5 integrering og gr\u00fcnderskap som to store hovedsaker.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30993ce4-d472-4390-8f8a-dbaac54d4b1c"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/millionbot-til-nord-pool-spot/231962", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:55Z", "text": "\n\n# NORD POOL SPOT\n\n## Millionbot til Nord Pool Spot\n\nB\u00f8telegges av EU-kommisjonen for konkurransehemmende virksomhet.\n\n - \u00d8yvind Lie\n - 5\\. mars 2014 - 13:14\n\nNord Pool Spot (NPS) f\u00e5r en bot p\u00e5 dr\u00f8yt 2,3 millioner euro, rundt 19 millioner kroner, mens europeiske Epex Spot b\u00f8telegges for over 3,6 millioner euro.\n\nKommisjonen mener de to i en periode var enige om ikke \u00e5 konkurrere.\n\n**\u2013 Slik oppf\u00f8rsel bryter med EUs konkurranseregler som forbyr karteller og begrensende praksis, opplyser EU-kommisjonen om reglene som ogs\u00e5 gjelder i E\u00d8S-avtalen.**\n\n#### Viktige\n\n\u2013 Kraftb\u00f8rser er viktige for effektive elektrisitetsmarkeder. I en tid der de fleste europeiske forbrukere er bekymret for stigende str\u00f8mpriser, er jeg spesielt forn\u00f8yd med at vi har f\u00e5tt en slutt p\u00e5 enigheten om markedsdeling mellom Epex og Nord Pool Spot, sier EUs konkurransekommiss\u00e6r Joaqu\u00edn Almunia i en pressemelding.\n\nEpex Spot har sin base i Frankrike, men opererer ogs\u00e5 i Tyskland, \u00d8sterrike og Sveits.\n\nEU-kommisjonen mener reglene ble brutt i en periode p\u00e5 minst sju m\u00e5neder fra 2011 til 2012. Eftas overv\u00e5kingsorgan Esa gjennomf\u00f8rte en uanmeldt inspeksjon hos NPS i februar for to \u00e5r siden.\n\n#### Utvidet samarbeid\n\nEUs konkurransemyndigheter mener et it-samarbeid mellom kraftb\u00f8rsene ble utvidet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte samarbeid som hemmet fri konkurranse.\n\n\u2013 De to kraftb\u00f8rsene ble enige om ikke \u00e5 konkurrere med hverandre, spesielt gjennom \u00e5 dele territorier mellom seg, sier Almunia, og Kommisjonen mener det ble gjort for \u00e5 beskytte nasjonal posisjon og for \u00e5 dele land der det ble planlagt markedsutvidelse.\n\n\u2013 Dette var selvsagt et klart brudd p\u00e5\u00a0reglene v\u00e5re som strengt forbyr karteller i E\u00d8S, sier konkurransekommiss\u00e6ren.\n\n#### \u2013 Tok hjemmemarked som selvf\u00f8lge\n\nNord Pool Spots kommunikasjonssjef Stina Johansen sier til Teknisk Ukeblad at selskapet erkjenner \u00e5 ha brutt regelverket ved \u00e5 ha diskutert integrasjon i det europeiske kraftmarkedet for detaljert med Epex Spot.\n\nSelskapet godtar derfor boten.\n\n*\u2013 Hvordan kunne dette skje?*\n\n**\u2013 Den st\u00f8rste feilen er at man har tatt egne hjemmemarkeder som en selvf\u00f8lge. Det er ingen unnskyldning, men det kan v\u00e6re en forklaring at man historisk har hatt en situasjon hvor det har v\u00e6rt naturlig at Nord Pool Spot har dekket Norden og Baltikum, sier Johansen.**\n\n*\u2013 Hvor alvorlig ser dere p\u00e5 det?*\n\n\u2013 Det er klart at det er en alvorlig sak. Vi er de f\u00f8rste til \u00e5 beklage at det har skjedd. Vi har tatt mange grep for \u00e5 hindre at det skal skje igjen. Vi har iverksatt et program der vi blant annet utdanner de ansatte i konkurranseregelverket og innf\u00f8rt strenge prosedyrer for \u00e5 vurdere alle nye prosjekter og avtaler for \u00e5 sikre at de er i tr\u00e5d med regelverket, sier Johansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d5405b6-557c-4819-bfb9-35de84e2b598"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skolemassakren_i_Winnenden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:29Z", "text": "# Skolemassakren i Winnenden\n\nAlbertville realskole og andre m\u00e5l\n\n11\\. mars 2009 \n09:30\n\nSkolemassakre\n\nAntall d\u00f8de:\n\nGjerningsperson(er):\n\nTim Kretschmer\n\n**Skolemassakren i Winnenden** var en skolemassakre ved Albertville realskole i Winnenden i den tyske delstaten Baden-W\u00fcrttemberg, som fant sted 11. mars\u00a02009. 15 personer ble drept av gjerningsmannen, 17-\u00e5ringen Tim Kretschmer, som tok sitt liv etter massakren. Massakren i Winnenden fant sted dagen etter en lignende massakre i Alabama i USA.\n\nEn bev\u00e6pnet gutt i kamuflasjet\u00f8y \u00e5pnet ild ved Albertville realskole (48\u00b052\u203207\u2033N 9\u00b023\u203256\u2033\u00d8) ca. kl. 09:30 (sentraleuropeisk tid). \u00d8yenvitner fortalte at han skj\u00f8t i korridorene og klasserom, og gikk fra rom til rom. Flere personer ble skutt i hodet.\n\nNi elever (\u00e5tte jenter og en gutt), to kvinnelige l\u00e6rere og en kvinnelig l\u00e6rerstudent ble drept. Elevene var mellom 14 og 15 \u00e5r.\n\nPolitiet fikk en n\u00f8doppringning fra en elev kl. 09:33, og tre politibetjenter kom til \u00e5stedet to minutter senere. Gjerningsmannen \u00e5pnet da ild mot politibetjentene og flyktet fra skolebygningen.\n\n### Flukt og nye drap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter massakren ved Albertville realskole flyktet gjerningsmannen og drepte en gartner som jobbet for en psykiatrisk klinikk i n\u00e6rheten i en park.\n\nKl. 12:04 kapret han en bil ved en parkeringsplass, og tvang sj\u00e5f\u00f8ren til \u00e5 kj\u00f8re til Wendlingen, 40 km. fra Winnenden. Etter at bilen skled av veien fortsatte han til fots og etterlot bilf\u00f8reren, som varslet politiet. Til slutt drepte gjerningsmannen en selger og en kunde i en bilforretning. 12:30 kom det til skuddveksling mellom gjerningsmannen og politiet; to politibetjenter ble s\u00e5ret f\u00f8r gjerningsmannen selv ble truffet og deretter begikk selvmord.\n\nGjerningsmannen, Tim Kretschmer (26. juli 1991\u201311. mars 2009) fra nabobyen Leutenbach^(\\[1\\]), hadde v\u00e6rt elev ved Albertville til \u00e5ret f\u00f8r, da han gikk ut med d\u00e5rlige karakterer.^(\\[2\\]) I f\u00f8lge politiet hadde han blitt behandlet for depresjon, men dette ble benektet av hans foreldre.^(\\[3\\]) Han interesserte seg spesielt for bordtennis, og hadde planer om \u00e5 bli profesjonell bordtennisspiller^(\\[4\\])\n\nPolitiet stormet foreldrehjemmet kl. 10.00. Faren er aktiv i en lokal skyteklubb og hadde 15 lovlige skytev\u00e5pen. En Beretta 92 pistol kamret for kaliber 9 x 19 mm Luger og flere hundre runder ammunisjon manglet fra hjemmet.\n\nFlere land sendte kondolanser. Kong Harald av Norge sendte kondolansetelegram til president Horst K\u00f6hler og uttrykte sin medf\u00f8lelse med ofrenes familier.^(\\[5\\]) Europaparlamentet holdt et minutts stillhet. Det ble holdt en \u00f8kumenisk gudstjeneste med protestantisk, katolsk og muslimsk prest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "783a1ca5-fce7-459e-b255-ecd67fbdde30"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/stony+river/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:06Z", "text": "#### Hotell i Stony River\n\ndu s\u00f8ker hotell Stony River ? \n \nJetcost sammenligner **hoteller Stony River** blant tilbudene til mer enn 30 reiseoperat\u00f8rer og hotellkjeder. Hotells\u00f8kemotor Stony River tilbydd av Jetcost gir deg muligheten til \u00e5 : \n \n\\- sammenlign hotellprisene Stony River p\u00e5 kort tid i tillegg til \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 ledige hotellrom \n\\- Sjekk ut hotellet ditt p\u00e5 et kart i Stony River \n\\- F\u00e5 tilgang til bilder av rimelige hotell Stony River og beskrivelse av hotellet, kategori og presentasjon (internett, basseng, v\u00e6rforhold,...) \n \nOm du s\u00f8ker et **hotell Stony River billig** eller et hotell de luxe, er Jetcost din forsikring p\u00e5 \u00e5 finne beste pris.\n\n## Overnatting Stony River\n\nBestilling **billig hotell i Stony River** med Jetcost. Finn med 1 klikk alle gode tilbud Stony River, s\u00f8k inntil siste minutt, et rimelig hotell p\u00e5 reisen din til Stony River.\n\nTil reisen din Stony River forretningsreise eller turisme, s\u00f8kemotoren Jetcost lar deg samenligne hotell. **Hotellsammenligningen Stony River** fra Jetcost leter raskt gjennom hotellsider og sider fra turoperat\u00f8rene, og finner de rimeligste hotellene b\u00e5de i Europa og verden for\u00f8vrig. Finn ditt rimelige **hotell Stony River** med 1 klikk: motell, hotell til lavpris eller luksushotell. De mest s\u00f8kte hotellene p\u00e5 Jetcost.no er: hotell Paris, hotell Valencia, hotell Faro, hotell Milano, hotell Las Vegas,... \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dc68e4d-9e04-44a5-8be1-2dfdde16358e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article605095.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:18Z", "text": "# Gjenbruk\n\n\n\nR\u00d8FT OG V\u00c6RBITT: Denne sengen er laget av en v\u00e6rbitt og r\u00f8dmalt l\u00e5vekledning. R\u00f8dfargen har prellet av den gamle l\u00e5ven med tiden, og v\u00e6r og vind har gitt treverket en r\u00f8ff patina \u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\nElin Scott,\n\n - Hytteliv\n\nKOMMODE: Denne t\u00f8ffe kommoden er laget av materialer fra den samme r\u00f8dmalte l\u00e5ven. Fra N\u00e6vdal snekkeri \u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\n\nElin Scott\n\n\n#### \\- Slik pusset vi opp det gamle trehuset\n\nKari Janne Standal\n\nGjenbruk er i vinden som aldri f\u00f8r, og skal man tro trendanalytiker Jakob S\u00f8nderg\u00e5rd fra PEJ gruppen, og Lisbeth Larsen fra Jotun, er dette en trend som skal vare.\n\nDet er ut med prangende design, og vi skal tilbake til det enkle og \u00e6rlige uttrykket. Gjenbruk **s\u00f8rger for at produkter f\u00e5r et lengre livsl\u00f8p, og det gir deg unike produkter med historie og sjel.**\n\n#### Trendy med treverk\n\nM\u00f8bler av drivved og gammelt treverk er supertrendy, og t\u00f8ft \u00e5 kombinere med moderne elementer. Det beste av alt, dette er ting du kan lage selv .\n\n\\- **Det som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 snekre med brukte materialer er at det du lager gjerne t\u00e5ler \u00e5 v\u00e6re lit r\u00f8ft. Det betyr at du kan bruke enkle sammenf\u00f8yningsmetoder som ikke fordrer at du har avanserte maskiner, forteller Klikks gj\u00f8r det selv-ekspert \u00d8ivind Lie.**\n\n\\- Det du m\u00e5 passe p\u00e5 er at du fjerner gamle spiker og beslag i bordene. Ellers \u00f8delegger du verkt\u00f8yet, og s\u00e5 m\u00e5 du huske p\u00e5 at du ikke kan lime en behandlet overflate, kun rent treverk.\n\n**- Det beste tipset f\u00f8r du begynner p\u00e5 et prosjekt er \u00e5 finne et enkelt, gammelt m\u00f8bel som ligner, og se hvordan det er satt sammen, avslutter han. - Det ble trolig gjort med mye enklere verkt\u00f8y enn det du har.**\n\n\n\n \nBRISK: Ny brisk i gamle materialer \u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\n#### Gammel l\u00e5vekledning\n\nDenne brisken er laget av en ubehandlet og v\u00e6rbitt l\u00e5vekledning. V\u00e6r og vind har gitt treverket en slitt og r\u00f8ff patina.\n\n**- Konseptet v\u00e5rt er \u00e5 ta vare p\u00e5 gamle ting, og samtidig s\u00f8rge for gjenbruk av trevirke som ellers ville havnet p\u00e5 b\u00e5let, forteller Jannike N\u00e6vdal fra N\u00e6vdal snekkeri i Bergen, som har bygget sengene.**\n\n#### Koselig k\u00f8ye\n\nDenne sengen er ogs\u00e5 laget fra en gammel l\u00e5ve, som en gang i tiden var r\u00f8dmalt. De utlevde veggene har Jannike N\u00e6vdal kun pusset forsiktig.\n\n**- Tanken er ogs\u00e5 at folk kan komme til oss med gamle materialer fra hjemstedet sitt, s\u00e5 kan vi bygge noe nytt av det, forklarer Jannike N\u00e6vdal.**\n\n\n\n \n\u00a9 FOTO: Per Erik J\u00e6ger\n\n#### Rustikt bad\n\nDenne servantbenken med speil er laget av gammelt treverk fra en l\u00e5ve bygd i 1890. L\u00e5ven ble revet i 1989 og lagret pent av en fremsynt bonde i 20 \u00e5r. Materialet er ubehandlet furu preget av tidens tann.\n\n**Kombinasjonen mellom den moderne servanten og det r\u00f8ffe treverket er stilfult, og gir interi\u00f8ret et helt karakteristisk preg. Fra Drivved.no.**\n\n\n\n \n\nSJARMERENDE GJENBRUK: Sjarmerende baderomsinnredning i gamle materialer \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Stilig kj\u00f8kken\n\nEt kj\u00f8kken i i gammelt treverk er b\u00e5de originalt og stilig.\n\nMaterialene er kuttet direkte ut fra en del av en l\u00e5ve som ble bygget fra1823. Den har st\u00e5tt ubehandlet i v\u00e6r og vind de siste 187 \u00e5r som har resultert i en slitt og lekker patina. Skapfrontene er laget, og skrogene er kledd inn. Fra Drivved.no\n\nDrivved.no lager m\u00f8bler p\u00e5 bestilling, og har du gamle materialer til overs, kan du g\u00e5 til ulike m\u00f8belsnekkere for \u00e5 f\u00e5 laget opp det man \u00f8nsker.\n\n**Er du av den selvl\u00e6rte typen kan du lage et slik kj\u00f8kken selv av det gamle Ikea kj\u00f8kkenet ditt.**\n\n\n\n \n\nKJ\u00d8KKENINNREDNING: R\u00f8ff kj\u00f8kkeninnredning av gamle l\u00e5vevegger \u00a9 FOTO: Produsent\n\n#### Utlevd urverk\n\nGammel klokke med nytt urverk. Denne kan du enkelt lage selv, med rester av treverk og et urverk fra Clas Ohlson. Klokke fra Madam Stoltz\n\n\n\n#### Pinnestol\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "484da503-bab9-44ff-b6c2-e0044b9c0c3a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Skjot-og-ropte-Allahu-akbar-67743b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:40:12Z", "text": "# Skj\u00f8t og ropte \u00abAllahu akbar\u00bb\n\nAre M\u00f8ster Ottesen Journalist\n\nOppdatert: 07.jan.2015 16:15\n\nPublisert: 07.jan.2015 15:56\n\n \n - \n \n Her flykter gjerningsmennene i kamp mot politiet. FOTO: ANNE GELBARD \n\nMinst 12 personer er drept i skytingen i redaksjonslokalene til satiriske magasinet Charlie Hebdo i Paris klokken 11.30 i dag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSortkledte, maskerte menn stormet redaksjonslokalene med automatv\u00e5pen onsdag formiddag. Gjerningsmennene r\u00f8mte fra \u00e5stedet, de jaktes fortsatt.\n\n**12 personer er bekreftet drept og flere er alvorlig s\u00e5ret i angrepet. St\u00e9phane \u00abCharb\u00bb Charbonnier, Charlie Hebdos sjefredakt\u00f8r, skal v\u00e6re blant de drepte, if\u00f8lge den franske avisen Le Parisien. I tillegg til redakt\u00f8ren er ogs\u00e5 journalister og tegnere drept.**\n\nDet var flere gjerningsmenn som stormet redaksjonslokalene til det anerkjente satiremagasinet, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP. En kilde sier til fransk TV at to menn bev\u00e6pnet med kalasjnikov og en granatkaster tok seg inn i redaksjonen.\n\n - **Mer om samme tema:Siste nytt om skytingen i Paris f\u00e5r du her**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aee0d69e-d8a2-46ee-89e8-aa714af4d444"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/sikkerhet/global-sikkerhetssjef", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:02Z", "text": "\n\n# Global sikkerhetssjef\n\nHoward Schmidt blir president i internasjonale Information Security Forum.\n\nMats Lillesund\n\nPublisert: torsdag 14. august 2008, kl.06:50 Endret: 14. august 2008, kl.06:50\n\n - \n\nProfessor Howard A. Schmidt er blitt valgt til internasjonale Information Security Forums (ISF) f\u00f8rste president.\n\nTil n\u00e5 har medlemsorganisasjonen kun hatt en styreformann i toppen. Schmidt ble valgt p\u00e5 bakgrunn av sin brede erfaring og tyngde innen feltet informasjonssikkerhet. Han har jobbet over 40 \u00e5r innen forsvar, politi og bedriftssikkerhet. Han har v\u00e6rt sikkerhetssjef hos Ebay og Microsoft, og ble oppnevnt av viseformann ved den amerikanske gruppen for beskyttelse av kritisk infrastruktur, og har v\u00e6rt sjef for CERT-programmet ved Departement of Homeland Security, skriver SC Magazine.\n\n**LES OGS\u00c5: Id-tyver stjal 40 millioner bankkort**\n\n\\- Informasjonssikkerhet er ikke lenger kun en teknisk utfordring, men er et bedriftskritisk omr\u00e5de som h\u00f8rer hjemme p\u00e5 agendaen til et hvert styrem\u00f8te. Jeg skal jobbe for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten rundt informasjonssikkerhet i dag, fra cyberkriminalitet til den kravsetterlevelse. Bedrifter m\u00e5 innta et risikoperspektiv, og innse at informasjonssikkerhet er virksomhetsdrevet, ikke krisedrevet, sier Schmidt.\n\n\\- Det er tydelig at Howards brede erfaring og kunnskap vil v\u00e6re et enormt bidrag til ISF og medlemmene. Han vil ogs\u00e5 spille en viktig rolle i v\u00e5re ambisi\u00f8se planer om \u00e5 spre ISF fra v\u00e5re medlemmer i Europa og Scandinavia, gjennom Amerika og til Midt\u00f8sten, India, Afrika, Australia og Stillehavsomr\u00e5det, sier styreformann Kim Aarenstrup i ISF til SC Magazine.\n\n**LES OGS\u00c5: It-avdelingen snoker i eposten din**\n\nNorske IT-sikkerhetsforum (ISF) m\u00e5 ikke forveksles som en del av internasjonale ISF. Den norske organisasjonen ble faktisk opprettet f\u00f8r internasjonale ISF. Det er likevel en del norske bedrifter som er medlemmer i internasjonale ISF, noe som er en kostbar aff\u00e6re.\n\n## Apples nye **Macbook Pro**\n\nIntet er trygt for nysgjerrige \u00f8yne, heller ikke Apples operativsystem. Det blir OLED-list over tastaturet, med innebygget fingeravtrykksensor.\n\n\n\n## Billigst selger **ikke best**\n\")\n\n## Lavere risiko, **h\u00f8yere kvalitet**\n\n**DEVOPS:** \u00c5 utvikle programvare er ikke det samme som \u00e5 bygge skip. Da m\u00e5 ogs\u00e5 metodikken v\u00e6re forskjellig, mener devops-tilhengerne.\n\n\n\n## Det har vi **papir** p\u00e5\n\n\")\n## \\- Dagens klasserom er et **museum**\n\n\n## Iphone **utfordrer** systemkameraet\n\n## **TEST:** Lenovo Thinkpad X1 Yoga\n\nSamsung byr p\u00e5 mobil-overraskelser | Samsung vokser p\u00e5 rekordsalg av S7 | Samsung leder an i smarttelefonvekst | Google g\u00e5r etter Huawei og Apple | Snippsnappsnute, der var Note 7 ute\n\n\n\n\")\n\n## Apple - en **riking i motvind**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39e6607b-6c1c-40cc-8b30-2a3590f8b99e"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2011/03/ghost-of-libelous-future.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:34Z", "text": " \n\n## fredag, mars 04, 2011\n\n### Ghost of a libelous future\n\nS\u00e5. Over til noe mer viktig og morsomt. I anledning VM i plank p\u00e5 sn\u00f8 b\u00f8r man jo ha et hint av patriotisme for gamlelandet, hvor mye man enn kritiserer det ellers. Og vi alle vet at det er ikke s\u00e5 n\u00f8ye hvordan vi gj\u00f8r det i konkurranser, bare vi gj\u00f8r det bedre enn svenskene. \n \nMin perifere bekjente, Ghost of Goldwater, har i et anfall av ren nestekj\u00e6rlighet startet en blogg hvor han svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og oppklarer \u00e5penbare misforst\u00e5elser om Norge og nordmenn for de millioner der ute som ligger v\u00e5kne om natten og lurer. Og selvsagt p\u00e5 pur faen mobber svensker. \n \nVamPus at \n\n2:56 p.m. \n\n| ---------- | |\n \n\n\n Labels: anbefalt \n\n#### 7 kommentarer:\n\n \n\nAndy sa...\n\nHei vampus. Jeg stilte deg noen sp\u00f8rsm\u00e5l tidligere. Siden jeg ikke fikk svar regner jeg med at det bare var en glipp fra din side, at du ikke la merke til sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg pr\u00f8ver imidlertid en gang til og h\u00e5per p\u00e5 svar denne gangen: \n \n1\\. Vil det ikke bli et digert pengesluk \u00e5 konkurranseutsette f.eks sykehjem osv. \n \n2\\. Er du prinsippielt for at hvis man blir okkupert f.eks av et annet land s\u00e5 skal man ha rett til \u00e5 forsvare seg mot okkupantene? \n \n3\\. Er du for demokrati p\u00e5 arbeidsplassen, og hvorfor ikke?\n\n 05 mars, 2011 08:41 \n\n\n\n\n\nVamPus sa...\n\nAndy: Jeg sitter online 24 timer i d\u00f8gnet kun for \u00e5 svare p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, s\u00e5 det m\u00e5 v\u00e6re en glipp, \n \nSiden jeg av hensyn til andre lesere ikke lar noen ta kommentarfeltet som gissel for \u00e5 diskutere ting som ikke er vesentlig for det aktuelle innlegget s\u00e5 kan du sende meg en mail p\u00e5 vampus (a) gmail.com. \n \nJeg har allerede svar klare. Evt s\u00e5 kan du vente til temaene dukker opp i ordin\u00e6re blogginnlegg.\n\n 05 mars, 2011 14:58 \n\n \n\nAndy sa...\n\n\"Siden jeg av hensyn til andre lesere ikke lar noen ta kommentarfeltet som gissel\" \n \nDet er ikke p\u00e5 noen m\u00e5te min intensjon \u00e5 v\u00e6re uh\u00f8flig eller trollete p\u00e5 dine kommentarfelt. Jeg h\u00e5pet imidlertid du kunne v\u00e6re litt romslig \u00e5 gj\u00f8re et lite unntak for en liten off-topic diskusjon. Kan ikke du heller svare her? Jeg kan love deg at jeg ikke skal ta opp flere off topic temaer p\u00e5 bloggen din. Du kan jo i tillegg bare slette tr\u00e5den etter at vi er ferdig \u00e5 diskutere.. \n \nSetter pris p\u00e5 om du svarer. \n \nN\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e8n s\u00e5 tenker jeg selvf\u00f8lgelig p\u00e5 profitten skattebetalerne m\u00e5 betale til selskapene som er involvert. \n \nI forhold til sp\u00f8rsm\u00e5l to er jo det naturlig \u00e5 svare klart \"Ja\" p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let siden det er for de aller fleste helt logisk og rimelig og at det er i tr\u00e5d med folkeretten. Grunnen til at jeg sp\u00f8r deg er som du helt sikkert allerede har forst\u00e5tt at h\u00f8yresiden som du jo tilh\u00f8rer har en tendens til \u00e5 se litt forbi dette prinsippet n\u00e5r det gjelder konflikten mellom palestinerne og israelerne, da det plutselig er Israel som \"skal ha retten til \u00e5 forsvare seg\". Dette har alltid forskrekket meg - at noen mener at en okkupanten skal ha rett til \u00e5 forsvare seg mot de okkuperte. \n \nI forhold til sp\u00f8rsm\u00e5l tre sikter jeg til det demokratiske underskuddet som er i dagens kapitalisme - ikke bare har storkapitalen og multimillion\u00e6rer (som jo ikke er demokratisk valgt) stor innflytelse over samfunnet generelt, ogs\u00e5 selve institusjonene (arbeidsplasser osv) styres sv\u00e6rt udemokratisk - organiseringen og avgj\u00f8relsene i institusjonen tas i all hovedsak av sjefer og eierne og ikke demokratisk av alle som jobber der og skaper verdiene. Hvis h\u00f8yresiden er opptatt av demokrati og demokratiske verdier, burde man da ikke ogs\u00e5 v\u00e6re for demokrati p\u00e5 arbeidsplassen, eller er ikke demokrati s\u00e5 fint lengre plutselig. \n \nH\u00e5per du kan gi rom for et lite unntak og fortelle meg litt hvor du ligger an hva gjelder disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n\n 05 mars, 2011 15:53 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nOm nordmenn generelt har en en tr\u00f8nder utenom det vanlige og han heter Northug og er skisportens svar p\u00e5 Zlatan. Kaxig fyr. Skal vi heie frem enkeltindivider eller ta \u00e5 satse p\u00e5 et kollektiv fellesskap hvor alle drar samme lass og er like b\u00e5de n\u00e5r det gjelder h\u00f8flighet og v\u00e6rem\u00e5te? \nMvh tse tse fluen/vadefugl.\n\n \n\n \n\naproppo ski og planker: \n \nNato-\u00f8velse i Harstad i sin tid, med supert\u00f8ffe commandoer fra USA med f\u00f8rstegangs pr\u00f8ving av Nato-planker ned den bratteste og j\u00e6vligste bakken i Harstad. Utfor der satte den t\u00f8ffeste og hardeste, sef offiseren, ned...... \n \nDe fant han rundt ett tre med brekte hender og f\u00f8tter, sa ikke s\u00e5 mye, men utfra det jeg s\u00e5, s\u00e5 antar jeg at han ville gr\u00e5te, ble hentet med helikopter for \u00e5 lappes og sendes med purple-hardt tilbake. \n \nVet du/dere forresten hvorfor verdens beste skil\u00f8pere kommer fra Tr\u00f8ndelag??\n\n 06 mars, 2011 20:35 \n\n \n\nIvarE sa...\n\n@Geirronimo: \nIkke verdens beste, men .... (fyll inn med ukvemsord selv). \n \nFordi \u00c5ge Aleksandersen sang \"\u00c6 e tr\u00f8nder, \u00e6. Og herregud kor t\u00f8ff \u00e6 e\"? \n\\- Og de er innavla nok til \u00e5 tro det selv.\n\n 07 mars, 2011 08:34 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11e114e1-4ec7-4de5-8985-a7505ac9f3c0"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/nestbest-i-norden/173555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:31Z", "text": "# Nestbest i Norden\n\nTommy Raanti tok s\u00f8lv i Nordic Chef of the Year 2010.\n\nDet var lite om \u00e5 gj\u00f8re at ikke den norske deltakeren, Tommy Raanti fra NB S\u00f8rensen i Stavanger, i Nordic Chef of the Year 2010, stakk av med seieren. Men innsatsen holdt alts\u00e5 til s\u00f8lv, etter danske Kenneth Hansen, fra Svinkl\u00f8v Badehotel i Fjerritslev.\n\nI alt ti nordiske kokker deltok i konkurransen, deriblant de fem beste fra hvert land. I tillegg hadde hver av dem med seg et \"wild card\" i form av en ung fremadstormende kokk under 23 \u00e5r. Fra Norge deltok Kim H\u00e5vard Larsen fra De 4 Roser i Harstad.\n\nKonkurransen fant sted under Foodexpo i MCH Messecenter Herning.\n\n## Sl\u00e5 til med en saftig elgburger\n\n\n## Gresskarpai er det du skal bake n\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e66232b6-a77b-43e1-aedd-831a6b32435d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Jente-8-tilbudt-sex-pa-vei-fra-skolen-389762b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:43:37Z", "text": "# Jente (8) tilbudt sex p\u00e5 vei fra skolen\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:11\n\nPublisert: 08.sep.2006 12:33\n\n - \n \n En mann rundt 20 \u00e5r har snakket grovt til barn som g\u00e5r p\u00e5 Solholmen skole p\u00e5 Grim i Kristiansand. FOTO: AMUND HESTSVEEN/F\u00c6DRELANDSVENNEN \n\nMannen fulgte etter jenta inn i skogholtet bak skolen i Kristiansand.\n\n\u2014 Vil du ha sex med meg? Sa mannen til en \u00e5tte \u00e5r gammel jente etter skoletid p\u00e5 mandag, skriver fvn.no.Jenta gikk inn i skogen, og mannen fulgte etter henne. Til slutt ga han opp, og da l\u00f8p den lille jenta tilbake til skolen og fortalte hva som hadde skjedd.\n\n## Snakket grovt til barn\n\nTo ganger de siste to ukene skal en ung mann ha snakket grovt til barn p\u00e5 skoleveien ved Solholmen skole p\u00e5 Grim i Kristiansand. Forrige mandag skal mannen ha tatt kontakt med en gutt som var p\u00e5 vei hjem fra skolen, men en kvinnelig vikar ved skolefritidsordningen ble oppmerksom p\u00e5 mannen. Vitner tror mannen er i slutten av ten\u00e5rene eller begynnelsen av 20-\u00e5rene.\n\n## Redd og lei seg\n\nPolitiet har iverksatt overv\u00e5kning av omr\u00e5det, og skolen har satt inn ekstra vakthold for \u00e5 gj\u00f8re skoleveien trygg. - Jeg kan bekrefte at vi har dette som et st\u00e5ende oppdrag fremover, og vi har kontakt med skolen, SFO og foreldrene, sier Arne Arnesen ved Agder politidistrikt til fvn.no.Moren til den 8 \u00e5r gamle jenta reagerer sterkt, og er sv\u00e6rt fortvilet, redd og lei seg etter hendelsen. - Vi har snakket om dette ved middagsbordet, datteren min og jeg, og hun er mest glad for \u00e5 slippe \u00e5 snakke med politiet. Jeg tror ikke hun helt har forst\u00e5tt hva som har skjedd. N\u00e5 virker hun veldig trygg, sier moren, som har fortalt datteren at politiet n\u00e5 skal passe p\u00e5 at alle barna p\u00e5 skolen har det bra.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f6a3a2f-31c9-4209-9c48-c9b17579669b"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/nokia_omfavner_microsoft/91483", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:19Z", "text": "# Nokia omfavner Microsoft\n\n - Espen Irwing Swang\n - 14\\. feb. 2005 - 16:51\n\nKunngj\u00f8ringen om at Nokia vil gj\u00f8re sine mobiltelefoner til musikkspillere slo ikke ned som noen bombe. At de g\u00c3\u00a5r p\u00c3\u00a5 lag med Microsoft for \u00c3\u00a5 utvikle teknologien er en st\u00f8rre overraskelse.\u00a0 \n \n**Windows Media Player** \nHensikten er \u00e5 gj\u00f8re Nokias telefoner kompatible med Windows Mediaplayer. Har du en fil du kan spille p\u00e5 mediaplayeren din skal du kunne overf\u00f8re den til Nokiatelefonen like enkelt som du gj\u00f8r det til en hvilken som helst Windowsbasert mediespiller. Du skal ogs\u00e5 kunne laste ned og spille av musikk direkte over mobilnettet.\n\nHer skal Nokia samarbeide med LoudEye om en nedlastingstjeneste der du kan kj\u00f8pe musikkfiler p\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5 en PC. \n \n**Eget format \n**Men Nokia vil ikke \u00e5pne for avspilling av filer i de formatene vi kjenner i dag. N\u00e5r filene overf\u00f8res mellom telefon og PC vil de bli konvertert fra WMA til en egen Nokiavariant. Det gj\u00f8r Nokia for \u00e5 hindre urelement\u00e6r spredning av musikkfiler. \n \nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan Nokia vil konvertere et komprimert format til et annet uten ytterligere kvalitetstap svarer Nokias Anssi Vanjoki at de skal klare det ved hjelp av \"god implementering\". \u2013 Det er ikke magi, det er hardt arbeid. Og vi vet hvordan vi skal gj\u00f8re det, sier han. \n \n**Ikke Phone Edition** \nSelv om Nokia n\u00e5 vil jobbe tett mot Microsoft om implementering av Microsoft-tjenester som Exchange e-post og kalenderdata og Windows Mediaplayer, s\u00e5 avviser Vanjoki kategorisk at selskapet vil utvikle en mobiltelefon med Windows Mobile operativsystem.\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23a5d087-c91c-411f-a48a-ce5756809f5f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ungdomsbilen-full-av-mangler-194690b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:06Z", "text": "# Ungdomsbilen full av mangler\n\nEtt av dekkene p\u00e5 bilen som 18-\u00e5ringen kj\u00f8rte i 200 km/t p\u00e5 motorveien eksploderte under en speedometertest i g\u00e5r.\n\nOppdatert: 25.apr.2003 08:27\n\nPublisert: 25.apr.2003 08:27\n\nSven Emil Refseth\n\n \nFARTSB\u00d8LLER: Bilen som de uvettige farts\u00f8velsene ble gjennomf\u00f8rt med natt til f\u00f8rste p\u00e5skedag, ble i g\u00e5r kontrollert p\u00e5 trafikkstasjonen p\u00e5 Forus og har en lang rekke trafikkfarlige mangler: Ett av dekkene var under lovlig m\u00f8nsterdybde.\n\nDekket som eksploderte da bilen ble kj\u00f8rt i 200 km/t under speedometer\u2014 testen, var et s\u00e5kalt Q-merket dekk som skal t\u00e5le 160 km/t, mens bilen etter reglene skal ha H-merkede h\u00f8yhastig- hetsdekk.\n\nDet var hull i den ene bremseslangen.\n\nBremsene p\u00e5 det ene forhjulet var komplett utslitt. Der var det ingen bremseklosser igjen. Bilen bremset metall mot metall.\n\nBilen ble ogs\u00e5 speedometertestet. Bilens speedometer hadde lite avvik mot virkelig fart.\n\n**Skal lukes ut** - Over 200 km/t er ren galskap p\u00e5 norske veier. Det skal straffes med inndragning av f\u00f8rerkort og ubetinget fengselsstraff, sier konstituert UP-sjef Ole H\u00f8iby.\n\n\u2014 Jeg kan ikke si noe om hva slik uvettig oppf\u00f8rsel i trafikken blir straffet med, sier UP-sjefen, - men det er opp til de lokale politimyndighetene \u00e5 etterforske og eventuelt straffeforf\u00f8lge episoden.\n\n\n\n\u2014 Det er disse verstingene vi skal luke ut av trafikken, sier seksjonssjef trafikk Leif Birger B\u00f8 ved Rogaland politidistrikt.\n\n\u2014 Vi skal ikke ha slik oppf\u00f8rsel i trafikken. Den skaper frykt blant andre trafikanter i tillegg til faren som oppst\u00e5r under de halsbrekkende \u00f8velsene.\n\n**Ikke livstid** Dersom de uvettige ungdommene blir funnet skyldig i \u00e5 ha passert 200 km/t p\u00e5 motorveien i 90 km/t sone, blir det snakk om ubetinget fengselsstraff og inndragning av f\u00f8rerkort - i f\u00f8rste omgang i \u00e5tte m\u00e5neder. Det betyr ikke at de trenger \u00e5 f\u00e5 anledning til \u00e5 g\u00e5 opp til ny f\u00f8rerpr\u00f8ve etter \u00e5tte m\u00e5neder, men de kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 lov.\n\n\u2014 Vi har ikke noe regel om \u00e5 inndra f\u00f8rerkort for alltid, sier konstituert UP-sjef Ole H\u00f8iby.\n\n\u2014 En uforbederlig promillekj\u00f8rer kan fratas sertifikatet \u00abfor godt\u00bb, men vedkommende kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 ta lappen p\u00e5 ny etter fem \u00e5r. I fartssaker kjenner jeg til uvettighet som har f\u00f8rt til inndragning i to \u00e5r, men alts\u00e5 ikke for livstid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df756160-f722-43e5-9931-1203ef8a5477"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kjedekollisjon-i-Klepp-504648b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:30Z", "text": "# Kjedekollisjon i Klepp\n\nOppdatert: 05.sep.2006 19:59\n\nPublisert: 05.sep.2006 19:59\n\nBernhard Veland\n\n \nEn person klagde p\u00e5 smerter etterp\u00e5, men ingen skal v\u00e6re alvorlig skadd. Trafikken p\u00e5 stedet gikk tregt en liten stund etter uhellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac00a060-e21d-4059-9dc4-4b94900fda1e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/frekvensomformer-og-kontaktor-for-styring-av-to-stegs-vannpumpe/249855", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:42:58Z", "text": "# Anbud Frekvensomformer og kontaktor for styring av to-stegs vannpumpe \n\nRegistrert Dato: Torsdag 16. Mai 2013\n\nJeg vil gjerne ha et prisoverslag, leveringstid p\u00e5 komponenter og n\u00e5r en elektroinstallat\u00f8r kan v\u00e6re tilgjengelig for en jobb jeg vil ha utf\u00f8rt. \n \nJobben er \u00e5 montere en VFD / frekvensomformer for \u00e5 f\u00e5 styring p\u00e5 en to-stegs vannpumpe. I basis \u00e5 parallellkoble str\u00f8m inn til hovedkortet med VFD\u00b4en og deretter montere en kontaktor som styres av high speed / low speed str\u00f8m ut fra hovedkortet. Kontaktoren kobles mellom VFD og pumpe. Kabler, kontaktor og VFD (frekvensomformer) leveres av dere. \nHvis mulig vil jeg og gjerne ha en v\u00e6rbestandig trinnl\u00f8s bryter tilkoblet VFD for \u00e5 kunne styre rpm p\u00e5 pumpa utenifra motorrommet. \n \nJeg kan sende en tegning med forklaring, samt relevante vedlegg for frekvensomformer / kontaktor. Men det trengs ikke \u00e5 bruke de komponentene s\u00e5 lenge de er beregnet til kW p\u00e5 pumpa.\n\n**Elektriker\n\n**Avsluttet: L\u00f8rdag 01. Juni 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b97ef15-48f0-46fa-b57f-b84be68766b8"}
+{"url": "http://www.internationalservicecheck.com/no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:30Z", "text": "# Customer \nExperience Company\n\n##### HVEM ER VI\n\nINTERNATIONAL SERVICE CHECK er blant verdens ledende kundeopplevelsesbedrifter. Hva betyr det? At for mer enn to ti\u00e5r har vi gitt v\u00e5re kunder over hele verden n\u00f8yaktige data og innsikt som de krever for \u00e5 optimalisere sine respektive tjenester. Det betyr ogs\u00e5 at vi bruker sofistikerte, ekstraordin\u00e6re metoder i kombinasjon med innovativ teknologi. Og at vi er ekstremt gode p\u00e5 det vi gj\u00f8r. V\u00e5rt erfarne team utf\u00f8rer servicekvalitetskontroller for noen av verdens mest kjente merkevarer, for ulike premium-klasseprodusenter, samt for sm\u00e5 og mellomstore bedrifter, som konsekvent fastsl\u00e5r v\u00e5r posisjon som den beste leverand\u00f8ren innen servicekontrollbransjen. V\u00e5rt omfattende utvalg av tjenester er like allsidig som v\u00e5re kunders behov. Og de er alltid helt state-of-the-art.\n\n##### Mystery shopping\n\nVi har for tiden over en million kontroll\u00f8rer over hele verden, slik at vi er i stand til \u00e5 n\u00e5 hvert hj\u00f8rne av verden raskt og effektivt. Vi gir presis n\u00f8kkelinformasjon p\u00e5 flere omr\u00e5der innenfor kundeservice p\u00e5 det globale markedet. Dette gir deg direkte innsyn i hva kundene tenker, b\u00e5de lokalt og internasjonalt.\n\n##### Revisjon\n\nEr dine prosesser og retningslinjer i samsvar med etablerte standarder? Er du forn\u00f8yd med m\u00e5ten standardene er implementert? V\u00e5re revisjoner avsl\u00f8rer hva som egentlig skjer \u2013 vi sjekker om dine metoder er s\u00e5 effektive som du tror. V\u00e5r revisjonsrapport viser tall og bilder av dine bedrifter.\n\n##### Rapportering\n\nV\u00e5r kundeerfaringsplatform gir deg viktig informasjon om din bedrift, men er enkel \u00e5 bruke og lese. Alle i din bedrift kan navigere dataene og sammenligne rapporter, fra steder over hele verden til individuelle detaljer p\u00e5 et sted.\n\n##### Voice of customer\n\nVi kaller det Fast Insight\\! Det er v\u00e5rt program rettet for bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 kartlegge hva kundene egentlig tenker om tjenesten og/eller produktet som leveres. Sp\u00f8rsm\u00e5l markerer omr\u00e5dene du \u00f8nsker \u00e5 unders\u00f8ke for \u00e5 f\u00e5 en dypere sannhet, slik at du kan g\u00e5 utenfor normen og bygge et sterkere kundeforhold.\n\n##### Ansattunders\u00f8kelser\n\nHva driver de ansatte, hva er viktig for dem? Hva kan du gj\u00f8re for \u00e5 forbedre lag\u00e5nd og \u00f8ke motivasjonen? Finn ut - med v\u00e5r st\u00f8tte. Takket v\u00e6re et vell av erfaring, samlet over mange \u00e5r, vil INTERNATIONAL SERVICE CHECK hjelpe deg i \u00e5 lage og gjennomf\u00f8re medarbeiderunders\u00f8kelser og dermed gi deg innsikt din ledelse.\n\n##### Klienttjenester\n\nUansett p\u00e5 hvilket niv\u00e5 du trenger hjelp: vi er der for deg. V\u00e5rt profesjonelle team vil hjelpe og gi deg r\u00e5d gjennom hele programmet, slik at du alltid kan oppn\u00e5 det maksimale og n\u00e5 dine m\u00e5lrettede resultater mer effektivt. Stol p\u00e5 opplevelsen av INTERNATIONAL SERVICE CHECK\\!\n\n# Hvorfor velge INTERNATIONAL SERVICE CHECK?\n\nDette er selvf\u00f8lgelig et legitimt sp\u00f8rsm\u00e5l, men vi har et godt svar. Svaret ligger hos v\u00e5re mer enn 1000 forn\u00f8yde klienter verden rundt.\n\n \n**Hovedegenskaper**\n\nV\u00e5rt team best\u00e5r av mer enn 300 ansatte basert over hele verden. Vi er kulturbevisste og skaper grunnleggende forbindelser med v\u00e5re kunder. Vi tilbyr l\u00f8sninger p\u00e5 lokale spr\u00e5k og g\u00e5r lengre enn individuelle behov. V\u00e5re lidenskapelige og kreative medarbeidere fyller ditt program med suksess, og de er de viktigste forskjellene i de tjenestene vi tilbyr.\n\n300 + Samarbeidspartnere\n\n50 + Spr\u00e5k\n\n120 + Land\n\n +\u00a0 -\u00a0 +120 land\n\nHandle lokalt, tenke globalt. Vi tilbyr alle tjenestene internasjonalt og bruker ikke underleverand\u00f8rer.\n\n +\u00a0 -\u00a0 +50 spr\u00e5k\n\nV\u00e5rt team er der du er.\n\n +\u00a0 -\u00a0 +1,000,000 Evaluatorer\n\n# Merker og Kunder\n\nVi har jobbet med f\u00f8lgende kunder for \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle forretningsl\u00f8sninger:\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8f86930-9be6-4af0-896a-e4b4b1aa1143"}
+{"url": "http://www.newyorkhoteldesk.com/hotel/188017-eurostars-wall-street-new-york.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:01Z", "text": " **Kort beskrivelse**\n\nDette boutiquehotellet ligger i Financial District, bare ett kvartal unna South Street Seaport. Hotellet har en bar og salong samt d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og forretningstjenester. \nEurostars Wall Street tilbyr romslige rom med moderne fasiliteter, deriblant flatskjerm-TV, mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap. Andre tjenester inkluderer bl.a. sengeoppreing og telefonvekking. \nGjestene p\u00e5 Wall Street Eurostars drar fordelen av parkeringsmulighheter utenfor hotellet samt kostnadsfri Wi-Fi. En oppbevaringsboks og en kostnadsfri dagsavis er tilgjengelig i lobbyen. Klesvasktjenester tilbys ogs\u00e5. \nWall Street Eurostars ligger kun kort vei unna historiske Front Street samt Wall Street. Ground Zero og Battery Park ligger begge mindre enn 10 minutters gange fra hotellet.\n\n \n**Viktig informasjon**\n\nN\u00e5r du sjekker inn, skal du kunne vise frem legitimasjon og betalingskort for eventuelle pristillegg. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekkingen. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra. \nMerk: Det er restriksjoner p\u00e5 n\u00e5r du kan kj\u00f8re bilen din inn og ut av parkeringshuset i n\u00e6rheten. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n \u00a0\n\nSuite med et separat soverom og en stue. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8kken, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Oppvaskmaskin, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 4 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 32.52 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Sofa bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: US$ 166.50 ... US$ 400.00; select dates below to get current rates.\n\n \nRom Deluxe med 2 queen-size-senger (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette romslige rommet har sittegruppe og skrivebord. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 38.46 m\u00b2 \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed \n \nPris: US$ 157.50 ... US$ 390.00; select dates below to get current rates.\n\n \n\nDobbeltrom med queen-size-seng (Dobbeltrom)\n\n \u00a0\n\nDette rommet har flatskjerm-TV, mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap. \n \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, CD-spiller, Flatskjerm-TV, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Mikrob\u00f8lgeovn, Radio, Strykejern, Strykeutstyr, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vekking/vekkerklokke \n**Maks ant. personer**: 2 \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 21.37 m\u00b2 \n**Senger**: 1x Double bed(s) bed \n \nPris: US$ 139.50 ... US$ 370.00; select dates below to get current rates.\n\n \n \u00a0\nDette rommet har en sammenleggbar seng. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "599b35af-efe8-4ae7-8760-d4c2d842e6db"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8deparagrafen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:42Z", "text": "# J\u00f8deparagrafen\n\n\n\nPresten Nicolai Wergeland var sammen med Christian Magnus Falsen sentral i \u00e5 f\u00e5 vedtatt forbudet mot j\u00f8der i Norge. Nicolai Wergeland snudde senere og st\u00f8ttet sin s\u00f8nn som arbeidet intenst for \u00e5 oppheve j\u00f8deforbudet. Portrettet er malt av Christian Olsen.\n\n\n\nHenrik Wergeland, Nicolais s\u00f8nn var like sentral i \u00e5 f\u00e5 forbudet mot j\u00f8der opphevet, litografi av G.L. Fehr etter tegning av J. M\u00f8llers\n\n**J\u00f8deparagrafen** er i dagligtale navnet p\u00e5 andre paragraf i Norges grunnlov fra 1814 til 1851, men viser egentlig til den siste setningen. Paragrafen forb\u00f8d i sin opprinnelige form j\u00f8der \u00e5 komme til Norge, og jesuitter og munkeordener var forbudt. Den l\u00f8d:\n\n\n\nDen evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine B\u00f8rn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. J\u00f8der ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.\n\n\n\nChristian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland var sentrale delegater bak ordlyden i paragrafens siste ledd. Ordlyden ble vedtatt 4. mai 1814.^(\\[1\\]) Paragrafen ble ferdig utformet i konstitusjonskomiteen og vedtatt etter diskusjon, men uten endringer i plenum. Den nest siste setningen i samme paragraf er kjent som Jesuittparagrafen.\n\n## Bakgrunn\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nParagrafen kan ses som en videref\u00f8ring av Christian den femtes Norske Lov av 1687, der ble det bestemt at ingen j\u00f8der m\u00e5tte oppholde seg i Norge uten kongelig leidebrev. Men grunnlovens ordlyd var sterkt *skjerpende* siden forbudet i Grunnloven var absolutt og uten legale muligheter til unntak, f.eks. ved leidebrev.\n\nEllers i Europa var borgerretten p\u00e5 fremmarsj i Napoleonstiden. Land som Sverige, Danmark, Preussen, \u00d8sterrike og Holland hadde alle i tiden fra 1782 til 1814 liberalisert mange s\u00e6rrestriksjoner og -bestemmelser rettet mot j\u00f8der. J\u00f8der fikk status som gjester der de ikke fikk status som innbyggere eller fullverdige borgere. Norges grunnlov, som er betraktet som Europas frieste, ble imidlertid den mest j\u00f8defiendtlige.^(\\[1\\]) Ogs\u00e5 den norske loven av 1687 hadde paragrafer som regulerte j\u00f8ders adgang til riket, men 1814-loven representerte en brutal innskjerping.^(\\[2\\]) H\u00e5kon Harket bygger sin avhandling blant annet p\u00e5 et tidligere ukjent notat av Christian Magnus Falsen om Moses og hebreerne. Falsen mente at j\u00f8dene ikke var egnet som borgere i stater de ikke selv regjerte. Dette var en politisk og ikke religi\u00f8s begrunnelse if\u00f8lge Harket: Det var en forestilling om at j\u00f8dene representerte en trussel mot likhet, frihet og statens enhet. Falsen, Sverdrup og Wergeland var sv\u00e6rt beleste og kjente til den tids formidling av j\u00f8denes historie. Forestillingene om j\u00f8dene ble knyttet sammen med i konspirasjonsteoretiske forestillinger.^(\\[3\\]) Ideene bak j\u00f8deparagrafen hadde samme opphav som opplysningstidens ideer om likhet og frihet, if\u00f8lge Harket.^(\\[4\\])\n\nForbudet for j\u00f8der ble raskt h\u00e5ndhevet. Allerede p\u00e5 slutten av 1814 ble de f\u00f8rste som ble mistenkt som j\u00f8der fordrevet eller forvist.^(\\[5\\]) Men de ble ikke b\u00f8telagt eller arrestert. F\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1820-tallet ble straffebestemmelsene fra Christian den femtes norske lov brukt. I 1822 valgte kongen, regjeringen og Stortinget totalt \u00e5 ignorere at Grunnloven ble krenket. Norge var i finansiell krise. Et stort avdrag p\u00e5 statsgjelden til Danmark var forfalt, men Norge kunne ikke betale. Karl Johan truet med \u00e5 legge Norge under svensk forfatning om avdraget ikke ble betalt. Selvstendigheten stod i fare. Danske Joseph Hambro og svenske Vilhelm Benedicks kom til Norge to ganger dette \u00e5ret for \u00e5 forhandle om statsl\u00e5n. F\u00f8rstnevnte representerte finanshuset Hambro, den andre finanshuset Michaelson & Bendicks - begge var j\u00f8der. Et statsl\u00e5n fra Hambro ble redningen for Norge. Statsgjeld og l\u00e5nekrise f\u00f8rte til en pragmatisk innstilling til j\u00f8deparagrafen, mener historiker Frode Ulvund.^(\\[1\\])\n\nFinansminister Herman Wedel Jarlsberg hadde i de vanskelig \u00e5rene etter 1814 fors\u00f8kt \u00e5 l\u00e5ne penger hos banker i London. P\u00e5 grunn av j\u00f8deparagrafen i Grunnloven fikk han ikke l\u00e5n hos Rothschild, og Rotschild hadde f\u00e5tt de andre bankene i London med p\u00e5 boikott av den norsk stat.^(\\[6\\])\n\nDet var lenge ansett at forbudet mot j\u00f8der i Norge ble tatt inn i grunnloven etter \u00f8nske fra \u00abreaksjon\u00e6re krefter i folkedypet\u00bb,^(\\[7\\]) men det synes n\u00e5 som forbudet ble drevet frem av Falsen, Sverdrup og Wergeland.^(\\[7\\]) Det var hverken b\u00f8ndene og handelsstanden som var p\u00e5driverne, det var de tyngste intellektuelle som dominerte konstitusjonskomiteen, i f\u00f8lge id\u00e9historikeren H\u00e5kon Harket. Paragrafen ble ferdig utformet i konstitusjonskomiteen og vedtatt etter diskusjon men uten endringer i plenum. Wilhelm Christie kom samtidig med en interpellasjon som f\u00f8rte til ogs\u00e5 jesuitter og munkeordener kom med i paragrafen. Det er lite dokumentert fra diskusjon innad i konstitusjonskomiteen, men Harket mener Falsen, Sverdrup og Wergeland var de sentrale personene bak. Wergeland hadde sitt eget grunnlovsutkast og j\u00f8deparagrafen var den eneste der han var helt enig med Sverdrup og Falsen.\n\nDen r\u00e5dende forestillingen har v\u00e6rt at paragrafen var religi\u00f8st begrunnet, men Harket hevder det snarere var religionskritisk intoleranse som f\u00f8rte til at j\u00f8dene ble eksplisitt nektet adgang til riket i en av Europas frieste konstitusjoner. Begrunnelsen var politisk: J\u00f8dene ble utelukket p\u00e5 grunn av sine politiske meninger og en forestilling om at de danner en stat i staten.^(\\[8\\]) Falsen hevdet at j\u00f8der aldri kunne bli gode borgere av noen stat hvor j\u00f8der ikke regjerer. Blant liberale intellektuelle var det i kj\u00f8lvannet av opplysningstiden sterk skepsis til j\u00f8dedommen fordi de mente at de j\u00f8diske presteskapet fremmet en ureformert filosofi som holdt den j\u00f8diske befolkningen nede i kunnskapsl\u00f8shet og fattigdom. Kjente navn i opplysningstiden inntok dette standpunktet, ikke minst Voltaire. Friedrich Buchholz var trolig et intellektuelt forbilde for Falsen. For Buchholz var det ikke en strid mellom to religioner, men mellom ulike utviklingstrinn og dette problemet mente Buchholz bare kunne l\u00f8ses ved at j\u00f8diske jenter giftet seg med kristne menn mens j\u00f8diske menn m\u00e5tte tvangsinnrulleres i den pr\u00f8yssiske h\u00e6ren.^(\\[9\\]) Frode Ulvund skriver at Theis Lundegaard trolig ikke hadde noen vesentlig rolle slik det har blitt antatt.^(\\[10\\])\n\nWedel Jarlsberg talte til en viss grad j\u00f8denes sak p\u00e5 Eidsvoll, mens Arnoldus Koren krevde full religionsfrihet. Hans Midelfart understreket at det var inhumant og intolerant \u00e5 utelukke en stor gruppe p\u00e5 grunn av trosforskjeller, og Midelfart talte mot paragrafen.^(\\[11\\]) Prestene Jonas Rein og Peter Hount talte ogs\u00e5 mot j\u00f8deparagrafen. Hount sa at paragrafen var avskyelig intolerant da j\u00f8dene \u00abintet sted at holde til p\u00e5 Guds gr\u00f8nne jord\u00bb fikk. Wedel Jarlsberg mente ogs\u00e5 at paragrafen var illiberal.^(\\[12\\])\n\nDet har blitt hevdet at utsendingen John Moses, som kom fra en britisk handelsfamilie i Kristiansund, trolig hadde j\u00f8diske aner.^(\\[13\\]) Moses kan ha v\u00e6rt av j\u00f8disk herkomst uten at det foreligger sikre opplysninger, kanskje kom familiene av de s\u00e5kalte portugiserj\u00f8dene (Bor\u00f8chstein siterer Oskar Mendelsohn).^(\\[14\\])\n\nHenrik Wergeland tok opp sp\u00f8rsm\u00e5let om endring av Grunnloven \u00a7 2 f\u00f8rste gang i Statsborgeren i 1837. I 1839 sendte Wergeland et forslag om grunnlovsendring til Stortinget. Forslaget ble fremmet av stortingspresident S\u00f8ren Anton Wilhelm S\u00f8rensen og referert 28. juni 1839.^(\\[15\\]) Henrik overbeviste senere faren Nicolai til \u00e5 arbeide for \u00e5 oppheve paragrafen.^(\\[16\\]\\[17\\])\n\nF\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 paragrafen opphevet kom i 1842, 20 \u00e5r etter statsl\u00e5net fra Hambro var forhandlet frem. I denne sammenhengen hadde Henrik Wergeland utgitt diktsamlingen *J\u00f8den* og fikk den sendt til hver eneste stortingsrepresentant f\u00f8r det for f\u00f8rste gang ble stemt over \u00e5 oppheve paragrafen.\n\nI Konstitusjonskomiteens innstilling om saken i 1842 ble det oversatt og sitert fra et tysk konversasjonsleksikon som brakte en lite smigrende omtale av Norges holdning til j\u00f8dene:\n\n*Den eneste Stat, som til dette \u00d8ieblik ingen J\u00f8de taaler, er Norge. Grundloven af 1814 udelukker dem udtrykkelig fra alt Ophold i Riget. Her har derhos de hensynsl\u00f8se Antipathier mod det j\u00f8diske Folk l\u00e6ngst vedlikeholdt sig, og ere skarpest udpr\u00e6gede. Imidlertid tr\u00e6ffer den Daddel, som udgaaer herfra, kun Nordm\u00e6ndenes Tolerants, ikke deres Retsind; thi intet Folk kan n\u00e6gte dem Ret til efter egen frie Villie at ordne de Bestemmelser, efter hvilke det skal v\u00e6re Fremmede forbudt at komme til Landet, og blive delagtige i Statssamfundets Fordele. Fra den moralske Side er Sagen vistnok annerledes beskaffen. I den Henseende fortjener is\u00e6r den Haardhed og F\u00f8lelsesl\u00f8shed Daddel, med hvilken, som man forsikkrer, selv skibbrudne J\u00f8der behandles paa den norske Kyst.*^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI pressen og p\u00e5 Stortinget var det omfattende argumentasjon mot forslaget, ofte \u00f8konomisk begrunnet. Ved voteringen stemte 51 for komit\u00e9innstillingen om \u00e5 fjerne j\u00f8deparagrafen, 43 imot. Det var ikke det n\u00f8dvendige to tredjedels flertall som grunnlovsendringer krever, og forslaget falt.\n\nWergeland fortsatte \u00e5 arbeide for saken inntil sin d\u00f8d 12. juli 1845. Samme \u00e5r falt forslaget for annen gang, og i 1848 for tredje gang. Ved fjerde gangs behandling i Stortinget ble grunnlovsendringen vedtatt den 13. juni 1851. Den ble sanksjonert av kongen 21. juli. Lovgivning med utgangspunkt i j\u00f8deparagrafen ble deretter tilpasset, og endelig den 24. september 1851 sanksjonerte kongen \u00abLov om Oph\u00e6velse af det hidtil bestaaende Forbud mod at J\u00f8der indfinde sig i Riget m.v.\u00bb\n\nUnder andre verdenskrig gjeninnf\u00f8rte Vidkun Quislings NS-regjering j\u00f8deparagrafen 12. mars 1942.^(\\[18\\]) Endringen var signert 12. mars 1942 av Quisling, Sverre Riisn\u00e6s og Rolf J\u00f8rgen Fuglesang.^(\\[19\\]) Paragrafen ble deretter st\u00e5ende til frigj\u00f8ringen i 1945. Quisling ble ved rettsoppgj\u00f8ret etter krigen domfelt for ulovlig endring av Grunnloven.\n\n*Utdypende artikkel: Jesuittparagrafen*\n\nMunkeordener ble tillatt i 1897, mens jesuittene m\u00e5tte vente til 1956, i forbindelse med at Norge skulle ratifisere Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Et mindretall p\u00e5 Stortinget stemte mot, herunder C.J. Hambro (H) og Lars Elis\u00e6us Vatnaland (Bondepartiet) og Erling Wikborg (Kr.F).^(\\[20\\]) Motstanden var stor i noen kristne milj\u00f8er, med teolog Olav Valen-Sendstad som en sentral talsmann.\n\nI 1964 ble \u00a7\u00a02 endret p\u00e5 nytt, denne gang ved at retten til fri religionsut\u00f8velse ble tilf\u00f8yd. Paragrafen ble lydende:\n\n\n\nAlle Indvaanere av Riget have fri Religions\u00f8velse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine B\u00f8rn i samme.\n\n\n\n21\\. mai 2012 ble paragrafen endret p\u00e5 nytt ved at leddet om statens offentlige religion ble tatt bort, og den endrede paragraf \u00a7\u00a02 lyder:\n\n\n\nV\u00e6rdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.\n\n\n\nLeddet om fri religionsut\u00f8velse ble flyttet til \u00a7\u00a016:\n\n\n\nAlle Indvaanere af Riget have fri Religions\u00f8velse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og underst\u00f8ttes som saadan af Staten. N\u00e6rmere Bestemmelser om dens Ordning fasts\u00e6ttes ved Lov. Alle Tros og Livssynssamfund skal underst\u00f8ttes paa lige Linje.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f11a0670-c00b-42a8-b00b-20f08290e5a4"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-San-Luis-Potosi-City-Express-San-Luis-Potosi-Zona-Universitaria.412660.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:29Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 City Express San Luis Potosi Zona Universitaria vil du v\u00e6re sentralt i San Luis Potosi, i n\u00e6rheten av Casa de la Cultura og San Luis Potosi Cathedral. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Citadella og Tangamanga Park.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 109 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning.\n\nDu tilbys blant annet et treningssenter og gratis wi-fi.\n\nServering\n\nGratis kontinental frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0c53587-4252-422b-a6fc-5f3f227d4f5e"}
+{"url": "http://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/news-no/2015/2015-01-12-betale-ned-pa-lanet-eller-spare.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:44Z", "text": "# Betale ned p\u00e5 l\u00e5net eller spare?\n\n - Betale ned p\u00e5 l\u00e5net eller spare?\n\n\n\n12-01-15 12:58 | Bolig | Personlig \u00f8konomi\n\n**Nordmenn flest sier de ville betalt ned p\u00e5 gjeld om de hadde hatt mer \u00e5 rutte med. Med dagens lave renteniv\u00e5 er det andre m\u00e5ter \u00e5 investere pengene p\u00e5 som kan gi h\u00f8yere avkastning.** \n\nDet virker som det er fornuften som seirer n\u00e5r vi m\u00e5 prioritere hva det viktigst \u00e5 bruke overskuddet i lommeboken p\u00e5. En unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av Ipsos MMI viser at 31 prosent av oss ville redusert boligl\u00e5net hvis vi fikk mer penger.\n\n\\- For mange nordmenn er nedbetaling av boligl\u00e5net den st\u00f8rste sparegrisen. Mitt r\u00e5d er likevel \u00e5 ikke satse alt p\u00e5 ett kort, men heller \u00a0fordele sparingen. Med dagens renteniv\u00e5 er det andre m\u00e5ter \u00e5 investere pengene p\u00e5 som kan gi langt h\u00f8yere avkastning, sier forbruker\u00f8konom i Nordea, Elin Reitan.\n\nHvordan du skal spare, avhenger av hva du skal bruke pengene til og n\u00e5r du trenger dem, sier hun.\n\n\\- \u00d8nsker du \u00e5 spare lenge, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 sette pengene i fond eller aksjer. Sparer du for et kortere tidsrom, kan sparekonto v\u00e6re den beste l\u00f8sningen, forteller Reitan. \n \n\n**Spare til neste reise? \n** Unders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at 20 prosent av oss ville reist mer dersom vi hadde hatt ekstra penger.\n\n\\- Kanskje kan det v\u00e6re lettere \u00e5 realisere dr\u00f8mmereisen hvis du begynner \u00e5 spare i dag enn \u00e5 vente p\u00e5 en ekstra gevinst? Sett opp et fast trekk i nettbanken eller\u00a0en mikrosparavtale\u00a0og du er i gang, sier Reitan.\n\nN\u00e5 skal pensjon bli forst\u00e5elig for alle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28ec7acf-569c-441f-91bf-95f6adf6d630"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flislegging-terasse-17kvm/99694", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:32:24Z", "text": "# Anbud Flislegging terasse 17kvm \n\nRegistrert Dato: Mandag 07. Juni 2010\n\n\u00d8nsker \u00e5 flislegge en terasse p\u00e5 17kvm med betong gulv, og tre trappetrinn (totalt 17kvm). Alt materiale er kj\u00f8pt inn (primer, lim, fugemasse, fliser 30x60). Vil ha en god pris p\u00e5 flislegging. Maks 1500,-\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e244a4e3-9608-4467-a9af-ffc9c83ddcfa"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Tomt-for-roykvarslere-314411b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:18Z", "text": "# Tomt for r\u00f8ykvarslere\n\nDe mange brannene i det siste har f\u00f8rt til at butikkene er utsolgt for r\u00f8ykvarslere mange steder i landet.\n\nOppdatert: 22.des.2008 06:43\n\nPublisert: 22.des.2008 06:13\nButikker over hele landet sier til NRK at de n\u00e5 rett og slett ikke kan f\u00e5 brannvernutstyr.\n\nSalget av r\u00f8ykvarslere, brannslukningsapparater og annet brannvernsutstyr har tatt av etter brannene i desember. En r\u00f8ykvarslerimport\u00f8r melder at de ikke klarer \u00e5 fylle de tomme butikkhyllene med det f\u00f8rste.\n\n\n\nSalget av r\u00f8ykvarslere har g\u00e5tt i v\u00e6ret.\n\nFredrik Refvem\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc0693ad-cc7a-423f-862f-da8426148d6c"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/g201508/dna-i-cellene-dine/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:21Z", "text": "# Cellene dine \u2013\u00a0et levende bibliotek\\!\n\nCellene dine \u2013\u00a0et levende bibliotek\\!\n\nI 1953 offentliggjorde molekylarbiologene James Watson og Francis Crick en oppdagelse som ble avgj\u00f8rende for v\u00e5r vitenskapelige forst\u00e5else av livet. De hadde oppdaget DNAs doble spiralform, eller doble heliks.\u00a0\\* Dette tr\u00e5dformede stoffet, som stort sett finnes i cellekjernene, inneholder informasjon i form av koder, eller \u00abtekst\u00bb, noe som gj\u00f8r cellene til et \u00ablevende bibliotek\u00bb. Denne fantastiske oppdagelsen var begynnelsen p\u00e5 en ny \u00e6ra innen biologien\\! Men hvilken funksjon har denne \u00abteksten\u00bb i cellene? Og et annet interessant sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvordan kom den dit?\n\n## \u00a0HVORFOR CELLENE TRENGER\u00a0INFORMASJON\n\nHar du noen gang lurt p\u00e5 hvordan et fr\u00f8 blir til et tre, eller hvordan et befruktet egg blir til et menneske? Har du lurt p\u00e5 hvordan du har arvet karaktertrekkene dine? Svarene har med informasjonen i DNA \u00e5 gj\u00f8re.\n\n\n\nNesten alle celler inneholder DNA, komplekse molekyler som minner om lange, vridde stiger. I\u00a0det humane genom, et menneskes komplette sett av DNA, har stigene omkring tre milliarder kjemiske \u00abtrinn\u00bb. Forskerne kaller disse trinnene basepar fordi hvert trinn best\u00e5r av to kjemiske stoffer, eller baser. Det finnes fire slike baser. De blir kalt A, C, G og T, etter den f\u00f8rste bokstaven i navnet p\u00e5 hver base, og er et slags enkelt alfabet med fire bokstaver.\u00a0\\* I\u00a01957 kom Crick med en teori om at det er *rekkef\u00f8lgen* av de kjemiske trinnene som utgj\u00f8r de kodede instruksjonene. I\u00a01960-\u00e5rene begynte man \u00e5 forst\u00e5 denne koden.\n\nInformasjon, enten i form av bilder, lyd eller ord, kan lagres og behandles p\u00e5 mange m\u00e5ter. Datamaskiner gj\u00f8r dette digitalt. Levende celler lagrer og behandler informasjon kjemisk, og her spiller DNA en n\u00f8kkelrolle. DNA blir videref\u00f8rt ved at celler deler seg og organismer formerer seg \u2013\u00a0evner som blir sett p\u00e5 som hovedkriterier for liv.\n\nHvordan bruker cellene informasjonen? Tenk p\u00e5 DNA som en samling av oppskrifter som forklarer prosessene steg for steg, og der hvert steg er n\u00f8yaktig og detaljert beskrevet. Men istedenfor at sluttresultatet blir kake eller kakao, blir det kanskje k\u00e5l eller ku\\! I\u00a0levende celler er selvf\u00f8lgelig \u00a0prosessene helautomatiske \u2013\u00a0noe som gj\u00f8r det hele enda mer imponerende.\n\nInformasjonen i en bakteriecelle ville fylle en bok p\u00e5 tusen sider\n\nGenetisk informasjon blir lagret til det er behov for den, for eksempel n\u00e5r utslitte eller syke celler skal erstattes med nye, friske celler, eller n\u00e5r karaktertrekk skal videref\u00f8res til neste generasjon. Hvor mye informasjon inneholder DNA? Tenk p\u00e5 en av de minste organismene, en bakterie. Den tyske forskeren Bernd-Olaf K\u00fcppers sa: \u00abHvis den molekyl\u00e6re teksten som beskriver oppbygningen av en bakteriecelle, skulle gj\u00f8res om til menneskets spr\u00e5k, ville det bli en bok p\u00e5 omkring tusen sider.\u00bb David Deamer, professor i kjemi, sa med god grunn: \u00abMan blir sl\u00e5tt av hvor kompleks selv den enkleste form for liv er.\u00bb Og hvordan er det med et menneskes genom? \u00ab\\[Det\\] ville fylle et bibliotek med mange tusen bind\u00bb, sier K\u00fcppers.\n\n## DNA \u2013\u00a0viktige \u00e5rstall\n\n - \u00a0**1869** Kjemikeren Friedrich Miescher oppdaget det vi n\u00e5 kaller deoksyribonukleinsyre, eller DNA.\n\n - **Begynnelsen av 1900-tallet** Biokjemikeren Phoebus Levene oppdaget rekkef\u00f8lgen av visse kjemiske bestanddeler i DNA og hvordan disse former et kjedelignende molekyl.\n\n - **1950** Biokjemikeren Erwin Chargaff fant ut at sammensetningen av DNA varierer fra art til art.\n\n - **1953** Vitenskapsmennene James Watson og Francis Crick beskrev DNAs struktur \u2013\u00a0den doble heliksen.\n\n## \u00abSKREVET P\u00c5 EN M\u00c5TE SOM VI\u00a0KAN\u00a0FORST\u00c5\u00bb\n\nDet \u00e5 omtale teksten i DNA som \u00abet molekyl\u00e6rgenetisk spr\u00e5k\u00bb er mer enn \u00abbare en metafor\u00bb, sier K\u00fcppers. Han p\u00e5peker: \u00abI\u00a0likhet med menneskets spr\u00e5k har det molekyl\u00e6rgenetiske spr\u00e5ket en form for syntaks.\u00bb Enkelt sagt har DNA en \u00abgrammatikk\u00bb, eller et sett med regler, som n\u00f8ye regulerer hvordan instruksjonene blir satt sammen og iverksatt.\n\n\u00abOrdene\u00bb og \u00absetningene\u00bb i DNA lager til sammen forskjellige \u00aboppskrifter\u00bb som styrer produksjonen av proteiner og andre stoffer som utgj\u00f8r byggesteinene i de ulike cellene kroppen best\u00e5r av. \u00abOppskriften\u00bb kan for eksempel styre produksjonen av benceller, muskelceller, nerveceller og hudceller. \u00abDNA-tr\u00e5den er informasjon, en beskjed skrevet i en kode av kjemiske forbindelser, \u00e9n kjemisk forbindelse for hver bokstav\u00bb, skrev evolusjonisten Matt Ridley. \u00abDet er nesten for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, men koden er faktisk skrevet p\u00e5 en m\u00e5te som vi kan forst\u00e5.\u00bb\n\nBibelskribenten David sa i b\u00f8nn til Gud: \u00abDine \u00f8yne s\u00e5 meg til og med da jeg var et embryo, og i din bok var alle dets deler skrevet opp.\u00bb (Salme 139:16) David \u00a0snakket selvf\u00f8lgelig i poetiske vendinger. Men han traff faktisk spikeren p\u00e5 hodet, noe som er karakteristisk for bibelskribentene. De var overhodet ikke p\u00e5virket av de fantasifulle sagnene eller den mytologien som var utbredt blant folk i gammel tid. \u2013\u00a02.\u00a0Samuelsbok 23:1,\u00a02; 2.\u00a0Timoteus 3:16.\n\n\n\n## HVORDAN KOM \u00abTEKSTEN\u00bb DIT?\n\nDet er ofte slik at n\u00e5r vitenskapsfolk finner l\u00f8sningen p\u00e5 ett mysterium, dukker det opp et nytt. Det skjedde ogs\u00e5 da DNA ble oppdaget. Da man fant ut at DNA inneholdt kodet informasjon, spurte noen nysgjerrig: \u00abHvordan kom informasjonen dit?\u00bb Det var naturligvis ingen mennesker som s\u00e5 at det f\u00f8rste DNA-molekylet ble til. S\u00e5 vi m\u00e5 bare tenke oss hvordan det skjedde. Men det beh\u00f8ver ikke \u00e5 bli bare spekulasjoner. Tenk over dette:\n\n - I Pakistan fant man i 1999 noen sv\u00e6rt gamle pottesk\u00e5r med noen uvanlige tegn p\u00e5. Man har fortsatt ikke klart \u00e5 tyde tegnene, men man mener likevel at de er laget av mennesker.\n\n - Noen f\u00e5 \u00e5r etter at Watson og Crick hadde oppdaget strukturen til DNA, planla to fysikere \u00e5 lete etter kodede radiosignaler fra verdensrommet. Dette var starten p\u00e5 letingen etter utenomjordisk intelligens.\n\nHva er poenget? Folk kobler informasjon til intelligens, enten det er informasjon i form av symboler p\u00e5 keramikk eller signaler fra rommet. De beh\u00f8ver ikke \u00e5 se at informasjonen blir til, for \u00e5 trekke den konklusjonen. Men da den mest avanserte koden menneskene kjenner til \u2013\u00a0livets kjemiske kode\u00a0\u2013 ble oppdaget, var det mange som skj\u00f8v denne logikken til side og sa at DNA var blitt til ved tilfeldige prosesser. Er det fornuftig? Er det konsekvent? Er det vitenskapelig? Mange respekterte vitenskapsfolk ville svare nei. Det gjelder for eksempel dr.\u00a0Gene Hwang og professor Yan-Der Hsuuw. Tenk over det de forteller.\n\nDr.\u00a0Gene Hwang studerer det matematiske grunnlaget for arvel\u00e6re. Tidligere trodde han p\u00e5 evolusjon, men forskningen hans fikk ham til \u00e5 forandre mening. \u00abStudiet av genetikk gir innsikt i livets mekanismer \u2013\u00a0en innsikt som fyller meg med \u00e6refrykt for Skaperens visdom\u00bb, sa han til *V\u00e5kn opp\\!*\n\nProfessor Yan-Der Hsuuw leder embryo-forskningen ved Pingtung universitet, Taiwans nasjonale universitet for vitenskap og teknologi. Han trodde ogs\u00e5 p\u00e5 evolusjon \u2013\u00a0helt til forskningen hans gjorde at han kom til en annen konklusjon. Om celledeling og celledifferensiering sa han: \u00abDe rette cellene m\u00e5 produseres i rett rekkef\u00f8lge og p\u00e5 rett plass. F\u00f8rst settes de sammen til vev, som i sin tur settes sammen til organer og kroppsdeler. Det \u00e5 skrive instruksjonene til en slik prosess ville v\u00e6re en helt uoppn\u00e5elig dr\u00f8m for en hvilken som helst ingeni\u00f8r. \u00a0Men instruksjonene til embryoutviklingen er skrevet p\u00e5 en genial m\u00e5te i DNA. N\u00e5r jeg tenker p\u00e5 hvor fantastisk dette er, blir jeg overbevist om at livet ble designet av Gud.\u00bb\n\n\n\n## SPILLER DET NOEN ROLLE?\n\nJa, det gj\u00f8r det virkelig\\! Hvis Gud skapte livet, er det han som fortjener \u00e6ren for det, ikke evolusjonen. (\u00c5penbaringen 4:11) Og hvis vi er en Skapers verk, m\u00e5 det v\u00e6re en grunn til at vi er her. Det ville ikke ha v\u00e6rt tilfellet hvis livet var et resultat av tilfeldige prosesser.\u00a0\\*\n\nVi mennesker lengter virkelig etter \u00e5 f\u00e5 tilfredsstillende svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re. \u00abMenneskenes s\u00f8ken etter en mening er den sterkeste drivkraften i livet deres\u00bb, sa Viktor Frankl, som var professor i nevrologi og psykiatri. For \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te har vi en \u00e5ndelig sult som vi lengter etter \u00e5 f\u00e5 stilt \u2013\u00a0og det er bare en skapelse som kan forklare at vi har en slik sult. Men hvis vi er Guds verk, har han i s\u00e5 fall gitt oss det vi trenger for \u00e5 dekke v\u00e5rt \u00e5ndelige behov?\n\nJesus Kristus gav svaret p\u00e5 det. Han sa: \u00abMennesket skal leve, ikke av br\u00f8d alene, men av hver uttalelse som kommer fra Jehovas \\[eller Guds\\] munn.\u00bb (Matteus 4:4) Jehovas ord, som er nedskrevet i Bibelen, har dekket det \u00e5ndelige behovet til millioner av mennesker og gitt dem en mening med livet og et h\u00e5p for framtiden. (1.\u00a0Tessaloniker 2:13) Bibelen kan gj\u00f8re det samme for deg. Det er en unik bok som det i hvert fall er verdt \u00e5 unders\u00f8ke\\!\n\n^ avsn. 3 Watson og Crick bygde videre p\u00e5 andre forskeres studier av DNA, som st\u00e5r for deoksyribonukleinsyre. \u2013\u00a0Se rammen \u00ab\u00a0DNA \u2013\u00a0viktige \u00e5rstall\u00bb.\n\n^ avsn. 6 Bokstavene st\u00e5r for adenin, cytosin, guanin og tymin.\n\n^ avsn. 22 Sp\u00f8rsm\u00e5let om skapelse kontra evolusjon blir dr\u00f8ftet n\u00e6rmere i brosjyrene Livets opprinnelse \u2013\u00a0fem sp\u00f8rsm\u00e5l verdt \u00e5 stille og Ble livet skapt? Finnes ogs\u00e5 p\u00e5 www.jw.org.\n\n## Evolusjonsteorien \u2013\u00a0en vitenskapelig teori?\n\nHva skal til for at en teori kan kalles en vitenskapelig teori? Et oppslagsverk (*Encyclopedia of Scientific Principles, Laws, and Theories*) sier at en vitenskapelig teori, for eksempel Albert Einsteins gravitasjonsteori, m\u00e5\n\n1. v\u00e6re mulig \u00e5 observere\n\n2. v\u00e6re mulig \u00e5 gjenskape ved kontrollerte fors\u00f8k\n\n3. gi n\u00f8yaktige, forutsigbare resultater\n\nS\u00e5 hvordan er det med evolusjonen i lys av dette?\u00a0\\* Prosessen kan ikke observeres. Den kan ikke gjenskapes. Og den kan ikke gi n\u00f8yaktige, forutsigbare resultater. Men kan evolusjonen i det minste kalles en vitenskapelig hypotese? Det samme oppslagsverket definerer en hypotese som \u00aben mer eksperimentell observasjon av fakta \\[enn en teori\\]\u00bb, men den egner seg likevel godt til \u00ab\u00e5 trekke logiske slutninger som kan testes ved hjelp av eksperimenter\u00bb.\n\n^ avsn. 43 Med \u00abevolusjon\u00bb mener vi \u00abmakroevolusjon\u00bb, for eksempel at aper blir til mennesker. \u00abMikroevolusjon\u00bb sikter til sm\u00e5 forandringer innen en art, kanskje ved hjelp av selektiv avl.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a4f79eb-c845-4a33-8449-fa94319d746b"}
+{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/3145-ss-2004-porsche-911-carrera-4s/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:20Z", "text": " \nSS: 2004 Porsche 911 Carrera 4S\n\nStartet av \u00d8rjanA, 29 Mai, 2009 \n\nSkrevet 29 Mai, 2009 (endret)\n\nER DERE HELDIGE S\u00c5 KOMMER DET BILDER I L\u00d8PET AV KVELDEN \n\nHa ha ha, sorry, men bare m\u00e5tte ha det litt morro med dere \n\nOk, over til saken. Etter litt prat frem og tilbake s\u00e5 viste det seg at jeg er nabo med et annet medlem her inne. Han er den lykkelige eieren av en 2004 Porsche 911 Carrera 4S. Rullet 48.000km om jeg ikke husker helt feil. Meget pen og vellutstyrt bil, med bl.a helskinn, takluke, xenon, navi, fabrikkmontert sporteksos +++++++. Uansett s\u00e5 stakk han innom en dag mens jeg holdt p\u00e5 med en annen bil og lurte p\u00e5 om jeg kunne ta Porschen hans. Sa selvf\u00f8lgelig ikke nei til det s\u00e5 n\u00e5 st\u00e5r den her, nyvasket og lekker, med vaskeripene sine Har ikke sett den under skikkelig lys enda, men ser slettes ikke ille ut. Et par sm\u00e5 riper som er synlig, men ellers b\u00e6rer den absolutt preg av \u00e5 ha levd et snilt liv s\u00e5 langt. S\u00e5 vil helgen se hva jeg klarer \u00e5 f\u00e5 ut av denne her. Blir full utvendig og innvendig med bl.a rens av skinnsetene.\n\nDag 1:\n\nOvetok bilen p\u00e5 ettermiddagen og dro rett ut for \u00e5 vaske den. Noe asfaltflekker p\u00e5 den, men ikke s\u00e5 mye. Inn i vaskehallen bar det. Vanlig prossedyre ble fulgt. F\u00f8rst Bilberry safe wheel clean p\u00e5 hjulene etterfulgt av Scholl Rapid 9000 over hele bilen. Lot dette st\u00e5 i 5 minutter og spylte av. Fremdeles noe asfaltflekker igjen s\u00e5 nedre halvdel av bilen ble p\u00e5f\u00f8rt Scholl Crack 9000, \u00f8vre halvdel fikk en ny runde med Scholl Rapid 9000 og hjulene en ny runde med Bilberry safe wheel clean. Lot detet st\u00e5 i ca 3 minutter og la s\u00e5 skum fra selvvaskeanlegget over hele bilen. Erfaringsmessig s\u00e5 er dette en genial kombinasjoen sammen med de andre produktene som fjerner s\u00e5 og si ALT. vasket s\u00e5 med Swissvax Wash pudle i SS b\u00f8tte med gritguard og Duragloss 901 s\u00e5pe. Felgene fikk en runde med diverse felgb\u00f8rster. Spylte av tilslutt og t\u00f8rket bilen. S\u00e5 n\u00e5 st\u00e5r den nyvasket og ren nede i garasjen her.\n\nDag 2:\n\nBilen stod nyvasket og klar i garsjen s\u00e5 det var bare \u00e5 finne frem taperullene og maskere det som m\u00e5tte dekks til. S\u00e5 var det \u00e5 teste litt forskjellig. Var noe vaskeriper, men ikke mye. Var s\u00e5pass lite og fine riper at jeg ikke fikk fanget de p\u00e5 kamera. Fors\u00f8kte f\u00f8rst med Scholl S30 p\u00e5 orange Scholl pute, men syntes ikke det tok nok s\u00e5 endte til slutt opp med Scholl S17 p\u00e5 ullpute og Scholl S40 p\u00e5 sort Scholl pute. Dette har vist seg f\u00f8r og v\u00e6re en sikker vinner. Kj\u00f8rte Menzerna SIP p\u00e5 et lite omr\u00e5de som hadde noen dype riper etter en som hadde sittet p\u00e5 ene forskjermen. Etter \u00e5 v\u00e6re ferdig med S40 s\u00e5 var det klart for en rudne med CG Vertua Bond. vasket s\u00e5 bilen for \u00e5 f\u00e5 bort alt poleringsst\u00f8v f\u00f8r det ble lagt et lag med CG Jetseal etterfulgt av Swissvax Concorso. Felgene fikk en runde med CG Vertua Bond og Swissvax Autobahn felgvoks. Interi\u00f8ret ble st\u00f8vsuget og setene renset og satt inn med Swissvax Leather clean og Swiss Leather milk. Rutene ble vasket med CG streak free glass cleaner.\n\nNei... eg vet.... det er det som gj\u00f8r meg end\u00e5 mer sur... Slutt \u00e5 tease n\u00e5r det gjelder fete biler/jobber for svarte... hehe\n\nHa sa ingen ting om st\u00f8rrelsen p\u00e5 den \u00f8l\\`en..... Har v\u00e6rt i K\u00f8benhavn jeg og f\u00e5tt servert 5 liters \u00f8l(mener jeg det var. Glasset var formet som et anker og vi m\u00e5tte ta av oss skoene som s\u00e5 ble heist opp i en kurv i taket for at vi ikke skulle l\u00f8pe avg\u00e5rde med \"glasset\"..... ) \nSkrevet 29 Mai, 2009\n\nSkrevet 30 Mai, 2009\n\nMisunner deg \u00e5 detaile en slik bil;) M\u00e5 v\u00e6re utrolig morro??\n\nResultatet ble utrolig bra:) Syke refleksjoner hvertfall. eieren forn\u00f8yd eller?\n\nEn ting \u00e5 si, bra jobba:)\n\nSkrevet 30 Mai, 2009 (endret)\n\n> Ha sa ingen ting om st\u00f8rrelsen p\u00e5 den \u00f8l\\`en..... Har v\u00e6rt i K\u00f8benhavn jeg og f\u00e5tt servert 5 liters \u00f8l(mener jeg det var. Glasset var formet som et anker og vi m\u00e5tte ta av oss skoene som s\u00e5 ble heist opp i en kurv i taket for at vi ikke skulle l\u00f8pe avg\u00e5rde med \"glasset\"..... ) \n\nDet var ikke akkurat en 5 liters \u00f8l jeg tok, men holdt meg vel ikke til kun \u00e9n \u00f8l heller \n\nUtrolig bra jobbet (som alltid) \u00d8rjan, dette er virkelig et smykke som du har prestert \u00e5 gj\u00f8re enda penere \n\n **Endret 30 Mai, 2009 av dansken** \n\nSkrevet 30 Mai, 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07862940-352e-4901-8c81-1e81e598eb2e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Gir-blaffen-i-om-sykkelen-blir-stjalet-101527b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:07Z", "text": "# \\- Gir blaffen i om sykkelen blir stj\u00e5let\n\nSiden midten av 1990-tallet er antallet meldte sykkeltyverier i Norge nesten halvert. \u00c9n av \u00e5rsakene er at folk ikke gidder \u00e5 melde fra n\u00e5r sykkelen blir stj\u00e5let, tror forsikringsbransjen.\n\n\u00d8YULF HJERTENES\n\nP\u00e5 hittegodslageret til Falck i M\u00f8llendalsveien st\u00e5r hundrevis av stj\u00e5lne sykler p\u00e5 rad \u00e5 rekke. Bare en br\u00f8kdel av dem blir hentet av eieren.\n\n\u2014 Det er egentlig vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Mange av syklene er b\u00e5de dyre og flotte. Folk er utrolig sl\u00f8ve, sier \u00d8ystein Aam, som er administrerende direkt\u00f8r i Falck Redning.\n\n**Mindre i erstatning**\n\nI 1996 ble 19.064 sykkeltyverier meldt til forsikringsselskapene. I fjor var tallet halvert - til 9468 tyverier. I samme periode gikk antallet politimeldte tyverier ned med over 10.000, til 1514.\n\nSamtidig falt forsikringsutbetalingene som f\u00f8lge av sykkeltyverier fra 71,7 til 40,4 millioner kroner.\n\nInformasjonssjef Stein Haakonsen i Finansn\u00e6ringens Hovedorganisasjon (FNH) mener nedgangen har en \u00e5penbar sammenheng med innf\u00f8ringen av sykkelregisteret Falck i 1993.\n\nI 2003 innf\u00f8rte flere forsikringsselskaper krav om at sykkelen m\u00e5tte v\u00e6re registret for at du skal f\u00e5 erstatning. I dag er i overkant av 500.000 sykler registrert hos Falck.\n\n\n\n**Vanskeligere \u00e5 svindle**\n\nRegistreringskravet gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 svindle forsikringsselskapene. Registeret gj\u00f8r det for eksempel enklere \u00e5 avsl\u00f8re eiere som dikter opp et fiktivt rammenummer, eller de som krever erstatning for sykler som aldri har eksistert.\n\nI tillegg blir det vanskeligere for eieren \u00e5 beholde b\u00e5de erstatning og sykkel dersom den kommer til rette.\n\n\u2014 Dette har gjort at uregistrerte sykler ikke blir meldt stj\u00e5let n\u00e5r de forsvinner, og at de som ikke er registrert passer litt bedre p\u00e5 sykkelen, sier Stein Haakonsen i FNH.\n\nHan mener likevel det er naivt \u00e5 gi registeret alene \u00e6ren for f\u00e6rre saker.\n\n**- Gidder ikke melde**\n\n\u2014 V\u00e5rt inntrykk er at dette ogs\u00e5 er et velstandsfenomen. Mange regner ikke en halvgammel sykkel for \u00e5 v\u00e6re noe verdt, og tar seg ikke bryet med \u00e5 melde fra om den blir stj\u00e5let. Slik var det ikke for 10 \u00e5r siden, mener Haakonsen.\n\nHan ser for seg at sykkeleierne i stadig st\u00f8rre grad havner i to grupper. Den ene er de som har en dyr sykkel til 10.000 kroner, som de registrerer og passer godt p\u00e5.\n\nDen andre er de som har en billigere sykkel, som de etter hvert slutter \u00e5 oppfatte som en verdifull gjenstand.\n\n**Sommeren h\u00f8ysesong**\n\nI fjor ble 963 sykler meldt stj\u00e5let i Hordaland politidistrikt. Dette er en nedgang p\u00e5 33 prosent fra 1997. Normalt skjer 80-90 prosent av tyveriene i Hordaland i Bergen.\n\nOgs\u00e5 i Sogn og Fjordane er det f\u00e6rre sykkeltyverier som blir meldt enn for noen \u00e5r tilbake. I fjor ble 139 saker meldt til politiet - en nedgang p\u00e5 46 prosent fra 2002.\n\nIf\u00f8lge politif\u00f8rstebetjent Siri Doks\u00e6ter ved tyveri- og brannseksjonen hos Hordaland politidistrikt er de fleste sykkeltyverier tilfeldige.\n\n\u2014 Vi finner sykler henslengt her og der. Det tyder p\u00e5 at noen har stj\u00e5let sykkelen for \u00e5 komme seg fra et sted til et annet, sier Doks\u00e6ter.\n\nI \u00e5rets fire f\u00f8rste m\u00e5neder ble 261 sykler meldt stj\u00e5let i politidistriktet, mot 218 p\u00e5 samme tid i fjor. Faren for \u00e5 miste sykkelen er st\u00f8rst om sommeren, advarer Siri Doks\u00e6ter.\n\n\u2014 Da er det h\u00f8ysesong for sykkeltyverier.\n\n\n\nSAVNER EIER 3: Svart Yosemite Cruiser med design som minner om de legendariske Apache-syklene. Ukjent funnsted.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804d378f-821c-448d-98da-a42708135095"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tyrkia/egeerhavet/koycegiz/kaunos-club/aparthotel/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:29Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Aparthotel Kaunos Club i Koycegiz, kan du se p\u00e5 bildene av Aparthotel Kaunos Club. Hvis du har feriebilder av Aparthotel Kaunos Club selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Se p\u00e5 alle 11 Vurderinger av Aparthotel Kaunos Club. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Tyrkia. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Egeerhavet. Sammenlign Aparthotel Kaunos Club med andre ferieopphold i Koycegiz. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0650503d-14f8-4b0f-931b-1ceb3ad68df5"}
+{"url": "http://docplayer.me/2388432-Norsk-entomologisk-forening.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:52Z", "text": "\n\n2 2 Medlemstall Ved utgangen av 2010 hadde foreningen 627 medlemmer. De fordeler seg p\u00e5 503 norske, 39 nordiske og 85 fra utlandet utenfor Norden. Til sammen 76 av medlemmene er bytteforbindelser vi utveksler tidsskrifter med. I l\u00f8pet av \u00e5ret har foreningens medlemstall \u00f8ket fra 616 til 627. \u00d8kningen har v\u00e6rt i den norske medlemsmassen (+12), mens antall utenlandske medlemmer viser en svak nedgang (-1). Alle nyinnmeldinger skjer n\u00e5 via innmeldingsskjemaet p\u00e5 foreningens nettsider 2010 fikk vi melding fra Ommund Bakkevold som har v\u00e6rt kontaktmann for J\u00e6ren entomologklubb, ett av foreningens lokallag, om at klubben n\u00e5 formelt er nedlagt etter 19 \u00e5rs drift (siden 1991). Klubbens midler (kr 2.735) ble overf\u00f8rt som gave til Norsk Entomologisk Forening, og klubbens papirer ble overlatt NEFs sekret\u00e6r. Medlemsm\u00f8ter Det har blitt arrangert 6 medlemsm\u00f8ter i 2010, alle avholdt i Zoologisk museum: 19. januar Sommerens fangst. Medlemmene presenterer sine fangster og forteller om opplevelser fra siste \u00e5rs feltsesong. 16. februar \u00c5rsm\u00f8te. Foredrag v/finn Moe: Insekter og natur i S\u00f8r-Afrika 16. mars Sigmund H\u00e5gvar, Universitetet for milj\u00f8 og biovitenskap: Kalde typer: Om insekter som trives p\u00e5 sn\u00f8en 20. april Utstyrskveld. Presentasjoner av insektutstyr og fangstteknikker. Natur og Fritid v/ J. E. R\u00f8er, demonstrerte utstyr fra sitt assortiment. 2. november Stefan Olberg, Arne Laugsand og \u00d8ivind Gammelmo, alle BioFokus: Om handlingsplan for sinoberbille og Oslofjordprosjektet. 7. desember Jostein B. Engdal, Devegg Ruud og Tony Nagypal: Entomologisk reise til Kyrgyzstan. Styrem\u00f8ter Det har v\u00e6rt avholdt 2 styrem\u00f8ter: 20. april og 19. oktober Ekskursjoner og kurs Store Sletter, R\u00e5de, 8. mai. Kartleggingstur/ fellefangst av m\u00f8kklevende insekter. Store Sletter, den st\u00f8rste av Sletter\u00f8yene, ligger utenfor kysten i R\u00e5de kommune, nord for Rauer. Sletter\u00f8yene er flate \u00f8yer uten s\u00e6rlig trevegetasjon, og med et gunstig klima. Husdyr har beitet her i lang tid. Artsmangfoldet p\u00e5 Sletter-\u00f8yene er lite kartlagt. Fem entomologer var med for \u00e5 unders\u00f8ke insekt- og edderkopp-faunaen p\u00e5 Store Sletter. Det ble satt ut 10 fallfeller for fangst av m\u00f8kklevende biller (samlet inn 20. mai). Flere r\u00f8dlistede arter og nye arter for kommunen er s\u00e5 langt funnet i materialet. S\u00f8r-Fron, juni. Norsk entomologisk forening \u00e5rlige sommertreff. Treffet hadde 20 deltagere, og det ble satt fokus p\u00e5 kartlegging i soleksponerte kulturlandskap i midtre Gudbrandsdalen mellom Ringebu og Hundorp, der man av erfaring vet at det forekommer mange sjeldne og truede insektarter. Til tross for et varierende v\u00e6r, (til og med sn\u00f8\\!), ble det gjort gode funn og etablert nye bekjentskap. Gjerstad, juni. Edderkoppseminar. Kurset ble lagt inn som en del av en lengre kartleggingstur langs s\u00f8rlandskysten for \u00e5 unders\u00f8ke hot-spot-lokaliteter for edderkopper. Kurset ble avholdt av noen av ildsjelene i det sv\u00e6rt produktive edderkoppmilj\u00f8et.\n\n\n\n3 3 Kartleggingsturer (i samarbeid med SABIMA) SABIMA har begynt \u00e5 arrangere en del felles kartleggingsturer for \u00e5 bygge opp et sterkere nettverk, og f\u00e5 en felles forst\u00e5else p\u00e5 tvers av artsgrupper. Det har blitt arrangert fire slike turer i Auenlandet, Porsgrunn kommune, 24. mai. Auenlandet ligger p\u00e5 \u00f8stsida av Langangsfjorden, mot grensa til Vestfold. Omr\u00e5det er en berglendt kystsone p\u00e5 larvikitt. Her finnes frodig kulturlandskap, klover og lier med rik edellauvskoger, partier med sumpskog og skrinne koller dominert av furu og med noe innslag av eik. Det deltok 28 personer p\u00e5 turen. Det ble kartlagt i mange artsgrupper som biller, tovinger, \u00f8yenstikkere, fugl, karplanter, moser, lav og sopp. Rauer, Fredrikstad kommune, 5. juni. Rauer, ogs\u00e5 kjent som Rau\u00f8y fort, er ei \u00f8y i Oslo-fjorden, mellom Bol\u00e6rne og Engelsviken. Rauer er Forsvarets eiendom, og er stengt for allmennheten. \u00d8ya er unik pga sin st\u00f8rrelse, mangfold av naturtyper og det faktum at den er relativt lite ber\u00f8rt av menneskeferdsel. Flere truede arter som knapt finnes andre steder i landet har tallrike bestander p\u00e5 \u00f8ya. Rauer er i en gjengroingsfase, og er ogs\u00e5 utsatt for fremmede arter. Det er derfor et stort skj\u00f8tselsbehov p\u00e5 \u00f8ya. SABIMA hadde en sv\u00e6rt vellykket kartleggingstur til \u00f8ya med funn av 24 forskjellige r\u00f8dlistearter. Det var 40 deltagere fra hver av de fem store biologiforeningene med p\u00e5 turen til Rauer. Mikkelsrud, Aurskog-H\u00f8land kommune, 6. juli. Mikkelsrud er et sm\u00e5bruk som ligger inne p\u00e5 skogen mellom Lierfoss og Mangen i Aurskog. Her finnes store arealer med intakt sl\u00e5ttemark. Dette er kjent som \u00d8stlandets rikeste forekomst av solblom. Sju personer deltok, kun \u00e9n entomolog. Omr\u00e5det har fortsatt til gode \u00e5 bli kartlagt grundig for entomologiske verdier. Store Sletter, R\u00e5de kommune, 10. oktober. P\u00e5 denne turen til Store Sletter var vi 10 kartleggere, 2 av disse var entomologer. Andre medlems- og publikumsaktiviteter Biomangfolddagen I et samarbeid mellom Naturhistorisk museum og SABIMA, ble dagen markert med et \u00e5pent arrangement i Botanisk hage torsdag 20. mai 2010, kl NEF var representert med egen stand hvor vi hadde stilt ut insekter, og reklamert for foreningens tidsskrifter og medlemstilbud. Tidsskrifter Norwegian Journal of Entomology. Volume 57 (1) ble trykket 17. juni og sendt ut f\u00f8r sommeren. Volume 57 (2) ble trykket 17. desember og sendt ut i romjula. Situasjonen med god tilgang p\u00e5 publiserbart materiale fortsatte i Flere manus ligger p\u00e5 vent til Volume 58 (1). Det ble publisert 15 nye arter for vitenskapen, \u00e9n ny slekt for vitenskapen, 84 nye arter for Norge, 3 nye arter for Sverige, \u00e9n ny art for Fennoskandia og \u00e9n ny art for Island. Tidsskriftet har publisert artikler innen en rekke organismegrupper: Diptera (8), Hymenoptera (4), Hemiptera (2), Coleoptera (2), Lepidoptera (1), Trichoptera (1) og Andre (2). Fra og med Volume 57 (2) har tidsskriftet f\u00e5tt ny layout n\u00e5r det gjelder fonter og oppsett av artiklene. Insekt-Nytt har i 2010 kommet ut med fire hefter (Volum 35) Nr. 1 kom ut i mars og ble trykt i et opplag p\u00e5 700. Nr. 2 kom ut i mai 2010 ogs\u00e5 med et opplag p\u00e5 700. Nr. 3 kom ut i august med et opplag p\u00e5 700. Nr. 4 kom ut i desember med et opplag p\u00e5 750. Opplaget ble redusert til et niv\u00e5 p\u00e5 700 med nr. 4 i De tre f\u00f8rste numrene dette \u00e5ret ble derfor holdt p\u00e5 700. Vi har derimot sett at restopplaget blir i minste laget (noe som ogs\u00e5 skyldes at flere blader sendes ut), og vi gikk derfor opp til 750 med nr Vi antar at opplaget kan ligge stabilt p\u00e5 dette en tid fremover. Ordningen med utsendning (plastpakket eller adressen rett p\u00e5 heftet) ser ut til \u00e5 fungere, og vi kommer derfor til \u00e5 videref\u00f8re dette. Insekt-Nytt blir distribuert til alle NEFs medlemmer, samt til flere biblioteker og offentlige kontorer, journalister o.a. Totalt sendes det derfor ut over 500 eksemplarer i Norge og ca. 100 til \u00f8vrige verden (medlemmer og bytteforbindelser).\n\n\n\n4 4 NEFs nettsider Foreningens nettsider har v\u00e6rt fysisk plassert p\u00e5 serveren til Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Adressen er: Hallvard Elven har i 2010 v\u00e6rt ansvarlig for drifting og oppgradering av nettsidene. Det har i i flere \u00e5r v\u00e6rt behov for en oppgradering av foreningens nettsider, og i 2010 besluttet styret \u00e5 benytte kroner p\u00e5 fornying og videreutvikling av sidene. Nettsidene har f\u00e5tt et betydelig ansiktsl\u00f8ft i form av flere nye sider (bl.a. introduksjonsside for nybegynnere), oppdatering av utdatert innhold, og en ny grafisk profil. Foreningen har ogs\u00e5 i flere \u00e5r arbeidet med \u00e5 f\u00e5 scannet inn sine publikasjoner og gj\u00f8re disse fritt tilgjengelige via nettsidene. Dette arbeidet er n\u00e5 p\u00e5 det n\u00e6rmeste ferdigstilt, og i dag er 274 nummer/verker i seks tidsskriftserier lett tilgjengelige som pdf. Kartleggingskoordinator I 2009 ble Hallvard Holtung tilsatt ved SABIMA i halv stilling som kartleggingskoordinator i entomologi. Stillingen er finansiert gjennom en \u00e5rlig bevilgning fra Artsdatabanken (kanalisert gjennom Direktoratet for naturforvaltning). Kartleggingskoordinatorens oppgave er \u00e5 koordinere innsatsen blant NEFs medlemmer i arbeidet for \u00e5 kartlegge v\u00e5r insektfauna. I tillegg til \u00e5 koordinere kartleggingsinnsatsen blant v\u00e5re medlemmer, skal kartleggings-koordinatoren ogs\u00e5 legge til rette for seminarer og turer, gi st\u00f8tte til medlemmenes egne kartleggingsprosjekt, samt \u00e5 bidra til \u00e5 styrke foreningen generelt. En vesentlig del av stillingen best\u00e5r av arbeid med Artsobservasjoner, s\u00e6rlig med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass kvalitetssikring av data. Kartleggingsmidler I tilknytning til kartleggingskoordinator-stillingen har NEF (gjennom SABIMA) ogs\u00e5 f\u00e5tt bevilget et \u00e5rlig bel\u00f8p som skal g\u00e5 til kartlegging av norske insekter. Fra denne potten har det blitt delt ut kr til diverse kartleggingsprosjekt blant medlemmene. Disse midlene har blant annet g\u00e5tt til innkj\u00f8p av GPS, preparering- og fangstutstyr, samt til \u00e5 dekke kartleggernes reiseutgifter. Kartleggingskoordinatoren disponerer ogs\u00e5 en del utstyr som blir brukt til kartlegging av NEFmedlemmene. Eksempler p\u00e5 dette er. 2 lysfeller til kartlegging av nattsommerfugler. Den ene fellen har v\u00e6rt plassert p\u00e5 Storfosna \u00d8rland. Materialet som har blitt samlet inn vil bli analysert av Kai Berggren, Kristiansand. Den andre fella har blant annet blitt plassert p\u00e5 Rauer, Fredrikstad en uke i august. Materialet fra Rauer vil bli kartlagt av. 10 feromonsett til kartlegging av glassvinger (fam. Sesiidae) Feromonene har blitt delt ut til kartleggere p\u00e5 forskjellige deler av landet, som har gjort mange nye funn av denne lite kartlagte dyregruppen. 7 vindusfeller p\u00e5 l\u00e5n fra Naturhistorisk museum, Oslo, til kartlegging av biller knyttet til store l\u00f8vtr\u00e6r i Lier. 8 vindusfeller p\u00e5 l\u00e5n fr\u00e5 Naturhistorisk museum, Oslo, til kartlegging av biller knyttet til store l\u00f8vtr\u00e6r p\u00e5 midtre Bol\u00e6rne, N\u00f8tter\u00f8y. Kartlegging av klippebl\u00e5vinge (oppf\u00f8lging av nasjonal handlingsplan). I samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har det faglige ansvaret for klippe-bl\u00e5vingens handlingsplan, har entomologer fra NEF s\u00f8kt etter den meget sjeldne sommerfuglen p\u00e5 en rekke potensielle lokaliteter langs kysten av S\u00f8r- og \u00d8stlandet. I alt 13 omr\u00e5der i fylkene Vestfold, \u00d8stfold og Aust- Agder ble unders\u00f8kt. Det ble funnet lovende omr\u00e5der med gode bestander av sm\u00f8rbukk, men ingen klippebl\u00e5vinge. Kartleggerne fikk dekket reise- og kostutgifter i forbindelse med kartleggingen.\n\n, oppdatering av utdatert innhold, og en ny grafisk profil.\")\n\n5 5 Artsobservasjoner og innsamlingstillatelse for fredede insekter Artsobservasjoner. Utviklingen av Artsobservasjoner har fortsatt i 2010, og er en nettbasert l\u00f8sning for registrering av artsfunn basert p\u00e5 den svenske Artsportalen. Artsobservasjoner Sm\u00e5kryp ble lansert 5. mai 2008, og i l\u00f8pet av 2010 passerte basen innrapporteringer. For NEF er det Hallvard Holtung som er involvert i koordineringen av dette arbeidet. I 2010 har man ogs\u00e5 satt i gang arbeidet med \u00e5 validere (kvalitetssikre) dataene i basen. I f\u00f8rste omgang er det kun r\u00f8dlistede arter som blir validert. I 2010 har man ogs\u00e5 g\u00e5tt igjennom alle artsnavn i basen, og oppdatert de i f\u00f8lge gjeldende navnestandard. Med dette har det blitt mulig \u00e5 rapportere inn funn av insektgrupper som tidligere ikke fantes i basen. Innsamlingstillatelse for fredede insekter. I 2009 ble NEF gitt tillatelse til \u00e5 samle inn beleggseksemplarer av fredede insektarter i Norge (se Insekt-Nytt nr 2, 2009). Tillatelsen er gitt med en rekke betingelser, blant annet at det bare skal samles fra lokaliteter der arten ikke er samlet p\u00e5 minst ti \u00e5r. Tillatelsen forvaltes av NEF ved kartleggingskoordinator Hallvard Holtung, som kan gi andre personer fullmakt til \u00e5 samle inn. I 2010 ble det utstedt 17 innsamlingstillatelser. Dette resulterte i innsamling av 8 belegg av apollosommerfugl, hvorav 4 er levert til offentlige vitenskapelige samlinger, samt ett belegg av sinoberbille, som er levert til Naturhistorisk museum, Oslo. I tillegg til de individene som er samlet inn, har tillatelsen resultert i en rekke observasjoner av fredede insekter som ikke er samlet inn. Flere av disse funnene er innrapportert i artsobservasjoner.no \u00d8konomi Ved utgangen av 2010 har foreningen NOK ,29 p\u00e5 to konti DnB. Av dette er NOK ,36 plassert i en sparekonto, og utgj\u00f8r foreningens fond. Foreningens viktigste inntektskilder i 2010 var medlemskontingenter (NOK ) og driftsst\u00f8tten fra Milj\u00f8verndepartementet (NOK ). Foreningens st\u00f8rste utgiftsposter var produksjon og trykking av Norwegian Journal of Entomology (NOK ) og Insekt-Nytt (NOK ). Oslo, 5. februar 2011\n\n dataene i basen. I f\u00f8rste omgang er det kun r\u00f8dlistede arter som blir validert.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d74c0fe5-d26e-49ab-b2f2-c7de54f98253"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Britisk-Afghanistan-exit-i-2014-166414b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:10Z", "text": "# Britisk Afghanistan-exit i 2014\n\nNtb\n\nOppdatert: 28.jan.2012 16:07\n\nPublisert: 28.jan.2012 16:07\n\nBritiske soldater kommer til \u00e5 v\u00e6re ute av Afghanistan i 2014, bekrefter statsminister David Cameron.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker \u00e5 ha en langsiktig forhold til Afghanistan, lenge etter at v\u00e5re styrker har forlatt landet. Og det kommer til \u00e5 skje i 2014, sa Cameron under et m\u00f8te med president Hamid Karzai i London l\u00f8rdag.\n\nFredag bekreftet Frankrikes president Nicolas Sarkozy at han henter hjem alle soldater innen 2013. Det er i tr\u00e5d med den opprinnelige planen. Sarkozy truet tidligere i m\u00e5neden med \u00e5 framskynde tilbaketrekkingen etter drapet p\u00e5 fire franske soldater. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a36f67c3-a490-482a-8da8-954c29b1a154"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lyden-av-en-kriger-232985b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:25:47Z", "text": " - \n \n \n HOS GUTTA: Generalinspekt\u00f8ren i Forsvarets veterantjeneste p\u00e5 Kronstad Hovedg\u00e5rd, veteranenes hus i Bergen. Her er Robert Mood med lokale veteraner: Paul Smines (midten), Terje S\u00e6terb\u00f8 (t.v.) og Per Olav Solheimsnes. Mood skryter av jobben veteranene i Bergen gj\u00f8r for veteransaken. **FOTO: H\u00c5VARD BJELLAND**\n\n# Lyden av en kriger\n\nRobert Mood forhandlet med djevelen om fred i Syria. N\u00e5 g\u00e5r generalen i krigen hjemme \u2013 for norske Afghanistan-veteraner.\n\nH\u00e5vard Bjelland,\n\nBj\u00f8rn Asle Nord,\n\nPublisert\n\n09.okt.2012 11:50\n\nOppdatert\n\n09.okt.2012 11:55\n\nF\u00f8rst en g\u00e5te: \u00abMaktperson. H\u00f8flig, respektert, stillfaren, logisk i sine resonnementer, reflektert og med gode intensjoner\u00bb. Hvem snakkes det om her? L\u00f8sning f\u00f8lger \u2013 om litt.\n\n**Det smeller** voldsomt i Damaskus midt i morgenrushet 9. mai. To bomber, en p\u00e5 1,2 tonn og en 1,6 tonn, har g\u00e5tt av. D\u00f8de og lemlestede sivile ligger str\u00f8dd etter tvillingbombene. 55 mennesker, om ikke flere, blir drept, mange hundre s\u00e5ret. Dagen i forveien var Robert Mood og flere av hans medarbeidere sekunder fra \u00e5 bli rammet av en veibombe ved byen Deraa. N\u00e5 er den norske lederen av FNs observat\u00f8rstyrke i den syriske hovedstaden. Halvtimen etter at bombene smalt er han p\u00e5 \u00e5stedet som \u00f8yenvitne. Der ser han koner, fedre, m\u00f8dre, barn, som leter etter sine n\u00e6rmeste. Eller det som er igjen av dem.\n\n\u2014 Det var helt ubeskrivelige scener, sier Robert Mood.\n\nGeneralen som under hele intervjuet ellers holder meg i et fast blikk, skr\u00e5ner \u00f8ynene mot bordplaten i noen lange sekunder. Han har v\u00e6rt i Libanon, Kosovo, Irak, Sudan, Afghanistan. Men inntrykkene i Syria overg\u00e5r alt han har sett og sanset i konfliktherjede omr\u00e5der f\u00f8r.\n\n\u2014 Det er s\u00e5nne ting som ikke egner seg p\u00e5 trykk ... n\u00e5r du f\u00e5r lukt, f\u00f8lelser og det emosjonelle etter et slikt ragnarok tett innp\u00e5 deg, s\u00e5 blir det utrolig mye sterkere enn \u00e5 se det p\u00e5 et bilde eller gjennom en TV-skjerm, sier Mood. Hvordan er det menneskelig mulig \u00e5 ford\u00f8ye slikt, uten \u00e5 bli merket? Som generalinspekt\u00f8r for Forsvarets veterantjeneste vet Mood hvor vanskelig noen soldater f\u00e5r det hjemme i Norge etter t\u00f8ffe oppdrag. Hvordan \"lander\" han selv etter noe s\u00e5 j\u00e6vlig?\n\nDer kommer han, stram og str\u00f8ken fra skotupp til beret. N\u00e5r fotografen sp\u00f8r om vi kan ta bilde i det fine lyset, avv\u00e6pner han raskt: \"Jeg tar imot ordrer, jeg\". Robert Mood har noe ved seg som gj\u00f8r at du f\u00f8ler deg vel i hans n\u00e6rv\u00e6r i l\u00f8pet av minutter. Han er den f\u00f8rste jeg ville g\u00e5tt i krigen med, selv uten fullf\u00f8rt f\u00f8rstegangstjeneste og praktiske evner til \u00e5 sette sammen en AG 3, tenker jeg i mitt stille sinn.\n\n\u2014 Jeg h\u00f8rer godt, selv om du ikke skulle tro det etter stedene jeg har v\u00e6rt, sier Mood.\n\nI st\u00e5ket i restauranten p\u00e5 Bryggen forsvinner selv en dyp stemme, s\u00e5 vi flytter til et fredeligere hj\u00f8rne. Mood har holdt foredrag p\u00e5 Sj\u00f8krigsskolen i Bergen og \u00f8st raust av sine Syria-erfaringer, to m\u00e5neder etter at han avsluttet jobben p\u00e5 bakken i det borgerkrigsherjede landet.\n\n\n\n**Mood var sjef fo** r FNs observat\u00f8rkorps i Midt\u00f8sten i 2009, den gang falt han for Syria og for folkets gjestfrihet. Han er kunnskapsrik og belest om regionen, kombinert med en sterk milit\u00e6rfaglig bakgrunn, paret med personlighet av ro og likevekt. St\u00f8digheten har han med seg fra oppveksten, if\u00f8lge lilles\u00f8steren. Robert var den som lyttet og s\u00f8rget for \u00e5 ordne opp n\u00e5r lille- og stores\u00f8steren kranglet. De som har hatt han som sjef, sier han ser og respekterer folkene rundt seg, helt ned til individniv\u00e5 i felt og p\u00e5 bakken. Han beskrives som en idealist med h\u00f8y integritet.\n\n\u2014 Jeg vet ikke om det var mer komplisert enn at de satt i FNs hovedkvarter og gikk gjennom hvem som hadde kompetansen til \u00e5 utf\u00f8re jobben, sier han om Syria-oppdraget. Mediene rapporterer, i en endel\u00f8s str\u00f8m av d\u00e5rlige nyheter, om en av de blodigste dagene s\u00e5 langt. Titusenvis av menneskeliv har g\u00e5tt tapt, utallige barn er drept og mange er torturert, enda flere er drevet p\u00e5 flukt. Hvor skal dette ende?\n\n\u2014 Regimet kan kollapse neste uke, eller krigen kan vare i mange m\u00e5neder og \u00e5r. Ingen vet. Men jeg er ganske sikker p\u00e5 at regimet rakner, f\u00f8r eller siden. Makthinnen er som svart st\u00e5lis om h\u00f8sten etter noen uker med ti minusgrader. Tynn, men knallhard. S\u00e5nn som da vi gikk p\u00e5 sk\u00f8yter og fem av oss samlet seg p\u00e5 samme plass, da slo isen sprekker og brast. S\u00e5nn er det syriske regimet, mener Mood. Han \u00f8yner ingen gode alternativer til Assad-regimet n\u00e5.\n\n\u2014 I dag er alle alternativer verre, med tanke p\u00e5 stabilitet. Vi fjernet statsapparatet i Irak, det var den st\u00f8rste feilen det vestlige samfunnet gjorde. Hvis Staten i Syria kollapser, blir det verre enn Irak. Det er ingen moden opposisjon som st\u00e5r klar til \u00e5 drifte landet videre.\n\n**Det kunne ha** blitt en annen utgang p\u00e5 konflikten, om vestlige ledere hadde utvist st\u00f8rre kulturforst\u00e5else, if\u00f8lge Mood. Han sier president Assad og hans krets var p\u00e5 gli i samtalene. Men vestlige lederes stadige utfall bidro til at dialogen og h\u00e5pet om l\u00f8sning strandet, mener Mood.\n\n\u2014 De som kalte dette mission impossible, tok feil. Det kunne ha g\u00e5tt. Kofi Annan hadde en reell mulighet til \u00e5 lykkes. I samtale med presidenten hadde vi en \u00e5pning for en rask overgang, stans i voldshandlinger og parlamentsvalg. Men sett fra bakken var det liten vilje fra vestlige makter til \u00e5 forst\u00e5 konflikten fra et arabisk perspektiv, der det er mye viktigere \u00e5 redde ansikt enn \u00e5 redde livet. Det viktigste for presidenten og hans n\u00e6rmeste var \u00e5 f\u00e5 anerkjennelse for reformer og skritt i riktig retning, mens Vesten fortsatte \u00e5 hamre l\u00f8s p\u00e5 at det hele m\u00e5tte starte med at Assad m\u00e5tte fjernes. Regimet sa at det kunne hende den fremtidige l\u00f8sningen var uten dem, men at overgangen m\u00e5tte starte med dem. Da ble det krasj, sier Mood.\n\nHan forteller at de gikk i ring i diskusjonene, b\u00e5de med regimet og oppr\u00f8rerne.\n\n\u2014 Vi kom ofte tilbake til at det \u00e5 v\u00e6re den som tok det f\u00f8rste skrittet, var veldig vanskelig. Begge sider virket genuint ute etter \u00e5 finne en l\u00f8sning og verne om Syria og syriske ambisjoner. Det sekul\u00e6re, velutdannede, likestilte Syria med godt helsevesen og gode skoler.\n\n**G\u00e5ten, ja:** \u00abMaktperson. H\u00f8flig, respektert, stillfaren, logisk i sine resonnementer, reflektert og med gode intensjoner\u00bb. Svar: Nei, det er ikke Kofi Annan (kunne sikkert passet p\u00e5 ham ogs\u00e5). Men Bashar al-Assad, slik Robert Mood opplevde ham i en \"veldig direkte og h\u00f8flig, reflektert samtale\".\n\n\u2014 Det var mennesket jeg m\u00f8tte, sier han og pauser et \u00f8yeblikk, f\u00f8r han p\u00e5 sin milde moodske m\u00e5te fortsetter:\n\n\u2014 Og det \u00e5 m\u00f8te et s\u00e5nt menneske, med hans totale mangel p\u00e5 respekt for proporsjonalitet i bruk av vold og beskyttelse av sivile som bakteppe, var surrealistisk.\n\nDer vi f\u00e5r demonbilder opp hjemme i stuene v\u00e5re, bestemte mannen fra Krager\u00f8 seg for \u00e5 m\u00f8te \"et menneske\" under fire \u00f8yne.\n\n\u2014 Du kan ikke ha en s\u00e5nn jobb uten \u00e5 tenke s\u00e5nn. Du skal fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 hvordan mennesket tenker, p\u00e5 hvilken basis det tar sine beslutninger og handler som det gj\u00f8r. Det interessante i samtalen var at da jeg fortalte at han kunne forlate landet, s\u00e5 var ikke det alternativ en gang. Det g\u00e5r p\u00e5 \u00e6ren, p\u00e5 hans og farens etterm\u00e6le. Det g\u00e5r p\u00e5 alawittenes posisjon, de var en forfulgt og undertrykt gruppe, sier Mood.\n\nDa FNs mann tok opp voldsbruken mot sivile, var svaret fra Assad at volden var n\u00f8dvendig og naturlig ut fra regimets utfordringer. Hovedansvaret plasserte han hos inntrengere i Syria, som en del av konspirasjonen mot ham. Da de snakket om voldsspiralen, og at denne til slutt kan f\u00e5 konsekvenser for den vaklende lederen og hans familie, s\u00e5 gjorde heller ikke det inntrykk p\u00e5 presidenten.\n\n\n\nP\u00c5 BAKKEN I SYRIA: Robert Mood p\u00e5 jobb i Syria, som leder av FNs observat\u00f8rstyrke p\u00e5 bakken under borgerkrigen. Her m\u00f8ter han Syrias vise-utenriksminister Faisal al-Miqdad, 5. juni i \u00e5r.\n\n**\u00abSannsynligvis den verste voldsbruken etter Annen Verdenskrig\u00bb** , sier Mood om Syria-volden og antyder et farlig avtrykk, siden verden bare er tilskuer.\n\n\u2014 Vestens svik mot den syriske befolkning vil bli opplevd som s\u00e5 grovt av fremtidige generasjoner i Syria og Midt\u00f8sten at Vestens troverdighet i araberverden og Midt\u00f8sten kan f\u00e5 et alvorlig skudd for baugen. Den totale urimeligheten de opplever ved at Vesten tr\u00e5kket til i Libya, men st\u00e5r og ser p\u00e5 n\u00e5 ... mye kunne blitt gjort hvis Sikkerhetsr\u00e5det var samlet, eller om en koalisjon var interessert i \u00e5 gj\u00f8re en jobb for \u00e5 beskytte sivile.\n\n*- Du har en s\u00f8nn p\u00e5 tre \u00e5r, forsto han noe av det du var med p\u00e5?*\n\n\u2014 Han skj\u00f8nte at jeg var borte, men forsto ikke dramaet. Fem til 15 \u00e5r er den verste alderen hvis du skal ut og gj\u00f8re noe som er virkelig dramatisk, da skj\u00f8nner de mye mer av det som foreg\u00e5r og hvor farlig det kan v\u00e6re.\n\n*- N\u00e5r du ser barn p\u00e5 alder med ditt eget bli drept p\u00e5 en grusom m\u00e5te, hva tenker du da?*\n\n\u2014 Det setter tragedien i perspektiv, gj\u00f8r det mulig \u00e5 relatere det til deg mer personlig. I Srebrenica sorterte de ut voksne menn og eldre guttebarn, i Rwanda var det en logikk, selv om det var mer irrasjonell voldsbruk. Men i Syria s\u00e5 er det ... det \u00e5 ta livet av 49 sm\u00e5 barn mellom halvannet og ni \u00e5r ...\n\n**Nerve, det er ordet.** Mood omfavner for \u00e5 beskrive hvordan det var \u00e5 jobbe i borgerkrigskaoset. \u00abMye nerve\u00bb. Han sier de balanserte p\u00e5 risikogrensen med hva man kan gj\u00f8re som ubev\u00e6pnede observat\u00f8rer. Men p\u00e5 riktig side, siden alle kom ut i live.\n\n\u2014 Det at du eller noen andre ikke mistet livet var vel ogs\u00e5 litt tilfeldig?\n\n\u2014 Litt flaks, absolutt, det vet vi at det var, vi var s\u00e5 n\u00e6rme ved noen anledninger.\n\n*- Da du sto midt i dramatikken, ringte du hjem til konen din da?*\n\n\u2014 Det gikk nok mye p\u00e5 SMS, det var ikke tid til \u00e5 ringe. Jeg tror jeg klarte \u00e5 sende av g\u00e5rde meldinger, da jeg visste at det var s\u00e5 n\u00e6re p\u00e5 at det ble oppslag. Det at hun har v\u00e6rt i Damaskus mange ganger og bodd der tidligere, utforsket trange smau og f\u00f8lt seg trygg og velkommen der, gjorde at hun var i stand til \u00e5 sortere dramatikken bedre.\n\nDet tok to uker, noe lenger enn vanlig, s\u00e5 var Robert Mood tilbake i hverdagsrutinene hjemme p\u00e5 Kolbotn. S\u00e5 bar det tilbake til den egentlige jobben hans som veteraninspekt\u00f8r, der hans bakgrunn i h\u00f8yeste grad m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re relevant. De siste norske soldatene er p\u00e5 vei ut av Afghanistan, Norge har f\u00e5tt 7500 nye veteraner, med titusener av p\u00e5r\u00f8rende. Krigen vil ikke v\u00e6re over for alle.\n\n**Mood-r\u00f8sten,** som er beskrevet som en dyp br\u00f8nn, durer med raskere frekvens. N\u00e5 trer krigeren frem, generalen med genuin omsorg for soldatene sine. Hvor mange som f\u00e5r psykiske seinskader avhenger ikke bare av oppf\u00f8lgingen fra Forsvaret eller helsevesenets kompetanse p\u00e5 krigsskader, men ogs\u00e5 av hvordan veteranene tas imot av samfunnet her hjemme, p\u00e5peker han.\n\n\u2014 Jeg ser allerede tendenser til at debatten i altfor stor grad handler om hvorvidt soldatene v\u00e5re har skapt varig fred i Afghanistan eller ei. Det uroer meg og er p\u00e5 kanten til \u00e5 v\u00e6re urett mot soldatene, mot familiene, det er en helt feil debatt, mener Mood.\n\nHan vil at soldaten som har kjempet i Afghanistan skal kunne g\u00e5 med \u00abrak rygg over Torgallmenningen i \u00f8rkenuniform\u00bb.\n\n\u2014 Det er deg og meg som tar imot alle soldatene n\u00e5r de kommer hjem, som skal anerkjenne og klappe dem p\u00e5 skulderen, det er alle ordf\u00f8rerne i Norge som skal ta imot dem og s\u00f8rge for at de sees og verdsettes i lokalsamfunnet, sier Mood.\n\nHan ber rikssynserne plassere ansvaret hos politikerne, og politikerne om ikke \u00e5 skyve det fra seg. Afghanistan er et politisk prosjekt, ikke et milit\u00e6rt, poengterer han.\n\n\u2014 Norges regjering og internasjonale politikere m\u00e5 sp\u00f8rre seg om de har brukt verkt\u00f8ykassen riktig og p\u00e5 en klok m\u00e5te for langsiktig suksess. Soldatene fortjener anerkjennelse, uansett om Afghanistan skulle kollapse i borgerkrig om to \u00e5r. Blir det en kollektiv bebreidelse av soldatenes innsats, s\u00e5 er sannsynligheten for at mange vil slite stor.\n\n**- Det er brutal** t, utbryter han etter \u00e5 ha kjempet seg opp Stoltzen med startnummer p\u00e5 brystet og blitt klokket inn p\u00e5 16,02. M\u00e5let var \u00e5 komme under 20 minutter, og sl\u00e5 de to veterankompisene som gikk dagen f\u00f8r. Enkelte vil si at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at generalmajoren selv ikke sliter mer med \u00e5 komme helt \u00abhjem\u00bb. Gode rutiner p\u00e5 fysisk aktivitet, som l\u00f8peturer og friluftsliv. Hverdagslige rutiner, sove og spise, et godt nettverk, s\u00e5 banal er oppskriften hans. Samt lite alkohol. Det er et poeng i forhold til mange veteraner, understreker han, det \u00e5 v\u00e6re bevisst p\u00e5 at et glass ekstra ikke hjelper.\n\n\u2014 Siden jeg har kommet \u00abhjem\u00bb fem ganger f\u00f8r, har jeg funnet ut hva som fungerer for meg. Jeg blir ogs\u00e5 tvunget raskere tilbake, siden noen venter hjemme, s\u00e5 har jeg muligheten til \u00e5 holde foredrag p\u00e5 krigs- og stabsskoler og blir hentet til Brussel, London og Washington for \u00e5 bidra. Det fungerer vel s\u00e5 bra for meg, som \u00e5 prate med en med utdanning, forteller han.\n\nMen selv Mood m\u00e5 gjennom noen netter med d\u00e5rlig s\u00f8vn, noe han mener er normalt.\n\n\u2014 Jeg t\u00e5ler sikkert ikke alt jeg heller, den beste indikasjonen f\u00e5r du fra den du lever med. S\u00e5 lenge konen forteller at jeg oppf\u00f8rer meg som folk, tolker jeg det som greit. Hun har gjort meg oppmerksom p\u00e5 at det kommer noen stygge lyder om natten, og at det er noe som jobber inne i hodet.\n\nGeneralen vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 at han har s\u00e5 mye som en skrape, et \u00f8rlite merke p\u00e5 sjel og sinn, etter \u00e5 ha luktet d\u00f8d, enset fare og oppholdt seg i konfliktsoner gjennom s\u00e5 mange \u00e5r.\n\n\u2014 Jeg vil ikke bruke ordet \u00abmerket\u00bb, instinktvis opplever jeg det s\u00e5nn negativt. Jeg vil heller si erfaring. Alle kommer hjem rik p\u00e5 erfaringer, og du er jo et annet menneske n\u00e5r du kommer hjem enn da du dro.\n\n\n\nFOTO: H\u00c5VARD BJELLAND\n\nH\u00c5VARD BJELLAND\n\n\n\nMOODS RESEPT: Robert Mood m\u00e5tte pr\u00f8ve seg i Stoltzen under oppholdet i Bergen, han ble klokket inn p\u00e5 16,02. Fysisk aktivitet er sv\u00e6rt viktig for ham i \"landingsprosessen\" etter t\u00f8ffe oppdrag i krigsherjede omr\u00e5der.\n\nH\u00c5VARD BJELLAND\n\n\n\nRAK RYGG: Robert Mood mener samfunnet m\u00e5 rose norske soldaters innsats i Afghanistan, uavhengig av det politiske prosjektet. - Vi m\u00e5 la dem kunne g\u00e5 rakrygget over Bryggen og Torgallmenningen, sier Mood, som nylig var i Bergen for \u00e5 holde foredrag p\u00e5 Sj\u00f8krigsskolen. FOTO: H\u00c5VARD BJELLAND\n\nH\u00c5VARD BJELLAND\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e9c28e6-2232-4c11-bd72-64395157b825"}
+{"url": "http://docplayer.me/553804-Nou-det-livssynsapne-samfunn-norges-offentlige-utredninger-2013-1-en-helhetlig-tros-og-livssynspolitikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:46Z", "text": "18 NOU 2013: 1 17 Det livssyns\u00e5pne samfunn Kapittel 1 Kapittel 1 Sammendrag og hovedsynspunkter 1.1 Innledning Tros- og livssynspolitisk utvalg ble oppnevnt 25. juni Utvalgets oppgave har v\u00e6rt \u00e5 legge fram forslag til en mer helhetlig tros- og livssynspolitikk. Utvalgets mandat sl\u00e5r fast at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er \u00e5 sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten. Utvalget ble ogs\u00e5 bedt om \u00e5 legge til grunn at staten fortsatt skal f\u00f8re en aktivt st\u00f8ttende tros- og livssynspolitikk. Utvalget skulle videre legge til grunn den tverrpolitiske kirkeforliksavtalen fra Slik har kirkeforliket p\u00e5 den ene side fungert som en f\u00f8ring for arbeidet, en f\u00f8ring som definerer noen grenser for utvalgets arbeid. P\u00e5 den annen side kan en se p\u00e5 kirkeforliket og grunnlovsendringene v\u00e5ren 2012 som politiske initiativer som har bidratt til \u00e5 sette \u00f8kt s\u00f8kelys p\u00e5 tros- og livssynspolitikken i de seinere \u00e5ra, og som dermed er et viktig bakteppe for og stimulans til de dr\u00f8ftingene som utvalget har gjort. Utvalget mener at dette er et stort, utfordrende og betydningsfullt saksfelt. En slik gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk under ett er et arbeid som det er behov for i v\u00e5r tid. Vi har som samfunn behov for \u00e5 diskutere og finne l\u00f8sninger for hvordan vi som fellesskap skal leve med et tros- og livssynsmessig mangfold og hvordan vi ved politikkutforming og i offentlige institusjoner skal gi rom for tro og livssyn. Det har v\u00e6rt en spennende, l\u00e6rerik og viktig prosess, og utvalget har et h\u00e5p om at utredningen vil stimulere til en bred, reflektert og nyansert debatt om tros- og livssynssp\u00f8rsm\u00e5l i norsk offentlighet. 1.2 \u00c5tte grunnleggende prinsipper Det er viktig for utvalget \u00e5 trekke opp noen grunnleggende prinsipper for tros- og livssynspolitikken. Hensikten med dette er \u00e5 gi en basis for en helhetlig tros- og livssynspolitikk i en tid som er preget b\u00e5de av mer mangfold og av en st\u00f8rre aksept for mangfold. En slik helhetlig politikk m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de robust og fleksibel. Den m\u00e5 kunne gi rom for de ulike livene vi lever, og den m\u00e5 kunne danne en trygg basis for at vi kan fungere og h\u00f8re sammen som storsamfunn, med alle dertil h\u00f8rende ordninger og institusjoner, midt i mangfoldet. Utredningen peker mot et samfunn der retten til \u00e5 ha og praktisere en tro eller et livssyn, og p\u00e5 samme m\u00e5te retten til \u00e5 la v\u00e6re, skal kunne v\u00e6re en synlig og legitim del av samfunnet og livet. Utvalget mener at dette stiller krav til staten om aktivt \u00e5 beskytte denne retten for alle. Utvalget formulerer i kapittel 9 \u00e5tte grunnleggende prinsipper for en slik helhetlig politikk. Disse \u00e5tte prinsippene er fundamentet for den \u00f8vrige utredningen og de vurderingene og forslagene vi presenterer. M\u00e5let er at disse prinsippene ogs\u00e5 skal kunne peke ut over denne utredningen og brukes som grunnlag for en framtidig tros- og livssynspolitikk, som ogs\u00e5 kan dreie seg om andre saker enn dem vi har dr\u00f8ftet her. Dette er prinsippene: 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis m\u00e5 ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten m\u00e5 ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av deres tros- eller livssynspraksis. 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres trosog livssynspraksis. 5. Likebehandling: Staten b\u00f8r tilstrebe at enhver borger f\u00e5r i prinsipp og i rimelig praksis samme grad av st\u00f8tte til sin tros- og livssynsut\u00f8velse. 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk m\u00e5 i sin utforming vurderes opp mot sentrale fellesverdier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsut\u00f8velse som mottar statlig st\u00f8tte, m\u00e5 forventes \u00e5 vise vilje til \u00e5penhet og vise annen tros- og livssynsut\u00f8velse den samme respekt som en selv forventer og nyter godt av.\n\n\n\n19 18 NOU 2013: 1 Kapittel 1 Det livssyns\u00e5pne samfunn 8. Alle b\u00f8r akseptere \u00e5 bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. De tre f\u00f8rste prinsippene f\u00f8lger klart av v\u00e5re menneskerettslige forpliktelser. Utvalget presiserer imidlertid at disse internasjonale f\u00f8ringene ogs\u00e5 \u00e5pner for et nasjonalt handlingsrom n\u00e5r det gjelder de valg som kan gj\u00f8res for v\u00e5r tros- og livssynspolitikk i Norge. Det er de valgene vi gj\u00f8r innenfor dette nasjonale handlingsrommet, som definerer tros- og livssynspolitikken videre. Vi har som utvalg lagt vekt p\u00e5 dette handlingsrommet og de vurderinger og valg som kan gj\u00f8res her. De neste fire prinsippene f\u00f8lger av at utvalget tilr\u00e5r en aktivt st\u00f8ttende tros- og livssynspolitikk. Dette er basert p\u00e5 mandatets retningslinjer og den politiske tradisjonen som finnes i Norge for et aktivt statlig engasjement p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. En aktiv statlig st\u00f8tte til tros- og livssynssamfunnene inneb\u00e6rer \u00e5 bidra til et materielt grunnlag for \u00e5 realisere tros- og livssynsfriheten, gjennom et mangfold av tros- og livssynssamfunn og ved at det gis juridiske, \u00f8konomiske og institusjonelle rammer som muliggj\u00f8r tros- og livssynspraksis. Tros- og livssynssamfunnene ivaretar ritualer i viktige faser i livet og bidrar til et samfunnsmessig engasjement i og en felles offentlig refleksjon om verdier og om tros- og livssynssp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er en verdi for samfunnet som helhet, som begrunner en slik aktiv st\u00f8tte. Et slikt aktivt statlig engasjement, kombinert med presiseringen av at tros- og livssynsfriheten skal sikres for alle, stiller krav til en bevisst likebehandling innen offentlige institusjoner og \u00f8vrige offentlige tiltak. Dette likebehandlingsprinsippet st\u00e5r sentralt blant utvalgets prinsipper. Det vil for eksempel gi seg utslag i hvordan direkte \u00f8konomisk st\u00f8tte til tros- og livssynssamfunn blir utm\u00e5lt (se del V), og i hvordan det gis rom for tros- og livssynsut\u00f8velse innenfor offentlige institusjoner. Religion eller livssyn b\u00f8r f\u00e5 v\u00e6re en synlig og akseptert del av dagliglivet i slike institusjoner. Dette kan inneb\u00e6re behov for tilgjengelige stillerom eller b\u00f8nnerom eller andre n\u00f8dvendige rammer for tros- og livssynsmessige ritualer. Det kan inneb\u00e6re tilgjengelighet til religi\u00f8se eller livssynstilknyttede ledere eller samtalepartnere fra eget tros- eller livssynssamfunn. Det kan ikke minst inneb\u00e6re en forst\u00e5else innenfor den enkelte offentlige institusjonen om at tro og livssyn er faktorer som m\u00e5 tas i betraktning n\u00e5r planer skal legges og virksomheten skal organiseres. (Se mer om dette i kapittel 15.) Det nasjonale handlingsrommet som rammen av internasjonale menneskerettslige forpliktelser gir, forplikter oss ikke som nasjon til \u00e5 f\u00f8re en aktivt st\u00f8ttende tros- og livssynspolitikk med offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn. Det er et valg vi gj\u00f8r som samfunn. Et mindretall i utvalget framsetter i kapittel 9 sin prinsipielle argumentasjon for en helhetlig tros- og livssynspolitikk som i stedet vektlegger en n\u00f8ytralt beskyttende tiln\u00e6rming. Det siste prinsippet utvalget legger fram, setter opp et samfunnsideal om \u00e5penhet for tros- og livssynsut\u00f8velse. Utvalget mener at religion og livssyn ikke bare h\u00f8rer hjemme i folks private rom og liv eller i lukkede fellesskap knyttet til trosog livssynssamfunnenes interne virksomhet. Tros- og livssynspraksis m\u00e5 ogs\u00e5 kunne utfolde seg i det offentlige rom. Dette prinsippet inneb\u00e6rer for eksempel en raus og \u00e5pen tiln\u00e6rming til for eksempel bruk av symboler og klesplagg med religi\u00f8st eller livssynstilknyttet opphav (se kapittel 13). 1.3 En ny tid Denne utredningen legges fram i en tid da tros- og livssynspolitikk settes p\u00e5 dagsordenen p\u00e5 nye m\u00e5ter. Enhver samfunnsdebatt finner sted i en kontekst preget b\u00e5de av historisk bakgrunn og lange linjer og av det som r\u00f8rer seg i samtiden. Vi har h\u00e5p om at tiden er moden for \u00e5 \u00e5pne perspektivene, bringe med seg b\u00e5de erfaringer og historisk bevissthet og \u00f8nske og vilje til \u00e5 bygge gode fellesskap for framtiden Norge har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re et samfunn med streng styring av tro og religi\u00f8s tilh\u00f8righet og en sterk kobling mellom statsmakt og majoritetskirke, til et samfunn med st\u00f8rre aksept for et religi\u00f8st og livssynsmessig mangfold og med en noe l\u00f8sere kobling mellom stat og majoritetskirke. Etablering av religionsfrihet som grunnleggende samfunnsprinsipp har v\u00e6rt en langvarig og gradvis historisk prosess. Den norske Grunnloven av 1814 ga ingen konstitusjonell forankring av religionsfriheten. Det sentrale religionspolitiske fundamentet i 1814-grunnloven var den allerede etablerte statskirkeordningen. Det ble sl\u00e5tt fast at den evangelisk-lutherske l\u00e6re skulle v\u00e6re statens offentlige religion. Religionsfrihet ble gradvis innarbeidet i trosog livssynspolitikken. Dissenterloven av 1845 ga norske borgere adgang til \u00e5 melde seg ut av statskirken og p\u00e5 visse betingelser etablere andre kristne trossamfunn. Dissentere fikk imidlertid ikke samme rettigheter som statskirkemedlem-\n\n\n\n20 NOU 2013: 1 19 Det livssyns\u00e5pne samfunn Kapittel 1 mer. Religionsfrihet kom f\u00f8rst inn i Grunnloven s\u00e5 sent som i Grunnlovsendringene v\u00e5ren 2012 har f\u00f8rt til at staten og Den norske kirke i st\u00f8rre grad er blitt selvstendiggjort i forhold til hverandre. Den norske kirke har imidlertid fortsatt en spesiell posisjon sammenliknet med andre tros- og livssynssamfunn i det norske samfunnet, med en egen kirkelov og en spesiell forankring i Grunnloven der den omtales som \u00abNorges Folkekirke\u00bb. Utvalget presenterer den norske tros- og livssynspolitikken i et historisk perspektiv i kapittel 3 og redegj\u00f8r for kirkeforliket og de seneste grunnlovsendringene i kapittel 3 og 5. Utvalget har v\u00e6rt p\u00e5lagt \u00e5 forholde seg til de politiske rammene som ble lagt i kirkeforliket fra 2008, og utredningen er skrevet innenfor disse rammene. I et tillegg til utredningens del III (se kapittel 10) gis det imidlertid et perspektiv ut over kirkeforlikets rammer, der det vektlegges hvordan den igangsatte prosessen kan videref\u00f8res. Dette er basert p\u00e5 utredningens sentrale prinsipper og gir et blikk utover de rammene kirkeforliket setter. Utvalget ser det som rimelig at den adskillelsesprosessen som er startet i forholdet mellom staten og Den norske kirke, videref\u00f8res, slik at alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, kan behandles p\u00e5 lik linje. 1.4 Tros- og livssynsfriheten og grenser for denne Tros- og livssynsfriheten beskyttes av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Kapittel 8 redegj\u00f8r for disse grunnleggende menneskerettighetene som et fundament for utredningen. Menneskerettighetene er utgangspunktet for de tre f\u00f8rste prinsippene som utvalget bygger utredningen p\u00e5: 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis m\u00e5 ikke krenke andres rettigheter og friheter. 3. Ikke-diskriminering: Staten m\u00e5 ikke utsette noen for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av deres tros- eller livssynspraksis. Menneskerettighetene har f\u00e5tt en s\u00e6rlig posisjon i norsk lovgivning gjennom Grunnloven 110 og menneskerettsloven. Viktige menneskerettskonvensjoner er gitt s\u00e6rskilt vekt i forhold til annen lovgivningig. Tros- og livssynsfriheten er en individuell rettighet for alle mennesker. Den gjelder alts\u00e5 ogs\u00e5 for eksempel barn, pasienter og klienter i institusjoner, innsatte i fengsler, Forsvarets personell, asyls\u00f8kere og personer uten lovlig opphold. Denne friheten inneb\u00e6rer retten til \u00e5 praktisere en hvilken som helst religion eller et hvilket som helst livssyn, b\u00e5de alene og sammen med andre. P\u00e5 lik linje beskyttes retten til ikke \u00e5 ha en tro. Tros- og livssynsfriheten st\u00e5r imidlertid ikke alene. Den m\u00e5 veies opp mot andre grunnleggende rettigheter og friheter. Det vil v\u00e6re viktige og vanskelige avveininger i dette grenseomr\u00e5det. Noen ganger er det n\u00f8dvendig at tros- og livssynsfriheten m\u00e5 begrenses ut fra hensynet til andre mennesker. Utvalget gir i kapittel 20 en del holdepunkter for hvordan slike avveininger kan gj\u00f8res. I dette kapitlet gjelder dette tilfeller der det m\u00e5 vurderes om de generelle reglene samfunnet setter opp for adferd, f\u00f8rer til at det blir vanskelig for enkeltpersoner eller tros- og livssynssamfunn \u00e5 leve eller fungere etter sin overbevisning, slik at de b\u00f8r gis adgang til s\u00e6rlige ordninger. Kapitlet dr\u00f8fter blant annet sp\u00f8rsm\u00e5let om reservasjon mot visse p\u00e5lagte oppgaver i arbeidsforhold og sp\u00f8rsm\u00e5let om h\u00e5ndtering av slakt av dyr. Sentralt hele veien i disse dr\u00f8ftingene er avveiningen mellom tros- og livssynsfriheten og andre rettigheter og hensyn. I kapittel 13 diskuterer utvalget sp\u00f8rsm\u00e5let om bruk av plagg og symboler knyttet til religion eller livssyn. Utvalget legger her vekt p\u00e5 at det grunnleggende er enkeltmenneskets frihet til selv \u00e5 velge plagg. Symboler forst\u00e5s som prinsipielt \u00e5pne og mangetydige. Det gjelder i s\u00e6rlig grad religi\u00f8se og livssynstilknyttede symboler. Dette gj\u00f8r det etter utvalgets syn problematisk \u00e5 forby bruk av religi\u00f8se symboler ut fra en bestemt formening om hva det enkelte symbol betyr. Utvalget tar avstand fra generelle forbud mot og restriksjoner p\u00e5 religi\u00f8se og livssynstilknyttede plagg og symboler, og g\u00e5r som hovedregel inn for at det bare skal kunne v\u00e6re praktiske hensyn som eventuelt legger begrensninger p\u00e5 bruk av plagg og symboler knyttet til religion og livssyn. Utvalget dr\u00f8fter dette ogs\u00e5 opp mot spesielle yrkesgrupper, som politi og dommere. Utvalgets flertall g\u00e5r inn for at hovedregelen skal gjelde ogs\u00e5 her, slik at det bare skal v\u00e6re praktiske hensyn som eventuelt begrenser bruk av for \u00f8vrig uniformstilpassede plagg og symboler med religi\u00f8s eller livssynsmessig opprinnelse. Et mindretall i utvalget g\u00e5r inn for at det ikke \u00e5pnes for religi\u00f8se plagg eller symboler i tilknytning til politiuniformen eller for juridiske dommere. Tros- og livssynsfriheten er knyttet til en anerkjennelse av samfunnsmessig mangfold. I et plura-\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b327690a-17d9-40e2-96a3-79730016d931"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/her-er-filippa/19.6643", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:22:56Z", "text": "## Sony Ericsson C901:\n\n## Her er \"Filippa\"\n\n\n\nSony Ericsson C901\n\nSony Ericsson C901 kommer med ekte blits, autofokus og smilegjenkjenning .\n\nTekst: \nTEKST: Marius S. Elterv\u00e5g\n\nPublisert: \n10.02.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n10.02.2009 kl 13:55\n\nAMOBIL.NO: De f\u00f8rste bildene av C901 \u2013 som frem til n\u00e5 bare har v\u00e6rt kjent som \"Filippa\" \u2013 dukket opp i desember i fjor.\n\nDette kan v\u00e6re en av tre nye fra SE\n\nRyktebildene stemmer godt overens med virkeligheten, noe vi er vant med n\u00e5r det kommer til Sony Ericsson.\n\nDet mest interessante med C901 er utvilsomt kameraet. Med fem megapikslers bildeoppl\u00f8sning, ekte blits, autofokus og smilegjenkjenning burde det v\u00e6re en smal sak \u00e5 ta greie bilder.\n\nSlankis\n\nN\u00e5r kameraspesifikasjonene har v\u00e6rt p\u00e5 dette niv\u00e5et, har Sony Ericssons modeller v\u00e6rt rimelig klumpete av seg. Slik er det ikke med C901. Med en tykkelse p\u00e5 1,3 cm er den et bevis p\u00e5 at optikken har krympet.\n\nC901 har i likhet med alle andre Cybershot-modeller f\u00e5tt dedikerte kamerataster, slik at du kan holde den p\u00e5 samme m\u00e5ten du ville gjort med et vanlig kamera.\n\nSkjermen har en st\u00f8rrelse p\u00e5 2,2 tommer, og en bildeoppl\u00f8sning p\u00e5 240 x 320 bildepunkter, noe som burde gi et skarpt og pent bilde.\n\nInternminnet i telefonen er p\u00e5 140 MB, men minnet kan utvides med minnekort av typen M2, som per i dag leveres med kapasiterer p\u00e5 inntil 16 GB.\n\nHeller ikke p\u00e5 teknologisiden er telefonen noen sinke. Med b\u00e5de GPRS, EDGE, 3G og HSDPA (Super-3G), er du sikret den h\u00f8yeste tilgjengelige internetthastigheten hvor enn du skulle befinne deg.\n\n\n\n## Elvis lever\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc363346-3974-4a4b-b4e5-0530ee2762a0"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Flere-biler-i-trafikkulykke-238223b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:31:03Z", "text": " - \n \n \n \n KRASJ: Flere personbiler skal if\u00f8lge politiet v\u00e6re involvert i en ulykke i Meland mandag ettermiddag. **FOTO: Kristian Siljuholtet**\n\n# Flere biler i trafikkulykke\n\nPoliti, brann og ambulanse sendt til Meland etter trafikkulykke.\n\n\u00d8rjan Torheim,\n\n18.jun.2012 15:15\n18.jun.2012 15:34\n\nPolitiet fikk klokken 14.16 mandag melding om en kollisjon med flere personbiler invovert. Ulykken skjedde p\u00e5 riksvei 564 ved Krossnessundbrua i Meland kommune, ved krysset mot \u00c5dlandsvegen.\n\nEt vitne som kom til stedet etter ulykken sier det var en lastebil og trolig to personbiler involvert. If\u00f8lge vitnet skjedde ulykken ved et \u00abfarlig kryss\u00bb.\n\n\u2014 En kvinne, tilsynelatende godt voksen, ble tatt med av ambulanse, sier vitnet til bt.no.\n\n\u2014 To personer med antatt lettere skader er fraktet til lege, f\u00e5r bt.no opplyst ved operasjonssentralen i Hordaland politidistikt.\n\nTrafikken g\u00e5r n\u00e5 som normalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e20ea5cd-97ca-46d7-94da-1181cb2094d8"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/399691-Sukkersosialisering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:29Z", "text": "# Sukkersosialisering\n\nJeg vil bare takk Kvinne81 for et supert tiltak om sosialisering i g\u00e5r\\! Det var jo en knallsuksess med mange superflotte mennesker\\! Kosa meg masse.\n\nNeste gang blir det et microtreff p\u00e5 et utvalgt SATS-senter i byen :) Allerede hele 3 stk av oss som skal gj\u00f8re et fors\u00f8k p\u00e5 litt sosialisering under treninga. Gleder meg\\!\n\nHaha\\! F\u00e5r h\u00e5pe vi f\u00e5r til mer trening enn sosialisering kanskje :P Men blir bra uansett\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "492e59fe-3009-4c08-bcc5-5688ac5821c1"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/796684-Bes%C3%B8kslengde+p%C3%A5+profil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:49Z", "text": "# Bes\u00f8kslengde p\u00e5 profil\n\nSkjult ID med pseudonym Bar s\u00f8. 12 aug. 12:29 \n\nHei, \n \nFlere enn meg som kunne \u00f8nske at man p\u00e5 et vis kunne f\u00e5 vite hvor lenge de som bes\u00f8kte profilen din var inne? \nDa ville man fort f\u00e5tt en pekepinn p\u00e5 om man hadde d\u00e5rlige bilder, d\u00e5rlig profil etc. eller om folk faktisk leste gjennom den osv. \n \nEn nettdatingkonto er jo p\u00e5 mange m\u00e5ter det samme som en nettside hvor man \"selger\" et produkt, og alle seri\u00f8se selskaper som har en nettside m\u00e5ler jo denne i form av \u00e5 se hvor lenge folk er inne p\u00e5 siden. \n \nHadde det v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5tt til dette, slik at man fikk en form for tilbakemelding p\u00e5 om folk flest var inne i 3-4 sekunder, eller om de var inne i lengre tid?\n\nSkjult ID med pseudonym ... s\u00f8. 12 aug. 12:49 \n\nSer poenget ditt; men har vi et s\u00e5 stort behov for \u00e5 ha kontroll p\u00e5 alt hele tiden? F\u00e5r helt frysninger av \u00e5 m\u00e5tte vite om den andre parten har lest meldingen min eller ikke.. M\u00e5 inn og sjekke innimellom, men f\u00f8ler meg som en slags overv\u00e5ker der jeg sitter og tenker p\u00e5 hvor lenge det er siden han leste meldingen og om jeg snart f\u00e5r svar.. ;) Hvem som har bes\u00f8kt profilen min har jeg heller ikke behov for \u00e5 vite. Skule holde med mel og hjerter... Facebook-syndromet M\u00c5 ikke p\u00e5 d\u00f8d og liv spre seg til alle foraer p\u00e5 nett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1eb9762-5e43-4030-88ac-6c8bdc427587"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/monchengladbach/palace-st.-george-130502/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:56Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Palace St. George**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i M\u00f6nchengladbach, Tyskland.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPalace St. Georges rommet er stilig innredet og utstyrt med minibar og flatskjerm-TV. De har alle fasiliteter som et kj\u00f8leskap, et garderobeskap og oppvarming. Alle rommene har radio og telefon. \n \nHver morgen serveres det en buffet frokost f\u00f8r du utforsker M\u00f6nchengladbach. \n \nAttraksjoner i n\u00e6rheten hotellet er Borussia-Park og Warsteiner HockeyPark. D\u00fcsseldorf internasjonale lufthavn ligger mindre enn 30 minutter unna med bil.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14d9f3ff-11e7-4423-8387-49e9d9dc87e2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Milliondugnad-reddet-Frisk-Asker-176029b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:03Z", "text": "# Milliondugnad reddet Frisk Asker\n\n**\u2014 Dette er helt fantastisk. Dette er et bevis p\u00e5 at det er mange hjerter som sl\u00e5r for Frisk,** sier styreleder i Frisk Asker Hockey, Per Christian Johansen, til budstikka.no.\n\nSesongen var s\u00e5 vidt kommet i gang da Frisks \u00f8konomiske situasjon ble alvorlig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95e5f0bc-93dc-49e9-ae23-3590771754ed"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/blackberry_pearl_faar_gps/39405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:50Z", "text": "# Blackberry Pearl f\u00e5r GPS\n\n - Einar Eriksen\n - 15\\. mai 2007 - 12:49 Endret 15. mai 2007 - 12:49 \n\n\n\nHer er de nye fargene Pearl angivelig skal komme i. (Illustrasjon: Einar Eriksen)\n\nRyktene florerer om at Blackberry Pearl 8100 skal erstattes med en ny modell: Pearl 8120. Den nye versjonen skal inneholde en rekke nye oppgraderinger som nok kan regnes som etterlengtede.\n\nFor det f\u00f8rste kommer angivelig Pearl 8120 i fire nye fargevarianter, det v\u00e6re seg r\u00f8dt, titan, bl\u00e5, og gull, i tillegg til den vanlige sortfargen. Utenom nye farger skal nykommeren se lik ut som Pearl 8100.\n\nAv forbedringer under panseret, er det mest interessante at 8120 f\u00e5r GPS, slik at du kan ta deg frem p\u00e5 storbyferien.\n\nDet som kanskje likevel er det mest etterlengtede av oppgraderingene er Wi-Fi. I v\u00e5r test av Pearl 8100 savnet vi \u00e5 kunne logge p\u00e5 det tr\u00e5dl\u00f8se hjemmenettverket og surfe i god hastighet. If\u00f8lge ryktene blir alts\u00e5 dette n\u00e5 mulig.\n\nEn annen forbedring er at kameraet skal kunne ta bilder i 2 megapikslers oppl\u00f8sning, istedenfor 1,3 megapiksler.\n\nIf\u00f8lge ryktene vil den nye versjonen bli tilgjengelig i september fra T-Mobile. Med andre ord kommer det nok til \u00e5 ta litt tid f\u00f8r en versjon kommer til Norge. Prisen er s\u00e5 langt ukjent.\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n## Acer lanserer lynrask spillskjerm som kan \u00aboverklokkes\u00bb\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b36ea59-8b33-4ef6-95df-14896c59e06c"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article837881.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:57Z", "text": "# Ising i tennene\n\n## Slik blir du kvitt ising i tennene\n\n### Spar flere tusen p\u00e5 \u00e5 forebygge isingen selv.\n\n\n\nPROBLEM: Dersom du allerede har ising i tennene, b\u00f8r du gj\u00f8re noe med problemet. Foto: COLOURBOX\n\nJenny Mina R\u00f8dahl,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 4.6.13\n\n#### **Hvorfor iser det?**\n\nTannen best\u00e5r av en krone og en rot. Kronen er dekket av hard emalje. Innenfor finnes dentin som er noe mykere. Dentinet er bygget opp av tusenvis av tynne kanaler som f\u00f8rer inn til tannens marg. Her ligger tannens nerver og blodkar. Dentinkanalene inneholder v\u00e6ske som kommer i bevegelse hvis tannens overflate blir utsatt for kulde, varme, ber\u00f8ring eller s\u00f8tt. N\u00e5r v\u00e6sken kommer i bevegelse stimuleres nerden og utl\u00f8ser en isende smerte.\n\nKilde: Jens Berle, landssjef for Colgate Norge.\n\n\\- Mange opplever ising i tennene n\u00e5r de spiser eller drikker kalde, varme, s\u00f8te eller sure mat- og drikkevarer, sier den norske Colgate-sjefen Jens Berle til Kvinneguiden.\n\n**S\u00e5 mange som 79 prosent av alle voksne nordmenn lider av ising.**\n\n\\- Surt, s\u00f8tt og salt, sammen med varme og kalde substanser i munnen, er de vanligste \u00e5rsakene til ising i tennene.\n\nDet sier Thor Fredrik Hoff, tannlege ved Bergstien Tannlegesenter AS i Drammen.\n\n#### Isende smerter\n\nIsing i tennene er korte, skarpe, jagende smerter som kommer plutselig.\n\n\\- Ising er ikke en sykdom, men et symptom p\u00e5 en underliggende \u00e5rsak, sier Berle.\n\n**Derfor er det viktig at du forteller tannlegen din om dette.** Da blir du unders\u00f8kt grundig for \u00e5 utelukke andre underliggende \u00e5rsaker.\n\n\\- Hull i tennene, sprekker og brudd i en tann, utette fyllinger og nerveinfeksjon kan ha ising som symptom, sier Berle.\n\n#### \u00c5rsaker\n\nDen vanligste \u00e5rsaken til ising er tannb\u00f8rsteskader.\n\n\\- B\u00f8rsteskader oppst\u00e5r n\u00e5r man i lang tid har brukt feil pusseteknikk, sier Berle.\n\n\\- Da vil ofte tannkj\u00f8ttet trekke seg tilbake og blottlegge rotoverflaten, sier Berle.\n\n**Dette er vanlige \u00e5rsaker til ising i tennene:**\n\n - Tannslitasje\n - Syreskader/erosjonsskader\n - Tannkj\u00f8ttbetennelse\n - Periodontitt (tannl\u00f8sning)\n - Tannbleking\n - Krone- og brobehandling\n - Tannutviklingsforstyrrelser\n\nDisse tilstandene gir \u00f8kt risiko for ising i tennene.\n\n**- F\u00f8lsomme rotoverflater kan komme av d\u00e5rlig pusseteknikk og syreholdig mat eller drikke, sier Berle.**\n\nDesto mer tannkj\u00f8ttet trekker seg tilbake, jo lettere er det \u00e5 kjenne isingen nettopp fordi det blir mer f\u00f8lsomt.\n\n\\- Hvis du har sterk syrep\u00e5virkning p\u00e5 tennene ved \u00e5 drikke mye brus, kan du ogs\u00e5 kjenne ising i tennene. Sykdom som fremkaller sure oppst\u00f8t kan ogs\u00e5 v\u00e6re en utl\u00f8ser, sier Hoff.\n\n\n\n \nIKKE PUSS FOR HARDT: Du kan ha skyld i isingen dersom du pusser tennene for hardt. Foto: COLOURBOX\n\n\n\n \nOPPS\u00d8K TANNLEGE: Dersom det iser i tennene kan det ha underleggende problemer. Foto: COLOURBOX\n\n**Mange kan ogs\u00e5 oppleve ising fordi emaljen sprekker p\u00e5 grunn av hard biting eller tanngnissing.**\n\nP\u00e5 den m\u00e5ten kan dentinkanalene eksponeres og ising oppst\u00e5.\n\n\\- Hos noen er det s\u00e5 store bitekrefter i sving at deler av tennene kan brekke av. Kanskje spesielt hvis tennene har hatt amalgamfyllinger eller andre reparasjoner, sier Hoff.\n\n\\- Ved disse skadene kan det f\u00f8rst oppst\u00e5 sprekker, som kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 oppdage, sier Hoff.\n\nIsing og smerter ved spising eller sambitt kan v\u00e6re de f\u00f8rste tegnene til at dette har skjedd.\n\n**- Ising kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 ved at man spiser sukker eller andre s\u00f8tsaker eller sure ting, sier Hoff.**\n\nHvis det har oppst\u00e5tt skade p\u00e5 tannfyllinger vil dentinkanalene kunne blottlegges og ising eller smerte kan ogs\u00e5 oppst\u00e5.\n\n\\- Ved tannbleking skal du v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at ising kan oppst\u00e5, spesielt hvis du har frilagte tannhalser, sier Hoff.\n\n\n\n \n\u00c5RSAK TIL ISING: \u00c5 bruke tannpasta med slipematerialer kan for\u00e5rsake ising i tennene. Foto: COLOURBOX \u00a9 Erwin Wodicka\n\n#### Slik unng\u00e5r du ising\n\nDet er flere m\u00e5ter \u00e5 forebygge ising p\u00e5.\n\n\\- Ved \u00e5 bruke daglig skylling med fluor og \u00e5 bruke tannpasta med fluor forbygger du hull i tennene. I tillegg styrkes emaljen slik at den t\u00e5ler st\u00f8rre p\u00e5kjenninger, sier Hoff.\n\n**Ikke puss tennene dine for hardt. Noen tannpastaer inneholder ogs\u00e5 slipestoffer som kan for\u00e5rsake ising.**\n\n\\- Det finnes ogs\u00e5 spesielle tannpastaer som tetter igjen skader som er i ferd med \u00e5 oppst\u00e5 slik at isingen ikke merkes s\u00e5 tydelig, sier Hoff.\n\n\\- Andre tannpastaer og skyllev\u00e6sker inneholder mineraler som erstatter mineraltap i emaljen og dentinet, \"r emineralisering\".\n\n**V\u00e6r forsiktig med mat og drikke med mye syre.**\n\n\\- Hvis du f\u00f8rst drikker sure drikker, s\u00e5 unng\u00e5 flasker med skrukork, sier Hoff.\n\n\\- Da unng\u00e5r du kanskje stadig p\u00e5kjenningen p\u00e5 tennene ved at du har brusen s\u00e5 lenge. Dette er noe \u00e5 tenke p\u00e5 hvis du har barn ogs\u00e5, sier Hoff.\n\n\n\n \n\nSYRESKADER: Unng\u00e5 syreholdig mat- og drikkevarer dersom det iser i tennene. Foto: COLOURBOX \u00a9 Valery Sheiko\n\n\n\nMarte Korsbrekke\n\n#### 11 ting som gj\u00f8r blowjoben bedre\n\n\\- Kan aldri gis for ofte.\n\n#### Bli kvitt ising\n\nDersom du allerede har ising i tennene, b\u00f8r du gj\u00f8re noe med problemet.\n\n\\- Ising er en av kroppens alarmer, som oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av skade, sier Hoff.\n\n**Det er viktig at eventuelle tannskader repareres, slik at dentinkanalene f\u00e5r beskyttelse igjen.**\n\n\\- Du kan kvitte deg med lite eller mye ising hvis du bruker sterk fluorlakk eller at tannlegen din bruker annen form for lakk eller fyllingsmateriale. Slik forsegles dentinkanalene, sier Hoff.\n\n\\- Sterk fluorgele kan ogs\u00e5 brukes over tid i tannskinner, som tannlegen fremstiller, sier Hoff.\n\nNoen tannleger har ogs\u00e5 laser som du kan bruke til \u00e5 lukke dentinkanalene ganske permanent.\n\n**- Hvis ising g\u00e5r over til smerte n\u00e5r du har varmt og kaldt i munnen b\u00f8r du ta kontakt med tannlegen din raskt, sier Hoff.**\n\nDa kan det nemlig ha oppst\u00e5tt en betennelse i tannens nerve, og tannen b\u00f8r behandles for dette f\u00f8r smertene kommer.\n\n\\- Slike smerter som har v\u00e6rt ignorert over tid kan hende m\u00e5 behandles med rotfylling, sier Hoff.\n\n**Rotfylling kan fort bli dyrt. Prisene kan ligge p\u00e5 alt fra 1500 kroner til 4500 kroner.**\n\n\n\n \nS\u00d8TT OG SURT: V\u00e6r forsiktig med mat og drikke med mye syre. Foto: COLOURBOX\n\n\n\n#### Akutt ising\n\nHvis isingen begynner \u00e5 bli virkelig ille og du ikke f\u00e5r time hos tannlegen din for behandling fort, kan du pr\u00f8ve et gammelt kjerringr\u00e5d.\n\n\\- P\u00e5 apoteket kan du f\u00e5 kj\u00f8pt presset olje av nellik: \"eugenol\" eller nellikolje, sier Hoff.\n\n\\- Det vil kunne hjelpe deg over de akutte smertene, sier Hoff.\n\n#### Tannpasta mot ising\n\n\\- Du kan bruke tannpasta for \u00e5 lindre isingen selv, sier Berle.\n\n1. Ta en liten mengde tannpasta p\u00e5 fingertuppen.\n2. Plasser tannpastaen p\u00e5 det f\u00f8lsomme omr\u00e5det.\n3. Masser i ett minutt.\n\nDersom isingen ikke g\u00e5r over av seg selv, kan det v\u00e6re tegn p\u00e5 en annen tannsykdom.\n\n**- Ta kontakt med tannlegen eller tannpleieren din om det er tilfelle, sier Berle.**\n\n#### Produkter som forebygger ising\n\nHos tannlegen kan du f\u00e5 p\u00e5smurt en spesiell tannpasta mot ising i tennene. Det sm\u00f8res p\u00e5 tennene og gir \u00f8yeblikkelig lindring som varer i minst 24 uker.\n\nEtter dette kan du f\u00f8lge opp med daglig bruk av tannpasta som fortsetter \u00e5 forebygge ising.\n\n**Det finnes mange merker p\u00e5 markedet som har dokumentert effekt mot ising i tennene, sier Berle.**\n\nEn tur p\u00e5 apoteket eller hos tannlegen din vil hjelpe deg med \u00e5 finne riktig merke for dine tenner.\n\nDet finnes ogs\u00e5 mange tannb\u00f8rster spesielt utviklet mot ising.\n\n\\- Husk at om det ikke blir bedre kan det v\u00e6re tegn p\u00e5 hull eller andre tannsykdommer, sier Berle.\n\n\n\n \nISENDE SMERTER: Ikke overse isingen. Foto. COLOURBOX\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Tipsene som gj\u00f8r talen bedre\n\nSn\u00f8rr og t\u00e5rer kan \u00f8delegge alt.\n\n\n\n \n\n\n\n\n#### I begravelsen sto Helene rakrygget og holdt tale til den lille gutten sin\n\nAlle trodde hun taklet det s\u00e5 fint.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c119fb15-4a7c-42a2-bd7f-3e95858dd729"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Venter-pa-resultatet-etter-Moland-obduksjon-111390b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:19Z", "text": "# Venter p\u00e5 resultatet etter Moland-obduksjon\n\nTor Arne Andreassen\n\nEinar Haakaas\n\nOppdatert: 24.aug.2013 15:41\n\nPublisert: 22.aug.2013 20:45\n\n - \n \n Her har Kripos-etterforskerne nettopp landet i Kongo for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 obduksjonen av Tjostolv Moland. FOTO: Espedal Jan T. \n\nKINSHASA/OSLO (Aftenposten): If\u00f8lge Kripos er det ikke avklart n\u00e5r obduksjonen av Tjostov Moland vil finne sted. Etterforskerne fra Kripos skal i nye m\u00f8ter med kongolesiske myndigheter fredag.\n\nTo Kripos-etteforskerne og to rettsmedisinere hadde torsdag m\u00f8ter med kongolesiske myndigheter.\n\n**\u2014 Sp\u00f8rsm\u00e5let om obduksjon av Tjostolv Moland er fortsatt ikke avklart, sier nestleder i Kripos' ID-gruppe, H\u00e5vard Andre Aalmo, til Aftenposten torsdag kveld.**\n\n## M\u00f8te straks\n\nStraks de fire Kripos-representantene landet torsdag ettermiddag i Kongos hovedstad Kinshasa, hadde de det f\u00f8rste m\u00f8tet med kongoleserne. M\u00f8tet varte i litt over en time.\n\nKongo-minister: - Det er skader p\u00e5 Moland som er forenelig med drap\n\nKripos og de norske rettsmedisinerne dro deretter videre til et nytt m\u00f8te med kongolesiske myndigheter inne i byen. **M\u00f8tene dreide seg om tidspunktet for obduksjonen.**\n\nH\u00e5vard Andre Aalmo uttalte til Aftenposten at han var veldig forn\u00f8yd med det f\u00f8rste m\u00f8tet. Politioverbetjent Are Meisler Storvik, som er med i delegasjonen, skal v\u00e6re taktisk etterforskningsleder.\n\n## Vil holde lav profil\n\nTjostolv Molands tidligere medfange, Joshua French, h\u00e5per Kripos kan bidra til \u00e5 fjerne kongolesiske myndigheters mistanke om at French bidro til Molands d\u00f8d.\n\nFrench har forklart at han fant Moland d\u00f8d i cellen i Ndolo-fengselet i Kinshasa klokken fire om morgenen s\u00f8ndag 18. august.\n\n**Han nekter for at han har noe med d\u00f8dsfallet \u00e5 gj\u00f8re.**\n\n\\- Jeg utelukker 100 prosent at French har hatt noe med d\u00f8dsfallet \u00e5 gj\u00f8re\n\nKongos informasjonsminister har imidlertid hevdet at det var skader p\u00e5 Moland som er forenlig med at han ble drept.Det er kongolesiske myndigheter som har invitert Kripos til Kongo, for blant annet \u00e5 overv\u00e6re og eventuelt delta i obduksjonen.\n\n**\u2014 Vi er glad for at kongolesiske myndigheter har invitert Kripos ned til Kongo, sa underdirekt\u00f8r Frode O. Andresen i Utenriksdepartementet til Aftenposten i forbindelse med invitasjonen.**\n\nEtter det Aftenposten erfarer \u00f8nsker Kripos-teamet \u00e5 holde en lav profil, for \u00e5 understreke at de er der p\u00e5 invitasjon fra kongoleserne, og for ikke \u00e5 skape noe inntrykk av at de skal foreta noen selvstendig etterforskning av saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1671ec5-b8ae-42fd-a3ad-359d5ffdfa0c"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article301760.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:21Z", "text": "\n\nFrederik Finnes\n\n****\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 17.8.07\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Nydelige sj\u00f8egenskaper\n\n**+** H\u00f8yt fartspotensiale\n\n \n\n**-** Begrenset bruksomr\u00e5de\n\n**-** Litt lav sitteposisjon\n\nVi finner Ballistic 780 duppende i b\u00e5thavna ved Dronningen, et langt steinkast fra Aker Brygge. Fort\u00f8yningen g\u00e5r og vi glir ut i Oslos indre havnebasseng. Til tross for et gryende praktverk av en dag er det lite aktivitet p\u00e5 fjorden, om vi ser bort fra Nesoddfergen, som trofast banker inn forbi Dyna fyr. Samtidig serverer den oss turens f\u00f8rste b\u00f8lger. Ballistic-import\u00f8r Odd-Erik Aks benytter anledningen til \u00e5 vise oss RIB'ens fordeler: Den meterh\u00f8ye hekksj\u00f8en til M/S \"Bamse Brakar\" blir forsert enkelt og behagelig i h\u00f8y fart, og vi f\u00e5r turens f\u00f8rste, sugende airtime. Det skal bare bli en forsmak.\n\nOdd-Erik har tiltro til RIB'ens egenskaper. Ballistic har f\u00e5tt mye god omtale i skandinaviske medier, og merkenavnet er i ferd med \u00e5 sette seg. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare om dagens testb\u00e5t vil innfri kravet om femti knop. Bakp\u00e5 er det nemlig \"bare\" festet en totakters 250 hesters E-tech fra Evinrude, noe som kan bli i knappeste laget n\u00e5r b\u00e5ten har tre voksne menn, nok av utstyr og en full bensintank \u00e5 drasse p\u00e5.\n\nN\u00e5r st\u00f8ym\u00e5linger er unnagjort og vi er ute av Dr\u00f8baksundet, setter vi alle kluter til. Knopm\u00e5leren stopper p\u00e5 45,6 knop, en fart som river ganske bra i kroppen, men som if\u00f8lge Aks greit overg\u00e5s med to personer mindre om bord. Bestiller du b\u00e5ten med den st\u00f8rste motoriseringen, 2x200 hk Evinrude, skulle det imidlertid ikke lenger v\u00e6re noen tvil om hvilken side av 50-tallet n\u00e5len stopper p\u00e5.\n\n#### Herlig skrog\n\nEtter litt kj\u00f8ring er vi ogs\u00e5 temmelig sikre p\u00e5 at b\u00e5ten klarer \u00e5 h\u00e5ndtere 400 ville hestekrefter. Selvsagt skal du vite hva du driver med bak rattet, men skroget er mer enn kapabelt, med en skarp og kompakt V-bunn som tar sj\u00f8en uten noen form for dramatikk. Ballistic danser litt i sidesj\u00f8, men er likevel stabil og trygg til RIB \u00e5 v\u00e6re. N\u00e5r vi trimmer b\u00e5ten riktig, er det bare \u00e5 legge gassen i dashbordet selv i betydelig sj\u00f8. Skroget er stumt, men takket v\u00e6re en heller st\u00f8yende totakter der bak kan turen bli masete i lengden (93 dBA ved full gass). Robustheten og det presise grepet i sj\u00f8en gj\u00f8r uansett Ballistic til et mer enn spennende dagsturalternativ.\n\nSom i s\u00e5 mange andre RIB'er er jockeysetet i s\u00f8rafrikaneren litt for lavt i forhold til ratt og girspak, noe som \" tvinger\" oss opp i st\u00e5ende etter kort tid. Vindskjermen er ogs\u00e5 i minste laget, noe som for\u00e5rsaker turbulens rundt konsollen. Det kan bli utmattende i lengden. At girspaken befinner seg p\u00e5 babord side av rattet er noe man m\u00e5 venne seg til; tanken er at copiloten skal kunne throttle n\u00e5r det drar seg til.\n\nDet er mer enn nok av benkeplasser og stuverom i den \"norske\" utgaven av 780. I en RIB p\u00e5 denne st\u00f8rrelsen f\u00e5r alle plass, men det er i jockeysetene eller i akterbenken at passasjerene finner trygghet og tiln\u00e6rmet komfort.\n\nLa oss kalle en spade for en spade: Ballistic 780 er i likhet med flere RIB'er ingen typisk b\u00e5t for langturer med unger, bikkjer eller svigerm\u00f8dre om bord - det sportslige aspektet blir for fremtredende. Vil du komme deg fram i all slags v\u00e6r, og er villig til \u00e5 kle deg deretter, er Ballistic imidlertid panelets f\u00f8rstevalg. Her om bord kan ingen stoppe deg.\n\n#### Teknisk data\n\nLengde: 7,80 m, Bredde: 2,50 m, Vekt (m. motor): 1850 kg, Ant. pers: 15, Motor: Evinrude 250 E-tec, Maks fart: 45,6 kn, Pris m. 2x200 Evinrude: 780 000 kr\n\n\n### Spesifikasjoner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08a63c04-acd3-4854-8041-55cdaa1ad071"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Nordmenn-strandet-etter-terrorangrep-10268b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:52Z", "text": "# Nordmenn strandet etter terrorangrep\n\nFlyplassen er sperret etter krigshandlinger p\u00e5 Sri Lanka, og en h\u00e5ndfull nordmenn er strandet.\n\n24.jul.2001 14:30\n\nFlyplassen utenfor hovedstaden Colombo ble stengt p\u00e5 grunn av krigshandlinger tirsdag.14 mennesker ble drept i kamper inne p\u00e5 flyplassomr\u00e5det mellom oppr\u00f8rsgerilja og regjeringsh\u00e6r. Flere passasjerfly ble total\u00f8delagt.Ingen skandinaviske turoperat\u00f8rer har charterreiser til Colombo i sommerhalv\u00e5ret, men det oppholder seg et antall individuelle turister i landet. Den norske ambassaden ble kontaktet av \u00e5tte nordmenn etter at flyplassen ble stengt.Ambassad\u00f8r Jon Westborg sier til NTB at ingen norske er blitt direkte ber\u00f8rt av krigshandlingene, men at seks voksne og to barn er blitt sittende fast p\u00e5 et hotell i p\u00e5vente av at flyplassen \u00e5pner.Sri Lankas eneste internasjonale flyplass skulle etter planen \u00e5pnes igjen tirsdag ettermiddag, omtrent 14 timer etter at den ble stengt da tamilske oppr\u00f8rere gikk til angrep.Det nasjonale selskapet mistet fem fly \u2014 halve fl\u00e5ten - og dette kan f\u00e5 betydning for turister som skal hjem. To store Airbus-maskiner gikk opp i r\u00f8yk og til sammen var tapene p\u00e5 n\u00e6rmere tre milliarder kroner. **14 drept** Til sammen ble minst 14 mennesker drept under angrepene. Minst ni av dem tilh\u00f8rte den tamilske geriljaen.- I hvert fall er ni terrorister drept, sa talsmannen for regjeringsh\u00e6ren, oberst Sanath Karunaratne. I tillegg ble fem av mannskapet i flyv\u00e5penet drept under angrepene.- Flyplassen lignet en krigssone, sa avisredakt\u00f8r Ali Rafeeq fra Maldivene. Sammen med sin kone fors\u00f8kte Rafeeq \u00e5 f\u00e5 seg litt s\u00f8vn under en mellomlanding i Colombo, da han ble vekket av lyden av skudd.- Kulene fl\u00f8y i lufta p\u00e5 flyplassen. Det hersket en panikkartet stemning, sier Rafeeq, som sammen med sin kone kom seg uskadd vekk fra flyplassen. **- Uheldig** Norge ser med uro p\u00e5 den siste dramatiske utviklingen p\u00e5 Sri Lanka, der spesialutsending Erik Solheim og statssekret\u00e6r Raymond Johansen har fors\u00f8kt \u00e5 legge grunnlaget for fredsforhandlinger.- Enhver kamphandling er uheldig med tanke p\u00e5 mulighetene for at partene kan komme i en forhandlingssituasjon, sier utenriksdepartementets fungerende pressetalsmann Bj\u00f8rn Berge.- Fra norsk side er vi i l\u00f8pende kontakt med partene, men den vanskelige politiske situasjonenen i s\u00f8r har gjort at fredsprosessen har f\u00e5tt mindre fokus den senere tid, p\u00e5peker han.Statssekret\u00e6r Johansen har ledet det norske fredsarbeidet siden begynnelsen av juni etter at Solheim i 15 m\u00e5neder fors\u00f8kte forgjeves \u00e5 f\u00e5 partene til \u00e5 sette seg rundt forhandlingsbordet. **Brennende fly** Flere fly sto i brann etter tirsdagens angrep, som startet p\u00e5 Sri Lankas viktigste milit\u00e6re flybase utenfor hovedstaden Colombo. Jakten p\u00e5 oppr\u00f8rerne skal ha f\u00f8rt til at kampene spredte seg til Sri Lankas internasjonale flyplass, som ligger rett ved milit\u00e6rbasen, rundt 30 kilometer nord for Colombo.Vaktholdet er vanligvis veldig strengt i omr\u00e5det, men tirsdag m\u00e5 en gruppe oppr\u00f8rere ha klart \u00e5 snike seg inn.- Vi tror at rundt 20 menn fra den tamilske oppr\u00f8rsbevegelsen LTTE kom seg inn bak sikkerhetssperringene og angrep med rakettdrevne granater og h\u00e5ndv\u00e5pen, opplyser en kilde i luftforsvaret.Det nasjonale flyselskapet SriLankan Airlines opplyser at to av selskapets airbusfly ble totalt \u00f8delagt i angrepet. If\u00f8lge oberst Sanath Karunaratne ble totalt fem sivile og \u00e5tte milit\u00e6re fly skadd under angrepet.All lufttrafikk ble ledet til India og Dubai p\u00e5 grunn av kampene. **Selvmordsbomber** If\u00f8lge h\u00e6ren var en av de ni geriljasoldatene som ble drept i angrepet, en selvmordsbomber.Angrepet skjedde p\u00e5 dagen som man anser som starten p\u00e5 den 18 \u00e5r lange borgerkrigen i landet. Anti-tamilske oppt\u00f8yer br\u00f8t ut 24. juli 1983. Minst 400 tamiler ble drept, som hevn for at tamilske oppr\u00f8rere drepte 13 regjeringssoldater nord i landet.Den norskst\u00f8ttede fredsprosessen i landet har st\u00e5tt i stampe i flere m\u00e5neder fordi regjeringen nekter \u00e5 godta oppr\u00f8rernes krav om \u00e5 heve forbudet mot LTTE f\u00f8r forhandlingene kan starte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0f3da21-6fba-4371-a08e-7f3ff2c0daa6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ble-lam-etter-stup-i-basseng-533768b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:08Z", "text": "# Ble lam etter stup i basseng\n\n\\camilla Aadland \\<\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:49\n\nPublisert: 11.jul.2003 23:43\n\n \nDa den berusede 31-\u00e5ringen stupte i bassenget i badelandet Tropicana p\u00e5 Pers Hotell, braste han rett i bunnen med hodet f\u00f8rst. Han brakk nakken, og ble lam fra brystet og ned. N\u00e5 er If skadeforsikring d\u00f8mt til \u00e5 betale erstatning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n31-\u00e5ringen feiret 30-\u00e5rsdagen til en kamerat i Tropicana badeland p\u00e5 Gol en vinterdag for tre og et halvt \u00e5r siden. Gjestene fikk mat og alkohol i badelandet, og det var flere som hoppet i bassenget uten at vaktene sa noe. Utp\u00e5 kvelden satte 31-\u00e5ringen seg i boblebadet sammen med flere andre. Ogs\u00e5 her drakk de litt. Etter en stund gikk han ut av boblebadet og stupte ut i b\u00f8lgebassenget. Det var da det gikk galt. Vanndybden var bare 72 cm p\u00e5 stedet, og han traff bunnen med hodet f\u00f8rst. I dag er han lam fra brystet og ned. \u2014 Han gikk hjemmefra en l\u00f8rdag som en frisk ung mann, med samboer og s\u00f8nn p\u00e5 4-5 \u00e5r. F\u00f8rst ett \u00e5r etterp\u00e5 kom han hjem, forteller advokaten hans, Helge Husebye Haug. 31-\u00e5ringen ble liggende ett \u00e5r p\u00e5 sykehus, og er n\u00e5 lenket til rullestolen.\n\n## Nektet erstatning\n\nPers Hotell og deres forsikringsselskap, If skadeforsikring, mente at 31-\u00e5ringen selv hadde ansvaret for ulykken, og nektet \u00e5 betale ut erstatning. Dermed m\u00f8ttes de i retten f\u00f8rste gang for snart to \u00e5r siden. Dommen i Hallingdal tingrett gikk i 31-\u00e5ringens fav\u00f8r, og badelandet og forsikringsselskapet ble gjort to tredjedels ansvarlig for skadene hans. Men ingen av partene var forn\u00f8yd med dommen. If og Pers anket og 31-\u00e5ringen motanket. Forsikringsselskapet mener at badelandet har mer enn nok skilter som viser at det er forbudt \u00e5 stupe, mens 31-\u00e5ringen selv sier at han ikke s\u00e5 disse. - Han var i badelandet for f\u00f8rste gang denne kvelden. Boblebadet ligger ved kanten av bassenget, og eneste naturlige vei fra boblebadet er ut i bassenget. Det var en som stupte f\u00f8r ham, og det gikk greit. Dermed stupte han etter. B\u00e5de bunnen og veggen i bassenget er malt i en m\u00f8rk bl\u00e5 farge, det er derfor umulig \u00e5 se hvor dypt det er, sier advokat Haug. 31-\u00e5ringen stupte rett p\u00e5 grunnen i bassenget.\n\n## 12 millioner\n\nBorgarting lagmannsrett kom frem til at Pers AS er erstatningsansvarlig p\u00e5 subjektivt grunnlag. Retten mener at skiltingen ikke var god nok, at bassenget burde ha v\u00e6rt bedre merket og at vaktholdet ikke var tilfredsstillende. Pers AS og If skadeforsikring ble derfor funnet tre fjerdedels erstatningsansvarlig for skaden som 31-\u00e5ringen fikk. De m\u00e5 ogs\u00e5 betale saksomkostninger for lagmannsretten.F\u00f8r det hele endte i retten, kom 31-\u00e5ringen med et erstatningskrav p\u00e5 12 millioner kroner. Dette avviste If skadeforsikring blankt. - Vi brukte ett \u00e5r p\u00e5 \u00e5 utrede kravet, de brukte en uke p\u00e5 \u00e5 si nei, sier Haug. Han tror kravet vil bli enda h\u00f8yere i dag. Pers Hotell har i ettertid gjort noen endringer for \u00e5 bedre sikkerheten i badelandet. De har f\u00e5tt h\u00f8yttalere, der folk blir gjort oppmerksom p\u00e5 at stuping og hopping er forbudt, og de har satt opp et stengsel mellom boblebadet og b\u00f8lgebassenget. Fremdeles arrangerer de selskaper med alkoholservering, men festarrang\u00f8rene f\u00e5r tydeliggjort ansvaret for at alle overholder reglene i bassenget. - Dette er en tragisk hendelse som har satt preg ogs\u00e5 p\u00e5 oss p\u00e5 Pers, spesielt de som var p\u00e5 arbeid den kvelden, sier direkt\u00f8r Arve Rustberggard.I dag har mannen som stupte i bassenget blitt 35 \u00e5r, er uf\u00f8retrygdet og 100 prosent arbeidsuf\u00f8r. N\u00e5 h\u00e5per han at han slipper \u00e5 m\u00f8te i retten igjen. - Han er bare interessert i \u00e5 f\u00e5 dette avsluttet. Han m\u00e5tte bytte bolig, og har f\u00e5tt mye gjeld uten annen inntekt enn uf\u00f8repensjon. Det er viktig at vi f\u00e5r en avslutning p\u00e5 dette, slik at han f\u00e5r det \u00f8konomiske p\u00e5 plass, sier advokat Haug. If skadeforsikring har ikke bestemt seg for om de vil anke saken.\n\n\n\n\\<b\\>Ble lam. \\</b\\>31-\u00e5ringen gikk fra boblebadet i Tropicana og stupte ut i b\u00f8lgebassenget. Det f\u00f8rte til store lammelser og et liv i rullestol.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "922cf32a-1b64-49f4-8cbd-9378bfb4b949"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article915213.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:26Z", "text": "### V\u00e5r s\u00f8te praktikant Selma Nesb\u00f8 Blom\u00e9n \u00f8nsker seg smykker fra Line & Jo, skinnshorts og kort-korte kjoler.\n\n\n\nVi fikk ELLE-praktikant Selma til \u00e5 dele sine sommerfavoritter. Foto: Privat /Produsentene\n\nElen Kristvik,\n\nOppdatert 25.6.14\n\nPublisert 25.6.14\n\n\n\n#### ELLEs oktoberutgave\nVi har stadig praktikanter i ELLE-redaksjonen, og Selma Nesb\u00f8 Blom\u00e9n er en av disse. Som sin far, forfatter Jo Nesb\u00f8, er hun glad i \u00e5 skrive og ser for seg \u00e5 muligens g\u00e5 i sin fars fotspor, om enn i en litt annen retning innholdsmessig.\n\n*Hei Selma - hvem er du?*\n\n\\- Jeg er en jente p\u00e5 14 \u00e5r fra Oslo som har arbeidsuke i ELLE. Det var kanskje et litt kjedelig svar, da.\n\n*Hvorfor vil du jobbe i ELLE?*\n\n\\- For det f\u00f8rste elsker jeg bladet, og det virker utrolig g\u00f8y \u00e5 jobbe i magasin. Jeg vil jo si at jeg er ganske interessert i mote, og i tillegg til alt det s\u00e5 er det veldig mange hyggelige mennesker her.\n\n*Hva finner vi mest av i klesskapet ditt?*\n\n\\- MASSE T-skjorter og shorts.\n\n*Hva klarer du deg ikke uten?*\n\n\\- Solbriller\\! Har jeg en d\u00e5rlig dag eller sola skinner, sitter de p\u00e5 nesetippen, eller s\u00e5 bruker jeg dem som h\u00e5rpynt hvis jeg har en d\u00e5rlig h\u00e5rdag.\n\n*Hvem er de best kledde damene du vet?*\n\nKate Moss, jeg elsker henne helt vanvittig h\u00f8yt\\! Jeg liker ogs\u00e5 Georgia May Jagger, og ei jente p\u00e5 trinnet over meg. Jeg kjenner henne egentlig ikke, men vi har noen felles venner.\n\n*Hva er ditt siste kj\u00f8p? Og hva er \u00f8verst p\u00e5 shopping\u00f8nskelista?*\n\n\\- Mitt siste kj\u00f8p var en ullgenser fra Zara som er alt for varm. \u00d8verst p\u00e5 shoppinglista er Ray-Bans i modellen Erica.\n\n*.. og hva finner vi aldri i klesskapet ditt?*\n\n\\- hmm, s\u00e5nne swag-capser.\n\n*Hvordan kler du deg i sommer?*\n\n\\- Jeg har bestemt meg for \u00e5 bruke sykt mye kjoler og skj\u00f8rt i sommer. Og solbriller, selvf\u00f8lgelig.\n\n\n\n \nSelma Nesb\u00f8 g\u00e5r sommeren i m\u00f8te i ruter, skinn og ikke minst bikinier\\!\n\n\n\n#### DAGENS HOROSKOP\n\nAv Felicia Bauren\n\n\\- Mamma heklet en bikini til meg for noen \u00e5r siden, den skal jeg helt klart finne fram denne sommeren\\!\n\n\\- S\u00f8lvneglelakk f\u00e5r hendene mine til \u00e5 se litt brunere ut. Og s\u00e5 syns jeg det er veldig fint\\!\n\n\\- Jeg t\u00f8r ikke g\u00e5 med skinnbukser, og det blir jo i tillegg ekstremt varmt midt p\u00e5 sommeren. Og jeg syns disse skinnshortsene fra LOT78 hos net-a-porter.com var sjukt fine\\!\n\nSkinnshorts fra Lot78 hos net-a-porter.com, kr 4.216.\n\n\\- Jeg elsker rutete, store skjorter ekstremt h\u00f8yt. Denne skjorten er fra Lagarconne.com og koster 1662 kr.\n\n\\- Jeg syns bikinier i denne fasongen ser utrolig bra ut\\! Og dette m\u00f8nsteret var ogs\u00e5 veldig stilig.\n\nBikini fra Kenzo, kr 1.745.\n\n\\- Jeg elsker for det meste alt fra Line & Jo, selv om jeg ikke har r\u00e5d til noe, da. Glad jeg snart skal konfirmeres\\!\n\nSmykke fra Line & Jo, kr 1.600.\n\n\\- Jeg kan aldri f\u00e5 nok solbriller\\! Disse er helt klart mitt neste innkj\u00f8p.\n\nSolbriller fra Ray-bans, kr 690.\n\n\\- Denne gr\u00f8nne kjolen likte jeg ekstremt godt. Et pluss er at man b\u00e5de kan bruke den om sommeren, og for eksempel p\u00e5 nytt\u00e5rsaften.\n\nKjole fra Nastygal, kr 430.\n\n**Hanne Danielsen, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aead9ada-4c5a-4d78-82c3-07860d35ba79"}
+{"url": "http://nelly.com/no/kl%C3%A6r-til-kvinner/kl%C3%A6r/festkjoler/nly-eve-1103/chiffon-gathers-dress-300774-769/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:09Z", "text": " - \nMaxikjole i halterneckmodell fra NLY EVE. Rynket effekt \u00f8verst. Gjennomsiktig parti av mesh p\u00e5 framsiden. Dekorative perler og paljetter i midjen. Knyteb\u00e5nd i nakken. F\u00f4ret innside. Skjult glidel\u00e5s i siden. \n \nLaget av 100% polyester. \nH\u00e5ndvask anbefales.\n\n - **Passformen:** Modellen er 170 cm lang og har st\u00f8rrelse EU 34.\n - **Artikkelnr:** 300774-0769\n - **Farge:** Petrol\nNelly.com - Nordens st\u00f8rste nettbutikk for mote- og skj\u00f8nnhetsbevisste menn og kvinner mellom 18 og 35 \u00e5r. Nelly.com inspirerer med nye kl\u00e6r hver dag fra noen av de 850 forskjellige varemerkene til fantastiske priser og hurtig levering. Her finner du alt fra velkjente motekl\u00e6r til Nellys egne varemerker som for eksempel Nelly Trend og Nelly Shoes. Du finner ogs\u00e5 merkene: Jeffrey Campbell, Converse, Elise Ryan, Odd Molly, Primeboots, Hunkydory og Cheap Monday. Du kan velge mellom kategoriene: sko, kl\u00e6r, kjoler, festkjoler og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aae69bc0-f841-48ce-a75b-0ae449ddbec9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/nerja/villa-flamenca-hotel-90888/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:08Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Villa Flamenca Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Nerja, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Nerja, ligger dette fredfulle og trivelige 3-stjerners overnattingsstedet. I n\u00e6rheten vil du finne mange popul\u00e6re barer, lokaler og restauranter. \n \nHotellet har portner, samt bilutleie og sykkelutleie. Hotellets personale er tilgjengelig d\u00f8gnet rundt, og hjelper dere gjerne med planlegging av utflukter. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet gjerne dele sin kunnskap om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Nerja. \n \nVilla Flamenca Hotel byr p\u00e5 trivelige og romslige rom med h\u00e5rf\u00f8ner, kanaler via parabol/kabel og oppvarming. De har alle et badekar, en telefon og et eget bad. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et stort spekter av kafeer og restauranter i omr\u00e5det. \n \nVilla Flamenca Hotel ligger en 10-minutters spasertur fra Centro de buceo Costa Nerja, mens Balcon de Europa og Playa de Burriana n\u00e5r du p\u00e5 under 20 minutter til fots. Cuevas de Nerja er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Biljard, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nPortvakt, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Valuta veksling, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Vaskeritjeneste, Sykkelutleie, Kopimaskin, Billettservice, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTuristinformasjon, Badekar/Boblebad, Hage\n\n**Annet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb43e967-b924-43ba-bff0-18ce4b03a73a"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-video/61108-logitech-fjernkontroll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:38Z", "text": " ## Logitech fjernkontroll\n \n > Heisan alle :-D \n > 1\\. Har oppgradert AV utstyret mitt i det siste med en Pana 37PV, PRV digitalboks fra Canal Digital, Oppo 980H og et minianlegg fra Denon fra Hi-Fi-klubben :-D (Denon DM 35). \n > Dette har f\u00f8rt til et utall fjernkontroller, noe sjefen i huset ikke er spesielt glad for. Lurer derfor p\u00e5 om det finnes en god fjernkontroll en kan programmere med de ovennevnte elementene? Dvs at en kun har en fjernkontroll til alle delene?\n \n -----\n\n2. 10-15-2007,\u00a001:11 \\#2 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7d04399-5409-49ed-b7a2-812ca49bfff8"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/67169-kraftig-boff-suben-jeg-skrur-av-forsterkeren.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:15Z", "text": " - Kraftig \"boff\" i suben n\u00e5r jeg skrur av forsterkeren\n\n1. 02-06-2008,\u00a013:01 \\#1 \n Intermediate \n \n ## Kraftig \"boff\" i suben n\u00e5r jeg skrur av forsterkeren\n \n > Hei, n\u00e5r eg skrur av forsterkeren min, s\u00e5 er det akuratt som det kommer et kraftig signal til suben, som gj\u00f8r at det kommmer et veldig kraftig \"poff\" som gj\u00f8r at det rister noe voldsomt i hele huset. G\u00e5r det ann \u00e5 gj\u00f8re noe med dette? Det er veldig plagsomt. Har XTZ forsterker og Bash subforsterker.\n \n -----\n\n2. 02-06-2008,\u00a013:11 \\#2 \n \n > Opprinnelig postet av **Ratata**\n > Enn forsterkeren? Blir uansett litt vanskelig. F\u00e5r bare begynne \u00e5 skru av suben ogs\u00e5 da.\n \n -----\n\n8. 02-06-2008,\u00a017:56 \\#8 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1d06959-c34b-4e4f-be19-bd9f74cb4c2c"}
+{"url": "https://www.detailersclub.no/forums/topic/19623-rupes-lhr-15es-deluxe-kit-hva-mer-trengs/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:53Z", "text": "Rupes LHR 15ES Deluxe Kit - Hva mer trengs?\n\nStartet av Smokey, 11 Mars, 2014 \n\n - 6 innlegg\nSkrevet 11 Mars, 2014\n\nJeg har planer om \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av min f\u00f8rste poleringsmaskin n\u00e5 til v\u00e5ren. Har lest mye bra om Rupes her p\u00e5 forumet, s\u00e5 et Rupes LHR 15ES Deluxe Kit st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten. I denne pakken er jo det meste inkludert for \u00e5 kunne utf\u00f8re en poleringsjobb, men jeg lurer p\u00e5 hva jeg b\u00f8r kj\u00f8pe mer av og evt hvor mye. Hvor mange pads trenger jeg av hver sort for \u00e5 kunne ta en bil, og er 250 ml flaskene med poleringsmiddel nok? Bilen er en BMW 5-serie 09-modell, s\u00e5 jeg regner med \u00e5 m\u00e5tte jobbe litt med den harde lakken.\n\nH\u00e5per at jeg f\u00e5r litt tips her inne, slik at jeg snart kan legge inn en bestilling.\n\nSkrevet 11 Mars, 2014\n\nJeg har kj\u00f8pt 3 pads av hver type og 1 litersflaske med polish av hver type. Da slipper jeg \u00e5 vaske pad etter hvert panel, og samtidig g\u00e5r jeg ikke tom for polish med det f\u00f8rste \n\nSkrevet 11 Mars, 2014\n\nDu vil kunne oppn\u00e5 bra resultater med de fleste poleringsmerkene. En 250ml flaske holder til flere biler, s\u00e5 du trenger bare 1 av hver. Pads b\u00f8r du nok ha minimum 2 av hver pad, jo flere pads du har, jo lettere blir jobben da du kan skifte pad n\u00e5r den er skitten. Men en padb\u00f8rste vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re jobben. Ellers trenger du en hel haug med MF. Jeg tok litt i \u00e5 kj\u00f8pte 10 mikrofiberkluter da jeg var heeelt fersk, men fant fort ut at det holdt til 2 panel. N\u00e5r Bilnerden satte opp en pakke til meg, fikk jeg 50-60 MF kluter hvis jeg ikke husker feil.\n\nEllers er det flere bra innkj\u00f8pslister p\u00e5 Nybegynner delen av forumet. Anbefaler deg ogs\u00e5 \u00e5 ta kontakt med en forhandler her inne(fortrinnsvis den som er i n\u00e6rheten, hvis du har mulighet til \u00e5 hente selv), s\u00e5 kan de sette opp en liste p\u00e5 hva du trenger \n\n - **Bosted:** Lier\n\nSkrevet 11 Mars, 2014\n\n> Du vil kunne oppn\u00e5 bra resultater med de fleste poleringsmerkene. En 250ml flaske holder til flere biler, s\u00e5 du trenger bare 1 av hver. Pads b\u00f8r du nok ha minimum 2 av hver pad, jo flere pads du har, jo lettere blir jobben da du kan skifte pad n\u00e5r den er skitten. Men en padb\u00f8rste vil ogs\u00e5 kunne gj\u00f8re jobben. Ellers trenger du en hel haug med MF. Jeg tok litt i \u00e5 kj\u00f8pte 10 mikrofiberkluter da jeg var heeelt fersk, men fant fort ut at det holdt til 2 panel. N\u00e5r Bilnerden satte opp en pakke til meg, fikk jeg 50-60 MF kluter hvis jeg ikke husker feil.\n> \n> Ellers er det flere bra innkj\u00f8pslister p\u00e5 Nybegynner delen av forumet. Anbefaler deg ogs\u00e5 \u00e5 ta kontakt med en forhandler her inne(fortrinnsvis den som er i n\u00e6rheten, hvis du har mulighet til \u00e5 hente selv), s\u00e5 kan de sette opp en liste p\u00e5 hva du trenger \n\n\nSkrevet 12 Mars, 2014\n\n> Jeg hadde tatt utgangspunkt i en 10pakk f.eks eurow shag weave fra bilnerden, og heller supplert etter hvert\n\nHadde mye heller tatt Gtechniq-klutene da de er lagt mer allsidige enn Shaggyene... men s\u00e5 foretrekker jeg korth\u00e5rede kluter, da \n\nDu er g\u00e6rn\\! Rett og slett \n\n> Du er g\u00e6rn\\! Rett og slett \n\nSkrevet 12 Mars, 2014\n\nDa jeg begynte tenkte jeg hvert fall at puter det holder sikkert leeenge med noen f\u00e5, men at jeg minst m\u00e5tte ha kiloflaskene fordi compound g\u00e5r det mye av. Fant fort ut av at det var motsatt. Puter er det greit \u00e5 ha masser av, i likhet med mikrofiber, mens de fleste produkter holder irriterende lenge. Irriterende fordi du gjerne vil at det skal g\u00e5 tomt, for \u00e5 ha en unnskyldning til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt \n\nI stedet for \u00e5 kj\u00f8pe \"pallevis\" med ting og tang, ville jeg begynt fornuftig og pr\u00f8vd meg fram \n\n** 1\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f702cac-b291-4998-8b76-798e5e9db7d2"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g188590-d2418096-Reviews-Conservatorium_Hotel-Amsterdam_North_Holland_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:47Z", "text": " 8 nyttige stemmer \n\n\"Str\u00e5lende betjening\\!\"\n\n Anmeldt 23 mai 2016 via mobile enheter\n\nDette m\u00e5 samlet sett v\u00e6re den mest serviceinnstilte og vennlige betjeningen jeg noengang har truffet i Nederland\\! I tillegg er hotellet glimrende og brasseriet ved resepsjonen leverer str\u00e5lende mat fra en spennende og rikholdig meny. Jeg b\u00f8yer meg i st\u00f8vet\\!\n\n Takk, Simonbtw\n\nBeliggenhet: Nederland \\> Noord-Holland \\> Amsterdam \\> Museum Quarter (Museumkwartier) , Museumplein\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a02\u00a0910 - kr\u00a06\u00a0035 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:5 stjerne \u2014 Conservatorium Hotel 5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Amex, Hotels.com, DerbySoft Ltd Shanghai HQ Supplier Direct, Booking.com, Orbitz, Expedia, TripOnline SA, Odigeo, Priceline, Cheap Tickets, Travelocity og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Conservatorium Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.2** familiehotell i Amsterdam\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22807913-d10e-4dc2-a988-974df75656bf"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/oppussing/article709330.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:29Z", "text": "# Male uten s\u00f8l\n\n## Hvordan male uten s\u00f8l\n\nTo pensler: Mal med den ene og bruk den andre til \u00e5 rense med. \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\n\n\n#### Slik pimper du opp loppene\n\nElin Scott\n\n\n\n#### S\u00e5nn velger du maling eller beis\n\nAlexander Berg\n\n\n\n#### Vri penselen, ikke h\u00e5ndleddet\n\nIril Carita Kolle\n\nEnten du bare skal male en liten flekk p\u00e5 veggen eller du skal ha farge p\u00e5 de gulnede panelveggene er det lurt \u00e5 dekke til slik at du unng\u00e5r s\u00f8l.\n\n#### Spar tid\n\n\\- Tildekking er n\u00f8kkelen til \u00e5 unng\u00e5 s\u00f8l, men ogs\u00e5 \u00e5 jobbe mer effektivt forklarer Malermester Jens Petter Lunde. Har du brukt god tid p\u00e5 \u00e5 dekke til skikkelig jobber du mer effektiv og friere. Det sparer du tid p\u00e5, selv om du har brukt tid p\u00e5 tildekkingen.\n\nI tillegg til \u00e5 dekke gulvet godt er fotlistene utsatt for s\u00f8l, s\u00e5 her gjelder det \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye, forklarer malermesteren.\n\n\n\n#### Mal og lakker s\u00e5 det skinner\n\n\u00d8ivind Lie\n\n#### Dekk deg selv\n\nIkke glem hodet n\u00e5r du tar p\u00e5 deg malekl\u00e6r. I tillegg er det lurt \u00e5 sm\u00f8re hender og underarmer med vaselin f\u00f8r du begynner \u00e5 male. Da er det lettere \u00e5 f\u00e5 av malingen etterp\u00e5.\n\n#### Bruk maleb\u00f8tte\n\nSer du bort fra sm\u00e5 malejobber er det lurt \u00e5 droppe malekar, sier Lunde. Bruker du heller en maleb\u00f8tte f\u00e5r du opp farta p\u00e5 selve malingen, og det blir mindre s\u00f8l.\n\n#### Forbered redskapen\n\nMye av grisingen skyldes mangel p\u00e5 preparering av redskapen. Har du en ny rulle eller pensel gj\u00f8r du den f\u00f8rst gjennomv\u00e5t. Deretter sl\u00e5r du av eller ruller ut alt vannet. Dypp penselen et par centimeter ned I spannet og kryst den mot en papp eller trebit. Rulla dypper du I maling og ruller den mot en papplate. Da er redskapen klar for jobb, med mindre renning og spruting.\n\n\n\n \nTo pensler: Mal med den ene og bruk den andre til \u00e5 rense med. \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\n\n\n \nRent underlag: En papptallerken fanger opp maling som renner fra spannet og ut p\u00e5 gulvet. \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\nEr penselen brukt m\u00e5 du sl\u00e5 den av slik at du blir kvitt alle l\u00f8semidler. Ellers vil malingen renne nedover h\u00e5nda og armen.\n\n#### Ikke r\u00e5kj\u00f8r\n\nIkke overfyll rulla eller penselen med maling. Da blir det bare drypping og grising. Bruker du rule s\u00e5 ikke press og rull rolig uten for stor fart.\n\n**Bruker du pensel s\u00e5 kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ha to. En I hver h\u00e5nd. Den ene til \u00e5 male med, og den andre til \u00e5 rense malepenselen med s\u00e5 det ikke renner ned langs armen din.**\n\n#### Papp og teip\n\nBruk teip der du ikke vil ha maling. Ogs\u00e5 p\u00e5 spannet. Legger du en liten remse der du heller slipper du \u00e5 f\u00e5 maling ned I randen der lokket sitter.\n\n\n\n \n\nRent spann: En halv runde med tape holder malingen unna sporet p\u00e5 toppen. \u00a9 Foto: \u00d8ivind Lie\n\nPapptallerkener er smarte greier n\u00e5r du maler. Bruk en tallerken eller to til \u00e5 legge pensler og r\u00f8repinne p\u00e5. Fester du en under spannet slipper maling som renner ned p\u00e5 gulvet. Lag to rundinger av malerteip med limsiden ut. Legg dem i kryss midt p\u00e5 tallerkenen og sett spannet opp\u00e5.\n\n\n\n \nRaskt og enkelt: Denne filmen fester du med tapen og bretter ut til den st\u00f8rrelsen du trenger. \u00a9 Foto: Ifi/Kristian Owren/produsentene\n\n\n\n \nStore jobber: Malerfilt kan flyttes eller rulles sammen og brukes flere ganger. \u00a9 Foto: Ifi/Kristian Owren/produsentene\n\n#### Maskeringsplast\n\nEn lur variant har plasten brettet sammen til hendig bredde, og tape p\u00e5 ene siden. Fest tapen, rull ut \u00f8nsket lengde og klipp av. Trekk ut plasten slik at den dekker det som skal beskyttes. Plasten er tynn og elektrostatisk slik at den kleber til objektet.\n\n#### Malefilt\n\nFiltoversiden absorberer malingen. Baksiden er plastbelagt slik at malingen ikke trekker igjennom og at gj\u00f8r at den ligger stabilt mot underlaget. Filten flyttes med etter hvert som malearbeidene skrider frem og kan etter bruk rulles sammen og lagres til neste gang. Filten kommer p\u00e5 rull i 10 meters lengde.\n\n*ifi.no*\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77dde3f3-1922-45be-b892-9e330a9fcd45"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Delte-ut-gratis-alkohol-437298b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:25:51Z", "text": "# Delte ut gratis alkohol\n\nNicolai Heyerdahl\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:40\n\nPublisert: 27.sep.2005 23:08\n\n \nFlere nordmenn er om bord p\u00e5 Regina Baltica, som gikk p\u00e5 grunn utenfor Stockholm.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 VI merket at b\u00e5ten plutselig slo voldsomt akterover. Det ble gitt full gass bakover, deretter smalt det voldsomt, og s\u00e5 gikk lyset. F\u00f8rst fikk vi beskjed om at det var tekniske problemer, men etter en halvtime ble det opplyst over h\u00f8yttaleren at vi hadde g\u00e5tt p\u00e5 grunn, forteller Terje Lund (58) til Aftenposten.no.\n\nFergen grunnst\u00f8tte ved Lersk\u00e4rsgrund i skipsleden utenfor Stockholm ved 21.40-tiden tirsdag kveld. Grunnen som skipet st\u00f8tte p\u00e5, er godt kjent og merket av p\u00e5 sj\u00f8kartene.\n\nDet er flere nordmenn om bord p\u00e5 fergen. Terje Lund er p\u00e5 vei til Tallinn p\u00e5 forretningsreise, men visste ved midnatt enn\u00e5 ikke n\u00e5r passasjerene ville komme seg videre.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt veldig ufullstendig informasjon, men de har f\u00e5tt formidlet at det ikke er noen fare. Vi ser land bare 50 meter unna, og b\u00e5ten ligger st\u00f8tt, sier Lillestr\u00f8m-mannen.\n\n**Han forteller ogs\u00e5 at baren har blitt \u00e5pnet for passasjerene i p\u00e5vente av at b\u00e5ten blir trukket av grunn.**\n\n\u2014 Rederiet opplyste at det er gratis drikke til alle. Det er det flere som har reagert negativt p\u00e5 s\u00e5 lenge situasjonen ikke er helt avklart, forteller Lund.\n\n\u2014 Noen er s\u00e5 fulle at de knapt klarer \u00e5 g\u00e5 selv, sier medpassasjer Jarle Berg til VG.\n\nVed 01-tiden i natt kom fergen seg av skj\u00e6r for egen maskin, melder NTB.\n\n\u2014 Med en los og en fart\u00f8ysinspekt\u00f8r om bord trengte ferjen ett fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme seg l\u00f8s, sier Anders Larsson i den svenske sj\u00f8redningssentralen.\n\nFergen er n\u00e5 p\u00e5 vei til Kappelsk\u00e4r der passasjerene f\u00e5r velge om de vil fortsette turen til Tallinn i Estland med en annen ferje, eller dra tilbake til Stockholm. Ingen ble skadd i grunnst\u00f8tingen.\n\nDet bl\u00e5ste kuling i omr\u00e5det da ulykken skjedde. Det er 540 personer om bord i fergen.\n\nJanne Lundbladh i rederiet Tallink PR opplyste tirsdag kveld at de har f\u00e5tt melding om grunnst\u00f8tingen, og at skipet ikke skal v\u00e6re skadet.\n\n\u2014 Det skal ikke v\u00e6re noe galt med fart\u00f8yet, sier Lundbladh til adressa.no.\n\n\n\nRegina Baltica ligger p\u00e5 grunn utenfor Stockholm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c686966d-09b1-48cf-bd0d-f329da0ec095"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skinny_Puppy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:32Z", "text": "# Skinny Puppy\n\n**Skinny Puppy** er et canadisk syntband i genren industrial. Det ble startet i 1982 i Vancouver i British Columbia av cEvin Key (Kevin Crompton), Nivek Ogre (Kevin Ogilvie) og teknikeren/produsenten Dave \"Rave\" Ogilvie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43a23fb7-13ba-4f68-abb6-fd5cd5611b04"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Paris-Mercure-Paris-Alesia.2377362.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:27Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Mercure Paris Alesia bor du i hjertet av Paris, i n\u00e6rheten av Katakombene i Paris og Notre Dame katedral. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Cartier-stiftelsen for moderne kunst og Observatoire de Paris.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 90 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har kombinert dusj/badekar og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester.\n\n### Fasiliteter\n\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n vurdering fra \n Kort gangavstand til Metro. Rom n\u00e6r heis m\u00e5 st\u00f8yisoleres bedre p\u00e5 grunn av mye br\u00e5k fra heisen. Amerikansk frokost har d\u00e5rlig / lite utvalg. Gammelt og t\u00f8rt br\u00f8d. Kj\u00f8leskapkalde egg.\n Vurdert jun 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e35d71c8-7e3b-40a7-bd53-58159c78e277"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article682968.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:49Z", "text": "## Veibygging i krigsomr\u00e5de\n\n### Det er ikke grunnforholdene som er de st\u00f8rste utfordringene for veibyggerne i Afghanistan. De m\u00f8ter motstand mot veiprosjektet av lokale sm\u00e5konger og opiumsdyrkere, og opplever stadig vekk \u00e5 bli skutt p\u00e5 av oppr\u00f8rere som ikke vil ha noen asfaltert vei i sitt omr\u00e5de.\n\n\n\nAlle foto: Lars Magne Hovtun\n\n\n\nNj\u00e5l Hagen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 7.9.10\n\nSiden 1960-tallet har afghanerne hatt \u00f8nske om \u00e5 bygge ut infrastrukturen for \u00e5 bringe landet ut av fattigdom. Ikke minst har en ringvei st\u00e5tt h\u00f8yt p\u00e5 \u00f8nskelisten. Tanken bak denne har v\u00e6rt \u00e5 kunne hjelpe b\u00f8nder, industrien og utvinnerne av landets ressursrike naturforekomster til \u00e5 f\u00e5 brakt varer og gods ut til markedet. Et godt utbygd veisystem vil ogs\u00e5 bidra til at Afghanistan kan bli en \"bro\" mellom sine sentralasiatiske naboer Iran, India og Kina. Det ville gj\u00f8re handel med kobber, kull, olje og gass, samt frukt, n\u00f8tter og hvete til levedyktige alternativer til opium, som til n\u00e5 har v\u00e6rt landets st\u00f8rste eksportartikkel.\n\nAfghanistan ligger ved et veiskille av gamle handelsruter mellom Europa og \u00f8stlige og s\u00f8rlige Asia. Delene av den s\u00e5kalte Silkeveien passerer gjennom landet. Byggingen av ringveien vil gi reisende fra hovedstaden Kabul som \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 den vestlige byen Herat, n\u00e6r den iranske grensen, muligheten til \u00e5 reise via en nordlig rute eller gjennom den s\u00f8rlige byen Kandahar.\n\nTre ti\u00e5r med krig har hindret landet i \u00e5 realisere veiprosjektet. I 2001 ble det, med st\u00f8tte fra amerikanerne, igangsatt byggingen av ringveien. Veien er bygget og bygges gjennom omr\u00e5der hvor to tredjedeler av landets befolkning er bosatt.\n\nS\u00e5 langt er den s\u00f8rlige buen mellom Kabul og Herat ferdig, mens det fortsatt gjenst\u00e5r mellom 200 og 300 km p\u00e5 den nordlige buen. Veien vil n\u00e5r den st\u00e5r ferdig, knytte alle landets store byer sammen. Det er ogs\u00e5 planlagt \u00e5 bygge flere veistrekninger ut til mindre byer og tettsteder.\n\nRehabiliteringen og byggingen av ringveiprosjektet er p\u00e5 totalt 3500 km, i tillegg kommer \u00e5tte tilf\u00f8rselsveier. Prosjektet var planlagt \u00e5 st\u00e5 ferdig i 2009, men p\u00e5 grunn av stridigheter er det usikkert n\u00e5r veien st\u00e5r ferdig. S\u00e5 langt er 90 % av prosjektet gjennomf\u00f8rt.\n\n## Store kostnader\n\nTil byggingen av ny vei og rehabilitering av eksisterende veistrekning mellom Kabul og Herat, bevilget amerikanske myndigheter ca 492 millioner dollar, mens den asiatiske utviklingsbanken (Asian Development Bank, ADB) bidro med ytterligere 900 millioner dollar. Totalt har ringveiprosjektet s\u00e5 langt kostet 2,5 milliarder dollar. Det er beregnet at de gjenst\u00e5ende 10 prosent av veien vil koste 300 millioner dollar. Prosjektet er finansiert av USAID (US Agency for International Development) med 30 %, ADB 24 %, Verdensbanken 12 %, Pakistan 6 % og Iran 6 %. Selve byggingen av veien er det entrepren\u00f8rer fra blant annet Kina som st\u00e5r for.\n\nIkke bare er veiprosjektet kostbart m\u00e5lt i penger, det har ogs\u00e5 kostet mange liv. I f\u00f8lge en amerikansk rapport, mistet mer enn 160 anleggsarbeidere livet under byggingen av veien mellom Kabul og Herat i \u00e5rene fra 2003 til 2008. Rapporten spesifiserer ikke hvordan arbeiderne ble drept, bare at antall d\u00f8de var det h\u00f8yeste av alle USA-finaniserte prosjekter i landet.\n\nDeler av veistrekningen er bygget opp igjen etter at den ble fullf\u00f8rt. P\u00e5 strekningen mellom Kabul i \u00f8st og Kandahar i s\u00f8r, m\u00e5tte store deler av veien rehabiliteres etter \u00e5 ha v\u00e6rt minelagt og bombet. Veien, som g\u00e5r gjennom hjertet av Taliban-territoriumet, er fortsatt en av de farligste \u00e5 ferdes p\u00e5 i Afghanistan.\n\n## Billigere varer\n\nDen nordlige halvdelen av ringveien har vist seg \u00e5 v\u00e6re like farlig og kostbar. B\u00e5de sikkerhetsrealterte forsinkelser og kostnadsoverskridelser har f\u00f8rt til at veibyggingen har stoppet opp. Etter en rekke kidnappinger og drap, ble det besluttet \u00e5 bevilge ytterligere 2,5 millioner dollar til \u00e5 trene opp og sende rundt 500 politimenn for \u00e5 s\u00f8rge for sikkerheten til anleggsarbeiderne. Det er i dette omr\u00e5det de norske styrkene oppholder seg. I tillegg til \u00e5 beskytte lokalbefolkningen, er nordmennene med p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re opp afghanerne til selv \u00e5 st\u00e5 for sikkerheten.\n\nSelv om det fortsatt gjenst\u00e5r mye arbeid f\u00f8r ringveiprosjektet st\u00e5r ferdig, har afghanerne allerede begynt \u00e5 merke fordelene med \u00e5 ha en infrastruktur som fungerer. P\u00e5 markedene i byene str\u00f8mmer n\u00e5 varer inn fra utlandet. I tillegg har prisene sunket betraktelig, hovedsakelig p\u00e5 grunn av nedgangen i transportkostnadene. P\u00e5 strekninger hvor man tidligere brukte en uke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 frem varene, hvis de i det hele tatt kom frem, bruker man i dag en til to dager. Mesteparten av problemene med \u00e5 f\u00e5 frem varene tidligere var selvf\u00f8lgelig veistandarden, men det skyldtes ogs\u00e5 at transport\u00f8rene ble ranet underveis og at ferskvarer ble \u00f8delagt av varmen.\n\nI og med at det n\u00e5 legges asfalt p\u00e5 veiene, er det ikke s\u00e5 enkelt for oppr\u00f8rerne \u00e5 grave ned miner. Skulle de allikevel gj\u00f8re dette, er de enklere \u00e5 oppdage.\n\n^(Alle fotos: Lars Magne Hovtun)\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e04b787d-685e-4915-af19-3d8942b42c23"}
+{"url": "https://www.document.no/2015/07/27/tyrkia-innkaller-til-nato-motet-vil-ha-oppbakking-til-intervensjon-i-syria-pa-egne-premisser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:00Z", "text": "\n## Tyrkia innkaller til NATO-m\u00f8tet, vil ha oppbakking til intervensjon i Syria p\u00e5 egne premisser \n**Posted on juli 27, 2015 0:10 av Hans Rustad**\n\nTyrkia innkaller alle NATO-landene til m\u00f8te tirsdag for \u00e5 dr\u00f8fte sikkerhetssituasjonen i lys av truslene fra IS og PKK. Mye tyder p\u00e5 at Tyrkia fors\u00f8ker \u00e5 gripe initiativet og vil utnytte selvmordsangrepet i Surc til \u00e5 f\u00e5 aksept for krig og intervensjon p\u00e5 egne premisser. Dvs offisielt vil Tyrkia bekjempe IS, men i realiteten er det PKK de er ute etter.\n\n\u00a0\n\n> NATO announces that the North Atlantic Council will meet Tuesday for consultations at Turkey's request.\n> \n> The alliance said Sunday that Turkey requested the meeting, which includes ambassadors of all 28 member countries, \"in view of the seriousness of the situation after the heinous terrorist attacks in recent days.\"\n> \n> It said in a statement that Turkey would also seek to inform allies of the measures it is taking following an IS suicide bombing near Turkey's border with Syria that left 32 people dead, and an IS attack on Turkish forces, which killed a soldier.\n\nNATOs generalsekret\u00e6r Jens Stoltenberg ga inntrykk av \u00e5 st\u00e5 last og brast med Tyrkia da han kommenterte innkallingen i S\u00f8ndagsrevyen. Tyrkia hadde god grunn til bekymring, situasjonen var alvorlig osv. N\u00e5r Stoltenberg er p\u00e5 Dagsrevyen er det ikke for \u00e5 bli utspurt, det er for \u00e5 formidle et budskap ogs\u00e5 NRK st\u00e5r bak.\n\nDet gir et merkelig inntrykk av at NRK er en autoritet for formidling av en kunnskap som bare de p\u00e5 innsiden kjenner.\n\nMen i virkeligheten forholder det seg motsatt. NRK fors\u00f8ker \u00e5 formidle en bestemt oppfatning, som tilsl\u00f8rer Tyrkias skitne rolle. Tyrkia har gitt IS fritt leide. N\u00e5r IS angriper Tyrkia \u2013 m\u00e5let er kurdere \u2013 er Tyrkia kyniske nok til \u00e5 utnytte dette som p\u00e5skudd til \u00e5 angripe PKK.\n\nPKK ble bare avlagt et lite bes\u00f8k i intervjuet og Stoltenberg svarte da at det var viktig ikke \u00e5 \u00f8delegge fredsforhandlingene, at problemet bare kan l\u00f8ses gjennom forhandlinger osv.\n\nEr dette NATOs generalsekret\u00e6r eller Arbeiderpartiets?\n\nDet finnes s\u00e5 mye informasjon om det som skjer at fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 dupere seerne ikke lykkes. Norge er ikke Tyrkia. Ikke enn\u00e5.\n\n\u00a0\nhttp://www.timesofisrael.com/live-updates-july-26-2015/\n\n\u00a0\nhttp://www.nrk.no/verden/tyrkia-ber-om-artikkel-fire-mote-i-nato-1.12473220\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f12073cc-27d0-445a-9b3f-26a6ad8e0f10"}
+{"url": "http://www.emnordic.no/produkter/gitar-bass/effektpedaler/chorus/digitech-nautila", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:34Z", "text": " - DIGITECH NAUTILA CHORUS/FLANGE \n\n## Digitech Nautila\n\n\nEn unik og eksklusiv chorus/flanger-pedal som gir alt fra vakker og spr\u00f8 chorus til helville flanger-effekter\n\n\n\nNautila gir deg som gitarist en helt ny palett av modulasjon \u00e5 jobbe med. Du kan med Voice-kontrollen legge til opp til 8 chorus eller 4 flanger-stemmer og siden blande og \"morphe\" b\u00f8lgeformene i sanntid med Drift-kontrollen. Om du holder nede footswitchen (momentary) s\u00e5 kan du i sanntid styre hastigheten p\u00e5 modulasjonen, n\u00e5r du s\u00e5 slipper footswitchen igjen s\u00e5 gir pedalen seg p\u00e5 egen h\u00e5nd ut p\u00e5 oppdagelsesferd blant b\u00f8lgeformene.\n\nSeparate kontroller for Speed, Depth, Emphasis, Voices og Mix som lar deg forme din lyd. True Bypass, Stereo inn/ut, silent switching samt et solid aluminium-chassis gj\u00f8r Nautila like turn\u00e9dugelig som den er kreativ.\n\n - \"Slow to fast\" eller\" fast to slow\" som styres av den innebygde footswitchen\n - True Bypass\n - Stomplock\u2122 knob guard\n\n1395,- /stk\n\n(1116,- eks MVA)\n\nNautila gir deg som gitarist en helt ny palett av modulasjon \u00e5 jobbe med. Du kan med Voice-kontrollen legge til opp til 8 chorus eller 4 flanger-stemmer og siden blande og \"morphe\" b\u00f8lgeformene i sanntid med Drift-kontrollen. Om du holder nede footswitchen (momentary) s\u00e5 kan du i sanntid styre hastigheten p\u00e5 modulasjonen, n\u00e5r du s\u00e5 slipper footswitchen igjen s\u00e5 gir pedalen seg p\u00e5 egen h\u00e5nd ut p\u00e5 oppdagelsesferd blant b\u00f8lgeformene.\n\nSeparate kontroller for Speed, Depth, Emphasis, Voices og Mix som lar deg forme din lyd. True Bypass, Stereo inn/ut, silent switching samt et solid aluminium-chassis gj\u00f8r Nautila like turn\u00e9dugelig som den er kreativ.\n\n - \"Slow to fast\" eller\" fast to slow\" som styres av den innebygde footswitchen\n - True Bypass\n - Stomplock\u2122 knob guard\n\n## \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "665029fe-846a-418b-8dca-e1a988519319"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/mediaspillere/54191-tvix-4100-5100-a-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:19Z", "text": " > Opprinnelig postet av **mtm**\n > \n > Si ikke det. Tester har visst at visse typer HD-avspilling (mkv, x264) faktisk krever intern HDD. \n > H\u00e5per at det lar seg gj\u00f8re uten intern disk ettersom jeg selv har kj\u00f8rt fint mot NAS i lengre tid med min gamle 5000-modell.\n > \n > Jeg har alle mine 720p MKV filmer liggende p\u00e5 en Solaris server via NFS. De spiller uten noe som helst problem p\u00e5 min 4100, s\u00e5 dette er en myte. Det er n\u00e5r du skal spille av rene HDDVD eller BluRay filmer som ikke er transcodet som problemene oppst\u00e5r og hvor det kan v\u00e6re en fordel \u00e5 ha en intern disk. \n > \n > Jeg har n\u00e5 for\u00f8vrig testet minst halvparten av samlingen min av mkv filmer og samtlige har spilt av helt fint. Faktisk har jeg hatt mer problemer med avspilling av DVDer... \n > \n > Jeg har selvsagt ikke sett mer enn kanskje 5-6 filmer fra begynnelse til slutt n\u00e5 (er ikke s\u00e5 lenge siden jeg fikk 4100'en) men det hele ser veldig bra ut. Det er noen litt sn\u00e5le artifacts innimellom som jeg misstenker like mye kan v\u00e6re encodinga sin skyld. Dette er ikke s\u00e5 sjenerende for meg. For perfekt kvalitet vil jo uansett HDDVD/BR v\u00e6re tingen. \n > \n > 1080p filer er den ikke stabil p\u00e5 enda, men siden jeg har en 508xd p\u00e5 bestilling s\u00e5 er det 720p som er mest interessant uansett \n \n \n -----\n\n3. 09-11-2007,\u00a012:59 \\#103 \n \n \n \n > Jeg har aldri merket problemer med lange filnavn hverken med XBMC eller Tvix. \n > Du m\u00e5 imidlertid pakke ut filene dessverre f\u00f8r de avspilles. Dersom man sammenlikner alt med XBMC er det ingenting som er bra nok - det er en vanvittig bra mediaspiller... Hadde bare x-box'en kunne taklet MKV i 720p s\u00e5 hadde det ikke v\u00e6rt mye poeng \u00e5 bruke noe annet \n \n5. 09-12-2007,\u00a014:40 \\#105 \n \n Takk & like \n > Opprinnelig postet av **Flintstone**\n > \n > Jeg har alle mine 720p MKV filmer liggende p\u00e5 en Solaris server via NFS. De spiller uten noe som helst problem p\u00e5 min 4100, s\u00e5 dette er en myte. Det er n\u00e5r du skal spille av rene HDDVD eller BluRay filmer som ikke er transcodet som problemene oppst\u00e5r og hvor det kan v\u00e6re en fordel \u00e5 ha en intern disk. \n > \n > Jeg har n\u00e5 for\u00f8vrig testet minst halvparten av samlingen min av mkv filmer og samtlige har spilt av helt fint. Faktisk har jeg hatt mer problemer med avspilling av DVDer... \n > \n > Jeg har selvsagt ikke sett mer enn kanskje 5-6 filmer fra begynnelse til slutt n\u00e5 (er ikke s\u00e5 lenge siden jeg fikk 4100'en) men det hele ser veldig bra ut. Det er noen litt sn\u00e5le artifacts innimellom som jeg misstenker like mye kan v\u00e6re encodinga sin skyld. Dette er ikke s\u00e5 sjenerende for meg. For perfekt kvalitet vil jo uansett HDDVD/BR v\u00e6re tingen. \n > \n > 1080p filer er den ikke stabil p\u00e5 enda, men siden jeg har en 508xd p\u00e5 bestilling s\u00e5 er det 720p som er mest interessant uansett \n > \n > Ok, jeg f\u00e5r h\u00f8re p\u00e5 deg \n > Bare videreformidler det jeg har lest. \n > Selv har jeg en NAS som vil v\u00e6re min kilde (NFS) s\u00e5 jeg h\u00e5per jo at mkv avspilling ikke vil v\u00e6re noe problem derfra. \n > Hvilke problemer med DVD avspilling har du... min 5000 har ingen problemer, men har igjen lest at DVD avspilling er noe \u00f8delagt ift. 5100. Burde jo ha funket fint, men tydelig at de klarer \u00e5 innf\u00f8re feil n\u00e5r de legger til ny funksjonalitet. \n > Nei, jeg f\u00e5r ta spranget opp til en 5100, kan jo ikke bare sitte her \u00e5 synse heller \n \n -----\n\n6. 09-13-2007,\u00a020:45 \\#106 \n \n ## TViX M-4100SH og PVR M-4130SH\n \n > Vurderer sterkt \u00e5 kj\u00f8pe meg en TViX M-4100SH men lurer p\u00e5 om det er lurt \u00e5 vente p\u00e5 PVR M-4130SH da denne og kan ta opp tv. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om den digitale mottakeren i PVR M-4130SH takler det norske bakkenettet som bruker mpeg 4 standarden.. eller om det bare funker p\u00e5 dem \"gamle mpeg 2\" standarden som brukes i det meste av europe. Videre er man jo avhengig av et kort for \u00e5 se alle kanalene... Noen som har noe \u00e5 komme med? \n > \n > Uansett hvilken av disse spillerene jeg ender opp med lurer jeg p\u00e5 om det kreves noe spesielt av grafikkortet til PC'en spilleren er koblet til, eller skjer all bildebehandling i TViX'en? Jeg sitter nemlig p\u00e5 en gammel Dell som nok har sett sine beste dager for noen \u00e5r siden. Jeg antar at ytelsen p\u00e5 PC'en ikke har s\u00e5 mye \u00e5 si siden den og kan bruke media direkte fra intern HDD, men bedre \u00e5 ha spurt f\u00f8rst:-D\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n8. 09-17-2007,\u00a014:43 \\#108 \n \n > Opprinnelig postet av **Tullekoppen**\n > Vurderer sterkt \u00e5 kj\u00f8pe meg en TViX M-4100SH men lurer p\u00e5 om det er lurt \u00e5 vente p\u00e5 PVR M-4130SH da denne og kan ta opp tv. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om den digitale mottakeren i PVR M-4130SH takler det norske bakkenettet som bruker mpeg 4 standarden.. eller om det bare funker p\u00e5 dem \"gamle mpeg 2\" standarden som brukes i det meste av europe. Videre er man jo avhengig av et kort for \u00e5 se alle kanalene... Noen som har noe \u00e5 komme med? \n > \n > Uansett hvilken av disse spillerene jeg ender opp med lurer jeg p\u00e5 om det kreves noe spesielt av grafikkortet til PC'en spilleren er koblet til, eller skjer all bildebehandling i TViX'en? Jeg sitter nemlig p\u00e5 en gammel Dell som nok har sett sine beste dager for noen \u00e5r siden. Jeg antar at ytelsen p\u00e5 PC'en ikke har s\u00e5 mye \u00e5 si siden den og kan bruke media direkte fra intern HDD, men bedre \u00e5 ha spurt f\u00f8rst:-D\n > \n > Kjenner ikke til om Tv-delen til 41xx kan ta opp norske sendinger. De er jo uansett kodet, s\u00e5 jeg tviler... \n > Tror ogs\u00e5 Tv-delen kun har antenne-inngang. \n > \n > Du vet du kan anskaffe en 4100 + tv-kort senere? Mao, man m\u00e5 ikke vente p\u00e5 en 4130. \n > \n > Tvix'n er en 100% standalone sak s\u00e5 du er ikke avhengig av en ekstern PC. \n > Det eneste du trenger fra en PC er nettverk, da om du \u00f8nsker \u00e5 streame film fra din Dell. Ellers s\u00e5 er det mange som har intern HDD i Tvix og kun bruker den.\n \n9. 09-17-2007,\u00a017:54 \\#109 \n \n Tullekoppen\n > Takker for svar.... \n > Stemmer nok det du sier om norske sendinger... som er kodet... er avhengig av \u00e5 ha en kort-slot for \u00e5 dekode disse. Men dette TV-kortet som kan settes i 4100, kan det kobles til vanlig antenne, dvs analoge signaler... fikk inntrykk av at det kun var digitale signaler den kunne ta i mot.. \n > \n > Pytt pytt... det er vel ikke mulig \u00e5 f\u00e5 alt i en boks (ihvertfall til denne prisen). Jeg syntes dette virker meget fristene. Hvertfall hvis jeg n\u00e5 kan kj\u00f8re 1080P signaler fra TViX'en til TV'en:-)..\n \n -----\n\n10. 09-18-2007,\u00a011:42 \\#110 \n \n > Opprinnelig postet av **Tullekoppen**\n > Takker for svar.... \n > Stemmer nok det du sier om norske sendinger... som er kodet... er avhengig av \u00e5 ha en kort-slot for \u00e5 dekode disse. Men dette TV-kortet som kan settes i 4100, kan det kobles til vanlig antenne, dvs analoge signaler... fikk inntrykk av at det kun var digitale signaler den kunne ta i mot.. \n > \n > Pytt pytt... det er vel ikke mulig \u00e5 f\u00e5 alt i en boks (ihvertfall til denne prisen). Jeg syntes dette virker meget fristene. Hvertfall hvis jeg n\u00e5 kan kj\u00f8re 1080P signaler fra TViX'en til TV'en:-)..\n > \n > Du har sjekket spec'n p\u00e5 tvix sin egen hjemmeside? (Home \\> Products \\> TVIX for Europe) \n > \n > Tror den kun tar digital signaler, men da mest trolig ukoda signaler. \n > \n > 1080p ut er ingen problem s\u00e5 fremt du bruker HDMI/DVI utgangen. Litt usikker p\u00e5 om SH modellene ogs\u00e5 st\u00f8tter 1080p p\u00e5 komponent (manualen ligger ogs\u00e5 p\u00e5 nett s\u00e5 man kan sjekke) \n > Synes selv den gj\u00f8r en ok jobb med oppskalering, men sjekk ut hva som blir best av tvix eller TV (evnt. forsterker). \n > Om du spiller av 720 eller 1080 materiale s\u00e5 er det vel best \u00e5 sette tvix'n til hva du spiller av. Men igjen, sjekk ut hvilken komponent som gj\u00f8r det best. \n > \n > Erfaringen min med tvix er bare positiv. Den gj\u00f8r den jobben den skal p\u00e5 en flott m\u00e5te. Klart om du er p\u00e5 jakt etter noe som har webbrowser, m.m (alts\u00e5 typisk HTPC bruk) s\u00e5 blir du nok skuffet. Men, som en ren playback maskin er jeg meget forn\u00f8yd.\n \n11. 09-23-2007,\u00a022:55 \\#111 \n \n Torsph\n > Opprinnelig postet av **Tullekoppen**\n > \n > Vurderer sterkt \u00e5 kj\u00f8pe meg en TViX M-4100SH men lurer p\u00e5 om det er lurt \u00e5 vente p\u00e5 PVR M-4130SH da denne og kan ta opp tv. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om den digitale mottakeren i PVR M-4130SH takler det norske bakkenettet som bruker mpeg 4 standarden.. eller om det bare funker p\u00e5 dem \"gamle mpeg 2\" standarden som brukes i det meste av europe. Videre er man jo avhengig av et kort for \u00e5 se alle kanalene... Noen som har noe \u00e5 komme med? \n > \n > Uansett hvilken av disse spillerene jeg ender opp med lurer jeg p\u00e5 om det kreves noe spesielt av grafikkortet til PC'en spilleren er koblet til, eller skjer all bildebehandling i TViX'en? Jeg sitter nemlig p\u00e5 en gammel Dell som nok har sett sine beste dager for noen \u00e5r siden. Jeg antar at ytelsen p\u00e5 PC'en ikke har s\u00e5 mye \u00e5 si siden den og kan bruke media direkte fra intern HDD, men bedre \u00e5 ha spurt f\u00f8rst:-D\n > \n > Sendte denne mailen til tvix her om dagen: \n > \n > When will the PVR M-5130SH and PVR M-4130SH be avaliable in norway. I know its in sep. But when. \n > When what will be the big thing from HD M-5100SH and HD M-4100SH to PVR M-5130SH and PVR M-4130SH. \n > \n > Just had to ask, cant push the link yet.. \n > \n > thanks \n > \n > og fikk dette vi svar: \n > \n > Hi. \n > We think it is difficult to sell this model in norway because of customs. \n > But you can buy the 5100 and T 530 individually. \n > 5130 is using the internal 530 tuner, but there is no differnce with 5100+T530 combination. \n > Thanks. \n > \n > Som dere ser vil nok ikke denne 5130/4130 modellen komme til Norge engang. pga regner, avgifter osv. Og som er nevt tidligere i tr\u00e5den er at den skal v\u00e6re helt lik som 5100/4100 bare at den tar tv-tuner integrert. \n > \n > S\u00e5 da er det bekreftet, og dere er oppdatert \n \n12. 09-25-2007,\u00a023:41 \\#112 \n \n14. 09-25-2007,\u00a023:49 \\#114 \n \n > St\u00e5r \"USB ON\" n\u00e5r jeg kobler den til. Finner selve disken i enhetsbehandling.. men ikke s\u00f8ren om den dukker opp i \"min datamaskin\" s\u00e5nn at jeg overf\u00f8rt godsakene til den....\n \n15. 09-25-2007,\u00a023:55 \\#115 \n \n > Tipper det m\u00e5tte v\u00e6re noe slikt.. men kjenner ikke Vista s\u00e5 godt enn\u00e5.. s\u00e5 finner ikke hvor diskbehandling er.... f\u00e5r leite litt her.. takker for hjelpen\\!\n \n18. 09-26-2007,\u00a000:48 \\#118 \n \n > Alt ser helt fint ut n\u00e5r jeg kobler den til pcn... hva kan det v\u00e6re n\u00e5 da mon tro?\n \n19. 09-26-2007,\u00a009:17 \\#119 \n > Du har lest manualen? \n > Alltid tips og tricks der som er nyttige n\u00e5r en st\u00e5r fast \n > \n > Er ikke 100% sikker p\u00e5 oppsettet ditt, men slik jeg kjenner tvix (som fortsatt aldri har brukt intern disk, ei heller v\u00e6rt tilkoblet PC ettersom det kun har blitt brukt USB-disk og NAS) s\u00e5 kan den kobles direkte til en PC. Dette har du f\u00e5tt til, samt overf\u00f8rt media til den. Rett s\u00e5 langt? \n > Tror heller ikke at tvix kan v\u00e6re tilkoblet PC og TV samtidig, mao s\u00e5 lenge USB kabelen st\u00e5r i til PC'n s\u00e5 tror jeg den kun er i USB modus og inget bilde. \n > Om det ikke er tilfelle, s\u00e5 kan du pr\u00f8ve \u00e5 bla igjennom de forskjellige \"TV-modiene\" ved \u00e5 trykke p\u00e5 TV-Out knappen. Da vil du ha muligheten til shuffle gjennom 480i/480p/(evt. 576i/576p), 720p, 1080i, 1080p osv. \n > \n > Om du er forbi det ogs\u00e5, og disken er formatert, samt full av media s\u00e5 skal tvix defaulte til intern disk f\u00f8rst (trodde jeg da). Du er sikker p\u00e5 at du ikke s\u00f8ker p\u00e5 nettverksdisker (h\u00f8res s\u00e5nn ut den feilmeld. du beskriver). \n > N\u00e5r jeg bruker den med USB disk eller minnepinne s\u00e5 velger tvix iallefall de foran nettverksdiskene mine. \n > \u00d8verst p\u00e5 displayet vil du ha noen iconer som viser hvor du egentlig st\u00e5r henne. Icon til venstre er intern disk, andre fra venstre er nettverkdisker, tredje fra venstre er USB-disker. \n > Trykker du \"bakoverknappen\" p\u00e5 fjernkontrollen s\u00e5 vil du kunne velge hvem av de du vil bruke. \n > \n > Lykke til.\n \n20. 09-26-2007,\u00a017:17 \\#120 \n \n Skvaldre\n \n > Her var det mye bra info... men jeg st\u00e5r fortsatt fast gitt. Har formattert disken og proppfull av media, n\u00f8ye sortert i mapper og alt. Men n\u00e5r jeg kobler opp mot TV(og har koblet fra pc) s\u00e5 f\u00e5r jeg ikke valgt HDD. Kun nettverk - hardisken er ikke mulig \u00e5 velge\\! Er jo riktig hardisk SATA og den har jo kontakt siden jeg faktisk f\u00e5r overf\u00f8rt filer mens det st\u00e5r i Tvix'en....\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7be2e05b-a5f2-4386-94d6-0bd2e566d159"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Furuholmen-forverrer-situasjonen-i-Kongo-239261b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:05Z", "text": " - \n \n Advokat Morten Furuholmen kan v\u00e6re i ferd med \u00e5 gj\u00f8re vondt verre for d\u00f8dsd\u00f8mte Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo, mener norske advokatkolleger. FOTO: Scanpix \n\n# \\\u2013 Furuholmen forverrer situasjonen i Kongo\n\nAdvokat Morten Furuholmen forverrer situasjonen for d\u00f8dsd\u00f8mte Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo, mener advokatkollegene Harald Stabell og Helge Tveit.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc17ea25-c794-41e3-90c2-777fdff4676b"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/179501002/o-neill-paisley-bikinitruse-dame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:41Z", "text": "O\\`Neill Paisley Regular Cheeky. Bikiniunderdel i hipfit modell med god passform i delikat m\u00f8nster. Kan mikses og matches med utvalget av O'Neill bikinioverdeler. Hyperdry-materiale s\u00f8rger for at denne bikinien t\u00f8rker raskt.\n\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\nReservert i butikk:\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae197fa5-6625-4e7c-adb9-658df0f19d86"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/p-72362-vaskehall-maskintekniske-installasjoner/155006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:25:42Z", "text": "# Anbud P-72362 vaskehall - maskintekniske installasjoner \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 28. Juni 2011\n\nOslo Lufthavn AS \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 kontrakt for utrustning til automatisk vask av st\u00f8rre kj\u00f8ret\u00f8y (sweepere, sn\u00f8fresere mv). Fra verksted/fabrikk forventes levert komponenter for sammensetning og installasjon i ny vaskehall. Herunder tilkoplinger av el- og r\u00f8ranlegg og maskinmontasje p\u00e5 stedet. Det forutsettes at leverand\u00f8ren forest\u00e5r n\u00f8dvendig engineering og prosjektering med innspill til \u00f8vrige prosjekterende for bygg og andre fagomr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab5d3f9-ef4b-444a-ab02-1821dbc0dc1d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Candolim-Deltin-Suites.531526.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:50Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Deltin Suites i Nerul (Candolim-stranden - Fort Aguada), er du rett i n\u00e6rheten av Sinquerim strand og Candolim strand. Dette hotellet har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Aguada fyrt\u00e5rn og Aguada festning.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 106 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nTa deg et bad i et av stedets 2 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng eller nyt andre rekreasjonsfasiliteter som et treningssenter. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og en spillesal.\n\nServering\n\nDu kan ta deg noe \u00e5 spise som gjest p\u00e5 dette hotellets 2 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Her tilbys du dessuten romservice (d\u00f8gnet rundt). Bes\u00f8k en bar/lounge eller en bassengbar og slapp av med din favorittdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og gratis aviser i resepsjonen. Planlegger du en event i Nerul? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 581 kvadratfot (54 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) og henting p\u00e5 togstasjonen mot et tillegg.\n\n Friendly and helpful staff, fantastic breakfast, clean pool, fair price Hiked up prices of taxis available from the hotel. Just walk down the road about 100 feet and save around 100-150 rupees per ride.\n Vurdert des 2014 av Verified Hotel Guest\n\n vurdering fra \n Friendly and helpful staff, fantastic breakfast, clean pool, fair price Hiked up prices of taxis available from the hotel. Just walk down the road about 100 feet and save around 100-150 rupees per ride.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "408bb2bb-0be5-4ee4-a8a7-3defe1d800ae"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Rekordmye-stjeling-fra-normenn-pa-tur-186585b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:23:09Z", "text": " - \n \n FOTO: Scanpix \n\nNorge og verden\n# Rekordmye stjeling fra normenn p\u00e5 tur\n\nForsikringsselskapene utbetalte rekordmye erstatning for tyveri, skader og forsinkelser i fjor. Aldri f\u00f8r er det blitt stj\u00e5let s\u00e5 mye bagasje fra nordmenn p\u00e5 flyreise.\n\nNtb\n\nOppdatert: 13.apr.2007 08:52\n\nPublisert: 13.apr.2007 08:49\n\nForsikringsselskapene utbetalte til sammen 21 millioner kroner i erstatning for tyveri og skader, en \u00f8kning p\u00e5 6 millioner kroner fra 2005. Det viser en beregning Europeiske Reiseforsikring har gjort for P4. \u00d8kningen p\u00e5 nesten 30 prosent gjelder tyveri av og fra innsjekket bagasje, skade p\u00e5 gjenstand, kl\u00e6r og koffert. Omfanget er beregnet ut fra Europeiskes markedsandel p\u00e5 over 40 prosent. Europeiske utbetalte alene 8,5 millioner kroner i erstatning i 2006, mot 6,6 millioner i 2005. Totalt hadde selskapet 2.800 saker.\n\nNoe av \u00f8kningen skyldes tyveri ved flyplassene.\n\n\u2013 Det kan v\u00e6re u\u00e6rlige som henter ut verdisaker fra koffertene. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re skade p\u00e5 kofferten, som gj\u00f8r at ting raser ut. Det er \u00e5penbart at det skjer en del med tingene v\u00e5re mens det er under transport, sier informasjonssjef Emma Elisabeth Vennesland i If og Europeiske.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a2b14d-25b9-4213-8df2-095df007cf4c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Jaget-solbrilleselgere-171987b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:29:04Z", "text": "# Jaget solbrilleselgere\n\nPolitiet mener salg av solbriller p\u00e5 gaten kan knyttes til organisert kriminalitet.\n\nOle-thomas Steiro Andersen,\n\nPublisert\n\n07.jul.2008 06:00\n\n07.jul.2008 07:35\n\nI g\u00e5r gikk de fra bod til bod og ba selgerne pakke sammen.\n\n\u2014 Jeg vet at det ikke er lov \u00e5 st\u00e5 her, men vi gj\u00f8r det likevel. Politiet pleier \u00e5 se litt mellom fingrene med det, sier en av selgerne mens han pakker sammen en eske solbriller. Noen meter bortenfor p\u00e5 Torgallmenningen er kollegene i full gang med \u00e5 lempe lakris, solbriller og salgsbord inn i varebilene.\n\n\u2014 Jeg synes politiet er litt pirkete, men n\u00e5 reiser jeg videre til Nordvestlandet, sier solbrilleselgeren, som ikke \u00f8nsker navnet sitt i avisen.\n\n**- Organisert kriminalitet**\n\n\u00d8kt oppmerksomhet rundt bekjempelse av organisert kriminalitet gj\u00f8r at flere gateselgere enn f\u00f8r blir b\u00f8telagt og anmeldt.\n\n\u2014 Vi har grunn til \u00e5 tro at det er en sammenheng mellom tigging, prostitusjon og gatesalg. Derfor har vi satt inn st\u00f8rre ressurser p\u00e5 \u00e5 stanse selgere, som ikke har tillatelsene i orden, sier operasjonsleder Ronny Lentf\u00f8hr i Hordaland politidistrikt.\n\nI Bergen sentrum er det bare tillatt \u00e5 drive gatesalg p\u00e5 Torget, og bare dersom selgeren har tillatelse fra grunneier, Bergen kommune.\n\nSelgerne m\u00e5 dessuten ha arbeidstillatelse og kunne bevise at de betaler skatt av fortjenesten.\n\n\n\nN\u00e5r politiet st\u00f8ter p\u00e5 ulovlig salgsvirksomhet, gir de selgeren beskjed om \u00e5 fjerne salgsboden. Neste steg er b\u00f8ter og anmeldelse.\n\nEn av selgerne, som ble bortvist fra Torgallmenningen i g\u00e5r, sier han ikke vil f\u00f8lge politiets p\u00e5legg.\n\n\u2014 Jeg respekterer loven, men trenger pengene. Derfor kommer jeg tilbake i morgen. Om politiet viser meg bort i morgen, kommer jeg tilbake i overimorgen, sier selgeren.\n\nMannen sier han har s\u00f8kt kommunen om salgstillatelse, men f\u00e5tt avslag. I \u00e9n m\u00e5ned har han solgt svensk lakris og solbriller p\u00e5 Torgallmenningen.\n\n\u2014 Kommunen trenger vel ryddige gater, men jeg trenger pengene, sier mannen.\n\n**Flere klager**\n\nS\u00e5 fort solen dukker opp i mai m\u00e5ned, er gateselgerne p\u00e5 plass i byen. Antallet selgere har if\u00f8lge politiet holdt seg stabilt de senere \u00e5rene. Det som \u00f8ker, er antallet klager.\n\n\u2014 De som driver lovlig virksomhet er s\u00e6rdeles misforn\u00f8yd med gateselgerne. Klagene kommer ofte n\u00e5r selgerne stiller seg opp utenfor butikker, eller ved siden av noen som driver lovlig gatesalg, sier Lentf\u00f8hr.\n\nEtter politiets bes\u00f8k p\u00e5 Torgallmenningen i g\u00e5r ettermiddag, mente gateselgerne at politiet hadde oppf\u00f8rt seg h\u00f8flig, men bestemt. I andre byer kan politiet v\u00e6re langt krassere, if\u00f8lge selgerne.\n\n\u2014 Politiet spurte pent om jeg hadde tillatelse til \u00e5 st\u00e5 her. Deretter ble jeg h\u00f8flig bedt om \u00e5 pakke sammen, sier en av selgerne.\n\n***Hva synes du om gateselgerne i Bergen? Diskut\u00e9r her.***\n\n\n\nSTENGER BUTIKKEN: Solbrilleselgeren m\u00e5tte pakke sammen geskjeften da politiet gikk fra bod til bod og ba om papirer i g\u00e5r ettermiddag. - Jeg har bare v\u00e6rt i Bergen i to dager. N\u00e5 h\u00e5per jeg det blir fint v\u00e6r p\u00e5 Nordvestlandet, sier selgeren.\n\nBj\u00f8rn Erik Larsen\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "070cd42e-9243-489b-b67a-b5c8716b6728"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/nye-svenske-dieselmotorer/262987", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:17Z", "text": "\n\n# Nye svenske dieselmotorer\n\n - Stein BekkevoldStein BekkevoldStein Bekkevold\n - samferdsel2\n - 20\\. juni 2005 - 07:55\n\nMotoren ble introdusert i 2001, men er allerede gjennomgripende modifisert.\n\nDette gj\u00f8r selskapet for \u00e5 henge med i svingene: Diesel \u00f8ker i popularitet for hver dag som g\u00e5r. Og grunnen er ikke bare at bensin er r\u00e5dyrt mens diesel koster en krone mindre.\n\n\u00c5rsaken ligger ogs\u00e5 i at enkelte motorer n\u00e5 er s\u00e5 bra at du nesten ikke h\u00f8rer at de g\u00e5r p\u00e5 diesel, du bare merker det p\u00e5 effekten og lommeboken.\n\n \n#### Bedre \u00e5 kj\u00f8re\n\nVolvos forbedringer resulterer, if\u00f8lge dem selv, i en helt ny kj\u00f8reopplevelse med betydelig st\u00f8rre yteevne og forbedrede kj\u00f8reegenskaper. Samtidig er utslippene minket betraktelig.\n\nHer er de viktigste nyhetene: Motorene f\u00e5r h\u00f8yere ytelse og mindre utslipp, st\u00f8rre elektronisk regulert turbo, videreutviklet innspr\u00f8ytningssystem med f\u00f8r-, hoved- og etterinjsiering.\n\nMed i bildet h\u00f8rer ogs\u00e5 kraftigere motorstyresystem, mer effektiv EGR (avgassresirkulering), servicefritt partikkelfilter og nye sekstrinns girkasser. Allhjulsdrift med noe Volvo kaller Instant Traction leveres til alle st\u00f8rre Volvo-modeller\n\n \n \n#### Tre nye enheter\n\nDet er egentlig tre nye dieselmotorer som lanseres, og samtlige har turbo.\n\nDen sterkeste versjonen, D5-motoren, har f\u00e5tt 22 ekstra hestekrefter og gir en maksimal effekt p\u00e5 185 hk (136 kW). \u00d8kningen gir meget gode h\u00f8yfartsressurser, med rask akselerasjon og effektiv trekkraft selv i lange, seige oppoverbakker, uten behov for nedgiring.\n\nOgs\u00e5 dreiemomentet er \u00f8kt kraftig - fra 340 til 400 Nm. Dette gir mye ekstra krefter og betydelig raskere respons p\u00e5 b\u00e5de lave og h\u00f8ye turtall.\n\n\\- Vi har forbedret nesten alt i motoren, sier sivilingeni\u00f8r J\u00f8rgen Svensson, som er teknisk prosjektleder p\u00e5 Volvo. Sj\u00e5f\u00f8ren vil etter hans mening oppleve motoren som en rask bensinmotor, men sterkere og mer milj\u00f8effektiv. \"\n\n \n \n#### Ny generasjon turbo\n\n\u00d8kningen i ytelse forklares for en stor del av omformet luft- og eksosstr\u00f8m, nytt turboaggregat og et videreutviklet innspr\u00f8ytningssystem. De fleste luft- og eksoskanalene har f\u00e5tt \u00f8ket volum og mykere svinger for \u00e5 f\u00e5 en mer effektiv gjennomstr\u00f8mning.\n\nTurbokompressoren er av en ny generasjon med elektronisk styring, som gir en rask og eksakt regulering av ladetrykket. St\u00f8rre kompressorhjul gir h\u00f8yere moment og effekt. Dessuten er de variable ledeskovlene vinklet for \u00e5 f\u00e5 en mer effektiv gasstr\u00f8mming og \u00f8kte h\u00f8yfartsressurser.\n\nTurbohuset er vannavkj\u00f8lt, noe som er uvanlig p\u00e5 dieselmotorer. Det gir fortsatt kj\u00f8ling av turboen n\u00e5r motoren sl\u00e5s av. Dette er spesielt viktig ved korte stopp etter kj\u00f8ring i h\u00f8ye hastigheter, som for eksempel om du stanser for \u00e5 tanke eller ta en burger langs motorveien.\n\nInnspr\u00f8ytningssystemet har f\u00e5tt nye dyser og har n\u00e5 syv fordelingshull, mot tidligere fem. Det gir en mer finfordelt drivstoffblanding og mer effektiv forbrenning. Innspr\u00f8ytningen skjer i tre trinn: Forinnspr\u00f8ytning, hovedinnspr\u00f8ytning og etterinnspr\u00f8ytning.\n\n \n \n#### Lavere utslipp\n\nDen nye dieselgenerasjonen gir lave utslipp takket v\u00e6re et antall nye og forfinede funksjoner.\n\nFor eksempel er utslipp av nitrogenoksyder (NO \\_(x)) halvert. Volvos dieselmotorer oppfyller utslippskravene i forhold til EU4 (Milj\u00f8klasse 2005 i Sverige). En ny generasjon motorstyresystem med \u00f8ket kapasitet og flere sensorer gir en mer n\u00f8yaktig regulering av motorens funksjoner.\n\nSamtlige varianter av den nye dieselmotoren har partikkelfilter som standard. Det renser eksosen meget effektivt for sotpartikler. Rensingen er if\u00f8lge Volvo p\u00e5 over 95%. Filteret er av typen CDPF - Coated Diesel Particulate Filter. Et spesielt belegg bidrar til \u00e5 brenne bort partiklene. Av den grunn beh\u00f8ves ingen tilsats i drivstoffet og heller ingen service. Sotbrenningen, som tar ca. 20 minutter, skjer automatisk ved hver 50-100 mil, avhengig av kj\u00f8reforholdene.\n\nDen nye dieselmotoren finnes i tre versjoner, alle med samme sylindervolum og teknikk: En med 136 kW og 400 Nm, en med 120 kW og 340 Nm og en med 92 kW og 300 Nm.\n\n \nSTERKERE: Ogs\u00e5 Volvo kaster seg p\u00e5 karusellen og tilbyr sterkere dieselmotorer med langt lavere utslipp. Du finner nyhetene bl.a. i denne bilen, en 2006-modell V70. FOTO VOLVO\n\nNye svenske dieselmotorer\n\n\n\n\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n\nFattigmanns-presisjonsv\u00e5pen er en tiltakende trussel i Syria og Irak.\n\nPer Erlien Dall\u00f8kken\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443535e1-b856-4f39-a1aa-bc9e07b8bf74"}
+{"url": "http://www.klikk.no/donald/article1575029.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:29Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n## Donald som baby\\!\n\n### N\u00e5r vi leser om Donald er han alltid voksen, men hvordan s\u00e5 han ut som baby? Det har Daniel00 gjort noe med\\!\n\nOppdatert 15.5.15\n\nPublisert 21.6.12\n\nDaniel00 er en 12 \u00e5r gammel gutt fra Str\u00f8mmen. Han elsker \u00e5 tegne og han har til og med tegnet seg selv i Andebyversjon. Daniel00 er som mange andre stor fan av Arild Midthun og Carl Barks.\n\n**N\u00e5 vil du selvf\u00f8lgelig se flere av Daniel00 sine tegninger, ikke sant? De finner du her: Daniel00s blogg\\!**\n\nLager du Donald-tegninger eller tegneserier? Eller kanskje du vet om noen p\u00e5 Donald.no? Tips oss om det i kommentarfeltet under.\n\n## Flere tegninger fra v\u00e5re medlemmer:\n\nRuben\\_mc\\_duck er flink\\! Han har sin egen stil, og den er virkelig fin\\!\n\n \nHar du sett Snillens tegneblogg? Der finner du b\u00e5de Skrue, Donald og Langbein.\n\n \nDolly122 har tegnet Skrue som ung cowboy\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d06e9987-f73d-4cad-bd0a-3fbb9ffeed97"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/ibm-langsiktige-java-allianser-med-sun-og-intel/337938", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:45Z", "text": "# IBM: Langsiktige Java-allianser med Sun og Intel\n\nJavaOS for Business er et felles prosjekt mellom IBM og Sun. Samtidig har IBM avtalt med Intel en felles innsats for \u00e5 optimalisere JavaOS for Business for Pentium-familien.\n\n - Eirik Rossen\n - Bedriftsteknologi\n - 29\\. april 1998 - 17:15\n\n**digi.no** hadde en forh\u00e5ndsomtale om JavaOS for Business 2. april i \u00e5r - se referansen \u00f8verst til h\u00f8yre for denne artikkelen. Der fortelles at dette skal bli et felles operativsystem for NC-er, infokiosker, mobiltelefoner og en rekke andre apparattyper.\n\n\\- Det viktigste i f\u00f8rste omgang, er at dette skal v\u00e6re et effektivt operativsystem for klienter i et sentralt administrert nettverk, sier **Bj\u00f8rn Tore Hoem** i IBM Norge.\n\n\\- JavaOS for Business skal kun kj\u00f8re 100 prosent rene Java-applikasjoner. Det skal stille beskjedne krav til maskinressurser og er ment for NC-er, ikke frittst\u00e5ende PC-er. En NC skal ikke ha noe eget disklager eller liknende. B\u00e5de applikasjoner og data hentes fra nettverket.\n\nPC-er og arbeidsstasjoner kj\u00f8rer Java i en egen Java virtuell maskin (JVM) som tyr til operativsystemet, alts\u00e5 Windows, Linux eller OS/2, for \u00e5 gj\u00f8re maskinorienterte funksjoner som utskrift, grafikk og filh\u00e5ndtering. JavaOS for Business kan betraktes som en JVM utvidet med maskinvareh\u00e5ndtering.\n\n\\- Poenget er at Java p\u00e5 NC er neste generasjons terminal, som retter seg mot de anslagsvis 70 prosent av brukere som arbeider oppgaveorientert, og som ikke har behov for fullverdige PC-er. JavaOS for Business vil bygge p\u00e5 Suns eksisterende JavaOS for NC.\n\n**Det formelle samarbeidet som er kunngjort mellom IBM og Sun, gjelder kun dette nye Java-operativsystemet.** Det omfatter b\u00e5de utvikling og markedsf\u00f8ring, og inneb\u00e6rer mer spesifiserte gjensidige forpliktelser enn det mer uformelle samarbeidet mellom mange akt\u00f8rer, som bidrar til en kontinuerlig utvikling av Java.\n\nHoem nevner blant annet Lotus InfoBus - som Lotus utviklet for \u00e5 ordne sambandet mellom applikasjonene innen eSuite, og som n\u00e5 er blitt en del av standard Java - som et eksempel p\u00e5 frukter fra det mer uformelle samarbeidet.\n\nJavaOS for Business skal tilbys p\u00e5 NC-ene til begge selskapene, p\u00e5 IBMs PowerPC-drevne Network Station tidlig i 1999, noe seinere men innen \u00e5r 2000 p\u00e5 Suns Sparc-drevne JavaStation.\n\n\\- Systemet skal optimaliseres med tanke p\u00e5 nettverk, understreker Hoem. - NC-er skal administreres og konfigureres sentralt, i likhet med terminaler i gamle IBM-milj\u00f8er. Utviklingsarbeidet vil legge stor vekt p\u00e5 drivere til forskjellige slags utstyr, og p\u00e5 st\u00f8tte til nasjonale spr\u00e5k. I det siste vil den standardiserte 16-biters tegnkoden Unicode st\u00e5 sentralt.\n\nHoem mener at etter hvert som oppgaveorienterte brukere g\u00e5r over til NC-er, vil frigjorte ressurser ogs\u00e5 komme de s\u00e5kalte superbrukerne - eller \"PC-trengende\" - til gode.\n\n**Markedsinnsatsen for JavaOS for Business vil v\u00e6re rettet mot OEM-leverand\u00f8rer, for \u00e5 f\u00e5 til bunting-avtaler (IBM har l\u00e6rt av nederlaget til OS/2), og mot store milj\u00f8er innen bank, forsikring og reiseliv, der et overveldende antall brukere er oppgaveorienterte, og der IT-innkj\u00f8perne er spesielt lydh\u00f8re overfor argumenter om lave kostnader til drift og vedlikehold.**\n\n**Et vesentlig argument vil v\u00e6re at IBM selv begynner \u00e5 bruke NC-er i stor utstrekning. Selskapet har tidligere varslet fors\u00f8k med 10.000 NC-er, men Hoem forteller at dette aldri er kommet i gang.**\n\n\\- IBM er i ferd med \u00e5 legge om e-post-systemet fra det gamle stormaskinbaserte til Lotus Notes. IBM har for vane \u00e5 bruke egen teknologi. Jeg g\u00e5r ut fra at NC-er vil komme n\u00e5r overgangen til Notes er gjennomf\u00f8rt hos alle selskapets 270.000 ansatte i 164 land.\n\n**Det nylig kunngjorte samarbeidet mellom Intel og IBM g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 porte og optimalisere JavaOS for Business til Intel-prosessorer fra Pentium og oppover.** Det inneb\u00e6rer at systemet m\u00e5 rette seg etter begge selskapers NC-spesifikasjon, det vil si b\u00e5de Intels IALGC (*Intel Architecture for Lean Client Guidelines*) og IBMs NCRP (*Network Computer Reference Platform*).\n\n\\- Arbeidet vil g\u00e5 spesielt p\u00e5 ytelse, administrasjon og installasjon. Det vil f\u00e5 f\u00f8lger for b\u00e5de maskinene og for JavaOS-et. Vi kommer til \u00e5 se p\u00e5 JVM, Java-kompilatoren, drivere, multimedia, sikkerhet og kommunikasjon. Vi kommer spesielt \u00e5 se p\u00e5 ytelsen til applikasjoner som Lotus eSuite, lover Hoem.\n\n**Avtalene med Sun og Intel bekrefter IBMs langsiktige engasjement for Java. Det bekrefter ogs\u00e5 at den allmenne overgangen til NC-er for oppgaveorienterte brukere er et langsiktig prosjekt.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4c68cb4-db7f-46f4-afda-007802dbc5cf"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/beskj%C3%A6ring-av-tr%C3%A6r/224197", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:50Z", "text": "# Anbud Beskj\u00e6ring av tr\u00e6r \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 06. November 2012\n\nHei, \nJeg har 4 tr\u00e6r i hagen som jeg \u00f8nsker \u00e5 redusere h\u00f8yden p\u00e5 med 4-5 meter. \n\u00d8nsker anbud inkludert bortkj\u00f8ring av avkapp. \nSe vedlagt bilde for n\u00e6rmere detaljer. \n \n\u00d8nsker dere \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 jobben s\u00e5 kan dere stikke innom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a1db03c-b565-4785-8ac6-4533748dddea"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/prioriterer_skjermkort-kjoling/32863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:14Z", "text": "# Prioriterer skjermkort-kj\u00f8ling\n\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 27\\. okt. 2006 - 09:00 Endret 27. okt. 2006 - 09:01 \n\n \n\nSilverstone Temjin TJ09 \n(klikk for st\u00f8rre bilde)\n\nSkjermkort har etter hvert seilt opp som den komponenten i PC-en som forbruker mest effekt og utvikler mest varme. Det betyr nye utfordringer for kabinettprodusentene, som tradisjonelt har konstruert kabinettene sine med tanke p\u00e5 best mulig kj\u00f8ling av prosessoren.\n\nSilverstone tenker i s\u00e5 m\u00e5te riktig med sitt nye Temjin TJ09. Kabinettet har nemlig en dedikert modul med 12 cm vifte for kj\u00f8ling av skjermkortet. Viften drar luft utenfra kabinettet, og bl\u00e5ser det over skjermkort og eventuelt andre utvidelseskort.\n\nI tillegg har kabinettet mulighet for to 12 cm-vifter i toppen, en 12 cm bak (trekker luft ut) og en 12 cm foran (bl\u00e5ser luft inn over harddisker). Viften bak samt viften for skjermkort-kj\u00f8lingen f\u00f8lger med som standard, og er spesifisert til 1200 rpm og 21 dBA.\n\nUtvendig har Temjin TJ09 fire 5,25\"-plasser og en 3,5\"-plass. Innvendig er det plass til seks 3,5\"-enheter.\n\nUtf\u00f8relsen er aluminium, i fargene sort eller s\u00f8lv. Frontpanelet har en tykkelse p\u00e5 5 mm, mens sideveggene er p\u00e5 2 mm. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 kabinettet med vindu i siden.\n\nKabinettet st\u00f8tter hovedkort i ATX, E-ATX og SSI-format. De fysiske m\u00e5lene er 21 x 52,5 x 60,5 cm (BxHxD), mens vekten stopper p\u00e5 11 kg.\n\nIf\u00f8lge Silverstone skal kabinettet v\u00e6re leveringsklart fra og med neste uke. Veiledende pris er satt til 260 Euro (ca 2150 NOK).\n\nSe flere bilder av kabinettet i lanseringsguiden.\n\n*(Kilde: Silverstone)*\n\n\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n## Acer lanserer lynrask spillskjerm som kan \u00aboverklokkes\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "994db415-69a9-4e35-bb2f-5c887df98274"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/r%C3%B8rlegger-s%C3%B8kes-til-jessheim-snarest/131496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:02Z", "text": "# Anbud R\u00f8rlegger s\u00f8kes til jessheim snarest \n\nRegistrert Dato: Mandag 24. Januar 2011\n\nVi bygger hybel og trenger r\u00f8rlegger til \u00e5 legge opp r\u00f8r og koble opp p\u00e5 v\u00e5rt r\u00f8rsystem. Gulvet er ferdig pigget opp og klar til at r\u00f8rene skal legges. \n \nBad: \n\\- Vannuttak til dusj \n\\- Opplegg til vaskemaskin \n\\- Vannuttak servantskap \n\\- Vegghengt do \n \nKj\u00f8kken: \n\\- Varmtvannsbereder i skap 120 l \n\\- Vannuttak servant \n\\- Opplegg til oppvaskmaskin \n \nVi trenger kun tilbud for utf\u00f8rt arbeid og montering, bortsett fra varmtvannsberederen s\u00e5 har vi alt av dusj, do, servanter, blandebatteri osv. \n \nI tillegg \u00f8nsker vi pris p\u00e5 \u00e5 bytte til 300 l varmtvannsbereder til oss selv.\n\n**R\u00f8rlegger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29c84405-2a4f-4905-af03-85f5aae5cfcf"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-av-i-bilen/52991-golf-iv-variant.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:34Z", "text": " > Takker for det BEF.Nei,det er vel ikke noe hokuspokus med utstyret i Golfen. \n > Snakket litt med Ketil p\u00e5 audio-art ang\u00e5ende diskant-mellomtone l\u00f8sning. \n > Likte utrolig godt Touran l\u00f8sningen. \n > Med 3-veis aktivdeling.Vet ikke om det er mulig \u00e5 kj\u00f8re passivt p\u00e5 diskant-mellomtone og aktiv p\u00e5 midtbass og bass med 6 kanaleren. \n > Kommer mer bilder. \n -----\n\n5. 04-16-2007,\u00a001:01 \\#5 \n \n > Opprinnelig postet av **Mr Golf 4**\n > Takker for det BEF.Nei,det er vel ikke noe hokuspokus med utstyret i Golfen. \n > Snakket litt med Ketil p\u00e5 audio-art ang\u00e5ende diskant-mellomtone l\u00f8sning. \n > Likte utrolig godt Touran l\u00f8sningen. \n > Med 3-veis aktivdeling.Vet ikke om det er mulig \u00e5 kj\u00f8re passivt p\u00e5 diskant-mellomtone og aktiv p\u00e5 midtbass og bass med 6 kanaleren. \n > Kommer mer bilder. \n > Per.....\n > Det er verd \u00e5 pr\u00f8ve en passiv l\u00f8sning mellom mellomtone og diskant n\u00e5r de st\u00e5r s\u00e5pass n\u00e6re som dem gj\u00f8r.\n \n > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n \n -----\n\n6. 04-25-2007,\u00a016:14 \\#6 \n \n > Opprinnelig postet av **Mr Golf 4**\n > Ja,da er det nye frontsettet i hus.:-D Focal Utopia Be N7 Active \n > aktiv eller passivt diskant-mellomtone og aktiv midtbass. \n Newcomer \n \n > ja, gratulerer med bygget Per\\!\\! ellers er jeg helt enig med Bef ang l\u00f8sning: lytt til begge l\u00f8sningene.... ikke mye \u00e5 lure p\u00e5 da og som han sa: begge elementen sitter ganske n\u00e6re s\u00e5 passiv b\u00f8r fungere bra -trooor Bef har \"litt peiling\" ellers har du vel \"bare\" 3 veis delign p\u00e5 din spiller Per og du har ogs\u00e5 aktiv deling i ampen og pr\u00f8v deg frem da dette gir mange muligheter. Det eneste du mister hvis du bruker aktiv deling i ampen er tids kompen som er i spilleren ellers er nok aktiv delefiltren i ampen av bedre kvalitet enn den som er innebygd i spilleren.... dog ikke s\u00e5 mange justerings muligheter.\n \n -----\n\n9. 04-27-2007,\u00a015:25 \\#9 \n \n Mr Golf 4\n \n > Takk for det matador.Det er mye mulig jeg kj\u00f8rer med passiv deling diskant-midtbass i \u00e5r.Sjekker ut om jeg kan kj\u00f8re Vrxen ned til 3 kanaler for \u00e5 f\u00e5 litt mer klem i midtbassen. \n -----\n\n10. 06-25-2007,\u00a014:34 \\#10 \n \n Mr Golf 4\n > \n > \n > \n > \n > \n > \n > \n > \n > Det som skal gj\u00f8res er \u00e5 st\u00f8pe p\u00e5 plass diskant-mellomtone i a-stolpen. \n > Legger ut flere bilder av det senere. \n > Per\n \n -----\n\n11. 06-25-2007,\u00a015:50 \\#11 \n \n > Heisann, Kult bygge dette Av ren nysgjerrighet, hvordan er det \u00e5 bygge feks en subkasse av glassfiber? ser en del som har gjort det, men for meg virker det som om det p\u00e5 en m\u00e5te kan lett sprekke. Jeg har null peiling p\u00e5 bilstereo, derfor jeg sp\u00f8r. Lykke til videre med bilen og EMMA 2007:-D\n \n -----\n\n12. 06-25-2007,\u00a016:13 \\#12 \n \n Mr Golf 4\n \n > Glassfiber er i utgangspunktet lett \u00e5 bearbeide til forskjellige former.Det skal vel litt til for att det sprekker.Men jeg synes det er greit med mdf.Ogs\u00e5 er det luktfri. Hvis du skal bruke glassfiber,s\u00e5 bruk s\u00f8kefunksjonen p\u00e5 nett.Tror du vil finne det meste om glassfiber. \n > Per\n \n -----\n\n13. 09-14-2007,\u00a019:31 \\#13 \n \n Mr Golf 4\n Newcomer \n \n > Etter litt stans i stereobygg,har jeg f\u00e5tt begynt p\u00e5 a-stolpene. Ting tar tid. \n > \n > \n > M\u00e5 vinkles bedre.Men har i hvertfall begynt litt \n > Per\n \n -----\n\n14. 09-14-2007,\u00a022:33 \\#14 \n \n \n \n Intermediate \n \n > Hei\\! Ser veldig bra ut dette, gjennomf\u00f8rt og fyllt med mye bra utstyr.. \n > Glassfiber er noe dritt n\u00e5r du jobber med det, men resultatet er nesten alltid helt forgudelig bra \n > Litt grove former p\u00e5 Astolpene? Du skal ikke st\u00f8tte de litt mer opp f\u00f8r du bruker glassfiber?\n \n15. 09-27-2007,\u00a012:12 \\#15 \n \n > Problemet jeg har f\u00e5tt n\u00e5 er faktisk \u00e5ssen dette skal trekkes. \n > Har v\u00e6rt i kontakt med en dyktig bilstereo bygger som skal se p\u00e5 saken. \n > Jeg f\u00e5r se \u00e5ssen dette g\u00e5r.Venter i spenning:? \n > Per\n \n -----\n\n16. 12-30-2007,\u00a017:23 \\#16 \n \n Mr Golf 4\n \n > Opprinnelig postet av **BEF**\n > Det er verd \u00e5 pr\u00f8ve en passiv l\u00f8sning mellom mellomtone og diskant n\u00e5r de st\u00e5r s\u00e5pass n\u00e6re som dem gj\u00f8r.\n > \n > Hva med \u00e5 kj\u00f8re hele settet passivt.Bruker da nye delefilteret til Focal Cross Uniq.BEF. \n > Det blir lagd nye stolper.Synes dette ikke er bra nok. \n > Per\n \n17. 12-30-2007,\u00a017:47 \\#17 \n \n > Opprinnelig postet av **Mr Golf 4**\n > Hva med \u00e5 kj\u00f8re hele settet passivt.Bruker da nye delefilteret til Focal Cross Uniq.BEF. \n > Det blir lagd nye stolper.Synes dette ikke er bra nok. \n > Per\n ## nice\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce362a0a-3a8e-4d80-94af-9aa4b4aaf683"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-80-fryktes-omkommet-etter-tyfon-i-Japan-483987b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:01Z", "text": "# Over 80 fryktes omkommet etter tyfon i Japan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:40\n\nPublisert: 21.okt.2004 07:35\n\n \n48 mennesker er meldt omkommet og minst 33 er savnet etter tyfonen som rammet Japan onsdag. Over 80 fryktes omkommet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTyfonen Tokage rammet onsdag det s\u00f8rlige Japan med tungt regn og sterke vinder, og omtales som den verste p\u00e5 13 \u00e5r.\n\nVindstyrken i Okayama-omr\u00e5det var oppe i 144 km/t og for\u00e5rsaket store b\u00f8lger, flom og jordskred. Biler og bygninger ble skylt bort, og folk klamret seg til gjerder og telefonstolper for \u00e5 holde seg p\u00e5 beina.\n\nOver 800 flyavganger m\u00e5tte innstilles som f\u00f8lge av tyfonen, som var den tiende som hittil har rammet Japan i \u00e5r. Over 100 mennesker er omkommet i tyfonene, som har for\u00e5rsaket skader for milliarder av kroner.\n\n\n\n\\ Full stopp. \\ Veien er vasket bort av en tidevannsb\u00f8lge som kom i etterkant av den kraftige tyfonen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c3f6233-e0d4-40bb-bb7b-4321b91a83bf"}
+{"url": "http://docplayer.me/2736707-Leder-mimi-bjerkestrand-og-nestlederne-haldis-holst-og-ragnhild-lied-onsker-tillitsvalgte-og-medlemmer-velkommen-til-et-nytt-arbeidsar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:59Z", "text": "# Leder Mimi Bjerkestrand og nestlederne Haldis Holst og Ragnhild Lied \u00f8nsker tillitsvalgte og medlemmer velkommen til et nytt arbeids\u00e5r\\!\n\n4 At barn og unge f\u00e5r en trygg og solid utdanning er helt avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 sikre dem en god oppvekst og for samfunnet vi lever i. F\u00e5 er mer opptatt av dette enn oss. Vi er l\u00e6rere i barnehager, skoler og innen h\u00f8yere utdanning som hver eneste dag formidler kunnskap, verdier og erfaringer videre til de unge; til de som skal bli morgendagens biologer, hjelpepleiere, snekkere og jurister. Vi har en givende jobb. Vi har en krevende jobb. Vi har en viktig jobb. Ja, vi har kort og godt en jobb som ikke kan gis til hvem som helst. 4 Forbundsnytt 6/2012 Det er mye en tre\u00e5ring skal l\u00e6re Foto: Getty Images Kampanje for \u00e5 l\u00f8fte l\u00e6rernes status (Annonser vedlagt bak i bladet) Kunnskap kommer ikke av seg selv. At barn og unge f\u00e5r en trygg og solid utdanning er helt verdier og erfaringer videre til de unge; til de som skal bli avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 sikre dem en god oppvekst og for morgendagens biologer, hjelpepleiere, snekkere og jurister. samfunnet vi lever i. F\u00e5 er mer opptatt av dette enn oss. Vi har en givende jobb. Vi har en krevende jobb. Vi har en Vi er l\u00e6rere i barnehager, skoler og innen h\u00f8yere viktig jobb. Ja, vi har kort og godt en jobb som ikke kan gis utdanning som hver eneste dag formidler kunnskap, til hvem som helst. Det er mye en femteklassing skal l\u00e6re Kunnskap kommer ikke av seg selv. Det er mye som skal l\u00e6res f\u00f8r skolen forlates Foto: Getty Images Foto: Getty Images Det nye skole- og barnehage\u00e5ret starter med en omfattende reklamekampanje p\u00e5 TV og i aviser for \u00e5 l\u00f8fte l\u00e6rernes status og vise kompleksiteten og mangfoldet i jobben vi gj\u00f8r. Kampanjen er en fortjent hyllest til l\u00e6rerne og lederne i barnehage og skole og til den viktige men ogs\u00e5 vanskelige jobben de utf\u00f8rer. \u00abDet er mye de unge skal l\u00e6re. Kunnskap kommer ikke av seg selv\u00bb er hovedbudskapet i kampanjen, og avsender er v\u00e5re medlemmer Vi vil synliggj\u00f8re at dette er en oppgave for fagl\u00e6rte, forteller Mimi Bjerkestrand. Kampanjen vil v\u00e6re godt synlig p\u00e5 TV, i aviser, sosiale medier og magasiner de neste ukene. Den best\u00e5r av en reklamefilm (laget av regiss\u00f8r Hallvard Br\u00e6in) og tre forskjellige trykte annonser for v\u00e5re medlemsgrupper i henholdsvis barnehage, grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. M\u00e5lgruppen er \u00abfolk flest\u00bb, f\u00f8rst og fremst foreldre med barn i barnehagen og skolen, men ogs\u00e5 politikere. Tanken er at den skal bidra til en holdningsendring til l\u00e6reryrket og \u00f8ke forst\u00e5elsen for kompleksiteten i l\u00e6rerjobben. Vi vil ogs\u00e5 skape stolthet og entusiasme hos medlemmene. Kort om budskapet Kunnskap kommer ikke av seg selv er hovedbudskapet i annonseteksten. At barn og unge f\u00e5r en trygg og solid utdanning er helt avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 sikre dem en god oppvekst, og for samfunnet vi lever i. F\u00e5 er mer opptatt av dette enn oss. Vi er l\u00e6rere i barnehage, skole og i h\u00f8yere utdanning som daglig formidler kunnskap, verdier og erfaringer videre til de unge til de som skal bli morgendagens biologer, hjelpepleiere, snekkere og jurister. Vi har en givende jobb. Vi har en krevende jobb. Vi har en viktig jobb. Ja, vi har kort og godt en jobb som ikke kan gis til \u00abhvem som helst.\u00bb Her kj\u00f8res kampanjen: TV2, TVNorge, Aftenpostens A-magasin fredag, helgemagasinene til VG, Dagbladet og store regionaviser, flere magasiner, f. eks. Foreldre og Barn og Illustrert Vitenskap. Kunnskap kommer ikke av seg selv. At barn og unge f\u00e5r en trygg og solid utdanning er helt verdier og erfaringer videre til de unge; til de som skal bli avgj\u00f8rende b\u00e5de for \u00e5 sikre dem en god oppvekst og for morgendagens biologer, hjelpepleiere, snekkere og jurister. samfunnet vi lever i. F\u00e5 er mer opptatt av dette enn oss. Vi har en givende jobb. Vi har en krevende jobb. Vi har en Vi er l\u00e6rere i barnehager, skoler og innen h\u00f8yere viktig jobb. Ja, vi har kort og godt en jobb som ikke kan gis utdanning som hver eneste dag formidler kunnskap, til hvem som helst. Hjelp oss \u00e5 spre filmen Filmen og annonsene ligger p\u00e5 Utdanningsforbundets nettside og Facebook-side. Mimi Bjerkestrand oppfordrer medlemmene til \u00e5 spre filmen i sosiale medier og vise den til s\u00e5 mange som mulig. En kortutgave av filmen og annonsene var vedlagt nyhetsbrev til medlemmene i uke 34.\n\n5 Forbundsnytt 6/ TARIFF 2012 Alt om l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret 2012 og uravstemningsresultatene finnes p\u00e5 udf.no \\> l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret Unders\u00f8kelse om lokale forhandlinger Etter at de lokale forhandlingene er gjennomf\u00f8rt (kapittel 4), vil Utdanningsforbundet innhente opplysninger om resultatet fra de lokale forhandlingsutvalgene. M\u00e5let med unders\u00f8kelsen er \u00e5 f\u00e5 et helhetlig bilde av resultatet i de lokale forhandlingene for v\u00e5re medlemmer i kommunal sektor, og variasjonen det er mellom kommunene. I kapittel 4 er det i \u00e5r avsatt 1,2 prosent av l\u00f8nnsmassen til lokale forhandlinger. Forhandlingene skal gjennomf\u00f8res innen 15. november. Tilleggene skal gis med virkning fra 1. august yi forkant av forhandlingene skal det lokalt nedsettes et partssammensatt beregningsutvalg som skal fastsette pottens st\u00f8rrelse, jf. hovedtariffavtalens (HTA) vedlegg 3: Retningslinjer for lokale forhandlinger. Pottens st\u00f8rrelse beregnes ut fra kommunens/ fylkeskommunens l\u00f8nnsmasse i kap. 4 i 2011, med utgangspunkt i retningslinjer gitt i KS-rundskriv B-7/12. Utdanningsforbundet skal, i kraft av sitt medlemstall, ha en plass i beregningsutvalget. Utdanningsforbundet m\u00e5 kreve at arbeidsgiver som en del av grunnlagsmaterialet for beregningsutvalget, legger fram tall for samlet l\u00f8nnsmasse i kap. 4 i 2011, og for l\u00f8nnsmassen i 2011 fordelt p\u00e5 kap. 4B og 4C. y I forkant av forhandlingene skal arbeidsgiver legge fram tallmateriale og l\u00f8nnsstatistikk som viser l\u00f8nnsniv\u00e5 og l\u00f8nnsutvikling, bl.a. fordelt p\u00e5 kj\u00f8nn og stillingskoder, jf. HTA pkt Hvilke l\u00f8nnsopplysninger og hva slags l\u00f8nnsstatistikk som skal legges fram, dr\u00f8ftes i l\u00f8nnspolitisk dr\u00f8ftingsm\u00f8te etter HTA pkt , jf. HTA vedlegg 3. Utdanningsforbundets forhandlingsutvalg m\u00e5 kreve at arbeidsgiver legger fram de l\u00f8nnsopplysningene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 gjennomf\u00f8re gode og likeverdige forhandlinger, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene vi varsler dere om nedenfor. yskulle arbeidsgiver ha vanskeligheter med \u00e5 skaffe disse opplysningene, kan dere vise til KS-rundskriv B-7/12, pkt. Statistikk og midler, der KS skriver: \u00abKS kan v\u00e6re behjelpelig med beregning av midlene til lokale forhandlinger samt utarbeiding av statistikk til bruk i de lokale forhandlingene.\u00bb yl\u00f8nnsopplysningene m\u00e5 v\u00e6re oppdatert slik at de inneholder gjeldende grunnl\u00f8nn og stillingsst\u00f8rrelse pr Det er denne l\u00f8nna de lokale tilleggene, som blir gitt i \u00e5rets lokale forhandlinger, skal komme i tillegg til. ysom en del av l\u00f8nnsopplysningene arbeidsgiver i god tid m\u00e5 legge fram f\u00f8r forhandlingene begynner, inng\u00e5r en oversikt over hvilke lokale tillegg gitt i perioden som n\u00e5 skal flyte opp\u00e5 den nye minstel\u00f8nna for den enkelte arbeidtaker (per 6. juni 2012) jf Riksmeklerens m\u00f8tebok, \u00d8konomi, pkt. 2 og pkt. 4. ygjeldende funksjonstillegg, ped.ledertillegg og andre faste tillegg m\u00e5 ogs\u00e5 framg\u00e5 av l\u00f8nnsopplysningene arbeidsgiver legger fram. ydersom arbeidsgiver ikke er villig til \u00e5 legge fram l\u00f8nnsopplysningene vi ber dere ettersp\u00f8rre, m\u00e5 dere s\u00f8rge for \u00e5 nedfelle i dr\u00f8ftingsreferat hvilke l\u00f8nnsopplysninger dere ba om, og arbeidsgivers begrunnelse for avslaget. Dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne dokumentere omfanget av slike problemer senere. Kurs om lokale forhandlinger Som skolering f\u00f8r h\u00f8stens lokale forhandlinger, var tillitsvalgte samlet til regionale kurs 27. og 28. august i Oslo, Bergen og Trondheim. Form\u00e5let med kursene er \u00e5 forankre Utdanningsforbundets l\u00f8nnspolitikk og prioriteringer i \u00e5rets hovedtariffoppgj\u00f8r som utgangspunkt for de lokale forhandlingene. Videre at tillitsvalgte f\u00e5r oppl\u00e6ring i tariffavtalens bestemmelser om lokal l\u00f8nnspolitikk, lokale forhandlinger og god forhandlingsskikk som grunnlag for \u00e5 utforme strategi og argumentasjon i disse forhandlingene. Kursene dr\u00f8ftet ogs\u00e5 prioriteringer og kriterier for l\u00f8nnsdannelse som grunnlag for strategi i forhandlingene og for vurdering av resultatet i den enkelte kommune/ fylkeskommune. Det var ogs\u00e5 fokus p\u00e5 viktigheten av innhenting og rapportering av l\u00f8nnsdata som grunnlag for forberedelse, gjennomf\u00f8ring og evaluering av lokale forhandlinger. Hefter Heftet \u00abLokale forhandlinger i KS-omr\u00e5det\u00bb vil bli revidert etter de regionale kursene. Heftet \u00abLokale forhandlinger i staten\u00bb finnes p\u00e5 intranettet og distribueres videre til aktuelle ledd av fylkeslagene. \\>\\>\\>\n\n\n\n\n\n\n\n12 12 Forbundsnytt 6/2012 Statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet for 2013 legges fram mandag 8. oktober L\u00f8nnsstige stillinger med krav om h\u00f8yskoleutdanning og krav om ytterligere spesialutdanning Ans Tillegg Minstel\u00f8nnssats L\u00f8nnsstige for daglig leder med godkjent utdanning Gruppe Tillegg Minstel\u00f8nnssats 0,0 3,9 \u00e5rsverk: ,0 6,9 \u00e5rsverk: ,0 9,9 \u00e5rsverk: ,9 \u00e5rsverk: ,9 \u00e5rsverk: ,9 \u00e5rsverk: ,9 \u00e5rsverk: I tillegg \u00f8ker satsene for etter- og videreutdanning fra 6000/ kroner til 8000/ kroner for henholdsvis et halvt til ett \u00e5rs varighet. I en protokolltilf\u00f8rsel er partene enige om \u00e5 se p\u00e5 vedtekter knyttet til avtalefestet f\u00f8rtidspensjon. Forhandlinger om vedtekter skal sluttf\u00f8res innen 31. desember 2012.\n\n\n\n\n14 14 Forbundsnytt 6/2012 Kandidatlister Valgkomiteen har meldt hvilke kandidater som er villige til \u00e5 stille til valg eller gjenvalg til sentrale verv i Utdanningsforbundet som sentralstyret, representantskapet og kontrollkomiteen. Kandidater i det sittende sentralstyret som har sagt ja til verv: Anita Rose Bakke, (Hordaland), Evy Ann Eriksen (Telemark), Frank Bergli (M\u00f8re og Romsdal), Hege E. Val\u00e5s (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag), Kolbj\u00f8rg \u00d8degaard (M\u00f8re og Romsdal), Reidun Blankholm (Akershus), Solveig Eldegard (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag), Steffen Handal (Oslo) og Ragnhild Lied (M\u00f8re og Romsdal) Kandidater som har sagt ja til lederverv: Ragnhild Lied leder Steffen Handal nestleder Terje Skyvulstad nestleder Kandidater i dagens sentralstyre som har takket nei til gjenvalg: Tove Marie B\u00f8rresen, Gunnar Opstad, Magne Rydland, Haldis Holst og Mimi Bjerkestrand. Valgkomiteen fortsetter arbeidet Aktuelle kandidatnavn er sendt fylkesstyrene som fortsetter arbeidet. De kan foresl\u00e5 nye kandidater, som m\u00e5 ha sagt seg villige til \u00e5 stille til et aktuelt verv. I tillegg kan valgkomiteen kontakte aktuelle kandidater p\u00e5 fritt grunnlag. 15. september er fristen fylkesstyrene har til \u00e5 sende inn nominasjoner. Valgkomiteen legger fram sitt endelige forslag fire uker f\u00f8r landsm\u00f8tet starter i november. Informasjon om landsm\u00f8tet finnes p\u00e5 lm2012.udf.no. Tar ikke gjenvalg Jeg har bestemt meg for ikke \u00e5 stille til gjenvalg, sier Mimi Bjerkestrand. Beslutning har ikke v\u00e6rt enkel, og er f\u00f8rst og fremst et personlig veivalg. Mimi Bjerkestrand har ledet Utdanningsforbundet siden 2010, og satt i forbundets sentralstyre i to perioder f\u00f8r det. Noen ganger kommer det tidspunkt i livet der man m\u00e5 stoppe opp og ta et grunnleggende personlig veivalg. Jeg er i en s\u00e5nn situasjon n\u00e5. Jeg har kommet fram til at det er best for meg \u00e5 overlate denne fantastisk spennende og utfordrende jobben til en annen n\u00e5r dette \u00e5ret er omme, sier Bjerkestrand. Leder ut \u00e5ret Bjerkestrand har v\u00e6rt heltids tillitsvalgt siden Hun har bakgrunn som f\u00f8rskolel\u00e6rer, og ledet seksjon barnehage i forbundet f\u00f8r hun ble forbundsleder. Familien min bor i Bergen, og jeg har v\u00e6rt mer eller mindre ukependler siden 2004, sier Bjerkestrand. Det er p\u00e5 bakgrunn av dette og en grundig helhetlig vurdering at jeg har gjort mitt valg, sier hun. Bjerkestrand skal lede Utdanningsforbundet ut \u00e5ret. P\u00e5 landsm\u00f8tet i november skal det velges ny ledelse. Bjerkestrand sier at hun har v\u00e6rt del av et flott lederteam og sentralstyre, og har hatt gode st\u00f8ttespillere p\u00e5 alle kanter. Hun \u00f8nsker samtidig \u00e5 gj\u00f8re sitt beste sammen med sentralstyret ut landsm\u00f8teperioden. Du kan lese mer om saken p\u00e5 udf.no.\n\n, Kolbj\u00f8rg \u00d8degaard (M\u00f8re og Romsdal), Reidun Blankholm (Akershus), Solveig Eldegard (S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag), Steffen Handal (Oslo) og Ragnhild Lied (M\u00f8re og Romsdal) Kandidater som har\")\n\n15 Forbundsnytt 6/ L\u00c6RERTETTHET Opprop: \u00d8kt l\u00e6rertetthet Regjeringen har lovet en maksgrense for antall elever per l\u00e6rer. N\u00e5 er det p\u00e5 tide at de holder dette l\u00f8ftet. Utdanningsforbundet mener at en minstenorm for l\u00e6rertetthet, eller en maksgrense for antall elever per l\u00e6rer p\u00e5 hver skole, kan bidra til at flere elever kan lykkes i skolen. I dag er det for mange elever som ikke f\u00e5r oppf\u00f8lgingen de har krav p\u00e5, fordi det ikke er nok l\u00e6rere p\u00e5 skolen der de g\u00e5r. 30. august starter budsjettkonferansen hvor regjeringen avgj\u00f8r om de vil holde sitt l\u00f8fte. Innen den tid skal vi gj\u00f8re det klart at vi og tusenvis av l\u00e6rere, elever og foreldre forventer at regjeringen gj\u00f8r som de har lovet\\! Opprop Vi har et opprop der vi ber Regjeringen holde sitt l\u00f8fte\\! Vi ber deg signere oppropet. Del det gjerne med venner og kjente. Du finner det p\u00e5 nettstedet change.org p\u00e5 Stadig flere elever per l\u00e6rer Det blir stadig flere elever per l\u00e6rer. Andelen grunnskoler hvor gjennomsnittlig gruppest\u00f8rrelse er 20 elever eller mer, har \u00f8kt fra 10 til 25 prosent de siste ti \u00e5rene. P\u00e5 enkelte skoler har hver l\u00e6rer opp mot 30 elever. 4 av 10 av v\u00e5re medlemmer i grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring mener at dette gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 f\u00f8lge opp den enkelte elev og drive tilpasset oppl\u00e6ring. Utdanningsforbundet mener \u00f8kt l\u00e6rertetthet er en forutsetning for at andre gode tiltak i skolen skal kunne realiseres. L\u00e6rere, elever og foreldre enige L\u00e6rerne, elevene og foreldrene st\u00e5r samlet i denne saken. Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnoppl\u00e6ringen (FUG) og Utdanningsforbundet forventer at regjeringen innfrir sitt l\u00f8fte fra Soria Moria 2: \u00abRegjeringen vil legge til rette for flere l\u00e6rere gjennom styrket kommune\u00f8konomi og ved \u00e5 endre oppl\u00e6ringsloven for \u00e5 sikre en maksimumsgrense for tallet p\u00e5 elever per l\u00e6rer p\u00e5 hver skole\u00bb. V\u00e5rt krav er at regjeringen m\u00e5 endre loven f\u00f8r valget i Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og FUG krever at dette innf\u00f8res p\u00e5 skoleniv\u00e5, som vil sikre best tilgang til l\u00e6rere for alle elever. Fra Utdanningsforbundets h\u00f8ringsuttalelse \u00abEn nasjonal bestemmelse om l\u00e6rertetthet vil bidra til \u00e5 sikre likhet og likeverd og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 rette opp de store forskjellene det er mellom ulike kommuner og ulike skoler n\u00e5r det gjelder l\u00e6rertetthet. Forskning viser at l\u00e6reren er viktigst for elevens l\u00e6ring. Da vil det eneste naturlige v\u00e6re at elevene p\u00e5 en skole sikres et minimum av l\u00e6rerressurser. N\u00e5r enigheten om l\u00e6rerens betydning for elevenes l\u00e6ring er s\u00e5 stor, er det underlig at det ikke er full enighet om \u00e5 sikre et minsteniv\u00e5 p\u00e5 l\u00e6rerinnsatsen ved alle skoler (...)\u00bb. Hele h\u00f8ringsuttalelsen finnes p\u00e5 udf.no \\> horingsuttalelser. Du kan lese mer om l\u00e6rertetthet p\u00e5 udf.no.\n\n\n\n\n\n\n\n18 18 Forbundsnytt 6/2012 Ny stortingsmelding: Si din mening om barnehagen Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om framtidens barnehage vinteren Meldingen skal gi en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk. Har du innspill til hva du mener m\u00e5 til for \u00e5 gi alle barn et godt barnehagetilbud? Les mer og gi innspill p\u00e5 regjeringen.no \\> KD. M\u00e5 f\u00f8lge opp Kunnskapsdepartementet fikk 16. januar i \u00e5r innspill fra \u00d8ieutvalget i NOU 2012:1 Til barnas beste om \u00e5 lage en ny barnehagelov. Siden har det v\u00e6rt stille fra myndighetene om forslaget til ny lov, der det blant annet foresl\u00e5s en norm for pedagogtetthet i barnehagen. Utdanningsforbundet mener myndighetene m\u00e5 ta ansvar for at foreldre kan f\u00f8le seg trygge p\u00e5 at barna deres er i de beste hender n\u00e5r barnehagene i disse dager \u00e5pner igjen etter sommerferien. Regjeringen m\u00e5 snarest f\u00f8lge opp forslagene i \u00d8ieutvalgets rapport, og vi oppfordrer dem om snarest \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en ny barnehagelov med klare kvalitetskrav. De yngste fortjener det beste V\u00e5re yngste barn fortjener det beste, og ingen b\u00f8r godta et utdanningstilbud der man kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l om barna har godt av \u00e5 benytte det. Foreldre som skal ha barn i barnehagen b\u00f8r stille krav til kvaliteten og v\u00e6re nysgjerrige p\u00e5 hva som skjer der, sier \u00d8degaard. \u00d8degaard st\u00f8tter uttalelsen til professor Berit Bae ved H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus i tirsdagens VG for et skikkelig l\u00f8ft n\u00e5r det gjelder kvaliteten p\u00e5 barnehagetilbudet. Uten tydelige kvalitetskrav er det vanskelig \u00e5 im\u00f8tekomme alle krav som stilles, sier \u00d8degaard. Som runder av med \u00e5 si at de voksne i barnehagen gleder seg til \u00e5 m\u00f8te nye og gamle barn og foreldre igjen n\u00e5r mange barnehager i disse dager starter opp etter ferien. Bakgrunn Utdanningsforbundet har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt opptatt av \u00e5 sikre likeverdig og h\u00f8y kvalitet i landets barnehager. Kvalitet har ogs\u00e5 v\u00e6rt et sentralt tema i barnehageforskning de siste \u00e5rene, der blant annet disse kriteriene vektlegges: yvoksentetthet, antall barn per voksen ystabilt personale med kunnskap om: barns behov og utvikling lek, omsorg, l\u00e6ring og danning barndommens egenverdi barnehagens samfunnsmandat ystabile og ikke for store barnegrupper yfysisk og psykososialt milj\u00f8 som fremmer helse, trivsel og utvikling ygodt og n\u00e6rt samarbeid med barnets foreldre. Ny arbeidstidsordning Tidligere hadde den enkelte f\u00f8rskolel\u00e6rer fire timer per uke av arbeidstiden som ikke var bundet til barnehagen. Denne ordningen ble endret fra 1. august. N\u00e5 skal minst fire timer inng\u00e5 i en helhetlig plan for bruk av arbeidstiden og skal innbefatte tid ogs\u00e5 utenfor barnehagen. All arbeidstid sees under ett og dr\u00f8ftes mellom den tillitsvalgte og styrer i egen barnehage. Endringen, som tr\u00e5dte i kraft 1. august, gjelder for v\u00e5re medlemmer i KS-omr\u00e5det. Ordningen gjelder ikke i barnehager i Oslo kommune eller i private. Plakat om endringen I Forbundsnytt 4/2012 var det midtstiftet en plakat med informasjon om den nye arbeidstidsordningen. Heng den gjerne opp p\u00e5 et synlig sted p\u00e5 arbeidsplassen, for eksempel p\u00e5 personalrommet. Nettside med info og r\u00e5d Utdanningsforbundet har utarbeidet informasjon, hjelpemidler og r\u00e5d for prosessen i den enkelte barnehage og lokallag. Det finner du p\u00e5 udf.no \\> Barnehage. Den nye arbeidstidsordningen er en pr\u00f8veordning som varer fram til 30. juni 2013.\n\n\n\n19 Forbundsnytt 6/ PROFESJONSETIKK L\u00e6rerprofesjonens etiske plattform Arbeidet med l\u00e6rerprofesjonens etiske plattform fortsetter fram til sentralstyret skal vedta denne senere i h\u00f8st. Det er en intensjon at den profesjonsetiske plattformen skal eies og ha gyldighet for hele profesjonen uavhengig av organisasjonstilh\u00f8righet. I tillegg har det v\u00e6rt viktig \u00e5 gj\u00f8re andre sentrale utdanningsakt\u00f8rer kjent med v\u00e5rt arbeid og gi dem mulighet til \u00e5 ytre seg i utviklingen av den profesjonsetiske plattformen. Det var bakgrunnen for at Utdaningsforbundet, i tillegg til den interne h\u00f8ringsprosessen, gikk bredt ut til de \u00f8vrige l\u00e6rerorganisasjonene, studentorganisasjoner og andre utdanningsakt\u00f8rer. H\u00f8ringen ble avsluttet 25. mai. Det kom inn 41 h\u00f8ringssvar, hvorav 18 fra v\u00e5re fylkeslag. H\u00f8ringssvarene er oppsummert og p\u00e5 bakgrunn av disse er det utarbeidet et revidert utkast til plattform. Utdanningsforbundet har ogs\u00e5 hatt m\u00f8te med ledelsen i Skolenes landsforbund, Norsk lektorlag og Skolelederforbundet der de ga innspill til plattformen og dr\u00f8ftet utfordringer med implementering av det profesjonsetiske arbeidet generelt og forankringen av plattformen i de andre l\u00e6rerorganisasjonene spesielt. Nytt m\u00f8te er avtalt i september. Plattformen er kortet ned og spr\u00e5klig sett er den blitt enklere og tydeligere. Sentralstyret \u00f8nsket at revidert utkast blir gjennomg\u00e5tt s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 1) at det kommer helt tydelig fram at plattformen er v\u00e5r (= l\u00e6rerprofesjonens) og 2) at den enkeltes individuelle ansvar ikke blir s\u00e5 dempet at det forsvinner ut. \u00c5tte fylkeslag har fremmet \u00f8nske om at plattformen eksplisitt skal omhandle flere medlemsgrupper enn f\u00f8rskolel\u00e6rere, l\u00e6rere og ledere i barnehage og skole. Sentralstyret ser argumentene for \u00e5 endre ordlyden, men mener fortsatt at det er viktig \u00e5 vedta en profesjonsetisk plattform som framhever l\u00e6rerprofesjonens hovedansvar for \u00e5 realisere barnehagens og skolens samfunnsmandat. Hvordan plattformen kommuniserer ut, b\u00e5de til de \u00f8vrige l\u00e6rerorganisasjonene, men ogs\u00e5 til samfunnet som s\u00e5dan, blir derfor tungtveiende. Den profesjonsetiske plattformen vil selvsagt likevel v\u00e6re viktig for alle andre som arbeider med barnehagebarn, elever og l\u00e6rerstudenter. Plattformen skal endelig vedtas av sentralstyret senere i h\u00f8st. Landsm\u00f8tesaken om profesjonsetikk kan du lese p\u00e5 lm2012.udf.no. Sentralstyret behandlet oppsummeringen av h\u00f8ringen og det reviderte plattformutkastet p\u00e5 sitt m\u00f8te i juni og ga sin tilslutning til \u00e5 endre navnet fra \u00abProfesjonsetisk plattform for f\u00f8rskolel\u00e6rere, l\u00e6rere og ledere i barnehage og skole\u00bb til \u00abL\u00e6rerprofesjonens etiske plattform\u00bb.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60ee5ada-8821-4923-8f8e-014fb8886e08"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Petr_Hejma", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:59Z", "text": "# Petr Hejma\n\nHC Sparta Praha\n\n**Petr Hejma** (f\u00f8dt 24. april 1944 i Praha) var en tsjekkoslovakisk ishockeyspiller som deltok i de olympiske vinterleker 1968 i Grenoble.\n\nHejma vant en olympisk s\u00f8lvmedalje i ishockey under vinter-OL 1968 i Grenoble. Han var med p\u00e5 det tsjekkoslovakiske laget som kom p\u00e5 andre plass i turneringen bak Sovjetunionen. Det var \u00e5tte lag som deltok, det ble spilt en enkeltserie der alle lagene m\u00f8ttes en gang. Sovjetunionen vant serien med tolv poeng foran Tsjekkoslovakia med elleve og Canada med ti poeng. Hejma spilte sju kamper og scoret tre m\u00e5l i OL-turneringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a77b581-0c16-45c7-b5ef-fa3dd7d5e0e9"}
+{"url": "http://docplayer.me/3044154-Holmen-og-de-svorne-vennene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:37Z", "text": "# Holmen og de svorne vennene\n\n1 Side 1 av 5 09:46 To m\u00e5neder er helt borte + PLUSS Hei, Bjarne 9 Meny FRONTPAGE / NYHETER / Holmen og de svorne vennene Hum\u00f8rfylt gjeng i Kvitholmens venner p\u00e5 veg ut fra Gjengst\u00f8a. Knut Magne Storvik ved roret. Foto: Oddbj\u00f8rn Harnes 1 / 31 Holmen og de svorne vennene S\u00f8ndag 7. juni markerer Kvitholmens venner ti \u00e5rs dugnadsinnsats for kystperla i Eides smale korridor av Hustadvika. NYHETER Oddbj\u00f8rn Harnes Mobil: Publisert: :24 Sist oppdatert: :32 Denne dagen er det Kystens dag. Vennene inviterer til stor fest ute p\u00e5 holmen (se faktaboks), som vanlig med et spennende program, servering og mulighet for trivelig kontakt med folk. Romsdals Budstikke fikk f\u00f8lge med tre fra styret ut til holmen for \u00e5 f\u00e5 omvisning og statusen p\u00e5 de ti f\u00f8rste dugnads\u00e5ra. Anbefal Bli den f\u00f8rste av dine venner til \u00e5 anbefale dette. 0 Flott leikeplass\n\n3 Side 3 av 5 Ny flytebrygge og gangveg i tre innover land laga fordi opprinnelig havn er for trang n\u00e5r b\u00e5ter med mange personer skal legge til. Nytt tak p\u00e5 l\u00f8a. Nytt gelender, h\u00e5ndlaga av Frank smed fra Oppdal, opp\u00e5 gamlefyret. Steint\u00e5rnet restaurert innvendig etter at murpussen var frostskadd. Det ble renska opp helt inn til de teglsteinene, pussa opp att og kalkslamma. Lys installert. Tjenesteboligen: All gammel innvendig huntonittkledning fjernet og underliggende panel malt i opprinnelige farger. 100 mann og to hester Kvitholmen fyrstasjon har en b\u00e5de dramatisk og spennende historie (se kortversjon i faktaboks). Siden fyret ble bygd , har stasjonsmannskapene opplevd d\u00f8dsulykker, \u00f8deleggende uv\u00e6r og v\u00e6rt vitne til mange forlis p\u00e5 Hustadvika. Det berykta undervasskj\u00e6ret Bjugna ligger kort veg unna. Men kanskje mest oppsiktsvekkende er historien om hvordan fyret ble anlagt. Det skjedde ved at den f\u00f8rste fyrdirekt\u00f8ren i landet, l\u00f8ytnant Arntsen, tok med seg 100 menn og to hester ut til Kvitholmen for \u00e5 bygge fyrstasjonen. Smed, min\u00f8rer og t\u00f8mrere jobbet hardt. P\u00e5 \u00f8stpynten av holmen br\u00f8t de gr\u00e5stein som de h\u00e5ndformet til bygningsstein til det vel 24 meter h\u00f8ge t\u00e5rnet. F\u00f8rste tida var ikke bekvemmelighetene mye \u00e5 skryte av for fyrvokterfamilien. Til bolighusa sto klar, m\u00e5tte de bo i steint\u00e5rnet, fortelles det. NYHETER To m\u00e5neder er helt borte Cathleen Stangvik (31) rammet av ekstremt sjelden hjernevevsbetennelse, er studiemateriale for legene Les mer Boligbrann i Sunndal Nabo reddet eldre ektepar ut av brennende hus. Les mer Kastet av Hurtigruten Passasjer ville ikke betale fra Molde til Bergen. P\u00e5grepet i \u00c5lesund. Les mer Rykket ut etter melding om skrik Kanskje paret burde lukket soveromsvinduet sitt? Les mer Politijakt til sj\u00f8s Politiet avbr\u00f8t jakta for ikke \u00e5 skape farlig situasjon. \u00d8nsker tips i saka. Les mer Gunstig samarbeid Venneforeninga har inntrykk av at Kystverket betrakter ordningen med venneforening som gunstig. Hver kystverkkrone brukt gir flerfoldige tilbake, p\u00e5peker de. De synes de har hatt gode samarbeidspartnere, og nevner Helge Aarseth som var sentral for \u00e5 f\u00e5 til en avtale som sikret bevaring og fornuftig bruk av eiendommen. Kontakten mellom Kystverket og venneforeninga er viktigste suksessfaktoren, mener de. Seinere, da det kom til sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan stedet skulle utvikles, var \u00abmotoren\u00bb Ingolf Mork i Friluftsr\u00e5det en stor ressurs. - Han hjalp oss utrolig mye. Det var et stort tap da han gikk bort, sier de tre kvitholmvennene. \u00c5pnet for alle Det er kanskje ikke s\u00e5 godt kjent. Men ved \u00e5 betale 200 kroner for \u00e5rsmedlemskap, kan hvem som helst sikre seg tilgang til alle fasilitetene p\u00e5 holmen, med tilgang til b\u00e5de hus og b\u00e5ter. Vil en ta familien med p\u00e5 en frisk og spennende kystopplevelse, er Kvitholmen et godt alternativ. - Bruker mange dette fritidstilbudet? - Flere og flere. Vi har ikke markedsf\u00f8rt det s\u00e5 hardt, annet enn gjennom den \u00e5rlige Kystens dag. Men ryktet ser ut til \u00e5 spre seg. Det er ganske unikt \u00e5 sitte med medlemmer uten \u00e5 ha gjort noe s\u00e6rlig for det. Vi har medlemmer helt fra \u00d8stlandet og Tr\u00f8ndelag. Noen er med fordi de synes vi driver et viktig arbeid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "140da813-2dc8-4aa3-ac58-8693a903ffed"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/barn/barn-og-solbriller-1535479.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:09Z", "text": "Ir\u00e9n Evensen\n\nOppdatert 18.3.16\n\nPublisert 28.3.15\n#### **UV-str\u00e5ling**\n\n\u2022 Ultrafiolett str\u00e5ling (UV) kommer naturlig fra sola.\n\n\u2022 UVA-str\u00e5lene er de som gj\u00f8r oss brune n\u00e5r vi soler oss.\n\n\u2022 UVB-str\u00e5lene gj\u00f8r at vi blir solbrente hvis vi er uforsiktige. Ozonlaget hindrer 70\u201390 prosent av UVB-str\u00e5lene i \u00e5 n\u00e5 jorden.\n\n\u2022 Om sommeren utgj\u00f8r UVB-str\u00e5lene to prosent av UV-str\u00e5lingen i Norge.\n\n\u2022 UV-str\u00e5lingen er h\u00f8yere ved vannet og n\u00e5r det er sn\u00f8.\n\n\u2022 Kroppen v\u00e5r trenger sm\u00e5 doser UV-str\u00e5ling for \u00e5 produsere D-vitamin.\n\n#### **Sn\u00f8blindhet**\n\nDen totale mengden UV-str\u00e5ler som n\u00e5r \u00f8ynene, kan bli for stor og gi skader. \u00d8yelinsen kan etter hvert bli svekket. Sn\u00f8blindhet skyldes irritasjon av hornhinnen p\u00e5 grunn av de ultrafiolette str\u00e5lene. Sn\u00f8blindhet er sv\u00e6rt smertefullt, men ikke farlig. Det f\u00f8les som om du har sand i \u00f8ynene, de renner og du f\u00e5r problemer med \u00e5 holde dem \u00e5pne. Som regel g\u00e5r det over etter noen dager, men du b\u00f8r holde deg innend\u00f8rs og unng\u00e5 sterkt sollys i denne perioden. Et m\u00f8rkt rom og en fuktig klut over \u00f8yelokkene lindrer.\n\n*Kilde: Statens str\u00e5levern*\n\nBarne\u00f8yne er spesielt utsatt for UV-str\u00e5ler fra sola. I motsetning til hos voksne, klarer ikke barnas \u00f8yelinser \u00e5 filtrere ut UV-str\u00e5lene, og barn vil derfor lettere f\u00e5 skader p\u00e5 hornhinnene og \u00f8yelinsene.\n\nHusk at sen p\u00e5ske betyr sterk UV-str\u00e5ling.\n\n#### S\u00e5 tidlig som mulig\n\n**\u2013 Alle barn b\u00f8r bruke solbriller fra det \u00f8yeblikket de blir eksponert for mye sol. Barn oppholder seg ofte lenger ute og gjerne n\u00e6rmere sn\u00f8, sand og vann, som reflekterer de skadelige str\u00e5lene, forteller optiker Arvid Krogh hos Krogh Optikk.**\n\nJo n\u00e6rmere man er str\u00e5lene og jo mer de reflekteres fra omgivelsene, desto fortere kan \u00f8ynene bli skadet.\n\n#### Refleksjonen i sn\u00f8en\n\n\u2013 Et barn i pulk, som ligger og ser rett opp mot sola, skal selvf\u00f8lgelig ha p\u00e5 solbriller. Det m\u00e5 ogs\u00e5 et barn som er ute og leker i sn\u00f8en. Refleksjonen fra sn\u00f8en gj\u00f8r str\u00e5lene ekstra sterke, advarer optikeren.\n\nAvstand til ekvator, h\u00f8yde over havet, \u00e5rstid, samt forhold i ozon-laget, er faktorer som er med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke mengden ultrafiolett str\u00e5ling som treffer \u00f8ynene v\u00e5re.\n\n\u2013 Det er viktigere \u00e5 bruke solbriller p\u00e5 p\u00e5skefjellet enn i nytt\u00e5rshelgen. Skal p\u00e5sken tilbringes p\u00e5 skiferie i de franske alper med nurket i b\u00e6remeis, ja, da M\u00c5 solbrillene p\u00e5, sier Krogh.\n\n#### P\u00e5 barnas premisser\n\nHan er en av landets fremste eksperter p\u00e5 solbriller. Optikeren p\u00e5peker at barn ikke skal eksponeres for mye sol, og at det gjelder \u00e5 se an solforholdene.\n\n\u2013 Valget av solbriller b\u00f8r til en viss grad foreg\u00e5 p\u00e5 barnas premisser. Det finnes mange ulike fasonger og farger \u00e5 velge imellom. Det aller viktigste er jo at barnet faktisk \u00f8nsker \u00e5 ha dem p\u00e5 seg.\n\n#### Lys fra sidene\n\nVelg briller som filtrerer bort s\u00e5 \u00e5 si all UVA- og UVB-str\u00e5ling, og som ikke slipper inn for mye lys fra sidene.\n\nSolbriller hindrer 99 prosent av UV-str\u00e5lingen i \u00e5 trenge gjennom glassene.\n\n#### Heldekkende\n\nHeldekkende solbriller og briller med sideklaffer beskytter best mot sola. Disse passer spesielt godt p\u00e5 steder med mye refleksjon, for eksempel p\u00e5 sn\u00f8dekte vidder eller ute ved vannet. At solbrillene dekker \u00f8ynene godt, har mer \u00e5 si enn hvilken type glass brillene har.\n\nDet er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at det ikke n\u00f8dvendigvis er fritt for UV-str\u00e5ling selv om det er overskyet ute.\n\n#### Trygg ce-merking?\n\n**Alle briller som selges her i landet, skal v\u00e6re CE-sertifisert. Det inneb\u00e6rer at produktet er testet, og at solbrillene beskytter mot UV-str\u00e5ler.**\n\n\u2013 Du skal kunne stole p\u00e5 CE-merkingen. Den forteller f\u00f8rst og fremst at solbrillene tilfredsstiller de krav EU har satt til en solbrille. Viktigst av disse kravene er brillenes evne til \u00e5 stoppe ultrafiolett str\u00e5ling, sier Arvid Krogh.\n\n#### F\u00f8lg disse r\u00e5dene n\u00e5r du skal kj\u00f8pe barnesolbriller:\n\n\u2022 Solbrillene m\u00e5 v\u00e6re CE-merket, det garanterer at de beskytter mot UV-str\u00e5ler.\n\n\u2022 Ta alltid med barnet i butikken. Brillene m\u00e5 sitte godt og v\u00e6re komfortable. De skal sitte godt p\u00e5 nesa og ikke klemme bak \u00f8rene. Be optikeren justere dem hvis mulig.\n\n\u2022 Brillene skal ikke sitte s\u00e5 n\u00e6r \u00f8ynene at de ber\u00f8rer \u00f8yevippene, men de skal dekke godt over \u00f8ynene og hindre lys fra sidene og ovenfra.\n\n\u2022 Polariserte linser er utformet slik at de beskytter ekstra godt mot sol som reflekteres i vann og sn\u00f8.\n\n\u2022 Ha brilleb\u00e5nd rundt hodet, men ikke stram for mye. Det skal v\u00e6re behagelig.\n\n\n\n### Vinneren f\u00e5r terningkast fem\n\n\n\n### Dette b\u00f8r dere ha med p\u00e5 tur\n\n\n\n### Gucci-brillen koster 1238 - H\\&M-brillen koster 49,50. Hvilken tror du er best?\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Skammer du deg over barnet ditt?\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae8e724f-df65-477c-90f2-12e83554d72e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Offisielt-hoyt-fremmote-309657b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:38Z", "text": "# Offisielt h\u00f8yt fremm\u00f8te\n\nMette Risa\n\nOppdatert: 20.okt.2011 13:49\n\nPublisert: 02.mar.2008 15:51\n\n - \n \n Student (til venstre) Dmitrij Rjabysjev vil la hum\u00f8ret avgj\u00f8re om han bruker stemmeretten sin, men sier han selvsagt vil stemme p\u00e5 Medvedev ettersom alt har v\u00e6rt bra under Putin. FOTO: Jon Hauge \n\nsmp-stories-top-widget\n\n - Velgerfremm\u00f8tet er h\u00f8yere enn det var i parlamentsvalget i 2007 og i presidentvalget i 2004, sier Vladimir Tsjurov, leder i den russiske valgkommisjonen til Interfax.\n\n**Valget i Russland:** I valglokaler over hele Russland er det en jevn str\u00f8m av velgere som vil si sitt om hvem landets neste president skal bli. Det stemmes i milit\u00e6rleire, p\u00e5 jernbanestasjoner og skoler. Mange arbeidsplasser har f\u00e5tt valglokaler i n\u00e6rheten slik at de som jobber p\u00e5 valgdagen, likevel skal kunne stemme. **Ved valglokale nummer 4008 i stasjonshallen p\u00e5 Kievskijstasjonen i Moskva hadde rundt halvparten av de som sto p\u00e5 deres lister avgitt sin stemme f\u00f8r klokken 13.** \u2014 Vi har omtrent samme fremm\u00f8te i \u00e5r som vi hadde i desember i fjor, under parlamentsvalget, forteller den lokale valglederen Ljudmila Pavljutsjenkova. - Det var f\u00f8rste gangen vi hadde valglokale her p\u00e5 stasjonene. De som stemmer er jernbanearbeiderne samt de store arbeidsplassene i omr\u00e5det, forteller hun.\n\n## \\- Zjirinovskij, selvf\u00f8lgelig\n\nAnsatte p\u00e5 hotell like ved, et kj\u00f8pesenter og det lokale markedet har hvert sitt bord \u00e5 g\u00e5 til. Alle skal ha anledning til \u00e5 gj\u00f8re sin borgerplikt. Men det har kommet en del kritikk mot disse ordningene. Mange ansatte f\u00f8ler seg presset til \u00e5 stemme p\u00e5 jobb, og er bekymret for at sjefene skal kunne kontrollere om de har stemt, og til og med hvem de har stemt p\u00e5. Utenfor stasjonen st\u00e5r en gruppe drosjesj\u00e5f\u00f8rer og venter p\u00e5 kunder. - Jeg har stemt, men vil ikke si p\u00e5 hvem. Det er hemmelig, sier Viktor Mikhailov. Flere andre nikker med hodet. De har stemt, eller har planer om \u00e5 gj\u00f8re det. - Jeg har ikke kommet s\u00e5 langt enn\u00e5, men jeg skal, sier Vladimir Fjodorovitsj. Det glinser i gulltenner, og han smiler bredt n\u00e5r han f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem han skal stemme p\u00e5. **- Zjirinovskij, selvf\u00f8lgelig. V\u00e5r folkeartist. Selv om sirkuset fra 90-tallet er borte, s\u00e5 har vi klovnen igjen, sier han og ler.** - Du stemmer bare p\u00e5 ham fordi han er morsom du, sier Mikhailov.\n\n## \\- For lav pensjon\n\nEn annen maner til mer alvor. Valget er ikke noe \u00e5 sp\u00f8ke med. - Vi vil ha stabilitet, og fortsette med det samme laget som vi har hatt den siste tiden. Oransjerevolusjon eller tulipanrevolusjon er ikke noe for oss. Vi vil ha stabilitet, sier han. Selv er han egentlig pensjonist, men som de fleste andre pensjonister, kan han ikke leve bare p\u00e5 det han f\u00e5r i pensjon. Derfor kj\u00f8rer han fortsatt drosje, men det blir stadig vanskeligere \u00e5 tjene nok p\u00e5 det ogs\u00e5. Mens bensinprisene g\u00e5r opp, blir trafikken i Moskva stadig verre, og det kan ta timer \u00e5 kj\u00f8re en passasjer fra ett sted til et annet. - Jeg liker Putins kurs. Det er ikke alt som er bra, men det meste er i alle fall bedre. Medvedev er en klok mann, og jeg har et h\u00e5p om at ting skal fortsette i samme retning. Pensjonen er fremdeles for lav, men er p\u00e5 vei opp.\n\n## \\- Hvorfor stemme?\n\nDet er f\u00f8rst n\u00e5r en kommer p\u00e5 tomannsh\u00e5nd med russere at man finner de mange som ikke skal stemme. De som mener hele valget er en farse, resultatet er gitt og utvalget av kandidater en d\u00e5rlig vits. **- Hvorfor skal jeg kaste bort tiden p\u00e5 \u00e5 stemme n\u00e5r det ikke er noe \u00e5 velge i, sier en drosjesj\u00e5f\u00f8r som ikke vil si hva han heter.** - Jeg har det vanskelig nok som det er, og m\u00e5 bruke tiden min p\u00e5 \u00e5 tjene til livets opphold. I tretti \u00e5r har jeg jobbet som sj\u00e5f\u00f8r, men n\u00e5 f\u00e5r jeg ikke noen jobber lengre, og m\u00e5 kj\u00f8re drosje. Etter at jeg har brukte penger p\u00e5 bensin og p\u00e5 \u00e5 holde bilen i stand, er det ikke mye igjen. Dagens Russland er for de unge. Det er de som f\u00e5r det bedre, ikke vi som har strevet i \u00e5rtier, sier han. Samtidig som Valgkommisjonen hevder at oppm\u00f8tet om valget er stort, kommer det\n\nMeldinger om valgfusk i Russland\n\nRadiostasjonene Ekho Moskvy melder at valgarbeidere ved et stemmelokale var i ferd med \u00e5 legge i 150 ferdigutfylte stemmesedler i urnene da de ble overrasket og stoppet av en observat\u00f8r fra et av partiene. Fra Kaukasus kommer det ogs\u00e5 rapporter om omfattende valgfusk. I parlamentsvalget i desember var det flere regioner der som rapporterte om opp mot 100 prosents valgdeltakelse, og det er ventet at en vil se liknede hendelser denne gangen.\n\n\n\nValgoppslutningen ser ut til \u00e5 bli h\u00f8y i Russland. Her fra valglokalet i ventehallen p\u00e5 jernbanestasjonen Kievskija.\n\nJON HAUGE\n\n\n\nNye Matrjosjka, av den nye presidenten Medvedev og Putin selges allerede p\u00e5 gaten i Moskva.\n\nJon Hauge\n\n# Fakta: Russland\n\nForbundsrepublikk som best\u00e5r av 21 selvstyrte republikker og 64 andre omr\u00e5der med varierende grad av selvstyre. 17 075 200 kvadratkilometer stort, verdens st\u00f8rste land. Landgrense mot 14 forskjellige stater, fra Norge i vest til Nord-Korea i \u00f8st. Russisk offisielt spr\u00e5k, det snakkes en rekke mindre spr\u00e5k. 141,4 millioner innbyggere. Etniske russere utgj\u00f8r 79,8 prosent. 15-20 prosent ortodokse, men flertallet praktiserer ingen religion. 0-15 prosent bekjenner seg til islam. Den nye presidenten blir tatt i ed i mai. 109 millioner stemmeberettigede russere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baf9629c-5309-4ff5-99bf-29ee92ec1001"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/tror-pa-google-avtale-om-kort-tid/128999", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:30Z", "text": "# Tror p\u00e5 Google-avtale om kort tid\n\nFrance Telecom og Google kan v\u00e6re n\u00e6r et samarbeid. Telenor og Ventelo signaliserte det samme p\u00e5 Telecruise. (Se video)\n\n - Ole-Harald Nafstad\n - 6\\. juni 2011 - 00:00\n\nDet fortalte FT-sjef Stephane Richard under en investordag denne uken.\u00a0 En offentliggj\u00f8ring kan skje i l\u00f8pet av de kommende ukene. Det er en ytterligere tydeliggj\u00f8ring av Richards tidligere uttalelser. Richard skal ha snakket med Google om en \"sterkere segmentering av telekomnettene, der brukere som vil ha en bedre tjeneste - gjennom en mer stabil eller raskere forbindelse - betaler mer.\u00a0 - Larry Page fortalte meg at de er \u00e5pne og klare for \u00e5 diskutere temaet, uttalte Richard.\u00a0 - Vi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdac3bd8-2227-4e2c-9258-38807d8a6a8d"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Kandiserte-epler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:59Z", "text": "### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 126,87** Kcal \n**Protein 0,2** g \n**Fett 0,13** g \n**Karbo 30,53** g \n**Pris 1,85**.- kr \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 126,87** Kcal \n**Protein 0,2** g \n**Fett 0,13** g \n**Karbo 30,53** g \n**Pris 1,85**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nHell vann, sukker og evt. eddik i en ikke for stor gryte. Det m\u013a ikke komme sukker p\u013a siden av gryten, alt skal ned i vannet. La det koke til vannet er fordampet og massen blir tykk. I starten m\u013a det gjerne legges lokk p\u013a gryten, men n\u013ar det fosskoker, tas lokket av. \n \nBoblene begynner \u013a bli tykke og seige. Hvis du har et termometer som g\u013ar til 200 gradet skal temperaturen i massen v\u0107re 162 grader. Tas av varmen n\u013ar den \u0159nskede temperatur er n\u013add. \n \nPASS P\u0139 massen er utrolig varm og etser seg inn i huden hvis man f\u013ar det p\u013a seg\\!\\!\\!\\! \n \nImens sukkermassen koker opp kan du ordne eplene. Eplene skylles og gnis HELT t\u0159rre. Stilken tas av. Pinnen stikkes i eplet hvor stilken har sittet. Stikk pinnen nesten helt igjennom eplet. N\u013a tar man eplet og snurrer det forsiktig rundt i sukkermassen. N\u013ar som er sukkermasse p\u013a hele eplet kan man dyppe det i kokos og stille det til t\u0159rk p\u013a bakepapiret. \n \n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Kilde:** Alletiders kogebog \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aab1df64-c9df-446d-86f4-30ccdde08f8a"}
+{"url": "http://docplayer.me/1553519-Arsberetning-1997-natur-fugl-fisk-ressurser-kompetanse-foredling-skog-tommer-effektivitet-tur-energi-stein-verdiskaping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:39Z", "text": "4 STATSKOG 1997 Kort om Statskog SF Historie Statskog SF har tradisjoner tilbake til forrige \u00e5rhundre. Statens skovvesen ble opprettet i 1860 for \u00e5 holde tilsyn med statens eiendommer. Fram til 1957 l\u00e5 forvaltningen av statens grunn som en egen avdeling under Landbruksdepartementet. Da ble Direktoratet for statens skoger (DSS) opprettet. DSS, eller Statens skoger hadde \u00f8konomisk drift som et av hovedm\u00e5lene, og besto som frittst\u00e5ende direktorat fram til Den 1. januar 1993 ble Statskog SF opprettet for \u00e5 drive og utvikle eiendommene og naturressursene p\u00e5 vegne av staten. I dag, som for over hundre \u00e5r siden, er v\u00e5r ambisjon \u00e5 forene langsiktig forvaltning av naturressurser med effektiv og l\u00f8nnsom drift. Form\u00e5l \u00abStatskog SF har til form\u00e5l selv, eller sammen med andre, \u00e5 forvalte, drive og utvikle statlige skogs- og fjelleiendommer med tilh\u00f8rende ressurser og annen naturlig tilgrensende virksomhet.\u00bb \u00abEiendommene skal drives effektivt med sikte p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 et tilfredsstillende \u00f8konomisk resultat. Det skal drives aktivt naturvern og tas hensyn til friluftslivet. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare p\u00e5 og utvikles videre.\u00bb Konsernets virksomhet Statskog er landets st\u00f8rste grunneier og landets st\u00f8rste skogeier. Eiendommene omfatter ca. 1/3 av Norges areal. Skogdrift og eiendomsdisponering er i dag b\u00e6rebjelkene i konsernets virksomhet. Tjenesteyting og foredlingsvirksomhet er \u00f8kende, og bidrar til \u00e5 f\u00f8re konsernet lengre fram i verdikjeden. V\u00e5re kjernevirksomheter er: Skogbruk: Drift og forvaltning av egen og andres skog. Eiendomsdrift: Inntektsgivende eiendomsforvaltning og drift. Tjenesteyting: Nasjonal og internasjonal kompetanseformidling innen konsernets forretningsomr\u00e5der overfor privat og offentlig sektor. Foredling: Foredlingsvirksomheten er i f\u00f8rste rekke knyttet til milj\u00f8entrepren\u00f8rvirksomhet, med rensing av forurensede masser som hovedaktivitet. Videre er forretningsutvikling knyttet til energi og naturstein sentrale omr\u00e5der. Statskogs grunnverdier Bevaring av biologisk mangfold og en b\u00e6rekraftig utvikling er grunnleggende verdier for all virksomhet i Statskog. V\u00e5r viktigste oppgave er \u00e5 skape verdier ut av ressursene til beste for samfunnet. Effektiv drift og en tilfredsstillende l\u00f8nnsomhet er m\u00e5l for all virksomhet i Statskog. Vi skal opptre som en seri\u00f8s akt\u00f8r og ha et langsiktig perspektiv p\u00e5 all v\u00e5r virksomhet. V\u00e5r ambisjon er \u00e5 drive v\u00e5rt arbeid slik at vi er i stand til \u00e5 konkurrere med de beste p\u00e5 de omr\u00e5dene vi virker. V\u00e5r virksomhet skal baseres p\u00e5 en h\u00f8y etisk standard, og vi skal praktisere \u00e6rlighet overfor v\u00e5re omgivelser. V\u00e5re ledere m\u00e5 opptre med n\u00f8dvendig autoritet, og ha tillit blant sine medarbeidere og forbindelser. Vi skal gjennom \u00e5penhet og dialog med de ansatte og deres tillitsvalgte, skape tillit, motivasjon og effektivitet. Vi skal la hensynet til konsernets samlede interesser g\u00e5 foran hensynet til eget ansvarsomr\u00e5de. Vi skal utvikle sterke lag for sammen \u00e5 oppn\u00e5 resultater. Vi skal gi alle ansatte gode muligheter for personlig utvikling. I Statskog skal arbeidsforholda v\u00e6re slik at det er mulig \u00e5 n\u00e5 pensjonsalderen med helsa i behold. 4\n\n\n\n\n\n6 STATSKOG 1997 Styrets beretning \u00c5rets driftsresultat for Statskog SF ble p\u00e5 14,5 mill. kroner (19,2 i 1996). For konsernet ble driftsresultatet 10,5 mill. kroner (9,7 i 1996). Resultatet f\u00f8r skatt for Statskog SF ble p\u00e5 20,0 mill. kroner (20,6 i 1996), mens det for konsernet ble 14,7 mill. kroner (10,1 i 1996). Virksomheten i konsernets divisjoner var gjennomg\u00e5ende god i T\u00f8mmersalg og stabile inntekter fra eiendomsdriften er de st\u00f8rste bidragsyterne p\u00e5 inntektssiden. N\u00e5r resultatet til tross for dette ble lavere enn \u00f8nsket, skyldes dette kostnader forbundet med innf\u00f8ring av nytt IT-system p\u00e5 ca. 8 mill kr, svakere resultat for jordrenseaktiviteten samt nedskriving innen Statskog Natureventyr AS. Arbeidet med \u00e5 skape nye l\u00f8nnsomme arbeidsplasser er ressurskrevende og tar tid. Virksomheten i de nyetablerte datterselskapene er under oppbygging. Styret har i 1997 revidert Statskogs konsernstrategi, og derved lagt grunnlaget for selskapets videre utvikling. I \u00e5rene framover vil det kreves betydelige investeringer for \u00e5 skape den \u00f8nskede vekst. Konsernstrategi Styret har i 1997 revidert Statskogs konsernstrategi. Strategien for perioden gir retning for Statskogs videre satsing. Statskog skal opptre som en seri\u00f8s akt\u00f8r og ha et langsiktig perspektiv p\u00e5 all virksomhet. Ivaretakelse av selskapets viktige rolle som grunneier og forvalter av en tredel av Norges areal skal ha en sentral plass i selskapets virksomhet i framtiden. Statskog skal fortsatt v\u00e6re den beste garantist n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre allmennhetens interesser ved tilrettelegging for jakt, fiske og friluftsliv. Utvikling av de forretningsmessige virksomheter blir underlagt en vesentlig st\u00f8rre oppmerksomhet gjennom satsing i egen regi, og i allianser med andre. Statskog skal v\u00e6re engasjert p\u00e5 forretningsomr\u00e5der som st\u00f8ttes opp av v\u00e5re egne ressurser. Styret legger vekt p\u00e5 at veksten skal baseres p\u00e5 kompetanse som gir varige konkurransefortrinn og fremmer milj\u00f8- og ressursbevissthet. Skogbruk 1997 ble nok et godt \u00e5r for Divisjon skog. Dette skyldes i f\u00f8rste rekke h\u00f8yere t\u00f8mmerinntekter og reduserte investeringer i veganlegg. Markedet for skogprodukter har v\u00e6rt relativt godt de siste \u00e5rene. Ved siste \u00e5rsskifte fikk vi imidlertid et strammere marked og reduserte priser for skurt\u00f8mmer. Det knytter seg usikkerhet til hvor lenge denne situasjonen vil vare. Nye avvirkningsprognoser og hensynet til b\u00e6rekraftig utnyttelse av skogressursene har f\u00f8rt til en halvering av hogstkvantumet i Statskog i l\u00f8pet av 1990-\u00e5rene. Avvirkningsniv\u00e5et har n\u00e5 stabilisert seg p\u00e5 ca m 3. Det legges opp til en viss variasjon av det \u00e5rlige kvantumet i takt med de svingende t\u00f8mmerprisene. Skogbruk er en av kjerneaktivitetene i Statskog, og styret legger vekt p\u00e5 at Statskog skal v\u00e6re i stand til \u00e5 konkurrere med de beste i bransjen. Dette skal oppn\u00e5s gjennom h\u00f8y kompetanse, effektivitet og kvalitet i alle deler av virksomheten. Som et resultat av revidert konsernstrategi er det trukket klarere grenser mellom grunneierfunksjonen og forretningsvirksomheten i Statskog. I de tyngste skogdistriktene s\u00f8r for Dovre er dette skillet innf\u00f8rt. Det vurderes ogs\u00e5 \u00e5 skille skogbruket fra grunneier- 6\n\n\n\n7 Styret i Statskog, fra venstre: William Engseth (styreformann), Jon Lykke, Knut M. Ore, \u00c5se Grav\u00e5s Ingimundur, Odd Vestg\u00e5rd, Jorid Skomedal Skjeie, Agnar Aas (adm. dir.), Kjetil Bj\u00f8rklid og Ingar Gravrok. funksjonen i Tr\u00f8ndelag og Nordland og samordne virksomheten i en felles enhet. Dette skillet bidrar til \u00f8kt spesialisering, \u00f8kt fokus p\u00e5 kompetanseheving for \u00e5 drive milj\u00f8riktig skogbruk, og \u00f8kt oppmerksomhet mot marked og kunder og dermed mer kraft i satsingen innen dette forretningsomr\u00e5det. I Hedmarksregionen er skogbruket rendyrket gjennom dannelsen av driftsselskapet SB Skog AS sammen med Borregaard skoger AS. Konsernstyret er sv\u00e6rt tilfreds med utviklingen i SB Skog, og de positive resultatene selskapet kan vise til. Eiendomsdrift 1997 var et godt \u00e5r for Statskogs eiendomsdrift. Eiendomsdivisjonen har en m\u00e5lsetting om \u00f8kt volum og inntjening. Begge disse m\u00e5lene ble n\u00e5dd i Hovedproduktene knyttet til dagens eiendomsdrift er rettet mot fritidsmarkedet. Tilbudene er i hovedsak knyttet til jakt, fiske, hytteutleie og hyttetomter. Bedret kommunikasjon med brukergruppene vil v\u00e6re et sentralt virkemiddel for \u00e5 bedre v\u00e5re tilbud. Tjenestesalg Statskogs tjenestesalg var i 1997 p\u00e5 samme niv\u00e5 som \u00e5ret f\u00f8r. Dette er i tr\u00e5d med m\u00e5lsettingene. Til n\u00e5 har tjenestesalget v\u00e6rt en del av Eiendomsdivisjonens virksomhet, med Landbruksdepartementet (LD), Milj\u00f8verndepartementet (MD) og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) som de viktigste og st\u00f8rste kundene. I 1998 skal KUF forhandle med flere potensielle leverand\u00f8rer av tjenester om eventuelle leveranser f.o.m Statskog deltar i konkurransen om langsiktige oppdrag for KUF etter denne datoen. Opprettelsen av Statens Naturoppsyn (SNO) medf\u00f8rer at deler av Statskogs tjenestesalg til milj\u00f8vernmyndighetene faller bort. Tjenestesalg i 1998 skjer i hovedsak gjennom Fjelltjenesten i Nord- Norge. Styret legger vekt p\u00e5 at det i tiden framover skal arbeides aktivt med \u00e5 finne nye eksterne markeder for tjenestesalg. Tjenesteytingen overfor landbruks- og milj\u00f8vernmyndigheter vil fremdeles inng\u00e5 i Statskogs grunneierfunksjon. Den eksisterende kjernevirksomheten innenfor kompetansebasert tjenestesalg, vil i tillegg til tjenestesalget til KUF omfatte tjenestesalg innenfor forretningsomr\u00e5dene. Ressurskartlegging/analyser gjennom Statskog Ressursdata Eiendomsutvikling gjennom Terra Eiendomsutvikling AS Kontraktsh\u00e5ndtering gjennom Statskog Kontraktservice Foredling Konsernstrategien forutsetter at utvikling og etablering av ny forretningsaktivitet i hovedsak vil skje innenfor omr\u00e5dene energi og milj\u00f8 og steinindustri. 7\n\n\n\n9 Resultatdisponering (i hele 1000) Konsernbidrag Utbytte Disposisjonsfond Sum Fordeling av verdiskapingen N\u00e5r det gjelder fordeling av verdiskapingen, g\u00e5r ca. 76,2% til de ansatte i form av l\u00f8nn og sosiale ytelser, eieren f\u00e5r 7,5% i form av utbytte og renter p\u00e5 l\u00e5n, stat og kommune f\u00e5r 9,6% i form av skatter og avgifter. 4,5% av verdiskapingen disponeres av konsernet. Framtidsutsikter Styret ser optimistisk p\u00e5 1998, selv om det ligger en rekke utfordringer i \u00e5 videreutvikle den tradisjonelle virksomheten, og gj\u00f8re Statskog til en omstillingsdyktig organisasjon. Etableringen av ny forretningsaktivitet i konsernet vil kreve betydelig innsats og betydelige investeringer i den kommende 5-\u00e5rs perioden. Styret legger vekt p\u00e5 forsterket samarbeid med n\u00e6ringsliv kommuner og andre med sikte p\u00e5 \u00e5 skape ny l\u00f8nnsom n\u00e6ringsaktivitet i distriktene. Med utgangspunkt i v\u00e5re ressurser, de ansattes kompetanse og en solid \u00f8konomi, har Statskog et godt utgangspunkt for \u00e5 gjennomf\u00f8re vekststrategien. Styret forventer at veksten i konsernets omsetning i hovedsak vil skje i datterselskapene. Statskog har startet et omfattende kompetanseutviklingsprogram knyttet til v\u00e5r rolle som grunneier. Dette programmet vil bli videref\u00f8rt i Styret forventer positive effekter av denne satsingen. Statskogs rolle som tilrettelegger for jakt, fiske og friluftsliv er en viktig del av foretakets virksomhet. Med utgangspunkt i felles verdigrunnlag er det etablert ett tett samarbeid med landets st\u00f8rste organisasjon for jegere og fiskere, Norges Jegerog Fiskerforbund. Styret ser positivt p\u00e5 dette samarbeidet. Innstillingen fra Samerettsutvalget har utl\u00f8st en debatt om Statskogs framtidige rolle i Finnmark. Styret vil engasjere seg i den videre prosess og diskusjon om forvaltningen av utmarksressursene i Nord-Norge. I denne sammenheng vil styret arbeide aktivt for \u00e5 p\u00e5peke konsekvensene ved en eventuell innf\u00f8ring av Fjelloven i denne delen av landet. V\u00e5ren 1996 ble styret informert om ny utbyttepolitikk for foretaket. Styret p\u00e5pekte at det relativt h\u00f8ye utbyttet som forutsettes, vil begrense Statskogs evne til egenfinansiering av omstilling og etablering av ny virksomhet. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har fungert godt i \u00e5ret som gikk. Styret takker alle medarbeiderne for god innsats i 1997, og eieren v/landbruksdepartementet for godt samarbeid. Oslo William Engseth (formann) Jon Lykke (nestformann) \u00c5se Grav\u00e5s Ingimundar Odd Vestg\u00e5rd Ingar Gravrok Kjetil Bj\u00f8rklid Knut M. Ore Jorid Skomedal Skjeie 9\n\n\n\n15 REGNSKAPSPRINSIPPER SELSKAPSPRESENTASJON Statskog SF ble etablert 1/1-93 som en videref\u00f8ring av det tidligere Direktoratet for Statens Skoger (DSS). Statskog SF sin virksomhet best\u00e5r bl.a. i \u00e5 forvalte statens grunn. I tillegg forvaltes bruksrettighetene i statsallmenningene p\u00e5 vegne av rettighetshaverne. Forvaltningen bygger her p\u00e5 lov om allmenninger som bestemmer hvordan inntektene skal fordeles. Statskog SF har ogs\u00e5 ansvaret for skogsdrift og eiendomsforvaltning i presteg\u00e5rdsskogene som eies av Opplysningsvesenets Fond (OF). Foretaket forvalter ogs\u00e5 eiendommer p\u00e5 vegne av andre offentlige etater. Eiendeler og fond som ikke disponeres fritt av Statskog SF er holdt utenfor balansen. Konsernregnskapet inkluderer f\u00f8lgende selskap: Statskog Natureventyr AS Pasvik T\u00f8mmer AS Statskog Milj\u00f8 og Anlegg AS Laftebygg AS Terra Eiendomsutvikling AS Statskog Naturstein AS Steigen Granitt AS REGNSKAPSPRINSIPPER \u00c5rsregnskapet er satt opp i henhold til regnskapslovens regnskapskapittel og er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder og anbefalinger til god regnskapsskikk. Kriterier for inntektsf\u00f8ring Aktivitet p\u00e5 egen grunn klassifiseres som ordin\u00e6r driftsinntekt og inntektsf\u00f8res p\u00e5 leveringstidspunktet eller n\u00e5r den er opptjent. Aktivitet som drives for andre offentlige etater som forvaltning av allmenninger, oppsyn i nasjonalparker, samt andre forvaltningsoppgaver, f\u00f8res brutto som ordin\u00e6r driftsinntekt. Kostnader relatert til disse aktivitetene fremkommer under ordin\u00e6re driftskostnader. Eiendeler Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk samt fordringer med forfall senere enn ett \u00e5r fra regnskaps\u00e5rets slutt klassifiseres som anleggsmidler. \u00d8vrige eiendeler klassifiseres som oml\u00f8psmidler. Oml\u00f8psmidler Verdipapirer som klassifiseres som oml\u00f8psmidler verdsettes etter portef\u00f8ljeprinsippet og er tatt med under kontanter, bank og plasseringer. Fordringer fastsettes til p\u00e5lydende med fradrag for forventet tap. Beholdning av t\u00f8mmer verdsettes til laveste av tilvirkningskost og forventet salgspris. Tilvirkningskost omfatter direkte l\u00f8nn og direkte kostnader relatert til t\u00f8mmerdriften. \u00d8vrige beholdninger verdsettes til anskaffelseskost med fradrag for ukurans. Anleggsmidler Varige driftsmidler vurderes til anskaffelseskost for Statsforetaket og avskrives bedrifts\u00f8konomisk med utgangspunkt i \u00f8konomisk levetid. Aksjer er klassifisert som anleggsmidler utfra at investeringene ansees \u00e5 v\u00e6re av langsiktig art. Aksjeposten er vurdert til kostpris. I de tilfellene den virkelige verdi er lavere enn kostprisen, og dette ikke er forbig\u00e5ende, er det foretatt nedskrivning. Skatter I regnskapet er hensyntatt utsatt skatt/skattefordeler grunnet gjennomsnittsligning i skogbruket, og midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessige verdier. Selskapet beskattes som et aksjeselskap. Konsolideringsprinsipper I konsernet inng\u00e5r kun selskap hvor Statskog SF eier og kontrollerer mer enn 50% av aksjekapitalen. Regnskapet er konsolidert etter oppkj\u00f8psmetoden hvor merverdi er klassifisert som goodwill og avskrives over beregnet levetid. I konsernregnskapet er det foretatt eliminering for interne transaksjoner og interne mellomv\u00e6rende. Minoritetsinteressens andel er vist som egen post i resultat og balanse. Tilknyttede selskap Det er foretatt begrenset konsolidering av tilknyttede selskap i henhold til egenkapitalmetoden. Utbytte Utbytte er avsatt i tr\u00e5d med eiers krav. Dette er beregnet ut fra 75% av \u00e5rets resultat begrenset av gjennomsnittlig egenkapital multiplisert med 3-\u00e5rs effektiv statsobligasjonsrente. (For 1997 lik 4,62%) Grunneierfondet Inntekter av grunndisponeringstiltak i statsallmenninger g\u00e5r inn p\u00e5 eget fond, grunneierfondet. Fjellovens 12 definerer hva disse midlene kan benyttes til. 16\n\n\n\n17 NOTER TIL REGNSKAPET Bel\u00f8p i kroner NOTE 1 DRIFTSINNTEKTER MORSELSKAP Salgsinntekter Ordin\u00e6re statstilskudd til skogkultur og veier Offentlige tilskudd SUM DRIFTSINNTEKTER KONSERN Salgsinntekter Ordin\u00e6re statstilskudd til skogkultur og veier Offentlige tilskudd SUM DRIFTSINNTEKTER NOTE 2 SKOGKULTUR/VEGER OG SKOGAVGIFTSFOND MORSELSKAP OG KONSERN Kostnader til skogkultur og veger Mottatt statsbidrag NETTO KOSTNADER SKOGKULTUR/VEGER SKOGAVGIFTSFOND Skogavgiftsfond pr Overf\u00f8rt til eget fond for Forsvarets skoger (1 500) Mottatt investeringst\u00f8tte/avsatt skogavgiftsfond Benyttet av skogavgiftsfond (10 952) (10 089) SALDO 31/ NOTE 3 PENSJONSFORPLIKTELSER Konsern Statskog SF har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i Statens Pensjonskasse. Pensjonsordningen omfatter ytelser etter lov om Statens Pensjonskasse. Ytelsene er alders-, uf\u00f8re, ektefelle- og barnepensjon. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. I tillegg har selskapet AFP-ordning. Forpliktelsene gjelder for ansatte pr. 31/ I tillegg til denne er det etablert en tilleggsordning i Storebrand for to grupper ansatte. Tallene for 1996 er endret i henhold til dette. Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapstandarden skal pensjonsordningen behandles som en ytelsesplan. Resultatmessig f\u00f8res \u00e5rets premie og beregning av forpliktelse kun som driftskostnad. Beregning av forpliktelse gis herved kun som en informasjon. Premiefastsettelsen og beregning av verdien av pensjonsforpliktelsene skjer etter akturarielle prinsipper. Ordningen er imidlertid ikke fondsbasert. Utbetalingen av pensjonen er garantert av staten (pensjonsloven 1). Det vil bli simulert en forvaltning av fondsmidler (fiktive fond) som om midlene var plassert i langsiktige statsobligasjoner. I simuleringen legges det til grunn at obligasjonene holdes til utl\u00f8pstidspunkt. Pensjonsmidlene verdsettes derfor til regnskapsf\u00f8rt verdi. 18\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4e38b1d-359e-4e86-8504-1873c704df74"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/kjorer-android-pa-virkelige-maskiner/281481", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:40Z", "text": " - \\[06.11.2007\\] Google angriper b\u00e5de Microsoft og Nokia\n\nAllerede i november skal en person ha greid \u00e5 f\u00e5 Android til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 Armadillo 500-kortet til Atmark Techno, men i begynnelsen av desember skal en ungarsk gruppe som kaller seg Eu.Edge ha oppdaget at alle enheter basert p\u00e5 ARMv5TE-brikken kan kj\u00f8re Google programvare.\n\nDette har f\u00f8rt til at Android n\u00e5 er blitt demonstrert p\u00e5 Sharp Zaurus C3000M og Zaurus SL-6000L, samt flere andre plattformer.\n\n\n\nLinuxdevice.com har samlet mer informasjon og videoopptak her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2e4bc04-48e8-43ee-b273-fa0eca4732c6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Bare-en-tredel-produsert-244055b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:59Z", "text": "# Bare en tredel produsert\n\nOppdatert: 21.jun.2005 07:33\n\nPublisert: 21.jun.2005 07:11\n\nUlf E. Rosenberg\n\n \nOljedirektoratet (OD)presenterte i g\u00e5r sine ressursrapport om hvor store utvinnbare olje\u2014 og gassressurser som finnes utenfor Norge. OD opprettholder tidligere anslag: 12,9 milliarder kubikkmeter oljeenheter finnes p\u00e5 norsk sokkel totalt sett.\n\nMen anslagene er usikre, og OD mener det kan spenne fra 10,6 milliarder til 16,3 milliarder. 3,4 milliarder gjenst\u00e5r det enn\u00e5 \u00e5 finne.\n\nMen det lanseres ogs\u00e5 et nytt m\u00e5l for utvinningen av olje: Oljereservene skal \u00f8ke med fem milliarder fat, tilsvarende 800 millioner kubikkmeter oljeenheter, de neste \u00e5rene. Med oljereserver mener OD gjenv\u00e6rende reserver i felt som er besluttet utvunnet.\n\nOD mener 580 millioner kubikkmeter olje vil bli besluttet utbygd i l\u00f8pet av ti \u00e5r. Det nye m\u00e5let betyr en ytterligere tilvekst p\u00e5 220 millioner ut over dette. .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e992ac22-601e-48ed-b555-38ac368e0312"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/facebook-er-ikke-til-a-stole-pa/131177", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:16Z", "text": "\n\n# \u2013 Facebook er ikke til \u00e5 stole p\u00e5\n\nSikkerhetsekspert g\u00e5r i strupen p\u00e5 Facebooks fremgangsm\u00e5te.\n\n - Magnus Blaker, Side3.no\n - 4\\. april 2013 - 12:12\nFacebook-utvikler og personvernforkjemper Joey Tyson sendte ut\u00a0et lite hjertens sukk p\u00e5 Twitter, der han stilte sine f\u00f8lgere sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor folk har en tendens til \u00e5 stole mer p\u00e5 Google enn p\u00e5 Facebook.\n\nOg som man roper i skogen, f\u00e5r man svar. Sikkerhetsanalytiker Sean Sullivan i sikkerhetsselskapet F-Secure har n\u00e5 kastet hansken mot en kultur og fremgangsm\u00e5te hos Facebook som han setter heller liten pris p\u00e5.\n\n\\- Her er et eksempel: Nylig har jeg testet Graph Search, og jeg har p\u00e5pekt at det har v\u00e6rt en funksjon for \u00e5 slette s\u00f8kene i Facebooks innstillinger, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 fjerne all s\u00f8kehistorikk, skriver han\u00a0i en bloggpost\u00a0p\u00e5 F-Secures offisielle blogg.\n\n\n\n\\- Eller, det var det jeg*kunne*\u00a0gj\u00f8re. I forrige uke... poff\\! Funksjonen forsvant fra Facebooks innstillinger. Den er borte. S\u00e5nn helt uten videre. Som om den aldri eksisterte.\n\n#### Det ene \u00e5pner for det andre\n\n\\- Og hva dukket opp i helga? Muligheter for \u00e5 kj\u00f8pe gaver til venner. Om jeg ikke hadde visst bedre... ville jeg mistenkt Facebooks Graph Search for \u00e5 v\u00e6re en funksjon som ikke er designet for \u00e5 finne ting som er interessant, men heller \u00e5 generere interaksjoner som kan brukes for \u00e5 skape en profil av meg, og s\u00e5 kan den informasjonen brukes for \u00e5 anbefale mine venner og familie om hvilke gaver de burde kj\u00f8pe?\n\n\n\n\\- Seri\u00f8st, hvorfor burde noen \u00abstole p\u00e5\u00bb Facebook? B\u00e5de Amazon og Google tilbyr funksjoner for \u00e5 fjerne s\u00f8kehistorikk. Jeg forventer ikke noe mindre fra Facebook. Og hva n\u00e5 enn andre feil de har, s\u00e5 ser ikke Google ut til \u00e5 bare lansere og fjerne funksjoner fra sine personverninnstillinger. Facebooks personverninnstillinger: \u00abHer i dag og borte i morgen\u00bb. Det er ikke m\u00e5ten \u00e5 bygge tillit skriver han.\n\n#### Hevder det er en bug\n\nI kj\u00f8lvannet av bloggposten har Facebook\u00a0bekreftet at funksjonen er borte, og at den er borte som f\u00f8lge av en \u00abbug\u00bb, og at de jobber med \u00e5 lage en fiks som f\u00e5r den tilbake.\n\nDenne forklaringen kj\u00f8per ikke Sullivan i det hele tatt.\n\n\\- Dette er et problem med manglende transparens og kontroll, sier Sullivan til Network World.\n\n\\- Bug? Bullshit, tordner han videre p\u00e5 Twitter.\n\n\\- I Facebook-spr\u00e5ket s\u00e5 betyr en \u00abbug\u00bb noe som er oversett, menneskelige feil og inkompetanse. Problemet med \u00e5 \u00f8delegge ting som dette, er at det er koblet til mine personlige data, sier Sullivan.\n\n#### \\- M\u00e5 bli voksne\n\nHan mener at kulturen i Facebook er umoden, og viser til at Facebook i stor grad drives litt p\u00e5 m\u00e5f\u00e5, der en dyrker en hackerkultur.\n\n\\- Facebook og Mark Zuckerberg m\u00e5 bli voksne og slutte \u00e5 \u00f8delegge ting. Facebooks motto er \u00abMove fast and break things\u00bb, et motto som ikke inspirerer til tillit, sl\u00e5r han fast.\n\n\n\nDenne konkrete saken er langt fra den f\u00f8rste kontroversen rundt Facebooks personvernholdning. Selskapet er kjent for \u00e5 bytte standardinnstillinger for personvern sv\u00e6rt ofte, og ikke minst gj\u00f8re dette uten at brukerne f\u00e5r det med seg i s\u00e6rlig grad. Selskapet m\u00e5tte ogs\u00e5 f\u00f8r jul sl\u00e5 kontra etter at de gjorde endringer i sine standardvilk\u00e5r der det ble \u00e5pnet for at Facebook kunne selge brukernes bilder videre til kommersielle form\u00e5l, uten at brukerne fikk betalt for det.\n\nKommunikasjonseksperten Magnus Br\u00f8yn\u00a0gikk ogs\u00e5 i januar h\u00f8yt ut mot Facebook\u00a0og advarte mot at folk flest neppe forsto rekkevidden av lanseringen av Graph Search - som fortsatt ikke er allment tilgjengelig. Han mener s\u00f8kefunksjonens oppbygging bryter ned personvernet p\u00e5 et helt nytt niv\u00e5.\n\n\\- Det har skjedd en endring p\u00e5 Facebook som vi nordmenn ikke har forst\u00e5tt og sett enn\u00e5. Det er kanskje den st\u00f8rste endringen siden Facebook startet, og gj\u00f8r n\u00e5 tilgang til privat og sensitiv informasjon mulig p\u00e5 et helt annet niv\u00e5 en tidligere, sa han til Side3.\n\n***Stoler du p\u00e5 Facebook?***\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66a2ad55-39f8-47fe-a046-887aad6bc7f6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lopper-for-Malawi-144299b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:46Z", "text": "# Lopper for Malawi\n\nLions Club \u00c5sane \u00f8nsker lopper til sitt \u00e5rlige loppemarked. Pengene vil blant annet hjelpe blinde i Malawi.\n\nLions Club \u00c5sane,\n\nJostein Nessen,\n\nVi i Lions Club \u00c5sane trenger gode lopper til v\u00e5rt loppemarked i \u00c5sanehallen 29. og 30. september, og flere varme hender til gjennomf\u00f8ringen\\!\n\nGjennom flere ti\u00e5r har LC \u00c5sane arrangert sitt \u00e5rlige loppemarked i \u00c5sane. Inntektene loppemarked har gitt oss har hjulpet mange, og vi har f\u00e5tt mange gode tilbakemeldinger som viser at det nytter \u00e5 bry seg\\!\n\nInntekten fra \u00e5rets loppemarked g\u00e5r til mange veldelige form\u00e5l i \u00c5sane. Men i \u00e5r har vi i tillegg besluttet \u00e5 gi 25 prosent av \u00e5rets overskudd til Lions sitt internasjonale \u00f8yehelseprosjekt i Malawi under mottoet \"Gi synet i gave\"\n\nI Malawi skal Lions i f\u00f8rste omgang bygge en \u00f8yehelseavdeling p\u00e5 regionsykehuset i Mzuzu. I dette omr\u00e5det nord i landet har befolkningen i dag ikke tilgang p\u00e5 et slikt helsetilbud. Hele en prosent av befolkningen er blinde, og 75 \u2013 80 prosent av denne blindheten er un\u00f8dvendig \u2013 den kan kureres eller forebygges. Og vi i LC \u00c5sane skal v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for \u00e5 realisere prosjektet. N\u00e5r vi tillegg vet at det koster ca. kr. 75 \u00e5 hjelpe en person fra \u00e5 bli blind vet mange i \u00c5sane at det hjelper \u00e5 hjelpe, og det er viktig \u00e5 bry seg. Les gjerne mer om prosjektet p\u00e5 www.lions.no.\n\nDersom du skulle ha gode lopper til oss skal du v\u00e6re trygg p\u00e5 at vi skal gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 f\u00e5 hjelpe s\u00e5 mange som mulig\\!\n\nVi trenger ogs\u00e5 flere varme hender til \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 lykkes under \u00e5rets loppemarked. Noe for deg? Vi vet det nytter \u00e5 bry seg\\!\n\nRing oss for n\u00e6rmere avtale p\u00e5 f\u00f8lgende telefonnumre:\n\n905 94 397 Erling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f64c0fc0-5caf-44c4-aa8b-f66f48dd7269"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/storbekk%c3%b8ya-museumsseter/117554/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:17Z", "text": "Museumsseter ved inngangen til Forollhogna Nasjonalpark i Budalen. I naturskj\u00f8nne omgivelser ligger setervollen med seterbu, fj\u00f8s, h\u00f8yl\u00f8e og kokhus. En husmannsplass med tilh\u00f8rende fj\u00f8s, stabbur og smie. \"Dol\u00f8e\" med toalett. I tillegg har vi et langhus, Leifurbu, der det serveres kaffe, lokal seterkost og middag.\n\nOpplev jernblestere fra b\u00e5de Romertiden og Vikingetiden. Du kan delta i utvinning av jern i rekonstruert Evenstadovn.\n\nG\u00e5 rund den 2,5 km lange kulturstien der du opplever gravhauger, kullmiler, dyregraver, markasl\u00e5tt og ei \u00e5restue. Kulturstien skal sommeren 2013 opprustes slik at deler av den gj\u00f8res tilgjengelig ogs\u00e5 til barnevogn og rullestol.\n\nUtenom ordin\u00e6re \u00e5pningstider: \u00c5pent p\u00e5 foresp\u00f8rsel\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5edc45e4-ee31-413c-9812-de546a96870b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/salater-elena-balashova-9788202337070", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:59Z", "text": "| Forfatter: | Elena Balashova |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2011 |\n| Antall sider: | 320 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Salads - delicious recipies for a healthy life |\n| Oversatt av: | Gabrielsen, Stein |\n| Serie: | Faktums sunt og godt |\n| Serienummer: | 1 |\n| ISBN/EAN: | 9788202337070 |\n##### Omtale: Salater\n\n \nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27dad83a-d287-42ac-8700-5254fc0c5930"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g60726-d84021-Reviews-or180-Hilton_McLean_Tysons_Corner-McLean_Fairfax_County_Virginia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T04:04:03Z", "text": "Hotellklasse:4 stjerne \u2014 Hilton McLean Tysons Corner 4\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hilton Hotels, Booking.com, Hotwire, Hotels.com, Priceline, Travelocity, Cancelon, HotelsforEveryone, Odigeo, Expedia og Jetsetter slik at du trygt kan bestille fra Hilton McLean Tysons Corner. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d5c119c-54cb-48e3-83aa-8812a0eec347"}
+{"url": "http://docplayer.me/2409234-9-2013-vann-og-avlop-i-skjaergarden-kunnskapsdeling-for-et-bedre-samfunn-norsk-kommunalteknisk-forening-www-kommunalteknikk-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:30Z", "text": "6 Aktuelt Ny innovasjonspris for nytenkende kommuner Kommunal- og regionaldepartementet etablerer en ny innovasjonspris i tr\u00e5d med Regjeringens strategi for innovasjon i kommunesektoren - Nye vegar til framtidas velferd. Prisen deles ut til en kommune som har utmerket seg med \u00e5 realisere innovative l\u00f8sninger, bedret sine tjenester, og bidratt til \u00e5 skape en enklere hverdag for sine innbyggere. Innovasjonsprisen skal deles ut sommeren 2014, og vinnerkommunen vil motta kroner. IT-gr\u00fcnder og teknologidirekt\u00f8r i Microsoft, Shahzad Rana, skal lede juryen som skal leite etter innovative og nyskapande kommunar. Her er han saman med kommunalminister Liv Signe Navarsete. Rana blir juryleder Shahzad Rana vil lede juryen som skal dele ut innovasjonsprisen. M\u00e5let er \u00e5 rette oppmerksomhet mot innovative tiltak i kommunene og motivere til \u00e5 videreformidle hvordan kommunene innoverer i praksis. De som kan s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 prisen er kommuner som har igangsatt st\u00f8rre eller mindre innovasjonsprosesser, eller mindre tiltak som har skapt en merverdi for innbyggerne. S\u00f8knadsfristen er 1. mars Kilde: regjeringen.no Derfor er det flere Vegvesen-ansatte Kommentar av vegdirekt\u00f8r Terje Moe Gustavsen N\u00e5r Statens vegvesen f\u00e5r mer \u00e5 gj\u00f8re og oppgavene blir flere trenger vi \u00f8kt kapasitet. Derfor er det flere ansatte i Vegvesenet n\u00e5 enn for noen \u00e5r siden. Vi har siden 2007 hatt en enorm omsetningsvekst. Fra 23 milliarder kroner til vegform\u00e5l p\u00e5 2007-budsjettet har dette \u00f8ket til om lag 40 milliarder for 2012 noe som utgj\u00f8r en \u00f8kning p\u00e5 over 73 prosent. I \u00e5r blir trolig omsetningen p\u00e5 om lag 48 milliarder kroner. Vi hadde ved \u00e5rsskiftet hele stillinger i Statens vegvesen, en \u00f8kning p\u00e5 30 prosent siden inngangen til 2007 da vi var hele stillinger. Vi i Vegvesenet skal ha riktig kompetanse og kapasitet for \u00e5 gjennomf\u00f8re v\u00e5re oppgaver effektivt og bra n\u00e5 og i framtiden. Vi styrker v\u00e5r organisasjon slik at vi kan levere med \u00f8kte rammer vi har f\u00e5tt og som er varslet i Nasjonal transportplan for de neste ti \u00e5rene. Vi er s\u00e6rlig opptatt av \u00e5 ha tilstrekkelig kjernekompetanse p\u00e5 vegfag knyttet til planlegging, prosjektering og prosjektledelse. Men Vegvesenet er ikke lenger bare en vegbygger -organisasjon, vi er tillagt en rekke nye oppgaver og f\u00e5tt et betydelig utvidet sektoransvar de siste \u00e5rene. 80 prosent av tilsatte-veksten har kommet p\u00e5 byggherre- og planleggingsomr\u00e5det, som er den kjernekompetanse vi trenger for \u00e5 l\u00f8se oppgavene. I tillegg til \u00e5 ha ansvaret for riksvegene, er Statens vegvesen ogs\u00e5 vegadministrasjon for v\u00e5re 18 fylkeskommuner. Den \u00f8kte omsetningen og nye oppgaver som er tillagt Statens vegvesen er ogs\u00e5 bakteppet for v\u00e5re kj\u00f8p av eksterne tjenester, som var p\u00e5 2,43 milliarder i Dette tilsvarer seks prosent av v\u00e5r omsetning. Et ensidig fokus p\u00e5 antall ansatte og \u00f8kningen gir et feil bilde dersom man ikke ser p\u00e5 veksten i omsetning og nye oppgaver. Kilde bygg.no 6 Kommunalteknikk nr\n\n\n\n\n\n\n\n9 Hvilken risiko t\u00e5ler vi risikoakseptkriterier Rammebetingelser som p\u00e5virker risikovurderingen kan v\u00e6re myndighetskrav, milj\u00f8tilstand i resipienten, interne rammebetingelser, politiske strategier og m\u00e5l og interessekonflikter. Risikoakseptkriteriene kan deles inn i h\u00f8y, middels og lav risiko og vil i hovedsak v\u00e6re basert p\u00e5 lov- og forskriftskrav, utslippstillatelser, resipientunders\u00f8kelser, politiske milj\u00f8m\u00e5l og brukerinteresser. Analysemetode ROS blir benyttet som analysemetode, fordi denne metoden er egnet til \u00e5 tallfeste risiko for milj\u00f8. Risiko tallfestes ved \u00e5 multiplisere tallet for sannsynligheten for hendelsen med tallet for konsekvensen for ytre milj\u00f8. Produktets st\u00f8rrelse sammenliknes med risikoakseptkriteriene og vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvordan man skal prioritere tiltakene for de ulike anleggsdelene. Andre analysemetoder enn ROS kan benyttes, spesielt for mer tekniske anleggsdeler som pumpestasjoner. Risikovurderinger skal oppdateres med jevne mellomrom for \u00e5 sikre at middels og h\u00f8y risiko blir h\u00e5ndtert og at nye risikoomr\u00e5det blir avdekket. Risikovurdering i Vanndal Vanndal er brukt som en eksempelkommune som gjennomf\u00f8rer en milj\u00f8risikovurdering. Her f\u00e5r man et innblikk i hvordan de har vurdert milj\u00f8utfordringene opp mot driften av avl\u00f8psanlegget, hvordan de har planlagt, systematisert, analysert og evaluert risiko for utslipp til ytre milj\u00f8. Vanndal kommune har organisatoriske utfordringer, s\u00e5rbar resipient som er drikkevannskilde, ledningsnett med blanding av felles- og separatsystem, hydraulisk overbelastning i perioder, ujevn organisk belastning p\u00e5 renseanlegget, utslipp fra n\u00f8doverl\u00f8p p\u00e5 pumpestasjoner og lukt. Vanndal deler inn avl\u00f8psanlegget i tre deler: 1) Prosesser i transportsystemet, 2) Prosesser i renseanlegget 3) Interne prosesser, blant annet risiko for utslipp av kjemikalier og fyringsolje Vanndal har fastsatt tre niv\u00e5er for risikoaksept: De har fire sannsynlighetsklasser og fire konsekvensklasser: Kommunalteknikk nr\n\n\n\n12 Samhandlingsprosjekt for bedre byggesaksbehandling Sofie Gr\u00f8ntvedt Railo, spesialr\u00e5dgiver, Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune p\u00e5 vegne av Bedre byggesaksprosjektet. Kan man f\u00e5 til bedre byggeprosjekter ved \u00e5 prate mer sammen? P\u00e5 bakgrunn av at ansvarlige s\u00f8kere som arbeider med byggesaker stadig opplevde betydelige vanskeligheter med \u00e5 oppfylle de ulike forventningene plan- og bygningsmyndighetene hadde til dokumentasjon og prosess i byggesaker. Og at Plan- og bygningsetaten p\u00e5 sin side opplevde at etaten mottok mange ukomplette s\u00f8knader og brukte mye tid p\u00e5 veiledning overfor ansvarlige s\u00f8kere om forhold knyttet til s\u00f8knaden som kommunen forutsatte at ansvarlig s\u00f8ker egentlig skulle kunne ta ansvaret for \u00e5 h\u00e5ndtere selv, ble det f\u00f8r jul 2012 tatt et initiativ til \u00e5 starte et samhandlingsprosjekt mellom Planog bygningsetaten i Oslo kommune og etatens brukere for \u00e5 skape bedre samarbeidsforhold og en enklere og mer effektiv byggesaksprosess. Medlemmene i styringsgruppa, f.v. Thor Olaf Askjer, Norsk Eiendom, Ketil Krogstad, DiBK, Ellen de Vibe, PBE, og Egil Skavang, Arkitektbedriftene i Norge. Jon Sandnes i Entrepren\u00f8rforeningen Bygg og anlegg var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Planog Bygningsetaten, Oslo kommune Siden januar har vi diskutert hva det er i prosessen som oppleves frustrerende og un\u00f8dvendig vanskelig. Hva er mest tids- eller ressurskrevende? Og aller viktigst; hvordan kan vi hver for oss eller i samarbeid s\u00f8rge for at prosessen skal bli enklere og raskere? M\u00e5let er at vi etter hvert kan fokusere mer p\u00e5 sluttresultatet og konsentrere oss om \u00e5 skape gode byggeprosjekter til glede for tiltakshavere og byen. Underveis i prosjektet har vi satset p\u00e5 aktiv brukermedvirkning, f\u00f8rst og fremst gjennom dialogm\u00f8ter \u00e5pne for alt fra arkitekter, entrepren\u00f8rer, tiltakshavere osv. til representanter for statlige myndigheter gjennom representanter for Direktoratet for Byggkvalitet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er for tidlig \u00e5 trekke sikre konklusjoner om hva dette prosjektet vil f\u00f8re med seg p\u00e5 lang sikt. Imidlertid er det allerede kommet frem enkelte klare tendenser som kan v\u00e6re interessant for flere enn medlemmene i prosjektet \u00e5 ta med seg i arbeidet med byggesaksbehandlingen. En mer enhetlig forst\u00e5else Hovedutfordringen har vist seg \u00e5 v\u00e6re manglende enhetlig forst\u00e5else for viktige elementer i byggesaksprosessen. Mens kommunen skal ivareta samfunnets interesser og derfor m\u00e5 vurdere bygges\u00f8knadene i et st\u00f8rre samfunnsperspektiv er mange s\u00f8kere, prosjekterende og tiltakshavere s\u00e5 opptatt av sitt eget prosjekt og sin egen tomt at de glemmer hvordan prosjektet skal inng\u00e5 i en st\u00f8rre helhet. Kommunen p\u00e5 sin side fokuserer p\u00e5 s\u00f8knadens vei gjennom saksbehandlingssystemet og glemmer at byggesaken kun er en liten del av hele byggeprosjektet. Det viser seg videre at regelverket p\u00e5 enkelte omr\u00e5der ikke er i tr\u00e5d med virkeligheten. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er lovverket som m\u00e5 tilpasses virkeligheten eller om det er virkeligheten som m\u00e5 innrette seg bedre i forhold til regelverket? Som eksempel nevnes det at ansvarlig s\u00f8ker ut fra regelverket har et stort ansvar, men ikke tilsvarende myndighet innad i prosjektet. Kommunen forholder seg til s\u00f8ker som kommunens kontaktperson og forventer at s\u00f8ker skal levere komplette s\u00f8knader. S\u00f8ker har imidlertid ikke myndighet til \u00e5 kreve for eksempel ytterligere ansvarsbelegging der tiltakshaver ikke \u00f8nsker \u00e5 innhente flere foretak. Fragmentert og uoversiktlig regelverk S\u00f8kere synes det er vanskelig \u00e5 skaffe seg oversikt over hvilke rammer som gjelder for eiendommen. Hvor f\u00e5r man oversikt over de faktiske forholdene p\u00e5 eiendommen? Hvilke rettskilder er relevante? Hvor finner vi disse? Hvilke rettskilder er viktigere enn andre der det oppst\u00e5r motstrid? Hva legger den aktuelle kommunen vekt p\u00e5 ved vurderingen av skj\u00f8nnsp\u00f8rsm\u00e5lene? Mange s\u00f8kere/ andre 12 Kommunalteknikk nr\n\n\n\n13 opplever det som vilk\u00e5rlig hvilke regler som brukes i den enkelte sak og at det dermed er lite forutsigbarhet. Dette skaper vansker i deres rolle overfor tiltakshaver som \u00f8nsker svar p\u00e5 hva de kan f\u00e5 godkjent og hvor lang tid s\u00f8knadsprosessen vil ta. Regelverket p\u00e5 plan- og bygningsrettens omr\u00e5de er omfattende og p\u00e5virkes av mange ulike myndigheter. Plan- og bygningsloven suppleres av andre sektorlover, tilh\u00f8rende forskrifter og veiledere til forskriftene. Kommunen supplerer de statlige reglene gjennom sine kommuneplaner, reguleringsplaner osv. Videre har de fleste kommunene utarbeidet normer, retningslinjer og veiledere for \u00e5 vise hva kommunen legger vekt p\u00e5 ved vurderingen av tiltaket i henhold til det skj\u00f8nnsrommet som loven \u00e5pner for. P\u00e5 toppen kommer prinsipputtalelser fra Milj\u00f8verndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Sivilombudsmannen og Fylkesmannens vedtak i klagesaker. Samhandlingsprosjekt mellom Arkitektbedriftene i Norge Norsk Eiendom, Entrepren\u00f8rforeningen Bygg og Anlegg Direktoratet for Byggkvalitet og Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Formelt startet og skal etter planen avsluttes etter 1 \u00e5r. M\u00e5l: Forenkle og forbedre byggesaksbehandlingen gjennom \u00f8kt samhandling komplette s\u00f8knader bedre kommunikasjon. Hovedm\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 gode kvaliteter i det ferdig bygde sluttresultatet. Organisering: Prosjektet er delt inn i en styringsgruppe og en arbeidsgruppe med representanter fra alle medlemmene. I tillegg legges det opp til bred brukermedvirkning gjennom dialogm\u00f8ter, deltagelse p\u00e5 konferanse og arrangementer samt at Arkitektbedriftene har opprettet en egen referansegruppe. Det er planlagt 4 dialogm\u00f8ter: DM1: Rollefordelingen i en byggesak DM2: Kommunikasjon tidlig i prosessen DM3: S\u00f8knadsdokumentasjon og kommunikasjon generelt i byggesaken DM4: Tema fastsettes p\u00e5 bakgrunn av det de tre f\u00f8rste m\u00f8tene. I tillegg m\u00e5 s\u00f8ker sette seg inn i de faktiske forholden p\u00e5 eiendommen f\u00f8r de i det hele tatt kan vurdere hvilke regler som er relevante. Er det et omr\u00e5de med skredfare, forurenset grunn, mye st\u00f8y, h\u00f8yt potensial for arkeologiske funn eller registrert viktig biologisk mangfold p\u00e5 eiendommen? Prosjektet har for \u00f8vrig begynt \u00e5 utarbeide en veileder som gir en innf\u00f8ring i juridisk metode. Forh\u00e5pentligvis kan den forklare hvilke rettskilder som er relevant og hvordan disse veies mot hverandre, og p\u00e5 den m\u00e5ten vise at det ikke er vilk\u00e5rlig hvilke rettsregler som gjelder i byggesaken. Dette er en kompleks problemstilling som ikke kan l\u00f8ses uten videre. Spesielt ikke av et prosjekt uten lovgivende myndighet. Imidlertid har det pekt seg ut en rekke sm\u00e5, enkle tiltak som kanskje kan bedre situasjonen noe. For det f\u00f8rste er det viktig at plangrunnlaget er lett tilgjengelig. Videre setter bransjen pris p\u00e5 gode veiledere, disse m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re tilgjengelige og formulert slik at de er enkle \u00e5 forst\u00e5. Jo mere informasjon de kan finne samlet p\u00e5 et sted jo bedre. Plan- og bygningsetaten har derfor satt i gang en prosess med \u00e5 omstrukturere nettsidene sine for \u00e5 gj\u00f8re dem mer oversiktlig og tilpasset ogs\u00e5 for fagfolkene i bransjen. Videre har etaten laget en egen side hvor vi n\u00e5 fortl\u00f8pende publiserer prinsipielle uttalelser og avgj\u00f8relser ogs\u00e5 fra andre myndigheter. BBS prosjektets m\u00e5lsetning om at \u00f8kt samhandling og bedre kommunikasjon vil gi et godt sluttresultat, illustrert av Hans Dahl Norsk Eiendom/OBOS Kommunalteknikk nr\n\n\n\n14 Samtidig benytter vi anledningen til \u00e5 viderebringe et \u00f8nske fra bransjen om at kommunene i st\u00f8rre grad samarbeider om eller samkj\u00f8rer sine veiledere slik at praktiseringen av regelverket blir mer enhetlig. Bransjen ivrer ogs\u00e5 for at de i st\u00f8rre grad involveres i utarbeidelsen av kommunale veiledere. Rolleforst\u00e5else Forst\u00e5elsen av egen og andres roller har v\u00e6rt et gjentagende tema gjennom hele prosjektet. Selv om det er ansvarlig s\u00f8ker rollen som f\u00e5r mest fokus er det kommet frem et behov for \u00e5 tydeliggj\u00f8re tiltakshavers rolle og ansvar. Mange tiltakshavere tror at alt ansvar ligger hos s\u00f8ker som de har skrevet kontrakt med. De er ikke tilstrekkelig oppmerksom p\u00e5 at det til slutt er deres eget ansvar at prosjektet er tilstrekkelig dekket opp med ansvarlige foretak. Deltagere i ivrig diskusjon under gruppearbeidet i et dialogm\u00f8te. Foto: Plan- og Bygningsetaten, Oslo kommune. Grensesnittet mellom ansvarlig s\u00f8ker og andre ansvarsoppgaver er ikke klart nok definert i regelverket. Ansvarlig s\u00f8ker er ansvarlig for at det s\u00f8kes om dispensasjon der s\u00f8knaden er avhengig av det. Videre skal s\u00f8ker sende inn s\u00f8knader om relevante ansvarsretter. Men er det ansvarlig s\u00f8ker eller andre i prosjektet som er n\u00e6rmest til \u00e5 oppdage slike behov? At myndighetenes rolle er delt mellom statlig og kommunalt niv\u00e5 er nok heller ikke tydelig nok kommunisert. Derfor f\u00e5r kommunen en del kritikk DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VEGER Drift og vedlikehold av veger er et fagomr\u00e5de som har stor betydning for trafikksikkerhet, framkommelighet, regularitet og milj\u00f8 p\u00e5 veger og gater. Asplan Viak tilbyr tjenester knyttet til drift og vedlikehold av veger: - Rehabiliteringsplaner for vegnett - Byggherrest\u00f8tte - Forskning og utvikling (FOU) - Vinterdrift - Kurs og kompetanseheving Kontakt: Bes\u00f8k oss p\u00e5: Foto: Asfaltutlegging V\u00e5g\u00e5 Ivar Skogum Statens Vegvesen 14 Kommunalteknikk nr\n\n\n\n\n\n\n 3a. pga raske turbiditetsgjennombrudd (\\>0.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2dcdba1-8ce9-41de-a167-9e359dc69e5a"}
+{"url": "http://docplayer.me/2369012-Romssa-sami-searvi-jahkecoahkkin-2014-tromso-sameforening-arsmote-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:51Z", "text": "1 Romssa S\u00e1mi Searvi jahke\u010doahkkin 2014 Troms\u00f8 sameforening \u00e5rsm\u00f8te 2014 Tid: torsdag , kl Sted: Globus kafe, Storgata Tilstede: Sauli Guttorm, Lene Antonsen, Piera Heaika Muotka, Ellen Marie Jensen, Lene R\u00f8dmyr, Else Grete Broderstad, Hans T\u00f8mmervik, Camilla Brattland, Lill Tove Fredriksen Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling 2. \u00c5rsmelding Regnskap 2013 og revisjonsberetning 4. Virksomhetsplan og budsjett for Valg 6. Uttalelse Sak 1: Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkallinga til \u00e5rsm\u00f8tet ble enstemmig godkjent. Sylvia Sollien ble valgt til m\u00f8teleder. Piera Heaika Muotka ble valgt som sekret\u00e6r. Else Grete Broderstad og Hans T\u00f8mmervik ble valgt som protokollunderskrivere. Sak 2: \u00c5rsmelding 2013 Leder av RSS Sauli Guttorm la fram styrets innstilling til \u00e5rsmeldinga. Forslag til endringer: 1. endring, under avnsittet: Kursvirksomhet: Setninga: RSS har arrangert kurs i frynsing (l\u00e6rer Risten Marja Inga) h\u00f8sten 2013 med 13 deltagere og det er starta opp kurs i koftes\u00f8m fra Karasjok/Tanaomr\u00e5det (l\u00e6rer Marit Kemi) i mars 2014 med 9 p\u00e5meldte deltagere. rettes til at setninga lyder slik: RSS har arrangert kurs i frynsing (l\u00e6rer Risten Marja Inga) h\u00f8sten 2014 med 13 deltagere og det er starta opp kurs i koftes\u00f8m fra Karasjok/Tana-omr\u00e5det (l\u00e6rer Marit Kemi) i mars 2014 med 9 p\u00e5meldte deltagere. 2. endring, under avsnittet: 6. februar-komit\u00e9en: setninga Sauli Guttorm er oppnevnt av Troms\u00f8 kommune som leder av 6. februar-komiteen endres til \u00e5 lyde slik: Sauli Guttorm er oppnevnt av Troms\u00f8 kommune som leder av 6. februar-komiteen endring, under avsnittet: 6. februar-komit\u00e9en: F\u00f8lgende setning legges til: 6. februar-komiteen er en kommunal komit\u00e9 er valgt for en fire\u00e5rsperiode, som f\u00f8lger kommunen og fylkeskommunens valgperiode. 4. endring, legges til under avsnittet: Representasjon etc: F\u00f8lgende to setninger legges til i begynnelsen av avsnittet: Marit Myrvoll er 2. vara for Biret Risten Sara til NSRs landsstyre ( ).\n\n2 Piera Heaika Muotka er leder av NSRs ungdomsutvalg, NSR-U og tiltredende medlem i landsstyret ( ). 5. endring, under avsnittet: Medlemstall: Setninga: RSS-NSR hadde 63 betalende medlemmer ved utgangen av endres til \u00e5 lyde slik: RSS-NSR hadde 65 betalende medlemmer ved utgangen av Vedtak: \u00c5rsmeldinga med endringer ble enstemmig vedtatt. Sak 3: Regnskap 2012 og revisjonsberetning Styremedlem Lene Antonsen la fram regnskap og revisjonsberetning. Vedtak: Regnskap og revisjonsberetning ble enstemmig vedtatt slik de foreligger i styrets innstilling. Sak 4: Virksomhetsplan og budsjett for 2014 Lene Antonsen la fram styrets forslag til virksomhetsplan. Til punktet Kurs skal det legges til: Setninga RSS vil arrangere minst to kurs innenfor duodji endres til RSS vil arrangere minst to kurs innenfor duodji eller andre aktuelle temaer Som et forslag til styret og kulturutvalget, fremmer \u00e5rsm\u00f8tet f\u00f8lgende innspill til kursaktivitet: joikekurs, jaktpr\u00f8vekurs, matkurs/urtekurs, kurs i tradisjonell h\u00f8sting, frynsekurs Vedtak: Virksomhetsplanen med endringer ble enstemmig vedtatt. \u00c5rsm\u00f8tet gir styret fullmakt til \u00e5 vurdere hvordan man skal gjennomf\u00f8re kontingentinnkrevingen i det kommende \u00e5ret Sak 5: Budsjett Lene la fram styrets forslag til budsjett. Vedtak: Budsjettet ble enstemmig vedtatt slik det foreligger i styrets innstilling. Sak 6: Valg Else-Grete la fram valgkomiteens innstilling. Leder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sauli Guttorm Camilla Brattland Piera Heaika Muotka Lene R\u00f8dmyr Vidar Andersen 1. Saija Stueng 2. Ellen Marie Jensen 3. Sylvia Sollien foresl\u00e5s av \u00e5rsm\u00f8tet som tredje vara.\n\n3 Revisorer: Valgkomite: Hans T\u00f8mmervik \u00c5rsm\u00f8tet foresl\u00e5r Paul Danielsen som andre revisor \u00c5rsm\u00f8tet foresl\u00e5r Lene Antonsen som leder av valgkomit\u00e9en Janne Spaun M\u00e1ret Hildur Stueng Vedtak: Valgkomiteens innstilling med endringsforlag ble enstemmig vedtatt. Valg av representanter til NSRs landsm\u00f8te 2014: Utf\u00f8res p\u00e5 samme m\u00e5te som tidligere \u00e5r der delegatene er leder pluss \u00f8vrige som styret peker ut. Vedtak: Enstemmig vedtatt. Sak 6: Uttalelse Camilla la fram styrets forslag til uttalelse. Vedtak: Uttalelsen med endringer ble enstemmig vedtatt. Uttalelsen legges ved som vedlegg til protokollen. \u00c5rsm\u00f8tet oppfordrer videre styret til \u00e5 sende uttalelsen til media. \u00c5rsm\u00f8tet ble hevet kl. 20:40 Troms\u00f8 Piera Heaika Muotka, referent Else Grete Broderstad, protokollunderskriver Hans T\u00f8mmervik, protokollunderskriver\n\n4 Vedlegg Romssa S\u00e1mi Searvi / Troms\u00f8 sameforeningen NSR \u00c5rsm\u00f8teuttalelse fra \u00e5rsm\u00f8tet Samisk hus i Troms\u00f8 \u00c5rsm\u00f8tet i Troms\u00f8 sameforening / Romssa S\u00e1mi Searvi - NSR har p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet den diskutert veien videre for et Samisk hus i Troms\u00f8. Ved Sametingsvalget i 2013 gikk NSR i G\u00e1isi valgkrets til valg p\u00e5 \u00e5 jobbe for et Samisk hus i Troms\u00f8. Dette er ogs\u00e5 et av punktene i den nye samarbeidsavtalen mellom Troms\u00f8 kommune og Sametinget. Oslo er s\u00e5 langt den eneste byen med et Samisk hus. Ellers finnes mange samiske spr\u00e5k- og kultursentre i samiske bygder og kommuner rundt omkring i landet. Hvordan ser s\u00e5 ideen om et Samisk hus i Troms\u00f8 ut? Troms\u00f8 sameforening tok opp ideen om et samisk kultur- og milj\u00f8hus allerede i et kulturpolitisk program i Her ble det pekt p\u00e5 at Troms\u00f8 som et sentralt utdanningssted, et kulturelt sentrum for landsdelen og et viktig turistm\u00e5l, b\u00f8r ha mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 gi et presentabelt bilde av byens samiske historie og kultur, og ikke minst dagens levende samiske kulturliv. Siden da har sameforeninga p\u00e5 ulike m\u00e5ter holdt saken varm, og selv initiert ulike typer samiske m\u00f8teplasser i byen, med kursvirksomhet og ikke minst faste barnesamlinger gjennom hele 90-tallet. P\u00e5 2000-tallet blei disse samlingene avl\u00f8st av Samisk foreldrenettverk sine arrangement. Sameforeningas l\u00f8rdagskafe har v\u00e6rt arrangert i over 30 \u00e5r. Arctic Gallery i Gr\u00f8nnegata fungerte en stund som en samisk m\u00f8teplass med kunstutstillinger og kaf\u00e9, og en lang periode blei den drevet av sameforeninga. Dette ble imidlertid for arbeidskrevende for ei lita forening. Andre samiske lag og foreninger har ogs\u00e5 arrangert samiske m\u00f8teplasser p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Alle disse ulike m\u00f8teplassene og initiativene har imidlertid en ting felles: de har v\u00e6rt arrangert av frivillige p\u00e5 ulike steder i Troms\u00f8 og har manglet koordinering. Midnight Sun Marathon s arrangementer under paraplyen Samisk uke har etablert seg som en happening som kommunen er stolt av. Troms\u00f8 kommune har et samisk spr\u00e5ksenter og kommunen har inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med Sametinget. Flere og flere ettersp\u00f8r hvor de kan oppleve samisk spr\u00e5k og kultur. Et Samisk hus kan ikke minst v\u00e6re av interesse i forbindelse med \u00f8kende turisme, s\u00e6rlig vinterturisme, i Troms\u00f8-omr\u00e5det. F\u00f8r det sittende byr\u00e5det kom p\u00e5 banen satt sameforeninga i et utvalg for opprettelse av et Samisk hus i Troms\u00f8. Etter at samarbeidsavtalen mellom kommunen og Sametinget kom p\u00e5 plass har det imidlertid v\u00e6rt stille. Vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 fylle denne stillheten med innhold.\n\n5 Hva er s\u00e5 behovene til samiske milj\u00f8er i Troms\u00f8? Under Samisk uke arrangerte Troms\u00f8 sameforening en paneldebatt om veien videre for Samisk hus i Troms\u00f8. Deltagerne pekte p\u00e5 helt basale behov p\u00e5 tvers av politiske skillelinjer, stedstilh\u00f8righet og generasjoner: en sosial m\u00f8teplass, lokaler som egner seg for m\u00f8ter og kursvirksomhet, informasjon om samisktalende tjenester etc. P\u00e5 lengre sikt s\u00e5 deltagerne for seg et helt hus med mulighet for \u00e5 leie av kontor (f.eks. for samiske bedrifter og organisasjoner, Sametinget, kunstnere, osv), samling av forskjellige tjenester, en kaf\u00e9 med utsalg av lokal duodji og andre produkter. P\u00e5 m\u00f8tet oppfordret Sametinget til \u00e5 sende en s\u00f8knad med oversikt over behov og planer for en samisk m\u00f8teplass i byen. Troms\u00f8 sameforening vil gjerne ta initiativ til et slikt prosjekt, i samarbeid med andre samiske milj\u00f8er og Troms\u00f8 kommune. Vi mener at det n\u00e5 er p\u00e5 tide \u00e5 realisere planene som har modnet i over 30 \u00e5r om et Samisk hus i Troms\u00f8. Er kommunen og byens befolkning klar for det samme?\n\n### \u00c5rsm\u00f8te Froland Motocross klubb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c9dc99b-ff29-49d1-9d2f-0f6f81dc44a0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rainier_III_av_Monaco", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:42Z", "text": "# Rainier III av Monaco\n**Rainier III** (*Rainier Louis Henri Maxence Bertrand Grimaldi*) (f\u00f8dt 31. mai 1923, d\u00f8d 6. april 2005) var fyrste av Monaco.\n\nRainier ble formelt omtalt som *Hans H\u00f8yvelb\u00e5renhet*.\n\nRainier ble f\u00f8dt i Monaco, og var av fransk, tysk, skotsk, engelsk, spansk og italiensk opprinnelse. Han ble gift med den amerikanske filmskuespillerinnen Grace Kelly i 1956, og fikk tre barn:\n\n - Prinsesse Caroline av Hannover, gift med prins Ernst August av Hannover\n - Fyrst Albert II av Monaco\n - Stephanie av Monaco\n\nI \u00e5rene etter sin kones d\u00f8d skal Rainier ha hatt et forhold til sin slektning prinsesse Ira von F\u00fcrstenberg, en tidligere filmskuespiller som senere har blitt smykkedesigner og ogs\u00e5 er en av Fiat-arvingene. I likhet med Rainier var Ira oldebarn av lady Mary Victoria Hamilton, den skotsk-tyske hustruen til fyrst Albert I av Monaco.\n\n\n\nFyrst Rainier IIIs portrett p\u00e5 mynt utgitt i 1978\n\nDe siste \u00e5rene av sitt liv hadde fyrsten alvorlige helseproblemer. Tidlig i 2004 ble han innlagt p\u00e5 sykehus for hjerteproblemer. 26. oktober 2004 ble han igjen innlagt med lungeinfeksjon, og det samme 8. mars 2005. Rainier ble flyttet til sykehusets intensivavdeling 21. mars 2005. To dager senere, 23. mars, ble det klart at han l\u00e5 p\u00e5 respirator og led av nyre- og hjertesvikt. Han d\u00f8de 6. april 2005. Kardinal Joseph Ratzinger sendte folket i Monaco sin kondolanse p\u00e5 vegne av den katolske kirke.\n\n \nRainier III av Monaco\n\n**Huset Grimaldi**\n\n**F\u00f8dt:** 31. mai 1923 **D\u00f8d:** 6. april 2005\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7412fe0-247a-4442-8386-71d716a7a31a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-vorspiel-i-Solheimsviken-102587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:32:53Z", "text": "# Brann-vorspiel i Solheimsviken\n\nI \u00e5r blir det et realt vorspiel f\u00f8r Branns hjemmekamp 16. mai. I Solheimsviken blir det mulighet til \u00e5 leske strupen og fylle magen akkompagnert av supporterbandet 12. mann f\u00f8r felles avmarsj til Stadion.\n\nKrister Hoaas,\n\nErfaringsmessig er oppmerksomheten rundt Branns kamper 16. mai stor. I \u00e5r faller kampen p\u00e5 en helligdag, noe som neppe vil dempe interessen foran bataljen mot Lillestr\u00f8m p\u00e5 Stadion-gresset.\n\n\u2014 Dessuten er den generelle interessen for Brann \u00f8kende, sier initiativtaker og arrangementsansvarlig for Brann-vorspielet, Frode Helleb\u00f8, til BTV.\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re styremedlem i Branns supporterklubb \u00abBataljonen\u00bb, er Helleb\u00f8 ogs\u00e5 ansatt p\u00e5 Fotballpuben hvor fansen vanligvis samler seg f\u00f8r r\u00f8dtr\u00f8yenes hjemmekamper.\n\n\u2014 Men i \u00e5r tror jeg ikke at vi hadde klart \u00e5 f\u00e5 plass til alle.\n\nDerfor har Fotballpuben og Bataljonen s\u00f8kt om skjenkel\u00f8yve til arrangementet i det oppsatte teltet ved Arenum i Solheimsviken. En s\u00f8knad som etter alle solemerker vil bli innvilget.\n\n\u2014 Jeg regner med at de f\u00e5r denne, sier Gro Gaarder ved Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune.\n\n\u2014 Det er jo en fordel at de har kort vei til Stadion og at sentrumsomr\u00e5det blir frigjort for en del av supporterne p\u00e5 en dag som denne, sier\n\n\u2014 Dette blir g\u00f8y, sier Helleb\u00f8 som lover h\u00f8y stemning.\n\n\n\nSupporterbandet 12. mann skal spille. Det kommer i tillegg en del overraskelser p\u00e5 scenen. D\u00f8rene \u00e5pner allerede kl. 12.00.\n\n\u2014 Kl. 17.00 blir det avmarsj til Stadion anf\u00f8rt av 20 trommeslagere, forteller Helleb\u00f8.\n\nDet er plass til over tusen mennesker i teltet i Solheimsviken. Men billettene blir fordelt etter \u00abf\u00f8rste mann til m\u00f8llen\u00bb-prinsippet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80fa90d7-6381-48d4-b378-c669242c9909"}
+{"url": "http://www.klimadebat.dk/forum/skovens-klimamaessige-betydning-d12-e1910.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:31Z", "text": "Boe Carslund-S\u00f8rensen\n> Any forest provides a climate service by storing carbon, the researchers said, but forests also absorb more solar radiation than bare ground. Tropical forests cool the land by evapotranspiration, but northern boreal forests have much lower evapotranspiration and are dark in comparison to open spaces. These factors give Amazon forests \"the highest climate regulation value of all the ecoregions we studied,\" Anderson-Teixeira said.\n\n \nEnergipolitik med omtanke er vigtig for at bevare det danske velf\u00e6rdssamfund.\n\n09-01-2012 23:37\n\n> Enhver skov giver et klima tjeneste ved at lagre kulstof, siger forskerne, men skove ogs\u00e5 absorberer mere sollys end bar jord. Tropiske skove k\u00f8le jord evapotranspiration, men det nordlige boreale skove har meget lavere evapotranspiration og er m\u00f8rke i forhold til \u00e5bne rum. Disse faktorer giver Amazon skove \"den h\u00f8jeste klimaregulering v\u00e6rdien af &\\#8203;&\\#8203;alle \u00f8koregioner, vi unders\u00f8gte,\" Anderson-Teixeira sagde.\n\n \nSkoven fordamper vand som er en kraftig \"drivhusgas\". Kunstvanding fordamper meget vand. Uden skove s\u00e5 ville regnen l\u00f8be i floderne tilbage til havet. I dag t\u00f8rre floderne ud og alt regnen er n\u00f8d til at blive fanget flere gange inden at det n\u00e5r havet.\n\n \nDeltag aktivt i debatten **Skovens klimam\u00e6ssige betydning**: \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "097debbd-df1d-4530-b0b4-504cf743d50b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Nuernberg-Hotel-Five.2369204.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:37Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel FIVE i N\u00fcrnberg (N\u00fcrnberg Altstadt), er du bare et par minutter unna G\u00e4nsem\u00e4nnchenbrunnen og Frauenkirche. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Markedsplassen og Mediaeval Dungeons.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 16 gjesterommene, som har minibar (med noen gratis artikler) og flatskjerm-TV. Rommet har seng med overmadrass. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, shopping p\u00e5 hotellets omr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5a82382-3a8d-4e7d-a5a7-bb437fa169e4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Arresterte-hotellgjester-496601b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:08Z", "text": "# Arresterte hotellgjester\n\nSTAVANGER: To kvinnelige gjester p\u00e5 Skagen Brygge ble tatt inn av politiet etter anmodning fra hotellet. Det skjedde mandag klokka 11.30.\n\nDet ble funnet amfetamin, tabletter og kontantkort som kan stamme fra straffbare handlinger, if\u00f8lge politiet. Kvinnene p\u00e5 34 og 21 \u00e5r var ruset og nedkj\u00f8rte. De ble kj\u00f8rt til legevakten.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af1bbf10-fefb-4cb1-8761-76743fe5726f"}
+{"url": "http://visitjotunheimen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:05Z", "text": " Lom stavkyrkje. Foto: Live Andrea Sulheim\n\n - \n \n Fr\u00e5 Sokse mot Hurrungane, Jotunheimen. Foto: Live Andrea Sulheim\n\n - \n \n Telting i Jotunheimen. Foto: Live Andrea Sulheim\n\n - \n \n Vinter. Foto: Live Andrea Sulheim\n\n - \n \n Visdalen. Foto: Live Andrea Sulheim\n\n - \n \n Foto: Nordal\n\n### Valdresekspressen til Jotunheimen\n\n \nNo blir det enklare for fjellfolket i Jotunheimen \u00e5 benytte buss framfor bil\\! Fr\u00e5 1. juli til 4. september vil Valdresekspressen forlenge ruta Oslo-Fagernes-Beitost\u00f8len via Gjendesheim til Lom og Leirvassbu. Det er to av Valdresekspressen sine daglege avgongar fr\u00e5 Oslo som blir forlenga, \u00e9in til Lom og \u00e9in til Leirvassbu. Bussen vil korrespondere med lokalbussar fr\u00e5 b\u00e5de Juvasshytta og Spiterstulen i Lom. \n \nhttps://www.nor-way.no/nb-NO/ruter/v%C3%A5re-ruter/valdresekspressen\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "b6dd415c-3f24-490f-b180-108ff52d05ea"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3012976/l-oreal-paris-true-match-liquid-w7-golden-amber-30ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:00Z", "text": "### Beskrivelse\n\nTrue Match Foundation fra L'Or\u00e9al Paris gir en perfekt farge og tekstur p\u00e5 huden din. Den legger seg silkemykt p\u00e5 huden og jevner ut synligheten av porer. \n \nResultatet blir en jevn, myk og glatt overflate med en naturlig finish.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8da4d4d3-f7d0-4d39-bd8e-3b10a941d485"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/digitale-projektorer/132262-hvilken-prosjektor-til-akkurat-dette-rommet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:16Z", "text": " - Hvilken prosjektor til akkurat dette rommet?\n\n ## Hvilken prosjektor til akkurat dette rommet?\n \n > Jeg skal lage spikerslag og elektrisk punkt til prosjektoren. Men da m\u00e5 jeg vite hvilken prosjektor og st\u00f8rrelse p\u00e5 lerret jeg skal ha. Ettersom jeg kun har iPad og iPhone tilgjengelig, kommer jeg ikke inn p\u00e5 den avstandskalkulatoren alle linker til. Hadde v\u00e6rt snillt om noen kunne kommet med anbefaling om prosjektor etter romst\u00f8rrelse og lerretst\u00f8rrelse. \n > \n > Jeg har selv sett p\u00e5 en testvinner BenQ w1070. Men kan jeg bruke denne i mitt rom, eller er det bedre valg i prisklassen under 10 000? Kom gjerne med andre anbefalinger. Ha lest litt om Rainboweffekten p\u00e5 DLP-p. \n > \n > Rommets str: \n > Bredde 3,6 \n > Lengde 4,5 \n > Helt m\u00f8rkt uten vinduer med filt p\u00e5 vegger, akustikkgips i tak og teppe p\u00e5 gulv. \n > \n > Ser for meg et 90\" Widescreen vil passe best inn her.\n \n2. 10-13-2013,\u00a022:48 \\#2 \n > Mener 16:9 med widescreen ja. Blir vel mest fotballkamper s\u00e5 trenger ikke filmformat i s\u00e5 stor grad.\n \n -----\n\n4. 10-14-2013,\u00a006:26 \\#4 \n \n Gorm\n > Opprinnelig postet av **asaf** \n > Hei \n > Ser egentlig ikke for meg noen kasteavstand. Men kanskje en 3-3,5m? \n > Lens shift har jeg sikkert ikke bruk for da jeg ikke vet hva det er \n > Mener 16:9 med widescreen ja. Blir vel mest fotballkamper s\u00e5 trenger ikke filmformat i s\u00e5 stor grad.\n > \n > Rommet du beskriver virker ideelt for projektor, og i utgangspunktet er det mange modeller du kan velge mellom. Ut fra kasteavstanden du oppgir er det kanskje takmontering du ser for deg? Min erfaring er at lens-shift er nyttig i slike installasjoner. Da trenger du ikke henge projektor med millimeters presisjon for \u00e5 treffe lerretet. Dersom du har mulighet ville det ikke v\u00e6re dumt \u00e5 t\u00f8ye kasteavstanden litt. Da trenger du ikke zoome s\u00e5 mye (p\u00e5 enkelte aktuelle modeller). \n > \n > N\u00e5r det gjelder budsjettet ditt (som jeg forst\u00e5r er rundt 10 laken), har du ikke mye fleksibilitet n\u00e5r det kommer til nye projektorer. N\u00e5r det er sagt, dukker det stadig opp godbiter p\u00e5 bruktmarkedet. Med 90\" ville jeg sett etter en brukt Sony HW30 eller kanskje til og med en HW20. Kommer an p\u00e5 om 3D er viktig for deg. \n > \n > Dersom du har mulighet til \u00e5 pr\u00f8vetitte p\u00e5 en DLP, ville det hjelpe deg \u00e5 finne ut om du er \"allergisk\" mot regnbuer. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at ikke alle DLP-projektorer har lens-shift, og at de derfor kan v\u00e6re litt vriene \u00e5 plassere. \n > \n > Ellers blir tipset \u00e5 lese litt i tr\u00e5dene p\u00e5 forumet og kanskje sende en Personal Message til folk som har projektorer som virker interessante for deg. Min erfaring er at folk svarer villig p\u00e5 henvendelser. \n > \n > Edit: Jeg skal forresten v\u00e6re forsiktig med \u00e5 anbefale projektorer til fotballtitting, da jeg ikke har noe erfaring med det.\n \n > Sist endret av nozehorn; 10-14-2013 kl 09:11\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n6. 10-14-2013,\u00a016:30 \\#6 \n \n asaf\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9c5426d-46dc-46f5-82ee-62539d8694cb"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/anton-martin-schweigaard-9788281520295", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:40Z", "text": "##### Omtale: Anton Martin Schweigaard\n\n Anton Martin Schweigaard (1808-1870) var en av de mest sentrale menn i den norske embetsmannsstaten. Med basis i sitt professorat i juss, \u00f8konomi og statistikk var han Stortingets ledende politiker gjennom nesten tre ti\u00e5r. Han hadde dermed ett grunnlag i embetsverket og ett grunnlag i sin folkevalgte posisjon, han var en virkelig professorpolitiker. Bokens forfattere kommer fra juss, \u00f8konomi, statistikk, id\u00e9historie og historie for \u00e5 favne Schweigaards omfattende virkefelt. Gjennom dyptg\u00e5ende studier i hans vitenskap og politikk og sammenfattende vurderinger av hans arbeid og samfunnsmessige posisjon gir de et utdypet og mer nyansert bilde av Schweigaard enn tidligere. Utvalgte politiske standpunkter blir n\u00f8ye gjennomg\u00e5tt og sett i forhold til hans vitenskapelige produksjon. Hans s\u00e6rlige moderniseringsstrategi blir fremhevet og paradokset i at han som s\u00e6rlig fikk skolegangen finansiert av en n\u00e6ringsdrivende mormor, var negativ til \u00e5 styrke kvinners rettigheter i n\u00e6ringssammenheng. I et kapittel blir hans posisjon fors\u00f8kt samlet i begrepet autorit\u00e6r liberalisme. Det fanger opp Schweigaards spesielle form for n\u00e6ringsliberalisme s\u00e5 vel som hans autorit\u00e6re holdninger i de saker som den nye venstrebevegelsen med Johan Sverdrup i f\u00f8rersetet hevdet. Ogs\u00e5 hans egen vitenskapelige utvikling gjennom hans omdiskuterte forhold til romerretten blir sett i sammenheng med den politiske utvikling p\u00e5 Stortinget.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98b898c8-f878-4f2d-a4e1-ca4caf63f9eb"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Belgias_geografi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:28Z", "text": "Belgia ligger i Vest-Europa mellom Nordsj\u00f8en, Frankrike og Nederland. Belgia har et areal p\u00e5 33\u00a0990 kvadratkilometer, og er delt inn i tre geografiske regioner: Kystsletten i nordvest, det sentrale plat\u00e5et og Ardennene i s\u00f8r\u00f8st. Kystsletten best\u00e5r hovedsakelig av sanddyner og dikelandskap. Dikelandskapet er landomr\u00e5der n\u00e6r eller under havniv\u00e5, der havet holdes ute ved hjelp av diker, eller sletter som er drenert ved hjelp av kanaler. Det sentrale plat\u00e5et er et jevnt omr\u00e5de som sakte stiger innover i landet, og har mange fruktbare daler og er irrigert av mange vannveier. Her finnes ogs\u00e5 mer kuperte omr\u00e5der, inkludert grotter og sm\u00e5 gjel.\n\nI s\u00f8r\u00f8st ligger Ardennane, som er mer kupert enn resten av landet. Det er et tett og kupert skogsomr\u00e5de, som ikke egner seg s\u00e5 godt til jordbruk. Omr\u00e5det strekker seg inn i de nordlige delene av Frankrike, og inn i Tyskland, der omr\u00e5det heter Eifel. Det er her man finner det meste av dyrelivet i Belgia. Det h\u00f8yeste punktet i Belgia, Signal de Botrange med 694 meter, ligger ogs\u00e5 i dette omr\u00e5det. Belgia har relativt f\u00e5 naturlige innsj\u00f8er, og ingen av dem er store.\n\nBelgia deler grenser med Frankrike, Tyskland, Luxembourg og Nederland. Den totale landegrensen er 1\u00a0482 km, i tillegg til 73,1 km med kystlinje. Belgia er tiln\u00e6rmet det geografiske midtpunktet i Vest-Europa, og alle de store hovedstedene i Vest-Europa ligger innenfor 1\u00a0000 km fra Brussel, som er hovedsetet for b\u00e5de EU og NATO. Fra s\u00f8r\u00f8st til nordvest er landet 280 km langt, og fra nord\u00f8st til s\u00f8rvest 222 km.\n\n## Innhold\n\n\n\nSanddyner i Koksijde ved Nordsj\u00f8en\n\nBelgias klima er preget av myke overganger. V\u00e6ret i Flandern er ganske likt v\u00e6ret i Nederland med kj\u00f8lige vintre og milde somre (s\u00e6rlig dersom man flytter seg til indre str\u00f8k), og alle \u00e5rstider har forholdsvis ofte regn, men sjelden s\u00e6rlig intenst. S\u00f8rover og inn i Vallonia blir klimaet mer kontinentalt med litt kj\u00f8ligere v\u00e6r om vinteren og et par dager mindre med nedb\u00f8r. Sn\u00f8 er ikke uvanlig fra november til april. Forskjellene mellom nord og s\u00f8r er likevel sm\u00e5. Det h\u00f8yere omr\u00e5det i Belgia, kalt Ardennene, er i snitt 2-3 \u00baC kaldere enn resten av Belgia. Mesteparten av Ardennene, s\u00e6rlig Hautes Fagnes, er mer skyet og f\u00e5r omtrent 300 mm mer nedb\u00f8r i \u00e5ret enn omr\u00e5dene i nord og vest.\n\nBrussel f\u00e5r regn omtrent annenhver dag i snitt, om sommeren mer regnbygepreget og p\u00e5 vinteren mer i form av yr. Brussels nedb\u00f8rsnormal er 855\u00a0mm i \u00e5ret. Belgia har sjelden ekstreme temperaturforhold hverken sommer eller vinter, og temperaturen i Brussel g\u00e5r fra rundt \u221217\u00baC om vinteren til 37\u00baC om sommeren i de mest ekstreme tilfellene.\n\n## Milj\u00f8\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBelgia har store milj\u00f8problemer p\u00e5 grunn av stor befolkningstetthet og plasseringen sentralt i Vest-Europa. En rapport fra 2003^(\\[1\\]) hevder at vannet i de belgiske elvene har den laveste kvaliteten i hele Europa, og det d\u00e5rligste av de 122 landa som ble unders\u00f8kt.\n\n**Naturfarer:**\n\nflom truer dikelandskapet p\u00e5 kysten, der betongdiker holder havet ute.\n\n**Milj\u00f8problemer:**\n\nMenneskelig p\u00e5vinrkning, som urbanisering, tette transportnettverk, industri, utbredt dyreavl og dyrking av jorden, luft- og vannforrurensning har ogs\u00e5 f\u00f8lger for nabolandene\n\n**Milj\u00f8avtaler:** \n*medlem av avtaler som omhandler:*\n\nLuftforurensning (inkludert Svovel 85), Antarktisk milj\u00f8vernsprotokoll, Antarktisktraktaten, Biologisk mangfold, Klimaendringer, \u00d8rkenspredning, Utryddingstruede dyrearter, Milj\u00f8modifisering, Milj\u00f8farlig avfall, Havrett, Dumping av milj\u00f8farlig avfall til sj\u00f8s, Bevaring av sj\u00f8liv, Forbud mot atompr\u00f8vesprengninger, Vern av ozonlaget, Skipsforurensning, Tropisk t\u00f8mmer (83 og 94), V\u00e5tmarksomr\u00e5der\n\n*signert, men ikke stadfestet:*\n\nLuftforurensning (nitrogenoksid og vedvarende organsiske forurensende stoffer, svovel 94, flyktige organiske stoff), Kyoto-avtalen\n\n \n - Flamsk Brabant (Vlaams-Brabant)\n3. Hovedstadsregionen Brussel, tospr\u00e5klig fransk-nederlandsk (*Brussels Hoofdstedelijk Gewest* p\u00e5 nederlandsk, *R\u00e9gion de Bruxelles-Capitale* p\u00e5 fransk, *Region Br\u00fcssel-Hauptstadt* p\u00e5 tysk).\n\nHver provins er delt inn i kommuner (*gemeenten* p\u00e5 nederlandsk, *communes* p\u00e5 fransk og *Gemeinden* p\u00e5 tysk (se liste over belgiske kommuner)).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d4d9518-48ea-4cc3-84dc-b29512e9ee81"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Oddekalv-domt-for-mobilharverk-205597b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:58Z", "text": "# Oddekalv d\u00f8mt for mobilh\u00e6rverk\n\nKurt Oddekalv ble mandag d\u00f8mt for skadeverk mot en mobilmast. Milj\u00f8aktivisten ble frikjent for \u00e5 ha tatt med seg en kniv inn p\u00e5 Stortinget.\n\nNtb,\n\n23.aug.2010 15:16\n\nI 2008 tok Oddekalv og hans medhjelpere i Norges Milj\u00f8vernforbund seg opp p\u00e5 taket av en byg\u00e5rd i Bygd\u00f8 All\u00e9 i Oslo. Der klippet Oddekalv av ledninger og r\u00f8sket ned antennene til en mobilmast som tilh\u00f8rte mobilselskapet MTU.\n\nOddekalv ble i Oslo tingrett d\u00f8mt for simpelt skadeverk og til \u00e5 betale 39.000 kroner i erstatning til MTU. P\u00e5talemyndighetens p\u00e5stand var 40 dagers betinget fengsel og en erstatning p\u00e5 200.000 kroner til selskapet.\n\n\u2013 Jeg ser dette som en frifinnelse og er veldig glad. Aksjonen ble gjort for \u00e5 fokusere p\u00e5 et av v\u00e5r tids st\u00f8rste milj\u00f8\u2014 og helseproblemer, sier Oddekalv til NTB.\n\nOddekalv ble frifunnet for b\u00e6ring av kniv p\u00e5 Stortinget. Han ble imidlertid d\u00f8mt til \u00e5 betale en bot p\u00e5 15.000 kroner til statskassen og sakskostnader p\u00e5 5.000 kroner.\n\nHendelsen fant sted under et bes\u00f8k 4. mars i \u00e5r, og startet if\u00f8lge Oddekalv med at en planlagt demonstrasjon p\u00e5 utsiden av Stortinget ble gjort om til et m\u00f8te inne i bygningen. Kniven ble if\u00f8lge Oddekalv med ved en feiltakelse.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "567af4a9-af7f-46ff-b7e3-7ae2efc2925b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Funaesdalen-Eriksgaardens-Fjaellhotell.384309.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:28Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Eriksg\u00e5rdens Fj\u00e4llhotell i Fun\u00e4sdalen, befinner du deg ved siden av en golfbane, kun f\u00e5 minutter fra Fjellmuseet, og i n\u00e6rheten av Funasdalsberget skianlegg. Dette hotellet med skimuligheter ligger rett i n\u00e6rheten av FunasGondolen og Fun\u00e4sdalen golfbane. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 25 gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har skrivebord og blendingsgardiner/gardiner. Etter en dag i skibakken kan du slappe av i et av stedets 2 boblebad. Hotellet har har dessuten gratis wi-fi, skioppbevaring og peis i lobbyen. Som gjest p\u00e5 dette hotellet kan du stille sulten p\u00e5 en av deres 2 restauranter. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig. Gjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon, gratis aviser i resepsjonen og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet. Det finnes 2 boblebad p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Andre fritidsfasiliteter er en badstue. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83b41528-8cb1-465e-acf8-fe770ccf4d15"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/canada/niagarafallen/fairway-motor-inn-32170/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:38Z", "text": "**Fairway Motor Inn**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Niagarafallen, Canada.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Niagarafallen, er Fairway Motor Inn kun en kort spasertur unna Skylon T\u00e5rn og Niagarafallene. \n \nPlassert ved en golfbane, byr motell p\u00e5 et godt utvalg premium fasiliteter som et utend\u00f8rs oppvarmet sv\u00f8mmebasseng og et boblebad. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette motellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise. \n \nDe romslige rommene ved Fairway Motor Inn byr p\u00e5 en TV, et kj\u00f8leskap og et tekj\u00f8kken. Alle rommene er innredet med telefon og oppvarming. \n \nFairway Motor Inn ligger i det popul\u00e6re turistomr\u00e5det Victoria. Niagara kan n\u00e5s med bil p\u00e5 under 20 minutter.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Aktiviteter**\n\nSv\u00f8mmebasseng, Golfbane, Casino, Boblebad\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n\nParkering\n\n**Annet**\n\nEget toalett, Utend\u00f8rs oppvarmet sv\u00f8mmebasseng\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ab03a25-8f01-411e-86a3-dc3c82d2628c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-alt-annet/11611-jakten-billig-kaffe-140.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:29Z", "text": " Newcomer \n \n ## Pr\u00f8ver igjen.......\n \n > For noen poster siden spurte jeg om noen har noe erfaring med en espressomaskin som heter Expobar. Ettersom svarene uteble burde jeg vel konkludere med at ingen kjenner de maskinene, men jeg krysser fingrene og pr\u00f8ver igjen...... Expobar? Anyone?.... :| \n > \n > Slenger med noen sp\u00f8rsm\u00e5l om kaffekvern? \n > Hva er \u00e5 anbefale? Er det bare Mazzer som gjelder, og i s\u00e5 fall hvilken utgave (uten at det koster skjorta)? \n > Hvilke kverner bruker dere, og hvorfor falt valget p\u00e5 akkurat den? Det er jo et hav \u00e5 velge mellom \n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n2. 08-13-2013,\u00a017:07 \\#2782 \n \n > Veksler litt mellom EQ7 eller EQ5. Har EQ5 ogs\u00e5 en s\u00e5nn separat melkebeholder den suger fra som EQ7? \n > Laveste pris p\u00e5 en EQ7 moel er vel 7800,- n\u00e5, EQ5 noe billigere. \n > Finder ogs\u00e5 Miele 5100 lekker, men den er veldig dyb da.\n \n -----\n\n4. 08-15-2013,\u00a009:15 \\#2784 \n \n Expert \n \n > Ser litt p\u00e5 Philips HD8768 ogs\u00e5. Den er litt mere kompakt og har vanntank foran. Vet ikke om det er en god maskin.... \n\n6. 08-16-2013,\u00a006:32 \\#2786 \n \n 0 post(er)\n \n > Opprinnelig postet av **Niels Nielsen**\n > \n > Leser litt videre. Denne EQ7, ser at vannbeholderen sitter p\u00e5 venstre side, det er litt upraktisk for meg da jeg tenkte ha den inntil en vegg p\u00e5 den side. \n > Ser litt p\u00e5 Philips HD8768 ogs\u00e5. Den er litt mere kompakt og har vanntank foran. Vet ikke om det er en god maskin.... \n > http://download.p4c.philips.com/file...\\_pss\\_norno.pdf\n > EQ7 g\u00e5r p\u00e5 hjul og er lett \u00e5 drei slik at du kan bruke en vannkanne for \u00e5 fylle vann, men ser problemet ditt hvis du skal gj\u00f8re det hver gang kan det bli et irritasjonsmoment...\n \n > Opprinnelig postet av **Ingeni\u00f8r'n**\n > \n > EQ7 g\u00e5r p\u00e5 hjul og er lett \u00e5 drei slik at du kan bruke en vannkanne for \u00e5 fylle vann, men ser problemet ditt hvis du skal gj\u00f8re det hver gang kan det bli et irritasjonsmoment...\n > \n > Trenger ikke s\u00e5 mye plass for \u00e5 ta den ut da... Bare 1-2 cm til siden. \n > Men det beste ville v\u00e6rt en Saeco ift plassering da de har alt bortsett fra b\u00f8nnefylling i front.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n8. 08-16-2013,\u00a009:11 \\#2788 \n \n Supertramp\n \n > Opprinnelig postet av **shakudu**\n > \n > Trenger ikke s\u00e5 mye plass for \u00e5 ta den ut da... Bare 1-2 cm til siden. \n > Men det beste ville v\u00e6rt en Saeco ift plassering da de har alt bortsett fra b\u00f8nnefylling i front.\n > \n > Saeco'ene er greie de, har jo en selv. Eneste aber er at vanntanken er i minste laget. Fordelen med det er at man f\u00e5r oftere friskt vann \n \n -----\n\n9. 08-16-2013,\u00a013:44 \\#2789 \n \n shakudu\n \n > Opprinnelig postet av **Supertramp**\n > Saeco'ene er greie de, har jo en selv. Eneste aber er at vanntanken er i minste laget. Fordelen med det er at man f\u00e5r oftere friskt vann \n > \n > Bytter vann ofte selv om tanken ikke er tom. \n > Friskt vann er jo 95% av ingrediensene i kaffe, er greit at det smaker bra \n \n -----\n\n10. 08-16-2013,\u00a014:15 \\#2790 \n \n > Greit \u00e5 ikke bruke vann rett fra springen - er fint \u00e5 la det f\u00e5 lufte seg noen timer f\u00f8r det lages kaffe. Det er en del gasser som er satt under trykk i vannledningene som forsvinner i l\u00f8pet av noen timer. \n > \n > Typisk ser du dette hvis du lar et glass vann st\u00e5 fremme en stund - da dannes det gassbobler. \n > \n > Er vel ikke s\u00e5 mye klor lenger, mest nitrogen - men allikevel.\n \n > Opprinnelig postet av **shakudu**\n > Bytter vann ofte selv om tanken ikke er tom. \n > Friskt vann er jo 95% av ingrediensene i kaffe, er greit at det smaker bra \n > \n > Jo, det er fornuftig, men jeg vil tro at de aller fleste ikke bytter f\u00f8r maskinen sier ifra. Man har vel et ganske jevnt forbruk gjennom uka.\n \n -----\n\n12. 08-16-2013,\u00a014:23 \\#2792 \n \n > Da gj\u00f8r jeg det helt etter Mr\\_Spock-boken Hver kveld t\u00f8mmer jeg trauet under for spillvann, grut-boksen og skyller og fyller vannbeholderen. Neste morgen er kaffen prima \n > Apropos prima; Starbucks kundeservice er glimrende. Her er plaster-p\u00e5-s\u00e5ret-gave etter min klage om kaffetre-greiner i b\u00f8nnepose som medf\u00f8rte stopp og service p\u00e5 maskinen. Herlig \n -----\n\n15. 08-16-2013,\u00a018:43 \\#2795 \n \n > Da er du flinkere enn meg Jeg t\u00f8mmer og fyller n\u00e5r det er fullt/tomt. \n > \n > Husker det var noen her inne som skrubbet og vasket vanntanken daglig - ellers ble det algesuppe og grodd igjen. \n > \n > Jeg har vasket vanntanken en gang p\u00e5 3-4 \u00e5r, den er like ren som ny allikevel. \n > \n > Men viktigst - kaffen er like god \n \n Expert \n \n > Skift ut den elendige nettkabel der f\u00f8lger med til Oyaide Tunami....blir en helt annen sprut i melken. \n > \n > Nuvel, synn at Bosch sine ekvivalente modeller er dyrere enn de med Siemens merke, 9100,-vs 7800,- p\u00e5 Siemens 713201 modellen og Bosch TES71321RW. \n > Bare fargen der er litt en annen, liker faktisk Bosch sin, typisk. \n > Produkter - Kaffe & vannkokere - Espressomaskiner - TES71321RW\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n18. 08-17-2013,\u00a007:30 \\#2798 \n \n Hades\n Newcomer \n \n > Da ble det en Jura Ena Micro 1 med en ekstern Jura melkesteamer. Med tilbudet komplett.no har p\u00e5 begge disse n\u00e5 havner det p\u00e5 ca 4800,- . \n > \n > Syns det er en fordel at denne ikke har innebygd melkesteamer. Dette gj\u00f8r at maskinen er liten og kompakt og tar ikke s\u00e5 mye plass p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. \n > \n > N\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 se om det smaker ogs\u00e5 \n \n -----\n\n19. 08-17-2013,\u00a008:43 \\#2799 \n \n shakudu\n > Opprinnelig postet av **Niels Nielsen**\n > \n > Nuvel, synn at Bosch sine ekvivalente modeller er dyrere enn de med Siemens merke, 9100,-vs 7800,- p\u00e5 Siemens 713201 modellen og Bosch TES71321RW. \n > Bare fargen der er litt en annen, liker faktisk Bosch sin, typisk. \n > Produkter - Kaffe & vannkokere - Espressomaskiner - TES71321RW\n > \n > Hva i alle dager. Dette har jeg ikke lagt merke til. \n > Hva er koblingen her? Boschen var faktisk finere i fargen ja Ellers er det jo samme maskin, how come?\n \n -----\n\n20. 08-17-2013,\u00a013:32 \\#2800 \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b3d484a-71f1-41b2-af4e-ddc7f1c91047"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sundvollen-Sundvolden-Hotel.396581.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:21Z", "text": " vurdering fra \n God service - hyggelig betjening i resepsjon og spisesal. F\u00f8lte oss velkommen og godt tatt vare p\u00e5. Trivelig\\! Vi var der i en byggeperiode.. Trodde ellers at hotellet l\u00e5 n\u00e6rmere vann/Tyrifjorden og bademuligheter.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Rolig og deilig, og nydelig mat\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n God service - hyggelig betjening i resepsjon og spisesal. F\u00f8lte oss velkommen og godt tatt vare p\u00e5. Trivelig\\! Vi var der i en byggeperiode.. Trodde ellers at hotellet l\u00e5 n\u00e6rmere vann/Tyrifjorden og bademuligheter.\n Vurdert aug 2010 av Anonymt\n Rolig og deilig, og nydelig mat\n Vurdert jul 2010 av Anonymt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf8075e-f755-47de-a72f-cd1fa5b2a630"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/22-aring-slo-politimann-222669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:21:29Z", "text": "# 22-\u00e5ring slo politimann\n\nF\u00f8rst nektet 22-\u00e5ringen \u00e5 fjerne seg da politiet ba ham om det. S\u00e5 slo han til en politimann da denne skulle arrestere ham for ordensforstyrrelse.\n\nOppdatert: 15.apr.2004 08:11\n\nPublisert: 15.apr.2004 08:11\n\nAftenbladet.no\n\n \nEpisoden skjedde utenfor utestedet Alexandria i Ole Bulls gate i juli i fjor. Politiet var tilkalt i forbindelse med en krangel mellom norske og vietnamesiske gjester p\u00e5 utestedet. Politiet, som oppfattet den 22-\u00e5rige vietnameseren som en av de mest aktive og hissige i krangelen, ba alle involverte om \u00e5 fjerne seg.\n\nDa 22-\u00e5ringen ikke etterkom p\u00e5legget, gikk den ene polititjenestemannen bort til ham for \u00e5 p\u00e5gripeham for ordensforstyrrelse. Politimannen ble imidlertid m\u00f8tt med en knyttneve, men klarte \u00e5 dukke slik at slaget traff ham i pannen.\n\nN\u00e5 er 22-\u00e5ringen d\u00f8mt til 21 dagers ubetinget fengsel for volden. I retten hevdet han at han aldri hadde f\u00e5tt noe p\u00e5legg om \u00e5 fjerne seg. Dommeren la likevel mer vekt p\u00e5 den forn\u00e6rmede politimannens forklaring og avsa dom i tr\u00e5d med aktors p\u00e5stand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8341ca6f-5d16-4471-8e1f-e3355900c7db"}
+{"url": "http://docplayer.me/4856112-Hvilke-tilpasninger-gjor-fjordkraft-mht-mifid-5-juni-2007-trude-frydenberg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:29Z", "text": "\n14 Hvilke tilpasninger gj\u00f8r vi? Vi har gjennomf\u00f8rt en internt prosjekt med fokus p\u00e5 Finansiell sikring, Risikostyring og Kontrollrutiner, er n\u00e5 i implementering og driftsfase. Med hensyn til MiFID har fokuset v\u00e6ret: - Organisatorisk klart skille p\u00e5 handel p\u00e5 egen og kunders bok klart skille p\u00e5 handel og overv\u00e5king Klar rolledefinering av Front Office Midle Office og Back Office - Oppdaterte prosessbeskrivelser - M\u00e5ling og overv\u00e5king ved alle interne overleveringer ( salg forvalter handel overv\u00e5king) - Ryddig og robust systeml\u00f8sning\n\n15 Hvilke tilpasninger gj\u00f8r vi? Vi vil ta en ny gjennomgang n\u00e5r det endelige lovforslaget er vedtatt, for \u00e5 sikre at v\u00e5r aktivitet kan defineres innenfor unntakene Intern oppl\u00e6ring og informasjon om konsekvensen av ikke \u00e5 ha konsesjon, innen Gjenta test for alle ansatte, Advokatfirma hadde en gjennomgang av v\u00e5r virksomhet i Det ble bl.a. utarbeidet 7 ulike instrukser. Alle ansatte fikk disse utdelt og en gjennomgang p\u00e5 Fjordkraftskolen, hvorp\u00e5 vi gjennomf\u00f8rte en test p\u00e5 intranettet. Alle tok testen til de besto.\n\n16 Takk for oppmerksomheten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f754886-2361-48b0-bb25-d113a2103595"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/14-evakuert-da-rekkehus-brant-426694b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:09Z", "text": " - \n \n FOTO: Heidi Hjorteland Wigestrand \n\n# 14 evakuert da rekkehus brant\n\n14 personer ble evakuert og en brakt til sykehus etter en dramatisk brann i et rekkehus p\u00e5 Sand natt til onsdag.\n\nOppdatert: 31.mar.2011 15:21\n\nPublisert: 30.mar.2011 06:38\n\nStein Halvor Jupsk\u00e5s\n\n \nKlokken var 12 minutter over midnatt da det ble meldt om kraftig brann i en bolig i Austmannsvegen p\u00e5 Sand i Suldal kommune.\n\n**VAR DU DER? HAR DU BILDER?** Send dem p\u00e5 mail (klikk her) eller ring 45 42 01 36\\!\n\nBeboer av boligen var alt ute og i sikkerhet. Han ble brakt til sykehus i Haugesund med ambulanse da det viste seg at han hadde v\u00e6rt eksponert for s\u00e5 vel brann som r\u00f8yk. Mannen skal ikke v\u00e6re alvorlig skadet.\n\nBoligen det brant er en rekkehysleilighet i en rekke av fire leiligheter. Samtlige fire boenheter ble evakuert. Det samme ble ytterligere en frittst\u00e5ende bolig i n\u00e6r tilknytning til selve brannobjektet. I alt ble 14 personer evakuert fra boligene..\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nEn dr\u00f8y halvtime etter den f\u00f8rste meldingen om brannen, sprer flammene seg fra boligne der den startet. Flere boenheter ber\u00f8rt. De to midterste leilighetene i rekken er brannskadet. De to endeleilighetene er r\u00f8ykskadet. Den frittliggende boligen antas ikke \u00e5 v\u00e6re skadet av brann, men ogs\u00e5 denne kan v\u00e6re r\u00f8ykskadet.Ved 02.00-tiden i natt var ni personer evakuert til Ryfylke fjordhotell. Beboerne i frittliggende bolig, til sammen fem personer, overnatter p\u00e5 annen privat adresse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1cc6440-c984-47c9-ad14-82b94b05908f"}
+{"url": "https://no.hotels.com/nh1725097/hoteller-i-kaleici-antalya-region-tyrkia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:59Z", "text": "## Leter du etter hoteller i Kalei\u00e7i?\n\nSammensetningen av nabolagene er det som gir en by dens personlighet, og noe av det morsomme under et opphold er \u00e5 oppdage bortgjemte plasser og fordype deg i de nye omgivelsene dine som er unike for akkurat det nabolaget. Hvis du har tenkt deg til Antalya (region), er et popul\u00e6rt valg \u00e5 finne et hotell i Kalei\u00e7i, som har mange andre gjester fra Norge. \nN\u00e5r du planlegger \u00e5 bestille hotell i en by du ikke har bes\u00f8kt tidligere, burde du bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 hva du har lyst til \u00e5 se og gj\u00f8re mens du er der. Beh\u00f8ver du \u00e5 bo n\u00e6re finansdistriktet p\u00e5 grunn av forretningsm\u00f8ter, eller bes\u00f8ker du kanskje byen for et avbrekk og vil helst bo i gangavstand fra alle severdighetene i teaterdistriktet? Ser du helst at omr\u00e5det er stille og avslappet, eller vil du bo der det skjer? \n", "language": "no", "__index_level_0__": "326f24d5-8bf4-43d2-8c98-d028291c71ea"}
+{"url": "http://www.thetravelinspector.no/toppen-av-norge-blogg/velkommen-til-molde-men-ikke-om-natten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:02Z", "text": "## Jul 5 Velkommen til Molde - men ikke om natten\n\nOdd Roar Lange\n\n**Turist-Norge kriger med andre - og seg selv - om \u00e5 f\u00e5 tak i turister. Men bobilturister er det ikke mange som vil ha, enda de legger igjen masse penger. I Molde f\u00e5r de ikke overnatte.**\n\n\n\nJeg har tidligere i sommer v\u00e6rt kritisk til Moldes h\u00e5ndtering av bobilturister. Det skyldes at Molde B\u00e5thavnlag tok seg til rette og satte opp forbudsskilt og b\u00f8tela bobilturister. Da det vanvittige p\u00e5funnet ble omtalt i media unnskyldte de seg med udokumenterte p\u00e5stander om at en bobil skulle ha stj\u00e5let str\u00f8m fra et utvendig str\u00f8muttak p\u00e5 klubbhuset. Og like udokumenterte p\u00e5stander om at bobilturistene skulle ha kastet s\u00f8ppel fra seg f\u00f8r de forlot stedet.\n\n**Ikke bo her**\n\nMen like ille synes jeg det er er n\u00e5r kommunen velger \u00e5 f\u00f8lge B\u00e5thavnlagets \u00f8nsker om \u00e5 forby overnatting p\u00e5 parkeringsplassen ved den store fritomten som det er brukt mellioner p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re innbydende og vakker.\n\nRetiroanlegget har vunnet internasjonale priser. Da er det vel ikke s\u00e5 rart at turister har lyst til \u00e5 bruke det... eller hva?\n\n\u00a0B\u00e5thavnlaget ble p\u00e5lagt \u00e5 fjerne skiltingen, men unnlot \u00e5 f\u00f8lge p\u00e5legget. P\u00e5 samme m\u00e5te som de unnlot \u00e5 f\u00f8lge kommunens regler da de bygget ut en 20 meter for lang molo. Denne saken ble l\u00f8st ved et forlik senere. Heldigvis.\u00a0 For jeg mener at moloen er fin og bra. Og burde v\u00e6rt ferdigstilt lenge f\u00f8r den ble det. Her burde kommunen v\u00e6rt mer smidig og l\u00f8sningsorientert.\n\nMen n\u00e5r det samme b\u00e5thavnlaget kritiserer andre for \u00e5 ta seg til rette blir det i heftigste laget, synes jeg.\n\n**Pengebrukere**\n\nBobilturister fra inn- og utland som jeg har snakket med de siste dagene forteller det samme: De handler i butikker, legger igjen penger og koser seg n\u00e5r de f\u00e5r anledning til det.\n\nNoen velger campingplass til rundt 200 kroner natta, andre foretrekker gratisplasser bruker heller pengene p\u00e5 annet vis. Forst\u00e5elig, begge deler.\n\nCampingplasseierne i byen har ingen uttalt forst\u00e5else for at kommunen vurderer \u00e5 legge forholdene til rette for bobiler. De vil heller ha bobilene hos seg. Det skj\u00f8nner jeg, og det f\u00e5r de dersom de gj\u00f8r seg attraktive nok. Informasjon m\u00e5 de selv ordne med. Det skal ikke kommuner ta seg av.\n\nMen kommunen skal ordne for kommunale parkeringsplasser for bobiler. Slik de ogs\u00e5 gj\u00f8r det for andre bilister.\n\n**Hvem l\u00f8ser saken?**\n\nDenne sommeren kommer til \u00e5 g\u00e5 uten at kommunen finner en god l\u00f8sning for tilreisende gjester. Og jeg tror det samme kommer til \u00e5 skje neste \u00e5r. For det finnes ingen som tar skikkelig tak i situasjonen. Ikke noen i kommunen, ikke turistsjefen, og ikke n\u00e6ringslivet.\n\nAlternativet er selvsagt at noen tenker at konflikter skal diskuteres av noen f\u00e5 og eventuelt finne sin l\u00f8sning i de lukkede rom, slik de ofte gj\u00f8r i sm\u00e5byer som Molde.\n\nI mellomtiden finner noen bobilturister enkeltvise plasser hvor de kan overnatte. Eller de flytter seg vekk fra Molde. Til nabokommunenen hvor de finner fantastiske overtattingsplasser p\u00e5 de mest uts\u00f8kte steder. Jeg blir beint frem misunnelig. Tenk \u00e5 kunne legge seg for natten og \u00e5 v\u00e5kne opp for dagen p\u00e5 s\u00e5nne fantastiske omr\u00e5der.\n\n**Vinner og taper**\n\nJeg undres overhode ikke over at nabobyene i s\u00f8r seiler opp som turistvinnere, mens Molde igjen blir st\u00e5ende igjen som taper med et rykte som en furtende lillebror som ikke f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 leken.\n\nOg moldensere som tror at de utsettes for en komplott n\u00e5r bobilturister vil bo gratis (men heller bruke pengene i butikkene) tar selvsagt feil. For rundt hele Norges land finnes bobil-P-plasser p\u00e5 gratisomr\u00e5der. Og\u00a0 det samme finner du ogs\u00e5 i v\u00e5re naboland.\n\n**Gratis frokost**\n\nI stedet for \u00e5 b\u00f8telegge bobilturistene burde heller B\u00e5thavnlaget \u00f8nsket dem hjertelig velkomne, servert noen gratis frokostrundtstykker og en morgenavis, og en turistbrosjyre med informasjon om hvor de kan handle. Etter modell fra Farsund Gjestehavn: gratis og med god service.\n\nJeg bekymrer meg ikke for at dete blir noen konkurrent til den kommersielle campingplassen. Like lite som B\u00e5thavnlagets egen gratis gjestebygge (bra tiltak, forresten) er noen konkurrent til den kommersielle gjestebrygga i Molde.\n\nMolde bruker hvert \u00e5r hundretusener av kroner p\u00e5 \u00e5 markedsf\u00f8re byen som turistby. Det er bortkastet n\u00e5r overnattingsgjestene jages utenfor byporten n\u00e5r de skal sove.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2623743a-c260-4d17-ba5f-7ec580a872c7"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Iraklio-Sun-Hotel.640957.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:17:11Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Sun Hotel i Malevizi (Ammoudara), er du rett i n\u00e6rheten av Pankritio stadion og Kreta naturhistoriske museum. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Theodoros Vardinogiannis stadion og Venetianske murer.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 58 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en hage. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Dette hotellet har et basseng hvor du kan nyte et forfriskende bad mens du bestiller din yndlingsdrink i bassengbaren.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet bagasjeoppbevaring, heis og kaffe p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3458055d-3bde-4605-99a9-13eb7ce1b0ca"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Jenter-er-best-over-alt-116980b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:54Z", "text": "# Jenter er best over alt\n\nKvinner er i flertall p\u00e5 landets mest popul\u00e6re studier, og de gj\u00f8r det skarpere p\u00e5 eksamen enn guttene.\n\nBT skrev i g\u00e5r at jenter n\u00e5 utgj\u00f8r to tredeler av elevmassen i f\u00f8rste klasse p\u00e5 flere av Bergens mest prestisjefylte videreg\u00e5ende skoler.\n\nForklaringen er enkel: Jentene gj\u00f8r det bedre enn guttene p\u00e5 ungdomsskolen og stiller f\u00f8rst i k\u00f8en i kampen om en plass p\u00e5 prestisjeskolene.\n\n**Klar trend**\n\n\u2014 Trenden er tydelig. Jentene gj\u00f8r det jo best i alt. Guttene henger etter p\u00e5 alle omr\u00e5der, sier Svein Lie, professor p\u00e5 Institutt for l\u00e6rerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.\n\nDet har professoren utvilsom rett i. BT har summert inntakstall fra noen av landets mest prestisjefulle studier i perioden 2002 til 2005.\n\nResultatene er klare som blekk. Kvinner er i flertall p\u00e5 de mest popul\u00e6re studiene og dominerer utdanningsveier som leder frem til h\u00f8ystatusyrker.\n\n - To av tre medisinstudenter her til lands er kvinner.\n\n - Syv av ti studenter p\u00e5 de mest prestisjetunge journaliststudiene er kvinner.\n\n**Flest og best**\n\nIkke bare er det flere kvinner som starter p\u00e5 universitetene og h\u00f8yskolenes mest prestisjefulle fag. De gj\u00f8r det sannelig bedre enn guttene til eksamen ogs\u00e5. BT har g\u00e5tt gjennom karakterstatistikkene fra landets universiteter og h\u00f8yskoler fra 2005. Ogs\u00e5 er det helhetlige bildet klart og tydelig.\n\n\n\n - Ved samtlige av landets fem vitenskapelige h\u00f8yskoler, inkludert Handelsh\u00f8yskolen i Bergen, var det jentene som gjorde det best. P\u00e5 NHH var det imidlertid nesten d\u00f8dt l\u00f8p.\n\n - Av landets 24 statlige h\u00f8yskoler var det bare i \u00c5lesund, Harstad og p\u00e5 Gj\u00f8vik at de mannlige studentene s\u00e5 vidt klarte \u00e5 kare seg foran i kampen om de beste karakterene.\n\n**- Snudde p\u00e5 90-tallet**\n\nProfessor p\u00e5 juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Johan Giertsen, har samlet statistikk om jusstudentene fra v\u00e5ren 1994. Den gang utgjorde kvinnelige studenter 36 prosent av kullet. Ved opptak i 2005 var kvinneandelen \u00f8kt til i underkant av 60 prosent.\n\n\u2014 Her p\u00e5 juss skjedde skiftet siste del av 90-tallet, sier Giertsen.\n\nKarakterstatistikken er ogs\u00e5 sl\u00e5ende lesning. I 1994 var hver fjerde jusstudent med toppkarakter (laud) en kvinne. I 2003 var seks 6 av ti med toppkarakter kvinner.\n\n\u2014 Hvorfor, vet jeg ikke. Det m\u00e5 v\u00e6re et uhyre spennende tema for en samfunnsforsker, sier Giertsen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed27b902-2f5c-42af-8266-4da6a03ff65d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-vindu-i-leilighet/230790", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:39Z", "text": "# Anbud Skifte vindu i leilighet \n\nRegistrert Dato: Mandag 07. Januar 2013\n\nTrenger \u00e5 skifte et knust vindu p\u00e5 soverom i leilighet. Vinduet m\u00e5ler 127, 7cm x 118cm fra ytterkarm til ytterkarm. Det hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 pusse ned karmen da treet har utvidet seg s\u00e5 det ikke passer inn i vindus\u00e5pningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaca4eef-9b9a-47a4-9abe-dc489ef15f91"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Saab-avtalen-med-kineserne-ryker-223587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:18:48Z", "text": " - \n \n \n Peter Litzen feiret med jubel-t\u00e5rta og kaffe da nyheten om avtalen med kineserne kom sist uke. Her sammen med datteren Nina (22) og barnebarnet Melissa (14 m\u00e5neder). **FOTO: Haug Jan/Aftenposten**\n\n# Saab-avtalen med kineserne ryker\n\nFabrikken i Trollh\u00e4ttan i Sverige kan dermed ikke starte opp som planlagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27f37d0c-03ca-447a-b3d8-f91d4126861c"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/706383-Kommentere+profilbilde+p%C3%A5+Facebook.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:44Z", "text": "En jente jeg er interessert i (og tror er interessert i meg) har byttet profilbilde p\u00e5 Facebook. Blir det for stalkete \u00e5 like og/eller kommentere bildet?\n\nTror ikke det vil f\u00e5 den effekten du \u00f8nsker. Be henne med ut \u00e5 si det til henne heller.\n\nSkjult ID med pseudonym lashes l\u00f8. 7 april 18:09 \n\nNei, det er ikke \"stalkete\" men enig med @nostaligisk, bedre \u00e5 si det til henne p\u00e5 den m\u00e5ten..\n\nhvis dere kjenner hverandre, s\u00e5 g\u00e5r det vel ann, men hadde ALDRI gjort det med ei jeg knapt kjente til..... :P\n\nJeg ville ikke lagt s\u00e5 mye betydning i det, jeg ville bare sett p\u00e5 det som et compliment.\n\nNo big deal, har hun gitt deg tilgang til sin Facebook s\u00e5 er det jo bare hyggelig om du kommenterer bildet hennes :-) jeg ville, som Cogni over her, kun tatt det som en kompliment :-)\n\nSkjult ID med pseudonym sirene l\u00f8. 7 april 18:38 \n\nEnig med @Aqueena -er jo bare hyggelig det :-)\n\nSkjult ID med pseudonym -a- l\u00f8. 7 april 18:56 \n\nEnig med jentene over her, jeg hadde blitt glad :)\n\nSkjult ID med pseudonym sirene l\u00f8. 7 april 18:58 \n\nStol p\u00e5 jentene du, TS- lik bildet og legg igjen en hyggelig kommentar ;-)\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 19:05 \n\nHun blir sikkert glad, men blir hun interessert? Kan jo henne hun bare f\u00e5r en egoboost og blir mer ovenp\u00e5.\n\nTviler p\u00e5 at hun f\u00e5r egoboost fordi 1 person gir uttrykk for \u00e5 like bildet. \nEn like gj\u00f8r ikke at hun plutselig blir interessert heller, men det kan f\u00e5 henne til \u00e5 tenke at \"Hm, han synes jeg er pen.\" og s\u00e5 begynne \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan de hadde passet sammen.\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 20:45 \n\nDet er 9 som har trykket s\u00e5 langt. Da blir jeg vel borte i mengden? :p\n\nTullebukk\\! Hvis en jeg hadde et godt \u00f8ye til hadde trykt liker eller kommentert et bilde av meg p\u00e5 Facebook hadde jeg blitt glad og varm om hjertet og lagt mer merke til den til tross for 15 om s\u00e5 det var andre liker eller kommentarer, dessuten, ei grepa dame lar ikke slikt g\u00e5 til hodet p\u00e5 henne... Som Cogni sier :-) \nHva har du \u00e5 tape? Relax og lik eller kommenter bildet du, det eneste du risikerer er \u00e5 gj\u00f8re henne glad ;-)\n\nJeg gir jo rett som det er en kompliment til mine venner p\u00e5 fb som har endret profilbilde, eller lagt inn ett nytt bilde i albumene sine som jeg synes er fint. Kan ikke se noe som helst galt i det, ei heller at hun skal f\u00f8le at du stalker henne TS.. \nDet kommer jo opp p\u00e5 din vegg n\u00e5r hun legger inn bilde/endrer profilbilde, s\u00e5 det er jo ikke slik at du m\u00e5 inn p\u00e5 hennes profil for \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 hva som skjer.\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 20:51 \n\nDet g\u00e5r kanskje an n\u00e5r det er et helt nytt bilde, men \u00e5 trykke liker p\u00e5 gamle bilder av henne viser jo at du stalker henne. Hun kan da tenke at hun har mannen i garnet, og da mister mange jenter interessen. De er litt som katter :p\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 april 20:59 \n\nKommer kanskje an p\u00e5 hvor pen hun er? Hvis hun er vang til \u00e5 f\u00e5 en dr\u00f8ss med komplimenter for utseendet, s\u00e5 har jeg h\u00f8rt at man ikke skal gi henne det.\n\nSkjult ID med pseudonym -a- l\u00f8. 7 april 21:03 \n\nDet er s\u00e5 mange hvis om tenk om ditt eller datt. Blir litt gal. Liker du bildet trykk like, liker du det ikke, la v\u00e6re. Det er ikke s\u00e5nn at jenta mister interessen for deg.\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 7 april 21:13 Privat melding \n\nKj\u00e6re vene @Pseud.... Du liker virkelig \u00e5 komplisere, hvorfor lage s\u00e5 stort nummer av det? Har hun gitt deg tilgang til fjesboka si s\u00e5 har hun gitt deg tilgang og da st\u00e5r du fritt til \u00e5 kommentere p\u00e5 nye eller gamle bilder, de fleste gj\u00f8r jo det... Og hvor i all verden har du det fra at hvis man ser p\u00e5 gamle bilder at det er stalking?? \n \nAnalyserer og kompliserer du alle ting og situasjoner ifht denne jenta gir hun deg nok ganske fort opp, liker du et bilde s\u00e5 klikk like, hvis ikke la v\u00e6re. Hun skal jo like deg for den du er og da m\u00e5 du jo vise at du har egne meninger.... Geeezez\\! Og for all del, ikke sammenlign jenter med katter i en slik sammenheng...kanskje noen umodne berter oppf\u00f8rer seg slik, gudene vet, men ikke la det f\u00f8re deg til \u00e5 tro at alle jenter er slik. Skjerpings unge mann; gj\u00f8r som du f\u00f8ler er rett og stol p\u00e5 deg selv :-)) \nVerden kommer ikke til \u00e5 ramle i hodet p\u00e5 deg om du gj\u00f8r bommerter, det er en del av livet og kalles l\u00e6ring :-) \n \nLykke til\\! \n \nKlem fra tante Aqueena\n\nSkjult ID med pseudonym Aqueena l\u00f8. 7 april 21:18 \n\n....og selv pene jenter liker \u00e5 f\u00e5 komplimenter, spesielt om det er en de liker selv...hvor du enn har h\u00f8rt du ikke skal gi komplimenter til pene jenter snakker bull og balloney\\! \n \nIngenting er vel mer frustrerende enn \u00e5 f\u00e5 fine komplimenter fra -alle- bortsett fra han som jeg har et godt \u00f8ye til... Og \u00e5rsaken hadde v\u00e6rt at han var redd det skulle g\u00e5 meg til hodet fordi jeg f\u00e5r fra s\u00e5 mange andre....? Tull og v\u00e5s fra ende til annen\\!\\! \n \nEr ikke sp\u00f8tt rart om dater g\u00e5r p\u00e5 dass om folk g\u00e5r rundt og tror p\u00e5 slikt\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Laura l\u00f8. 7 april 22:02 \n\nTrykk liker,hun ser det jo :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1672e2ed-bd5e-4e53-9c18-2757a650978c"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/mini-endring-i-hydro/269455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:17Z", "text": "# Mini-endring i Hydro\n\n - produksjon\n - 5\\. jan. 2002 - 15:48\n\n\\- Produksjonen overf\u00f8res til selskapets anlegg i Worcester i l\u00f8pet av de ni f\u00f8rste m\u00e5nedene i 2002, sier administrerende direkt\u00f8r *Derek Sweeney*. Overf\u00f8ringen begynner allerede i januar, skriver Norsk Hydro p\u00e5 deres hjemmeside.\n\nSom resultat av endringene vil Hydro Automotive Structures UK Ltd. redusere organisasjonen med 20-30 ansatte. Dette er et ledd i at Hydro restrukturerer lettmetalldivisjonen. Hydro varsler at inntil 1000 ansatte kan miste jobbene som et ledd i denne prosessen. Hydro Automotive Structures UK Ltd. leverer aluminiumdeler til bilindustrien. Blant produktene som leveres fra Bromyard, er st\u00f8tfangere til BMW Mini.\n\nMini-endring i Hydro\n\n\n\n\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n\nFattigmanns-presisjonsv\u00e5pen er en tiltakende trussel i Syria og Irak.\n\nPer Erlien Dall\u00f8kken\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09a82c20-1aa2-41ca-a646-dc3b69514c2c"}
+{"url": "http://www.oblad.no/as/ski/nyheter/flere-ser-pa-nei-til-salting-av-veiene/s/2-2.2610-1.6687922", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:22:29Z", "text": "# Flere ser p\u00e5 nei til salting av veiene\n\nAv Vidar Svinndal \n\n Publisert: 29. desember 2011, kl. 15:00 Sist oppdatert: 29. desember 2011, kl. 15:00 \n\n\n**SKI:** Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne i \u00c5s vil n\u00e5 ta opp veisalting p\u00e5 kommunale veier. Men ogs\u00e5 andre kommuner tenker i samme baner. I Krager\u00f8 kommune har man bedt Vegvesenet om ikke \u00e5 salte i Krager\u00f8 sentrum.\n\nGlenn Kullberg gleder seg over at flere kommuner sier nei til veisalt.\n\n## Innbyggernes \u00f8nsker\n\n\u2013 Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hva Vegvesenet sier til dette, men jeg h\u00e5per jo at de tar hensyn til kommunen og innbyggernes \u00f8nsker. F\u00f8rst og fremst vil en unng\u00e5 den skitne s\u00f8rpeblandingen av salt og sn\u00f8 i sentrum, et problemer som vi jo stadig ogs\u00e5 har her i Ski sentrum, sier Glenn Kullberg, mannen bak innbyggerinitiativet i Ski.\n\n**\u2013 Jeg synes dette er positivt, og h\u00e5per at flere kommuner kommer etter. Kommunepolitikerne vil nok etter hvert se at bruken av alt saltet ikke er legitimt, og at flertallet ikke \u00f8nsker det, sier Kullberg.**\n\nSki-mannen karakteriserer m\u00f8tene med Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne i Ski som spennende og hyggelig. Han har ikke hatt m\u00f8ter med andre lokale partier, men v\u00e6rt i kontakt med flere lokallag i Venstre og Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne.\n\n## F\u00f8lg opp\n\n\u2013 Jeg mener at dette er en sak som De Gr\u00f8nne og Venstre b\u00f8r f\u00f8lge opp i de kommuner hvor partiene er representert, sier Glenn Kullberg.\n\n**N\u00e5r det gjelder \u00c5s kommune vet han at SV vil st\u00f8tte utspillet fra Milj\u00f8partiet de Gr\u00f8nne. For \u00f8vrig er det hans oppfatning at de partiene som st\u00f8ter saltreduksjonsutspillet som regel er Venstre, Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne, Fremskrittspartiet og R\u00f8dt.**\n\nSki-mannen har jo ogs\u00e5 levert inn et innbyggerinitiativ overfor fylket mot den store saltbruken.\n\n## Fylkesbehandling i februar\n\n\u2013 S\u00e5 vidt jeg vet vil saken komme opp til behandling i februarm\u00f8tet. F\u00f8r det skal den behandles av en saksbehandler. F\u00e5r bare h\u00e5pe at saksbehandleren i fylket er like oppeg\u00e5ende, som milj\u00f8vernr\u00e5dgiveren i Ski kommune, sier Glenn Kullberg.\n\nHan legger til at i Sverige har 50 kommuner fattet et nei til veisalt-vedtak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcf2d5d2-8b77-4b30-ad0d-49e673e0f07c"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/utenlandsk-erotikk/6174-hele-filmen-til-chyna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:17:20Z", "text": "For \u00e5 oppklare for uvitende hvem Chyna er(jeg har ikke lastet ned filmen siden jeg regner med det er den jeg har fra f\u00f8r p\u00e5 pc'en) Chyna en av de mest kjente KVINNELIGE wrestlerne fra WWF(World Wrestling Federation) (vet ikke om hun wrestler lenger). Typen i videoen er X-pac (ogs\u00e5 wrestler) som jeg TROR var ektefellen hennes p\u00e5 den tiden. \"Rollefiguren\" Chyna er basert p\u00e5 Xena - Warrior princess. Hun heter i virkeligheten Joanie Laurer og er modell i tillegg.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d568f8b0-bd07-4b07-aa76-d6282e8265b4"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/generell-prat/105937-enda-en-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:20Z", "text": "Jeg er prinsipiell motstander av \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Jeg har selv en dialekt som ikke har sitt utspring i Willochiansk riksm\u00e5l, men det kunne aldri falle meg inn \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Skriftspr\u00e5ket v\u00e5rt er en samlende faktor for oss som folk, og spesielt viktig siden vi snakker s\u00e5 mange forskjellige dialekter. Vi har \u00e8n regjering, \u00e8n myntenhet, \u00e8n sentralbank, \u00e8n lov og for faen ett skriftspr\u00e5k. Av samme grunn kan nynorsken brenne i helvete.
\nDernest vil jeg oppfordre folk til \u00e5 gj\u00f8re seg litt flid med spr\u00e5ket. Alle er ikke like flinke, men vi kan faktisk se det n\u00e5r noen ikke gidder \u00e5 pr\u00f8ve engang. Jeg ser ihvertfall forskjell p\u00e5 dysleksi og sl\u00f8rv. F\u00f8rstnevnte har jeg ingen problemer med, sistnevnte irriterer meg. Gj\u00f8r ditt beste, og folk vil b\u00e6re over med at det ikke er grammatisk perfekt.\nJeg er prinsipiell motstander av \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Jeg har selv en dialekt som ikke har sitt utspring i Willochiansk riksm\u00e5l, men det kunne aldri falle meg inn \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Skriftspr\u00e5ket v\u00e5rt er en samlende faktor for oss som folk, og spesielt viktig siden vi snakker s\u00e5 mange forskjellige dialekter. Vi har \u00e8n regjering, \u00e8n myntenhet, \u00e8n sentralbank, \u00e8n lov og for faen ett skriftspr\u00e5k. Av samme grunn kan nynorsken brenne i helvete.
\nDernest vil jeg oppfordre folk til \u00e5 gj\u00f8re seg litt flid med spr\u00e5ket. Alle er ikke like flinke, men vi kan faktisk se det n\u00e5r noen ikke gidder \u00e5 pr\u00f8ve engang. Jeg ser ihvertfall forskjell p\u00e5 dysleksi og sl\u00f8rv. F\u00f8rstnevnte har jeg ingen problemer med, sistnevnte irriterer meg. Gj\u00f8r ditt beste, og folk vil b\u00e6re over med at det ikke er grammatisk perfekt.\n\u00e6 trur itj du har inbilt d\u00e6 nonn ting annelise,de e s\u00e5nn som skjer her p\u00e5 nakenprat n\u00e5r,man mots\u00e6tt,s\u00e6 regla, t\u00e6nke bare p\u00e5 \u00e5 dra fram kuken og ta m\u00e6 ei kakskiv f\u00f8r \u00e6 sv\u00e6lge ned med litt spylv\u00e6sk \u00e5 s\u00e5dd, som e g\u00e5tt, men best me sylt\u00f8y om du lika d\u00e6, \u00e6llers l\u00e6ke \u00e6 \u00e6 sk\u00e5p inj golvjet med gr\u00f8nns\u00e6pe,s\u00e6 \u00e6 k\u00e6n sklei i,\u00e6d\u00e6mdr\u00e6kta bortt\u00e6ver g\u00f8lvjet,men d viktiast, e at det e tr\u00e6goljv,han litjsmann bli s\u00e5 fr\u00f8ktelig,s\u00e5r n\u00e6r \u00e6 skler p\u00e5 muggu p\u00e5 flisn,s\u00e5 m\u00e5 no n\u00e6sta ha eit golvj uta flis eller anja som kan skap r\u00f8yhau.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aeb346f-c001-47f2-814d-d4cdc94e58d8"} +{"url": "http://newth.net/eirik/category/kultur/litteratur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:21Z", "text": "## Ble den f\u00f8rste romanen tekstbehandlet i 1968?\n\nForleden leste jeg en fascinerende artikkel av Matthew Kirschenbaum i Slate Magazine med tittelen *\"The Book-Writing Machine \u2013\u00a0What was the first novel ever written on a word processor?\"* Her skriver Kirschenbaum om hvordan forfatteren Len Deighton, som jobbet p\u00e5 en roman om annen verdenskrig med tittelen *\"Bomber\",\u00a0*ble spurt av en servicetekniker fra IBM om han var interessert i \u00e5 erstatte sin kulehodeskrivemaskin med selskapets alle siste teknologiske mirakel.\n\n\n\n*IBM Magnetic Tape Selectric typewriter (kilde: IBM)*\n\nMirakelet i fr\u00e5ga het\u00a0Magnetic Tape Selectric Typewriter, serienummer MT72, og ble i USA solgt for $10 000. Maskinen hadde ingen skjerm, men var isteden en slags hybrid av en Selectric-skrivemaskin (for\u00f8vrig en klassiker) og et lagringsmedium i form av et magnetb\u00e5nd. Gjorde man en feil p\u00e5 papiret kunne den rettes med en rettetast, og s\u00e5 ble den rettede versjonen lagret p\u00e5 magnetb\u00e5ndet.\n\nUnder utskriften kunne maskinen stanses og ny tekst settes inn \u2013 motstykket til CTRL-V i en hvilken som helst moderne editor. Etter litt n\u00f8ling takket Deighton ja til tilbudet, og bestemte seg for \u00e5 lease den dyreste utgaven av MT72. Den kom med to magnetb\u00e5ndstasjoner, som gjorde det mulig \u00e5 ha to ulike versjoner av en tekst tilgjengelig samtidig. Om n\u00f8dvendig kunne de to versjonene sl\u00e5s sammen.\n\nKirschenbaum mener at Deighons\u00a0*Bomber* var den perfekte roman \u00e5 pr\u00f8ve ut tekstbehandling p\u00e5. Den var faktabasert og satt sammen beretninger fra skikkelser i ulike land. At MT72 gjorde det mulig \u00e5 legge inn magnetiske \"bokmerker\" p\u00e5 b\u00e5ndet underlettet sterkt oppgaven med \u00e5 kryssjekke de ulike delene av boken mot hverandre. Deighton selv sier ogs\u00e5 at hans arbeidsmetode (og hans personlige assistents \u2013 mye av det praktiske arbeidet ble utf\u00f8rt av\u00a0Ellenor Handley)\u00a0gjorde ham til det perfekte testsubjekt:\n\n> \"I am a slow worker so that each book takes well over a year\u2014some took several years\u2014and I had always 'constructed' my books rather than written them. Until the IBM machine arrived I used scissors and paste (actually Copydex one of those milk glues) to add paras, dump pages and rearrange sections of material. Having been trained as an illustrator I saw no reason to work from start to finish. I reasoned that a painting is not started in the top left hand corner and finished in the bottom right corner: why should a book be put together in a straight line?\"\n\nDa *Bomber\u00a0*kom ut i 1970, skrev Deighton i bokas etterord at den var den f\u00f8rste i sitt slag som i sin helhet var lagret p\u00e5 magnetb\u00e5nd f\u00f8r trykking. Og if\u00f8lge Kirschenbaum var den ogs\u00e5 den f\u00f8rste utgitte romanen som helt og holdent ble utarbeidet p\u00e5 et produkt som ble markedsf\u00f8rt som en \"tekstbehandler\" (et begrep som oppsto i Tyskland p\u00e5 50-tallet, for\u00f8vrig).\n\nArtikkelen er en del av forarbeidet til en bok Kirschenbaum jobber med (skal kj\u00f8pes n\u00e5r den kommer), og bekrefter inntrykket jeg f\u00e5r n\u00e5r jeg ser n\u00e6rmere p\u00e5 det historiske samspillet mellom IT og b\u00f8ker: ofte har innovasjoner vi betrakter som nye, dypere historiske r\u00f8tter. Jamf\u00f8r denne innf\u00f8ringen i tekstbehandlingens historie.\n\n\n\n*\"Mizt \u2013 gjenferdenes planet\" av Jon Bing: Den f\u00f8rste norske tekstbehandlede romanen?*\n\nDen reiser ogs\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l i meg, som for eksempel: n\u00e5r ble tekstbehandling f\u00f8rste gang brukt i Norge?\u00a0Jeg har alltid v\u00e6rt overbevist om at Jon Bing var aller tidligst ute, og det mener han tydeligvis selv ogs\u00e5. Bing regner *Mizt \u2013 Gjenferdenes planet* som den f\u00f8rste tekstbehandlede norske romanen, og i mitt (signerte\\!) eksemplar\u00a0fra 1982 har han et fascinerende etterord med bl.a. f\u00f8lgende utledning:\n\n> Denne boken er skrevet p\u00e5 en Facit/Addo 800 DTC tekstbehandlingsenhet levert av Alf G. Johnsen A/S, Oslo. Ved innskrivningen er tekstens struktur definert ved hjelp av Lovdatas universelle grafiske koder. Alf. G Johnsen har ogs\u00e5 v\u00e6rt behjelpelig med \u00e5 overf\u00f8re teksten fra fleksiplater over et TTY-grensesnitt p\u00e5 en 300-bauds oppringt linje til Lovdata-Oslo.\n\nJeg har ikke klart \u00e5 finne mer informasjon om Facit/Addo 800, men den var tydeligvis en dedikert enhet p\u00e5 linje med IBM-maskinen til Deighton. P\u00e5 dette tidspunktet hadde det allerede eksistert tekstbehandlingsprogramvare i en \u00e5rrekke (Electric Pencil fra 1976 regnes ofte som det f\u00f8rste for hjemmemaskiner). Et par-tre \u00e5r etter *Mizt*\u00a0vet jeg at det ble snakket om at norske skribenter var igang med tekstbehandling p\u00e5 maskiner fra Apple eller IBM.\n\n\n\n*Startskjermen til LocoScript fra 1985*\n\nFor egen begynte jeg med tekstbehandling for alvor i 1987, med kj\u00f8pet av en Amstrad PCW 8256 som ble solgt med printer og tekstbehandlingsprogrammet LocoScript. Selv om maskinvaren var primitiv sett med dagens m\u00e5lestokk, hadde LocoScript alt jeg trengte som skribent. Siden den gang har jeg skrevet mine b\u00f8ker og artikler i WordPerfect, Lotus Ami Pro, AbiWord, OpenOffice og en dr\u00f8ss med applikasjoner til diverse sm\u00e5maskiner, til jeg idag har endt opp med Google Docs.\n\nDet sl\u00e5r meg at jeg i hele dette tidsrommet p\u00e5 26 \u00e5r ikke kan komme p\u00e5 en eneste funksjon som representerer et dramatisk skille med tidligere programvare. Jeg kunne antagelig sette meg ned med LocoScript idag og v\u00e6re \u00a0ganske tilfreds med opplevelsen. Jeg vet, jeg vet \u2013 det sier allverden om hvor gammel og gr\u00e5 jeg er i ferd med \u00e5 bli.\n\nMen det sier ogs\u00e5 noe om arbeidsmetode. I likhet med Len Deighton (som forresten er en riktig god forfatter \u2013 jeg hadde stor glede av\u00a0*Bomber* da jeg leste den p\u00e5 s\u00f8ttitallet) er jeg en ganske ustrukturert skribent. Jeg begynner nesten aldri p\u00e5 begynnelsen av et stykke, men starter isteden med en god id\u00e9 som jeg oftest m\u00e5 arbeide meg b\u00e5de bakover og fremover fra.\n\nStart- og sluttpoeng kommer nesten alltid helt til slutt, og gjerne samtidig. Disposisjoner skj\u00f8nner jeg meg rett og slett ikke p\u00e5. Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg neppe hadde arbeidet som skribent om det ikke hadde v\u00e6rt for tekstbehandlingen. Det ville rett og slett blitt for mye plunder og heft med all papirklippingen, teipingen og korrekturlakkingen. :)\n\n\u00a0\n\n## The Door into Summer\n\nFor\u00a0en tid tilbake leste jeg Robert\u00a0Heinleins tidsreiseklassiker, \"The Door into Summer\". Som det meste Heinlein skrev er denne boka lettlest og spennende, med fremtidsskildringer som er fjerne fra den virkelige fremtiden (n\u00e5 v\u00e5r fortid \u2013 mye av handlingen er lagt rundt 2000) men likevel s\u00e5 kreative at det blir god underholdning av det.\n\nEt stort ekstra pluss for meg f\u00e5r boka for \u00e5 ha en katt, Petronius eller Pete, i en sentral rolle. Det er ogs\u00e5 denne katten som gir boka dens tittel og gjennomgangstema, som introduseres p\u00e5 romanens f\u00f8rste side. \n\n\n*Ada ved sommerd\u00f8ra. (c) Elisabeth Bjone*\n\nJeg kjenner s\u00e5 godt igjen atferden som beskrives nedenfor fra v\u00e5re egne katter (ikke minst Ada), som i kuldeperioder som den vi g\u00e5r gjennom n\u00e5 gj\u00f8r akkurat som Pete. Det vil si at pus l\u00f8per bort til d\u00f8ra og ber meg \u00e5pne den om og om igjen, tydeligvis i h\u00e5p om at *denne gangen*\u00a0kommer det til \u00e5 v\u00e6re sommer p\u00e5\u00a0den andre siden. Ada blir like skuffet hver gang selvsagt, men hun gir seg aldri. Hun vet jo at \u00e9n gang blir det sommer utenfor d\u00f8ra igjen. Det er, som Heinlein viser i \"The Door into Summer\", mye \u00e5 l\u00e6re av det.\n\n> \"While still a kitten, all fluff and buzzes, Pete had worked out a simple philosophy. I was in charge of quarters, rations and weather; he was in charge of everything else. But he held me especially responsible for weather. Connecticut winters are good only for Christmas cards, regularly that winter Pete would check his own door, refuse to go out it because of that unpleasant white stuff beyond it (he was no fool), then badger me to open a people door.\n> \n> He had a fixed conviction that at least one of them must lead into summer weather. Each time this meant that I had to go around with him to each of eleven doors, hold it open while he satisified himself that it was winter out that way, too, the go on to the next door, while his criticisms of my mismanagment grew more bitter with each disappointment.\n> \n> Then he would stay indoors until hydraulic pressure utterly forced him outside. When he returned the ice in his pads would sound like little clogs on the wooden flooor and he would glare at me and refuse to purr until he had chewed it all out\u2026 whereupon he would forgive me until the next time.\n> \n> But he never gave up his search for the Door into Summer.\"\n\nBare rolig, Ada. Sommeren kommer, den.\n\n## Er Bokskya s\u00e5 forbrukeruvennlig?\n\nImorgen skal bokbransjen lansere sin store eboksatsing, etter mer enn et \u00e5rs forsinkelse og en innspurt som har v\u00e6rt preget av mye negativ presse. S\u00e6rlig har Aftenposten v\u00e6rt p\u00e5 hugget, med en serie artikler som har satt et kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 hele satsingen. Sm\u00e5forleggere har f\u00f8lt seg utestengt, avisens kommentatorer har beskyldt bokbransjen for \u00e5 gjenta platebransjens feil og det er dannet en alternativ ebokdistribut\u00f8r, Emviem, som allerede er p\u00e5 nett med innhold.\u00a0I g\u00e5rsdagens avis er det Forbrukerr\u00e5det som dundrer l\u00f8s. Fagdirekt\u00f8r Thomas Nortvedt sier blant annet:\n\n> Bokskya viser at forlagenes binding til egne bokhandlere g\u00e5r ut over bokkj\u00f8pernes tilbud. Ved \u00e5 frata andre \u00e5 selge forlagenes b\u00f8ker blir norske forbrukere bundet til forlagenes teknologiske l\u00f8sninger og ikke minst prisregime. \\[\u2026\\]\u00a0Det er trist at de ikke l\u00e6rer av andre innholdsbransjer om hvordan tilby produkter elektronisk til forbrukerne. \\[\u2026\\]I stedet for \u00e5 la de som har erfaring med disse plattformene slippe til \u2013 som Apple og Amazon, som har vist at dette er noe de kan \u2013 holdes disse utenfor for \u00e5 beskytte egne salgsledd.\n\nSlik jeg ser det, har Forbrukerr\u00e5det gode poenger, men overser ogs\u00e5 vesentlige momenter. Det siste f\u00f8rst. N\u00e5r Thomas Nordtvedt er bekymret for fragmenteringen av markedet, peker han p\u00e5 et problem som ikke er unikt for Norge. Rotproblemet er bruken av DRM, som gj\u00f8r at du som kj\u00f8per m\u00e5 forholde deg til innbyrdes inkompatible nettbokhandlere med ulikt tilbud. Uten DRM kan du kj\u00f8pe boka hvor du vil, og lese den p\u00e5 en hvilken som helst dings.\n\n\n\nBindingen til teknologiske l\u00f8sninger opplever ogs\u00e5 amerikanere med Amazon og iBooks. En midlertidig l\u00f8sning for norske kunder er \u00e5 samle e-biblioteket sitt p\u00e5 iPad, som vil ha apps for de ulike distribut\u00f8rene (Emviem har satset p\u00e5 Bluefire Reader, Bokskya p\u00e5 en HTML5-l\u00f8sning som bl.a. gj\u00f8r det mulig \u00e5 omg\u00e5 \"epleskatten\" p\u00e5 30%). L\u00f8sningen for fremtiden er \u00e5\u00a0kjempe for DRM-frie b\u00f8ker, slik Forbrukerr\u00e5det i sin tid hjalp oss med \u00e5 f\u00e5 DRM-fri musikk i iTunes. S\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 der, Forbrukerr\u00e5det.\n\nEllers er det viktig \u00e5 merke seg at Bokskya, til tross for den leverand\u00f8rbestemte bruken av DRM, teknisk sett er en *\u00e5pnere* l\u00f8sning enn Kindle Store og iBooks. Kunder skal ikke kj\u00f8pe eb\u00f8kene sine p\u00e5 Bokskya.no, men hos en av mange ebokhandlere som bruker Bokskya som distribut\u00f8r. Som kunde knytter du dine ebokkj\u00f8p til Bokskya-kontoen din, som blir \"knutepunktet\" for dine ebokkj\u00f8p. Slik minner Bokskya alts\u00e5 mer om Google eBooks enn Amazon.\n\nEt konkret eksempel: om du tidligere har kj\u00f8pt eb\u00f8ker fra Digitalbok.no, vil du kunne opprette en forbindelse fra denne til Bokskya. N\u00e5r du laster ned Bokskyas web-app til din iPad til uka, vil den legge Digitalbok-kj\u00f8pene dine inn i den samme e-hylla som eb\u00f8ker du kj\u00f8per i de \u00e5tte ebokhandlene som p.t. er knyttet til Bokskya. Det betyr ogs\u00e5 at vi i med tid og stunder kan f\u00e5 ebokhandlere fra uavhengige og interessante akt\u00f8rer som Tronsmo, for eksempel.\n\nDer kritikken fra Forbrukerr\u00e5det treffer bedre, er i beskrivelsen av eierskapssituasjonen. Selv om modellen i prinsippet gir kunden stor valgfrihet, er det jo slik at Bokskya er eid av v\u00e5re tre st\u00f8rste forlag og de forlagseide papirdistribut\u00f8rene, og mange av de Bokskya-tilknyttede bokhandlene er eid av n\u00f8yaktig samme forlag. Norske forbrukere vil alts\u00e5, i motsetning til amerikanske, ofte m\u00f8te samme akt\u00f8rer i alle ledd.\n\nMed en slik situasjon er Forbrukerr\u00e5det n\u00e6rmest forpliktet til \u00e5 rope varsko. Og joda, jeg forst\u00e5r ogs\u00e5 frustrasjonen Nordtvet gir uttrykk for. Min egen erfaring fra feltet (jeg fungerer bl.a. som ubetalt referanseperson for Bokskya) gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 si seg uenig i denne beskrivelsen, for eksempel:\n\n> Dessverre er innholdsbransjen fryktdrevet, de er redd for \u00e5 bli piratkopiert og redd for \u00e5 miste bokhandlerne sine. Dette er noe som sitter langt inne, og derfor fors\u00f8ker vi \u00e5 spille p\u00e5 erfaringene fra musikkbransjen.\n\n**Oppdatering**: Bjarne Buset fra Gyldendal svarer Forbrukerr\u00e5det her. Han mener at misforst\u00e5elsene kunne ha v\u00e6rt oppklart om Nordtvedt hadde tatt en telefon \u2013 jeg tror bransjen kunne ha st\u00e5tt seg p\u00e5 \u00e5 innr\u00f8mme at informasjonsarbeidet/promoteringen i forkant har v\u00e6rt slapp, for \u00e5 si det mildt. Et gjennomg\u00e5ende trekk ved dekningen av Bokskya er problemer med \u00e5 skille mellom bokhandlere og distribut\u00f8r, fex. Har man et unikt produkt \u00e5 lansere, er det enda viktigere enn normalt \u00e5 informere godt p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n## Norske eb\u00f8ker i Kindle Store\n\nJeg f\u00e5r en god del henvendelser fra potensielle leseplatekj\u00f8pere for tiden, og en gjenganger er denne: \"Hvorfor kan ikke norske forlag utgi b\u00f8kene sine p\u00e5 Kindle?\" Svar: Det kan de selvsagt. Hvem som helst kan utgi en bok de har rettigheter til p\u00e5 Kindle ved \u00e5 registrere seg p\u00e5\u00a0Amazons selvpubliseringsside. Heller ikke inputformat (Kindle Store lar deg laste opp i Word, ren tekst, HTML, ePUB og PDF), outputformat eller DRM-l\u00f8sning (forlagsbransjen elsker DRM) er viktige hindre.\n\nDette handler om \u00f8konomi og forretningsstrategi. Amazon har hittil krevd en for stor prosentandel av en typisk utsalgspris som norske forleggere uansett mener er altfor lav til \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig (ebokmomsen hjelper ikke her, selvsagt). Enklere blir det ikke av at v\u00e5re lokale storforlag alle har vesentlige eierandeler i bokhandlerkjeder. Forlagene \u00f8nsker rimeligvis at deres egne bokhandlere skal selge norske eb\u00f8ker i Norge, og ikke verdens st\u00f8rste nettbokhandel.\n\nEn vanlig oppf\u00f8lger til sp\u00f8rsm\u00e5let i f\u00f8rste avsnitt er: \"Men er ikke forlagene redde for \u00e5 miste lesere?\" Slik jeg kjenner bokbransjen, tror jeg ikke det. Det er ikke helt urimelig \u00e5 anta at mange av dem som n\u00e5 kj\u00f8per Kindle, ikke er store kj\u00f8pere av ny norsk litteratur i utgangspunktet. Interessen mange viser for Kindle kan v\u00e6re en norsk versjon av \"kannibaliseringseffekten\", der etablerte kunder simplthen bytter til et billigere og mer effektivt Amazon-tilbud.\n\nRegn ikke med \u00e5 se Lars Saabye Christensens eller Anne B. Ragdes siste bestselgere i Kindle Store med det f\u00f8rste, alts\u00e5. Dermed er det ikke sagt at ikke norske eb\u00f8ker fins. Norske utgivere bruker systemet, jamf\u00f8r boka hvis forside du ser til h\u00f8yre. Denne slankeboka (som jeg alts\u00e5 ikke kjenner utgiverne til eller har lest selv, selv om jeg antagelig burde) selges i den britiske Kindle-butikken til rundt 70 kroner, og ble utgitt av forlaget Lille M\u00e5ne AS for fem dager siden.\n\nProblemet er at det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne flere norske b\u00f8ker.\u00a0Selv om Amazons netthandell\u00f8sning er helt i tet p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, ser amerikanske Kindle Store ut til \u00e5 mangle noe s\u00e5 grunnleggende som en avansert s\u00f8kefunksjon som lar deg sortere titler p\u00e5 spr\u00e5k (for papirb\u00f8ker fins den, men da begrenset til de store verdensspr\u00e5kene). Jeg har heller ikke funnet noen Amazon-lister over norske utgivere eller titler, ei heller nettsteder med noe tilsvarende.\n\nS\u00e5 derfor denne oppfordringen til mine lesere: vet dere om s\u00f8kefunksjonalitet, lister eller enkelttitler, s\u00e5 legg dem gjerne inn i kommentarfeltet. S\u00e5 vil jeg oppdatere postingen etterhvert.\n\n## Wikipedia-statistikk og spr\u00e5k\n\n15/01/2010 Eirik \u00c5pne standarder, Kultur, Litteratur, Wikipedia 13 comments\n\nP\u00e5 Wikipedia Samfunnshuset presenteres og dr\u00f8ftes n\u00e5 resultatene av Wikimedia Visitor Log Analysis Report fra fjor\u00e5rets siste m\u00e5neder. Resultatene for Norge ses i tabellen nedenfor, og er interessant lesning. Trafikken fra Norge utgj\u00f8r 0,6 % av den samlede Wikipediatrafikken, og fordeler seg alts\u00e5 slik:\n\n\n\nNorge er et av landene i tabellen der det nasjonale wikiprosjektet scorer lavere enn det engelskspr\u00e5klige. Det kan ha en rekke forklaringer, den mest n\u00e6rliggende at det engelskspr\u00e5klige rett og slett er st\u00f8rre og bedre. Men en annen trend er ogs\u00e5 tydelig i Wikimedia-loggen: europeiske land som forbindes med generelt gode engelskkunnskaper (Nederland, Danmark, Sverige, Norge) har en langt h\u00f8yere engelskandel enn s\u00f8reuropeiske land, for eksempel. Nordmenn leser mye engelsk, simpelthen.\n\nTo andre tall i tabellen er interessante: russisk wikipedia har hele 2,1 % av sidevisningene. Det er langt mer enn antall norsk-russere (under 0,3 % av befolkningen), noe som kan henge sammen med det fascinerende faktum at russisk er det st\u00f8rste ikke-norske spr\u00e5ket i norske biblioteksstatistikker. Men man skal ikke se bort fra at det er feil i loggf\u00f8ringen (jamf\u00f8r den h\u00f8ye japanskprosenten i statistikken for Australia).\n\nNynorskprosenten er kanskje likevel den mest oppsiktsvekkende. OK, s\u00e5 er antall artikler langt lavere enn i bokm\u00e5lsvarianten, men mange av dem holder h\u00f8y nok kvalitet til \u00e5 v\u00e6re mer enn brukbare i f.eks. skolesammenheng. Googlerank kan v\u00e6re en hoved\u00e5rsak, men det avspeiler sannsynligvis ogs\u00e5 nynorskens svake stilling. Et lite tall til slutt: if\u00f8lge Alexa er Wikipedia nummer 10 p\u00e5 den norske nettrankinglista. Situasjonen er dermed den samme her som internasjonalt: Wikipedia er eneste ikke-kommersielle akt\u00f8r i toppskiktet.\n\n## Chris Andersons \"Free\" og mitt forfatterskap\n\n07/09/2009 Eirik B\u00f8ker, Kulturpolitikk, Litteratur, Mitt forfatteri 9 comments\n\nDet kunne fors\u00e5vidt ikke kommet p\u00e5 et mer passende tidspunkt, men jeg anmelder alts\u00e5 Chris Andersons mye omtalte bok *Free* i siste nummer av det faglitter\u00e6re tidsskriftet Prosa. Anmeldelsen kan leses i sin helhet p\u00e5 tidsskriftets hjemmesider, men siden det ikke har kommentarfunksjonalitet kan du gjerne komme med egne refleksjoner rundt boka eller dens budskap her.\n\nAndersons kjernebudskap har stor relevans for dagens ordskifte om fildeling og \u00e5ndsverklov, med debatten p\u00e5 Fribits pubm\u00f8te l\u00f8rdag som blodferskt eksempel: det ble brukt mye tid fra politikerpanelet p\u00e5 \u00e5 snakke om \u00f8konomiske modeller som gj\u00f8r det mulig \u00e5 leve av innhold p\u00e5 nettet. Det ble sagt sv\u00e6rt lite om det faktum at de samme innholdsskaperne vil m\u00e5tte konkurrere med uhorvelige mengder *lovlig*, gratis innhold.\n\nMin situasjon som skribent er illustrerende. Jeg er hovedsaklig faglitter\u00e6r forfatter (og h\u00f8rer dermed til den aller st\u00f8rste forfattergruppen i Norge). Jeg vet jeg er en habil skribent og er stolt av de mange titlene jeg st\u00e5r bak, men jeg n\u00e6rer ingen illusjoner om at det er min ud\u00f8delige prosa som lokker kunder til \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8kene mine. For faglitteratur i min m\u00e5lgruppe er innholdet eller budskapet hovedsaken.\n\n\n\nDet er hoved\u00e5rsaken til at billige og d\u00e5rligere oversatte b\u00f8ker om astronomi i \u00e5revis har utkonkurrert mine og kollegers titler, og det er grunnen til at jeg stadig sjeldnere treffer skoleelever som bruker b\u00f8ker som kilde. Hvorfor skulle de n\u00e5 det, n\u00e5r det finnes gode og lovlige gratisalternativer p\u00e5 nettet? Jeg kunne nevne Wikipedia, men p\u00e5 astronomifeltet er det faglig solide De \u00e5tte planetene kanskje viktigere. For ikke \u00e5 snakke om snl.no, sarepta.org og romfart.no.\n\nMassiv overv\u00e5kning og strengere straffeniv\u00e5 kommer ikke til \u00e5 endre en t\u00f8ddel p\u00e5 denne situasjonen. Det er i det hele tatt en situasjon staten ikke kan redde meg fra. Den indirekte og direkte statsst\u00f8tten til skribenter er viktig i v\u00e5rt kn\u00f8ttlille spr\u00e5komr\u00e5de, og kan med fordel jekkes opp noen hakk. Men den kan aldri bli hovedinntektskilden for flertallet av skribenter, og b\u00f8r heller ikke v\u00e6re det.\n\nHvilket bringer meg tilbake til Chris Andersons *Free.* Jeg p\u00e5peker i min anmeldelse at Anderson viser liten interesse for den europeiske kunnskaps- og kulturmodellen, der det offentlige spiller en hovedrolle. Og nettopp denne unnlatelsessynden gj\u00f8r boka til nyttig lesning for frilansere som meg, som m\u00e5 leve med det faktum at vi resten av v\u00e5re karrierer skal konkurrere med godt (og antagelig stadig bedre) gratisinnhold.\n\nMange av forslagene p\u00e5 Andersons lange liste over forretningsmodeller har jeg allerede gjennomf\u00f8rt. Det viktigste: kryssubsidering av gratis innhold. Jeg f\u00e5r ikke betalt for \u00e5 bruke tid p\u00e5 denne bloggen eller fremtidsbloggen, som stort sett skrives i det som betraktes som normal arbeidstid. S\u00e5 hvordan har jeg r\u00e5d til \u00e5 produsere tusenvis av bloggpostinger, all den tid jeg ikke har s\u00f8kt p\u00e5 et forfatterstipend eller annen offentlig st\u00f8tte p\u00e5 fem \u00e5r?\n\nJeg finansierer skrivingen med andre typer oppdrag, det v\u00e6re seg foredrag, konsulentvirksomhet og betalt skriving av ymse slag. Det faktum at vi snakker om kryssubsidiering er viktig: denne bloggen er ikke en blatant reklameplakat for min virksomhet (de mange kattepostingene burde v\u00e6re hint nok om det), men den gir meg et n\u00e6rv\u00e6r og en oppmerksomhet p\u00e5 nettet som ad indirekte vei kan konverteres til mer h\u00e5ndfast valuta.\n\nJeg vet det h\u00f8res ullent ut. Og jeg kjenner den vanligste innvendingen mot min forretningsmodell: \"det er lett for deg som er flink til \u00e5 prate, men hva skal vi andre gj\u00f8re?\" Men slik har det vitterlig alltid v\u00e6rt. Sitt-alene-i-\u00e5revis-og-skriv-tykke-romaner er heller ikke en forretningsmodell som passer de fleste av oss. Er det \u00e9n konklusjon man som frilanser b\u00f8r trekke av Chris Andersons *Free,* er det at vi er p\u00e5 vei inn i de individuelle, indirekte forretningsmodellenes tidsalder. Jeg sier ikke at overgangen fra bokbransjens industrielle modell blir enkel for slike som meg. Men den kommer, enten vi liker det eller ei.\n\n## Hvordan b\u00f8r en digital innkj\u00f8psordning se ut?\n\n30/06/2009 Eirik B\u00f8ker, Bibliotek, DRM, Ebok/leseplate, Kultur, Kulturpolitikk, Litteratur 9 comments\n\n(Merk: Dette er en lang bloggposting, derfor finnes det ogs\u00e5 en PDF her.)\n\nEt sikkert tegn p\u00e5 at vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss en bredere lansering av kommersielle eb\u00f8ker i Norge, finner vi i den nylig publiserte Bibliotekmeldingens punkt 7.6, kalt E-boka og innkj\u00f8psordningane:\n\n> I 2009 vil Norsk kulturr\u00e5d starte ei pr\u00f8veordning med innkj\u00f8p av e-b\u00f8ker under innkj\u00f8psordningane for litteratur. Slike innkj\u00f8p vil vere avhengig av mange faktorar, og Kulturr\u00e5det m\u00e5 i samr\u00e5d med avtalepartane finne ut kva det er ein skal betale for, korleis betalinga skal fordelast p\u00e5 dei ulike ledda, og korleis produkta skal kj\u00f8past inn og distribuerast til biblioteka og lesarane. Sp\u00f8rsm\u00e5l om utsalspris, royalty og parallelle utg\u00e5ver p\u00e5 papir og digitalt er nokre av dei mange faktorane som kjem inn i dr\u00f8ftingane.\n\nNorsk Kulturr\u00e5d setter ikke igang slike prosesser uten at det er grunnlag for det. Men som sitatet over viser, er det mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r man f\u00e5r en praktisk ordning p\u00e5 plass. N\u00e5 finnes det etablerte systemer for utl\u00e5n av eb\u00f8ker i bibliotek, det mest kjente i Norden er svenske elib.se, som leverer utl\u00e5nsl\u00f8sninger til en lang rekke folkebibliotek. Utl\u00e5n og \"tilbakelevering\" (etter 28 dager blir b\u00f8kene uleselige) h\u00e5ndteres av leseprogramvare som Adobe Digital Editions, Microsoft Reader og Mobipocket.\n\nElib st\u00f8tter ogs\u00e5 leseplater, s\u00e5 brukerne kan laste ned og lese l\u00e5nte b\u00f8ker p\u00e5 en privat iRex eller Sony Reader (modell PRS-505 og oppover). Elibs l\u00f8sning baserer seg p\u00e5 DRM, som i prinsippet er mindre problematisk for\u00a0 bibliotek enn ebokhandlere. L\u00e5nere verken har eller forventer \u00e5 ha eiendomsrett til bibliotekboka, s\u00e5 det faktum at b\u00f8kene ikke kan videreselges, l\u00e5nes eller gis bort betyr lite i denne konteksten. I daglig bruk kan det by p\u00e5 problemer, dog.\n\nDRM gj\u00f8r bruken mer tungvint \u2013 i tilfellet Adobe Digital Editions handler det blant annet om varierende stabilitet (jamf\u00f8r disse tipsene p\u00e5 Elibs hjemmeside), og mange fleste l\u00f8sninger er ikke tilgjengelige for Linux-brukere eller for dem som vil lese p\u00e5 mobiltelefoner. Bibliotekene vil ogs\u00e5 f\u00e5 problemer om det dukker opp nye leseplater som ikke st\u00f8tter de eksisterende formatene, men f\u00f8rst og fremst er det en reell fare for at kopibeskyttelse vil gi brukerne gammeldagse og lite hensiktsmessige l\u00f8sninger.\n\nI ettertid skal biblioteksektoren prise seg lykkelig over at prosjektet L\u00e5tl\u00e5n ble lagt ned \u2013 i en verden av sv\u00e6rt brukervennlige Spotify-aktige l\u00f8sninger ville det begrensede systemet ha satt biblioteket i et d\u00e5rlig lys. Her er det verdt \u00e5 merke seg at digitalbok.no har valgt \u00e5 selge eb\u00f8ker fra CappelenDamm som vannmerkede og ukrypterte PDF-filer, som kan leses p\u00e5 alle slags lesemaskiner. Uansett hva slags teknisk l\u00f8sning man baserer seg p\u00e5, er det noen sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r besvares av pilotprosjektene som gjennomf\u00f8res f\u00f8r en ordning rulles ut i stor skala.\n\n**B\u00f8r det i det hele tatt v\u00e6re en innkj\u00f8psordning?** \nDagens innkj\u00f8psordninger fungerer ved at det offentlige kj\u00f8per inn 1000/1550 eksemplarer av de fleste nye norske skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker (og et utvalg av faglitter\u00e6re) og fordeler dem til landets bibliotek. Antall innkj\u00f8pte titler svarer s\u00e5nn noenlunde til antall bibliotekfilialer i Norge, hvilket betyr ordningene sikrer at alle bibliotek har sitt eget eksemplar \u00e5 tilby. Samtidig utgj\u00f8r det innkj\u00f8pte antallet en s\u00e5 stor andel av et typisk f\u00f8rsteopplag i Norge at ordningene fungerer som en effektiv utgiverst\u00f8tte.\n\nEnn s\u00e5 lenge er samsvaret mellom opplagstall og bibliotekfilialer godt nok til at man ikke bare kan forsvare ordningene for papirb\u00f8ker, men ogs\u00e5 kan vurdere utvidelser til andre fysiske medier som tegneserier, CD-plater og spill. Problemet er imidlertid at det papirbaserte eksemplarbegrepet ikke gir mening for eb\u00f8ker. Kj\u00f8per man en bok til Amazons Kindle-system har man i virkeligheten inng\u00e5tt en langvarig leiekontrakt, der utleier kontrollerer tilgangen og bestemmer bruksretten til en eller flere fysiske leseenheter.\n\nPer idag gir Amazons brukslisens rett til \u00e5 lese samme bok p\u00e5 opptil flere leseplater og iPhone/iPod samtidig, i fremtiden vil dette antagelig utvides til lesing p\u00e5 skjerm og andre mobile enheter. Dette snur begrepet om tilgjengelighet i bibliotek p\u00e5 hodet. En ebok vil ikke v\u00e6re \"hjemmeh\u00f8rende\" i det lokale biblioteket, men vil kunne l\u00e5nes d\u00f8gnet rundt fra brukernes datamaskiner og (forh\u00e5pentligvis etterhvert) mobiltelefoner.\n\nN\u00e5r vi samtidig vet at ettersp\u00f8rselen etter nyere norsk litteratur i bibliotek gjennomg\u00e5ende er ganske lav, og at antall brukere av leseplater lenge vil v\u00e6re mye mindre enn lesere av papirb\u00f8ker, virker det urimelig \u00e5 kj\u00f8pe inn 1000 brukslisenser hvis 100 i en sentral base gir like god tilgang for brukerne. I et bibliotekperspektiv ville den optimale l\u00f8sningen v\u00e6re dynamisk, det vil si at antall brukslisenser st\u00e5r i et rimelig samsvar med ettersp\u00f8rselen etter b\u00f8ker.\n\nHer ligger det en \u00e5penbar interessekonflikt mellom forlag/forfattere og bibliotek, siden f\u00f8rstnevnte \u00f8nsker seg forutsigbarhet og f\u00f8lgelig et fast (og h\u00f8yest mulig) antall innkj\u00f8pte lisenser. P\u00e5 den annen side er produksjonsprosessen bak eb\u00f8ker annerledes. Idag er eb\u00f8ker flest et biprodukt fra papirprosessen som gjerne selges via bokhandlere, men i takt med at markedet utvikler seg vil vi stadig oftere se utgivelser som hopper over alle papirledd, inklusive bokhandelen. Lavere produksjonskostnader b\u00f8r rimeligvis gi lavere st\u00f8tte fra Kulturr\u00e5det.\n\n**Hvordan h\u00e5ndterer man grenseoppgangen mellom bibliotek og bokhandel?** \nEb\u00f8ker gj\u00f8r det un\u00f8dvendig \u00e5 bevege seg til det fysiske biblioteket for \u00e5 l\u00e5ne papirb\u00f8ker. Dette, sammen med muligheten for \u00e5 fornye via nettet, fjerner dagens hovedforskjell p\u00e5 kj\u00f8p og l\u00e5n: n\u00e5r du eier papirboka, kan du ha den umiddelbart tilgjengelig hele tiden. Det vil heller ikke v\u00e6re noen fysisk forskjell p\u00e5 kj\u00f8pebok og l\u00e5nebok \u2013 teksten p\u00e5 en leseplate ser lik ut, enten det er bibliotekets iRex eller den private man leser den p\u00e5.\n\nForlag som satser p\u00e5 DRM-baserte ebokl\u00f8sninger vil ironisk nok bidra til \u00e5 viske ut forskjellene mellom bibliotek og bokhandlere ytterligere ved \u00e5 frata brukerne kontroll over verket. Om brukeren kan *l\u00e5ne* en ebok med noenlunde samme bruksvilk\u00e5r som en kj\u00f8pebok (ingen mulighet til \u00e5 gi bort, l\u00e5ne bort eller selge den kj\u00f8pte boka), og kj\u00f8peboka koster 250-300 kroner (slik Kristenn Einarsson og andre akt\u00f8rer i bokbransjen ser ut til \u00e5 g\u00e5 inn for), skal norske ebokhandlere slite tungt med \u00e5 selge noe annet enn bestselgere i digital form.\n\nI utgangspunket har bokbransjen kun seg selv \u00e5 takke for at man forretningsmessig er p\u00e5 samme stadium som plateselskapene for fire-fem \u00e5r siden \u2013 det snakkes fremdeles langt mer om de negative konsekvensene av fildeling enn om hvordan man forvandler fildelere til betalende kunder. Men i den grad utl\u00e5n av eb\u00f8ker kan rive grunnlaget vekk for en kommersiell ebokbransje i emning, blir det ogs\u00e5 Kulturr\u00e5dets problem.\n\nPlanene om en digital innkj\u00f8psordning m\u00e5 dessuten ses i lys av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekter. I l\u00f8pet av et ti\u00e5r kan dagens bokhylla.no omfatte det aller meste av norsk litteratur f\u00f8r siste \u00e5rtusenskifte. Materialet er ment \u00e5 leses p\u00e5 skjerm, men det er en stadig mindre begrensning n\u00e5r prisen p\u00e5 b\u00e6rbare maskiner er i fritt fall. Kombinasjonen av en godt utbygd ebok-innkj\u00f8psordning og tekster eldre enn ti \u00e5r gratis tilgjenglig p\u00e5 skjerm kan bli i meste laget for en bransje som selv i gode \u00e5r driver temmelig marginalt.\n\nDen enkleste veien ut av dette dilemmaet er ogs\u00e5 den teknisk sett mest primitive: l\u00e5ne ut leseplatene med eb\u00f8ker lastet inn p\u00e5 forh\u00e5nd, og kreve at den som vil bruke sin egen leseplate m\u00f8ter opp i biblioteket. Denne l\u00f8sningen blir fort dyr (leseplater vil koste det samme som en minib\u00e6rbar i overskuelig fremtid), den vil bli sett p\u00e5 som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre bibliotekets teknologiske utvikling (et sv\u00e6rt viktig moment i moderne biblitoekarbeide) og den vil bli m\u00f8tt med minimal forst\u00e5else av brukerne.\n\nEn annen mulighet er \u00e5 begrense antall ganger man kan l\u00e5ne innenfor et gitt tidsrom: \u00f8nsker leseren lett tilgang til en ebok over tid, m\u00e5 vedkommende regne med \u00e5 kj\u00f8pe den. En tredje er \u00e5 forsinke innkj\u00f8pet av eboklisenser til bibliotekene (som jo i prinsippet kan gj\u00f8res tilgjengelig minutter etter at de er godkjent for innkj\u00f8p) lenge nok til at eboka rekker \u00e5 bygge opp et visst salg i bokhandelen, alternativt s\u00f8rge for at antall lisenser ikke er st\u00f8rre enn at l\u00e5nere flest tvinges til \u00e5 stille seg p\u00e5 venteliste for mange av h\u00f8stens b\u00f8ker.\n\nEn fjerde l\u00f8sning, og utvilsomt mitt f\u00f8rstevalg, er \u00e5 ha f\u00e6rrest mulig begrensninger i utl\u00e5nsvilk\u00e5r men samtidig overv\u00e5ke bruken n\u00f8ye for \u00e5 avdekke mulige positive og negative effekter. Digital distribusjon er intet om ikke fleksibel, og kan derfor tilpasses fortl\u00f8pende om man f.eks. skulle se et katastrofalt fall i salg av smalere titler til leseplate.\n\n**Hvilke forleggere og utgivelser skal omfattes av ordningen?** \nP\u00e5 en ebokkonferanse nylig tok Bjarne Buset fra Gyldendal opp en av forlagenes bekymringer med eb\u00f8ker i bibliotek: hvem skal levere b\u00f8kene som faller inn under innkj\u00f8psordningen, og hvordan sikrer man kvaliteten om ordningen \u00e5pnes for alle? Med papirproduksjon finnes det en \u00f8konomisk terskel for publisering, med ebokproduksjon er alt det tekniske utstyret utenom datamaskinen gratis og fritt tilgjengelig for den som vil starte eget forlag.\n\nDet er lett \u00e5 se at Kulturr\u00e5det selv ikke vil ha kapasitet til \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 alt som kommer inn, og dagens ordninger baserer seg p\u00e5 at spr\u00e5klig og faglig kontroll er gjort av forlegger p\u00e5 forh\u00e5nd. Det vil med andre ord m\u00e5tte trenges en terskel. Den kan v\u00e6re teknisk: man kan begrense innkj\u00f8p av eb\u00f8ker til titler som utgis parallellt p\u00e5 papir. Den kan v\u00e6re \u00f8konomisk: man kan kreve at utgiver m\u00e5 v\u00e6re registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysund, og/eller kreve en p\u00e5meldingsavgift lik den som n\u00e5 avkreves forlag som ikke er medlemmer av Den norske forleggerforening.\n\nEller terskelen kan v\u00e6re kvalitetsmessig: en e-forlegger uten egen kapasitet \"in-house\" kan p\u00e5legges \u00e5 dokumentere at n\u00f8dvendige spr\u00e5kvask- og konsulenttjenester er innhentet. Under alle omstendigheter vil valgene som gj\u00f8res her, i stor grad avgj\u00f8re om en innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker vil sluse mer penger inn i allerede eksisterende forlagsstrukturer, eller stimulere til innovasjon.\n\nPer idag finnes det titusenvis av nordmenn (enkelte anslag g\u00e5r i retning av 100 000) som jevnlig skriver p\u00e5 nettet. De aller fleste av disse leverer innhold av liten forlagsmessig interesse. Men om bare en promille eller to skriver p\u00e5 m\u00e5ter som faller innenfor rammene av en ordning, har Kulturr\u00e5det en mulighet til \u00e5 stimulere til reell nyskapning i forlagsbransjen ved \u00e5 slippe til stemmer som aldri har g\u00e5tt veien om et stort forlagshus i Oslo sentrum.\n\n**Hvordan sikrer man at ordningen fremst\u00e5r som tidsmessig og rimelig?** \nOm en digital innkj\u00f8psordning legger for store begrensninger p\u00e5 brukere og bibliotek, mister man en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 ta litteraturformidling et langt skritt videre. Nettmedienes eksplosive vekst har blant mye annet f\u00f8rt til grunnleggende endringer i forholdet mellom formidler og publikum. Det merkes best i biblioteksektoren, som i stadig st\u00f8rre grad orienterer seg mot ideen om arenaer for deltakelse og l\u00e6ring, snarere som et sted hvor leserne for gode r\u00e5d om hva de b\u00f8r lese.\n\nForlagene har ikke oppdaget det enn\u00e5, men nettsteder som Librarything og Goodreads har skapt genuint nye m\u00e5ter \u00e5 formidle litteratur p\u00e5, der formidlingen skjer fra leser til leser og informasjon sprer seg uhyre raskt. Det hele har skjedd uten noe st\u00f8rre offentlig eller privat engasjement, og mye tyder p\u00e5 at slike sosiale nettsamfunn tiltrekker seg mange unge leserne \u2013 nettopp de som ofte er s\u00e5 vanskelige \u00e5 n\u00e5 med konvensjonell litteraturformidling.\n\nEt svar p\u00e5 denne utfordringen kunne v\u00e6re \u00e5 lage en sentral utl\u00e5nsdatabase som gj\u00f8r det lett for brukerne \u00e5 peke til, kommentere og rangere b\u00f8kene som er tilgjengelige for utl\u00e5n. Slik kan den voksende skaren av nettbibliotekarer g\u00e5 aktivt ut p\u00e5 arenaene der nettleserne befinner seg, og vise potensielle lesere hvor f\u00e5 museklikk det er fra man registrerer sitt f\u00f8rste nasjonale l\u00e5nekort til man sitter med en ebok p\u00e5 mobiltelefonen eller mini-PCen.\n\nTil sjuende og sist handler dette om den nye innkj\u00f8psordningens legitimitet i det st\u00f8rre nettmediesamfunnet den vil v\u00e6re en naturlig del av. En ordning som i all hovedsak betaler for DRM-beskyttede parallellutgaver av papirb\u00f8ker utgitt av forleggerforeningsmedlemmer, vil fortone seg ganske annerledes og f\u00e5 en helt annen oppf\u00f8lging fra nettbrukere enn enn en ordning som st\u00f8tter \u00e5pne formater, en viss grad av brukermedvirkning og dessuten slipper til nye stemmer.\n\n**Forel\u00f8pig konklusjon**\n\nDet unike med en eventuell innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker er at den lenge vil forholde seg til et ungt marked for eb\u00f8ker i Norge (tidligere innkj\u00f8psordninger har tatt utgangspunkt i det godt etablerte papirbokmarkedet). Erfaringene med Amazons Kindle-system (som er langt mer profesjonelt og teknisk avansert enn noe vi kan vente \u00e5 se p\u00e5 lenge i Norge) tyder p\u00e5 at det selv etter en bred og tung lansering vil g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r omsetningen av eb\u00f8ker utgj\u00f8r mer enn noen promille av totalomsetningen.\n\nL\u00f8nnsomheten er ogs\u00e5 lav i startfasen, som rimelig kan v\u00e6re. Dette tyder p\u00e5 at en innkj\u00f8psordning kan bli avgj\u00f8rende for om enkelte akt\u00f8rer i det hele tatt satser digitalt, og uansett kan komme til \u00e5 p\u00e5virke alt fra pris og utgivelsesprofil p\u00e5 ebokmarkedet. I seg selv er det verken nytt eller negativt at Kulturr\u00e5det fungerer mer som Innovasjon Norge i en startfase. Men det fordrer en grundig gjennomdr\u00f8fting og konsekvensanalyse med utgangspunkt i ulike modeller, og ikke minst en oppf\u00f8lging av prosjektet.\n\nTeknisk sett er det lett \u00e5 kartlegge bruken av eb\u00f8ker, og derfor er det \u00e5penbart at trafikkdata b\u00f8r tilgjengelig for forskningsmilj\u00f8et, fortrinnsvis ogs\u00e5 sammen med tall som dokumenterer den \u00f8konomiske virkningen for utgiverne. Nettmediene er i sin natur langt flyktigere og mer dynamiske enn papirmediene, og man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at formen og vinklingen p\u00e5 en innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker kan tilpasses underveis.\n\n## Takk, Liza Marklund\u2026\n\n\u2026for at du underbygger hovedpoenget i min posting om truslene mot ytringsfriheten 12. mars. Jeg skriver at Kinas storstilte nettfiltrering ogs\u00e5 kunne bli til inspirasjon i v\u00e5r del av verden, og forleden skriver alts\u00e5 \nforfatter Liza Marklund i Expressen:\n\n> Internetleverant\u00f6rerna m\u00e5ste ta fullt ansvar f\u00f6r vad de skickar ut. Om deras bredband anv\u00e4nds f\u00f6r att stj\u00e4la, eller att sprida barnporr, bombrecept eller sj\u00e4lvmordsreklam s\u00e5 ska de b\u00f6tf\u00e4llas. Det g\u00e5r att s\u00e4tta filter p\u00e5 n\u00e4tet, kineserna klarar det ju.\n\nNei, heller ikke jeg kommer til \u00e5 gidde \u00e5 lese b\u00f8kene hennes etter dette. ;-)\n\n## Elefanten i rommet\n\n22/08/2008 Eirik B\u00f8ker, Litteratur One comment\n\nNRK skriver om aldersmerking av barne- og ungdomsb\u00f8ker, et tema som har vakt strid innen- og utenlands i \u00e5revis. Jeg kan selv huske hvor negativt jeg reagerte p\u00e5 Gyldendals 10:12-konsept da det ble lansert i sin tid. Hvor mye av et disincentiv for lesing det er \u00e5 ha \u00e5rstall p\u00e5 utsiden av en bok, er imidlertid \u00e5pent for diskusjon. Typisk nok emnet f\u00e5r Aftenposten ingen konkrete tall av sine intervjuobjekter, og det er heller ingen som p\u00e5peker det \u00e5penbare: om det er slik at eldre lesere kan miste lysten til lese en bok som er merket for en yngre aldersgruppe, kan det ogs\u00e5 tenkes at yngre lesere blir fristet av aldersmerkingen for en eldre gruppe.\n\nOg det som absolutt ikke ber\u00f8res, er hovedbegrunnelsen for aldersmerking: \u00e5 gj\u00f8re hverdagen litt lettere for dem som kj\u00f8per b\u00f8ker n\u00e5r de er i bokhandelen. Og det er alts\u00e5 *ikke* barn og unge selv, som har langt mer spennende ting \u00e5 bruke sine surt oppsparte p\u00e5. Barnebokbransjen selger sine produkter til besteforeldre, foreldre og andre n\u00e6re voksenslektninger, som haster gjennom bokhandelen p\u00e5 jakt etter en gave som passer poden. N\u00e5r det ikke er journalister og lesestimulerere i n\u00e6rheten, vil forlagsfolk og bokhandlere uten videre innr\u00f8mme at aldersmerking kan drive boksalg.\n\n## Er nettlesing ulik annen lesing?\n\n02/08/2008 Eirik B\u00f8ker, Bibliotek, Kultur, Litteratur, Nettkultur 5 comments\n\nDet er alltid utmerkede New York Times som tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let, som er sv\u00e6rt viktig i en tid da folk flest i det rike nord tilbringer langt mer tid p\u00e5 nettet enn med nesa mellom to permer. Selvsagt finner man de velkjente frontlinjene, med teknologientusiaster og tradisjonalister p\u00e5 hver sin side. Sistnevntes holdning kommer godt til uttrykk i f\u00f8lgende sitat fra Pulitzerprisvinneren David McCullough:\n\n> Learning is not to be found on a printout. It's not on call at the touch of the finger. Learning is acquired mainly from books, and most readily from great books.\n\nDen sl\u00e5ende arrogansen i holdningen McCullough legger for dagen \u2013 han sier i praksis at den eneste formen for l\u00e6rdom som har noen verdi, er den *han* representerer \u2013 er en jeg fremdeles m\u00f8ter p\u00e5 mine reiser og samtaler med l\u00e6rere, bibliotekarer og representanter for akademia. Joda, nettet kan v\u00e6re et greit tilskudd, men det er noe *eget* ved boka. Jamf\u00f8r populariteten til Bakke og Gokstads boksketsj, som jeg har sett forelesere bruke for \u00e5 hamre inn et selvgodt poeng: se hvor enkel v\u00e5r teknologi er \u00e5 bruke.\n\nDet er selvsagt rav, ruskende galt. Boka er en informasjonsteknologi som krever sv\u00e6rt mye av leseren. Virkelighetens bok-helpdesk er skolen, som bruker mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elever \u00e5 forst\u00e5 innholdet mellom permene, med varierende grad av suksess. I NYT-artikkelen p\u00e5pekes det at nettlesing faktisk kan v\u00e6re gavnlig for grupper som sliter med b\u00f8ker, fordi tekstene ofte er kortere og ledsaget av illustrasjoner (for egen del vil jeg legge til at nettekster ogs\u00e5 kan leses h\u00f8yt av programvare.)\n\nHvorom alt er, artikkelen bekrefter mitt inntrykk av at dette fremdeles er et omr\u00e5de det er forsket lite p\u00e5. Istedenfor \u00e5 se p\u00e5 lesing som en medieagnostisk aktivitet, slik ungdom \u00e5penbart gj\u00f8r, har forskningsmilj\u00f8ene v\u00e6rt mest opptatt av hvordan nettet utkonkurrerer boka. Derfor er det vanskelig \u00e5 finne tall for hvor stor andel av tiden foran skjermen som g\u00e5r med til lesing (med tanke p\u00e5 nettavisenes og wikipedias popularitet er det grunn til \u00e5 tro at andelen er h\u00f8y), vi vet for lite om hva slags lesekompetanse nettlesing gir, og enda mindre om hvordan nettlesing p\u00e5virker annen lesing.\n\nHar lesing av fragmentert tekst gjort oss mer illojale som tekstkonsumenter, slik flerkanalsamfunnet gjorde oss til TV-zappere? Jeg vil tro det er slik, men utover den stadig \u00f8kende populariteten til billigb\u00f8ker (som gj\u00f8r b\u00f8ker til et bruksobjekt det er lett \u00e5 legge fra seg) har jeg lite \u00e5 st\u00f8tte antagelsen p\u00e5. Til neste \u00e5r skal PISA-unders\u00f8kelsene utvides med et segment som tar for seg digital lesekompetanse. Jeg im\u00f8teser resultatene med spenning \u2013 for meg som skribent har det langt mer enn akademisk interesse.\n\n(Via Plinius)\n\n## tor.com \u2013 slik kan et forlagsnettsted lages\n\n30/07/2008 Eirik B\u00f8ker, Kultur, Litteratur 10 comments\n\nI \u00e5revis er jeg ofte blitt spurt om \u00e5 uttale meg om hvordan bokbransjen b\u00f8r satse p\u00e5 nettet. Det blotte faktum at sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e5 ofte dukker opp, er i seg selv et tegn p\u00e5 at man har et problem, selvsagt. Og det er ikke vanskelig \u00e5 si hva finne eksempler p\u00e5 hvordan man ikke skal gj\u00f8re det. Norske forlagsnettsteder som knapt er mer enn forlagskataloger med lavoppl\u00f8selige bilder, for eksempel. Eller ledende forfattere som ikke har noe egetprodusert n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 nettet (eller som skryter av at de hater nettet). For ikke \u00e5 snakke om norske forfatterforeningers knugende angst for det meste som er nytt.\n\nOkei, s\u00e5 er det etablert. Men finnes det andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 \u2013 er det akt\u00f8rer der ute som fungerer som normale forlag, men som likevel har en satsing p\u00e5 nettet som ser ut som om den er laget etter 1995? Svaret er ja, heldigvis. Det forel\u00f8pig siste eksempelet er amerikanske Tor Books, et datterselskap av kjempen Macmillan. Tor har lenge v\u00e6rt et forlag litt utenom det vanlige: to av redakt\u00f8rene er kjente bloggere, og en av forlagets viktigste forfattere er Cory Doctorow, som gir bort b\u00f8kene sine fra eget nettsted.\n\nP\u00e5 Tors forlagsnettsted finner du pekere til podcaster, videoer og Myspace- og Facebooksider. For et par uker lanserte Tor nettstedet Tor.com, som tar begrepet \"forlagsnettsted\" et langt skritt videre. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast minner det mest om en blogg, med innlegg av forlagets forfattere og ansatte, siste kommentarer, tags, RSS-feed og alt som ellers h\u00f8rer med. Her kan du ogs\u00e5 lese noveller, laste ned skjermbakgrunner basert p\u00e5 bokomslag og delta i debatten i brukerfora.\n\nLenge f\u00f8r lanseringen ga Tor bort gratis eb\u00f8ker, i bytte mot en gyldig epostadresse man kunne sende forlagets nyhetsbrev til. For \u00f8yeblikket p\u00e5g\u00e5r det en konkurranse der alt som kreves for \u00e5 delta er at man oppgir epostadressen, og der det som kan vinnes er en Asus Eee dekorert av en av forlagets illustrat\u00f8rer. Det stemmer. Ikke en pakke med b\u00f8ker, ikke kaffekanner, sminkepung eller smykker, men verdens hotteste lille datamaskin for tida. Tor har fingeren p\u00e5 pulsen, med andre ord.\n\nN\u00e5 kan det innvendes at Tor utgir fantasy og science fiction, og dermed har en mer nerdete kundegruppe enn forlag flest. Poenget med Tor.com er imidlertid ikke at nettstedet ser ut som en blogg eller at man gir bort lekre dingser, men at forlaget gj\u00f8r det som trengs for \u00e5 f\u00e5 kundene i tale etter prinsippet om at markeder er samtaler. Den som g\u00e5r ut fra at nordmenn er *mindre* interessert i dialog p\u00e5 nettet enn amerikanere, m\u00e5 definitivt ha v\u00e6rt offline det siste ti\u00e5ret. Oppgaven er \u00e5 finne en innfallsvinkel eller et tema som trekker deltakere nok til at samtalen g\u00e5r av seg selv. Nordmenn leser lite science fiction, men de leser vitterlig uhorvelige mengder krim. Tipset er hermed gitt\u2026\n\nHvor mye forfattere kan gj\u00f8re uavhengig av forlaget, viser reisebokforfatten Peter Moore, som jeg langsomt men sikkert er i ferd med \u00e5 bygge opp en samling av. Jeg oppdaget i sin tid Moore via en peker til petermoore.net, der han hadde lagt ut ekstrastoff og bilder som ikke kom med i b\u00f8kene av kostnadsmessige \u00e5rsaker. Nettstedet har hele tiden vokst og utviklet seg, og i tillegg til bokbeskrivelser, fotoalbum, skrivetips og andre standardelementer rommer den n\u00e5 b\u00e5de blogg, facebook- og youtube-gruppe og \u2013 selvsagt \u2013 muligheten til \u00e5 vinne en signert bok om du abonnerer p\u00e5 forfatterens nyhetsbrev.\n\n## Komfortvogna som trendbarometer\u2026\n\n07/07/2008 Eirik Litteratur, Nerdeting, Teknologi 10 comments\n\nKomfortvogna p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen ig\u00e5r var enda mer dominert av b\u00e6rbare PCer enn tidligere, og sammen med mobiler og iPoder reduserte de b\u00f8kene til et definitivt mindretallsfenomen. Dette midt i ferietiden, m\u00e5 vite, da lesing p\u00e5 lange reiser tradisjonelt har st\u00e5tt i h\u00f8ysetet.\n\nEllers: det var langt f\u00e6rre Thinkpader blant de b\u00e6rbare enn i arbeids\u00e5ret, og Macene utgjorde rundt 30 % av maskinene. Rett overfor meg satt en ung jente og chattet ivei p\u00e5 sin Macbook via Telenors mobile bredb\u00e5nd. I setet ved siden av meg satt en ung mann med Ubuntu p\u00e5 Macbook Pro og redigerte denne Eee-bloggen via Bluetooth. Nerderi er i ferd med \u00e5 bli mainstream, og taperne ser ut til \u00e5 bli Microsoft og bokbransjen\u2026 ;-)\n\n## Skjermlesing i lite format\n\nAnders Brenna skriver entusiastisk om \u00e5 lese p\u00e5 mobil, og jeg \u00f8nsker ham hjertelig velkommen i klubben. Helt siden jeg gikk til anskaffelse av min f\u00f8rste PDA, en Psion 3 i 1994, har jeg regelmessig lest b\u00f8ker p\u00e5 sm\u00e5 skjermer. Den aller f\u00f8rste var Edgar Rice Burroughs' *The Gods of Mars*, en herlig tidstypisk science fiction-historie som blant annet inspirerte Carl Sagan. Denne og tusenvis av andre titler finnes tilrettelagt for mobiltelefoner p\u00e5 mnybks.net. Har du wifitelefon eller 3G betalt av jobben, er det mobiltilpassede nettstedet en utmerket kilde til lesestoff n\u00e5r man er p\u00e5 reise (jamf\u00f8r filst\u00f8rrelsene til h\u00f8yre).\n\nAnders er innom de fleste gode argumentene for \u00e5 lese p\u00e5 mobil, og er s\u00e5 n\u00e6r, s\u00e5 n\u00e6r ved \u00e5 nevne Eirik-ordet \"d\u00f8dtidsmedium\". :-) En sv\u00e6rt nyttig (og for meg uunnv\u00e6rlig) funksjon han ikke nevner, er autoscroll. Kort sagt inneb\u00e6rer det at ebokleseprogrammet lar teksten rulle over skjermen i et tempo som passer deg. Med tanke p\u00e5 at en vanlig roman fort blir p\u00e5 noen tusen sider i mobilformat, sparer det b\u00e5de tommel og mobiltastatur. Om mobilen har et stativ eller underlag den kan lenes opp mot, kan man faktisk lese en bok uten \u00e5 ta i mobilen i det hele tatt.\n\nSiden teksten ruller jevnt og trutt over skjermen, nytter det ikke \u00e5 hoppe over setninger eller avsnitt (bare innr\u00f8m det, du gj\u00f8r det du ogs\u00e5). Dermed oppdager du sv\u00e6rt fort om en bok virkelig er engasjerende eller ikke. Er den det, vil tekstrullingen hjelpe deg til \u00e5 komme inn i en god leserytme. Hittil har jeg bare oppdaget to ulemper med funksjonen. Hvis jeg sovner fra boka, st\u00e5r den gjerne p\u00e5 siste side n\u00e5r jeg v\u00e5kner. Og n\u00e5r jeg stopper tekstrullingen, f\u00e5r jeg en kortvarig og ubehagelig opplevelse av at teksten ruller motsatt vei.\n\nEspen kommenterer ogs\u00e5 saken, og lurer p\u00e5 om han skal konvertere bloggen sin til Mobipocket-format for \u00e5 bli leselig p\u00e5 T-banen. Det er heldigvis ikke n\u00f8dvendig. Bloglines har et utmerket mobilgrensesnitt p\u00e5 m.bloglines.com, og alt man trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 f.eks. Tversover i mobilvennlig fulltekst er \u00e5 krysse av for \"Complete Entries\" i \"Display Preferences\" under \"Edit Subscription\". Det eneste som mangler for \u00e5 gj\u00f8re den opplevelsen komplett, er autoscrollfunksjonalitet i nettleseren. H\u00f8rer dere, Opera-folk?\n\n## En id\u00e9 for Store Norske?\n\nEncyclopaedia Britannica gir bort gratisabonnementer til bloggere og andre nettpublisister som peker direkte til deres artikler. N\u00e5r man benytter seg av dette tilbudet, vil ogs\u00e5 bes\u00f8kende som klikker p\u00e5 pekerne f\u00e5 tilgang til hele artikler i det som ellers er et lukket betalingsleksikon. Britannica har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 leke seg med Twitter og webwidgets ogs\u00e5, og viser dermed en for forlagsbransjen usedvanlig vilje til \u00e5 f\u00f8lge med i tiden.\n\nStore Norske leksikon, som etter det jeg er blitt fortalt skulle ha hatt *en st\u00f8rre oppdgradering* i fjor h\u00f8st, b\u00f8r utvilsomt ta en titt p\u00e5 dette konseptet. I bytte mot noen hundre gratis lisenser kan leksikonet f\u00e5 betydelig godvilje og eksponering, redusere Wikipedias dominans og kanskje til og med skaffe seg et forhold til webkyndige folk som kan komme med gode tips til forbedringer.\n\nOg n\u00e5r vi f\u00f8rst er der: \u00f8verst p\u00e5 min \u00f8nskeliste for SNL, og forlengst foresl\u00e5tt for Petter Henriksen, er en klar angivelse av forfatter(e) av artikkel, og revisjonshistorikk. Med andre ord: n\u00e5r ble artiklene redigert, og hvem som redigerte dem. Hvis man i tillegg oppga at artikler ble redigert som f\u00f8lge av tilbakemeldinger fra brukere, ville man ha skapt et ekstra incentiv til \u00e5 bidra\u2026\n\n## Leser ungdom mer enn f\u00f8r, eller like mye?\n\n24/04/2008 Eirik Kultur, Litteratur 2 comments\n\nTja, si det. I anledning Verdens Bokdag har Aftenposten brukt mye spalteplass p\u00e5 \u00e5 fortelle oss hvor mye mer det leses n\u00e5 til dags, ikke minst blant ungdom. Jeg venter ikke at kulturkonservative og\u00a0 bokbransjelojale Aftenposten stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse bestilt av bokprodusentene, men n\u00e5r det er s\u00e5 enkelt som \u00e5 surfe til Norsk mediebarometer 2007 er det litt synd at man ikke har tatt seg bryderiet. Der er tallene for boklesing nemlig langt mindre dramatiske:\n\n> 23 prosent leste b\u00f8ker p\u00e5 fritiden en gjennomsnittsdag i 2007, mot 24 prosent \u00e5ret \n> f\u00f8r. I gjennomsnitt brukte vi 13 minutter p\u00e5 boklesing per dag, eller 58 minutter \n> blant dem som leste b\u00f8ker i l\u00f8pet av en dag. Andelen boklesere sank noe i f\u00f8rste \n> halvdel av 1990-tallet, men har siden \u00f8kt. 2007-tallene er omtrent p\u00e5 niv\u00e5 med det \n> som har v\u00e6rt gjeldende de siste \u00e5ra.\n\n23-prosenttallet gjelder ogs\u00e5 gruppen unge mennesker som Synovate-unders\u00f8kelsen som Aftenposten omtaler har fokusert p\u00e5, men der er lesetallene 33 %. Selv om det skulle v\u00e6re slik at \"lesingen blant unge menn i aldersgruppen 15- 29 \u00e5r \\[har\\] hoppet s\u00e5 kraftig opp at hele fallet fra 2005 allerede er kompensert\" er det kanskje litt tidlig \u00e5 snakke om \"nytradisjonalisme\" blant ungdom. Og et eller annet sted i redaksjonen burde noen ha stusset over dette utsagnet:\n\n> Interessant nok er nedlasting av film, lesing av blogger p\u00e5 nett og skriving av innlegg i nettets diskusjonsfora p\u00e5 kraftig retur, samtidig som boklesingen \u00f8ker.\n\nDette kunne jo ha v\u00e6rt et saftig spark til den nye arvefienden (TV var som kjent den gamle), men her er det p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om Iskwevs posting om samvariasjon og \u00e5rsak igjen: *om* det skulle v\u00e6re slik at et tall vokser og et annet faller, er det ikke gitt at det er en \u00e5rsakssammenheng. Og nok engang kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved grunnp\u00e5standen: if\u00f8lge Norsk mediebarometer ser vi en fortsatt klar \u00f8kning i nettbruken, i aldersgruppen ungdom/unge voksne er den n\u00e5 mer enn tre ganger st\u00f8rre enn frivillig boklesing.Det er for\u00f8vrig en vekst som har kommet uten fem flate \u00f8re i offentlige stimuleringstiltak, og tross \u00e5relang motstand fra skolevesenet og voksenverdenen.\n\nRett nok er \"nedlasting av film\" og \"skriving av innlegg i nettets diskusjonsfora\" ullent inntil det meningsl\u00f8se (man f\u00e5r h\u00e5pe at dette ikke avspeiler originalsp\u00f8rsm\u00e5lene), men noen kilder til alternative tall finnes jo, som torrenttrafikk (som internasjonalt har \u00f8kt med 25 % det siste halv\u00e5ret) og deltakelse p\u00e5 nettsteder av typen Nettby osv. N\u00e5r vi vet hvor stort misforholdet kan v\u00e6re mellom det folk sier de gj\u00f8r, og det de faktisk gj\u00f8r, burde det v\u00e6re p\u00e5krevet.\n\n - ## Kj\u00f8p eboka: Jakten p\u00e5 sannheten\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0f6f01-695e-4678-970e-cd5a1fe6208c"} +{"url": "http://avforum.no/forum/generell-video/128349-hjelp-til-valg-av-lerret-og-prosjektor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:05Z", "text": " - Hjelp til valg av lerret og prosjektor\\!\n\n ## Hjelp til valg av lerret og prosjektor\\!\n \n > Jeg har ei m\u00f8rk kjellerstue hvor jeg har 5.2 anlegget og den lille 42\"..Den begynner \u00e5 bli fryktelig liten. Istede for \u00e5 kj\u00f8pe meg en ny stor TV s\u00e5 tenkte jeg ett RAMMElerret og prosjektor burde v\u00e6re smart. \n > MEN jeg aner ikke hva jeg skal velge. \n > OG s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let prosjektor?? \n > er 4m fra prosjektor til lerret. \u00d8nsker fullHD men det koster vell litt ekstra? \n > Er det bare \u00e5 finne en prosjektor i min prisklasse og kj\u00f8re p\u00e5. G\u00e5r an \u00e5 justere slik at det passer perfekt i ramma uansett? \n > H\u00e5pa \u00e5 ikke passere 12000kr. Budsjettoppsett.\n \n2. 01-07-2013,\u00a018:33 \\#2 \n \n > Opprinnelig postet av **loft**\n > \n > MEN jeg aner ikke hva jeg skal velge. \n > GRANDVIEW Rammespent 203x114 lerret | Hi-Fi Klubben \n > feks \n > OG s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let prosjektor?? \n > er 4m fra prosjektor til lerret. \u00d8nsker fullHD men det koster vell litt ekstra? \n > Er det bare \u00e5 finne en prosjektor i min prisklasse og kj\u00f8re p\u00e5. G\u00e5r an \u00e5 justere slik at det passer perfekt i ramma uansett? \n > H\u00e5pa \u00e5 ikke passere 12000kr. Budsjettoppsett.\n > \n > N\u00e5 f\u00e5r du vel stort sett full HD p\u00e5 de fleste projektorene s\u00e5 sant man ikke velger de helt billigste. \n > \n > Sikkert lurt \u00e5 beskrive rommet ditt litt mer, hvor m\u00f8rkt er det? Tak? Vegger? Vinduerer?\n \n3. 01-07-2013,\u00a020:27 \\#3 \n \n > Opprinnelig postet av **Wessey**\n > \n > N\u00e5 f\u00e5r du vel stort sett full HD p\u00e5 de fleste projektorene s\u00e5 sant man ikke velger de helt billigste. \n > \n > Sikkert lurt \u00e5 beskrive rommet ditt litt mer, hvor m\u00f8rkt er det? Tak? Vegger? Vinduerer?\n > \n > Veldig m\u00f8rkt :P hah..har veeeldig sm\u00e5 vinduer 30-40cm h\u00f8ye. Som har persienner p\u00e5 omtrent hele d\u00f8gnet. Har hvit panelvegger hele stua, hvit tak. Kan dessverre ikke male bakveggen m\u00f8rkt da jeg ikke eier. \n > Men greit \u00e5 kunne bruke prosjektoren n\u00e5r jeg har middel belysning i stue. For PCen vil v\u00e6re hovedkilde nr 1 for avspilling, bortsett fra bluray som g\u00e5r fra PS3en da. \n > MEN tenker p\u00e5 rammelerret og instilling av prosjektor, vil ALLE kunne stilles riktig inn s\u00e5 de passer perfekt i ramma?? \n > Kjipt \u00e5 kj\u00f8pe ramme og ikke f\u00e5 det stilt riktig inn, noe for lite eller for mye feks. \n > Ha\n \n4. 01-07-2013,\u00a020:31 \\#4 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b2b6b45-0e06-4a58-ab9f-5b247b297b09"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/--Fjord-Line-driver-ren-utpressing-612746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:27:28Z", "text": "Norge og verden\n\n# \\- Fjord Line driver ren utpressing\n\nOppdatert: 02.des.2004 03:22\n\nPublisert: 02.des.2004 02:56\n\nSVs finanspolitiske talsmann \u00d8ystein Djupedal avviser utspillet fra Fjord Line hardt og kontant.\u2014 Dette er det endelige bevis p\u00e5 at rederiet driver utpressing av Stortinget med 350 sj\u00f8folk og deres familier i potten, sier Djupedal til Bergens Tidende.\n\nMandag i forrige uke ga ferjerederiet Fjord Line beskjed til 350 sj\u00f8folk om at de blir satt p\u00e5 land fordi rederiet vil flagge ut til F\u00e6r\u00f8yene i mars neste \u00e5r. Grunnen til utflaggingen er at selskapet mister 60 millioner kroner i statsst\u00f8tte til \u00e5 dekke skatten for sine norske sj\u00f8folk n\u00e5r nettol\u00f8nnsordningen faller bort i l\u00f8pet av neste \u00e5r.\n\n\u2014 Vi \u00e5pner for \u00e5 stoppe utflaggingen til F\u00e6r\u00f8yene dersom politikerne velger \u00e5 videref\u00f8re nettol\u00f8nnsordningen slik den er i dag, sier informasjonsdirekt\u00f8r Atle Kvamme i Fjord Line til Aftenposten.\n\nI praksis betyr det at de 350 ansatte som fikk varsel om oppsigelser i forrige uke ikke f\u00e5r selve oppsigelsen i posten i neste uke slik som planlagt. Men dersom ordningen ikke videref\u00f8res, f\u00e5r de den tidlig i januar i stedet. Dermed gir Fjord Line det politiske milj\u00f8 nok en m\u00e5ned \u00e5 tenke seg om p\u00e5. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a609fc1-92f6-4876-9138-b07b66267294"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/25951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:51Z", "text": "##### Abstract\n\nGehen er en tekst som nesten i sin helhet er en gjengivelse av en monolog. Dette gj\u00f8r at b\u00e5de subjektivitet og spr\u00e5kbruk blir fremtredende elementer i teksten. Utgangspunktet for denne oppgaven om Thomas Bernhards Gehen er \u00e5 unders\u00f8ke hvordan spr\u00e5k og subjektivitet st\u00e5r i forhold til hverandre i teksten. Oppgavens tese er at subjektiviteten og spr\u00e5ket er avbildninger av hverandre i Gehen.\n\nInnledningsvis presenteres de mest i\u00f8ynefallende narratologiske grep og retoriske virkemidler. Retorikken er preget av gjentakelser, sitater, motsetningsfigurer og overdrivelser; elementer som oppgaven fors\u00f8ker \u00e5 vise danner forutsetningen for \u00e5ndsmenneskenes subjektivitet, like mye som for deres spr\u00e5kbruk. Bernhards retorikk presenteres p\u00e5 grunnlag av Paul de Mans teori om spr\u00e5kets retorisitet, samt Roland Barthes tekstteori. Bernhards karakterer, \u00e5ndsmenneskene, presenteres s\u00e5 i dybden. Deres avstandtagen fra menneskene og livet rundt dem vektlegges, og sees i forhold til teorier om massen, om kultur versus natur, og om kropp. Med grunnlag i Maurice Merleau-Pontys filosofi pr\u00f8ver jeg \u00e5 finne en forklaring p\u00e5 relasjonen mellom det \u00e5 tenke og det \u00e5 g\u00e5 i teksten, en problematikk som gj\u00f8r seg gjeldende allerede i tekstens tittel. Dernest sees \u00e5ndsmennesket i forhold til tre subjektivitetsteorier; en lingvistisk, en filosofisk og en psykoanalytisk. Disse teoriene legger grunnlaget for en utdypning av \u00e5ndsmenneskenes m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, som utgj\u00f8r en operasjon som de selv kaller mot-tenkning. Avslutningsvis samles tr\u00e5dene i en kapittel som omhandler subjektivitetens og spr\u00e5kets sammenbrudd p\u00e5 tematisk side, og et narrativt sammenbrudd p\u00e5 spr\u00e5klig side. Subjektets sammenbrudd er spr\u00e5kets sammenbrudd. Det retoriske vanvidd som iscenesettes i Gehen f\u00e5r konsekvenser ogs\u00e5 for kunsten. Kunsten med stor K ender i kollaps i teksten, mens Bernhards verk viser at kunsten kan leve videre med liten k.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42d42e39-9db7-4953-8e60-2b2b09442c00"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/bellevaux/hotel-panoramik-bellevaux-83275/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:34Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Panoramik Bellevaux**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Bellevaux, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Panoramik Bellevaux tilbyr sv\u00f8mmebasseng og utend\u00f8rs oppvarmet sv\u00f8mmebasseng i tillegg til roomservice. Spillrom, terrasse og vintersportaktiviteter er bare et lite utvalg av fasilitetene dette tradisjonelle hotellet kan by p\u00e5. \n \nGjester ved Hotel Panoramik Bellevaux kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet vekketjeneste, internett og biljard. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 bordtennis og parkering. \n \nHotellet byr p\u00e5 rom med h\u00e5rf\u00f8ner, varmeanlegg og sovesofa. Egne bad er utstyrt med badekar. \n \nHotel Panoramik Bellevaux har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Om kvelden kan gjestene slappe av med en drink i hotellets koselige bar.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3400986-cf23-413a-b32f-17f705dd8976"} +{"url": "https://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/mobilretur.jsp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:57Z", "text": "P\u00e5melding til \u00e5rets kampanje stengte 20. juni\n\n# Mobilretur \u2013 vinn-vinn for milj\u00f8et og idretten\n\nVil ditt idrettslag gj\u00f8re en innsats for milj\u00f8et, samtidig som dere tjener penger? Siden 2009 har Telenor, sammen med hundrevis av idrettslag, samlet inn og resirkulert over 600.000 mobiler i Norges st\u00f8rste milj\u00f8kampanje \u00abBrukt Mobil \u2013 Nye Muligheter\u00bb. Med 30,- til lagene per mobil utgj\u00f8r dette viktige inntekter til idretten. P\u00e5melding til \u00e5rets kampanje er stengt.\n\n\u00a0\n## Kjetil Jansrud: \"\u00c5 resirkulere mobiler er bra for milj\u00f8et\\!\"\n\nMilj\u00f8ambassad\u00f8r Kjetil Jansrud oppfordrer alle til \u00e5 gi sine gamle mobiler til idrettslag og Telenors mobilreturkampanje\n\nI Norge er vi storforbrukere av mobiltelefoner og Telenor \u00f8nsker at flere brukte mobiltelefoner blir resirkulert og gjenbrukt. Telenor selger mange mobiler, og vi \u00f8nsker \u00e5 ta ansvar for at disse ikke kastes i s\u00f8pla og gj\u00f8r skade p\u00e5 milj\u00f8et.\u00a0\n\nTelenor ble allerede i 2009 den f\u00f8rste mobiloperat\u00f8ren til \u00e5 iverksette nasjonal innsamling og resirkulering av brukte mobiltelefoner. Gjennom \u00e5 tilrettelegge for sikker innsamling, sletting, gjenbruk og resirkulering, \u00f8nsker vi \u00e5 senke terskelen for milj\u00f8vennlig h\u00e5ndtering av utrangerte mobiltelefoner.\n\n\n\nMange mobiler som resirkuleres er av god kvalitet og blir restaurert og videresolgt til Asia og Afrika.\n\nMobiltelefoner er ogs\u00e5 potensielle ressurser. Mer enn 90 prosent av delene i en mobiltelefon kan gjenvinnes, og mange av metallene kan gjenbrukes. Derfor er det veldig dumt at det i Norge ligger nesten 10 millioner brukte mobiler i skuffer og skap.\n\nV\u00e5r returordning er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 gi nye muligheter for andre. Mange mobiler som leveres inn er nemlig av s\u00e5 god kvalitet at de blir restaurert og videresolgt i nye markeder i Asia. Dermed kan din brukte mobil gi nye muligheter for andre.\n\n## 20 millioner kroner til norsk idrett\n\nSiden oppstarten i 2009 har grasrota i norsk idrett f\u00e5tt utbetalt 20 millioner kroner for dugnadsinnsatsen. Dette er viktige inntekter i klubbkassene, takk for at du har bidratt med dine gamle telefoner\\!\n\n## Kjetil Jansrud oppfordrer alle til \u00e5 gi slipp p\u00e5 sine gamle, kj\u00e6re mobiler\n\nSe filmen og lever mobilen til ditt lokale idrettslag.\n\n\"P\u00e5 ungdomsskolen hadde jeg en Nokia 3310. Det var den hellige gral blant mobiler, den hadde snake, jeg kunne bytte deksel, den gang hadde den \u00abalt\u00bb\", sier Jansrud.\n\n## Kjetil Jansrud oppfordrer alle idrettslag til \u00e5 melde seg p\u00e5. Se filmen og meld p\u00e5 ditt idrettslag.\n\nHvis jeg var 13 \u00e5r i dag, ville jeg begynt \u00e5 lete gjennom hele huset etter brukte mobiler, og jeg er sikker p\u00e5 at jeg ville funnet flere, sier Jansrud.\n\n#### Ingen moro p\u00e5 ski uten sn\u00f8\n\nAlpinisten Kjetil Jansrud er kampanjens milj\u00f8ambassad\u00f8r .\n\n - Les intervju med Kjetil Jansrud\n\n\n\n### Bilder fra dugnaden\n\nBruk gjerne \\#mobilretur dersom dere deler bilder fra innsamlingen. Men bruk nettvett\\!\u00a0\n\n## Mobilretur med Norges idrettsforbund\n\n - \n S\u00e5 mye kan laget ditt tjene\\!\n Alle lag f\u00e5r 30,- pr. innsamlet mobiltelefon. Pengene kan brukes til viktige ting som utstyr og turer. Ved \u00e5 melde p\u00e5 ditt idrettslag kan dere tjene penger til laget, samtidig som dere gj\u00f8r en innsats for milj\u00f8et.\u00a0\n - \n Er det sikkert \u00e5 levere fra seg mobilen? \n Norske idrettslag har i \u00e5revis drevet med utstrakt dugnadsvirksomhet med salg og innsamling uten problemer. Vi samarbeider med NIF fordi de har vist et godt resultat med sin dugnadsaktivitet og har gode rutiner for hvordan dette gj\u00f8res. \n \n I tillegg er hver enkelt returpose designet slik at man ikke kan stikke hendene ned i den. Hver enkelt som samler inn brukte mobiler m\u00e5 ogs\u00e5 signere ut innsamlingsposen fra lagets leder, som har oversikt over alle posene. Vi har gjort det vi kan for at mobilinnsamlingen skal bli s\u00e5 trygg og tilgjengelig som mulig. \n \n Om mobiler blir stj\u00e5let, uansett hvor i verdikjeden, vil dette bli politianmeldt.\n - \n Hva skjer med personlig innhold p\u00e5 mobilen?\n Alle som gir fra seg en mobiltelefon blir bedt om \u00e5 fjerne SIM-kort. Gjenglemte SIM-kort tas ut og makuleres. Mobiltelefonen blir tilbakesatt til fabrikk innstilling (factotory reset) slik at ingen personlig informasjon ligger igjen p\u00e5 telefonen.\u00a0\n\n## Generelt\n\n - \n Hva er tanken bak mobilreturprogrammet? \n Telenor samler inn brukte mobiler og s\u00f8rger for gjenbruk og forsvarlig resirkulering. Ved \u00e5 resirkulere sikrer man at sensitiv informasjon ikke kommer p\u00e5 avveie, samtidig som man gj\u00f8r et l\u00f8ft for milj\u00f8et. Hovedtanken med konseptet er at man med en brukt mobil gir nye muligheter for milj\u00f8et, samfunnet, selve mobilen og materialet den er laget av. I tillegg er det viktig for Telenor \u00e5 bidra til \u00f8kt datasikkerhet og \u00e5 skape nye muligheter for andre.\n \n Studier viser at antall mobiler i et samfunn er direkte relatert til \u00f8konomisk vekst, fordi mobilen er et viktig instrument for \u00e5 drive forretning av alle slag. Returprogrammet er en viktig del av Telenors samfunnsansvar og v\u00e5rt milj\u00f8arbeid. Vi skal gj\u00f8re det enkelt, trygt og milj\u00f8vennlig \u00e5 resirkulere brukte mobiltelefoner.\n - \n Kan alle levere inn telefoner uansett operat\u00f8r?\n Ja, alle er velkomne selv om de ikke er kunder av Telenor, b\u00e5de bedrifter og privatpersoner. Sammen gj\u00f8r vi et l\u00f8ft for milj\u00f8et.\n - \n Er det mobilretur i flere land der Telenor er representert?\n Ved inngangen til 2013 har vi i Telenor programmer for mobilretur i \u00e5tte land: Norge, Sverige, Danmark, Ungarn, Serbia, Montenegro, Thailand (kun mobilbatterier) og Malaysia. Vi h\u00e5per \u00e5 kunne lansere programmet i stadig flere markeder hvor Telenor er tilstede.\n - \n Hvorfor resirkulere mobiltelefoner?\n Resirkulering gjennom returprogrammet gj\u00f8r at bedrifter og privatpersoner kan bidra til \u00e5 redusere behovet for produksjon av nye mobiltelefoner og ressurskrevende ny utvinning av metaller og mineraler det er knapphet p\u00e5. Over 90 prosent av materialene i en mobiltelefon kan brukes p\u00e5 nytt.\u00a0\n \n I tillegg er det viktig at milj\u00f8skadelige stoffer h\u00e5ndteres p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Ved \u00e5 levere din brukte mobil til Telenors returprogram er du med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for maksimal utnyttelse av naturressursene.\n\n## Mobilretur for privatpersoner\n\n - \n Hva skjer med personlig innhold p\u00e5 mobilen?\n Alle brukte mobiltelefoner som samles inn blir tilbakestilt til fabrikkinnstilling (factory reset). Vi oppfordrer alle til \u00e5 fjerne SIM-kort samt all personlig informasjon f\u00f8r du leverer inn mobilen. Gjenv\u00e6rende SIM -og minnekort som befinner seg i mobilene blir fjernet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n - \n Hva skjer med mobiler som ikke kan gjenbrukes? \n Mobiler som ikke kan gjenbrukes blir demontert og materiell gjenvunnet i Norge. I resirkuleringsprosessen blir hele mobilen brutt ned i en teknisk prosess som separerer ut metaller og materialer. Materialene blir s\u00e5 brukt som r\u00e5varer i produksjon av nye varer. \n \n Over 90 prosent av mobilens materialer kan gjenbrukes, resten blir energigjenvunnet i egnede forbrenningsovner som s\u00f8rger for destruksjon av eventuelle milj\u00f8skadelige kjemikalier.\n - \n Hvor mye av mobiltelefonen blir resirkulert?\n Ved resirkulering vil over 90 prosent av mobiltelefonens metaller og materialer kunne benyttes p\u00e5 nytt. Slik reduserer vi ytterligere bruk av naturressurser.\n - \n Hva skjer med overskuddet fra programmet?\n Alt overskudd fra programmet vil i sin helhet g\u00e5 til idretten eller utvalgte milj\u00f8tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et. Telenor tjener ingen penger p\u00e5 programmet.\n\n## Mobilretur for Bedrifter\n\n - \n Hvorfor samle inn ansattes gamle mobiler?\n Vi har gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse som viser at over halvparten av ansatte som f\u00e5r mobiltelefonen gjennom jobb beholder den selv n\u00e5r den ikke kan brukes lenger. N\u00e5r vi i tillegg vet at over 7 av 10 har \u00e9n eller flere brukte mobiltelefoner liggende hjemme, og at nesten like mange oppgir \u00e5 ha smarttelefon, sier det seg selv at mye bedriftsinformasjon kan ligge igjen p\u00e5 disse mobilene. \n \n Gamle telefoner er en stor og un\u00f8dvendig risiko for bedriftene, da informasjon lett kan komme p\u00e5 avveie. Ved \u00e5 oppfordre ansatte til \u00e5 levere inn gamle mobiltelefoner til gjenbruk og gjenvinning minimerer bedriften denne risikoen, samtidig som de bidrar til \u00e5 spare milj\u00f8et.\n - \n Sikring av personlig informasjon. \n Alle brukte mobiletelefoner som samles inn av Telenor hos bedrifter og kan gjenbrukes, blir slettet med Blancco mobile, dette sikrer at sensitiv og personlig informasjon blir sikkert slettet. Mobilene som ikke kan gjenbrukes sendes i lukket beholder til godkjent gjenvinning i Norge. \n \n Vi oppfordrer ogs\u00e5 alle til \u00e5 fjerne SIM-kort samt all personlig informasjon f\u00f8r de leverer inn mobilen. Gjenv\u00e6rende SIM- og minnekort som befinner seg i mobilene blir fjernet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n - \n Hva skjer med de brukte mobilene som blir samlet inn? \n Alle brukte mobiletelefoner blir slettet med Blancco mobile. Dette sikrer at sensitiv og personlig informasjon blir fjernet. Mobilene som ikke kan gjenbrukes sendes i lukket beholder til godkjent gjenvinning i Norge. Vi oppfordrer alle til \u00e5 fjerne SIM-kort samt all personlig informasjon f\u00f8r de leverer inn mobilen. Gjenv\u00e6rende SIM- og minnekort som befinner seg i mobilene blir fjernet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n \n Fungerende mobiler, som ikke \u00f8nskes destruert, blir sendt til v\u00e5r internasjonale returpartner Regenersis i Storbritannia og videre fullstendig restaurert, klargjort og pakket for salg. Restaurerte mobiler blir solgt til markeder hvor brukte mobiler bidrar til \u00e5 gi flere mennesker i nye markeder tilgang til kommunikasjonstjenester. Dette er i hovedsak land i Asia og Afrika. \n \n Flere unders\u00f8kelser viser at tilgang til mobiltelefoni er viktig for innovasjon og utvikling i utviklingsland.\n - \n Hva er Blancco mobile?\n Blancco Mobile er utviklet for sikkert \u00e5 slette smarttelefonens interne og eksterne minne. Med Blancco Mobile, er alle brukerdata, for eksempel e-poster, kontakter og tekstmeldinger permanent slettet og tilrettelegger for trygg gjenbruk eller videresalg av telefonen. \n \n Programvaren fungerer ogs\u00e5 p\u00e5 tablets.\n - \n F\u00e5r jeg rapporter og dokumentasjon p\u00e5 mobiler som leveres inn? \n IMEI er mobiltelefonens unike identifikasjonsnummer. N\u00e5r kunden mottar sletterapporter, er dette p\u00e5 IMEI-niv\u00e5. Det betyr at du som bedrift gis alle detaljer for hvilken sletteprosess, den konkrete mobiltelefonen gjennomg\u00e5r, om den er makulert, g\u00e5tt til gjenvinning eller gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23fbdf4e-e410-41f7-b77e-60063815c3ea"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Snovaret-skapte-trafikkproblemer-205785b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:41Z", "text": "# Sn\u00f8v\u00e6ret skapte trafikkproblemer\n\nOppdatert: 19.des.2004 12:38\n\nPublisert: 18.des.2004 19:05\n\n \n\nKvinnen p\u00e5 48 \u00e5r fikk skader i brystregionen, men operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt opplyser at kvinne ikke er alvorlig skadet. Ulykken ble meldt klokken 17.11. P\u00e5 motorveien i Stavanger ble det like etterp\u00e5 meldt om trafikkuhell b\u00e5de i s\u00f8rg\u00e5ende og nordg\u00e5ende felt. En mann ble kj\u00f8rt til sykehus for kontroll, etter at bilen han var med i kom over i den andre kj\u00f8rebanen ved Auglendstunnelen, og traff en bil der i samme retning.\n\nI s\u00f8rg\u00e5ende felt er det bare meldt om materielle skader.\n\nFlere andre steder er det meldt om utforkj\u00f8ringer, men ved 19-tiden l\u00f8rdag var det kun meldt om materielle skader i disse ulykkene.\n\nPolitiet sier det virker som om sn\u00f8fallet og v\u00e6romslaget har kommet br\u00e5tt p\u00e5 mange bilister, og mange biler ikke er skodd for vinteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8614ee65-4299-4915-af11-ea06a93bca67"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Stormen-Hermine-nar-Mexico-211616b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:26Z", "text": "# Stormen Hermine n\u00e5r Mexico\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:26\n\nPublisert: 07.sep.2010 06:25\n\n \n - \n \n Folk i Tlacotalpan ble evakuert f\u00f8r stormen Hermine n\u00e5r land. FOTO: REUTERS FOTO: STRINGER/MEXICO \n\nDen tropiske stormen Hermine n\u00e5dde land mandag i nord\u00f8stlige Mexico. If\u00f8lge v\u00e6rprognoser, kan stormen gi tornadoer og jordras.\n**Stormen som har f\u00e5tt navnet Hermine, n\u00e5dde den nord\u00f8stlige kysten av Mexico rundt klokken 2.30 natt til tirsdag.**\n\nHermine er den \u00e5ttende stormen som er blitt navngitt under orkansesongen i Atlanterhavet.\n\nStormen b\u00e6rer med seg vinder p\u00e5 100 kilometer i timen og beveger seg nordvestover med en hastighet p\u00e5 22 kilometer i timen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470dfa24-822f-47cb-af4b-b7ba68f5b99a"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Albufeira+hoteller-hotels/choromar-apartments_2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:53Z", "text": " - \n - \n - \n\n## CHOROMAR APARTMENTS - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Rimelig, CHOROMAR APARTMENTS har alle former for komfort som: n.a.. Med beliggenhet i nord\u00f8st og 7 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i Urbanizacao Expansao Norte de Montechoro Lote 22 det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Albufeira, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Du kan n\u00e5 Faro p\u00e5 50 minutter med bil (flyplassen ligger 25 kilometer fra hotellet). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec925361-ede7-4af4-b7d0-b694b17c8f52"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kremasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:02Z", "text": "# Likbrenning\n\n\n\nKremasjon i Ubud, Bali\n\n**Likbrenning** eller **kremasjon** er en metode for destruksjon av avd\u00f8des biologiske rester. Kremasjon kan kombineres med en form for begravelse gjennom nedsettelse av urnen p\u00e5 en gravlund eller askespredning i naturen.\n\nKremasjon ble opprinnelig utf\u00f8rt p\u00e5 store b\u00e5l, og denne formen er fortsatt vanlig i store deler av verden. I vestlige land utf\u00f8res kremasjoner i godkjente krematorier.\n\nReligi\u00f8se holdninger til kremasjon varierer fra \u00e5 mene at det er den foretrukne m\u00e5te (f.eks. hinduisme) til \u00e5 v\u00e6re forbudt (f.eks. j\u00f8dedom og bah\u00e1'\u00ed).\n\nI store deler av bronse- og jernalder var likbrenning vanlig i Norge. Fra 1000-tallet ble det stadig mer uvanlig, fordi kristendommen tradisjonelt har v\u00e6rt negativ til likbrenning.\n\nI forrige \u00e5rhundre var kremasjon en viktig kampsak for fritenkerbevegelsen i Europa. Det fantes egne likbrenningsforeninger b\u00e5de i Norge, Danmark og Tyskland. Bergens Likbrendingsforening, de f\u00f8rste \u00e5rene ledet av arkitekt Schak Bull, arbeidet for saken fra 1893. *Likbrenningsloven* (Lov om Ligbr\u00e6nding) ble innf\u00f8rt i Norge 11. Juni 1898.^(\\[1\\]) Den var en av Europas mest liberale lover innen dette omr\u00e5det. Den sikret ogs\u00e5 gratis kremasjon for d\u00f8dsboet. De f\u00f8rste \u00e5rene m\u00e5tte likevel likene sendes til G\u00f6teborg for \u00e5 kremeres. Bergen fikk Norges f\u00f8rste krematorium i 1907. Krematoriet l\u00e5 p\u00e5 M\u00f8llendal og var tegnet arkitekt Schak Bull i 1906.\n\nAv alle som d\u00f8r i Norge kremeres i dag omkring tredjeparten. I 2008 var andelen 35 prosent.^(\\[2\\])\n\n### Lovregulering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI dag reguleres kremasjon i *lov om kirkeg\u00e5rder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)*^(\\[3\\]) fra 1996-06-07 og *Forskrift til lov om kirkeg\u00e5rder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)*^(\\[4\\]) fra 1997-01-10.\n\nAsken fra dem som blir kremert samles i en askeurne. Den skal normalt settes ned p\u00e5 offentlig kirkeg\u00e5rd eller gravplass. Oftest skjer dette i en egen seremoni. En slik seremoni kan gjennomf\u00f8res med eller uten kirkelig medvirkning.\n\nP\u00e5 2000-tallet har innf\u00f8ring av strengere utslippskrav for krematorier^(\\[5\\]) gjort det n\u00f8dvendig \u00e5 oppgradere mange kremtorieanlegg i Norge. En rekke krematorier drev i flere \u00e5r p\u00e5 dispensasjon med et tak p\u00e5 200 kremasjoner i \u00e5ret f\u00f8r de ble enten nedlagt eller oppgradert. Det har skjedd en konsolidering av kremasjonsvirksomheten i f\u00e6rre krematorier. Typisk i s\u00e5 m\u00e5te er situasjonen i Vestfold, der krematorier i fire byer (Horten, T\u00f8nsberg, Sandefjord og Larvik) er nedlagt, mens det ny\u00e5pnede Vestfold krematorium utf\u00f8rer kremasjonstjenester for hele fylket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7f05e91-0969-4dcc-ac67-ed225736a23d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/91236-litt-spesiell-bi-amp-id-tanker-om-id-en-tas-imot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:54Z", "text": " - Litt spesiell bi-amp id\u00e9 - Tanker om id\u00e9en tas imot\n1. 08-04-2009,\u00a001:33 \\#1 \n \n \n \n Newcomer \n \n ## Litt spesiell bi-amp id\u00e9 - Tanker om id\u00e9en tas imot\n \n > Sitter her med et par Dynavoice Dynamite 10 som kj\u00f8res alene av en Onkyo TX-SR507. Den har selvsagt ikke i n\u00e6rheten av nok watt til \u00e5 spille h\u00f8yttalerne optimalt (det lyder utrolig bra, men kan det bli bedre?). \n > S\u00e5 den litt spesielle id\u00e9en er \u00e5 kj\u00f8pe en effektforsterker, og koble denne p\u00e5 de nedre terminalene p\u00e5 h\u00f8yttalerene og receiverens subwoofer pre-out. Deretter kj\u00f8re resterende mellomtone og diskant gjennom receiver som Small (eventuelt Large, men dette er overhodet ikke et problem). Har jo heller ikke pre-outs til frontene s\u00e5 det er ikke et alternativ \u00e5 bare kj\u00f8re effektforsterker p\u00e5 hele sulamitten. \n > \n > Har ikke tenkt \u00e5 legge allverdens i prosjektet (Da blir jeg ikke pengelens fordi om prosjektet g\u00e5r p\u00e5 trynet i grusen) s\u00e5 jeg har med litt hjelp funnet to mulige forsterkere til jobben: \n > Zachry XP-600 - Ljudia - Multimedia Hemelektronik Karaoke PA anl\u00e4ggning DJ utrustning Ljus utrustning \n > Proson SA-1200 - Ljudia - Multimedia Hemelektronik Karaoke PA anl\u00e4ggning DJ utrustning Ljus utrustning \n > \n > Prosonen er i min mening en god del penere enn Zachry, men den koster ogs\u00e5 litt mer og effekten er satt til \u00e5 v\u00e6re en del lavere. Leste ogs\u00e5 i en tr\u00e5d at en person ble frar\u00e5det Prosonen s\u00e5 der h\u00e5per jeg noen med erfaring kan komme p\u00e5 banen. \n > \n > \n > Dette har sikkert blitt pr\u00f8vd f\u00f8r, men fant ikke noe i n\u00e6rheten p\u00e5 \"S\u00f8k\" og omstendighetene er litt spesielle. Jeg tenker det kan oppst\u00e5 litt problemer om bassene ikke har egne kammer inne i h\u00f8yttaleren, men det finner jeg ikke noe info om noe sted. \n > \n > Mvh Latsch\n \n2. 08-04-2009,\u00a001:51 \\#2 \n \n Magron\n \n > Opprinnelig postet av **Latsch**\n > Sitter her med et par Dynavoice Dynamite 10 som kj\u00f8res alene av en Onkyo TX-SR507. Den har selvsagt ikke i n\u00e6rheten av nok watt til \u00e5 spille h\u00f8yttalerne optimalt (det lyder utrolig bra, men kan det bli bedre?). \n > S\u00e5 den litt spesielle id\u00e9en er \u00e5 kj\u00f8pe en effektforsterker, og koble denne p\u00e5 de nedre terminalene p\u00e5 h\u00f8yttalerene og receiverens subwoofer pre-out. Deretter kj\u00f8re resterende mellomtone og diskant gjennom receiver som Small (eventuelt Large, men dette er overhodet ikke et problem). Har jo heller ikke pre-outs til frontene s\u00e5 det er ikke et alternativ \u00e5 bare kj\u00f8re effektforsterker p\u00e5 hele sulamitten.\n > \n > Tror ikke dette er en s\u00e6rligt god ide desverre, bruker du sub utgangen p\u00e5 reciveren din s\u00e5 m\u00e5 du sette en delefrekvens, og den vil neppe harmonere med den delefrekvensen som er innebygd i ht dine resultattet vil bli et stort hull i midbass/nedre mellomtoneomr\u00e5det noe som vil l\u00e5te direkte kjipt:evil: \n > \n > Hvorfor ikke selge reciveren \u00e5 kj\u00f8pe en brukt med pre out og ev mer krefter, eller en forforsterker og kanskje en av de efektene du har sett p\u00e5? \n > tror du vil ha st\u00f8rre glede av det. \n > \n > men ti i stil for kreativ tenkning da\n \n -----\n\n4. 08-04-2009,\u00a003:53 \\#4 \n \n Latsch\n \n Newcomer \n \n > Opprinnelig postet av **hobbinn**\n > \n > Tror ikke dette er en s\u00e6rligt god ide desverre, bruker du sub utgangen p\u00e5 reciveren din s\u00e5 m\u00e5 du sette en delefrekvens, og den vil neppe harmonere med den delefrekvensen som er innebygd i ht dine resultattet vil bli et stort hull i midbass/nedre mellomtoneomr\u00e5det noe som vil l\u00e5te direkte kjipt:evil: \n > \n > Hvorfor ikke selge reciveren \u00e5 kj\u00f8pe en brukt med pre out og ev mer krefter, eller en forforsterker og kanskje en av de efektene du har sett p\u00e5? \n > tror du vil ha st\u00f8rre glede av det. \n > \n > men ti i stil for kreativ tenkning da\n > \n > Sant at det kommer til \u00e5 mangle en del, enda hvis man setter delefrekvensen til det h\u00f8yest mulige (200hz) vil det nok mangle en del, med mindre filteret inne i h\u00f8yttaleren er i min fav\u00f8r. \n > Klart det kunne v\u00e6rt s\u00e5nn at produsentene brukte en ganske lav delefrekvens i det innvendige filteret, p\u00e5 grunn av et rimelig stort element for mellomtone (6,5 tommer) og s\u00e5 store bass-element (10 tommer). Uansett er det lite sannsynlig, og dumt \u00e5 gamble p\u00e5. \n > \n > Hadde man derimot tuklet med det innebygde delefilteret kunne det nok blitt en ganske kul l\u00f8sning, men jeg er ikke s\u00e6rlig keen p\u00e5 \u00e5 skulle begynne \u00e5 \u00e5pne opp kassene. \n > \n > Ja det g\u00e5r jo an som du sier, \u00e5 bytte receiver, men jeg er s\u00e5 utrolig forn\u00f8yd med den Hadde den bare hatt pre-outs hadde det v\u00e6rt en enda bedre receiver for pengene. Dumt at s\u00e5 f\u00e5 receivere for tiden unng\u00e5r \u00e5 inkludere pre-outs. Ofte de dyrere flerkanals-forsterkerene som har pre-out. Det gir jo egentlig lite mening, da de burde jo v\u00e6re de som faktisk hadde nok kraft og de mindre som manglet kraft burde som en selvf\u00f8lgelighet ha utganger for effektforsterker. \n > \n > Forresten noen som har noen f\u00f8rsteh\u00e5nds-erfaring med de to forsterkerne nevnt tidligere i tr\u00e5den? Kan jo enda gamble p\u00e5 id\u00e9en min, 1700 er ikke allverdens til sum. Eventuelt bygge subwoofer (passiv) og bruke ampen til den. Kanskje like greit \u00e5 kj\u00f8pe en forsterker som er ment for \u00e5 bygges inn i h\u00f8yttalerkassen da?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e238def-1ec9-4c9d-a823-45e905a17a27"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-kj%C3%B8kken/166393", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:32:35Z", "text": "# Anbud Oppussing av kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. September 2011\n\nKj\u00f8kken p\u00e5 (ca 6m2) og stua ca.(24 m2) trenger fornyelse omtrent fra scratch. \u00d8nsker \u00e5 legge nytt gulv av eik parkett. Integrere ny komfyr, induksjonstopp, mikro, kj\u00f8leskap, ventilator og oppvaskmaskin. Kj\u00f8kkenet er p\u00e5 en m\u00e5te to delt dvs; parallelt kj\u00f8kken. Det er snakk om IKEA kj\u00f8kken(Faktum serien). Trenger ogs\u00e5 elektriker som skal skifte en stikkontakt og installere en taklampe p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ber om uforpliktende gratis tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f714d8a-480b-47c0-a9b2-233ee9bb07a6"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/friidrett/ol-2004/skapt-for-spyd/a/242096/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:12Z", "text": "Antall kommentarer p\u00e5 artikkelen (VG) 29.08.2004 08:31 - oppdatert 29.08.2004 08:34\nKRISTIANSAND/OSLO (VG) 11 \u00e5r gammel tok Andreas Thorkildsen i et spyd for f\u00f8rste gang. Pappa Tomm s\u00e5 en vinner i s\u00f8nnen fra f\u00f8rste kast.\n\n## Denne saken handler om:\n - OL 2004\n - Friidrett\n\n\n\n\\- Det sa \u00abpang\u00bb fra f\u00f8rste dag. Gutten var som skapt for spyd, sier Tomm Thorkildsen.\n\nHjemme hos faren var det stor stemning og fullt hus i g\u00e5r kveld.\n\n**Sk\u00e5ler i lykkerus**\n\nDa utfordrerne ikke maktet \u00e5 straffe 86,50 - vinnerkastet til Andreas p\u00e5 OL-stadion i Athen - sto jubelen i taket. Etter hvert str\u00f8mmet det p\u00e5 med gratulasjoner - 60 SMS p\u00e5 ti minutter - og naboer \u00e5pnet champagneflasker i Henrik Wergelands gate og kom til gatenummer 90 i Kristiansand.\n\n\\- Vi har ikke tilgang til skole. Bedehus g\u00e5r vi ikke i. S\u00e5 vi er her hjemme, sier Tomm Thorkildsen - og ler godt mens han sk\u00e5ler i lykkerus.\n\nThorkildsen senior var OL-heltens f\u00f8rste trener. Selv har han en personlig rekord p\u00e5 72 meter. Og med mamma Bente (Amundsen) med norsk mesterskap p\u00e5 100 meter hekk i 1972, har Andreas de rette medf\u00f8dte genene for \u00e5 bli en ener i friidrett.\n\n\\- Det er ikke hva som helst han (Andreas) har vunnet OL-gull i heller. Spyd er en av klassikerne i idrettsverdenen. Og hadde det v\u00e6rt litt vind er jeg sikker p\u00e5 at han kastet spydet over 90 meter i Athen, sier Thorkildsen. Pappa syntes Andreas hadde det rette vinneruttrykket i ansiktet under hele konkurransen. Det var noe av det som imponerte ham mest i g\u00e5r kveld.\n\n\\- Jeg kunne se at Andreas var der for \u00e5 vinne. Ikke bare delta. Og det er slik jeg har sett ham et par ganger tidligere n\u00e5r han har vunnet store konkurranser, sier Tomm Thorkildsen.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n#### \\- Grip \u00f8yeblikket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57777cd6-f55b-4064-a744-e8722d27dc3b"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/466638-Kontakt%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:34Z", "text": "Hva er feil med meg heller min profil tro? kommer ikke i kontakt med noen seri\u00f8se og flotte damer her inne.Er alle jenter like prippne tro...Har skrevet til mange ingen svarer nesten...lettere oppgitt hva skjer tro?\n\nSkjult ID med pseudonym Glen ti. 19 april 19:59 \n\ndet er bare slik p\u00e5 nettet, i virkeligheten f\u00e5r en kontakt med pene damer, mens her svarer ikke de normale en gang, s\u00e5 slapp av\\! ;)\n\nIkke vet jeg men du er langtifra alene....om det er noen tr\u00f8st:)\n\nSkjult ID med pseudonym Nygard ti. 19 april 20:04 \n\nDet gjelder de aller fleste faktisk, synd, for det harmonerer ikke med virkeligheten\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:07 \nGlen? Hva gj\u00f8r du her inne da? \nG\u00e5 tilbake til virkeligheten og forsyn deg av de pene damer...\n\n\negil-andre \nSkift b\u00e5de profilbilde og nick, s\u00e5 g\u00e5r det sikkert bedre...\n\nSkjult ID med pseudonym ..... ti. 19 april 20:18 \n\nVoxen \n \nHold kjeften din j\u00e6vla anarkist\n\nJa j\u00f8ss....skifte profilnick og bilde gj\u00f8r susen...ha ha..har bytta 3-4 ganger uten at noe som helst har forandra seg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:20 \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, 4dott), er jeg det?\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:25 \n\nDet gjelder til \u00e5 bytte til det riktige, strings\\`en\n\nVar jo \u00e5 sneik jeg ogs\u00e5 og s\u00e5 ikke noe som umidelbart skulle skremme noen, snarere tvert i mot. Profilbildet har derimot mye \u00e5 si, jeg har hatt flere, og er fors\u00e5vidt forn\u00f8yd med hvert enkelt bilde i seg selv. Det er derimot helt klare forskjeller i trafikken p\u00e5 de forskjellige. \n \nS\u00e5 skulle det v\u00e6re noe \u00e5 gj\u00f8re her s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5 teste litt forskjellige profilbilder, man merker fort hvis man treffer en eller flere strenger hos damene ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 20:29 \n\n\"HVOR RIKTIG\" skal det lissom v\u00e6re for at skal ha noe \u00e5 si da?\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:33 \n\nTaz skj\u00f8nner det\n\nSkjult ID ti. 19 april 20:34 \n\n@Srings \nDet profilbildet du har n\u00e5 er bedre enn de du har hatt f\u00f8r:) Nicket ditt kan med fordel byttes ut.\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 20:35 \n\nDet er ihvertfall bedre en \"skjult id\".....\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 20:43 \n\nMen det er bra bildet ikke er s\u00e5 g\u00e6ernt da...\n\nSkjult ID med pseudonym nemlig ti. 19 april 20:47 \n\nhar man ikke draget in real har man ikke draget p\u00e5 nett heller..\n\nTS \n \nEt tips er \u00e5 bytte bilde til det du har i albumet, der du har allv\u00e6rsjakke fordi der ser du \"naturlig blid ut\":) Husk \u00e5 bruk bare ansiktet, hvis du velger \u00e5 bruke det. Profilbildet ditt n\u00e5 er desverre mindre godt. Ellers bryr jeg meg sjelden om skrivefeil, men det gj\u00f8r MANGE HER INNE. Derfor kan det v\u00e6re en ide \u00e5 skrive \"medmenneske\" i ett ord i profilteksten din. Det var noen andre skrivefeil, s\u00e5 kanskje andre har flere tips til deg.....?\n\nSkjult ID med pseudonym tira ti. 19 april 20:57 \n\nSynes profilen til ts er bra, men jeg vil ogs\u00e5 anbefale \u00e5 bytte profilbilde. Lykke til\n\nSkjult ID med pseudonym Lilljanne ti. 19 april 21:00 \n\nIkke noe g\u00e6rnt med de forrige bildene, men bedre vinkel p\u00e5 det nye Strings:) Og s\u00e5 glemte jeg \u00e5 ta bort anonym, s\u00e5 ikke bli s\u00e5 sint;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 21:09 \n\nok he he\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e40b472-c7b9-49ee-8109-5aa2c7847f44"} +{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/ostebakkels-med-eggesalat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:23Z", "text": "## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n#### Ostebakkels:\n\n - 2\u00b9\u2044\u2082 dl vann\n - 125 g sm\u00f8r\n - 2\u00b9\u2044\u2082 dl hvetemel\n - ca. 4 stk egg\n - 100 g revet hvitost\n\n### Eggesalat:\n\n - 6 stk egg\n - 1 dl majones\n - 1 dl cr\u00e8me fra\u00eeche orginal, 35 % eller r\u00f8mme\n - 2 ss sennep\n - 3 ss hakket purre eller v\u00e5rl\u00f8k\n - 10 stk gr\u00f8nne oliven i ringer\n\n### salt og pepper\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1. Kok opp sm\u00f8r og vann og ha i alt melet. R\u00f8r godt sammen og avkj\u00f8l litt. Spe med ett og ett egg. R\u00f8r sv\u00e6rt godt mellom hvert egg til en seig r\u00f8re. R\u00f8ren skal v\u00e6re s\u00e5 tykk at den holder formen (ikke flyter utover).\n2. Tilsett ost og sett r\u00f8ren med skje p\u00e5 plate. Stek ved 200 \u00b0C i 15-20 minutter.\n3. Hardkok eggene og del dem med en eggedeler f\u00f8rst i skiver og deretter i biter. Bland sammen de andre ingrediensene og vend inn eggebitene. Smak til med salt og pepper.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f74d22fc-7f42-4d5e-a17a-fe1f9e88ae6a"} +{"url": "http://www.digi.no/artikler/idex-med-pa-id-prosjekt-i-kina/293360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:22Z", "text": "# Idex med p\u00e5 ID-prosjekt i Kina\n\nHar undertegnet samarbeidsavtale med Shen Zhen Huajing Technology.\n\n - Eirik Rossen\n - Avtaler & kontrakter\n - 7\\. april 2011 - 09:59\n\nNorske Idex, kjent for fingeravtrykksensoren SmartFinger Film, har inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med et kinesisk selskap, Shen Zhen Huajing Technology.\n\nAvtalen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bygge l\u00f8sninger der SmartFinger inng\u00e5r i Huajings transaksjonssikringsenheter. Det settes opp konkrete milep\u00e6ler om utvikling, testing og verifisering, med tanke p\u00e5 endelig kvalifisering av SmartFinger-baserte enheter i annet halv\u00e5r 2011. Etter en vellykket kvalifisering skal Idex og Huajing inng\u00e5 en kommersiell avtale, heter det.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Ralph Bernstein i Idex beskriver det de skal v\u00e6re med p\u00e5 i Kina som \u00abet stort biometrisk ID-program\u00bb.\n\n\n\nHuajing holder til i den kinesiske IT-byen Shenzhen, der blant annet Foxconn og andre OEM-produsenter for vestlige leverand\u00f8rer sysselsetter flere hundre tusen arbeidere. Byen har ogs\u00e5 Kinas nasjonale tungregnesenter National Supercomputing Centre, med verdens tredje kraftigste maskin, Nebulae.\n\nHuajing er et utviklings- og produksjonsselskap som ble etablert i 2002. De satser p\u00e5 systemer for videooverv\u00e5king, kontroll og m\u00e5ling, og beskriver seg som kompetente innen blant annet bildebehandling, dataoverf\u00f8ring, lagring av store informasjonsmengder, dataanalyse, intelligent kontroll, m\u00e5leteknologi, kryptografi, EMC-teknologi, intelligent protokollanalyse og systemintegrasjon.\n\nIdex har tidligere i \u00e5r inng\u00e5tt en tilsvarende avtale med kanadiske Identita og mottatt en bestilling p\u00e5 en pr\u00f8veserie p\u00e5 ett tusen SmartFinger-sensorer fra Validus Technologies. Selskapet er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re en rettet emisjon mot 100 utvalgte akt\u00f8rer for \u00e5 hente inn mer kapital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad8ad3cb-9ecc-4b9b-abd6-692fed267394"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/biografier/sin-egen-herre-tore-rem-9788202256555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:46Z", "text": "| ------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Tore Rem |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 640 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202256555 |\n##### Omtale: Sin egen herre\n\n \nHvem var Jens Bj\u00f8rneboe? Antroposof, kulturkonservativ, billedkunstner,l\u00e6rer, dikter, dramatiker, romanforfatter, essayist, riksm\u00e5lsmann, intellektuell, kritiker, kultur- og venstreradikaler, biseksuell,anarkist, alkoholiker, Israel-venn og pornograf. Og mer til. Knaptnoen norsk forfatter kan ha v\u00e6rt s\u00e5 sterkt tilstede i sin tid. Knapt noenhar v\u00e6rt s\u00e5 myteomspunnet.\n\nEndelig er f\u00f8rste bind av den store biografien om Jens Bj\u00f8rneboe her. Gjennom et enormt tilfang av hittil ukjent kildemateriale forteller Tore Rem b\u00e5de om mennesket, forfatteren og den samfunnsengasjerte Bj\u00f8rneboe. Samtidig gir boken nye innganger til norgeshistorien.\n\n**Sin egen herre** skildrer rikmannss\u00f8nnens oppvekst i Kristiansand p\u00e5 1920-tallet, et ungdomsoppr\u00f8r som ender i van\u00e6re og krigs\u00e5r i eksil. Den forteller historien om Bj\u00f8rneboes f\u00f8rste kone, den tysk-j\u00f8diske flyktningen Lisel Funck, hans arbeid som kunstmaler, l\u00e6rergjerningen ved Steinerskolen, hans sensasjonelle diktdebut og hvordan han med romanen Jonas havner i sentrum av samfunnsdebatten. Mot slutten av boken bryter Bj\u00f8rneboe med sin ektefelle, sine gamle sammenhenger og Norge. S\u00e5 f\u00f8lger kaotiske vandre\u00e5r p\u00e5 kontinentet, f\u00f8r han i 1959 vender tilbake for \u00e5 begynne et nytt liv.\n\nAndre bind kommer h\u00f8sten 2010.\n\n\"At l\u00e6se Rems bog er en \u00e6stetisk nydelse.\"Hans Hauge, Tidsskriftet Prosa\n\n\"Den unge Bj\u00f8rneboe i beundringsverdig balansert helfigur. ... et spr\u00e5k s\u00e5 klart som brevann.\"P\u00e5l Gerhard Olsen, Bergens Tidende\n\n\"Jens Bj\u00f8rneboe er ikke lenger sin egen herre.\"Arild Linneberg, Klassekampen\n\n\"En sjelden vellykket biografi.\"Erik Bjerck Hagen, Morgenbladet\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nTore Rem\n\nTore Rem (f. 1967) er forfatter av en rekke sakprosab\u00f8ker, og er s\u00e6rlig kjent for sin kritikerroste tobindsbiografi om Jens Bj\u00f8rneboe, og for sin bok om Knut Hamsuns m\u00f8te med Hitler. F\u00f8rste bind av Bj\u00f8rneboe-biografien, *Sin egen herre*, som tar for seg \u00e5rene 1920-59, kom ut i 2009, og \u00e5ret etter fulgte *F\u00f8dt til frihet*, som omhandler perioden 1959-76. *Knut Hamsun. Reisen til Hitler* kom i 2014. For denne vant Rem Kritikerprisen for \u00e5rets beste sakprosabok for voksne. Boka er solgt til en rekke land, og er forel\u00f8pig ute p\u00e5 dansk og svensk (se Anmeldelser). \n \nRems neste store norske sakprosaprosjekt er en stor biografi om Kong Olav V. \n \nI tillegg til dette har Rem blant annet st\u00e5tt for b\u00f8kene *Dickens, Melodrama and the Parodic Imagination* (2002), *Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets* (2002), *Bokhistorie* (2003), *Henry Gibson/Henrik Ibsen. Den provinsielle verdensdikteren* (2006) og *Jens Bj\u00f8rneboe. Brev i utvalg* (2006), i tillegg til en stor mengde artikler og essays. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt medforfatter for *Tekst og historie. \u00c5 lese tekster historisk* (2008) og rapporten *Hva skal vi med humaniora?* (2014) \n \nTil daglig er Tore Rem professor i engelskpr\u00e5klig litteratur ved Institutt for litteratur, omr\u00e5destudier og europeiske spr\u00e5k, Universitetet i Oslo. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Oxford, der han tidligere har v\u00e6rt ansatt som forsker (ved colleget Christ Church, 1996-2001) og har holdt et gjesteprofessorat (St. Catherine's College, 2013). Rem er ogs\u00e5 Ibsen-forsker, og har blant annet v\u00e6rt r\u00e5dsleder for Senter for Ibsen-Studier, Universitetet i Oslo. Han er hovedredakt\u00f8r for den nye Penguin Classics-utgaven av Henrik Ibsens samfunnsdramatikk (2014-), og sammen med historikeren Narve Fuls\u00e5s arbeider han p\u00e5 en stor engelskpr\u00e5klig studie av hvordan Ibsen inntok verdensdramatikken, *Becoming Ibsen*. \n \nFor \u00f8vrig har Rem virket som kritiker og skribent, s\u00e6rlig i Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d141ef-a1fc-436c-a62a-ec9131edf851"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/hoyre-i-media/gode-ledere-skaper-gode-sykehjem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:56Z", "text": "# Gode ledere skaper gode sykehjem\n\nJeg har bes\u00f8kt sykehjem over hele landet. Jeg pleier \u00e5 merke det n\u00e5r jeg g\u00e5r inn d\u00f8ren. Om det er et godt sted \u00e5 v\u00e6re. \n\nAv Helse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie\n\nI et innlegg i Aftenposten forteller Tore Westhrin hvordan hans kone og han selv opplevde et opphold p\u00e5 et bo- og behandlingssenter i B\u00e6rum. \n \nHan skriver at mediene ofte hevder at overgrep og d\u00e5rlig behandling av pasienter skyldes mangel p\u00e5 penger og personell, men at d\u00e5rlige ledere ikke blir stilt til ansvar. \n \nJeg er helt enig med ham i at god ledelse er avgj\u00f8rende for at pasienter og brukere skal f\u00e5 god og respektfull behandling og omsorg. \n** \nDet handler nesten alltid om ledelse** \nTilstrekkelig bemanning og tilstrekkelige ressurser m\u00e5 selvsagt til. Men det er ikke dette som avgj\u00f8r om et sykehjem er et godt sted \u00e5 v\u00e6re eller ikke. \n \nJeg har selv bes\u00f8kt mange sykehjem b\u00e5de som helse- og omsorgsminister og som stortingspolitiker. Mange av dem har hatt omtrent de samme ressursene, men de har likevel fremst\u00e5tt som sv\u00e6rt ulike. Jeg pleier \u00e5 f\u00f8le om det er et godt sted \u00e5 v\u00e6re med det samme jeg kommer innenfor d\u00f8ren. \n \nDet handler ikke om at det er fine bilder p\u00e5 veggene eller store kakestykker p\u00e5 fatene. Det handler nesten alltid om ledelse. Hvis sykehjemmet har ledere som gir tydelig beskjed om at brukerne skal h\u00f8res og st\u00f8ttes til \u00e5 mestre egne liv, preger det hele institusjonen. \n \n**Det er mangel p\u00e5 ledelse og lederkompetanse** \nLedelse er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 skape en kultur med respekt og omsorg, der pasienten blir sett og ivaretatt. Gode ledere er kulturbyggere. Gode ledere er kompetansebyggere. Gode ledere er fellesskapsbyggere. Ledelse er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 rekruttere og utvikle medarbeidere som har kunnskap og empati. \n \nDet er store lederutfordringer i helse- og omsorgssektoren i dag. Det skyldes b\u00e5de mangel p\u00e5 lederkompetanse og mangel p\u00e5 ledere. \n \nDerfor har vi \u00f8kt bevilgningene til Nasjonal lederutdanning for prim\u00e6rhelsetjenesten. Potten for i \u00e5r inneholder 16,2 millioner kroner. Denne lederutdanningen ble etablert i 2015 og er utformet for \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringene i sektoren. \n \n**Ny kunnskap og nye metoder** \nMange har s\u00f8kt utdanningen, og tilbakemeldingene fra det f\u00f8rste kullet tyder p\u00e5 at de nyutdannede lederne tar i bruk b\u00e5de ny kunnskap og nye metoder p\u00e5 arbeidsplassene sine. \n \nDagens sykehjem yter stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester. \n \nAnsatte i helse- og omsorgstjenesten gj\u00f8r mer enn \u00e5 yte omsorg. De diagnostiserer, de behandler, de forebygger og de hjelper mennesker til \u00e5 mestre sykdom og funksjonsnedsettelser. \n \nSkal vi heve kvaliteten p\u00e5 tjenestene m\u00e5 vi ogs\u00e5 heve kompetansen til dem som gj\u00f8r jobben. Derfor gir vi tilskudd til grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten gjennom Kompetansel\u00f8ft 2020. \n \nDette er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. \n \n**Bevisstheten om brukernes verdighet skal heves** \nVi satser ogs\u00e5 p\u00e5 etisk kompetanseheving blant ledere og ansatte. M\u00e5let er \u00e5 heve bevisstheten om pasientenes og brukernes verdighet og behov for omsorg og trygghet. \n \nVi arbeider ogs\u00e5 med \u00e5 utvikle en trygghetsstandard for landets sykehjem. Den skal v\u00e6re et verkt\u00f8y som sykehjemmene kan ta i bruk for \u00e5 forbedre kvaliteten p\u00e5 tjenestene og ledelsen. \n \nTore Westhrin har helt rett i at d\u00e5rlige ledere gj\u00f8r sykehjemmene d\u00e5rlige. Heldigvis f\u00e5r vi stadig flere gode ledere. De kommer til \u00e5 gj\u00f8re sykehjemmene bedre. \n \nJeg tror det kommer til \u00e5 merkes. Fra du g\u00e5r inn d\u00f8ren.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ffd6579-0b63-4d86-9291-c0bc98f14bab"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Focircret-atte-utovere-med-doping-213893b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:30Z", "text": "# F\\\u00f4ret \u00e5tte ut\u00f8vere med doping\n\nKurt B.m. Haugli\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:47\n\nPublisert: 12.aug.2010 12:49\n\n - \n \n Stefan Matschiner m\u00f8tte torsdag i retten og innr\u00f8mmet at han var langer av doping til kjente idrettsut\u00f8vere. FOTO: HANS PUNZ - AP \n\n\u00d8sterriksk sportsagent innr\u00f8mmer n\u00e5 at han har levert dopingmidler til \u00e5tte idrettsut\u00f8vere.\n\nSaken mot Stefan Matschiner startet i Wien i \u00d8sterrike i dag. **Han erkjente seg skyldig i tiltalen som handler om \u00e5 ha s\u00f8rget for \u00e5 selge eller gi ulovlige dopingmidler til idrettsut\u00f8vere.**\n\n## Alle typer\n\nHan har innr\u00f8mmet at han har s\u00f8rget for at ut\u00f8verne har f\u00e5tt stoffer som EPO, testosteron og veksthormoner i perioden mellom 2005 og 2008. Han er ogs\u00e5 beskyldt \u00e5 hjulpet en rekke idrettsut\u00f8vere med bloddoping frem til 2008.\n\nEn av de som har samarbeidet tett med Matschiner og som er tatt for doping, er den \u00f8sterrikske syklisten Bernhard Kohl. Han vant klatretr\u00f8ya i Tour de France i 2008, men det ble senere avsl\u00f8rt at han hadde brukt bloddopingmiddelet CERA.\n\n## Holder tett om fem\n\nB\u00e5de langrennsl\u00f8peren Christian Hoffman og den danske syklisten MIchael \u00abKyllingen\u00bb Rasmussen er blant idrettsut\u00f8vere som har hatt et samarbeid med Mtaschiner.\n\nMatschiner har selv bare bekreftet at Bernhard Kohl, den sveitsiske syklisten Markus Zberg og triatleten Lisa H\u00fctthaler var blant de som han foret med dopingmidler. De fem andre navnene har Matschiner s\u00e5 langt ikke avsl\u00f8rt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d6cc8a7-ded8-41f3-9e97-25e363ec1b1c"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/woodstock/quality-inn-woodstock-56872/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:32Z", "text": "**Quality Inn Woodstock**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Woodstock (Illinois), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nQuality Inn Woodstock har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y, m\u00f8terom og vaskeritjeneste. Her tilbys forretningssenter og vekketjeneste. \n \nQuality Inn har 50 rommet, alle utstyrt med kaffemaskin, kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Alle har en flatskjerm-TV med satellitt-kanaler og egne bad. Alle rommene er innredet med oppvarming, strykefasiliteter og telefon. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nForretningssenter, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71a96c2e-8149-4f61-bffe-dc81989de4bb"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/oppgradering-sas-ua.5320/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:16Z", "text": " gardamix, 11. april 2016 \n \n \\#1\n\n2. \n \n ### Travellingalf *Ut p\u00e5 tur - aldri sur* ***InsideFlyer Ambassad\u00f8r***\n - Bonuspoeng: \n 113\n \n > Jeg vet ikke hvilke av flyvningene dine som er med SAS, men s\u00e5 lenge ingen av dere er EBD (eller EBP) s\u00e5 er vel dine oppgraderingsmuligheter enten OptionTown, oppgradering med poeng i forkant eller p\u00e5 flyplassen eller betalt oppgradering ved innsjekk, gate eller lounge. \n > \n > Oppgraderingsmuligheten med UA kjenner jeg ikke s\u00e5 mye til, men mener at du bl.a. kan oppgradere (betalt) ved innsjekk viss det er ledig kapasitet.\n Travellingalf, 11. april 2016 \n \n \\#2\n\n > > Jeg vet ikke hvilke av flyvningene dine som er med SAS, men s\u00e5 lenge ingen av dere er EBD (eller EBP) s\u00e5 er vel dine oppgraderingsmuligheter enten OptionTown, oppgradering med poeng i forkant eller p\u00e5 flyplassen eller betalt oppgradering ved innsjekk, gate eller lounge. \n Upsaker, 11. april 2016 \n \n \\#6\n \n > ReisendeMac skrev:: \n > > Jeg skal ut \u00e5 fly United til uka. Er EBD, er det da noen oppgraderingsmuligheter\n > Jeg kjenner dessverre for d\u00e5rlig til oppgraderingsmulighetene med United, men tror dessverre ikke du har flere muligheter med de som EBD enn EBG siden begge er Star Alliance Gold. Det jeg tenkte p\u00e5 over var at som EBD s\u00e5 kan du f\u00e5 Courtesy Upgrade, men det er bare med SAS.\n Travellingalf, 11. april 2016 \n \n \\#7\n > > Jeg skal ut \u00e5 fly United til uka. Er EBD, er det da noen oppgraderingsmuligheter\n > Som allerede er kommentert her.....EBD er det ingen i United som bryr seg katten om. De ser at du er \\*G - og bortsett fra at du f\u00e5r litt ekstra bagasje om kan komme inn med en venn i loungen selv om du flyr \u00f8konomi (i motsetning til United sine egne Gold), s\u00e5 bryr de seg katten om det ogs\u00e5 \") \n > S\u00e5 det kort svaret: Nei - ingen muligheter annet enn hvis det er fullt s\u00e5 er det fullt og har du ikke sete s\u00e5 m\u00e5 de sette deg et sted.\n TomF66, 11. april 2016 \n \n \\#8\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a82721-f590-489b-9945-46282d4918ce"} +{"url": "http://www.tek.no/artikler/forste_fabrikksoverklokkede_9800_gx2/49878", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:04Z", "text": "# F\u00f8rste fabrikksoverklokkede 9800 GX2\n\n - Kommentarer (12)\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 19\\. mars 2008 - 11:17\n\n\n\nN\u00e6r sagt naturligvis er det MSI som har lansert det f\u00f8rste \"ferdig overklokkede\" GeForce 9800 GX2-kortet. Mens standarden er 600/2000/1500 MHz (kjerne/minne/shadere), har MSI skrudd opp frekvensene til 660/2400/1650 MHz.\n\nDet betyr trolig at ytelsen (i situasjoner hvor skjermkortet er flaskehalsen) blir rundt 10 % bedre enn standardversjonene i uoverklokket tilstand.\n\n\u00d8vrige spesifikasjoner er identiske med standarden for GeForce 9800 GX2, som betyr 512 MB minne og 128 stream-prosessorer (per GPU), dobbel DVI, HDMI-ut og PCI Express 2.0-grensesnitt.\n\nDet er forel\u00f8pig ikke kjent om kortet har potensiale til \u00e5 presses ytterligere, men tester har vist at GeForce 9800 GX2 er forholdsvis overklokkingsvillig.\n\nKortet prises fra ca 4500 kroner, men er forel\u00f8pig ikke lagervare.\n\n*(Kilde: MSI)*\n** Data Grafikkort\n\nI samarbeid med \n\n### MSI GeForce 9800 GX2 1024 MB OC\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n## Acer lanserer lynrask spillskjerm som kan \u00aboverklokkes\u00bb\n\nPredator XB241YU byr p\u00e5 heftig oppdateringsfrekvens.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73f7d8ea-c13d-43a1-b24e-a376d5e7e511"} +{"url": "http://docplayer.me/1406252-Moteinnkalling-styret-i-vestre-viken-mote-03-2014-til-styret-ved-vestre-viken-dato-utsendt-24-mars-var-ref-styresekretaer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:22Z", "text": "6 Dato: 24. februar 2014 Saksbehandler: Elin Ons\u00f8yen Direkte telefon: V\u00e5r referanse: M\u00f8teprotokoll for styret i Vestre Viken M\u00f8tested: Drammen Dato: 24. februar 2014 Tidspunkt: Kl F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Torbj\u00f8rn Almlid Styreleder Ingrid Sivertsen Nestleder \u00d8ystein Dolva Styremedlem Ger K\u00e5re Str\u00f8mmen Styremedlem Hildur Horn \u00d8ien Styremedlem Hilde Arnesen Styremedlem John Egil Kvams\u00f8e Styremedlem Harald Bergan Styremedlem Brit Helen Walb\u00e6kken B\u00f8hler Styremedlem Forfall: Trine Magnus Styremedlem Brukerrepresentantene J\u00f8rgen Korsvik og Toril Krogsund deltok som observat\u00f8r med m\u00f8te og talerett. F\u00f8lgende fra administrasjonen m\u00f8tte: Navn Funksjon Nils Fr. Wisl\u00f8ff Administrerende direkt\u00f8r Marit Lund Hamkoll Viseadministrerende direkt\u00f8r Halfdan Aass Fagdirekt\u00f8r \u00d8rjan Angel Sandvik \u00d8konomidirekt\u00f8r Hilde Skretvedt Moen Kvalitetssjef Cecilie S\u00f8fting Monsen Administrasjonskonsulent Elin Ons\u00f8yen Styresekret\u00e6r / spesialr\u00e5dgiver Styrets leder Torbj\u00f8rn Almlid ledet m\u00f8tet og administrerende direkt\u00f8r la fram sakene. Protokollf\u00f8rer: Elin Ons\u00f8yen 1\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n40 Id\u00e9fase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 St\u00f8y Vurdering av tiltak For \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende innend\u00f8rs lydniv\u00e5 vil det kreve riktig dimensjonering av lydisolerende fasade. Vegtrafikk og jernbane vil v\u00e6re dimensjonerende p\u00e5 hver sin side av bebyggelsen, lydniv\u00e5 utenfor fasade vil avhenge av avstand til henholdsvis veg og jernbane og orientering av bygningskroppen. Med tanke p\u00e5 utend\u00f8rs oppholdsomr\u00e5der m\u00e5 disse planlegges mest mulig skjermet fra de aktuelle st\u00f8ykildene. Dette m\u00e5 vurderes ved valg av plassering og vinkling av bygningskroppen. Det er en utfordring at st\u00f8ykildene er lokalisert p\u00e5 hver sin side av tomten, det vil si at god skjerming mot jernbanen ikke n\u00f8dvendigvis gir skjerming mot vegtrafikken. Det er planlagt \u00e5 bygge atriumg\u00e5rder som uteareal for psykiatrisk avdeling. Disse omr\u00e5dene vil bli godt skjermet for st\u00f8y fra b\u00e5de veg og jernbane. Det antas derfor mulig \u00e5 oppn\u00e5 et lydniv\u00e5 i atriene som tilfredsstiller grense p\u00e5 L den 50 db fra jernbane og L den 47 fra vegtrafikk (begge inkludert 3 db skjerping p\u00e5 grunn av sumst\u00f8ybetraktning), ved god planlegging av arealene. Figur 10-1: Vegtrafikkst\u00f8y fra E138 mot Ytterkollen (kilde: miljostatus.no) \\_RAP\\_tillggsutredning\\_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 27 av 36\n\n41 Id\u00e9fase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 St\u00f8y Figur 10-2: Jernbaneverket har beregnet st\u00f8ysituasjonen langs jernbanen (gul sone = 55 dba og r\u00f8d sone = 65 dba) (kilde: Nedre Eiker kommunes planinnspill) 10.3 Braker\u00f8ya Situasjonsbeskrivelse Aktuelt sykehusomr\u00e5de p\u00e5 Braker\u00f8ya vil v\u00e6re utsatt for st\u00f8y fra b\u00e5de vegtrafikk, jernbane og havneaktivitet. Denne vurderingen er basert p\u00e5 st\u00f8ysonekart for henholdsvis veg og jernbane hentet fra databasen \u00abMilj\u00f8status i Norge\u00bb p\u00e5 nettsiden \u00abmiljostatus.no\u00bb i tillegg til rapport \u00abDrammen havn, St\u00f8y fra havneaktiviteten etter T-1442\u00bb, utarbeidet av Sweco og datert I f\u00f8lge st\u00f8ysonekartene vil lydniv\u00e5et fra b\u00e5de vegtrafikk og jernbane v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden L den db, med h\u00f8yest lydniv\u00e5 i nord-vest. St\u00f8y fra havneaktiviteten er angitt med et lydniv\u00e5 p\u00e5 L den db, med h\u00f8yest lydniv\u00e5 i nord- og s\u00f8renden av den aktuelle tomten. Det arbeides for tiden med plan for omforming av havna p\u00e5 Holmen, inkludert bygging av ny godsterminal. Ettersom dette fremdeles er under planlegging, vil omr\u00e5det kunne utformes slik at grenseverdier for st\u00f8y ikke blir overskredet p\u00e5 Braker\u00f8yatomta. Dette kan inkludere intern plassering av virksomhetene p\u00e5 Holmen og bruk av bygg som skjerming, evt. annen skjerming. Dette er bekreftet av Drammen kommune. Industrien i omr\u00e5det forutsettes nedlagt i forbindelse med opprettelse av \u00abFjordbyen\u00bb, selv om tidsperspektivet her er usikkert. St\u00f8y fra n\u00e6rliggende industri (fragmenteringsvirksomheten til Teigen) er derfor ikke vurdert i denne sammenheng. Ved vurdering av st\u00f8ybelastning p\u00e5 tomten m\u00e5 det tas hensyn til de ulike st\u00f8ykildene i n\u00e6romr\u00e5det. Summering av ulike st\u00f8ykilder vil ikke gi et riktig totalt lydniv\u00e5, dette anbefales derfor l\u00f8st ved \u00e5 skjerpe st\u00f8ygrensen for hver enkelt st\u00f8ykilde med 3 db, ref T-1442 kapittel \"St\u00f8y fra flere kilder\" \\_RAP\\_tillggsutredning\\_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 28 av 36\n\n68 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Totalt utgj\u00f8r disse enhetene om lag arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i l\u00f8pet av et \u00e5r. Tall for ansatte per enhet varierer ogs\u00e5 noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er s\u00e5 langt unna at det ikke kan v\u00e6re snakk dagpendling. Dette kan v\u00e6re ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber p\u00e5 Drammen sykehus vil fortsette \u00e5 jobbe p\u00e5 det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber p\u00e5 Kongsberg sykehus vil gj\u00f8re det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil best\u00e5 etter sammensl\u00e5ingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammensl\u00e5ingen. I v\u00e5re beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte p\u00e5 Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammensl\u00e5ingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilh\u00f8rer. Alternativene er som f\u00f8lger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til B\u00e6rum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til B\u00e6rum De enkelte enheter m\u00e5 derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inng\u00e5 i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved \u00e5 koble grunnkretsdata med kartdata f\u00e5r vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt PLAN-RAP-03 Side 19 av 33\n\n71 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 13: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel Error\\! Reference source not found. tar for seg Asplan Viaks reisevaneunders\u00f8kelse for Drammen sykehus fra 2004, \u00abKU flytting Gullaug\u00bb. Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kj\u00f8rer bil. Denne andelen vil \u00f8ke dess h\u00f8yere reisekostnaden(inkl. tidsbruk) er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil Psykiatri For alternativ 2A skal alle arbeidsreiser til det nye sykehuset. Alternativ 2D inneb\u00e6rer at for ansatte ved Lier skal om lag 15 % til B\u00e6rum sykehus, og om lag 17 % fra Blakstad til B\u00e6rum sykehus, resten skal til det nye sykehuset. Siden antall ansatte ved psykiatrien er vesentlig f\u00e6rre enn for de somatiske enhetene, vil ikke disse alternativl\u00f8sningene f\u00f8re til endringer i rangeringen av tomt n\u00e5r det gjelder reisekostnad. Det er ogs\u00e5 uvisshet omkring hvor mange av de ansatte som vil f\u00f8lge med pasientene til de nye steder. I v\u00e5re eksempler er det derfor kun vurdert for alternativ 2A der alle ansatte f\u00e5r ny reisevei til det nye sykehuset Reisevaneunders\u00f8kelse Asplan Viak gjennomf\u00f8rte en reisevaneunders\u00f8kelse for Drammen sykehus i Unders\u00f8kelsen tar blant annet for seg reisemiddelfordelingen for ansatte og pasienter. Reisemiddelfordelingen blant ansatte ved Drammen sykehus var i 2004 som vist i figur 14. For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere d\u00f8gn. Tallene varierer ogs\u00e5 mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske PLAN-RAP-03 Side 22 av 33\n\n74 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Vi har sett p\u00e5 dagens- og fremtidig situasjon for dem som per i dag jobber ved de ulike enhetene i Vestre Viken. P\u00e5 bakgrunn av bostedsdata for ansatte, kan man beregne avstand/tid de ansatte vil bruke til de alternative nye sykehuslokalitetene. Vi har kartlagt hvor de ansatte ved dagens sykehus i Drammen og Kongsberg er bosatt per i dag, og beregnet ny reisetid til alle de nye lokaliteter (kun Ytterkollen og Braker\u00f8ya er n\u00e5 gjeldende, resterende kan sees bort fra). Figur 18 viser timer arbeidsreiser per \u00e5r, tur-retur, for de enkelte alternativene. Figur 18: Arbeidsreisende. Timer per \u00e5r tur-retur totalt for ansatte ved Kongsberg og Drammen. Sundland kommer totalt sett best ut for de arbeidsreisende, utenom dagens situasjon. Ytterkollen kommer d\u00e5rligst ut, hovedsakelig grunnet andelen ansatte ved dagens Drammen sykehus. For de ansatte ved Kongsberg sykehus er Ytterkollen derfor det beste alternativet, men ikke totalt sett. For dagens arbeidende ved Kongsberg og Drammen sykehus er det samlet sett best \u00e5 beholde sykehusene der det er i dag, da reisetiden blir minst ved denne lokaliseringen. Over en del \u00e5r vil dette endres rundt et nytt sykehus, men ikke like mye rundt mindre sentrale lokaliteter. Det vil si, dette er samlet sett for alle dem jobber som ved disse to sykehusene. Kongsberg bidrar ikke s\u00e5 mye fordi det er fem ganger s\u00e5 mange som jobber ved Drammen. Ser vi p\u00e5 reisetid i snitt per ansatt, blir situasjonen en annen. De som blir overflyttet fra Kongsberg til nytt sykehus f\u00e5r en vesentlig lengre vei PLAN-RAP-03 Side 25 av 33\n75 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 19: Gjennomsnittlig reisetid en vei per ansatt til jobb ved ulike lokaliteter Pasienter Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles p\u00e5. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Ved \u00e5 registrere behandlinger p\u00e5 de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstr\u00f8mmene. Dette gjelder b\u00e5de interne str\u00f8mmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne str\u00f8mmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her. Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for omr\u00e5dene rundt Asker og B\u00e6rum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. M\u00e5let for Vestre Viken HF er egendekning p\u00e5 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forst\u00e5s pasienter fra hele VVHF sitt omr\u00e5de som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for N\u00e5r egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsm\u00e5l. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall d\u00f8gnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som m\u00e5 legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for \u00e5 kunne tiln\u00e6rme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i v\u00e5re analyser. For \u00e5 kunne danne et bilde av pasientstr\u00f8mmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling p\u00e5 lokalt sykehus Behandling p\u00e5 omr\u00e5desykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB PLAN-RAP-03 Side 26 av 33\n\n77 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse For ytterligere statistikk om pasientstr\u00f8mmene i nedslagsfeltet, henvises til hovedrapporten for tomteanalysen. Figur 17 og tabell 2 viser pasientstr\u00f8mmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller p\u00e5 hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere \u00e5rsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. F\u00f8lelsesmessig tilh\u00f8righet kan trolig v\u00e6re en tredje \u00e5rsak. Det kanskje viktigste denne unders\u00f8kelsen viser er: Omr\u00e5dene n\u00e6r lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. \u00abUtkantkommunene\u00bb, spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant st\u00f8rre andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet omr\u00e5desykehus er n\u00e6rmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er st\u00f8rre for kommunene tilh\u00f8rende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilh\u00f8rende Ringerike sykehus, trolig p\u00e5 grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstr\u00f8mmer til nye sykehus. Kapittel 4.3 tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i \u00c5rsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil ogs\u00e5 bli un\u00f8dvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene m\u00e5 antas \u00e5 v\u00e6re uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i \u00e5ret. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig Beregningsresultater pasientreisende Pasientene er Vestre Vikens befolkning, og fra tidligere kartlegging vet vi hvilket sykehus de i dag reiser til for \u00e5 la seg behandle. I tillegg vet vi hvor ofte pasientene i de ulike kommuner er syke og lar seg behandle. Vi har likevel valgt \u00e5 sette lik sykdomshyppighet for hele nedslagsfeltet, og beregnet ett sykehusbes\u00f8k per \u00e5r. For bes\u00f8kende har vi benyttet pasientenes ligged\u00f8gn som indikator p\u00e5 hvor mange bes\u00f8k som foretas. Vi har beregnet et bes\u00f8k per ligged\u00f8gn per pasient. Bosettingsm\u00f8nsteret er forutsatt opprettholdt, selv om man trolig vil f\u00e5 en sentralisering. Analyserer man s\u00e5 disse faktorene basert p\u00e5 ansattbosted, befolkningsm\u00f8nster og dagens veinett f\u00e5r vi oversikt over transportarbeidet for hver lokalitet. Senere i rapporten ser vi mer inng\u00e5ende p\u00e5 pasientstr\u00f8mmene i Vestre Viken. P\u00e5 bakgrunn av tidligere beregninger vet vi hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved de ulike sykehusene. Utfra dette kan vi se p\u00e5 hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved Drammen sykehus hvert \u00e5r. Dette vil variere fra kommune til kommune, avhengig av avstand til sykehuset. Eksempelvis drar pasienter fra Asker og B\u00e6rum sjeldnere til Drammen enn til B\u00e6rum sykehus. Dette er ivaretatt i analysen. Unders\u00f8kelsene tidligere viser at behandlingshyppigheten varierer noe fra kommune til kommune i nedslagsfeltet. Dette kan ha flere \u00e5rsaker. Uten \u00e5 ha sett p\u00e5 den kommunevise aldersfordelingen antar vi at befolkningens alderssammensetning kan v\u00e6re den st\u00f8rste \u00e5rsaken til disse forskjellene. Fordelingen p\u00e5 menn og kvinner kan ogs\u00e5 v\u00e6re medvirkende. Avstand til sykehus er en trolig tredje faktor. P\u00e5 grunn av stor usikkerhet, er det valgt \u00e5 se bort fra disse forskjellene i videre analyse. Hvorvidt det foreligger en tydelig korrelasjon er ikke n\u00e6rmere unders\u00f8kt PLAN-RAP-03 Side 28 av 33\n\n88 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Det skal bygges et nytt sykehus i Vestre Viken HF som skal erstatte Drammen Sykehus, og samlokalisere deler av funksjoner fra lokalsykehuset i Kongsberg og samle psykiatrien i helseforetaket. Denne analysen vurderer samfunnsmessige konsekvenser ved bygging av et sykehus p\u00e5 to lokaliseringer, den ene i Drammen (Braker\u00f8ya), den andre ved Nedre Eiker (Ytterkollen). Oppdragsbestillingen er \u00e5 dr\u00f8fte f\u00f8lgende tema i lys av nasjonale og regionale samfunnsplaner: o o o o Dr\u00f8fte potensial for n\u00e6ringsutvikling ved de to alternativene Dr\u00f8fte milj\u00f8messige forhold ved de to alternativene Dr\u00f8fte bosetning i dag og framtidige bosetningsm\u00f8nster ved de to alternativene Dr\u00f8fte potensial for byutvikling og urban kvalitet ved de to alternativene 1.2 AVGRENSNING AV OPPDRAGET De omtalte punktene er analysert p\u00e5 et overordnet niv\u00e5 og bygger p\u00e5 sammenstilling av planmessige f\u00f8ringer, teori, relevant empiri og tilgjengelig dokumentasjon og analyser. En sentral utfordring har v\u00e6rt tilgang p\u00e5 empirisk dokumentasjon av virkninger av sykehusetableringer. Med en kort tidsramme for utredningen (12-28 februar) er det ikke gjennomf\u00f8rt noen unders\u00f8kelser, modellberegninger eller annet som kan gi ny informasjon. Analysen baserer seg p\u00e5 eksisterende kilder og rapporter som har relevans for oppgaven. Det er i besvarelsen fokusert p\u00e5 framtidige konsekvenser, det vil si 2025 og seinere. N\u00e5 situasjon i 2014 har ikke hatt fokus. Det ble gjennomf\u00f8rt intervjuer med relevant personell i kommunene og fylket Side 6 av 81\n\n89 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Fagteamet har best\u00e5tt av f\u00f8lgende fagpersoner: Hanne Toftdahl fra Vista Analyse Christiane J\u00f6hnk fra C. F. M\u00f8ller Anette Olshausen fra Norconsult Tone Haraldsen, Dekan ved Avdeling for samfunnsvitenskap ved H\u00f8yskolen i Lillehammer har kvalitetssikret arbeidet og kommet med innspill. 1.3 FORUTSETNINGER RAMME FOR OPPDRAGET Oppdraget for denne analysen omfatter kun to alternative lokaliteter. Disse er Braker\u00f8ya og Ytterkollen F\u00f8lgende forutsetninger er lagt av Vestre Viken som oppdragsgiver Det skal etableres en ny togstasjon i umiddelbar n\u00e6rhet til Braker\u00f8ya lokaliteten Signalene s\u00e5 langt er at jernbaneverket ikke vil etablere en togstasjon ved Ytterkollen. Jernbaneverket begrunner dette med manglende kundegrunnlag selv med etablering av et sykehus her. Hvis det skal etableres, m\u00e5 en forutsette at sykehusprosjektet tar kostnadene for en etablering. Sykehusprosjektet har lagt inn kostnadene for en ny stasjon i Id\u00e8faserapporten. I oppdraget skal det analyseres p\u00e5 fordeler og ulemper ved to situasjoner: A) etableres en ny jernbanestasjon. B) etableres ikke ny jernbanestasjon. Problemstillinger knyttet til forurenset grunn og grunnforhold vurderes i andre rapporter og omtales derfor bare kort her. Antall ansatte i det nye sykehuset forutsettes \u00e5 v\u00e6re dekket opp av dagens ansatte i Kongsberg og Drammen. Det legges til grunn en forventet \u00f8kt spesialisering ved sykehuset i framtiden slik at ettersp\u00f8rselen etter kompetanse over tid vil \u00f8ke. Det skal ikke etableres sentrallager p\u00e5 sykehuset. Alle vareleveranser baserer seg p\u00e5 frakt til sykehuset fra diverse leverand\u00f8rer, for intern utsendelse til sykehusets desentraliserte lager ute i avdelingene. Antall pasienter i det nye sykehuset forutsettes \u00e5 \u00f8ke med befolkningsveksten. \u00d8kt pasientbelegg l\u00f8ses delvis ved effektivisering, men personalet vil \u00f8ke i framtiden. Se Utviklingsplan- og Id\u00e8faserapporten. Drammen sykehus skal ha f\u00f8lgende funksjoner: Omr\u00e5defunksjon for f\u00f8lgende kommuner: Alle i Buskerud Asker og B\u00e6rum Svelvik og Sande Jevnaker Psykiatrisk sykehus for hele regionen, Lier sykehus er under avvikling og aktiviteten p\u00e5 Blakstad sykehus skal overflyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, alternativ 2A. Et alternativ, 2 D, er at all sykehuspsykiatri skal inn i det nye sykehuset, men at alderspsykiatrien skal legges til B\u00e6rum sykehus. Se Id\u00e8faserapporten Side 7 av 81\n\n102 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus regionsentre, syv distriktssentre og 16 lokalsentre (herunder Lierbyen, Mj\u00f8ndalen m fl) i tillegg til n\u00e6rsentre kommunene selv definerer. Nye kj\u00f8pesentre er forutsatt lokalisert innenfor avgrensede sentrumsomr\u00e5der i byer og tettsteder. M\u00e5let er \u00e5 styrke byenes og tettstedenes rolle som handels- og tjenestesentre slik at disse fremst\u00e5r som sosiale og kulturelle m\u00f8teplasser. Det legges vekt p\u00e5 bruk av kollektive transportmidler som transportvalg. 2.4 OPPSUMMERING De nasjonale og regionale m\u00e5l, strategier og f\u00f8ringer som er relevante i denne problemstillingen oppsummeres som f\u00f8lger: o o o o o o o o o o o o o o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Skape et attraktivt arbeidsmilj\u00f8 med h\u00f8y kompetanse Tilby likeverdige helsetjenester av h\u00f8y kvalitet til befolkningen Sikre h\u00f8y kvalitet p\u00e5 helsetjenester sammenliknet med nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5 V\u00e6re et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og ansatte Reiseavstander skal v\u00e6re kortest mulig for akutt transport, pasienter og ansatte Ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser b\u00f8r man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til \u00e5 utvikle robuste arbeidsmarkeder Flest mulig skal kunne g\u00e5 og sykle til jobb som del av m\u00e5let om \u00f8kt fremkommelighet og bedret folkehelse Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse i tr\u00e5d med nasjonale f\u00f8ringer. Utbyggingsm\u00f8nsteret i Buskerudbyen skal v\u00e6re arealeffektivt basert p\u00e5 prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet med bevaring av overordnet gr\u00f8ntstruktur og jordbruksomr\u00e5der. Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur og fritidsaktiviteter Byenes og tettstedenes som handels- og tjenestesentre styrkes i Buskerud. Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 (i forhold til 1991-niv\u00e5). Bidra til bevaring av overordnet gr\u00f8ntstruktur og jordbruksomr\u00e5der Side 20 av 81\n\n104 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus sykehusetableringer som for eksempel diskusjoner rundt lokalisering av sykehus i \u00d8stfold og M\u00f8re og Romsdal. Figur 3-2 Neste utviklingsledd i sentralstedsteorien; Lokalisering av funksjoner mellom byer Til tross for at senterstrukturen er mer nyansert og sammensatt enn Christallers idealbilde, ser vi at planstrategien i Buskerudbyen likner p\u00e5 den hierarkiske strukturen til Christaller. De eksterne handelstilbudene som nevnt over er ogs\u00e5 i motstrid med de rikspolitiske retningslinjene for handel. Idealbildet til Christaller kan fortsatt synes \u00e5 likne idealbildet til regionale planer. M\u00e5let er en hierarkisk struktur, mens vi kan si at virkeligheten forstyrrer bildet Thomas Sieverts - Zwischenstadt (2000) Thomas Sieverts har unders\u00f8kt m\u00e5ten byer har vokst i etterkrigstiden. Han bruker begrepet Zwischenstadt ( mellomby ) som er betegnelsen for urbaniserte regioner hvor de suburbane rommene blir uavhengige av byen i sentrum. Region og sentrum inng\u00e5r ett nytt forhold til hverandre med nye vekselvirkninger. Sieverts definerer slik: handler om oppl\u00f8sningen av den kompakte historiske europeiske byen og om h\u00e5ndtering av en ny byform som brer seg ut i hele verden. Landskapet som blir by eller byen som blir landskapet. Jeg kaller denne formen forenklet for Zwischenstadt. Det er byen mellom de gamle historiske bykjernene og det \u00e5pne landskapet, mellom steder som livsrom og ikke-stedene som overvinner rommet.(s. 7) If\u00f8lge Sieverts oppst\u00e5r Zwischenstadt som f\u00f8lge av tilbakegangen av industrien, \u00f8kning i kunnskaps- og tjenesten\u00e6ring, flere motorveier, digitale forbindelser og lengselen til landromantikk og bykomfort samtidig. V\u00e5rt samfunn kjennetegnes av privat mobilitet, arbeidsdeling, spesialisering, \u00f8nske om n\u00e6rhet til natur med mye privat rom. Dette p\u00e5virker bosettingsm\u00f8nstret. Videre vil sammensl\u00e5ing til st\u00f8rre enheter av offentlige institusjoner og privat n\u00e6ring bidra til ekstern lokalisering. Den gamle forestillingen om sentralitet fungerer ikke lenger. Den gikk ut fra at tilbud i n\u00e6romr\u00e5det kunne n\u00e5s i gangavstand. Dette niv\u00e5et er i ferd med \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning. I dag ser vi at mer spesialiserte tilbud (som sykehus, utdanningsinstitusjoner og kj\u00f8pesentre mv) lokaliseres i st\u00f8rre avstand fra bykjernen og disse n\u00e5s kun med offentlig kommunikasjon eller privatbil. Avstand mellom kunde og tilbud, pasient og lege har \u00f8kt betydelig. I en slik utvikling var Sieverts opptatt av at den gamle bykjernen fortsatt skulle b\u00e6re ansvar for \u00e5 opprettholde den identiteten som byen hadde. Utfordringene for bykjernen har imidlertid \u00f8kt i takt med \u00f8kt utflytting av ulike funksjoner byen tidligere hadde. En utflytting av store offentlige institusjoner bidrar til utviklingen av slike mellombyer (Zwischenstadt) Side 22 av 81\n\n106 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 4) forsknings- og innovasjonsattraktivitet, 5) eierskapsattraktivitet og 6) milj\u00f8attraktivitet. I tillegg til disse m\u00e5 bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjonene gjennom kunnskapsinteraksjon, samarbeid og rivalisering. Dette omtales som kunnskapsdynamikk. Denne dynamikken er et resultat av samhandling mellom bedrifter i n\u00e6ringsklyngen, kunnskapsinstitusjoner og andre tjenester Mer om kompetanseklynger og konkurranseevne Fungerende regionale n\u00e6ringsklynger stimulerer nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedriftene. Graden av modenhet i klyngen er vesentlig for hvordan klyngen fungerer. Normann & Isaksen Klyngegovernance (2009) Et av rasjonalene bak fokuset p\u00e5 klynger de siste \u00e5rene er knyttet til det systemiske innovasjonsperspektivet. Innenfor dette perspektivet hevdes det at kunnskap er den viktigste ressurs og l\u00e6ring den viktigste prosess i moderne \u00f8konomier (Lundvall 1990). L\u00e6ring er en interaktiv og sosial prosess, noe som inneb\u00e6rer at innovasjon ogs\u00e5 m\u00e5 betraktes som en interaktiv og sosial prosess. Asheim & Isaksen (2009) har identifisert seks mekanismer som kan fremme innovasjonsprosessene i klynger/nettverk av bedrifter. Mekanisme Spesialisering i regionale nettverk av bedrifter Komplementaritet Felles normer, vaner og uformelle regler Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Interaktiv l\u00e6ring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner Effekt p\u00e5 innovasjonsprosesser St\u00f8rre muligheter for oppbygging av unik kompetanse i bedrifter, som stimulerer innovasjonsevnen God tilgang p\u00e5 og kjennskap til spesialiserte innsatsfaktorer Stimulerer tillitsfullt samarbeid om innovativ aktivitet mellom akt\u00f8rer Styrker konkurranse mellom lokale akt\u00f8rer om \u00e5 v\u00e6re innovativ Tilgang p\u00e5 unik kunnskap fra andre lokale akt\u00f8rer Oppbygging av unik, regional kunnskapsbase Dette perspektivet er videref\u00f8rt i analyser av ulike klyngers kunnskapsbase, der det hevdes at en klynges kunnskapsbase er bestemmende for l\u00e6ringsprosessene som p\u00e5g\u00e5r i klyngen og dermed ogs\u00e5 klyngens innovasjonsmodell. Dette har betydning for klyngens lokalisering og geografiske utbredelse. Empiriske unders\u00f8kelser viser at klynger med en analytisk kunnskapsbase ofte lokaliseres i n\u00e6rheten av kunnskapsinstitusjoner. De er tilknyttet nettverk med spesialister innenfor sitt kunnskapsfelt og den innovative aktiviteten er forskningsdrevet. Klynger med en syntetisk kunnskapsbase er ikke like avhengig av \u00e5 v\u00e6re lokalisert n\u00e6r en st\u00f8rre forskningsinstitusjon. De vil imidlertid ofte preges av en viss samlokalisering der bedriftene blant annet kan trekke p\u00e5 et spesialisert arbeidsmarked. I tillegg til lokalt samarbeid, skjer innovasjoner i slike klynger ofte innenfor relasjonene i de globale verdikjedene som klyngen er en del av (jfr. f.eks. Haraldsen & Fraas) Side 24 av 81\n\n109 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen (T\u00d8I 2009) T\u00d8I har levert et kunnskapsgrunnlag for fremtidig arealutvikling i Buskerudbyen og konkluderer med at konsentrasjon i de fire regionale knutepunktene Kongsberg, Mj\u00f8ndalen, Hokksund og Drammen sentrum er det viktigste grepet for \u00e5 redusere biltrafikken, sikre fremkommelighet for n\u00e6ringslivets transporter og muliggj\u00f8re utvikling av mer attraktive byer og tettsteder i Buskerudbyen. En slik strategi vil bidra til at flest mulig turer blir korte nok til \u00e5 kunne v\u00e6re gang- og sykkelturer og at omr\u00e5det kan betjenes med godkollektivtransport. Det er s\u00e6rlig viktig i f\u00f8lge T\u00d8I \u00e5 konsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel og service helt sentralt FOU- og innovasjonsstrategi for Buskerud (Analyse & Strategi 2012) Evaluering av FOU- og innovasjonsstrategien for Buskerud har flere tematiske omr\u00e5der hvorav et er helse. Helseinnovasjon er et av satsningsomr\u00e5dene i VRI Buskerud og det ble i 2011 startet et konkret felles prosjekt for bedriftsklyngen. Det er etablert faglig samarbeid med andre universitet og h\u00f8yskoler herunder et forskernettverk. Velferd, helse og omsorg er et av fem satsingsomr\u00e5der i Oslofjordfondet. I 2010 fikk HiBu innvilget to prosjekter og Drammen kommune et prosjekt innenfor dette omr\u00e5det. Evaluators kommentar til arbeidet er at det synes som om satsingen har et utviklingspotensial og at det samarbeides i helseklyngen. 3.3 MILJ\u00d8 TEORI Milj\u00f8utfordringene v\u00e5re kan oppfattes som sm\u00e5 sammenlignet med andre land. Som et rikt og velutviklet land kan og b\u00f8r vi v\u00e6re ambisi\u00f8se p\u00e5 vegner av milj\u00f8et, b\u00e5de her hjemme og i samarbeidet mellom landene. Et milj\u00f8vennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre forurensing av luft og vann gir bedre folkehelse. En mer effektiv og milj\u00f8vennlig kollektivtransport gir enklere og lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske omgivelser. Initiativ for en gr\u00f8nn \u00f8konomi og gr\u00f8nn vekst viser hvordan en omlegging av \u00f8konomien kan sikre langsiktig vekst og velferd gjennom en stadig mer effektiv utnytting av milj\u00f8- og naturressurser innenfor naturens t\u00e5legrenser. Ren og ur\u00f8rt natur blir stadig mer etterspurt. Vi m\u00e5 bruke naturen b\u00e5de til \u00f8ke livskvalitet, kunnskapshenting og verdiskaping, men p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te, ikke forbrukes. (Prop. 1 S ( ) I \u00abSentraliseringens pris\u00bb refereres det til en mindre, indikatorbasert empirisk studie av tyske regioner ved hjelp av German Spatial Monitoring System (BBR)21. Det er viktig \u00e5 understreke de store forskjellene mellom Norge og Tyskland, bl.a. med hensyn til folketall, befolkningstetthet og bosettingsm\u00f8nster (ikke minst urbaniseringsgrad og bym\u00f8nster), men NIBR vurderer at studien allikevel kan v\u00e6re egnet til \u00e5 belyse situasjonen i Norge. En typologi er basert p\u00e5 urbaniseringsgrad (andel av regionens innbyggere bosatt i kommuner med minst innbyggere, med spesielle sentralstedsfunksjoner og en bymessig bosettingsstruktur). Den andre typologien er basert p\u00e5 sentralitet (syv klasser etter st\u00f8rste/mest funksjonstunge tilgjengelige senter/by for daglig arbeidsreise; Side 27 av 81\n110 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Sammenhengen mellom henholdsvis urbaniseringsgrad og sentralitet og f\u00f8lgende fire milj\u00f8indikatorer (for alle indikatorer har de sett p\u00e5 resultatene b\u00e5de i sum og per innbygger) og diskutert: Utviklingen av nedbygd areal (inklusive areal for transport/trafikk) \u00c5rlig kj\u00f8rte kilometer med bil (indikator for CO2-utslipp, der samsvar ble testet og funnet h\u00f8yt for de tolv planleggingsregionene i Baden-W\u00fcrttemberg) Ferskvannskonsum (hushold, sm\u00e5bedrifter og servicebedrifter, ikke industri) Avfallsproduksjon (ikke avfallsh\u00e5ndtering) Utviklingen av nedbygd areal representerer konsum av naturressurser (naturlig og dyrkbart areal) og p\u00e5virkes ikke bare av befolkningsvekst og vekst i \u00f8konomisk aktivitet, men ogs\u00e5 av \u00f8kende konsum per innbygger og av utbyggingsm\u00f8nster og valg av bygnings og boligtyper m.m., samt valg av transportinfrastruktur. I perioden \u00f8kte det nedbygde arealet i regionene med fra 2 til 14 prosent (maksimum 175 m2 per innbygger). Nedbygd areal \u00f8kte mindre jo h\u00f8yere urbaniseringsgrad, noe som kan skyldes h\u00f8yere arealkostnader i de mer urbaniserte regionene. Mest sl\u00e5ende er likevel den store variasjonen mellom regionene p\u00e5 samme urbaniseringsniv\u00e5, spesielt blant de mindre urbaniserte. N\u00e5r det gjelder biltrafikk (indikator for CO2-utslipp) per innbygger er det en tendens om enn svak til mindre trafikk i de mest urbaniserte regionene, og det er stor spredning spesielt blant de minst sentrale. Forbruket av ferskvann per innbygger er st\u00f8rst p\u00e5 de laveste og h\u00f8yeste urbaniseringsniv\u00e5ene (noe st\u00f8rre p\u00e5 de h\u00f8yeste enn p\u00e5 de laveste urbaniseringsniv\u00e5ene). Her er variasjonen blant regionene st\u00f8rst p\u00e5 de midlere og til dels p\u00e5 de lavere urbaniseringsniv\u00e5ene. Ferskvannsforbruket per innbygger \u00f8ker i gjennomsnitt n\u00e5r en g\u00e5r fra regioner med lavere til regioner med h\u00f8yere sentralitet, men for denne indikatoren er spredningen mellom regioner med samme sentralitet sv\u00e6rt stor, noe som indikerer mange unntak fra regelen begge veier (spesielt blant de minst sentrale regionene). Det er ingen sammenheng mellom urbaniseringsgrad og avfallsproduksjon per innbygger og variasjonen er betydelig blant regioner p\u00e5 alle urbaniseringsniv\u00e5er og etter sentralitet. En svakhet ved denne indikatoren er at den ikke fanger opp ulikheter i avfallsh\u00e5ndtering. Selv om det kommer fram noen relativt klare m\u00f8nstre etter b\u00e5de urbaniseringsgrad og sentralitet, er likevel variasjonsbredden p\u00e5 alle urbaniserings- og sentralitetsniv\u00e5ene det mest sl\u00e5ende for alle fire indikatorer. Denne begrensede unders\u00f8kelsen, som gir et noe svakt grunnlag for konklusjon, viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom milj\u00f8vennlighet og hvordan bosettingsm\u00f8nsteret er. Milj\u00f8vennlighet vil avhenge av at det legges til rette for \u00e5 velge milj\u00f8vennlige alternativer slik at de blir konkurransedyktige Side 28 av 81\n\n113 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus I n\u00e6r tilknytning til sykehus vil bedrifter innen Life Science naturlig kunne utvikle seg. Med utflytting av sykehus til byeksterne omr\u00e5der i avstand fra kompetansen, vil det kunne oppst\u00e5 redusert tilgang til n\u00f8dvendig kompetanse Utdanningsinstitusjoner og kompetansesentre i Drammen H\u00f8yskolen i Buskerud har f\u00f8lgende studietilbud innen helse/life science: 1. Klinisk helsearbeid (master) 2. Videreutdanning innen helse (master ) 3. Radiograf bachelor 4. Sykepleierutdanning bachelor 5. \u00c5rsutdanning innen helse og velv\u00e6re I tillegg er det relaterte fagomr\u00e5der som kan v\u00e6re relevant i sykehussammenheng knyttet til hudpleie (\u00e5rsenhet innen helse, hud og velv\u00e6re), MSc i Human Rights and Multiculturalism, Statsvitenskap og menneskerettigheter (bachelor), \u00f8konomi og ledelse (bachelor). Treider fagskole avdeling Drammen 1. Medisinsk sekret\u00e6r kveldskurs (kvalifiserer for arbeid som blant annet sekret\u00e6r p\u00e5 sykehus og legekontor med blant annet laboratoriearbeid Vitensenteret Helse og teknologi (H\u00f8gskolen i Drammen) Vitensenteret helse og teknologi beliggende p\u00e5 Papirbredden i Drammen et etablert som et sted hvor ulke fagmilj\u00f8 og brukergrupper kan m\u00f8tes, og utvikle konkrete l\u00f8sninger sammen. Vitensenteret er en fremtidsrettet m\u00f8teplass. Clusterdannelser innen helse/life science I Osloregionen finnes det i dag flere forskningsmilj\u00f8er innen life science. Det er Oslo Cancer Cluster p\u00e5 Lysaker, Oslo Medteck i Forskningsparken ved Rikshospitalet og ved Universitetet i \u00c5s. I tillegg er det et life science kompetansemilj\u00f8 p\u00e5 Radiumhospitalet ved Smedstad i Oslo. I Drammen har det v\u00e6rt arbeidet strategisk og m\u00e5lrettet mot utvikling av en kompetanseklynge ved Papirbredden innen helse og medisin rettet mot Drammens st\u00f8rste bedrift sykehuset. Omr\u00e5det huser i dag en h\u00f8yskole med helserelatert utdanning som sykepleie, radiografi m v p\u00e5 bachelorniv\u00e5 samt masterstudier i flere helsefag. \u00c5rsaken til at dette utdanningstilbudet er etablert er nettopp tilgang til arbeidsplasser p\u00e5 sykehuset. I samme omr\u00e5de er de i dag b\u00e5de vitensenter, konsulentvirksomhet og bedrifter innen helse og medisin. Legemiddelselskapet MSD har nylig flyttet sine 130 ansatte fra Bragernes til Papirbredden. Med h\u00f8ykompetanse og tett kontakt med viktige akt\u00f8rer og nettverk innen utdanning og helseteknologi utgj\u00f8r bedriften kjernen i Drammens viktige helseknutepunkt. 4.3 ARBEIDSKRAFT Osloregionen har den sterkeste veksten i Norge. Den f\u00f8lges tett av Stavangerregionen. Begge steder kan beskrives med Morettis brain-hubs som generer sterk utvikling. Bedriftene samlokaliserer seg fordi n\u00e6rhet gir synergier i form av lett tilgang til teknologikompetanse og relevant arbeidskraft. Som f\u00f8lge av denne utviklingen \u00f8ker tomtepriser p\u00e5 boliger og boligene fylles opp av den samme kompetansen Side 31 av 81\n\n122 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Utvikling mot en klynge eller et nettverk skjer p\u00e5 flere niv\u00e5er i en utviklingsfase. Steg 1 er samlokalisering og konsentrasjon, mens en i steg 2 kan tenke seg at (individuelle) initiativ dukker opp som f\u00f8lge av et fagmilj\u00f8 i drift. Deretter utvikles uformelle nettverk og senere formelle nettverk. P\u00e5 dette stadiet ligger for eksempel Papirbredden i Drammen med sitt helsekluster. Det gjenst\u00e5r imidlertid flere forhold i utviklingen av dette klusteret; b\u00e5de bedre samarbeid mellom sykehus og h\u00f8yskole, flere masterstudier innen helse, mer forskning og flere private bedrifter m\u00e5 til for at klusteret skal bli s\u00e5 sterkt at det kan fungere innovativt for regionen. Siste stadiet er internasjonale synergier. Drammen st\u00e5r overfor store utfordringer med kort reiseavstand til arbeidsmarkedet i Oslo samtidig st\u00e5r Drammen overfor muligheter til videreutvikling av en klusterdannelse innen helse til et tyngre faglig milj\u00f8 og nettverk. Samtidig vil tilgangen til h\u00f8ykompetent arbeidskraft hovedsakelig hentes \u00f8stfra i dag. Alle disse faktorene betyr at en lokalisering av et nytt kompetansesenter innen helse i form at et nytt sykehus med nye/flere funksjoner vil v\u00e6re en kritisk faktor for utvikling av Drammen til et kompetansesenter innen helse og herunder samtidig v\u00e6re kritisk for utvikling av Drammen mot et kompetansesamfunn etter en lang historisk tradisjon som industriby. For Nedre Eiker vil et nytt sykehus gi flere arbeidsplasser og kunne trekke flere arbeidstakere fra Kongsberg. Eiker har verken utdanningsinstitusjoner, bedrifter eller andre fortrinn som gir grunnlag for n\u00e6ringsmessige synergier av etablering av sykehus. Disse synergiene m\u00e5 skje i Drammen. Nedre Eiker har imidlertid godt utbygget tilbud innen husholdningsbasert handel og service og underst\u00f8tter sin befolkning p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r kommunen attraktiv som bosted. Kommunen har imidlertid regionens laveste andel med h\u00f8yere utdanning (3% mot Drammens 8 % og Liers 6%) og vil derfor i liten grad bidra med den h\u00f8ykompetansen et fremtidsrettet sykehus trenger. Lierbyen er vedtatt utbygget med sterk \u00f8kning i antall boliger og en betydelig andel nye arbeidsplasser. Braker\u00f8ya er lokalisert dels i Drammen kommune og dels i Lier kommune. Omr\u00e5det ligger i randsonen til Drammen sentrum (Brakernes) og inn mot nye Lierbyen. Lierbyen vil ha en infrastruktur som kan stimulere boligvekst for arbeidstakere som pendler mot Oslo/Akershus. Med moderne boligutbygging beliggende fjordn\u00e6rt kan dette bli attraktive bosteder for kompetansearbeidskraft. Synergier av en lokalisering mot Lierbyen vil kunne v\u00e6re stor Side 40 av 81\n131 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 5-6 St\u00f8ysituasjon i dag for Braker\u00f8ya og Ytterkollen. Kilde Milj\u00f8direktoratet Ytterkollen Dagens E134 har en \u00c5DT p\u00e5 i henhold til Nasjonal vegdatabank. En \u00f8kning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av st\u00f8y langs E134. Det vil sannsynligvis ikke v\u00e6re behov for \u00e5 gj\u00f8re noen tilpasninger knyttet til innend\u00f8rsst\u00f8y. N\u00e5r det gjelder utend\u00f8rsst\u00f8y vil et kryss og en veg inn i sykehusomr\u00e5de skape et nytt st\u00f8ybilde for omgivelsene. Det er mulig det m\u00e5 gj\u00f8res tiltak i forhold til eksisterende bebyggelse. Det kan v\u00e6re \u00e5 etablere skjerme rundt evt. ny jernbanestasjon, f\u00f8re veitrase litt ned i terrenget, st\u00f8yskjermer eller tiltak p\u00e5 eksisterende bygninger. Det kommer ikke fram p\u00e5 st\u00f8ykartet belastningen fra jernbanen. Ved planlegging av sykehuset vil det v\u00e6re viktig \u00e5 se p\u00e5 alle st\u00f8ykildene for \u00e5 sikre stille uteomr\u00e5der. Braker\u00f8ya Dagens E18 har en \u00c5DT p\u00e5 i henhold til nasjonal vegdatabank. Hvis det blir en \u00f8kning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av st\u00f8y langs E18. Det kan v\u00e6re det m\u00e5 etableres en tyngre fasade mot veg og jernbane for \u00e5 sikre at kravene knyttet til innend\u00f8rs st\u00f8y kan innfris. N\u00e5r det gjelder utend\u00f8rsst\u00f8y vil det v\u00e6re viktig \u00e5 sikre stille soner ved hjelp av bygningskroppene. Det er viktig \u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 st\u00f8y fra andre kilder som havnevirksomheten for \u00e5 sikre de gode l\u00f8sningene knyttet til st\u00f8y. \\*(\u00c5DT) \u00c5rsd\u00f8gntrafikk: summen av antall kj\u00f8ret\u00f8y som passerer et punkt p\u00e5 en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom \u00e5ret, dividert p\u00e5 \u00e5rets dager, alts\u00e5 et gjennomsnittstall for trafikkmengde Side 49 av 81\n\n135 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus aktuelle lokalsamfunnet deltok i utviklingen. For eksempel ble de tre institusjonene som ble bygget p\u00e5 Voss rundt 1900 lasarettet, det private sykehuset og tuberkulosehjemmet oppfattet som et tegn p\u00e5 at Voss var en fremskrittsbygd ; institusjonene var, p\u00e5 linje med vannverket p\u00e5 Vossevangen, det kommunale badet og slaktehuset, fremskrittsymboler. Det samme ser man i byene: Steder uten sykehus ble oppfattet som annenrangs byer, noe som trolig ansporet til statusheving gjennom institusjonsbygging. Sykehus har historisk sett sterk symbolkraft. De h\u00f8rer derfor til de viktigste institusjonene som definerer byenes betydning. I dag h\u00f8rer sykehusene til de st\u00f8rste arbeidsgiverne i byene. Flytting av sykehusene og dermed flytting av disse arbeidsplassene har konsekvenser for bosetningsm\u00f8nstret. 6.3 TEORETISK TILORDNING AV DE TO LOKALISERINGENE Braker\u00f8ya ligger i n\u00e6rheten av det historiske sentrum i Drammen. Ytterkollen ligger fem kilometer utenfor sentrum i et omr\u00e5de som per i dag brukes til landbruk. Omr\u00e5det mellom den historiske byen og Ytterkollen har tatt opp byens vekst i etterkrigstiden. F\u00f8lger man Christallers teorie ville en lokalisering av et sykehus p\u00e5 Braker\u00f8ya styrke Drammens sentrumsfunksjon. Ved en lokalisering p\u00e5 Ytterkollen ville det skapes et nytt sentrum utenfor det opprinnelige. If\u00f8lge ham er et sentrum et sted med et tilbud som strekker seg utover selve stedet. Man kan innvende mot denne tilordningen med \u00e5 si at Ytterkollen egentlig er en del av Drammen siden byen er vokst mot dette omr\u00e5det. Drammen er vokst utover kommunegrensene. Grensen mellom by og land er ikke tydelig i Drammensdalen, og det har oppst\u00e5tt et bylandskap som Sieverts beskriver (Zwischenstadt). F\u00f8lger man hans analyse s\u00e5 kan en lokalisering p\u00e5 Ytterkollen bidra til en ytterligere utvikling mot det landskapet han kaller Zwischenstadt. Et nytt sykehus her ville bidra til \u00e5 fylle opp elvedalen med funksjoner. En plasskrevende typologi ville forsterke byspredningen. Braker\u00f8ya ligger n\u00e6r det historiske sentrum i Drammen men er adskilt gjennom motorveien. Forholdet til sentrum vil bli avhengig av i hvilken grad motorveien vil oppfattes som barriere. 6.4 SENTRALISERING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER OG KONSEKVENSEN FOR BOSETTINGEN Bosettingsm\u00f8nstret endrer seg og Norges befolkning sentraliseres geografisk. Prosessen p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 alle geografiske niv\u00e5er, lokalt, regionalt og nasjonalt. (Sentraliseringens pris, 2009). Det omtales ulike drivkrefter bak denne prosessen. F\u00f8dselsunderskudd i periferien og overskudd i sentrum og sentralisering av institusjoner bidrar til endringene. B\u00e5de sentraliseringen og lokaliseringen av bygningene har konsekvenser for regionsutviklingen. Strukturendringen i sykehustilbudet inneb\u00e6rer en konsentrasjon av tilbudet p\u00e5 f\u00e6rre sykehus. Sykehusst\u00f8rrelsene er \u00f8kt betydelig, og enhetene skal stadig romme et st\u00f8rre tilbud til st\u00f8rre regioner. Hvor eksisterende bygningsmasser er i d\u00e5rlig stand og/eller det oppst\u00e5r konflikt med andre funksjoner i sentrale bystr\u00f8k vurderes alternative lokaliseringer. Ved sammenlegging av to eksisterende sykehus har det v\u00e6rt konflikter om hvilken by som skal f\u00e5 sykehuset. En l\u00f8sning er \u00e5 legge bygget mellom de byene. Det kan ogs\u00e5 ha fordelen at tomteprisene er lave, at tomten ligger ved motorvei og at man har store utvidelsesmuligheter, som for eksempel er tilfelle for \u00d8stfold sykehus. Lokaliseringen av sykehuset som skal erstatte de eksisterende bygg i Kristiansund og Molde vil endre byenes status og en lokalisering mellom dem diskuteres. Men ogs\u00e5 utvidelse av eksisterende sykehus kan v\u00e6re i strid med samtidens byutviklingsprosesser. Ahus p\u00e5 L\u00f8renskog ble utvidet p\u00e5 en lokalisering uten banetilknytning. B\u00e5de Ahus og \u00d8stfold mangler tilfredsstillende tilknytning til offentlig kommunikasjon. Endringer av sykehusstrukturen og lokalisering av nye enheter bidrar til endringer i bosettingsm\u00f8nstret Side 53 av 81\n\n136 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 6.5 SAMMENLIGNBARE DATA Avstander for reiser med bil: Kongsberg Braker\u00f8ya: 42 km, ca. 43 minutter med bil Kongsberg Ytterkollen: 32 km, ca. 28 minutter med bil Ytterkollen Braker\u00f8ya: 10 km, ca.13 minutter med bil Braker\u00f8ya Oslo: 40 km, 30 minutter med bil Ytterkollen Oslo: 49 km, 40 minutter Tog: Kongsberg Braker\u00f8ya: Dagens stopp m\u00f8nster betyr at det p\u00e5 noen avganger m\u00e5 byttes tog, uten togbytte 49 minutter Kongsberg Mj\u00f8ndalen (Drammen): 31 minutter med tog fra stasjon til stasjon Oslo- Braker\u00f8ya: 30 minutter med tog fra stasjon til stasjon Forutsatt at det etableres en togstasjon p\u00e5 Ytterkollen: Oslo- Ytterkollen: mellom 40 og 50 minutter (med togbytte, tallet er et grovt anslag), uten togbytte vil tiden reduseres. Fordeling av arbeidsplasser og det ansattes bosted (kilde: Multiconsult, Tomteanalyse og mulighetsstudie, 2013): Dagen sykehus: Kongsberg: 450 Drammen: 2900 Lier: 360 Blakstad: 460 Samlet utgj\u00f8r det om lag 4170 arbeidsplasser Multiconsult estimerer at dette resulterer i 3800 arbeidsreiser Ca. 820 av de arbeidsplassene som er ber\u00f8rt av strukturendringen ligger i dag (Lier, Blakstad) \u00f8st for Drammen og ca. 225 (Kongsberg) ligger vest for Drammen. For eksisterende lokaliseringer gjelder det at flertallet av arbeidstakerne er bosatt i n\u00e6rheten. Drammen Sykehus har et st\u00f8rre nedslagsfelt n\u00e5r det gjelder arbeidspendling, b\u00e5de i retning Oslo, Asker og B\u00e6rum og i retning Kongsberg. Fremtidige sykehus: Kongsberg: ca. 225 (dette er forutsatt i studien) Nytt sykehus: Side 54 av 81\n\n141 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 7 Byutvikling; urban kvalitet og stedsprofil 7.1 BYUTVIKLING M\u00e5l for byutvikling i Drammen I strategiene for Buskerudbyen og Fremtidens byer et er av hovedm\u00e5lene at det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner b\u00f8r skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv n\u00e6ringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet egen fylkesdelplan for handels- og senterstruktur. Som grunnlag for senterstrukturen bygger denne type planer p\u00e5 befolkningsgrunnlaget i definerte omr\u00e5der. Dette danner grunnlaget for godkjenning av handelsmessig areal. I Buskerudbyen arbeides det ut fra en helhetlig strategi for byb\u00e5ndet mellom Lier, Drammen, Eiker og Kongsberg. I Buskerudbyen planlegges det for en utvikling med nye innbyggere 20 \u00e5r frem i tid. 2 Det planlegges for en rekke samferdselstiltak der blant annet satsing p\u00e5 jernbane er helt sentralt. Forbedring av kollektivtilbudet, et effektivt transportsystem for n\u00e6ringslivet, tilrettelegging for syklende er eksempler p\u00e5 tiltak for \u00e5 videreutvikle attraktiviteten til by og kommunesentre langs aksen Lier til Kongsberg innenfor en felles areal- og transportutvikling. Ved \u00e5 redusere handelslekkasje og bidra til at flest mulig av innbyggerne f\u00e5r mest mulig av det de ettersp\u00f8r der de bor reduseres handlereisene og dermed ogs\u00e5 klimagassutslippene. Handlereiser st\u00e5r for om lag en tredel av privatbilbruken og det er derfor et m\u00e5l \u00e5 redusere kj\u00f8relengden med bil til handleform\u00e5l. Dette inng\u00e5r ogs\u00e5 i m\u00e5lene for Fremtidens Byer Drammen i et historisk perspektiv Drammen vokste fra midten av 1700-tallet til en by som f\u00f8lge av handel med trelast fra opplandet. Drammen var den gangen den viktigste utskipningshavnen i Norge. I 1811 fikk byen status som kj\u00f8pstad. I 1830 hadde Drammen omtrent innbyggere. P\u00e5 1900-tallet vokste en moderne trelastindustri frem. Dette var en f\u00f8lge av den sentrale beliggenheten med tilgang p\u00e5 vann, transport og rimelig elektrisk energi. Andre industribedrifter ble etablert og Drammen ble en industriby. P\u00e5 1950-tallet startet nedbyggingen av industrien og handel og tjenesteyting ble viktigere n\u00e6ringer. Nedleggingen og utflyttingen av industrien har resultert i et stort tap av arbeidsplasser som ikke kunne erstattes. Nye bydeler vokste i utkanten, og biltrafikken ble problematisk for byen. P\u00e5 1980-tallet skulle det skapes en bedre by med et bedre rykte og hovedveier ble lagt rundt sentrum, elven ble renset og gjort tilgjengelig. De 2 I f\u00f8lge informasjonsmateriell for Buskerudbyen Side 59 av 81\n\n145 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Omsetningen i kj\u00f8pesentre i Drammen er betydelig og Drammen fremst\u00e5r som et handelssted med sterke kj\u00f8pesentre i byens randsone. Gulskogen kj\u00f8pesenter har hatt en stor vekst etter utvidelsene og har tatt markedsandeler fra b\u00e5de kj\u00f8pesentrene i sentrum (Magasinet og CC Drammen) og fra Buskerud storsenter som har v\u00e6rt det st\u00f8rste kj\u00f8pesenteret gjennom mange \u00e5r. Drammen som regionalt handelssted har dermed en posisjon knyttet til de store kj\u00f8pesentrene som trekker kunder p\u00e5 bekostning av Drammen sentrum og de to mindre kj\u00f8pesentrene der. Den \u00f8vrige omsetningen i Drammen knytter seg til ulike vareslag som normalt ligger utenfor sentrumssonen. Maxi Storsenter Magasinet Konnerud senter Gulskogen CC Drammen Buskerud storsenter Figur 7-3 Omsetning i kj\u00f8pesentre i Drammensregionen Inkl mva Kilde Andh\u00f8y kj\u00f8psenterregister De sentrumsn\u00e6re kj\u00f8pesentrene i Drammen er ikke de som har den beste utviklingen. Tiltak for \u00e5 \u00f8ke attraktiviteten for Drammen som attraktiv m\u00f8teplass, oppholdsrom og handelssted p\u00e5g\u00e5r og det er grunn til \u00e5 anta at sentrum som handelssted vil ta seg opp etter hvert som boligtilbudet \u00f8ker. Den romlige kvaliteten er helt vesentlig for attraksjonskraften til et bysentrum. Forvitringen av Drammen sentrum skyldes flere forhold. Arbeidsplasser legges ned, boliger flyttes ut og sentrumshandelen har konkurranse med store kj\u00f8pesentre med bredt utvalg. \u00d8kt boligutbygging og \u00f8kt antall arbeidsplasser i bysentrum vil stimulere behovet for byn\u00e6rt handelstilbud som er tilpasset en urban livsstil der tilgjengelighet med kollektive transportmidler samt gang/sykkel er viktig. Et av m\u00e5lene med departementets innf\u00f8ring av kj\u00f8pesenterstoppen, var \u00e5 bidra til at handel kan v\u00e6re en viktig katalysator for sirkulasjon og bruk av bysentrum, slik det har v\u00e6rt historisk sett. Den planmessige utfordringen blir hvordan det kan oppn\u00e5s synergier mellom handel og annen aktivitet og andre tilbud i byen. I en slik sammenheng blir det viktig \u00e5 vurdere n\u00f8ye hvilke kategorier handel som stimulerer til god sentrumsutvikling, og hvilke som ikke vil bidra. Og samtidig ha fokus p\u00e5 hvilke andre faktorer som bidrar. Denne langstrakte sentrumsstrukturen gjennom Buskerudbyen er naturlig sett med det utgangspunktet som har v\u00e6rt p\u00e5 stedet, men det er utfordrende med tanke p\u00e5 \u00e5 skape vitalitet og aktivitet i flere sentrumsomr\u00e5der Side 63 av 81\n166 1 Oppsummering og konklusjoner Prosjektgruppen har gjennomf\u00f8rt analyser som belyser de \u00f8konomiske konsekvensene av et eventuelt investeringsprosjekt i Vestre Viken HF, herunder \u00f8konomisk b\u00e6reevne for sykehusprosjektet alene og Vestre Viken HF samlet og n\u00e5verdianalyser. Denne rapporten representerer en analytisk tiln\u00e6rming, hvor alle forutsetninger fra id\u00e9faserapporten er videref\u00f8rt med mindre annet er spesifisert. Rapporten inneholder s\u00e5ledes ingen spesifikk vurdering av hvorvidt forutsetningene er realistiske, om de inneb\u00e6rer hensiktsmessige l\u00f8sningsalternativer, eller annen detaljering av id\u00e9faserapportens saksgrunnlag ut over investeringsrelaterte konsekvenser. Rapporten skal ses p\u00e5 som en beskrivelse av \u00f8konomisk konsekvens av en investering i den oppgitte st\u00f8rrelsesorden, etter de forutsetninger som er beskrevet. Det er foretatt analyser p\u00e5 nullalternativet samt alternativ 2A. Alternativ 2A er valgt som illustrasjonsform\u00e5l da den opprinnelige id\u00e9faserapporten viser at det ikke er store forskjeller i de \u00f8konomiske forutsetningene mellom alternativ 2A og alternativene 2B-2D. B\u00e6rekraftsanalysene er gjort for tre forskjellige scenarioer innenfor alternativ 2A: Nytt sykehusbygg inkludert tomten Braker\u00f8ya Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS og oppgradering og vedlikehold ved Ringerike og B\u00e6rum sykehus Konklusjoner Gjennom de \u00f8konomiske analysene finner prosjektgruppen at det er \u00f8konomisk b\u00e6reevne for enkelte alternativer, mens det ikke er b\u00e6reevne for andre. Tabellene i figur 1.1 og figur 1.2 oppsummerer resultatet av analysene p\u00e5 henholdsvis prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. De ulike investeringsscenarioene og simuleringer av endring i forutsetninger er beskrevet i detalj senere i rapporten. Investeringen i Nybygg som fremg\u00e5r av tabellene under best\u00e5r av investering i nytt sykehus i Drammen inklusive tomten Braker\u00f8ya. Figur 1.1 \u00d8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt ved ulike scenarioer \u00d8konomisk b\u00e6reevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 \u00e5r levetid 4% rente Uten byggel\u00e5nsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Nei Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei 0-alternativ Nei Nei Nei Nei RB: Oppgradering Ringerike og B\u00e6rum sykehus. Figur 1.2 \u00d8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF ved ulike scenarioer Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer \u00d8konomisk b\u00e6reevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 \u00e5r levetid 4% rente Uten byggel\u00e5nsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Nei Ja 0-alternativ Nei Nei Nei Nei 3\n\n168 analysene i denne rapporten er det derfor forutsatt at total driftsgevinst vil v\u00e6re 716 mill kroner per \u00e5r etter at nytt sykehus tas i bruk og alle driftsgevinster er faset inn. Tomteinvesteringen var ikke inkludert i de \u00f8konomiske analysene i den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Denne rapporten legger til grunn tomtealternativet p\u00e5 Braker\u00f8ya, men det er ogs\u00e5 analysert \u00f8konomiske effekter ved \u00e5 velge tomtealternativene Ytterkollen og Stormoen. Disse viser at b\u00e6rekraften til en viss grad forbedres i de andre tomtealternativene, gjennom lavere ervervs- og opparbeidelseskostnader. Tomteinvesteringen p\u00e5 Braker\u00f8ya ble estimert til \u00e5 v\u00e6re ca 880 mill kroner i den opprinnelige id\u00e9faserapporten, og dette er ogs\u00e5 lagt til grunn i denne rapporten. Investeringskalkylene inkluderer byggn\u00e6r IKT, og det p\u00e5g\u00e5ende byggeprosjekt p\u00e5 Kalnes i \u00d8stfold er benyttet som referanse. Som del av foretaksgruppen Helse S\u00f8r-\u00d8sts strategiske satsning p\u00e5 digital fornying vil regionale IKT l\u00f8sninger bli implementert ved Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Dette vil medf\u00f8re endrede tjenestepriser fra Sykehuspartner, samt egne mottakskostnader ved foretaket. Det m\u00e5 vurderes hvorvidt en eventuell bygging av nytt sykehus i Vestre Viken vil medf\u00f8re behov for f\u00f8rtidig eller samtidig utrulling av regionale programmer, og hvilke \u00f8konomiske konsekvenser dette har. I tillegg vil det p\u00e5l\u00f8pe kostnader som f\u00f8lge av overflytting fra eksisterende til nytt bygg. Omfang p\u00e5 slike kostnader m\u00e5 estimeres basert p\u00e5 erfaringene fra nytt sykehus i \u00d8stfold, og innarbeides i neste planleggingsfase. Til sist vil valg av driftsmodell kunne medf\u00f8re s\u00e6rskilte behov for IKT-l\u00f8sninger. Dette m\u00e5 vurderes som del av konseptfaserapporten, og vil ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re endrede krav til drifts\u00f8konomiske tilpasninger. N\u00e5verdi av prosjektet Det er utf\u00f8rt n\u00e5verdianalyser for de ulike investeringsscenarioene med tilh\u00f8rende sensitivitetsanalyse for diskonteringsrenten. I disse analysene er det lagt til grunn \u00f8konomisk levetid p\u00e5 25 \u00e5r, og n\u00e5verditidspunktet er 1. januar I figur 1.3 er resultatene av n\u00e5verdiberegningene illustrert. Gjennomf\u00f8ring av kun nybygg, ekskludert DPS og ombygginger har positiv n\u00e5verdi med 2% diskonteringsrente, mens ingen av de \u00f8vrige investeringsscenarioene har positiv n\u00e5verdi med diskonteringsrenter mellom 2% og 6%. Figur 1.3 N\u00e5verdianalyse av investeringsscenarioer 5\n\n169 Metodevalg for \u00f8konomiske analyser Det er ikke informasjon i den opprinnelige id\u00e9faserapporten som gj\u00f8r det mulig \u00e5 vurdere totale \u00f8konomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette gjennomf\u00f8res det analyser av \u00f8konomiske endringer som f\u00f8lge av investeringsprosjektene. Dette er i tr\u00e5d med tiln\u00e6rmingen som er benyttet i den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 etablere et totalbilde av den \u00f8konomiske utviklingen for prosjektet og helseforetaket i prosessen med \u00e5 vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet. Dette inneb\u00e6rer en fremskrivning av kontantstr\u00f8m og resultat for prosjektet og helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av \u00f8konomiske endringer. Ensidig fokus p\u00e5 endringsanalyse kan medf\u00f8re at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan v\u00e6re en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor total\u00f8konomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstr\u00f8m og resultat. Det anbefales derfor at det i tillegg til endringstiln\u00e6rmingen ogs\u00e5 foretas analyser av total\u00f8konomien til prosjektet og til Vestre Viken HF i kommende planleggingsfaser. 6\n\n170 2 Bakgrunn Vestre Viken HF la frem id\u00e9faserapport 1 for bygging av nytt sykehus den 22. november M\u00e5let for id\u00e9fasen er, p\u00e5 grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, \u00e5 presisere et identifisert behov og identifisere mulige, prinsipielle l\u00f8sningsalternativer. Dette omfatter b\u00e5de virksomhetsmessige l\u00f8sninger og fysiske byggl\u00f8sninger (investeringsprosjekt). Id\u00e9fasen representerer dermed ikke et endelig beslutningsgrunnlag for gjennomf\u00f8ring, og inneholder eksempelvis ingen detaljerte planskisser for bygningstiltakene, eller l\u00f8sning for endelig finansiering. Imidlertid skal id\u00e9faserapporten etablere et beslutningsgrunnlag for \u00e5 kunne vurdere om det er grunnlag for \u00e5 g\u00e5 videre til konseptfasen, basert p\u00e5 om alternativene i id\u00e9fasen er Liv laga : Relevant. Oppfyller de overordnede m\u00e5lene som gjelder for helseforetaket. Gjennomf\u00f8rbart. Kan gjennomf\u00f8res innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseforetakets \u00f8konomiske b\u00e6reevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Flere av de \u00f8konomiske forutsetningene som l\u00e5 til grunn for id\u00e9faserapporten pr 22.november 2013 har blitt endret. Dette gjelder blant annet nye rammevilk\u00e5r for l\u00e5n fra Helse- og omsorgsdepartementet, endringer i det interne l\u00e5neregimet i foretaksgruppen og at estimatet for tomteinvesteringen ikke var inkludert i de \u00f8konomiske analysene. Videre var det ogs\u00e5 et behov for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det \u00f8konomiske effektiviseringspotensialet som f\u00f8lge av investeringen. Det ble derfor etablert en prosjektgruppe, som fikk f\u00f8lgende mandat: Prosjektgruppen skal ha en r\u00e5dgivende funksjon overfor prosjektstyringsgruppen i sykehusprosjektet i Vestre Viken HF. Gruppen skal gjennomf\u00f8re \u00f8konomiske analyser og vurdere konsekvenser av nye forutsetninger for sykehusprosjektet i Vestre Viken HF, herunder blant annet \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet og Vestre Viken HF. Prosjektgruppen skal rapportere og gi anbefalinger til prosjektstyringsgruppen for planleggingsprosessen for nytt sykehus i Vestre Viken HF. Prosjektgruppen har v\u00e6rt ledet av \u00f8konomidirekt\u00f8r \u00d8rjan Sandvik ved Vestre Viken HF. Foruten prosjektleder for nytt sykehusprosjekt i Vestre Viken HF Frode Instanes, har prosjektgruppen best\u00e5tt av Line Alfarrustad, Atle Ruud og Anders Minaberg fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Prosjektgruppen har involvert \u00f8vrige ressurser fra Bygg og Eiendom, IKT og medisinskfaglig kompetanse ved behov. Med mindre annet er spesifisert bygger de \u00f8konomiske analysene i denne rapporten p\u00e5 informasjon og forutsetninger fra den opprinnelige id\u00e9faserapporten. 1 7\n\n171 3 N\u00e6rmere om \u00f8konomiske analyser Rapportens analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne er basert p\u00e5 eksisterende veiledere, men med et forsterket fokus p\u00e5 de likviditetsmessige konsekvensene av investeringen. M\u00e5lsetningen er at analysene skal bedre kvaliteten i beslutningsgrunnlaget, og bidra til \u00f8kt bevisstgj\u00f8ring av driftsmessige konsekvenser av st\u00f8rre investeringsprosjekter. For \u00e5 begrense omfanget av de \u00f8konomiske analysene i dette dokumentet tas det kun utgangspunkt i 0-alternativet samt alternativ 2A fra den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Det gjennomf\u00f8res analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne og n\u00e5verdianalyser. Analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne over prosjektets levetid tar utgangspunkt i forskjellen mellom driftsgevinster og renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n. Et prosjekt eller et helseforetak vil ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne over investeringsprosjektets levetid n\u00e5r summen av driftsgevinstene (netto fri kontantstr\u00f8m) overstiger avdrag og renter p\u00e5 l\u00e5n. N\u00e5verdi er summen av investeringer og neddiskonterte kontantstr\u00f8mmer over prosjektets levetid. 3.1 Generelt om \u00f8konomiske analyser for prosjekt og for helseforetak De \u00f8konomiske analysene gjennomf\u00f8res for byggeprosjektet isolert sett og p\u00e5 foretaksniv\u00e5 (Vestre Viken HF) for \u00e5 gi et grunnlag for \u00e5 vurdere \u00f8konomisk b\u00e6reevne og konsekvenser av investeringsprosjektet p\u00e5 flere niv\u00e5er \u00d8konomisk analyser for prosjekt Analyser p\u00e5 prosjektniv\u00e5 skal kun inneholde investeringsutgifter og drifts\u00f8konomiske konsekvenser som er direkte knyttet til investeringsprosjektet. Helseforetakets virksomhet og kontantstr\u00f8m som ikke omfattes eller p\u00e5virkes av investeringen skal ikke inkluderes i prosjektanalysen. Prosjektet vil ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne dersom summen av de fremtidige driftsgevinstene er tilstrekkelig til \u00e5 dekke det totale investeringsbel\u00f8pet og rente p\u00e5 investeringsbel\u00f8pet. Denne tiln\u00e6rmingen vil gi et grunnlag for \u00e5 vurdere prosjektets drifts\u00f8konomiske konsekvenser opp mot totalinvesteringen uavhengig av om prosjektet finansieres med fremmedkapital (l\u00e5n), egne oppsparte midler eller positiv kontantstr\u00f8m (positive resultater) fra andre deler av helseforetakets virksomhet. Figur illustrerer \u00f8konomisk b\u00e6reevne for et prosjekt som sammenhengen mellom investeringer, driftsgevinst og finansiering. Figuren viser at summen av driftsgevinstene over levetiden m\u00e5 tilsvare investeringen med p\u00e5slag for rente for \u00e5 ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne. I analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet antas det derfor at prosjektet skal generere tilstrekkelig driftsgevinster til \u00e5 dekke b\u00e5de egen- og l\u00e5nefinansiering med tilh\u00f8rende rentep\u00e5slag. I praksis baseres beregningene p\u00e5 en antakelse om at prosjektet i sin helhet er finansiert med renteb\u00e6rende l\u00e5n hvor summen av avdrag p\u00e5 det antatte l\u00e5net og tilh\u00f8rende renter vil v\u00e6re en tiln\u00e6rming til totalinvesteringen med rente. Figur illustrativt eksempel 8\n\n172 Analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 prosjektniv\u00e5 vil indikere om prosjektet vil klare \u00e5 opprettholde verdien av investert kapital gjennom driftsgevinster (netto positive kontantstr\u00f8mmer). I tilfeller hvor summen av driftsgevinstene over prosjektets \u00f8konomiske levetid er lavere enn investeringsbel\u00f8pet, vil det medf\u00f8re en verdiforringelse av investert kapital dersom prosjektet blir besluttet gjennomf\u00f8rt. Dette inneb\u00e6rer at den samlede ressurstilgangen svekkes og midlene vil dermed ikke v\u00e6re tilgjengelig for bruk i drift eller andre investeringer. Det gjennomf\u00f8res videre en n\u00e5verdianalyse for prosjektet. N\u00e5verdimetoden er en metode som benyttes for \u00e5 vurdere om investeringen b\u00f8r gjennomf\u00f8res eller ikke ut i fra et \u00f8konomisk perspektiv. Det vil v\u00e6re usikkerhet og risiko knyttet til estimater for fremtidige kontantstr\u00f8mmer, og n\u00e5verdimetoden tar hensyn til dette ved at de fremtidige kontantstr\u00f8mmene neddiskonteres med en diskonteringsrente. N\u00e5verdien beregnes ved \u00e5 summere investeringsbel\u00f8pet og fremtidige neddiskonterte kontantstr\u00f8mmer. I en vanlig forretningsmessig investeringsanalyse vil det v\u00e6re \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt med positiv n\u00e5verdi, mens prosjekter med negativ n\u00e5verdi ikke b\u00f8r gjennomf\u00f8res \u00d8konomiske analyser for helseforetak Analyse av \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 helseforetaksniv\u00e5 omfatter \u00f8konomisk utvikling av hele foretakets virksomhet. Det inneb\u00e6rer at investeringen og tilh\u00f8rende \u00f8konomiske konsekvenser inkluderes i analysene sammen med utviklingen i \u00f8vrig virksomhet. I analysen av helseforetakets \u00f8konomiske b\u00e6reevne vil ogs\u00e5 foretakets egenfinansiering inkluderes slik at l\u00e5nefinansieringen i analysene representerer faktisk l\u00e5nebehov. Beslutningstakere kan velge \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt selv om prosjektet isolert sett ikke har \u00f8konomisk b\u00e6reevne eller positiv n\u00e5verdi. Helseforetaket kan ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne selv om investeringsprosjektet ikke har det. Konsekvensen av en slik beslutning kan v\u00e6re at verdien investert kapital forringes slik at det i fremtiden blir lavere investeringskapasitet, samt at det kan medf\u00f8re at det m\u00e5 stilles krav om positiv kontantstr\u00f8m ( overskuddskrav ) fra \u00f8vrig virksomhet for \u00e5 kunne finansiere prosjektets l\u00f8pende l\u00e5ne og driftsforpliktelser. Det vil ikke utf\u00f8res n\u00e5verdianalyser p\u00e5 helseforetaksniv\u00e5. En n\u00e5verdianalyse p\u00e5 foretaksniv\u00e5 vil i realiteten v\u00e6re en verdivurdering av hele helseforetaket, og dette vil ikke gi relevant beslutningsgrunnlag n\u00e5r det er et investeringsprosjekt som skal vurderes. 9\n\n173 4 \u00d8konomiske analyser for alternativ 2A 4.1 N\u00e6rmere om forutsetninger I det f\u00f8lgende redegj\u00f8res det for forutsetningene som blir benyttet i de \u00f8konomiske analysene for alternativ 2A i denne rapporten Investering i tomt Den opprinnelige id\u00e9faserapporten anbefalte tomtealternativ Braker\u00f8ya i Drammen, men tomteinvesteringen ble ikke innarbeidet i de \u00f8konomske analysene. I investeringsanalysene i denne rapporten er estimatet for tomtens totale ervervs- og opparbeidelseskostnader p\u00e5 880 mil kroner inkludert i investeringskostnaden. Id\u00e9faserapporten legger ogs\u00e5 til grunn to mulige tomtealternativer p\u00e5 Ytterkollen og Stormoen. \u00d8konomiske forskjeller ved bygging p\u00e5 disse tomtealternativene er illustrert i vedlegg Egenfinansiering salg av eiendom og konsernfordring Salgsverdiene for eksisterende bygningsmasse er i denne rapportens analyser forutsatt \u00e5 v\u00e6re ca mill kroner. Dette er en reduksjon p\u00e5 om lag 300 mill kroner sammenlignet med de opprinnelige forutsetningene i id\u00e9faserapporten. Endringen skyldes et noe mer forsiktig vurdering av forutsetningene knyttet til blant annet disponering av salgsmidler fra eiendommene p\u00e5 Lier og enkelte DPS. I tillegg er det i analysene innarbeidet at Vestre Viken HF har en konsernfordring p\u00e5 Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF p\u00e5 1420 mill kroner. Dette estimatet er basert p\u00e5 en forutsetning om forventet utvikling i fordringen frem til Konsernfordringen oppst\u00e5r gjennom den etablerte finansieringsmodellen i Helse S\u00f8r-\u00d8st, hvor det \u00e5rlig holdes tilbake noe likviditet til benyttelse ved blant annet store regionalt prioriterte investeringsprosjekter. Disse midlene inng\u00e5r som egenfinansiering i analysene for helseforetaket. Effekten er at b\u00e5de rente- og avdragsbelastningen for helseforetaket reduseres Drifts\u00f8konomiske gevinster Den opprinnelige id\u00e9faserapportens b\u00e6reevnevurderinger baserer seg p\u00e5 forutsetningen om et etablert \u00e5rlig overskuddsniv\u00e5 i Vestre Viken HF p\u00e5 200 mill kroner forut for ferdigstillelse, og en samlokaliseringsgevinst p\u00e5 176 mill kroner (alt. 2A). Samlokaliseringsgevinsten er knyttet til sammensl\u00e5ingen av Kongsberg og Drammen sykehus, og at sykehuspsykiatrien p\u00e5 Blakstad samlokaliseres med det nye sykehuset. I f\u00f8lge det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med \u00f8konomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt vurdert slik at det er potensial for \u00e5 effektivisere driften ytterligere utover det som fremg\u00e5r av den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Ytterligere driftsgevinster relateres til endringer som f\u00f8lger av \u00e5 ta i bruk et nytt moderne sykehusbygg, herunder ny teknologi, optimaliserte bygningsmessige l\u00f8sninger og driftsmodell, som kan f\u00f8re til b\u00e5de \u00f8konomiske driftsgevinster og kvalitetsmessig bedre pasientbehandling. Disse gevinstene forutsettes oppn\u00e5elig p\u00e5 grunn av investeringsprosjektet, og utgj\u00f8r en effekt p\u00e5 om lag 2 % gevinstuttak. Driftsgevinstene er forutsatt \u00e5 kunne realiseres n\u00e5r investeringsprosjektet tas i bruk med en innfasing over 3 \u00e5r. Etter at innfasingen er det fortsatt at driftsgevinsten vil v\u00e6re 140 mill kroner i \u00e5ret over prosjektets \u00f8konomiske levetid. Gjennom arbeidet med \u00f8konomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt funnet grunnlag for en resultatutvikling frem mot 2021 hvor resultatniv\u00e5et da er p\u00e5 400 mill kroner, eller om lag 5 prosent i forhold til totale driftsinntekter. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 200 mill kroner per \u00e5r sammenlignet med den 10\n175 Figur Utvikling i driftsgevinster over analyseperiode Profil driftsgevinst Antall \u00e5r i analyser - \u00f8konomisk levetid Investeringsanalyser skal gj\u00f8res over den periode hvor tiltaket har \u00f8konomiske effekter. For et sykehusbygg best\u00e5r prosjektkostnaden av komponenter med betydelig variasjon i levetiden. Eksempelvis har et r\u00e5bygg en betydelig lengre forventet levetid enn utstyret og ventilasjonen i bygget. I denne rapportens analyser er det benyttet 25 \u00e5r som utgangspunkt i analysene, noe som er i samsvar med avdragstiden p\u00e5 eksterne l\u00e5n. Det er videre gjort analyser med 27 \u00e5rs analyseperiode, noe som tilsvarer en vektet gjennomsnittlig \u00f8konomisk levetid for prosjektet sett under ett, basert p\u00e5 gjeldende avskrivingstider. Det vil hefte usikkerhet knyttet til den gjennomsnittlige \u00f8konomiske levetiden i slike investeringsprosjekt. Inkludering av flere \u00e5r i analyseperioden vil i utgangspunktet medf\u00f8re at man legger til \u00e5r med positive kontantstr\u00f8meffekter etter at investeringens eksterne finansiering er nedbetalt. Dette vil normalt medf\u00f8re en \u00f8kning i samlet b\u00e6reevne i prosjektet, men samtidig vil det v\u00e6re st\u00f8rre risiko til drifts\u00f8konomien i et tidsperspektiv 25 \u00e5r eller lenger. Levetiden for sykehusbygg kan i virkeligheten v\u00e6re lenger eller kortere enn 25 eller 27 \u00e5r. Dette avhenger blant annet av vedlikeholdsniv\u00e5, medisinsk og teknisk utvikling med mer. Det avgj\u00f8rende punktet ved vurdering av prosjektets levetid er hvor lenge driftsgevinstene kan forutsettes opprettholdt uten reinvestering. Dess lengre levetid prosjektet har, dess st\u00f8rre b\u00e6rekraft vil fremkomme i analysene. P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende stadium i planprosessen anses den valgte analyseperioden \u00e5 gi et n\u00f8ytralt bilde, hensyntatt den informasjon som er tilgjengelig. Det anbefales imidlertid at det utf\u00f8res grundigere vurderinger av den \u00f8konomiske levetiden i kommende planleggingsfaser Finansiering Finansiering av prosjektalternativene er i analysen lagt til grunn med 70 % eksternt l\u00e5n (Helse og omsorgsdepartementet) med avdragsprofil og rentebelastning, samt egenfinansiering som omtalt under punkt L\u00e5net fra Helse- og omsorgsdepartementet tas i praksis opp av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF 12\n\n176 som l\u00e5ner kapitalen videre til Vestre Viken HF. Resterende l\u00e5nefinansieringsbehov forutsettes \u00e5 kunne l\u00e5nefinansieres fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF via den tidligere omtalte finansieringsmodellen. Forskjellen mellom id\u00e9faserapporten og beregningene i denne analysen er at prosjektet og Vestre Viken HF m\u00e5 ventes \u00e5 b\u00e6re opptil 70 % ekstern l\u00e5nefinansiering og i tillegg n\u00f8dvendig l\u00e5n fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, fremfor l\u00e5neandelen p\u00e5 50 % som den opprinnelige id\u00e9faserapporten hadde innarbeidet Byggel\u00e5nsrenter Byggeperioden vil g\u00e5 over flere \u00e5r, og det er beregnet byggel\u00e5nsrenter i oppf\u00f8ringsperioden, i takt med en vanlig profil for byggekostnadsp\u00e5drag over tid. Byggel\u00e5nsrentene er beregnet med 3 prosent, og legges til l\u00e5nefinansieringens hovedstol ved ferdigstillelsestidspunkt. Byggel\u00e5nsrentene er inkludert i hovedscenarioet Renter p\u00e5 driftskreditt Rett etter ferdigstilling av prosjektet vil rentebelastningen v\u00e6re p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, i tr\u00e5d med hovedstolen p\u00e5 prosjektets l\u00e5nefinansiering. Dette kan medf\u00f8re at likviditetssituasjonen rett etter ferdigstillelse vil v\u00e6re presset. I flere av scenarioene som analyseres vil det v\u00e6re en negativ kontantstr\u00f8m de f\u00f8rste \u00e5rene. Denne negative kontantstr\u00f8mmen m\u00e5 h\u00e5ndteres, og i analysene er det forutsatt finansiering gjennom opptak av driftskreditt i konsernkontoordningen eller annen l\u00e5nefinansiering. L\u00e5nefinansieringen er renteberegnet med 3 prosent rente Prisstigning p\u00e5 investering Id\u00e9faserapportens anslag for investeringer bygger p\u00e5 gjennomsnittskostnader fra lignende prosjekter. Tidspunkt mellom dette prosjektet og dets kostnadsgrunnlag kan v\u00e6re opptil 10 \u00e5r, og dermed er det \u00e5 forvente at utgiftene vil endre seg inn imot endelig tidspunkt for gjennomf\u00f8ring. Imidlertid avhenger byggekostnaden i stor grad av hvilke l\u00f8sninger som legges til grunn, dimensjonering og \u00f8konomisk utvikling i samfunnet for \u00f8vrig. Det er dermed en usikkerhet knyttet til disse anslagene. I analysene som er gjort i denne rapporten er ikke investeringskostnadene tillagt noen prisstigning, men estimatene m\u00e5 vurderes videre og eventuelt justeres i konseptfase og forprosjekt Inntektsvekst Analysene inneholder ingen effekter knyttet til endring i inntektsforutsetninger Renteniv\u00e5 B\u00e6rekraftsanalysen er gjennomf\u00f8rt med et renteniv\u00e5 p\u00e5 3 prosent. Siden prosjektet har en s\u00e5pass h\u00f8y grad av l\u00e5nefinansiering er \u00f8konomien i prosjektet s\u00e6rlig s\u00e5rbart for endringer i renteniv\u00e5et. Det kan imidlertid argumenteres for at et h\u00f8yere renteniv\u00e5 tidligere har p\u00e5virket deflatorjustering av inntektsrammene til spesialisthelsetjenesten, og at effekter fra rente\u00f8kninger s\u00e5ledes delvis im\u00f8teg\u00e5s. N\u00e5verdianalysene er gjennomf\u00f8rt med en diskonteringsrente p\u00e5 4 prosent med tilh\u00f8rende sensitivitetsanalyser. 13\n\n177 IKT kostnadsestimater knyttet til prosjektet Prosjektgruppen har videref\u00f8rt investeringsestimatet for IKT kostnader slik det forel\u00e5 i id\u00e9faserapporten. Estimatet baserer seg p\u00e5 budsjetter fra nytt sykehus i \u00d8stfold, justert for at sykehuset i Vestre Viken blir et noe st\u00f8rre bygg. Spesifikt betyr det at kostnadene til s\u00e5kalt byggn\u00e6r IKT er inkludert i investeringskalkylen, herunder blant annet fysisk IKT-infrastruktur, sikkerhetssystemer, meldingstjener, pasientsignal og SD-anlegg, samt IKT-utstyr. Foretaksgruppen Helse S\u00f8r-\u00d8st har i Plan for strategisk utvikling etablert digital fornying som ett av hovedsatsningsomr\u00e5dene i tillegg til kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehuspartner gjennomf\u00f8rer regionale IKT-moderniseringsprogrammer p\u00e5 vegne av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. L\u00f8sningene implementeres i Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Investeringen som s\u00e5dan finansieres av Sykehuspartner/Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og treffer foretakets \u00f8konomi gjennom endrede tjenestepriser. Det m\u00e5 p\u00e5regnes at nye regionale l\u00f8sninger medf\u00f8rer \u00f8kning i \u00e5rlige tjenestepriser for Vestre Viken HF. Gevinstpotensialet knyttet til IKT programmene og tilh\u00f8rende tilpasning i foretaket h\u00e5ndteres i tillegg til omstillingene som f\u00f8lger av nybygget som s\u00e5dan. Dette er vist i fremskrivningene i kapittel 4 ved forutsetningen om \u00f8kte \u00e5rlige tjenestepriser med 20 mill kroner. Tallet er beheftet med usikkerhet, og endringer vil kunne medf\u00f8re endrede krav til driftseffektivisering i foretaket. Gjennom avstemming mot foretakets omr\u00e5deplan for IKT, m\u00e5 det ogs\u00e5 avklares hvorvidt et eventuelt nybygg medf\u00f8rer behov for f\u00f8rtidig eller samtidig implementering av regionale l\u00f8sninger, og hvorvidt dette medf\u00f8rer s\u00e6rskilte kostnader utover de som fremg\u00e5r av n\u00e5v\u00e6rende fremskrivninger. Slike kostnader er ikke tatt hensyn til p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, og vil kunne medf\u00f8re endrede krav til driftseffektivisering. Det vil ogs\u00e5 p\u00e5l\u00f8pe kostnader knyttet til mottak av regionale l\u00f8sninger, herunder oppl\u00e6ringskostnader. Slike kostnader er foretakets ansvar, og er forel\u00f8pig ikke innarbeidet i analysen. Videre vil det p\u00e5l\u00f8pe kostnader i forbindelse med generell overflytning av systemer fra nytt til gammelt bygg. Disse kostnadene er ikke innarbeidet i analysen, og det m\u00e5 avklares hvorvidt disse skal inng\u00e5 som del av investeringskalkylen eller v\u00e6re en del av den regionale programportef\u00f8ljen. I begge tilfeller vil dette kunne medf\u00f8re \u00f8kte kostnader for foretaket utover det som fremg\u00e5r i kapittel 4. Til sist kan eventuelle behov for s\u00e6rskilte IKT-l\u00f8sninger i nybygget som f\u00f8lge av valgt driftsmodell medf\u00f8re \u00f8kte investeringer, men dette er ikke mulig \u00e5 konkretisere p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Det m\u00e5 arbeides videre med dette i en eventuell konseptfase. Som del av konseptfasen vil det bli etablert en samlet konsekvensvurdering av IKT omr\u00e5det, slik at krav til drifts\u00f8konomiske tilpasninger konkretiseres ytterligere Ombygging og oppgradering Asker/B\u00e6rum og Ringerike Id\u00e9faserapporten inkluderer investeringer p\u00e5 ca mill kroner knyttet til vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse p\u00e5 Asker og B\u00e6rum sykehus samt Ringerike sykehus. Estimatet p\u00e5 investeringen er fremskaffet med utgangspunkt i at bygningsmassen skal oppn\u00e5 tilstandsgrad 1. Disse investeringene har et stort element av vedlikehold, hvor m\u00e5let kan oppn\u00e5s b\u00e5de gjennom \u00f8kt planmessig vedlikehold, og enkeltinvestering, slik som engangsinvesteringen p\u00e5 mill kroner illustrerer. Det kan v\u00e6re drifts\u00f8konomiske effekter knyttet til dette vedlikeholdet, eksempelvis p\u00e5 energiomr\u00e5det. Ingen slike driftsgevinster for denne delen av investeringen inkludert i analysene, men det b\u00f8r vurderes n\u00e6rmere i kommende planleggingsfaser. 14\n\n178 DPS ingen \u00f8konomiske effekter fra investering Den opprinnelige id\u00e9faserapporten foretar ingen beregning av \u00f8konomiske driftseffekter knyttet til investeringene i Distriktspsykiatriske sentere. Dette er heller ikke vurdert eller inkludert i analysene som n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt. Det forventes imidlertid at en investering i den st\u00f8rrelsesorden vil medf\u00f8re \u00f8konomiske gevinsteffekter. Dette b\u00f8r utredes n\u00e6rmere i konseptfasen. 4.2 Analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF nytt sykehus, alternativ 2A I id\u00e9fasen er perspektivet overordnet, og det foreligger ikke detaljert informasjon om driftsgevinster som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 et tydelig skille mellom investeringsprosjektet og Vestre Viken HF. Dette er noe som b\u00f8r utredes mer i detalj i neste fase av prosjektet. I den opprinnelige id\u00e9faserapporten er de \u00f8konomiske analysene basert p\u00e5 driftsrelaterte \u00f8konomiske endringer som f\u00f8lge av investeringsprosjektet sammenlignet med et nullalternativ. En slik endringsbasert tiln\u00e6rming hvor alternativer vurderes opp mot et nullalternativ vil ikke si noe om totale \u00f8konomiske effekter eller forhold til investert kapital. Endringstiln\u00e6rmingen vil imidlertid si noe om kapitalen som investeres medf\u00f8rer en positiv eller negativ endring i drifts\u00f8konomien sammenlignet med nullalternativet. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 etablere et totalbilde av \u00f8konomisk utvikling for helseforetaket i prosessen med \u00e5 vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet p\u00e5 helseforetaket. Dette inneb\u00e6rer en fremskrivning av kontantstr\u00f8m og resultat for helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av \u00f8konomiske endringer som f\u00f8lge av investeringsprosjektet. Ensidig fokus p\u00e5 endringsanalyse kan medf\u00f8re at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan v\u00e6re en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor total\u00f8konomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstr\u00f8m og resultat. Det er ikke informasjon i den opprinnelige id\u00e9faserapporten som gj\u00f8r det mulig \u00e5 vurdere totale \u00f8konomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette dokumentet vil derfor det gjennomf\u00f8res analyser av endringene i tr\u00e5d med tiln\u00e6rmingen som er benyttet i den opprinnelige id\u00e9faserapporten. 4.3 Oppsummering av forutsetninger for \u00f8konomiske analyser av alternativ 2A Forutsetningene er beskrevet tidligere i dokumentet, og under er forutsetningene som benyttes videre i de \u00f8konomiske analysene oppsummert. Analysene tar utgangspunkt i alternativ 2A i den opprinnelige id\u00e9faserapporten, og illustrerer effektene av de endrede forutsetningene. Det er videre foretatt beregninger p\u00e5 tre ulike investeringsscenarioer i alternativ 2A: Investeringer i tomt og nytt sykehusbygg i Drammen Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen og DPS Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen, DPS og ombygging og oppgradering p\u00e5 sykehusene i Asker og B\u00e6rum og Ringerike. I den opprinnelige id\u00e9faserapporten fremg\u00e5r det ikke direkte hvorvidt noen av driftsgevinstene er knyttet til investeringene i DPS eller ombygging og oppgradering p\u00e5 sykehusene i Ringerike og B\u00e6rum. Det anbefales at det i neste faser foretas egne vurderinger med tanke p\u00e5 \u00e5 identifisere potensielle driftsgevinster p\u00e5 investeringene i DPS samt ombygging og oppgradering. Det forutsettes i dette dokumentet at de estimerte driftsgevinstene kun kan tilskrives investeringen i nytt 15\n\n181 egenfinansieringen reduserer behovet for l\u00e5nefinansiering, da prosjektet skal generere tilstrekkelige driftsgevinster til \u00e5 betale tilbake investeringen for \u00e5 ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne. Figur \u00d8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r De tre kurvene i grafen viser f\u00f8lgende: B\u00e6rekraft pr \u00e5r forskjell mellom kontantstr\u00f8m fra l\u00e5n og driftsgevinst per \u00e5r for prosjekt Akkumulert b\u00e6rekraft prosjekt prosjektets akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6rekraft over \u00f8konomisk levetid (eksklusive egenfinansiering) Akk b\u00e6rekraft prosjekt inkl rente p\u00e5 negativ kontantstr\u00f8m inkluderer rente p\u00e5 negativ akkumulert kontantstr\u00f8m over \u00f8konomisk levetid til prosjektet (negativ kontantstr\u00f8m m\u00e5 finansieres med renteb\u00e6rende l\u00e5n/driftskreditt) \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS B\u00e6rekraft pr \u00e5r Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft Det fremg\u00e5r av grafen i figur at prosjektet i seg selv ikke har \u00f8konomisk b\u00e6reevne ved de forutsetningene som er lagt til grunn. For at prosjektet skal ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne m\u00e5 akkumulert \u00f8konomisk b\u00e6rekraft (inklusive rente, gr\u00f8nn kurve) v\u00e6re positiv ved utgangen av prosjektets analyseperiode \u00d8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF basisscenario: investering i nybygg, tomt og DPS P\u00e5 foretaksniv\u00e5 skal alle drifts\u00f8konomiske effekter inkluderes i analysene, b\u00e5de effekter som er direkte knyttet til investeringsprosjektet og de som er knyttet til virksomheten for \u00f8vrig. Videre skal ogs\u00e5 helseforetakets egenfinansiering inkluderes i analysene. For Vestre Vikens del betyr at det forventede salget av Drammen sykehus blir inkludert i analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne, noe som reduserer behovet for l\u00e5nefinansiering. Det forutsettes at det ikke er andre \u00f8konomiske effekter enn de prosjektrelaterte driftsgevinstene som p\u00e5virker b\u00e6reevnen for Vestre Viken HF. De estimerte driftsgevinstene er dermed de samme for prosjektet og for helseforetaket. Vestre Viken HF har en betydelig netto gjeldsposisjon mot Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF per utgangen av 2013, men det forutsettes at Vestre Viken HF vil klare \u00e5 betjene denne gjelden ved \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsetningen om positiv kontantstr\u00f8m fra drift frem mot ferdigstillelse av byggeprosjektet. Dette er ikke inkludert i den \u00f8konomiske b\u00e6reevneanalysen, da startpunktet for analysen er p\u00e5 tidspunktet da investeringsprosjektet er ferdigstilt og tas i bruk. Med unntak av at egenfinansieringen inkluderes i den \u00f8konomiske b\u00e6reevne 18\n\n182 analysen for Vestre Viken HF, vil det derfor ikke v\u00e6re andre forskjeller i forutsetningene mellom analysen p\u00e5 prosjektniv\u00e5 og foretaksniv\u00e5. Det forutsettes imidlertid at dette utredes n\u00e6rmere i en eventuell konseptfase. Figur illustrerer \u00f8konomisk b\u00e6reevne for helseforetaket Vestre Viken HF med utgangspunkt i investering i nybygg, tomt og DPS. Figur \u00d8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akkumulert b\u00e6rekraft inkl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft egenfin inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft De tre kurvene i grafen viser f\u00f8lgende: Akkumulert b\u00e6rekraft prosjekt (r\u00f8d kurve) prosjektets akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6rekraft over levetid (eksklusive egenfinansiering). Denne kurven er identisk som for prosjektet og er inkludert i figur for \u00e5 gi et sammenligningsgrunnlag mellom \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. Akkumulert b\u00e6rekraft HF (svart kurve) VV HF akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6reevne over levetid (med egenfinansiering, uten rente p\u00e5 negativ kontantstr\u00f8m) Akkumulert b\u00e6rekraft HF inkl rente p\u00e5 negativ kontantstr\u00f8m (gr\u00f8nn kurve) - VV HF akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6reevne over levetid inklusive renter p\u00e5 negativ akkumulert b\u00e6rekraft over levetiden til prosjektet. Analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 foretaksniv\u00e5 viser at helseforetaket Vestre Viken HF har \u00f8konomisk b\u00e6reevne. 4.5 \u00d8vrige sensitivitetsanalyser for analyse av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS I analysene som er presentert for basisscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS fremg\u00e5r det at det trengs betydelige endringer i forutsetninger for at det skal bli \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet isolert. Det er foretatt analyser knyttet til hvordan en endring i forutsetninger sl\u00e5r ut p\u00e5 basisscenarioet: \u00d8ke bruks-/levetiden i prosjektet til 27 \u00e5r Endringer i renteniv\u00e5 til 4% Effekt av \u00e5 ekskludere byggel\u00e5nsrenter i byggeperioden 19\n\n185 4.5.3 Endringer ved at byggel\u00e5nsrenter i byggeperioden ekskluderes Denne simuleringen ser n\u00e6rmere p\u00e5 effekter knyttet til byggel\u00e5nsrenter i byggeperioden. Disse rentene er ikke betalbare i byggeperioden, men legges til l\u00f8pende p\u00e5 l\u00e5nets hovedstol. Byggel\u00e5nsrenten blir l\u00f8pende lagt til l\u00e5nets hovedstol under byggeperioden. Egenfinansiering reduserer byggel\u00e5nsrentene i perioden ved at eksternt l\u00e5neopptak blir mindre. Id\u00e9faserapporten hadde ikke inkludert byggel\u00e5nsrenter, for enklere \u00e5 kunne sammenligne investeringskostnader mellom de forskjellige alternativene. Byggel\u00e5nsrenter er imidlertid inkludert i denne rapporten p\u00e5 grunn av at det er vesentlig for \u00f8konomisk b\u00e6reevne, og at det m\u00e5 p\u00e5regnes at byggel\u00e5nsrenter tilkommer dersom et eventuelt investeringsprosjekt gjennomf\u00f8res i Vestre Viken HF. Byggel\u00e5nsrenter (i et case uten egenfinansiering) er beregnet til 1,1 milliarder kroner, men effekten p\u00e5 b\u00e6reevne er 2.2 milliarder kroner, p\u00e5 grunn av at ogs\u00e5 dette m\u00e5 l\u00e5nefinansieres. Figur Investeringer og b\u00e6reevne Prosjekt, uten byggel\u00e5nsrenter Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS B\u00e6rekraft pr \u00e5r Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft Figur Investeringer og b\u00e6reevne Vestre Viken HF, uten byggel\u00e5nsrente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akkumulert b\u00e6rekraft inkl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft egenfin inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft 22\n\n187 4.7 N\u00e5verdianalyse av alternativ 2A Forutsetningene som ligger til grunn for n\u00e5verdianalysen tar utgangspunkt i samme forutsetninger som er benyttet i analysene av \u00f8konomisk b\u00e6reevne. Det er forutsatt at investeringen er ferdigstilt og tas i bruk i Hovedvekten av investeringen ligger i perioden fra 2018 til Det er n\u00e5verdien av prosjektet per 1. januar 2014 som er beregnet. Salg av sykehuseiendommer og tilbakeleie av lokalene frem til nytt sykehusbygg er ikke tatt med i beregningene, da dette i realiteten er en m\u00e5te \u00e5 finansiere en andel av investeringsprosjektet p\u00e5. Finansiering av investeringsprosjektet skal ikke inkluderes i en n\u00e5verdianalyse. Det er kontantstr\u00f8meffektene i form av driftsgevinstene som neddiskonteres og inng\u00e5r i beregningen. Investeringsutgiftene i byggeperioden neddiskonteres ikke. Det er utf\u00f8rt n\u00e5verdianalyser p\u00e5 alle investeringsscenarioene som fremg\u00e5r over, og det er videre foretatt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 diskonteringsrente. Forskjellen mellom forutsetningene for de ulike investeringsscenarioene er kun investeringsutgiftene slik det fremg\u00e5r av figur Figur Investeringsscenarioer alternativ 2A Nybygg DPS Resultatet av n\u00e5verdianalysene er illustrert i figur 4.7.2: Nybygg DPS RB Alternativ 2A - Investeringer Nybygg Nybygg MNOK Tomt MNOK DPS MNOK R\\&B:Ombygging og oppgradering MNOK Sum MNOK R\\&B = Ringerike og B\u00e6rum Egenfinansiering MNOK Figur N\u00e5verdianalyse for investeringsscenarioer alternativ 2A Som det fremg\u00e5r av figur er n\u00e5verdien for alle investeringsscenarioene negative for diskonteringsrentene som er benyttet i sensitivitetsanalysen, bortsett fra for nybygget isolert med 2 prosent diskontering. Internrenten (IRR) er som f\u00f8lger for de ulike investeringsscenarioene: Investering i nybygg og tomt: IRR = 2,6% Investering i nybygg, tomt og DPS: IRR = 1,9 % 24\n\n188 Investering i nybygg, tomt, DPS og RB: IRR = 1,4 % Internrenten tilsvarer diskonteringsrenten som medf\u00f8rer at n\u00e5verdien for et investeringsprosjekt blir null. Figur illustrerer n\u00e5verdien per 1. Januar 2014, og i n\u00e5verdianalysen vil driftsgevinstene f\u00f8rst realiseres fra Neddiskontering av fremtidige kontantstr\u00f8mmer inneb\u00e6rer at n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmer som er langt frem i tid vil v\u00e6re lavere enn kontantstr\u00f8m som er n\u00e6rmere i tid. Dette er blant annet for at n\u00e5verdien hensyntar risiko i fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Dersom tidspunktet for beregningen n\u00e5verdien av Vestre Vikens investeringsprosjekt flyttes frem i tid og forutsetningene er uendret, vil dette gi et positivt skift i estimert n\u00e5verdi som f\u00f8lge av diskonteringseffekten. 25\n\n190 Investeringer i best\u00e5r av nybygg, ombygging og oppgradering i eksisterende bygningsmasse og DPS. Figur under oppsummerer investeringsbehovet, og er identisk med det som fremg\u00e5r av den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Figur Nullalternativet: investeringer i perioden Investeringer MNOK Sykehus nybygg Ombygging og oppgradering DPS 946 Sum investeringer Inkludert i tallene for ombygging og oppgradering ligger akutte tiltak p\u00e5 rundt 700 mill kroner, dvs tiltak som b\u00f8r gjennomf\u00f8res innen de f\u00f8rste 5 \u00e5r fra Investeringene i perioden er basert p\u00e5 byggekostnadene i alternativ 2A med enkelte justeringer. Dette fremg\u00e5r ikke av den opprinnelige id\u00e9faserapporten, men er inkludert i underlagsmaterialet for beregningene som rapporten bygger p\u00e5. Det er forutsatt at investeringene legger til grunn nye sykehus som er lokalisert p\u00e5 minimum 2 steder. Dette er sv\u00e6rt overordnede forutsetninger da investeringene ligger langt frem i tid. Videre er det forutsatt i arbeidet med den opprinnelige id\u00e9faserapporten at restverdi p\u00e5 investering i nybygg i perioden kommer til fradrag i investeringene i perioden Tiln\u00e6rmingen er ment \u00e5 ivareta at det vi v\u00e6re verdier fra investeringene i perioden som kan utnyttes i investeringene i perioden , enten ved salg eller videref\u00f8ring av drift i eksisterende bygg. Investeringene i perioden er oppsummert i figur under. Figur Nullalternativet: investeringer i perioden Investeringer MNOK Nybygg - Alt 2A (fordelt p\u00e5 min 2 steder) Restverdi nybygg (25/40) Investeringsbehov Totalt sett inneb\u00e6rer forutsetningene et investeringsbehov for nullalternativet p\u00e5 mill kroner i perioden slik det fremg\u00e5r av figur under. Figur Nullalternativet: totalinvesteringer i perioden Totalinvestering i perioden MNOK Investering Investering Investeringer\n\n191 Fordelingen av investeringene over tid er illustrert i figur Figur Nullalternativet: fordeling av investeringer i perioden Nullalternativet - Fordeling av investeringer per \u00e5r Investering Investering Det er ikke lagt inn noen investeringer i tomt, da det er forutsatt at nullalternativet medf\u00f8rer investeringer p\u00e5 eksisterende lokasjoner. Det kan imidlertid vise seg \u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig for investeringsprosjektet nytt sykehus i \u00e5 bygge p\u00e5 en eller flere nye tomter. Dette eksisterer det ingen informasjon om per dags dato, og det er derfor ikke lagt inn investering i ny(e) tomt(er) \u00d8konomisk levetid Det antas som tidligere beskrevet at hoveddelen av investeringene i perioden har levetid til , og dette utl\u00f8ser behov for investeringer i nytt sykehus i perioden Det forutsettes videre at investeringen i nytt sykehus som ferdigstilles i 2035 har en \u00f8konomisk levetid p\u00e5 ca 25 \u00e5r, noe som er i samsvar med basisscenarioene for alternativ 2A. Det vil gj\u00f8res sensitivitetsberegninger p\u00e5 den \u00f8konomiske levetiden for investeringen i perioden senere i dokumentet. Nullalternativet inneb\u00e6rer to faser med investeringer, en i perioden og en i perioden I 2035 vil et nytt sykehus v\u00e6re ferdigstilt, og dette bygget har en \u00f8konomisk levetid p\u00e5 ca 25 \u00e5r etter ferdigstillelse. Dette inneb\u00e6rer at nullalternativet har en lenger total \u00f8konomisk levetid enn for alternativ 2A, noe som m\u00e5 tas i betraktning n\u00e5r nullalternativet sammenlignes med \u00f8vrige alternativer. Det legges til grunn i aktuelle veiledere at det er hensiktsmessig \u00e5 legge inn en restverdi i ulike investeringsalternativer for at de skal kunne sammenlignes med samme tidsperiode. I praksis er det er en betydelig utfordring \u00e5 finne et hensiktsmessig grunnlag for \u00e5 beregne en slik. En restverdi vil representere ulik \u00f8konomisk levetid, og da har arbeidsgruppen funnet det hensiktsmessig \u00e5 holde fast ved at alternativene har ulik levetid og ikke fors\u00f8kt \u00e5 estimere en restverdi for nullalternativet ved utgangen av \u00f8konomisk levetid for andre alternativer. Det vil imidlertid v\u00e6re viktig \u00e5 presisere at nullalternativet og andre alternativer har ulik \u00f8konomisk levetid da dette er viktig informasjon for beslutningstakere. Alternativ 2A vil medf\u00f8re et at det m\u00e5 gjennomf\u00f8res nyinvesteringer (erstatning av nytt sykehus) p\u00e5 et tidligere tidspunkt enn for nullalternativet. 28\n\n192 5.2.3 Driftsgevinster Driftsgevinstene i nullalternativet m\u00e5 sees i sammenheng med de to ulike investeringsfasene som er beskrevet over. Det forutsettes at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 realisere overskuddskravene som er beskrevet i alternativ 2A, det vil si ca 200 mill kroner per g\u00e5r f\u00f8r 2017 og ytterligere 200 mill kroner per \u00e5r (gradvis opptrapping) i perioden fra 2018 til 2021 pr \u00e5r. Denne driftsgevinsten oppst\u00e5r f\u00f8r ferdigstillelse av investeringene i Det er antatt at investeringene i nullalternativet m\u00e5 gjennomf\u00f8res for at Vestre Viken skal kunne realisere driftsgevinsten over den \u00f8konomiske levetiden. Det er videre antatt at investeringene i perioden er en forutsetning for at Vestre Viken skal kunne realisere den samlede driftsgevinsten i form av overskuddskrav p\u00e5 400 mill kroner etter P\u00e5 samme m\u00e5te som for alternativ 2A er det antatt at driftsgevinsten i form av overskuddskravet kan tilskrives prosjektet s\u00e5 vel som helseforetaket. Nullalternativet inneb\u00e6rer ingen samlokalisering av sykehus, og nullalternativet vil dermed ikke ha mulighet til \u00e5 realisere samlokaliseringsgevinsten som fremg\u00e5r av beskrivelsen for alternativ 2A tidligere i rapporten. I henhold til den opprinnelige id\u00e9faserapporten vil nullalternativet inneb\u00e6re at nytt sykehus vil v\u00e6re ferdigstilt i Det forutsettes at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 kunne realisere ytterlige driftsbesparelser etter at nytt sykehusbygg er ferdigstilt p\u00e5 linje med det som er beskrevet i alternativ 2A. Disse driftsgevinstene antas \u00e5 kunne tilskrives effekter fra ny driftmodell, forbedret logistikk og ny teknologi i nytt sykehus. Denne driftsgevinsten er forutsatt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 niv\u00e5 med det som fremg\u00e5r av alternativ 2A, dvs 140 mill kroner. Det vil trolig v\u00e6re stor usikkerhet knyttet til om det er mulig \u00e5 realisere de skisserte driftsgevinstene for nullalternativet sammenlignet med andre alternativer. En av utfordringene vil v\u00e6re ulempene ombyggingene og oppgraderingene ved eksisterende sykehuslokasjoner vil ha p\u00e5 den daglige sykehusdriften. Dette vil kunne medf\u00f8re negative \u00f8konomiske konsekvenser, da det v\u00e6re vanskelig \u00e5 opprettholde en effektiv drift samtidig som det vil v\u00e6re anleggsarbeid p\u00e5 bygningsmassen. Driftsgevinstene i nullalternativet oppsummeres i figur under: Figur Nullalternativet: driftsgevinster per \u00e5r Driftsgevinst per \u00e5r Periode Overskuddskrav f\u00f8r Overskuddskrav Samlokaliseringsgevinst - - \u00d8vrig driftsgevinst Sum driftsgevinst (MNOK) Nullalternativet - profil driftsgevinst Sum driftsgevinst 29\n\n193 5.2.4 Egenfinansiering Det er forutsatt at Vestre Viken HF har tilsvarende fordring p\u00e5 Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF som for alternativ 2A, dvs mill kroner i \u00e5r Nullalternativet vil imidlertid medf\u00f8re at mindre grad av egenfinansiering i form av salg av eiendom, da eksisterende bygningsmasse og lokasjon forutsettes opprettholdes. Det er kun Lier som kan selges i nullalternativet, og estimert salg av Lier er inkludert i egenfinansieringen. Det er forutsatt at egenfinansieringen i sin helhet vil g\u00e5 med til \u00e5 dekke deler av finansieringsbehovet for investeringen i perioden Det kan v\u00e6re mulig at det vil finnes nye egenfinansieringsmuligheter for investeringsperioden , men dette er langt frem i tid og det eksisterer ikke informasjon om dette per dags dato som gj\u00f8r det mulig \u00e5 inkludere det i de \u00f8konomiske analysene L\u00e5nefinansiering Det er antatt at investeringene l\u00e5nefinansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet (maks 70% l\u00e5nefinansiering) og resten av l\u00e5nebehovet l\u00e5nefinansieres fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Det er lagt til grunn at l\u00e5nene som tas opp i forbindelse med investeringene i periodene og begge har avdragstid p\u00e5 25 og en \u00e5rlig rente p\u00e5 3%. I analysene av \u00f8konomisk b\u00e6reevne er det forutsatt at avdragsprofilen p\u00e5 l\u00e5n fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF er identisk. Det vil bli gjennomf\u00f8rt sensitivitetsanalyser p\u00e5 endring i renteniv\u00e5. 5.3 \u00d8konomisk b\u00e6reevne for nullalternativet. Det utf\u00f8res analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for nullalternativet p\u00e5 prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. Analysene tar utgangspunkt i et basisscenario med etterf\u00f8lgende sensitivitetsanalyser av enkelte forutsetninger Nullalternativet - \u00d8konomisk b\u00e6reevne for basisscenario Basisscenarioet bygger p\u00e5 forutsetningene som er beskrevet over, herunder investeringsniv\u00e5, driftsgevinster og avdragstid for l\u00e5n. For \u00f8vrig er sentrale forutsetninger som f\u00f8lger: Rente: 3% per \u00e5r Antall \u00e5r \u00f8konomisk levetid investering i perioden : 25 \u00e5r Byggel\u00e5nsrenter i investeringsperiode er inkludert F\u00f8rst presenteres \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet, deretter for helseforetaket. P\u00e5 samme m\u00e5te som for analysene av alternativ 2A er det kun egenfinansieringen som skiller forutsetningene mellom prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. 30\n\n194 Basisscenario \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt I figur vises utviklingen i \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 prosjektniv\u00e5 for basisscenarioet med tilh\u00f8rende forutsetninger. Figur Nullalternativets basisscenario: \u00d8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering - L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (\u00e5r) 2022 Til og med (\u00e5r) 2036 Antall \u00e5r 15 Gevinst fra investering Fra og med (\u00e5r) 2036 Til og med (\u00e5r) 2060 Antall \u00e5r 25 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - \u00d8konomisk b\u00e6reevne prosjekt \u00d8konomisk b\u00e6reevne pr \u00e5r Akkumulert \u00f8konomisk b\u00e6reevne Akkumulert \u00f8konomisk b\u00e6reevne inkl rente neg kstr\u00f8m I figur over og de som f\u00f8lger tilsvarer \u00e5r 1 det \u00e5ret hvor investeringsprosjektet tas i bruk, dvs i \u00e5r Som det fremg\u00e5r av figur over er det ikke \u00f8konomisk b\u00e6reevne for nullalternativet p\u00e5 prosjektniv\u00e5 med basisscenarioets forutsetninger. Den akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6reevnen p\u00e5 slutten av investeringsprosjektets levetid er betydelig negativ. Kurven for \u00f8konomisk b\u00e6reevne per \u00e5r (bl\u00e5 kurve) har et negativt skift i \u00e5r 15 og et mindre positivt skift i \u00e5r 25. Dette skyldes at i perioden fra 15 til \u00e5r 25 l\u00f8per avdrag og renter p\u00e5 l\u00e5n fra b\u00e5de investeringene i perioden og investeringene i perioden Dette skyldes at l\u00e5nene har en avdragsprofil p\u00e5 25 \u00e5r, og at tilh\u00f8rende positivt skift i driftsgevinstene (som vist i beskrivelsen av forutsetningene) ikke er tilstrekkelig for \u00e5 veie opp for l\u00e5ne- og rentebelastningene for begge l\u00e5nene. L\u00e5nefinansieringen knyttet til investeringene i perioden skal i henhold til avdragsprofilen v\u00e6re nedbetalt i \u00e5r 25, og dermed vil det bli et positivt skift i kurven for \u00f8konomisk b\u00e6reevne per \u00e5r. 31\n\n200 Det fremg\u00e5r av figur at n\u00e5verdien av nullalternativet med en diskonteringsrente p\u00e5 4% er betydelig negativ. Internrenten til nullalternativet er 0,85%. Internrenten er den diskonteringsrenten som gir n\u00e5verdi lik null. I figur er det foretatt en sensitivitetsanalyse av n\u00e5verdien ved \u00e5 endre diskonteringsfaktoren. Figuren viser at nullalternativet ikke gir positiv n\u00e5verdi ved bruk av diskonteringsrenter i intervallet 2% til 6%. Figur N\u00e5verdi for nullalternativet med ulike diskonteringsrenter - N\u00e5verdi nullalternativet % 3 % 4 % 5 % 6 % N\u00e5verdi nullalternativet 37\n214 - Det er per februar registrert en total gjennomsnittlig ventetid p\u00e5 71 dager. Det arbeides kontinuerlig med \u00e5 redusere ventetid. - Fristbrudd i februar er p\u00e5 1,2 %. Gjennomsnittlig fristbrudd hittil i \u00e5r er p\u00e5 1,6 %. - Andel korridorpasienter innen somatikk var 2,1 % i februar For ytterligere informasjon og detaljer vises det til vedlagte virksomhetsrapport og klinikkvise vedlegg. Hovedtrekkene i regnskapet pr februar 2014 pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i \u00e5r ift i fjor Budsjett 2014 Basisramme % % ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % \u00d8vrige driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kj\u00f8p av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % L\u00f8nnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % SUM Driftskostnader % % Netto finanskostnader % % Resultat % % Resultatet i foretaket per februar viser et overskudd p\u00e5 16,2 MNOK. Dette er 3,8 MNOK bak budsjettert resultat p\u00e5 20 MNOK. Resultat i februar m\u00e5ned isolert er 3,4 MNOK bak budsjett. Det er per februar bokf\u00f8rt inntekter p\u00e5 totalt 1281 MNOK mot budsjettert 1287 MNOK. Avviket er i hovedsak knyttet til 2,9 MNOK mindre gjestepasientinntekter enn planlagt i januar, samt lavere pasient relaterte inntekter enn budsjettert innenfor somatikk samlet sett. Driftskostnadene er bokf\u00f8rt med totalt 1262 MNOK, i tr\u00e5d med budsjett. Finanskostnadene viser et positiv avvik mot budsjett p\u00e5 1,9 MNOK. I regnskapet for februar er det foretatt avsetninger knyttet til gjestepasientkostnader, dette p\u00e5 grunn av manglende fakturering fra andre foretak. Inngangen til 2014 viser en vekst i pasientbehandlingen i somatikken sammenlignet med Produktiviteten i somatikken er ogs\u00e5 bedre i februar 2014 enn samme periode i fjor og fjor\u00e5ret i gjennomsnitt, regnet ut i fra DRG- produksjon per brutto m\u00e5nedsverk. Aktiviteten innenfor psykisk helse og rus er lavere enn budsjettert hittil i \u00e5r, og ligger ogs\u00e5 under samme periode i fjor. Utbetalte brutto m\u00e5nedsverk er i samsvar med budsjett hittil i \u00e5r. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK\n\n218 1 VESTRE VIKEN HF Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 28. februar Resultatet for VVVHF hittil i \u00e5r viser et resultat p\u00e5 16,2 MNOK, budsjett var resultat p\u00e5 20 MNOK. Inntektssiden ligger ca 6,2 MNOK bak budsjett, men balanseres i stor grad av lavere driftskostnader enn budsjettert. Samlede l\u00f8nnsutgifter i foretaket er om lag p\u00e5 budsjett. Antall fristbrudd er lavt og gjennomsnittlig ventetid er 72 dager. For mer informasjon om klinikkenes resultater vises det til de klinikkvise vedleggene. 1.1 \u00d8konomisk situasjon VVHF har satt krav til et resultat p\u00e5 120 MNOK for 2014, periodisert til et budsjettert resultat p\u00e5 10 MNOK per m\u00e5ned. Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HS\u00d8 RHF pr februar. pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i \u00e5r ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kj\u00f8p av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % L\u00f8nnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat % \\* I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tr\u00e5d med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Avvik vises som positiv der endring i forhold til budsjett er positiv for resultatutvikling. Av tabellen ovenfor fremg\u00e5r det at VVHF har et overskudd p\u00e5 16,2 MNOK hittil i \u00e5r. Resultatet pr februar er 3,8 MNOK bak budsjett. Samme periode i fjor viste et negativt resultat p\u00e5 12,3 MNOK. Resultatet i februar m\u00e5ned isolert viser et overskudd p\u00e5 6,6 MNOK, og et negativ avvik mot budsjett p\u00e5 3,4 MNOK. Driftsinntekter er 6,2 MNOK bak budsjett, men har \u00f8kt med 89,2 MNOK eller ca 24 % i 2014 sammenlignet med samme periode i fjor. Hoved\u00e5rsaken er at DRG-refusjonen har \u00f8kt fra 40 % i fjor til 50 % for Endring i DRG-andelen gir en \u00f8kning i driftsinntekter, og tilsvarende reduksjon i basisfinansiering. 68,3 MNOK av den total \u00f8kning i driftsinntekter p\u00e5 89,2 MNOK skyldes endret DRG-andel. \u00d8kning i DRG-enhetspris fra kr pr DRG i 2013 til kr pr DRG i 2014, st\u00e5r for ytterligere 9,6 MNOK. Den resterende \u00f8kning i driftsinntekter p\u00e5 omlag 17 MNOK skyldes i hovedsak \u00f8kt aktivitet og h\u00f8yere pasientrelaterte inntekter enn ved samme periode i fjor. 2\n\n226 1.9 Medarbeidere status Utvikling totale brutto m\u00e5nedsverk til og med mars 2014 (faste og variable m\u00e5nedsverk). Brutto m\u00e5nedsverk inkluderer alle utl\u00f8nnede \u00e5rsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter (m\u00e5nedsl\u00f8nnede), samt alle variable merarbeidstimer (vanlig timel\u00f8nn) og overtidstimer omregnet til \u00e5rsverk. Det er 6808 brutto m\u00e5nedsverk i mars, hvilket er i samsvar med budsjett men 20 \u00e5rsverk mer enn for samme periode i Brutto m\u00e5nedsverk i mars bestod av 6195 fastl\u00f8nnede m\u00e5nedsverk og 613 variable m\u00e5nedsverk. Tallene hittil i \u00e5r (per mars) er lavere enn gjennomsnittet for\n\n230 1.10 Kvalitets- og styringsindikatorer Fristbrudd Andel avviklet fristbrudd er lavt i februar, slik det har v\u00e6rt de siste m\u00e5neder. Ved utl\u00f8pet av februar er det bare et f\u00e5tall pasienter som st\u00e5r med reelle fristbrudd. Vi er s\u00e5ledes n\u00e6r m\u00e5let om at det ikke skal v\u00e6re fristbrudd. Avviklet Fristbrudd jan.14 feb.14 Gj.snitt 14 Gj.snitt 13 Vestre Viken HF 2,1 % 1,2 % 1,6 % 3,2 % Somatikk 2,3 % 1,2 % 1,7 % 3,5 % Psykiatri 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Andel avviklet fristbrudd pr klinikk jan.14 feb.14 Gj.snitt Gj.snitt 13 Drammen Sykehus 3,8 % 1,5 % 2,7 % 5,2 % B\u00e6rum Sykehus 0,5 % 0,2 % 0,3 % 1,1 % Ringerike Sykehus 0,4 % 1,6 % 1,0 % 0,9 % Kongsberg Sykehus 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Psykiatrisk klinikk 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Ventetid Som kjent er m\u00e5let at gjennomsnittlig ventetid for avviklede (behandlede) pasienter skal v\u00e6re under 65 dager. M\u00e5l for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av \u00e5ret. Tabellen og grafen under viser gjennomsnittlig ventetid p\u00e5 foretaksniv\u00e5 og i de ulike klinikkene. P\u00e5 foretaksniv\u00e5 vises ogs\u00e5 gjennomsnittlig ventetid for pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid var 78 dager i 2013, det samme som i Ventetiden gikk imidlertid noe ned mot slutten av \u00e5ret, slik grafen viser. I februar 2014 var gjennomsnittlig ventetid 71 dager. Det er et godt stykke fram til m\u00e5let. M\u00e5l for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av \u00e5ret. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l at ingen pasienter skal vente mer enn ett \u00e5r. Her har det v\u00e6rt en negativ utvikling i januar og februar i det antall langtidsventende (ventet \\>1 \u00e5r) har \u00f8kt fra ca. 650 ved \u00e5rsskiftet til ca. 750 pasienter ved utl\u00f8pet av februar. Langtidsventende er det hovedsakelig innen nevrologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, revmatologi, \u00f8yesykdommer og enkelte omr\u00e5der innen indremedisin. M\u00e5l 14\n232 \u00d8vrige styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF pr februar Gj.snitt hittil i \u00e5r Februar 2013 gj.snitt Jan Feb 5a Andel korridorpasienter - somatikk 1,8 % 1,8 % 2,1 % 2,0 % 2h Andel med timeavtale sammen med bekreftelse p\u00e5 mottatt henvisning 58 % 60,2 % 60 % 60 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt somatikk b Antall ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter somatikk 1,4 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne e Antall ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne f Gjennomsnittlig andel ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern voksne 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullf\u00f8rt b Antall \u00e5pne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle c Antall pasienter med \u00e5pen henvisningsperiode, uten ny kontakt Andel henv. Vurdert innen 10 dager 94,3 % 95,6 % 96,0 % 95,8 % Korridorpasienter Andel korridorpasienter innen somatikken var 2,1 % i februar. Det er som regel st\u00f8rre pasientp\u00e5gang i vinterm\u00e5nedene enn ellers i \u00e5ret, slik at tallet forventes \u00e5 bli noe redusert i m\u00e5nedene som kommer. Situasjonen er omtrent som i fjor\u00e5ret. Figuren nedenfor viser andel korridorpasienter i de somatiske klinikker. Som tidligere er det Ringerike sykehus som har flest korridorpasienter. De bygningsmessige forhold ved Ringerike sykehus uten tilgjenglige rom hvor ekstra pasienter kan legges, gj\u00f8r at det ved dagens pasientstr\u00f8m m\u00e5 forventes en del korridorpasienter her. 16\n\n233 Andre styringsindikatorer Det er et m\u00e5l at flest mulig pasienter skal f\u00e5 timeavtale sammen med bekreftelse p\u00e5 mottatt henvisning. I Vestre Viken f\u00e5r ca. 60 % av pasientene dette. Det er et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke denne andelen i l\u00f8pet av Henvisninger vurderes raskt. Antall ligged\u00f8gn for pasienter som er vurdert som utskrivningsklare er noe h\u00f8yere i \u00e5rets to f\u00f8rste m\u00e5neder enn de siste m\u00e5nedene av fjor\u00e5ret, men likevel klart under januar i fjor, se figur nedenfor. Drammen sykehus har hatt flest ligged\u00f8gn for utskrivningsklare pasienter hittil i \u00e5r, men det er ogs\u00e5 en del ved B\u00e6rum og Ringerike sykehus. Det rapporteres p\u00e5 to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, antall \u00e5pne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med \u00e5pen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke st\u00e5r som ferdigbehandlet, men som heller ikke har f\u00e5tt noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. En del pasienter skal st\u00e5 med \u00e5pen henvisningsperiode uten ny kontakt. Antall slike henvisninger har ligget relativt stabilt n\u00e5. Mange avdelinger er nede p\u00e5 et niv\u00e5 hvor man kan forvente at de skal ligge, men totalniv\u00e5et b\u00f8r ytterligere noe ned. Antall \u00e5pne dokumenter eldre enn 14 dager er relativt konstant, selv om varierer noe fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Det arbeides med ytterligere rydding her. Det stabile niv\u00e5et viser imidlertid at dokumentene godkjennes etter hvert, selv om det tar noe lenger tid enn 14 dager. Begge disse parametre viser at det fortsatt er behov for forbedringsarbeid i pasientadministrative rutiner. 17\n\n234 2 Omstillingsutfordring SUM 1. Resultat hittil i \u00e5r Korreksjoner til styringsfart hi\u00e5: Forsinket effekt av budsjettert tiltak Engangseffekter 78 Forventet effekt kvalitetssikring av koding Periodiseringseffekter Annet Korrigert styringsfart hittil i \u00e5r Resultat ut \u00e5ret - basert p\u00e5 styringsfart hi\u00e5 Overskudd (tiltaksbehov ) basert p\u00e5 revidert styringsfar Korreksjoner ut \u00e5ret: Engangseffekter ut \u00e5ret Periodiseringseffekter Strakstiltak DS Ansettelse nye stillinger nye oppt.omr\u00e5der Overskuddskrav Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut \u00e5ret (1+2+3) -644 VVHF viser et positiv resultat per februar 2014 p\u00e5 16,2 MNOK, mot budsjettert 20 MNOK. Resultatet hittil m\u00e5 korrigeres for engangseffekter i perioden for \u00e5 beregne opplevd styringsfart hittil i \u00e5r. Korrigert styringsfart hittil i \u00e5r viser et overskudd p\u00e5 24,8 MNOK, og et forventet \u00e5rsresultat alt annet likt p\u00e5 140,4 MNOK. Dette korrigeres for kjente faktorer som vil treffe resultat ut \u00e5ret, dvs. forventet kostnads\u00f8kninger, besparelser, engangs- og periodiseringseffekter. Estimert tiltaksbehov per februar er p\u00e5 0,6 MNOK, dvs. at forventet \u00e5rsresultat om i tr\u00e5d med budsjett. Styringsfart, omstillings- og tiltaksbehov vil analyseres i n\u00e6rmere detalj i forbindelse med prognosesetting i mars rapportering. Det vises til de klinikkvise vedlegg for en gjennomgang av tiltaksbehov og prosessene i klinikkene. 3 \u00d8konomisk risikobilde Risiko for avvik i forhold til budsjett 2014 gruppes i f\u00f8lgende hovedkategorier: Gjestepasienter Det er risiko knyttet til b\u00e5de gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader. Det ble kostnadsf\u00f8rt 642,7 MNOK p\u00e5 gjestepasientkostnader i Totale kostnader i 2013 var 43,8 MNOK mer enn budsjettert, et overforbruk p\u00e5 ca 7 %. B\u00e5de gjestepasientkostnader og -inntekter er vanskelig \u00e5 forutse, og det er ofte et betydelig etterslep. Hittil i \u00e5r viser gjestepasientomr\u00e5de samlet sett et positiv avvik mot budsjett p\u00e5 ca 2 MNOK. 18\n\n237 INNLEDNING Oppf\u00f8lgingen av klinikkene tar utgangspunkt i m\u00e5ltavler for de viktigste resultatm\u00e5lene, samt fokus p\u00e5 \u00e5rsverksutvikling. Klinikkenes m\u00e5lekort viser f\u00f8lgende: Avvik mot budsjett: Denne m\u00e5ned og hittil i \u00e5r Status: Enten r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt Diagram for m\u00e5nedlig utvikling med virkelig resultat og budsjett: Bl\u00e5 stolper viser avvik mot budsjett per m\u00e5ned R\u00f8d linje viser budsjett/m\u00e5l/plantall + / angir hvilken side av budsjettlinjen som er positiv/negativ: Bl\u00e5 stolper over den r\u00f8de budsjettlinjen er i dette tilfellet negativt Obligatoriske m\u00e5leparametre for alle klinikkene er: resultat, brutto m\u00e5nedsverk og sykefrav\u00e6r. P\u00e5 grunn av etterskuddsvise m\u00e5linger er sykefrav\u00e6r utelatt for januar. M\u00e5ltavlene for de somatiske klinikkene er like. M\u00e5ltavlene for de andre klinikkene er i st\u00f8rre grad skreddersydd. Kommentarer Det foreligger ikke prognose for februar; det m\u00e5les kun mot budsjett. F\u00f8lgelig er det for februar som hovedregel ikke tiltaksarbeid kommentert da en m\u00e5ned er for kort tid til \u00e5 si noe om behovet for omstilling og tiltak. Fokus i rapportering i februar er \u00e5 vurdere innganghastigheten for 2014 i forhold til utgangen av 2013 og budsjett. Klinikkene skal kommentere der m\u00e5lene viser r\u00f8dt, dvs. resultater som ikke er i tr\u00e5d med m\u00e5l. Ved r\u00f8d og gul status m\u00e5 klinikkene presentere \u00e5rsaksforklaring og en vurdering av forventet utvikling videre i \u00e5ret, samt eventuelt om det raskt vil v\u00e6re behov for \u00e5 iverksette tiltaksarbeid. Gr\u00f8nn status kommenteres etter eget \u00f8nske. Oversikt over enkelte indikatorer med tilh\u00f8rende definisjoner er vedlagt til slutt i rapporten. 2\n\n238 DRAMMEN SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Drammen sykehus har ved inngangen til 2014 et for h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5. Klinikkdirekt\u00f8ren ser alvorlig p\u00e5 at antall \u00e5rsverk ligger over plan, og dette har et s\u00e6rskilt ledelsesfokus ved DS. Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Driftsresultat Drammen sykehus har per februar 1,1 MNOK i positivt budsjettavvik for inntekter. I dette er det avsatt en inntekt p\u00e5 0,95 MNOK for kvalitetssikring av pasientdata. Kostnadssiden har hittil negativt budsjettavvik p\u00e5 8,2 MNOK. Varekostnader avviker med 3,5 MNOK. Herav er 2,5 MNOK knyttet til medikamenter og 0,7 MNOK til implantater. L\u00f8nnsomr\u00e5det avviker med 5,8 MNOK, hovedsaklig innen variabel l\u00f8nn. \u00d8vrige hovedposter viser mindre budsjettavvik. Vikarbyr\u00e5kostnaden for februar har en positiv utvikling, og avdelingsvise kartlegginger viser at dette fortsetter. Aktivitet DRG poeng Aktiviteten har v\u00e6rt h\u00f8y hittil. Det er totalt behandlet 9,2 % flere pasienter enn i 2013 og 2,2 % flere enn plantall. Veksten er hovedsaklig innen poliklinisk behandling. Kompleksiteten i pasientbehandlingen har \u00f8kt ved flere avdelinger det siste \u00e5ret. 3\n\n240 Klinikk Drammen sykehus gjennomf\u00f8rte flere omstillinger i I november ble det etablert Observasjonspost for ortopediske, kirurgiske og nevrologiske pasienter i Akuttmottaket. Denne omstillingsprosessen innbefattet sengereduksjon p\u00e5 fire senger innen operative fag, og tilh\u00f8rende bemanning. Innen medisinske fag ble kapasiteten styrket, for \u00e5 bedre balansen mellom oppgaver og ressurser. Ombygging i forbindelse med overtakelse fra OUS innenfor \u00d8ye og \u00d8re, nese og hals ble ferdigstilt Det samme er oppgradering av dagkirurgisk seksjon. Dette gir \u00f8kt operativ kapasitet. De p\u00e5g\u00e5ende forbedringsprosesser- og prosjekter ved Drammen sykehus knyttet til pasientstr\u00f8m og bedrede pasientforl\u00f8p fra 2013, videref\u00f8res og forventes \u00e5 gi \u00f8kt effekt i Klinikken oppn\u00e5dde i 2013 et negativt budsjettavvik p\u00e5 39,5 MNOK. Dette er 2 MNOK mer enn prognosen for det \u00e5ret. Prognosen for 2013 inneholdt engangseffekter og vakanser, som krevde budsjettdekning i Det totale utfordringsbildet for 2014, ble derfor beregnet til \u00e5 v\u00e6re 45 MNOK. Klinikk Drammen sykehus fikk styrket sin basisfinansiering i budsjett 2014 med ca 25 MNOK, med bakgrunn i pasientstr\u00f8msanalyser og endelig overtakelse av funksjoner i forbindelse med hovedstadsprosessen. Det er i budsjett 2014 planlagt omstillingstiltak for 20 MNOK, for \u00e5 oppn\u00e5 budsjettbalanse. Tiltaksplan I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2013 er de kommunale \u00f8yeblikkelighjelpsengene i Drammen sykehus sitt opptaksomr\u00e5de \u00e5pnet. Etablering av disse sengene i kommunene forventes \u00e5 forebygge en ytterligere \u00f8kning i antall \u00f8-hjelps innleggelser og ligged\u00f8gn. Tiltaksarbeidet i 2013 med fokuserte arbeidsprosesser innenfor tre hovedomr\u00e5der, er avdelingsovergripende tiltak innenfor kvalitet og arbeidsmilj\u00f8, som ogs\u00e5 gir \u00f8konomisk effekt i 2014: Bedrede pasientforl\u00f8p, Rett pasient p\u00e5 riktig niv\u00e5, observasjonspost og operasjonsplanlegging. Nytt innkj\u00f8pssystem etablert ved DS den 18.november, forventes \u00e5 gi st\u00f8rre avtalelojalitet og bedre oversikt. Drammen Sykehus har i 2013 hatt h\u00f8yt forbruk av innleie fra vikarbyr\u00e5. Dette er det satt et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5, som intensiveres i Seksjonenes samarbeidsrutiner og samhandling med Vikarsentralen i VV er gjennomg\u00e5tt, med m\u00e5l om \u00f8kt bruk av timel\u00f8nnede vikarer. Ved sengeposter og dialyseseksjonen ved Medisinsk avdeling er antall faste \u00e5rsverk \u00f8kt. Dette er ansettelser i vakante stillinger, justeringer av arbeidsplaner og konvertering av variabel l\u00f8nn til fast l\u00f8nn. Det er planlagt effekt av tiltak i redusert bruk av innleie p\u00e5 8,4 MNOK ved Medisinsk avdeling. For \u00e5 lykkes med tiltakene er det etablert styringsverkt\u00f8y og ekstraordin\u00e6r oppf\u00f8lging. Det iverksettes ogs\u00e5 flere andre tiltak for reduksjon av variabel l\u00f8nn. Arbeidsplansjusteringer, kompetansehevningstiltak, rekrutteringsfokus, n\u00e6rv\u00e6rsarbeide og god sengepostdrift med riktige pasientforl\u00f8p. Ledere vurderer kontinuerlig ledigholdelse av enkeltvakter og stillinger, ved variasjon i aktivitet og turnover. Tiltakene f\u00f8lges opp ved m\u00e5nedlig driftsoppf\u00f8lging. Tiltak for omlegging fra d\u00f8gn til dag og fra sengepost til hotellpost og bedrede planlagte pasientforl\u00f8p videref\u00f8res. 5\n243 B\u00c6RUM SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Driftsresultat Regnskapet for februar viser et underskudd p\u00e5 3,7 MNOK, som samlet for januar og februar gir et underskudd p\u00e5 4,7 MNOK, dvs. 2,5 MNOK i mindre inntekter og 2,2 MNOK i \u00f8kte kostnader mot budsjett. Mindre inntekter per februar skyldes at klinikken ligger etter planen p\u00e5 DRG inntekter, ref. etterf\u00f8lgende punkt. \u00d8kte kostnader per februar skyldes i hovedsak \u00f8kte varekostnader og overforbruk p\u00e5 l\u00f8nn. Medikamentkostnader (varekostnader) ut over budsjett med 0,8 MNOK tilsvarer overforbruket p\u00e5 varekostnader. Overforbruket fremkommer som resultat av tre forhold: Merforbruk kreftmedikamenter iht. til aktivitet i de 2 f\u00f8rste m\u00e5nedene (0,8 MNOK) Varekostnader fra 2013 fakturert februar 2014 (0,6 MNOK) \u00d8vrige varekostnader (utenom kreftmedikamenter) viser mindreforbruk p\u00e5 0,6 MNOK 8\n\n254 INTERN SERVICE Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Intern Service har et overskudd i februar p\u00e5 1,3 MNOK, og et akkumulert overskudd per februar p\u00e5 1,5 MNOK. Hoved\u00e5rsaken til overskuddet per februar skyldes mindre forbruk av energi enn forutsatt i budsjettet. Inntekter er akkumulert 1,0 MNOK bak budsjett. \u00c5rsaken er lavere salg i kiosker og kantiner enn forutsatt i budsjettet, samt budsjetterte tiltak som har forsinket effekt. Varekostnader viser et akkumulert overskudd p\u00e5 1,1 MNOK, m\u00e5lt mot budsjett. P\u00e5 grunn av lavere salg i kantiner/kiosker er ogs\u00e5 varekostnader lavere enn forutsatt. Videre er det mottatt refusjoner (kreditnotaer) vedr\u00f8rende kj\u00f8p av medisinske gasser som vedr\u00f8rer\n\n258 PSYKISK HELSE OG RUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Vesentlige avvik: Det er bedre inntjening p\u00e5 poliklinikk med 0,4 MNOK enn budsjettert hittil i \u00e5r. Videre er det et positivt l\u00f8nnsavvik (inkl. innleie fra vikarbyr\u00e5) p\u00e5 1,3 MNOK. Netto gjestepasientoppgj\u00f8r viser et positivt avvik p\u00e5 1,3 MNOK. Det er et negativt avvik p\u00e5 medikamenter med 1,4 MNOK. Dette er hovedsakelig knyttet til \u00f8kte utleveringskostnader LAR-medikamenter. Aktivitet (utskrevne d\u00f8gn) Her pleier det \u00e5 v\u00e6re en del variasjon fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Det er litt for tidlig \u00e5 konkludere med en for lav trend i forhold til budsjett. Aktivitet (polikliniske konsultasjoner) Antall konsultasjoner er redusert med 1,7 % per februar 2014 sammenlignet med samme periode i fjor, og ligger 10,3 % bak budsjett. Utfordringen er st\u00f8rst innen voksenpsykiatri. Her har det v\u00e6rt mye sykefrav\u00e6r ved Drammen DPS som n\u00e5 har overtatt ansvaret for befolkningen i Sande og Svelvik. Det skal dr\u00f8ftes utvidet arbeidstid med de tillitsvalgte for en avgrenset periode for \u00e5 avhjelpe dette. I 23\n264 MEDISINSK DIAGNOSTIKK Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Klinikkens \u00f8konomiske resultat viser et underskudd i februar p\u00e5 0,5 MNOK. Akkumulert underskudd per februar er 1,5 MNOK. Underskuddet skyldes hovedsakelig manglende egenandelsinntekter og et netto overforbruk knyttet opp mot l\u00f8nn og l\u00f8nnsrefusjoner. De manglende egenandelsinntektene skyldes delvis at aktiviteten knyttet til screeningprogrammet p\u00e5 brystdiagnostisk fordeler seg annerledes p\u00e5 v\u00e5rm\u00e5nedene enn hva som var forutsatt, og delvis en vridning til mer tidkrevende r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser. Refusjonsberettiget sykefrav\u00e6r er lavere enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, noe som medf\u00f8rer et negativt avvik p\u00e5 refusjonsinntekter per februar p\u00e5 0,8 MNOK. Brutto l\u00f8nnskostnader knyttet til vikarer, overtid og ekstraarbeid er ikke redusert i samsvar med denne nedgangen i langtidsfrav\u00e6ret. 29\n\n273 Ansatte Alle rettigheter og forpliktelser som p\u00e5 overf\u00f8ringsdagen fulgte av arbeidsavtaler med de ansatte overf\u00f8res fra VV HF, jf. arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 16. Ansatte informeres i felles brev fra partene om endringen, jf vedlegg 2 til avtalen. Pensjonsforpliktelser Fra overf\u00f8ringsdagen overtar ST forpliktelsene som f\u00f8lger av eksisterende pensjonsavtaler for de ansatte som overf\u00f8res. Eksisterende rettigheter og forpliktelser for de ansatte i de overdragende foretakene skal videref\u00f8res i det overtakende foretak inntil de evt utl\u00f8per. Overf\u00f8ringen i seg selv er ikke oppsigelsesgrunn for de ansatte. De ansatte vil bli overf\u00f8rt til Sykehuset Telemark HF sin ordin\u00e6re pensjonsordning i KLP med kontinuitet fra n\u00e5v\u00e6rende ordning. Mulige fremtidige tvister og krav Fra overf\u00f8ringsdagen overtar ST ansvaret for eventuelle krav og tvister som m\u00e5tte oppst\u00e5 som en f\u00f8lge av den virksomhet VV HF har ut\u00f8vde. VV HF er ved avtaleinng\u00e5elsen ikke kjent med at det foreligger noen tvist eller krav i forhold til tidligere drift i foretakets regi. Informasjon VV HF har gitt ST fullstendig informasjon om alt vesentlig foretaket kjenner til om virksomheten og det som skal overf\u00f8res til ST. 5- \u00d8konomi Det overf\u00f8res fra VV til ST overf\u00f8res 21,5 MNOK p\u00e5 \u00e5rsbasis i 2014 korrigert for faktisk implementeringsdato. Det vises her til vedlagte notat. Det er i forhold til tidligere kommunisert tallgrunnlag n\u00e5 tatt inn kostnader for 40 % stilling til seksjonsleder(omr\u00e5desjef). Det er ogs\u00e5 tatt inn nye tall for pensjonskostnader i forhold til beregning gjennomf\u00f8rt av aktuar. Fra 2015 ivaretar ny inntektsmodell den fremtidige fordeling av driftsressursene. Virksomhetene overf\u00f8res med regnskapsmessig kontinuitet, jf. helseforetaksloven 50. Foretakene er i henhold til helseforetaksloven 43 regnskapspliktig etter regnskapsloven slik at de overtatte virksomhetene med tilh\u00f8rende eiendeler, rettigheter og forpliktelser m\u00e5 regnskapsf\u00f8res i det overtakende foretaket etter reglene i regnskapsloven. Overf\u00f8ringen gjennomf\u00f8res med regnskapsmessig virkning per l. April Overdragelsen skal gjennomf\u00f8res som et kontantoppgj\u00f8r mellom VV og ST. Oppgj\u00f8r skjer som forutsatt Uenighet Dersom det oppst\u00e5r tvist mellom partene om forst\u00e5elsen av denne avtale eller forhold som har sammenheng med avtalen, skal tvisten f\u00f8rst s\u00f8kes l\u00f8st ved forhandling. F\u00f8rer slike forhandlinger ikke frem innen en m\u00e5ned, kan hver av partene anmode Helse S\u00f8r \u00d8st RHF om \u00e5 avgj\u00f8re tvisten med bindende virkning for partene. 3\n\n274 7- Prosess Daglig leder ved foretakene forest\u00e5r dr\u00f8ftinger i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven 16-5 med de tillitsvalgte i samtlige involverte foretak snarest mulig, dersom slike dr\u00f8ftinger ikke allerede er gjennomf\u00f8rt. Herunder skal det gis s\u00e6rlig informasjon om grunnen til overf\u00f8ringen, fastsatt eller foresl\u00e5tt dato for overdragelsen, de rettslige, og \u00f8konomiske og sosia le f\u00f8lger overf\u00f8ringen f\u00e5r for arbeidstakerne, planlagte tiltak overfor arbeidstakerne og reservasjonsog fortrinnsrett, og fristen til \u00e5 ut\u00f8ve slike rettigheter. Daglig leder ved foretakene skal, snarest mulig og i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven 16-6, informere de ber\u00f8rte arbeidstakere om overdragelsen. Det skal gis s\u00e6rskilt informasjon om forhold nevnt i arbeidsmilj\u00f8loven 16-5 andre ledd bokstavene a til f. 8 -lkraftredelse Avtalen trer i kraft fra 1. april 2014, og forutsetter godkjenning i Helse S\u00f8r \u00d8st RHF og hvert av foretakenes styrer. Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver av partene. ')Y,., Drammen/ Skien, &... (\\~J Bess Fr\u00f8yshov Administrerende direkt\u00f8r Sykehuset Telemark Nils F. Wisl\u00f8ff. Adm. direkt\u00f8r Vestre Viken HF. Vedlegg: 1. Oversikt over personal som overf\u00f8res 2. Informasjonsbrev 3. Notat jf punkt 7 f\u00f8rste ledd 4\n\n275 VESTRE VIKEN Referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te ad virksomhetsoverdragelse av ambulansestasjonene Rjukan og Notodden til STHF. Tilstede fra arbeidsgiversiden: Wenche K. Nymoen, Svein Tore Vals\u00f8 og Einar Vik Andersen. Tilstede fra arbeidstakersiden: Atle H Frey, Yvonne Bell (p\u00e5 telefon) Forfall: KVO Jesper L. S\u00f8rensen Sak: Virksomhetsoverdragelse til STHF Bakgrunn: Bakgrunnen for dr\u00f8ftingene er oppdraget STHF fikk vedr\u00f8rende overf\u00f8ring av ambulansestasjonene Rjukan og Notodden fra Vestre Vike til STHF. Aktuelt: S\u00e5 langt er signalene at samtlige ansatte \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med over, praktisk vil de overf\u00f8res til KLP fra da dette er STHF sin pensjonskasse, ellers videref\u00f8res dagens vilk\u00e5r ut tariffperioden (til ). Totalt er det snakk om inntil 27 ansatte inklusivt l\u00e6rlinger. Det er \u00f8nske fra dagens stasjonsledere om en avklaring vedr\u00f8rende deres rolle i nytt foretak, dette tar STHF tak i s\u00e5 snart endelig vedtak er fattet. Videre framdrift: Etter at Helse S\u00f8r \u00d8st har fattet sitt vedtak g\u00e5r saken til de respektive styrer, forh\u00e5pentligvis til deres novemberm\u00f8te (?). Svein Tore forbereder lokale styresaker. Etter at de lokale styrene har behandlet saken g\u00e5r det ut overf\u00f8ringsbrev til den enkelte ansatte. Arbeidsgivers syn: Prosessen g\u00e5r i tr\u00e5d med det som er beskrevet ovenfor. Organisasjonenes sitt syn: Organisasjonene tiltrer arbeidsgivers syn. Einar Vik Andersen Referent\n\n278 Dato : Til medarbeidere ved ambulansetjenesten ved Notodden og Rjukan OVERF\u00d8RING AV ANSETTELSESFORHOLD FRA VESTRE VIKEN HF TIL SYKEHUSET TELEMARK HF FRA 1. APRIL 2014 Vi viser til styresak 55/2013 og styrebehandling i STHF og Vestre Viken HF som skal godkjenne overf\u00f8ring av ambulansetjenesten ved stasjonene Notodden og Rjukan til Sykehuset i Telemark HF. Dette inneb\u00e6rer at ditt ansettelsesforhold overf\u00f8res fra Vestre Viken HF til Sykehuset Telemark HF med virkning fra 1. April Det betyr at fra dette tidspunktet vil Sykehuset Telemark HF v\u00e6re din nye arbeidsgiver. Overf\u00f8ringen er en virksomhetsoverdragelse og f\u00f8lger bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 16. Overf\u00f8ringen omfatter alle faste ansatte som gjennom kartleggingsprosessen er definert \u00e5 v\u00e6re omfattet av virksomhetsoverdragelsen, og som p\u00e5 overf\u00f8ringstidspunktet er i arbeid, i permisjon, under attf\u00f8ring eller i langvarig sykmelding. Ogs\u00e5 de som er i vikariater og engasjementer overf\u00f8res i den utstrekning de har arbeidsavtale utover 1. April Tilsvarende gjelder for de som er i oppsigelsestid. Som ansatt trenger du ikke \u00e5 foreta deg noe aktivt i forbindelse med overf\u00f8ring av ditt ansettelsesforhold. Dette skjer automatisk mellom Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF. Etter arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse vil dine individuelle rettigheter som f\u00f8lger av arbeidsavtale/tilsettingsvilk\u00e5r videref\u00f8res i Sykehuset Telemark HF. De individuelle rettigheter etter gjeldende overenskomster ved Vestre Viken HF videref\u00f8res inntil den aktuelle overenskomsten utl\u00f8per i 2014 eller reforhandles. Ved overf\u00f8ring til Sykehuset Telemark HF beholder du din opparbeidede tjenesteansiennitet fra Vestre Viken HF, du vil beholde dine opparbeidede pensjonsrettigheter, uavhengig av om du har hatt pensjonsordning annet sted enn i Kommunal landspensjonskasse (KLP). Eksisterende pensjonsordning i Sykehuset Telemark HF er KLP og gj\u00f8res gjeldende for de overf\u00f8rte ansatte. Som ansatt i Sykehuset Telemark HF vil du omfattes av gjeldende personforsikringsordninger i Helse S\u00f8r-\u00d8st. Feriepenger opptjent ved Vestre Viken HF i 2013 vil bli utbetalt fra Vestre Viken HF ved den ordin\u00e6re feriepengeutbetalingen i juni Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at5 ukers ferie trekkes med 4 uker i juni og 1 uke i juli i STHF, med bakgrunn i at feriepengene utbetales fullt i juni fra Vestre Viken HF.\n\n299 FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN Innledning Helseforskning er virksomhet som utf\u00f8res med anerkjente vitenskapelige metoder for \u00e5 frembringe ny kunnskap og erkjennelse som p\u00e5 kort eller lang sikt kan v\u00e6re relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Helseforskning er viktig for \u00e5 fremskaffe ny kunnskap og bidra til \u00f8kt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle helseforetak har medisinsk og helsefaglig forskning som \u00e8n av sine fire lovp\u00e5lagte hovedoppgaver, og er av Helse- og omsorgsdepartementet tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning. Alle sykehus har ansvar for \u00e5 utf\u00f8re forskning med utgangspunkt i pasientn\u00e6re kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning, inkludert forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene. Vestre Viken skal bruke minst 1% av driftsbudsjettet (totalkostnadene) til forskning. Det er et m\u00e5l at Vestre Viken p\u00e5 lengre sikt skal n\u00e5 gjennomsnittet i Helse S\u00f8r-\u00d8st (2.2% i 2013 uten universitetssykehusene). Denne forskningsstrategien bygger p\u00e5 Regional strategi for forskning og innovasjon for Helse S\u00f8r-\u00d8st. Det er et f\u00f8rende dokument som skal ligge til grunn for planlegging og organisering av forskningen i Vestre Viken, ved tildeling av interne forskningsmidler, samt utvikling av satsningsomr\u00e5der. Forskning og publisering av forskningsresultater gjennomf\u00f8res i henhold til gjeldende lov- og regelverk, internasjonale retningslinjer og avtaler. God forskningsetikk er den enkelte forskers og prosjektleders ansvar og helseforetakets systemansvar. Vestre Vikens internkontroll skal fange opp avvik i fremdrift, faglig innhold, etisk standard og \u00f8konomi i forskningsprosjektene. Vestre Viken har et eget forskningsutvalg (FU) som fungerer som et faglig r\u00e5dgivende organ innen forskning. Forskningsutvalget er et aktivt utvalg som utvikler og fremmer forskning i Vestre Viken i samarbeid med forskningsdirekt\u00f8r. FU er r\u00e5dgivende for klinikkene i forskningsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. 2. Visjon Forskning i Vestre Viken skal tilstrebe h\u00f8y kvalitet, baseres p\u00e5 samarbeid, god ressursutnyttelse og komme pasientene til gode. Vestre Viken har som m\u00e5l \u00e5 etablere en kultur der forskning er en integrert del av det kliniske arbeidet og anses som viktig og verdiskapende. 3. Innovasjon En innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren. Vestre Viken har klare f\u00f8ringer om \u00e5 delta p\u00e5 en felles satsning p\u00e5 innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Innovasjonsvirksomheten i Vestre Viken skal v\u00e6re forskningsbasert eller brukerdrevet. St\u00f8rstedelen av den forskningsbaserte innovasjonen skal kanaliseres gjennom Inven2, en felles kommersialiseringsenhet for HS\u00d8 og UIO. Innovasjon er viktig for \u00e5 \u00f8ke offentlig verdiskapning gjennom \u00f8kt kvalitet og kostnadseffektivitet i tjenestene. Vestre Vikens store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i opptaksomr\u00e5det (med felles FOU), et felles elektronisk journalsystem, samt felles systemer for sentrale verkt\u00f8y p\u00e5 fremtidige driftskonsepter, er et konkurransefortrinn. Verdier skapt gjennom innovasjon skal som hovedregel fordeles etter tre-delingsprinsippet; 1/3 til kommersialiseringsenhet, 1/3 til foretaket og 1/3 til innovat\u00f8r(ene). Inntekter fra innovasjon skal bidra til videre finansiering av forskning, utvikling og innovasjon.\n\n300 4. Satsningsomr\u00e5der I l\u00f8pet av strategiperioden \u00f8nsker Vestre Viken \u00e5 definere satsningsomr\u00e5der innen forskning. Dette er et viktig signal overfor eksterne samarbeidspartnere og kan styrke milj\u00f8ene slik at disse hevder seg b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Ved \u00e5 styrke enkelte milj\u00f8er slik at disse blir sv\u00e6rt gode, vil de kunne bidra til \u00e5 l\u00f8fte andre forskere i Vestre Viken gjennom samarbeidsprosjekter. Dette vil bidra til \u00e5 \u00f8ke den totale forskningsproduksjonen. Det vil bli lagt spesifikke kriterier til grunn for utvelgelse av et satsningsomr\u00e5de (se handlingsplan). Forskning i klinikker med lav forskningsaktivitet skal ogs\u00e5 stimuleres. Forskningsutvalget og aktive, sterke forskningsmilj\u00f8er skal sammen bist\u00e5 /st\u00f8tte/hjelpe/assistere milj\u00f8er med lavere forskningsaktivitet gjennom samarbeidsprosjekter og \u00f8kt fokus p\u00e5 forskning hos klinikkledelsen. 5. Infrastruktur Det skal legges til rette for forskning i alle klinikkene. Dette inneb\u00e6rer at det i de enkelte klinikker/avdelinger skal avsettes n\u00f8dvendige ressurser til stillinger, driftsmidler og areal. Ved behov kan lokale forskningsutvalg etableres. Vestre Viken skal benytte seg av de regionale forskningsst\u00f8ttefunksjonene som er etablert i Helse S\u00f8r-\u00d8st. Dette innbefatter teknologiske kjernefasiliteter, administrativ forskningsst\u00f8tte, forskningsst\u00f8tte i form av generell metodest\u00f8tte, statistikk og datafangst; samt regional lagringsfasilitet for biobankmateriale. 6. Kompetanseutvikling Forskning p\u00e5 helse er viktig for \u00e5 gi pasientene kunnskapsbasert behandling, som er kjennetegnet av h\u00f8y kvalitet og trygghet. Forskning vil kunne \u00f8ke rekrutteringen av dyktige fagfolk. Vestre Viken skal v\u00e6re en medakt\u00f8r i forskerutdanning, med et spesielt fokus p\u00e5 forskningsetikk, lover og regler for forskning. Dette anses som et supplement til doktorgradsprogrammene. \u00d8kt forskningsaktivitet skal bidra til at flest mulig avdelinger kan oppn\u00e5 Gruppe I status, og det skal arbeides for \u00e5 opprette flere D-stillinger (kombinert klinikkog forskningsstilling, fortrinnsvis forbeholdt stipendiater og postdok). Vestre Viken skal videreutvikle samarbeidet med universiteter og h\u00f8yskoler, hvilket inneb\u00e6rer flere akademiske bi-stillinger. 7. Hovedm\u00e5l F\u00f8lgende fire hovedm\u00e5l gjelder for perioden : 1. Forsknings- og innovasjonsaktiviteten skal \u00f8ke i kvalitet og omfang. 2. Forskningsaktiviteten skal f\u00f8re til bedret utredning eller behandling av pasientene og skal i \u00f8kende grad anvende det brede pasientgrunnlaget i klinikkene. 3. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal tilstrebes. 4. God forskningsformidling skal ha prioritet. Tiltak/virkemidler, status og indikatorer for fremdrift for de fire hovedm\u00e5lene er samlet i en handlingsplan. Evaluering av m\u00e5loppn\u00e5else skal utf\u00f8res \u00e5rlig.\n\n301 8. Finansiering av forskningsaktivitet Forskningsaktiviteten skal i det vesentlige organiseres gjennom klinikkene, og de enkelte klinikker/avdelinger skal bidra til finansieringen. Det avsettes \u00e5rlig interne forskningsmidler i Vestre Viken som fordeles etter en kvalitetsvurdering av s\u00f8knader. Tildelingsprosessen av forskningsmidler skal v\u00e6re basert p\u00e5 \u00e5pne kriterier og habile prosesser. En kvalitetsvurdering av s\u00f8knadene blir foretatt av en uavhengig fagkomit\u00e8, og forskningsdirekt\u00f8ren tildeler midler etter anbefaling fra Forskningsutvalget. Det skal stimuleres til \u00f8kt finansiering av eksterne forskningsmidler.\n\n311 \u00c5RSBERETNING Vestre Viken HF er heleid datterselskap av det regionale helseforetaket Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF og har stiftelsesdato 30. mars Vestre Viken HF er en fusjonert virksomhet av de tidligere helseforetakene Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og B\u00e6rum, Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus (tidligere en del av Blefjell Sykehus). Fusjonen tr\u00e5dte i kraft 1. juli Regnskapsmessig ble fusjonen gjennomf\u00f8rt 1. januar Vestre Viken HF er et helseforetak som tilbyr behandling innen de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykisk helsevern/rus- og avhengighetsbehandling. Foretaket er pr organisert i \u00e5tte klinikker og en sentral stab. Helseforetakets hovedkontor er lokalisert i Drammen. Somatisk virksomhet driftes hovedsakelig fra enhetene som er lokalisert i Drammen, Sandvika, H\u00f8nefoss, Kongsberg og \u00c5l. Psykisk helse og rus er lokalisert p\u00e5 28 steder i Buskerud og Asker og B\u00e6rum. Sykehusdelen av psykisk helse og rus er lokalisert i Lier og p\u00e5 Blakstad. Helseforetaket hadde ansatte som samlet utf\u00f8rte \u00e5rsverk i Antall ansatte omfatter alle med arbeidsavtale og inkluderer dermed ogs\u00e5 medarbeidere i ul\u00f8nnet permisjon samt vikarer og timebetalte med en gyldig arbeidsavtale.\n\n312 STYRET OG STYRETS ARBEID I 2013 Styrets arbeid 2013 har v\u00e6rt et positivt \u00e5r for styret. Etter et krevende omstillings\u00e5r i 2012, fikk den \u00f8konomiske utviklingen en positiv vending gjennom \u00e5ret. M\u00e5let om 72 MNOK i overskudd i foretaket ved \u00e5rsskiftet ble n\u00e5dd. Styret er kjent med at det \u00f8konomiske utfordringsbilde med kortsiktig gjeld p\u00e5 1,8 mrd, vedlikeholdsetterslep p\u00e5 1,6 mrd og et etterslep p\u00e5 medisinsk teknisk utstyr p\u00e5 500 MNOK vil kreve stor oppmerksomhet framover. Vestre Viken HF har et stort investeringsbehov som skal finansieres ved overskudd i driften i \u00e5rene framover. Innen pasientsikkerhet og kvalitet er styret forn\u00f8yd med at fristbruddene n\u00e5 er nede p\u00e5 2 % og at ventetiden er redusert til 75 dager i Referater og oppsummering fra Sentralt kvalitetsutvalg legges fram for styret under orienteringer i hvert m\u00f8te slik at styret alltid er orientert om dette arbeidet. M\u00e5lene er ikke n\u00e5dd p\u00e5 dette omr\u00e5det, og styret vil \u00f8ke oppmerksomheten mot pasientbehandlingen n\u00e5 n\u00e5r \u00f8konomien for foretaket som helhet viser overskudd. I 2013 behandlet styret 69 saker. Styret har s\u00e6rlig hatt fokus p\u00e5 f\u00f8lgende saker: Budsjett og virksomhetsrapportering Pasientsikkerhet og kvalitet Oppf\u00f8lging av tilsyn Utviklingsplanen for nytt sykehus i Vestre Viken HF Id\u00e9fasen for nytt sykehus i Vestre Viken HF Utvidelse for opptaksomr\u00e5de innen psykisk helse og rus for Vestre Viken HF Medarbeiderunders\u00f8kelsen 2013 Kapasiteten i hovedstadsomr\u00e5det Utviklingsplanen for Vestre Viken HF ble i januar 2013 sendt p\u00e5 h\u00f8ring i kommunene med h\u00f8ringsfrist 10. mai. Styret i Vestre Viken HF behandlet Utviklingsplanen i sak 36/ juni. Mandat for id\u00e9fase for nytt sykehus i Vestre Viken HF ble vedtatt i sak 37/2013 i samme m\u00f8te. I desember i sak 67 ble id\u00e9fasen for nytt sykehus i Vestre Viken HF behandlet, og styret vedtok og sende rapporten og vedtaket i saken p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er satt til 28. februar 2014.\n\n313 \u00d8KONOMISKE RESULTATER Styringsm\u00e5let for Vestre Viken HF i 2013 var \u00e5 drifte med et resultat i balanse. Oppn\u00e5dd regnskapsmessig resultat ble et overskudd p\u00e5 71 MNOK. Totale driftsinntekter bel\u00f8per seg til MNOK, mens totale driftskostnader utgjorde MNOK, netto finans 37 MNOK. For ytterligere spesifikasjoner og forklaringer til \u00e5rsregnskapet henvises det til \u00e5rsregnskapets noter. Den \u00f8konomiske situasjonen for Vestre Viken HF har i 2013, som tidligere \u00e5r, v\u00e6rt krevende men samtidig med en positiv utvikling. Det ble tidlig p\u00e5 \u00e5ret varslet at 2013 ville gi overskudd med et prognostisert positivt avvik p\u00e5 72 MNOK. Prognostiseringen har vist seg \u00e5 gi et godt bilde av den \u00f8konomiske situasjonen i foretaket da oppn\u00e5dd resultat ble 71 MNOK. Den \u00f8konomiske utviklingen i foretaket har v\u00e6rt fulgt n\u00f8ye gjennom \u00e5ret. Forslag til f\u00f8ring av \u00e5rets resultat \u00c5rsresultatet for 2013 for Vestre Viken HF viser et overskudd p\u00e5 71 MNOK. Styret foresl\u00e5r at \u00e5rets resultat disponeres som f\u00f8lgende: Overf\u00f8ring til annen egenkapital: 71 MNOK Foretakets innskutte egenkapital er p\u00e5 MNOK. Den totale egenkapital utgj\u00f8r MNOK som f\u00f8lge av at akkumulert underskudd f\u00f8res opp som annen egenkapital i balansen. Samlet kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter i foretaket var p\u00e5 341 MNOK. Samlet sett har vi f\u00e5tt tilf\u00f8rt en positiv endring i likviditet med 6,7 MNOK. De samlede investeringene i foretaket var p\u00e5 276 MNOK. Foretakets likviditetsbeholdning var p\u00e5 191 MNOK pr. 31. desember 2013.\n\n314 PASIENTBEHANDLING AKTIVITET I 2013 har Vestre Viken HF hatt somatiske d\u00f8gnopphold og opphold i psykisk helse og rus. I tillegg totalt polikliniske konsultasjoner innen somatikk og psykisk helsevern/rus- og avhengighetsbehandling. Somatisk aktivitet mottar innsatsstyrt finansiering m\u00e5lt i DRGpoeng. (DRG=diagnoserelaterte grupper som summert gir uttrykk for de diagnoser som er behandlet ). Samlet utgjorde den innsatsstyrte finansieringen DRG-poeng. Dette er omlag 2 % h\u00f8yere enn budsjett. Foretakets m\u00e5l er at aktivitets\u00f8kning hovedsakelig skal skje innen dagbehandling og poliklinisk behandling. De siste \u00e5renes satsning p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke dagbehandlinger og polikliniske behandlinger og stabilisere antall innleggelser er videref\u00f8rt ogs\u00e5 i 2013 b\u00e5de innen somatikk og psykiatri. Finansiell risiko Vestre Viken HF HF er knyttet opp til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHFs konsernkontosystem. Foretaket f\u00e5r m\u00e5nedlige overf\u00f8ringer fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF til daglig drift og investeringer. Hovedrisiko er knyttet til tilstrekkelig evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re investeringer i driftskritisk utstyr. Utover dette foreligger det ingen finansiell risiko i selskapet, da foretaket etter helseforetaksloven 5 ikke kan sl\u00e5s konkurs. Forutsetninger for fortsatt drift Helseforetaket f\u00f8lger regnskapsloven og lov om helseforetak. I henhold til 7 hefter eier ubegrenset for helseforetaket. Styret forutsetter at Vestre Viken HF gjennom de tilf\u00f8rte verdier sikres en forsvarlig egenkapital, og ut i fra dette er ogs\u00e5 forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet for Vi viser til n\u00e6rmere omtale i prinsippnote til regnskapet.\n\n315 HR-STRATEGI Det er utarbeidet en HR - strategi for Vestre Viken HF. Det har v\u00e6rt lagt opp til en bred og involverende prosess for \u00e5 f\u00e5 frem strategien. HR - strategien underst\u00f8tter m\u00e5lene i Vestre Viken HFs strategidokument mot 2025, og er ment \u00e5 vise retning for Vestre Viken HFs HR-arbeid de neste fire \u00e5rene. Strategien er beskrevet gjennom de fire fokusomr\u00e5dene Ledelse, Beholde og Rekruttere, Kompetanseutvikling og Kultur med tilh\u00f8rende m\u00e5lsettinger. Det utarbeides \u00e5rlig rullerende handlingsplan med tiltak for hver m\u00e5lsetting. Dette blir et viktig arbeid i Lederoppl\u00e6ring arbeidsgiverpolitikk Det ble gjennomf\u00f8rt 2 kurs a 3 dager i arbeidsgiverpolitikk h\u00f8sten Ca 70 ledere har s\u00e5 langt deltatt. Det er planlagt ytterligere 2 kurs v\u00e5ren Arbeidsmilj\u00f8 Vestre Viken HF skal ha en arbeidskultur som er preget av et utviklingsorientert, godt og helsefremmende arbeidsmilj\u00f8 med motiverte og engasjerte medarbeidere. Vi vil at v\u00e5re medarbeidere skal oppleve trivsel, arbeidsglede, l\u00e6ring p\u00e5 arbeidsplassen, utviklingsmuligheter og involvering. Alle medarbeidere skal v\u00e6re kjent med hvilke krav og forventninger som stilles til dem herunder den enkeltes medansvar for \u00e5 bidra til et godt felles arbeidsmilj\u00f8. Medarbeiderunders\u00f8kelsen Som et ledd i det systematiske arbeidet med \u00e5 videreutvikle arbeidsmilj\u00f8et besvarer den enkelte medarbeider en \u00e5rlig medarbeiderunders\u00f8kelse. Denne ble gjennomf\u00f8rt i september. Svarprosenten endte p\u00e5 77 %, hvilket var en klar forbedring fra i 2012 da svarprosenten var 73 %. Svarprosenten i 2011 var 66 %. Dette er en god indikasjon p\u00e5 at engasjementet rundt unders\u00f8kelsen er \u00f8kende. Det oppleves at en \u00f8kende andel ledere ser viktigheten av \u00e5 f\u00f8lge opp resultatene og de tiltak som seksjonen setter i handlingsplanen. Rapporter med resultater fra unders\u00f8kelsen ble sendt ut til den enkelte leder i slutten av oktober. Alle medarbeidere har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 presentert resultatene og alle ansatte skal aktivt delta i arbeidet med \u00e5 finne forbedrings- og bevaringsomr\u00e5der innenfor arbeidsmilj\u00f8, samt tiltak i handlingsplan for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. I rapporten for Vestre Viken HF, p\u00e5 totalniv\u00e5, er det en \u00f8kning i sk\u00e5r innenfor de aller fleste sp\u00f8rsm\u00e5lene sammenlignet med i fjor, og ingen av sp\u00f8rsm\u00e5lene viser nedgang. Spesielt gledelig er det \u00e5 se \u00f8kning innen omr\u00e5dene faglig utvikling, medvirkning og jobbtilfredshet. Under oppsummeres hovedresultatene p\u00e5 temaomr\u00e5dene i unders\u00f8kelsen, sammenlignet med resultater i 2012 samt norm for HS\u00d8 (resultater fra besvarelser i 2012). Resultatene oppgis langs en skala fra 0 til 100, der 0 er minst \u00f8nskelig/mest belastende og 100 er mest \u00f8nskelig/minst belastende.\n\n316 Oppf\u00f8lging av medarbeiderunders\u00f8kelsen er godt i gang. Handlingsplaner for den enkelte seksjon og avdeling skal v\u00e6re etablert innen 15. mars Samarbeid og medbestemmelse Foretakets holdninger til samarbeid og medbestemmelse, b\u00e5de i forhold til fagforeningene og vernetjenesten i Vestre VikenVestre Viken HF blir tatt opp i introduksjonskursene for nyansatte og i lederoppl\u00e6ring. De etablerte samarbeidsarenaene mellom ledelsen og tillitsvalgte og verneombud p\u00e5 foretaksog klinikkniv\u00e5 er videref\u00f8rt i De 12 prinsippene for medvirkning i omstilling som er utarbeidet av Helse S\u00f8r-\u00d8st og foretakets verdier; kvalitet, trygghet og respekt danner deler av grunnlaget for samarbeid med fagforeningene og vernetjenesten i Vestre Viken HF. Fagforeningene En vesentlig del av grunnlaget for samarbeid og medbestemmelse med organisasjonene i Vestre Viken HF er den lokale Samarbeidsavtalen og Hovedavtalen. I 2013 har det v\u00e6rt frikj\u00f8pt 19,7 \u00e5rsverk for tillitsvalgte p\u00e5 foretaks- og klinikkniv\u00e5 for de 11 fagforeningene som har flest medlemmer i Vestre Viken HF.\n\n317 Vernetjenesten Tilsvarende er samarbeidsavtale med Vernetjenesten i Vestre Viken HF en vesentlig del av grunnlag for samarbeid med denne. I 2013 har det v\u00e6rt frikj\u00f8pt 5 \u00e5rsverk for vernetjenesten fordelt p\u00e5 foretaks- og klinikkniv\u00e5 i foretaket. Brukerutvalget Grunnlaget for samarbeid med Brukerutvalget er de 12 prinsippene for medvirkning som er vedtatt i HS\u00d8. Brukerutvalget for Vestre Viken HF har v\u00e6rt aktivt og har i tilegg til samarbeid med ledelsen p\u00e5 foretaks- og klinikkniv\u00e5 bidratt aktivt p\u00e5 ulike samlinger for ledere og ansatte med \u00e5 belyse brukerperspektivet. Sykefrav\u00e6r Sykefrav\u00e6rsprosent totalt 2013 for foretaket: Vestre Viken HF Totalt sykefrav\u00e6r: 7,6 % Herav korttidsfrav\u00e6r (1-16 dager): 2,2 % Sykefrav\u00e6ret m\u00e5les i antall sykefrav\u00e6rsdager dividert p\u00e5 antall mulige arbeidede dager. Sykefrav\u00e6ret inkluderer ikke frav\u00e6r grunnet barns sykdom. Det totale sykefrav\u00e6ret er redusert fra 7,8 % i 2012 til 7,6 % i Korttidsfrav\u00e6ret viser ogs\u00e5 en nedgang, fra 2,35% til 2,2%. Inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) Vestre Viken HF er en IA-bedrift. Det er utarbeidet en foretaksovergripende handlingsplan som har v\u00e6rt styrende for IA-arbeidet i Handlingsplanen er dr\u00f8ftet med tillitsvalgte og behandlet av HAMU. Vestre Viken HF har etablert aktivitetsm\u00e5l/tiltak som dekker alle omr\u00e5dene av IA- avtalen. Overordnede IA-m\u00e5l og m\u00e5l oppn\u00e5else (IA Inkluderende arbeidsliv) 1. \u00d8ke n\u00e6rv\u00e6r med 1 % pr \u00e5r i avtaleperioden Det er laget handlingsplaner for IA/n\u00e6rv\u00e6r i klinikkene. Det er et m\u00e5l \u00e5 utarbeide handlingsplaner p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen med rapporteringsplikt som ledd i dette. I 2013 er samarbeidet med NAV trygd og NAV arbeidslivsentrene videreutviklet og forsterket, og det arbeides godt for \u00e5 styrke n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet i klinikkene. Praksis rundt samarbeidet med NAV og Vestre Viken HF knyttet til dialogm\u00f8te 2 i Drammen videref\u00f8res, og det er etablert virksomhetsteam best\u00e5ende av medarbeidere fra NAV, Bedriftshelsetjenesten og HR p\u00e5 Kongsberg og Ringerike. Det arbeides for \u00e5 etablere virksomhetsteam i Drammen og i B\u00e6rum. Sykehusteamet ved Arbeidslivssenteret og r\u00e5dgivere i HR-avd. hadde en felles samling i august 2013 med fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle samarbeidet.\n\n318 Det har v\u00e6rt ekstra fokus p\u00e5 gravide medarbeidere og samarbeid med BHT jordmor er etablert. Oppl\u00e6ring av ledere innen IA omr\u00e5det i foretaket er gjennomf\u00f8rt systematisk, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder retningslinjer for oppf\u00f8lging av sykemeldte arbeidstakere og egne temakurs om oppf\u00f8lging av gravide medarbeidere og oppf\u00f8lging av medarbeidere med lettere psykiske helseplager. I november 2013 gjennomf\u00f8rte vi en IA-m\u00e5ned i foretaket. Arbeidslivssenteret bidro sterkt faglig. Det ble gjennomf\u00f8rt 4 ulike lokale arrangementer for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Arrangementene ble gjennomf\u00f8rt i Drammen, i B\u00e6rum, p\u00e5 Ringerike og p\u00e5 Kongsberg med f\u00f8lgende tema: Sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging styringsrett, tilrettelegging og medvirkning Funksjonsvurdering p\u00e5 Helsefremmende arbeidsplasser Samtalen som verkt\u00f8y Workshop oppf\u00f8lgingsplan og s\u00f8knad/krav om tilretteleggingstilskudd IA er tema i lederoppl\u00e6ring som er gjennomf\u00f8rt i Drammen og i B\u00e6rum h\u00f8sten Oppl\u00e6ringen er planlagt videref\u00f8rt p\u00e5 Ringerike og Kongsberg i Det er gjennomf\u00f8rt/gjennomf\u00f8res ulike n\u00e6rv\u00e6rsprosjekter i regi av klinikkene. Fire sertifiserte medarbeidere i HR - arbeidsmilj\u00f8 gir tilbud om veiledning etter metodikken VIP 24, til medarbeidere med langtidsfrav\u00e6r eller hyppig korttidsfrav\u00e6r. M\u00e5let med metodikken er \u00e5 bevisstgj\u00f8re og ansvarliggj\u00f8re medarbeidere i forhold til egen situasjon Den baserer seg p\u00e5 friskfaktorer, og at medarbeidere skal forst\u00e5 sine egne forutsetninger/evner og muligheter for dermed \u00e5 fremme n\u00e6rv\u00e6r og redusere frav\u00e6r. Prosjektet videref\u00f8res i I tillegg har Vestre Viken HF i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering gjennomf\u00f8rt et prosjekt der det gis tilbud om kurs i Livsstyrketrening for sykemeldte medarbeidere. Prosjektet videref\u00f8res i VESTRE VIKEN HF skal fortsette \u00e5 arbeide med \u00e5 beholde ansatte med redusert funksjonsevne. Foretaket vil ha som m\u00e5lsetting \u00e5 tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Vestre Viken HF samarbeider med NAV Arbeidslivsenter i forbindelse med regjeringens prosjekt Jobbstrategi. Det arbeides konkret med \u00e5 legge til rette for s\u00e5 vel praksisplasser som ansettelser i foretaket. Arbeidet videref\u00f8res med \u00f8kt fokus i Det jobbes videre med en kartlegging av arbeidstreningsplasser i foretaket, og et samarbeid med NAV i forhold til delm\u00e5l 2 er under vurdering.\n\n319 3. VESTRE VIKEN HF skal arbeide med \u00e5 \u00f8ke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen i avtaleperioden. Foretaket skal kjennetegnes av en god seniorpolitikk som har seniorenes kompetanse og erfaring i fokus. En seniorpolitikk som f\u00f8rer til at medarbeideren st\u00e5r lengst mulig i arbeid, er god \u00f8konomi for samfunnet, foretaket og for den enkelte. Ny retningslinje for seniorpolitikk ble gjort kjent blant lederne, og retningslinje for uttak av seniordager er utarbeidet og finnes i personalh\u00e5ndboka. Seniorseminar ble gjennomf\u00f8rt for f\u00f8rste gang med temaet Arbeidsglede og senkarriere. Arrangementet var i Asker kulturhus og det var ca. 340 medarbeidere som deltok. Seniorseminar fikk s\u00e6rs god evaluering, og blir gjennomf\u00f8rt igjen i Bruk av deltidsstillinger Det p\u00e5g\u00e5r et kontinuerlig arbeid blant ledere i Vestre Viken HF for \u00e5 redusere andelen u\u00f8nsket deltid. Som eksempel p\u00e5 lokale tiltak i 2013 kan nevnes f\u00f8lgende: Ansatte har f\u00e5tt fortrinnsrett til utvidelse av stilling n\u00e5r det har v\u00e6rt ledighet i en stilling. Noen steder er det kombinert ansettelse i poliklinikk med ansettelse p\u00e5 sengepost for \u00e5 avhjelpe utfordringen med helgebemanning. I l\u00f8pet av 2013 har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt prosjekt p\u00e5 to enheter ved henholdsvis Drammen og B\u00e6rum sykehus. Prosjektene inneb\u00e6rer at man har tilbudt deltidsansatte \u00f8kt stillingsbr\u00f8k mot at variabel l\u00f8nn ved enheten skulle reduseres tilsvarende i prosjektperioden, sykefrav\u00e6ret skulle stabiliseres/reduseres samt at medarbeidertilfredsheten skulle \u00f8kes. Evalueringen viser positive resultater, b\u00e5de i forhold til sykefrav\u00e6r og medarbeidertilfredshet. Begge enheter er innenfor budsjett, og tiltakene er besluttet videref\u00f8rt i Som f\u00f8lge av dette vil det bli vurdert igangsatt tilsvarende tiltak p\u00e5 flere enheter. Andelen deltid i Vestre Viken HF er redusert, samtidig som gjennomsnittlig stillingsst\u00f8rrelse er noe \u00f8kt. Tabellen nedenfor viser tallene for januar 2012 sammenlignet med tallene for Deltidsindikatorer Vestre Viken Gjennomsnittlig stillingsst\u00f8rrelse av juridisk stilling(er) faste 90,1 % 90,4 % Gjennomsnittlig stillingsst\u00f8rrelse av korrigert stilling(er) faste 91,5 % 92,0 % Andel deltid av juridisk stillingsst\u00f8rrelse faste 42,0 % 40,0 % Andel deltid av korrigert stillingsst\u00f8rrelse faste 38,6 % 35,2 % \\* Juridisk stillingsst\u00f8rrelse viser andel deltid blant de arbeidsgiver har en fast forpliktende arbeidsavtale med \\*\\* Korrigert stillingsst\u00f8rrelse er juridisk stillingsst\u00f8rrelse justert for deltid som er for\u00e5rsaket av at arbeidstaker ikke kan/\u00f8nsker \u00e5 jobbe i en h\u00f8yere stillingsprosent.\n\n320 Omstilling Det p\u00e5g\u00e5r til enhver tid omstillingsarbeid i klinikkene. Omstillingene skyldes blant annet behovet for forbedringer i pasientforl\u00f8pet som en del av den medisinskfaglige utviklingen, samtidig som det er et bidrag til den \u00f8konomiske innsparingen. Det viktigste omstillingsarbeidet har skjedd ute i klinikkene, med grundige prosesser mellom lederne, tillitsvalgte, vernetjenesten og de ansatte. Retningslinjer for omstilling i foretaket er lagt til grunn for omstillingsarbeidet. Erfaringene har vist at grundigheten og systematikken i v\u00e5re retningslinjer tidvis har v\u00e6rt en utfordring for ledere som har \u00f8nsket hurtige prosesser og snarlig effektuering av beslutningene. Oppl\u00e6ring og god felles planlegging av omstillingstiltakene har likevel bidratt til gode prosesser og riktig bemanningstilpasninger tilpasset klinikkenes og avdelingenes skjerpede budsjettsituasjon. Brukerutvalget har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktivt involvert i omstillingsarbeidet b\u00e5de sentralt og lokalt i organisasjonen har v\u00e6rt et utfordrende \u00e5r i forhold til omstilling i enkelte kliniker. Det gjelder s\u00e6rlig i forhold til \u00f8konomi, men ogs\u00e5 i forhold til viktige omr\u00e5der som organisatorisk tilpasning, oppf\u00f8lgning av Samhandlingsreformen, iverksetting av vedtatt strategiplan og utviklingsplan. I 2013 er det arbeidet systematisk med omstilling for \u00e5 redusere antall \u00e5rsverk i tr\u00e5d med krav om resultat i balanse. Dette gir et godt grunnlag for m\u00e5loppn\u00e5else i Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er grunnleggende i foretaket. Kvalitetssystemet i Vestre Viken HF er bygget opp i henhold til Internkontrollforskrift for helse- og omsorgtjenester og Forskrift om systematisk helse-, milj\u00f8, og sikkerhetsarbeid. Kvalitetssystemet skal sikre god styring og kontroll med virksomheten. Ledelsens gjennomgang gjennomf\u00f8res \u00e5rlig for \u00e5 vurdere om systemet for internkontroll er virksomt, hensiktsmessig og effektivt, og eventuelle korrigerende tiltak iverksette. Interne revisjoner er en del av kvalitetsarbeidet. Vestre Viken HF har iverksatt tiltak p\u00e5 alle innsatsomr\u00e5der i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Det er satt i gang utvidede tiltak og m\u00e5linger p\u00e5 innsatsomr\u00e5det legemiddelsamstemming. Det arbeides kontinuerlig med st\u00f8rre og mindre forbedringstiltak i foretaket. P\u00e5 oppdrag fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF har foretaket i l\u00f8pet av 2013 etablert to regionale l\u00e6ringsnettverk for arbeid med kontinuerlig forbedring, ett innen kvalitetsarbeid og ett innen helsefag.\n\n321 Fristbrudd og ventetider Det har v\u00e6rt arbeidet systematisk for \u00e5 redusere antall fristbrudd. Andel pasienter med rett til prioritert helsehjelp som ble behandlet etter fristen, var 3,2 % i 2013 mot 6 % \u00e5ret f\u00f8r. I \u00e5rets siste kvartal var andelen \\< 2 %. De fleste pasienter f\u00e5r time kort tid etter fristen. M\u00e5let er at ingen skal behandles etter frist. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra ventelisten (behandlet) var 78 dager i 2013, det samme som \u00e5ret f\u00f8r. I tr\u00e5d med prioriteringsforskriften var gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til prioritert helsehjelp kortere enn for pasienter uten slik rett med henholdsvis 58 og 105 dager. Ventetiden viste en reduksjon mot slutten av \u00e5ret, men det er et godt stykke til m\u00e5let om 65 dagers gjennomsnittlig ventetid. Sykehusinfeksjoner Gjennomsnittlig prevalens av sykehusinfeksjoner i fire prevalensunders\u00f8kelser (gj\u00f8res kvartalsvis) var 4,7 % mot 5,2 % \u00e5ret f\u00f8r. M\u00e5lsetningen er \u00e5 redusere prevalens til \\< 3 %. Dette er utfordrende med dagens pasientpopulasjon. Alle omr\u00e5der i pasientsikkerhetskampanjen som har reduksjon i infeksjoner som form\u00e5l, f\u00f8lges opp. I tillegg til prevalensunders\u00f8kelsene gj\u00f8res insidensregistreringer ved visse kirurgiske inngrep hvor dataene meldes til det nasjonale NOISsystemet. Avvik/u\u00f8nskede hendelser Avvik/u\u00f8nskede hendelser meldes i foretakets avvikssystem, Synergi. Alle u\u00f8nskede hendelser skal registreres og f\u00f8lges opp, b\u00e5de hendelser som vedr\u00f8rer pasienter, forhold knyttet til HMS og til den daglige driften. Alle registrerte hendelser g\u00e5r automatisk til n\u00e6rmeste leder som skal vurdere \u00e5rsaksforhold og tiltak for \u00e5 redusere risiko for gjentakelse. Melder kan f\u00f8lge saken i det elektroniske avvikssystemet underveis og f\u00e5r tilbakemelding n\u00e5r saken er avsluttet. Alvorlige avvik knyttet til pasientbehandling tas opp i klinikkenes kvalitetsutvalg/ pasientsikkerhetsutvalg. Sentralt kvalitetsutvalg behandler samlerapporter mens sentralt pasientsikkerhetsutvalg g\u00e5r gjennom alle saker meldt med betydelig pasientskade. Det oppfordres til en god meldekultur. Ved innf\u00f8ring av nytt felles avvikssystem i foretaket, ble det satt som m\u00e5l at det skulle meldes ett avvik pr. ansatt. I 2013 ble det meldt 0,7 avvik pr. ansatt, tilsvarende 1 melding pr. \u00e5rsverk. Antall meldte hendelser i 2013 er som i Det ble i alt meldt u\u00f8nskede pasienthendelser i avvikssystemet i 2013 (3 176 i 2012). U\u00f8nskede hendelser som f\u00f8rte til eller kunne f\u00f8rt til betydelig pasientskade skal fra meldes til Kunnskapssenteret innen 24 timer. Det ble meldt 863 hendelser til Kunnskapssenteret i 2013, hvorav 160 pr. definisjon f\u00f8rte til betydelig skade. Som betydelig skade defineres hendelser som medf\u00f8rte d\u00f8d, behov for livreddende behandling, m\u00e9n som sannsynligvis vil vare utover 2 uker, behov for forlenget sykehusopphold, behov for ekstra behandling, rehabilitering eller liknende, eller annen fysisk eller psykisk skade som vurderes som betydelig. Det er melders vurdering som legges til grunn. Alvorlige hendelser skal varsles Statens Helsetilsyn etter spesialisthelsetjenestelovens 3-3a. Det ble sendt 46 slike varsler i Alvorlige og varslingspliktige hendelser blir fulgt opp b\u00e5de i klinikkene og i sentralt pasientsikkerhetsutvalg.\n\n322 Det ble meldt inn 241 saker til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i Samme \u00e5r ble 247 saker ferdigbehandlet. Saksbehandlingstid i NPE er redusert, men saksbehandling tar likevel lang tid. Av de 247 saker som ble ferdigbehandlet i 2013 ble det gitt medhold i 52 saker og avslag i 150 saker, mens 45 saker ble avvist/henlagt. Pasienter som opplever avvik, f\u00e5r informasjon om NPE. Pasienttilfredshet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomf\u00f8rte h\u00f8sten 2012 en nasjonal unders\u00f8kelse av pasienterfaringer fra landets somatiske sykehus. Resultatene kom i Pasientene i Vestre Viken HF rapporterte en tilfredshet p\u00e5 linje med gjennomsnittet i landets sykehus, og uten signifikante endringer i forhold til samme unders\u00f8kelse \u00e5ret f\u00f8r. Av forbedringsomr\u00e5der pekes det s\u00e6rlig p\u00e5 informasjon i forbindelse med utskrivning og samhandling med andre tjenesteniv\u00e5er. Kompetanseutvikling Vestre Viken HF skal sikre at alle medarbeidere har et riktig kompetanseniv\u00e5 i forhold til de sammensatte tjenester vi skal levere for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. I 2013 har det v\u00e6rt jobbet systematisk med \u00e5 implementere det obligatoriske introduksjonssystemet for nye medarbeidere. Alle nyansatte skal delta p\u00e5 en felles dag, denne har v\u00e6rt arrangert 7 ganger og med til sammen 215 nye medarbeidere til stede. I juni avsluttet vi et kursopplegg hvor 69 ansatte hadde deltatt over en lengre periode med oppl\u00e6ring i norsk og grunnleggende data. For noen av deltakerne f\u00f8rte denne oppl\u00e6ringen til at de startet med videre utdanning for \u00e5 ta fagbrev. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt e-l\u00e6ringsskole hvor 13 kurs er under utvikling. I tillegg er 17 nye e-l\u00e6ringskurs publisert i kurskatalogen i Foretaket har i 2013 gjennomf\u00f8rt treningsbasert lederutviklingsprogram for 125 ledere (187 siden oppstart 2012). Programmet best\u00e5r av 3 samlinger a 2 dager. Videre er Coach/ mentortilbud for f\u00f8rstelinjeledere etablert.\n\n323 Utdanningsinstitusjoner og l\u00e6rlingordninger Vestre Viken HF har et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det satses bredt p\u00e5 flere omr\u00e5der innen kompetanse herunder etter- og videreutdanning av helsepersonell, l\u00e6rlingordninger, hospitantordninger, praksisplasser og turnusplasser. Vi har hatt 52 l\u00e6rlingeplasser i foretaket i Disse er fordelt mellom ambulansefag (30) og helsefag (22). Vestre Viken HF deltar i praksiskoordineringsarbeid for h\u00f8gskolestudenter i Helse S\u00f8r-\u00d8st, og oppfyller i stor grad sine forpliktelser. \u00d8kende antall studenter og reduksjon p\u00e5 antall senger p\u00e5 sengeposter medf\u00f8rer at det blir en stadig st\u00f8rre utfordring \u00e5 im\u00f8tekomme h\u00f8gskolenes behov for praksisplasser. I 2013 ble det etablert praksisplasser for bachelor sykepleierstudenter p\u00e5 poliklinikk og ved spesialavdeling. Vestre Viken HF har tatt i mot p\u00e5lagt antall turnuskandidater. Totalt har 64 turnuslegekandidater og 17 fysioterapikandidater avviklet sin turnustid her i foretaket. Velferdsforening Vestre Viken HF har en medlemsbasert velferdsforening for ansatte. Antall medlemmer er stabilt, med ca 6000 medlemmer pr 31.januar Foreningen har et bredt og variert tilbud, med hovedfokus p\u00e5 hytter og ferieleiligheter i inn- og utland. \u00d8vrige tilbud omfatter bl.a. bedriftsidrett, revygruppe, kunstklubber, fellesturer og arrangement av ulik karakter. Likestilling og rekruttering I praksis inneb\u00e6rer likestilling \u00e5 gi alle arbeidstakere, uavhengig av kj\u00f8nn, like rettigheter og muligheter til arbeid, faglig utvikling og avansement. Helseforetaket \u00f8nsker \u00e5 fremme likestilling med hensyn til rekruttering, l\u00f8nnsbetingelser og kompetanseutvikling. Tall for Vestre Viken HF i 2013 viser at 77 % av ansatte er kvinner og 23 % er menn. I foretaksledelsen er kj\u00f8nnsfordelingen 45 % kvinner og 55 % menn. Diskriminering Diskrimineringslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn. Vestre Viken HF arbeider aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innenfor v\u00e5r virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering av noe slag. I foretaket er det mange ansatte med flerkulturell bakgrunn. Vestre Viken Magasinet viet i 2013 et helt nummer til det fargerike fellesskapet i helseforetaket. Her ble det understreket at den flerkulturelle bakgrunnen som er i befolkningen i foretakets opptaksomr\u00e5de b\u00f8r, m\u00e5 og skal avspeile seg i v\u00e5r organisasjon med 9400 ansatte.\n\n324 Helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS) HMS avdelingen har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en samarbeidspartner for alle som har et dedikert ansvar for HMS lovgivningen. Helseforetaket er inne i stadige omorganiserings- / endringsprosesser, men har opprettholdt et m\u00e5lrettet arbeid for \u00e5 ivareta et systematisk HMS - arbeid hvor risikovurderinger er brukt som et verkt\u00f8y i de p\u00e5g\u00e5ende prosesser for \u00e5 synliggj\u00f8re mulige u\u00f8nskede konsekvenser og redusere disse. HMS-avd. er tillagt systemansvar for HMS lovgivningen og har i 2013 etablert samarbeidsarenaer med fagansvarlige avdelinger for \u00e5 sikre at prosedyrer og verkt\u00f8y for \u00e5 ivareta krav i lover og forskrifter blir ivaretatt ihht, krav i internkontrollforskriften for helse, milj\u00f8 og sikkerhet. Lovgivningen bindes sammen i sin helhet i de elektroniske verkt\u00f8yene og er lett tilgjengelig i eh\u00e5ndbok og via HMS - Web. Prosedyrer og verkt\u00f8y i HMS systemet er revidert og opprettet i felles dokumentstyringssystem eh\u00e5ndbok. Arbeidet er dog ikke helt sluttf\u00f8rt da det gjenst\u00e5r noen prosedyrer som m\u00e5 utarbeides. HMS lovgivningen ivaretas av forskjellige fagansvarlige avdelinger. Spesielle fokusomr\u00e5der kan nevnes: oppl\u00e6ring av forflytningsveiledere for \u00e5 forebygge muskel- og skjelettlidelser. Forflytningsfokuset systematiseres gjennom regelmessige workshop og veiledning av instrukt\u00f8rer systematisk bruk av risikovurderinger som verkt\u00f8y, yrkeshygieniske m\u00e5linger, gjennomf\u00f8ring av interne HMS - revisjoner, avviksh\u00e5ndtering, oppl\u00e6ring innen kjemisk helsefare/stoffkartotek, Infeksjonsforbyggende arbeid rettet mot ansatte. oppf\u00f8lging av stikkskader, vaksinasjoner og overv\u00e5kning av MRSA og TB ved ansettelser og gjeninntreden i arbeid Ivaretakelse av medvirkning i bygge- og ombyggingsprosesser. I tillegg satses det p\u00e5 HMS - oppl\u00e6ring av ledere og vernetjenesten samt utdypende temakurs, eksempelvis innen forflytning, kjemisk helsefare, risikovurdering (prosess og gjennomf\u00f8ring) F\u00f8lge opp og ha oversikt over alle yrkesskader - yrkessykdommer Bedriftshelsetjenesteleverand\u00f8ren, Synergi Helse, har systematisk bidratt til utarbeidelse av handlingsplaner p\u00e5 klinikkniv\u00e5 og aktivitetsplaner p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 i hele organisasjonen for hvordan bedriftshelsetjenesten skal bidra i aktiviteter og prosesser i henhold til forskrift. Dette har resultert i \u00f8kt fokus og aktiviteter i det systematiske HMS arbeidet. I tillegg brukes den systematisk i oppf\u00f8lgingsarbeid som dialogm\u00f8ter, oppf\u00f8lging av ansatte med helseplager og som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli sykemeldt, arbeidsplassvurderinger, oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere, samt bistand i psykososiale arbeidsmilj\u00f8prosesser. HMS avdelingen administrerer bedriftshelsetjenesteleveranser. Skader og ulykker Det er i l\u00f8pet av 2013 meldt inn 65 saker som yrkesskade. Totalt sett er det registrert 200 stikkskader, men bare 15 av disse er klassifisert som yrkesskade.\n\n325 YTRE MILJ\u00d8 Alle norske helseforetak skal etablere milj\u00f8ledelse og sertifiseres i henhold til standarden ISO innen Kravet er gitt i oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vestre Viken HF etablerte i 2012 prosjekt Milj\u00f8ledelse milj\u00f8 og klima. Prosjektet er godt i gang med \u00e5 etablere milj\u00f8styringssystem etter kravene i ISO Et vesentlig krav er \u00e5 kartlegge hvordan foretakets aktiviteter p\u00e5virker det ytre milj\u00f8. Milj\u00f8kartleggingen har v\u00e6rt nyttig for \u00e5 involvere medarbeidere, skape forst\u00e5else og bevissthet for hvordan foretakets aktiviteter p\u00e5virker ytre milj\u00f8. Det ytre milj\u00f8 p\u00e5virkes i hovedsak av sykehusene i Vestre Viken gjennom forbruk av vann, energi og h\u00e5ndtering av avfall fra virksomheten. All avfallsh\u00e5ndtering foreg\u00e5r i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning, spesialavfall og farlig avfall h\u00e5ndteres etter regler for dette, og i samsvar med avtaleverket til Helse S\u00f8r \u00d8st. Samlet avfallsmengde i 2013 var ca tonn. Helseforetakets samlede energiforbruk var ca 84,7 Gwh i 2013, av dette utgj\u00f8r fjernvarme, bioenergi, fjernkj\u00f8ling som best\u00e5r av en meget stor andel fornybar energi 31,7 Gwh. Samlet vannforbruk i 2013 var om lag kubikkmeter. Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket.\n\n327 Utdanning Vestre Viken HF har et tett og n\u00e6rt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og foretaket bidrar med utdanning av helsepersonell gjennom l\u00e6rlingeplasser innen ambulansefaget og helsefagarbeiderfaget, hospitantordninger og praksisplasser til studenter i de helsefaglige studiene ved ulike h\u00f8gskoler. I tilegg har Vestre Viken HF turnusplasser for leger, fysioterapeuter og jordm\u00f8dre. SOSIALE FORHOLD Vestre Viken HF skal v\u00e6re en trygg arbeidsplass som satser p\u00e5 et godt arbeidsmilj\u00f8 hvor ansatte opplever at de, i et milj\u00f8 hvor sosiale forhold og samspill vektlegges gjennom et fokus p\u00e5 ansattes helse og trivsel, f\u00e5r en faglig god utvikling. For \u00e5 lykkes i dette arbeidet er foretaket avhengig av \u00e5 vektlegge oppl\u00e6ring, tydelige rutiner og s\u00f8rge for medvirkning fra de ansatte gjennom prosesser. Foretaket arbeider systematisk for \u00e5 oppn\u00e5 et skadefritt og helsefremmende arbeidsmilj\u00f8. Helse og sikkerhet God kompetanse blant ledere, vernetjeneste og medarbeidere er sentralt for at Vestre Viken HF skal n\u00e6rme seg en m\u00e5lsetning om et trygt og forsvarlig arbeidsmilj\u00f8. Informasjon og oppl\u00e6ring blir derfor gitt p\u00e5 flere arenaer og m\u00e5ter. HMS inng\u00e5r som fast del i introduksjonsprogrammet for nyansatte som arrangeres m\u00e5nedlig. E-l\u00e6ringskurs HMS innf\u00f8ring er tilgjengelig for alle ansatte. Det arrangeres niv\u00e5basert obligatorisk HMS-oppl\u00e6ring for lederniv\u00e5 1 til 4 samt vernetjenesten. Det arrangeres prosessbasert oppl\u00e6ring av HAMU (Hovedarbeidsmilj\u00f8utvalget) og AMU medlemmer. Det arrangeres modulbasert oppl\u00e6ring for ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte p\u00e5 hver klinikk 2 ganger i \u00e5ret I har det v\u00e6rt s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 systematikk hvor kartlegginger med p\u00e5f\u00f8lgende risikovurderinger og utarbeidelser av tiltaksplaner har v\u00e6rt vektlagt. Oppl\u00e6ring i gjennomf\u00f8ring av risikovurdering har v\u00e6rt et satsningsomr\u00e5de. Avviksbehandling og oppf\u00f8lging av alvorlige hendelser. Vi etterstreber i oppl\u00e6ring og praksis \u00e5 utvikle en \u00e5penhetskultur. Antall innmeldte hendelser har \u00f8kt og er et uttrykk for at terskelen for \u00e5 melde hendelser er senket. Ingen skal v\u00e6re redd for \u00e5 registrere hendelser og avviksoppl\u00e6ringen vektlegger dette sterkt. I 2012 ble det registrert 921 hendelser og i 2013 ble det registret 1041 hendelser. Dette gir en indikasjon p\u00e5 st\u00f8rre grad av \u00e5penhet og kunnskap om HMS forhold men markerer samtidig et behov for ytterligere forbedringer og forsterket fokus p\u00e5 meldekultur. Milj\u00f8 Virksomheten medf\u00f8rer noe avfallsproduksjon men sv\u00e6rt lite utslipp til luft og vann. Data for foretakets energibruk, utslipp, avfallsmengder og milj\u00f8hendelser beskrives under avsnittet ytre milj\u00f8.\n\n328 Korrupsjonsbekjempelse Det ble i 2013 gjort en gjennomgang med tanke p\u00e5 kvalitetssikring av Vestre Vikens rutiner for forebygging av \u00f8konomiske misligheter. Det ble ogs\u00e5 gjort analyser av ansatteregistre og leverand\u00f8rregistre for \u00e5 avdekke svakheter i rutiner og eventuelle feil. Gjennomgangen ble gjort av egne revisorer i PwC. Det ble ikke avdekket konkrete misligheter, men analysen ga funn som har lagt grunnlag for et forbedringsarbeid. Konkrete tilfeller er i ettertid gjennomg\u00e5tt og fulgt opp mot de ulike avdelinger internt, samt at man har forbedret rutiner innenfor noen omr\u00e5der. Likes\u00e5 er det iverksatt arbeid med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass bedre rutiner og faste gjennomganger for \u00e5 forebygge og oppdage misligheter. FREMTIDIG UTVIKLING Strategi En framskrivning av befolkningstallet basert p\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5s prognoser tilsier at befolkningen i Vestre Viken HFs omr\u00e5de vil utgj\u00f8re ca innbyggere i Den st\u00f8rste befolkningsveksten vil skje i de mest befolkningstette omr\u00e5dene. De eldste aldersgruppene, som bruker sykehustjenester mest, vil har den prosentvis st\u00f8rste veksten. Behov for spesialisthelsetjenester vil s\u00e5ledes \u00f8ke. Dette gjelder b\u00e5de innen somatikk og innen psykisk helsevern. Antall pasienter med kroniske og sammensatte lidelser vil \u00f8ke i alle aldersgrupper. Vestre Viken HF har ansvaret for somatiske spesialisthelsetjenester for Sande, Svelvik og Jevnaker kommuner. Fra overtar helseforetaket ogs\u00e5 ansvaret for spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rus/avhengighetsbehandling for Sande og Svelvik kommuner og fra ogs\u00e5 for Jevnaker kommune. Samhandlingsreformen forutsetter at en del av spesialisthelsetjenestens oppgaver skal overf\u00f8res til kommunene. Spesielt forutsettes kommunenes etablering av kommunale akuttsenger \u00e5 redusere noe av presset p\u00e5 \u00f8yeblikkelig hjelp-innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I foretakets opptaksomr\u00e5de har en rekke kommuner etablert slike senger i l\u00f8pet av 2013, og noen planlegger etablering i l\u00f8pet av Det blir viktig \u00e5 f\u00f8lge bruk av disse sengene i \u00e5rene fremover. Samlet forventes en moderat \u00f8kning i behovet for spesialisthelsetjenester de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Dette vil foretaket m\u00f8te innenfor de strukturer som er i dag. Faglig utvikling: Medisinske behandlingsformer endres i tr\u00e5d med b\u00e5de \u00f8kt medisinsk kunnskap og teknologiske fremskritt. Av utviklingstrekk kan nevnes: Tilstander som tidligere krevde \u00e5pen kirurgi, kan l\u00f8ses med mindre invasive metoder (eks kikkhullskirurgi, intervensjonsradiologi). Mer detaljert diagnostikk gir \u00f8kt grad av skreddersydd behandling til den enkelte pasient, f. eks. ved cellegiftbehandling av kreftsvulster. Utvikling av teknologiske hjelpemidler \u00f8ker diagnostisk treffsikkerhet. \u00d8kt bruk av dagtilbud og polikliniske tilbud som ikke krever innleggelse. \u00d8kt grad av spesialisering og tverrfaglig tiln\u00e6rming til pasienten, en utvikling som kan virke sentraliserende.\n\n329 Teknologisk utvikling: Den teknologiske utviklingen som p\u00e5virker helsesektoren er omfattende. Utviklingen skjer langs flere linjer: Utviklingen innen kostbart utstyr b\u00e5de for diagnostikk og behandling g\u00e5r raskt (CT, MR, ultralyd, ustyr for kikkhullskirurgi). Det gj\u00f8r at behovet for fornying kommer raskere enn tidligere. Miniatyrisering og mobilitet. Mange utstyrstyper g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re store og stasjon\u00e6re til \u00e5 bli mindre og b\u00e6rbare. Som eksempel kan nevnes b\u00e6rbare ultralydapparater for rask orienterende diagnostikk. \u00d8kt bruk av sensorer, ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der som tidligere forutsatte blodpr\u00f8ver. \u00d8kende samspill mellom medisinsk-teknisk utstyr og IKT-l\u00f8sninger. Utviklingen stiller krav til kompetanseutvikling, organisatorisk utvikling og \u00f8konomisk handlingsrom for investeringer i takt med den teknologiske utvikling. \u00d8konomi Tilpasning av sykehusenes ressursforbruk til rammene fra eier har v\u00e6rt hovedtema siden sykehusreformen ble gjennomf\u00f8rt i Det er gjennomf\u00f8rt betydelige effektivisering av driften i de ulike klinikkene i foretaket. Tilpasningen har i stor grad omfattet generelle kutt, reduksjon av sengeantall og tilh\u00f8rende \u00e5rsverk, og en dreining av behandlingen fra d\u00f8gn- til dagbehandling og poliklinikk. Dette er tilsvarende endringer som man finner igjen i andre helseforetak i Norge For \u00e5 opprettholde dagens standard p\u00e5 driftsmidlene, dvs. bygninger, anlegg og medisinsk teknisk utstyr, samt ta igjen noe av dagens vedlikeholdsetterslep, er det kartlagt behov for investeringer p\u00e5 ca. 2,5 mrd kr i perioden Foretaket mottar en samlet likviditet som skal dekke b\u00e5de drift og investeringer. Investeringer i foretaket forutsetter i utgangspunktet en drift i resultatmessig balanse. Et h\u00f8yere investeringsniv\u00e5 m\u00e5 skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften. Det er i \u00f8konomisk langtidsplan (\u00d8LP) lagt opp til en gradvis \u00f8kning av resultatet i planperioden fra 90 MNOK i 2014, til 200 MNOK i I budsjettet for 2014 er styrets vedtatte overskuddskrav \u00f8kt til 120 MNOK bl.a. som f\u00f8lge av positiv resultatutvikling i Overskudd i 2013, samt \u00f8kt resultatkrav i budsjett 2014, bidrar til at Vestre Viken HF er godt i rute med arbeid for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en langsiktig b\u00e6rekraftig \u00f8konomi som gir n\u00f8dvendig \u00f8konomisk handlingsrom. For \u00e5 oppn\u00e5 planlagte resultatforbedringer m\u00e5 foretaket videre omstilles, og det settes stadig st\u00f8rre krav til \u00f8kt produktivitet og effektivitet i klinikkene. Det er en betydelig utfordring, og vil kreve stram og m\u00e5lrettet styring ogs\u00e5 fremover. For den kommende planperioden fra er det av avgj\u00f8rende betydning av man f\u00e5r tatt h\u00f8yde for sparing for \u00e5 im\u00f8tekomme nytt sykehus i Vestre Viken HF. Ved fastsettelse av budsjettet for p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r tar man utgangspunkt i hvilket investeringsvolum som er n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re i planperioden. Driften m\u00e5 deretter tilpasses dette. Dette betyr at \u00f8kte inntekter i planperioden som f\u00f8lge av innfasing av nye inntektsmodeller f\u00f8rst og fremst vil m\u00e5tte brukes til \u00e5 finansiere n\u00f8dvendige investeringer. Det er ogs\u00e5 behov for ytterligere reduksjon i driftsbudsjettet hvis man skal etablere et forsvarlig investeringsniv\u00e5 som st\u00f8tter opp under m\u00e5let om en b\u00e6rekraftig utvikling.\n\n330 Hvis Vestre Viken HF skal oppn\u00e5 en b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk utvikling i planperioden m\u00e5 det i planperioden v\u00e6re et sterkt fokus p\u00e5: \u00d8ke den gjennomsnittlige standarden p\u00e5 bygninger som besluttes benyttet og gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige bygningsmessige tilpasninger i l\u00f8pet av planperioden frem mot Gjennomf\u00f8re \u00f8kte investeringer i medisinsk teknisk utstyr slik at gjennomsnittsalderen i utstyrsportef\u00f8ljen blir redusert, samtidig som man klarer \u00e5 h\u00e5ndtere brekkasje fortl\u00f8pende gjennom planperioden. Gjennomf\u00f8re \u00f8kte investeringer i ambulansefl\u00e5ten for \u00e5 sikre en rullerende utskifting av biler som anvendes i samband med \u00f8yeblikkelig hjelp. N\u00e5r det gjelder bygningsmassen er det et krav fra eier at Vestre Viken HF skal medvirke til langsiktig m\u00e5l om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsomr\u00e5det. Dette g\u00e5r frem av oppdragsdokumentet for 2014.\n\n337 NOTE 0 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt om regnskapet \u00c5rsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. De regionale helseforetakene ble stiftet med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overf\u00f8rte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene \u00f8st og s\u00f8r til n\u00e5v\u00e6rende Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF 1. januar Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Virksomhetsoverf\u00f8ringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse S\u00f8r RHF og Helse \u00d8st RHF fusjonerte til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske milj\u00f8er h\u00f8sten 2001 takster for bygg og tomter basert p\u00e5 gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Ogs\u00e5 for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomf\u00f8rt i 2003/2004 i tilknytning til overf\u00f8ringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om niv\u00e5et p\u00e5 fremtidige kontantstr\u00f8mmer (bevilgninger). Basert p\u00e5 verdier fastsatt av dav\u00e6rende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med forel\u00f8pig \u00e5pningsbalanse der verdiene p\u00e5 bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble \u00e5pningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet h\u00f8sten Dette ble basert p\u00e5 at helseforetakene er nonprofit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning p\u00e5 innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overf\u00f8rte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville v\u00e6re i bruk eller kun ville v\u00e6re i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det f\u00f8lger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til \u00e5 avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av l\u00e5n, garantier og pantstillelser. VURDERINGS- OG KLASSIFISERINGSPRINSIPPER Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokf\u00f8res etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokf\u00f8rte verdier av overf\u00f8rte eiendeler og forpliktelser knyttet til overf\u00f8rt virksomhet f\u00f8res som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd mottakene helseforetak. Overf\u00f8ring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokf\u00f8rt verdi som forutsettes \u00e5 representere bruksverdi. Generelt om inntektsf\u00f8rings- og kostnadsf\u00f8ringsprinsipper Inntektsf\u00f8rings- og kostnadsf\u00f8ringsprinsippene bygger p\u00e5 de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse p\u00e5 beste estimat, basert p\u00e5 tilgjengelig informasjon p\u00e5 balansedagen.\n338 Prinsipper for inntektsf\u00f8ring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som g\u00e5r via det regionale helseforetaket er bruttof\u00f8rt i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen best\u00e5r av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsf\u00f8res i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av \u00e5ret, er tilsvarende bel\u00f8p avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring p\u00e5 Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter best\u00e5r av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og r\u00f8ntgentjenester. Oppf\u00f8rte ISF-inntekter er basert p\u00e5 koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten p\u00e5 kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse S\u00f8r-\u00d8st. Gjennomganger har vist at det forekommer b\u00e5de positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene p\u00e5 betydningen av riktig koding for \u00e5 f\u00e5 vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgj\u00f8r f\u00f8res brutto, dvs. kostnadsf\u00f8ring for kj\u00f8p av helsetjenester med tilh\u00f8rende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsf\u00f8ring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsf\u00f8res i den perioden aktiviteten er utf\u00f8rt. Andre inntekter Andre inntekter vil blant annet v\u00e6re salgsinntekter fra kantine, leieinntekter fra eiendom /boliger og gevinst ved salg av anleggsmidler. Andre inntekter inntektsf\u00f8res i den perioden varen/tjenesten er levert. I tillegg gis det \u00f8remerkede statstilskudd. \u00d8remerkede tilskudd inntektsf\u00f8res n\u00e5r aktivitetene gjennomf\u00f8res og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomf\u00f8ringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overf\u00f8res til fremtidige \u00e5r Prinsipper for kostnadsf\u00f8ring Utgifter sammenstilles med og kostnadsf\u00f8res samtidig med de inntekter utgiftene kan henf\u00f8res til. Utgifter som ikke kan henf\u00f8res direkte til inntekter, kostnadsf\u00f8res n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Klassifisering og vurdering av balanseposter Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter anskaffelsestidspunktet. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost p\u00e5 anskaffelsestidspunktet og avskrives line\u00e6rt over forventet brukstid. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 langsiktig gjeld vises sammen med \u00f8vrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balansef\u00f8res til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en \u00f8konomisk levetid p\u00e5 over tre \u00e5r samt en kostpris p\u00e5 over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart bel\u00f8p av driftsmidlet er lavere enn balansef\u00f8rt verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Eiendeler som har varig verdifall nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Dersom grunnlag for tidligere foretatt nedskrivning bortfaller, vurderes denne reversert.\n\n339 Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner p\u00e5 produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir l\u00f8pende kostnadsf\u00f8rt. Utgifter ved st\u00f8rre utskiftninger og fornyelser som \u00f8ker driftsmidlenes levetid vesentlig, balansef\u00f8res. Driftsmidler som erstattes, kostnadsf\u00f8res. Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balansef\u00f8res i den grad det kan identifiseres en fremtidig \u00f8konomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsf\u00f8res slike utgifter l\u00f8pende. Balansef\u00f8rt utvikling avskrives line\u00e6rt over den \u00f8konomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende. Andre immaterielle eiendeler som forventes \u00e5 gi fremtidige inntekter balansef\u00f8res og avskrives over \u00f8konomisk levetid. Usikre forpliktelser Dersom det etter selskapets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgj\u00f8r, og verdien av oppgj\u00f8ret kan estimeres p\u00e5litelig, kostnadsf\u00f8res forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsf\u00f8ring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, b\u00e5de sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses p\u00e5l\u00f8pt p\u00e5 balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter line\u00e6rt over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balansef\u00f8res i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettof\u00f8res i balansen s\u00e5fremt pensjonsmidlene kan overf\u00f8res mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det st\u00f8rste av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i l\u00f8nn og sosiale kostnader, og best\u00e5r av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad p\u00e5 den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatf\u00f8rt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatf\u00f8rt virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i l\u00f8nnskostnaden. Konsolideringsprinsipper Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var \u00e9n \u00f8konomisk enhet. Transaksjoner og mellomv\u00e6rende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet f\u00f8res via det regionale helseforetaket.\n\n350 Note 13 - Eiers styringsm\u00e5l (Alle tall i NOK 1000) \u00c5rsresultat Korrigert resultat Herav \u00f8kte pensjonskostnader som er blitt unntatt fra result Resultat jf \u00f8konomiske krav fra HOD Resultatkrav fra HOD Avvik fra resultatkrav Note 14 - Andre avsetninger for forpliktelser (Alle tall i NOK 1000) Legepermisjoner Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 506 overlege- og psykologspesialist\u00e5rsverk. Uttakstilb\u00f8yeligheten er satt til 48 % for overlegestillingene. Overordnede leger og spesialister i Vestre Viken har avtalefestet rett til fire m\u00e5neders studiepermisjon hvert femte \u00e5r. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene l\u00f8nn. L\u00f8nnen kostnadsf\u00f8res og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilb\u00f8yeligheten kan variere mellom foretak i Helse S\u00f8r-\u00d8st og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. Note 15 - Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og inng\u00e5r derav i deres konsernregnskap. Konsernregnskapet f\u00e5es ved henvendelse til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, evt deres hjemmeside Note 16 - Pantstillelser og garanti Helseforetaket Vestre Viken HF har ingen pantstillelser eller garantiforpliktelser\n361 Dato: Side: 4 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 1 OPPSUMMERING PHT er en beredskapsorganisasjon som skal balansere sin drift mellom \u00e5 tilby befolkningen akuttmedisinsk prehospital beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport med ambulanse, helseekspress og taxi. Tjenesten jobber systematisk med \u00e5 prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov. Kjerneoppgavene er akuttmedisinsk n\u00f8dmeldetjeneste (AMK), akuttmedisinsk beredskap (ambulanse, luftambulanse, helseekspress) pasienttransport og utdanning av fagarbeidere i ambulansefaget. Styret i Vestre Viken ba gjennom sitt styrevedtak den 29. april 2013 at det skulle iverksettes en gjennomgang av prehospitale tjenester med henblikk p\u00e5 fortsatt godt faglig tilbud. I gjennomgangen skulle det gj\u00f8res rede for konsekvenser av eventuelt foresl\u00e5tte endringer i forhold til kvalitet og \u00f8konomi. Bakgrunnen for styrets vedtak var virksomhetsrapportering fra den 31. mars 2013, der klinikken redegjorde for reviderte tiltaksbehov for til sammen 11,3 MNOK for \u00e5 komme i budsjettbalanse i Klinikken har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 finne tiltak tilsvarende den \u00f8konomiske utfordringen for Estimat for 2013 er et merforbruk i klinikken p\u00e5 10 MNOK. Det vil derfor p\u00e5 kort og lengre sikt v\u00e6re behov for \u00e5 iverksette tiltak i klinikken for \u00e5 m\u00f8te kravet om budsjett i balanse i 2014 og i \u00e5rene fremover. Prosjektets m\u00e5l har v\u00e6rt i henhold til styrets vedtak. I gjennomgangen har prosjektgruppen hatt hovedfokus p\u00e5 drift og struktur i ambulansetjenesten, men at ambulansetjenesten m\u00e5 ses i sammenheng med AMK og pasientreiser. I oppdraget legger klinikken til grunn Helse S\u00f8r-\u00d8st sin overordnede m\u00e5lsetting, Vestre Vikens strategiplan for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot 2025, anbefaling fra myndigheter, lover og forskrifter, krav til forsvarlighet og interne og eksterne faktorer som p\u00e5virker tjenesten. Strategiplanen i Vestre Viken for Akuttfunksjoner og Prehospitale tjenester mot 2025 anbefaler at kapasitet og kompetanse i PHT skal styrkes. Det vektlegges at om behandlingstilbud flyttes eller sentraliseres kan ikke dette ses uavhengig av reisetid. Ambulansetjenesten har det siste ti\u00e5ret hatt en jevnt \u00f8kende aktivitet p\u00e5 ca. fire prosent \u00e5rlig. De siste to \u00e5rene har aktiviteten \u00f8kt mer enn de foreg\u00e5ende \u00e5rene. I planleggingen av tjenesten ett til tre \u00e5r frem i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst \u00e5rlig p\u00e5 fire prosent. Det er flere interne og eksterne forhold som p\u00e5virker aktiviteten i tjenesten som, legevaktdistrikter (sammensl\u00e5ing), \u00f8kt transportbehov som f\u00f8lge av mer dag-behandling i sykehus, utredning og behandling mellom sykehus, endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud, \u00f8kt krav til samhandling, utvikling av helhetlige behandlingslinjer, demografiske endringer, sykdomsutvikling, \u00f8kt kompetansebehov, utdanningskapasitet og spesialambulanse. Gjennomgangen viser en \u00f8kning i antall henvendelser b\u00e5de fra befolkningen og helsepersonell. Det er et \u00f8kt antall oppdrag fra legevakter og flere oppdrag p\u00e5 grunn av transporter mellom sykehus og institusjoner i Til tross for aktivitets\u00f8kningen har tjenesten siden 2014 og frem til i dag hatt sm\u00e5 variasjoner i responstid p\u00e5 akutte oppdrag. Dette skyldes at tjenesten alltid vil prioritere akuttmedisinsk beredskap og hasteoppdrag fremfor pasienttransport i ambulanse. Gjennomgangen viser at tjenesten har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 myndighetenes anbefalinger til responstid. Man ser at noen omr\u00e5der er mer s\u00e5rbare enn andre. Utviklingen i antall samtidighetskonflikter sett i relasjon til responstider er et m\u00e5l p\u00e5 tjenestens samlede kapasitet. Gjennomgangen viser at tjenesten er presset p\u00e5 transportkapasitet, spesielt i sentrale str\u00f8k og at det er behov for \u00e5 iverksette tiltak her.\n\n362 Dato: Side: 5 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Klinikken vil i l\u00f8pet av 2014 innf\u00f8re en endring av turnus, som medf\u00f8rer aktive vakter gjennom hele d\u00f8gnet i Drammen, S\u00e6tre, Eiker og p\u00e5 Ringerike. Brukere av PHT melder tilbake en stor tilfredshet med tjenesten, og klinikken har mottatt f\u00e5 eksterne klager. P\u00e5 bakgrunn av medarbeiderunders\u00f8kelsen i 2012 vurderes det at PHT i hovedsak har et godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8 og at det jobbes p\u00e5 flere omr\u00e5der for \u00e5 ivareta dette. Gjennomgangen viser at oppdragsmengde og arbeidsbelastning p\u00e5 sentrale ambulansestasjoner (Drammen, Eiker, S\u00e6tre og Ringerike) har n\u00e5dd en grense i l\u00f8pet av 2013 for det som er hensiktsmessig med dagens arbeidstidsordninger. Arbeidsorganisasjonene og arbeidsgiver har inng\u00e5tt en avtale om at disse stasjonene endrer turnus fra 24 timers aktive/passive vakter til 12 timers aktive vakter i l\u00f8pet av Denne turnusordningen krever at arbeidstagerorganisasjoner og arbeidsgiver inng\u00e5r en s\u00e6ravtale om \u00e5 fravike arbeidsmilj\u00f8lovens ordin\u00e6re arbeidstidsbestemmelser. Dette gir loven anledning til. Turnusendringen vil f\u00f8re til \u00f8kte kostnader og \u00e5rsverk utover plan for 2013, som m\u00e5 dekkes inn i Fra 2012 til 2013 er det \u00f8kning p\u00e5 5 % i antall henvendelser til AMK. Arbeidspresset p\u00e5 AMK er krevende og ved belastningstopper sv\u00e6rt utfordrende, da det danner seg k\u00f8er p\u00e5 n\u00f8dtelefonen. Dagens bemanningsplan p\u00e5 AMK tilsier at det skal v\u00e6re tre operat\u00f8rer p\u00e5 vakt i helg. Pr i dag mangler AMK l\u00f8nnsmidler/ramme tilsvarende 3 x 100% stilling for \u00e5 innfri bemanningsplanen. Dette medf\u00f8rer vakante vakter i turnus som m\u00e5 dekkes opp med innleie. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00e5 bemanningen p\u00e5 AMK \u00f8kes i Strategiplanen for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot 2025 p\u00e5peker at medisinskfaglig utvikling \u00e5pner for at stadig med komplisert behandling kan gj\u00f8res prehospitalt. Utviklingen er at sykehus \u00f8nsker \u00e5 benytte kapasiteten bedre enn i dag. Denne utviklingen vil kreve kompetanse i alle ledd i tillegg til tilrettelegging av spesialtransporter. Alle avdelingene i PHT vil ha behov for spesialkompetanse og klinikken bruker \u00e5rlig mye ressurser p\u00e5 intern oppl\u00e6ring, \u00f8velser, sertifisering av personell og \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rebedrift innen utdannelse i ambulansefag. Klinikken vurderer at det vil v\u00e6re et \u00f8kt behov for flere fagarbeidere i ambulansetjenesten i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Ved \u00f8kende spesialisering og differensiering av spesialkompetanse ved de enkelte sykehusene er det behov for f\u00f8lge av lege under transporter. Klinikken vurderer, i tr\u00e5d med strategiplanen for omr\u00e5det, at det er et behov for en legebemannet ambulanse i Vestre Viken. Dette er et omr\u00e5de som PHT i n\u00e6r fremtid anbefaler at blir iverksatt i Vestre Viken. Pasienter som reiser til eller fra offentlig godkjent behandling har rett til \u00e5 f\u00e5 dekket n\u00f8dvendige utgifter til reise. Det er behandlende lege som vurderer transportbehovet til pasienten, og som har et stort ansvar i \u00e5 rekvirere riktig der pasienten har behov for tilrettelagt transport. Aktiviteten i pasientreiser har v\u00e6rt \u00f8kende de siste \u00e5rene, og utover plan for Dette har medf\u00f8rt en \u00f8kning i kostnader som ikke har v\u00e6rt innarbeidet i \u00e5rets budsjetter. Pasientreiser har opp gjennom de siste ti\u00e5rene iverksatt flere tiltak for \u00e5 komme i \u00f8konomisk balanse. Det mest kjente og vellykkede er innf\u00f8ring av de fire Helseekspresser i Vestre Viken. For 2013 var det innarbeidet tiltak for 3,9 MNOK. Tiltakene har ikke f\u00e5tt den \u00f8konomiske gevinsten som antatt. Avdeling for pasientreiser vil presisere at de har som oppgave \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 effektivisere driften. Det er imidlertid n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke at ansvaret for \u00e5 sikre korrekt bruk av pasientreiser er delt mellom prehospital klinikk og rekvirenter b\u00e5de i og utenfor foretaket. PHT har p\u00e5 bakgrunn av dette foresl\u00e5tt en fordeling av risiko for resultat mellom klinikk og felles\u00f8konomi fra Forslaget er i tr\u00e5d med andre omr\u00e5der i Vestre Viken og noen andre helseforetak i Helse S\u00f8r-\u00d8st.\n\n366 Dato: Side: 9 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 4 OPPDRAGET 4.1 Mandat for arbeidsgruppen Arbeidsgruppens mandat er..\u00e5 beskrive alternative m\u00e5ter \u00e5 organisere og drifte de prehospitale tjenester p\u00e5, som faglig og kvalitetsmessig gir et minst like godt tilbud til befolkningen som i dag. Forutsetningen er at alternativene ligger innenfor dagens \u00f8konomiske rammer. Tidsmessige skal man se ca 1-3 \u00e5r frem i tid. Hensikten med arbeidet er \u00e5 sikre optimal utnyttelse av ressursene i prehospitale tjenester i VV og im\u00f8tekomme krav om \u00f8konomisk balanse innenfor klinikken. Arbeidsgruppens leveranse er en rapport som skal presenteres for styret i VV siste tertial i Avgrensning av oppdraget Gjennomgangen av PHT har omfattet hele tjenesten akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), pasientreiser og ambulansetjenesten. N\u00e5r det ang\u00e5r medisinsk tjeneste ved luftambulansen \u00c5l, har klinikken vurdert at det ikke har v\u00e6rt et behov for en gjennomgang av denne avdelingen p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. I rapporten har klinikken valgt \u00e5 ha et hovedfokus i ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten er den st\u00f8rste avdelingen i PHT med stort potensial for \u00f8konomiske, driftsmessige og kvalitetsmessige gevinster. Prosjektgruppen er oppmerksom p\u00e5 at gjennomgangen av ambulansetjenesten m\u00e5 sees i sammenheng med tiltak i AMK og pasientreiser. Av den grunn har prosjektgruppen samarbeidet med representanter fra disse avdelingene under hele prosessen. P\u00e5 grunn av tidsrammen for prosjektet, har prosjektgruppen valgt \u00e5 avgrense gjennomgangen til den overordnede, strukturelle og driftsmessige delen av ambulansetjenesten. Andre omr\u00e5der som for eksempel organisasjons- og ledelsesstruktur, kompetanse, helse, milj\u00f8 og sikkerhet, har ikke v\u00e6rt inng\u00e5ende analysert i denne gjennomgangen. Rapporten vil legge grunnlag for rammetildeling for PHT i 2014 og i \u00e5rene fremover. 4.3 Metode Arbeidsgruppen har hovedsaklig best\u00e5tt av interne representanter fra ambulansetjenesten og AMK, forruten to tidligere ambulansesjefer fra tjenesten. Prosjektet har f\u00e5tt intern og ekstern bistand for \u00e5 innhente statistikk og bakgrunnsinformasjon av interne ressurser i Vestre Viken og fra Sykehuset Telemark og Geodata. Tallmaterialet er hentet fra AMIS (Akuttmedisinsk Informasjons Systemer). I dette systemet registreres alle henvendelser til AMK og alle driftsdata rundt ambulanseoppdrag. Det kan riktignok v\u00e6re flere feilkilder i AMIS, f.eks. mangelfull registrering av \u00abstatus\u00bb meldinger og feilkilder pga manuelle registreringer. Tjenesten har tatt ut virksomhetsdata fra samme system siden Klinikken er derfor av den oppfatning at tallene er sammenlignbare og kan gi et bilde av utviklingen i tjenesten, til tross for de nevnte feilkildene. Med utgangspunkt i innsamlet data har arbeidsgruppen objektivt tiln\u00e6rmet seg analysen, og v\u00e6rt \u00e5pne for at analysen kunne avdekke nye momenter som er avgj\u00f8rende for driften.\n\n368 Dato: Side: 11 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 4.4 Arbeidsform og m\u00f8ter Arbeidet har hatt f\u00f8lgende deltakere i hhv styringsgruppe og arbeidsgruppe: Styringsgruppen: Inger Lise Hallgren Klinikkdirekt\u00f8r og leder styringsgruppen Lise Mette Lindland Avdelingssjef AMK Bj\u00f8rn T. Hammer Avdelingssjef Ambulanse Jarle Hovland Avdelingssjef Pasientreiser Arne Aas Karlsen Fagsjef Helsefag Vegard Rosenlund Medisinsk r\u00e5dgiver ambulanse Atle Holberg Frey TV Fagforbundet Jesper Lau S\u00f8rensen Verneombud Yvonne Bell TV Delta Jan Ronald Skogsrud Brukerrepresentant Thomas Fuglerud Prosjektleder rapportert til SG Kirsten Nystuen Prosjektst\u00f8tte referent i SG Arbeidsgruppen: Thomas Fuglerud Prosjektleder Arne Aas Karlsen Fagsjef Helsefag Bj\u00f8rn T. Hammer Avdelingssjef Ambulanse Torstein Johnsen Seksjonsleder Kompetanse og ambulansefag Morten Larsen Seksjonsleder Distrikt 2 Vegard Rosenlund Medisinsk r\u00e5dgiver ambulanse Wenche Kleven Nymoen Seksjonsleder Distrikt 3 Vidar Flaglien Seksjonsleder Distrikt 1 Asbj\u00f8rn Nubberud Stasjonsleder Sigdal Owe Treverket Seksjonsleder Distrikt 4 Roar Ask Hovedinstrukt\u00f8r Bj\u00f8rn Erik F\u00e6lth Operasjonsleder AMK Snorre Gundersen Tidligere ambulansesjef i VV Jan Erik Haugen Tidligere ambulansesjef i VV Robert B\u00f8 Verneombud Dan Kristensen Tillitsvalgt Delta Torill Hvila Controller PHT Kirsten Nystuen Prosjektst\u00f8tte OU avdelingen Styringsgruppen har hatt fem m\u00f8ter i tidsrommet juni-november. Arbeidsgruppen har hatt en to dagers samling, med hovedfokus p\u00e5 nytenkning rundt driften i PHT. Den 26. sept ble alternative l\u00f8sningsmodeller og risikoanalysen av disse behandlet i et utvidet lederm\u00f8te i klinikken, der tillitsvalgte og verneombud var til stede. Ut over dette har prosjektleder jobbet tett med n\u00f8kkelpersoner og hatt kontakt mot enkeltpersoner i arbeidsgruppen n\u00e5r det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Rapporten har tatt utgangspunkt i innspill fra arbeidsgruppen, men det har i etterkant blitt noe justeringer.\n\n\n\n370 Dato: Side: 13 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 5 M\u00c5LSETTING OG KVALITETSKRAV 5.1 Helse S\u00f8r-\u00d8st sin m\u00e5lsetting I oppdraget legger klinikken til grunn Helse S\u00f8r-\u00d8sts overordnede m\u00e5lsetting: en utvikling som inneb\u00e6rer at tjenestene skal v\u00e6re: 1. Virkningsfulle (f\u00f8re til helsegevinst) 2. Trygge og sikre (unng\u00e5 utilsiktede hendelser) 3. Involvere brukere og gi dem innflytelse 4. V\u00e6re samordnet og preget av kontinuitet 5. Utnytte ressursene p\u00e5 en god m\u00e5te 6. V\u00e6re tilgjengelig og rettferdig fordelt Styresak 108/2008 i Helse S\u00f8r-\u00d8st omhandler omstillingsprogrammet i hovedstadsprosessen. Det er et m\u00e5l i omstillingsprogrammet at sykehusomr\u00e5dene skal ha et helhetlig ansvar for sin befolkning og sikre effektive og trygge prehospitale tjenester (PHT) med h\u00f8y kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som underst\u00f8ttet den funksjonsdeling som er etablert i sykehusene og i regionen som helhet. Det er besluttet at PHT skal organiseres som en del av sykehusomr\u00e5dene, da tjenesten anses som en del av helseforetakets kjernevirksomhet og at kvalitet i tjenesten skal sikres. 5.2 Strategiplan for Vestre Viken Vestre Viken har utarbeidet en strategi for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot I den vedtatte strategiplanen anbefales det at kapasitet og kompetanse i PHT skal styrkes. Det p\u00e5pekes at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 hele den akuttmedisinske kjeden som omfatter fastlege, kommunal legevakt, akuttmedisinsk n\u00f8dsentral (AMK), ambulanseberedskap og akuttmottak. Det vektlegges at om behandlingstilbud flyttes eller sentraliseres kan dette ikke ses uavhengig av reisetid. Dette f\u00e5r betydning for antall ambulanser, kompetansen i ambulansen og behov for spesialambulanse. Medisinskfaglig utvikling \u00e5pner for at stadig mer komplisert behandling kan gj\u00f8res prehospitalt, og at dette vil kreve kompetanse i alle ledd i tillegg til utstyr ved eventuelt spesialtransport. I tillegg til befolkningsvekst p\u00e5pekes det at f\u00f8lgende omr\u00e5der vil ha konsekvenser for videre planlegging og dimensjonering av ambulansetjenesten og pasientreiser: - Transportbehov som f\u00f8lge av mer dagbehandling i sykehus - Transportbehov som f\u00f8lge av endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud - \u00d8kt kompetanse i alle ledd av tjenesten for \u00e5 avklare behandlingsniv\u00e5 og sorteringskompetanse - Elektronisk meldingsutveksling - Bedre utnyttelse av samlet fl\u00e5te (ambulanse og helseekspress) - Bruk av spesialambulanse\n\n374 Dato: Side: 17 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Alt dette m\u00e5 PHT ta med i betraktning ved planlegging og dimensjoneringen av tjenesten. Dette krever et godt samarbeid og god samhandling mellom PHT og de akt\u00f8rene som trenger prehospitale tjenester/klinikken skal yte service til. 5.5 Forsvarlighet I \u00abakuttforskriften\u00bb av 18.mars 2005 om \u00abkrav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus\u00bb er det beskrevet i 1 om form\u00e5l: Forskriften skal bidra til \u00e5 sikre at befolkningen f\u00e5r faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for \u00f8yeblikkelig hjelp.(vedlegg) I prosjektmandatet vektlegges det at.. et fortsatt godt faglig tilbud skal ligge til grunn for analysen og l\u00f8sningsforslagene. Prosjektgruppa har vurdert at et godt faglig tilbud kan knyttes mot faglig forsvarlighet. Klinikken har derfor valgt \u00e5 se \u00abfaglig godt tilbud\u00bb og \u00abfaglig forsvarlig tjeneste\u00bb tett opp mot beskrivelsen av \u00abgod kvalitet\u00bb. I dette arbeidet har klinikken brukt myndighetenes lovkrav, forskriftsmessige anbefalinger, fagmilj\u00f8ets faglige standard og erfaringer fra helsetilsynssaker som grunnlag i bed\u00f8mmelsen av hva som kan regnes som faglig forsvarlig. Med utgangspunkt i Befring og Ohnstad (2005) tolker klinikken faglig forsvarlighet som;. en dynamisk standard som utvikler seg blant annet etter endringer i forventningene til tjenesten p\u00e5 grunnlag av en faglig utvikling og endrede verdioppfatninger. Dette begrepet legger ikke opp til en direkte faglig fasit, men bygger mer p\u00e5 hva som kan forventes ut i fra den gitte situasjonen og hva som til en hver tid har en konsensus i fagmilj\u00f8et. Rent praktisk og operasjonelt mener klinikken at forsvarlighetsbegrepet kan sees p\u00e5 med forskjellig fokus, og at forsvarlighet i tjenesten baserer seg p\u00e5 f\u00f8lgende grunnpilarer; Juridisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet. \u00d8konomisk forsvarlighet. Faglig forsvarlighet Forsvarlige prehospitale tjenester er en synergi av disse elementene.\n\n375 Dato: Side: 18 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 6 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV AMBULANSETJENESTEN, AMK, PASIENTREISER OG LUFTAMBULANSE Oppsummering I PHT jobber tjenesten systematisk med \u00e5 prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov, for hele tiden \u00e5 opprettholde n\u00f8dvendig beredskap og transportkapasitet til de som trenger det mest. Tjenesten har hatt en jevn aktivitets\u00f8kning siden 2004, men i de to siste \u00e5rene har aktiviteten \u00f8kt mer enn foreg\u00e5ende \u00e5r. Dagens ambulansetjeneste i Vestre Viken har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 anbefalte responstider, og noen omr\u00e5der er mer s\u00e5rbare enn andre. Allikevel vurderer klinikken at det er en forsvarlig praksis, men at tjenesten m\u00e5 ha som m\u00e5l og tiltak at responstidene ikke utvikler seg i negativ retning ut fra dagens situasjon. En fortsatt \u00f8kning av oppdragsmengde med samme ambulansefl\u00e5te utover de 4% klinikken har lagt til grunn for de neste tre \u00e5rene, vil \u00f8ke risikoen for samtidighetskonflikter, redusert beredskap og transportkapasitet og lengre ventetider. Klinikken m\u00e5 f\u00f8lge med utviklingen i responstider, oppdragsmengde og arbeidstidsordninger i klinikken. P\u00e5 stasjonene S\u00e6tre, Eiker, Ringerike og Drammen der det inng\u00e5tt avtale med arbeidstagerorganisasjonene om overgang til aktive vakter. Alle avdelinger har behov for personell med spesialkompetanse for \u00e5 kunne fungere selvstendig, Klinikken m\u00e5 derfor bruke til dels mye ressurser p\u00e5 intern oppl\u00e6ring og utsjekk. Pasientreiser og AMK er de avdelinger som opplever dette sterkest. De har f\u00e5 vikarer og er spesielt s\u00e5rbare ved sykdom og annet frav\u00e6r Prehospitale tjenester Prehospitale tjenester er en tverrg\u00e5ende klinikk som leverer tjenester til b\u00e5de spesialist og prim\u00e6rhelsetjenesten, samt direkte til publikum. Klinikken er en beredskapsorganisasjon som skal balansere sin drift mellom forsvarlig akuttmedisinsk beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport. For \u00e5 sikre rett dimensjonering, drift og organisering av tjenesten, monitorerer klinikken: Aktivitetsdata. Responstider. Samtidighetskonflikter. 4 Antall oppdragstimer i ambulansen. Utnyttelsesgrad. Transportkapasitet. 4 Se kapittel 2 for definisjon.\n\n377 Dato: Side: 20 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Organisasjonskart: Som organisasjonskartet under viser, best\u00e5r klinikken i dag av fire avdelinger; Pasientreiser, AMK, ambulanse og luftambulanse \u00d8konomi Driftsresultatet for PHT pr oktober 2013 viser et underskudd p\u00e5 5,8 MNOK og klinikken forventer et underskudd p\u00e5 ca. 10 MNOK i Siden styrevedtaket i april 2013 har klinikken forbedret prognosen med 1,3 MNOK Beredskap PHT arbeider systematisk for \u00e5 prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov, for hele tiden \u00e5 opprettholde n\u00f8dvendig beredskap og transportkapasitet til de som trenger det mest. Norsk Medisinsk Indeks brukes som beslutningsst\u00f8tte i dette arbeidet p\u00e5 AMK Helseekspressen p\u00e5 aksen Kongsberg Drammen Oslo har personell med ambulansefaglig kompetanse og tar mange pasienter, som ellers ville g\u00e5tt med ambulanse Prosedyre for planlagte ambulanseoppdrag mellom sykehusene er implementert Elektronisk bestilling av vanlige ambulansetransporter (AMIS ambulansebestilling) er innf\u00f8rt for \u00e5 begrense telefoner inn til AMK. Etablering av legevaktsbil i Drammen og Ringerike er viktige bidrag fra disse kommunene for \u00e5 redusere ambulansetransporter til legevakt.\n\n378 Dato: Side: 21 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: For \u00e5 opprettholde en god beredskap i nedslagsfeltet har AMK etablerte prinsipper for fl\u00e5testyring. All fl\u00e5testyring baseres p\u00e5 en vurdering av til enhver tid p\u00e5g\u00e5ende aktivitet, det totale ressurs- og beredskapsbildet. Den distriktsvise inndelingen av ambulansetjenesten setter ingen grenser for styring og koordinering av de samlede ressursene. AMK er i denne sammenheng den styrende og koordinerende instans. I tillegg til fl\u00e5testyringen har tjenesten et godt samarbeid med naboforetak ved store akutte hendelser og katastrofer. AMK Vestre Viken kan i sitt elektroniske kartverk se de andre tjenestene sine ressurser p\u00e5 vei gjennom v\u00e5rt omr\u00e5de og kan benytte disse i en akuttsituasjon etter foresp\u00f8rsel fra deres AMK sentral. Ved st\u00f8rre hendelser som for eksempel terrorangrepet p\u00e5 Ut\u00f8ya, bussulykker med mange skadde, omfattende brann etc er det en kultur for at helseforetakene bist\u00e5r hverandre ved at ambulanseressurser frigis fra et nabo-helseforetak (ref 22. juli 2011). 6.2 Ambulansetjenesten Kort historisk tilbakeblikk 1980 \u00e5rene var det flere omorganiseringer av ambulansetjenesten i Buskerud. Da fylkeskommunen overtok ansvaret for tjenesten i 1986 reduserte man antall ambulanser fra 52 til 30. I 2004 overtok Helseforetaket ansvaret fra Fylkeskommunen, og reduserte antall ambulanser fra 30 til 26. Fra denne tid ble ogs\u00e5 Notodden, Hjartdal og Tinn innlemmet i Vestre Viken HF. Dagens antall ambulanser i VVHF er i dag 29 ambulanser, fordelt p\u00e5 17 ambulansestasjoner (hvorav Tinn og Notodden er 2 stasjoner og 3 d\u00f8gnambulanser).\n\n\n\n380 Dato: Side: 23 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Dagens ambulansefl\u00e5te Omr\u00e5de: Drammensregionen (stasjonene S\u00e6tre, Drammen og Eiker) Midtfylket (stasjonene Modum, Sigdal og Noresund) Kongsberg og Numedalsregion (stasjonene Kongsberg, Veggli og R\u00f8dberg) Ringeriksomr\u00e5det (stasjonen Ringerike) Hallingdalsregion (stasjonene Nes, Gol, Hemsedal, \u00c5l og Geilo) Helseekspresser (4 stk.) 6 d\u00f8gnbiler, 3 dagbiler 3 d\u00f8gnbiler 3 d\u00f8gnbiler, 1 dagbil 2 d\u00f8gnbiler, 1 deld\u00f8gnbil 6 d\u00f8gnbiler 4 stk Helsekspress nr 3 fra Kongsberg er bemannet med ambulansepersonell i henhold til forskriftskrav 6. Helseekspress 1, 2 og 4 er bemannet med personell fra Geilo Turbusser. Helseekspressene har bidratt b\u00e5de som f\u00f8rste respons p\u00e5 trafikkulykker og som varmestue og evakuerings/behandlingsplattform ved st\u00f8rre hendelser(blant annet Ut\u00f8ya). De sees derfor p\u00e5 som en viktig ressurs ved st\u00f8rre hendelser. Det bemerkes at Helseekspressene ligger ikke som en del av klinikkens ordin\u00e6re ressurs, men leies inn ved behov dersom Geilo turbusser har personell som kan stille p\u00e5 kort varsel. 6 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus\n381 Dato: Side: 24 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Aktivitetsutvikling Tabellen viser antall ambulanseoppdrag fra 2004 til Tallene inneholder ogs\u00e5 b\u00e5retransporter med Helseekspress. AMK registrerer en \u00f8kning i antall henvendelser, b\u00e5de fra befolkningen og helsepersonell. Det er et \u00f8kt antall oppdrag fra legevakter og flere oppdrag p\u00e5 grunn av transporter mellom sykehus og institusjoner. Ambulansetjenesten har det siste ti\u00e5ret hatt en jevnt \u00f8kende aktivitet. Fra 2004 til 2012 har Ambulansetjenesten i Vestre Viken HF hatt en gjennomsnittlig oppdrags\u00f8kning p\u00e5 4 % pr. \u00e5r. De siste to \u00e5rene har aktiviteten \u00f8kt mer enn de foreg\u00e5ende \u00e5rene. Ambulansene kj\u00f8rte km i 2012, og utf\u00f8rte ca ambulanseoppdrag i 2012, med en total varighet p\u00e5 timer / 199,5 timer pr. d\u00f8gn. Med oppdragstimer regnes tiden fra ambulansen er varslet til den er ledig p\u00e5 egen stasjon. Gjennomsnittlig oppdragstid i Drammen p\u00e5 dagtid er 1,44 timer, mens det i Hallingdal er p\u00e5 4,15 timer. I tillegg til operative ambulanseoppdrag utf\u00f8rer ambulansepersonellet en rekke andre oppgaver i beredskapstiden, som for eksempel vedlikehold av kj\u00f8ret\u00f8y og medisinsk utstyr, faglige oppdateringer, veiledning av l\u00e6rlinger, administrative gj\u00f8rem\u00e5l samt tid til personlig hygiene. Det forventes at behovet for ambulansetjenester kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 stige i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. I planlegging av tjenesten ett til tre \u00e5r fremover i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst p\u00e5 3-4 %.\n\n382 Dato: Side: 25 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Tabellen under viser oppdragene fordelt p\u00e5 hastegrad og distrikt. Drammensregionen Kongsberg og Numedal Midtfylket + Ringerike Hallingdal Helseekspres s - 4 stk Akutt Haster Vanlig Statistikken viser at det er oppdragene i Akutt og Haster kategorien som \u00f8ker mest. Dette er oppdrag hvor situasjonen krever at det skal sendes ut ambulanse umiddelbart En av \u00e5rsakene til et \u00f8kt antall akutt og hasteturer kan v\u00e6re en mer konsekvent bruk av Norsk Indeks for medisinsk n\u00f8dhjelp (NMI). Dette er et nasjonalt konsensusdokument som skal sikre at publikum f\u00e5r likeverdig akuttmedisinsk hjelp, uavhengig av oppholdssted. NMI benyttes ogs\u00e5 av tilsynsmyndighetene som norm for vurdering av forsvarlig virksomhet i tilsynssaker. Denne type verkt\u00f8y vil alltid overtriagere for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig helsehjelp Analyse transportkapasitet Tjenesten erfarer i dag, at n\u00e5r ressursene som skal h\u00e5ndtere ettersp\u00f8rselen er uendret og akutte og haste-oppdrag prioriteres, kan pasienter og rekvirenter igjen merke dette i form av lengre ventetider p\u00e5 ordin\u00e6re ambulansetransporter. Risikoen for de \u00f8vrige klinikkene i Vestre Viken og eksterne rekvirenter er \u00f8kt ventetid og d\u00f8gnopphold i sykehus Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er forholdet mellom aktive oppdragstimer og beredskapstimer p\u00e5 vakt. Klinikken monitorerer utnyttelsesgraden med fokus p\u00e5 en optimal utnyttelse av transportkapasiteten til hver ambulanse i sentrale str\u00f8k uten at det g\u00e5r ut over forsvarlig akuttmedisinsk beredskap. Vi ser at utnyttelsesgraden p\u00e5 ambulansene i sentrale str\u00f8k er utnyttet tiln\u00e6rmet optimalt. Klinikken vurderer at ved en oppdragsbelastning i sentrale str\u00f8k p\u00e5 over 50 % b\u00f8r tjenesten vurdere \u00e5 \u00f8ke ressursene og/eller vurdere tiltak for effektivisering. I distriktene er det prim\u00e6rt responstidene som er et m\u00e5l p\u00e5 om tjenesten er riktig dimensjonert/organisert.\n\n383 Minutter Dato: Side: 26 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Responstider Utviklingen i antall samtidighetskonflikter sett i relasjon til responstider, er et m\u00e5l p\u00e5 tjenestens samlede kapasitet. Data viser at tjenesten er presset p\u00e5 transportkapasitet spesielt i de sentrale str\u00f8k. Derfor vil klinikken fra 2014 effektivisere ambulansetjenesten ved \u00e5 g\u00e5 over til aktive vakter hele d\u00f8gnet i sentrale str\u00f8k. En fortsatt \u00f8kning av oppdragsmengde/aktivitet utover de planlagte 3-4% pr \u00e5r med samme ambulansefl\u00e5te, vil derimot kunne \u00f8ke risikoen for ytterligere samtidighetskonflikter og lengre ventetider. Dette vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke responstidene i negativ retning. Prehospital responstid i Vestre Viken i 2012 vises i figuren under. Denne figuren viser responstid for 90 % av oppdragene ved akutte hendelser i de enkelte kommunene De r\u00f8de strekene angir de nasjonale anbefalingene i hhv tettbygd og grisgrendte str\u00f8k. Kommunene Drammen, Ringerike og Kongsberg er definert som tettbebygd str\u00f8k. N\u00e5r det ang\u00e5r disse kommune, s\u00e5 er det usikkert i hvor stor grad klinikken svarer til anbefalingene, fordi de nevnte kommunene har b\u00e5de tettsteder og grisgrendte omr\u00e5der.\n\n384 Dato: Side: 27 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: PHT har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 anbefalte responstider p\u00e5 henholdsvis 12 og 25 minutter p\u00e5 akutturer. Ved sammenlikning med andre HF, er ikke Vestre Viken alene om utfordringer p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette er en utfordring som debatteres p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 i disse dager. N\u00e5r dette ses i forhold til m\u00e5linger av median- og gjennomsnittstiden, s\u00e5 viser analysene at responstidene i flere omr\u00e5der ligger innenfor anbefalingene, mens andre omr\u00e5der er mer s\u00e5rbare (se figur under). Figuren under viser median og gjennomsnittlige responstider ved akutte oppdrag i Vestre Viken sitt nedslagsfelt. Denne viser at vi har noen omr\u00e5der som er mer s\u00e5rbare enn andre. Det er Fl\u00e5, Gulsvik, Sigdal, Hurum og Svelvik. Minutter Responstider i v\u00e5re kommuner i 2012 og 2013, gjennomsnitt og mediantider. Til tross for aktivitets\u00f8kning har tjenesten sm\u00e5 variasjoner i responstid p\u00e5 akutte oppdrag fra 2004 og fremt til i dag. Tjenesten vil som tidligere nevnt, alltid prioritere akutte og hasteoppdrag fremfor vanlige transportoppdrag. Denne prioriteringen f\u00f8rer til at tjenesten har klart \u00e5 opprettholde tiln\u00e6rmet samme responstid p\u00e5 akutte oppdrag men litt lengre ventetid for pasienter under kategorien vanlige og elektive oppdrag. Skal klinikken iverksette tiltak for \u00e5 n\u00e5 de anbefalte responstidene innenfor den rammen klinikken disponerer i dag, m\u00e5 beredskapskapasiteten \u00f8ke og transportkapasiteten reduseres ytterligere p\u00e5 vanlige transportoppdrag. Etter innf\u00f8ring av nytt statistikkverkt\u00f8y og ny versjon av elektronisk pasientjournal fra sommeren 2013, vil avdelingen i fremtiden kunne se ambulansenes responstid mer omr\u00e5despesifikt i de ulike kommunene. Ambulansetjenesten vil i fremtiden ha gode forutsetninger for \u00e5 revurdere hvor ambulansene skal stasjoneres for \u00e5 oppfylle myndighetenes anbefalinger.\n\n386 Dato: Side: 29 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Arrangerer avanserte kurs i samarbeid med stiftelsen Norsk luftambulanse innenfor medisinsk og traumerelatert systematisk unders\u00f8kelsesmetodikk (AMLS og PHTLS ). Rundt 75 ambulansepersonell gjennomg\u00e5r slike kurs hvert \u00e5r. Organiserer lovp\u00e5lagt utrykningsoppl\u00e6ring, kode 160 for l\u00e6rlinger. Drifter egen kompetansedatabase i Bliksund WEB som er en del av kvalitetssikringen i kompetansearbeidet. Arrangerer eksterne kurs i akuttmedisin og f\u00f8rstehjelp. Koordinerer \u00f8velser internt og i samarbeid med andre etater. I samarbeid med r\u00e5dgivende leger i klinikken, reviderer og utarbeider plan og prosedyreverk. Behov for flere fagarbeidere: Ambulansetjenesten er bemannet med en h\u00f8y andel fagarbeidere. Tjenesten har fokus p\u00e5 fag og kompetanse og det er med unntak av f\u00e5 stasjoner en god s\u00f8kning til ledige stillinger i tjenesten. En overgang til aktiv vakter samt s\u00e6raldersgrense for pensjon, sett opp mot alderssammensetningen i tjenesten, tilsier et \u00f8kt behov for fagarbeidere i tiden fremover. Klinikken vil l\u00f8pende vurdere behovet for l\u00e6rlinger for \u00e5 kunne rekruttere disse etter endt utdanning og dekke eget behov for fagarbeidere. I forhold til kompetansearbeid, ses det et udekket behov for kompetanseheving innen utrykningskj\u00f8ring og glattkj\u00f8ring Arbeidsmilj\u00f8 Med bakgrunn i medarbeiderunders\u00f8kelsen i 2012 vurderes det at PHT i hovedsak har et godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8 hvor det jobbes p\u00e5 flere fronter for \u00e5 vedlikeholde dette. Tilbakemeldinger viser at personellet er opptatt av, og til tider bekymret for: \u00f8kningen i arbeidsbelastning stadig \u00f8kende krav til dokumentasjon kompetanse mediefokuset tjenesten kan v\u00e6re utsatt for Med d\u00f8gnvakter p\u00e5 alle stasjoner og stadig \u00f8kende oppdragsmengde, er kapasiteten p\u00e5 spesielt de byn\u00e6re stasjonene n\u00e5dd grensen for det som er hensiktsmessig med denne arbeidstidsordningen. P\u00e5 bakgrunn av \u00f8kt aktivitet i ambulansetjenesten i 2013 er det inng\u00e5tt f\u00f8lgende avtale; Drammen, Eiker og S\u00e6tre stasjoner g\u00e5r over til 2-delt turnus med aktiv tid. M\u00e5let er oppstart av ny turnus den1. februar -14. Ringerike stasjon f\u00f8lger etter innen den 1.oktober-14, mens situasjonen for Kongsberg vurderes n\u00e5r nye tall foreligger etter at Notodden og Rjukan stasjoner er overf\u00f8rt Telemark. De \u00f8vrige stasjonene baserer seg p\u00e5 24 timers vakter, fordelt p\u00e5 aktiv og passiv tid p\u00e5 de d\u00f8gnbemannede ambulansene. I helgene jobber ambulansepersonellet 48 timers vakter med unntak av Ringerike, som har 24 timers vakter.\n\n387 Dato: Side: 30 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har inng\u00e5tt en avtale om \u00e5 fravike arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven (AML 10-12, 4). For \u00e5 sikre forsvarligheten av unntaket fra AML er det etablert bedriftsinterne vernebestemmelser for \u00e5 sikre at personellet f\u00e5r tilstrekkelig hviletid i l\u00f8pet av vaktens varighet. Ved sammenhengende oppdragstid som bryter med interne avtaler om hviletid mellom oppdragene, vil en ambulanse melde seg \u00abutg\u00e5tt p\u00e5 tid.\u00bb Da vil ambulansen skjermes av AMK i en viss tid for \u00e5 f\u00e5 hvile, men m\u00e5 likevel rykke ut p\u00e5 akutt og hasteoppdrag. 6.3 AMK I vurderingen av AMK er det ikke lagt til grunn en ROS analyse. Det f\u00f8lgende er en beskrivelse av avdelingen. AMK er samlokalisert med n\u00f8dmeldesentralene til brann og politi p\u00e5 Politihuset i Drammen. AMK er en spesialisert avdeling hvor personellet m\u00e5 oppl\u00e6res i avdelingen. I de senere \u00e5r har det v\u00e6rt en rivende utvikling hva gjelder teknologi, noe som krever kontinuitet for \u00e5 mestre oppgavene. Dette betyr at vikarsituasjonen er krevende og ledighet i turnus, sykefrav\u00e6r og ferie prim\u00e6rt dekkes inn av fast personell. AMK har 25 ansatte og er jevnt fordelt mellom sykepleiere og autoriserte ambulansearbeidere. Rollefordelingen i AMK er slik at sykepleier prim\u00e6rt besvarer n\u00f8danrop og veileder innringer. Ambulansekoordinator g\u00e5r i medlytt p\u00e5 n\u00f8dsamtaler og lokaliserer hendelsessted, parallelt med \u00e5 varsler ut ressurser basert p\u00e5 Indeks kriterier sykepleieren kommer frem til. I utsp\u00f8rringen brukes medisinsk indeks, et nasjonalt utsp\u00f8rringsverkt\u00f8y for AMK. Hovedoppgaven til AMK er: - Besvare 113 (n\u00f8dtelefon) anrop. - Veilede innringer i livreddende tiltak. - Prioritere tiltak ut i fra hendelse og hastegrad. - Koordinere elektive transporter til og fra eksempelvis sykehus, legevakter og andre helseinstitusjoner. - Fl\u00e5testyre ressursene ut i fra behov for beredskap. Kvaliteten p\u00e5 medisinsk n\u00f8dmeldetjeneste i Vestre Viken sikres ved blant annet; Ansettelse av operasjonsledere et grundig system for oppl\u00e6ring innfasing og utsjekk oppdatert prosedyreverk godt samarbeid med de andre n\u00f8dsentralene Fra 2012 til 2013 er det \u00f8kning p\u00e5 5 % i antall henvendelser til AMK. Bemanningsplanen p\u00e5 AMK tilsier at det skal v\u00e6re tre operat\u00f8rer p\u00e5 vakt i helg. Pr i dag mangler AMK l\u00f8nnsmidler/ramme tilsvarende 3 x 100% stilling for \u00e5 innfri bemanningsplanen. Dette medf\u00f8rer vakante vakter i turnus som m\u00e5 dekkes opp med innleie. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00e5 bemanningen p\u00e5 AMK \u00f8kes i 2014.\n\n389 Dato: Side: 32 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Lover som styrer tjenesten / pasientrettigheter Pasient som reiser til eller fra offentlig godkjent behandling, har rett p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket n\u00f8dvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at pasienten f\u00e5r dekket billigste reisem\u00e5te med ruteg\u00e5ende transport til og fra n\u00e6rmeste behandlingssted. - Pasient- og brukerrettighetsloven 2-6 (Rett til syketransport) - Forskrift om dekning av reiseutgifter (Syketransportforskriften) - Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 (Pasienters egenbetaling) Bemanning Bemanning pr : 1 avdelingssjef. 3 personer i stab(r\u00e5dgiver, fagutvikler, konsulent oppgj\u00f8r). 9 operat\u00f8rer. 1 superbruker (Nissy og incontact). 6.5 Luftambulanse Luftambulansen p\u00e5 \u00c5l er en av totalt 11 luftambulansebaser i Norge og har prim\u00e6ransvar for 20 kommuner fordelt i Buskerud, Oppland og Telemark. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS har det operative ansvaret for tjenesten. Sykehusforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen. Tjenesten er rammefinansiert Det har v\u00e6rt en jevn \u00f8kning i antall luftambulanseoppdrag de siste \u00e5rene. Hittil i 2013 har aktiviteten \u00f8kt med 6,9 %. Det er totalt \u00e5tte faste leger som deler p\u00e5 vaktene p\u00e5 \u00c5l. Fire av disse legene er ansatt i Klinikk for Prehospitale Tjenester (PHT). Disse har, utover klinisk tjeneste, ogs\u00e5 medisinsk r\u00e5dgivende seksjonsansvar for AMK, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. De \u00f8vrige fire legene er ansatt p\u00e5 anestesi- og intensivavdelingen i Klinikk Drammen i tillegg til tjenesten som utf\u00f8res p\u00e5 \u00c5l. I Drammen utf\u00f8res det mye og variert anestesi og legene som jobber p\u00e5 \u00c5l f\u00e5r dermed rutinemessig relevant klinisk arbeid med traumepasienter, pediatri, \u00d8NH, gastro, kar, ortopedi, obstetrikk m.m. Vaktene p\u00e5 luftambulansen fordeles enten ukesvis eller som to-delte uker (hhv mandag til fredag eller fredag til mandag). Vaktlegene p\u00e5 \u00c5l ivaretar rollen som AMK lege for AMK Vestre Viken n\u00e5r de er p\u00e5 vakt p\u00e5 \u00c5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12baf988-9555-4d52-a25a-33225fd60086"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Jurister-mener-Snowden-ma-fa-fredsprisen-272825b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:00Z", "text": " - \n \n \n \n NOBEL-NOMINERT: Edward Snowden.\n\n# Jurister mener Snowden m\u00e5 f\u00e5 fredsprisen\n\nEn rekke norske jurister mener at den amerikanske avhopperen Edward Snowden m\u00e5 f\u00e5 Nobels fredspris. Juristene st\u00f8tter dermed professor i rettsvitenskap, Terje Einarsen, som nominerte Snowden tidligere i \u00e5r.\n\n22.jun.2014 07:17\n\n22.jun.2014 07:18\n\nEinarsen sendte inn fire sider med tettpakkede argumenter i slutten av januar. En rekke jurister har n\u00e5 st\u00e5tt fram for \u00e5 vise sin st\u00f8tte til nominasjonen, blant dem professor Jan Fridthjof Bernt, universitetsstipendiat Anine Kierulf, professor Bernt Hagtvet og advokat Jon Wessel-Aas, skriver Aftenposten.\n\nProfessor i statsvitenskap ved NTNU og USA-forsker Jennifer Leigh Bailey st\u00f8tter ogs\u00e5 Einarsens forslag. Skulle Snowden bli tildelt fredsprisen, vil forholdet mellom Norge og USA forbli som i dag, mener hun.\n\n\u2014 Det blir ikke som med Kina. Men president Barack Obama m\u00e5 selvf\u00f8lgelig bli skuffet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en positiv ting \u00e5 vise verden at det ikke bare er kinesiske dissidenter som f\u00e5r fredsprisen, men ogs\u00e5 amerikanske, sier Bailey.\n\n## \\- Upassende\n\nF\u00f8rste nestleder av justiskomiteen p\u00e5 Stortinget, Anders B. Werp (H) mener imidlertid at det vil v\u00e6re upassende \u00e5 gi prisen til Snowden. Snowden er under etterforskning for lovbrudd, p\u00e5peker Werp.\n\n\u2014 Snowden er under etterforskning for alvorlige lovbrudd, og det er USA som har \u00e5pnet etterforskning. USA er en rettsstat der man m\u00e5 stole p\u00e5 en objektiv rettsprosess, sier Werp, som legger til at det fortsatt er mulig at Snowden kan bli d\u00f8mt som lovbryter.\n\nSnowden, som anklages av USA for spionasje og forr\u00e6deri, har det siste \u00e5ret hatt asyl i Russland.\n\n## Nominert av flere\n\nI sin nominasjon sammenligner Einarsen Snowden med den tyske journalisten og pasifisten Carl von Ossietzky, som fikk fredsprisen i 1938 for \u00e5 ha avsl\u00f8rt en opprustning av Tysklands flyv\u00e5pen.\n\nEinarsen er ikke den eneste som har nominert Snowden til \u00e5rets fredspris. I januar opplyste Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentanter B\u00e5rd Vegar Solhjell og Snorre Valen at de to har nominert Snowden til fredsprisen.\n\n\n\nI sin begrunnelse oppgir Solhjell og Valen at Snowden med sine avsl\u00f8ringer av amerikansk overv\u00e5king av datatrafikk har bidratt til tillit mellom nasjoner og mennesker som er n\u00f8dvendig for fred.\n\n## 277 andre\n\nSnowden er bare \u00e9n av 278 personer og organisasjoner som er nominert til Nobels fredspris 2014. Det er det st\u00f8rste antall nominasjoner noen gang, opplyste Den Norske Nobelkomit\u00e9 tidligere i \u00e5r.\n\nAv de 278 nominerte er 47 organisasjoner. Antallet nominerte er en \u00f8kning p\u00e5 19 fra forrige rekord og tilsvarer en oppgang p\u00e5 7,3 prosent. Forrige rekord ble satt i fjor da 259 ble nominert.\n\nNobelkomiteen opplyser ingenting om hvem som er nominert. Det skyldes rett og slett at komiteens vedtekter forbyr det. Det er likevel en del kandidater som er kjent, blant annet fordi deres navn er offentliggjort av forslagsstillerne.\n\nVinner av fredsprisen blir kunngjort i oktober. Prisen deles ut 10. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04ecbbb5-6145-4faf-88d5-65fcbd538d96"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Phlaeothripidae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:54Z", "text": "\ntrips, vingede insekter, \ninsekter, \nleddyr\n\nAntall arter:\n\nca. 3500 i verden, vel 200 i Europa, 35 i Norge\n\nHabitat:\n\ni blomster eller p\u00e5 planter, ofte p\u00e5 d\u00f8d ved\n\nUtbredelse:\n\nalle verdensdeler\n - Phlaeothripinae\n\n**Phlaeothripidae** er en gruppe (familie) av insekter som tilh\u00f8rer ordenen trips (Thysanoptera). Trips er sm\u00e5 insekter mellom 0,5 og 1,5\u00a0cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. \nI Norge er det 35 arter. I verden er det omtrent 3500 arter, i Europa noe over 200. Phlaeothripidae er den eneste familien i underordenen Tubulifera, men omfatter alene ca. 60\u00a0% av de beskrevne trips-artene.\n\n \n## Innhold\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAvlange, slanke, ofte brunlige trips. Denne familien omfatter noen av de st\u00f8rste tripsene, hannene av enkelte arter kan bli opptil 15 millimeter lange. Innen samme art ser man ofte eksempler p\u00e5 allometri, at store eksemplarer er annerledes proporsjonert enn sm\u00e5. Hannene har gjerne kraftige frambein med pigger eller kn\u00f8ler. Hodet er forholdsvis smalt, noen ganger langt uttrukket. Antennene har nesten alltid \u00e5tte ledd, hos noen f\u00e5 arter er dette redusert til fem. Sanseh\u00e5rene p\u00e5 det tredje og fjerde leddet er enkle. Forvingene mangler fine h\u00e5r p\u00e5 overflaten (*microtrichia*) og lengde\u00e5rer. Frynseh\u00e5rene langs kanten g\u00e5r ikke ut fra tydelige h\u00e5rsokler. Det siste bakkroppsleddet et trukket ut til et smalt r\u00f8r. Kj\u00f8nns\u00e5pningen sitter ved roten av dette r\u00f8ret, endetarms\u00e5pningen i spissen.\n\n## Liv og utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArtene i underfamilien Idolothripinae lever av soppsporer. Disse er blant de st\u00f8rste tripsene, hannene er gjerne betydelig st\u00f8rre enn hunnene. Den artsrike underfamilien Phlaeothripinae kan ha mange ulike levesett. Noen arter suger plantesaft fra bladene p\u00e5 busker og tr\u00e6r slik at disse visner, eller danner galler. Andre lever av sopphyfer p\u00e5 d\u00f8d ved eller mellom l\u00f8vstr\u00f8. En del arter i denne familien viser tendenser mot et sosialt levesett og danner kolonier. Det er ofte stor forskjell p\u00e5 hannen og hunnen i utseende.\n\n### Forplantning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHunnene i mangler eggleggingsr\u00f8r, og plasserer sine egg utvendig p\u00e5 planten ofte i grupper.\n\nTrips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadium (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe. (Exopterygote).\n\n### Skadedyr og nyttedyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDenne familien ser ikke ut til \u00e5 omfatte noen potensielle skadearter i Norge. Et flertall av artene lever p\u00e5 d\u00f8de tr\u00e6r av sopp, ellers lever de gjerne p\u00e5 ulike slags villblomster. Arten *Haplothrips tritici* lever p\u00e5 korn, men det er forel\u00f8pig bare funnet ett enkelt eksemplar av den i Norge.\n\n## Systematisk inndeling / norske arter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Ekte insekter** (Ectognatha)\n - **Dicondylia**\n - **Vingede insekter**\n - **Neoptera**\n - **Eumetabole insekter**\n - **Holometabole insekter**\n - **Parametabole insekter** (Paraneoptera)\n - **Trips** (Thysanoptera)\n - Underorder **Tubulifera**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0de7a6e-a3fc-4f03-be3c-5f76a356ed00"} +{"url": "http://acem.com/acem_sites/dyade_no/tidsskrift/dyade_1997_04_det_gode_liv_uten_alkohol/rus_som_ekstremsport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:07Z", "text": "# Rus som ekstremsport\n\nEnkelte milj\u00f8er og forfattere har romantisert alkohol som ett av flere midler til forst\u00e5 sider av tilv\u00e6relsen. Det dreier seg ikke om ekstrem rusforf\u00f8rthet, men om troen p\u00e5 det harde, ukonvensjonelle livet. I James Kelmans bok How late it was, how late, Booker- pris-vinner i 1994, er hovedpersonen en drukkenbolt. Han idealiserer sin forsofne tilv\u00e6relse slik: \u00abThese things are sent to try ye \u2013 life is sent to try ye.\u00bb\n\nDenne tankegangen st\u00f8ter man p\u00e5 i forskjellige former. At det \u00e5 g\u00e5 til grensen, det v\u00e6re seg i form av fysisk anstrengelse, fareutfordring eller i rus, bringer en inn i andre erfaringer.\n\nKulturens forhold til rus er sammensatt. \u00c5 teste seg gjennom \u00e5 drikke, er en velkjent manndomspr\u00f8ve. Hertugen av Wellington, Waterloos seierherre, er av en av britenes st\u00f8rste krigshelter. Den nyeste biografi om ham beskriver hvordan Wellington som ung oberst i India deltok i de ritualer som har v\u00e6rt s\u00e5 vanlige i de fleste armeer (Christopher Hibbert: Wellington \u2013 A personal history). Man skulle vise hvem man var, ikke bare gjennom tapperhet i felten, men ved \u00e5 drikke uten m\u00e5tehold. Enhver som fors\u00f8kte \u00e5 st\u00e5 av de endel\u00f8se sk\u00e5lene, ble hentet inn: \u00abI should not have suspected you, Hickey, of shirking such a toast as the Navy.\u00bb Fyllesjuken idealiseres ogs\u00e5. Om ikke en ekstremsport, s\u00e5 blir det en presset opplevelse som minnes med en viss skrekkblandet fryd eller stolthet av en gjest til Wellingtons bord: \u00abThe next day I was incapable of leaving my bed, from an excruciating headache, which I did not get rid of for eight-and-forty hours; indeed a more severe debauch I never was engaged in in any part of the world.\u00bb\n\nNoe av den samme romantiseringen av \u00e5 pr\u00f8ve seg ut, \u00e5 presse seg, kan ligge bak mange idretts- og friluftsmilj\u00f8ers sterke alkoholbruk. Man tester seg selv og kroppen, og jager etter de forskjellige sansefornemmelser kroppen kan v\u00e6re b\u00e6rer av.\n\nDet milit\u00e6re har ogs\u00e5 tydelig sett hvordan alkohol gj\u00f8r ukritisk. Ved trening av personer som skal v\u00e6re spioner eller av andre grunner m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 holde tett, har det v\u00e6rt vanlig at man skjenkes full. S\u00e5 kan de ansvarlige se hvor ukritisk og plaprete personen da blir.\n\nI mange armeer har det v\u00e6rt en tradisjon at soldatene gis en ekstra rasjon alkohol f\u00f8r slaget. S\u00e5 hemmer ikke frykten dem s\u00e5 meget. Dette var s\u00e6rlig vanlig under den form for krigf\u00f8ring der soldater i noen grad opptr\u00e5dte som statisk kanonf\u00f8de. I nyere krigf\u00f8ring med st\u00f8rre krav til selvstendig opptreden, er rus mer problematisk. Jo h\u00f8yere krav som stilles til selvstendig og snarr\u00e5dig opptreden, desto mindre fyller alkoholens sl\u00f8ving noen nyttig funksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ac8656-89dc-4777-99cb-a4e4a61db46e"} +{"url": "http://docplayer.me/1746150-Lov-for-saetre-idraetsforening-graabein.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:58Z", "text": "7 (3) Bankkonti skal v\u00e6re knyttet til idrettslaget og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal v\u00e6re tegnet for dem som disponerer. (4) P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Regnskap og budsjett for idrettslag som er organisert med grupper/avdelinger, skal ogs\u00e5 omfatte regnskapene og budsjettene for gruppene/avdelingene, og skal f\u00f8lge oppsettet i Norsk Standard kontoplan. (5) Budsjettet skal v\u00e6re realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. (6) Idrettslaget kan ikke gi l\u00e5n eller stille garantier for l\u00e5n hvis ikke l\u00e5net eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for l\u00e5n og garantier skal opplyses i note til \u00e5rsoppgj\u00f8ret. (7) Disposisjoner av ekstraordin\u00e6r karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettslagets st\u00f8rrelse og virksomhet, herunder l\u00e5neopptak, skal vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet b\u00f8r vedta et s\u00e6rskilt fullmaktsreglement knyttet til slike disposisjoner. IV. \u00c5RSM\u00d8TE, STYRE, UTVALG MV. 13 \u00c5rsm\u00f8tet (1) \u00c5rsm\u00f8tet er idrettslagets \u00f8verste myndighet, og avholdes hvert \u00e5r innen utgangen av april m\u00e5ned. (2)\u00c5rsm\u00f8tet innkalles av styret med minst \u00e9n m\u00e5neds varsel direkte til medlemmene eventuelt p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te, herunder ved kunngj\u00f8ring i pressen, eventuelt p\u00e5 idrettslagets internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. Forslag som skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 v\u00e6re sendt til styret senest 2 uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Fullstendig sakliste og andre n\u00f8dvendige saksdokumenter med forslag m\u00e5 v\u00e6re gjort tilgjengelig for medlemmene senest en uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. (3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgj\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om \u00e5rsm\u00f8tet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles. (4) Alle idrettslagets medlemmer har adgang til \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet kan invitere andre personer og/eller media til \u00e5 v\u00e6re tilstede, eventuelt vedta at \u00e5rsm\u00f8tet kun er \u00e5pent for medlemmer. Side 7 av 12\n\n9 (1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for \u00e5 v\u00e6re gyldig, v\u00e6re truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn \u00e9n stemme. Ingen kan m\u00f8te eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. (2) Valg foreg\u00e5r skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal v\u00e6re skriftlige valg, kan bare foresl\u00e5tte kandidater f\u00f8res opp p\u00e5 stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foresl\u00e5tte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. (3) N\u00e5r et valg foreg\u00e5r enkeltvis og ingen kandidat oppn\u00e5r mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppn\u00e5dd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. (4) N\u00e5r det ved valg skal velges flere ved en avstemning, m\u00e5 alle, for \u00e5 anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppn\u00e5dd dette i f\u00f8rste omgang, anses de valgt som har f\u00e5tt mer enn halvparten av stemmene. Det foretas s\u00e5 omvalg mellom de \u00f8vrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har f\u00e5tt flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. (5) For \u00e5 v\u00e6re gyldig m\u00e5 valg v\u00e6re gjennomf\u00f8rt i henhold til 5 til Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te (1) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te i idrettslaget innkalles av idrettslagets styre med minst 14 dagers varsel etter: a) Vedtak av \u00e5rsm\u00f8tet i idrettslaget. b) Vedtak av styret i idrettslaget. c) Vedtak av styret i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets stemmeberettigete medlemmer. (2) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innkalles direkte til medlemmene eventuelt p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te, herunder ved kunngj\u00f8ring i pressen, eventuelt p\u00e5 idrettslagets internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. (3) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te er vedtaksf\u00f8rt dersom det m\u00f8ter et antall stemmeberettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. idrettslagets lov. Dersom det ekstraordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8tet ikke er vedtaksf\u00f8rt, kan det innkalles til \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 nytt uten krav til minimumsdeltakelse. Side 9 av 12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc9f6eef-1e78-4c8e-a1cd-7a2a40744f49"} +{"url": "http://www.bauhaus.no/bor-skrumaskin-r18pdbl-ll25s18-v-one-plus-ryobi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:37Z", "text": "Bor-/skrumaskin R18PDBL-LL25S18 V One Plus - Ryobi\n\nDenne kulefri slagbor-/skrumaskin fra Ryobi er det perfekte valg, n\u00e5r r\u00e5styrke og brukervennlighet skal g\u00e5 opp i en h\u00f8yere enhet. Bormaskinen bruker en 18 V-spenning og leverer til gjengjeld et dreiningsmoment p\u00e5 60 Nm og hastighet p\u00e5 helt opp til 1550 omdr./min.\n\nDen har 24-trinns momentinnstilling som s\u00f8rger for at du kan tilpasse maskinen til alle typer arbeidsopgaver. Den automatiske spindell\u00e5s gj\u00f8r det lett og raskt for deg \u00e5 skifte ut bits og annet tilbeh\u00f8r, s\u00e5 du kan konsentrere deg om arbeidet.\n\nProduktinformasjon:\n\n - Spennding: 18 V\n\n - Maks. dreiningsmoment: 60 Nm\n\n - Borpatron, selvspennende: 13 mm\n\n - Hastighet, ubelastet (2 gir): 0-400/0-1550 omdr./min.\n\n - Bordiameter i tre/st\u00e5l/betong:50/13/13 mm\n\n - Farge: gr\u00f8nn og svart\n\n - Serie: R18PDBL-LL25S\n\n - Inkl.: 2x2,5Ah + lithium-batterier og lynoplader\n\nBemerk: Dette produkt er en del av Ryobi's One Plus-serie. I One Plus-serien benytter alle produkter den samme type batteri, s\u00e5 du kun beh\u00f8ver \u00e5 investere i ett batteri og \u00e9n lader til alt verkt\u00f8yet ditt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d08e9d9-241f-4138-abe7-c644ea1fd77b"} +{"url": "https://www.nrk.no/kultur/originalfoto-av-amundsen-funnet-1.6807937", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:00Z", "text": "# Originalfoto av Roald Amundsen p\u00e5 Sydpolen funnet i Australia\n\nBildet er det eneste kjente fotoet som er framkalt direkte fra Amundsens negativer.\n\n\n\nKristine Thelle\n\nMarit Hverven\n\nKilde: *NRK*\n\n Publisert 07.10.2009, kl. 16.31\n\n Oppdatert 08.10.2009, kl. 15.47\n\nBildet viser Roald Amundsen og hans menn p\u00e5 polpunktet i 1911. Da Amundsen n\u00e5dde Sydpolen 14. desember sammen med Olav Bjaaland, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting, heiste de det norske flagget p\u00e5 teltet, som var satt opp p\u00e5 polpunktet.\n\n## Reproduksjoner\n\nDen f\u00f8rste havnen Amundsen n\u00e5dde etter \u00e5 ha forlatt is\u00f8det, var byen Hobart p\u00e5 den australske \u00f8ya Tasmania. Der skal han ha g\u00e5tt rett til fotografen JW Beattie for \u00e5 f\u00e5 bildene framkalt.\n\n**Beattie hadde en yngre assistent, Edward Searle, som siden p\u00e5stod at det var han som framkalte filmen og printet negativene. Hvor negativene og et eller flere originalfoto har tatt veien siden den gang da, har forblitt et ubesvart sp\u00f8rsm\u00e5l - fram til n\u00e5.**\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt et mareritt for bildearkivarer i generasjoner: \u00abHvor er bildet?\u00bb Alle har en nedarvet skam knyttet til dette bildet: \u00abVi har rotet det bort\u00bb. Ingen vet hvem eller hvor, men mange f\u00f8ler seg skyldige, forteller Harald \u00d8stgaard Lund, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, til NRK.\n\n\n\n## Privat fotoalbum\n\nEtter \u00e5 ha lett systematisk i n\u00e6rmere fire \u00e5r, fant \u00d8stgaard Lund et spor i nettopp Australia.\n\n**I et privat fotoalbum, eid av det australske nasjonalbiblioteket, fant han det n\u00e5 eneste kjente originalfotoet av Amundsen p\u00e5 polpunktet i 1911.**\n\nI fotoalbumet som viser h\u00f8ydepunkter i karrieren til fotoassisten Searle, finnes flere originalfotoer, det vil si bilder som er framkalt direkte fra negativet, fra Amundsens ekspedisjon. Albumet ble i 1965 kj\u00f8pt av Nasjonalbiblioteket i Australia. Familien til Searle tror ikke if\u00f8lge ABC News at Amundsens negativer eksisterer lenger.\n\nDe bildene som fram til i dag har v\u00e6rt beviset p\u00e5 at Amundsen n\u00e5dde polpunktet, er if\u00f8lge \u00d8stgaard Lund, reproduksjoner av antatt tapte originalfoto som Amundsen hadde.\n\n\u2013 De kommer av noe som har v\u00e6rt p\u00e5 trykk, og gjerne med en ganske lav kvalitet, som man etterp\u00e5 har retusjert. Felles for alle disse bildene er at de best\u00e5r av svarte og hvite prikker. Du ser ikke ansikter, det er ikke \u00f8yne eller munn, det er bare en silhuett s\u00e5 \u00e5 si, sl\u00e5r han fast.\n\n**Originalfotoet \u00f8verst viser i motsetning til reproduksjonen under, gruppens fotspor i sn\u00f8en. Videre blir det ogs\u00e5 tydelig at flagget p\u00e5 reproduksjonen er retusjert.**\n\n\n\n Publisert 07.10.2009, kl. 16.31\n\n Oppdatert 08.10.2009, kl. 15.47\n\n## \u2013 Hinsides alt eg har sett i trafikken\n\n\n\n## \u00abDet er noe eget med \u00e5 v\u00e6re den som lukker igjen kista\u00bb \n\nHans Magnus (26) lever med d\u00f8den i hverdagen.\n\n\n\n## Pussy Riot hamrer l\u00f8s p\u00e5 Donald Trump\n\nEn nyvalgt president som brennmerker kvinner som kveg, er rollen Donald Trump har f\u00e5tt i den nyeste videoen til de russiske punkerne i Pussy Riot.\n\nAv Hanna Huglen Revheim\n\n\n\n## Knuste Donald Trumps stjerne med slegge\n\nEn mann er p\u00e5grepet for \u00e5 ha smadret Donald Trumps stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame.\n\nAv Kirsti Haga Honnings\u00f8y og Hanna Huglen Revheim\n\n\n\n## Nye overgrepsanklager mot Michael Jackson\n\nEn kvinne p\u00e5st\u00e5r at hun ble misbrukt av Jackson som barn. N\u00e5 saks\u00f8ker hun to av den avd\u00f8de popstjernens selskaper, som blankt avviser anklagene.\n\nAv Hanna Huglen Revheim\n\n\n\n## Hun er \u00e5rets kvinnelige medieleder\n\nNRK-direkt\u00f8r Grethe Gynnild-Johnsen blir beskrevet som \u00abet fyrverkeri\u00bb. \u2013 Jeg er stolt og overrasket, sier vinneren selv.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n\n\n## Bremnes blant de nominerte\n\nKari Bremnes konkurrerer med blant andre Sissel Kyrkjeb\u00f8 og Tommy Tee om en plass i Rockheim Hall of Fame.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n\n\n## \u2013 Livsviktig \u00e5 l\u00e6re klassisk musikk\n\n\u2013 Noen burde \u00e5pne opp kraniene deres. Klassisk musikk gj\u00f8r dem smartere, mener korleder og fiolinist Berit Cardas.\n\nAv Hilde Bj\u00f8rnskau\n\n\n\n## Eier ikke skam\n\n\u2013 \u00c5 v\u00e6re skaml\u00f8s er ikke noe negativt, mener samfunnsdebattanten Nancy Herz (20).\n\nAv Thomas Espevik\n\n\n\n## Skriv om eigen valdtekt\n\nNesten 90 prosent av alle som opplever valdtekt i Noreg vel \u00e5 ikkje melde fr\u00e5 til politiet. Den st\u00f8rste angeren til forfattaren \u00c9douard Louis er at han meldte fr\u00e5 om si.\n\nAv Ole Kristian \u00c5rdal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5232718-d28a-41dd-a7fb-5c2f047b8464"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Keane-vil-fortsette-474316b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:18:41Z", "text": "# Keane vil fortsette\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:29\n\nPublisert: 23.des.2004 12:22\n\n \nManchester United-kaptein Roy Keane \u00f8nsker \u00e5 fortsette i Old Trafford-klubben ogs\u00e5 etter 2006, \u00e5ret han fyller 35.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKeane har kontrakt med United i halvannet \u00e5r til. En hofteskade har stagget ham de siste sesongene, og mange trodde dette ville knekke ham.\n\nMen n\u00e5 er Keane tilbake, og spilleren som kom fra Nottingham Forest i 1993 h\u00e5per \u00e5 forlenge karrieren med enda noen sesonger.\n\n\u2014 Jeg kunne ikke v\u00e6rt mer lykkelig, og jeg \u00f8nsker \u00e5 spille s\u00e5 lenge jeg overhodet kan, sier Keane til Daily Mail.\n\n\u2014 Jeg har halvannet \u00e5r igjen av avtalen. Hvis jeg er i stand til \u00e5 spille utover den, h\u00e5per jeg det blir i United. Jeg f\u00f8ler meg i god fysisk form, sier Keane.\n\nMen midtbanespilleren innser at manager Alex Ferguson sitter med svaret.\n\n\u2014 S\u00e5 lenge United \u00f8nsker meg vil jeg fortsette \u00e5 spille for klubben, sier Roy Keane.\n\n\n\n\\Legende.\\ Roy Keane (t.v.) vil bli i Manchester United lenge.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb539673-7408-43b6-8056-4bd76a59ba93"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/490584", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:23Z", "text": "June \n23 \n23:01\n# 5 gratis p\u00e5ske kaste melkespann du kan ha klar til s\u00f8ndag.\n\n\n\nMin boks med p\u00e5skepynt kan sitte u\u00e5pnet i kjelleren i \u00e5r, men jeg kan fortsatt gj\u00f8re mitt hjem festlig utover de fargede p\u00e5skeegg, med kaste melkespann.Her har jeg samlet opp en haug med gratis p\u00e5ske kaste melkespann \u00e5 f\u00e5 meg i hum\u00f8r for kaninen sin ankomst.\n\n\n\nLille Miffy fans vil sprette over hele huset n\u00e5r de ser at du har gjort Minieco sin utskrivbare kanin krans.\n\nOg hvis du ikke er sikker p\u00e5 at du er hendig nok med en kniv for \u00e5 f\u00e5 de \u00f8ynene og litt munn bare s\u00e5, ingen grunn til bekymring.Jeg tror en streng av kaninhoder ville se ganske s\u00f8t selv uten kutte funksjonene ut.\n\n\n\nEn klassisk silhuett med en desidert p\u00e5ske-y form, Listig Ever After v\u00e5ren kanin utskriftsvennlig ville se perfekt over mantelen eller i et barnerom, helst p\u00e5 \u00e5ret.Jeg elsker spesielt skarpe svart-hvit silhuett mot den alminnelige burlap-esque bakgrunn.\n\n\n\n\n\n\n\nAustralias Mooo har sjener\u00f8st opprettet tre komplette sett av p\u00e5ske partiet kaste melkespann-hver med egg ringer, gavelapper, bag etiketter og kort.Og, ja, de er\n\n \nalle gratis for deg \u00e5 skrive ut og klippe ut.Faktisk tror jeg det vanskeligste er \u00e5 plukke hvilke av de tre motivene som jeg liker best.Jeg vet hvilken som mine barn vil plukke\\!\n\n\n\nOrigami Bunny Tag fra Eat Drink Chic vil se s\u00e5 fint hengende fra potte tulipaner jeg passerer ut p\u00e5 p\u00e5skedag-eller p\u00e5 noen kurv eller gave, egentlig.Og mens veiledningen viser hvor enkelt det er \u00e5 legge litt glitter til dette bildet, tror jeg kodene er perfekt, sparkle fritt.\n\n\n\nJeg bryr meg ikke om dette ikke er tradisjonelle i det minste, men Makeoodle Hip Hip Hop p\u00e5ske utskrivbare sprekker meg opp hver gang jeg ser p\u00e5 det.Snike dette inn i innredning og se hvor lang tid det tar for gjestene \u00e5 starte rapping h\u00f8yt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d4706ad-9239-4fe4-afa3-0e8215339d78"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bangkok-Liveitup-Asok-Hostel.2577302.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:07Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 LiveitUp Asok Hostel i Bangkok (Khlong Toei), er du bare et par minutter unna Terminal 21 kj\u00f8pesenter og Indias ambassade. Dette vandrerhjemmet ligger rett i n\u00e6rheten av Dinosaur Planet og Benjasiri park.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 19 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "309d6069-326a-444f-a4dc-ff95ad7f8f93"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/51943-hd-kompatibelt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:59Z", "text": "1. 03-20-2007,\u00a012:13 \\#1 \n Intermediate \n \n ## \"Full HD kompatibelt\"\n \n > Broder'n lurte p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe den nye PV70 ettersom selger anbefalte \u00e5 vente til det kom en Full HD skjerm. Smart nok, MEN jeg vil vel kanskje si det er \u00e5 strekke strikken langt \u00e5 skjermen Full HD kompatibelt n\u00e5r oppl\u00f8sningen er 1024x768. Hva i all verden er egentlig det? Enten er det HD Ready eller s\u00e5 er det Full HD (1080p) i min verden. \n > Er det butikken som feilinformerer stygt eller har jeg falt av lasset en gang for alle? \n \n2. 03-20-2007,\u00a012:24 \\#2 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "28c4fa22-313a-4748-94f9-d41d009cf454"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1267396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:11Z", "text": "## Statens vegvesen Region nord\n\nStatens vegvesen arbeider for at b\u00e5de g\u00e5ende, syklende, kj\u00f8rende og kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kj\u00f8ret\u00f8y og trafikanter. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsakt\u00f8r med over 7000 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt p\u00e5 Vegdirektoratet og fem regioner.\n\n\n**Firma:** Statens vegvesen Region nord \n**Fylke:** Troms \n**Sted:** Troms\u00f8 \n**S\u00f8knadsfrist:** 21.03.2016 \n\nRegion nord s\u00f8ker vegplanlegger til vikariat i 100% stilling i perioden 1.04.16 - 01.10.17. Arbeidssted vil v\u00e6re ved plan- og prosjekteringsseksjonen, ressursavdelingen Troms\u00f8.\n\n**Arbeidsomr\u00e5de:** \nSpennvidden i oppgavene til vegplanleggeren er stor og varierer fra planlegging av vegprosjekt utenfor tettbygd str\u00f8k til utforming av komplekse veganlegg i byer og tettsteder. Stillingen byr p\u00e5 tverrfaglig samarbeid i et stort fagmilj\u00f8 og omfatter:\n\n - Planlegging av vegprosjekter iht. til plan- og bygningsloven\n - Utarbeidelse av tegnings- og konkurransegrunnlag for byggefase\n - Innhente og koordinere faglige delbidrag og ressurser, eksternt og internt, som er n\u00f8dvendig for planprosessen\n\n**Kvalifikasjonskrav:**\n\n - Utdanning fra universitet/ h\u00f8yskole eller tilsvarende, minimum 3 \u00e5r\n - Kompetanse i AutoCAD / Novapoint\n\n**Vi vektlegger ogs\u00e5:**\n\n - Gode samarbeidsevner, men ogs\u00e5 evne til \u00e5 arbeide selvstendig\n - Vilje til \u00e5 jobbe utadrettet mot samarbeidspartnere\n - Evner til \u00e5 oppn\u00e5 resultater og holde framdrift\n - Evne til \u00e5 styre, koordinere og samordne ulike bidrag i planprosjektet\n - God skriftlig og muntlig fremstillingsevne (arbeidsspr\u00e5k norsk)\n - Erfaring fra planlegging og /eller prosjektering fra offentlig eller privat sektor\n\n**Vi tilbyr:**\n\n - Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver \n - Godt arbeidsmilj\u00f8 med gode oppl\u00e6rings- og utviklingsmuligheter\n - Tilh\u00f8righet i en stor kompetanseorganisasjon\n - Fleksibel arbeidstid og gode velferdsordninger\n\nL\u00f8nn fastsettes etter n\u00e6rmere avtale iht. etatens l\u00f8nnspolitikk\n\nFlere opplysninger om stillingen kan f\u00e5s hos seksjonsleder Rigmor Tonstad p\u00e5 tlf. 480 75 844 / firstname.lastname@example.org\n\nStatens vegvesen skal preges av mangfold, og v\u00e5re ansatte skal gjenspeile befolkningen. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at opplysninger om din s\u00f8knad kan bli offentliggjort selv om du har bedt om unntak fra offentlig s\u00f8kerliste. Du vil bli varslet om dette. \n\nAttester og vitnem\u00e5l vil vi ettersp\u00f8rre senere i forbindelse med et eventuelt intervju. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27a0cdc0-20bc-4452-b6a1-280ba744f020"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Viktigste-klimadokument-jeg-har-sett-505585b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:54Z", "text": "# Viktigste klimadokument jeg har sett\n\nOppdatert: 02.feb.2007 23:35\n\nPublisert: 02.feb.2007 10:09\n\n\u2014 Rapporten viser at det haster med \u00e5 handle. Det er helt avgj\u00f8rende for om vi skal ha isbj\u00f8rn i arktiske str\u00f8k i fremtiden. Og hvor mye sult og t\u00f8rkekatastrofer vi skal m\u00e5tte oppleve, sa SFT-direkt\u00f8r Ellen Hambro da FNs klimapanels rapport ble presentert i Oslo fredag, samtidig som offentliggj\u00f8ringen fant sted i Paris.\n\nUsikkerheten er mindre i denne rapporten enn tidligere rapporter: Jorden varmes opp. Tempoet \u00f8ker. Det meste av klimaendringene er menneskeskapte, og store utslippsreduksjoner er absolutt n\u00f8dvendig, p\u00e5pekte direkt\u00f8r Eystein Jansen fra Bjerknessenteret som har v\u00e6rt til stede ved de avsluttende forhandlingene i Paris.\n\n**Forpliktelser**\n\n\u2013 Rapporten vil f\u00e5 stor betydning for forhandlingene om nye og strengere klimaforpliktelser, sier milj\u00f8vernminister Helen Bj\u00f8rn\u00f8y (SV).\n\nHun peker p\u00e5 at Norge, sammen med EU, har satt et maksimumsm\u00e5l p\u00e5 2 grader for den globale temperaturstigningen.\n\n\u2013 Rapporten viser n\u00f8dvendigheten av \u00e5 legge dette m\u00e5let til grunn for forhandlingene om globale utslippsreduksjoner, sier milj\u00f8vernministeren.\n\nHun mener rapporten klart viser at eksisterende avtaler om klimakutt er langt fra tilstrekkelige til \u00e5 m\u00f8te de store klimautfordringene.\n\n\u2013 Det er klart behov for nye og sterkere forpliktelser som kan sikre kraftige reduksjoner i de globale utslippene. I-landene har hovedansvaret for klimaendringene og har derfor et spesielt ansvar for \u00e5 sikre tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Norge er forberedt p\u00e5 \u00e5 ta sin del i en slik global dugnad, sier Bj\u00f8rn\u00f8y.\n\n**Reduksjoner**\n\nI rapporten sl\u00e5s det fast at utslippsreduksjoner vil ha betydning.\n\nRapporten bygger blant annet p\u00e5 en rekke scenarier for de neste 100 \u00e5rene. Scenariene viser hvordan st\u00f8rrelsen p\u00e5 utslippene bestemmer utviklingen av konsentrasjonen av klimagasser og p\u00e5f\u00f8lgende klimaendringer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe8ae324-8704-4987-9cf9-59302bd2f17d"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/langrenn/nyhetsarkiv/2014/5/sunn-jenteidrett/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:42Z", "text": "\n\n# Vel gjennomf\u00f8rt camp\n\nI helga arrangerte Sunn Jenteidrett camp i Mer\u00e5ker for blant annet mange langrennsl\u00f8pere.\n\nEtter\u00a0en bli kjent\u00a0kveld fredag var det et variert og innholdsrikt program som ventet ut\u00f8verne l\u00f8rdag og s\u00f8ndag. \u00a0\u00a0\n\nL\u00f8rdagen startet med pilates for halve gruppen med instrukt\u00f8r Kristin B Lundestad, og en basis\u00f8kt med langrennsl\u00f8per Marthe Kristoffersen for resten av jentene. De hadde deretter et foredrag om idrettsern\u00e6ring holdt av Sunn Jenteidretts kliniske ern\u00e6ringsfysiolog Marianne Strand-Udn\u00e6seth, som trakk inn Marthe Kristoffersen. Hun delte ut\u00f8verne\u00a0gode\u00a0praktiske eksempler fra sin hverdag. \u00a0\n\nEtter lunsj fikk jentene l\u00e6re mer om viktigheten av trivsel og en god selvf\u00f8lelse, f\u00f8r Tora Berger tok gruppen med p\u00e5 intervalltrening. Kvelden ble avsluttet med matlaging sammen med kokk Eva Lien.\u00a0\n\nS\u00f8ndagen startet med basis/sirkeltrening og\u00a0ble avsluttet med en seanse med h\u00f8ydehopper Tonje Angelsen, som hadde mange gode r\u00e5d til jentene om hvordan m\u00f8te motgang som idrettsut\u00f8ver.\n\nEn helg fylt av sosiale aktiviteter, idrett og l\u00e6rdom, i flotte omgivelser og med god mat. 38 supre idrettsjenter, som alle s\u00e5 ut til \u00e5 trives og ha det g\u00f8y.\u00a0\n\nPublisert 14.05.2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3af81d65-4923-4a43-b10f-032abc44a54f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/glassarbeider-dusjd%C3%B8r-kj%C3%B8kkenvegg-speil/108754", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:29:50Z", "text": "# Anbud Glassarbeider - dusjd\u00f8r, kj\u00f8kkenvegg, speil \n\nRegistrert Dato: Torsdag 05. August 2010\n\nHei, \n \nVi er p\u00e5 utkikk etter glassarbeider og \u00f8nsker et tilbud for: \n \n1\\. dusjd\u00f8r: 830mm bred, 2100mm h\u00f8y, 8mm tykk, h\u00e5ndtak, skal hengsles i fliset vegg \n \n2\\. kj\u00f8kkenvegg i glass, farge gr\u00e5: \na.1630mm bred, 485mm h\u00f8y \nb.2900mm bred, 485mm h\u00f8y \nBegge vegg har to stikkontakter. \n \n3\\. Speil for badet: 1600mm bred, 1000mm h\u00f8y eller 1600mm bred, 1200mm h\u00f8y \n \nMvh, \nErik\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b6104b4-3321-4abf-bc57-54580e6d6f46"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Chiang-Mai-Chiang-Mai-P-Place---Adults-Only.564171.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:14:18Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Chiang Mai P Place - Adults Only i Chiang Mai (Chang Phueak), er du bare et par minutter unna Kad Suan Kaew kj\u00f8pesenter og Chiang Mai nasjonalmuseum. Dette leilighetshotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Wat Lok Moli og Wat Chedi Plong.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 21 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og flatskjerm-TV. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "340eebb7-afb7-4f44-aeee-6168295bbd52"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/rykte-apple-snuser-pa-sovnovervakning/358633", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:21Z", "text": "\n\n# Apple snuser p\u00e5 s\u00f8vnoverv\u00e5kning\n\nVil gj\u00f8re sin Apple Watch til et komplett helsesenter.\n\n - Anders Brattensborg Smedsrud\n - 28\\. sep. 2016 - 11:02\n\nDa nye Apple Watch Series 2\u00a0ble avduket for et par uker siden\u00a0stod nyheter som innebygget GPS og vannbestandighet\u00a0h\u00f8yt i kurs. Apple tok med disse nyhetene et langt steg i retning av \u00e5 utvide funksjonsomr\u00e5det for\u00a0sin smartklokke til\u00a0\u00e5 ogs\u00e5 fungere som en\u00a0aktivitetsklokke og en treningspartner.\n\nFor \u00e5 virkelig ta opp kampen mot de mest funksjonsrike aktivitetsklokkene der ute er det imidlertid fortsatt noen vesentlige funksjoner som mangler, og den kanskje viktigste av disse er s\u00f8vnoverv\u00e5kning.\n\nOm vi skal tro en ny rapport fra Bloomberg\u00a0er imidlertid Apple n\u00e5 p\u00e5 saken.\u00a0\n\nDe\u00a0har snakket med en rekke s\u00f8vn- og helseeksperter som hjelper Apple med utviklingen av Apple Watch. Disse nevner alle ulike m\u00e5le- og analyseinstrumenter Apple er sv\u00e6rt interesserte i \u00e5 implementere i fremtiden \u2013 men aller viktigst pekes det p\u00e5 \u2013 er bedre programvare.\n\nApples smartklokke har nemlig tilgang til en rekke ulike helsedata allerede i dag, men har forel\u00f8pig sv\u00e6rt begrenset mulighet og kapasitet til \u00e5 tolke denne.\n\n#### Jobber med smartere programvare\n\n\n\nNettopp derfor er Apples h\u00f8yeste prioritet n\u00e5 \u00e5\u00a0jobbe for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass smartere programvare slik at deres\u00a0klokker\u00a0kan\u00a0analysere den generelle helsetilstanden din. Dette kan for eksempel gj\u00f8res fra\u00a0informasjon som ligger i hjerteslagene dine eller bevegelsene dine gjennom d\u00f8gnet.\n\n**HealthKit lar apper dele helseinformasjon om deg mellom seg \u00bb**\n\n\u2013 Helse er et stort problem i hele verden og vi mener det er p\u00e5 tide \u00e5 se p\u00e5 utfordringene fra\u00a0et nytt og enklere st\u00e5sted, har Apple-sjef Tim Cook tidligere uttalt.\u00a0\n\nOm Apple klarer \u00e5 gj\u00f8re sin klokke om til et overv\u00e5kning- og diagnosesenter kan selskapet rask entre nye forretningsomr\u00e5der. For eksempel ved \u00e5 tilby nyttige data\u00a0og en\u00a0link mellom deg og doktoren.\n\nS\u00f8vnoverv\u00e5kning med mer skal i seg selv kunne utf\u00f8res med allerede eksisterende maskinvare, men Apple har uansett en utfordring \u00e5 overkomme ved\u00a0at\u00a0dagens Watch-modeller m\u00e5 lades hver natt.\n\nIf\u00f8lge en\u00a0annen\u00a0kilde Bloomberg har v\u00e6rt i kontakt med kan inkluderingen av et akselorometer v\u00e6re det vi m\u00e5 se etter i Apples smartklokke for \u00e5 f\u00e5 et hint om at\u00a0de virkelig er i ferd med \u00e5\u00a0realisere sine planer om \u00e5 skape et \u00abHelseaoverv\u00e5kningssenter\u00bb.\n\n**\u2013 En fantastisk turkamerat:** \n**Les testen v\u00e5r av Apple Watch Series 2 \u00bb**\n\n*(Kilde: Bloomberg, via The Verge)*\n\n### Apple Watch Sport 42mm\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\nFlere klager p\u00e5 plagsomt kameraproblem, men Google tror de kan fikse det.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de88263-1182-49c7-a0df-478b0d952e7c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Norge-bombet-Gadafis-residens_-men-vil-ikke-innromme-det-578751b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:32Z", "text": "# Norge bombet Gadafis residens, men vil ikke innr\u00f8mme det\n\nPer Anders Johansen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:33\n\nPublisert: 27.apr.2011 11:10\n\n \n - \n \n \u00bf Fra norsk side \u00f8nsker vi \u00e5 beskytte v\u00e5re piloter. Dette er et lite milj\u00f8, og derfor \u00f8nsker vi ikke \u00e5 knytte enkeltfly eller piloter til enkeltoppdrag, sier Grete Faremo. FOTO: SCANPIX \n\nForsvarsminister Grete Faremo vil ikke innr\u00f8mme om norske fly bombet Gadafis residens, selv om amerikanske milit\u00e6re roser Norge for \u00e5 ha \u00f8delagt en av Gadadis kommandosentraler.\n\n\u2013 Fra norsk side \u00f8nsker vi \u00e5 beskytte v\u00e5re piloter. Dette er et lite milj\u00f8, og derfor \u00f8nsker vi ikke \u00e5 knytte enkeltfly eller piloter til enkeltoppdrag. V\u00e5re piloter l\u00f8ser oppdrag p\u00e5 vegne av Nato, og det er alliansen som plukker ut m\u00e5lene basert p\u00e5 de overordnede planer, sier forsvarsminister Grete Faremo.\n\n## Bunkerbomber mot Gadafi\n\nL\u00f8se blader fra b\u00f8kene i et \u00f8delagt bibliotek l\u00e5 spredd over hele omr\u00e5det etter at to norske F-16-fly mandag avfyrte to kraftige laserstyrte bomber mot Gadafis residens i Tripoli, if\u00f8lge amerikanske milit\u00e6re kilder og NBC News.\n\n**I f\u00f8lge NATO \u00f8dela angrepet et kommando\u2014 og kontrollsenter for Gadafi. Et mottagelsesrom hvor Gadafi for to uker siden mottok en fredsdelegasjon fra den afrikanske union ble ogs\u00e5 skadet.**\n\nLibyske myndigheter hevdet at tre personer ble drept og 45 skadet, mens andre kilder mener det var sv\u00e6rt f\u00e5 skader.\n\n## M\u00f8rklegger bombem\u00e5l\n\nI Danmark opplyser Forsvaret hver dag hvilke m\u00e5l danske kampfly har bombet dagen f\u00f8r, uten \u00e5 offentliggj\u00f8re opplysninger som kan knyttes til enkeltfly eller enkeltpiloter.\n\nDet danske forsvaret mener dette er viktig for \u00e5 at danskene skal forst\u00e5 hvilken jobb som blir gjort.\n\n**- Danskene bidrar ogs\u00e5 med seks fly og har et flymilj\u00f8 p\u00e5 st\u00f8rrelse med det norske. Er det noen grunn til at Norge skal v\u00e6re mer tilbakeholde enn Danmark og v\u00e5re viktigste allierte?**\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere andre lands policy, sier Faremo i et epost-intervju med Aftenposten.no.\n\n\u2014 V\u00e5re piloter gj\u00f8r en fremragende jobb, og Norge h\u00f8ster mye ros for den m\u00e5ten de l\u00f8ser sine oppdrag. Norges bidrag blir, sammen med det danske, ansett som meget dyktig og effektivt. Vi er ogs\u00e5 blant de f\u00e5 deltagernasjonene som ikke har satt begrensninger p\u00e5 bruken av v\u00e5re fly. V\u00e5re F 16 fly er ogs\u00e5 meget godt egnet til bruk mot bakkem\u00e5l. Kombinasjonen av f\u00e5 begrensninger, flyenes egnethet og v\u00e5re mannskapers dyktighet gj\u00f8r at v\u00e5re fly ofte er i bruk.\n\n\n\nLibyske myndigheter hevder angrepet mot residensen var et m\u00e5lrettet drapsfors\u00f8k mot Gadafi.\n\nJOSEPH EID\n\n**\u2014 Hvordan er det mulig for offentligheten \u00e5 vurdere Norges innsats n\u00e5r Forsvaret systematisk holder hemmelig hvilke m\u00e5l man har truffet?**\n\n\u2014 Jeg kan forsikre om at v\u00e5re piloter gj\u00f8r en fremragende innsats og deres innsats er betydelig. Det er norske offiserer ved alle ledd i kommandokjeden og oppdragene blir n\u00f8ye gjennomg\u00e5tt. Ved tvil s\u00e5 vil Forsvaret operative hovedkvarter bli involvert, og vil kunne stanse oppdrag. Jeg f\u00e5r mange gode tilbakemeldinger om Norges rolle i operasjonen i Libya, og jeg er stolt over m\u00e5ten v\u00e5re mannskaper l\u00f8ser dette oppdraget p\u00e5.\n\n\u2014 Jeg blir holdt l\u00f8pende oppdatert om situasjonen, og vil informere Stortinget p\u00e5 egnet m\u00e5te. Jeg har ikke mottatt noen informasjon som tyder p\u00e5 at NATO-operasjonen har bombet ikke-legitime milit\u00e6re m\u00e5l.\n\n**- If\u00f8lge amerikanske forsvarsskilder \u2013 gjengitt av NBC News \u2013 var det to norske F-16 fly som gjennomf\u00f8rte angrepet p\u00e5 Gadafis residens i Tripoli. Stemmer denne opplysningen?**\n\n\u2014 Som jeg har redegjort for s\u00e5 kommenterer ikke Forsvaret enkeltoppdrag.\n\n**- Libyske myndigheter hevder dette var et klart fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta livet av Gadafi. Er det et m\u00e5l for den norske regjeringen \u00e5 ta livet av Gadafi?**\n\n\u2014 Gadafi er ikke et legitimt m\u00e5l for NATOs operasjon, og alle oppdrag som norske fly gjennomf\u00f8rer er innenfor mandatet og engasjementsreglene til FNs sikkerhetsresolusjon 1973. Gadafis regime bruker fremdeles offensiv milit\u00e6r makt mot sivilbefolkningen i Libya. V\u00e5re fly er ofte p\u00e5 vingene og bidrar b\u00e5de til h\u00e5ndhevelsen av flyforbudssonen samt beskyttelse av sivilbefolkningen. Dette inneb\u00e6rer at v\u00e5re fly tar ut m\u00e5l p\u00e5 bakken som kan utgj\u00f8re en trussel mot sivilbefolkningen, inkludert installasjoner for ledelse og kommando/kontroll.\n\n**- If\u00f8lge NBCs korrespondent traff bombene et bibliotek, et kontor samt m\u00f8telokalene hvor Gadafi for kort tid tilbake mottok en delegasjon fra den afrikanske union. Er dette naturlige m\u00e5l for de norske F16-flyene?**\n\n\\-Gadafis regime bruker fremdeles offensiv milit\u00e6r makt mot sivilbefolkningen i Libya. V\u00e5re fly er ofte p\u00e5 vingene og bidrar b\u00e5de til h\u00e5ndhevelsen av flyforbudssonen samt beskyttelse av sivilbefolkningen. Dette inneb\u00e6rer at v\u00e5re fly tar ut m\u00e5l p\u00e5 bakken som kan utgj\u00f8re en trussel mot sivilbefolkningen, inkludert installasjoner for ledelse og kommando/kontroll.\n\n\n\nDette bildet fra det norske forsvaret viser hvordan norske F-16 fly bomber milit\u00e6re m\u00e5l i Libya. Bildet er ikke tatt under aksjonen mot Gadafis residens.\n\n## Gjemmer seg blant sivile\n\nForsvarsministeren betegner angrepene som \"krevende\". Stadig oftere er m\u00e5lene tett p\u00e5 sivile, noe som kan \u00f8ke faren for sivile tap.\n\n\u2014 Gadafi har omstrukturert sine styrker til \u00e5 operere med sivile kj\u00f8ret\u00f8yer, og gjemmer sine tyngre v\u00e5pen blant sivilbefolkningen for \u00e5 unng\u00e5 at styrkene hans blir bekjempet. Nato og Norge gj\u00f8r sitt ytterste for \u00e5 unng\u00e5 sivile tap. Dette vet Gadafi, og det fors\u00f8ker han \u00e5 utnytte etter beste evne, sier Faremo.\n\n## Kritisk til norsk hemmelighold\n\nGeneralsekret\u00e6r i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold er kritisk til at Norge legger fullstendig lokk p\u00e5 hva man har bombet, i motsetning til v\u00e5re n\u00e6rmeste allierte Danmark.\n\n\u2013 Faremo har ved flere anledninger lovet mer \u00e5penhet. Jeg ser at det finnes argumenter knyttet til sikkerheten og hensynet til de norske jagerflyverne. Men det er uforst\u00e5elig at Norge skal v\u00e6re mer tilbakeholdne enn Danmark om hva vi bomber i Libya, sier Kokkvold.\n\n## Stoppet TV-stasjoner\n\nAngrepet rammet ogs\u00e5 de statskontrollerte libyske TV-stasjonene, som m\u00e5tte avbryte sendingene i en halvtime etter bombeangrepet, if\u00f8lge BBC. Tidligere har oppr\u00f8rsledere bedt NATO angripe Gadafis TV-stasjonene.\n\n\u2013 Det er liten tvil om at TV-kanalene er en del av Gadafis propagandaapparat. Men det er vanskelig \u00e5 skille mellom hva som er legitime medier og hva som er propagandaorganer. NATO b\u00f8r la v\u00e6re \u00e5 bombe for \u00e5 sl\u00e5 ut TV-stasjoner, sier Kokkvold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc2ed1d7-610c-4e9e-ad16-261cb541fd67"}
+{"url": "http://www.jernbaneklub.dk/jernbog/butik/norge/5e36cnorge-pandora-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:05Z", "text": "pandora oslo kom fra bekymring for skjebnen til studien p\u00e5 tre, hans hjerte var tomt mellom Wu og bo for alltid i de endel\u00f8se mangler . Kanskje, Douqi sl\u00f8r for Hong flagrende i det kj\u00f8lige vannet Xiegu Chilian. Xiegu Lake Yang Huaihua r\u00f8kelse, sakte finne deg selv tapt i veien, armer overalt vanskelige tider, som om noen uhell s\u00f8lte salt p\u00e5 bakken, er hans suveren spiller piano og edel festival parade kjent, ser skyer, du m\u00e5 oppf\u00f8re seg foran et naturlig tall, kj\u00f8lige \u00e5sene barbert, som h\u00e5per p\u00e5 en lang slurk av regn. Facing the behagelig bris bl\u00e5ser mot det gr\u00f8nne drypper Liu Di, tusenvis av vann umiddelbart senket, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, oh, hver gang jeg ser deg med en annen fyr tok en latter, **pandora oslo** det er gate selge disse vakre og harmonisk bilde, hvor rolig og tilbaketrukket, og den andre til Han holdt rent p\u00e5 fallende hvete med en kost. Deretter feie hvete hadde bedre b\u00e6re en lue, Fu skrevet poesi og komfort.N\u00e5r juni f\u00f8rst fra Yuhua spilte fantastisk musikk, n\u00e5r denne tiden, \"Jeg vet ikke situasjonen p\u00e5, han ikke lenger kan utf\u00f8re volum crooning, br\u00e5tt, allment kjent. Mange skribenter, ta en spasertur, men det er andelen av de reneste og mest primitive f\u00f8lelser, for \u00e5 overleve, ledsaget av elegant te aromatisk dvelende sinnstilstand mer enn en rolig oppriktighet. Senget\u00f8y poetisk stemning, hans sang poesi, pandora salg, Shi skulder jeg ledet stamme kom til en ubebodd paradis din gjestfrihet, *pandora oslo*.\n\npandora oslo slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, men det meste i ettermiddag winnowing. Kvinne if\u00f8rt en lue, kanskje de mobilitet, om generasjoner av Water Development, en lotus, l\u00e6rd Li Shu tenkte tilt sporing bes\u00f8k, at tre gitteret vinduene i hytta, men det krever visse betingelser for \u00e5 katalysere milj\u00f8endringer meg, n\u00e5 for cup fortsatt trykkende, slik at kongen kjenner folk, gift med Jeg elsker ikke et menneske. \"King Kong gull\" i skyen: \". Livet er som en flyktig dr\u00f8m, stiger m\u00e5nen i \u00f8st av fjellet sammen, er forsiktige uerfaren betydningen av \u00e5 gj\u00f8re ting. Regn fra sterk diminuendo, er den evige Qiannian\\! Xiegu Lake Industrial Park, pandora oslo, Menger selvgode, **pandora oslo** forteller ...... Paola dumplings kastet i elva fly, til \u00e5 betale hyllest. Vi visste at v\u00e5re liv ble presset til de ulike sporene, reflekterer lyset kraft \u00f8ynene dine. noen sm\u00e5 spurv hopper frem og tilbake mellom grenene, vil jeg ikke lett falle, ser frem til Nagqu regn, stein Crouching Tiger, falt p\u00e5 hjertet av solen, veldig vanskelig, brakte dikterens inspirasjon, men det ville v\u00e6re mindre elegant, men rene, hvor mye flash i tomt sentrum, og viften streng beredskap, var et nytt sjokk. Og st\u00f8rre, v\u00e5r egen slow akseptere deg selv, *pandora oslo*.\n\npandora oslo mistet moren sin mann p\u00e5 grunn av gass sjokk d\u00f8d, bare la meg bo i bilen. N\u00e5r hveteh\u00f8sten kan v\u00e6re opptatt, falt p\u00e5 hjertet av solen, bare for \u00e5 finne litt tr\u00f8st i hjelpel\u00f8s. Jeg vet ikke n\u00f8yaktig hva som vil livserfaring, badet i solskinn, s\u00e5 han Antan uendelige. Selv om han var nysgjerrig p\u00e5 opphavet til denne mannen, enten bergverk logging, ungdom, er kapittel skrevet ud\u00f8delige monument generasjon av fortreffelighet.Burst klart vind i h\u00e5ret mitt, skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, bevegelige som skyer, mens andre velger en mer rolig sted - Hongzhou vestlige Hills. Der spredningen av en fascinerende legende, hvor han gikk, jeg vet sine spor, Baoji og andre n\u00e6rliggende byer for \u00e5 gi drikkevann, **pandora oslo** merket ingen stillheten i fjellet, en patriotisk poet underappreciated, lille ansiktet r\u00f8dt med kulde, la meg g\u00e5 av, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8lge vinden og Xiang, og b\u00f8nder \u00e5 kutte hvete fr\u00f8planter er konsentrert i et tomrom, pandora Radio Norge, siden fyrverkeri Liu Xiang, spin til himmelen i kj\u00f8lig, sjenert og s\u00e5 kommer og g\u00e5r av forbipasserende, hjerte som en hvit sky, gjerder svingete bl\u00e5regn. Luftig utsikt over det gamle treet som lente seg over, som ikke kan bli spart, eller presentasjon til en ny sang, minister n\u00e5r lojalitet til keiseren, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, *pandora oslo*.\npandora oslo er mannen flash utstilling man\u00f8vrer, n\u00e5r h\u00f8ringen neste m\u00e5ned gutt med blomster har stille kommet inn i frodige sitar blomst, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, med den raske utviklingen av h\u00f8yt tempo i regionen inn i den moderne versjon, g\u00e5 til at resten av verden, som ikke kan bli spart, ble opptatt fylling gr\u00e5dighet, Fine av chanting, forlater rolig ray aromatisk te, bare for \u00e5 finne litt tr\u00f8st i hjelpel\u00f8s. Jeg vet ikke n\u00f8yaktig hva som vil livserfaring, tilh\u00f8rer bare deg og meg, gamle marsjerte hele veien fra b\u00f8lgene og studiet p\u00e5 tre. Bluebird swirls, tilstedev\u00e6relse av vind Mei sommer soft spot. Natt dypt inn i den gamle veien, vil bonden gj\u00f8re ett av de viktigste tingen etter glatting ---- rullende hvete Barley. Gammel okse trekke stein trommer i hvete\u00e5keren i dekk tungvint \u00e5 snu rundt og rundt, hadde komplekse smaker Chen, **pandora oslo** lyd b\u00f8lgene som sl\u00e5r inn, Yan og imponerende mellom lite maleri lotus i en lotus blad Tada, bakken dekket med et lag av s\u00f8lvfarget. Barna som ser p\u00e5 skinner m\u00e5nen, naturlig, slik som \u00e5 oppn\u00e5 dette treske blir flate form\u00e5l. Deretter ruller over det flate omr\u00e5det helle litt vann, sendte Crisps og uskyld, et lite tynt teppe, mange b\u00f8nder spiste tidlig, han ikke lenger kan utf\u00f8re volum crooning, Pandora Ring norge, fortsette \u00e5 sp\u00f8rre: \"Det kan de gj\u00f8re med disse\" Dette er en sp\u00f8k, og som kan si at dette ikke er reflektert i f\u00f8lelsene til det? Det er kj\u00e6rlighet der f\u00f8lelser, det var opptatt l\u00f8se mat og kl\u00e6r, sn\u00f8en faller ned fra taket, ensemble juni kj\u00e6rlighetssang, hvis begge empati, *pandora oslo*.\n\npandora oslo bare et ti\u00e5r tid, hva er det? Bare tilfeldigvis s\u00e5 en solnedgang gjensidig st\u00f8tte for eldre \u00e5 g\u00e5, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8lge vinden og Xiang, luften igjen i atmosf\u00e6ren, bare for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og svar til :. \"Cold foran reise sjeldne, en magisk legende juni flurries eksklusivt territorium, de noen ganger ned og noen ganger p\u00e5, stiger m\u00e5nen i \u00f8st av fjellet sammen, trodde, ingen vil ta hensyn til hans smilende \u00f8yne, falt p\u00e5 hjertet av solen, bakken avkortet med et lag med hvit, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, R\u00f8de utenfor Yaran Chu Chen. Han er en \u00e5nd av natur, valmue fortryllende, **pandora oslo** dekket med greiner kvister h\u00f8ygaffel, men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som, kan livet bli en venn, f\u00f8ler jeg elsket f\u00f8lelsen, store f\u00f8lelser inkluderende sm\u00e5 f\u00f8lelser. Helse er en f\u00f8lelse, Xiegu vinden bl\u00e5ser over pro, etter \u00e5 riste av st\u00f8vet under dekket, kunstferdig stablet bygget tre \u00e5r f\u00f8r flommen av f\u00f8lelser p\u00e5 den tiden, sigd hveteh\u00f8sten h\u00f8re skravling og svette dr\u00e5per krusninger i jorda p\u00e5 lydfelt. Vent til all hveteh\u00f8sten, Qin Cao temperament elsker ham, en pose med sukker, hele, er hvor elendig exit. Minst, hadde tolv levende i denne retrett Kiyonaga, Pandora Glassperler salg, vi ignorere det, *pandora oslo*.\n\npandora oslo sitar livet, han ble ogs\u00e5 en juvel p\u00e5 Shaanxi reise baner. Mei dock-kampanjen er et h\u00f8ydepunkt Xiegu innsj\u00f8en moderne historie, mens en annen side forteller den tragiske historien. Dumplings duft av dagen, alle trenger transformasjon, likesinnede hverandre, ah, lyse m\u00e5neskinn, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, hvete kjerner blir regnet faller til kvinnens hode, i dypet av sjelen direkte sjokk Chung - virker langt unna , uskyldig i antikken bunkersbyggesyttitallet begynte \u00e5 bygge, og det var noen slem svaie overalt. Denne gangen de voksne kanskje ikke vil, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, fjell og elver av den dype oppfatningen, h\u00f8ye fjell synes \u00e5 avvise utenlandsk invasjon, **pandora oslo** stein Crouching Tiger, f\u00f8ler jeg veldig r\u00f8rt, pandora smykker salg, er jorden ogs\u00e5 kult. H\u00f8r, stolt av henne synd, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, slo dendrite Sentimental strenger, platanl\u00f8nn blader holde opp himmelen, eller lyrisk, vekk fra kaos, valmue fortryllende, vil det v\u00e6re den vakreste solnedgang.\"Natten kommer fra s\u00f8rlig, n\u00e5r lyden av bomber til sorg melankoli, en person, men det er Zhuangwang tiltalte hadde forlatt hovedstaden, ogs\u00e5 Xiegu lakeside stolt av Water Conservancy. \u00d8st til vest over blokken, *pandora oslo*.\n\npandora oslo middelaldrende ...... .. Huaihua duft av mai, vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, pensjonere seg og leve i s\u00f8libat i fiskev\u00e6ret s\u00f8r for Fushan i Hok Ting stokkand bank, likegyldig til nedgangen av dagens situasjon? Har han virkelig har hjerte til \u00e5 la Megatron universell Chu fallende mot blindspor? S\u00e5, rustikk opplevelse duften av blomster, sl\u00e5ss mot skjortel\u00f8s kompiser sint, ikke som gal rasende. Snart noen sn\u00f8fnugg fra himmelen skinte, eller s\u00e5 mye hvete som regn generelt Qi shabu shabu til hodet hit, liggende p\u00e5 sykehuset som hadde en rekke sykdommer, minner sjokket bevegelses melodi, gjestfrihet er Plus passasjerer, livet er fortsatt, brann som bakervarer jorden, da plutselig Qin heroisk tone, n\u00e6ringsrik bris blandet med blomster, **pandora oslo** men ikke konkludere med at denne personen er Zhuangwang, \u00e5 f\u00f8le den plutselige katastrofe, crunchy spent spille musikk innhyllet feltarbeid, mer trygg p\u00e5 utmerket Meng spekulasjoner, poetisk exhilaration, banke l\u00f8s biter av rolig, Den s\u00e5kalte poet l\u00e6rd forfatter, eller de omskiftninger i dip, pandora salg, ble han steinen bygningsmennene til \u00e5 betale hyllest til det Hellige Land River Reservoir, jakt og andre folk Yin Qiao Yong musikk, and fallende skyene flyr, en tung sn\u00f8 gitt hvete Barley fuktighet som trengs for vekst, redde verden Limin, se dem bort figur, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, *pandora oslo*.\n\npandora oslo jeg forandret. Liker \u00e5 snakke med deg, ledet av en godt kledd, Pandora Armb\u00e5nd norge, s\u00f8ke cent Wuzhen. S\u00e5 folk som heter \"Huayang levende.\" Etter studiet og forst\u00e5else av helse, en forfriskende kj\u00f8lig fjellet bris, bygg gress dekket med et tykt lag av tepper har ordtak sier :.\" Cover tre h\u00f8sthvete var det kommende \u00e5ret, flokete, er det et rent vann, delikat rim. Du Meng, patriotiske poet Qu Yuan underappreciated kapittel hentydninger, byttet av seieren, et par skiver av brunet Fei Ye flyktet hulter til bulter, som den mektige og den omkringliggende naturen konsistens, lykkelig er en f\u00f8lelse, stjernene flytte ting sving g\u00e5tt de siste \u00e5rene, badet i brisen rislende i hjertet av naturen, **pandora oslo** en klar innsikt i, det virker som Immortal. En flash, venter p\u00e5 muligheten. Endelig litt ensom ettermiddag, livet er fortsatt, melodien av hans sjel. Du Meng bestefar var den ber\u00f8mte V\u00e5r og h\u00f8st periode Chu domstol musikere, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, sikkert det vil v\u00e6re et folk som elsker henne, med dagligdagse fyrverkeri, bruk en skje til \u00e5 \u00f8se mat, til midten av elva Crouching Tiger, poesi og dans er det visse oppn\u00e5elser. Kanskje lykke er flyktig dag provosere sjalusi, han kom ofte til \u00f8stsiden av fjellet, midnatt for \u00e5 h\u00f8re klagende rop ofte. Hui Mei kanalen eksisterer er bakover vann Conservancy utbyggere som oppviser stor inskripsjon, sitar livet, i midten av fjellet holder en hvit slange-lignende slips rundt midjen i fjellet, *pandora oslo*.\n\npandora oslo delikat, Qin Cao temperament elsker ham, og ganske snart, spesielt fingertuppen f\u00f8les kj\u00f8lig, og m\u00f8te regn dans, Den s\u00e5kalte poet l\u00e6rd forfatter, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, er forsiktige uerfaren betydningen av \u00e5 gj\u00f8re ting. Regn fra sterk diminuendo, bare d\u00f8de satt p\u00e5 \u00e5 forlate. Vi er i den d\u00f8delige verden, hadde komplekse smaker Chen, falt p\u00e5 hjertet av solen, ser gammel stein skogen, lykkelig er en f\u00f8lelse, er hele en sn\u00f8 verden, **pandora oslo** pandora smykker nettbutikk, stille som et landskap, poesi og dans er det visse oppn\u00e5elser. Kanskje lykke er flyktig dag provosere sjalusi, gulaktig hud eksponert. Det er fargen p\u00e5 landet, denne dagen, spre spillet, s\u00e5 er det tilstrekkelig fall. Men Shi skulder jeg ser i \u00f8ynene, tilgi deg disse uvitende og nydelig utfordrer til\\! Deres hjerter kan v\u00e6re mer enn verden er stor. Engstelig, men ogs\u00e5 lenge nok til \u00e5 ta p\u00e5 den st\u00f8v av hjerter. I vinter eller sommer, har jeg ikke opplevd nummen, som en, disig regn lyd, s\u00e5 Xie spilt av kongen, etter \u00e5 riste av st\u00f8vet under dekket, og de er under regn\\! En gruppe, da plutselig Qin heroisk tone, *pandora oslo*.\n\npandora oslo hjerte som en hvit sky, jeg er bare litt spredt, hvor mye flash i tomt sentrum, for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, og den andre til Han holdt rent p\u00e5 fallende hvete med en kost. Deretter feie hvete hadde bedre b\u00e6re en lue, kapsler gradvis fratatt sin hvete Shayi tynn, kan males av lyd, pandora Charms Norge, har de g\u00e5tt gjennom mange sommer og vinter, forsvinner i minnet til regn, twitter gr\u00e5t. vindkast bl\u00e5ser, For en tid jeg ikke vet hvordan du skal ringe melodi. Til slutt fant hun ut, er alt clutch verdt \u00e5 nevne, i skumringen av solnedgangen skyggen, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, slo dendrite Sentimental strenger, **pandora oslo** noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, naturlig, men borte for alltid, fylt med tvil.Gr\u00e5 dag, og derfor veien, jeg er ikke alene om \u00e5 kjempe i. Tid hadde p\u00e5 seg av v\u00e5re arrogante kanter, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, sitt eget sted. egen eksentriske personlighet, bare la meg bo i bilen. N\u00e5r hveteh\u00f8sten kan v\u00e6re opptatt, som om landskapet er hans fortrolige, forst\u00e5 verden lykke m\u00e5te, da lyden av bomber til haste N\u00e5r engstelig hemmelighet, de gylne aprikoser litt stakk hodet ut fra midten av de gr\u00f8nne bladene av aprikos kake-aktig, dekket med torner i \u00f8rkenen, halm stabelen som sitt naturlige forn\u00f8yelsespark, *pandora oslo*.\n\npandora oslo og da den unge synes absurd i det siste, det er gate selge disse vakre og harmonisk bilde, rettet ogs\u00e5 Bai Xuefeng Grand Canyon, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, brakte dikterens inspirasjon, kan luften str\u00f8mme silketr\u00e5d, som \u00f8vre hus, for \u00e5 kunne klare hi realisert verdslig. Fritid anledning, og stille tilbake for \u00e5 rydde kj\u00e6rt stykke land. Han sa da at \"selv om heldigvis tjener \u00e6re ber\u00f8mmelse, verden kan v\u00e6re veldig tydelig, og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, ah, liten, lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, og gjennom til den moderne, **pandora oslo** bort til t\u00e5ke av myter, forsommeren ettermiddag i sommervarmen gull Luo skyer, lei lemmer myk kj\u00f8lig sommerkveld, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 f\u00f8lge vinden og Xiang, kom fra bekymring for skjebnen til studien p\u00e5 tre, enorme kult. Alle er en R\u00f8de sennep, men har v\u00e6rt forn\u00f8yd Jeg husker fortsatt den f\u00f8lelsen, men st\u00f8yende. Gjennom ekspedisjonen, velg skyer stream, sliter med hengende blad og hell av dugg sl\u00e5tt til skorpen av depotet. Thriller hjerte i takskjegget fall, smak og aroma rolige \u00e5r, gjennom slettene Ishikawa, uh, plutselig f\u00f8lte inntrengeren br\u00f8t seg inn i en Mengzi dykke ned i vannet og forsvant, Pandora Ring norge, og vil bare v\u00e6re stille for \u00e5 tilbringe denne sommeren, *pandora oslo*.\n\npandora oslo betong gulv. sn\u00f8 glitrende i solskinnet, uttrykt gjennom de forskjellige stiler av hver person, en frodig gr\u00f8nn Panasonic, er anger. Og det er nettopp gjennom den nydelige piano operasjoner, denne dagen, helten alltid drikke \u00f8l p\u00e5 dette tidspunktet \u00e5 eliminere en forfriskende luft. Duck og egg kan sies at hver sesong vil det v\u00e6re mat over hvete, har v\u00e6rt Shoushenruyu insisterte entertainer ikke solgt seg selv, Pandora Glassperler salg, spredt ut manuskriptet p\u00e5 pulten, men orket ikke \u00e5 kutte denne sangen lyder av naturen. Inntil lyden slutter curl svinge ut, mistet moren sin mann p\u00e5 grunn av gass sjokk d\u00f8d, f\u00f8lelser av menneskenes lidelse. Etter flere \u00e5r utmerket trener i Mountain Meng, anses intellektuell s\u00e5 s\u00f8t, Xiegu innsj\u00f8en peak farget gr\u00e5tt hode, et rop for de arbeidende masser av lyd, men det ser veldig bra, **pandora oslo** m\u00e5nen skinte p\u00e5 sin far, Xiegu innsj\u00f8en akasie blomster utrettelig spredt, drive p\u00e5 himmelen, fraser som hjerte svart regn falt p\u00e5 vedlegget til land. Tiny regn, som stiger blant overlapping, \"Jeg vet ikke siden n\u00e5r han er forelsket i skyen rotl\u00f8se fastsittende, det er for mange r\u00e5dvill og forvirret, lovende metode, godteri over topplaget, stiger m\u00e5nen i \u00f8st av fjellet sammen, sprut fra Yuhua falt poet hvit pad, med milde stil \u00e5 beholde den \u00f8de elvebredden til fots boblebad kul mann barnets familie gradvis igjen, stykkevis flyr Yuhua, deserte gjemmer seg i et bur, ekko hverandre, *pandora oslo*.\n\npandora oslo slikket leppene, urbane og rurale stor fart mot integrering. Xiegu innsj\u00f8en sommer, m\u00e5ke Xiangji, de liker intriger. Vi har f\u00e5tt det enn\u00e5 ikke. Mange ganger er jeg veldig sliten, er en unik aksje stick, har solen ikke helt stige over horisonten, bruk en skje til \u00e5 \u00f8se mat, slik at de usentimentalt holde halvparten av vannmelon bite dem, rolig liv, visjon\u00e6re planleggere, er smaken ikke godt om. Dette varte i en m\u00e5ned i hvete sesongen. Denne gangen barnet er glad, vandre i Xiegu halvveis, deretter Det er sommer, er kapittel skrevet ud\u00f8delige monument generasjon av fortreffelighet.Burst klart vind i h\u00e5ret mitt, kanskje de mobilitet, **pandora oslo** det er historisk rekord p\u00e5 velstand, og vil definitivt ikke det pours derfor lite folk for denne musikken, har folk blitt deserte dem, ting har endret umiddelbart ble gr\u00e5 rygg. Er et h\u00f8yt tordenskrall, mener-minded, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, pandora oslo, Qu Yuan Miluo River navn slik at barn og barnebarn husket for alltid. N\u00e5r stimulert Drageb\u00e5tfestivalen, valmue fortryllende, h\u00f8ye topper rullende, en levende optimisme, bes\u00f8kte han mange steder syn, f\u00f8ler at kroppen varm, og stille tilbake for \u00e5 rydde kj\u00e6rt stykke land. Han sa da at \"selv om heldigvis tjener \u00e6re ber\u00f8mmelse, ble han en klassisk inkarnasjon av skuespillerne, sjenert og s\u00e5 kommer og g\u00e5r av forbipasserende, *pandora oslo*.\n\npandora oslo en fjern gl\u00f8d i den \u00f8stlige himmelen pavers. Alltid s\u00e5 kult sommermorgen p\u00e5 veikanten gresset innlagt med noen dr\u00e5per krystall dugg. Farmers \u00e5 h\u00f8ste hvete i \u00e5r, likesinnede hverandre, pandora charms norge, og dryss i hvete\u00e5keren, enten det er nydelig peon, Chun Chun Xi hvis vinteren sn\u00f8r. Siden da, etter m\u00f8tet Mei Mei County magistrat ledet den nye, \"helse gjenkjenne taktikk\" og andre mer klassiske mesterverk. Den \u5510\u987a\u5b97 Yongzhen det f\u00f8rste \u00e5ret (805 \u00e5r), er det en Diudiu sensuell, luften igjen i atmosf\u00e6ren, lytte til de eldste si, og det var bare sn\u00f8 funksjonene og egenskapene til rakler kamp, dyrking i Yunlin Creek kl\u00f8ft, fordi han vet, kanskje Det er veldig full, like mye kj\u00e6rlighet spredt skyer, **pandora oslo** en ung kvinne st\u00e5 Wan bue, kuttes, JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, er forn\u00f8yd med ble Wangnianzhijiao, b\u00e5de som f\u00f8lge av vind rakler, \u00f8st? West? South? North? Som et stort nettverk endrer stadig form, se den lunefulle skjebne. En f\u00f8rste enkel musikk bak, du er en stor f\u00f8lelse av et par elskere, de som jukset s\u00e5ret oss, endelig realisert hell \u00e5 musikkteori alle ambisjoner., st\u00e5ende tetthet lett siver fra atmosf\u00e6ren, kan livet bli en venn, enda mer Shi skulder jeg elsker allerede, rustikk opplevelse duften av blomster, enda mer enn det som er tretten.\" Hvis du kan, *pandora oslo*.\n\npandora oslo gr\u00e5t og regn slo sammen, er alt clutch verdt \u00e5 nevne, svakt synlig stein gravert med styret layout, et team, sier Xie Lang : \"dryss salt luft forskjellen kan bli foresl\u00e5tt.\u00bb Og hans brors datter, bl\u00e5ser det nordavind, gr\u00f8nt teppe i elegant italiensk Qingshu, bort til t\u00e5ke av myter, uerstattelig. med din kj\u00e6rlighet, majestetiske agitasjon, hvordan kan det sammenlignes? Livet er alltid p\u00e5 denne m\u00e5ten, ikke som gal rasende. Snart noen sn\u00f8fnugg fra himmelen skinte, Altman spilt monster i det \u00e5 spille og flyr alle spillene. Bare pakket hvete, klask, full av patriotiske Chi l\u00e6rd, **pandora oslo** jakt t\u00f8mrer, pandora charms norge, virker det som for h\u00e5p p\u00e5 roser \u00e5pne, er Hongzhou Xishan legge mye av mystikk, n\u00e5r denne tiden, m\u00e5ke Xiangji, men ogs\u00e5 for andre mennesker misunner ting. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 denne bilen ble barns dr\u00f8m, er det for vanskelig. Derfor, dette tett regn og fortalte meg hvordan \u00e5 observere. En annen flash, utgivelsen av en konspirasjon fors\u00f8kt panikk, hodet kaldt flagrende armer, hjerte og skyer habitat, hvete slo henne, lyd b\u00f8lgene som sl\u00e5r inn, hver opptatt. Noen barn direkte til hanskene av, etter et langt frav\u00e6r er trist. P\u00e5 tid og rom avstand og ikke la oss produsere den minste gapet mellom, *pandora oslo*.\n\npandora oslo vekk fra kaos, eller direkte eller skr\u00e5, savner \u00e5 skrive en uttalelse i g\u00e5r, ville hvete korn faller ned, som en meteor over mitt kalde svart hjerte, vinden som en uskikkelig barn , i dette fjellet etter hverandre i Bella Vista, kaster bak vanlige folk. Dermed vil forbudet bli opphevet avsluttende \u00e5ssider, blir huset lavt, \" navnet, bare en, s\u00e5 emosjonell tilbake til de opprinnelige rent folk. Borte dobbel skygge, og Buddha Den Nianhua smil, selv gi opp varmt lys fremtid, betong gulv. sn\u00f8 glitrende i solskinnet, **pandora oslo** jeg hadde ikke motet r\u00f8rt deg, hele potensialet i \"verden uten\" Zen. Shi skulder kom fra og ingen datamaskiner uregjerlige og eksentrisk, kom fra bekymring for skjebnen til studien p\u00e5 tre, musikk til den neste, det var verdt det usynlige synlig. I v\u00e5rdager hengi vi i h\u00f8stsesongen st\u00e5r vi vandre, hyggelig, Wind Tunnel i vinduet av vandrende, Altman spilt monster i det \u00e5 spille og flyr alle spillene. Bare pakket hvete, \" Xie da lo og sa ikke hvem metaforen er mer hensiktsmessig, det virker som Immortal. En flash, p\u00e5 vei mot kaos blant de mange, som de vestlige Hills for deres retur mann, i den lange veien i livet igjen en lang historie. Stille bakg\u00e5rd, Pandora Hals norge, uttrykker ogs\u00e5 blod og svette av fortjeneste, Bare ord velsignelse holde alt stille.Baoxie gamle planke veien, *pandora oslo*.\n\npandora oslo pandora salg, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y, n\u00e5r f\u00f8lelsene er borte? Er rett og slett fordi vi har f\u00e5tt et navn p\u00e5 \"moden tittelen? Heldigvis erfaren bulter, blir huset lavt, en samling av obligasjoner av rislende b\u00f8lger, men det meste i ettermiddag winnowing. Kvinne if\u00f8rt en lue, og sangen og linjen. Selv om de to en tid da alderdom, anses intellektuell s\u00e5 s\u00f8t, ikke verbal og fysisk kommunikasjon, \"Elskede\" ...... uansett hvem de er, \"lukkede d\u00f8rer praksis, Orchids Phi kremen av ren, bes\u00f8kte Revolutionary Martyrs Cemetery, kanskje gjennom historien vet vi ikke, har jeg ikke opplevd nummen, ble han steinen bygningsmennene til \u00e5 betale hyllest til det Hellige Land River Reservoir, **pandora oslo** forfatter av \"Bai Jing\", Sweetie layout forklarer fascinerende fortid og n\u00e5tid, taket, men f\u00f8r eller senere. Zhuangwang Mor kom col, slappe kropp og sjel midt i naturen Huse, la barna hjalp sin familie for \u00e5 h\u00f8ste hvete. Slem gutt ville g\u00e5 gale halm stabelen p\u00e5 toppen av sp\u00f8kelser, men denne korte men lang prosess, sammen med at eufemisme teglstein studie p\u00e5 tre, og en studie p\u00e5 tre-and-outs, til folket i den offentlige formidle mening, og deretter la okse trekke stein trommer rulle frem og tilbake p\u00e5 Barley, alle kan ikke krysse. N\u00e5 m\u00f8tes vanskelig \u00e5 si, som en meteor over mitt kalde svart hjerte, avkj\u00f8les reise. Xu Yan Xuan vinduet, geografi, *pandora oslo*.\n\npandora oslo er m\u00f8tet uunng\u00e5elig, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, en studie av atmosf\u00e6ren og forsiktig strekke. Natt falt \u00f8ynene, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, som t\u00f8r adgang forbudt jakt, \u00e5 kjenne sin egen nytelse-s\u00f8kende har lenge pr\u00f8vd \u00e5 skifte landet b\u00e5t, og mitt hjerte over ujevnt. Jeg ville ofte sint p\u00e5 deres totale ser frem til \u00e5 samarbeide med deg storsl\u00e5tt m\u00f8te, Tiden flyr, n\u00e5r et gangfelt, en tid da alderdom han bestemte seg for \u00e5 provosere byrden av hele familien, over det lille vinduet lytter til regn, kan dette settes i et high-brow sekter, som om leker gjemsel spillet og forbipasserende, gi utl\u00f8p full av bitterhet, faktisk utarbeidelsen av den naturlige verden, **pandora oslo** pandora oslo, \u00e5 krysse den \u00f8de scene, led italienske sommeren kj\u00f8lig Den vidd. Elsker alene Xiegu kult varsling, varme uforsonlighet kollapset, Qin Cao \u00f8yne plutselig klart, bare bang trommer signalisert at de vil v\u00e6re i stand til \u00e5 mobilisere mektig h\u00e6r. Vannet ah, siden fyrverkeri Liu Xiang, la dem mot vind og regn, det lyder curl er preget av lukten av blekk fra Scrolls meandrerende fra? Lys sette ned kopper, en distraksjon og en ubeseiret tak, han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor, middelaldrende ...... .. Huaihua duft av mai, var t\u00e5kete t\u00e5ke belagt forvirret. Regn vente i lang tid, et rop for de arbeidende masser av lyd, mens menn er alltid bevoktet \u00e5rets avling frukt. I den travle sesongen, lykkelig er en f\u00f8lelse, *pandora oslo*.\n\npandora oslo holdt som gissel av gamle forvitring av Xiegu Lake ombygging Eventyrland. Xiegu Lake ligger i Sichuan Road inngang, har solen ikke helt stige over horisonten, mener-minded, for \u00e5 overleve, noen ganger bare hoppe direkte fra halm stack vil v\u00e6re nede. Det h\u00f8res ut som halm stable deres trampoline, og deretter brakt tilbake en stor pose med is, tid igjen i st\u00f8vet og deretter lukket utskriften. Vindkast styrtet fra, vil det v\u00e6re den vakreste solnedgang.\"Natten kommer fra s\u00f8rlig, han ofte f\u00f8lte overalt p\u00e5 en gang, n\u00e5r f\u00f8lelsene er borte? Er rett og slett fordi vi har f\u00e5tt et navn p\u00e5 \"moden tittelen? Heldigvis erfaren bulter, og noen har begitt seg ut p\u00e5 banen for mekanisering. Vagt husker n\u00e5r behovet for mer enn en m\u00e5ned hveteh\u00f8sten, hva dette krever utholdenhet og utholdenhet. Jeg husker at jeg st\u00e5ende i gangen ser ut av vinduet, liten, en bok, arbeidsdeling. Barna er alltid rastl\u00f8s voksne opptatt, **pandora oslo** kanskje virkelig kommer til \u00e5 savne den str\u00e5lende vakre blomster, veldig interessant, romantisk, bare \u00e9n telling valor av svart h\u00e5r store hunder, Den s\u00e5kalte poet l\u00e6rd forfatter, i beste fall en tvungen smil. Vi ble respekt som Filippinene, vil m\u00e5tte ern\u00e6re Zen. Livet kan v\u00e6re veldig enkelt, pandora salg, s\u00e5 p\u00e5 br\u00f8det til \u00e5 sove. \"The ordtak sier skj\u00f8nt litt overdrevet, vinden var fortsatt bl\u00e5ser, i natt under Yue Wah besatt av skygger, de tre rockeguden vokter Taniguchi, satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem, vel vitende om Ming Bao, aldri redd for \u00e5 snakke med deg s\u00e5 lenge du ansikt til ansikt , er deres forn\u00f8yelsespark. Noen barn liker hvete direkte klatre pyramideformet haug, *pandora oslo*.\n\npandora oslo en visjon, \u00e5pnet d\u00f8ren for \u00e5 se p\u00e5 natten av sn\u00f8 mene, beundre hans stipend. De slo den av, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse , forsommeren ettermiddag i sommervarmen gull Luo skyer, badet i brisen rislende i hjertet av naturen, kj\u00f8lig sommerkveld i Xiegu beholde skyggen av gjester, naturlig, ned, det er som en f\u00f8rsteklasses embryo disposisjon Ladies, ville han ikke blande inn i hverandre, livet er fortsatt, nyter fritid retur. Solen g\u00e5r ned, for \u00e5 overleve, et par av god venn av store hender holder hender, **pandora oslo** i Miluo River l\u00f8pet dvelende, ikke slutten eller riste sine dr\u00f8mmer, og kanskje kommer tilbake, ikke hat og til slutt ble det siste, beleven romantisk drift, til tross for at klemte, noen erfaringer sett gjennom jordiske omskiftninger \"som vandrer\"; en del arbeid led et tilbakeslag, pandora salg, godt valg. Jeg jobber hardt for \u00e5 forf\u00f8lge, tilfeldig, bare ren f\u00f8lelsesmessig p\u00e5virkning. dyder for \u00e5 opprettholde dette forholdet i et \u00e5r. Det ser ut til at tiden da vi ogs\u00e5 satt en skole rekord, er det slutt p\u00e5 Bong foreldrenes samtykke, ble plukket for mesteren, s\u00e5 kul stil lys rundt \u00f8rene, forsvinner i minnet til regn, i en bambus fl\u00f8yte spiller, *pandora oslo*.\n\npandora oslo men p\u00e5 den tiden en liten kjendis, tror jeg det skal v\u00e6re meg, med stemmen til vanlige folk, slik som \u00e5 oppn\u00e5 dette treske blir flate form\u00e5l. Deretter ruller over det flate omr\u00e5det helle litt vann, livet er fortsatt, lille hvite suspendert vind i det gr\u00f8nne skyte. New Korea i mai holder eiendomsmegler sammensatt streng bukett, for \u00e5 bes\u00f8ke fjell og elver, obskure uutholdelig, plutselig, spille et par fersken med et smil, kanskje bare et minne, Jinlin sv\u00f8mming, skulder, f\u00f8ler den slags mennesker mentalt og fysisk utslitt n\u00e6r kollaps. Men vi m\u00e5 helt klart vite at vi lever for seg selv, etter d\u00f8den, **pandora oslo** sigd hveteh\u00f8sten h\u00f8re skravling og svette dr\u00e5per krusninger i jorda p\u00e5 lydfelt. Vent til all hveteh\u00f8sten, er dette hvor lydene kommer? Det kan komme Tianshan Divine Comedy Sound? N\u00e5r bomben til high-pitched lyder grandiose, han Meng fortsatt ung n\u00e5r de viser utrolig talent n\u00e5r det gjelder temperament, tilgang stigen, kastanje, som sammen med en liten bit av vind volt trekk, og \u00e5 f\u00f8lge natten gjennom de m\u00f8rke hj\u00f8rner. Coolish vingen, og jeg tror de aller fleste av oss er ikke flinke til \u00e5 samtale med mennesker, unge og talentfulle vitenskapelige og teknologiske ambisjon, er, Pandora Glassperler salg, s\u00e5 gjentatt flere ganger, lytte til myte. Ah, medf\u00f8lende mennesker Zhuangwang der? Etter hvorfor tronen, vil b\u00f8ndene bli pakket \u00e5 trekke ut all hveten renske, vokse ut av feltene vil v\u00e6re gr\u00f8nn hvete gress, *pandora oslo*.\n\npandora oslo hvor han gikk, midnatt for \u00e5 h\u00f8re klagende rop ofte. Hui Mei kanalen eksisterer er bakover vann Conservancy utbyggere som oppviser stor inskripsjon, hvete ydmykt senket hodet, urbane og rurale stor fart mot integrering. Xiegu innsj\u00f8en sommer, at tre gitteret vinduene i hytta, Xiegu innsj\u00f8 som en engel hjemby, Xiegu innsj\u00f8en peak farget gr\u00e5tt hode, mens menn er alltid bevoktet \u00e5rets avling frukt. I den travle sesongen, de raskt gikk over til \u00e5 akseptere hveten regn d\u00e5pen. Og s\u00e5 er det alltid hopping hvete faller overalt, som ikke er urimelig, etterlot seg en rekke spor i luften India etter forferdelse. Midnight Zhuying vagt, hans sang poesi, er en stor h\u00e5nd kastet i bakken, og spurte: \"Hva har som sn\u00f8, gjennom et vindu rolig kj\u00f8lig, **pandora oslo** og b\u00f8nder \u00e5 kutte hvete fr\u00f8planter er konsentrert i et tomrom, vinden bl\u00e5ser, de elskende i \u00e5ret, er den evige Qiannian\\! Xiegu Lake Industrial Park, s\u00e5 p\u00e5 br\u00f8det til \u00e5 sove. \"The ordtak sier skj\u00f8nt litt overdrevet, er nok til \u00e5 gj\u00f8re verden mister farge, slik som \u00e5 oppn\u00e5 dette treske blir flate form\u00e5l. Deretter ruller over det flate omr\u00e5det helle litt vann, dette er hvor trist, bort til t\u00e5ke av myter, kunstferdig stablet bygget tre \u00e5r f\u00f8r flommen av f\u00f8lelser p\u00e5 den tiden, bare et steinkast rolig Chu, Pandora Armb\u00e5nd norge, gjensidig Fiskere svare, men kan ikke hjelpe f\u00f8lgende unna. Lin Jian gjennom col f\u00f8lte en f\u00f8lelse, litt lysere enn kj\u00e6rlighet, fra en rekke hvite akasie blomster Hyun flytting wafting mellom Hua Zi, *pandora oslo*.\n\npandora oslo den stadig skiftende ansikt Xiegu lake, den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen, sitar livet, s\u00e5 Jiaxiang. Kongen n\u00e5 bygge intensive tre skarpe, sparsom m\u00f8rk jord reist flere bygninger og himmelen er gr\u00e5 og svart, med den raske utviklingen av h\u00f8yt tempo i regionen inn i den moderne versjon, og stoppet. Holy regn ah\\! Uselvisk for alt dekket med et gasbind maske: Happy regn ah\\! Tick, bare ren klimprer p\u00e5 strengene av hennes lange gress, med stemmen til vanlige folk, bo i v\u00e5re hjerter. Forlate oss til \u00e5 verne minnet, flekkete langveisfra beundrer smil, luften igjen i atmosf\u00e6ren, bare en falsk alarm. Inntil n\u00e5 se felt av gylden hvete fr\u00f8plante, Pandora Ring norge, stein ser ut som Crouching Tiger, vokse ut av feltene vil v\u00e6re gr\u00f8nn hvete gress, **pandora oslo** noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse, jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert, enten det er nydelig peon, som en, habitat hjerte i evig kamp, la dem mot vind og regn, klare Lintan River b\u00f8lger stigende, alene mot natt disig fjellene, la vinden Dangqi mitt sl\u00f8r, hjerte og skyer habitat, men ble forbudt Guanci fremover, sliter med hengende blad og hell av dugg sl\u00e5tt til skorpen av depotet. Thriller hjerte i takskjegget fall, dag og natt for \u00e5 hengi seg til sanselige nytelser, rundt og rundt. V\u00e6ret er alltid som en liten varm, *pandora oslo*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b04bbbd-8a7f-48b6-ad0a-d68234408a85"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Norwich-Holiday-Inn-Norwich-City.311672.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:55Z", "text": "Beliggenhet\n\nHoliday Inn Norwich City har en sentral beliggenhet i Norwich, i g\u00e5avstand til Carrow Road og i n\u00e6rheten av Lion Wood. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Norwich Riverside Walk og Dragon Hall.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 150 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel) p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har badekar eller dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et treningssenter og gratis wi-fi.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n Excellent staff, couldn't be more helpful and location to Norwich City Football Club perfect\\! Breakfast and lunch also very good. Overall a bit expensive for a Travelodge on steroids. Lacked atmosphere and character, and for the money we paid I've stayed in better hotels.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb05594c-d750-4814-9437-876c4fbe4171"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Russland-fortsatt-kritiske-til-USAs-rakettskjold-215647b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:12Z", "text": "# Russland fortsatt kritiske til USAs rakettskjold\n\nRussland og USA st\u00e5r fortsatt langt unna hverandre i synet p\u00e5 et rakettskjold i Europa, sl\u00e5r president Dmitrij Medvedev fast.\n\nRusslands president m\u00f8tte l\u00f8rdag sin amerikanske kollega Barack Obama p\u00e5 sidelinjen under det \u00f8konomiske toppm\u00f8tet for Asia og Stillehavsregionen p\u00e5 Hawaii.\n\nBlant temaene de to diskuterte var USAs planer om \u00e5 bygge et rakettskjoldsystem i Europa.\n\n\u2014 Vi er enige om \u00e5 fortsette letingen etter mulige l\u00f8sninger, vel vitende om at vi st\u00e5r langt fra hverandre, sa Medvedev etter m\u00f8tet.\n\nRussland har gjentatte ganger tidligere advart amerikanerne mot \u00e5 gj\u00f8re alvor av sin plan om et rakettskjold for Europa og varslet om at det i s\u00e5 fall vil utl\u00f8se russiske mottiltak.\n\nUSA fastholder at rakettskjoldet er ment \u00e5 beskytte mot angrep fra land som Iran og Nord-Korea, noe russerne stiller seg tvilende til.\n\nMedvedev har tidligere truet med at Russland vil m\u00e5tte utvikle nye angrepsv\u00e5pen dersom USA og NATO st\u00e5r fast ved sine rakettskjoldplaner, og han har ogs\u00e5 truet med \u00e5 trekke Russland fra START-avtalen om atomnedrustning.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5580f3e3-c4a3-471f-b80c-a96277f1eca2"}
+{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/star-megado-7.5295/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:30Z", "text": "# Star Megado 7\n Travellingalf, 07. april 2016 \n \n \\#2\n \n3. \n \n > Noen som har en formening om hvor fort denne bli solgt ut? Er uten nett fra i morgen til tirsdag. Kan ikke risikere \u00e5 ikke f\u00e5 blitt med i \u00e5r ogs\u00e5. Ber til h\u00f8yere makter at den legges ut p\u00e5 salg fra tirsdag eller senere\n MadsVaHa, 07. april 2016 \n \n \\#4\n\n5. \n \n > MadsVaHa skrev:: \n > \n > > Noen som har en formening om hvor fort denne bli solgt ut? Er uten nett fra i morgen til tirsdag. Kan ikke risikere \u00e5 ikke f\u00e5 blitt med i \u00e5r ogs\u00e5. Ber til h\u00f8yere makter at den legges ut p\u00e5 salg fra tirsdag eller senere\n > Sist gang gikk det fort, men da var det en del resteplasser/folk som meldte avbud etc i ukene etterp\u00e5 s\u00e5 burde v\u00e6re mulighet \u00e5 f\u00e5 billett om man absolutt vil v\u00e6re med \")\n rkvalvaa, 07. april 2016 \n \n \\#5\n \n6. \n \n \\#10\n\n11. \n \n > He he. Godt man er klar for fest igjen. \n > \n > Vi kommer til \u00e5 kj\u00f8re forsalg f\u00f8r Amerikanerne her p\u00e5 forumet / Danmark og ogs\u00e5 v\u00e5rt naboforum Flyprat i \u00e5r igjen, men som dere sikkert vet har Insideflyerfamilien f\u00e5tt mange barn det siste \u00e5ret s\u00e5 det kommer nok til \u00e5 g\u00e5 raskere enn i fjor. Programmet og det som er inkludert i prisen (som er uendret) er mye hvassere. \n > \n > Vi er straks ferdige med programmet, men har noe juridisk som m\u00e5 mekkes f\u00f8r vi kan launche, starter en ny tr\u00e5d der man kan melde sin interesse da. \n > \n > Takker for t\u00e5lmodigheten. Og seri\u00f8st, save the date, denne m\u00e5 du ikke g\u00e5 glipp av.\n > \n tommy777, 07. april 2016 \n \n \\#11\n \n Bernd, SASDC8, Anton80 and 10 others like this. \n\n12. \n \n Tore, 07. april 2016 \n \n \\#12\n \n Travellingalf, Baldrick and rkvalvaa like this. \n\n13. \n \n > tommy777 skrev:: \n > \n > > He he. Godt man er klar for fest igjen. \n > > Vi kommer til \u00e5 kj\u00f8re forsalg f\u00f8r Amerikanerne her p\u00e5 forumet / Danmark og ogs\u00e5 v\u00e5rt naboforum Flyprat i \u00e5r igjen, men som dere sikkert vet har Insideflyerfamilien f\u00e5tt mange barn det siste \u00e5ret s\u00e5 det kommer nok til \u00e5 g\u00e5 raskere enn i fjor. Programmet og det som er inkludert i prisen (som er uendret) er mye hvassere. \n > > Vi er straks ferdige med programmet, men har noe juridisk som m\u00e5 mekkes f\u00f8r vi kan launche, starter en ny tr\u00e5d der man kan melde sin interesse da. \n > > Takker for t\u00e5lmodigheten. Og seri\u00f8st, save the date, denne m\u00e5 du ikke g\u00e5 glipp av.\n rkvalvaa, 07. april 2016 \n \n \\#13\n \n14. \n \n ### Baldrick *Cunning Planner*\n \n > Store forventninger n\u00e5\\! Dette blir spennende \u00e5 se\\! Damn, jeg gleder meg\\!\n Baldrick, 07. april 2016 \n \n \\#14\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb9a11b6-3f6a-4980-be9d-424ac7f2ca2e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Angrer-pa-at-hun-varslet-politiet-om-overgrep-578564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:31:46Z", "text": "# Angrer p\u00e5 at hun varslet politiet om overgrep\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:37\n\nPublisert: 02.mai.2011 18:44\n\n - \n \n Kvinnen som slo alarm om den n\u00e5 overgrepstiltalte politimannen, angrer p\u00e5 det, fortalte hun i vitneboksen i Moss tingrett mandag. FOTO: HANS O. TORGERSEN \n\n11 unge kvinner skal ha blitt utsatt for overgrep eller krenkende adferd fra politimannen, men hun som slo alarm, angrer p\u00e5 at hun gjorde det, fortalte hun mandag i rettssaken mot politimannen.\n\n**Tidligere artikler om denne saken:**\nHun legger nemlig ogs\u00e5 mye skyld p\u00e5 seg selv for noe av det som har skjedd, kom det frem under vitneprovet hennes i Moss tingrett.\n\nKvinnen, som n\u00e5 er i midten av 20-\u00e5rene, ringte politiet i januar 2010 og fortalte om det hun var blitt utsatt for. Etter en noen uker ble politimannen p\u00e5grepet og varetektsfengslet.\n\nMandag startet straffesaken mot politimannen. Kvinnen som slo alarm gikk som den f\u00f8rste i vitneboksen for \u00e5 forklare seg.\n\n**\u2014 Syntes du det var greit at det ble satt i gang etterforskning i denne saken, spurte forsvareren, advokat Oscar Ihleb\u00e6k.**\n\n\u2014 Nei. Jeg angret.\n\nI l\u00f8pet av etterforskningen fant Spesialenheten for politisaker flere andre kvinner som skal ha blitt utsatt for overgrep og krenkelser.\n\n**Etterforskerne fant kvinnene blant annet gjennom spor p\u00e5 politimannens telefon. Til sammen 11 kvinner figurerer i tiltalen som forn\u00e6rmet i saken.**\n\nKvinnen som slo alarm angrer alts\u00e5 tidsvis p\u00e5 at hun gjorde det. Det ble et tema for advokat Ihleb\u00e6k under hans eksaminering av kvinnen, en eksaminering som p\u00e5 et punkt ble s\u00e5 t\u00f8ff at dommeren avbr\u00f8t ham.\n\n## Insisterte p\u00e5 \u00e5 fortsette\n\nDommeren var p\u00e5 nippet til \u00e5 avslutte forhandlingene for dagen, men vitnet insisterte p\u00e5 at hun klarte \u00e5 fortsette og sa f\u00f8lgende til Ihleb\u00e6k:\n\n**- Jeg angrer hele tiden p\u00e5 at jeg tok den telefonen, og n\u00e5r du snakker s\u00e5nn til meg, s\u00e5 tenker jeg at det er jeg som har gjort noe galt, at det er jeg som er den stygge ulven. Jeg er ikke troverdig, sikkert fordi jeg er psykisk syk.**\n\nHun fikk detaljer fra sitt seksualliv brettet ut i retten, blant annet hvor mange menn hun har v\u00e6rt sammen med. Ogs\u00e5 hennes psykiatriske diagnose og hvilke medisiner hun bruker ble et tema.\n\n\n\nAdvokat Oscar Ihleb\u00e6k forsvarer den overgrepstiltalte politimannen. FOTO: HANS O. TORGERSEN\n\nHans O. Torgersen - Aftenposten\n\nKvinnen har selv blogget mye om det som har skjedd, noe advokat Ihleb\u00e6k ogs\u00e5 grep tak i. I f\u00f8lge ham har hun blogget s\u00e5 mye at det fyller flere hundre A4-sider. **\u2014 Hvordan er det \u00e5 sitte her?**\n\n\u2014 Det er ikke noe g\u00f8y, det er helt j\u00e6vlig.\n\n**- Men hvorfor skriver du s\u00e5 \u00e5pent om dette i bloggen din?**\n\n\u2014 Jeg vil at folk skal forst\u00e5 at det er t\u00f8ft, innerst inne vet jeg at det var riktig \u00e5 fortelle det til noen.\n\n## S\u00f8kte oppmerksomhet fra menn\n\nKvinnen fors\u00f8kte i retten \u00e5 forklare hvorfor hun har hatt s\u00e5 mange menn. Bakgrunnen var at selvtillitten hennes forsvant da hun p\u00e5 grunn av en skade m\u00e5tte slutte med idretten hun var god i.\n\n\u2014 Jeg gikk fra \u00e5 f\u00f8le at jeg var noe til ikke \u00e5 v\u00e6re noe som helst. Ved \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet, n\u00e5r noen sa jeg var \u00abdeilig\u00bb, s\u00e5 f\u00f8lte jeg meg deilig i fem minutter i hvert fall.\n\nOm sitt forhold til den tiltalte politimannen, forklarte hun blant annet:\n\n**- Jeg f\u00f8lte at han brydde seg om meg, og det var veldig godt. Jeg f\u00f8lte at han var oppriktig interessert i meg.**\n\n\u2014 Det var en t\u00f8ff tid for meg, og det \u00e5 ha en som jeg f\u00f8lte brydde seg, det var veldig stort. Det var ingen andre voksne der.\n\nKvinnens bistandsadvokat, Kristin Berglund, var den siste som stilte sp\u00f8rsm\u00e5l mot slutten av f\u00f8rste del av vitneprovet.\n\n\n\nF.v. bistandsadvokat Kristin Berglund, etterforsker Camilla Nilsson i Spesialenheten for politisaker og aktor, juridisk r\u00e5dgiver Guro Gl\u00e6rum Kleppe i Spesialenheten. FOTO: HANS O. TORGERSEN\n\nHans O. Torgersen - Aftenposten\n\n\u2014 Jeg jakter alltid etter en bekreftelse p\u00e5 at jeg er bra nok. Eneste m\u00e5ten jeg har klart \u00e5 f\u00e5 det, etter at jeg sluttet med (idretten hun drev med, red.anm.) er n\u00e5r det gjelder menn. **- Du har valgt \u00e5 si ja til sex. Hva har du tenkt inni deg?**\n\n\u2014 Jeg har gr\u00e5tt inni meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba5ff38-4af6-49a9-8188-0209b5f0890a"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/komponenter/arets-stiligste-kalender", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:16Z", "text": "\n\n# \u00c5rets stiligste kalender\n\nUsl\u00e5elig kombinasjon av nydelig skrivebordsbakgrunn og nyttig kalender for 2010.\n\nArno Vaa\n\nPublisert: tirsdag 19. januar 2010, kl.10:00 Endret: 19. januar 2010, kl.10:00\n\n - \n\nApples operativsystemer har en meget god tradisjon, nemlig at de ved installasjon inneholder et vell av artistisk og estetisk vellykkede skrivebordsbakgrunner som man kan velge mellom.\n\nFotografen Kristopher Grunert har likevel klart \u00e5 forbedre disse ved p\u00e5 en enkel m\u00e5te \u00e5 lage m\u00e5nedskalendere ut av tolv av sine egne bilder. Vakkert\\!\n\n## **Digital eller fysisk versjon?**\n\nGrunert tilbyr for gratis nedlasting en pakke med tolv m\u00e5nedlige bilder som man enkelt kan gj\u00f8re om til skrivebordsbakgrunn ved \u00e5 h\u00f8yreklikke de og velge *Angi skrivebordsbilde*. Gjenta m\u00e5nedlig.\n\nBildene er vakre \u00e5 se p\u00e5 i seg selv, og de som \u00f8nsker kan ta kontakt med Grunert og bestille en fysisk bord-utgave av kalenderen.\n\n## Timeglassets forbannelse\n\nKOMMENTAR: Opplevelser st\u00e5r sentralt hos alle. Brukeropplevelser synes derimot ikke \u00e5 v\u00e6re prioritert. De som ikke gj\u00f8r noe med det, vil tape kampen om kundenes gunst.\n\n## Serversesong hos Intel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcebae8a-fd4d-4d96-a142-280ec4b918a7"}
+{"url": "http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/3_desember_2011/smaanytt/biologstilling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:47Z", "text": "# 112 s\u00f8kte p\u00e5 ledig biologstilling ved \u00d8KOKRIM\n\nDen ledige stillingen som biolog ved Milj\u00f8krimavdelingen ble tidligere i h\u00f8st utlyst som en 100 prosent fast stilling. Ved s\u00f8knadsfristens utl\u00f8p hadde det meldt seg hele 112 s\u00f8kere. \u00d8KOKRIM er ferdig med intervjurunden og h\u00e5per en person blir ansatt f\u00f8r jul. Milj\u00f8krim kommer tilbake til med presentasjon i neste nummer.\n\n \nSist oppdatert 21/12/2011 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f354ad7-b2cc-4c10-abc3-7de38bc521f8"}
+{"url": "https://www.bangerhead.no/shiseido-urban-enviroment-uv-protective-cream-spf-3050-ml-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:55Z", "text": "# Shiseido \n**Shiseido Urban Enviroment UV Protective Cream SPF 30(50 ml)**\n\nOm produktet *B014777* \n\nEn fj\u00e6rlett solkrem til daglig bruk som gir eksepsjonell hydrering og beskytter mot ytre p\u00e5virkninger som for eksempel UV-str\u00e5ler, t\u00f8rrhet og luftforurensning for en vakker og sunn hud. Beskytter effektivt huden mot skadelige UVA/UVB-str\u00e5ler som for\u00e5rsaker aldring. Gir langvarig fuktighet og er usynlig p\u00e5 huden. Kan brukes som en makeup base. Fjernes med din daglige rens.\n\n| | |\n| ---------- | ---- |\n| St\u00f8rrelse: | 50ml |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb6c07ab-6661-4be6-abe5-13192c1de965"}
+{"url": "http://norskeinteriorblogger.blogspot.com/2012/02/premier-varvegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:46Z", "text": "## onsdag 15. februar 2012\n\n### Premier V\u00e5rvegg\n\n \nDenne gangen er det RBI INTERI\u00d8R som leverer f\u00f8rstepremien. De har alt av ferdige og fikse l\u00f8sninger n\u00e5r en skal pusse opp. Smartpanel i alle varianter (jeg har pr\u00f8vd meg p\u00e5 slett smartpanel\\!), kj\u00f8kkenflispanel, baderomspanel, lister osv. I tillegg har de to-die-for Saga parkett som du kan f\u00e5 i ekstra store planker. Sikle, sikle, hehe. Laminat fins ogs\u00e5 i alle fasonger. Du kan velge i hele sortimentet til RBI. Premien leveres ut gjennom FARGERIKE, slik at alle skal kunne f\u00e5 tak i gevinsten ganske n\u00e6rt der en bor. Uansett hvor ferdig huset er, er det alltids et sted en trenger litt fiff p\u00e5 1-2-3? \n \nRE-USE er helt ferske\\! S\u00e5 ferske at nettbutikken enda ikke har \u00e5pnet, men vi er s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 gi bort produkter allerede f\u00f8r lanseringen. JIAHUU\\! \n \nBente Gabrielsen Mesinele heter designeren bak Re-use, som lager helt unike produkter i Tunisia. Vi syns det er kult n\u00e5r en kan bruke gamle teknikker p\u00e5 nytt. Glasstrassen settes p\u00e5 for h\u00e5nd\\! Jepp. Hver eneste lille perle. Flisene kan brukes over alt, men ikke i v\u00e5tsone. I butikken f\u00e5r en ogs\u00e5 figurer med glasstrass og fantastisk pels. Love, love, love it. \n \nLikte du layouten denne gangen? Jeg finner s\u00e5 mye inspirasjon inne hos DESIGNLOVEFEST, og pr\u00f8vde meg p\u00e5 et av hennes fantastiske boards. Solveig\n\n#### 15 kommentarer:\n\n\n\n\n\nRenates hj\u00f8rne sa...\n\nS\u00e5 flotte premier :) \n \nKlem fra Renate\n\n 15. februar 2012 kl. 14.48 \n\n \n\nHuset p\u00e5 h\u00f8yden sa...\nJa, flotte premier\\!\\!\n\n 15. februar 2012 kl. 15.25 \n 15. februar 2012 kl. 15.48 \n\n\n\n\n\nHar en dr\u00f8m... sa...\n\nHuhuuu, liker premiene ja:) \nHer er det b\u00e5de soverom og kj\u00f8kken som trenger oppussing, hehe:) \n \nS\u00e5 kule de perleflisene var\\!\\!\n\n 15. februar 2012 kl. 16.35 \n\n\n\n\n\nTove \\`blogg verden sa...\n\nKjempe flotte premier :) \nHeldig de som vinner\\!\\! \nKlem Tove\n\n 15. februar 2012 kl. 16.35 \n\n\n\n\n\nKristin sa...\n\nWow for noen flotte premier\\! Stilig stilig\\!\\!\\! \nKlem fra Kristin\n\n 15. februar 2012 kl. 17.35 \n\n\n\n\n\nHege Sletsj\u00f8e Morris sa...\n\nS\u00e5 flotte premier\\! Digger flisene\\! \nklem Hege\n\n 15. februar 2012 kl. 17.49 \n\n\n\n\n\nmarie sa...\n\nDet tregulvet skulle jeg gjerne vunnet. \\*skuler p\u00e5 slitt parkett\\*\n\n 15. februar 2012 kl. 18.03 \n\n\n\n\n\nBodil sa...\n\nFlotte premier\\!\\!\n\n 15. februar 2012 kl. 18.56 \n\n\n\n 16. februar 2012 kl. 12.07 \n\n\n\n\n\nManuela - Mrs Hardy sa...\n\nfinfine premier, og den layouten m\u00e5 jeg sjekke ut\\! \ntakk for tips :)\n\n 16. februar 2012 kl. 12.37 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37c5f3c1-efdc-4090-aad7-713427de8523"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-lokale/157970", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:14Z", "text": "# Anbud Oppussing av lokale \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. Juli 2011\n\nProduksjonslokale ca 220m2 skal gj\u00f8res om til kontorlokale. \nTakplater i nedsenket tak m\u00e5 st\u00f8vsuges. Takh\u00f8yde ca 4m. Betongvegger m\u00e5 st\u00f8vsuges og males. P\u00e5 betonggulv skal det legges laminat. \nDet m\u00e5 legges frem kabler for data og telefon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17c99fd5-3a39-4ea2-9454-71a75d04ef83"}
+{"url": "http://billitone.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:40Z", "text": "## N\u00e5 har jeg kj\u00f8pt nye dekk\n\nApril 12, 2012\n\nN\u00e5 har jeg kj\u00f8pt nye dekk p\u00e5 www.byttdekk.com, og jeg m\u00e5 si det f\u00f8les veldig godt for dem var veldig hyggelig og bilen min ser ut som ny med de nye dekkene, og jeg fikk en veldig god pris for dem ogs\u00e5 og det var mye billigere enn hva jeg hadde forventet at det ville koste s\u00e5 det var veldig bra fordi jeg trenger \u00e5 spare s\u00e5 mye penger som mulig f\u00f8r ferien fordi jeg har ferie snart, og da jeg har lyst til \u00e5 reise utenlands fordi det var s\u00e5 lenge siden jeg gjorde det sist, og jeg ser ser virkelig frem til \u00e5 g\u00e5 ut av landet n\u00e5 som det har v\u00e6rt s\u00e5 kaldt s\u00e5 lenge. S\u00e5 jeg tenkte \u00e5 dra p\u00e5 en liten bilferie i landet og s\u00e5 det er flott \u00e5 ha nye dekk p\u00e5 bilen n\u00e5r du skal l\u00f8pe s\u00e5 langt og det er meg n\u00e5.\n\n## Gulladam kj\u00f8per gull\n\nFebruary 28, 2012\n\nHar funnet et selskap her i Norge som kj\u00f8per gull til veldig gode priser. Jeg har testet noen av disse selskapene f\u00f8r, men p\u00e5 gulladam.no f\u00e5r du virkelig gode priser\\! Det kan jeg anbefale\\!\n\n## Jeg glemte \u00e5 \u2026\n\nFebruary 27, 2012\n\nN\u00e5 virker det som jeg skrudd opp igjen. Det skjer for \u00e5 v\u00e6re det faktum at jeg ville ha kj\u00f8pt billetter til en konsert som meg og noen venner lenge planlagt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. For annen merkelig grunn, falt det p\u00e5 pulten min for \u00e5 tilrettelegge for disse billettene. Jeg har \u00e6rlig talt vanskelig for \u00e5 forestille seg hvordan mine venner egentlig tenkte da de bestemte jeg var best egnet til \u00e5 utf\u00f8re denne oppgaven. Men det betyr lite n\u00e5. Jeg har rett og slett glemt, eller jeg glemte grunn tunge arbeidsmengder og lite annet av \u00e5 f\u00e5 noen ganske tidlig og har bare ikke tenkt p\u00e5 det f\u00f8r n\u00e5, nylig da jeg fant ut at billetter til selve konserten er helt utsolgt. Dette er ikke bra. Alt jeg vil er egentlig ikke svikte mine venner. S\u00e5 hva er igjen likevel? Det m\u00e5 v\u00e6re noen som selger plater i det alternative, m\u00e5 det bare v\u00e6re.\n\n M\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff659ecd-a8e8-4bbb-a196-d9fa412e138c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Raymond_Barre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:30Z", "text": "Raymond Barre p\u00e5 Commons\n\n**Raymond Barre** (f\u00f8dt den 12. april 1924 i Saint-Denis, R\u00e9union, d\u00f8d 25. august 2007 i Paris) var en fransk sentrum-h\u00f8yre politiker og \u00f8konom. Han var statsminister under president Val\u00e9ry Giscard d'Estaing fra 27. august 1976 til 13. mai 1981.\n\nRaymond Barre var professor i \u00f8konomi ved Institutt for politiske studier i Paris.\n\nFra 1959 til 1962, var han stabsleder for Jean-Marcel Jeanneney, minister for industri og handel i regjeringen til Jacques Chaban-Delmas. I 1967 ble han av president Charles de Gaulle valgt til vise-president for Europakommisjonen. Han bodde i Brussel frem til 1972. I januar 1976 ble han handelsminister.\n\n27\\. august 1976 ble han utnevnt av president Val\u00e9ry Giscard d'Estaing til statsminister og handelsminister. Han er den eneste som har hatt begge disse posisjoner under den femte franske republikk. Han forlot stillingen som handelsminister i 1978, men fortsatte som statsminister inntil 13. mai 1981, etter at Val\u00e9ry Giscard d'Estaing tapte presidentvalget i 1981.\n\nSom leder av regjeringen, stod han overfor en konflikt som splittet det konservative parlamentariske flertallet mellom \u00abGiscardianerne\u00bb og \u00abGaullistene\u00bb (*Rassemblement du Peuple Fran\u00e7ais \u2013 RPF*). De sistnevnte ble ledet av Jacques Chirac.\n\nDessuten ble han konfrontert med en \u00f8konomisk krise, der han igangsatte tiltak for \u00e5 bremse inflasjonen, redusere de offentlige utgiftene og foreta industriell omstrukturering. I denne forbindelse kom han i konflikt med fagforeningene.\n\nEtter sin avgang som statsminister, ble han valgt inn i parlamentet som nestleder av det sentrum-h\u00f8yre orienterte partiet Union pour la D\u00e9mocratie Fran\u00e7aise (UDF). Han stilte som presidentkandidat for UDF under presidentvalget i 1988, men r\u00f8k ut av f\u00f8rste runde etter \u00e5 ha havnet p\u00e5 tredje plass bak sosialdemokraten Fran\u00e7ois Mitterrand og den konservative Jacques Chirac. Raymond Barre var medlem av parlamentet inntil 2002. Fra 1995 til 2001 var han borgermester av Lyon.\n\nDen 11. april 2007 ble Raymond Barre overf\u00f8rt til Val-de-Gr\u00e2ce milit\u00e6rsykehus i Paris fra et sykehus i Monaco, etter et hjerteinfarkt.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4084c6cd-eacb-4f17-9dea-b424739e7666"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/44521/denne-er-jenta-er-tolv-ar-og-tatovor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:51Z", "text": "# Denne er jenta er tolv \u00e5r og tatov\u00f8r\n\nJa, det er ekte.\n\nTemaer :\n\ntattoo tatovering jente thailand Amat\u00f8rvideo\n\n\n\nAv Ola Solheim\n\n Mandag 20.10.2014, kl. 12:41 \n\nI Thailand er det en tolv \u00e5r gammel jente som jobber som profesjonell tatov\u00f8r.\n\nJenta har selv dekke hele venstre armen med blekk, i et s\u00e5kalt \u00absleeve\u00bb.\n\nMannen i stolen ser ikke ut til \u00e5 ha noe imot at det er en tolv\u00e5ring som tegner med blekk p\u00e5 ryggen hans.\u00a0\n\nVideoen skaper n\u00e5 store reaksjoner. Jenta blir hyllet for sine ferdigheter, men flere syns det er forkastelig at en s\u00e5 ung person f\u00e5r holde p\u00e5 med dette.\n\n ## Knapt noe menneske har endret utseendet s\u00e5 mye\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8462520e-e424-4c42-a5eb-e9dbfba4d14a"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/rekord-i-flysikkerhet/326603", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:22Z", "text": "\n\n# Rekord i flysikkerhet\n\n - Tore Stensvold\n - Stein Bekkevold\n - samferdsel2\n - 5\\. jan. 2005 - 08:12\n\n2004 ble et rekord\u00e5r n\u00e5r det gjelder sikkerheten i luftfarten: 26 ulykker og 425 d\u00f8dsfall.\n\nFlyselskap som American Airlines, Lufthansa, United, SAS, British Airways og Japan Air Lines fl\u00f8y knirkefritt.\n\nDet har ikke v\u00e6rt flyulykker med d\u00f8delig utgang - dersom vi ser bort fra terroraksjonen 9/11 i New York for tre \u00e5r siden - siden American Airlines' Airbus A300 styrtet p\u00e5 Long Island utenfor New York City den 22.12.01.\n\nF\u00f8r denne ulykken inntraff SAS' katastrofe p\u00e5 Linate-flyplassen ved Milano den 8.10.01.\n\nLufthansa har ikke hatt et passasjerd\u00f8dsfall siden 11.9.93 i Polen, da en Airbus A320 kr\u00e6sjet og to om bord d\u00f8de.\n\nSingapore Airlines har ikke hatt d\u00f8dsulykke siden 31.10.00 da en Boeing 747 kj\u00f8rte inn i anleggsutstyr p\u00e5 en lukket rullebane p\u00e5 Taiwan.\n\nBritish Airways m\u00e5 v\u00e6re verdens sikreste: Den siste d\u00f8dsulykken de hadde var den 10.9.76, da en Trident kr\u00e6sjet i Kroatia og alle 63 om bord ble drept.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41bc80a1-09f0-477e-9c18-5ab69cedf92b"}
+{"url": "http://docplayer.me/100484-Naeringsliv-og-natursyn-en-visjon-om-et-naeringsliv-basert-pa-dypokologiske-verdier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:48Z", "text": "**Download \"N\u00e6ringsliv og natursyn. En visjon om et n\u00e6ringsliv basert p\u00e5 dyp\u00f8kologiske verdier.\"**\n\n - ** Jonathan Aamodt\n## **Transkript\n\n1 hehabstract. Menneskenes natursyn har endra seg gjennom tidene. V\u00e5rt syn p\u00e5 naturen preger selvsagt v\u00e5re handlinger overfor den. Denne utredninga fokuserer p\u00e5 hvordan mennesker som jobber i n\u00e6ringslivet, forholder seg til naturen. St\u00f8rstedelen av oppgaven er imidlertid av normativ karakter: Hvordan b\u00f8r n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer handle i forhold til naturen, for fullt og helt \u00e5 ta ansvar for den? For \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, st\u00f8tter forfatteren seg til filosof Arne N\u00e6ss. Han har utvikla \u00f8kosofi T og ideene til den dyp\u00f8kologiske bevegelsen. Her er det sentralt at alt liv har egenverdi, det vil si verdi i seg selv uavhengig av nytten det eventuelt m\u00e5tte ha for mennesker. 1\n\n\n\n2 Forord. Jeg liker \u00e5 vandre i ulike naturtyper. Turer p\u00e5 fjellet gir perspektiv og oversikt. I skogen blir det rom for det n\u00e6re og for ettertanke. P\u00e5 havet strekker man seg mot det ukjente og uendelige. For meg har denne oppgaven blitt ei vandring gjennom ulike landskapstyper. Fjellturene har gitt meg oversikt over n\u00e6ringslivets, dyp\u00f8kologiens og \u00f8kosofi Ts mangfoldige verdener. Skogsturene har gitt meg n\u00e6rmere innblikk i disse verdenes detaljer. P\u00e5 fjellet og i skogen har sekken min blitt fylt med tanker, f\u00f8lelser, ideer og holdninger. Disse har jeg tatt med meg ut p\u00e5 havet. \u00d8nsket var \u00e5 ankre opp et sted der n\u00e6ringslivet har tatt inn over seg dyp\u00f8kologiens og \u00f8kosofi Ts premisser. N\u00e5r man beveger seg p\u00e5 til dels ukjente steder, er det betryggende \u00e5 kunne st\u00f8tte seg til gode r\u00e5d fra kjentfolk. Ved Norges Handelsh\u00f8yskole er det ikke mange som har g\u00e5tt \u00f8kofilosofienes veg. Derfor var jeg heldig som fikk samarbeide med kjentmann p\u00e5 omr\u00e5det, Knut J. Ims. Han tok p\u00e5 seg veilederansvaret, og fortjener stor takk for m\u00e5ten han tilrettela turene mine p\u00e5. Da gjenst\u00e5r det bare \u00e5 \u00f8nske velkommen til reiseskildringer fra utfordrende, men givende turer\\! 2\n\n\n\n\n\n6 Innledning Presentasjon av tema. N\u00e6ringsliv og natursyn, hva har disse med hverandre \u00e5 gj\u00f8re? Er ikke n\u00e6ringsliv noe konkret og h\u00e5ndfast som vi alle m\u00e5 forholde oss til? Og er ikke natursyn noe svevende greier som bare grublende og filosoferende friluftslivsfolk bryr seg med? I denne utredninga vil jeg presentere dagens n\u00e6ringsliv i et \u00f8kofilosofisk perspektiv. Jeg vil ogs\u00e5 legge fram et forslag til hvordan n\u00e6ringsliv og naturvennskap kan g\u00e5 h\u00e5nd i h\u00e5nd. H\u00e5pet mitt er at n\u00e6ringslivet i f\u00f8lge med et reflektert natursyn, vil endre kurs, og bli naturvennlig. VI HAR GLEMT Vi har glemt \u00e5 b\u00f8ye oss for et tre, sp\u00f8rre hvordan det tok det siste lynnedslaget, glemt \u00e5 samtale med gresset, med edderkopper og pissmaur. Glemt \u00e5 la barn bel\u00e6re oss, glemt \u00e5 lytte til v\u00e5re nattlige dr\u00f8mmer, glemt \u00e5 lytte til Fortelleren som sitter der under treet med fjerne \u00f8yne og varme hender. Selv en spurv som faller til jorden forteller litt om deg og meg og alt omring oss. Harald Sverdrup 6\n\n\n\n7 Bakgrunn for valg av tema. Siden jeg begynte p\u00e5 sivil\u00f8konomstudiet i 1998, har jeg f\u00f8lt at premissene for hva vi som sivil\u00f8konomer skal jobbe mot, er gitt. Det er lite rom for sp\u00f8rsm\u00e5l om form\u00e5l og mening. Profittmaksimering er n\u00f8kkelordet, og de fleste av fagene oppleves som verkt\u00f8y for \u00e5 oppn\u00e5 solide \u00f8konomiske overskudd. Hva er det egentlig vi strever etter, tenker jeg. P\u00e5 hvilken m\u00e5te og for hvem er profitt \u00f8nskelig? For de av oss som har det \u00f8konomisk godt, kan h\u00f8y materiell velferd realiseres. Problemet er bare at vi som var s\u00e5 heldige \u00e5 trekke gode nummer i velferdsk\u00f8en 1, lever p\u00e5 en m\u00e5te som g\u00e5r ut over mennesker som lever andre steder p\u00e5 jorda og mennesker som kommer etter oss. Vi bruker ressurser som ikke er uendelige. Like problematisk er det trolig at vi ogs\u00e5 \u00f8delegger for andre levende vesener. Med den vestlige verdens enorme forbruk, \u00f8delegges \u00f8kosystemene. Naturen har blitt taper som f\u00f8lge av menneskelige handlinger. Det som gj\u00f8r situasjonen s\u00e6rlig kritisk er: Opphopningen av eksponentialt tiltagende, tiln\u00e6rmelsesvis eller totalt irreversible milj\u00f8forringelser eller \u00f8deleggelser fremkalt ved en dypt forankret materiell produksjons- og forbruks-ideologi og praksis. (N\u00e6ss, 1999, s. 5) Jeg slutter meg til N\u00e6ss tilstandsrapport som sier at vi ikke blindt kan fortsette i samme spor som f\u00f8r. Vi m\u00e5 ta ansvar og gj\u00f8re valg som vi kan st\u00e5 inne for\\! Da denne utredninga begynte \u00e5 n\u00e6rme seg avslutningsfasen, la Worldwatch fram sin \u00e5rlige rapport State of the World eller Jordas tilstand, som den heter p\u00e5 norsk. Denne respekterte, uavhengige forsknings- og informasjonsorganisasjonen har som hovedm\u00e5l \u00e5 dokumentere l\u00f8sninger p\u00e5 hvordan vi kan skape en b\u00e6rekraftig, milj\u00f8vennlig \u00f8konomi. I \u00e5r er denne rapporten for f\u00f8rste gang spesielt fokusert p\u00e5 forbruksproblematikken og overforbruket i den vestlige verden (Worldwatch Institute, 2004). 1 John B. Rawls beskriver i A Theory of Justice (1971) hvordan menneskenes tilv\u00e6resle bestemmes av hvor de tilfeldigvis blei f\u00f8dt. 7\n\n\n\n8 Det enorme forbruket v\u00e5rt kan sees p\u00e5 som ei erstatning for dypere verdier som religion, familie og fellesskap (ibid). Med de alvorlige og uoverskuelige konsekvensene dette substituttet har, m\u00e5 vi s\u00f8ke andre omr\u00e5der for \u00e5 dekke de virkelige verdiene og behovene Form\u00e5l med oppgaven. I denne utredninga \u00f8nsker jeg \u00e5 peke p\u00e5 at n\u00e6ringslivet faktisk st\u00e5r i et forhold til naturen, og at de menneskene som er en del av n\u00e6ringslivet, dermed b\u00f8r v\u00e6re sitt syn p\u00e5 naturen bevisst. Naturen er s\u00e5rbar for m\u00e5ten vi behandler den p\u00e5. Vi b\u00f8r ikke leve uten tanken p\u00e5 hvordan vi p\u00e5virker naturen. \u00d8kologien forteller oss at inngrep som enkeltvis kan virke sm\u00e5 og uskyldige, kan ha store konsekvenser. Vi lever i dag fjernt fra det idealsamfunnet som skisseres i denne utredninga. For enkelte kan den filosofien jeg legger fram, virke utopisk. Like fullt mener jeg at den er viktig. Selv om vi i dag svever i h\u00f8y hastighet p\u00e5 v\u00e5r natur\u00f8deleggende forbrukskarusell, er ikke det i seg selv god nok grunn til \u00e5 fortsette i samme tempo. Forskning viser at jorda har 1,9 hektar produktivt land per person til produksjon av ressurser og assimilering av avfall (Worldwatch Institute, 2004). I dag bruker vi i gjennomsnitt 3,2 hektar produktivt land til disse form\u00e5lene. Vi i den vestlige verden drar opp dette gjennomsnittet med v\u00e5re 9,7 hektar. Det \u00f8kologiske fotsporet v\u00e5rt er enormt. Allerede p\u00e5 slutten av 1970-tallet oversteig vi jordas b\u00e6reevne (ibid). Disse tallene fokuserer p\u00e5 hvor langt vi kan strekke grensen. Visjonen i denne utredninga er at vi b\u00f8r redusere forbruket til et niv\u00e5 langt under den estimerte grensen. Det er ikke et m\u00e5l i seg selv \u00e5 forbruke mest mulig. Dessuten kan vi ikke vite sikkert om jorda p\u00e5 lang sikt vil ta skade av at vi i gjennomsnitt bruker 1,9 hektar produktivt land per person. M\u00e5lene i den filosofien jeg presenterer, er ambisi\u00f8se. P\u00e5 kort sikt er de muligens urealistiske? N\u00e5r jeg mener at ei sivil\u00f8konomutredning innen dette temaet er viktig, er det fordi jeg h\u00e5per den skal inspirere til bevisste valg i forhold til naturhensynet. I tillegg mener jeg at et hvert steg p\u00e5 vegen mot dette naturvennlige m\u00e5let, vil v\u00e6re en bevegelse i riktig retning. 8\n\n\n\n9 Jeg h\u00e5per denne oppgaven skal bli inkarnasjonen og systematiseringa av tanker og f\u00f8lelser jeg lenge har hatt i forhold til n\u00e6ringslivet. Blir den det, har den bidratt til \u00e5 bevisstgj\u00f8re meg og forh\u00e5pentligvis eventuelle lesere, p\u00e5 den rollen man som n\u00e6ringslivsakt\u00f8r og konsument har i den store sammenhengen. \u00d8nsket er at flere skal innse at det er p\u00e5 tide \u00e5 gi utviklinga ny retning Bakgrunnen min. Mye av inspirasjonen til denne oppgaven henter jeg fra filosof og fjellklatrer Arne N\u00e6ss. Hans tanker har fascinert meg lenge, men det er f\u00f8rst de siste tre \u00e5rene jeg har blitt bedre kjent med hans filosofi. I denne perioden har jeg v\u00e6rt student ved H\u00f8gskolen i Telemark, og faget har v\u00e6rt friluftsliv, natur- og kulturveiledning. Som veileder i friluftsliv og som naturelsker, blir innfallsvinkelen til temaet farga av dette. Utgangspunkete mitt kan sies med friluftslivsveiledningas far, Nils Faarlund, sine ord: Glad i natur, skaper vern om natur (Faarlund, 1973). N\u00e5r en st\u00e5r der ute i villmarka og kjenner hvor utrolig glad man er i den frie naturen, f\u00f8les det vondt \u00e5 vite at man er del av en natur\u00f8deleggende hverdag. Samtidig er det gledelig n\u00e5r en klarer \u00e5 dreie levem\u00e5ten sin litt i naturvennlig retning. Hva skal vi med alle de materielle godene? Skaper det ikke bare masse bryderi \u00e5 eie en hel haug? Tenk s\u00e5 deilig det hadde v\u00e6rt \u00e5 ha f\u00e5 ting \u00e5 passe p\u00e5. Da kunne man sette mer pris p\u00e5 det man hadde. Samtidig kunne man konsentrert seg om andre gleder, for eksempel venner, familie, gleden ved \u00e5 oppleve og \u00e5 v\u00e6re til stede der man faktisk er. Arne N\u00e6ss har oppsummert disse tankene, og oppfordrer folk til \u00e5 leve et rikt liv med enkle midler. Med dette mener N\u00e6ss \u00e5 ha evnen til \u00e5 kjenne p\u00e5 den ekte gleden som finnes n\u00e5r man opplever sm\u00e5 hendelser som travle forbruksmennesker overser (N\u00e6ss, 1998, 1999, 1999:2). 9\n\n\n\n10 TINGENES TYRANNI Livsfilosofisk gruk. Jeg g\u00e5r og g\u00f8r orden i ting, som jeg mente tilh\u00f8rte mig -. Midt i mit slid, ved et tankespring, s\u00e6ttes et dystert problem i sving: Ejer jeg dem eller ej? - Sandheden ligger vil der omkring, at ejer du mere end 8 ting, s\u00e5 ejer tingene dig. Piet Hein 1.1. Avgrensning og utdypning av tema. Til n\u00e5 har jeg formulert meg i generelle termer. I skj\u00e6ringspunktet mellom n\u00e6ringsliv og naturvennskap, er det mye interessant og viktig man kan ta for seg. P\u00e5 grunn av rammene til denne oppgaven, m\u00e5 jeg imidlertid vende kikkerten mot deler av landskapet, og zoome. Fordelen er at jeg f\u00e5r med meg detaljene av utsnittene. Ulempen kan v\u00e6re at helheten er mer enn summen av delene. Dermed kan de delene jeg velger ut, miste betydningsfulle elementer. Hovedtemaet mitt er n\u00e6ringslivet sett fra en naturfilosofisk synsvinkel. Jeg vil presentere et helhetssyn som er b\u00e5de omfattende og detaljrikt. For \u00e5 begrense meg, velger jeg \u00e5 fokusere p\u00e5 de delene av helhetssynet som har spesiell betydning for n\u00e6ringslivet. Jeg plukker ut elementer som kan gi svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l jeg gjennom studiet har stilt meg. 10\n\n\n\n11 Problemstilling. De tr\u00e5dene jeg til n\u00e5 har trukket i, h\u00e5per jeg kan spinnes sammen til \u00e5 gi svar p\u00e5 f\u00f8lgende problemstilling: Hvordan tenker, f\u00f8ler og handler mennesker - som er en del av n\u00e6ringslivet - i forhold til naturen? Og hvordan b\u00f8r disse menneskene tenke, f\u00f8le og handle for virkelig \u00e5 ta hensyn til naturen? Den f\u00f8rste og deskriptive delen av problemstillinga vil jeg unders\u00f8ke ved hjelp av aktuell litteratur, og p\u00e5 bakgrunn av egne observasjoner og mi tolkning av disse. Innen rammene for oppgaven har jeg ikke intervjua mennesker som er akt\u00f8rer i n\u00e6ringslivet. Den andre delen av problemstillinga blei til p\u00e5 grunn av egne tanker, f\u00f8lelser, opplevelser og vurderinger. Disse vil derfor v\u00e6re viktige. For \u00e5 gi analysen og tolkninga tyngde, baseres utredninga i stor grad p\u00e5 \u00f8kofilosofisk og dyp\u00f8kologisk litteratur Aktuell litteratur p\u00e5 omr\u00e5det. Mitt anliggende med denne utredninga, er \u00e5 f\u00e5 fram syn p\u00e5 n\u00e6ringslivet der naturen blir tatt p\u00e5 alvor. Prim\u00e6rt vil jeg bruke Arne N\u00e6ss \u00f8kofilosofiske hovedverk, \u00d8kologi, samfunn og livsstil, som f\u00f8rste gang kom ut i Arne N\u00e6ss og hans tanker har fascinert og inspirert meg siden m\u00f8tet med hans Livsfilosofi i Thomas Hylland Eriksen sier dette om Arne N\u00e6ss og hans \u00d8kologi, samfunn og livsstil : Til forskjell fra de fleste b\u00f8ker innen feltet, befatter den seg ikke prim\u00e6rt med dagsaktuelle problemer, men prinsipielle etiske og kunnskapsteoretiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Den representerer dessuten et ambisi\u00f8st fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 utvikle et filosofisk system, en helhetstenkning og et verdensbilde som er basert p\u00e5 en \u00f8kologisk forst\u00e5else av verden 11\n\n\n\n12 og menneskets plass i den. (Innledende essay av Thomas Hylland Eriksen, sitert N\u00e6ss, 1999) Det kunne v\u00e6rt interessant \u00e5 fordype seg i annen litteratur p\u00e5 omr\u00e5det. Rachel Carson, E. F. Schumacher, Amartya Sen, Sigmund Kval\u00f8y Setereng, Hjalmar Hegge og mange andre har viktige perspektiver i forhold til problemstillinga. Det samme har Spinoza og Gandhi. De sistnevnte har v\u00e6rt inspirasjonskilder for N\u00e6ss, og blir s\u00e5ledes en indirekte del av denne rapporten. Oppgavens omfang setter begrensninger som gj\u00f8r at jeg velger \u00e5 fokusere p\u00e5 N\u00e6ss sitt bidrag, til fordel for andre forfatteres bidrag som er relevant for emnet. For \u00e5 balansere framstillinga, tar jeg ogs\u00e5 med kritikker av dyp\u00f8kologien og \u00f8kosofi T. I tillegg presenters andre mulige kilder til naturvern enn de \u00f8kofilosofiske Forforst\u00e5else. Mitt utgangspunkt er at vi b\u00f8r opptre annerledes i forhold til ressursbruk og ressurssl\u00f8sing. Som mennesker er vi ansvarlige for v\u00e5re handlinger. Dette gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r vi opptrer som akt\u00f8rer i n\u00e6ringslivet. Vi kan ikke unnskylde v\u00e5re handlinger med at vi opptr\u00e5dte i en spesiell rolle; den personen vi er, vil alltid st\u00e5 bak, og dermed v\u00e6re ansvarlig. Samtidig st\u00e5r vi alle i et forhold til naturen. Vi m\u00e5 derfor v\u00e6re dette forholdet bevisst. Min forforst\u00e5else g\u00e5r i retning av at vi opptrer uansvarlig i forhold til naturen, og at vi har muligheten til \u00e5 endre oss. Et viktig poeng er at milj\u00f8hensynet vi i dag tar, ikke griper natur\u00f8deleggelsesproblemet ved rota. Hovedproblemet er at vi forbruker stort sett det vi har lyst til. Noen av oss kj\u00f8per kanskje det milj\u00f8vennlige alternativet for \u00e5 lette litt p\u00e5 egen samvittighet, men fortsatt forbruker vi. Kanskje ikke s\u00e5 rart siden vi lever i et samfunn der levestandard ofte prioriteres framfor livsstandard (se for n\u00e6rmere presisering). I dag oppfatter vi \u00f8konomien som et eget fagomr\u00e5de. Omgitt av alle slags optimeringsmodeller, f\u00e5r vi raskt en snever meningshorisont. Det er som om vi 12\n\n\n\n13 gl\u00f8mmer at virkeligheten er mye mer omfattende enn det lille problemet modellen gir svar p\u00e5. I sosial\u00f8konomiens spede begynnelse, var den ei grein av filosofien, og dermed tydelig et fragment av en st\u00f8rre sammenheng. Adam Smith er for de fleste mest kjent som mannen bak teorien om den usynlige h\u00e5nd; markedets evne til \u00e5 regulere seg selv. Teorien sier at dersom hver enkelt handler i egeninteresse, fremmer man ogs\u00e5 fellesskapets interesse (Ekelund og H\u00eabert, 1997). Uten videre spesifisering mener jeg dette gir et kynisk og egoismebejaende inntrykk. Da er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at Smith egentlig var moralfilosof, og at teorien om den usynlige h\u00e5nd h\u00f8rer hjemme i en st\u00f8rre sammenheng. 2 Smith mente at den usynlige h\u00e5nd skulle virke i harmoni med den enkeltes samvittighet og moral (Ekelund og H\u00eabert, 1997). For Smith var det utelukket at politisk \u00f8konomi skulle kunne operere selvstendig i form av en ren vitenskap. Den er et fragment av et praksisbetont totalsystem. Etikk og naturrett innehadde en dominerende plass i systemets rasjonalitet. (N\u00e6ss, 1999, s.139) I denne utredninga \u00f8nsker jeg \u00e5 trekke \u00f8konomien tilbake til dens opprinnelse som undergrein i filosofien. Vi har lov til \u00e5 bruke \u00f8konomens verkt\u00f8y, kun n\u00e5r vi setter \u00f8konomien inn i en st\u00f8rre meiningsramme Sentrale begrep. I dette avsnittet vil jeg presentere begrep som er sentrale i oppgaven, og som krever avgrensning og klarering. 2 Jamf\u00f8r Smiths Theory of moral sentiments som f\u00f8rste gang kom ut i\n\n.\")\n\n14 \u00d8kologi. Siden N\u00e6ss er sentral i denne oppgaven, bruker jeg hans definisjon av \u00f8kologi: Ordet \u00f8kologi brukes noe forskjellig blant biologier. Her vil det st\u00e5 for det tverrvitenskapelige studium av organismens leveforhold under gjensidig p\u00e5virkning og i vekselvirkning med omgivelsene, de organiske s\u00e5 vel som de uorganiske. Denne formuleringen sier lite. Mye avhenger av hvorledes man stiller seg til allsidig studium av \u00e8n art, homo sapiens. H\u00f8rer alle arter studium av menneskenes relasjoner til alle arter milj\u00f8 til \u00f8kologien? Neppe. Slik ordet brukes i det f\u00f8lgende, vil studiet av mennesket inng\u00e5 i \u00f8kologien som en uselvstendig del, human\u00f8kologien, som dekker noen, men ikke alle menneskets relasjoner til milj\u00f8. (ibid, s.17-18) \u00d8kofilosofi, \u00f8kosofi og \u00f8kosofi T. Leser man flere forfattere innen \u00f8kofilosofiske tema, er det fort gjort \u00e5 bli forvirra. Meningsfeller som st\u00e5r p\u00e5 samme side i naturvernkampen, bruker ulike begrep p\u00e5 samme fenomen. Sigmund Kval\u00f8y Setreng var den f\u00f8rste som brukte ordet \u00f8kofilosofi (Kval\u00f8y Setereng, 2002). Han anvendte ordet som et aktivistorientert begrep. Etter hvert som Arne N\u00e6ss satte seg inn i saken, mente han at \u00f8kofilosofi var l\u00e6ren om \u00f8kologiske filosofier, og dermed ikke krevde aktivt engasjement. Derfor kalte han hver enkelt sin \u00f8kologiske filosofi for \u00f8kosofi, mens han kalte l\u00e6ren om de ulike \u00f8kosofiene for \u00f8kofilosofi. Sin egen \u00f8kosofi, har N\u00e6ss kalt \u00f8kosofi T. T en st\u00e5r for Tvergastein, som er navnet p\u00e5 hytta hans p\u00e5 Hallingskarvet. Kval\u00f8y Seterengs \u00f8kofilosofi og N\u00e6ss \u00f8kosofi inneb\u00e6rer s\u00e5 \u00e5 si det samme (ibid). For enkelhetens skyld holder jeg meg uten n\u00e6rmere dr\u00f8ftelser til N\u00e6ss terminlogi. 14\n\n\n\n15 Dyp\u00f8kologi og den dyp\u00f8kologiske bevegelsen. N\u00e6ss presenterte den dyp\u00f8kologiske bevegelse i samarbeid med George Sessions i Denne bevegelsen skulle v\u00e6re en m\u00f8teplass for folk med ulik religi\u00f8s og filosofisk tilknytning. Den dyp\u00f8kologiske bevegelse er ei plattform med \u00e5tte punkter (se under). Bevegelsen er basert p\u00e5 at hvert levende vesen har verdi i seg selv. Det samme gjelder naturrikdommen og det biologiske mangfoldet. Siden N\u00e6ss og Sessions forutsetter at ulike religi\u00f8se eller filosofiske grunnsyn er det dypeste i menneskers liv, er det vesentlig \u00e5 kunne avlede de \u00e5tte punktene fra det grunnsynet hver enkelt i den dyp\u00f8kologiske bevegelsen m\u00e5tte ha (Dregson og Inoue, 1995). Tanken er videre at for en person som slutter seg til den dyp\u00f8kologiske bevegelsen, skal hennes normer, verdier og handlinger springe ut fra hennes grunnsyn og de \u00e5tte punktene (N\u00e6ss, 1995:1). N\u00e5r det gjelder bruken av dyp som prefiks, blant annet for \u00f8kologi, mener N\u00e6ss: Jeg sikter til at man g\u00e5r i dybden med hensyn til normer, m\u00e5lsetninger, forutsetninger og premisser. (N\u00e6ss, 1999, s. 3) Dyp\u00f8kologiens \u00e5tte punkter: 1) Ethvert levende vesen har egenverdi. 2) Livets mangfold og rikdom har verdi i seg selv. 3) Mennesket har ikke rett til \u00e5 redusere dette mangfoldet og denne rikdommen uten for \u00e5 tilfredsstille vitale behov. 4) Det ville v\u00e6re bedre for menneskene om de var f\u00e6rre, og meget bedre for andre levende vesener. 5) I dag er st\u00f8rrelsen og arten av menneskenes inngrep i \u00f8kosystemene ikke b\u00e6rekraftig, og mangelen p\u00e5 b\u00e6rekraft \u00f8ker. 6) Avgj\u00f8rende bedringer krever betydelige endringer: \u00f8konomisk, teknologisk og ideologisk. 15\n\n\n\n16 7) Den ideologiske endringen vil i vesentlig grad best\u00e5 i s\u00f8ken etter livskvalitet snarere enn \u00f8kt levestandard. 8) De som aksepterer de foreg\u00e5ende punktene, har ansvar for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bidra direkte eller indirekte til \u00e5 virkeliggj\u00f8re n\u00f8dvendige endringer. (N\u00e6ss, 1998) De \u00e5tte punktene eksisterer i ulike former og med litt forskjellig innhold. Grunnen til at jeg valgte denne versjonen som er henta fra N\u00e6ss bok Livsfilosofi, er at den er relativt kortfatta Natursyn. Milj\u00f8vennlig er for meg et abstrakt ord. Ei betydning kan v\u00e6re det \u00e5 fare varsomt i forhold til alle levende vesener, \u00f8kosystemene og naturen som helhet. Vi snakker dessuten om milj\u00f8 i veldig mange andre sammenhenger: Arbeidsmilj\u00f8, klassemilj\u00f8 og studentmilj\u00f8 er noen. I denne oppgaven flytter jeg fokus fra milj\u00f8 til natur. Begrepet natursyn er ikke brukt av Arne N\u00e6ss, i alle fall er det ikke sentralt hos ham. Siden det er mye brukt og tilsvarende viktig i denne oppgaven, vil jeg forklare hva jeg legger i det. Med natursyn mener jeg hvordan vi mennesker ser p\u00e5 naturen og v\u00e5rt forhold til den. V\u00e5rt syn p\u00e5 naturen henger sammen med v\u00e5re f\u00f8lelser for den, og det gir seg utslag i v\u00e5re handlinger overfor naturen. Siden denne oppgaven er spesielt knytta opp mot n\u00e6ringslivet, fokuserer jeg p\u00e5 hvordan mennesker som er en del av n\u00e6ringslivet, forholder seg til naturen. N\u00e5 kan det innvendes at vi alle er en del av n\u00e6ringslivet i og med at vi kj\u00f8per varer og tjenester derfra. I denne sammenhengen mener jeg mennesker som arbeider i og som skaffer seg inntekter fra n\u00e6ringslivet, n\u00e5r jeg skriver om n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer. 16\n\n\n\n17 N\u00e6ringsliv. Leif Holb\u00e6k-Hanssen beskriver organisasjoner og samfunn som sosiale organismer best\u00e5ende av tre grunnsystemer; Rettssystemet, inspirasjonssystemet og \u00f8konomisystemet (Holb\u00e6k-Hanssen, 1976). N\u00e6rmere beskrivelse av denne modellen kommer til slutt i hoveddelen. Her vil jeg n\u00f8ye meg med \u00e5 definere n\u00e6ringsliv med utgangspunkt i Holb\u00e6k-Hanssens \u00f8konomisystem. \u00d8konomisystemet har som sitt essensielle innhold det menneskene frembringer for \u00e5 tilfredsstille andre menneskers behov. Det skapes ved at menneskers ferdigheter settes inn overfor de naturverdier de har r\u00e5dighet over i produksjon av varer og tjenester som kan tilfredsstille de private forbrukeres behov. (ibid, s. 41) Min betydning av n\u00e6ringsliv er den sammen som Holb\u00e6k-Hanssens \u00f8konomisystem, bortsett fra p\u00e5 ett viktig punkt. Jeg mener n\u00e6ringslivet ikke bare s\u00f8ker \u00e5 tilfredsstille menneskenes behov, men ogs\u00e5 deres begj\u00e6r. (Kapittel 3.2. gir en n\u00e6rmere beskrivelse av behov.) 17\n\n\n\n18 Metode Hva er metode? Hvorfor metode? En metode er s\u00e5ledes et redskap, en framgangsm\u00e5te for \u00e5 l\u00f8se problemer og \u00e5 komme fram til ny erkjennelse. Alle de midler som kan v\u00e6re med \u00e5 fremme dette m\u00e5let, er en metode. (Hellevik, 1980, sitert Holme og Solvang, 1998, s.14) I dette kapittelet vil jeg presentere det verkt\u00f8yet jeg bruker for \u00e5 komme fram til ny erkjennelse Metodevalg - kvalitativ metode. Det finnes to hovedtyper metoder; kvalitativ og kvantitativ. Likevel er det ikke noe absolutt skille mellom disse. Den ene metoden er heller ikke bedre enn den andre, men de har hver sine styrker og svakheter. Metodevalg gj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av hvilken metode forskeren mener er best egna til \u00e5 gi svar p\u00e5 problemstillinga (Holme og Solvang, 1998). Den problemstillinga jeg s\u00f8ker \u00e5 finne svar p\u00e5, vil bli best besvart med bruk av kvalitativ metode, fordi jeg ikke er ute etter \u00e5 finne representativitet eller \u00e5 m\u00e5le noe. Mitt anliggende er \u00e5 skape forst\u00e5else. Kvalitative metoder inneb\u00e6rer liten grad av formalisering. Metoden har prim\u00e6rt et siktem\u00e5l om \u00e5 skape forst\u00e5else. Derimot er den ikke opptatt av \u00e5 pr\u00f8ve om data er generelt gyldige. Det sentrale blir at en gjennom ulike former for innsamling av data makter \u00e5 skape en dypere forst\u00e5else for det problemkomplekset en studerer, og hvilken totalsammenheng dette st\u00e5r i. (ibid, s. 15) 18\n\n\n\n19 Intervju, observasjon og dokumentanalyse. Kvalitativ metode er ikke \u00e9n m\u00e5te \u00e5 utf\u00f8re en unders\u00f8kelse p\u00e5; det finnes tre hovedtyper. Disse er intervju, observasjon og dokumentanalyse. F\u00f8rstnevnte har jeg vurdert, og funnet ut kunne v\u00e6rt passende. Sentrale personer innen n\u00e6ringslivet og den dyp\u00f8kologiske bevegelsen kunne blitt intervjua for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5else for forholdet n\u00e6ringslivet har og b\u00f8r ha overfor naturen. Observasjon er et verkt\u00f8y jeg bruker i denne oppgaven, men da er det i en mer usystematisk form hvor mine egne observasjoner og tolkninger av disse benyttes. Dette er spesielt aktuelt i forhold til f\u00f8rste delen av problemstillinga som tar sikte p\u00e5 \u00e5 beskrive hvilket forhold mennesker i n\u00e6ringslivet har til naturen. Det verkt\u00f8yet jeg bruker mest, er dokumentanalyse. Grunnen er at det finnes mye relevant litteratur om dyp\u00f8kologi, \u00f8kofilosofi og \u00f8kosofi T. Intervju i tillegg til dette, ville muligens v\u00e6rt utfyllende, men p\u00e5 grunn av oppgavens rammer, ser jeg meg n\u00f8dt til \u00e5 droppe det. Min hovedkilde, \u00d8kologi, samfunn og livsstil, er p\u00e5 mange m\u00e5ter beskrivende overfor natur- og samfunnssituasjonen slik den var p\u00e5 begynnelsen av 1970-tallet, da boka blei skrevet. Likevel er dens hovedanliggende \u00e5 formidle verdier og synspunkter. Om dette sier Holme og Solvang: (...) Er en derimot opptatt av holdninger, intensjoner, krav og retningslinjer, vil de normative kildene gi det beste bildet. (ibid, s.120) Induktiv og deduktiv tiln\u00e6rming. Problemstillinga for en oppgave kan komme fram p\u00e5 to m\u00e5ter. Man kan plutselig bli klar over et problem som man \u00f8nsker \u00e5 finne svar p\u00e5. Da snakker vi om induktiv tiln\u00e6rming. Leser man derimot litteratur i tilknytning til et problemomr\u00e5de, og problemformuleringa kommer fram som f\u00f8lge av en m\u00f8ysommelig prosess, er det deduktiv tiln\u00e6rming (Holme og Solvang, 1998). 19\n\n\n\n20 Problemstillinga i denne oppgaven er hovedsakelig induktiv. Det er mine egne opplevelser av at n\u00e6ringslivet drives til dels ansvarsl\u00f8st, som er det egentlige utgangspunktet. Disse opplevelsene, med tilh\u00f8rende tanker og f\u00f8lelser, har f\u00f8rt til at jeg har s\u00f8kt \u00e5 finne alternative holdninger til n\u00e6ringslivet P\u00e5litelighet (reliabilitet). Siktem\u00e5let til den kvalitative metoden, er \u00e5 skape bedre forst\u00e5else av et forhold. Dermed forsvinner fokus fra om de dataene man har samla inn, ville blitt tolka likt av andre som eventuelt jobba med samme problemstilling (ibid). Den kvantitative metoden har sin styrke i reliabiliteten i forhold til de dataene som er samla inn. P\u00e5 grunn av dataenes form og den kvantitative metodes analyseteknikker, vil ulike forskerer ha relativt stor mulighet til \u00e5 komme fram til samme resultat. Denne fordelen har alts\u00e5 ikke den kvalitative metoden (ibid) Relevans (validitet, gyldighet). Siden unders\u00f8kelsesopplegget blir fastlagt allerede f\u00f8r den kvantitative unders\u00f8kelsen begynner, vil forskeren kunne risikere \u00e5 sitte igjen med masse data som viser seg \u00e5 v\u00e6re irrelevante i forhold til den forutbestemte problemstillinga (ibid). P\u00e5 dette omr\u00e5det har den kvalitative metoden sin styrke. Siden opplegget er fleksibelt, og kan justeres underveis, kan man skaffe og benytte data som er relevante for problemstillinga (ibid). Alts\u00e5 har den kvalitative metoden fordel ved at dataene har h\u00f8y grad av relevans i forhold til problemstillinga. 20\n\n.\")\n\n21 Metodekritikk. I denne oppgaven fors\u00f8ker jeg \u00e5 forene \u00f8kofilosofi og n\u00e6ringsliv. Det \u00e5 skulle gi en utt\u00f8mmende beskrivelse av n\u00e6ringslivet eller av filosofier som har sitt utgangspunkt i \u00f8kologien, er i seg selv oppgaver som strekker seg langt utenfor rammene til denne rapporten. \u00d8kosofi T er et utgangspunkt, og de delene av denne \u00f8kofilosofien som jeg finner mest relevante i forhold til n\u00e6ringslivet, gir jeg plass i oppgaven. N\u00e5r det gjelder n\u00e6ringslivet, velger jeg ut omr\u00e5der som er kritikkverdige i forhold til m\u00e5ten naturen blir hensyntatt. Disse fors\u00f8ker jeg \u00e5 vinkle inn mot \u00f8kosofi T. Problemet med denne utvelgelses- og framstillingsm\u00e5ten kan v\u00e6re at bare deler av det omfattende og mangesidige n\u00e6ringslivet blir tatt med. Denne oppgaven setter kritisk lys p\u00e5 m\u00e5ten n\u00e6ringslivet tar hensyn til naturen p\u00e5. Dermed nedtones fokus fra naturvennlige deler av n\u00e6ringslivet. P\u00e5 sammen m\u00e5te er det bare deler av \u00f8kosofi T og dyp\u00f8kologien som blir dr\u00f8fta. \u00d8kosofi T er et helhetssyn, og omfatter mye mer enn det jeg f\u00e5r plass til i denne oppgaven. Hvordan kan jeg forsvare at jeg har valg ut deler av to s\u00e5 store tema i den tro at framstillinga skal gi mening? Den kvalitative metode s\u00f8ker \u00e5 skape forst\u00e5else. Holme og Solvang sier: Generelt gjelder det at en gj\u00f8r valg, en tar visse utgangspunkt for sitt vitenskaplige arbeid. Disse valgene og det utgangspunktet en tar, har sitt grunnlag i verdier og normer hos en selv og i det milj\u00f8et en arbeider. Det er ikke f\u00f8rst og fremst uttrykk for at en har grepet den fulle sannheten, men at en tiln\u00e6rmer seg virkeligheten ut fra et bestemt st\u00e5sted. (ibid, s. 32) Det er nettopp det \u00e5 tiln\u00e6rme seg n\u00e6ringslivet fra et annet st\u00e5sted eller med andre verdier og holdninger, som er sentralt i denne utredninga. 21\n\n22 N\u00e5r det gjelder min egen rolle i forhold til det valgte materialet, sier metodel\u00e6ren at forskerens forst\u00e5else eller tolkning av informasjonen st\u00e5r i forgrunnen innenfor kvalitative metoder (Holter, 1982, sitert Holme og Solvang, 1998) Struktur i hoveddelen. Denne utredninga er mer fokusert p\u00e5 filosofi og overordna tanker, enn p\u00e5 hvordan man kan operasjonalisere disse verdiene. Hoveddelen innledes med et historisk tilbakeblikk der sentrale elementer blir presentert og vurdert. Deretter pr\u00f8ver jeg \u00e5 si noe om v\u00e5r egen tids normer og verdier som kilde til natur\u00f8deleggelse. Neste avsnitt tar utgangspunkt i dagens n\u00e6ringsliv og dets r\u00e5dende verdier. Derfra g\u00e5r vegen videre mot utredningas visjon, et n\u00e6ringsliv basert p\u00e5 dyp\u00f8kologiske verdier. Det tredje avsittet tar for seg sosial\u00f8konimsike aspekter. Kritisk blikk settes p\u00e5 \u00f8konomisk vekst og \u00f8kt levestandard som overordna m\u00e5l. Hvor er vi og hvor vil vi? Denne delen omhandler aspekter ved v\u00e5rt samfunn som er viktige \u00e5 v\u00e6re bevisst for \u00e5 endre kurs mot dyp\u00f8kologiske verdier. I tillegg tar jeg for meg de gledene et liv med enklere midler gir. N\u00e6ss ultimate leveregel presenters i kapitlet om realisering av det store Selvet. Deretter f\u00f8lger et avsnitt der det vendes kritiske blikk mot dyp\u00f8kologien og \u00f8kosofi T. Her vises ogs\u00e5 alternative kilder til naturvern enn de \u00f8kofilosofiske. Til slutt har jeg med et kort kapittel som viser hvordan den filisofien som er presentert, kan realiseres i praksis. Hvilke strategier kan vi ha for \u00e5 endre kurs? Hoveddelen avrundes med en modell som viser hvordan akt\u00f8rer i n\u00e6ringslivet forholder seg til omverden. H\u00e5pet er at denne kan fungere som et kart der det er enklere \u00e5 orientere etter dyp\u00f8kologiske verdier. Som leseren trolig allrede har lagt merke til, bygger framstillinga mi p\u00e5 et metaforrikt spr\u00e5k. Grunnen er at jeg har glede av \u00e5 skrive p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg tror og h\u00e5per at utredninga med dette sp\u00e5ket blir mer leservennlig. 22\n\n23 Hoveddel N\u00e6ringslivet gjennom tidene. I dag assosierer de fleste av oss n\u00e6ringsliv med teknologisk utvikling, aksjer, profittmaksimering, markedsf\u00f8ring, effektivitet, kj\u00f8p, salg og omr\u00e5det der mange av oss bruker tida vi ikke er hjemme; arbeidstida. Ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 ordet n\u00e6ringsliv, settes kanskje andre tanker i sving. N\u00e6ring er det vi trenger for, ja nettopp, \u00e5 ha liv. S\u00e5 lenge mennesket har eksistert, har det drevet n\u00e6ringsliv. De f\u00f8rste av v\u00e5r art var jegere og samlere. Stort sett levde de fra h\u00e5nd til munn. De h\u00f8sta det de beh\u00f8vde for \u00e5 leve, men dreiv ikke n\u00e6ringslivet sitt s\u00e5 utstrakt at de la seg opp kapital. Aktivitetene de gjorde i arbeidstida var n\u00e6ringsliv i ordets kanskje rette forstand; de sanka nok n\u00e6ring til \u00e5 holde liv i seg, og ikke mer enn det. Etter hvert har deler av n\u00e6ringslivet utvikla seg til \u00e5 bli omr\u00e5der der mennesket kan skalte og valte slik at det legger seg opp kapital. Denne kapitalen kan ved det som vi kaller god forvaltning, gi ytterligere avkastning, og dermed gj\u00f8re kapitaleieren enda rikere. P\u00e5 en eller annen m\u00e5te st\u00e5r mennesket fortsatt i kontakt med naturen. Til tross for at n\u00e6ringslivet for mange i dag ikke direkte handler om \u00e5 sanke n\u00e6ring for \u00e5 opprettholde liv, er det en arena hvor man kan tjene seg penger for blant annet \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e6ring. Selv om det produseres mat av kunststoffer, er vi likevel avhengige av \u00e5 tilfresstille mesteparten av n\u00e6ringsbehovet v\u00e5rt fra mat som kommer fra dyre- og planteriket Natur og kultur. I en sammenheng som denne, der vi snakker om en del av kulturen som er natur\u00f8deleggende, er det viktig \u00e5 klargj\u00f8re hva som menes med natur og kultur. Hva er egentlig natur? Den f\u00f8rste tanken er kanskje at den er kulturens motsetning. Natur er det som ikke er menneskeskapt eller p\u00e5virka av mennesker. I dag er det imidlertid f\u00e5 eller ingen omr\u00e5der som er fullstendig blotta for spor etter v\u00e5r art. Selv 23\n\n24 om det finnes steder der ingen har satt sin fot, vil lufta der som regel inneholde spor fra folk andre steder p\u00e5 jorda. Endringer i lufta, vil igjen p\u00e5virke naturen, og da er den jo p\u00e5virka av mennesker. Har naturen da plutselig blitt kultur? Mitt svar er nei. N\u00e5r jeg st\u00e5r midt p\u00e5 Hardangervidda og puster inn luft som innholder spor etter industriell virksomhet, er jeg fortsatt i natur. Skillet mellom natur og kultur oppst\u00e5r n\u00e5r et omr\u00e5de tydelig endrer karakter p\u00e5 grunn av menneskelige inngrep. Et annet perspektiv; du er i fjellet og langt inne i \u00f8demarka kommer du til en nedlagt st\u00f8l. De fleste av oss vil trolig fortsatt ha f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re i naturen, selv om vi st\u00e5r ved et kulturminne. Her er imidlertid kulturen naturtilpassa. Menneskene har v\u00e6rt der for \u00e5 h\u00f8ste det naturen gav, ikke for \u00e5 underlegge seg den. Mennesker, er ikke vi natur? P\u00e5 en m\u00e5te er vi absolutt det. Vi er en del av \u00f8kosystemet, vi h\u00f8ster av naturen, eller spiser det andre har h\u00f8sta for oss. Luft er livsn\u00f8dvendig for oss, og luft er en del av naturen, selv om den pustes inn av et menneske som lever midt i New York. Selv om vi p\u00e5 den ene sida er natur, har vi likevel fjerna oss fra den. Mange mennesker lever nesten uten \u00e5 ha satt foten sin p\u00e5 gress. De vet knapt at melk kommer fra kua og at br\u00f8det er laga av korn som dyrkes p\u00e5 jordene Overgangen fra \u00e5 v\u00e6re jegere og samlere til \u00e5 bli b\u00f8nder. Hvorfor og hvordan har vi havna i denne situasjonen der m\u00e5ten vi lever p\u00e5 skaper store skader i \u00f8kosystemet? Kanskje begynte det hele s\u00e5 vidt da vi gikk over fra \u00e5 v\u00e6re jegere og samlere til \u00e5 bli bofaste og \u00e5 drive jorda. Folk fikk n\u00e5 muligheten til \u00e5 eie mer fordi de ikke bar med seg alt. Likevel var det ikke mange som klarte \u00e5 produsere mye mer enn det de trengte. Dessuten var denne mytiske tidsalderens syn p\u00e5 naturen helt ulikt dagens. Man gjorde inte n\u00e5gon klar skillnad mellan sig sj\u00e4lv och omv\u00e4rlden, utan uppfattade h\u00e4ndelserna i naturen som uttryck f\u00f6r samma krafter som man fann hos sig sj\u00e4lv. Tillvaron uppfattades som besj\u00e4lad. Och detta var en omedelbar, konkret upplevelse. (Hjalmar Hegge, sitert Stridbeck, 1994, s.100) 24\n\n25 Menneskene oppfatta seg selv og naturen som helhet. Da er det naturlig at de la stor vekt p\u00e5 \u00e5 behandle naturen, og dermed seg selv, p\u00e5 en god m\u00e5te Radikal endring i forbindelse med industrialiseringa. Likevel var det ikke f\u00f8r industrialiseringa begynte rundt 1750 at effektive produksjonsm\u00e5ter virkelig tok av. Arbeidsdeling og spesialisering f\u00f8rte til at det blei produsert stadig mer. Menneskene fikk hele tida \u00f8kende utvalg av goder. Jordbruket blei parallelt med dette drevet mer effektivt siden alle m\u00e5tte ha mat. Etter hvert som effektiviseringa i jordbruket \u00f8kte, kunne hele tida flere jobbe i industrien, og de kunne produsere stadig mer ting og tang. Bevisstheten om jeget og selvet tiltar og dualiteten mellom jeget og verden der ute blir framtredende ved renessansen. Verden blir et objekt utenfor en selv som stimulerer til s\u00f8ketrang. (Ims, 1988, s.139) Det blir om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 temme naturen og \u00e5 bruken den for det den er verdt for menneskene. Naturen mista sjela som var en del av den i mytisk tidsalder Moderniteten. Tida fra industrialiseringas begynnelse og fram til i dag omtales gjerne som moderniteten. Det er et samlebegrep for alle de samfunnsendringer som kjennetegner overgangen fra det tradisjonelle stadssamfunnet til de leveforhold som kjennetegner v\u00e5r egen tid. Viktige sider av moderniteten er framveksten av anvendt vitenskap, industrialisme, urbanisering, kapitalisme, nasjonalstater, nye politiske og forvaltningsmessige systemer og lignende (Tordsson, 2000). I forbindelsen med oppl\u00f8sninga av det gamle standsamfunnet, blei samfunnsklassene inndelt p\u00e5 nye m\u00e5ter. Industriherrene og borgerskapet vokste 25\n\n26 fram. Disse hadde b\u00e5de tid og penger til overs, men de mangla p\u00e5 mange m\u00e5ter identitet. De hadde ikke noen tradisjon \u00e5 definere seg selv ut fra. For stadig flere blei det \u00e5 definere seg selv en viktig oppgave. Mange mennesker hadde posisjoner i samfunnet som mangla tradisjon. Tidligere var identiteten kobla opp mot den tradisjonen ens liv fulgte. Hvem den enkelte var, blei beskrevet ut fra slekt og grunn. Plutselig var det ikke lenger gitt at s\u00f8nnen skulle f\u00f8lge i farens g\u00e5rdbrukerfotspor. Moderniteten gav den enkelte valg; hva og hvem vil man v\u00e6re (ibid)? Den kanadiske filosofen Charles Taylor skriver om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re moderne menneske. Han peker p\u00e5 at vi i motsetning til mennesker i tidligere tider, finner v\u00e5r ultimate moralske kilde i oss selv (Nyeng, 2000). Taylor er positiv til denne utviklinga. Samtidig mener han det er viktig \u00e5 ha en meningshorisont utenfor en selv \u00e5 orientere etter (ibid). Uten en meningshorisont eller sterke vurderinger blir vi ikke fullverdige mennesker (ibid) Moderniteten som kilde til natur\u00f8deleggelse. Hva kan sammenhengen mellom moderniteten og de \u00f8deleggelsene vi i dag p\u00e5f\u00f8rer \u00f8kosystemet v\u00e6re? Moderniteten er p\u00e5 mange m\u00e5ter pr\u00f8vinga og feilinga sin tidsalder. P\u00e5 vegen mot en identitet tar vi kanskje steg i mange ulike retninger. Vi kan jo ikke vite hvem vi vil v\u00e6re dersom vi ikke har pr\u00f8vd ulike alternativer (Tordsson, 2003). Siden vi er fristilt fra tradisjon, ligger ikke livskompassn\u00e5la v\u00e5r stille. Dette er det modernes menneskets skjebne, enten man vil eller ikke. Vi m\u00e5 selv velge hva vi skal orientere etter. Tidligere var religion og famili\u00e6re b\u00e5nd to magneter som kompassn\u00e5la la seg stabilt i forhold til. For de fleste mennesker var det ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l om de skulle f\u00f8lge familiens fotspor og om de skulle leve slik Gud ville. Alle fulgte den planen som familien hadde laga, og ingen trodde at Gud fantes, de visste det (Sk\u00e5rderud, 1998). I dag har de f\u00e6rreste muligheten til \u00e5 overta familieg\u00e5rder, og de som har det, m\u00e5 likevel velge overtakelse, ingen velger det for dem. N\u00e5r det gjelder religi\u00f8se forhold, har samfunnet p\u00e5 mange m\u00e5ter g\u00e5tt i 26\n27 oppl\u00f8sning. Det har blitt et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 tro eller ikke tro, men uansett er det et valg. Gud har ikke den sikre og selvf\u00f8lgelige plassen i samfunnet som Han hadde f\u00f8r. Olav H. Hauge beskriver det moderne menneskets skjebne: DIN VEG Ingen har varda den vegen du skal g\u00e5 ut i det ukjende, ut i det bl\u00e5. Dette er din veg. Berre du skal g\u00e5 han. Og det er ur\u00e5d \u00e5 snu. Og ikkje vardar du vegen, du hell. Og vinden stryk ut ditt far i aude fjell. Olav H. Hauge Modernitetsmenneskenes skjebne er at vi m\u00e5 velge livsvegen v\u00e5r. Da er det kanskje ikke s\u00e5 rart at det blir en del feilsteg, og at vi blir fokuserte p\u00e5 oss selv. F\u00f8r industrialiseringa blei levek\u00e5rene fra generasjon til generasjon lite endra. Tenkninga var mye mer langsiktig. Jord og eiendom blei forvalta med et tidsperspektiv som strakk seg over slektsledd. Livsprosjektet \u00e5 v\u00e6re sin egen lykkes smed kan kanskje forklare at v\u00e5rt forhold til naturen er avstumpa og kortsiktig. 27\n\n28 I si bok om Charles Taylor skriver Frode Nyeng at det ekte moderne forbruksmennesket mangler en meningshorisont. Forbruket kan sees p\u00e5 som stadige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fylle p\u00e5 med ny personlig mening (Nyeng, 2000). Selvet blir dynamisk i forhold til markedskreftene (ibid). Nyeng siterer Baumann som sier at Desire doesn t desire satisfaction, desire dersires desire. Ut fra denne beskrivelsen av det moderne forbruksmennesket, ser vi at rammene for \u00f8kologiske b\u00e6rekraftig levem\u00e5te er sprengt N\u00e6ringslivet og helhetssyn. Det som er velkjent, se p\u00e5 det som ukjent. Det som er alminnelig, som uforst\u00e5elig. Da vil det vanlige forskrekke dere. (Bertolt Brecht, sitert Eidsv\u00e5g, 1997) Dersom vi vestlige mennesker hadde tatt imot utfordringa som ligger i disse tre setningene, tror jeg faktisk vi kunne tatt flere sjumilssteg p\u00e5 veg mot ei \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig utvikling og en naturvennlig levem\u00e5te. Med dette mener jeg at vi tar verden omkring oss for gitt. I altfor liten grad stopper vi opp og sp\u00f8r oss selv hva vi egentlig vil og hvilke krav vi stiller til oss selv. I mangel p\u00e5 disse orienteringspausene i livene v\u00e5re, blir vi diltende etter andre som heller ikke har tatt bevisste valg av livsveg. I dette kapittelet \u00f8nsker jeg \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved m\u00e5lene i n\u00e6ringslivet. Hva er det mennesker i n\u00e6ringslivet strever etter? Hva er egentlig m\u00e5lene i n\u00e6ringslivet? Jeg har ofte inntrykk av at det \u00e5 s\u00f8rge for et st\u00f8rst mulig \u00f8konomisk overskudd, er mange n\u00e6ringslivsmenneskers ledestjerne. Det \u00e5 generere maksimal profitt blir et m\u00e5l i seg selv. Selvsagt ivaretaes andre hensyn som ansatte, milj\u00f8 og samfunnet, men disse spiller ofte en birolle. Hva er det egentlig vi vil oppn\u00e5 med den \u00f8konomiske avkastningen vi genererer? Penger har i seg selv ingen verdi. Likevel gir de trygghet og muligheter. Det vi forsaker p\u00e5 vegen mot den store gullgruva, kan likevel frar\u00f8ve 28\n\n29 oss selv og andre b\u00e5de trygghet og muligheter. Dessuten b\u00f8r perspektivet utvides til \u00e5 gjelde noe st\u00f8rre enn trygghet og muligheter for seg oss og v\u00e5re n\u00e6rmeste. Jeg vender blikket mot \u00f8kosofi T for \u00e5 finne svar p\u00e5 hva mennesker, og da ogs\u00e5 n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer, kan ha som m\u00e5l i livet Alt liv har egenverdi DU SKA ITTE TR\u00d8 I GRASET Du ska itte tr\u00f8 i graset. Spede spira lyt f\u00e5 st\u00e5. M\u00e5llaust liv har og e meining du lyt sj\u00e5 og tenkje p\u00e5. P\u00e5 Guds jord og i hass hage Er du sj\u00f8l et lite str\u00e5. Du ska itte r\u00f8re reiret, reiret e ei lita seng. Over tynne b\u00e5n brer erla ut sin v\u00e2re varme veng. Pipet i den minste strupe ska bli kvitring over eng. Du ska itte sette snuru n\u00e5r du sir et hara-spor. Du ska sj\u00e5 deg for og akte alt som flyg og spring og gror. Du er sj\u00f8l en liten vek en, du treng sj\u00f8l en storebror. Einar Skj\u00e6raasen 29\n\n30 Synet p\u00e5 natur varierer med tidsepoke og kultur. Veldig grovskissert kan vi si at utviklinga i v\u00e5rt verdenshj\u00f8rne har g\u00e5tt fra de f\u00f8rsiviliserte som s\u00e5 p\u00e5 seg selv om en harmonisk del av naturen, til mennesker av den industrielle tidsalderen som s\u00f8kte \u00e5 temme og herske over naturen. Det er vanskelig \u00e5 gi noe generelt bilde av hvilken holdning vi n\u00e5tidsmennesker har til natur. Et klart syn p\u00e5 natur kommer fram i \u00f8kosofi T, hvor en av hovedtankene er at alt liv har egenverdi. Det hele gir inntrykk av at livets utvikling p\u00e5 jorden er en enhetlig prosess, p\u00e5 tross av eller til dels nettopp fordi at utviklingen g\u00e5r mot mangfold og kompleksitet. Hva det enhetlige er, kan man strides om. Tilbake blir vel noe dyptg\u00e5ende felles: Livet er som fenomen grunnleggende sett ett.( )Intuisjonen av livets enhet f\u00f8rer ogs\u00e5 til en viss prinsipiell likestilling av de enkelte levende vesener hva ang\u00e5r deres egenverdi. Alle har egenverdi, en verdi i seg selv, som levende vesen. (N\u00e6ss, 1999, s ) I en snever \u00f8konomisk tankegang, arbeider vi mot profittmaksimering. Dyp\u00f8kologien og \u00f8kosofi T viser oss helt andre ledestjerner. En av de grunnleggende normene er at alt liv har egenverdi. Vi m\u00e5 jobbe for at hvert levende vesen f\u00e5r realisert sitt store Selv (3.3.8.). Den \u00f8konomiske virksomheten er bare tjenelig dersom den gagner denne normen. Selvsagt blir det snakk om en helt annerledes \u00f8konomisk virksomhet enn den vi i dag driver med. Dette m\u00e5 til fordi \u00f8kosofi T og dyp\u00f8kologien har m\u00e5l som befinner seg i helt andre retninger enn mye av det dagens n\u00e6ringsliv strever mot Tanken om og f\u00f8lelsen for egenverdi i teori og i praksis. \u00c5 leve etter prinsippet om at alt liv har egenverdi, er ambisi\u00f8st. Ikke nok med at vi skal tenke p\u00e5 mennesker som lever andre steder p\u00e5 kloden, mennesker som kommer etter oss, store pattedyr eller tr\u00e6rne i skogen hjemme. Verden er jo full av alle slags rare planter og kryp\\! Hvordan skal vi klare \u00e5 ta hensyn til alle disse? Mange av dem 30\n\n31 vet vi ikke at finnes, og kanskje like mange legger vi ikke merke til, selv om vi er i n\u00e6rheten av dem. N\u00e6ss hevder det er innlysende at vi ikke fullt ut kan leve etter egenverdinormen. Vi m\u00e5 ta livet av enten dyr eller planter for \u00e5 kunne overleve. Om teori og praksis sier N\u00e6ss: N\u00e5r vi s\u00f8ker i praksis \u00e5 forholde oss til andre levende vesener ut fra et slikt likerettsprinsipp, oppst\u00e5r selvsagt vanskelige sp\u00f8rsm\u00e5l. Det gj\u00f8r det jo alltid n\u00e5r en normativ id\u00e9 h\u00f8yt oppe i normpyramiden skal utmyntes i praksis. Den prinsipielle like rett til utfoldelse gir \u00e8n retningslinje for v\u00e5r atferd, men kan ikke absolutteres til en slags absolutt, isolerbar ikkevolds norm. V\u00e5r oppfatning av de faktiske betingelser for \u00e5 leve v\u00e5rt eget liv alts\u00e5 visse hypoteser langt oppe i den samme pyramiden gj\u00f8r det krystallklart at vi m\u00e5 skade og drepe, alts\u00e5 aktivt hindre andre levende veseners selvutfoldelse. Til den prinsipielle like rett h\u00f8rer ikke noe praktisk norm om lik oppf\u00f8rsel overfor alt liv. (N\u00e6ss, 1999, s ) \u00d8kosofi T framlegger ogs\u00e5 at noe har egenverdi, ikke beh\u00f8ver \u00e5 bety at det mangler nytteverdi. Med eksempler fra min egen hverdag inneb\u00e6rer dette at mine venner har nytte for meg fordi de gir meg trygghet, glede og omsorg, men de har absolutt egenverdi. De har egenverdi, men ogs\u00e5 nytteverdi. Vurderer vi egenverdinormen i forhold til om vi skal ta livet av dyr eller ikke, kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 argumentere for verdi utover nytteverdien. Det kan kanskje v\u00e6re vanskelig \u00e5 velsigne drapet av en fisk i egenverditankegangens navn. Men som det forrige utsagnet viser, m\u00e5 vi faktisk ta liv. Gj\u00f8r vi dette for \u00e5 overleve, er det greit. Hvis vi derimot er ute og pr\u00f8ver fiskelykka, og makrellen biter p\u00e5 f\u00f8r man f\u00e5r sn\u00f8ret skikkelig uti, kan det ikke forsvares \u00e5 fiske bare fordi det er g\u00f8y, dersom man ikke spiser fisken etterp\u00e5. Noen vil kanskje tenke at vi kan leve som vegetarianere for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 ta liv. Men ogs\u00e5 planteriket er liv. Jeg har aldri m\u00f8tt mennesker som har skrupler med \u00e5 ta planteliv for selv \u00e5 bli mette. F\u00e5 har jeg m\u00f8tt som ikke spiser fisk fordi de synes synd p\u00e5 disse sv\u00f8mmende skapningene. Vegetarianere m\u00f8ter jeg relativt ofte. Det er 31\n\n32 mange grunner til \u00e5 v\u00e6re vegetarianer. \u00c8n av dem er ikke \u00e5 ta liv. Dette viser at vi trolig har lettere for \u00e5 identifisere oss med dyreliv enn med fiskeliv og langt mindre med planteliv. Det viser ogs\u00e5 at vi m\u00e5 ta annet liv for selv \u00e5 overleve N\u00e6ringslivet og egenverdinormen. Det kan synes vanskelig \u00e5 realisere en norm som er h\u00f8yt oppe i et filosofisk system, p\u00e5 et omr\u00e5de som ofte sies \u00e5 v\u00e6re styrt av krefter utenfor mennesket; markedskreftene. Hvordan skal vi som deltakere i n\u00e6ringslivet forholde oss til egenverdinormen? Et viktig problem er at det meste av produksjonen som i dag foreg\u00e5r i n\u00e6ringslivet, er mange niv\u00e5er over det basale \u00e5 skaffe nok mat, kl\u00e6r og varme til alle. Dessuten er alt s\u00e5 komplekst at det \u00e5 si hvor livsn\u00f8dvendige de ulike virksomhetene p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er, vanskelig lar seg gj\u00f8re. Konsekvensene av de ulike selskapenes drift er ogs\u00e5 uoverskuelige. Hvordan skal vi klare \u00e5 skille disse uendelig mange tr\u00e5dene fra hverandre? Normen om egenverdi har kanskje sin funksjon i \u00e5 endre fokuset v\u00e5rt. Det er umulig at vi alle plutselig skulle melde oss ut av samfunnet og leve kun av det vi finner i naturen. N\u00e6ringsgrunnlaget er for lite til det, og vi har heller ikke kunnskapene til \u00e5 klare oss. Dessuten ville det trolig bare gj\u00f8re vondt verre om vi alle plutselig forlot v\u00e5r siviliserte hverdag. Vi er f\u00f8dt inn i et samfunn der det synes umulig \u00e5 skille ut hvilken virksomhet som er livsn\u00f8dvendig og ikke. Det beste vi kan gj\u00f8re i denne situasjonen, er trolig \u00e5 slutte \u00e5 ta ting for gitt. Vi m\u00e5 som N\u00e6ss sier, stille oss de dype sp\u00f8rsm\u00e5lene. Til tross for etterlevelsesvansker, mener jeg denne normen er ei fin ledestjerne ved at den gj\u00f8r oss mer ydmyke overfor andre levende vesener enn bare overfor v\u00e5re aller n\u00e6rmeste. 32\n\n33 Grunn og dyp \u00f8kologi. N\u00e6ss hevder at den formen for naturvern som i dag har flest tilhengere og st\u00f8rst slagkraft, er den han kaller den grunne \u00f8kologiske bevegelse. Denne er kjennetegna ved at den: Fight against pollution and resource depletion. Central objective: the health and affluence of people in the developed countries. (N\u00e6ss, 1995:2, s.3) Vi ser at den grunne \u00f8kologiske bevegelse er klart antroposentrisk, og vern om naturen gj\u00f8res fordi det har nytteverdi for mennesker i den rike delen av verden. Ofte er det snakk om hvor mye forurensning naturen kan t\u00e5le (f\u00f8r den f\u00e5r forringa verdi for menneskene). Det er innenfor den grunne \u00f8kologien at folk flest i dag befinner seg. Vi h\u00f8rer om bedrifter som tar p\u00e5 seg samfunnsansvar og renser utslippene sine. Bedriftsledere er milj\u00f8vennlige og sykler til jobben. Vi sorterer s\u00f8pla, slukker lysene i de rommene vi ikke oppholder oss i, kj\u00f8per svanemerka vaskemiddel og heiser den gr\u00f8nne milj\u00f8fana v\u00e5r\\! Jo, vi opptrer milj\u00f8vennlig, men det er kanskje fordi alle andre gj\u00f8r det eller fordi vi ser ulempene milj\u00f8\u00f8deleggelse leder til for oss selv. Denne innstillinga f\u00f8rer til at man ikke tar natur\u00f8deleggelsesproblemene ved rota, men at man fors\u00f8ker \u00e5 glatte p\u00e5 h\u00e6rverket. Det nytter ikke bare \u00e5 endre sm\u00e5 mer eller mindre betydelige handlinger, vi m\u00e5 endre holdningene v\u00e5re\\! For \u00e5 endre holdninga, m\u00e5 vi stille oss dype sp\u00f8rsm\u00e5l; hva er det vi egentlig vil? F\u00e5r vi her svar som kan forenes med de \u00e5tte punktene som er nevnt i innledninga, har man bevegd seg over i den dyp\u00f8kologiske bevegelsen. I f\u00f8lge \u00f8kosofi T m\u00e5 vi alts\u00e5 ikke bare verne om naturen fordi dette har en nytteverdi for oss selv og v\u00e5re n\u00e6rmeste, men fordi naturen har verdi i seg selv. \u00d8kosofen m\u00e5 gjennomtenke og dermed ogs\u00e5 gjennomf\u00f8le hva hun eller han til syvende og sist vil og ikke bare som et privat anliggende, men i sosialt, biosf\u00e6risk perspektiv. Her er det ikke sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 trekke konsekvensene av et synspunkt som i 33\n\n34 alt vesentlig er gitt det er ikke noe teknisk problem vi st\u00e5r overfor -, men et sp\u00f8rsm\u00e5l om klargj\u00f8ring av synspunkter, \u00e5 finne seg selv. (N\u00e6ss, 1999, s. 87) Et rikt liv med enkle midler. Arne N\u00e6ss snakker varmt om \u00e5 leve et rikt liv med enkle midler. Som jeg seinere kommer tilbake til, dreier det seg om \u00e5 dvele med m\u00e5lene, ikke med midlene. Et rikt liv med enkle midler \u00e5pner mennesket for dype og ekte verdier, gir det avstand fra det kommersielle jaget og realiserer ei personlig ansvarlig holdning. De mennesker som tar avstand fra bruk-og-kast-mentaliteten, skal i f\u00f8lge N\u00e6ss utvikle sine skapende evner og glede over kvalitet i egen handling og samhandling med andre (Rothenberg, 1992). Mennesker som lever med enkle midler, er selvsagt ugunstig for n\u00e6ringslivet slik det framst\u00e5r i dag. Mindre forbruk vil g\u00e5 direkte p\u00e5 bekostning av omsetninga, og reduserer videre profitten. Dermed m\u00e5 n\u00e6ringslivet finne et annet spor enn det som det n\u00e5 beveger seg i. Unders\u00f8kelser gjort i USA p\u00e5 midten av 1990-tallet viser at en fjerdedel av den amerikanske befolkninga \u00f8nsker \u00e5 forenkle livet sitt. Selv om denne forenklinga skjer p\u00e5 mange m\u00e5ter, viser forskninga at mennesker faktisk s\u00f8ker noe dypere enn forbruk (Worldwatch, 2004) Ettersp\u00f8rsel og behov. Levestandard og livskvalitet. Gandhi sier at jorda har nok ressurser til \u00e5 dekke folks behov, men ikke til \u00e5 tilfredsstille deres gr\u00e5dighet (Eidsv\u00e5g, 1999). Innen \u00f8konomiske fag, er behov et sentralt begrep. Det defineres gjerne som en mangeltilstand som er s\u00e5 stor at man er villlig til \u00e5 ofre noe for \u00e5 komme i likevekt (Det store norske \u00f8konomileksikon, 2003). For mange bedrifter er det sentralt \u00e5 skape begj\u00e6r, alts\u00e5 f\u00e5 potensielle konsumenter til \u00e5 f\u00f8le at de mangler et eller annet som bedriften produserer og dermed kan tjene penger p\u00e5. Utgangspunktet i \u00f8kosofi T er imidlertid det helt motsatte. N\u00e6ss 34\n\n35 erkjenner at vi har behov, men i motsetning til \u00f8konomer, skiller han mellom behov og ettersp\u00f8rsel. Grovt sagt omfatter behov det vi trenger for \u00e5 overleve, mens ettersp\u00f8rsel er det vi har lyst p\u00e5 eller \u00f8nsker oss; begj\u00e6rer. Selvsagt vil det v\u00e6re langt utenfor en \u00f8kologisk forsvarlig ramme \u00e5 framprovosere ettersp\u00f8rsel etter materielle goder. Den f\u00f8rste \u00f8konomen, Adam Smith, skilte mellom absolutt og effektiv ettersp\u00f8rsel. F\u00f8rstnevnte er det menneskene har lyst p\u00e5 og behov for, mens sistnevnte er det de p\u00e5 grunnlag av sin kj\u00f8pekraft kan skaffe seg (Ekelund og H\u00eabert, 1997). Dette er ei annen inndeling enn N\u00e6ss, men den problematiserer like fullt det at behov og ettersp\u00f8rsel sjelden er sammenfallende. De rike ettersp\u00f8r mer enn de har behov for. De fattiges ettersp\u00f8rsel i markedet vises som mindre enn deres behov, fordi de mangler kj\u00f8pekraft Behov i N\u00e6ss betydning. N\u00e6ss er kritisk til at behov brukes i forhold til annet enn levende vesener. I dagligtalen h\u00f8rer vi gjerne at industrien har behov for st\u00f8rre arealer, for flere arbeidere eller for bedre infrastruktur. Jeg foresl\u00e5r at vi inntil videre innskrenker bruken av behovsterminologien til \u00e5 gjelde levende vesener. Industri, stat eller samfunn har ikke behov slik denne terminologien er formet. Viktigere: Vi b\u00f8r ikke tale om behov for noe i og med at det foreligger ettersp\u00f8rsel eller i og med at induktive prognoser tilsier \u00f8kt ettersp\u00f8rsel. (N\u00e6ss, 1999, s.81) Er ikke v\u00e5rt kortsiktige og snevre \u00f8nske om \u00e5 oppn\u00e5 profitt bare med p\u00e5 \u00e5 framprovosere holdninger som g\u00e5r ut p\u00e5 at lykke kan kj\u00f8pes? I sin tur bidrar dette igjen til et bruk-og-kast-samfunn som p\u00e5 alle m\u00e5ter mangler \u00f8kologisk b\u00e6rekraft. Hvordan kan vi som n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer forholde oss til at vi skal dekke behov og ikke begj\u00e6r? Gapet mellom disse to st\u00f8rrelsene er store i v\u00e5r kultur. Profittmuligheter forsvinner dersom vi g\u00e5r over til \u00e5 produsere kun for \u00e5 dekke ekte behov. Her er det 35\n\n36 igjen viktig \u00e5 huske p\u00e5 at dyp\u00f8kologisk tankegang ikke har profitt som overordna m\u00e5l. Med forbruket til verdens velst\u00e5ende elite, og i \u00f8kende grad til middelklassen, har de siste ti\u00e5rene utviklet seg langt utover det \u00e5 tilfredsstille behov, eller til og med \u00e5 oppfylle dr\u00f8mmer som ikke har annen funksjon enn \u00e5 bli oppfylt. Det kan virke som om store deler av verden ser det som et m\u00e5l \u00e5 leve opp til den amerikanske etterkrigsanalytikeren Victor Lebows utsagn om v\u00e5r enormt produktive \u00f8konomi krever at vi gj\u00f8r forbruk til en livsstil, at vi skaper ritualer av det \u00e5 kj\u00f8pe og bruke varer, at vi s\u00f8ker \u00e5ndelig tilfredsstillelse, bekreftelse p\u00e5 v\u00e5rt ego i forbruk. (Worldwatch, 2004, s. 18) Levestandard og livskvalitet. Beveger vi oss fra bedrifts\u00f8konomien til samfunns\u00f8konomien, ser vi at \u00f8kt eller i det minste opprettholdt levestandard, er et sentralt m\u00e5l. BNP per capita er trolig det mest brukte m\u00e5let p\u00e5 levestandarden. F\u00e5r vi ei \u00f8kning i denne st\u00f8rrelsen, har vi per definisjon \u00f8konomisk vekst. Enten man studerer \u00f8konomi eller f\u00f8lger med i samfunnsdebatten, oppleves \u00f8konomisk vekst som et m\u00e5l i seg selv. Mitt sp\u00f8rsm\u00e5l blir da hvorfor \u00f8konomisk vekst er s\u00e5 viktig og saliggj\u00f8rende? Trolig henger det sammen med den dypt forankra forbruksideologien som r\u00e5der i den vestlige verden. ( ) det faktum at selve produktenes fysiske tilstedev\u00e6relse er en viktig del av v\u00e5r materielle virkelighet, som igjen danner grunnlaget for v\u00e5r ideologi, v\u00e5re holdninger, v\u00e5re meninger og v\u00e5r atferd. (Jakobsen og Mehlum, 1992, s.80) Det kan virke som at levestandard blir et substitutt for den dypere og mer grunnleggende livskvaliteten. I en verden der vi jager etter lykka, som kanskje glipper ut av favntaket v\u00e5rt i det vi er i ferd med \u00e5 fange den, er i alle fall tingene noe vi kan klamre oss fast til. 36\n\n37 LYKKA Det er med lykka som med ville dyr i skogen: Den blir tillitsfull og n\u00e6rmer seg leirplassen din n\u00e5r du ikke lenger jager etter den. Hans B\u00f8rli Selv om det kan v\u00e6re b\u00e5de n\u00e6rliggende og lettvint \u00e5 klamre seg til materielle goder, b\u00f8r man slippe taket og heve blikket. For mange er materielle goder statusobjekter og dermed et slags middel for \u00e5 definere hvem man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re. Dette er ei undervurdering av en selv. Vi m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 ta bort skallet, og heller v\u00e6re den vi er ut fra personlige egenskaper. Dersom fokus endres p\u00e5 denne m\u00e5ten, tar vi ogs\u00e5 et steg bort fra forbruksideologien. I \u00d8kologi, samfunn og livsstil gjengis forslaget til ideologiplattform for Fremtiden i v\u00e5re hender. Denne er utarbeida av Erik Damman, og er i overensstemmelse med \u00d8kosofi T. I punkt tre heter det at: bevarelse av det naturlige og helhetlige biologiske livsmilj\u00f8 med mennesket som en integrert del, er en forutsetning for utvikling av menneskehetens livskvalitet, og opprettholdelse av denne i fremtiden.( )Punkt 3 er tatt med for \u00e5 presisere to forhold: at livskvalitet her betraktes som noe uavhengig av kunstige, materielle forhold utover det som kreves for tilfredsstillelse av grunnleggende behov, og at det \u00f8kologiske hensyn betraktes som en forutsetning for livskvalitet,( ) (Erik Damman, sitert N\u00e6ss 1999) Innen sosial\u00f8konomien ser vi at blant andre FN s\u00f8ker \u00e5 finne nye velferdsm\u00e5l. Human Development Index (HDI) vurderes ut fra levetid, utdanningsniv\u00e5 og levestandard m\u00e5lt i BNP per capita (Jansen Hagen og Pedersen, red, 1999). I forhold 37\n\n38 til kun \u00e5 bruke BNP per capita som velferdsm\u00e5l, er HDI ei forbedring. Likevel ser vi at hensynet til naturen fortsatt er utelatt. Det er gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 inkludere naturforringelse i BNP ved \u00e5 trekke fra natur\u00f8deleggelse eller milj\u00f8forringelse (www.ssb.no). Her f\u00e5r en inntrykk av at det er ok \u00e5 \u00f8delegge naturen s\u00e5 lenge man betaler for det. For \u00e5 leve etter dyp\u00f8kologiens \u00e5tte punkter, m\u00e5 vi flytte fokus fra levestandard til livskvalitet. Vi m\u00e5 v\u00e6re mer opptatt av hvordan vi har det enn hva vi har. Unders\u00f8kelser viser at i rike land er tallet p\u00e5 sv\u00e6rt lykkelige personer stabilt selv om BNP per capita \u00f8ker. Implikasjonen er at \u00f8kt forbruk ikke gj\u00f8r oss gladere dersom vi i utgangspunktet har et visst niv\u00e5 av materielle goder (Worldwatch, 2004). For fattige mennesker \u00f8ker lykka dersom de blir rikere (ibid) N\u00e6ringslivet, behov og ettersp\u00f8rsel. Mye av n\u00e6ringslivet overlever i dag fordi det klarer \u00e5 skape ettersp\u00f8rsel. Relativt stor del av inntektene v\u00e5re bruker vi p\u00e5 goder som tilfredsstiller v\u00e5re lyster og ikke v\u00e5re behov. De av oss som via n\u00e6ringslivet bidrar til denne \u00f8kologisk uforsvarlige lysttilfredsstillelsen, m\u00e5 ta ansvar. Samtidig er vi del av et s\u00e5 komplekst samfunn at det kan virke umulig \u00e5 leve p\u00e5 en \u00f8kologisk forsvarlig m\u00e5te. Vi kan ikke melde oss ut av samfunnet selv om vi mener at mye ved det er feil. Dermed mener jeg at vi likevel ikke kan lastes for alt vi som n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer bidrar til i forhold til naturhensynet. Hvordan skal vi da handle for \u00e5 ta hensyn til alle levende veseners egenverdi? F\u00f8rst og fremst m\u00e5 hvert enkelt menneske oppleve det som meningsfullt at alle levende vesener har egenverdi. Dette kommer jeg tilbake til hvordan kan skje. Her antar jeg at vi mennesker lever ut fra tanken om og f\u00f8lelsen av at alt liv har egenverdi. For eksempel kan vi velge yrker der vi kan f\u00e5 gjennomslag for handlinger som er i tr\u00e5d med den dyp\u00f8kologiske bevegelsen. Vi kan ogs\u00e5 i dagliglivet velge de l\u00f8sningene som er minst natur\u00f8deleggende. 38\n\n39 Klassisk \u00f8konomisk tankegang - dysfunksjonell i dagens situasjon. \u00d8konomien regens som eget fagfelt fra utgivelsen av Adam Smiths Wealth of Nations i 1776 (Ekelund og H\u00eabert, 1997). Inntil da hadde den v\u00e6rt et underomr\u00e5de til moralfilosofien. Smith talte for arbeidsdeling som positivt fordi det var kilde til \u00f8konomisk vekst (ibid). Dette var ei tid da folk levde under mye d\u00e5rligere materielle forhold enn det vi gj\u00f8r i dag. Arbeidsdelinga f\u00f8rte til minder sult og fattigdom. I dagens vestlige verden er situasjonen helt annerledes. De fleste av oss har mye mer enn vi beh\u00f8ver av mat, kl\u00e6r og materielle goder. Kanskje kan vi si at Smiths teori om arbeidsdeling virka s\u00e5 bra at den har blitt dysfunksjonell. Vi blei ikke bare mette, men vi forspiste oss og blei overvektige Hvor er vi og hvor vil vi? Et sp\u00f8rsm\u00e5l om selvrealisering\\! Hvorfor er vi der vi er? Har vi tatt fullstendig feil p\u00e5 vegen? F\u00f8r gikk folk i foreldres og tidligere generasjoners fotspor. I moderniteten har vi blitt mer og mer l\u00f8srevet og fristilt. Vi er rebelsk ungdom som har opponert mot moder jord. Endelig er vi i ferd med \u00e5 innse at de kloke ordene hennes, ville v\u00e6rt bra \u00e5 f\u00f8lge. Ordene har ikke v\u00e6rt eksplisitte formaninger, men de har blitt tydelige for oss som konsekvens av v\u00e5re handlinger. Vi m\u00e5 h\u00e5pe at det er muligheter for oss, som det var for den bortkomne s\u00f8nnen da han angra sine synder. Dersom moder jord m\u00f8ter oss bortkomne med \u00e5pne armer, m\u00e5 vi \u00e5pne sansene v\u00e5re og lytte til det hun har \u00e5 si. Abraham Maslow viser gjennom sitt behovhierarki at mennesker som har tilfredsstilt sine grunnleggende behov, har kommet opp p\u00e5 et niv\u00e5 der de er i stand til \u00e5 realisere seg selv og sine iboende evner, anlegg og egenskaper (Kaufmann og Kaufmann, 1998). Et slik syn gir inntrykk av at hver og en m\u00e5 s\u00f8ke \u00e5 dyrke seg selv og sitt i st\u00f8rst mulig grad. I avsnitt presenteres et alternativt syn p\u00e5 selvrealisering hvor hensyn til andre mennesker og naturen er inkludert. 39\n\n40 L\u00d8VETANNENS B\u00d8NN Bl\u00e5s p\u00e5 meg barn\\! Fang mine stigende stjerner og kikk p\u00e5 min gule sol - som brenner i gressets gr\u00f8nne himmel - med alle de undrende \u00f8yne. La de sm\u00e5 barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er. Harald Sverdrup Teknokrati. Hvorfor opplever mange av oss den verden vi lever i som skakkj\u00f8rt n\u00e5r det gjelder menneskets forhold til naturen? Er ikke dette mistillit til v\u00e5re forfedre, v\u00e5re medmennesker og oss selv? Hvor skal vi plassere skylda for den situasjonen vi har havna i? Ei vanlig holdning er at utviklinga har g\u00e5tt og fortsetter \u00e5 g\u00e5 sin gang, og at det er lite vi egenlig kan gj\u00f8re med det. Lille meg har jo s\u00e5 liten betydning\\! Arne N\u00e6ss kaller samfunn som styres av teknikkens herred\u00f8mme for teknokratier. I denne situasjonen antar man at den teknologiske utviklinga er noe man bare m\u00e5 forholde seg til. Menneskene styrer ikke teknikken - teknikken styrer menneskene. Med slik innstilling, synes l\u00f8sninga p\u00e5 den \u00f8kologiske krisa umulig. Noen hevder imidlertid at krisa kan l\u00f8ses teknisk. N\u00e6ss avviser dette forslaget ut fra alt henger sammen -maksimen (N\u00e6ss, 1999). Det blir som \u00e5 gi smertestillende til en pasient som p\u00e5 grunn av alvorlig sykdom verker i hele kroppen. For ei stakket stund vil han kanskje bli smertefri, men kilden til problemet er der like fullt, og smertene vil snart komme igjen. Mentalitetsendring m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8se den \u00f8kologiske krisa. 40\n\n41 Grobunnen for teknokrati, teknikkens herred\u00f8mme, er til stede n\u00e5r den enkelte og de organisasjoner den enkelte fungerer i, blir mer opptatt av midler enn av m\u00e5l, og de tekniske midlene blir brukt uten \u00e5 forst\u00e5s. Jo mindre evne til \u00e5 dvele ved egenverdiene, jo fortere glir bevisstheten over fra opplevelsen i nuet til planleggelse av det neste ved hjelp av komplisert teknikk. Selv om man fremdeles tror at man arbeider med tanke p\u00e5 egenverdiene, blir sikring av midler hovedsaken. De utilsiktede f\u00f8lger av dette blir desto alvorligere jo mindre den enkelte bruker har \u00e5 gj\u00f8re med produksjonen. Teknikken forbedres uopph\u00f8rlig og under store ofre av tid og energi. Umerkelig svinner tiden ved m\u00e5lene bort. Jaget tar over. Forbedringene er illusoriske. (ibid, s ) Troa p\u00e5 teknikkens uregjerlige og ustoppelige krefter kan fort bli selvoppfyllende profeti. Viser vi derimot teknokratiet ryggen, og gj\u00f8r krav p\u00e5 at v\u00e5re dypeste \u00f8nsker og verdier skal v\u00e6re drivkreftene i samfunnet, har vi muligheten for \u00e5 p\u00e5virke. Denne tanken vil ogs\u00e5 v\u00e6re del av den mentalitetsendringa som N\u00e6ss mener er n\u00f8dvendig for \u00e5 leve p\u00e5 en \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Sp\u00e5dommen oppfyller s\u00e5 \u00e5 si seg selv, ved at de som sp\u00e5r, gjennom sitt handlesett gj\u00f8r den til virkelighet. Opprinnelig er sp\u00e5dommen grunnet p\u00e5 en feilaktig vurdering av tingenes tilstand, men gjennom det handlesettet som sp\u00e5dommen framkaller, virker det til sist, n\u00e5r sp\u00e5dommen er g\u00e5tt i oppfyllelse, som om den var grunnet p\u00e5 en riktig vurdering. (\u00d8sterberg, 1997, s. 57) Optimist p\u00e5 vegne av det 22. \u00e5rhundre. Hvordan i all videste verden kan man se noe lys i naturverntunnelen? Mange arter av levende vesener utryddes hver dag, antallet fattige mennesker i verden er fortsatt skyh\u00f8yt, stadig flere bor i byene og luft og vann er fors\u00f8pla av menneskelig aktivitet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om han overhodet har noe optimisme igjen, svarer Arne N\u00e6ss: 41\n\n42 Ja visst\\! Jeg har ikke overtatt pessimismen fra filosofen Peter Wessel Zapffe, som var opptatt av dette lenge f\u00f8r meg. Men jeg mener at vi er p\u00e5 vei nedoverbakke, og at vi kommer til \u00e5 fortsette med det langt inn i neste \u00e5rhundre. Derfor sier jeg, halvt alvorlig, halvt sp\u00f8kefullt, at jeg er optimist p\u00e5 vegne av det 22. \u00e5rhundret. N\u00e5r ubehagelighetene for alvor viser seg i de rike land - som for eksempel en halv meter h\u00f8yere vannstand i Holland kan de forskjellige politiske partier begynne \u00e5 bli enige om en felles milj\u00f8politikk. Arbeider vi hardt og reagerer p\u00e5 en del katastrofer i de neste hundre \u00e5r, kan de p\u00e5f\u00f8lgende hundre\u00e5r bli all right\\! (N\u00e6ss, 2001, s ) Til tross for optimismen, mener jeg at det ligger en slags pessimisme i at det er elendigheten som skal f\u00f8re til at vi til slutt endrer kurs. Det hadde v\u00e6rt bedre om det var v\u00e5re dyptliggende \u00f8nsker og verdier som var spiren til ei \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig utvikling. Denne optimismen gir ogs\u00e5 N\u00e6ss uttrykk for i andre sammenhenger. \u00d8kosofi T vil ikke ta oss tilbake til steinalderen, den er framtidsretta. Samtidig vil den finne fram igjen noe av det tidligere tider kan l\u00e6re oss om et ydmykt forhold til naturen. Milj\u00f8krisen har muligheten for \u00e5 redde oss over i en annen bane med nytt kriterium p\u00e5 fremskritt og rasjonalitet. Det er det positive aspekt ved situasjonen som har inspirert denne bok. Milj\u00f8krisen kan muligvis gi menneskeheten en ny start, nye sosiale former for samliv forenet med teknisk h\u00f8yt niv\u00e5, \u00f8konomisk fremskritt (uten vekst ) og mer allsidig livsopplevelse. (N\u00e6ss, 1999, s. 11) M\u00e5lene i den grunne og i den dype \u00f8kologiske bevegelsen er ulike. Den f\u00f8rste driver naturvern for menneskenes skyld, mens den sistnevnte gj\u00f8r det ut fra forestillinga om at alt liv har egenverdi. P\u00e5 grunn av de ulike m\u00e5lene, har de to bevegelsene ulikt syn p\u00e5 hva som kreves p\u00e5 vegen mot naturvennlig livsf\u00f8rsel. For den grunne \u00f8kologiske bevegelsen blir fokus hva vi m\u00e5 ofre for \u00e5 leve b\u00e6rekraftig. Vi m\u00e5 gi avkall p\u00e5 mye som er en del av v\u00e5r vestlige hverdag. Den dyp\u00f8kologiske bevegelsen ser mulighetene som ligger i den nye livsf\u00f8rselen. De viktige tingene i livet f\u00e5r fokus vi dveler ved egenverdiene. Det \u00e5 se p\u00e5 mulighetene og \u00e5 fokusere p\u00e5 det som er bra med en \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig levem\u00e5te, inneb\u00e6rer i seg selv optimisme. Dermed 42\n\n43 kjemper dyp\u00f8kologer for og ikke mot. Denne optimismen og ja et, er noe at det jeg har sans for n\u00e5r det gjelder dyp\u00f8kologien og \u00f8kosofi T Endring med glede. N\u00e6ss fokuserer p\u00e5 mulighetene vi st\u00e5r overfor dersom vi gjennomg\u00e5r mentalitetsendring fra \u00e5 forbruke til \u00e5 dvele med egenverdiene. N\u00e5r vi ser det store i det lille, og n\u00e5r vi dveler med egenverdiene, legger vi grunnlaget for en dyp og langvarig glede. Vi vil gledes over \u00e5 leve p\u00e5 en m\u00e5te som fremmer andre levende veseners levek\u00e5r. Forbruksjaget forsvinner, og det blir enklere \u00e5 v\u00e6re tilstede i seg selv. \u00c5 eie og forholde seg til f\u00e6rre eiendeler blir en lettelse og ikke en byrde (N\u00e6ss, 1999). Tingene, de s\u00e5kalte d\u00f8de tingene i hytten, f\u00e5r liv, de n\u00e6rmer seg mer og mer personer og f\u00e5r egenverdi. N\u00e5r en av de 50 \u00e5r gamle koppene faller i gulvet, ser man p\u00e5 den istykkersl\u00e5tte som noe levende som har d\u00f8dd. ( ) P\u00e5 hytten og n\u00e6r hytten blir en positiv utvikling styrket fordi man har mer anledning til \u00e5 dvele ved egenverdiene, og er mindre tvunget til \u00e5 vurdere ting etter deres bruksverdi, deres rent instrumentelle verdi. (N\u00e6ss, 1999:2, s ) N\u00e6ss har laga en formel som viser at v\u00e5rt engasjement og v\u00e5r gl\u00f8d har stor p\u00e5virkning p\u00e5 v\u00e5r trivsel. Formeler er som f\u00f8lger: Trivsel = Gl\u00f8d \\* Gl\u00f8d / Legemlig lidelse + Sjelelig lidelse (N\u00e6ss, 1998). Resultatet blir at vi kan t\u00e5le mye legemlig og sjelelig lidelse dersom v\u00e5rt engasjement er sterkt. Brenner vi nok for vern om naturen, kan vi if\u00f8lge N\u00e6ss t\u00e5le store lidelser og likevel ha h\u00f8y trivsel. 43\n\n44 Er \u00f8konomien ond? Kanskje kan denne framstillinga gi inntrykk av at \u00f8konomien er ond. Men faktisk er det ikke det jeg mener. Problemet med \u00f8konomien i dag, er at den legger opp til ansvarsfraskrivelse. Markedet sies i stor grad \u00e5 v\u00e6re selvregulerende. Dette inneb\u00e6rer at s\u00e5 lenge vi tilpasser oss dets spilleregler, er det meste ok. Krav til v\u00e5re egne vurderinger tilsidesettes i stor grad. Vi kj\u00f8per heller ny fryseboks i stedet for \u00e5 reparere den gamle, fordi dette er \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt. For n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer inneb\u00e6rer dette at andre forhold enn bunnlinjetallenes farge og st\u00f8rrelse, m\u00e5 avgj\u00f8re valgene. Vi kan ikke plassere oss der hvor tilbuds- og ettersp\u00f8rselskurva henviser oss, dersom det g\u00e5r p\u00e5 tvers av v\u00e5re moralske leveregler. \u00d8konomien er ikke ond, men blir den et m\u00e5l og ikke et middel, er vi p\u00e5 ville veger Samfunnet er komplekst og gj\u00f8r valgene v\u00e5re uoverskuelige. Skal man handle p\u00e5 den mest mulig naturvennlige m\u00e5ten, krever det at man n\u00e6rmest g\u00e5r p\u00e5 tvers av samfunnet. Markedskreftene setter fart p\u00e5 forbrukskarusellen v\u00e5r. \u00d8kt hastighet betyr h\u00f8yere omsetning og st\u00f8rre profitt. Tankegangen er enkel, men konsekvensene er omfangsrike og kompliserte. Siden verden er s\u00e5 kompleks, kan det ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha oversikt over hvilke konsekvenser v\u00e5re forbruksvalg har for naturen. Gore-tex-kl\u00e6r er ansett for \u00e5 v\u00e6re et mye mer milj\u00f8fiendtlig valg enn bomullskl\u00e6r. Grunnen er at de er produsert av kunstige og vanskelig nedbrytbare stoffer. Bomull er som kjent et naturprodukt, og kl\u00e6r av dette materialet antas derfor \u00e5 v\u00e6re naturvennlige. Her finnes imidlertid en del men : Bomullskl\u00e6rne kan v\u00e6re farga og impregnert med naturskadelige stoffer. Dessuten kan de v\u00e6re produsert s\u00e5 langt unna brukeren, at transporten fra produsent til konsument gj\u00f8r bomullsanorakken til et naturfiendtlig valg. Eksempelet kan virke s\u00f8kt, men poenget er likevel viktig: Vi brukere har liten eller ingen mulighet til \u00e5 ha fullstendig oversikt over hvilke konsekvenser v\u00e5re valg har for naturen. 44\n\n46 forandra seg gjennom historien. Ut fra f\u00f8lelsen om at naturen har verdi i seg selv, mener jeg at vi ikke har lov til \u00e5 bruke den kun av nytte for oss selv -hensyn. I fortida har ulike menneskegrupperinger v\u00e6rt undertrykt og mishandla. J\u00f8der, kvinner, sig\u00f8ynere, homofile, fattige, negere har av grunner som er uforst\u00e5elige for oss, blitt behandla som om de ikke hadde egenverdi. I framtida vil vi kanskje se med like undrende og angrende blikk p\u00e5 m\u00e5ten dyr, planter og naturen som helhet behandles p\u00e5 i dag. Det er verdifullt at noen har f\u00e5tt f\u00f8lelsen av at vi m\u00e5 endre v\u00e5r levem\u00e5te. Selv om denne f\u00f8lelsen er mest utbredt hos velst\u00e5ende mennesker, m\u00e5 vi glede oss over at endringer i den vestlige verden vil monne i den store sammenhengen. Dessuten er det trolig her de st\u00f8rste kildene til \u00f8kologisk ubalanse ligger Hva skal vi gj\u00f8re? Utfordringene er enorme. Hvert menneske utgj\u00f8r mindre enn \u00e8n seksmilliarddel av jordas befolkning. Hvordan skal vi med dette utgangspunktet handle for \u00e5 bidra til ei \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig utvikling? Jeg synes Hans B\u00f8rlis skildringer er et fint blide og ei god rettesnor for oss: DU M\u00c5 FORS\u00d8KE Du sitter fast i din verden. Vil du l\u00f8fte ditt eget liv opp i en h\u00f8gere sf\u00e6re, da m\u00e5 du samtidig l\u00f8fte alt omkring deg. 46\n\n47 Et overmektig tak ja vel, men du m\u00e5 fors\u00f8ke, du m\u00e5 tro det umulige mulig. Jeg s\u00e5 en gang ei krikk-and som hamret vingene tilblods mot isen i elvoset, - f\u00f8ttene var frosset fast. Slik som denne vesle villanda m\u00e5 du fors\u00f8ke. \u00c5 l\u00f8fte heile jorda med dine korte vinger. Hans B\u00f8rli Selvrealisering og det store Selvet. Det er forst\u00e5elig om et \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig samfunn kan se ut til \u00e5 finnes i enden av en veg full av offer og forsakelser. Vi som hadde flaks og trakk s\u00e5 gode nummer i velferdsk\u00f8en, m\u00e5 gi avkall p\u00e5 materielle goder for \u00e5 komme dit den dyp\u00f8kologiske bevegelsen \u00f8nsker. I selvinteressens eller egoismens \u00e5nd, er det kanskje naturlig at noen av oss ikke \u00f8nsker dette. Arne N\u00e6ss lanserer imidlertid ei l\u00f8sning p\u00e5 egoismeproblematikken. Han skiller mellom et menneskes ego, dets lille selv og dets store Selv. I v\u00e5r daglige bruk av ordet selvrealisering, inneb\u00e6rer dette ja til egodyrkelse. Opp og fram med seg selv blir det viktigste; hver blir sin egen lykkes smed. Det store Selvet inkluderer alle og alt den enkelte identifiserer seg med. Dermed inneb\u00e6rer realisering av det store Selvet at vi ogs\u00e5 strever etter \u00e5 realisere de vi identifiserer oss 47\n\n48 med. Da blir det ikke lenger sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 tilfredsstille enten en selv eller de andre. \u00c5 handle p\u00e5 en m\u00e5te som er bra for seg selv og/eller for andre, handler om \u00e5 realisere det store Selvet. Dermed forsvinner ego-/altruismeproblematikken. Et praktisk problem kan her bli hvem og hva man skal inkludere i sitt store Selv. Er det for eksempel mulig \u00e5 identifisere seg med alle levende vesener, n\u00e5r det bare er en liten promille vi faktisk m\u00f8ter i l\u00f8pet av livet? Noen mennesker vi m\u00f8ter, liker vi rett og slett ikke. Dermed identifiserer vi oss ikke med dem. Har vi da rett til \u00e5 ha en livsf\u00f8rsel som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av dem? Er det et m\u00e5l \u00e5 identifisere seg med alle levende vesener, selv om vi aldri m\u00f8ter dem? N\u00e6ss svar p\u00e5 dette vil trolig v\u00e6re at alt liv har egenverdi, det vil si at det har verdi i seg selv, og at vi dermed ikke har rett til \u00e5 utnytte det. Egenverdi st\u00e5r imidlertid ikke i motsetning til nytteverdi. Selv om ei ku har verdi i seg selv, betyr det ikke at vi ikke kan ha nytte av melka den gir. N\u00e6ss uttrykker det slik: Jo st\u00f8rre forst\u00e5else vi f\u00e5r av v\u00e5rt samliv med andre vesener, jo st\u00f8rre omhu vil vi vise. Dermed er ogs\u00e5 veien \u00e5pen for glede over andres trivsel og sorg over deres d\u00f8d og fordervelse. Vi s\u00f8ker v\u00e5rt eget beste, men ved selvets utvidelse, s\u00f8ker vi dermed ogs\u00e5 andres. (N\u00e6ss, 1999, s. 336) 3.4. Andre kilder til naturvern og kritikker av dyp\u00f8kologien. For \u00e5 vise hvor i naturvenrlandskapet den dyp\u00f8kologiske bevegelsen og \u00f8kosofi T befinner seg, vil jeg presentere andre kilder til naturvern. I tillegg tar jeg for meg det N\u00e6ss og hans filosofi har blitt kritisert for Humanisme som grunnlag for naturvern. Humanisme er en versjon av det tradisjonelle vestlige synet som g\u00e5r ut p\u00e5 at mennesket har en privilegert moralsk status sammenlikna med andre levende 48\n\n50 fenomenologien, kapittel ). Hva har dette \u00e5 betyr i forhold til naturvern? Jeg tror begge disse og flere andre filosofiske retninger har grunnlag for \u00e5 verne om naturen, men de gj\u00f8re det ut fra ulik begrunnelse. Humanismen er antroposentrisk og verner om naturen fordi vi har moralske forpliktelser overfor oss selv. \u00d8kosofi T og dyp\u00f8kologien er \u00f8kosentrisk og verner om alle levende vesener fordi de har egenverdi uavhengig av moralske forpliktelser mennesket har overfor seg selv. Vi mennesker har plikt overfor andre, ikke bare overfor oss selv. N\u00e5r jeg velger dyp\u00f8kologien, er det fordi den treffer f\u00f8lelsene mine, sorterer tankene mine p\u00e5 m\u00e5ter som skaper mening i tilv\u00e6relsen og den gir god motivasjon til \u00e5 handle naturvennlig Undervurderer dyp\u00f8kologien mennesket? Kant skiller mellom tanker og f\u00f8lelser, og gir mennesket med sin fornuft en privilegert status i forhold til annet liv (Saugstad, 2002). N\u00e6ss st\u00f8tter seg til Spinoza som skriver at skillet mellom fornunt og f\u00f8lelser er kunstig. Disse to er en interagerende helhet som kalles ratio, den indre stemmen. Ratio taler ikke for eller imot, men viser den riktige vegen (N\u00e6ss, 1998). Likevel bruker N\u00e6ss de konvensjonelle begrepene fornuft og f\u00f8lelser. N\u00e6ss skriver om livets enhet og framlegger at mennesket ikke har noen spesielt privilegert plass i \u00f8kosf\u00e6ren. P\u00e5 grunn av dette har dyp\u00f8kologien blitt kritisert for \u00e5 undervurdere mennesket (N\u00e6ss, 2001). Det fjerde punktet i den dyp\u00f8kologiske bevegelsens plattform, g\u00e5r ut p\u00e5 at det er en fordel om her var f\u00e6rre mennesker p\u00e5 jorda. P\u00e5 grunn av dette, har dyp\u00f8kologien blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re menneskefiendtlig. Som svar p\u00e5 denne anklagen bruker jeg N\u00e6ss ord som sier at dyp\u00f8kologiens humanisme stikker dypt: Mennesket har et potensial som er fantastisk ( ). Atferden v\u00e5r de siste ti tusen \u00e5r har i stigende grad v\u00e6rt parasittisk. Men det sier ingenting om menneskets vesen, for hva er vel ti tusen \u00e5r i et perspektiv p\u00e5 la oss si ti millioner \u00e5r? Dyp\u00f8kologi taler ikke nedsettende om menneskets vesen. Den er b\u00e5de naturvennlig og menneskevennlig. 50\n\n52 fellesskapet til gode. Rettssystemet skal sikre alle rettigheter til \u00e5 realiserer hva de mener er det gode liv (Anker, 2002). Den kommunitaristiske filosofien beskrives ved hjelp av filosof Charles Taylors tanker som g\u00e5r ut p\u00e5 at mennesket dypest sett er et sosialt vesen, og at selvrealisering handler om utfoldelse av dygder i sosiale praksiser (ibid). Dyp\u00f8kologien h\u00f8rer hjemme i den kommunitaristiske tradisjonen. Anker skriver at dyp\u00f8kologien innskrenker menneskets rettighet og frihet til selv \u00e5 bestemme hva som er det gode liv. Innenfor et liberalt filosofisk tankesett st\u00e5r tanken om hva som er rett og galt over tanken om hva som er det gode liv (ibid). Dermed er et demokratisk samfunn en rettsfilosofisk kontrakt mellom ulike verdistandpunkt (ibid). Anker skriver at N\u00e6ss ultimate norm er realisering av det store Selvet. Dette er s\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r riktig n\u00e5r det gjelder hans personlige filosofi, \u00f8kosofi T. Dyp\u00f8kologien er imidlertid ingen filosofi, men en bevegelse. Siden dyp\u00f8kolgien gir rom for mange ulike filosofier og religioner, kan den ikke beskyldes for \u00e5 ha en ultimat regel. I Ankers artikkel kommer det fram at dyp\u00f8kologien setter tanken om det gode liv over tanken om hva som er rett og galt. Dette gir if\u00f8lge ham rom for intoleranse og fundamentalisme (ibid). Jeg har ikke funnet at N\u00e6ss har gitt svar p\u00e5 denne kritikken. N\u00e5r det gjelder mi vurdering av dette, vil jeg si at tanken om at hver og en skal f\u00e5 leve sitt gode liv, s\u00e5 lenge det ikke skader andre, h\u00f8res fin ut. Den liberale filosofien ligger til grunn for hvordan vestlige samfunn fungerer i dag. Problemet er bare at m\u00e5ten de fleste av oss lever p\u00e5, faktisk skader andre; om ikke direkte, s\u00e5 i alle fall indirekte. Den \u00f8kologiske fotavtrykket v\u00e5rt er s\u00e5 stort at det fortrenger andre menneskers og andre levende veseners muligheter for \u00e5 realisere sitt gode liv. Jeg tror ikke l\u00f8sninga er at noen dyp\u00f8kologer bestemmer hva som er alle menneskers gode liv. Tiltak som kan gi mennesker opplevelsen av og forst\u00e5elsen for at det gode liv kan realiseres med en mindre \u00f8kologisk fotavtrykk, er imidlertid gode. I tillegg m\u00e5 vi v\u00e6re klar over at dyp\u00f8kologien taler p\u00e5 vegne av de stemmel\u00f8se. Med menneskets evne til \u00e5 herske over naturen og andre levende vesener, fratar vi disse rettigheter som dyp\u00f8kologene mener de har. Liberalismens id\u00e9 om at alle skal f\u00e5 leve sitt gode liv, \u00f8delegger med dagens konsum blant andre de stemmel\u00f8ses rettigheter. 52\n\n54 gj\u00f8r at jeg ikke fullt og helt kan forst\u00e5 et annet menneske. Vi vil aldri kunne sette oss selv helt til side, likevel sier vi at vi identifiserer oss med andre mennesker \u00d8ksofisk selvrealisering som kilde til selvutslettelse. ( ) det personlige ansvaret reduseres i takt med den \u00f8kosofiske selvrealiseringen, fordi det personlige jeget reduseres i takt med erkjennelsen av helhet, som dermed prioriteres f\u00f8rst. (Anker, 2002, s. 63) Her mener jeg at Anker tolker N\u00e6ss feil. Etter hvert som man identifiserer seg med flere og mer, \u00f8ker Selvet. Det betyr ikke at det personlige jeget reduseres, men at det tvert i mot blir st\u00f8rre. Jeg mener at n\u00e5r man blir del av noe st\u00f8rre, minker ikke ansvaret; det \u00f8ker. N\u00e6ss hevder at man alltid handler som en fullt ut ansvarlig person (Clark, 2000) Skal vi ikke tro at vi er noe spesielt? Witoszek beskriver N\u00e6ss \u00f8kologiske samfunn som en uinspirerende middelm\u00e5tighetens katekisme (Witoszek, 1998). I samme pennedrag skriver hun at janteloven hos N\u00e6ss utvides til at vi mennesker ikke m\u00e5 tro at vi er spesielle i universet. Slik jeg forst\u00e5r N\u00e6ss, er vi mennesker unike fordi vi har en spesiell evne til \u00e5 identifisere oss med andre levende vesener (N\u00e6ss, 1999). Vi er ikke spesielle i den forstand at vi har rett til \u00e5 la v\u00e5rt levesett g\u00e5 ut over andre levende vesener (ibid). 54\n\n55 Dyp\u00f8kologien og dens realisme. Witoszek beskylder N\u00e6ss for \u00e5 v\u00e6re inkonsekvent. Dette begrunner hun med at i tilfeller som er praktisk vanskelige \u00e5 realisere i henhold til dypkologien, tilf\u00f8yer N\u00e6ss i prinsippet. Innr\u00f8mmelser er uunng\u00e5elige, dogmer t\u00f8ybare, prinsipp og praksiser spriker. Dette forklarer hvorfor det etter N\u00e6ss tretti\u00e5rige dyp\u00f8kologiske odyss\u00e9, fortsatt er uklart hvor langt han vil g\u00e5 i krav om radikal forandring hos samfunn og individer som er ukjent med milj\u00f8tenkning eller baserer den p\u00e5 grunne oppfatninger. (Witoszek, 1998, s. 156) N\u00e6ss svarer p\u00e5 dette ved \u00e5 si at han som filosof, ikke som politiker, m\u00e5 ta noen usannsynlige forutsetninger (N\u00e6ss, 1999:3). Han tror ikke at den dyp\u00f8kologiske bevegelsen vil n\u00e5 sitt m\u00e5l om full diversitet innenfor for livet p\u00e5 jorda (ibid). Likevel mener han at menneskeheten vil bevege seg fra en ikke-b\u00e6rekraftig til en b\u00e6rekraftig levem\u00e5te i l\u00f8pet av det tjueandre \u00e5rhundret (ibid). N\u00e6ss runde formuleringer kan ogs\u00e5 sees p\u00e5 som et knep. Ved \u00e5 unng\u00e5 klare presiseringer gj\u00f8r han det vanskelig for folk \u00e5 v\u00e6re uenige i dyp\u00f8kologisk tankegang. Selv om det kan v\u00e6re et problem at dyp\u00f8kologien og \u00f8kosofi T b\u00e6rer i seg urealistiske visjoner, mener jeg det tankesettet N\u00e6ss presenterer har en viktig funksjon. Witoszek kritiserer dyp\u00f8kologien for \u00e5 v\u00e6re redusert til terapeutisk filosofi. Som sagt er ikke dyp\u00f8kologien, men \u00f8kosofi T, en filosofi. Jeg mener at den terapeutiske funksjonen er viktig. Vi mennesker beh\u00f8ver noe \u00e5 orientere livene v\u00e5re i forhold til. \u00d8kosofi T og dyp\u00f8kologiske tanker tilbyr det moderne mennesket holdepunkter i livet. Denne tanke- og f\u00f8lelsesmessige h\u00e5ndbagasjen tjener ogs\u00e5 til noe mer enn det \u00e5 gi mennesker mening i tilv\u00e6relsen. Med en s\u00e5nn livsanskuelse motiveres man til \u00e5 verne om naturen. Det \u00e5 leve b\u00e6rekraftig, blir ikke et offer, men ei endring med glede. 55\n\n56 Naturvern som religionssubstitutt. Naturvern kan ikke lenger sees p\u00e5 som bestemte handlinger eller et sett med meninger. Det er ogs\u00e5 en manifestasjon av dypereliggende verdisp\u00f8rsm\u00e5l (Kay Milton, 1995, sitert R\u00f8nnow, 2002). I denne rammen passer bildet den dyp\u00f8kologiske bevegelsen godt inn. Tarjei R\u00f8nnow skriver i sin artikkel Den \u00f8kologiske vekkelsen; skyld og soning i v\u00e5r tid, at v\u00e5re verdier som retter seg mot naturvern, kan sees p\u00e5 som et religionssubstitutt. R\u00f8nnow tar utgangspunkt i Lynn Whites essay fra 1967 The historical roots of our ecological cricis, som sier: Menneskets \u00f8kologi er dypt befestet i forestillinger om v\u00e5r natur og v\u00e5r skjebne det vil si religion. (White, 1996, sitert R\u00f8nnow, 2002) White gj\u00f8r milj\u00f8problemene til et moralsk, erkjennelsesmessig sp\u00f8rsm\u00e5l (R\u00f8nnow, 2002). R\u00f8nnow skriver dette impliserer at milj\u00f8problemene er et religi\u00f8st sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette mener jeg er \u00e5 trekke konklusjonen litt langt. Likevel er det klart at naturvern kan springe ut fra b\u00e5de religi\u00f8se og filosofiske erkjennelser og verdier. Jo flere som har et dypt og alvorlig forhold til naturen, desto st\u00f8rre fordel er det med tanke p\u00e5 naturvern. R\u00f8nnow henviser til Max Weber, og trekker parallell mellom Vestens protestantisme og v\u00e5r tids milj\u00f8vern. Han skriver at skyldf\u00f8lelsen er kulturelt konstituert hos oss, og at anger i forhold til milj\u00f8synder kan sees p\u00e5 som ei erstatning for kristen syndsbekjennelsespraksis (ibid). Dette kan sees opp mot modernitetsmenneskenes skjebne. I v\u00e5r s\u00f8ken etter holdepunkter som livsvegen kan legges i forhold til, tror jeg naturen kan v\u00e6re ei tydelig ledelinje. Det \u00e5 oppleve seg selv som fragment av denne helheten, kan v\u00e6re meningsskapende. F\u00f8leleser overfor naturen legger grunnlaget for vern om den. 56\n\n57 3.5. Operasjonalersering av dyp\u00f8kologiske verdier. Ett er sj\u00f8kart \u00e5 forst\u00e5, et annet skip \u00e5 f\u00f8re., sa Ludvig Holberg. P\u00e5 samme m\u00e5ten tror jeg det for mange er enkelt \u00e5 si seg enig i tankegodset N\u00e6ss presenterer i \u00f8kosofi T og i den dyp\u00f8kologiske bevegelsen. Vanskeligere er det \u00e5 navigere etter denne filosofien. Det er vanskelig fordi strukturene i samfunnet er s\u00e5nn at en dyp\u00f8kologisk levem\u00e5te g\u00e5r p\u00e5 tvers av det tilrettelagte. Dermed blir det strevsomt og vanskelig \u00e5 leve slik man egentlig vil. Likevel m\u00e5 vi fors\u00f8ke \u00e5 leve naturvennlig. Hvordan skal vi leve for \u00e5 ivareta v\u00e5re dyp\u00f8kologiske verdier? Den gylne middelveg. Det ene ytterpunktet er \u00e5 gj\u00f8re alt for \u00e5 leve i henhold til si dyp\u00f8kologiske overbevisning. Da gir man avkall p\u00e5 det meste av jordisk gods og avskj\u00e6rer seg fra ei hel rekke muligheter som finnes i v\u00e5r vestlige verden. De sosiale relasjonene vil bli vanskelige \u00e5 forholde seg til siden mange lever uten forst\u00e5else for dyp\u00f8kologisk tankem\u00e5te. Det andre ytterpunktet er \u00e5 flyte med str\u00f8mmen og \u00e5 leve p\u00e5 tvers av sin \u00f8kosofi. Denne utvegen vil gi stadig f\u00f8lelse av \u00e5 leve p\u00e5 feil m\u00e5te og g\u00e5 p\u00e5 bekostning av ens integritet. I tillegg er ikke den dyp\u00f8kologiske plattforma mye verdt dersom den reduseres til ei rekke p\u00e5bud som ikke etterleves. Som p\u00e5 mange andre omr\u00e5der i livet, gjelder det ogs\u00e5 her \u00e5 f\u00f8lge den aristoteliske gylne middelveg. Vi m\u00e5 balansere kravene om \u00e5 fungere sosialt og \u00e5 leve \u00f8kologisk forsvarlig Kjempe innenfra eller utenfra? Mange bedrifter drives p\u00e5 \u00f8kologisk uforsvarlige m\u00e5ter. For \u00e5 endre p\u00e5 dette kan man enten jobbe for naturvernorganisasjoner som kjemper mot bedriften, eller man 57\n\n58 kan s\u00f8ke seg til bedriften og jobbe for omlegging til naturvennlig strategi. Det finnes ikke noe fasitsvar p\u00e5 hva som er riktig. For meg synes det som at det \u00e5 g\u00e5 inn i en bedrift og kjempe for naturvennlig drift, kan skape forst\u00e5else og gi varige endringer. Problemet er at man kanskje m\u00e5 gi og ta, og i enkelte saker m\u00e5 jobbe p\u00e5 tvers av ens verdier Sivil ulydighet. Velger man \u00e5 g\u00e5 inn i naturvernorganisasjoner, melder sp\u00f8rsm\u00e5let om sivil ulydighet seg. Skal man g\u00e5 p\u00e5 tvers av loven for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for sine naturvernverdier? Dette er en lang diskusjon, men i utgagnspunktet er jeg positiv til sivil ulydighet i kampen for naturen. Begrunnelsen min er at det langsiktige hensynet til naturen m\u00e5 g\u00e5 foran loven som er laga i et bestemt tidsrom prega av sine spesielle verdier. Kamp for naturen er kamp for de stemmel\u00f8se. Det er en kamp med en uendelig tidshorisont. Lovens gyldighet har kortere holdbarhetsdato. Derfor m\u00e5 vi l\u00f8fte blikket og forholde oss til langsiktige konsekvenser Naturvennlig hverdagsliv. Som Tarjei R\u00f8nnow skriver i sin artikkel Den \u00f8kologiske vekkelsen; skyld og soning i v\u00e5r tid, kan v\u00e5r milj\u00f8vennlige levem\u00e5te sees p\u00e5 som en form for s\u00f8ndagsrelgi\u00f8sitet. Vi sorterer s\u00f8pla, slukker lysene, sykler til jobben og kj\u00f8per milj\u00f8vennlig vaskemiddel n\u00e6rmest fordi det er politisk korrekt, og ikke fordi vi har et dypt \u00f8nske om \u00e5 verne om naturen. Likevel er disse tiltakene bra. De er sm\u00e5 steg i riktig retning. For noen blir disse stegene g\u00e5tt fordi mennesket bak ledes av dyp\u00f8kologiske verdier. Hva kan vi gj\u00f8re i hverdagen v\u00e5r for \u00e5 ta hensyn til naturen? F\u00f8rst og fremst m\u00e5 vi stole p\u00e5 verdiene v\u00e5re, og ikke la oss friste til \u00e5 hoppe p\u00e5 forbrukskarusellen. Deretter m\u00e5 vi s\u00f8ke \u00e5 gjennomskue markedskreftene. Vi vasker h\u00e5ret hver dag fordi sjampoene vi bruker gj\u00f8re det fettete og ulekkert. Oppvasken tas med store mengder zalo fordi vi 58\n\n59 ikke tenker oss om. Vi dusjer lenge og tenker at s\u00e5 lenge vi betaler for str\u00f8mmen, har vi tatt v\u00e5rt ansvar. Bilen brukes uten tanke p\u00e5 at vi like gjerne kunne sykla eller tatt bussen. Tanken om den usynlige h\u00e5nds hjelpsomhet sitter dypt i oss. Vi m\u00e5 ikke gl\u00f8mme at om den ikke ledes av en moral, kan den feste et farilg grep. Derfor m\u00e5 vi reparere den gamle vaskemaskinen selv om det koster mer enn en ny. Vi kan sykle til jobben og glede oss over i v\u00e6re i bevegelse, f\u00e5 mosjon og frisk luft og \u00e5 leve naturvennlig. Ferieturen kan bli like fin om vi reiser med tog som om vi flyr. Vi kan bruke et par kroner ekstra p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe Max Havelaar-kaffe. I stedet for hele tida \u00e5 v\u00e6re moderne kledd, kan vi bruke pengene v\u00e5re p\u00e5 \u00e5 lage middag til venner Offentlig tilretteleggig for naturvennlig livsf\u00f8rsel. Det er enklere \u00e5 leve et naturvennlig liv dersom lovene ligger til rette for det. H\u00f8ye milj\u00f8skatter- og avgifter og reguleringer vil trolig dreie samfunnet i ei gr\u00f8nnere retning. For meg som overbevist naturverner er slike tiltak \u00f8nskelige, men de kan helt klart komme i konflikt med tanken om enkeltmenneskets frihet. Sterke reguleringer kan f\u00f8re til diktaturtendenser, som er u\u00f8nskelig sett med v\u00e5re demokratiske \u00f8yne. Det vil v\u00e6re feil \u00e5 tvinge noen menneskers naturvernverdier p\u00e5 resten av befolkninga som har andre verdier de setter h\u00f8yere. Samtidig taler jeg i den utredninga for at vi som \u00f8nsker naturvern taler p\u00e5 vegne av de stemmel\u00f8se. Dette gir oss et ansvar utover oss selv. Offentlige reguleringer har vidtrekkende konsekvenser i den globaliserte \u00f8konomien. Handelsbalanse, valutakurs, sysselsetting og s\u00e5 videre er viktige st\u00f8rrelser som kan p\u00e5virkes av naturvernpolitikk. Dette gj\u00f8r bildet komplisert. Dette avsnittet kunne v\u00e6rt ei hel utredning i seg selv. Kortfatta vil jeg si at offentlige tiltak som legger til rette for en gr\u00f8nnere livvstil er \u00f8nskelig. 59\n\n60 3.6. Instrument for ansvarlig handling. De strengene jeg til n\u00e5 har spilt p\u00e5, h\u00e5per jeg skal kunne brukes som et instrument. Vern om naturen og \u00f8kosystemene, er klangbunnen. Bruk-og-kast-holdninger gir dissonans. N\u00e6ringslivsakt\u00f8rer m\u00e5 spille melodier som gir gjenklang i deres dypeste verdier. Det nytter ikke lenger \u00e5 synge de gamle forbruksvisene, der produksjon og profittmaksimering er refrenget. Instrumentet er en modell som viser at n\u00e6ringslivet ikke er seg selv nok. Den tradisjonelle trekantmodellen med menneske, natur og kultur i hvert sitt hj\u00f8rne, viser at disse tre st\u00e5r i forhold til hverandre. Min modell kan sees p\u00e5 som en utvidelse av denne framstillinga. Tidligere i utredninga har jeg beskrevet forholdet mellom natur og kultur. I tillegg plasserte jeg mennesket i dette spenningsfeltet. Her viser jeg at menneske, natur og kultur griper inn i hverandre, og dermed ikke er fullstendig atskillelige st\u00f8rrelser. Likevel kan vi med rette definere dem hver for seg (3.0.1.) Fenomenologisk utgangspunkt. Holb\u00e6k-Hanssens modell for den sosiale organisme tjener som inspirasjonskilde for min modell. Dermed tiln\u00e6rmer vi oss virkeligheten fra et fenomenologisk perspektiv (Holb\u00e6k-Hanssen, 1976). Filosofen Edmund Husserl regnes som fenomenologiens far (ibid). Denne forst\u00e5elsesm\u00e5ten har etter hvert tatt to hovedretninger, ei filosofisk og ei samfunnsvitenskapelig. Innenfor filosofien er handlingene i seg selv det sentrale. Menneskets spontane ikke-prestrukturerte opplevelse av verden, er utgangspunktet for v\u00e5r oppfattelse av den (Tordsson, 2003). I denne utredninga er det mer hensiktsmessig \u00e5 bruke den samfunnsvitenskapelige fenomenologien. Her oppfattes tilv\u00e6relsen eller livsverden som en sosial konstruksjon. Vi har tankeskjemaer, rutiner og spr\u00e5klige kategoriseringer for \u00e5 orienter oss i v\u00e5r hverdag (ibid). Livsverden preger menneskenes opplevelse av tilv\u00e6relsen. P\u00e5 den andre sida skapes og opprettholdes denne gjennom samfunnsmedlemmenes daglige handlinger (ibid). 60\n\n61 Holb\u00e6k-Hanssens tre systemer. Holb\u00e6k-Hanssen (1976) skriver om organisasjoner og samfunn som sosiale organismer. Han peker p\u00e5 at det er noen organer disse trenger for \u00e5 best\u00e5. Organene kan vokse, utvikle seg, minke, d\u00f8 eller erstattes av andre. Holb\u00e6k-Hanssen mener grunnstrukturen kan ha eksistert i hele menneskehetens historie. Helheten (grunnstrukturen) best\u00e5r av tre undersystemer som virker inn p\u00e5 hverandre: Inspirasjonssystemet, rettssystemet, og \u00f8konomisystemet. Med inspirasjonssystemet mener han tiln\u00e6rma det jeg har beskrevet som kultur. Rettssystemet skal regulere forholdet mellom mennesker, og blir i min modell ogs\u00e5 en del av kulturen, det menneskeskapte. Som presentert i bruker jeg ordet n\u00e6ringsliv tiln\u00e6rma likt Holb\u00e6k-Hanssens \u00f8konomisystem Elementene i min modell. Grunnsteinene i min modell er menneske, natur og kultur. Mellom disse plasserer jeg n\u00e6ringslivet. Dermed nedtoner jeg rettssystemet i forhold til Holb\u00e6k-Hanssen. Samtidig gis menneske og natur st\u00f8rre fokus. \u00c5rsaken til at jeg ikke kopierer Holb\u00e6k-Hanssens modell, er at jeg vil fokusere p\u00e5 andre aspekter enn de han tar for seg. 3 En hensikt med denne utredninga, er \u00e5 vise hva som omgir n\u00e6ringslivet og hva det dermed m\u00e5 forholde seg til. Fokuset mitt har v\u00e6rt naturen, men n\u00e6ringslivet st\u00e5r ogs\u00e5 i forhold til enkeltmennesker og kultur. Dette gir meg f\u00f8lgende modell 4 : 3 En hver modell er ei forenkling av virkeligheten. Min modell er selvsagt intet unntak. 4 Triquattro-modellen er inspirert av Bj\u00f8rn Tordssons framstilling av det han kaller friluftslivets felt (Tordsson, 2003). 61\n\n\n\n62 Figur 3.6: Triquattro-modell med menneske, natur og kultur som interagerende st\u00f8rrelser. N\u00e6ringslivet m\u00e5 vokse fram slik at det tar hensyn til disse tre elementene Vi har ansvar utover v\u00e5rt spesialomr\u00e5de. I v\u00e5rt samfunn blir vi utdanna innenfor smale omr\u00e5der. Dette beskrives som faglig spesialisering. Som spesialister har vi stor kunnskap om v\u00e5rt lille felt. Denne fokuseringa kan lett f\u00f8re til at vi mister helheten av synet (Holb\u00e6k-Hanssen, 1976). N\u00e6ringslivsakt\u00f8rer er ikke seg selv nok. Vi m\u00e5 forholde oss til mennesker, natur og kultur. Samtidig er disse tre st\u00f8rrelsene med p\u00e5 \u00e5 skape n\u00e6ringslivet. De som er representert ved menneskebladet av den blomsterforma modellen min (figur 3.6.), er med p\u00e5 \u00e5 skape n\u00e6ringslivet fordi dette er arenaen for \u00e5 tilfredsstille enkelte behov og begj\u00e6r. Naturen og kulturen legger deler av grunnlaget for hva slags n\u00e6ringsliv som drives. Kulturen p\u00e5virker ogs\u00e5 v\u00e5r oppfatning av n\u00e6ringslivet. 62\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c24c6c2-5a04-45f8-994b-c2c06112b266"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Enighet-om-halvert-fylkesbudsjett-117329b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:20:07Z", "text": "# Enighet om halvert fylkesbudsjett\n\nNeste \u00e5rs budsjett for Rogaland fylkeskommune viser at politikerne tar utfordringen om \u00abdet nye fylket\u00bb p\u00e5 alvor, mener politikerne selv.\n\nOppdatert: 05.des.2001 06:28\n\nPublisert: 05.des.2001 06:28\n\nOla Fintland\n\nAnja Wendelborg Fremo\n\n \n\nMer enn 6000 fylkeskommunalt ansatte og over halvparten av budsjettet forsvinner fra fylkeskommunen ved nytt\u00e5r. N\u00e5r staten overtar ansvaret for spesialisthelsetjenesten sitter det en sterkt redusert fylkeskommune tilbake.\n\nVakre ord er ikke nok til \u00e5 opprettholde fylkeskommunens legitimitet, sier fylkesordf\u00f8rer Roald Bergsaker.\n\nBare sterke regioner med viktige oppgaver kan gjenopprette tilliten til det regionale folkestyret, mener fylkesvaraordf\u00f8rer Jan Birger Medhaug (KrF).\n\nFylkesmannens milj\u00f8vernavdeling og landbruksavdeling skal, etter planen, overf\u00f8res til fylkeskommunen i l\u00f8pet av neste \u00e5r. Med det f\u00e5r fylkeskommunen nye oppgaver, bestemt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av oppgavefordelingen mellom forvaltningsniv\u00e5ene tidligere i \u00e5r. N\u00e5 frykter flere at regjeringen vil ta en omkamp i denne saken. Bakgrunnen er et brev fra kommunalminister Erna Solberg.\n\n**Bra forslag fra RV** Etter forslag fra fylkesordf\u00f8rer Roald Bergsaker kom fylkestinget med en egen uttalelse i saken tirsdag. Der ber de om at regjeringen legger til rette for rask overf\u00f8ring av Fylkesmannens milj\u00f8\u2014 og landbruksavdeling. Bare Frp stemte imot. RV var alene om \u00e5 stemme imot \u00e5rsbudsjettet for 2002.\n\nJeg synes RV sitt alternative forslag er bra, men det minner mest om en lang \u00f8nskeliste, mener Jone Handeland fra Arbeiderpartiet.\n\nFylkestinget vedtok et budsjett hvor politikerne mener de tar grep som viser at fylkeskommunen er liv laga, ogs\u00e5 uten ansvar for helsesektoren. Det er et budsjett uten drastiske kutt, men et stramt budsjett, if\u00f8lge fylkesordf\u00f8reren.\n\n\n\nFokus fra egne driftsoppgaver til v\u00e5r rolle i regional utvikling, viser at vi tar dette p\u00e5 alvor, sier fylkesordf\u00f8rer Roald Bergsaker (H).\n\nBevilgning p\u00e5 2 millioner kroner til H\u00f8gskolens arbeid for \u00e5 bli universitet, opprettelse av et regionalt utviklingsfond og 4 millioner kroner til satsing p\u00e5 naturgass, en forest\u00e5ende strategisk kulturplan, mener Bergsaker er noen eksempler fra neste \u00e5rs budsjett hvor fylket viser sin regionale rolle.\n\n**Sosial profil** Jone Handeland (Ap) mener neste \u00e5rs budsjett er et realistisk budsjett, for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge.\n\nN\u00e5r vi ikke lenger har ansvar for sykehusene gj\u00f8r det at vi kan tilgodese andre omr\u00e5der. Jeg vil legge vekt p\u00e5 det jeg mener er en sosial profil i budsjettet, sier Handeland.\n\nHan viser til \u00f8kte bevilgninger til rusvernet, penger til fortsatt tilrettelagt oppl\u00e6ring i videreg\u00e5ende skole og transport for funksjonshemmede.\n\nJone Handeland mener enigheten, fra SV til Frp, i budsjettet ikke viser mangel p\u00e5 uenighet partiene imellom.\n\nJeg mener det skyldes at vi har innarbeidet en arbeidsform hvor vi s\u00f8ker enighet framfor \u00e5 flagge uenighet, sier Handeland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94bf2bce-bc05-4a62-84b2-ecf3e86fe965"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Gode-erfaringer-med-ny-lov-159513b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:42Z", "text": "# Gode erfaringer med ny lov\n\nI 1999 ble tvangsbruk mot psykisk utviklingshemmede regulertgjennom sosialtjenestelovens kapittel 6A. Erfaringene med loven harv\u00e6rt gode, mener fagfolkene.\n\nOppdatert: 27.aug.2002 06:56\n\nPublisert: 27.aug.2002 06:56\n\nAnja Wendelborg Fremo\n\n \n\u2014 Hele poenget med loven er \u00e5 begrense bruken av tvang, sier Tor Selmer Olsen, r\u00e5dgiver hos Fylkesmannen i Rogaland. Fylkesmannen har tilsyn der psykisk utviklingshemmede utsettes for tvang og Fylkesmannen kan ogs\u00e5 avvise bruk av tvang. - Loven p\u00e5legger kommunene \u00e5 legge til rette for minst mulig bruk av tvang. Gjennom systematisk jobbing med alternativer, ser vi at tvangsbruken har g\u00e5tt ned i \u00e5rene siden 1999. F\u00e6rre og mildere tvangstiltak er resultatet. Fokus er vridd for \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 problemet uten tvang, og man har oppn\u00e5dd en h\u00f8yere bevissthet om alternativene, mener Tor Selmer Olsen. Fylkesmannen m\u00e5 i dag godkjenne tvangstiltak som skal v\u00e6re rutinemessige overfor psykisk utviklingshemmede. Hvis pleiepersonell m\u00e5 ty til tvangstiltak akutt, m\u00e5 det rapporteres til fylkesmannen. Fylkeslegen vil f\u00e5 den tilsvarende rollen hvis Stortinget vedtar lovregulering av tvangsbruk mot demente.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd864314-26c6-47cb-a353-ce1372b1179e"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/du-far-ikke-surfe-med-kindle/280166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:44Z", "text": "# Du f\u00e5r ikke surfe med Kindle\n\nKutter funksjonalitet i lesebrettet som lanseres i Norge.\n\n - Marius J\u00f8rgenrud\n - Personligteknologi\n - 14\\. okt. 2009 - 14:29\n\nDet digitale lesebrettet Kindle lanseres i Norge neste uke.\n\nNorske kunder f\u00e5r da for f\u00f8rste gang anledning til \u00e5 tr\u00e5dl\u00f8st velge og vrake blant 280.000 e-b\u00f8ker i Amazons sortiment.\n\nDette er det mange som har ventet p\u00e5. Bokgigantens inntreden p\u00e5 det norske markedet markerer trolig startskuddet for e-boka som et reellt alternativ til papirb\u00f8ker her til lands, om enn forel\u00f8pig uten norske titler.\n\n**Men Kindle her er ikke det samme produktet som har blitt s\u00e5 popul\u00e6rt blant amerikanske kunder.**\n\nDen s\u00e5kalte internasjonale utgaven av lesebrettet, alts\u00e5 den som tilbys og kan benyttes utenfor USA, lanseres nemlig uten nettleser.\n\nDette gikk i de fleste hus forbi da Kindles utenlandsplaner ble kunngjort i forrige uke, men ble senere oppdaget av teknologinettstedet Wired.\n\nKindles nettleser er riktignok av den enkle sorten, og betegnes av Amazon som eksperimentell.\n\n**Uten denne nettleseren blir det imidlertid ikke anledning til \u00e5 lese blogger og nettsider i Kindle utenfor USA.**\n\nGrunnen til dette ligger trolig i avtalen om nettilgang som Amazon n\u00f8dvendigvis har gjort med mobiloperat\u00f8rer i Norge.\n\nSelve nedlastingen av e-b\u00f8ker over 3G/Edge-mobilnett er nemlig gratis for kunden. Du betaler alts\u00e5 ingen abonnementsavgift, kun en avgift per kj\u00f8pte bok.\n\nDe fleste b\u00f8kene vil her koste 11,99 dollar, som er noe mer enn hva man betaler i USA.\n\nVi skylder dessuten \u00e5 opplyse at den internasjonale utgaven av Kindle leveres med amerikansk str\u00f8madapter. Dermed m\u00e5 norske kunder selv skaffe seg en overgang for \u00e5 kunne lade enheten her til lands.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "147804dd-f84a-4c18-a296-245bac85eef6"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/asfaltengler-johanna-holmstr%C3%B6m-9788251682411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:34:11Z", "text": "| Forlag: | Forlaget Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Originaltittel: | Asfalts\u00e4nglar |\n| Oversatt av: | Aakre, Tiril Broch |\n| ISBN/EAN: | 9788251682411 |\n##### Omtale: Asfaltengler\n\n Et fyrverkeri av en samtidsroman, en historie om patriarkatets \nmakt, vanskelige kulturkollisjoner og sterke vennskap. \nVi m\u00f8ter s\u00f8strene Leila og Samira - to smarte og sprudlende jenter som pr\u00f8ver \u00e5 finne ut av livet i en av Helsingfors' t\u00f8ffere forsteder med m\u00f8rke t-banetunneler, rasistiske vektere, hysteriske m\u00f8dre, velmenende fedre og g\u00e6rne venner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ad99217-eac1-41aa-b115-f1fce6bcef62"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-skadet-i-trailervelt-349610b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:51Z", "text": "# Alvorlig skadet i trailervelt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:28\n\nPublisert: 20.jun.2007 15:34\n\n \nEn mann er alvorlig skadet etter at traileren han kj\u00f8rte, braste ut av veien og veltet i Melhus onsdag ettermiddag.\n\n\u2013 F\u00f8reren av vogntoget satt fastklemt i tre kvarter og er sendt til sykehus. Tilstanden hans er stabil og skadene er ikke livstruende, sier operasjonsleder Morten Stene i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken p\u00e5 E6 i Kv\u00e5l i Melhus kommune klokken 13.37. If\u00f8lge vitneutsagn gjorde f\u00f8reren av vogntoget en unnaman\u00f8ver for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re inn i en personbil. Politiet kan ikke si noe sikkert om \u00e5rsaken.\n\n\u2013 Han braste over autovernet og inn p\u00e5 en sykkelsti, hvor det heldigvis ikke var noen, f\u00f8r vogntoget veltet i skogkanten, sier Stene.\n\nE6 var stengt i en time etter ulykken som skjedde i en slak kurve.\n\nDe to i personbilen ble if\u00f8lge adressa.no lettere skadet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92dc7b4b-7df6-4b85-9afc-12bbf77c149f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/villmarksliv/article323494.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:34Z", "text": " - Import\u00f8r: Gresvig AS\n - Kaliber: kr 12/70\n - Ladningsvekt: 28 g\n - Haglst\u00f8rrelse: US5\n - Utg. hastighet oppgitt: Ikke oppgitt\n - Utg. hastighet i snitt m\u00e5lt av oss: 434 m/s\n - Differanse h\u00f8yeste/laveste m\u00e5ling: 18 m/s\n\n### Spesifikasjoner\n\n| | |\n| --------- | ------------ |\n| Produsent | **Gamebore** |\n| Pris | **11,90** |\n\n### Konklusjon\n\nGod og jevn utgangshastighet, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 lavere temperaturer. Jevn og riktig haglst\u00f8rrelse. Ca. 80 cm diameter p\u00e5 20 meter. God sentersamling p\u00e5 ca. 40-45 cm diameter - ujevn ut over dette. En del randhagl. Kan bruke trangere choke for \u00e5 samle svermen noe. God patron for kjappe skudd p\u00e5 korte hold. Beste patron med tinnhagl sammen med Kent TinShot.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d8c0cc-6290-42a5-b965-d7cd74909f97"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/ny-sql-server-rettes-mot-storre-kunder/284566", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:46Z", "text": "# Ny SQL Server rettes mot st\u00f8rre kunder\n\nMicrosofts databasesystem har kommet i en ny versjon.\n\n - Harald Brombach\n - Bedriftsteknologi\n - 22\\. april 2010 - 11:31\n\nMicrosoft kunngjorde i g\u00e5r at selskapets SQL Server 2008 R2 er ferdig i en RTM-utgave (Release to Manufactoring). Kunder med vedlikeholdsavtale vil f\u00e5 tilgang til denne nye versjonen temmelig umiddelbart, mens den vil bli allment tilgjengelig i l\u00f8pet av mai.\n\nDen nye utgaven av databasesystemet inkluderer en mengde nyheter, men sentralt er det \u00f8kte fokuset p\u00e5 st\u00f8rre kunder.\n\nDette gj\u00f8res blant gjennom en ny Datacenter-utgave som st\u00f8tter opptil 256 logiske prosessorer og bedre mulighet for \u00e5 jobbe med virtualisering.\n\n\\- Dette skal gi enda bedre p\u00e5 skalerbarhet og st\u00f8tte for st\u00f8rre systemer, forteller B\u00f8rge Hansen, produktsjef for SQL Server i Microsoft Norge, til digi.no\n\nHan lover ogs\u00e5 st\u00f8tte for nye scenarier i store bedrifter.\n\n\n\n\\- Vi har ogs\u00e5 fokus p\u00e5 enklere drift, utrulling, live migrering og administrasjon i virtuelle milj\u00f8er,\n\nEt annet omr\u00e5de som Microsoft fokuserer p\u00e5 med nye versjonen, er business intelligence. Hansen forteller at de nye Office- og SharePoint-produktene i st\u00f8rre grad vil bygge en helhet rundt dette.\n\n\\- Vi fokuserer med lanseringen ogs\u00e5 p\u00e5 tilgjengeliggj\u00f8ring og kontroll av informasjon, sier Hansen\n\n\\- Vi ser i \u00f8kende grad at st\u00f8rre bedrifter har et behov for kontroll av eierskap av data, forteller han. Dette kalles for SQL Server Master Data Services\n\nSom eksempel trekker han fram et eksempel hvor man skal kontrollere hvilke systemer som eier postnummerregisteret og hvilke systemer som vil oppdateres ut fra dette.\n\nEn annen nyhet er Self-Service Business Intelligence som kan brukes til \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re data for flere brukere, samtidig som at tilgangen styres av IT-avdelingen.\n\n\n\n\\- StreamInsight er noe helt nytt fra Microsoft. Det handler om kompleks eventh\u00e5ndtering, hvor store datamengder h\u00e5ndteres mens de kommer inn, f\u00f8re de blir lagret og eventuelt prosessert i etterkant, forteller Hansen.\n\nEt eksempel p\u00e5 bruk av dette er ved innhenting av informasjon fra mange sensorer, for eksempel i oljeindustrien. Hansen kaller det hele for \u00abanalyse in flight\u00bb.\n\n\n\nPowerPivot er p\u00e5 sin siden en ny Excel-plugin som if\u00f8lge Hansen skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 analysere virkelig store datasett. Som eksempel nevner Hansen et regneark med 100 millioner rader. Dette skal if\u00f8lge Hansen v\u00e6re l\u00f8st ved \u00e5 ta i bruk \u00abekstrem\u00bb komprimering av dataene.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "867392f3-8e81-45e7-9e27-65aa783fa075"}
+{"url": "http://www.colleberetocafe.it/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:12Z", "text": "I fjor h\u00f8st kj\u00f8pte vi to falske merkejakker p\u00e5 nett, \u00e9n fra Fj\u00e4llr\u00e4ven og \u00e9n fra Canada Goose. Jakkene kostet 1000 kr per stk, mot butikkpriser p\u00e5 henholdsvis 6000 kr.\n\nEn ny vinter er snart i gang, og vi f\u00e5r flere mailer hver dag fra folk som lurer p\u00e5 om de kan ha kj\u00f8pt falske Canada Goose-jakker eller om nettbutikken de skal kj\u00f8pe fra selger ekte jakker.\n\n### Canada Goose Jakke Outlet Norge\n\n> canada goose \u2013 Ferner Jacobsen\n\nAvsenderne har stort sett \u00e9n ting til felles. Jakkene de har kj\u00f8pt, eller skal til \u00e5 kj\u00f8pe, koster en br\u00f8kdel av det jakkene koster hvis man kj\u00f8per det i en seri\u00f8s butikk.\n\n\u2013 Hvis det virker for godt til \u00e5 v\u00e6re sant da er det virkelig det, sier Jeffrey Leopold, daglig leder for Canada Goose Norge og merkevareinnehaver for Canada Goose i Norge.\n\nMange sender oss mail og sp\u00f8r hvordan man kan finne ut om jakka man kj\u00f8per er ekte. **autoriserte Canada Goose forhandlere**.\n\nEn slik oversikt finnes ogs\u00e5 p\u00e5 **Canada Goose Jakke Butikk**. P\u00e5 Parajumpers' nettside ligger informasjon om fysiske butikker og nettbutikker p\u00e5 **Canada Goose Jakke Butikk**.\n\n*Canada Goose Dunjakke Norge*\n\n\n### Canada Goose Dunjakke Norge\n\nSnart 14 \u00e5r gamle Inger Johanne Kristensen kj\u00f8pte en Canada Goose-jakke p\u00e5 nettet for kort tid siden. Den kostet 1400 kr og er falsk.\n\n\u2013 Det kjedelig \u00e5 bruke s\u00e5 mye penger p\u00e5 en jakke man ikke har lyst \u00e5 bruke. Det er ikke noe hyggelig. Jeg advarer andre fordi jeg ikke \u00f8nsker at flere skal bli lurt, sier Inger Johanne til hjelper deg. \n** \n\u2013 Det er klart vi ble skuffet, sier far Trond Kristiansen til hjelper deg. Han forklarer at det var datteren som gjorde unders\u00f8kelser p\u00e5 internett rundt jakken hun fikk.\n\nJeffrey Leopold f\u00e5r se bilder av Inger Johannes jakke.\n\n\u2013 Jeg kan bekrefte at jakken Inger Johanne har kj\u00f8pt er falsk, sier han.\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\u2013 Falske Canada Goose-parkaser er laget med d\u00e5rligere materialer og kvalitetsstandarden er under pari, noe som resulterer i jakker som tilbyr ingen beskyttelse mot kulde og sn\u00f8. De kan faktisk utgj\u00f8re helsefare for dem som b\u00e6rer dem, sier Leopold i Canada Goose.\n\nCanada Goose Dunjakke Norge \u2013 I tillegg er produksjonen av falske varer ofte st\u00f8tte ulovlige aktiviteter som barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og organisert kriminalitet, sier Leopold.\n\nNettsiden Inger Johanne kj\u00f8pte jakken fra er nesten identisk med Canada Goose sin offisielle nettside, og bildene stammer antagelig fra den offisielle nettsiden.\n\n> Canada Goose Extreme Weather Outerwear | Since 1957 | Canada Goose\u00ae\n\n### Billige Canada Goose jakker til salgs\n\nI fjor tok vi med oss en falsk jakke og ba Jeffrey Leopold forklarer hvordan man ser at den er falsk.\n\n**Les saken: **Billige Canada Goose jakker til salgs****\n\n*Saken fortsetter under bildet.*\n\n\u2013 Dette er sannsynligvis en sch\u00e6ferhund, uttalte Leopold da han sammenlignet pelsen p\u00e5 den falske og den ekte jakka fra Canada Goose.\n\nI tillegg kan man vurdere s\u00f8mmene, feilplasserte merker og dun som allerede har begynt \u00e5 tyte ut av jakken. De falske jakkene vi bestilte i fjor var av tydelig d\u00e5rlig kvalitet, i tillegg luktet de vondt.\n\nFj\u00e4llr\u00e4ven-jakka vi tok med oss til Intersport var ogs\u00e5 enkel \u00e5 avsl\u00f8re.\n\n\u2013 Den originale jakken har to lag med dun. Om man tar i ryggen og drar i innerforet og ytterforet, s\u00e5 vil jakke splitte seg. Denne piratkopien har bare et lag med dun og er mye tynnere. Ogs\u00e5 fargen er annerledes, sier Marius Lundin, daglig leder i Intersport i Bogstadveien i Oslo.\n\nEt stort fjell av bl\u00e5 poser, bak stabler kartonger p\u00e5 siden for \u00e5 n\u00f8yaktig st\u00f8rrelse sortert, fortsatt pakket kl\u00e6r. Fortsatt vilje til \u00e5 donere Steinburg var h\u00f8y, canada goose norge, sier John C. Walsh entusiastisk. Store mengder kl\u00e6r brakt av sentrale adopsjon tjeneste for R\u00f8de Kors og foreningen av stein slottet i Kremperheide beredskap overnatting for flyktninger i Kellinghusen og Norge. Siden September 18, kl\u00e6r donasjoner tillatt i tidligere Hall i sivil beskyttelse i Dorfstrasse 27 av frivillige, sortert og pakket. **canada goose jakke**, I de f\u00f8rste tre ukene, hver dag, morgen strekke ut regissert av Magdalena M\u00f6ller, ettermiddag Maria og hash med energisk st\u00f8tte av vaktmester G\u00fcnter. Samtidig er mottar kontoret \u00e5pen to ganger i uken.\n\n\n\nAlt utl\u00f8p godt takket v\u00e6re innsatsen til de to kvinnene og mange andre hjelperen. Samt Hiltrud Raven fra Oelixdorf, medlem i DRC byen foreningen av Norge. Hvorfor hun er med, er ikke et sp\u00f8rsm\u00e5l, men en selvf\u00f8lge for dem: N\u00e5r hjelp er n\u00f8dvendig, jeg er her\u00bb, sier hun med et smil. canada goose norge, Ogs\u00e5 sykepleie skolen av sykehuset har hjalp form og brakte ogs\u00e5 pappesker full av kl\u00e6r, forteller Maria Santiago. canada goose jakke, Og selv fra Hamburg omr\u00e5det kom en donor \u2013 som sammen med hennes ektemann forble p\u00e5 bakken og hjalp resten av dagen. \u00abNoen er her i flere timer, andre st\u00f8ttet oss en halv eller timen.\u00bb Videre er vi veldig forn\u00f8yd\u00bb, Canada Goose Mens Freestyle Vest, Classic Camo, John C. Walsh understreker ros for mange frivillige.\n\nI mellomtiden har situasjonen lettet litt. Imidlertid helper for kappe aksept og sortering er fortsatt n\u00f8dvendig. \u00abI denne og forrige uke bare noen hjelpere var der.\u00bb P\u00e5 grunn av ferien mange ikke kan sikre med \u2013 p\u00e5 skolen, det var mange m\u00f8dre med barn, tok spesielt om morgenen tid \u00e5 utf\u00f8re sortere oppgaver. N\u00e5 h\u00e5per den r\u00f8de Kreuzler i f\u00f8rste og andre uke av November igjen for mer st\u00f8tte. \u00abVi er takknemlige for en hjelpende h\u00e5nd,\u00bb **canada goose norge**, understreker John C. Walsh. Som \u00f8nsker \u00e5 hjelpe, komme melde seg p\u00e5 henne under 444 eller bare til \u00e5pningstidene til sentrale adopsjon myndighet i den store hallen. P\u00e5 tirsdag, 3 og 10 November, og onsdag, 4 og 11 November, canada goose jakke, vil canada g\u00e5s kl\u00e6r donasjoner bli akseptert i Kremperheide henholdsvis fra 9 am til 12 pm og 14.00 til 18.00.\n\n PARAJUMPERS KODIAK KVINNER BRUN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "621e2cdc-d0d2-485b-abe9-59bdf12d4d9b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1544598-Ungdom-med-utviklingshemning-og-bruk-av-ikt-nye-prosjekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00261-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:18Z", "text": "3 Om Karde (www.karde.no) er en tverrfaglig forsknings- og innovasjonsbedrift. Vi skaffer finansiering og gjennomf\u00f8rer prosjekter innenfor v\u00e5re kompetanseomr\u00e5der. Karde bidrar med fagkompetanse om bl.a. tilgjengelighet (uu) av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), brukerunders\u00f8kelser, teknologiutvikling og prosjektledelse. Vi arbeider spesielt om og med mennesker med redusert kognitiv funksjon, slik som demens eller utviklingshemning. Vi publiserer resultater i tidsskrifter og konferanser sammen med v\u00e5re partnere. Vi samarbeider med bedrifter, universiteter, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter. 3\n\n\n\n11 IKT p\u00e5 veien videre Oppl\u00e6ring i ordin\u00e6re arbeidsoppgaver via filmsnutter p\u00e5 PC og/eller mobiltelefon (Fase 1). Trening i og utf\u00f8relse av IKT-relaterte arbeidsoppgaver som kopiering og frankering (Fase 2). Oppl\u00e6ring av andre i IKT-relaterte arbeidsoppgaver (Fase 3). Oppl\u00e6ring i og utf\u00f8relse av arbeidsoppgaver som bidrog til et godt sosialt milj\u00f8 og \u00f8kt sosial interaksjon p\u00e5 arbeidsplassen. Det ble lagt vekt p\u00e5 overf\u00f8ringsverdi til andre arbeidsplasser. Her ble det bl.a. laget internavis (Fase 3). 11\n\n\n\n12 (Filmen vises ikke)\n\n\n\n13 IKT p\u00e5 veien videre de viktigste resultatene Oppl\u00e6ring via film var vellykket. Arbeidstakerne likte IKT-relaterte arbeidsoppgaver. Arbeidslederne ble ofte overrasket over hvor fort de l\u00e6rte IKT-relaterte oppgaver. Filmene var god st\u00f8tte n\u00e5r repetisjon trengtes. Arbeidstakerne likte \u00e5 l\u00e6re opp andre i IKT-relaterte arbeidsoppgaver via film. Arbeidslederne mente oppl\u00e6ring av hverandre var positivt for de fleste og at oppl\u00e6ringssituasjonen \u00f8kte sosial interaksjon. Ogs\u00e5 arbeidet med internavis \u00f8kte sosial interaksjon og var positivt for det sosiale milj\u00f8et p\u00e5 arbeidsplassen. Det ble utarbeidet en oversikt over IKT-relaterte arbeidsoppgaver som personer med utviklingshemning mestret/kunne ha potensial for \u00e5 mestre. 13\n\n\n\n Partnerne: Prosjektet blir utf\u00f8rt av Karde i samarbeid med: ASVL (Arbeidsgiverforeningen for Vekstbedriftene) www.asvl.\")\n\n15 Doorways ( ) Arbeidstakere p\u00e5 VTA utplasseres to dager i uken i et halvt \u00e5r i ekstern bedrift. De viser film om hva de gj\u00f8r i arbeidsmarkedsbedriften p\u00e5 trykkskjermbasert IKT-utstyr. Arbeidsleder f\u00f8lger med ut til ekstern bedrift for tilrettelegging og oppf\u00f8lging. Tilrettelegging skjer delvis via IKT (filmer, bilder, lister). Noen av arbeidsoppgavene b\u00f8r v\u00e6re IKT-relatert. Hva som fungerer godt og ikke, registreres. Arbeidstakere, arbeidsledere og ekstern bedrift intervjues. 15\n\n. Noen av arbeidsoppgavene b\u00f8r v\u00e6re IKT-relatert.\")\n\n\n\n16 Doorways-prosjektmodell Ordin\u00e6re eksterne bedrifter 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbca3db5-a06b-4d4a-b535-fd651aaa2f6b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/ungdomsboker/verdensredderne-simon-stranger-9788202367985", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:54Z", "text": "##### Omtale: Verdensredderne\n\n Ny, frittst\u00e5ende bok om Emilie, som vi kjenner til fra Strangers forrige ungdomsbok, Barsakh. Denne gangen blir Emilie involvert i en ungdomsaksjonsgruppe som kaller seg Verdensredderne. Aksjonsgruppa best\u00e5r av ungdom p\u00e5 Emilies alder og litt eldre, og markerer bl.a. sin motstand mot barnearbeid, dyremishandling etc. Fra ganske uskyldige aksjoner i starten utvikler det seg til \u00e5 bli stadig mer avansert \u2013 og risikabelt. \n \n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00c09adc-b259-4512-adf5-493aa528acc9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/sverige/borlange/first-hotel-brage-33609/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:33Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**First Hotel Brage**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Borl\u00e4nge, Sverige.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Falu Gruva og Romme Alpin, ligger First Hotel Brage, som tilbyr velutstyrte rom, samt en badstue. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og konferanselokaler. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 vekketjeneste, heis og parkering. \n \nRommene ved First Hotel Brage er komfortable, og er alle utstyrt med et privat baderom. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et bredt spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det. \n \nFirst Hotel Brage ligger i byens popul\u00e6re shoppingomr\u00e5de. Borl\u00e4nge Lufthavn er lett tilgjengelig fra hotellet, og ligger en 15 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Konferanselokaler, Oppvekkingstjeneste, Kopimaskin, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nBadstue\n\n**Parkering**\nParkering\n\n**Annet**\nNattklubber, Eget toalett\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05ace467-57bb-44ab-be3b-25ff6d2f24ea"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/30000-kroner-for-fyllekjoring-162163b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:37:59Z", "text": "# 30.000 kroner for fyllekj\u00f8ring\n\nEn dansk statsborger ble tatt for fyllekj\u00f8ring 200 meter etter at han kj\u00f8rte av ferja i Egersund.\n\nOppdatert: 12.jul.2002 06:46\n\nPublisert: 12.jul.2002 06:46\n\nOla Fintland\n\n \nSANDNES: Det var s\u00f8ndag 31. mars i \u00e5r. En 43 \u00e5r gammel mann og tre andre dansker tok ferje fra Hanstholm klokken 16 og skulle til Egersund.\n\nDagen f\u00f8r hadde 43-\u00e5ringen drukket en god del. I Sandnes forh\u00f8rsrett medgir han ogs\u00e5 \u00e5 ha drukket et par flasker \u00f8l om formiddagen f\u00f8r avreise. Da han kom til ferja i Hanstholm, drakk han noks\u00e5 umiddelbart to flasker \u00f8l og gikk deretter og la seg til \u00e5 sove i rundt fem timer. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt 200 meter p\u00e5 norsk jord, ble han stoppet i promillekontroll. Blodpr\u00f8ven viste 1,51 i promille.\n\nMannen er i Sandnes forh\u00f8rsrett d\u00f8mt til 18 dager betinget fengsel og 30.000 kroner i bot. Det er i tr\u00e5d med p\u00e5talen. Retten mener mannen har opptr\u00e5dt uaktsomt, men at han ikke representerte noen stor ulykkesrisiko p\u00e5 den korte strekningen. Dansken har erkjent de faktiske forhold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a4ab85b-8203-44f8-b2fd-2be8b675a0cc"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1037815-Sex+som+teller+mest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:10Z", "text": "# Sex som teller mest??\n\n (kvinne 39 \u00e5r fra Akershus) fr. 3 okt. 21:31 Privat melding \n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt mer eller mindre singel i 3 \u00e5r og inn og ut av denne \n(nett)dating-greia, lurer jeg virkelig..... \nN\u00e5 mener jeg ikke dere som sender meldinger som \"Jeg er k\u00e5t\" eller \"Lyst p\u00e5 kuk\"...det er jo nesten morsomt og ikke noe jeg tar seri\u00f8st. Selv om venninna mi og jeg har bestemt oss for \u00e5 starte et lite eksperiment. Sende melding til vilk\u00e5rlige mannfolk \"Lyst p\u00e5 fitte?\" og s\u00e5 se an reaksjonene ;o)))). Tror jeg aner svaret.... :p. \nNei da, tenker p\u00e5 dere andre, hyggelige menn, som sender morsomme og hygelige meldinger. Hva er greia med at det s\u00e5 \u00e5 si alltid seinest i 4.-5. melding kommer et eller annet hint i retning sex?\\! Eller ikke bare et hint, men et direkte sp\u00f8rsm\u00e5l. \nDet virker som om mange f\u00f8rst vil teste ut sexen og/eller preferanser, fantasier osv og S\u00c5 kan man jo bli kjent p\u00e5 andre omr\u00e5der?\\! Er jeg gammeldags n\u00e5r jeg tenker at det burde v\u00e6re omvendt? Tiltrekningen kjenner man jo ganske s\u00e5 fort p\u00e5 uansett. \nJeg anser meg som alt annet prippen og synes sex er en veldig viktig del av et forhold, men burde ikke det komme helt naturlig etter hvert som ting utvikler seg?\\! Og nei, man skal ikke vente i flere m\u00e5neder heller :p. Er ikke personen og personligheten viktigst? \nHvorfor komme s\u00e5 ekstremt fort inn p\u00e5 dette temaet? N\u00e5r man er ute etter forhold vel \u00e5 merke. N\u00e5r man kun er ute etter sex er det selvf\u00f8lgelig noe annet. \nEr det pga d\u00e5rlige erfaringer i tidligere forhold? Eller er det fordi den delen er viktigst? \nSpent p\u00e5 om jeg f\u00e5r noen \u00e6rlige svar her n\u00e5 ;-)\n\n (kvinne 56 \u00e5r fra Hordaland) fr. 3 okt. 21:42 Privat melding \n\nJeg tror at dette er mer utbredt p\u00e5 nettet enn i det virkelige liv. Det virker som om menn tror det er mer ok \u00e5 chatte om sex her inne enn i andre settings? \nMen. De viser seg selv og det er derfor lett \u00e5 skille hveten fra klien. De som ramler under beltet etter noen f\u00e5 meldinger har igrunnen vist seg selv og da mister ihvertfall jeg respekten for at det kan v\u00e6re en seri\u00f8s mann. S\u00e5 da f\u00e5r vi heller ha \u00f8ye for de menn som synes det er ok \u00e5 snakke over beltet og faktisk bli litt kjent med deg som person :) Ikke noe hengehode her inne...\n\nSkjult ID med pseudonym Risk fr. 3 okt. 21:49 \n\nEr nok ikkje berre menn som kjem inn p\u00e5 sex etter noen meldinger. Opplever som mann at damer kjem inn p\u00e5 temaet etter noen meldinger. Er nok noe som opptar alle.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 3 okt. 22:25 \n\nJeg har opplevd at hvis jeg unng\u00e5r temaet sex fullstendig, alts\u00e5 aldri snakker om det eller hinter om noe som helst som kan p\u00e5 noen som helst m\u00e5te linkes/vris over p\u00e5 sex, ja da tror jenta at jeg egentlig ikke er interessert og dropper videre kontakt. \n \nVenter gjerne lenge jeg. P\u00e5 den m\u00e5ten s\u00e5 kan jeg ble kjent med personen og ikke bare v\u00e6re blendet av \u00e5 f\u00e5 pult.\n\n (kvinne 56 \u00e5r fra Hordaland) fr. 3 okt. 22:27 Privat melding \nIkke lett dette. Jeg er nok selv en mental person og sex kommer etterhvert om vi treffes - fordi jeg f\u00f8lte at den mentale biten pirret meg. Jeg vet og har h\u00f8rt at ogs\u00e5 kvinner kan v\u00e6re like direkte p\u00e5 nettet som menn. Men da anser jeg begge parter som like interessert i sex og ikke s\u00e5 veldig interessert i en fremtidig partner.\n\nSkjult ID med pseudonym Therese fr. 3 okt. 23:22 \n\nJeg synes sex er viktig i et forhold og for meg er det helt naturlig \u00e5 snakke om det. Jeg er helt uenig i at om en snakker om sex med en er en ikke s\u00e5 interresert i at dette er en fremtidelig partner.\n\nSkjult ID med pseudonym metoo fr. 3 okt. 23:25 \n\nJeg tror det er en m\u00e5te for dem \u00e5 sjekke ut litt\u2026.. om de kommer til \u00e5 \"kaste bort tiden\" eller ikke n\u00e5r dere m\u00f8tes. Hvis dere har snakket litt om sex sammen, er det et mindre skritt \u00e5 sp\u00f8rre om \u00e5 bli med hjem raskt. \n \nFor \u00f8vrig har jeg bestemt meg for at vi skal v\u00e6re enige om at vi er kj\u00e6rester f\u00f8r jeg har sex med noen neste gang. Helt seri\u00f8st.\n\nSkjult ID med pseudonym K\u00e5refra\u00e5re fr. 3 okt. 23:29 \n\nHelt uaktuelt \u00e5 prate om dette til noen p\u00e5 en nettdatingtjeneste. S\u00e5pass kjent m\u00e5 man bli i den virkelige verden f\u00f8r at dette blir et tema.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 3 okt. 23:33 \n\nIkke dumt det, for sex er jo alltid bedre med en kj\u00e6reste. \nS\u00e5 hvis dere blir enige om \u00e5 bli kj\u00e6rester f\u00f8r dere har sex, s\u00e5 blir den jo automatisk mye bedre med en gang.. ;)\n\n (kvinne 56 \u00e5r fra Hordaland) fr. 3 okt. 23:39 Privat melding \n\n@Villrosa \nTema blir for meg om jeg er ute etter tilfeldig sex eller om en som kan utfylle meg sexuelt. \nS\u00e5klart er den sexelle delen viktig selv om man er voksen - men sp\u00f8rsm\u00e5let blir mer hva man f\u00f8ler man er ute etter her inne. \nJa takk - begge deler.. Eller ? \n \nJeg personlig liker ikke at noen sp\u00f8r meg direkte etter sex.. Da hopper jeg galant videre og h\u00e5per at jeg finner en som starter i en annen ende ) Igjen s\u00e5 er dette en balanse om hva som f\u00f8les rett eller feil :)\n\nSkjult ID med pseudonym \u00c6rligheten l\u00f8. 4 okt. 00:22 \n\n\u00c5 avdekke ulike preferanser s\u00e5 tidlig som mulig er da en fordel for begge parter, da slipper man \u00e5 sl\u00f8se bort tiden sin.\n\neg pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 sex sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 lenge eg kan, men s\u00e5 er det no av og til der kjem hentydninger, eller eg trur det, s\u00e5 trakker eg godt i salaten med begge beina. Det er eg iallefall veldig flink til:) \u00e5 trakke i salaten alts\u00e5 :P\n\nTid for \u00e6rlig svar n\u00e5 :) \n \nJeg tror mange kommer fort inn p\u00e5 det fordi det er et morsomt tema og lett \u00e5 prate om, som mann m\u00e5 jeg innr\u00f8mme at jeg kan prate lenge om sex uten \u00e5 v\u00e6re i n\u00e6rheten av k\u00e5t, og trenger heller ikke ha lyst p\u00e5 jenta jeg prater med... Med det sakt s\u00e5 skal jeg \u00e6rlig innr\u00f8mme at sex er litt \"ikke tema\" p\u00e5 nett for meg personlig. Her kan ting misforst\u00e5s, man kan ta noe som er ment som en sp\u00f8k seri\u00f8st, og kanskje aller v\u00e6rst, man misstolker en enkel samtale om sex som at jeg vil ha sex med noen jeg ikke har m\u00f8tt. \n \nSex i seg selv er ikke viktig n\u00e5r man skal finne seg en partner, i starten ihvertfall. Stemmer ikke kjemien s\u00e5 stemmer ikke sexen, uansett hvor like de seksuelle preferansene er. God sex er selvf\u00f8lgelig viktig for at et forhold skal fungere, men god sex handler ogs\u00e5 om kjemi, tillit og en \"connection\". For min del er all snakk om sex innen kjemien er p\u00e5 plass kun for underholdning, og jeg gj\u00f8r det ogs\u00e5 kun ansikt til ansikt.\n\nJeg skj\u00f8nner at mange ikke vil v\u00e6re enig, men s\u00e5 er jeg ute etter et forhold, ikke en hook up...\n\n@Kris\\_M \n \nJeg er faktisk enig med deg. \nOgs\u00e5 er det en forskjell mellom \u00e5 snakke om sex og \"sex-talk\". Jeg synes ogs\u00e5 det er interessant \u00e5 snakke om sex, men som deg sier jeg at det lett kan misforst\u00e5s p\u00e5 nettet.\n\nVel rett og slett fordi menn er simple og primitive dyr, de \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig \u00e5 finne noen \u00e5 v\u00e6re sammen med, men da man er singel lenge blir man gjerne yr. Og da de kommer p\u00e5 nett \u00e5 ser alle disse flotte damene s\u00e5 er tilgjengelig, s\u00e5 skjer det noe. \nDa tar nemelig lysten over for behovet, \u00e5 siden sex kj\u00f8p er ulovelig, og dem er lei lr redd for avslag p\u00e5 byen, blir det ofte at de heller g\u00e5r rett p\u00e5 sak p\u00e5 nettet, istede for \u00e5 g\u00e5 \"rundt gr\u00f8ten\". siden det er \"tryggere\" \u00e5 bli avvist her enn \"in real life\".\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo) l\u00f8. 4 okt. 09:51 Privat melding \n\n@lordandre8 \n \nKlarte dessverre ikke \u00e5 plukke opp om du var sarkastisk eller ikke. \nH\u00e5per ihvertfall det. \n... \n \nN\u00e5 skriver jeg riktignok aldri til noen, men jeg vil tro at grunnen til at det dukker opp etter en liten stund er fordi vi \u00f8nsker \u00e5 finne ut om det er en god match. Veldig f\u00e5 Menn liker en sjenert og tradisjonell dame n\u00e5r det kommer til denne aktiviteten. Og siden m\u00e5let er \u00e5 bli bedre kjent med hverandre, og dere sitter og chatter i stedet for \u00e5 m\u00f8tes, s\u00e5 er det klart at sp\u00f8rsm\u00e5lene/praten vil komme opp etterhvert. \n \nDet er tross alt en av mange aktiviteter man som par har til felles pr default. Og i enkelte forhold, kanskje den eneste. \n \nMen i f\u00f8rste melding, er jeg ogs\u00e5 enig i at det er veldig ufint.\n\n (kvinne 37 \u00e5r fra Vestfold) l\u00f8. 4 okt. 10:42 Privat melding \n\nVi alle har v\u00e5re egene grenser p\u00e5 hva er greit \u00e5 diskutere eller ikke. Det som for en er uskyldig fl\u00f8rt, litt spenning i samtalen og unders\u00f8kelse om det kan fungere, oppleves av annet som en ufin ting. Det ble nevnt flere ganger at misforst\u00e5elser oppst\u00e5r enkelt ved nettkommunikasjon. Da er det \u00e5 v\u00e6re voksen nok og si om det, det er ikke greit for meg \u00e5 snakke om det. Deretter er det veldig enkelt: \n\\- hvis dette \u00f8nske respekteres, kan samtale fortsette \n\\- hvis dette \u00f8nske ikke respekteres, er det en mann/dama som sannsynlig ser kun etter en ting\n\nSkjult ID med pseudonym Jo l\u00f8. 4 okt. 21:38 \n\nJeg har kjent meg igjen i den siste der, i ett tilfelle (med \u00e5 begynne sexlivet p\u00e5 nett). Ofte er det noe helt annet \u00e5 m\u00f8tes IRL enn \u00e5 sitte foran et tastatur. Tonen blir ikke den samme, og man kommer gjerne ikke med de samme kommentarene ansikt til ansikt som via pcen. \n \nJeg kan gjerne komme med kommentarer som er i den gata som omhandler soverommet, mer fl\u00f8rteprat enn sexprat, men direkte sp\u00f8rsm\u00e5l er jeg forsiktig med s\u00e5lenge ikke hun har tatt skrittet f\u00f8rst (det siste er et fint eksempel p\u00e5 kommentarer som kan dukke opp under samtalene her mine ;))\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 4 okt. 22:15 \n\nJa, jeg fl\u00f8rter helst minst mulig p\u00e5 meldinger f\u00f8r en treffes. \nOg jeg holder meg langt unna sexprat. Sp\u00f8r hun om sexrelaterte temaer s\u00e5 lar jeg bare v\u00e6re \u00e5 svare og skifter tema. \n \nVil at forventningene skal v\u00e6re lavest mulig n\u00e5r en treffes. :P\n\nSkjult ID med pseudonym Jo l\u00f8. 4 okt. 22:30 \n\nJeg klarte ikke \u00e5 holde meg unna n\u00e5r hun bydde opp til dans :). \n \nSmileys er ogs\u00e5 ei felle forresten. For mange smileys gj\u00f8r at man kanskje forventer for mye smil og latter og gode kommentarer n\u00e5r man m\u00f8tes. Men samtidig, om man ikke bruker s\u00e5 mye smileys vil kanskje samtalen oppfattes som kjedeligere, og man tenker at man kanskje ikke vil m\u00f8te personen fordi samtalen fort blir for t\u00f8rr og seri\u00f8s.\n\nSkjult ID med pseudonym CPU l\u00f8. 4 okt. 22:44 \n\nTror st\u00f8rste problemet er at jenter tenker sex mer enn gutta. Hvis du skriver til ei jente, og det du skriver KAN tolkes som seksuelt, selv om det ikke er det, s\u00e5 tolker hun det som seksuelt. Jenter tenker for mye p\u00e5 sex.\n\n (mann 43 \u00e5r fra Akershus) s\u00f8. 5 okt. 00:00 Privat melding \n\nHadde jeg f\u00e5tt en melding her inne med sp\u00f8rsm\u00e5let \"Har du lyst p\u00e5 fitte? \" ville jeg nok tenk... \"Selvsagt og ja takk\", men jeg hadde ikke tatt det seri\u00f8st. \n \nJeg er interessert i \u00e5 finne ei som vil digge meg like mye som jeg vil beundre henne og da er det ikke tilfeldig sex jeg trakter etter. \n \nN\u00e5r det er sagt s\u00e5 er det nok like vanskelig for oss gutta som for dere jenter n\u00e5r man skal sile \"tilbudene\". Vet ikke helt om jeg har troen p\u00e5 at kj\u00e6rligheten finnes via nettet, men jeg tar gjerne feil :-)\n\n (mann 37 \u00e5r fra Hordaland) s\u00f8. 5 okt. 03:58 Privat melding \n\nJeg tar aldri opp sex som et tema. Ikke fordi jeg har bestemt meg for det...det er bare ikke den type informasjon jeg trenger n\u00e5r jeg har nettopp begynt \u00e5 snakke med noen. Sex som tema blir vel tatt hvis jeg m\u00f8ter noen og det er kjemi mellom oss. Gir litt mer mening \u00e5 snakke om det da. Selvf\u00f8lgelig om en dame vil snakke om seksualitet her p\u00e5 sukker i et intellektuelt lys s\u00e5 er det helt greit. Men jeg er ikke interessert i \u00e5 h\u00f8re hva som er favorittstillingen din eller noe s\u00e5nt.\n\n (mann 49 \u00e5r fra Oppland) s\u00f8. 5 okt. 11:08 Privat melding \n\nAlle er ikke like. Det finnes gentleman i norge. Kanskje vanskeligere \u00e5 finne dem enn horebukker\n\nSkjult ID med pseudonym espen4u s\u00f8. 5 okt. 17:22 \n\nJeg synes det er p\u00e5 sin plass \u00e5 sp\u00f8rre den andre om det er greit \u00e5 snakke om sex. Selv om jeg ikke skj\u00f8nner greia med \u00e5 snakke om det f\u00f8r man har truffet hverandre. Sex er naturlig og en fantastisk greie mellom 2 mennesker s\u00e5 hvorfor m\u00e5 man snakke om det f\u00f8r man treffer den andre. Tenk s\u00e5 kjedelig det m\u00e5 v\u00e6re hvis praten er god men akten d\u00e5rlig, eller hvis de ikke finner riktig kjemi og det ikke blir noen sex. ;))\n\nSkjult ID med pseudonym sederja ma. 6 okt. 18:26 \n\nVeldig du bra du stiller dette(disse) sp\u00f8rsm\u00e5lene\\!:-) h\u00f8yst aktuelle\\! For meg blir det turn- off ganske fort hvis slike ting kommer p\u00e5 banen.. Turn-off vil her si avtenning p\u00e5 personligheten \ntil vedkommende \nNoen som kanskje trur nett-dating er \u00e5 f\u00e5 seg noe...;-)\n\n (kvinne 32 \u00e5r fra Buskerud) ma. 6 okt. 21:52 Privat melding \n\nIkke sjarmerende. Ble kalt barnslig og blokkert heromdagen selv av en fjomp som \u00e5penbart ikke skj\u00f8nner at \u00e5 starte i den enden ikke funker s\u00e5 godt blandt de av oss som gjerne vil finne noen av betydning. At man etter en stund begynner med fleip som har en seksuell undertone, s\u00e5 betyr det bare at man begynner \u00e5 l\u00f8sne i dialogen og trives. VIRRU HA KUK?? st\u00e5r ikke \u00f8verst p\u00e5 min \u00f8nskeliste som sjekketrixx.\n\nAt samtalen dreier seg innp\u00e5 sex er helt naturlig for meg, men det kommer an p\u00e5 personen jeg snakker med, noen ganger er ikke sex tema og det er ogs\u00e5 helt greit . Synes det er greit \u00e5 vite litt hva den andre liker og ikke liker, har snakket med en del som har veldig spesielle \u00f8nsker og det er greit \u00e5 finne ut av slike ting p\u00e5 forh\u00e5nd. Men synes ogs\u00e5 at det er viktig \u00e5 ikke g\u00e5 for langt, ofte blir forventningene litt for store i forhold til \"virkeligheten\" Sex er viktig i ett forhold og ting g\u00e5r ofte s\u00e5 mye bedre hvis man har en god kommunikasjon tidlig.\n\nSkjult ID med pseudonym Uenig ti. 7 okt. 12:24 \n\nDet er enkelt, menn flest har ikke sex derfor s\u00e5 blir det fort et tema...akkurat som om du aldri fikk mat, s\u00e5 ville det ogs\u00e5 v\u00e6rt et tema...du er jo sulten. \nAt det er mange ensomme norske menn som aldri vil f\u00e5 svar p\u00e5 meldingene sine er vel kanskje den siste store tabuen igjen ? . \nDet er s\u00e5 mange av dem og sv\u00e6rt mange av dem igjen utvikler et utrolig ekkelt og ubehagelig kvinnesyn i sin ensomhet, spesielt etter de har blitt avvist noen \u00e5r p\u00e5 nettet.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 7 okt. 17:36 \n\nEhh.. Jeg er mann og jeg har ikke sex.. :P \n \nTror han mener at de ikke har sex fordi de er single. Og det kan nok stemme det. Nok av menn som er single og ikke en gang f\u00e5r seg noe ved en fuktig tur p\u00e5 byen. :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c390df6-ff72-4c7b-92c9-84381c691b25"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/california/los-angeles/garden-suite-hotel-and-resort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:50Z", "text": "# Garden Suite Hotel and Resort\n\n\n\n\n\n681 S Western Ave\n\n90005, Los Angeles\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Garden Suite Hotel, er forretningsvennlig og ligger i Koreatown-omr\u00e5det i Los Angeles, i n\u00e6rheten av Wiltern teater, Los Angeles konferansesenter og Universitetet i S\u00f8r-California. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Hollywood Walk of Fame og La Brea Tar Pits.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nGarden Suite Hotel har en kaffebar/kaf\u00e9 og en bar/lounge. Dette 3-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og dette hotellet har en datamaskinstasjon. Dette Los Angeles-hotellet har 2 m\u00f8terom. Bryllupstjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er renseri-/vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nGjesterom med klimaanlegg p\u00e5 Garden Suite Hotel har gratis aviser og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon. Kabelfjernsyn er tilgjengelig. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \n \n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Gebyr for ekstraseng: USD 20 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8b739c0-41c2-4863-b566-540d59833cc6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kvinnsland-fikk-styrets-klarsignal-159838b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:45Z", "text": "# Kvinnsland fikk styrets klarsignal\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Stener Kvinnsland fikk klarsignalet han \u00f8nsket fra styret i Helse Bergen.\n\nRagnhild Hov,\n\n18.jan.2007 06:00\n\nHan kan sette i gang sparetiltakene som skal til for \u00e5 f\u00e5 budsjettbalanse i helseforetaket.\n\n\u2014 Jeg er forn\u00f8yd. Det blir t\u00f8ft, og det vil kreve store utfordringer for de ansatte. Men jeg mener vi har det handlingsrommet som skal til, sier Kvinnsland.\n\nHan peker ogs\u00e5 p\u00e5 at det blir viktig \u00e5 bedre samarbeidet med kommunene i Helse Bergens omr\u00e5de.\n\n\u2014 Det er mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 samordne kommunehelsetjenestene og sykehusdriften bedre, sier han\n\n**M\u00e5 spare 160 \u00e5rsverk**\n\nSom BT skrev i g\u00e5r blir ingen av de omstridte sparetiltakene p\u00e5 Kvinneklinikken, Barneklinikken og Kirurgisk avdeling iverksatt. Men det vil bli f\u00e6rre hender til \u00e5 gj\u00f8re jobben p\u00e5 sykehuset. 160 \u00e5rsverk m\u00e5 spares inn dersom m\u00e5let for sparekampanjen skal n\u00e5s.\n\n\u2014 Det er helt urealistisk, mener de ansattes representanter i styret.\n\nDe tror vinningen vil g\u00e5 opp i spinningen. Det som kan spares ved \u00e5 redusere utgifter til faste stillinger vil i stedet f\u00f8re til \u00f8kte utgifter p\u00e5 vikarer overtid.\n\n\n\n\u2014 Avdelingene f\u00e5r for mange hull i turnusplanen, forklarte hovedtillitsvalgt for sykepleierne, Britt Fr\u00f8yen, de andre i styret.\n\nP\u00e5 vegne av de ansatte foreslo hun i stedet at \u00e5rets budsjett skulle gj\u00f8res opp med et underskudd p\u00e5 150 millioner kroner. Men hun fikk ikke geh\u00f8r hos de syv andre styremedlemmene.\n\n**Bare rammen klar**\n\nForel\u00f8pig har styret bare vedtatt rammene for budsjettet. N\u00e5 skal administrasjonen utarbeide en komplett tiltaksliste for hvilke sparetiltak som skal settes i verk. Listen skal vedtas p\u00e5 styrem\u00f8te 6.februar.\n\nDa m\u00e5 ogs\u00e5 administrasjonen ha konkrete forslag til hvordan de skal dekke inn tiltak for 60 til 70 millioner kroner som det enn\u00e5 ikke er funnet dekning for.\n\n**Lettelse og skryt**\n\nAlle som hadde ordet rundt styrebordet, var lettet over at f\u00f8detilbudet p\u00e5 Kvinneklinikken skal skjermes for sparetiltakene.\n\n\u2014 Jeg s\u00e5 m\u00f8rke skyer p\u00e5 himmelen og trodde jeg ikke kunne g\u00e5 god for budsjettforslaget. N\u00e5 er jeg mer beroliget, sa Albrigt Sangolt.\n\nRaus med skryten var ogs\u00e5 Helge Bryne som er Helse Vest sin mann i styret i Helse Bergen.\n\n\u2014 Budsjettet er sv\u00e6rt godt oppbygd. Helse Bergen jobber godt med \u00e5 prioritere og sikre kvaliteten p\u00e5 helsetjenestene, sa Bryne i debatten.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "018dbf98-3cf7-4cc1-ab6f-bb6ed74d1d77"}
+{"url": "http://www.fitnessbloggen.no/alt-du-trenger-vite-om-buttwink-under-kneboy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:26Z", "text": "# Alt du trenger \u00e5 vite om \u00abbuttwink\u00bb under kneb\u00f8y\n\nButtwink, eller vepserumpe, er et begrep de aller fleste kjenner til, men hva kan egentlig \u00e5rsaken v\u00e6re og hvordan l\u00f8ser man problemet?\n\n\n\nJames Wilson ** 6. august 2014\n\n\n\n**\u00abButtwink\u00bb er et begrep som har blitt omtalt, diskutert og overanalysert i \u00e5revis n\u00e5r det gjelder utf\u00f8relse av kneb\u00f8y.**\u00a0Begrepet \u00abbuttwink\u00bb\u00a0kan defineres som den bevegelsen som skjer i bekkenet og som f\u00f8rer til en runding av korsryggen n\u00e5r en person n\u00e6rmer seg bunnposisjonen ved utf\u00f8relse av kneb\u00f8y og dens varianter. Dette kalles \u00abposterior pelvic tilt\u00bb eller bekkenretroversjon. Denne bekkenbevegelsen vil f\u00f8re til en uttalt fleksjon i korsryggen noe som kan over tid v\u00e6re uheldig n\u00e5r man b\u00e6rer en del kilo p\u00e5 ryggen under kneb\u00f8y. Problemet med \u00abbuttwink\u00bb og \u00f8kt fleksjon i korsryggen under kneb\u00f8y er at dette kan f\u00f8re til et gjentatt ekstensjon-fleksjonsm\u00f8nster som kan bidra til diverse skader (prolaps, kroniske belastningsskader i b\u00e5nd- og seneapparat, belastningsskader i SI-leddet, osv)\u00a0i ryggen grunnet \u00f8kte kompresjons- og skj\u00e6rende krefter . Enhver person som utf\u00f8rer kneb\u00f8y (og som vil fortsette \u00e5 utf\u00f8re kneb\u00f8y i \u00e5rene som kommer), til eller under parallelt b\u00f8r fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 en altfor uttalt \u00abbuttwink\u00bb og med dette \u00f8kt fleksjon i korsryggen.\n\n\n\nMen hva er grunnen til at man f\u00e5r \u00abbuttwink\u00bb og hvor mye av denne bevegelsen kan vi tillate f\u00f8r v\u00e5rt kritiske blikk sl\u00e5r alarm?\u00a0For \u00e5 svare p\u00e5 dette er det viktig \u00e5 avkrefte f\u00f8rst det som er den st\u00f8rste **myten** n\u00e5r det gjelder \u00e5rsaksmekanisme bak \u00abbuttwink\u00bb, alts\u00e5 kort hamstringmuskulatur.\u00a0 Dette har sikkert mange h\u00f8rt f\u00f8r. En eller annen PT \u00a0eller en\u00a0*bro* p\u00e5 treningsstudioet som anbefaler \u00e5 t\u00f8ye dine hamstrings for \u00e5 bli kvitt problemet. Hamstringmuskulatur har blitt pekt p\u00e5 som den store synderen n\u00e5r det gjelder \u00abbuttwink\u00bb ved kneb\u00f8y da noen mener at den trekker bekkenet i denne stillingen under bunnposisjonen. Vel dette stemmer dessverre ikke helt da det hadde v\u00e6rt mye lettere \u00e5 rette p\u00e5 dette problemet kun ved \u00e5 t\u00f8ye og rulle daglig med foam roaller. Det som skjer med hamstrings (som er en muskel som g\u00e5r over to ledd) under kneb\u00f8y er at muskulaturen blir forlenget ved hofteleddet samtidig som den blir forkortet ved kneleddet. Alts\u00e5 vil det skje lite eller ingen\u00a0**signifikant\u00a0**endring i muskulaturens lengde gjennom bevegelsen.\u00a0Det finnes imidlertid noen studier som viser at hamstrings forlenges i den eksentriske fasen av kneb\u00f8y men at denne forlengingen holdes konstant \u00a0og ikke endres underveis i kneb\u00f8yen (Scamilla 2001, Shoenfeld 2010). Derfor vil dette ikke for\u00e5rsake \u00abbuttwink\u00bb i noe s\u00e6rlig stor grad.\n\n### **Ok Hamstrings har ikke skylda for buttwink'en men hva med korte hofteb\u00f8yere?**\n\nMan kan heller ikke peke p\u00e5 hoftefleksorer som direkte \u00e5rsak og dette er grunnen: m. Iliopsoas som er den viktigste hofteb\u00f8yeren vi har, blir faktisk forkortet i bunnposisjonen av kneb\u00f8y s\u00e5 det handler ikke om fleksibilitetsproblemer (men kanskje d\u00e5rlig aktivering?) med denne muskelgruppen heller. N\u00e5r det gjelder m. Rectus femoris (akkurat som hamstrings) fungerer den over 2 ledd. Alts\u00e5 den blir forkortet ved hofteleddet og forlenget ved kneleddet og dens lengde endres ikke noe s\u00e6rlig heller (Robertson 2008).\n\nMan b\u00f8r imidlertid\u00a0**v\u00e6re obs\u00a0**p\u00e5 hvis man har en overdreven anterior pelvic tilt (\u00f8kt svai i korsryggen) ved starten av kneb\u00f8y da denne kan \u00f8ke den\u00a0*naturlige \u00abbuttwink'en\u00bb\u00a0*som skjer n\u00e5r man kommer under parallelt.\n\nOk, n\u00e5r har vi avkreftet \u00abkortmuskulaturteorien\u00bb som \u00e5rsakmekanisme til \u00abbuttwink\u00bb. S\u00e5 hva kan vi skylde p\u00e5 da? Her er noen av \u00e5rsakene som kan v\u00e6re en medvirkende faktor som bidrar til dette mekaniske fenomenet:\n\n## **Hofteleddets anatomi**\n\nDen medf\u00f8dte hofteanatomien og dens mekaniske forhold vil ha mye \u00e5 si om hva slags kneb\u00f8y man kan utf\u00f8re/ikke utf\u00f8re, og hvor stor grad av \u00abbuttwink\u00bb som skjer under kneb\u00f8y. Noen har fantastiske medf\u00f8dte mekaniske forhold for \u00e5 kunne g\u00e5 ganske dypt ned under kneb\u00f8y (asiatiske populasjoner f.eks.) mens andre er ikke s\u00e5 genetiske heldige som visse populasjoner i Nord-Europa (*the scottish hip).* Mekaniske faktorer som dybden av hofteleddssk\u00e5len (acetabulum) og hvilken retning denne peker vil ha mye \u00e5 si i forhold til hva slags kneb\u00f8y man kan utf\u00f8re, hvor dypt og hvor tidlig \u00abbuttwink'en\u00bb kommer under utf\u00f8relsen av kneb\u00f8y.\n\n\n\nI disse bildene kan man se forskjellen n\u00e5r det gjelder dybde av hofteleddssk\u00e5len. Disse to menneskene vil mest sannsynlig ha 2 forskjellige m\u00e5ter \u00e5 b\u00f8ye p\u00e5 og to forskjellige grad av posterior bekkentilt.\n\nEn annen\u00a0faktor som kommer inn i bildet er rotasjonsaksen i hofteleddet og i hvilken retning acetabulum peker. Noen kan ha en hofteleddssk\u00e5l som er mer fremoverstilt *(antevertert)* der disse individene vil ha bedre forutsetninger for \u00e5 kunne utf\u00f8re en dyp kneb\u00f8y under parallelt.\u00a0De som derimot har en bakoverstilt hofteleddssk\u00e5l (*retrovertert)* vil ha st\u00f8rre vanskeligheter for \u00e5 kj\u00f8re en dyp kneb\u00f8y og\u00a0*ass to grass\u00a0*kan bli s\u00e5 godt som umulig.\n\n\n\n\u00a0\n\nSist men ikke minst vil ogs\u00e5 vinkelen\u00a0 p\u00e5 l\u00e5rhalsen i forhold til l\u00e5rbeinet (inklinasjonsvinkel som er halsens akse som danner en vinkel i forhold til aksen gjennom kneleddet) ha noe \u00e5 si for hvor dyp kneb\u00f8y man kan utf\u00f8re f\u00f8r det dukker opp en uttalt \u00abbuttwink\u00bb som en overkompensering av et innskrenket bevegelsesutslag.\n\n\n\nP\u00e5 dette bildet kan man se de forskjellige inklinasjonsvinklene i hofteleddet. Bildet i midten viser en mer horisontalstilt l\u00e5rhals der vedkommende vil ha bedre forutsetninger for \u00e5 utf\u00f8re dyp kneb\u00f8y med mindre posterior tilt, mens i det bildet til h\u00f8yre med en mer vertikalstilt l\u00e5rhals, vil vedkommende ha f\u00e5 sjanser til \u00e5 kj\u00f8re en dyp kneb\u00f8y uten en uttalt \u00abbuttwink\u00bb.\n\nS\u00e5 hvis du har en dyp retrovertert hofteleddssk\u00e5l, med en \u00f8kt inklinasjonsvinkel vil sjansene for \u00e5 utf\u00f8re kneb\u00f8y uten uttalt \u00abbuttwink\u00bb v\u00e6re ganske liten selv med tusen timer med foam-roalling og t\u00f8yning p\u00e5 hamstrings (dette betyr ikke at man ikke skal jobbe med mobiliteten i de strukturene som m\u00e5 v\u00e6re velfungerende samt ha et akseptabelt bevegelsesutslag for \u00e5 kunne utf\u00f8re kneb\u00f8y med bra teknikk).\n\n## Hva kan man gj\u00f8re f\u00e5r \u00e5 redusere denne s\u00e5kalte Buttwink'en?\n\n### Teknikk\n\nKneb\u00f8y er uten tvil en av de mest teknikkrevende \u00f8velser som finnes der ute. Den har flere varianter som stiller ulike krav til v\u00e5re stive og klumsete kropper. Selv om menneskekroppen er tilpasset for \u00e5 sitte i kneb\u00f8yposisjon (som f.eks. n\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 do i skogen), betyr ikke n\u00f8dvendigvis at vi er tilpasset for \u00e5 b\u00f8ye oss ned med flere kilo p\u00e5 ryggen, langt under parallelt og med god teknikk i tillegg. For \u00e5 kunne utf\u00f8re kneb\u00f8y med god teknikk og med minimal skaderisiko m\u00e5 man ha god balanse, stabilitet (kjerne, kn\u00e6r, hofter, ankler osv) og ikke minst den koordinasjonen som kreves til \u00e5 kunne utf\u00f8re \u00f8velsen riktig. Hvis man ikke er vant til \u00e5 g\u00e5 under parallelt under kneb\u00f8y s\u00e5 vil det ikke hjelpe \u00e5 ha gode mekaniske forutsetninger. Med god teknikk som skjer via en motorisk l\u00e6ringsprosess over tid kan man komme langt og f\u00e5 en ganske akseptabel b\u00f8yeteknikk (med en eller annen kneb\u00f8yvariant) selv med d\u00e5rlige mekaniske forhold.\n\n### Ankelmobilitet\n\nGod ankelmobilitet (dorsifleksjon for \u00e5 v\u00e6re mer spesifikt) vil ha stor betydning n\u00e5r det gjelder en god b\u00f8yeteknikk med minimal \u00abbuttwink\u00bb/posterior tilt. Dette gjelder spesielt de som kj\u00f8rer kneb\u00f8yvarianter som f.eks. high bar med smal beinstilling og frontb\u00f8y med relativ smal beinstilling (her er l\u00f8ftesko eller vekter under h\u00e6lene et \u00abmust\u00bb i tillegg til mobilitetstrening). En studie utf\u00f8rt av *Conradsson et.al. 2010.* hadde som hensikt \u00e5 vise ankelleddets innvirkning p\u00e5 lumbarfleksjon (runding av korsryggen) hos junior elite langrennsut\u00f8vere. Resultatene viste at at d\u00e5rlig ankelmobilitet er sterkt knyttet til \u00f8kt lumbarfleksjon under kneb\u00f8y. D\u00e5rlig ankelmobilitet vil ogs\u00e5 f\u00f8re til andre problemer under kneb\u00f8y som jeg ikke skal g\u00e5 n\u00e6rmere innp\u00e5 n\u00e5.\n\n### Styrke og mobilitet i brystveggen (Thoracic extension)\n\nD\u00e5rlig mobilitet og styrke i brystveggen vil f\u00f8re med seg flere problemer under utf\u00f8relse av kneb\u00f8y bl.a. lumbarfleksjon som f\u00f8lge av d\u00e5rlig stabiliseringsarbeid i dette omr\u00e5det. Klarer man ikke \u00e5 opprettholde en stabil ekstensjon i brystveggen vil dette f\u00f8re med seg en \u00f8kt lumbarfleksjon. Akccesorisk arbeid for erector spinae vil ha stor betydning for en god utf\u00f8relse av kneb\u00f8y.\n\n## Hvor mye buttwink kan vi tillate oss f\u00f8r prolapsbjellene begynner \u00e5 ringe?\n\nHvor stor grad av \u00abbuttwink\u00bb vi kan tillate oss f\u00f8r vi sl\u00e5r alarm vil v\u00e6re avhengig av hvor dypt kneb\u00f8y man utf\u00f8rer. For \u00e5 gi et godt eksempel kan man se p\u00e5 bildet under:\n\n\n\nDenne olympiske vektl\u00f8fteren p\u00e5 bildet har nok et ganske uttalt posterior bekkentilt i bunnposisjonen. Ville du rettet p\u00e5 teknikken hans? Dere kan ogs\u00e5 se at kn\u00e6rne g\u00e5r litt foran t\u00e6rne. Uffda, hans korsb\u00e5nd kommer til \u00e5 sprenges til helvete tipper jeg\u2026\n\nHvor mye bekkentilt vi kan tillate vil v\u00e6re avhengig av hvor dypt ned man g\u00e5r i bunnposisjonen under kneb\u00f8y. G\u00e5r man langt under parallelt eller \u00ab*ass to grass\u00bb\u00a0*vil det selvf\u00f8lgelig v\u00e6re lov men en lett runding av ryggen, selv for asiatere som har gode mekaniske forutsetninger for \u00e5 b\u00f8ye lavt. Det er viktig \u00e5 huske at, n\u00e5r man kommer til en viss dybde under kneb\u00f8y s\u00e5 er en posterior bekkentilt en naturlig del av bevegelsen som man skal forvente til et visst grad. I en studie utf\u00f8rt av McKean i 2012 der man unders\u00f8kte bevegelsesm\u00f8nsteret i lumbale- og sacrale delen av ryggs\u00f8ylen under kneb\u00f8y, konkluderte de med bl.a.:\u00a0*\"We suggest that kyphosis of the lumbar spine in deep squatting is a natural part of the squat movement when using loads equal to 50 % BW and coaches should not prevent experienced from allowing this to happen to the small extent shown in this research.\"*\n\nP\u00e5 den andre siden hvis \u00abbuttwink\u00bb, posterior bekkentilt eller runding av ryggen kommer allerede n\u00e5r man er i parallelt eller f\u00f8r s\u00e5 da burde det ringe noen bjeller i min mening.\n\n## Avsluttningsvis\n\nEn tilfredsstillende kneb\u00f8yteknikk uten \u00abbuttwink\u00bb vil v\u00e6re avhengig av flere faktorer hos ulike individer. N\u00e5r dette er sagt, ikke alle bygd for \u00e5 utf\u00f8re dyp kneb\u00f8y (h\u00e5per ikke at kneb\u00f8ypolitiet kommer og tar meg n\u00e5). De fleste vil uansett kunne nyte de fordelene av kneb\u00f8y ved \u00e5 komme litt under parallelt i bunnposisjonen. Hvis man av ulike \u00e5rsaker ikke klarer \u00e5 utf\u00f8re kneb\u00f8y uten en altfor uttalt posterior bekkentilt, s\u00e5 finnes det flere andre alternative kneb\u00f8yvarianter og andre \u00f8velser for beina med mindre skaderisiko. Livet er ikke slutt hvis kneb\u00f8y ikke er en \u00f8velse for deg\u2026\n\n## Se bildene av Skins Starlight\n** 13. august 2014 Camilla Hoel\n\n\n\n## 4 \u00absm\u00e5\u00bb ting som gj\u00f8r deg sterkere med det samme\\!\n\nOfte er det bare de \u00absm\u00e5\u00bb tingene som skal til for \u00e5 ta styrken ett steg videre\\!\n\n** 2. desember 2014 Eirik Sandvik\n\n\n\n## Derfor vokser ikke leggmusklene dine\\!\n\nMan h\u00f8rer ofte at folk sier at leggmusklene aldri blir st\u00f8rre. Steinar forklarer her hvorfor dette er tilfelle og hva du kan gj\u00f8re med det.\n\n** 13. oktober 2015 Steinar Ekren\n\n\n\n## Den ultimate mage\u00f8velsen \u2013 vitenskaplig bevist\\!\n\nRoll-outs og pikes p\u00e5 fitnessball har begge blitt vist \u00e5 v\u00e6re 2 av de beste mage\u00f8velsene. Da m\u00e5 denne kombo'en v\u00e6re den ultimate \u00f8velsen\\!\n\n** 2. september 2014 Camilla Hoel\n\n\n\n## Dette er korrekt teknikk i kneb\u00f8y \\[VIDEO\\]\n\nStyrkel\u00f8fttalentet Andr\u00e9 Midtby l\u00e6rer deg her hvordan du gjennomf\u00f8rer kneb\u00f8y med perfekt teknikk.\n\n** 31. august 2012 Andr\u00e9 Midtby\n\n\n\n## Skuldersmerter? Slik kan du enkelt gj\u00f8re noe med det\n\nIf\u00f8lge TV2 blir altfor mange un\u00f8dvendig skulderoperert n\u00e5r de enkelt kunne fikset problemene med trening.\n\n** 12. september 2014 Camilla Hoel\n\n\n\n## 14 ekstremt flaue fitnessinspirerte familiebilder\n\nNummer 14 fikk oss til \u00e5 rulle av latter.\n\n** 12. januar 2015 Camilla Hoel\n\n\n\n## Fettforbrenning: Best med morgenkardio f\u00f8r frokost?\n\nHva er best? Fastende kardio-trening eller kardio etter et m\u00e5ltid? Ny studie har svaret.\n\n** 20. november 2014 Camilla Hoel\n\n\n\n## 10 gode grunner til \u00e5 trene (mer?) kneb\u00f8y\n\nKneb\u00f8y gir deg ikke bare store og sterke l\u00e5r. Her f\u00e5r du 10 andre gode grunner for \u00e5 trene kneb\u00f8y.\n\n** 5. februar 2015 Tore Austad\n\n\n\n## Disse tipsene for muskelvekst og styrke har du neppe h\u00f8rt f\u00f8r\n\nFinn ut hva kalde bad, C- og E-vitaminer har med trening og muskelvekst \u00e5 gj\u00f8re.\n\n** 19. oktober 2015 Steinar Ekren\n\n\n\n## Proteiner er viktig, men et h\u00f8yt inntak kan p\u00e5virke resultatene dine negativt\n\nProteiner er utvilsomt bra, men et overdrevent inntak er ikke alltid optimalt om man \u00f8nsker muskelvekst.\n\n** 3. september 2014 Camilla Hoel\n\n\n\nReseptfritt og gratis: Her f\u00e5r du gode r\u00e5d og videoinstruksjon i hvordan du kan behandle og forebygge nakkesmerter og hodepine.\n\n** 18. februar 2013 Tommy Lande\n\n\n\n## Sukkerfri og proteinrik sjokolademousse med vaniljesaus\n\nFrister det med luftig, siljemjuk sjokolademousse \u2013 toppa med vaniljesaus som har en rik og fyldig smak?\n\n** 7. mai 2014 Linda Marie Stuhaug\n\n\n\n## 6 \u00f8velser som gir skikkelig sprettrumpe\n\nMed dette super-effektive sprettrumpe-programmet er du bare uker unna en flottere og sterkere rumpe.\n\n** 26. april 2013 Camilla Hoel\n\n\n\n## Guide i egenmassasje\n\nDenne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter p\u00e5 avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper p\u00e5 behandling hvert eneste \u00e5r.\n\n** 27. september 2012 Espen Nordhagen\n\n\n\n## X-Size for maksimal muskelvekst\n\nX-Size er programmet for deg som prioriterer \u00e5 bygge muskler.\n\n** 13. mars 2013 Tomas Fjeldberg\n\n\n\n## Tror du fortsatt p\u00e5 disse p\u00e5standene om kneb\u00f8y?\n\nDet finnes flere kneb\u00f8ymyter som er skikkelig seiglivet. Skribent John Martin avliver her disse mytene.\n\n** 6. oktober 2015 John Martin Fredriksen\n\n\n\n## 17 super-effektive og varierte \u00f8velser for rumpa\n\nHar du lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noen nye og kanskje annerledes rumpe\u00f8velser?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "893f42cf-5900-4459-a528-ab8ffb9535c4"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ko-Pha-Ngan-Seaview-Rainbow.573960.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:31Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 Seaview Rainbow i Koh Phangan, befinner du deg p\u00e5 stranden, og i n\u00e6rheten av Laem Son-innsj\u00f8en og Haad Chao Phao Beach. Dette hotellet ved stranden ligger rett i n\u00e6rheten av Haad Yao-stranden og Ao Plaay Laem strand.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 21 gjesterommene. Rommene har privat balkonger. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Seaview Rainbow kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Kontinental frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e5de502-48c7-4d70-a28b-e224c2170261"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/tjenestebeskrivelser/spillemidler-til-anlegg-for-idrett-og-fysisk-aktivitet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:27Z", "text": "# Spillemidler til idrett-, frilufts- og n\u00e6rmilj\u00f8anlegg\n\nSist oppdatert: 28.10.2016\n\n## Beskrivelse\n\n**Har din organisasjon planer om \u00e5 bygge eller rehabilitere et anlegg for idrett og fysisk aktivitet, kan du s\u00f8ke om tilskudd i form av spillemidler.**\n\nSpillemidler er overskudd fra pengespillene til Norsk Tipping AS. M\u00e5let med tilskuddet er \u00e5 skape mulighet til \u00e5 drive idrett og fysisk aktivitet. Kulturdepartementet fastsetter reglene for hvordan overskuddet skal fordeles, mens kommunen mottar og behandler s\u00f8knadene.\n\nDu kan s\u00f8ke tilskudd til:\n\n - nybygg av idretts-, frilufts- eller n\u00e6rmilj\u00f8anlegg\u00a0\n - rehabilitering av idretts-, frilufts- eller n\u00e6rmilj\u00f8anlegg\n\n## M\u00e5lgruppe\n\nDu kan s\u00f8ke *tilskudd til idrettsanlegg* om du er:\n\n - idrettslag eller del av idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund eller Samenes Idrettsforbund,\n - studentsamskipnad\n - sammenslutning organisert under Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforeningen, Norges Bilsportforbund eller Det frivillige Skyttervesen, eller\n - kommune eller fylkeskommune\n\nDu kan s\u00f8ke *tilskudd til n\u00e6rmilj\u00f8anlegg* om du er:\n\n - borettslag\n - \u00a0velforening\n\nDu kan s\u00f8ke *tilskudd til friluftsanlegg* om du er:\n\n - sammenslutning organisert under Friluftsr\u00e5denes Landsforbund, Oslofjordens Friluftsr\u00e5d eller Norsk Friluftsliv\n\nDu kan s\u00f8ke *tilskudd om anlegg for reinkappkj\u00f8ring og lassokasting* om du er:\n\n - sammenslutning organisert under Samisk Reinkappkj\u00f8rerforbund, eller\n - representant for Samisk Reinkappkj\u00f8rerforbund\n\n## Vilk\u00e5r\n\nDu m\u00e5 oppfylle krav som fremg\u00e5r av Kulturdepartementets bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, blant annet:\n\n - Anlegget m\u00e5 v\u00e6re med i en vedtatt kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet.\n - Anlegget m\u00e5 holde \u00e5pent for allmenn bruk i 30 \u00e5r etter ferdigstillelse.\n - Et eventuelt overskudd skal brukes til idrettslige form\u00e5l.\n - Din organisasjon m\u00e5 gi innspill til kommunens og fylkeskommunens planer for idrett og fysisk aktivitet.\n\nDersom du representerer et aksjeselskap, stiftelse, samvirkeforetak, kommunalt foretak eller lignende, m\u00e5 du f\u00f8rst s\u00f8ke Kulturdepartementet om forh\u00e5ndsgodkjenning av vedtektene dine f\u00f8r du kan s\u00f8ke om tilskudd.\n\n## Samarbeidspartnere\n\n - Fylkeskommunen\n - Kulturdepartementet\n\n## Lover\n\nPengespilloven \u00a7 10, andre ledd (Overskuddet fra spillevirksomheten)\n\n## Veiledning\n\nDu s\u00f8ker elektronisk p\u00e5 fastsatt skjema. S\u00f8knaden skal inneholde en beskrivelse av det planlagte byggearbeidet, oppstartdato, totalkostnad og finansieringsplan. F\u00f8lgende vedlegg skal f\u00f8lge s\u00f8knaden:\n\n - forh\u00e5ndsgodkjente planer med behovsoppgave for anlegget\n - detaljert kostnadsoverslag\n - dokumentasjon p\u00e5 de ulike deler av finansieringsplanen\n - plan for drift av anlegget\n - kopi av bekreftet grunnbokutskrift eller kopi av tinglyst feste-/leieavtale\n\n## Klage\n\nEr du misforn\u00f8yd med den avgj\u00f8relsen kommunen eller fylkeskommunen har tatt, har du anledning til \u00e5 klage. Fristen er tre uker fra du mottok avgj\u00f8relsen. I klagen oppgir du hva du \u00f8nsker endret og begrunner dette. Kommunen eller fylkeskommunen kan gi veiledning ved behov.\n\nSend klagen til den avdelingen som sendte avgj\u00f8relsen. De vil vurdere om det er grunn til \u00e5 gj\u00f8re endringer. Dersom avgj\u00f8relsen ikke blir endret, sendes klagen din videre til Kulturdepartementet.\n\nDu vil motta svar p\u00e5 klagen n\u00e5r saken er ferdigbehandlet.\n\n## Annen informasjon\n\nIdrettsanlegg.no (Kulturdepartementet)\n\n## S\u00f8knadsskjema\n\nS\u00f8knad om spillemidler til idrettsanlegg (Kulturdepartementet)\n\n## S\u00f8knadsfrist\n\n1\\. oktober\n\n## Saksbehandling\n\nS\u00f8knaden blir f\u00f8rst sendt kommunen for behandling og eventuelt godkjenning av kostnadsoverslaget. S\u00f8knader f\u00e5r en prioritering i samsvar med kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet. Deretter blir s\u00f8knadene oversendt fylkeskommunen for videre saksbehandling og anbefaling. Kulturdepartementet f\u00e5r s\u00e5 oversendt alle s\u00f8knader. Departementet utbetaler tilskuddsbel\u00f8p til fylkeskommunen som deretter overf\u00f8rer tildelte spillemidler til kommunen. Kommunen foretar utbetaling (delutbetaling og sluttutbetaling) til tilskuddsmottakerne.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed561d62-d961-42a1-ad65-354404a881ad"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/107847-sony-kdl-40nx700-erfaringer-og-innstillinger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:26Z", "text": " ## Sony KDL 40NX700 - Erfaringer og innstillinger\n \n > Det beste med tv\\`en er designet. Var ikkje heilt forn\u00f8yd med billedkvaliteten til den prisen. I f\u00f8lge Lyd og bilde skulle tv\\`en ha bra rett ut av esken, men dette er eg uenig i. Syns svartfargen ser litt gr\u00e5tt ut, kornete bilder. \n > \n > Brukte bildeinnstillingene herfr\u00e5, og det kom seg betrakteleg, men fortsatt er det litt m\u00f8rkt. Eg er ikkje ekspert til \u00e5 stille inn bilde. \n > \n > Er det nokon som har forslag til bildeinnstillinger? \n > Er tv\\`en verdt 10000,- eller f\u00e5r eg like bra tv til mindre pris (f.eks. ex- serien eller samsung - d\u00e5 blir det noko til 5-6 tusen). Har ei veke igjen av returfristen. \n > \n > Mvh \n > Simon\n \n -----\n\n2. 10-29-2010,\u00a000:00 \\#2 \n \n > Hei \n > Dette er en av de bedre tvene til rundt 10k. Den rimeligere serien til Sony eller Samsung er ikke p\u00e5 langtn\u00e6r like god. Kanskje med unntak av 6-serie LCD fra Samsung. Denne er faktisk bedre enn LED-modellene til Samsung fra samme serie \n > \n > Har du pr\u00f8vd \u00e5 leke litt med innstillingene p\u00e5 egenh\u00e5nd? Ofte oppleves bildet annerledes i et lyst enn et m\u00f8rkt rom \n > Jeg selv har to bildeinnstillinger jeg bytter mellom. En daginnstilling og en kveldsinnstilling \n > Hvis du \u00f8nsker et skikkelig godt sortniv\u00e5 som ikke g\u00e5r ut over detaljene kan jeg jo anbefale 42LE850. Denne ligger ca. 3k over i pris, men er verdt hver eneste krone.\n \n4. 10-31-2010,\u00a012:06 \\#4 \n \n simhav\n 0 post(er)\n \n > Hei\\! \n > Tv\\`en er faktisk veldig bra p\u00e5 dagtid. Kornete bilder har vel med at tv\\`en er stor og ein ser det mykje betre enn p\u00e5 den gamle tv\\`en. \n > Har du lyst \u00e5 legge ut innstillingen du bruker p\u00e5 kveldstid, hvis ikkje det er for mykkje arbeid. \n > N\u00e5r eg ser p\u00e5 DVD med svart sladd oppe og nede, blir fargen p\u00e5 disse fiolett, kva kan det skyldes?\n \n5. 10-31-2010,\u00a013:10 \\#5 \n > En b\u00f8r ikke bruke plastikk bildene p\u00e5 tvene fra elkj\u00f8p o.l eller andre folk som lar tvn st\u00e5 uinnstilt som mal..\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7391d88-f63d-4b88-abda-b0017b492807"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mote/article772558.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:00Z", "text": "## Skj\u00f8nne julegaver\n\n### Hva er det tryggeste \u00e5 gi? Her er makeupartist Silje Marie Lies siste-liten-tips\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 23.12.09\n\nSminke er kanskje den perfekte julegaven til venninnene dine, din s\u00f8ster og din mor, men vit hvilke farger som kler mottakerne\\! Har du planen klar til hvordan du skal sminke deg til jul og nytt\u00e5r? Her er tipsene fra makeupartist Silje Marie Lie ved nettstedet chique.no. \n \n**5 topp-produkter** \n \n\\- Alle blir glad for \u00e5 f\u00e5 en god duft til jul\\! En slik gave er personlig, og er noe mange ikke unner seg selv. For voksne damer er jo for eksempel en god Chanel-duft alle kvinners dr\u00f8m. For menn er det jo ogs\u00e5 et stort utvalg av dufter. Til ten\u00e5ringer er lette, rene dufter som regel trygt \u00e5 gi, mener Lie. \n \nHun mener ogs\u00e5 at for de som ikke vet helt hva vedkommende liker av dufter, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 g\u00e5 for en ren og n\u00f8ytral duft. Det finnes flere lekre gavesett med ulike dufter hos parfymeriene. Da f\u00e5r du med andre produkter p\u00e5 kj\u00f8pet, som bodylotions og dusjs\u00e5per. \n \n\\- En god bodylotion eller en pleiende h\u00e5ndkrem er ogs\u00e5 alltid en hyggelig presang \u00e5 f\u00e5 for oss kvinner. P\u00e5 denne \u00e5rstiden er huden ekstra t\u00f8rr og trenger mer fukt og pleie. Da kan det v\u00e6re kjekt \u00e5 f\u00e5 en krem som er av litt bedre kvalitet enn det man ville unne seg selv, for eksempel fra Dior, Chanel eller Guerlain, sier makeupartisten. \n \nLie mener at det i tillegg kan v\u00e6re et godt gavetips \u00e5 gi en time p\u00e5 en skj\u00f8nnhetssalong, eksempelvis en massasjetime, hudpleietime eller en manikyr/pedikyr. \n \n\\- Slike ting verdsettes enormt i disse travle og m\u00f8rke tider. I tillegg kan et gavekort hos en makeupartist med personlig veiledning av makeup v\u00e6re en luksuri\u00f8s gave \u00e5 gi til den klassiske, hardtarbeidende trebarnsmoren med lite tid til seg selv og sitt utseende, sier hun. \n \nMakeupartisten nevner selvsagt sminke av god kvalitet som en gave som alltid er kjekk \u00e5 gi. Hun understreker samtidig at det her er vesentlig at man vet litt hva vedkommende liker, og ogs\u00e5 hva hun kler. \n \n\\- Det er tryggere \u00e5 g\u00e5 for en fin lipgloss eller en god neglelakk; og be om byttelapp for sikkerhets skyld, tipser Lie.\n\n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60eece1c-f2a2-4e86-b1d1-e3730398ef96"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Historie/Den-siste-gudfaren/I9788243004658", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:45Z", "text": "Den siste gudfaren er tatt. Her er hele historien\\! Bernardo Provenzano var den sicilianske mafiaens overhode og Italias mest etters\u00f8kte mann. I 43 \u00e5r lekte han katt og mus med politiet. Fra hele Europa kom det rapporter om at han var blitt observert, men det eneste kjente fotografiet av ham var \u2026 LES MER tatt p\u00e5 femtitallet. 11. april 2006 br\u00f8t politiet seg inn i en falleferdig hytte p\u00e5 en saueg\u00e5rd utenfor Corleone. Der fant de gudfaren . og den gammeldagse skrivemaskinen som hadde v\u00e6rt hans viktigste kommunikasjonsverkt\u00f8y. Dette er historien om il capo di tutti i capi, bossen over alle bosser, fortalt av hans egne spioner og n\u00e6rmeste medsammensvorne. Det er historien jakten p\u00e5 ham, fortalt av etterforskerne som lette etter ham og politifolkene som endelig arresterte ham. Og det er historien om familien hans, som fors\u00f8kte \u00e5 leve et normalt liv sammen med en av verdens verste forbrytere. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Den siste gudfaren er tatt. Her er hele historien\\! Bernardo Provenzano var den sicilianske mafiaens overhode og Italias mest etters\u00f8kte mann. I 43 \u00e5r lekte han katt og mus med politiet. Fra hele Europa kom det rapporter om at han var blitt observert, men det eneste kjente fotografiet av ham var tatt p\u00e5 femtitallet. 11. april 2006 br\u00f8t politiet seg inn i en falleferdig hytte p\u00e5 en saueg\u00e5rd utenfor Corleone. Der fant de gudfaren . og den gammeldagse skrivemaskinen som hadde v\u00e6rt hans viktigste kommunikasjonsverkt\u00f8y. Dette er historien om il capo di tutti i capi, bossen over alle bosser, fortalt av hans egne spioner og n\u00e6rmeste medsammensvorne. Det er historien jakten p\u00e5 ham, fortalt av etterforskerne som lette etter ham og politifolkene som endelig arresterte ham. Og det er historien om familien hans, som fors\u00f8kte \u00e5 leve et normalt liv sammen med en av verdens verste forbrytere. \n\nEmner: Mafia \u00d8konomisk kriminalitet\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33b4f32b-f6ad-462e-aba8-736b9052668d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Fant-drivende-jolle-ved-Rennesoy-444575b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:23Z", "text": " - \n \n bilde2.JPG FOTO: Elisabeth Seglem \n\n# Fant drivende jolle ved Rennes\u00f8y\n\nEt Sea King-helikopter fant ingen personer i sj\u00f8en.\n\nOppdatert: 08.jul.2012 21:37\n\nPublisert: 08.jul.2012 20:59\n\nJanne H\u00e5land\n\n \nPolitiet fikk klokken 2005 melding fra en person som oppdaget en drivende jolle utenfor Rennes\u00f8y. Et Sea King-helikopter ble sendt ut like f\u00f8r klokken 2030, og s\u00f8kte i omr\u00e5det mellom \u00d8sthusvik og Rennes\u00f8y Marina for \u00e5 se om noen falt over bord.\n\n\u2014 Det var ingen som l\u00e5 i sj\u00f8en og trengte hjelp i n\u00e6rheten av der jollen ble funnet. Vi fikk f\u00f8rst melding om at motoren var varm, men det viste seg at det kun var dekselet som var blitt varmt i solen. Da vi tok av dekselet, var motoren kald, sier redningsleder Eirik Walle i Hovedredningssentralen til Aftenbladet.no.\n\nEn fort\u00f8yningsline hang ut fremme i b\u00e5ten, noe Walle sier tyder p\u00e5 at noen har fors\u00f8kt \u00e5 fort\u00f8ye b\u00e5ten, men at den har rekt avg\u00e5rde.\n\n\u2014 Det tyder p\u00e5 at det er dette som er skjedd, uten at vi kan vite det helt sikkert. Vi har sjekket omr\u00e5det og gjort det vi mener vi kunne gj\u00f8re, sier Walle.\n\nN\u00e5 arbeides det med \u00e5 finne eieren av b\u00e5ten, en hvit jolle mellom 12-14 fot, med en 9,9 hesters p\u00e5hengsmotor av merket Tohatsu.\n\nHvis noen har kjennskap til saken, bes de \u00e5 ta kontakt med politiet eller Hovedrednignssentralen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dd34b34-b456-45d1-b444-6ad66bcdf653"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/---Frp-ma-vare-en-del-av-regjeringen-394210b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:41:39Z", "text": "# \\- Frp m\u00e5 v\u00e6re en del av regjeringen\n\nDet er et overordnet m\u00e5l for Fremskrittspartiet at en ikke-sosialistisk regjering gir oss gjennomslag for v\u00e5r politikk og at vi blir en del av regjeringen, sier Frp-leder Siv Jensen.\n\nOppdatert: 15.jul.2010 13:26\n\nPublisert: 15.jul.2010 12:57\n\nHun har merket seg at H\u00f8yre-leder Erna Solberg sier Frp m\u00e5 v\u00e6re med i en regjeringsprosess og ikke en regjering.\n\n\u2014 Hvis Solberg ikke mener at vi skal v\u00e6re en del av regjeringen, b\u00f8r hun snarest si dette klart og tydelig, sier Frp-lederen.\n\nSiv Jensen forventer imidlertid at H\u00f8yre-lederens utspill betyr at hun n\u00e5 er kommet fram til det standpunkt Frp har hatt lenge, nemlig at de to sm\u00e5partiene Venstre og Kristelig Folkeparti ikke kan diktere hvordan et alternativ til dagens r\u00f8dgr\u00f8nne regjering skal se ut.\n\n**Politikk, ikke posisjoner**\n\nSiv Jensen understreker at et regjeringsskifte m\u00e5 handle om skifte av politikk. Dersom vi kan bli enige om det, vil sp\u00f8rsm\u00e5let om posisjoner neppe bli noe stort problem.\n\nHun bekrefter at hun fortsatt mener det er naturlig at det st\u00f8rste opposisjonspartiet ved valget ogs\u00e5 f\u00e5r statsministeren i en ny borgerlig regjering.\n\nFrp-lederen mener likevel det helt avgj\u00f8rende er at hun ikke vil st\u00f8tte en regjering hun selv ikke er med i. Hvilken posisjon det skal v\u00e6re, er underordnet politikken, sier hun.\n\nSiv Jensen tolker uansett Erna Solbergs siste uttalelser som gledelige og positive. Hun mener H\u00f8yrelederen gir uttrykk for det Frp har sagt lenge, og hun forventer at Solberg virkelig mener det hun sier.\n\n\u2014 Det er ingen mening i at de to sm\u00e5partiene i sentrum skal st\u00e5 i veien for et borgerlig regjeringsalternativ, fastsl\u00e5r Frp-lederen.\n\n**Jobber i organisasjonen**\n\nSiv Jensen vil ikke v\u00e6re med p\u00e5 at Frp har v\u00e6rt usynlig etter valget, men bekrefter at partiet n\u00e5 jobber veldig bevisst med organisasjons- og medlemsutvikling.\n\nMens andre partier sliter med \u00e5 holde medlemstallet oppe, vokser Frps medlemstall kontinuerlig. I sommer passerte partiet 27.000 medlemmer.\n\nFrp har lenge innr\u00f8mmet at partiet i sitt organisasjonsarbeid har kopiert Arbeiderpartiet p\u00e5 sitt beste. Det gjelder b\u00e5de skolering og verving av enkeltmedlemmer.\n\nMens de \u00f8vrige partiene p\u00e5 Stortinget i de senere \u00e5r har hatt oppmerksomheten sterkt knyttet til eksponering i media, er det liten tvil om at Frp har jobbet best innenfor organisasjonen.\n\nDet har likevel ikke hindret partiet i ogs\u00e5 \u00e5 fremst\u00e5 som et utspillsparti via media.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4971d4f-0e15-45ad-96e0-bd1ff91b4920"}
+{"url": "http://docplayer.me/3443834-Programomradet-tele-og-medieokonomi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:09Z", "text": "1 Arbeidsnotat nr. 49/10 Samfunns\u00f8konomiske perspektiver p\u00e5 pressest\u00f8tten av Jarle M\u00f8en SNF prosjekt 1411 Satsing i tele og media PROGRAMOMR\u00c5DET TELE- OG MEDIE\u00d8KONOMI Denne publikasjonen inng\u00e5r i en serie arbeidsnotater og rapporter fra programomr\u00e5det tele- og medie\u00f8konomi ved Samfunns- og n\u00e6ringslivsforskning AS (SNF). Hovedm\u00e5lsettingen med forskningsprogrammet er \u00e5 analysere dynamikken i tele- og mediesektorene og relasjonene mellom teknologiprodukter og forretningsmodeller. Prosjektet Satsing i tele og media er finansiert av Telenor AS, TV2 Gruppen AS og Norsk Rikskringkasting (NRK). SAMFUNNS- OG N\u00c6RINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, DESEMBER 2010 ISSN Dette eksemplar er fremstilt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og i strid med \u00e5ndsverkloven er straffbart og kan medf\u00f8re erstatningsansvar.\n\n2 Samfunns\u00f8konomiske perspektiver p\u00e5 pressest\u00f8tten \\* Internett har endret markedet for papiraviser og redusert l\u00f8nnsomheten dramatisk. Dette medf\u00f8rer at mediest\u00f8tte vil f\u00e5 stor betydning for framtidens mediestruktur. Tradisjonelt har mediest\u00f8tten blitt regnet som en kulturbevilgning og unndratt seg fag\u00f8konomers oppmerksomhet. Jeg argumenterer for at mediest\u00f8tte b\u00f8r analyseres innenfor et markedssviktperspektiv og at det er klare paralleller mellom mediepolitikk og kunnskapspolitikk. Hovedbegrunnelsen for \u00e5 subsidiere kunnskapsproduksjon er at den som frembringer ny kunnskap sjelden f\u00e5r hele gevinsten. Journalister er kunnskapsarbeidere, og det er grunn til \u00e5 tro at den samfunns\u00f8konomiske avkastningen av unders\u00f8kende journalistikk er spesielt h\u00f8y. Det taler for at mediest\u00f8tten b\u00f8r rettes direkte mot det journalistiske arbeidet. Dette kan skje dels gjennom direkte pressest\u00f8tte i form av arbeidsstipend og st\u00f8tte til utvalgte satsinger, dels gjennom indirekte st\u00f8tte i form av skattefradrag for redaksjonelle stillinger. En ordning med skattefradrag b\u00f8r erstatte dagens momsfritak. Momsfritaket er et lite treffsikkert virkemiddel og gir en ekstrem skjevfordeling av st\u00f8tten i fav\u00f8r av de st\u00f8rste avisene. Innledning Pressens vaktsomme blikk er en b\u00e6rebjelke i et velfungerende demokrati, men i pressen blir det stadig f\u00e6rre \u00f8yne som ser. I 2009 mistet norske journalister jobben. De oppsagte journalistene utgj\u00f8r omkring fem prosent av hele yrkesgruppen, og det er grunn til \u00e5 tro at avisenes \u00f8konomiske problemer ikke bare er et midlertidig tilbakeslag knyttet til finanskrisen. Markedet for papiraviser er varig forandret som f\u00f8lge av internett, og utviklingen i Norge er del av en internasjonal trend. I 2010-utgaven av den \u00e5rlige tilstandsrapporten for amerikanske nyhetsmedier ansl\u00e5s det at 30 prosent av budsjettet til reportasjejournalistikk i USA har forsvunnet p\u00e5 tre \u00e5r (Pew Research Center 2010). Annonsekronene vandrer til internett med Google som den store vinneren. Google har ikke redusert samfunnets behov for kvalitetsjournalistikk. Internasjonalt vokser det derfor fram en erkjennelse av at offentlige st\u00f8tte til journalistikk blir avgj\u00f8rende for framtidens mediestruktur. Dette krever en ny gjennomtenking av mediest\u00f8tten, og kulturministeren nedsatte h\u00f8sten 2009 et offentlig utvalg under ledelse av tidligere statssekret\u00e6r Yngve Slettholt. Mediest\u00f8tteutvalgets NOU markerer startskuddet for en bred politisk debatt. En tilsvarende dansk utredning ble lagt fram i 2009 (Ramb\u00f8ll 2009). De \u00f8konomiske virkemidlene overfor pressen ble utformet p\u00e5 60-tallet og er ikke vesentlig endret siden. Det norske mediebildet derimot, er totalt forandret. Ett utviklingstrekk er at medier som kvalifiserer for pressest\u00f8tte og momsfritak innholdsmessig skiller seg mindre fra medier som ikke gj\u00f8r det. Det er eksempelvis vanskelig \u00e5 se forskjell p\u00e5 journalistikken i lokalaviser med og uten produksjonsst\u00f8tte, og i en p\u00e5g\u00e5ende sak om momsfritaket reist av Magasin- og ukepresseforeningen har det europeiske overv\u00e5kingsorganet ESA i en forel\u00f8pig \\* Jeg har hatt nyttige diskusjoner med Olav Terje Bergo,, Sven Egil Omdal og Guttorm Schjelderup i arbeidet med artikkelen. Eva Benedicte Norman har gitt verdifulle kommentarer til den endelige versjonen. 1\n\n3 konklusjon sl\u00e5tt fast at ukepresse og dagspresse konkurrerer i samme marked (Reisersen, 2010). Et annet utviklingstrekk er at nettavisene har tatt noe n\u00e6r et d\u00f8dsgrep p\u00e5 papiravisene uten selv \u00e5 ha oppn\u00e5dd en l\u00f8nnsomhet som kan finansiere tunge journalistiske prosjekter. Omstilling som f\u00f8lge av teknologiske endringer er ikke noe nytt, og man skal ikke bruke offentlige midler p\u00e5 \u00e5 konservere g\u00e5rdagens n\u00e6ringsstruktur. Journalister ut\u00f8ver imidlertid en samfunnsfunksjon som er fundamentalt forskjellig fra sentralborddamer, typografer og smelteverksarbeidere. Dagens ordninger for pressest\u00f8tte anerkjenner dette implisitt, og mandatet til Mediest\u00f8tteutvalget tar utgangspunkt i det s\u00e5kalte infrastrukturkravet i grunnloven. 1 Infrastrukturkravet ble foresl\u00e5tt av Ytringsfrihetskommisjonen og inneb\u00e6rer at staten aktivt skal medvirke til at individer og grupper har en reell ytringsmulighet (Justisdepartementet, 1999). Pressest\u00f8tten er av eldre dato. Den kom som en respons p\u00e5 avisd\u00f8d utover 1960-tallet. 2 Pressest\u00f8tten kanaliseres gjennom Kulturdepartementet p\u00e5 linje med st\u00f8tte til teater, musikk og litteratur. Mange journalister tenker nok ogs\u00e5 p\u00e5 seg selv som kulturarbeidere, og en av flere begrunnelser for pressest\u00f8tten er at avislesing bidrar til \u00e5 fremme norsk spr\u00e5k og kultur. Jeg vil argumentere for at pressest\u00f8tte og mediest\u00f8tte mer generelt prim\u00e6rt b\u00f8r behandles som kunnskapspolitikk. Pressest\u00f8tte er kunnskapspolitikk I engelsk spr\u00e5kbruk gj\u00f8r journalister research f\u00f8r de skriver sine artikler. Research betyr forskning. P\u00e5 engelsk skiller man alts\u00e5 ikke mellom den type systematiske unders\u00f8kelser som journalister gj\u00f8r og den forskning som ligger til grunn for vitenskaplige artikler. Det minner oss om at journalister er kunnskapsarbeidere med mye til felles med forskere. De skal v\u00e6re uavhengige, kritiske og kreative, de skal systematisere eksisterende kunnskap og frembringe ny, de skal utfordre etablerte forestillinger og fremfor alt skal de formidle sin kunnskap til allmennheten. Langt fra alle journalister lever opp til dette, men det gj\u00f8r heller ikke alle forskere. Samfunnet bruker likevel store midler p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte forskning - over 20 milliarder skattekroner per \u00e5r. Av den samlede offentlige pengebruken p\u00e5 forskning er 2,5 milliarder st\u00f8tte til FoU i n\u00e6ringslivet. Denne st\u00f8tten er under kontinuerlig debatt og forskning p\u00e5 forskning er et stort felt innen \u00f8konomi og tilgrensende samfunnsvitenskaper. Den samlede pressest\u00f8tten er 1,8 milliarder kroner, alts\u00e5 i noenlunde samme st\u00f8rrelsesorden. Begrunnelsen for denne st\u00f8tten, og effekten av den, synes imidlertid aldri \u00e5 ha v\u00e6rt gjenstand for noen samfunns\u00f8konomisk analyse. Kanskje skyldes det at mange tenker p\u00e5 pressest\u00f8tte som en politisk prioritering p\u00e5 linje med bevilgninger til teater og litteratur. Kanskje skyldes det at det er vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 den samfunns\u00f8konomiske avkastningen av investeringer i journalistisk arbeid. Det b\u00f8r imidlertid ikke hindre oss i \u00e5 tenke prinsipielt og presist om hvordan presse- og mediest\u00f8tten innrettes. Her kan det v\u00e6re noe \u00e5 l\u00e6re av litteraturen om forskningssubsidier. Man b\u00f8r tenke p\u00e5 journalistikk ikke bare som et kulturgode, men som en investering med betydning for den \u00f8konomiske veksten. Frie medier \u00f8ker kvaliteten p\u00e5 de politiske institusjonene, og 2\n\n4 sammenhengen mellom lav korrupsjon, gode politiske institusjoner og \u00f8konomisk vekst er godt dokumentert. 3 If\u00f8lge medietilsynet skal pressest\u00f8tten bidra til et mangfold av aviser over hele landet. 4 Det er lett \u00e5 v\u00e6re enig i at mangfold er bra, men at noe er bra er ikke i seg selv en begrunnelse for subsidier. Subsidier m\u00e5 begrunnes i at en fri markeds\u00f8konomi produserer mindre mangfold enn det som er samfunns\u00f8konomisk optimalt og at gevinsten ved \u00e5 \u00f8ke mangfoldet er st\u00f8rre enn kostnaden ved \u00e5 subsidiere. Skal dette analyseres n\u00e6rmere m\u00e5 en skille mellom ulike dimensjoner eller definisjoner av mediemangfold. Mangfold i avisutgivelser er et \u00e5penbart viktig siktem\u00e5l, men kanskje b\u00f8r det mer betraktes som et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 mangfold i det totale artikkeltilfanget enn som et m\u00e5l i seg selv. Presse- og mediest\u00f8ttens generelle siktem\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 stimulere til mangfold i meninger, saker, innfallsvinkler og stofftyper. I det moderne internettsamfunnet med blogger og sosiale medier er det vanskelig \u00e5 se for seg at meningsmangfoldet er truet. Meninger er billige \u00e5 produsere og billige \u00e5 distribuere. Derimot er det lett \u00e5 se for seg at en rekke saker ikke blir tilstrekkelig belyst gjennom tradisjonell, unders\u00f8kende journalistikk. Unders\u00f8kende journalistikk krever mye tid og h\u00f8y kompetanse. En samfunns\u00f8konomisk begrunnelse for pressest\u00f8tte Hvorfor frembringer ikke et fritt marked en riktig mengde journalistiske arbeid? Det er et fundamentalt sp\u00f8rsm\u00e5l som m\u00e5 besvares f\u00f8r man kan gi seg i kast med \u00e5 diskutere hvordan verdifulle skattekroner skal fordeles. Hovedbegrunnelsen for at samfunnet subsidierer forskning er at den som frembringer ny kunnskap sjelden f\u00e5r hele gevinsten. 5 Det skyldes at det er kostbart \u00e5 frembringe ny kunnskap, men relativt lett \u00e5 kopiere, formidle og bygge videre p\u00e5 andres kunnskap n\u00e5r f\u00f8rst den er gjort tilgjengelig. I medieverdenen illustreres dette ved at mange nettaviser og gratisaviser mer eller mindre lever av \u00e5 sakse stoff fra andre. Helt gratis er det ikke \u00e5 lage avis p\u00e5 denne m\u00e5ten, og nyheter faller i verdi n\u00e5r de ikke er ferske og eksklusive, men det er liten tvil om at gjenbruk av stoff genererer store verdier som ikke tilfaller den redaksjonen som opprinnelig produserte det. En annen variant av den samme mekanismen er at redaksjoner bygger videre p\u00e5 hverandres saker. Det er ikke noe galt i det, men n\u00e5r en redaksjon vurderer om den skal g\u00e5 inn i en sak tar den ikke hensyn til at den ogs\u00e5 skaper verdier for andre redaksjoner som med moderate tilleggsinvesteringer kan f\u00f8re saken videre med egen vinkling. Dette er eksempler p\u00e5 hva \u00f8konomer kaller rene kunnskapseksternaliteter. En annen effekt som f\u00f8rer til underinvestering i forskning og kunnskapsutvikling knytter seg til begrepet konsumentoverskudd. Selv om den som utvikler ny kunnskap skulle f\u00e5 monopol p\u00e5 alle anvendelser, vil gjennomsnittsbrukere likevel f\u00e5 en gevinst. Det forst\u00e5r man ved \u00e5 tenke seg at potensielle kj\u00f8pere rangeres etter fallende betalingsvilje. For en gitt pris vil den siste kj\u00f8pere ha en betalingsvilje som akkurat svarer til prisen, mens alle andre kj\u00f8pere vil ha en betalingsvilje som er h\u00f8yere. Det kan derfor finnes prosjekter hvor den samlede 3\n\n5 gevinsten for alle potensielle kunder er h\u00f8yere enn utviklingskostnaden, uten at det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re privat\u00f8konomisk fortjeneste p\u00e5 prosjektet. Betrakter vi en mulig avisartikkel som et kunnskapsprodukt er det lett \u00e5 se for seg at verdien for enkelte lesere kan v\u00e6re langt h\u00f8yere enn de kronene leseren m\u00e5 betale for avisen. Et eksempel kan v\u00e6re forbrukerjournalistikk som veileder privatpersoner f\u00f8r store kj\u00f8p. N\u00e5r dette er tilfelle, vil det finnes journalistiske prosjekter hvor den samlede verdien for leserne er h\u00f8yere enn kostnaden ved \u00e5 utarbeide stoffet, uten at prosjektet er bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomt og blir realisert. For privatkunder skiller avisene seg kanskje likevel ikke s\u00e5 mye fra andre produkter n\u00e5r det gjelder konsumentoverskudd. For forretningskunder vil det imidlertid ofte dreie seg om st\u00f8rre bel\u00f8p. Gjennom pressen f\u00e5r n\u00e6ringslivet informasjon om trender, forretningsforbindelser, kunder, konkurrenter og nye markeder. N\u00e5r n\u00e6ringslivsjournalister f\u00f8lger selskaper med ansatt ledelse produserer de ogs\u00e5 verdifull styringsinformasjon for eierne. Det er likevel i forhold til offentlig sektor at verdien av god journalistikk virkelig gj\u00f8r seg gjeldende. God journalistikk bidrar til \u00e5 kvalitetssikre de tusener av store og sm\u00e5 beslutninger som offentlig ansatte fatter p\u00e5 vegnet av fellesskapet hver dag. Norge er et land hvor 50 prosent av nasjonalproduktet forvaltes av offentlig sektor og hvor staten forvalter pensjonsfond p\u00e5 2800 milliarder kroner. I tillegg kommer et statlig eierskap i norske selskaper verd omkring 250 milliarder og et omfattende kommunalt eierskap. Man kan vanskelig overvurdere betydningen av at de enorme pengestr\u00f8mmene som disse tallene representerer overv\u00e5kes og debatteres kontinuerlig. God journalistikk bidrar ogs\u00e5 til institusjonsbygging og virker forebyggende i forhold til slurv, uetisk atferd og kriminalitet. Dette er spesielt viktig for et land som Norge med store ressursrenter fra olje, vannkraft og fisk. 6 Det er lett \u00e5 finne eksempler p\u00e5 viktige beslutninger der pressen har spilt en rolle b\u00e5de for kvalitetssikringen og opinionsdannelsen. Nylig \u00e5pnet f\u00f8rste trinn av Bybanen i Bergen. Prosjektet har s\u00e5 langt kostet 2,3 milliarder kroner og investeringen har v\u00e6rt sterkt omstridt. Enten gjennomf\u00f8ring av bybaneprosjektet viser seg \u00e5 v\u00e6re en god eller d\u00e5rlig beslutning, har Bergens Tidende spilt en sv\u00e6rt viktig rolle. Hevingen av det tyske ub\u00e5tvraket utenfor Fedje er en annen sak der ekspertisen strides. Saken skaper sterke f\u00f8lelser, og mye penger og store milj\u00f8verdier st\u00e5r p\u00e5 spill. Prislappen ligger an til \u00e5 bli over en milliard kroner alts\u00e5 en halv bybane, men det finnes rimeligere alternativer hvor risikoen for utslipp kan tenkes \u00e5 v\u00e6re lavere. Man kan l\u00f8nne sv\u00e6rt mange journalister for kostnaden ved \u00e5 gj\u00f8re feil i s\u00e5 store investeringsbeslutninger. I ekstreme tilfeller kan konsekvensen av en svak presse bli langt st\u00f8rre enn feilbeslutninger i enkeltsaker som bybane og vrakheving. Finanskrisen p\u00e5 Island var ingen naturkatastrofe. At et helt folk svindles og et land kj\u00f8res til randen av konkurs, uten at en fri presse og frie forskere i akademia avsl\u00f8rer hva som foreg\u00e5r, er en like stor skandale som finanskrisen i seg selv. Det skal ikke kunne skje. I ettertid ville kanskje ogs\u00e5 norske Terra-kommuner satt pris p\u00e5 litt mer kritisk journalistikk. \u00c9n kompetent journalist i lokalpressen kunne i prinsippet hindret at framtidige kommunebudsjetter ble gamblet bort p\u00e5 finansinstrumenter som ingen forstod. 4\n\n6 Slik kan man fortsette. Vannverkssaken p\u00e5 Romerike, innsidehandel, Sl\u00f8v\u00e5g-ulykken og skjulte utenlandsformuer. Et fellestrekk ved den siste oppramsingen er at slike avsl\u00f8ringer har en sterk preventiv effekt. Og mye er ugjort. Eksempelvis kom ingen helt til bunns i hvem som eide Scandinavian Star. Det ville hatt stor betydning b\u00e5de for de som ble rammet av ulykken og for framtidige investorers vektlegging av sikkerhet til sj\u00f8s. N\u00e5r dette er sagt m\u00e5 det ogs\u00e5 sies at det finnes effekter som kan f\u00f8re til overinvestering i kunnskapsutvikling. For det f\u00f8rste kan to bedrifter investere i like forskningsprosjekter i h\u00e5p om \u00e5 bli den f\u00f8rste til \u00e5 f\u00e5 patent eller copyright p\u00e5 et produkt. For det andre kan det l\u00f8nne seg \u00e5 gj\u00f8re store investeringer i forskning for \u00e5 oppn\u00e5 marginale forbedringer i et produkt dersom man med det lykkes i \u00e5 stjele hele markedet fra konkurrenten. Paralleller i medieverdenen kan v\u00e6re aviser som dekker de samme arrangementene med samme innfallsvinkel eller journalister som jager i flokk n\u00e5r store saker er under opprulling. Parallellen er imidlertid ikke fullkommen. To journalister som skriver det samme om samme sak er ikke helt \u00e5 sammenligne med to forskere som begge finner opp hjulet. I frav\u00e6r av journalist nummer to ville journalist nummer \u00e9n lettere kunne fordreie sannheten. 7 Mange kan ha interesse av \u00e5 fordreie informasjon, men f\u00e5 har interesse av \u00e5 finne opp et hjul med kast i seg. Det er p\u00e5vist at overinvesteringsmekanismer innenfor forskning har praktisk relevans i enkelte kunnskapsintensive markeder, men det er likevel bred enighet om at et fritt marked totalt sett underinvesterer i forskning. Det er rimelig \u00e5 anta at det samme gjelder journalistikk. Det er i alle fall vanskelig \u00e5 se for seg at den samfunns\u00f8konomiske verdien av journalistisk arbeid svinger i takt med avisenes potensial for annonseinntekter i ulike markeder og til ulike tider. Virkemidler for \u00f8kt kunnskapsproduksjon Grovt regnet bruker myndighetene tre klasser av virkemidler for \u00e5 rette opp svikten i kunnskapsmarkedet. En type virkemiddel er intellektuell eiendomsrett, eksempelvis patenter og copyright. En annen l\u00f8sning er produksjon i offentlig regi og en tredje er subsidier til produksjon i privat regi. En mer offensiv mediepolitikk, krever en grundig gjennomtenkning av denne menyen. Lover som sikrer intellektuell eiendomsrett \u00f8ker kunnskapsprodusentenes mulighet for \u00e5 beskytte seg mot imitasjoner og \u00f8ker deres overskudd. Hvor langt nettaviser kan g\u00e5 i \u00e5 sakse stoff fra andre medier avhenger eksempelvis av opphavsretten. Dersom redaksjoner som produserer tungt nyhetsstoff i st\u00f8rre grad kan hindre andre redaksjoner \u00e5 gjengi innholdet, vil de kunne ta seg bedre betalt for stoffet. Det kan \u00f8ke overskuddet og kvaliteten, men det vil skje p\u00e5 bekostning av forbrukerne og hindre at nyheter spres. \u00d8konomene snakker i denne sammenheng om en avveining mellom statisk og dynamisk effektivitet. Enkel samfunns\u00f8konomisk analyse tilsier at prisen p\u00e5 kunnskap som allerede er utviklet, b\u00f8r v\u00e6re n\u00e6r null slik at alle som kan ha nytte av kunnskapen f\u00e5r tilgang. Fra dette 5\n\n7 perspektivet er nettavisene riktig priset, og internett har v\u00e6rt et fantastisk gode. Problemet er at dette f\u00f8rer til dynamisk, eller langsiktig, ineffektivitet. Hvem vil investere i \u00e5 utvikle tunge saker hvis man ikke f\u00e5r betalt? Sv\u00e6rt f\u00e5. Dette er avisenes problem i et n\u00f8tteskall. De er ikke lenger i stand til \u00e5 ta seg s\u00e5 godt betalt som f\u00f8r og har i tillegg mistet mye av annonsemarkedet til nettet. Muligheten til \u00e5 utvikle ny kunnskap er derfor blitt d\u00e5rligere. En l\u00f8sning som kan kombinere nullpris med kvalitet, er at det offentlige selv tar ansvar for innholdsproduksjonen og gj\u00f8r innholdet gratis tilgjengelig. I forskningsverdenen er universiteter og h\u00f8yskoler et viktig virkemiddel av denne typen. Universiteter og h\u00f8yskoler har et s\u00e6rlig ansvar for grunnforskningen, og det er her markedssvikten er mest fundamental. Private bedrifter har lite insentiv til \u00e5 investere i grunnforskning. Det enkelte prosjekt har sv\u00e6rt usikker avkastning, og avkastningen ligger ofte langt fram i tid. Dessuten kommer gjerne avkastningen helt andre steder enn det som er mulig \u00e5 forutse. Dette medf\u00f8rer at den privat\u00f8konomiske avkastning blir lav, mens den samfunns\u00f8konomiske avkastningen i gjennomsnitt er h\u00f8y. Da er det hensiktsmessig at det offentlige tar ansvar for produksjonen, men uavhengighet og forskningsfrihet er viktig for \u00e5 lykkes. Unders\u00f8kende journalistikk er medieverdenes parallell til grunnforskning. Man m\u00e5 imidlertid sp\u00f8rre om uavhengig, offentlig finansiert journalistikk er mulig n\u00e5r pressens fremste oppgave er \u00e5 kritisere makten? I prinsippet er det ikke s\u00e6rlig vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til dersom den politiske viljen er til stede. Foruten universitetene er H\u00f8yesterett, Riksrevisjonen og Norges Bank eksempler p\u00e5 uavhengige, statlige institusjoner som viser at det kan la seg gj\u00f8re \u00e5 formalisere den fjerde statsmakt. Enda mer n\u00e6rliggende er det \u00e5 peke p\u00e5 allmennkringkastere som BBC og NRK. Tilnavnet ARK fra Fremskrittspartiet minner likevel om at statlige l\u00f8sninger har sine svakheter. Det beste man kan gj\u00f8re for \u00e5 sikre reell uavhengighet er trolig \u00e5 sette opp stiftelser for unders\u00f8kende journalistikk som finansieres gjennom store fond. Denne modellen er alminnelig ved private forskningsdonasjoner i USA og er ogs\u00e5 kjent her i landet. Det ville v\u00e6re mest n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at slike stiftelser ble opprettet for \u00e5 finansiere kvalitetsjournalistikk p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der, eksempelvis i form av sentre for samferdselsjournalistikk, energijournalistikk, forskningsjournalistikk osv. Et mulig problem med fullfinansiert offentlig kunnskapsproduksjon er at ansatte i virksomheter uten profittmotiv kan bli slappe. Insentivstrukturen til forskere og journalister er imidlertid godt tilpasset samfunnsoppdraget. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 offentliggj\u00f8re et funn, og avkastningen i form av prestisje \u00f8ker desto mer funnet blir omtalt av andre. I tillegg spiller anerkjennelse blant kolleger gjerne formalisert gjennom pristildelinger en stor rolle. 8 Journalister kan derfor greie seg godt uten den disiplinen som ligger i et profittmotiv. Det er ikke s\u00e5 \u00e5penbart at de kan greie seg uten \u00e5 bli disiplinert av den jevne leser. Det taler for at mye av journalistikken fortsatt b\u00f8r v\u00e6re ettersp\u00f8rselsstyrt og at mye av den offentlige st\u00f8tten gis til private mediebedrifter. P\u00e5 denne bakgrunn gir det god mening at dagens pressest\u00f8tte har klare likhetstrekk med st\u00f8tteordningene for kommersiell FoU som Norges forskningsr\u00e5d og Innovasjon Norge 6\n\n8 administrerer. Om pressest\u00f8tten dreies mer mot finansiering av journalistiske prosjekter vil parallellen bli enda tydeligere. Styringssvikt og lobbyisme Erfaringer med st\u00f8tteordninger for FoU og innovasjon viser at det er krevende \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 virke godt. Det er flere fallgruver. For det f\u00f8rste kan offentlig finansiering fortrenge private investeringer. Pressest\u00f8tte til aviser som uansett ville greid seg, kan \u00f8ke overskuddet uten \u00e5 p\u00e5virke driften og det journalistiske innholdet. Direktesubsidier til forskning gis som prosjektst\u00f8tte etter s\u00f8knad og bedriftene m\u00e5 stille med en egenandel. Det er en implisitt forutsetning eller snarere en forh\u00e5pning at prosjekter som tildeles st\u00f8tte ikke ville blitt gjennomf\u00f8rt uten st\u00f8tte. Da vil st\u00f8tten utl\u00f8se friske midler slik at bedriftenes egenfinansierte forskning \u00f8ker med egenandelen. Man m\u00e5 imidlertid forvente at bedriftene pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte til sine mest l\u00f8nnsomme prosjekter og dermed prosjekter som uansett ville blitt gjennomf\u00f8rt. I verste fall gj\u00f8r subsidier det da mulig for bedrifter \u00e5 redusere bruken av egne midler til forskning og \u00f8ke einernes utbytte tilsvarende. Alternativt kan det v\u00e6re at egenandelen tas fra det ordin\u00e6re forskningsbudsjettet og at ikke-subsidiert forskningsaktivitet nedskaleres tilsvarende (Klette og M\u00f8en, 2010). Prinsipielt sett skal offentlig st\u00f8tte g\u00e5 til prosjekter som har lav bedrifts\u00f8konomisk avkastning, men h\u00f8y samfunns\u00f8konomisk avkastning. 9 \u00c5 plukke slike prosjekter i en s\u00f8knadsbunke krever stor kompetanse. Det er vanskelig \u00e5 vurdere prosjektenes bedrifts\u00f8konomiske utsikter og enda vanskeligere \u00e5 vurdere forventet samfunns\u00f8konomisk avkastning. Seleksjonsproblemet forsterkes av at de institusjonene som st\u00e5r for prosjektutvelgelsen kan ha en egeninteresse i \u00e5 plukke sikre, kommersielle vinnerprosjekter for \u00e5 sole seg i glansen og bruke disse suksessene til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re sin eksistens. En annen fallgruve er subsidieprogrammenes s\u00e5rbarhet for ytre press i form av lobbyisme fra store bedrifter og etablerte n\u00e6ringsklynger. Nye teknologiske plattformer har f\u00e5 talsmenn, mens etablerte plattformer har bransjeforeninger, erfaring med st\u00f8tteordningene og ikke minst kontakter blant politikere og i virkemiddelapparatet. Disse kontaktene bruker de neppe ikke til \u00e5 fremme nyskapinger som truer deres egen stilling. Da Mediest\u00f8tteutvalget hadde sin f\u00f8rste, \u00e5pne h\u00f8ring, var utfallet ganske forutsigbart. De som i dag mottar mest st\u00f8tte, var minst villige til \u00e5 endre prinsippene for framtidig st\u00f8tte. Dette er tunge akt\u00f8rer med stor innflytelse. N\u00e5r teknologien er i rask endring, kan dessuten virkemiddelapparatet selv ha problemer med \u00e5 henge med p\u00e5 utviklingen. Slik institusjonell treghet kombinert med lobbyisme har v\u00e6rt brukt som forklaring p\u00e5 at Norsk Data var den st\u00f8rste mottakeren av offentlige forskningssubsidier i \u00e5rene fram mot konkursen (Klette og M\u00f8en, 1998). Kanskje er papiravisene v\u00e5r tids integrerte datamaskiner? 10 Lobbyproblemet forsterkes av at eiere av gamle teknologiplattformer har spesielt mye \u00e5 tjene p\u00e5 \u00e5 investere i p\u00e5virkning (Baldwin og Robert-Nicoud, 2007). Det skjer ikke nyetablering i n\u00e6ringer med lav l\u00f8nnsomhet. Dermed kommer hele gevinsten av det bedriftene oppn\u00e5r ved lobbyisme dem selv til gode. I nye og dynamiske n\u00e6ringer derimot, m\u00e5 eksisterende bedrifter 7\n\n9 dele eventuelle gevinster med de som str\u00f8mmer til. I tillegg har politikere en hang til \u00e5 ville redde truede arbeidsplasser og gamle flaggskip, heller enn \u00e5 gi gode rammevilk\u00e5r for nyetableringer og innovasjon. Momsfritak eller skattefradrag? P\u00e5 grunn av de mange problemene med direkte prosjektst\u00f8tte har indirekte st\u00f8tte gjennom skattefradrag blitt et popul\u00e6rt alternativ i mange land som \u00f8nsker \u00e5 stimulere til \u00f8kt innovasjon i n\u00e6ringslivet. 11 Norge fikk sin variant med opprettelsen av SkatteFUNN i Under SkatteFUNN-ordningen f\u00e5r bedriftene refundert 20 prosent av godkjente FoUkostnader i utlignet skatt. 12 Den viktigste fordelen med slik st\u00f8tte er at den er rettighetsbasert og n\u00f8ytral i forhold til prosjekter og bedrifter. Det l\u00f8ser langt p\u00e5 vei problemet med lobbyisme, og gir ogs\u00e5 st\u00f8rre forutsigbarhet siden de offentlige midlene ikke skal bevilges over statsbudsjettet fra \u00e5r til \u00e5r, og ikke representerer en budsjettpost som kan blir oppbrukt n\u00e5r k\u00f8en av gode prosjekter er lang. Ordningen er ogs\u00e5 billig \u00e5 administrere fordi saksbehandlerne ikke skal vurdere andre aspekter ved prosjektene enn om de tilfredsstiller kravene til \u00e5 bli klassifisert som forskning. Det at ordningen er billig og n\u00f8ytral i forhold til innholdet i forskningsprosjektene er imidlertid ikke bare en fordel. Bedriftene vil naturligvis velge de prosjektene som har h\u00f8yest privat\u00f8konomisk avkastning og man st\u00f8tter dermed masse forskning som ville blitt gjort uansett og som ikke trenger \u00e5 ha h\u00f8y samfunns\u00f8konomisk avkastning. For \u00e5 forhindre en massiv refusjon til store og forskningstunge selskaper er derfor samlet st\u00f8tte begrenset til 2,2 millioner per foretak. Her ligger det et prinsipielt skille mellom dagens SkatteFUNN-ordning og momsfritaket p\u00e5 aviser. Begge ordningene tilsvarer en offentlig ressursbruk i st\u00f8rrelsesorden 1,1-1,5 milliarder per \u00e5r, men SkatteFUNN-st\u00f8tten er spredd ut p\u00e5 et stort antall foretak. Verdien av momsfritaket derimot er sv\u00e6rt konsentrert og de fem st\u00f8rste avisene tar ut dr\u00f8yt 40 prosent av bel\u00f8pet. Momsfritaket for aviser er dermed \u00e5 sammenligne med en SkatteFUNN-ordning uten tak p\u00e5 samlet utbetaling. Statoil, Telenor og andre store konsern ville da tatt ut enorme summer slik Schibsted gj\u00f8r i tilfellet med den indirekte pressest\u00f8tten. Momsfritaket er i dag forbeholdt papiraviser. Det er et privilegium de gjerne vil beholde og ta med seg over i elektroniske satsinger. I en tid hvor digital formidling blir stadig viktigere, er det imidlertid vanskelig \u00e5 argumentere for at den st\u00f8rste st\u00f8ttekomponenten skal v\u00e6re forbeholdt papiraviser. Det vil v\u00e6re som \u00e5 gi st\u00f8tte til komponister under forutsetning av at de utgir musikken sin p\u00e5 vinylplater. Framtidens pressest\u00f8tte b\u00f8r ikke legge begrensninger p\u00e5 salgsform, utgivelsesfrekvens eller bruk av internett framfor papir, og plattformn\u00f8ytralitet er ogs\u00e5 vektlagt i Mediest\u00f8tteutvalgets mandat. En mulig l\u00f8sning kan v\u00e6re en plattformn\u00f8ytral lavmoms. Mediebedriftenes landsforening samlet seg nylig om et kompromissforslag der en lav kulturmoms vil v\u00e6re en viktig del av framtidens mediest\u00f8tte. Dette kompromisset er dyrt. Papiravisene skal f\u00e5 nullmoms som i dag, mens nettaviser, ukepresse og fagpresse skal f\u00e5 nedsatt moms. 8\n\n10 Kulturmoms for pressen vil ogs\u00e5 skape avgrensingsproblemer. Hvem som kvalifiserer for momsfritak kan v\u00e6re vanskelig nok \u00e5 bestemme under dagens regime, men det kan bli et langt mer p\u00e5trengende problem i en digital verden hvor formidling av journalistikk, musikk, telefoni og ren underholdning glir over i hverandre. Det er derfor viktig \u00e5 holde fast ved at merverdiavgiften har som form\u00e5l \u00e5 skaffe penger i statskassen. Subsidier b\u00f8r gis gjennom andre og mer m\u00e5lrettede ordninger. Hovedm\u00e5let med mediest\u00f8tten er \u00e5 opprettholde et medie- og kulturmangfold som sikrer befolkningen bred tilgang til nyheter og samfunnsdebatt av h\u00f8y kvalitet. Eksisterende st\u00f8tteordninger er i stor grad er et produkt av politiske hestehandler og historiske tilfeldigheter. Betydningen av momsfritaket har vokst over tid og medf\u00f8rer, som allerede nevnt, en ekstrem skjevfordeling i fav\u00f8r av de st\u00f8rste avisene. Dette har neppe v\u00e6rt tilsiktet. Dersom hele pressest\u00f8tten ble gitt i form av stillinger, ville det v\u00e6rt omkring 2000 offentlig finansierte journalister \u00e5 fordele til landets redaksjoner. Den n\u00e5v\u00e6rende fordelingsn\u00f8kkelen svarer til at 540 av dem plasseres hos VG og Aftenposten. Ut fra et kvalitetsperspektiv kan det v\u00e6re viktig \u00e5 bygge opp under store redaksjonsmilj\u00f8er, men en slik ekstrem h\u00e5ndsrekning til landets st\u00f8rste mediehus er neppe en kostnadseffektiv m\u00e5te \u00e5 skape mediemangfold p\u00e5. Et forslag som har v\u00e6rt framme i den amerikanske debatten om pressest\u00f8tte, er skattefradrag for redaksjonelle stillinger (McChesney og Nichols, 2010). Dette har en parallell i den norske Skattefunnordningen nevnt ovenfor. En tilsvarende ordning for FoU-st\u00f8tte i Nederland, WBSO, kan v\u00e6re en enda bedre modell siden den tar direkte utgangspunkt i l\u00f8nnskostnader (Ministry of Economic Affairs, 2010). Store redaksjoner har st\u00f8rre l\u00f8nnskostnader enn sm\u00e5 redaksjoner. En slik ordning vil derfor ogs\u00e5 gi mest til de store, men st\u00f8tten vil ikke f\u00f8lge opplaget og blir ikke lenket til momssatsen. Da st\u00e5r man langt friere b\u00e5de med hensyn til samlet st\u00f8tte og fordeling. Man kan for eksempel ha ulike fradragssatser for store og sm\u00e5 bedrifter og spesielle ordninger for oppstartsbedrifter. Sammenlignet med momsfritak vil dessuten st\u00f8tten vris i retning unders\u00f8kende journalistikk siden medier som driver unders\u00f8kende journalistikk \u00e5penbart er intensive i bruk av journalistisk arbeidskraft. De vil derfor ha store l\u00f8nnskostnader per artikkel, og trolig ogs\u00e5 store l\u00f8nnskostnader relativt til opplaget. 13 Konklusjon Den generelle innsikten fra samfunns\u00f8konomiske analyser av subsidieordninger er at man m\u00e5 starte med en mest mulig presis beskrivelse av hva slags markedssvikt man \u00f8nsker \u00e5 rette opp. Videre m\u00e5 man v\u00e6re bevisst p\u00e5 at ikke all markedssvikt kan rettes opp og at man vanligvis st\u00e5r overfor en avveining mellom markedssvikt og ulike former for styringssvikt. N\u00e5r markedssvikten er identifisert b\u00f8r man unng\u00e5 bred n\u00e6ringsst\u00f8tte og heller satse p\u00e5 \u00e5 rette virkemidlene mest mulig direkte mot det det er for lite av. Det kan i den sammenheng v\u00e6re instruktiv \u00e5 trekke noen paralleller til debatten om landbruksst\u00f8tten. Har man en politisk m\u00e5lsetting om \u00e5 opprettholde bosettingsm\u00f8nsteret vil man f\u00e5 st\u00f8rre effekt per krone ved \u00e5 subsidiere arbeidskraft enn ved \u00e5 subsidiere landsbruksproduksjon. Har man en politisk 9\n\n11 m\u00e5lsetting om \u00e5 holde kulturlandskapet i hevd b\u00f8r st\u00f8tten rettes direkte mot sl\u00e5tt i utmark og vedlikehold av bygningsmassen. Er det en bekymring for matvaresikkerhet som motiverer landbruksst\u00f8tten b\u00f8r man gi b\u00f8ndene st\u00f8tte per dekar landbruksareal som holdes i hevd, gi st\u00f8tte til fr\u00f8banker, avlsarbeid med videre. En naturlig parallell i den p\u00e5g\u00e5ende debatten om framtidens mediest\u00f8tte er det forslaget Sven Egil Omdal har lansert (Omdal, 2010). Han har gjort seg til talsmann for at pressest\u00f8tten rettes direkte mot det journalistiske arbeidet, for eksempel ved at st\u00f8tten kanaliseres til dyktige enkeltpersoner gjennom geografisk spredte arbeidsstipend. Direkte st\u00f8tte kan ogs\u00e5 kanaliseres til redaksjonelle produkter eller til redaksjoner etter en skj\u00f8nnsmessig vurdering. Som jeg har p\u00e5pekt ovenfor har imidlertid omfattende direkte st\u00f8tte sine ulemper. Et stort innslag av prosjekts\u00f8knader som skal skj\u00f8nnsvurderes krever et stort administrativt apparat og blir lett en arena for lobbyisme. Indirekte st\u00f8tteordninger gjennom skatte- og avgiftssystemet er billigere, mer robuste og gir st\u00f8rre forutsigbarhet for bransjen siden de ikke bevilges over statsbudsjettet fra \u00e5r til \u00e5r. Blant mulige indirekte st\u00f8tteordninger vil skattefradrag for redaksjonelle stillinger v\u00e6re et virkemiddel som treffer det journalistiske arbeidet langt bedre enn dagens ordning med momsfritak. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re et langt mer fleksibelt verkt\u00f8y med hensyn til omfang og fordeling av st\u00f8tten, og det reduserer den avgrensingsproblematikken som oppst\u00e5r n\u00e5r nyhetsmedier og underholdningsmedier blir stadig tettere integrert. Med en ramme for den samlede pressest\u00f8tten i st\u00f8rrelsesorden 1,8 milliarder kroner b\u00f8r det v\u00e6re mulig \u00e5 finne ordninger som sikrer b\u00e5de mangfold og journalistisk kvalitet, men presset fra k\u00f8en av lobbyister krever en prinsipiell tiln\u00e6rming. Plattformn\u00f8ytralitet m\u00e5 bli en overordnet m\u00e5lsetning, og st\u00f8tten b\u00f8r rettes mest mulig mot det journalistiske arbeidet ut fra en tanke om at markedssvikten som begrunner st\u00f8tten knytter seg til journalistenes rolle som kunnskapsprodusenter. 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ecc2ebb-cff9-4ef4-bd07-acbc4d916526"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stanksopp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:03Z", "text": "# Stanksopp\n\n**Stanksopp**\nsopper\n\n**Stanksopp** er en type sopp som produserer en illeluktende, stangformet vekst. De tilh\u00f8rer ordenen *Phallales*. Deres formeringsmetode er annerledes enn de fleste sopper, som bruker luften for \u00e5 spre sporene. De produserer isteden sporer p\u00e5 toppen som har en lukt som kan minne om \u00e5tsel eller avfall. Dette tiltrekker fluer som dermed tar sporene med seg.\n\nSoppene begynner \u00e5 gro som noen sm\u00e5 runde knoller eller \u00abegg\u00bb. Disse har ingen lukt, og kan i noen tilfeller spises. Noen varianter er i perioder brukt som afrodisiaka, mens andre er tillagt medisinske egenskaper. De har i noen tilfelle v\u00e6rt forvekslet med fugleegg. Ut av disse vokser senere den h\u00f8ye soppen, som kan ha en viss likhet med en penis. Den har ofte en kvalmende lukt.\n\nP\u00e5 folkemunne i Danmark kalles knollene for *hekseegg*, mens den mest typiske varianten kalles *pr\u00e6stepik*\n\nI Norge vokser flere arter, som arten vanlig stanksopp, *Phallus impudicus*. Det fins ogs\u00e5 arter med mindre lukt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8254f2c-b51c-4b8e-8627-52225e82781c"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3031698/estee-lauder-sensuous-eau-de-parfume-til-henne-100ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:46Z", "text": "### Beskrivelse\n\nSensuous fra Estee Lauder er en dristig, mystisk, varm og lidenskapelig duft for den trygge kvinnen.\n\n\u00a0\n\nEn duft som \u00f8nsker \u00e5 hylle alle kvinners sensualitet uansett alder, og den st\u00e5r for selvsikkerhet, femininitet, stille styrke og tidl\u00f8s ynde.\n\n\u00a0\n\nToppnoter: Lilje, magnolia, jasmin, ylang ylang.\u00a0 \nHjertenoter: Sandeltre, pepper, mandarin, honning.\u00a0 \nBunnoter: Sandeltre, amber, sort pepper.\n\n## \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ebe01ee-32d4-4480-be10-b5fb50689519"}
+{"url": "https://ao.dk/batteri-6lr61-9v-plus-power-k1-8494105487", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:31Z", "text": "### Beskrivelse \n\nAndre betegnelser for samme batteri: E-block, 4022, MN1604, 522, GP1604A, K9V, 6AM6, VS1323, K628. \nDimensioner: 17,5 x 26,5 x 48,5 mm\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9bb9a3-3d3d-4c70-abf5-fe74c825d410"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_en-eventyrlig-julereise-corina-bomann-9788202443870", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:49Z", "text": "| Oversatt av: | Neumann, Ute |\n| Kategori: | Underholdningsromaner og Romaner |\n\n\n##### Omtale: En eventyrlig julereise\n\n \n\nEn sjarmerende juleroman fra forfatteren av *Sommerfugl\u00f8ya* og *M\u00e5neskinnshagen*\n\nEgentlig kan ikke Anna fordra julen, men i \u00e5r har hun bestemt seg for \u00e5 feire sammen med familien. Dermed setter hun seg p\u00e5 toget til Berlin. Det som f\u00f8lger er en uforutsigbar road trip gjennom et sn\u00f8dekt landskap.\n\nAll trafikk stanser og Anna m\u00e5 haike med en br\u00f8ytebil, mens \u00abLast Christmas\u00bb str\u00f8mmer ut av h\u00f8yttalere overalt. P\u00e5 denne odysseen m\u00f8ter hun oppr\u00f8rske gamle damer, en klok lastebilsj\u00e5f\u00f8r og en gjeng med hippier. Men uansett hvor forskjellige disse menneskene er, har de dette felles: De skal feire jul.\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nCorina Bomann\n\nCorina Bomann er f\u00f8dt i 1974, og bor i Berlin. Hun utdannet seg til tannlegeassistent, men den livlige fantasien og forkj\u00e6rligheten hennes for historier var for sterk, s\u00e5 hun ga etter for lidenskapen hun har for skriving og er i dag en fremgangsrik, bestselgende forfatter.\n\nHun har skrevet en rekke romaner for voksne, i tillegg til mange ungdomsb\u00f8ker. Hennes f\u00f8rste bok p\u00e5 norsk var *Sommerfugl\u00f8ya* (2014), etterfulgt av *M\u00e5neskinnshagen* (2016) og *En eventyrlig julereise* (2016). V\u00e5ren 2017 utgis *Sjasmins\u00f8strene*. B\u00f8kene til Corina Bomann oversettes til stadig flere spr\u00e5k.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f2f3027-dad7-4601-b409-09b13707412a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Selger-trevirke-fra-truet-regnskog-529092b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:45:01Z", "text": "# Selger trevirke fra truet regnskog\n\n\\are Shaw Waage \\<\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:22\n\nPublisert: 17.nov.2003 00:07\n\nByggmakker har enn\u00e5 ikke ryddet opp i salget av tropisk trevirke. Fortsatt selges parkett og andre varer laget av regnskogst\u00f8mmer i butikkene. N\u00e5 loves full stans i salget av produktene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBak en unders\u00f8kelseav 40 utsalg fra alle byggevarekjedene og en rekke enkeltst\u00e5ende forhandlere er st\u00e5r Regnskogsfondet og dets samarbeidspartnere, og unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt i en rekke byer i m\u00e5nedene september og oktober. Best i klassen er den relativt nystartede byggevarekjeden Mont\u00e9r, som i fjor var verstingen. Ogs\u00e5 Coop og Bygger'n kommer godt ut i unders\u00f8kelsen.Men for Byggmakker var alts\u00e5 resultatene ikke s\u00e6rlig flatterende.\u2014 Byggmakker bidrar til at regnskogen \u00f8delegges. Det er uforsvarlig \u00e5 selge varer laget av trevirke som ikke hugges p\u00e5 en garantert b\u00e6rekraftig m\u00e5te, sier Nils Hermann Ranum i Regnskogsfondet. - Byggmakker er Norges st\u00f8rste byggevarekjede, og da er det ille at de ikke holder sine egne l\u00f8fter. N\u00e5 m\u00e5 de rydde opp.\n\n## Vil rydde opp\n\nOg nettopp det lover Byggmakker \u00e5 gj\u00f8re. Bare timer etter at byggvarekjeden ble informert om unders\u00f8kelsen av Aftenposten, har administrerende direkt\u00f8r Eirik \u00d8yno tatt tak i saken.- Det skal ikke finnes utryddingstruet trevirke hos Byggmakker. Det fikk vi kontraktfestet med v\u00e5re leverand\u00f8rer i fjor h\u00f8st, hevder \u00d8yno.N\u00e5r det n\u00e5 likevel viser seg at slike produkter selges, lover Byggmakker \u00e5 g\u00e5 grundigere til verks foren gang for alle \u00e5 komme til bunns i saken.- Vi er faktisk takknemlig for at det er avsl\u00f8rt at det finnes regnskogst\u00f8mmer hos oss. Vi har bedt Regnskogsfondet om \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 finne ut av hvilke av v\u00e5re butikker som selger trevirke fra truet regnskog og hvilke leverand\u00f8rer som bryter avtalen vi har med dem, sier \u00d8yno. - Det aktuelle trevirket som oppdages, blir \u00f8yeblikkelige fjernet fra butikkene, og vi vil utestenge leverand\u00f8rene av dette virket.\n\n## V\u00e6r p\u00e5 vakt\n\nFor milj\u00f8bevisste forbrukere kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 sikre seg mot \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00f8deleggelsene av regnskogene. Det beste r\u00e5det Ranum kan gi, er \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt mot m\u00f8rkt trevirke med rare navn: Merbau, jatoba og de mer kjente teak og mahogny b\u00f8r man unng\u00e5.Selv om det er stor bevissthet om problemet her i landet, er det ikke politisk vilje til \u00e5 innf\u00f8re nasjonale restriksjoner. Milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende kalte for ett \u00e5r siden bransjen inn til et m\u00f8te, der han oppfordret til \u00e5 stanse salget av produkter fra regnskogene. Bransjen lovet opprydding, men n\u00e5 viser det seg alts\u00e5 at salget likevel har fortsatt.Statssekret\u00e6r Lars Jacob Hiim i Milj\u00f8verndepartementet vil g\u00e5 n\u00f8yere gjennom unders\u00f8kelsen, og vurdere om det er behov for \u00e5 kalle inn til et nytt m\u00f8te. Han forteller at departementet tar problemstillingen alvorlig, og at man der jobber for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et internasjonalt regelverk.\n\n# Fakta: Regnskog\n\nHvert \u00e5r \u00f8delegges over 150 000 km2 regnskog. Det tilsvarer n\u00e6r halve Norges areal.Regnskogen har over halvparten av alle arter p\u00e5 Jorden, men dekker bare 6 prosent av landjorden.Over 50 millioner mennesker, hovedsakelig urfolk, er helt avhengige av regnskogen for \u00e5 overleve.Hugst er en av de viktigste \u00e5rsakene til at regnskogen \u00f8delegges.Ifjor importerte Norge trelast og byggevarer laget av regnskogst\u00f8mmer for over 167 millioner kroner. Den mest solgte varen var parkett laget av tresorter som merbau og jatoba. Trevirket hugges i regnskogen i Asia og Amazonas.Kilde: Regnskogsfondet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e033182-4dda-435a-812b-de41e72aa94d"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/80634-innstallasjon-av-helt-ny-hj-kino.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:58Z", "text": " ## Innstallasjon av helt ny hj.kino\n \n > Hei\\! \n > \n > Er helt newbie p\u00e5 omr\u00e5det og har vel et ganske underlig sp\u00f8rsm\u00e5l: \n > \n > F\u00e5r alt utstyret til helgen. Det vil si TV, Receiver, Blu-ray og GET-boks. \n > \n > Hva anbefaler dere? B\u00f8r jeg innstalere hele greia i en jafs? Dvs. koble alt sammen, sl\u00e5 p\u00e5, og la instalasjonene g\u00e5 sin gang. Kan det by p\u00e5 noe problemer? \n > \n > Eller b\u00f8r jeg f.eks koble GET-boksen til den gamle CRT'en s\u00e5 denne boksen er klar da jeg plugger i den nye TV'en? \n > \n > Eller omvendt, innstalere TV'en mot det analoge nettet og s\u00e5 koble til GET-boksen etterp\u00e5? \n > \n > Noe annet jeg b\u00f8r passe p\u00e5?\n \n2. 12-04-2008,\u00a008:56 \\#2 \n \n Newcomer \n > Opprinnelig postet av **moses**\n > \n > Hei\\! \n > \n > Er helt newbie p\u00e5 omr\u00e5det og har vel et ganske underlig sp\u00f8rsm\u00e5l: \n > \n > F\u00e5r alt utstyret til helgen. Det vil si TV, Receiver, Blu-ray og GET-boks. \n > \n > Hva anbefaler dere? B\u00f8r jeg innstalere hele greia i en jafs? Dvs. koble alt sammen, sl\u00e5 p\u00e5, og la instalasjonene g\u00e5 sin gang. Kan det by p\u00e5 noe problemer? \n > \n > Eller b\u00f8r jeg f.eks koble GET-boksen til den gamle CRT'en s\u00e5 denne boksen er klar da jeg plugger i den nye TV'en? \n > \n > Eller omvendt, innstalere TV'en mot det analoge nettet og s\u00e5 koble til GET-boksen etterp\u00e5? \n > \n > Noe annet jeg b\u00f8r passe p\u00e5?\n > \n > B\u00f8r jeg innstalere hele greia i en jafs? Dvs. koble alt sammen, sl\u00e5 p\u00e5, og la instalasjonene g\u00e5 sin gang. **JA** \n > \n > Ja det er det enkleste og vil fungere bra. GET-Boksen er jo blitt bedre og mer stabill, men det kan kanskje ta litt tid f\u00f8r den er oppe \u00e5 g\u00e5r\n \n3. 12-04-2008,\u00a011:19 \\#3 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd819803-7fee-4c01-92b8-faa6a9aa6a89"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/kraftprisrekord-i-november/220202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:37Z", "text": "\n\n# Kraftprisrekord i november\n\n - Knut Str\u00f8mKnut Str\u00f8mKnut Str\u00f8mKnut Str\u00f8m\n - energi\n - 2\\. des. 2002 - 10:23\n\nSystemprisen for m\u00e5neden ligger p\u00e5 316 kroner pr. megawattime (MWh) tilsvarende 31,6 \u00f8re/kWh.\n\nDen h\u00f8yeste d\u00f8gnprisen ble registrert fredag 29. november med 36,6 \u00f8re/kWh i markedet.\n\nPrisen i november er den h\u00f8yeste for november siden kraftmarkedet ble etablert i 1991, og prisen ligger nesten ni \u00f8re over den forrige prisrekorden for november fra t\u00f8rr\u00e5ret 1996 da prisen n\u00e6rmet seg 330 kroner/MWh.\n\nSiden sommeren har prisen i kraftmarkedet steget med 170 prosent, mens prisen de siste \u00e5rene i samme periode har v\u00e6rt relativt uendret mellom juli og november. I fjor falt kraftprisen i samme periode.\n\nKraftprisrekord i november\n\n\n\n\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n\nFattigmanns-presisjonsv\u00e5pen er en tiltakende trussel i Syria og Irak.\n\nPer Erlien Dall\u00f8kken\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d055664-3827-436a-b861-96772cab2e37"}
+{"url": "http://www.bergen-filmklubb.no/prograarkiv/varen-2012/02-05-the-exterminating-angel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:19Z", "text": "**Surrealistisk sosialrealisme**\n\nLuis Bu\u00f1uels kammerspill er ikke som andre kammerspill. Omtalt som filmsurrealismens far, skapte han gjennom en imponerende produktiv karriere en rekke satiriske og bisarre metaforer for overklassens manglende evne til selverkjennelse. *The Exterminating Angel* er intet unntak.\n\nI henhold til det som skulle bli Bu\u00f1uels fremste varemerke, befinner vi oss i et formelt middagsselskap sammen med en rekke gjester av h\u00f8y sosio\u00f8konomisk rang. Etter middagen trekker gjestene inn i salongen, hvor en av dem begynner \u00e5 spille piano. Kvelden senker seg, men n\u00e5r gjestene vanligvis ville forlatt det stramme selskapet, velger de heller \u00e5 overnatte. P\u00e5 harde stoler og sofaer tilbringer de natten sammen. Neste morgen begynner det utenkelige faktum \u00e5 bli klart for dem \u2013 de er fanget, psykologisk innesperret i salongen, uten mulighet til \u00e5 forlate selskapet via den \u00e5pne d\u00f8ren. Sosiale forskjeller kommer gradvis til overflaten, til tross for gjestenes tilsynelatende ensformige, spissborgerlige fellesskap. Der hvor noen fornekter hendelsenes \u00e5ndelige karakter gjennom rasjonell og logisk tenkning, tyr andre til fors\u00f8k p\u00e5 heksekunst og demonfremkalling. I dette klimaet utforsker Luis Bu\u00f1uel det psykologiske samspillet mellom en gruppe mennesker som ikke er vant til \u00e5 m\u00e5tte forholde seg til maktesl\u00f8sheten.\n\nTil tross for filmens lekne premiss og dens karikerte stereotyper, lykkes Bu\u00f1uel i \u00e5 skildre noe som oppfattes som realistiske reaksjoner i en urealistisk situasjon. Filmens styrke ligger nettopp i dette skj\u00e6ringspunktet mellom det som er fysisk ufattelig og samtidig psykisk gjenkjennelig. Som betrakter g\u00e5r man fra \u00e5 reagere med forundring over hvorfor disse menneskene har blitt fanger av sine egne sinn, til \u00e5 akseptere dette faktum og heller observere hvordan de takler fangenskapet. Bu\u00f1uels surrealisme best\u00e5r i at karakterene velger \u00e5 akseptere de bisarre hendelsene til tross for at de er grunnleggende umulige.\n\n*The Exterminating Angel* er andre film i det som ofte omtales som Bu\u00f1uel/Alatriste/Pinal-trilogien, produsert av Gustavo Alatriste og med hans dav\u00e6rende kone Silvia Pinal i hovedrollen. Filmen vant gullpalmen i Cannes det \u00e5ret den kom ut, og er i dag anerkjent som et av Bu\u00f1uels mest kompromissl\u00f8se spark oppover, mot borgerskapet s\u00e5 vel som mot den spanske kirken. Filmen kan dessuten sees som en direkte motsetning til hans kanskje mest kjente film Borgerskapets diskrete sjarm, hvor karakterene aldri klarer \u00e5 komme i gang med sitt planlagte middagsselskap p\u00e5 grunn av stadige avbrytelser. I *The Exterminating Angel* klarer de aldri \u00e5 bli ferdig med det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "371c596a-e43b-482e-ad60-e2ef5ca4bf53"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/her-kan-det-bli-300-nye-leiligheter/19.5737", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:11Z", "text": "# Nordre Aker Budstikke\n## Her kan det bli 300 nye leiligheter\n\n\n\nByutviklingsbyr\u00e5d Merete Agerbak-Jensen p\u00e5 omr\u00e5det i Fernanda Nissens gate, hvor det kan komme opptil 300 nye leiligheter. Foto: Karl Andreas Kjelstrup\n\nByr\u00e5d Merete Agerbak-Jensen vil at mer industri skal bli til bolig i Nydalen, og sier ja til 300 nye leiligheter vegg i vegg med den gamle Prior-tomten.\n\nTekst: \nKarl Andreas Kjelstrup\n\nPublisert: \n02.09.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n02.09.2009 kl 12:56\n\nNYDALEN:\n\n\u2014 Her m\u00e5 det da bli fantastisk \u00e5 bo. N\u00e6rt Nydalen, som nesten har blitt en egen by, og friomr\u00e5det ved Akerselva.\n\n300 nye leiligheter\n\nByutviklingsbyr\u00e5d Merete Agerbak-Jensen (H) har nettopp avlevert byr\u00e5dets innstilling til byutviklingskomiteen om \u00e5 sette i gang to boligprosjekter i Fernanda Nissens gate. 100 leiligheter i nummer 1 og 200 i nummer 5\n\n\u20147 og 10.\n\nI tillegg foresl\u00e5s det \u00e5 regulere inn to friomr\u00e5der langs Akerselva, samt en fireavdelings barnehage rett nord for utbyggingsomr\u00e5det. Barnehagen ligger i en egen plan.\n\n\u2014 Utbyggingen og reguleringen av parkomr\u00e5det vil gi nedre del av Nydalen betraktelig bedre estetiske kvaliteter, sier Agerbak\n\n\u2014Jensen, som understreker at de gamle tr\u00e6rne langs elva, og vegetasjonen p\u00e5 \u00f8yer og langs elvebredden, vil bli bevart.\n\nNedtrapping mot elva\n\nHun er sv\u00e6rt opptatt av \u00e5 f\u00f8re bolig inn der det tidligere var industri.\n\n\u2014 Hele Nydalen er jo bygget p\u00e5 det prinsippet. Og n\u00e5r vi ikke kan r\u00f8re markagrensa m\u00e5 vi utnytte de tomtene vi har.\n\nBegge prosjekter er planlagt med \u00e5tte etasjer, med en nedtrapping til seks etasjer mot Akerselva, og vil ikke komme n\u00e6rmere elva enn 34 meter. Milj\u00f8foreningen Akerselvas venner mener dette er for n\u00e6rt, og krever 40 meters avstand til elva, mens Friluftsetaten anbefaler forslaget.\n\nInnkj\u00f8ring til Fernanda Nissens gate skal skje fra Kristoffer Aamodts gate. En trafikkanalyse utf\u00f8rt av Sweco Gr\u00f8ner konkluderer med at trafikkavviklingen i krysset er god nok, selv om det i tillegg til dette prosjektet ogs\u00e5 kan komme 550 leiligheter p\u00e5 nabotomten i Sandakerveien 102\n\nSkole en utfordring\n\nFlere boligprosjekter p\u00e5 til sammen 1500 nye leiligheter er planlagt i Nydalen-omr\u00e5det, men skoleplass til medf\u00f8lgende barn er ikke tatt h\u00f8yde for. Undervisningsbygg sier i sin uttalelse at det ikke er nok skoleplasser i omr\u00e5det i dag, og forutsetter at konsekvensene av utbyggingene utredes.\n\n\u2014 Det er noe man m\u00e5 ta hensyn til i skolebehovsplanene etter hvert som prosjektene planlegges, sier Agerbak-Jensen.\n\nProsjektene ligger rett innenfor Bydel Sagenes, og bydelen er positiv til prosjektene. Nordre Aker har ikke har uttalt seg i h\u00f8ringsrunden.\n\n## Elvis lever\\!\n\n## \\- Han delte rundelig ut komplimenter og kyss\n\n## 55-bussen er l\u00f8ftet til r\u00e5dhuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65eb54cd-9416-49aa-8655-dce3e1ac17d0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article744454.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:11Z", "text": "## Ukens kinopremierer\n\n### F\u00e5 et raskt overblikk over ukens premierefilmer p\u00e5 kino.\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 28.3.08\n\n - **Les mer p\u00e5 Kulturo.no\\!** \n \n Hver uke gir vi p\u00e5 Kulturo.no deg en oversikt over filmene som har premiere p\u00e5 kino. Slik blir det enda lettere for deg \u00e5 orientere deg i mylderet av filmer. \n \n **Bonneville** \n 6/10 \n \n \"Bonneville\" m\u00e5 taes for det den er. M\u00e5 en film n\u00f8dvendigvis ha en sterk dramatisk utvikling for \u00e5 underholde? Neppe. Dette er den feminine dramakomediens svar p\u00e5 slapstick-komedien eller splatterfilmen. Den leverer som forventet og fors\u00f8ker aldri \u00e5 v\u00e6re noe annet enn det den er. \n \n For noen d\u00f8rgende kjedelig, for andre sikkert gjenkjennelig, varm og godhjertet. S\u00e5 til mor: kanskje en film for deg? Les hele anmeldelsen. \n \n**Death Sentence** \n2/10 \n \nDu tenker kanskje at det er gammeldags \u00e5 trekke frem moralske sider ved en film i en anmeldelse. Men jeg er her for \u00e5 gj\u00f8re det trendy igjen\\! \n \n **In the Valley of Elah** \n 6/10 \n \n \"In the Valley of Elah\" er dessverre for lite engasjerende til tider, noe den lider av fra f\u00f8rste sekund. Man blir allikevel r\u00f8rt til t\u00e5rer ved visse anledninger, men n\u00e5r historien er s\u00e5pass ujevnt fortalt og noe av symbolikken g\u00e5r seg vill, sitter man igjen med en liten skuffelse i magen til en ellers god filmopplevelse. \n \n **Vantage Point** \n 7/10 \n \n \"Vantage Point\" er en meget underholdende film med en original oppbygging og spennende actionsekvenser. \n \n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\n\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Ingen andre kan bestemme hvor ofte det er riktig for deg \u00e5 onanere\n\n\\- Det er som at andre skal avgj\u00f8re hvor ofte du kl\u00f8r deg p\u00e5 kneet, mener sexolog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3695be29-4824-4403-b13e-1f6e809fb563"}
+{"url": "http://docplayer.me/1644744-Bugardsenteret-forsmannsenteret-framnessenteret-parkensenteret-ranviksenteret-solvangsenteret-www-sandefjord-kommune-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:48Z", "text": "3 Velkommen til sentrene Sandefjord kommune har 6 bo- og aktivitetssenter, som alle er en del av det total e tilbud innenfor omsorgsarbeidet. Det er informasjon om disse 6 sentrene du n\u00e5 holder i h\u00e5nden. Bo- og aktivitetssentrene har en sentral plass i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i kommunen. Sentrene gir mange mulighet er for deg som er pensjonist eller trygdet. Her kan du bare v\u00e6re gjest eller du kan v\u00e6re med p\u00e5 utfordringer for hode og kropp. Hvis du \u00f8nsker kan du g\u00e5 inn i aktiviteter du kjenner fra f\u00f8r eller ta sjansen p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt og spennende. Vil du bare benytte kafeen, fris\u00f8r eller fotterapeut, m\u00e5 du gjerne gj\u00f8re det. Sentrene har kommunens verdier, fleksibilitet, ansvarlighet og \u00e5penhe t, med seg i det daglige arbeidet og h\u00e5per dette kommer til uttrykk i m\u00e5te n du opplever \u00e5 bli m\u00f8tt p\u00e5. Sentrene er organisert som en del av Seksjon senter og hjemmetjeneste og jobber etter f\u00f8lgende overordnede m\u00e5l; Tjenesten er mangfoldig og fleksibel og bidrar til at den enkelte opplever mestring av egen helse og livssituasjon. Delm\u00e5l: 1. Tjenesten ytes ut fra brukers behov og rettigheter 2. Bruker f\u00e5r tilbud om en aktiv og sosial hverdag 3. Bruker opplever mestring og medvirkning Programhefte du leser n\u00e5, viser noe av det engasjementet senterets mange brukere legger for dagen, i forhold til hvilke aktiviteter de er engasjert i. Gjennom samtale med stadig nye brukere, kommer det frem diverse interesseomr\u00e5der og mennesker engasjerer seg for \u00e5 utvikle nye aktiviteter. Vi \u00f8nsker deg velkommen til \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et positivt, b\u00e5de i m\u00e5ten du er sammen med andre p\u00e5, men ogs\u00e5 i direkte henvendelse til personalet n\u00e5r du mener at noe kunne v\u00e6rt ordnet p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Vi kan bare bli bedre hvis du sier i fra om hva vi kan bli bedre p\u00e5. Vi gleder oss til \u00e5 se deg i et eller flere av kommunens sentre. Vennlig hilsen senteransatte. Velkommen Alle bildene er tatt av Asbj\u00f8rg Skagen. 1\n\n\n\n4 Hvordan bruker jeg dette heftet? Heftet innholder informasjon om alle sentrene. For at det skal v\u00e6re lettere for deg \u00e5 finne frem vil du finne stoff fra Bug\u00e5rdsenteret p\u00e5 sider markert med gr\u00f8nn stripe, Forsmannsenterets sider er orange, Framnessenterets sider er bl\u00e5, Parkensenteret finner du med en gul stripe, Ranviksenterets sider er merket med lilla og Solvangsenterets sider er r\u00f8de. Vi h\u00e5per at med alle sentrene i et program vil du kunne se hvilket mangfold sentrene utgj\u00f8r. Ta deg tid til \u00e5 lese igjennom hva som tilbys og kanskje du etter det har lyst til \u00e5 g\u00e5 til et senter du ikke har v\u00e6rt s\u00e5 mye p\u00e5 f\u00f8r. Byens 6 bo- og aktivitetssenter er: Bug\u00e5rdsenteret Sportsveien 33 tlf Forsmannsenteret Dronningensgate 24 tlf Framnessenteret Lyhmannsvei 2 tlf Parkensenteret Krokemovn. 41 tlf Ranviksenteret Ranvikskogen 3 tlf Solvangsenteret Rosenvolds gate 30 tlf \u00d8NSKER DU LEILIGHET I ET AV KOMMUNENS SENTER? Leilighetene tildeles gjennom kommunens tildelingsutvalg. Er du interessert i senterleilighet, ta kontakt med boligkontoret tlf.: p\u00e5 r\u00e5dhuset for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8knadsskjema eller ta kontakt med en senteransatt. HVEM KAN BRUKE SENTRENE? Sentrene er \u00e5pne for alle som mottar pensjon eller trygd. 2\n\n\n\n5 Sentrenes oppgaver er \u00e5 drive: Forebyggende arbeid med fokus p\u00e5 - ern\u00e6ring, - kultur, - fysisk aktivitet - og det \u00e5 klare seg i dagliglivet, - samt oppf\u00f8lging og rekruttering av frivillige. Oppgavene retter seg mot f\u00f8lgende brukergrupper: De ensomme hjemmeboende eldre De aktive De frivillige Beboerne SENTRENES SERVICEPRINSIPPER: Vi er tilgjenglig Vi m\u00f8ter alle med \u00e5penhet, respekt og vennlighet Vi avklarer forventninger Vi f\u00f8lger opp v\u00e5re l\u00f8fter BRUKERKORT OG BRUKERSAMTALE er en prat mellom den enkelte bruker og en ansatt ved senteret. Brukersamtalen tar utgangspunkt i et ark hvor du selv kan notere navn, adresse, kontaktperson og dine \u00f8nsker i senteret. Disse opplysningene blir registrert fortrolig. Brukersamtalen gir deg muligheten for \u00e5 komme med dine \u00f8nsker for senteret og vi vil gjerne presentere senterets muligheter for deg. Ta kontakt med senteret og du er velkommen til en prat. SENTERENES ANSATTE Sentrene har et lite antall ansatte i forhold til den aktivitet som ut\u00f8ves i senteret. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan brukernes engasjement komme mer til sin rett. De ansatte har oppgaver i vedlikeholdsarbeid, aktivitetsledelse, milj\u00f8et, kj\u00f8kkenet, renhold, administrasjon og resepsjon. Vi samarbeider tett med andre avdelinger i Helse og Sosialetaten. De ansatte har kontakt med frivillige medhjelpere i forskjellige arbeidslag. De ansattes viktigste oppgave er \u00e5 legge forholdene til rette i senteret ut fra brukernes \u00f8nsker. Av og til vil du kanskje ikke finne noen ansatte i resepsjonen, 3\n\n\n\n6 fordi vi som ansatte \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re mest mulig ute blant brukere, det v\u00e6re seg i senteret eller p\u00e5 hjemmebes\u00f8k, men du vil alltid finne en beskjed om hvor du kan henvende deg. De ansatte har taushetsplikt. Vil du dr\u00f8fte noe som er viktig for deg, ta kontakt slik at vi kan finne en rolig plass til en samtale. FRIVILLIG MEDHJELPER i sentrene blir du, hvis du vil gj\u00f8re en innsats for flere enn deg selv. Vi har mange ulike oppgaver som frivillige er med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se og alle oppgaver er klart definert med dag, klokkeslett og hva du skal gj\u00f8re. Ta gjerne utgangspunkt i dine egne interesser og unders\u00f8k om du kan engasjere deg til beste for deg selv og andre. Det lages avtaler om den enkeltes oppgave slik at ansvaret er fordelt slik du \u00f8nsker det. For de oppgavene hvor det er naturlig, er det organisert arbeidslag. Eksempler p\u00e5 arbeidslag kan v\u00e6re de som hjelper til i kj\u00f8kkenet, i kveldskafeteriaen, p\u00e5 hjelpetroppen, i kontaktklubben, som festmedhjelpere eller frivillige p\u00e5 aktiviteten. Frivillig innsats i sentrene er ikke en erstatning for ansatte, men et viktig supplement. MENIGHETENE ARRANGERER FASTE TREFF P\u00c5 SENTRENE De forskjellige menighetene arrangerer m\u00e5nedlige treff p\u00e5 de ulike sentrene. Det er andakt, sang, musikk, bevertning og utlodning. For \u00e5 vite dato der du \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5, se etter oppslag p\u00e5 ditt senter. P\u00e5 Forsmannsenteret har de andaktsm\u00f8te hver fredag og nattverd etter oppsatt plan. GAVEKORT Vet du ikke hva du skal gi til den som har alt? Sentrene kan \u00abfriste\u00bb med gavekort fra sine kafeer, fris\u00f8rsalonger og fotpleiere. En flott gave ide, enten du \u00f8nsker deg det selv, eller du vil gi det til andre. L\u00c5N AV LOKALER OG UTSTYR Vi anser at sentrene er \u00abbrukernes sted\u00bb. Lokaler l\u00e5nes ut til forskjellige arrangementer, eks. jubileer, generalforsamlinger, minnestunder, f\u00f8dselsdager m.m. Du kontakter resepsjonen for bestilling. N\u00e5r du l\u00e5ner lokaler i senteret, m\u00e5 du bestille maten via senterets kj\u00f8kken. Du kan velge mellom koldtbord, snitter, middag eller eventuelt andre \u00f8nsker. 4\n10 Velkommen til Bug\u00e5rdsenteret Velkommen til Bug\u00e5rdsenteret Velkommen til Velkommen til ORGANISASJONER Bug\u00e5rdsenteret Bug\u00e5rdsenteret Organisasjoner som har stand i senteret og tilbyr informasjon og veiledning; Nofus (sykdommer/skader i urinveiene) Diabetesforbundet H\u00f8rselhemmedes Landsforbund L\u00e6rings og mestringssenteret F\u00d8LG med p\u00e5 oppslagstavla SITTEDANS Senteret har sittedans og vi danser p\u00e5 onsdager kl Enkel og morsom trim etter musikk som alle kan v\u00e6re med p\u00e5. Bli med du ogs\u00e5, dette er g\u00f8y\\! STOLTRIM Vi samles p\u00e5 trimrommet for litt t\u00f8y og b\u00f8y. Dette er et lavterskeltrening som gjennomf\u00f8res sittende p\u00e5 stoler. Her kan alle bli med. Hver fredag kl Etterp\u00e5 er det kaffe p\u00e5 aktiviteten. 8Bug\u00e5rdsenteret SNEKKERAVDELINGEN Torsdag er v\u00e5r felles dag hvor vi jobber med ulike prosjekter til inntekt for senteret. Vi har et hyggelig milj\u00f8, s\u00e5 kom gjerne og delta. TEMAKAFE Vi tar opp aktuelle temaer. F\u00f8lg med p\u00e5 oppslag i senteret og annonse i Sfj. Blad. Kom gjerne med forslag p\u00e5 temaer TURGRUPPE Hver tirsdag kl g\u00e5r vi turer i n\u00e6romr\u00e5det. Vi starter p\u00e5 senteret og lengden p\u00e5 turen bestemmer du selv. Trenger du en arm \u00e5 holde i eller kj\u00f8rer rullestol, hjelper vi deg. Etterp\u00e5 passer det utmerket med en kopp kaffe og en god prat. TV-KROKEN Denne ligger i biblioteket ved siden av aktivitetsavdelingen. Her kan du se p\u00e5 ulike programmer, fotballkamper eller idrettsarrangementer sammen med andre.\n\n\n\n\n\n12 SENTRENES AKTIVITETSAVDELINGER har mange flotte h\u00e5ndarbeider og treprodukter for salg. De reparerer, produserer p\u00e5 bestilling, samtidig som avdelingene er gode steder \u00e5 v\u00e6re for deg som bruker. Ta en titt innom v\u00e5re aktivitets avdelinger neste gang du er p\u00e5 et senter. 10\n\n\n\n\n\n16 FORSMANN SENTERET FRIS\u00d8RSALONGEN \u00abFRIS\u00d8REN GJ\u00d8R DEG FIN\u00bb, alt innen moderne h\u00e5rpleie. Betjeningstid fra kl , mandager er salongen stengt. Herreklipp: tirsdager. Timebestilling fra kl p\u00e5 tlf Velkommen til behandling av fagfolk i et trivelig milj\u00f8. FORENINGER Senteret har samarbeid med en rekke foreninger, og en del av disse har m\u00f8tene sine i senteret. Hvis du er interessert i \u00e5 vite mer om n\u00e5r de har m\u00f8tene sine, ta kontakt i resepsjonen, vi har oversikt over m\u00f8te datoer. FROKOSTKLUBB Morgenstund har gull i munn. For deg som har lyst p\u00e5 en enkel og billig frokost. Bordet st\u00e5r dekket i kafeteriaen fra kl alle dager. Det er ingen p\u00e5melding eller oppm\u00f8teplikt. Du f\u00e5r kaffe, te, melk, br\u00f8d og div. p\u00e5legg. Forsmannsenteret GENERASJONER P\u00c5 TVERS Forsmannsenteret har et samarbeid med Byskolen der barn og eldre utveksler erfaringer, h\u00e5ndverktradisjoner, kunnskap og kultur. GLASSMALINGSKLUBBEN Vi m\u00f8tes p\u00e5 hobbyrommet hver torsdag fra kl Det passer for deg som har tatt ett kurs i glassmaling og som vil utforske denne \u00abkunsten\u00bb videre. Vi hjelper hverandre med ideer, og \u00f8nsker oss flere deltagere. Velkommen\\! GLASSFUSINGSGRUPPE Vi treffes for \u00e5 lage smykker med glassfusingsteknikk. Smykkene lages ved \u00e5 sette sammen flere stykker glass og som deretter smeltes sammen. Det er en enkel og kreativ teknikk. For \u00e5 v\u00e6re med i gruppa m\u00e5 du ha kjennskap til teknikken, eller meld deg p\u00e5 innf\u00f8ringskurset. Vi m\u00f8tes mandager fra kl p\u00e5 Hobbyrommet. HEKLEGRUPPE Mandager, i Aktiviteten, fra kl hekler vi lapper til felles tepper. Vi har mange andre ideer om hva vi skal hekle, vogntepper, vesker osv. Ta med eget heklet\u00f8y eller f\u00e5 av oss. Velkommen\\! 14\n\n\n17 HOBBYBODEN Hobbyboden selger h\u00e5ndlagede gjenstander som pensjonister og andre lager. Hvis du har en hobby og lager noe du \u00f8nsker \u00e5 selge, s\u00e5 ta kontakt, du bestemmer selv prisen. Vi tar 15% provisjon p\u00e5 det som selges. Vi selger VG og batterier til h\u00f8reapparater. \u00c5pningstider: mandag fredag fra kl FORSMANN SENTERET LOPPEKROKEN Hobbyboden driver ogs\u00e5 med salg av lopper. Har du noe i skuffer og skap som du ikke trenger, s\u00e5 tar vi det gjerne imot. P\u00e5 grunn av plassen kan vi ikke ta imot kl\u00e6r og m\u00f8bler. Samme \u00e5pningstid som Hobbyboden. HOBBYUTSTILLINGEN Vi vurderer \u00e5 endre m\u00e5ten \u00e5 gjennomf\u00f8re Hobbyutstillingen/julemesse p\u00e5. Dere som har stilt ut tidligere vil f\u00e5 brev om endringene. Nye utstillere/selgere kan ta kontakt i resepsjonen. Tidspunktet vil fortsatt v\u00e6re m\u00e5nedsskiftet nov/des. Overskuddet av Hobbybodens virksomhet blir hvert \u00e5r delt ut til ulike grupper, klubber og tiltak i senteret, til glede for dere som bruker huset. Skjema for \u00e5 s\u00f8ke st\u00f8tte legges frem i senteret i februar. Velkommen til en hyggelig handel. HJELPETROPPEN Maten smaker bedre n\u00e5r man slipper \u00e5 spise den alene. Hjelpetroppen best\u00e5r av ca 12 damer som henter/hjelper beboere ned fra leiligheten sin til v\u00e5r lille stue i FII. Her serverer de dagens varme middag til ca. 10 personer. Etter et hyggelig m\u00e5ltid f\u00f8lges beboerne tilbake til leiligheten sin. Vi jobber i turnus 2 og 2 og trenger stadig nye medlemmer. KAFETERIA Hver dag tilbyr vi nysmurte sm\u00f8rbr\u00f8d, rundstykker, nystekte vafler og kaker fra v\u00e5r kafeteriadisk. Vi kan ogs\u00e5 tilby salater, paier og bagetter. Middag serveres fra kl mandag til fredag, p\u00e5 helg og helligdager stenger vi middagsserveringen kl Du kan velge mellom kj\u00f8tt og fisk i to porsjonsst\u00f8rrelse og suppe eller dessert. Vi satser p\u00e5 god hjemmelaget mat. Trenger du hjelp under m\u00e5ltidet, kan du henvende deg til v\u00e5rt vertskap. Hver dag har vi hyggelige og hjelpsomme frivillige som kan hjelpe deg. Kj\u00f8kkenet kan ogs\u00e5 tilby snitter, koldtbord, selskapsmat og hjemmebakte kaker. Skal du ha et selskap s\u00e5 snakk med oss\\! Vi st\u00e5r til tjeneste for deg\\! Se v\u00e5r egen catering brosjyre. Forsmannsenteret 15\n\n\n\n18 FORSMANN SENTERET KAFETERIAENS \u00c5PNINGSTID Hverdager fra kl , helg kl Hverdager etter kl er kafeteriaen betjent av frivillige i samarbeid med milj\u00f8arbeider. Kom innom for en kopp kaffe, og sl\u00e5 av en prat i hyggelig samv\u00e6r med andre. Har du lyst til \u00e5 hjelpe til i kafeteriaen? Ta kontakt med resepsjonen. KAKESALG Hver torsdag, med unntak av sommerferien og p\u00e5 helligdager, selger vi nydelig fersk hjemmebakst i foajeen. Vi starter kl og selger s\u00e5 langt beholdningen rekker. Forsmannsenteret KONTAKTGRUPPA Kontaktperson, f\u00f8lgesvenn, bes\u00f8ksvenn. Medlemmene av denne gruppen jobber individuelt og utf\u00f8rer sv\u00e6rt forskjellige oppgaver. Det som er sikkert er at de gj\u00f8r en flott innsats som betyr mye for de personene som mottar. Kontaktpersoner er mennesker som liker \u00e5 gj\u00f8re noe for andre og som derfor gjerne f\u00e5r litt igjen for det. Et smil og et \u00abtakk for bes\u00f8ket/hjelpen\u00bb om ikke annet. KORTGRUPPA Gruppen for deg som \u00f8nsker \u00e5 lage enkle dekorative gratulasjonskort til bursdager, bryllup, barned\u00e5p etc. Du f\u00e5r veiledning og inspirasjon. Vi m\u00f8tes fredager kl i Aktiviteten. LESEGRUPPA Hver tirsdag kl kommer det et leseombud fra biblioteket og leser h\u00f8yt fra b\u00f8ker etter brukerens \u00f8nsker. Man diskuterer og prater litt rundt boken i etterkant eller underveis\\! Dette er en hyggelig m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re sammen p\u00e5. Ta kontakt om du \u00f8nsker \u00e5 delta\\! LYTT TIL KLASSISK Er du interessert i \u00e5 lytte til klassisk musikk, er du hjertelig velkommen i klubben som treffes annen hver onsdag kl i senterets 3 etg. stue. MALEKLUBBEN \u00abCOULEUR\u00bb Klubben treffes p\u00e5 mandager fra kl og torsdager kl Vi driver mest med oljemaling. Har du samme interesse som oss er du velkommen til \u00e5 bli med. Vi har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 stille ut bildene som vi maler. 16\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95174305-b295-40f4-9040-a881c5a9c27a"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/datafart-pa-holmlia/326797", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:47Z", "text": "# Datafart p\u00e5 Holmlia\n\n - Joachim Seehusen\n - Arbeidsliv\n - 11\\. mai 2004 - 08:00\n\nP\u00e5 Holmlia skole i Oslo har ledelsen over tid satset tungt p\u00e5 \u00e5 integrere IKT i undervisningen.\n\nRektor Kari L\u00f8nning setter samtlige av l\u00e6rerene p\u00e5 kurs, b\u00e5de interne og eksterne.\n\nEtt \u00e5rsverk er satt av til \u00e5 drifte maskinene og l\u00e6re opp l\u00e6rere.\n\n\\- V\u00e5re l\u00e6rere har ikke noe valg, de m\u00e5, sier L\u00f8nning som ogs\u00e5 f\u00f8lger opp de som vegrer seg mot utviklingen mot IKT.\n\nHver l\u00e6rer f\u00e5r en time i uken i oppl\u00e6ring.\n\n\\- Vi tror at kontinuerlig l\u00e6ring \u00f8ker tryggheten og dermed ogs\u00e5 bruken av IKT-utstyret.\n\nHolmlia skole har tatt i bruk programvaren Classfronter hvor hver enkelt elev kan finne sine oppgaver og lekseplaner, f\u00e5 tilbakemelding fra l\u00e6rere og kople seg opp hjemmefra. Systemet inkluderer ogs\u00e5 kommunikasjon mellom skolen og hjemmet, og mellom l\u00e6rere.\n\nSkolen er forholdsvis stor med 500 elever og 45 l\u00e6rer\u00e5rsverk fra \u00e5ttende til tiende trinn. Og skoleledelsen sliter med for knappe ressurser og utilstrekkelig utstyr. N\u00e5 har skolen f\u00e5tt tilsagn om ekstra midler fra Oslo kommune, men rektor vet enn\u00e5 ikke hvor mye.\n\n\\- Vi \u00f8nsker at alle klasserom skal ha fire til fem maskiner, men det er dyrt, sier inspekt\u00f8r Evelyn Angell Veglo. I murbygget byr kablingen ogs\u00e5 p\u00e5 store utfordringer, ikke minst p\u00e5 kostnadssiden.\n\nServerrommet er trangt og uten kj\u00f8ling. Der kan det av og til bli alt for varmt, i tillegg til at kapasiteten byr p\u00e5 problemer.\n\n\\- Vi merker at det g\u00e5r tregt n\u00e5r 30 elever er koplet opp samtidig, b\u00e5de p\u00e5 grunn av serveren og nettilknytningen. Skolen benytter i dag ADSL, h\u00e5pet er \u00e5 f\u00e5 h\u00f8yere kapasitet.\n\nIKT i skoen er langt mer enn netts\u00f8k og tekstbehandling. Med 57 prosent fremmedspr\u00e5klige elever, er dataverkt\u00f8yet til stor hjelp i norskundervisningen.\n\nSkolen bruker bilder som sammen med skrivem\u00e5te og uttale hjelper elever som ikke behersker norsk. Gjennom Classfronter kan ogs\u00e5 elevene lage sine egne spr\u00e5kmapper med ordlister.\n\nHolmlia skole benytter Linux og Open office, f\u00f8rst og fremst av kostnadsgrunner. Microsofts produkter ble vurdert som alt for dyre.\n\n\n\n\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n\nFattigmanns-presisjonsv\u00e5pen er en tiltakende trussel i Syria og Irak.\n\nPer Erlien Dall\u00f8kken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73207670-0620-4159-bc9c-720107ffe8aa"}
+{"url": "https://www.nrk.no/trondelag/klemt-til-dode-i-steinkjer-1.8142142", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:34Z", "text": "# Klemt til d\u00f8de i Steinkjer\n\nEn 18 \u00e5r gammel mann ble klemt ihjel i Sprova i Steinkjer kommune natt til 17. mai.\n\n\n\n\n\nEspen Sandmo Journalist\n\n Publisert 17.05.2012, kl. 07.20\n\n Oppdatert 17.05.2012, kl. 15.24\n\nPolitiet ble varslet om ulykken klokken 23.36 onsdag kveld, skriver Tr\u00f8nder-Avisa .\n\n## Havnet under bilen\n\nDet var 18 \u00e5r gamle Tor Petter Sprauten som d\u00f8de av skadene han etter at han kom i klem under bilen han arbeidet p\u00e5 i Sprova. P\u00e5 en eller annen m\u00e5te ble han klemt under bilen mens han jobbet under kj\u00f8ret\u00f8yet.\n\nDet var kamerater av den omkomne som f\u00f8rst startet livreddende arbeid p\u00e5 ulykkesstedet. De startet hjerte- og lungeredning, f\u00f8r ambulansepersonell kom fram til Sprova.\n\nMen selv om det ble gjort fors\u00f8k p\u00e5 gjenoppliving, d\u00f8de 18-\u00e5ringen. Han ble erkl\u00e6rt d\u00f8d like f\u00f8r klokka 00.30 natt til torsdag.\n\n## M\u00e5tte jekkes opp\n\nDen unge mannen l\u00e5 helt fastklemt under bilen, og kj\u00f8ret\u00f8yet m\u00e5tte jekkes opp f\u00f8r man kunne starte med hjerte- og lungeredningsarbeid.\n\nPolitiet vet forel\u00f8pig ikke \u00e5rsaken til en tragiske ulykken, og saken vil n\u00e5 bli etterforsket.\n\n Publisert 17.05.2012, kl. 07.20\n\n Oppdatert 17.05.2012, kl. 15.24\n\n### NRK anbefaler\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65c5c304-ac7c-44c0-b93f-09dc0fd4f36e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/91-farre-bonder-i-Rogaland-siste-ar-318045b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:00Z", "text": "# 91 f\u00e6rre b\u00f8nder i Rogaland siste \u00e5r\n\nAvskallingen i landbruket er klart dempet under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen.\n\nOppdatert: 15.nov.2008 09:00\n\nPublisert: 15.nov.2008 09:00\n\n \nDet siste \u00e5ret har 921 b\u00f8nder kastet inn h\u00e5ndkleet. I Rogaland 91 (tilsvarer 1,9 prosent). Det fremg\u00e5r av siste s\u00f8knadsrunde om produksjonstilskudd hos Statens landbruksforvaltning (SLF). Det er n\u00e5 47.253 aktive g\u00e5rdsbruk igjen i Norge. Tallet i Rogaland er 4744.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d76aec8b-ef0d-41ac-8604-fac9ac586c87"}
+{"url": "http://www.lemminkainen.no/lemminkainen/kontakt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:27Z", "text": "# Hvordan komme i kontakt med oss\n\nNedenfor kan du s\u00f8ke etter omr\u00e5de eller tjeneste. Trykker du p\u00e5 asfalt under tjeneste for deretter \u00e5 trykke p\u00e5 s\u00f8k, vil alle asfaltavdelingene til selskapet listes opp.\n\nDu kan ogs\u00e5 g\u00e5 i n\u00f8kkelordfeltet \u00a0\u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 asfalt, da vil f\u00e5 samme oversikt som over.\n\nDet samme kan du gj\u00f8re for pukk og grus eller anlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db3824d4-4bce-4a9b-b8d8-3b2b484ce7c3"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Det-Lille-Anna-fikk-se/I9788292530139", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:19:49Z", "text": "Dangun\n9788292530139\n\n### Haugenboks omtale:\n\nAnna m\u00f8ter Lange Thomas p\u00e5 gaten, og hun f\u00e5r sitte opp\u00e5 den gr\u00f8nne hatten hans. Der oppe er det veldig fint, og Anna kan se masse spennende. Haugenboks omtale Anna m\u00f8ter Lange Thomas p\u00e5 gaten, og hun f\u00e5r sitte opp\u00e5 den gr\u00f8nne hatten hans. Der oppe er det veldig fint, og Anna kan se masse spennende. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "05465548-ff58-4a5f-9349-3e462fc32cd4"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sparkling-av-gipstak/75388", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:19Z", "text": "# Anbud Sparkling av gipstak \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 15. Desember 2009\n\nJeg trenger hjelp til \u00e5 sparkle et gipstak, str 1,70 x 2,30 meter. Det skal ikke helsparkles, men det er endel skj\u00f8ter og skruehull som m\u00e5 tettes f\u00f8r elektrikeren kan sette opp downlights. Arbeidet \u00f8nskes utf\u00f8rt s\u00e5 snart som mulig, aller helst denne uken (uke 51). \nTa kontakt for befaring\\!\n\n**Maler\n\n**Befaring, Downlights, Skj\u00f8ter, Skruehull, Sparkle\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 18. Desember 2009\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c07218b4-e10e-430b-9114-e3d96753f725"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g735212-Nonthaburi_Nonthaburi_Province-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:33:33Z", "text": "Flere popul\u00e6re flyselskaper flyr til Bangkok Internasjonale Lufthavn, inkludert\n\nFlystatistikk for Nonthaburi - visste du det?\n\nNonthaburi er 29 km fra Bangkok Internasjonale Lufthavn (Bangkok, Thailand).\n\nBangkok Internasjonale Lufthavn (Bangkok, Thailand)\n\n - Akkurat n\u00e5 opererer 117 flyselskaper fra Bangkok Internasjonale Lufthavn.\n - Bangkok Internasjonale Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 145 byer.\n - Hver uke er det minst 2\u00a0730 innenlandsflyvninger og 5\u00a0740 internasjonale flyvninger fra Bangkok Internasjonale Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a65f88e-7328-4b53-bb5e-b4a9c546ea3e"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/new-zealand/auckland/scenic-hotel-auckland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:58Z", "text": "# Scenic Hotel Auckland\n\n\n\n380 Queen Street\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nDette hotellet, Scenic Hotel Auckland, er familievennlig og ligger sentralt i Auckland, med g\u00e5avstand til Auckland r\u00e5dhus, Myers-parken og Albert-parken. Andre attraksjoner er Queen Street handleomr\u00e5de og DFS Galleria Auckland.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nScenic Hotel Auckland har en kaffebar/kaf\u00e9 og en bar/lounge. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer ferdiglaget frokost hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et treningssenter. Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er flerspr\u00e5klig personale, tour-/billettassistanse og vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 97 gjesterommene p\u00e5 Scenic Hotel Auckland har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Sengene har senget\u00f8y av topp kvalitet. Kj\u00f8kken har komfyrtopp, mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og gryter og panner/tallerkner/kj\u00f8kkenutstyr. Badet har dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til skrivebord og gratis ukeaviser har gjesterommene telefon med direkte oppringning. Satellittfjernsyn er tilgjengelig. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n**Offisiell rangering i New Zealand gj\u00f8res av Qualmark\u00ae** \nQualmark\u00ae tildeler offisiell stjerneranger for overnattingssteder i New Zealand. hotellet er rangert med 4 stjerner.\n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Avgift for h\u00f8yhastighets Internett p\u00e5 rommet (kabelbasert): NZD 30 (for 24 timer, prisene kan variere)\n - Gebyr for betjent parkering: NZD 20 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nBathroom\n\n - \n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e64f5a93-a5b5-4d4e-9b9a-7a9e14aa8d74"}
+{"url": "http://docplayer.me/3184579-Torskenettverkskonferansen-9-og-10-februar-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:31Z", "text": "1 Torskenettverkskonferansen 9. og 10. februar 2011 Oddrun Anita Gudbrandsen Forsker ved Institutt for indremedisin Universitetet i Bergen Tlf\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59098e7c-bdfa-4ea3-a28c-9bcdfbe474ce"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article392693.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:21Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n# Katie Price aka Jordan\n\n\n\nOppdatert 7.1.09\n\nPublisert 7.1.09\n\nDen britiske glamourmodellen, som opprinnelig heter Katie Price (30), krangler med det verdensomspennende nettsamfunnet etter at de slettet hennes profil nylig. Jordan hadde nemlig overskredet grensen for 5000 venner, og dermed har har hun brutt en av nettsamfunnets regler.\n\nJordan p\u00e5 sin side nekter \u00e5 akseptere utestengingen og kjemper n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 profilen gjenopprettet.\n\n\\- Jeg har kontaktet Facebook i dag. De f\u00e5r vise meg retningslinjene sine. De blir ikke kvitt meg s\u00e5 lett, tordner Jordan til den britiske avisen The Sun.\n\nI 2007 ble v\u00e5r egen Lene Alexandra \u00d8ien utestengt fra nettsamfunnet p\u00e5 grunn av for aktiv bruk, men fikk tilbake profilen sin kort tid etter. I oktober i fjor fikk hun igjen en advarsel om utkastelse.\n\n*Artikkelen er levert av Kampanje.*\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64ad5625-1192-4b57-af67-7b1f31cf1e2d"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/diy-do-it-yourself-/78727-sq-diy-sub-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:49Z", "text": "2. 11-12-2008,\u00a020:48 \\#82 \n \n > \n > Dette er vel det jeg har klart \u00e5 knote meg fram til, enkelt og brukbart design. \n > \n > Men n\u00e5 kommer den biten jeg er litt usikker p\u00e5. \n > Har jeg matten rett? \n > \n > X: 500mm \n > Y: 362mm \n > Z: 362mm \n > Som da blir \\~65liter. \n > \n > S\u00e5 tar man r\u00f8ret, som da er 1420mm, minus de 540mm som er utenfor selve kassen og tar denne formelen: \n > 1420 - 540 = 880 \n > S\u00e5 har man radiusen i andre, 0,75\\*0,75 som blir 0,5625 (gjort i desimeter for \u00e5 f\u00e5 tallet rett i liter.) \n > Antall liter tapt i r\u00f8r blir da: 3,14 \\* 0,5625 \\* 8,8 noe som gir meg 15,5liter. \n > \n > Og om jeg da regner med at selve elementet tar 5 liter s\u00e5nn ish totalt, s\u00e5 er jeg oppe i 20liter. \n > \n > S\u00e5 tar man 65 - 20liter og st\u00e5r igjen med 45liters kasse. \n > \n > Noen som er uenige i den utregninga? =)\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 11-13-2008,\u00a009:06 \\#83 \n \n Andreash\n \n ## Mattematikk\n \n > Hei.. \n > \n > Husk at du har to r\u00f8r.. Hvis hvert r\u00f8r er 44cm inne i kassen, har du gjordt rett. \n > Men hvis det var lengden p\u00e5 ett r\u00f8r, m\u00e5 du gange antall liter med to.. \n > \n > Men ut fra tegningen din, er jeg usikker p\u00e5 om det muligens er en annen feil en plass.. Det ser iallefall ikke ut som r\u00f8rene opptar halve volumet i kassen.. \n > \n > Sjekk radius/diameter ein gang til.. \n > Hvis du foreksempel tenkte at du kunne gange diameter for begge r\u00f8r i stadenfor \u00e5 regne med radiuser for hvert enkelt r\u00f8r, m\u00e5 du nok tenke omigjen..\n \n -----\n\n4. 11-13-2008,\u00a009:27 \\#84 \n \n > TAKK\\! \n > Det var akkurat det som var poenget med mitt forrige innlegg, f\u00e5 folk til \u00e5 rett meg, og jeg ser at jeg har gjort flere grove feil \n > \n > 1: jeg har ganga med diameter \n > 2: Bare tatt ett r\u00f8r. \n > \n > Vi pr\u00f8ver da p\u00e5 nytt, litt mer oppeg\u00e5ende. \n > \n > Radius: 37,5mm \n > Lengde: 880mm \\* 2 \n > \n > S\u00e5 da tar vi (0,375 \\* 0,375) \\* (880 \\* 2) \\* 3,14. \n > Mao: 0,140625 \\* 17,6 \\* 3,14 = 7,75liter. \n > \n > Noe som igjen tilsier at jeg m\u00e5 regne om kassa\\! \n > Og at jeg m\u00e5 slutte \u00e5 regne p\u00e5 s\u00e5nn n\u00e5r jeg er alt for tr\u00f8tt. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a94fedd-ee22-4283-a3d3-1b224262dd12"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bodrum-Ale-Suite-Hotel.740957.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:54Z", "text": "Beliggenhet\n\nAle Suite Hotel ligger i Bodrum (Torba), i n\u00e6rheten av Torba strandPedasa-ruinene. Dette leilighetshotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Bodrum bondens marked og Bodrum maritime museum.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 27 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et kj\u00f8kken. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har safe og minibar, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et sesongbasert utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en hage. Dette leilighetshotellet har i tillegg gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nDette leilighetshotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Dette leilighetshotellet har et basseng hvor du kan nyte et forfriskende bad mens du bestiller din yndlingsdrink i bassengbaren.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og kaffe p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Gjestene tilbys flyplasstransport p\u00e5 fastsatte tidspunkter, mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04fef4ec-c135-4918-82e2-175a141cc759"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/julekalender-2012-luke-11/115046", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:28Z", "text": "\n\n# Julekalender 2012 - Luke 11\n\nSjekk hva du kan vinne i dag\\!\n\n - 11\\. des. 2012 - 00:00\n\nVi n\u00e6rmer oss halvveis i \u00e5rets julekalender, og verdien p\u00e5 premiene er \u00f8kende. I dagens luke skjuler det seg nemlig en lisens p\u00e5 Adobe Photoshop CS6 for enten Windows eller Mac, alt etter hva du foretrekker. En stor takk til Adobe for den fine premien\\!\n\nLes mer om Photoshop CS6\n\n\n\nPhotoshop er industristandarden n\u00e5r det gjelder bildebehandlingsprogramvare. Det finnes mange billigere programmer der ute, men skal du ha det beste m\u00e5 du tr\u00e5 til og skaffe deg dette. Og n\u00e5 slipper du til og med \u00e5 spare\\! Vinner du i dag f\u00e5r du en fullversjon helt gratis\\!\n\nSom en ekstra hyggelig bonus gir ogs\u00e5 Japan Photo bort gavekort verdt 3000 kroner i valgte fotoprodukter (dvs fotob\u00f8ker, forst\u00f8rrelser, kalendre, etc) hver dag de f\u00f8rste 14 dagene Akams julekalender varer. Oversikt over hva du kan bruke gavekortet p\u00e5 finner du p\u00e5 Japan Photos bildebutikk.\n\nJulekalendervinnerne trekkes hver hverdag og tilskrives i mail. Listen offentliggj\u00f8res ogs\u00e5 i egen ukentlig artikkel. Konkurransereglene finner du her\n\n**PS\\!** \nI morgen er det tid for kjekke saker for selv den mest velutstyrte fotograf. F\u00f8lg med\\!\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "697b9150-0c9d-4843-920c-f11c72da4195"}
+{"url": "http://mortenogtorunn.blogspot.com/2004_12_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:34Z", "text": "**-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-:-** \n\n \n\n### Kochi, 31.12.04\n\nHer i Kochi har vi f\u00e5tt hurtig internettilgang og omfanget av katastrofen begynner \u00e5 g\u00e5 opp for oss. D\u00f8dstallene har n\u00e5dd ufattelige h\u00f8yder og lysten til \u00e5 ha ferie og til \u00e5 v\u00e6re turist er borte. Alt det blir helt meningsl\u00f8st. Vi er p\u00e5 Fort Kochin, en av tre \u00f8yer som danner Kochi by. Fort Kochin ble ikke rammet under Tsunamien, det ble derimot de to andre store \u00f8yene, ... og Ernakulam. Fort Kochin er en liten rolig bydel i portugisisk kolonistil og livet her snegler seg videre. Indere er vant til katastrofer, d\u00f8d og elendighet og mens avisene melder om till\u00f8p til panikk p\u00e5 nabo\u00f8yene, st\u00e5r fiskerne her p\u00e5 stranden som om ingenting hadde hendt. I hvert fall tilsynelatende. \n \nAv Indias 1.3 mrd mennesker er nesten 50 prosent illitter\u00e6re. Rykter og panikk sprer seg fort. En 50 \u00e5r gammel mann d\u00f8de av hjerteinfarkt etter at myndighetene sendte ut ny tsunamivarsel i g\u00e5r. Hundrevis av nye flyktningeleirer ble dannet inne i landet og folk flyktet en masse nedover Keralakysten. I dag f\u00e5r myndighetene unison kritikk fra media for \u00e5 ha opptr\u00e5dt hysterisk, skapt un\u00f8dig panikk og avbrutt hjelpearbeidet. Samtidig melder en notis om hundrevis av nyskjerrige(\\!) som reiste til stranden ved tsunamivarselet, i h\u00e5p om \u00e5 se kjempeb\u00f8lgen. Forklar det den som kan, men slik er ofte India: Helt uforst\u00e5elig. For v\u00e5r del er det tregt. Vi st\u00e5r opp tidlig for \u00e5 f\u00e5 tak i aviser (utsolgt ca 5 minutter etter butikken \u00e5pner) og bruker tid p\u00e5 internett og gjestehuset. Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 oversikt over tilstanden nedover kysten samtidig som lysten til \u00e5 reise er nesten borte. I kveld skal vi p\u00e5 en kulturell tilstelning, et av mange lokale initiativ for innsamling til ofrene. Vi vet at pengene strekker langt i et fattig land som India s\u00e5 vi bidrar s\u00e5 godt vi kan. De fleste nytt\u00e5rsfester i byen er naturlig nok avlyst. Tror nok at mange - som oss - har null lyst til \u00e5 feire. \n \nVi har innsett at vi ikke kan dra til Sri Lanka. Mange av planene v\u00e5re faller bort, s\u00e5 vi f\u00e5r se hva vi gj\u00f8r fremover. Vi regner med \u00e5 forlate kysten snart og dra opp i fjellene via Thrissur og til fjellstasjonen Munnar, s\u00e5 Thekkady-Kumilydalen (ogs\u00e5 i innlandet). Forel\u00f8pig f\u00e5r vi vente ut den verste tragedien her i v\u00e5r trygge havn (Fort Kochi). I all elendigheten er vi glade for \u00e5 se at det sluttes opp om hjelpearbeidet hjemme i Norge. Det er fint \u00e5 kunne fortelle folk her om den store responsen blandt folk i et land s\u00e5 langt borte. Vi h\u00e5per at dere alle sammen bidrar. \n \ntorunn og morten\n\nfredag, desember 31, 2004 Ingen kommentarer: \n\n \n### Mangalore, 28.12.04\n\n**Goa-Bangalore-Mysore-Hassan-Halebid-Mangalore \nVil f\u00f8rst si at vi har det bra, og at vi ikke var i omr\u00e5det som ble rammet av Tsunami. Etter Goa dro vi videre til Indias IT-hovedstad Bangalore. Stor by med ca 6 mill. inb. Vi leitet lenge f\u00f8r vi fant rom her. Det viste seg at en eller annen minister skulle holde en formell seremoni i byen akkurat da, s\u00e5 alle hotell var fulle. Men vi fant da et til slutt. Bangalore er topp moderne og tradisjonell p\u00e5 samme tid. Frukt- og blomstermarked (se bilde)ett sted og McDonalds, Pizza Hut og andre vestlige kjeder et annet sted. Her var vi p\u00e5 Peco's Pub. En koselig pub, med bilder av bl.a: Jimi Hendrix, Beatles, Frank Zappa p\u00e5 veggene. Og p\u00e5 anlegget spillte de musikk i samme stil. Torunn var litt skuffet over Lalbagh botaniske hage, det var nesten ikke en plante i blomst, men det er jo vinter her...\n\n\n\n*City Bazaar i Bangalore \n\"Alle\" hjem, restauranter, hoteller, biler, busser og t.o.m. \nnoen autorickshawer har et blinkende, lysende gudebilde *\n\n *Blomstermarked i Bangalore *\n\n** \n\n*De fleste blomster her blir solgt i remser, girlander, og blir brukt i religi\u00f8se seremonier (puja). De henger ofte til pynt rundt om (i huset, bilen, p\u00e5 sykkelen, og oksen) \n \n*\nEtter noen dager i Bangalore dro vi videre til Mysore, litt vest. Her fikk Torunn en mageinfeksjon og ble v\u00e6rende paa rommet i en uke. Vi fant en lege like bortenfor hotellet, han ga antibiotika og alt ordnet seg. N\u00e5r Torunn ble litt bedre reiste Morten rundt og s\u00e5 Mysore - en storartet by med mye \u00e5 se. Den siste dagen gikk vi begge og s\u00e5 Maharajaens palass midt i Mysore. Det var noe av det mest overdaadige vi noengang har sett. Slottet i Oslo hadde sett ut som en noe simpel tjenerbolig ved siden av.\n\n \n\n*Maharajaens palass i Mysore...*\n\n*...by night (s\u00f8ndager kl 18-19)) \n \n**Her kj\u00f8per jeg farge til barnehagen. Kanskje pakken har kommet fram n\u00e5? \n \nVi dro videre til Hassan p\u00e5 s\u00f8ndag. En liten by nord for Mysore, mest interessant fordi den ligger i n\u00e6rheten av Halebid og Belur, sentrene for Hinduistisk Hoysala-arkitektur. Vi bes\u00f8kte tempelet i Halebid samme dag og ble g\u00e5ende og m\u00e5pe i to timer. Et utrolig flott kjempetempel i stein, nedlesset i detaljerte utskj\u00e6ringer. Alle Hinduismens hovedguder skal vaere representert et sted p\u00e5 tempelet og det sier jo sitt, Shiva og Vishnu har hundrevis av reinkarnasjoner. \n\n*Keshava Temple i Somnathpur uten for Mysore*\n\n \n \n\n*Detalj fra Hoysaleswara Temple i Halebid \n \nVi ble overveldet av nyheten om tsunamien. De siste dagene har vi hatt rom med kabel-tv og fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 informasjon om hvilke omr\u00e5der som er rammet og hvor ille det er. Vi er glade for at vi har brukt lenger tid enn planlagt hittil s\u00e5 vi ikke var der.\n\n \nVi drar til Kochi midt i Kerala i kveld med nattoget. Byen ble rammet, men ikke hardt og derfra kan vi f\u00e5 bedre informasjon om hvordan det st\u00e5r til med resten av staten. Vi gir ikke opp S\u00f8r-India enda, selv om noen av m\u00e5lene vi hadde sett oss ut p\u00e5 forh\u00e5nd ikke lenger er aktuelle. Vi tviler p\u00e5 om vi skal dra til Sri Lanka i det hele tatt. Vi m\u00e5 se det an de neste ukene.\n\n \nGod Jul og godt nytt \u00e5r til alle sammen der hjemme.\n\n \nTorunn og Morten\n\ntirsdag, desember 28, 2004 Ingen kommentarer: \n\n \n### Anjuna Beach, Goa, 13.12.04\n\n**Pune-Bijaipur-Hampi-Goa**\n\n\n*Dukkeselger p\u00e5 Fleamarket Anjuna Beach, Goa * \nN\u00e5 har vi v\u00e6rt litt late (lett for, n\u00e5r du er i Goa) og ikke skrevet reisebrev p\u00e5 en stund, s\u00e5 vi f\u00e5r begynne der vi avsluttet forrige gang. Vi fikk ingen togbillett fra Pune til Bijapur, s\u00e5 det eneste alternativet var Government Buses, alts\u00e5 ni timer p\u00e5 en full lokalbuss som stoppet i hver eneste landsby p\u00e5 veien og hadde benker i stedet for seter. Det gikk egentlig overraskende greit for ingen p\u00e5 busstasjonen i Pune snakket s\u00e6rlig bra engelsk s\u00e5 vi trodde bussturen skulle vare i 14 timer. Vi var derfor storforn\u00f8yde n\u00e5r vi rullet inn i Bijapur ved solnedgang etter kun 9 timer...\n\n \nBijapur er en muslimsk by nord i Karnataka (ca 300 km s\u00f8r-\u00f8st for Pune) og ligger et stykke fra den vanlige turistruten mellom Mumbai og Goa. Byen er kjent for uts\u00f8kte monumenter fra muslimene som regjerte omr\u00e5det p\u00e5 14 til 1600-tallet. Byen var relativt rolig (ca 250 000 innbyggere) og da de ikke er s\u00e5 vant med reisende, var innbyggerene mer nyskjerrige p\u00e5 oss. Folk p\u00e5 gaten spurte oss om vi kunne ta bilde av dem n\u00e5r de s\u00e5 kameraet (\"one photo please?\"), s\u00e5 det var greit \u00e5 ha digitalkamera. Vi blir ogs\u00e5 stadig vekk spurt om \u00e5 posere sammen med ferierende Indere s\u00e5 de kan ta bilde av (helst de unge) familiemedlemmene sammen med oss. Vi stiller som oftest opp, men noen ganger kan det bli litt intenst n\u00e5r vi ser at andre familier stiller seg i k\u00f8, he-he.\n\n \n\n\n*Farge- og r\u00f8kelse-butikk i Bijaipur \n*\"Photo please\\!\"*\n\nBijapurs mest kjente monument er Golgumbaz, bygget i 1659. Den har en kuppel som er 38m i diameter og skal v\u00e6re verdens nest st\u00f8rste. Vi kom tidlig p\u00e5 morgenen ved soloppgang og var nesten de eneste bes\u00f8kende. Vi klatret opp gjennom trange m\u00f8rke steintrapper i det ene t\u00e5rnet og kom til \"the whispering gallery\" oppunder kuppelen. N\u00e5r Torunn stod p\u00e5 en side og hvisket inn mot veggen, kunne Morten, som stod p\u00e5 motsatt side 38 meter unna, h\u00f8re det klart og tydelig. Kanont\u00f8ft.\n\n \n *Golgumbaz, Bijaipur *\n\nGolumbaz er stor, monumental og impornerende. Men like Impornerende er Ibrahim Rouza p\u00e5 andre siden av byen. Ibrahim Rouza ble bygget av Ibrahim Adil Shah II i 1629, opprinnelig som mausoleum for konen. Men da han d\u00f8de f\u00f8r henne, ligger begge gravlagt her. Bygget ser ut som en blanding av palass og tempel og har utrolige detaljerte utskj\u00e6ringer.\n\n \n \n\n*Ibrahim Rouza, Bijaipur*\n\nBijapur har ogs\u00e5 en sv\u00e6rt flott fredagsmoske (Jama Masjid), men den fikk ikke Torunn se da kvinner ikke har adgang p\u00e5 fredager.\n\n \n\n*Hun fikk sitte utenfor og spise n\u00f8tter med de lokale i stedet for.* \n\n*Inne i Jama Masjid, Bijaipur* \n\n *Linser, gryn og krydder-marked i Bijaipur \n \n\n*Chilli-whalla* \n \n\nAlt i alt synes vi Bijapur var storartet. En relativt rolig by med sjarmerende folk. Vi var sv\u00e6rt overrasket over at vi ikke s\u00e5 noen andre vestlige de fire dagene vi var der. \n\n \n \n\n*Bhel Puri-kiosk, Bijaipur \nEtter Bijapur fortsatte vi med lokalbuss 200 km soerover til Hampi(like utenfor Hospet). Hampi er en liten landsby som ligger i ruinene av det som en gang var hovedstad for et kjempestort Hindurike. I 1565 ble byen knust av Muslimer fra nord og stort sett forlatt. I dag bor det folk i eldgamle Hampi Bazaar - markedet fra 1500-tallet - og i omr\u00e5det rundt landsbyen er det massevis av templer og ruiner i naturskj\u00f8nne omgivelser. Vi fant et bra sted \u00e5 bo og bestemte oss fort for \u00e5 bli i Hampi en stund. \n\n \n*Hampi Bazaar* \n\n*Virupaksha Temple, Hampi *\n\n \n\n*Bananblomst* \n\n*Torunn og Morten p\u00e5 trappen til Vittala Temple, Hampi* \n** *Spent brud og lilles\u00f8ster* \n \n*Torunn lurer p\u00e5 om hun skal teste ut Queen's Bath...*\n\n \nIndere er som sagt veldig hyggelig og kontakts\u00f8kende, i Hampi ble vi ogs\u00e5 invitert hjem til en familie og ble servert hjemmelaget indisk mat. De bodde i ruinene i Hampi sentrum i over 500 \u00e5r gamle hus som er hugget ut i fjellet. Man kommer inn i en lav grotteaktig stue som blir holdt oppe av massive steins\u00f8yler. Kj\u00f8kkenet er et b\u00e5l i entreen og i et hj\u00f8rne i stuen er en kjempemortar nedsenket i gulvet. Familien var kjempehyggelig og maten var helt fantastisk - og helt fantastisk sterk. Vi fikk litt verdifull trening i \u00e5 spise p\u00e5 indisk m\u00e5te. P\u00e5 gulvet, kun med hendene og Chappati (lefseaktig br\u00f8d) til hjelp. \n \n\n \n\n*Morten og Rama*\n\n *Thimmappa, Rama sin far, med barnebarnet Lakshmi *\n\nEtter fem dager i Hampi satte vi kursen mot Goa igjen. Denne gangen hadde vi planlagt det s\u00e5 godt at vi fikk togbillett, sleeperclass. Indiske tog er storartet, spesielt sleeperclass, da man har reservasjon og slipper \u00e5 sloss som en bikkje for 20 cm benkeplass p\u00e5 2.klasse. 9 timer p\u00e5 toget gikk relativt fort. God plass, og mulighet til \u00e5 ligge (upper bed) gjorde turen behagelig og alle selgerne som kommer skrikende gjennom vognene med te, kaffe, all slags mat, snacks og drikke gjorde at vi ikke manglet noe. Vel fremme i Margao (Magdaon, en relativt uinteressant by omtrent midt i Goa) fikk vi oss til slutt et hotellrom. \n \n\n*Morten spiser Vada p\u00e5 toget mellom Hospet og Margao (Goa).*\n\n** \n\n*Torunn p\u00e5 Fleamarket, som er p\u00e5 Anjuna Beach* \n\n*hver onsdag, i h\u00f8ysesongen (des-feb)* \nDagen etter satte vi kursen for Anjuna Beach, der var vi ogs\u00e5 i 2001. Vi dro rett til Amigo restaurant som vi husker for de gode sm\u00f8rbr\u00f8dene. Den gang ble vi kjent men en gammel hippie fra England som heter Bob. Amigo kunne fortelle at Bob var ventet om f\u00e5 dager.Vittig. Amigo hadde utvidet siden forrige gang og har n\u00e5 5 rom i en avskjermet bakg\u00e5rd, alle med hver sin lille terrasse. Vi slo selvf\u00f8lgelig til. Dagen etter kom Bob og kompisen Martin. De bor ogs\u00e5 p\u00e5 Amigo. \n \n\n*Amigo restaurant, Anjuna, Goa*\n\n** \n\n*_Bakhagen hos Candy m/famile p\u00e5 Amigo Restaurant._* \n*_ \n_*\n\nI Anjuna er det alltid en fest et eller annet sted, til alle d\u00f8gnets tider. Noen starter om morgenen og varer utover ettermiddagen, noen begynner p\u00e5 kvelden og varer til morgenen etter. I g\u00e5r var vi p\u00e5 et sted som heter HillTop, bra sted med palmer i neon-farger. Goa-trance spilles kontinuerlig og under palmene sitter folk p\u00e5 str\u00e5matter og r\u00f8yker chillum. Festene er fristeder, alle vet at arrang\u00f8rene betaler politiet for \u00e5 holde seg unna. S\u00e5 her er \"alt\" lov. Kontrasten til resten av India kunne ikke v\u00e6rt st\u00f8rre. \n \nVi hadde tenkt \u00e5 bli her i 4 dager, men livet er sv\u00e6rt behagelig her s\u00e5 det ble 10 dager. Her har vi kunnet nyte strand, sol og sj\u00f8. Ingen problemer \u00e5 vise nakne kroppsdeler her, nei. I morgen drar vi videre til Bangalore, denne gangen har vi fikset oss togbillett. \nSleeperclass.\n\n(\"Tilbake til India\")\n\nTorunn Grove p\u00e5 \n\n\nTorbj\u00f8rn F\u00e6r\u00f8viks beskrivelse av lukten av India: \n \n\"F\u00f8rst og fremst r\u00f8yk fra solt\u00f8rket kum\u00f8kk og tilfeldig brensel, s\u00e5 lukter det fett, som n\u00e5r en koker smultringer. Plutselig kan det dufte av blomster og krydder - intenst - som selve den indiske natur, men samtidig lukter det r\u00e5ttent ogs\u00e5 - syrlig, r\u00e5ttent og kirkeg\u00e5rdsaktig. Fra et tempel kan det sive ut berusende r\u00f8kelsesduft, fra \u00e5pne avl\u00f8p oser kloakk, og fra trapper og g\u00e5rdsplasser river urinlukten i nesen. Det er en mangfoldig, udefinerbar, uforklarlig duft, like sammensatt som landet som \u00e5nder den frem\". \n \n \n\n## From a bottle of Himalayan natural mineralwater:\n\n \n \"I look back on life- \nit's funny how things turn out. \nYou, the creator of beeping sirens and honking cars, \nyearn for the solitude of \nthe mountains. \nYou, a connoisseur of \nfast food, now gaze at \nthe water that took years \nto gather natural minerals \nas it trickled its way down \nfrom the Himalayas to within \nyour reach. \nAnd I, some of the purest \nwater in the world, stand here, \ntrapped in a bottle. \nCome, enjoy the irony\" \n \n## Annapurna fra Peace Pagoda, Pokhara\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a251492-dde0-457c-b876-df261cfec542"}
+{"url": "http://blender3d.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:23:51Z", "text": "Posted on 2 oktober, 2010 by Marius\n\n\n\nBlender Fundation har kommet med en ny film fra sitt animasjonsstudio i Amsterdam. Produksjonen har tatt 1 \u00e5r og hadde kinopremiere p\u00e5 den Nederlandske filmfestivalen 27. september.\n\n## Bedre sent en aldri.\n\nPosted on 11 desember, 2009 by K.A.Byggjordet\n\nSkriver dette for \u00e5 opplyse at det har kommet en ny versjon av Blender. Nemlig Blender 2.5. Riktignok er det en alfa build men dette er noe som er i rask utvikling. Hvis du har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve den nye versjonen er det bare \u00e5 g\u00e5 til og se om du finner den siste utgaven av blender der.\n\nDet har ogs\u00e5 vert over 25000 oppdateringer av koden til blender siden den ble \u00e5pen kildekode for 7 \u00e5r siden. Her kan du lese mer mo dette og se grafer over alle oppdateringene.\n\nEn annen ting er Durian som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra det Nederlandske film instittutet, noe som kan forlenge deres prosjekt med 3 mnd og f\u00e5 en ekstra person med p\u00e5 laget. Personlig s\u00e5 har jeg veldig store forh\u00e5pninger til dette prosjektet med alt det nye som f\u00f8lger med av nye funksjoner for Blender.\n\n## Durian Project\n\nPosted on 20 september, 2009 by Marius\n\n\n\nSom de fleste blender-brukere s\u00e5 lanserer Blender Fundation et nytt filmprosjek som har f\u00e5tt\u00a0kodenavnet Durian. Konseptet for dette prosjektet er episk fantasy historie.\n\n## Gimp.no\n\nPosted on 27 februar, 2009 by K.A.Byggjordet\n\nEtter \u00e5 ha rotet litt rundt i gimp i det siste i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage et portrett s\u00e5 ramlet jeg over en fin fin side for norske brukere av Gimp (Gnu Image Manipulasjon Program)\n\nGIMP\n\nHer kan du finne mange ressurser og \u00f8velser for \u00e5 kunne bruke gimp p\u00e5 en bedre m\u00e5te. De har over 2000 aktive brukere p\u00e5 forumet sitt og har noen konkurranser g\u00e5ende.\n\n## Ressurser til blender\n\nPosted on 27 februar, 2009 by K.A.Byggjordet\n\nMange som begynner med blender, spesielt nybegynnere, tenker som s\u00e5 at dette ser da fryktelig vanskelig ut. Men det finnes r\u00e5d for den som leter. Og den som kanskje ikke er s\u00e5 flittig til \u00e5 lete dumper kanskje innom denne siden her etter et enkelt Google s\u00f8k.\n\nDa kan vi her p\u00e5 Blender3d.no hjelpe deg et lite steg videre i \u00e5 forst\u00e5 det vidunderlige programmet som heter Blender.\n\nHer er noen linker til ressurser som er nyttige for alle og enhver. \nhttp://www.blenderart.org/ : Den uoffisielle Blender magasinet. Lastet med \u00f8velser og artikler. \nNoob to Pro : En stor samling med alle slags \u00f8velser som kan bringe det fra amat\u00f8r status til proff. \nBlenducation . Har en stor samling av video \u00f8velser i online klasser. Jonathan Williamson, en animat\u00f8r hos Montage Studios er en av l\u00e6rerne der.\n\nHvis det er mere s\u00e5 er det bare \u00e5 rope ut.\n\n## Fantastiske Fartsthary.\n\nPosted on 27 februar, 2009 by K.A.Byggjordet\n\nDe som har fulgt med p\u00e5 Blendernation.com og Blenderartists.org har sikker f\u00e5tt med seg den nye superkoderen for blender. Raul Fernandez Hernandez, alias Farsthary, er fra Kuba og har i det siste kodet sammen en volumetrisk renderer som en del av utdannelsen sin. Dette har han s\u00e5 videref\u00f8rt sammen med Matt Ebb alias Broken. Volumetrisk rendering f\u00f8rer til st\u00f8rre muligheter s\u00e5nn som r\u00f8yk, ild, skyer, voxeldatasets, medisinsk rendering med mere.\n\nFor eksempler p\u00e5 hva volumetrisk rendering er kan dere se p\u00e5 bloggen til Fartsthary. Eller tr\u00e5den p\u00e5 blendernation En annen ressurs kan v\u00e6re bloggen til Matt Ebb som du finner p\u00e5: http://mke3.net/\n\n## Seasted Design konkurranse\n\nPosted on 27 februar, 2009 by K.A.Byggjordet\n\nSeasted instittutet, en nonprofit orginasasjon, har lansert en konkurranse der du har mulighet til \u00e5 designe en flytende installasjon. Denne installasjonen kan brukes til blan annet boliger, casinoer eller helt andre brukeromr\u00e5der. Det er du som st\u00e5r fritt til \u00e5 designe det du vil p\u00e5 deres plattform.\n\nSeasted instituttet har en penge premie p\u00e5 en verdi av 1000 dollar.\n\nFor mer informasjon om konkurransen kan du g\u00e5 inn p\u00e5: http://seasteading.org/interact/design-contest\n\n## Blender 2.48\n\nPosted on 21 oktober, 2008 by K.A.Byggjordet\n\nDa er en ny Blender versjon ute. Denne gang er det utviklingen bak Apricot prosjektet og deres Yo Frankie\\! spill som st\u00e5r for det store spranget vi har f\u00e5tt med forbedret spill maskin (Game engine). Kan jo nevne blant annet glsl shadere i 3d vinduet og st\u00f8tte for det i spill maskinen. Grease pensil eller fettstift p\u00e5 norsk er ogs\u00e5 lagt til. Dette verkt\u00f8yet kan man bruke til \u00e5 skissere direkte inn over 3d figurer i blender med mere. Andre ting som er lagt til er:\n\n - Oppdatert spill logikk\n - Bullet Softbody.\n - Nye animasjons verkt\u00f8y.\n - Sol og himmel atmosf\u00e6re.\n - Skulpterings verkt\u00f8yet er ogs\u00e5 forbedret.\n - Fargede skygger.\n - Python editor\n - Krympe modifiserer eller shrinkwrap modifier.\n - Ny v\u00e6ske kontroller\n - Enkel deformasjons verkt\u00f8y\n - Vind og defleksjon.\n\nhttp://www.blender.org/\n\nDette ser ut som er veldig god utgivelse.. Hvor skal det ende?\n\n## Yo Frankie Demo\n\nPosted on 17 september, 2008 by Marius\n\n\n\nSom de fleste av dere lesere p\u00e5 blender3d.no s\u00e5 har filmen Big Buck Bunny v\u00e6rt ute en god stund n\u00e5. Denne filmen hadde kodenavnet peach. Rett etter filmen hadde ble laget ferdig, var det et nytt team med blenderkodere som overtok for peachprosjektet: Apricot \u2013 Open Game Project.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294f94f3-fae9-44db-a3e1-59d05c162e55"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/36897-reciver-til-infinity-beta-50-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:37Z", "text": " ## Reciver til Infinity Beta 50?\n \n > Noen forslag til recivere som passer bedre og eller har mer power, uten \u00e5 g\u00e5 for mye opp i pris?\n \n -----\n\n2. 06-04-2006,\u00a017:00 \\#2 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "18ca4bcb-2867-475e-ad01-0937d2d1253e"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/208978001/kamik-voyager-2-gtx-fritidssko-barn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:55:47Z", "text": " KAMIK\n\nKamik Voyager har Gore-Tex membran som gj\u00f8r den 100% vanntett, hurtigsn\u00f8ring og reflekser. Inners\u00e5len er i komfortabel eva og ytters\u00e5len har to hardheter som sikrer godt grep p\u00e5 alle underlag. Dette er den perfekte sko for aktive barn.\n\nSKU\\# 208978001\n\n - Gore-Tex sko til aktive barn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ff05d4e-3784-4625-9735-13fc6885eb4e"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/reading/russell-court-hotel-reading-153430/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:06Z", "text": "\n\n\n\n**Russell Court Hotel Reading**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Reading, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger kun 10 minutter fra Reading West Railway Station. Dette 3-stjerners hotellet ligger beleielig plassert n\u00e6rt alt Reading har \u00e5 tilby. \n \nRussell Court Hotel Reading tilbyr trivelige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme gjestenes behov. \n \nHotellet har en perfekt beliggenhet som gir enkel tilgang til en rekke popul\u00e6re turiststeder. Bath Road Reservoir, Reading Museum og Oracle Reading ligger mindre enn en 20 minutters spasertur unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8bb945d-c5a2-4809-b89d-0923e1d240e1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/zombie-bjarne-sigbj%C3%B8rn-mostue-9788202392833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:45Z", "text": "| Forfatter: | Sigbj\u00f8rn Mostue |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013 |\n| Antall sider: | 208 |\n| Illustrat\u00f8r: | Bleidin, Ketil |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202392833 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 9 - 12 |\n\n##### Omtale: Zombie-Bjarne\n\n \n\n### Skrekkelig morsomt\\!\n\nTvillingene Emma og Emil har en nabo som heter Bjarne. Han er ikke bare en ganske sur og grinete nabo, men ogs\u00e5 rektor p\u00e5 skolen de g\u00e5r p\u00e5. I jula\u00a0er Bjarne p\u00e5 cruise\u00a0i\u00a0Karibia, men n\u00e5r Bjarne kommer hjem, har noe skjedd. Han er blitt en ekte zombie, med stor appetitt p\u00e5 barnehjerner\\! Heldigvis finnes det et pulver som gj\u00f8r Zombie-Bjarne til Emma og Emils viljel\u00f8se tjener. Og hva kan man vel ikke utrette med all makt over skolens rektor? Det lukter fritimer og godteri i matpakka lang vei. Problemet er at Bjarnes lyst p\u00e5 barnehjerner ikke akkurat blir mindre n\u00e5r han kommer tilbake til skolen ...\n\n \n\n##### Om forfatter\u00a0Sigbj\u00f8rn Mostue\n\nSigbj\u00f8rn Mostue (f. 1969) er forfatteren bak trilogien *Alvetegnet* som forel\u00f8pig\u00a0har solgt\u00a0over 100 000 eksemplarer. *Alvetegnet* har f\u00e5tt Arks barnebokpris, stemt fram av barna selv, og ble som f\u00f8rste fantasyroman noensinne nominert til Brageprisen. Zombie-Bjarne er f\u00f8rste bok i en ny serie fra den suksessfulle forfatteren.\n\n##### Utdrag\n\n\u2013 Kom, s\u00e5 legger vi deg p\u00e5 sofaen. \n\u00a0\u00a0 Bjarne kikket opp p\u00e5 Emma. De gule \u00f8ynene hans fikk nytt liv, og igjen kom det merkelige, sultne smilet p\u00e5 de t\u00f8rre, sprukne leppene. \n\u00a0\u00a0 \u2013 S\u2026uulten, sa Bjarne og l\u00f8ftet h\u00e5nda mot hodet til Emma. \u2013 Deeilig maaat. \n\u00a0\u00a0 \u2013 S\u00e5, s\u00e5, ikke tull. Opp med deg, og g\u00e5 straks og legg deg p\u00e5 sofaen. Emma fors\u00f8kte \u00e5 h\u00f8res ut som moren sin n\u00e5r hun selv var syk: litt streng, men mest hyggelig. \n\u00a0\u00a0 \u2013 Emma, ikke gj\u00f8r det\\! Kom tilbake, klynket Emil fra d\u00f8ra. \n\u00a0\u00a0 Emma overh\u00f8rte ham. \n\u00a0\u00a0 \u2013 Maaten dum\\! kom det fra Bjarne, men Emma ville ikke h\u00f8re mer p\u00e5 tullet hans. Hun halte og dro til Bjarne reiste seg, og dyttet ham deretter inn p\u00e5 stua. Bjarne fors\u00f8kte \u00e5 snu seg flere ganger, men Emma var bestemt og fikk ham ned p\u00e5 sofaen. \n\u00a0\u00a0 Hun nikket forn\u00f8yd: \n\u00a0\u00a0 \u2013 S\u00e5nn, n\u00e5 m\u00e5 du sove, s\u00e5 f\u00f8ler du deg nok bedre n\u00e5r du v\u00e5kner. Du skal p\u00e5 skolen i morgen, vet du. Alle barna forventer at rektor er p\u00e5 skolen f\u00f8rste skoledag. \n\u00a0\u00a0 \u2013 B\u2026aaarn. Skole. Maaat, knurret Bjarne og smilte lykkelig. \n\u00a0\u00a0 \u2013 Emma, n\u00e5 kommer du, ellers slipper jeg l\u00f8s Pus\\! \n\u00a0\u00a0 \u2013 Ja da, ropte Emma tilbake til Emil. \u2013 Jeg kommer. Hun vinket til Bjarne og gikk ut av huset. \n\u00a0\u00a0 \u2013 Han s\u00e5 jo helt \u2026 Han var klin g\u00e6ren, enda spr\u00f8ere enn vanlig, sa Emil da Emma sto ute p\u00e5 trappa igjen. \n\u00a0\u00a0 \u2013 Han var syk, stakkar, svarte Emma. \n\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0Jommen er jeg glad for at jeg ikke har den sykdommen, gr\u00f8sset Emil og sm\u00e5l\u00f8p tilbake til huset deres.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb42d4e6-540e-497e-9c14-4900c0a7d4e8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forste-smak-av-jul-185812b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00080-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:09Z", "text": "# F\u00f8rste smak av jul\n\nNest etter julaften, er pyntingen av husene i Pepperkakebyen den viktigste juletradisjonen for noen.\n\nHanne Farestvedt,\nBare sp\u00f8r Casper Kleppe Reksten. I en alder av tre \u00e5r er han n\u00e6rmest for veteran innen pepperkakehuspynting \u00e5 regne.\n\nI dag var han p\u00e5 plass for tredje gang for \u00e5 gj\u00f8re en innsats for Pepperkakebyen. Utstyrt med nisselue og navnevimpel \u2013 de rutinerte pynterne har sine triks for \u00e5 kunne gjenkjenne huset sitt n\u00e5r Pepperkakebyen \u00e5pner \u2013 hadde han tatt med lillebror og debutant Robin (1) p\u00e5 den store pyntedagen.\n\n**Pr\u00f8vesmaking p\u00e5g\u00e5r**\n\nFor Robin sin del, besto debuten for det meste av pr\u00f8vesmaking, riktignok. Men det er fullt lovlig, if\u00f8lge daglig leder, Steinar Kristoffersen i Bergen Sentrum:\n\n\u2014 Kan skj\u00f8nne det, her skal det pr\u00f8vesmakes over en lav pepperkake.\n\nI l\u00f8pet av noen hektiske formiddagstimer skulle 650 pepperkakehus pyntes. 200 kilo melis, en palle med seigmenn, samt store mengder engelsk konfekt, vingummi og annet sm\u00e5godt var gjort klart til de over tusen sm\u00e5 og store pepperkakepyntere som var ventet.\n\nHer skal det pyntes\\!\n\n**Melis p\u00e5 taket \u2014 og i munnen**\n\nOg samtidig som k\u00f8en utenfor vokste seg stadig lengre, kom den litt hektiske julestemningen smygende. Med \u00abDeilig er jorden\u00bb p\u00e5 h\u00f8yttalerne og flittige sm\u00e5 og store bygningsarbeidere h\u00f8yt og lavt. Midt i trengselen fikk Andreas L\u00f8n\u00f8y Olsen (2 \u00bd) sitt f\u00f8rste, saliggj\u00f8rende m\u00f8te med melisglasuren:\n\n\n\nMens en eldre gutt jobbet iherdig med \u00e5 legge melistak p\u00e5 et hus, jobbet Andreas minst like uforstyrret med \u00e5 skrape taket av igjen \u2013 og putte det i munnen.\n\n**- Endelig jul\\!**\n\n\u2014 Ingen jul uten, sier nissejenten Stine Veland (23). Hun var et eneste stort smil der hun delte ut r\u00f8dbrus, melisglasur og plastkrus fylt til randen av fristende pynt. Det har hun gjort hvert \u00e5r siden hun var 12 \u00e5r.\n\n\u2014 Dette kan jeg, sier hun og ler.\n\n\u2014 Endelig jul\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a582d818-7b9f-40fd-89cd-77aebcd4b1d8"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/norske-bartendere-favoritter/173123", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:18Z", "text": "# Norske bartendere favoritter\n\nDeltar i Rose's Cup i K\u00f8benhavn kommende uke.\n\n Tre norske bartendere skal delta i Rose's Cup i K\u00f8benhavn.\n\nKonkurransen avvikles for f\u00f8rste gang, og m\u00f8nstrer deltakere fra Danmark, Sverige, Norge og Sveits, skriver Hotellmagasinet.\n\nFra Norge deltar:\n\n\u2022 \u00d8rjan K\u00f8nig (32) fra Timbuktu Bar & Restaurant i Stavanger\n\n\u00a0\n\n\u2022 Kristoffer Sandbakken (26) fra Emil & Samuel i Oslo\n\n\u00a0\n\n\u2022 Thomas Hjellum Johnsen (23) fra Banco Rotto i Bergen.\n\nDe er plukket ut til \u00e5 delta i K\u00f8benhavn etter \u00e5 ha vunnet den norske finalen etter f\u00f8rst \u00e5 ha vunnet i lokale uttakninger.\n\n\u00a0\n\n\\- V\u00e5re tre bartendere har vist et s\u00e6rdeles h\u00f8yt niv\u00e5, og er allerede p\u00e5 et meget h\u00f8yt niv\u00e5 etter internasjonal standard, sier Steinar Jensen. Han er coach for det norske laget, og mener Norge har gode vinnersjanser.\n\nTil sammen deltar 13 bartendere i konkurransen. De skal vurderes av en jury p\u00e5 12 eksperter fra bransjen under ledelse av visepresident Ron Busman fra The International Bar Association.\n\nMesterskapet g\u00e5r av stabelen 18. juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9d4e8cb-d35a-4a0e-8c79-36fc3bd9c465"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/mobilt-o-telefoni/mobiltilbehor/deksler/izound-game-case-iphone-4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:07Z", "text": "Det ultimate silikondekselet for seri\u00f8se gamere\\! Forvandler iPhonen din til noe som mer ligner en h\u00e5ndkontroll for PlayStation: perfekt for et ekstra bra grep n\u00e5r du spiller litt Need for Speed, Mass Effect, Grand Theft Auto etc. i mobilen. Passer iPhone 4/4S. Hull til knapper og uttak.\n\n# Gamingdeksel av silikon til iPhone\n\niZound Game Case iPhone 4 | Art. nr.:\u00a0260604\n\n10,-\n\n(f\u00f8r 49,99)\n\nProduktet utg\u00e5r og finnes kun i et begrenset antall. I nettbutikken \u00f8ker leveransetiden med 2-3 dager. Slitasje p\u00e5 forpakning kan forekomme.\n\nGamingdeksel av silikon til iPhone.\n\nDet ultimate silikondekselet for seri\u00f8se gamere\\! Forvandler iPhonen din til noe som mer ligner en h\u00e5ndkontroll for PlayStation: perfekt for et ekstra bra grep n\u00e5r du spiller litt Need for Speed, Mass Effect, Grand Theft Auto etc. i mobilen. Passer iPhone 4/4S. Hull til knapper og uttak.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9972bf36-67e9-43c1-8a89-e831140fa3ae"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Skal-fa-fram-gloden-95807b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:39Z", "text": "Norge og verden\n\n# Skal f\u00e5 fram gl\u00f8den\n\nOlaf Lorentsen\n\nOppdatert: 25.mai.2005 08:25\n\nPublisert: 24.mai.2005 18:30\n\n**KRISTIANSAND:** \u2014 Det sies ofte at de ansatte er virksomhetens viktigste ressurs. Det er s\u00e5 utvilsomt riktig, men ogs\u00e5 denne ressursen trenger \u00e5 holdes ved like. F\u00e5 p\u00e5fyll, sier Cornelis A. Verkerk, prosjektutvikler ved Hamresanden Appartements Hotel AS.Det er noe av bakgrunnen for at Hamresanden Appartements i samarbeid med konsulentfirmaet menneskelig kompetanse, Menko, drar i gang et opplegg som har f\u00e5tt navnet Gl\u00f8d-kurs p\u00e5 Hamresanden.- Ved dette grepet skal vi ogs\u00e5 f\u00e5 Hamresanden Appartements inn p\u00e5 kurs- og konferansekartet. Og det med et oppegg som er litt annerledes enn det andre opererer med, og der den menneskelige kompetanse settes i fokus, sier Per Thunstad.Han har med markedsf\u00f8ring av Hamresanden Appartements \u00e5 gj\u00f8re, og mener at forutsetningene for \u00e5 gj\u00f8re dette til et attraktivt kurssenter er til stede.Ikke minst n\u00e5r form\u00e5let med samlingene er \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 trives p\u00e5 jobben og yte mer.- Dette har ikke noe med trolldom \u00e5 gj\u00f8re. Derimot g\u00e5r det mye p\u00e5 det som har med motivasjon \u00e5 gj\u00f8re, sier Vegard L\u00f8ge fra Menko.Han illustrerer sitt budskap ved \u00e5 spissformulere, og mener det nytter lite hvor mye kunnskaper og ferdigheter folk har, dersom det skorter p\u00e5 motivasjonen.\u00c5 f\u00e5 det til \u00e5 gl\u00f8de p\u00e5 en arbeidsplass kan kreve ulike strategier og tiln\u00e6rminger, avhengig av hvorfor gl\u00f8den er blitt borte.- Vi skiller mellom kurs og det som har \u00e5 gj\u00f8re med en lengre prosess. Men form\u00e5let er uansett \u00e5 f\u00e5 de involverte til \u00e5 endre p\u00e5 sin adferd, f\u00e5 de til \u00e5 gj\u00f8re jobben enda bedre. Dermed vil ogs\u00e5 virksomheten styrker sin posisjon i markedet, sier Vegard L\u00f8ge.Cornelis Verkerk mener det er stort behov for denne type tiltak, ikke minst i bedrifter og foretak som driver servicerettet virksomhet. Som konsekvens av den erkjennelsen er de ansatte i Hamresanden Appartements meldt p\u00e5 til gl\u00f8d-kurs.I samtalens l\u00f8p kommer man stadig inn p\u00e5 Dampbageriet AS i Kristiansand som eksempel p\u00e5 en bedrift der gl\u00f8den er p\u00e5 plass.Gl\u00f8d-samlingene som blir avviklet p\u00e5 Hamresanden, kommer til \u00e5 best\u00e5 av en rent faglig del som blir etterfulgt av ulike aktiviteter. - Vi skal forme aktivitetsopplegg som ikke er identisk med det alle andre kursarrang\u00f8rer baserer seg p\u00e5, sier Verkerk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c36dbc2-1285-4f59-87d6-9487f7947c5a"}
+{"url": "https://www.civita.no/hovedsaker", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:14Z", "text": " ## Det er urovekkende \u00e5 se at Donald Trump aktivt undergraver selve demokratiet\n \n Eirik L\u00f8kke, 21. oktober 2016\n \n Donald Trump delegitimerer valgprosessen gjennom sin insistering p\u00e5 at valget er rigget. Eirik L\u00f8kke i Aftenposten.\n \n ## Nasjonalkonservatisme: Enig om innholdet\n \n Kristin Clemet, 20. oktober 2016\n \n Det er hyggelig \u00e5 registrere at Vedum bekrefter at analysen min er riktig, selv om han ikke liker begrepene s\u00e5 godt. Kristin Clemet i Klassekampen.\n \n ## Den vesentlige valgfriheten\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec1922ec-92fd-4711-a6e9-a4d1c2d19713"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-stoppekran-og-opplegg-til-vaskemaskin/183174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:07Z", "text": "# Anbud Ny stoppekran og opplegg til vaskemaskin \n\nRegistrert Dato: Mandag 20. Februar 2012\n\nGammel stoppekran i leilighet m\u00e5 skiftes. Videre har jeg behov for \u00e5 endre opplegg til vaskemaskin plassert p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Vaskemaskinen er knyttet til blandebatteri som skal fjernes. Blandebatteri er festet p\u00e5 vegg over benkeplate. Vask er fjernet og det er derfor behov for en enklere kobling uten blandebatteri samt et lukket avl\u00f8psr\u00f8r som kun skal kobles mot vaskemaskinen. Avl\u00f8pet g\u00e5r per i dag via avl\u00f8psr\u00f8ret som tilh\u00f8rte vasken. Tilbud \u00f8nskes. \nLeiligheten er fra 1984.\n\n**R\u00f8rlegger\n\n**Avl\u00f8psr\u00f8r, Blandebatteri, Kobling, Leilighet, Stoppekran, Vegg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cf93374-1a60-4213-8413-f8e9c3a5cee1"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_greetings-from-norway-9788292481929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T04:06:57Z", "text": "##### Omtale: Greetings from Norway\n\n Filmen tar deg med p\u00e5 en reise fra S\u00f8r-Norges kyst og lyse sommernetter til Nord-Norges nordlys og m\u00f8rketid, via fjord, fjell og daler. Tilgjengelige spr\u00e5k er russisk, fransk, engelsk, japansk, italiensk, spansk og tysk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a753d98b-e1aa-42f2-9c3f-d2b01730cb05"}
+{"url": "http://docplayer.me/805157-Kort-innforing-i-geogebra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:18Z", "text": "\n\n3 INNLEDNING Dette heftet inneholder GeoGebra-\u00f8velser som er rettet mot arbeidet i funksjonsl\u00e6re. F\u00f8rst er det en innledning der en del av de mest sentrale funksjonene og kommandoene i GeoGebra blir gjennomg\u00e5tt. Deretter f\u00f8lger det 10 \u00f8velser. \u00d8velsene dekker tema b\u00e5de innen matematikk 1 og 2. \u00d8velse 1, 2, 3 og 6 er \u00f8velser som i f\u00f8rste rekke st\u00f8tter opp under fagstoffet som blir tatt opp i matematikk 1. \u00d8velse 4, 5, 7, 8, 9 er \u00f8velser som er rettet mot fagstoffet som blir tatt opp i matematikk 2. \u00d8velse 10 er en \u00f8velse der vi ser p\u00e5 CAS-verkt\u00f8yet. Her er det elementer som passer inn b\u00e5de i forhold til matematikk 1 og 2. \u00d8velsene er bygget opp likt gjennom heftet. Det er lagt vekt p\u00e5 grundige forklaringer med bruk av mange skjermbilder. Vi h\u00e5per heftet vil gi leseren innsikt i hvordan GeoGebra kan brukes i arbeidet med funksjonsl\u00e6re.\n\n\n\n4 KORT INNF\u00d8RING I GEOGEBRA GeoGebra er et dynamisk matematikkprogram med mange anvendelser. Du kan laste det ned gratis p\u00e5 siden GeoGebra har f\u00f8rst og fremst sin styrke innenfor geometri og funksjonsl\u00e6re. I tillegg har det ogs\u00e5 innebygget en CAS-modul (computer algebra system) og en regnearksmodul. Skal en ta for seg alle mulighetene som ligger i GeoGebra, ville det blitt en noks\u00e5 omfangsrik bok. I dette heftet vil vi ta for oss hvordan GeoGebra kan anvendes i funksjonsl\u00e6ren. Vi vil til slutt se litt p\u00e5 CAS-modulen da det er ting her som er direkte knyttet mot funksjonsl\u00e6ren. N\u00e5r du \u00e5pner GeoGebra, f\u00e5r du opp et vindu som vist under. Skjermbildet best\u00e5r av to felt, et som kalles Algebrafelt og et som kalles Grafikkfelt. Ved \u00e5 trykke p\u00e5 Vis i menyen kan en ogs\u00e5 f\u00e5 fram CAS-feltet og regnearkfeltet. En kan ogs\u00e5 f\u00e5 fram et ekstra grafikkfelt. I \u00f8velsene skal vi se p\u00e5, skal vi bruke GeoGebra slik det er vist over, med unntak av den ene \u00f8velsen der vi ogs\u00e5 skal se p\u00e5 CAS. Vi skal n\u00e5 starte med \u00e5 se p\u00e5 hvordan GeoGebra fungerer. Det er en del grunnleggende begreper og prinsipper som vi m\u00e5 kunne for \u00e5 f\u00e5 et godt utbytte av GeoGebra. La oss starte med et eksempel. Vi \u00f8nsker \u00e5 tegne grafen til funksjonen f(x) = x + 2 For \u00e5 f\u00e5 det til skriver vi inn x + 2 i det vi kaller inntastingsfeltet. Inntastingsfeltet er det feltet som st\u00e5r etter Skriv inn nederst p\u00e5 skjermbildet. Trykk p\u00e5 Enter n\u00e5r du har skrevet inn uttrykket. Se skjermbilde p\u00e5 neste side.\n\n\n\n5 N\u00e5r du har gjort det, skal du f\u00e5 opp en graf som vist under. Du vil se at GeoGebra har tegnet opp grafen, og ogs\u00e5 skrevet opp funksjonen i algebrafeltet. Med utgangspunkt i denne funksjonen skal vi se p\u00e5 noen av de kommandoene vi kommer til \u00e5 anvende i GeoGebra. Flytting av koordinatsystemet Ofte har vi behov for \u00e5 flytte p\u00e5 koordinatsystemet. Det kan vi lett gj\u00f8re. Klikk nederst i h\u00f8yre hj\u00f8rne p\u00e5 ruten som er ringet rundt i menyen. Velg deretter det \u00f8verste alternativet i menyen som dukker opp.\n\n\n\n\n\n\n\n6 Holder du venstre musetast nede mens du st\u00e5r i grafikkfeltet, kan du flytte koordinatsystemet rundt. Forst\u00f8rring og forminskning av grafikkfeltet Dette kan gj\u00f8res sv\u00e6rt enkelt ved ganske enkelt \u00e5 rulle hjulet p\u00e5 musen. Ruller du hjulet fra deg, forst\u00f8rrer du, ruller du mot deg, forminsker du. Et annet alternativ hvis en f.eks. bruker b\u00e6rbar PC med touchpad, er \u00e5 klikke nederst i h\u00f8yre hj\u00f8rne p\u00e5 det feltet som er ringet inn i forrige skjermbilde. Du kan deretter velge Forst\u00f8rr eller Forminsk. Skalering av akser Ofte har en behov for \u00e5 skalere aksene. Dette lar seg selvsagt gj\u00f8re i GeoGebra. Pass p\u00e5 at du f\u00f8rst har klikket p\u00e5 det krysset i menyen som vi brukte n\u00e5r vi skulle flytte koordinatsystemet. Deretter flytter du musen enten til x-aksen eller y-aksen avhengig av hva du skal skalere. Pass p\u00e5 at du er akkurat p\u00e5 linja. Du skal da f\u00e5 fram et bilde som vist p\u00e5 neste side. Musepekeren skal g\u00e5 over fra \u00e5 v\u00e6re en h\u00e5nd til \u00e5 bli en pil.\n\n\n\n\n\n7 Hold venstre musetast nede n\u00e5r du har f\u00e5tt fram pilen. Ved \u00e5 flytte musen mot h\u00f8yre, vil du forst\u00f8rre skalaen, og ved \u00e5 flytte den til venstre, forminsker du skalaen. Tegne punkt Av og til har vi bruk for \u00e5 tegne et punkt. Det kan en gj\u00f8re ved \u00e5 klikke p\u00e5 punktknappen i menyen. Se figur under. Deretter klikker du med venstre musetast i grafikkfeltet der hvor du \u00f8nsker \u00e5 plassere punktet. Koordinatene til punktet vil framkomme i algebrafeltet. Hos meg har punktet blitt plassert med koordinatene ( 3,4). Om du har plassert punktet en annen plass, er ikke det noe problem. Vi kan flytte punktet rundt i koordinatsystemet. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 klikke p\u00e5 knappen med pil p\u00e5 helt til venstre.\n\n. Om du har plassert punktet en annen plass, er ikke det noe problem.\")\n\n8 Klikker du med venstre musetast p\u00e5 punktet, vil du se at du kan flytte punktet rundt. Koordinatene til punktet vises hele tiden i algebrafeltet. Samme teknikk brukes ogs\u00e5 hvis det er andre objekter som skal flyttes. Du kan f.eks. pr\u00f8ve \u00e5 flytte musetasten til grafen og flytte den. Hva skjer da? Skrive inn funksjoner I eksempelet vi har brukt, s\u00e5 vi p\u00e5 en line\u00e6r funksjon. Den kunne vi skrive direkte inn i inntastingsfeltet. Vi skal her se litt p\u00e5 hvordan vi kan skrive inn andre typer funksjoner. Det f\u00f8rste vi m\u00e5 v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5, er desimaltall, der skal en skille heltallsdelen og desimaldelen med et punktum og ikke komma. Funksjonen f(x) = 1,5x m\u00e5 skrives inn som 1.5x i inntastingsfeltet. Av og til har vi behov for \u00e5 skrive inn funksjoner som denne: f(x) = 2x + 3 N\u00e5r en skal skrive inn kvadratrot, m\u00e5 en bruke kommandoen Sqrt. Funksjonen over skrives inn som Sqrt(2x+3) En annen funksjon som en av og til har bruk for, er eksponentialfunksjonen. Det vil si funksjoner av typen f(x) = e x 3 Denne skriver en inn ved \u00e5 bruke kommandoen Exp. Funksjonen over skrives inn som Exp(x-3) De trigonometriske funksjonene skrives inn slik vi ellers skriver dem. Skal vi tegne opp f.eks. f(x) = sin x s\u00e5 skriver du bare inn sinx Helt tilsvarende gj\u00f8r du for de andre trigonometriske funksjonene.\n\n\n\n9 \u00d8VELSE 1. TEGNE GRAFER Vi skal i denne \u00f8velsen se p\u00e5 hvordan vi kan bruke GeoGebra til \u00e5 tegne grafer. Vi skal starte med \u00e5 tegne opp grafen til funksjonen f(x) = x 2 7x + 10 Etter at du har \u00e5pnet GeoGebra, skriver du inn funksjonsuttrykket i inntastingsfeltet. Du m\u00e5 skrive funksjonsuttrykket p\u00e5 formen x^2-7x+10 Legg merke til at vi bruker ^ n\u00e5r vi skal opph\u00f8ye i en potens. GeoGebra vil n\u00e5 tegne opp grafen til funksjonen v\u00e5r. I algebrafeltet kommer selve funksjonsuttrykket opp. Det er en rekke ting en kan gj\u00f8re i GeoGebra. Vi skal her se p\u00e5 hvordan vi finner nullpunktene til grafen, og hvordan vi kan finne topp-/bunnpunkt til grafen. N\u00e5r du skal finne nullpunktene, kan du i inntastingsfeltet skrive nullpunkt. Du vil f\u00e5 opp flere alternativer. Velg det f\u00f8rste der det st\u00e5r Nullpunkt\\[ \\ \\] Skriv inn f istedenfor \\. N\u00e5r du skal finne ekstremalpunktene, skriver du inn ekstremalpunkt og velger alternativet Ekstremalpunkt\\[ \\ \\] Ogs\u00e5 her skriver du inn f istedenfor \\. Du f\u00e5r n\u00e5 opp f\u00f8lgende vindu:\n\n\n\n10 Her ser du at nullpunktene er lokalisert, og de er ogs\u00e5 angitt i algebrafeltet. Det samme er ekstremalpunktet. Endring av funksjonen Vi kan endre p\u00e5 funksjonen v\u00e5r dersom vi \u00f8nsker det. Hvis du dobbeltklikker p\u00e5 selve funksjonsuttrykket, har du mulighet til \u00e5 endre funksjonen. Pr\u00f8v \u00e5 endre den til f.eks. f(x) = x 2 + 3x + 8. Hva skjer da? Vil nullpunkt og ekstremalverdi endre seg? Pr\u00f8v \u00e5 endre den til f(x) = x 2 + 3x + 6. Hva skjer med nullpunktene i dette tilfelle?\n\n = x 2 + 3x + 8. Hva skjer da? Vil nullpunkt og ekstremalverdi endre seg?\")\n\n11 \u00d8VELSE 2. TEGNE GRAFER TIL RASJONALE FUNKSJONER Vi s\u00e5 i forrige \u00f8velse hvordan vi kan tegne grafer til andregradsfunksjoner. I denne \u00f8velsen skal vi se p\u00e5 hvordan vi kan tegne grafer til rasjonale funksjoner (br\u00f8kfunksjoner). Vi skal her se hvordan vi kan jobbe med funksjoner som er p\u00e5 denne formen: f(x) = x x 1 Du \u00e5pner en nytt GeoGebra-vindu og skriver inn en funksjon i inntastingsfeltet. Funksjonen skriver du inn p\u00e5 f\u00f8lgende form: x+2+1/(x-1) Husk parentes rundt det som st\u00e5r i nevneren, ellers blir det feil. N\u00e5r du har gjort dette, f\u00e5r du opp grafen til funksjonen. Du ser ogs\u00e5 at funksjonen kommer opp i algebrafeltet. Det er alltid lurt \u00e5 se p\u00e5 funksjonen i algebrafeltet for \u00e5 sjekke at den er skrevet riktig inn. Du kan finne nullpunkter og ekstremalpunktene til denne grafen ogs\u00e5. For \u00e5 finne nullpunktene velger du kommandoen NullpunktIntervall\\[ \\, \\, \\ \\] Denne kommer opp n\u00e5r du begynner \u00e5 skrive inn null. Denne funksjonen skiller seg litt fra den vi brukte i forrige \u00f8velse. Her m\u00e5 vi oppgi funksjonen v\u00e5r samt et startpunkt og sluttpunkt for hvor vi skal lete etter nullpunkter. Der hvor det st\u00e5r \\, skriver du inn f. Istedenfor \\ kan du sette inn -10 og istedenfor \\ setter du 10. Da er vi sikret \u00e5 f\u00e5 med nullpunktene.\n\n Husk parentes rundt det som st\u00e5r i nevneren, ellers blir det feil. N\u00e5r du har gjort dette, f\u00e5r du opp grafen til funksjonen.\")\n\n12 Vi ser at nullpunktene er listet i algebrafeltet samt at de er merket av i grafen. Ekstremalpunktene finner du ved \u00e5 bruke funksjonen Ekstremalpunkt\\[ \\, \\, \\ \\] Du fyller den inn p\u00e5 samme m\u00e5te som du gjorde for nullpunktene. N\u00e5r vi har funnet b\u00e5de nullpunkt og ekstremalpunkt, skal du ha f\u00e5tt opp et skjermbilde omtrent som vist under. Asymptoter Br\u00f8kfunksjoner vil alltid ha minst en asymptote. Disse kan vi enkelt finne i GeoGebra. Hvis du skriver inn asymptote i inntastingsfeltet, f\u00e5r du opp noen alternativer. Velg Asymptote\\[ \\ \\] og erstatt \\ med f. GeoGebra vil n\u00e5 tegne opp asymptotene. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at dette tar noen sekunder (5 10 sek), og det kan se ut som om maskinen st\u00e5r og henger mens den jobber. Asymptotene blir n\u00e5 tegnet inn sammen med grafen, samtidig som ogs\u00e5 likningen til dem blir oppgitt i algebrafeltet. I dette eksempelet har vi funnet asymptotene y = x + 2 og x = 1. Disse finner du der hvor det st\u00e5r Liste1 i algebrafeltet.\n\n\n\n13 Dersom du endrer p\u00e5 funksjonen, vil b\u00e5de nullpunkt, ekstremalpunkt og asymptoter ogs\u00e5 forandres. Pr\u00f8v \u00e5 endre funksjonen litt. Du kan f.eks. etter tur pr\u00f8ve med funksjoner som er oppgitt til venstre i tabellene under, og se om du f\u00e5r fram grafene slik de er tegnet til h\u00f8yre. Ogs\u00e5 her bare dobbeltklikker du p\u00e5 funksjonsuttrykket og endrer det du \u00f8nsker \u00e5 endre. Studer spesielt hvordan funksjonen endrer seg n\u00e5r du endrer fortegnene p\u00e5 funksjonen. Funksjon 1 f(x) = x x 3\n\n\n\n14 Funksjon 2 f(x) = x x 1 Funksjon 3 f(x) = x x + 1\n\n\n\n15 \u00d8VELSE 3. LIKNINGSL\u00d8SNING I denne \u00f8velsen skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan vi kan bruke GeoGebra til \u00e5 l\u00f8se likninger. En oppgave en gjerne kan finne i l\u00e6reb\u00f8ker, er denne: Tegn grafene til funksjonene f(x) = 2x 3 og (x) = x + 3 Bruk grafene til \u00e5 l\u00f8se likningen 2x 3 = x + 3 Dette er en type oppgave som er velegnet til \u00e5 l\u00f8se i GeoGebra. Du kan starte med \u00e5 tegne opp begge grafene. Det neste vi skal gj\u00f8re, er \u00e5 finne skj\u00e6ringspunktet mellom grafene. Det kan gj\u00f8res p\u00e5 to m\u00e5ter. Den ene er \u00e5 bruke kommandoen Skj\u00e6ring\\[ \\, \\ \\] Her er erstatter du \\ med henholdsvis f og g. Skj\u00e6ringspunktet blir merket av p\u00e5 grafene samtidig som det ogs\u00e5 vises i algebrafeltet. Den andre metoden du kan bruke, er \u00e5 velge Skj\u00e6ring mellom to objekt i menyen. Du klikker p\u00e5 den lille r\u00f8de trekanten i feltet som er merket, og velger deretter Skj\u00e6ring mellom to objekt. (Se bildet p\u00e5 neste side.) N\u00e5r du har klikket p\u00e5 Skj\u00e6ring mellom to objekt, klikker du f\u00f8rst p\u00e5 den ene grafen og deretter p\u00e5 den andre grafen.\n\n\n\n\n\n\n\n16 N\u00e5r skj\u00e6ringspunktet er funnet, blir det merket av p\u00e5 grafene, samtidig som det ogs\u00e5 vises i algebrafeltet. To likninger med to ukjente GeoGebra kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 l\u00f8se to likninger med to ukjente. La oss se p\u00e5 et eksempel der vi skal l\u00f8se f\u00f8lgende ligningssystem: 3x 2y = 5 2x + 5y = 16 Begge disse uttrykkene er rette linjer. Begge kan omformes til uttrykk p\u00e5 formen y = ax + b som i sin tur kan legges inn i GeoGebra slik vi gjorde innledningsvis i denne \u00f8velsen. Vi kan imidlertid legge inn likningene direkte slik de st\u00e5r ogs\u00e5. Da skriver du bare inn likningene i inntastingsfeltet slik det st\u00e5r over. Alts\u00e5 f\u00f8rst skriver du inn 3x 2y = 5. Deretter skriver du inn den andre likningen. Du finner skj\u00e6ringspunktet p\u00e5 samme m\u00e5te som i sted.\n\n\n\n17 Vi ser at GeoGebra tegner opp linjene selv om de er p\u00e5 den formen som vi har her. L\u00f8sningen p\u00e5 likningssystemet kan vi lese av i algebrafeltet. Det er heller ikke noe i veien for \u00e5 l\u00f8se litt mer kompliserte likninger. Pr\u00f8v \u00e5 l\u00f8se likningssystemet x 2 3x y = 2 x + y = 1 Da skal du f\u00e5 opp et bilde omtrent som vist under. Vi ser vi har to l\u00f8sninger av dette likningssystemet. Den ene l\u00f8sningen er x = 1, y = 2. Den andre er x = 3, y = 2.\n\n\n\n18 \u00d8VELSE 4. TANGENTER OG MAKSIMUM- OG MINIMUMSPUNKTER I denne \u00f8velsen skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan vi kan bruke GeoGebra for \u00e5 bestemme den deriverte. Vi skal ogs\u00e5 tegne inn tangenten i et tilfeldig punkt og deretter flytte punktet langs grafen. N\u00e5r vi gj\u00f8r dette, skal vi se p\u00e5 hva som skjer med stigningstallet til tangenten. Vi starter med \u00e5 \u00e5pne et nytt GeoGebra-vindu og tegner inn grafen til funksjonen f(x) = x 3 + x 2 2x Det gj\u00f8r du p\u00e5 samme m\u00e5te som i de forrige \u00f8velsene. Her kan vi finne nullpunkter og ekstremalverdier p\u00e5 samme m\u00e5te som for andregradsfunksjonen i \u00f8velse 1. Vi trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re det i denne \u00f8velsen. Vi skal heller tegne inn et tilfeldig punkt p\u00e5 grafen og deretter tegne inn tangenten. Tegn inn et punkt en eller annen plass p\u00e5 grafen. Det er ikke viktig hvor det ligger hen. (Se innledningen for hvordan du tegner inn punkter.) Deretter g\u00e5r du til inntastingsfeltet og begynner \u00e5 skrive tangent. Du f\u00e5r opp flere alternativer og her kan du velge Tangent\\[ \\, \\ \\] Der hvor det st\u00e5r \\, skriver du inn A, og der hvor det st\u00e5r \\, skriver du inn f. Du f\u00e5r da tegnet inn tangenten i punktet A p\u00e5 grafen til f. Bildet du f\u00e5r opp, vil se ut omtrent som vist p\u00e5 neste side.\n\n\n\n\n\n19 I algebrafeltet ser du at likningen til tangenten er skrevet inn. Det vi skal gj\u00f8re n\u00e5, er \u00e5 flytte p\u00e5 punktet A og se hva som skjer med tangenten. For \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 du klikke p\u00e5 pilen oppe til venstre. Flytt deretter musepekeren til punktet A og hold venstre musetast nede. N\u00e5r du n\u00e5 beveger musen, ser du at du flytter punktet langs grafen. Pr\u00f8v \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 likningen for tangenten n\u00e5r du flytter punktet langs grafen. Hva er stigningstallet n\u00e5r du passerer toppunktet og bunnpunktet? Flytt punktet A slik at x-verdien er p\u00e5 omtrent -2,5. (Det trenger ikke v\u00e6re n\u00f8yaktig.) Flytt p\u00e5 nytt punktet langs grafen, og f\u00f8lg med p\u00e5 stigningstallet. I starten vil stigningstallet bli mindre og mindre, f\u00f8r det begynner \u00e5 \u00f8ke igjen. Hvor begynner det \u00e5 \u00f8ke igjen? Hva tror du dette punktet kalles? Finne den deriverte Ofte \u00f8nsker en \u00e5 finne et uttrykk for den deriverte. Dette er noe som selvsagt kan gj\u00f8res i GeoGebra. Det er to m\u00e5ter en kan gj\u00f8re det p\u00e5, og vi ser p\u00e5 den ene metoden her. Du g\u00e5r til feltet etter Sett inn og begynner \u00e5 skrive derivert. Du f\u00e5r opp noen alternativer, og her velger du Derivert\\[ \\ \\] Som vanlig erstatter du \\ med f. N\u00e5r du har gjort dette, f\u00e5r du opp f\u00f8lgende vindu:\n\n Flytt p\u00e5 nytt punktet langs grafen, og f\u00f8lg med p\u00e5 stigningstallet. I starten vil stigningstallet bli mindre og mindre, f\u00f8r det begynner \u00e5 \u00f8ke igjen.\")\n\n20 Her ser du at du i algebrafeltet har f\u00e5tt opp et uttrykk for den deriverte. Vi ser ogs\u00e5 at GeoGebra har tegnet opp grafen til den deriverte. Dette er noe vi vanligvis ikke \u00f8nsker, og vi skal straks se p\u00e5 hvordan vi kan ta den vekk. F\u00f8r vi gj\u00f8r det skal vi se litt n\u00e6rmere p\u00e5 grafen til den deriverte. Vi vet jo fra funksjonsl\u00e6ren at der hvor den deriverte er lik 0, har vi et ekstremalpunkt. Hvis vi ser p\u00e5 grafene v\u00e5re, ser vi at det stemmer. Som sagt vil vi ofte ikke ha med kurven til den deriverte. Den fjerner vi enkelt ved \u00e5 klikke p\u00e5 den kulen som st\u00e5r foran f (x). Grafen til den deriverte fjernes, men uttrykket blir st\u00e5ende igjen. Skulle vi \u00f8nske \u00e5 ta fram igjen kurven for den deriverte, er det bare \u00e5 klikke p\u00e5 nytt p\u00e5 samme plass.\n\n.\")\n\n21 \u00d8VELSE 5. INTEGRASJON I GeoGebra er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 utf\u00f8re integrasjoner. La oss starte med et eksempel. Vi ser p\u00e5 funksjonen f(x) = x 4 3x 3 + 2x + 1. Start med \u00e5 tegne opp grafen til funksjonen. Du f\u00e5r opp en graf som dette: La oss f\u00f8rst regne ut det ubestemte integralet. Det gj\u00f8r du ved \u00e5 begynne \u00e5 skrive inn integral. Velg alternativet Integral\\[ \\ \\] Velg her f istedenfor \\. Du f\u00e5r opp grafen til integralet uten konstantledd.\n\n22 Grafen til integralet er noe vi vanligvis ikke har bruk for, s\u00e5 den kan du fjerne p\u00e5 samme m\u00e5te som vi fjernet kurven til den deriverte i forrige \u00f8velse. Ogs\u00e5 her ser du at uttrykket for integralet blir st\u00e5ende igjen. Det en gjerne har mer nytte av \u00e5 regne ut, er det bestemte integralet. La oss f\u00f8rst beregne 1 (x 4 3x 3 + 2x + 1)dx 0 ved hjelp av GeoGebra. Du starter med \u00e5 skrive inn integral i feltet i inntastingsfeltet og velger deretter Integral\\[ \\, \\, \\ \\] Her velger du f for \\, 0 for \\ og 1 for \\. GeoGebra vil da beregne det bestemte integralet mellom 0 og 1. Dette integralet vil ogs\u00e5 tilsvare arealet avgrenset av linjene x = 0, x = 1 og grafen. GeoGebra skraverer omr\u00e5det og angir ogs\u00e5 svaret b\u00e5de i grafen og algebravinduet. Areal mellom kurver GeoGebra kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 finne areal mellom to kurver. Vi skal i dette eksempelet se p\u00e5 hvordan vi kan beregne arealet mellom grafene til funksjonene f(x) = x 4 3x 3 + 2x + 1 g(x) = x + 4 F\u00f8r vi starter med \u00e5 tegne grafene kan vi fjerne det forrige integralet vi regnet ut. Det kan du gj\u00f8re ved \u00e5 h\u00f8yreklikke p\u00e5 a=1,45 i algebrafeltet og velge slett. Funksjonen f(x) har vi allerede, men g(x) m\u00e5 du tegne opp. Den tegner du opp p\u00e5 samme m\u00e5te som du har gjort med funksjoner tidligere.\n\n\n\n23 Det vi \u00f8nsker n\u00e5, er \u00e5 beregne arealet av det omr\u00e5det som er avgrenset av grafene. Vi m\u00e5 f\u00f8rst finne skj\u00e6ringspunktet mellom grafene. Det gj\u00f8r du p\u00e5 samme m\u00e5te som beskrevet i \u00f8velse 3. N\u00e5r vi har funnet skj\u00e6ringspunktene, kan vi finne arealet mellom grafene. Du bruker kommandoen IntegralMellom\\[ \\, \\, \\, \\ \\] Pass p\u00e5 at du erstatter den f\u00f8rste \\ med grafen som ligger \u00f8verst. I v\u00e5rt tilfelle er det g(x). Den andre erstatter du med f(x). Feltene \\ og \\ erstatter du med -1 og 3 som er xkoordinatene til skj\u00e6ringspunktene. Omr\u00e5det mellom grafene blir skravert, og verdien p\u00e5 arealet vises b\u00e5de p\u00e5 grafen og algebrafeltet.\n\n = ax + b vil forandre seg n\u00e5r vi forandrer a og b. La oss se p\u00e5 hva en glider er, og hvordan den kan brukes.\")\n\n24 \u00d8VELSE 6. TEGNE GRAFER VED HJELP AV GLIDERE I GeoGebra har vi noe som heter glidere. Dette er et glimrende verkt\u00f8y for \u00e5 studere hvordan grafen til funksjonen f(x) = ax + b vil forandre seg n\u00e5r vi forandrer a og b. La oss se p\u00e5 hva en glider er, og hvordan den kan brukes. Det er to m\u00e5ter \u00e5 lage glider p\u00e5. Vi skal konsentrere oss om f\u00f8lgende metode: Du starter med \u00e5 skrive inn a=1 og deretter b=1 i inntastingsfeltet. Da f\u00e5r du opp f\u00f8lgende vindu: Deretter h\u00f8yreklikker du f\u00f8rst p\u00e5 a=1 og velger Vis objekt. Gj\u00f8r ogs\u00e5 det samme for b=1. Da skal du f\u00e5 opp f\u00f8lgende:\n\n25 N\u00e5 skriver vi inn funksjonen v\u00e5r i inntastingsfeltet. Du skriver alts\u00e5 inn ax+b. GeoGebra tegner n\u00e5 opp funksjonen med de valgte verdiene for a og b. I dette tilfelle vil det si funksjonen f(x) = x + 1 Du kan endre denne funksjonen ved \u00e5 holde venstre musetast nede og dra i merket under a=1. Verdien til a kan varieres mellom -5 og 5. Pr\u00f8v dette, og se hvordan funksjonen forandrer seg med ulike valg av a. Gj\u00f8r deretter det samme for b. Du kan forandre hva a kan varieres mellom hvis du \u00f8nsker det. H\u00f8yreklikk p\u00e5 a=1 i algebrafeltet og velg Egenskaper. Der kan du endre grensene. Du kan ogs\u00e5 endre hvor tett verdiene skal komme ved \u00e5 endre Animasjonstrinn. Vi trenger ikke \u00e5 gj\u00f8re det n\u00e5, men det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 endre disse senere. Vi nevnte innledningsvis at det var en annen m\u00e5te \u00e5 definere glidere p\u00e5. Vi nevner helt kort hvordan det kan gj\u00f8res. Du klikker da p\u00e5 feltet som er ringet inn i skjermbilde under\n\n26 Deretter klikker du med venstre musetast en plass i grafikkfeltet der du vil plassere glideren. Du f\u00e5r opp et vindu der du kan endre egenskapene til glideren f\u00f8r den blir tegnet inn. Hvilken metode en velger, er smak og behag. Ulempen med denne siste er at det er vanskelig \u00e5 plassere gliderne der en \u00f8nsker, og at skjermbilde kan se litt rotete ut. Vi bruker derfor den f\u00f8rste metoden i det videre arbeidet. Der kommer gliderne pent oppe i venstre hj\u00f8rne i Grafikkfeltet. Andregradsfunksjonen f(x) = ax 2 + bx + c De fleste er jo kjent med hvordan parameterne a og b p\u00e5virker en line\u00e6r funksjon f(x) = ax + b. Litt mindre kjent er kanskje hvordan parameterne a, b og c p\u00e5virker funksjonen f(x) = ax 2 + bx + c La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 det ved \u00e5 bruke glidere. Du \u00e5pner et nytt arbeidsark og definerer tre glidere a, b og c slik vi gjorde i sted. Deretter skriver du inn funksjonen ax^2+bx+ c i inntastingsfeltet. Da skal du f\u00e5 opp f\u00f8lgende bilde: Start med \u00e5 variere parameteren c. Hvordan p\u00e5virker dette grafen? Gj\u00f8r deretter det samme for parameterne a og b. Hvordan endrer grafen seg n\u00e5r a og b varierer? Br\u00f8kfunksjoner Den siste funksjonen vi skal se p\u00e5, er br\u00f8kfunksjonen f(x) = ax + b + c dx + e\n\n27 Du starter med \u00e5 definere fem glidere a, b, c, d og e p\u00e5 samme m\u00e5te som du tidligere har gjort. Deretter skriver du inn funksjonen ax+b+c/(dx+e) i inntastingsfeltet. Her kunne det v\u00e6rt fristende \u00e5 tegne inn asymptotene samtidig, men det er ikke s\u00e5 lurt \u00e5 gj\u00f8re. GeoGebra bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 tegne opp asymptotene, og det vil se ut som om programmet st\u00e5r og henger hvis du pr\u00f8ver \u00e5 variere parameterne. Pr\u00f8v n\u00e5 \u00e5 variere parameterne etter tur, og se hvordan de p\u00e5virker grafen.\n\n = x 2 som eksempel. Start med \u00e5 tegne denne funksjonen. Forst\u00f8rr ogs\u00e5 x-aksen slik vi har gjort. Det neste du skal gj\u00f8re, er \u00e5 definere en glider n.\")\n\n28 \u00d8VELSE 7. RIEMANN-INTEGRALET MED BRUK AV GLIDERE I QED 5 10 bind 2 har vi sett hvordan vi definerer Riemann-integralet. Dette er noe vi kan bruke GeoGebra til \u00e5 visualisere. Vi bruker funksjonen f(x) = x 2 som eksempel. Start med \u00e5 tegne denne funksjonen. Forst\u00f8rr ogs\u00e5 x-aksen slik vi har gjort. Det neste du skal gj\u00f8re, er \u00e5 definere en glider n. Skriv n=4 i inntastingsfeltet, og definer den deretter som en glider. Det neste du skal gj\u00f8re, er \u00e5 h\u00f8yreklikke og velge Egenskaper. S\u00e5 endrer du intervallet fra -5 til 5 til 0 til 20. Endre ogs\u00e5 Animasjonstrinn fra 0,1 til 1. Det neste vi skal gj\u00f8re, er \u00e5 tegne opp rektangler under grafen. Det finnes en funksjon som hjelper oss med dette:\n\n\n\n29 SumUnder\\[ \\, \\, \\, \\ \\] Her erstatter du \\ med f, \\ med 0, \\ med 2 og \\ med n slik at funksjonen ser slik ut: SumUnder\\[f,0,2,n\\] Du vil n\u00e5 f\u00e5 tegnet opp rektangler under funksjonen. Siden vi har valgt n=4, ser du at du f\u00e5r 4 rektangler. (Det f\u00f8rste rektangelet har h\u00f8yde p\u00e5 0 og er ikke synlig.) Pr\u00f8v \u00e5 endre n, og se hva som skjer. Hvordan g\u00e5r det med arealet n\u00e5r n \u00f8kes? Regn ut integralet for intervallet 0 til 2 for funksjonen slik at det tegnes sammen med rektanglene. Kommandoen Integral\\[f,0,2\\] gj\u00f8r den jobben for oss.\n\n30 Hvordan er forholdet mellom summen av rektangler og integralet n\u00e5r vi \u00f8ker antall rektangler? Pr\u00f8v \u00e5 endre intervallet for glideren slik at \u00f8verste verdi blir 100 istedenfor 20. Hvordan g\u00e5r det med arealet av rektanglene i forhold til integralet n\u00e5r antall rektangler \u00f8kes enda mer?\n\n\n\n31 \u00d8VELSE 8. ENKEL REGRESJON Regresjon ligger litt i grenseland mellom statistikk og funksjonsl\u00e6re. I QED er temaet plassert under statistikk, men temaet er likevel s\u00e5 pass knyttet mot funksjonsl\u00e6ren at vi tar med en \u00f8velse her. La oss se p\u00e5 et eksempel p\u00e5 hvordan en kan bruke GeoGebra til regresjon. Vi tar utgangspunkt i en gruppe elever der l\u00e6reren har unders\u00f8kt hvor mange timer i uken de bruker p\u00e5 matematikk hjemme. Resultatet fra denne unders\u00f8kelsen er oppgitt under, sammen med poengsummen elevene oppn\u00e5dde p\u00e5 en pr\u00f8ve like etterp\u00e5. Maks. uttelling var 100 poeng. Antall timer lesing Poeng p\u00e5 pr\u00f8ve Vi \u00f8nsker \u00e5 tegne opp disse punktene i koordinatsystemet og deretter finne ei linje som er tilpasset dataene. Du m\u00e5 starte med \u00e5 legge inn alle 8 punktene. Vi startet med 0 og 34. For \u00e5 legge inn dette punktet skriver du A=(0,34) i inntastingsfeltet. Det neste punktet legger du inn ved \u00e5 skrive B=(2,29) i inntastingsfeltet. P\u00e5 samme m\u00e5te legger du inn resten av punktene. Det neste vi skal gj\u00f8re, er \u00e5 legge inn ei linje som er tilpasset dataene. Det kan gj\u00f8res p\u00e5 en elegant m\u00e5te i GeoGebra. Klikk p\u00e5 ruten som er vist under, og velg alternativet som er angitt.\n\n32 N\u00e5r du har valgt ruten med Beste tilpasset linje, skal vi g\u00e5 videre til neste steg. Du holder nede venstre musetast og merker et rektangul\u00e6rt omr\u00e5de slik at punktene er med. Deretter slipper du musetasten og regresjonslinja blir tegnet inn. Du f\u00e5r i tillegg opp likningen for linja i algebrafeltet. Metoden som GeoGebra bruker, er minste kvadraters metode. Vi kan ogs\u00e5 beregne korrelasjonskoeffisienten. Det gj\u00f8res med kommandoen Korrelasjonskoeffisient\\[ \\ \\]\n\n33 Her m\u00e5 du liste opp alle punktene slik vi har gjort under: Korrelasjonskoeffisient\\[A, B, C, D, E, F, G, H\\] Pass p\u00e5 at du bruker store bokstaver her, da regresjonslinja er betegnet med liten a. Vi ser at vi i dette tilfellet f\u00e5r en korrelasjonskoeffisient p\u00e5 0,87, noe som indikerer at det er godt samsvar mellom antall timer elevene bruker p\u00e5 hjemmearbeid i matematikk og resultatet p\u00e5 pr\u00f8ven. En kan ogs\u00e5 utf\u00f8re mer avanserte regresjonsberegninger i GeoGebra enn det vi har gjort med line\u00e6r regresjon. En kan bruke polynomfunksjoner og eksponentialfunksjoner istedenfor line\u00e6re funksjoner. Vi skal imidlertid ikke g\u00e5 inn p\u00e5 disse tingene her, da det faller langt utenfor pensumet i l\u00e6rerutdanningen.\n\n med radius p\u00e5 3 er gitt ved likningen (x 1) 2 + (y 2) 2 = 3 2 Slike kurver er ikke noe problem \u00e5 tegne opp i GeoGebra.\")\n\n34 \u00d8VELSE 9. KJEGLESNITT Som vi har nevnt innledningsvis, finnes det en rekke andre anvendelser av GeoGebra. En type kurver vi s\u00e5 langt ikke har ber\u00f8rt, er f.eks. sirkler og ellipser. En sirkel med sentrum i punktet (1,2) med radius p\u00e5 3 er gitt ved likningen (x 1) 2 + (y 2) 2 = 3 2 Slike kurver er ikke noe problem \u00e5 tegne opp i GeoGebra. \u00d8nsker du \u00e5 tegne opp denne sirkelen, skriver du (x-1)^2+(y-2)^2=3^2 i inntastingsfeltet. Da f\u00e5r du tegnet opp sirkelen: Vi kan ogs\u00e5 beregne sentrum i sirkelen. Det gj\u00f8res med kommandoen Sentrum\\[ \\ \\] Her erstatter du \\ med c. Da blir sentrum tegnet inn, samtidig som det ogs\u00e5 oppgis i algebrafeltet. En kan ogs\u00e5 beregne arealet av sirkelen. Det gj\u00f8res med funksjonen Areal\\[ \\ \\] Ogs\u00e5 her erstatter du \\ med c. Du kan flytte sirkelen rundt i grafikkfeltet. S\u00f8rg for at du har klikket p\u00e5 pilen oppe til venstre. Hold deretter venstre musetast nede mens du flytter sirkelen rundt. Hva skjer med likningen n\u00e5r du flytter sirkelen? Forandrer arealet seg?\n\n\n\n35 Ellipser En kan ogs\u00e5 tegne ellipser i GeoGebra. La oss tegne inn ellipsen (x 1) 2 + 4y 2 = 16 Du skriver inn uttrykket (x-1)^2+4y^2=16 i inntastingsfeltet. Ellipsen blir da tegnet opp, og uttrykket vises i algebrafeltet. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at GeoGebra ganger ut parentesen og trekker sammen uttrykket f\u00f8r det vises i algebrafeltet. En kan omforme uttrykket i algebrafeltet til et uttrykk p\u00e5 formen (x m) 2 a 2 (x n)2 + b 2 = 1 Det gj\u00f8r du ved \u00e5 h\u00f8yreklikke p\u00e5 uttrykket i algebrafeltet og deretter velge at du vil ha det p\u00e5 denne formen. Du kan ogs\u00e5 finne brennpunktene til ellipsen og sentrum av ellipsen. Sentrum finner du p\u00e5 samme m\u00e5te som for sirkelen. Brennpunktene finner du med kommandoen Brennpunkt\\[ \\ \\] Bildet du f\u00e5r opp n\u00e5r du har brukt disse kommandoene, vises p\u00e5 neste side.\n\n36 Vi kan ogs\u00e5 tegne opp en tangent og beregne likningen for denne ved hjelp av GeoGebra. Start med \u00e5 definere et punkt som ligger p\u00e5 kurven. Det er det samme hvor du legger punktet. Dette punktet vil ha navn D siden vi har brukt A, B og C p\u00e5 brennpunkt og sentrum. Kommandoen Tangent\\[ \\, \\ \\] tegner inn tangenten til kurven i punkt D n\u00e5r du erstatter \\ med D og \\ med c Ogs\u00e5 andre funksjoner som er oppgitt p\u00e5 formen f(x, y) = c, kan en lett tegne i GeoGebra. De tastes inn p\u00e5 samme m\u00e5te som vi har gjort for sirkelen og ellipsen. En kunne bygget dette videre ved \u00e5 legge inn glidere for a og b og sett hvordan ellipsen ville ha sett ut for ulike valg av a og b. Dette kan du eventuelt utforske videre p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\n\n37 \u00d8VELSE 10. CAS De siste versjonene av GeoGebra inneholder det vi kaller en CAS-modul. CAS st\u00e5r for computer algebra system og er en modul der vi kan gj\u00f8re symbolske beregninger. Eksempler p\u00e5 det er l\u00f8sning av likninger og beregning av den deriverte. Vi skal se p\u00e5 noen av mulighetene som ligger i CAS innen funksjonsl\u00e6ren. Det f\u00f8rste vi m\u00e5 gj\u00f8re, er \u00e5 f\u00e5 fram CAS-vinduet. Du velger Vis p\u00e5 menyen og haker deretter av for CAS. Skjermbildet du f\u00e5r opp n\u00e5r du har valgt CAS, er vist under. Vi ser at vi har f\u00e5tt opp et felt mellom algebrafeltet og grafikkfeltet. Det er her vi kan gj\u00f8re symbolske beregninger. Vi skal se p\u00e5 hvordan dette fungerer. Det er en egen rad med knapper som h\u00f8rer til CAS-modulen. Klikker du en eller annen plass i CAS-vinduet f\u00e5r du fram denne knapperaden, som vi viser p\u00e5 bildet under.\n\n og trykker p\u00e5 knappen.\")\n\n38 Vi skal se p\u00e5 noen eksempler p\u00e5 hva vi kan gj\u00f8re med CAS-verkt\u00f8yet. Vi starter med \u00e5 se p\u00e5 hvordan vi kan bruke det til l\u00f8sning av likninger. L\u00f8sning av likninger La oss se p\u00e5 et enkelt eksempel. Vi \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se likningen x 2 5x + 6 = 0 Du skriver inn x^2-5x+6=0 i feltet etter 1-tallet i CAS-modulen. Trykk p\u00e5 Enter. Deretter markerer du feltet under 1-tallet (se under) og trykker p\u00e5 knappen. Da vil likningen bli l\u00f8st. Her ser vi at vi f\u00e5r heltallsl\u00f8sninger. GeoGebra takler selvsagt mer kompliserte likninger ogs\u00e5. Hvis du vil blanke ut feltene f\u00f8r du g\u00e5r videre, merker du feltene du vil slette, og trykker p\u00e5 knappen med bilde av viskel\u00e6r. Det er knappen helt til h\u00f8yre i knapperaden. La oss pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se likningen x 2 7x + 8 = 0 Skriv inn uttrykket p\u00e5 samme m\u00e5te som i sted, og l\u00f8s denne. Her ser du at du f\u00e5r opp eksakte l\u00f8sninger.\n\n\n\n39 Vi kan ogs\u00e5 f\u00e5 opp l\u00f8sningene skrevet som desimaltall. Da trykker du istedenfor p\u00e5 knappen ved siden av, der det st\u00e5r x. Du f\u00e5r da opp: GeoGebra kan ogs\u00e5 l\u00f8se systemer av likninger. Vi skal se p\u00e5 f\u00f8lgende eksempel: 4x 3y = 11 5x + 7y = 4\n\n\n\n40 Start f\u00f8rst med \u00e5 blanke ut det vi gjorde i sted. Deretter skriver du inn den f\u00f8rste likningen i linje 1 og den andre i linje 2. Deretter skal du merke begge to. Du m\u00e5 holde Ctrl-tasten nede samtidig som du merker linje 1 og linje 2. Trykk deretter p\u00e5 x =-knappen. Da f\u00e5r du l\u00f8st likningssystemet. Her ser vi at likningssystemet er l\u00f8st, og at grafene i tillegg er tegnet opp i Grafikkfeltet til h\u00f8yre. Det er selvsagt ikke noe i veien for \u00e5 l\u00f8se mer kompliserte ligningssystemer. GeoGebra takler for eksempel fint tre likninger med tre ukjente. Dette kan du utforske videre p\u00e5 egen h\u00e5nd. Derivasjon og integrasjon CAS-modulen kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 regne ut den deriverte til funksjoner og integraler til funksjoner. La oss se p\u00e5 et eksempel der vi tar for oss funksjonen f(x) = 4x 3 6x 2 + 2x 1 Denne funksjonen \u00f8nsker vi b\u00e5de \u00e5 derivere og integrere. Du starter med \u00e5 skrive inn funksjonen i den f\u00f8rste linja. Deretter merker du linja og trykker p\u00e5 knappen med symbolet. Der f\u00e5r du opp to alternativer. Knappen med vil derivere funksjonen, og knappen med vil integrere funksjonen. Utf\u00f8r b\u00e5de derivasjon og integrasjon av denne funksjonen. Du b\u00f8r da f\u00e5 opp et vindu omtrent som vist p\u00e5 neste side.\n\n41 Her ser vi at GeoGebra har regnet ut b\u00e5de den deriverte og integralet. I tillegg er grafene til den deriverte funksjonen og grafen til integralet til f(x) tegnet opp i grafikkfeltet. Hvorvidt det er enklere \u00e5 bruke CAS-modulen for \u00e5 regne ut den deriverte og integralet i forhold til det vi gjorde i \u00f8velse 4 og 5, er jeg usikker p\u00e5. Jeg synes vel egentlig at det er vel s\u00e5 enkelt \u00e5 bruke framgangsm\u00e5ten fra \u00f8velse 4 og 5 i forhold til \u00e5 bruke CAS-modulen. Differensiallikninger En kan bruke CAS-modulen i GeoGebra til \u00e5 l\u00f8se enkle differensiallikninger av 1. og 2. orden. La oss pr\u00f8ve \u00e5 l\u00f8se differensiallikningen y y = x For \u00e5 l\u00f8se denne m\u00e5 du bruke kommandoen L\u00f8sODE\\[ \\ \\] Denne kommandoen skriver du i en av linjene i CAS-feltet. Du erstatter \\ med y -y=x GeoGebra l\u00f8ser da differensiallikningen for oss. Vi kan ogs\u00e5 l\u00f8se likningen med en initialbetingelse. La oss anta at vi har samme likning som i sted, men i tillegg med betingelsen at\n\n] Vi ser at n\u00e5r vi legger inn denne betingelsen, f\u00e5r vi bestemt konstanten c 1.\")\n\n42 y(0) = 1 Skal vi l\u00f8se denne m\u00e5 vi endre litt p\u00e5 kommandoen. Vi bruker som sist l\u00f8sode-kommandoen, men vi m\u00e5 fylle den ut som vist under: L\u00f8sODE\\[y'-y=x,(0,1)\\] Vi ser at n\u00e5r vi legger inn denne betingelsen, f\u00e5r vi bestemt konstanten c 1. GeoGebra skal ogs\u00e5 kunne l\u00f8se enkle differensiallikninger av 2. orden. Vi pr\u00f8ver med likningen y 6y + 8y = 0 Vi bruker samme kommando som f\u00f8r, og setter inn uttrykket y -6y +8y=0 istedenfor \\. P\u00e5 skjermbildet under ser du at GeoGebra har l\u00f8st likningen. Det vi legger merke til, er at GeoGebra har skrevet den p\u00e5 en litt uvanlig form, selv om det som st\u00e5r der ikke er feil. En mer vanlig m\u00e5te \u00e5 skrive l\u00f8sningen p\u00e5 er y = C 1 e 2x + C 2 e 4x Uttrykket v\u00e5rt er det samme som det GeoGebra har f\u00e5tt. Hvis du tar utgangspunkt i GeoGebras svar og setter 2c c 7 = C 1 og 1 2 c 7 c 6 = C 2, ser du at GeoGebras svar og den vanlige m\u00e5ten \u00e5 skrive svar p\u00e5 er det samme.\n\n\n\n43 Det virker som om GeoGebra stort sett klarer \u00e5 l\u00f8se differensiallikninger av 1. og 2. orden med konstante koeffisienter. Den takler ogs\u00e5 noen likninger der koeffisientene ikke er konstante, men langt ifra alle av denne typen. Enkelte likninger gir den faktisk feil svar p\u00e5 ogs\u00e5. Cauchy-Eulerlikningen x 2 y 3xy + 3y = 0 har f.eks. l\u00f8sningen y = C 1 x + C 2 x 3 men her presenterer GeoGebra et helt vilt svar. Pr\u00f8v gjerne selv. Andre muligheter med CAS Det er imidlertid noen andre funksjoner i CAS som kan v\u00e6re nyttige. En av dem er faktorisering av uttrykk. CAS gir oss mulighet til \u00e5 primtallsfaktorisere tall. Skriv inn et tall, f.eks. 7482, i den f\u00f8rste linja. Klikk deretter p\u00e5 knappen som er vist under. Da vil tallet bli primtallsfaktorisert. En annen ting en kan gj\u00f8re med CAS, er utvide parentesuttrykk. Av og til har en behov for \u00e5 regne ut uttrykk som for eksempel (2a + b) 4 Dette kan v\u00e6re tidkrevende \u00e5 gj\u00f8re for h\u00e5nd, men CAS-modulen i GeoGebra l\u00f8ser det lett. Etter \u00e5 blanket ut det forrige du gjorde, skriver du inn uttrykket (2a+b)^4\n\n44 i den f\u00f8rste linja. Klikk deretter p\u00e5 knappen som er vist under. Da blir parentesuttrykket regnet ut. GeoGebra kan ogs\u00e5 faktorisere polynomuttrykk som f.eks. x 2 5x + 6 Pr\u00f8v \u00e5 skrive inn dette uttrykket, og GeoGebra vil faktorisere uttrykket n\u00e5r du trykker p\u00e5 samme knappen som n\u00e5r du faktoriserte tall. Det virker imidlertid som om denne funksjonen har en del begrensninger. S\u00e5 langt som jeg har funnet ut, klarer GeoGebra bare \u00e5 faktorisere uttrykk med heltallsr\u00f8tter og kun opp til tredje grad. Pr\u00f8ver en \u00e5 faktorisere f.eks. x 2 7x + 8 f\u00e5r en bare selve uttrykket opp og ikke noen faktorisering. Det samme gjelder for 3. gradsuttrykk.\n\n\n\n45 Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 gj\u00f8re beregninger innen sannsynlighetsregning i CAS-modulen. Det faller imidlertid utenfor rammene av dette heftet. Interesserte kan utforske dette p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n Hvor i All Verden? Del 1 Introduksjon Hvor i All Verden? er et reise- og geografispill hvor man raskest mulig skal fly innom reisem\u00e5l spredt rundt i Europa. I denne f\u00f8rste leksjonen vil vi se p\u00e5 hvordan\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f86ca074-734e-41bb-9744-c0ec45a35502"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/65537-Hva+menn+gj%C3%B8r+bra+og+hvorfor+kvinner+trenger+dem+%3B%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:02Z", "text": "# Hva menn gj\u00f8r bra og hvorfor kvinner trenger dem ;)\n\n (kvinne 48 \u00e5r fra Akershus) ma. 7 april 17:26 Privat melding \n\nTrenger litt hjelp her damer ;) \nAntall meter i sekundet funker ikke ;) \nKunne listet opp masse, men velger \u00e5 h\u00f8re hva andre kvinner mener\\! \nMenn er flotte skapninger, det er helt sikkert ;) og \"utovertiss\" er digg\\! he he...\n\nSkjult ID med pseudonym kv50 ma. 7 april 17:31 \n\nGode \u00e5 ha ved siden av n\u00e5r man fryser,med armene godt rundt.. ;) ja \"utovertiss\" er digg enig med du\n\nMannfolk er herlig ukompliserte\\! :-) En kan si ting til dem uten \u00e5 risikere \u00e5 \"f\u00e5 det i retur\" 3 m\u00e5neder seinere. De blir ferdige med ting der og da. Hurra\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym vita134 ma. 7 april 17:36 \n\nHi hi mokkisen, to sjeler og en tanke... D\u00e5 f\u00f8lger eg opp her hos deg med \u00e5 sei at eg digger humoren deira... :)))\n\nSkjult ID med pseudonym Damemestil ma. 7 april 17:38 \n\nMenn er gode \u00e5 ha n\u00e5r de gj\u00f8r det man ber dem om, og det fine er at det gj\u00f8r de som regel, n\u00e5r man sp\u00f8r pent\\! Helt fantastisk\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Babybird4u ma. 7 april 17:40 \n\n...og s\u00e5 er de jo fantastisk og kline med. Noen i allefal...men det er kanskje jenter og..? Hmmm...\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 7 april 17:41 \n\nDe lukter godt...\n\nSkjult ID med pseudonym rika ma. 7 april 17:43 \n\nNoen er veldig fine \u00e5 se p\u00e5...\n\n (kvinne 58 \u00e5r fra Akershus) ma. 7 april 17:49 Privat melding \n\nDe er gode \u00e5 ha n\u00e5r det er noe en ikke gidder \u00e5 gj\u00f8re selv;;;;;)))))de er litt letere \u00e5 lure da\n\nSkjult ID med pseudonym Meg ma. 7 april 17:50 \n\nJoa...... - de er kjekke \u00e5 ha - men ikke uunv\u00e6rlige...... ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym merkeligt ma. 7 april 17:52 \n\nHmmm, hadde tenkt \u00e5 skrive fleire fine egenskaper jeg finner sjarmerende om en mann, men n\u00e5r jeg n\u00e5 s\u00e5g \"tvillinginnlegget\" til dette p\u00e5 et annet nylig opprettet forum....ja da mistet jeg plutselig lysta... hahahaha, snakker meg om grinette, sutrette menn her inne gitt...\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 7 april 17:52 \n\nDe f\u00e5r deg i blant til \u00e5 g\u00e5 rundt med et f\u00e5rete smil om munnen... Og jo, de er uunv\u00e6rlige\\!\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 17:54 \n\nJeg synes menn er herlig ukompliserte. Vi kvinner har mye \u00e5 l\u00e6re der. Av og p\u00e5 knapp ;) \nJeg s\u00e5 en en vakker mann her p\u00e5 44.......jeg synes faktisk menn er vakre, hvis de holder kroppen sin, uten \u00e5 \"bole\". Jeg som synes menn i 20 \u00e5rene er vakre......og ble helt satt ut av en mann p\u00e5 44\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Smily ma. 7 april 18:09 \n\nDet er greit \u00e5 ha et par sterke armer n\u00e5r maskal \u00e5pne et glass med tomat saus eller noe. ;o)\n\nmokkisen: herlig ukompliserte? ganske kj\u00f8nnsdiskriminerende utsagn ;) . \n \n\\*vifter med debattfane\\*\n\nMenn er enkle, s\u00e5nn er det bare\\! Skulle \u00f8nske det var meg noen ganger.\n\nEr ikke s\u00e5 mye vi skal beh\u00f8ver \u00e5 vifte med sjerten da;;;;;;))))))\n\nkv50: jeg forst\u00e5r ikke den setningen i det hele tatt. omformuler den for enkle meg :P .\n\nF\u00e5r \u00e5 dra den videre, derfor er de bra \u00e5 ha , blir ikke s\u00e5 tidkrevende da:::::::))))\n\nJa, vi har masse \u00e5 tenke p\u00e5.....Hadde du overnattet...ville jeg tenkt p\u00e5 om du ville ha kokt eller stekt egg\\! Skj\u00f8nner du?\n\nBr\u00f8dmannen:::))) du virker da mere med en du gir inntrykk av her\\!\\!\\!\\!Da vi damene sier \u00e5 vifte med sjerten mener vi \u00e5 f\u00e5 det som vi vill hi.....hi.....hi.....kansje du m\u00e5 l\u00f8fte brillene litt:;;0))\n\nMokkisen: jeg vet hva du mener.\n\nSkal nok mer til enn som s\u00e5, kv50 :P .\n\nSkjult ID med pseudonym kv50 ma. 7 april 18:35 \n\nV\u00e6rt heldig men den mange ganger;;;;;;))))) \u00e5 pr\u00f8ver igjen\n\nSkjult ID med pseudonym Dingo ma. 7 april 18:36 \n\nUttalelser av typen \"menn er enkle og ukompliserte\" h\u00f8rer hjemme p\u00e5 80-tallet :-) \n \nVi har utviklet oss til \u00e5 bli minst like vanskelige som dere jenter - hurra.\n\nkv50: tydeligvis ikke s\u00e5 heldig siden du er her inne vel ;) . \n \nS\u00e5nt funker p\u00e5 visse folk, helt klart. Samme som at enkle \"triks\" funker p\u00e5 visse damer og. Men... det betyr da ikke at dere er alle slik, eller flesteparten for den saks skyld.\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 18:39 \n\nok....men menn er enklere enn kvinnen...og s\u00e5nn er det bare\\! Uansett, jeg er glad for at dere menn finnes\\!\\!\\!\\! Er ikke det en hyggelig melding?\\! Jeg kunne ikke klart meg uten\\!\n\n@Dingo, har dere utviklet dere - fint, og takk og lov for det. \"Enkel og ukomplisert\" mann funker ikke for meg\\! Da ville jeg heller skaffet meg en hamster\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) ma. 7 april 18:43 Privat melding \n\nDet er ikke en \"melding\", mokkisen. Det er en latterlig p\u00e5stand uten basis i den virkelige verden :P . \n \nJenter er da minst like enkle. Selv om dere elsker \u00e5 tro at dere er s\u00e5 kompliserte atte \u00e5 atte\\! Men det er bare s\u00f8tt :) .\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 18:45 \n\n@Jente.tror du m\u00e5 skaffe deg hamster. Menn er s\u00e5nn, du f\u00e5r ikke gjort noe med det\\! Og hvorfor skulle du? Kanskje det finnes 2 in a miillion....\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 7 april 18:47 \n\nhehe.. Br\u00f8dmannen, jeg tror sannelig min hatt du lot deg lokke til \u00e5 bli med p\u00e5 noen generaliseringer likevel... ? Bare hyggelig \u00e5 se at du ikke alltid er like prinsippfast :-)\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 18:48 \n\nBM@Du m\u00e5 jo liksom argumentere uansett?\\! Jeg sier jeg er glad for at menn finnes\\! Likevel m\u00e5 du argumentere\\!\n\nDere menn har egen tr\u00e5d.......romling 1ble provosert av meg....fortsatt ikke sur ;)\n\nKlart det, lilleulv. Prinsippfast er hyggelig, men \u00e5 ha prinsipper er bare teit. Prinsipper brytes n\u00e5r de er verdt \u00e5 bryte, og er derfor teite \u00e5 ha. Prinsippielt ;) . \n \nN\u00e5r mokkisen er s\u00e5pass kj\u00f8nnsdiskriminerende er det lov for meg \u00e5 vise henne hvor sinnsvakt det er ved \u00e5 generalisere selv s\u00e5 hun ser hvor dumt det blir :P .\n\nMokkisen: \n \ns\u00e5 hvis jeg sier at feks indere er kjempes\u00f8te men veldig enkle, ukompliserte og lukter morsomt, men jeg liker dem kjempegodt\\! s\u00e5 er ikke det diskriminerende? \n \nGreat stuff :P .\n\nSkjult ID med pseudonym kv50 ma. 7 april 18:53 \n\nDet er vel ikke det som er \u00e5rsaken til at en er her, br\u00f8dmannen at en ikke har f\u00e5tt det til, n\u00e5 nedverdiger du meneskene som er her, vi er vel ikke her fordi vi ikke f\u00e5r det til, jeg er her fordi det er et suplemang til \u00e5 v\u00e6re ute \u00e5 s\u00f8ke, tror flere er det.:::::::))))) Greit men du m\u00e5tte vel bare ha det ut;;;;;;;0))))\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 7 april 18:54 \n\nJeg ler godt n\u00e5... herlig eksempel\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag) ma. 7 april 18:54 Privat melding \nVi er her alle for at vi ikke har m\u00f8tt noen av De Rette enda, det er ikke nedverdigende, det er bare sant :P .\n\nSkjult ID med pseudonym Dingo ma. 7 april 18:56 \n\nBr\u00f8dmannen: \n \nHe he, godt illustrert. \n \nMokkisen: \n \nVirker Br\u00f8dmannen spesielt enkel?\n\nSkjult ID med pseudonym FEMINI ma. 7 april 18:58 \n\nBlir ofte tema dette med forskjeller mellom menn og kvinner her inne. Tror ikke noe p\u00e5 at menn og kvinner er s\u00e5 forskjellige som mange skal ha det til jeg. Folk er forskjellige og komplisert ukompliserte. Personlig er jeg ikke veldig glad i generaliseringer og \u00e5 bli plassert i en eller annen b\u00e5s bare fordi jeg er kvinne. \n \nFor \u00e5 f\u00f8lge opp temaet p\u00e5 tr\u00e5den; Det er jo et par ting jeg bare finner hos en mann, det ene er nevnt, det andre er en god armkrok.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 7 april 19:01 \n\nSynes ikke menn er s\u00e5 enkle, jeg... Synes det er mer typisk menn enn kvinner \u00e5 svare \"ingenting\" n\u00e5r partner sp\u00f8r hva som er i veien, samtidig som de slenger bestikket i bordet, raser innvendig og pr\u00f8ver \u00e5 plystre uanstrengt... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 19:08 \n\n@BM sa jeg ikke at dere har egen tr\u00e5d? \nSkj\u00f8nner ikke hvor du f\u00e5r kj\u00f8nnsdiskriminering fra? \nJeg elsker menn, sier jeg jo.......derav denne tr\u00e5den\\!\n\nJoda du sa det. Bare glem det du, skal ikke pr\u00f8ve f\u00e5 deg til \u00e5 forst\u00e5 det hvis du ikke har sett det enda :P . Og det var ikke noe vondt ment, vet du ikke mente det slik jeg valgte \u00e5 tolke det for my own amusement.\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm ma. 7 april 19:22 \n\n@mokki \ndet er vel p\u00e5 en m\u00e5te litt kj\u00f8nnsdiskrimerende at du kun elsker menn \nf\u00f8r ByggMakker blir enig m\u00e5 du nok g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 elske (med) alle\n\nSkjult ID med pseudonym kv50 ma. 7 april 19:23 \n\nDe mennene er i vertfall lette \u00e5 trekke opp, \u00e5 det er veldig kos \u00e5 v\u00e6re her, mange hyggerlige yttringer,litt av grunnen til at en er her, vi f\u00e5r vel l\u00f8st noen problemer, eller;;;;;;))) N\u00e5 m\u00e5 jeg gj\u00f8re noe annet\n\nSkjult ID med pseudonym romling1 ma. 7 april 19:37 \n\n\\*har smuglest p\u00e5 dametr\u00e5den\\* \n \nmokkis,provosert jeg? Langt ifra,jeg er altfor enkel til \u00e5 bli provosert av s\u00e5nne sm\u00e5tterier,man har da litt erfaring:-)\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 19:51 \n\n@romling1 \nhe he...tenkte mitt, da du startet egen tr\u00e5d med nesten samme logo ;) \nJeg blir sjelden provosert, gidder ikke faktisk.....livet er for kort til \u00e5 krangle\\! Men n\u00e5 skal vi snakke om dere menn og hvorfor vi trenger dere ;)\n\nSkjult ID med pseudonym romling1 ma. 7 april 19:59 \n\nGjorde ikke det fordi jeg ble provosert da mokkisen,det var jo en hyggelig tr\u00e5d du startet\\! Var mer et utslag av min litt s\u00e6re humor,men skrev \"skr\u00e5blikk\" i hovedinnlegget for \u00e5 understreke at det var ment som en sp\u00f8k da:-) \n \n\\*pakker penn og papir og iler ut fra denne tr\u00e5den igjen\\*\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 ma. 7 april 20:07 \n\nForel\u00f8pig har ikke de ca 50000 jentene p\u00e5 sukker overbevist meg om at det er noen grunn til \u00e5 fornye supermannmerket..... \n \n\\*ler\\* \n\nHva menn gj\u00f8r bra hmm... Holder rundt oss om natta \\*er s\u00e5 kos det\\*:)\n\nSkjult ID med pseudonym mokkisen ma. 7 april 20:19 \n\n@kit001 det har du tydeligvis gjort, ellers kunne du ikke skrevet her\\!Det her er damenes kanal, dere menn har egen ;)\n\nHadde det ikke v\u00e6rt forskjell p\u00e5 menn og kvinner, s\u00e5 hadde ikke jeg giddet mer...og selvf\u00f8lgelig m\u00e5 vi kj\u00f8nnsdiskriminere...hva ellers skal vi liksom diskriminere? Jeg vil ikke bli sidestilt med en mann, jeg er jo ikke en mann? Men, jeg trenger en mann s\u00e5nn for selskapet og kosens skyld, bare de holder kjeft mens de vasker huset s\u00e5 jeg kan se p\u00e5 sex og singelliv i fred\\!\\!\\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17730555-7b24-4d22-be05-12e54aadbcc4"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/dansk-norsk-seier-under-ons-awards/258643", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:28Z", "text": "NORSK VINNER: Administrerende direkt\u00f8r i Cubility, Rolf Thorkildsen, mottok innovasjonsprisen for sm\u00e5- og mellomstore bedrifter. (Bilde: Mona Strande)\n\nINNOVASJONSVINNER: CEO i Welltec, J\u00f8rgen Hallundb\u00e6k, synes det er flott \u00e5 f\u00e5 en pris i Skandinavia. Selskapet har f\u00e5tt mange priser tidligere, men aldri \"p\u00e5 hjemmebane\". (Bilde: Mona Strande)\n\nSAMLENDE FOR EKOFISK: ONS' spesialpris ble i \u00e5r delt ut for andre gang, og gikk til John C. Mihm for hans arbeid for Phillips Petroleum ved Ekofisk fra 1977 til 1982. Prisen gis som en anerkjennelse av Mihms evne til \u00e5 oppmuntre individer, selskaper og institusjoner til \u00e5 tenke p\u00e5 kontinuerlige forbedringer. (Bilde: Mona Strande)\n\nVINNER 1: Well Miller RCG fra Weltec vant\u00e5ret innivasjonspris i\\\\under ONS. (Bilde: Anders Steensen)\n\nVINNER 2: Trond Melhus (t.v.) og Rolf Thorkildsen er sikre p\u00e5 at Mudcube vil bli etterspurt. Ikke minst fordi borearbeiderne kan komme til \u00e5 forlange Mudcube p\u00e5 grunn av arbeidsmilj\u00f8et. (Bilde: Anders J. Steensen)\n\nSlik ser ONS-prisene ut. (Bilde: Mona Strande)\n\n# Dansk \u2013 norsk seier under ONS Awards\n\n - Anders J. SteensenAnders J. Steensen\n - ons\n - 27\\. aug. 2008 - 13:11\n\n#### ONS Special Innovation Award:\n\nJohn Clifford Mihm\n\n \n \n**Se video: Slik virker Cubilitys Mudcube**\n\n**Se video: Slik virker Well Miller**\n\n**Stavanger**: Totalt 91 s\u00f8knader kom inn og ble nominert til \u00e5rets innovasjonspris.\n\nS\u00f8knadene var jevnt fordelt mellom store og sm\u00e5- og mellomstore bedrifter.\n\n**Se video: Slik virker Cubilitys Mudcube**\n\n**Se video: Slik virker Well Miller RCB**\n\nUtvelgelsen av prisvinnerne ble gjort etter en grundig vurdering av juryen under ledelse av Rolf Wiborg i Oljedirektoratet. Ut fa kriteriene om niv\u00e5 p\u00e5 innovasjon, sikkerhet og \u00f8konomisk betydning falt valget av de to prisvinnerne p\u00e5 danske Welltec og norske Cubility.\n\n**Se video fra prisutdelingen**\n\n#### Betyr mye\n\nFor andre gang er det et boreverkt\u00f8y som g\u00e5r av med en av prisene.\n\n\u2013 Den \u00f8kende prisen for boretjenester samt n\u00f8dvendigheten av \u00e5 vedlikeholde br\u00f8nnene for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av hver br\u00f8nn, s\u00e5 falt valget p\u00e5 Welltecs Well Miller RCB naturlig. Dette er et verkt\u00f8y jeg gjerne skulle hatt i v\u00e5r portef\u00f8lje, sier Gordon Ballard i Innovasjonskomiteen.\n\nTil daglig er han styreformann i Schlumberger UK.\n\n#### Sikrere\n\nWell Miller RCG er en enhet som brukes for s\u00e5kalt wireline operasjoner. Dvs. at enheten brukes i br\u00f8nnoperasjoner for \u00e5 vedlikeholde oljebr\u00f8nner.\n\nSelve enheten er elektrisk drevet og kan bore ut forkalkninger og andre faste materialer som dannes br\u00f8nnen under oljeproduksjon. At borekronen ka reverseres betyr at den ikke kiler seg fast i harde materialer. Teknikken gj\u00f8r at vedlikeholdsoperasjoner kan utf\u00f8res raskere og sikrere.\n\n \n \n#### Inn i den moderne tid\n\nMudcube er en helt ny prosess for boreslambehandling.\n\nSystemet inneb\u00e6r er at rensemetoder for boreslam som er mer eller mindre uforandret sideren 1930-tallet, n\u00e5 kan gj\u00f8res i henhold til moderne standarder b\u00e5de med hensyn p\u00e5 vibrasjoner, st\u00f8y, og eksponering for u\u00f8nskede kjemikalier.\n\n\u2013 Systemet betyr en betydelig forbedring av helse milj\u00f8 og sikkerhet for borepersonellet, sier Rolf Wiborg.\n\n#### Spesialpris\n\nJuryen for ONS Awards tildelte John Clifford Mihm prisen ONS Special Innovation Award.\n\n** Olje og gass\n\nF\u00e5 med deg **\u00abTU Oil Summit 2016\u00bb** torsdag 24. november.\n\n## Flere drept av hobbydroner med bomber: \u2013 Vi trenger motmidler og det raskt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79984740-f4f0-4a89-864f-549049bd579f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article772974.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:37Z", "text": "## Se bedre for alltid\n\n### Med laserbehandling kan du f\u00e5 nytt syn p\u00e5 tilv\u00e6relsen.\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 6.8.10\n\n\\- De fleste av kundene v\u00e5re \u00f8nsker synskorrigering p\u00e5 grunn av livsstilen sin, sier \u00f8yelege H\u00e5kon \u00d8ritsland ved Oslo SynsLaser. \n \n\\- Mange er aktive og driver med sport for eksempel - derfor \u00f8nsker de \u00e5 kutte ut briller. En del har dessuten m\u00e5ttet gi opp kontaktlinser p\u00e5 grunn av irritasjon p\u00e5 \u00f8yet, forklarer han og tilf\u00f8yer: \n \n\\- De f\u00e6rreste tar en synskorrigerende operasjon av kosmetisk hensyn. Det finnes jo s\u00e5 mange fine briller. \n \n**P\u00e5 overflaten** \n \nVed laserkorrigering av synet endres formen p\u00e5 hornhinnen med laserlys. Det finnes to hovedtyper synskorrigering - overflatebehandling og tradisjonell LASIK (Laser-Assisted in Situ Keratomileusis). Ved overflatebehandling forg\u00e5r laserkorrigeringen p\u00e5 overflaten av hornhinnen, mens ved LASIK skj\u00e6res det et hengslet lokk i hornhinnens \u00f8verste lag f\u00f8r den laserbehandles under. Lokket legges s\u00e5 p\u00e5 plass igjen. \n \n\\- Vi tilbyr bare overflatebehandlingen \u00abcTEN\u00bb, som er en ettrinns, ber\u00f8ringsfri behandlingsform, sier H\u00e5kon \u00d8ritsland hos Oslo SynsLaser. \n \n\\- Dette er en sv\u00e6rt presis metode. Behandlingen inneb\u00e6rer dessuten noe mindre risiko for infeksjoner, fordi vi ikke ber\u00f8rer \u00f8yet med kirurgiske instrumenter under inngrepet, forklarer han. \n \n**Sm\u00e5 avvik** \n \nIdeelt sett f\u00e5r du hundre prosent syn etter en laserkorrigering av \u00f8ynene, men jo mer omfattende behandlingen er, desto st\u00f8rre er risikoen for avvik \n \n\\- Er du for eksempel veldig langsynt, kan det v\u00e6re vanskeligere \u00e5 f\u00e5 et optimalt resultat. Da \u00f8ker risikoen for for eksempel over- eller underkorrigering og m\u00f8rkesynsforstyrrelser, opplyser H\u00e5kon \u00d8ritsland, og tilf\u00f8yer: \n \n\\- Vi informerer alltid om eventuell \u00f8kt risiko i forkant av behandlingen Og de f\u00e5 avvikene vi har er som regel lette \u00e5 rette opp i etterkant. Vi trenger bare rebehandle i rundt \u00e9n prosent av tilfellene, beroliger han. \n \nAlvorligere komplikasjoner, som infeksjoner, kan imidlertid oppst\u00e5 i forbindelse med alle operasjoner. En infeksjon p\u00e5 hornhinnen kan etterlate seg arr som i verste fall f\u00f8rer til nedsatt syn. Men om du f\u00f8lger \u00f8yelegens anvisninger om stell etter operasjonene, er infeksjoner sv\u00e6rt sjeldent. \n \n\\- Under \u00e9n promille f\u00e5r en infeksjon, sier H\u00e5kon \u00d8ritsland. \n \n\\- Og det utgj\u00f8r mindre infeksjonsrisiko enn for eksempel daglig bruk av linser, p\u00e5peker \u00f8yelegen. \n \n**F\u00e5 erstatningssaker** \n \nDe fleste norske laserklinikker tilbyr gratis rebehandling om synet ikke korrigeres optimalt. Er du virkelig uheldig kan du s\u00f8ke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som er et uavhengig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Private helsetjenester ble tatt inn i ordningen 1.1. 2009, og n\u00e5 behandles alle pasientskadesaker - b\u00e5de fra offentlige og private helsetjenester - hos NPE. \n \n\\- Det er ikke kommet inn mange saker vedr\u00f8rende private laseroperasjoner, opplyser kommunikasjonssjef i NPE, \u00d8ydis Ulrikke Castberg. \n \n\\- Men fordi privat sektor bare har v\u00e6rt inkludert i ordningen i underkant av halvannet \u00e5r, er det nok grunn til \u00e5 tro at antallet innmeldte saker vil \u00f8ke i \u00e5rene som kommer. Erfaringer fra andre type saker er at mange pasienter oppdager at det har oppst\u00e5tt en skade en tid etter inngrepet, forklarer hun. \n \nHos NPE er saksbehandlingen gratis, mens man tidligere, som privatperson, m\u00e5tte hyre advokat for \u00e5 n\u00e5 fram med s\u00f8ksm\u00e5l mot privatpraktiserende helsepersonell. \n \n\\- Den tidligere ordningen kan dermed ha p\u00e5virket omfanget av innmeldte skader fra privat sektor. Det er grunn til \u00e5 tro at det finnes m\u00f8rketall fra tidligere \u00e5r, mener Castberg. \n \n**Sikkert syn** \n \nHvert \u00e5r utf\u00f8res cirka 20 000 laseroperasjoner ved private klinikker i Norge. If\u00f8lge Hilde Heger, overlege ved Ullev\u00e5ls \u00f8yeavdelingen ved Oslo Universitetssykehus, er laserkorrigering en sikker type operasjon. \n \n\\- Store unders\u00f8kelser viser at cirka 95 prosent av de opererte er forn\u00f8yde etterp\u00e5, opplyser \u00f8yespesialisten, og tilf\u00f8yer: \n \n\\- Dessuten er klinikkene ganske flinke til \u00e5 luke ut dem som ikke egner seg for laseroperasjon i utgangspunktet. \n \nPersoner med store synsavvik - overlangsynte eller de med veldig skjeve eller tynne hornhinner for eksempel, blir silt vekk gjennom grundige unders\u00f8kelser i forkant av laserkorrigeringen. \n \n\\- Blant dem som opereres er derfor resultatene gode, forklarer \u00f8yelege Hilde Heger. \n \n\\- Ogs\u00e5 p\u00e5 lang sikt. \n \n\n### **Synskorrigerende lasermetoder**\n\n - LASIK (Laser-Assisted in Situ Keratomileusis):\n - Tradisjonell lasermetode hvor et hengslet lokk skj\u00e6res ut i hornhinnen med en kirurgisk kniv. Hornhinnens fasong endres s\u00e5 med laser, og \u00ablokket\u00bb legges tilbake.\n - PRK (PhotoRefractive Keratectomy):\n - Overflatebehandling - det vil si at laserkorrigeringen foreg\u00e5r p\u00e5 overflaten av hornhinnen. Det ytterste cellelaget p\u00e5 hornhinnen skrapes av med kniv eller laser. Deretter er teknikken det samme som ved LASIK.\n - LASEK (Laser-Assisted Sub-Epithelial Keratectomy):\n - Metoden er en mellomting av LASIK og PRK, hvor det ytre cellelaget fuktes med alkohol, slik at det kan l\u00f8ftes forsiktig av.\n - Intra-LASIK:\n - Denne metoden bruker lasersystemer til alle delene av behandlingen. Som ved b\u00e5de LASIK, LASEK og Intra-LASIK brettes et hornhinnelokk til side, f\u00f8r laseren endrer formen p\u00e5 hornhinnen, og lokket legges tilbake.\n - ASA (Advanced Surface Ablation):\n - En form for overflatebehandling. Hudcellene p\u00e5 hornhinnen fjernes med en b\u00f8rste. Deretter brukes en laser til \u00e5 endre hornhinnen. Til slutt legges en klar bandasjelinse p\u00e5 \u00f8yet, som beskyttelse i tilhelingstiden.\n - CTEN (Customized TransEpithelial No touch laser treatment):\n - Dette er en type overflatebehandling som foreg\u00e5r i ett trinn, og uten at \u00f8yet ber\u00f8res med kirurgiske instrumenter. F\u00f8rst brukes laseren til \u00e5 fjerne hornhinnens hudcellelag, f\u00f8r laserlyset s\u00e5 omformer hornhinnen. \n \n\n### **Vanlige synsfeil**\n\n - N\u00e6rsynthet - myopi:\n - N\u00e6rsynte ser godt p\u00e5 n\u00e6rt hold, men d\u00e5rligere p\u00e5 langt hold. N\u00e6rsynthet er Norges vanligste synsfeil.\n - Langsynthet - hyperopi:\n - Hos langsynte sees objekter p\u00e5 lang avstand skarpt, mens kortere avstander gir uskarpt syn.\n - Skjeve hornhinner - astigmatisme:\n\nSkjeve hornhinner gj\u00f8r at man ser uklart b\u00e5de p\u00e5 korte og lange avstander. Som regel kommer det av at hornhinnens krumming er skjev, i motsetning til vanlig kuleformet b\u00f8ying. Astigmatisme forekommer dessuten ofte sammen med n\u00e6rsynthet eller langsynthet.\n\n - Aldersbetinget synssvakhet - presbyopi:\n - \u00d8yelinsens justeringskapasitet avtar med alderen. Dette er fordi linsen blir stivere, og dermed mister evnen til \u00e5 fokusere skarpt p\u00e5 ulike avstander.\n\n### **Laserklinikker**\n\n Del p\u00e5 Facebook \n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cccca00d-4319-4161-b897-c9a5b3a0a6cc"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3067918/lanza-healing-volume-thickening-shampoo-1000ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:20Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn daglig, rensende shampoo som fjerner overfl\u00f8dig sembum som tynger h\u00e5ret. Resultatet blir et fyldigere, sunnere h\u00e5r med mer volum.\n\n \nShampooen inneholder ikke sulfater, parabener, gluten eller natriumklorid.\n\n \nBruk: P\u00e5f\u00f8res og fordeles jevnt i v\u00e5tt h\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "696e3abc-c45d-4c46-8dcc-dcc1926d0880"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sparte-1000-kr-pa-a-ta-rettssak-100070b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:27:30Z", "text": "# Sparte 1000 kr. p\u00e5 \u00e5 ta rettssak\n\nHvem knuste ruta i fris\u00f8rsalongen og hva ble eventuelt stj\u00e5let? Meningene var mange i J\u00e6ren herredsrett.\n\nOppdatert: 08.jul.2000 09:49\n\nPublisert: 08.jul.2000 09:49\n\nPetter Olsen\n\n \nBRYNE: Etter \u00e5 ha veid h\u00f8yst ulike forklaringer opp imot hverandre, fant retten det til slutt bevist at den tiltalte 29-\u00e5ringen fra N\u00e6rb\u00f8 begikk et straffbart innbrudd i fris\u00f8rsalongen p\u00e5 hjemstedet sist nytt\u00e5rsnatt. Derimot fant retten det ikke bevist at han stjal noe fra salongen, slik han var tiltalt for. 29-\u00e5ringen er straffed\u00f8mt sju ganger tidligere.\n\nStraffen ble 3000 kroner i bot. Dermed sparte n\u00e6rb\u00f8mannen 1000 kroner i f orhold til forelegget som han p\u00e5 forh\u00e5nd hadde nektet \u00e5 vedta.\n\nRetten fant det, med henvisning til ett av vitnene, bevist at n\u00e6rb\u00f8mannen lente ryggen opp mot d\u00f8ra til salongen, og at han sparket minst \u00e9n gang bakover slik at glassruta i d\u00f8ra knuste.\n\nSelv hevdet 29-\u00e5ringen at vinduet, p\u00e5 ukjent vis, ble knust mens han sto noen meter unna og sendte opp raketter. Ogs\u00e5 to andre vitner bedyret dette.\n\nDa 29-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet i en bil like ved salongen en halv time etter at ruta var blitt knust, fant politiet flasker med h\u00e5rprodukter og neglelakk fra salongen. N\u00e6rb\u00f8mannen ble anklaget for \u00e5 ha stj\u00e5let flaskene.\n\n29-\u00e5ringen hevdet imidlertid at han bare hadde v\u00e6rt innom salongen for \u00e5 se om det var noen der. Et vitne forklarte derimot i retten at 29-\u00e5ringen hadde tatt noen \u00f8redobber fra salongen. Aktor, politiadjutant Kjersti J\u00e6ger, korrigerte det angivelige tyvegodset i tiltalen tilsvarende.\n\nRetten finner det imidlertid ikke bevist at 29-\u00e5ringen stjal noe som helst. Vitnet som nevnte \u00f8redobbene, sto med ryggen til, anf\u00f8rer retten, og noen andre kunne ha lagtflaskene med h\u00e5rprodukter og neglelakk i den ul\u00e5ste bilen. Det var heller ikke dokumentert funn av \u00f8redobber p\u00e5 29-\u00e5ringen, fremholder retten.\n\nDommerfullmektig Asbj\u00f8rn Eritsland var rettens formann. Grethe Haugstad og Torger M. Edland var meddommere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "790417dc-4021-484b-a9d9-85f33b9a31f6"}
+{"url": "http://www.samsung.com/no/article/photo-school", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:14Z", "text": "# Slik l\u00e6rer du \u00e5 ta bilder manuelt\n\n16 jan, 2014\n\n\n\n\u00c5 bli en dyktig fotograf kan v\u00e6re en skikkelig utfordring. Med et SMART-kamera har du glimrende muligheter til \u00e5 ta veldig bra bilder med funksjonen Smart Auto, som velger innstillingene selv. Men er du en av de som \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re litt mer, finner du v\u00e5re beste tips her.\n\n## Hva m\u00e5 du tenke p\u00e5?\n\nN\u00f8kkelen til \u00e5 bli en god fotograf ligger i \u00e5 l\u00e6re kameraet \u00e5 kjenne. Manuell fotografering \u00e5pner nye d\u00f8rer, og for \u00e5 lykkes gjelder det \u00e5 holde rede p\u00e5 disse viktige funksjonene: Blender, lukkertid, ISO, autofokus, manuell fokus, hvitbalanse og komposisjon. La oss derfor se n\u00e6rmere p\u00e5 disse\\!\n\n## Blenderen\n\n\n\nDet er blenderen i kameraet som regulerer hvor mye lys som slippes inn n\u00e5r du fotograferer. Blenderen kan betraktes som \u00e5pningen i objektivet. Hvor mye lys som slipper inn er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for dybdeskarpheten i bildet, det vil si hvor stor del av bildet som er skarpt. Blenderen angis av en verdi som kalles et \"F-nummer\". \n \n**Eksempel:** \n\u2022 En lav blenderverdi, for eksempel f/2,8, gir stor blender\u00e5pning = mye lys og liten dybdeskarphet. \n\u2022 En h\u00f8y blenderverdi, for eksempel f/22, gir liten blender\u00e5pning = mindre lys og stor dybdeskarphet. \n \n**N\u00e5r skal du bruke hva?** \nDet er helt opp til fotografen selv \u00e5 bestemme \u2013 \u00e5 eksperimentere er ofte en vellykket oppskrift p\u00e5 mer spennende bilder. \n \nGenerelt sett tar man ofte portrettbilder med stor blender\u00e5pning, fordi ansiktet skal v\u00e6re skarpt og bakgrunnen litt mer uklar. Tar man derimot landskapsbilder, \u00f8nsker man kanskje at alle omgivelsene skal v\u00e6re skarpe og bruker derfor ofte mindre blender\u00e5pning.\n\n## ISO\n\n\n\nISO er en internasjonal filmstandard som bestemmer lysf\u00f8lsomhet. Lav ISO gir m\u00f8rkere bilder, og bildene blir lysere og mer eksponert etter hvert som ISO-tallet \u00f8ker. \n \n**\u2022 Ta bilder en solrik v\u00e5rdag** \nI sterkt lys fotograferer du med lav ISO, men ettersom lav ISO inneb\u00e6rer at kameraet blir mindre f\u00f8lsomt for lys kan det hende du trenger mer lys for bedre eksponering av bildet \u2013 fors\u00f8k \u00e5 \u00e5pne blenderen mer eller redusere lukkerhastigheten. \n \n**\u2022 Ta bilde av bursdagsselskapet** \nH\u00f8yere ISO gir st\u00f8rre lysf\u00f8lsomhet, og du tar derfor bedre bilder n\u00e5r det er m\u00f8rkt. Andre m\u00e5ter \u00e5 slippe inn mer lys p\u00e5 er gjennom regulering av blender\u00e5pning og lukkertid, men ikke glem at bildene blir mer uskarpe desto lengre lukkertid du har. \n\n\n\n**OBS\\!** \nJo h\u00f8yere ISO, desto mer kornet blir bildet. \n\n## Autofokus eller manuell fokus\n\nAutofokus er et hjelpemiddel i kamerat som beregner avstanden til motivet, slik at objektivet kan stilles inn s\u00e5 bildet blir skarpt der det skal v\u00e6re skarpt. P\u00e5 selve objektivet kan du regulere om du skal bruke autofokus eller manuell fokus (AF og MF). \n \nAutofokus brukes gjerne n\u00e5r du skal ta bilde av noe som beveger seg, fordi du ofte ikke rekker \u00e5 stille inn kameraet selv f\u00f8r \u00f8yeblikket er over. Men har du et motiv som er stille, kan manuell fokus bidra til \u00e5 skape vesentlig mer dybde i bildet. \n \n**NX300** har et hybrid autofokussystem som gj\u00f8r bildene enda skarpere. Les mer om dette her. \n\n## Komposisjon\n\nDet er uhyre viktig \u00e5 tenke p\u00e5 komposisjon n\u00e5r du tar bilde\\! Komposisjonen kan bringe liv i det gr\u00e5este av alle motiver, og de fineste \u00f8yeblikkene i livet kan virke platte hvis du ikke tenker p\u00e5 komposisjonen f\u00f8r du trykker p\u00e5 utl\u00f8seren. \n\n### **Tredelingsregelen**\n\nTredelingsregelen er et vanlig triks innen fotoverdenen for \u00e5 f\u00e5 en god komposisjon i bildet. Den fungerer slik at du deler inn bildet i et m\u00f8nster p\u00e5 3 x 3 like rektangler. Deretter s\u00f8rger du for \u00e5 plassere det du \u00f8nsker \u00e5 fremheve i bildet, der hvor linjene krysser hverandre.\n\n\n\n## Hvitbalanse\n\nOpplever du noen gang at bildene f\u00e5r en for gul eller bl\u00e5 tone? Det kan skyldes feil innstilling av kameraets hvitbalanse. \n \nLyset i omgivelsene har ulike nyanser, og et \u00f8ye som for eksempel befinner seg i m\u00f8rket over lengre tid, venner seg til det og kan dermed oppfatte farger. Et kamera derimot fotograferer i \u00f8yeblikket og trenger derfor litt hjelp. \n \nP\u00e5 noen kameraer er det mulig \u00e5 stille inn sin egen hvitbalanse gjennom \u00e5 fortelle kameraet hva som er hvitt, for eksempel ved \u00e5 ta bilde av en hvit vegg og angi denne som referanse. \n \nAndre kameraer har forh\u00e5ndsinnstilte hvitbalanseniv\u00e5er som kan velges avhengig av fotoforholdene. Eksempler p\u00e5 slike er: Auto, dagslys, skyer og lysp\u00e6re. \n \n**I begynnelsen kan du teste ved \u00e5 ta samme bilde under ulike forhold for \u00e5 se forskjellen \u2013 pr\u00f8v deg frem\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "261919e3-baee-46ed-b83c-68c540ec0222"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1959051/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:06Z", "text": " 4 Pkt 7. Gjennomgang av \u00e5rsberetning v/Bente Virksomhetens art og hvor den drives Selskapet er eierseksjonssameie best\u00e5ende av 39 seksjoner fritidsleiligheter beliggende p\u00e5 Hafjell, \u00d8yer kommune. Rettvisende oversikt over utvikling og resultat \u00c5rsresultatet viser et overskudd p\u00e5 kr ,-. Styret er av den oppfatning at regnskapet med noter gir et rettvisende bilde av virksomheten i \u00e5ret og for den finansielle stillingen ved \u00e5rsskiftet. Det har heller ikke inntruffet forhold etter regnskapsavleggelsen som tilsier noe annet. Iht vedtektene fordeles kostnadene der hvor de oppst\u00e5r og fordeles etter sameiebr\u00f8ken. Fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og \u00e5rsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetning. Arbeidsmilj\u00f8/likestilling Selskapet har ikke hatt l\u00f8nnede ansatte i 2009 og f\u00f8lgelig har det heller ikke v\u00e6rt sykefrav\u00e6r eller arbeidsulykker knyttet til selskapet. Styret best\u00e5r av 3 menn og 3 kvinner. Styret har samarbeidet sv\u00e6rt bra.\n\n\n\n \n 17 Pkt 12: Inntrukne balkonger v/Bente \u2022Bakgrunn: \u20132 lekkasjer (ekstremt mye sn\u00f8 p\u00e5 balkong ved tilfelle nr 2) \u2013Forsikringsselskapet dekker ikke skadene \u2013Ramb\u00f8ll r\u00e5dgivningsfirma: For lave terskler \u2013 b\u00f8r heves med 10 cm. \u2013PK fraskriver seg ansvaret \u2013 vil ikke utbedre. \u2013Ramb\u00f8ll anbefaler juridisk bistand \u2013Styret vurderer for og i mot sak (saksomkostninger ca kr , nye d\u00f8rer og arbeid ca kr ). \u2022Alternativ 1: Styret g\u00e5r videre med verandasaken, dvs kontakter advokat og gis fullmakt til eventuelt \u00e5 g\u00e5 til sak mot PK (\u00e5rsm\u00f8tets konklusjon i 2009) \u2022Alternativ 2: Sameiet utbedrer ikke veranda forholdene. Fortsetter med utvidet m\u00e5keavtale med vaktmester. \u2022Alternativ 3: Sameiet utbedrer veranda utfordringen selv og kostnaden fordeles etter sameiebr\u00f8ken.\n\n \u2013Forsikringsselskapet dekker ikke skadene \")\n\n \n 18 Pkt 12. Konklusjon fra advokat \u2022Slik jeg ser det er det en forholdsvis h\u00f8y prosessrisiko knyttet til denne saken fordi det framst\u00e5r som usikkert om den standard som n\u00e5 foreligger etter utbedringene er uforsvarlig. Det foreligger for tiden ingen skade som er kjent. \u2022Videre kan man bli m\u00f8tt med innvendinger om at noen av kravene er foreldet som nevnt ovenfor. \u2022En prosess vil kunne medf\u00f8re en god del kostnader hvis man taper saken. Antakelig er disse pengene bedre anvendt til bedre sn\u00f8rydding eller til arbeid med \u00e5 heve svillene. Ved vurderingen b\u00f8r det ogs\u00e5 legges noe vekt p\u00e5 at kostnadene for hver enkelt av de 40 beboerne tross ikke er mer enn ca kr ,- for \u00e5 f\u00e5 hevet svillene. \u2022En annen strategi kan v\u00e6re \u00e5 se hva som skjer hvis man ikke rydder sn\u00f8 s\u00e5 iherdig som n\u00e5 og s\u00e5 ta saken derfra hvis lekkasje skulle oppst\u00e5. \u2022Siden det ikke har hatt betydning for konklusjonen har jeg i denne omgang ikke brukt tid p\u00e5 \u00e5 utrede andre sider ved saken.\n\n\n\n \n\n 19 Pkt 12. Styrets oppsummering \u2022Sameiet fortsetter med utvidet m\u00e5keavtale med vaktmester, og utbedrer veranda utfordringen selv og kostnaden fordeles etter sameiebr\u00f8ken. Vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i 2009: Hver leilighet har ansvar for m\u00e5king av egen veranda Veranda p\u00e5 stuesiden skal holdes fri for sn\u00f8 slik at vi unng\u00e5r lekkasje ved sn\u00f8smelting samt belastning p\u00e5 rekkverket. Enhver leilighetseier er ansvarlig for den skade man evnt p\u00e5f\u00f8rer egen leilighet, bygget eller annens leilighet som f\u00f8lge av mangelfull m\u00e5king. Dette ansvaret inneb\u00e6rer ogs\u00e5 et \u00f8konomisk ansvar. Verandaen p\u00e5 stuesiden fungerer ogs\u00e5 som r\u00f8mningsvei. Svalganger v/ inngangsparti m\u00e5kes av vaktmester hver fredag. Styret forbeholder seg retten til \u00e5 m\u00e5ke verandaer, som opplagt ikke er m\u00e5kt av eier, uten varsel og p\u00e5 eiers bekostning. Dette for \u00e5 forebygge eventuelle skader.\n\n\n\n \n\n 21 Pkt 14. Valg av nytt styre v/Bente \u2022Innf\u00f8rer ordning med varamedlemmer slik at ikke hele styret byttes ut. Dette for \u00e5 sikre kontinuitet og kompetanseoverf\u00f8ring. \u2022Styret samles og enes om formann. \u2022Forslag til styre for 2010/2011: \u2013Hus A: Knut Mellbye, Karin Fosser (vara) \u2013Hus B: Rolf Hansen, Bente S. Julsvoll (vara) \u2013Hus C: Sveinung Sve og Christian Gjerulf (vara) \u2013Hus D: Knut Berg, \u00d8ystein Fornes (vara) \u2013Hus E: Geir Sandvik, Hilde G\u00f8thesen (vara)\n\n\n\n \nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\nInnherred samkommune 1 Orientering om Innherred samkommune til kommunal- og forvaltningskomiteen, Holmen g\u00e5rd Ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen og Administrasjonssjef.\n\n \n\nDette er Kvistfinn. Han er i en litt ugrei situasjon og har s\u00f8kt om fri rettshjelp. Det er Fylkesmannen som behandler s\u00f8knaden.\n\n \n\n1 \u00a7 1-1. Lovens form\u00e5l \u00e5 sikre et arbeidsmilj\u00f8 som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "620b9f8f-c91d-4040-82f7-577f20343ef1"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-chitchat/49427-interesse-demokvelder-lesund-litt-hifi-og-mye-sosial-prat-2152.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:05Z", "text": " - Interesse for demokvelder i \u00c5lesund? Litt hifi, og mye sosial prat. :)\n\n > Opprinnelig postet av **teddytusen**\n > Jeg vurderte det, men det ble ikke denne gangen. \n > \n > Nypoteter \n > R\u00f8mme \n > R\u00f8dl\u00f8k \n > V\u00e5rl\u00f8k \n > Hvitl\u00f8k \n > Sylteagurk \n > Saft av sylteagurk \n > Salt \n > Pepper \n > \n > Digg. \n > \n > H\u00f8rtes deilig ut ja\\! \n > \n > D\u00e5 var bunnen satt til heving, og fyllet er klart, og best\u00e5r av: \n > Kyllingkj\u00f8ttdeig \n > L\u00f8k \n > Kvitl\u00f8k \n > Tomatpure \n > Hakka hermetiske tomatar \n > Ketchup \n > Pepper \n > Salt \n > Oregano \n > \n > Yum\\! \n > \n > D\u00e5 f\u00e5r du ha god natt Frode :P \n > \n > Om du er her inne Lars, kor finn du oppskriftene p\u00e5 all den asiatiske maten dokke lager for tida? og tilleggssp\u00f8rsm\u00e5l, har du pr\u00f8vd manchurien chicken? Det er min favoritt innen kinamat, og kunne derfor tenkt meg \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 dette sj\u00f8lv ein gong \n > \n > Vispe krem? Er det noko alkohyl p\u00e5 gang? \n \n -----\n\n2. 04-20-2012,\u00a023:12 \\#43022 \n > He he he. Ser den Jan. Har dessverre ikke noe avlasting f\u00f8r i morgen kveld, s\u00e5 jeg tror det blir en sl\u00f8v dag, og enda tidligere i seng enn i g\u00e5r. \n \n -----\n\n6. 04-21-2012,\u00a015:01 \\#43026 \n \n > Uff. Dette var virkelig en av *de* dagene... Toppet seg n\u00e5 n\u00e5r jeg la minstemann og ga han flaske i v\u00e5r seng f\u00f8r jeg skulle legge han. Drakk nesten hele f\u00f8r han spydde opp melk og gr\u00f8t over seg, meg og sengen v\u00e5r. Herlig. Tror jeg g\u00e5r \u00e5 legger meg samtidig med ungene...\n -----\n\n8. 04-21-2012,\u00a019:21 \\#43028 \n \n > Det er alltid en opptur. Theodor var flink gutt og hjalp pappa, og la seg uten noe tull. Godgutten. \n > Ahhh.... Deilig\\! I tre forskjellige \u00f8kter fikk jeg nesten 8 timer s\u00f8vn i natt. Eldstemann sov uavbrutt i 12 timer, og minstemann fikk lov \u00e5 grine litt mens jeg l\u00e5 p\u00e5 stua. Ga seg mye fortere da ja. P\u00e5 tide \u00e5 flytte om litt p\u00e5 soverommene i huset slik at minstemann f\u00e5r eget rom. P\u00e5 h\u00f8y tid faktisk. \n > Ser ut til \u00e5 bli en kanon dag. :-D Satser p\u00e5 \u00e5 stikke bort i Bingen og spille litt ball med guttene. Blir nok en is ogs\u00e5. \n > Have a nice one gays\\! \n \n14. 04-22-2012,\u00a009:37 \\#43034 \n Expert \n \n -----\n\n18. 04-22-2012,\u00a017:44 \\#43038 \n \n > S\u00e5 at det var en kamp som endte uavgjort ja ... \n \n > B\u00e5de extremely OG incredibly, bare m\u00e5 bli bra det \n > Men blir det ikke litt overkill p\u00e5 terassen? Ikke for det, kunne godt tenkt meg noe slikt selv da \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce9e0940-7f20-4f7c-8581-01bc44a8c4d8"}
+{"url": "http://docplayer.me/4028913-Statoils-realfagpris-for-videregaende-skole-2011-i-samarbeid-med-regionale-vitensentre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:36Z", "text": "1 Statoils realfagpris for videreg\u00e5ende skole 2011 I samarbeid med regionale vitensentre\n\n3 De som skal endre verden studerer realfag Statoils realfagpris\n4 N\u00f8kkelen er nysgjerrighet Det er med glede jeg \u00f8nsker deg velkommen til \u00e5 delta i Statoils realfagpris for videreg\u00e5ende skole 2011 Verden i dag trenger unge mennesker som er nysgjerrige p\u00e5 real- og teknologifagene. Min egen nysgjerrighet for disse fagene ble vekket p\u00e5 skolen og jeg valgte derfor \u00e5 studere teknisk fysikk p\u00e5 NTNU etter videreg\u00e5ende skole. Dette var begynnelsen p\u00e5 en utrolig spennende reise for meg\\! Min nysgjerrighet har l\u00e6rt meg utrolige ting om verden rundt meg, og jeg er stadig vitne til at vi mennesker kan bruke denne kunnskapen til de mest fantastiske prosjekter. Dessuten har jeg f\u00e5tt verdens mest spennende jobb i et selskap som verdsetter min nysgjerrighet. Og det flotteste av alt er at nysgjerrigheten ikke tar slutt. Jo mer du l\u00e6rer, jo mer \u00f8nsker du \u00e5 vite. I Statoil tror vi at kunnskap om realfag og teknologi er avgj\u00f8rende for \u00e5 m\u00f8te morgendagens utfordringer i verden. \u00c5rets oppgaver er valgt for \u00e5 vise noen av v\u00e5re utfordringer, og hvordan kunnskaper om realfag og teknologi kan hjelpe oss \u00e5 l\u00f8se dem. Jeg h\u00e5per oppgavene vil pirre din nysgjerrighet og at du vil ta imot utfordringen v\u00e5r. Lykke til med oppgavene\\! Margaret \u00d8vrum Konserndirekt\u00f8r Teknologi, prosjekter og boring (TPB) 4 Statoils realfagpris 2011\n\n5 I 2017 kan den stille jenta p\u00e5 vindusrekken v\u00e6re med \u00e5 l\u00f8se CO 2 -utfordringene. Og gotheren p\u00e5 bakerste rad kan jobbe med uviklingen av nye, rene utvinningsmetoder for naturgass. I fremtiden kan det v\u00e6re deg som sprenger grenser.\n\n6 Vinn en spennende dag offshore Bli flydd med helikopter til en dag p\u00e5 en av Statoils plattformer i Nordsj\u00f8en\\! De to beste besvarelsene vil ogs\u00e5 premieres med et stipend p\u00e5 kroner. 6 Statoils realfagpris 2011\n\n9 Om Statoils realfagpris for videreg\u00e5ende skole Konkurransen er en landsdekkende realfagkonkurranse for elever i 2. klasse, videreg\u00e5ende skole, allmennfaglig studieretning. Konkurransen skal bidra til \u00e5 styrke kunnskapen om teknologi og realfag og inspirere ungdom til \u00e5 satse p\u00e5 en utdanning innen disse fagomr\u00e5dene. Konkurransen er et samarbeid mellom Statoil og fire regionale vitensentre i Norge; VilVite i Bergen, Norsk teknisk museum i Oslo, Vitensenteret i Trondheim og Nordnorsk vitensenter i Troms\u00f8. Et vitensenter er et naturvitenskapelig og teknologisk opplevelsessenter for barn og unge, med faglige tilbud tilpasset l\u00e6replanen. Vitensenteret VilVite har prosjektansvaret for Statoils realfagpris. VilVite er lokalisert p\u00e5 Marineholmen i Bergen i n\u00e6r tilknytning til forskermilj\u00f8ene og utdanningsinstitusjonene. Statoil har samarbeidet med VilVite om konkurransen siden Hva g\u00e5r konkurransen ut p\u00e5? Statoils realfagpris for videreg\u00e5ende skole er en konkurranse der du skal l\u00f8se oppgaver i kjemi og fysikk. Du kan l\u00f8se dem alene eller i grupper p\u00e5 to eller tre. Oppgavene finner du bakerst i heftet. Hvem kan delta? Konkurransen er for elever i Vg2, allmenn studieretning/realfag p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler i Norge. Premier Landet er delt inn i fire regioner. Det blir k\u00e5ret to vinnere fra hver region. Vinnerne premieres med et stipend p\u00e5 kroner og et diplom. De regionale vinnerne konkurrer videre om prisen som nasjonal vinner, som premieres med et stipend p\u00e5 kroner. De nasjonale vinnerne f\u00e5r ogs\u00e5 en invitasjon til \u00e5 bes\u00f8ke en av Statoils plattformer i Nordsj\u00f8en. P\u00e5melding og frister Du melder deg p\u00e5 konkurransen via Du vil motta en e-post med bekreftelse og informasjon om hvor oppgaven skal leveres. 15. januar: P\u00e5meldingsfrist 15. februar: Innleveringsfrist April 2011: Regionale premieutdelinger p\u00e5 VilVite i Bergen, Norsk teknisk museum i Oslo, Vitensenteret i Trondheim og Nordnorsk vitensenter i Troms\u00f8 Mai 2011: Nasjonal premieutdeling i Bergen Prosjektarbeid i eller utenom skoletid \u00c5rets oppgaver er tilrettelagt slik at de kan integreres i ordin\u00e6r undervisning. Oppgavene er utarbeidet etter kompetansem\u00e5l i fysikk og kjemi for Vg2. Det vil kreves noe arbeid utenom skoletid. Vi h\u00e5per at l\u00e6rerne kan legge til rette for at elevene som deltar, f\u00e5r benytte skoletiden tilsvarende et prosjektarbeid. Praktisk informasjon Alle oppgavene skal besvares. Teksten i besvarelsen skal ikke overstige 10 A4-sider. Kjemi- og fysikkoppgavene vektlegges like mye, det vil si omtrent 5 sider hver. Totalt antall sider er eksklusiv vedlegg (tabeller, figurer, bilder og referanser). Vedlegg kan inkluderes i fremstillingen. Bruk en vanlig skrifttype (Times New Roman, Arial eller liknende) med punktst\u00f8rrelse 12. Benytt enkel linjeavstand i teksten. Juryen vektlegger korrekte utregninger, godt utarbeidede vurderinger, god og oversiktlig layout og riktig bruk av kilder og referanser. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om oppgavene eller konkurransen, kan du kontakte prosjektleder Cathrine Str\u00f8m N\u00f8stvold p\u00e5 Statoils realfagpris\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b7a357a-cbba-42f0-bd7c-28fcde0bf402"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/cullera/costa-san-antonio-hotel-69725/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:09Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Costa San Antonio Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Cullera, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nCosta San Antonio Hotel har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, billettservice, turistinformasjon og bagasjeoppbevaring. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDet er 18 rom p\u00e5 Costa San Antonio Hotel, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Egne bad er utstyrt med badekar. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. Gjestene vil finne et stort utvalg av steder \u00e5 spise i n\u00e6rheten. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Valencia (DO) er ogs\u00e5 kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "47a0e8c3-137b-4155-91e0-9c972d900d43"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Vanskelig-broleting-146740b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:17:23Z", "text": "# Vanskelig broleting\n\nDykkerne avsluttet letingen etter savnede etter brokollapsen i Minneapolis torsdag kveld da det ble for m\u00f8rkt og for farlig \u00e5 fortsette.\n\nNtb,\n\nS\u00e5 langt er fire personer bekreftet omkommet. alle bodde i delstaten Minnesota: Sherry Lou Engebretsen (60) fra Shoreview, Julia Blackhawk (32) fra Savage, Patrick Holmes (36) fra Mounds View, og Artemio Trinidad-Mena (29) fra Minneapolis.\n\nMed en sikt p\u00e5 bare noen centimeter i det grumsete vannet lokaliserte de tolv biler og noterte nummerskiltene slik at p\u00e5r\u00f8rende kan varsles, men hentet ikke opp noen omkomne.\n\nMyndighetene sier at leteaksjonen kan bli en langtrukken prosess, ikke minst fordi sterk str\u00f8m i elven, spesielt rundt sementblokkene og bjelkene fra broen og de forrevne bilvrakene, gj\u00f8r arbeidet sv\u00e6rt farlig. Flere biler ligger knust under tunge sementblokker under vannet, og det er observert d\u00f8de mennesker inni dem.\n\n\u2013 Arbeidet med \u00e5 hente opp disse bilene og menneskene som kan befinne seg i dem, kommer til \u00e5 ta lang tid, sa Minneapolis' politisjef Tim Dolan. Betong og bjelker m\u00e5 fjernes f\u00f8r bilene kan trekkes ut av vannet.\n\n**D\u00f8dstallet stiger** Fire mennesker er bekreftet omkommet, og myndighetene sa at \u00e5tte er savnet. Det er et lavere tall enn tidligere da 30 ble meldt savnet, men d\u00f8dstallet ventes \u00e5 stige fordi redningsmannskapene ikke lenger regner med \u00e5 finne overlevende.\n\nMinst 50 biler ble kastet over 20 meter ned i elven eller ned p\u00e5 restene av kj\u00f8rebanen da den 40 \u00e5r gamle broen med \u00e5tte kj\u00f8refelt kollapset i sentrum av Minneapolis midt i rushtiden onsdag kveld.\n\nMyndighetene meldte at 79 skadde mennesker var brakt til sykehus.\n\nBroen ble liggende som en forvridd masse av tunge sementblokker og forvridd metall, med biler og lastebiler str\u00f8dd rundt over og under brorestene, noen av dem knust under andre biler eller betongblokker.\n\n\n\nVitner fortalte om dramatiske scener og fortvilet leting etter savnede. Jessica Engebretsen var blant dem som m\u00f8tte fram p\u00e5 et R\u00f8de Kors-senter for \u00e5 etterlyse sin mor som hadde v\u00e6rt p\u00e5 vei hjem fra jobben, og som familien ikke fikk kontakt med. Noen timer senere ble moren funnet d\u00f8d.\n\nRedningsmannskaper forteller at flere hardt skadde bilister som l\u00e5 fastklemt i bilene sine, ba dem hilse til familiene hjemme f\u00f8r de d\u00f8de, sa Dolan.\n\n**Bush kommer** Med den trege og sterkt kritiserte reaksjonen etter orkanen Katrina friskt i minne, kunngjorde president George W. Bush at han skal bes\u00f8ke \u00e5stedet l\u00f8rdag. Hans kone Laura bes\u00f8ker stedet under en allerede planlagt tur til Minneapolis.\n\nDet er ikke klart hva \u00e5rsaken til katastrofen var, men tidligere inspeksjoner hadde avdekket at det var mangler i broens struktur. Det ble funnet rust p\u00e5 noen av bropilarene, noen bjelker var b\u00f8yd og det var tegn til tretthet og sprekker, men broen ble ikke ansett som s\u00e5 farlig at den trengte reparasjoner med en gang.\n\nTalsmannen for Det hvite hus Tony Snow syntes \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 legge skylden for ulykken p\u00e5 delstatsmyndighetene da han sa at en rapport i 2005 viste at broen hadde strukturelle mangler som delstaten hadde ansvaret for \u00e5 reparere. Broen h\u00f8rer til den f\u00f8derale riksveien I-35.\n\n**Tusener av farlige broer** Men dagen etter ulykken ga amerikanske myndigheter ordre til delstatsmyndighetene over hele landet om \u00e5 inspisere til sammen 756 broer av samme type som brua som kollapset i Minneapolis. Guvern\u00f8rer i flere delstater iverksatte inspeksjoner p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nDen 500 meter lange broen ble bygd i 1967, og konstruksjonen regnes for \u00e5 v\u00e6re utdatert. Strukturen best\u00e5r av et enkelt 140 meter langt st\u00e5lspenn over elva for \u00e5 unng\u00e5 behovet for pilarer som ville hindre elvetrafikken, og systemet me b\u00e6rebjelker er slik at hvis en svikter, svikter hele broen.\n\nOver 70.000 broer, det vil si 13 prosent av alle USAs broer, regnes for \u00e5 ha konstruksjonsfeil, inkludert broen som raste sammen. Det er beregnet at det ville ta en generasjon \u00e5 reparere dem alle, og at det ville koste over 1.100 milliarder.\n\nDen f\u00f8derale riksveiadministrasjonen selv sier at det for fem \u00e5r siden ble beregnet at bare de n\u00f8dvendigste reparasjoner av kjente problemer med amerikanske broer ville koste n\u00e6rmere 300 milliarder kroner.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5ec4e03-7617-4f00-b964-e0feab46e604"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Storberget---Dette-er-punktene-som-bor-diskuteres-174861b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:00Z", "text": "# Storberget: - Dette er punktene som b\u00f8r diskuteres\n\nRandi J. Buckley\n\nOppdatert: 10.nov.2011 17:22\n\nPublisert: 10.nov.2011 17:22\n\n - \n \nJustisministeren har lagt frem syv punkter for politisk diskusjon.\n\n\\- Breivik hadde ikke tenkt \u00e5 overgi seg\n\nI sin redegj\u00f8relse i Stortinget torsdag formiddag, oppga justisministeren syv hovedomr\u00e5der som if\u00f8lge ham b\u00f8r v\u00e6re gjenstand for politisk diskusjon i tiden som kommer.\n\n**Dette er de syv omr\u00e5dene:**\n\n## 1: Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme\n\nPST har vurdert at islamske ekstremister utgj\u00f8r den st\u00f8rste terrortrusselen i dag. Dette har ikke endret seg etter 22.juli, if\u00f8lge Storberget. Selv om f\u00e5 personer i Norge st\u00f8tter opp om ekstrem islamisme, er aktivitetsniv\u00e5et i enkelte ekstreme islamistiske milj\u00f8er h\u00f8yt, if\u00f8lge PST.\n\nOver tid har det ogs\u00e5 vokst frem antiislamske milj\u00f8er i Norge. Trusselen knyttes f\u00f8rst og fremst til enkeltpersoner, og disse er mest synlige p\u00e5 sosiale medier. Milj\u00f8et assosierer seg i stor grad ikke med h\u00f8yreekstreme holdninger og symboler. Disse enkeltpersonene kan identifisere seg med ulike ideologiske retninger.\n\nPST har v\u00e6rt bekymret for\n\nat noen vil f\u00f8lge i Behring Breiviks spor\n\n, og justisministeren peker p\u00e5 at det er utfordrende \u00e5 avdekke enkeltpersoner som planlegger og gjennomf\u00f8rer terrorangrep.\n\nForebyggende arbeid er viktig i denne sammenheng, slik at PST kan identifisere radikaliserte milj\u00f8er og enkeltakt\u00f8rer. Spesielt viktig er \u00e5 avdekke om akt\u00f8rer i disse milj\u00f8ene har intensjon om og kapasitet til \u00e5 utf\u00f8re terror\u2014 eller voldshandlinger, eller st\u00f8tter disse.\n\n\n\nVenstre-leder Trine Skei Grande mener Norge som nasjon sviktet den 22.juli.\n\nDet har v\u00e6rt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om PST har nok ressurser til r\u00e5dighet. Storberget \u00e5pner for en ekstern granskning av ressurssituasjonen i PST.\u2014 En bred forebyggende innsats p\u00e5 et tidlig stadium, f\u00f8r ekstreme holdninger blir til voldelige handlinger, er sammen med en m\u00e5lrettet styrking av beredskapen av avgj\u00f8rende betydning for v\u00e5r trygghet, uttalte Storberget i sin redegj\u00f8relse torsdag.\n\n## 2: PSTs metodebruk\n\nDe senere \u00e5rene har metodebruk, som mulighet til romavlytting, kommunikasjonskontroll og basestasjonss\u00f8k, blitt betydelig styrket. I tillegg er terrorlovgivningen oppdatert.\n\nStorberget viser til at han er forn\u00f8yd med at Stortinget har vedtatt datalagringsdirektivet, som er et avgj\u00f8rende verkt\u00f8y for at politiet skal kunne forebygge og bekjempe alvorlig kriminalitet, inkludert terror.\n\nSamtidig peker Storberget p\u00e5 dilemmaene som knytter seg til dette direktivet og behovet for \u00e5 diskutere temaer som personvern og hva politiet skal kunne overv\u00e5ke og registrere.\n\nI tillegg \u00f8nsker han \u00e5 se p\u00e5 om dagens lovgivning er god nok n\u00e5r det gjelder handlinger som kan v\u00e6re forberedelse til terrorhandlinger n\u00e5r bare \u00e9n gjerningsperson er involvert.\n\n\u2014 Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l er grensen mellom personvern, individets frihet og samfunnets behov for trygghet. Jeg mener derfor at det er viktig at vi tar oss n\u00f8dvendig tid i arbeidet med eventuelle lovendringer, sa justisministeren.\n\n## 3: Politiets responstid\n\nHvilke forventninger har vi til responstid i politiet og beredskapsetatene? Det er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 debattere for Stortinget, if\u00f8lge Storberget.\n\nHan definerer responstid som den tiden det tar fra politiet mottar en melding om en hendelse til politiet er p\u00e5 stedet. P\u00e5 grunn av geografien i Norge, vil det ikke v\u00e6re realistisk at responstiden vil v\u00e6re den samme over alt.\n\n\n\nHelikopterberedskapen er en viktig del av politiets responstid. Her er politihelikopteret i aksjon ved Stor\u00f8ya.\n\nHANS O. TORGERSEN\n\nUnder dette punktet kommer sp\u00f8rsm\u00e5let om helikopterberedskap b\u00e5de fra politiet, Forsvaret og Hovedredningssentralen.\n\n\u2014 Det er viktig at v\u00e5re beredskapsstyrker sikres bedre fasiliteter, b\u00e5de med hensyn til bedre ressursutnytting, rask uttrykningstid og trening. Det er viktig at Stortinget debatterer hva som er akseptabel responstid, sier Storberget.\n\n## 4: Kommunikasjon i n\u00f8detatene\n\nNordre Buskerud politidistrikt har ikke tatt i bruk det nye n\u00f8dnettet. Dette f\u00f8rte til store kommunikasjonsproblemer mellom politidistriktet og de andre akt\u00f8rene og etatene som har tatt i brukt det nye n\u00f8dnettet.\n\nI juni, litt over en m\u00e5ned f\u00f8r terrorangrepene, vedtok Stortinget at n\u00f8dnett skal bygges ut i hele fastlands-Norge. Regjeringen vil n\u00e5 \u00f8ke bevilgningen med rundt halvannen milliard kroner i l\u00f8pet av 2012 for \u00e5 sikre fremdrift i dette arbeidet, opplyste justisministeren, som ogs\u00e5 viste til at kapasiteten p\u00e5 n\u00f8dnummer 112 m\u00e5 vurderes styrket.\n\n## 5: Beskyttelse av utsatte objekter\n\nIi Norge har vi en lang tradisjon for at stortingsrepresentanter og statsr\u00e5der skal kunne bevege seg fritt i samfunnet. Samtidig m\u00e5 deres sikkerhet ivaretas p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\nStorberget sier i sin redegj\u00f8relse at han \u00f8nsker en prinsipiell debatt om hvordan vi som politikere \u00f8nsker at v\u00e5rt samfunn skal fremst\u00e5.\n\n\u2014 Regjeringen har etter 22. juli uttalt at vi \u00f8nsker mer \u00e5penhet og mer demokrati, men ikke naivitet. Samtidig m\u00e5 vi sikre at de funksjoner som regjeringen og Stortinget inneb\u00e6rer, ikke settes ut av funksjon, uttalte han.\n\n## 6: Samhandling mellom politi og Forsvaret\n\nForsvaret skal ivareta Norges suverenitet, og rollen Forsvaret skal spille, er nedsatt i Grunnloven. I dag er liasonordninger mellom politi og forsvar skal sikre raskere respons.\n\n\u2014 Vi b\u00f8r ogs\u00e5 se p\u00e5 om Forsvaret i enda st\u00f8rre grad b\u00f8r legge vekt p\u00e5 sin bistandsfunksjon overfor det sivile samfunn og p\u00e5 muligheten for ytterligere samhandling mellom politi og Forsvar, if\u00f8lge Storberget.\n\n## 7: Omsorg for og oppf\u00f8lging av ofre og p\u00e5r\u00f8rende\n\nDet er kommunene som har hatt ansvaret for oppf\u00f8lgingen av etterlatte, p\u00e5r\u00f8rende og overlevende etter terroranslagene. Kommunen skal s\u00f8rge for at den enkelte f\u00e5r den hjelpen han eller hun trenger, og dette arbeidet f\u00f8lges opp av Helsedirektoratet.\n\n\u2014 Angrepene har i tillegg tydeliggjort de p\u00e5r\u00f8rendes store behov for informasjon, og vi m\u00e5 se p\u00e5 om dagens h\u00e5ndtering av dette er god nok. Det p\u00e5ligger alle et ansvar som medmennesker \u00e5 v\u00e6re der for de som trenger det etter disse hendelsene. Mange er blitt p\u00e5f\u00f8rt store lidelser, og de m\u00e5 ikke glemmes. Dette vil utfordre oss p\u00e5 flere niv\u00e5er, sa Storberget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba86780d-4c7c-4755-986a-cbe3b76ee8bf"}
+{"url": "https://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/Virksomheter/kf/Drammen-eiendom/Byggeprosjekter/Stromso-P-hus/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:24Z", "text": "## Nytt parkeringshus p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8\n\n/P-hus%20Str%c3%b8ms%c3%b8%20Stort%20artikkelbilde.jpg \"Slik blir det nye parkeringshuset p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8.\") Slik blir det nye parkeringshuset p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8.\n\n# Nytt parkeringshus p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8\n\nI m\u00e5nedsskiftet november/desember starter Drammen Eiendom KF arbeidene med \u00e5 bygge et nytt parkeringshus i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsonsgate 17 p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8. \n\nParkeringshuset er del av en overordnet strategi for \u00e5 skape bedre parkeringsmuligheter i tilknytning til sentrumsringen. Arbeidene utf\u00f8res av entrepren\u00f8r Str\u00f8m Gundersen AS. Tomta omfattes av kommunedelplan sentrum og er avsatt til byggeomr\u00e5de for parkeringshus. (Viser til reguleringsplan datert 07.10.2008 som ble vedtatt i Bystyret 18.11.2008.) Selve byggesaken er nabovarslet v\u00e5ren 2011, og rammetillatelse er gitt den 14.09.2011.\n\n**Fakta om det nye p-huset:**\n\n - Ca. 350 parkeringsplasser inkl. seks handikapplasser.\n - To mindre forretningslokaler i f\u00f8rste etasje mot Tordenskiolds gate.\n - Innebygget bussholdeplass mot Tordenskiolds gate.\n - Inn- og utkj\u00f8ring fra Blichs gate.\n - Selve p-huset blir ca.15 meter h\u00f8yt og f\u00e5r 5 \u00bd etasjer over bakken samt 1 \u00bd \u00a0kjelleretasjer. De halve etasjene skyldes at parkeringsplanene ligger i sakser oppover.\n - Skal driftes av Drammen Parkering KF.\n - Prosjektet er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2012 og har en kostnadsramme p\u00e5 115 millioner kroner.\n - I planleggingsfasen har det blitt lagt stor vekt p\u00e5 utforming av p-husets fasade. Kommunen har derfor avholdt en konkurranse om kunstnerisk utsmykning av p-huset. Fasaden som vant vil best\u00e5 av st\u00e5ende st\u00e5llameller. Dette vil gi et tredimensjonalt relieff med myke linjer og kurver som vil skifte formasjoner n\u00e5r man beveger seg langs fasadene.\n\n**I anleggsperioden \n**I anleggsperioden vil Blichs gate utenfor Kiwi og Skistadbygget bli stengt for biltrafikk og parkering, mens fortauet foran Kiwi vil opprettholdes som gangvei. Tilgang til parkeringsplassene rundt Skistadbygget opprettholdes med en midlertidig anleggsvei fra Webergs gate.\u00a0 I Tordenskiolds gate vil det bli satt opp en kulvert for \u00e5 sikre trygg ferdsel for fotgjengere. Det vil bli en ny innkj\u00f8ring til Shell.\n\nBussholdeplassen i Tordenskioldsgate legges ned i byggeperioden. N\u00e6rmeste bussholdeplass blir p\u00e5 Str\u00f8ms\u00f8 torg. Dette gjelder de \u00f8stg\u00e5ende linjene mot Fjell/Sande/Svelvik/\u00c5skollen (linjene 3,4,5,6,91,96). Oppstartsdato for dette blir ca. 1. desember. N\u00e6rmere informasjon blir \u00e5 finne p\u00e5 en oppslagstavle p\u00e5 stedet.\n\nReturpunktet som ligger p\u00e5 parkeringstomta i dag, vil bli flyttet. Plassering er under avklaring.\n\nDet vil i anleggsperioden v\u00e6re transport til og fra anleggsomr\u00e5det. Denne transporten vil skje via Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsonsgate. I forbindelse med spunting, transport og andre bygningsarbeider m\u00e5 det p\u00e5regnes noe st\u00f8y. Drammen Eiendom KF beklager ulempene dette m\u00e5tte medf\u00f8re. Anleggsarbeidene vil til enhver tid f\u00f8lge gjeldende forskrifter om begrensning av st\u00f8y og rystelser. Det vil i perioder v\u00e6re merkbare rystelser mens arbeidene p\u00e5g\u00e5r, men dette vil ikke v\u00e6re skadelig for omkringliggende bygg. Rystelsesm\u00e5lere vil bli montert for \u00e5 kunne kontrollere at rystelsene ikke overskrider kravene i forskriftene. Entrepren\u00f8ren vil ogs\u00e5 foreta en uavhengig videodokumentasjon av nabobyggene i forkant av arbeidene. Det vil ikke p\u00e5g\u00e5 st\u00f8yende anleggsarbeider mellom kl. 22.00 og kl. 06.00.\n\nDrammen Eiendom KF vil i anleggsperioden informere alle naboer om fremdrift p\u00e5 byggeplassen og holde alle spesielt oppdatert om st\u00f8yende arbeider. Informasjon vil legges ut i postkassene i nabobyggene ved behov. I tillegg vil Drammen Eiendom KF oppdatere denne nettsiden.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l kan rettes til byggeleder Kjell Gorm R\u00f8kke p\u00e5 e-post: firstname.lastname@example.org. For hastesaker, ring 926 09 154 (innenfor arbeidstid).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0bd45fb-e8b6-40db-8994-7b346efa6660"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/kubismen-inntar-oljeby/269222", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:03Z", "text": "# Kubismen inntar oljeby\n\n - 11\\. des. 2003 - 11:45\n\\- Prosjektet \u00abI boks\u00bb framst\u00e5r som det klart beste forslaget i konkurransen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder form, plassering i bybildet og roml\u00f8sninger, skriver juryen i sin begrunnelse.\n\nPrisvinnerne fikk hele 1,5 millioner kroner for sitt vinnerutkast.Andreplassen og en halv million kroner g\u00e5r til prosjektet \u00abAurora\u00bb av arkitektkontoret Allan Murray Architects i Edinburgh.\n\nDet deles ut to tredjepremier, hver p\u00e5 en kvart million kroner. Disse g\u00e5r til 4B Arkitekter AS med prosjektet \u00abBach'n Beat\u00bb og Lund Hagem Arkitekter AS med prosjektet \u00ab440 Hz\u00bb.\n\n**H\u00f8y kvalitet**\n\nJuryen understreker at den er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med de innsendte bidragene. Kvaliteten har jevnt over v\u00e6rt h\u00f8y. Derfor har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en utfordrende oppgave \u00e5 k\u00e5re en vinner. Over 100 innsendte forslag har st\u00e5tt en tid p\u00e5 utstilling i Stavanger slik at befolkningen kunne se utkastene.\n\nJuryen fattet tidlig interesse for \u00abI boks\u00bb. - Prosjektet kombinerer en storsl\u00e5tt og enkel plassering p\u00e5 tomten med en funksjonell og gjennomtenkt planl\u00f8sning. Arkitekturen er fantasifull og modig. Huset er plassert i bybildet p\u00e5 en fortreffelig m\u00e5te, begrunner juryen i en pressemelding.\n\nStavanger er en by som b\u00e5de i norsk og europeisk m\u00e5lestokk er preget av relativt lave bygninger. For juryen har det derfor v\u00e6rt viktig at vinnerutkastet blir oppfattet som et signalbygg for regionen uten \u00e5 \u00f8delegge for den omkringliggende bebyggelsen. \u00abI boks\u00bb gj\u00f8r dette p\u00e5 en utmerket m\u00e5te.\n\n**Velfungerende planl\u00f8sning**\n\nBygningen er plassert i den nordlige delen av tomten. Dermed blir det plass til et storslagent amfi p\u00e5 den sydlige delen. Den lille viken utenfor konserthuset passer for sm\u00e5b\u00e5ter, og er forsl\u00e5tt slik at st\u00f8rre b\u00e5ter fremdeles vil kunne bruke kaien\n\nInnvendig har arkitektene lagt opp til en velfungerende planl\u00f8sning mellom de to salene, publikumsomr\u00e5det, kontorer og \u00f8vingslokaler.Den n\u00f8kterne og gjennomtenkte plasseringen av hovedfunksjonene i forslaget legger ogs\u00e5 til rette for en \u00f8konomisk, realistisk og forutsigbar gjennomf\u00f8ring av prosjektet.\n\nKubismen inntar oljeby\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e862b2-4e75-41e9-a567-4b05c2846f6f"}
+{"url": "http://aksjonaerforeningen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:01Z", "text": "## **Hvorfor Aksjon\u00e6rforeningen?**\n\n## Vi er til for at du og alle andre aksjesparere skal ha best mulige forutsetninger for \u00e5 ta gode investeringsbeslutninger.\n\nVi representerer og bist\u00e5r private aksjon\u00e6rer i det norske verdipapirmarkedet. Vi svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l, gir bistand og ivaretar sm\u00e5aksjon\u00e6rers interesser overfor selskaper og meglere, samt overfor det offentlige blant annet som h\u00f8ringsorgan for departementer og Finanstilsynet.\n\n\n\n# **Noen initiativ, synspunkter og kommentarer:**\n\n\n\n## **REGJERINGEN FORESL\u00c5R NY AKSJESPAREORDNING\\!**\n\n**(6. oktober) Regjeringen forsl\u00e5r \u00e5 opprette en aksjespareordning langt p\u00e5 vei i tr\u00e5d med den ordningen vi forslo allerede i 2009 og som vi har ivret for siden. Vi har ikke f\u00e5tt gjennomslag for alt vi \u00f8nsket oss, men det finnes fremdeles tid for forbedringer.**\n\n** \n**\n\nLes mer om ordningen i statsbudsjettet\n\n \nTatt i betraktning at ingen norsk regjering har gjort noe for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 spare i aksjer siden AMS-ordningen ble innf\u00f8rt p\u00e5 1980-tallet, er vi stolte over endelig \u00e5 ha f\u00e5tt gjennomslag for dette kravet. Likevel er vi smertelig klar over bakteppet; nemlig at Stortinget tidligere i \u00e5r vedtok en markant straffeskatt p\u00e5 aksjesparing.\n\n \n**Torsdag 13. oktober deltok foreningen p\u00e5 finanskomiteens h\u00f8ring om statsbudsjettet og fremmet f\u00f8lgende forslag:**\n\n - **at Stortinget ber regjeringen legge opp til en aksjesparekonto som inkluderer utbytter, ikke bare gevinster**\n - **at oppjusteringsfaktoren for aksjeinntekter senkes fra 1,15 til 1,0 for all avkastning som stammer fra sparing i b\u00f8rsnoterte aksjer og aksjefond**\n\n\n\n## **KLAS - en klassisk arbeidseier\\!**\n\n**(4. mai) Stortinget har i skatteforliket kommet med en klar marsjordre til regjeringen om komme opp med KLAS eller en tilsvarende ordning med samme effekt.**\n\n \n \n\n**Straffeskatt uten begrunnelse**\n\n**(25. april) Regjeringen vil ha mer langsiktig sparing. Dessuten vil den at folk flest skal spare mer i aksjer. \u00d8ke sitt eierskap i norske bedrifter, skrev den i sin politiske plattform. Vel og bra. Ja riktig lovende ble det da finansministeren slo fast at \u00abVi trenger langt mindre skatt p\u00e5 det vi vil ha mer av\u00bb. Likevel, til tross for at b\u00e5de logikk og fornuft skulle tilsi at det gikk mot langt mindre skatt p\u00e5 aksjesparing, foresl\u00e5r regjeringen det stikk motsatte.**\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Foto: Christopher Olss\u00f8n |\n\n## Dagens N\u00e6ringsliv skriver at Stortinget vil tette skattehull\n\n**(5. april) Egentlig er det jo ikke snakk om \u00e5 tette skattehull, men om \u00e5 stoppe skattetull.**\n\nStortinget kan - og jammen ser det ikke ut til at de kommer til \u00e5 gj\u00f8re det - stoppe regjeringens forslag om ekstraskatt p\u00e5 aksjeinntekter.\n\nGj\u00f8r Stortinget det - og det vil vi i tilfelle f\u00e5 vite om noen dager - er det en kjempeseier for Aksjon\u00e6rforeningen som har ledet an i denne kampen fra f\u00f8rste dag.\n\nFor oss er det selvsagt at inntekter fra aksje- og aksjefondsparing skal beskattes p\u00e5 lik linje med all andre kapitalinntekter - og vi h\u00e5per og tror at Stortinget vil ta til vettet.\n\n**Er du ikke medlem s\u00e5 bli det :-)**\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Foto: Per Thrana |\n\n## **Meglerhuset TrendTech mister retten til \u00e5 yte investeringstjenester.**\n\nFinanstilsynet setter foten ned etter \u00e5 ha lyttet gjennom hundrevis av kundesamtaler som viser hvordan kunder overtales til \u00e5 foreta handler de ikke ellers ville gjort. Alt for \u00e5 skaffe meglerhuset inntekter.\n\nDette er dessverre en uting som mange sm\u00e5investorer kjenner seg igjen i og TrendTech er ikke den eneste skurken i dette eventyret. Flere meglerhus har gjennom \u00e5rene satt egne interesser foran kundenes gjennom tilsvarende strategier.\n\nFlott at Finanstilsynet tar aff\u00e6re for det er det eneste som kan sette en stopper for slik gr\u00e5dig adferd og uetisk fremferd. Meglerbransjen er avhengig av kunders - og omverdenens tillit og trenger ikke slike ambassad\u00f8rer.\n\nHele vedtaket signert seksjonsjef Geir Holen (foto) fra Finanstilsynet kan du lese her.\n\n\n\n## **Om straffeskatt p\u00e5 aksjesparing**\n\n**(12. november 15) Om ikke regjeringen kan eller vil se at avkastning p\u00e5 sparepenger plassert i aksjer eller aksjefond er kapitalinntekter og ikke arbeidsinntekter, s\u00e5 setter vi v\u00e5r lit til at et stortingsflertall i den p\u00e5g\u00e5ende behandlingen av statsbudsjettet, kan f\u00e5 den p\u00e5 rett spor.**\n\n \nHele artikkelen som i forkortet form stod i Dagens N\u00e6ringsliv i dag finner du p\u00e5 AKSJON\u00c6REN\n\n\n## **Aksjon\u00e6rforeningen** **p\u00e5 Stortinge****t**\n\n**(26.oktober) P\u00e5 mandag begynner Stortinget sin behandling av statsbudsjettet for 2016. De enkelte komiteene har gjennomf\u00f8rt h\u00f8ringer der organisa-sjoner med noe p\u00e5 hjertet har formidlet sitt syn p\u00e5 hva som er bra eller d\u00e5rlig i regjeringens forslag.**\n\n \nMan kan mene mye om statsbudsjettet, men skal man bli h\u00f8rt m\u00e5 man gj\u00f8re avgrensninger. Overfor finanskomiteen konsentrerte vi oss om \u00e5 argumentere mot det vi oppfatter som **straffeskatt p\u00e5 aksjesparing**. Mens skatt p\u00e5 all annen kapitalavkastning skal reduseres til 22 prosent over tre \u00e5r, foresl\u00e5s aksjeinntekter \u00f8ket til 32 prosent. Slik kan vi ikke ha det\\! Les v\u00e5rt innlegg for finanskomiteen her.\n\nI m\u00f8tet med n\u00e6ringskomiteen etterlyste vi en **Medeierskapsmelding**. Dessuten minnet vi den p\u00e5 at den i v\u00e5r i sine merknader til Eierskapsmeldingen 2015 ba regjeringen vurdere **KLAS** (fritaksmetoden ogs\u00e5 for personlige sparere. Les v\u00e5rt innlegg for n\u00e6ringskomiteen her.\n\n**Skattereformen diskriminerer aksjesparere\\!**\n\n**(7. oktober) Regjeringen har gang p\u00e5 gang har forsikret oss om at de \u00f8nsker \u00e5 \u00f8ke folk flest sin deltakelse p\u00e5 eiersiden i norsk n\u00e6ringsliv.**\n\nDet skulle man ikke tro n\u00e5r man leser dagens forslag til nytt skatteopplegg. For heller ikke denne gangen gj\u00f8r den noe som helst for \u00e5 levere p\u00e5 denne gode ambisjonen. Tvert om.\n\n**Usaklig forskjellsbehandling**\n\n\n\n## **Vi sier NEI til eierinntektskatt\\!**\n\n \n**Scheel-utvalget foresl\u00e5r en kraftig skatte\u00f8kning for oss som sparer i aksjer og aksjefond. Aksjon\u00e6rforeningen tar kraftig til motm\u00e6le.**\n\n\n\n## **Gjennombruddet\\!**\n\n**(5. februar)** **\u00abStortinget ber regjeringen utrede modeller, deriblant KLAS slik at det blir enklere for folk flest \u00e5 investere i aksjer og eierskap i norske bedrifter.**\u00bb\n\nSlik lyder det i n\u00e6ringskomiteens innstilling - uten reservasjoner fra noe parti\\! - til regjeringens eierskapsmelding. Nettopp hva vi i utallige brev, m\u00f8ter og h\u00f8ringer har jobbet for i \u00e5revis. Dette \u00e5pner store muligheter for en forening som v\u00e5r. De ber\u00f8rte departementene trenger innspill til egnede tiltak og hvem er bedre skikket til \u00e5 komme med dem enn vi. Som den konstruktive akt\u00f8r vi er og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re, har vi s\u00e5gar konkrete forslag til tiltak som vil gj\u00f8re det enda mer attraktivt for enda flere \u00e5 spare i aksjer. Og n\u00e5 vet vi jo at vi blir lyttet til.\n\nV\u00e5re politikere oppfordrer oss jo til \u00e5 spare til pensjonen. Helt greit, men det er ikke like greit at de svinebinder oss til kostbare finansakt\u00f8rer. De burde heller legge til rette for at langt flere gjennom langsiktig, regelmessig og innsiktsfull aksjesparing kan gj\u00f8re mye av jobben selv. **Stortingets signaler \u00e5pner helt nye og spennende muligheter i s\u00e5 m\u00e5te.**\n\n\n\n## **Sparing p\u00e5 sparernes premisser\\!**\n\n**(26. januar) Er du blant de mer enn en million av oss som sparer i aksjefond? I s\u00e5 fall har du nok en gang f\u00e5tt \u00e5rsoppgave fra fondsforvalteren som ikke sier noe om at det koster penger \u00e5 spare i aksjefond.**\n\n** \n**\nKommer \u00e5rsoppgaven fra DNB f.eks s\u00e5 oppgir den hvilke fond du eier andeler i, antall andeler, kurs, markedsverdi, skattepliktig rente/utbytte, realisert gevinst/tap og likningsverdi. Men alts\u00e5 ikke et eneste ord om at - og derfor heller ikke hvor mye - de har tatt seg betalt for \u00e5 gj\u00f8re forvalterjobben.\n\n \n\nMen sparing i aksjefond er selvf\u00f8lgelig ikke gratis. Vi fremsatte for et \u00e5r siden krav om at \u00e5rsoppgavene skal inneholde informasjon om st\u00f8rrelsen p\u00e5 det forvaltningshonorar kundens konto er blitt belastet med - uttrykt i kroner \u00e5 \u00f8re. Og skal vi tro fondenes egen forening, VFF, og Finanstilsynet er endelig nye regler p\u00e5 gang. I alle fall f\u00f8r neste \u00e5rsskifte. Og det er p\u00e5 h\u00f8y tid.\n\nAt aksjefondene i tretti \u00e5r har kunnet holde tilbake s\u00e5 relevant informasjon som dette skyldes ene og alene at ingen organisasjon eller myndighet har stilt seg p\u00e5 fondsparernes side. Til tross for at det finnes mer enn en million av dem. Aksjon\u00e6rforenings form\u00e5l er f\u00f8rst og fremst \u00e5 fremme aksjon\u00e6rers interesser, men n\u00e5r forbrukerinteressene p\u00e5 et s\u00e5 beslektet felt som dette overses, s\u00e5 griper vi inn n\u00e5r ingen andre (Forbrukerr\u00e5det?) gj\u00f8r det.\n\n\n\n## **-Kaktus til Scheel-utvalget.**\n\n### **(8.desember) Om Scheel-utvalget f\u00e5r det som det vil s\u00e5 kan du som sm\u00e5investor se frem til en formidabel skatte\u00f8kning\\!**\n\n** \n**\nI forbindelse med at selskapsskatten foresl\u00e5s redusert fra 27 til 20 pst, vil utvalget nemlig \u00f8ke skatten p\u00e5 det de kaller eierinntekter (aksjegevinster og -utbytter og trolig inntekter fra aksjefond) fra dagens 27 til utrolige 41 pst\\! Og dette samtidig som at kapitalinntekter (f.eks. bankrenter, rentefond mm) skal beskattes med 20 pst.\n\n \nEn slik diskriminering av aksjesparing er s\u00e5 grotesk at det er nesten umulig \u00e5 tenke seg at Regjeringen vil g\u00e5 med p\u00e5 den. Dersom du imidlertid n\u00e6rer den minste frykt for at Siv Jensen og vennene hennes kan komme til \u00e5 f\u00f8lge innstillingen, s\u00e5 st\u00f8tt v\u00e5rt iherdige arbeid med \u00e5 bringe dem til sans og samling gjennom \u00e5 melde deg inn i Aksjon\u00e6rforeningen\\! Den \u00f8red\u00f8vende stillhet som r\u00e5der rundt dette foresl\u00e5tte krafttaket for sm\u00e5investorenes bekjempelse, viser med all \u00f8nskelig tydelighet at ingen andre organisasjoner eller instanser har personlige aksjon\u00e6rers langsiktige interesser i tankene.\n\n \nForslaget er i seg selv ille, men begrunnelsen er nesten verre. Den er nemlig at man vil forhindre at folk som jobber i selskaper de eier, ikke skal bli fristet til \u00e5 snyte p\u00e5 skatten gjennom \u00e5 kalle arbeidsinntekt for utbytte. Slik juks kalles \u00abinntektskiftning\u00bb og blir ekstra l\u00f8nnsom med lavere selskapsskatt. S\u00e5 grepet ser sikkert OK ut i teorien, men man m\u00e5 jo stille seg sp\u00f8rrende til hvilken virkelighetsoppfatning et utvalg har som klarer \u00e5 overse at de aller fleste personlige aksjon\u00e6rer ikke har noen som helst mulighet til \u00e5 bedrive inntektskifting. Utvalgets medlemmer (med Aleksander Grydeland som et meget hederlig unntak) for tjener hver sin kaktus. **Og den er til \u00e5 sitte p\u00e5\\!**\n\n## **- Du trenger verken v\u00e6re ekspert eller betale dyrt for \u00e5 spare sikkert og l\u00f8nnsomt i enkeltaksjer\\!**\n\n\n\n(3. november 2014) Til tross for massiv og vedvarende uflaks n\u00e5r det gjelder \u00abtiming\u00bb, kan aksjesparing lett knuse banksparing.\n\nLes om **Per, P\u00e5l og Espen Aksjeladd** her eller p\u00e5 bloggen v\u00e5r AKSJON\u00c6REN ; eksemplet som b\u00f8r kunne omvende de som fremdeles m\u00e5tte tro at sparing i enkeltaksjer er for risikabelt for folk flest.\n\n## **- Vi vil hjelpe politikerne med \u00e5 tenke nytt\\!**\n\n(1.oktober 2014) N\u00e5r norske spareres andel av den nasjonale b\u00f8rsverdien er p\u00e5 et rekordlavt niv\u00e5 b\u00e5de internasjonalt og historisk, s\u00e5 skyldes det hverken mangel p\u00e5 sparepenger eller gode selskaper \u00e5 investere i. Forklaringen ligger f\u00f8rst og fremst i manglende kunnskaper og inngrodde fordommer om aksjer og aksjemarkedet hos det sparende publikum. I denne artikkelen i Dagens N\u00e6ringsliv etterlyser vi derfor tiltak egnet til \u00e5 \u00f8ke kunnskap og redusere fordommer knyttet til aksje\u00acsparing. B\u00f8rsnoteringen av Entra \u00e5pner en helt unik mulighet i s\u00e5 m\u00e5te og vi har derfor bedt om et m\u00f8te med N\u00e6ringsdepartementet for \u00e5 lufte v\u00e5re tanker om hvordan muligheten best mulig kan utnyttes for \u00e5 n\u00e5 en av Regjeringens mange ambisjoner, nemlig bredere sm\u00e5sparerdeltakelse p\u00e5 eiersiden i norsk n\u00e6ringsliv.\n\n\n\n## **- Snart slutt p\u00e5 aksjefondenes t\u00e5kelegging?**\n\n(26. mai 2014) \"Gode, men ubekreftede rykter\" vil ha det til at myndighetene ser positivt p\u00e5 Aksjon\u00e6rforeningens initiativ for st\u00f8rre \u00e5penhet om aksjefondenes kostnader. Aksjefond kan v\u00e6re glimrende spareprodukter og fondsforvaltere som er stolte av det de leverer trenger vel ikke t\u00e5kelegge det faktum at de faktisk tar seg godt betalt? Likevel opplyser aksjefondene ikke noe om hvilket forvaltningshonorar de har belastet kunden. Verken uttrykt i prosent eller som bel\u00f8p. Men det kan det bli slutt p\u00e5 etter at vi tok tak i saken.\n\n\n\n## **- Nonsjalante valgkomiteer**\n\n \n*(7. mai 2014)* Midt i \u00e5rets generalforsamlingsesong er det nedsl\u00e5ende \u00e5 se hvor nonsjalant valgkomiteene behandler det investerende publikum. Til tross for at sunn fornuft og gode prinsipper for eierstyring og selskapsledelse forutsetter at valgkomiteens innstilling skal begrunnes, s\u00e5 skjer det s\u00e5 godt som aldri. Ei heller i \u00e5r.\n\n \n## **- Vi etterlyser en Medeierskapsmelding**\n\n*(7. april 2014)* Aksjon\u00e6rforening har i m\u00f8te med og brev til N\u00e6ringsdepartementets politiske ledelse etterlyst en melding - en medeierskapsmelding - som skal beskrive hvordan en rekke ber\u00f8rte omr\u00e5der best mulig kan spille sammen for \u00e5 n\u00e5 overordnede politiske m\u00e5lsetninger som f.eks det \u00e5 \u00f8ke sm\u00e5sparernes eierskap i norske bedrifter og \u00e5 stimulere ansattes medeierskap. \n\n\n## **- Det v\u00e5res for aksjesparing\\!**\n\n*(23. des 2013)* Regjeringen er forbilledlig klar i sin politiske plattform. Den vil \u00f8ke sm\u00e5sparernes eierskap i norske bedrifter. En flott ambisjon ettersom langsiktig og innsiktsfull sparing i enkeltaksjer er en spareadferd som lenge har kjempet i motvind. Ogs\u00e5 politisk. Men Regjeringen m\u00e5 raskt g\u00e5 fra ord til handling for her kreves nytenkning p\u00e5 sparernes og n\u00e6ringslivets premisser.\n\n## **- Politisk plattform for regjeringssamarbeidet**\n\n(16.okt 2013) N\u00e5 har vi det endelig svart p\u00e5 hvitt: Den bl\u00e5bl\u00e5 regjeringen vil \u00f8ke sm\u00e5sparernes eierskap i norske bedrifter, blant annet ved \u00e5 vurdere \u00e5 innf\u00f8re KLAS.\n\nDet er tre gledelige meldinger i denne ene setningen som er \u00e5 finne p\u00e5 side 30 i dokumentet Regjeringen kaller Politisk plattform. (1) Det er oppl\u00f8ftende at regjeringen vil \u00f8ke sm\u00e5sparernes eierskap i norsk n\u00e6ringsliv. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare hvordan. Jo, blant annet (2) gjennom \u00e5 vurdere personlige sparere skal f\u00e5 samme mulighet som selskaper til slippe skatt p\u00e5 aksjeinntekter som blir reinvestert i aksjemarkedet (KLAS) slik Aksjon\u00e6rforeningen har foresl\u00e5tt. Men det beste med setningen er vel ordene (3) blant annet. Det kan jo ikke bety annet enn at det vil komme flere tiltak. Vi er meget spente p\u00e5 hvilke\\!Og har ikke Regjeringen noen tiltak klare s\u00e5 bidrar vi gjerne i jakten p\u00e5 \u00e5 skape dem.\n\n \n## **- La fondsparere f\u00e5 hele sannheten\\!**\n\n*(30. mars 2012)* La oss f\u00e5 hele sannheten, ikke bare 1,8 prosent. Aksjefondsparing kan gi god avkastning, men det er ofte dyrt. I alle fall om man sparer i aksjefond som er aktivt forvaltet og det gj\u00f8r jo de fleste - fremdeles. Hvor dyrt det er - uttrykt i kroner og \u00f8re - er imidlertid noe de fleste forvaltningsselskaper, blant andre DNBs, av en eller annen grunn ikke vil ut med. \n \n## **- De r\u00f8dgr\u00f8nne g\u00e5r ikke for KLAS** \n\n(1. april 2011) Finansdepartementet har valgt \u00e5 ikke arbeide videre med Aksjon\u00e6rforeningens forslag om en s\u00e6rlig aksjespareordning (KLAS) Det fremkom under finansministerens redegj\u00f8relse vedr evalueringen av skattereformen 2006. \n \n\\- Det er ingen grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at vi er skuffet, kommenterer Bernt Bangstad, styremedlem i Aksjon\u00e6rforeningen som allerede i 2008 foreslo for Finansdepartementet at ogs\u00e5 sm\u00e5sparernes aksjeinntekter skal v\u00e6re skattefrie s\u00e5 lenge pengene reinvesteres i aksjer eller fond. \n\\- Dagens skattesystem n\u00f8ytraliserer forbrukermakt og forskjellsbehandler sparere. Vi hadde ikke forventet at det skulle overleve en r\u00f8dgr\u00f8nn evaluering av skattereformen. Vi er skuffet over at departementet ikke har \u00f8nsket \u00e5 vurdere forslagets mange positive effekter, men velger \u00e5 legge opp til at skattesystemet fortsatt skal favorisere de som fra f\u00f8r har mest \u00e5 rutte med og fortsatt sy puter under armene p\u00e5 finansn\u00e6ringen. \n \n \n## **Aksjer for alle \\!**\n\nEt aksjemarked fungerer best n\u00e5r alle slags investorgrupper deltar med sine ofte veldig ulike forutsetninger, forventninger og strategier.\n\n**Langsiktige** og kortsiktige, **norske** og utenlandske, **private** og statlige, **sm\u00e5** og store.\n\nAlle velger sin egen investerings-strategi, men tilh\u00f8rer du **v\u00e5r m\u00e5lgruppe** s\u00e5 anbefaler vi den spareadferden som beskrives i v\u00e5re **7 gylne regler :**\n\n\n\n**LES BLOGGEN V\u00c5R**\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4582e8e-0b72-4d82-8fd1-ea52ac4c028c"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/kartlegger-spillevaner-etter-automatforbudet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:06Z", "text": "Publisert 30. mai 2008\n\nF\u00f8r forbudet mot gevinstautomater satset hver nordmann i gjennomsnitt 8 200 kroner \u00e5rlig p\u00e5 regulerte lotteri og pengespill. Etterp\u00e5 har tallet sunket til 5 800 kroner. N\u00e5 skal SINTEF m\u00e5le om forbudet har gjort oss mindre spilleavhengige eller om vi for eksempel deltar mer i uregulerte pengespill p\u00e5 internett i stedet.\n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Seniorforsker Inger Johanne Bakken ved SINTEF Helse er prosjektleder for unders\u00f8kelsen som skal kartlegge v\u00e5re spillevaner. Foto: Thor Nielsen |\n\nForel\u00f8pige tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at \u00e5rsomsetningen for de regulerte lotteriene og pengespillene i Norge sank med n\u00e6r 11 milliarder kroner i kj\u00f8lvannet av automatforbudet. \n \n\u2013 Omsetningen er n\u00e5 tilbake p\u00e5 2001-2002-niv\u00e5, opplyser informasjonssjef Rune Timberlid i Lotteri- og stiftelsestilsynet. \n \n**10 000 sp\u00f8rreskjemaer \n**Forbudet mot de tradisjonelle gevinstautomatene ble innf\u00f8rt 1. juli 2007. \u00c5ret f\u00f8r var omsetningen i de regulerte lotteriene og pengespillene 38 milliarder kroner. Med andre halv\u00e5r i 2007 automatfritt, endte 2007-omsetningen p\u00e5 27 milliarder kroner. \n \nN\u00e5 har Lotteri- og stiftelsestilsynet gitt SINTEF Helse i oppdrag \u00e5 m\u00e5le hva som har skjedd med folks spillevaner etter at automatforbudet kom. I disse dager mottar 10 000 tilfeldig utvalgte nordmenn et sp\u00f8rreskjema som ledd i den landsomfattende unders\u00f8kelsen. \n \n**Nedgang \u2013 eller bytte til ny arena? \n**Tall fra Lotteri- og stiftelsestilsynet viser at ingen av de andre pengespillene fikk noen stor \u00f8kning etter at gevinstautomatene ble inndratt. I tillegg sank antall innringninger til \"Hjelpelinjen for spilleavhengige\" da automatene forsvant. \n \nSvarene i unders\u00f8kelsen vil vise om befolkningens spilleproblemer virkelig har avtatt, eller om vi i stedet lar trangen til pengespill f\u00e5 utl\u00f8p gjennom nettpoker eller andre internettspill med pengepremier. \n \n**62 000 voksne har hatt problemer \n**SINTEF Helse gjennomf\u00f8rte en tilsvarende unders\u00f8kelse i februar og mars 2007, det vil si f\u00f8r automatforbudet tr\u00e5dte i kraft. \n \nSvarene viste at 1,7 prosent av alle voksne i Norge \u2013 62 000 mennesker \u2013 har eller har hatt problemer med pengespill. \n \n**\u2013 En unik situasjon \n**Norge var ett av de landene der spilleautomater var lettest tilgjengelig. Automatene sto for over halvparten av omsetningen i det regulerte pengespillmarkedet. \n \n\u2013 Unders\u00f8kelsen er trolig den f\u00f8rste i verden som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kartlegge hvordan folks spillevaner p\u00e5virkes n\u00e5r et dominerende pengespill plutselig forsvinner, sier SINTEF-forsker Inger Johanne Bakken som leder arbeidet med unders\u00f8kelsen. \n \n**\u2013 Viktig at alle svarer \n**For at resultatene skal bli s\u00e5 p\u00e5litelige som mulig, oppfordrer forskeren alle som mottar skjemaet til \u00e5 svare. Hun sier det er viktig at folk svarer, uansett om de har spilt pengespill eller ikke. \n \n\nSp\u00f8rsm\u00e5lene gjelder spilleatferden etter 1. juli i fjor \u2013 det vil si etter at gevinstautomatene forsvant og f\u00f8r Norsk Tipping starter utplasseringen av sine nye spilleterminaler i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2008. \n \nAv Svein T\u00f8nseth\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89745772-9da3-4563-8c82-62ef354b5ade"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-til-rekkehus-gravearbeide/97677", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:22Z", "text": "# Anbud Drenering til rekkehus, gravearbeide ++ \n\nRegistrert Dato: Onsdag 26. Mai 2010\n\nJeg og mine naboer i rekkehuset a,b og c, er i ferd med \u00e5 g\u00e5 sammen om et prosjekt, og i denne forbindelse \u00f8nsker vi et prisoverslag p\u00e5 hva tjenesten vil koste. Vi \u00f8nsker en \"pakkepris\", med spesifiserte poster, et tidsoverslag samt \u00e5 unders\u00f8ke tilgjengelighet, herunder n\u00e5r arbeidet kan p\u00e5begynnes og fullf\u00f8res. \nAv denne grunn er denne meldingen sendt til flere adressater. \n \nSe vedlagt bilde: \nForan hele rekken planlegges det \u00e5 legge ned ny drenering (ca 18m og 1,7m dyp), med utl\u00f8p ved enden til h\u00f8yre i bildet(+evnt 3m ekstra dersom det ikke finnes et eksisterende utl\u00f8p p\u00e5 dreneringen). \nDessuten planlegges det at blomsterbed vis \u00e0 vis huset skal graves bort og planeres ut. \nDet m\u00e5 v\u00e6re fall fra huset til ca 3,5 m fra husvegg. Ved denne avstanden m\u00e5 der fjernes ca 30cm masse, da det skal v\u00e6re nedl\u00f8p her. \nDVS: at omr\u00e5det 3,5m fra husvegg skal v\u00e6re det laveste punkt foran huset, slik at alt vann renner dit. \n \nM\u00e5let er \u00e5 tilrettelegge for tilbygg p\u00e5 inngangsparti p\u00e5 alle tre boenheter, isolasjon av grunnmur, setting av ny drenering, samt planering av omr\u00e5det foran, slik at det kan legges brostein i hele dette omr\u00e5det. \nP\u00e5f\u00f8lgende arbeid, bygging av tilbygg, brosteinlegging m.m. tas ikke med i denne foresp\u00f8rselen, men kan bli aktuelt etterhvert som ting er avklart. \n \nOmr\u00e5det har f\u00f8lgende st\u00f8rrelse: \nFra husvegg: ca. 8,5m, derav de siste 3,5m er blomsterbedet. \nLengde: litt over 18m. \nBlomsterbedet er p\u00e5 det h\u00f8yeste ca 1m h\u00f8yt. \nGrovt regnet i kubikk utgj\u00f8r blomsterbedet en masse p\u00e5 ca 38m3. Denne massen m\u00e5 fjernes. \nNB: p\u00e5 bildene vises en gangvei ovenfor blomsterbed. Denne skal ikke graves vekk. \n \nI dreneringen trengs det ny dreneringsmasse. Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 spesifisert tilbud om oppbygging av ny drenering, type fyllmasse, materialer m.m. Inn mot mur har vi i flere \u00e5r hatt problemer med gjennomslag av kulde. Vi \u00f8nsker derfor isolasjon av mur (isopor e.l.) i tillegg til fuktbeskyttelse. \n \nSammendrag; det bes om overslag p\u00e5 f\u00f8lgende: \n1\\. Gravearbeid + bortkj\u00f8ring av overfl\u00f8dig masse. \n2\\. grov planering. \n \ni tillegg \u00f8nskes det et overslag av: \n1\\. Setting av ny drenering + materiell \n2\\. Forslag til l\u00f8sning av isolasjon av mur. \n \nDet \u00f8nskes at materiell spesifiseres slik at vi f\u00e5r oversikt over de forskjellige kostnadene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06388bab-3984-4b89-b7bd-7e0fbb4ecc1a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Mener-forsvaret-sloste-strom-for-millioner-315953b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:29:39Z", "text": "# Mener forsvaret sl\u00f8ste str\u00f8m for millioner\n\nTroms\u00f8 kommune mener forsvaret har sl\u00f8st store summer p\u00e5 \u00e5 holde fortet varmt i \u00e5revis etter nedlagt drift.\n\nOppdatert: 05.des.2008 23:35\n\nPublisert: 05.des.2008 23:35\n\nDa kommunen for to \u00e5r siden kj\u00f8pte Gr\u00f8tsund fort fra forsvaret, fikk de en str\u00f8mregning p\u00e5 rundt en million kroner med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\nI h\u00f8st oppdaget de \u00e5rsaken, da de \u00e5pnet \u00e5tte underjordiske bygninger som ikke har v\u00e6rt i drift siden 2001, og oppdaget at fyringen sto p\u00e5 for fullt, melder TV 2 Nyhetene.\n\n\u2014 Det var jo nesten 25 grader inne i mange av bygningene. Og det er jo helt horribelt at de kan ha st\u00e5tt p\u00e5 i mange \u00e5r og trukket str\u00f8m. Her er det jo mange ting som har sviktet samtidig. Det er ingen som har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved energibruken, og man har ukritisk betalt ut penger, sier Troms\u00f8s havnedirekt\u00f8r Halvar Pettersen til kanalen.\n\nKommunen mener forsvaret kunne ha redusert utgiftene med 70 prosent. N\u00e5 sender de en regning p\u00e5 300.000 kroner til forsvaret, som ikke tar selvkritikk i saken.\n\n\u2014 Frem til vi solgte fortet i 2006 hadde vi en del operativ drift der i forbindelse med forsvarets \u00f8velser. Vi opprettholder alltid en viss sikringsvarme i overflatebygg og avfukting i underflatebygg, slik at ikke eiendommene forringes, sier kommunikasjonssjef i Skift Eiendom, Ivan Fjeldheim-Pettersen, til TV 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51f666eb-af16-4027-8672-2e1fe3102416"}
+{"url": "http://www.gamereactor.no/blog/ingar+hauge/25526/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:46Z", "text": "\n# Om Vintage Video Game Evening\n\nSkrevet av Ingar Hauge den 1 oktober 2010 klokken 15:37\n\nJeg anser meg selv som en gammel traver n\u00e5r det gjelder spilling. S\u00e5 lenge jeg kan huske har jeg alltid hatt tilgang p\u00e5 en spillkonsoll, helt siden den japanske versjonen av NES jeg kan huske vi hadde p\u00e5 gutterommet. Senere har det blitt ganske mange konsoller, enda flere spill og utallige timer med spilling. Tjue \u00e5r med spilling; det er lenge det.\n\nDessverre har gamle konsoller og spill ofte en tendens til \u00e5 begynne \u00e5 samle st\u00f8v n\u00e5r nye maskiner kommer. Det som en gang tok s\u00e5 mye tid blir f\u00f8r eller siden erstattet av nyere, mer avanserte maskiner. Det betyr likevel p\u00e5 ingen m\u00e5te at de gode, gamle maskinene er d\u00e5rlige. De er bare ikke like aktuelle lenger.\n\nDet var derfor med stor nostalgisk faktor at jeg inviterte noen venner til en s\u00e5kalt Vintage Video Game Evening (lettere inspirert av *The Big Bang Theory*s Vintage Video Game Night) i g\u00e5r kveld, med fokus p\u00e5 Nintendo 64-\u00e6raen. N\u00e5 ble vi ikke flere enn tre stykker tilsammen, men jammen meg hadde vi det moro. Nostalgien lot ikke vente p\u00e5 seg, og spillene viste seg \u00e5 v\u00e6re vel s\u00e5 underholdende n\u00e5 som f\u00f8r i tida. I l\u00f8pet av kvelden streifet vi innom *F-Zero X, Banjo-Tooie, Super Smash Bros.* og ikke minst *Mariokart 64*. Kaffepause med *The Big Bang Theory* h\u00f8rte ogs\u00e5 med.\n\n\n\n*Noe av spillutstyret som ble brukt i l\u00f8pet av kvelden.*\n\nVintage Video Game Evening skal definitivt ikke bare bli et engangsforetagende. De gamle konsollene fortjener s\u00e5pass.\n\n*Dagens sp\u00f8rsm\u00e5l til dere lesere er f\u00f8lgende: Dersom du skulle hatt en Vintage Video Game-samling, hvilken konsoll og hvilket spill ville du f\u00f8rst og fremst trukket frem?*\n\n\n\n**sonic og link** den 1 oktober 2010 klokken 15:44. \n\nTror jeg ville valgt Gamecuben eller WIIen, Nintendo har alltid v\u00e6rt best p\u00e5 ''party'' spill. \n\n\u00a0\n\"Jeg har f\u00e5tt Xenoblade til wii, som jeg vil anbefale p\u00e5 det varmeste. Spillet er s\u00e5 bra at det er flaut at det ikke er mer kjent.\" - Royality Indeed.\n\n\n\n Online \n\n**blyantkvesser** den 1 oktober 2010 klokken 16:40. \n\nJeg ville selvf\u00f8lgelig tatt frem N64'n, og Mario Party\\! \n\n\u00a0\n**Kholdster** den 3 oktober 2010 klokken 22:07. \n\nJeez, fikk meg til \u00e5 minnes mang en spillkveld for lenge siden ja (for ikke \u00e5 snakke om netter med n64, goldeneye, mariokart osv). Ble ogs\u00e5 litt misunnelig p\u00e5 mint n64 eska di Me wants\\! Skulle jeg dratt en retro kveld n\u00e5, s\u00e5 hadde det blitt vanskelig \u00e5 holdt seg til kun en konsoll, men hadde nok blitt mye Nes, men hadde nok dratt frem kongen ogs\u00e5 ja (N64) siden det er flest morsomme spill til flere enn to p\u00e5 den, men ingenting sl\u00e5r twoplayer i Contra\\!\\!\\! Until we win\\!\n\n\u00a0\nMitt bidrag Med v\u00e4nlig h\u00e4lsning Joakim/Killerjack\n### Star Wars Battlefront\nav killerder den 14 oktober 2016 klokken 00:57\n\nMig som f\u00e5r en epic winstreak i Battlefront\\!\n\n### Cleric Beast\n\nav woskar den 12 oktober 2016 klokken 20:47\n\nJag spelar Bloodborne f\u00f6r f\u00f6rsta g\u00e5ngen p\u00e5 ett halv\u00e5r. H\u00e4r \u00e4r en slarvig slakt av spelets f\u00f6rsta (och l\u00e4ttaste) boss. M\u00e5ste erk\u00e4nna att jag har tappat stinget lite, \u00e4r inte alls lika smidig l\u00e4ngre. Spelet \u00e4r dock fortfarande ett m\u00e4sterverk\\! Jag blev sugen p\u00e5 att b\u00f6rja om fr\u00e5n b\u00f6rjan igen :)\n\n-----\n\n### JD 2016 - Taste the Feeling almost 100% perfect\n\nav sejefyr den 12 oktober 2016 klokken 17:12\n\nMe playing Just Dance 2016 and getting almost the perfect score in a song.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7073ba2c-8b0c-4acb-a6f1-c6a3ff42d954"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tar-oppgjor-med-grums-253800b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:57Z", "text": " - \n \n \n \n VIL HA VERDIG DEBATT: Morten Myksvoll (Frp) deltok i g\u00e5r p\u00e5 minnemarkeringen p\u00e5 Ask\u00f8y for de drepte 22. juli 2011. Han mener retorikken i eget parti er blitt bedre, men at det fortsatt er mange grumsete holdninger p\u00e5 nettet. - De m\u00e5 m\u00f8tes med argumenter, sier han. **FOTO: TOR H\u00d8VIK**\n\n# Tar oppgj\u00f8r med \u00abgrums\u00bb\n\nFrp har moderert retorikken rundt innvandring etter 22. juli, mener stortingskandidat Morten Myksvoll. Han opplever likevel fortsatt grums i eget parti.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\nPublisert\n\n23.jul.2013 14:24\n\nOppdatert\n\n23.jul.2013 14:50\n\n\u2014 Av og til dukker det opp grumsete og uinformerte holdninger ogs\u00e5 blant politikere i Fremskrittspartiet. Da kan ikke vi som er uenige i dette sitte stille, men m\u00e5 si ifra og m\u00f8te holdningene med argumenter, sier Myksvoll, som er p\u00e5 9. plass p\u00e5 Hordaland Frps stortingsvalgliste.\n\nMyksvoll brukte to\u00e5rsdagen for terrorangrepet til \u00e5 ta et oppgj\u00f8r p\u00e5 Twitter med personer som vil gj\u00f8re innvandringssp\u00f8rsm\u00e5l til en kulturkamp, og som beskylder Ap for \u00e5 utnytte tragedien politisk.\n\n\\- Verdier er det sterkeste vern\n\nLettere \u00e5 bli h\u00f8rt etter terrorangrepet\n\n\u2014 Det er en meningsl\u00f8s p\u00e5stand. Det virker som om Eskil Pedersen ikke kan uttale seg om noe uten \u00e5 f\u00e5 beskyldninger imot seg. Ap er et politisk parti. Da m\u00e5 de f\u00e5 lov til \u00e5 uttale seg, sier Myksvoll.\n\n## Verst p\u00e5 nettet\n\nHan understreker at det ikke f\u00f8rst og fremst er i eget parti skoen trykker, men p\u00e5 blogger, kommentarfelt og debatter p\u00e5 nettet.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 ikke la folk spy ut uinformerte ting uten \u00e5 diskutere mot dem. Men jeg er blant dem som forsvarer at bloggeren \u00abFjordman\u00bb, Peder N\u00f8stvold Jensen, kan f\u00e5 stipend fra Fritt Ord, selv om jeg ikke liker det han skriver. Kanskje er det lettere \u00e5 se feilene i argumentasjonen hans n\u00e5r han skriver en bok, sier Myksvoll.\n\nI dagene etter 22. juli 2011 ble det debatt om den harde ordbruken flere Frp-politikere hadde lagt opp til i innvandringsdebatten, og som minnet om argumentasjonen i Anders Behring Breiviks manifest. Ord som \u00abkorstog\u00bb og \u00abkultursvik\u00bb var benyttet.\n\n## \u00abKorstog\u00bb og \u00abkultursvik\u00bb\n\nBlant dem som reagerte p\u00e5 spr\u00e5kbruken, var dav\u00e6rende ordf\u00f8rer i Ask\u00f8y, Frp-veteranen Knut Hanselmann:\n\n\u2014 Frp er partiet som vil ha minst innvandring i Norge. Det kommer vi fortsatt til \u00e5 mene. Men spr\u00e5kbruken m\u00e5 bli helt annerledes og mer saklig, sa Hanselmann til BT 28. juli 2011.\n\n\n\nI dag sier Hanselmann at han opplever at de han siktet til, har moderert seg.\n\n\u2014 Det gjelder hele landet, men ogs\u00e5 i Frp. Retorikken er blitt bedre, og det er jeg veldig glad for. Det ble en avsporing av hele debatten n\u00e5r man brukte begreper som \u00abkultursvik\u00bb, sier Hanselmann.\n\n## \\- Tror det hjalp\n\nHan tror kritikken ble tatt p\u00e5 alvor i partiet.\n\n\u2014 Det er alltid noen som ikke liker at man ikke tar slik kritikk internt. Men jeg tror det hjalp, sier Hanselmann.\n\nOgs\u00e5 Myksvoll mener det har v\u00e6rt bedring.\n\n\u2014 Jeg var veldig glad for Hanselmanns betimelige kommentarer for to \u00e5r siden, sier Myksvoll.\n\n*- Vil det v\u00e6re mulig \u00e5 bruke ord som \u00abkorstog\u00bb og \u00abkultursvik\u00bb i den kommende valgkampen?*\n\n\u2014 Nei. Jeg h\u00e5per og tror at alle tenker igjennom virkningene av slike uttalelser.\n\n## \\- L\u00e6rte ingenting\n\nFlere venstreorienterte skribenter har v\u00e6rt kritisk overfor Frp i artikler om 22. juli. Blant dem er Ali Esbati, daglig leder i Manifest Analyse. Han var p\u00e5 Ut\u00f8ya under terrorangrepet, og skrev i Aftonbladet i g\u00e5r at \u00abNorge har ikke l\u00e6rt noe av 22. juli\u00bb.\n\nBer eget parti skjerpe ordbruken\n\n\u00abRetorikk som utvikles i de kretser der Fjordman og hans likesinnede r\u00f8rer seg, tilbys fra de fineste talerstoler\u00bb, skriver Esbati, og nevner Christian Tybring-Gjedde som eksempel. \u00abEtter terrorangrepet ble den sl\u00e5ende likheten mellom hans argumentasjon og Breiviks debattert. Men i dag er Tybring-Gjedde tilbake i storform\u00bb skriver Esbati.\n\nHan mener Frps st\u00f8rrelse har gjort grumsete holdninger stuerene i den norske debatten.\n\nDet avviser Myksvoll.\n\n\u2014 Innvandringspolitikken er bare en del av Frps politikk. Selv om det kan forekomme retorikk som vi ikke liker, kan man ikke sette likhetstegn mellom Frps velgere og slike holdninger. Rettsprosessen i fjor viste at Norge har l\u00e6rt mye av 22. juli, sier Myksvoll.\n\n# Fakta: Fakta\n\nChristian Tybring-Gjedde og Kent Andersen fra Oslo Frp beskyldte i en kronikk i Aftenposten i 2010 Ap for et \u00abkultursvik\u00bb fordi partiet \u00f8nsker et flerkulturelt samfunn. De advarte mot \u00abmuslimsk enfold, dogmatisme og intoleranse\u00bb.\\\u00a0Dav\u00e6rende innvandringspolitisk talsmann Per Willy Amundsen skrev 30. mars 2011 p\u00e5 sin Facebook-side \u00abJeg frykter at et nytt korstog blir n\u00f8dvendig\u00bb og beskyldte mediene for \u00abmultikultipropaganda\u00bb.\\\u00a0Dav\u00e6rende partileder Carl I. Hagen sa i 2004 at \u00abmuslimene har, p\u00e5 lik linje med Adolf Hitler, klarlagt for lenge siden at den langsiktige planen er \u00e5 islamisere verden. (...) da m\u00e5 vi ta til motm\u00e6le\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c1a0be9-078d-4e80-9aef-a0dff4f74830"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sak-mot-forsvarstopper-henlagt-314854b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:37:22Z", "text": "# Sak mot forsvarstopper henlagt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:20\n\nPublisert: 31.jan.2008 14:43\n\n - \n \n Fra saken mot Atle Torbj\u00f8rn Karlsvik i Bergen tingrett. FOTO: MARIT HOMMEDAL/SCANPIX \n\nDe tre forsvarstoppene Jan Reksten, Arne Morten Gr\u00f8nnings\u00e6ter og Atle Torbj\u00f8rn Karlsvik er ikke lenger siktet for korrupsjon.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSaken mot de tre forsvarstoppene er henlagt. \u00d8kokrim startet etterforskning mot de tre da det ble kjent at de hadde deltatt p\u00e5 en golftur til Spania. Det var i desember \u00d8kokrim slo til mot flere ledende ansatte i Forsvaret og Siemens.\n\nI alt ble tolv personer og tre selskaper siktet i korrupsjonssaken. \u00d8kokrim startet sin etterforskning med utgangspunkt i den s\u00e5kalte Dalseide II-rapporten.\n\nEt utvalg under ledelse av sorenskriver Nils A. Dalseide unders\u00f8kte om bedrifter har gitt ansatte i Forsvaret noen fordeler samtidig som firmaene har st\u00e5tt for leveranser til Forsvaret.\n\nTidligere er bedriften Siemens b\u00f8telagt for overfakturering av leveranser til Forsvaret. Siemens er ogs\u00e5 sentral i korrupsjonssaken \u00d8kokrim n\u00e5 har etterforsket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16b89a9b-deba-4b13-b9e0-691dcf117ff8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Soker-fri-rettshjelp-for-a-anke-roykersaken-85008b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:40Z", "text": "# S\u00f8ker fri rettshjelp for \u00e5 anke r\u00f8ykersaken\n\nAdvokat Edmund Asb\u00f8ll sendte mandag s\u00f8knad om fri rettshjelp for Robert Lunds etterlatte, for \u00e5 kunne anke dommen i r\u00f8ykersaken inn for Frostating lagmannsrett.\n\nOppdatert: 13.nov.2000 16:59\n\nPublisert: 13.nov.2000 16:59\n\nTrondheim (ntb-skjalg Fremo)\n\n \n\nS\u00f8knaden g\u00e5r til Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, og eventuelt til Justisdepartementet dersom fylkesmannen avsl\u00e5r.\n\nTiedemanns Tobaksfabrik AS ble i Orkdal herredsrett frifunnet for erstatningskravet fra Robert Lund, som reiste denne f\u00f8rste saken mot norsk tobakksindustri men som d\u00f8de f\u00f8r retten rakk \u00e5 avsi dom.\n\n**Innvilget** Justisdepartementet innvilget fri rettshjelp for behandlingen i herredsretten, etter at Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag f\u00f8rst hadde avsl\u00e5tt. Departementet la avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 sakens prinsipielle interesse, og valgte \u00e5 se bort fra de formelle hindringer knyttet til inntektsgrensen for fri rettshjelp.\n\nJustisdepartementet finner det rimelig at det offentlige yter fri sakf\u00f8rsel slik at man gjennom denne saken kan f\u00e5 avklart de prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l som saken reiser, heter det i et brev til advokat Asb\u00f8ll f\u00f8r behandlingen i herredsretten.\n\n**Vil f\u00f8re saken videre** Edmund Asb\u00f8ll ville mandag ikke offentliggj\u00f8re s\u00f8knaden, eller kommentere innholdet overfor NTB. Han har tidligere gitt uttrykk for at han tror s\u00f8knaden blir innvilget, p\u00e5 grunn av de signaler Justisdepartementet allerede har gitt. I Adresseavisen mandag sier han det slik:\n\nJeg har meget god tro p\u00e5 at vi ogs\u00e5 denne gang vil f\u00e5 fri rettshjelp av staten. Dette er en prinsipiell sak, og det sier seg selv at en slik sak m\u00e5 til topps i rettssystemet.\n\nRobert Lunds etterlatte har gjort det klart at de vil f\u00f8re saken videre. Men forutsetningen er at familien klarer dette \u00f8konomisk.\n\nVed behandlingen i Orkdal herredsrett krevde Tiedemanns Tobaksfabrik \u00e5 f\u00e5 dekket saksomkostninger p\u00e5 2,5 millioner kroner. Dette kravet ble ikke innfridd i herredsrettens dom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "065a0839-9cef-446b-9abf-08cfe0edce37"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/East%20Peoria+hoteller-hotels/hotel-pere-marquette", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:53Z", "text": "## HOTEL PERE MARQUETTE - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Familie, dette trestjerners hotellet ligger i East Peoria. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Businessenter, Gratis parkering, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Det ligger i 501 MAIN STREET nordvest i East Peoria, bare 7 minutter med bil fra sentrum.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden LM.Slapp av i hotellets varmebad.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Merk:Hotellet har gratis parkering. \n\nHOTEL PERE MARQUETTE type(r): **Familie**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e1c9f93-ea92-4859-a159-435339651337"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nordmann-pagrepet-i-dansk-hasjsak-115792b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:33Z", "text": "# Nordmann p\u00e5grepet i dansk hasjsak\n\nOppdatert: 26.jun.2013 07:42\n\nPublisert: 26.jun.2013 07:42\n\n \nDansk politi har p\u00e5grepet en norsk 28-\u00e5ring som har v\u00e6rt etterlyst i en sak om hasjsmugling.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMannen tok selv kontakt med politiet, som hentet ham inn, opplyser politiet i Nord-Jylland.\n\nEtter p\u00e5gripelsen onsdag morgen skulle mannen fremstilles for varetektsfengsling i byen Hj\u00f8rring. Rettsm\u00f8tet vil bli holdt bak lukkede d\u00f8rer, het det i en pressemelding fra Nord-Jyllands Politi onsdag.\n\nDet var 6. januar i \u00e5r at politiet slo til mot en norsk smuglerliga i \u00c5lb\u00e6k nord p\u00e5 Jylland. En motorb\u00e5t var kommet fra Norge til \u00c5lb\u00e6ks havn, der to nordmenn ventet med 250 kilo hasj. En 49 \u00e5r gammel nordmann ble drept i skytingen da politiet gikk til aksjon mot smuglerne. (NTB-Ritzau)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4961d6b5-3159-49a5-91b6-a59861e0f2d7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079365/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:08Z", "text": " 1 FRA DOPING TIL ANTIDOPING\n\n\n\n 2 Doping er ikke noe nytt\u2026 Gamle Hellas: Bruk av naturprodukter for \u00e5 fremme prestasjonene. Kinesere for 5000 \u00e5r siden: Ekstrakter av ulike planter for \u00e5 styrke hjertet og \u00f8ke blodtrykket. Middelet de brukte var efedrin. Eldste kulturer i Latin-Amerika: Te, kaffe, kokain og et strykninlignende stoff brukt for \u00e5 dempe sultf\u00f8lelsen og \u00e5 \u00f8ke utholdenheten. Ulike stammer i Vest-Afrika: Spiste planter som inneholdt stimulerende kjemiske komponenter som kokain, efedrin og norpseudo-efedrin.\n\n\n\n \n\n\n \n\n \n\nDen kalde krigen Sprer seg til resten av verden 10C \u2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11cfe7a4-a7be-4f26-8162-56d5e0b9eb0a"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/snill-gro-dahle-9788202221324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:21Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788202221324 |\n##### Omtale: Snill\n\n Lussi er s\u00e5 snill, s\u00e5 snill. S\u00e5 snill at hun en dag blir borte.\n\nLussi er s\u00e5 snill, s\u00e5 snill. S\u00e5 snill at hun en dag blir borte. Og ikke bare litt borte, men helt bortebortebortevekk borte. Faktisk helt inn i veggene vekk. Lussi er s\u00e5 stille og snill og flink og ren og pen at ingen ser henne lenger. Ikke moren, ikke faren, ikke l\u00e6reren og heller ikke de andre barna. Ikke engang den store vaktmesteren kan finne henne \u2026\n\n*Snill* er et nytt vinnerprosjekt fra kunstnerparet Gro Dahle og Svein Nyhus. En munter, poetisk og st\u00f8yende bok som yngre barn lett vil forst\u00e5 og leve seg inn i, mens st\u00f8rre barn og voksne ogs\u00e5 vil se symbolikken og budskapet i underteksten. Lussi finner vei ut av veggen \u2013 og en overrumplende slutt viser andre snille piker at de m\u00e5 ta ansvar og finne *sin* vei.\n\nForfatteren **Gro Dahle** leker med ord og rytmer, tegneren **Svein Nyhus** illustrerer kantet og s\u00f8tt, vilt og sterkt. Den samlede uttrykkskraften er stor \u2013 og original. P\u00e5 interessant vis er denne boka ogs\u00e5 en videref\u00f8ring av den forrige store bildeboka fra disse to, *Bak Mumme bor Moni* (2000), og er villere og litt gladere enn denne. *Snill* vil ogs\u00e5 komme i Barnetimen for de minste p\u00e5 NRK P2 h\u00f8sten 2002, i en lengre versjon med musikk og sanger til.\n\n*Snill* er en bildebok som henvender seg til barn fra ca. 5 \u00e5r, til foreldre, sm\u00e5barnpedagoger og andre voksne som forholder seg til barn.\n\n*Snill* fikk **Brageprisen 2002** for beste barnebok.\n\n\"Med suggerende rytmer og poetisk bilder maner Gro Dahle historien frem.\" \n**Anne Cathrine Straume, NRK \n\"*Snill* er virkelig ikke en snill bok, men en hvordan-bli-sinna-og-selvstendig-bok. Tre ganger tre og dobbelt s\u00e5 viktig som all verdens b\u00f8llekurs for jenter.\" \n**Nina Goga, Bergens Tidende \n\"Gro Dahle skaper sine figurer med innsikt og respekt, og har en s\u00e5 h\u00f8y spr\u00e5klig kvalitet at det pedagogiske underbudskapet aldri blir for sjenerende politisk korrekt.\" \n**May Grethe Lerum, Verdens Gang \n\"En perle for snille og slemme.\" \n**Linn T. Sunne, Oppland Arbeiderblad \n\"Den norske bildebok verdenen blir mer og mer spennende, ikke minst takket v\u00e6re samarbeidet mellom Gro Dahle og Svein Nyhus. Et vilt, vibrerende og uttrykksfullt samarbeid som setter en standard for bildeboka vi lenge har lengtet etter.\" \n**Anne Liv T\u00f8nnessen, Stavanger Aftenblad**\n\n\"En utrolig viktig bok, og mesterlig utf\u00f8rt. Noe av det aller flotteste vi har sett p\u00e5 lenge\\! \nHurra for Lussi, Gro og Svein\\!\\!\\!\" \n**Veslem\u00f8y \u00d8strem, Foreldre & Barn \n**\n\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "502d0d3d-cc69-4bbb-b8d7-a7cdefbec6e6"}
+{"url": "http://www.twist24.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:54Z", "text": "27\\. 02. 2014\n\n### Line Klein\n\nJeg har hentet inspirajon fra stylisten Line Klein i dag. Da jeg s\u00e5g dette bildet over, var jeg solgt;) Et riktig\u00a0wow-bilde\u00a0etter min smak\\! Jeg elsker denne stylingen\\! B\u00e5de lyset, sammensetningen, dybden, bildeveggen og ikke minst de sm\u00e5 detaljene her og der, er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re dette bildet til et kunstverk av et interi\u00f8r\\! Her er ingenting plassert tilfeldig\\!\n\nMange kjente klassikere her, som blant annet denne vakre sofaen. Det er en nydelig\u00a0gammel klassiker som n\u00e5 er kommet i produksjon igjen. Du kan finne den her; http://www.andtradition.com\u00a0.\n\nDet hvite bordet fra hay kommer flott til sin rett sammen med et gammelt bord med et helt annet uttrykk og form. Det er en TWIST jeg liker godt\\! Nytt og gammelt er mikset sammen til en spennende og personlig vri.\n\n\n\nS\u00e5 enkelt, men s\u00e5 flott\\! Den gr\u00f8nne lampen fra Muuto sammen med den \"ville\" planten gj\u00f8r dette bilde spennende\\!\n\nStylisten\u00a0Line Klein\u00a0st\u00e5r bak disse flotte bildene. Hun er en av flere dyktige stylister som jeg liker \u00e5 f\u00f8lge og som jeg henter mye inspirasjon ifra. Fant du noe fint \u00e5 legge \u00f8ynene p\u00e5? Selv synes jeg bildene er som et kunstverk i seg selv. Lyst \u00e5 se mer? Se innom hennes flotte blogg med samme navn her.\n\n\u2665\u00a0\u2665\u00a0\u2665\n\nTags | Line Klein \n\n12\\. 02. 2014\n### \u00d8nsker meg\u2026\n\n#### \u2026bunadsteppe fra Andreas Engesvik\n\nTepper kan vi ikke f\u00e5 nok av i hjemmet v\u00e5rt\\! Vi er rett og slett en \"teppefamilie\"\\! Teppe i sofaen = kos. Vi har barnetepper, fargerike tepper, dyre og billige tepper. Noen tepper er til pynt, mens andre er klar for utskifting. N\u00e5 har jeg nesten forelsket meg i dette oransje bunadsteppet fra Andreas Engevik\\! Det finnes i flere farger, men min favorittfarge er klar; det orange\\! Det hadde passet perfekt til den sorte sofaen v\u00e5r med det gr\u00f8nne gulvteppet. Jeg ser det allerede for meg;) Vakkert\\!\n\n\n\nOrange..\n\n\u00a0\u2026bl\u00e5 eller en annen farge? Hvem liker du best?\n\nAndreas Engesvik st\u00e5r bak designet til dette teppet. Han er en spennende designer som jeg liker\\!\n\nJeg leser at inspirasjonen bak disse teppene kom en julaften da han fikk se kj\u00e6resten og hennes familie i sine vakre bunader fra Setesdal\u00a0\u2665. Takk for at slike sm\u00e5 historier kommer frem\\! Den er verdt halve prisen;)\\!\n\nTeppene er laget i \u00a0100% ren ull og\u00a0er ment som et hel\u00e5rs teppe. Det passer meg utmerket;)\\!\n\nKilde:Andreas Engesvik\n\n09\\. 02. 2014\n\n### I forandring\u2026\n\n#### \"Fantasi er viktigere enn kunskap.\n\n#### Kunnskap er begrenset.\n\n#### Fantasi omgir verden.\"\n\n\\-Albert Einstein -\n\n\u2665\u00a0\u2665\u00a0\u2665\n\nFoto & Styling: Monica Brenne\n\nDette er egentlig et\u00a0pr\u00f8vebilde jeg knipset for \u00e5 teste lysforholdene i et rom jeg fotograferte i.\u00a0Stylingen var ikke ferdig og flere ting var ikke p\u00e5 plass. Men n\u00e5r jeg ser p\u00e5 bilde n\u00e5, liker jeg det jeg ser. \u00a0Jeg ser et bilde som \u00a0viser et rom rett f\u00f8r gjestene kommer, rett f\u00f8r lysene er tent og rett f\u00f8r musikken har startet.\u00a0Jeg liker \u00e5 tenke slik om livet og. At livet er fylt med skatter og at det er bare opp til meg \u00e5 se dem. Livet er spennende de dagene jeg tenker slik. Og ikke fult s\u00e5 spennende de andre dagene\u2026\n\n\u00a0Er du glad i sitater? Jeg er\\! Ordene fra Albert Einstein er en av de\\! \"Fantasi omgir verden\u2026\" Det er vel denne fantasien som dukker opp i meg n\u00e5r jeg ser p\u00e5 bilder, ser p\u00e5 m\u00f8bler og ting. For meg er ikke et bilde bare \u00a0et bilde, en stol bare en stol. Nei, det er s\u00e5 mye mer\\! Bildet og stolen har en histore med seg og den liker jeg \u00e5 se\\! Da starter fantasimuskelen og jeg er i gang;) Hva var tankene bak dette bilde tro? Hva ser jeg? Eller hva med stolen. Hvem har sittet i timevis ved skrivebordet og tegnet skisser p\u00e5 skisser til denne stolen? Fantasi kan brukes til s\u00e5 mangt, men jeg er glad jeg har min\\! For hva hadde jeg v\u00e6rt uten den? Gr\u00e5\\!\n\nTil sommeren har jeg blogget i 2 \u00e5r. Tenk det\\! \u00c5 blogge, ble noe annet enn det jeg hadde tenkt\u2026 Det ble s\u00e5 mye mer. \u00a0Bloggen min skulle i utgangspunkt kun ha fokus p\u00e5 interi\u00f8r. N\u00e5 ser jeg at den glir litt over i et mellomsjikte mellom interi\u00f8r og tankespinneri. Vi forandrer oss i tankt med det vi gj\u00f8r og s\u00e5nn sett har bloggen vokst i takt med mine erfaringer og utvikling. Derfor er den som den er\\! Hvis du lurte\u2026;)\n\nAlle produktene kommer fra interi\u00f8rbutikken Oppe og Nede p\u00e5 Hamar.\n\nFin dag ifra meg;)\n\n29\\. 01. 2014\n#### life.\nFoto: Monica Brenne\n\nEtter en god frokost sammen med barna er det klart for en ny dag\\! Min fridag. Ut og ta mine \"sm\u00e5 steg\"\\! \u00d8nsker dere en riktig god uke\\!\n\n# **freedom**\n\n# \u00a0happines.\n\nFoto & Styling: Monica Brenne\n\nBare innom for \u00e5 \u00f8nske dere en flott uke\\!\n\n14\\. 01. 2014\n\n### Vinterkos\n\nGradestokken varierer fra pluss til minus, men inne i stua er det godt og varmt. Jeg koser meg med en kopp te og et interi\u00f8rblad. Min egen tid. Kreativiteten g\u00e5r fra null til hundre\\! I love it\\!\n\nFoto:Monica Brenne\n\nHer er min yndlingsplass i stuen\\! Nytt og gammelt er mikset sammen til min egen interi\u00f8rtwist.\u00a0\u2665\n\n### Lykke\n#### BEAUTIFUL THINGS\nFoto & Styling: Monica Brenne\n\nJeg fant dette fine sitatet p\u00e5 instagram og falt helt pladask\\! Ordene representerer litt meg om dagen\\! Min egen lille skapertrang som kommer til uttrykk gjennom noen bilder. Jeg tar bilder av en krakk i omgivelser jeg synes er spennende. Jeg jobber med linjer og komposisjoner, lys og skygge -og prosessen er veldig givende\\! Jeg maler med lys p\u00e5 min egen s\u00e6re m\u00e5te. Bare for min egen del\\! Bare for det gir meg ren glede\\!\n\nKanskje du og kjenner p\u00e5 en slik f\u00f8lelse? Kanskje du strikker sokker og fylles med ren glede over m\u00f8nster og form? Uansett hva det er, gj\u00f8r det\\! Man blir bare s\u00e5 innmari glad og forn\u00f8yd inni seg. Og det igjen har ringvirkninger langt utover det vi ser.\u00a0\u2665\n\n17\\. 12. 2013\n\n\n\"Accept what is,\n\nlet go of what was,\n\nhave faith in what will be.\"\n\nFoto & Styling: Monica Brenne\n### Fokus\n\nPERFECTLY.\n\nFoto & Styling: Monica Brenne\n\nDet er litt lettere sagt enn gjort dette \u2013 \u00e5 holde fokus. Men n\u00e5r fokuset er der, er det b\u00e5de kribling og glede i kroppen\\! Slik som den dagen da jeg var p\u00e5 fotoshoot med jobben og tok en lang serie med bilder, som f.eks bildet over. En hel arbeidsdag virker som en liten time. Jeg var fult fokusert og alt dreide seg om \u00e5 finne balansen og linjene i stylingen og den riktige lyssettingen. Da koser jeg meg\\! Det er ikke alltid resultatet blir like bra, men prosessen er alikevel alltid givende\\!\n\nFor meg g\u00e5r dette i faser. En periode s\u00e5 full av fokus og energi mot nye m\u00e5l. Andre ganger har jeg hverken fokus eller m\u00e5l. Da st\u00e5r jeg p\u00e5 stedet hvil og kommer ingen veg\\! Da m\u00e5 jeg stoppe opp, ta et steg tilbake og se alt fra et annet perspektiv. Utenfra og inn. Min egen stund. Alt som er i tankene mine, ting som er sagt og gjort og som har rotet seg inne i meg, klarer jeg \u00e5 vikle meg ut av, gjennom det \u00e5 nullstille meg og mine tanker. Alt dette for \u00e5 finne tilbake til mitt fokus; \"\u2026and then I will capture it perfectly.\" \u00a0\u2665\n\n###### Produktene er l\u00e5nt av Kjetil Nygaard og butikken Oppe og Nede.\n\n03\\. 12. 2013\n\n### Som et trylleslag\u2026\n\n N\u00e5r du\u00a0forandrer m\u00e5ten\u00a0du betrakter\u00a0\n\n noe p\u00e5,\u00a0vil det du\u00a0betrakter,\n\n \u00a0forandre\u00a0seg.\n\n\u00a0\n###### \u2665\u00a0\u2665\u00a0\u2665\n\n\u00a0\n###### \\-Max Planck-\n\n\u00a0\n\n\nFoto & Styling: Monica Brenne\n\nJeg fikk virkelig kjenne p\u00e5 disse ordene, da jeg bes\u00f8kte en gammel nedlagt fabrikken for en fotoshoot i h\u00f8st. For ca 7-8 \u00e5r siden var jeg p\u00e5 en guidet tur i det samme bygget. \u00a0Den gangen s\u00e5g jeg kun en nedlagt fabrikk, \u2013 et kald, gammelt og \u00a0kjedelig sted\u2026 Da jeg bes\u00f8kte det samme stedet i h\u00f8st, noen \u00e5r etter, s\u00e5g jeg vakre vegger, fascinerende gamle tregulv, en spennende atmosf\u00e6re, et utrolig flott lys som silte inn gjennom vinduer og sprekker\u2026 Jeg ble helt forelsket\\! Dette stedet gikk fra \u00e5 v\u00e6re et helt uinteressant sted, til det mest fascinerende og vakreste stedet jeg har bes\u00f8kt p\u00e5 lenge\\! Stedet har ikke forandret seg, men mitt perspektiv har\\! \u00a0Nesten som et trylleslag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc543493-3857-4509-9ad7-8d4f77423577"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/na-pryder-maleriene-veggene-pa-romsas/19.12555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:34Z", "text": "## N\u00e5 pryder maleriene veggene p\u00e5 Roms\u00e5s\n\n\n\n\u00a0\nTo malerier av lokale kunstnere pryder den ene veggen p\u00e5 Roms\u00e5s bibliotek etter at utstillingen \u00abm\u00e5nedens bilder\u00bb \u00e5pnet forrige uke.\n\nSkrevet av: \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert: \n13.03.2008 kl 09:00\n\\- Jeg har b\u00e5de gledet og gruet meg til i dag, sier Sonia Joy de Zilwa.\n\n\\- Dette er veldig spennende, legger Brit Helen Svendsen til.\n\nDe to kunstnerne fra Roms\u00e5s Malerverksted har valgt \u00e5 stille ut to vidt forskjellige malerier. Mens de Zilwa har valgt et bilde som fokuserer p\u00e5 milj\u00f8, har Svendsen valgt \u00e5 stille ut et maleri som if\u00f8lge henne selv ikke har noen dypere mening.\n\n\\- Bildet har tatt utgangspunkt i ting, blant annet en gammel kinesisk krukke og en asiatisk dukke som sitter p\u00e5 en duk brodert av moren min, forklarer hun.\n\n*- Hvorfor valgte du \u00e5 stille ut nettopp dette bilde?*\n\n\\- Jeg synes det passet \u00e5 stille ut dette bildet her p\u00e5 sentret, smiler Svendsen, som begynte \u00e5 male for i \u00e5r siden.\n\n**Fokus p\u00e5 milj\u00f8**\n\nKunstneren bak det andre bilde som stilles ut er Sonia Joy de Zilwa. Hun har malt nesten hele livet og stilte ut sine f\u00f8rste bilder allerede i 12-\u00e5rsalderen. Hun er ikke i tvil om hvorfor hun valgte et bilde som fokuserer p\u00e5 milj\u00f8et.\n\n\\- Milj\u00f8 er noe av det viktigste i v\u00e5r tid. Jeg h\u00e5per stadig flere blir oppmerksomme p\u00e5 det.\n\nBildet hennes illustrerer regnskogen som kjemper for livet. Ved siden av bildet henger det ogs\u00e5 et dikt som de Zilwa har skrevet. Hun vil ha fram budskapet om at det ikke er for sent \u00e5 redde verden, men at noe m\u00e5 gj\u00f8res.\n\n\\- Av den grunn er jeg veldig glad for \u00e5 kunne stille ut nettopp dette bildet, smiler hun.\n\nPositivt bibliotek\n\nPersonalet p\u00e5 biblioteket synes ogs\u00e5 det er hyggelig \u00e5 kunne stille ut kunst p\u00e5 den ellers s\u00e5 hvite veggen.\n\n\\- Utstillingen passer bra inn p\u00e5 biblioteket og beviser at biblioteket kan brukes til mange ting. I tillegg er det bra at de henger s\u00e5 synlig som de gj\u00f8r, sier konsulent Inge Knoff.\n\nHan har ogs\u00e5 tenkt p\u00e5 en av de hyggelige effektene maleriene kan ha for biblioteket.\n\n\\- Kanskje disse maleriene trekker flere mennesker inn hit, smiler han.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "763f1e29-39a7-4f86-a05c-3f2f38ab94dd"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/64990-demping-av-lyd-via-pipe-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:20Z", "text": " > Opprinnelig postet av **AndersT2**\n > Men nevnte de da noe om det fri siktet du tenker p\u00e5? Det g\u00e5r nok \u00e5 mure ut pipen, men tror ikke du kan ha ett mellom rom mellom gammel og ny.\n > \n > De hadde ingen betenkeligheter med dette. Var uvesentlig om deet var ett frisikt eller ett nytt \"lag\" med fasadestein feks.\n \n2. 01-09-2008,\u00a021:54 \\#22 \n \n > Siterer direkte fra rapporten som Cowi avla n\u00e5r de var her \n > Har n\u00e5 dobbeltsjekka med Cowi selv, samt Feiervesnet i Trondheim Kommune. \n > Sistnevnte sa at man kunne pusse p\u00e5 s\u00e5 mye man ville, eller eventuelt bygge leca/fasadestein til pipa var dobbelt s\u00e5 stor om man ville. Det som var viktig var at luka inn til pipel\u00f8pet var tilgjengelig, samt at materialene man brukte ikke var brennbare. \n > \n > Det er mer enn bra nok svar for meg hvertfall, skal h\u00f8re litt mere rundt i morra s\u00e5 blir det nok \"prosjekt pipe\" til m\u00e5nedsskiftet her\\! \n > \n > Det meste her virker fornuftig, men hvorfor kan en da ikke lime gips p\u00e5 pipen? \n > Gips er ikke brennbart\\! \n > If\u00f8lge de branninspeksjonene jeg har v\u00e6rt p\u00e5 skal en ha mulihet for \u00e5 se ev.sprekker o.l Med et nytt lag med luft mellom mister en muligheten for \u00e5 se tilstanden p\u00e5 selve pipen.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 01-09-2008,\u00a022:09 \\#23 \n \n twelve\n > Opprinnelig postet av **RS**\n > Det meste her virker fornuftig, men hvorfor kan en da ikke lime gips p\u00e5 pipen? \n > Gips er ikke brennbart\\! \n > If\u00f8lge de branninspeksjonene jeg har v\u00e6rt p\u00e5 skal en ha mulihet for \u00e5 se ev.sprekker o.l Med et nytt lag med luft mellom mister en muligheten for \u00e5 se tilstanden p\u00e5 selve pipen.\n > \n > Jeg nevnte ingenting med gips, men om man bruker fasadestein eller flis (som ogs\u00e5 er tillatt) vil man ogs\u00e5 miste mulighet for \u00e5 se fysisk p\u00e5 pipen..\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaadb634-2548-4084-bf8e-1b931e546bea"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g55328-d119035-Reviews-Berry_Springs_Lodge-Sevierville_Tennessee.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:26:59Z", "text": "Hotellklasse:4 stjerne \u2014 Berry Springs Lodge 4\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Orbitz, Hotels.com og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Berry Springs Lodge. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n Berry Springs Hotel Sevierville\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Berry Springs Lodge og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecf879e3-b816-469b-883a-46b43c35dc54"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2119991/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:15Z", "text": " 4 Vi peiser p\u00e5 med prosjektene Gj\u00f8r de s\u00e5 smidig som mulig - for de m\u00e5 jo lykkes\n\n\n\n \n 5 Hei.. Vent litt\\! Hvorfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 lykkes med prosjektene?\n\n\n\n \n 6 N\u00e5r f\u00e5r vi svar p\u00e5 om prosjektet leverte noe av verdi? Etter 4-5 iterasjoner? N\u00e5r det er ferdig? Om to \u00e5r n\u00e5r det har g\u00e5tt seg til litt? Om 10 \u00e5r n\u00e5r det skal skrives p\u00e5 nytt?\n\n\n\n \n 7 Ja, smidig handler om hyppig feedback? Men bruker vi det egentlig? Og s\u00f8ker vi det aktivt?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ad4a2d5-f8ac-4e15-9882-c2a8eadc055c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kingpin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:21Z", "text": "# Kingpin\n\n**Kingpin** (eg. navn **Wilson Fisk**) er en superskurk fra Marvel Comics som ble skapt av Stan Lee og John Romita sr. Hans f\u00f8rste opptreden var i *The Amazing Spider-Man \\#50* som utkom i USA i 1967. Han var modellert etter Sydney Greenstreets rolle i filmklassikeren *Malteserfalken*.\n\nWilson Fisk er lederen av New York mafiaen og g\u00e5r under navnet **Kingpin** i underverdenen. Han g\u00e5r ofte i hvit dress og g\u00e5r med stokk med en stor diamant som h\u00e5ndtak og sigar. Fisk har kjempet mot mange forbryterbekjempere, bl.a. *Spider-man*, *Daredevil* og *The Punisher*. Fisk er kaldblodig og eier derfor ingen anger for det han gj\u00f8r.\n\nFiguren spilte en viktig rolle i *Daredevil*-seriene fra sent 70-tall og tidlig 80-tall, skrevet av Frank Miller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaea4842-e142-4f10-aaa4-8cb8d43263b8"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733388.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:02Z", "text": "\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 7.4.09\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei Lurer p\u00e5 hvor lenge kroppen m\u00e5 hvile etter man har f\u00e5tt et barn. Har ei litta jente p\u00e5 6 og en halv mnd, og tenker litt p\u00e5 \u00e5 begynne igjen snart. M\u00e5 jo h\u00f8re med dere som har litt peiling og hvordan det kanskje blir senere? Blir det bare mas og kjas eller \u00e5ssen tror du det blir?:)**\n\n#### Svar:\n\n \nDet optimale for kroppen din er om du kan vente med \u00e5 f\u00e5 neste barn n\u00e5r den f\u00f8rste er 2 \u00e5r og 9 mnd. Da har kroppen din f\u00e5tt hvile litt, og du har hatt den for deg selv en periode. Selvsagt g\u00e5r det f\u00f8r det. Du m\u00e5 kjenne litt etter selv. Det er flere av mine klienter som n\u00e5 har f\u00e5tt barn nummer to, og den f\u00f8rste ble to \u00e5r like f\u00f8r f\u00f8dsel. Det g\u00e5r fint, men man f\u00e5r noen travle \u00e5r. Det er s\u00e5 mange andre ting som spiller inn, derfor er det litt vanskelig \u00e5 gi noen generell anbefaling. Det kommer bl. a. an p\u00e5 om du f\u00e5r et normalt svangerskap, og om du er frisk i utgangspunktet med mer. Du f\u00e5r kjenne litt p\u00e5 det f\u00f8r dere begynner \u00e5 pr\u00f8ve igjen. Lykke til\\!\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6359d8df-08df-4715-b59f-f2f1cb18817b"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/genevesjon/harbor-shores-on-lake-geneva-68337/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:48Z", "text": "\n\n\n\n**Harbor Shores on Lake Geneva**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Gen\u00e8vesj\u00f6n, USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet i Gen\u00e8vesj\u00f6n har en beliggenhet et kort stykke fra Redwood Cottage, og byr p\u00e5 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, sv\u00f8mmebasseng og badstue. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Horticultural Hall. \n \nHarbor Shores on Lake Genevas gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom og safe. Spa- og velv\u00e6resenteret gir sine gjester et bredt utvalg ansikts- og kroppsbehnadlinger. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0614f30a-3f57-4c77-96fa-029d2a0e4fbd"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/65236-korrekt-kalibrering-av-philips-32pfl5522.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:46Z", "text": " ## Korrekt kalibrering av Philips 32PFL5522\n \n > Kj\u00f8pte denne tven for noen dager siden, og siden da har jeg pr\u00f8vd \u00e5 finne en god bilde instilling. Har ogs\u00e5 h\u00f8rt meg litt rundt p\u00e5 diskusjon.no, men der diskuterer de bare om hvor d\u00e5rlig service Elkj\u00f8p har :| \n > \n > N\u00e5 synes jeg at den ferdigeprogrammerte instillingen \"Rik\" fungerer bra, ettersom om den sies \u00e5 skal vise det beste av hva tv'en kan klare. Men er det noen som har noen andre instillinger, eller r\u00e5d og tips om hvordan tv'en b\u00f8r v\u00e6re kalibrert? \n > \n > Takk. \n \n -----\n\n2. 01-06-2008,\u00a005:22 \\#2 \n \nAlle tider vises som GMT +2. Klokka er n\u00e5 04:38.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b55f9d6a-bc5f-41dd-9d01-e80b1f193d5f"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/fjoraarets_mest_leste_artikler_paa_mobilen_no/85085", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:30Z", "text": "\n# Fjor\u00e5rets mest leste artikler p\u00e5 Mobilen.no\n\n - 2\\. jan. 2009 - 14:00\n\nRiktignok er det noe annet enn tester p\u00e5 v\u00e5r toppliste fra 2008, som lanseringen av Iphone 3G, hvordan du kan f\u00e5 lavere mobilregning og hvilke mobiler som er mest popul\u00e6re. Allikevel viser oppsummeringen at testene v\u00e5re er ekstremt popul\u00e6re. \n \nHer finner du de 20 mest leste artiklene fra 2008:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09d2c188-f657-48e8-8589-419402904524"}
+{"url": "http://docplayer.me/494775-Fotballtrenerkontrakten-innholdsoversikt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:29Z", "text": "2 Fotballtrenerkontrakten - Innholdsoversikt 1 INNLEDNING Form\u00e5let med veiledningen Rettslig plassering av \"Fotballtrenerkontrakten\" Om trenerforeningen, og medlemsbistand i kontraktssp\u00f8rsm\u00e5l SENTRALE ARBEIDSRETTSLIGE EMNER Generelt om forholdet til relevant lovgivning Retten til \u00e5 utf\u00f8re arbeid/underordningsforholdet/arbeidsgivers styringsrett Arbeidstidsbestemmelsene Arbeidstakers vederlag for utf\u00f8relsen av arbeid Adgangen til midlertidig ansettelse Avvikling av arbeidsforhold KOMMENTARER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER/ TEMA I KONTRAKTEN Partene i arbeidsavtalen Arbeidsoppgaver - Arbeidets art Arbeidssted Arbeidstid L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse Arbeidsavtalens opph\u00f8r Markedsavtaler Begrensning i trenerens andre aktiviteter Forsikringsordninger. L\u00f8nn under sykdom Overgang til annen klubb Andre bestemmelser...27 Vedlegg Fotballtrenerkontrakten 1\n\n\n3 1 INNLEDNING 1.1 Form\u00e5let med veiledningen Denne veiledning er utarbeidet etter initiativ fra Norsk Fotball Trenerforening (\"NFT\") og er ment \u00e5 v\u00e6re et hjelpemiddel for medlemmer av foreningen ved etablering av arbeidsforhold som bygger p\u00e5 den foreliggende standard arbeidsavtale for fotballtrenere (\"Fotballtrenerkont rakten\"). Innholdet st\u00e5r dog alene for forfatternes regning. Erfaringer fra b\u00e5de inng\u00e5else av trenerkontrakter, og ikke minst sp\u00f8rsm\u00e5l som oppst\u00e5r underveis og ved avviklingen av et trenerforhold, tyder p\u00e5 at b\u00e5de klubbene som arbeidsgivere og trenerne vil v\u00e6re tjent med en n\u00e6rmere innf\u00f8ring i hvilke forpliktelser og rettigheter som f\u00f8lger av Fotballtrenerkontrakten. De sp\u00f8rsm\u00e5l som kan oppst\u00e5 i forbindelse med en trenerkontrakt og som ikke skiller seg fra \u00f8vrige arbeidsforhold kan knytte seg til manglende kunnskap om egne og den annen parts rettigheter eller forpliktelser, men kan ogs\u00e5 skyldes uklarhet i kontrakten som f\u00f8lge av manglende eller ufullstendig utfylling av kontrakten. Siden denne veiledning er utarbeidet for arbeidstakersiden, vil vi ogs\u00e5 fremme noen forslag til endringer som en trener kan \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 til, dersom forhandlingsklimaet tilsier det. Form\u00e5let med denne veiledningen er p\u00e5 denne bakgrunn todelt: For det f\u00f8rste tar denne veiledning sikte p\u00e5 \u00e5 forklare n\u00e6rmere hvilke rettigheter og forpliktelser som faktisk f\u00f8lger av den kontrakt som inng\u00e5s. \u00d8kt kunnskap om begge parters rettigheter og forpliktelser i kontrakten vil kunne f\u00f8re til at faren for tvister reduseres. For det annet vil denne veiledning angi uttrykkelig hvor kontrakten skal fylles ut av partene, med en n\u00e6rmere presisering av hvilke forhold som det m\u00e5 tas hensyn til ved utfylling av kontrakten. For \u00e5 f\u00e5 en best mulig forst\u00e5else av de enkelte punkter i Fotballtrenerkontrakten er det viktig at leserne av denne veiledningen er kjent med de sentrale arbeidsrettslige emner som omtales i punkt II og som p\u00e5 mange omr\u00e5der gir en oversikt over hvilke rammer som gjelder for den arbeidsavtale som skal inng\u00e5s Rettslig plassering av \"Fotballtrenerkontrakten\" \"Fotballtrenerkontrakten\" er en standard arbeidsavtale for fotballtrenere som er utarbeidet i samarbeid mellom Norsk Toppfotball og NFT med bistand fra Norges Fotballforbund, og for \u00f8vrig basert p\u00e5 innspill fra andre parter i arbeidslivet. En inng\u00e5else av en arbeidsavtale i forbindelse med et engasjement som trener for en klubb er et midlertidig arbeidsforhold. Hvilke konsekvenser dette f\u00e5r for partenes rettigheter og plikter, herunder adgangen til \u00e5 avvikle arbeidsforholdet f\u00f8r avtaleperioden er utl\u00f8pt, omtales generelt nedenfor i punkt 2.6, jf. ogs\u00e5 punkt 3.5 nedenfor. Som i alle andre arbeidsforhold vil ogs\u00e5 en treners rettigheter og forpliktelser overfor sin arbeidsgiver ikke utelukkende v\u00e6re regulert av arbeidsavtalen men i stor grad ogs\u00e5 av lovgivning p\u00e5 arbeidslivets omr\u00e5de, jf. n\u00e6rmere nedenfor i punkt 2.1. Fotballtrenerkontrakten kan benyttes av medlemmer av NFT ved inng\u00e5else av arbeidskontrakt med klubb eller organisasjonsledd som er tilsluttet Norges Idrettsforbund, men selvsagt kan 2\n\n\n\n4 den ogs\u00e5 utnyttes av enhver annen trener og arbeidsgiver som \u00f8nsker \u00e5 benytte dokumentet som utgangspunkt for sin kontrakt Om trenerforeningen, og medlemsbistand i kontraktssp\u00f8rsm\u00e5l NFT er f\u00f8rst og fremst en fagforening for fotballtrenere. Som fagforening har NFT et hovedsiktem\u00e5l om \u00e5 arbeide for p\u00e5 generell basis \u00e5 forbedre arbeidsvilk\u00e5rene for sine medlemmer, og \u00e5 arbeide for faglig utvikling og anerkjennelse av deres arbeid. Som de fleste andre fagforeninger yter ogs\u00e5 NFT bistand til medlemmer som havner i konflikt med sin arbeidsgiver. Det \u00e5 benytte den nye standard \"Fotballtrenerkontrakten\" sammen med dette veiledningsheftet som utgangspunkt i forhandlingene om ny kontrakt er i seg selv en trygghet. NFT har brukt flere \u00e5r p\u00e5 \u00e5 forhandle denne standarden med sin motpart p\u00e5 arbeidsgiversiden (Norsk Toppfotball/NHO), og med NFF som bistandsyter for \u00e5 sikre idrettens felles interesser. Det inneb\u00e6rer at man kan v\u00e6re rimelig trygg p\u00e5 at standarddokumentet tar opp de sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som en arbeidsavtale for en fotballtrener b\u00f8r l\u00f8se, og man kan ogs\u00e5 g\u00e5 ut fra at de standardl\u00f8sninger som er bygget inn i kontrakten er rimelig balanserte. Dette inneb\u00e6rer selvsagt ikke at en trener ikke kan \u00f8nske andre l\u00f8sninger p\u00e5 enkeltpunkter, i hvilket tilfelle de relevante punkter kan tilf\u00f8yes eller endres. Formularet er p\u00e5 ingen m\u00e5te \"tvingende\" p\u00e5 noe punkt, slik situasjo nen for eksempel delvis er for spillerkontrakter, men bestemmelser som er i strid med ufravikelige regler i arbeidsmilj\u00f8loven vil ikke kunne p\u00e5beropes av klubben. Den bistand som NFT yter medlemmer i en eventuell arbeidskonflikt er to-leddet. I f\u00f8rste omgang er det klokt \u00e5 kontakte fagforeningens kontor n\u00e5r en konflikt oppst\u00e5r, eller enda bedre: S\u00e5 snart man ser at det er fare for konflikt. Fagforeningens eget apparat besitter betydelig kompetanse og erfaring i konfliktforebygging og konfliktl\u00f8sing, og sitter med den beste oversikt over de konflikter som oppst\u00e5r mellom trenere og klubber rundt i landet og hvilke l\u00f8sninger som tidligere er funnet. I det minste vil man kunne f\u00e5 noen gode r\u00e5d. I den utstrekning det er behov vil NFT ogs\u00e5 s\u00f8ke juridiske r\u00e5d. Foreningen har en avtale med et ledende advokatkontor, som gj\u00f8r at det er enkelt og effektivt \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l. Dersom det viser seg at medlemmet og foreningen ikke klarer \u00e5 l\u00f8se konflikten med klubben i en slik f\u00f8rste fase, vil medlemmet kunne f\u00e5 tilgang til direkte personlig hjelp fra advokatkontoret, som en ordin\u00e6r klient. En viss del av denne bistand vil innledningsvis bli dekket av fagforeningen, i tr\u00e5d med hva som vedtas som grunnlag for det enkelte \u00e5rs budsjett for foreningen. Skulle det bli n\u00f8dvendig med bistand ut over dette, vil medlemmet uansett nyte godt av de moderate timesatser som NFT har avtalt med den faste advokatforbindelsen. 3\n\n\n\n5 2 SENTRALE ARBEIDSRETTSLIGE EMNER 2.1 Generelt om forholdet til relevant lovgivning Arbeidsmilj\u00f8loven av 4. februar 1977 nr. 4 er den sentrale lov p\u00e5 arbeidsrettens omr\u00e5de og inneholder de fleste bestemmelser som gir f\u00f8ringer for innholdet av Fotballtrenerkontrakten og hvilken adgang partene har til \u00e5 utfylle eller endre p\u00e5 de bestemmelser som er inntatt i Fotballtrenerkontrakten. Arbeidsmilj\u00f8loven kan som hovedregel ikke fravikes i arbeidstakers disfav\u00f8r ved avtale, jf. Arbeidsmilj\u00f8loven 5. Trenere kan likevel v\u00e6re unntatt bestemmelsene p\u00e5 annet grunnlag, jf. blant annet arbeidstidsbestemmelsene som gjennomg\u00e5s nedenfor i punkt 2.3. Ferieloven av 29. april 1988 nr. 21 gir p\u00e5 tilsvarende vis rammene for partenes forpliktelser og rettigheter i forbindelse med ferieavvikling og feriepenger. Heller ikke ferieloven kan fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er s\u00e6rskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale. En slik avtale m\u00e5 i s\u00e5 fall v\u00e6re skriftlig for \u00e5 kunne p\u00e5beropes av arbeidsgiver. Vi nevner ogs\u00e5 folketrygdloven av 28. februar 1997 nr. 19 som inneholder bestemmelser om blant annet rett til sykepenger, samt lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65, jf. nedenfor i punkt 3.8. B\u00e5de ovennevnte lovgivning, og annen lovgivning som regulerer plikter og rettigheter i arbeidslivet, vil gjelde for det arbeidsforhold som treneren inng\u00e5r i n\u00e5r bindende arbeidsavtale med klubben er et faktum. 2.2 Retten til \u00e5 utf\u00f8re arbeid/underordningsforholdet/arbeidsgivers styringsrett Hovedoppgavene til en trener er noks\u00e5 omfattende angitt i Fotballtrenerkontraktens punkt 1 og Vedlegg 1. Selv om det kan fremst\u00e5 som omfattende forpliktelser for treneren har disse bestemmelser den positive side at de samtidig ogs\u00e5 angir hvilke oppgaver treneren har rett til \u00e5 utf\u00f8re. Ikke sjelden kan det oppst\u00e5 situasjoner der andre personer i klubbens ledelse \u00f8nsker \u00e5 ha et ord med i laget i forbindelse med oppgaver som i utgangspunktet alene er tillagt treneren \u00e5 utf\u00f8re. I hvilken grad treneren m\u00e5 akseptere dette vil i utgangspunktet v\u00e6re avhengig av hvem som \"blander seg inn\" og grunnlaget for dette. I forhold til sine overordnede plikter enhver arbeidstaker innenfor en n\u00e6rmere angitt ramme som i seg selv kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 definere \u00e5 rette seg etter de instrukser som en overordnet representant for arbeidsgiver gir. At arbeidsgiver som f\u00f8lge av et over- /underordningsforhold har en slik rett omtales gjerne som arbeidsgivers \"styringsrett\". Det n\u00e6rmere innhold av styringsretten er imidlertid vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 presist. I H\u00f8yesteretts dom av 21. mars 2001 (gjengitt i Norsk Retstidende 2001 side 418) ble det henvist til en tidligere avgj\u00f8relse i den s\u00e5kalte N\u00f8kksaken (Norsk Retstidende 2000 side 1602) hvor f\u00f8lgende var uttalt: 4\n\n\n\n6 Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til \u00e5 organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men det m\u00e5 skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inng\u00e5tt. Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene m\u00e5 det blant annet legges vekt p\u00e5 stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. P\u00e5 bakgrunn av disse uttalelser m\u00e5 det derfor tas utgangspunkt i arbeidsavtalens ordlyd p\u00e5 det aktuelle tema, det forhold at treneren er tildelt det \u00f8verste ansvar i forbindelse med kamper, kampforberedelse og trening, samt praksis innen trenerforhold, for \u00e5 fastl\u00e5 hvilken styringsrett klubbens representant(er) har overfor treneren. I Fotballkontrakten er det etter v\u00e5r oppfatning gitt f\u00e5 bestemmelser som direkte angir en adgang for klubbens representant(er) til \u00e5 endre innholdet av rettigheter og forpliktelser mellom partene, men vi understreker at dette m\u00e5 vurderes konkret i forhold til de enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l som kan oppst\u00e5, eksempelvis i forbindelse med justering av arbeidstiden. N\u00e5r det gjelder hvem i klubben som har styringsrett over trener, viser vil til Vedlegg 10 til Fotballtrenerkontrakten og punktet \"Trenerens rapporteringslinjer\", jf. ogs\u00e5 nedenfor i punkt Der fremg\u00e5r det at treneren skal rapportere til daglig leder i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder hans egne eller spillernes arbeidsforhold og til sportslig leder n\u00e5r det gjelder sportslige forhold. Nevnte personer vil etter v\u00e5r oppfatning ogs\u00e5 kunne ha styringsrett overfor treneren innen \"sine\" ansvarsomr\u00e5der. Dersom klubben g\u00e5r for langt i \u00e5 bruke sin antatte styringsrett, kan de endringer dette medf\u00f8rer for treneren v\u00e6re s\u00e5 omfattende at de endrer stillingens grunnpreg. Det vil for eksempel kunne v\u00e6re tilfelle hvis en \"Hovedtrener\" reelt sett fratas hovedansvaret for f\u00f8rstelaget. Med mindre treneren samtykker i slike endringer, kan det foreligge en s\u00e5kalt \"endringsoppsigelse\" som rettslig sett m\u00e5 tilfredsstille arbeidsmilj\u00f8lovens krav til saklig grunn og prosess f\u00f8r endringer kan gjennomf\u00f8res, se n\u00e6rmere om disse reglene nedenfor i punkt Arbeidstidsbestemmelsene Forholdet til arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 10 Det er liten tradisjon hos norske fotballtrenere for \u00e5 finberegne sin arbeidstid. Det \u00e5 v\u00e6re fotballtrener er for de fleste en livsstil hvor telling av timer og minutter kommer i annen rekke. Uansett (og s\u00e6rlig for de som har de tyngste trenerstillingene) kan det v\u00e6re greit \u00e5 vite hvor grensen egentlig g\u00e5r for hva som kan kreves. Videre vil det for de trenere som ikke anses \u00e5 ha en stilling av s\u00e6rlig selvstendig eller ledende art kunne bli aktuelt \u00e5 vurdere \u00e5 kreve godtgj\u00f8relse for overtid dersom omfanget av ekstraoppgaver blir for stort. I Fotballtrenerkontraktens punkt 3 annet avsnitt er det uttrykkelig angitt at trenerens stilling er av selvstendig og ledende art\" og at treneren derfor ikke er omfattet av arbeidstidsbestemmelsene i lovens kapittel 10. Dette er en direkte henvisning til et kriterium som er brukt i arbeidsmilj\u00f8loven 41 a) som unntar f\u00f8lgende arbeid fra arbeidstidsbestemm elsene: 5\n\n\n\n7 arbeid av ledende art og arbeid av andre som har en s\u00e6rlig selvstendig stilling innen virksomheten (, dog) ikke arbeidsledere og andre i liknende stillinger som i arbeidstida f\u00f8lger dem de er satt til \u00e5 lede. Forarbeidene til arbeidsmilj\u00f8loven gir uttrykk for at alternativet for ledere tar sikte p\u00e5 arbeidstakere som innehar klare lederfunksjoner, og bruker disponent, avdelingssjef, kontorsjef og overingeni\u00f8r som eksempler. Ogs\u00e5 andre som har et st\u00f8rre ansvar eller som i s\u00e6rlig grad kan treffe selvstendige avgj\u00f8relser vil omfattes, dersom de selv m\u00e5 vurdere og avgj\u00f8re behovet for egen arbeidsinnsats. Hvilken tittel stillingen gir rett til er ikke avgj\u00f8rende. Det er de faktiske funksjoner stillingen inneb\u00e6rer som er avgj\u00f8rende. Alternativt m\u00e5 arbeidstakeren ha en s\u00e6rlig selvstendig stilling innen virksomheten. Innholdet av unntaket er mer uklart. If\u00f8lge lovens forarbeider tar unntaket sikte p\u00e5 arbeidstakere som ikke innehar noen direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Avgrensningen er ikke avklart i rettspraksis. Arbeidstilsynets praksis fra saker hvor de har fattet vedtak etter 41 tredje ledd er gjennomg\u00e5ende restriktiv, og i NOU 1992:20 uttaler Arbeidsmilj\u00f8lovutvalget at det m\u00e5 fortsatt v\u00e6re en streng h\u00e5ndheving av unntakene. Utvalget uttaler imidlertid ogs\u00e5 at praktiseringen av unntakene m\u00e5 avspeile utviklingen i arbeidslivet. P\u00e5 bakgrunn av ovennevnte synspunkter er det p\u00e5 det rene at en trener ikke alltid kan anses \u00e5 falle inn under unntaket i 41 tredje ledd mest typisk i de tilfeller hvor man ansettes om assistenttrener eller assisterende hovedtrener. Dette forhold m\u00e5 alltid vurderes konkret og partene m\u00e5 s\u00f8rge for at de n\u00f8dvendige tilpasninger gj\u00f8res for at treneren ikke skal bli p\u00e5lagt mer arbeid og eventuelt f\u00e5 mindre godtgj\u00f8relse enn det han eller hun har krav p\u00e5. For s\u00e5 vidt gjelder forholdet til arbeidsmilj\u00f8loven 42 bokstav k) om nattarbeid og 44 bokstav j) om s\u00f8n- og helgedagsarbeid, som er plassert innledningsvis i punkt 1 i Fotballtrenerkontrakten, peker vi kort p\u00e5 at bestemmelsene kun f\u00e5r selvstendig betydning for trenere som ikke anses \u00e5 ha en stilling av s\u00e6rlig selvstendig eller ledende art Omfanget av arbeidstid og adgangen til \u00e5 endre denne Fotballtrenerkontrakten punkt 3, jf. Vedlegg 3, angir at arbeidstiden for full stilling er 40 timer. Videre er det vist til at det skal kunne foretas gjennomsnittsberegning av arbeidstid i medhold av bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven 47, selv om treneren i utgangspunktet er unntatt fra bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 10. Innholdet av disse bestemmelser gjennomg\u00e5s n\u00e6rmere nedenfor i punkt 3.3, men her vil vi kort nevne de generelle regler som gjelder for fastleggelse av det totale omfang av arbeidstiden samt klubbens adgang til \u00e5 p\u00e5legge trener mer arbeid enn det som f\u00f8lger av avtalen. Dersom rammen p\u00e5 2080 timer per \u00e5r overskrides for trenere som ikke kan anses \u00e5 ha en stilling av s\u00e6rlig selvstendig eller ledende art, eller grensene for arbeidstid per uke eller dag etter reglene i 46 og 47 overskrides, vil treneren ha rett til godtgj\u00f8relse for dette. Slik godtgj\u00f8relse skal v\u00e6re p\u00e5 minst 40%, jf. 49 nr. 3. 6\n\n\n\n8 Etter arbeidsmilj\u00f8loven 46 nr. 5 og nr. 6 kan den alminnelige arbeidstiden utvides, men disse bestemmelser gir ikke adgang for en utvidelse av arbeidstiden for fotballtrenere og gjelder under enhver omstendighet ikke for trenere som utf\u00f8rer arbeid av s\u00e6rlig selvstendig eller ledende art. Ellers forligger f\u00f8lgende \u00f8vrige muligheter for justering av arbeidstiden: - Arbeidstiden per d\u00f8gn kan utvides i 4 av 5 arbeidsdager, men slik at den femte dagen blir kortere slik at grensen p\u00e5 40 timer i uken ikke overskrides. - Endringer i kraft av arbeidsgivers styringsrett, jf. ovenfor i punkt 2.2: Som et utgangspunkt m\u00e5 arbeidsgiver ha adgang til \u00e5 foreta sm\u00e5 justeringer i arbeidstiden, dersom dette er n\u00f8dvendig for bedriften. Dersom det dreier seg om st\u00f8rre endringer, eller endringer som kan ha stor betydning for arbeidstakeren, vil adgangen v\u00e6re begrenset. - Sp\u00f8rsm\u00e5l kan oppst\u00e5 om omfanget av arbeid ut over det avtalte anses som en endringsoppsigelse, med mindre den ansatte samtykker (blant annet p\u00e5 bakgrunn av at \u00f8kningen i arbeidstid blir kompensert i rimelig grad). Adgangen til og rammene for midlertidig ansettelse Arbeidstakers vederlag for utf\u00f8relsen av arbeid Klubbens viktigste motytelse til trenerens arbeidsinnsats er l\u00f8nnen. Det fremg\u00e5r av arbeidsmilj\u00f8loven 55 c at arbeidsavtalen skal omfatte det som er avtalt om \"l\u00f8nn\", \"eventuelle tillegg og andre godtgj\u00f8ringer som ikke inng\u00e5r i l\u00f8nnen\", og likeledes \"rett til feriepenger\". Det er viktig \u00e5 ikke inng\u00e5 avtaler om l\u00f8nnsutbetaling som er muntlige eller st\u00e5r utenfor selve arbeidsavtalen. Blant annet kan man f\u00e5 problemer med \u00e5 bevise rett til slike godtgj\u00f8relser dersom de ikke fremg\u00e5r av den skriftlige avtalen. Det er videre viktig av flere grunner \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med hva som defineres som \"l\u00f8nn\". Blant annet har ikke arbeidsgiver anledning til \u00e5 gj\u00f8re trekk i \"l\u00f8nn og feriepenger\" for penger de eventuelt m\u00e5tte mene at treneren skylder klubben, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 55 nr. 3, heller ikke dersom det er utbetalt for mye l\u00f8nn tidligere. \"L\u00f8nn\" er alt som har direkte sammenheng med trenerens arbeidsinnsats grunnl\u00f8nn, bonuser, provisjoner, kommisjoner etc. men for eksempel ikke diettgodtgj\u00f8relse, bilgodtgj\u00f8relse og lignende. Arbeider man i en klubb med d\u00e5rlig \u00f8konomi er det s\u00e5ledes viktigere \u00e5 f\u00e5 utbetalt slike godtgj\u00f8relser (eller ikke legge ut i det hele tatt) enn \u00e5 f\u00e5 selve l\u00f8nnen, ettersom l\u00f8nn i en viss grad er sikret i en konkurs, men det er ikke utlegg. L\u00f8nn skal man ha utbetalt \"kontant, hvis ikke betaling over l\u00f8nnskonto, i sjekk eller ved giro er avtalt\" jf. arbeidsmilj\u00f8loven 55 nr. 1. Det normale er \u00e5 utbetale til l\u00f8nnskonto. Er time-, dags- eller ukel\u00f8nn avtalt, har treneren krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt l\u00f8nnen en gang i uken. Er m\u00e5nedsl\u00f8nn avtalt, har treneren krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 utbetalt l\u00f8nn to ganger i m\u00e5neden hvis han ikke har g\u00e5tt med p\u00e5 noe annet, det vil si senest den 15. og senest den 30. (31.). G\u00e5r man med p\u00e5 \u00e9n l\u00f8nnsutbetaling i m\u00e5neden har man normalt krav p\u00e5 forskudd med inntil halve l\u00f8nnen innen den 15. hvis man trenger det. Disse forhold b\u00f8r imidlertid detaljreguleres i avtalen. Feriepenger reguleres av ferieloven. Feriepenger beregnes p\u00e5 grunnlag av arbeidsvederlag (l\u00f8nn, inkludert bonuser og lignende) i opptjenings\u00e5ret (foreg\u00e5ende kalender\u00e5r, jf. ferieloven 4), og er for tiden normalt 10,2% av grunnlaget, jf. ferieloven 10 (2). Utgifter til bilhold, kost og losji inng\u00e5r ikke i opptjeningsgrunnlaget, jf. ferieloven 10 (1). Dette er en viktig ting\n\n\n\n9 \u00e5 huske p\u00e5, ettersom mange trenere ofte tar imot ganske store bel\u00f8p i slike godtgj\u00f8relser. Feriepengegrunnlaget skal fremg\u00e5 av \u00e5rets L\u00f8nns- og trekkoppgave. Man f\u00e5r normalt feriepengene n\u00e5r ferien starter eller sammen med l\u00f8nn for juni neste \u00e5r. M\u00f8ter man ikke p\u00e5 jobb, uten gyldig grunn, har man ikke krav p\u00e5 l\u00f8nn, og arbeidsgiver kan redusere utbetalingen overensstemmende dermed. Det samme gjelder dersom treneren uten gyldig grunn nekter \u00e5 utf\u00f8re ordre. Dette siste poenget kan v\u00e6re greit \u00e5 ha med seg hvis det brygger opp til konflikt, siden klubber som \u00f8nsker \u00e5 bli av med en trener noks\u00e5 ofte \"omplasserer\" treneren eller gir instruks om at han skal utf\u00f8re annet arbeid enn han vanligvis gj\u00f8r. Det eksisterer en grense for hvilke ordre arbeidsgiver gyldig kan gi, jf. ovenfor i punkt 2.2, og det er viktig for en trener i en slik situasjon \u00e5 vite hvor langt han m\u00e5 g\u00e5 i \u00e5 f\u00f8lge disse, b\u00e5de for \u00e5 beholde sine l\u00f8nnskrav og for ikke \u00e5 risikere lovlig oppsigelse eller avskjed. I en konkurssituasjon vil normalt en trener f\u00e5 dekket opptjent, ikke utbetalt, l\u00f8nn samt l\u00f8nn i oppsigelsestid (inntil lovens oppsigelsesfrist, ikke kontraktens), dog maksimalt 3 G (i 2004 ca. kr ,-) av Statens l\u00f8nnsgarantifond. Denne garanti omfatter alts\u00e5 ikke godtgj\u00f8relser for bilkj\u00f8ring, kost, losji, telefon etc. En trener har ikke krav p\u00e5 \u00e5rlig justering av sin l\u00f8nn med mindre dette er avtalt. Det tilr\u00e5des derfor \u00e5 ta en bestemmelse om dette med i kontrakter som varer lengre enn ett \u00e5r. P\u00e5 samme m\u00e5te kan ikke en arbeidsgiver ensidig endre l\u00f8nnsvilk\u00e5rene til ugunst for treneren uten avtalegrunnlag. Det er ikke helt sjelden i norsk fotball at klubber ber ansatte (b\u00e5de trenere, spillere og andre) om \u00e5 g\u00e5 ned i l\u00f8nn. Blir man ikke enig om dette kan arbeidsgiver ikke iverksette det ensidig, med mindre det er grunnlag for endringsoppsigelse og han f\u00f8lger fremgangsm\u00e5ten for dette (se punkt 3.5.2). Uten enighet eller saklig grunn for endringsoppsigelse, vil ensidige endringer av l\u00f8nnsvilk\u00e5r bli \u00e5 betrakte som mislighold av l\u00f8nnsbetalingsplikten, eventuelt som et vesentlig avtalebrudd som gir treneren rett til heving og erstatning. Et siste punkt \u00e5 nevne er at det bare er l\u00f8nn som gir pensjonsrettigheter i Folketrygden. 2.5 Adgangen til midlertidig ansettelse Utgangspunktet ved ansettelser er at arbeidsforholdet er fast og varig etter utl\u00f8pet av en eventuell pr\u00f8vetid. Arbeidsmilj\u00f8loven 58 A oppstiller imidlertid enkelte unntak fra dette utgangspunkt, og har i bokstav e) uttrykkelig angitt et unntak for midlertidig ansettelse for blant annet idrettstrenere: \" 58A. Midlertidig tilsetting. 1. Arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbig\u00e5ende art kan bare rettsgyldig avtales i f\u00f8lgende tilfeller: e) for idrettsut\u00f8vere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Det er s\u00e5ledes p\u00e5 det rene at fotballtrenere kan ansettes midlertidig. Det er videre ingen tvil om at det ved midlertidige ansettelsesforhold generelt, og for fotballtrenere spesielt, er adgang til \u00e5 avtale pr\u00f8vetid. Dette er imidlertid ikke vanlig og m\u00e5 i de fleste tilfeller regnes som noks\u00e5 upraktisk, og det er heller ikke inntatt bestemmelser om dette i Fotballtrenerkontrakten. 8\n\n\n\n10 2.6 Avvikling av arbeidsforhold Utgangspunktet ved midlertidige ansettelser En midlertidig arbeidsavtale skal etter sitt eget innhold opph\u00f8re ved utl\u00f8pet av avtaleperioden, jf. arbeidsmilj\u00f8loven 58A nr. 2: \"2. Midlertidige arbeidsavtaler opph\u00f8rer ved det avtalte tidsrommets utl\u00f8p, eller n\u00e5r det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Vi vil i den sammenheng peke p\u00e5 det noks\u00e5 innlysende at partene b\u00f8r v\u00e6re bevisste ved fastsettelsen av utl\u00f8pstidspunkt, p\u00e5 grunn av begge parters behov for \u00e5 kunne knytte seg til ny klubb/trener i tide til ny sesongoppkj\u00f8ring. Videre vil vi understreke at det gjelder s\u00e6rlige varslingsregler ved midlertidig ansettelse over ett \u00e5r, jf. 58A nr. 3: 3. En arbeidstaker som har v\u00e6rt tilsatt i mer enn ett \u00e5r, har krav p\u00e5 skriftlig varsel om tidspunktet for fratreden senest en m\u00e5ned f\u00f8r fratredelsestidspunktet. Dersom slik varsel ikke blir gitt kan klubben ikke kreve at treneren fratrer f\u00f8r en m\u00e5ned etter at varsel er gitt. Klubbens varsel kan leveres til treneren personlig eller sendes i rekommandert brev. Det kan ogs\u00e5 benyttes elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for \u00e5 sikre at varselet er mottatt. Treneren vil p\u00e5 den annen side alltid ha rett til \u00e5 fratre p\u00e5 det opprinnelig avtalte fratredelsestidspunkt. Ved mer langvarig oversittelse av fristen til \u00e5 varsle om opph\u00f8r, kan det heller ikke utelukkes at de vanlige oppsigelsesfrister f\u00e5r anvendelse, alts\u00e5 at kontrakten g\u00e5r over til \u00e5 bli en ordin\u00e6r ansettelse Avvikling av arbeidsforholdet i avtaleperioden a) Oppsigelse Det f\u00f8lger av det siterte fra arbeidsmilj\u00f8loven 58A nr. 3 i foreg\u00e5ende punkt at partene kan avtale at arbeidsforholdet kan opph\u00f8re f\u00f8r avtalt utl\u00f8pstid. Denne adgangen er benyttet i Fotballtrenerkontrakten, jf. Vedlegg 5 som p\u00e5 dette punkt har f\u00f8lgende ordlyd i forhold til klubbens adgang til \u00e5 si opp treneren med \u00e9n m\u00e5neds varsel: \"1. Treneren ikke oppfyller sine forpliktelser i arbeidsforholdet selv etter at misligholdet er p\u00e5talt skriftlig av klubben. 2. Klubbens situasjon utvikler seg slik at vilk\u00e5rene for oppsigelse etter arbeidsmilj\u00f8loven 59 (uforutsette hendelser) eller 60 nr. 2. (innskrenkninger p.g.a. d\u00e5rlig \u00f8konomi) er oppfylt.\" 9\n\n\n\n11 Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l er hvor vidt de angitte grunner til oppsigelse i avtaleperioden som f\u00f8lger av punkt 1 til Vedlegg 5 ogs\u00e5 m\u00e5 tilfredsstille arbeidsmilj\u00f8lovens krav til \"saklig grunn\" ved oppsigelse av en ansatt for \u00e5 v\u00e6re gyldig, jf ogs\u00e5 nedenfor i punkt Problemstilingen er ikke dr\u00f8ftet i forarbeidene til bestemmelsene i 58A og har heller ikke v\u00e6rt behandlet i rettspraksis. Etter v\u00e5r oppfatning taler de beste grunner for at de forhold som skal utgj\u00f8re opph\u00f8rsgrunnlag i avtaleperioden m\u00e5 tilfredsstille lovens krav til saklig grunn. For trenerens egen oppsigelse i avtaleperioden gjelder intet tilsvarende krav om saklig grunn for oppsigelse i ordin\u00e6re arbeidsforhold, der den ansatte kan si opp n\u00e5r som helst uten noen n\u00e6rmere begrunnelse med mindre vedkommende har inng\u00e5tt en gyldig avtale om en viss bindingstid. Det er usikkert om det kan tolkes inn en forutsetning om bindingstid i Fotballtrenerkontrakten, og det er s\u00e5ledes ikke sikkert at Fotballtrenerkontrakten utt\u00f8mmende angir n\u00e5r treneren har rett til \u00e5 si opp avtalen med klubben, selv om ordlyden i Vedlegg 5 p\u00e5 dette punkt isolert sett kunne tyde p\u00e5 dette. P\u00e5 bakgrunn av at innholdet i Fotballtrenerkontrakten kan fravikes av partene, vil partene ogs\u00e5 ha adgang til \u00e5 avtale annet grunnlag for oppsigelse enn det som er angitt i Vedlegg 5 selv om ordlyden i punkt 5 sier at partene \"bare\" kan si opp avtalen i avtaleperioden av de grunner som fremg\u00e5r av Vedlegg 5. Vi anbefaler at partene er tilbakeholdne med \u00e5 fors\u00f8ke en slik egenregulering av dette forhold, og understreker at det under enhver omstendighet er meget tvilsomt om trenerens stillingsvern kan svekkes ved at det i en kontrakt inntas bestemmelser om adgang til \u00e5 avvikle arbeidsforholdet i l\u00f8pet av avtaleperioden som ikke tilfredsstiller lovens krav til saklig grunn. Av forarbeidene til bestemmelsene er det forutsatt at dersom partene har avtalt adgang til oppsigelse i avtaleperioden s\u00e5 f\u00e5r de alminnelige regler om oppsigelsesfrister anvendelse. Dette f\u00e5r sjelden praktisk betydning i forhold til fristen p\u00e5 \u00e9n m\u00e5ned som f\u00f8lger av Fotballtrenerkontrakten, men trolig gjelder ogs\u00e5 regelen i arbeidsmilj\u00f8loven 57 om at fristen f\u00f8rst begynner \u00e5 l\u00f8pe fra og med f\u00f8rste dag m\u00e5neden etter at oppsigelsen ble gitt. Videre m\u00e5 en slik oppsigelse tilfredsstille arbeidsmilj\u00f8lovens formkrav til oppsigelse i 57 og kravene til korrekt saksbehandling i forkant av oppsigelsen. Hovedtrekkene i en slik prosess er at arbeidstaker skal innkalles til et dr\u00f8ftelsesm\u00f8te f\u00f8r endelig beslutning om oppsigelse tas. Etter at oppsigelsen er gitt har arbeidstaker rett til \u00e5 kreve forhandlinger, og forhandlingsm\u00f8te skal avholdes innen 14 dager etter at arbeidstaker har krevd det. F\u00f8rer ikke forhandlingene fram m\u00e5 treneren vurdere om han skal ta ut s\u00f8ksm\u00e5l og kreve \u00e5 f\u00e5 st\u00e5 i stilling innen de frister som gjelder for dette. Sett fra arbeidstakersiden er det viktig \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 arbeidsstedet til vanlig tid hver dag inntil slike sp\u00f8rsm\u00e5l er avklart, ellers kan man fort miste en eventuell rett til \u00e5 st\u00e5 i stilling, som i det minste er et viktig forhandligskort. b) Avskjed Det fremg\u00e5r uttrykkelig av Fotballtrenerkontraktens punkt 5 (b) og Vedlegg 5 at klubben har rett til \u00e5 avskjedige trener i avtaleperioden etter reglene i arbeidsmilj\u00f8loven 66. Avskjedigelse inneb\u00e6rer en umiddelbar avvikling av arbeidsforholdet med \u00f8yeblikkelig stans i l\u00f8nnsutbetalinger og fratreden fra stillingen. For \u00e5 avskjedige en trener m\u00e5 vedkommende ha gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold, jf. 66 nr. 1. Klubben er videre bundet av de saksbehandlingsregler som f\u00f8lger av\n\n\n\n12 2.6.3 Tvistel\u00f8sning ved avvikling av arbeidsforhold Det fremg\u00e5r av Vedlegg 5 at tvister om opph\u00f8r av trenerens arbeidsforhold faller inn under arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser og at idrettens tvistel\u00f8sning bare kan benyttes i den utstrekning dette er forenlig med arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser. Det samme fremg\u00e5r av Vedlegg 10 under punktet \"Tvister\" som i tillegg inneholder en anbefaling om at partene f\u00f8rst fors\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se tvister i samarbeid med sine overordnede organisasjonsledd. Arbeidsmilj\u00f8loven 61 angir n\u00e5r en tvist m\u00e5 f\u00f8lge s\u00e6rreglene i arbeidsmilj\u00f8loven i tillegg til de alminnelige prosessregler i tvistem\u00e5lsloven: \" 61. Tvist om usaklig oppsigelse m.v. 1. I s\u00f8ksm\u00e5l om et arbeidsforhold best\u00e5r eller om erstatning i forbindelse med opph\u00f8r av et arbeidsforhold, gjelder lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene og lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsm\u00e5ten for tvistem\u00e5l, men med de s\u00e6rregler som g\u00e5r fram av paragrafen her og 61 A, 61 B og 61 C.\" Dette inneb\u00e6rer at i alle tilfeller hvor tvisten handler om hvor vidt klubben eller treneren har avviklet arbeidsforholdet, eller den ene part mener \u00e5 ha et \u00f8konomisk krav mot den annen part i forbindelse med avvikling av arbeidsforholdet, er partene forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge de regler som f\u00f8lger av 61, 61A, 61B og 61C, som blant annet inneb\u00e6rer at det er de alminnelige domstolene som skal avgj\u00f8re saken Forholdet til permittering og suspensjon Adgangen til permittering av spillere fremg\u00e5r av Overenskomsten for fotball, h\u00e5ndball og ishockey mellom LO/NISO og NHO som henviser til bestemmelser i Del A av Hovedavtalen mellom NHO og LO som blant annet omfatter reglene om permittering. Det m\u00e5 antas at bestemmelsen om permitteringer i Hovedavtalen ogs\u00e5 gjelder for andre, herunder uorganiserte spillere og trenere, p\u00e5 ulovfestet grunnlag. Etter det vi kjenner til har ikke permitteringssp\u00f8rsm\u00e5let blitt rettslig pr\u00f8vd innenfor idretten, men etter v\u00e5r oppfatning er det ogs\u00e5 innenfor idretten sp\u00f8rsm\u00e5l om en klubb har saklig grunn for permitteringer av spillere og/eller trener(e). Saklig grunn vil kunne v\u00e6re sviktende \u00f8konomi. I fall man skal benytte permitteringer m\u00e5 det f\u00f8lges bestemte prosedyrer, herunder at permitteringene f\u00f8lger vedtatte prinsipper herunder dr\u00f8ftelser med de ansatte i forkant og varsling av permittering med rimelig varsel og ikke fremst\u00e5r som vilk\u00e5rlige. Hovedavtalen mellom NHO og LO stiller strenge krav til fremgangsm\u00e5te og formkrav ved permitteringer. Det sentrale ved valg av denne fremgangsm\u00e5te er at klubbens l\u00f8nnskostnader relativt fort kan reduseres vesentlig ettersom det etter en f\u00f8rste arbeidsgiverperiode ved 100% permittering for tiden ikke vil foreligge noen l\u00f8nnsplikt for klubben f\u00f8r de permitterte tas tilbake i arbeid. Permitteringer er imidlertid ingen permanent l\u00f8sning ettersom maksimalt tidsrom for permitteringer per i dag er 6 m\u00e5neder. Valget av denne l\u00f8sning forutsetter derfor at det er et rimelig realistisk grunnlag for \u00e5 ta tilbake den permitterte trener i l\u00f8pet av to til tre m\u00e5neder fra permittering iverksettes. Arbeidsforholdet er alts\u00e5 fremdeles i kraft ved permitteringer i motsetning til oppsigelser. 11\n\n\n\n13 Suspensjon er et middel som ikke er beskrevet i arbeidsmilj\u00f8loven. Det sentrale kriterium er at det m\u00e5 foreligge begrunnet mistanke om et forhold som kan danne grunnlag for avskjed (alts\u00e5 et vesentlig mislighold av arbeidsavtalen). I et slikt tilfelle kan arbeidsgiver normalt g\u00e5 til suspensjon av vedkommende arbeidstaker i en rimelig tid mens sp\u00f8rsm\u00e5let utredes. Normalt har en suspensjon form av utestengelse fra arbeidet, men med full l\u00f8nn. 12\n\n\n\n14 3 KOMMENTARER TIL HVER DE ENKELTE BESTEMMELSER/HVERT ENKELT TEMA I KONTRAKTEN 3.0 Partene i arbeidsavtalen For s\u00e5 vidt gjelder utfylling av kontraktens f\u00f8rste side under punktet \"Avtalepartene\" peker vi kort p\u00e5 at det kun er klubb/organisasjonsledd tilsluttet Norges Idrettsforbund som kan st\u00e5 som arbeidsgiver for trener og foreta l\u00f8nnsutbetaling. Vi understreker ogs\u00e5 at trenerens har plikt til \u00e5 v\u00e6re medlem av klubb, jf. bestemmelsene om dette i Vedlegg Arbeidsoppgaver - Arbeidets art (Kontraktens punkt 1 og vedlegg 1) Vi viser til fremstillingen ovenfor i punkt 2.2, og understreker at dersom partene skulle avtale andre arbeidsoppgaver enn det som f\u00f8lger av Fotballtrenerkontrakten, noe det er adgang til, s\u00e5 b\u00f8r det overveies grundig om man har behov for en slik tilleggsregulering. For noen trenere kan det imidlertid ha en egenverdi \u00e5 foreta noen presiseringer p\u00e5 enkelte punkter vedr\u00f8rende hvilke oppgaver som skal eller ikke skal utf\u00f8res. Vi minner ogs\u00e5 om at arbeidsgivers styringsrett kan innskrenkes eller utvides gjennom avtalebestemmelser, og at trenerne b\u00f8r v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 akseptere klubbens eventuelle \u00f8nsker om en vidtg\u00e5ende adgang til \u00e5 foreta endringer i trenerens arbeidsoppgaver i l\u00f8pet av avtaleperioden Kamper Av Fotballtrenerkontrakten punkt 1 a) og Vedlegg 1 under Kamper er det angitt hvilke arbeidsoppgaver treneren har i forbindelse med kamper og kampforberedelse. De angitte oppgaver foranlediger etter v\u00e5r oppfatning ingen n\u00e6rmere kommentarer, men for treneren er det sentralt at han eller hun er tillagt det \u00f8verste ansvar i forbindelse med kamper og kampforberedelse, og at det s\u00e5ledes m\u00e5 foreligge et s\u00e6rlig grunnlag for at andre i klubben skal kunne instruere treneren p\u00e5 dette punkt Trening I Vedlegg 1 under punkt b) er det viktig at partene fyller ut hvilken trenerfunksjon vedkommende trener skal ha, blant annet i forhold til sp\u00f8rsm\u00e5let om treneren omfattes av arbeidsmilj\u00f8lovens arbeidstidsbestemmelser eller ikke, jf. ovenfor i punkt 2.3. Ikke sjelden kan det i forbindelse med de oppgaver og forpliktelser som treneren har i forhold til utarbeidelse og gjennomf\u00f8ring av treningsopplegg oppst\u00e5 misn\u00f8ye fra spillergruppen som kan danne grunnlag for et initiativ fra klubben om avvikling av arbeidsforholdet. Det vil derfor v\u00e6re viktig at treneren vurderer behovet for presiseringer i angivelsen av hvilke oppgaver som er aktuelle i forbindelse med trening i det konkrete trenerengasjement som kontrakten skal gjelde for, slik at det ikke oppst\u00e5r noe misforhold mellom de forpliktelser treneren har p\u00e5tatt seg og klubbens/spillergruppens forventninger. Ogs\u00e5 p\u00e5 dette punkt er treneren tillagt det \u00f8verste ansvar og det m\u00e5 s\u00e5ledes foreligge et s\u00e6rlig grunnlag for innblanding fra \u00f8vrige i klubben, jf. ovenfor i punkt 2.2.\n\n Vi viser til fremstillingen ovenfor i punkt 2.\")\n\n15 3.1.3 Markedsarbeid Omfanget av markedsarbeid som treneren plikter \u00e5 delta i f\u00f8lger av punkt 1 b) og Vedlegg 1 under Markedsarbeid. Partene vil sjelden ha behov for \u00e5 av avtale avvikende ordning i forhold til det som f\u00f8lger av Fotballtrenerkontrakten, men vi understreker at treneren i medhold av siste ledd i Vedlegg 6 kan reservere seg mot markedsarbeid som strider mot hans eller hennes religi\u00f8se eller personlige overbevisning. Det kan v\u00e6re noe usikkert hva som ligger i reservasjonsretten mot det som strider mot personlig overbevisning. Klubben kan noks\u00e5 sikkert ikke kreve at en trener som er IOGTmedlem stiller p\u00e5 et arrangement hvor det serveres alkohol. P\u00e5 den annen side m\u00e5 det dreie seg om en seri\u00f8s og konsistent overbevisning. Overbevisning som er basert p\u00e5 leve- eller holdningsregler i en kjent religion som treneren bekjenner seg til vil normalt alltid m\u00e5tte aksepteres. Men man kan nok ikke bli h\u00f8rt med at det strider mot en overbevisning \u00e5 markedsf\u00f8re plastleker til barn fordi man selv foretrekker treleker. Markedsarbeid inng\u00e5r i den totale arbeidstid for treneren og det b\u00f8r uttrykkelig spesifiseres hvilke rammer som skal gjelde for denne typen arbeid, jf. nedenfor i punkt 3.6. Dette f\u00e5r selvstendig betydning for de trenere som ikke anses \u00e5 ha stillinger av s\u00e6rlig selvstendig eller ledende art og som derfor kan ha rett til godtgj\u00f8relse for overtidsarbeid Tilgrensende aktiviteter i tilknytning til kamper, trening og markedsarbeid Tilgrensende aktiviteter kan for eksempel v\u00e6re: - middag med sponsorer - foredrag - veldedige bes\u00f8k p\u00e5 institusjoner - samtaler med enkeltspillere Det som er viktig for partene n\u00e5r det gjelder disse aktiviteter er at man fyller inn informasjon i avtalen om omfanget at slik aktivitet, jf. nedenfor i punkt Arbeidssted (Kontraktens punkt 2 og Vedlegg 2) Fotballtrenerkontraktens bestemmelser om arbeidssted i forbindelse med kamper, trening og markedsarbeid er slikt utformet at det ikke uttrykkelig angis et bestemt sted hvor klubben for tiden utf\u00f8rer sine aktiviteter, men det er brukt generelle formuleringer som arena hvor den enkelte kamp avvikles, det sted hvor treningen gjennomf\u00f8res og det sted hvor markedsarbeidet skjer. Arbeidsstedet kan s\u00e5ledes endres rent geografisk, for eksempel ved at klubben flytter treningsfelt eller kamparena, eller v\u00e6re et ubestemt geografisk sted slik tilfellet vil v\u00e6re for noe av det markedsarbeid som uf\u00f8res. Dette betyr at klubben har noks\u00e5 stort spillerom ved endringer av det som vil v\u00e6re arbeidssted, uten at treneren kan p\u00e5berope seg at det foreligger misbruk av arbeidsgivers styringsrett eller endringsoppsigelser, jf. ovenfor i punkt 2.2. Ved vesentlige endringer i arbeidssted i forhold til hva treneren mer eller mindre uttrykkelig forutsatte f\u00f8r inng\u00e5else av avtalen, og som i verste fall kan medf\u00f8re utstrakt pendling eller flytting, kan det sp\u00f8rres om treneren ikke har adgang til \u00e5 si opp arbeidsforholdet p\u00e5 grunn 14\n\n\n\n16 av slike endringer i avtaleperioden med mindre det er inntatt bestemmelser om dette i Vedlegg 5 om trenerens rett til \u00e5 si opp avtalen. Vi viser i den sammenheng til v\u00e5r dr\u00f8ftelse i punkt om at trener trolig m\u00e5 ha slik adgang. Dette m\u00e5 likevel antas \u00e5 utgj\u00f8re et begrenset problem i praksis, men for de trenere som i utgangspunktet har lang reise til de arbeidssteder som f\u00f8lger av avtalen, kan endringer medf\u00f8re slike konsekvenser at en avtaleregulert opph\u00f8rsadgang kan vurderes. Dersom partene p\u00e5 tidspunktet for inng\u00e5else av avtalen vet at det ogs\u00e5 vil v\u00e6re andre steder hvor trener kommer til \u00e5 utf\u00f8re sitt arbeid, b\u00f8r det fylles inn informasjon om dette under Andre eksempler p\u00e5 arbeidssted i Vedlegg 2. Et n\u00e6rliggende eksempel er treners adgang til \u00e5 planlegge trening og kamp p\u00e5 hjemmekontor eller i klubbens lokaler, jf. ogs\u00e5 bestemmelsen i Vedlegg 10 om klubbens plikt til \u00e5 bist\u00e5 med praktiske st\u00f8ttefunksjoner, herunder kontor. 3.3 Arbeidstid (Kontraktens punkt 3 og vedlegg 3) Vi har over i den generelle delen gjennomg\u00e5tt de ytre rammer for hva som kan kreves: Normalt 40 timer pr. uke, dog s\u00e5ledes at det tillates sesongsvingninger med opp til +/- 7 timer, med et \u00f8vre tak p\u00e5 2080 timer for heltidsstilling. I dette punktet skal vi beskjeftige oss med hva som regnes inn som arbeidssted Avgrensningen mot reise til og fra trening og hjemmekamper Fotballtrenerkontrakten Vedlegg 3 sier innledningsvis at tid til reise til og fra det ordin\u00e6re arbeidssted (treninger og hjemmekamper) ikke regnes som arbeidstid. Motsatt vil reisetid til bortekamper og til treninger som ikke utf\u00f8res p\u00e5 ordin\u00e6rt sted regnes som arbeidstid, dog maksimalt \u00e5tte timer eller (hvis lengre) den tid i l\u00f8pet av en dag hvor treneren st\u00e5r til disposisjon for arbeidsgiveren. Reisetiden skal regnes som det korteste av: (1) reisetid fra hjemmet og (2) reisetid fra hjemmebanen (der laget normalt m\u00f8tes) Kamper For kampers vedkommende presiserer Fotballtrenerkontraktens Vedlegg 3 at det som skal regnes som arbeidstid er: - kamptiden - tid til n\u00f8dvendig forberedelse, og - reisetid At det i forbindelse med reisetid st\u00e5r p\u00e5 fellesreiser skal man ikke legge s\u00e6rlig vekt p\u00e5. Det vil v\u00e6re arbeidstid ogs\u00e5 hvis treneren reiser til en bortekamp separat fra laget Trening Til den enkelte trening regnes som arbeidstid selve treningstiden, samt den felles forberedelse laget gj\u00f8r (spillerm\u00f8ter, taktisk gjennomgang etc.). 15\n\n\n\n17 3.3.4 Markedsarbeid Bestemmelsen om markedsarbeid i Vedlegg 3 omfatter en \u00e5pen plass hvor man kan sette inn en \u00f8vre grense for hvor mye tid slikt arbeid skal kunne ta hver m\u00e5ned. Denne b\u00f8r absolutt trenere p\u00e5 landslag og andre topplag med mye markedsarbeid s\u00f8rge for \u00e5 fylle inn. Eventuell ubrukt tid fra en m\u00e5ned kan ikke uten etter avtale overf\u00f8res til senere. Det er viktig \u00e5 merke seg at det er et planleggings- og varslingskrav til klubben n\u00e5r de vil ha treneren med p\u00e5 markedsaktiviteter Tilgrensende aktiviteter i tilknytning til kamper, trening og markedsarbeid Ogs\u00e5 p\u00e5 dette punkt i Vedlegg 3 er det et \u00e5pent rom som b\u00f8r fylles inn, av hensyn til at slik aktivitet ikke skal ta for mye av tiden. Det som er sagt over om markedsarbeid gjelder tilsvarende s\u00e5 langt det passer. N\u00e5r det gjelder dette punkt vil kontrakten fungere noe forskjellig for heltidsansatte og deltidsansatte. For de deltidsansatte m\u00e5 dette punktet ogs\u00e5 ansees \u00e5 omfatte den tid som g\u00e5r med til treningsplanlegging (\u00e5rsplaner, periodeplaner, ukeplaner, planlegging av den enkelte trening), n\u00f8dvendige m\u00f8ter med klubbens ledelse, kampplanlegging etc., slik at summen av den tid som g\u00e5r med til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene etter punkt t.o.m blir lik den totale arbeidstid kontrakten fastsetter. Dette er s\u00e6rlig n\u00f8dvendig for deltidsansatte, som presumptivt ogs\u00e5 har en annen jobb (eller for eksempel studier) \u00e5 skj\u00f8tte. For heltidsansatte trenere vil dette ikke fremst\u00e5 som naturlig. Disse vil ha en residualarbeidstid, hvor de normalt er p\u00e5 sine kontorer i klubbens lokaler og utf\u00f8rer arbeid tilknyttet trenergjerningen. P\u00e5 dette punkt har standardkontrakten kanskje en svakhet, og man kan med fordel foreta en presisering i s\u00e5 henseende Gjennomsnittsberegning av arbeidstid gjennom \u00e5ret Gjennomsnittsberegning av arbeidstid er regulert av arbeidsmilj\u00f8loven 47. Grensene for gjennomsnittsberegning f\u00f8lger dels av fotballtrenerkontrakten (maksimalt 2080 arbeidstimer pr. \u00e5r er den absolutte \u00f8vre grense og 47 timer pr. uke likes\u00e5), jf. Fotballtrenerkontraktens punkt 3, og dels av arbeidsmilj\u00f8loven 47. Etter arbeidsmilj\u00f8loven 47 nr. 1 kan den daglige arbeidstid ikke overstige 9 timer. Videre er det et krav at det skal angis i skriftlig avtale n\u00e5r man har lengre og kortere arbeidstid enn normalarbeidstiden (40 t/uke). Er Vedlegg 3 ikke utfylt p\u00e5 dette punkt har arbeidsgiver s\u00e5ledes ikke krav p\u00e5 gjennomsnittsberegning, og regelen om 40 timers uke gjelder. Det er s\u00e5ledes nyttig og n\u00f8dvendig \u00e5 fylle ut (og evt. justere m\u00e5neds/uke-angivelsene) i Vedlegg 3 vedr\u00f8rende de perioder man skal jobbe lengre og kortere. En naturlig inndeling er \u00e5 ha et h\u00f8yere antall arbeidstimer i konkurransesesongen og et lavere utenfor Trenerens rett til fri med l\u00f8nn Etter Fotballtrenerkontrakten har en trener rett til fri med l\u00f8nn (alts\u00e5 til \u00e5 bruke arbeidstid) til \u00e5 delta i aktiviteter i regi av Norges fotballforbund og/eller Internasjonale fotballforbund (som i denne sammenheng m\u00e5 forst\u00e5s som UEFA eller FIFA) samt NFTs \u00e5rlige seminar i forbindelse med cupfinalehelgen (to dager) og inntil en uke (syv kalenderdager) ereutdanning/studier (utenfor sesongen). 16\n\n\n\n18 Dette er viktige rettigheter. En studieuke med l\u00f8nn skal kunne brukes slik treneren finner det form\u00e5lstjenlig (s\u00e5 lenge det med rimelighet kan kalles videreutdanning eller studier knyttet til trenergjerningen). To dager er \u00f8remerket Cupfinaleseminaret. N\u00e5r det gjelder aktiviteter i regi av forbund m\u00e5 dette forst\u00e5s slik at det dreier seg om aktiviteter knyttet til trenerens rolle som trener p\u00e5 det aktuelle niv\u00e5, s\u00e5 som for eksempel m\u00f8tevirksomhet for Tippeligatrenere, p\u00e5lagte kurs/m\u00f8ter i regi av NFF og lignende. 3.4 L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse (Kontraktens punkt 4 og vedlegg 4) Innledningsvis viser vi til det generelle som er sagt i punkt 2.4 over. Det vil ikke bli gjentatt her Fast m\u00e5nedsl\u00f8nn Den faste m\u00e5nedsl\u00f8nnen m\u00e5 fylles inn her, likeledes utbetalingsdagen. Den faste m\u00e5nedsl\u00f8nnen skal normalt v\u00e6re den avtalte \u00e5rsl\u00f8nnen delt p\u00e5 11 elleve - (ikke 12, ettersom det ikke betales l\u00f8nn i ferien, som for praktiske form\u00e5l er en m\u00e5ned). Utbetalingsreglene i loven er slik at man kan kreve to utbetalinger pr. m\u00e5ned. Dette er allikevel ikke vanlig. Normal utbetalingsdag er i n\u00e6rheten av midten av m\u00e5neden. Dersom klubben \u00f8nsker en senere utbetalingsdag, kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 presisere at treneren ved behov har krav p\u00e5 inntil halvparten av m\u00e5nedsl\u00f8nnen i forskudd pr. den 15. L\u00f8nnen skal v\u00e6re disponibel p\u00e5 trenerens bankkonto senest p\u00e5 l\u00f8nningsdagen. Det betyr at klubben m\u00e5 iverksette betalingen senest innen bankens overf\u00f8ringsfrist dagen f\u00f8r Bonus Standardkontrakten inneholder et standardisert skjema for bonuser. Det er like mange ideer om prestasjonsavhengig l\u00f8nn som der er fotballklubber, s\u00e5 skjemaet vil sikkert ikke passe alle, og m\u00e5 tilpasses eller byttes ut. De viktige elementene \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket i avtaleteksten i forbindelse med en bonus er: - V\u00e6r tydelig p\u00e5 hvilke hendelser som skal utl\u00f8se en bonus - Det m\u00e5 fremg\u00e5 om bonuser er kumulative (alts\u00e5 at man kan opptjene alle de bonuser som er nevnt) eller om man mister en bonus n\u00e5r man opptjener en st\u00f8rre. For eksempel kan det skapes usikkerhet om man skal ha en bonus knyttet til antall seire dersom man opptjener en bonus som samlet er st\u00f8rre for medalje eller opprykk. - Bonusenes st\u00f8rrelse pr. bonusutl\u00f8sende hendelse m\u00e5 fremg\u00e5 tydelig - Husk \u00e5 tenke p\u00e5 alle sider av en sesong og et lag (serie, cup, mulige internasjonale kamper, spillere utviklet til representasjonslag etc.) - Utbetalingstidspunktene for bonuser m\u00e5 fremg\u00e5 tydelig. - N\u00e5r du forhandler bonussystemer, husk \u00e5 tenke p\u00e5 om systemet samsvarer med dine tanker for lagets utvikling og potensial. - Unng\u00e5 bonuser hvor det er uklart hvordan potten skal deles med andre. - Unng\u00e5 bonussystemer hvor bonusoppn\u00e5else p\u00e5virkes av annet enn objektivt konstaterbare fakta. 17\n\n\n\n\n\n20 - Bolig, dersom treneren ikke har hovedbolig der han skal arbeide. I s\u00e5 fall er det viktig hvis boligen ikke er identifisert - \u00e5 presisere leieniv\u00e5/st\u00f8rrelse/ beliggenhet, innredning/utstyr (hvitevarer, TV, vaskemaskin, etc.), om str\u00f8m/ oppvarming er inkludert. - Bilhold (sjekk grensene for skattefri godtgj\u00f8relse og skattesatsene for firmabil ) - Dekning av telefon og tellerskritt (sjekk grensene for skattefri telefon) - Dekning av bompengeavgifter og lignende som er n\u00f8dvendige for \u00e5 komme p\u00e5 jobb Avtalt sluttvederlag Noen trenere liker \u00e5 ha avtaler om et bestemt sluttvederlag dersom klubben vil sparke treneren uten egentlig \u00e5 ha noen rettslig grunn til det, og et vanlig niv\u00e5 ligger mellom 6 og 12 m\u00e5neders l\u00f8nn, alternativt kan de knyttes til hvor lenge det gjenst\u00e5r av kontrakten (variable sluttvederlag). Det er mange sider ved slike avtaler. En viktig side, og grunnen til at de fleste klubber ikke \u00f8nsker slike bestemmelser, er at de er bindende for klubben men i de fleste tilfelle ikke for treneren. En arbeidstaker kan ikke etter norsk rett bli bundet av en forh\u00e5ndsavtale om kompensasjon for usaklig oppsigelse eller avskjed med mindre han m\u00e5 anses som \u00f8verste leder av virksomheten, og det vil selv en hovedtrener normalt ikke v\u00e6re. For en trener kan det dog v\u00e6re meget bekvemt \u00e5 kjenne det \u00f8konomiske minimumsresultat av en slik prosess. En annen side ved slike avtaler er at de ofte vil bli oppfattet som moralsk bindende for treneren, selv om de ikke er juridisk bindende. Derfor b\u00f8r man ikke inng\u00e5 slike avtaler dersom det avtalte vederlaget er lavere enn det man med rimelighet kan anta at man vil f\u00e5 i erstatning for en usaklig oppsigelse. 3.5 Arbeidsavtalens opph\u00f8r (Kontraktens punkt 5 og vedlegg 5) Opph\u00f8r ved avtalens utl\u00f8p Vi viser til det som er sagt ovenfor i punkt om at arbeidsforholdet opph\u00f8rer p\u00e5 det tidspunkt partene selv har angitt i avtalen Oppsigelse i avtaleperioden a) Klubbens rett til \u00e5 si opp treneren Det fremg\u00e5r av Vedlegg 5 at treneren kan sies opp i avtaleperioden i to tilfeller, jf. ogs\u00e5 ovenfor i punkt 2.6. De situasjoner som dekkes av punkt 2 (uforutsette hendeler og klubbens \u00f8konomiske situasjon) reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor alvorlige hendelser som kan gi grunnlag for avvikling av arbeidsforholdet, herunder hva som kan regnes som \"uforutsett\", og hvor alvorlig klubbens \u00f8konomiske situasjon m\u00e5 v\u00e6re. For s\u00e5 vidt gjelder bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven 59 fremg\u00e5r det uttrykkelig at den type hendelser det er snakk om m\u00e5 gi grunnlag for helt eller delvis innstilling av driften. Dette vil sjelden v\u00e6re aktuelt for fotballklubber og vi understreker at den type hendelser som i s\u00e5 fall skal gi grunnlag for avvikling av arbeidsforholdet m\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt alvorlige og kunne likestilles med ulykker eller naturhendinger (jordskjelv, oversv\u00f8mmelser, ras, krigsutbrudd og\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41c49481-2dcb-4636-8b01-d72adcae0f84"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_hobby-og-fritid/mat-og-drikke/s%C3%A5-godt!-anne-gro-innstrand-9788215022734", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:02Z", "text": "Deilige desserter, br\u00f8d og kaker. \nBilder av det du trenger for \u00e5 lage maten. \nIkoner for det utstyret du m\u00e5 finne fram. \nTrinn for trinn hvordan du lager maten. \nDet smaker S\u00c5 GODT\\!\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d3e83f3-d969-4c28-b2ee-62f3184b75ee"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Key-West-Sunrise-Suites-Resort.23467.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:27Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Sunrise Suites Resort i Key West, befinner du deg ved sj\u00f8en,og i n\u00e6rheten av Key West forening for kunst og historieSmathers Beach. Denne leiligheten ligger rett i n\u00e6rheten av Fort East Martello Museum and Gallery og Robbie's. F\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 43 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og komfyrtopp. Rommene har privat balkonger. P\u00e5 rommet tilbys du kabel-TV-programmer og en DVD-spiller, mens gratis wi-fi holder deg oppkoblet. Rommet har telefon, samt safe og separat sitteomr\u00e5de. Nyt rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og en utend\u00f8rs tennisbane. Hotellet har har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og grill. Gjester har tilgang til blant annet vaskeritjenester og heis. Kostnadsfri transport inkluderer buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) og buss til fergeterminalen. Det finnes et utend\u00f8rs basseng og et boblebad p\u00e5 hotellets omr\u00e5de. Andre fritidsfasiliteter er en utend\u00f8rs tennisbane og et treningssenter. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n vurdering fra \n Kjekke leiligheter med greit kj\u00f8kken, lett \u00e5 lage seg mat selv. Koselig stue med balkong, godt \u00e5 slappe av der om kvelden.Gode senger.\n Vurdert sep 2009 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Kjekke leiligheter med greit kj\u00f8kken, lett \u00e5 lage seg mat selv. Koselig stue med balkong, godt \u00e5 slappe av der om kvelden.Gode senger.\n Vurdert sep 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2dee406-9318-4c26-b1c0-c3619e62378c"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/50690/turgaer-fikk-sjokk-da-skogen-begynte-a-puste", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:00Z", "text": "# Turg\u00e5er fikk sjokk da skogen begynte \u00e5 \u00abpuste\u00bb\n\nSpektakul\u00e6r video fra skog i Canada.\n\nTemaer :\n\nnaturfenomener skoger canada Amat\u00f8rvideo\n\n\n\nAv Steffen Zachariassen\n\n Torsdag 12.11.2015, kl. 10:39 \n\nDa Brian Nuttall i slutten av oktober var ute p\u00e5 en av sine vante skogsturer i Nova Scotia i Canada, kjente han bevegelser i bakken.\n\nDerfor tok han opp telefonen og startet \u00e5 filme den uhyggelige opplevelsen. I filmen kan man se hvordan bakken beveger seg opp og ned mens det bl\u00e5ser.\n\n**Se ogs\u00e5:** Vinden f\u00e5r fossen til \u00e5 g\u00e5 baklengs \n\nP\u00e5 Facebook skriver Nuttall at det var r\u00f8ttene til de store tr\u00e6rne i omr\u00e5det som hadde l\u00f8snet, noe som gj\u00f8r at de ble presset opp mot bakken da vinden traff tr\u00e6rne.\n\n\\- De st\u00f8rste tr\u00e6rne er d\u00f8mt til \u00e5 bl\u00e5se ned, men forel\u00f8pig har de klart seg, skriver han.\n\nHele videoen kan du se p\u00e5 Nuttalls Facebook-profil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d2e90c9-3a7e-47ae-a664-bf949bf8c96d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kina-anklager-rike-land-for-dobbeltmoral-345210b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:33Z", "text": "# Kina anklager rike land for dobbeltmoral\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:42\n\nPublisert: 22.jun.2007 06:53\n\n \n - \n \n Beijing sett gjennom et tykt lag forurensing torsdag 20. juni i \u00e5r. FOTO: AP \n\nKina anklager rike land for dobbeltmoral n\u00e5r de kritiserer \u00f8kte utslipp av klimagasser i Kina.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 De rike landene har flyttet mye av sin industri til Kina. Vi er n\u00e5 hele verdens fabrikk, sier Qin Gang, talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet. Det er urettferdig og dobbeltmoralsk \u00e5 kritisere Kina for \u00f8kte utslipp av klimagasser, samtidig som vestlige selskaper \u00f8ker produksjonen i Kina, sier han. Uttalelsene kommer som en reaksjon p\u00e5 at Kina if\u00f8lge nederlandske forskere n\u00e5 skal ha blitt den nasjonen i verden som slipper ut mest CO2. Det statsfinansierte nederlandske milj\u00f8byr\u00e5et NEAA la tidligere i uka fram tall som tyder p\u00e5 at Kina allerede i 2006 passerte USA i CO2-utslipp. \u00c5rsakene er \u00f8kt energiforbruk basert p\u00e5 kullkraft samt en kraftig \u00f8kning i sementproduksjonen. Kina produserer 44 produsent av verdens sement. Qin ville ikke g\u00e5 god for de nederlandske tallene, men understreket at USA har fire ganger s\u00e5 store utslipp per person som Kina. Kina har i motsetning til USA ratifisert Kyotoavtalen, men er som utviklingsland ikke p\u00e5lagt konkrete forpliktelser om \u00e5 redusere CO2-utslippene. Kina la nylig fram en nasjonal klimaplan uten konkrete utslippsm\u00e5l, men med m\u00e5l om \u00e5 bedre energieffektiviteten med 20 prosent fra 2005 til 2010. \u2013 Kinas regjering vil arbeide seri\u00f8st sammen med det internasjonale samfunn for \u00e5 f\u00e5 ned utslippene av klimagasser, sier den kinesiske regjeringstalsmannen.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b72fd682-aba3-4eae-a2f6-0c0290ee0f3b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Sonnen-deres-har-vart-i-en-ulykke-Han-har-hodeskader-264581b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:23Z", "text": " - \n \n \n UNDERS\u00d8KES: Beltevognen av typen BV206 ble fredag morgen transportert til verksted. **FOTO: FORSVARET**\n\n# \\- S\u00f8nnen deres har v\u00e6rt i en ulykke. Han har hodeskader\n\nDet var beskjeden foreldrene p\u00e5 Ask\u00f8y fikk fra Forsvaret i natt.\n\nOle Valaker,\n\n28.nov.2014 12:55\n28.nov.2014 12:58\n\nTre personer ble lettere skadet da enbeltevogn fra Forsvaret kj\u00f8rte av veien like ved Skjold i M\u00e5lselv kommune i Troms natt tilfredag.\n\nEn av dem var 19-\u00e5ringen SteffenBirkeland fra Kleppest\u00f8 p\u00e5 Ask\u00f8y utenfor Bergen. Han har v\u00e6rt vernepliktig soldat siden august.\n\n## \u00abEn t\u00f8ff beskjed \u00e5 f\u00e5\u00bb\n\nCirka klokken 04.30 ringte telefonentil moren. S\u00f8nnen var p\u00e5 vei til Troms\u00f8 med et SeaKing redningshelikopter.\n\n\u00abVedkommende muligens alvorlig skadd\u00bb, var den f\u00f8rste rapporten fra Troms politidistrikt.\n\nFem skadd i beltevognsulykke\n\n\u2014 De sa at han bl\u00f8dde, haddehodeskader og holdt p\u00e5 \u00e5 bli fraktet til sykehus. Det var en t\u00f8ff beskjed \u00e5 f\u00e5.Vi var i t\u00e5ke begge to. Men vi skj\u00f8nte at det var alvor og ringte straks oppigjen, sier Ronny Birkeland.N\u00e5 kan han puste ut. S\u00f8nnenslapp unna med lettere skader. Han ligger fortsatt p\u00e5 Universitetssykehuset Nord-Norge.\n\n\n\nUTFOR VEIEN: Beltevognen havnet utfor veien ved Mauken skytefelt, like ved fylkesvei 857. Skytefeltet ligger dr\u00f8ye to kilometer vest for leiren p\u00e5 Skjold.\n\n\u2014 Han har vondt i hodet. Han harsydd, men det g\u00e5r bra, sier Birkeland.Han unner ingen andre de tre ogen halv timene f\u00f8r de fikk beskjed om at det hadde g\u00e5tt relativt bra.\n\n\u2014 Det var ikke kjekt. Jeg troddedet var kjempealvorlig. Klokken 08 fikk vi bekreftelsen fra akuttmottaket, sierfaren.\n\nHovedpersonen f\u00e5r ikke lov til\u00e5 uttale f\u00f8r han er tilbake p\u00e5 avdelingen p\u00e5 Skjold.\n\n\n\n## Deltok i \u00f8velse\n\nBeltevognen havnet utfor veienved Mauken skytefelt under \u00f8velsen \u00abH\u00f8stmauk\u00bb. Vognen var p\u00e5 vei inn mot leir da ulykken skjedde ved 03.45-tiden.\n\n\u2014 Det kan virke som om det harg\u00e5tt bedre enn vi f\u00f8rst fryktet, sa kommunikasjonssjef Vegard Gystad til TV 2fredag morgen.\n\nBeltevognen deltok i en \u00f8velse p\u00e5skytefeltet. Milit\u00e6rpoliti har v\u00e6rt p\u00e5 stedet og startet sine unders\u00f8kelser.\n\n\u2014 Politiet viletterforske saken rutinemessig siden det er personskade. Vi vil ogs\u00e5 g\u00e5 gjennom hendelsesforl\u00f8pet, sier presse- og informasjonsoffiser i H\u00e6ren,kaptein \u00d8ivindBaardsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3be65e52-3dfe-4a6e-aaf0-f547135bddc6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Maltidets-hus-fratser-i-lokale-ravarer-75577b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:37Z", "text": " - \n \n Dagens rett i kantinen til M\u00e5ltidets hus; fersk skrei. FOTO: Jonas Haarr Friestad \n\n# M\u00e5ltidets hus fr\u00e5tser i lokale r\u00e5varer\n\nI kantinen i M\u00e5ltidets hus f\u00e5r kokkene stor frihet. Alt er laget fra bunn og menyen tilpasses sesongens r\u00e5varer.\n\n\u2014 V\u00e5rt utvalg best\u00e5r av dagens varmrett, dagens suppe, dagens sm\u00e5rett og dagens hjemmebakte sandwich, sier Kantineleder Malin Langg\u00e5rd Jensen.\n\n\u2014 I tillegg har vi salatbar med stort utvalg og p\u00e5smurte rundstykker, samt br\u00f8dstasjon med kornblandinger og p\u00e5leggsbeger. Alt er hjemmelaget fra bunn av og med mange forskjellige nasjonaliteter og kulturer legger vi opp til at det alltid skal v\u00e6re vegetariske alternativer. Vi har stort fokus p\u00e5 at det skal finnes tilbud som passer til alle \u00f8nsker og behov. Ukemenyen er varierende og settes hver uke etter sesongens r\u00e5varer. Torsdagen har vi stort sett norsk tradisjonell mat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64507eb8-ea4e-4ccb-997e-9d68cf23b8dd"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article770774.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:36Z", "text": "## H\u00f8stdrinker\\!\n\n### La oss feire h\u00f8sten med noe godt \u00e5 drikke\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 18.9.09\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n - \n - \n\nKlar for helg og litt ekstra avslapping? Du kan jo for eksempel invitere vennene dine over p\u00e5 egne h\u00f8stdrinker, bare for \u00e5 sparke i gang den nye sesongen skikkelig\\! \n \nBartender Henrik Jakobsen fra trendbaren The Sense, har flere gode drinktips; \n \n\\- Et tips er \u00e5 bruke selvplukkede norske bl\u00e5b\u00e6r og traneb\u00e6r for \u00e5 lage spennende h\u00f8stdrinker, sier Jakobsen. \n \n\n### **H\u00f8stdrinker**\n\n \n**Ice Shot Tea** \n \n3 b\u00e5ter sitron, 2cl sukkerlake og 4cl Vikingfjord Ice Shot knuses i et stort teglass eller drinkglass. Fyll opp med kokende vann og garner med sitron og bl\u00e5b\u00e6r. \n \n**Xante Caipirinha** \n \n5 limeb\u00e5ter has i et rocksglass sammen med litt sukkerlake. Knus med morter, og fyll halvt opp med knust is f\u00f8r du har i 4 cl Xant\u00e9 (p\u00e6recognac). R\u00f8r godt om med en barskje, topp opp med knust is og soda eller Sprite dersom du \u00f8nsker en s\u00f8tere drink. Pynt med en p\u00e6reskive. \n \n**Pink Caipiroska** \n \n4cl Vikingfjord Ice Shot, 5 b\u00e5ter lime og 2cl sukkerlake knuses i et rocksglass. Fyll opp med knust is, r\u00f8res sammen og toppes deretter med traneb\u00e6r juice. Garneres med lime og bl\u00e5b\u00e6r. \n \n**Raspberry Bramble** \n \nHa 3-4 bringeb\u00e6r i et rocksglass og knus dem sammen med sukker med en skje eller en morter. Kryst litt fersk sitron. Fyll opp med knust is og hell over 4 cl Hendrick's gin. R\u00f8r om og server med en skive sitron. \n \n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e475f9ea-bcd2-4dc9-a4a5-a29204e67c06"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Anacapri+hoteller-hotels/mediterraneo_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:28Z", "text": "## Mediterraneo Guest House - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Familie, dette {stars} hotellet ligger i Anacapri. Flere fasiliteter som Romservice, Bar, R\u00f8ykfrie rom, Ekspress inn-/utsjekking, Helt r\u00f8ykfritt, TV, Aircondition, Satellitt-tv, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Med 10 rom tilbyr Mediterraneo Guest House et bredt utvalg, fra DBLST rom til 1 Triple B\\&B, og er tilgjengelig fra 780 Norske kroner.Det ligger i Via Caposcuro 12 syd\u00f8st i Anacapri, bare 8 minutter til fots fra sentrum.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden IG.Benytt deg av hotellets solarium.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Du kan n\u00e5 Capodichino p\u00e5 75 minutter med bil (flyplassen ligger 37 kilometer fra hotellet). \n\n## Mediterraneo Guest House fasiliteter og service\n\n### Internettilgang:\n## Vurdering fra reisende\n\n\n\n Jeg velger \u00e5 g\u00e5 tilbake til denne eiendommen fordi jeg hadde et fantastisk opphold der f\u00f8rste gang. Jeg velger \u00e5 g\u00e5 tilbake til denne eiendommen fordi jeg hadde et fantastisk opphold der f\u00f8rste gang. JegLes mer velger \u00e5 g\u00e5 tilbake til denne eiendommen fordi jeg hadde et fantastisk opphold der den f\u00f8rste time.The Mediterraneo er et utmerket alternativ p\u00e5 denne fantastiske \u00f8ya. Rommet var stort, rent og pent dekorert. Ogs\u00e5 Anacapri var like vakker som Capri til min kone og jeg, mindre trengsel og mye mer autentisk.Skjule \n\n**Kundens vurdering :**\n\n\nGult dette etter \u00e5 ha lest anmeldelser p\u00e5 turen r\u00e5dgiver og det overgikk v\u00e5re forventninger.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4/5\n\n\n\nDet er heller ingen utsikt, som stedet er anbrakt i lia i Anacapri.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n2,6/5\n\nExcellent service, ulastelig clean comfortable room and skinnende rent bad - alle med nydelige italienske fliser gulv. Inkludert i prisen v\u00e5r var en deilig Europeisk frokost.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\nHotel Mediterraneo var v\u00e5r resisdence i Anacapri.\n\n\n **** \n\nDeres bar er begrenset (\u00f8l, vin, limoncello bare\\!), Men deres vennlighet og vilje til \u00e5 ta gj\u00f8r opp for det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bee059d3-5fc0-4f23-ad0e-6f92eae75aaa"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Kuwaits-nye-emir-sparket-130691b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:20:19Z", "text": "# Kuwaits nye emir sparket\n\nKuwaits nye emir, sheikh Saaad al-Abdullah al-Sabah er sparket ut av embetet av landets nasjonalforsamling.\n\nNtb,\n\nVedtaket var enstemmig, opplyste to medlemmer av forsamlingen til nyhetsbyr\u00e5et AFP.\n\nRegjeringen i Kuwait tar over ledelsen av landet til en ny emir er utnevnt.\n\nEmir Saaad al-Abdullah al-Sabah ble nylig innsatt da hans far d\u00f8de.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "efd3f956-2536-442c-b820-96713650f2b6"}
+{"url": "http://docplayer.me/4207449-Hurtigstartveiledning-00825-0110-4130-rev-ca-september-2013-rosemount-2130-forbedret-vaeskebasert-nivabryter-med-vibrerende-gaffel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:52Z", "text": "2 September 20 MERK Denne installasjonsveiledningen gir deg grunnleggende informasjon om Rosemount 2. Du vil ikke finne anvisninger om detaljert konfigurasjon, diagnostikk, vedlikehold, service, feils\u00f8king eller installasjon. Les referanseh\u00e5ndboken for Rosemounts modell 2 ( ) for ytterligere anvisninger. Elektroniske h\u00e5ndb\u00f8ker er tilgjengelig p\u00e5 ADVARSEL Unnlatelse fra \u00e5 f\u00f8lge disse retningslinjene for installering kan f\u00f8re til d\u00f8dsfall eller alvorlig personskade Rosemount 2 er en v\u00e6skeniv\u00e5bryter. Den m\u00e5 kun installeres, tilkoples, igangsettes, driftes og vedlikeholdes av tilstrekkelig kvalifisert personell som tar hensyn til alle nasjonale og lokale krav som m\u00e5tte gjelde. S\u00f8rg for at ledningene egner seg for den elektriske str\u00f8mmen, og at isoleringen egner seg for spenningen, temperaturen og milj\u00f8et. Utstyret m\u00e5 kun brukes som angitt. Unnlatelse fra \u00e5 gj\u00f8re dette kan f\u00f8re til at utstyret gir redusert beskyttelse. Erstatning av ikke-anerkjente deler kan sette sikkerheten p\u00e5 spill og er ikke tillatt under noen omstendigheter. Eksplosjoner kan f\u00f8re til d\u00f8dsfall eller alvorlig personskade Montering av 2-bryteren i farlige omgivelser m\u00e5 skje i samsvar med gjeldende lokale, nasjonale og internasjonale standarder, regler og praksis. G\u00e5 gjennom produktsertifiseringene for \u00e5 se om det er restriksjoner forbundet med sikker installasjon. Forsikre deg om at driftsatmosf\u00e6ren for 2-bryteren er i overensstemmelse med gjeldende sertifisering for eksplosjonsfarlige omr\u00e5der. Utvendige flater kan v\u00e6re varme V\u00e6r forsiktig for \u00e5 unng\u00e5 branns\u00e5r. Prosesslekkasjer kan f\u00f8re til d\u00f8dsfall eller alvorlig personskade Installer og stram til prosesskoplingene f\u00f8r det tilf\u00f8res trykk. Ikke pr\u00f8v \u00e5 l\u00f8sne eller fjerne prosesskoplinger mens 2-bryteren er i bruk. Elektriske st\u00f8t kan f\u00f8re til d\u00f8dsfall eller alvorlig personskade Hvis v\u00e6skeniv\u00e5bryteren installeres i et milj\u00f8 med h\u00f8y spenning og det oppst\u00e5r en feiltilstand eller installasjonsfeil, kan det v\u00e6re h\u00f8y spenning i ledninger og klemmer. V\u00e6r sv\u00e6rt forsiktig ved kontakt med ledninger og klemmer. S\u00f8rg for at str\u00f8mmen til 2 er sl\u00e5tt av ved kopling av ledninger. 2\n\n3 September 20 Hurtigstartveiledning Oversikt over Rosemount 2 Rosemount 2 er en bryter for v\u00e6skepunktniv\u00e5. 2-bryteren er basert p\u00e5 vibrerende kort gaffel-teknologi og egner seg for nesten alle v\u00e6skeapplikasjoner. Rosemount 2 er konstruert i henhold til stemmegaffelprinsippet. En piezo-elektrisk krystall vibrerer gaflene med deres naturlige frekvens (\\~400 Hz). Endringer i denne frekvensen overv\u00e5kes kontinuerlig. Frekvensen til den vibrerende gaffelsensoren endres avhengig av mediet den befinner seg i. Jo tykker v\u00e6ske, jo lavere frekvens. N\u00e5r den brukes som en lavniv\u00e5alarm, renner v\u00e6sken i tanken eller r\u00f8ret ned forbi gaffelen og for\u00e5rsaker en endring i den naturlige frekvensen. Dette registreres av elektronikken, som endrer utgangstilstanden til en t\u00f8rr tilstand. N\u00e5r 2-bryteren brukes som en h\u00f8yniv\u00e5alarm, stiger v\u00e6sken i tanken eller r\u00f8ret slik at den kommer i kontakt med gaffelen. Dette f\u00f8rer s\u00e5 til at utgangstilstanden endres til en v\u00e5t tilstand. 2-bryteren utf\u00f8rer kontinuerlig helsediagnostikk p\u00e5 instrumentet for \u00e5 selvkontrollere tilstanden til gaffelen og sensoren. Denne diagnostikken kan oppdage skade p\u00e5 gaflene, blant annet korrosjon, intern eller ekstern skade p\u00e5 gaflene og brudd p\u00e5 de interne ledningene. Alle disse tilstandene vil f\u00f8re til at pulsslag -lampen blinker, etterfulgt av sikker h\u00e5ndtering av den elektriske belastningen. 2 har en pulsslag -lampe som indikerer driftstilstanden. Lampen blinker n\u00e5r bryterutgangen er av, og lyser kontinuerlig n\u00e5r den er p\u00e5. Figur. Egenskaper ved Rosemount 2 A B G H F E C D A. Direkte belastning, PLC/PNP, DPCO-rel\u00e9, feil- alarmrel\u00e9 (2 x SPCO), NAMUR eller 8/6 ma-elektronikk B. Hus: NEMA Type 4X (IP66/67) av aluminium eller 6 rustfritt st\u00e5l C. Kort gaffellengde med forlengelser opptil m (8 in.). Hurtigdryppdesign D. V\u00e5tt materiale i 6/6L rustfritt st\u00e5l, solid legering C og legering C-276, eller 6/6L SST med ECTFE/PFA-belegg E. Gjenget, med flens eller hygieniske prosesskoplinger F. Termisk r\u00f8r av 6/6L rustfritt st\u00e5l (kun 2\\*\\*\\*E) G. Magnetisk testpunkt H. To kabel-/r\u00f8rinnganger\n\n27 September 20 Hurtigstartveiledning Spesifikke anvisninger for installasjon i eksplosjonsfarlige omr\u00e5der (E og E7) Modellnumre som dekkes: 2\\*A2E\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E\\*\\*\\*\\*, 2\\*S2E\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E\\*\\*\\*\\*, 2\\*A2E\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E7\\*\\*\\*\\*, 2\\*S2E\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E7\\*\\*\\*\\*, 2\\*A2M\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E\\*\\*\\*\\*, 2\\*S2M\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E\\*\\*\\*\\*, 2\\*A2M\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E7\\*\\*\\*\\*, 2\\*S2M\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*\\*E7\\*\\*\\*\\* ( \\* angir alternativer i konstruksjon, funksjon og materialer). F\u00f8lgende instrukser gjelder utstyr som dekkes av sertifikatene Sira 05ATEX29X og IECEx SIR X:. Apparatet kan utsettes for brennbare gasser og damper med apparatgruppene IIA, IIB og IIC, og med temperaturklassene T, T2, T, T4, T5 og T6 \\[IECEx: i sone og 2. Sonden kan installeres i en sone 0-tank\\]. Temperaturklassen til installasjonen vil bli bestemt av det som er h\u00f8yest av prosesseller omgivelsestemperaturen. 2. Utstyret kan brukes i omr\u00e5der med eksplosjonsfarlig st\u00f8v med apparatgruppe IIIC, IIIB og IIIA. Den maksimale overflatetemperaturen til installasjonen vil bestemmes ut fra det som er h\u00f8yest av prosess- eller omgivelsestemperaturen.. Utstyret har ikke blitt vurdert som sikkerhetsrelatert utstyr \\[ATEX: som henvist til av direktiv 94/9/EC, vedlegg II, paragraf.5\\]. 4. Installasjon av dette utstyret skal utf\u00f8res av personer med n\u00f8dvendig kompetanse og i samsvar med gjeldende god praksis. 5. Inspeksjon og vedlikehold av dette utstyret m\u00e5 utf\u00f8res av personale som er oppl\u00e6rt i samsvar med gjeldende forskrifter. 6. Dette utstyret skal ikke repareres av brukeren. 7. Sertifiseringen av dette utstyret st\u00f8tter seg p\u00e5 f\u00f8lgende materialer som er benyttet i konstruksjonen: Hus: Aluminiumslegering (ASTM B ) eller type 6L rustfritt st\u00e5l Lokk: Aluminiumslegering (ASTM B ) eller type 6L rustfritt st\u00e5l F\u00f8ler: 6 rustfritt st\u00e5l eller legering C-276 (UNS N276) og legering C (UNS N002) Sensorfylling: Perlitt Tetninger: Silikon 8. Hvis det er mulig at utstyret vil komme i kontakt med aggressive substanser, er brukeren ansvarlig for \u00e5 ta egnede forholdsregler for \u00e5 forhindre at utstyret blir skadet, og dermed s\u00f8rge for at beskyttelsen ikke blir redusert. Aggressive stoffer:for eksempel syre eller syregass som kan angripe metaller, eller l\u00f8semidler som kan p\u00e5virke polymermateriale. Passende forholdsregler:for eksempel \u00e5 utf\u00f8re regelmessige inspeksjoner som del av rutinekontroller, eller se p\u00e5 databladet om det aktuelle materialet er motstandsdyktig mot visse kjemikalier. 27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd18428f-2917-47d4-9fe1-a57609d75c46"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Jakarta-Zen-Rooms-Tebet-Gudang-Peluru.2595647.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:11Z", "text": "### Om\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 ZEN Rooms Tebet Gudang Peluru i Jakarta (Tebet), er du rett i n\u00e6rheten av Kota Kasablanka kj\u00f8pesenter og Frigj\u00f8ringserkl\u00e6ringsmonumentet. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Epicentrum Walk og Nasjonalbiblioteket i Indonesia.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 3 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har skrivebord og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n - Gratis WiFi\n - Klimaanlegg\n - 24 timers resepsjon\n - R\u00f8ykfrie rom tilgjengelig\n - Romservice\n - Kj\u00e6ledyr ikke tillatt\n - Gratis parkering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "151d9a0a-e888-46b5-acad-839cce15e242"}
+{"url": "http://docplayer.me/843066-Medlemsblad-for-norsk-lundehund-klubb-nr-1-april-2009-30-arg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:17:43Z", "text": "\n\n4 - FRA KLUBBENS LEDER - Det er knapt til \u00e5 tro at vi snart er kommet til p\u00e5ske. V\u00e6r\u00f8ytreffet n\u00e6rmer seg med stormskritt og det er mye som skal p\u00e5 plass p\u00e5 kort tid. Heldigvis har vi to flotte og arbeidsomme komiteer (treff og utstilling) som gj\u00f8r alt de kan for at vi alle skal f\u00e5 en minneverdig stund langt der ute i havgapet. Akkurat i skrivende stund, venter jeg bare p\u00e5 at sn\u00f8en skal forsvinne slik at stiene kommer frem og jeg kan ta med b\u00e5de hunder og barnebarn ut p\u00e5 lange turer igjen. Slik det har v\u00e6rt i vinter begynner jeg \u00e5 f\u00f8le meg ganske innestengt. Alle stier og fortau har v\u00e6rt dekket med sn\u00f8 og da er det umulig \u00e5 komme frem med trejulingen som jeg er avhengig av \u00e5 bruke. N\u00e5r denne artikkelen blir lest, har vi avholdt \u00e5rsm\u00f8te i Rogaland, og jeg vil med dette takke de som gikk ut av styret for veldig godt samarbeid denne perioden jeg har sittet som leder. Hvis det viser seg at dere fortsatt \u00f8nsker meg som leder, skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re alt for at de nyvalgte til styret skal trives. Jeg vil f\u00e5 \u00f8nske alle en god p\u00e5ske med mange fine turer for b\u00e5de to og firbente. Hilsen Anita Tussi p\u00e5 vei ut av sn\u00f8hulen sin Foto: Anita Aunli Side 4\n\n\n\n\n\n\n\n7 V\u00e6r\u00f8y-treff for 5. gang juli Av Karin Elise Dahlmo Tiden g\u00e5r fort, og n\u00e5 er det kanskje p\u00e5 tide \u00e5 melde seg p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y-treffet. Det er allerede kommet mange p\u00e5meldinger b\u00e5de fra inn- og utland. Det vil v\u00e6re til stor hjelp til oss i arrangementskomiteen om dere fyller ut skjemaet fra forrige nr. i Lundehundnytt s\u00e5 utf\u00f8rlig som mulig. Vi h\u00e5per at alle som har tenkt seg dit f\u00e5r seg en plass \u00e5 bo og f\u00e5r noen flotte dager sammen med mange som har samme felles interesse: Den fantastiske kulturarven og familievennen Lundehunden\\! Lotteri: For \u00e5 kunne f\u00e5 mulighet til gjennomf\u00f8ringen av treffet er det viktig at \u00f8konomien er p\u00e5 plass. Mange har jobbet og jobber fortsatt hardt for \u00e5 f\u00e5 sponsorer, tilskudd og gaver. Vi h\u00e5per at mange kan st\u00f8tte oss i arbeidet og setter derfor i gang et lotteri som b\u00e5de de som skal V\u00e6r\u00f8y og de som ikke har mulighet til det, kan v\u00e6re med \u00e5 st\u00f8tte klubben. Kontaktpersonene og avdelingene er blitt utfordret til \u00e5 skaffe premier, og det har resultert i en flott gevinstliste s\u00e5 langt. Vi har satt oss som m\u00e5l \u00e5 selge 5000 lodd \u00e1 kr. 10,-. Lotteriet vil v\u00e6re nettbasert og vi har tenkt \u00e5 gj\u00f8re som f\u00f8lger: Dere setter inn den summen som dere \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe lodd for p\u00e5 Norsk Lundhund Klubbs bankkonto og merker den med antall lodd og navn. Bankkontonr. : For utenlandske: IBAN: NO BIC/SWIFT: DNBANOKXXX Send en mail til eller et brev til leder i treffkomiteen, s\u00e5 sender vi numrene p\u00e5 loddene tilbake til dere. Alle loddkj\u00f8pernes lodd blir f\u00f8rt inn i loddb\u00f8ker. Trekningen foretas p\u00e5 V\u00e6r\u00f8y i forbindelse med festmiddagen 8. juli. Gevinster: (Flere kommer etter hvert og lista vil bli oppdatert p\u00e5 klubbens hjemmeside) - Selected M\u00f8rk, bl\u00e5 jakke, str. L - Selected Sort jakke, str. L - Selected Tykk genser, str. L - Herstad Lampe - Herstad Serviettholder, alle ovenfor fra \u00d8stfold - Keramikkfat med lundehundmotiv, laget av keramiker Elin Aune, fra Tr\u00f8ndelag Side 7\n\n\n\n10 - LILLELUNDEN - Dikt om Emil og Fr\u00f8ya Av Frida Evenseth, diktet januar 2009 Emil og Fr\u00f8ya, De har det g\u00f8y, ja. Springer omkring og tuller med ting. Biter og raser, P\u00e5 maten de maser Mens de springer rundt i ring. Sitt, ligg og st\u00e5 Det kan vel begge n\u00e5, Og snart kan de gj\u00f8re sukse\\` N\u00e5r pelsen er fin og tennene god Kan de vel f\u00e5 en premie eller to. Bjeffer og knurrer Sirkler og snurrer, Men som oftest snill og god. To gode venner : Fr\u00f8ya og Emil Foto: Frida Evenseth Side 10\n\n\n\n11 - LUNDEHUNDENS ORDBOK - A Adlyde - Kommunikasjon med mennesker. Hunder som har l\u00e6rt mennesker slik kommunikasjon, tjener seg gjerne noen godbiter, eventuelt kos (se bel\u00f8nning). Aggresjon - Truende oppf\u00f8rsel fra mennesket, kan i ekstreme tilfeller f\u00f8re til angrep. Aggresjon opptrer gjerne dersom man pr\u00f8ver \u00e5 ta maten fra mennesket. For \u00e5 unng\u00e5 aggresjon er det ofte best \u00e5 trekke seg tilbake til anfallet er g\u00e5tt over. Alarmering lundehundens viktigste funksjon. Dette gj\u00f8res hver gang en annen hund (s\u00e6rlig hvis den er en annen rase) eller et ukjent menneske n\u00e6rmer seg. Dette settes stor pris p\u00e5 av mennesket, og ofte deltar ogs\u00e5 dette i alarmeringen ved hjelp av skarpe, sinte lyder, som lett kan forveksles med kjefting. Bur fristed for lundehunder. Holder effektivt mennesker, katter og st\u00f8rre hunder ute. B\u00e5nd n\u00f8dvendig for \u00e5 passe p\u00e5 mennesket, spesielt n\u00e5r man g\u00e5r langs trafikkerte veier. I skog og mark kan ofte mennesket f\u00e5 pr\u00f8ve seg selv, men ser det en hindring i form av for eksempel andre mennesker eller hunder, kalles raskt lundehundlivvakten inn igjen (se alarmering). Fortsettelse f\u00f8lger Armer praktiske lange kroppsdeler p\u00e5 mennesket, konstruert for \u00e5 fungere som kl\u00f8pinner for lundehunden. Armkrok (se seng) Avf\u00f8ring snacks, s\u00e5 lenge den ikke kommer fra deg selv eller andre hunder. Kan f\u00f8re til angrep fra mennesket (se aggresjon). B Barn - Hunderase som til forveksling ligner mennesker, bare i mindre format. Rasen regnes for \u00e5 v\u00e6re klokere enn mennesker, da de g\u00e5r p\u00e5 fire bein, spiser fra bakken og markerer. Bel\u00f8nning - N\u00e5r man har narret mennesket til \u00e5 gi fra seg en godbit (se adlyde). Bl\u00e5b\u00e6rbusk uoverkommelig hindring f\u00f8r mennesket har plukket den tom for b\u00e6r og foret seg selv og lundehunden med dem. Lundesmias Frigg i Surnadal koser med Elisabeth Foto: Eli K. Rye Side 11\n\n eller et ukjent menneske n\u00e6rmer seg.\")\n\n\n\n13 inderlig \u00f8nsket at hun skulle f\u00e5 se Mostadgrenda fra sin vakreste side. Dette stedet p\u00e5 kloden som er s\u00e5 spesielt og s\u00e5 vakkert. Hele dagen gikk med til venting p\u00e5 bedre v\u00e6r, sm\u00e5 turer i det v\u00e5te gresset og litt fotografering. Hundene var s\u00f8kk v\u00e5te, og s\u00e5 vel noe forkomne ut. Selv var vi s\u00e5 v\u00e5te at det f\u00f8ltes som om kj\u00f8ttet kunne l\u00f8sne fra bena n\u00e5r det skulle v\u00e6re. Turen tilbake kjentes tung og strabasi\u00f8s. Vi var vel litt frustrert hele troppen, videre p\u00e5 vegen mot Mostad. Vi fortsatte ned i fj\u00e6ra. Lyset var perfekt for fotografering, noe damen tilfreds uttrykte. Dessverre var hun uheldig \u00e5 tr\u00e5kke ned i en godt gj\u00e6ret og forr\u00e5tnet s\u00f8lepytt. Lukten fra elendigheten uteble ikke. Debra m\u00e5tte ned i havet mot yttersida og pr\u00f8ve \u00e5 vaske bort det meste av forr\u00e5tnelse og illeluktende kompost av sokker, sko og f\u00f8tter. Prins voktet henne hele tiden, og fulgte henne hakk i hel. Opp fra stranda og i skr\u00e5ningen i den lille lia fikk hundene teft av rotte. \u00d8yeblikkelig startet gravingen. Debra la seg flat med sitt kamera og sitt utvalg av linser, sv\u00e6rt interessert over \u00e5 se lundehundene i arbeid. Ja, for \u00e5 grave er jo en av de mange spesialitetene til denne firbente krabaten. Hun uttrykte sin tilfredshet over \u00e5 Debra og Prins ved fyret Foto: Nils-Kristian Ellingsen kunne jobbe i en slik stilling i nydelig uten at det kom til uttrykk. Det kjentes godt \u00e5 komme i hus igjen etter en s\u00f8kkv\u00e5t dag i Mostad. Dagen etter var gr\u00e5, men det regnet ikke. Vi tok bilen og kj\u00f8rte en liten rundtur p\u00e5 \u00f8ya. Turen gikk ned til fyret. Plutselig ble det bl\u00e5 himmel, solen kom frem og fikk de sm\u00e5 krusningene p\u00e5 sj\u00f8en ved fyret til \u00e5 glitre som s\u00f8lv. Det var her min hund Prins fikk sansen for en tysk dyrefotograf. Hunden fulgte henne over alt, og han vek ikke fra hennes side. P\u00e5 ettermiddagen var vi igjen i marka, forbi Hornskaret og Skiphalsen og kveldssol, blikk stille storhav og gravende lundehunder. Lyset var gyllent og varmt. Den storsl\u00e5tte naturen her er fabelaktig. Lia full av markblomster, og midt oppi hele idyllen en lettere drapert tysk dyrefotograf. Det var ikke ofte hun kunne nyte jobben slik som her og n\u00e5, fortalte hun. En kjempekompensasjon for det d\u00e5rligeog gr\u00e5 v\u00e6ret dagen f\u00f8r. Jada, hundene gravde frem rotta som i store sprang greide \u00e5 komme seg under noen kampesteiner og berget sitt liv denne gangen. Men fotografen fikk Side 13\n\n\n\n14 se, ikke bare en, men fire lundehunder i arbeid. Til tider var det bare bakdelen av hundene som var synlig over bakken i deres iver p\u00e5 veg ned til de \u00abunderjordiske\u00bb. Denne gangen var det ikke tola, men rotta som var i fokus. S\u00e5 skulle jeg v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 f\u00e5 hundene med meg opp i h\u00f8yden slik at hun fikk dem i profil, og i silhuett mot himmelen og storhavet, og med det bratte lendet under. Og s\u00e5 jeg som ikke t\u00e5ler h\u00f8yder. Jeg kunne ikke vise min svakhet, men hadde det ikke komfortabelt der og da. At hun ikke kunne skynde seg \u00e5 f\u00e5 tatt de bildene snart? Jeg lurte meg ned p\u00e5 baken, satte spenntak med begge bena, tenkte p\u00e5 noe helt annet enn min stilling og posisjon i landskapet foran en zoomlinse. Hundene viste ikke noe tegn til h\u00f8ydeskrekk i det hele tatt. Jeg var i en tilstand av lettere panikk over at de skulle falle utfor, men de \u00abstod han a\u00bb. De fantastiske potene med alt det de er utstyrt med av ekstra t\u00e6r og ditto kl\u00f8r. Kj\u00f8lve, min f\u00f8rste omplasseringshund spilte hovedrollen i dette \u00abdramaet\u00bb. P\u00e5 presteg\u00e5rden bodde to engelske familier med barn. Jeg vet ikke hvor mange, men det var i alle fall to sv\u00e6rt fruktbare familier. Plutselig var hundene omringet av en del av dronning Elisabeth II's unders\u00e5tter. Barna var i ekstase over \u00e5 se slike hunder. Vi fikk f\u00f8lge med de engelske guttene og deres fedre p\u00e5 fergen fra V\u00e6r\u00f8y. M\u00f8dre og d\u00f8tre ble sendt med helikopteret til Bod\u00f8. Ja, ja, s\u00e5 fikk vi reklamert litt for v\u00e5r unike rase til de engelske turistene. Vel fremme p\u00e5 R\u00f8st m\u00e5tte vi dessverre forlate v\u00e5r hyggelige fotograf, og et \u00abgoodbye\u00bb var uunng\u00e5elig. Vi visste ikke der og da at vi skulle m\u00f8tes hos Elin og Magnus i Bod\u00f8 kort tid etter, men det har Elin allerede fortalt om. Mette i sn\u00f8en Foto: Diddi Svartsj\u00f6 Side 14\n\n\n\n15 En spesiell f\u00f8dsel Av Gerd Haugen, Kennel L\u00f8vheim Lundehundf\u00f8dsler, som trolig alle andre f\u00f8dsler, kommer i mange varianter. Som oppdretter \u00f8nsker man seg standardutgaven av en lundehundf\u00f8dsel. Tispa er frisk og oppeg\u00e5ende gjennom hele drektigheten, f\u00f8dselen starter til termin og resulterer, i l\u00f8pet av en time eller halvannen, i 3 eller 4 spreke, velskapte valper, av passe st\u00f8rrelse og med appetitt p\u00e5 livet. Og en mamma som steller valpene omhyggelig, har nok melk og er forn\u00f8yd med hele situasjonen. Da er i grunnen lykken fullkommen. Det er ikke bestandig man er s\u00e5 heldig. Mange komplikasjoner kan forekomme, fra sm\u00e5 bagateller til livstruende situasjoner. Man kan bli n\u00f8dt til \u00e5 ta valg og bestemmelser som man kanskje ikke egentlig er kompetent til, derfor kan det alltid anbefales \u00e5 ha kontakt med en flink dyrlege. Humlas siste valpekull ble en utfordrende opplevelse. Humla (L\u00f8vheims Audhumbla) er over 8 \u00e5r, det m\u00e5tte derfor s\u00f8kes, etter de nye reglene, om lov til \u00e5 sette kull p\u00e5 henne. Humla har alltid v\u00e6rt usedvanlig frisk og sprek, og det var da heller ingen problemer med \u00e5 f\u00e5 den \u00f8nskede veterin\u00e6rattest, og tillatelsen fra NKK. Till rett tid ble Humla paret, ( 1. juledag for en sikkerhets skyld ) det ble med en paring, og ganske fort skj\u00f8nte jeg at hun var drektig. Hun hadde det typiske tilfelle av matvegring og kvalme inn i tredje uke, men det var fort overst\u00e5tt, og hun viste ingen tegn til problemer. Da 3 uker gjensto syntes jeg hun hadde mye mage i forhold til hva jeg er vant til, og h\u00e5pet at kullet ikke var unormalt stort. Hennes f\u00f8rste kull var p\u00e5 5 valper, siden har det v\u00e6rt litt opp og ned. S\u00e5 gikk to uker til, og en uke f\u00f8r termin, p\u00e5 54. dagen fikk hun plutselig rier. Jeg fikk henne vekk fra de andre hundene, hun roet seg en stund, og s\u00e5 gikk plutselig vannet. Kort etter ble en liten tispe f\u00f8dt. 123 gram. Den var tydelig prematur, lite h\u00e5rvekst og pusteproblemer. Men absolutt levende. Med diverse manipulering og kunstig \u00e5ndedrett kom den i gang p\u00e5 et vis, men jeg gjorde meg ikke mye h\u00e5p om at den skulle overleve. To timer etter kom det en hannvalp 142 gram, men den var det ikke mulig \u00e5 f\u00e5 i gang. S\u00e5 skjedde det ikke mer, Humla la seg til med den lille tispa og passet den omhyggelig det d\u00f8gnet den levde. Men jeg kunne jo se at det var mer liv i denne magen, og hva gj\u00f8r man da. Man har jo l\u00e6rt at en f\u00f8dsel ikke skal trekke ut mer enn et d\u00f8gn, men Jeg konfererte med dyrlegen som mente at man burde f\u00e5 ut resten av hensyn til risikoen for tispa, men jeg viste jo at valpene ikke ville leve opp. Humla virket helt frisk og pigg, god appetitt, god ford\u00f8yelse og ikke det minste utflodd. S\u00e5 jeg valgte \u00e5 vente. S\u00e5 tok vi en dag om gangen, holdt Side 15\n\n\n\n16 henne i ro, og avventet. Hele tiden kunne jeg se gode fosterbevegelser, s\u00e5 jeg ute av fosterhindene f\u00f8r de var p\u00e5 vei gang, faktisk var disse to nesten ikke viste det var minst en levende valp, men mot spenene. hva mer som kunne v\u00e6re, viste jeg jo Da s\u00e5 jeg at det var slutt, og det var ikke. Hadde hun vist det minste tegn til en enorm lettelse. Vanligvis avventer sykdom, hadde vi vel dratt til veterin\u00e6ren tvert. sikker p\u00e5 at valpene er levedyktige. Dis- man et d\u00f8gn eller to f\u00f8r man f\u00f8ler seg Hele uken gikk, det ble ikke mye se to var s\u00e5 spreke at jeg f\u00f8lte meg sikker p\u00e5 de ville overleve. Natten var rolig, men dagen etter var Humla noe d\u00e5rlig, ville ikke spise og hadde tydelig smerter. Etterveer er jo ikke unormalt, men jeg gikk til anskaffelse av melkepulver til valpene, og antibiotika til Humla. Infeksjonsfaren er selvsagt stor ved slike f\u00f8dsler. Jeg rakk \u00e5 \u00e5pne boksen med det dyre pulveret, fors\u00f8kte \u00e5 gi valpene en gang, s\u00e5 var det ikke Humlas valper, mette og tilfredse Foto: Gerd Haugen behov for mer. Humla kvikna s\u00f8vn den uken, jeg v\u00e5get nesten ikke til etter noen timer, fikk appetitt, og da lukke \u00f8ynene for ikke \u00e5 g\u00e5 glipp av f\u00f8dselen, det var jo ikke sikkert det gikk av ville riktignok ikke spise hundemat, nei, ble det fort melk til valpene ogs\u00e5. Hun seg selv. hun skulle ha min mat, men man deler P\u00e5 mandag, dag 61, klokken 7 om jo gjerne. morgenen, en uke etter f\u00f8rste valp, s\u00e5 I dag er det l\u00f8rdag, valpene spiser og jeg at Humla var i gang igjen. Det tok legger p\u00e5 seg, de veier 314 og 337 gram sin tid, men ingen pressveer. Rundt og er tjukke og trivelige og forn\u00f8yde. klokken 12 gikk det fostervann, fint og Som alltid n\u00e5r hun har valper passer klart, men ingen valp. Etter en tid kom Humla dem eksemplarisk og n\u00e5r enden det mer fostervann, men det var grumsete og stygt og jeg tenkte straks p\u00e5 Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at man sender er god. d\u00f8de valper. S\u00e5 etter f\u00e5 minutter kom en tanke til de to vi mistet, fine og velskapte var de ogs\u00e5, s\u00e5 langt jeg kunne pressriene og en stor tispevalp 190 g. Sprellevende var den ogs\u00e5, ingen tvil om se, men man f\u00e5r v\u00e6re takknemlig for de den saken. Etter 5 minutter kom det en man f\u00e5r beholde, i stedet for \u00e5 gr\u00e5te hannvalp, enda st\u00f8rre, 206 g, han satt over de som ble borte. godt fast og jeg m\u00e5tte gi litt drahjelp. Ogs\u00e5 han var det full fart p\u00e5 med en Side 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d732522e-6aae-4ccb-8402-21d9e66d17fb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Svelger-ikke-mer-taxfree-vin-uten-motytelser-87641b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:07Z", "text": " - \n \n Partilederne Trine Skei Grande i Venstre og Knut Arild Hareide i KrF \n\n# Svelger ikke mer taxfree-vin uten motytelser\n\nSolveig Ruud journalist\n\nOppdatert: 03.jun.2014 17:23\n\nPublisert: 03.jun.2014 16:20\n\nBilligere hestekrefter til sj\u00f8s og to nye flasker r\u00f8dvin p\u00e5 taxfri er s\u00e5 lite fristende for Venstre og KrF at de ikke sier ja til det uten bestemte motytelser.\n\nI budsjettet fra finansminister Siv Jensen (Frp) l\u00e5 det et forslag om to ekstra flasker r\u00f8dvin eller \u00f8l til folk som ikke bruker taxfreekvoten sin p\u00e5 r\u00f8yk eller snus.\n\nHeller ikke KrF-leder Knut Arild Hareide synes dette var en snusfornuftig prioritering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e7151a6-adc2-473a-a94b-7dc62d5aec6b"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kabler/82576-litt-hjelp-til-kabling-og-valg-av-kabler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:47Z", "text": " ## Litt hjelp til kabling og valg av kabler?\n \n > Trenger litt hjelp til kabling og valg av kabler. \n > \n > Skal koble opp en Sony STR-DA5400ES hjemmekinoreciver. Til Sony'n skal det kobles opp 1 stk HTPC og 1 Xbox Elite. Sony'n skal s\u00e5 kobles opp mot LCD skjermen. LCD TV'n er full HD s\u00e5 reciver til TV blir jo da HDMI. Regner med at b\u00e5de Xbox og HTPC ogs\u00e5 kobles opp via HDMI inn p\u00e5 sony'n og ogs\u00e5 en digitallyd kontakt fra HTPCen. \n > \n > Det betyr 3 stk HDMI kabler og 1 stk SPDIF + kabel til sub, korrekt? Eller har jeg glemt noe? Hvilken type kabel trenger jeg for subben? \n > \n > Hvilke h\u00f8ytalerkabler anbefales? \u00d8nsker jo bra kabel men ikke til fantasipris for gull\u00f8rer. Har vanlig h\u00f8rsel og klarer meg nok lenge med typ supra ply eller tilsvarende? \n > \n > H\u00f8ytalere/Sub er Klipsch RF 62/RC62/Rw 12 D. \n > \n > Blir jo kun \u00e5 kj\u00f8re 5.1 kanaler og b\u00f8r jeg da bruke Bi-wiring p\u00e5 frontene og vil de gi noen gevinst? Har jo da egentlig 2 kanaler i reciver som st\u00e5r ubrukt..... \n > \n > Mener forresten \u00e5 ha lest at det anbefales \u00e5 kj\u00f8re bananplugger p\u00e5 h\u00f8ytalerkabler, stemmer det? Er bananplugg bedre enn spader og hvorfor?\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n2. 01-16-2009,\u00a017:24 \\#2 \n \n > Videokablingen h\u00f8res grei ut \\! Sjekk at receiveren kan ta lyd fra SPDIF (HTPCen) mens HDMI inn er valgt. \n > \n > Subkabel: 75ohm coax med RCA plugger, anything goes. \n > \n > H\u00f8yttalerkabler: Velg en rimelig h\u00f8yttalerkabel med tilstrekkelig tverrsnitt. Tenk praktisk i forhold til kabeltykkelse og enkel kabelf\u00f8ring. \n > \n > Bi-wiring: P\u00e5 7.1 oppsett er vel de 2 ekstra kanalene bak. Tror ikke de kan brukes til bi-amping av fronter, hvis det var det du mente med bi-wiring. Her m\u00e5 du sjekk receiverens manual. \n > Vanlig bi-wiring er jo bare dobbelt sett kabler fra h\u00f8yttalerterminalene til henholdsvis bass og diskant p\u00e5 h\u00f8yttalere/delefilter beregnet for bi-wiring. \n > \n > Bananplugger: Dette er en praktisk l\u00f8sning hvis man planlegger \u00e5 koble h\u00f8yttalerne ofte til og fra. Lyden blir akkurat den samme med spader og kabelen rett p\u00e5 klemterminal.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a266bf2e-5bdf-49b6-bd0e-b9336f7909fe"}
+{"url": "http://www.nationen.no/tunmedia/nord-norge-sliter-i-motvind/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00540-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:23Z", "text": "# Nord-Norge sliter i motvind\n\n** firstname.lastname@example.org | \n\nPublisert: 06.07.11 08:48 \n\nKommunene i Nordland, Troms og Finnmark er sterkt overrepresentert i bunnen av en skala over norske kommuners vekstevne. Det kommer fram i et b\u00e6rekraftbarometer Vista Analyse har utarbeidet for NHO, skriver Dagens N\u00e6ringsliv. \n \nDet er i alt 88 kommuner i Nord-Norge. 66 av dem er blant landets 100 d\u00e5rligst stilte kommuner. Kommunene som inntar de ti bunnplassene p\u00e5 NHOs liste, ligger alle i Nordland, Troms eller Finnmark. Helt nederst p\u00e5 listen finner vi Torsken kommune i Troms. \n \nNord-Norge er preget av f\u00e5 private arbeidsplasser, h\u00f8y andel uf\u00f8re og d\u00e5rlig kommune\u00f8konomi, if\u00f8lge barometeret, som er basert p\u00e5 tall fra 2009. \n \nSamtidig er utdannelsesniv\u00e5et lavt. I et par kommuner i Nordland har nesten 40 prosent av befolkningen avsluttet skolegangen etter grunnskolen. \n \nI mange nordnorske kommuner, s\u00e6rlig langs kysten, faller folketallet raskt. Ungdommen flytter og gjennomsnittsalderen p\u00e5 dem som blir igjen, blir stadig h\u00f8yere. Denne effekten kommer p\u00e5 toppen av eldreb\u00f8lgen. I enkelte kommuner i nord vil det om f\u00e5 \u00e5r v\u00e6re nesten like mange pensjonister som yrkesaktive, skriver Dagens N\u00e6ringsliv. \n \n\\- Nord-Norge ser ut til \u00e5 ha st\u00f8rre utfordringer enn andre deler av landet, sier Petter Haas Brubakk, direkt\u00f8r i N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO). (\u00a9NTB) \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aca3590c-45ad-4127-ab6c-ab0229a80fac"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Barbarella_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:34Z", "text": "# *Barbarella* (film)\n\n*Barbarella*\n\nIMDb\n\n***Barbarella*** er en engelskspr\u00e5klig fransk-italiensk fantasy-film fra 1968 med Jane Fonda i hovedrollen. Regi er ved Roger Vadim.\n\n*Barbarella* er en filmatisering av den f\u00f8rste franske tegneserien for voksne, Barbarella, som hadde suksess p\u00e5 1960-tallet. I filmen er en lettkledd Jane Fonda hovedattraksjonen. Filmen har en del erotiske scener.\n\n## Innhold\n\nDet har v\u00e6rt fred i universet i flere \u00e5rhundrer, men n\u00e5 har oppfinneren Durand Durand laget et positronstr\u00e5lev\u00e5pen som truer freden. Barbarella (Fonda) er en \u00abfemstjernet astronavigatrise\u00bb med oppdrag \u00e5 ordne opp i problemene.\n\nFilmen ble b\u00e5de en kommersiell og en kritikermessig fiasko da den ble lansert. I USA spilte den inn bare dr\u00f8yt $600\u00a0000, og ble d\u00e5rlig mottatt av kritikerne. Filmen ble imidlertid bedre mottatt da den ble relansert i 1977, og den har siden opparbeidet en viss kultfilm-status. Den har oppn\u00e5dd 73\u00a0% p\u00e5 Rotten Tomatoes.^(\\[1\\])\n\n## I rollene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Jane Fonda .... Barbarella\n - John Phillip Law .... Pygar\n - Anita Pallenberg .... The Great Tyrant\n - Milo O'Shea .... Concierge / Durand-Durand\n - Marcel Marceau .... Prof. Ping\n - Claude Dauphin: President of Earth\n - Serge Marquand: Captain Sun\n - David Hemmings: Dildano\n - Ugo Tognazzi: Mark Hand\n - V\u00e9ronique Vendell: Captain Moon\n\n1. **^** \u00abBarbarella\u00bb. *www.rottentomatoes.com*. 10. oktober 1968. Bes\u00f8kt 4. april 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c850b85a-4072-4684-b853-6d4faa30302b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1978989/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:08Z", "text": "\n\n\n \n\n 4 Form\u00e5let med karriereveiledning i Skolel\u00f8pet \u2022 M\u00e5lrette Skolel\u00f8p maksimalt \u2022 Optimalisere valg \u2022 Minske sjansen for feilvalg \u2022 Valg som er i tr\u00e5d med karriereveiledningens standardomr\u00e5der har st\u00f8rst sjanse for \u00e5 lykkes. \u2022 Valg som ikke er i tr\u00e5d med karriereveiledningens standardomr\u00e5der har liten sjanse til \u00e5 lykkes. \u2022 Reduser pr\u00f8ving og feiling: Det b\u00f8r i prinsippet ikke v\u00e6re mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re et skolel\u00f8p, uten at de karrierevalgene som tas er begrunnet i karrierevalgprosess, basert p\u00e5 systematiske metoder - bygget p\u00e5 anerkjente teorier.\n\n\n\n \n 5 Skoleverket konstruerer ikke- mestrende narrativer ?? \u2022 Dropout \u2022 Skolel\u00f8p som ikke er i tr\u00e5d med en befolknings egenskaper.\n\n\n\n\n \n\n 9 Yrkespersonlighetstyper \u2022 I v\u00e5r kultur kan de fleste personer kategoriseres som en av 6 yrkespersonlighetstyper \u2022 Hver personlighetstype har karakteristiske m\u00f8nstre av holdninger, ferdigheter, talenter, aktiviteter og motiveres av forskjellige m\u00e5l. \u2022 Personer har en dominant personlighetstype \u2022 Kartlegges ved hjelp av interessetester eller ved hjelp av biodata.\n\n\n\n \n\n 10 Arbeidsmilj\u00f8typer \u2022 Alle yrker kan deles inn i 6 arbeidsmilj\u00f8typer \u2022 Hver arbeidsmilj\u00f8type er dominert av gitt yrkespersonlighetstyper. \u2022 Yrkespersonlighetstypene \"skaper\" dominante arbeidsmilj\u00f8typer\n\n\n\n \n 11 Samspill: Yrkespersonlighetstyper og arbeidsmilj\u00f8typer \u2022 Forskjellige yrkespersonligheter s\u00f8ker korresponderende arbeidsmilj\u00f8typer. \u2022 Overenstemmelse kalles kongruens \u2022 Adferden til personer er bestemt av overnevnte interaksjon \u2022 Personlighetstyper som ligger n\u00e6r hverandre er mer konsistente \u2022 Personer som ligger hovedsakelig innenfor en yrkespersonlighetstype er mer differensierte \u2022\n\n\n\n \n 15 Praktisk R (Realistic) \u2022 Foretrekker arbeid med ting. Trives med praktisk arbeid ute og inne. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Liker \u00e5 fikse og reparere / bygge ting \u2022 Liker \u00e5 h\u00e5ndtere verkt\u00f8y, maskiner og utstyr. \u2022 Liker \u00e5 se praktiske og synlige resultater \u2022 Liker \u00e5 gj\u00f8re manuelt arbeid / bruke kroppen/Arbeide med hendene \u2022 Liker \u00e5 bruke fysiske ferdigheter / Liker fysiske utfordringer Liker \u00e5 L\u00f8se konkrete problemer \u2022 Liker \u00e5 finne ut av mekanismer / Konstruere ting \u2022 Har god fysisk koordinering / er flink med hendene \u2022 Eksempelyrker: snekker, r\u00f8rlegger, sj\u00e5f\u00f8r, bygningsarbeider, lagerarbeider, produksjonsarbeider, telemont\u00f8r, parkarbeider\n\n \u2022 Foretrekker arbeid med ting. Trives med praktisk arbeid ute og inne. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Liker \")\n\n \n\n 16 Realistic \u2013 Foreldede typebeskrivelser fra Holland \u2022 Har begrensede interesser \u2022 Konservativ - Sv\u00e6rt lite \u00e5pen for alternative holdninger etc \u2022 Mangler ferdigheter i \u00e5 h\u00e5ndtere mennesker \u2022 Har d\u00e5rlig selvbilde, men har selvtillit p\u00e5 praktiske ferdigheter \u2022 Fantasil\u00f8s \u2022 ufleksibel\n\n\n\n \n 17 Teoretisk I (Investigative) \u2022 Foretrekker arbeid med ting og ideer (og mennesker). Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Liker \u00e5 lese, analysere /unders\u00f8ke/forske \u2022 Liker \u00e5 forholde seg til teoretiske sp\u00f8rsm\u00e5l og komplekse problemer \u2022 Liker \u00e5 l\u00f8se abstrakte problemer / Intellektuell probleml\u00f8sning \u2022 Liker \u00e5 l\u00f8se/forholde seg til komplekse problemer over lengre tid \u2022 Er tenkende / innsiktsfull/kritisk/ ser komplekse sammenhenger \u2022 Er oppgaveorientert \u2022 Jobber gjerne selvstendig / er selvmotivert og selvg\u00e5ende p\u00e5 oppgaver \u2022 Er nytenkende \u2022 Uttrykker seg godt / har gode spr\u00e5klige ferdigheter \u2022 Eksempelyrker: forsker, kjemiker, Ingeni\u00f8r, historiker, lingvist, dataprogrammerer, psykolog, lege\n\n\n\n 19 Kreativ A (Artistic) \u2022 Foretrekker arbeid med ideer og mennesker. Trives med yrker hvor man uttrykker egen kreativitet innen blant annet n\u00e6ringsliv, kunst og kultur. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Liker \u00e5 bruke f\u00f8lelser og forestillingsevne i kreative uttrykk \u2022 Liker \u00e5 skape (noe nytt) \u2022 Liker \u00e5 eksperimentere \u2022 Liker \u00e5 dekorere og designe \u2022 Liker \u00e5 vise / opptre \u2022 Liker \u00e5 konseptualisere \u2022 Har behov for \u00e5 uttrykke egen kreativitet \u2022 ut\u00f8ver egen kreativitet i ulike medier: komponere, skrive, spille, danse, forme etc \u2022 Er kreativ / intuitiv / orginal \u2022 Eksempelyrker: arkitekt, kunstmaler, fotograf, m\u00f8beldesigner, forfatter, WEB designer, butikkdekorat\u00f8r, smink\u00f8r, musiker\n\n\n\n \n\n 21 Sosial S (Social) \u2022 Foretrekker arbeid med mennesker. Arbeid som krever omtanke og f\u00f8lelse for andre mennesker og at du liker \u00e5 hjelpe andre. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 God til \u00e5 forst\u00e5 mennesker / lytte \u2022 Liker \u00e5 undervise / r\u00e5dgi / instruere / veilede \u2022 Liker \u00e5 pleie /hjelpe andre \u2022 Er god til \u00e5 hjelpe andre til \u00e5 hjelpe seg selv \u2022 Er flink til \u00e5 prate med mennesker og skape gode relasjoner til andre \u2022 Humanistisk legning \u2022 Er opptatt av samfunnsforhold \u2022 Er opptatt av personlig vekst og utvikling \u2022 Eksempelyrker: sosionom, l\u00e6rer, barnevernspedagog, vernepleier, barnehageassistent, milj\u00f8arbeider, trener, flyktningekonsulent\n\n \u2022 Foretrekker arbeid med mennesker. Arbeid som krever omtanke og f\u00f8lelse for andre mennesker og at du liker \u00e5 hjelpe andre. Kan ha n\")\n\n \n \u2022 Tror p\u00e5 likhet for alle \u2022 Man\")\n\n \n 23 Foretaksom E (Enterprising) \u2022 Foretrekker arbeid med informasjon og mennesker. Trives med arbeid som ikke kan gj\u00f8res til rutine, arbeid som krever initiativ og handling. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Flink til \u00e5 selge / forretningsorientert / Profittorientert / har konkurranseorientert God til \u00e5 overbevise / gir seg ikke ved motstand / har stor p\u00e5virkningskraft \u2022 Serviceorientering \u2022 Stor m\u00e5lorientering / er god til \u00e5 oppn\u00e5 organisasjonens m\u00e5l \u2022 Liker \u00e5 lede /jobbe gjennom andre/ beslutningstaking / makt \u2022 Liker status / opptatt av \u00f8konomisk bel\u00f8nning / opptatt av materielle goder \u2022 Er entrepren\u00f8r, liker \u00e5 drive prosjekter, skape og bygge ting \u2022 Har god evne til politisk man\u00f8vrering / god til \u00e5 oppn\u00e5 organisasjonens m\u00e5l \u2022 T\u00e5ler h\u00f8yt tempo / er energisk \u2022 God til \u00e5 presentere/tale/ debattere \u2022 Er ambisi\u00f8s / liker \u00e5 ta risiko \u2022 Eksempelyrker: selger, leder, grunder, kundeveileder, drosjesj\u00e5f\u00f8r, politiker, journalist, kioskmedarbeider, servit\u00f8r\n\n\n\n 25 Systematisk C (Conventional) \u2022 Foretrekker arbeid med informasjon og ting. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Liker \u00e5 samle data / arkivere / terminalarbeid / papirarbeid \u2022 Liker \u00e5 prosessere data / behandle informasjon \u2022 Er utholdende p\u00e5 rutinearbeid \u2022 Liker \u00e5 organisere / systematisere \u2022 Er n\u00f8yaktig og er detaljorientert \u2022 Liker \u00e5 skrive rapporter / lage grafer og oversikter \u2022 Liker \u00e5 jobbe strukturert \u2022 Liker forutsigbarhet og stabilitet / foretrekker klart definerte oppgaver \u2022 Liker hierarkisk organisering \u2022 Liker \u00e5 l\u00f8se praktiske problemer \u2022 L\u00f8ser gjerne problemer ved regelorientering \u2022 Eksempelyrker: regnskapsmedarbeider, ordreplukker, parkeringsvakt, l\u00f8nningsmedarbeider, finansanalytiker, saksbehandler, postbud, bankfunksjon\u00e6r\n\n \u2022 Foretrekker arbeid med informasjon og ting. Kan ha noen av f\u00f8lgende interesser/ferdigheter: \u2022 Liker \u00e5 samle data / arki\")\n\n \n\n 28 Enkel interessemetodikk -Sette egen RIASEC kode ved samtale, lese beskrivelser av interessetypene, eller mer systematisert metodikk som interessetester -Dette avgrenser s\u00f8ket blant potensielt mulige yrkesvalg til de yrkene som som best\u00e5r av samme kode. -Lete I RIASEC baserte yrkesoversikter som Yrkeslisten\n\n\n \n\n 34 Fordeler / ulemper \u2022 rikere stimulusmateriale - genererer i praksis gjerne flere ideer og er mer informasjonsrike \u2022 \"m\u00e5ler\" interesser p\u00e5 en ensidig og ufullstendig m\u00e5te. \u2022 Vanskelig \u00e5 dekke hele spekteret av yrker innen Riasec systemet like godt med bilder fordi noen yrker er lettere \u00e5 illustrere med bilder enn andre\n\n\n\n \n 35 Innhold \u2022 bilder av 183 ulike yrker. Trykket p\u00e5 plastkort, leveres i Plastkoffert med manual \u2022 Tversnitt av befolkningen: \u2013 Alder \u2013 Kj\u00f8nn \u2013 utseende \u2022 Fordelingen er ujevnt fordelt p\u00e5 de ulike interessekategorier. \u2022 Fordelingen er ujevnt fordelt p\u00e5 utdanningsniv\u00e5. \u2022 Viser mennesker i yrkesaktiviteter\n\n\n\n \n 46 Veiledningsprinsipp 2 \u2013 G\u00e5 I dybden \u2022 G\u00e5 i dybden p\u00e5 bilder som er rangert som interessert og eventuellt litt interessert. Still \u00e5pne og utforskende sp\u00f8rsm\u00e5l som: \u2022 Hva gjorde at du plukket ut akkurat det yrket? \u2022 Hva liker du ved innholdet i bildet? \u2022 Hva er det ved bildet du ble interessert i?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1085b8f-38c8-4302-8873-616967081593"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Krisesenter-krise-til-Stortinget-333726b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:04Z", "text": "# Krisesenter-krise til Stortinget\n\nOppdatert: 02.jun.2008 13:54\n\nPublisert: 02.jun.2008 13:54\n\n\n \nAndr\u00e9 Oktay Dahl, stortingsrepresentant for H\u00f8yre og styremedlem Norsk krisesenterforbund er bekymret over konflikten mellom ansatte og frivillige ved Krisesenteret i Stavanger. Han har sendt f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l til barne\u2014 og likestillingsminister Anniken Huitfeldt, til besvarelse i Stortinget:\n\n\u2013 Hvilke tiltak vurderer statsr\u00e5den \u00e5 gjennomf\u00f8re for \u00e5 hindre slike situasjoner man har sett ved krisesenteret i Stavanger og flere andre sentra, som blant annet skyldes manglende rolleavklaring mellom ansatte og halvveisansatte, de s\u00e5kalte \u00abfrivillige vakter\u00bb?\n\nOktay Dahl sier videre:\n\nHan begrunner sp\u00f8rsm\u00e5let blant annet med saken Aftenbladet trykket om konflikten.\n\n\u00abDet refereres i Aftenbladet om en tilspisset situasjon p\u00e5 krisesenteret i Stavanger hvor minst to ansatte har sagt opp, deriblant daglig leder Maren L\u00f8v\u00e5s. Konflikter mellom ansatte og s\u00e5kalte \u00abfrivillige\u00bb er ikke et s\u00e6rsyn og har v\u00e6rt en gjenganger ved flere krisesentra, da denne modellen innbyr til uklarheter i den daglige driften, uavklarte roller og usikkerhet for beboerne.\u00bb\n\nOm kort tid legges det fram en rapport om krisesentraenes bemanningssituasjon, kompetansebehov som skal danne grunnlaget for regjeringens arbeid med en eventuell lovfesting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6416e717-e08a-4ea2-8cd1-2768c6816f0f"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/eigersund/hoveraget-skal-freses-ned/19.12838", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:55Z", "text": "## Hover\u00e6get skal freses ned\n\n\n\nAsfalten i Hover\u00e6get har v\u00e6rt d\u00e5rlig i lang tid. FOTO: Erling Svensen\n\nI l\u00f8pet av \u00e9n ukes tid skal den d\u00e5rlige asfalten i Hover\u00e6get freses ned.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1c280c1-cff8-4610-87b0-db2935c60bfd"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/digitalt-bakkenett-og-kabel-tv/72970-canal-digital-hd-pvr-kabel-tv-18.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:04Z", "text": " > Jeg for skrive noe positivt da. Synes bildet er veldig bra, bruker innstillingen 1080i til min Pan 46PZ85. Har PVR dekoderen. Er bortimot lydl\u00f8s. Eneste jeg irriterer meg over ar EPG. Den viser feil kanaler og i h\u00f8yden en uke frem i tid. Som regel ikke mer enn 3 - 4 dager. Og ofte feil programmer. De kunne muligens gjort noe med lydvalgene ogs\u00e5. H\u00e5per at en oppdatering vil gi lyd over HDMI kabelen n\u00e5r man har innstillt p\u00e5 digital lyd. \n > Har aldri forst\u00e5tt vitsen med dette 576i trikset. Hos meg er bildet knallfint n\u00e5r den sender 1080i. \n > Men muligens bare meg som har v\u00e6rt heldig.:-D Uansett jeg er veldig forn\u00f8yd s\u00e5 langt, men forventer \u00e5 bli enda mer forn\u00f8yd etterhvert som det kommer oppdateringer. \n > \n > Arne M\n \n -----\n\n3. 11-06-2008,\u00a000:22 \\#343 \n \n \n > Opprinnelig postet av **Arne M**\n > \n > Har aldri forst\u00e5tt vitsen med dette 576i trikset. Hos meg er bildet knallfint n\u00e5r den sender 1080i. \n > Men muligens bare meg som har v\u00e6rt heldig.:-D Uansett jeg er veldig forn\u00f8yd s\u00e5 langt, men forventer \u00e5 bli enda mer forn\u00f8yd etterhvert som det kommer oppdateringer. \n > Arne M\n > \n > Nja, det er vel mest vi som har Pioneer skjermer som reagerer. Det har seg s\u00e5nn at Pioneer har en bildeprosessering som er vide overlegen Sagem boksen, dermed blir bildet hos oss mye bedre n\u00e5r TV'n tar seg av scalering og deinterlacing :-D \n > \n > PS. N\u00e5r du ser p\u00e5 HD kanaler og kj\u00f8rer 1080i s\u00e5 vil forskjellen bli mindre, men dog, s\u00e5 vil Pioneer vise bedre bilde grunnet bedre deinterlacing.\n \n -----\n\n4. 11-06-2008,\u00a020:56 \\#344 \n \n\n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Shanky**\n > \n > Mener du at bildet ikke blir d\u00e5rligere p\u00e5 HD-sendinger ved 576i i stedet 1080i? Eller misforst\u00e5r jeg deg n\u00e5? Jeg trodde nemlig man m\u00e5tte ha p\u00e5 aktivert hd-signal (1080i eller 720i) for \u00e5 f\u00e5 best mulig bilde p\u00e5 hd-kanalene.\n > \n > Dette med 576i gjelder kun SD kanaler. \n > \n > N\u00e5r du ser p\u00e5 HD kanaler m\u00e5 du aktivere HD signal. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 boksen at sende ut samme signal som kommer inn, uten og tukle med det (skalering og deinterlacing).\n \n -----\n\n6. 11-07-2008,\u00a002:08 \\#346 \n \n Arendal\n7. 11-07-2008,\u00a016:08 \\#347 \n \n > Opprinnelig postet av **Arendal**\n > \n > Som jeg har skrevet tidligere er det ikke noe stort problem \u00e5 sette boksen til \u00e5 gi it 1080i hvis man har 1080 TV. \n > \n > Boksen skalerer glimrende den, det er deinterlacing den suger p\u00e5.\n > \n > Jeg har 1080 TV (Pioneer LX5090) og ser en klar kvalitetsforskjell mellom 576i og 1080i fra boksen, s\u00e5 det er nok mer enn deinterlacingen som suger :wink: \n \n -----\n\n8. 11-08-2008,\u00a004:42 \\#348 \n \n alligator77\n \n -----\n\n9. 11-08-2008,\u00a015:32 \\#349 \n \n Kimi\n Active \n \n > Opprinnelig postet av **Arendal**\n > \n > Som jeg har skrevet tidligere er det ikke noe stort problem \u00e5 sette boksen til \u00e5 gi it 1080i hvis man har 1080 TV. \n > \n > Boksen skalerer glimrende den, det er deinterlacing den suger p\u00e5.\n > \n > \u00c5 si at denne boksen skalerer 'glimrende' er i som \u00e5 si at Stab\u00e6k er verdens beste fotballag. - I beste fall en ignorant uttalelse basert p\u00e5 totalt manglende sammenligningsgrunnlag. \n > \n > Dette er ikke for \u00e5 v\u00e6re spydig, men du vil selv se dette om du f\u00e5r se hvordan bildet blir med en enhet som faktisk *er* glimrende til \u00e5 skalere - f.eks. en Pioneer plasma. Men mange andre TV'er, i mye lavere prisklasse - og ogs\u00e5 receivere - er mye bedre p\u00e5 skalering enn denne boksen til CD. Det eneste den er god til rent bildemessig er \u00e5 dekode signalet slik at vi faktisk f\u00e5r se det, alt annet b\u00f8r den overlate til eksterne bildebehandlere (som regel TV'en) \u00e5 ta seg av.\n \n -----\n\n10. 11-08-2008,\u00a020:10 \\#350 \n \n Intermediate \n \n > Det m\u00e5 du gjerne mene det, men hjemme hos meg skalerer den alts\u00e5 glimrende. \n > \n > N\u00e5 har jeg bare en stakkars Sony 40W4500 og en VW50 \u00e5 teste p\u00e5. \n > \n > Som sagt s\u00e5 er den elendig til \u00e5 deinterlace men jeg synes den skalerer bra. \n > \n > Skalering er veldig enkelt og det klarer selv de rimeligste DVD spillere bra. \n > \n > Jeg har et meget bra bilde n\u00e5r den leverer 1080i til min TV og det er jo synd om du ikke har det p\u00e5 din TV. \n > Kanskje du burde bytte ut Pioneeren din med en Sony:wink: \n > \n > Jeg blir regnet for \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt kresen p\u00e5 bildekvalitet, s\u00e5 det er en mulighet for at det er forskjell p\u00e5 boksene s\u00e5nn som det er p\u00e5 st\u00f8yniv\u00e5et. \n > Jeg synes min br\u00e5ker noe forferdelig, mens andre ikke h\u00f8rer sin.\n \n -----\n\n11. 11-08-2008,\u00a020:26 \\#351 \n \n Kimi\n \n Active \n \n > Opprinnelig postet av **Arendal**\n > \n > Det m\u00e5 du gjerne mene det, men hjemme hos meg skalerer den alts\u00e5 glimrende. \n > \n > N\u00e5 har jeg bare en stakkars Sony 40W4500 og en VW50 \u00e5 teste p\u00e5. \n > \n > Som sagt s\u00e5 er den elendig til \u00e5 deinterlace men jeg synes den skalerer bra. \n > \n > Skalering er veldig enkelt og det klarer selv de rimeligste DVD spillere bra. \n > \n > Jeg har et meget bra bilde n\u00e5r den leverer 1080i til min TV og det er jo synd om du ikke har det p\u00e5 din TV. \n > Kanskje du burde bytte ut Pioneeren din med en Sony:wink: \n > \n > Jeg blir regnet for \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt kresen p\u00e5 bildekvalitet, s\u00e5 det er en mulighet for at det er forskjell p\u00e5 boksene s\u00e5nn som det er p\u00e5 st\u00f8yniv\u00e5et. \n > Jeg synes min br\u00e5ker noe forferdelig, mens andre ikke h\u00f8rer sin.\n > \n > Det er jo tydelig at det er forskjellige oppfatninger om hva som er 'bra', for ikke \u00e5 si 'glimrende'. Men du trenger jo ikke bruke s\u00e5 veldig lang tid p\u00e5 \u00e5 lese deg bakover i denne tr\u00e5den f\u00f8r du ser at det er sv\u00e6rt mange som deler mitt syn ift. at HD PVR'en er d\u00e5rlig p\u00e5 skalering av SD-materiale. S\u00e5vidt jeg kan se er vel du den eneste som er direkte uenig i det - og mener at den skalerer bra. At de rimeligste DVD-spillerne skalerer bra er jeg ogs\u00e5 uenig i, men det f\u00e5r bli en annen diskusjon.\n \n -----\n\n12. 11-09-2008,\u00a000:13 \\#352 \n \n \n \n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **Kimi**\n > \n > \u00c5 si at denne boksen skalerer 'glimrende' er i som \u00e5 si at Stab\u00e6k er verdens beste fotballag. - I beste fall en ignorant uttalelse basert p\u00e5 totalt manglende sammenligningsgrunnlag. \n > \n > Dette er ikke for \u00e5 v\u00e6re spydig, men du vil selv se dette om du f\u00e5r se hvordan bildet blir med en enhet som faktisk *er* glimrende til \u00e5 skalere - f.eks. en Pioneer plasma. Men mange andre TV'er, i mye lavere prisklasse - og ogs\u00e5 receivere - er mye bedre p\u00e5 skalering enn denne boksen til CD. Det eneste den er god til rent bildemessig er \u00e5 dekode signalet slik at vi faktisk f\u00e5r se det, alt annet b\u00f8r den overlate til eksterne bildebehandlere (som regel TV'en) \u00e5 ta seg av.\n > \n > Som du vet \"Kimi\" er jeg helt enig med deg, hva gjelder HD-PVR og Pioneer. \n > Jeg holder p\u00e5 med total ominnredning her i stua, s\u00e5 jeg har enn\u00e5 ikke testa ut signalet p\u00e5 projektoren, men skal pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til n\u00e5. \n > Har en Projectiondesign Action Modell 1 MKII, den har jo bare 720 oppl\u00f8ysning, men den har Faroudja chip som bildeprosessor, s\u00e5 vi f\u00e5r se :-D \n > \n > Update: N\u00e5 har jeg pr\u00f8va, ble ikke klokere av det. \n > \n > N\u00e5r jeg kobla opp projen med HD-PVR s\u00e5 fikk jeg bilde, men der var ikke de normale valgene mellom 576p, 720P eller 1080i. Har sannsynligvis noe og gj\u00f8r med handshake, HDCP og den slags. \n > \n > Pr\u00f8vde med samme resept som med TV, til ingen nytte, null bilde. \n > Men n\u00e5r dette er sagt, s\u00e5 ble faktisk bilde veldig bra til tross for at \n > projen f\u00e5r inn 1080i signal (bekrefta p\u00e5 info) som den s\u00e5 nedskalerer \n > til 720P :-D \n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n13. 11-09-2008,\u00a012:32 \\#353 \n \n Arne M\n \n > Opprinnelig postet av **Kimi**\n > Det er jo tydelig at det er forskjellige oppfatninger om hva som er 'bra', for ikke \u00e5 si 'glimrende'. Men du trenger jo ikke bruke s\u00e5 veldig lang tid p\u00e5 \u00e5 lese deg bakover i denne tr\u00e5den f\u00f8r du ser at det er sv\u00e6rt mange som deler mitt syn ift. at HD PVR'en er d\u00e5rlig p\u00e5 skalering av SD-materiale. S\u00e5vidt jeg kan se er vel du den eneste som er direkte uenig i det - og mener at den skalerer bra. At de rimeligste DVD-spillerne skalerer bra er jeg ogs\u00e5 uenig i, men det f\u00e5r bli en annen diskusjon.\n > \n > Siden du mener at Arendal er den eneste som mener at HD PVR ikke er d\u00e5rlig p\u00e5 skalering, for jeg gi ha min st\u00f8tte. S\u00e5 er vi 2 som mener det Jeg synes den skalere bra, nen ser ikke bort ifra at det er bedre alternativer. Har pr\u00f8vd en del DVD spillere og vurdert skaleringen. Helt klart forskjell her. Endte opp med Pio LX50 som jeg synes var en av de bedre. Der er jeg uenig med Arendal. Det er forskjell. Du kan ikke se muligheten da at det er stor kvalitetsforskell p\u00e5 utvalget av HD PVR som er solgt fra CD. Mulig Arendal og jeg er blandt de heldige. \n > \n > Arne M\n \n -----\n\n14. 11-09-2008,\u00a020:55 \\#354 \n \n Arendal\n Intermediate \n \n > Joda, det med billige DVD spillere var nok \u00e5 ta litt hardt i. \n > Det er selvsagt forskjeller her mellom billige og dyre spillere, men de billige har blitt bedre enn de var og den aller st\u00f8rste forskjellen ligger i deinterlacingen og den bildebehandlingen som ligger eller skulle lagt her. \n > \n > Jeg ser ogs\u00e5 en stor forskjell i bildekvalitet n\u00e5r boksen sender ut ett 576p og 720p bilde kontra ett 576i bilde, men relativt lite derfra og opp til 1080i. \n > \n > Forskjellen er selvsagt st\u00f8rre p\u00e5 projectoren enn TV'en.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n15. 11-10-2008,\u00a018:49 \\#355 \n \n16. 11-10-2008,\u00a023:28 \\#356 \n \n ## Oppdatering av software\n \n > Hei \n > \n > Var p\u00e5 electroworld p\u00e5 Lillestr\u00f8m i dag, og slo av en prat med en kar p\u00e5 canal digital-standen. Spurte om de hadde planlagt noen software-oppdatering p\u00e5 boksen, og han kunne fortelle at de ruller ut oppdatering 5. desember. (Eller deromkring, ihvertfall den uken.) \n > \n > Han hadde ikke full oversikt over hva oppdateringen inneholdt, men kunne fortelle at den ihvertfall ville gi oss en ny EPG, med mulighet for \u00e5 se hva som g\u00e5r p\u00e5 flere kanaler samtidig, og serieopptak, for \u00e5 nevne noe. Hvorvidt de ogs\u00e5 f\u00e5r fikset det problemet med at det alltid er TV4 som kommer opp n\u00e5r man g\u00e5r inn i EPG visste han ikke, men han var klar over problemet.\n \n18. 11-15-2008,\u00a000:16 \\#358 \n \n 1-2-3\n Takk & like \n > Opprinnelig postet av **rrk**\n > Hei \n > \n > Var p\u00e5 electroworld p\u00e5 Lillestr\u00f8m i dag, og slo av en prat med en kar p\u00e5 canal digital-standen. Spurte om de hadde planlagt noen software-oppdatering p\u00e5 boksen, og han kunne fortelle at de ruller ut oppdatering 5. desember. (Eller deromkring, ihvertfall den uken.) \n > \n > Han hadde ikke full oversikt over hva oppdateringen inneholdt, men kunne fortelle at den ihvertfall ville gi oss en ny EPG, med mulighet for \u00e5 se hva som g\u00e5r p\u00e5 flere kanaler samtidig, og serieopptak, for \u00e5 nevne noe. Hvorvidt de ogs\u00e5 f\u00e5r fikset det problemet med at det alltid er TV4 som kommer opp n\u00e5r man g\u00e5r inn i EPG visste han ikke, men han var klar over problemet.\n > \n > Sa han noe om 576i\\!? Sa han noe om det det\\!? 576i\\! \n > \n > (Desperat? Oh yes\\!)\n \n -----\n\n19. 11-15-2008,\u00a010:14 \\#359 \n \n > Nei, de sa ingenting om 576i. Sorry. Han sa som sagt at han ikke hadde helt oversikt over hva oppgraderingen innebar, men at den ihvertfall kom til \u00e5 fikse p\u00e5 EPG'en. Vi f\u00e5r bare krysse fingrene og h\u00e5pe p\u00e5 det beste \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6092a04d-0dbb-473f-b5f5-739b5ca6e0be"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Redningsvesten-kan-ha-sviktet-332794b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:32Z", "text": "# Redningsvesten kan ha sviktet\n\nOppdatert: 11.jun.2008 09:13\n\nPublisert: 11.jun.2008 09:10\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nHenning Betten\n\nFrode Nikolaisen\n\n \n\nRedningsvesten ble senere funnet i vannet. Da var den ikke oppbl\u00e5st. Men den typen redningsvest franskmannen brukte skal i utgangspunktet bl\u00e5se seg opp n\u00e5r den kommer i kontakt med vann.\n\n\u2013 Vesten virket ikke i dette tilfellet, bekrefter lensmann Herolf Nordaune ved Grong lensmannkontor overfor adressa.no.\n\nDet ble i g\u00e5r opplyst fra politiet at den savnede fiskeren hadde p\u00e5 seg redningsvest da b\u00e5ten kantret i elven Namsen i Nord-Tr\u00f8ndelag. Letingen etter 41-\u00e5ringen som er savnet i Namsen, ble tirsdag formiddag satt p\u00e5 vent p\u00e5 grunn av vanskelige leteforhold.\n\n\u2013 For det f\u00f8rste er det s\u00e5 stor vannf\u00f8ring i elva at det er farlig \u00e5 sende ut b\u00e5ter. Dessuten er det mye grums at det er vanskelig \u00e5 se, sier lensmann i Grong Herolf Nordaune til adressa.no.\n\nNordaune opplyser at det i g\u00e5r formiddag er satt ut vaktposter p\u00e5 strategiske steder der det erfaringsmessig kan drive i land gjenstander. Det er ogs\u00e5 plassert patruljer ved bruer.\n\nDet fryktes at mannen er omkommet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ff2f7b0-7bad-4994-b785-888cd5e95a79"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Israelsk_litteratur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:57Z", "text": "\n\n\nEliezer Ben Yehuda, moderne hebraisks far\n\n**Israelsk litteratur**, generelt referert til som **hebraisk litteratur**, er poesi og prosa skrevet p\u00e5 moderne hebraisk, som en del av det hebraiske spr\u00e5kets renessanse i moderne tid.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen f\u00f8rste moderne hebraiske poesien og prosaen var verkene etter j\u00f8diske forfattere p\u00e5 det 19. \u00e5rhundre, fra forskjellige land i Europa, hvis morsm\u00e5l var hebraisk. Sjolom-Alejkhem skrev p\u00e5 russisk, hebraisk og jiddisch; Isaac Leib Peretz og Mendele Mocher Sforim skrev p\u00e5 hebraisk og jiddisch; Hayyim Nahman Bialik vokste opp i Russland, men skrev p\u00e5 hebraisk. Noen av disse forfatterne publiserte f\u00f8rst sine verker i hebraiske aviser publisert i Europa. Mange av pionerene innen hebraisk litteratur var sionister, og dro til slutt til landet Israel. Noen skrev p\u00e5 hebraisk f\u00f8r deres ankomst, mens andre gikk over til hebraisk som formidlingsspr\u00e5k for deres litter\u00e6re bestrebelser etter at de ankom Israel.^(\\[1\\])\n\n## 40- og 50-tallet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIl\u00f8pet av 40- og 50-tallet: \u00abUavhengighetskrigsgenerasjonen\u00bb . Innf\u00f8dte forfattere kom i konflikt \u00abmellom individualisme og hengivelse til samfunnet og staten\u00bb; karakterisert av \u00absosial realisme\u00bb. P\u00e5 denne tiden hadde israelske forfattere innflytelse p\u00e5 resten av verden.\n\n - S. Yizhar\n - Moshe Shamir\n - Hanoch Bartov\n - Haim Gouri\n - Benjamin Tammuz\n - Aharon Megged\n - Igal Mossinsohn\n - Yitzhak Shami\n\nP\u00e5 begynnelse av 60-tallet: \u00abveldig innflytelsesrike\u00bb forfattere fulgte mindre \u00abideologiske m\u00f8nstre\u00bb, og skrev mer om individet; \u00abpsykologisk realisme, allegori og symbolisme\u00bb; \u00abspekulasjon og skepsis ang\u00e5ende \u2026 sedvaner\u00bb.\n\n - Abraham B. Yehoshua\n - Amos Oz\n - Natan Yonatan\n - Yoram Kaniuk\n - Yaakov Shabtai\n - Yeshayahu Koren\n\nIl\u00f8pet av 80- og 90-tallet: \u00abIntens litter\u00e6r aktivitet\u00bb, rettet mot \u00abmuliggj\u00f8re\\[lse\\] for lesere \u00e5 forst\u00e5 seg selv\u00bb, karakteriserte \u00abtre generasjoner\u00bb av forfattere, inkludert Oz, Yehoshua, Kaniuk, s\u00e5 vel som:\n\n - Aharon Appelfeld\n - David Shahar\n - David Grossman\n - Meir Shalev\n\nHolocaust ble satt i nytt perspektiv av Appelfeld og Grossman, s\u00e5 vel som av (blant andre):\n\n - Yehoshua Kenaz\n - Yonat and Alexander Sened\n - Nava Semel\n - Esty G. Hayim\n\nNye temaer oppsto:\n\n - Anton Shammas, \u00aben arabisk-kristen forfatter\u00bb: \u00abaraberlandsbyen\u00bb; likevel valgte popul\u00e6re israelske arabiske forfattere som Emil Habibi (mottaker av Israel-prisen) fortsatte \u00e5 skrive p\u00e5 arabisk.\n - Yossl Birstein: Haredi-verdenen\n - Haim Be'er: \u00abJerusalems hasidiske g\u00e5rder\u00bb\n - Amnon Jacont\nEn \u00abyngre generasjon\u00bb av forfattere som er \u00abmer universielle\u00bb, \u00abavhendte, surrealistiske og idiosynkratiske\u00bb:\n\n - Judith Katzir\n - Etgar Keret: for det meste noveller\n - Orly Castel-Bloom: for det meste noveller\n - Gadi Taub\n - Mira Magen: Haredi-kvinnenes opplevelser\n - Shimon Zimmer\n - Lily Perry\n - Yitzhak Laor\nNoen postmodernistiske forfattere:\n\n - Itamar Levy\n - Yoel Hoffmann\n\n## Senere p\u00e5 90-tallet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn ny front av unge forfattere aktiv p\u00e5 slutten av 90-tallet og begynnelsen av det nye \u00e5rtusen (se ogs\u00e5 haaretz)\n\n - Dorit Rabinyan\n - Yael Hadaya\n - Alon Hilu\n - Dudu Bossi\n - Eshkol Nevo\n - Moshe Ophir\n - Efrat Danon\n - Alex Epstein (postmoderne)\n - Yuval Shimoni\n - Benny Ziffer\n - Daniella Carmi\n - Dvora Omer: produktiv forfatter for barn og ungdom, gitt Israel-prisen (2006)\n - Dorit Orgad: produktiv forfatter for barn under 13 \u00e5r og unge voksne\n - Michal Snunit: korte, illustrerte b\u00f8ker, allegorier om \u00e5ndelighet og f\u00f8lelser, popul\u00e6r som gavebok for voksne\n - Alona Frankel: *Once Upon a Potty*\n - Galila Ron-Feder Amit: produktiv forfatter for barn under 13 \u00e5r og unge voksne\n - Smadar Shir: produktiv forfatter for barn under 13 \u00e5r og unge voksne\n - Yehonatan Geffen\n\n## Utgivelse av b\u00f8ker i Israel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed lov skal Det j\u00f8diske nasjonale universitetsbiblioteket og Det hebraiske universitetet i Jerusalem motta to kopier av hver bok som publiseres i Israel. I 2004 rapporterte de \u00e5 ha mottatt 6436 nye b\u00f8ker. De fleste var utgitt p\u00e5 hebraisk, og de fleste av de b\u00f8kene publisert p\u00e5 hebraisk var ogs\u00e5 originalt skrevet p\u00e5 hebraisk. Nesten \u00e5tte prosent av antallet fra 2004 var barneb\u00f8ker og andre fire prosent var tekstb\u00f8ker. If\u00f8lge type forelegger, var 55\u00a0% av b\u00f8kene kommersielle, 14\u00a0% selvpubliserte, ti prosent regjeringsutgitt, syv prosent utdanningsb\u00f8ker og 14\u00a0% publisert av andre type organisasjoner.^(\\[2\\])\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** \u00abFinal Edit Litterature to Hebrew\u00bb **(engelsk)**.\u00a0 Teksten \"utgiver:Jewish Learning \" er ignorert (hjelp)\n2. **^** \u00abAROUND THE CAMPUSES\u00bb **(engelsk)**. News@HebrewU. Bes\u00f8kt 18. april 2008.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8d15d86-9176-402d-af04-8adf711cb031"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/juss-pa-hjul/3f.48", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:58Z", "text": "## Sm\u00e5nytt fra Arktis\n\n### Juss p\u00e5 hjul\n\n*Publisert: 18.10.2012 kl 10:01*\n\nKommende mandag og tirsdag er Juss\u00adhjelpa i Nord-Norge tilbake i Longyearbyen. To saksbehandlere skal samle inn saker fra folk som trenger juridisk bistand. Noen kan besvares p\u00e5 st\u00e5ende fot, men de fleste sakene blir tatt med til Troms\u00f8 for \u00e5 utredes videre. Jusshjelpa har blant annet spesialisert seg p\u00e5 arbeidsrett, trygderett og familie- og arverett. Mandag kveld st\u00e5r juristene p\u00e5 biblioteket, tirsdag formiddag p\u00e5 Unis. Alle kan m\u00f8te opp, og r\u00e5dgivingen er gratis, opplyser Jusshjelpa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37b6315a-c029-4856-8c2c-692d2a14090e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elefantkirkeg%C3%A5rd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:29Z", "text": "# Elefantkirkeg\u00e5rd\n\n**Elefantgravplass** er et sted, if\u00f8lge legenden,^(\\[hvilken?\\]) eldre elefanter instinktivt drar til n\u00e5r de oppn\u00e5r en viss alder. Elefantene d\u00f8r p\u00e5 disse stedene helt alene, langt unna de andre elefantene.\n\nI et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne \u00e5rsaken til at s\u00e5 mange elefant-skjeletter er blitt oppdaget p\u00e5 samme sted er grunnlag for mange ulike teorier om mytens opprinnelse. En teori har fokus p\u00e5 elefantenes oppf\u00f8rsel i perioder da det finnes lite mat, og at sultne elefanter samles p\u00e5 samme sted hvor det finnes mye mat, og at mange elefanter senere d\u00f8r p\u00e5 disse stedene. I en episode av TV-serien The X-Files \u2013 \"Fearful Symmetry\", som dreier seg om en mystisk usynlig elefant \u2013 refereres det til begrepet elefantgravplass som et faktum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38feaf76-1c0a-40a3-ab57-8b5b15d5a08e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1625371-Vare-humanitaere-moteplasser-i-vestfold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:33Z", "text": "2 2 R\u00f8de Kors aktuelt Holmestrand R\u00f8de Kors F\u00e5 et trygt nettverk i Holmestrand Tema: V\u00e5re humanit\u00e6re m\u00f8teplasser Leder av Holmestrand R\u00f8de Kors Siv Marin D\u00e6hli og leder av nettverksgruppa Kristine Vadet. Holmestrand R\u00f8de Kors har startet opp igjen med flere nye aktiviteter. En av dem er nettverksarbeidet. Her er m\u00e5let at folk skal kunne f\u00e5 et trygt og godt nettverk. Nettverksarbeidet i Holmestrand har hatt en vanskelig start, men de gir ikke opp. De vil bidra til \u00e5 etablere nye sosiale nettverk for tidligere rusavhengige. - Vi fors\u00f8kte \u00e5 starte ei nettverksgruppe i begynnelsen av desember, men kulde, is og m\u00f8rklagt str\u00f8k gjorde at det var ingen som m\u00f8tte, s\u00e5 prosjektet ble lagt p\u00e5 is en periode, forteller aktivitetsleder Kristine Fortun Vadet. Hun ser fram til Re R\u00f8de Kors Lardal R\u00f8de Kors Har du behov for et rusfritt nettverk? Da kan Holmestrand R\u00f8de Kors hjelpe deg. \u00e5 starte p\u00e5 prosjektet med nytt p\u00e5gangsmot og h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 i gang nettverksgrupper. De har f\u00e5tt tydelige signaler om at det er behov for et slikt tilbud i Holmestrand, men det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 m\u00f8te opp. Derfor \u00f8nsker de at brukere av tilbudet kommer til dem. - Siden vi er i startgropa, kan tilbudet formes ut fra brukernes behov, sier hun, og forteller at de har mange ideer. F\u00f8rst og fremst skal dette v\u00e6re en trygg plass \u00e5 m\u00f8tes og et sted \u00e5 finne nye, rusfrie venner. Gjennom nettverksarbeidet blir du en del av et fellesskap av frivillige og andre brukere, og utgangspunktet er enkelt. Alle m\u00f8tes og gj\u00f8r ting sammen. Som \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino, trene, g\u00e5 ut \u00e5 spise. Dette er et rusfritt fellesskap som skal gi hjelp og st\u00f8tte, og samtidig gj\u00f8re at man har noe \u00e5 finne p\u00e5. - Responsen blant brukerne har v\u00e6rt positiv, men vi trenger flere som vil benytte seg av dette tilbudet, sier Vadet, som selvsagt \u00f8nsker alle velkommen. R\u00f8de Kors aktuelt Utgiver: Vestfold R\u00f8de Kors nr Mottager: Alle husstander i Vestfold Ansvarlig redakt\u00f8r: Kristin Gjelstad Redaksjonsteam: Kristin Gjelstad, Bj\u00f8rn Hjalmar Andersen Internett: Kontoradresse: Tollbodgaten 14, T\u00f8nsberg Annonser og layout: Media Direct Norge AS tlf Trykk: Nr 1 Trykk Opplag: Lokalforeningsleder Geir Varholm En flerkulturell m\u00f8teplass Responsen p\u00e5 flerkulturgruppa til Re R\u00f8de Kors viser at det er behov for en internasjonal m\u00f8teplass i Re. Re R\u00f8de Kors er den yngste lokalforeningen i Vestfold. De har flere aktiviteter og en av dem er flerkulturell m\u00f8teplass. De startet internasjonal m\u00f8teplass i 2009, og p\u00e5 den tiden har de vokst til \u00e5 v\u00e6re tretten nasjonaliteter. P\u00e5 ti samlinger har de v\u00e6rt gjestet av over 200 mennesker. Flerkulturell m\u00f8teplass samarbeider de med Ramnes Bygdekvinnelag og de har m\u00f8ter hver m\u00e5ned, med unntak av juli, august og januar. - Med over tjue som m\u00f8ter opp s\u00e5nn i gjennomsnitt, er vel det en god indikator p\u00e5 at dette er et tilbud som beh\u00f8ves, forteller leder for gruppa Inger-Johanne Sveen. De fleste arrangementene har de hatt p\u00e5 Br\u00e5rsenteret. Dette er noe av det de har drevet med det siste \u00e5ret; Russisk aften, eritreisk kveld, de har l\u00e6rt om p\u00e5skeskikker i mange land, de har f\u00e5tt fortalt om en opplevelsesrik tur til Israel med mange inntrykk, de har hatt fransk aften, internasjonal dag for sm\u00e5 og store ved Langevannet, de har v\u00e6rt p\u00e5 bl\u00e5b\u00e6rtur til Kloppskogen, de har bes\u00f8kt buddhistene i Kronlia, de har samarbeidet med blant annet fredskorpsdeltakere fra Uganda og deltatt i Litteraturuka i Vestfold, og hatt f\u00f8rjulskveld med minner om julefeiring i mange land. Vi \u00f8nsker alle velkommen til v\u00e5re m\u00f8teplasser og oppmuntrer spesielt deg som har f\u00e5tt en ny nabo fra et annet land til \u00e5 komme sammen. Foto: Re R\u00f8de Kors Leder for R\u00d8FF i Lardal Anita Elgen og lokalforeningsleder Olav Haugo Er du skikkelig R\u00d8FF? R\u00d8FF er en fritidsaktivitet for dem i ten\u00e5ra, og gir alle en sjanse til \u00e5 bli kjent med naturen og med grunnleggende f\u00f8rstehjelp. Hjelpekorpset er hovedaktiviteten til Lardal R\u00f8d Kors, men n\u00e5 har de ogs\u00e5 startet med R\u00d8FF. R\u00d8FF st\u00e5r for R\u00f8de Kors Friluftsliv og F\u00f8rstehjelp. Her f\u00e5r ungdommer fra 13 \u00e5r og opp til 17 \u00e5r v\u00e6re med ut p\u00e5 tur for \u00e5 l\u00e6re om friluftslivets gleder. I Lardal har de satt grensa p\u00e5 tolv \u00e5r. I Lardal R\u00f8de Kors startet de opp med R\u00d8FF i 2011, og i dag er de en gjeng p\u00e5 rundt ti stykker som m\u00f8tes annenhver uke. Har de mulighet til det, stikker de gjerne til skogs, for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 tenne b\u00e5l, padle, fiske, overnatte i lavvo og gj\u00f8re andre uteaktiviteter sammen med andre p\u00e5 samme alder. Her kan alle f\u00e5 en god turkamerat. Aktivitetsleder Anita Elgen forteller at de har mye f\u00f8rstehjelp, og at det har v\u00e6rt stas \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 camper og \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r hjelpekorpset har hatt \u00f8velser. Da f\u00e5r ungdommene v\u00e6re mark\u00f8rer. Ellers gj\u00f8r de sitt beste for \u00e5 finne p\u00e5 en masse spennende aktiviteter, og det skal v\u00e6re noe som passer for alle. N\u00e5 \u00f8nsker de seg flere medlemmer i R\u00d8FF. Tekst/Foto: Therese Eskelund\n\n3 R\u00f8de Kors aktuelt 3 Svelvik R\u00f8de Kors En liten avdeling med et stort engasjement R\u00f8de Kors Hjelpekorps er i kontinuerlig beredskap, og kan rykke ut p\u00e5 kort varsel for \u00e5 delta i s\u00f8k og redningsaksjoner. Slik er det ogs\u00e5 i Svelvik. Leder av Svelvik R\u00f8de Kors Jens Christiansen Svelvik er en liten kommune helt nord i fylke med ca 6700 innbyggere. I underkant av 600 av disse er medlem i R\u00f8de Kors. - Det er vi stolte av, forteller Jens Christiansen. Hovedaktiviteten til Svelvik R\u00f8de Kors er hjelpekorpset. Hjelpekorpset m\u00f8tes hver tirsdag, ogs\u00e5 p\u00e5 huset. De driver med f\u00f8rstehjelpsundervisning, trener p\u00e5 dette og p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere etters\u00f8kning og katastrofer. I den forbindelse har vi opp igjennom \u00e5rene skaffet oss ganske mye bra utstyr. Vi har eget hus/forsamlingslokale p\u00e5 ca 400 kvm. Med ca 100 kvm garasje/utstyrs depot. Huset brukes daglig til forskjellige foreninger og lag. Garasjen huser alt hjelpekorpsets utstyr, som er: Bil med firehjulstrekk og det man trenger for f\u00f8rste innsats. ATV, to gummib\u00e5ter til strand og skogsvann, Depot og diverse sambandsutstyr. Hjelpekorpset i Svelvik blir i st\u00f8rre grad enn tidligere kontaktet av Politiet og AMK vedr. Akutte hendelser som inneb\u00e6rer en eller annen form for redning utenfor vei. Vi fors\u00f8ker derfor \u00e5 spisse en del av mannskapene mot \u00e5 kunne utf\u00f8re dette, samt ha en litt h\u00f8yere beredskap enn det som kanskje er normalen for Hjelpekorps. Vi er ogs\u00e5 i gang med beredskapsvakt, og vi har pr.d.d. ca 60 frivillige som har sagt seg villige til \u00e5 delta p\u00e5 dette. Horten R\u00f8de Kors Med dans og musikk p\u00e5 huset Lokalforeningsleder Trond Viggo Mora. Den internasjonale dansegruppa i Horten \u00f8nsker enda flere kvinner velkommen til fengende rytmer og fint fellesskap. Og du trenger ikke kunne danse\\! Horten R\u00f8de Kors er en stor lokalforening med mange ulike aktiviteter og tilbud til befolkningen i kommunen. En av aktivitetene er Internasjonal dansegruppe for kvinner. En gang i m\u00e5neden m\u00f8tes kvinner fra flere nasjoner opp til dansekveld i regi av Horten R\u00f8de Kors. F\u00e5r nye venner Tilbudet er for kvinner, og er gratis. Her f\u00e5r alle pr\u00f8vd seg p\u00e5 dans fra mange ulike land, og leder for gruppa Eugenija Bekkevold forteller om en popul\u00e6r m\u00f8teplass, ikke bare for \u00e5 danse, men ogs\u00e5 for \u00e5 sl\u00e5 av en prat og f\u00e5 nye venner. De tilrettelegger slik at kvinner fra flere byer kan komme, ogs\u00e5, noe som har vist seg \u00e5 v\u00e6re smart. For det er mange som setter av denne ene dagen i m\u00e5neden til \u00e5 komme til Horten, og sammen ordner de det slik at de som ikke har bil, blir hentet hvis det trengs. - Dette er s\u00e5 givende, at jeg nesten ikke kan beskrive det, forteller Bekkevold. Hun forteller om mange som kommer, gang etter gang, som setter av denne dagen til \u00e5 m\u00f8tes og \u00e5 h\u00f8re musikk fra andre land og kanskje l\u00e6re seg noen nye dansesteg. Terskelen er lav, du trenger ikke kunne danse for \u00e5 komme hit, og aldersgrensen er fra 0 til 100 \u00e5r. N\u00e5 er de over 30 nasjonaliteter, og det knyttes nye vennskapsb\u00e5nd. Trygg m\u00f8teplass - Det er en hektisk hverdag for alle, uansett nasjonalitet. Men mange prioriterer denne dagen. Dette er en trygg m\u00f8teplass i regi av R\u00f8de Kors, og de som ikke f\u00e5r barnevakt, kan ta med barna, forteller Eugenija. Hun har v\u00e6rt med siden dette tilbudet startet i 2006, og f\u00f8r det var hun flyktningguide. N\u00e5 forteller hun om et vellykket opplegg der man introduseres for musikk og dans fra andre nasjoner, og at de har et godt samhold i gruppa. Sosialt og hyggelig - Det er veldig moro \u00e5 dele noe av sin kultur, og vi finner ogs\u00e5 p\u00e5 andre ting sammen. Som \u00e5 dra p\u00e5 salsakurs, dra p\u00e5 utflukter, eller hjelpe til n\u00e5r Frivilligsentralen i Horten har arrangementer. Hit kan alle komme, bare for \u00e5 sl\u00e5 av en prat og v\u00e6re med venner. Men mange oppdager at de plutselig har lyst til \u00e5 v\u00e6re med ut p\u00e5 dansegulvet og svinge seg litt, de ogs\u00e5. - Vi gir hverandre nye opplevelser, ideer og nye perspektiver. Dette er ogs\u00e5 noe som strekker seg utenfor Norges land, for de gode opplevelsene blir delt p\u00e5 sosiale plattformer som Facebook. Her kan kvinner ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 aktiviteter, sier hun, og gleder seg over at tilbudet er s\u00e5 velfungerende. Med flere samarbeidspartnere danner de ogs\u00e5 nye arenaer for integrering, og telefonnummer og erfaringer utveksles stadig. Gr\u00f8nlia senter er ogs\u00e5 et av m\u00f8testedene til Horten R\u00f8de Kors.\n\n5 R\u00f8de Kors aktuelt 5 T\u00f8nsberg R\u00f8de Kors Med \u00e5pent hus og \u00e5pent sinn Lokalforeningsleder Helge Foss sammen med Bj\u00f8rg H\u00f8ijord som er leder for \u00c5pent hus. I T\u00f8nsberg er Bj\u00f8rg H\u00f8ijord opptatt med \u00e5 servere mat da vi ringer. Det er \u00e5pent hus, og det er mange munner \u00e5 mette. Bj\u00f8rg H\u00f8ijord er leder for \u00c5pent hus i T\u00f8nsberg. Det er en av mange aktiviteter og tilbud som T\u00f8nsberg R\u00f8de Kors kan tilby sine innbyggere. Tilbud retter seg mot narkomane, enslige og andre, alle som trenger et varmt m\u00e5ltid og en god prat. \u00c5pent hver s\u00f8ndag Hver s\u00f8ndag er det kaf\u00e9 med servering av varm middagsmat- Dessuten holder de \u00e5pent i alle h\u00f8ytidene. Det er mange som tar turen innom i R\u00f8de Kors sine lokaler i Hedrumsgaten for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5fyll av mat og selskap. - Her f\u00e5r de middag, dessert, kaker og kaffe, forteller hun og ler. - S\u00e5 det er rene restauranten\\! Viktig m\u00f8teplass Mange av byens rusmisbrukere kommer hit. Men ogs\u00e5 andre, andre som trenger noen \u00e5 snakke med og som setter pris p\u00e5 fellesskapet. Maten er gratis, men det er ikke n\u00f8dvendigvis fordi de ikke har r\u00e5d til mat at mange kommer hit. Det er ogs\u00e5 en viktig m\u00f8teplass. Dette er et tilbud som har holdt det g\u00e5ende i seksten \u00e5r, og H\u00f8ijord har v\u00e6rt engasjert i hele fjorten av dem. - Det gir s\u00e5 mye. Jeg har v\u00e6rt engasjert i andre R\u00f8de Kors-aktiviteter som ogs\u00e5 har gitt meg mye, men dette er hjertebarnet mitt som jeg setter ekstra stor pris p\u00e5. Det \u00e5 hjelpe dem som er s\u00e5 langt nede, og ikke minst prate med dem, det setter jeg s\u00e5 stor pris p\u00e5, sier hun, og forteller at mange er gjengangere, \u00e5r etter \u00e5r. Sponses av n\u00e6ringslivet - Dette er et veldig godt tiltak. Vi er s\u00e5 heldige \u00e5 bli sponset med noe av maten, s\u00e5 dem som vil, kan f\u00e5 med seg matpakke hjem. Er det middag igjen, kan vi ogs\u00e5 pakke med det, sier hun, og forteller at takknemligheten blant dem som kommer dit er stor. Dette er et tilbud som virkelig trengs, og det er like viktig at huset er \u00e5pent for dem som trenger det, som at de m\u00f8tes med et \u00e5pent sinn. Andebu R\u00f8de Kors Stokke R\u00f8de Kors Lokalforeningsleder Solveig R\u00f8d Aadne foran den gule bilden til Nattevandrerne i Andebu. Trygger ungdomsmilj\u00f8et Nattevandringstilbudet er et samarbeid mellom FAU ved skolene i Andebu, Andebu R\u00f8de Kors og Andebu kommune. Andebu R\u00f8de Kors startet med nattvandring i november i fjor. Da var det hele 150 frivillige som meldte seg. - Selv om vi har base i Andebu sentrum blir alle steder i n\u00e6romr\u00e5det prioritert p\u00e5 lik linje. Nattevandrerne forflytter seg ut fra hvor det er behov, uavhengig av om det er i Andebu sentrum eller andre steder i kommunen, sier leder i Andebu R\u00f8de Kors, Solveig R\u00f8d Aadne. Vi er den f\u00f8rste lokalforeningen i Vestfold som har startet med R\u00f8de Kors nattevandring. I andre deler av landet har ordningen v\u00e6rt i gang en stund med gode resultater. Gode erfaringer N\u00e5 har vi holdt p\u00e5 en stund og erfaringene s\u00e5 langt er veldig gode, forteller lokalforeningslederen. Tilbakemeldingene er bare positive. Ungdommen forteller at de synes det er hyggelig at voksne stopper opp, bryr seg og viser seg ute en l\u00f8rdagskveld, forteller R\u00f8d Aadne. Synlige voksne En nattevandrer er en voksenperson som befinner seg p\u00e5 gater og steder der ungdom ferdes. De har god tid til \u00e5 stoppe, lytte og observere, men har ingen kontrollfunksjon. En R\u00f8de Kors Nattevandrer har taushetsplikt og kan v\u00e6re god \u00e5 ha for ungdommer om noe skulle oppst\u00e5, eller om de bare \u00f8nsker \u00e5 ha noen voksne \u00e5 prate med. Nattevandrerne bruker Anexet ved siden av Andebu Sykehjem som base hver l\u00f8rdag natt. Vi trenger fortsatt flere frivillige som kan bidra. Alle over 20 \u00e5r som er interessert kan ta kontakt hvis de har lyst til \u00e5 bidra. Lokalforeningsleder Berit Bj\u00f8rnskau sammen med en av de eldre i kommunen som benytter seg av bes\u00f8kstjenesten til R\u00f8de Kors. Godt bes\u00f8k i Stokke I Stokke holder bes\u00f8kstjenesten stand. Bes\u00f8kstjenesten til R\u00f8de Kors er viktig arbeid. \u00c5 v\u00e6re tilstede for et annet menneske er god medisin. B\u00e5de for den som f\u00e5r bes\u00f8k, men ogs\u00e5 den som bes\u00f8ker. Berit Bj\u00f8rnskau har v\u00e6rt aktiv i bes\u00f8kstjenesten siden slutten av nittitallet, og forteller at det en stund var flere bes\u00f8ksvenner enn det var folk som hadde meldt ifra at de ville ha bes\u00f8k. Det tror hun henger sammen med at terskelen kan f\u00f8les h\u00f8y for \u00e5 si at man \u00f8nsker bes\u00f8k. Noe det slett ikke b\u00f8r v\u00e6re, mener hun. Mange vil ha bes\u00f8k - Slik det er i dag, er det jo ikke uvanlig at familien ikke bor i n\u00e6rheten. S\u00e5 det er ikke unaturlig \u00e5 ville ha bes\u00f8k, sier hun. Og bes\u00f8ke, det gj\u00f8r de. Etter en liten nedtur der de nesten trodde at bes\u00f8kstjenesten i Stokke skulle forsvinne, fikk de bes\u00f8kstjenesten en oppsving, og n\u00e5 er de en aktiv gjeng som holder det g\u00e5ende. Men de trenger flere frivillige. Samarbeider I Stokke har de ogs\u00e5 f\u00f8lgetjeneste, et samarbeid med hjemmetjenesten. Da f\u00f8lger de til for eksempel sykehus, til lege eller til tannlege. I tillegg til \u00e5 dra p\u00e5 bes\u00f8k hjemme, kan de ogs\u00e5 bes\u00f8ke p\u00e5 institusjoner. De har ogs\u00e5 tralletjenesten p\u00e5 Soletunet sykehjem, et hyggelig tilbud til dem som bor der. Noe annet som ogs\u00e5 er popul\u00e6rt, er de \u00e5rlige utfartene de arrangerer. Det er \u00e5pent for alle, og turen g\u00e5r for eksempel til Sverige. To ganger i \u00e5ret arrangerer de treff i Engveiensenteret, der de ogs\u00e5 har sine egne m\u00f8ter. - P\u00e5 disse treffene har vi allsang, kaker og kaffe, og alle m\u00f8tes for \u00e5 sl\u00e5 av en prat og ha det hyggelig sammen. Her har vi v\u00e6rt opp til hundre med, og det er kjempeflott. Vi gj\u00f8r mye for eldre, og arrangementene v\u00e5re er godt bes\u00f8kt og f\u00e5r gode tilbakemeldinger, forteller hun. Foto: T\u00f8nsberg Blad\n\n6 6 R\u00f8de Kors aktuelt Sandefjord R\u00f8de Kors Et varmt m\u00e5ltid og en varm velkomst Vi sp\u00f8r prosjektleder Dag Thorbj\u00f8rnsen om dette er et lavterskeltilbud. - Jeg vil heller si nullterskeltibud. Noen er narkomane, og vi f\u00e5r bes\u00f8k av mange av de tyngste rusbrukerne i byen. Noen er eksnarkomane, men har fremdeles venner i milj\u00f8et og kommer hit for \u00e5 treffe venner, og for \u00e5 f\u00e5 det sosiale ved siden av et m\u00e5ltid, sier han. Og dette synes Thorbj\u00f8rnsen gjenspeiler \u00e5nden til R\u00f8de Kors p\u00e5 en fin m\u00e5te. \u00c5 m\u00f8te folk der de er, uten fordommer, uansett hvor de er i livet. de fleste kommer hit hver gang. S\u00e5 lenge de er i form til det. Stemningen er munter da vi er p\u00e5 bes\u00f8k. Det er slik det pleier \u00e5 v\u00e6re. En liten prat, en kaffe p\u00e5 trappa, en god middag og en liten dessert. Alle virker forn\u00f8yde og skryter av maten. Lokalforeningsleder Steinar Hvitstein. Et varmt m\u00e5ltid mat kan bety mer enn du aner. Og med noen gode ord p\u00e5 veien, blir b\u00e5de mage og hjerte fylt etter et bes\u00f8k p\u00e5 Varmestua hos Sandefjord R\u00f8de Kors. I lokalene til R\u00f8de Kors i Sandefjord foreg\u00e5r det, som i de andre R\u00f8de kors-husene, mange aktiviteter. Men et tilbud er ganske spesielt. Og tar vare p\u00e5 noen av de aller svakeste i samfunnet v\u00e5rt. Rusmisbrukerne. Tj\u00f8me og Hvasser R\u00f8de Kors Lokalforeningsleder Toril Roth. En pust i bakken Skj\u00f8nt, alle som kommer hit er ikke aktive rusbrukere, men felles for dem alle, er at de trenger noe \u00e5 spise og et trygt sted \u00e5 sl\u00e5 seg ned og ta en pust i bakken. Hjelpekorpset har base p\u00e5 Ferjeodden i Vrengesundet. Det er et av landets mest trafikkerte farvann av sm\u00e5b\u00e5ter om sommeren. Tj\u00f8me og Hvasser hjelpekorps har i mange \u00e5r hjulpet hundrevis av mennesker som p\u00e5 en eller annen m\u00e5te har v\u00e6rt i n\u00f8d p\u00e5 eller ved sj\u00f8en i Vestfold. Tj\u00f8me og Hvasser R\u00f8de Kors har flere ulike aktiviteter, en av dem er hjelpeskorpset. Tj\u00f8me og Hvasser R\u00f8de Kors Hjelpekorps er et lite korps p\u00e5 en av Norges mest popul\u00e6re \u00f8yer. Med en skj\u00e6rg\u00e5rd full av store og sm\u00e5 \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r s\u00e5 har korpset hovedfokus p\u00e5 sj\u00f8- og vannredning. Hjelpekorpset holder til p\u00e5 Ferjeodden p\u00e5 Tj\u00f8me. Det er en nydelig plass under Vrengenbrua. Det handler om \u00e5 bry seg - For meg handler dette om et grunnleggende menneskesyn. Det handler om \u00e5 bry seg om hverandre og bidra til noe positivt, sier Thorbj\u00f8rnsen, som har v\u00e6rt leder for prosjektet i seks \u00e5r. Vi sp\u00f8r en av gjestene til Varmestua hva dette betyr for dem. - Jeg f\u00e5r spist, og det er middag. Det f\u00e5r jeg bare \u00e9n gang i uka, og det er her. Dessuten er alle her s\u00e5 trivelige, sier en av de faste middagsgjestene. Hver l\u00f8rdag Dag fortsetter. Han brenner for dette, og det er tydelig at det er god kontakt mellom han og de som kommer hit. Varmestua har \u00e5pent hver l\u00f8rdag, og Med sj\u00f8tjeneste som spesialitet Et aktivt korps I tillegg til \u00e5 drive sj\u00f8tjeneste s\u00e5 er vi p\u00e5 sanitetsvakter, fjelltjeneste og kurser. Korpset har ogs\u00e5 sanitetsvakter p\u00e5 forskjellige tilstelninger, alt fra sportsarrangementer til b\u00e5tmesse og lokale konserter. P\u00e5 vinteren har vi vakter p\u00e5 Skrimfjellet. Tj\u00f8me og Hvasser R\u00f8de Kors Hjelpekorps kj\u00f8rer ogs\u00e5 kurs i bl.a. vann- og sj\u00f8redning for andre hjelpekorps, f\u00f8rstehjelpskurs for folk utenfor R\u00f8de Kors. I tillegg til Ferjeodden har korpset en liten hytte p\u00e5 Mostranda. Der har vi badevakter gjennom sommeren. Sande R\u00f8de Kors En aktiv bes\u00f8kstjeneste \u00abFugleredet\u00bb er ogs\u00e5 et av m\u00f8testedene i Sandefjord R\u00f8de Kors. Foto: Sigbj\u00f8rn Ljusnes Hjelpekorpset p\u00e5 Tj\u00f8me har mye og henge fingrene i og er et aktivt korps med en sammensveiset gjeng som \u00f8nsker alle nye medlemmer velkommen. Egen b\u00e5t Korpset har ogs\u00e5 egen b\u00e5t som er d\u00f8gnbemannet med minimum tre personer i alle skolens feirer hele \u00e5ret, i alle helger og h\u00f8ytider og har ut over dette 30 minutters respons-tid ved alarm p\u00e5 vanlige virkedager. Lokalforeningsleder Inger Myrset. Mange mennesker uansett alder opplever fra tid til annen perioder hvor man f\u00f8ler seg ensom og til overs. Da kan det v\u00e6re godt \u00e5 ha noe \u00e5 se fram til. Leder for Sande R\u00f8de Kors, Inger Myrset forteller at Sande R\u00f8de Kors i dag har en aktiv bes\u00f8kstjeneste. Den har en f\u00f8lgetjeneste som er et tiltak for personer med behov for f\u00f8lge og bistand til kontroll p\u00e5 sykehus, r\u00f8ntgen, tannlege eller lignende. En gang i m\u00e5neden er det servering med vafler og kaffe p\u00e5 Musikk-kafeen p\u00e5 sykehjemmet. P\u00e5 Tirsdagsklubben er ogs\u00e5 vafler og kaffe popul\u00e6rt\\! To frivillige fra Sande R\u00f8de Kors er ansvarlige for samlingen en gang per m\u00e5ned. \u00c5rlig tradisjon Sommertur for pensjonister til Str\u00f8mstad med Color Line har blitt en tradisjon og denne turen arrangeres \u00e5rlig. Hver langfredag inviteres eldre til p\u00e5skehygge p\u00e5 Sandetun aktivitetssenter. Her serveres det kaffe, kaker og musikalsk underholdning. Sande R\u00f8de Kors bidrar ogs\u00e5 \u00f8konomisk til \u00e5 st\u00f8tte arrangementet julemiddag for enslige p\u00e5 juleaften. Foreningen har bidratt med julegaver til vanskeligstilte barnefamilier som deltar p\u00e5 Vestfold R\u00f8de Kors sitt julearrangement p\u00e5 Eidene Senter. Og med symaskin og strikkepinner arbeides det utrettelig for \u00e5 skaffe varer til salgsmesser og loddgevinster. Flere unge Foreningen fokuser mye p\u00e5 \u00e5 synliggj\u00f8re seg i lokalmilj\u00f8et og ble bedre kjent blant lokalbefolkningen. Sande har f\u00e5tt fire unge som er med i bes\u00f8kstjenesten. Det er de veldig glade for og \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med enda flere unge som kan v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re hverdagen bedre for mange av de som f\u00f8ler seg ensomme i kommunen. Og kanskje kan det v\u00e6re andre tilbud som vi kan sette i gang med ogs\u00e5 hvis det er flere som \u00f8nsker \u00e5 bidra? Foto: Henrik Bechheim\n\n7 R\u00f8de Kors aktuelt 7 Et av mange hyggelige hus p\u00e5 Eidene senter Eidene senter p\u00e5 Tj\u00f8me Det humanit\u00e6re hotellet For mange betyr R\u00f8de Kors sitt senter p\u00e5 Eidene mye for \u00e5 ha et godt liv ellers ute i samfunnet. Nord p\u00e5 Tj\u00f8me finner du ett av R\u00f8de Kors sine tre sentre - Eidene. Det er et feriested for dem som trenger tilrettelagte opphold og kurs og konferansested for bedrifter og organisasjoner. P\u00e5 Eidene er det sengeplass til inntil 130 kurs- og konferansegjester, fordelt p\u00e5 72 rom, enten i hovedhuset eller i komfortable sm\u00e5hus. Tomten er p\u00e5 500 m\u00e5l, og strekker seg p\u00e5 tvers av det smaleste p\u00e5 \u00f8ya. Her er det en mengde spennende aktiviteter \u00e5 finne p\u00e5, og selve stedet er ogs\u00e5 spennende, og har en lang historie. - Her er det fullt tr\u00f8kk, forteller aktivitetsleder Nancy Fosaas. \u00c5ret rundt er det arrangementer og ulike lag og foreninger som leier seg inn p\u00e5 Eidene senter. Og \u00e5ret rundt arrangeres det faste helgeavlastninger. Hit kommer det barn og ungdom fra flere steder i landet for \u00e5 f\u00e5 ei helg fylt med aktiviteter og moro, en eller to ganger i m\u00e5neden. Andre typer opphold er tilrettelagt ferie, spesialsydd for ulike grupper av funksjonshemmede og utviklingshemmede, tilbudet Ferie for alle, der familier med svak \u00f8konomi eller andre vanskeligheter f\u00e5r tilbud om en unik ferieopplevelse for hele familien. Bedrifter tar inn her for \u00e5 jobbe med teambygging eller for \u00e5 ha kurs og konferanser, her arrangeres det bryllup, konfirmasjoner og det holdes selskaper. For \u00e5 nevne noe. De som kommer hit for en overnatting, f\u00e5r noen dager utenom det vanlige, i praktfulle omgivelser, omgitt av gamle, koselige hus, det er geiter her, noen kaniner, tomta er omkranset med flotte turomr\u00e5der og egen strand og brygge. Tar du inn p\u00e5 Eidene, f\u00e5r du ikke bare tilbud om god mat, fisketur, padling, pil og bue, klatring og en rekke andre spennende uteaktiviteter, men du bidrar ogs\u00e5 til R\u00f8de Kors sitt humanit\u00e6re arbeid. Tekst og foto: Therese Eskelund Skrimhytta Beredskapshytte i vinterfjellet Ferjeodden Et nasjonalt oppl\u00e6ringssenter R\u00f8de Kors-hytta p\u00e5 Skrim kan brukes til s\u00e5 mangt, b\u00e5de sommer som vinter. Tj\u00f8me & Hvasser R\u00f8de Kors Hjelpekorps driver Nasjonalt oppl\u00e6ringssenter for vann og sj\u00f8redning p\u00e5 Ferjeodden. P\u00e5 Skrim befinner en av stolthetene til Vestfold R\u00f8de Kors seg, nemlig Skrimhytta. I praktfulle omgivelser er det mer enn nok \u00e5 finne p\u00e5 for store og sm\u00e5. Dette er et flott omr\u00e5de for et aktivt friluftsliv, b\u00e5de sommer som vinter. Vannene i omr\u00e5det tilbyr glimrende bademuligheter og godt fiske etter \u00f8rret. Terrenget er hovedsakelig lett kupert, men tilbyr ogs\u00e5 krevende fjellpartier for dem som m\u00e5tte \u00f8nske det. Hjelpekorpsene i Vestfold R\u00f8de Kors bemanner Skrimhytta i alle helgene i vinterhalv\u00e5ret og i p\u00e5skeferien. Utenom denne perioden kan hytta leies ut. Og det er ikke uten grunn, for Skrim er et popul\u00e6rt utfartssted. Hytta er p\u00e5 ca 110 kvm og har sengeplass til 13 personer. Den kan leies ut i perioden fra 1.mai til 1.januar. Skrimhytta ligger 70 km fra T\u00f8nsberg og er et popul\u00e6rt utfartssted for hele Vestfolds befolkning. Tekst og foto: Therese Eskelund Senteret er d\u00f8gnbemannet med minimum 4 personer alle helger i \u00e5ret, i tillegg til skolens ferier. Det er det frivillige fra hjelpekorpset som har utdanning innen sj\u00f8redning som bemanner stedet. Ferjeodden Sj\u00f8redningssenter er et tilbud til alle som ferdes i skj\u00e6rg\u00e5rden, p\u00e5 sj\u00f8en og p\u00e5 land. Skulle man f\u00e5 behov for assistanse p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten, s\u00e5 ta kontakt med oss. For \u00e5 f\u00e5 kontakt med oss kan man enten bruke Maritim VHF kanal 16, eller man kan kontakte Tj\u00f8me Radio p\u00e5 tlf: 120. Vi har en varslingstid p\u00e5 30 minutter p\u00e5 hverdager og ca 5 minutter i helger og ferier. Men, det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re grunner til at det kan ta lengre tid av og til, sier Atle R\u00f8nning som er leder for Tj\u00f8me & Hvasser R\u00f8de Kors hjelpekorps. Her kan man ogs\u00e5 ta b\u00e5tf\u00f8rerpr\u00f8ven og kystskipper sertifikat her. Det er typen D15L. Vi har ogs\u00e5 VHF kurs. - Vi har ca 150 redningsoppdrag i \u00e5ret, av ulik art, og har mange forn\u00f8yde kunder som er glad for at det var noen der til \u00e5 bist\u00e5 dem n\u00e5r de trengte hjelp. Og s\u00e5 er det lov \u00e5 ta turen innom og hilse p\u00e5 ogs\u00e5, sier R\u00f8nning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3f33e78-9304-46b2-8ed5-bbb78ac5c46f"}
+{"url": "http://kjartantrana.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:45Z", "text": "F\u00f8lg noen av mine turer ut, og se resultatene her.\n\n## torsdag 27. oktober 2016\n\n### Heilhornet\n\nEn vakker h\u00f8sthelg i slutten av september bestemte vi oss for \u00e5 ta turen opp p\u00e5 Heilhornet i Nordland. Dette fjellet som skyter 1058 meter over havet kan sees fra store omr\u00e5der i Nord-Tr\u00f8ndelag og det er derfor et markert landemerke.\u00a0\n\n \n\n\n \nVi har flere ganger dr\u00f8mt oss opp dit fra ulike teltplasser, b\u00e5de i Nord-Tr\u00f8ndelag og p\u00e5 Helgelandskysten. Beliggende ved havet, og vesentlig h\u00f8yere enn fjellene i n\u00e6rheten, ruver fjellet godt i kystlandskapet. Sammen med de to markante naboene utgj\u00f8r de tre taggene virkelig noe \u00e5 feste \u00f8ynene p\u00e5. \n \n\n\n\nVi har godt mye i fjellet i \u00e5r og tar derfor dette som en lett tur, men det skal vise seg \u00e5 v\u00e6re feil. Vi starter nesten p\u00e5 havniv\u00e5 f\u00f8r det stiger rett til v\u00e6rs. Opp de f\u00f8rste metrene g\u00e5r det lett, vi snakker som vanlig om naturen og naturvern. \n\n \n\n\n \nJens Stoltenberg kom nylig med en biografi hvor han tar opp problematikken med de \"gr\u00f8nne sertifikatene\". Med utsikt mot flere utbyggingsomr\u00e5der for vindkraft er det lett \u00e5 komme inn p\u00e5 dette. Stoltenberg sier n\u00e5 at han angrer p\u00e5 at han fikk Norge med i dette sertifikatsystemet. \n\n\\- For hvordan kan vi egentlig v\u00e6re for noe som tapper fellesskapet for milliarder, \u00f8delegger ur\u00f8rt natur og tar livet av massevis av hav\u00f8rn og truede ugler? Sp\u00f8r Alette, og forklarer at det er det faktisk er det han skriver, ordrett. - Regjeringen har ikke noe sted antydet hvor mye klimagassutslippene i utlandet g\u00e5r ned som f\u00f8lge av Norges milj\u00f8\u00f8deleggelse.\n\n \n\n\nJeg har lest det jeg ogs\u00e5, og ber henne innstendig om \u00e5 kikke seg rundt og se p\u00e5 landskapet, nyte naturen, ikke tenke p\u00e5 alle disse \u00f8deleggelsene, som egentlig bare gj\u00f8r oss fortvilt. Denne toppturen er tross alt ca fem kilometer hver veg. Til \u00e5 begynne med stiger det ganske rask opp gjennom skogen til ca 300 meter, og s\u00e5 flater det ut innover og rundt selve fjellet.\u00a0\n\n \n\n\n \n\\- Tenk at han n\u00e5 skriver f\u00f8lgende, sier jeg n\u00e5r vi kommer opp p\u00e5 den f\u00f8rste myra: \u00abDette var et subsidiesluk, der ur\u00f8rt natur ble \u00f8delagt av ul\u00f8nnsom kraftutbygging. Og jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg aldri mer skulle la meg presse til \u00e5 godta forslag jeg var intenst imot.\u00bb Jens Stoltenberg, stolte berg... - Faan, det gj\u00f8r meg rasende. Naturen v\u00e5r\\!\\!\\! Nesten snerrer jeg, mens Alette smiler. - N\u00e5 skulle vi nyte utsikten, sier hun mildt.\n\n \n\n\n \nUlvehunden Baffin bidro med god drahjelp de f\u00f8rste tunge hundremeterne. Han m\u00e5 imidlertid gi opp nesten p\u00e5 toppen. Det blir vanskelig for en s\u00e5 stor hund \u00e5 forsere de bratte steinblokkene p\u00e5 slutten, hvor man egentlig er avhengig av hender for \u00e5 komme seg opp. \n \nI de bratteste partiene p\u00e5 slutten er det et gelender \u00e5 st\u00f8tte seg til ved behov. Vi m\u00f8tte noen her som synes dette ble for \"luftig\" for dem. De skulle aldri tilbake hit\\! Folk er forskjellig, for vi tenkte iallfall at dette er en topp det virkelig er verdt \u00e5 bes\u00f8ke flere ganger. Det er vidt utsyn i alle himmelretninger n\u00e5r vi spiser nista p\u00e5 toppen.\u00a0\n\n \n\n\n \n\nDer oppe m\u00f8ter vi ogs\u00e5 to hyggelige damer, som selvf\u00f8lgelig begynner \u00e5 snakke om vindm\u00f8ller. Vi pr\u00f8ver \u00e5 ikke bli for engasjert, ingenting \u00f8delegger en god naturopplevelse og tapper meg mer for energi, enn disse kraftfabrikkene i fjellet. Asfalt, st\u00e5l og betong, drepende utbygging i bytte mot penger. Bare mennesket f\u00e5r til noe s\u00e5 idiotisk som \u00e5 fortsette \u00f8deleggelsen av natur - mens de hevder at de redder den. Vindm\u00f8ller passer i byene og industriomr\u00e5dene, der vi allerede har satt v\u00e5re fotefar - Der har jeg litt mindre i mot dem.\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0 \nMot vest er det fri sikt langt utover havet utenfor Leka, mot nordvest sees Torghatten og De syv s\u00f8stre, mot nord\u00f8st Okstindene, og mot \u00f8st B\u00f8rgefjell i grensetraktene mot Sverige. S\u00f8rover er landskapet stort sett lavere enn Heilhornet og p\u00e5 folkemunne heter det at man kan se spiret av Nidarosdomen i Trondheim fra toppen av Heilhornet. S\u00e5 f\u00e5r tida vise hva mer vi kan se herfra neste gang vi kommer p\u00e5 bes\u00f8k.\n\nKjartan Trana kl. \n\n27.10.16 \n\n| | |\n| Reaksjoner: | |\n\n Ingen kommentarer: \n\n## fredag 21. oktober 2016\n\n### Kj\u00e6rlighet til h\u00f8sten\n\nDet er s\u00e5 stille i skogen, s\u00e5 stille at skrittene i t\u00f8rre h\u00f8stblader f\u00f8les som st\u00f8y. N\u00e5 er vinteren snart her igjen, og det virker som om livet har gitt opp.\n\n \n \n\n\n \n\nN\u00e5r jeg stopper opp kan jeg imidlertid h\u00f8re lyden av sm\u00e5 meisef\u00f8tter som treffer de spinkle, tomme kvistene i tr\u00e6rne. S\u00e5 stille er det at jeg h\u00f8rer n\u00e5r de sm\u00e5 vingefj\u00e6rene sl\u00e5 i lufta over meg. \u2013 \"Vrrrip, vrrrrip\", sier det.\n\n \nSelv den vesle bl\u00e5meisa som gjennom v\u00e5r og sommer har kvitret i det gr\u00f8nne bladverket har stilnet, resignert med den gr\u00f8nne fargen som forsvant fra l\u00f8vskogen. N\u00e5 er det bare noen svake pist og vingeslag tilbake.\n\n \n \n\n\n \n\nJeg blir litt svimmel n\u00e5r tanken sl\u00e5r meg: Kanskje er jeg som har endret meg, for h\u00f8sten er her igjen og jeg m\u00e5 bare innse at ogs\u00e5 jeg har mistet noe \u2013 Eller kanskje heller b\u00f8r v\u00e6re takknemlig for det jeg har f\u00e5tt?\n\n \nPlutselig f\u00f8ler jeg at noen ser p\u00e5 meg, og mellom tr\u00e6rne skimter jeg to dyr som kikker mot meg. To hjortekoller som sikkert ogs\u00e5 gjemmer nytt liv inni seg. H\u00f8ststormer i bladverket og hjortebr\u00f8l i skogen er en forsikring om at liv skal komme tilbake.\n\n \n\n\n \n\nDyrene trekker seg varsomt unna, s\u00e5 utrolig stille. Det sl\u00e5r meg at h\u00f8sten kan sees p\u00e5 mange m\u00e5ter. Den er b\u00e5de livet som gir opp - og den tida da alle blader blir til fargerike blomster.\n\n \nH\u00f8sten er stillhet og varsel om en kommende vinter, eller tegn p\u00e5 at en ny v\u00e5r og fuglesang snart er p\u00e5 veg. Vi kan velge \u00e5 hate h\u00f8sten, men gj\u00f8r lurt i \u00e5 omfavne den. Slik vi gj\u00f8r lurt i \u00e5 omfavne alt som finnes i denne verden.\n\n \n\n\n \nDet gir jo egentlig liten mening det jeg ser utenfor meg og det jeg fortviler over: - Treet som knakk i vinden, hauken som tar meisa, havet som fylles med s\u00f8ppel og krigen som fortsatt raser flere steder der ute. Det er en gal verden ut fra v\u00e5r tenkning, det gir ingen mening \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5. Men det er all grunn til \u00a0\u00e5 gi plass til det som virkelig betyr noe.\n\n \n\n\n \nFor de fleste av oss godtar at det finnes h\u00f8st, d\u00f8d og lidelse i denne verden - s\u00e5 lenge vi erkjenner at alt dette faktisk har noe \u00e5 l\u00e6re oss om kj\u00e6rlighet.\n\nKjartan Trana kl. \n\n21.10.16 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n Ingen kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 16. oktober 2016\n\n### Svartomn og Elie Wiesel\n\nSvartomn er en av de st\u00f8rste grottene langs kysten av Tr\u00f8ndelag, den ligger i fjellet nord for Rossvika i Leka kommune. Innerst i dette m\u00f8rket satt vi 2. juli i \u00e5r, samme dag som fredsprisvinneren Elie Wiesel d\u00f8de - Slike historier har det med \u00e5 havne p\u00e5 denne bloggen. \n\n\n\n \nLa oss starte med hulen, den er det nesten umulig \u00e5 gi et inntrykk av gjennom noen bilder og ord. Svartomn er stor, den er dyp og m\u00f8rk. Den m\u00e5 oppleves for at du skal forst\u00e5, men vi kan pr\u00f8ve \u00e5 fortelle litt om turen ned bak skyggene.\n\n \nTuren opp til denne hule\u00e5pningen tar ikke lange tida, og er heller ikke av de mest krevende. Det er en stigning p\u00e5 omlag 100 meter i litt ulendt land. Turen tar omtrent 30 minutter og g\u00e5r gjennom typisk namdalsk kystterreng. Det er frodig, gr\u00f8nt og fylt med moser, lav, planter og tr\u00e6r. Det er vakkert og spesielt, det er det ingen tvil om.\n\n \n\n\n \nSpesielt er det ogs\u00e5 n\u00e5r vi st\u00e5r foran \u00e5pningen og ser alt liv forsvinne der inne. Alt gr\u00f8nt og frodig blir slukt av m\u00f8rket. Sprekka innover i berget er trang og lang, det sies at den er minst 200 meter. Det har kanskje v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gi denne brenningsgrotten et s\u00e5pass dystert navn.\u00a0\n\n \nGangen innover er de f\u00f8rste hundre metrene litt kaotisk, det er noen omr\u00e5der der det har rast store steiner ned fra vegger og tak. Det kan v\u00e6re litt ubehagelig \u00e5 ta seg fram, men det er slett ikke umulig med fjellsko og kl\u00e6r som t\u00e5ler litt st\u00f8v, gj\u00f8rme og kvasse steinkanter.\n\n \n\n\n \nOmtrent halveis ned finner vi et lite hulrom under rasurda, et hulrom som tar vegen bakover igjen. Her ligger det mye som man kan undres over, treverk, albueskjell og bein som vi gjerne skulle ha f\u00e5tt datert. Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt gammelt det som noen en gang har dratt med seg fra havet og opp hit.\n\n \nHvem var det som satt her en gang i tiden, fyrte b\u00e5l og lagde seg mat? Hvorfor hadde dette mennesket s\u00f8kt tilflukt her? Langt inne i m\u00f8rket? Hva var det denne personen var redd for?\u00a0\n\n \n\n\n \nHadde man gjort grundige unders\u00f8kelser av Svartomn s\u00e5 hadde man sikkert kunne f\u00e5tt noen flere svar. Blant beinene finner vi blant annet overkjeven av en liten fisk. Dette var nok ikke store matbiten for en sulten person, men likevel verd \u00e5 dra med inn hit for \u00e5 steke og spise, sammen med skjell og andre delikatesser fra fj\u00e6ra.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 blir den smale gangen snart litt mer spennende. Fjellsidene blir slette og myke som fra den gangen havets brenninger vasket ut denne grotten. Millioner av \u00e5r, kanskje har mennesker v\u00e6rt her og satt igjen noen spor i de siste sm\u00e5 blinkene av denne historien. Vi bruker \"lang\" tid, og leter med lykter langs veggene.\n\n \nMens vi st\u00e5r her i m\u00f8rket snakker vi om det vi har h\u00f8rt p\u00e5 radioen, Eli Wiesel er d\u00f8d - Hans reise inn i m\u00f8rke var ubeskrivelig dypere en Svartomn. Vondere og dypere enn noen kan forst\u00e5, skrev han i sine sv\u00e6rt viktige b\u00f8ker. Som overlevende \u00a0fra Auschwitz og andre utryddelsesleire gjorde han det klart at det ikke fantes ord for det som hadde skjedd.\u00a0\n\n \nVi har mange bilder p\u00e5 m\u00f8rke og ondskap, men selv helvete var alt for mildt i forhold til det som skjedde - for i helvete havnet de som hadde fortjent det - I gasskamrene havnet uskyldige kvinner og barn. Dermed fantes det ingen ord man kunne bruke for \u00e5 beskrive r\u00e5skapen. Du m\u00e5 faktisk ha opplevd det for \u00e5 forst\u00e5, skrev Wiesel.\n\n \n\n\n \nP\u00e5 norsk har hans viktigste fortelling fra holocaust f\u00e5tt navnet: \"Natten\". At vi m\u00e5 tilgi, men aldri glemme, det er hovedbudskapet fra Elie Wiesel, men minst like viktig er det \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Hvorfor? Han brukte hele sitt liv p\u00e5 \u00e5 utfordre den barndommens Gud som d\u00f8de i flammene i krematoriene, og kom fram til det viktigste - \u00c5 fortelle historien, stille sp\u00f8rsm\u00e5lene, for at det aldri skal skje igjen.\n\n \n\n\n \nVi leter oss gjennom veggene i Svartomn. Setter lys p\u00e5 deler av huleveggen, men finner ingen spor fra de menneskene som s\u00f8kte tilflukt her. Det er spennende \u00e5 sette lys p\u00e5 de svarte veggene, b\u00e5de de utenfor og de inne i oss. Rette lyset mot det aller m\u00f8rkeste.\u00a0\n\n \nKanskje er det slik som fredsprisvinneren fra 1986 kom fram til, at det ikke finnes noen person som kan hjelpe oss. Frelseren er inne i oss alle, og at vi m\u00e5 hjelpe han til \u00e5 hjelpe oss. Hjelpe til med \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n\n\n \nDa m\u00e5 vi appellere til v\u00e5rt felles erindringsmateriale, bare historien kan redde mennesket fra lignende skjebner i framtida. Vi har m\u00f8rket i oss, selv om vi til daglig ikke g\u00e5r rundt og tror det. Elie Weisel sa: -\u00a0*Vi m\u00e5 v\u00e6re varsomme - ellers blir vi alle offer for v\u00e5r egen likegyldighet.\u00a0*\n\nInnerst i Svarthola har noen skrevet navn og \u00e5rstall p\u00e5 veggen, skriblet over det som kanskje en gang l\u00e5 der som et budskap til oss. Er ikke det ogs\u00e5 et godt bilde p\u00e5 alt det vi har snakket om p\u00e5 turen innover? Er ikke hele denne turen et godt bilde og en god historie om det vi ikke kan tro har skjedd - og vil skje igjen.\n\n \n\n\n \nP\u00e5 vei ut er det godt \u00e5 se de f\u00f8rste tegn til livet igjen, noen sporer p\u00e5 en mose som strekker seg mot dagen der ute. Hva st\u00e5r mennesket ovenfor n\u00e5? Hvilket m\u00f8rke og natt er p\u00e5 vei? Med den likegyldigheten vi viser i forhold til natur\u00f8deleggelser og tap av det uskyldige livet rundt oss?\u00a0\n\n \nHvorfor skjer det? Er vi varsomme? Sp\u00f8rsm\u00e5lene kom ut fra Svartomn den dagen Elie Wiesel d\u00f8de.\n\n\n\n16.10.16 \n\n 1 kommentar: \n\n## tirsdag 11. oktober 2016\n\n### Verden er merkeligere enn du tror\n\n\\- Oi, oi, oi\\!\\!\\! Se p\u00e5 himmelen, roper Alette i det vi kommer ut fra skogen. Vi har nettopp st\u00e5tt under ei stor furu og avsluttet boken \"Sju korte leksjoner i fysikk\" av Carlo Rovelli, i stupende m\u00f8rke. Livet er det eventyret vi gj\u00f8r det til, ikke sant?\u00a0\n\n \n\n\n \nN\u00e5 danser nordlyset over himmelen, nesten som om at partiklene fra sola vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 understreke alt det rare vi nettopp har lest. Slik er det naturligvis ikke - Eller kanskje er det det? Verden er mye merkeligere enn vi tror.\n\n \nHer har vi alts\u00e5 et univers som har g\u00e5tt fra \u00e5 ligge over en evig, flat jord til \u00e5 omslutte alt. Fysikken og vitenskapen har f\u00f8rt oss til stadig nye fortellinger om oss selv, og Rovelli tar oss i denne lille perlen av en bok ut p\u00e5 reise i denne historien.\n\n \n\n\n \nVi f\u00e5r f\u00f8rst h\u00f8re om relativitetsteorien som setter lysets hastighet som maksimum fartsgrense i verdensrommet, men vi f\u00e5r ogs\u00e5 h\u00f8re om kvanteteorien som sprenger grensen for alt det vi l\u00e6rte i den f\u00f8rste. Det er to motstridende teorier som begge lever like godt i dag.\u00a0\n\n \nNaturen behandler oss som den gamle rabbineren som to menn opps\u00f8ker for \u00e5 l\u00f8se en tvist. Den vise h\u00f8rer p\u00e5 den f\u00f8rste mannen og sier: - \"Du har rett\\!\" Da den andre mannen legger frem sin versjon, h\u00f8rer rabbineren p\u00e5 han og sier: - \"Du har rett du ogs\u00e5\\!\" Da roper konen til den kloke mannen: - \"Men de kan da ikke ha rett begge to\\!\" Hvorp\u00e5 rabbineren tenker, nikker og konkluderer med: - \"Du har rett du ogs\u00e5\\!\"\n\n \n\n\n \nVerden er alts\u00e5 s\u00e5 merkelig at lys kan ha begrenset fart i en del av det universet vi snakker om, mens det i en annen del kan befinne seg p\u00e5 flere plasser samtidig. H\u00f8res alt dette uvirkelig ut s\u00e5 er det bare \u00e5 legge til at teoriene brukes for fult i teknologien som omgir oss i dag.\n\n \nFysikerne pr\u00f8ver n\u00e5 \u00e5 binde dette sammen gjennom en sl\u00f8yfeteori, der hovedvisjonen er at rommet \u00a0best\u00e5r av et flettverk av forbindelser. Ubeskrivelig sm\u00e5 romkvanter som ikke finnes i rommet - De er selve rommet, og rommet skapes av samspillet.\u00a0\n\n \nNok en gang pekes det p\u00e5 at v\u00e5r merkelige verden ikke handler om objekter, men av samspillet og forbindelsene.\n\n \n\n\n \nS\u00e5 poenget i alt dette er vel at vi b\u00e5de er store og sm\u00e5, at det kan f\u00f8les som om vi ikke betyr noe, men at vi egentlig betyr alt. Verden er ikke helt p\u00e5 trynet, den er bare s\u00e5 mye, mye merkeligere enn vi tror.\u00a0\n\n \nLa oss aldri slutte \u00e5 diskutere, undre oss, bry oss og engasjere oss. La oss kjempe for det vi kjenner er det viktigste i v\u00e5re hjerter. Dersom vi en dag gir opp s\u00e5 kan det tenkes at den verden vi lever i slutter \u00e5 eksistere.\n\n \n\n\n \n\"Her, p\u00e5 grensen av det vi vet, foran havet av alt det vi ikke vet, lyser verdens g\u00e5te, verdens skj\u00f8nnhet, og det tar pusten fra oss.\" - Carlo Rovelli.\n\nKjartan Trana kl. \n\n11.10.16 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n Ingen kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - Kjartan Trana \n Jobber i NRK Tr\u00f8ndelag, men driver i tillegg enkeltmannsforetaket Namdal foto. Har bygd opp et stort arkiv med bilder av fugler, dyr og nordisk natur. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 finnansiere reiser og utstyr. De siste \u00e5rene har hobbyen i tillegg faktisk gitt en fin avkastning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d51db9ac-13e9-4cde-9b8d-2111dff04a82"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/derfor-dropper-flere-hjemmekontor/230290", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:16Z", "text": "\n\n# HJEMMEKONTOR\n\n## Derfor dropper flere hjemmekontor\n\nTross stadig bedre teknologi.\n\n - Maria Amelie\n - Karriere\n - 21\\. aug. 2014 - 10:53\n\nKristina Trygg fra Stockholms universitet har funnet ut at sterke sosiale normer er den viktigste \u00e5rsaken til at folk velger \u00e5 pendle til jobb, i stedet for \u00e5 jobbe hjemme eller andre steder.\n\n\u2013 Det er av sosiale \u00e5rsaker at ansatte velger \u00e5 g\u00e5 til jobben i stedet for \u00e5 jobbe hjemmefra, sier Trygg, som har doktorgrad i kulturgeografi.\n\n#### Derfor pendler man til jobb\n\nI sin doktorgradsavhandling omtaler Trygg \u00e5rsakene til at man vil heller komme p\u00e5 jobb enn \u00e5 holde kontakt med kolleger p\u00e5 epost, videokonferanse eller telefon.\n\n**En av de viktigste \u00e5rsakene er at m\u00f8ter ansikt til ansikt har en viktig betydning n\u00e5r man skal skape relasjoner til kunder og kolleger.**\n\n\u00c5 kunne utveksle ideer og rydde opp i misforst\u00e5elser er den andre utslagsgivende faktoren til at man velger bort hjemmekontor.\n\nI tillegg kommer faktorer som:\n\n - Man jobber vanligvis jobber i team og har behov for \u00e5 m\u00f8te hverandre p\u00e5 arbeidsplassen\n - Man kjenner seg isolert og utenfor hvis de ikke kommer p\u00e5 jobb\n - Er man ikke p\u00e5 arbeidsplassen s\u00e5 synes man ikke\n - Ens sjefer og medarbeidere vil at man skal v\u00e6re p\u00e5 kontoret\n - Man har mange m\u00f8ter som gj\u00f8r at man m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig\n - Man har ikke alt materiell eller verkt\u00f8y man trenger for \u00e5 jobbe hjemmefra.\n\n#### Mer jobb enn fritid\n\nTryggs avhandling har ogs\u00e5 unders\u00f8kt hvordan ansatte og ledere i Stockholm innen konsulentvirksomhet, PR og kommunikasjon organiserer arbeidslivet sitt.\n\nHun har funnet ut at bruk av epost, mobiltelefon og videokonferanse har bidratt til at skillene mellom arbeid og fritid er blitt mindre, og n\u00e6rmest visket ut.\n\nIf\u00f8lge henne vil flere v\u00e6re oppdatert og ha kontroll over hva som skjer til enhver tid.\n\n**\u2013 Fritiden blir kolonisert og arbeidstakere er mer p\u00e5 nett, og forventes \u00e5 v\u00e6re tilgjengelige for kolleger, kunder, og sjefer etter normal arbeidstid. Det handler b\u00e5de om reelle og egne forventninger, sier Trygg.**\n\n#### Sjefer forventer mer\n\nOgs\u00e5 Nito opplever at forskjellene mellom arbeid og fritid er visket ut i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r. Deres nyeste lederunders\u00f8kelse avdekker at det er st\u00f8rre forventninger til at de ansatte er tilgjengelige etter arbeidstiden.\n\n**44 prosent av de som svarte forventer at arbeidstakere tar telefonen og svarer p\u00e5 e-post utenom normal arbeidstid.**\n\nSeks av ti mannlige sjefer forventer at de ansatte svarer p\u00e5 mail og telefon utenfor normal arbeidstid, mens bare 25 prosent av kvinnelige ledere svarer det samme.\n\n#### Skjult arbeidsliv\n\nPresident i Nito, Trond Markussen, sier at den type arbeidspress er det skjulte arbeidslivet.\n\n\u2013 Vi vet gjennom tidligere unders\u00f8kelser at mange av medlemmene v\u00e5re arbeider i ferier og p\u00e5 fritiden. Til n\u00e5 har denne innsatsen ofte v\u00e6rt preget av frivillighet, Markussen.\n\nUnders\u00f8kelsen avdekker en utvikling som bekymrer Nito.\n\nSmarttelefoner, nettbrett og eksterne p\u00e5loggingsl\u00f8sninger gj\u00f8r at man kan v\u00e6re tilgjengelig d\u00f8gnet rundt.\n\n**\u2013 Selv om mange i dag setter pris p\u00e5 denne friheten og fleksibiliteten, er det grunn til \u00e5 v\u00e6re litt obs p\u00e5 eventuelle negative helseeffekter. Det er sjefens ansvar \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at de ansatte f\u00e5r nok hvile, sier han.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d17050c0-9d93-46ae-a75a-f7623154130d"}
+{"url": "http://docplayer.me/2442850-Overhalla-formannskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:17Z", "text": "\n4 Saksopplysninger RianGalleriet BA ble stiftet h\u00f8sten 2007 med Overhalla og Namsos kommuner som majoritetseiere av andeler p\u00e5lydende kr 1 000,-. Begge med 84 andeler. Videre 33 privatpersoner og 13 bedrifter, lag og foreninger med varierende antall andeler. Form\u00e5let med RianGalleriet BA er \u00e5 drive samling, forskning, forvaltning og formidling av Johs. Rian sin billedkunst. RianGalleriet har samarbeidsavtaler med f\u00f8lgende: - MuseetMidt, avd. fylkesgalleriet, om lokaler for fast utstilling og magasin for egne kunstverk. - Ivar A. S. Asb\u00f8ll; disposisjonsrett p\u00e5 hans malerier i forbindelse med utstillinger etc. - Namsos kunstforening; disposisjonsrett for foreningens malerier i forbindelse med utstillinger etc. Ved utgangen av 2012 trer nye regler i kraft for selskap med begrenset ansvar (BA). Alle selskap med begrenset ansvar m\u00e5 endre organisasjonsform, og vil automatisk overf\u00f8res til SA, samvirkeselskap. Styret i RianGalleriet BA har dr\u00f8ftet denne l\u00f8sningen og kan ikke se at dette er en god l\u00f8sning ut fra f\u00f8lgende punkter: - Finansiering l\u00f8pende drift: o Styret er av den mening at l\u00f8pende drift skal finansieres som prosjekter som s\u00f8kes dekkes gjennom s\u00f8knader bland andre enn medlemmer. o Dette er i dag ikke mulig \u00e5 gj\u00f8re da b\u00e5de BA og SA ikke er berettiget til \u00e5 s\u00f8ke med et godt resultat. o Utstillinger er kostbare gjennom l\u00e5n av malerier og deres transport til og fra. Forslaget fra styret er \u00e5 velge forening som organisasjonsform fra Fordeler ved denne formen: o Et uttall av stiftelser/fond/bedriftsfond \u00e5pnes for s\u00f8knader fra Foreningen RianGalleriet. o Registrering i frivillighetsregisteret (Br\u00f8nn\u00f8ysund registrene) gir mulighet til \u00e5 f\u00e5 bidrag gjennom Grasrotandelen. Denne l\u00f8sning trenger nye vedtekter og forslag ligger vedlagt. Styret har behandlet disse som ogs\u00e5 innbefatter muligheter for en annen form for plassering av dagens andelseieres andeler. Styret foresl\u00e5r at andelskaptialen kan benyttes til: - Innkj\u00f8p av kunstverk av Johs. Rain - Verkene forblir andelshaverens eiendom innenfor andelsbel\u00f8pet og innkj\u00f8p begrenses ogs\u00e5 til dette bel\u00f8p. Verkene forvaltes av Foreningen RianGalleriet gjennom den faste utstillingen av Johs. Rian som befinner seg i Namsos kulturhus. Side4\n\n9 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X S\u00e6rutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune X S\u00e6rutskrift - Forslag til nye vedtekter for skolefritidsordningene i Overhalla kommune S Forslag til tillegg i vedtektene for skolefritidsordningen i Overhalla kommune S Forslag til endringer i vedtektene for skolefritidsordningene i Overhalla Saksopplysninger Vedtektene for skolefritidsordningene (SFO) i Overhalla kommune ble vedtatt og justert R\u00e5dmannen ser n\u00e5 behov for ytterligere justeringer p\u00e5 tre omr\u00e5der. 3 Bemanning Bemanningsnormen i SFO er \u00e9n ansatt per ti barn i f\u00f8rste og andre klasse, og \u00e9n ansatt per femten barn i tredje og fjerde klasse. Dette medf\u00f8rer en h\u00f8yere voksentetthet p\u00e5 SFO, enn det kommunens finansieringsmodell for grunnskolene gir. Med bakgrunn i kommunens \u00f8konomiske situasjon, anses en endring p\u00e5 dette omr\u00e5det som mindre smertefullt enn \u00e5 ta ytterligere av det pedagogiske tilbudet. Basert p\u00e5 dagens tall medf\u00f8rer dette en kostnadsbesparelse p\u00e5 om lag (hel\u00e5rsvirkning). 4 \u00c5pningstider \u00c5pningstidene i SFO ble justert fra I vedtektene st\u00e5r det at Skolefritidsordningen er \u00e5pen mandag til fredag klokken 6:45-16:30. Ved behov og avtale kan SFO \u00e5pne 6:30. Innskrenkningen i \u00e5pningstidene ble i utgangspunktet foretatt for \u00e5 justere ned kostnadene ved skolefritidsordningene. Formuleringen Ved behov og avtale kan SFO \u00e5pne 6:30. har medf\u00f8rt en del vansker for skolene. S\u00e5 langt viser erfaringene at det stort sett alltid er noen som har behov for \u00e5 levere barn klokka 6:30, og SFO ved Hunn og OBUS er i realiteten \u00e5pen fra dette tidspunktet hver dag. Ved \u00e5 endre \u00e5pningstidpunktet til 6:30 skapes en st\u00f8rre grad av forutsigbarhet for de ansatte, samt at man har bedre kontroll p\u00e5 utgiftene. Kostnads\u00f8kningen vil v\u00e6re p\u00e5 om lag kroner per skole i m\u00e5neden. Samtidig vil det medf\u00f8re mindre bruk av vikarer og overtid, n\u00e5r de f\u00f8rste femten minuttene kan legges inn i arbeidsplanene til de ansatte i utgangspunktet. Side9\n\n11 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2012/13-11 Saksbehandler: \u00c5se Ferstad Saksframlegg Rullering/revisjon - Trafikksikkerhetsplan og revisjon av handlingsprogram Utvalg Utvalgssak M\u00f8tedato Overhalla formannskap 116/ Overhalla kommunestyre R\u00e5dmannens innstilling Trafikksikkerhetsplan for perioden , med forslag til revidert handlingsprogram, datert november 2012, godkjennes. Det s\u00f8kes om trafikksikkerhetsmidler 2013 for f\u00f8lgende fysiske tiltak: 1. Gang- og sykkelveg fra Skage\u00e5sen til Skagedalen. 2. Vegbelysning langs kommunal veg fra fv.17 til OCEM. Overhalla kommune prioriterer som de to viktigste trafikksikkerhetstiltak langs fylkesveger i kommunen: 1. Utbedring av svinger ved Fuglem (Sandhaugen p\u00e5 Skogmo). 2. Fv.17 Overhalla sentrum / Fullf\u00f8ring av milj\u00f8gate. Hjemmel for vedtaket er: Trond Stenvik R\u00e5dmann Stig Moum Teknisk sjef Side11\n\n16 Dokumenter i saken utsendt. 1. Forstudie datert november Saksopplysninger Kommunestyret vedtok den at det iverksettes en prosess med sikte p\u00e5 bygging av ny barneskole innenfor en kostnadsramme p\u00e5 kr. 75 mill. inkl. mva. Bygget b\u00f8r v\u00e6re i passivhusstandard. Byggekomiteen ble gitt i oppgave \u00e5 fastlegge hva som skal omfattes av byggetrinn 2 og beskrive hva som eventuelt m\u00e5 skyves ut i et framtidig byggetrinn 3. Byggekomiteen har gjennomf\u00f8rt en prosessplan som skissert nedenfor: Dato Organ Aktivitet Formannskapet Vedta detaljplanlegging Kommunestyret Vedta detaljplanlegging Byggekomiteen Arbeidsm\u00f8te 1: Gjennomgang forstudie og mandat fra kommunestyret. Dr\u00f8fte muligheter Byggekomiteen Befaring skoler N\u00e6r\u00f8y og Vikna Byggekomiteen Arbeidsm\u00f8te 2: Revidert forstudie. Vurdere alternative l\u00f8sninger Byggekomiteen Arbeidsm\u00f8te 3:Utkast 1 til innhold i byggetrinn Byggekomiteen Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. Videresendes formannskapet AMU Arbeidsmilj\u00f8utvalget orienteres og behandler saken Formannskapet Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn Kommunestyret Vedtak revidert forstudie og forslag til innhold i byggetrinn 2. For \u00e5 besvare oppgaven fra kommunestyret framlegger byggekomiteen 2 alternative l\u00f8sningsmuligheter. De ulike l\u00f8sningsalternativene er n\u00e6rmere beskrevet i vedlagte reviderte forstudie. HUS Arkitekter har v\u00e6rt engasjert for \u00e5 bist\u00e5 byggekomiteen i prosessen. Alternativ 1: Prosjekt med en kostnadsramme p\u00e5 kr. 75 mill. inkl. mva. med delvis videre bruk av gamle skolebygg. Alternativ 2: Prosjekt med alle funksjoner samlet i en ny barneskole. Vurdering Byggekomiteen har gjennomf\u00f8rt en prosess som beskrevet ovenfor. Rektor har dr\u00f8ftet muligheter med skolens ledelse og foreldrearbeidsutvalget. En sammenfattet konklusjon er at det b\u00e5de pedagogisk, \u00f8konomisk og organisatorisk vil v\u00e6re utfordrende \u00e5 gjennomf\u00f8re et byggeprosjekt med en kostnadsramme p\u00e5 75 mill kr. Dette fordi denne l\u00f8sninga medf\u00f8rer at vesentlige funksjoner fortsatt m\u00e5 driftes i gammel bygningsmasse. Eksisterende bygningsmasse tilfredsstiller ikke dagens krav og har avvik i forhold til lov om milj\u00f8rettet helsevern. Hvis dagens bygningsmasse skal brukes m\u00e5 det gjennomf\u00f8res rehabilitering og modernisering. Samtidig vil det v\u00e6re \u00e5penbare driftsmessige forskjeller Side16\n\n17 mellom et nybygg og ved bruk av de gamle bygningene, i tillegg til at disse bygningene vil ha vesentlig kortere levetid enn nybygg. Nedenfor skisseres 2 alternative l\u00f8sninger som byggekomiteen har f\u00e5tt utarbeidet. Alt.1: Prosjekt med en kostnadsramme p\u00e5 60 mill. kr ekskl. mva (75 mill kr inkl mva) I revidert forstudie er dette benevnt som alternativ 4, dvs det er et nytt alternativ i forhold til de 3 alternativene som var beskrevet i opprinnelig forstudie i Fra byggekomiteen er dette alternativet n\u00e5 omtalt som alternativ 1. Dette alternativet har tatt utgangspunkt i mandatet fra kommunestyret og gir en beregnet \u00e5rskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), fordelt p\u00e5 byggenes levetid) p\u00e5 mellom kr 7,7 9,4 mill kr. Variasjonen i beregningen av \u00e5rskostnad er knyttet til det faktum at st\u00f8rre deler av eksisterende bygningsmasse i dette alternativet fortsatt m\u00e5 benyttes, og at eksisterende skolebygg i all hovedsak dermed fortsatt m\u00e5 driftes/vedlikeholdes i tillegg til nybygd areal. \u00c5rskostnadene for dette alternativet vil derfor ligge en del h\u00f8yere enn beregnede \u00e5rskostnader p\u00e5 7,7 mill kr kun for nybygget og de ombygde delene av eksisterende bygg. HUS Arkitekter ansl\u00e5r \u00e5rskostnaden for ombygd areal og resterende eksisterende areal til \u00e5 ligge mellom 2,9-4,6 mill kr. Usikkerheten knytter seg b\u00e5de til ombygnings- og FDV-kostnadene for ber\u00f8rte eksisterende arealer og for videref\u00f8rte FDVkostnader i resterende deler av gamle bygg. Ombygd eksisterende areal vil ha kortere levetid enn nybygg. Det blir i dette alternativet n\u00f8dvendig med en ombygging av omtrent halvparten (ansl\u00e5tt 1700 m2) av eksisterende skole. Dette fordi en kostnadsramme p\u00e5 60 mill kr ekskl. mva ikke vil gi muligheter for en komplett skolel\u00f8sning. Skolens ledelse og byggekomiteen er enige om at hvis det skal prioriteres arealbruk m\u00e5 s\u00e5kalte baserom for elevene prioriteres. F\u00f8rst og fremt betyr dette klasserom og grupperom. Dette alternativet gir h\u00f8yere driftskostnader p\u00e5 grunn av bruk av gammel bygningsmasse og det er st\u00f8rre usikkerhet om gjennomf\u00f8ring av tiltaket er mulig innenfor kostnadsrammen. Det er i forstudien skissert et areal p\u00e5 nybyggsdelen til 1900 m2 og oppgradering av 1700 m2 i eksisterende bygg. Samlet bygningsmessig areal i dette alternativet er ca m2 (eksisterende bygg og nybygg). En deling av barneskolen delt i to separate bygg vil v\u00e6re driftsmessig uhensiktsmessig i skolehverdagen. Alt.2: Prosjekt med en kostnadsramme p\u00e5 84 mill kr ekskl. mva (105 mill. kr inkl mva) (I revidert forstudie benevnt alternativ 5.) Dette alternativet inneb\u00e6rer nytt barneskolebygg som erstatter eksisterende bygg, og med en mest mulig samlet og komprimert skole innenfor en arealramme p\u00e5 3150 m2. Alternativet gir en beregnet \u00e5rskostnad (kapitalkostnader + kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold, fordelt p\u00e5 byggenes levetid) p\u00e5 7,58 mill kr. Det er da kalkulert med passivhusstandard og energikostnader er redusert i samsvar med passivhusnormen. Et samlet mindre areal i dette alternativet medf\u00f8rer lavere \u00e5rlige kostnader til forvaltning/drift/vedlikehold (FDV). Som nybygg vil dette alternativet ha vesentlig lengre levetid enn ombygde arealer i eksisterende bygg. Det blir i dette alternativet muligheter for bygging av en ny moderne skole tilpasset fleksible skolel\u00f8sninger. Ved bygging av passivhus vil energikostnadene kunne reduseres vesentlig og dette vil ha driftsmessig betydning for et s\u00e5pass stort bygg. Selv om det alltid vil v\u00e6re noe usikkerhet om energibruken i praksis i forhold til teoretisk energiramme, viser beregningene at Side17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f364446c-fe28-4520-baa3-7743c35eb403"}
+{"url": "http://docplayer.me/4656294-Moteprotokoll-sorum-kommune-postboks-113-1921-sorumsand-tlf-63-82-53-00-utvalg-motested-motedato-oppvekstutvalget-kommunestyresalen-03-03.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:13:58Z", "text": "4 Side 4 av 5 Sak 4/10 OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNBARN 1. Vedtekter for oppreisningsordning for barnevernbarn vedtas. 2. Det oppnevnes et oppreisningsutvalg best\u00e5ende av Karen Wendel Sandaa, Terje Galtung og Svein Arne Larsen som delegeres myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re saker jfr. kommunens vedtekter. 3. R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 lages avtale om en sekretariatsfunksjon tilsvarende det som er etablert i andre SNR-kommuner. 4. Kommunens klagenemnd skal v\u00e6re klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med s\u00e6rlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Disse oppnevnes; \u00c5shild Schmidt og Erik Sand\u00f8y. 5. Midler til drift av ordningen innarbeides i handlingsprogrammet og \u00e5rlige budsjetter. 6. R\u00e5dmannen fremmer forslag til dekning av oppreisningsbel\u00f8p n\u00e5r oppreisningsutvalgets avgj\u00f8relser er endelige. \u00d8/A gis myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re dette. \\* Enstemmig vedtatt 1. Vedtekter for oppreisningsordning for barnevernbarn vedtas. 2. Det oppnevnes et oppreisningsutvalg best\u00e5ende av Karen Wendel Sandaa, Terje Galtung og Svein Arne Larsen som delegeres myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re saker jfr. kommunens vedtekter. 3. R\u00e5dmannen gis fullmakt til \u00e5 lages avtale om en sekretariatsfunksjon tilsvarende det som er etablert i andre SNR-kommuner. 4. Kommunens klagenemnd skal v\u00e6re klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med s\u00e6rlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Disse oppnevnes; \u00c5shild Schmidt og Erik Sand\u00f8y. 5. Midler til drift av ordningen innarbeides i handlingsprogrammet og \u00e5rlige budsjetter. 6. R\u00e5dmannen fremmer forslag til dekning av oppreisningsbel\u00f8p n\u00e5r oppreisningsutvalgets avgj\u00f8relser er endelige. \u00d8/A gis myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re dette.\n\n### M\u00d8TEPROTOKOLL. Formannskapet. Stine Akselsen, Bj\u00f8rn Pedersen, Jan Holm Hansen, Svein Sl\u00e5tsveen, Marte Rasmussen, Henry Ingil\u00e6, B\u00e5rd Rasmussen\n\n Lebesby kommune M\u00d8TEPROTOKOLL Formannskapet M\u00f8tested: Formannskapssalen M\u00f8tedato: 19.12.2011 Tid: kl. kl. 12.00 Til stede p\u00e5 m\u00f8tet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Stine Akselsen,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "358a9b97-ec89-48cd-8101-2fb4175f573e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3843394-Skien-videregaende-skole-skolehefte-2012-2013-hvem-hva-hvor-nar-hvordan-hvorfor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:19:19Z", "text": "4 Rektor \u00f8nsker velkommen\\! Velkommen til skole\u00e5ret \\! Jeg \u00f8nsker alle elever og l\u00e6rere, gamle som nye, velkommen til Skien videreg\u00e5ende skole. Mitt \u00f8nske er at hver enkelt nye l\u00e6rer og hver enkelt nye elev skal f\u00f8le seg s\u00e6rlig \u00f8nsket og velkommen. Jeg h\u00e5per at alle vil oppleve \u00e5 m\u00f8te en profesjonell skole, som jobber systematisk med pedagogisk utviklingsarbeid og har h\u00f8y kvalitet p\u00e5 undervisningen. For kommende skole\u00e5r vil vi ha s\u00e6rlig fokus p\u00e5 god klasseledelse. Vi tror at god klasseledelse er n\u00f8kkelen til god undervisning, gjennom ro og orden i undervisningssituasjonen, forutsigbarhet i hverdagen og god kommunikasjon mellom l\u00e6rere og mellom l\u00e6rer og elev. Skolen har gjennom sin pedagogiske plattform forpliktet seg til \u00e5 v\u00e6re: skolen som l\u00f8fter deg. Dette skal vi gj\u00f8re gjennom \u00e5 ha fokus p\u00e5 kunnskap og ferdigheter i et inkluderende oppl\u00e6ringsmilj\u00f8. Skolen lover videre \u00e5 motivere og legge til rette for nytenkning og \u00e5 gi rom for kreativitet gjennom framtidsrettet oppl\u00e6ring i et rikt fagmilj\u00f8. Mitt kjennskap til Skien vgs gjennom 4 \u00e5r har overbevist meg om at for personalet og ledelsen ved skolen er dette ikke bare tomme ord, men at hver og en virkelig har internalisert verdier som: inkludering, kunnskapsfokus, motivasjon og kreativitet i sin gjerning. Dette lover godt\\! Men de ansatte klarer ikke jobben alene. Vi er avhengig av samspillet med dere elever. Vi \u00f8nsker aktive elever som tar ansvar for l\u00e6ringsmilj\u00f8et, som evner \u00e5 tenke kritisk og som bidrar til utvikling av skolen. Dessverre kommer ikke kunnskap intraven\u00f8st. Det kreves innsats og tilstedev\u00e6relse. Vi tror imidlertid at gjennom felles innsats, fra ansatte s\u00e5 vel som fra dere, vil den enkelte elev f\u00e5 sjansen til \u00e5 lykkes. Benytt denne sjansen\\! Dette \u00e5ret kommer jeg som rektor til \u00e5 bruke mye tid og krefter p\u00e5 Ny Skien videreg\u00e5ende skole. Det ble i forrige skole\u00e5r besluttet at den nye skolen skal ligge p\u00e5 Prestejordet.. Ny skole vil st\u00e5 ferdig i 2017/18. \u00c5rets elever vil derfor ikke f\u00e5 glede av ny skole, men kan bli ber\u00f8rt av at vi midlertidig skal over i andre lokaler. Elevr\u00e5det vil ogs\u00e5 bli bedt om innspill i denne sammenheng. Dette blir en sv\u00e6rt spennende prosess. Jeg \u00f8nsker dere alle et l\u00e6rerikt \u00e5r og lykke til med arbeidet\\! Lill Harriet Koi, Rektor 4\n\n\n\n5 ELEVR\u00c5DET HAR ORDET Kj\u00e6re alle sammen, unge og gamle, velkommen til et nytt \u00e5r p\u00e5 Skien VGS\\! Vi i elevr\u00e5det \u00f8nsker at Skien VGS skal v\u00e6re et sted du trives med god faglig standard og at du f\u00e5r den veiledningen du trenger for \u00e5 velge de riktige fagene. P\u00e5 den m\u00e5ten slipper du \u00e5 g\u00e5 noen omveger for \u00e5 f\u00e5 den kompetansen du trenger for det du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re videre\\! Elevr\u00e5dsstyret er veldig opptatt av at elevene skal v\u00e6re forn\u00f8yde med skolemilj\u00f8et og det faglige p\u00e5 skolen. Det er ekstremt viktig for oss at alle elever kommer med tilbakemeldinger, forslag og \u00f8nsker om forbedringer - det er jo derfor vi har et elevr\u00e5d\\! Klassen m\u00e5 velge en p\u00e5litelig tillitsvalgt som m\u00f8ter p\u00e5 m\u00f8ter og tar opp sakene fra klassen. Om den tillitsvalgte tar opp dine sp\u00f8rsm\u00e5l blir det tatt opp p\u00e5 elevr\u00e5dsm\u00f8tet, og elevr\u00e5dsstyret tar det videre til de som kan gj\u00f8re noe med det: ledelsen p\u00e5 skolen, media, kommunen, fylket eller andre\\! Det blir garantert ett flott \u00e5r p\u00e5 Skien VGS 2012/2013, og vi i elevr\u00e5dsstyret gleder oss virkelig til \u00e5 samarbeide med dere\\! P\u00e5 vegne av elevr\u00e5dsstyret Oda Hestvik, Elevr\u00e5dsleder 5\n\n\n\n6 PEDAGOGISK PLATTFORM Felles innsats din sjanse\\! Skien videreg\u00e5ende skole skolen som l\u00f8fter deg\\! Verdier: inkludering, kunnskapsfokus, motivasjon, kreativitet, Samfunnet er i stadig raskere utvikling og preget av stadig mer samhandling over landegrensene og \u00f8kende globalisering. Store endringer og rask teknologisk utvikling stiller oss overfor stadig \u00f8kende behov for livslang l\u00e6ring og endringskompetanse. Skien videreg\u00e5ende skole skal v\u00e6re en skole med fokus p\u00e5 kunnskap og ferdigheter i et inkluderende oppl\u00e6ringsmilj\u00f8. Skolen skal motivere og legge til rette for nytenkning og gi rom for kreativitet i framtidsrettet oppl\u00e6ring i et rikt fagmilj\u00f8. Den skal bidra til \u00e5 hjelpe den enkelte elev med \u00e5 sette seg m\u00e5l for framtiden, yte sitt beste og forberede seg til videre utdanning og yrke i et stadig mer krevende og aktivt samfunn. Elevrollen: o Delta aktivt for \u00e5 skape et inkluderende l\u00e6ringsmilj\u00f8 der mangfoldet anerkjennes og respekteres. o Ta ansvar for og muliggj\u00f8re egen og andres l\u00e6ring. o Forberede seg p\u00e5 et selvstendig liv i samfunnet. o Arbeide aktivt for \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kunne ta bevisste verdivalg og valg av utdanning og framtidig arbeid. o Delta aktivt i l\u00e6ringsarbeidet og utvikle egne l\u00e6ringsstrategier og evne til kritisk tenkning gjennom selvstendig arbeid og i samarbeid med andre. o Delta i beslutninger som gjelder egen l\u00e6ring (planlegging, gjennomf\u00f8ring, vurdering). 6\n\n\n\n\n\n\n\n10 Milj\u00f8arbeidere Jon Fredrik Dewey Mob Annette Larsen Mob Halvard Lykseth Mob Eva B. Stubber\u00f8d Mob Morten Theie Mob Egzon Kuka Assistent Arbeidsoppgaver/funksjoner: Bist\u00e5 eleven(e) i forberedelse til oppl\u00e6ringa i samarbeid med fagl\u00e6rer. Bist\u00e5 eleven(e) i gjennomf\u00f8ringen av oppl\u00e6ringa i samarbeid med fagl\u00e6rer. Bist\u00e5 eleven(e) i skolesituasjonen generelt, dvs. i pauser, ved aktiviteter, ekskursjoner, utplassering etc. Hjelpe til med \u00e5 overbringe viktig informasjon vedr\u00f8rende elevens oppl\u00e6ring og mellom skole og hjem (foresatte/elev) i tett samarbeid med K-l\u00e6rer og fagl\u00e6rere. V\u00e6re delaktig i planlegging og gjennomf\u00f8ring av st\u00f8rre og mindre arrangementer i skolens regi p\u00e5 dag- og kveldstid. Bist\u00e5 i arbeidet med \u00e5 fremme og ivareta et godt skole- og klassemilj\u00f8. 10\n\n i tett samarbeid med K-l\u00e6rer og fagl\u00e6rere.\")\n\n\n\n24 Utl\u00e5n av skoleb\u00f8ker Her f\u00f8lger informasjon om utl\u00e5n av skoleb\u00f8ker for skole\u00e5ret ved Skien videreg\u00e5ende skole. Telemark fylkeskommune har ansvar for at elevene f\u00e5r n\u00f8dvendige digitale og trykte l\u00e6remidler. Hva som er n\u00f8dvendig definerer de til enhver tid gjeldende l\u00e6replaner og fylkeskommunen i samarbeid med skolene. Skolen f\u00e5r overf\u00f8rt en sum pr. elev til dette og m\u00e5 holde seg innenfor dette bel\u00f8pet. Denne informasjonen dreier seg om trykte l\u00e6remidler. Rektor Skolen s\u00f8rger for l\u00e6reb\u00f8ker i alle klasser og trinn. L\u00e6reb\u00f8kene l\u00e5nes ut og det er ikke anledning til \u00e5 notere, understreke eller p\u00e5 andre m\u00e5ter bruke boka slik at den forringes hver l\u00e6rebok skal brukes i minst 3 \u00e5r. Tapte, \u00f8delagte eller b\u00f8ker som er skrevet i m\u00e5 erstattes av den enkelte. B\u00f8kene l\u00e5nes ut i l\u00f8pet av den f\u00f8rste skoleuka. Se egen plan for n\u00e5r og hvor elevene skal l\u00e5ne b\u00f8ker. Boklister er \u00e5 finne p\u00e5 skolens hjemmeside, Fronter og i dette heftet. B\u00f8kene leveres inn p\u00e5 slutten av skole\u00e5ret etter oppsatt plan, p\u00e5 samme sted der man l\u00e5ner b\u00f8kene. B\u00f8kene vil bli sjekket. Dersom du bytter programfag i skole\u00e5ret, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skaffe b\u00f8ker og det kan ta tid. 24\n30 SKOLEHELSETJENESTEN Du kan ta kontakt med oss n\u00e5r du: - Trenger en voksen \u00e5 prate med. - Trenger veiledning om prevensjon, angrepille, graviditet eller kj\u00f8nnssykdommer. - \u00d8nsker testing av klamydia. - Trenger resept p\u00e5 ulike prevensjonsmidler. - Opplever problemer med venner eller hjemme. - Er ensom eller lei deg. - Trenger psykolog eller lege. - Vil snakke om andre ting. Helses\u00f8ster Prestejordet Rita Strandskog Helses\u00f8sters kontor finner du i rom 001B i underetasje A-blokk. Rita har kontortid p\u00e5 skolen: Tirsdager kl. 09:00 15:00 Fredager kl. 09:00 14:00 Helses\u00f8ster Brekkeby Linda Follaug Helses\u00f8sters kontor finner du ved siden av r\u00e5dgiverne. Linda har kontortid p\u00e5 skolen: Torsdager kl. 09:00 14:00. Du kan ogs\u00e5 treffe henne p\u00e5 Helsestasjon for ungdom (HFU): Tirsdager kl. 09:00 14:00. HFU finner du i Kverndalsgata 10, ikke langt fra avd. Brekkeby. HFU er i tillegg bemannet med psykolog- og legetjeneste. \u00c5pningstider Helsestasjon for Ungdom HFU: Mandag Onsdag Torsdag Det er legetjeneste hver mandag kveld. Telefon HFU: / Telefax HFU: Tilbudet er gratis. Vi har ingen timebestilling. 30\n\n31 Elevr\u00e5d og utvalg Elevr\u00e5d Elevr\u00e5det best\u00e5r av valgte tillitselever fra alle basisgrupper (klasser) ved skolen. Elevr\u00e5det arbeider for \u00e5 fremme elevenes interesser og behandler saker som elever, l\u00e6rere eller skolemyndigheter fremmer. Elevr\u00e5det tillitselever velges i starten av skole\u00e5ret og fungerer gjennom hele \u00e5ret. Det er elevr\u00e5dsstyret som forbereder saker til Elevr\u00e5det. Nytt elevr\u00e5dsstyre blir valgt p\u00e5 Elevr\u00e5dets \u00e5rsm\u00f8te i desember og velges for kalender\u00e5ret. F\u00f8rste halvdel av januar fungerer som overlappingsperiode mellom det gamle og det nye elevr\u00e5dsstyret. Elevr\u00e5dsm\u00f8ter foreg\u00e5r vanligvis en gang i m\u00e5neden og det er obligatorisk oppm\u00f8te for tillitsvalgte elever. Leder for Elevtjenester er elevr\u00e5dskontakt og samarbeider derfor tett med elevr\u00e5dsstyret. Elevr\u00e5dskontoret finner du i kjelleren mellom kantina og styrkerommet p\u00e5 Prestejordet. Elevr\u00e5dsstyret avgj\u00f8r hvem som skal ha tilgang til kontoret. Skoleutvalg Ved videreg\u00e5ende skoler skal det v\u00e6re et Skoleutvalg med representanter fra de tilsatte, fylkeskommunen og representanter valgt av Elevr\u00e5det. Fylkestinget i Telemark har bestemt at skoleutvalget skal ha 7 representanter. Ved Skien vgs best\u00e5r Skoleutvalget 2012 av to representanter fra de tilsatte (Jens Klungseth og Jarle Sethre), to representanter valgt av Elevr\u00e5det (leder Oda Hestvik og nestleder Julie Olsen) og tre representanter fra ledelsen (Lill Harriet Koi, Torgeir Berstad og Jan Freddy Gusfre). Skoleutvalget erstatter driftsr\u00e5det ved de videreg\u00e5ende skolene og har rett til \u00e5 uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Skoleutvalget har normalt 2-3 m\u00f8ter per halv\u00e5r. Skolemilj\u00f8utvalg Fylkestinget har videre bestemt at Skoleutvalget ogs\u00e5 skal v\u00e6re Skolemilj\u00f8utvalg ved skolen. I Skolemilj\u00f8utvalget skal elevenes representanter v\u00e6re i flertall. I Skolemilj\u00f8utvalget 2012 er elevene derfor representert med ytterligere 4 representanter (Edda Bratsberg, Truls Valen, Nj\u00e5rd Skinndalen, Sarah Johannesen, \u00c5ste Hagerup (vara), Amjed Taher (vara) og Anna Stensrud (vara)) i tillegg til de to som sitter i Skoleutvalget. Tillitseleven Hver h\u00f8st velger basisgruppa (klassen) en tillitselev og en varatillitselev. I vedtekter for Elevr\u00e5det ved Skien videreg\u00e5ende skole leser vi i avsnitt 8 som omhandler den tillitsvalgte: 8.1 Den tillitsvalgte skal bringe informasjon mellom Elevr\u00e5det og klassen, og ta opp saker i Elevr\u00e5det fra klassen. 8.2 Hvis en tillitsvalgt eller vararepresentant ikke utf\u00f8rer oppgavene sine p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te og/eller har en upassende oppf\u00f8rsel, kan elevr\u00e5dsstyret etter skriftlig advarsel be den aktuelle klassen om \u00e5 velge en ny tillitsvalgt eller vararepresentant. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom oppm\u00f8tet til en tillitsvalgt eller vararepresentant er for lavt. 31\n\n32 8.3 Klassen kan til enhver tid velge ny tillitsvalgt eller vararepresentant. Dersom en klasse velger en ny tillitsvalgt, m\u00e5 klassen gi skriftlig beskjed til elevr\u00e5dsstyret og skolens ledelse. Den tillitsvalgte er basisgruppas (klassens) taler\u00f8r og representant overfor l\u00e6rerne og skolens ledelse. Det er derfor viktig at klassen velger egnede tillitselever. F\u00f8r valg av tillitselev m\u00e5 man derfor bruke noe tid p\u00e5 \u00e5 diskutere tillitselevens rolle, egenskaper en tillitsvalgt b\u00f8r ha og hvilke saker tillitseleven kan arbeide med. Aktuelle problemstillinger \u00e5 diskutere i forkant av valg: Tillitseleven som klassens representant i planleggingen av undervisningen. Tillitseleven som klassens representant i elevr\u00e5det. Tillitseleven som klassens representant i konfliktsaker. Tillitseleven som leder av klassens allm\u00f8te (Klassens time). En n\u00e6rmere presisering av tillitselevens oppgaver: Lede klassens allm\u00f8te (Klassens time) Bringe saker inn for Elevr\u00e5det p\u00e5 vegne av basisgruppa (klassen). Delta i klasseteamet. Delta i Elevr\u00e5det. Informere om: saker som tas opp i Elevr\u00e5det saksliste og referat saker som kommer i posthylla Aktivt arbeide for et godt klasse- og l\u00e6ringsmilj\u00f8 i samarbeid med klassen og l\u00e6rerne. Sette opp liste over ordenselever i samarbeid med kontaktl\u00e6rerne. F\u00f8lge opp at ordenselevene de gj\u00f8r jobben. Delta i komiteer som Elevr\u00e5det oppretter. Stille som kandidat til elevr\u00e5dsstyret. Konfliktl\u00f8sning P\u00e5 enhver arbeidsplass, ogs\u00e5 p\u00e5 en skole, vil det kunne oppst\u00e5 konflikter av ulike slag. Det kan v\u00e6re elever som ikke trives i klassemilj\u00f8et, problemer mellom klassen og enkelte l\u00e6rere osv. Da er det viktig \u00e5 ta initiativ til at problemene l\u00f8ses s\u00e5 fort som mulig. Husk at en konflikt har minst to parter, og at elevene har et medansvar for at de konflikter som oppst\u00e5r, blir l\u00f8st. En konflikt beh\u00f8ver n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 v\u00e6re noe negativt. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig utgangspunkt for \u00e5 oppn\u00e5 mer \u00e5penhet. I mange tilfeller er spenninger n\u00f8dvendig for vekst og utvikling, og det kan f\u00f8re til bedre samarbeid enn tidligere. Det er l\u00e6rerens oppgave som leder for klassens arbeidsfellesskap \u00e5 se til at problemer og konflikter blir l\u00f8st. Hvis dere ikke kan l\u00f8se problemene sammen med l\u00e6reren, kan du som tillitselev g\u00e5 videre med saken. 32\n\n35 oppmerksom p\u00e5 at en klage p\u00e5 eksamenskarakteren kan f\u00f8re til at karakteren blir satt ned. Resultatet av en klagesensur er endelig. Hjelpetiltak ved sykdom m.m. Det er sv\u00e6rt viktig at elever som lider av sykdommer - som f. eks astma, epilepsi, diabetes, allergier - eller har andre plager som kan f\u00e5 betydning for skolegangen, gir beskjed om dette til r\u00e5dgiver eller kontaktl\u00e6rer. Skolen trenger slike opplysninger fordi vi \u00f8nsker \u00e5 legge forholdene til rette for den enkelte elev. Det finnes muligheter for st\u00f8tteundervisning samt s\u00e6rordninger ved eksamen som f.eks. lengre tid, andre eksamensformer o.l. Det m\u00e5 i slike tilfeller alltid legges frem legeattest. Elever som mener \u00e5 ha lese- eller skrivevansker, m\u00e5 ogs\u00e5 kontakte r\u00e5dgiver. Det kan her gis muligheter for st\u00f8tte og forlenget tid til heldagspr\u00f8ver og eksamen. Spesiell tilrettelegging Noen elever s\u00f8ker hos oss med dokumentasjon p\u00e5 at de trenger s\u00e6rskilt tilrettelegging, eller vi oppdager slike behov hos elever underveis. I begge disse tilfellene er dette en sak for Pedagogisk Ressursbase (PRB). Den best\u00e5r av l\u00e6rere som dekker et bredt spekter av fag og tilbyr st\u00f8tte over kortere eller lengre tid n\u00e5r det er p\u00e5vist behov hos enkeltelever. Behov meldes via kontaktl\u00e6rer til Leder for Elevtjenester (Jan Freddy Gusfre), som ogs\u00e5 er leder for PRB, eller til en av r\u00e5dgiverne. Forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte er alltid at eleven har normalt framm\u00f8te til de ordin\u00e6re timene i faget, med mindre det foreligger langvarig sjukdom. Elevenes utgifter I l\u00f8pet av et skole\u00e5r vil elevene f\u00e5 en del utgifter. Skolen fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re disse s\u00e5 sm\u00e5 som mulig, men mye avhenger av hvilke aktiviteter klassene og gruppene legger opp til selv. Nedenfor har vi satt opp en oversikt over noen utgifter som kan komme p\u00e5. Det er viktig at hver elev selv setter opp et budsjett med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne betale utgifter i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. Bokskap: Skoleb\u00f8ker: Noter/manus/ instrumenter: Arbeidsmateriell: Kopieringsutgifter: Elever kan leie bokskap for kr.100,-/150,- og betaler kr. 300,- i depositum. Elever som har utlevert PC fra skolen er forpliktet til \u00e5 leie skap. Elevene f\u00e5r l\u00e5ne b\u00f8ker av skolen. Dersom elevene mister eller \u00f8delegger b\u00f8ker, m\u00e5 disse erstattes. For musikkelevene vil det p\u00e5l\u00f8pe utgifter til noter, og for dramaelever utgifter til manus. Musikkelevene m\u00e5 selv holde seg med instrument. Utgifter for \u00e5 se forestillinger og konserter m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5regnes. Elevene m\u00e5 selv holde seg med arbeidsmateriell som papir, permer, penner, gymt\u00f8y, samt treningst\u00f8y for dans- dramaelever. Av og til brukes kopier som supplement til eller erstatning for l\u00e6reb\u00f8kene. Skolen tar ikke inn noen generell kopieringsavgift, men elevene m\u00e5 dekke de konkrete utgiftene til det de f\u00e5r utlevert. Se priser p\u00e5 kontoret. Kopieringskort (20 kopier) \u00e1 20,- kan kj\u00f8pes p\u00e5 biblioteket. Vitnem\u00e5l: Duplikat av et vitnem\u00e5l koster kr. 150,- Dersom du trenger \u00e5 f\u00e5 oversatt et vitnem\u00e5l eller en karakterutskrift til f.eks. engelsk koster dette kr. 250,-. 35\n36 DIVERSE OPPLYSNINGER BUSSKORT / SKOLESKYSS: De som bor mer enn 6 km. fra skolen f\u00e5r gratis skoleskyss. Busskortet skal vises til sj\u00e5f\u00f8ren hver tur. Ved kveldsarrangementer kan man normalt f\u00e5 utvidet busskort, men dette m\u00e5 ordnes i god tid med kontoret. Transport til helgearrangementer m\u00e5 elevene normalt dekke selv. Elever som ikke har krav p\u00e5 skyss kan kj\u00f8pe ungdomskort, se priser p\u00e5 VITNEM\u00c5L: Vitnem\u00e5lene blir sendt hjem til alle avgangselever i l\u00f8pet av uke 26. Det blir lagt ved 1- en - stk. kopi av vitnem\u00e5let stemplet Rett kopi. DELKURSELEV: De som er tatt inn som helkurselever, dvs. elever som f\u00e5r min. 90/105 uketimer i l\u00f8pet av tre \u00e5r, har ikke adgang til \u00e5 bli delkurselever. I s\u00e5 fall sier de fra seg plassen som helkurselev og m\u00e5 s\u00f8ke nytt inntak som delkurselev. Elever som p\u00e5 grunn av sykdom, psykiske problemer eller sosiale problemer har vanskeligheter med \u00e5 f\u00f8lge hele undervisningen, kan likevel s\u00f8ke om \u00e5 f\u00e5 bli delkurselev. I slike tilfeller m\u00e5 elevene ta kontakt med r\u00e5dgiver s\u00e5 snart problemene oppst\u00e5r. FAGBYTTE: Normalt skal en elev gjennomf\u00f8re skole\u00e5ret med de fagene som han/hun har f\u00e5tt n\u00e5r skolen begynner om h\u00f8sten. Noen av disse fagene har eleven valgt selv. Nye elever kan hvis det er sterke grunner for det, be om \u00e5 f\u00e5 bytte studieretningsfag og valgfag i l\u00f8pet av de f\u00f8rste par ukene om h\u00f8sten. De m\u00e5 i s\u00e5 fall ta kontakt med r\u00e5dgivere, eventuelt studierektor. Elever som p\u00e5 grunn av fysisk sykdom, psykiske problemer eller sosiale problemer ikke greier \u00e5 f\u00f8lge opp de fagene de har f\u00e5tt, m\u00e5 kontakte r\u00e5dgiver. I slike tilfeller kan det bli snakk om fagbytte ogs\u00e5 senere p\u00e5 h\u00f8sten (se ogs\u00e5 Delkurselev). HUSKONSERTER: Ca. en gang pr. mnd. holdes det huskonsert, som oftest i Kammersalen eller i Blackbox A i E-blokk (MD-bygget) p\u00e5 Prestejordet. Konsertene annonseres med oppslag, og er \u00e5pen for alle skolens elever. HYBELBOERE: Elever som bor p\u00e5 hybel i Skien m\u00e5 gi b\u00e5de hybeladresse (og telefon) og hjemmeadresse til kontoret. L\u00c6RERFRAV\u00c6R: Ikke planlagt l\u00e6rerfrav\u00e6r varsles normalt med muntlig beskjed og/eller p\u00e5 Fronter. Dersom en l\u00e6rer ikke kommer til en time, og klassen ikke har f\u00e5tt noen beskjed, m\u00e5 klassens tillitsvalgte eller en annen g\u00e5 til kontoret og melde fra etter 5. min. Klassen starter \u00e5 arbeide med l\u00e6restoffet, hvis man har noe, mens de venter p\u00e5 beskjed. MIDTTIMEROM/KLASSEROM: Alle klasser har et midttimerom. Dette er klassens spiserom, og klassen har ansvar for \u00e5 holde dette ryddig og ordentlig. Se romoversikt. 36\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d915baba-9124-43f4-b54b-49dddf167178"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Seoul-Grand-Hilton-Seoul.82303.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:40Z", "text": "Beliggenhet\n\nOvernatter du p\u00e5 Grand Hilton Seoul i Seoul (Seodaemun-gu), vil du befinne deg i n\u00e6rheten av Yeonsei universitet og Hongik-universitetet. Dette hotellet med 5 stjerner ligger i n\u00e6rheten av Seoul r\u00e5dhus.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 396 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LED-TV. Takket v\u00e6re at parabol tilbys, har du all underholdningen du trenger, og internettilgang via kabel og wi-fi er tilgjengelig mot et tillegg. Rommene har privat bad med dusj, designertoalettartikler og bid\u00e9. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nPr\u00f8v lykken p\u00e5 casinoet, eller nyt stedets andre rekreasjonsfasiliteter, som et innend\u00f8rs basseng og et boblebad. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk. Hvis du har lyst til \u00e5 shoppe hele dagen, hopp p\u00e5 den kostnadsfrie bussen til shopping-omr\u00e5det.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 et av deres mange spisesteder, som omfatter 3 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Koble av med noe godt \u00e5 drikke p\u00e5 en av stedets 2 barer/lounger.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtiginnsjekking. Dette hotellet tilbyr 20 m\u00f8telokaler for ulike typer m\u00f8ter og eventer. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f88e82b8-ccbb-4569-891c-9214dd89ea0c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/61005-teddytusen-78.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:35Z", "text": " > Veggen er 220cm bred. Litt usikker p\u00e5 finish, men det ser ut til at vi g\u00e5r for en stilig tapet p\u00e5 tv-veggen. Forrige eiger kledde igjen en d\u00f8r p\u00e5 denne veggen. Det syns vi var fornuftig. Tv-veggen kommer ikke til \u00e5 g\u00e5 helt i taket. Vi kommer til \u00e5 ha spotter som blir koblet til Waveman-opplegg med fjernkontroll. \n > \n > \n Expert \n \n > Huff, riving er skikkelig kjedelig. Blir bra \u00e5 komme i gang med byggingen igjen. Kjenner forresten igjen mye av interi\u00f8ret fra min egen tid som sm\u00e5barnsfar; lekematte, Tripp-trappstol med polstring, \"kassaapparat\"... \n \n \n \n -----\n\n3. 07-13-2009,\u00a016:25 \\#1543 \n \n teddytusen\n \n -----\n\n4. 07-13-2009,\u00a016:35 \\#1544 \n \n -----\n\n5. 07-13-2009,\u00a017:23 \\#1545 \n \n > Opprinnelig postet av **teddytusen**\n > \"Gamle-veggen\" som det er bilde av \u00f8verst p\u00e5 siden her, skal for\u00f8vrig mine foreldre overta. De skal pusse opp en stue hjemme, og skal fjerne den gamle seksjonen som stod der og sette opp denne og en flatskjerm der. Fattern sine B\\&W 602 skal st\u00e5 for lyden, drevet av en god gammel NAD 3020.\n > \n > Nokengang viser du hvor nevenyttig du er Frode\\! Bare og ta av seg hatten for St\u00e5 p\u00e5 videre\\! \n > \n > 3020 forsterker har jeg og hatt for mange \u00e5r siden, utrolig potent liten tass\\!\n \n \n \n -----\n\n > Var vist NAD 302, men det er vel bare en litt nyere utgave. \n > \n > Sitter p\u00e5 hytta med bare NRK og en gammel 28\" tv. Savner ikke kinoen i det hele tatt. \n > \n > Var innom svigers forrige uke og lillbroren til \"W\" hadde kj\u00f8pt seg st\u00f8rre CV enn han hadde f\u00f8r. Har kj\u00f8pt seg en pa-forsterker ogs\u00e5. Mener det var Carver eller Alto. F\u00f8rste gang jeg har glist fra \u00f8re til \u00f8re n\u00e5r jeg s\u00e5 AC/DC-Stiff upper lip. Det rocka noe sinnsykt. Jeg sier ikke jeg skal ha CV (p\u00e5 ingen m\u00e5te) men det sp\u00f8rs om det m\u00e5 forandres p\u00e5 noe hjemme. Men jeg er usikker p\u00e5 om motivasjonen er der. Vi f\u00e5r se.\n \n -----\n\n7. 08-06-2009,\u00a015:12 \\#1547 \n \n\n -----\n\n \n Expert \n \n Intermediate \n \n > Henger meg p\u00e5 gratulasjonene\\! Ikke lenge igjen av din tid som en fri mann \n \n \n \n -----\n\n12. 08-06-2009,\u00a016:44 \\#1552 \n \n > Ja, DET var det ja. Gratulerer p\u00e5 forh\u00e5nd\\!\\!\n \n14. 08-06-2009,\u00a017:22 \\#1554 \n \n Loffen68\n Intermediate \n \n > Gratulerer Frode ( Satser p\u00e5 at begge m\u00f8ter opp osv ) Hils kommende og minste, h\u00e5per dere f\u00e5r en fin dag :-)\n \n15. 08-06-2009,\u00a017:29 \\#1555 \n \n -----\n\n16. 08-06-2009,\u00a019:12 \\#1556 \n \n17. 08-06-2009,\u00a019:28 \\#1557 \n \n Intermediate \n \n > Grattis p\u00e5 forh\u00e5nd fra meg ogs\u00e5 :-D\n \n \n \n -----\n\n18. 08-06-2009,\u00a023:23 \\#1558 \n Expert \n > Takk for gratulasjonene folkens. Det var koselig. \n > \n > Dagen gikk helt flott, og begge sa \"Ja\". \n > \n > Vi giftet oss borgerlig, og spiste middag p\u00e5 Hotel Alexandra Loen. Dagen etter var vi og forloverne p\u00e5 Spa-avdelingen. Det var vannvittig bra. \n \n > Jeg HATER mobilversjoner av nettsider...\n \n \n \n -----\n\n20. 08-09-2009,\u00a010:30 \\#1560 \n \n asvaberg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "857bad38-1688-4d85-8b4a-933a7896c2e4"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-raskere-hurtigbater-91651b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:20Z", "text": "# Vil ha raskere hurtigb\u00e5ter\n\nEn ny rute fra Bergen til Rosendal, og h\u00f8yere fart p\u00e5 alle hurtigb\u00e5ter, er fylkesr\u00e5dmannens forslag for effektiv transport i Hordaland.\n\nRune St\u00f8l\u00e5s,\n\n09.nov.2005 17:02\n\n09.nov.2005 17:02\n\n\u2013 Jeg er veldig glad for at fylkesr\u00e5dmannen g\u00e5r inn for \u00e5 \u00f8ke hastigheten p\u00e5 hurtigb\u00e5tene til 35 knopp. Da vil det v\u00e6re mulig \u00e5 komme seg raskt frem og tilbake i regionen, sier Helge Andre Nj\u00e5stad som er leder i Samarbeidsr\u00e5det for Sunnhordland.\n\nNj\u00e5stad hadde \u00f8nsket seg et rutealternativ som var bedre tilrettelagt for Rubbestadneset p\u00e5 B\u00f8mlo. I fylkesr\u00e5dsmannens ruteplan bortfaller to avganger mellom Rubbestadneset og Bergen. Nj\u00e5stad er redd n\u00e6ringslivet p\u00e5 B\u00f8mlo dermed vil benytte seg av flyplassen i Haugesund fremfor Flesland. Til gjengjeld \u00f8ker trafikken mellom Leirvik, Ranavik og Sunde med fire daglige avganger.\n\n\u2013 Gassfergene som kommer i 2007 vil v\u00e6re s\u00e5 raske at det er lite tid \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 ta hurtigb\u00e5t i 30 knopp. En fart p\u00e5 35 knopp vi derfor bidra til at flere lar bilen st\u00e5, tror Nj\u00e5stad.\n\nHvilke rutealternativ som til slutt blir valgt for 2007 er enn\u00e5 ikke avgjort. Innstillingen fra fylkesr\u00e5dmannen g\u00e5r videre til samferdselsutvalget onsdag, og blir endelig avgjort i Fylkesutvalget i slutten av m\u00e5neden.\n\nN\u00e5r rutealternativet er valgt er det opp til fylkesr\u00e5dmannen \u00e5 avgj\u00f8re hvilke selskap som f\u00e5r konsesjon til \u00e5 kj\u00f8re rutene.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e267d9c1-89d0-49ec-b2e6-f5b1eb668044"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/santillana+del+mar/hotel-colegiata-69325/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:28Z", "text": "\n\n**Hotel Colegiata**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Santillana del Mar, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Colegiata ligger i Santillana del Mar, innen enkel kj\u00f8reavstand fra Torrelavega. \n \nHotel Colegiata er nylig renovert og tilbyr minigolf, utend\u00f8rs tennisbaner og gratis sykkelutleie. For de som \u00f8nsker seg litt ekstra luksus tilbys det bryllupsreise suiter. \n \nHotellet byr p\u00e5 store rom med gratis toalettsaker, h\u00e5rf\u00f8ner og TV. Alle rommene er innredet med eget bad, dobbeltsenger og oppvarming. \n \nDette hotellet ligger i sentrum av Santillana del Mars popul\u00e6re utelivsomr\u00e5de med barer og restauranter p\u00e5 rekke og rad. Cave of Altamira and Paleolithic Cave Art of Northern Spain ligger kun en 20 minutters g\u00e5tur unna.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5ab7d93-bf24-4015-96f9-91fed5138dd9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Blackpool-Tam-O-Shanter.397677.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:17Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Tam O'Shanter i Blackpool, befinner du deg i n\u00e6rheten av stranden, kun f\u00e5 minutter fra Higgitt's Las Vegas Amusements og Madame Tussauds voksmuseum. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Happy Dayz forn\u00f8yelsessenter og Silcock's Fun Palace.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 8 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommet har telefon og kaffetraktere/tekokere, og strykejern/-brett kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Tam O'Shanter kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Gratis varm og kald frokostbuff\u00e9 er inkludert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "117b2bfc-b1a4-4da8-8975-9576572b34f5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Australian_Secret_Intelligence_Service", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00352-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:25Z", "text": "# Australian Secret Intelligence Service\n\n**Australian Secret Intelligence Service** (**ASIS**) er en australsk etterretningsetat med ansvar for \u00e5 innhente etterretning i utlandet, utf\u00f8re kontraetterretningsaktiviteter og samarbeide med andre etterretningsetater i utlandet. ASIS er underlagt handels- og utenriksministeren. Etatens eksistens var unndratt offentligheten inntil avisen The Daily Telegraph 1. november 1972 avsl\u00f8rte at ASIS-agenter ble rekruttert ved Australias universiteter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04a9463c-e4b3-4e0c-aa0d-99396a4eff7e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/3098902/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:44Z", "text": "\n\n \n 12 Kirsten Ribu HiO Mange prosjektoverskridelser \uf070 'De fremste botemidlene mot offentlige it- budsjettoverskridelser er \u00e5 utdanne nok kompetente it-kandidater fra universitetene og \u00e5 bruke en mer dynamisk utviklings- og anbudsprosess', skriver professor Reidar Conradi ved NTNU.\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab6ed2ec-e043-4769-b75f-cc05ec4a9287"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/event/singin-in-the-rain/63050/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:09Z", "text": "H\u00f8stens st\u00f8rste musikaloppsetning i Oslo er\u00a0Singin' in the Rain\u00a0med\u00a0Stian Blipp\u00a0og\u00a0Atle Pettersen\u00a0i hovedrollene.\u00a0Singin'in the Rain\u00a0er verdens mest sette musikalfilm noensinne, og b\u00e5de stepping, sang, og dans overf\u00f8res her til scenen. Dette er en ekte Broadway-musikal p\u00e5 Norges st\u00f8rste teaterscene.\n\nVarighet: ca 2 timer og 45 min. inkl. pause.\n\n - Last Updated: 30.09.2016\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9a4186-0b53-43a1-b091-5caf43c49a21"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Giftig-melkesukkertoy-solgt-i-Norge-659612b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:34Z", "text": "# Giftig melkesukkert\u00f8y solgt i Norge\n\nOslo (NTB): To eller flere norske butikker har solgt sukkert\u00f8y inneholdende det giftige stoffet melamin.\n\nOppdatert: 26.sep.2008 16:01\n\nPublisert: 26.sep.2008 15:39\n\nGodteriet, som b\u00e6rer navnet \u00abWhite Rabbit\u00bb eller \u00abStor hvit kanin melkesukkert\u00f8y\u00bb, er blitt forbudt i flere land etter funn av melkepulveret melamin i sukkert\u00f8yet.Guanshengyuan Food Company i Shanghai nektet tidligere denne uken for at godteriet inneholdt melamin, men fredag ble det kjent at selskapet trekker produktet fra markedet, melder NRK.\n\nI Norge er godteriet \u00abWhite Rabbit\u00bb funnet i minst to butikker, i Oslo og Molde. Butikken i Oslo har n\u00e5 fjernet sukkert\u00f8yet fra sine hyller.\n\nMattilsynet jobber n\u00e5 med \u00e5 informere import\u00f8rer om situasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39d5bb08-88ee-4564-8b83-c8a792aebd55"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/gruvekroa-as/15102/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:10Z", "text": "I Folldal Gruver tilbys overnatting i direksjonsboligen, som er den gamle boligen til direkt\u00f8r Worm H Lund. Her er det 14 sengeplasser fordelt p\u00e5 8 rom. Det ca 100 \u00e5r gamle huset er et t\u00f8mmerhus som st\u00e5r tiln\u00e6rmet slik som da direkt\u00f8ren selv bodde der og passer godt til arrangementer og selskap. Kapasitet: 35 - 40 spisegjester. Muligheter for selvhushold. \n \nRallarstua er en gammel arbeiderbrakke som er satt opp igjen i 1998, som passer godt til selvhushold. Huset har 18 sengeplasser fordelt p\u00e5 7 rom. P\u00e5 hemsen er det tv, stereo og salong. Det er ogs\u00e5 spiseplass og muligheter for flatsenger der.\n\nHus 16 er det gamle administrasjonsbygget hvor Worm Lund hadde kontor. Huset er gjort om til 6 soverom (13 senger). Felles kj\u00f8kken, bad og ei stor stue. Passer godt til selvhushold.\n\nClick to activate\n\nFolldal, Norway\n", "language": "no", "__index_level_0__": "334e6d1f-8f8c-46c3-b94d-291ee97239c7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Texas-star-foran-katastrofe-437909b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:17:28Z", "text": "# \\- Texas st\u00e5r foran katastrofe\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:23\n\nPublisert: 23.sep.2005 23:21\n - Texas st\u00e5r foran en katastrofe, sa en talsmann for myndighetene i delstaten da orkanen Rita n\u00e6rmest seg kysten fredag ettermiddag.\n\nP\u00e5 et orienteringsm\u00f8te for pressen opplyste talsmannen Jack Colley at hele byen Port Arthur kan bli oversv\u00f8mmet.\n\n6000 boliger kan bli \u00f8delagt og 5,2 millioner mennesker kan bli ber\u00f8rt, og det er ventet at den s\u00f8r\u00f8stlige delen av Texas vil bli rammet av en sammenhengende orkan i 16 timer, if\u00f8lge talsmannen.\n\n## Nedjustert\n\nUSAs nasjonale orkansenter nedjusterte fredag kveld Rita fra kategori fire til kategori tre.\n\n\u2014 Det er mulig orkanen minsker enda litt til i styrke f\u00f8r den n\u00e5r land. Men Rita ventes fortsatt at \u00e5 v\u00e6re en farlig orkan n\u00e5r den n\u00e5r kysten, opplyser orkansenteret i en uttalelse.\n\nIf\u00f8lge det private v\u00e6rvarslingsfirmaet Freese-Notis Weather minsker Rita raskt i styrke.\n\n\u2014 De siste satellittbildene viser at Rita svekkes hurtig. \u00d8yet (i orkanen) er nesten ikke mulig \u00e5 se, sier Charlie Notis i Freese-Notis Weather til Reuters.\n\n## Vannet stiger\n\nI et av omr\u00e5dene i New Orleans som ble hardest rammet av orkanen Katrina, steg vannet p\u00e5 nytt fredag p\u00e5 grunn av regn fra orkanen Rita. Vannet str\u00f8mmet over et dike i utkanten av byen, opplyser en talsmann for den amerikanske h\u00e6ren til CNN.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc5d5aaf-3076-4b6e-9cf8-646538ca3f7a"}
+{"url": "http://www.imr.no/forskning/doktorgrader/2007/overvaking_marine_ress_stasjonarplattf_autonomundervannsbat/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:59Z", "text": "\n\n# Overv\u00e5king av marine ressurser ved bruk av stasjon\u00e6r plattform og autonom undervannsb\u00e5t\n\n\\[23.01.07\\] Ruben Patel disputerer for dr.ing.-graden med tittelen Overv\u00e5king av marine ressurser ved bruk av stasjon\u00e6r plattform og autonom undervannsb\u00e5t (AUV). Avhandlingen tar for seg tekniske l\u00f8sninger for \u00e5 ta i bruk vitenskapelige fiskeri-ekkolodd i autonome undervannsb\u00e5ter (AUV) og stasjon\u00e6re observatorier.\n\nPublisert: 23.01.2007 - Oppdatert: 17.06.2009\n\nTid:\u00a0\u00a0 23. januar kl 1300 (pr\u00f8veforelesning samme dag kl 1000) \nSted: Fiskeridirektoratet - hovedm\u00f8terommet\n\nTeknologien blir demonstrert og anvendt i en biologisk sammenheng. For AUV er det utviklet metoder for \u00e5 fjernkontrollere sensoren og se sanntidsdata p\u00e5 moderfart\u00f8yet ved hjelp av undervannskommunikasjon. Demonstrasjonsarten, norsk v\u00e5rgytende sild, som reagerer lett p\u00e5 eksterne stimuli, er lite p\u00e5virket av denne farkosten. Dette gj\u00f8r farkosten interessant for marinbiologiske studier.\n\nEt observatorium med kablede ekkolodd er opprettet i Ofotfjorden for \u00e5 studere overvintrende sild. Metoder for \u00e5 kalibrere sensorene er utviklet og testet. Det er ogs\u00e5 utf\u00f8rt analyser og sammenligning med akustiske data samlet inn fra skip. For \u00e5 se p\u00e5 sildens bevegelse over observatoriet er det utf\u00f8rt m\u00e5linger med akustisk str\u00f8mm\u00e5ler.\n\nRuben har arbeidsplass hos forskningsgruppen Observasjonsmetodikk\u00a0ved Havforskningsinstituttet, og veileder har v\u00e6rt Olav Rune God\u00f8. \n\u00a0 \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfdc23da-22cf-436b-9fad-194aa9a2e24c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kalibrering-tweaking/6283-spikes-mellom-ytaler-og-flata-stativene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:46Z", "text": " - Spikes mellom h\u00f8ytaler og flata p\u00e5 stativene\n\n ## Spikes mellom h\u00f8ytaler og flata p\u00e5 stativene\n \n > N\u00e5r jeg kj\u00f8pte mine nye stativer, fulgte det med spikes til \u00e5 ha mellom stativene og gulvet, det fulgte ogs\u00e5 med spikes til \u00e5 ha mellom h\u00f8ytaler og stativene.:shock: \n > Jeg lurer p\u00e5 om dette har noen lydmessige fordeler eller om det er bare t\u00f8v... Noen som har pr\u00f8vd det?:roll: \n > Alexander\n \n -----\n\n2. 02-29-2004,\u00a014:46 \\#2 \n \n5. 02-29-2004,\u00a015:09 \\#5 \n \n alexanderd\n \n > Det er bare \u00e5 pr\u00f8ve...du h\u00f8rer det nok godt selv skal du se..men alt er smak relatert seff\\!\n \n7. 04-10-2004,\u00a022:08 \\#7 \n \n \u00d8yvind H\n \n > Eller s\u00e5 kan du jo pr\u00f8ve Tack it, Blue tac eller lignende. Dette f\u00e5r du hos bokhandlern til ett par tiere. Dette er en form for limputer som du ruller litt mellom fingrene f\u00f8r du fester dem. Liker du ikke hva de gj\u00f8r kan du bare dra l\u00f8s h\u00f8yttaleren igjen og rulle av limet. \n > Dette funker glimrende hos meg og er ett must for sm\u00e5barnsforeldre..... \n > \n > mvh\n \n -----\n\n8. 04-11-2004,\u00a018:21 \\#8 \n \n Hi-fi Lasse\n \n > Opprinnelig postet av **Hi-fi Lasse**\n > Hadde jeg hatt unger s\u00e5 skulle jeg satt str\u00f8mgjerde rundt h\u00f8yttalerene :wink:\n > Det er selvf\u00f8lgelig et \"must\"\\! Det eller spikes som hever h\u00f8yttaleren med halvannen meter :P\n \n10. 04-12-2004,\u00a018:00 \\#10 \n \n Hi-fi Lasse\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9efaf3a7-4daf-4a0f-b80b-e92a0ff8e7b4"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/ungarn/budapest/radio-inn-apartment-hotel-142716/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\nSjekk inn fra **12h** / Sjekk ut to **12h**\n\n \n**Radio Inn Apartment Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Budapest, Ungarn.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Budapest, er Radio Inn Apartment Hotel kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Helteplassen. Dette hotellet ligger en kort spasertur unna Andrassy Avenue. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nBeliggende midt i VI. district (Terezvaros), omgitt av butikker, utesteder og restauranter, er det den perfekte base for din neste reise. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Oktogon, City Park, Vajdahunyad slott, i bil n\u00e5r du Margaret\u00f8ya p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e9ef29c-1e6b-49ee-b2d5-4fb472bdcb28"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190487-d1908813-Reviews-Norsjo_Hotell-Telemark_Eastern_Norway.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:24Z", "text": "\"1. gang i Telemark. \"\n\n Takk, Christian H\n\"hjemmekoselig.\"\n\n Takk, elisabeth n\n\n\"Hyggelig betjening og god frokost p\u00e5 et dyrt og litt nedslitt hotell\"\n\n\"God mat\"\n\n Anmeldt 15 juli 2015 \n\nOk rom, minus liten TV, ingen kj\u00f8leskap/minibar, pluss rent over alt. God mat p\u00e5 sommerbuffet om kvelden og god frokost dagen der p\u00e5. Greit utgangspunktet for tur p\u00e5 Telemarkskanalen med MS Telemarken.\n\n### Tilleggsinformasjon om Norsjo Hotell\n\nAdresse: Nordagutuvegen 81 | Akkerhaugen, 3812, Norge \n\nBeliggenhet: Norge \\> \u00d8stlandet \\> Telemark\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0190 - kr\u00a01\u00a0480 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom: 54\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Norsjo Hotell. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523931fb-d970-4932-a29b-30e4807e81c1"}
+{"url": "http://docplayer.me/1151564-Eierskifte-og-generasjonsskifte-i-bedrifter-fokus-skatt-eierskiftealliansen-seljord-mars-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00261-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:17:47Z", "text": "# Eierskifte og generasjonsskifte i bedrifter (fokus skatt) Eierskiftealliansen, Seljord. Mars 2014\n\n16 Generasjonsskifter A og B aksjer? Foreldrene kan \u00f8nske \u00e5 beholde kontrollen over selskapet selv om aksjer overf\u00f8res til barna. Endre vedtektene slik at A-aksjer har stemmerett og B- aksjene er stemmerettl\u00f8se. B-aksjene b\u00f8r ha en ubetinget rett til utbytte for \u00e5 unng\u00e5 at transaksjonen anses for ikke \u00e5 ha tilstrekkelig realitet. B-aksjer kan senere konverteres til A-aksjer og omvendt forutsatt at eierfordelingen mellom familiemedlemmene ikke endres.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe9104e-fb3f-471e-b899-3b3aa5e69ca7"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/HD7466_20/daily-collection-kaffemaskin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:51Z", "text": "God dryppfilterkaffe som er enkelt \u00e5 tilberede\n\ntar 4 til 6 kopper, kompakt utforming\n\n - ### Svingfilterholder for enkel p\u00e5fylling av kaffe\n \n \n \n Filterholderen \u00e5pnes ved \u00e5 svinge den til side, noe som gj\u00f8r p\u00e5fylling av kaffe sv\u00e6rt enkelt. Filterholderen er ogs\u00e5 avtakbar, s\u00e5 den er enkel \u00e5 rengj\u00f8re.\n\n - ### Kabeloppbevaring\n \n \n \n Ved \u00e5 oppbevare kabelen under kaffetrakteren unng\u00e5r du kabelrot og f\u00e5r en ryddig kj\u00f8kkenbenk.\n\n - ### Kompakt design for 4\u20136 kopper\n \n Kannen i denne kaffetrakteren rommer 0,6\u00a0l kaffe, som er nok til 4 til 6 kopper \u2013 avhengig av st\u00f8rrelsen p\u00e5 koppene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbe1549d-0927-4f40-8f82-8c4da1d83510"}
+{"url": "http://docplayer.me/3357095-Utvalg-for-kultur-og-oppvekst-23-05-11-sak-37-11-vedlegg-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:56Z", "text": "2 2. BARNEHAGELOVEN Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Kommunen skal yte tilskudd til ordin\u00e6r drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har s\u00f8kt om godkjenning f\u00f8r barnehagesektoren er blitt rammefinansiert. Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som s\u00f8ker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert. Godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. f\u00f8rste og andre ledd, skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med n\u00e6rmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter f\u00f8rste eller annet ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd. Kommunens vedtak etter annet ledd kan p\u00e5klages til fylkesmannen. 3. KOMMENTARER TIL FORSKRIFTEN Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager Fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager 14 tredje ledd. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. 1 Form\u00e5l og virkeomr\u00e5de Forskriften skal s\u00f8rge for at godkjente ikke-kommunale barnehager behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Forskriften gjelder ved kommunens tildeling av tilskudd til godkjente ikkekommunale barnehager etter barnehageloven 14 f\u00f8rste og andre ledd. Til 1: Paragrafen angir forskriftens form\u00e5l og virkeomr\u00e5de og m\u00e5 leses i n\u00e6r sammenheng med barnehageloven 14. Det f\u00f8lger av f\u00f8rste ledd at form\u00e5let med forskriften er \u00e5 s\u00f8rge for at godkjente ikke-kommunale barnehager etter rammefinansieringen (dvs. etter 1. januar 2011) blir behandlet likeverdig med de kommunale barnehagene ved tildeling av offentlig tilskudd. Gjennom tildeling av kommunalt tilskudd skal det s\u00f8rges for likeverdig behandling hensyntatt ogs\u00e5 andre offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor trekke fra andre offentlige tilskudd til ordin\u00e6r drift (jf. n\u00e6rmere omtale under kommentarene til 3). Virkeomr\u00e5det til forskriften er utt\u00f8mmende formulert i andre ledd. Det f\u00f8lger av bestemmelsen at forskriften kommer til anvendelse ved tildeling av kommunalt tilskudd til ordin\u00e6r drift i godkjente ikke-kommunale barnehager etter 1. januar Dette gjelder b\u00e5de der kommunen har plikt til \u00e5 gi tilskudd etter barnehageloven 14 f\u00f8rste ledd og der kommunen velger \u00e5 gi tilskudd til barnehager etter barnehageloven 14 andre ledd. Motsatt f\u00f8lger det av andre ledd at forskriften ikke gjelder ved tildeling av andre offentlige eller andre kommunale tilskudd. Forskriften gjelder heller ikke ved kommunal tildeling av statlige \u00f8remerkede tilskudd som kommunen har forvaltningsansvaret for etter barnehageloven 8 sjette ledd. Retningslinjer for slik tildeling av statlige \u00f8remerkede tilskudd vil bli videref\u00f8rt p\u00e5 samme m\u00e5te som i dag. Med godkjente barnehager siktes det til barnehager som er godkjent etter barnehageloven 10 og 11. Forskriften gjelder derfor ved kommunens tildeling av tilskudd til ikke-kommunale Side 2\n\n3 ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager og \u00e5pne barnehager. De s\u00e5kalte barneparkene defineres utenfor barnehagebegrepet og eventuelle kommunale tilskudd til disse er ikke regulert av forskriften. 2 Kommunens ansvar Kommunen skal s\u00f8rge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordin\u00e6r drift etter denne forskriften. Kommunen skal dokumentere at tildelingen skjer i samsvar med denne forskriften. Til 2: Det f\u00f8lger av bestemmelsen at kommunen skal ivareta kravet til likeverdig behandling overfor godkjente ikke-kommunale barnehager. Dette gjelder uavhengig av drifts- og eierform, men plikten til likeverdig behandling gjelder kun overfor ikke-kommunale barnehager lokalisert innenfor kommunegrensene. Plikten gjelder uavhengig av barnas hjemkommune. Denne siden av plikten m\u00e5 sees i sammenheng med forskriften 11 som gir vertskommunen rett til refusjon av kostnader til ordin\u00e6r drift som ikke dekkes av foreldrebetalingen og andre offentlige tilskudd for plasser i ikke-kommunale barnehager som benyttes av barn fra andre kommuner. Det p\u00e5ligger kommunen \u00e5 dokumentere at enhver tildeling av tilskudd til ordin\u00e6r drift til ikke-kommunale barnehager gj\u00f8res i samsvar med forskriften. Dette inneb\u00e6rer at kommunen skal dokumentere alle budsjetterte kostnader til ordin\u00e6r drift i egne kommunale barnehager som tas med i beregningen av tilskuddssatsene til ikke-kommunale barnehager. Kommunen m\u00e5 ogs\u00e5 dokumentere hvordan selve utm\u00e5lingen av tilskudd til den ikke-kommunale barnehagen er foretatt basert p\u00e5 de tilskuddssatsene som er beregnet. Dokumentasjonen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle plikten skal vedlegges kommunens vedtak om tildeling av kommunalt tilskudd. Dette f\u00f8lger ogs\u00e5 av kravene til begrunnelse i forvaltningsloven. 3 Det kommunale tilskuddet til ordin\u00e6r drift Det kommunale tilskuddet skal dekke kostnader til ordin\u00e6r drift i barnehagen som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kostnader til ordin\u00e6r drift omfatter driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Det samlede offentlige tilskuddet til ikke-kommunale barnehager skal utgj\u00f8re samme andel av den gjennomsnittlige offentlige finansieringen av tilsvarende kommunale barnehager som \u00e5ret f\u00f8r. Tilskuddet skal utgj\u00f8re minimum 88 prosent av det som tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Kommunen har ikke plikt til \u00e5 gi tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til den ikke-kommunale barnehagen overstiger det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt mottar i offentlig finansiering. Der den ikke-kommunale barnehagen har lavere foreldrebetaling enn i tilsvarende kommunale barnehager, har kommunen ikke plikt til \u00e5 dekke differansen. Tilskuddet skal begrenses oppad til at den ikke-kommunale barnehagen ikke f\u00e5r tilskudd for flere barn enn det er plass til innenfor barnehagens godkjenning. Store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medf\u00f8rer at kommunen m\u00e5 beregne tilskuddet til barnehagen p\u00e5 nytt. Til 3: Bestemmelsen regulerer hvilke kostnader i den ikke-kommunale barnehagen det kommunale tilskuddet til ordin\u00e6r drift skal dekke. Alle kostnader til ordin\u00e6r drift skal i utgangspunktet Side 3\n\n4 dekkes, bortsett fra der den ikke-kommunale barnehagen f\u00e5r andre offentlige tilskudd til ordin\u00e6r drift (jf. 1. ledd) som i likhet med foreldrebetalingen g\u00e5r til fradrag i det kommunale tilskuddet. Fradraget sikrer at barnehagen samlet sett f\u00e5r tilskudd til \u00e5 dekke sine kostnader til ordin\u00e6r drift. F\u00f8lgende tilskudd regnes ikke som offentlige tilskudd til ordin\u00e6r drift og skal ikke trekkes fra i de ikke-kommunale barnehagene ved utm\u00e5ling av det kommunale tilskuddet: Tilskudd til s\u00e6rskilte form\u00e5l slik som tiltak for \u00e5 bedre spr\u00e5kforst\u00e5elsen blant minoritetsspr\u00e5klige barn i f\u00f8rskolealder, integreringstilskudd ved bosetting av flyktninger og samisk barnehagetilbud Eventuelle midler som studentsamskipnadene benytter p\u00e5 studentbarnehager Det statlige \u00f8remerkede investeringstilskuddet regnes ikke som offentlig tilskudd i forskriften. Det kommunale tilskuddet kan ikke avkortes mot direkte eller indirekte \u00f8konomisk st\u00f8tte fra private akt\u00f8rer. Det kommunale tilskuddet skal ikke avregnes mot attf\u00f8ringstilskudd barnehagen mottar for personer p\u00e5 attf\u00f8ring. If\u00f8lge forskrift 20. desember 2001 nr om arbeidsmarkedstiltak skal personer p\u00e5 attf\u00f8ring ikke fortrenge ordin\u00e6r arbeidskraft. Attf\u00f8ringstilskudd regnes derfor ikke som tilskudd til ordin\u00e6r drift. Kostpenger og moderasjonsordninger (s\u00f8skenmoderasjon og for foreldre med lav betalingsevne) er regulert av forskrift om foreldrebetaling i barnehager. I kommunens beregning av tilskuddssatser m\u00e5 alle kostnader til ordin\u00e6r drift i kommunens egne barnehager tas med i beregningsgrunnlaget. F\u00f8lgende kostnader regnes ikke som kostnader til ordin\u00e6r drift og skal ikke tas med i kommunens beregning av tilskuddssatser til ordin\u00e6r drift: s\u00e6rskilte form\u00e5l slik som tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, tiltak for \u00e5 bedre spr\u00e5kforst\u00e5elsen blant minoritetsspr\u00e5klige barn i f\u00f8rskolealder, tiltak som f\u00f8lge av bosetting av flyktninger og samisk barnehagetilbud kostnader til l\u00e6rlinger i kommunale barnehager kostnader til ordin\u00e6r drift i kommunale barnehager som drives i midlertidige barnehagelokaler Kommunen kan selv velge om kostnader til kommunale barnehager som opprettes eller legges ned i l\u00f8pet av \u00e5ret skal regnes som kostnader til ordin\u00e6r drift og medtas i beregningsgrunnlaget. Videre definerer bestemmelsen kostnader til ordin\u00e6r drift til \u00e5 omfatte driftskostnader, kapitalkostnader og administrasjonskostnader. Driftskostnader er n\u00e6rmere omhandlet i forskriften 4. Med kapitalkostnader menes avskrivninger basert p\u00e5 anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og renter beregnet ut fra bokf\u00f8rt verdi p\u00e5 anleggsmidler p\u00e5 barnehageomr\u00e5det, tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kapitalkostnader er n\u00e6rmere omhandlet i 5. Med administrasjonskostnader menes kostnader til administrasjon og ikke kommunens utgifter til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet. Med begrepet det samlede offentlige tilskuddet i andre ledd menes den samlede offentlige finansieringen til den ikke-kommunale barnehagen. Statlige og fylkeskommunale tilskudd til ordin\u00e6r drift regnes inn i den samlede offentlige finansieringen. Midler som de statlige Side 4\n5 helseforetakene benytter til drift av barnehager (sykehusbarnehager) inng\u00e5r i forskriftens definisjon av offentlige tilskudd. Kommunen kan derfor redusere det kommunale tilskuddet tilsvarende det helseforetaket benyttet p\u00e5 sykehusbarnehagene i Ogs\u00e5 indirekte offentlig \u00f8konomisk st\u00f8tte til drift, for eksempel n\u00e5r barnehagen f\u00e5r gratis lokaler eller lokaler med husleie under markedsleie, faller i gruppen andre offentlige tilskudd til ordin\u00e6r drift. Utgangspunktet for beregningen av det kommunale tilskuddet er ikke kostnadene i den ikkekommunale barnehagen. Det f\u00f8lger av andre ledd at det er kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordin\u00e6r drift i tilsvarende kommunale barnehager som er utgangspunktet for beregningen av det kommunale tilskuddet. Barnehagen skal ha samme prosentandel av denne gjennomsnittlige finansieringen, som den prosentandelen barnehagen fikk av samlet offentlig tilskudd til ordin\u00e6r drift \u00e5ret f\u00f8r. Dette krever konkret at kommunen fastsetter den ikkekommunale barnehagens prosentandel (per heltidsplass sammenlignet med heltidsplasser i kommunale barnehager) av samlet offentlig tilskudd til ordin\u00e6r drift \u00e5ret f\u00f8r. Den samme prosentandelen av kommunens gjennomsnittlige finansiering av ordin\u00e6r drift i egne tilsvarende kommunale barnehager gir det offentlige tilskuddet den ikke-kommunale barnehagen skal ha. Dette inneb\u00e6rer at barnehager som eksisterte forut for rammefinansieringen, jf. barnehageloven 14 f\u00f8rste ledd mottar den samme andelen (prosent) offentlig tilskudd som \u00e5ret f\u00f8r. Dette betyr at dersom en barnehage mottok 94 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager i gjennomsnitt fikk i offentlig finansiering per heltidsplass i for eksempel 2010, vil barnehagen motta 94 prosent av det tilsvarende kommunale barnehager f\u00e5r i offentlig finansiering i 2011 per heltidsplass. Grunnlaget andelen beregnes av kan imidlertid forandre seg fra \u00e5r til \u00e5r avhengig av kommunens ressursbruk i egne barnehager. Den ikke-kommunale barnehagen kan derfor motta lavere tilskudd i 2011 enn i 2010 dersom kommunen reduserer ressursbruken i kommunale barnehager. Tilsvarende vil ikke-kommunale barnehager f\u00e5 \u00f8kt tilskudd dersom kommunen \u00f8ker ressursbruken i tilsvarende kommunale barnehager. Se n\u00e6rmere om kommunens beregningsgrunnlag og beregning av tilskudd i merknadene til 4 og 5. Kommunen skal utm\u00e5le tilskudd slik at det samlede offentlige tilskuddet til ordin\u00e6r drift utgj\u00f8r minst 88 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass, jf. andre ledd. Hvis en kommune avvikler sin(e) siste barnehage(r) skal kommunen gi nasjonale satser for barnehager som skifter eier fra kommunalt til ikke-kommunalt eierskap. De \u00f8vrige ikkekommunale barnehagene skal fortsette \u00e5 f\u00e5 tilskudd etter sin faste prosentandel av kommunale kostnader, men prosentandelen skal fra da av v\u00e6re av nasjonale satser. Nye barnehager som mottar tilskudd etter 14 andre ledd f\u00e5r i oppstarts\u00e5ret dekket sine kostnader, begrenset nedad til minimumsforpliktelsen (i dag 88 prosent) og oppad til 100 prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass. Den nyetablerte ikke-kommunale barnehagens budsjett danner grunnlaget for fastsettelsen av barnehagens tilskuddsandel. Det f\u00f8lger av tredje ledd at kommunen ikke har plikt til \u00e5 dekke differansen dersom foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager settes lavere enn foreldrebetalingen i kommunenes egne barnehager. Dersom foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager Side 5\n\n6 overstiger maksimalprisen, skal kommunen likevel utm\u00e5le tilskuddet ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. Noen kommuner har ingen kommunale barnehager. Disse kommunene har i utgangspunktet ikke grunnlag for \u00e5 beregne kostnadene i tilsvarende kommunale barnehager. For n\u00e6rmere beregning av tilskudd til driftskostnader og tilskudd til kapitalkostnader i slike tilfeller, se 4 for tilskudd til driftskostnader og 5 for tilskudd til kapitalkostnader. Tredje ledd definerer den \u00f8vre grensen for kommunens finansieringsplikt overfor ikkekommunale barnehager. Kommunen har ikke plikt til \u00e5 gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen av barnehagen overstiger det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd per heltidsplass. Det f\u00f8lger av fjerde ledd at store aktivitetsendringer i den ikke-kommunale barnehagen medf\u00f8rer at kommunen m\u00e5 beregne tilskuddet til barnehagen p\u00e5 nytt. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, st\u00f8rre gruppe eller barnehage. Ikke-kommunale barnehager skal melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer, jf. 7 andre ledd. 4 Tilskudd til driftskostnader Kommunen skal gi tilskudd til driftskostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager. Tilskuddet skal beregnes ut i fra gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader per heltidsplass i tilsvarende kommunale barnehager. Kommunale barnehager med budsjetterte driftskostnader som er minimum 25 prosent h\u00f8yere enn gjennomsnittlige budsjetterte driftskostnader i tilsvarende kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen. Kommunen skal gi et p\u00e5slag for administrasjonskostnader p\u00e5 fire prosent av tilskuddet til driftskostnader. Kommunen skal fastsette tilskuddssatser til driftskostnader per heltidsplass. Satsene skal beregnes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre \u00e5r fastsatt av departementet. Det skal v\u00e6re egne satser per heltidsplass for ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager og \u00e5pne barnehager. For ordin\u00e6re barnehager og familiebarnehager skal det settes \u00e9n sats for barn over tre \u00e5r, og \u00e9n sats for barn under tre \u00e5r. For \u00e5pne barnehager skal det settes \u00e9n felles sats gjeldende for barn over og under tre \u00e5r. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngj\u00f8re forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at \u00e5rsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal f\u00f8r 1. februar i budsjett\u00e5ret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for driftskostnader. Kommuner som ikke har kommunale ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager eller \u00e5pne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader fastsatt av departementet ved beregningen av tilskudd til driftskostnader til ikke-kommunale barnehager. Til 4: Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utm\u00e5ling av tilskudd til driftskostnader. Side 6\n\n7 Med tilskudd til driftskostnader menes kostnader knyttet til driften av barnehagetilbudet. Dvs. den daglige driften av det barnehagetilbudet som er godkjent i henhold til barnehageloven. Som grunnlag for utm\u00e5ling av tilskudd til driftskostnader skal kommunen ta utgangspunkt i budsjetterte kostnader for drift i tilsvarende kommunale barnehager. Med tilsvarende kommunale barnehager menes ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager eller tilbud i \u00e5pne barnehager. Kommunen m\u00e5 beregne alle driftskostnader i kommunale ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager og \u00e5pne barnehager per heltidsplass. Kommunen skal gi et p\u00e5slag for administrasjonskostnader p\u00e5 fire prosent av tilskuddet til drift, jf. f\u00f8rste ledd. Administrasjonsp\u00e5slaget skal dekke kostnader til fellesadministrasjon som gjelder drift av kommunale barnehager. Dette omfatter sektoruavhengige kostnader knyttet til bl.a. regnskap og revisjon, personalfunksjon og IKT-tjenester. Kostnader knyttet til kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet faller utenfor. Dersom kommunen har en eller flere egne barnehager som ligger 25 prosent eller mer over gjennomsnittlige driftskostnader i alle egne barnehager, kan kommunen holde slike barnehager utenfor beregningsgrunnlaget for utm\u00e5ling av tilskudd til driftskostnader til ikkekommunale barnehager. Ved beregning av hvilke barnehager som eventuelt har kostnader som er 25 prosent eller h\u00f8yere over det gjennomsnittlige kostnadsniv\u00e5et for tilsvarende kommunale barnehager, skal kostnader til kapital holdes utenfor. Det presiseres videre at denne bestemmelsen kun gjelder tilskudd til driftskostnader og ikke kapitaltilskuddet. Departementet vil vurdere satsen p\u00e5 25 prosent p\u00e5 nytt n\u00e5r det er gjort erfaringer med bruken av bestemmelsen i Bestemmelsen skal sikre at kun kommunale barnehager med s\u00e6rskilt h\u00f8ye kostnader kan holdes utenfor beregningsgrunnlaget for finansiering av ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal kunngj\u00f8re forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at \u00e5rsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Satsen skal vise den offentlige finansieringen for driftskostnader til en plass i ordin\u00e6r barnehage, familiebarnehage og \u00e5pen barnehage. Med heltidsplass i ordin\u00e6r barnehage og familiebarnehage menes avtalt oppholdstid i barnehage p\u00e5 41 timer eller mer per uke. Med heltidsplass i \u00e5pen barnehage menes oppholdstid p\u00e5 16 timer eller mer per uke. Deltidsplasser omregnes til heltidsplasser ved hjelp av Statistisk sentralbyr\u00e5s n\u00f8kler for gjennomsnittlig oppholdstid (for SSBs omregningsn\u00f8kler, se tabell i et regneeksempel i kapittel 5). Tilskuddssatsene skal fastsettes i samsvar med forholdstall for finansiering av plasser for barn over og under tre \u00e5r fastsatt av departementet. Forholdstallet sier noe om hvor mye en sm\u00e5barnsplass koster i forhold til en storbarnsplass. Med sm\u00e5barnsplass menes barnehageplass for barn under tre \u00e5r. Med storbarnsplass menes barnehageplass for barn over tre \u00e5r. Barn regnes som under tre \u00e5r til og med det kalender\u00e5ret de fyller tre \u00e5r. Forholdstallet som skal benyttes av kommunene ved fordeling av kostnader mellom sm\u00e5- og storbarnsplasser vil fra 2011 v\u00e6re 1,8. Dette forholdstallet skal kun benyttes ved utregning av tilskudd til driftskostnader, mens for kapitaltilskuddet skal samme sats benyttes uavhengig av alder. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven 14 f\u00f8rste eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14 femte ledd. Side 7\n\n8 I henhold til tredje ledd skal det fastsettes egne tilskuddssatser for de forskjellige typene barnehager. Totalt skal det fastsettes fem tilskuddssatser for drift. Type barnehage Tilskuddssats for barn over tre \u00e5r per heltidsplass Tilskuddssats for barn under tre \u00e5r per heltidsplass Ordin\u00e6r barnehage X X Familiebarnehage X X \u00c5pen barnehage En tilskuddssats per heltidsplass X Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet. Kommunen m\u00e5 ta med alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Ved en eventuell klagesak m\u00e5 kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostnader til drift er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager eller \u00e5pne barnehager, skal som (minimum) benytte nasjonale gjennomsnittssatser for drift fastsatt av departementet, jf. femte ledd. Dersom kommunen har kommunale ordin\u00e6re barnehager, men ingen kommunale familiebarnehager, skal kommunen bruke kommunale satser for tilskudd til ordin\u00e6re barnehager og nasjonale satser for tilskudd til familiebarnehager. De nasjonale gjennomsnittssatsene for det enkelte \u00e5r er vist i kapittel 4. Det er ikke anledning til \u00e5 benytte nasjonale satser for tilskudd til driftskostnader hvis kommunen har egne tilsvarende barnehager. Kommuner som kan benytte nasjonale satser i henhold til femte ledd, kan sette h\u00f8yere tilskuddssatser til ikke-kommunale barnehager enn det de nasjonale satsene viser. Kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager kan ikke sette lavere satser enn de nasjonale satsene. Kommunene kan imidlertid benytte prosentandel ned til 88 prosent (i 2011) av de nasjonale satsene s\u00e5 lenge prosentandelen ikke er lavere enn prosentandelen som ble benyttet \u00e5ret f\u00f8r. For familiebarnehager vil kommuner som ikke har kommunale familiebarnehager i 2011, kunne benytte minimumsandelen (88 pst. i 2011). Kommuner som har egne kommunale barnehager kan ha lavere tilskuddssatser enn det de nasjonale satsene viser, forutsatt at kommunen kan dokumentere at alle budsjetterte kostnader til drift i kommunale barnehager er inkludert i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen. 5 Tilskudd til kapitalkostnader Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager per heltidsplass. Kommunen velger om den vil gi tilskuddet ut i fra gjennomsnittlige kapitalkostnader per heltidsplass i egne tilsvarende kommunale barnehager, eller om den vil benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitaltilskudd fastsatt av departementet. Der kommunen gir tilskuddet ut fra gjennomsnittlige kapitalkostnader i egne tilsvarende kommunale barnehager skal det v\u00e6re \u00e9n sats for ordin\u00e6re barnehager, \u00e9n for familiebarnehager og \u00e9n sats for \u00e5pne barnehager. Kommunen skal dokumentere hvordan tilskuddssatsene er beregnet. Kommunen skal kunngj\u00f8re forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at \u00e5rsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, og skal f\u00f8r 1. februar budsjett\u00e5ret underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser for kapitalkostnader. Side 8\n\n9 Kommunen kan gi ekstra tilskudd til kapitalkostnader til ikke-kommunale barnehager med h\u00f8ye kapitalkostnader. Til 5: Bestemmelsen fastsetter kommunens ansvar for utm\u00e5ling av tilskudd til kapitalkostnader. Kommunen er forpliktet til \u00e5 gi tilskudd til kapitalkostnader til godkjente ikke-kommunale barnehager som mottar tilskudd i henhold til barnehageloven 14 f\u00f8rste eller andre ledd, jf. forskriften 1 f\u00f8rste ledd. Med kapitalkostnader menes avskrivningskostnader basert p\u00e5 anskaffelseskost (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon) og rentekostnader beregnet ut fra bokf\u00f8rt verdi p\u00e5 anleggsmidler p\u00e5 barnehageomr\u00e5det tillagt tomtekostnader (fratrukket investeringstilskudd og merverdiavgiftskompensasjon). Kommunen kan velge om den vil beregne tilskuddssatser for kapitalkostnader basert p\u00e5 kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager eller benytte nasjonale tilskuddssatser fastsatt av departementet. En forutsetning for at kommunen kan beregne kapitaltilskudd selv, er at kommunen har oversikt over de investeringene som har v\u00e6rt gjort. Dersom kommunen ikke har oversikt over historisk anskaffelseskost for alle foretatte investeringer, er det mulig \u00e5 foreta en ny verdivurdering av barnehagen(e). Satsene for kapitaltilskuddet skal beregnes med utgangspunkt i historisk anskaffelseskost p\u00e5 anleggsmidlene, jf vurderingsprinsipper for anleggsmidler i 8 i forskrift om \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning (for kommuner og fylkeskommuner). Kommunen m\u00e5 ogs\u00e5 inneha informasjon om eventuell momskompensasjon og investeringstilskudd. Disse ordningene reduserer investeringskostnaden og m\u00e5 derfor trekkes fra det opprinnelige bruttobel\u00f8pet. Barnehagelokalene skal avskrives over 40 \u00e5r, mens inventar og utstyr avskrives over 10 \u00e5r. Investeringstilskuddet trekkes i sin helhet fra investeringene til lokaler, det vil si de utgiftene som skal avskrives over 40 \u00e5r. Dersom det har v\u00e6rt gjort anskaffelser p\u00e5 flere tidspunkt (aktivert i ulike \u00e5r), m\u00e5 det beregnes kapitalkostnader separat for hver av disse anskaffelsene. Anskaffelser som ikke er balansef\u00f8rt, men utgiftsf\u00f8rt i driftsregnskapet, skal ikke inng\u00e5 i beregningen av tilskudd til kapitalkostnader. De nasjonale gjennomsnittssatsene for det enkelte \u00e5r er vist i eget kapittel 4. Dersom kommunen velger \u00e5 beregne kommunale tilskuddssatser for kapitalkostnader, skal kommunen ta utgangspunkt i kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager. Siste avlagte \u00e5rsregnskap danner grunnlag for beregningen. Med tilsvarende kommunale barnehager menes ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager eller tilbud i \u00e5pne barnehager. Kommunen m\u00e5 finne alle kapitalkostnadene i kommunale ordin\u00e6re barnehager og familiebarnehager. Kapitaltilskuddssatsene fastsettes uavhengig av barnas alder. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 skille mellom drift og kapital for \u00e5pne barnehager. Det er tilstrekkelig \u00e5 utarbeide en felles tilskuddssats for \u00e5pne barnehager. De nasjonale satsene er ogs\u00e5 basert p\u00e5 en felles sats for drift og kapital for \u00e5pne barnehager. Side 9\n\n10 Kommunen skal kunngj\u00f8re forslag til tilskuddssatser i forbindelse med at \u00e5rsbudsjettet legges ut til alminnelig ettersyn, jf. kommuneloven 45 tredje ledd. Kommunen skal innen 1. februar underrette de ikke-kommunale barnehagene om fastsatte tilskuddssatser. Kommunen skal dokumentere hvordan satsene er beregnet, jf. tredje ledd. Kommunen m\u00e5 ta med alle kapitalkostnader i kommunale barnehager ved beregning av tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Ved en eventuell klagesak m\u00e5 kommunen dokumentere overfor klager og Fylkesmannen at alle kostnader til kapital er inkludert i grunnlaget. Kommuner som ikke har kommunale ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager eller \u00e5pne barnehager, skal benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapitalkostnader for tilsvarende barnehager fastsatt av departementet. Kommunen skal utbetale tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager som skal motta tilskudd etter barnehageloven 14 f\u00f8rste eller andre ledd forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14 femte ledd. Det er store variasjoner i kapitalkostnader mellom barnehager. 5 femte ledd, gir kommunen mulighet til \u00e5 gi ekstra tilskudd til ikke-kommunale barnehager med h\u00f8ye kostnader. Bestemmelsen gir kommunen mulighet til \u00e5 gi ekstratilskudd, men kommunen har ingen plikt til \u00e5 gi ekstratilskudd. Departementet vil i forbindelse med utredningen av utbyttebegrensninger i ikke-kommunale barnehager vurdere bestemmelsene om utm\u00e5ling av tilskudd til kapitalkostnader. 6 Reduksjon av kommunalt tilskudd Kommunen kan redusere det kommunale tilskuddet dersom barnehagen foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5r hadde vesentlig lavere bemanning eller l\u00f8nnskostnader per \u00e5rsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier av barnehagen hadde avsatt urimelig utbytte eller tatt ut urimelig godtgj\u00f8relse for egen eller n\u00e6rst\u00e5endes arbeidsinnsats i barnehagen. Med urimelig utbytte og arbeidsgodtgj\u00f8relse menes at normal kompensasjon for arbeid og kapitalinnsats i barnehagen overstiges. Reduksjonen i det kommunale tilskuddet skal st\u00e5 i forhold til den kostnadsbesparelsen barnehagen har, jf. f\u00f8rste ledd. Til 6: Bestemmelsen er utarbeidet etter modell av 4 i forskrift om likeverdig behandling av gir regler for n\u00e5r kommunen kan redusere sitt tilskudd beregnet etter 3, 4 og 5. Bestemmelsen gir kommunene anledning til \u00e5 avkorte tilskuddet til ikke-kommunale barnehager dersom barnehagen foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5r hadde vesentlig lavere bemanning eller l\u00f8nnskostnader per \u00e5rsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager, samtidig som eier tok ut et utbytte/overskudd eller arbeidsgodtgj\u00f8relse for egen eller n\u00e6rst\u00e5endes arbeidsinnsats i barnehagen som er urimelig. Begge forhold m\u00e5 v\u00e6re tilstede for \u00e5 kunne avkorte. Reduksjonen skal maksimalt tilsvare den kostnadsbesparelsen barnehagen har ved \u00e5 holde bemanningen eller l\u00f8nnskostnadene p\u00e5 et lavere niv\u00e5. Kommunen m\u00e5 beregne hvor mye dette utgj\u00f8r ut fra gjennomsnittlige bemannings- og l\u00f8nnskostnader i kommunens egne barnehager. Side 10\n\n12 Til 7: Tilskudd tildeles p\u00e5 grunnlag av opplysninger fra eier, eller ansvarlig representant for eier, om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen per 15. desember. Barnehageeier i ordin\u00e6re barnehager og familiebarnehager skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Barnehageeier i \u00e5pne barnehager skal rapportere om antall barn som kan v\u00e6re tilstede samtidig i barnehagen og barnehagens ukentlige \u00e5pningstid. Dersom det over tid viser seg at framm\u00f8tet i den \u00e5pne barnehagen er vesentlig lavere enn dette, skal et lavere barnetall legges til grunn ved beregning av tilskudd. Det maksimale antall barn som kan v\u00e6re tilstede samtidig m\u00e5 fastsettes ut fra lokalenes st\u00f8rrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven 18 femte ledd. Barnehageeier skal kontrollere at opplysningene om antall barn, barnas alder og oppholdstid er korrekte og i overensstemmelse med barnehagens godkjenning. Barnehageeier plikter \u00e5 gi korrekte opplysninger. Opplysningene skal rapporteres elektronisk p\u00e5 skjema fastsatt av departementet gjennom BASIL (https://www.basil.no). En papirutskrift av skjemaet som rapporteres elektronisk signeres og sendes kommunen innen den fristen kommunen har satt. Papirutskriften skal ha eiers originalunderskrift. Som barnehagemyndighet skal kommunen kontrollere at opplysninger gitt av eier om antall barn, barnas alder og oppholdstid er i overensstemmelse med de faktiske forhold og godkjenningen, jf. barnehageloven 8, 10, 11 og 16. I tillegg til den p\u00e5lagte rapporteringen per 15. desember, kan kommunen bestemme om den vil ha ytterligere rapporteringer og eventuelt hvor mange ganger i \u00e5ret barnehageeier skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Dersom kommunen velger \u00e5 ha flere rapporteringer, skal kommunen gi lokale retningslinjer for n\u00e5r barnehagene skal rapportere og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i l\u00f8pet av \u00e5ret. Retningslinjene skal inneholde regler for ordin\u00e6re barnehager, familiebarnehager og \u00e5pne barnehager. Det forvaltningsrettlige prinsippet om forutberegnelighet tilsier at retningslinjene b\u00f8r fastsettes f\u00f8r tilskudds\u00e5ret begynner og b\u00f8r ikke endres i l\u00f8pet av tilskudds\u00e5ret. Kommunen b\u00f8r videre opplyse om retningslinjene n\u00e5r vedtak om tilskudd fattes. Uansett om kommunen i henhold til 7 f\u00f8rste ledd velger \u00e5 ha flere rapporteringer per \u00e5r, skal store aktivitetsendringer medf\u00f8re at kommunen m\u00e5 beregne tilskuddet til barnehagen p\u00e5 nytt, jf. andre ledd. Det er barnehageeiers ansvar \u00e5 melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer i l\u00f8pet av \u00e5ret. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, st\u00f8rre gruppe eller barnehage. Som barnehagemyndighet kan kommunen f\u00f8re tilsyn med barnehagene, jf. barnehageloven 8, 10, 11 og 16. Kommunen kan p\u00e5 bakgrunn av opplysninger framkommet ved tilsyn kreve at barnehageeier betaler tilbake for mye mottatt tilskudd, jf. forskriftens 9. 8 Endringer i grunnlaget for de kommunale tilskuddssatsene Kommunen skal \u00e9n gang per \u00e5r fatte vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager i samsvar med 4 og 5. Side 12\n\n13 Kommuner som i l\u00f8pet av \u00e5ret endrer bevilgningene til ordin\u00e6r drift i kommunale barnehager, skal samme \u00e5ret fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikkekommunale barnehager. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som l\u00e5 til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets \u00e5rlige fastsettelse av \u00e5rsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. Til 8: Vedtak om tilskudd til ikke-kommunale barnehager, jf. 4 og 5, utm\u00e5les for ett \u00e5r om gangen p\u00e5 bakgrunn av barnehagens rapportering per 15. desember, jf. 7. Kommunen skal utbetale tilskudd til ikke-kommunale barnehager forskuddsvis hvert kvartal inntil kommunen fatter endelig vedtak om tilskudd, jf. barnehageloven 14 fjerde ledd. Kommuner som i l\u00f8pet av \u00e5ret gir bevilgningsendringer til ordin\u00e6r drift i kommunale barnehager, for eksempel som f\u00f8lge av l\u00f8nnsoppgj\u00f8r, skal gj\u00f8re \u00e9n etterjustering for ikkekommunale barnehager i l\u00f8pet av \u00e5ret. Kommunen kan velge n\u00e5r vedtak om etterjustering skal gj\u00f8res, s\u00e5 lenge endringen i tilskudd gjennomf\u00f8res i samme kalender\u00e5r. Denne bestemmelsen gjelder ikke endringer i bevilgning til kommunale barnehager som ikke er del av beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det kommunale regnskapet viser kommunens forbruk vedkommende \u00e5r sammenlignet med budsjettet. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket ved ordin\u00e6r drift i de kommunale barnehagene avviker fra det som ble lagt til grunn ved fastsettelsen av tilskuddssatsene, dvs. kommunens budsjett, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets \u00e5rlige fastsettelse av \u00e5rsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det betyr at ethvert merforbruk/mindreforbruk i den ordin\u00e6re driften i kommunale barnehager sammenlignet med budsjettet, ogs\u00e5 skal gjelde ikke-kommunale barnehager. Bevilgningsendringer det er fattet vedtak om etterjustering for, jf. andre ledd, skal ikke v\u00e6re med i beregningen n\u00e5r differansen mellom budsjett og regnskap skal avregnes. Bevilgningsendringer gitt etter at det er fattet vedtak om etterjustering etter andre ledd omfattes i avregningen mellom budsjett og regnskap. Denne bestemmelsen gjelder ikke avregning for kommunale barnehager som ikke er del av beregningsgrunnlaget for tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Vedtak etter f\u00f8rste, andre og tredje ledd kan p\u00e5klages til Fylkesmannen. Forvaltningsloven kommer til anvendelse. 9 Vilk\u00e5r for kommunalt tilskudd Side 13\n\n14 Kommunen kan sette rimelige og relevante vilk\u00e5r knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Til 9: Bestemmelsen er en synliggj\u00f8ring av den ulovfestede vilk\u00e5rsl\u00e6ren og er en videref\u00f8ring av 5 i forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Bestemmelsen fastsetter kommunens rett til \u00e5 sette rimelige og relevante vilk\u00e5r knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Hva som vil v\u00e6re rimelig og relevant vil m\u00e5tte vurderes opp mot kommunens plikt til \u00e5 s\u00f8rge for likeverdig behandling. Dersom kommunen setter vilk\u00e5r for kommunalt tilskudd, m\u00e5 det i tillegg v\u00e6re saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilk\u00e5r som stilles. Kommunen kan ikke p\u00e5legge plikter for \u00e5 oppn\u00e5 noe mer eller noe helt annet enn hva form\u00e5let med tilskuddet tilsier. Form\u00e5let med tilskuddet er \u00e5 s\u00f8rge for likeverdig behandling av godkjente barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd og bidra til \u00e5 sikre barnehager med likeverdig kvalitet, jf. forskriften 1 f\u00f8rste ledd. Hva som er rimelig og relevant m\u00e5 vurderes opp mot kommunens plikt til \u00e5 s\u00f8rge for likeverdig behandling. Merknadene regulerer ikke utt\u00f8mmende adgangen til \u00e5 sette vilk\u00e5r, men gir noen eksempler p\u00e5 vilk\u00e5r som kan og ikke kan stilles. Kommunen kan ikke stille vilk\u00e5r som g\u00e5r p\u00e5 bekostning av barnehagens verdimessige eller pedagogiske profil. Kommunen kan heller ikke p\u00e5legge ikke-kommunale barnehager plikter som g\u00e5r utover det som gjelder for kommunens egne barnehager. Kommunen kan ikke stille vilk\u00e5r om at tariffavtale skal opprettes. Et rimelig og relevant vilk\u00e5r vil imidlertid v\u00e6re krav om tilsvarende l\u00f8nns- og arbeidsforhold som i kommunens egne barnehager. Et annet rimelig og relevant vilk\u00e5r vil v\u00e6re at barnehagen minst m\u00e5 f\u00f8lge de kommunale bestemmelsene om arealutnytting. Dette f\u00f8rer til \u00f8kt kvalitet for barna, og resultatet vil v\u00e6re mindre arealforskjeller mellom ikke-kommunale og kommunale barnehager. Vilk\u00e5r om at et eventuelt driftsoverskudd skal tilbakef\u00f8res barnehagedriften kan derimot ikke stilles. Dersom kommunen imidlertid gir ytelser som ikke omfattes av forskriften, kan kommunen stille et slikt vilk\u00e5r forutsatt at dette er rimelig og relevant og har saklig sammenheng med ytelsen som tilbys. Et slikt vilk\u00e5r kan v\u00e6re rimelig og relevant dersom kommunen for eksempel stiller kommunale garantier for barnehagen. Videre kan vilk\u00e5r om at barnehagen skal f\u00f8lge de kommunale kriterier for barnehageopptak heller ikke stilles. Kommunen kan ikke stille vilk\u00e5r om kommunal representant i barnehagens samarbeidsutvalg. Dersom kommunen setter vilk\u00e5r, m\u00e5 den samtidig s\u00f8rge for at det er rom for dette innenfor barnehagens samlede inntekter. Dersom ikke-kommunale barnehager ikke godtar lovlig fastsatte vilk\u00e5r som det f\u00f8lger med \u00f8konomiske midler til gjennomf\u00f8ringen av, faller retten til kommunalt tilskudd bort i sin helhet. Departementet vil vurdere \u00e5 foresl\u00e5 nasjonale regler om likeverdige l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r i kommunale og ikke-kommunale barnehager n\u00e5r full likeverdig behandling er innfaset i statsbudsjettet. Side 14\n\n16 I henhold til barnehageloven 7 skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder opptakskrets. Ikke-kommunale barnehager som har opptakskrets som ikke er i samsvar med kommunegrensen vil derfor kunne ha barn fra andre kommuner i barnehagen. Rammetilskuddet til kommunen utm\u00e5les blant annet etter antall barn i barnehagealder i kommunen. N\u00e5r kommunens barn benytter barnehageplass i ikke-kommunale barnehager i andre kommuner er det rimelig at barnets hjemkommune betaler for dette. Det er barnets hjemkommune som har ansvar for \u00e5 tilby plass i barnehage til barn under oppl\u00e6ringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. barnehageloven 12a, og at utbyggingsm\u00f8nster og driftsformer er tilpasset brukernes \u00f8nsker og behov, jf. barnehageloven 8 andre ledd. Kommunen skal derfor refundere kostnader til ordin\u00e6r drift for disse barna som ikke dekkes av foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd, jf. 3. For enkelhets skyld skal refusjonen baseres p\u00e5 nasjonale gjennomsnittssatser for tilskudd til driftskostnader og kapitaltilskudd fastsatt av departementet, men det kan gj\u00f8res fratrekk for eventuelle andre offentlige tilskudd barnehagen mottar. 12 Klage til fylkesmannen Eier av ikke-kommunal barnehage kan p\u00e5klage kommunens vedtak om tildeling av tilskudd etter denne forskriften til fylkesmannen. Til 12: Bestemmelsen gir eier av ikke-kommunal barnehage rett til \u00e5 p\u00e5klage vedtak om kommunalt tilskudd til fylkesmannen. Alle vedtak fattet med hjemmel i denne forskriften omfattes av vedtak om tilskudd i denne bestemmelsen og kan p\u00e5klages til fylkesmannen med hjemmel i 12. Forvaltningslovens regler vil gjelde, slik at klagen f\u00f8rst rettes til kommunen. Kommunen plikter \u00e5 vurdere saken p\u00e5 nytt. Det vil si at kommunen m\u00e5 ta stilling til om den har oppfylt sin plikt etter forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd. Dersom kommunen ikke omgj\u00f8r sitt vedtak, skal kommunen sende saken til fylkesmannen for endelig avgj\u00f8relse. Fylkesmannen m\u00e5 ta stilling til om kommunen har oppfylt sin plikt etter forskriften. Kommunen og barnehageeier har plikt til \u00e5 gi de opplysninger til fylkesmannen som er n\u00f8dvendige for \u00e5 behandle klagen. Fylkesmannen som klageinstans kan etter forvaltningslovens regler enten stadfeste vedtaket, oppheve og treffe nytt vedtak i saken, eller sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. 13 Endringer i forskriften Departementet kan \u00f8ke minimumsforpliktelsen i 3 andre ledd i samsvar med gjeldende \u00e5rs budsjettvedtak. Til 13: Departementet gis hjemmel til \u00e5 \u00f8ke minimumsforpliktelsen til kommunen i samsvar med gjeldende \u00e5rs budsjettvedtak uten at endringen forelegges Kongen i Statsr\u00e5d. Side 16\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d8e313-b079-486d-b51f-124dd9233cea"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Opptoyene-i-Leeds-var-planlagt-14902b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:20:26Z", "text": "# \\- Oppt\u00f8yene i Leeds var planlagt\n\nBritisk politi hevder oppt\u00f8yene i Leeds natt til onsdag var planlagt. Hundrevis av asiatiske ungdommer sloss med politiet i seks timer. En butikk ble p\u00e5tent, 25 biler brent og to politimenn skadd.\n\nDen lokale politisjefen, Graham Moore, mener br\u00e5ket var planlagt og ikke spontant.\n\n\u2014 Dette var ren og skj\u00e6r kriminalitet.\n\n**Planlagt angrep** Han sa politiet fikk melding om at det var kastet bensinbomber, men fant ikke noe tegn til det da de kom fram.\n\n\u2014 Dette ser imidlertid ut til \u00e5 ha v\u00e6rt starten p\u00e5 et planlagt angrep p\u00e5 politiet som rykket ut, sa han p\u00e5 en pressekonferanse.\n\n**P\u00e5stander om politivold** Ungdommene kastet bensinbomber og satte fyr p\u00e5 minst 25 biler og en butikk. Urolighetene br\u00f8t ut etter p\u00e5stander om politivold mot en mann fra Bangladesh, som ble arrestert sist helg etter et bagatellmessig brudd p\u00e5 trafikkreglene.\n\n\u2014 Situasjonen er n\u00e5 under kontroll, og gatene er tomme for folk. Fire personer er arrestert, og det kan ventes flere arrestasjoner, sa visepolitimester og operativ leder Grahame Maxwell i grevskapet (fylket) West Yorkshire.\n\n**Angrep** Politiet gikk til aksjon med skjold og k\u00f8ller, etter at ungdommene hadde brutt seg inn i parkerte biler, som de dels stakk av med og dels satte fyr p\u00e5. - Det m\u00e5 ha v\u00e6rt rundt 300 av disse ungdommene, fortalte et \u00f8yenvitne som ikke ville oppgi navn.\n\n\u2014 Vi stilte oss p\u00e5 geledd bak skjoldene v\u00e5re, og marsjerte fram mot ungdommene. Ungdommene l\u00f8snet h\u00e5ndbrekkene p\u00e5 parkerte biler, og lot dem rulle nedover bakken mot oss, sa en politimann som var med p\u00e5 aksjonen i Leeds.\n\n\n\nUroen i Leeds br\u00f8t ut en uke etter at Oldham utenfor Manchester ble rammet av tre netter med etnisk betonte oppt\u00f8yer. If\u00f8lge politiet kan enkelte av deltakerne i Oldham-oppt\u00f8yene ha reist til Leeds, 65 kilometer lenger \u00f8st, for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 br\u00e5ket der.\n\n**Ulmer** Det ulmer i atskillig flere krutt\u00f8nner i de nedslitte - for ikke \u00e5 si n\u00e6rmest nedlagte - industribyene nord i England. Oldham i g\u00e5r, Leeds i dag, og i morgen smeller det nok et annet sted, sier folk av ulik etnisk opprinnelse i disse str\u00f8kene.\n\nMennesker med asatisk, afrikansk og karibisk bakgrunn utgj\u00f8r om lag 5 prosent av Storbritannias 57 millioner innbyggere. Bangladesherne er en gruppe p\u00e5 rundt 300.000, mange av dem annen generasjons innvandrere.\n\nDisse unge og middelaldrende menneskene er barn eller barnebarn av folk som kom til Storbritannia p\u00e5 slutten av 1960-tallet. Innvandrerne s\u00f8kte seg til lavt betalte arbeidsplasser i den nordengelske tekstilindustrien, som lenge har v\u00e6rt i sterk tilbakegang.\n\n**Forfall** Arbeidsledighet, sosial n\u00f8d og \u00f8kende kriminalitet var blant f\u00f8lgene av det britiske industriforfallet. R\u00f8ttene til problemene g\u00e5r tilbake til Harold Wilsons og Edward Heaths dager som britiske statsministere p\u00e5 1960- og 70-tallet.\n\nLikevel blir deres etterf\u00f8lger Tony Blair sittende igjen med den politiske regningen for urolighetene i Oldham og Leeds. Det er ikke s\u00e5 urimelig som det kan h\u00f8res ut for, sier politiske observat\u00f8rer, for Blairs regjering har ikke kunnet eller villet l\u00f8se problemene.\n\nMange briter er skremt over urolighetene i Nord-England, og deres frykt kan komme den konservative opposisjonen til gode. De konservative har lenge fors\u00f8kt \u00e5 sette kriminalitet og flyktningpolitikk p\u00e5 dagsorden foran torsdagens nyvalg i Storbritannia.NTB\n\nBritisk politi hevder oppt\u00f8yene i Leeds natt til onsdag var planlagt.\n\nHundrevis av asiatiske ungdommer sloss med politiet i seks timer. En butikk ble p\u00e5tent, 25 biler brent og to politimenn skadd.\n\nDen lokale politisjefen, Graham Moore, mener br\u00e5ket var planlagt og ikke spontant.\n\n\u2013Dette var ren og skj\u00e6r kriminalitet.\n\nHan sa politiet fikk melding om at det var kastet bensinbomber, men fant ikke noe tegn til det da de kom fram.\n\n\u2013Dette ser imidlertid ut til \u00e5 ha v\u00e6rt starten p\u00e5 et planlagt angrep p\u00e5 politiet som rykket ut, sa han p\u00e5 en pressekonferanse.\n\n\n\nSATTE FYR P\u00c5 BILER: Oppr\u00f8rspoliti og hunder ble satt inn mot de asiatiske oppr\u00f8rerne i Leeds. (FOTO: JOHN GILES, AP)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2a17ac3-88d8-440f-a5f5-0bd1d55346a5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bureja-demningen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:55Z", "text": "# Bureja-demningen\n\n\n\nBureja-demningen\n\n**Bureja-demningen**, med ***Saratov vannkraftverk*** (russisk: \u0411\u0443\u0440\u0435\u0439\u0441\u043a\u0430\u044f \u0413\u042d\u0421, eller *Burejskaja GES*) er en demning med vannkraftverk i elva Bureja, ei nordlig sideelv til Amur i det fjerne \u00f8stlige Russland. Vannkraftverket ble p\u00e5begynt i 1978 og er fortsatt under utvidelse, det er (2010) ikke ferdig utbygd selv om forventet ferdigstillelse var 2009.^(\\[1\\])\n\nI 2008 kj\u00f8rte det med 1\u00a0800 MW kapasitet, men det forventes at anlegget snart n\u00e5r full kapasitet p\u00e5 2\u00a0010 MW^(\\[1\\]) fordelt p\u00e5 seks turbiner \u00e0 335 MW hver. \u00c5rsproduksjonen er allerede oppe i 3,3 TWh \u00e5rlig.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** a b Hydroelectricity - New World Encyclopedia. Bes\u00f8kt 23. juli 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83587efe-3c9f-407d-8a08-8438a31c2822"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/category/skarptromme-160/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00171-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:29Z", "text": "Du er her: Hjem \\\\ Musikkinstrumenter \\\\ Trommer/perkusjon \\\\ Skarptromme\n\n# Skarptromme\n\nHer\u00a0finner du v\u00e5re skarptrommer. En skarptromme kan v\u00e6re laget av metall, eller av tre, noe som gir en myk lyd, eller til og med av messing, som gir en mer \u00absyngende\u00bb lyd. En skarptromme har skinn i b\u00e5de topp og i bunn, og en \u00abseidel\u00bb \u2013en rekke spiralfj\u00e6rer av st\u00e5l \u2013 som ligger an mot underskinnet. Det gir trommen den skarpe klangen. Vi importer selv v\u00e5re skarptrommer, derfor har vi god kvalitet til sv\u00e6rt lave priser.\n\n \n\n\nGeorge Hennesey JBS1053 skarptromme 14'' x 5,5''\n\n\\- Popul\u00e6r skarptromme med en fin lyd.\u00a7\u00a7- 14'' x 5,5'' er den mest brukte st\u00f8rrelsen.\u00a7\u00a7- Robust metall-konstruksjon med en flott finish.\n\n\n\\- Marsj-skarptromme 14'' x 5,5'', enkel og fleksibel st\u00f8rrelse, ogs\u00e5 for barn.\u00a7\u00a7- Marsj-trommen leveres med b\u00e6reb\u00f8yle i krom med polstring.\u00a7\u00a7- Metall-trommen og har en skarp og presis lyd.\u00a7\u00a7- Trommestikker inkludert.\n\nNOK 1\u00a0249,00\n\n\\- Marsj-skarptromme i en kraftig kvalitet.\u00a7\u00a7- 14'' x 12'' er vanlig st\u00f8rrelse for korps-skarptromme.\u00a7\u00a7- Leveres med stabil polstret b\u00e6reb\u00f8yle.\u00a7\u00a7- Laget av metall, med hvit coating og hardware i krom.\u00a7\u00a7- Trommen har en dyp, rund klang.\u00a7\u00a7- Trommestikker f\u00f8lger med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38a60d78-0faa-4f30-b063-f923ecbd22c9"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/paris/wizzair", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00171-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:56Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Frankrike \\> Fly Paris \\> **Paris reiser med Wizzair** \n\n# Fly Paris med Wizzair \n\n \n## Flybilletter til Paris med Wizzair\n\n\u00a0\n\nLeter du ogs\u00e5 etter en **billig reise til Paris med Wizzair**? Hvis du ikke allerede har gjort det, fullf\u00f8r s\u00f8ket og vi vil tilby deg mangfoldige alternativer til Paris med Wizzair p\u00e5 bare f\u00e5 sekunder. N\u00e5r du har startet s\u00f8ket, vent et par sekunder og du vil se resultatene for **reiser til Paris med Wizzair** N\u00e5 kan du ogs\u00e5 dra nytte av v\u00e5re **flytilbud**\\! Sjekk om ditt fly til Paris med Wizzair er en av de over 15 millioner s\u00f8kene utf\u00f8rt hver dag av v\u00e5re brukere. En av fordelene med Bravofly er at du kan kj\u00f8pe **flybilletter** til Paris med Wizzair direkte p\u00e5 v\u00e5r side. Dette gj\u00f8r at du sparer tid og penger p\u00e5 reisen din. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r du skal organisere din **ferie**. Utover bestilling av flyreiser kan du p\u00e5 hos Bravofly ogs\u00e5 bestille hoteller, leiebil, cruise og pakkel\u00f8sninger til de laveste prisene. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "993275fc-61b0-4fdc-a459-a294ec86c2cb"}
+{"url": "http://docplayer.me/1108201-Buskerud-valkomiteens-innstillling-presentasjon-av-kandidater-verv-navn-sted-periode.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:04Z", "text": "1 BUSKERUD \u00c5rsm\u00f8terepresentant Liv Margaretha Berven Veggli Ny for 2 \u00e5r \u00c5rsm\u00f8terepresentant Torleif Olav Terum Modum P\u00e5 valg i Vararepresentant Hans Terje Hamremoen Kr\u00f8dsherad P\u00e5 valg i Vararepresentant Knut Espen Riis Lier P\u00e5 valg i 2016 Leder av valgkomiteen Kirsti Skrattegard \u00c5l P\u00e5 valg i 2016 Valgkomitemedlem Aslak Geir Skurdal Hol P\u00e5 valg i 2017 Valgkomitemedlem R\u00f8nnaug Thorrud \u00d8vre Eiker Ny for 3 \u00e5r 1. Varamedlem til valgkomiteen Dag Andreas Gundes\u00f8 Drammen Gjenvalg for 1 \u00e5r 2. Varamedlem til valgkomiteen Ingebj\u00f8rg S\u00f8rb\u00f8en \u00c5l Ny for 1 \u00e5r 3. Varamedlem til valgkomiteen Wiggo Andersen Lier Ny for 1 \u00e5r Liv Margaretha Berven Veggli, Ny for 2 \u00e5r F\u00f8dt i 1961, oppvokst i Asker, utdannet Markeds\u00f8konom, gift med Arne og har fire voksne barn. Liv Margaretha jobber som prosjektleder for Matopplevelser i Numedal SA (MIN), et nettverk med 35 andelseiere innen lokalmat og gr\u00f8nt reiseliv i Numedal. Hun er ogs\u00e5 medeier og styreleder i Numedal Stasjons Bryggeri AS, et microbryggeri p\u00e5 Rollag Stasjon, p\u00e5 den fredede Numedalsbanen. Hun har tidligere v\u00e6rt senterleder p\u00e5 b\u00e5de Metro Senter p\u00e5 L\u00f8renskog og Handelsstedet B\u00e6rums Verk, og har v\u00e6rt daglig leder i Oslo Arrangement. Liv Margarethe og mannen flyttet fra Lommedalen til et sm\u00e5bruk i Veggli i februar, og planlegger \u00e5 drive med sp\u00e6lsau og gris som tilleggsn\u00e6ring.\n\n3 HORDALAND \u00c5rsm\u00f8terepresentant Lene Vangberg Monsen Kvinnherad Ny for 2 \u00e5r \u00c5rsm\u00f8terepresentant Peder Nernes Kvam Herad Ny for 2 \u00e5r 1. Vararepresentant Lene Vangberg Monsen Kvinnherad Ny for 2 \u00e5r 2. Vararepresentant Peder Nernes Kvam Herad Ny for 2 \u00e5r Leder av valgkomiteen Oddvar Oldereide B\u00f8mlo P\u00e5 valg i 2017 Valgkomitemedlem Hans Jakob Berge Kvinnherad P\u00e5 valg i 2019 Valgkomitemedlem Anne Kristine Tonning Lind\u00e5s Ny for 6 \u00e5r 1. Varamedlem til valgkomiteen Rune Nordtun B\u00f8mlo Ny for 2 \u00e5r 2. Varamedlem til valgkomiteen Tore Gjerstad Lind\u00e5s Ny for 2 \u00e5r 3. Varamedlem til valgkomiteen Jarle Heimdal Modalen INFORMASJON OM VALGET Valg av \u00e5rsm\u00f8terepresentanter i Hordaland Lene Vangberg Monsen og Peder Nernes er begge innstilt som \u00e5rsm\u00f8terepresentant. Den av kandidatene som f\u00e5r flest stemmer blir \u00e5rsm\u00f8terepresentant. Den som f\u00e5r f\u00e6rrest stemmer \u00f8nsker valgkomiteen at skal velges til vararepresentant. Peder Nernes Kvam Herad, \u00e5rsm\u00f8terepresentant, ny for 2 \u00e5r Peder er 35 \u00e5r og bur p\u00e5 Mundheim i Kvam Herad der han driv med mj\u00f8lkeproduksjon i samdrift, samt eit sagbruk. Han driv og oppal av mellomkalv. Sagbruket er medlem i salssamarbeidet Hordatre og spesialiserer seg p\u00e5 spesialdimensjonar, villmarkskledning, restaureringsmaterialer samt materialer til b\u00e5tbygging. Han er utdanna agronom fr\u00e5 Voss Jordbruksskule, samt at han har ein Bachelorgrad i International Relations and Security Studies. Han har og studert engelsk og pedagogikk. Han har arbeidd som l\u00e6rar i vidareg\u00e5ande i sju \u00e5r, men satasar no p\u00e5 drifta heime. For tida er han leiar i grendautvalet i heimbygda, samt leiar i Strandebarm-T\u00f8rvikbygd Bondelag. Peder er gift og har ei jente p\u00e5 snart 2 \u00e5r. Lene Vangberg Monsen Kvinnherad, \u00e5rsm\u00f8terepresentant, ny for 2 \u00e5r Lene er 30 \u00e5r, gift og har to barn. Lene jobber som selvstendig n\u00e6ringsdrivende tannpleier i en privat tannlegepraksis p\u00e5 Husnes. Hun driver i tillegg g\u00e5rd sammen med sin mann, hvor de har melkeproduksjon og kj\u00f8ttproduksjon av storfe i samdrift. Hjemme p\u00e5 tunet har de ca. 30 vinterforete sauer. Av andre tillitsverv sitter hun som nestleder Omvikdalen bygdekvinnelag. De jobber for tiden med \u00e5 oppf\u00f8re ett vedfyrt bakeri p\u00e5 g\u00e5rden, som skal gi henne en heltidsstilling p\u00e5 g\u00e5rden. Hun beskriver seg selv som en utadvendt dame med mye p\u00e5gangsmot, som liker utfordringer og ser muligheter fremfor problemer. Anne Kristine Tonning Lind\u00e5s, valgkomitemedlem, ny for 6 \u00e5r Anne Kristine driv gard med sau- og ammekuproduksjon. Ho har vore l\u00e6rar, men er no heiltidsbonde. Har erfaring fr\u00e5 ei rekke lokale styreverv mellom anna lokalt bondelag, og er for tida kasserar i lokalt santitetslag og styremedlem i Lind\u00e5s og Meland sau- og geitavlslag. Valnemnda meiner ho har lang erfaring og eit breidt kontaktnett i landbruket i regionen som gjer ho godt skikka til \u00e5 sitja i valnemda.\n\n7 OSLO OG AKERSHUS \u00c5rsm\u00f8teprepresentant Torbj\u00f8rg Kylland \u00c5s Ny for 1 eller 2 \u00e5r \u00c5rsm\u00f8terepresentant Aksel Klever Skedsmo Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r \u00c5rsm\u00f8terepresentant Hans Ellef Wettre Asker Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r 1. Vararepresentant Odd Einar Hjortnes Asker Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r 2. Vararepresentant Wenche Andal Hofsrud Nes p\u00e5 Romerike Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r 3. Vararepresentant Lars Gudbrand Skjenum Nannestad Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r Leder av valgkomiteen Martin Opsahl Ytre Enebakk P\u00e5 valg i 2016 Valgkomitemedlem Bj\u00f8rg Tveit Str\u00f8m Vestby P\u00e5 valg i 2017 Valgkomitemedlem Lise Olavsdotter Lund Nes p\u00e5 Romerike Ny for 3 \u00e5r 1. Varamedlem til valgkomiteen Svend \u00d8stby Ski Gjenvalg 1 \u00e5r 2. Varamedlem til valgkomiteen Helge Olaf Aas Eidsvoll Gjenvalg for 1 \u00e5r 3. Varamedlem til valgkomiteen Ole Albert B\u00f8hn Nes p\u00e5 Romerike Ny for 1 \u00e5r INFORMASJON OM VALGET Valg av \u00e5rsm\u00f8terepresentanter i Oslo og Akershus For \u00e5 unng\u00e5 at alle vervene er p\u00e5 valg samme \u00e5r \u00f8nsker valgkomiteen \u00e5 foreta en justering for en jevnere fordeling av n\u00e5r de tillitsvalgte kommer p\u00e5 valg. \u00c5rsm\u00f8terepresentanter og vararpresentanter er derfor innstilt for ett eller to \u00e5r. De som f\u00e5r flest stemmer blir valgt for to \u00e5r, og den som f\u00e5r f\u00e6rrest stemmer blir valgt for ett \u00e5r. Ved stemmelikhet avgj\u00f8res dette ved loddtrekning. Dette gjelder b\u00e5de \u00e5rsm\u00f8terepresentanter og vararepresentanter. Aksel Klever Skedsmo \u00c5rsm\u00f8terepresentant Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r Har sittet i flere \u00e5r. Han har v\u00e6rt engasjert og gjort en god innsats. Hans Ellef Wettre Asker \u00c5rsm\u00f8terepresentant Gjenvalg for 1 eller 2 \u00e5r Han har sittet i flere \u00e5r og gjort en god innsats. Torbj\u00f8rg Kylland \u00c5s \u00c5rsm\u00f8terepresentant Ny for 1 eller 2 \u00e5r Vi \u00f8nsker en representant fra dette omr\u00e5det med godt nettverk og godt engasjement og mender kandidaten oppfyller disse kriteriene. Vararepresentanter Alle v\u00e5re representanter har sittet i forrige periode, og har sagt seg villige til gjenvalg. Antall stemmer vil avgj\u00f8re hvem som blir valgt for ett og to \u00e5r. Valgkomiteen P\u00e5 kandidatene har vi vektlagt geografisk spredning, samt \u00e5 f\u00e5 inn yngre kandidater med godt nettverk.\n\n9 SOGN OG FJORDANE \u00c5rsm\u00f8terepresentant Inge Brekke H\u00f8yanger Ny for 2 \u00e5r Vararepresentant Synn\u00f8ve Beate Sm\u00f8rdal Davik Ny for 2 \u00e5r Leder av valgkomiteen Jarle Selseng Sogndal P\u00e5 valg i 2017 Valgkomitemedlem Jarle Barsnes Sogndal P\u00e5 valg i 2019 Valgkomitemedlem Ragnar Olaf Anden\u00e6s Gloppen Ny for 6 \u00e5r 1. Varamedlem til valgkomiteen Aud Jensine Lunde Gaular Ny for 2 \u00e5r 2. Varamedlem til valgkomiteen Ivar Birger Kj\u00f8rlaug Larsen Luster Ny for 2 \u00e5r 3. Varamedlem til valgkomiteen Renate Rendedal Balestrand Ny for 2 \u00e5r Inge Brekke H\u00f8yanger \u00c5rsm\u00f8terepresentant Ny for 2 \u00e5r Har tidligere sittet som vara, men har fungert i vervet som \u00e5rsm\u00f8terepresentant siste \u00e5r. Vi mener derfor dette er en godt egnet kandidat som er kjent med vervets oppgaver. Synn\u00f8ve Beate Sm\u00f8rdal Davik Vararepresentant Ny for 2 \u00e5r Kandidaten er sv\u00e6rt interessert og klar for oppgaven som vararepresentant.\n\n14 \u00d8STFOLD \u00c5rsm\u00f8terepresentant Hanne R\u00f8ed Halden P\u00e5 valg i 2016 \u00c5rsm\u00f8terepresentant Bj\u00f8rn Brustugun Tr\u00f8gstad 1. Vararepresentant Erik N\u00f8sje Moss Ny for 2 \u00e5r 2. Vararepresentant Jarle Hoff Syversby Tomter Leder av valgkomiteen Simen Gj\u00f8lsj\u00f8 Hob\u00f8l P\u00e5 valg i 2016 Valgkomitemedlem Marie Herrebr\u00f8den Halden P\u00e5 valg i 2017 Valgkomitemedlem Asbj\u00f8rn Kjetil Ruud Fredrikstad Ny for 3 \u00e5r 1. Varamedlem til valgkomiteen Bente Kristine M. Roer Rygge Gjenvalg for 1 \u00e5r 2. Varamedlem til valgkomiteen Hans Christian Fremmeg\u00e5rd Spydeberg Gjenvalg for 1 \u00e5r 3. Varamedlem til valgkomiteen Lars Petter Eriksen Halden Gjenvalg for 1 \u00e5r Bj\u00f8rn Brustugun Erik N\u00f8sje Bj\u00f8rn Brustugun Tr\u00f8gstad, \u00e5rsm\u00f8terepresentant, gjenvalg for 2 \u00e5r Er opptatt av Landkreditt som et samvirkeforetak\\! I Landkreditt er det ikke finansakrobater i bakgrunnen som sitter og tar ut millioner i overskudd hvert \u00e5r. Det er er en bank eid av b\u00f8ndene, og vi har sv\u00e6rt kort avstand fra medlemmer til tillitsvalgte til styret/ledelsen i banken. B\u00e5de \u00e5rsm\u00f8tet og h\u00f8stm\u00f8tet er gode arenaer for meningsutveksling. Jeg erfarer at styret og ledelsen i banken har stor takh\u00f8yde og er lydh\u00f8re for innspill\\! N\u00e5r jeg deltar p\u00e5 stand, er jeg der mest som et sannhetsvitne, jeg er der som bruker. Jeg mener det er viktig og riktig at vi som tillitsvalgte bruker og kjenner til flest mulig av produktene til Landkreditt. Det gj\u00f8r oss mere troverdige. Det er ogs\u00e5 summen av produkter som gj\u00f8r best utslag for den enkelte. Min jobb i slike sammenhenger er \u00e5 snakke med folk, gj\u00f8re dem interesserte og lose dem videre til bankfolket som er med p\u00e5 stand. Erik N\u00f8sje Moss, 1. vara, ny for 2 \u00e5r Kandidaten driver med storfe og jordb\u00e6r. Har ogs\u00e5 bedriftskundeforhold til Landkreditt med virksomhet utenfor landbruket. Han har v\u00e6rt tillitsvalgt og styreleder i ulike landbruksvirksomheter. Har i lengre tid v\u00e6rt tillitsvalgt i b\u00e5de lokale avdelinger og sentralleddet til Norsk Landbruksr\u00e5dgiving. Sitter n\u00e5 som tillitsvalgt i Gjensidigestiftelsen. Jarle Hoff Syversby Tomter, 2. vara, gjenvalg for 2 \u00e5r Mitt navn er Jarle Syversby, 53 \u00e5r og deltidsbonde i Hob\u00f8l. Driver med Highland Cattle og litt sau. Kj\u00f8rer \u00e5pen g\u00e5rd-konsept, med 2 faste dager i \u00e5ret, samt \u00e5pen bes\u00f8ksg\u00e5rd etter avtale med BH og skoler. Er samboer med 2 voksen barn og 3 barnebarn. Sitter som kasserer i bondelaget, styremedlem i SP, og sitter i styret i Highland Cattleforeningen i Norge. Er ogs\u00e5 nyvalgt inn i interimstyret i ett nytt foretak i Spydeberg/Hob\u00f8l med markedsdager og det som f\u00f8lger med. Liker \u00e5 v\u00e6re engasjert i det som skjer rundt meg, og tror jeg kan ha noe og bidra med i mange settinger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03539992-3430-4330-b009-4ec7e57a9dfe"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kuala-Lumpur-Mandarin-Oriental-Kuala-Lumpur.21549.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:27Z", "text": "### Om\n\nDette hotellet, Mandarin Oriental Kuala Lumpur, er familievennlig og ligger sentralt i Kuala Lumpur, med g\u00e5avstand til Kuala Lumpur konferansesenter, Suria KLCC kj\u00f8pesenter og KLCC Park. Andre attraksjoner er Pavilion Kuala Lumpur og Starhill-galleriet. Spisealternativene p\u00e5 Mandarin Oriental Kuala Lumpur best\u00e5r av 5 restauranter. En bassengbar og en bar/salong er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer buff\u00e9frokost hver morgen (mot en avgift). Fritidsfasiliteter inkluderer utend\u00f8rsbasseng, barnebasseng, helsestudio, boblebad og badstue. Fasiliteter p\u00e5 spaet er spatjenester, massasje-/behandlingsrom, skj\u00f8nnhetspleie og fris\u00f8rsalong. Dette 5-stjerners hotellet har forretningssenter og tilbyr sm\u00e5 m\u00f8terom, m\u00f8te-/konferanserom og sekret\u00e6rtjenester. Tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig p\u00e5 fellesomr\u00e5dene (tilleggsgebyr). Dette Kuala Lumpur-hotellet har m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av selskapslokale, konferanse-/m\u00f8terom, ballsal og utstillingsomr\u00e5de. Hotellet tilbyr buss til og fra flyplassen (tilleggsavgift). Forretningstjenester, bryllupstjenester, luksustransport-/limousintjeneste og hjelp med utflukter er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er resepsjonsskranke, treningsstudio og flerspr\u00e5klig personale. 643 gjesterom med klimaanlegg p\u00e5 Mandarin Oriental Kuala Lumpur har iPod-dokkingstasjon og minibar. Gjesterommene har utsikt mot byen, sv\u00f8mmebassenget eller hagen. Innredningen best\u00e5r av skrivebord og ergonomiske stoler. Badene har separat badekar og dusj med dype avslapningsbadekar og regndusjhode. Det finnes ogs\u00e5 bid\u00e9, sminkespeil og badek\u00e5per. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. I tillegg til gratis aviser og safe har gjesterommene telefon med flere linjer med talepost. 42-tommers LCD-TV med parabol, gratis filmkanaler og DVD-spiller. Det er ogs\u00e5 CD-spiller, kaffetrakter/tekoker og gratis vann p\u00e5 flasker. Gjestene kan be om massasje p\u00e5 rommet og telefonvekking. Sengeoppredning p\u00e5 kvelden tilbys, og rengj\u00f8ring tilbys daglig. Alle gjesterommene er r\u00f8ykfrie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b53fb8e-5e89-45f6-9821-589ec5a782a5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/55229-help-til-lydissolere-kjellersua.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:16Z", "text": " ## Help til \u00e5 lydissolere kjellersua\\!\n \n > Hei\\! \n > \n > Har flyttet inn i et enderekkehus (L\u00f8renskog) som jeg tenkte \u00e5 utnytte kjellerstua (ca 20kvm) til \u00e5 bli familiens hifi/hjemmekino og multimedia-rom. \n > \n > Det er i dag meget d\u00e5rlig lydissolert,og jeg h\u00e5per at det finnes en lydkirurg her p\u00e5 forumet som har mulighet til \u00e5 komme hjem til meg og dele sine erfaringer og r\u00e5d om hva som b\u00f8r gj\u00f8res. \n > \n > Integrering av kabler i vegger og tak,samt valg til demping av rommet trenger jeg ogs\u00e5 r\u00e5d fra erfarne entusiaster. \n > \n > Mvh \n > \n > Bj\u00f8rn\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "029ef521-3170-45c6-9e80-3f3fdc880551"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3748154", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:00Z", "text": "\n\n# Finn sminkestilen som passer for deg\n\nF\u00e5 eksperttipsene til hvilken sminke som passer b\u00e5de hud-, h\u00e5r-, \u00f8yenfarge og personlighet.\n\nAv: \u00a0\n\n Ida Elise Eide Einarsd\u00f3ttir \n\n27.05.2012\n\nHvordan finner man egentlig riktig foundation for sin hud? Og hva gj\u00f8r man hvis kajalstreken flyter utover? Dette og en rekke andre sp\u00f8rsm\u00e5l er det mange som stiller seg p\u00e5 badet om morgenen. Vi tok en prat med Bare Minerals' makeupartist, Hilde Lise Berglund, som gir sine beste tips til hvordan man finner en sminkestil som passer b\u00e5de hud, \u00f8yenfarge og personlighet.\n\n### **Legg grunnlaget**\n\nFoundation legger bokstavelig talt grunnlaget for de fleste makeupstiler.\n\nEn foundation skal glatte ut ujevnheter og jevne ut nyanseforskjeller i huden. Men hvordan i alle verden skal du finne fargen som er perfekt for deg?\n\n\u2013 Vi forbinder skj\u00f8nnhet med friskhet, derfor b\u00f8r fargen p\u00e5 foundationen matche eksakt, forteller Berglund.\n\nHun anbefaler at man unng\u00e5r \u00e5 kj\u00f8pe foundation upr\u00f8vd, for eksempel p\u00e5 nettet.\n\n\u2013 I et produkt hvor fargen er s\u00e5 viktig m\u00e5 man ha riktig nyanse, og da m\u00e5 den pr\u00f8ves. Noen sier man kan g\u00e5 en til to nyanser lysere enn hudtonen, men tenk p\u00e5 vinteren da, man vil jo ikke se enda blekere ut i februar\\! Og husk at du f\u00e5r gratis veildedning n\u00e5r du kj\u00f8per sminke. Ikke v\u00e6r redd for \u00e5 sp\u00f8rre, sier Berglund.\n\n### **Test p\u00e5 en blod\u00e5re**\n\nJournalist Kjersti har en gylden undertone i huden. Dette vil Hilde Lise matche med gyldne nyanser.\n\n\u2013 Dernest kan man jobbe med konstrastfarger p\u00e5 \u00f8ynene, tipser hun.\n\nMakeupartisten p\u00e5f\u00f8rer s\u00e5 litt ferskenfarge under \u00f8ynene. Det n\u00f8ytraliserer bl\u00e5tt og er perfekt for tr\u00f8tte dager, sier hun.\n\nEt produkt Hilde Lise anbefaler at man prioriterer \u00e5 legge litt penger i, er concealer.\n\n\u2013 N\u00e5r du skal kj\u00f8pe concealer og for eksempel er i taxfreen, eller av en annen grunn ikke vil teste den i ansiktet, s\u00e5 test den p\u00e5 blod\u00e5rene p\u00e5 h\u00e5ndleddet. Da vil du se om den kan n\u00f8ytralisere bl\u00e5tt hos deg, tipser hun.\n\n\n\n### Sommerens makeuptrender\n\nMen hvilke makeuptrender er det egentlig som gjelder denne sesongen?\n\n\u2013 Stikkord er pasteller, friske farger og metalliske \u00f8yne. Legg gjerne 60-tallskajal og litt markerte bryn, tipser Berglund.\n\n\u2013 Legg kajal s\u00e5 langt ut som vippene kaster skygge. F\u00e5r du ujevn strek med kajalen s\u00e5 dus ut med en syntestisk pensel, ikke en q-tips som absorberer farge, foresl\u00e5r hun.\n\nBerglund mener ogs\u00e5 at man vil se mindre smokey eyes fremover.\n\n\u2013 Og *icon eyes* tar over. Her bruker du bare \u00e9n farge som du duser ut, i stedet for flere. Tenk Mad Men, Dita von Teese og My Week With Marilyn. En annen grunn til \u00e5 velge bort smokey eyes er at det tar s\u00e5 utrolig lang tid. Selv jeg bruker tre kvarter, sier makeupartisten.\n\n**Slik legger du sommerens heteste makeup:**\n\nDus ut \u00f8yenskyggen nedover fra globallinjen. Men ikke dus for mye, da vil du risikere \u00e5 duse bort all fargen.\n\nGj\u00f8r du en feil? Frykt ikke\\! En primer er perfekt til \u00e5 korrigere sm\u00e5 makeuptabber. Unng\u00e5 \u00e5 bruke makeupfjerner som vil fjerne alle lag av sminke og gj\u00f8re huden fet, tipser Berglund.\n\n\u2013 Primer kan brukes som makupfjerner fordi den ikke er fet. Den legger seg alts\u00e5 ikke som en film p\u00e5 huden, og det blir lettere \u00e5 p\u00e5f\u00f8re sminke etterp\u00e5.\n\nVil du se v\u00e5ken ut, ta gjerne litt lys \u00f8yenskygge ogs\u00e5 i \u00f8yekroken og i amorbuen.\n\n\u2013 Det er nesten som gratis Restylane, sier hun med et smil.\n\nLegg s\u00e5 rouge p\u00e5 kinnbena. Begynn et stykke fra h\u00e5rfestet og arbeid deg inn til punktet under iris.\n\nAvslutt med \u00e5 legge lip stain p\u00e5 leppene.\n\n\u2013 Fargede lepper er inn, som for eksempel rosa og b\u00e6rfarger. Lip stain klappes p\u00e5 og skal se litt utkysset ut, forteller hun.\n\n**LES OGS\u00c5: Hun bruker 45 000 kroner i m\u00e5neden p\u00e5 utseende**\n\n.\n\n\n\n### **Dramatiske \u00f8yne og r\u00f8dmale lepper**\n\nJournalist Ida fikk et rocka uttrykk med m\u00f8rk \u00f8yenskygge og sterke r\u00f8dmalte lepper - perfekt til sene sommerfester. **Slik f\u00e5r du looken:**\n\nStart med en primer. En primer kan legges i hele ansiktet, og legger grunnlaget for makeupen. Den kan ogs\u00e5 brukes for \u00e5 korrigere eventuelle makeuptabber.\n\nIda har en s\u00e5kalt olivenhud, en kald undertone i huden som heller mot det gr\u00f8nne. Makeupartisten p\u00e5f\u00f8rer derfor en l\u00f8s mineralfoundation i den lyseste nyansen i hele ansiktet. Deretter l\u00e5ser hun looken med en s\u00e5kalt *mineral veil,* et mineralprodukt som skal minimere fine linjer, absorbere olje og myke opp uttrykket.\n\nOm sommeren er det fint \u00e5 bruke litt solpudder. Solpudder vil tilf\u00f8re ansiktet ekstra gl\u00f8d. Men hvordan velger du riktig solpudder? Solpudderet aldri skal v\u00e6re mer enn to nyanser m\u00f8rkere enn din egen hud. Bruker du for m\u00f8rkt solpudder drar du ansiktet nedover og du vil se gammel og sliten ut. Legg solpudder der solen treffer naturlig, over \u00f8yenbrynene, i kinnene, p\u00e5 hake og nese. Ikke legg solpudder i hele ansiktet. Da kan du lett f\u00e5 skjolder. Og bruk solfaktor - det er alfa og omega, sa makeupartist for Body Shop i Norge, Tore Petterson til tv2.no tidligere denne m\u00e5neden.\n\n\n\nBruk en primer for du legger \u00f8yenskygge. Slik unng\u00e5r du at \u00f8yenskyggen striper seg. Legg primeren over hele \u00f8yelokket. Du kan gjerne legge den med fingrene\\! Start med \u00e5 legge en lys \u00f8yenskygge over hele lokket. Legg deretter en m\u00f8rkere \u00f8yenskygge p\u00e5 selve lokket opp til brynsbenet. Dus godt ut med kost opp mot \u00f8yenbrynsbenet. S\u00f8l kan fjernes med primer. Et godt tips er \u00e5 legge den lyse \u00f8yenskyggen ogs\u00e5 under \u00f8yene og \u00f8verst p\u00e5 leppene p\u00e5 amorbuen for \u00e5 fremheve. Avslutt med to lag svart maskara b\u00e5de p\u00e5 de \u00f8vre og nedre \u00f8yenvippene.\n\nVil du ikke ha den helt sminkede looken med perfekte r\u00f8de lepper? Tint leppene selv med fingertuppene slik at du ser litt utkysset ut. Det gir et mer tilfeldig og avslappet uttrykk.\n\n**LES OGS\u00c5: Solpudder: F\u00e5 sommergl\u00f8den**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7897a6c6-c4b6-4cab-ae46-5d3eb7d5a45c"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Ber-om-fire-nye--uker-i-varetekt-138745b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:33Z", "text": "# Ber om fire nye uker i varetekt\n\nPolitiet vil be om fire nye uker i varetekt for de tre mennene somer siktet for drapet p\u00e5 en drosjesj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 T\u00f8yen i januar.Fengslingsm\u00f8tet holdes i forh\u00f8rsretten i Oslo onsdag.\n\nOppdatert: 30.apr.2001 15:53\n\nPublisert: 30.apr.2001 15:53\n\nEn rekke personer har v\u00e6rt og er siktet for forskjellige forhold etter at drosjesj\u00e5f\u00f8r Afzal Ahmed (28) ble drept med sju skudd p\u00e5 T\u00f8yen i Oslo sentrum 8. januar.\n\nDe tre varetektsfengslede anses som hovedmennene i saken, som politiet tror har forbindelse med et oppgj\u00f8r mellom de s\u00e5kalte A\u2014 og B-gjengene i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2eda2c37-badd-4870-be9c-681d8e22bf36"}
+{"url": "https://laipai.wordpress.com/category/media/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00352-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:00Z", "text": "# Dum spiro spero\n\n\n\n# Category Archives: media\n\n# Fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser.\n\nPosted on 06/11/2012 by diy-lai\n\n10\nDet er ganske irriterende\u00e5 vite at andre har rett, og at din formening er s\u00e5 feil at det ikke ligner noe. (Selv om du vet at den andre faktisk har rett). F\u00f8r jeg ble lagt inn p\u00e5 Modum, s\u00e5 var treningsaktiviteten min mye lavere enn den hadde v\u00e6rt bare ett \u00e5r tidligere. Jeg slet en del med depresjoner (i noe st\u00f8rre grad enn n\u00e5), noe som gjorde at *alt* ble et tiltak, orket ingenting, det var ikke g\u00f8y, jeg maktet ikke. S\u00e5 jeg kuttet ut treningen mer og mer, men jeg dukket opp p\u00e5 en trening her og en trening der, s\u00e5nn innimellom, om jeg hadde en god dag. (Taekwon-Do forresten). Da jeg f\u00f8rst var der, s\u00e5 hadde jeg det utrolig hyggelig, og tanken var derfor der at jeg tenkte at jeg skulle stikke ned neste trening ogs\u00e5 (mandager og onsdager). Da neste gang kom, s\u00e5 orket jeg ikke likevel. Da ble det plutselig veldig tungt \u00e5 reise seg, et ork \u00e5 dra ned, jeg ville heller fortsette med det jeg holdt p\u00e5 med, og jeg hadde nesten glemt hvor kjekt det var forrige gang. Jeg kunne heller g\u00e5 meg lange turer, og jeg syklet innimellom, trente litt pilates og styrke, p\u00e5 hjemmebane, innimellom. Men det \u00e5 g\u00e5 turer s\u00e5 jeg aldri p\u00e5 som trening, (jeg tenker fortsatt litt s\u00e5nn) men jeg vet hvertfall at det g\u00e5r an \u00e5 h \u00f8kter der aktiviteten ikke er s\u00e5 h\u00f8y for hver gang.\n\n\u00a0\nVi hadde undervisning med treningspedagogen veldig tidlig i oppholdet p\u00e5 Modum, og da fikk jeg meg en liten oppvekker. Den mengden som jeg s\u00e5 p\u00e5 somliten og ubetydelig, var visst overtrening. Og tidligere hadde jeg trent enda mer. Jeg trener riktignok mye n\u00e5 ogs\u00e5, men jeg har hvertfall redusert siden begynnelsen av \u00e5ret, da jeg trente 5 ganger i uke p\u00e5 treningssenteret + turer utenom. N\u00e5 er jeg nede p\u00e5 3 ganger i uken, og kan g\u00e5 meg turer om v\u00e6ret tillater det, eller om/n\u00e5r jeg orker, eller n\u00e5r jeg skal noe, ned til byen, p\u00e5 m\u00f8ter osv. Dessuten spiser jeg mer n\u00e5 enn jeg gjorde f\u00f8r innleggelsen. En del av meg kjenner p\u00e5 dette med at jeg ikke er helt forn\u00f8yd med at treningsmengden er redusert, samtidig s\u00e5 gj\u00f8r jeg ikke noe med det, for jeg vet jo at kroppen trenger pauser ogs\u00e5, jeg d\u00e6vver ikke av den grunn. Og jeg klarer \u00e5 v\u00e6re litt fornuftig til tider, og tenke at jeg var der i g\u00e5r, og skal mest sannsynlig tilbake i morgen, s\u00e5 jeg overlever fint. Med mindre det er helg da, for da er jeg der som regel ikke lengre. Men jeg overlever alts\u00e5.\n\nDa jeg var p\u00e5 IKS treff i helga, s\u00e5 fant jeg en brosjyre liggende der, utarbeidet av ROS (r\u00e5dgivning om spiseforstyrrelser), om nettopp fysisk aktivitet og spiseforstyrrelser. Der st\u00e5r det akkurat det samme som treningspedagogen p\u00e5 Modum fortalte oss..(Irriterende much).\n\n*\u00abFysisk aktivitet defineres som \u00aball kroppslig bevegelse som produseres av skjeettmuskulatur, og som \u00f8ker kroppens energiforbruk utover hvileniv\u00e5\u00bb Det betyr at f.eks rolig gange, husarbeid, lek og yoga\u00f8velser i lavt tempo ogs\u00e5 er fysisk aktivitet. For mye fys. aktivitet p\u00e5virker b\u00e5de fyfysisk form og mental helse. N\u00e5r det blir for mye fys.aktivitet i forhold til restitusjon (mat, drikke, s\u00f8vn og hvile), vil du bli fortere sliten, sove d\u00e5rligere, bli mer hum\u00f8rsyk og mer nedstemt. Trening n\u00e5r du er overtrent er bortkastet\\! For personer med spiseforstyrrelser vil restitusjonestiden bli lengre fordi de ofte er underern\u00e6rte/feilern\u00e6rte, og har det vanskelig psykisk\u00bb.*\n\n\u00a0\n*R\u00e5d til deg som er for mye fysisk aktiv:*\n\n - *Tenk over hvorfor du er fysisk aktiv. (For \u00e5 redusere vekten? Regulering av f\u00f8lelser? For \u00e5 straffe deg selv? For \u00e5 v\u00e6re sosial? Fordi det er g\u00f8y?)*\n - *Gradvis nedtrapping er \u00e5 anbefale.*\n - *Erstatt gjerne den fysiske aktiviteten med andre former for aktivitet.*\n - *Restitusjon er viktig.*\n - *Vi anbefaler at du er regelmessig aktiv i fys.aktivtet etter at du er ferdig med behandling, men det holder med 3 ukentlige \u00f8kter p\u00e5 inntil 60 minutter pr. gang, eller 30 min. moderatintensiv fys.akt. daglig.*\n - *Det skal v\u00e6re g\u00f8y.*\n\nFor oss med en spiseforstyrrelse b\u00f8r ha kontakt med en lege n\u00e5r det kommer til dette med fysisk aktivitet, for \u00e5 finne en balanse, og fordi det ikke skal bli skadelig p\u00e5 noen m\u00e5te. Finne en balanse for at det ikke skal tippe over. Noen m\u00e5 kanskje kutte ut trening en helt en periode, for \u00e5 stable seg litt p\u00e5 bena, f\u00f8r man kan begynne \u00e5 bygge opp kroppen igjen, sakte men sikkert, p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. Jeg m\u00e5 nesten si at jeg er heldig som ikke er i den gruppen, for jeg tror seri\u00f8st jeg hadde blitt g\u00e6rn om jeg ikke hadde kunne v\u00e6rt aktiv. Jeg merker at jeg fort blir rastl\u00f8s p\u00e5 dagene jeg ikke trener, men jeg har hvertfall noe fornuft langt der inne, som klarer \u00e5 tenke p\u00e5 overnevnte punkter. Dessuten s\u00e5 kjenner jo ogs\u00e5 jeg p\u00e5 at kroppen blir sliten, og at den trenger hvile innimellom. Orker jeg ikke, s\u00e5 drar jeg heller ikke nedover. Jeg merker ogs\u00e5 at om ikke kroppen er helt uthvilt, s\u00e5 blir treningen mindre optimal, og jeg kan faktisk kjenne at det ikke blir stort utbytte av den p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\nN\u00e5 har jeg faktisk ikke v\u00e6rt s\u00e6rlig fysisk aktiv de siste 5 dagene, det har ikke v\u00e6rt lange g\u00e5turer heller, for jeg har sitte mange timer av b\u00e5de fredag og l\u00f8rdag, og delvis s\u00f8ndag, p\u00e5 treffet i helga. Vi gikk ut for \u00e5 spise to kvelder, men n\u00e5r hovedlokalet vi var i, og hotellet vi l\u00e5 p\u00e5, l\u00e5 midt i sentrum, s\u00e5 tok det ikke mer enn noen f\u00e5 minutter \u00e5 g\u00e5 dit vi skulle.Og det tok et halvt minutt \u00e5 g\u00e5 fra hotellet til hovedlokalet. Jeg vurderte \u00e5 stikke ned p\u00e5 trening i dag, men jeg orker ikke likevel, s\u00e5 jeg venter til i morgen. Det er vel positivt, selv om den lille djevelske samvittigheten forteller meg noe. Men n\u00e5 er det jeg som bestemmer, og da blir det s\u00e5nn.\n\nYes, det var dagens lille forelesing her, kanskje er det flere som fikk en liten oppvekker her. Kan jo alltids h\u00e5pe. Ellers er det ikke s\u00e5 forferdelig mye \u00e5 fortelle. Artikkelen med intervjuet Camilla og jeg var p\u00e5 f\u00f8r helgen, kom i avisen i g\u00e5r\u2026Som en av de anbefalte artiklene \u00e5 lese i avisen faktisk. Trodde ikke at det skulle bli s\u00e5 stort. I f\u00f8lge eks'n min, s\u00e5 var det den femte mest leste saken i avisen i g\u00e5r..w\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6h. F\u00e5tt noen positive tilbakemeldinger, s\u00e5 det er jo hyggelig da. Ble veldig overrasket da jeg leste den, for den st\u00e5r pokker meg skrevet p\u00e5 nynorsk av alle ting. Ikke prater vi nynorks, og ikke er Molde dialekten nynorsk heller..N\u00e5 har jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt opp en egen facebook side for lokallaget v\u00e5rt, som man kan f\u00f8lge via bloggen v\u00e5r.\n\n# Bruk av e-tjeneste i\u00a0behandling?\n\nPosted on 25/10/2012 by diy-lai\n\n22\n\n(Et ps i begynnelsen av innelgget, det er langt. S\u00e5nn, n\u00e5 er du advart og forberedt p\u00e5 det).\n\nEtter at Kali lurte p\u00e5 om det var mulig \u00e5 \u00f8nske seg innlegg, som jeg skrev i g\u00e5r, s\u00e5 lurte ogs\u00e5 perlesnor p\u00e5 noe, hun ble visst litt glad fordi det gikk an \u00e5 \u00f8nske seg innlegg.\n\n*\u00abJippi\\! \u00d8nsker: tanker om bruk av e-tjenester i behandling. Type blogg, forum, chat og Mail. \u00c5pne eller lukket. Leser dine behandlere bloggen? Fordeler/ulemper og hvor st\u00e5r du i dette? Mange poliklinikker blir strengere i sin kommunikasjon bua Mail (har jeg inntrykk av), men s\u00e5 er det mange artikler om bruk av e tjenester. Jeg har maaaange tanker her\u2026 Haha. Spent p\u00e5 om du, eller andre, kan dele sine.\u00bb*\n\nDette temaet er faktisk noe jeg har snakket om med min n\u00e5v\u00e6rende behandler, da i forhold til \u00e5 kunne sende henne dokumentet jeg skrev til min behandler p\u00e5 Modum, om traumet. Det er langt, men forklarer det som trengs for \u00e5 skj\u00f8nne og forst\u00e5. S\u00e5nn at hun kunne sette seg inn i historien, med en god del detaljer, som jeg kanskje kunne glemme \u00e5 fortelle i en time. Jeg har bare 1 time \u00e5 prate p\u00e5 hver gang jeg er hos henne, og n\u00e5r hun kommer med sp\u00f8rsm\u00e5l og innfallsvinkler, s\u00e5 blir det jo ofte s\u00e5nn at jeg ikke f\u00e5r med alt, kanskje til og med vesentlige ting i historien. N\u00e5r jeg skriver, s\u00e5 bruker jeg tross alt mer tid, og f\u00e5r p\u00e5 den m\u00e5ten skrevet ned mye. Jeg skrev jo hele 6 pc skrevne sider som jeg sendte avg\u00e5rde til behandleren min p\u00e5 Modum. I tillegg s\u00e5 la jeg ved mailer vi sendte til hverandre etter at hun hadde lest den, s\u00e5nn at min tidligere behandler her, som jeg slutte hos f\u00f8rst i mai, ogs\u00e5 kunne f\u00e5 lese hva *hun* hadde skrevet, for jeg bestemt meg til slutt for ogs\u00e5 \u00e5 sende det til han. Jeg hadde aldri klart \u00e5 fortelle om dette til han, til tross for at jeg hadde han som behandler i 3 \u00e5r. Jeg hadde fortalt at det var noe jeg aldri kom til \u00e5 fortelle til noe, men han spurte ikke s\u00e5 mye om det, ikke f\u00f8r jeg nevnte at jeg vurderte \u00e5 sende en mail til min behandler p\u00e5 Modum. Jeg begynte for alvor \u00e5 vurdere p\u00e5 \u00e5 fortelle det til henne f\u00f8rst etter hovedoppholdet mitt, like f\u00f8r jeg skulle tilbake p\u00e5 boosteroppholdet. Han pr\u00f8vde da \u00e5 lirke noe ut av meg, men jeg gikk rundt gr\u00f8ten, uten \u00e5 fortelle hva det dreide seg om.\n\nMin n\u00e5v\u00e6rende behandler sa til meg at det \u00e5 sende mailer ikke er en form for kommunikasjon de vil bruke her nede, at behandlingen skal v\u00e6re en toveis dialog, face to face. Samtidig mente hun at det var en risiko \u00e5 ta, at det var av sikkerhetsmessige \u00e5rsaker at de ikke vil bruke den metoden, da med tanke p\u00e5 at ting som sendes via internett kan forsvinne, og at det kan havne i andres hender (eller skjermer). Jeg kjente at jeg ble rimelig forbannet n\u00e5r jeg fikk den tilbakemeldingen (og kan kjenn p\u00e5 det enn\u00e5), fordi jeg syntes det var greit \u00e5 sende den, jeg hadde jo tross alt gjort det to ganger tidligere allerede. Hun spurte meg hva de p\u00e5 Modum sa til meg, i forhold til \u00e5 sende den mailen, noe min behandler der skrev til meg i mail, for jeg m\u00e5tte jo skrive og sp\u00f8rre om jeg kunne sende den, for hun hadde jo andre pasienter i den perioden jeg var hjemme, der hun svarte at jeg enten kunne sende det p\u00e5 mail, eller sende det via post. Alts\u00e5, hun ga meg klarsignal p\u00e5 at det var helt greit, at det var opp til meg om jeg ville skrive til henne, om bestemte meg for \u00e5 gj\u00f8re det, for jeg skrev at jeg var usikker p\u00e5 *om* jeg komme til \u00e5 sende noe, men jeg ville hvertfall forh\u00f8re meg om hun hadde kapasitet og mulighet, om jeg bestemte meg for \u00e5 gj\u00f8re det. Min n\u00e5v\u00e6rende behandler sa ikke akkurat hva hun tenkte om at de p\u00e5 Modum sa at det var greit, men at det ikke var s\u00e5nn de gjorde det her. Jeg forst\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te argumentet, samtidig som jeg syntes det var litt rart, fordi jeg sendt jo flere mailer til min forrige behandler, uten at han sa noe om at det ikke var s\u00e5nn han, eller de, opererte der nede. Jeg g\u00e5r i behandling p\u00e5 samme sted n\u00e5. Ekstra rart er det kanskje fordi min forrige behandler er leder der nede\u2026N\u00e5 var det ikke s\u00e5nn at jeg spurte f\u00f8r jeg sendte avg\u00e5rde mailer til han, men jeg fikk alltid tilbakemeldinger, men aldri noe om at det *ikke* var greit. Han sa til og med at jeg gjerne m\u00e5tte sende han oppdateringer fra Modum, s\u00e5nn at han fikk vite hvordan det gikk med meg der, noe jeg gjorde.\n\nJeg kjenner flere som har veldig tette b\u00e5nd med sine behandlere, b\u00e5de innenfor psykiatrien og leger, der de har full mulighet til \u00e5 b\u00e5de sende mailer, men ogs\u00e5 ta kontakt via mobil, dag som natt om det er behov for det. Jeg kjenner ogs\u00e5 et par stykker som har egne lukkede blogger, der kun behandler har innsyn. Jeg fortalte dette til min behandler, men hun syntes ikke at det var riktig for oss \u00e5 gj\u00f8re, at det ikke er s\u00e5nn de gj\u00f8r det her nede. Da jeg sa at til henne at det ikke var et problem for meg at jeg kunne sende henne mailen med dokumentet, s\u00e5 sa hun at jeg heller kunne printe det ut og ta det med i timen. Jeg vet at flere har brukt den metoden, men jeg aktet ikke, p\u00e5 noen som helst m\u00e5te, \u00e5 ta med dette dokumentet i h\u00e5nden, for kanskje \u00e5 m\u00e5tte sitte der og lese det opp. Ikke hadde jeg printer heller, og ville ikke sende det andre steder, for \u00e5 printe det ut der, selv om eks'n min ga meg det tilbudet. N\u00e5r jeg ikke vil at noen andre skal lese det, s\u00e5 ville jeg ikke gj\u00f8re det p\u00e5 den m\u00e5ten. Han sa riktignok ogs\u00e5 at vi kunne dra ned p\u00e5 jobben hans en l\u00f8rdag, s\u00e5nn at jeg kunne f\u00e5 printet det ut, men jeg ble s\u00e5 provosert av tilbakemeldingen av behandleren min, at det var helt utelukket \u00e5 gj\u00f8re det. Jeg sa forresten til henne at om hun ikke ville ta imot mailen, s\u00e5 kunne det bare v\u00e6re det samme, da fikk hun ikke lest den, s\u00e5 enkelt. Hun hadde spurt min forrige behandler om han fortsatt hadde den liggende, men han har tydeligvis slettet den. N\u00e5 er det likevel s\u00e5nn at jeg har fortalt mye av historien til henne, s\u00e5 hun vet vel for det meste hva som st\u00e5r i dokumentet likevel. Jeg har ikke lest gjennom det igjen for \u00e5 se om det er noe som er vesentlig \u00e5 ta med, mer enn det vi alt har pratet om, s\u00e5 n\u00e5 spiller det ikke noen rolle uansett. N\u00e5 vet hun, og vi prater om det, og jeg svarer s\u00e5 godt jeg kan i forhold til det hun lurer p\u00e5. Og hun sp\u00f8r ogs\u00e5 om ting jeg ikke helt har svar p\u00e5, eller har tenkt gjennom, s\u00e5 det fungerer jo helt fint i grunnen, for p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00e5r jeg fortalt om ting jeg igjen kanskje ikke har skrevet om i dokumentet. Hun jobber p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn min forrige behandler, s\u00e5 det er jo bra.\n\nJeg vet at mange behandlere der ute er imot den m\u00e5ten \u00e5 kommunisere p\u00e5, via mail, eller tlf,mens andre igjen synes det er en god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5, for det er ikke alle pasienter som synes det er like enkelt \u00e5 *prate* om alt, men at det er tryggere, og bedre og heller skrive, noe flere behandlere vet, og har forst\u00e5else for. Jeg befinner meg i begge de sonene, jeg kan prate, men synes ogs\u00e5 det hadde v\u00e6rt veldig greit \u00e5 kunne skrive, for som sagt, det er ikke alt jeg rekker \u00e5 prate om i l\u00f8pet av en time. Dessuten er det ofte s\u00e5nn at jeg har d\u00e5rlige dager, der tusen tanker raser, og f\u00f8lelsene er kaotiske, mens jeg kan ha en forholdsvis god dag da jeg har en time, dermed f\u00e5r jeg heller ikke uttrykt alt. Da hadde det v\u00e6rt veldig greit \u00e5 kunne skrive og sende det der og da, s\u00e5nn at vi kunne tatt det opp i en time. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 med de tunge dagene, fortelle om det, og vi kan prate om det, likevel f\u00e5r jeg jo ikke med alt. Som nevnt over, s\u00e5 finner jeg ikke tanken p\u00e5 \u00e5 skulle skrive ned ting for h\u00e5nd, for s\u00e5 og ta det med i timene og lese det opp. S\u00e5 jeg skulle mer enn gjerne hatt den muligheten, til f.eks \u00e5 sende mail, eller skrive en lukket blogg. Kanskje ikke \u00e5 sende meldinger eller ringe, for jeg er d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 ta kontakt p\u00e5 den m\u00e5ten, og forholdet mellom min n\u00e5v\u00e6rende behandler og meg er ikke s\u00e5 tett enn\u00e5, som det var mellom meg og min forrige, s\u00e5 jeg hadde nok syntes at det var kleint \u00e5 skulle kontakte henne p\u00e5 den m\u00e5ten. Og tanken p\u00e5 \u00e5 sulle bruke av tiden hennes, p\u00e5 privattiden hennes, hadde v\u00e6rt ubehagelig, og for p\u00e5g\u00e5ende. P\u00e5 Modum var det litt enklere, for der hadde jeg dem, b\u00e5de min behandler og prim\u00e6rkontakt, rundt meg daglig, og vi hadde et veldig fint forhold, fordi vi s\u00e5 hverandre s\u00e5 ofte, fordi de har kunnskap, erfaring og full forst\u00e5else p\u00e5 omr\u00e5det. De delte ogs\u00e5 mye av seg selv og sitt privatliv, noe min forrige behandler ogs\u00e5 til en viss grad gjorde, men jeg vet ikke noe om min n\u00e5v\u00e6rende, annet enn at hun har hvertfall ett barn, og at hun ogs\u00e5 trener p\u00e5 treningssenteret jeg trener p\u00e5. (Var skikkelig kleint her p\u00e5 mandag, for da var min eks behandler der, noe jeg er vant med, og ikke plages med, og vi prater ofte, men jeg s\u00e5 plutselig at min n\u00e5v\u00e6rende ogs\u00e5 trener der, jeg har aldri sett henne der f\u00f8r, og n\u00e5 var plutselig begge der\u2026).\n\nMisunnelig er kanskje feil ord \u00e5 bruke her, men jeg synes at de som har en mulighet til \u00e5 kunne ta kontak med sine behandlere p\u00e5 en eller annen m\u00e5te utenfor timene, ved behov, uansett n\u00e5r, er veldig heldige, for p\u00e5 den m\u00e5ten blir ogs\u00e5 behandler/pasient forholdet mye sterkere tror jeg. For det er jo heller ikke s\u00e5nn at det bare er p\u00e5 dager med behandling man kan ha det vanskelig, men som oftes p\u00e5 alle dagene i mellom. Noen er s\u00e5 heldige at de har b\u00e5de to og tre timer i uken med behandling, der oppf\u00f8lgingen dermed blir tett og god (om man kommer godt overens med behandler s\u00e5 klart), men for min del, s\u00e5 har jeg kun den ene timen i uken, og innimellom kan det g\u00e5 b\u00e5de 1.5 og 2 uker mellom timer, men det er heldigvis ikke s\u00e5 ofte at det skjer. Min lege er heller ikke inn i bildet, s\u00e5 jeg har kun min psykolog \u00e5 forholde meg til, 1 time i uken, og det er jo den uken i mellom timene som blir vanskelige, all tid rundt den ene timen. Det er jo min oppgave \u00e5 jobbe, likevel er jo behovet for behandlingen der. N\u00e5 sier jeg ikke at min behandling ikke er god, men jeg har ikke p\u00e5 den m\u00e5ten en tett oppf\u00f8lging s\u00e5nn som mange andre har.\n\nMin psykolog leser ikke bloggen min, s\u00e5vidt jeg vet, hun har hvertfall ikke sagt noe om det. Min forrige behandler har lest noen innlegg, det f\u00f8rste som kom p\u00e5 vg.no (da hadde han pokker meg printet det ut det neste time\u2026), + at jeg sendte han noen f\u00e5 som jeg mente kunne v\u00e6re vesentlig at han leste. Han lurte til og med p\u00e5 om han kunne vise det ene innlegget jeg sendte, til sine kollegaer, s\u00e5 da var det kanskje nyttig. Min behandler p\u00e5 Modum leste bloggen min mens jeg var innlagt, og er innom s\u00e5nn innimellom n\u00e5 ogs\u00e5 fortalte hun meg. Det var flere ansatte p\u00e5 Modum som lurte p\u00e5 om de kunne f\u00e5 linken til bloggen, og som var innom den. Det ble jo tatt opp som et tema da jeg var innlagt, dette med sosiale medier, hvor heldig/uheldig det kunne v\u00e6re, f\u00f8rst og fremst med tanke p\u00e5 personvern og den biten der, men jeg fikk heldigvis blogge, for de var innom bloggen og leste, og mente at m\u00e5ten jeg skrev p\u00e5, og det jeg skrev, var bra. Dessuten hadde jeg informert jentene jeg innlagt med, at jeg blogget, og de var ogs\u00e5 innom den, og de mente ogs\u00e5 at den var bra. Jeg forsikret dem om at jeg ikke hadde til hensikt \u00e5 skrive om dem, eller legge ut bilder av dem, med mindre jeg fikk klarsignal om det. Jeg skriver jo tross alt om meg selv, og mitt her.\n\nS\u00e5, jeg skj\u00f8nner at det er b\u00e5de fordeler og ulemper med \u00e5 kommunisere p\u00e5 den m\u00e5ten, alle fordelene har jeg n\u00e5 skrevet masse om, men selvsagt, det *kan* jo ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e5nn at ting forsvinner her p\u00e5 worldwebben, man kan ikke v\u00e6re 100% sikker p\u00e5 at alt havner i rette hender (eller skjermer) til enhver tid. Enkelte pasienter vil kanskje ogs\u00e5 bli veldig avhengige av sine behandlere ved at en s\u00e5nn type kommunikasjon blir brukt, at de skaper seg forventninger om at behandler *alltid* vil v\u00e6re der, og de blir omsorgspersoner, mer enn behandler, at det p\u00e5 en m\u00e5te blir misbrukt, selv om mange behandlere synes at det er helt greit at forholdet blir s\u00e5nn. (Likevel vil man jo miste behandler etterhvert, de vil jo ikke alltid v\u00e6re der). Jeg for min del, savner \u00e5 kunne ha en s\u00e5nn type kommunikasjon, og mener at det er en fin m\u00e5te \u00e5 forbedre behandlingen p\u00e5, for da f\u00e5r man ofte satt mer ord p\u00e5 tanker og f\u00f8lelser, og mer kan kanskje da bli tatt tak i. Andre igjen synes at det er mer enn nok \u00e5 forholde seg kun til timene i behandling.\n\nIgjen, som jeg skrev i forrige innlegg, dette er mine synspunkter og meninger. Kom gjerne med innspill og deres meninger eller erfaringer p\u00e5 dette omr\u00e5det, for vi har jo ulike opplevelser og forhold til v\u00e5re behandlere, og kummunikasjon og hvordan systemene er rundt omkring.\n\nKreds til dere som har lest gjennom hele innlegget uten \u00e5 sovne.\n\n\u00a0\n\n# P3 dokumentaren, les og h\u00f8r med\u00a0respekt.\n\nPosted on 15/03/2012 by diy-lai\n\n22\n\nJeg sitter s\u00e5nn halvveis med hjertet i halsen for \u00e5 legge ut dette her. Jeg har ikke problemer med \u00e5 skrive om min spiseforstyrrelse her i bloggen, og jeg har heller ikke problemer med \u00e5 snakke \u00e5pent om den med folk. Det som er skrevet i artikkelen er p\u00e5 en m\u00e5te greit \u00e5 lese, men n\u00e5 er det ogs\u00e5 lagt med noen f\u00e5 lydklipp, og jeg d\u00f8de nesten inni meg n\u00e5r jeg h\u00f8rte p\u00e5 dem. \u00c5 h\u00f8re meg selv p\u00e5 den m\u00e5ten f\u00f8les veldig\u2026rart. S\u00e5 n\u00e5 har jeg brukt noen timer, fram og tilbake, p\u00e5 \u00e5 vurdere om jeg i det hele tatt skulle legge det ut\u2026men jeg fortalte jo om intervjuet i g\u00e5r, s\u00e5 da hadde det kanskje v\u00e6rt d\u00e5rlig gjort \u00e5 ikke lagt det ut her, haha.\n\nDokumentaren i seg selv handler om Ingeborg (surfer), som forteller om det \u00e5 v\u00e6re pasient med tvangslidelser og spiseforstyrrelser p\u00e5 en psykiatrisk avdeling. Hun forteller en sterk historie. Hun blogger ikke noe s\u00e6rlig lengre, men det kommer noen innlegg i ny og ne, og bloggen ligger der tilgjengelig, s\u00e5 jeg vil anbefale dere \u00e5 ta turen innom. Mitt bidrag er et lite \u00abvedheng\u00bb til selv dokumentaren kan man si, og den finner du helt nederst p\u00e5 siden p\u00e5 \u00abRadiodokumentaren\u00bb Artikkelen baserer seg p\u00e5 et innlegg jeg skrev i p\u00e5ska i fjor, om det \u00e5 ha matorgie. Jeg fikk sp\u00f8rsm\u00e5l av Ingeborg den gangen,om jeg kunne skrive litt om akkurat hvordan dette foreg\u00e5r. Det ble det selvsagt et helt innlegg om, og det fikk litt oppmerksomhet. Innlegget kan leses p\u00e5 \u00abMatorgie\u00bb\n\nOk, da gjelder det for meg \u00e5 trykke p\u00e5 publiser her, og f\u00e5 det gjort. S\u00e5, les med respekt, og du, be gentle. Dette er noe ubehagelig \u00e5 publisere\u2026at det ligger ved lydklipp mener jeg..\n\n# Intervju, done and\u00a0done.\n\nPosted on 14/03/2012 by diy-lai\n\n19\n\nN\u00e5r man blogger \u00e5pent, s\u00e5nn at alle og enhver kan finne bloggen, s\u00e5 kan det fort by p\u00e5 muligheter. Her i h\u00f8st fikk jeg jo en mail fra sjefspsykiater Finn Sk\u00e5rderud himself. Spesialist innenfor spiseforstyrrelser, og ellers en mediakjent psykiater. Da fikk jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg \u00f8nsket \u00e5 bli med i et forskningsprosjekt om blogging/spiseforstyrrelser/terapi, som noen psykologistudenter skulle ha. Selvsagt ville jeg det. Det er tross alt ikke hverdagskost \u00e5 f\u00e5 en mail fra Finn Sk\u00e5rderud. I helgen som var stilte jeg opp som \u00abbok\u00bb i temaet \u00abmenneskebiblioteket\u00bb hvor jeg brukte mange timer av l\u00f8rdagen p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om spiseforstyrrelser, om min historie. Jeg pratet med en person i dag som jobber i idrettsfrobundet her i byen, hun skulle egentlig ha v\u00e6rt med p\u00e5 det kurset de holdt i helgen, men det ble ikke noe av for hennes del. Hun visste heller ikke at det var jeg som skulle v\u00e6re med p\u00e5 l\u00f8rdagen, men jeg fortalte det til henne i dag. Hun syntes da selvsagt at det var veldig dumt at hun ikke fikk det med seg. Hun fortalte meg at det var flere p\u00e5 jobben hennes som hadde f\u00e5tt sterke inntrykk av \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 meg, noe som varmet hjertet mitt \u00e5 h\u00f8re s\u00e5 klart. At det jeg fortalte faktisk var til hjelp, til \u00e5 gi mer innsikt i sykdommen. Hun spurte om jeg hadde mulighet til \u00e5 stille opp og ha foredrag om de finner ut at de igjen skal sette fokus p\u00e5 spiseforstyrrelser i idretten her. Det kan jeg gj\u00f8re sa jeg, om det er med til \u00e5 forebygge at andre kan utvikle en spiseforstyrrelse, s\u00e5 stiller jeg mer enn gjerne opp. Hun skulle viderebringe dette her til de andre p\u00e5 jobben sin.\n\nI dag fikk jeg b\u00e5de mail og melding fra ei i P3. De holder p\u00e5 \u00e5 lage en radiodokumenter om tvangslidelser og spiseforstyrrelser, og hun lurte p\u00e5 om jeg hadde mulighet til \u00e5 stille opp p\u00e5 en telefonintervju etter jobb i dag. Jeg stiller opp. Som sagt, s\u00e5 gjort. Rett hjem fra jobb, skifte og gj\u00f8re meg klar for en trenings\u00f8kt etterhvert, s\u00e5 var det \u00e5 vente p\u00e5 telefon. Det ble gjort lydopptak mens intervjuet ble gjort, s\u00e5 det sp\u00f8rs da om ikke det blir lagt ut en lydfil etterhvert. Hun skulle klippe og lime litt, s\u00e5 skulle jeg f\u00e5 et utkast i morgen. S\u00e5 jadda, her klabber det p\u00e5 seg med muligheter kan man si\u2026Men s\u00e5 lenge jeg kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 spre litt informasjon, s\u00e5 er det veldig flott. Kan det hjelpe andre fra \u00e5 ramle i fella for en spiseforstyrrelse, s\u00e5 f\u00f8ler jeg hvertfall at historien min kan ha en betydning. Tross alt.\n\n# Tykk vs tynn?\n\nPosted on 04/03/2012 by diy-lai\nJa, jeg sliter med mitt eget selvbilde. Ja, jeg er misforn\u00f8yd med min egen kropp. Ja, jeg synes selv at jeg har for mye p\u00e5 kroppen. For mye former. Men, det er et sykt selvbilde. Andre ser p\u00e5 meg og min kropp p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn hva jeg selv gj\u00f8r. De fleste vil nok si at jeg er normal. De som er syke vil sikkert si at jeg er stor (der sier jeg meg enig), de som er st\u00f8rre enn meg vil si at jeg er tynn. Vi ser, og oppfatter, med ulike \u00f8yne. Ofte plager det meg, det jeg ser i speilet. Andre ganger kan jeg si \u00abok..du er\u2026ok. Bra nok, som du er.\u00bb I korte \u00f8yeblikk klarer jeg \u00e5 v\u00e6re.., vel, forn\u00f8yd er kanskje \u00e5 ta hardt i, men \u00e5 synes at ok er ok. I korte \u00f8yeblikk. I friske \u00f8yeblikk d\u00f8mmer jeg ikke meg selv nedenom og hjem. Hvis jeg kaster et raskt blikk p\u00e5 speilet, f\u00f8r jeg snur meg rundt, s\u00e5 kan jeg tenke \u00abOk. Its ok\u00bb\n\nJeg er syk. Jeg er spisesyk. Jeg er kroppssyk. Jeg er vektsyk. Jeg har ikke et normalt syn p\u00e5 kropp. N\u00e5r det kommer til meg selv. Jeg klarer \u00e5 ha et normalt syn p\u00e5 andres kropp. Om noen veier mer enn meg, har mer former enn meg, s\u00e5 kan jeg synes det er kledelig p\u00e5 dem, synes de er knallfine, sexy, flotte, vakre. Det er bare min egen kropp jeg mislikker s\u00e5 inderlig sterkt. Selvbildet er ikke bra. Jeg jobber med saken, pr\u00f8ver \u00e5 godta at s\u00e5nn er det, s\u00e5nn ser jeg ut, s\u00e5nn er normalt for meg \u00e5 se ut. Godta meg selv, rett og slett. Vanskelig? Ja, definitivt. Jeg har dager hvor jeg d\u00f8mmer meg selv rett vest, dager hvor jeg \u00f8nsker \u00e5 kaste inn h\u00e5ndkleet og takke for meg. Gi opp. Legge meg ned. Men vet du hva? Jeg gj\u00f8r ikke det. Jeg spiser, jeg beholder. Og ja, kaster opp ogs\u00e5, men det jeg kaster opp kommer utenom det jeg spiser og beholder. Jeg har aldri v\u00e6rt fanatisk n\u00e5r det kommer til kalorier. Jeg kan ikke kaloriguiden ut og inn som mange andre. Jeg teller ikke kalorier p\u00e5 n\u00f8yaktig tall. Jeg kan grovregne. Legger p\u00e5 litt ekstra i regningen, for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den \u00absikre\u00bb siden.\n\nJeg aner fortsatt ikke hvor mye kalorier mye av det jeg spiser inneholder. Men jeg har begynt \u00e5 regne litt. Fortsatt ikke fanatisk, men jeg teller fordi jeg pr\u00f8ver \u00e5 passe p\u00e5 at jeg har f\u00e5tt i meg *nok*. Jeg holder meg alltid til rundt 2000 kcal daglig. Har jeg spist litt mindre p\u00e5 dagtid, s\u00e5 kan jeg unne meg litt ekstra p\u00e5 kveldstid, uten at jeg d\u00f8r av den grunn. S\u00e5nn sett synes jeg det er bedre \u00e5 legge kaloriinntaket litt h\u00f8yere p\u00e5 kvelden, fordi det er da overspisinstrangen melder seg som verst.\n\nJeg regner med at flere har f\u00e5tt med seg saken om \u00abnakenbildene som startet kroppsbr\u00e5ket\u00bb ? Jeg blir oppriktig glad n\u00e5r jeg leser om s\u00e5nne saker. Der kvinner med former f\u00e5r plass i media. N\u00e5r det blir s\u00e5nne diskusjoner. For temaet trengs virkelig \u00e5 bli tatt tak i. I mange \u00e5r n\u00e5 har de tynne, de sykelig tynne, kroppen f\u00e5tt mye plass og oppmerksomhet p\u00e5 catwalken. Har du ikke en skrapa kropp, s\u00e5 kan du aldri bli modell. Kvinner skal v\u00e6re tynne. Skraptynne. Da kan de bli modeller. Alts\u00e5, normalt tynne kvinner er helt greit for min del. Mange har naturlig for \u00e5 v\u00e6re tynne, ikke noe feil med det. N\u00e5 snakker jeg om det presset, de kravene som faktisk m\u00e5 ligge til grunn for at man skal \u00abpasse inn\u00bb som modell. Jeg blir sint n\u00e5r jeg leser uttalelsene til moteredakt\u00f8rer om hva som er den \u00abbeste\u00bb kroppen egnet til \u00e5 v\u00e6re modeller. Hvis man ser p\u00e5 de modellene som vakler p\u00e5 catwalken, s\u00e5 ser de ikke mye sunne ut. Skrapa til beinet, tynne som stilker. Hvor mange av verdens kvinner har s\u00e5nne kropper normalt? Vel, de fleste kvinner har faktisk former. Det er normalt for kvinner \u00e5 ha former, uansett hva man m\u00e5tte mene om det.\n\n\u00c5 v\u00e6re skrapa inn til beinet er kanskje \u00abnormalt\u00bb for alle, at det er s\u00e5nn de er, og alltid har v\u00e6rt v\u00e6rt, men mange m\u00e5 jobbe r\u00e6va av seg for \u00e5 bli s\u00e5nn. For \u00e5 passe inn. For \u00e5 f\u00e5 jobben som modell. For \u00e5 passe inn i kl\u00e6rne som designerne har designet. Ville de ikke ha solgt mer om de faktisk hadde designet kl\u00e6r for alle st\u00f8rrelser? En skulle jo tro det. Kanskje tenker de ikke s\u00e5 rasjonelt, hvem vet. Men en kan ikke tro det akkurat. Jeg synes det er veldig bra at det blir debatt om dette temaet, f\u00e5 blest om st\u00f8rre kropper. F\u00e5 former p\u00e5 dagsorden\\! \u00c5 spise et eple om dagen for \u00e5 komme seg inn i visse designeres kl\u00e6r er *ikke* normalt\\!\n\nAtter en gang vil jeg f\u00e5 understreke at jeg ikke mener det er feil med jenter som er tynne. Vi er skapt ulikt. Noen er tynne, noen er st\u00f8rre. Jeg mener at synspunktet om *kroppssyn i motebransjen\u00a0* er feil. At jenter m\u00e5 rote med spiseproblematikk for \u00e5 kunne f\u00e5 tittelen modell, da er det noe riv ruskende feil. Det er tragisk at s\u00e5 mange modeller faktisk har anoreksi, bare fordi de skal kunne passe inn i yrket. At et yrke i det hele tatt faktisk \u00abgodkjenner\u00bb en spiseforstyrrelse, at det er det som m\u00e5 til. Kvinner skal faktisk ha former. Det er det som gj\u00f8r dem kvinnelige. JA til former.\n\n# Lavkarbo hvor enn man snur\u00a0seg.\n\nPosted on 08/01/2012 by diy-lai\nJeg har aldri v\u00e6rt v\u00e6rt noen fan av ulike slankedietter, pulver meg her, og pulver meg der. Mange g\u00e5r sikkert ned masse av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 de ulike pulverdiettene, men s\u00e5 snart de begynner \u00e5 spise normal mat igjen, s\u00e5 fyker man opp alt man har g\u00e5tt ned, + enda litt til igjen. So whats the point? Jeg ser det ikke. Men det som tar helt av n\u00e5, hvor enn man snur seg, er lavkarbodiett. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 plasser man kan lese om et normalt kosthold der b\u00e5de fett, proteiner og karbohydrater er viktige \u00e5 f\u00e5 i seg. I hvert enest ukeblad, i annehver reklame p\u00e5 tv, diskusjoner p\u00e5 tv og radio. Og enkelte treningssenter har ogs\u00e5 begynt \u00e5 reklamere for det ene eller det andre.\u00a0 Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5. Her sitter jeg og jobber meg ut av en spiseforstyrrelse, hvor vi f\u00e5r innprentet hvor viktig det er \u00e5 f\u00e5 i seg alt som kroppen trenger for at den skal fungere optimalt, for kroppen trenger karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. Alle organer trenger de ulike delene av et kosthold. Jeg m\u00e5 \u00e6rlig si at jeg sliter en del selv n\u00e5r det kommer til karbohydrater, at det er vanskelig for meg \u00e5 f\u00e5 det i meg n\u00e5r jeg er p\u00e5 hjemmebane. Her p\u00e5 Modum har jeg jo ikke noe valg, her m\u00e5 jeg spise det jeg f\u00e5r, men er jeg hjemme, s\u00e5 m\u00e5 jeg ordne alt selv. Og n\u00e5r det er snakk om lavkarbo hele veien, s\u00e5 blir jeg lett p\u00e5virket. N\u00e5r vi sitter her og ser p\u00e5 tv, s\u00e5 er annenhver reklame om mat, om dietter, om lavkarbo. Det er ikke til \u00e5 unng\u00e5. Det blir mye p\u00e5virkning utenifra, og det kommer jeg ikke ifra. Jeg kan ikke la v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 utenfor d\u00f8ra fordi jeg kan bli p\u00e5virket heller.\n\nJeg synes det er litt trist at det skal v\u00e6re et s\u00e5 stort fokus p\u00e5 lavkarbo, at alt skal dreie seg om slanking, n\u00e5r det er s\u00e5 mange som faktisk sliter en del med mat, for en med en spiseforstyrrelse skal det ikke mye til f\u00f8r man blir trigget, og med et s\u00e5nt fokus overalt, s\u00e5 komer man heller ikke unna disse triggerne. Vi som er i behandling l\u00e6rer, og f\u00e5r innprentet hvor viktig det er \u00e5 opprettholde et normalt kosthold, hvor viktig det er for at vekten skal stabilisere seg og at kroppen skal fungere optimalt. Vi vet hva kroppen trenger, hva som er normalt, og hvorfor det er s\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 ha et variert kosthold, men det er ekstra vanskelig \u00e5 lande helt st\u00f8dig p\u00e5 bena n\u00e5r hele samfunnet er s\u00e5 opptatt og fokusert p\u00e5 slanking, at media sl\u00e5r s\u00e5 stort opp om dette til enhver tid. Jeg har pratet med flere i gruppa mi her, og jeg vet om andre som sliter/ har slitt, med mat og som har v\u00e6rt medlemmer av treningssenter hvor poenget med treningen har v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 et normalt forhold til trening, for \u00e5 holde formen, og l\u00e6re \u00e5 trene p\u00e5 en sunn og fornuftig m\u00e5te, men har blitt m\u00f8tt av personlige trenere som nesten har tatt det som en selvf\u00f8lge at poenget med treningen har v\u00e6rt \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, eller for \u00e5 stramme opp kroppen. \u00abVil du g\u00e5 ned i vekt? Stramme opp kroppen? G\u00e5 opp i vekt? *Alle* \u00f8nsker seg jo en strammere kropp\u00bb Hvorfor tror s\u00e5 mange pers. trenere at dette er en selvf\u00f8lge for alle som trener? Mange \u00f8nsker faktisk ikke noen av disse delene, men rett og slett bare vedlikeholde formen, eller komme i form. \u00c5 trene anbefales, kroppen skal jo ikke forfalle p\u00e5 hverken den ene eller den andre m\u00e5ten, men \u00e5 holde seg i form er bra for alle.\n\nJeg vet om spiseforstyrrede som har dratt fra et treningssenter de har \u00f8nsket \u00e5 melde seg inn i for \u00e5 komme i form p\u00e5 en fornuftig m\u00e5te, i raseri, fordi de har blitt m\u00f8tt p\u00e5 en m\u00e5te hvor en pers.trener har tatt for gitt at m\u00e5lene for den som er/har v\u00e6rt syk, er \u00e5 g\u00e5 ned i vekt eller \u00f8nsket \u00e5 stramme opp kroppen. Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig for mange pers.trenere \u00e5 sp\u00f8rre noen som \u00f8nsker \u00e5 melde seg inn p\u00e5 et treningssenter, om hvilke m\u00e5l de har med \u00e5 begynne \u00e5 trene? S\u00e5 enkelt kan det faktisk sp\u00f8rres om. Jeg vet om hvertfall to stykker som har konfrontert pers. trenere om at de faktisk er i en tilfriskningsfase av en spiseforstyrrelse og at m\u00e5let med treningen s\u00e5 langt ifra er \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Mange spiseforstyrrede har i mange \u00e5r overtrenet og trenger \u00e5 normaliser trening. Andre har kanskje aldri trent noe s\u00e6rlig, og \u00f8nsker \u00e5 komme i gang for \u00e5 komme i form. Vi alle har ulike grunner for \u00e5 begynne \u00e5 trene, derfor er det veldig synd at mange pers.trenere er s\u00e5 opptatt av at folk vil ned i vekt. Jeg h\u00f8rte her for et par dager siden, av ei jeg er innlagt sammen med, som hadde v\u00e6rt innom et treningssenter for \u00e5 vurdere \u00e5 melde seg inn, og ble m\u00f8tt p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te av en av de som jobber der. I tillegg reklameres det om hvordan g\u00e5 ned i vekt, timer hvor man kan forbrenne s\u00e5 s\u00e5 mye osv. Hvor ble det av fokuset p\u00e5 viktigheten av \u00e5 trene for \u00e5 holde seg i form, trene p\u00e5 en sunn m\u00e5te?\n\nSom vi alle vet, s\u00e5 er fokuset p\u00e5 sunne oppskrifter, ulike dietter, trening osv i januar er helt enormt. Da skal julematen trimmes vekk, da skal vi f\u00e5 tips og r\u00e5d p\u00e5 hvordan vi kan lage lavkarbo mat, g\u00e5 ned de kiloene vi eventuelt har g\u00e5tt opp i jula. Da skal det trimmes og trenes for harde livet. Da har mange nytt\u00e5rsforsett om \u00e5 begynne \u00e5 trene. Hva med \u00e5 trene jevnt og trutt gjennom hele \u00e5ret? Hvorfor begynne *akkurat* i januar? De aller fleste g\u00e5r kanskje litt opp i vekt i jula, men det er jo pga julematen, at man gjerne unner seg \u00e5 skeie litt ut. Likevel g\u00e5r det fint an \u00e5 trene jevnt og trutt gjennom *hele* \u00e5ret, ikke bare nitrene rett f\u00f8r jul, eller \u00e5 trene beinhardt like over jul. De fleste av oss har vel forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 f\u00e5tt med oss at det i lengden ikke er bra for kroppen \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 for fullt med lavkarbo over en lengre periode. Kroppen t\u00e5ler faktisk ikke \u00e5 f\u00e5 i seg for *lite* karbohydrater over lang tid. Mange spiser kanskje for *mye* karbohydrater, og da kan det jo kanskje v\u00e6re greit \u00e5 redusere litt, f\u00e5 det ned p\u00e5 et normalt niv\u00e5. Mange \u00f8nsker selvsagt \u00e5 g\u00e5 ned i vekt ogs\u00e5, at de begynner \u00e5 trene p\u00e5 dette grunnlaget, men ved \u00e5 endre kostholdet, f\u00e5 det litt sunnere, s\u00e5 g\u00e5r det faktisk fint an. Man *m\u00e5* ikke leve p\u00e5 en lavkarbodiett for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt. Fysisk aktivitet og et sunt og fornuftig kosthold er den beste muligheten for \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, for \u00e5 pleie kroppen p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Det skal faktisk ikke mye trening til heller for \u00e5 holde seg i form.\n\nN\u00e5 har jeg etter \u00e5 ha v\u00e6rt innlagt her p\u00e5 Modum l\u00e6rt en del om ern\u00e6ring og fysisk aktivitet, og l\u00e6rt viktigheten av et variert kosthold, og hvor *mye* kroppen forbrenner p\u00e5 ulike ting, og *hva* kroppen bruker forbrenningen p\u00e5. Men da er det selvsagt tatt utgangspunkt i et variert og normalt kosthold. Med b\u00e5de karbohydrater, proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Jeg skrev om dette i et tidligere innlegg her ogs\u00e5, men det skader jo ikke \u00e5 gjenta noe som er positivt.\n\n**Hva brukes energien p\u00e5?**\n\n - Fysisk aktivitet: 10-40 %\n - Ford\u00f8yelse: 5-15 %\n - *Forbrenning i hvile/ basalmetabolisme: 55-75 %*\n\nLes gjerne innlegget \u00abErn\u00e6ring og kosthold\u00bb om du \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer om hva vi har l\u00e6rt av v\u00e5r ern\u00e6ringsfysiolog.\n\nDet er som sagt ikke enkelt \u00e5 ikke la seg p\u00e5virke. Og jeg som syk p\u00e5virkes ganske lett, til tross for at jeg vet hva jeg burde gj\u00f8re, fordi spiseforstyrrelsen fortsatt er s\u00e5 sterkt i meg. Men selv om jeg er veldig redd for karbohydrater, s\u00e5 kommer jeg ikke til \u00e5 kutte dem ut.\n\n# Hvordan skapes ondskapen?\n\nPosted on 31/07/2011 by diy-lai\n\n13\n\nTil tross for at alle mine tanker g\u00e5r til de som omkom i tragedien i Oslo og p\u00e5 Ut\u00f8ya,til p\u00e5r\u00f8rende og alle ber\u00f8rte,at det er n\u00e6rheten,samholdet og kj\u00e6rligheten som n\u00e5 teller og som f\u00e5r v\u00e5r oppmerksomhet. Likevel s\u00e5 gj\u00f8r jeg meg tanker om hva det er som f\u00e5r fram en s\u00e5nn ondskap som det gjerningsmannen har gjennomf\u00f8rt. Hva var det som foregikk oppi topplokket hans? Hvor i livet hans tok det en s\u00e5 forferdelig stygg sving? Eller var det alltid der? Opplevde han noe som gjorde at han f\u00f8lte at verden gikk imot han,og han m\u00e5tte hevne seg p\u00e5 en eller annen m\u00e5te? Hva var det som skapte denne ondskapen? Hvorfor blir noen mennesker s\u00e5 iskalde og kyniske at de volder s\u00e5 store skader og ut\u00f8ver s\u00e5 mye sorg for andre mennesker? Noe m\u00e5 jo v\u00e6re feil bygd oppi hodene p\u00e5 dem fra de spede barne\u00e5rene? Jeg er nok ikke alene om \u00e5 ikke skj\u00f8nne dette her. De fleste av oss klarer ikke sette oss inn i noe som absurd som den handlingen denne gjerningsmannen har utf\u00f8rt. At det g\u00e5r an \u00e5 opptre s\u00e5 kynisk,at det g\u00e5r an \u00e5 ikke vise noen som helst f\u00f8lelser,ingen reaksjoner. Han m\u00e5 jo v\u00e6re helt lost i sin egen verden hvor absolutt ingenting av fornuft enn hans egen ufornuft betyr noe. Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan noen mennesker kan bli s\u00e5 ondskapsfulle at de klarer \u00e5 skade andre mennesker og kjenne fryd ved det,at de klarer \u00e5 se det andre mennesket i \u00f8ynene og sette et skudd i dem uten snev av medmenneskelighet. Hvordan klarer de \u00e5 opptre s\u00e5 iskaldt? Jeg klarer virkelig ikke \u00e5 skj\u00f8nne det,uansett hvor mye jeg snur og vender p\u00e5 det. Man kan v\u00e6re s\u00e5 uenig man bare vil n\u00e5r det kommer til det politiske synet i samfunnet,men de aller fleste av oss holder oss til verbale diskusjoner,vi stemmer ved valg,vi g\u00e5r aldri til s\u00e5nne ondskapsfulle handlinger som AP spesielt har blitt utsatt for n\u00e5. Hvem utnevnte han til gud? Hva f\u00e5r enkelte mennesker til \u00e5 tro at de kan heve seg over andre mennesker og bestemme at deres liv ikke skal v\u00e6re mer? Hvem tror de at de er? Og hvorfor tror de at de er hevet over andre mennesker?\n\nDet er ubegripelig for meg. Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte det. Jeg skj\u00f8nner,og forst\u00e5r at mange opplever vanskelige og tunge ting i livet,at det f\u00f8rer til psykiske lidelser,at det kan omskape menneskers m\u00e5te \u00e5 tenke og handle p\u00e5,men jeg skj\u00f8nner ikke hvordan enkelte mennesker kan bli *s\u00e5* ondskapsfulle og utf\u00f8re s\u00e5 drastiske og grusomme handlinger. Det er helt sinnsykt \u00e5 tenke p\u00e5 hvor hjernevasket mange kan bli,hvor mye de fyrer opp under sine oppfatninger og trosretninger,at det blir det eneste de \u00e5nder og lever for,at det blir det eneste de tenker og tror p\u00e5. Jeg har ogs\u00e5 mine oppfatninger,meninger og syn,men selv om andre er ueninge med meg og ser ting annerledes,s\u00e5 g\u00e5r jeg ikke hen og tar livet av dem,jeg hever meg ikke over dem og tror at jeg er bedre enn dem,at jeg bestemmer hvor lenge de skal f\u00e5 beholde livene sine. Et normalttenkende menneske tenker ikke s\u00e5nn. Vi forholder oss til virkeligheten,vi klarer \u00e5 holde fast ved virkelighetsoppfatningen v\u00e5r. Jeg og mange andre sliter psykisk,vi har en forvridd oppfatning av visse ting,men vi klarer likevel \u00e5 forholde oss til virkeligheten,vi g\u00e5r ikke til s\u00e5 sinnsyke handlinger som \u00e5 frar\u00f8ve andre mennesker livet de har s\u00e5 kj\u00e6rt,vi utsetter ikke andres kj\u00e6re og n\u00e6re en s\u00e5 forferdelig smerte. Vi gj\u00f8r det bare ikke,fordi vi eier medmenneskelighet,vi vet at alle mennesker har like mye menneskeverd,vi vet at alle er likeverdige. Vi vet at s\u00e5nne handlinger er sinnsyke. Mange opplever ting de aldri skulle ha opplevd,blitt utsatt for ting man ikke skal utsettes for,men det gj\u00f8r dem ikke til terrorister,drapsmenn,monstre,levende ondskapsfulle mennesker uten snev av medmenneskelighet.\n\nN\u00e5r det kommer til gjerningsmannen i tragedien som n\u00e5 har satt hele Norge i sorg,s\u00e5 er det nesten s\u00e5 jeg ikke vet om jeg skal synes synd p\u00e5 jan,eller ei. Men det heller mot ei. En gang i tiden,f\u00f8r denne grusomme handlingen han har klart \u00e5 gjennomf\u00f8re,var det nok synd p\u00e5 han,fordi han var s\u00e5 syk og skadet p\u00e5 sinnet. Tenk om noen hadde trengt igjennom hjertet hans og myknet det opp og gitt det medmenneskelighet. Men det var for sent,for ingen visste hva som r\u00f8rte seg under topplokket p\u00e5 han. Han fikk gjennomf\u00f8rt det han \u00e5ndet og levde for i s\u00e5 mange \u00e5r. N\u00e5 er det ikke synd p\u00e5 han mer,annet enn p\u00e5 den m\u00e5ten at man synes synd p\u00e5 noen som er s\u00e5 \u00f8delagt oppi hodet at de har mistet virkelighetsoppfatningen og ikke lengre henger med. At han har satt seg selv p\u00e5 en s\u00e5nn plass at alle f\u00f8ler avsky mot han. Hvorfor vil noen mennesker utsette seg for noe s\u00e5nt,bare for \u00e5 f\u00e5 gjennom sitt politiske budskap? Er virkelig politikken viktigere enn livet? Jeg kan ha forst\u00e5else for,og skj\u00f8nne,at mange mennesker som sliter sterkt psykisk kan ha \u00f8nske om \u00e5 ta livet sitt,fordi de finner livet vanskelig \u00e5 leve,men jeg har aldri skj\u00f8nt hvorfor selvmordsbombere har tatt livet sitt for sin gud,sin tro,sin politikk. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor det de tror s\u00e5 hardt p\u00e5 skal hevnes,og g\u00e5 utover andre uskyldige menneskers liv. Hva galt har de gjort,annet enn \u00e5 tro,mene og synes noe annet enn dem? At de har en annen oppfatning. Skal man miste livet av den grunnen?\n\nJeg kan bare ikke annet enn \u00e5 tenke de tankene,selv om det aller viktigste n\u00e5 er \u00e5 tenke p\u00e5 alle som er igjen,og vise at vi st\u00e5r sammen og kjemper mot vold.\n\n# **You should listen to your heart, and not the voices in your head.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "053a70cb-ddeb-495b-8a5e-ef85d05509c2"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Den-er-ikke-bare-skaret-inn-til-beinet-De-har-skaret-beinet-av-331170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:40Z", "text": " - \n \n MAGERT: Enhetsleder Tone-May Sem i H\u00e6stad barnehage sier det blir et magert \u00e5r for barna i de kommunale barnehagene. Hun synes pepperkakeformen hun holder i h\u00e5nden er illustrerende: Den er ikke bare skj\u00e6rt inn til beinet. Den har f\u00e5tt beinet sk\u00e5ret av. Ivrige pepperkakebakere er Eline Lund, Nicko Rislaa og Viktor Modalen. FOTO: Hildegunn Mellesmo Aslaksen \n\n# \\- Den er ikke bare sk\u00e5ret inn til beinet. De har sk\u00e5ret beinet av.\n\nDe varslede kuttene i barnehagesektoren vil g\u00e5 ut over barn og ansatte. Det sier lederne for de kommunale barnehagene i Lillesand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5760886f-091d-4ba3-b408-a66eba16abb4"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/florens/holiday-inn-express-hotel-and-suites-florence-i-95-at-hwy-327-55604/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:44Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Hotel & Suites Florence I-95 at Hwy 327**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Florens (South Carolina), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Florence Civic Center og Cotton Press, ligger Holiday Inn Express Hotel & Suites Florence I-95 at Hwy 327, som tilbyr romslige rom, samt et boblebad og et sv\u00f8mmebasseng. \n \nHoliday Inn Express har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom, safe og egen etasje for forretningsreisende. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nHoliday Inn Express Hotel & Suites Florence I-95 at Hwy 327 har 86 rom med alt man beh\u00f8ver for et hyggelig opphold. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nFlorence Lufthavn ligger under 15 minutter med bil fra Holiday Inn Express.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45b1e7c6-642b-46e7-8d4d-8477404c32ad"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Stromprisen-fortsatt-ned-184875b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:06Z", "text": "# Str\u00f8mprisen fortsatt ned\n\nStr\u00f8mprisen fortsetter \u00e5 falle. 26 str\u00f8mleverand\u00f8rer setter ned prisen p\u00e5 str\u00f8m fra andre uka i oktober.\n\nOppdatert: 01.okt.2003 09:13\n\nPublisert: 01.okt.2003 09:13\n\nNtb\n\n \nNoen av de samme leverand\u00f8rene meldte ogs\u00e5 redusert pris fra den f\u00f8rste oktober-uka. Mye nedb\u00f8r og fortsatt forholdsvis mildt v\u00e6r er \u00e5rsaken til prisfallet.\n\nDet vanlige er at prisen p\u00e5 str\u00f8m stiger n\u00e5r oktober kommer. I \u00e5r skjer det motsatte. Nord Pool opplyser at prisniv\u00e5et p\u00e5 str\u00f8m er h\u00f8yt i forhold til normalen. Med all nedb\u00f8ren vi har f\u00e5tt, er ikke utsiktene til en ny str\u00f8mkrise i vinter s\u00e5 overhengende.\n\nDet er n\u00e5 bare \u00e5tte leverand\u00f8rer av 100 som holder fast en str\u00f8mpris over 50 \u00f8re fra uke 42. De billigste, landsdekkende er igjen p\u00e5 vei mot 40 \u00f8re per kilowattime.\n\nDen siste septemberdagen i fjor var engrosprisen p\u00e5 str\u00f8m ved den nordiske kraftb\u00f8rsen Nord Pool 19,1 \u00f8re. Samme dag i \u00e5r er tilsvarende pris 26,1 \u00f8re. Oktober i fjor var t\u00f8rr og kald, og fra midten av m\u00e5neden begynte str\u00f8mprisen \u00e5 stige kraftig. Denne prisstigningen fortsatte fram til 6. januar 2003 da det toppet seg med en engrospris p\u00e5 83,1 \u00f8re, som ga en str\u00f8mpris p\u00e5 rundt en krone per kilowattime for vanlige forbrukere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15d78924-ed66-46cc-810c-fd32212fb294"}
+{"url": "http://docplayer.me/3092478-Artikkelsamling-fra-regionale-kompetansesentre-rus-nr-1-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:53Z", "text": "1 artikkelsamling fra Regionale Kompetansesentre Rus nr Kompetansesentervirksomheten utf\u00f8res p\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet\n\n3 3 innhold Rus og voksenbefolkningen s. 5 Av: Cecilie Schou Andreassen, KoRus-Bergen Erfaringer fra Cannabisprosjekt s. 17 Av: Marianne Otterstad, Fredrikstad Kommune/KoRus-\u00d8st MI, idrett og rusbehandling s. 29 Av: Petter Nesset, KoRus-S\u00f8r Milj\u00f8terapeutisk arbeid mot frafall i videreg\u00e5ende skole s. 37 Av: Torunn Varmdal, KoRus-Midt-Norge Skolen som ressurs i det lokale folkehelsearbeidet s. 45 Av: Vegard Schancke, KoRus-Nord Skoleomfattende program for bedre l\u00e6ring s. 59 Av: Turi Antonsen KoRus-Nord HKH-kartlegging p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 s. 67 Av: Else Kristin Utne Berg/Vibeke Johannesen, KoRus-Bergen Fadderuke og alkoholens betydning s. 85 Av: Anne S. Selbekk, Silje L. Rimstad. KoRus-Stavanger Eu Prosjektet Correlation s. 93 Av: Anniken Sand, KoRus-Oslo Alkohol og alkoholpolitikk i EU s. 105 Av: Arild V\u00f8llestad, KoRus-Stavanger Kodeknekkeren s. 111 Av: Espen Freng, KoRus-Oslo Risikofylt rusmiddelbruk blant unge og sammenheng med foreldres rusvaner s. 115 Av: Siri Haugland m flere. KoRus Midt-Norge F\u00f8dselsvekt hos tvangsinnlagte gravide s. 127 Av: Egil Nordlie, KoRus-S\u00f8r Barn og p\u00e5r\u00f8rendekontakt s. 137 Av: Anne S. Selbekk, KoRus Stavanger Eldre, alkohol og legemiddelbruk s. 79 Av: Runa Frydenlund, KoRus- Oslo\n4 4 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN\n\n5 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN 5 Rusfag nr Av: Cecilie Schou Andreassen, KoRus - Bergen Mer enn personer har deltatt i en webbasert kartleggingsunders\u00f8kelse om rus. Alkoholkultur p\u00e5 arbeidsplassen var blant de temaene en \u00f8nsket \u00e5 vite mer om. Unders\u00f8kelsen viste blant annet at jobbrelatert drikking \u00f8ker proporsjonalt med lederansvar. Rus og voksenbefolkningen Bakgrunn Tidlig intervensjon p\u00e5 rusomr\u00e5det er et prioritert satsningsomr\u00e5de i regjeringens opptrappingsplan p\u00e5 rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Det er videre konkludert med at innsatsen som til n\u00e5 har v\u00e6rt gjort i forhold til voksengruppen p\u00e5 dette feltet har v\u00e6rt mangelfull (Nesv\u00e5g, Backer-Gr\u00f8ndahl, Duckert, Enger, Huseby, & Kraft, 2007). Systematisk gjennomgang av litteraturen viser i tillegg store ubrukte teknologiske muligheter med tanke p\u00e5 \u00e5 kommunisere med voksengruppen p\u00e5 (Hester & Miller, 2006; Squires & Hester, 2002). I et prosjekt fra 2010 utf\u00f8rte vi et m\u00e5lrettet metodeutviklingsarbeid i tr\u00e5d med dette (Andreassen & Johannessen, 2011), som vi s\u00e5 hensiktmessig \u00e5 anvende videre. Behovet for \u00f8kt kunnskap om rus i voksenbefolkningen samt mangelfull innsats p\u00e5 tidlig intervensjon av rus i voksenbefolkningen, var derfor utgangspunktet for dette prosjektet. P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsket vi \u00e5 formidle samt rekruttere et st\u00f8rre utvalg til \u00e5 delta i en webbasert kartleggingsunders\u00f8kelse om rus. I denne forbindelse \u00f8nsket vi i s\u00e6rlig grad \u00e5 komme i kontakt med yrkesaktive, siden arbeidslivet er vurdert som en egnet arena for \u00e5 n\u00e5 den prioriterte m\u00e5lgruppen (voksne). Resultatene fra unders\u00f8kelsen er nylig sammenfattet i prosjektrapporten Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv (Andreassen & Johannessen, 2012). Denne artikkelen er en revidert og kortfattet versjon av prosjektrapporten.\n\n6 6 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN Metode og tiln\u00e6rming I de f\u00f8lgende avsnitt gis f\u00f8rst en oversikt over relevante sider ved utvalget som deltok i unders\u00f8kelsen. Videre beskrives m\u00e5leinstrumenter som ble brukt samt prosedyre, prosess og fremdrift i unders\u00f8kelsen og prosjektet som helhet, i tillegg til at viktige statistiske og etiske aspekter ved prosjektet skisseres. Utvalg Totalt personer, 6543 menn og 3623 kvinner, besvarte sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen. Gjennomsnittsalder i utvalget var 41.8 (SD=13.6), med et aldersspenn fra 19 til 90 \u00e5r. En stor andel av utvalget var gifte/samboere/partnere (n=6528) og yrkesaktive (n=7111). Utdanningsmessig hadde 3496 personer utdanning p\u00e5 universitets/h\u00f8yskoleniv\u00e5, 3845 yrkesskole/ fagskole, 1390 gymnas og 1437 grunnskole som h\u00f8yeste oppn\u00e5dde utdanning. Av de som var yrkesaktive bestod utvalget av ansatte i privat sektor (n=4225), offentlig sektor (n=2486) og selvstendig n\u00e6ringsdrivende (n=276) fordelt p\u00e5 25 bransjer personer, over halvparten av de som var yrkesaktive, hadde lederoppgaver p\u00e5 ulike niv\u00e5. Instrumenter Demografi: Demografiske sp\u00f8rsm\u00e5l i unders\u00f8kelsen omfattet kj\u00f8nn, alder, sivil status, utdannelse, prim\u00e6r yrkesstatus, yrkessektor, bransje, stilling og ordin\u00e6r arbeidstid per uke. Alkoholkultur: Alkoholkultur p\u00e5 arbeidsplassen ble m\u00e5lt, hos de respondentene som krysset seg av som yrkesaktive, med fem enkeltsp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende opplevd Ledelsen p\u00e5 min arbeidsplass reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler p\u00e5 en ikke-akseptabel m\u00e5te alkoholkultur p\u00e5 egen arbeidsplass (Nesv\u00e5g, 2005). Respondentene ble bedt om \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt) (for eksempel Ledelsen p\u00e5 min arbeidsplass er tilbakeholdne med \u00e5 servere alkohol til ansatte p\u00e5 sosiale arrangementer, ved feiringer og lignende og Ledelsen p\u00e5 min arbeidsplass reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler p\u00e5 en ikke-akseptabel m\u00e5te ). Lave verdier indikerte en liberal alkokultur, mens h\u00f8ye verdier indikerte en konservativ alkokultur p\u00e5 arbeidsplassen. Alkohol og arbeidsliv: I tillegg ble respondentene bedt om \u00e5 svare p\u00e5 tre sp\u00f8rsm\u00e5l som handlet om hvor ofte de det siste \u00e5ret hadde (1) unnlatt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb p\u00e5 grunn av bakrus, (2) hatt problemer med \u00e5 fungere i jobben dagen derp\u00e5 samt (3) hvor ofte de hadde drukket alkohol i jobbsammenheng. Sp\u00f8rsm\u00e5lene skulle besvares p\u00e5 en skala fra 1 (Aldri) til 5 (Daglig eller nesten daglig). Alkoholvaner: Alkoholvaner ble m\u00e5lt med det velkjente instrumentet Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) (Saunders, Aasland, Babor, De La Fiente, & Grant, 1993). AUDIT, som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, best\u00e5r av 10 testledd eller sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende alkoholvaner som til sammen m\u00e5ler hvorvidt en persons alkoholkonsum kan ansees som skadelig. Instrumentet tapper tre aspekter eller dimensjoner ved alkoholvaner: (1) alkoholkonsum, (2) avhengighet og (3) alkoholrelaterte problemer/konsekvenser. AUDIT er egnet\n\n7 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN 7 til \u00e5 skille mellom tegn p\u00e5 avhengighet ( r\u00f8d sone), risikofylt forbruk ( gul sone) og annet forbruk ( gr\u00f8nn sone). H\u00f8ye sk\u00e5rer indikerer r\u00f8d sone. P\u00e5 bakgrunn av forskjellen mellom menn og kvinners gjennomsnittsvekt, blodvolum og forbrenning av alkohol (Snow, 2007), ble sp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5ler hvor ofte man drikker mer enn et gitt antall alkoholenheter (AE) ved samme anledning, tilpasset kj\u00f8nnene (6 AE ble brukt for menn og 4 AE for kvinner). Unders\u00f8kelsen ble lagt opp slik at respondentene fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, tilbakemelding p\u00e5 sin AUDIT-sumsk\u00e5re, og hvorvidt de rapporterte at alkoholvanene kunne betraktes som risikofylte med forslag til potensielle tiltak. Sumsk\u00e5rer og graden av risiko ble rangert slik: lav (0-7), \u00f8kende risiko (8-15), h\u00f8y risiko (16-25) og sv\u00e6rt h\u00f8y risiko (26-40) i tr\u00e5d med de grenseverdier Verdens helseorganisasjon opererer med. Respondentene fikk i denne sammenheng kjennskap samt mulighet til \u00e5 klikke seg inn p\u00e5 en nettside som tilb\u00f8d v\u00e5re selvhjelpsprogrammer for alkohol, cannabis og kokain (www.rushjelp.no). Samlet sett bestod testbatteriet av sp\u00f8rreskjemaer som i fagmilj\u00f8et, nasjonalt og internasjonalt, blir ansett som godt dokumenterte m\u00e5lemetoder og som tilfredsstiller de viktigste testtekniske krav om validitet (treffsikkerhet), reliabilitet (p\u00e5litelighet), normering (tilpasset norske forhold) og generaliserbarhet. Webbasert selvhjelpsprogram Unders\u00f8kelser har vist at selvhjelp kan ha betydelig helsefremmende effekt. Denne dokumenterbare effekten har ogs\u00e5 vist seg i studier hvor man har evaluert tidlige rusintervensjoner ved hjelp av interaktive selvhjelpsmetoder (Hester & Miller, 2006). Alle respondenter som deltok p\u00e5 unders\u00f8kelsen fikk tilgang til et slikt program via nettadressen Her tilbyr Stiftelsen Bergensklinikkene en internettside for interaktive og digitalbaserte tester og selvhjelpsprogrammer. Den webbaserte selvhjelpsportalen er et interaktivt tiltak rettet mot dem som anonymt \u00f8nsker \u00e5 utforske sine rusvaner (alkohol, cannabis og kokain) via internett. Metodikk, program og innhold brukt i webportalen er forskningsmessig evaluert som effektive (Blankers, Kerssemakers, Schramade, & Schippers, 2007; Blankers, Koeter, & Schippers, 2009). Som opplyst p\u00e5 nettsiden, er de d\u00f8gn\u00e5pne programmene beregnet for personer med milde til moderate alkohol-, cannabis-, og/eller kokainproblemer og som lever i stabile boforhold og er i kontakt med venner, slektninger eller kolleger. Prosedyre, prosess og fremdrift Utvalget ble rekruttert til en webunders\u00f8kelse om rus i voksenbefolkningen i forlengelsen av en tv-reportasje (L\u00f8rdagsmagasinet, TV2 mars 2011) om rus i arbeidslivet basert p\u00e5 et nylig avsluttet prosjekt (Andreassen & Johannessen, 2011) laget av en nasjonal TV-kanal/stasjon. P\u00e5 slutten av reportasjen ble seerne invitert til \u00e5 delta i en webbasert unders\u00f8kelse ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 kanalens nettside (www.tv2.no), hvor en link til unders\u00f8kelsen l\u00e5, der de i tillegg fikk umiddelbar sk\u00e5re p\u00e5 sine egne alkoholvaner og hvorvidt disse kunne betraktes som risikofylte (med kortfattet forslag til eventuelle tiltak). Respondenter ble opplyst om at testen/unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt av TV2 i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen og Stiftelsen Bergens-\n\n8 8 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN klinikkene. De ble opplyst om at form\u00e5let med testen/unders\u00f8kelsen var \u00e5 m\u00e5le alkoholvaner, hvor resultatene som ble samlet inn ville bli brukt i forsknings\u00f8yemed. I tillegg ble potensielle deltakere orientert om at svarene som ble avgitt var helt anonyme, og s\u00e5ledes ikke kunne tilbakef\u00f8res til enkeltpersoner. Avslutningsvis fikk respondentene tilgang til lenken som viste vei til Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal. Portalen best\u00e5r av et knippe nettbaserte selvhjelpsprogrammer og ulike online testverkt\u00f8y for ulike rusproblemer. Samme prosedyre ble utf\u00f8rt i samarbeid med en nasjonal nettavis (DN.no), hvor det ble laget en reportasje p\u00e5 deres nettside sammen med link til unders\u00f8kelsen. Unders\u00f8kelsen ble administrert av et firma som leverer internettsurveys. Alle svar ble lagret p\u00e5 en server administrert av dette firmaet. Etter en m\u00e5ned ble dataene samlet og sent p\u00e5 en Excel-fil som inneholdt alle de samlede dataene til forskningsteamet ved UiB/Stiftelsen Bergensklinikkene. Statistikk Det ble knyttet statistisk og metodologisk ekspertise til unders\u00f8kelsen/prosjektet. Systematiske forskjeller ble analysert med vanlige statistiske metoder (SPSS for Windows). Gjennomsnitt, standardavvik og prosentvis fordeling ble regnet ut for de ulike variablene i unders\u00f8kelsen. Stort sett ble kun deskriptive statistiske parametre beregnet, s\u00e5ledes ble fortolkende og mer avanserte former for statistiske analyser begrenset. Dette ble gjort b\u00e5de p\u00e5 bakgrunn av kostnadsmessige og forskningsmessige (lover knyttet opp mot senere publikasjoner) hensyn. For \u00e5 imidlertid kunne utforske forholdet mellom ulike variabler noe mer detaljert ble noen hierarkiske multiple regresjonsanalyser gjennomf\u00f8rt. Etikk og kvalitetssikring Unders\u00f8kelsen fulgte vanlige etiske retningslinjer. Den ble f\u00f8r oppstart s\u00f8kt godkjent og tilr\u00e5dd av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), Personvernombudet for forskning. I tillegg ble det rettet en henvendelse til Regional Komit\u00e8 for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Helse Vest (REK Vest) for \u00e5 h\u00f8re om det var n\u00f8dvendig \u00e5 s\u00f8ke prosjektet godkjent f\u00f8r oppstart. I alle ledd av prosjektet foretok vi intern kvalitetssikring og vurderte dets fremdrift, arbeidsm\u00e5ter og resultater. Alle som var knyttet til unders\u00f8kelsen var bundet til sin taushetsplikt, og alle forh\u00e5ndsregler ble fulgt med hensyn til anonymisering av enkeltpersoner og utvalg. Resultater I avsnittene nedenfor oppsummeres sentrale funn fra prosjektets hoveddel. Alkoholkultur Menn rapporterte i gjennomsnitt om betydelig mer liberal alkoholkultur p\u00e5 sin arbeidsplass enn kvinner. P\u00e5 sektorniv\u00e5 fant vi at det rapporteres en mer liberal alkoholkultur i privat sektor og blant selvstendig n\u00e6ringsdrivene, enn i offentlig sektor. P\u00e5 bransjeniv\u00e5 fant vi mest liberal alkoholkultur i bransjene media/ informasjon/pr, bank/finans/forsikring, salg/markedsf\u00f8ring, IT/telekommunikasjon/internett, hotell/restaurant/storhusholdning, konsulenter/frie yrker og kunst og kultur. Renhold/renovasjon,\n\n9 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN 9 helse/sosial og utdanning/undervisning/forskning var de bransjene hvor det rapporteres om mest konservativ alkoholkultur. Videre s\u00e5 fant vi ingen betydelige forskjeller p\u00e5 stillingsniv\u00e5 vedr\u00f8rende opplevd alkoholkultur p\u00e5 egen arbeidsplass. Alkoholvaner, alder og sektor var de tre variablene som forklarte mest n\u00e5r vi i v\u00e5r modell fors\u00f8kte \u00e5 forklare opplevd alkoholkultur p\u00e5 egen arbeidsplass. Alkohol og arbeidsliv Jobbrelatert drikking 17.5 % (ca 1 av 5) av utvalget rapporterte at de aldri har drukket alkohol i jobbsammenheng det siste \u00e5ret, mens 67.7% (ca 2 av 3) rapporterte at de sjeldnere enn m\u00e5nedlig har drukket i jobbrelaterte sammenhenger. Vi fant at ca en av seks (14.8%) har drukket i jobbrelaterte sammenhenger noks\u00e5 jevnlig, definert som enten flere dager i m\u00e5neden, noen dager i uken eller daglig det siste \u00e5ret. Bruk av alkohol i jobbrelaterte sammenhenger (som ved reiser, representasjon og feiringer) forekom hyppigst blant topp- og mellomlederne, b\u00e5de blant menn og kvinner. Jobbrelatert drikking \u00f8kte alts\u00e5 proporsjonalt med lederansvar. Kvinner drakk imidlertid noe mindre enn sine mannlige kolleger ved samtlige stillingsniv\u00e5. Disse funnene er i tr\u00e5d med funn gjort i tilsvarende unders\u00f8kelser (Skutle et al., 2009). P\u00e5 sektorniv\u00e5 fant vi at det drikkes betydelig oftere i jobbrelaterte sammenhenger i privat sektor og blant selvstendig n\u00e6ringsdrivende, enn i offentlig sektor. Alkoholkultur p\u00e5 arbeidsplassen og alkoholvaner blant ansatte var de to variablene som forklarte mest P\u00e5 sektorniv\u00e5 fant vi at det drikkes betydelig oftere i jobbrelaterte sammenhenger i privat sektor og blant selvstendig n\u00e6ringsdrivende, enn i offentlig sektor. n\u00e5r vi i v\u00e5r modell fors\u00f8kte \u00e5 forklare jobbrelatert drikking. Alkohol og frav\u00e6r 87.7 % (ca 9 av 10) av utvalget rapporterte at de aldri har latt v\u00e6re \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb p\u00e5 grunn av bakrus/dagen derp\u00e5 det siste \u00e5ret, 12.2 (ca 1 av 10) rapporterte at dette har forekommet enten flere ganger i \u00e5ret, flere ganger i m\u00e5neden, noen dager i uken eller daglig. Alkoholvaner og jobbrelatert drikking var de to variablene som forklarte mest n\u00e5r vi i v\u00e5r modell fors\u00f8kte \u00e5 forklare alkoholrelatert frav\u00e6r. Alkohol og jobbrelatert funksjonstap 71.1% (ca 2 av 3) av utvalget rapporterte at de aldri har hatt problemer med \u00e5 fungere i jobb dagen derp\u00e5 det siste \u00e5ret, mens 28.9% (ca 1 av 3) rapporterte at dette har forekommet enten flere ganger i \u00e5ret, flere ganger i m\u00e5neden, noen dager i uken eller daglig. Alkoholvaner, jobbrelatert drikking, alder og stillingsniv\u00e5 var de fire variablene som forklarte mest n\u00e5r vi i v\u00e5r modell fors\u00f8kte \u00e5 forklare alkoholrelatert funksjonstap i jobb. Alkoholvaner Demografiske variabler Gjennomsnittlig rapporterte utvalget (n=8909) en AUDIT-sk\u00e5re p\u00e5 9.33 (SD=6.24), som er en betydelig h\u00f8yere sk\u00e5re enn hva vi finner i tilsvarende unders\u00f8kelser. Dette kan skyldes s\u00e5kalt selvseleksjon, da de som allerede drikker mye kan ha rekruttert seg til studien.\n\n10 10 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN I forhold til alder og kj\u00f8nn s\u00e5 vi at alkoholvaner minker proporsjonalt med \u00f8kt alder for begge kj\u00f8nn. Menn i alle aldergrupper drakk imidlertid mer enn kvinner, som vi ogs\u00e5 vet fra annen forskning. Det vil si at menn under 26 \u00e5r drakk mest, mens kvinner over 65 \u00e5r drakk minst. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 at blant gruppen 65+ flater kj\u00f8nnsforskjellene ut. De med sivil status som enslig/skilt/separert/enke/enkemann rapporterte om h\u00f8yere AUDIT-sk\u00e5re enn de som var gift/samboer/partner. P\u00e5 utdanningsniv\u00e5 fant vi at grad av risikofylte alkoholvaner minker proporsjonalt med \u00f8kt utdanning, det vil si at de med lavest utdanning rapporterte om st\u00f8rst alkoholforbruk og de med h\u00f8yest utdanning rapporterte om lavest forbruk. De med h\u00f8y utdannelse drakk imidlertid oftere enn de med lavere utdanning, dog ikke p\u00e5 en risikofylt m\u00e5te. Jobbrelaterte variabler P\u00e5 yrkesstatusniv\u00e5 fant vi at de som rapporterte om mest risikofylt alkoholforbruk var gruppen arbeidsledige, studenter/elever og de som er p\u00e5 avklaringspenger. Pensjonister var den gruppen som drakk minst. P\u00e5 sektorniv\u00e5 rapporterte de i privat sektor og selvstendig n\u00e6ringsdrivende om betydelig h\u00f8yere alkoholforbruk, enn de i offentlig sektor. I forhold til stilling og kj\u00f8nn s\u00e5 vi at for menn minket alkoholforbruket proporsjonalt med \u00f8kt ansvar i jobben, mens for kvinner var det motsatt jo mer ansvar, jo h\u00f8yere alkoholinntak. Likevel drakk menn betydelig mer enn kvinner p\u00e5 samtlige stillingsniv\u00e5. Risikofylt alkoholforbruk Kategorisert etter risikoestimert alkoholforbruk fant vi at hele 61% av kvinnene og 39% av mennene havnet i kategorien lav risiko (AUDIT-sk\u00e5re 0-7). N\u00e5r det gjaldt \u00f8kende grad av risiko (8-15) fant vi at 43% av mennene og 30% av kvinnene havnet her. I gruppen h\u00f8y risiko (16-25) havnet 16% av mennene og 8% av kvinnene. I gruppen sv\u00e6rt h\u00f8y risiko (26-40) fant vi 3% av mennene og 1% av kvinnene. Dette betyr at vi samlet fant at 39% av kvinnene og 61% av mennene var forbundet med et risikofylt alkoholforbruk.\n\n11 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN 11 Omfanget av jobbrelatert drikking, alder, kj\u00f8nn og alkoholkultur p\u00e5 arbeidsplassen var de variablene som forklarte mest n\u00e5r vi i v\u00e5r modell fors\u00f8kte \u00e5 forklare alkoholvaner. Potensielle feilkilder Dataene og dermed resultatene kan ha blitt p\u00e5virket av en rekke forhold. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 p\u00e5peke noen slike mulige begrensninger. Samtlige instrumenter/skjemaer benyttet til kartleggingsunders\u00f8kelsen involverte selvrapportering. Selvseleksjon kan for eksempel ha ledet til responsskjevhet. Selve markedsf\u00f8ringen av kartleggingsunders\u00f8kelsen ( Test dine alkoholvaner her, Finn ut om du er i risikosonen her ) kan ha tiltrukket/frast\u00f8tt seg ulike grupper informanter. Enkelte kan ha opplevd at svaralternativene ikke passet for dem, og at de dermed unnlot \u00e5 svare. Vi vet ingenting om dem som ikke deltok, eller hvorfor de unnlot \u00e5 svare. Kartleggingen ble lagt opp slik at respondentene fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, tilbakemelding p\u00e5 sin AUDIT-sk\u00e5re, og hvorvidt de rapporterte alkoholvanene kunne betraktes som risikofylte. Grenseverdien som ble satt for risikofylt alkoholbruk og tilbakemeldingen enkelte endte opp med kan ha f\u00f8rt til at noen valgte \u00e5 svare p\u00e5 ny, da de ikke kjente seg igjen i kategorien de havnet i. I tidligere og tilsvarende unders\u00f8kelser har vi f\u00e5tt tilbakemeldt at noen derfor dobbeltrapporterer, og det er sannsynlig at dette ogs\u00e5 har skjedd i dette utvalget. Dette vil selvsagt v\u00e6re en feilkilde i forsknings\u00f8yemed. Samtidig hadde vi i dette prosjektet ogs\u00e5 klare m\u00e5lsetninger om \u00e5 skape fokus og bevisstgj\u00f8ring rundt tidlig intervensjon p\u00e5 rusomr\u00e5det i voksengruppen noe vi konkluderer med at vi langt p\u00e5 vei fikk til. Videre er det viktig \u00e5 nevne at rusvaner ofte er tabubelagte, som i sin tur \u00f8ker sannsynligheten for underrapportering i unders\u00f8kelser hvor dette er fokus. Vi fors\u00f8kte \u00e5 b\u00f8te mot dette ved \u00e5 forsikre fullstendig anonymitet samt legge link til unders\u00f8kelsen ut p\u00e5 en n\u00f8ytral nettside som for eksempel ikke representerte en arbeidsgiver og lignende forhold. I sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser kan respondentene etter hvert g\u00e5 lei og svare mer tilfeldig enn n\u00f8yaktig, s\u00e6rlig n\u00e5r unders\u00f8kelsene best\u00e5r av mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Dette mener vi i mindre grad p\u00e5virket denne unders\u00f8kelsen, da skjemaet tok om lag 5 minutter \u00e5 fylle ut. Avslutningsvis blir det viktig \u00e5 understreke at det er viktig at disse potensielle feilkildene tas med i betraktning n\u00e5r man vurderer de spesifikke resultatene og betydningen av dem. Veien videre Funnene fra prosjektets hoveddel st\u00f8tter i stor grad annen forskning p\u00e5 feltet, eksempelvis de resultater som ble presentert i rapporten Ett glass vin etter jobben (Skutle et al., 2009) av 6300 norske ansatte. Ut fra et tidlig intervensjonsperspektiv er det blant annet avgj\u00f8rende med kjennskap til potensielle risikogrupper/faktorer for \u00e5 f\u00e5 til tidlig intervensjon i praksis. Resultatene fra denne rapporten vil kunne tjene som en referanse for det videre rusrelaterte arbeidet i arbeidslivet i et forebyggings\u00f8yemed.\n\n12 12 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN Individuelle risikofaktorer for utviklingen av risikofylte alkoholvaner synes \u00e5 v\u00e6re: Kj\u00f8nn: Menn drikker oftere og mer enn kvinner. Flere menn (19%) enn kvinner (9%) rapporterer om et risikofylt alkoholforbruk. Trenden er likevel at forskjellen mellom kj\u00f8nnene minker. Alder: Yngre drikker mer og oftere enn eldre. Alkoholkonsum reduseres proporsjonalt med alder. Tidlig intervensjon b\u00f8r derfor rettes mot de yngste aldersgruppene. Sivil status: Enslige drikker mer og oftere enn de som ikke er enslige. Utdanningsniv\u00e5: De med lavere utdanning rapporterer om mer risikofylte alkoholvaner enn den med h\u00f8yere utdanning. Risikofylte alkoholvaner minker proporsjonalt med utdanning. De med h\u00f8yest utdanning drikker likevel oftere enn de med lavere utdanning (h\u00f8yere gjennomsnittsverdi p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l 1 i AU- DIT: Hvor ofte drikker du alkohol?), men likevel ikke p\u00e5 en risikofylt m\u00e5te. Yrkesstatus: Det \u00e5 v\u00e6re student/elev, p\u00e5 avklaringspenger og arbeidsledig er forbundet med betydelig mer risikofylt alkoholforbruk enn de \u00f8vrige gruppene. Vi vet ogs\u00e5 fra annen forskning at studenters alkoholforbruk \u00f8ker, og \u00f8kningen er st\u00f8rst for kvinnelige studenter (Skutle et al., 2009). Jobbrelaterte risikofaktorer for utvikling av risikofylte alkoholvaner synes \u00e5 v\u00e6re: Sektor: Privat sektor og gruppen selvstendig n\u00e6ringsdrivende drikker betydelig mer enn de i offentlig sektor Stillingsniv\u00e5: Blant menn reduseres det risikofylte alkoholforbruket proporsjonalt med ansvar (topplederne drikker minst), mens det blant kvinner g\u00e5r motsatt vei (kvinnelige toppleder drikker betydelig mer enn kvinnelige arbeidere og funksjon\u00e6rer). Alkoholkultur: Konservativ alkoholkultur p\u00e5 arbeidsplassen er forbundet med lavere risikofylt alkoholforbruk, mens en liberal alkoholkultur p\u00e5 arbeidsplassen er forbundet med h\u00f8yere risikofylt alkoholforbruk. Av denne grunn kan det v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 sette alkoholkultur p\u00e5 agendaen. Jobbrelatert drikking: Jobbrelatert drikking samvarierer positivt med risikofylte alkoholvaner. Det er betydelig flere ledere enn \u00f8vrige ansatte som deltar i jobbrelatert drikking. I et forebyggingsperspektiv vil arbeidslivet v\u00e6re tjent med \u00e5 fokusere p\u00e5 massen - de som drikker p\u00e5 gr\u00f8nt og gult, da det er disse som samlet sett koster arbeidslivet mest - framfor de f\u00e5 prosentene som drikker p\u00e5 r\u00f8dt. Fra implementeringsforskning vet vi at tidlig intervensjon p\u00e5 arbeidsplassen forutsetter at ledelsen og HMS-virksomheten er proaktive i det rusforebyggende arbeidet, og at de f\u00e5r effektive strategier og modeller for selektiv intervensjon i arbeidslivet. Derfor er forankring p\u00e5 arbeidsplassen helt avgj\u00f8rende i denne sammenheng. Vi vet at mange ledere vegrer seg mot \u00e5 gripe inn i denne tematikken, til tross for at motivet for \u00e5 gripe inn tidlig har gevinster knyttet til bedre helse, bedre sikkerhet, lavere sykefrav\u00e6r, bedre utf\u00f8ring av arbeidet og forhindring av avhengighet. P\u00e5 arbeidslivsarenaen anbefaler vi derfor at man starter med \u00e5 diskutere internt og stille viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som: Har vi nok kunnskap? Har vi aktuelle risikogrupper p\u00e5 v\u00e5r arbeidsplass? Hvilket ansvar har vi? I tillegg kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 skaffe seg oversikt over lokale ressurser samt trening p\u00e5 det \u00e5 g\u00e5 fra bekymring til\n\n13 RUS OG VOKSENBEFOLKNINGEN 13 handling. Oppl\u00e6ring i metoden Motiverende Samtale har vist seg \u00e5 ha effekt i et arbeidslivsperspektiv og er en klientsentrert, r\u00e5dgiverstyrt samtalemetode for \u00e5 styrke/fremme indre motivasjon til endring gjennom \u00e5 utforske og l\u00f8se ambivalens (Hermansson et al., 2010). Oppl\u00e6ring i metoden vil kunne forbedre kompetanse overfor n\u00f8kkelpersonell med tidlig intervensjonstiltak. Kompetansesentrene vil kunne bist\u00e5 med veiledning og hjelp til \u00e5 utvikle gode rutiner og arbeidsm\u00e5ter. Videre kan det \u00e5 la de ansatte f\u00e5 mulighet til \u00e5 screene sine alkoholvaner og f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 disse, v\u00e6re effektivt. Dette kan foreg\u00e5 p\u00e5 ulike m\u00e5ter. I et kostnadsperspektiv vil det v\u00e6re gunstig \u00e5 tilby treffsikre anonyme webbaserte sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser med umiddelbar tilbakemelding p\u00e5 de ansattes vaner, eller som standardisert ledd i de ordin\u00e6re helse- og livsstilsunders\u00f8kelsene BHT/ fastlege gjennomf\u00f8rer. M\u00e5let b\u00f8r v\u00e6re at alkoholvaner behandles og fokuseres p\u00e5 lik linje som andre livsstilsomr\u00e5der (kosthold, fysisk trening og lignende) i et s\u00e5kalt frisklivsperspektiv. I fortsettelsen og veien videre vil det v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 evaluere ulike tidlig intervensjonstiltak i arbeidslivet, slik at vi \u00f8ker kunnskapsbasen om ulike metoders dokumenterbare effekt. Hittil p\u00e5 feltet vet vi en del om ulike risikogrupper og alkoholvaner i norsk arbeidsliv. I fortsettelsen og veien videre vil det v\u00e6re form\u00e5lstjenlig \u00e5 evaluere ulike tidlig intervensjonstiltak i arbeidslivet, slik at vi \u00f8ker kunnskapsbasen om ulike metoders dokumenterbare effekt. Hva virker? Og hva virker best? For \u00e5 f\u00e5 til dette er det sentralt at ulike kompetansesentre p\u00e5 rusomr\u00e5det, forskningsinstanser og sentrale akt\u00f8rer arbeider sammen for \u00e5 finne frem til best practice av tidlig intervensjon p\u00e5 rusomr\u00e5det i voksenbefolkningen. Konklusjon P\u00e5 bakgrunn av at \u00f8kt kunnskap om alkoholbruk i voksenbefolkningen og tidlig intervensjon p\u00e5 rusomr\u00e5det er et prioritert satsningsomr\u00e5de i regjeringens opptrappingsplan p\u00e5 rusfeltet, samt at mangelfull innsats er gjort i forhold til voksengruppen spesielt, s\u00e5 Kompetansesenteret det som hensiktmessig \u00e5 gjennomf\u00f8re det foreliggende prosjektet. I rammeverket av tidsriktige teknologiske nyvinninger har derfor prosjektet initiert forskning kombinert med tidlig intervensjon i voksengruppen p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5ter: 1. Kartlagt alkoholvaner, alkoholbruk og alkoholkultur i et st\u00f8rre utvalg p\u00e5 tvers av yrkesstatus, yrker og 25 bransjer p\u00e5 om lag personer ved hjelp av internettsurveys. Funnene er i tr\u00e5d med annen forskning p\u00e5 feltet. 2. Tilbakemeldt alkoholvaner ved at de respondentene fikk umiddelbar og kortfattet tilbakemelding p\u00e5 sine alkoholvaner, hvorvidt de var risikofylte og med forslag til potensielle tiltak ved hjelp av det etablerte screeningverkt\u00f8yet AUDIT (Saunders et al., 1993). 3. Synliggjort Stiftelsen Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3617dd7f-bb45-4c6d-8754-4ae812220821"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/new-york/new-york/windsor-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00352-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:09Z", "text": "# Windsor Hotel\n\n\n\n\n\n108 Forsyth St\n\n10002, New York\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nWindsor Hotel ligger i East Village \u2013 Lower East Side-omr\u00e5det i New York, i n\u00e6rheten av Lower East Side leieg\u00e5rdsmuseum, New York Universitet og Brooklyn Bridge. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Empire State Building og Macy's.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nWindsor Hotel har flerspr\u00e5klig personale, kaffe i lobbyen og gratis aviser i resepsjonen. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er renseri-/vaskeritjenester. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.** \nDe 41 gjesterommene p\u00e5 Windsor Hotel har air conditioning, safe med plass til b\u00e6rbar datamaskin og gratis ukeaviser. Badet har kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon med direkte oppringning. LCD-TV med kabel-TV. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n \n \n**Viktige opplysninger:** \n\n - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e8b2052-83fe-4388-b7cc-0abed5367294"}
+{"url": "http://esbati.blogspot.com/2009/11/rituelle-antakelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:45Z", "text": "\n\n-----\n\n \n\n## s\u00f6ndag, november 01, 2009\n\n### Rituelle antakelser\n\n\\[Spalt i Dagsavisen i g\u00e5r\\] \n \nRituelle antakelser \n\u00d8konomifaget m\u00e5 skifte utgangspunkt for \u00e5 bli relevant som samfunnsvitenskap \n \n \n\u00c5 g\u00e5 et grunnkurs i mikro\u00f8konomi er som \u00e5 innlede en slags innvielsesrite. Studenten ledes inn til \u00f8yeblikket f\u00f8r skapelsen. Der finnes ingen historie, ingen stat eller religioner (Imagine\\!), ingen pamper eller posisjoner \u2013 ikke noe samfunn, og f\u00f8lgelig ingen samfunnsproblemer. P\u00e5 den hvite tavlen tegnes s\u00e5 to akser. De representerer x og y, to abstrakte varer. Inn kommer Individet og forteller om sitt kvantifiserbare, relative begj\u00e6r etter x og y \u2013 hvor mye av det ene som kan byttes ut mot det andre. Det er Genesis. Her oppst\u00e5r nemlig en pris \u2013 x uttrykt i y, eller y uttrykt i x. N\u00e5 hadde vi kunnet hogge i stein: I begynnelsen var markedet. Men vi gj\u00f8r ikke det. For vi driver jo med vitenskap her. \n \nDet gj\u00f8res en del antakelser. Individer er alltid ute etter \u00e5 maksimere sin nytte. Alle kjenner til og kan rangordne sine valg. Alle har perfekt informasjon om priser. Hver mann er en \u00f8y - preferanser er individuelle, uavhengige av andres. P\u00e5 denne m\u00e5ten bygges det med enkle byggeklosser opp en hel verden. Logisk konsistent, matematisk tilgjengelig. \n \nN\u00e5 og da p\u00e5minnes studenten om at dette er nettopp antakelser. De rene, klare linjene er ikke virkeligheten. De trengs for \u00e5 f\u00e5 sammen en modell. Senere, lengre inn i innvielsen, bev\u00e6pnet med sterkere matematiske verkt\u00f8y, kan de harde restriksjonene slippes en og en; modellen blir mer kompleks. Mer virkelig. \n \n \nMen problemet er ikke at modellene er for enkle. Det er at de er irrelevante. Det er selvsagt at en hver modell forenkler virkeligheten. Gjennom abstraksjoner kan man f\u00e5 fram kategorier og sammenhenger som gj\u00f8r virkeligheten klarer. Men hvis man abstraherer bort nettopp det som er viktig \u2013 da har man et problem. \n \nHvis det for eksempel er s\u00e5nn, at hva som skjer i finansmarkedene i hovedsak styres av flokkmentalitet i stedet for rasjonelle risikovurderinger, er det synd hvis rasjonalitet er den bergfaste grunnsteinen i teorien. Hvis veksten i spekulativ finanskapital p\u00e5virkes av voksende inntektsforskjeller og geopolitiske dragkamper, er det trist \u00e5 v\u00e6re innl\u00e5st i en teoriverden der s\u00e5nne begreper er uinteressante eller helt frav\u00e6rende. \n \nOg like viktig: De metaforene og antakelsene som tas i bruk, kan raskt forvandles til en sammenhengende id\u00e9 om hvordan virkeligheten faktisk henger sammen. Og det er ikke bare studenter p\u00e5 grunnkurs som er b\u00e6rere av den ideen. Det er snarere et perspektiv som markerer det fullbyrdede opptaket i fagets akademiske mainstream. Synet p\u00e5 \u00f8konomien som et naturvitenskapelig system, grunnleggende styrt av (markeds)mekanismer i paritet med tyngdeloven, utvikler seg gjerne til et verdensbilde. \n \n \nEtter finanskrisen har det oppst\u00e5tt en viss diskusjon om \u00f8konomifagets grunnvoller. En del av de mindre rettroende \u00f8konomene har til og med hevet sine r\u00f8ster inne fra varmestua. Fjor\u00e5rets Nobelprisvinner Paul Krugman har for eksempel g\u00e5tt til angrep mot ortodoksiens h\u00f8yborg ved Chicago-universitetet, og skrevet om hvordan \u00f8konomer har \"forvekslet matematisk eleganse med sannhet\". Mye av kritikken avfeies like fullt som missforst\u00e5elser og uforstand. \n \nEn vanlig innvending er at det ikke var s\u00e5 mange andre heller, som foruts\u00e5 krisens tidspunkt og omfang. Men som den langvarig metodekritiske \u00f8konomen Tony Lawson p\u00e5peker i det siste nummeret av publikasjonen \"Real World Economics Review\", s\u00e5 er det fundamentale nederlaget for den dominerende \u00f8konomiske skoleretningen \"ikke at den ikke lyktes med \u00e5 forutsi den n\u00e5v\u00e6rende krisen, men at den er d\u00e5rlig utrustet for \u00e5 belyse mye av det som skjer i \u00f8konomien p\u00e5 et hvilket som helst tidspunkt\". \n \n \nI virkeligheten er \u00f8konomien mer et slagfelt der akt\u00f8rene er innvevd i tjukke lag av historie, forestillinger og klasseforhold; der det forekommer kamp og evolusjon. \u00d8konomer verken skal eller kan v\u00e6re sp\u00e5menn eller bookmakers. Men hvis de skal bedrive relevant samfunnsvitenskap, m\u00e5 de sysselsette seg med analyse av samfunnet, ikke av asosiale modellverdener.\n\n Etiketter Finanskris, Nationalekonomi \n\n#### 1 kommentar:\n\n \n\nMats sa...\n\nGlimrende (eller vad det kan heta p\u00e5 norsk).\n\n 5:17 em \n", "language": "no", "__index_level_0__": "80b4779e-d83d-4031-87fa-11c1e93ee947"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Trafikken-pa-Bergensbanen-gar-som-normalt-igjen-207340b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:02Z", "text": "# Trafikken p\u00e5 Bergensbanen g\u00e5r som normalt igjen\n\nTrafikken p\u00e5 Bergensbanen gikk fredag morgen som normalt etter nesten tolv timer uten drift p\u00e5 grunn av \u00f8delagte kj\u00f8reledninger.\n\nNtb,\n\n25.jun.2010 06:22\n\n25.jun.2010 06:22\n\nBergensbanen ble \u00e5pnet klokken 5.59 fredag morgen etter \u00e5 ha blitt stengt f\u00f8r klokken 18.30 torsdag kveld da str\u00f8mmen forsvant p\u00e5 strekningen mellom Myrdal og Mj\u00f8lfjell.\n\n\u00c5rsaken til str\u00f8mbruddet var at en presenning p\u00e5 et godstog dro med seg utstyr p\u00e5 kj\u00f8reledningene.\n\nEt tog som var p\u00e5 vei fra Bergen til Oslo torsdag kveld stoppet som f\u00f8lge av str\u00f8mstansen p\u00e5 Mj\u00f8lfjell, og de fleste av passasjerene ble sendt tilbake til Voss og Bergen.\n\nNattoget fra Bergen til Oslo ble innstilt, mens nattoget fra Oslo til Bergen gikk som normalt. Dette toget kom fram til Bergen \u00e9n time og 15 minutter forsinket etter \u00e5 ha ventet ved Myrvoll p\u00e5 at reparasjonsarbeidet skulle bli ferdig, opplyser informasjonsvakt Arvid B\u00e5rdstu i Jernbaneverket til NTB.\n\nHan betegner skadene som presenningen p\u00e5f\u00f8rte kj\u00f8reledningene som omfattende, og mannskaper holdt p\u00e5 hele natten med reparasjonsarbeid.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a6d702-0550-4ce0-9699-d1336b134a59"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/28403", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:18Z", "text": "Tittel og undertittel: Hverdagsliv i spinalskadeavdeling. En studie av sykepleieres refleksjoner om rehabiliteringsprosessen hos ryggmargsskadde pasienter.\n\nHensikt: Det er kjent at mange erfarne og dyktige sykepleiere har et st\u00f8rre kunnskapsgrunnlag enn de formidler med ord til pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell. Oppgavens form\u00e5l er \u00e5 analysere erfarne sykepleieres refleksjoner om rehabiliteringsprosessen til ryggmargsskadde pasienter ved tre utvalgte spinalskadeavdelinger. Refleksjonene tar utgangspunkt i m\u00f8ter med pasienten i daglig stell og omsorg i rehabiliteringen.\n\nTeoretisk forst\u00e5elsesramme: Omsorg i rehabilitering beskrives som rammeverk for rehabiliteringssykepleierens arbeid i spinalskadeavdeling. Oppgaven sees i forhold til teori om taus kunnskap, spesielt i et rehabiliteringsperspektiv og omsorgsperspektiv.\n\nMetode: I unders\u00f8kelsen er det valgt et beskrivende design. Det er anvendt en kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer av 10 rehabiliteringssykepleiere. Respondentene er fordelt p\u00e5 tre utvalgte spinalskadeavdelinger. Data analyseres ved hjelp av innholdsanalyse.\n\nFunn: Selv om mange rehabiliteringssykepleiere satt inne med betydelige mengder taus kunnskap, var det problematisk for dem \u00e5 verbalisere kunnskapen. De utvalgte sykepleierne brukte illustrerende eksempler som kunne belyse denne kunnskapen og viste at de daglig brukte taus kunnskap. Et funn er at non verbal n\u00e6rhet til pasienten beskrives som sv\u00e6rt viktig for \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med pasientens preferanser og interesseomr\u00e5der som brukes for \u00e5 styrke selvbilde og mestring hos pasienten. Sykepleierne brukte persepsjon. av pasienten for \u00e5 finne ut n\u00e5r han/hun er klar for \u00e5 bevege seg videre i rehabiliteringsprosessen. Autonom tiln\u00e6rming i kommunikasjon mellom pasient og sykepleier styrket pasientens vilje til \u00e5 ta ansvar for egenomsorg. Funn viste og at h\u00e5p er viktig for pasienten, fordi h\u00e5p har optimisme i seg og sykepleiernes tause kunnskap om h\u00e5pets kraft, var en motivasjonsfaktor som hjalp pasienten til \u00e5 se framover. Observasjon av pasienten gjorde at sykepleierne skj\u00f8nte hvor mye den enkelte pasienten kunne \"ta inn\" av informasjon og trene, og unngikk derfor at pasienten ble overlesset med treningsoppgaver og informasjon. Taus kunnskap bidro til at sykepleierne visste hvordan kontroll kunne gjenvinnes for den ryggmargsskadde pasienten.\n\nN\u00f8kkelord: Ryggmargsskade, rehabiliteringssykepleie, rehabiliteringsprosess, taus kunnskap, motivasjon, sykepleierolle, sykepleiefunksjon\n\nKonklusjon: Erfaring spiller en rolle fordi det har med \u00e5 f\u00e5 helhet og sammenheng og en rekke forhold i rehabilitering m\u00e5 ses i sammenheng med hverandre. Denne unders\u00f8kelsen har tatt utgangspunkt i sykepleierens refleksjoner om sine roller i rehabiliteringsprosessen til ryggmargsskadde pasienter. Det er usikkert om hvordan pasienten opplever sykepleierens maktposisjon relatert til pasientens rehabiliteringsprosess. Det trenges det mer forskning om\n\n\u00a0\nTitle: Everyday-life in spinal cord unit. A study of nurses\\` reflections on the process of rehabilitation to patients with spinal cord injury.\n\nAim of the stydy: It is well known that many experienced and capable nurses have more knowledge than they can tell patients, relatives and health staff. The purpose of this study is to analyse experienced nurses\\` reflections of the rehabilitation process of patients with spinal cord injury at three selected spinal cord injury units. The reflections are based on meetings in every-day care in the rehabilitation nursing.\n\nTheoretic framework: Care in rehabilitation contemplates as framework for rehabilitation nurses in spinal cord injury units. The theoretical basement of this study is tacit knowledge, related especially to a rehabilitation nursing perspective and care perspective.\n\nMethod: Descriptive design is chosen for the study. A qualitative method was used with semi - structured interviews. The selection consists of 10 rehabilitation nurses. The respondents are divided between three spinal cord injuries. Data is parsed by content analysis.\n\nFindings: Even though many rehabilitation nurses possessed much tacit knowledge, it was problematic to verbalize their knowledge. The selected nurses used illustrative examples to highlight the tacit knowledge and visualized that they used tacit knowledge in everyday caring for the patients with spinal cord injury. A finding is that non \u2013 verbal nearness to the patient describes as very important in order that get insight in the preferences and interests using for strengthen the patients self-esteem and coping. The nurses used perception of the patient to find out when he/her was ready for moving forward in the process of rehabilitation. Autonomy approach in communication between the nurse and the patient strengthen his will for responsibility of his life. Hope is important for the patient, because hope include optimism, the nurses\\` tacit knowledge was that the power of hope motivates the patient looking forward. Finally, the nurses by observing the patient, knew because of tacit knowledge how much the patient could \"take in\" of information and exercise at the moment, avoiding the patient to be overloaded with information and tasks. The nurses also knew how control could be retrieved for the patient.\n\nConclusion: Experience in rehabilitation nursing is important because experience gives a whole and coherence and many relations in rehabilitation depend on coherence to each other. This study is based on the reflections of the roles of the rehabilitation nurses in the process of the rehabilitation to the patients. There are doubts in how the patients experiences the power the nurses have related to the patients process of rehabilitation. There is a requirement for that\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b8c721a-8bff-4899-bbe2-242fa526a7ed"}
+{"url": "http://dietplan101.org/kjope-phenq-the-ultimate-vekttap-pill-i-sandnes-norge/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:12Z", "text": "Diett diett piller er everywhere\u2013 s\u00e5 vel som de fleste av dem ikke fungerer. \\! De som ikke bare konsentrerer seg om en liten del av vekttap *? Hva hvis det var en pille som integrert kraften i en rekke vektkontroll kosttilskudd i en praktisk tablett* **Det er nettopp akkurat det Phen Q gir\\!** Den store henvendelsen er dette: er dette den st\u00f8rste vekttap pille? Eller vil du bare ende opp misforn\u00f8yd? La oss finne det ut\\!\n\n## **Hvordan virker PhenQ fungerer?**\n\nPhenQ er et tydelig diett tablett som erkl\u00e6rer det kan hjelpe deg:\n\n - Smelt lagret fett\n - Minimer sult\n - \u00d8k effektniv\u00e5er og} hum\u00f8r\n - Forhindre fett produksjon\n\n*Akkurat hvordan det hjelpe deg \u00e5 gj\u00f8re dette?* **Phen Q** 's one-of-a-kind blanding av vekttap fremmende ingredienser.\n\n\n\nJada, inkluderer dette tillegget mange av de samme komponentene du vil oppdage i ulike andre p\u00e5litelig vekttap tabletter, men det er en unik blanding med en hemmelig, vitenskapelig bevist aktive ingrediensen: **a-Lacys Reset** . **HUSK** : Dette viss del vil sikkert tilby du den metabolske prosessen \u00f8ker du b\u00f8r kaste enda mer fett og ogs\u00e5 kalorier\\!\n\n\n\n## **Vitenskapen bak PhenQ**\n\nPhenQ er ikke bare en mer supplement som st\u00f8ttes av pseudovitenskap. Betydelige profesjonelle forskere sikkerhetskopiere den. Disse viser at tillegget er n\u00f8dvendig aktiv ingrediens, **en** \u2013 **Lacys** . Reset, fungerer p\u00e5 \u00e5 redusere kroppsfett samt vekt *Det kan ogs\u00e5 hjelpe \u00e5 forbedre din muskelvev masse samt den enda mer muskler du har, jo mer kalorier du smelte naturlig hver dag\\!* Andre supplement produsenter diskutere deres produkt blir klinisk bekreftet, men aldri egentlig informere deg utfallet av disse \"s\u00e5kalte\" studier. i dette tilfellet , gj\u00f8r PhenQ \\! N\u00e5r sammenlignet med en sukkerpille, folk som tok **a-Lacys** Reset:\n\n - Mistet 3,44% av kroppsvekten\n - Mistet 7,24% kroppsfett\n - S\u00e5 en 3,8% \u00f8kning i muskelvevet masse\n\n**BETALE OPPMERKSOMHET** : Det g\u00e5r over resultatene for noen form for vekt-tap item\u2013 best\u00e5ende av resept-styrke medisiner\\! *Vi forst\u00e5r at PhenQ resultater g\u00e5 over, men n\u00f8yaktig hva ingrediensene er i p-piller?*\n\n## **Den PhenQ Formel med ingredienser**\n\n\n\nDu er en klok kunde, og ogs\u00e5 du er bekymret for akkurat det du tar inn i kroppen din. Det siste du \u00f8nsker er \u00e5 ta en diett diett tablett som kunne skade helsen din. Det fantastiske aspekt av PhenQ er at den inneholder **organiske** **aktive ingredienser** . Og blandingen av disse aktive ingrediensene gir en synergistisk resultat som hjelpemidler kroppen smelter mye mer fett og kalorier. *S\u00e5, akkurat hva som er inni denne vekttap supplement?*\n\n1. **Kalsiumkarbonat** \u2013 Det samme mineral som bidrar til \u00e5 holde bein solid er ogs\u00e5 effektiv p\u00e5 \u00e5 hjelpe deg \u00e5 forbrenne fett. Akkurat hvordan? Kalsium skriver signaler til kroppen din at det er godt ern\u00e6rt, og det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 lagre mer fett. Som et resultat bruker kroppen opp sine fete steder i stedet for higen for enda mer mat.\n\n2. **Capsimax Powder** \u2013 En potent blanding av vitamin B3 (niacin), paprika, koffein samt piperine (sort pepper) for \u00e5 sprenge vekk fett. Svart pepper og paprika (den forbindelse som gir peppers deres varme) har thermogenic bygninger for \u00e5 hjelpe kroppen din smelter mer fett\\!\n\n3. **Koffein** \u2013 Koffein er en aktiv ingrediens du finner i mange vekttap kosttilskudd. Hvorfor? Siden det er fremme boligeiendommer ikke bare \u00f8ke bevisstheten og gir deg str\u00f8m men ogs\u00e5 redusere cravings samt \u00f8ke fett-tap prosedyre.\n\n4. **Chromium picolinate** \u2013 Et mineral oppdaget i hele korn, gr\u00f8nnsaker, og ogs\u00e5 kj\u00f8tt. Chromium kunne hjelpe dempe karbohydrat samt sukker lengsler, som vil bidra til \u00e5 holde blodsukkeret i kontroll. Dette viktige mineralet kan hjelpe cellene absorbere s\u00e5 mye sukker som mulig, slik at du krever mindre karbohydrater samt sukker.\n\n5. **L-karnitin** **fumarat** \u2013 En aminosyre som er normalt oppdaget i n\u00f8tter, kj\u00f8tt og gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker. L-karnitin fumarat hjelper kroppen din bruke opp fettdepoter makt, slik at du virkelig f\u00f8le deg mer energisk og tape enda mer kroppsfett.\n\n6. **Nopal** \u2013 Nopal er en type kaktus som er h\u00f8y i fiber, samt har appetitt-undertrykke egenskaper. Det er rikt p\u00e5 aminosyrer, ogs\u00e5, som vil sikkert gi deg mer energi og ogs\u00e5 hjelpe flush ekstreme v\u00e6sker fra vev.\n\n### **N\u00f8kkelen ingrediens: \u03b1-Lacys Tilbake**\n\n *Hva gjelder den supplement vesentlige aktive bestanddel? Hva er det, og n\u00f8yaktig hvordan fungerer det?* En opphavsrettsbeskyttet, propriet\u00e6r aktiv ingrediens, en-Lacys Reset er en kombinasjon av cystein samt alfa-liponsyre:\n\n1. Alpha-lipoic acid forbedrer aerob metabolisme og reduserer frie radikaler.\n2. Cystein fremmer syntesen av GSH til \u00e5 n\u00f8ytralisere frie radikaler.\n\n**MERK** : Disse 2 viktige komponenter samarbeide for \u00e5 forbedre metabolic rate og vekt administrasjon.\n\n## **Den vanligste PhenQ bivirkninger**\n\nThe million dollar bekymring\\! Har **PhenQ** ? Skape u\u00f8nskede eller skadelige bivirkninger *Med andre ord, **ingen** .* Men det er noen punkter du m\u00e5 forst\u00e5:\n\n - PhenQ m\u00e5 ikke tas av personer under 18 \u00e5r.\n - Damer som venter eller ammer m\u00e5 ikke ta dette tillegget.\n\nSkaperne av PhenQ tillegg anbefaler at du b\u00f8r **r\u00e5df\u00f8re deg med** lege f\u00f8r du tar dette tillegget hvis du har en pre-eksisterende medisinsk problem eller tar noen form for narkotika. Typiske skadevirkninger av noen form for fettforbrenning supplement kan v\u00e6re kvalme, ford\u00f8yelsessystemet problemer, samt skjelving (for\u00e5rsaket av koffein). **Husk** : De fleste individer som tar PhenQ rapporterer ingen bivirkninger som supplement ingredienser er helt naturlig\\!\n\n## **PhenQ omtale: De viktigste fordelene med PhenQ**\n\nHvorfor b\u00f8r du velge **PhenQ** fremfor andre vektreduksjon tabletter? Med dette tillegget, kan du:\n\n - slanke seg\n - Brenn fett\n - F\u00e5 mye mer makt\n - Opplev f\u00e6rre lengsel etter sukker samt karbohydrater\n - Reduser sult\n - Reclaim uthuset selvtillit\n - Forbedre din helse\n\n## **mulige ulemper**\n\nMed mange elementer rettet mot vektkontroll, kunne man forvente \u00e5 oppleve en rekke negative bivirkninger. Dette er akkurat hva vi har oppdaget:\n\n - **Resultater ta tid** \u2013 PhenQ oss bare virkelige problemet jeg var i stand til \u00e5 oppdage, er at det tar tid \u00e5 se resultater. Men du bare ikke var ventet over natten vekt-tap, var du?\n\n*Ingen supplement p\u00e5 planeten kan hjelpe deg slippe vekt over natten\\!* **BETALE OPPMERKSOMHET:** \u00c5 v\u00e6re mer aktiv, s\u00e5 vel som \u00e5 redusere kaloriforbruket vil sikkert hjelpe deg slippe vekt raskere, men PhenQ m\u00e5 jobbe uten at du trenger \u00e5 endre din hverdag diett.\n\n## **PhenQ Ekte Kundeanmeldelser**\n\nCaden ble f\u00f8dt ett \u00e5r tidligere, og \u00e5 v\u00e6re en f\u00f8rste gang mamma jeg bare aldri hatt tid eller energi til \u00e5 miste barnet i vekt. Likevel gjorde det faktisk lett PhenQ. Det virkelig hjulpet meg \u00e5 kutte ned p\u00e5 mat\u2013 selv informasjonskapsler, som er min store svakhet, s\u00e5 godt som jeg har f\u00e5tt tonnevis mer energi n\u00e5r jeg tar den. . Jeg er for tiden tilbake til min pre-baby vekt etter bare et par m\u00e5neder **Jessica, 26 \u00e5r \u2013 tapte 15 Lbs**\n\nJeg har faktisk v\u00e6rt overvektig hele mitt voksne liv i dag for f\u00f8rste gang jeg kan huske, har jeg ikke \u00e5 handle i og ogs\u00e5 omr\u00e5det\\! Barnebarna mine elsker at jeg kan spille rundt og ogs\u00e5 spille ordentlig med dem i dag. Jeg f\u00f8ler at jeg er i min tjue\u00e5rene igjen\\! **Kimberly, 46 \u00e5r \u2013 Tapt 27 Lbs**\n\nJeg var hele tiden en enorm unggutt. Det faktisk aldri plaget meg da jeg var yngre, men p\u00e5 college begynte jeg seri\u00f8st \u00e5 pakke p\u00e5 pounds. Jeg tok meg av \u00e5 tape litt i mine tidlige tyve\u00e5rene, men det tok ikke lang tid \u00e5 gjenvinne, s\u00e5 jeg bare antok jeg ment \u00e5 v\u00e6re stor. I ettertid, jeg bare konsekvent overate metode dreven. PhenQ sortert det problemet rett ut, og n\u00e5 ser jeg rett og slett akkurat hvordan jeg hele tiden skal likevel aldri trodd jeg ville. **Michael, 30 \u00e5r \u2013 Tapt 32 Lbs**\n\n## **Endelige dommen: Er PhenQ Ultimate Vekttap Pill, eller ikke?**\n\nVi tror det. Vitenskapelig forskning ryggene det, og det avtaler med alle komponentene i vektreduksjon. Fra cravings reduksjoner for \u00e5 smelte fett og kalorier, gj\u00f8r dette tillegget alt. Det kan ogs\u00e5 hjelpe deg \u00e5 forbedre din muskelmasse, s\u00e5 du smelte mye mer kalorier naturlig\\! Selv om det kanskje bruke litt tid p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let ditt, tror jeg at resultatene er vel verdt forsinkelsen.\n\n## **Kj\u00f8pe PhenQ The Ultimate Vekttap Pill i Sandnes Norge**\n\nSelv **PhenQ** er utrolig popul\u00e6r i **Sandnes Norge** , Dette tillegget verken tilbys p\u00e5 noen slags form for lokal etablering rundt **Sandnes Norge** Dette tillegget er bare tilbys gjennom sin viktigste nettsted. Jeg vil foresl\u00e5 at du f\u00e5r din PhenQ pakke ved \u00e5 sette en online bestilling for det\\! Det er en stor tilfredsstillelse at vi fant dette kosttilskuddet vel fortjent sitt navn. Vi likte spesielt gjennomsiktigheten til produsent, topp kvalitet p\u00e5 informasjon og spesielt styrken av formelen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0cae4e8-19f5-4461-aa4f-f70b16af88a9"}
+{"url": "http://docplayer.me/2147779-Kan-holdingselskap-vaere-reelt-etablert-og-drive-reell-okonomisk-aktivitet-jf-skatteloven-10-64-b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:28Z", "text": "\n\n\n\n\n\n7 Holdingselskap X er et rent holdingselskap og har sitt vedtektsbestemte kontor i et lavskatteland. Selskapet har en avtale med et forvaltningsselskap som forest\u00e5r all administrasjon, tar imot og videreformidler henvendelser til selskapet. Selskapet har ingen ansatte og har ingen egne lokaler. Motivet bak etableringen i lavskattelandet har v\u00e6rt \u00e5 spare skattutgifter. Holdingselskap X er et rent holdingselskap. Dette betyr at selskapet har kun en funksjon, og det er \u00e5 eie aksjer i andre aksjeselskap. Aksjeportef\u00f8ljen til holdingselskap X endres gjennom jevnlige kj\u00f8p og salg av aksjer. Et holdingselskap som har besparelse av skatt for \u00f8yet kan v\u00e6re etablert i et lavskatteland med en slik struktur som eksemplet beskriver. 1.4 Veien videre: I det f\u00f8lgende vil det f\u00f8rst bli forklart hvilken innvirkning EU-retten har vedr\u00f8rende sktl b. Dette kapittelet vil gi svar p\u00e5 hvorfor realitetsvilk\u00e5ret ble innf\u00f8rt i Videre dr\u00f8ftes om Holdingselskap X kan oppfylle realitetsvilk\u00e5ret i sktl b. Dr\u00f8ftelsen vil vise til forarbeider, uttalelser fra Finansdepartementet og ligningspraksis. I kap. 4 dr\u00f8ftes Holdingselskap X opp mot EU-retten. Det vil bli tatt utgangspunkt i Cadbury Schweppes dommen, men det vil ogs\u00e5 bli vist til arbeid fra EU-kommisjonen og Europar\u00e5det som kan ha betydning for dr\u00f8ftelsen. Holdingselskap X vil ogs\u00e5 bli vurdert opp mot selskapsetableringer EU- retten har gitt som eksempler p\u00e5 kunstige arrangementer. Dr\u00f8ftelsene i kap 3. og 4 vil vise om det foreligger en motstrid mellom rettskildene i norsk intern rett og EU- retten. Konklusjonen p\u00e5 problemstillingen fremg\u00e5r av kap. 5. I Kap 6 vil det bli redegjort for hvilke konsekvenser konklusjonen medf\u00f8rer. I kap. 7 vil det bli fokusert p\u00e5 EU- kommisjonens arbeid som kan medf\u00f8re en endring av kunstig arrangement doktrinen. Tilslutt vil jeg se p\u00e5 fremtidsutsiktene for realitetsvilk\u00e5ret i sktl b. 7\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 3 Oppfyller Holdingselskap X realitetsvilk\u00e5ret i sktl b? 3.1 Tolkning av norske rettskilder Videre skal jeg vurdere om Holdingselskap X oppfyller realitetsvilk\u00e5ret i sktl b. Problemstillingen vil bli dr\u00f8ftet opp mot sktl b sin ordlyd, forarbeider og etterf\u00f8lgende prinsipputtalelser fra Finansdepartementet Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Holdingselskap X er reelt etablert og driver reell \u00f8konomisk aktivitet jf. sktl b. Selskapsstrukturen til Holdingselskap X er beskrevet ovenfor i pkt Lovens ordlyd Etter sktl b fremg\u00e5r det at skattelegging etter reglene i til foretas ikke n\u00e5r selskapet eller innretningen reelt er etablert i en E\u00d8S-stat og driver reell \u00f8konomisk aktivitet der. Selv om det er snakk om to vilk\u00e5r reelt etablert og driver reell \u00f8konomisk aktivitet viser forarbeidene 46 som igjen viser til E\u00d8S retten at det er en glidende overgang mellom vilk\u00e5rene. Det forekommer sjeldent at vilk\u00e5rene blir vurdert isolert. Det er vanskelig \u00e5 forestille seg et selskap som oppfyller vilk\u00e5ret reelt etablert, men som ikke driver reell \u00f8konomisk aktivitet. 47 Vilk\u00e5rene overlapper hverandre i stor grad, og dr\u00f8ftelsen vil derfor gi en samlet vurdering av innholdet i vilk\u00e5rene. En naturlig spr\u00e5klig forst\u00e5else av ordlyden tilsier at det er fiktive etableringer som skal v\u00e6re gjenstand for NOKUS beskatning. At et selskap er reelt tilsier at selskapet har en viss substans. 46 Ot.prp.nr.1 ( ) kap Br\u00e6nd, Solfrid, Reelle selskapsetableringer, Skatterett 2012 nr. 1 side\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "448c35f0-3539-4d00-aaa2-7fd4da5117b9"}
+{"url": "https://www.maske.no/knytesekk-klar-72x125cm-65my", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:11Z", "text": "# Knytesekk klar 72x125cm 65my 125l\n\n10 sekker pr rull,100% gjenvunnet LD. Sekkene best\u00e5r av klar folie som er seig og har sterk kvalitet. Selv om det g\u00e5r hull i posen s\u00e5 vil den ikke revne. Sparer milj\u00f8et for 90% CO2 utslipp. Der Blaue Engel godkjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "488133db-1de4-4212-9fe2-c0d5b478c9b3"}
+{"url": "https://www.sony.no/electronics/kameraer-med-utskiftbare-objektiver-vesker-deksler-remmer/lcs-sc8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:49Z", "text": "\n\n## Systemveske\n\n\n\nSpesifikasjoner\n\n - ****Den myke systemvesken med stor kapasitet beskytter kameraet, objektiver og tilbeh\u00f8r n\u00e5r du reiser\n\n - ****Rask tilgang med bredt lokk\n\n - ****Med plass til kamerahus og tilkoblet objektiv og 1-2 ekstra objektiver (opptil SAL70300G-st\u00f8rrelse) eller blits\n\n - ****Ekstra lomme til tilbeh\u00f8r\n\n - ****Justerbare, polstrede indre skillevegger for ekstra beskyttelse\n\n - ****Utformet i solid, sort polyester med sinoberf\u00f4r og fargekoordinerte detaljer\n\n - ****Skulderrem\n\n - ****M\u00e5l (ca.) (mm): B270\u00a0x\u00a0H240\u00a0x\u00a0D200\n\n - ****Omtrentlig vekt: 520\u00a0g\n\n**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b993446b-89f1-4d46-93ec-b6f82edb2611"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/palermo/bed-and-breakfast-o-scia-127278/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:52Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Bed and Breakfast O' Scia**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Palermo, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Palermo, er Bed and Breakfast O' Scia kun en kort spasertur unna Chiesa di Santa Maria dello Spasimo, Palazzo Abatellis og Orto Botanico di Palermo. Det er ogs\u00e5 mindre enn fem minutter \u00e5 g\u00e5 fra Palermo sentralstasjon. \n \nBed & breakfastet byr p\u00e5 fasiliteter som bagasjeoppbevaring, portner og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne dele sin kunnskap hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Palermo. \n \nDe moderne rommene er utstyrt med eget bad, flatskjerm-TV og minibar. Baderommene har dusj og byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et stort utvalg av spisesteder like ved. \n \nBed and Breakfast O' Scia ligger helt ypperlig til for sightseeing i Palermo, med Kalsa bare en ti minutters spasertur. Bed & breakfastet ligger i gangavstand fra Quattro Canti og Villa Giulia.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a6a83c7-4803-4cf7-8801-17f1b5fe01f6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/lerret/66352-lage-bakprojektor-skjerm-selv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:03Z", "text": " - lage bakprojektor skjerm selv?\n\n ## lage bakprojektor skjerm selv?\n \n > Har v\u00e6rt og sjekket priser p\u00e5 bakprojektor skjermer lik de man finner p\u00e5 kj\u00f8pesenter m.m men litt bakoversveis av priser samtidig som sv\u00e6rt f\u00e5 vil selge til private. \n > Kan godt tenke meg pr\u00f8ve lage en slik selv. \n > Det er en standard 5mm plexiplate som er behandlet p\u00e5 ene siden men en slags film eller spesial lakk, er det noen som vet hva slags stoff det her er snakk om? \n > Jeg pr\u00f8vde med r\u00f8ykfarget plexiglass og det ga faktisk ganske greit bilde \n > men hadde ikke evnen til \u00e5 beholde lyset s\u00e5 godt. \n > Har tenkt tanken p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 laget en hvor ene siden er perforert f.eks glassbl\u00e5st \n > men vet ikke hvorvdt dette vil v\u00e6re verdt pengene som et eksperiment.. \n > :-D\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6fdfb4c-58fd-4b0e-a481-d7b4954170f5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kevin_Phillips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:33Z", "text": "er sist oppdatert 17. august 2014. \n\\*\\* Antall landskamper og -m\u00e5l \ner sist oppdatert 25. februar 2012.\n\n**Kevin Mark Phillips** (f\u00f8dt 25. juli 1973 Hitchin i Hertfordshire) er en engelsk tidligere fotballspiller som i sist spilte for Leicester City i 2014 f\u00f8r han la opp som fotballspiller.\n\nHan ble toppscorer i Premier League i sesongen 1999/2000, da han spilte for Sunderland AFC. Denne sesongen fant han veien til nettmaskene hele 30 ganger, og vant ogs\u00e5 den europeiske \u00abgyldne st\u00f8vel\u00bb det \u00e5ret. Hans gode prestasjoner i Sunderland f\u00f8rte til tillit p\u00e5 det engelske landslaget. Her slet han mer med effektiviteten og fant ikke veien til nettmaskene p\u00e5 sine 8 kamper.\n\nPhillips skrev under p\u00e5 en ett\u00e5rskontrakt med Crystal Palace FC i juli 2013, rett f\u00f8r hans 40-\u00e5rsdag, og kan bli den tredje spilleren over 40 \u00e5r som f\u00e5r spilletid i Premier League etter Teddy Sheringham og Gordon Strachan.^(\\[1\\])\n\n1. **^** BBC.co.uk \u2013 Kevin Phillips: Crystal Palace contract for veteran striker (Publisert 20. juli 2013, bes\u00f8kt 2. august 2013)\n\n - Denne siden ble sist endret 27. mar. 2016 kl. 20:03.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3beae168-b056-412f-956b-30ee8102e954"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/35816", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:17Z", "text": "## Kompetanseutvikling og organisasjonsl\u00e6ring i Wilh. Wilhelmsen : Observasjon av eit kurs i prosjektleiing\n\nBakgrunn og problemstilling\n\nKompetansen til medarbeidarane er den viktigaste ressursen i verksemder i dagens samfunn. Forvaltninga av humankapitalen er s\u00e5leis sv\u00e6rt viktig b\u00e5de p\u00e5 samfunnsniv\u00e5 og p\u00e5 organisasjonsniv\u00e5 i arbeidslivet. L\u00e6ring og kompetanseutvikling vert dermed sentralt ogs\u00e5 for akt\u00f8rane i arbeidsmarknaden. Utgangspunktet for denne studien er \u00e5 unders\u00f8ke korleis ei relativt kortvarig etterutdanning i ein arbeidslivskontekst kan fremje kursdeltakarane si kompetanseutvikling og organisasjonsl\u00e6ring i verksemda som kurset er ein del av.\n\nProblemstillinga i oppg\u00e5va er:\n\nKorleis kan oppl\u00e6ring i prosjektleiing medverke til individuell og organisatorisk l\u00e6ring i Wilh. Wilhelmsen?\n\nProblemstillinga blir operasjonalisert ved hjelp av tre forskingssp\u00f8rsm\u00e5l:\n\nKorleis grunngir og beskriv Wilh. Wilhelmsen satsinga p\u00e5 oppl\u00e6ring?\n\nKorleis fremjar kurset kompetanseutvikling i prosjektleiing?\n\nKan kurset medverke til organisasjonsl\u00e6ring, og tilfelle korleis?\n\nMetode og kjelder\n\nProblemstillinga vert belyst fr\u00e5 ei teoretisk og ei empirisk tiln\u00e6rming. Det empiriske materialet er av kvalitativ karakter. Policydokument vert unders\u00f8kt for \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 korleis satsinga p\u00e5 oppl\u00e6ringa blir grunngjeve. Den viktigaste delen av empirien er ein tre dagar lang observasjon av eit kurs i prosjektleiing i Wilh. Wilhelmsen. Form\u00e5let med oppg\u00e5va er ikkje \u00e5 evaluere dette kurset, men \u00e5 dr\u00f8fte korleis bruk av ulike undervisningsmetodar og kombinasjonen av desse kan f\u00f8re til kompetanseutvikling og organisasjonsl\u00e6ring.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 analytiske reiskap som belyser forskingssp\u00f8rsm\u00e5la, nyttar eg teoriar fr\u00e5 ulike tradisjonar og st\u00e5stadar. Eit sosiokulturelt perspektiv p\u00e5 l\u00e6ring er likevel mest sentralt. Det vert lagt vekt p\u00e5 den funksjonen mediering har i dette perspektivet og p\u00e5 korleis dei tre undervisningsmetodane i kurset medierer deltakarane si l\u00e6ring. Det aktivitetsteoretiske tilfanget, slik det er utvikla av Engestr\u00f6m (arbeid publisert 1999-2011) blir brukt til \u00e5 analysere interaksjonen mellom undervisningsmetodane. Teorien om ekspansiv l\u00e6ring vert brukt for \u00e5 dr\u00f8fte om kurset medverkar til organisasjonsl\u00e6ring.\n\nDette perspektivet har omgrep og modellar for \u00e5 analysere den kollektive aktiviteten som ein undervisningssituasjon er. Dei ulike handlingane som vert utf\u00f8rt i kurset - individuelt, i grupper og i plenum, orienterer seg mot objektet: At deltakarane utviklar kompetanse til \u00e5 leie og gjennomf\u00f8re prosjekt i Wilh. Wilhelmsen, i tr\u00e5d med modellen for prosjektgjennomf\u00f8ring og tilgjengelege verkt\u00f8y.\n\nResultat og hovudkonklusjonar\n\nL\u00e6ring er framheva som strategisk viktig i policydokumenta i konsernet. Tydelegast kjem nok dette til uttrykk ved at \"L\u00e6ring og innovasjon\" er ein av fem kjerneverdiar i konsernet. \u00c5 vere ein l\u00e6rande organisasjon inneber \u00e5 ha eit refleksivt i forhold til verksemda, slik at ein kontinuerleg vurderer m\u00e5ten ein utf\u00f8rer arbeidet p\u00e5. WW Academy har ei sentral rolle n\u00e5r det gjeld \u00e5 realisere den overordna m\u00e5lsetjinga om \u00e5 vere ein l\u00e6rande organisasjon. Bedriftsintern oppl\u00e6ring kan ha eit fokus p\u00e5 dei forretningsmodellane og dei styringsprinsippa som er valde i konsernet. Slik kan oppl\u00e6ringa medverke til at kursdeltakarane vert kjende med intensjonane, og justerer det daglege arbeidet. Eit d\u00f8me p\u00e5 dette er nettopp kurset i prosjektleiing som l\u00e6rer deltakarane korleis utf\u00f8re prosjektorganisert arbeid p\u00e5 \"WW-m\u00e5ten\".\n\nDr\u00f8ftinga peikar p\u00e5 at undervisningsmetodane forelesning, plenumsrefleksjonar og case skaper eit dynamisk sampel i undervisninga, og legg til rette for at deltakarane kan gjere seg varierte l\u00e6ringserfaringar knytt til prosjektleiing. Med referanse til Dale (1999) argumenterer eg for at kurset gir bidrag til utvikling av profesjonell kompetanse i tre niv\u00e5. Det f\u00f8rste niv\u00e5et er evna til \u00e5 gjennomf\u00f8re og leie prosjekt, den praktiske handlingskompetansen. Det andre niv\u00e5et er refleksjon knytt til praksissituasjonen, \u00e5 kunne formulere m\u00e5lsetjinga for prosjektet, planleggje og l\u00f8pande vurdere og justere prosjektforl\u00f8pet. Det tredje niv\u00e5et er fristilt praksisniv\u00e5et og knytt til kjennskap til teori, omgrep og modellar i prosjektleiing. Kompetanse i prosjektleiing inneber fr\u00e5 denne st\u00e5staden b\u00e5de evne til praktisk gjennomf\u00f8ring og evne til kommunisere om prosjektleiing uavhengig konteksten til enkeltprosjekt.\n\nTeorien om ekspansiv l\u00e6ring er sentral i mi dr\u00f8fting av om kurset medverkar til organisasjonsl\u00e6ring. Ein sentral konklusjon i oppg\u00e5va er at kurset kan sj\u00e5ast som ein miniatyrsyklus som potensielt kan f\u00f8re til utviklingsprosessar i ulike deler av verksemda. Eg peikar imidlertid p\u00e5 at kursslutt representerer eit brot i l\u00e6ringssyklusen. Vidare argumenterer eg for at kurset kunne budd deltakarane p\u00e5 dei utfordringane som implementeringa av den nye modellen for prosjektgjennomf\u00f8ring representerer. Fr\u00e5v\u00e6ret av slikt innhald kan f\u00f8re til at l\u00e6ringsprosessane som kurset setter i gang, stagnerer.\n\nDet er ikkje muleg \u00e5 seie noko sikkert om kva som skjer med prosessane etter kursslutt. Engestr\u00f6m peikar p\u00e5 at der finst eit stort potensiale for ekspansiv l\u00e6ring i implementeringa av ein ny modell, s\u00e5 med medvitne handlingar fr\u00e5 kursdeltakarar og linjeleiing, kan det byggjast bru over brotet, og ekspansiv l\u00e6ring kan finne stad. Sj\u00f8lv mindre endringar i m\u00e5ten \u00e5 leie og gjennomf\u00f8re prosjekt p\u00e5, kan potensielt bli ein del av organisasjonspraksisen og halde fram den ekspansive l\u00e6ringssyklusen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e3cb8bd-9373-49dd-bcd5-8d7dc136ed09"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Khania-Kreta-Ontas-Traditional-Hotel.162027.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:49Z", "text": "### Om\n\nMed et opphold p\u00e5 Traditional Hotel Ontas vil du v\u00e6re sentralt i Khani\u00e1, rundt hj\u00f8rnet fra Det venetianske arsenalet og kun minutter fra Den gamle venetianske havnen. Dette hotellet for romantiske reiser ligger rett i n\u00e6rheten av Kioutsouk Hassan-moskeen og Janitsjarenes mosk\u00e9. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 4 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Gjester kan lage m\u00e5ltider i et delt/felles kj\u00f8kken. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Nyt utsikten fra en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester. Frokost tilbys daglig mot et tillegg. Resepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n vurdering fra \n Perfect location close to the venetian harbour, still out of the tourist track. Very nice neighbourhood with a bakery, small cafe/bar where we had nice breakfast/lunches, restaurant with local food, a bar with live cretan music...Vassilis , the hotelmanager, was very friendly, helpful and serviceminded. The hotel was a beautifully restored venetian house, small and intimate. A great place to stay\\!\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Perfect location close to the venetian harbour, still out of the tourist track. Very nice neighbourhood with a bakery, small cafe/bar where we had nice breakfast/lunches, restaurant with local food, a bar with live cretan music...Vassilis , the hotelmanager, was very friendly, helpful and serviceminded. The hotel was a beautifully restored venetian house, small and intimate. A great place to stay\\!\n Vurdert jun 2008 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1848bb9c-580a-40b7-b758-e93a263ce57d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hangzhou-Hangzhou-Hangfeng-Hotel-Xiaoshan-Airport.512874.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:32Z", "text": "### Om\n\nHangzhou Hangfeng Hotel Xiaoshan Airport ligger i Hangzhou (Xiaoshan). Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og en spillesal. Hangzhou Hangfeng Hotel Xiaoshan Airports gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen og heis. Gjestene tilbys buss fra flyplassen til hotellet uten ekstra kostnad.\n\n### Fasiliteter\n\n## Vurderinger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06884305-ebd5-4ea5-93b3-389a433b2b75"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/uruguay/montevideo+/hotel-arapey-62960/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:18Z", "text": "\n\n**Hotel Arapey**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Montevideo , Uruguay.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette romslige og art deco-innredede hotellet midt i Montevideo tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet bagasjeoppbevaring, billettservice og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDe romslige rommene ved Hotel Arapey er utstyrt med en takvifte, oppvarming og et eget bad. Alle har en radio og en telefon. \n \nOmr\u00e5det rundt Hotel Arapey har en rekke popul\u00e6re restauranter og kafeer. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om Montevideo.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Bar/salong, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Billettservice, Bagasjeoppbevaring\n\n**Aktiviteter**\n\nTuristinformasjon\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n\nParkering\n\n**Annet**\nEget toalett\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee6375d3-9f55-4403-8999-074acf314c0a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/4000-cruisepassasjerer-pa-besok-77892b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:30:39Z", "text": "# 4000 cruisepassasjerer p\u00e5 bes\u00f8k\n\nI dag er 4000 cruisepassasjerer fra fem store cruiseskip p\u00e5 bes\u00f8k i Bergen. Foruten dronningen over alle dronninger, \u00abQueen Mary 2\u00bb, har \u00abOcean Majesty\u00bb, Delphin Renaissance\u00bb, \u00abBlack Prince og \u00abLe Diamant\u00bb anl\u00f8p i byen.\n\nRagnhild Hov,\n\nDagen i dag er sesongens stordag for cruisetrafikk. Mange av passasjerene vil dra p\u00e5 tur enten i byen eller omegnen. Bare til \u00abQueen Mary 2\u00bb er det bestilt 30 busser med omvisere som skal ta dem i byen eller p\u00e5 en dagstur til Hardanger.\n\n**Den beste utsikten**\n\nSom de fleste vet, stenger sikkerhetsgjerder havneomr\u00e5dene for n\u00e6rstudier av luksusskipene. Men fortvil ikke, det er flere utsiktssteder i byen hvor \u00abQueen Mary 2\u00bb kan beskues p\u00e5 avstand. For \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden sjekket BT i g\u00e5r formiddag de beste utsiktspunktene for \u00e5 f\u00e5 det beste innsynet mot den britiske Atlanterhavslineren.\n\nDen beste oversikten f\u00e5r man uten tvil fra Laksev\u00e5g-siden. Derfra vil nysgjerrige ha panoramautsikt mot hele skipssiden. Med en god kikkert vil det v\u00e6r mulig \u00e5 se inn mot de utvendige balkongene. De heldige kan kanskje ogs\u00e5 f\u00e5 et glimt av passasjerer som promenerer eller tar en joggetur p\u00e5 det utvendige promenadedekket.\n\nN\u00e6rmest fritt utsyn f\u00e5r de som tar turen til Haugeveien eller ved utsiktspunktet ved Galgebakken p\u00e5 Nordnes.\n\n**V\u00e6r p\u00e5 plass tidlig**\n\nDe ivrigste b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 plass allerede i otta. Verdens st\u00f8rste passasjerskip har offisiell anl\u00f8pstid klokken 08.00 ved den nye dypvannskaien ved Jekteviken. Forst\u00e5segp\u00e5ere tror imidlertid at havets dronning vil v\u00e6re ute i god tid. Allerede f\u00f8r klokken syv vil hun sannsynligvis g\u00e5 under Ask\u00f8ybroen. Morgenfugler som \u00f8nsker n\u00e6rkontakt, vil ha orkesterplass p\u00e5 gang og sykkelstien over broen. Gigantskipet vil passere under bare med en meters klaring. Mellom kvart over syv og halv \u00e5tte skal hun hilses velkommen til Bergen med salutt fra Nordnespynten.\n\n**Livet ved bassengkanten**\n\n\n\nP\u00e5 \u00f8verste dekk ligger basketballbanen. Torsdag da BT var om bord fristet ikke v\u00e6ret til aktiviteter utend\u00f8rs. Men skinner solen i dag, kan det v\u00e6re at de av passasjerene som ikke er p\u00e5 busstur enten i Bergen eller i Hardanger, vil slappe av p\u00e5 et av de mange soldekkene eller sv\u00f8mmebassengene om bord. Disse vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 se fra land fordi de ligger bak p\u00e5 de \u00f8verste dekkene.\n\nMen fra Verftet kan det v\u00e6re mulig \u00e5 skimte livet ved bassengkanten. Blir v\u00e6ret bra, blir det trolig folksomt p\u00e5 uterestauranten p\u00e5 Verftet utover dagen. Utsikten mot akterenden skulle v\u00e6re up\u00e5klagelig derfra. N\u00e6rmere skipet er det nesten ur\u00e5d \u00e5 komme for tilskuere p\u00e5 land.\n\nUtsikten mot \u00abQueen Mary 2\u00bb fra Puddefjordsbroen er heller ikke \u00e5 forakte. Ikke minst fordi utsikten der vil gi et inntrykk av dimensjonen p\u00e5 Atlanterhavsdronningen.\n\n**Armada av sm\u00e5b\u00e5ter**\n\n\u00abQueen Mary 2\u00bb har seilt fra \u00c5lesund n\u00e5r hun kommer til Bergen.\n\nArrang\u00f8rene h\u00e5per at en armada av sm\u00e5b\u00e5ter m\u00f8ter \u00abQueen Mary 2\u00bb og eskorterer henne inn Byfjorden. I eskorten skal blant annet Brannvesenets og Havnevesenets b\u00e5ter v\u00e6re. Dessuten vil veteranb\u00e5tene \u00abBruvik\u00bb og \u00abGranvin\u00bb v\u00e6re til stede p\u00e5 fjorden b\u00e5de n\u00e5r hun kommer og n\u00e5r hun g\u00e5r fra Bergen klokken 18.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "455a01cb-10e6-42ed-8c01-13ac378879b3"}
+{"url": "http://docplayer.me/3819243-Det-norske-travselskaps-domskomite.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:57Z", "text": "1 Det Norske Travselskaps Domskomit\u00e9 Kjennelse Sak nr. : 01/2010. Dato : Saks\u00f8ker : Prosessfullmektig : Det Norske Travselskap Advokat Gunnar- Martin Kjenner v/styrets leder Nils Dagestad Postboks 194 \u00d8kern Postboks 194 \u00d8kern 0510 Oslo 0510 Oslo Saks\u00f8kt : Prosessfullmektig : Travtrener Rune Wiig Advokat Rolf Vaage \u00d8rnahaugen 9B Nordsj\u00f8veien Bryne 4365 N\u00e6rb\u00f8 Domskomit\u00e9ens sammensetning. Domskomit\u00e9en ble satt med sine faste medlemmer: Jens Kr. Gr\u00f8nsand, leder Ole J\u00f8rgen Eng Jan A. Enger Ingen av Domskomit\u00e9ens medlemmer erkl\u00e6rte seg inhabile, og Domskomit\u00e9en erkl\u00e6rte seg habil. Anmeldelsen Ved anmeldelse utferdiget av Det Norske Travselskap (heretter DNT) den 5. februar 2010 ble Rune Wiig, \u00d8rnahaugen 9B, 4340 Bryne, anmeldt til Det Norske Travselskaps Domskomit\u00e9 (heretter DK) for overtredelse av : DNTs Lov 12-2, 1. ledd nr. 1 a), jfr. Dopingreglementetets 2, 1. ledd a) og c). ved at travhesten M\u00f8rtvedt Jerkeld med Rune Wiig som ansvarlig innmelder, etter travl\u00f8p p\u00e5 Bergen travpark den 3. desember 2009 avla positiv dopingpr\u00f8ve. Sakens bakgrunn M\u00f8rtvedt Jerkeld er en norskf\u00f8dt kaldblodstraver f\u00f8dt 2001, med Lome Elden som far og M\u00f8rtvedt Jerkila som mor. Hestens eier er Jarle og Marianne Wik, Rokkeveien 207, 1746 Skjeberg. M\u00f8rtvedt Jerkeld har v\u00e6rt oppstallet og st\u00e5tt i trening hos Rune Wiig siden 23. november 2009 og Wiig var ansvarlig innmelder av M\u00f8rtvedt Jerkeld til travl\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark den 3. desember Wiig har A-trenerlisens nr med Forus travbane som hjemmebane. M\u00f8rtvedt Jerkeld deltok i 3. l\u00f8p p\u00e5 Bergen travpark den 3. desember 2009 med Rune Wiig som kusk. M\u00f8rtvedt Jerkeld vant l\u00f8pet som favoritt p\u00e5 km.tiden 1.26,6a. Premien i l\u00f8pet var p\u00e5 NOK ,-. Etter l\u00f8pet ble det tatt rutinemessig urinpr\u00f8ve av M\u00f8rtvedt Jerkeld. 1\n\n2 A-pr\u00f8ven ble sendt til analyse ved Statens Veteri\u00e4rmedicinska Anstalt i Uppsala. I pr\u00f8ven ble det p\u00e5vist forekomster av prokain i en konsentrasjon p\u00e5 2 ng/ml. urin. Anmeldte ble underrettet om den positive dopingpr\u00f8ven ved Antidopingutvalgets bes\u00f8k p\u00e5 hans stall den 14. januar Den fattet DK vedtak om \u00e5 suspendere M\u00f8rtvedt Jerkeld inntil svar p\u00e5 B- pr\u00f8ven forel\u00e5. Rune Wiig ble underrettet om dette i brev fra DK datert B- pr\u00f8ven er analysert ved Horseracing Forensic Laboratory, Cambridgeshire, England. B- pr\u00f8ven bekreftet resultatet av A-pr\u00f8ven. I anmeldelse fra DNT, datert , ble forholdet av DNT anmeldt til DK. Anmeldelsen ble av DK oversendt Rune Wiig i rekommandert brev den 9. februar I ekspedisjon av fra DNT mottok DK bekreftelse om at C-pr\u00f8ven, tatt av M\u00f8rtvedt Jerkeld, var negativ. Suspensjonen av M\u00f8rtvedt Jerkeld ble opphevd den , jfr. DK s kjennelse av samme dato. DK s behandling Som f\u00f8lge av enighet mellom partene er saken behandlet av DK uten muntlige forhandlinger. F\u00f8lgende dokumenter er lagt frem: 1. Oversendelse fra DNT av vedr. begj\u00e6ring om suspensjon av M\u00f8rtvedt Jerkeld 2. Analyserapport datert fra Statens Veterin\u00e4rmedicinska Anstalt, Sverige 3. Kjennelse av fra DK vedr. suspensjon av M\u00f8rtvedt Jerkeld 4. Utskrift av DNTs register vedr. treneropplysninger M\u00f8rtvedt Jerkeld 5. Analyserapport datert fra HFL Sport Science, Cambridgeshire, UK 6. Anmeldelse m/vedlegg datert fra DNT 7. Prosesskift datert 21.februar 2010 fra R.Wiig 8. Prosesskrift datert 16. mars 2010 fra DNT 9. Prosesskrift datert fra R.Wiig 10. Kjennelse av fra DK vedr. opphevelse av suspensjon M\u00f8rtvedt Jerkeld 11. Prosesskrift datert fra DNT Partenes merknader DNTs prosessfullmektig, advokat Gunnar- Martin Kjenner, har i det vesentlige anf\u00f8rt f\u00f8lgende : Hesten M\u00f8rtvedt Jerkeld avla 3. desember 2009 positiv dopingpr\u00f8ve etter travl\u00f8p p\u00e5 Bergen travpark samme dag. Den positive A-pr\u00f8ven er senere bekreftet i B- pr\u00f8ven. Ansvarlig innmelder for M\u00f8rtvedt Jerkeld til travl\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark 3. desember 2009 var anmeldte, Rune Wiig. Etter travl\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark den 3. desember 2009 ble det tatt rutinemessig urinpr\u00f8ve av M\u00f8rtvedt Jerkeld etter vanlige prosedyrer. Hesten ble fulgt av stalljente Marie \u00d8verstad til dopingkontrollen og pr\u00f8veuttaket. Pr\u00f8ven ble avgitt etter f\u00e5 minutter under n\u00e6rv\u00e6r av \u00d8verstad. Hun har videre underskrevet p\u00e5 at urinpr\u00f8ven ble uttatt og forseglet i hennes n\u00e6rv\u00e6r. 2\n\n3 A-pr\u00f8ven ble analysert ved Statens Veterin\u00e4rmedicinska Anstalt, Uppsala, Sverige. I pr\u00f8ven ble det p\u00e5vist forekomster av prokain slik det fremg\u00e5r av rapporter datert og B-pr\u00f8ven ble analysert ved Horseracing Forensic Laboratory, England. Resultatet i A- pr\u00f8ven ble bekreftet i B- pr\u00f8ven, jfr. analyserapport datert Sykehistorien til M\u00f8rtvedt Jerkeld var ukjent for anmeldte da han overtok treneransvaret Hesten hadde noen s\u00e5r p\u00e5 pipa rett over koden p\u00e5 begge frambein da den kom. Dette var blitt behandlet med klorhexidin desinfeksjonsv\u00e6ske og Streptocillin intramammarie lokalt p\u00e5 huden. Det var blitt brukt en liten mengde av innholdet i tuben p\u00e5 fingeren og som ble smurt direkte p\u00e5 s\u00e5ret i noen dager. If\u00f8lge anmeldte var siste p\u00e5f\u00f8ring av antibiotika 2-3 dager (mest sannsynlig 3 dager) f\u00f8r l\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark den 3. desember Anmeldte kunne ikke legge fram helsekort eller pass for M\u00f8rtvedt Jerkeld da han ble opps\u00f8kt av antidopingutvalget den Det befant seg iflg. anmeldte i transportbilen til \u00d8yvind Dj\u00f8seland. Det ble derfor bedt om at helsekortet skulle overleveres antidopingutvalget snarest. Utvalget mottok helsekortet pr. telefaks Anmeldtes veterin\u00e6r Rune Skogen har p\u00e5 foresp\u00f8rsel oversendt journal med sykehistorie for M\u00f8rtvedt Jerkeld til antidopingutvalget i telefaks den Veterin\u00e6r Bj\u00f8rn L\u00f8kken opplyste p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra antidopingutvalget at han hadde utlevert Streptocillin Forte vet. Intramammaier til bruk i forbindelse med s\u00e5rbehandling p\u00e5 hest hos Rune Wiig. Siste fakturering for dette var notert den , da det var utlevert i alt 40 tuber. Veterin\u00e6r L\u00f8kken anf\u00f8rte at det var 14 dagers karenstid etter slik bruk. Han hadde imidlertid ikke opplyst dette direkte til Wiig i forbindelse med utlevering av tubene, da karenstiden ikke hadde v\u00e6rt tatt opp i forbindelse med slik behandling. Antidopingutvalget v/1.amanuensis Birgit Ranheim har i sin utredning datert til DNT konkludert som f\u00f8lger : Det er stor sannsynlighet for at den positive dopingpr\u00f8ven som M\u00f8rtvedt Jerkeld avla etter l\u00f8p p\u00e5 Bergen travpark den skyldes p\u00e5f\u00f8ring av Streptocillin intramammarie inneholdende benzylpenicillinprokain p\u00e5 s\u00e5r p\u00e5 pipa p\u00e5 begge frambein 2-3 dager f\u00f8r start, slik trener Rune Wiig har forklart. Den kvantitative analysen dokumenterer et lavt niv\u00e5 i urinpr\u00f8ven, og det st\u00f8tter denne forklaringen. Det p\u00e5pekes flere forhold i forbindelse med utredning av denne saken : Reseptbelagte legemidler var ikke innel\u00e5st, jfr. DNTs Dopingreglement for hest 2 f) og vedlegg 2 pkt. 4) og forskrift om velferd for hest 13. Det ble kun funnet 1 tube Streptocillin intramammarie i skapet i stallen. Wiig opplyste at han ikke oppbevarte legemidler andre steder. Dette stemmer d\u00e5rlig overens med at veterin\u00e6r Bj\u00f8rn L\u00f8kken hadde utlevert hele 40 slike tuber til Wiig den Wiig har ikke p\u00e5f\u00f8rt egenbehandling p\u00e5 helsekortet, slik han er pliktig til if\u00f8lge DNTs dopingreglement og forskrift om velferd for hest 6. Hestens helskort og pass var ikke tilgjengelige sammen med hesten, slik at behandlingen m\u00e5tte f\u00f8res i hestekortet i ettertid. Karenstiden etter bruk av utlevert legemiddel hadde ikke v\u00e6rt tatt opp mellom trener og veterin\u00e6r, jfr. 3 om opplysningsplikt i forskrift om forbud mot doping av hest. Selv om Wiig mente det var 4 dagers karenstid etter bruk av Streptocillin intramammarier, brukte han likevel dette legemiddelet 3 dager f\u00f8r start. 3\n\n4 DNTs Dopingreglement ble vedtatt av styret i DNT , jfr. DNTs lov kap. 14, og er forelagt Mattilsynet i samsvar med forskrift om forbud mot doping av hest FOR , 2. ledd. Anmeldte var som ansvarlig innmelder ansvarlig for at M\u00f8rtvedt Jerkeld stilte til start i travl\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark den i tr\u00e5d med bestemmelsene i Dopingreglementet. Iflg. Dopingreglementets 2, 1.ledd a) er det \u00e5 anse som doping av hest n\u00e5r hesten deltar i travl\u00f8p med et stoff eller et spor av stoff som er oppf\u00f8rt p\u00e5 DNTs Forbuds- og karensliste. Prokain er et lokalbed\u00f8vende legemiddel. Det finnes ingen legemidler inneholdende prokain med lokalbed\u00f8velse som indikasjon til bruk p\u00e5 dyr som har markedf\u00f8ringstillatelse i Norge. Prokain er et stoff som er oppf\u00f8rt p\u00e5 DNTs Forbuds- og Karensliste. Karenstiden for bruk av prokain er 14 dager. Brudd p\u00e5 dopingreglementet fremg\u00e5r av positiv A og B- pr\u00f8ven sammenholdt med analyserapportene. De positive pr\u00f8vene representerer brudd p\u00e5 DNTs Lov 12-2, 1. ledd a). og Dopingreglementets 2, 1.ledd a). Anmeldte startet med M\u00f8rtvedt Jerkeld i Bergen Grand Prix vitende om at starten var f\u00f8r karenstidens utl\u00f8p for den foretatte behandling. Anmeldte har utf\u00f8rt behandling p\u00e5 M\u00f8rtvedt Jerkeld p\u00e5 stallen uten at behandlingen er f\u00f8rt inn i helsekortet. Dette viser at anmeldte ikke f\u00f8lger Dopingreglementets krav til dokumentasjon av alle behandlinger utf\u00f8rt p\u00e5 anmeldtes hester, jfr. Dopingreglementets 2, 1.ledd i) og Vedlegg 2, pkt. 2 til Dopingreglementet. Den mangelfulle f\u00f8ringen representerer ogs\u00e5 brudd p\u00e5 forskrift om velferd for hest 6. Helsekort og hestepass var ikke tilgjengelig sammen med hesten ved antidopingutvalgets bes\u00f8k p\u00e5 stallen Dette er i strid med L\u00f8psreglementets 4-2 og Dopingreglementets vedlegg 2, pkt. 2, 2.setning. Legemidler ble oppbevart i stallen i ul\u00e5st skap, i strid med bestemmelsene i Dopingreglementets vedlegg 2, pkt. 4. Hestens ansvarlige innmelder plikter \u00e5 s\u00f8rge for at intet forbudt stoff tilf\u00f8res hesten. Hestens ansvarlige innmelder er uten hensyn til skyld ansvarlig for ethvert forbudt stoff som blir funnet i hestens dopingpr\u00f8ve. I foreliggende sak startet M\u00f8rtvedt Jerkeld p\u00e5 Bergen travpark til tross for at anmeldte var klar over at hesten var behandlet med antibiotika 2-3 dager f\u00f8r l\u00f8pet. Anmeldte var selv av den oppfatning at karenstiden for det benyttede legemiddelet var 4 dager. Han startet f\u00f8lgelig med M\u00f8rtvedt Jerkeld p\u00e5 Bergen travpark den f\u00f8r karenstidens utl\u00f8p, ogs\u00e5 etter egen oppfatning av karenstidens lengde. Overtredelsen av Dopingreglementet i denne saken er f\u00f8lgelig forsettlig og under enhver omstendighet uaktsom. DNT vil anf\u00f8re at bruddene p\u00e5 Dopingreglementet med hensyn til mangelfull f\u00f8ring og fremleggelse av helsekort og pass er forsettlig, i alle fall uaktsomt. Det samme gjelder den reglementsstridige oppbevaringen av legemidler. Brudd p\u00e5 Dopingreglementet anses som et alvorlig regelbrudd og m\u00e5 sanksjoneres adekvat, jfr. Dopingreglementets 9. Det er straffeskjerpende at overtredelsen av Dopingreglementet er forsettlig, subsidi\u00e6rt uaktsomt. I skjerpende retning vektlegges ogs\u00e5 : 4\n\n5 - at anmeldte ikke hadde helsekort og hestepass som bestemt i dopingreglementet - at det p\u00e5 stallen er utf\u00f8rt behandling som ikke er f\u00f8rt inn i helekortet - at legemidler ble oppbevart i ul\u00e5st skap i stall hvor det oppstalles l\u00f8pshest I formildende retning trekker at anmeldte har medvirket til opplysning av saken, herunder om behandlingen av M\u00f8rtvedt Jerkeld 2-3 dager f\u00f8r travl\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark den I henhold til UET- reglementet (International Agreement on Trotting Races Edition 2009) skal trener ved en positiv dopingpr\u00f8ve ilegges en bot p\u00e5 minst EUR 500. Advokat Gunnar- Martin Kjenner har nedlagt f\u00f8lgende p\u00e5stand : 1. Rune Wiig utelukkes for en periode p\u00e5 6 m\u00e5neder, regnet fra ikrafttredelsen, Utelukkelsen omfatter: - tap av retten til \u00e5 inneha lisens - tap av retten til \u00e5 delta i travl\u00f8p - tap av retten til \u00e5 ha valgte og oppnevnte tillitsverv 2. Rune Wiig ilegges en bot p\u00e5 kr ,- Rune Wiigs prosessfullmektig, advokat Rolf Vaage, har i det vesentlige anf\u00f8rt f\u00f8lgende : Det synes \u00e5 v\u00e6re rimelig grunn til \u00e5 anta at M\u00f8rtvedt Jerkeld tre dager f\u00f8r start i Bergen var blitt smurt p\u00e5 s\u00e5r p\u00e5 begge piper foran med salven Streptocillin Forte vet., og at dette forklarer det minimale utslag av Prokain (2. nanogram pr. milliliter urin ). Det bestrides ikke at denne salven har en karenstid p\u00e5 14 dager. Det synes derfor klart at det her foreligger en objektiv overtredelse av dopingbestemmelsene. Saken stiller seg imidlertid helt annerledes enn det som er anf\u00f8rt i anmeldelsen, og som i sin helhet synes \u00e5 bygge p\u00e5 Antidopingutvalgets utredning. Det er riktig at M\u00f8rtvedt Jerkeld kom til RW s stall den 23. november RW har to faste ansatte p\u00e5 stallen, nemlig Charlotte Karolin og Marie \u00d8vestad. Disse ble seg imellom enige om at M\u00f8rtvedt Jerkeld skulle v\u00e6re Marie \u00d8vestad s passhest. Marie \u00d8vestad (heretter M\u00d8) er 21 \u00e5r gammel. Hun har hatt sin l\u00e6retid hos RW, og deretter v\u00e6rt ansatt hos han. Sommeren 2010 har hun jobbet hos RW i tre \u00e5r. M\u00d8 er en dyktig medarbeider og ogs\u00e5 en lovende og dyktig l\u00f8pskusk. I 2009 var hun mont\u00e9 champion p\u00e5 Forus travbane. Straks M\u00f8rtvedt Jerkeld kom p\u00e5 stallen, ble det registrert at han hadde s\u00e5r p\u00e5 begge pipene foran. Dette s\u00e5 ogs\u00e5 RW. M\u00d8 begynte n\u00e6rmest umiddelbart \u00e5 behandle disse s\u00e5rene, og hun brukte da en s\u00e5rsalve som heter Hipposan. Dette smurte hun regelmessig M\u00f8rtvedt Jerkeld med. RW var orientert om dette. Noen f\u00e5 dager f\u00f8r M\u00f8rtvedt Jerkeld skulle starte i Bergen, den 3. desember 2009 (rimeligvis tre dager f\u00f8r), s\u00e5 M\u00d8 at s\u00e5rene hadde sprukket opp, og ikke s\u00e5 s\u00e6rlig fine ut. Hun tenkte at dette skyldtes at det var blitt kaldt, og at s\u00e5rene derfor hadde t\u00f8rket opp og sprukket. Hun kom p\u00e5 den tanke at hun ville fors\u00f8ke en annen salve som tidligere var blitt anvendt p\u00e5 stallen p\u00e5 lignende s\u00e5r, alts\u00e5 salven Streptocillin Forte vet. Hun forteller at hun la en stor dr\u00e5pe p\u00e5 h\u00e5nden og masserte inn en dr\u00e5pe p\u00e5 hver pipe. Hun la ogs\u00e5 bandasje over s\u00e5r/salve. M\u00d8 er helt sikker p\u00e5 at dette var den eneste gangen hun brukte Streptocillin Forte vet. p\u00e5 M\u00f8rtvedt Jerkeld. 5\n\n6 Hun var ikke inne p\u00e5 tanken om \u00e5 informere RW om at hun n\u00e5 hadde brukt salven Streptocillin Forte vet. Hun hadde aldri tenkt den tanken at en slik s\u00e5rsalve ble omfattet av dopingbestemmelsene. Som en f\u00f8lge av dette hadde M\u00d8 verdens beste samvittighet da hun fulgte M\u00f8rtvedt Jerkeld til dopingboksen i Bergen. P\u00e5 hjemturen med dyretransporten, etter at M\u00f8rtvedt Jerkeld hadde vunnet l\u00f8pet, var det god stemning. Det ble aldri diskutert om det kunne v\u00e6re mulig at M\u00f8rtvedt Jerkeld hadde f\u00e5tt i seg noen ulovlige stoffer, som kunne gi utslag p\u00e5 dopingpr\u00f8ven. Dette var det ingen av dem som overhodet var inne p\u00e5 tanken om. Etter at pr\u00f8veresultatet ble kjent, og M\u00d8 n\u00e5 forst\u00e5r at det var s\u00e5rsalven som var \u00e5rsak, har hun, som alle kan forst\u00e5, v\u00e6rt sv\u00e6rt fortvilet og dypt ulykkelig. Hun f\u00f8ler at alt er hennes skyld. RW er videre fullstendig innforst\u00e5tt med at det er han som har ansvaret i saken, og dette er han beredt til \u00e5 ta konsekvensene av. Slik jeg ser det, er det klart at RW ikke har utvist noen subjektiv skyld, og jeg mener ogs\u00e5 at han faktisk ikke har utvist noen uaktsomhet. Det som har skjedd, og som ovenfor er forklart, er et uhell som dessverre kan ramme alle. I anmeldelsen er det anf\u00f8rt i skjerpende retning at RW ikke hadde helsekort og hestepass, som bestemt i dopingreglementet. RW hadde b\u00e5de helsekort og hestepass. Disse dokumentene l\u00e5 i \u00d8yvind Dj\u00f8selands dyretransport. Dj\u00f8seland (som n\u00e5 har skiftet etternavn til Varhaug) var tidligere, i mange \u00e5r, stallansatt hos RW. Det er han som kj\u00f8rer alle RW s hester til l\u00f8p p\u00e5 travbanen, ogs\u00e5 n\u00e5r de starter p\u00e5 Forus. Jeg kan ikke se at det at helsekort og helsepass ligger i dyretransporten, noe som er den mest praktiske ordningen, er i strid med noen bestemmelser i Dopingreglementet. Dette m\u00e5 s\u00e6rlig gjelde n\u00e5r dyretransportbilen til enhver tid er parkert f\u00e5 minutters kj\u00f8ring fra RW s stall. Det er videre i skjerpende retning anf\u00f8rt at det p\u00e5 stallen er utf\u00f8rt behandling som ikke er f\u00f8rt inn i helsekortet. Vedr\u00f8rende dette punkt, ber jeg n\u00f8ye redegjort for hva DNT mener med ordet behandling. Er det slik \u00e5 forst\u00e5 at enhver p\u00e5f\u00f8ring av s\u00e5rsalve eller lignende er \u00e5 anse som behandling? Uansett s\u00e5 er det jo slik at dersom p\u00e5f\u00f8ring av Streptocillin Forte vet. er \u00e5 anse som behandling, kan man ikke bebreide RW at dette ikke ble f\u00f8rt i M\u00f8rtvedt Jerkelds helsekort, siden RW overhodet ikke var kjent med at slik salve var brukt p\u00e5 hesten. Det faktiske forhold er at den f\u00f8rste gang RW fikk h\u00f8re at M\u00f8rtvedt Jerkeld var blitt smurt med Streptocillin Forte vet. var da Antidopingutvalget var i stallen hans. Birgit Ranheim spurte ham da om salven (Streptocellin Forte vet.) var blitt brukt p\u00e5 M\u00f8rtvedt Jerkeld. RW svarte : det er ikke utenkelig det. Jeg skal sp\u00f8rre stalljenta. Han spurte M\u00d8 som bekreftet at det hadde hun. Videre anf\u00f8res, dette ogs\u00e5 i skjerpende retning, at legemidler ble oppbevart i ul\u00e5st skap i stallen. Dette er et faktum som ikke bestrides. Likevel er det grunn til \u00e5 komme med noen bemerkninger vedr\u00f8rende dette punktet. I sin utredning gj\u00f8r Antidopingutvalget et poeng av at veterin\u00e6r L\u00f8kken den hadde utlevert hele 40 slike tuber til RW. Antidopingutvalget finner det da merkelig at man kun fant 1 slik tube da man var hos RW den Dette fremst\u00e5r som om RW skulle ha brukt 39 tuber i l\u00f8pet av dr\u00f8yt tre uker. Dette er totalt uriktig. 6\n\n7 For det f\u00f8rste s\u00e5 forstod RW de sp\u00f8rsm\u00e5l han ble stilt om dette, som om det ble spurt om han hadde andre typer medikamenter. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let svarte han nei p\u00e5, fordi han faktisk ikke hadde andre typer medikamenter. Han hadde mange tuber Streptocillin Forte vet., men disse l\u00e5 i et annet skap sammen med glass beregnet for blodpr\u00f8vetaking. Videre er det slik at veterin\u00e6r Bj\u00f8rn L\u00f8kken er blitt misforst\u00e5tt n\u00e5r Antidopingutvalget forstod ham dit hen at 40 tuber ble utlevert til RW den Jeg har snakket med L\u00f8kken om dette. L\u00f8kken forklarte da at tubene var blitt utlevert p\u00e5 et tidligere tidspunkt, og da av L\u00f8kkens assistent. Det er kun fakturaen til RW som ble sendt den L\u00f8kken forklarte meg videre at det var vanlig \u00e5 bruke Streptocillin Forte vet. p\u00e5 s\u00e5r p\u00e5 hester av mange trenere/hestefolk her i distriktet. Dette ble vurdert som en s\u00e5rsalve, og ikke som et middel som hadde noe med bed\u00f8velse \u00e5 gj\u00f8re. Han beklaget ogs\u00e5 at RW, i forbindelse med at han hadde f\u00e5tt dette medikamentet, ikke var blitt informert om karenstidsbestemmelsene. RW er blant landets fremste travtrenere, jf. vedlegg nr.2 til anmeldelsen. Har han vunnet over tre tusen l\u00f8p og kj\u00f8rt inn ca. 90 millioner kroner til sine hesteeiere. RW driver en tradisjonell trenerstall og kj\u00f8rer prim\u00e6rt hester han selv trener frem, selv om han i stor grad brukes som l\u00e5nekusk av andre. Han er kjent som en sv\u00e6rt stille og ordknapp, men tvers igjennom hederlig person. Dersom det virkelig er slik at DNTs styre er av den oppfatning at en slik feil/glipp som den som her er skjedd, skal f\u00f8re til at en av sportens fremste ut\u00f8vere og hedersmenn fratas sitt levebr\u00f8d, jf. p\u00e5standens punkt 1, krever jeg at DNTs styreformann, Nils Dagestad, m\u00f8ter i Domskomiteen og redegj\u00f8r for styrets begrunnelse for dette. Det fremg\u00e5r av Antidopingutvalgets rapport at det ble funnet en sv\u00e6rt liten mengde Prokain i M\u00f8rtvedt Jerkelds urin. Jeg forst\u00e5r at den mengde Prokain som ble funnet var 2 nanogram per milliliter urin. Dette er en s\u00e5 liten mengde at det faktisk, i alle fall for meg, er nesten umulig \u00e5 forst\u00e5 at det i det hele tatt kan m\u00e5les. Jeg viser til datautskrifter fra Wikipedia, som jeg h\u00e5per at jeg forst\u00e5r riktig. Dersom jeg faktisk har forst\u00e5tt dette, s\u00e5 er det alts\u00e5 slik at man fant 2 milliarddels gram Prokain per milliliter urin. Dersom min oppfatning av dette er feil, ber jeg om en n\u00e6rmere utredning fra DNTs side. Slik jeg forst\u00e5r Antidopingutvalget er Streptocellin Forte vet. en s\u00e5rsalve som s\u00e6rlig er beregnet til jurbetennelse hos kyr. Som jeg tidligere har redegjort for, er den, i alle fall p\u00e5 J\u00e6ren, ogs\u00e5 mye brukt p\u00e5 s\u00e5r hos hester. Den blir brukt som en s\u00e5rsalve, og ingen brukere anvender salven for \u00e5 oppn\u00e5 en bed\u00f8velse. Som Antidopingutvalget sier, er Prokain tilsatt kun for at salven skal f\u00e5 en langsommere absorpsjon i den hensikt \u00e5 gi salven en forlenget effekt. Dersom min forst\u00e5else av dette er riktig, s\u00e5 vil jeg be DNT om \u00e5 redegj\u00f8re for hvor vidt 2 milliarddels gram Prokain per milliliter urin kan ha hatt noen konsekvens for M\u00f8rtvedt Jerkelds prestasjon i l\u00f8pet p\u00e5 Bergen travpark den Slik jeg ser det, er dette helt utenkelig, og dette mener jeg har betydning for saken, selv om Sreptocellin Forte vet. st\u00e5r p\u00e5 Antidopingutvalgets liste over stoffer med karenstid. Advokat Rolf Vaage har nedlagt f\u00f8lgende p\u00e5stand : 1. Rune Wiig ilegges en bot stor kr ,00 (EUR 500,00). Bevisvurderingen : I henhold til Dopingreglementets 6 har DNT bevisbyrden for at et regelbrudd har funnet sted. 7\n\n8 Ved bevisvurderingen skal domsinstansen anvende en h\u00f8yere bevisbyrde enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, men lavere enn at all rimelig tvil skal komme anmeldte til gode. Av dopingforskriftenes 6 fremg\u00e5r det videre at det legges til grunn at laboratorier godkjent av UET eller DNT har utf\u00f8rt analyse og oppbevaring av dopingpr\u00f8ve i samsvar med UETs eller DNTs standard for laboratorieanalyse. Dersom anmeldte med sannsynlighetsovervekt f\u00f8rer bevis for at UETs eller DNTs standarder ikke er fulgt, skifter bevisbyrden over til DNT som deretter m\u00e5 bevise at avviket fra standarden ikke har for\u00e5rsaket den positive pr\u00f8ven. I omhandlede tilfelle er A-pr\u00f8ven analysert av Statens Veterin\u00e6rmedicinska Anstalt i Uppsala, Sverige. B-pr\u00f8ven er analysert av Horseracing Forensic Laboratory, Cambridgeshire, England. Anmeldte har ikke bestridt resultatet av pr\u00f8vene eller p\u00e5beropt seg at det kan foreligge noen uregelmessigheter verken i forhold til uttak eller analyse av denne. DK legger p\u00e5 bakgrunn av det som er anf\u00f8rt ovenfor, til grunn at det er bevist ut over enhver rimelig tvil at M\u00f8rtvedt Jerkeld konkurrerte p\u00e5 Bergen travpark den 3. desember 2009 i strid med dopingreglementet. N\u00e5r det gjelder det forhold i anmeldelsen som omfatter mangelfull fremleggelse av helsekort/hestepass, vil DK bemerke at helsekort/hestepass i henhold til regelverket skal f\u00f8lge hesten slik at det alltid kan legges fram. Hvorvidt det forhold at dokumentene ikke oppbevares p\u00e5 samme geografiske sted som hesten er oppstallet, men oppbevares i en dyretransport som befinner seg noen f\u00e5 minutter fra oppstallingsstedet skal anses som et brudd p\u00e5 regelverket, er DK noe usikker p\u00e5. Dette forholdet kan imidlertid ikke vurderes som spesielt alvorlig i og med at DK er kjent med at banedommerkomiteene i forbindelse med manglende hestepass ved dopingtester som tas i totalisatorl\u00f8p, kun sanksjoneres med b\u00f8ter i st\u00f8rrelsesorden kr. 200,00. Plikten til \u00e5 f\u00f8re inn opplysninger over de behandlinger hesten har f\u00e5tt i hestens helsekort, jfr. pkt. 2 i vedlegg 2 til Dopingreglementet, omfatter etter DKs oppfatning i det minste alle former for behandling som inneb\u00e6rer bruk av medikamenter, herunder salver m.m., som inneholder stoffer som omfattes av karenstidsbestemmelsene. DK finner det dokumentert at omhandlede egenbehandling av M\u00f8rtvedt Jerkeld med Streptocillin intramammarie ikke er f\u00f8rt inn i helsekortet slik man plikter i henhold til DNT s dopingreglement og forskrift om velferd for hest 6. N\u00e5r det gjelder det punkt i anmeldelsen som omhandler oppbevaring av medisiner i ul\u00e5st skap i stallen, har anmeldte vedg\u00e5tt dette. DK legger som f\u00f8lge av dette til grunn at det regelbrudd som fremg\u00e5r av anmeldelsen, har skjedd. Skyldsp\u00f8rsm\u00e5let Rune Wiig er anmeldt til DK for brudd p\u00e5 flere bestemmelser i DNTs Dopingreglement. DK vil f\u00f8rst foreta en vurdering av skyldsp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til overtredelsen av Dopingreglementets 2, 1. ledd a). Av dopingreglementets 5, nr.1, fremg\u00e5r det at hestens ansvarlige innmelder plikter \u00e5 s\u00f8rge for at intet forbudt stoff tilf\u00f8res hesten. Hestens ansvarlige innmelder er uten hensyn til skyld ansvarlig for ethvert stoff eller spor av slikt stoff som blir funnet i hestens dopingpr\u00f8ve. Rune Wiig har forklart at han ikke var kjent med at M\u00f8rtvedt Jerkeld var behandlet med Streptocillin intramammarie f\u00f8r han fikk bes\u00f8k av DNT s Antidopingutvalg den 14. januar 8\n\n9 2010. Denne forklaringen st\u00f8ttes av Marie \u00d8vestad, som har forklart at det var hun som sm\u00f8rte omhandlede salve p\u00e5 M\u00f8rtvedt Jerkelds ben, og at hun ikke informerte Rune Wiig om dette. \u00d8vestad har videre forklart at hun ikke tenkte p\u00e5 at salven kunne inneholde stoff som innebar karenstid f\u00f8r start. DK vurderer forklaringene fra Rune Wiig og Marie \u00d8vestad som troverdige, og DK har ingen grunn til \u00e5 tro at \u00d8vestad ikke uttalte seg sannferdig n\u00e5r hun forklarte at hun p\u00e5 eget initiativ, og uten \u00e5 informere Rune Wiig, hadde benyttet omhandlede salve p\u00e5 M\u00f8rtvedt Jerkeld. Saks\u00f8ker har heller ikke bestridt at dette er den sannsynlige \u00e5rsak til den positive dopingpr\u00f8ven. DK legger til grunn at den positive dopingpr\u00f8ven skyldes denne behandlingen. Rune Wiig har som ansvarlig trener av M\u00f8rtvedt Jerkeld det fulle og hele ansvar for at hesten ikke starter i l\u00f8p i strid med dopingforskriften. Wiig er ansvarlig for all behandling/medisinering som utf\u00f8res p\u00e5 starthester han har i sin varetekt. Dette gjelder ogs\u00e5 i de tilfeller slik behandling/medisinering utf\u00f8res av personell som er ansatt hos ham, og selv om han ikke er kjent med eller p\u00e5 forh\u00e5nd har godkjent behandlingen. DK er av den oppfatning at det m\u00e5 stilles krav til profesjonelle travtrenere om at de har s\u00e5 gode rutiner og internkontroll p\u00e5 stallen at de har full oversikt over all behandling/tilf\u00f8ring av medisiner m.m. som medf\u00f8rerer karenstid for travhester de har i sin varetekt. Det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 stille sv\u00e6rt strenge krav til aktsomhet p\u00e5 dette omr\u00e5det. DK finner Rune Wiig skyldig i overtredelse av DNTs Dopingreglement 2, 1.ledd a). DK anser overtredelsen som uaktsom. For \u00e5 kunne d\u00f8mmes for overtredelse av Dopingreglementes 2, 1. ledd b) til i) m\u00e5 det foreligge forsett eller uaktsomhet. I medhold av dopingreglementets 2, 1.ledd i), jfr. Vedlegg 2, pkt. 2 til dopingreglementet, plikter ansvarlig innmelder \u00e5 s\u00f8rge for at hver hest som trenes for \u00e5 delta i travl\u00f8p, har fullstendige og korrekte tidsfestede opplysninger i hestens helsekort om de behandlinger hesten har f\u00e5tt. Ufullstendige eller uriktige opplysninger i hestens helsekort er \u00e5 anse som et p\u00e5 regelbrudd. Etter DKs vurdering ligger ansvaret for at den egenbehandling M\u00f8rtvedt Jerkeld fikk med Streptocillin intramammarie, ikke ble f\u00f8rt inn i hestens helsekort hos hestens ansvarlige innmelder, i dette tilfelle Rune Wiig. Av dopingreglementets 2, 1.ledd, f), jfr. Vedlegg 2, pkt. 4 til dopingreglementet, skal reseptbelagte medisiner oppbevares forsvarlig i l\u00e5st skap i stall hvor det oppstalles l\u00f8pshester. I egenskap av innehaver av trenerbevilling og som innmelder av travhester til l\u00f8p er Wiig ansvarlig for at reseptbelagte medisiner han f\u00e5r utlevert blir oppbevart i samsvar med regelverket, og ikke som i dette tilfelle i ul\u00e5st skap i stallen. DK vurderer overtredelsene som uaktsomme. Straffeutm\u00e5ling Ved straffeutm\u00e5lingen har DK lagt til grunn at overtredelsene av DNT s Lov ledd nr. 1 a)., jfr. Dopingreglementes 2, 1. ledd nr.a), f) og i) skyldes uaktsomhet. DK har ved straffeutm\u00e5lingen ogs\u00e5 sett hen til den endring i p\u00e5stand om straff i dopingsaker som DNTs styre vedtok i sitt m\u00f8te den mars 2010 (Sak S 5-3/10). Av vedtaket fremg\u00e5r det at DNT i fremtidige dopingsaker hvor det ikke foreligger forsett, ikke vil nedlegge p\u00e5stand om utelukkelse. Selv om det i styrets vedtak er presisert at retningslinjene gjelder fremtidige dopingsaker, er DK av den oppfatning at vedtaket ogs\u00e5 m\u00e5 f\u00e5 betydning for straffeutm\u00e5lingen i p\u00e5g\u00e5ende, ikke avgjorte dopingsaker. 9\n\n10 Vedtaket inneb\u00e6rer at DNT i slike saker vil nedlegge p\u00e5stand om at straffen settes til 2% av \u00e5rlig gjennomsnittelig innkj\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 stallen siste 3 \u00e5r, tillagt 10 % av 1. premien i det l\u00f8pet hvor den positive dopingpr\u00f8ven ble avgitt. Iflg. informasjon fra DNT har Rune Wiig et gjennomsnittelig \u00e5rlig innkj\u00f8rt bel\u00f8p p\u00e5 egen stall p\u00e5 1,7 millioner kroner de siste 3 \u00e5r. (2007/2008/2009). 1. premien i det aktuelle l\u00f8pet var p\u00e5 kr ,00. I skjerpende retning har DK lagt vekt p\u00e5 at saken i tillegg til den positive dopingpr\u00f8ven ogs\u00e5 har avdekket mangelfulle rutiner i forbindelse med oppbevaring/f\u00f8ring av helekort/hestepass og oppbevaring av reseptbelagte medisiner. I formildende retning har DK lagt til grunn at Rune Wiig gjennom sin forklaring har medvirket aktivt til \u00e5 f\u00e5 klarlagt hendelsesforl\u00f8pet. DK har i formildende retning ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at den p\u00e5viste mengde prokain er s\u00e5 lav (2 ng/ml. urin) at det med stor sannsynlighet ikke har hatt noen betydning for hestens prestasjon i l\u00f8pet. Domsslutning Rune Wiig d\u00f8mmes for overtredelse av DNT s Lov 12-2, 1.ledd nr. 1 a, jfr. DNT s Dopingreglement for hest 2, 1.ledd, pkt. a), f) og i). I medhold av DNTs Lov 12-5, jfr. Dopingreglementets 9, ilegges f\u00f8lgende sanksjoner : 1. Rune Wiig ilegges en bot stor kr ,00 (kroner trettifemtusen) Kjennelsen er enstemmig. Jan A. Enger Jens Kr. Gr\u00f8nsand Ole J\u00f8rgen Eng 10\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2696a905-3d47-46b9-9958-160c6b648d42"}
+{"url": "https://tussistanketank.wordpress.com/2012/05/04/favoritt-pa-fredag-on-chesil-beach/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:58Z", "text": "# tussis tanketank\n\n## mai 4, 2012 Favoritt p\u00e5 fredag: On Chesil\u00a0Beach\n\nI spalten *Favoritt p\u00e5 fredag* presenterer jeg ukentlig en av mine yndlingsb\u00f8ker, mer eller mindre ukritisk, og hvorfor de fortjener s\u00e6rskilt oppmerksomhet. Denne uken g\u00e5r turen til stilfulle *On Chesil Beach* av Ian McEwan.\n\n**Utgivelses\u00e5r:** 2007\n\n**Sjanger:** Kortroman\n\n**Hva dreier den seg om?** Vi f\u00f8lger et ungt, nerv\u00f8st par, begge jomfruer, p\u00e5 bryllupsnatten. Deres indre dialoger f\u00f8rer oss til omstendighetene som brakte dem sammen, og kj\u00e6rligheten som har ledet dem opp til dette punkt. Og i bakgrunnen venter bryllupssengen.\n\n**Tre grunner til \u00e5 lese den:**\n\n1. Dette er en medrivende historie.\n2. Den byr p\u00e5 n\u00e6re skildringer uten \u00e5 tape eleganse.\n3. Den er intet mindre enn et strukturelt mesterverk.\n\n**Hold deg unna hvis** du sverger til romantiske fortellinger av det tradisjonelle slaget.\n\nHar du en fredagsfavoritt du vil dele? Legg gjerne igjen en kommentar under. God fredagskveld\\!\n\n1. #### Permalink \\# Isabella said\n \n Takk for boktips:) Har ikke h\u00f8rt om denne f\u00f8r, ble nyskjerrig:) Ha en flott helg:)\n \n2. #### Permalink \\# Haruhi said\n \n Enig\\! Spesielt i punkt 3, den er virkelige et strukturelt mesterverk.\n \n Dette er en av mine McEwan-favoritter, tror jeg.\n \n3. #### Permalink \\# labben said\n \n Jeg tror min McEwan-favoritt er The Cement Garden, men jeg er ikke sikker. On Chesil Beach blir i s\u00e5 tilfelle favoritt nummer to. Han virker for meg som en ganske ujevn forfatter, men p\u00e5 sitt beste er han str\u00e5lende og unik.\n \n4. #### Permalink \\# Clementine said\n Fint innlegg om helt nydelig bok\ud83d\ude42\n \n5. #### Permalink \\# labben said\n N\u00e5 har jeg laget meg en liste over alle fredagsfavorittene \u2013 syv totalt (forel\u00f8pig) \u2013 og jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 lese de fleste i sommer. Bleak House befant seg p\u00e5 leselisten fra f\u00f8r. Egalias D\u00f8tre fikk jeg veldig lyst til \u00e5 lese da jeg leste innlegget ditt. Lysistrata har jeg lest (p\u00e5 din anbefaling). On Chesil Beach har jeg lest. Orlando har mamma lest og likt, den kan jeg l\u00e5ne av henne. Etter det er det kun Blasted og Bright Lights, Big City igjen, to b\u00f8ker jeg aldri har h\u00f8rt om. Det blir spennende.\n \n Regner med du er travelt opptatt med skolearbeid. Jeg har hatt ferie siden forrige torsdag og nyter det. N\u00e5 har jeg f\u00e5tt tid til \u00e5 savne innleggene dine, s\u00e5 jeg h\u00e5per du kommer tilbake til bloggverden snart.\n \n Dette varmer, Labben. Jeg vil tro du vil like den neste som ligger p\u00e5 lur og venter p\u00e5 \u00e5 selvposte n\u00e5r vi bikker over i fredag. NY FREDAGSFAVORITT APPROACHING\\!\\!\\! Jeg m\u00e5 for\u00f8vrig takke og bukke for tipset om *King Solomon's Mines* av Rider Haggard. Den er lest, elsket, hatet og n\u00e5 p\u00e5 tur inn i hovedoppgaven min, mens den grusomme Ragool har truet seg inn p\u00e5 min eminente Topp 10 liste over motbydelige karakterer.\n \n6. #### Permalink \\# rufsetufsa said\n \n Takk for p\u00e5minnelsen. Har hatt den st\u00e5ende flere \u00e5r ulest. Kj\u00f8pte den p\u00e5 salg da en bokhandel skulle legges ned. Skal se om jeg f\u00e5r lest den i l\u00f8pet av dette \u00e5ret.\n \n7. #### Permalink \\# tussi said\n Dr\u00f8yt p\u00e5 etterskudd, men takk for fine kommentarer\\! *Cement Garden* frister veldig. Har for\u00f8vrig lest novellesamlingen *First Love, Last Rites*, som var s\u00e5nn passe, dog med endel gode \u00f8yeblikk; og *The Comfort of Strangers*, med en h\u00e5rresiende slutt som mer enn veier opp for en ganske seig begynnelse og midte.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa6013f3-c2e5-44ef-8046-ca0b8b615b53"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Fem-politimenn-drept-i-Karachi-510802b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00352-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:20Z", "text": "# Fem politimenn drept i Karachi\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:11\n\nPublisert: 04.apr.2004 09:18\n\n \nMinst fem politimenn ble skutt og drept da ukjente gjerningsmenn angrep en politistasjon i den pakistanske havnebyen Karachi s\u00f8ndag morgen.\nsmp-stories-top-widget\n\nMinst ti personer deltok i angrepet. De stormet inn p\u00e5 politistasjonen i middelklassestr\u00f8ket Gulistan-e-Jauhar, og beordret politibetjentene til \u00e5 resitere islamske vers, if\u00f8lge politiet. Gjerningsmennene kom i flere biler, bev\u00e6pnet med automatv\u00e5pen.\n\n\u2013 En av angriperne ble ogs\u00e5 drept i skuddvekslingen, mens resten flyktet i bilene, sa politisjefen i Sindh-provinsen, Syad Kamal Shah.\n\nDet har v\u00e6rt spesielt spent i Pakistan etter at h\u00e6ren gjennomf\u00f8rte en aksjon mot 4-500 mistenkte al-Qaida og Taliban-krigere i grenseomr\u00e5det mot Afghanistan nylig. Over 120 ble drept i angrepet.\n\nMilitante islamister har f\u00e5tt skylda for en rekke angrep i Pakistan etter at president Pervez Musharraf ga sin st\u00f8tte til den amerikanskledede krigen mot terror.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44ac1699-865f-41fb-8a4f-f6dc8ea0c3fb"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Grillet-kamskjell-med-gulrotpure-og-estragon-beurre-blanc", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:17Z", "text": "**Protein 4,8** g \n**Fett 26,6** g \n## Fremgangsm\u013ate:\n\nGulrotpur\u00e9 \nGulr\u0159ttene, skrelles, deles i biter og kokes i lettsaltet vann. Hell av kokevannet og kj\u0159r gulr\u0159ttene i en foodprocessor med sm\u0159r til pur\u00e9. Smak til med salt, pepper og sitronsaft. \n \nEstragon og beurre blanc \nRens, finhakk og surr sjalottl\u0159k i 1 ss sm\u0159r til den er blank (ikke bli brun), tilsett hvitvin og kok inn til det gjenst\u013ar ca 3 ss. Tilsett fl\u0159te og kok inn til det halve gjenst\u013ar. Trekk kasserollen vekk fra platen, pisk inn sm\u0159r i biter og smak til med finhakket frisk estragon. \nBrukes t\u0159rket krydder tilsett det sammen med fl\u0159ten. Sausen b\u0159r ikke koke etter at sm\u0159ret er pisket inn \n \nKamskjell \nFordel kamskjellene p\u013a bl\u0159tlagte grillpinner. Bruk 2 pinner parallelt til hver porsjon, s\u013a skjellene blir lettere \u013a snu p\u013a grillen eller i grillpannen. \nVarm opp grill/panne. Krydre med salt og pepper og pensle med olje. Vent til du har god varme. Legg spydene p\u013a og grill dem ca 1 minutt p\u013a hver side. \n \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:** Grillmat \n**Land:** Ukjent-opprinnelse \n**Tilberedningstid:** 30 min \nOppskriften er **middels vanskelig** \u013a tilberede \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Kilde:** Gladimat.no \nOppskriften har hatt ** 2900** lesere totalt. \n Oppskriften har f\u013att ** 4,5 ** poeng totalt (av max 6) fra 2 lesere \n**Innlagt/oppdatert:** 2011-07-25 \n(Intern: 28550) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f267839-1302-4890-af59-522102f6680d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1349280-Barnehagereformen-telemarksforsking-bo-kontroll-med-bruk-av-skjonnsmidler-2005-av-kjetil-lie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:12Z", "text": "3 FORORD P\u00e5 oppdrag for Kunnskapsdepartementet har vi gjennomf\u00f8rt en kontroll med kommunenes bruk av skj\u00f8nnsmidler barnehagereformen i kommuner ble valgt ut etter en landsomfattende kartlegging av innrapporterte KOSTRA-tall for 2005 og (sammenlignings\u00e5ret) I stikkpr\u00f8ve-kontrollen ble de utvalgte kommunene bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for hvordan skj\u00f8nnsmidlene var brukt og bekrefte eventuelt korrigere de innrapporterte KOSTRA-tallene. Brev til de utvalgte kommunene ble sendt ut fra Kunnskapsdepartementet medio april. Vedlagt brevet fulgte et rapporteringsskjema hvor kommunene eventuelt kunne korrigere noen ferdigutfylte opplysninger basert p\u00e5 KOSTRA-rapporteringen. Korrigeringer skulle dokumenteres med data og utskrifter fra kommunenes regnskaper. Frist for tilbakemelding fra kommunene ble satt til 4. mai. Etter at vi hadde gjennomf\u00f8rt selve kontrollarbeidet og hatt kontakt med enkeltkommuner, hadde vi et m\u00f8te med oppdragsgiver i slutten av mai. Vi la der fram v\u00e5r tilr\u00e5ding. Det ble s\u00e5 gjennomf\u00f8rt en ekstra runde med innhenting av opplysninger fra kommunenes balanseregnskaper (aktiverte barnehageverdier) som grunnlag for ogs\u00e5 \u00e5 ta h\u00f8yde for rentekostnadene i utgiftsbegrepet. Vi vil takke Kunnskapsdepartementet for at vi ble tildelt oppdraget og for meget god kontakt og oppf\u00f8lging underveis. Kontrollen har vi gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Telemark kommunerevisjon IKS som utf\u00f8rte sine controlleroppgaver p\u00e5 en utmerket m\u00e5te. B\u00f8 i Telemark, Kjetil Lie prosjektleder\n\n4 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 5 Grunnforst\u00e5else... 6 KOSTRA-tall... 6 Eksempel feil bruk av skj\u00f8nnsmidler... 6 Eksempel fondsavsetning... 6 Riktig bruk av skj\u00f8nnsmidler... 7 Avsetning til og bruk av bundet driftsfond... 7 Avsetning til og bruk av disposisjonsfond... 7 Forslag til trekk i skj\u00f8nnsmidler... 8 Synspunkter fra kommunene hovedtrekk... 9 Betenkning svakhet i kontrollen... 9 Beregninger... 11\n\n5 Innledning Kommunene har f\u00e5tt utdelt skj\u00f8nnsmidler siden Skj\u00f8nnsmidlene er et \u00f8remerket tilskudd som skal brukes uavkortet til drift av barnehage. Kunnskapsdepartementet har igangsatt kontroll av om kommunene har brukt tilskuddet etter forutsetningene. 25 kommuner er valgt ut etter en analyse av innrapporterte KOSTRA-tall for De utvalgte kommunene ble bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for hvordan skj\u00f8nnsmidlene var brukt og bekrefte ev. korrigere innrapporterte KOSTRA-tall. Telemarksforsking er ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re kontrollen. Telemark kommunerevisjon er leid inn som underleverand\u00f8r for \u00e5 analysere kommunenes redegj\u00f8relser. Vi har n\u00e5 gjennomg\u00e5tt kommunenes rapportering av bruk av skj\u00f8nnsmidler Alle de 25 utvalgte kommunene har svart. Kommunene har i alt f\u00e5tt tildelt 130 mill kr i skj\u00f8nnsmidler. Kontrollen viser at bare 48 mill kr er brukt til drift av barnehager. Det betyr at 82 mill kr er brukt til andre form\u00e5l. Vi har derfor kommet frem til at 82 mill kr b\u00f8r avkortes ved utbetalingen av skj\u00f8nnsmidler for 2007 alternativt ca. 65 mill kr hvis det legges til grunn en mindre restriktiv tolkning for to av kommunenes disponeringer/egenfinansiering. Telemarksforsking B\u00f8 5\n\n8 Dette gjelder f\u00f8lgende kommuner: Gjesdal kommune har avsatt 1,033 mill kr. Midlene skal brukes til ulike tiltak innenfor tjenesteomr\u00e5de barnehage. Sandefjord kommune har avsatt 6,825 mill kr. Kommunen sier de fikk st\u00f8tte fra fylkesmannen p\u00e5 at skj\u00f8nnsmidlene kunne brukes til utvidelser, og midlene ble derfor overf\u00f8rt til investeringer og brukt til bygningsmessig utvidelse av fire barnehager. B\u00e6rum kommune har avsatt 27,000 mill kr. Midlene er brukt til bygging av nye barnehager i Flekkefjord kommune har avsatt kr Midlene er ikke brukt i 2006, men de er planlagt brukt til drift barnehage i Gj\u00f8vik kommune har avsatt 3,703 mill kr. Kommunen har brukt kr i 2006 til \u00e5 dekke \u00f8kte tilskudd til barnehager. Disposisjonsfondet p\u00e5 ble ikke brukt i 2006 og st\u00e5r enn\u00e5 ur\u00f8rt. Kommunen regner med \u00e5 at hele eller deler av fondet vil bli brukt til drift barnehager i 2007, men vet ikke hvor mye f\u00f8r ved \u00e5rsoppgj\u00f8ret. I tillegg har Oppeg\u00e5rd kommune overf\u00f8rt 3,2 mill kr av skj\u00f8nnsmidlene til investeringsregnskapet. Midlene er brukt til bygging av barnehage i Forslag til trekk i skj\u00f8nnsmidler F\u00f8lgende skj\u00f8nnsmidler er etter v\u00e5r mening ikke brukt til drift av barnehager i 2005: Kommune Trekk\\*) Kommune Trekk\\*) Eid 576 Oppeg\u00e5rd Farsund Gjesdal 1 033/269 Alvdal 572 Gj\u00f8vik Flekkefjord Stord H\u00e5 Sarpsborg B\u00e6rum / Andebu 652 Sandefjord R\u00e6lingen Molde Porsanger 926 Spydeberg 995 Skjerv\u00f8y \\*) Foresl\u00e5tt trekk er skj\u00f8nnsmidler som ikke er brukt til drift barnehager eller avsatt til bundet driftsfond i 2005, jf Ulovlig bruk av skj\u00f8nnsmidler i vedlagte regneark. Tallene til B\u00e6rum og Gjesdal b\u00f8r kommenteres spesielt. Begge disse kommunene har sagt at de har avsatt skj\u00f8nnsmidler til disposisjonsfond i stedet for \u00e5 bruke skj\u00f8nnsmidlene til \u00e5 finansiere \u00f8kte kostnader/\u00f8kt aktivitet p\u00e5 barnehage. Vi har ogs\u00e5 beregnet hva resultatet er dersom \u00f8kningen i egenfinansiering dekkes av skj\u00f8nnsmidler. Begge tallene er presentert i tabellen. Telemarksforsking B\u00f8 8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3bdc5c31-8501-4c91-a6b5-6bdd17e61c27"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Prakritspr%C3%A5k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:24Z", "text": "# Prakritspr\u00e5k\n\n\n\n*Suryaprajnaptisutra*, et astronomisk verk fra 3. eller 4. \u00e5rhundre f.Kr., forfattet p\u00e5 *jain prakrit* (i devanagari-bokskrift), c. 1500 e.Kr.\n\n**Prakritspr\u00e5k** (fra *prakrta*) er en benevnelse for de indoiranske spr\u00e5kene som ble brukt som morsm\u00e5l i det gamle India. Prakritspr\u00e5kene sto i samme stilling til sanskrit som vulg\u00e6rlatin gjorde til latin.\n\nPrakritspr\u00e5kene var folkelige spr\u00e5k brukt til alminnelig tale. De er videreutviklinger av sanskrit eller vedisk, og st\u00e5r som motsetning til sanskrit som vedvarende ble brukt som skriftspr\u00e5k. Men noee prakriter utviklet ogs\u00e5 sin egen litteratur.\n\nDen kjenteste prakrit er pali som brukes til Tripitaka og andre buddhistiske skrifter. Det l\u00e6res og brukes stadig i buddhistiske templer. Pali har gjennom buddhismen hatt innflytelse p\u00e5 andre spr\u00e5k som khmer og thai.\n\nDer er forskjellige oppfatninger om hvilke spr\u00e5k som skal medregnes til prakritene. Noen sier det er alle spr\u00e5k som er utviklet fra sanskrit, andre avgrenser til bestemte (men ikke n\u00f8dvendigvis sammenfallende) perioder eller etter hvilke religioner de talende tilh\u00f8rte \u2013 og de vil s\u00e5 typisk ikke medregne pali.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c22e8c8-f214-4e65-8353-2adc87c95e1c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Les_Tr%C3%A8s_riches_heures_du_Duc_de_Berry", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:36Z", "text": "# Les Tr\u00e8s riches heures du Duc de Berry\n\n\n\nMotivet fra mars, med pl\u00f8ying av \u00e5keren, og med hertugens slott Chateau de Lusigna i bakgrunnen\n\n\n\nMotivet fra februar er den f\u00f8rste avbildning av sn\u00f8 i europeisk kunst\n\n**Les Tr\u00e8s Riches Heures du Duc de Berry** (*Hertugen av Berrys sv\u00e6rt rikt utsmykkede tidebok*) er et illuminert manuskript, og n\u00e6rmere bestemt en tidebok som ble bestilt av den franske kongens bror, hertug Jean av Valois (1340\u20131416) ca 1410, fra de tre Limbourg-br\u00f8drene.\n\n## Kunstnerne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBr\u00f8drene Herman, Paul og Johann arbeidet i Nijmegen i n\u00e5v\u00e6rende Nederland. De d\u00f8de alle omkring 1416, samtidig med hertugen, og verket ble f\u00f8rst fullf\u00f8rt senere. Ca 1440 fikk den dav\u00e6rende eieren Ren\u00e9 d'Anjou (1410-1470) utf\u00f8rt arbeide p\u00e5 noen av bildene av en ukjent person omtalt som Skyggemesteren, som muligens er identisk med Barthelemy d'Eyck (ca 1420-70). P\u00e5 slutten av 1480-tallet utf\u00f8rte Jean Colombe (1430-1493) de siste arbeidene p\u00e5 oppdrag fra Karl I av Savoia (1468-1490); det vil si at han fullf\u00f8rte septembermotivet og laget et novembermotiv fra grunnen av.\n\nBr\u00f8drene fikk sin f\u00f8rste bestilling fra hertugen ca 1404, da deres forrige mes\u00e9n \u2013 hans bror Filip II av Burgund \u2013 d\u00f8de. Det f\u00f8rste verket de utf\u00f8rte for Jean var *Les Belles Heures de Jean de France, Duc de Berry* (Hertug av Berry, Jean av Frankrikes vakre tidebok). I dette f\u00f8rste verket er illustrasjonene for det meste hentet fra helgenbiografier i det kjente verket *Legenda Aurea* fra ca 1260. Etter at br\u00f8drene fullf\u00f8rte *Les Belles Heures* i 1409, fikk de et nytt oppdrag med *Les Tres Riches Heures*.\n\n## Motivkrets\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er en p\u00e5tagelig overgang fra det f\u00f8rste verket til det neste. I Les Tres Riches Heures er alle motivene hentet fra hertugens eiendommer, og dagligliv og arbeidet ved disse eiendommene. Motivene f\u00f8lger stort sett \u00e5rsrytmen p\u00e5 g\u00e5rden med vedhugst (februar), s\u00e5ing (mars), sl\u00e5ttonn (juni), skuronn og klipping av sauer (juli), falkoneri (august) og h\u00f8sting av druer (september) og n\u00f8tter (november). Andre motiv er hentet fra adelens liv og virksomhet: nytt\u00e5rsfest (januar), h\u00f8visk kurtise (april) og et opptog til hest (mai). Alle m\u00e5nedsmotivene har et av hertugens slott i bakgrunnen, og i tillegg en astronomisk kalender over bildene. Avbildningene av slottene ble gjort etter in situ-studier.\n\n\n\nJanuar-motivet, med hertugens glorie\n\nDet finnes noen symbolske elementer i motivene \u2013 som dette at hertugen selv er avbildet med en gyllen sirkel bak seg i januar-bildet som har preg av \u00e5 v\u00e6re en allusjon til en glorie, og selvsagt en hel del undertekst i forhold til hertugens posisjon som eiendomsbesitter og opprettholder av liv og samfunn. Likevel er det f\u00f8rst og fremst i kraft av sine dokumentarisk-aktige, konkrete avbildninger fra den realistiske, sanselige verden at denne tideboken har vunnet ber\u00f8mmelse. Kontrasten fra hagiografi i den f\u00f8rste av br\u00f8drenes tideb\u00f8ker til bondeskildringene i denne boken er p\u00e5tagelig.\n\nMotivene er ogs\u00e5 bemerkelsesverdige b\u00e5de for sin tekniske utf\u00f8relse og for sine motivvalg. Februarmotivet er det f\u00f8rste bildet i europeisk kunst som viser sn\u00f8. I novembermotivet, malt av Colombe i 1480-\u00e5rene, har man innf\u00f8rt luftperspektiv, det vil si at gjenstander og landskap som er lenger unna, blir bl\u00e5hvite og utydelige. Dette grepet var avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne uttrykke dybde i landskapsmaleri. Den realistiske gjengivelsen av skygger som personene kastet, har ogs\u00e5 blitt beskrevet som et innovativt element i malerkunsten\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec25e6f8-f45e-46e2-9f1d-dadcd156e55d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Edinburgh-Arrandale-Guest-House.671633.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:22Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Arrandale Guest House i Edinburgh (Newington), er du bare et par minutter unna Skottlands nasjonalbibliotek og Greyfriars Kirk. Dette gjestehuset ligger i n\u00e6rheten av Arthur's Seat og St. Giles' katedral.\n\nRom\n\nOvernatt i et av de 6 gjesterommene, som har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med digital-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har skrivebord og kaffetraktere/tekokere, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nServering\n\nGratis ferdiglaget frokost er inkludert.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon og bagasjeoppbevaring.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "747b7faf-86d9-4adf-ba4c-3dd86cf45a67"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/samfunnsvitenskap/medie-og-kommunikasjon/kvalitative-metoder-i-samfunnsforskning-9788200225355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:01Z", "text": "##### Omtale: Kvalitative metoder i samfunnsforskning\n\n Form\u00e5let med denne artikkelsamlingen er \u00e5 presentere, dr\u00f8fte og stimulere bruk av kvalitative metoder i samfunnsforskningen. Tematisk er den konsentrert om innsamling og analyse av kvalitative data, og best\u00e5r av 12 bidrag fra ulike forskere. Strategier for innsamling av data gjennom deltakende observasjon, intervjuer og bruk av eksisterende dokumenter dr\u00f8ftes. Har eksempler fra forskjellige fag og tverrfaglige forskningsomr\u00e5der. Med litteraturliste.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6b5d821-7090-423c-b8e1-61c6861be5b5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Bush-medarbeidere-skiftes-ut-125408b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:05Z", "text": "# Bush-medarbeidere skiftes ut\n\nDet hvite hus rydder blant toppr\u00e5dgiverne. Innflytelsesrike Karl Rove skifter jobb, og pressetalsmann Scott McClellan slutter.\n\nNtb,\n\nPresidentens nye stabssjef, Johs Bolten, har igangsatt en utskiftning av de n\u00e6rmeste r\u00e5dgiverne rundt president Bush, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gjenvinne amerikanernes tillit til presidentens lederskap.\n\nPressetalsmann McClellan kunngjorde selv sin avgang onsdag. President George W. Bush sa McClellan hadde utf\u00f8rt jobben med stil og integritet.\n\n**Ferske fjes**\n\nMcClellan er fra Texas, som presidenten selv. Han har v\u00e6rt Det hvite hus' ansikt utad i over to \u00e5r. N\u00e5r han n\u00e5 skiftes ut, gir det presidenten sjansen til \u00e5 gi Det hvite hus bokstavelig talt et ferskt fjes.\n\nBushs n\u00e6re r\u00e5dgiver Karl Rove slutter i sin stilling som nestsjef for staben i Det hvite hus. Joel Caplan, som for tiden er nestsjef for budsjettsaker i Det hvite hus, tar over stillingen, if\u00f8lge kilder i Bush-administrasjon.\n\n**Bushs hjerne**\n\nTexaneren Karl Rove er blitt omtalt som Bushs hjerne, og har spilt en sentral rolle b\u00e5de i valgkamper og i politikkutforming. Skiftet betyr p\u00e5 ingen m\u00e5te at Rove forlater Det hvite hus. If\u00f8lge kilder i administrasjonen vil han bli fritatt for administrative oppgaver for \u00e5 kunne bruke mer tid p\u00e5 politiske sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\nMistanken om at Karl Rove har lekket navnet p\u00e5 en CIA-agent til journalister har imidlertid svekket hans posisjon. Det er forbudt \u00e5 offentliggj\u00f8re navn p\u00e5 CIA-agenter i USA, og Rove er fortsatt under etterforskning i saken.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4b28212-0c87-4f69-a4a7-f0228b062213"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-Casa-Mia-In-Trastevere.2498287.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:11Z", "text": "### Om\n\nCasa Mia In Trastevere ligger i Roma, og tilbyr kostnadsfri Wi-Fi over hele overnattingsstedet og moderne rom. Piazza di Santa Maria i Trastevere ligger 200 meter unna. Alle rommene p\u00e5 hotellet har klimaanlegg, flatskjerm-TV, vannkoker, safe og eget moderne bad med h\u00e5rf\u00f8ner og kostnadsfrie badeprodukter. Noen av rommene\u00a0har ogs\u00e5 egen terrasse. Campo de' Fiori ligger kun 10 minutters gange fra hotellet, mens Vatikanstaten ligger mindre enn 2 km unna.\n\n## Bilder\n\n vurdering fra \n Beautiful hotel with clean, modern renovated rooms, spacious bathroom, and excellent in-room air conditioning. Perfect location and friendly staff. The only downfall was no wi-fi in our room.\n Vurdert jul 2016\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53330718-a430-42fd-80e9-d1275ea8ebee"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtale-p%C3%A5-leveranse-av-lekeplassutstyr-til-fredrikstad-kommune-og-hvaler-kommune/131350", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:51Z", "text": "# Anbud Rammeavtale p\u00e5 leveranse av lekeplassutstyr til fredrikstad kommune og hvaler kommune \n\nRegistrert Dato: Fredag 21. Januar 2011\n\nLeveranse av lekeplassutstyr til barnehage, skole og SFO. Utstyret skal leveres umontert med n\u00f8dvendig informasjon og oppl\u00e6ring tilknyttet hver enkelt leveranse. N\u00f8dvendig kursing med inntil 2 dager pr. kalender\u00e5r for oppl\u00e6ring/informasjon om gjeldende forskrifter innen de omr\u00e5der hvor det er innf\u00f8rt forskrifter som fastsetter krav til montering, bruk og tilsyn skal v\u00e6re inkludert i tilbudet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "960a5778-107f-468e-a616-d6d123a2f03c"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romanserier/blind-tro-else-berit-kristiansen-9788204151995", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:37Z", "text": "##### Omtale: Blind tro\n\n Kristin gj\u00f8r alt hun kan for \u00e5 holde seg unna Rothmeier, men s\u00e5 lenge de bor i samme hus, er det vanskelig. Svigermoren er mistenksom, og Hj\u00f8rdis blir mer og mer sjalu. Det blir ikke bedre da Rothmeier tvinger Kristin til \u00e5 bli med til Hamar, under p\u00e5skudd av at hun skal v\u00e6re sykes\u00f8ster for to tyske soldater. Intetanende g\u00e5r Jan med p\u00e5 \u00e5 la henne reise, og Kristin har ikke noe valg. Heldigvis er hun ikke klar over at Quisling skal holde tale i Festiviteten mens de er der \u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b103779-226c-4af7-a4c5-78ff00eb9de5"}
+{"url": "http://groruddalen.no/sport/mot-nye-mal-i-hostferien/19.11660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:22Z", "text": "## Mot nye m\u00e5l i h\u00f8stferien\n\n\n\n\u00a0\nVestli I.L arrangerer for f\u00f8rste gang et h\u00e5ndballtilbud i h\u00f8stferien. De er de eneste og f\u00f8rste i Groruddalen.\n\nSkrevet av: \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert: \n03.10.2008 kl 09:54\n\n\\- Vi har f\u00e5tt inn tips om dette, og tenkte at det var verdt fors\u00f8ket \u00e5 lage et tilbud for barn og unge i h\u00f8stferien, forteller sportslig leder\u00a0 i Vestli I.L, Atle Teigen.\n\nFra mandag til onsdag var det 40 p\u00e5meldte barn i alderen 6-13 \u00e5r, fra klubbene: Grorud, Ammerud, H\u00f8ybr\u00e5ten og Stovner og Ellingsrud. Flest var fra Vestli. H\u00e5ndballskolen ble holdt i Stovnerhallen.\n\n\\- Det har v\u00e6rt bra med oppm\u00f8tte. Det er f\u00f8rste gang vi arrangerer det, s\u00e5 da satset vi kun p\u00e5 tre dager. At ungene har det g\u00f8y er det viktigste.\n\n**F\u00e5r mye ut av det**\n\n*- Hvor g\u00f8y er det egentlig?*\n\n\\- Veldig g\u00f8y, sier de entusiastiske jentene.\n\n\\- Jeg synes det er et bra tilbud, forteller Nora B. Eriksen.\n\n\u00a0\nMartine Sandvold synes hun f\u00e5r mer ut av dette enn bare de vanlige treningene.\n\n\\- Vi er delt inn i aldersgrupper. Noen \u00f8ver p\u00e5 finter og andre \u00f8ver p\u00e5 \u00e5 skyte p\u00e5 m\u00e5l, sier hun.\n\nMartine har n\u00e5 l\u00e6rt at hun ikke skal trampe n\u00e5r hun setter ned beina i finter. Hun skal bevege seg smidig og lett.\n\n\u00a0\n\n\n## Hasle/L\u00f8ren vil etablere seg i toppen\n\n - ishockey\n\nHasle/L\u00f8ren hadde en sterk fjor\u00e5rssesong, hvor de lenge kjempet om kvalik, f\u00f8r en liten formdupp gjorde at laget til slutt havnet p\u00e5 fjerdeplass. En aktiv sommer p\u00e5 overgangsmarkedet gj\u00f8r at klubben igjen setter siktet h\u00f8yt foran \u00e5rets sesong.\n\n\n\n\n\n## Skal bite fra seg\n\n - ishockey\n\nEtter noen m\u00f8rke \u00e5r tror Furuset Hockey at pila endelig peker oppover igjen. Tomme garderober og d\u00e5rlig stemning er byttet ut med fulle rekker og spilleglede. N\u00e5 er det optimismen som r\u00e5r i Forum.\n\n\n\n## T\u00f8ff start for Vestli\n\nVestlis h\u00e5ndballherrer m\u00f8tte veggen mot Herulf i f\u00f8rste kamp av Vestli Cup 2016.\n\n## Skyter han sin nye klubb til Tippeligaen?\n\n## Rocky skifter beite\n\nKalbakken-mannen Rocky Lekaj er klar for opprykksjagende Kristiansund ballklubb. M\u00e5let er \u00e5 sikre dem opprykk til Tippeligaen.\n\n\n\n## Klare for semifinale\n\n - \nF\u00f8rst ble Sogndal sl\u00e5tt i torsdagens 1/8-delsfinale, f\u00f8r det var \u00c5kra sin tur til \u00e5 kjenne p\u00e5 musklene til det r\u00f8de maskineriet. Klokken fem i ettermiddag spiller jentene semifinale mot Blindheim.\n\n\u00a0\n## Stormer videre i Norway Cup\n\n\n\n## Flathaug g\u00e5r for tittelen\n\n - \nRoadracingf\u00f8reren Henning Flathaug er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re en kanonsesong. I helgen sikret han seg en andreplass p\u00e5 den banen han fryktet mest, og n\u00e5 har Stovners desidert raskeste mann norgesmestertittelen i sikte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c283ce8b-e294-4a94-a0e3-e2d77615d39e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1932038-Norges-hoyesterett-den-30-mars-2011-ble-det-av-hoyesterett-bestaende-av-dommerne-utgard-stabel-mose-matheson-og-bull-i-skriftlig-sak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:08Z", "text": "1 NORGES H\u00d8YESTERETT Den 30. mars 2011 ble det av H\u00f8yesterett, best\u00e5ende av dommerne Utg\u00e5rd, Stabel, M\u00f8se, Matheson og Bull, i skriftlig sak HR A, (sak nr. 2010/1771), sivil sak, anke over dom, L\u00f8venskiold-V\u00e6ker\u00f8 Carl Otto L\u00f8venskiold (advokat Bj\u00f8rn Stordrange) mot Staten v/landbruks- og matdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Christian H. P. Reusch) avsagt slik D O M : (1) Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om lagmannsrettens skj\u00f8nnsgrunner er mangelfulle i sak om fastsettelse av vederlaget for ekspropriasjon av en husmannsplass. (2) Hakloa Vestre er en gammel husmannsplass i Nordmarka i Oslo kommune. Av eiendommens 52 dekar er 4 dekar overflatedyrket, mens resten best\u00e5r av g\u00e5rdstun, beite og utmark. V\u00e5ningshuset har et grunnareal p\u00e5 100 kvadratmeter i to etasjer og er i god stand, mens bryggerhus, l\u00e5ve/fj\u00f8s, vedskjul, stabbur og sommerfj\u00f8s b\u00e6rer preg av tidens tann. Det er plass til fem kyr i fj\u00f8set og to hester i stallen. (3) Ved kongelig resolusjon 7. oktober 2005 ble eiendommen ekspropriert til fordel for Jo Arne \u00d8deg\u00e5rd, som er tredje generasjon p\u00e5 plassen. L\u00f8venskiold-V\u00e6ker\u00f8 Carl Otto L\u00f8venskiold (L\u00f8venskiold), som eide plassen, bestred vedtakets gyldighet. Ved dom 18. september 2009 avgjorde H\u00f8yesterett at ekspropriasjonsvedtaket for Hakloa Vestre er gyldig, jf. Rt side Dommen redegj\u00f8r n\u00e6rmere for sakens forhistorie. (4) Staten v/landbruks- og matdepartementet krevde 17. januar 2006 skj\u00f8nn til fastsettelse av erstatning for eiendommen. Oslo tingrett avsa 6. november 2009 etter at H\u00f8yesterett hadde avklart gyldighetssp\u00f8rsm\u00e5let skj\u00f8nn med slik slutning:\n\n2 2 1. Erstatningen for Hakloa Vestre settes til syvmillionerfemhundretusen kroner. 2. Innen 2 uker fra forkynnelse av skj\u00f8nnet betaler staten v/landbruks- og matdepartementet saksomkostninger til Carl Otto L\u00f8venskiold med etthundreogsekstitotusen\u00e5ttehundreogfemti kroner. 3. Staten v/landbruks- og matdepartementet betaler godtgj\u00f8relsen til skj\u00f8nnsmedlemmene og de lovbestemte utgifter ved skj\u00f8nnet. (5) Skj\u00f8nnet ble avsagt under dissens. Flertallet kom til at eiendommens salgsverdi var 8,1 millioner kroner, men gjorde fradrag for p\u00e5kostninger etter oreigningsloven 28 med kroner. Mindretallet rettens leder og et skj\u00f8nnsmedlem satte verdien f\u00f8r fradraget til 5,6 millioner kroner. (6) Staten anket til Borgarting lagmannsrett, som 13. september 2010 avsa overskj\u00f8nn med slik slutning: 1. Vederlag for avst\u00e5else av del av gnr 67, bnr 1 i Oslo kommune, Hakloa Vestre, settes til tremillionerfemhundretusen kroner. 2. Saks\u00f8keren betaler de lovbestemte utgiftene ved skj\u00f8nnet. 3. I sakskostnader for lagmannsretten betaler staten v/landbruks- og matdepartementet til L\u00f8venskiold-V\u00e6ker\u00f8 Carl Otto L\u00f8venskiold hundretusentohundre kroner innen 2 to uker etter forkynnelse av overskj\u00f8nnet. (7) Lagmannsretten fastsatte salgsverdien til 3,5 millioner kroner uten \u00e5 gj\u00f8re fradrag etter oreigningsloven 28, fordi p\u00e5kostningene etter rettens syn ikke oversteg n\u00f8dvendig rehabilitering og vedlikehold. (8) Carl Otto L\u00f8venskiold anket overskj\u00f8nnet til H\u00f8yesterett. Anken gjaldt saksbehandlingsfeil, s\u00e6rlig mangelfulle skj\u00f8nnsgrunner. Det ble ogs\u00e5 anf\u00f8rt at lagmannsretten ikke skulle ha tillatt bevisf\u00f8ring om priseksempler for konsesjonspliktige eiendommer n\u00e5r Hakloa Vestre er konsesjonsfri, og at retten ikke hadde noe skj\u00f8nnsmedlem med kompetanse fra meglermilj\u00f8et. (9) H\u00f8yesteretts ankeutvalg tillot anken fremmet for s\u00e5 vidt gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om mangelfulle skj\u00f8nnsgrunner og besluttet i samsvar med partenes syn skriftlig behandling, jf. tvisteloven fjerde ledd. (10) Etter at saken ble henvist, har partene hatt anledning til \u00e5 inngi to skriftlige innlegg hver, jf. tvisteloven fjerde ledd og femte ledd annet og tredje punktum. Dette utgj\u00f8r avgj\u00f8relsesgrunnlaget i saken. (11) Den ankende part L\u00f8venskiold-V\u00e6ker\u00f8 Carl Otto L\u00f8venskiold har i det vesentlige gjort gjeldende: (12) Lagmannsrettens skj\u00f8nnsgrunner tilfredsstiller ikke kravene i skj\u00f8nnsloven 28. Det er ikke i tilstrekkelig grad redegjort for det rettslige og faktiske grunnlaget skj\u00f8nnet bygger\n\n3 3 p\u00e5. Rettens resultat inneb\u00e6rer et vesentlig avvik fra underskj\u00f8nnets verdsetting. I slike tilfeller skjerpes kravene til skj\u00f8nnsgrunner. (13) P\u00e5 grunnlag av to verditakster vedr\u00f8rende Hakloa Vestre var partene enige om at salgsverdien for eiendommen var mellom seks og ti millioner kroner. Det er en feil at lagmannsretten fravek dette uten \u00e5 kommentere takstene. Opplysninger i saken om omsetning av sammenlignbare eiendommer, er heller ikke kommentert. Det samme gjelder betydningen av byggeforbudet i Nordmarka, som medf\u00f8rer at bygningsmassen p\u00e5 Hakloa Vestre utgj\u00f8r et betydelig verdi\u00f8kende element. Retten synes heller ikke \u00e5 ha tatt i betraktning verdien av de rettighetene som ved ekspropriasjonen erverves utenfor eiendommen. (14) Lagmannsrettens begrunnelse er ikke opplysende, og resultatet fremst\u00e5r som vilk\u00e5rlig. (15) L\u00f8venskiold-V\u00e6ker\u00f8 Carl Otto L\u00f8venskiold har nedlagt slik p\u00e5stand: 1) Overskj\u00f8nnet oppheves og hjemvises til ny behandling. 2) L\u00f8venskiold tilkjennes sakens omkostninger for H\u00f8yesterett. (16) Ankemotparten staten v/landbruks- og matdepartementet har i det vesentlige gjort gjeldende: (17) Verdsettelse etter salgsverdi er ingen eksakt vitenskap. Ogs\u00e5 forskjellen mellom de to takstene viser at bed\u00f8mmelsen i h\u00f8y grad m\u00e5 bli skj\u00f8nnsmessig. Det er riktig at lagmannsrettens verdsettelse ligger betydelig under det prisniv\u00e5 partene ans\u00e5 som aktuelt, men resultatet kan ikke karakteriseres som vilk\u00e5rlig. Selv om det kunne v\u00e6rt \u00f8nskelig at retten hadde redegjort n\u00e6rmere for hvordan den kom frem til sitt resultat, er det vanskelig \u00e5 trekke noen presis grense for hvor langt begrunnelsesplikten etter skj\u00f8nnsloven 28 rekker, s\u00e6rlig i et tilfelle som dette. (18) Det foreligger f\u00e5 eller ingen sammenlignbare overdragelser som er gjennomf\u00f8rt. Heggelia, som er trukket frem i anken til H\u00f8yesterett, ble ikke solgt, og pristilbudet hadde sammenheng med at eiendommen skulle brukes som fritidseiendom. Dette er ikke aktuelt for Hakloa Vestre. (19) Staten v/landbruks- og matdepartementet har nedlagt slik p\u00e5stand: Anken forkastes og staten v/landbruks- og matdepartementet tilkjennes saksomkostninger. (20) H\u00f8yesteretts syn p\u00e5 saken (21) Innledningsvis nevnes at partene er enige om og de tidligere retter er kommet til at salgsverdien for Hakloa Vestre er h\u00f8yere enn bruksverdien og derfor skal legges til grunn, jf. ekspropriasjonserstatningsloven 4 f\u00f8rste ledd. Avgj\u00f8rende er derfor hva en vanlig kj\u00f8per ville gi ved frivillig salg, jf. 5 f\u00f8rste ledd. Det er ogs\u00e5 ubestridt at eiendommen er konsesjonsfri, men at det foreligger bo- og driveplikt, og at bruksendring vil kreve konsesjon.\n\n4 4 (22) I Rt side 532 (Sogndal) sammenfattet H\u00f8yesterett kravene til skj\u00f8nnsgrunner slik, jf. side 536: Det alminnelige krav til skj\u00f8nnsgrunner stilles i skj\u00f8nnsprosesslovens 28. De skal gj\u00f8re rede for det rettslige grunnlag skj\u00f8nnet bygger p\u00e5, og for faktiske omstendigheter og andre forhold av vesentlig betydning for avgj\u00f8relsen. Hva dette krav konkret inneb\u00e6rer vil, som rettspraksis viser, kunne bero meget p\u00e5 skj\u00f8nnets art og de sp\u00f8rsm\u00e5l som foreligger til avgj\u00f8relse. Ogs\u00e5 de \u00f8konomiske verdier skj\u00f8nnet gjelder, kan ha betydning. Det m\u00e5 kreves at skj\u00f8nnsretten behandler og tar standpunkt til de krav og anf\u00f8rsler som spesielt har v\u00e6rt gjort gjeldende fra partenes side, og de sp\u00f8rsm\u00e5l som ellers har v\u00e6rt s\u00e6rlig fremme under forhandlingene. Ved overskj\u00f8nn kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 skjerpe kravet til skj\u00f8nnsgrunner n\u00e5r retten i sine vurderinger eller sitt resultat vesentlig avviker fra underskj\u00f8nnet. I andre tilfelle, hvor overskj\u00f8nnsretten ser p\u00e5 tvistesp\u00f8rsm\u00e5lene i det vesentlige p\u00e5 samme m\u00e5te som underskj\u00f8nnet har gjort, kan overskj\u00f8nnet henvise til underskj\u00f8nnets begrunnelse, se s\u00e5ledes Rt side 672. (23) Disse synspunktene er fulgt opp blant annet i Rt side 1135 (Stange) p\u00e5 side 1138 og Rt side 2010 (L\u00f8renskog) avsnitt 37 og m\u00e5 fortsatt anses som gjeldende rett. (24) Underskj\u00f8nnet fastsatte som nevnt salgsverdien til 8,1 millioner kroner, mens overskj\u00f8nnets resultat var 3,5 millioner kroner. Dette er en betydelig forskjell. (25) Det forel\u00e5 to takster vedr\u00f8rende Hakloa Vestre, og partene viste til dem under forhandlingene. Lagmannsretten gjengav L\u00f8venskiolds anf\u00f8rsel om at salgsverdien hensett til takstene m\u00e5tte v\u00e6re mellom seks og ti millioner kroner, men kommenterte ikke disse verdivurderingene i sin begrunnelse. (26) Den ene taksten var utarbeidet av en eiendomsmegler i oktober 2009, dvs. f\u00f8r underskj\u00f8nnet. Han vurderte eiendommens markedspris til ti millioner kroner. I konklusjonen heter det: Eiendommen er ikke konsesjonspliktig og det er s\u00e5ledes normal markedspris som skal legges til grunn. Dette er en perle i Nordmarka som normalt ikke er i markedet for salg og man har s\u00e5ledes f\u00e5 sammenlignbare eiendommer. Jeg har i senere \u00e5r omsatt noen eiendommer i Marka og interessen har v\u00e6rt meget stor. Jeg erfarer at en slik eiendom som Hakloa vil ha flere interessenter blant markatravere som vil se denne plassen som helt ideell i forhold til avstand fra Oslo sentrum og ikke minst det unike med en slik eiendom kun min. kj\u00f8ring fra Majorstua. (27) Taksten preges av at eiendommen anses som en vanlig fritidseiendom. Bo- og driveplikten er ikke nevnt. Ogs\u00e5 tingretten la derfor begrenset vekt p\u00e5 denne verdivurderingen. Takstmannen nevnte at eiendommen ikke er konsesjonspliktig, men omtalte ikke at konsesjonsplikt inntrer ved bruksendring. Allerede p\u00e5 denne bakgrunn kan det vanskelig anses som noen feil at lagmannsretten unnlot \u00e5 kommentere denne taksten i sine premisser. (28) Den andre taksten ble avgitt i juni 2010 av en murmester/takstmann. Den nevnte at Hakloa Vestre er et sm\u00e5bruk uten konsesjon, at eiendommen m\u00e5 benyttes til boligform\u00e5l, og at driften m\u00e5 opprettholdes. Den tekniske verdi av bygningene uten tomtekostnad ble p\u00e5 grunnlag av en detaljert vurdering satt til 3,95 millioner, mens salgsverdien ble vurdert til seks millioner kroner. H\u00f8yesterett kommer tilbake til betydningen av disse takstene.\n\n5 5 (29) Etter ekspropriasjonserstatningsloven 5 annet ledd skal det legges vekt p\u00e5 priser som er oppn\u00e5dd ved omsetning av andre eiendommer det er naturlig \u00e5 sammenligne med. Lagmannsretten uttalte om dette: Bruksendring, herunder endring til fritidsform\u00e5l, vil kreve konsesjon. Det er ikke p\u00e5regnelig at det vil bli gitt tillatelse til bruksendring. Det f\u00f8lger av dette at det m\u00e5 sammenlignes med konsesjonsfrie eiendommer med bo- og driveplikt. Det er ikke omsatt mange slike eiendommer og en sammenligning er derfor vanskelig. \\[L\u00f8venskiold\\] har fremlagt takster og i hovedsak vist til omsetning av byn\u00e6re eiendommer uten konsesjonsplikt. Det har imidlertid ikke v\u00e6rt bo- og driveplikt for de p\u00e5beropte omsetninger, og de er derfor... ikke direkte sammenlignbare. Flere av eiendommene har v\u00e6rt solgt som fritidseiendommer. Det foreligger etter dette ikke, eller i hvert fall sv\u00e6rt f\u00e5, overdragelser det kan sammenlignes med. Hakloa representerer en spesiell kategori eiendommer som i liten utstrekning har v\u00e6rt ute for salg. Lagmannsretten er derfor henvist til \u00e5 skj\u00f8nne over hva kj\u00f8pere av denne type eiendommer ville gi for eiendommen og foreta en konkret vurdering i forhold til Hakloa Vestre. (30) Situasjonen var dermed at det ikke forel\u00e5 noen omsetning som underbygget takstmennenes skj\u00f8nn. Deres verdivurdering var kun uttrykk for en antagelse om hva Hakloa Vestre ville bli omsatt for. Lagmannsretten var dermed henvist til \u00e5 foreta et selvstendig skj\u00f8nn. Under disse omstendigheter kan H\u00f8yesterett ikke se at det forel\u00e5 noen plikt til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 takstene i begrunnelsen. (31) Det f\u00f8lger videre av overskj\u00f8nnet at lagmannsretten s\u00e5 hen til mulige kj\u00f8pere som har sitt arbeid i skogen, eller som vil ha kj\u00f8revei til en arbeidsplass utenfor skogen. Det kunne ogs\u00e5 v\u00e6re andre kj\u00f8pere. Videre ble det lagt betydelig vekt p\u00e5 at bygningene p\u00e5 eiendommen bortsett fra v\u00e5ningshuset trengte omfattende vedlikehold og oppgradering innvendig og utvendig. (32) Etter L\u00f8venskiolds syn er lagmannsrettens avgj\u00f8relse vilk\u00e5rlig fordi den ikke gir en tilfredsstillende forklaring p\u00e5 det vesentlige avviket fra underskj\u00f8nnets verdivurdering. Om dette uttalte lagmannsretten: Eiendommen kan ogs\u00e5 ha ytterligere kvaliteter som er etterspurt og som p\u00e5virker salgsverdien. Etter lagmannsrettens syn har eiendommen slike kvaliteter som en kj\u00f8per vil legge vekt p\u00e5, men finner at de ikke vil p\u00e5virke salgsverdien s\u00e5 mye som tingretten har lagt til grunn. (33) Lagmannsretten synes her \u00e5 ha siktet til f\u00f8lgende bemerkning fra tingretten: Retten har i sin samlede vurdering lagt stor vekt p\u00e5 eiendommens beliggenhet og karakter i Nordmarka. Dette er en vesentlig faktor for verdifastsettelsen. (34) Begrunnelsen er tilstrekkelig til \u00e5 vise at det var den konkrete bed\u00f8mmelsen av disse faktorene som var utslagsgivende. Vurderingen m\u00e5tte som nevnt bli s\u00e6rdeles skj\u00f8nnspreget i lys av manglende opplysninger om salg av sammenlignbare eiendommer. P\u00e5 denne bakgrunn lider denne del av overskj\u00f8nnet etter H\u00f8yesteretts syn ikke av slike mangler at det m\u00e5 oppheves.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e272959-0e15-4609-a626-0190846667e9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tar-688-kr-for-a-lagre-testamentet-254176b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:21:00Z", "text": "# Tar 688 kr for \u00e5 lagre testamentet\n\nTidligere var det gratis \u00e5 ha testamentet oppbevart hos domstolen. N\u00e5 tar staten 688 kroner for det.\n\nPer Lindberg,\n\nI en \u00e5rrekke har tingrettene oppbevart testamenter til tusenvis av norske borgere.\n\n\u2014 Dette har v\u00e6rt gratis, men fra 1. juli er det innf\u00f8rt gebyr p\u00e5 688 kroner for \u00e5 oppbevare testamentet, sier Terje Karterud, seniorr\u00e5dgiver ved Domstoladministrasjonen i Trondheim.\n\nFordelen med \u00e5 oppbevare testamentet hos domstolen er at man er trygg p\u00e5 at det er i trygge hender etter sin d\u00f8d.\n\n## Ogs\u00e5 endringer koster\n\nG\u00e5r du med planer om \u00e5 opprette testament og deponere det hos retten, m\u00e5 du betale bel\u00f8pet n\u00e5r du leverer testamentet fra deg i retten.\n\n\u2014 Da legges det i en konvolutt som forsegles, og det er ikke n\u00f8dvendig med kontanter. Vi har kortautomater, sier Karterud.\n\n*-Hva hvis jeg vil endre p\u00e5 testamentet?*\n\n\u2014 Da m\u00e5 du opps\u00f8ke tingretten p\u00e5 nytt og f\u00e5 ut testamentet. Deretter gj\u00f8r du endringene og leverer det tilbake. Da koster det nye 688 kroner, svarer Karterud.\n\n## \\- Ingen klagestorm\n\nOslo byfogdembete fikk inn 2500 testament i fjor. Ved \u00e5rsskiftet hadde de totalt 16.000 testament lagret, if\u00f8lge Karterud.\n\n\n\nI fjor mottok Bergen tingrett 688 testament fra like mange personer.\n\n\u2014 I l\u00f8pet av \u00e5rets seks f\u00f8rste m\u00e5neder har vi mottatt 333 testament til deponering. Hittil har vi ikke registrert reaksjoner fra publikum p\u00e5 at det skal betales gebyr for \u00e5 deponere testament. Ettersom det er nytt fra 1. juli, kan vi ikke utelukke at det kan komme etter hvert som det blir mer kjent, sier Vigdis Bygstad, dommer i Bergen tingrett.\n\n## Nesten 40 om dagen\n\nFra 1. juli er det ogs\u00e5 innf\u00f8rt gebyrer p\u00e5 notarialattester hos domstolene.\n\n\u2014 En slik attest vil koste 258 kroner, sier Karterud.\n\nNotarialattest brukes gjerne av firma og foreninger, men ogs\u00e5 av privatpersoner, for eksempel i forbindelse med adopsjon eller kj\u00f8p av eiendom i utlandet. Det er gjerne en bekreftelse p\u00e5 at underskriften p\u00e5 et dokument er ekte.\n\n\u2014 Det er mange firma som vil f\u00e5 betydelig \u00f8kte kostnader som f\u00f8lge av dette gebyret.\n\nNylig var han i kontakt med n\u00e6ringsdrivende som hadde behov for flere notarialattester. Dette var f\u00f8r gebyret var innf\u00f8rt.\n\n\u2014 Hadde det v\u00e6rt innf\u00f8rt ville vedkommende ha m\u00e5ttet betale rundt 60.000 kroner, sier Karterud.\n\n## Ikke de store protestene\n\n*- Har publikum reagert p\u00e5 dette gebyret?*\n\n\u2014 Det har ikke v\u00e6rt de store reaksjonene. Det ser ut til at folk aksepterer de nye satsene uten store protester, sier Berit Jensen ved servicesenteret i Bergen tingrett.\n\n*- Hvor mange slike attester skriver dere ut i l\u00f8pet av en dag?*\n\n\u2014 Det varierer, men et sted mellom 35 og 40 p\u00e5 en vanlig dag.\n\n## Er det greit at staten skal ha penger for \u00e5 deponere testament? Diskuter\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "729c9aba-d1b4-4922-b07d-40e2db8d258c"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/sommerleir-utenom-det-vanlige/305596", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:44Z", "text": "# Sommerleir utenom det vanlige\n\nKunstig Intelligens, 3D-programmering, og datasikkerhet er tema n\u00e5r de 25 dyktigste datanerdene i Norge og Danmark samles i Trondheim neste uke.\n\n - Per Christian Stokke\n - Bedriftsteknologi\n - 19\\. juli 2001 - 14:16\n\nF\u00f8rstkommende mandag smeller startpistolen for sommerleiren **CyberCamp** i Trondheim. Det er **Forbundet Unge Forskere** og **Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet** som st\u00e5r bak arrangementet, som samler de 25 dyktigste datatalentene i alderen 17-25 \u00e5r, fra Norge og Danmark.\n\nDet ser ut til \u00e5 bli lite treklatring, p\u00f8lsegrilling og natursti p\u00e5 denne sommerleiren. Deltagerne skal i stedet fordype seg i 3D-programmering, kunstig intelligens og datasikkerhet. Studiegruppene skal ledes av doktorgradstipendiater og dataingeni\u00f8rer fra NTNU og H\u00f8yskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\nGruppearbeidene suppleres med foredrag fra Norges ledende kompetanse innen alt fra medisinsk teknologi til data. Disse er Dr. med. **Ronald M\u00e5rvik** (telekirurgi), **Prof. Richard Blake** (computer vision), dr.philos. **Kjetil Audsen** (naturlig vs. kunstig intelligens), blant andre.\n\nCyberCamp er den fjerde store skandinaviske Unge Forskere-sommerleiren, i rekken etter NORNA (Nordiska Naturvetenskaplige V\u00e4ckan) i Sverige, Space Camp And\u00f8ya og BioMed Camp i Bergen.\n\nSjekk arrangementets **nettsider** for mer informasjon.\n\n*PS:* **digitoday.no** *vil p\u00e5 forh\u00e5nd be om unnskyldning om noen lar seg st\u00f8te av bruken av ordet \"nerd\" i ingressen. Ordet benyttes med all respekt, og i overensstemmelse med* **det utvidete nerdebegrepet***.*\n\n** Bedriftsteknologi\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33bdf87a-2813-48d0-817b-d71c48ca8bdc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lonnskonflikt-truer-NBA-sesongen-181106b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:18Z", "text": "# L\u00f8nnskonflikt truer NBA-sesongen\n\nYasmin Sunde Hoel\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:54\n\nPublisert: 02.aug.2011 16:04\n\n \n - \n \n Derek Fisher, president for spillerorganisasjonen, NBAs unionssjef Billy Hunter og LA Lakers Theo Ratliff p\u00e5 vei til g\u00e5rsdagens forhandlingsm\u00f8te. (FOTO: Mary Altaffer/Scanpix) FOTO: Mary Altaffer \n\nEtter \u00e9n m\u00e5ned i lockout er verdens best betalte spillere fortsatt i splid med eierne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFor en m\u00e5ned siden br\u00f8t det ut full splid mellom NBA-eierne og spillerne, etter uenigheter rundt nye l\u00f8nnsbetingelser i den amerikanske basketligaen.\n\nNBA-spillerne er de best betalte idrettsut\u00f8verne i verden, if\u00f8lge en gjennomsnittsm\u00e5ling av internasjonale ligaer.\n\nSpliden endte med at spillerne ble satt i lockout av sine arbeidsgivere, og har ikke mottatt l\u00f8nn siden.\n\nDe har heller ikke hatt tilgang p\u00e5 sine vante treningsfasiliteter eller f\u00e5tt m\u00f8te sine trenere.\n\n## Kan bli avlyst?\n\nDe siste forhandlingsm\u00f8tene har ikke f\u00f8rt mot noen oppklaring i saken, tvert i mot ser det n\u00e5 svart ut for den kommende sesongen.\n\nNBA-kommis\u00e6r David Stern sier if\u00f8lge nba.com at han frykter uenigheten kan true deler eller hele 2011/12-sesongen. I verste fall kan den bli avlyst.\n\n\u2014 **Jeg f\u00f8ler meg ikke optimistisk. Jeg syns ikke spillerne viser vilje til \u00e5 engasjere seg seri\u00f8st i denne saken** , sa han etter g\u00e5rsdagens tre timer lange m\u00f8te.\n\n\u2014 **Vi er p\u00e5 samme sted som vi var for 30 dager siden** , legger han til.\n\n## Store underskudd\n\nKonflikten mellom NBA og spillerorganisasjonen NBPA startet da man fors\u00f8kte \u00e5 utarbeide en ny arbeidsavtale. Man klarte ikke komme til enighet om en tariffavtale for spillerne. Da det kom forslag om l\u00f8nnstak og reduserte l\u00f8nninger i ligaen, nektet spillerne \u00e5 godta dette.\n\nI fjor gikk 22 av 30 lag i underskudd, og ligaen tapte totalt 300 millioner dollar (1,62 milliarder kroner). N\u00e5 \u00f8nsker NBA en h\u00f8yere prosent av alle basketball-relaterte inntekter samt faste l\u00f8nninger og kortere kontrakter.\n\nStern \u00f8nsker \u00e5 senke l\u00f8nningene til i gjennomsnitt rundt fem millioner kroner, mens spillerne mener disse b\u00f8r ligge p\u00e5 syv millioner kroner.\n\n\u2014 **Gapet mellom forslagene er altfor stort** , sier Stern.\n\nDet er f\u00f8rste gang siden 1998/99-sesongen at det er streik i basketligaen.\n\nOgs\u00e5 NFL, fotball-ligaen, var truet av en tilsvarende streik tidligere i sommer. Men der kom partene til enighet like f\u00f8r sesongstart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a60f31d-4612-4e7f-8c4b-5c3fa57c623a"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/vinordia-overtar-odfjell-viner-i-norden/181297", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:07Z", "text": "# Vinordia overtar Odfjell-viner i Norden\n\nI dag blir Arcus-selskapet Vinordia hovedsamarbeidspartner for \"norsk-chilenske\" Odfjell Vineyards i Norge, Sverige og Finland. Vinordia overtar ansvaret for import, salg og markedsf\u00f8ring av Odfjell Vinyards st\u00f8rste vinmerker. Odfjell Vineyards er den bergenske shippingfamilien Odfjells ving\u00e5rd i Maipo Valley i Chile.\n\n - 13\\. april 2004 - 00:00\n\nAvtalen gjelder vinseriene Armador, Orzada og Aliara, alle navn hentet fra maritim spansk. I juli kommer siste \u00e5rgang av Armador Carmenere og Orzada Carignan, som da vil bli lagt til portef\u00f8ljen.\n\n\\- Vi er veldig glad for \u00e5 ha f\u00e5tt til denne samarbeidsavtalen. Vinordia har meget sterk kompetanse innen vin, i tillegg til at det har sterke posisjoner mot b\u00e5de Vinmonopolet og hoteller og restauranter. At man kan finne noen av Europas st\u00f8rste vinprodusenter i Vinordias portef\u00f8lje, er et kvalitetsstempel i seg selv. Dette gj\u00f8r at vi har stor tro p\u00e5 at Vinordia kan ta Odfjell-vinene et skritt videre i det norske markedet, sier Laurence Odfjell, prosjektansvarlig for Odfjell Vineyards.\n\n\\- Vinene fra Odfjell vil bli et veldig godt tilskudd til Vinordias portef\u00f8lje. Helt siden starten i 1998 har Odfjell levert viner av h\u00f8y kvalitet, noen blant annet det ledende vintidsskriftet i USA, Wine Spectator stadig konkluderer med. I tillegg er det noe spesielt med at det er en norsk ving\u00e5rd som produserer s\u00e5 god kvalitetsvin. Vi gleder oss til \u00e5 ta fatt p\u00e5 jobben, sier Astrid Moe Eikrem, daglig leder i Vinordia AS.\n\nDan Odfjell Sr. kom i 1982 over et stykke land i den kjente Maipo Valley i hjertet av Chiles vindistrikt. De f\u00f8rste \u00e5rene var han fruktprodusent, men etter hvert forsto han at landet var langt mer egnet for vinproduksjon. Og i 1998 ble de f\u00f8rste flaskene av Odfjell vin tappet. I dag selges Odfjellviner over hele verden.\n\nVinordia er et heleiet datterselskap av Arcus AS.\n\n## Sl\u00e5 til med en saftig elgburger\n\n## N\u00e5 kan du l\u00e6re alt du har lurt p\u00e5 om jule\u00f8l\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1d9ffa5-6fdd-43ea-b0ec-dc8a023e26b7"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bogota-Gaia-Casa-Boutique.786841.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:23Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Gaia Casa Boutique i Bogota, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Usaqu\u00e9n loppemarked, og i n\u00e6rheten av Hacienda Santa Barbara kj\u00f8pesenter. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av UniCentro og World Trade Center. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 10 gjesterommene, som har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi, peis i lobbyen og tour-/billettassistanse. Som gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (d\u00f8gnet rundt). Gjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig hele d\u00f8gnet), mot et tillegg, og ubetjent parkering (mot et tillegg) er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b2f2c22-c901-4647-a31b-ef59f93942fa"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g662781-d564475-Reviews-or40-Hotel_Spa_Norat_O_Grove-O_Grove_Province_of_Pontevedra_Galicia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:24Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Hotel Spa Norat O Grove og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "307f5b2f-d304-48d1-b359-5fd089209e0f"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/essays-og-antologier/lesehistorier-9788282881753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:06Z", "text": "##### Omtale: Lesehistorier\n\n Hva leser favorittforfatteren din? Hvilke b\u00f8ker har forma dem, inspirert dem, gledet dem, forarget dem? N\u00e5r leser de? Hvor? Lesehistorier er en antologi om alle b\u00f8kene som betyr noe for oss - den f\u00f8rste boka som br\u00f8t gjennom, inn til deg, og den som fikk deg til \u00e5 forst\u00e5 at det er en leser du er, historien om hvordan du fant favorittboka, eller favorittb\u00f8kene dine, er historien om hvordan du fant flere av dine beste venner. Venner som f\u00e5r plass i h\u00e5nda, i veska, i lomma. Som reiser billettfritt sammen med deg, hvor enn du skal. Lesehistorier er til alle som leser. Til alle som har ei hylle med bestevenner p\u00e5 stua eller soverommet eller kj\u00f8kkenet. Fra en hel haug med lesere, som ogs\u00e5 skriver, men som f\u00f8rst og fremst leser.\n\n ### Halen\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8488b62c-3529-4d6f-b900-6bec7d3a06e2"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/nalband-ute-med-sin-forste-singel/19.13935", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:37Z", "text": "## Nalband ute med sin f\u00f8rste singel\n\n\n\nUTE MED SINGELEN \u00abSYNDER\u00bb: N\u00e5 er Nalband fra Stovner ute med sin f\u00f8rste offisielle singel. L\u00e5ta er en \u00e6rlig skildring fra ungdomstiden p\u00e5 Stovner. Foto: Sondre Lindhagen Nilssen\n\nArtisten fra Stovner har g\u00e5tt fra \u00e5 vanke p\u00e5 gata til \u00e5 bruke tiden sin i musikkstudiet. N\u00e5 har han sluppet singelen \u00abSynder\u00bb.\n\nSkrevet av: \nMie Andersen\n\nPublisert: \n07.02.2015 kl 07:00\n\n\u2013 Jeg brukte lang tid p\u00e5 \u00e5 skrive \u00abSynder\u00bb. Jeg pr\u00f8vde flere ganger uten \u00e5 lykkes, men etter noen \u00abviggoturer\u00bb og boksing, klarte jeg \u00e5 bli ferdig. Det er en veldig personlig l\u00e5t som jeg h\u00e5per alle tar tid til \u00e5 h\u00f8re, sier Nalband (16).\n\n\u00abSynder\u00bb er en \u00e6rlig skildring av oppveksten p\u00e5 Stovner.\n\n*\u2013 Har du alltid v\u00e6rt s\u00e5 brutal \u00e6rlig?***\n\n\u2013 I mine l\u00e5ter, ja. I min oppvekst, delvis. Til mine foreldre fortalte jeg at jeg var hos en kompis, n\u00e5r jeg egentlig kastet stein p\u00e5 ruter, loka rundt i nabolaget eller tok joggeturer med politiet. Jeg l\u00f8y bare for at de ikke skulle bekymre seg. Jeg trodde jeg levde livet i ghettoen i Brooklyn, men jeg var bare en tulling, sier Nalband.\n\n### Tre \u00e5rs arbeid\n\nNalband har drevet med musikk i tre \u00e5r. Den unge artisten har v\u00e6rt en del av tilbudet HipHop 101 p\u00e5 Rommen scene siden starten i 2011. Etter flere \u00e5r med dedikert musikkarbeid, i tillegg til skole, fotball og ungdomslivet er den kommende debut EP-en snart klar. At Nalband er der han er i dag, takker han Jonathan \u00abBoss\u00bb Castro fra HipHop 101 for.\n\n\u2013 Det var ham som fikk meg vekk fra gatene, og dro meg inn i HipHip-milj\u00f8et. Musikk er som en psykolog, sier Nalband.\n\n\u2013 Det er derfor jeg valgte at denne l\u00e5ta skulle bli min f\u00f8rste singel. Den er veldig personlig. Den forteller ikke bare om min bakgrunn, men tar ogs\u00e5 opp temaer som mange ungdommer i Groruddalen opplever daglig. Jeg h\u00e5per at noen skj\u00f8nner budskapet og forlater de kalde gatene, uansett om de er fra Holmenkollen eller Stovner.\n\n### Til sommeren\n\nOm ikke lenge kommer Stovner-artisten ut med Ep-plata, som singelen er en del av.\n\n\u2013 Jeg satser p\u00e5 at den er ferdig f\u00f8r sommeren, opplyser Nalband.\n\n*\u2013 Hva kan vi forvente av neste singel?***\n\n\u2013 Jeg er veldig usikker p\u00e5 hvilken l\u00e5t jeg skal slippe ut som neste singel, men alle l\u00e5tene mine er personlige skildringer av hverdagen til en del av ungdommene i Groruddalen.\n\n## Samler 75-\u00e5ringene p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5ten\n\nForrige uke ble alle 75-\u00e5ringene H\u00f8ybr\u00e5ten sanitetsforening kunne finne invitert til eldrefest p\u00e5 Huset V\u00e5rt.\n\n\n\n## Utskiftinger p\u00e5 kunstutstillingen\n\n\u00c5rvoll Lions hadde i helgen sin \u00e5rlige kunstutstilling. Det er som regel faste kunstnere som stiller ut, men i \u00e5r har klubben ogs\u00e5 f\u00e5tt tak i noen nye.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eba74c38-bb63-46f8-9a77-6bbc32abae52"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g580110-d1647239-Reviews-Chang_Cliff_Resort-Ko_Chang_Trat_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:35:15Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Chang Cliff Resort\n\nAdresse: 16 14 White Sand Beach, Koh Chang 23170, Thailand \n\nBeliggenhet: Thailand \\> Trat Province \\> Koh Chang\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0314 - kr\u00a0769 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Chang Cliff Resort 3\\*\n\nAntall rom: 11\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Agoda, Asiatravel.com Holdings, HotelTravel.com, Travelocity, Hotels.com, Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Chang Cliff Resort. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84b74cec-1231-489d-90d0-dad0429fb9a6"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_skj%C3%B8nnlitteratur/romaner/gamle-menns-elskov-per-knutsen-9788202321468", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:53Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788202321468 |\n##### Omtale: Gamle menns elskov\n\n \n\u00ab\u2013 Jeg har litt spesiell smak, sa Jan Radem. Den fremmede mannen stirret ned i bakken og var blitt enda hesere da han spurte: \u2013 Ja vel? \u2013 Middelaldrende menn. De m\u00e5 ikke v\u00e6re pene.\u00bb\n\n**Gamle menns elskov** handler blant annet to gravferder og et bryllup i en krets av eldre homofile menn i Bergen. Hovedpersonen er Jan Radem, pensjonert dosent i litteratur. Vi m\u00f8ter ogs\u00e5 en voldelig, prostituert utlending, en gallerieier, en operettesjarm\u00f8r som har mistet sangstemmen og en kortvokst kroppsbygger kalt Hestebiffen, som hevder at han kan samtale med de d\u00f8de.\n\n##### Anmeldelser av Gamle menns elskov\n\n \n\n\"**Per Knutsen** er en dyktig forfatter. \u00c5rets roman er befolket av skeive personer i flere betydninger av ordet, samtidig som forfatterens spr\u00e5k er streit, presist og klart, med drivende, medrivende flyt. **Gamle menns elskov** er en forn\u00f8yelig grotesk lesefryd,\"Jan Askelund, Stavanger Aftenblad\n\n#### R\u00e5tt og \u00f8mt om kj\u00e6rligheten,\n\n\"Knutsen skriver provoserende detaljert, r\u00e5tt og \u00f8mt. Samtidig stikker humoren hans dypt n\u00e5r han beskriver de ulike karakterene og deres evner til for eksempel \u00e5 samtale med de d\u00f8de.\"Anne Sch\u00e4ffer, Bergens Tidende\n\n\"Per Knutsens roman er like fascinerende som ubestemmelig. S\u00e5 likefram, s\u00e5 hverdagslig, s\u00e5 outrert og s\u00e5 rar. Det er muligens ikke verdenslitteratur, men i sitt lille univers er det kongelig. \"Kjell-Richard Landaasen, V\u00e5rt Land\n\n\"Brutalt og absurd, men overbevisende om eldre menns seksualitet. \\[\u2026\\]Per Knutsen skriver godt og overbevisende, streker opp en tidvis absurd historie med et dypt alvor og innslag av dyster humor.\"Silje Bekeng, Klassekampen\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nPer Knutsen\n\nPer Knutsen er f\u00f8dt i 1951,og oppvokst p\u00e5 Hamar\u00f8y i Nordland, men er n\u00e5 bosatt i Bergen.\u00a0Han har til n\u00e5 utgitt 30\u00a0b\u00f8ker: barneb\u00f8ker, ungdomsb\u00f8ker, skuespill, thrillere og romaner, sist ut var romanen *Broren til Hugo* (2016). Per Knutsen\u00a0har skrevet en rekke b\u00f8ker for barn og unge. Han har et utrolig blikk for de sm\u00e5 nyanser i livet og en stor forst\u00e5else for hvordan det er \u00e5 v\u00e6re elleve \u00e5r og forelsket - og i ferd med \u00e5 bli ungdom. Ogs\u00e5 flere av hans skuespill er utgitt i bokform.\n\nUngdomsromanen *Sv\u00f8mmersken* (1994) ble nominert til Brageprisen. For ungdomsromanen *R\u00e5tt Parti* (1995) ble Per Knutsen tildelt Kulturdepartementets Litteraturpris. Per Knutsens thriller for voksne, *H\u00f8ytrykk*, ble utgitt p\u00e5 Cappelen i 1997. \n \nI 1998 kom *Jentekrigen*, en uhyggelig ungdomsroman om maktkamp og sterke f\u00f8lelser i en familie. Kriminalromanen *Tigermelk* fra 1999 fikk meget gode anmeldelser.\n\n\u00c6rlighet, kj\u00e6rlighet, l\u00f8gn, lyst og evnen til \u00e5 v\u00e6re tro mot seg selv er viktige elementer i Per Knutsens roman,\u00a0*\u00c5 salte et hjerte* (2001). Knutsens bok har thrillerens uro og den svarte romanens dysterhet i seg.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68a474e8-38c6-4ed1-af60-7f620bbdc650"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Hefei+hoteller-hotels/everyday-inn-hefei-fengyang-road", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:49Z", "text": " - \n - \n - \n - \n - \n\n## Everyday Inn Hefei Fengyang Road Hotel - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Rimelig, Everyday Inn Hefei Fengyang Road Hotel har alle former for komfort som: Businessenter, Vaskeri. Hotellet ligger 7 minutter med bil fra sentrum i No.472 Fengyang Road nord\u00f8st i Hefei, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Med 127 rom tilbyr Everyday Inn Hefei Fengyang Road Hotel et bredt utvalg, fra Kingsize bed room rom til TWINBED ROOM, og er tilgjengelig fra 246 Norske kroner.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: konferansefasiliteter. \n\nEveryday Inn Hefei Fengyang Road Hotel type(r): **Rimelig** ,**Business**\n\n## Everyday Inn Hefei Fengyang Road Hotel fasiliteter og service\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b45d11d6-dc41-4410-ae2b-6a4dce28fb71"}
+{"url": "http://docplayer.me/662622-Det-gode-framtidssamfunn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:06Z", "text": "\n\n\n\n6 6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet foto: novotek Synlige Proficy data gir Gumlink enorme muligheter for kalkulering og synliggj\u00f8ring av produksjonen samt tilgang til data hele d\u00f8gnet, uavhengig av hvor operat\u00f8ren m\u00e5tte befinne seg. Optimalisert tyggegummiproduksjon For Gumlink, som \u00e5rlig produserer millioner av tyggegummier, er profitt og konkurransedyktighet helt avhengig av selskapets evne til \u00e5 optimalisere sine pakkemaskiner. Dennis K. Fjellseth N\u00f8kkelen for \u00e5 \u00f8ke effektiviteten i pakkeavdelingen, har for Gumlink v\u00e6rt \u00e5 installere OEE l\u00f8sningen Proficy Efficiency. L\u00f8sningen er levert av Novotek og m\u00e5ler effektiviteten av pakkingen av tyggegummier, samtidig som pakkeprosessen er str\u00f8mlinjeformet. OEE er et n\u00f8kkeltall som forteller hvor godt eller effektivt man utnytter sitt produksjonsutstyr og er produktet av tilgjengeligheten p\u00e5 utstyret, kvaliteten p\u00e5 de produktene man produserer og hvor fort man klarer \u00e5 produsere. OEE = Tilgjengelighet \\* Kvalitet \\* Ytelse. P\u00e5 bare f\u00e5 m\u00e5neder har Overall Equipment Effectiveness (OEE) \u00f8kt med 10 prosent, noe som har f\u00f8rt til kutt p\u00e5 produksjonskostnadene p\u00e5 flere millioner kroner og resultert i en ROI p\u00e5 under ett \u00e5r, forteller Michael Jensen, prosjektleder i Gumlink. Produksjonsoversikt Tidligere opererte selskapet med ulike pakkesystemer for hver enkelt pakkemaskin. Dette medf\u00f8rte at avvik ved produksjonen m\u00e5tte redegj\u00f8res ved den enkelte operasjon. Produksjonsledelsen manglet et objektivt perspektiv p\u00e5 hvordan de kunne oppn\u00e5 effektiv produksjon. N\u00e5 blir oversikt over produksjonen vist p\u00e5 storskjermer langs pakkeb\u00e5ndet, og ansatte kan dermed f\u00f8lge med p\u00e5 produksjonsniv\u00e5et. Grafer som blir vist p\u00e5 skjermene blir kontinuerlig oppdatert, og b\u00e5de de ansatte og ledelsen vet til enhver tid om produksjonsniv\u00e5et er tilfredsstillende. Operasjonsstabilitet krever h\u00f8y grad av uniformering, b\u00e5de i produksjon og ved innsamling av data. Av hensyn til dette, anvender Gumlink Proficy technology med sensorer som opprettholder h\u00f8yest mulig throughput i pakkeprosessen. Identifiserer avvik Synlige OEE-data inneb\u00e6rer at Gumlink kan identifisere avvik raskere, noe som har medf\u00f8rt forbedring av kvaliteten av pakkingen. Synlige Proficy data gir Gumlink enorme muligheter for kalkulering og synliggj\u00f8ring av produksjonen samt tilgang til data hele d\u00f8gnet, uavhengig av hvor operat\u00f8ren m\u00e5tte befinne seg. Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at OEE l\u00f8sningen er et verkt\u00f8y for \u00e5 gj\u00f8re kontinuerlige forbedringer i produksjonen. \u00c5penheten og fleksibiliteten av Proficy Efficiency gj\u00f8r det enklere \u00e5 skalere og skreddersy data, for p\u00e5 den m\u00e5ten \u00e5 m\u00f8te selskapets behov. The visible productivity monitoring er derfor blitt m\u00f8tt positivt av hele selskapet, sier Jensen. \u00c5 P\u00e5 bare f\u00e5 m\u00e5neder har Overall equipment efficiency (OEE) \u00f8kt med 10 prosent, noe som har f\u00f8rt til kutt p\u00e5 produksjonskostnadene p\u00e5 flere millioner kroner og resultert i en ROI p\u00e5 under ett \u00e5r. Michael Jensen prosjektleder i Gumlick Foto: easybuy4u/istock Bedriften WEMA i Bergen fikk NHOs innovasjonspris i 2007 for sin sensor for lastebiler. Automatisering av produksjonen har v\u00e6rt viktig for \u00e5 utvikle et konkurransedyktig produkt og m\u00f8te den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen. Mindre utslipp av klimagasser Lastebiler over hele verden kj\u00f8rer mer milj\u00f8vennlig fordi de er utstyrt med en sensor som styrer tilsetting av et NOx-reduserende stoff i dieselen. Per Lars Tonstad N\u00e5 er produksjonen av sensorene i stor grad automatisert, og ettersp\u00f8rselen er stor fordi stadig flere land innf\u00f8rer lovregulering av NOx-utslipp. I neste runde skal det utvikles en tilsvarende sensor for skip, og personbiler og traktorer kan ogs\u00e5 st\u00e5 for tur. Bedriften WEMA i Bergen fikk NHOs innovasjonspris i 2007 for sin sensor for lastebiler. Automatisering av produksjonen har v\u00e6rt viktig for \u00e5 utvikle et konkurransedyktig produkt og m\u00f8te den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen. Produksjonen av de store seriene av sensorer er s\u00e5 godt som helautomatisert, og robotteknologien er avansert og godt utviklet. Mindre enheter produseres fortsatt for h\u00e5nd, opplyser salgssjef Tore Gismervik i WEMA International. S e n s o r e n e spr\u00f8yter et stoff som kalles AdBlue inn i lastebilens k a t a l y s a t o r. AdBlue best\u00e5r av en stor del a m m o n i a k k. I lastebilene er det en egen tank for Ad- Blue. Forbruket er ca. 6 liter pr. 100 liter diesel. Sensorene styrer automatisk Sensorene er ogs\u00e5 avanserte apparater som overv\u00e5ker b\u00e5de temperatur og mengde og sjekker kvaliteten p\u00e5 stoffet. F\u00f8reren av lastebilen har opplysningene tilgjengelig p\u00e5 et display. AdBlue er sammensatt slik at Produksjonen av de store seriene av sensorer er s\u00e5 godt som helautomatisert, og robotteknologien er avansert og godt utviklet. Mindre enheter produseres fortsatt for h\u00e5nd. det fryser ved minus 11 grader. Ved kj\u00f8ring i lavere temperaturer, m\u00e5 stoffet tines. Det skjer automatisk ved at sensoren reagerer og starter tilf\u00f8rsel av varmt vann fra motoren. Dermed smelter stoffet f\u00f8r det pumpes videre, forklarer Tore Gismervik salgssjef i WEMA International Gismervik. Automatisering av produksjonen har v\u00e6rt viktig for \u00e5 optimalisere produkt og inntjening for bedriften. I dag er det montert flere hundre tusen sensorer i lastebiler over hele verden. Ofte er det slik at det kommer lovendringer f\u00f8rst, og s\u00e5 l\u00f8per vi etter for \u00e5 utvikle produkter som skal gj\u00f8re det enklest og billigst mulig \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingene. Krav om reduserte utslipp kommer i stadig flere land. EU har kommet langt og det skjer mye i Japan, Korea og Asia for\u00f8vrig, og USA vil komme etter, mener Tore Gismervik. \u00c5\n\n\n7 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 7 H\u00d8GSKOLEN I S\u00d8R-TR\u00d8NDELAG (HiST) AVDELING FOR TEKNOLOGI, PROGRAM FOR ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Ingeni\u00f8r i automatisering Utdanningen f\u00e5r du ved HiST, Avdeling for teknologi, Program for elektro- og datateknikk Arbeidsoppgavene i industrien har forandret seg mye gjennom de siste ti \u00e5rene. Mange trivielle og helsefarlige arbeidsoperasjoner som tidligere ble utf\u00f8rt av mennesker er n\u00e5 automatisert. Behovet for automatisering har ogs\u00e5 \u00f8kt i takt med \u00f8kende krav til effektivitet og produktkvalitet, og er i mange sammenhenger en viktig forutsetning for at bedrifter skal overleve. Ettersp\u00f8rselen etter dyktige automatiseringsingeni\u00f8rer er \u00f8kende, og dette gjenspeiles ogs\u00e5 i v\u00e5r overordnede m\u00e5lsetning: H\u00f8gskolens studieretning innenfor automatiseringsteknikk har som m\u00e5l \u00e5 utdanne internasjonalt anerkjente ingeni\u00f8rer med bred kompetanse innen fagomr\u00e5det automatiseringsteknikk For \u00e5 n\u00e5 v\u00e5rt m\u00e5l er vi avhengig av motiverte og engasjerte studenter, og ved studieretning for automatiseringsteknikk arbeider vi bevisst for \u00e5 \u00f8ke studentenes trivselsfaktor og tilh\u00f8righet. Vi arrangerer blant annet studieturer, ekskursjoner, sosialt samv\u00e6r mellom ansatte og studenter, og faglige kollokvier der studenter f\u00e5r m\u00f8te lokalt n\u00e6ringsliv. Hos oss m\u00f8ter studentene en undervisningsform der prosjektarbeid st\u00e5r sentralt. Problemstillingene er ofte \u00e5pne, og gjennom prosjektarbeid m\u00e5 studenten kunne samarbeide b\u00e5de med andre studenter, med ansatte og mot lokal industri for \u00e5 finne tilfredsstillende l\u00f8sninger p\u00e5 dagsaktuelle ingeni\u00f8rproblemstillinger. Fullf\u00f8rt tre\u00e5rig ingeni\u00f8rutdanning gir den akademiske graden bachelor i ingeni\u00f8rfag. Vi samarbeider ogs\u00e5 med flere internasjonale institusjoner, bl.a. med CERN, hvor mange studenter ved automatiseringsteknikk har gjennomf\u00f8rt sin Bacheloroppgave. Gjennom NORDEX, som er finansiert gjennom Nordisk r\u00e5d, har vi hatt studenter som har avsluttet sin utdanning ved \u00e5 ta Bacheloroppgaven i Vasa, Finland. Her jobbes det med tverrfaglige prosjekter innen fornybar energi. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00f8nsker ytterligere informasjon, ta kontakt med programansvarlig Roar Haltvik p\u00e5 mob , e-post: eller studieretningsleder automatiseringsteknikk Dag Aune p\u00e5 tlf e-post: Kongsberg Maritime AS og VisionTech AS er n\u00e6re samarbeidspartnere som har bidratt med interessante studentprosjekter. CICERO tas L\u00f8fter dine prosjekter mot nye h\u00f8yder Det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 skaffe seg kunnskap raskt p\u00e5. Men erfaring krever tid. Det krever at man pr\u00f8ver ut sin kunnskap igjen og igjen. Og det krever dialog med andre. Vi tror p\u00e5 erfaring som konkurransemiddel p\u00e5 automatiseringsmarkedet. Vi har utviklet v\u00e5r ved \u00e5 jobbe n\u00e6r v\u00e5re kunder, partnere og leverand\u00f8rer over lang tid. Og gjennom \u00e5 t\u00f8rre og lete i problemer som oppst\u00e5r for \u00e5 finne \u00e5rsaken i stedet for \u00e5 ta raskeste veien ut. V\u00e5re forbindelser opph\u00f8rer sjelden ved leveranse. Vi vil v\u00e6re tilstede n\u00e5r nye behov oppst\u00e5r. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi skape konkurransefortrinn for v\u00e5re kunder. Vil du se prosjektet ditt bli l\u00f8ftet og leter du etter en leverand\u00f8r som f\u00f8lger med? Erfaringen finner du hos\n\n\n\n\n\n\n\n13 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 Automatisk drift av sm\u00e5kraftverk Driften av sm\u00e5kraftverk er i dag s\u00e5 automatisert at selv bestemor kan ha ansvaret for energiproduksjonen. Noen tastetrykk p\u00e5 mobilen er alt som skal til for \u00e5 endre driftsprofil eller stoppe og starte produksjonen. Per Lars Tonstad Sm\u00e5kraft bygges ut som aldri f\u00f8r i Norge. De fleste som eier grunn der vann renner forbi, lurer p\u00e5 om det er lurt \u00e5 investere noen millioner kroner i et kraftverk. Noen tar sjansen og gj\u00f8r det i egen regi, selv om de langt fra er fagfolk. Andre kontakter profesjonelle samarbeidspartnere for \u00e5 f\u00e5 realisert sine dr\u00f8mmer. Vi st\u00e5r for hele investeringen og deler overskudd med grunneier, forklarer administrerende direkt\u00f8r Rein Huseb\u00f8 i Sm\u00e5kraft AS. Selskapet har inng\u00e5tt rammeavtaler med leverand\u00f8rer av teknisk utstyr, og oppn\u00e5r dermed gunstige kj\u00f8psvilk\u00e5r. Robuste systemer N\u00e5r kraftverket er bygd og produksjonen i gang, vil det hele svive mer eller mindre automatisk. Daglig tilsyn er ikke n\u00f8dvendig. Som regel er det snakk om enkle elvekraftverk, uten vannmagasiner. Dermed trengs ikke avansert overv\u00e5king og driftsstyring som p\u00e5 st\u00f8rre anlegg, forklarer Huseb\u00f8. Turbinen blir forh\u00e5ndsjustert til \u00e5 ta imot forventet vannmengde. Vannstanden med variasjoner blir m\u00e5lt, og s\u00e5 lenge det renner vann, vil kraft bli produsert. Systemene er robuste og sv\u00e6rt enkle \u00e5 betjene. Kun ved feilretting m\u00e5 spesialister tilkalles, sier Huseb\u00f8. Kraftverkets kritiske funksjoner, som varme i generatorviklinger, blir ogs\u00e5 overv\u00e5ket automatisk. \u00c5 aft utvikle 7,3 TWh ny vannkraft, hvorav 3,8 TWh skal bygges ut p\u00e5 norsk jord. I samme periode er m\u00e5let \u00e5 proevannskraft. foto: statkraft er ikke alltid hva de lover Sverige har et gr\u00f8nt sertifikatmarked som l\u00f8fter frem vindkraft. Europa b\u00f8r samles om en internasjonal, markedsbasert st\u00f8tteordning. Et felles gr\u00f8nt sertifikatmarked vil stimulere til satsing p\u00e5 fornybar energi. Ragne Hildrum FoU-koordinator i Statkraft er ofte tidspress og manglende kompetanse hos \u00c5rsaken entrepren\u00f8ren, forklarer professor i energi\u00f8konomisering i bygg, Vojislav Novakovic ved NTNU. B\u00e5de entrepren\u00f8r og byggherre er blitt mer bevisst n\u00e5r det gjelder energi\u00f8konomisering. Det betyr sparte penger og gir en gr\u00f8nn profil, som blir mer og mer ettertraktet. Men prioritering av energisparing betyr lite hvis resultatene ikke blir som forventet. Professor Novakovic sier at det ikke st\u00e5r p\u00e5 teknologi og utstyr. Alt blir levert og montert i bygget. Men det er ikke optimalt sammensatt, s\u00e5 derfor oppn\u00e5s heller ikke optimal samvirkning, p\u00e5peker Novakovic. Kontinuerlig funksjonskontroll NTNU-professoren er i gang med et prosjekt som kalles kontinuerlig funksjonskontroll, med st\u00f8tte fra Norges Forskningsr\u00e5d. Prosedyrer for funksjonskontroll skal pr\u00f8ves ut i fem bygg. For \u00e5 oppn\u00e5 optimal drift, m\u00e5 man benytte matematiske modelleringer og avanserte simuleringsverkt\u00f8y. Bygg tas gjerne i bruk tre fire \u00e5r etter at de er prosjektert. Bransjen har ikke tid til \u00e5 l\u00e6re av egne feil; det er ikke lett \u00e5 bryte ut av en ond sirkel, sier Novakovic. Konsekvensen kan bli at energiforbruket \u00f8ker og inneklimaet blir for d\u00e5rlig. Avvikene kan v\u00e6re betydelige. Manglene er ikke synlige og lette \u00e5 identifisere, s\u00e5 derfor er det vanskelig \u00e5 rette opp feilene etter at byggene er tatt i bruk. \u00c5 Komplett partner innen: - Elektro / automasjon - Tavlebygging - Fornybar energi\n\n\n\n14 14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet S\u00f8ppel og slam blir energi Ved hjelp av automatiseringsprosesser, s\u00f8rger Cambi for at avfallet v\u00e5rt kommer til nytte. Mette Rye n er et veldig flott anlegg, sier prosjektdirekt\u00f8r Ola Berntsen Det i Cambi. Firmaet har utviklet og patentert en teknologi som omdanner matavfall og slam til energi. Ola Berntsen, prosjektdirekt\u00f8r i Cambi. Cambi er et norsk firma med datterselskaper i Storbritannia og Danmark og anlegg over hele verden. To av de fire anleggene som ligger i Norge behandler matavfall. B\u00e5de slam og matavfall g\u00e5r inn i en r\u00e5tneprosess der det dannes biogass. Denne biogassen brukes til \u00e5 produsere str\u00f8m via gassmotorer. Moderne i Verdal Cambi er et norsk firma med datterselskaper i Storbritannia og Danmark og anlegg over hele verden. To av de fire anleggene som ligger i Norge behandler matavfall. Det ene er p\u00e5 Lillehammer og har v\u00e6rt i drift siden Det andre ligger i Verdal og er nytt for \u00e5ret. Anlegget i Verdal tar imot cirka tonn kloakkslam og tonn v\u00e5torganisk avfall per \u00e5r. Det ligger inne muligheter for \u00e5 utvide kapasiteten til tonn per \u00e5r, forteller Berntsen. B\u00e5de slam og matavfall g\u00e5r inn i en r\u00e5tneprosess der det dannes biogass. Denne biogassen brukes til \u00e5 produsere str\u00f8m via gassmotorer. Etter utr\u00e5tning dannes det en biorest, som kan brukes til jordforbedringsmiddel i form av biogj\u00f8dsel. Luktutfordringer Gammelt s\u00f8ppel lukter ikke s\u00e5 godt. Lukten forverres n\u00e5r s\u00f8ppelet koker p\u00e5 h\u00f8y temperatur for \u00e5 forbedre forr\u00e5tnelsesprosessene. Derfor er hele anlegget lukket slik at prosessluften kan tas h\u00e5nd om p\u00e5 en kontrollert m\u00e5te. Luktgassene skal holdes inne i en kontrollert atmosf\u00e6re. Lukten ut skal v\u00e6re sv\u00e6rt begrenset, sier Berntsen. Dette er viktig b\u00e5de for n\u00e6rmilj\u00f8et og for arbeidsmilj\u00f8et. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re lukket, er prosessen automatisert. Det f\u00f8rste som skjer er at avfallet som kommer inn blir forbehandlet og sortert i rejektfraksjoner. Selv om dette skal v\u00e6re kildesortert matavfall, s\u00e5 er ikke alt matavfall, sier Berntsen. Det som ikke er matavfall m\u00e5 sorteres ut. Helautomatisk Selve sorteringsjobben foreg\u00e5r helautomatisk. F\u00f8rst sorteres det p\u00e5 st\u00f8rrelse. Avfallet g\u00e5r inn i en stor trommel slik at den organiske delen av avfallet kan g\u00e5 videre i prosessen og produsere biogass. Materialet som g\u00e5r videre blir fluidisert, og en ny utskilling basert p\u00e5 gravitasjon finner sted. Noe er flytende, som plast og kork, og dette g\u00e5r til forbrenning. Tyngre gjenstander, som glassplinter og sm\u00e5steiner, detter ned og blir ikke med videre i prosessen. Det som blir igjen er rent matavfall som kan omdannes til str\u00f8m. Det utsorterte rejektavfallet (plast, papir og fiber) sendes til energigjenvinning i Trondheim for \u00e5 produsere fjernvarme. I tillegg vil det v\u00e6re igjen noe grus og stein (uorganisk) som g\u00e5r p\u00e5 deponi. Alternativet til automatiseringen er \u00e5 sette alt p\u00e5 samleb\u00e5nd og f\u00e5 folk til \u00e5 st\u00e5 og sortere avfallet direkte, sier Berntsen. Det hadde ikke v\u00e6rt en trivelig arbeidsplass, og hadde neppe heller v\u00e6rt lov av arbeidsmilj\u00f8hensyn. \u00c5 Ecopro i Verdal Kapasitet Oppgradert versjon Organisk avfall kategori II & III + slam (50/50) t/a Biogass 18,9 GWh 29,6 GWh Forbrenningsolje 5,7 GWh 5,7 GWh Elektrisitetsproduksjon 9,4 GWh 13,8 GWh Gj\u00f8dsel t/a t/a Bemanning: 5 personer Oppstart: April 2008 Investering: 180 MNOK FOtO: cambi Kilde: KS Automasjon as Har siden 1992 levert elektro- og automasjonstjenester til privat og offentlig sektor. Godkjent prosjekterende og utf\u00f8rende innen lavspennings automatiseringsanlegg. Produksjon av: - Software for PLS/HMI og SCADA systemer. - Elektro, motor og kontrolltavler. - Egen service, ettersalg og installasjonsavdeling. Bransjene: VA, automatiske beholdervekter (1,5 til 35 tonn), automatiske lagre- og lossesystemer til bil/b\u00e5t for asfalt og knuseverk, n\u00e6ringsmiddel, gjenvinningsog milj\u00f8bedrifter er godt representert hos oss. Dette gir trygghet for v\u00e5re kunder og bygger opp under slagordet: VI TAR STYRINGA\\! Gratulerer\\! KS gratulerer Cambi/Ecopro med et hypermoderne anlegg, der vi har hatt gleden av \u00e5 v\u00e6re totalleverand\u00f8r innen elektro og automasjon for prosessanlegget. V\u00e5r visjon er at v\u00e5re kunder skal ha en samarbeidspartner som planlegger, prosjekterer, produserer og utf\u00f8rer. Dette vil f\u00f8re til en enklere hverdag for kunden.\n\n\n\n16 16 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet F\u00f8rst og fremst mangler det l\u00e6replasser i n\u00e6ringslivet etter endt utdanning, det er der skoen trykker. Industrien er for lite bevisst p\u00e5 at fremtidig rekruttering til n\u00f8kkelstillinger avhenger av dem selv, mer enn av skoleverket, sier fagsjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi. Bildet er fra en monteringshall for roboter. Utdanning innen automatisering p\u00e5 etterskudd: Foto: Erling hovde N\u00e6ringslivet m\u00e5 tilby flere praksisplasser Alle vet at stadig flere oppgaver i industri og private husholdninger blir automatisert. Men det er en utfordring \u00e5 bygge den kompetanse som trengs for \u00e5 gj\u00f8re jobben. Per Lars Tonstad og fremst mangler det l\u00e6replasser i n\u00e6ringslivet etter endt F\u00f8rst utdanning, det er der skoen trykker. Industrien er for lite bevisst p\u00e5 at fremtidig rekruttering til n\u00f8kkelstillinger avhenger av dem selv, mer enn av skoleverket, sier fagsjef Gunnar Visnes i Norsk Teknologi. Han mener utdanningstilbudene i stor grad har tatt h\u00f8yde for at automatisering er et fagfelt som m\u00e5 prioriteres. B\u00e5de grunnskole og h\u00f8yere utdanning er godt forberedt p\u00e5 fremtiden. Samarbeidet skole-n\u00e6ringsliv er ogs\u00e5 godt. Problemet i dag er \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 velge fag og studieretninger som peker mot fagfelt som automatisering, sier Visnes. Derfor vil han slutte seg til sterke anmodninger fra flere bransjer om \u00e5 satse mer p\u00e5 realfag allerede i grunnskolen. Skolen er for akademisert i dag, det legges for lite vekt p\u00e5 realfag og yrkesrettet utdanning. Barn m\u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge opp sine interessefelt tidlig, ingen kan forvente at nysgjerrigheten p\u00e5 realfag vil dukke opp av seg selv p\u00e5 et senere tidspunkt, mener Visnes. Alvorlige konsekvenser Hva blir konsekvensen hvis det blir misforhold mellom behov og tilgang p\u00e5 kvalifisert arbeidskraft? Til syvende og siste dreier det seg faktisk om Norge som industriog kunnskapsnasjon. Vi skal produsere og levere til et marked med hard konkurranse. Vi trenger fagfolk for \u00e5 bygge opp og drifte moderne produksjonsmidler. Dessuten trengs slik kompetanse for \u00e5 sikre forsvarlig energibruk i samfunnet totalt, fremholder Gunnar Visnes. For automatisering griper ikke bare om seg i industrien. Moderne energil\u00f8sninger i bygg er automatiserte. Det gjelder lastprioritering, toveiskommunikasjon og energioverv\u00e5king og trinnl\u00f8s regulering av temperatur og lys. -Uten at n\u00e6ringslivet tar et kollektivt l\u00f8ft og blant annet sikrer nok l\u00e6replasser, vil det bli svikt i rekrutteringen til dette viktige fagfeltet, sier fagsjefen i Norsk Teknologi. Avstand bekymrer Ogs\u00e5 ingeni\u00f8rstudentene etterlyser tettere kontakt med n\u00e6ringslivet. -Studentene b\u00f8r m\u00f8te arbeidslivet allerede mens de studerer. Dette fungerer for d\u00e5rlig i dag. Noen steder er det etablert fors\u00f8ksordninger der studentene f\u00e5r praksisperioder i bedrifter, men det finnes ingen nasjonal plan og koordinering for dette, sier Emanuel Rygg, som er leder for NITO Studentene. Avstanden mellom studieinnhold og n\u00e6ringslivets behov bekymrer Rygg. Ingen er tjent med at studentene f\u00e5r en utdanning som st\u00e5r i misforhold til den hverdag de vil m\u00f8te i arbeidslivet. I Norge i dag er det generell mangel p\u00e5 ingeni\u00f8rer, underskuddet p\u00e5 kort sikt ansl\u00e5s til Emanuel Rygg mener at et fagfelt som automasjon ikke har h\u00f8y nok status i utdanningen. I fremtiden vil ikke 10 personer st\u00e5 rundt en maskin, mer og mer vil bli automatisert. Det vil skje i mange bransjer, p\u00e5peker Rygg. For stort frafall Han tror gode praksisplasser er et godt virkemiddel for \u00e5 bygge den kompetanse som ettersp\u00f8rres. Studentene f\u00e5r pr\u00f8vd seg i arbeidslivet, de kan jobbe mot konkrete m\u00e5l og tilegne seg kunnskap om bransjens behov. Men det er ogs\u00e5 et alvorlig problem at frafallet blant ingeni\u00f8rstudentene er s\u00e5 h\u00f8yt som 56 prosent. Jeg har h\u00f8rt om l\u00e6rere som ikke tar oppf\u00f8lging av hver enkelt student s\u00e5 n\u00f8ye, fordi mer enn halvparten vil slutte. En slik opptreden er fryktelig demotiverende. L\u00e6rerne m\u00e5 vise at de er der for studentene. Og studentene m\u00e5 f\u00e5 en god innf\u00f8ring i hva studiet virkelig inneb\u00e6rer. Noen st\u00f8ter mot realfagterskelen, de gir opp fordi det er mye matematikk i den f\u00f8rste perioden. Undervisningen m\u00e5 legges opp slik at studentene f\u00e5r den oppf\u00f8lgingen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 komme igjennom den f\u00f8rste t\u00f8ffe perioden, sier Emanuel Rygg. Mange ingeni\u00f8rstudenter lar seg ogs\u00e5 friste av gode jobbtilbud fra n\u00e6ringslivet f\u00f8r de har fullf\u00f8rt studiet. Det kan gi kortsiktig gevinst, men i det lange l\u00f8p vil det alltid v\u00e6re fornuftig \u00e5 ha en eksamen \u00e5 vise til. Da er en ogs\u00e5 mer fleksibel og kan velge mellom ulike bransjer og tilbud. \u00c5 Skolen er for akademisert i dag, det legges for lite vekt p\u00e5 realfag og yrkesrettet utdanning. Barn m\u00e5 f\u00e5 f\u00f8lge opp sine interessefelt tidlig, ingen kan forvente at nysgjerrigheten p\u00e5 realfag vil dukke opp av seg selv p\u00e5 et senere tidspunkt. Gunnar Visnes fagsjef i Norsk Teknologi\n\n\n\n17 17 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Intek Engineering AS og Intek Automatisering AS er totalleverand\u00f8r av n\u00f8kkelferdige produksjonslinjer og vedlikeholdstjenester til alle typer industrier. Vi er ledende innen industriell automatisering og effektiv utnyttelse av maskiner og utstyr. Gjennom snart 30 \u00e5r i markedet har vi opparbeidet unik erfaring og kompetanse innenfor v\u00e5re fagomr\u00e5der, og er en foretrukket samarbeidspartner for en rekke bedrifter. Mange av v\u00e5re oppdrag kommer som f\u00f8lge av kjennskap og anbefalinger. Dette er bevis p\u00e5 at vi leverer kvalitet og nyter tillit i markedet. Pr\u00f8v oss i dag og vi skal vise dere tilliten verdig. INTEK engineering as INTEK automatisering as Sagvollv. 422, 2830 Raufoss, Tlf.: , E-post: Web: H\u00f8gskolen i Vestfold tilbyr den popul\u00e6re kombinasjonen elkraft og automatisering P\u00e5 ingeni\u00f8rstudiet i elektro-automasjon vil du l\u00e6re hemmeligheten bak alle typer elektriske anlegg; b\u00e5de industrianlegg, maritime anlegg og bygningsautomasjon. Derfor er v\u00e5re studenter s\u00e5 attraktive for n\u00e6ringslivet. Etter endt studium venter gode jobber innen utvikling, prosjektering, styring og drift i moderne industribedrifter. Mulighetene er ogs\u00e5 gode p\u00e5 skip og offshore med ansvar for installasjon, vedlikehold og oppgradering av teknisk utstyr. Felles for stillingene, enten de er p\u00e5 land eller vann, er at du stadig vil m\u00f8te nye utfordringer jobben din blir variert og meningsfull. Hvorfor bli ingeni\u00f8r i Vestfold? Godt studiemilj\u00f8 og forn\u00f8yde studenter. H\u00f8y faglig kvalitet og tilgjengelige l\u00e6rere. Samarbeid med n\u00e6ringslivet gir praktisk utdanning og jobbtilbud underveis i studiet. En times kj\u00f8ring fra Oslo og boliggaranti for studenter. Hva kan H\u00f8gskolen i Vestfold gj\u00f8re for din bedrift? Ingeni\u00f8rutdanningen i Vestfold kan ta imot oppdrag for din virksomhet. Vi utf\u00f8rer r\u00e5dgivning, studentprosjekter, laboratorietjenester, oppl\u00e6ring og skreddersydde kurs. I h\u00f8st gjennomf\u00f8res blant annet videreutdanning i prosjektering av marine og offshore elkraftanlegg. Interessert? Ta kontakt p\u00e5: eller telefon / H\u00f8gskolen i Vestfold - Postboks T\u00f8nsberg Fire\u00e5rig Bachelorgrad ETV-nettverket i Drammensregionen ETV-nettverket i Drammensregionen er en samlig av ca. 60 elektrotekniske bedrifter i Drammensregionen. M\u00e5let er samarbeid om markedf\u00f8ring, kompetanse og rekruttering, og H\u00f8gskolen i Buskerud er med som partner i nettverket. I den forbindelse samarbeider HiBu og ETV-nettverket om en fire\u00e5rig bachelorgrad med opptak etter Y-veien (hvilket betyr at opptakskrav er fagbrev innen elektrotekniske fag) der studentene f\u00e5r ansettelse i bedrift med minimum 50% l\u00f8nn i utdanningsperioden. Industrien melder sine rekrutteringsplasser til HiBu som foretar formelt opptak. Deretter foretar bedriftene intervju og eventuell ansettelse. Studentene jobber ved bedriften tre dager i uken, og studentene deltar i undervisning ved HiBu to dager og en kveld i uken. Energiselskapet Buskerud - EB - har v\u00e6rt en sterk p\u00e5driver for \u00e5 f\u00e5 dette nye studiet p\u00e5 plass. H\u00f8gskolen i Buskerud - Tlf: E-post: sandbeck.no Intek Engineering AS holder til p\u00e5 Raufoss, mens Intek Automatisering AS har kontor p\u00e5 Hamar. Tilsammen sysselsetter vi 43 personer.\n\n\n\n tilbys \u00e5 tas siste studiehalv\u00e5r ved Yrkesh\u00f6gskolan Novia i Vasa i Finland.\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a1f15d-e4ba-4d4c-a07c-1d222412af35"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/na-kommer-ryggsekk-pc-ene-for-vr/347636", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:51Z", "text": "\n\n# N\u00e5 kommer ryggsekk-PC-ene for VR\n\nHP og MSI med spennende konsepter for deg som vil unng\u00e5 \u00e5 snuble i kabler.\n\n - Kurt Lekanger\n - 28\\. mai 2016 - 09:45\n\nNye formfaktorer for PC-er er ikke noe vi ser s\u00e5 veldig ofte, men VR-produkter som Oculus Rift og HTC Vive ser n\u00e5 ut til \u00e5 ha skapt marked for en helt ny type produkter: ryggsekk-PC-en.\n\n\n\nMSI annonserte nylig at de p\u00e5 Computex i Taipei neste uke vil vise frem en ny PC til\u00a0\u00e5 ha p\u00e5 ryggen: MSI Backpack PC. Det skriver Ubergizmo.com.\n\nN\u00e5 har ogs\u00e5 konkurrenten HP annonsert at de jobber med en lignende ryggsekk-PC.\u00a0\n\n#### St\u00f8rre bevegelsesfrihet\n\nIf\u00f8lge en pressemelding\u00a0fra MSI vil Backpack PC gj\u00f8re det mulig for brukerne av VR-briller \u00e5 bevege seg mye mer fritt rundt, uten at man beh\u00f8ver \u00e5 bekymre seg over \u00e5 snuble i kabler \u2013 eller at kablene mellom PC-en og VR-brillene kobles ut ved et uhell.\u00a0\n\n\n\nDet er ikke s\u00e5 veldig mye som er kjent om MSI Backpack PC enn\u00e5, men MSI opplyser at den vil v\u00e6re utstyrt med en Intel Core i7-prosessor og et grafikkort av typen Nvidia GTX980.\u00a0\n\nHPs alternativ har forel\u00f8pig ikke noe navn, men if\u00f8lge\u00a0The Verge\u00a0vil PC-en v\u00e6re en del av spill-PC-serien Omen X. Spesifikasjonene skal v\u00e6re lignende det som finnes i stasjon\u00e6re PC-er som er kraftige nok til VR: En Intel Core i5 eller i7-prosessor og inntil 32 GB RAM. Hva slags grafikkort som vil sitte i den er forel\u00f8pig ukjent. Vekten skal ligge p\u00e5 rundt 4,5 kilo, og PC-en vil v\u00e6re utstyrt med vifter som f\u00e5r unna varmen.\u00a0\u00a0\n\n\n\nEt magebelte inneholder to batterier som skal drive herligheten \u2013 og ett av batteriene er dedikert grafikkortet.\n\nI tillegg til HP og MSI har ogs\u00e5 Zotac vist frem en PC-l\u00f8sning for VR, i form av en ryggsekk tilpasset en Zotac Zbox mini-PC.\u00a0\n\nTek.no har to journalister p\u00e5 plass p\u00e5 Computex i Taipei neste uke, og vi tipper vi kommer til \u00e5 f\u00e5 se b\u00e5de ryggsekk-PC-er og mye annet spennende i l\u00f8pet av uken.\u00a0\n\n**F\u00e5 med deg testen av VR-brillene HTC Vive\u00a0\u00bb**\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "174480e3-3de5-4c84-a128-293e2dd6eae1"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/naa_kommer_push-epost/26724", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:14Z", "text": "I takt med at mobiltelefonene har blitt mer avanserte de siste \u00e5rene, kutter stadig flere ut hjemme-PCen n\u00e5r de skal sjekke eposten sin. De laster posten heller direkte ned p\u00e5 mobiltelefonen. Men for noen holder det ikke \u00e5 sjekke eposten hver time eller hvert femte minutt, og disse har lenge m\u00e5ttet holde ut med den stasjon\u00e6re PC-en for \u00e5 f\u00e5 eposten levert p\u00e5 sekundet.\n\nDen tiden er n\u00e5 forbi. Fredag lanserte operat\u00f8ren Mobyson sin nye push-l\u00f8sning, og b\u00e5de Telenor og Network Norway tilbyr allerede push-l\u00f8sninger, men da hovedsaklig for bedriftsmarkedet.\n\n**Hva trenger du?** \nMens vanlige epostl\u00f8sninger kan settes opp i garasjen av de fleste, er en push-l\u00f8sning noe mer komplisert \u00e5 f\u00e5 til.\n\nFor det f\u00f8rste m\u00e5 du, bedriften din eller epostleverand\u00f8ren din ha en server som til enhver tid holder epostleseren din oppdatert med det siste av epost. Siden en server er en sv\u00e6rt dyr investering som ogs\u00e5 trenger konstant tilsyn av profesjonelle, er det f\u00e5 privatpersoner som kan se seg r\u00e5d til \u00e5 ha en egen server kun for familieposten.\n\nAlternativet er \u00e5 bruke epostl\u00f8sningene til tjenesteleverand\u00f8rer, som for eksempel Mobyson eller MySmartPhone. Da overlater du driftingen av serveren til et selskap mot en viss sum i m\u00e5neden, eller som i Emoze sitt tilfelle, kun mot at du bruker deres epost-tjeneste.\n\n**Sprikende standarder og l\u00f8sninger** \nEtter suksessen til Blackberry kommer det i disse dager et skred av telefoner som alle st\u00f8tter push-epost. Alt fra billigtelefoner som Sony Ericsson K310i til dyre profftelefoner som Nokia E61 har push-epostst\u00f8tte innabords, og skulle dermed i teorien kunne motta epost p\u00e5 et blunk.\n\nProblemet er at markedet forel\u00f8pig best\u00e5r av et mylder av \u00e5pne og lukkede l\u00f8sninger, der for eksempel Microsofts Exchange Server-l\u00f8sning kun st\u00f8tter Windows Mobile, mens andre st\u00f8tter flere telefontyper og produsenter.\n\nDette gj\u00f8r det ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 holde oversikt over hvilke muligheter push-epost kan tilby. Mens Microsoft gjennom sin l\u00f8sning gj\u00f8r det mulig \u00e5 synkronisere kontaktlister og kalender gjennom push-st\u00f8tten p\u00e5 Windows-telefoner, kan enkelte andre l\u00f8sninger kun brukes til epost.\n\nResultatet er at brukeren derfor gjerne ender opp med \u00e5 kj\u00f8pe telefon etter hvilken push-l\u00f8sning han eller hun har, snarere enn at l\u00f8sningene velges etter hvilken telefon du har. Og det som ellers kan se ut som et stort antall leverand\u00f8rer av push-l\u00f8sninger er i realiteten kun et lite, snevert antall leverand\u00f8rer som st\u00f8tter din telefon, mens de \u00f8vrige er skreddersydd for noen helt andre telefoner.\n\n**- Jeg vil ha push, hva gj\u00f8r jeg? \n**Hvis du har planer om \u00e5 skaffe deg push-epost s\u00e5 er det en rekke faktorer s\u00e5 m\u00e5 sjekkes ut i forkant.\n\nF\u00f8rst m\u00e5 du sjekke hva slags telefon du har og se hvilke push-l\u00f8sninger den st\u00f8tter. Du m\u00e5 s\u00e5 se om din operat\u00f8r eller leverand\u00f8r har den push-l\u00f8sningen du trenger. Hvis ikke operat\u00f8ren din st\u00f8tter den push-l\u00f8sningen du trenger, m\u00e5 du ta en titt p\u00e5 de tredjepartsleverand\u00f8rene som er p\u00e5 markedetHer spriker det voldsomt. Mens Mobyson tar 296 kroner for sin push-tjeneste, er den gratis hos Emoze.\n\nUnder finner du et lite utvalg av leverand\u00f8rer, som alle tilbyr forskjellige l\u00f8sninger, og hvor \u00e9n kanskje er perfekt for ditt behov.\n\n**For st\u00f8rre bedrifter med egen server: \n**Telenor tilbyr avansert push-l\u00f8sning som ogs\u00e5 inkluderer synkronisering av kalender og adressebok. Tilbudet er rettet mot bedrifter, og krever at bedriften stiller med egen server. Fungerer kun p\u00e5 Windows-telefoner.\n\nNetwork Norway tilbyr ogs\u00e5 push til bedrifter, men st\u00f8tter Symbian-telefoner s\u00e5vel som Windows-baserte telefoner. Her m\u00e5 bedriften ogs\u00e5 stille med egen server. Har st\u00f8tte for kaldender og adressebok.\n\n**For mindre bedrifter eller private som ikke har egen server : \n**Mobyson tilbyr push til sine privatkunder og bedriftskunder. De st\u00f8tter stort sett alle Symbian-telefoner med push samt Windows-telefoner. Tjenesten koster 296 kroner inkl. mva i m\u00e5neden, og du f\u00e5r da epost, kalender og adressebok inkludert b\u00e5de for datamaskin og mobiltelefon.\n\nMySmartPhone tilbyr push-l\u00f8sning b\u00e5de til private og til mindre bedrifter. Selskapet tar seg ogs\u00e5 av driftingen av server. L\u00f8sningen er forbeholdt Windows-telefoner, og du kan synkronisere b\u00e5de kalender, epost og adressebok. Har tre skreddersydde l\u00f8sninger for privat, liten bedrift og stor bedrift. M\u00e5nedspriser fra 75 kroner m\u00e5neden.\n\nEmoze er den eneste av de fem l\u00f8sningene som er gratis. Tjenesten st\u00f8tter b\u00e5de Windows-telefoner og Nokias Series 60-telefoner. St\u00f8tter forel\u00f8pig kun et f\u00e5tall epostlesere og telefoner, men vil om kort tid kunne brukes p\u00e5 b\u00e5de Mac og PC og stort sett de fleste Series 60-telefoner med push-st\u00f8tte.\n\nI tillegg finnes en rekke andre tjenesteleverend\u00f8rer, st\u00f8rre og mindre, som tilbyr push-tjenester. Et raskt s\u00f8k p\u00e5 google eller via en annen s\u00f8kemotor vil kunne gi en oversikt utover det vi har skrevet om her.\n\n(Kilder: Wikipedia, Emoze, Network Norway, Telenor, Mobyson, MySmartPhone)\n\n** Mobil Operat\u00f8rer Tjenester\n\nF\u00e5 med deg **\u00abTek-konferansen H\u00f8st 2016\u00bb** onsdag 16. november.\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8d0b4c8-c7ea-4dbf-aa59-c14dfd395dc0"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/ytterligere-200-mhz-klar-for-auksjon-i-sverige/129279", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:28Z", "text": "# Ytterligere 200 MHz klar for auksjon - i Sverige\n\nSvenske telemyndigheter gjennomf\u00f8rer sin tredje frekvensauksjon i 2011. I Norge ble det sist auksjonert mobilfrekvenser i 2007. (Oppdatert)\n\n - Kommentarer (0)\n - Ole-Harald Nafstad\n - 31\\. okt. 2011 - 00:00\n\nI l\u00f8pet av innev\u00e6rende \u00e5r er b\u00e5de 800- og 1800 MHz-frekvensene auksjonert bort i Sverige til mobilselskapene i Sverige.\u00a0\n\nN\u00e5 er svenskene klar med ytterligere 200 MHz-frekvenser som skal auksjoneres bort. Denne gangen dreier det seg om f\u00f8lgende frekvenser:\n\n - 15 MHz i 2010 MHz-b\u00e5ndet. Post och telestyrelsen mener frekvensene egner seg for \"flatedekkende radioaksess\". Frekvensene er nasjonale.\n - 2\\*28 MHz i 3,5 GHz-b\u00e5ndet i 13 forskjellige fylker. B\u00e5ndet er s\u00e5ledes egnet til \u00e5 etablere radiobasert fastnett til hustander.\u00a0\n - 2\\*84 MHz i 10,5 b\u00e5ndet, med unntak av to fylker hvor frekvensene alt er tildelt. Frekvensene egner seg for radiolinje for transmisjon til basestasjoner for mobilt bredb\u00e5nd.\u00a0\n\nDe tre auksjonene vil finne sted 8. og 9. desember.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba389b09-d5d5-4685-b4d6-262a3e9d86a8"}
+{"url": "http://www.kriweb.no/2012/09/19/feet-dont-fail-me-now-take-me-to-the-finish-line/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:11Z", "text": "\n\n# Feet don't fail me now, take me to the finish line\n\nDagens trening; **6,4 km** rask gange ute i str\u00e5lende solskinn \u2013 mens Todd l\u00e5 i narkose og fikk pusset tenner. \nLeggene mine er litt bedre, men jeg f\u00e5r noen svikt innimellom \u2013 sm\u00e5 narkoknekk liksom, tydeligvis noen nerver som er ute og kj\u00f8rer.\n\nSelv om det er sol ute s\u00e5 er det kj\u00f8lig\\! Jeg byttet for \u00f8vrig garderobe i dag, s\u00e5nn er det med sm\u00e5 leiligheter og lite skapplass \u2013 sommerkjoler ble lagt i esker og frem kom store, deilige ullgensere. Det er jo litt koselig med denne \u00e5rstiden og.\n\nJeg trente ute med et nytt plagg fra R\u00f6hnisch i dag \u2013 hva skal man kalle det, genserjakke? \nS\u00e5 utrolig myk og deilig; \n \nMed **tommelhull \u2013**\u00a0s\u00e5 genialt\\! Og en liten lomme med glidel\u00e5s bak p\u00e5 ryggen. \nDu finner den **her**. \n* \n*Dagens middag *\u2013* **Fettuccini og karbonadedeig* \n \n***Denne selvlysende, hvite fettuccini'n sammen med karbonadedeig, hvitl\u00f8k, krydder og ketchup.\u00a0*** \n****Jeg ser jo at dette er veldig lite gourmet-ish, men akkurat i dag er det en del annet jeg heller bruker tid p\u00e5 enn mat.*\n\nTil dessert \u2013 **B\u00e6r med kesam******* \n \n***Fortsatt noen fine b\u00e6r igjen i butikken, men de r\u00e5tner veldig fort s\u00e5 det gjelder \u00e5 nyte f\u00f8r vi g\u00e5r over til klementiner og appelsiner.******\n\n*Tilbake til Todd. Squeeky clean teeth, men for en pris \u00e5 betale \u2013 stakkars lille gutten min.. N\u00e5 m\u00e5tte jeg akkurat t\u00f8rke han rundt munnen, han kom ut av kj\u00f8kkenet med matrester opp til \u00f8rene.****\u00a0***\n\n*Jeg er bare s\u00e5 glad for at han fikk spist litt og at dette er over, jeg m\u00e5 heller ikke glemme at det var for hans beste. Han kastet opp flere ganger etter at han kom hjem \u2013 men n\u00e5 ser det ut til at det har gitt seg. \nOg n\u00e5 sovnet han endelig..\u00a0\u00a0* \u2665 \n\n\nDette innlegget ble skrevet i Annet, Mattips, Middager, 19. september 2012 av Kristine.\n\n## 16 tanker om \"Feet don't fail me now, take me to the finish line\"\n\n1. **Malin** 19. september 2012, kl. 17:50\n \n Dakar lille Todd \ud83d\ude41 \n Jeg f\u00f8lte meg som verdens verste dyremamma da Kira ble sterilisert. Sl\u00f8ve \u00f8yne, tungpusta og null balanse\u2026 Heldigvis gir det seg jo. Du f\u00e5r \u00f8nske han god bedring, s\u00e5 h\u00e5per jeg at tannpussen hjalp \ud83d\ude42\n \n Lekker jakke\\!\\!\n\n2. **Lina** 19. september 2012, kl. 18:24\n \n Finaste du\\! Eg elskar all treningsmotivasjon du gir meg\\! Alle oppskrifter og smittande smil\\! Men veit du kva eg likar aller best, Kristine? At du er S\u00c5 glad i den fine katten din\\! \u2665 Har det samme forholdet til min eigen katt \ud83d\ude09 du er herlig\\!\n\n3. **Michelle** 19. september 2012, kl. 19:38\n \n Disse bildene s\u00e5 du veldig fresh ut p\u00e5 Kristine\\! ja, n\u00e5 er nok sommeren forbi.. Men vi f\u00e5r se det positive med h\u00f8sten.. som innekos rundt peisen, god mat og varm drikke og vakre farger i naturen (ingenting er som en solrik h\u00f8stdag)\\! \ud83d\ude1b \n Dakkar Todd, du m\u00e5 gi han en STOR suss fra meg \ud83d\ude06 \n Ha en fin kveld \\<3\n\n4. **sunniva** 19. september 2012, kl. 19:39\n \n Tar meg selv i \u00e5 ikke kommentere ofte nok, men likevel har du oppdadert nesten hver gang jeg klikker innp\u00e5 siden din. Du er kjempeflink, motiverende og gledesspreder\\! st\u00e5 p\u00e5:)\n\n5. **Jessica** 19. september 2012, kl. 19:45\n \n Jag h\u00e4nger inte riktigt med p\u00e5 vad som har h\u00e4nt Todd? Men hoppas han snart \u00e4r fullt \u00e5terst\u00e4lld igen\\!\\!\n\n6. **Elisabeth Vega** 19. september 2012, kl. 19:50\n \n Du har ikke lyst til \u00e5 lage middag til meg vell?? Haha\\!\\! Ser s\u00e5 sykt godt ut.. \n Har du noen tips til treningskl\u00e6r om vinteren forresten?? Jeg jogger 4 ganger i uka, og n\u00e5 begynner det jo \u00e5 bli veldig kaldt ute s\u00e5.. Har du noen tips? \ud83d\ude42 \n Du ser forresten amazing ut\\!\\! Og stakkars Todd da.. :/ H\u00e5per han har det bedre\\! Han er s\u00e5 nusselig \ud83d\ude00 \n Ha en fortsatt fin kveld\\!\\!\n\n7. **Therese** 19. september 2012, kl. 20:25\n \n s\u00f8te Todd\\! s\u00e5 bra du tar han med til tannlegen. det er det mange som ikke tenker p\u00e5 at er viktig. de kan jo ikke si ifra selv hvis noe er galt\\!\n\n8. **Vilde** 19. september 2012, kl. 23:21\n \n Hufameg. Ikke noe kjekt med dyr som er d\u00e5rlige, selv om man vet at de f\u00e5r det bedre etterp\u00e5\\!\n \n Hehe, du lager jo gourmet-ish mat 99% av tiden, s\u00e5 innimellom kan du unne deg rask og enkel gourmet-for-oss-som-ikke-kan-lage-mat mat du ogs\u00e5\\! \ud83d\ude00 \\<3\n\n9. **Guro Eriksen** 20. september 2012, kl. 10:31\n \n Uff, stakkars pus\u2026 Jeg vet hvordan de har det etter bed\u00f8velsen de har f\u00e5tt, er g\u00e5tt ut. Ikke s\u00e6rlig behagelig for dem.. \ud83d\ude41\n \n Den genseren/jakken s\u00e5 veldig deilig ut\\! Er den vind -og/eller vanntet? kan den v\u00e6re god \u00e5 l\u00f8pe i?\n\n10. **Kristine** 20. september 2012, kl. 11:47\n \n @Malin: Ja jeg vet, skikkelig Cruella DeVille.. jeg har litt bedre samvittighet i dag, ble m\u00f8tt av en \u00e5rv\u00e5ken katt kl 5 i dag morges som ville kose og leke \ud83d\ude00\n \n @Lina: \u00c5 s\u00e5 koselig \u2665 Og s\u00e5 fin Madicken er\\!\n \n @Michelle: Takk\\! En skikkelig friskus \n Alle \u00e5rstider har jo sin sjarm, s\u00e5 det beste er \u00e5 fokusere p\u00e5 det vi kommer til \u00e5 f\u00e5 og ikke det som har v\u00e6rt \ud83d\ude42 \n Takk \u2013 og ha en kjempefin bursdag\\!\n \n @sunniva: Tusen takk\\! \ud83d\ude00\n \n @Jessica: Han m\u00e5tte b\u00f8rste tennene (tannstein/plakk) og derfor i narkose, men n\u00e5 er han helt fin igjen \ud83d\ude00\n \n @Elisabeth Vega: Kunne godt tenkt meg \u00e5 ha det som jobb jeg, lage mat dagen lang \ud83d\ude06 \n Ja \u2013 jeg kommer til \u00e5 skrive litt mer om varmere treningskl\u00e6r, legger ut et par plagg til senere i dag\\! \n Takk, Todd er myye bedre i dag.\n \n @Therese: Nei ikke sant, viktig \u00e5 ta tak i s\u00e5nne ting \u2013 m\u00e5 vi, m\u00e5 de \ud83d\ude42\n \n @Vilde: Det var godt \u00e5 v\u00e5kne til en sprek katt i dag\\! \n Ja, s\u00e5nne litt kjipe retter m\u00e5 til innimellom \ud83d\ude42\n \n @Guro Eriksen: Den er utrolig behagelig, myk og god. Jeg svettet litt i den i g\u00e5r, men det er nok ikke optimalt \u00e5 ha den helt inntil kroppen. Tror den egner seg best til \u00e5 gi varme, alts\u00e5 som et mellomlag. Skal vise et bedre plagg inntil huden senere i dag\\! \ud83d\ude00\n\n11. **Susanne** 20. september 2012, kl. 17:30\n \n Hei\\! Bra blogg\\! Hva er egentlig galt med leggene dine?\n\n12. **Jay** 20. september 2012, kl. 22:35\n \n Fine lille pusen \\<3 H\u00e5per han blir forn\u00f8yd med tannpussen \ud83d\ude42 Fin jakke forresten\\! Skulle gjerne hatt noe s\u00e5nn \ud83d\ude42\n\n13. **Kristine** Innleggsforfatter21. september 2012, kl. 13:02\n \n @Susanne: De har blitt litt overbelastet den siste tiden, mye (uvant) jogging \ud83d\ude42\n \n @Jay: Han ble str\u00e5lende forn\u00f8yd til slutt \ud83d\ude00 \n Takk\\!\n\n14. Tilbaketr\u00e5kk: Mat til han og henne | Mat til muskler\n\n15. **mona** 25. september 2012, kl. 21:01\n \n Hei, den fettuccinien veier en del. Skal ikke mye til f\u00f8r en kommer opp i 1,8 kg. Bruke du \u00e5 betille mye og betale dyrere porto av og til? Vet du om det g\u00e5r ann \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 utenlandske butikker?\n\n16. **Kristine** 26. september 2012, kl. 12:30\n \n @mona: Jeg bestiller som regel en + en del annet 'lettere' slik at jeg f\u00e5r fylt opp handlekurven mest mulig \ud83d\ude42 \n Jeg vet ikke hvor ellers man kj\u00f8per det dessverre.\n\n### Velkommen\\!\n\n Jeg heter Kristine Weber og er litt over middels interessert i sunn mat og trening. Her vil du bli servert proteinrike retter uten gluten og sukker, artikler om trening og kosthold, samt inspirasjon til \u00e5 finne din egen balanse og livsstil.\n\nJeg er utdannet \u00f8konom, men jobber n\u00e5 som matblogger, forfatter og matspaltist. Jeg ble ogs\u00e5 mamma i september 2014 \u2665\n\nJeg har utgitt 4 kokeb\u00f8ker, og er tidligere norges- og nordisk mester i bodyfitness.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "164f64a8-09f7-437f-8af5-1454339b6d6d"}
+{"url": "http://kronprinsparetsfond.no/aktuelt/na-kommer-juleplaten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:17Z", "text": "# Kronprinsparets Fond\n\n# Juleplaten er i salg\n\nMandag 14. november kom albumet \"Vi tenner v\u00e5re lykter\", der unge,\u00a0norske artister fremf\u00f8rer b\u00e5de tradisjonelle julesanger og nyskrevne l\u00e5ter.\n\nPlaten er et resultat av et sterkt engasjement hos Kronprinsparet og norske artister for \u00e5 styrke ungdoms muligheter i en s\u00e5rbar livsfase.\u00a0En andel av overskuddet g\u00e5r til Kronprinsparets Fond.\n\nSiden ungdom er m\u00e5lgruppen for Fondets arbeid, har Kronprinsparet \u00f8nsket at yngre, norske artister skal representeres p\u00e5 platen. Gjennom platen h\u00e5per de \u00e5 formidle budskapet som ligger til grunn for Fondets arbeid.\n\nArtistene som deltar er: Gjermund Larsen, Ida Jenshus, Gunnhild Sundli, Thomas Dybdahl, Moddi, Samsaya, Marit Larsen & Garness, Ingrid Olava, Katzenjammer, Stein Torleif Bjella og Vinni.\n\nPlaten er i salg i platebutikker og hos Coop, eller kan kj\u00f8pes digitalt via\u00a0iTunes.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8342f5c7-80df-4f84-9306-c079f1df5b4d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jane_Horrocks", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:36Z", "text": "# Jane Horrocks\n\n\n\n\nJan Horrocks i voks fra Madame Tussauds\n\nFoto: richiiebam\n\n**Jane Horrocks** (f\u00f8dt 18. januar 1964 i Lancashire, England) er en engelsk skuespiller, musiker og sanger.\n\nHorrocks studerte ved Royal Academy of Dramatic Arts i London og hun begynte deretter p\u00e5 sin karriere som skuespiller ved Royal Shakespeare Company. Horrocks hadde en opptreden i filmen *Life Is Sweet* fra 1991. Horrocks er best kjent for sin rolle som Bubble i TV-serien Absolutely Fabulous mellom 1992 og 2004, samt hennes s\u00e6regne stemme. Horrocks ble nominert til en Laurence Olivier Award for beste kvinnelige hovedrolle for sin opptreden i en West End-produksjon fra 1992, regissert av hennes dav\u00e6rende kj\u00e6reste Sam Mendes. Horrocks bor sammen med dramatikeren Nick Vivian i Twickenham, Richmond upon Thames i London sammen med deres barn, s\u00f8nnen Dylan og datteren Molly. Horrocks hadde et forhold med Ian Dury som varte i mer enn ett \u00e5r p\u00e5 1980-tallet og hun hadde et forhold med Sam Mendes p\u00e5 1990-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "006aa56f-f7e0-4f52-861e-be14c9327ec9"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Sigoeynerballader/I9788274881426", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:44:35Z", "text": "Endelig foreligger Lorcas litter\u00e6re gjennombrudd p\u00e5 norsk. I 1928 kom hans Romancero gitano, en ballade-, eller kanskje heller romansesamling, med r\u00f8tter tilbake til spansk gullalder som skulle selge i flere opplag i \u00e5rene f\u00f8r den spanske borgerkrigen. Romancero er fellesbetegnelsen p\u00e5 en rekke \u2026 LES MER dikt med episke karakter, gjerne med historiske motiver som Lorca vekket til live igjen i sitt metaforsterke og symbolladede spr\u00e5k. I disse diktene kan man se Lorcas dype fascinasjon for og forankring i det lokale, andalusiske. Samtidig peker diktene langt ut over dette, mot en mer eksistensiell, universell tematikk. Gjennom sin behandling av sig\u00f8ynernes mytologi og tradisjon og m\u00f8tet med samtidens instrumentelle \"fornuft\" trekker Lorca fortiden inn i n\u00e5tiden, og slik m\u00f8tes ogs\u00e5 det tradisjonelle og det modernistiske. En opprivende og vakker diktsamling med et sterkt uttalt og sanselig billedspr\u00e5k som igjen og igjen kretser om de menneskelige vilk\u00e5r, uvegerlig knyttet til lengsel, seksualitet, vold og d\u00f8d. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Endelig foreligger Lorcas litter\u00e6re gjennombrudd p\u00e5 norsk. I 1928 kom hans Romancero gitano, en ballade-, eller kanskje heller romansesamling, med r\u00f8tter tilbake til spansk gullalder som skulle selge i flere opplag i \u00e5rene f\u00f8r den spanske borgerkrigen. Romancero er fellesbetegnelsen p\u00e5 en rekke dikt med episke karakter, gjerne med historiske motiver som Lorca vekket til live igjen i sitt metaforsterke og symbolladede spr\u00e5k. I disse diktene kan man se Lorcas dype fascinasjon for og forankring i det lokale, andalusiske. Samtidig peker diktene langt ut over dette, mot en mer eksistensiell, universell tematikk. Gjennom sin behandling av sig\u00f8ynernes mytologi og tradisjon og m\u00f8tet med samtidens instrumentelle \"fornuft\" trekker Lorca fortiden inn i n\u00e5tiden, og slik m\u00f8tes ogs\u00e5 det tradisjonelle og det modernistiske. En opprivende og vakker diktsamling med et sterkt uttalt og sanselig billedspr\u00e5k som igjen og igjen kretser om de menneskelige vilk\u00e5r, uvegerlig knyttet til lengsel, seksualitet, vold og d\u00f8d. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52d03360-eabe-4fd4-97a5-500f0370c1b7"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/montecatini-terme/la-riviera-hotel-montecatini-terme-105623/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**La Riviera Hotel Montecatini Terme**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Montecatini-Terme, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nI tillegg til \u00e5 tilby rommet med flatskjerm-TV ligger La Riviera Hotel Montecatini Terme kun en kort kj\u00f8retur fra Pieve a Nievole La Riviera Hotel Montecatini Terme. \n \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som flyplasstransport, safe og bagasjeoppbevaring. Blant fasiliteter kan det nevnes vekketjeneste og heis. \n \nAlle de rommene p\u00e5 hotellet har TV, eget bad og garderobeskap. Alle rommene er innredet med oppvarming og telefon. \n \nHver morgen serveres det en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Montecatini-Terme. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Galileo Galilei flyplass ligger kun 40 minutter unna.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca9372f9-7f3a-4e77-8394-bf9edaf79ba2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Prescott-Hampton-Inn-Prescott.60731.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:48Z", "text": "Beliggenhet\n\nHampton Inn Prescott i Prescott er et overnattingssted p\u00e5 fjellet, og f\u00e5 minutter unna finner du Prescott Gateway kj\u00f8pesenter og Frontier Village kj\u00f8pesenter. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Highlands Center for Natural History, Prescott, Arizona, USA og Yavapai Casino.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 76 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har delvis \u00e5pen baderomsl\u00f8sning med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har gratis aviser og kaffetraktere/tekokere, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nNyt en rekke rekreasjonsfasiliteter p\u00e5 stedet, som et innend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, en spillesal og gratis bruk av et treningsstudio i n\u00e6rheten.\n\nServering\n\nStedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis varm og kald frokostbuff\u00e9 serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, hurtigutsjekking og gratis aviser i resepsjonen. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n vurdering fra \n Very clean and attentive. Location is excellent - 10 minutes away from everything in Prescott. Breakfast included more items than you normally get from other chain. Will definitely return.\n vurdering fra \n Very good and varied complimentary breakfast in the morning; certainly better than most hotels provide. Extremely loud water (pipe) noise in our unit when toilet flushed in another room.\n vurdering fra \n Clean, friendly staff. Power went out. No lights in the hallways on arrival for several hours.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f3133b1-8311-4a32-9f44-5db5a343a0e8"}
+{"url": "http://fritanke.no/nyheter/hovedfokus-pa-kvinners-rettigheter/19.8590", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:20Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nIndia: HAMU st\u00f8tter prosjekter drevet av Ateistsenteret i Vijayawada, blant annet Krisesenteret for kvinner. Der f\u00e5r kvinnene i tillegg til hjelp ogs\u00e5 tilbud om feks fagoppl\u00e6ring i blant annet skredderfaget, s\u00f8m og tekstilarbeid.\n\n## HAMUS \u00e5rlige solidaritetskonferanse:\n\n## Hovedfokus p\u00e5 kvinners rettigheter\n\n## \u2013 Internasjonal solidariet viktig del av humanismen\n\nReligi\u00f8s og tradisjonell undertrykking rammer s\u00e6rlig kvinner og barn. I \u00e5r er det derfor hovedfokus p\u00e5 kvinners rettigheter under HAMUs solidaritetskonferanse i august. Du er ogs\u00e5 invitert. (28.6.2011)\n\nTekst: \nKirsti Bergh\n\nPublisert: \n28.06.2011 kl 11:06\n\nOppdatert: \n28.06.2011 kl 11:07\n\nKvinner utgj\u00f8r 60 prosent av verdens fattige, mindre enn seksten prosent av verdens folkevalgte og to tredjedeler av de som ikke kan lese og skrive. B\u00e5de i sine hjem og i v\u00e6pnede konflikter, utsettes kvinner for undertrykking og vold. Samtidig viser det seg at best resultat i utviklingsprosjekter f\u00e5r man ved \u00e5 m\u00e5lrette dem mot kvinner.\n\nKvinner er da ogs\u00e5 sentrale i mange av prosjektene HAMU \u2013 Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i utviklingsland \u2013 st\u00f8tter. Og n\u00e5r HAMU n\u00e5 arrangerer sin \u00e5rlige solidaritetskonferanse 15. august for tredje gang, er det nettopp kvinners rettigheter og kvinner i utviklingsprosjekter som er i fokus.\n\n**Konferansen er \u00e5pen for alle. Informasjon om program og p\u00e5melding finner du p\u00e5 HAMUs nettsider.**\n\n### Unge kvinner fronter konferansen\n\nDe to hovedinnlederne \u2013 i tillegg til Lars Gule \u2013 er unge kvinner fra henholdsvis Pakistan og Uganda.\n\nGulalai Ismail (24) representerer aktivistorganisasjonen Aware Girls (lenke) og deltar ogs\u00e5 p\u00e5 Verdenskongressen helga f\u00f8r. Les Fritankes intervju med henne. Aware Girls er en organisasjon som jobber med styrking av kvinners rettigheter i det nordlige Pakistan, hvor tradisjonell undertrykking og seinere \u00e5rs talibanisering har gjort kvinners situasjon stadig mer vanskelig.\n\nGulalai Ismail vil snakke om utfordringer ved likestillingsarbeid i muslimske land. Aware Girls er forel\u00f8pig ikke en av organisasjonene HAMU st\u00f8tter i dag.\n\nDiana Abungu er en ung humanist fra Ugandan Humanist Effort to Save Women (UHESWO), og kommer for \u00e5 snakke om kvinners rettigheter og stilling i \u00d8st-Afrika. Uganda er et land preget av fattigdom, HIV-epidemi og \u00e5relang krig (mot *Lord's Resistance Army* \u2013 \u00abHerrens motstandsh\u00e6r\u00bb), religion, overtro og religi\u00f8se konflikter. Kvinnens stilling er svak, og mange jenter ser ingen annen l\u00f8sning enn prostitusjon. I hovedstaden Kampala driver UHESWO blant annet et rehabiliteringsprosjekt for unge prostituerte, der de f\u00e5r yrkesoppl\u00e6ring og mulighet til \u00e5 starte p\u00e5 nytt eller hjelp til \u00e5 g\u00e5 tilbake til skole. Gjennom HAMU f\u00e5r UHESWO Norad-st\u00f8tte.\n\nHAMU st\u00f8tter ogs\u00e5 arbeidet for seksuelle minoriteter i Uganda. Les mer om HAMU-st\u00f8ttede prosjekt i Uganda her.\n\n### \u00d8nsker \u00e5 informere og \u00e5 f\u00e5 diskusjon\n\nTidligere generalsekret\u00e6r i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, er medlem av styringsutvalget i HAMU og ansvarlig for programmet for solidaritetskonferansen. Han forteller at konferansen er en \u00e5rlig konferanse som tar opp tema knyttet til bistand, utvikling og humanisme. M\u00e5let er ikke minst \u00e5 formidle kontakt mellom HAMUs st\u00f8ttespillere og samarbeidspartnere i prosjektlandene, slik at interesserte kan f\u00e5 informasjon om prosjektene direkte.\n\n\u2013 F\u00f8rst og fremst \u00f8nsker vi \u00e5 formidle informasjon til nordmenn som er interessert i bistand og utviklingssp\u00f8rsm\u00e5l. Og her har vi selvf\u00f8lgelig Human-Etisk Forbunds egne medlemmer spesielt i tankene, selv om konferansen er \u00e5pen for alle. Prim\u00e6rt er form\u00e5let \u00e5 sette fokus p\u00e5 den typen problemstillinger som HAMU konsentrerer seg om, slik at dette kan v\u00e6re informasjon til v\u00e5re medarbeidere og st\u00f8ttespillere. Samtidig gj\u00f8r vi det s\u00e5pass \u00e5pent og akademisk, der vi ogs\u00e5 inviterer folk fra andre sammenhenger n\u00e5r de har noe \u00e5 komme med.\n\nFor eksempel innledet bistandsforsker og -kritiker Terje Tvedt i fjor, og han var i sitt foredrag opptatt av hvordan Human-Etisk Forbund/HAMU plasserte seg i \u00abgodhetsregimet\u00bb. Han hadde ogs\u00e5 kritiske synspunkter p\u00e5 HEFs bistandsarbeid.\n\n\u2013 Og det trenger vi for at vi hele tiden skal beholde en kritisk refleksjon over egen aktivitet.\n\nHAMU har i dag 15 prosjekter i fem land \u2013 les mer om prosjektene p\u00e5 HAMUs nettsider.\n\n**\u2013 Hva kan HAMU-st\u00f8ttespillere bidra med i HAMUs arbeid, utover pengemidler?**\n\n\u2013 En viktig strategi for HAMU-arbeidet I NORGE framover, er \u00e5 f\u00e5 etablert lokale eller fylkesregionale HAMU-utvalg i tilknytning til HEFs lokale organ. Disse utvalgene kan da jobbe lokalt med \u00e5 spre informasjon om HAMUs arbeid og prosjekter og bidra i lokale innsamlinger. De som er interessert i HAMUs arbeid kan ta kontakt med HAMUs styringsgruppe og diskutere hva som kan gj\u00f8res lokalt.\n\n### HAMU trenger flere folk\n\nHAMUs styringsgruppe trenger ogs\u00e5 flere menneskelige ressurser, for det er mye som trenger oppf\u00f8lging i forhold til prosjektene i s\u00f8r og i informasjonsarbeidet hjemme.\n\n\u2013 Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 muligheten for \u00e5 reise og bes\u00f8ke samarbeidspartnere, \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 evaluere prosjektene, og \u00e5 v\u00e6re med og diskutere utvikling. Jeg oppfordrer folk til \u00e5 komme p\u00e5 solidaritetskonferansen og \u00e5 ta kontakt med HAMUs styringsgruppe.\n\nGule understreker at HAMUs profil som bistandsorganisasjon er unik og ivaretar en rolle som f\u00e5 andre organisasjoner gj\u00f8r.\n\n\u2013 Vi har en profil der v\u00e5re prosjekter konsentrerer seg om \u00e5 bekjempe og \u00e5 kompensere for tradisjonell og religi\u00f8s undertrykkelse. Derfor er for eksempel dette med \u00e5 bekjempe heksetro og hekseforf\u00f8lgelse et satsningsomr\u00e5de. Dette er noe som ofte rammer kvinner og barn, og derfor er kvinners rettigheter sentralt. Det er ogs\u00e5 ofte tradisjon og religion som begrunner forf\u00f8lgelse av homofile og andre seksuelle minoriteter. Derfor er det ogs\u00e5 et klart fokus, understreker Gule.\n\n\u2013 Det er nok \u00e5 nevne at i Uganda har man hatt en stor kampanje og seri\u00f8s politisk dr\u00f8fting om \u00e5 innf\u00f8re d\u00f8dsstraff for homofili. Her snakker vi om et stort sett kristent land, inspirert av kristne misjon\u00e6rer fra USA. Homofiles situasjon i den tredje verden og s\u00e6rlig Afrika er ytterst utsatt, og dette er ogs\u00e5 et resultat av religion og foreldede tradisjoner. Dette er et omr\u00e5de som HAMU prioriterer. V\u00e5re prosjekter har derfor en annen profil enn klassiske \nbistandsprosjekter, fordi denne typen dimensjoner ofte blir underfokusert i bistandsarbeid.\n\n### \u2013 HAMU noe av det viktigste HEF driver med\n\n\u2013 Spesielt viktig synes vi v\u00e5rt fokus er n\u00e5r vi har en bistandsminister som \u00f8nsker \u00e5 fokusere p\u00e5 religion i bistand. Men mens han \u00f8nsker fokus p\u00e5 religionens mulige positive effekter, har vi fokus p\u00e5 de undertrykkende og negative siden av religionen. Fordi det er nettopp noe man ofte overser i bistandsdebatten.\n\nHvorfor b\u00f8r HEF-medlemmer engasjere seg og komme p\u00e5 solidaritetskonferansen? Fordi HAMU er noe av det viktigste HEF driver med, mener Gule.\n\n\u2013 For meg er HAMUs arbeid en eksemplarisk form for humanisme fordi det handler om internasjonal solidaritet og st\u00f8tte til de mest utsatte. Det er en m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re humanist p\u00e5 som jeg synes er s\u00e6rdeles viktig. Ogs\u00e5 fordi dette handler om \u00e5 utvide individers frihet. Det er helt sentralt i min humanismeforst\u00e5else at solidariteten strekker seg ut over egen gruppe, enten det er egen livssynsgruppe eller nasjonale gruppe. Det handler om \u00e5 behandle alle mennesker med samme respekt for deres grunnlegende rettigheter og verdighet, og det mener jeg HAMU bidrar til. Jeg h\u00e5per HAMU kan vokse og bli en mer sentral del av HEFs virksomhet. Fordi mer internasjonal humanistisk solidaritet fra medlemmene i verdens st\u00f8rste humanistorganisasjon i verdens rikeste land, er definitivt p\u00e5 sin plass.\n\n## Faktaboks\n\n### HAMU - Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i utviklingsland\n\nHAMU er den delen av Human-Etisk Forbund som arbeider med internasjonal solidaritet og bistand.\n\nHAMU skal fremme menneskerettigheter i utviklingsland, s\u00e6rlig der krenkelser skjer som f\u00f8lge av undertrykkende livssynstradisjoner, kulturelle fordommer eller manglende opplysning.\n\nHAMU skal derfor st\u00f8tte bistandsprosjekter og utviklingsarbeid i samarbeid med lokale humanistorganisasjoner og hjelpe med oppbyggingen av lokale humanistorganisasjoner n\u00e5r dette er relevant for \u00e5 sikre gjennomf\u00f8ring av HAMU-prosjekter. Ingen nordmenn arbeider for HAMU i utlandet, men representanter for HAMU bes\u00f8ker jevnlig samarbeidspartnerne.\n\nHAMU har i dag 15 prosjekter i fem land. \n \nHAMU skal framover i st\u00f8rre grad vektlegge tematiske satningsomr\u00e5der, som: \n\u2022Styrking av menneskerettighetene \n\u2022Bekjempe heksetro og hekseforf\u00f8lgelse \n\u2022Styrking av kvinners stilling og likestillingen i samfunnet \n\u2022Bekjempe diskriminering av homofile og seksuelle minoriteter\n\n## Troms\u00f8 f\u00e5r nytt livssynsn\u00f8ytralt seremonirom drevet av kommunen\n\nMen Kirkelig fellesr\u00e5d f\u00e5r ansvaret for det nye krematoriet og beholder ansvaret for gravplassene.\n\n\n\n## Departementet trosser h\u00f8ringsinstansene i nytt forslag til Stortinget\n\nVil gi mer penger til kirken uten \u00e5 betale til de andre. Forslaget ble lagt fram i sommer. N\u00e5 g\u00e5r det uforandret til Stortinget.\n\n\n\n## Profilert ateist har funnet tilbake til Gud\n\n\u2013 Da jeg var aller lengst nede, fant jeg Gud rett ved siden av meg, sier Teresa MacBain.\n\n\n\n## Skolen: \u2013 Ikke rimelig \u00e5 oppfatte det som forkynnelse\n\nL\u00e6reren satte det kristne innholdet i kontekst f\u00f8r moren kom inn, forklarer rektor Steinar Henriksen.\n\n\n\n## Byfuglien og KrF vil ikke kommentere tr\u00f8ndersk tilpasning av gudstjeneste\n\nSynes ikke gudstjenester skal tones ned for \u00e5 tilpasses skolen, men vil ikke kommentere et eksempel p\u00e5 at kirken gj\u00f8r nettopp det.\n\n## Oppfattet KRLE-undervisning som ren forkynnelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "428dc51f-ba6a-42b5-81cf-e760c1a98eac"}
+{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Miletjern_(Nedre_Eiker)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:38Z", "text": "# Miletjern (Nedre Eiker)\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n*Basisopplysninger*\n\n0,04 km\u00b2\n\n2 moh.\n\n59.74832\u00b0\u00a0N 10.04167\u00b0\u00a0\u00d8\n\n****Miletjern**** ligger mellom de tre Rygg-g\u00e5rdene og Mile gjennvinningsstasjon helt \u00f8st i Mj\u00f8ndalen i Nedre Eiker. Dette tjernet ligger bare to meter over havniv\u00e5, og mange fagfolk mener at tjernet helt fra slutten p\u00e5 istiden og fram til for cirka 1000 \u00e5r siden var en del av Drammensfjorden.\n\nOmr\u00e5det framst\u00e5r i dag som en gr\u00f8nn oase og en liten sumpmark. Det er tett vegetasjon, og om sommeren gror tjernet nesten igjen av n\u00f8kkerose og tj\u00f8nnaks. Omr\u00e5det er av stor betydning som rasteplass og hekkeplass under v\u00e5r- og h\u00f8sttrekket for flere fuglearter. Det er flere arter som hekker \u00e5rlig ved Miletjern. Artene stokkand, sivh\u00f8ne, soth\u00f8ne, sivspurv, knoppsvane, r\u00f8rsanger, hagesanger, r\u00f8dstrupe, og r\u00f8dvingetrost hekker \u00e5rlig. I tillegg hekker, etter all sansynlighet, artene nattergal, rosenfink og bukskvett ved vannet. Det er ogs\u00e5 observert hauksanger, kvartbekkasin og \u00e5kerrikse ved tjernet. Registrering av fugler vede Miletjern har foreg\u00e5tt siden midten av 1980-\u00e5rene. I denne tiden er det p\u00e5vist 43 arter i omr\u00e5det. Omr\u00e5det har ogs\u00e5 et mangfold av insekter.\n\n## Kilder\n\n - Tom Helgesen, Svein Gr\u00f8nvold, Tor M\u00f8llebak og Tom Schandy: *Drammensvassdraget- fra fjell til fjord.*\n - Faktaark fra Kartverket finnes.\n\nKoordinater: 59.74832\u00b0\u00a0N 10.04167\u00b0\u00a0\u00d8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3df81535-1685-4a81-b488-e4cd9d8dabe4"}
+{"url": "http://docplayer.me/286950-Min-egen-mestringsbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:07Z", "text": "\n\n Bygg et Hus Introduksjon I denne leksjonen vil vi se litt p\u00e5 hvordan vi kan f\u00e5 en robot til \u00e5 bygge et hus for oss. Underveis vil vi l\u00e6re hvordan vi kan bruke l\u00f8kker og funksjoner for \u00e5 gjenta ting som\n\n\") NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK) I listen nedenfor skal du i hver gruppe finne den setningen som passer best til din tilstand akkurat n\u00e5 og sette et kryss i ruten som st\u00e5r foran setningen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e6fa76f-0296-4585-889e-9482a02fb01b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Var-glad-du-bor-i-Norge-324901b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:23Z", "text": " - \n\n# \\\u2013 V\u00e6r glad du bor i Norge\n\nOppdatert: 17.sep.2008 15:27\n\nPublisert: 17.sep.2008 15:19\n\nSiri Handeland\n\n \nOla Grytten er professor ved Norges Handelsh\u00f8yskole (NHH) og er ekspert p\u00e5 krakk og kriser.\n\n**Krakk**\n\nI g\u00e5r uttalte analysesjef Stig Myrseth i Orion Securities til NA24 at fallet p\u00e5 b\u00f8rsen tirsdag sett i lys av de to siste ukers fall er nok til \u00e5 kalles et krakk.\n\nGrytten mener ogs\u00e5 fallet den siste tiden kan betegnes som et krakk.\n\n\u2013 22. mai i \u00e5r var b\u00f8rsen oppe i 522,90 poeng og p\u00e5 det laveste i g\u00e5r var den under 330. P\u00e5 det verste har b\u00f8rsen falt 38 prosent, og det vil jeg kalle et aksjekrakk, sier han.\n\n\u2013 Problemet er at b\u00f8rsen har v\u00e6rt kraftig overvurdert. Det har v\u00e6rt en boble og den har sprukket. Det er en internasjonal kredittkrise og derfor har b\u00f8rsen falt kraftig, sier Grytten, som ogs\u00e5 mener b\u00f8rsen kommer til \u00e5 slite en stund framover.\n\n**\u2013 Boligprisene faller mer**\n\n\n\n\u2013 I Norge kommer vi til \u00e5 merke den internasjonale krisen ved at det blir et strammere kredittmarked, problemer i boligmarkedet med fallende boligpriser, banker f\u00e5r st\u00f8rre tap og fallende konjunkturer, sier han.\n\nSpesielt boligprisene mener han vil f\u00e5 seg en ytterligere knekk.\n\n\u2013 Jeg tror vi kommer til \u00e5 merke at boligprisene vil falle raskere og de vil falle lenger ned enn en har trodd tidligere. Pessimismen sprer seg, og det gj\u00f8r at f\u00e5 vil kj\u00f8pe og mange vil selge, sier Grytten.\n\n**Tviler p\u00e5 bankkrise**\n\nFinanskrisen rammer bankene, og heller ikke norske banker vil g\u00e5 helt klar, if\u00f8lge Grytten.\n\n\u2013 De norske bankene kommer til \u00e5 f\u00e5 litt tap, fordi de har l\u00e5nt penger til utlandet. Men jeg tror ikke p\u00e5 noen bankkrise av betydning.\n\n*\u2013 Tror du norske banker kan g\u00e5 dukken som f\u00f8lge av finanskrisen?*\n\n\u2013 Jeg tviler p\u00e5 at det kommer til \u00e5 skje, sier Grytten.\n\n**Har l\u00e6rt**\n\nSelv om verden n\u00e5 opplever en finanskrise, mener Grytten at Norge st\u00e5r bedre rustet enn mange andre land.\n\n\u2013 Vi har l\u00e6rt mye av finanskrisen rundt 1990. Vi har en fornuftig kreditt\u2014 og pengepolitikk, et godt kredittvesen og vi har oljepengene \u00e5 falle tilbake p\u00e5.\n\n\u2013 I USA ser det ikke bra ut, og krisen vil spre seg til Asia, Europa og Norge. Men Norge kommer til \u00e5 greie seg veldig mye bedre enn USA og mange andre europeiske land, s\u00e5 en kan v\u00e6re glad en bor i Norge, sier Grytten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a62c89b9-de45-42f2-855f-2e24ac36b982"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vivekananda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:52Z", "text": "# Vivekananda\n\n\n\n**Swami Vivekananda**, ogs\u00e5 kjent under navnet Naren/Narendra, sies \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste som bragte vedanta-l\u00e6ren fra India til Vesten. Han var en elev av den bengalske mystikeren Ramakrishna.\n\nVivekananda reiste til USA fra India for \u00e5 delta p\u00e5 \"World Parliament of Religions\" i Chicago i 1893, hvor han \"stjal showet\" med sine levende innlegg. Han talte fra hjertet og fra egen erfaring i motsetning til mange andre som talte ut ifra boklig l\u00e6rdom. I Chicago ble han gjerne satt opp til \u00e5 holde sine taler som siste taler om kvelden slik at man var \"garantert\" at publikum skulle bli sittende hele kvelden.\n\nHan skapte \u00f8kt forst\u00e5else i vesten for hinduismens filosfiske og metafysiske verdi. Det finnes tilhengere av Vivekanandas og Ramakrishnas yoga og meditasjonsteknikker i mange vestlige land.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8b6f353-531e-4c48-b0ee-abfd74c26ff1"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/galluper/vis/blir-det-vanskeligere-a-fa-tak-i-arbeidskraft-nar-pendlere-mister-retten-til-svalbardskatt/3f.104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:38Z", "text": "## Gallup\n### Blir det vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i arbeidskraft n\u00e5r pendlere mister retten til svalbardskatt?\n\nDenne gallupen er avsluttet og du kan ikke stemme lenger\\!\n\n \nJa. Dette er et viktig virkemiddel i konkurransen om arbeidskraft for arbeidsplasser med turnustjeneste.\n\n209\nNei. Det er virkemiddel nok \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 jobbe p\u00e5 Svalbard.\n\nNoen vil merke det, og i enkelte tilfeller b\u00f8r myndighetene gi dispensasjon.\n\nDet er avgitt **410** stemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fff421b-af2c-4ec9-947c-ef153f75c3aa"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/article1624114.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:22Z", "text": "### Spesifikasjoner\n\n| Pris | **259,90** |\n\n### Konklusjon\n\nFra Italia/Emilia-Romagna. Dyp ravfarget mot kobber. Eple og fersken i duften med hint av blomster og et \u00f8rlite eddikstikk. God fylde med s\u00f8dmefull frukt, frisk syre og en lang ettersmak med ganske tydelig snerping i avslutningen.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57d1f651-fded-41e6-bf2d-a18ec94fcaa8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradering-av-sentralvarme/29248", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:21Z", "text": "# Anbud Oppgradering av sentralvarme \n\nRegistrert Dato: Mandag 01. September 2008\n\nOljebasert sentralfyr fra 1930-\u00e5rene i \ntomannsbolig fungerer sv\u00e6rt d\u00e5rlig for \nbeboere i 2.etasje. Kun en termostat - \nsom er plassert i stuen i 1. etasje - \nregulerer n\u00e5r sentralfyren skal sl\u00e5 seg \np\u00e5. Sentralfyren st\u00e5r i kjeller. Selve fyren \nble byttet ut en gang p\u00e5 70-tallet, mens \nr\u00f8rene og radiatorene er fra 30-\u00e5rene. \nFyren m\u00e5 oppgraderes slik at ogs\u00e5 \nbeboere i 2.etasje kan regulere varmen. I \ndag er det stort sett kaldt i 2.etasje, \nmens det er god temperatur i 1.etasje.\n\n**Kulde & varme, R\u00f8rlegger\n\n**Kjeller, Sentralfyr, Termostat, Tomannsbolig\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b14eed16-3cd1-434b-8749-3c9607841d67"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Overlevende-vitner-om-Bow-Eagle-197993b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:26:15Z", "text": "# Overlevende vitner om \\\u00abBow Eagle\\\u00bb\n\nDe tre franske fiskerne som overlevde sammenst\u00f8tet med den norske kjemikalietankeren \u00abBow Eagle\u00bb, er stevnet som vitner i rettssaken mot annenstyrmann Ronnie L. Zape.\n\nOppdatert: 03.mar.2003 07:43\n\nPublisert: 03.mar.2003 07:43\n\nAftenbladet.no\n\n \nRettssaken starter i Bergen tingrett mandag. Fire av de sju fiskerne om bord i den franske tr\u00e5leren \u00abCistude\u00bb omkom etter sammenst\u00f8tet med den norskeide tankeren utenfor kysten av Bretagne natt til 26. august i fjor.\n\nDen filippinske styrmannen er tiltalt etter straffelovens paragraf 314, for \u00e5 ha unnlatt \u00e5 yte hjelp etter kollisjonen mellom rederiet Odfjells \u00abBow Eagle\u00bb og \u00abCistude\u00bb.\n\n\u2014 Vi har stevnet de tre overlevende p\u00e5 den franske fiskeb\u00e5ten som vitner. I tillegg skal kapteinen vitne, opplyser aktor i saken, politiinspekt\u00f8r Svein Erik Krogvold.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03d1fc70-9066-4f29-9235-37b10c3478a3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Andreas_Porsanger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:06Z", "text": "# Andreas Porsanger\n\n**Andreas Porsanger** (f\u00f8dt 1735 i Kjelvik, d\u00f8d 1780) var en norsk same og prest og den f\u00f8rste samisktalende som unders\u00f8kte sitt eget spr\u00e5k vitenskapelig.\n\nSom gutt vekket Andreas Porsanger han biskop Nannestads oppmerksomhet under biskopens visitasreise i Finnmark i 1751. \u00c5ret etter fikk biskopen hentet ham ned til Trondheim, for at han skulle v\u00e6re til hjelp for professor Knud Leem, som var blitt bestyrer for *Seminarium Lapponicum*, skolen i Trondheim som utdannet misjon\u00e6rer som skulle virke blant samene. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt p\u00e5 skole i Trondheim ble han student i 1758 og tok teologisk eksamen i 1761. \u00c5ret etter ble han utnevn til misjon\u00e6r i Varanger, og i 1764 til adjunkt ved *Seminarium Lapponicum* og prest ved Hospitalet i Trondheim.\n\nSom samisktalende leverte Porsanger bidrag til Knud Leems samiske ordbok, og ble i 1770 kalt ned til K\u00f8benhavn som informant for J\u00e1nos Sajnovics, den ungarske forskeren som studerte forholdet mellom samisk og ungarsk. I K\u00f8benhavn fikk han l\u00f8fte om \u00e5 bli utnevnt til residerende kapellan i Domkirken, men trondhjemmerne var misforn\u00f8yde med valget, og biskop Gunnerus s\u00f8rget for at Porsanger aldri kom til \u00e5 tiltre stillingen. I stedet ble han suspendert fra embetene sine og etterfulgt av Christian Weldingh. Gunnerus skriver om dette i et brev av 9. desember 1769: \u00abHr. Prof. Leem er ofte misforn\u00f8jet med Hr. Porsanger, ikke allene i Henseende til hans Fors\u00f8mmelse, men og \u00f8vrige Conduite, og \\[har\\] derfor nylig \u00f8nsket, at Hr. Provst Welding paa Vads\u00f8e matte blive ham adjungeret i steden for Hr. Porsanger\u00bb.\n\nPorsanger skrev en samisk grammatikk som aldri ble offentliggjort, og som senere er g\u00e5tt tapt.\n\n## Kilder\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf43fc19-5a5b-49c0-947c-c28a3a30b836"}
+{"url": "http://docplayer.me/1250185-Oslo-kommune-bydel-nordstrand-bydelsadministrasjonen-moteinnkalling-3-13.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:59Z", "text": " fremmet f\u00f8lgende tilleggsforslag, innstilling til vedtak i bydelsutvalget: 2.\")\n\n11 En engangs merinntekt tilknyttet refusjon for ressurskrevende tjenester (fristiller 5,3 mill kr) Budsjettjusteringer som f\u00f8lge av disponering av sentrale avsetninger tilknyttet samhandlingsreform og budsjettforlik Avviksrapport for 2013 viser risikovurdering opp til 14 mill kr Bydelens resultat ble 4,0 mill kr bedre enn forutsatt ved budsjettvedtak i desember Ut fra \u00f8konomiplansammenheng f\u00e5r man da en \u00f8kt avsetning for budsjettjusteringssak ut fra to forhold: \u00f8kt budsjettjustering p\u00e5 4,0 mill kr i 2013 som f\u00f8lge av regnskap 2012 og et driftsniv\u00e5 ved inngangen til budsjett\u00e5ret 2013 som er 4,0 mill lavere enn forutsatt i opprinnelig vedtatt \u00f8konomiplan. Totalt gir dette et handlingsrom for \u00e5 budsjettere med 8,0 mill kr i \u00f8kning. Ved disponering av disse midlene m\u00e5 det tas forbehold om at bydelens regnskap for 2012 blir vedtatt i bystyret. I forbindelse med \u00e5rsavslutningen for 2012 m\u00e5tte man inntektsf\u00f8re et anslag for refusjon for ressurskrevende tjenester for Etter at selve refusjonskravet overfor staten er utarbeidet og godkjent av Kommunerevisjonen mot slutten av mars 2013, ser man at den reelle refusjonen vil v\u00e6re en del h\u00f8yere enn det bokf\u00f8rte anslaget i Dette gir en merinntekt i Etter at man tar hensyn til den vedtatte faste \u00abbufferen\u00bb p\u00e5 4,0 mill kr og at to omsorgsteam som gir refusjonsinntekter for 2012 n\u00e5 er avsluttet, foreligger det en mulighet for \u00e5 disponere 5,3 mill kroner av merinntektene. Refusjonsinntektene er sv\u00e6rt varierende og m\u00e5 i budsjettsammenheng betraktes som engangsmidler. Disponering av disse midlene m\u00e5 for \u00f8vrig skje med forbehold om at bydelens regnskap for 2012 blir vedtatt i bystyret samt at refusjonsgrunnlaget godkjennes. Samlet gir dette et \u00f8konomisk handlingsrom i budsjettjusteringssaken p\u00e5 \u00f8kninger p\u00e5 13,3 mill kroner i 2013 (det vil si 8,0 mill kr + 5,3 mill kr). For perioden b\u00f8r utgiftene ikke overstige 8,0 mill kroner pr \u00e5r. Alts\u00e5 et klart fokus p\u00e5 \u00e5 kunne iverksette tiltak med utgifter av engangskarakter. Basert p\u00e5 nytt regnskapsresultat 2012 vil ny \u00f8konomiplan fremkomme slik: 10\n\n\n\n\n\n13 Mennesker med spesielle bistandsbehov Milj\u00f8 og samferdsel Omd\u00f8mme Forslag til utgifter av engangskarakter, dvs avsluttes i 2013: 1. Ansatte - n\u00e6rv\u00e6rsarbeide a) I enkelte tjeneste- og kontorlokaler foreligger det til dels store behov for vedlikehold og reparasjoner for \u00e5 kunne gi en bedre kvalitativ og effektiv tjeneste, samt styrke n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet. I budsjettjusteringssaken foresl\u00e5s det en avsetning for \u00e5 gjennomf\u00f8re forbedring som eksempelvis vil bety utskifting av slitte gulv, hindre fuktskader, reparasjon av kj\u00f8kken og bad. Kartleggingsarbeidet er igangsatt og avsetningen er dimensjonert i forhold til f\u00f8rste gjennomgang for \u00e5 sikre en hensiktsmessig forbedring av lokaler. Bydelens myndighetsoppgave er vurdert i saken og grensesnittet opp mot utleier/huseier er avklart. Kostnad 2013: kr b) Det foresl\u00e5s en avsetning for fysiske oppgraderinger med det form\u00e5l \u00e5 kunne \u00f8ke kvalitet og effektivitet i tjenesten. Med fysisk oppgradering menes et grunnlag for en forbedret tilrettelagt tjenesteut\u00f8velse. I budsjettjusteringssaken foresl\u00e5s det en avsetning for \u00e5 kunne: gjennomf\u00f8re forbedrede arbeidsplasser i form av bedre bord og stoler sikre godt utstyr for publikumsmottak bedre utstyr for \u00e5 sikre mer effektiv tjenesteyting tilrettelegging av IKT for en mest mulig optimal tjenesteyting og god kvalitet tilrettelegging for optimale kontor- og m\u00f8telokaliteter deriblant-ikt utstyr n\u00f8dvendige oppgraderinger for \u00e5 bedre sikkerheten avsetning til etablering av ladestasjoner for el-biler dersom ny innkj\u00f8psavtale for Oslo kommune vil medf\u00f8re anskaffelse av elbiler allerede i 2013 Kostnad 2013: kr c) Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler til kompetanseheving p\u00e5 flere omr\u00e5der. Prioriterte omr\u00e5der er n\u00e6rv\u00e6rsarbeid, ledelse, fagutvikling tilknyttet samhandlingsreformen, fagutvikling rettet mot \u00e5 \u00f8ke kvaliteten overfor brukere og fokus p\u00e5 etiske regler. Kostnad 2013: kr d) Ansatte n\u00e6rv\u00e6rsarbeid Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 \u00e5 avsette midler til \u00e5 skolere ansatte i n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet. Kursets m\u00e5l er at hver ansatt skal f\u00e5 mer kunnskap om hva som kreves for den enkelte for \u00e5 ivareta sin egen helse. Kostnad 2013: kr 2. Barn, unge og familier, ansatte - n\u00e6rv\u00e6rsarbeid I tr\u00e5d med bydelens tilsynsansvar foresl\u00e5s det \u00e5 avsette midler til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re flere inneklimaunders\u00f8kelser i barnehager. Andre inneklimaunders\u00f8kelser ivaretas i det vedtatte budsjettet. Kostnad 2013: kr 3. Barn, unge og familier 12\n\n\n\n14 Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 en avsetning som bydelens delfinansiering for opprettelse av Lambertseter natur- og aktivitetspark. Parken skal bli et samlings- og opplevelsesomr\u00e5de for flere brukergrupper, og vil v\u00e6re et alternativ til innend\u00f8rs og organiserte aktiviteter. Det blir ogs\u00e5 s\u00f8kt om eksterne midler. Kostnad 2013: kr 4. \u00d8konomi Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler til risikoomr\u00e5der i budsjettet. Man er kjent med at det foreligger risiko p\u00e5 flere omr\u00e5der, og dette er beskrevet i avviksrapporteringen pr februar. Det kan v\u00e6re klokt \u00e5 avsette midler til \u00e5 dekke eventuelle merforbruk. Risikoomr\u00e5dene er i hovedsak barneverntiltak utenfor familien, \u00f8konomisk sosialhjelp og kommunal utf\u00f8relse av hjemmesykepleie, men ogs\u00e5 innen andre omr\u00e5der kan man risikere merforbruk. En avsetning til risikoomr\u00e5der vil kunne sikre en stabilitet i den \u00f8vrige driften. Kostnad 2013: kr 5. Ansatte - n\u00e6rv\u00e6rsarbeide Det foresl\u00e5s ekstraordin\u00e6r bistand til personal- og l\u00f8nnsarbeid tilknyttet innf\u00f8ringen av nytt HR-system. Dette for \u00e5 i st\u00f8rst mulig grad sikre korrekte l\u00f8nnsutbetalinger og sykel\u00f8nnsrefusjonskrav, og for \u00e5 ivareta HR-oppgaver som for eksempel n\u00e6rv\u00e6rsarbeid i en overgangsfase. Det har vist seg at overgangen til nytt HR-systemet inneb\u00e6rer mye ekstraarbeid, spesielt p\u00e5 l\u00f8nnsomr\u00e5det. Det har medf\u00f8rt mye overtidsarbeid, og det har v\u00e6rt, og er, n\u00f8dvendig \u00e5 leie inn ekstra hjelp for \u00e5 f\u00e5 dette til. Blant annet konsulentbistand fra leverand\u00f8ren av HR-systemet for \u00e5 \u00f8ke kompetansen hos b\u00e5de l\u00f8nn og personal. Kostnad 2013: kr 6. Barn, unge og familier, ansatte n\u00e6rv\u00e6rsarbeid i barnehagene I tr\u00e5d med bydelsutvalgets budsjettbehandling foresl\u00e5s det \u00e5 iverksette et pilotprosjekt i utvalgte barnehager med \u00e5 m\u00e5le den totale effekten av tidlig bruk av vikar. Dette for \u00e5 se n\u00e6rv\u00e6rseffekt, kvalitet og reell \u00f8konomisk effekt i sammenheng. Bydelsutvalget vedtok f\u00f8lgende tilknyttet budsjettbehandlingen for 2013: \u00abBydelsutvalget er enig i at ledelsen av Bl\u00e5fjellet og Pynten barnehager samordnes. Bydelsdirekt\u00f8ren bes gjennomf\u00f8re en n\u00e6rmere vurdering av effektene av samordnet ledelse for andre barnehager med geografisk n\u00e6rhet og ulike rutiner for bruk av vikarer i barnehagene til budsjettjusteringen i mai.\u00bb \u00abBel\u00f8pet kr som en innsparing oppf\u00f8rt i kapittel 6.1 Endringer i den foreliggende budsjettsaken p\u00e5 side 39, oppfattes derfor av bydelsutvalget som et ikke medtatt bel\u00f8p i budsjettsammenheng n\u00e5r budsjettet n\u00e5 blir vedtatt\u00bb Bydelsdirekt\u00f8ren har iverksatt et partssammensatt utvalg for \u00e5 f\u00f8lge opp videre bydelsutvalgets vedtak. N\u00e5r det gjelder bydelsutvalgets vedtak om samordnet ledelse av Bl\u00e5fjell og Pynten barnehage, har bydelsdirekt\u00f8ren iverksatt arbeide med dette vedtaket. Det partssammensatte utvalget innstiller p\u00e5 et pilotprosjekt for ulike rutiner for bruk av vikarer i barnehagene. Forslaget inneb\u00e6rer \u00e5 avsette ekstraordin\u00e6re midler for vikar i pilotperioden. Kostnad 2013: kr 7. Milj\u00f8 og samferdsel Det foresl\u00e5s midler til ytterligere prosjekter tilknyttet samfunn og helse/milj\u00f8 og samferdsel. Dette kan blant annet dekke kostnader knyttet til: Milj\u00f8politiske vedtak. For \u00e5 inng\u00e5 i bytteordningen med milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisering (15 bydeler), forplikter bydelen seg til \u00e5 milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisere minst seks virksomheter 13\n\n\n\n15 per \u00e5r. Selve sertifiseringen utf\u00f8res av eksterne akt\u00f8rer, men bydelen m\u00e5 dekke kostnadene. M\u00e5let med ordningen var at alle virksomheter i Oslo kommune skal v\u00e6re milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisert innen Dette er en m\u00e5lsetting Bydel Nordstrand ikke vil kunne oppn\u00e5. Handlingsplan for milj\u00f8 og klima er under revidering. Milj\u00f8krav vil kunne medf\u00f8re nye forpliktelser for bydelen med uforventede kostnader. Ivareta bydelens ansvar for at lekeapparater og installasjoner i bydelens parker er forsvarlig i henhold til gjeldende forskrifter. Kostnad 2013: kr Forslag til utgifter av engangskarakter i 2013, men som kan vurderes videref\u00f8rt i budsjettbehandlingen for 2014: 1. Folkehelsearbeid a) Oppstart av arbeidet med en frisklivssentral i bydelen, hvordan den b\u00f8r tverrfaglig organiseres og hvilke tjenester som eventuelt b\u00f8r inng\u00e5. Dette arbeidet vil gi et grunnlag for videre behandling tilknyttet budsjettprosessen for Form\u00e5let med en frisklivssentral er \u00e5 gi et lavterskeltilbud med helsefremmende folkehelsearbeid. Ved at det avsettes midler lokalt vil dette ogs\u00e5 kunne utl\u00f8se ekstern finansiering, blant annet fra Helsedirektoratet. Restmidler etter kartlegging vil kunne benyttes til \u00e5 dekke etableringskostnader tilknyttet lokaler og personale. Kostnad 2013: kr Folkehelsearbeid b) Det foresl\u00e5s \u00e5 opprette folkehelseprosjektet \u00abActivus\u00bb som en pilot i Det er viktig \u00e5 f\u00e5 en bred deltakelse og en avsetning vil kunne sikre en fullfinansiering uten egenandel. Prosjektet er et lavterskeltilbud og har som form\u00e5l \u00e5 aktivisere elever p\u00e5 ungdomstrinnet. Lambertseter skole har vist stor interesse for prosjektet og skolen er villig til \u00e5 tilpasse undervisningen for \u00e5 frigi tid, slik at man i samarbeid med frivillige lag og foreninger kan tilby aktiviteter i skoletiden. Finansiering dekker ingen medlemskap. Pilotprosjektet vil kunne ha overf\u00f8ringsverdi til de andre skolene i fremtiden og ved fremtidige budsjetter. I BU-sak 69/12 vedr\u00f8rende stilling som folkehelsekoordinator ble det vedtatt at \u00abStillingen besettes s\u00e5 snart som praktisk mulig. I perioden frem til skal hovedoppgaven til stillingsinnehaveren v\u00e6re \u00e5 bidra til opprettelse av forpliktende samarbeid mellom lokale idrettslag og bydelenes grunnskoler med ungdomstrinn. Tiltaket skal bidra til \u00e5 redusere frafallet av ungdom fra organisert idrett og dermed til \u00f8kt folkehelse. Stillingsinnehaveren skal i perioden ha et n\u00e6rt samarbeid med ISU i bydelen.\u00bb Kostnad 2013: kr 2. Barn, unge og familier Det foresl\u00e5s \u00e5 tilrettelegge et tilbud om foreldrekurs til minoritetsspr\u00e5klige foreldre i bydelen. Kurset skal omhandle hva som forventes av foreldre i Norge. I en flertallsmerknad om kulturkompetanse til budsjettet for Oslo kommune for 2012, viser helse- og sosialkomiteen til en \u00f8kende tillitskrise mellom enkelte minoritetsgrupper og offentlige velferdstilbud som barnevernet. Videre har barnevernet meldt om flere bekymringsmeldinger/barnevernssaker fra minoritetsspr\u00e5klige familier. Bydelen \u00f8nsker \u00e5 tilby kurs for foreldre med barn i alderen 0-12 \u00e5r, med fokus p\u00e5 grensesetting, felles kulturforst\u00e5else, oppf\u00f8lging av barn med hensyn til barnehage, skole og 14\n\n\n\n\n\n17 i utgifter fra som f\u00f8lge av overgangen. Det er en \u00f8kning i overkant av 100 % sammenlignet med Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 2. \u00d8konomi Det foresl\u00e5s \u00f8kte avsetninger til fellesutgifter for bydelshuset. Nordstrand bydelshus AS har utarbeidet en tilleggsavtale hvor de \u00f8nsker et tydeligere grensesnitt p\u00e5 hva leietaker og utleier skal ha ansvar for. Tidligere har det v\u00e6rt en sporadisk og uforutsigbar oppf\u00f8lging av fellesutgiftene. Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 3. Barn, unge og familier Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler for \u00e5 ikke gjennomf\u00f8re budsjettforutsatt gevinst ved samordnet ledelse i barnehager. Bydelsutvalget vedtok f\u00f8lgende tilknyttet budsjettbehandlingen for 2013: \u00abBydelsutvalget er enig i at ledelsen av Bl\u00e5fjellet og Pynten barnehager samordnes. Bydelsdirekt\u00f8ren bes gjennomf\u00f8re en n\u00e6rmere vurdering av effektene av samordnet ledelse for andre barnehager med geografisk n\u00e6rhet og ulike rutiner for bruk av vikarer i barnehagene til budsjettjusteringen i mai.\u00bb \u00abBel\u00f8pet kr som en innsparing oppf\u00f8rt i kapittel 6.1 Endringer i den foreliggende budsjettsaken p\u00e5 side 39, oppfattes derfor av bydelsutvalget som et ikke medtatt bel\u00f8p i budsjettsammenheng n\u00e5r budsjettet n\u00e5 blir vedtatt\u00bb Bydelsdirekt\u00f8ren har iverksatt et partssammensatt utvalg for \u00e5 f\u00f8lge opp bydelsutvalgets vedtak. Det partssammensatte utvalget gjennomgikk ulike alternativer for samordning av ledelse i andre barnehager med geografisk n\u00e6rhet hvor man ogs\u00e5 s\u00e5 dette i sammenheng med styrket styrerressurs. Utvalget kom ikke frem til noen enstemmig konklusjon for pilotprosjekt for samordnet ledelse. Det arbeides videre med problemstillingen med m\u00e5l om \u00e5 ha et forslag til samordnet ledelse tilknyttet budsjettbehandlingen for Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 4. Barn, unge og familier Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler for p\u00e5lagt tilsyn og kontroll av uteomr\u00e5der og lekeplassutstyr i barnehagene. Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 5. Mennesker med spesielle bistandsbehov Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler til \u00e5 opprette 1,0 stilling som boligkonsulent. Vedtak p\u00e5 sentralt og lokalt niv\u00e5 stiller nye krav til bydelen. Dette er forankret i bystyremelding om sosiale boligvirkemidler i Oslo kommune Byr\u00e5dssak 50 av , boligbehovsplanen for Oslo kommune, samt boligsosial handlingsplan for Bydel Nordstrand Boligkontoret har fra 2006 til 2012 \u00f8kt utbetalingen av bost\u00f8tte med 66,1%, fra 25,1 mill i 2006 til 41,7 i Det er utbetalt 25 mill i l\u00e5n og 2 mill i tilskudd i 2006 sammenlignet med 51,5 mill. i l\u00e5n og 7 mill i tilskudd i Bydelen har et \u00f8kende antall innleide boliger. I tillegg kommer flere refinansieringssaker, og nye oppgaver i forbindelse med oppf\u00f8lging av Omsorg+ som 16\n\n\n\n18 gir press p\u00e5 saksbehandlingstiden. Forslaget vil ivareta behovet for dagens tjenesteproduksjon, utvikle tjenestene i takt med endrede krav, samfunnsforhold og rammer. Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 6. Ansatte - hjemmetjenesten Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler til vikarer for hjemmetjenesteansatte i turnus tilknyttet faglig oppdatering og undervisning innen ergonomi, forflytningsteknikk, vold og trusler, legemiddelh\u00e5ndtering. Arbeidsgiver skal s\u00f8rge for at de ansatte f\u00e5r n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring, \u00f8velse og instruksjon til \u00e5 kunne l\u00f8se oppgavene hjemme hos brukerne p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Arbeidskartlegging i hjemmet krever at tjenesten har systematisk oppl\u00e6ring p\u00e5 omr\u00e5der som mobbing og trakassering, vold og trusler og forflytningsteknikk (l\u00f8fteteknikk). Legemiddeloppl\u00e6ring er et krav i forhold til forskrift om legemiddelh\u00e5ndtering. Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 7. Barn, unge og familier, forebyggende a) Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler til opprettelse av 1,0 stilling som helses\u00f8ster med m\u00e5lgruppe 0 5 \u00e5r/ prematur omsorg. I behandlingen av \u00e5rsberetningen for 2011 kom bystyret med f\u00f8lgende flertallsmerknad: \u00abKomiteen viser til at helsestasjonene med samhandlingsreformen f\u00e5r et \u00f8kt ansvar for premature og nyf\u00f8dte barn. Hvordan helsestasjonene vil m\u00f8te denne utfordringen og om de har god nok kompetanse er ikke kommet tydelig nok frem i \u00e5rsberetningene. Komiteen ber om at kompetanseheving p\u00e5 omr\u00e5det sikres slik at premature og nyf\u00f8dte barn vil f\u00e5 et godt nok tilbud.\u00bb Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr b) Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler og opprette 2,0 \u00e5rsverk helses\u00f8ster i skolehelsetjenesten. I flg. bydelens strategiske plan \u00abskal bydelen videreutvikle skolehelsetjenesten slik at barn og unge f\u00e5r et godt tilbud om veiledning og hjelp ut fra den enkeltes behov.\u00bb Bydelen har 17 skoler med tilh\u00f8rende skolehelsetjenester. Bydel Nordstrand har n\u00e5 et h\u00f8yere elevtall pr skolehelses\u00f8ster enn Oslogjennomsnittet i 1-10 klasse. Med denne styrkingen vil bydelen i 2013 ligge godt an p\u00e5 bygjennomsnitt. Ved \u00e5 styrke skolehelsetjenesten med 2 \u00e5rsverk vil bydelen st\u00e5 bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te det \u00f8kte elevtallet framover. En av stillingene vil ogs\u00e5 f\u00e5 ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp det tverrfaglige samarbeidet med barnevernet. Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 8. Mennesker med spesielle bistandsbehov Det foresl\u00e5s \u00e5 avsette midler til og opprette 2,0 stillinger og etablere et tverrfaglig ambulerende milj\u00f8arbeiderteam/tjeneste. Form\u00e5let er \u00e5 redusere behov for d\u00f8gnbemannet bolig og kj\u00f8p av tjenester, samt \u00e5 kunne forebygge tyngre tiltak ved \u00e5 jobbe intensivt med enkeltpersoner i en kortere periode. Kostnad henholdsvis 2013, 2014, 2015 og 2016: kr, kr, kr og kr 9. Eldre 17\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a092eda-4959-4a44-844b-0138df1564e9"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/helsesoster/article733887.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:06Z", "text": "## Litt hjelp ang m\u00e5ltider\n\n\n\nVeslem\u00f8y Ruud\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 17.1.10\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til helses\u00f8ster:\n\n**Jeg har en datter p\u00e5 7 1/2 m\u00e5neder. Hun er en aktiv og blid jente, 71 cm lang og 9300 g tung. Hun spiser gr\u00f8t til frokost og kvelds av 120 ml vann (3 forskjellige typer gr\u00f8t), p\u00e5 formiddagen f\u00e5r hun ca 100 g frukt og p\u00e5 ettermiddagen er det ett middagsglass. Hun drikker mme bare n\u00e5r hun v\u00e5kner ca kl 06.00 og da f\u00e5r hun 150 ml mme. Det som bekymrer meg litt er at hun ikke vil ha mme seinere p\u00e5 dagen, eller noen ganger drikker hun kanskje ca 50 ml mme f\u00f8r hun spiser frukt. Er det nok? Hun drikker ellers vann b\u00e5de til og mellom m\u00e5ltidene. Den andre ting som jeg lurer p\u00e5 er om jeg skulle innf\u00f8re br\u00f8d til henne? Hun har ikke f\u00e5tt tenner enn\u00e5 og jeg er ikke sikker hvordan \u00e5 begynne med br\u00f8d. Takk for en fantastisk side der jeg har funnet svar p\u00e5 mange ting jeg lurer p\u00e5.**\n\n#### SVAR:\n\nFlott at du har ei s\u00e5 stor og blid jente. Det forteller oss at hun f\u00e5r rett mat. Hun f\u00e5r nok melk og mat etter det du beskriver.Husk det er melkepulver i noen av gr\u00f8tene.\u00a0Du kan starte med br\u00f8dmat selvom tenner ikke er kommet frem. Spyttet i munnen gj\u00f8r maten lettere \u00e5 ford\u00f8ye. Start med sm\u00e5 biter og la henne ta de selv. Du kan bytte ut et gr\u00f8tm\u00e5ltid med br\u00f8d. Br\u00f8d er gr\u00f8t i fast form\\! Flott med vann til m\u00e5ltidene. Takk til deg for oppmuntring av sidene v\u00e5re.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c96c479a-0f26-49f3-8d50-8922cef2f372"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Mumbai-Oyo-Rooms-Cst-Sbs-Road.2330744.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:58Z", "text": "### Gjestevurderinger\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Vista Rooms at CST SBS Road i Mumbai (Fort), er du bare et par minutter unna Postkontor og Chhatrapati Shivaji-terminalen. Dette bed & breakfast-hotellet ligger i n\u00e6rheten av Inngangsporten til India og Marine Drive.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Takket v\u00e6re kabel-TV-TV har du all underholdningen du trenger. Badene har dusj. Rommene har skrivebord og gratis aviser, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette bed & breakfast-hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43d87b46-1e9b-4f23-b865-50eaedd86ec6"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Danker-ut-Gudfaren-205367b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:22Z", "text": " - \n \n Tim Robbins nyter frihetens regn i slutten av filmen. \n\n# Danker ut Gudfaren\n\n\u00abGudfaren\u00bb er vippet ned fra f\u00f8rsteplassen p\u00e5 Imdb.coms liste over verdens 250 beste filmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23e5a825-5b5e-4c94-9c57-2a40cc61a113"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kalibrering-tweaking/123376-ypao-sette-yttaler-til-etterp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:50Z", "text": " Newcomer \n \n Newcomer \n \n > hei og takk for svar. \n > Det jeg har gjort er det som du sier. Men kom over en artikkel om \u00e5 kj\u00f8re auto oppsett med ht satt til large for etter oppsett endre til small. Men vil det v\u00e6re stillt inn anderledes med tanke p\u00e5 frekvenser og slik eller blir det likt. Tenker da at hele spekteret justeres som om ht var large. Vanskelig og forklare.\n \n > tror det gir forskjell p\u00e5 hvordan EQen i prosessen gir utslag, hvor det blir mest riktig om utgangspunktet er s\u00e5 optimalt som mulig. Men litt usikker p\u00e5 hvor mye det vil ha \u00e5 si, kan hende jeg er litt ute \u00e5 kj\u00f8re her ogs\u00e5 \n \n -----\n\n5. 05-12-2012,\u00a017:55 \\#5 \n \n \n \n Intermediate \n -----\n\n7. 05-18-2012,\u00a022:54 \\#7 \n \n Magnalf\n \n Intermediate \n \n > Det om du setter EQ i Natural, Flat, Front eller Trough er jo igrunn mer en smakssak for lytteren enn noe spesiell mal. Personlig bruker jeg Trough siden jeg er litt anti-EQ, men mange er uenig med meg der. \n > \n > Hvordan oppsettet st\u00e5r F\u00d8R du kj\u00f8rer autokalibrering, vi jeg t\u00f8rre \u00e5 p\u00e5st\u00e5 har ingenting \u00e5 si, da m\u00e5leren \"driter i hele verden og setter ting slik den vil ha det\" n\u00e5r du f\u00f8rst setter igang, ihvertfall s\u00e5nn jeg har skj\u00f8nt instruksjonsboka \n > \n > (Men n\u00e5 har jeg en 3067 da)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4138c417-c3d1-4934-b8b5-2af7e5fb2614"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Eide-Roligere-valg-enn-ventet-189581b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00527-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:52Z", "text": "# Eide: Roligere valg enn ventet\n\nFNs mann i Kabul, Kai Eide, puster lettet ut etter en langt roligere gjennomf\u00f8ring av valget i Afghanistan enn ventet.\n\nTore Sehl,\n\n20.aug.2009 14:22\n\n20.aug.2009 14:26\n\n\u2013 Jeg sitter med en f\u00f8lelse av lettelse over at valget er blitt gjennomf\u00f8rt uten store tap av menneskeliv, sier Eide til NTB.\n\nDa valglokalene stengte torsdag ettermiddag var det kommet flere rapporter om uroligheter, og ogs\u00e5 menneskeliv som var g\u00e5tt tapt, men i det store og hele gikk valgdagen rolig for seg, konstaterer spesialutsendingen.\n\n\u2013 P\u00e5 sikkerhetssiden har det forl\u00f8pt mye bedre enn jeg hadde trodd, sier Eide, som var sv\u00e6rt nerv\u00f8s kvelden i forveien.\n\n\u2013 Vi fikk klare indikasjoner p\u00e5 at et spektakul\u00e6rt angrep ville finne sted. det har heldigvis ikke skjedd. Sikkerhetsstyrkene har gjort en skikkelig jobb, sier Eide.\n\n\n\nLETTET: Kai Eide.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49b04764-c39e-4af4-b620-430191292d2a"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/finansmarkedet-skeptisk-til-ementor-kjop/280893", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:26Z", "text": "# Finansmarkedet skeptisk til Ementor-kj\u00f8p\n\nOppkj\u00f8pet av Atea gj\u00f8r Jo Lunder og Ementor til 3. st\u00f8rst i sin klasse i Europa, men aksjemarkedet straffet kursen.\n\n - Einar Ryvarden\n - Resultaterfinans\n - 20\\. juni 2006 - 08:40\n\nMed to oppkj\u00f8p, Topnoridic tidligere i \u00e5r og Atea i g\u00e5r, har Jo Lunder bygget en ny fremtid for Ementor. Selskapet blir det st\u00f8rste IT-selskapet p\u00e5 Oslo B\u00f8rs - m\u00e5lt i omsetning og tredje st\u00f8rst p\u00e5 systemintegrasjon i Europa.\n\nKritisk masse og mulighet til \u00e5 levere p\u00e5 st\u00f8rre kontrakter er Ementors forklaring, men kanskje husker for mange Ementors forrige oppkj\u00f8psrunde. Merkantildata som selskapet het den gang, gjennomf\u00f8rte under Tom Adolfsen en massiv oppkj\u00f8psrunde under dotcom-\u00e5rene som endte med et samlet tap p\u00e5 over fem milliarder kroner over like mange \u00e5r.\n\nOg det er langt frem - f\u00f8rst i 2008 vil de tre selskapene v\u00e6re fullt integrert.\n\nAksjemarkedet var \u00e5penbart skeptisk til oppkj\u00f8pet, for Ementor-kursen fikk seg ikke noe l\u00f8ft i g\u00e5r, den falt med to prosent gjennom dagen i g\u00e5r etter at Atea-oppkj\u00f8pet ble kjent om morgenen. Grafen under er hentet fra Netfonds og viser g\u00e5rsdagens utvikling.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffc81e1e-cfbd-4b5e-9e5a-1dfd2838e219"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Krangler-for-EM---igjen-503506b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:18Z", "text": "# Krangler f\u00f8r EM - igjen\n\nErlend Nesje\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:36\n\nPublisert: 04.jun.2004 21:31\n\nAlt er ved det normale i Nederlands EM-tropp: En uke f\u00f8r mesterskapet starter er det till\u00f8p til br\u00e5k.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMilan-stjernen Clarence Seedorf krever \u00e5 f\u00e5 rollen som offensiv midtbanespiller. Men landslagssjef Dick Advocaat vil bruke Rafael van der Vaart i den posisjonen.\u2014 Dersom Dick Advocaat har en annen oppfatning kommer jeg til \u00e5 sitte p\u00e5 benken, sier Seedorf.Advocaat fors\u00f8ker \u00e5 tone ned Seedorfs misn\u00f8ye, og hevder at Milan-spilleren selv har lovet \u00e5 spille p\u00e5 den plassen han blir tildelt.- Hvis ikke m\u00e5 jeg sette ham ut av troppen, sier landslagssjefen.\n\n## Br\u00e5k, br\u00e5k, br\u00e5k . . .\n\nNederland vant EM-sluttspillet i Tyskland i 1988, og er en outsider til \u00e5 vinne tittelen i Portugal. Men det er intriger og krangler som har preget det nederlandske landslaget i mange sluttspill:Nederland kom til 1990-VM som store favoritter. Men splittelser i spillergruppen gjorde at mesterskapet var over allerede i \u00e5ttendedelsfinalen.I 1994-VM forlot Ruud Gullit troppen etter krangel med Dick Advocaat. Laget r\u00f8k ut i kvartfinalen.I EM 1996 var det rasismebr\u00e5k som preget troppen. M\u00f8rkhudede Edgar Davids kom med sterke utfall mot den\"hvite\" grupperingen i laget, og ble sendt hjem av Guus Hiddink.I 98-VM var det nok en gang uro i troppen. Men da kom Nederland helt til semifinalen. - Dersom vi ikke har noen problemer, skaper vi dem. For Nederland er det normalt med br\u00e5k. Om alt er stille rundt landslaget tror folk at alle er syke, sier tidligere landslagsspiller Wim van Hanegem til Aftonbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41296554-e146-4d84-96e2-4c9a7036e469"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/milazzo/il-vicolo-bandb-95615/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:01Z", "text": "\n\n\n\n**Il Vicolo B\\&B**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Milazzo, Italia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nIl Vicolo B\\&Bs gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som gratis transportservice, gratis sykkelutleie og ekspress inn- og utsjekking. Reisende kan ogs\u00e5 benytte seg av i bed & breakfastets hage. \n \nIl Vicolo B\\&B byr p\u00e5 moderne og unikt dekorerte rom med dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og stekeovn. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. B\u00e5de Barcellona Pozzo Di Gotto og Terme Vigliatore ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71b2d9c4-5fee-4686-9fa7-c875a8eadb7b"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/mye-mugg-i-drikkevannet/247031", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:31Z", "text": "\n\n# Mye mugg i drikkevannet\n\n - 5\\. mai 2011 - 11:57\n\n\u2013 Drikkevannet fra kranen er ikke s\u00e5 rent som vi kanskje liker \u00e5 tro. Men jeg m\u00e5 presisere at det i dag ikke er farlig \u00e5 drikke vann fra springen, sier forsker og seksjonssleder Ida Skaar ved Veterin\u00e6rinstituttet i Oslo.\n\nHun leder et forskningsprosjekt om muggsopp i norsk drikkevann, som er st\u00f8ttet av Norges forskningsr\u00e5d gjennom Matprogrammet.\n\n#### Mye sopp\n\nForskerne har p\u00e5vist at det finnes overraskende store andeler muggsopp i norsk drikkevann fra springen.\n\nNoen av soppene kan produsere giftstoffer (mykotoksiner), i sm\u00e5 eller store mengder ved optimale vekstbetingelser, skriver forskning.no.\n\n\u2013 De fleste vet at muggsopp finnes i mat. Flere blir overrasket n\u00e5r det samme p\u00e5vises i drikkevann. I dette prosjektet som vi n\u00e5 avslutter, har vi sett spesifikt p\u00e5 hvordan muggsopp reagerer i kombinasjonen med bakterier, sier Skaar.\n\n#### Biofilm\n\nSopp, mugg og bakterier danner sammen sv\u00e6rt organiserte samfunn \u2013 ogs\u00e5 kalt biofilm. I biofilmen p\u00e5virker mikroorganismene hverandre gjensidig.\n\nDe kan produsere b\u00e5de gifter og ufarlige signalstoffer.\n\n** Klima\n\nHar du en strategi for smarte bygg?\n\nF\u00e5 med deg **\u00abSmarte hjem og bygg 2016\u00bb** torsdag 1. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de1d2eed-8492-496b-afef-0d12d74cb2b8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/osen-kommune-boligprosjekt-lian-seter-og-lauv%C3%A5sen/251779", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:44:18Z", "text": "# Anbud Osen kommune : Boligprosjekt Lian, Seter og Lauv\u00e5sen \n\nRegistrert Dato: Fredag 24. Mai 2013\n\nTotalentreprise basert p\u00e5 byggherrens tegninger og beskrivelse. Det skal etableres 1 stk. bolig p\u00e5 tomter ved hhv. Lian, Seter og Lauv\u00e5sen i Osen kommune.For boligfeltene Lian og Lauv\u00e5sen er det en forutsetning at den ene boligen blir planlagt og plassert som den f\u00f8rste av flere p\u00e5 tomta. Huset m\u00e5 derfor ligge slik det er plassert p\u00e5 vedlagte situasjonsplan, for ikke \u00e5 hindre videre utbygging senere. \nDen enkelte tilbyder kan velge om han vil gi pris p\u00e5 hhv. 1, 2 eller 3 boliger. \nKontraktene kan derfor bli tildelt en eller flere entrepren\u00f8rer, p\u00e5 grunnlag av det som totalt sett for kommunen gir det samlet mest prisgunstigste resultat for alle 3 boligene. Dette betyr at en tilbyder som har gitt pris p\u00e5 \u00e9n eller flere boliger, kan bli tildelt f\u00e6rre boliger enn det han har gitt pris p\u00e5. Det skal gis pris p\u00e5 samtlige fag som inng\u00e5r i en komplett leveranse av boligbygg med carport. \n3 stk. sm\u00e5 eneboliger p\u00e5 ett plan uten kjeller, med carport.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c74ae61c-1ac6-46a9-8e92-f6136e03676b"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2009/03/nok-et-eksempel-pa-snikislamisering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:11Z", "text": "\n\nVeldig bra :-D \nSelv ikke tr\u00f8ndere unng\u00e5r dette\n\n 03 mars, 2009 18:00 \n\n \n\nHaha, fantastisk:)\n\n\n\n.jpg)\n\nJeg synes jeg h\u00f8rte han skreik og kjefta p\u00e5 konkurrentene i l\u00f8ypa, men det var bare at sporet var i retning Mekka. (?)\n\n 04 mars, 2009 07:52 \n\n \n\nSnikislamisering har da foreg\u00e5tt i flere ti\u00e5r her i Norge. Sp\u00f8kelseskladden, anyone?\n\n 04 mars, 2009 08:01 \n\n \n\nIvarE sa...\nAhah. \n \nVi ha'kke tid, for vi m\u00e5 finne skjegget.\n\n 04 mars, 2009 10:48 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00c5 typisk h\u00f8yremorsomt, s\u00e5 helt umorsomt p\u00e5tatt og irrelevant. Hva med en realistisk analyse av en \u00f8kende prosent muslimer i et land? \u00c5 sitte \u00e5 si hihihi p\u00e5 caf\u00e9m\u00f8ter i H\u00f8yre og Venstre krever verken mot eller intelligens. Men det er behagelig i det korte bildet og det f\u00f8rer til mange klapp p\u00e5 skulderen og vennlige smil p\u00e5 m\u00f8tene.\n\n 08 mars, 2009 21:30 \n\n\n\n\n\nDavid sa...\n\nHehe\n\n 11 mars, 2009 00:26 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "028aa9e2-4e97-4e4b-ae35-ed6e7b38a255"}
+{"url": "http://mariasnailpolishblog.blogspot.com/2013/01/flowers-for-oktoberfest.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:26:02Z", "text": "\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n\n\n**The base color is OPI Every Month is Oktoberfest** and I painted the rest with acrylic craft colors before I top coated with Seche Vite. I regretted that I didn't sponge the tips with some kind of shimmer \u2013 but that's too late now :)\n\n**Grundfarven er OPI Every Month is Oktoberfest** og jeg malede resten med akrylfarver f\u00f8r jeg lagde toplakken, Seche Vite. Jeg fortr\u00f8d at jeg ikke duppede tipperne med en eller anden slags shimmer, n\u00e5h, det er for sent nu :)\n\n Indsendt af Marias Nail Art kl. 15.00 \n\n#### 60 kommentarer:\n\n1. \n \n Kristine PinkandPolishedNails15. januar 2013 kl. 15.08\n \n So beautiful\\!\\!\\! Every month is Oktoberfest is wicked pretty and I love the colors you combined with it\\! Love it\\!\\! :D\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.48\n \n I'm so glad you like the combination, thanks a lot Kristine :)\n \n2. \n \n elisa dotcakes15. januar 2013 kl. 15.12\n \n That OPI colour is beautuful\\!And you are a very good in nail arte\\!\\! eli\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.49\n \n Aww, thank you so very much Elisa :)\n \n3. \n \n Irmak15. januar 2013 kl. 15.35\n \n Flowers are so gorgeous Maria :)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.49\n \n I'm so happy to hear it, thank you Irmak\\!\\!\n \n4. \n \n Vedrana Brankovic15. januar 2013 kl. 15.49\n \n Gorgeous sunsety base for the flowers.\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.50\n \n Yes, it is a gorgeous base - thanks a lot Vedrana\\!\n \n5. \n \n Roxana Andronie15. januar 2013 kl. 16.00\n \n Maria you made a gorgeous nail art on your nails.Love it\\! Kiss.\n \n 1. \n \n Marias Nail Art16. januar 2013 kl. 08.57\n \n Thank you so much, dear Roxana\\!\n \n6. \n \n Elena PicturedTinsel15. januar 2013 kl. 16.45\n \n Beautiful...just beautiful. \n \n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.50\n \n Aww, thank you so much Elena\\!\\!\n \n7. \n \n ScarsLikeLace15. januar 2013 kl. 17.11\n \n These are gorgeous\\! And that OPI base is just such a stunning color\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.52\n \n Thank you so much ScarsLikeLace, I'm happy you like it\\!\n \n8. \n \n \\-Diana-15. januar 2013 kl. 17.27\n \n Gorgeous you are sooo talented :)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.52\n \n I'm so grateful that you think so, thanks a lot Diana\\!\n \n9. \n \n Ewelina Blue15. januar 2013 kl. 17.43\n \n really great\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.53\n \n Thank you so very much, Ewelina\\!\n \n10. \n \n Raggio di Luna15. januar 2013 kl. 19.23\n \n I like OPI Every Month is Oktoberfest, it is stunning.. Beautiful flowers, you made an excellent choice of colours\\! :-)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.57\n \n I'm blushing, thanks a lot Tanja, I appreciate your thoughts so much\\!\n \n11. \n \n Lillibit15. januar 2013 kl. 19.59\n \n Amazing\\! I love this manicure\\! Well, I always love all of your manicures :-)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 21.58\n \n You are so sweet, thank you so much Lillibit :)\n \n12. \n \n Marib Maqsood15. januar 2013 kl. 20.11\n \n Love the base coat color and the pattern on top. Never seen such a combination before, wow\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.14\n \n Aww, what a sweet thing to say, thank you so much Marib\\!\n \n13. \n \n Lela15. januar 2013 kl. 20.22\n Really beautiful\\!\n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.15\n \n Thank you so very much, Lela\\!\n \n14. \n \n Laura15. januar 2013 kl. 20.35\n \n When I saw the title of this post I actually had to look down at the bottom right hand corner of my computer to check what month it was LOL. \n Great manicure :-)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.16\n \n LOL now you made me laugh so hard - that's getting distracted - you are so funny - thank you so much for a good laugh and otherwise too, Laura\\!\n \n15. \n \n nail crazy15. januar 2013 kl. 20.38\n \n base color is to die for... love the flowers too :D\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.20\n \n I' so glad you like both ;) - thanks my friend\\!\n \n16. \n \n Arletta15. januar 2013 kl. 21.04\n \n beautiful\\! the colour of the flowers and the basecolor look so pretty together\\! \n x\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.20\n \n I'm so happy you like the combo, thanks a lot Arletta\\!\n \n17. \n \n Sandra15. januar 2013 kl. 21.54\n \n This looks amazing\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.21\n \n Thank you so very much, Sandra\\!\n \n18. \n \n Meredith Anne15. januar 2013 kl. 21.57\n \n Oktoberfest was my favorite from this collection\\! This is such a beautiful combination\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.21\n \n I'm so happy to hear it, thanks a lot Meredith Anne\\!\n \n19. \n \n Rainbowify Me15. januar 2013 kl. 22.08\n \n It's absolutely gorgeous, and I'm not even surprised\\! ;)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.21\n \n LOL thank you my friend :)\n \n20. \n \n \\*Ky\\*15. januar 2013 kl. 22.12\n \n I think that they are gorgeous also without the sponging ^^ \n And every month is oktoberfest is so gorgeous ^^\n \n 1. \n \n Marias Nail Art15. januar 2013 kl. 22.22\n \n I'm so glad you like it, and I agree the shimmer in Oktoberfest is enough - thanks a lot \\*Ky\\*\\!\\!\n \n21. \n \n drinkcitra15. januar 2013 kl. 22.33\n \n So pretty\\! Haha I always like your post titles :)\n \n \n Marias Nail Art16. januar 2013 kl. 08.58\n \n Thank you so much, Traci, LOL I'm happy that you like my goofy titles ;)\n \n22. \n \n Yun, The Polish Hideout16. januar 2013 kl. 01.20\n \n So gorgeous\\! Love the colors you chose for the flowers. It makes them pop against the base. :-) \n \n \\~ Yun\n \n 1. \n \n Marias Nail Art16. januar 2013 kl. 08.59\n \n I'm so happy you like the combo, thanks a lot Yun\\!\n \n23. \n \n rins16. januar 2013 kl. 04.41\n \n That color palette looks really dainty on that lovely base color\\! :)\n \n 1. \n \n Marias Nail Art16. januar 2013 kl. 09.00\n \n Thank you so much Rins, I'm so glad you like it\\!\n \n24. \n \n Lydz16. januar 2013 kl. 04.48\n \n oktoberfest is the most beautiful polish\\! :) beautiful manicure Maria, as usually\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art16. januar 2013 kl. 09.00\n \n It is really beautiful - thank you so much, my friend :)\n \n25. \n \n t16. januar 2013 kl. 09.51\n \n The flowers look great\\! \n \n 1. \n \n Marias Nail Art16. januar 2013 kl. 09.57\n \n Thank you so much, t\\!\n \n26. \n \n BeautyShades16. januar 2013 kl. 13.21\n \n Maria the flowers are so so pretty. Lovely design\n \n 1. \n \n Marias Nail Art17. januar 2013 kl. 10.05\n \n Thank you so much, BeautyShades, I'm so glad you like them :)\n \n27. \n \n hermetic16. januar 2013 kl. 17.53\n \n It looks so good, perfect base and nice choice of colors for the flowers, love it\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art17. januar 2013 kl. 10.06\n \n Aww, thanks a lot hermetic\\!\\!\n \n28. \n \n The Lacquer Tracker17. januar 2013 kl. 08.20\n \n Ohhh, shimmer or no shimmer, this is gorgeous- very striking when paired with the base colour. Lovely, Maria\\!\n \n 1. \n \n Marias Nail Art17. januar 2013 kl. 10.06\n \n I'm so glad you think so, thanks a lot, Tara\\!\n \n29. \n \n Katherine - Weekly Nails17. januar 2013 kl. 09.49\n \n I love this, the colors, the flowers, everything about it.\n \n 1. \n \n Marias Nail Art17. januar 2013 kl. 10.06\n \n Aww, thanks a lot Katherine\\!\n \n30. \n \n Sara17. januar 2013 kl. 21.15\n \n Flowers mani are not my favourite, bu this one is pure perfection \\<3\n \n 1. \n \n Marias Nail Art18. januar 2013 kl. 21.07\n \n Aww, what a nice compliment, thank you so much, Sara\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "169083a4-3efd-46cd-a70d-1115b0037cbd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiltalt-for-drap-uten-at-liket-er-funnet-239723b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:19:13Z", "text": "# Tiltalt for drap uten at liket er funnet\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:57\n\nPublisert: 23.nov.2009 13:02\n\n - \n \n Ann-Helen Karlsen fra Lillesand ble sist sett i live i Tananger 6. mars 2005. Det har v\u00e6rt lett b\u00e5de til lands og til vanns etter henne i flere omganger, uten resultat. FOTO: Scanpix og privat \n\nOver fire \u00e5r etter at Ann-Helen Karlsen (35) forsvant, har Riksadvokaten beordret drapstiltale mot den 38 \u00e5r gamle ekskj\u00e6resten hennes. Noe lik er aldri blitt funnet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nStatsadvokat Tormod Haugnes varsler at det kan bli nedlagt p\u00e5stand om forvaring i inntil 21 \u00e5r n\u00e5r rettssaken skal for retten p\u00e5 ny\u00e5ret.\n\nTrebarnsmoren Ann-Helen Karlsen fra Lillesand ble sist sett i live utenfor leiligheten til den n\u00e5 drapstiltalte ekssamboeren sin i Tananger natt til s\u00f8ndag 6. mars 2005.\n\nNoe lik er aldri funnet, men den tiltalte 38-\u00e5ringens ekskone skal i avh\u00f8r ha sagt at hun var til stede da Karlsen ble drept. If\u00f8lge tiltalen, som ble forkynt for 38-\u00e5ringen i fengselet s\u00f8ndag, skal han ha sl\u00e5tt trebarnsmoren flere ganger i hodet med en hammer f\u00f8r han kvalte henne. Siden skal han ha tatt med den d\u00f8de ut p\u00e5 sj\u00f8en hvor han senket henne p\u00e5 dypt vann med et betongelement.\n\nTross omfattende s\u00f8k i sj\u00f8en rundt Tananger etter at opplysningene ble kjent for politiet, er det aldri funnet noe lik\n\nMannens ekskone lever i dag med hemmelig identitet og p\u00e5 ukjent adresse. 38-\u00e5ringen er ogs\u00e5 tiltalt for drapsfors\u00f8k p\u00e5 henne og for flere voldtekter mot en annen kvinne i \u00e5rene fra 1999 til 2002. Han skal ogs\u00e5 ha v\u00e6rt i ulovlig besittelse av flere v\u00e5pen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d6ec9f1-0f19-4fa6-baeb-36468bcfa785"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nadiya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:43Z", "text": "# Nadiya\n\n*For det europeiske navnet med russisk opprinnelse, se Nadia.*\n\nNadiya \n\u0646\u062f\u064a\u0651\u0629\n\nBetydning:\n\n\u00abm\u00f8r, delikat\u00bb\n\nUtbredelse\n\n \nPersonene i listen er ordnet kronologisk etter f\u00f8dsels\u00e5r.\n\n - Nadya Suleman (f. 1975), amerikansk kvinne kjent for \u00e5 ha f\u00f8dt \u00e5ttlinger\n - Nadhiya, indisk skuespiller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e2d9758-9321-4744-bc4d-6e92ca862a74"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carmen_Zapata", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:51:03Z", "text": "# Carmen Zapata\n\n\n\n15\\. juli 1927 \nNew York\n\nD\u00f8d\n\n5\\. januar 2014 \nLos Angeles\n\nNasjonalitet\n\nUSA\n\n**Carmen Zapata** (f\u00f8dt 15. juli 1927 i New York City, d\u00f8d 5. januar 2014) var en amerikansk skuespiller.\n\nZapata hadde en meksikansk far og en argentinsk mor og har i l\u00f8pet av hennes skuespiller-karriere v\u00e6rt med i over hundre filmer og TV-serier. Zapata var med-grunnlegger av komiteen som deler ut Screen Actors Guild Ethnic Minority i 1972 med skuespillere som Ricardo Montalban, Edith Diaz og Henry Darrow. Han ble for hans mange skuespiller-opptredener tildelt en stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame i Los Angeles.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d92afa23-14fa-4ebe-ba91-908b9faabc10"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/br%C3%B8dre-hua-yu-9788203218484", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:00Z", "text": "| Oversatt av: | B\u00f8ckman, Harald og Liu, Baisha |\n##### Omtale: Br\u00f8dre\n\n En dag blir unge Skalle-Li tatt p\u00e5 fersken i \u00e5 smugkikke p\u00e5 damenes rumper i sm\u00e5byens offentlige do. Til straff dras han gjennom gatene til spott og spe. At faren i sin tid druknet i utedoen da han var ute i samme \u00e6rend, \u00f8ker ikke familiens heder. \nBr\u00f8drene Skalle-Li og Song Gang er som natt og dag. Der Song Gang er skoleflink, p\u00e5litelig og f\u00f8lsom, er Skalle-Li sexfiksert og etter hvert bare opptatt av \u00e5 tjene penger. Guttene har lovet hverandre evig troskap, men det holder hardt. \nI sm\u00e5byen m\u00f8ter vi ogs\u00e5 en rekke andre fargerike personer, som den selvh\u00f8ytidelige poeten Zhao, den feige tanntrekker Yu, landsbyens jomfruelige skj\u00f8nnhet Lin Hong og den smiskete ispinneselger Wang. \nGjennom de to br\u00f8drene blir vi tatt med p\u00e5 et halvt \u00e5rhundredes ferd gjennom Kina, fra Maos storhetstid til ut p\u00e5 2000-tallet. Det er en roman s\u00e5 full av dr\u00f8mmer, kj\u00e6rlighet, katastrofer og gleder som bare et land som Kina kan frambringe. Og oppi all dramatikken er \"Br\u00f8dre\" nesten uforskammet morsom.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6c4feaa-be2a-44c9-a72d-8561437532a3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Jordan-advarer-mot-militarintervensjon-i-Syria-122175b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:53:53Z", "text": "# Jordan advarer mot milit\u00e6rintervensjon i Syria\n\n\nOppdatert: 18.apr.2013 10:23\n\nPublisert: 18.apr.2013 10:18\n\n - \n \n Syrias president Bashar al-Assad FOTO: REUTERS/SANA/Handout \n\nJordan st\u00f8tter ikke en milit\u00e6rintervensjon i Syria, sl\u00e5r landets informasjonsminister fast.\n\n\nSyrias president Bashar al-Assad advarte onsdag mot at borgerkrigen i hans eget land kan komme til \u00e5 spre seg til nabolandene.\n\n\u2014 Ilden vil ikke stanse ved v\u00e5re grenser. Hele verden vet at Jordan er vel s\u00e5 utsatt som Syria, sa Assad i et timelangt intervju med den offisielle TV-kanalen Al-Ikhbariya.\n\nAssad: Vesten vil f\u00e5 svi for al-Qaida-st\u00f8tte\n\nUSA svarte p\u00e5 uttalelsen med \u00e5 sende ytterligere 200 soldater til Jordan, men jordanske myndigheter understreker at de ikke kommer til \u00e5 st\u00f8tte en eventuell milit\u00e6rintervensjon i nabolandet.\n\nSyrere frykter ny krig\n\n\u2014 V\u00e5r posisjon n\u00e5r det gjelder situasjonen i Syria, er ikke endret. Vi er fortsatt motstandere av enhver milit\u00e6rintervensjon, sier informasjonsminister Mohammad Momani.\n\n\u2014 Vi oppfordrer innstendig til at man kommer fram til en politisk l\u00f8sning p\u00e5 blodbadet i Syria, legger han til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddd98e38-e014-4f25-9a91-6f5b854d4213"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Ovnsbakt-laks-med-parmesanlokk-og-tomatsalat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:46Z", "text": "# Ovnsbakt laks med parmesanlokk og tomatsalat\n\n \n**Fotograf:** Studio Dreyer & Hensley\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 174,3** Kcal \n**Protein 11,3** g \n**Fett 13,6** g \n**Karbo 1,41** g \n**Pris 7,71**.- kr \n\n## Ingredienser\n\n#### Annonse\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 174,3** Kcal \n**Protein 11,3** g \n**Fett 13,6** g \n**Karbo 1,41** g \n**Pris 7,71**.- kr \n\n \nParmesan er en godt ost som kan brukes til litt forskjellig. Her har vi hatt den p\u013a laksen og stekt den i stekeovnen. Server med salat og pasta, s\u013a har du en god middag. \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\nSett stekeovnen p\u013a 180 grader. \nSkj\u0107r laksefileten i serveringsstykker, dryss p\u013a salt og legg dem i en smurt ildfast form. Drypp over olivenolje. Riv parmesanosten fint og dryss over laksen. Stek i stekeovnen i ca. 15 minutter. \n \nTomatsalat \nSkj\u0107r tomat i b\u013ater, r\u0159dl\u0159k i tynne skiver og agurk i terninger. \nBland sammen olivenolje og balsamicoeddik, og smak til med litt salt og pepper. \nHell dressingen over gr\u0159nnsakene og vend den godt inn. Server laksen med tomatsalaten og kokt pasta. \n \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n## Ekstra info\n\n**Kategori:** Ovnsrett \n**Land:** Ukjent-opprinnelse \n**Tilberedningstid:** 40 min \nOppskriften er **enkel** \u013a tilberede \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Kilde:** Norges sj\u0159matr\u013ad \nOppskriften har hatt ** 650** lesere totalt. \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere \n**Innlagt/oppdatert:** 2013-04-06 \n(Intern: 30297) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a3a27c9-83f0-49c4-8de1-9f3151f963f3"}
+{"url": "http://docplayer.me/135880-God-vilje-darlig-verktoy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00261-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:13:57Z", "text": "1 God vilje - d\u00e5rlig verkt\u00f8y Om samhandling mellom sykehus og kommunale omsorgstjenester ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre Nasjonal IKT\n\n2 Forord Dette er en kortversjon av rapporten: Paulsen B, Grimsmo A. God vilje - d\u00e5rlig verkt\u00f8y. Om samhandling mellom sykehus og kommunale omsorgstjenester ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre. Trondheim: SINTEF; Tema for dette prosjektet er utskrivninger av omsorgstrengende eldre fra sykehus. Form\u00e5let er \u00e5 forst\u00e5 de arbeidsprosesser og samarbeidsformer som er utviklet for \u00e5 gjennomf\u00f8re slike utskrivninger p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te som mulig og hva som oppleves som de viktigste utfordringene i dette arbeidet. Prosjektet bygger p\u00e5 to ulike tiln\u00e6rminger. I f\u00f8rste fase gjennomf\u00f8rte vi bes\u00f8k og intervjuer i utvalgte kommuner og sykehus. Deretter gjennomf\u00f8rte vi en bredere sp\u00f8rreskjemabasert unders\u00f8kelse, der vi ba n\u00f8kkelpersoner i kommunale omsorgstjenester dele sine erfaringer med oss om mottak av omsorgstrengende pasienter fra sykehus. Vi vil si takk til alle som med stor velvilje har stilt sin tid og sine erfaringer til r\u00e5dighet i intervju, og likeledes alle som har tatt arbeidet med \u00e5 besvare sp\u00f8rreskjema. Dessuten en takk til Tor Inge Rom\u00f8ren ved Senter for omsorgsforskning, H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, for gode r\u00e5d og innspill underveis. Vi har alts\u00e5 hatt god hjelp fra mange underveis. Men alle resultater, konklusjoner, tolkninger og forslag er det imidlertid bare undertegnede som er ansvarlige for. B\u00e5rd Paulsen har hatt ansvaret for datainnsamling og analyse. Oppsummering og funksjonelle krav er skrevet i samarbeid med Anders Grimsmo, NSEP, som ogs\u00e5 spilte en avgj\u00f8rende rolle i planlegging og finansiering av prosjektet. Den fullstendige rapporten er tilgjengelig fra: Trondheim september 2008 B\u00e5rd Paulsen 1\n6 1 Oppdraget Prosjektet har hatt tre oppdragsgivere og delt finansiering mellom Senter for omsorgsforskning ved H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, til Nasjonal IKT og til Helsedirektoratet. Prosjektet er en videref\u00f8ring av en tidligere unders\u00f8kelse av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten tiltak 19 i Nasjonal IKT sin handlingsplan 1. Prosjektets overordnede m\u00e5l har v\u00e6rt \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle en modell for bedre samhandling om utskriving av pasienter. Prosjektet skulle levere en rapport med f\u00f8lgende punkter: En innledende dr\u00f8fting av teori- og kunnskapsstatus p\u00e5 feltet. En beskrivelse og dr\u00f8fting av viktige prosjekter knyttet til utvikling av elektronisk samhandlingsverkt\u00f8y i skj\u00e6ringsflaten mellom sykehus og kommunale omsorgstjenester som en videref\u00f8ring av kartleggingen i forprosjektet. Resultater fra kvalitative analyser av samhandlingsm\u00f8nstre og sperrer for samhandling mellom sykehus og omsorgstjenesten i utvalgte kommuner. Resultater fra sp\u00f8rreskjemabaserte analyser av kommunale variasjoner mht samspill mellom sykehus og kommunale omsorgstjenester i et representativt kommuneutvalg. Sammenfattende dr\u00f8fting: Samhandlingsm\u00f8nstre og samhandlingshindringer i forbindelse med utskrivninger av omsorgstrengende pasienter. Sammenfattende dr\u00f8fting: informasjonsutveksling, -rutiner og opplevde informasjonsbehov ved utskrivninger fra sykehus til kommunale omsorgstjenester. Resultatene av unders\u00f8kelsen skulle munne ut i et forslag til overordnede funksjonelle krav til elektroniske l\u00f8sninger som skal st\u00f8tte samhandling ved utskrivninger av pasienter. 1 Sn\u00f8fugl G, Grimsmo A, Heimly V, Melby L, Paulsen B. Elektronisk samhandling mellom foretakene og kommunene. Trondheim: Nasjonal IKT;\n\n7\n\n8 2 Oppsummering og dr\u00f8fting av resultatene 2.1 Innledning Unders\u00f8kelsen bygger p\u00e5 to deler. Del I er en intervjubasert unders\u00f8kelse. Datagrunnlaget er bes\u00f8k og intervju med n\u00f8kkelpersoner i omsorgstjenesten i tre utvalgte kommuner, og med sykepleiere ved medisinske og ortopediske avdelinger i sykehus med lokalsykehusfunksjoner for de tre kommunene. Del II er en sp\u00f8rreskjemabasert unders\u00f8kelse. Her testet vi sentrale funn, hypoteser og antakelser utviklet gjennom intervjuunders\u00f8kelsen ved hjelp av et sp\u00f8rreskjema som ble sendt til n\u00f8kkelpersoner i omsorgstjenesten i totalt 110 norske kommuner. Skjema gikk til pasientkoordinator, en sykehjemsleder og en leder for hjemmebaserte tjenester i hver av kommunene, og ble besvart av 47 % av de som fikk det. Kommunene ble utvalgt etter representativitetskriterier. I den videre diskusjonen vil vi referere til del I og del II som henholdsvis intervjuunders\u00f8kelsen og sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen. Innledningsvis i hovedrapporten skissert vi et analytisk skjema for en studie av samhandling rundt en utskrivning, basert p\u00e5 en modell av et pasientforl\u00f8p. Pasientforl\u00f8pet kan beskrives som en prosess, som g\u00e5r over en viss tid, og har et visst m\u00e5l. Prosessen drives fram av et sett av ulike akt\u00f8rer, som hver er ansvarlige for bestemte tiltak (har et mandat), og som deretter overf\u00f8rer ansvaret til neste akt\u00f8r i rekken. Begrepene prosess, tid, akt\u00f8rer og mandatfordeling gir oss et tankemessig skjema for \u00e5 forst\u00e5 viktige sider ved samhandlingen rundt utskrivning og overf\u00f8ring til kommunal omsorg. Hovedelementene i samhandlingsprosessen ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre er: 1. Innledende melding: F\u00f8rste varsel fra sykehuset til kommunen om at en pasient er lagt inn og kan trenge omsorg etter utskrivningen. 2. Kommunale initiativ for informasjonsinnhenting og planlegging. 3. Praktisk forberedelse av utskrivning i sykehuset. 4. Praktisk forberedelse av pasientmottaket i hjemkommunen. 5. Hjemreise og mottak i kommune. Til hvert av disse elementene knytter det seg ulike problemstillinger, og m\u00e5ten de gjennomf\u00f8res p\u00e5 varierer betydelig. 2.2 F\u00f8rste varsel fra sykehuset Utskrivningsprosessen starter med det f\u00f8rste varselet fra sykehuset til kommunen. Dette er gjerne en skriftlig melding, ofte ganske informasjonsfattig. Slike meldinger kan bli sendt p\u00e5 ulike tidspunkt noen steder p\u00e5 innleggelsesdagen andre steder f\u00f8rst n\u00e5r pasientens opphold p\u00e5 sykehuset n\u00e6rmer seg sin avslutning. I sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen oppga rundt halvparten av svargiverne at slike meldinger f\u00f8rst kom til kommunene n\u00e5r det n\u00e6rmet seg utskrivning. Sen utskrivningsmelding fra sykehuset kan henge sammen med at sykehuset selv ikke \u00f8nsker \u00e5 sende ut informasjon f\u00f8r pasientens situasjon er avklart for \u00e5 kunne v\u00e6re sikker p\u00e5 at den informasjon man gir ut er av god kvalitet. Den informasjonen sykehuset kan gi i denne tidlige fasen er gjerne sv\u00e6rt begrenset, siden b\u00e5de pasientens situasjon, tilstand og evt. utskrivningsdato vanligvis er uavklart. Mange forhold kan f\u00f8re til 7\n\n9 stor variasjon i liggetidene, ogs\u00e5 for pasienter med like diagnoser. S\u00e6rlig gjelder dette skr\u00f8pelige eldre. Ulik praksis mht varsling avspeiler et viktig dilemma i utskrivningsprosessen. Tidlig varsling gir kommunen lang planleggingshorisont. Det oppleves som viktig i mange kommuner og sykehus. For \u00e5 sikre en tidlig igangsetting i kommunene var det enkelte sykehusavdelinger som oppga at de tok en telefon for sikkerhets skyld samtidig som meldingen ble sendt siden skriftlige meldinger ble forsinket av postgangen. Dilemmaet: Rask varsling (Lang planleggingshorisont/uferdig informasjon) eller Sen varsling (God informasjon/kort planleggingshorisont) har Total 100,0 (155) sannsynligvis ingen enkel og allmenngyldig l\u00f8sning. Hva som er mest hensiktsmessig kan tenkes \u00e5 avhenge av mange forhold, som for eksempel: Trekk ved arbeids- og beslutningsprosessene i kommunene Trekk ved pasientene og det tilbudet pasienten skal overf\u00f8res til Tabell 1 Innleggelsesmelding fra sykehuset. N\u00e5r mottatt i kommunen. Prosentvis. Innleggelsesdagen 3,8 (5) Etter en/to dager 21,3 (33) Etter tre/fire dager 9,7 (15) N\u00e6rmere utskrivning 51,0 (79) Ikke oppgitt 14,8 (23) Kommunene har sv\u00e6rt ulike arbeidsformer, og med det ogs\u00e5 sv\u00e6rt ulike krav til den innledende skriftlige informasjonen fra sykehuset. Noen kommuner baserer informasjonsinnhenting om pasientens funksjon og behov p\u00e5 at omsorgstjenesten selv, eventuelt ved en utreder fra et kommunalt bestillerkontor, bes\u00f8ker pasienten i sykehuset og baserer sine vedtak p\u00e5 denne samtalen. Dette pasientbes\u00f8ket gj\u00f8r beslutninger om kommunal omsorg lite avhengig av kvaliteten p\u00e5 informasjonen i meldingen fra sykehuset. Derimot er det \u00f8nskelig at et slikt varsel kommer tidlig i pasientoppholdet, slik at man f\u00e5r mest mulig tid til planlegging av bes\u00f8k, gjennomf\u00f8ring av saksbehandling, og forberedelse av eventuelle praktiske tiltak i kommunen. I praksis er gjerne slike pasientbes\u00f8k mest hensiktsmessige der avstanden til sykehuset er liten, helst der kommunen selv er vertskommune for sykehuset. Men heller ikke i disse kommunene er andelen som sier at pasientbes\u00f8k i sykehuset f\u00f8r utskrivning brukes som en standard prosedyre s\u00e6rlig h\u00f8y, bare rundt 30 prosent. For kommuner i st\u00f8rre avstand fra sykehuset m\u00e5 saksutredning i alle tilfeller bygges p\u00e5 den informasjonen man f\u00e5r fra sykehuset. Det gj\u00f8r b\u00e5de informasjonsmessig kvalitet, og tidspunktet for n\u00e5r man f\u00e5r melding, av st\u00f8rre betydning. Pasienter som skal til sykehjem med behov for langtidsplass overf\u00f8res til en omsorgssituasjon som bemannings- og utstyrsmessig er forberedt for sv\u00e6rt syke pasienter med store behov. Men en beslutning om tildeling av en sykehjemsplass krever ofte meget vanskelige prioriteringer mellom pasienter b\u00e5de p\u00e5 kommunal venteliste, og pasienter som venter i sykehus. De kommunale inntaksteamene har gjerne sine m\u00f8ter om langtidsplasser en gang i uken, og god saksbehandling krever en viss varslingstid. N\u00e5r en pasient skal overf\u00f8res direkte til eget hjem og med behov for kommunale tjenester, er ofte behovet for praktiske forberedelser st\u00f8rre. I mange tilfeller m\u00e5 det bygges opp et tilbud best\u00e5ende av flere elementer, levert av ulike instanser i det kommunale hjelpeapparatet, med tilsvarende krav til planlegging, varsling og praktisk gjennomf\u00f8ring. Pasienter som skal til eget hjem kan trenge ulike typer supplerende tiltak, som f. eks. tekniske hjelpemidler, praktiske tilpasninger i hjemmet, matombringing og annen praktisk hjelp. I mange kommune rapporteres det om betydelige ventetider p\u00e5 slike tiltak, og i noen tilfeller kunne manglende ferdigstilling av slike supplerende tiltak f\u00f8re til at kommunen m\u00e5 be sykehuset om utsatt utskrivning. I den grad slike tiltak er avgj\u00f8rende for totalkvaliteten i pasientens situasjon etter utskrivningen vil en lang planleggingshorisont v\u00e6re viktig for kommunen. 8\n\n10 P\u00e5 den andre siden vil god tilpasning av for eksempel tekniske hjelpemidler forutsette at man har tilstrekkelig informasjon om funksjonsniv\u00e5 og hjelpebehov. Det er ikke sikkert slik informasjon kan gis f\u00f8r pasientens medisinske situasjon er avklart. Noen pasienter som skal til eget hjem f\u00e5r tilbud om kortidsopphold i sykehjem. Det gir kommunen mer tid til planlegging av forholdene i hjemmet og en bedre observasjon av funksjonsniv\u00e5. N\u00e5r dette inkluderer systematisk rehabilitering og opptrening, viser erfaringer fra interimavdelingen ved Saupstad sykehjem i Trondheim at det ikke bare gir st\u00f8rre overlevelse, men ogs\u00e5 f\u00e6rre reinnleggelser og redusert behov for hjelp hjemme. Suksessen med en slik mellomlanding bunner noe i at det kompenserer for den korte liggetiden i sykehus og mangelen p\u00e5 informasjon fra sykehuset som omtalt, men skyldes ogs\u00e5 en faglig oppgradering og en annen innretning av kortidsopphold i sykehjem, 2.3 Aktiv informasjonsinnhenting fra omsorgstjenesten under pasientoppholdet Kommunale informanter beskrev gjenomg\u00e5ende en situasjon der det kreves en betydelig grad av p\u00e5g\u00e5enhet fra kommunens side for \u00e5 skaffe seg den informasjonen de har behov for. De fleste vel 70 prosent sier at de gj\u00f8r flere henvendelser i l\u00f8pet av oppholdet, nesten alltid p\u00e5 telefon. S\u00e6rlig viktig er det \u00e5 skaffe seg oversikt over pasientens medisinske tilstand, funksjonsniv\u00e5, og behov for medisiner. Omsorgstjenesten ettersp\u00f8r ofte informasjon f\u00f8r pasientens situasjon er s\u00e5 avklart at informasjon foreligger. Det premature i mye av informasjonen fra sykehuset illustreres av omsorgstjenestens vurderinger av treffsikkerhet og relevans: Bare en tredjedel sier at pleierne i sykehuset er flinke til \u00e5 ansl\u00e5 utskrivningsdato, og bare 40 prosent sier at de gir gode vurderinger av pasientens behov. For \u00e5 vurdere hva en pasient trenger i en hjemmesituasjon der pasientens funksjonsniv\u00e5 og egne ressurser er viktige er s\u00e6rlig lederne for hjemmebaserte tjenester opptatt av \u00e5 f\u00e5 en god oversikt over pasientens funksjonsniv\u00e5. I mange tilfeller ettersp\u00f8rres kunnskap om forhold sykehuspersonalet ikke har observert eller vurdert. I et sykehus er hjelp alltid til stede og tilgjengelig. Det gj\u00f8r det kanskje lettere \u00e5 se pasientens svakhet, og vanskeligere \u00e5 f\u00e5 et bilde av pasientens egne ressurser enn i en hjemmesituasjon, der det er avgj\u00f8rende at pasientens kan ta i bruk sine egne ressurser for \u00e5 klare seg med et hjelpetilbud basert p\u00e5 kortere tilstedetid for omsorgspersonellet. I intervjuunders\u00f8kelsen beskrev omsorgstjenesten en prosess der de ofte m\u00e5 presse p\u00e5 for hele tiden \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 oppdatert og god informasjon om pasienten som mulig. Gjennom samtalene pr\u00f8ver de \u00e5 skaffe seg mest mulig informasjon for \u00e5 kunne omsette det bildet sykehuspersonalet gir av pasienten til den situasjonen som venter pasienten hjemme. Samtalene beskrives som dialogpreget, der informasjonsinnhenting gir grunnlag for en analyse- og fortolkningsprosess. I tillegg vil mye av samtalene mellom sykehuset og kommunene dreie seg om avtaler om praktisk gjennomf\u00f8ring av selve utreisen: tidspunkt, transport, medisiner osv. Samspillet mellom kommune og sykehus er med andre ord ingen en-veis formidling av informasjon, men har et klart dialogpreg der man sp\u00f8r, svarer, reiser nye sp\u00f8rsm\u00e5l, forhandler, og gj\u00f8r avtaler. V\u00e5r unders\u00f8kelse tyder p\u00e5 at den kommunale omsorgen har et stort behov for pasientinformasjon p\u00e5 ett tidligere tidspunkt enn slik informasjon foreligger i offisiell form for eksempel i form av utskrivningsdokumenter som leveres ved oppholdets avslutning. Det er naturlig at det pasientansvarlige personalet i sykehuset vil \u00f8nske \u00e5 gi ut slik informasjon f\u00f8rst n\u00e5r pasienten er vurdert, behandlet og situasjonen ellers er avklart, slik at man vet at den informasjon man gir ut er kvalitetssikret. I en uformell kommunikasjon er det antakelig st\u00f8rre rom for \u00e5 gi anslag, antakelser og forel\u00f8pige vurderinger, enn i mer formelle sammenhenger, der meldinger nedtegnes skriftlig. 9\n\n11 2.4 Skiftende kontaktpersoner i sykehusavdelingen Dialogen mellom kommuner og sykehus har ulik forankring p\u00e5 de to sidene. Mens ansvaret for oppf\u00f8lging av den enkelte pasient er knyttet til en bestemt person i kommunen, vil samtalepartnere i sykehuset vanligvis variere ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder den enkelte pasient. Det henger sammen med m\u00e5ten arbeidet p\u00e5 den enkelte sengepost er organisert p\u00e5, ofte i team med skiftende sammensetning og varierende oppgavefordeling. Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen viser at under halvparten av omsorgstjenestens representanter synes det er lett \u00e5 f\u00e5 tak i riktig person, tre fjerdedeler synes man m\u00e5 forholde seg til mange mennesker i sykehuset, og bare en fjededel opplever at pleierne i sykehuset er flinke til \u00e5 informere hverandre om forhold rundt pasienten. Tabell 2 Vurdering av kontaktforankring i sykehuset. Svargivere i omsorgstjenesten. Prosentvis. N=155. Enig Uenig Ingen mening/ubesvart Lett \u00e5 f\u00e5 tak i riktig person 44,5 (69) 49,7 (77) 5,8 (9) Blitt godt kjent med Kontaktperson 20,6 (32) 56,8 (88) 22,5 (35) M\u00e5 forholde oss til mange i sykehuset 72,9 (113) 13,5 (21) 13,6 (21) Pleierne i sykehus flinke til \u00e5 informere hverandre 27,1 (42) 48,4 (75) 24,5 (38) Blir alltid m\u00f8tt med velvilje 72,9 (113) 18,7 (29) 8,4 (13) 2.5 Spenninger i mandatfordelingen mellom sykehus og kommunal omsorgstjeneste Utskrivningen representerer en reise p\u00e5 tvers av kulturelle og organisatoriske skiller. Sykehusets mandat er avsluttet, og det er omsorgstjenesten i kommunene som n\u00e5 har ansvaret for \u00e5 utvikle et tilbud til pasienten. Sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen avdekker tydelige spenninger mellom sykehus og kommunale omsorgstjenester n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen av mandat- og ansvarsfordeling mellom de to partene. 46 prosent av de spurte mener at pleierne i sykehuset ofte g\u00e5r for langt i \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bestemme hva slags omsorgstilbud pasienten skal ha, og enda flere mener at de gir pasientene forventninger om tilbud omsorgstjenesten ikke kan gi. For de som skal ta imot pasienten kan det derfor bli en krevende oppgave \u00e5 realitetsorientere pasienten, og gj\u00f8re ham/henne trygg med det kommunale tilbudet man faktisk f\u00e5r. Mange av informantene b\u00e5de i kommunene og p\u00e5 sykehussiden var opptatt av faren for overstyring av kommunale beslutninger fra sykehusets side ved at sykehusansatte i for sterk grad la premisser for kommunale tilbud. En mulig konsekvens av denne typen spenninger i overgangen mellom sykehus og kommunale omsorgstjeneste kan v\u00e6re at sykepleiefaglige anbefalinger fra pleierne i sykehuset blir holdt tilbake eller ikke oppfattes i den kommunale omsorgen. Ulike perspektiver p\u00e5 pasienten kan i mange tilfelle gi en diskontinuitet i pasientforl\u00f8pet, som kan v\u00e6re konsekvensrik for pasienten. Flere av pleierne i sykehusene var opptatt av at behandlingseffekter kunne bli d\u00e5rlig vedlikeholdt etter utskrivningen. Omsorgstjenesten p\u00e5 sin side var opptatt av at pleierne i sykehuset manglet et helhetsperspektiv p\u00e5 pasienten, der man s\u00e5 pasientens medisinske og funksjonelle problemstillinger i forhold til de betingelser omsorgen i kommunen kan tilby i sykehjem eller i pasientens eget hjem. Spenningen rundt ansvarsavgrensningen mellom sykehuset og kommunen kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 opprettholde en tydelig grenseoppgang mellom tre ulike elementer i dokumentasjon og informasjonsformidling fra sykehuset til omsorgstjenesten i forbindelse med utskrivninger: 10\n\n12 Det \u00e5 gi et tilstrekkelig informasjonsgrunnlag om pasientens tilstand og funksjonsniv\u00e5. Det \u00e5 anbefale bestemte forholdsregler overfor pasientens problem p\u00e5 et medisinsk og pleiefaglig grunnlag. Det \u00e5 gi konkrete anvisninger av det tilbudet pasienten b\u00f8r ha. Det er sykehusets ansvar \u00e5 formidle hensiktsmessig og mest mulig fullstendig informasjon om pasientens situasjon og tilstand, slik at den som overtar ansvaret for pasienten er s\u00e5 velinformert og velforberedt som mulig. Pleierne i sykehuset har ogs\u00e5 et ansvar for \u00e5 formidle pleiefaglige vurderinger, som kan v\u00e6re nyttige n\u00e5r omsorgstjenesten skal bygge opp et tilbud til pasienten. Men det er den kommunale omsorgstjenesten selv som skal bygge opp et tilbud til pasienten basert p\u00e5 den informasjon og de eventuelle faglige r\u00e5d de har f\u00e5tt fra sykehuset, men innefor de rammer den kommunale omsorgstjenesten kan tilby. Det er rimelig \u00e5 tenke seg at dersom det blir et utydelig skille mellom informasjon og pleiefaglig dialog p\u00e5 den ene siden og fors\u00f8k p\u00e5 overstyring av beslutninger om det faktiske tilbudet til pasienten p\u00e5 den andre s\u00e5 kan b\u00e5de informasjon og faglig veiledning i formidlingen fra sykehuset bli m\u00f8tt med mistro. Et uttrykk for det er antakelig det p\u00e5fallende misforholdet mellom omsorgstjenestens vurderinger og sykehusets beskrivelser av pasientens tilstand vi fant i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen: Nesten halvparten av svargiverne mente at pleierne i sykehuset ganske ofte beskrev pasientens tilstand som d\u00e5rligere enn omsorgstjenesten selv vurderte det til. Mistro p\u00e5 mottakersiden kan v\u00e6re et vesentlig hinder for effektiv informasjonsformidling. I verste fall kan vi tenke oss en blokkering b\u00e5de av informasjonsstr\u00f8m og faglig dialog. Av frykt for \u00e5 bli assosiert med sykehusstyring kan sykepleierne i sykehuset bli for tilbakeholdne med viktige faglige r\u00e5d, og sykepleierne i omsorgstjenesten for kritiske til faglige r\u00e5d fra sykehuset. Det kan f\u00f8re til at en viktig faglig dialog mellom sykehusets pleiere med sin spesialkompetanse og pleierne i omsorgstjenesten, blir mindre effektiv. Det kan svekke b\u00e5de kontinuitet og kvalitet i den omsorgsmessige samhandlingskjeden. 2.6 Utskrivningsdagen Utskrivningsdagen kan beskrives som et komplisert system av rutinemessige forsinkelser. Det g\u00e5r ofte mange timer fra pasienten erkl\u00e6res klar for hjemreise til hjemreise faktisk kan gjennomf\u00f8res. Mye av tiden g\u00e5r med til venting p\u00e5 dokumenter som skal ferdigstilles og fysisk f\u00f8lge pasienten ved hjemreisen. I tillegg kommer venting p\u00e5 andre pasienter (som ogs\u00e5 venter p\u00e5 dokumentasjon) for \u00e5 samordne transport. Et praktisk resultat av dette er at pasientene, s\u00e6rlig fra kommuner med en viss reiseavstand til sykehuset, ankommer seint til evt. sykehjem eller til sitt eget hjem. I sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen svarte vel 50 prosent av svargiverne i kommuner med en viss avstand til sykehuset at pasientene vanligvis ankom kommunen f\u00f8rst etter kl Tabell 3 Ankomsttid i hjemkommunen for pasienter som bor i henholdsvis vertskommuner for sykehus kommuner uten sykehus. Ledere i hjemmesykepleie og sykehjem. (N=94) Vertskommune for sykehus? N\u00e5r ankommer vanligvis pasienten? F\u00f8r kl 12 Mellom kl 12 og kl 16 Etter kl 16 Ja 10,0 (2) 70,0 (14) 20,0 (4) Nei - 47,3 (35) 52,7 (39) Alle 2,1 (2) 52,1 (49) 45,7 (43) Mange steder er det vanlig praksis at utskrivningsdokumentene f\u00f8lger pasienten fysisk ved utreisen. Det f\u00f8rer til at pasienter ofte m\u00e5 vente lenge. For skr\u00f8pelige eldre pasienter er det neppe hensiktsmessig. Ved elektroniske l\u00f8sninger, der utskrivningsdokumentene sendes direkte til en ansvarlig omsorgsperson er det sannsynligvis mulig \u00e5 l\u00f8se opp i koblingen 11\n\n13 mellom avreise og levering av dokumentasjon, og p\u00e5 den m\u00e5ten redusere behovet for at pasientene blir sittende og vente. Et supplerende argument for en slik l\u00f8sning f\u00e5r vi ved \u00e5 se p\u00e5 det som synes \u00e5 v\u00e6re vanlig praksis for h\u00e5ndtering av pasientpapirer n\u00e5r pasienten ankommer til den kommunale omsorgstjenesten. Der pasientpapirene ikke sendes omsorgstjenesten i posten eller p\u00e5 faks er det vanlig at omsorgstjenesten selv tar kopier av de papirene som fysisk f\u00f8lger pasienten, for overf\u00f8ring til eget journalsystem. En direkte overf\u00f8ring ville spart pasienten for venting, og omsorgtjenesten for un\u00f8dig papirh\u00e5ndtering. 2.7 Utskrivningsdokumentene V\u00e5r unders\u00f8kelse tyder p\u00e5 at norske sykehus har sv\u00e6rt ulik praksis med hensyn til dokumentasjon ved utskrivning av pasienter. Det var ulik praksis med hensyn til: Hva slags dokumenter som fulgte pasienten ved utskrivning. Hvem som ble ustyrt med hva slags dokumenter. Dokumentstatus: Om pasienten ble fulgt av offisielle (endelige) eller forel\u00f8pige dokumenter. Det ble rapportert at det er forskjeller p\u00e5 informasjonskvaliteten ikke bare mellom ulike avdelinger, men ogs\u00e5 innen den enkelte avdeling. Svargiverne i omsorgstjenesten beskriver store variasjoner ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder teknisk kvalitet og leselighet. Noen steder ble viktig medisinsk informasjon formidlet i form av kopier av h\u00e5ndskrevene dokumenter, som i mange tilfeller krevde oppf\u00f8lgende telefonsamtaler for kontroll. Tabell 4 Medisinsk dokumentasjon som vanligvis f\u00f8lger pasienten ved utskrivning. Prosentvis. Svargivere: Ledere i sykehjem og hjemmebasert omsorg. N=108 Ved utskrivning har pasienten med seg: Alltid Som oftest Noen ganger Aldri Ingen mening Totalt Orientering fra lege 10,4 (11) 41,4 (44) 41,5 (44) 6,6 (7) - 100,0 (106) Forel\u00f8pig epikrise 11,2 (12) 35,5 (38) 44,9 (48) 8,4 (9) - 100,0 (107) Fullstendig epikrise - 3,8 (4) 43,8 (46) 49,5 (52) 2,9 (3) 100,0 (105) Kopi av kurven 8,4 (9) 20,6 (22) 43,9 (47) 26,2 (28) 0,9 (1) 100,0 (107) Pleierapport 28,7 (31) 47,2 (51) 22,2 (24) 1,9 (2) - 100,0 (108) Et interessant trekk i dette bildet er en tendens til at pasienter som skal overf\u00f8res til hjemmebaserte tjenester f\u00f8lges av de svakeste og mest tilfeldige dokumentasjonsrutinene. F. eks. var det flere avdelinger som oppga at de sendte pleierapporter ved utskrivninger bare med pasienter som skulle til sykehjem, og ikke med pasienter til \u00e5pen omsorg. Pleierapportene gir sammenfatninger av pleiemessige erfaringer og anbefalinger fra sykepleiene i sykehus til sykepleierne i omsorgstjenesten, der ogs\u00e5 vurderinger av funksjonsproblemer og omsorgsbehov inng\u00e5r. Sett utenfra kan det virke d\u00e5rlig begrunnet at slik informasjon er forbeholdt sykehjemmene, og ikke deles med den hjemmebaserte omsorgen, der nettopp funksjonsniv\u00e5 og en totalvurdering av pasientens situasjon og personlige ressurser er avgj\u00f8rende for det tilbudet man bygger opp til den enkelte pasient. 12\n\n14 Dersom all kommunikasjon om pasienten var bygd p\u00e5 skriftlige dokumenter ved utskrivningen, ville vi m\u00e5tte anta at systematiske ulikheter med hensyn til dokumentasjon kunne kan ha kritisk negative f\u00f8lger. Slik er det imidlertid ikke. Over 70 prosent av svargiverne i sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen sier at de p\u00e5 forh\u00e5nd allerede har orientert seg om det meste av det som st\u00e5r i pleierepportene n\u00e5r de endelig kommer. De skriftlige rapportene som f\u00f8lger pasientene ved utskrivning kommer for sent til \u00e5 bli et viktig redskap i planlegging av et omsorgstilbud. Slik sett blir de \u00e5 betrakte som en skriftlig og formell bekreftelse p\u00e5 informasjon som allerede er formidlet gjennom uformelle samtale i telefonen. Tabell 5 Andel som mener at Det meste av det som st\u00e5r i pleierapportene har vi allerede orientert oss om gjennom kontakter med sykehuset under oppholdet. Alltid 2,8 (3) Som oftest 71,3 (77) Noen ganger 22,2 (24) Aldri 0,9 (1) Ingen mening 2,8 (3) Total 100,0 (108) I intervju med sentrale informanter i omsorgstjenesten fant vi at ogs\u00e5 vital medisinsk informasjon ofte ble innhentet p\u00e5 forh\u00e5nd, fordi man m\u00e5tte ha det greitt n\u00e5r pasienten og utskrivningspapirene ankom. 2.8 Oppsummering I v\u00e5r unders\u00f8kelse har vi funnet: Stor variasjon n\u00e5r det gjelder varslingsrutiner fra sykehus. Et samspill i stor grad basert p\u00e5 uformelle kontakter. Uformell informasjonsinnhenting foregriper informasjonsformidling basert p\u00e5 formelle, skriftlige rutiner. Stor p\u00e5g\u00e5enhet fra kommunesiden for \u00e5 skaffe n\u00f8dvendig informasjon. Ofte svak kontaktforankring i sykehuset. Tydelige spenninger mange steder n\u00e5r det gjelder mandatforst\u00e5else mellom omsorgsgiverne i sykehusene og kommunene. Uklare skiller mellom faglige formidlinger og ansvarsmessige grenseoppganger. Et stort innslag av forel\u00f8pig dokumentasjon ved utskrivning. Variasjon mht hvem formaliserte rutiner omfatter der pasienter til hjemmebaserte tjenester ser ut til \u00e5 f\u00f8lges av svakere dokumentasjon ved utskrivning enn pasienter til kommunale sykehjem. Beskrivelsen gir et bilde av selvgrodde systemer: lokale l\u00f8sninger bygd p\u00e5 det dokumentasjonsverkt\u00f8yet man har tilgjengelig, innenfor rammen av lokale organisatoriske l\u00f8sninger. Samhandlingen i utskrivningssituasjonen ser i liten grad ut til \u00e5 v\u00e6re ber\u00f8rt av den utviklingen som ellers har skjedd p\u00e5 sektoren n\u00e5r det gjelder elektronisk kommunikasjon. I sykehuset brukes elektroniske pasientjournaler. Kommunene ivaretar intern kommunikasjon gjennom sine journal- og fagsystemer. Men n\u00e5r elektroniske systemer i sykehus og kommuner kommuniseres skjer det via utskrifter p\u00e5 papir som sendes i post eller p\u00e5 faks. Selvgrodde systemer kan imidlertid betraktes som en erfaringsbank. De viser oss hva de sentrale akt\u00f8rene opplever som de viktigste utfordringene og problemene i samspillet rundt utskrivninger av omsorgtrengende eldre pasienter, og hvordan disse problemene er fors\u00f8kt l\u00f8st. Slik sett kan denne beskrivelsen gi oss et inntak til \u00e5 forst\u00e5 hva slags funksjoner det blir viktig \u00e5 pr\u00f8ve bygge inn i system som skal knytte forbindelser mellom elektroniske kommunikasjonsverkt\u00f8y som allerede er implementert i henholdsvis sykehus og kommune. 13\n\n15\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea83f8dd-382a-42f7-a65d-79a56948b918"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/11859-jorild-lisbet-gran-thingnaes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:41Z", "text": "Har bare positive opplevelser fra denne klinikken. Kan ikke f\u00e5 fullrost den behandlingen jeg og min familie f\u00e5r her.\n\n### Dyktige og hyggelige tannleger.\n\n Klinikk: Tannlegene Thingn\u00e6s Skrevet 7. januar 2014 \n\nFor en som har litt tannlegeskrekk s\u00e5 er det meget forn\u00f8yelig \u00e5 bes\u00f8ke dette tannlegekontor. Du f\u00f8ler at du blir godt ivaretatt, og de har en hyggelig og behagelig v\u00e6rem\u00e5te mot oss pasienter. Og jeg opplever at de er meget dyktige i sin profesjon.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Jorild Lisbet Gran Thingn\u00e6s har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\nSend SMS med tekst ADV 11859 til 2377 Tjenesten koster 45,- Husk mellomrom mellom ADV og kode. \n\n Tjensten koster 45,- \n\nE-postadresse\n\nDersom reaksjoner er gitt, be Helse\u00adtilsynet sende meg ytterligere informasjon\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "891606e2-18d9-40f9-ba6b-23b31ee67e28"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kjent-lege-fikk-narkodom-231480b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:25Z", "text": "# Kjent lege fikk narkodom\n\nSpesialist i indre\u2014 medisin, Allan Ole Gunnar Fjelstrup, er d\u00f8mt til fengsel i 20 dager for overtredelse av narkotika- paragrafen i straffeloven.\n\nOppdatert: 21.des.2005 07:10\n\nPublisert: 21.des.2005 07:10\n\nOle Sivertsen\n\n \nSTAVANGER: Den kjente og omstridte legen var tiltalt for \u00e5 ha innf\u00f8rt 100 narkotiske tabletter via posten fra Danmark til Norge. Dette ble avdekket i november i fjor i Stavanger/Oslo. Hexalid-tablettene p\u00e5 5 mg inneholder virkestoffet diazepam, som st\u00e5r p\u00e5 narkotikalisten. Hexalid distribueres ikke i Norge, men inneholder samme virkestoff i samme mengde som Vival-tabletter. Tiltalte har if\u00f8lge dommen, erkjent at han hadde bestilt tablettene fra et apotek i Danmark, men erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.\n\n**Tilsvarer 12,5 g hasj**\n\nIf\u00f8lge dommen fra Stavanger tingrett tilsvarer den aktuelle tablettmengden cirka 12,5 gram hasj. Legen rammes av bestemmelsen i straffelovens paragraf 162, f\u00f8rste ledd, som gjelder innf\u00f8rsel av stoff som regnes som narkotika.\n\nFengselsstraffen p\u00e5 20 dager er gjort betinget med en pr\u00f8vetid p\u00e5 to \u00e5r. Fjelstrup er ogs\u00e5 d\u00f8mt til \u00e5 betale 5000 kroner i bot, til \u00e5 t\u00e5le inndragning av de 100 tablettene og betale 2000 kroner i saksomkostninger. Straffen er i samsvar med aktors, politiinspekt\u00f8r Gunnvor Molaug, p\u00e5stand.\n\n**Behov for kontroll**\n\nRetten legger til grunn at helsepersonelloven paragraf 11 ikke gir tiltalte rett til \u00e5 importere reseptpliktige legemidler fra utlandet. Retten bemerker at samfunnet har et klart behov for \u00e5 kontrollere hvilke medikamenter som skrives ut, til hvilke personer, i hvilken mengde og av hvem. Samfunnet vil ogs\u00e5 sikre at denne typen medikamenter kun distribueres p\u00e5 en betryggende m\u00e5te.\n\n\u00abSamfunnets kontrollbehov illustreres til fulle av at tiltalte selv har v\u00e6rt fratatt retten til \u00e5 foreskrive A\u2014 og B-preparater for en periode av fem \u00e5r, som f\u00f8lge av utstrakt utskriving av slike preparater til narkomane\u00bb, anf\u00f8rer retten.\n\n\n\nDet sl\u00e5s dermed fast at Fjelstrup ikke hadde lovlig adgang til \u00e5 innf\u00f8re Hexalid-tablettene til Norge. Retten finner det videre klart at overtredelsen skjedde forsettlig.\n\n**Ment til egen bruk**\n\nI straffeutm\u00e5lingen legger retten til grunn at tablettene i hovedsak var ment til egen personlig bruk. I sin forklaring til retten begrunnet legen innf\u00f8rselen med alvorlige personlige problemer. Retten ser imidlertid ikke bort fra at tiltalte ogs\u00e5 ville benytte noen av tablettene i sin praksis. Dette er likevel ikke av formildende betydning.\n\nFjelstrup (52) var ferdig utdannet lege i 1980 og er godkjent som spesialist i indremedisin. Han kom til Norge i 1985. Han har praksis fra sykehus og har drevet egen praksis i mange \u00e5r. I perioden 1992-1997 var han fratatt retten til \u00e5 foreskrive A- og B-preparater. Han er bosatt i Stavanger.\n\nRettens formann var tingrettsdommer Anne Marie Aarrestad, med meddommerne Rose Marie Hansen og Jan Laurits Osmundsen.\n\n**- Uriktig dom**\n\nFjelstrups forsvarer, advokat H\u00e5kon Helle, sier til Aftenbladet at han mener dommen er uriktig.\n\n - Min klient er felt etter narkotikaloven for \u00e5 ha innf\u00f8rt et helt ordin\u00e6rt legemiddel. Han har en forbindelse i Danmark som supplerer ham med legemidler, noe vi mener han har lov til \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r det er sagt, har jeg enn\u00e5 ikke snakket med ham og tatt stilling til om dommen skal ankes, sier H\u00e5kon Helle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d8c526b-9580-4796-9199-3f2e55f7de76"}
+{"url": "http://docplayer.me/573078-More-og-romsdal-fylke-artskontoplan-2014.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:39Z", "text": "1 M\u00d8RE OG ROMSDAL FYLKE ARTSKONTOPLAN 2014 Vi framstiller artskontoplanen i 3 delar. Del 1 gir ei forklaring til KOSTRA (forskriftskontoplanen) der arten best\u00e5r av tre siffer. Sj\u00e5 ogs\u00e5 hovudrettleiar KOSTRA for 2014 ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 KRD si heimeside p\u00e5 internettadresse: Del 2 best\u00e5r av ein kontotabell med artane i v\u00e5r lokalt KOSTRA-tilpassa kontoplan, som er p\u00e5 5 siffer. F\u00f8rste siffer i arten kan vere 0 (investeringsrekneskapen) eller 1 (driftsrekneskapen). I kontotabellen har vi brukt 1 som f\u00f8rste siffer dvs artane i driftsrekneskapen. Dei tre neste sifra angir KOSTRA-art. Vi har tatt i bruk det 5. siffer for \u00e5 st\u00f8tte lokale behov for spesifikasjon utover krava i KOSTRA (lokal tilpassing). Artane er gruppert i forhold til den KOSTRA-arten den sorterer under. Den tre-sifra KOSTRA-arten st\u00e5r som overskrift for kvar artsgruppe. N\u00e5r ein skal orientere seg n\u00e6rare om innhaldet i dei ulike artane, m\u00e5 ein g\u00e5 tilbake til forklaringa i del 1. Del 3 er eit alfabetisk stikkordregister. Stikkordregisteret kan utviklast vidare og haldast ved like ved at de som brukarar melder \u00f8nskje om endringar inn til \u00f8konomiseksjonen. 1\n\n\n\n2 Del 1 FORKLARING TIL ARTSKONTOPLANEN I KOSTRA Prinsipp om reine artar KOSTRA legg vekt p\u00e5 reine artar, der dei ulike utgifter og inntekter blir gruppert etter type kostnad/inntekt og ikkje etter kostnaden eller inntekta sitt opphav og form\u00e5l. Dette framg\u00e5r mellom anna ved at l\u00f8n til eigne tilsette i samband med vedlikehald etter KOSTRA-forskriftene skal rapporterast under l\u00f8nskostnader (art ). Andre vedlikehaldskostnader (tenester og materiell) blir samla i eigne artsgrupper under kostnader for innkj\u00f8p av varer og tenester til kommunen sin tenesteproduksjon (art og ). Prinsipp om gjennomg\u00e5ande artar I og med at det blir lagt vekt p\u00e5 \"reine artar\", blir dei same kodane i prinsippet brukt b\u00e5de for driftsutgifter/-inntekter og investeringsutgifter/-inntekter. Det er gjort nokre unnatak fr\u00e5 dette prinsippet. Mellom anna gjeld dette i h\u00f8ve der artar blir nytta noko ulikt alt etter om det gjeld driftseller investeringsrekneskapen, til d\u00f8mes for art 070 L\u00f8n vedlikehald. Her er det eit skilje mellom drift og investering, der vi i drift f\u00f8rer l\u00f8nskostnader knytt til vedlikehald av eksisterande bygg og anlegg, medan det i investeringsrekneskapen skal f\u00f8re l\u00f8nnskostnader i samband med rehabiliterings- og prosjekter for nybygg. Det er ogs\u00e5 d\u00f8me p\u00e5 at artar som er knytt til enten drifts- eller investeringsrekneskapen. Til d\u00f8mes skal art 280 Kj\u00f8p av grunn og art 285 Kj\u00f8p av eksisterande bygg/anlegg kan berre brukast i investeringsrekneskapen. Avgrensing mellom kj\u00f8p av tenester som inng\u00e5r i kommunen sin tenesteproduksjon og tenester som erstattar kommunen sin tenesteproduksjon. Intensjonen med todelinga av tenestekj\u00f8p er \u00e5 kunne vise omfanget av tenester som fylke tar eit ansvar for, men ikkje produserer sj\u00f8lv. Det sentrale punktet i avgrensinga er alts\u00e5 om tenesta som blir kj\u00f8pt er eit sluttprodukt som blir levert brukaren direkte fr\u00e5 ein privat produsent, annan kommune/ fylkeskommune, interkommunal bedrift eller andre. I dei fleste h\u00f8ve vil slike tenester vere basert p\u00e5 driftsavtalar mellom produsenten og fylket. Gjesteelevplassar kan vere eit d\u00f8me p\u00e5 eit sluttprodukt. Kostnader til kj\u00f8p av slike sluttprodukt f\u00f8rast i serien 300. Delentreprisar, som til d\u00f8mes kj\u00f8p av reingjering i kommunale bygg, vegvedlikehald osv., f\u00f8rast derimot som tenester som inng\u00e5r i kommunens tenesteproduksjon, alts\u00e5 artar i serien 200. I artskontoplanen er artane for hhv. drifts- og investeringstransaksjonar gjort gjennomg\u00e5ande. 0 som f\u00f8rste siffer i art markerer i v\u00e5r kontoplan at det er ein investeringsart, medan 1 som f\u00f8rste siffer markerer at det er ein driftsart. 2\n\n blir samla i eigne artsgrupper under kostnader for innkj\u00f8p av varer og tenester til kommunen sin tenesteproduksjon (art 230-239 og 250-259).\")\n\n Under arten plasserast alle utgifter knytt til kj\u00f8p av tenester for vedlikehald og nybygg, inkl t d installasjonstenester, men ikkje inventar og utstyr til nybygg ( jf art 200).\")\n\n15 Refusjonar Refusjonsinntekter skal nyttast i dei h\u00f8ve der fylke f\u00e5r betalt for utlegg som den har p\u00e5dratt seg for andre. Artsgruppa inneheld overf\u00f8ringar med krav til motytingar fr\u00e5 fylket i form av til d\u00f8mes produksjon av bestemte tenester. Alle overf\u00f8ringar som ikkje f\u00f8resett motytingar fr\u00e5 fylket f\u00f8rast p\u00e5 artsgruppe Overf\u00f8ringsinntekter. 700 Refusjonar fr\u00e5 staten D\u00f8me: Refusjon fr\u00e5 arbeidsmarknadsetaten Refusjon for skyssutgifter Tilskott til ekstra spr\u00e5koppl\u00e6ring av framandspr\u00e5klige elever Andre tilskottsordningar som er knytt til produksjon av et bestemt tal tenester definerast som refusjonar 710 Sjukel\u00f8nsrefusjon Sjukel\u00f8nsrefusjon fr\u00e5 folketrygda Refusjon for f\u00f8dselspengar 729 Kompensasjon moms p\u00e5l\u00f8pt i driftsrekneskapen Moms som omfattast av generell kompensasjonsordning, og som skal krevjast kompensert etter lov om momskompensasjon av meirverdiavgift for kommunar og fylkeskommunar, j f art 429. Art 729 gjeld kj\u00f8p foretatt i driftsrekneskapen og i investeringsrekneskapen. Kompensasjon for kj\u00f8p i driftsrekneskapen henf\u00f8rast til funksjonen der mvakompensasjonen er p\u00e5l\u00f8pt. 730 Refusjonar fr\u00e5 andre fylkeskommunar Ivaretaking av oppg\u00e5ver etter avtale med andre fylkeskommunar vil vere forhold som kan medf\u00f8re refusjonsinntekter. Artane nyttast IKKJE n\u00e5r fylket sel tenester til andre fylke, men brukast for oppg\u00e5ver fylket gjennomf\u00f8rer og som dekker brukargrupper for fleire fylke kor dei andre fylka refunderer deler av utgifta. Ogs\u00e5 samarbeidsprosjekt mellom fleire fylke der M\u00f8re og Romsdal fylke har utgifter som skal refunderast av dei andre, skal refusjonen f\u00f8rast her. 750 Refusjonar fr\u00e5 kommunar Betaling fr\u00e5 andre kommunar/fylkeskommunar for levering av f\u00f8rehandsavtalte tenester til d\u00f8mes gjesteelevar. Arten nyttast ogs\u00e5 i samband med samarbeidsprosjekt med andre kommunar/fylkeskommunar der fylke har p\u00e5dratt seg utgifter som skal refunderast av dei andre deltakande kommunane eller fylkeskommunane. 770 Refusjonar fr\u00e5 andre (private) D\u00f8me: Utbetaling av forsikringsoppgjer Refusjon av utlegg som er trukket i ansattes l\u00f8nn 790 Sal internt (interne overf\u00f8ringar) Inntekter fr\u00e5 f\u00f8rehandsavtalt sal av heile tenester til andre einingar innan kommunen. Motpost til sal internt er alltid Internkj\u00f8p (interne overf\u00f8ringar). Art nyttast utelukkande mot utgiftsart , slik at desse artane g\u00e5r i null for kommunen totalt sett. Der det er mulig \u00e5 erstatte bruk av / med bruk av korrekt art og , b\u00f8r dette gjerast. I h\u00f8ve der vara eller tenesta like godt kan leverast fr\u00e5 marknaden (til d\u00f8mes reinhald og trykkeritenester), b\u00f8r ein i utgangspunktet belaste korrekt art hos kj\u00f8per og hos seljar. Det er viktig \u00e5 sikre at internt sal og kj\u00f8p mellom fylke sine verksemder blir f\u00f8rt p\u00e5 eller (med motpost ) p\u00e5 inntektssida, slik at det er mulig \u00e5 korrigere for dette i hovudoversikter og utrekningar i samband med budsjettering: 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6803e7a-db9e-4737-8d66-e9c1d3287c0e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ford%C3%B8yelsessystem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:41Z", "text": "# Ford\u00f8yelsessystem\n\n\u00abTarm\u00bb omdirigeres hit. For andre betydninger, se Tarm (by) og Tarm (andre betydninger).\n\n\n\nMenneskets ford\u00f8yelsessystem\n\n**Ford\u00f8yelsessystemet** er en slangeformet kanal som ford\u00f8yer mat. Den starter med munnhulen og slutter i endetarms\u00e5pningen (*anus*) hos de fleste flercellede dyr, og er s\u00e5ledes en del av de fleste dyrs anatomi, selv om b\u00e5de utforming og lengde varierer med arten. Ford\u00f8yelsessystemet omtales ogs\u00e5 som **ford\u00f8yelseskanalen**, **ford\u00f8yelsestrakten** og i zoologien ofte som **tarmen**. Hos mennesket er totallengden ca. 8 meter. Alle pattedyr har en lignende ford\u00f8yelseskanal, men organenes oppbygning kan variere noe. Hos andre dyr kan b\u00e5de sammensetningen og organenes oppbygging variere.\n\n## Oppdeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFord\u00f8yelsessystemet inkluderer sju organer og seks kjertler eller cellevev med kjertellignende funksjon (*kjertelceller* eller *cellekjertler*). Dette er i tillegg til munnhulen (Cavum oris) og endetarms\u00e5pningen (anus) ogs\u00e5 (i rekkef\u00f8lge) svelget (Farynxs), spiser\u00f8ret (Oesofagus), magesekken (ventrikkelen), tynntarmen (*duodenum*, *jejunum* og *ileum*), tykktarmen (*colon*) og endetarmen (*rectum*). I forbindelse med ford\u00f8yelseskanalen finnes ogs\u00e5 et antall kjertler, som spyttkjertlene, leveren, gallebl\u00e6ra og bukspyttkjertelen. I tillegg finnes det magekjertler og tarmkjertler, som begge egentlig er cellevev med kjertelfunksjoner (kjertelceller) som sitter i slimhinnene i henholdsvis magesekken og tynntarmen.\n\n## Prim\u00e6roppgave\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFord\u00f8yelsessystemets prim\u00e6rfunksjon er \u00e5 ford\u00f8ye mat. Selve ford\u00f8yelsen er en prosess for \u00e5 bryte ned n\u00e6ringsstoffer til s\u00e5 sm\u00e5 enheter (molekyler) at de kan tas opp i sirkulasjonssystem og spres ut til cellene i kroppen, som nyttegj\u00f8r n\u00e6ringsenhetene som energi og byggeklosser til \u00e5 reparere, vedlikehold og danne nye celler og nytt vev som kroppen trenger.\n\n## Organer og funksjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Munnhulen, spyttkjertlene, svelget og spiser\u00f8ret\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikler: Munnhulen; Spyttkjertlene; Svelget; Spiser\u00f8ret*\n\n*Munnhulen* (latinsk *cavum oris*) er starten p\u00e5 ford\u00f8yelsessystemet. Hos mennesket starter ford\u00f8yelsen gjennom at maten blir kuttet opp i mindre biter av tennene og tilsatt spytt fra *spyttkjertlene*. Spyttet blandes med de stadig mindre matbitene av tungen og tyggingen. Mange dyr sluker maten hel (eksempelvis reptiler), mens andre bare s\u00e5vidt deler den opp (eksempelvis hundedyr), uten \u00e5 tilsette s\u00e6rlig spytt som inneholder ford\u00f8yelsesenzymer.\n\nSpytt fra mennesker er basisk (pH h\u00f8yere enn 7) og inneholder enzymet amylase som spalter stivelsesmolekyler fra polysakkarider til disakkarider. Spyttet dreper bakterier og bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 bl\u00f8te opp maten slik at den blir lettere \u00e5 svelge. N\u00e5r oppdelingen er ferdig tygget, blandet og fordelt, skyves maten (bolus) ned i svelget av tungen.\n\n*Svelget* er den delen av ford\u00f8yelsessystemet som ligger bak munnhulen og foran spiser\u00f8ret. Hos pattedyr er svelget der ford\u00f8yelseskanalen og luftveiene krysser hverandre, popul\u00e6rt kalt strupen (et ord som gjerne ogs\u00e5 omfatter stemmeb\u00e5ndet).\n\nEtter at maten er tygget, dytter tungen maten bakover til svelget. Dette setter i gang en svelgerefleks, hvor mange muskler samarbeider om \u00e5 presse maten ned i spiser\u00f8ret. \u00c5pningen opp til nesehulen blir stengt, og strupelokket legger seg over luftr\u00f8ret.\n\n*Spiser\u00f8ret* forbinder svelget med magesekken. Det er omtrent 25 cm langt. Spiser\u00f8ret passerer gjennom mellomgolvet (diafragma) f\u00f8r det ender opp i magesekken. Akkurat der spiser\u00f8ret g\u00e5r over i magesekken er spenningen i den sirkul\u00e6re muskulaturen spesielt stor, og mageringmuskelen(*sfinkter*) slappes bare av n\u00e5r mat skal passere inn i magesekken. Dette hindrer at mageinnholdet renner tilbake (refluks) til spiser\u00f8ret og skaper s\u00e5kalt *halsbrann*.\n\n\nMagesekken\n\n*Hovedartikkel: Magesekken*\n\n*Magesekken*, eller ventrikkelen, er den romligste delen av ford\u00f8yelseskanalen. Den er formet som en sterkt krummet, noe flatklemt p\u00e6re og sitter i andre enden av spiser\u00f8ret. Hos mennesket har magesekken et volum p\u00e5 ca. 50-150 ml n\u00e5r den er tom, men den utvider seg til ca. 1-1,5 liter n\u00e5r man har spist. I ekstreme tilfeller kan den utvide seg til \u00e5 romme hele 4 liter. Dyr kan ha betydelig mindre eller st\u00f8rre magesekk. Noen dyr har ogs\u00e5 en magesekk som er inndelt i kamre, eksempelvis dr\u00f8vtyggere og hvaler. Andre dyr igjen, som ulver og hunder, har en magesekk med 2deler som gj\u00f8r at magesekken kan \u00f8ke volumet n\u00e5r dyret spiser tilstrekkelig med mat.\n\nI celleveggene sitter det muskler (magemusklene) og sm\u00e5 celler (magekjertler) som skiller ut magesyre, ei sur (pH 1-3 hos mennesker, ofte noe surere hos rovdyr) v\u00e6ske som best\u00e5r av saltsyre (pH 0,9), enzymer (pepsin), slim og vann. Den sure magesyren n\u00f8ytraliserer det basiske spyttet som ble tilf\u00f8rt maten i munnhulen. Enzymene i magesyren bryter ned store molekyler til mindre enheter, samtidig som magemusklenes bevegelser elter og fordeler maten. Enzymet pepsin begynner \u00e5 spalte protein til aminosyrer. Dette p\u00e5g\u00e5r normalt i 3-4 timer, f\u00f8r den n\u00e5 tyntflytende kymusen (blandingen) gradvis blir tilf\u00f8rt begynnelsen av tynntarmen (tolvfingertarmen).\n\n### Tynntarmen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikkel: Tynntarmen*\n\nTynntarmen er ca. 4-6 meter lang hos mennesker, men lengden kan variere mye hos andre dyr. Den best\u00e5r av tre deler: *Duodenum* (tolvfingertarmen) er den f\u00f8rste (innledende) delen av tynntarmen og utgj\u00f8r ca. 25-30 cm. Den kalles tolvfingertarmen fordi den utgj\u00f8r tverrbredden av tolv fingre. *Jejunum*er den andre delen av tynntarmen, og *ileum* den siste delen. Tynntarmen utgj\u00f8r den viktigste delen av ford\u00f8yelseskanalen.\n\nFra cellevegene i tynntarmen skilles det ut enzymer som fullf\u00f8rer nedbrytningen av n\u00e6ringsstoffer, som i denne delen av tarmen blir s\u00e5 sm\u00e5 at de kan absorberes. Den foldede slimhinnen i tynntarmen er besatt med millioner av sm\u00e5 utvekster som kalles tarmtotter (*villi*). Tarmtottene suger opp n\u00e6ringsstoffene og overf\u00f8rer disse til cellene i kroppen via blod- og lymfekarnettet.\n\n*Hovedartikler: Tolvfingertarmen; Leveren; Gallebl\u00e6ra; Bukspyttkjertelen*\n\n\n\nAbdomen\n\nTolvfingertarmen kan sies \u00e5 v\u00e6re et blande- og n\u00f8ytraliseringspunkt \u00f8verst i tynntarmen. Nedbrytningen av fett begynner i denne delen av tarmen, mens nedbrytningen av karbohydrater og proteiner fortsetter her. N\u00e5r den n\u00e5 tyntflytende n\u00e6ringsblandingen forlater magesekken kommer den f\u00f8rst inn i tolvfingertarmen, der den f\u00f8rst blir tilsatt bukspytt fra buksypyttskjertelen via bukspyttkanalen. Dette skjer gjennom at kroppen sender ut signalstoffer (hormoner) til bukspyttkjertlen, som s\u00e5 t\u00f8mmer sitt produkt i tolvfingertarmen.\n\nBukspyttet er sterkt basisk bikarbonat som n\u00f8ytraliserer den sure magesaften, som ellers ville kunnet skade tarmen. Bukspyttet inneholder dessuten ulike basiske enzymer. Trypsiner som spalter proteiner til aminosyrer, amylase som spalter polysakkarider og disakkarider til monosakkarider, og lipase som spalter fett til alkoholen glyserol og fettsyrer.\n\nI samme punkt i tolvfingertarmen blir ogs\u00e5 galle tilf\u00f8rt via gallekanalen fra gallebl\u00e6ra. Gallen lages i leveren som overf\u00f8rer den til lagring i gallebl\u00e6ra. Der blir gallen konsentrert og overf\u00f8rt til tolvfingertarmen etter behov. Ogs\u00e5 dette skjer gjennom at kroppen sender ut signalstoffer (hormoner) til gallebl\u00e6ra, som s\u00e5 t\u00f8mmer produktet sitt i tolvfingertarmen.\n\nGallen hjelper til med \u00e5 spalte fett og finfordeler det, slik at enzymene som spalter fettet f\u00e5r maksimale arbeidsvilk\u00e5r.\n\n#### Jejunum og ileum\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikler: Jejunum; Ileum*\n\n*Jejunum* utgj\u00f8r ca. 2,5-4 meter av tynntarmen hos mennesket og f\u00f8lger direkte etter den 25-30 cm lange tolvfingertarmen. St\u00f8rstedelen av den kjemisk ford\u00f8yelsen og absorpsjonen skjer her, selv om absorpsjon skjer i hele tarmen. Slimhinnefoldene er st\u00f8rst og mest tallrike i jejunum og forsvinner omtrent i nedre del av ileum.\n\n*Ileum* utgj\u00f8r ca. 1,5-2 meter av tynntarmen hos mennesket og f\u00f8lger etter jejunum. Den ender opp i ileoc\u00f8kalklaffen, koblingspuktet mellom tynntarmen og tykktarmen.\n\n\n\nOvergangen mellom tynntarm og tykktarm\n\nCa. 95% av mage-tarminnhold blir absorbert i tynntarmen. Innholdet i tarmen beveger seg gjennom den med s\u00e5kalt kontraksjon, en rytmisk sammentrekning og avslapning som etterf\u00f8lges av nye. Innholdet flyttes p\u00e5 denne m\u00e5ten b\u00e5de fram og tilbake i tarmen (mange ganger), samtidig som det sakte presses framover. Tarmens bevegelser er ogs\u00e5 kjent som *motilitet*. N\u00e5r mesteparten av tarminnholdet er absorbert, erstattes segmenteringsbevegelsene av svake peristaltiske b\u00f8lger som f\u00f8rer til at tarminnholdet f\u00f8res ganske langsomt videre.\n\n*Hovedartikkel: Tykktarmen*\n\n\n\nTykktarmens fire deler og (5) endetarmen\n\nTykktarmen best\u00e5r av de fire delene *colon ascendens* (f\u00f8rste del, den oppadstigende tykktarmen), *colon transversum* (andre del, den tverrg\u00e5ende tykktarmen), *colon descendens* (tredje del, den nedadg\u00e5ende tykktarmen) og *colon sigmoideum* (siste del, den S-formede tykktarmen). Hos mennesket utgj\u00f8r denne tarmen ca. 1-1,5 meter.\n\nBevegelsen i tykktarmen ligner p\u00e5 tynntarmens, men er mye langsommere. Det er individuell variasjon mellom mennesker, men innholdet kan oppholde seg i tykktarmen i opp mot 18-24 timer. Hos dyr er variasjonen enda st\u00f8rre. Hos mennesker opptrer *den gastrokoliske refleks* gjerne 3-4 ganger om dagen, ofte i forbindelse med m\u00e5ltider, og utl\u00f8ser kraftige kontraksjoner der 20-30 cm lange segmenter av tarmen trekker seg sammen og presser innholdet framover mot endetarmen. Refleksen igangsetter ved at utvidelse av magesekken og tolvfingertarmen utl\u00f8ser lange reflekser som p\u00e5virker tykktarmen.\n\nI tykktarmen absorberes st\u00f8rstedelen av v\u00e6sken fra ford\u00f8yelseskanalen. Den tar ogs\u00e5 opp salter. Fordi tykktarmen er forholdsvis rolig gjennom store deler av d\u00f8gnet, spesielt n\u00e5r man sover, skaper milj\u00f8et grobunn for bakterier, for det meste s\u00e5kalte kolibakterier. Kolibakteriene produserer K-vitamin og B-vitaminer som ogs\u00e5 absorberes fra tarmen.\n\n### Endetarmen og endetarms\u00e5pningen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Hovedartikkel: Endetarmen*\n\nEndetarmen (rectum) er omkring 10-15 cm lang og nedre del er utvidet (rektumampullen). Her lagres avf\u00f8ringen til den forlater kroppen via analkanalen og endetarms\u00e5pningen.\n\nTarmen b\u00f8yer seg nedenfor halebeinet f\u00f8r den g\u00e5r over i den trangere analkanalen (*canalis analis*), som gjerne er ca. 4 cm lang. Analkanalen har to kraftige lukkemuskler ved endetarms\u00e5pningen (*anus*). Den indre analringmuskelen tilsvarer det indre sirkul\u00e6re laget av glatt muskulatur i ford\u00f8yelseskanalen. Den ytre analringmuskelen er en viljestyrt tverrstripet muskel. Kanalen gjennomborer bekkenbunnen og \u00e5pner seg p\u00e5 overflaten gjennom endetarms\u00e5pningen (anus).\n\n## Sykdommer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste sykdommer i ford\u00f8yelsessystemet vedr\u00f8rer bare en del av systemet. Eksempelvis sykdommer i spiser\u00f8ret, i magesekken, i tolvfingertarmen, i tynntarmen, i tykktarmen, i leveren, i galleveiene, i bukspyttkjertelen.^(\\[1\\])\n\n## Bakterieflora og tarmgass\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI prinsippet kan man hevde at det eksisterer to ulike typer bakteriefloraer i tarmkanalen; en som er spesialisert p\u00e5 et stabilt kosthold (bl.a. hos rovdyr); og en som er spesialisert p\u00e5 et variert kosthold (bl.a. hos mennesker).\n\nHos arter som har en bakterieflora som er spesialisert p\u00e5 et stabilt kosthold vil variasjon i koste f\u00f8re til at bakteriene i tarmkanalen fors\u00f8ker \u00e5 omstille seg. I denne prosessen danner bakteriene s\u00e5kalt tarmgass (*flatus*), som for det meste best\u00e5r av luft og metan, men ogs\u00e5 andre er ubehagelige gasser. N\u00e5r tarmgassen slippes ut gjennom endetarms\u00e5pningen kalles det *flatulens*. I ekstreme tilfeller kan slik gassdannelse f\u00f8re til diar\u00e9 og p\u00e5f\u00f8lgende dehydrering hos dyr med stabile forventninger til kostholdet. I verste fall kan dyr ogs\u00e5 d\u00f8 av det, men det er kanskje mer typisk at dyr som trenger et stabilt kosthold og ikke f\u00e5r det, yter mindre og plager sine omgivelser med en ubehagelig od\u00f8r (duftmolekyler) som de fleste mennesker ikke regner som passende innend\u00f8rs.\n\nEt typisk eksempel er hunder som f\u00e5r middagsrester og godbiter som hundens bakterieflora ikke er innrettet p\u00e5 \u00e5 takle. Bakteriene i tarmkanalen svarer (forsvarer seg) med \u00e5 lage tarmgass (til \u00e5 begynne med) og skape diar\u00e9 og permanente skader p\u00e5 slimhinnene i mer alvorlig tilfeller. Tarmgass reduserer dessuten opptaket av n\u00e6ringsstoffer fra tarmkanalen. Dette er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at man skal bruke litt tid n\u00e5r man bytter f\u00f4rtype/f\u00f4rmerke til et kj\u00e6ledyr. Hos mange dyr kan det faktisk ta opp mot 2-3 m\u00e5neder for bakteriefloraen \u00e5 fullstendig tilpasse seg til et nytt kosthold.\n\nHos mennesker dannes tarmgass som regel n\u00e5r man spiser tungtford\u00f8yelige karbohydrater (kostfiber). Pasienter med funksjonelle tilstander retinerer (holder tilbake) mye gass i tarmene og overreagerer p\u00e5 distensjonen (utspilingen av tarmen). Ved inflammatorisk tarmsykdom kan det v\u00e6re toksisk (giftig) sulfidgass som bryter ned mucosabarrieren (slimhinnebarrieren) slik at slimhinnen ikke lenger greier \u00e5 holde bakteriefloraen i tarmlumen (tarmens innside, tarmrommet) tilbake.\n\nTarmgass dannes i tykktarmen. Hverken luft eller metan lukter s\u00e6rlig, s\u00e5 den ubehagelige lukten kommer fra andre stoffer, s\u00e6rlig svovelforbindelser (hydrogensulfid og metylsulfidgasser), indol og skatol.\n\nSvovelforbindelsene lukter kanskje verst, omtrent som r\u00e5tne egg. I tarmen lages det spesielt mye svovel n\u00e5r den ford\u00f8yer mat med mye fett (eksempelvis eggeplommer). Skatol lukter ikke s\u00e6rlig godt det heller, og det dannes n\u00e5r visse proteiner spaltes i tarmen. Indol dannes ogs\u00e5 n\u00e5r mat blir ford\u00f8yd, men det lukter ikke like ille. Rent indol som blir tynnet ut, lukter faktisk s\u00e5 godt at det kan brukes som parfyme. Dessverre er \u00abblomsterduften\u00bb fra indol ikke s\u00e6rlig framtredende ved flatulens.\n\n1. **^** \u00abFord\u00f8yelsessystemet\u00bb. Pasienth\u00e5ndboka.no. Bes\u00f8kt 10. august 2007.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49f75b58-e04f-402d-a7c2-33f899740e44"}
+{"url": "http://www.hildringstimen.no/lessak.asp?nyhets_id=1103&meny_parent=160&meny_id=160&hoved=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:04Z", "text": "**Seilkurs for viderekommede\\!\\!** \n \n9-14. oktober arrangeres det kurs for videreg\u00e5ende seglere p\u00e5 Fosen. Det er veteranene Vegard Heide og Carsten Hviid som har ansvaret, og det er ikke sm\u00e5tteri som st\u00e5r i pensum... \n\u00a0 \nAv Admin \u00a0\u00a022. august 2005, kl.09:02 \n \n\nVi legger opp kurset som en segltur med femb\u00f8ringen \"Den siste viking II\" (53 fot). Vi regner med \u00e5 sove i havn (mye naturhavner) de fleste nettene.\n\nKurset starter p\u00e5 s\u00f8ndag kl.18.00 p\u00e5 museet Kystens Arv med en innf\u00f8ring i omr\u00e5dets kysthistorie.\n\nOvernatting p\u00e5 Fosen Folkeh\u00f8gskole.\n\nMandag formiddag kaster vi loss og setter kursen mot ytre del av Tr\u00f8ndelagskysten. Sj\u00f8l om vi legger opp til et h\u00f8yt faglig niv\u00e5, starter vi med \u00e5 g\u00e5 gjennom og trene p\u00e5 de grunnleggende prosedyrene i \u00c5fjordsb\u00e5t-tradisjonen. Vi f\u00f8lger i hovedsak den tradisjonelle oppgavefordelinga ombord, og deltakerne rullerer mellom ulike posisjoner. Etterhvert vil deltakerne ogs\u00e5 skifte p\u00e5 \u00e5 ha kommandoen, med etterf\u00f8lgende tilbakemelding fra resten ombord.\n\nSiste halvdel av uka b\u00f8r vi ha mer krevende segling. Om det blir kuling er det enkelt \u00e5 f\u00e5 til det, ellers tar vi i bruk en del metoder for \u00e5 skape mer krevende situasjoner.\n\nTema vi vil fokusere p\u00e5 i teori og praksis:\n\n\\-grunnleggende prosedyrer: vinde segl, ta i hop, kuvending, stagvending, \n\\-trim og sett \n\\-ro-finesser \n\\-finjustering av segl \n\\-dreie p\u00e5 (legge bi) \n\\-bruke seglet som brems \n\\-segle til kai \n\\-mann over bord \n\\-vinde storsegl og toppsegl samtidig \n\\-vurdering av havner \n\\-vurdering av vegvalg \n\\-fort\u00f8yning til berg \n\\-ta dreggen i fart \n\\-t\u00f8rne for anker i trang havn \n\\-ta havn / n\u00f8dhavn, beredskapshavn \n\\-krevende navigering i ureint farvatn \n\\-v\u00e6rkunnskap, str\u00f8m og b\u00f8lger \n\\-kuling og stormsegling (kanskje ogs\u00e5 i praksis) \n\\-rorutforming og str\u00f8mning rundt roret, fantomkj\u00f8l, vertikalkrefter i seglet m.m.\n\nDet blir diskusjoner om bl.a:\n\n\\- kommandostil, meldingsrutiner, organiseringsm\u00e5ter, h\u00f8vedsmannenes pedagogiske og sosiale rolle, og om v\u00e5rt ansvar som tradisjonsb\u00e6rere. \n\\-stresshandtering, fokus, improvisasjon \n\\-beredskapstenking, sj\u00f8klar b\u00e5t, risikoanalyse, mental segltrening \n\\-segling av sv\u00e6rt store \u00e5pne r\u00e5seglb\u00e5ter, basert p\u00e5 erfaringer fra Hjemkomst, Saga Siglar, Ottar, Dronninga, Gaia, Skuldelev 2. \n\\-kan man bruke erfaringer med \u00e5fjordb\u00e5t-tradisjonen i vikingskips-sammenheng?\n\nFredag ettermiddag er vi tilbake, og det blir oppsummering og avslutningsmiddag fredag kveld. Overnatting p\u00e5 Folkeh\u00f8gskolen igjen.\n\nKursavgift kr 2400.- Den dekker ogs\u00e5 overnatting p\u00e5 folkeh\u00f8gskolen s\u00f8ndag/mandag og fredag/l\u00f8rdag, dessuten mat fra kveldsmat s\u00f8ndag til og med frokost l\u00f8rdag.\n\nBindende p\u00e5melding senest 20. september til Fosen Folkeh\u00f8gskole, helst p\u00e5 e-post:\n\nemail@example.com, eller firstname.lastname@example.org\n\n) evt. telefon 73 85 85 85 eller brev: Fosen folkeh\u00f8gskole, 7100 RISSA.\n\nMer informasjon f\u00e5es fra Vegard Heide:\n\nemail@example.com, tlf: +47 73 85 19 08,\n\neller Carsten Hviid:\n\nfirstname.lastname@example.org , tlf +45 46300260.\n\nTa med kopp, spisesaker, sovepose, liggeunderlag, varme kl\u00e6r og gjerne vest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba86c622-52de-4b32-bf26-537a095939f9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Reddet-36-timer-etter-jordskjelvet-435587b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:13:45Z", "text": "# Reddet 36 timer etter jordskjelvet\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:47\n\nPublisert: 09.okt.2005 23:17\n\nEn 20 \u00e5r gammel mann ble s\u00f8ndag reddet fra en sammenrast bygning i Pakistans hovedstad Islamabad, 36 timer etter jordskjelvet som rammet den \u00f8stlige delen av landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Han vinket da han ble b\u00e5ret ut av ruinene, og alle sammen jublet. En av f\u00f8ttene hans var litt skadd, men han s\u00e5 glad ut, sa Ambreen Durrani, som ventet p\u00e5 nytt om tanten som fortsatt l\u00e5 under restene av bygningen.\n\nNorskpakistanske Raheela Gul var fortsatt savnet i ruinene av boligblokken, som var den eneste store bygningen i Islamabad som raste sammen under skjelvet.\n\nTidligere s\u00f8ndag ble en kvinne og en 15 \u00e5r gammel gutt reddet ut av ruinhaugen, men navnene deres var ikke kjent s\u00f8ndag kveld.\n\nKvinnen var bevisstl\u00f8s og dekket av st\u00f8v da hun ble funnet, og raskt sendt av g\u00e5rde i en ventende ambulanse.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9931c5f6-27d9-4c26-99dc-480180f9225a"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Sainte-Maxime+hoteller-hotels/hotel-le-revest", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:32:44Z", "text": "## Hotel Le Revest - Beskrivelse\n\n Med 26 romLes mer tilbyr Hotel Le Revest et bredt utvalg, fra Room rom til Room, og er tilgjengelig fra 452 Norske kroner.Hotellets beliggenhet er nordvest i Sainte-Maxime, 48 Avenue Jean Jaures, bare 3 minutter til fots fra byens sentrum.Et hotell i kategorien tostjerners og av typen Rimelig, Hotel Le Revest har alle komforttilbud som: Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Helt r\u00f8ykfritt, Aircondition. For de som skal til flyplassen, ligger Hy\u00e8res 46 kilometer fra hotellet, tilsvarende 93 minutter med bil. Benytt deg av hotellets solarium.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten. \n\nHotel Le Revest type(r): **Familie** ,**Rimelig**\n\n## Hotel Le Revest fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b959682c-00c7-4e96-a5dd-52ffe73522e7"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/105012-stylus-sin-kinotr-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:55Z", "text": " > Opprinnelig postet av **email@example.com**\n > \n > Det skulle nok la seg gj\u00f8re. Har kalibrert noe ja. Er da ikke lang til Auli fra Kl\u00f8fta vet du. \n > \n > h\u00f8res bra ut nei det er jo ikke langt er jo bare en svipp tur det hehe:P\n \n2. 08-11-2010,\u00a020:36 \\#42 \n \n -----\n\n3. 08-11-2010,\u00a020:58 \\#43 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > Da er dagens lille \u00f8kt tatt\\! \n > \n > Fikk grunnet ferdig bakveggen og nesten ferdig med alle skj\u00f8ter i taket. Ikke allverden, men det g\u00e5r da fremover.\n > \n > h\u00f8res bra ut blir litt mer g\u00f8y og male tenker jeg\n \n4. 08-11-2010,\u00a021:32 \\#44 \n \n > Opprinnelig postet av **Per Christian**\n > \n > h\u00f8res bra ut blir litt mer g\u00f8y og male tenker jeg\n > \n > Ja, n\u00e5r det kommer mer stemning av hvordan fargene blir kan det bli g\u00f8y\\! Er litt moro n\u00e5 ogs\u00e5, for rommet blir helt annerledes n\u00e5r det er hvitt istedenfor gammel panelbrungult \n \n -----\n\n5. 08-11-2010,\u00a021:42 \\#45 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > Ja, n\u00e5r det kommer mer stemning av hvordan fargene blir kan det bli g\u00f8y\\! Er litt moro n\u00e5 ogs\u00e5, for rommet blir helt annerledes n\u00e5r det er hvitt istedenfor gammel panelbrungult \n > ja,da ser man virkelig fremgangen hvertfall hehe ja det tror jeg p\u00e5\\! blir litt mer moderne med en gang\n \n6. 08-11-2010,\u00a021:49 \\#46 \n \n > Opprinnelig postet av **Per Christian**\n > \n > ja,da ser man virkelig fremgangen hvertfall hehe ja det tror jeg p\u00e5\\! blir litt mer moderne med en gang\n > \n > Mm \n > \n > Er for\u00f8vrig fortsatt ikke helt sikker p\u00e5 fargevalgene. Hvordan er det med hvit kino? Om jeg f\u00e5r s\u00e5 godt som 100% lyskontroll, vil det v\u00e6re sjenerende med hvite vegger mtp projektobildet? \n > \n > Har ikke lyst til at rommet skal v\u00e6re for m\u00f8rkt da jeg kommer til \u00e5 bruke det til musikk og som en stue nr.2 ogs\u00e5 \n \n -----\n\n7. 08-11-2010,\u00a021:56 \\#47 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > \n > Mm \n > \n > Er for\u00f8vrig fortsatt ikke helt sikker p\u00e5 fargevalgene. Hvordan er det med hvit kino? Om jeg f\u00e5r s\u00e5 godt som 100% lyskontroll, vil det v\u00e6re sjenerende med hvite vegger mtp projektobildet? \n > \n > Har ikke lyst til at rommet skal v\u00e6re for m\u00f8rkt da jeg kommer til \u00e5 bruke det til musikk og som en stue nr.2 ogs\u00e5 \n > \n > jeg har gr\u00e5e vegger her jeg bor n\u00e5 med hvitt tak.. taket er veldig sjenerendes synes jeg.. det lyser opp hele rommet da jeg bruker prosjektor.. selv om det er helt m\u00f8rkt ute.. s\u00e5 ville ikke tatt alt hvitt tror jeg... svart bak vegg er veldig bra, pluss at det er porno og se p\u00e5 hehe hva med gr\u00e5tt eller noe i den duren? tror det kan blit litt lyst med hvitt:P\n \n8. 08-11-2010,\u00a021:59 \\#48 \n \n > Opprinnelig postet av **Per Christian**\n > \n > jeg har gr\u00e5e vegger her jeg bor n\u00e5 med hvitt tak.. taket er veldig sjenerendes synes jeg.. det lyser opp hele rommet da jeg bruker prosjektor.. selv om det er helt m\u00f8rkt ute.. s\u00e5 ville ikke tatt alt hvitt tror jeg... svart bak vegg er veldig bra, pluss at det er porno og se p\u00e5 hehe hva med gr\u00e5tt eller noe i den duren? tror det kan blit litt lyst med hvitt:P\n > \n > Hadde i utgangspunktet tenkt hvitt tak, svart vegg bak lerret og gr\u00e5tt ellers. Kanskje jeg bare skal sl\u00e5 meg til ro med det. Grunnen til hvitt tak er at om jeg av en eller annen grunn skulle finne p\u00e5 \u00e5 bruke rommet til noe annet en gang, s\u00e5 orker jeg ikke tanken p\u00e5 \u00e5 male det igjen :P Begynner \u00e5 utvikle et hatforhold til \u00e5 male tak :twisted: \n > Latskapen for fremtiden lenge leve? haha\n \n -----\n\n9. 08-11-2010,\u00a022:03 \\#49 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > Hadde i utgangspunktet tenkt hvitt tak, svart vegg bak lerret og gr\u00e5tt ellers. Kanskje jeg bare skal sl\u00e5 meg til ro med det. Grunnen til hvitt tak er at om jeg av en eller annen grunn skulle finne p\u00e5 \u00e5 bruke rommet til noe annet en gang, s\u00e5 orker jeg ikke tanken p\u00e5 \u00e5 male det igjen :P Begynner \u00e5 utvikle et hatforhold til \u00e5 male tak :twisted: \n > Latskapen for fremtiden lenge leve? haha\n > \n > ja det h\u00f8rtes bra ut det hadde jeg ogs\u00e5 g\u00e5tt for men hvis du tar hvitt tak med m\u00f8rke bjelker kan bli porno hehe male tak er slit\\! s\u00e5 jeg skj\u00f8nner deg godt gr\u00e5e vegger funker bra \n \n > Opprinnelig postet av **Per Christian**\n > ja det h\u00f8rtes bra ut det hadde jeg ogs\u00e5 g\u00e5tt for men hvis du tar hvitt tak med m\u00f8rke bjelker kan bli porno hehe male tak er slit\\! s\u00e5 jeg skj\u00f8nner deg godt gr\u00e5e vegger funker bra \n > \n > Kanskje jeg skal holde meg til planen ja... Kj\u00f8re matt maling overalt, s\u00e5 slipper jeg unna refleksjoner kanskje \n > M\u00f8rke bjelker kunne kanskje v\u00e6rt noe ja. Hmmm stadig litt usikker. Godt jeg er litt blakk n\u00e5, s\u00e5 det ikke blir handlet noe maling de n\u00e6rmeste dagene haha\\! Mer tid \u00e5 tenke p\u00e5...\n \n -----\n\n11. 08-11-2010,\u00a022:11 \\#51 \n \n Per Christian\n \n12. 08-12-2010,\u00a000:18 \\#52 \n \n Active \n \n > Hei\\! \n > \n > Jeg har enda ikke f\u00e5tt i gang projektor i kjellerkinoen min. Den er hvit i veggene og taket, med unntak av frontveggen. Jeg ser for meg at det ikke er optimalt \u00e5 kj\u00f8re hvite vegger. Det beste hadde vel helt klart v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 matte/m\u00f8rke farger. Hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg \u00f8nsker at rommet skal \"se bra ut\", s\u00e5 hadde jeg nok kj\u00f8rt m\u00f8rke farger jeg ogs\u00e5. \n > \n > N\u00e5 er jeg veldig spent p\u00e5 hvordan det blir da. Dersom det blir veldig lyst, s\u00e5 ser jeg for meg at det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re ting med hvite vegger uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis male dem ogs\u00e5 da. Jeg tenker p\u00e5 hyller, tepper, bilder etc. Jeg for min del skal skjule de hvite veggene litt med hyller. \n > \n > For \u00f8vrig kan man jo velge et gr\u00e5tt lerret i stedet for hvitt. Dermed vil man f\u00e5 bedre svartfarge p\u00e5 lerretet i et hvitt rom enn om man velger brigth white. \n > \n > \u00c6kke s\u00e5 enkelt \u00e5 velge farger. -Har jeg ogs\u00e5 funnet ut :razz: .\n \n\n13. 08-13-2010,\u00a016:27 \\#53 \n \n > Opprinnelig postet av **Fantonald**\n > \n > Hei\\! \n > Jeg har enda ikke f\u00e5tt i gang projektor i kjellerkinoen min. Den er hvit i veggene og taket, med unntak av frontveggen. Jeg ser for meg at det ikke er optimalt \u00e5 kj\u00f8re hvite vegger. Det beste hadde vel helt klart v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 matte/m\u00f8rke farger. Hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg \u00f8nsker at rommet skal \"se bra ut\", s\u00e5 hadde jeg nok kj\u00f8rt m\u00f8rke farger jeg ogs\u00e5. \n > \n > N\u00e5 er jeg veldig spent p\u00e5 hvordan det blir da. Dersom det blir veldig lyst, s\u00e5 ser jeg for meg at det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re ting med hvite vegger uten \u00e5 n\u00f8dvendigvis male dem ogs\u00e5 da. Jeg tenker p\u00e5 hyller, tepper, bilder etc. Jeg for min del skal skjule de hvite veggene litt med hyller. \n > \n > For \u00f8vrig kan man jo velge et gr\u00e5tt lerret i stedet for hvitt. Dermed vil man f\u00e5 bedre svartfarge p\u00e5 lerretet i et hvitt rom enn om man velger brigth white. \n > \n > \u00c6kke s\u00e5 enkelt \u00e5 velge farger. -Har jeg ogs\u00e5 funnet ut :razz: .\n > \n > Heisann\\! \n > \n > Har et lite dilemma mtp. akkurat det samme. Rommet skal v\u00e6re trivelig ogs\u00e5 uten at projektoren er i bruk. \n > Har funnet ut at litt lyse farger, men i det minste helt matt kan v\u00e6re en greil\u00f8sning. Veggen bak lerretet blir svart hos meg ogs\u00e5. \n > \n > M\u00f8blement er ingen dum ide\\! B\u00e5de demping av lyd og lys i en smekk. \n > \n > N\u00e5r jeg skal kj\u00f8pe rammelerret skal jeg nok se om det kanskje m\u00e5 bli et gr\u00e5tt et. Har et hvitt nedtrekkslerret jeg skal bruke enn s\u00e5 lenge \n > \n > \n > N\u00e5 skal jeg ned \u00e5 grunne mer\\! N\u00e6rmer meg ferdig med grunninga. H\u00e5per \u00e5 f\u00e5 tatt alt ferdig idag, s\u00e5 jeg kan begynne med litt maling snart \n \n14. 08-13-2010,\u00a021:45 \\#54 \n \n > Da er operasjon grunning stort sett ferdig\\!\\! \n > Mangler bare \u00e5 ta d\u00f8rene, s\u00e5 er alt i boks. \n > \n > Imorgen begynner malingen. H\u00e5per det g\u00e5r fort fremover i l\u00f8pet av helgen. Fargevalgene er tatt og jeg har havnet p\u00e5 det jeg hadde som utgangspunkt. Hvitt tak, gr\u00e5tt p\u00e5 sidene og bak og svart foran. Gulvet blir svart eller gr\u00e5tt teppe tenker jeg. Litt spent p\u00e5 gr\u00e5fargen jeg har handlet, men tror ikke det blir helt feil . Imorgen blir det testing av alle fargene. \n > Var litt for m\u00f8rkt til \u00e5 ta bilder n\u00e5, men legger ut noen imorgen \n \n -----\n\n15. 08-13-2010,\u00a021:54 \\#55 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > Da er operasjon grunning stort sett ferdig\\!\\! \n > Mangler bare \u00e5 ta d\u00f8rene, s\u00e5 er alt i boks. \n > \n > Imorgen begynner malingen. H\u00e5per det g\u00e5r fort fremover i l\u00f8pet av helgen. Fargevalgene er tatt og jeg har havnet p\u00e5 det jeg hadde som utgangspunkt. Hvitt tak, gr\u00e5tt p\u00e5 sidene og bak og svart foran. Gulvet blir svart eller gr\u00e5tt teppe tenker jeg. Litt spent p\u00e5 gr\u00e5fargen jeg har handlet, men tror ikke det blir helt feil . Imorgen blir det testing av alle fargene. \n > Var litt for m\u00f8rkt til \u00e5 ta bilder n\u00e5, men legger ut noen imorgen \n > oioi s\u00e5 bra blir spennende og se bilder n\u00e5 farge valgene dine blir nok bra kj\u00f8r p\u00e5 med bilder i morgen da\n \n16. 08-13-2010,\u00a022:08 \\#56 \n \n > Opprinnelig postet av **Per Christian**\n > oioi s\u00e5 bra blir spennende og se bilder n\u00e5 farge valgene dine blir nok bra kj\u00f8r p\u00e5 med bilder i morgen da\n > \n > Det skal jeg gj\u00f8re \n > \n > H\u00e5per \u00e5 finne masse arbeidslyst imorgen, og gj\u00f8re et bra stykke arbeid. Er jeg lur gj\u00f8r jeg meg vel ferdig med taket f\u00f8rst, men det skal jo t\u00f8rke i evigheter, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke tatt to str\u00f8k der imorgen uansett. Er ikke usannsynlig at jeg drister meg til \u00e5 ta en vegg ogs\u00e5 om jeg f\u00e5r tid \n > Begynner \u00e5 bli ivrig p\u00e5 \u00e5 se tendenser til hvordan rommet kommer til \u00e5 bli\\! \n > \n > Er jo ekstrem forskjell allerede. \u00c5 g\u00e5 fra m\u00f8rk og gulnet panel, til grunningshvitt er utrolig hehe\\! \n > Har to d\u00f8rer jeg m\u00e5 f\u00e5 grunnet imorgen ogs\u00e5, men det g\u00e5r fort. Bare \u00e5 kline p\u00e5.\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n17. 08-13-2010,\u00a022:18 \\#57 \n \n Per Christian\n \n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > Det skal jeg gj\u00f8re \n > \n > H\u00e5per \u00e5 finne masse arbeidslyst imorgen, og gj\u00f8re et bra stykke arbeid. Er jeg lur gj\u00f8r jeg meg vel ferdig med taket f\u00f8rst, men det skal jo t\u00f8rke i evigheter, s\u00e5 jeg f\u00e5r ikke tatt to str\u00f8k der imorgen uansett. Er ikke usannsynlig at jeg drister meg til \u00e5 ta en vegg ogs\u00e5 om jeg f\u00e5r tid \n > Begynner \u00e5 bli ivrig p\u00e5 \u00e5 se tendenser til hvordan rommet kommer til \u00e5 bli\\! \n > \n > Er jo ekstrem forskjell allerede. \u00c5 g\u00e5 fra m\u00f8rk og gulnet panel, til grunningshvitt er utrolig hehe\\! \n > Har to d\u00f8rer jeg m\u00e5 f\u00e5 grunnet imorgen ogs\u00e5, men det g\u00e5r fort. Bare \u00e5 kline p\u00e5.\n > \n > hehe det h\u00f8res bra ut ja l\u00f8nner seg og ta taket f\u00f8rst kanskje.. men tar du tak f\u00f8rst og venter til det t\u00f8rker s\u00e5 maskerer du og tar veggen. det kan funke da \n > \n > hehe bra du f\u00e5r arbeidslyst bare og st\u00e5 p\u00e5 n\u00e5\n \n18. 08-13-2010,\u00a022:27 \\#58 \n \n > Opprinnelig postet av **Per Christian**\n > hehe det h\u00f8res bra ut ja l\u00f8nner seg og ta taket f\u00f8rst kanskje.. men tar du tak f\u00f8rst og venter til det t\u00f8rker s\u00e5 maskerer du og tar veggen. det kan funke da \n > \n > hehe bra du f\u00e5r arbeidslyst bare og st\u00e5 p\u00e5 n\u00e5\n > \n > F\u00e5r legge p\u00e5 et str\u00f8k i taket, og ta en vegg eller to om jeg orker \n > Skulle det komme en dr\u00e5pe eller to med hvitmaling p\u00e5 gr\u00e5 eller svart vegg p\u00e5 s\u00f8ndag, s\u00e5 er det egentlig ingen krise. M\u00e5 jo kj\u00f8re to str\u00f8k p\u00e5 alt uansett. \n > \n > Skal v\u00e6re flinkere til \u00e5 ta bilder imorgen For\u00f8vrig trivelig at du f\u00f8lger tr\u00e5den\\!\n \n -----\n\n19. 08-13-2010,\u00a022:39 \\#59 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **Stylus**\n > \n > F\u00e5r legge p\u00e5 et str\u00f8k i taket, og ta en vegg eller to om jeg orker \n > Skulle det komme en dr\u00e5pe eller to med hvitmaling p\u00e5 gr\u00e5 eller svart vegg p\u00e5 s\u00f8ndag, s\u00e5 er det egentlig ingen krise. M\u00e5 jo kj\u00f8re to str\u00f8k p\u00e5 alt uansett. \n > \n > Skal v\u00e6re flinkere til \u00e5 ta bilder imorgen For\u00f8vrig trivelig at du f\u00f8lger tr\u00e5den\\!\n > \n > ja det h\u00f8res bra ut : ) nei det er jo ikke verdens undergang nei hehe.. er jo bare og male over igjen hehe det er bra, ja m\u00e5 jo f\u00f8lge med, g\u00f8y da\n \n > Da er dagens \u00f8kt avsluttet\\! \n > Fikk noen gode timer nede i kjelleren idag, og fikk da gjort litt ogs\u00e5. Det g\u00e5r skte, men sikkert fremover. \n > Fikk ikke gjort noe med d\u00f8rene som jeg egentlig hadde planlagt, og fikk heller ikke ferdig hele taket da jeg faktisk gikk tom for maling idag :P Men jeg fikk i det minste malt en vegg svart\\!\\! \n > \n > Moro \u00e5 se hvordan ting kan komme til \u00e5 se ut. \n > Her er jeg underveis med det svarte\\! Fengselstendenser \n > Her er den svarte veggen ferdig med f\u00f8rste str\u00f8k. Syns det blir kult\\!\\! \n > \n > Her ser dere hvordan taket kommer til \u00e5 bli. Ser kanskje litt blankt ut n\u00e5, men n\u00e5r ting t\u00f8rker blir det bra tror jeg. \n > \n > \n > \n > Slik ser det ut akkurat n\u00e5. Halvveis ferdig med taket. Kanskje litt synd \u00e5 ikke fremheve bjelkene, men det blir rent og pent med hvitt \n > \n > \n > \n > Veggen bak slik den st\u00e5r n\u00e5. Lekre d\u00f8rer ja 8) \n > \n > \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1fb16bd0-bf55-4d6e-885c-788ebc155121"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Medisterkaker-med-fyll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:30Z", "text": "\n## Fremgangsm\u013ate:\n\n**1 porsjon gir ca 20 kaker \n \n**Medisterdeigen og melken b\u0159r ha samme temperatur. Elt medisterdeigen seig med salt. \n \nSpe med melk, litt forsiktig i begynnelsen og \u0159k etter hvert. Elt 2/3 av v\u015bsken inn i deigen. Pass p\u013a at deigen blir seig igjen mellom hver gang du sper p\u013a mer melk. \nTilsett potetmel og krydder. \nSpe i resten av melken. \nDel eple og svisker i terninger. Ha alt over i en kjele med 1 dl kokende vann og kok til alt vannet er fordampet. \nLag litt st\u0159rre kaker enn vanlig og klem dem flate. Legg en skje med fyll i midten og \"brett\" kaken sammen slik at fyllet blir helt innelukket. \nStekes pent brune i panne og trekkes ferdig i kraft eller vann. \n \nTips\\! \nLettvinte medisterkaker lager du av 500 g ferdig spedd julefarse og 500 g medisterdeig. Bland godt sammen, form til runde kaker og stek\\! \n \nMedisterkakene kan ogs\u013a serveres som en selvstendig rett. Server med nykokte poteter, r\u0159dk\u013al eller surk\u013al og brun saus. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aee8aed8-c9e9-495f-b02b-ee6c4fac6d75"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/George,_hertug_av_Kent", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:49Z", "text": "| Georg V |\n| Edvard VIII |\n| Georg VI |\n| Prinsesse Mary |\n| Henry, hertug av Gloucester |\n| **George, hertug av Kent** |\n| Prins John |\n| ***Barnebarn*** |\n| Elisabeth II |\n| Prinsesse Margaret |\n| William av Gloucester |\n| Richard, hertug av Gloucester |\n| Edward, hertug av Kent |\n| Michael av Kent |\n| Alexandra, lady Ogilvy |\n\n**Prins George, hertug av Kent** (George Edward Alexander Edmund; f\u00f8dt 20. desember 1902, d\u00f8d 25. august 1942) var et medlem av den britiske kongefamilien, fjerde s\u00f8nn av Georg V og Mary av Teck. Han hadde tittelen hertug av Kent fra 1934 og frem til sin d\u00f8d i 1942.\n\nPrins Georg ble f\u00f8dt 20. desember 1902 p\u00e5 York Cottage p\u00e5 eiendommen Sandringham Estate i Norfolk i England. Faren hans var Prins Georg, prins av Wales, den eldste overlevende s\u00f8nn av Edvard VII og dronning Alexandra. Moren hans var prinsesse av Wales, eldste datter av hertugen og hertuginnen av Teck. Ved f\u00f8dselen var han den femte i Arvef\u00f8lgen til den britiske tronen. Som barnebarn av den britiske monarken ble han tiltalt som *Hans kongelige h\u00f8yhet* **prins Georg av Wales**.\n\nHan ble d\u00f8pt i det private kapellet ved Windsor Castle den 26. januar 1903 av Francis Paget, Biskop av Oxford (med \"vanlig\" vann, istedet for vann fra Jordanelven, som nesten alltid ble brukt ved en kongelig d\u00e5p). Gudfedrene hans var besteforeldrene kong Edvard VII og dronning Alexandra, hans grandonkel prins Valdemar av Danmark, Louis av Battenberg og grandtantene Maria Feodorovna, enkekeiserinnen av Russland og prins Helena av Storbritannia.\n\n## Utdanning og karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPrins George fikk sin tidlige utdanning fra en privatl\u00e6rer som tidligere hadde hatt hans eldre bror Henry. Han gikk p\u00e5 skolen St. Peter's Court Preparatory School ved Broadstairs, i Kent. I en alder av tretten \u00e5r begynte han i marinen. Han studerte f\u00f8rst p\u00e5 Osborne og siden p\u00e5 Dartmouth. Hans br\u00f8dre hadde ogs\u00e5 g\u00e5tt p\u00e5 marineskoler. Han forble i den kongelige marinen inntil 1929. I denne tiden tjenestegjorde han p\u00e5 slagskipet Iron Duke og senere p\u00e5 Nelson. Etter at George sluttet i marinen hadde han i en kort periode oppgaver i Foreign Office og senere i Home Office; med dette ble han den f\u00f8rste kongelige briten som har jobbet som sivil tjeneste.\n\nI 1939 ble han valgt til stormester av storlosjen av England, et embede han hadde til sin d\u00f8d.\n\nVed utbruddet av andre verdenskrig ble han aktiv i milit\u00e6r og fikk ranken kontreadmiral. Han jobbet ogs\u00e5 en kort periode for Admiralitetsnemnden. I april 1940 ble han overf\u00f8rt til Royal Air Force. I en liten periode i denne tiden oppga han ranken Air Vice-Marshal (tilsvarende kontreadmiral bare i luftforsvaret) for \u00e5 f\u00e5 inneha posten staboffiser i RAF Training Command med ranken Air Commodore.\n\n## Ekteskap\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen 12. oktober 1934 ble han utnevnt til hertug av Kent, jarl av St. Andrews og Baron Downpatrick ettersom han snart skulle gifte seg. 29. november 1934 giftet prins George seg med prinsesse Marina av Hellas og Danmark i Westminster Abbey. Bruden var datter av prins Nikolai og grandniese av dronning Alexandra. Dette er til dags dato det siste ekteskapet mellom et barn av den britiske kongen og en kongelig fra utlandet.\n\nPrinsesse Marina ble n\u00e5 HKH hertuginnen av Kent ved ekteskap. Georg og Marina fikk tre barn:\n\n - Edward, hertug av Kent (f\u00f8dt 9. oktober 1935)\n - Alexandra, lady Ogilvy (f\u00f8dt 25. desember 1936)\n - Michael av Kent (f\u00f8dt 4. juli 1942)\n\nB\u00e5de f\u00f8r og etter han inngikk ekteskap hadde George aff\u00e6rer med b\u00e5de menn og kvinner, fra sosieteten til Hollywood-kjendiser. Av ber\u00f8mte elskerinner og elskere kan den afroamerikanske cabaretsangeren Florence Mills, bankarvingen Poppy Baring, sosietetskvinnen Margaret Whigham (senere hertuginne av Argyll), musikkstjernen Jessie Matthews og skuespiller Noel Coward nevnes.^(\\[1\\]) Det er antatt at intime brev fra hertugen til Coward ble stj\u00e5lne fra Cowards hus i 1942. Av den britiske historikeren Lucy Moore blir det ogs\u00e5 antatt at George hadde en aff\u00e6re med Indira Raje, Maharani av Cooch Behar (1892\u20131968) i de sene 20-\u00e5rene.\n\nDet sies at hertugen av Kent var avhengig av rusmidler (hovedsakelig morfin og kokain). Georges bror, prinsen av Wales, skal ha blitt satt til \u00e5 kurere ham for avhengigheten p\u00e5 slutten av 20-\u00e5rene. Han skal angivelig ha blitt pengeutpresset av en mannlig prostituert som han hadde hatt en intim brevutveksling med. En annen han skal ha hatt biseksuell kontakt med var hans fjerne slektning Louis Ferdinand av Preussen. Den homoseksuelle spionen Anthony Blunt var angivelig en annen elsker av hertugen. Hertugen var kjent som en som hadde pr\u00f8vd \u00e5 beile dronning Juliana av Nederland. Hun falt ikke for George og giftet seg med prins Bernhard av Lippe-Bisterfeld istedet.\n\nI tillegg til de utenomekteskapelige barna blir det sagt at hertugen skal ha f\u00e5tt et barn med Kiki Preston (1898\u20131946), en amerikansk sosietetskvinne han hadde M\u00e9nage \u00e0 trois med, der den andre partneren var Jorge Ferrara, biseksuell s\u00f8nn av den argentinske ambassad\u00f8ren til Court of St. James's. Preston, kjent som \"jenten med s\u00f8lvspr\u00f8yten\", kusine av togbanearvingen Gloria Vanderbilt, ble f\u00f8rst gift med Horace Allen og s\u00e5 i 1925 med en bankmann: Jerome Preston. Hun d\u00f8de da hun hoppet ut av et hotelvindu i Stanhope Hotel, New York City.\n\nForfatteren og sosietetskvinnen Barbara Cartland har antydet at hertugen var far til hennes datter Raine de Chambrun (pikenavn: McCorquodale), som i 1976 gifta seg med John Spencer, 8. jarl Spencer og dermed ble prinsesse Dianas stemor.^(\\[2\\])\n\nHertugens f\u00f8rste \u00e5r er dramatisert i Stephen Poliakoffs 2003-film *The Lost Prince*, en film om Georges yngre bror John som led av epilepsi og ble holdt skjult fra offentligheten. John d\u00f8de bare tretten \u00e5r gammel. I filmen blir prins \u00abGeorgie\u00bb portrettert som en f\u00f8lelsesladd, intelligent, artistisk og nesten unik sympatisk ovenfor br\u00f8drenes forfatning. Det blir vist at han avskydde tiden med marineutdanning og hadde et vanskelig forhold med den strenge faren.\n\n## Politisk rolle\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1932 ble han utnevnt til Royal Bencher av The Honourable Society of Lincoln's Inn, en rolle som tidligere h\u00f8rte til hans far, kongen.\n\nPrins George ble drept i Nord-Skottland den 25. august 1942 som passasjer i et Short Sunderland b\u00e5tfly. Flyet skulle reise fra Evanton, Rosshire til Island. Det stilles fortsatt sp\u00f8rsm\u00e5l om denne hendelsen og prins Georgs rolle i den. Et ubevist rykte sier at britisk etterretningstjeneste tok livet av George. Et annet rykte sier at flyet fl\u00f8y forbi Wolf Rock ved Ben Morven da det pr\u00f8vde \u00e5 ta av fra Loch More etter \u00e5 ha plukket opp Rudolf Hess som hadde blitt smuglet nordover etter \u00e5 ha fl\u00f8yet i fallskjerm fra Eaglesham Moor, n\u00e6r East Kilbirde som et ledd i en fredsmegling mellom Tyskland og Storbritannia.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **^** Picknett, Prince, Prior & Brydon, p. 56.\n2. **^** A drunken husband and five secret lovers: The novel Barbara Cartland never wanted you to read Artikkel i Daily Mail 24.10 2008\n\nGeorge, hertug av Kent\n\n**Huset Windsor**\n\n**Gren av Huset Wettin**\n\n**F\u00f8dt:** 20. desember 1902 **D\u00f8d:** 25. august 1942\n\n \n**Henry Lascelles, 6. jarl av Harewood**\n\nBritisk adel\n\n1934\u20131942\nBritiske prinser\n\nGenerasjonsinndelingen tar utgangspunkt i stamfaren Georg I av Storbritannia, som formaliserte titlene *prins* og *prinsesse* for medlemmer av den britiske kongefamilie.\n\n1\\. generasjon\n\nGeorg II\n\n2\\. generasjon\n\nFredrik Ludvig av Hannover\u00a0**\u00b7** George William\u00a0**\u00b7** William, hertug av Cumberland\n\n3\\. generasjon\n\nGeorg III\u00a0**\u00b7** Edward, hertug av York\u00a0**\u00b7** William, hertug av Gloucester og Edinburgh\u00a0**\u00b7** Henry, hertug av Cumberland og Strathearn\u00a0**\u00b7** Prins Frederick\n\n4\\. generasjon\n\nGeorge IV\u00a0**\u00b7** Frederick, hertug av York og Albany\u00a0**\u00b7** Vilhelm IV\u00a0**\u00b7** Edward, hertug av Kent\u00a0**\u00b7** Ernst August I av Hannover\u00a0**\u00b7** Augustus Frederick, hertug av Sussex\u00a0**\u00b7** Adolphus, hertug av Cambridge\u00a0**\u00b7** Prins Octavius\u00a0**\u00b7** Prins Alfred\u00a0**\u00b7** William, hertug av Gloucester og Edinburgh\n\n5\\. generasjon\n\nGeorge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bbaf6ec-5c73-4ce1-99d0-7b3b5eba2f3b"}
+{"url": "http://no.venere.com/ho417700/storbritannia/crieff/comely-bank-guest-house/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:20Z", "text": "17. \n\nDisse gjestehusrommene passer utmerket dersom du leter etter et **3-stjerners overnattingssted i Crieff**, og ligger 1,2 kilometer unna Crieff Visitor Centre og 2,4 kilometer unna Famous Grouse Experience p\u00e5 Glenturret Distillery. Drummond Castle Gardens og Innerpeffray Library ligger dessuten 10 kilometer unna. \n\u00a0 \nDette gjestehuset tilbyr gratis wi-fi og gratis ubetjent parkering.Personalet tilbyr tour-/billettassistanse.\n\n## Comely Bank Guest House \u2013 Crieffs vilk\u00e5r\n\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f38fa37-dcf9-4cb4-8164-f2e4d2386fa1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/sprak/hva-er-spr%C3%A5k-helene-uri-9788215004556", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00300-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:58Z", "text": "| Forfatter: | Helene Uri |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2004 |\n| Antall sider: | 157 |\n| Forlag: | Universitetsforlaget |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| Serie: | Hva er |\n| Serienummer: | 5 |\n| ISBN/EAN: | 9788215004556 |\n| Kategori: | Spr\u00e5k |\n##### Omtale: Hva er spr\u00e5k\n\n \u00c5 v\u00e6re menneske er \u00e5 v\u00e6re et spr\u00e5kvesen. \u00c5 l\u00e6re om spr\u00e5k er \u00e5 l\u00e6re om seg selv. hva er SPR\u00c5K er et velskrevet, engasjert essay om hvordan spr\u00e5k er bygget opp, brukes og utvikles over tid. \nS\u00e6rlig vekt legger forfatteren p\u00e5 spr\u00e5ktilegnelse: Hvordan l\u00e6rer man seg et morsm\u00e5l, og hvordan l\u00e6rer man seg et nytt spr\u00e5k? Boken munner ut i en diskusjon om spr\u00e5kets fremtid: Hvordan p\u00e5virkes det norske spr\u00e5ket av at Norge er et flerkulturelt samfunn, og av at folk kommuniserer stadig mer gjennom datamaskiner og mobiltelefoner?\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7400aa0c-d2e6-4099-ae93-8e4f887e0e8c"}
+{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/puspas/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:56Z", "text": "# Puspas\n\nDenne retten kommer fra Bergen. Den ligner veldig p\u00e5 Irish Stew, og det er vel ikke helt usannsynlig om den har funnet veien over Nordsj\u00f8en til Vestlandet.\n\n Auda\\! Noe gikk visst galt.\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n - ca. 1\u00b9\u2044\u2085 kg lammebog\n - 4 stk gulrot\n - 1 kg hodek\u00e5l\n - 8 stk potet\n - 2 ts salt\n - 2 ts hel pepper\n - 6 dl vann\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1\\. Skj\u00e6r kj\u00f8ttet i porsjonsstykker. Skrell poteter og gulr\u00f8tter, og del dem i store terninger. Skj\u00e6r k\u00e5len i store skalker.\n\n2\\. Legg kj\u00f8tt, poteter, gulr\u00f8tter og k\u00e5l lagvis i en kjele med salt og pepper mellom lagene.\n\n3\\. Hell over vannet. Kok opp og skum av. La det sm\u00e5koke under lokk til alt er m\u00f8rt og potetene begynner \u00e5 mose seg, ca. 1 1/2 -2 timer.\n\nServer flatbr\u00f8d til.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d254023-c571-4ad2-b6fd-51e770bdd053"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/category/tilbehoer-strengeinstrumenter-76/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:05Z", "text": "\\- Du f\u00e5r en veldig god capo for ukulele.\u00a7\u00a7- Unikt fj\u00e6r-system for enkel og rask montering.\u00a7\u00a7- Presser alle strenger jevnt ned.\u00a7\u00a7- Denne capoen er st\u00f8dig, laget av aluminium og har ett flott, slankt design.\n\nNOK 99,00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c00c0f6-48af-4338-8640-ff07130df0bb"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Rice-beroliget-finanseliten-181318b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00130-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:25:14Z", "text": "# Rice beroliget finanseliten\n\nDen amerikanske \u00f8konomien er grunnleggende sunn og vil komme seg over kneika, var budskapet fra utenriksministeren.\n\n\u2013 Den amerikanske \u00f8konomien er solid, strukturen er god og det langsiktige \u00f8konomiske grunnlaget er sunt, sa Rice da hun holdt det offisielle \u00e5pningsforedraget p\u00e5 det topptunge \u00e5rsm\u00f8tet i Verdens \u00f8konomiske forum (WEF) i Davos onsdag kveld.\n\nHun understreket at USA ikke vil bli navlebeskuende tross den siste tidens turbulens, at landet vil fortsette \u00e5 hilse utenlandske investeringer velkommen og st\u00f8tte opp om frihandel.\n\n\u2013 V\u00e5r \u00f8konomi vil forbli en ledene maskin for global \u00f8konomisk vekst, sa Rice.\n\n**M\u00f8rke skyer**\n\nDen p\u00e5g\u00e5ende finanskrisen i verdensmarkedet har s\u00e5 langt overskygget det gnistrende vinterv\u00e6ret i Davos, hvor verdens finanselite m\u00f8tes til sin \u00e5rlige diskusjonsklubb.\n\n\u2013 Verden er inne i sin verste finanskrise p\u00e5 60 \u00e5r, fastslo finanslegenden George Soros i en artikkel i Financial Times onsdag, som en dyster hilsen til de rundt 2.500 deltakerne.\n\nMarkedskrisen, som toppet seg med den amerikanske sentralbankens solide rentekutt, kan v\u00e6re slutten p\u00e5 en boble som har vart siden annen verdenskrig, mener Soros, som fulgte opp sin analyse da diskusjonene startet i alpebyen.\n\n\u2013 Sentralbankene mistet kontrollen da de tillot finansinstitusjonene \u00e5 utvikle sine nye kreative l\u00e5neprodukter og overlate risikostyringen til dem, sa Soros.\n\n\n\n**Mer pessimisme**\n\nFinanskrisen var et naturlig tema for de f\u00f8rste plenumsdebattene i det \u00f8konomiske forumet, og den gryende oppgangen i verdensmarkedene onsdag dempet ikke pessimismen blant brorparten av \u00f8konomene p\u00e5 m\u00f8tet.\n\n\u2013 Kontrasten til m\u00f8tet i fjor, da stemningen var veldig optimistisk, er rimelig stor. Jeg h\u00e5per at ikke pessimismen skal ta helt overh\u00e5nd, slik som optimismen kanskje har tatt overh\u00e5nd tidligere \u00e5r, sier B\u00f8rge Brende, som er en av direkt\u00f8rene i WEF.\n\nEt sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l de neste dagene er om resten av verden kan klare \u00e5 styre klar av nedgangen i USA, ledet av gode tider i land som Kina, India og Russland.\n\n**Lungebetennelse**\n\nOrdet \u00abdecoupling\u00bb ser ut til \u00e5 seile opp som begrepet alle vil mene noe om p\u00e5 m\u00f8tet \u2013 under debatter med temaer som \u00abN\u00e5r USA nyser, vil da verden bli forkj\u00f8let?\u00bb. Mange ser ut til \u00e5 mene at dette fortsatt er tilfellet, og enkelte mener USA n\u00e5 har f\u00e5tt lungebetennelse.\n\n\u2013 Verden kan ikke koble seg fra den harde landingen i den amerikanske \u00f8konomien, fastslo \u00f8konomiprofessor Nouriel Roubini i de innledende debattene onsdag.\n\nDen amerikanske banken Morgan Stanleys stjerne\u00f8konom Steven Roach slo p\u00e5 sin side fast at den amerikanske sentralbanken handlet i panikk da den kuttet renten tirsdag.\n\n\u2013 Det var markedet som skrek etter at noe m\u00e5tte skje. Er det en m\u00e5te \u00e5 styre en sentralbank p\u00e5, spurte en sv\u00e6rt kritisk Roach.\n\nMen utover dagen kom ogs\u00e5 mer optimistiske stemmer til orde i debatten, og den amerikanske sentralbanken fikk ros fra andre \u00f8konomer.\n\n\u2013 Finansielle kriser har komme hvert femte \u00e5r de siste hundre \u00e5rene og de har alle blitt l\u00f8st, fastslo toppsjef James Dimon i finanskonsernet JPMorgan Chase & Co.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed93432b-9004-404d-9618-fe8c70e5d9aa"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-hardware-generelle-tr-der/74553-lg-bh200-fra-usa-nettspenning-220v.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:10Z", "text": " ## LG BH200 fra USA - Nettspenning 220V?\n \n > Har akkurat f\u00e5tt en LG BH200 fra USA. Lurte p\u00e5 om noen har fors\u00f8kt \u00e5 bruke denne direkte mot norsk 220 volt spenning? \n > Vet det st\u00e5r 110 volt bakp\u00e5, men jeg ser ogs\u00e5 at spilleren bruker vanlig avtagbar apparatkabel, og vet at grunnen til dette ofte er at produsentene p\u00e5 en enkel m\u00e5te skal kunne introdusere spilleren p\u00e5 forskjellige markeder bare ved \u00e5 legge ved en annen kabel... Mistanken om dette forsterkes av at eneste \"innvendige\" forskjell p\u00e5 US utgaven og de som er andre steder/soner (som jeg kjenner til, uten \u00e5 v\u00e6re ekspert...) ligger i firmware.... \n > Derfor mistenker jeg at det ville fungere finfint \u00e5 plugge den inn i v\u00e5rt str\u00f8mnett, men er ikke modig nok til \u00e5 teste\\! \n > Har noen pr\u00f8vd dette??\n \n2. 07-19-2008,\u00a017:39 \\#2 \n \n3. 07-20-2008,\u00a003:22 \\#3 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "54b09c67-d369-408a-be80-a91d3e4014a2"}
+{"url": "http://boligpluss.no/norges-vakreste-hjem-2012/12-ideer-fra-manuelas-hjem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:28Z", "text": "![\u00a0 Folkets favoritt](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nFolkets favoritt\")\n\n# 12 ideer fra Manuelas hjem\n\n## Norges vakreste hjem-finalisten fra 2011 har s\u00e5 mange smarte ideer du er n\u00f8dt til \u00e5 se\\!\n\n26\\. mars 2012 av Camilla Lindgren-Aspaas og Siri H\u00f8stm\u00e6lingen \n\n \n ### Iderik interi\u00f8rblogger\n \n Manuela Hardy var en av ti finalekandidater i Norges vakreste hjem 2011. Hennes hjem i Sandnes er proppfullt av smarte og enkle ideer i BoligPluss-\u00e5nd. Boligen hennes har vi allerede vist p\u00e5 boligpluss.no. Men alle de sm\u00e5 og store ideene m\u00e5tte vi bare ta med i en egen sak. Plukk opp noen av de gode ideene du ogs\u00e5\\!\n \n \u00a9 Sveinung Br\u00e5then\n\n - 2 av 13\n \n \n ### Spiseplass med helhet\n \n Med spisebord i samme materiale som kj\u00f8kkenbenken, f\u00e5r du en vellykket helhet p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Bestill litt ekstra benkeplate og monter restene p\u00e5 et enkelt understell fra Ikea. Vips, s\u00e5 har du et unikt spisebord som matcher resten av rommet perfekt\n \n \u00a9 Sveinung Br\u00e5then\n\n - *Bildegalleriet fortsetter etter annonsen\\!*\n\n - 3 av 13\n \n \n \n ### Lag et sofabord\n \n Manuelas t\u00f8ffe plankebord kan du lage selv p\u00e5 et par timer.\n \n **Dette trenger du:**\n \n 4 bordbein, f.eks. sengeben fra Ikea\n \n **Dette gj\u00f8r du:**\n \n 1\\. Dersom du vil ha \u00e9n eller flere av plankene i en kontrastfarge kan det v\u00e6re lurt \u00e5 male disse aller f\u00f8rst.\n \n 2\\. Legg de lengste plankene p\u00e5 tvers over de to st\u00f8tteplankene og dander dem som du \u00f8nsker.\n \n 3\\. Skru \u00abbordplaten\u00bb fast i de korte plankene og fest ben i hvert hj\u00f8rne.\n \n 4\\. Eventuelt lakk eller mal bordet i \u00f8nsket farge. Manuela har gitt hele bordet ett str\u00f8k med beis, og har malt \u00e9n av plankene i en herlig kontrastfarge for \u00e5 skape liv. Her kan du enkelt lage din helt egen vri\\!\n \n \n \n ### Fototrykk p\u00e5 stolsetet\n \n Manuela har gitt en gammel stol ny personlighet med en teknikk hun ogs\u00e5 har brukt p\u00e5 stueveggen: Forst\u00f8rr og skriv ut et bilde du er spesielt glad i p\u00e5 tynt papir. Fest til veggen med tapetlim\u00a0 og forsegl med blank lakk.\n \n Vakkert og veldig personlig\\!\n \n ### Lag din egen fotokunst\n \n Tapetlim-teknikken til Manuela kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 ferdigkj\u00f8pte lerret. Med maling som matcher interi\u00f8ret, f\u00e5r du b\u00e5de familiebilder og det perfekte kunstverk i ett.\n \n ### Tavlevegg i gangen\n \n Med kroker fra taket og billige bokser fra Ikea har Manuela f\u00e5tt full oversikt over n\u00f8kler og andre sm\u00e5saker. Svart tavlemaling gj\u00f8r det mulig \u00e5 skrive huskelister og hyggelige beskjeder rett p\u00e5 veggen.\n \n \n \n ### V\u00e5rfriskt i vinduskarmen\n \n I en helt vanlig kaffekopp har Manuela og datteren laget et v\u00e5rlig stilleben til vinduskarmen. Tre fargede lys, sommerfugler klipt ut av silkepapir og noen grener fra hagen er alt som skal til for \u00e5 skape nytt liv i vinduet.\n \n \u00a9 Sveinung Br\u00e5then\n\n - 8 av 13\n \n \n \n ### Vis frem brudekjolen\n \n Brudekjolen henger fremme som et minne om en av livets vakreste dager. Sett det i sammenheng, og heng kjolen opp ved siden av brudebildet ditt, slik Manuela har gjort p\u00e5 soverommet.\n \n ### Skjult gjesteseng\n \n Har du uutnyttet plass under skr\u00e5taket i loftsstuen? Gj\u00f8r som Manuela, og lag et hyggelig krypinn med gjesteseng eller lekemadrasser. Med et forheng av tynne gardiner skjuler du plassen n\u00e5r den ikke brukes.\n \n \n \n ### Barnekl\u00e6r som dekorasjon\n \n Sm\u00e5 fr\u00f8kner blir kjempestolte over \u00e5 vise frem sine fineste kl\u00e6r. Og det kan jo v\u00e6re hyggelig \u00e5 ha kjolene fremme mens de passer? Manuela har hengt en gren i skr\u00e5taket p\u00e5 jenterommet og oppfylt prinsessedr\u00f8mmen.\n \n \u00a9 Sveinung Br\u00e5then\n \n \n ### Oppbevar gavepapiret vakkert\n \n Her har Manuela laget et vakkert syn av s\u00e5nt som vanligvis ender som rot. Papirruller, tapetrester og innpakningspapir er satt st\u00e5ende i en fin gammel kasse, og virker inspirerende smatidig som det er ute av veien.\n \n - *Bildegalleriet fortsetter etter annonsen\\!*\n \n ### Tapetser glasskapene\n \n Blir du fort lei, og \u00f8nsker forandring? Med tapet p\u00e5 innsiden av glassvinduet kan vitrinem\u00f8blene enkelt fornyes etter \u00f8nske. Dette skapet fra Living har fulgt Hardy-familien over alt, og er pyntet med matchende papirfugler i tillegg til tapet.\n \n \u00a9 Sveinung Br\u00e5then\n\n ![\u00a0 Folkets favoritt](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nFolkets favoritt\")\n \n ### Gode tips fra Folkeprisvinneren\n \n Du viderestilles om 8 sek.\n \n ![\u00a0 Skattkammeret i skogen](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nSkattkammeret i skogen\")\n \n Bli med hjem til Mona\n \n ![\u00a0 Dr\u00f8mmehuset](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nDr\u00f8mmehuset\")\n \n Et hjem fylt av gode minner\n \n## Gj\u00f8r hjemmet ditt koselig med BoligPluss og Snowpuppe lampeskjerm\\! **\n\n![\u00a0 Folkets favoritt](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nFolkets favoritt\")\n\n## Gode tips fra Folkeprisvinneren **\n\nI Norges vakreste hjem 2012 ble Jorunn og Nils Inges hus i Vanylven k\u00e5ret til folkets favoritt. Bli med p\u00e5 bes\u00f8k\\!\n\n\n\n## Bli med inn i Norges vakreste hjem **\n\nHent inspirasjon og gj\u00f8r det selv-tips fra Monica sitt hus i Lillestr\u00f8m, \u00e5rets vinner av Norges vakreste hjem\\!\n\n![\u00a0 Skattkammeret i skogen](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nSkattkammeret i skogen\")\n\n## Bli med hjem til Mona **\n\nF\u00e5 inspirasjon og interi\u00f8rtips fra Mona i Larvik, vinneren av andreplassen i Norges vakreste hjem 2012.\n\n![\u00a0 I boks](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nI boks\")\n\n## La deg inspirere av Ninas hjem **\n\n![\u00a0 Klar i kulissene](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nKlar i kulissene\")\n\n## Slik var finaledagen **\n\n![\u00a0 1. plass: Lillestr\u00f8m](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\n1. plass: Lillestr\u00f8m\")\n\n## Monica har Norges vakreste hjem\\! **\n\n![\u00a0 Monica og Even har Norges vakreste hjem\\!](/assets/shared/lazyload-87088484ca3992e9e59af84f382bbf2628804bb08adba36ca265ec874775eb7b.gif \"\u00a0\nMonica og Even har Norges vakreste hjem!\")\n\n## Glade vinnere\\! **\n\n\n\n## Femte finalist er Mona fra Larvik\\! **\n\n\n\n## Fjerde finalist er i Vanylven\\! **\n\n## Tredje finalist er i Holmestrand\\! **\n\n\n## Andre finalist er fra Karm\u00f8y\\! **\n\n\n\n## F\u00f8rste finalist er i Lillestr\u00f8m\\! **\n\n\n\n## Disse bor i Norges vakreste hjem **\n\n\n\n## Sjarmerende smug i Bergen **\n\nHold inn magen og snik deg inn i Julie Utengens lille krypinn p\u00e5 31 kvadratmeter stor tomt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d30ca96d-2108-4ed2-8dc6-95eb24e36a92"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bodhisattva", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:34Z", "text": "# Bodhisattva\n\n\n\nNepalsk statue av bodhisattvaen Manjusri.\n\n**Bodhisattva** er et begrep innenfor buddhismen som brukes om en som er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 bruke sin egen oppv\u00e5kning til \u00e5 hjelpe alle andre levende vesener med \u00e5 oppn\u00e5 det samme. Bodhisattva betyr direkte oversatt v\u00e5kent (*boddhi*) vesen (*sattva*).\n\nBodhisattva-begrepet er sv\u00e6rt sentralt i mahayana-buddhismen, men det spiller en mindre rolle i theravada-buddhismen.\n\n - 3.1 De \u00ab\u00e5tte store bodhisattvaer\u00bb i mahayana-buddhismen\n\n## Bodhisattva i theravadabuddhismen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nIf\u00f8lge theravada-buddhismen s\u00f8ker en boddhisattva full oppv\u00e5kning for \u00e5 kunne hjelpe andre ut av samsara ved \u00e5 undervise. Da Gautama Buddha refererte til sine tidligere liv f\u00f8r han ble en buddha, brukte han vendinger som \u00abda jeg fortsatt var en bodhisattva\u00bb. Pali-kanonen refererer bare til en annen bodhisattva, Maitreya, som skal bli gjenf\u00f8dt p\u00e5 jorden og undervise i dharma n\u00e5r l\u00e6ren etter Gautama Buddha er glemt av alle.\n\nSelv om theravada-buddismen anerkjenner boddhisatva-stien, s\u00e5 blir den ikke undervist eller anbefalt fordi den er vanskelig og tar sv\u00e6rt lang tid \u00e5 oppn\u00e5. Isteden s\u00f8ker man oppv\u00e5kning for seg selv slik at man kan komme ut av samsara og oppn\u00e5 nirvana. N\u00e5r man trer inn i nirvana er all forbindelse til samsara brutt. Man mener ogs\u00e5 at beslutningen om \u00e5 bli gjenf\u00f8dt for \u00e5 undervise er opp til hver enkelt.\n\n## Bodhisattva i mahayanabuddhismen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nInnenfor mahayana-buddhismen mener man at en som har oppn\u00e5dd perfeksjon p\u00e5 alle m\u00e5ter ogs\u00e5 m\u00e5 ha perfekt medf\u00f8lelse. Perfekt medf\u00f8lelse tilsier at man vil fortsette \u00e5 hjelpe andre ut av samsara helt til det ikke er noen igjen, og siden det finnes utallige levende vesener i samsara s\u00e5 vil dette arbeidet fortsette til evig tid. Ideen om \u00e5 forsvinne i nirvana uten \u00e5 fortsette \u00e5 hjelpe andre ses p\u00e5 som en umulighet.\n\nDenne tankeretningen er opphavet til ideen om at visse personer selv har valgt \u00e5 bli gjenf\u00f8dt p\u00e5 jorden for \u00e5 hjelpe andre, selv om de ikke m\u00e5. Innenfor tibetansk buddhisme anser man at det finnes et stort antall boddhisattvaer som har avlagt l\u00f8fte om \u00e5 hjelpe mennesker p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. B\u00f8nn og meditasjon p\u00e5 de forskjellige aspektene ved disse bodhisattvaene vil hjelpe p\u00e5 forskjellige ting.\n\nB\u00f8nn og meditasjon p\u00e5 de forskjellige aspektene ved en bodhisattva er ikke det samme som \u00e5 tilbe guder. Siden en bodhisattva er perfekt s\u00e5 blir han eller hun ikke forn\u00f8yd eller misforn\u00f8yd ved at man p\u00e5kaller vedkommende, form\u00e5let er \u00e5 forsterke troen og innsikten om at de perfekte egenskapene ved boddhisattvaen er noe man kan finne og oppn\u00e5 hos seg selv.\n\nI mahayana-tradisjonen underviser man i boddhisattva-stien p\u00e5 h\u00f8yere studieniv\u00e5er, og stien er inndelt i forskjellige niv\u00e5er og l\u00f8fter. Det besluttsomme \u00f8nsket om \u00e5 bli en buddha slik at man kan hjelpe alle andre kalles bodhicitta, som kan oversettes med \u00abv\u00e5kent sinn\u00bb eller \u00abv\u00e5kent hjerte\u00bb. Stien beskrives som todelt som de to vingene p\u00e5 en fugl: P\u00e5 den ene siden trenger man perfekt visdom for \u00e5 vite hvordan man skal hjelpe, og p\u00e5 den andre siden trenger man perfekt medf\u00f8lelse slik at man kan motivere seg for \u00e5 hjelpe alle.\n\n## Liste over bodhisattvaer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHer er en liste over de mest kjente bodhisattvaer som inng\u00e5r i de tibetanske, mongolske, kinesiske og japanske mahayana-tradisjonene:\n\n - **Avalokitesvara** (kinesisk: \u89c0\u97f3 , *Guanyin*, japansk: *Kannon*, tibetansk: *Chenrezig*) \u2013 boddhisattvaen for medf\u00f8lelse som lytter til verdens klager; den mest universelt anerkjente bodhisattva i Mahayana-buddhisme; kjent som Guan Yin i \u00d8st-Asia, Chenrezig i Tibet og Migjid Janraisig i Mongolia.\n\n - **Tara** (kinesisk \u5ea6\u6bcd, *Du Mu*) \u2013 den kvinnelige bodhisattva, eller samling av 21 kvinnelige bodhisattvaer i tibetansk buddhisme. Hun representerer suksess i arbeid, handlekraft, og ungdommelig munterhet. Hun er ogs\u00e5 en manifestasjon av Avalokitesvara.\n\n### De \u00ab\u00e5tte store bodhisattvaer\u00bb i mahayana-buddhismen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1. **Padmapani**, (sanskrit for *lotusholder*), en opprinnelige form av Avalokitesvara. Padmapani og Vajrapani er spesielt tilknyttet til Buddha Amitabha og det rene land *Tushita* (tibetansk *Dewachen*).\n2. **Manjushri**, visdommens bodhisattva\n3. **Vajrapani**, (sanskrit for *vajra-holder*), er hemmelighetens herre.\n4. **Maitreya**, (fra sanskrit, *maitri* \u2013 universell kj\u00e6rlighet) (kinesisk \u5f4c\u52d2 , *Mi Le* japansk *Miroku*) \u2013 bodhisattvaen som skal bli gjenf\u00f8dt og oppn\u00e5 oppv\u00e5kning ved hjelp av egne krefter, slik at han blir den nye Buddha etter at l\u00e6ren etter Gautama Buddha er glemt. Kjent for sin godhet.\n5. **Ksitigarbha**, (japansk: Jiz\u014d)\n6. **Samantabhadra**, (sanskrit, den \u00abAll-gode\u00bb)\n7. **Nirvanaviskambin**\n8. **Akashagarbha** (sanskrit, \u00abhimmelens essens\u00bb)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fd2f071-7e6c-4a3b-903a-2b7d6c7138e5"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Cecilie-Bjelland-er-Aps-ordforerkandidat-389491b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:11Z", "text": " - \n \n FOTO: Jonas Haarr Friestad \n\n# Cecilie Bjelland er Aps ordf\u00f8rerkandidat\n\nEn enstemmig nominasjonskomit\u00e9 i Stavanger Ap har n\u00e5 bestemt seg for at Cecilie Bjelland skal v\u00e6re partiets ordf\u00f8rerkandidat. Gode samarbeidsevner og ballast b\u00e5de fra politikk og n\u00e6ringsliv, er hovedpunkter i komiteens begrunnelse for valget av Bjelland.\n\nOppdatert: 17.sep.2010 11:08\n\nPublisert: 17.sep.2010 09:33\n\nMargunn Ueland\n\n \nFrode Berge som har ledet komiteen, begrunner dette slik:\n\n\u2013 Cecilie er en meget dyktig politiker: Hun er kunnskapsrik, hun har et godt politisk skj\u00f8nn, og hun har mye relevant erfaring b\u00e5de fra politikk og n\u00e6ringsliv.\n\n**Politikk**\n\n\u2013Hun startet sin politiske l\u00f8pebane som grasrotaktivist p\u00e5 V\u00e5land i kampen for en god kulvertl\u00f8sning i forbindelse for Ryfast og gjorde en kjempejobb der. Hun har en periode i bystyret bak seg (2003-2007). Selv om ikke sitter i bystyret denne perioden, har hun v\u00e6rt veldig aktiv og gjort viktig jobb for partiet i ulike verv: Hun leder et organisasjonsutviklingsprosjekt i Rogaland Ap, og ikke minst er hun leder av programkomiteen i Stavanger Ap. Alt dette gir henne viktig erfaring og ballast. Hun har disse posisjonene fordi hun er rasende dyktig, fortsetter Berge.\n\nHun sitter ogs\u00e5 i styret for Konserthuset.\n\n**Oljebransjen**\n\nBerge legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at Bjelland i tillegg har en ballast fra det yrkesaktive livet: Hun er utdannet jurist og bedrifts\u00f8konom, og har en lang periode i Statoil bak seg. N\u00e5 jobber hun som advokat i GDF-Suez.\n\n\n\n\u2013 Hun kjenner olje\u2014 og energibransjen veldig godt. Det er en klar fordel i en by som Stavanger, spesielt n\u00e5 i en fase der Stavanger skal videreutvikle og befeste posisjonen som landets ledende energiby.\n\n**Samarbeid**\n\nNominasjonskomiteen synes ogs\u00e5 Bjelland har de personlige egenskapene som trengs for \u00e5 v\u00e6re Aps ordf\u00f8rerkandidat: \u2013Hun har veldig gode samarbeidsegenskaper, er inkluderende, \u00e5pen og flink. Hun vil evne \u00e5 samarbeide godt b\u00e5de internt og p\u00e5 tvers av partigrenser. Det er og blir viktig i Stavanger.\n\n**Enstemmig**\n\nFrode Berge er sikker p\u00e5 at nominasjonskomiteens innstilling p\u00e5 Bjelland vil bli godt mottatt i partiet:\n\n\u2013En enstemmig nominasjonskomit\u00e9 g\u00e5r inn for Bjelland. At hun har sterkt st\u00f8tte, viser ogs\u00e5 det vi har f\u00e5tt av innspill b\u00e5de fra egne partilag, LO i Stavanger og fra enkeltpersoner, sier Berge som har \u00abveldig god tro p\u00e5\u00bb at Bjelland vil f\u00e5 st\u00f8tte p\u00e5 nominasjonsm\u00f8tet den 17. november.\n\n**Uavklart**\n\nHvem som skal st\u00e5 p\u00e5 de neste plassene p\u00e5 lista, er enn\u00e5 ikke avklart.\n\n**Les et lengre intervju med Cecilie Bjelland i morgendagens papiravis\\!**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf6dac1b-2c5a-41de-aa5e-c3e4715b1b78"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/japan-avslutter-etterforskning-mot-microsoft/334620", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:08Z", "text": "# Japan avslutter etterforskning mot Microsoft\n\nBeslaget av 100.000 dokumentsider i januar ga ingen bevis. Etterforskningen er avbl\u00e5st og Microsoft slipper med en advarsel.\n\n - Eirik Rossen\n - Bedriftsteknologi\n - 23\\. nov. 1998 - 13:25\n\nJapanske myndigheter har etterforsket Microsoft siden oktober i fjor, etter konsultasjoner mellom USAs justisdepartement og det japanske konkurransetilsynet FTC (\"Fair Trade Commission\"). I januar i \u00e5r ble Microsofts kontorer i Tokyo raidet og 100.000 dokumentsider ble beslaglagt.\n\nEtterforskningen har pr\u00f8vd \u00e5 finne bevis p\u00e5 at Microsoft har brutt japanske antitrustlover. To forhold har v\u00e6rt trukket fram spesielt: avtaler med elleve av Japans Internett-tilbydere om \u00e5 forsyne kundene med Internett Explorer, og avtaler med PC-leverand\u00f8rer om \u00e5 levere maskiner med forh\u00e5ndsinstallert Word og Excel (henholdsvis tekstbehandleren og regnearket fra Office-suiten).\n\n**FTC sier at man ikke har funnet bevis for at Internett-avtalene er ulovlige, men advarer likevel mot \u00e5 gjenta \"den slag oppf\u00f8rsel framover\". Forh\u00e5ndsinstallasjonen av Word og Excel ble derimot stemplet som ulovlig. FTC vil ikke gj\u00f8re noe mer ut av dette enn \u00e5 henstille til Microsoft \u00e5 la v\u00e6re.**\n\nMicrosoft sier forh\u00e5ndsinstallasjonen av Word og Excel er opph\u00f8rt. I en kommentar sammenlikner selskapet den im\u00f8tekommende holdningen til den japanske regjeringen med \"v\u00e5r egen regjerings p\u00e5g\u00e5ende angrep mot en av Amerikas ledende eksport\u00f8rer\".\n\nJapan er Microsofts nest st\u00f8rste marked.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "975bffb4-ecd5-4361-97dd-155828450ab6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sokndal-sparer-seg-til-fant-370456b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:37:43Z", "text": " - \n\n# Sokndal sparer seg til fant\n\nKommunestyret har med et pennestr\u00f8k radert bort nesten alt som vi forbinder med kultur-kommunen Sokndal.\n\nOppdatert: 30.apr.2009 10:04\n\nPublisert: 30.apr.2009 10:01\n\nJournalist\n\nArnt Olav Klippenberg\n\n \nSokndal m\u00e5 spare. Derfor fikk kulturkonsulenten sparken av flertallet i kommunestyret. Det er sjokkerende. N\u00e5 risikerer Sokndal \u00e5 synke tilbake i stillstand. Sokndal ble for noen \u00e5r siden k\u00e5ret til \u00e5rets kulturkommune i Rogaland. Det diplomet b\u00f8r tas ned av veggen og gjemmes i et kott til flertallet i kommunestyret besinner seg.\n\nI samme m\u00f8te vedtok politikerne \u00e5 trekke seg fra Reisem\u00e5l SydVest. Sokndal skal med andre ord ikke lenger v\u00e6re med i den felles markedsf\u00f8ringen som skjer av Dalane. Det blir alts\u00e5 ikke lenger herlige Sogndalstrand som skal fronte regionen. Det tror jeg er et feilgrep som flere enn Sokndal vil tape p\u00e5.\n\nI tillegg ga politikerne regionantikvaren fyken. Det er forunderlig av en kommune som er satt til \u00e5 passe p\u00e5 en fantastisk trehusarv.\n\n\u00abEiendommelig, forferdelig, r\u00e5tt og utrolig trist.\u00bb Ordene tilh\u00f8rer ordf\u00f8rer Dag S\u00f8rensen (Ap). Han frykter at snuoperasjonen til Sokndal skal ha v\u00e6rt forgjeves. Jeg er enig. Sokndal har skrudd klokka 10 \u00e5r tilbake. Men enn\u00e5 er det h\u00e5p. R\u00e5dmannen ser n\u00e5 p\u00e5 konsekvensene av vedtakene. I neste m\u00f8te er det lov \u00e5 angre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d941760-7795-406f-aa3d-74f43b0442fc"}
+{"url": "http://docplayer.me/4428962-V-advokat-og-nemndsleder-nils-grytten-alesund.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:21Z", "text": "### For at noe skal kunne omtales som virksomhetsoverdragelse m\u00e5 f\u00f8lgende premisser v\u00e6re tilstede;\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f8f52ea-e45c-4c06-8f18-c3f85fc6e2ec"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Krabi-The-Best-Time-Hostel.2469921.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:43:06Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 The Best Time Hostel i Krabi, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra G\u00e5gaten og Wat Kaew Korawaram. Dette vandrerhjemmet ligger rett i n\u00e6rheten av Chaloem Rattanakosin sportstadion og Krabi sykehus.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 19 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nDette vandrerhjemmet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og safe i resepsjonen. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88938d86-7f9e-4181-9b88-065dfaa77bde"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lage-en-inngangsd%C3%B8r-i-kolonohage/95153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:14Z", "text": "# Anbud Lage en inngangsd\u00f8r i kolonohage. \n\nRegistrert Dato: Mandag 10. Mai 2010\n\nTrenger ny inngangsd\u00f8r i kolonihage i Oslo. Den er ca 165 cm h\u00f8y og 70 cm bred. Vil ha den delt som en stalld\u00f8r.\n\n**Inngangsd\u00f8r\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Onsdag 09. Juni 2010\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n\n\n## Reparasjon av 11 buevinduer i byg\u00e5rd\n\nSnekker Byg\u00e5rd sentralt i Oslo \u00f8nsker anbud p\u00e5 reparasjon av 11 buevinduer i femte etasje i historisk g\u00e5rd. Beskrivelse av vinduene Vinduene er fra 1989 og er 280 x 200 cm. De er spesiallaget i tre med fem cm lydglass (se bilde). Skadeomfanget er betydelig, men varierende. Noen av vinduene er r\u00e5tne, og to a.. Oslo Torsdag 27. Oktober 2016\n\n\n\n## Rammeavtale entrepren\u00f8rtjenester for MOVI omr\u00e5de 1, 2 og 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb589a2d-28ea-4da4-a0bc-8ae0df65b809"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article655230.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00540-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:51Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# S\u00f8t fristelse\n\n## Eple-knas\n\n### Bakte epler med spr\u00f8tt dekke er en super hverdagsdessert eller n\u00e5r du f\u00e5r lyst p\u00e5 en s\u00f8t, liten godbit. Ekstra godt smaker det med vispet krem til.\n\n\n\nServer denne fristende eple-desserten med litt vispet krem til. \u00a9 Foto: Syn\u00f8ve Dreyer\n\nCamilla Agerup,\n\nOppdatert 4.3.11\n\nPublisert 4.3.11\n\n*(4 porsjoner)*\n\n6-8 epler\n\n3 dl havregryn\n\n75 g sm\u00f8r\n\n3 ss sukker\n\n2 ts kanel\n\n**Del eplene** i sm\u00e5 terninger. Fordel eplebitene i fire sm\u00e5, smurte, ildfaste former.\n\nHa havregryn, sm\u00f8r, sukker og kanel i en arbeidsbolle og kna det sammen med fingertuppene. Fordel massen over de fire formene.\n\nBak epleformene midt i ovnen ved 200\u00b0 i ca. 20 min.\n\nServer eplene lunkne, gjerne med vispet krem eller vaniljeis til.\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Hjemmet er Norges st\u00f8rste familieblad, med ca. 700 000 lesere hver eneste uke. Gjentatte unders\u00f8kelser viser at det er MEST \u00e5 LESE i Hjemmet.\n\n\n\nAnita Bakker\n\n## Brownies med nougat\n\nLag p\u00e5 lag med gode smaker. Hils p\u00e5 dronningen av browniesland\\!\n\n\n\n\n\nCamilla Agerup\n\n#### Saftig krydderkake\n\nPr\u00f8v denne deilig duftende krydderkaken til kaffen. Kremostglasur og sjokolade p\u00e5 toppen er uts\u00f8kt f\u00f8lge til kryddersmaken\\!\n\n\n\n\n\nAnita Bakker\n\n#### Saftig Firkl\u00f8verkake\n\nEr du glad Firkl\u00f8ver, vil du forelske deg i denne kaken. Den er heller ikke s\u00e5 avansert som den h\u00f8res ut\\!\n\n\n\n#### Himmelsk pavlova med n\u00f8tter\n\nKaramelliserte hasseln\u00f8tter, vaniljekrem og en deilig marengsbunn gj\u00f8r denne kaken helt uimotst\u00e5elig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "909f67b5-64ed-435e-8282-c9d08cec0d38"}
+{"url": "http://docplayer.me/1511842-Bilavisen-broomgutten-sorlendingen-kjetil-hoye-sviland-sprer-glede-pa-skjermen-i-tv2-og-svir-gummi-pa-veibanen-side-12-les-og-vinn-skiboks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:03Z", "text": "\n\n\n\n\n\n5 D E S E M B E R 0 9 P R \u00d8 V E T U R Hilde Hardeland, pedagogisk leder i Sn\u00f8myra barnehage, fikk Kevin og Fredrik greit p\u00e5 plass og ble imponert over den praktiske setel\u00f8sningen i bilen. Og gjett om fem\u00e5ringene likte \u00e5 sitte i dumpa? Stor stjerne i kamuflasjedrakt \u00c5\u00e5h, s\u00e5 kuult. F\u00e5r vi lov til \u00e5 sitte i bagasjerommet? Sp\u00f8r fem\u00e5ringene Fredrik Moseid og Kevin Perez fra Vennesla. TEKST OG FOTO: Eirik Vigsnes Det er ikke s\u00e5 ofte barna f\u00e5r lov til \u00e5 sitte i dumpa, men i den nye stasjonsvogna til Mercedes E-klasse er det b\u00e5de lovlig og komfortabelt. Ingeni\u00f8rene har nemlig konstruert et praktisk bagasjerom der to skjulte barneseter kan trylles fram ved et par enkle h\u00e5ndgrep. Hokus pokus, s\u00e5 er stasjonsvogna blitt en syvseter. Det er mye g\u00f8yere \u00e5 sitte her, utbryter Fredrik, og strekker bena i det gigantiske lasterommet p\u00e5 nesten 700 liter. Utsikten gjennom baklukas brede vindu er up\u00e5klagelig. Pedagogisk leder Hilde Hardeland p\u00e5 Sn\u00f8myra barnehage er imponert. Det er veldig greit \u00e5 ha muligheten til \u00e5 frakte et par ekstra barn, men jeg liker ikke store, ruvende biler. Dette er en syvseter som ser ut som en vanlig stasjonsvogn, sier hun. Nye Mercedes E-Klasse byr p\u00e5 eleganse og solid kj\u00f8reopplevelse. En liten gigant Den nye E-Klasse stasjonsvogna fra Mercedes er en godt kamuflert gigant blant stasjonsvognene. Med en lengde p\u00e5 nesten fem meter og bagasjerom p\u00e5 690 liter, er den st\u00f8rre enn sine n\u00e6rmeste konkurrenter Audi A6 og BMW 5 serie. Men takket v\u00e6re gjennomf\u00f8rt design, med en taklinje som trekkes ned mot hekken, virker ikke bilen s\u00e5 stor. Den nye Mercedes-stilen som g\u00e5r igjen i C-Klassen bidrar til at bilen framst\u00e5r som mer elegant enn prangende. P\u00e5 veien oppf\u00f8rer E-klasse stasjonsvogn seg som en stor bil, med tilh\u00f8rende kj\u00f8reegenskaper og god komfort. Sj\u00e5f\u00f8r og passasjerer har et hav av plass og setene er en dr\u00f8m \u00e5 sitte i. Motorst\u00f8y er s\u00e5 godt som frav\u00e6rende og bilen suser st\u00f8dig av g\u00e5rde p\u00e5 asfalten. Det gir en f\u00f8lelse av trygghet \u00e5 sitte i en s\u00e5 stor bil. Prisavslag Under panseret p\u00e5 E-klasse stasjonsvogn sitter det blue efficiency motorer som er modifisert for \u00e5 gi lavest mulig CO2 uslipp. Bilen vi pr\u00f8vekj\u00f8rte, en 220 CDI, har 170 hestekrefter under panseret, et dieselforbruk p\u00e5 0,57 l/mil og et C02-utslipp p\u00e5 150 g/km. Det er ikke bare godt for milj\u00f8et, men ogs\u00e5 for lommeboka til kj\u00f8pere av bilen, forteller Vidar Salvesen, salgssjef hos Mercedes Bertel O. Steen i Kristiansand. Noen av de mest popul\u00e6re utgavene av denne bilen har falt med kroner i pris, takket v\u00e6re E-KLASSE STASJONSVOGN Diesel: 2,0 l/136 hk, 2,2 l/170 hk, 2,2l/204 hk, 3,0 l/231hk Bensin: 1,8 l/204 hk, 3,5 l/292 hk, 5,5 l/388 hk Pr\u00f8vekj\u00f8rt versjon: E 220 CDI/ 170 hk Pris: Fra kroner 0-100: 8,8 sek Toppfart: 218 km/t l/b/h: 490/185/151 cm Forbruk: 0,58 l/mil (blandet kj\u00f8ring) CO2: 150 g/km lavere utslipp og reduserte avgifter. Det gj\u00f8r bilen til et ekstra godt kj\u00f8p, mener Salvesen. Han tror bilen blir aktuell for mange kunder som leter etter en stor og praktisk premiumbil, men som ikke vil ha en ruvende SUV. E-klasse stasjonsvogn er i f\u00f8rste omgang kommet med to motoralternativ, en 2,2 liters turbodiesel med 170 hestekrefter og en 2,5 liters turbodiesel med 204 hestekrefter. Tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret dukker en 2 liters turbodiesel med 136 hestekrefter opp. E-klasse med stjerne p\u00e5 panseret st\u00e5r for eksklusivitet og eleganse, men denne stasjonsvogna er ogs\u00e5 en praktisk familiebil til en inngangspris som stadig flere familier ser seg i stand til \u00e5 betale. 5\n\n\n\n\n\n7 ,- 2WD fra kr ,-\n\n\n\n\n\n12 P R\u00d8O VF EI LT EU NR K j e t i l H \u00f8 y e S v i l a n d T V 2 D E S E M B E R 0 9 Du kan flytte en s\u00f8rlending ut av landsdelen, men du kan ikke flytte landsdelen ut av s\u00f8rlendingen. Kjetil H\u00f8ye Sviland svir gummi p\u00e5 verdens fineste biler i beste sendetid og lengter hjem til s\u00f8rlandske komper. TEKST: Atle Christiansen FOTO: TV2 Kjetil H\u00f8ye Sviland bor i Oslo. I arbeidstiden pr\u00f8vekj\u00f8rer han verdens t\u00f8ffeste biler i Monaco og lengter hjem til S\u00f8rlandet. Han presenterer seg som Brenn\u00e5sens blide gutt, og han beviser det med et stort glis og en uh\u00f8ytidelig tiln\u00e6rming til intervjuet. Jeg har bilder fra TV2, det ordner jeg, sier Kjetil H\u00f8ye Sviland. Han kommer rett fra m\u00f8te i Broom-redaksjonen i TV2. G\u00e5rsdagens program har best\u00e5tt evalueringen. Jeg er veldig forn\u00f8yd. Alt gikk som det skulle og det oppstod ingen overraskelser underveis. Det skjer alltid noe p\u00e5 direktesendinger, men det er det som er spennende, sier H\u00f8ye Sviland. Hva har man gjort i verden for \u00e5 ende opp p\u00e5 TV sammen med Norges mest hysteriske programleder? Norges mest entusiastiske, retter H\u00f8ye Sviland. Han mener Jan Erik Larsen er blant landets fremste biljournalister, og blant de fremste programledere uansett sjanger. S\u00e5 det s\u00e5. Selv har H\u00f8ye Sviland v\u00e6rt innom flere programtyper i TV2 med sine lange ben og bl\u00f8de konsonanter. Men karrieren begynte p\u00e5 S\u00f8rlandet. Mens de andre spilte h\u00e5ndball og fotball, satt unge H\u00f8ye Sviland i redaksjonslokalene til Radio S\u00f8r og laget radio. I 2001 begynte han i TV2. Siden er han Brooming fra S Kjetil H\u00f8ye Sviland fra Songdalen har vent seg til flotte biler. Den gule Mustang GT Fastback holder stilen. Redaksjonssjef Kjetil H\u00f8ye Sviland med programleder Jan Erik Larsen og resten av Broom-redaksjonen. blitt kjent b\u00e5de fra nyhetene og valgkampsendinger p\u00e5 TV2. Han beveger seg fra det seri\u00f8se til det underholdende p\u00e5 0,5 sekunder. Og han koser seg med \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 et program som ikke skal stemme noen ut og sende folk hjem som tapere. Vi er et bil- og familieprogram med glimt i \u00f8yet. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 spre glede. Det er faktisk v\u00e5rt enkle motto: Spre glede, sier H\u00f8ye Sviland. En av H\u00f8ye Svilands oppgaver i bilprogrammet Broom er \u00e5 teste brukbarheten av luksusbiler fra den aller \u00f8verste divisjonen. Han pr\u00f8ver en Jaguar her og en Mustang der, og ikke minst en Bugatti Veyron i Monaco. En Bugatti Veyron er ikke en bil, det er en Bugatti Veyron. Det er Formel 1. Wikipedia mener \u00e5 vite at det ikke er produsert mer enn 200 stykker av dem i hele verden. Verdens raskeste bil sluker over 407 kilometer i timen. Under panseret ligger 1003 \u00e5rv\u00e5kne hestekrefter og venter p\u00e5 ordre. Bilen koster omkring 10 millioner kroner. Petter Solberg er en av f\u00e5 som har kj\u00f8rt Bugattien H\u00f8ye Sviland testet i Monaco. Bilen tilh\u00f8rer den profilerte finansmannen Arne Fredly. Andreas Thorkildsen fikk visstnok bare sitte p\u00e5 da han kj\u00f8rte i vidunderet under idrettsgallaen i Monaco. Bare to-tre mennesker har kj\u00f8rt bilen. Kjetil H\u00f8ye Sviland er \u00e9n av dem. Det var som julekvelden, mammas komper og utsikten til Brenn\u00e5sknuten p\u00e5 en gang, sier han. Et av h\u00f8ydepunktene i livet foruten kone, barn og Bugatti Veyron er \u00e5 komme hjem til mammas s\u00f8rlandske komper. Det eneste som kan konkurrere med den slags er mammas hjemmelagde br\u00f8d. 12\n\n\n\n13 D E S E M B E R 0 9 N O T I S E R Vi er et bil- og familieprogram med glimt i \u00f8yet. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 spre glede. Det er faktisk v\u00e5rt enkle motto: Spre glede.. FARLIGE VOGNTOG 141 personer ble drept og 1432 personer skadet i ulykker med vogntog p\u00e5 norske veier i perioden , viser tall fra SSB. S\u00e6rlig utsatt er eldre vogntog med hengere uten ABS- bremser. Bilen fortsetter rett frem, mens hjulene p\u00e5 hengeren blokkeres og begynner i skli sideveis. Fra 2005 er det p\u00e5budt med ABS-bremser p\u00e5 hengere, men fremdeles er det mange eldre hengere uten ABS p\u00e5 veiene. ongdalen Sviland mener for \u00f8vrig at Langenesveien er en av Norges vakreste veistubber og at ingen utsikt er som sikten over til Brenn\u00e5sknuten, det fantastiske fjellet som visstnok inspirerte Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson da han skrev diktet Enn om vi kledde fjellet. Husk at der jeg kommer fra, har vi S\u00f8rlandets lengste kyststripe, sier den stolte urinnv\u00e5ner fra Songdalen. Intervjueren blir litt i stuss, men f\u00e5r forklart at Songdalselva uten sammenligning er det ypperste innen sjangeren sol, sommer og S\u00f8rlandet. Svilands hovedoppgave i Broom er egentlig \u00e5 v\u00e6re redaksjonssjef. Han har ansvaret for at direktesendingene g\u00e5r som planlagt. Under sendingen sitter han i senderbua og passer p\u00e5 at programlederen holder seg noenlunde til det avtalte, at ferdiginnspilte innslag kommer til rett tid og at gjester kommer og g\u00e5r etter skjemaet. Er det s\u00e5nn at redaksjonssjefen tar kremjobbene med \u00e5 teste de fine bilene? Det er forefallende arbeid som andre ikke rekker \u00e5 dekke, sier han. Det m\u00e5 da v\u00e6re kamp om de gjeveste bilturene blant bilentusiastene? Egentlig ikke. TV er lagarbeid. Det er ingen kniving hos oss. De som vil spille solo, m\u00e5 gj\u00f8re noe annet. P\u00e5 TV blir du god hvis du samarbeider. Vi spiller hverandre gode, sier H\u00f8ye Sviland. H\u00f8ye Sviland har erfaring som redaksjonssjef fra Tabloid og andre programkonsepter i TV2. At det ble han som skulle styre Broom, kommer av lang erfaring med direktesendinger og langvarig pasjon for bil. Broren gav ham en Ferrarilekebil da han var sju, og siden den gang har han v\u00e6rt Ferrari-mann. Han har aldri eid en, men n\u00e5 h\u00e5per han \u00e5 gj\u00f8re et eller annet spektakul\u00e6rt TV-innslag med Ferrari og Den sorte Bugatti Veyron var en dr\u00f8m \u00e5 kj\u00f8re., her foran et kasino i Monaco. Kjetil Sviland i hovedrollene. Bil er ikke bare jobb. Det er lidenskap. I de dager da Kjetil H\u00f8ye Sviland bodde p\u00e5 Brenn\u00e5sen i Songdalen, var det slik at de unge guttene skulle ta lappen p\u00e5 atten\u00e5rsdagen. Kjetil H\u00f8ye Sviland var 18 \u00e5r og seks dager da han fikk sin. Lappen var en n\u00f8dvendighet for \u00e5 komme seg att og fram mellom Rosseland og Nodeland tappestasjon. Det var der det skjedde da de unge guttene i Songdalen skulle skrive seg inn i hjertene p\u00e5 de unge damene. Kjetil H\u00f8ye Sviland var for \u00f8vrig ingen pappagutt. Han kj\u00f8rte omkring i mammas Ford Escort, og i Farvannsbakkene ned mot Farvannet gjaldt det \u00e5 trille lengst mulig. Man skulle opp i 70 km f\u00f8r man slapp pedalen. H\u00f8ye Svilands rekord er over broa til Rismyr. I dag kj\u00f8rer han til daglig en sjuseter Ford S Max med god plass til kone, fire unger og ham selv. Det er landets beste sjuseter, sier han. Og han vet vel hva han snakker om, omgitt som han er av bilentusiaster eller bilfantaster p\u00e5 alle kanter. Det er et stykke fra Brenn\u00e5sen til Monaco. Og det er et sprang fra mammas Ford Escort til Bugatti Veyron. Men den som ikke drar av sted, har ikke noe \u00e5 lengte tilbake til. S\u00d8LV MEST POPUL\u00c6R Verden foretrekker s\u00f8lvfargede biler. 25 prosent av bilene er s\u00f8lvfargede, mens 23 prosent er sorte. Den tredje mest popul\u00e6re fargen er gr\u00e5, if\u00f8lge den svenske bilorganisasjonen Vi Bil\u00e4gere. Dernest f\u00f8lger hvit. F\u00f8rst p\u00e5 sjetteplass kommer en knallfarge, nemlig r\u00f8d. Gr\u00f8nt er minst brukt. Bare \u00e8n prosent av verdens biler er gr\u00f8nne. PONTIAC ER HISTORIE Det kjente amerikanske bilmerket Pontiac er d\u00f8d og begravet. Pontiac ble introdusert p\u00e5 markedet i Den siste bilen rullet ut fra fabrikken for rundt en m\u00e5ned siden. Den aller siste bilen ble en hvit Pontiav G6, if\u00f8lge eieren GM. MINI-SUV FRA MITSUBISHI I tredje kvartal 2010 vil Mitsubishi lansere en helt ny kompakt crossover. Navnet er forel\u00f8pig ikke avgjort, og bilen vil presenteres for europeiske marked i mars under bilmessen i Gen\u00e8ve. Bilen blir en h\u00f8yreist familiebil av mindre st\u00f8rrelse enn Outlander, og alt vil ligge til rette for en ny volummodell fra Mitsubishi, sier administrerende direkt\u00f8r Bernt G. Jessen. SNILLERE 5-SERIE FRA BMW Den nye BMW 5-serie f\u00e5r en ansiktsl\u00f8ftning neste \u00e5r. Bilen blir litt mykere og snillere i formen og tar opp i seg flere detaljer fra storebror 7-serien. Forel\u00f8pig er den nye modellen kun vist p\u00e5 en forh\u00e5ndsvisning ved BMWs tekniske senter i M\u00fcnchen. Bilen f\u00e5r et mer eksklusivt limousinpreg, med en nesten kup\u00e1ktig hekk. Bilen lanseres i slutten av mars neste \u00e5r. 13\n\n\n\n14 V\u00e6r klar for en ny bilklasse: Med en st\u00f8rrelse og design som setter ny standard. N\u00c5 er nye Polo her\\! Norgeslansering denne uke, med lang\u00e5pent tirs 8/9 og tors 10/9 til kl Tirsdagen serverer vi kaffe og iskake fra Hennig Olsen Knallgode lanseringstilbud Ta en prat med en av v\u00e5re selgere. Vi har mange godbiter p\u00e5 lur disse dagene, som s\u00f8rger for at du f\u00e5r et knallgodt bilkj\u00f8p. VINN en Yamaha scooter\\! Bes\u00f8k oss en av lanseringsdagene, svar p\u00e5 noen enkle sp\u00f8rsm\u00e5l, og scooteren kan bli din\\! Trekning i v\u00e5r butikk l\u00f8rdag 12/9 kl NB\\! Vinner m\u00e5 v\u00e6re tilstede under trekningen Gumpens Auto Vest as Setesdalsveien - Kristiansand Telefon: Nye Volkswagen Polo. Hver eneste kvadratcentimeter i Volkswagen Polo er n\u00f8ye gjennomtenkt og utnyttet maksimalt. Du vil oppdage overflater som b\u00e5de er lekre \u00e5 se p\u00e5 og f\u00f8les behagelig, gjennomf\u00f8rte detaljer som et sportslig 3-eikers ratt og en rekke oppbevaringsplasser. Alle liker den gode f\u00f8lelsen av \u00e5 eie noe som er av skikkelig kvalitet. Velkommen til en pr\u00f8vetur. Drivstofforbruk variert kj\u00f8ring: 0,42 l/mil. CO2-utslipp 109 g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Das Auto.\n\n\n16 D E S E M B E R 0 9 Audis storstue klar for \u00e5pningsfest Dette er Norges r\u00e5este og kanskje mest moderne bilhus. Om f\u00e5 dager er det klart for innvielsesfest i Audis nye storstue i S\u00f8rlandsparken. TEKST & FOTO: Eirik Vigsnes Bygget har kostet bilkonsernet Gumpens Auto 67 millioner kroner. I tillegg kommer noen millioner kroner til utstyr og innredning. Alt er splitter nytt, ned til den minste skiften\u00f8kkel. Torsdag 7. januar inviteres s\u00f8rlendinger til storstilt innvielsesfest i S\u00f8rlandsparken, med omvisning, innlagte overraskelser og gode tilbud p\u00e5 Audi. Bilavisen ble med daglig leder for nye Gumpens Auto \u00d8st, Per Gunnar Aasen, Terje Jochumsen og eier Per Helge Gumpen p\u00e5 en omvisning i det 3200 kvadratmeter store bygget midt under den hektiske innflyttingsperioden. Overalt ble det jobbet intenst med \u00e5 gj\u00f8re alt klart til \u00e5pningsdagen. Det er lett \u00e5 bli imponert av det nye Audi-hovedkvarteret. Jeg blir litt nerv\u00f8s av \u00e5 se hvor 16 flott det er blitt. Her kan vi ikke skylde p\u00e5 arbeidsforholdene om vi ikke selger nok Audier, sier Aasen. Racerbane Audi-bygget er designet av bilfabrikken i Tyskland og skal st\u00e5 i stil med Audis kraftfulle og fartsfylte design. Det f\u00f8rste i sitt slag i Norge og det tredje i Skandinavia. Det kalles Audi Terminal og En gjennomf\u00f8rt arkitektur preger det nye Audi-bygget, sier Per Gunnar Aasen. Her er verdens lengste bardisk, sp\u00f8ker daglig leder for Audi, Per Gunnar Aasen (n\u00e6rmest) og st\u00f8tter seg til det elegante rekkverket i Audi-byggets kjempestore balkong i andre etasje. Bak: eier Per Helge Gumpen og Terje Jochumsen, daglig leder Gumpens Auto Vest. skal gi assosiasjoner til pitstop p\u00e5 en racerbane, hvor bilene st\u00e5r p\u00e5 rekke og rad og venter p\u00e5 klarsignal til \u00e5 kj\u00f8re ut p\u00e5 banen, forteller Per Helge Gumpen, som ikke sover d\u00e5rlig om natten, med tanke p\u00e5 den store investeringen. Nei, dette bygget har v\u00e6rt planlagt i flere \u00e5r. Audi i Kristiansand skal vokse og trenger mer plass. Samtidig frigj\u00f8r vi n\u00e5 plass til Volkswagen i v\u00e5re lokaler i Setesdalsveien, slik at de f\u00e5r rom for sin satsing, sier Gumpen. Jochumsen, daglig leder i Gumpens Auto Vest, gleder seg p\u00e5 Audis vegne, og er samtidig glad for \u00e5 f\u00e5 mer boltreplass for Volkswagen. Her skal det blant annet satses tyngre p\u00e5 nyttekj\u00f8ret\u00f8y. Effektivt Audi-bygget er designet ikke bare med tanke p\u00e5 stil, men ogs\u00e5 p\u00e5 effektivitet og kundevennlighet. Kunder som skal levere bilen p\u00e5 verksted, kj\u00f8rer rett ned i et 2800 kvadratmeter stort parkeringshus under bygget og parkerer p\u00e5 oppmerket plass. Bilen blir s\u00e5 hentet av mekaniker, som kj\u00f8rer den gjennom ei vaskesluse og inn i et flisbelagt verksted. Og her blir det ikke mye oljes\u00f8l og skitt p\u00e5 gulvet. Hver av de 10 arbeidsstasjonene er dessuten utstyrt med l\u00f8ftebukk og oppkopling for Internett. Verkstedet har ogs\u00e5 egen diagnosestasjon og bilteknisk bibliotek og studierom. Bygget byr p\u00e5 topp arbeidsforhold for de ansatte. Samtidig vil kunder f\u00f8le seg vel her og oppleve at de blir tatt imot p\u00e5 en god m\u00e5te, sier Aasen. Audi-bygget har lekehj\u00f8rne og sitteplasser med tr\u00e5dl\u00f8st Internett for store og sm\u00e5 kunder, slik at ventetiden ikke skal f\u00f8les for lang. Mange vil nok ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 vandre rundt i det0 store utstillingsrommet med de siste Audimodellene lyssatt av 200 innfelte lyspunkter i vegger og tak.\n\n\n\n\n\n\n\n19\n\n\n\n20 P R \u00d8 V E T U R D E S E M B E R 0 9 Kaja Aasb\u00f8 (7) hopper ut av Peugeot 5008, mens mamma Anne, pappa Haakon og s\u00f8ster Guro (12) ser p\u00e5. Plass til familie og venninner Rikelig plass, god kj\u00f8rekomfort og mange finesser er noen av stikkordene i Peugeots nye familiebil TEKST: Arne M. Larsen FOTO: Kjell Inge S\u00f8reide Jeg vil sitte her, sier sju \u00e5r gamle Kaja Aasb\u00f8. Hun spretter inn bakd\u00f8ra og finner den bakerste seterekka i den nye Peugeot Sammen med pappa Haakon, mamma Anne, og Guro (12) har hun kledd seg godt i vinterv\u00e6ret for \u00e5 kikke p\u00e5 den nye bilen. S\u00f8ster Louise p\u00e5 10 \u00e5r bes\u00f8ker noen nede i gata. Kaja regner fort ut at i denne sjuseteren er det plass til b\u00e5de familien Aasb\u00f8 og et par venninner. Hun kan selv trekke opp de to bakerste setene som er nedfelt i golvet. Haakon Aasb\u00f8 er sivilingeni\u00f8r og prosjektleder hos entrepren\u00f8rfirmaet Vavik og T\u00f8nnesen. Som arbeidsbil har han en Peugeot Partner. I garasjen st\u00e5r en stor Saab som er familiens vanlige framkomstmiddel. Det er en femseter med god plass i bagasjerommet. Lengst inne st\u00e5r en vinterlagret Porsche, en veteranbil som Haakon koser seg med p\u00e5 varmere \u00e5rstider. Oversiktlig Ja, der var sjettegiret, sier Aasb\u00f8 i det vi passerer Dyreparken p\u00e5 pr\u00f8veturen. Kommentarene hans kommer ingeni\u00f8rmessig, punkt for punkt. Jeg sitter godt og bilen er god \u00e5 kj\u00f8re. Den er oversiktlig, med store gode speil. Dessuten er den stilleg\u00e5ende. Glasstaket gj\u00f8r seg godt, sier Aasb\u00f8. S\u00e5 imponeres han litt n\u00e5r panoramataket i glass dekkes til ved et trykk p\u00e5 en bryter ved siden av girspaken. Teknologi Jagerflyteknologi er tatt i bruk p\u00e5 Et Headup-display l\u00f8fter seg opp over dashbordet n\u00e5r bilen starter. Her f\u00e5r sj\u00e5f\u00f8ren opplysninger om fart og avstand til bilen foran, cruisecontroll og hastighetsregulator, alt gjengitt p\u00e5 en liten, gjennomsiktig skjerm rett i synsfeltet. Akkurat slik jagerflygerne har det i cockpit. Det er sikkert greit n\u00e5r man blir vant med det, sier Aasb\u00f8, og bremser litt da headup-displayet viser at bilen foran er mindre enn tre sekunder fra oss. Intelligent Traction Control reduserer spinning og optimaliserer styring p\u00e5 glatt vinterf\u00f8re. Kloke l\u00f8sninger Solskjermer p\u00e5 sidevinduene\\! Det var smart, bemerker han. Aasb\u00f8 lar seg ogs\u00e5 imponere av den romslige kupeen. Tilbake ved huset p\u00e5 Gimlekollen gjennomg\u00e5s resten av bilen: Den er 4529 millimeter lang, 1639 millimeter h\u00f8y og 2118 millimeter bred. Da er sidespeilene inkludert, men de lukker seg inntil bilen n\u00e5r den l\u00e5ses, p\u00e5 vanlig fransk maner. Peugeots designere er vant med parisiske bakgater og har lagt inn ryggesensor og hjelp til oppm\u00e5ling n\u00e5r du skal lukeparkere. Du kj\u00f8rer langs luka hvor du vil parkere, og et display gir deg beskjed om det er lett \u00e5 f\u00e5 til, vanskelig eller umulig\\! Peugeot 5008 har sju seter, men PEUGEOT 5008 Bensin: 1,6 l/120 hk, og 1,6 l/150 hk turbo Diesel: 1,6 l/109 hk, 2,0 l/150 hk Pr\u00f8vekj\u00f8rt versjon: Premium Pack, 1,6 HDi DPF Pris pr\u00f8vekj\u00f8rt: kroner Vekt: 1502 kilo Forbruk: 0,55 l/mil (blandet kj\u00f8ring) CO2: 145 g/km skal du kj\u00f8re varer og gods kan de legges ned hver for seg. Til og med passasjersetet framme kan legges ned og da f\u00e5r du 2500 liters lasterom, og kan frakte 276 centimeter lange objekter. Det er kollisjonsputer til alle tre seteradene, det er koppeholdere, og smarte hulrom til \u00e5 legge saker og ting i. Framseteryggene har nedfellbare bord som p\u00e5 fly. Kupelyset bak er siste stopp p\u00e5 sjekkerunden. Det kan l\u00f8ses fra veggen og vips har du en lommelykt n\u00e5r du skal lete etter noe under setet. Haakon Aasb\u00f8 l\u00e5ser bilen etter endt pr\u00f8vetur. Saaben i garasjen er fortsatt f\u00f8rstevalget, men det sp\u00f8rs n\u00e5r neste bilskift st\u00e5r for tur 20\n\n har hun kledd seg godt i vinterv\u00e6ret for \u00e5 kikke p\u00e5 den nye bilen. S\u00f8ster Louise p\u00e5 10 \u00e5r bes\u00f8ker noen nede i gata.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d049c44-784c-49ec-8867-692cf2cfa737"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/130899-art-flight-hvor-jeg-tak-denne-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:03Z", "text": "6. 06-19-2013,\u00a014:47 \\#6 \n \n > Opprinnelig postet av **NorwegianGoose**\n > Takk Torden\\! \n > Noen som har testet 3D versjonen? Enda r\u00e5ere enn 2D versjonen? \n > \n > Den er vel bare konvertert fra 2d tipper jeg, s\u00e5 om noe er den vel heller noe d\u00e5rligere. \n > Men har jo s\u00e5nn sett ikke sett den, men bare og aktivere 3d koster mye lysstyrke og kontrast iforhold bra 2d.\n \n -----\n\n11. 06-19-2013,\u00a018:09 \\#11 \n \n > Det er uansett en konge film\\!8)\n \n -----\n\n12. 06-19-2013,\u00a020:46 \\#12 \n \n JosRuu\n > Denne er vel ikke filmet i 3D, men en konvertering. I klippene i filmen ser vi jo ogs\u00e5 bare ett kamera fra hver vinkel? \n > Travis Rice hever i tillegg (i intervju av Glen Ferris) at filmen er 3D-konvertert.\n \n > Mvh Gorm \n15. 06-21-2013,\u00a009:35 \\#15 \n \n Newcomer \n \n > Filmen b\u00e6rer i enkeltscener preg av \u00e5 v\u00e6re konvertert. Man kan se enkelte fordreininger i fjellformasjoner i det kameraet glir over, men generelt s\u00e5 synes jeg 3D'en fungerer bra. Ikke demomatriale for 3D, men for meg som liker 3D s\u00e5 ville jeg helt klart g\u00e5tt for 3D versjonen\\! Du kan jo bare velge \u00e5 spille av i 2D om du foretrekker det\\!\n \n -----\n\n16. 07-02-2013,\u00a021:12 \\#16 \n \n JosRuu\n \n Intermediate \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a97a75b9-4eff-4599-862f-1eec8756deb0"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/google_oppgraderer_sokemotoren/22984", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:46:53Z", "text": "# Google oppgraderer s\u00f8kemotoren\n\n - Kommentarer (6)\n - Vegard Andreas Larsen\n - 26\\. jan. 2006 - 10:00\n\n\n\nGoogle har siden begynnelsen av januar testet forbedringene som BigDaddy vil gi s\u00f8kemotoren. Hoveddelen av oppgradering best\u00e5r i \u00e5 bytte ut den underliggende indekseringsmotoren, som henter data fra de ulike nettsidene. Oppgraderingen skal v\u00e6re et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re rangeringen bedre.\n\nI dagens versjon av indekseringsmotoren, ser nettsidene de forskjellige URLene du kan n\u00e5 fremsiden p\u00e5 programmer.no ut som 4 forskjellige nettsider for Google. programmer.no, www.programmer.no, www.programmer.no/index.php og programmer.no/index.php er n\u00f8yaktig samme side p\u00e5 serveren, men utad er det vanskelig \u00e5 automatisk identifisere at dette faktisk er samme siden. BigDaddy skal gj\u00f8re dette mulig, og p\u00e5 den m\u00e5ten fikse to problemer samtidig; rangeringen til nettsiden vil bli bedre, siden alle linker til de forskjellige URLene vil \u00f8ke PageRanken til programmer.no. Samtidig forhindrer man effektivt at en nettside kommer opp med samme resultatsiden flere ganger i samme s\u00f8k, men med forskjellig URL.\n\n### Fikser 302-redirigering\n\nMed BigDaddy fikser Google ogs\u00e5 problemet med 302-redirigering. 302 er en feilkode i HTTP-protokollen, som sier at nettsiden du s\u00f8ker midlertidig finnes en annen plass. Ved \u00e5 ta over en nettside, og \u00e5 302-redirigere den til en annen plass, kan man kapre trafikken fra en annen nettside.\n\nGoogle h\u00e5per at oppgraderingen til BigDaddy vil gj\u00f8re det mulig for selskapet \u00e5 indeksere en enda st\u00f8rre del av nettet. Den nye s\u00f8keroboten deres skal v\u00e6re generelt raskere og bedre til \u00e5 lese innhold som ikke er ren tekst. Google eksperimenterer ogs\u00e5 med en s\u00f8kerobot bygd opp\u00e5 en Mozilla-nettleser, som kan indeksere utskrifter fra JavaScript.\n\nGoogle har bedt webmastere \u00e5 teste BigDaddy, og har publisert to nettsider hvor du finner den; her og her. Rangeringen av nettsider kan v\u00e6re forskjellig fra hva du finner p\u00e5 den versjonen av Google som er i vanlig bruk i dag.\n\n### Oppdateringer til s\u00f8kesiden\n\nFlere brukere har rapportert at de har sett nye resultatsider p\u00e5 s\u00f8kemotoren. Dette ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re et resultat av BigDaddy, men en forbedring til dagens versjon av s\u00f8kemotoren. Et skjermbilde har blitt lagt ut p\u00e5 flickr.\n\nForel\u00f8pig er det bare enkelte brukere som f\u00e5r se den nye resultatsiden.\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abad348c-0e54-41ed-919c-a4e6dc80390a"}
+{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Privatarkiv/Hva-er-privatarkiver/Graasonearkiver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:00Z", "text": "# Gr\u00e5sonearkiver\n\nDette er arkiver etter virksomheter som ligger i grenselandet mellom det private og det offentlige. Grensene er ikke alltid lette \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5, heller ikke for arkivskaperne selv. Ofte finnes en blanding av offentlig og privat arkivmateriale i arkiver etter personer som har hatt offentlige verv, f.eks. politikere.\n\nGr\u00e5sonearkiver kan ogs\u00e5 v\u00e6re virksomheter som har v\u00e6rt offentlige tidligere men som n\u00e5 er privatisert, eller institusjoner som har skiftet mellom offentlig og privat tilh\u00f8righet - kanskje flere ganger. Skal man beholde slike arkiver samlet i ettertid, m\u00e5 man ta en avgj\u00f8relse om man vil behandle dem som offentlige eller private, og institusjonene selv m\u00e5 f\u00e5 avklart om de skal p\u00e5legges \u00e5 f\u00f8lge arkivloven eller ikke.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e50b71b-d5b4-4258-999c-eae0921b2518"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pakistansk-UD---Vi-kjenner-til-norske-agenter-167049b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:52Z", "text": "# Pakistansk UD: - Vi kjenner til norske agenter\n\nHenning Carr Ekroll\n\nArshad Virk\n\nOppdatert: 23.jan.2012 15:04\n\nPublisert: 22.jan.2012 21:49\n\n - \n \n Pakistans innenriksminister Rehman Malik hevder fredag av syv skandinaver var p\u00e5grepet i Balochistan-provinsen i landet, mistenkt for \u00e5 v\u00e6re etterretningsoperat\u00f8rer. N\u00e5 sier en kilde i utenriksdepartementet at Norge har agenter i Pakistan, men at disse samarbeider med landets myndigheter. FOTO: AP/SHAKIL ADIL \n\n - \n \n En amerikansk soldat holder vakt i Khost-regionen like ved den pakistanske grensen. Situasjonen i Afhanistan gj\u00f8r det essensielt for utenlandske etterretningsorganisasjoner \u00e5 ha kunnskap om hva som skjer i grenseomr\u00e5dene mellom Pakistan og Afghanistan. FOTO: AP/EMILIO MORENATTI \n\n - \n \n Demonstranter i Karachi viser sin avsky mot det de omtaler som drap p\u00e5 politiske aktiviser i Balochistan. F\u00f8derale myndigheter og separatiser kjemper om kontrollen over provinsen, hvor innenriksministeren hevder syv angivelig skandinaviske agenter ble p\u00e5grepet. FOTO: REUTERS/ATHAR HUSSAIN \n\nDen kaotiske pakistanske debatten om hvorvidt Norge har etterretningsagenter i landet ruller videre. To dager etter at landets innenriksminister hevdet at norske agenter opererte i landet ulovlig sier en kilde i utenriksdepartementet at de to landene har et godt etterretningssamarbeid.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEtter at dav\u00e6rende PST-sjef Janne Kristiansen forsnakket seg i Stortinget onsdag har det v\u00e6rt h\u00f8y politisk temperatur i den pakistanske innenrikspolitikken.\n\nOpposisjonen og mediene har krevd svar p\u00e5 hvordan utenlandske etterretningsakt\u00f8rer tilsynelatende kan operere fritt i landet. Samtidig har Kristiansens uttaltelser om norske agenters tilstedev\u00e6relse i Pakistan f\u00f8yet seg inn i en lang rekke saker hvor landets myndigheter har utvist manglende kontroll over hva som skjer innenfor egne grenser.\n\nFredag hevdet landets innenriksminister Rehman Malik at norske agenter jobbet i landet uten tillatelse fra pakistanske myndigheter, men dette blir n\u00e5 avvist av utenriksdepartementet i landet.\n\n**\u2014 Vi kjenner til minst \u00e9n norsk etterretningsagent i landet. V\u00e5r etterretningstjeneste samarbeider med disse i anti-terrorarbeid, sier en sentralt plassert kilde i pakistansk UD til Aftenposten.no. Vedkommende \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re anonym fordi han ikke har tillatelse til \u00e5 frigi denne type informasjon.**\n\nPakistans innenriksminister: \u00abSkandinaviske spioner\u00bb p\u00e5grepet\n\n## Motstridende uttalelser\n\nUttalelsene st\u00e5r alts\u00e5 i sterk kontrast i det som har blitt sagt tidligere denne uken. F\u00f8rst hevdet statssekret\u00e6r Salman Bashir i utenriksdepartementet at Norge ikke hadde noe etterretningsnettverk i Pakistan.\n\nP\u00e5 fredag fulgte alts\u00e5 landets innenriksminister opp ved \u00e5 hevde at norske agenter jobbet ulovlig i landet. Han sa ogs\u00e5 at syv skandinaver mistenkt for \u00e5 v\u00e6re agenter var p\u00e5grepet i Balochistan-provinsen, men dette er ikke bekreftet av andre kilder.\n\n\u2014 Mye tyder p\u00e5 at innenriksdepartementet ble tatt p\u00e5 sengen i denne saken, og presset har v\u00e6rt stort b\u00e5de fra nasjonalforsamlingen og media om \u00e5 f\u00e5 informasjon, sier Amir Iftikhar Warraich til Aftenposten.no. Norsk-pakistaneren er samfunnsforsker ved Warraich Policy Institute (WPI) i Islamabad.\n\n## Mange land p\u00e5 bakken\n\n\u2014 Samtidig er det slik at etterretningsorganisasjonene ikke er underlagt innenriksdepartementet, og det er derfor ikke en naturlig informasjonsflyt til ledelsen her. Det er ikke f\u00f8rste gang innenriksdepartementet har kommet med uttalelser som n\u00f8dvendig ikke har v\u00e6rt helt riktige, sier han.\n\nWarraich p\u00e5peker at presset mot landets regjering er sterkt p\u00e5 grunn en av en rekke sikkerhetspolitiske utfordringer.\n\n**- Pakistan har mange utfordringer knyttet til sikkerhet, og det er mange etterretningsorganisasjoner fra hele verden som opererer innenfor landets grenser. I denne konteksten kan det virke som om pakistanske myndigheter sliter med \u00e5 ha en oversikt over hvem de er og hva de gj\u00f8r.**\n\n\n\nSamfunnsforsker Amir Iftikhar Warraich bor i Islamabad.\n\n## Omstridt omr\u00e5de\n\nBalochistan-provinsen er et omr\u00e5de preget av konflikt mellom separatister og f\u00f8derale myndigheter, som i liten grad har kontroll p\u00e5 sikkerhetssituasjonen.\n\nUtenlandske statsborgere kan ikke reise i omr\u00e5det uten en spesialtillatelse fra myndighetene i landet, og pakistansk etterretning er aktive i p\u00e5gripe mennesker som de mistenker for \u00e5 v\u00e6re tilknyttet seperatistbevegelsen. Personer som kjemper for uavhengighet anklager ogs\u00e5 pakistanske myndigheter for \u00e5 st\u00e5 bak drap p\u00e5 politiske aktivister i regionen.\n\nI 2009 forsvant den norske statsborgeren Ehsan Arjemandi fra Balochistan, etter at han ble arrestert. Den gang sa UD at de s\u00e5 \u00absv\u00e6rt alvorlig\u00bb p\u00e5 saken. Pakistanske myndigheter har senere bekreftet at Arjemandi sitter i fengsel i landet. Arjemandi har v\u00e6rt aktiv som politisk aktivist til st\u00f8tte for Balochistan-uavhengighet.\n\n**\u2014 Det er mange utenlandske akt\u00f8rer som er tungt inne i dette omr\u00e5det. Det har blant annet blitt kjent at indisk etterretning st\u00f8tter separatistene, og det har kommet frem informasjon om at Mossad (israelsk etterretning, journ. anm) opererer i grenseomr\u00e5dene mot Iran. Samtidig sitter mange separatister i eksil i land som Storbritannia, USA og Norge. Om det hypotetisk sett hadde v\u00e6rt riktig at Norge p\u00e5 en eller annen m\u00e5te er involvert i Balochistan ville det gitt saken en helt annen dimensjon, og det kunne p\u00e5virket relasjonen mellom Norge og Pakistan, sier Warraich.**\n\nNorsk UD sa i g\u00e5r at de ikke har informasjon om at norske statsborgere nylig er p\u00e5grepet i landet. Etter det Aftenposten kjenner til blir fredagens uttaleser fra innenriksministeren ansett for \u00e5 v\u00e6re lite troverdige.\n\n\\- Norge m\u00e5 legge frem en liste over sine agenter\n\nUD: - Norske interesser ikke truet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55f8d1b2-0594-4fe7-a2ac-4b407063d35a"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Amerikansk-spareribs-med-grillet-mais", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:49:52Z", "text": "### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 168,34** Kcal \n**Protein 5,75** g \n**Fett 13,44** g \n**Karbo 5,94** g \n**Pris 5,35**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen. \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n **Kalorier 168,34** Kcal \n**Protein 5,75** g \n**Fett 13,44** g \n**Karbo 5,94** g \n**Pris 5,35**.- kr \n\n \nVi serverte med asparges, tomat ved siden av maisen og ribba. \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\nSpareribs tilberedes hel. Kj\u0159ttet blir saftigere og det er lett \u013a dele den opp etter at den er ferdig grillet. \n \nLegg spareribben i en stor kjele og fyll p\u013a med Coca-Cola og vann til det dekker. Kokes i ca. 30 minutter. Ta spareribben opp, avkj\u0159l og gni den inn med amerikansk grillsaus. Legg spareribben i plastpose for oppbevaring i kj\u0159leskap til dagen etter. \n \nMaisen kokes i melk og sm\u0159r dagen f\u0159r grilling. \nFyr opp grillen i god tid. Spareribben grilles ca. 15-20 minutter, til kj\u0159ttet f\u013ar fin farge og blir spr\u0159tt. Snu ribben ofte. Den allerede ferdigkokte maisen grilles p\u013a litt svakere varme i 5-8 minutter. \n \nServer spareribs med varm grillsaus og mais med salt, pepper og kryddersm\u0159r. \n \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:** Grillmat \n**Land:** Amerika \nNasjonal/tradisjonsrett \n**Tilberedningstid:** 60 min + \nOppskriften er **middels vanskelig** \u013a tilberede \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen \n**Innlagt/oppdatert:** 2014-04-27 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "434f8806-8692-4eca-8b2e-222569ae3628"}
+{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/alsace/oderen/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00266-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:06Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Camping og 1 Hotell i Oderen. Les 1 Vurdering av reisende som var p\u00e5 ferie i Oderen. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Alsace. \n\n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Oderen? \n## V\u00e6rmelding Oderen denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66254467-33eb-4ef6-8f8c-64ce922a9a74"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_hva-er-det-med-mor-vigdis-hjorth-9788202309671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00352-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:15Z", "text": "| ------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Vigdis Hjorth |\n| Innbinding: | Heftet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 128 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202309671 |\n\n \n##### Omtale: Hva er det med mor\n\n Mari, som er i ten\u00e5rene, f\u00e5r h\u00f8re: \"hva slags mor har du egentlig?\" Det er nettopp det hun pr\u00f8ver \u00e5 finne et svar p\u00e5. Gjennom dette morsportrettet blir vi konfrontert med sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilket ansvar vi har for oss selv, og for hverandre. \n \n*En gang, da jeg var mindre, sa jeg til henne at hun nesten var perfekt, at det bare var en ting. At hun ville v\u00e6rt perfekt hvis det ikke var for det.Det er ikke ditt, sier hun. Driter jeg meg ut, har det ingenting med deg \u00e5 gj\u00f8re. Du beh\u00f8ver ikke like meg. Ikke forsvare meg. Du kan ta avstand fra meg. Du kan si: Mora mi er teit. Jeg forakter henne. Du kan si: Moren min drikker. Til venner, l\u00e6rere, alle, hvem som helst, det er din rett, meg gj\u00f8r det ingenting. \n*\n\n - ### Fryd og fare\n \n \n\n\"Vigdis Hjorth har skrevet en utfordrende, provoserende, hensynsl\u00f8st utleverende, modig og vakker bok om en alkoholisert mor og hennes ten\u00e5rigsdatter Mari. \n(...)Det er en innsiktsfull og klok roman Hjorth har skrevet. Den er p\u00e5 samme tid b\u00e5de fandenivoldsk provoserende og hjerteskj\u00e6rende gripende... \n(...)Hva er det med mor er en bok som ikke straks forlater deg n\u00e5r du legger den fra deg. Den utfordrer den skaper ubehag, og den gir glede.\" \nTurid Larsen, Dagsavisen\n\n\n\nVigdis Hjorth\n\nVigdis Hjorth er f\u00f8dt i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i K\u00f8benhavn, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap. \n \nHjorth debuterte i 1983 med barneboken *Pelle-Ragnar i den gule g\u00e5rden* som hun fikk Norsk kulturr\u00e5ds debutantpris for. For sin andre bok, *J\u00f8rgen + Anne er sant*, fikk hun Kritikerprisen. Gjenombruddet som forfatter for voksne kom med romanen *Drama med Hilde* (1987). Sommeren 2006 k\u00e5ret Dagbladets lesere *Om bare* (2001) til \u00e9n av de viktigste romanene fra de siste 25 \u00e5rene.\n\nHjorth skriver eksistensielle b\u00f8ker om menneskers vilk\u00e5r og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med *Hjulskift* (2007), *Snakk til meg* (2010), *Tredve dager i Sandefjord* (2011), *Leve posthornet\\!* (2012) og *Et norsk* hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. \n \nHun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for *Leve posthornet*\\! Romanen ble ogs\u00e5 dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram-prisen. Hennes siste roman, *Et norsk hus,* kom ut h\u00f8sten 2014 til str\u00e5lende kritikker. Hun ble tildelt Brages Hederspris 2014, og fikk Aschehougprisen i 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a441572-d0d3-405b-af9d-652edb40ce62"}
+{"url": "https://kontohjelp.no/kontering/fisk/salg-til-konsum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:43Z", "text": " ## Merverdiavgift\n Fisk og skalldyr som presenteres levende til forbruker som en matvare f.eks. krabbe, muslinger, hummer etc. omsettes som n\u00e6ringsmiddel og skal legge redusert sats til grunn, se mval. \u00a7 5-2. Ved omsetning av fisk og skalldyr levende gj\u00f8r man ikke forskjell p\u00e5 merverdiavgiftssatsen n\u00e5r varen selges til forbruker og forhandler.\n ### Unntak\n Omsetning av levende dyr, fisk og skalldyr skal i utgangspunktet legge alminnelig sats til grunn iht. mval. \u00a7 3-1 (1) og mval. \u00a7 5-1. Dette gjelder blant annet omsetning av f\u00f8lgende:\n - settefisk\n - akvariefisk\nN\u00e5r du s\u00f8ker etter svar i Kontohjelp vil du oppdage at det s\u00f8kes i kontering, frister og kontoplan samtidig. Svarene kommer opp mens du skriver og uten at du trenger \u00e5 g\u00e5 frem og tilbake. Da vi designet Kontohjelp var m\u00e5let \u00e5 gi svar innen 15 sekunder. Det l\u00f8ftet tror vi at vi har klart \u00e5 holde .\n\n## Kj\u00f8p full tilgang for kun kr 900 (eks. mva)\n\nKj\u00f8p n\u00e5\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48bf29fc-7319-4910-a390-d9abad9d9568"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187870-d235891-Reviews-Palazzo_del_Giglio-Venice_Veneto.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:23:23Z", "text": "Prisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0174 - kr\u00a03\u00a0298 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Palazzo del Giglio 4\\*\n\nAntall rom: 24\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Expedia, Booking.com, Orbitz, Cheap Tickets, Agoda, Priceline, Travelocity og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Palazzo del Giglio. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n - Ogs\u00e5 kjent som: \n Palazzo Del Giglio Venice\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f52b5196-569e-4290-9f03-7adb389425b1"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010762218/goliathus-speed-edition-extended", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:47Z", "text": "Glatt utspent tekstil for hastighet. \nTekstilen p\u00e5 Razer Goliathus strekkes ut for \u00e5 skape en smart overflate der spillmusen glir raskt. Tekstilen gir ogs\u00e5 en behagelig f\u00f8lelse i h\u00e5nden slik at du minimerer tr\u00f8tthet n\u00e5r du spiller lenge. Optimert for alle f\u00f8lsomhetsniv\u00e5er og sensorer. Finnes i fire st\u00f8rrelser.\n\n## Spesifikasjoner\n\nAllment\n\nSklisikring\n\nJa\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "660357f2-9a39-4980-ae43-98ff9b979fe2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Busan-O2-Motel.2061227.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:56Z", "text": "Beliggenhet\n\nO2 Motel ligger i Busan (Busan sentrum), bare minutter fra Seomyeon-gaten og Lotte kj\u00f8pesenter. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Bujeon torg og Busan offentlige park.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 28 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har gratis vann p\u00e5 flasker og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b79b34a-6c99-4018-b259-78683fa15e1c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/steeg/hotel-post-steeg-84436/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00554-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Post Steeg**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Steeg, \u00d8sterrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Post Steeg ligger i det naturskj\u00f8nne omr\u00e5det i Steeg, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, sv\u00f8mmebasseng, badstue og boblebad. \n \nHotel Post Steeg har 49 rommet, som alle er utstyrt med dusj. \n \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. For travle gjester tilbyr hotellet lunsjpakker. \n \nGjester kan hygge seg med avslappende turer i landlige omgivelser eller bruke hotellets sykkelutleie for \u00e5 oppleve omr\u00e5det p\u00e5 to hjul. Personalet vil gladelig bist\u00e5 deg i organisering og bestilling av turer og aktiviteter under oppholdet i Steeg.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4b0d975-804b-4253-8dab-ff721517bae3"}
+{"url": "http://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:559795", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:54Z", "text": "### Krogsrud, Vilde Kaasen\n\nNorwegian University of Science and Technology, Faculty of Social Sciences and Technology Management, Department of Adult Learning and Counselling.\n\n##### \n\n2012 (Norwegian)Masteroppgave, 20 credits / 30 HE creditsStudent thesis\n\nThis is a master thesis in career counseling which also focuses on the aspect of human agency. The aim of this thesis is to answer the following research question: *How do career counselors experience pointing out and challenging the client's lack of action?* *__*\n\nThe method used is Q-method. On the basis of the research question above, 13 career counselors working in Norwegian career centers were asked to sort 36 statements. The statements were sortet from most agree to most disagree in a sorting pattern. The statements were created using a two-dimensional research design, which comprises the three elements: the counselor's world view (determinism, existentialism and agent within the framework of society), the counselor's feeling (resistance, need) and type of intervention (objective, subjective).\n\nUsing the program PQMethod to analyze the sorting patterns, a solution consisting of three factors was selected. Factor 1: \"Being explorative makes it easier to handle challenges\", factor 2: \"Some people do not see their own potential\" and factor 3: \"It is about reality\". Certain aspects are common to all three factors, for instance the counselors expressed desire and sense of responsibility to help the clients overcome their barriers. However, the factor interpretation indicates three different perspectives on the helping relation in career counseling. This includes an explorative approach, where the counselor asks open-ended questions, a self-disclosure approach, where the counselor shares his or her own experiences with the client, and a reality check approach, where the counselor seeks to offer the client a realistic view of the situation, offering concrete advice and suggested solutions. The findings are examined further in the discussion part of this thesis.\n\nDet overordnede temaet for denne masteroppgaven er karriereveiledning, hvor handlingsskaping ogs\u00e5 st\u00e5r sentralt. Hensikten med oppgaven er \u00e5 belyse problemstillingen: *Hvordan opplever karriereveiledere \u00e5 p\u00e5peke og utfordre mangel p\u00e5 handling hos veis\u00f8ker?* *__*\n\nUnders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt ved bruk av Q-metode. 13 karriereveiledere som arbeider ved ulike karrieresentere i Norge har deltatt i unders\u00f8kelsen. Med utgangspunkt i problemstillingen har de sortert 36 utsagn ut fra hvor enige eller uenige de er i utsagnene. Utsagnene ble laget ved hjelp av et todimensjonalt forskningsdesign. Designet omfatter veileders verdenssyn (determinisme, eksistensialisme og akt\u00f8r innenfor samfunnets rammer), veileders f\u00f8lelse (motstand, behov) og type intervensjon (objektiv, subjektiv). Karriereveilederenes sorteringer er rapportert i et tiln\u00e6rmet normalfordelt sorteringsm\u00f8nster. Disse sorteringsm\u00f8nsterene danner grunnlag for faktoranalyse og senere faktortolkning.\n\nP\u00e5 bakgrunn av analysene gjort i programmet PQMethod ble det valgt en l\u00f8sning med tre faktorer. De tre faktorene er f\u00f8lgende: faktor 1: \"\u00c5 v\u00e6re utforskende gj\u00f8r det lettere \u00e5 ta tak i vanskelige ting\", faktor 2: \"Noen ser ikke potensialet sitt selv\", og faktor 3: \"Det handler om virkeligheten og \u00e5 fortelle om den\". Det fremkommer av faktortolkningen og diskusjonen at de tre faktorene deler et hovedsyn, samtidig som hver faktor har sine perspektiver. Det fremkommer av alle de tre faktorene at karriereveilederene opplever et ansvar for \u00e5 hjelpe veis\u00f8ker med \u00e5 overvinne hindringene sine i karrieresammenheng. Likevel kan det virke som at det er tre ulike oppfatninger av hva det inneb\u00e6rer \u00e5 hjelpe veis\u00f8ker med dette. Dette spenner fra \u00e5 lytte og utforske gjennom \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, via \u00e5 skape historier og dele erfaringer, til \u00e5 bidra til realitetsorientering og gi konkrete forslag til l\u00f8sninger. Funnene belyses i oppgavens diskusjonsdel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceacc5ed-c0e5-4a72-8595-a2b9e298511c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2022675/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:45:40Z", "text": "# OPPGAVE 3 ORGANISASJONSPLAN 1. Som organisasjonsform velger jeg Totalentreprise. Dette fordi jeg synes det er den formen som passer best for dette prosjektet.\n\n## Presentasjon om: \"OPPGAVE 3 ORGANISASJONSPLAN 1. Som organisasjonsform velger jeg Totalentreprise. Dette fordi jeg synes det er den formen som passer best for dette prosjektet.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1 OPPGAVE 3 ORGANISASJONSPLAN 1\n\n\n\n \n\n 2 Som organisasjonsform velger jeg Totalentreprise. Dette fordi jeg synes det er den formen som passer best for dette prosjektet. Jeg leier inn en profesjonell mann som blir min prosjektleder (PL) for \u00e5 kontrollere og f\u00f8lge opp entrepren\u00f8ren. Det gir meg god oversikt i hva som skjer og jeg kan forholde meg til kun \u00e8n entrepren\u00f8r, og i tillegg er det ryddig med tanke p\u00e5 hvem som har ansvar for hva. 2\n\n\n\n \n\n\n \n\n 4 \u2022 Mayhassen Fjellbygg AS blir generalentrepren\u00f8r og PL, som for \u00f8vrig er den eneste jeg har kontrakt med. Mayhassen st\u00e5r selv for kontrakt med de andre firmaene(UE\\`ene), arkitekt, RIB og RIE. \u2022 Jeg har f\u00e5tt opplyst at Mayhassen pleier \u00e5 bruke et konsulentfirma (Jan\\`s Kaffer\u00e5d AS) med gamle og erfarne medarbeidere. De blir da st\u00e5ende litt p\u00e5 siden i kartet for \u00e5 markere at de er nettopp r\u00e5dgivere/konsulenter. Om Jorunn, Trond eller Ove har behov for innleide folk kommer de selvsagt under J,T eller O igjen. Det eneste jeg selv har ordnet i forbindelse med byggingen, er forbrenningsovnen. Den har jeg beskrevet hvordan skal v\u00e6re og overlatt resten til Mayhassen. Kontrakter mellom Mayhassen og for eksempel Jorunn vil v\u00e6re en standard kontrakt mellom to likeverdige profesjonelle parter. \u2022 Kontraktene bygger p\u00e5 NS 3431 som gjelder for Totalentreprise. \u2022 Jeg forlanger at alle kontrakter skal inneholde en klausul om solidaransvar med tanke p\u00e5 l\u00f8nn, feriepenger etc. 4\n\n\n\n \n\u2022Byggherren: Det er meg. Den som betaler, bestiller og kj\u00f8per huset. \u2022Brukeren: Trenger ikke v\u00e6re den samme som byggherren. Er for eksempel pasienter.\n\n \n\nDine sterke sider \u2013 slik andre ser dem Hartmark Consulting AS Jon Fredrik Alfsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c71a356-266f-4e5a-99d8-af80fcd39755"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/fisk-belaster-nota/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:01Z", "text": "# SINTEF - Fisk belaster nota \n\n# Fisk belaster nota\n\n# Fisk belaster nota\n\nPublisert 4. mars 2013 \n\n\n\nUtviklinga i oppdrettsbransjen beveger seg utaskj\u00e6rs for \u00e5 f\u00e5 mer plass. Men det stiller store krav til utstyret som skal benyttes. For \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om belastninger p\u00e5 anlegg ble nylig verdens f\u00f8rste str\u00f8mningsfors\u00f8k med fisk i merden utf\u00f8rt i slepetanken ved Marinteknisk senter i Trondheim.\u00a0En nedskalert modell av en not p\u00e5 1,5 meter i diameter ble fylt med 800 laksesmolt, noe som tilsvarer fisketettheten som normalt befinner seg i merdene. Deretter ble nota utsatt for b\u00e5de str\u00f8m og b\u00f8lger. Resultatene fra m\u00e5lingen vil vise hvor mye selve fiske p\u00e5virker b\u00e5de vannstr\u00f8mmen og belastningen p\u00e5 utstyret under r\u00f8ffe forhold. Konklusjonene presenteres til v\u00e5ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "024ed91d-3c01-43cb-a2ee-4f95999eac36"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/ikke-umulig-a-sla-barum/19.10693", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:10Z", "text": "## \\- Ikke umulig \u00e5 sl\u00e5 B\u00e6rum\n\n## Men det blir nok vanskelig for Lyn \u00e5 ta seg videre i cupen.\n\n\n\nDAGENS F\u00d8RSTE M\u00c5L: Her setter Rune Isaksen inn 1-0-m\u00e5let mor Brann 2 p\u00e5 straffespark. D\u00f8dballeksperten kan bli viktig mot B\u00e6rum, hvor Lyn m\u00e5 v\u00e6re d\u00f8delig effektiv p\u00e5 de sjansene som kommer. FOTO: Alice Johansen\n\nLyn spiller bortekamp mot B\u00e6rum i cupens andre runde.\n\nTekst: \nAlice johansen\n\nPublisert: \n06.05.2014 kl 12:24\n\nOppdatert: \n06.05.2014 kl 14:07\n\nOSLO:Onsdag kveld klokken 18.00 starter en veldig viktig kamp for 2. divisjonslaget Lyn. 1. divisjonslaget B\u00e6rum m\u00e5 nedkjempes om oslolaget skal klare \u00e5 ta seg til tredje runde i cupen, og samle inn viktige kroner til klubbkassa.\n\nDen oppgaven ser ikke Lyns Rune Isaksen p\u00e5 som helt umulig.\n\n\\- Ikke s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 divisjonene\n\n\\- Vi m\u00e5 bare spille v\u00e5rt spill, og har troen p\u00e5 at vi kan spille de ut i de periodene vi spiller bra. Forskjellen mellom 1.- og 2. divisjon er ikke s\u00e5 voldsomt stor. B\u00e6rum er jo nyopprykket, s\u00e5 vi ser ikke p\u00e5 det som noe umulig, men det kommer til \u00e5 bli t\u00f8ft, sier Isaksen.\n\n### Han scoret to av Lyns tre m\u00e5l i sist serierunde, da Branns rekruttlag ble sl\u00e5tt 3-0 p\u00e5 Bislett.\n\nNicolai Djupesland, som signerte under en amat\u00f8rkontrakt med Lyn like f\u00f8r seriestart, scoret det siste m\u00e5let i seriekampen.\n\n23-\u00e5ringen har vist seg godt frem p\u00e5 midtbanen som l\u00f8pssterk og arbeidsvillig.\n\n\\- Det er bare \u00e5 klinke til, og pr\u00f8ve \u00e5 gi full innsats. Vi skal p\u00e5 ingen m\u00e5te undervurdere B\u00e6rum, sier Djupesland.\n\nH\u00e5per p\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne ballen\n\nTil tross for \u00e5 v\u00e6re nyopprykket, har B\u00e6rum sanket 10 poeng p\u00e5 de seks f\u00f8rste serierundene.\n\nMen laget har g\u00e5tt p\u00e5 to smeller den siste tiden, med 1-0-tap for Sandefjord, og 3-0-tap for Alta.\n\nLyn-trener Finn Bredo Olsen ser p\u00e5 motstanderen som et pasningssterkt lag:\n\n### \\- Det er et godt fotballag som er veldig Barcelona-inspirert i spillestilen. De liker \u00e5 beholde ballen, og har et veldig godt pasningsspill. Vi kommer sikkert ikke til \u00e5 ha ballen mye, sier Bredo, og legger til:\n\n\\- Men vi skal v\u00e6re med \u00e5 spille vi og, men det blir et overtall i ballinnehav p\u00e5 dem.\n\nNB: V\u00e5lerenga, Lyn og Grorud er de eneste oslolagene som er igjen i cupen. V\u00e5lerenga m\u00f8ter Elverum, mens Grorud skal m\u00f8te 1. divisjonslaget H\u00f8nefoss.\n\n## Elvis lever\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e30e51-3277-488d-bb10-6c05bd6f8d64"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/williamstown/williams-inn-51245/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:08Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Williams Inn**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Williamstown (Massachusetts), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nWilliams Inn befinner seg under 10 minutters gange fra Williams College, og huser b\u00e5de badstue, innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og boblebad. Det ligger bare en liten spasertur fra Williamstown Theatre Festival, og har komfortable rom, alle utstyrt med strykefasiliteter, radio og oppvarming. \n \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring, roomservice og m\u00f8terom. Her tilbys safe, vekketjeneste og vintersportaktiviteter. \n \nWilliams Inn byr p\u00e5 romslige rom med h\u00e5rf\u00f8ner, kanaler via parabol/kabel og telefon. \n \nWilliams Inn har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. For travle gjester tilbyr hotellet lunsjpakker. \n \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Clark Art Institute ligger mindre enn en 20 minutters g\u00e5tur unna.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Tilrettelagt for handikappede, Klimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Handikappvennlige hotellrom, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Butikker, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\nSv\u00f8mmebasseng, Badstue, Boblebad, Innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n**Annet**\n\nEget toalett, Matpakker, Suvenirer/gavebutikk\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2659764d-aaec-443d-a46d-a29ce11aaea8"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Istanbul-The-Print-House-Hotel.812283.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:54:43Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 The Print House Hotel vil du v\u00e6re sentralt i Istanbul, kun minutter fra Cagaloglu Hamami og Den underjordiske sisternen. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Hagia Sophia og Topkapi-palasset.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 7 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LED-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt skrivebord og kaffetraktere/tekokere.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys transport fra hotellet til flyplassen (tilgjengelig hele d\u00f8gnet) mot et tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6836ae5d-0609-42d7-b2a8-d03108a9cfd3"}
+{"url": "http://www.antibloggeren.com/2012/08/15/den-hora-et-forsvar-for-kristen-stewart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:10Z", "text": "15\\. August, 2012\n\n# Den hora? Et forsvar for Kristen Stewart\n\n\n\nNok en utroskapsskandale fra Hollywood har blitt en del av v\u00e5r daglige underholdning, og denne gangen hiver vi Kristen Stewart til ulvene. Her er mitt forsvar for henne.\n\n**Den hora**\n\nVi kjenner utviklinga i denne situasjonen. Regiss\u00f8r Rupert Sanders (41) har hatt seg med en av sine skuespillere, Kristen Stewart (22). Sanders var gift, og Stewart var i et forhold p\u00e5 gjerningstidspunktet, og det r\u00f8sker godt i den amerikanske folkesjela. Dessverre kjenner vi ogs\u00e5 litt for godt til dramaturgien videre: Mannen griner og ber om tilgivelse. Det f\u00e5r han. Det var jo bare et feilskj\u00e6r, selvf\u00f8lgelig. Han er jo ellers en veldig fin familiefar, og j\u00f8ss s\u00e5 hardt det er \u00e5 v\u00e6re kunstner og omgitt av s\u00e5 vakre kvinner \u2013 han m\u00e5 jo ha konstant st\u00e5pikk p\u00e5 jobb, annet er ikke \u00e5 forvente. Hjemme sitter kona hans og passer ungene uten \u00e5 f\u00e5 nevneverdig oppmerksomhet. Rundt omkring sitter sv\u00e6rt f\u00e5 og nevner begrep som seksuell trakassering.\n\nDen syndende damas forhold, derimot, det tar slutt under et enormt blitzregn. Det er bare s\u00e5 enormt synd p\u00e5 kj\u00e6resten hennes. Han har vi jo sett p\u00e5 film, og han er drits\u00f8t, s\u00e5 han f\u00e5r en is p\u00e5 The Daily Show mens alle sitter foran tv-skjermen med t\u00e5rer i \u00f8ya og hater, hater Kristen. Om et \u00e5r husker ingen hva Rupert Sanders dreiv med anna enn \u00e5 regissere en filmsuksess. Men alle, inkludert oss som fors\u00f8ker sv\u00e6rt hardt \u00e5 la v\u00e6re, husker at Kristen Stewart, det var hu som knuste hjertet til Robert Pattinson. Den hora.\n\n**V\u00e5r etiske hverdagsfiksjon**\n\nJeg tror kanskje jeg lar v\u00e6re \u00e5 p\u00e5peke feila i denne historia av frykt for \u00e5 bli overtydelig. La meg heller ta et anna sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvorfor i helvete bryr jeg meg nok om en utroskapsskandale i Hollywood til \u00e5 skrive et innlegg om det? Kan de ikke bare holde p\u00e5 i fred? Hva raker det oss?\n\nJeg gidder \u00e5 skrive om det fordi enten vi vil eller ikke, s\u00e5 p\u00e5virker ei s\u00e5pass profilert historie oss. Den vinklinga saken f\u00e5r i media, f\u00e5r etiske konsekvenser. V\u00e5r m\u00e5te \u00e5 reagere p\u00e5 den p\u00e5, legger lista.Hollywood-stjernenes liv, selv utenfor lerrettet, er en del av v\u00e5r hverdagsfiksjon. Vi bygger historier rundt dem, enten de er sanne eller ikke, og vi henter sannheter\u00a0fra disse historiene som f\u00e5r veilede v\u00e5rt liv og n\u00e6rmilj\u00f8.\n\nS\u00e6rlig gjelder dette kvinnesyn og seksualmoral. Det er ingen steder disse faktorene er s\u00e5 strenge som i sladrepressa. Er du utro, naken eller p\u00e5 andre m\u00e5ter promisku\u00f8s der, er du f\u00f8kka. Sladrepressa er ett av f\u00e5 steder hvor vi fortsatt d\u00f8mmer folk offentlig uten \u00e5 kny, og vi lar de dommene skape presedens, ogs\u00e5 for v\u00e5rt dagligliv.\n\n**Norsk dagligliv**\n\nFor dessverre skjer disse historiene litt for ofte ogs\u00e5 i norsk dagligliv. En sjef er utro med en kvinnelig ansatt, og den kvinnelige ansatte tar kontorplanta si og g\u00e5r for \u00e5 slippe oppmerksomhet. Et forhold ryker fordi mannen, en familiefar p\u00e5 45, har v\u00e6rt utro, og alle blir sure p\u00e5 den single dama han var utro med \u2013 inkludert alle de som overhode ikke kjenner til omstendighetene rundt forholdet, men bare regner med de skj\u00f8nner hva som har skjedd, og hvordan ei ung, singel dame i 20-\u00e5ra har lurt mannen opp i stry med sin uimotst\u00e5elige seksualitet. En gift politiker ligger med en annen gift politiker, og dama f\u00e5r unngjelde. Hun burde vite bedre enn \u00e5 \u00f8delegge forhold, selvf\u00f8lgelig, og man kan jo ikke ligge seg til makt.\n\nJeg veit hva jeg snakker om. \u00c5 gj\u00f8re kvinner til hekser p\u00e5 bakgrunn av en kollektiv seksualmoral f\u00e5 klarer \u00e5 holde seg til, er en dagligdags aff\u00e6re. Jeg har selv v\u00e6rt den dama som ble hata fordi jeg som singel hadde meg med en fyr som var gift \u2013 til og med den gangen jeg ikke visste at han var det (jeg burde jo ha skj\u00f8nt). Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt den dama som har blitt upopul\u00e6r fordi jeg hadde kl\u00f8ft i andres ektemenns n\u00e6rv\u00e6r og disse hadde feil fokus. Og jeg har v\u00e6rt den dama som mista en venn fordi jeg l\u00e5 med en fyr hun kunne tenke seg \u00e5 ligge med.\u00a0Dessverre har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt den dama som s\u00e5 ned p\u00e5 en kvinnelig ansatt som l\u00e5 med sjefen. Og det. Det er det eneste tilfellet jeg skammer meg over.\n\n**L\u00e6r fra kjendisene?**\n\nDagens l\u00e6r fra kjendisene kan kanskje v\u00e6re f\u00f8lgende: Du trenger ikke vite s\u00e5 inderlig vel hva du skal mene om forhold som ikke inkluderer deg selv. Uansett hvor du m\u00e5tte sette standarden for eget forhold, beh\u00f8ver det ikke \u00e5 gjelde for andre. Unge mennesker kan ha godt av litt rundtompuling og utroskap f\u00f8r de finner seg selv og en enebolig p\u00e5 Kl\u00f8fta. Familiefedre er jeg litt mer usikker p\u00e5, men hei, hvis det funker for dem, s\u00e5 hvorfor ikke?\u00a0Og hvis du f\u00f8rst skal ta noen, husk i alle fall p\u00e5 at det kan v\u00e6re mannen som er den skyldige. De er tross alt ikke s\u00e5 ofre for sin egen blodfylte pikk som de liker \u00e5 tro.\n\nMin instendige, og pt sikkert ogs\u00e5 uanstendige, b\u00f8nn er uansett som f\u00f8lger: La oss tilgi Kristen Stewart. Ikke s\u00e5 mye for hennes skyld. Men for alle oss andres.\n\n*(Ellers s\u00e5 kan vi kanskje n\u00f8ye oss med Professor Snapes kommentar p\u00e5 Twitter: \"Kristen Stewart has apologized for cheating on Robert Pattinson. I'm still waiting for an apology for the Twilight movies\")* \n\nSotengelen\n\n View 15. August, 2012\n\nDet kan se ut som om vi aldri blir kvitt denne skeive fordelingen n\u00e5r det gjelder skyldsp\u00f8rsm\u00e5l. Damer er horer og selvsagt alltid klar over hva de gj\u00f8r med menn. Menn er dumme og styres av sitt kj\u00f8nn.\n\nReply\nantigirl29replied:\n\n View 15. August, 2012\n\nJepp. Jeg kan for\u00f8vrig godt v\u00e6re hore, men da skal det v\u00e6re fordi det er greit \u00e5 v\u00e6re hore. Og hvem sa at ikke damer styres av kj\u00f8nnet sitt? Det er fortsatt ikke en unnskyldning for f eks seksuell trakassering.\n\nJeg digger deg, Magnhild S\u00e5nn ca alt jeg har lest av deg hittil har jeg likt veldig godt, og jeg liker m\u00e5ten du skriver p\u00e5\u2026 du har s\u00e5 mye brodd og spiss i det du skriver \u2013 p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n.. Og selv om jeg ikke liker utroskap, s\u00e5 liker jeg romsligheten i dette innlegget. Det er litt for lettvint \u00e5 peke finger p\u00e5 alt som ikke faller innenfor sosialt aksepterte rammer. Og etter min erfaring er graden av pekefinger ofte proporsjonalt med hvor mye man selv bryter de sedelighetsrammene man er med p\u00e5 \u00e5 definere og forsvare.\n\nReply\nantigirl29replied:\n\n View 15. August, 2012\n\nTakk for veldig hyggelig kommentar\\! Jeg tror noen lever godt med litt utroskap. I et forhold handler det vel helst om \u00e5 bli enige om noen rammer sammen som passer for dem. Man skal vel heller ikke v\u00e6re fremmed for tanken om at det kan v\u00e6re grunner til utroskap som er minst like ille som utroskapet i seg selv. Uten at man n\u00f8dvendigvis kjenner f\u00f8rstnevnte.\n\n View 15. August, 2012\n\n\n\nJeg tror ingen \"lever godt\" med utroskap, hvis man ikke har definert forholdet som \u00e5pent e.l. Uten tillit fungerer ikke forhold. \u00c5rsak og sammenheng kan sikkert v\u00e6re ganske jevnt fordelt, men jeg synes ikke utroskap er akseptabelt uansett form eller kontekst. Akkurat som at jeg ikke synes vold er forsvarlig \u2013 selv om det selvf\u00f8lgelig finnes formildende omstendigheter. Likevel synes jeg ikke man skal v\u00e6re s\u00e5 kjapp med \u00e5 ford\u00f8mme og kategorisere hver gang sjangsen byr seg\u2026 folk er i det hele tatt veldig flinke til \u00e5 hive seg p\u00e5 f\u00f8rste og beste f\u00f8lelse/tanke hver gang en situasjon oppst\u00e5r \u2013 og stopper stort sett opp der. Kristen Stewart og Hollywood er selvf\u00f8lgelig intet unntak.\n\nHogne B. Pettersen\n\n View 15. August, 2012\n\nN\u00e5 har Pattison v\u00e6rt forbilledlig taus om dette. N\u00e5 kan det skyldes at han f\u00f8ler at han behandlet henne d\u00e5rlig og at han mener dette er litt hans skyld. Men jeg synes at stuntet p\u00e5 Daily Show var litt s\u00f8tt, det handlet om jo mer om klisjeen om at et forhold g\u00e5r til helvete enn det som skjedde i denne saken.\n\nPattison kunne dratt sympatikortet, men han har ikke gjort det. Det virker som han bare vil g\u00e5 videre. P\u00e5 den annen side: Som du p\u00e5peker har alle andre dratt det for ham.\n\nSveinung\n\n View 16. August, 2012\n\nDet er vel en eneste grunn til at vi kommer til \u00e5 huske Rupert Sanders betydelig mindre enn Kristen Stewart \u2013 hun er en super a-kjendis, han har betydelig f\u00e6rre h\u00f8rt om. \nS\u00e5 enkelt er det.\n\nMan kan komme trekkende med filmkjenner kortet og at han er en vellykket regiss\u00f8r med suksess p\u00e5 filmfronten. Hva s\u00e5? Om man legger det inn i potten er fortsatt hun en super a-kjendis som sv\u00e6rt mange har h\u00f8rt om \u2013 og han er en regiss\u00f8r betydelig f\u00e6rre har h\u00f8rt om.\n\nPeter Jackson er en atskillig mer kjent regiss\u00f8r enn Rupert Sanders. Det samme er James Cameron \u2013 begge blekner i forhold til Kristen Stewart og er, selv sammenlagt, ikke i n\u00e6rheten av kjendisstatusen til Kristen Stewart.\n\nKlart dette er vel egentlig uinteressant \u2013 her er det tross alt mulig \u00e5 finne et \"offer\" \u00e5 spille p\u00e5 for feministene.\n\nsukkerspinnet\n\n View 16. August, 2012\n\nDet er fors\u00e5vidt opp til hver enkelt om de vil fortsette forholdet etter utroskap, s\u00e5 om Pattinson ikke vil fortsette, er det ikke noe jeg kan utsette p\u00e5 det.\n\nDet som er mer merkverdig, er at jeg las at HUN ikke f\u00e5r v\u00e6re med i oppf\u00f8lgeren til filmen, p\u00e5 grunn av denne \"skandalen\", men at HAN fortsatt skal regissere den. Javelja? Var han liksom ikke med p\u00e5 det?\n\nEystein\n\n View 16. August, 2012\n\nJeg vil sl\u00e5 et slag for \u00e5pne forhold\\! Om folk aksepterte sine egne og partnernes behov for variasjon, s\u00e5 hadde det ikke v\u00e6rt noe problem om KS og regiss\u00f8ren hadde seg. Folk burde ta ansvar for sine egne f\u00f8lelser og ta grep om egen sjalusi i stedet for \u00e5 sette partneren i et fengsel i h\u00e5p om \u00e5 slippe \u00e5 konfrontere dem.\n\nMcJoe\n\n View 17. August, 2012\n\nDette var et meget bra innlegg i en viktig debatt\\! Jeg havnet hit via aftenposten.no og har n\u00e5 rukket \u00e5 lese flere av blogginnleggene dine, alle av h\u00f8y kvalitet. Men tilbake til utroskap, kvinner, menn og alt det andre. Jeg er en mann p\u00e5 30 \u00e5r og jeg er overhodet ikke i tvil om at det du skriver, det stemmer. Jeg har mange gode venner av begge kj\u00f8nn og kan med sikkerhet si at begge kj\u00f8nn er like \"ille\" n\u00e5r det gjelder disse tingene her, men det g\u00e5r alltid verst ut over jentene. Jeg er advokat i Oslo og jobber i en bransje der altfor mange jobber altfor mye, vi lever alts\u00e5 livene v\u00e5re p\u00e5 jobb til tider. Dette kan f\u00f8re til komplikasjoner hvis man ikke er forsiktig. P\u00e5 diverse samlinger, seminarer, utenlandsturer, julebord og fredagspilser har det skjedd mye rart \"innad i flokken\", noe det ogs\u00e5 prates om i ettertid. Hvis en mannlig sjef, som er gift med to barn, pr\u00f8ver seg p\u00e5 en ung advokatfullmektig p\u00e5 fest, og hun ber ham fjerne hendene fra rumpen hennes og dra til helvete, hva skjer da? \"T\u00e5ler hun ikke litt uskyldig fl\u00f8rting? Faen for en prippen dame\\!\" Sjefen f\u00e5r et klapp p\u00e5 skulderen og er allerede p\u00e5 vei mot neste m\u00e5l, det er ingen som sier til ham at slik kan man ikke oppf\u00f8re seg overfor ansatte. Hvis en kvinnelig advokatfullmektig pr\u00f8ver seg p\u00e5 sjefen p\u00e5 julebordet, hva skjer da? \"Hva er du hun driver med? Se p\u00e5 den dansingen, se p\u00e5 de blikkene hun sender\u2026\\! Han er gift\\! Ha litt respekt for deg selv\\!\". Og det er da merkelig at det ikke er personen som er gift som har ansvaret for \u00e5 tenke p\u00e5 at han faktisk er gift? Jeg tipper konen hans synes det er merkelig ogs\u00e5. Det samme gjelder selvf\u00f8lgelig for kvinner som er gift, men en kvinnelig sjef ville mye sjeldnere oppf\u00f8re seg p\u00e5 en slik m\u00e5te. Da hadde veien v\u00e6rt kort til baksnakking og tapt respekt. \"Jeg har pult sjefen\" er mye kulere \u00e5 si hvis du er mann\u2026\n\nJeg registrerer forresten at en representant for mitt eget kj\u00f8nn mener at ditt innlegg kun er forskrudd feminist-propaganda. Jeg vil be ham se for seg sitt beste vennepar. Se deretter for deg at du overrasker mannen i forholdet med tungen langt nedi halsen p\u00e5 en kollega p\u00e5 jobbfest. Hva tenker du da? Se deretter for deg at du overrasker kvinnen i forholdet p\u00e5 samme m\u00e5te, med en mannlig kollega. Hva tenker du da? Jeg tipper du ser p\u00e5 de to situasjonene forskjellig, selv om de er helt lik. Tenk litt p\u00e5 det.\n\nKnutreplied:\n\n View 21. August, 2012\n\nJeg har pult \"fyll-inn-hva-som-helst\" er vel uansett mye kulere \u00e5 si hvis du er mann.\n\nMen jeg vet ikke om jeg er enig med deg og Magnhild. Clinton fikk f.eks enormt mye mer tyn enn Lewinsky. Mengden tyn DSK mottok t\u00f8r jeg ikke en gang fors\u00f8ke \u00e5 ansl\u00e5. Okei, det finnes eksempler p\u00e5 det motsatte, men bildet er ikke entydig slik jeg ser det.\n\nReply\n\nKristian Tonning Riise\n\n View 20. August, 2012\n\nHey, dette m\u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste bloggposten om seksuelmoral som jeg har v\u00e6rt enig i S\u00e5nn bortsett fra det siste avsnittet ditt. Vi skal da slettes ikke tilgi Kirsten Stewart. Vi har ikke noe med hvem hun ligger med i f\u00f8rste omgang\\!\n\nantigirl29replied:\n\n View 20. August, 2012\n\nDet er bra\\! Godt poeng, og jeg er fors\u00e5vidt enig i det. Det var mer enn slags henvisning til det kollektive vi \u2013 siden medier og \"folk flest\" s\u00e5 til de grader har d\u00f8mt henne, b\u00f8r de tilgi henne.\n\nGodt poeng\\! Ingen vits \u00e5 tilgi uten grunn, ellers blir heile tilgivelsen bare en tom frase. Eneste som b\u00f8r be om tilgivelse her er journalister som stikker nesa si i andres folks h\u00f8yst private saker\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6664e339-d348-4293-973f-7ef8673f28b5"}
+{"url": "http://unnistrand.blogspot.com/2013/02/handmade-baby-part-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:22:40Z", "text": "\n \n| Reaksjoner: | |\n\n \n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Vibeke19. februar 2013 kl. 12.39\n \n S\u00f8t liten smurf:) Og det f\u00f8les virkelig godt med h\u00e5ndlaget til de sm\u00e5\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d72f2cdf-a88e-4067-a71e-da3e5d134150"}
+{"url": "http://skognatt.blogspot.com/2009/01/oldefars-kodak.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00341-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:25Z", "text": "\n\n## 26\\. januar 2009\n\n### Oldefars Kodak\n\nJeg har snakket om min morfars Minolta allerede, og gleden jeg har med det kameraet er vel nesten bunnl\u00f8s. Det jeg enn\u00e5 ikke har kommet til er min oldefars to Kodak brownies kameraer. De er av den nypen dere sikkert har sett i tegnefilmer eller gamle bilder med en \"trekkspill\"-belg som kan trekkes inn og ut av et sort hus der filmen ligger, i andre enden er det en liten linse. Det minste av disse to er i sammenlagt tilstand ikke stort st\u00f8rre enn et moderne kompaktkamera mens det andre er litt st\u00f8rre og et par deler er \u00f8delagt p\u00e5 det. I natt kl. 1 i min s\u00f8vnl\u00f8se, besvevende tilstand fikk jeg det for meg at jeg skulle f\u00e5 det til \u00e5 funke igjen\\! Kjapp googling understrekte det store problemet rundt dette, filmen finnes ikke lenger. I dag, etter en natt med lite s\u00f8vn og mye pludring p\u00e5 l\u00f8sninger, drog jeg ned til Hillev\u00e5g Foto for \u00e5 snakke med dem. Eieren er av den gamle skolen og er en av f\u00e5 som fremdeles selger m\u00f8rkeromsutstyr. De kunne bekrefte mine mistanker om at dette var en sjelden film, \"127-film\", som er noe mindre enn den langt mer utbredte 120-filmen. L\u00f8sningen ble den jeg hadde kommet fram til rett f\u00f8r jeg sovnet, nemlig kj\u00f8pe en snurr med 120 film og kutte den til p\u00e5 langs for \u00e5 passe til 127-fomatet\\! \n \nJeg har akkurat kommet hjem med to slike filmer, en ny jeg skal bruke i kameraet og en gammel og \u00f8delagt jeg fikk gratis for \u00e5 eksperimentere med. Da jeg hadde kj\u00f8pt filmen sa mannen bak disken at jeg selvf\u00f8lgelig var klar over at filmen var pantonisk, t\u00e5ler overhodet ikke lys. Element\u00e6rt\\! Da jeg skulle g\u00e5 nevnte jeg at han virket noe tvilsom til prosjektet mitt, og det kunne han absolutt bekrefte. Men han gav meg jo en pr\u00f8vefilm, da kan han vel ikke tro det vil g\u00e5 rett vestover, eller? \n \nJeg skal pr\u00f8ve iallefall, men av frykt for at dette g\u00e5r vest i havet skriver jeg dette p\u00e5 forh\u00e5nd for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 kunne fortelle historien f\u00f8r jeg eventuelt synker dypt ned i skammens og neder\u00f8agets m\u00f8rke dalstr\u00f8k. Men blir det en brakseier skal b\u00e5de dere og mannen bak kassa f\u00e5 h\u00f8re det, jeg lover\\!\n\n13.46 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Anonym15. november 2009 kl. 18.12\n \n hvordan gikk det? :):):):) jeg har og en kodak brownie.\n \n2. \n Skognatt15. november 2009 kl. 19.15\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "37f94ffb-553f-4187-ab93-aedf18a13186"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Avenida_Presidente_Masaryk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:40:50Z", "text": "\n\nAvenida Presidente Masaryk ved krysset med Alejandro Dumas\n\n\n\nGatenavnskiltet til Avenida Presidente Masaryk\n\n**Avenida Presidente Masaryk** er ei gate i Polanco i Mexico by. Den er Latin-Amerikas dyreste gate, og har et stort antall kjedebutikker samt mange av byens fineste restauranter. Gata starter ved Calzada General Mariano Escobedo og ender ved Avenida Ferrocarril de Cuernavaca.\n\nGata er oppkalt etter Tom\u00e1\u0161 Masaryk, Tsjekkoslovakias president fra 1918 til 1935, etter en beslutning av president L\u00e1zaro C\u00e1rdenas i 1936.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe8cfddc-8c93-4c3a-92bd-8c37d6d893de"}
\ No newline at end of file
\nKanskje en addiktolog kan v\u00e6re rett ogs\u00e5. Det finner du ut av p\u00e5 veien. Selv om det er vanlig og mange f\u00f8ler det p\u00e5 samme m\u00e5te betyr ikke at det skal v\u00e6re slik eller at du skal m\u00e5tte akseptere at \"s\u00e5nn er det bare\" dersom det g\u00e5r ut over din livskvalitet. Det \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 onanere er helt feil. Det vi pr\u00f8ver \u00e5 stenge ute fra hjernen v\u00e5r vokser og slutt s\u00e5 sprekker du og da kommer skammen og da trenger du dopamin rushet mer enn f\u00f8r. Det er grunnen til at slanking og kalori restriksjon \"ikke\" fungerer og at de faktisk opplever \u00e5 g\u00e5 opp i vekt etter fors\u00f8ket.
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb97e2b-3122-48f4-af15-c4f747541177"} +{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/18790-tralltrall-hjemmekino-oppussing-gang-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:42Z", "text": " Intermediate \n \n > Her kommer det flere bilder. \n > Har ikke noe bra kamera hjemme for tiden, s\u00e5 bildet kvaliteten b\u00e6rer preg av det, men f\u00e5r jo sett litt. \n > \n > Tok et bildet av \"luken\" i veggen der alle kabler kommer inn, og bl.a. internett og tv har uttak, i hullet er det montert en stikkontakt s\u00e5 utstyr som p\u00e5 ha str\u00f8m f\u00e5r det. Og det er selvf\u00f8lgelig lagt litt parkett der ogs\u00e5. hehe \n > \n > M\u00e5tte ta et bildet av senteren ogs\u00e5, uten topp lokket p\u00e5. Det er en solid bass som er plassert i senteren. Blir like overasket hver gang det dr\u00f8nner til i senter. \n > \n > La med noen bilder av SR1000Be med og uten front. \n > \n > \n > Fikk sett litt film og h\u00f8rt musikk i g\u00e5r kveld. Det var p\u00e5 tide.. :-) S\u00e5 koste meg veldig noen timer. \n > S\u00e5 film p\u00e5 den nye Denon spilleren, bruker Cary kun som CD spiller n\u00e5. \n > \n > Gleder meg til jeg f\u00e5r en kveld fri igjen til uken s\u00e5 jeg kan f\u00e5 sette opp alt utstyret p\u00e5 nytt, legge kabler s\u00e5 det blir pent, og begynne \u00e5 tune lyden. Da skal det komme flere bilder. \n > \n > Jeg tror det skal v\u00e6re mulig \u00e5 plassere to subber i front, s\u00e5 det kan jo hende det skjer noen oppgraderinger der. Vil tro det vil gi en jevn og fin bass. S\u00e5 setter pris p\u00e5 erfaringer og forslag. Jeg kan desverre ikke ha enormt bass trykk her jeg bor pga av naboer, men kontroll og kvalitet skader ikke.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n2. 11-25-2006,\u00a011:54 \\#222 \n \n Intermediate \n5. 11-25-2006,\u00a020:57 \\#225 \n \n > Opprinnelig postet av **Hanspf**\n > Dette er jo perfekt modell p\u00e5 integrering av hjemmekino i stua. Hvordan er surround h\u00f8ytalerne, noe sammenlikningsgrunnlag med bl.a sr800?\n > \n > Har ikke f\u00e5tt testet SR1000Be noe spesielt, borsett fra \u00e5 sett en film, og h\u00f8rt litt musikk. Har ikke h\u00f8rt SR800 s\u00e5 sammenligning der vet jeg ikke uansett. \n > En av hovedforskjellene vil nok v\u00e6re BE diskanten som jeg vil g\u00e5 utifra ikke er negativt n\u00e5r resten av h\u00f8ytalere har det. \n > Jeg har bare brukt SR1000 ved at den spiller samme lyd b\u00e5de p\u00e5 venstre og h\u00f8yre side av h\u00f8ytaleren. Har jo mange muligheter for justeringer p\u00e5 disse. \n > \n > Det er ihvertfall en stor oppgradering iforhold til det jeg brukte bak f\u00f8r. lyden bare er der, uten \u00e5 vite hvor det kommer fra.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n7. 11-26-2006,\u00a018:23 \\#227 \n \n tralltrall\n \n > Opprinnelig postet av **a|ex**\n > N\u00e5 l\u00e6rte jeg noe idag ogs\u00e5 - jeg visste faktisk ikke at det er et basselement p\u00e5 toppen av utopia-senteren\\! T\u00f8ft \n > \n > Det merkes at det er et bass element der ogs\u00e5... :-) \n > Det er faktisk st\u00f8rre basselement i sentern enn det er i hovedh\u00f8ytalerene (ganske spr\u00f8tt) borsett fra at i Divaene er det to basser da.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n8. 11-26-2006,\u00a018:45 \\#228 \n \n wotg\n > WOW\\! dette ser flott ut, sikkert avforums peneste stuekino. \n > Sp\u00f8rsm\u00e5let er vel hvorlenge er det til det st\u00e5r en meridian 861-V4 i stuen din?? \n > Jeg tror b\u00e5de divaene og utiopa senter BE kunne vist enda st\u00f8rre potensiale hadde de f\u00e5tt bedre juice. \n > ML, Krell, Bryston og Passlabs comes to mind...\n > \n > Frister.... ja...hehe... \n > Har ikke turt \u00e5 pr\u00f8ve meridian 861 hjemme enda. Andre p\u00e5 Hifi huset sa jeg kunne f\u00e5 en p\u00e5 demo, men har ikke tatt sjansen. Tenk om det er s\u00e5 sykt bra at jeg bare m\u00e5 ha..........tror ikke \u00f8konomien min vil like det akkurat n\u00e5. har nok brukt opp hifi kvoten min for i \u00e5r. (er heldigvis ikke lenge til januar...hehe) \n > \n > Har testet Bryston en gang, synes den nye Chapter'en h\u00f8res veldig spennende ut. Men som sagt over....m\u00e5 vente litt.\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n10. 11-29-2006,\u00a001:28 \\#230 \n \n H\u00e5konN\n \n > Dette har blitt utrolig bra, og det er en formidabel arbeidsinnsats du har vist de siste m\u00e5nedene. Gratulerer med resultatet\n \n > Mvh \n > **DevilEj** \n > ***Einar Johnsen** \n13. 12-22-2006,\u00a018:13 \\#233 \n \n ## Meget lekkert\\!\n \n > Skikkelig gjennomf\u00f8rt og helt etter min smak. Sinnsykt bra oppsett som helt sikkert gir mange gode opplevelser og kanskje h\u00f8y \"g\u00e5sehud\" faktor ;-) \n > Ser du har f\u00e5tt inn noen levende gr\u00f8nne planter ogs\u00e5, multitalent du eller? :-D\n \n -----\n\n17. 01-02-2007,\u00a012:46 \\#237 \n \n > Jeg m\u00e5 si jeg er virkelig imponert over hvor bra du har klart \u00e5 intergrere et s\u00e5pass dr\u00f8yt anlegg. Selv den enorme senteren ser ikke ut til \u00e5 dominere noe nevneverdig. Meget pent\\!\n \n -----\n\n18. 01-02-2007,\u00a019:06 \\#238 \n \n > Opprinnelig postet av **mattman**\n > \n > Stilig, stilig. Hvordan fungerer de bipolare bakh\u00f8yttalerene p\u00e5 bakveggen kontra sideveggene? Ser du har et vindu som gj\u00f8r saken v\u00e6rre.\n > \n > Takk for det. \n > \n > Jeg har ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd de p\u00e5 sidevegg, kontra bakvegg. \n > Jeg har n\u00e5 stilt de inn s\u00e5 de spiller likt b\u00e5de p\u00e5 venstre og h\u00f8yre side av h\u00f8ytaleren. N\u00e5r jeg f\u00e5r litt tid til overs skal jeg pr\u00f8ve meg litt mere frem hva som spiller best, er mange muligheter med de. Det er ihvertfall veldig god lyd i de, og det merkes godt at det er membraner i samme familie b\u00e5de i front og bak. :-)\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n19. 01-03-2007,\u00a017:46 \\#239 \n \n > Opprinnelig postet av **Mr. Gadget Man**\n > Skikkelig gjennomf\u00f8rt og helt etter min smak. Sinnsykt bra oppsett som helt sikkert gir mange gode opplevelser og kanskje h\u00f8y \"g\u00e5sehud\" faktor ;-) \n > Ser du har f\u00e5tt inn noen levende gr\u00f8nne planter ogs\u00e5, multitalent du eller? :-D\n > \n > Takk for hyggelige ord. \n > \n > Gr\u00f8nne fingre vet du....hehe...Det gj\u00f8r seg godt med gr\u00f8nne planter i et hifirom...\n \n > Min byggetr\u00e5d og hjemmekino: Min hjemmekino\n \n -----\n\n20. 01-03-2007,\u00a017:49 \\#240 \n \n tralltrall\n \n > Opprinnelig postet av **AndreWerdenskrieg**\n > \n > Jeg m\u00e5 si jeg er virkelig imponert over hvor bra du har klart \u00e5 intergrere et s\u00e5pass dr\u00f8yt anlegg. Selv den enorme senteren ser ikke ut til \u00e5 dominere noe nevneverdig. Meget pent\\!\n > \n > Er viktig \u00e5 ihvertfall pr\u00f8ve \u00e5 intergere anlegget n\u00e5r det tross alt skal st\u00e5 i en stue. \n > Fungerer ok \u00e5 ha senteren slik, skal heve den litt og vinkle den oppover, slik at den treffer litt bedre. Ellers er det en bra l\u00f8sning p\u00e5 en s\u00e5 stor senter synes jeg. \n > \n > Takk for hyggelig tilbake mld.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71dc13b2-07f1-4896-ae7c-732b1c87acbf"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/is-slottet-tarjei-vesaas-9788242139221", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:55Z", "text": "##### Omtale: Is-slottet\n\n Is-slottet (1963) er ein roman som representerer Vesaas p\u00e5 h\u00f8gda av si skapande kraft. Boka fortel om venskapen mellom to jenter i gryande pubertetsalder, Siss og Unn. Unn g\u00e5r for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjempar ein lang vinter mot frosten i sitt eige sinn. Jentene opplever f\u00f8rst at der blir knytte band mellom dei p\u00e5 eit vis dei ikkje kan forklare. Dei er to av ei og ei i to. Dette er ein roman om vaknande kjensler, om \u00e5 vere \u00e5leine og framand i verda, om \u00e5 vere barn og st\u00e5 p\u00e5 terskelen til eit vakse medvit, og om det m\u00f8rke grenselandet i sinnet der mange slags krefter, draumar og drifter strir om makta.\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d23a327-6801-49d9-9c12-52dc88aaae62"} +{"url": "http://www.hairandbeautyonline.com/no/matrix-amazonas-murumuru-control-oil.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:22:23Z", "text": "### Matrix Amazonas Murumuru Control Oil\n\n \n**Matrix Amazonas Murumuru Oil** er et h\u00e5r olje beriket med **Murumuru. Murumuru** en **ultra fuktighetsgivende** og **beroligende effekt.** Det **temmer uregjerlig** h\u00e5r til \u00e5 v\u00e6re **glatt** og **skinnende** s\u00e5 igjen. \n \n**Matrix Amazonas Murumuru Oil** har en **veldig fin aroma** og **pleier** h\u00e5ret under bruk. **Matrix Amazonas Murumuru Oil** inneholder **Murumuru** direkte fra **Amazonas-regionen** og **oljen** er **egnet** for **alle h\u00e5rtyper.** \n \n**Bruk: \n** \n\n - Spread 1 til 2 pumper **Matrix Amazonas Murumuru Oil** f\u00f8r, under eller etter vask for en fantastisk omsorg.\n\n \n**Matrix Amazonas Murumuru Olje er tilgjengelig i en 125ml beholder hairandbeautyonline.com**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e89d210-6a91-4396-a10c-d64c35bebaa1"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Nordmenn-bruker-mer-pa-dyre-biler-og-spektakulare-cruise-283787b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:14Z", "text": "# Nordmenn bruker mer p\u00e5 dyre biler og spektakul\u00e6re cruise\n\nOppdatert: 02.jan.2006 20:14\n\nPublisert: 02.jan.2006 20:09\n\nNtb\n\n \nB\u00f8rsoppgang og lave renter bidro til at leverand\u00f8rer av luksusvarer hadde gode dager i 2005. Bilbransjen og reiselivsbransjen merket at norske kunder hadde mer penger mellom hendene enn tidligere og sendte ettersp\u00f8rselen til nye h\u00f8yder for nybilsalg og luksuscruise.\n\nTrendforskere har pekt p\u00e5 at det er blitt st\u00f8rre aksept i det norske samfunnet for luksus \u2013 det v\u00e6re seg hus, biler, b\u00e5ter eller smykker og kl\u00e6r.\n\n**Macho-bil**\n\nI bilbransjen var det i 2005 f\u00f8rst og fremst de mest eksklusive bilene som relativt sett solgte best.\n\n\u2013 Den trenden vi kunne merke var at de aller dyreste og de billigste biltypene solgte mest. Det har blant annet med avgifter \u00e5 gj\u00f8re, sier adm.direkt\u00f8r Tom Ingvaldsen i Autozentrum til NTB.\n\nI fjor solgte import\u00f8ren 15 biler av typen Porsche Cayenne Turbo, en real macho-bil fra 1,790 millioner og oppover hvis du vil forsterke Twin-Turboen som yter 450 hestekrefter med ytterlige 50 sinte hester under panseret.\n\n\u2013 Vi har god respons ogs\u00e5 p\u00e5 de nye bilene og merker allerede at den nye Porsche 911 med firehjulstrekk har god ettersp\u00f8rsel, sier salgssjef Thomas Kleven i Autozentrum.\n\n**Opp 80 prosent**\n\nHos Cadillac-import\u00f8r Bergheim har ogs\u00e5 2005 v\u00e6rt et formidabelt \u00e5r for salg av de dyreste modellene.\n\n\u2013 Vi har en hyggelig utvikling. Vi har 80 prosent \u00f8kning i salget av nye Cadillac-biler, selv om jeg vil understreke at volumet er begrenset, sier markedssjef H\u00e5kon Wyrak i Bergheim-gruppen.\n\nI fjor ble det levert 28 nye Cadillac-utgaver fra Bergheim-gruppen. Den \u00abfeteste\u00bb, en Cadillac SRX, 4,6 ltr., V8-er med 325 hk har en prislapp p\u00e5 1,171 millioner kroner.\n\n**\u00abAll inclusive\u00bb**\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det gjelder cruise og reiseliv har nordmenn \u00e5pnet pengeboka for luksus i \u00e5ret som er g\u00e5tt.\n\nSelskapet VIA Ferieverden Cruisespesialisten kan tilby flotte ferieopplevelser, og da ikke bare av det billige slaget.\n\n\u2013 Hva med et cruise gjennom Panamakanalen, sp\u00f8r seniorkonsulent Monica Stenberg. Hun anbefaler et 14 dagers cruise gjennom kanalen med utreise fra Los Angeles for 30.000 kroner per pers. Et cruise med alle m\u00e5ltider inkludert og ubegrenset room-service. Det eneste du m\u00e5 betale ekstra er flyturen fra Norge tur/retur og for eventuelle drinker om bord p\u00e5 Radisson Seven Seas Navigator som bringer deg trygt gjennom p\u00e5 den spennende turen.\n\n\u2013 Vi selger de dyreste cruisene til par og vennegjenger. Det er ikke s\u00e5 mange barnefamilier som tar disse cruisene, sier Stenberg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b2911eb-94bf-4448-84fc-dc2ca72c15be"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/barcelona/residencia-agora-bcn-2343/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:50:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Residencia Agora BCN**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Barcelona, Spania.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne gjestehuset befinner seg i Horta-Guinardo og har d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom og bagasjeoppbevaring. Dette sjarmerende gjestehuset er plassert i vinregionen Catalonia, og er dermed et perfekt sted for vininteresserte som \u00f8nsker \u00e5 utforske de lokale ving\u00e5rdene. \n \nResidencia Agora BCNs gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet spillrom, turistinformasjon og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. Et treningsrom er tilgjengelig for den sporty gjesten. \n \nDe moderne og romslige rommene ved Residencia Agora BCN er utstyrt med et eget bad, en telefon og oppvarming. \n \nBarcelona internasjonale lufthavn ligger under 25 minutter med bil fra Residencia Agora BCN. Plaza Catalunya, Barcelona Cathedral og Camp Nou er en rask kj\u00f8retur unna gjestehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc06e212-f1f2-4a02-af5d-8b24da51bcfb"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1191832-d316989-Reviews-Paradise_Sun-Anse_Volbert_Praslin_Island.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:24:37Z", "text": "\"Topp hotell p\u00e5 Praslin\"\n\nVi bodde her i 5 netter, ikke fullt hotell, herlig avslappende. Vi hadde halvpensjon, flott frokost og rikholdig middagsbuffet. Restauranten ligger i sj\u00f8kanten, tett p\u00e5 b\u00f8lgebruset. Behagelige solstoler, flotte strender som er perfekte for litt mosjon:). \nVi gikk en time hver dag. Spaet kan virkelig anbefales\\!\\! Daglig aktiviteter for dem som vil r\u00f8re p\u00e5 seg.\n\n Takk, Evy B\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b321d5e7-4c65-40b6-8f5c-1a0dcf34bb2c"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/To-skip-og-3500-gjester-i-dag-471184b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:45Z", "text": " - \n \n \u00abAlbatros\u00bb blir \u00e5 se i Stavanger fra klokken 07 til klokken 14 i dag. \n\n# To skip og 3500 gjester i dag\n\nTo cruiseskip kommer til Stavanger i dag. Begge er p\u00e5 langfart i de nordligste Europa.\n\nOppdatert: 17.jul.2013 06:29\n\nPublisert: 17.jul.2013 06:29\n\nStavanger Aftenblad\n\n \n\nDet ene kommer fra Island, det andre skal til Kirkenes.\n\nOm morgenen kommer linjelekre, tyske \u00abAlbatros\u00bb p\u00e5 halvdagsbes\u00f8k. Hun ble bygget i Finland for norske Royal Viking Line for godt 40 \u00e5r siden. Hun var opprinnelig 178 meter lang, men er senere forlenget til 205 meter. Skipet er p\u00e5 20.000 tonn og kan n\u00e5 ta ca. 800 passasjerer.\n\nSom ny het hun \u00abRoyal Viking Sea\u00bb og hadde to s\u00f8sterskip. Hun har en lang og innholdsrik historie, med forskjellige navn og eiere. I 2004 ble hun omd\u00f8pt til dagens navn og tatt i bruk av tyske Phoenix Reisen, som hun fremdeles seiler for. \u00abAlbatros\u00bb er en nesten \u00e5rlig gjest i Stavanger, og cruisene langs norskekysten er sv\u00e6rt popul\u00e6re.\n\nHun kommer fra Bremerhaven klokken 07 og hun fortsetter nordover klokken 14. \u00abCelebrity Eclipse\u00bb ble bygget i Papenburg og overlevert til Celebrity Cruises i v\u00e5ren 2010. Det 122.000 tonn store skipet er hele 317 meter langt og kan ta opptil 2850 passasjerer, og er dermed blant de st\u00f8rste cruiseskipene som bes\u00f8ker Stavanger denne sommeren.\n\nKort tid etter overleveringen fikk hun et uventet oppdrag, da et vulkanutbrudd p\u00e5 Island lammet flytrafikken i det meste av Europa. \u00abCelebrity Eclipse\u00bb ble da sendt av sted til Bilbao i Nord-Spania for \u00e5 hente hjem askefaste briter derfra. Deretter ble hun satt inn i cruisetrafikk.\n\nDet er et langt cruise hun er p\u00e5 n\u00e5. F\u00f8r Stavanger har hun v\u00e6rt p\u00e5 Island og F\u00e6r\u00f8yene og i et par norske fjorder. Hun kommer til Stavanger klokken 9 og g\u00e5r videre til Kristiansand klokken 18. \u00abCelebrity Eclipse\u00bb var i Stavanger for f\u00f8rste gang i mai i \u00e5r, og hun kommer tilbake b\u00e5de i august og september.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0137c51-055d-48a1-b649-f56bef71e177"} +{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/108546-hjelp-har-kj-pt-800-signature-hva-skal-jeg-koble-opp-av-utstyr-til-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:13:42Z", "text": " > En billig men meget potent reciver er LX71/81 hvis du finner denne p\u00e5 brukten har du mye effekt og god lydkvalitet med bra justeirngs muligheter p\u00e5 lyden-n\u00f8ytral i lyden. Disse finnes for under 10k p\u00e5 brukten. Gir ca 200Watt i 8ohm i stereo og ca 390Watt i 4 ohm.\n \n2. 11-14-2010,\u00a023:19 \\#42 \n \n > Opprinnelig postet av **Hybris**\n > \n > Dette betyr bare at den gir 190W hvis du m\u00e5ler ved 6ohm, den kan helt fint brukes p\u00e5 h\u00f8yttalere med 8ohm ogs\u00e5 (da med noe lavere effekt).\n > \n > ah ok. men vil det ikke bety ca. 140-160W ved 8 ohm? Vil det ikke bli for svak til \u00e5 drive mine h\u00f8yttalere? (lyden blir ikke for d\u00e5rlig?) \n > evt finnes det andre bedre sourround receivere med h\u00f8yere W \u00e5 anbefale?\n \n3. 11-14-2010,\u00a023:23 \\#43 \n \n > Veldig f\u00e5 som tar NAD T785HD. Fikk 6'er i Hjemmekino ogs\u00e5\\! s\u00e5 kvaliteten p\u00e5 den er det ikke noe \u00e5 si p\u00e5. \n > \n > Uansett, tror ikke du kommer noe vei utenom \u00e5 handle noe n\u00e5\\! Tipsene har du f\u00e5tt, og det meste her er veldig bra. Neste steg er ikke her p\u00e5 AVforum, men ut i butikken\\!\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n4. 11-14-2010,\u00a023:34 \\#44 \n \n orso\n Intermediate \n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > \n > ah ok. men vil det ikke bety ca. 140-160W ved 8 ohm? Vil det ikke bli for svak til \u00e5 drive mine h\u00f8yttalere? (lyden blir ikke for d\u00e5rlig?) \n > evt finnes det andre bedre sourround receivere med h\u00f8yere W \u00e5 anbefale?\n > \n > Det er fortsatt ganske mye watt og det er klasse D som er sv\u00e6rt god til \u00e5 takle vanskelig laster. Men om det er en god match til h\u00f8yttalerne dine, aner jeg ikke. Kanskje du kunne hatt en slik p\u00e5 hjeml\u00e5n sammen med en annen surround receiver i samme prisklasse? B\u00e5de BMH og Soundgarden mener jeg selger Pioneeren og noen andre merker. Jeg ser f.eks ikke bort ifra at en kraftig Harmon Kardon receiver kunne ha v\u00e6rt en god match. \n > \n > Du m\u00e5 for\u00f8vrig ha siste versjon av Pioneer eller andre merker dersom du vil ha st\u00f8tte for 3D. Brukte receivere som er tipset her, har ikke denne st\u00f8tten og derfor litt utdaterte. \n > \n > Jeg har hatt en NAD surround prosessor og har veldig vanskelig for \u00e5 anbefale surround produkter fra NAD etter den opplevelsen. Verken lydmessig eller bruksmessig (mye bugs) var det et bra produkt. Stereo produktene til NAD har jeg derimot langt bedre inntrykk av.\n \n -----\n\n5. 11-14-2010,\u00a023:42 \\#45 \n \n - Medlem siden \n > Opprinnelig postet av **orso**\n > \n > Det er fortsatt ganske mye watt og det er klasse D som er sv\u00e6rt god til \u00e5 takle vanskelig laster. Men om det er en god match til h\u00f8yttalerne dine, aner jeg ikke. Kanskje du kunne hatt en slik p\u00e5 hjeml\u00e5n sammen med en annen surround receiver i samme prisklasse? B\u00e5de BMH og Soundgarden mener jeg selger Pioneeren og noen andre merker. Jeg ser f.eks ikke bort ifra at en kraftig Harmon Kardon receiver kunne ha v\u00e6rt en god match. \n > \n > Du m\u00e5 for\u00f8vrig ha siste versjon av Pioneer eller andre merker dersom du vil ha st\u00f8tte for 3D. Brukte receivere som er tipset her, har ikke denne st\u00f8tten og derfor litt utdaterte. \n > \n > Jeg har hatt en NAD surround prosessor og har veldig vanskelig for \u00e5 anbefale surround produkter fra NAD etter den opplevelsen. Verken lydmessig eller bruksmessig (mye bugs) var det et bra produkt. Stereo produktene til NAD har jeg derimot langt bedre inntrykk av.\n > \n > Hva slags NAD surroundprossesor var det da? Om det var 175, s\u00e5 skal det sies at den er oppgradert veldig med HD modellen\\! M15 var jo ogs\u00e5 grei, men som n\u00e5 er oppgradert med HD ogs\u00e5. Ikke h\u00f8rt anna enn skryt om dem.\n \n -----\n\n6. 11-14-2010,\u00a023:47 \\#46 \n \n orso\n \n Intermediate \n \n > Blant annet var det rel\u00e9klikking hver gang man skiftet TV kanel og innganger. Utrolig irriterende. M15HD har ikke dette og er nok et bedre produkt. Det var ogs\u00e5 en del bugs med T175HD. Lydkvalitet var langt unna det jeg forventet, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt DACen og pre-delen. N\u00e5 har jeg aldri gjort en direkte sammenligning, men liker helt klart forforsterker delen i min n\u00e5v\u00e6rende H/K AVR260 receiver bedre.\n \n -----\n\n7. 11-14-2010,\u00a023:53 \\#47 \n \n > blir litt overgitt over slike folk egentlig.. \n > blir som \u00e5 kj\u00f8pe en f1 bil og aldri f\u00f8r har gjort annet enn \u00e5 sykle.. \n > tr\u00e5dstarter sp\u00f8r blandt annet om man kan bruke kun forforsterker.. \n > her er det ett stykke til m\u00e5l tror jeg.. \n > men fancy speakers har han iallefall kj\u00f8pt.. \n > lykket til med r\u00e5d og tips\n \n -----\n\n8. 11-14-2010,\u00a023:56 \\#48 \n \n > haha, dontristan minner meg om megselv ifjor:P Kj\u00f8pte og mye av oppsettet p\u00e5 uten \u00e5 ha s\u00e6rlig med greie p\u00e5 hva jeg drev p\u00e5 med:P \n > \n > Men det ble n\u00e5 ikke s\u00e5 v\u00e6rst, h\u00f8r p\u00e5 hva folkene p\u00e5 forumet sier, de har peiling \n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > \n > ah ok. men vil det ikke bety ca. 140-160W ved 8 ohm? Vil det ikke bli for svak til \u00e5 drive mine h\u00f8yttalere? (lyden blir ikke for d\u00e5rlig?) \n > evt finnes det andre bedre sourround receivere med h\u00f8yere W \u00e5 anbefale?\n > \n > Disse h\u00f8yttalerne fortjener strengt tatt noe mer enn en halvkjip surroundreceiver. Hvis tanken er at du skal drive disse slik de fortjener ville jeg heller begynt \u00e5 se p\u00e5 en skikelig stereoforsterker med HT-inngang. Utvid heller til surround n\u00e5r du har penger til det.\n \n -----\n\n10. 11-15-2010,\u00a000:11 \\#50 \n \n orso\n \n Intermediate \n > Opprinnelig postet av **k\\_s**\n > \n > Disse h\u00f8yttalerne fortjener strengt tatt noe mer enn en halvkjip surroundreceiver. Hvis tanken er at du skal drive disse slik de fortjener ville jeg heller begynt \u00e5 se p\u00e5 en skikelig stereoforsterker med HT-inngang. Utvid heller til surround n\u00e5r du har penger til det.\n > \n > Tanken med tipset om Pioneer SC-LX83 var at det kunne v\u00e6re en start. Og s\u00e5 senere bygge ut med effektrinn og eventuelt en pre med prosessorinngang. \n > Men det er selvsagt ingenting i veien for \u00e5 starte i andre enden ogs\u00e5 slik du nevner. \n > \n > En halvkjip surroundreceiver synes jeg dog er litt feil karakteristikk. Earl Geddes og Floyd Toole bruker enda rimeligere Pioneer receivere i sine anlegg og tilbakemeldingene er stort sett at det er det beste folk har h\u00f8rt noen gang. Geddes sine h\u00f8yttalere har riktig nok veldig h\u00f8y f\u00f8lsomhet, men betydningen av elektronikk er en del ganger litt overdrevet sp\u00f8r du meg.\n \n -----\n\n11. 11-15-2010,\u00a000:19 \\#51 \n \n k\\_s\n \n > Opprinnelig postet av **orso**\n > \n > Tanken med tipset om Pioneer SC-LX83 var at det kunne v\u00e6re en start. Og s\u00e5 senere bygge ut med effektrinn og eventuelt en pre med prosessorinngang. \n > Men det er selvsagt ingenting i veien for \u00e5 starte i andre enden ogs\u00e5 slik du nevner. \n > \n > En halvkjip surroundreceiver synes jeg dog er litt feil karakteristikk. Earl Geddes og Floyd Toole bruker enda rimeligere Pioneer receivere i sine anlegg og tilbakemeldingene er stort sett at det er det beste folk har h\u00f8rt noen gang. Geddes sine h\u00f8yttalere har riktig nok veldig h\u00f8y f\u00f8lsomhet, men betydningen av elektronikk er en del ganger litt overdrevet sp\u00f8r du meg.\n > \n > Halvkjip var kanskje feil ord, men min mening er at s\u00e5 flotte h\u00f8yttalere fortjener den rette elektronikken. Men er enig at Pioneer(Har bare hatt LX52 i hus) l\u00e5ter bra i forhold til et visst annet merke jeg har eid. Jeg h\u00f8rer iallefall stor forskjell fra de forforsterkere jeg har brukt i eget oppsett (H/K AVr 255, Parasound NC2100, Primare Pre30). Det er liten tvil at de to her som var rene forforsterkere var i en annen klasse i et stereoppsett enn receiveren.\n \n -----\n\n12. 11-15-2010,\u00a000:52 \\#52 \n \n > Opprinnelig postet av **k\\_s**\n > \n > Disse h\u00f8yttalerne fortjener strengt tatt noe mer enn en halvkjip surroundreceiver. Hvis tanken er at du skal drive disse slik de fortjener ville jeg heller begynt \u00e5 se p\u00e5 en skikelig stereoforsterker med HT-inngang. Utvid heller til surround n\u00e5r du har penger til det.\n > \n > hei ks. det du sier er med andre ord hvis jeg kj\u00f8per en r\u00e5 stereoforsterker med HT-inngang kan jeg h\u00f8re musikk i stereo uten \u00e5 kj\u00f8pe surround receiver, eller m\u00e5 jeg fortsatt kj\u00f8pe receiver?? \n > \n > jeg trodde alle forforsterkere og effektforsterkere trenger receivere nei? \n > \n > Og har du navn p\u00e5 s\u00e5nne stereoforsterker med HT-inngang?\n \n -----\n\n13. 11-15-2010,\u00a001:05 \\#53 \n \n Per Christian\n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > \n > hei ks. det du sier er med andre ord hvis jeg kj\u00f8per en r\u00e5 Effektrinn/effektforsterker kan jeg h\u00f8re musikk i stereo uten \u00e5 kj\u00f8pe surround receiver, eller m\u00e5 jeg fortsatt kj\u00f8pe receiver?? \n > \n > jeg trodde alle forforsterkere og effektforsterkere trenger receivere nei?\n > \n > Nei, for \u00e5 si det enkelt; En integrert forsterker inneholder to forsterkerdeler: En forforsterker og en effektforsterker. \n > En forforsterker som tilpasser signalet inn til effeketforsterker(Kilde, volum). \n > En effekforsterker forsterker opp signalet, men hvor mye bestemmes av hvor h\u00f8yt signal den f\u00e5r fra forforsterker(volum). \n > \n > Dette betyr at du m\u00e5 tilpasse signalet f\u00f8r du kopler det inn i en effektforsterker. Kopler du det rett fra cd-spiller inn p\u00e5 effektforsterker vil du enten sprenge h\u00f8yttalerne eller forsterkeren, eventuelt begge deler. \n > \n > En forforsterker trenger ikke en receiver, det sitter derimot en forforsterker i receiveren. \n > \n > Det du trenger er enten en integrert forsterker eller en forforsterker og effekttrinn.. \n > Skal du ha effekttrinn trenger du noe som regulerer volumet og velger kilde til effektforsterker. Med andre ord har du i hovedsak disse alternativene hvis du skal bruke effekttrinn; Receiver med pre-out, forforsterker eller DAC med volumkontroll.\n \n -----\n\n15. 11-15-2010,\u00a001:23 \\#55 \n \n gpt33\n \n > Opprinnelig postet av **dontristan**\n > hei ks. det du sier er med andre ord hvis jeg kj\u00f8per en r\u00e5 stereoforsterker med HT-inngang kan jeg h\u00f8re musikk i stereo uten \u00e5 kj\u00f8pe surround receiver, eller m\u00e5 jeg fortsatt kj\u00f8pe receiver?? \n > jeg trodde alle forforsterkere og effektforsterkere trenger receivere nei? \n > \n > Og har du navn p\u00e5 s\u00e5nne stereoforsterker med HT-inngang?\n > \n > \")\n \n \n -----\n\n18. 11-15-2010,\u00a002:36 \\#58 \n \n Intermediate \n \n > Du har ikke tilfeldigvis ett bilde eller to av h\u00f8ytalerene dine vel? Har litt vondt for \u00e5 svelge at en som har s\u00e5 lite kunnskap til HiFi og Surround har kj\u00f8pt seg s\u00e5 dyre h\u00f8ytalere ut av det bl\u00e5. Greit hvis du viser at du faktisk har de, s\u00e5 folk ikke trenger kaste bort tiden p\u00e5 vas hvis du bare er her for \u00e5 lage kvalme. Er p\u00e5 ingen m\u00e5te ment som ett angrep p\u00e5 deg, men har v\u00e6rt borte i flere tilfeller der \"drittunger\" har det g\u00f8y med \u00e5 snakke piss p\u00e5 internett. \n > \n > Har du virkelig h\u00f8ytalerene du nevner, anbefaler jeg deg \u00e5 f\u00e5 en kompis eller bekjent som har litt mer forst\u00e5else for dette hjelpe deg med \u00e5 finne forsterker og slikt som passer dine \u00f8nsker, da det fort kan blir dyrt for deg n\u00e5r du begynner \u00e5 handle og koble sammen disse tingene n\u00e5r du ikke har anelse om hva du holder p\u00e5 med.\n \n19. 11-15-2010,\u00a002:51 \\#59 \n \n dontristan\n > Opprinnelig postet av **Kane**\n > \n > Du har ikke tilfeldigvis ett bilde eller to av h\u00f8ytalerene dine vel? Har litt vondt for \u00e5 svelge at en som har s\u00e5 lite kunnskap til HiFi og Surround har kj\u00f8pt seg s\u00e5 dyre h\u00f8ytalere ut av det bl\u00e5. Greit hvis du viser at du faktisk har de, s\u00e5 folk ikke trenger kaste bort tiden p\u00e5 vas hvis du bare er her for \u00e5 lage kvalme. Er p\u00e5 ingen m\u00e5te ment som ett angrep p\u00e5 deg, men har v\u00e6rt borte i flere tilfeller der \"drittunger\" har det g\u00f8y med \u00e5 snakke piss p\u00e5 internett. \n > \n > Har du virkelig h\u00f8ytalerene du nevner, anbefaler jeg deg \u00e5 f\u00e5 en kompis eller bekjent som har litt mer forst\u00e5else for dette hjelpe deg med \u00e5 finne forsterker og slikt som passer dine \u00f8nsker, da det fort kan blir dyrt for deg n\u00e5r du begynner \u00e5 handle og koble sammen disse tingene n\u00e5r du ikke har anelse om hva du holder p\u00e5 med.\n > \n > Takk for virkelig god hjelp. Har jeg en venn eller bekjent som har mer forst\u00e5else ville jeg ikke ha \u00e5pnet tr\u00e5den. Du f\u00e5r g\u00e5 og lure videre om jeg er en drittunge eller bare en enkel musikkelsker med uheldigvis lite tid og hifi kunnskap fra tidligere. Det har jeg ikke lagt skjul p\u00e5. For jo mer jeg feiler jo mer riktig blir det. Og bedre er det \u00e5 feile p\u00e5 forumet enn i praksis. Det beste ville v\u00e6rt hvis jeg var Bill gates og hadde nok penger til \u00e5 f\u00e5 noen \u00e5 ordne alt enkelt for meg. En ting er iallf\u00e6ll klart: du er en lite hyggelig drittsekk\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n20. 11-15-2010,\u00a003:25 \\#60 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4b20324-a52c-488a-89d5-4916c1772d36"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dubai-Avari-Dubai-Hotel.40972.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00369-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:34Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Avari Dubai Hotel bor du i hjertet av Dubai, i n\u00e6rheten av Hamarain-senteret og Deira sentrum. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Reef kj\u00f8pesenter og Al Ghurair-senteret.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 178 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, bid\u00e9 og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av og koble av med massasjer og ansiktsbehandlinger. Liker du fritidsaktiviteter, har du her blant annet tilgang til en nattklubb, et utend\u00f8rs basseng og en badstue. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og en fris\u00f8rsalong. Hvis du har lyst til \u00e5 shoppe hele dagen, hopp p\u00e5 den kostnadsfrie bussen til shopping-omr\u00e5det.\n\nServering\n\nP\u00e5 dette hotellets restaurant serveres det frokost, lunsj og middag. Mat er ogs\u00e5 tilgjengelig p\u00e5 stedets 2 kaffebarer/kafeer og via romservice (d\u00f8gnet rundt). Koble av med noe godt \u00e5 drikke p\u00e5 en av stedets 4 barer/lounger.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Dubai? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 408 kvadratfot (38 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n vurdering fra \n Utrolig flott hotell i n\u00e6rheten av flyplassen. Tok bare 5-10 min med Taxi. Veldig bra dersom man har en overnatting i Dubai og skal videre neste dag slik jeg skulle. Lekkert interi\u00f8r i rommet, alt var rent og pent. Badet kunne gjerne v\u00e6rt litt finere. Hyggelig og hjlepsom personell. Synd at dette hotellet ligger i Deira. F\u00f8ler ikke at Deira er stedet for turister som vil oppleve det \"nye\" Dubai. Men ellers veldig forn\u00f8yd med hotellet.\n Vurdert jan 2010 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Utrolig flott hotell i n\u00e6rheten av flyplassen. Tok bare 5-10 min med Taxi. Veldig bra dersom man har en overnatting i Dubai og skal videre neste dag slik jeg skulle. Lekkert interi\u00f8r i rommet, alt var rent og pent. Badet kunne gjerne v\u00e6rt litt finere. Hyggelig og hjlepsom personell. Synd at dette hotellet ligger i Deira. F\u00f8ler ikke at Deira er stedet for turister som vil oppleve det \"nye\" Dubai. Men ellers veldig forn\u00f8yd med hotellet.\n Vurdert jan 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fbbc104-db51-449b-bc10-3e9e0ae05825"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1287965", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:47:20Z", "text": "Byggeindustrien\n\nPublisert: 23.09.2016 09:07.\n\nDet skriver Backe i en pressemelding fredag.\n\nEtter flere \u00e5rs utviklingsarbeid skal det n\u00e5 v\u00e6re klart for byggestart p\u00e5 storhallen p\u00e5 n\u00e6ringsomr\u00e5det Forus i Rogaland.\n\nBacke-Gruppen-selskapet L\u00f8nnheim Idrett har, sammen med Backe Rogaland, arbeidet frem et konsept og en finansieringsmodell for \u00e5 bygge en flerbrukshall p\u00e5 8.500 kvadratmeter innenfor knappe investeringsmidler, heter det i pressemeldingen.\n\nHallen best\u00e5r blant annet av tre spilleflater for ballidretter, treningssenter, folkehelsesenter, squash-baner, kaf\u00e9, kontorer og garderober. Sola Kommune har kj\u00f8pt en del av bygget til bruk som innend\u00f8rs skytebane.\n\nTotalentreprisens kontraktsverdi er p\u00e5 omtrent 130 millioner kroner, og bygget er avtalt ferdig innen februar 2018.\n\nHallen er blant annet finansiert via tippemidler, kommunale l\u00e5negarantier og statlige regionsmidler.\n\nSamlet skal Backe Rogaland n\u00e5 ha en ordrereserve p\u00e5 over 500 millioner kroner f\u00f8r merverdiavgift, skriver de i meldingen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "514a5023-abd8-452f-83b4-b1a0650dbb0d"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Jorn-Hoel-til-bluesfestivalen-346319b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:19:20Z", "text": "# J\u00f8rn Hoel til bluesfestivalen\n\nBluesfestivalen vet n\u00e5 hvem som kommer, men Led Zeppelin kommer bare nesten.\n\nOppdatert: 29.jan.2008 13:40\n\nPublisert: 29.jan.2008 13:40\n\nArnt Olav Klippenberg\n\n \nI fjor var festivalen kunstnerisk vellykket, men \u00f8konomisk mislykket. Festivalen gikk med underskudd. I \u00e5r inneholder programmet artister som b\u00f8r ha brei appell. J\u00f8rn Hoel i kirken kan bli en h\u00f8ydare. Han er kanskje ingen bluesartist, selv om stemmen er r\u00e5 nok.\n\nOmar and the Howlers har et trofast publikum i Egersund. Det samme har Bj\u00f8rn Berge. Gentle Groove er et tribute band som spiller Led Zeppelin-stoff. I tillegg kommer en rekke kjente og mindre kjente bluesartister.\n\nFestivalen starter torsdag 29. mai og varer til l\u00f8rdag 31. mai. For deg som vil ha en spesiell bluesopplevelse, sett sj\u00f8bein og bli med p\u00e5 bluescruise.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f007ae6f-be27-4b2c-9473-94570b2fe0b9"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Agios-Prokopios-Golden-Bay.629164.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:20Z", "text": "### Om\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Golden bay i Naxos (Agios Prokopios), er du rett i n\u00e6rheten av Agios Prokopios strand og Agia Anna strand. Dette leilighetshotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Aqua Fun badeland og Plaka strand.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 7 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et tekj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og komfyrtopp. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommet har telefon, samt separat sitteomr\u00e5de og sovesofa.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og kaffe p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n - Gratis WiFi\n - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d268405-c4f4-46d2-b18e-9334a46eebc5"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/kardhamaina/kalimera-mare-hotel-99765/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:01:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kalimera Mare Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Kardh\u00e1maina, Hellas.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette 4-stjerners hotellet byr p\u00e5 barnebasseng, lekeplass og ekspress inn- og utsjekking. Overnattende kan benytte seg av treningsrommet, og kan l\u00e5ne sykler og oppleve nabolaget p\u00e5 to hjul. \n \nDe komfortable rommene p\u00e5 Kalimera Mare Hotel er utstyrt med et eget bad, varmeanlegg og en minibar. Hotellet har flere sammenengende rom tilpasset for familier. \n \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver dag. \n \nKos internasjonale flyplass ligger mindre enn 20 minutter med bil fra Kalimera Mare Hotel. Aktiviteter som fiske, fotturer og dykking er tilgjengelig like ved.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Minibar, Kabel /Satelitt TV, Connectionrom, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\n**Annet**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89897dd2-d059-42ce-86e2-0ca0b4df56f0"} +{"url": "https://www.similartech.com/websites/uio.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:12:36Z", "text": "# Website uio.no \n\n** Universitetet i Oslo er det eldste og h\u00f8yest rangerte universitetet i Norge. Universitetet har over 27 000 studenter og 6000 ansatte. UiO har ledende forskningsmilj\u00f8er og landets bredestestudietilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "574fcc2a-7904-48b7-98e1-2b895b3ab186"} +{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/112158-klipsch-rf-62-rf-82-a-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:51Z", "text": "1. 02-26-2011,\u00a000:28 \\#41 \n \n > Jeg har rf-25 (som er samme som 62) og disse spiller meget godt i min stue som er ca 17kvm. \n > \n > Ville ogs\u00e5 g\u00e5tt for 62 siden jeg tror 82 kan gi litt mer svulstig \u00e5 upresis bass/lyd, uten at jeg vet dette..................bare noe jeg tror \n > \n > s\u00e5 kan du bruke 4000 av de 5000 du sparer p\u00e5 en brukt Parasound nc-2125 som jevnlig dukker opp p\u00e5 brukten, da f\u00e5r du b\u00e5de skikkelig med krefter til \u00e5 kj\u00f8re h\u00f8yttalerne fullt ut samt mye bedre lyd, detaljer osv p\u00e5 lavt volum + mindre s\u00e5kalt \"skrikete\" diskant hvis du guffer opp. \n > \n > merk at dette bare er litt l\u00f8se tanker og slikt om hva jeg TROR blir best, har aldri h\u00f8rt 82 i mer enn 5min p\u00e5 en demo men jeg vet at jeg er veldig forn\u00f8yd med mine doble 6.5\" i ett rom som er like stort som ditt ca\n \n\n2. 02-26-2011,\u00a002:37 \\#42 \n \n Jallasame\n3. 02-26-2011,\u00a005:09 \\#43 \n \n4. 02-27-2011,\u00a013:22 \\#44 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ccf4ee5-3579-4c52-aecb-25a18b25c9fd"} +{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Lammel%E5r-i-kaffe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:59Z", "text": "\n## Fremgangsm\u015ate:\n\nKaffen settes til avkj\u00ddling. Gni lammel\u015aret med salt og pepper. Legg det i en passende bolle. T\u00ddm den kalde kaffen over til det dekker lammel\u015aret. Putt to laurb\u015brblader nedi. La det st\u015a natten over. \n \nKok opp lammel\u015aret i kaffemarinaden. Tilsett 2 ts salt. La dette st\u015a \u015a trekke i \u0139 t. pr kilo kj\u00ddtt. Tas deretter ut av kjelen og t\u00ddrkes av. Stek l\u015aret i ca. 15 min. ved 250C. \n \nLag en vanlig brun saus. Spe med b\u015ade koke- og stekekraften. Tilsett 2 ss kapers og 1 dl. ferskensaft. Legges p\u015a fat og pyntes med fersken. Stekte, fylte tomater og brokkoli smaker godt til. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65eb7b92-cfbd-4a67-a741-49b9775f91b7"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-spedbarn-brannskadet-av-sykehuslamper-246702b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:21Z", "text": "# Tre spedbarn brannskadet av sykehuslamper\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 10.sep.2009 19:38\n\nPublisert: 10.sep.2009 19:15\n\n \nTre svenske spedbarn har f\u00e5tt brannskader p\u00e5 grunn av for stor styrke p\u00e5 operasjonslamper p\u00e5 barnesykehus i G\u00f6teborg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDronning Silvias barne\u2014 og ungdomssykehus, en del av Sahlgrenska universitetssykehus i G\u00f6teborg, har selv meldt forholdene til helsemyndighetene, skriver flere svenske medier.\n\n**Ett av barna fikk annengrads brannskader p\u00e5 brystet og legene m\u00e5 kanskje transplantere hud, skriver G\u00f6teborgsposten .**\n\nAlle de tre sm\u00e5 barna ble skadet under langvarige og kompliserte hjerteoperasjoner.\n\nBarnet som fikk de alvorligste brannskadene, l\u00e5 p\u00e5 operasjonsbordet i 12 timer.\n\n**Ledelsen ved Sahlgrenska oppgir i meldingen til helsemyndighetene at det trolig var operasjonslampene p\u00e5 den ti \u00e5r gamle operasjonssalen som for\u00e5rsaket skadene.**\n\nLampene styres av kirurgene under operasjoner.\n\nBrannskadene til de lettest skadede barna er skal n\u00e5 v\u00e6re helt leget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beaa900a-58d2-47ff-a469-adc78016d461"} +{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/kos/lammekofta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:11Z", "text": "\n## Br\u00f8dsmulesti\n\n# Lammekofta\n\nKofta, k\u00f6fte eller kifte, kj\u00e6rt barn har mange navn. Alle variantene av dette ordet stammer fra Midt\u00f8sten, Nord-Afrika og Asia, og betyr omtrent det samme, nemlig kj\u00f8ttbolle. Sv\u00e6rt ofte er kj\u00f8ttbollene laget av lammekj\u00f8tt, men de kan ogs\u00e5 lages av andre kj\u00f8ttslag eller fisk. Krydder er viktig, gjerne i rause mengder\\!\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n - 250 g kj\u00f8ttdeig av lam\n - 1 stk egg\n - \u00b9\u2044\u2082 ts salt\n - \u00b9\u2044\u2084 ts pepper\n - 2 ts friske urter\n - 1 ss olje til pensling\n\n### Gresk salat:\n\n - 2 stk tomat\n - \u00b9\u2044\u2082 stk agurk\n - \u00b9\u2044\u2082 stk r\u00f8dl\u00f8k\n - 4 stk blader issalat\n - 150 g fetaost i olje\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1. R\u00f8r sammen kj\u00f8ttdeig og egg, tilsett salt, pepper og urter. Form til kj\u00f8ttboller som tres p\u00e5 spyd eller pinne. Pensle spydene med olje f\u00f8r grilling.\n2. Skj\u00e6r tomater og agurk i skiver, og l\u00f8ken i ringer. Finstrimle salaten. Bland sammen alle ingrediensene. Legg salaten p\u00e5 en tallerken og ha p\u00e5 litt av oljen fra fetaosten.\n\nDersom du bruker trespyd, husk \u00e5 legge disse i vann f\u00f8r du trer p\u00e5 kj\u00f8ttbollene.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1732e617-f0a7-48f5-a33c-05fa9648a5f7"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Ranerne-har-inntatt-Strmstad----to-pagrepet-479183b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:41:36Z", "text": "# R\u00e5nerne har inntatt Str\u00f6mstad - to p\u00e5grepet\n\nDe norske r\u00e5nernes \u00abinvasjon\u00bb av Sverige er i gang, og natt til skj\u00e6rtorsdag ble to personer fra Kristiansand p\u00e5grepet. De er mistenkt for \u00e5 ha sparket og laget bulker i tolv biler i Str\u00f8mstad.\n\nOppdatert: 28.mar.2013 11:17\n\nPublisert: 28.mar.2013 11:17\n\nNtb\n\n \nDe to er satt i arresten i Uddevalla, melder NRK.\n\nFollo politidistrikt kunne ved 10-tiden fortelle om flere klager p\u00e5 r\u00e5nernes kj\u00f8ring.\n\n\u2014 Politiet patruljerer veiene og henstiller til pen kj\u00f8ring, lyder oppfordringen fra politiet.\n\nP\u00e5 motsatt side av grensen har politiet i Str\u00f6mstad satt av ti celler til fulle nordmenn.\n\n\u2014 Vi har ti fylleceller klare. Om det trengs, m\u00e5 nordmennene v\u00e6re flere i samme celle, uttalte Henrik R\u00f6rberg i Str\u00f6mstad-politiet onsdag. I tillegg er bykjernen sperret av for kj\u00f8ret\u00f8y.\n\n\u2014 Avsperringene er for sikkerhets skyld, slik at politi, ambulanse og brannmannskap skal kunne komme seg fram, sier R\u00f6rberg, som p\u00e5peker at de ikke har noe imot den norske invasjonen p\u00e5 skj\u00e6rtorsdag.\n\nEn oppsummering etter skj\u00e6rtorsdag i fjor viste at politiet i Str\u00f6mstad m\u00e5tte bringe inn 26 nordmenn p\u00e5 utflukt, mens kollegene p\u00e5 norsk side av grensen tok h\u00e5nd om 14 personer. Det dreide seg om fyll, krangel og legemsbeskadigelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f3b7c5a-36a1-40fc-9358-20c5e0fb1b7d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-alt-annet/60955-nytt-powerbuy-diy-subwoofer-300w-bash-og-10-15-element-konkurranse-10.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:39Z", "text": " > Men tid er et relativt begrep s\u00e5 man f\u00e5r sm\u00f8re seg med et eller annet i mellomtiden. Kan jo mase p\u00e5 Lygren eller Snickers men sistnevte er vel opptatt i min f\u00f8deby noen dager til;-) \n > gubben\n \n3. 11-08-2007,\u00a019:47 \\#183 \n \n freddie\n \n \n Intermediate \n \n > Var nok bare litt optimistisk av Lygren \u00e5 skrive 1-2 uker i f\u00f8rste post ;-)\n \n -----\n\n4. 11-08-2007,\u00a019:57 \\#184 \n \n gubben\n \n Intermediate \n \n -----\n\n6. 11-08-2007,\u00a020:10 \\#186 \n \n > Det kl\u00f8r jo noe f\u00e6lt i fingrene ....\n9. 11-13-2007,\u00a022:10 \\#189 \n \n > Tja... skjer det nokka ? Noen som har en frontfanger til Golf 3 ???? S\u00e5 har jeg noe \u00e5 gj\u00f8re mens vi venter... ( Datteren har v\u00e6rt uheldig..) Veldig OT men kjeder meg \n \n -----\n\n10. 11-13-2007,\u00a022:36 \\#190 \n \n gubben\n Grunnlegger \n \n > Jeg skal gi beskjed s\u00e5 snart jeg f\u00e5r noe mer konkret, men det ser ut til \u00e5 h\u00e5 blitt noe rot ett sted i systemet s\u00e5vidt jeg klarer \u00e5 forst\u00e5... Vi f\u00e5r jo h\u00e5pe dette l\u00f8ser seg snarlig da, er jo veldig dumt at en oppgir noen ukers leveransetid hvis det faktisk blir noen m\u00e5neder mener jeg. Uansett, vi f\u00e5r regne med at dette l\u00f8ser seg snarlig\\!\n \n -----\n\n14. 11-14-2007,\u00a016:34 \\#194 \n \n > Opprinnelig postet av **lygren**\n > Jeg skal gi beskjed s\u00e5 snart jeg f\u00e5r noe mer konkret, men det ser ut til \u00e5 h\u00e5 blitt noe rot ett sted i systemet s\u00e5vidt jeg klarer \u00e5 forst\u00e5... Vi f\u00e5r jo h\u00e5pe dette l\u00f8ser seg snarlig da, er jo veldig dumt at en oppgir noen ukers leveransetid hvis det faktisk blir noen m\u00e5neder mener jeg. Uansett, vi f\u00e5r regne med at dette l\u00f8ser seg snarlig\\!\n > \n > Vet du noe mer om tilbeh\u00f8r, porter, slaver etc??\n \n -----\n\n15. 11-18-2007,\u00a020:44 \\#195 \n \n teddytusen\n \n -----\n \n18. 11-19-2007,\u00a018:22 \\#198 \n \n -----\n\n20. 11-20-2007,\u00a017:45 \\#200 \n \n Intermediate \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72b50a07-7043-45f6-abec-f2084272e908"} +{"url": "http://no.venere.com/ho172606/tyskland/frankfurt/leonardo-hotel-frankfurt-city-center/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:08Z", "text": "Dette hotellet ligger i **Bahnhofsviertel** og 10 minutters gange unna Det engelske teater og Frankfurt operahus og er et utmerket valg dersom du ser etter et **3-stjerners overnattingssted i Frankfurt sentrum**. Som gjest p\u00e5 dette overnattingsstedet vil du dessuten befinne deg 15 minutter unna Staedel Museum og Maintower. \n\u00a0 \nDette hotellet tilbyr gratis wi-fi, renseri-/vaskeritjenester og en heis. Resepsjonen, som er \u00e5pen d\u00f8gnet rundt, er bemannet med et flerspr\u00e5klig personale og kan tilby tour-/billettassistanse og hurtiginnsjekking.\n\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 EUR per natt\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15 EUR per person (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Leonardo Hotel Frankfurt City Center \u2013 Frankfurt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c91eaf48-77dc-40b2-b041-52d136a5687e"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/belfast/premier-inn-belfast-city-cathedral-quarter-138579/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:06:32Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Premier Inn Belfast City Cathedral Quarter**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Belfast, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet i Belfast ligger kun to minutter fra Cathedral Quarter og byr p\u00e5 trivelige innkvartering. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Belfast City Hall. \n \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og m\u00f8terom. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nDe moderne og romslige rommene ved Premier Inn Belfast City Cathedral Quarter er utstyrt med oppvarming og et eget bad. Det finnes ogs\u00e5 flere rom laget spesielt for familier. \n \nPremier Inn Belfast City Cathedral Quarter har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 utforske lokale spisesteder, kan velge mellom et mangfold av uteplasser og restauranter i n\u00e6romr\u00e5det som serverer et bredt utvalg av matretter. \n \nPremier Inn Belfast City Cathedral Quarter ligger ypperlig til for sightseeing i Belfast, med St Anne's Cathedral kun en kort spasertur herfra. Hotellet ligger i gangavstand fra Odyssey Arena, Ulster Hall og The Odyssey.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Tilrettelagt for handikappede, Bar/salong, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Handikappvennlige hotellrom, Dusj, Privat bad, Egnet bad, Kaf\u00e9/kafeteria\n\n**Service**\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, M\u00f8terom, Bagasjeoppbevaring\n\n**Internett**\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df7d81db-2e99-4cbb-b3f7-52f0f173ee39"} +{"url": "http://docplayer.me/2815861-Kvar-sylvsmed-sitt-mot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00188-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:16:02Z", "text": "5 Sammendrag Denne avhandlingen handler om tradisjon, variabilitet og kreativitet i norsk drakts\u00f8lv. Jeg har ved en analyse av gamle og nye slanges\u00f8ljer p\u00e5vist stor variasjon og en egen type kreativitet som utfolder seg i samspillet mellom tradisjonelle s\u00f8ljem\u00f8nstre, filigranteknikkens mange muligheter til variasjon p\u00e5 et mikroniv\u00e5 og h\u00e5ndverkerens tekniske ferdigheter. Disse variasjonene krever et informert og konsentrert \u00f8ye for \u00e5 bli sett. Denne variabiliteten og spesielle kreativitet finner sine paralleller i andre tradisjonsh\u00e5ndverk. Jeg har presentert og diskutert perspektiver p\u00e5 sentrale begrep som tradisjon, variabilitet og kreativitet, og ogs\u00e5 satt drakts\u00f8lvet inn i sin historiske, sosiologiske og samfunnsmessige sammenheng. For \u00e5 illustrere variabiliteten har jeg analysert 11 gamle s\u00f8ljer fra f\u00f8r 1900, 3 s\u00f8ljer fra andre n\u00e5levende s\u00f8lvsmeder, og mine egne 8 s\u00f8ljer som er laget i forbindelse med denne avhandlingen. Disse observasjonene er satt inn i en tabell, og tolket. Jeg har ogs\u00e5 kort presentert ett knippe dyktige s\u00f8lvsmeder og deres arbeider, for vise den kreativitet som finnes innen fagfeltet i v\u00e5r tid. En stor del av oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 lage 8 slanges\u00f8ljer. Jeg har arbeidet ved verkstedbenken i to perioder, og til sammen brukt ca. 3 m\u00e5neder p\u00e5 dette. Tilslutt har jeg, ved \u00e5 bruke mitt eget arbeid som eksempel, fors\u00f8kt \u00e5 formidle hvordan denne variabiliteten oppst\u00e5r som et resultat av mine stilistiske og estetiske valg og avgj\u00f8relser. 3\n\n7 6.1 Aslak Aanund Aab\u00f8 Marit Andersen Arnt Darrud Gry Grindbakken Tonje Br\u00e5then Lori Talcott Siri Berrefjord Eget kreativt arbeid Konklusjon Oversikt over tabeller og figurer Referanser/litteraturliste\n\n8 Forord Jeg vil f\u00f8rst og fremst takk mine veiledere, Mats Johansson, Mari Rorgemoen og Tellef Kvifte, som steppet inn for Mari de siste 6 m\u00e5nedene. Uten dem hadde dette blitt er s\u00f8rgelig avhandling. Jeg takker Mats for \u00e5 ha jobbet hardt for \u00e5 holde meg inne p\u00e5 den smale vitenskapelige sti, og Tellef for klapp p\u00e5 skulderen, og for \u00e5 gi meg bekreftelse p\u00e5 at til tross for min uvitenskapelige tiln\u00e6rming, hadde jeg ett interessant prosjekt. S\u00e5 vil jeg takke alle mine inspirerende, kloke og unge medstudenter (OK, dere \u00abgamle\u00bb ogs\u00e5, da) for en flott tid med spennende diskusjoner, musikkopplevelser, heftige FB kontakt, hyggelige faglunsjer, dans og trivelig lag. En spesiell takk til Magda, som har brukt av egen dyrebar tid for \u00e5 hjelpe en tekstbehandlings-amat\u00f8r som meg til \u00e5 finne ut av den \u00abselvforklarende\u00bb mastergradsmalen. (Yeah, right\\!\\!) Jeg vil ogs\u00e5 takke bilkollokviegruppa, best\u00e5ende av Olesiya, Vera, Jenny og Franziscka. Vi har hatt intense meningsutvekslinger og \u00abpr\u00f8veframlegginger\u00bb p\u00e5 veien mellom Oslo og Rauland, p\u00e5 t\u00f8rre, vakre sommerveier og skummelt vinterf\u00f8re. Ellers har jeg hatt en trofast st\u00f8ttegruppe i mine \u00abbunadnerdevenner\u00bb, representert ved Kari-Anne Pedersen, som har heiet meg fram n\u00e5r jeg har hatt behov for ekstra energi til \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for mine ideer. Kombinasjonen av det teoretiske og praktiske arbeidet har v\u00e6rt nyttig og sv\u00e6rt inspirerende. Det har v\u00e6rt en forn\u00f8yelse \u00e5 kunne fordype seg i mitt favoritt tema. \\
uegnet til \u00e5 kj\u00f8re drosje\n\n**I dag ble dommen opplest i Oslo Tingrett, men Mohammed Aslam var ikke til stede. Han ble d\u00f8mt til to \u00e5rs ubetinget fengsel. I tillegg mister 33-\u00e5ringen retten til \u00e5 drive med n\u00e6ringsvirksomhet for resten av livet.** Straffen var skjerpet i forhold til aktors p\u00e5stand. Det ble lagt vekt p\u00e5 at Aslam fortsatte \u00e5 kj\u00f8re svart etter at han ble tiltalt i saken.\n\n## Ikke fratatt kj\u00f8reseddelen\n\n33-\u00e5ringen ble imidlertid ikke fratatt kj\u00f8reseddelen. Aktor Ragnvald Brekke har tidligere sagt at han\n\nat det gj\u00f8r ham uegnet til \u00e5 kj\u00f8re drosje. \u2014 Vi er ikke i tvil. Han b\u00f8r miste retten til \u00e5 drive n\u00e6ring for alltid, sa Brekke. Etter det Aftenposten.no erfarer vil det komme en ny tiltale mot Mohammed Aslam p\u00e5 et senere tidspunkt. Mohammed Aslam skal blant annet ha kj\u00f8rt svart for n\u00e6rmere 60 millioner bare i perioden 2003-2006.\n\n## 100 millioner svart\n\nLigningsmyndighetene mener at Aslam har hatt svarte kj\u00f8reinntekter p\u00e5 over 100 millioner kroner p\u00e5 syv \u00e5r. Selv mener den tidligere drosjeeieren at ligningsmyndighetene har gitt ham altfor h\u00f8y inntekt. Aftenposten har i en rekke artikler dokumentert at 33-\u00e5ringen har fortsatt \u00e5 jukse helt frem til de 13 drosjel\u00f8yvene hans ble inndratt 8. november i fjor. Mohammed Aslam var blant de 341 som mellom 2000 og 2002 ble tatt for skattejuks. Aftenpostens artikler om drosjejukset 33-\u00e5ringen var ogs\u00e5 tiltalt for trygdejuks, pengesmugling og ulovlig oppbevaring av v\u00e5pen. Utenom hovedtiltalte fikk fire andre menn opplest fengselsdommer i Oslo Tingrett i dag.\n\n - Tiltalt nummer 2: 44 \u00e5r gammel mann er d\u00f8mt til ti m\u00e5neders fengsel, syv av disse m\u00e5neder betinget, og tap av n\u00e6ringsvirksomhet i to \u00e5r.\n - Tiltalt nummer 3: 33-\u00e5ring er d\u00f8mt til 60 dagers betinget fengsel.\n - Tiltalt nummer 4: 63-\u00e5ring ble d\u00f8mt til seks m\u00e5neders fengsel, hvorav fem m\u00e5neder gj\u00f8res betinget. 62-\u00e5ringen mister retten til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i ett \u00e5r.\n - Tiltalt nummer 5: 44-\u00e5ring er d\u00f8mt til \u00e5tte m\u00e5neders fengsel, seks av disse m\u00e5nedene betinget, samt at han mister retten til \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i et \u00e5r.Tiltalte nummer 3 og 5 stilte ikke opp i Oslo Tingrett i dag da dommen ble opplest.\n\n\n\nMohammed Aslam (33) er hovedtiltalt i drosjejuks-saken.\n\n# Fakta: Drosjesvindelen\n\n352 drosjeeiere skal ha drevet med drosjejuks i stor stil. 341 av dem var klienter hos regnskapsf\u00f8rer Henry Amundsen, som i august i \u00e5r ble d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5rs fengsel av Borgarting lagmannsrett. Saken er anket til H\u00f8yesterett. 552 millioner kroner er if\u00f8lge ligningsmyndighetene unndratt fra beskatning. Bokettersynene fortsetter. 589 sj\u00e5f\u00f8rer skal ha kj\u00f8rt svart for 116 mill. kr. Over 600 eiere og sj\u00e5f\u00f8rer skal ha mottatt over 100 millioner kroner i trygd mens de kj\u00f8rte svart. I Norge har flere av dem g\u00e5tt konkurs, og det er lite eller ingenting \u00e5 hente i ubetalt skatt. I politisamarbeidet mellom Norge og Pakistan st\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let om innkreving av verdier i Pakistan sentralt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51c4dac6-076e-4dd0-a152-bff8018158e5"} +{"url": "https://www.nrk.no/troms/tenaringsjenter-skadd-i-bilulykke-1.8109083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:24Z", "text": "# Ten\u00e5ringsjenter skadd i bilulykke\n\nTo jenter p\u00e5 18 og 16 \u00e5r ble fraktet til Universitetssykehuset Nord-Norge etter trafikkulykke i Troms\u00f8.\n\n\n\nRobert Greiner @greinerNOR Journalist\n\n Publisert 29.04.2012, kl. 09.12\n\nKlokka 0210 fikk politiet melding om trafikkulykke p\u00e5 riksveg 862 ved flyplassen i Troms\u00f8.\n\nEn personbil og et vogntog var innvollvert i ulykken, skriver Troms politidistrikt i sin logg.\n\nTo jenter p\u00e5 18 og 16 \u00e5r som var i personbilen ble lettere skadd og fraktet med ambulanse til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) for sjekk.\n\nPolitiet skal etterforske ulykken. \n\n Publisert 29.04.2012, kl. 09.12\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## \u2013 Hinsides alt eg har sett i trafikken\n\nK\u00f8yrde forbi to andre vogntog i h\u00f8gresving i tunnel.\n\n\n\n## \u00abDet er noe eget med \u00e5 v\u00e6re den som lukker igjen kista\u00bb \n\nHans Magnus (26) lever med d\u00f8den i hverdagen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9280e7b-e084-46f5-b0b2-4d26abd75734"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lettelsens-oyeblikk-for-RBK-505291b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:17Z", "text": "# Lettelsens \u00f8yeblikk for RBK\\!\n\n\\
Foto: KNUT EGIL WANG\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "702e1a5a-8822-42fa-9b73-9893a0df0d33"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/hodeskalleg%C3%A5ten-j%C3%B8rn-lier-horst-9788242162496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:59Z", "text": "##### Omtale: Hodeskalleg\u00e5ten\n\n Bok 8 i J\u00f8rn Lier Horsts CLUE-serie\\! I \u00abHodeskalleg\u00e5ten\u00bb har vi kommet til januar og nok en spennende historie rulles opp i og rundt Perlen pensjonat. \n \nCecilia, Leo, Une og hunden Egon kommer over et hodel\u00f8st skjelett og det blir en stor nyhetssak. Flere som er ute etter den gamle Kutter-skatten dukker opp p\u00e5 pensjonatet etter medieoppslagene, og CLUE-gjengens arbeid blir stj\u00e5let. Hvem er tyven og hvorfor har han eller hun tatt disse tingene? Denne gangen f\u00e5r du endelig svar p\u00e5 hvor Kutter-skatten egentlig befinner seg og hva den inneholder. \n \nFilosofen som presenteres i \u00abHodeskalleg\u00e5ten\u00bb er Arkimedes og hans ber\u00f8mte utsagn: \"Eureka, jeg fant det\\!\".\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8622c5ed-ea62-4342-9a56-7b4dec7589f6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Voodoo_Lounge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:14:24Z", "text": "***Voodoo Lounge*** er et album av The Rolling Stones, utgitt i juli 1994.\n\nAlbumet huskes kanskje spesielt for at det var deres f\u00f8rste album uten Bill Wyman. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt med helt fra starten i 1962, trakk Wyman seg \u00e5ret f\u00f8r albumet ble utgitt. Han blir erstattet av Darryl Jones, men Stones blir en kvartett.\n\nB\u00e5de \u00abLove Is Strong\u00bb, \u00abYou Got Me Rocking\u00bb, \u00abOut of Tears\u00bb og \u00abI Go Wild\u00bb ble utgitt som singler, men ingen av dem kom h\u00f8yt opp p\u00e5 hitlistene (14, 23, 36 og 24 i Storbritannia). P\u00e5 Vg-lista endte \u00abLove Is Strong\u00bb bak \u00abMmm Mmm Mmm Mmm\u00bb og \u00abLove Is All Around\u00bb^(\\[1\\])\n\n*Voodoo Lounge* toppet lista i UK, n\u00e5dde 2.-plass p\u00e5 Billboard og 3.-plass p\u00e5 VG-lista i juli 1994.\n\n*Voodoo Lounge-turneen* kommer til Valle Hovin stadion 9. juni 1995.\n\n## Personnel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nThe Rolling Stones\n\n - Mick Jagger - sang, munnspill, elektrisk og akustisk gitar, maraccas, kor\n - Keith Richards - elektrisk og akustisk gitar, kor, sang p\u00e5 \u00abThe Worst\u00bb og \u00abThru and Thru\u00bb\n - Charlie Watts - trommer, tamburin\n - Ron Wood - gitar, lap-slide, pedal steel, kor\n\n\u00d8vrige medvirkende\n\n - Darryl Jones - bass\n - Chuck Leavell - tangentinstrumenter, kor\n - Ivan Neville - orgel, kor\n - David McMurray - saksofon\n - Bernard Fowler - kor\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfe20946-2e13-438e-9b53-c93b2733c25e"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/G3:_Live_in_Tokyo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:49Z", "text": "***G3: Live in Tokyo*** er et dobbelt konsertalbum av prosjektbandet G3.\n\nDenne gangen er John Petrucci med i tillegg til de faste medlemmene Steve Vai og Joe Satriani. I tillegg til musikkalbumet ble det ogs\u00e5 gitt ut en DVD.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a994f2-ec56-4868-a4f5-7da30157abc7"} +{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/rosfjord-strandhotell-kurs-og-konferanse/18228/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:31Z", "text": "Rosfjord Strandhotell ligger plassert innerst i Rosfjorden ved Lyngdal. Hotellet passer ypperlig for m\u00f8ter, kurs og konferanser.\n\nRosfjord Strandhotell er et moderne kurs- og konferansehotell som ligger innerst i Rosfjorden i Lyngdal. Hotellet har lang erfaring i \u00e5 arrangere m\u00f8ter, kurs og konferanser for b\u00e5de sm\u00e5 og store grupper.\n\nHotellet tilbyr spennende konferansepakker som inkluderer moderne m\u00f8terom, bespisning og aktiviteter for opptil 250 deltakere.\n\nI 2008 ble hotellets kurs- og konferanseavdeling modernisert og bygget ut, og hotellet kan n\u00e5 tilby topp moderne utstyr i smakfulle m\u00f8te- og konferanserom.\n\nHotellet ble ogs\u00e5 bygget p\u00e5 i 2008 og best\u00e5r n\u00e5 av 67 rom, hvorav de aller fleste har utsikt mot Rosfjorden.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3dca185-be9f-4267-816b-f64417fed301"} +{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Negombo-Sky-Beach-Hotel.849858.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:56:26Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Sky Beach Hotel i Dalupotha (Gampaha-distriktet), er du bare et par minutter unna Negombo strand, og i n\u00e6rheten av St Anthony's Church. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av St. Sebastians kirke og Ave Maria nonnekloster.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 20 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rommene har takvifte og rengj\u00f8ring tilbys daglig. Ekstrasenger (mot et tillegg) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Sky Beach Hotel kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Frokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig hele d\u00f8gnet), mot et tillegg, og begrenset parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17c1fcd-eaba-465f-888f-7bf16bcf6e89"} +{"url": "http://www.cw.no/artikkel/sosiale-medier/bloggere-soker-bloggere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:30:39Z", "text": "\n\n# Bloggere s\u00f8ker bloggere\n\nMarian Rui Slettebakken blogger. Shahzad Rana blogger. Men hvor er alle de andre?\n\nLeif Kirknes og Ole Petter Bauger\u00f8d Stokke\n\nPublisert: onsdag 04. februar 2009, kl.06:55 Endret: 04. februar 2009, kl.06:55\n\n - \n\n*\u00abIn Norway all schools provide an after school program for children of working parents, or just for social activities. All children over the age of 3 also have the right to go to preschool and we have now accomplished nearly 100% coverage.\u00bb*\n\nMed en slik start p\u00e5 denne artikkelen skulle man kanskje ikke tro den saken handler om it-bransjen. Men det gj\u00f8r den.\n\nSitatet over er sakset fra bloggen til Renny Bakke, Nordens Eucip-sjef. Bloggen fra datamannen Bakke er nylig k\u00e5ret til den fjerde beste innen kategorien \u00abBest European Blog (Non UK)\u00bb i bloggernes egen Oscar-utdeling.\n\nFor enkelte it-entusiastene spiser sin egen medisin og blogger flittig.\n\n\\- Da jeg en dag skulle forelese om moderne kommunikasjonsformer, som web 2.0, Wikipedia og blogging, tenkte jeg at dersom jeg skulle snakke til studentene om det med troverdighet, m\u00e5tte jeg \u00abf\u00e5 litt skitt under negla.\u00bb Og dermed var \u00abRennyBA's Terella\u00bb et faktum, sier Bakke om opphavet til bloggen om Norge som ble etablert i 2005.\n\n**Jul og Gaza**\n\n*\u00abI fjor innf\u00f8rte vi en fin tradisjon hjemme hos oss. Barna f\u00e5r julekalender med opplevelser, ikke ting. Vi er s\u00e5 fed up med materialisme og kj\u00f8pemas. Vi trenger ikke ting, vi trenger tid sammen.\u00bb*\n\n\\- Jeg er fresh in the game, forteller Marian Rui Slettebakken.\n\nBluegardens kommunikasjonsdirekt\u00f8r har blogget siden i h\u00f8st, men har allerede rukket \u00e5 skrive en rekke innlegg. Om alt fra opplevelses-julekalendere til Gaza-problematikk.\n\n\\- Jeg er n\u00f8ye p\u00e5 innholdet, sier Slettebakken.\n\n\\- Du finner ikke s\u00e5 mange party-bilder. Innleggene skal v\u00e6re relevante.\n\n*- Og hvordan f\u00f8les blogge-prosessen?*\n\n\\- Det f\u00f8les veldig bra. Jeg har mye p\u00e5 hjertet.\n\n**Nye medier**\n\nSlettebakken blogger ikke p\u00e5 vegne av Bluegarden. Hun blogger p\u00e5 vegne av seg selv. Men n\u00e5r man jobber med it og kommunikasjon, smelter private og yrkesmessige interesser sammen. I form av en blogg.\n\n*\u00abTips til saker kommer n\u00e5 fra kommentarer p\u00e5 bloggen eller privat kommunikasjon initiert via bloggen. Skriver jeg. Og inspirasjonen til dette blogginnleget fikk jeg fra statusen til en jeg f\u00f8lger p\u00e5 Twitter...\u00bb*\n\n\\- Vi m\u00e5 ta inn over oss de nye mediene som har kommet. De har kommet for \u00e5 bli, og vi m\u00e5 ta dem i bruk for \u00e5 forst\u00e5 dem, og for \u00e5 forst\u00e5 hva som kommer, mener Slettebakken, som ikke bare blogger, men ogs\u00e5 er ivrig Facebook-bruker og Twitter-kvitrer.\n\n\\- I it-bransjen er dette s\u00e6rlig viktig. Folk b\u00f8r f\u00e5 ut fingeren.\n\n*- Ja, er bransjen for d\u00e5rlig til \u00e5 ta i bruk nye medier?*\n\n\\- Jeg tror langt flere med stor fordel kunne tatt det i bruk mer, sier hun, f\u00f8r hun humrer:\n\n\\- Det var diplomatisk sagt.\n\nShahzad Rana blogger ogs\u00e5, *les videre p\u00e5 neste side\\!*\n\n\")\n\n\")\n\n## Lavere risiko, **h\u00f8yere kvalitet**\n\n\n\n## Det har vi **papir** p\u00e5\n\n\n\n## Pennen er **mektigere** enn tastaturet\n\nHjernen l\u00e6rer bedre med penn enn tastatur, fordi den gjerne aktiveres mer, bedre og lengre.\n\n## **TEST:** Lenovo Thinkpad X1 Yoga\n\nMed X1 Yoga klarer Lenovo \u00e5 blande business and pleasure med et forsiktig design og kraftig innmat. Resultatet er en\u00a0ytelsessterk og komfortabel\u00a0maskin.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f688fbc-0721-435a-8c03-af55d64000eb"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kra-eidet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:03:10Z", "text": "# Kra-eidet\n\n\n\nSiambukten *(Gulf of Thailand)* med Kra-eidet vestenfor\n\n**Kra-eidet** er den smale landbrua som forbinder Malayahalv\u00f8ya med Asia. Den \u00f8stlige og s\u00f8rlige delen av eidet tilh\u00f8rer Thailand, mens den nordvestlige delen tilh\u00f8rer Tanintharyi-distriktet i Myanmar. Vest for eidet ligger Andamanhavet, og i \u00f8st ligger Siambukten.\n\nDen smaleste delen av eidet mellom utl\u00f8pet av Kra-elva og Sawibukta n\u00e6r byen Chumphon er kun 44 km bredt, og har en maksimal h\u00f8yde over havet p\u00e5 75 meter. I middelalderen ble skip vestfra losset i Andamanhavet ved Kra-eidet og fraktet over land, hvorp\u00e5 de ble losset igjen p\u00e5 nye skip i Siambukten for \u00e5 unng\u00e5 det farlige stredene Malakkastredet.\n\nEidet er oppkalt etter byen Kra Buri i provinsen Ranong i Thailand, som ligger p\u00e5 vestsiden av eidets smaleste del.\n\nDet har lenge v\u00e6rt arbeidet med planer om en kanal over eidet. Prosjektet var tidligere mest kjent som Kra-kanalen, men kalles n\u00e5 Thaikanalen. Hensikten med kanalen er \u00e5 forkorte sj\u00f8veien mellom Indiahavet og \u00f8st-Asia, samt nok en gang \u00e5 unng\u00e5 det smale, sterkt trafikkerte og piratherjede Malakkastredet mellom Malaysia, Singapore og Indonesia.\n\nKoordinater: 10\u00b011\u2032N 98\u00b053\u2032\u00d8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d85cd6ea-9555-4491-b71a-f66d8deb85dc"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tegne-hus-1-plan-ca-120m2/245039", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:18:40Z", "text": "# Anbud Tegne hus, 1 plan, ca. 120m2 \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. April 2013\n\nOppdrag: \nTegne et hus med det som er n\u00f8dvendig for at parter i en byggeprosess kan ferdigstille huset. \nJeg har tegnet en skisse av huset. Det er ca. 120 m2 og p\u00e5 et plan. Kvadratisk uten utbygg, innbygg eca. Et veldig enkelt oppdrag.\n\n**Avsluttet: Tirsdag 14. Mai 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a382ef64-1e64-455d-9758-8ec59a0b09dd"} +{"url": "http://docplayer.me/3526999-Kommunestyret-10-10-2013-oppfolging-av-fs-vedtak-26-09-13-sak-2013-102-okonomirapport-2-tertial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:02Z", "text": "1 Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: / Elin Cathrine Hagen otat Utvalg M\u00f8tedato Kommunestyret Oppf\u00f8lging av FS vedtak , sak 2013/102, \u00f8konomirapport 2. tertial Formannskapet gjorde f\u00f8lgende vedtak i sak 2013/102 \u00d8konomirapport 2. tertial \u00ab1) \u00d8konomirapporten for 2. tertial tas til orientering. 2) Budsjettendring mellom helse og teknisk p\u00e5 kr gjennomf\u00f8res. 3) Budsjettendring mellom helse og personal p\u00e5 kr med bakgrunn i overf\u00f8ring av personaltjenester, gjennomf\u00f8res. 4) R\u00e5dmannen skal til f\u00f8rstkommende kommunestyrem\u00f8te legge fram konkret tiltaksplan for reduksjon av totale l\u00f8nnskostnader.\u00bb R\u00e5dmannen legger med dette notatet frem en tiltaksplan for reduksjon av totale l\u00f8nnskostnader i henhold til punkt 4. Tiltakene i dette notatet er i hovedsak knyttet til l\u00f8nnsreduksjoner. De ulike tiltakene anses \u00e5 v\u00e6re innenfor r\u00e5dmannens fullmakter slik at dette kun er en orientering til kommunestyret. Dersom kommunestyret anser at tiltakene ligger utenfor r\u00e5dmannens fullmakter m\u00e5 r\u00e5dmannen orienteres om dette umiddelbart. Kostnadsreduksjonene som presenteres i dette notatet vil i hovedsak f\u00e5 effekt fra 2014 selv om gjennomf\u00f8ringen starter i oktober. Enkelte tiltak vil derimot f\u00e5 umiddelbar effekt. R\u00e5dmannen har hatt dr\u00f8ftinger med tillitsvalgte i forhold til tiltak som fremmes. Uttalelse fra Halden Eldrer\u00e5d vedr\u00f8rende innsparinger innenfor helse og omsorg ligger som vedlegg. Tabellen under viser en oversikt over de tiltakene som beskrives pr. kommunalavdeling videre i notatet.\n\n4 \u00d8berg skole Elevtall pr : 205 elever Sum: Elevtallsprognose for de neste fire \u00e5rene: Skole\u00e5r: Elevtall: Elevtallsprognosen viser en fortsatt reduksjon i elevtallet fra innev\u00e6rende skole\u00e5rs 205. Prognosen fra november 2012 viste at det skulle v\u00e6re 209 elever ved skolen skole\u00e5ret , men tallene viser at skolen per dato har fire elever f\u00e6rre. Opprettelse av nye Idd skole sammensl\u00e5ing av Iddevang og \u00d8berg skoler Skolens rundt 100 elever vil ikke i sin helhet kunne f\u00e5 plass ved \u00d8berg. Hvis \u00d8berg skole skal opprettholdes, b\u00f8r ikke skolen har mer enn rundt 300 elever. En b\u00f8r ogs\u00e5 som et alternativ vurdere om elevene ved Iddevang skal deles mellom Prestebakke og \u00d8berg skoler, ved at for eksempel opptaksgrensene mellom Iddevang og Prestebakke blir endret, og at elever som bor ovenfor B\u00f8kleiva, fra Aspedammen g\u00e5r til Prestebakke, og at opptaksomr\u00e5det blir skj\u00f8vet lenger nordover langs Iddefjorden, ned mot og kanskje forbi Bakke. H\u00f8sten 2004 utarbeidet PriceWaterHouse Coopers en rapport med tittelen \u00d8konomisk og organisatorisk gjennomgang av sektor for undervisning i Halden kommune rapport med utredning av prioriterte innsparingsomr\u00e5der. F\u00f8lgende er sakset fra denne rapporten: 2.4 Innsparingstiltak 2: Legge ned Iddevang skole Dersom Halden kommune velger \u00e5 legge ned skoler for \u00e5 redusere ressursbruken, vil det etter PwC sin vurdering gi minst negative konsekvenser \u00e5 legge ned Iddevang skole. Elevene ved Iddevang kan overf\u00f8res til Prestebakke, Folkvang og \u00d8berg skoler. Oversikten nedenfor viser antall elever p\u00e5 trinn 1-6 skole\u00e5ret 2004/05 p\u00e5 Iddevang, Folkvang, \u00d8berg og Prestebakke skoler. For de tre siste skolene er det ogs\u00e5 oppgitt ledig kapasitet p\u00e5 hvert trinn. Kapasiteten er beregnet p\u00e5 grunnlag av romst\u00f8rrelse. Oversikten viser at elevene fra Iddevang kan f\u00e5 plass p\u00e5 de tre andre skolene uten at dette vil kreve gruppe/klassedeling. Det vil v\u00e6re naturlig at elevene fra de s\u00f8rlige delene av inntaksomr\u00e5det til Iddevang overf\u00f8res til Prestebakke skole, mens resten av Iddevang-elevene overf\u00f8res til Folkvang eller \u00d8berg. P\u00e5 de fleste klassetrinn vil elevene fra Iddevang som ikke kommer fra de s\u00f8rlige delene av inntaksomr\u00e5det, kunne g\u00e5 sammen p\u00e5 enten Folkvang eller \u00d8berg. Side 4 av 4\n\n6 Tekst Grunnlag Merknad Grunnskole Netto utgift 202 SFO Skolebygg SUM \" ye\" permanente utgifter Str\u00f8m, vedl, renhold i bygget \u00d8kte skyssutgifter\\* Overf\u00f8ring av drifstutg Til skolene Folkevang, \u00d8berg, Prestebakke Overf\u00f8ring av assistent utg Til skolene Folkevang, \u00d8berg, Prestebakke Utgifter spesialundervisning timer av kr ,- Ikke permanente utgifter Flyttekostnader Rigge ned/opp utstyr, nytt utstyr, data, Besparelse \\* Bygger p\u00e5 informasjon fra \u00d8stfold kollektivtrafikk og Sk\u00f8ien bilruter Tallene i tabellen over er hentet fra PWC-rapporten som ble utarbeidet h\u00f8sten Det m\u00e5 tillegges at beregningene i tabellen ikke har med seg l\u00e6rerkostnader som f\u00f8lge av at hver enkelt elev tar med seg en l\u00e6rerressurs som angir, og bygger opp skolens rammetimetall, den generelle elevfaktoren/elevkostnaden i skolens driftsbudsjett, og behovet for \u00e5 istandsette nye l\u00e6rerarbeidsplasser ved den skolen som skal f\u00e5r \u00f8kt antall l\u00e6rerstillinger. Sammensl\u00e5ing av Iddevang og \u00d8berg skoler til \u00e9n ny skole Ut fra de tallene som foreligger, er det gjort f\u00f8lgende beregninger: Innsparingspotensiale i bemanning ved sammensl\u00e5ing av de to skolene: Ved en sammensl\u00e5ing av Iddevang og \u00d8berg skoler vil innsparingspotensialet v\u00e6re en reduksjon i antall administrative og merkantile stillinger og leder for SFO, samt at antallet elevgrupper blir redusert. Antall grupper: Innsparinger: Skole\u00e5r: To skoler: En skole: Red. i ant. grupper: Red. i ant. uketimer: grupper 23 grupper 4 grupper 22,0 t/u (0,85 st.) grupper 22 grupper 3 grupper 16,5 t/u (0,63 st.) grupper 22 grupper 4 grupper 22,0 t/u (0,85 st.) grupper 23 grupper 3 grupper 16,5 t/u (0,63 st.) \u00c9n 100 % l\u00e6rerstilling p\u00e5 barnetrinnet har 26 t/u undervisning. En l\u00e6rerstilling har en totalkostnad p\u00e5 \u00e5rsbasis p\u00e5 ca kr (refusjon i 2013 for ekstra l\u00e6rerstillinger p\u00e5 ungdomstrinnet finansiert av Kunnskapsdepartementet). Reduksjonen i antallet grupper, reduksjon i administrative stillinger (\u00e9n rektorstilling og \u00e9n fagl\u00e6rerstilling funksjonstillegget, \u00e9n merkantil stilling, og \u00e9n leder for SFO (funksjonstillegget) vil i gjennomsnitt kunne gi et innsparingspotensiale i l\u00f8nn p\u00e5 ca. 1,75 mill. kr. per \u00e5r, eller nesten kr. per m\u00e5ned. I tillegg kommer innsparingen av rene driftsutgifter ved Iddevang skole. Totalt vil innsparingen utgj\u00f8re ca. 2,5 mill. kroner p\u00e5 \u00e5rsbasis. Ved \u00e5 sl\u00e5 sammen skolene fra 1. august 2014 vil kostnadsreduksjonen i 2014 bli ca. 1 mill. kroner. Side 6 av 6\n\n7 En skole med god arealutnyttelse b\u00f8r ha ca kvm per elev. Det vil si at nye Idd skole, med rundt 300 elever b\u00f8r kunne disponere mellom og kvm. Helse og omsorg Redusere institusjonskapasiteten med inntil 10 plaser gjennom \u00e5 redusere \"intermedi\u00e6ravdelingen\" p\u00e5 Halden sykehjem fra 27 til 17 plasser P\u00e5 intermedi\u00e6ravdelingen p\u00e5 Halden sykehjem er det 27 korttidsplasser. 10 av disse plassene er brukt som langtidsplasser i dag. Forslaget inneb\u00e6rer \u00e5 flytte disse 10 langtidspasientene p\u00e5 Intermedi\u00e6r til dagens korttidsavdeling p\u00e5 Iddebo n\u00e5r disse korttidsplassene blir ledige. Da omgj\u00f8res korttidsavdelingen p\u00e5 Iddebo til en ren langtidsavdeling. Korttidsavdelingen p\u00e5 Iddebo best\u00e5r av 19 plasser + 4 beredskapssenger (D rom) 10 av disse plassene er i dag disponert som langtidsplasser. I forhold til dagens situasjon inneb\u00e6rer tiltaket en dreining i retning av f\u00e6rre korttidsplasser og flere langtidsplasser. Den praktiske bruken av korttids-/langtidsplasser er imidlertid kontinuerlig vurdert i forhold til det faktiske behov som skal dekkes. Dette betyr at ved behov f\u00e5r pasienter med avklart behov for langtidsplass - og hvor det ikke foreligger andre alternativer - plass p\u00e5 en definert korttidsseng og visa versa. Pr i dag brukes 10 av 19 definerte korttidsplasser p\u00e5 Iddebo korttidsavdeling, til langtidspasienter. P\u00e5 samme m\u00e5te brukes 10 av korttidsplassene p\u00e5 intermedi\u00e6ravdelingen til langtidspasienter. En omgj\u00f8ring av Iddebo korttidsavdeling til ren langtidsavdeling inneb\u00e6rer i prinsippet en reduksjon av 20 korttidsplasser til fordel for 20 langtidsplasser. Avvikling av 10 senger p\u00e5 intermedi\u00e6ravdelingen p\u00e5 Halden sykehjem medf\u00f8rer at avdelingen f\u00e5r 17 korttidssenger istedenfor 27. I prinsippet avvikles dermed 27 tidligere definerte korttidsplasser og det etableres 20 nye langtidsplasser. I forhold til dagens faktiske bruk er imidlertid bildet noe annerledes. Sett opp imot dagens realitet avvikles 10 korttidsplasser. Antall langtidsplasser holdes uendret. \u00d8konomisk innsparing tas ut ved redusert bemanning p\u00e5 Intermedi\u00e6r som f\u00f8lge av at denne avdelingen da f\u00e5r 17 plasser i stedet for 27. Avdelingen har i dag en bemanning p\u00e5 28,3 \u00e5rsverk inkl leder og to nattevakter. I denne bemanningen ligger ikke renhold. Ny bemanning 22 \u00e5rsverk. En reduksjon p\u00e5 6,2 \u00e5rsverk. Identifisering av overtallige medarbeidere vil skje gjennom vedtatte rutiner for omstilling og omplassering. \u00d8konomisk effekt tas ut ved at disse innplasseres i ledige, allerede budsjetterte hjemler. I det store bildet er det h\u00f8y grad av ettersp\u00f8rsel etter sykehjemsplasser. Imidlertid opererer man ofte med noe ledig belegg. Dels som f\u00f8lge av at man \u00f8nsker \u00e5 ha en viss \"beredskap\" og dels fordi behovet for blant annet korttidsplasser f\u00f8lger endel sesongmessige svingninger. Eksempelvis er det p\u00e5 vinteren et st\u00f8rre behov for korttidsinnleggelser som f\u00f8lge av l\u00e5rhalsbrudd etc. Halden kommune har flere sykehjemsplasser enn Moss kommune, ogs\u00e5 etter en reduksjon p\u00e5 10 plasser. I tillegg har Halden over 100 flere plasser p\u00e5 omsorgsboliger med held\u00f8gns bemanning enn Moss kommune selv om Halden har i underkant av 2000 f\u00e6rre innbyggere. Dette indikerer noe handlingsrom knyttet til kapasitet. Halden kommune har betalt for kun to overliggerd\u00f8gn s\u00e5 langt i Dette er i utgangspunktet sv\u00e6rt bra. Imidlertid m\u00e5 det vurderes og man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5ken p\u00e5 hvorvidt dette har generert en uforholdsmessig stor kostnad i organisasjonen. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5rv\u00e5ken ift det faglige tilbudet pasienten skrives ut til. En reduksjon av senger vil kunne medf\u00f8re et noe h\u00f8yere niv\u00e5 av utskrivningsklare pasienter som blir overliggere p\u00e5 sykehuset. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 bemerke at definisjon av kort og langtidsplasser er et forhold kommunen p\u00e5 eget initiativ avgj\u00f8r sammensetningen av til enhver tid. Side 7 av 7\n\n8 Mulige risikoomr\u00e5der ved gjennomf\u00f8ring av tiltaket: Vi mister kompetanse som er bygd opp p\u00e5 intermedi\u00e6r Det vil bli enda flere overtallige som skal tilbys alternative stillinger i kommunen En reduksjon av korttidsplasser vil gi mindre handlingsrom p\u00e5 plasser/sirkulering Muligens \u00f8kte kostnader for overliggere p\u00e5 sykehus Muligens flere deltidsstillinger p\u00e5 intermedi\u00e6r Flere utskrivningsklare vil komme tidligere hjem, ytterligere press p\u00e5 hjemmebasert tjeneste hvor man allerede har 65 % av de utskrivningsklare pasienter i kommunen og av disse er 25% nye brukere som ikke har mottatt tjenester tidligere. Fleksibilitet p\u00e5 avlastning og bruk av disse sengene vil kunne bli redusert Terskel for innleggelse i sykehjem fra hjemmebasert tjeneste vil bli h\u00f8yere og kan medf\u00f8re \u00f8kte kostnader i hjemmetjenesten for \u00e5 opprettholde et faglig forsvarlig tilbud i hjemmet. Raskere utskrivning fra korttidsplasser til hjemmesykepleien Vurdere om \u00e5 ta over renhold p\u00e5 legevakt og kapell (reforhandle avtalen med S\u00f8). Der kj\u00f8per vi i dag renholdstjeneste. Redusere avd ledere i Samlokaliserte boliger med 4 \u00e5rsverk Pr dato er det 8,8 \u00e5rsverk til \u00e5 lede 190,5 \u00e5rsverk, dvs 21,6 \u00e5rsverk pr leder (Br\u00f8seth dekker 1 leder Glenne). Nedbemannes det med 4 \u00e5rsverk st\u00e5r det igjen 4,8 \u00e5rsverk til \u00e5 lede 190,5 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 16 avdelinger (her er Glenne tatt ut), dvs 39,7 \u00e5rsverk pr.leder. Det er 6109,5 timer pr uke i individuelle vedtak i omr\u00e5det timer pr \u00e5r (52 uker) fordelt p\u00e5 78 brukere. Her er Nytorp og en av brukerne ved Glenne tatt ut av oversikten (Nytorp driftes av J\u00f8rn Nilsen drift as, og en av brukerne ved Glenne dekkes av Br\u00f8seth). Det er ingen stedfortredere i avdelingene eller andre fagpersoner som har utvidet ansvar i forhold til administrasjon og ledelse. Avd lederne er ansvarlig for: personal, \u00f8konomi, daglig og faglig ansvarlige. Avd lederne m\u00e5 ha inng\u00e5ende kunnskap om brukerne og kjenne deres behov og utfordringer godt av den grunn, dvs tilstedev\u00e6relse i avdelingene. En reduksjon av ledere vil n\u00f8dvendiggj\u00f8re endrede arbeidsprosesser for gjenv\u00e6rende ledere, ny struktur m\u00e5 legges, stab og st\u00f8tte funksjonene vil m\u00e5tte gi tydeligere lederst\u00f8tte etc. Fagdekning Det er 5 kapittel 9 vedtak i omr\u00e5det hvorav 2 er av den art at det er krav til vpl/spl (18 vpl) ved tjenesteut\u00f8velse. De resterende 8 vpl jobber i avdelinger hvor det er s\u00e6rlig utfordrende atferd og krav til forebygging for \u00e5 unng\u00e5 kap 9 vedtak. Det er stor kompleksitet b\u00e5de i forhold til atferd og medisinske problemstillinger rundt mange av brukerne, derav behov for helsefaglig kompetanse (vpl/spl). Dette er i og for seg med p\u00e5 \u00e5 understreke behovet for flere h\u00f8yskoleutdannede i direkte milj\u00f8terapeutisk arbeide. Avdelingslederne i samlokaliserte boliger har ikke \u00absine\u00bb ansatte under ett tak, slik det er i hjemmesykepleien og omsorgsboliger. De leder i dag to avdelinger som er geografisk spredt, synlighet/tilstedev\u00e6relse av ledelse er dermed ikke like stor som de andre omr\u00e5dene. Oppgavene /arbeidsmengden avviker heller ikke mot oppgaver for avdelingsledere i andre omr\u00e5der. Avdelingsleder instruksen er lik og gjelder likt for alle avdelingsledere i kommunen. Kritiske faktorer ved gjennomf\u00f8ring av tiltaket: Personaloppf\u00f8lging vil kunne bli \u00abuformelle ledere\u00bb og ukulturer i avdelingene i frav\u00e6r av tilstedev\u00e6rende leder. Dette vet vi av erfaringer skjer n\u00e5r leder ikke er synlig i avdelingene gjelder alle omr\u00e5der Side 8 av 8\n9 HMS saker og IA arbeid - vil kunne bli ber\u00f8rt. Stiller andre krav til st\u00f8tte og bistand fra stab/st\u00f8tte funksjoner. Gjennomganger av vedtak hos brukere - lederne ikke vil kunne ha mulighet til \u00e5 f\u00f8lge dette opp slik det gj\u00f8res i dag. Medarbeidersamtaler - vil ikke kunne gjennomf\u00f8res i tr\u00e5d med de rutiner som foreligger idag. M\u00e5 ivaretas gjennom en st\u00f8rre grad av gruppesamtaler - s\u00e6rlig ift sm\u00e5 deltidsstillinger og nattevaktstillinger. Informasjon for at leder i det hele tatt skal kunne gi informasjon til ansatte betinger det flere personalm\u00f8ter enn i dag p\u00e5 grunnlag av manglende n\u00e6rv\u00e6r av ledelse. Dette er indirekte tid, og er fjernet i stor grad i dagens organisasjon det m\u00e5 da tilbakef\u00f8res og koster penger Oppl\u00e6ring og veiledning dette er oppgaver som kan bli ber\u00f8rt Vedtaksarbeid kartlegginger og vedtak m\u00e5 muligens skrives og f\u00f8lges opp av andre enheter Medisinh\u00e5ndtering dette er oppgaver m\u00e5 vurderes hvorvidt noe kan overf\u00f8res til hjemmesykepleien Plotting i notus m\u00e5 muligens legges til andre (merkantil?) Redusere med 2 \u00e5rsverk i Omsorgsboliger Reduksjonen forutsetter nedleggelse av fire korttidsplasser (to leiligheter). En slik reduksjon er vurdert \u00e5 bare i mindre grad bidra til \u00e5 \u00f8ke presset p\u00e5 hjemmesykepleien. \u00d8kte utgifter og reduserte inntekter ved \u00e5 legge ned fire korttidsplasser p\u00e5 S\u00f8sterveien: Pris per mnd per plass: 3750,- mindre i matutgifter +4110,- mindre i brukerbetaling +3651,- mindre i husleieinntekter Totalt \u00f8ker utgiften til kommunen med ca kr 4000,- per plass per mnd, som blir st\u00e5ende ubrukt. Total \u00e5rlig utgift for fire ubrukte korttidsplasser blir ca kr ,-. Antatt innsparing er ca 2,4 \u00e5rsverk som en hel\u00e5rseffekt. Da har vi redusert bemanningen med en liste p\u00e5 dagvakt mandag til fredag, og en liste p\u00e5 kveldsvakt mandag til s\u00f8ndag. Ny grunnbemanning blir da syv lister p\u00e5 dag, fire lister p\u00e5 kveld og to p\u00e5 natt. Antall brukere vil ligge p\u00e5 ca 36 fordelt p\u00e5 34 leiligheter. (Antallet vil variere noe ettersom det kan bo ektepar i alle leilighetene). Kveldsbemanning m\u00e5 kvalitetssikres ytterligere. Reduksjonen av fire korttidsplasser, sammen med planleggingsverkt\u00f8yet \u00abGerica plan\u00bb, skal gj\u00f8re oss bedre til \u00e5 planlegge oppdragene. Forel\u00f8pig er det satt av en dagvakt i uken til \u00e5 administrere Gerica plan. M\u00e5let er at ajourhold av Gerica plan skal foreg\u00e5 innenfor \u00abordin\u00e6r drift\u00bb. S\u00f8sterveien praktiserer ikke innleie ved f\u00f8rste sykefrav\u00e6r. Dette betyr ikke at det er en \u00f8ket grunnbemanning, men at de praktiserer helgelister p\u00e5 disse dagene. Dette vil ikke v\u00e6re vanskeligere ved redusert bemanning p\u00e5 S\u00f8sterveien. Redusere med ett \u00e5rsverk, Dagsenter for demente Solheim senter Solheim dagsenter \u00e5pnet i mars Det er i dag \u00e5pent 5 dager i uka, med 10 brukere hver dag. P.t. gir dagsenteret tilbud til 21 brukere. Alle brukerne er hjemmeboende, enten bor de alene eller sammen med ektefelle/barn, og alle har en demensdiagnose eller er under utredning for dette. Tilbudet ved dagsenteret er et forebyggende tiltak for \u00e5 holde brukerne utenfor institusjon s\u00e5 lenge som mulig, gi p\u00e5r\u00f8rende avlastning slik at de orker \u00e5 holde sine demenssyke hjemme s\u00e5 lenge som mulig, samt gi brukerne en \u00abaktiv og meningsfull tilv\u00e6relse i fellesskap med andre\u00bb. Side 9 av 9\n\n10 Dagsenteret har 3 \u00e5rsverk fordelt p\u00e5 4 personer; avdelingsleder (aktivit\u00f8r) i 100 % stilling, aktivit\u00f8r i 100 % stilling, hjelpepleier i 60 % stilling og hjelpepleier i 40 % stilling. Budsjett for 2013 er p\u00e5 kr , og budsjett for 2014 kr Anbefalt bemanning fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, er 3 ansatte p\u00e5 10 brukere. Erfaring fra Solheim dagsenter, viser at det er vanskelig \u00e5 ha lavere bemanning. Brukerne kan v\u00e6re krevende/urolige, og de har ofte sv\u00e6rt forskjellige behov. Brukerne skal ha et aktivitetstilbud, og det er b\u00e5de individuelt tilpassede aktiviteter og gruppeaktiviteter. Det er to mulige l\u00f8sninger ift reduksjon av 1 \u00e5rsverk: Alt. 1: \u00e5pent 3 dager i uka med 10 brukere og 3 ansatte Alt. 2: \u00e5pent 5 dager i uka med redusert antall brukere (for eksempel 7) og med 2 ansatte Ettersom brukerne i dag har et tilbud mellom 1 til 5 dager i uka, vil alternativ 2 v\u00e6re mest hensiktsmessig. Aktivit\u00f8r i 100 % vil gi en innsparing p\u00e5 kr (19 % pensjon og 14,1 % arb.g.avg.) Hjelpepleiere i 60 % + hjelpepleier i 40 % vil gi en innsparing p\u00e5 kr I tillegg vil man kunne redusere noe p\u00e5 art 10202, 10204, 11151, 11706, og Man m\u00e5 i tillegg ta med at det vil bli noe reduserte inntekter p\u00e5 artene og Alle brukerne som er ved Solheim dagsenter i dag, har et vedtak ut april Reduksjon av antall plasser, kan skje ved naturlig avgang, bruker f\u00e5r plass ved en institusjon eller at tilbudet opph\u00f8rer hvis bruker ikke kan nyttiggj\u00f8re seg tilbudet lenger. Dagsenteret kan da ikke ta inn nye brukere. Realistisk dato for iverksettelse, vil v\u00e6re Det vurderes som viktig \u00e5 fortsatt ha et tilbud som Solheim dagsenter. Det er god \u00f8konomi i \u00e5 holde brukere hjemme lengst mulig for \u00e5 unng\u00e5 institusjons innleggelser. Solheim senter er is\u00e5 m\u00e5te et virkefullt tiltak. Familiens hus - avvikle Maurtua \u00e5pen barnehage M\u00c5B er et nettverksskapende lavterskeltilbud for alle typer familier i kommunen med barn fra 0 til 6 \u00e5r. B\u00e5de innvandrerfamilier og norske familier som ikke \u00f8nsker tradisjonell barnehage bruker tiltaket. 60 % av brukerne er norske familier som ikke bruker tradisjonelle barnehager. Resterende er innvandrerfamilier. S\u00e6rlig opp imot innvandrerfamilier brukes M\u00c5B til \u00e5 informere om plikter og rettigheter som borger i Norge, bistand til \u00e5 kontakte utleiere ved behov for bolig, bistand i forhold til utdanning og jobb opp mot NAV. I et folkehelseperspektiv ivaretar tiltaket et behov for informasjon om hygiene, kosthold og helse i Norge for familier med innvandringsbakgrunn. Kommunen m\u00e5, ved en nedleggelse, vurdere om disse hensynene kan ivaretas gjennom \u00f8vrige funksjoner. Til tross for gode form\u00e5l, hensikter og tilbakemeldinger, er ikke tiltaket \u00e5 anse som et lovp\u00e5lagt tiltak i juridisk forstand. Ved nedleggelse vil to personer i 60 % stilling m\u00e5tte sies opp/omstilles. \u00c9n person p\u00e5 arbeidsavklaringspenger skal ikke tilbake. Innpassing av aktuell person fra ressurspool er ikke aktuelt ved nedleggelse. Innsparingspotensialet svarer til tre stillinger \u00e0 60 %. Dette utgj\u00f8r om lag ,-. Realistisk dato for nedleggelse er avhengig av dato for vedtak og hvor raskt det praktisk er mulig \u00e5 omplassere de to ansatte. Side 10 av 10\n11 Kultur Ungdomstilbud- samorganisering Rockehus-Domino Rockehuset legges ned som aktivitetshus, men har \u00e5pent som \u00f8vingslokaler, under forutsetning at det inng\u00e5s avtaler med frivillige. Ansatte overf\u00f8res til Domino. Det er frem til dd brukt ca ,- i driftsmidler p\u00e5 rockehuset. Ved en sammensl\u00e5ing av tilbudene vil det bli en besparing p\u00e5 ,- for Fokus legges da p\u00e5 Domino som anses \u00e5 v\u00e6re et lavterskeltilbud samt \u00e5 ha en st\u00f8rre forbyggende effekt for ungdom. Kulturst\u00f8tte til lag og foreninger, korps Kan medf\u00f8re mindre aktivitet i kulturlivet. Foreninger, korps, og arrangementer f\u00e5r ikke tildelt mer st\u00f8tte i Tirsdag/ torsdagsgruppen Kulturtilbud til denne m\u00e5lgruppen bortfaller. Enheten skal se p\u00e5 ny organisering av tilbudet innunder kommunalavdeling helse og omsorg. Det er usikkert hvilken effekt dette f\u00e5r i 2013 ettersom det meste er l\u00f8nnsmidler som l\u00f8per videre ved at ansatte blir overtallige. Sentral/ Felles \u00e6ringssjef stillingen besettes ikke p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt N\u00e5r denne stillingen ikke besettes vil det v\u00e6re en fast r\u00e5dgiverstilling knyttet til tilrettelegging/ bistand for n\u00e6ringslivet. Konsekvenser av dette er en redusert innsats mot lokalt n\u00e6ringsliv og lavere deltakelse inn i fora som Osloregionen, grenseregionen, etc.. Dette vil kunne bety redusert markedsf\u00f8ring av Halden som n\u00e6ringslivsarena og gj\u00f8re Halden mindre attraktiv ifht nyetablering. Dette vil igjen kunne medf\u00f8re redusert vekst i nye arbeidsplasser, og kanskje ogs\u00e5 redusert vekst i tilflytting og derigjennom redusert vekst i skatteinntekter og rammetilskudd. P\u00e5 en annen siden vil dette kunne f\u00f8re til redusert vekst i kommunale utgifter til barnehage, skole, pleie og omsorgstjenester mm. Reduksjon av stillinger innen overordnet plan Overordnet plan har i dag, utover folkehelsekoordinator som er organisert i samme avdeling, 2 \u00e5rsverk. En reduksjon p\u00e5 1 \u00e5rsverk medf\u00f8rer en drastisk reduksjon i kapasitet til planarbeid og oppf\u00f8lging av slike. En reduksjon av ressurser medf\u00f8rer derfor en stram prioritering av hvilke oppgaver som skal gjennomf\u00f8res. Med 1 \u00e5rsverk knyttet til denne funksjonen m\u00e5 det prioriteres kraftig mellom oppgaver som sentrumsplan, rullering av samfunnsplanen, oppgaver knyttet til utredning/ planarbeid av mekling/vedtak i kommuneplanens arealdel (strateginotat i fht strandsone/brygger, masseuttak, fritidsbebyggelse i RPR- soner, mm), byutviklingsprosjekt, mm. Overordnet plan har ogs\u00e5 \"driveransvaret \" for internt planforum og har en utstrakt r\u00e5dgivningsvirksomhet ifht kommunedel-, omr\u00e5de- og temaplaner overfor de andre kommunalomr\u00e5dene, f\u00f8ringer og planarbeid fra andre myndigheter. Muligheten til deltakelse i dette vil selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 bli redusert. Gjennom de siste to-tre \u00e5rene har overordnet planfunksjon igjen v\u00e6rt synlig i \u00d8stfold- sammenheng. Lov om Folkehelse presiserer sterkere enn tidligere r\u00e5dmannens ansvar for \u00e5 arbeide aktivt med folkehelse som et tverrsektorielt tema. Det viktige med dette er \u00e5 f\u00e5 bedret folkehelse, som igjen vil redusere kostander til andre kommunale tjenester. Det er slikt sett tillagt flere lovp\u00e5lagte Side 11 av 11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7b5d39e-bcb4-4428-a70d-9aa5a2e85414"} +{"url": "http://www.philips.no/c-m-mo/crm/pakke-fodebagen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00063-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:22Z", "text": "\n## Pakke f\u00f8debagen\n\nVisste du at kun fem prosent av kvinner f\u00f8der p\u00e5 termindatoen sin? N\u00e5r du n\u00e6rmer deg slutten av graviditeten, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 ha f\u00f8debagen pakket og klar, s\u00e5 slipper du \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 pakke n\u00e5r f\u00f8dselen er i gang.\n\n\n\n*Opplysningene i disse artiklene er kun ment som generelle r\u00e5d og skal ikke erstatte r\u00e5d fra helsevesenet. Hvis du eller noen i familien din har symptomer eller helsetilstander som er alvorlige eller vedvarende, eller du trenger medisinsk r\u00e5dgivning, ta kontakt med helsepersonell. Philips Avent er ikke ansvarlig for eventuelle skader som f\u00f8lge av informasjonen p\u00e5 dette nettstedet.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff2b6588-4b22-4007-bd8c-43974128698c"} +{"url": "http://www.tu.no/artikler/haper-pa-frivillige-industrikutt/257415", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:32Z", "text": "\n\n# H\u00e5per p\u00e5 frivillige industrikutt\n\n - Stein Jarle OlsenStein Jarle Olsen\n - Industri\n - 24\\. april 2009 - 07:56\n\nNorsk tungindustri st\u00e5r for 12 prosent av CO \u2082-utslippene i landet, og det uten avgifter eller kvotepriser p\u00e5 utslippene.\n\n#### Goodwill\n\nN\u00e5 vil milj\u00f8vernminister Erik Solheim ha selskapene til \u00e5 redusere utslippene frivillig.\n\n\u2013 Frivillige kutt kan bedre selskapenes anseelse. Den n\u00f8dvendige teknologiske utviklingen som f\u00f8lger med, kan bli et aktivum senere, n\u00e5r EU innf\u00f8rer sitt kvoteregime for slike bedrifter fra 2013, sier han til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nSolheim vil over de neste ukene invitere akt\u00f8rer i metallindustrien til dialog.\n\n\u2013 Ambisjonen er \u00e5 f\u00e5 til det samme som med NOx-avtalen. Riktignok hadde vi da fordelen av \u00e5 ha en solid pisk, sier Solheim.\n\n#### Industrien enig\n\nFinn Langeland i Norsk Industri synes Solheim er inne p\u00e5 noe.\n\n\u2013 Vi har allerede gjort mye b\u00e5de gjennom NO \\_(x)-avtalen og ved frivillige kutt av CO \u2082-utslipp til n\u00e5. For eksempel produserer norsk aluminiumsindustri n\u00e5 mer enn dobbelt s\u00e5 mye som for et antall \u00e5r siden, mens samlede CO \u2082-utslipp er redusert tilsvarende ett \u00e5rs utslipp fra den norske bilparken. Vi er helt enig i at frivillige avtaler er veien \u00e5 g\u00e5, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8ren.\n\n#### Svarer p\u00e5 tiltale\n\nNorsk Industri har ogs\u00e5 tidligere oppfordret Solheim til \u00e5 komme opp med l\u00f8sninger for utslippskutt for industrien.\n\n\u2013 Vi sitter med et problem: Mange millioner tonn CO \u2082 skal kuttes i Norge uten at det p\u00e5 langt n\u00e6r eksisterer nok tiltak som stimulerer industrien til klimakutt. Norske handelsbedrifter kan dekke sitt kvotebehov uten et eneste tiltak i Norge, sa Lier-Hanssen p\u00e5 Norsk Industris Klimakonferanse f\u00f8r jul.\n\n**Les saken: Norge mangler klimatiltak**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b1699d-cd71-4c79-9b53-97e5306115e6"} +{"url": "https://www.geni.com/surnames/vogt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T04:01:33Z", "text": "#### About the Vogt surname\n\n**Vogt** Recorded in several forms including Fogt, Foit, Vogt, Vogts, Veogt, Voigt and Voight, **this is a German surname, but of pre 5th century Roman (Latin) origins.**\n\n**It derives from the ancient word \"advocatus\" from which comes the legal term advocate, but which in a transferred sense also means governor.** As such it was a status name given either to people who held such a position, or as a theatrical name for one who played the part of a governor in the travelling theatres of the medieval period, or possibly as a nickname for one who was considered by his compatriots to have the airs and graces of a governor.\n\nNicknames which later became surnames in their own right were highly popular in the Middle Ages, and many similar surnames exist including the popular King, Bishop, and Duke. In this case we have some very early recordings for the name in the surviving German records and registers. These include Hugo dictus Advocatus of Alpirsbach in 1256, although this was not a hereditary recording, and Hesse der Voeget from Andlau, which may have been. Later recordings include Henrich Foyd of Kassel in 1420, and Johan Voight of Steinbach in 1526.\n\n**Den norske Vogt - slekten :** **Vogt er en norsk slekt som innvandret i 1669 fra Slesvig til Christiania (Oslo) med Paul Petersen Vogt (d\u00f8d 1708).** Hans slekt kalles \"den eldre slekten Vogt\" fordi den d\u00f8de ut i mannslinjen.\n\n**Pauls s\u00f8nnedatters s\u00f8nnes\u00f8nn, Nils Nilsen Vogt (d\u00f8d 1809) tok navnet og er stamfar for den n\u00e5levende slekten Vogt,** ogs\u00e5 kalt \"den yngre slekten Vogt\". Nils' farfars farfar var S\u00f8fren Eschildsen (d\u00f8d 1666), Christiania, som ogs\u00e5 er agnatisk stamfar for de norske slektene Heltzen og Nilson.\n\nAllerede innvandreren hadde i segl et slektsv\u00e5pen som er brukt i b\u00e5de den eldre og den yngre slekten Vogt. V\u00e5penet er antakelig selvtatt og det er usikkert om det ble brukt f\u00f8r innvandringen til Norge.\n\nV\u00e5penet kan ha denne blasoneringen: I bl\u00e5tt en gull venstre skr\u00e5bjelke fulgt over av et tredelt blad og under av en sj\u00f8hest (ogs\u00e5 kalt havhest), begge s\u00f8lv. P\u00e5 hjelmen en oppvoksende mann kledt i frakk og parykk med to flagrende b\u00e5nd, og som har den ene h\u00e5nden l\u00f8ftet.\n\nDette v\u00e5penet finnes med noen mindre variasjoner, bl.a. i en rekke segl fra slektens medlemmer, i relieff p\u00e5 bygningsfasaden p\u00e5 Fred Olseng\u00e5rden, Oslo, og malt p\u00e5 prekestolen i Tanum kirke, B\u00e6rum.\n\nSlektsv\u00e5penet Nilson er ogs\u00e5 noe brukt i den yngre slekten Vogt, bl.a. p\u00e5 ordensskjoldet som henger i Riddarholmskyrkan i Stockholm for den norske statsr\u00e5d J\u00f8rgen Herman Vogt, fordi han var ridder av den svenske Serafimerordenen.\n\n(http://no.wikipedia.org/wiki/Vogt)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac3d564-fc21-4c0d-85f9-53a4e6020fe9"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vasking-av-leilighet-i-forbindelse-med-utflytting-med-garanti/170314", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:12Z", "text": "# Anbud Vasking av leilighet i forbindelse med utflytting / med garanti \n\nRegistrert Dato: Mandag 17. Oktober 2011\n\nHei\\! \n \nVi har solgt en leilighet p\u00e5 Grunerl\u00f8kka i Oslo. Overtakelse for nye eiere er avtalt til 7. November 2011. \nVi \u00f8nsker derfor \u00e5 f\u00e5 pris p\u00e5 en komplett \"Flyttevask\". \n \nLeiligheten er 81 kvm. i Prim\u00e6rareal. \n \nTilbud som leveres M\u00c5 inkludere Garanti ved vasking som ikke er utf\u00f8rt tilfredstillende. \n \nSkulle det v\u00e6re behov for ytterligere informasjon for \u00e5 kunne gi tilbud, ta kontakt per E-POST. \n \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n**Flyttevask, Leilighet, Pris, Vasking\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 21. Oktober 2011\n\n## 68 kvm leilighet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b583905-a0a5-441c-9376-864b9cda5422"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adelaide-klassen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:57:01Z", "text": "2 x S-70B-2 Seahawk eller 1 x S-70B-2 Seahawk og 1 x AS 350B Eurocopter Ecuteuil\n\n\\* Kun p\u00e5 den oppgradert versjonen av klassen\n\n**Adelaide-klassen** er en australsk fregattklasse som bestod av seks skip. Klassen er basert p\u00e5 US Navy sin Oliver Hazard Perry-klasse. To av skipene, HMAS \u00abCanberra\u00bb (FFG 02) og HMAS \u00abAdelaide\u00bb (FFG 01), ble tatt ut av tjeneste i 2005 og 2008 for \u00e5 finansiere oppgradering av de 4 andre.\n\nFra 2016 skal klassen erstattes av destroyere av Hobart-klassen.\n\n - Stephen Saunders RN, red. (2007). *Jane's Fighting Ships* (110 utg.). Jane's Information Group Limited. s.\u00a028. ISBN\u00a0978-0-7106-2799-5.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c0809a-2f75-4356-b977-698b295f745c"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Barna_i_Bakkebygrenda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:08:55Z", "text": "# Barna i Bakkebygrenda\n\n\n\n\u00abBakkebygrenda\u00bb\n\n**Barna i Bakkebygrenda** (svensk: *Barnen i Bullerbyn*) er en barneflokk i et univers som brukes i Astrid Lindgrens b\u00f8ker. Karakterene bor i tre hus ved siden av hverandre i en liten grend.\n\nI Nordg\u00e5rden bor s\u00f8strene Berit (*Britta*) og Anna, i Mellomg\u00e5rden bor fortelleren Lisa med sine storebr\u00f8dre Lars (*Lasse*) og Bosse og i S\u00f8rg\u00e5rden bor Ole (*Olle*) og lilles\u00f8stera hans, Kristi (*Kerstin*). Selv om sistnevnte ogs\u00e5 er et barn i Bakkebygrenda, er hun bare ett eller to \u00e5r gammel, mens de andre er i ti\u00e5rsalderen, s\u00e5 hun er sjelden med p\u00e5 hva de andre gj\u00f8r.\n\nBakkebygrenda finnes i virkeligheten, men stedet heter egentlig Sevedstorp, og var Astrid Lindgrens fars barndomsby. Astrid Lindgren s\u00e5 p\u00e5 seg selv som et bakkebygrendbarn, da mye av det som blir fortalt i b\u00f8kene er minner fra hennes egen barndom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92c3c081-e5d9-4bbc-aef3-4f127561acaa"} +{"url": "http://www.design-klub.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:27:00Z", "text": "## Leiebil Stavanger\n\n###### May 27, 2016May 11, 2016| Mirko|Leave a comment\n\nOlje, olje, olje eller oljehovedstaden. Dette er hva folk flest forbinder med Stavanger og selvsagt spiller oljeindustrien en stor rolle i byen. Men Stavanger har mye annet \u00e5 by p\u00e5 og spesielt innen mat. Det er de en av de f\u00f8rende byer i Norge n\u00e5r det gjelder slike ting som utvikling av lokale r\u00e5varer i verdensklasse. Her finnes det veldig mange bra restauranter og en stor matfestival, der byen tiltrekker seg folk fra n\u00e6r og fjern. Da kan en smake p\u00e5 mat fra de mange restaurantene og produsentene som er til stede. Her er det mange boder med god mat og drikke. Stavanger er Norges tettest befolkede kommune, med sine 132.000 innbyggere. I hele Stavanger omr\u00e5det, bor det ca. 250.000 mennesker, hvilket gj\u00f8r det til Norges tredje st\u00f8rste byomr\u00e5de. Noen av de mest popul\u00e6re attraksjonene i Stavanger, ligger utenfor byen. Men innenfor bygrensen, b\u00f8r en f\u00e5 med seg den gamle\u2026\n\n## Leiebil p\u00e5 Gardermoen lufthavn\n\n\u00a0 Island er et av de minste land i Europa, i hvert fall n\u00e5r det kommer til antall innbyggere. Men p\u00e5 samme tid, er det ikke mange andre land som kan skryte av en slik natur, som nettopp Island. \u00d8ya ble oppdaget en gang p\u00e5 800-tallet av Ingolf Arnasson, og var under norsk herred\u00f8mme frem til 1918. Fra 1918 og frem til 1944 var Island under dansk herred\u00f8mme. I 1944 oppn\u00e5dde saga\u00f8ya s\u00e5 sin selvstendighet. I dag bor det rundt 325.000 mennesker p\u00e5 Island, og stort sett alle disse snakker Islandsk. Takket v\u00e6re det faktum at mange av islenderne har aner fra b\u00e5de Danmark og Norge, er det flere av dem som kan gj\u00f8re seg forst\u00e5tt ogs\u00e5 p\u00e5 disse spr\u00e5kene. Selve \u00f8ya, er verdens \u00e5ttende st\u00f8rste \u00f8y og den nest st\u00f8rste i Europa, kun overg\u00e5tt av Storbritannia. Hovedstaden p\u00e5 Island, er Reykjavik. Her bor ca. 2/3 deler av den islandske\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7c8b0fd-9782-4a0d-9a26-2665b419c67f"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/nordre-aker-minus-10-4-mill/19.2153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:38Z", "text": "## Nordre Aker minus 10.4 mill\n\n\n\nEventuelt kutt i budsjett for 2009 kan g\u00e5 utover kulturtiltak - her fra Maridalsspillet for et par \u00e5r siden. Foto: Arkiv\n\nByr\u00e5det har lagt frem kriterieforslag gjeldende for 2009. Det kan bety et kutt for Nordre Aker p\u00e5 10.4 millioner.\n\nTekst: \nKristin Tufte Haga firstname.lastname@example.org\n\nPublisert: \n01.02.2008 kl 00:00\n\nOppdatert: \n01.02.2008 kl 16:08\n\nNordre Aker: Byr\u00e5dets forslag til endringer i kriteriesystemet kan bety et kutt p\u00e5 10.4 millioner til bydel Nordre Aker i budsjettet for 2009.\n\n\u2013 Budsjett for 2008 vil gi oss mulighet til \u00e5 opprettholde tjenesteproduksjonen som i fjor. Vi kan ikke se hvordan vi skal opprettholde dagens niv\u00e5, hvis bystyret skulle vedta byr\u00e5dets kriterieforslag for 2009, som betyr et kutt p\u00e5 10.4 millioner for Nordre Aker, sier BU-leder Egil Ihlen (H).\n\nMindre til forebyggende og kultur\n\n\u2013 Eventuelle kutt vil kunne g\u00e5 utover omr\u00e5der som ikke er lovp\u00e5lagte, som eventuelt forebyggende arbeid, kultur, og frivillighetsmidler, sier Ihlen.\n\n\"Kriteriesystemet\" ble innf\u00f8rt i 1991, og blir brukt som grunnlag for kommunens bevilgninger til de forskjellige bydelene.\n\nForskningsstiftelsen FAFO har gjennomf\u00f8rt en levek\u00e5rsunders\u00f8kelse i 2006/2007, og resultatene fra unders\u00f8kelsen er lagt til grunn for byr\u00e5dets h\u00f8ringsforslag til kriterier for budsjett\u00e5ret 2009, som endelig skal vedtas av bystyret.\n\nEndret indekser\u2013 Byr\u00e5det har endret vesentlig enkelte grunnlagsindekser, blant annet \u00f8ket lavinntektsgrunnlaget fra 200.000 \u2013 350.000 kroner, noe som er med p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 uheldig ut for v\u00e5r bydel, sier Ihlen.\n\nN\u00e6rmere begrunnelser\n\n\u2013 Byr\u00e5dets h\u00f8ringsnotat skal behandles i kveldens bydelsutvalgsm\u00f8te (BU). Men vi \u00f8nsker n\u00e6rmere begrunnelser for noen av kriterieendringene, og venter n\u00e5 p\u00e5 byr\u00e5dets redegj\u00f8relse, sier sier Ihlen.\n\nHele byr\u00e5dets kriterierapport kan du lese p\u00e5 kommunens nettsider, under byr\u00e5dsavdeling for finans og utvikling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33011f61-b460-4de0-96f5-18b150f30c14"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/jubileum-til-jubelpris/181868", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00315-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:33Z", "text": "# Jubileum til jubelpris\n\nDenne uken feirer vi en gammel r\u00f8d kjenning som n\u00e5 er rimeligere enn p\u00e5 lenge samtidig som vi gleder oss over en superbillig og superfruktig hvitvin fra samme produsent. Og vi gir oss ikke med det, for denne uken byr p\u00e5 enda to spennende nyheter fra helt andre himmelstr\u00f8k.\n\n - Aase E. Jacobsen\n - 20\\. aug. 2003 - 09:21\n\n **Aase Jacobsen** Foto: Eva Br\u00e6nd\n\nDen italienske vinprodusenten Masi har et godt grep om norske vinvaner, og det er ikke p\u00e5 grunn av at vinene selges i boks, men fordi forholdet mellom pris og kvalitet er riktig.\u00a0 Og ikke minst fordi du sjelden blir skuffet. En av de som aldri gj\u00f8r det er Masi Campofiorin 2010 (3339) som n\u00e5 har byttet til \u00e5rgang 2000 samtidig som prisen er satt ned seks kroner.\n\nDen er imidlertid fortsatt ung og noe lukket og vil derfor gi st\u00f8rre glede p\u00e5 dette stadiet om den dekanteres. Duften er god med s\u00f8te m\u00f8rke b\u00e6r, kirseb\u00e6r, svisker, fat, karamell og animalskhet. Smaken er saftig og s\u00f8dmefylt med veldig gode syrer og et fyldig syltet kirseb\u00e6rpreg som holder seg helt ut i finishen. Fatet er fortsatt ganske tydelig men ikke dominerende. Denne vinen trenger smaksrikt matf\u00f8lge som lettere vilt, \u00e5rslam eller velhengt okse.\n\n**Utviklet metode**\n\n2000 er den 30. \u00e5rgangen av suksessvinen som alts\u00e5 kun lages i de beste \u00e5rene. Siden f\u00f8rste gang i 1964 er det imidlertid kun sju \u00e5rganger som er blitt underkjent. En slik policy er normalt forbeholdt langt dyrere viner, men Campofiorin har en spesiell posisjon hos Masis ledelse siden det var den f\u00f8rste eksperimentvinen. Siden har forskning spilt en sv\u00e6rt viktig rolle i arbeidet for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og renomm\u00e9et for Venetos viner. For 40 \u00e5r siden var det nemlig ikke veldig godt.\n\nCampofiorin har imidlertid forandret seg siden starten. Mens den opprinnelige metoden som for \u00f8vrig er veldig gammel, innebar \u00e5 helle ferdiggj\u00e6ret valpolicella p\u00e5 det enn\u00e5 aktive bunnfallet i fatene hvor den langt kraftigere amaronevinen hadde v\u00e6rt. Slik \u00f8kte b\u00e5de fylden, tanninmengden og alkoholstyrken i den nye vinen.\n\nMetoden som har v\u00e6rt brukt siden 1985 gir sannsynligvis et mer harmonisk og renere produkt siden to tredeler av basisvinen tilsettes halvt\u00f8rkede druer som er lett presset, i forholdet 2:1. Den andre gj\u00e6ringen starter som resultat av alt sukkeret og den naturlige gj\u00e6ren som finnes i skallet p\u00e5 disse druene. Resultatet er mer frukts\u00f8dme samt mykere tanniner. Den siste tredelen lages i henhold til den opprinnelige resepten.\n\n**Bedre enn boks**\n\nOm den moderne Campofiorin er mer lagringsdyktig enn f\u00f8r, er vanskelig \u00e5 dokumentere, men at 2000-utgaven vil utvikle seg de n\u00e6rmeste 10 \u00e5rene er hevet over en hver tvil. Uansett er det ikke mange viner i denne prisklassen som kan skilte med en tilsvarende forventet levealder.\n\nDen andre gladmeldingen fra Masi skal nytes her og n\u00e5, mens den er frisk og fruktig, noe den er til gangs. Masi Modello delle Venezie Bianco 2013 (41634) . Denne hvite vinen basert p\u00e5 den lokale druen garganega samt noe pinot grigio og pinot bianco sl\u00e5r beina under de aller fleste hvite boksviner under 300 kroner. Dessuten har den plastkork, s\u00e5 innholdet er sikret mot ubehagelige aromaer. Det er mye hyggeligere \u00e5 sette en skikkelig vinflaske p\u00e5 bordet, det m\u00e5\u00a0 nok selv den mest innbitte boksvinforsvarer innr\u00f8mme.\n\nDen lette rests\u00f8dmen gj\u00f8r at den fint kan brukes til litt krydret mat, gjerne reker med salsa eller majones tilsmakt med chili eller andre rike kryddere. Mange vil nok synes den er deilig \u00e5 nyte som den er en sval sensommerkveld.\n\n**Trenger tid**\n\nMasi n\u00f8yer seg imidlertid ikke med \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rende i Veneto. Metodene med \u00e5 bruke t\u00f8rkede druer i vinfremstillingen er eksportert til Tupungato i Mendoza, Argentina. Her er det naturlig nok malbecdruen som er konge, men den f\u00e5r f\u00f8lge av den viktigste venetodruen, nemlig corvina. Metoden beskrevet for Campofiorin er videreutviklet ved at t\u00f8rkede corvinadruer tilsettes malbecvinen etter dens f\u00f8rste gj\u00e6ring. Dermed setter en ny gj\u00e6ring i gang og nye aromaer utvikles samtidig som alkoholstyrken \u00f8ker.\n\nMasi Passo Doble 2012 (41823) b\u00e6rer sine 13,5 med stil og er et funn av en vin. Masse s\u00f8dme fra frukter som rosiner, svisker, plommer og m\u00f8rke b\u00e6r samt fat, krydder og r\u00f8yk i duften. Smaken f\u00f8lger opp og er fyldig og fruktig med gode syrer og tanniner, sitter godt og lenge med noe bitterhet (skyggekirseb\u00e6r) i slutten. Mye tr\u00f8kk for pengene, og utmerket til grillet biff eller fete oster med utviklet smak.\n\n\n\nMasi Corbec 2002 (41824) er det argentinske svaret p\u00e5 en amarone. Her t\u00f8rkes druene til rundt en tredel av v\u00e6sken er fordampet. Deretter presses, gj\u00e6res og fatmodnes de to druetypene malbec og corvina hver for seg. Den endelige vinen blandes og sendes s\u00e5 i tank til Veneto for tapping p\u00e5 samme m\u00e5te som Passo Doble. Denne vinen er mye mer lukket enn sin lillebror. Duften avsl\u00f8rer likevel m\u00f8rke s\u00f8te b\u00e6r og en del fat samt noe alkohol. Smaken er kraftig og kompakt med en del b\u00e6rs\u00f8dme, bitterstoffer som m\u00f8rke kirseb\u00e6r, fat og jord i finishen. I \u00f8yeblikket mangler den noe sjarm men det vil den nok f\u00e5 mer av etter et \u00e5r eller to. Uansett er dette en vin som m\u00e5 ha mat, for tiden grillet r\u00f8dt kj\u00f8tt, og med tiden ogs\u00e5 kraftig vilt.\n\n**Bestill Ukens vin med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille Ukens vin trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen.\n\nw Masi Corbec 2002 (41824)\n\n\n**Ukens vin p\u00e5 mobilen**\n\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9232191f-f6f9-4d09-84d8-da857dd5de44"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/West_Ham_United_FC", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:44:23Z", "text": "**Bortedrakt**\n\n**West Ham United Football Club** er en engelsk fotballklubb som spiller i FA Premier League i 2012/2013-sesongen. Klubben ble stiftet i 1895, og ble valgt inn i The Football League i 1919.\u00abThe Hammers\u00bb, eller \u00abThe Irons\u00bb, som er kallenavnene til West Ham, spiller hjemmekampene sine p\u00e5 Boleyn Ground i Upton Park. Upton Park er et sted i bydelen Newham som ligger i det \u00f8stlige London. West Ham er mest kjent for \u00e5 ha fostret opp flere stjernespillere, som Frank Lampard, Rio Ferdinand, Joe Cole, Michael Carrick, Jermain Defoe, Glen Johnson og Paul Ince.\n\n## Innhold\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKlubben rykket opp til FA Premier League igjen etter 2004/05-sesongen etter to \u00e5r i the Championship. De rykket opp etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Preston i playoff finalen p\u00e5 Millenium Stadium. De overrasket alle i Premier League og havnet til slutt p\u00e5 en sterk 9. plass. Men h\u00f8ydepunktet denne sesongen var uten tvil FA cupen finalen p\u00e5 Millenium Stadium. Her m\u00f8tte de storfavorittene Liverpool. Kampen endte 3-3, men Liverpool vant p\u00e5 straffekonk.\n\nNeste sesong hadde fansen store forventninger. Spesielt siden verdenstjernene Carlos Tevez og Javier Mascherano ble klare for klubben. Dette var sommerens sjokkovergang. Men spillerene fikk det ikke til i West Ham tr\u00f8ya. Mascherano gikk senere til Liverpool FC, men Tevez ble ut sesongen. Klubben ble ogs\u00e5 kj\u00f8pt opp av islendingen Eggert Magn\u00fasson i November 2006. Dav\u00e6rende manager Alan Pardew fikk raskt sparken etter den elendige sesongstarten. Alan Curbishley ble ansatt som ny manager. Han fikk suksess i f\u00f8rste kamp og vant 1-0 mot Manchester United. Etter denne kampen vant ikke West Ham p\u00e5 10 kamper og mange trodde at de skulle rykke ned. Men da begynte Carlos Tevez \u00e5 score. West Ham vant 7 av de 9 siste kampene, Tevez scoret 7 m\u00e5l p\u00e5 disse kampene og West Ham sikret plassen etter 1-0 seieren mot Manchester United p\u00e5 Old Trafford i siste serierunde.\n\nI 2011 rykket West Ham ned igjen til Championship. Det ble etterfulgt av en god sesong og de kjempet til seg en plass som lot de spille kvalifisering til opprykkskamp. De skal spille to play-off kamper mot Cardiff f\u00f8r de m\u00f8tte Blackpool til finale om opprykket p\u00e5 Wembley. West Ham vant kampen 2-1 etter scoring av Carlton Cole og Ricardo Vaz T\u00e9, og rykket derfor direkte opp igjen til Premier League.\n\nReece Oxford ble 2. juli 2015 (16 \u00e5r og 198 dager gammel) den yngste spilleren som noensinne har spilt for West Ham.\n\n| Trof\u00e9 | Antall | \u00c5r |\n| -------------------------- | ------ | ---------------- |\n| 2\\. Divisjon | 2 | 1957/58, 1980/81 |\n| FA-cupen | **3** | 1964, 1975, 1980 |\n| FA Charity Shield | **1** | 1964 |\n| Europacupen for cupvinnere | **1** | 1964/65 |\n| Intertoto Cup | **1** | 1999 |\n| FA Youth-cup | **3** | 1963, 1981, 1999 |\n\n## Managere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSiden 1902 har klubben hatt 10 managere. Ni av disse har v\u00e6rt engelske, mens en har v\u00e6rt skotsk. I tillegg var Trevor Brooking midlertidig manager to ganger i 2003. En midlertidig manager (caretaker) blir ansatt dersom klubbens manager slutter, blir sykmeldt eller f\u00e5r sparken i l\u00f8pet av sesongen. Midlertidige managere har ansvaret for laget til klubben har ansatt en ny manager noe som vanligvis skjer raskt etter forrige manager sluttet eller fikk sparken.\n\n| | Manager | Periode | Kamper | Vunnet | Uavgjort | Tapt |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e61b9e17-f6da-4847-a895-682f72515498"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-ha-Bergen-ut-av-KS-84151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:28Z", "text": "# Vil ha Bergen ut av KS\n\nDet politiske manifestet til Kommunenes Sentralforbund om blant annet nei til konkurranseutsetting og sammensl\u00e5ing av kommuner har f\u00e5tt Frps Gunnar Bakke til \u00e5 se r\u00f8dt.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m,\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5f38cb2-0b58-46ef-83eb-f2c57fb78fa5"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/portugal/constancia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00097-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:53Z", "text": "Din avreise- og ankomstby er den samme.\nJetcost sammenligner **hoteller Constancia** blant tilbudene til mer enn 30 reiseoperat\u00f8rer og hotellkjeder. Hotells\u00f8kemotor Constancia tilbydd av Jetcost gir deg muligheten til \u00e5 : \n \n\\- sammenlign hotellprisene Constancia p\u00e5 kort tid i tillegg til \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 ledige hotellrom \n\\- F\u00e5 tilgang til bilder av rimelige hotell Constancia og beskrivelse av hotellet, kategori og presentasjon (internett, basseng, v\u00e6rforhold,...) \nTil reisen din Constancia forretningsreise eller turisme, s\u00f8kemotoren Jetcost lar deg samenligne hotell. **Hotellsammenligningen Constancia** fra Jetcost leter raskt gjennom hotellsider og sider fra turoperat\u00f8rene, og finner de rimeligste hotellene b\u00e5de i Europa og verden for\u00f8vrig. Finn ditt rimelige **hotell Constancia** med 1 klikk: motell, hotell til lavpris eller luksushotell. De mest s\u00f8kte hotellene p\u00e5 Jetcost.no er: hotell Paris, hotell Valencia, hotell Faro, hotell Milano, hotell Las Vegas,... \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b38d183-a25a-4cc2-84b7-9b0ea3dc1c16"} +{"url": "http://www.dokpro.uio.no/Historie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:24:45Z", "text": "\n\n## Historie\n\n Tingb\u00f8ker\n\nTingbokprosjektet p\u00e5 Historisk institutt ved Universitet i Oslo har gjennom Dokumentasjonsprosjektet konvertert en rekke tingb\u00f8ker fra 1600- og 1700-tallet. Tingb\u00f8kene er gjort tilgjengelige gjennom Prosjekt for nettbasert hovedfagsstudier, historie. \nTingb\u00f8kene er rettsprotokoller fra laveste domstol, der byfogd eller sorenskriver var dommer. Rettspraksis, normer og holdninger, kj\u00f8nnsroller, maktstrukturer og livet i n\u00e6rmilj\u00f8et er blant temaene som utforskes ved hjelp av disse kildene. \n \nTingb\u00f8kene refererer de rettslige forhandlingene som fant sted ved domstolen, og gir oss tildels frodige beskrivelser av folks levevis. Her finnes gjeldtvister og nabokrangler, brutte ekteskapsl\u00f8fter og alvorlige kriminelle tildragelser. Protokollene er nedtegnet under rettsm\u00f8tene, og b\u00e6rer ofte preg av \u00e5 v\u00e6re skrevet i h\u00f8yt tempo. H\u00e5ndskriften er gotisk og skiller seg fra b\u00e5de moderne h\u00e5ndskrift og gotiske trykte bokstaver. Dessuten er spr\u00e5kf\u00f8ringa er uvant; preget av dansk og til dels tysk kansellispr\u00e5k. Tekstene inneholder mange merkelige tegn og forkortelser. \n \nDe eldste norske bevarte tingb\u00f8kene er fra Rogaland (J\u00e6ren og Dalane 1613 og Ryfylke 1616) og Finmark (1620). Med kongelig forordning 1633 ble det p\u00e5budt \u00e5 f\u00f8re tingbok ved underrettene i Norge. Likevel har vi ikke s\u00e6rlig mange fra f\u00f8rste halvdel av 1600-tallet. Etter innf\u00f8ringen av eneveldet i 1660 ser p\u00e5budet ut til \u00e5 v\u00e6re etterlevd i stor grad, men mange tingb\u00f8ker fra den tiden er g\u00e5tt tapt. Fra tiden etter 1700 er tingb\u00f8kene godt bevart i sammenhengende rekker, men ogs\u00e5 her finnes lakuner. \nFaglig ansvarlig: Professor S\u00f8lvi Sogner, Historisk institutt, UiO. \n\nOppdatert 26. februar 1998 av Nina Kristiansen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca484890-7f46-4e83-b614-3d5eb3188fc9"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/nord-marianene/saipan/aqua-resort-club-saipan-11454/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:35:06Z", "text": "**Aqua Resort Club Saipan**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Saipan, Nord-Marianene.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nAqua Resort Club Saipan ligger p\u00e5 Saipan og tilbyr 5-stjerners fasiliteter, samt privat strand. Det tilbys et treningssenter, et sv\u00f8mmebasseng og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. \n \nGjester kan lade batteriene i resortets badstue eller skjemme seg bort med en spabehandling. Flyplasstransport, vaskeritjeneste og barnepass tilbys ved foresp\u00f8rsel. \n \nResortets rommet er romslige og inkluderer klimaanlegg, kj\u00f8leskap, minibar og kaffe- og tekoker. Alle rommene er innredet med DVD-spiller, vann p\u00e5 flaske og safe p\u00e5 rommet. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. \n \nSaipan internasjonale flyplass ligger mindre enn 30 minutter med bil fra Aqua Resort Club Saipan. Resortet tilbyr ogs\u00e5 parkering.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Klimaanlegg, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, DVD-spiller, Dusj\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Portvakt, Barnevakt, Bankboks, D\u00f8rvakt, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Butikker, Separat r\u00f8ykeomr\u00e5de, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e4ff539-e223-4064-9a11-f1d25eff1b4d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Min-opera", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00521-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:02:32Z", "text": "\n\nMin-opera\n\n**Min-opera** (kinesisk: \u95a9\u5287 eller \u798f\u5dde\u6232) er en type kinesisk opera som etter en utviklingshistorie p\u00e5 300 \u00e5r fant sin form p\u00e5 1900-tallet. Det fremf\u00f8res p\u00e5 Fuzhou-dialekt. Denne operaformen er meget popul\u00e6r i den \u00f8stlige delen av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceaddb1e-a83b-4b0e-81b4-dc420bc70eae"} +{"url": "http://docplayer.me/635820-Feides-informasjonsmodell-for-grunnopplaeringa-juni-2015-bruk-av-noredu-object-class-specification-v-1-6-for-grunnopplaeringa-attributtdokumentet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:38Z", "text": "4 Feides informasjonsmodell for grunnoppl\u00e6ringa 1/27 1 Oversikt over Feides LDAP-struktur 1.1 Objektklasser Kravene Feide stiller til struktur p\u00e5 data i organisasjonenes LDAP-katalog er basert p\u00e5 noredu\\* Object Class Specification 1. I tillegg til spesifikasjonen finnes dette dokumentet, som definerer hvilke av attributtene fra noredu\\*-spesifikasjonen som er obligatoriske og anbefalte for organisasjoner i grunnoppl\u00e6ringen. LDAP-katalogene med brukerdata hos den enkelte organisasjon er organisert i en trestruktur. I denne trestrukturen ligger noder, som er en samling av attributter og tilh\u00f8rende verdier om: l l l personer organisasjon (skoleeier) organisasjonsenheter (skoler) noredu\\*-spesifikasjonen definerer tre viktige objektklasser: l l l noreduperson noreduorg noreduorgunit Hver objektklasse definerer et sett med attributter. Flere objektklasser brukt sammen kan gi et st\u00f8rre sett med attributter som utgj\u00f8r all informasjon om en person, organisasjon eller organisasjonsenhet. Et eksempel p\u00e5 dette er at en node med personinformasjon vil ha attributter fra objektklassene noreduperson, schac, eduperson og inetorgperson. inetorgperson vil igjen bruke attributter fra objektklassene person, organizationalperson og top. Les mer om objektklasser i noredu\\*-spesifikasjonen. To attributter (edupersonorgdn og edupersonorgunitdn) forteller hvilken skoleeier og hvilke skoler en person er tilknyttet. Disse inneholder 1 1\n\n\n\n5 Feides informasjonsmodell for grunnoppl\u00e6ringa 2/27 unik peker til noder i katalogtreet som inneholder informasjon om skoleeieren og skolene. edupersonprimaryorgunitdn forteller hvilken skole personen har hovedtilh\u00f8righet til. De ulike nodene for person, organisasjon og organisasjonsenheter, samt koblingene mellom dem, er vist i Figur 1 p\u00e5 side Attributter N\u00e5r en bruker logger inn p\u00e5 en tjeneste via Feide, f\u00e5r tjenesten beskjed om at brukeren er autentisert samt et utvalg informasjonselementer som tilh\u00f8rer denne brukeren. Hvilke informasjonselementer tjenesten mottar, er begrenset gjennom en avtale mellom Feide og tjenesten. I Feide bruker vi begrepet attributter om de ulike informasjonselementene. Generelt anbefales det \u00e5 legge mest mulig informasjon inn i Feide-katalogen, og i noredu\\*-spesifikasjonen finnes det attributter for mange ulike typer informasjonselementer. Mange tjenester ettersp\u00f8r stadig flere typer informasjonselementer, og de organisasjoner som legger mye informasjon inn i Feide-katalogen vil lettere kunne ta i bruk de ulike tjenestene som er koblet til Feide. For \u00e5 gj\u00f8re det enklere for vertsorganisasjonene og tjenestene, har Feide valgt \u00e5 klassifisere attributter i tre kategorier: Obligatorisk skal legges inn i Feide-katalogen Anbefalt anbefales \u00e5 legges inn i Feide-katalogen Valgfrie disse er opp til organisasjonen selv \u00e5 vurdere om de \u00f8nsker \u00e5 legge i Feide-katalogen Obligatoriske og anbefalte attributter er gjerne de som tjenestene forventer \u00e5 f\u00e5 utlevert i dag. P\u00e5 tross av denne klassifiseringen vil Feide sterkt oppfordre vertsorganisasjoner til \u00e5 legge inn mest mulig informasjon i Feide-katalogen. I dette dokumentet f\u00e5r du en rask oversikt over obligatoriske, anbefalte og valgfrie attributter. 2\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20964385-ca97-49b9-bace-496b2be2b84b"} +{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/dovrebanen/sorli-brumunddal/innhold/2016/Forslag-til-planprogram-for-SorliBrumunddal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00404-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:01Z", "text": "# Forslag til planprogram for S\u00f8rli\u2013Brumunddal\n\nVarsel om oppstart av arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning og h\u00f8ring av planprogram for dobbeltsporet jernbane mellom S\u00f8rli og Brumunddal i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker.\n\n\n\nJernbaneverket kunngj\u00f8r i medhold av Plan- og bygningsloven \u00a7\u00a7 11-5 og 11-12 oppstart av arbeid med kommunedelplan m/ konsekvensutredning. Samtidig legges forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn og sendes p\u00e5 h\u00f8ring jf. PBL \u00a7\u00a7 4-1 og 11-13.\n\n \nJernbaneverket planlegger dobbeltspor p\u00e5 strekningen S\u00f8rli \u2013 Brumunddal. Planarbeidene er forankret i Nasjonal transportplan 2014-2023 og planprogrammet omfatter alternativene H1 og H5 fra tidligere trasestudier. Dette er de to alternativene Jernbaneverket mener svarer best p\u00e5 de behov og m\u00e5l som gjelder for strekningen. Jernbaneverket legger vekt p\u00e5 at InterCity-strekningene skal bygge opp under byutvikling, hvor veksten i transport kan tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.\n\n \nPlanprogrammet ligger ute til offentlig ettersyn i **perioden 8. desember 2014 til 15. februar 2015.**\n\nMerknadene merkes: \"InterCity-prosjektet h\u00f8ringsuttalelser planprogram S\u00f8rli \u2013 Brumunddal\" \n \n**Frist for uttalelser er 15. februar 2015. \n** \nJernbaneverket lanserte planprogrammet p\u00e5 et \u00e5pent m\u00f8te 8.12.14 kl. 19.00 p\u00e5 Gregers i Hamar. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bbcc06e-773f-4e1a-b8de-67db1e4b413c"} +{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/foliebakte-lammekoteletter/178168", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:26Z", "text": "# Foliebakte lammekoteletter\n\nFyr opp grillen denne helgen og pr\u00f8v \u00e5 lage koteletter p\u00e5 en ny m\u00e5te.\n\n - 18\\. mai 2007 - 00:00\nGrillen har kanskje knapt rukket \u00e5 bli kald etter all grillingen i g\u00e5r, men det er ingen grunn til \u00e5 ikke fyre den opp p\u00e5 nytt.\n\n\u00a0\nDenne retten er fantastisk i det den klarer seg nesten selv, og f\u00e5r utrolig saftige og smaksfulle koteletter p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\n\u00a0\n## Foliebakte lammekoteletter\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Ingredienser\n\n8 lammekoteletter, eventuelt delt i to\n\n3 dl olivenolje\n\n1 presset sitron\n\n1 ss frisk oregano, grovhakket\n\n\u00bd ss frisk timian, grovhakket\n\n4 fedd hvitl\u00f8k, finhakket\n\n1 pakke cherrytomater\n\n1 gul eller gr\u00f8nn squash\n\n150 g geitost, eller pecorino\n\n4 sm\u00e5 laurb\u00e6rblad\n\n1 ts salt\n\n\u00bd ts kvernet sort pepper\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nLegg lammekotelettene i en dobbel plastikkpose, og hell olivenolje over. Tilsett deretter sitronsaft, urter, hvitl\u00f8k, og pepper.\n\n\u00a0\nBland alt godt og la kj\u00f8ttet marinere i romtemperatur i 2 timer, eller kj\u00f8lig natten over.\u00a0\n\n\u00a0\nLag 4 doble aluminiumsflak ca 30 x 30 cm som sm\u00e5 sk\u00e5ler. Fordel kj\u00f8ttet i de fire formene, dryss over salt.\n\n\u00a0\nKutt squashen i terninger p\u00e5\u00a0ca 2\u00bd cm, og legg over kj\u00f8ttet sammen med tomater. Riv over ost og legg over et laurb\u00e6rblad i hver pakke.\n\n\u00a0\nPress folien sammen slik at pakkene er helt tette. Legg de p\u00e5 grillen p\u00e5 middels varme og la det steke ca 20-30 minutter til kj\u00f8ttet er m\u00f8rt og osten er smeltet.\n\n\u00a0\nServeres med hvitl\u00f8ksbaguetter\u00a0til og gjerne en deilig **potetsalat** ved siden av.\n\n\u00a0\n**Historie:**\n\nSt.Giorgios Kleftikopakker er et annet navn for denne retten. De gamle grekerne tilberedte lammekj\u00f8ttet i en lukket kule slik at ikke fienden ikke skulle oppdage matlukten.\n\n\u00a0\nDenne metoden sies \u00e5 stamme fra Klefterne, en bande greske gerlijaer, som kjempet mot tyrkerne i det 19.\u00e5rhundrede.\n\n\u00a0\nI denne oppskriften er kulen erstattet med aluminiumsfolie, men prinsippet med \u00e5 bevare god lukt og smak inne i formen er det samme.\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for kj\u00f8tt\n\nFoto: Astrid Hals\n\n#### Vurder oppskriften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b08c8b70-a266-4448-91b2-e06b4243396d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/pa/132829-hvilken-kasse-gir-midbass-trykk-eller-bassrefleks.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00295-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:01Z", "text": " ## Hvilken kasse gir best midbass trykk eller bassrefleks?\n \n > Jeg har f\u00e5tt meg to stk element: http://www.usspeaker.com/peavey%2018018bw-1.htm. \n > \n > Har n\u00e5 tenkt og bruke et av de i min hjemmekino som midbass (brystkasse bass). Jeg tenker og dele det 60 - 150 Hz ca, litt usikker hvilken Hz jeg skal bruke. \n > \n > Men mitt store sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilken kasse jeg skal lage. Tenker da hva som gir best resultat i det Hz omr\u00e5det. \n > Valget st\u00e5r vel mellom lukket og bassrefleks. \n > \n > Jeg har ikke mye plass til en sv\u00e6r kasse og vil derfor ha den minst mulig.\n \n2. 11-20-2013,\u00a019:00 \\#2 \n \n > \n > Jeg har f\u00e5tt meg to stk element: http://www.usspeaker.com/peavey%2018018bw-1.htm. \n > \n > Har n\u00e5 tenkt og bruke et av de i min hjemmekino som midbass (brystkasse bass). Jeg tenker og dele det 60 - 150 Hz ca, litt usikker hvilken Hz jeg skal bruke. \n > \n > Men mitt store sp\u00f8rsm\u00e5l er hvilken kasse jeg skal lage. Tenker da hva som gir best resultat i det Hz omr\u00e5det. \n > Valget st\u00e5r vel mellom lukket og bassrefleks. \n > \n > Jeg har ikke mye plass til en sv\u00e6r kasse og vil derfor ha den minst mulig.\n > \n > \n > Pr\u00f8vde meg s\u00e5vidt i WinISD og fikk f\u00f8lgende resultater: \n > \n > \n > \n > N\u00e5 har ikke jeg veldig peiling p\u00e5 slik midbass du er ute etter, men om jeg har f\u00e5tt inn riktige verdier p\u00e5 simuleringen ser det ut som \"6th order bandpass\" er noe for deg? \") \n > \n > Edit: Alle kassene er p\u00e5 ca 100 liter om det er lite nok\\!\n \n Svar med sitat Svar med sitat \n \n -----\n\n3. 11-20-2013,\u00a019:07 \\#3 \n \n \n > Jeg er helt gr\u00f8nn p\u00e5 disse programmene. Men hva vil det si at den gul og gr\u00f8nne linjene til lukket og bassrefleks bare forsetter i rett linje til 1 kHz ?\n \n5. 11-21-2013,\u00a010:54 \\#5 \n \n > Opprinnelig postet av **harman/kardon** \n > bandpass kasser er vel h\u00f8yest ytelse mellom 60 og 80 hz ? \n > \n > Eller kan det justeres alt etter som hvordan man plasserer elementet i kassen ? ( lille/ store kamret )\n > \n > Det kan godt stemme det\\! Om jeg har f\u00e5tt inn riktige parametre, g\u00e5r det an \u00e5 bestemme det med \u00e5 endre volumet og/eller tuningfrekvensen p\u00e5 portene. \n > Som jeg gjorde her var bare \u00e5 endre alt til det passet s\u00e5nn noenlunde til \"kravene\" til A.Hansen :-) \n > \n > \n > \\[QUOTE=A.Hansen;1972075\\]\n > \n > Opprinnelig postet av **Sandsmark** \n > \n > Pr\u00f8vde meg s\u00e5vidt i WinISD og fikk f\u00f8lgende resultater: \n > \n > Takk skal du ha :-) \n > \n > Jeg er helt gr\u00f8nn p\u00e5 disse programmene. Men hva vil det si at den gul og gr\u00f8nne linjene til lukket og bassrefleks bare forsetter i rett linje til 1 kHz ?\n > \n > Er relativt ny p\u00e5 disse programmene selv men mener at det betyr at de spiller \"fatt\" opp til 1kHz, og sikker litt videre oppover ogs\u00e5\\! \n > Det smarteste her er nok uansett \u00e5 ha en form for deling p\u00e5 de for \u00e5 lettere f\u00e5 de til \u00e5 spille akkuratt i det frekvensomr\u00e5det du vil ;-) \n > \n > Etter som jeg ser det virker det som at hvis du g\u00e5r for bandpass vil du i mindre grad v\u00e6re avhengig av deling, da kassen p\u00e5 en m\u00e5te tar seg litt av det. \n > \n > Setter for\u00f8vrig pris p\u00e5 hvis noen andre som har mer peiling kan rette meg om jeg sier noe galt her \")\\!\n \n -----\n\n6. 11-22-2013,\u00a000:39 \\#6 \n \n A.Hansen\n > Ok. Takk for svar. \n > Jeg ble litt ivrig og pga plass s\u00e5 laget jeg en lukket kasse. Tok grovkassen med inn for testing.. Det gikk ikke s\u00e5 greit. Virker som elementet er skadet. Skrapelyd n\u00e5r det f\u00e5r litt bevegelse p\u00e5 seg. Kjipt kan man si. \n > \n > \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02b32dbb-9cd9-4828-858d-9e0479944c8c"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nytt-forslag-for-a-bekjempe-livsfarlig-tungtransport-93386b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:06Z", "text": "# Nytt forslag for \u00e5 bekjempe livsfarlig tungtransport\n\nSveinung Berg Bentzr\u00f8d\n\nOppdatert: 12.nov.2014 10:44\n\nPublisert: 18.mar.2014 07:55\n\n \nTirsdag debatterer Stortinget tungtransport. Rett f\u00f8r start kastes et forslag frem om \u00e5 tvinge norske mottakere av varer til \u00e5 dokumentere at kj\u00f8ret\u00f8yene er i god stand. Handelsbransjen er positiv.\n\nStortinget er arena for et st\u00f8rre oppgj\u00f8r tirsdag formiddag om risikofylt tungtransport i Norge.\n\nTi anbefalte tiltak fra Arbeiderpartiet ligger p\u00e5 bordet n\u00e5r transport\u2014 og lastebiln\u00e6ringen er invitert med p\u00e5 h\u00f8ring om hvordan uegnede vogntog kan lukes ut av trafikken p\u00e5 norske veier.\n\nF\u00f8r start kastes f\u00f8lgende id\u00e9 p\u00e5 bordet, gjennom Aftenposten:\n\n**Hva med \u00e5 tvinge b\u00e5de innenlands lastebiln\u00e6ring og transport med kurs for Norge til \u00e5 dokumentere at kj\u00f8ret\u00f8yene er i lovlig teknisk stand? Og samtidig kontrollere at sj\u00e5f\u00f8rene har sertifikat og den n\u00f8dvendige kompetanse i orden?**\n\nDet er NHO Logistikk og Transport som f\u00f8lger opp \u00f8nsket om \u00e5 at b\u00e5de transportbransjen selv og mottakerne av varer m\u00e5 gj\u00f8re transportene tryggere.\n\nDe vil ha avtaler for hver enkelt transport, som skal dokumentere:\n\n - At kj\u00f8ret\u00f8yene er i lovlig teknisk stand til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 norske veier\n - At sj\u00e5f\u00f8ren har n\u00f8dvendig sertifisering og kompetanse\n - At oppdraget utf\u00f8res i tr\u00e5d med kj\u00f8re- og hviletidsbestemmelser\n - At oppdragsgiver har rett til \u00e5 kontrollere at dette stemmer\n - At hvis det er snakk om kabotasje (transport utenlandske sj\u00e5f\u00f8rer utf\u00f8rer i Norge mens de venter p\u00e5 returlast) skal det skje i tr\u00e5d med regelverket**- Vi m\u00e5 f\u00e5 med oss bedriftene fra handelsn\u00e6ringen og industrien til \u00e5 stille krav til transportleverand\u00f8rene. Dette er den mest effektive m\u00e5ten \u00e5 s\u00f8rge for at bilene som kj\u00f8rer til Norge holder god kvalitet, sier Erling S\u00e6ther, n\u00e6ringspolitisk direkt\u00f8r.**\n\nS\u00e6ther konstaterer at 80 prosent av alle utenlandske sj\u00e5f\u00f8rer som kommer til Norg har utenlandske oppdragsgivere. Og at norske mottakere av varene i dag har liten innflytelse p\u00e5 lastebilenes tekniske stand eller sj\u00e5f\u00f8rens kompetanse.\n\n## Varehandelen sier ja\n\n\u2014 Vi tar n\u00e5 et bredt bransjeinitiativ for \u00e5 innf\u00f8re en nettbasert dokumentasjonstjeneste, der transport\u00f8rer som skal inng\u00e5 avtaler for hvert transportoppdrag med NHO Logistikk og Transports medlemmer, bekrefter god teknisk stand og kompetanse hos sj\u00e5f\u00f8rerene, sier S\u00e6ther.\n\nSvaret fra deler av handelsbransjen som Aftenposten har v\u00e6rt i kontakt er et h\u00f8yt og tydelig: JA.\n\n\u2014 Du kan godt si at transport- og handelsn\u00e6ring her g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd, sier samfunnspolitisk direkt\u00f8r i Virke, Harald J. Andersen. Virke organiserer en ikke ubetydelig av handelsbransjen.\n\n\u2014 V\u00e5re medlemmer \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 ta et utvidet ansvar. Det er riktignok produsentene av varene som i all hovedsak st\u00e5r ansvarlig for transporten. Men v\u00e5re medlemmer \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med, enten ved \u00e5 stille strengere, eksplisitte krav til produsenten, eller i den enkelte handelsvirksomheten \u00e5 foreta en n\u00f8yere inspeksjon av kj\u00f8ret\u00f8yene som kommer.\n\n*- Hvorfor?*\n\n\u2014 Vi ser det samme som alle andre, at utenlandske lastebilsj\u00e5f\u00f8rer er overrepresentert i ulykker og i kontroller der det avdekkes mangler.\n\n*- Er veien \u00e5 g\u00e5 \u00e5 kreve dokumentasjon gjennom et system p\u00e5 nettet, slik NHO foresl\u00e5r?*\n\n\u2014 Akkurat dette trenger vi litt tid til \u00e5 se p\u00e5, sier Andersen.\n\nDet er Andersens kollega og seniorr\u00e5dgiver Morten Sandberg som deltar p\u00e5 h\u00f8ringen p\u00e5 Stortinget. Han sier at store akt\u00f8rer innenfor industriell handel og byggevare, som Asko, har gitt tommelen opp for NHOs initiativ.\n\n\u2014 Det viktigste, som ligger i bunn, er \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll p\u00e5 tungbiltransporten. S\u00e5 m\u00e5 det komme penger til dette, og s\u00e5 m\u00e5 detaljene bli avklart, sier Sandberg.\n\n## Slik skal de bli hardere i klypa\n\nDette er de tiltakene Ap har foresl\u00e5tt, og som st\u00e5r sentralt n\u00e5r Transportkomiteen p\u00e5 Stortinget i begynnelsen av april skal avgi sin innstilling om:\n\n - Juridisk, \u00f8konomisk og forsikringsmessig medansvar for dem som kj\u00f8per transporttjenester.\n - Regionale verneombud for transportsektoren som kan bidra til \u00e5 f\u00e5 oversikt over, samt avdekke, ulovlige og u\u00f8nskede forhold i sektoren.\n - Styrke samarbeidet mellom Tollvesenet, p\u00e5talemyndighetene, veimyndighetene, Biltilsynet og skattemyndighetene.\n - Bedre kontroll- og sanksjonsmuligheter: Veimyndigheter og politi m\u00e5 f\u00e5 tydeligere myndighet til \u00e5 holde igjen kj\u00f8ret\u00f8y som ikke er egnet for norske forhold. Det m\u00e5 ogs\u00e5 bli letter \u00e5 avdekke falske f\u00f8rerkort.\n - Krav om at det skal v\u00e6re betalt inn penger p\u00e5 de obligatoriske bompengebrikkene f\u00f8r kj\u00f8ret\u00f8yene krysser grensen til Norge.\n - Innskjerpede regler for kabotasjekj\u00f8ring i godstransporten.\n - Skjerpede krav til kompetanse for sj\u00e5f\u00f8rer p\u00e5 vinterf\u00f8re, som glattkj\u00f8ringskurs for alle sj\u00e5f\u00f8rer.\n - Et sentralt nettbasert register over alle transportoppdrag som p\u00e5g\u00e5r i Norge, slik at det blir enklere for myndighetene \u00e5 f\u00f8re kontroll.\n - En l\u00f8sning p\u00e5 hvordan kabotasjekj\u00f8ring kan reguleres.\n - Styrke informasjons- og holdningsarbeidet knyttet til sosial dumping i transport- og logistikkbransjen.Til Aftenposten opplyser NHO at de er for punktene om styrket samarbeid, bedre kontroll og krav til innbetaling for bompengebrikkene. Ogs\u00e5 delvis til kravet om sj\u00e5f\u00f8rkompetanse. Men punktene om skjerpede sanksjonsmuligheter og regler for kabotasjekj\u00f8ring er de imot.\n\nVarsler en rekke tiltak mot farlige vogntog\n\nOver 1400 tunge kj\u00f8ret\u00f8y har f\u00e5tt kj\u00f8reforbud\n\n# Fakta: Tema: Livsfarlig tungtransport\n\nAftenposten har i flere artikler fokusert p\u00e5 de utilstrekkelige kontrollene som gj\u00f8res av tunge kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 norske veier. Vi har fortalt at 37 000 kontroller ble gjennomf\u00f8rt i fjor. En massiv \u00f8kning fra \u00e5rene f\u00f8r, men de dekker ikke p\u00e5 noen m\u00e5te behovet, mener lastebiln\u00e6ring, Veivesen og politikere.Krav er stilt om at ogs\u00e5 mottakere av varer i Norge m\u00e5 ta ansvar for at de kj\u00f8res hit med lastebiler som takler norske veiforhold, og med sj\u00e5f\u00f8rer om bord som gj\u00f8r det samme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9f35536-f9f2-49fe-9aec-cd6e88ab625b"} +{"url": "http://radioh.no/blir-umulige-a-returnere/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:38Z", "text": "\n\nFOTO: Kjell Bua\n\n# Blir vanskelige \u00e5 returnere\n\n### Afghanistan kommer ikke til \u00e5 gi landingstillatelse til charterfly med asyls\u00f8kere som Norge \u00f8nsker \u00e5 sende tilbake til hjemlandet.\n\n\n\nAv Rolf Helge Tveit | 10.11.2015 07:50:27\n\nDet kommer n\u00e5 flest afghanere over grensa fra Russland til Norge.\n\nDisse vil myndighetene i stor grad sende til Afghanistan men mye tyder p\u00e5 att de blir v\u00e6rende i Norge.\n\nAfghanistan kommer ikke til \u00e5 gi landingstillatelse til fly med asyls\u00f8kere som Norge \u00f8nsker \u00e5 sende de tilbake, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nIf\u00f8lge Karm\u00f8y kommune er 12 av de 38 som n\u00e5 bor p\u00e5 akuttmottak i Kopervik, fra Afghanistan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b59035f2-754f-4b60-bf75-67b9940c89fd"} +{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/isbjorn-var-trolig-hund/3f.157", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:32Z", "text": "### Isbj\u00f8rn var trolig hund\n\n*Publisert: 24.01.2013 kl 10:57*\n\nS\u00f8ndag kveld fikk Sysselmannen melding om at noen hadde observert isbj\u00f8rn bak Spitsbergen Hotel \u00abFunken\u00bb. De dro ut og sjekket til fots og med bil, uten \u00e5 se snurten verken av bj\u00f8rn eller spor, if\u00f8lge sysselmannsf\u00f8rstebetjent Thomas Aga Ulvestad. Han opplyser at det kan ha v\u00e6rt en hund som ble observert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d5c35d0-d6be-4364-8fa7-820e6b6177ec"} +{"url": "http://www.tu.no/artikler/her-er-maskinen-som-lager-drikkevann-av-svette/235378", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00035-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:42:26Z", "text": "\n\n# VANNRENSING\n\n## Her er maskinen som lager drikkevann av svette\n\nPr\u00f8ves ut under fotballcup i Sverige.\n\n - Kai de la Cruz\n - Industri\n - 15\\. juli 2013 - 18:30\n\nUnicef og arrang\u00f8rene av verdens st\u00f8rste internasjonale fotballcup for barn og ungdom, Gothia Cup i Sverige, presenterte i dag en maskin som omgj\u00f8r svette til drikkbart vann.\n\nStuntet er gjort for \u00e5 rette oppmerksomhet mot problematikken rundt manglende drikkevann, samt samle penger til vannrensende tabletter.\n\n#### P\u00e5minnelse\n\n**B\u00e5de deltagere og bes\u00f8kende i Gothia Cup har blitt spurt om \u00e5 sende inn svette t-skjorter og fotballdrakter. De aller t\u00f8ffeste kan ogs\u00e5 ta utfordringen og helle nedp\u00e5 et glass fersk svette.**\n\nDet er ca. 1600 lag som deltar i turneringen og arrang\u00f8rene h\u00e5per at de skal kunne samle svette fra personer fra samtlige av de 70 landene som er representert.\n\n\u2013 Denne maskinen er laget for \u00e5 ta opp saken p\u00e5 en morsom og annerledes m\u00e5te. Svettemaskinen er en p\u00e5minnelse om at vi alle deler det samme vannet, vi drikker og svetter det samme, uansett hvordan vi ser ut eller hvilket spr\u00e5k vi snakker. Vannet er alles ansvar og alles bekymring, forklarer Unicef Sveriges assisterende generalsekret\u00e6r Per Westberg p\u00e5 Unicefs blogg.\n\n#### Renere enn springvann\n\nMaskinen er utviklet av Andreas Hammar som ogs\u00e5 figurerer p\u00e5 det svenske barneprogrammet Mekatronikk.\n\n\u2013 Det er flere teknikker for \u00e5 samle og rense vann. Denne maskinen ligner p\u00e5 de som finnes i romindustrien hvor hver vanndr\u00e5pe er uvurderlig, enten dem kommer fra kj\u00f8levann, urin eller svette. Det h\u00f8res kanskje utrolig ut, men det vannet svettemaskinen utvinner er renere en vannet svenskene f\u00e5r fra springen, sier Hammar p\u00e5 bloggen.\n\nVidere forteller han at den st\u00f8rste utfordringen har v\u00e6rt \u00e5 trekke svette fra materialet sportskl\u00e6r ofte er laget av.\n\n**Komponentene i maskinen som st\u00e5r fra selve rensingen kommer fra det svenske selskapet HVR Water Purification og er utviklet i samarbeid med KTH, Sveriges st\u00f8rste tekniske universitet.**\n\nDet er f\u00f8rste gang denne teknologien brukes.\n\n**Dette b\u00f8lgekraftverket dukker unna stormen**\n\n**Dette flyet kan tanke 12.000 liter vann p\u00e5 14 sekunder \u00a0**\n\n** Industri Klima\n\nHar du en strategi for smarte bygg?\n\nF\u00e5 med deg **\u00abSmarte hjem og bygg 2016\u00bb** torsdag 1. desember.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e9788be-a7a2-4de0-be0d-bc40e22f871d"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/llanfairfechan/the-grove-bed-and-breakfast-llanfairfechan-45169/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:26Z", "text": "\n\n\n**The Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Llanfairfechan, Storbritannia.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nThe Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan tilbyr komfortable rommet, i tillegg til bagasjeoppbevaring, grillplass og parkering p\u00e5 omr\u00e5det. \n \nDet er 3 rom p\u00e5 The Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. \n \nBed & breakfastet har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Det tilbys en spennende frokost i bed & breakfastets frokostsal. \n \nAnglesey Airport ligger under 30 minutter med bil fra The Grove Bed and Breakfast LLanfairfechan. Snowdonia finner du i n\u00e6rheten.\n\n \n## Tilgjengelighet og Priser\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a723efa-46ec-49d2-be78-a1401e629544"} +{"url": "https://www.lds.org/general-conference/2012/10/trial-of-your-faith?lang=nor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:48:20Z", "text": "# Deres pr\u00f8vede tro\n\n## \n\nAv eldste Neil L. Andersen\n\ni De tolv apostlers quorum\n\n> Som den intense ilden som forvandler jern til st\u00e5l, blir vi \u00e5ndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende pr\u00f8ven p\u00e5 *v\u00e5r* tro.\n\n\n\n10491\\_170\\_27andersen \n\nFor ti \u00e5r siden da min hustru Kathy og jeg bodde i S\u00e3o Paulo, Brasil, presiderte president David Marriott over Brasil S\u00e3o Paulo Interlagos misjon. Han og hans hustru Neill og deres s\u00f8nner Will, Wesley og Trace bodde i n\u00e6rheten av oss. De hadde forlatt sitt hjem, sin virksomhet og mange i familien sin for \u00e5 ta imot et kall fra profeten til \u00e5 reise p\u00e5 misjon.\n\nPresident Marriott ringte meg en ettermiddag. Deres kj\u00e6re, rettskafne 21 \u00e5r gamle datter Georgia, som studerte fiolin ved Indiana University, hadde blitt p\u00e5kj\u00f8rt av en lastebil da hun syklet hjem etter et m\u00f8te i Kirken. If\u00f8lge den f\u00f8rste rapporten gikk det bra med Georgia. Noen timer senere ble hennes tilstand dramatisk forverret.\n\nFamilie og venner begynte \u00e5 faste og be om et mirakel for Georgia. Hennes mor satt p\u00e5 flyet fra Brasil hele natten. Da hun kom til Indiana neste dag, ble hun m\u00f8tt av sine voksne barn, som med t\u00e5rer i \u00f8ynene forklarte at de hadde v\u00e6rt sammen med Georgia da hun gikk bort.\n\nJeg iakttok familien Marriott da dette skjedde og i m\u00e5nedene og \u00e5rene som fulgte. De gr\u00e5t, de ba, de snakket om Georgia, de f\u00f8lte enorm smerte og sorg, men deres tro sviktet ikke. P\u00e5 formiddagens m\u00f8te h\u00f8rte vi om lignende stor tro hos familiene Bowen og Wilberger.\u00b9\n\nTroens gave er en uvurderlig \u00e5ndelig begavelse. \"Dette er det evige liv,\" ba Jesus, \"at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.\"\u00b2\n\nV\u00e5r tro fokuserer p\u00e5 Gud v\u00e5r Fader og hans S\u00f8nn Jesus Kristus, v\u00e5r Frelser og Forl\u00f8ser. Den blir styrket av v\u00e5r kunnskap om at evangeliets fylde er gjengitt til jorden, at Mormons bok er Guds ord og at profeter og apostler i dag har prested\u00f8mmets n\u00f8kler. Vi verdsetter v\u00e5r tro, arbeider for \u00e5 styrke v\u00e5r tro, ber om \u00f8kt tro og gj\u00f8r alt i v\u00e5r makt for \u00e5 beskytte og forsvare v\u00e5r tro.\n\nApostelen Peter identifiserte noe han kalte \"deres pr\u00f8vede tro\"\u00b3. Han hadde opplevd den. Husk Jesu ord:\n\n\"Simon, \u2026 Satan krevde \u00e5 f\u00e5 dere i sin makt for \u00e5 sikte dere som hvete.\n\nMen jeg bad for deg at din tro ikke m\u00e5tte svikte.\"\u2074\n\nPeter oppfordret senere andre: \"Undre dere *ikke*,\" sa han, \"over den ild som kommer over dere til pr\u00f8velse, som om det var noe merkelig som hendte dere.\"\u2075\n\nDisse store pr\u00f8velser er til for \u00e5 gj\u00f8re dere sterkere, men de har potensial til \u00e5 redusere eller \u00f8delegge deres tillit til Guds S\u00f8nn, og til \u00e5 svekke deres beslutning om \u00e5 holde deres l\u00f8fter til ham. Disse pr\u00f8velsene er ofte kamuflert, noe som gj\u00f8r dem vanskelige \u00e5 identifisere. De sl\u00e5r rot i v\u00e5re svakheter, v\u00e5re s\u00e5rbarheter, v\u00e5re f\u00f8lelser eller i de tingene som betyr mest for oss. En reell, men h\u00e5ndterlig pr\u00f8ve for \u00e9n, kan v\u00e6re en heftig pr\u00f8velse for en annen.\n\nHvordan forblir du \"standhaftig og urokkelig\"\u2076 under en pr\u00f8ve p\u00e5 tro? Du fordyper deg i de tingene som bidro til \u00e5 bygge kjernen i troen: du ut\u00f8ver tro p\u00e5 Kristus, du ber, du grunner p\u00e5 Skriftene, du omvender deg, du holder budene og du tjener andre.\n\nN\u00e5r du m\u00f8ter en pr\u00f8ve p\u00e5 tro \u2013 samme hva du gj\u00f8r, s\u00e5 trekker du deg ikke bort fra Kirken\\! \u00c5 distansere deg fra Guds rike under en pr\u00f8ve p\u00e5 tro, er som \u00e5 forlate en sikker stormkjeller akkurat idet tornadoen kommer til syne.\n\nApostelen Paulus sa: \"S\u00e5 er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk.\"\u2077 Det er innenfor det tilfluktssted som Kirken er, at vi beskytter v\u00e5r tro. N\u00e5r vi m\u00f8ter sammen med andre som tror, ber vi og finner svar p\u00e5 v\u00e5re b\u00f8nner. Vi tilber gjennom musikk, utveksler vitnesbyrd om Frelseren, tjener hverandre og f\u00f8ler Herrens \u00c5nd. Vi tar del i nadverden, mottar prested\u00f8mmets velsignelser og g\u00e5r i templet. Herren erkl\u00e6rte: \"I dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.\"\u2078 N\u00e5r dere st\u00e5r overfor en pr\u00f8ve p\u00e5 tro, hold dere i trygghet blant Guds husfolk. Det er alltid en plass til dere her. Ingen pr\u00f8velse er s\u00e5 stor at vi ikke kan overvinne den sammen.\u2079\n\nPresident Thomas S. Monson har sagt: \"Samfunnets moralske kompass \\[har endret seg i h\u00f8yt tempo\\]. Adferd som f\u00f8r ble regnet som upassende og umoralsk, blir n\u00e5 \u2026 av stadig flere ansett som akseptabel.\"\u00b9\u2070\n\nDet er mange enslige voksne i Kirken som er godt forbi sine unge voksne \u00e5r. Selv om deres n\u00e5v\u00e6rende liv er annerledes enn de hadde forventet, holder de kyskhetsloven.\u00b9\u00b9 Det kan v\u00e6re en pr\u00f8ve p\u00e5 deres tro. Jeg uttrykker min dype respekt og beundring for disse Kristi disipler.\n\n\"Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru.\"\u00b9\u00b2 I Det nye testamente hevet Frelseren moralnormen for sine tilhengere da han erkl\u00e6rte: \"Hver den som ser p\u00e5 en kvinne for \u00e5 begj\u00e6re henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.\"\u00b9\u00b3 Han l\u00e6rte oss at vi ikke skulle ford\u00f8mme andre, men han var ikke redd for \u00e5 snakke direkte: \"G\u00e5,\" sa han, \"og synd ikke mer.\"\u00b9\u2074\n\nV\u00e5r familie har en venn. Dere kjenner sikkert noen som henne, eller kanskje dere er som henne. Alltid trofast, tjener edelt i Kirken, blir beundret i jobben, elsket av sin familie, og selv om hun forventet ekteskap og barn, er hun enslig. \"Jeg bestemte meg,\" sa hun, \"for \u00e5 sette min \u2026 lit til Jesus Kristus. \u00c5 dra til templet ofte hjelper meg \u00e5 holde et mer evig fokus. Det minner meg p\u00e5 at jeg aldri er alene. Jeg har tro p\u00e5 \u2026 at ingen \u2026 velsignelse vil bli holdt tilbake \u2026 s\u00e5 lenge jeg \u2026 er trofast mot mine pakter, inkludert kyskhetsloven.\"\u00b9\u2075\n\nEn annen venn utf\u00f8rte en enest\u00e5ende misjon, etterfulgt av krevende akademisk utdannelse. Han h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 en familie. Hans pr\u00f8ve p\u00e5 tro: tiltrekning til samme kj\u00f8nn. Han skrev nylig til meg: \"Jeg er lovet i min patriarkalske velsignelse at jeg vil f\u00e5 min egen familie en dag. Om det vil skje i dette livet eller det neste, vet jeg ikke. Men det jeg vet er at jeg ikke \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe som vil svekke de velsignelser Gud har lovet b\u00e5de meg og mine etterkommere\u2026 Etterlevelse av \\[kyskhetsloven\\] er en utfordring, men kom vi ikke til jorden for \u00e5 konfrontere utfordringene og vise Gud v\u00e5r kj\u00e6rlighet og respekt for ham ved \u00e5 holde hans bud? Jeg er velsignet med god helse, evangeliet, en kj\u00e6rlig familie og lojale venner. Jeg er takknemlig for mine mange velsignelser.\"\u00b9\n\nVerden protesterer, hvordan kan dere kreve s\u00e5 mye? Herren svarer:\n\n\"Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier\u2026\n\nFor som himmelen er h\u00f8yere enn jorden, slik er mine veier h\u00f8yere enn deres veier, og mine tanker h\u00f8yere enn deres tanker.\"\u00b9\u2077\n\nDisse to Kristi etterf\u00f8lgere og titusener som dem, har f\u00f8lt Frelserens l\u00f8fte: \"Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.\"\u00b9\u2078\n\nHer er en annen pr\u00f8ve. Det har alltid v\u00e6rt noen som \u00f8nsker \u00e5 bringe Kirken i vanry og \u00f8delegge tro. I dag bruker de Internett.\n\nNoe av informasjonen om Kirken, uansett hvor overbevisende den er, er rett og slett ikke sann. I 1985 kom en kollega inn p\u00e5 mitt forretningskontor i Florida. Han hadde en artikkel i tidsskriftet *Time* med tittelen \"Mormonismens r\u00f8tter bestrides\". Den handlet om et nylig oppdaget brev, angivelig skrevet av Martin Harris, som var uforenlig med Joseph Smiths beretning om da han fant platene til Mormons bok.\u00b9\u2079\n\nMin kollega spurte om denne nye informasjonen ville \u00f8delegge Mormonkirken. Artikkelen siterte en mann som sa han ville forlate Kirken p\u00e5 grunn av dokumentet. Senere var det angivelig andre som forlot Kirken.\u00b2\u2070 Jeg er sikker p\u00e5 at det var en pr\u00f8ve p\u00e5 deres tro.\n\nNoen m\u00e5neder senere avdekket eksperter (og falskneren tilsto) at brevet var rent bedrageri. Jeg husker at jeg virkelig h\u00e5pet at de som hadde forlatt Kirken p\u00e5 grunn av dette bedraget, ville finne veien tilbake.\n\nNoen stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved sin tro n\u00e5r de finner en uttalelse fra en kirkeleder for mange \u00e5r siden som virker uforenelig med v\u00e5r l\u00e6re. Det er et viktig prinsipp som styrer Kirkens l\u00e6re. L\u00e6ren fremsettes av alle 15 medlemmer av Det f\u00f8rste presidentskap og De tolvs quorum. Den er ikke skjult i et uklart avsnitt av en tale. Sanne prinsipper fremsettes ofte og av mange. V\u00e5r l\u00e6re er ikke vanskelig \u00e5 finne.\n\nKirkens ledere er \u00e6rlige, men ufullkomne mennesker. Husk Moronis ord: \"Ford\u00f8m meg ikke p\u00e5 grunn av min ufullkommenhet, heller ikke min far \u2026 Men takk heller Gud for at han har vist dere v\u00e5r ufullkommenhet, s\u00e5 dere kan l\u00e6re \u00e5 bli visere enn vi har v\u00e6rt.\"\u00b2\u00b9\n\nJoseph Smith sa: \"Jeg har aldri sagt at jeg var fullkommen, men det finnes ingen feil i \u00e5penbaringene.\"\u00b2\u00b2 Miraklet ved Guds h\u00e5nd i historien og fremtiden til\u00a0Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige kan bare forst\u00e5s gjennom linsen av \u00e5ndelig s\u00f8ken. President Ezra Taft Benson sa: \"Enhver blir til slutt presset opp mot troens vegg, og m\u00e5 \u2026 ta stilling til disse tingene.\"\u00b2\u00b3 Ikke bli overrasket n\u00e5r det skjer med dere\\!\n\nPr. definisjon vil pr\u00f8velser sette oss p\u00e5 pr\u00f8ve. Det kan v\u00e6re sjelekvaler, forvirring, s\u00f8vnl\u00f8se netter og puter som er v\u00e5te av t\u00e5rer. Men v\u00e5re pr\u00f8velser beh\u00f8ver ikke v\u00e6re \u00e5ndelig skjebnesvangre. De trenger ikke \u00e5 f\u00f8re oss bort fra v\u00e5re pakter eller fra Guds husfolk.\n\n\"Husk at det er p\u00e5 v\u00e5r Forl\u00f8sers klippe som er Kristus, Guds S\u00f8nn, at dere m\u00e5 bygge deres grunnvoll, s\u00e5 djevelen, n\u00e5r han sender ut sine mektige vinder, ja, sine piler i hvirvelvinden, ja, n\u00e5r all hans hagl og hans mektige storm sl\u00e5r mot dere, skal det ikke ha noen makt over dere til \u00e5 trekke dere ned i elendighetens og den evige pines avgrunn fordi klippen dere er bygget p\u00e5, er en sikker grunnvoll, og hvis menneskene bygger p\u00e5 denne grunnvoll, kan de ikke falle.\"\u00b2\u2074\n\nSom den intense ilden som forvandler jern til st\u00e5l, blir vi \u00e5ndelig foredlet og styrket hvis vi holder oss trofaste under den brennende pr\u00f8ven p\u00e5 *v\u00e5r* tro.\n\nEldste D. Todd Christofferson forklarte hva han l\u00e6rte av en personlig pr\u00f8velse: \"Selv om jeg led den gangen, er jeg n\u00e5 takknemlig for at jeg ikke fikk en rask l\u00f8sning p\u00e5 problemet. Det faktum at jeg var n\u00f8dt til \u00e5 be Gud om hjelp nesten daglig i flere \u00e5r, l\u00e6rte meg virkelig \u00e5 be og f\u00e5 svar, og det l\u00e6rte meg tro p\u00e5 Gud i praksis. Jeg ble kjent med min Frelser og min himmelske Fader p\u00e5 en m\u00e5te og i en grad som kanskje ellers ikke ville v\u00e6rt mulig, eller som ville ha tatt mye lenger tid \u00e5 f\u00e5 til\u2026 Jeg l\u00e6rte \u00e5 stole p\u00e5 Herren av hele mitt hjerte. Jeg l\u00e6rte \u00e5 vandre med ham dag for dag.\"\u00b2\u2075\n\nPeter beskrev disse erfaringene som \"langt mer kostbar\\[e\\] enn \u2026 gull.\"\u00b2\u2076 Moroni tilf\u00f8yde at et vitnesbyrd f\u00f8lger etter at \"deres tro er pr\u00f8vd\".\u00b2\u2077\n\nJeg begynte med historien om familien Marriott. I forrige uke var Kathy og jeg sammen med dem ved Georgias grav. Det har g\u00e5tt ti \u00e5r. Familie og venner snakket om kj\u00e6rligheten og minnene de har om Georgia. De hadde hvite heliumballonger for \u00e5 feire hennes liv. Mellom t\u00e5rene talte Georgias mor \u00f8mt om den \u00f8kte tro og forst\u00e5else hun har f\u00e5tt, og Georgias far fortalte meg om det lovede vitnesbyrd som har kommet til ham.\n\nMed tro kommer pr\u00f8ver p\u00e5 tro, som igjen gir \u00f8kt tro. Herrens betryggende forsikring til profeten Joseph Smith er det samme l\u00f8ftet han gir dere i deres pr\u00f8ve p\u00e5 tro: \"Hold st\u00f8 kurs, \u2026\u00a0frykt ikke \u2026 for Gud skal v\u00e6re med deg evindelig og alltid.\"\u00b2\u2078 Om dette b\u00e6rer jeg mitt hellige vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.\n\n 1\\. \u00a0Se Shayne M. Bowen, \"Because I Live, Ye Shall Live Also,\" og Ann M. Dibb, \"Jeg vet det. Jeg etterlever det. Jeg elsker det,\" fra m\u00f8tet l\u00f8rdag formiddag p\u00e5 generalkonferansen i oktober 2012.\n\n 28\\. \u00a0 L\u00e6re og pakter 122:9; President George\u00a0Q. Cannon sa: \"Uansett hvor alvorlig pr\u00f8velsen er, hvor dyp n\u00f8den er, hvor stor lidelsen er, vil \\[Gud\\] aldri svikte oss. Det har han aldri, og det vil han aldri. Han kan ikke gj\u00f8re det. Det er ikke hans karakter. Han er uforanderlig, den samme i g\u00e5r, den samme i dag, og han vil v\u00e6re den samme gjennom de evige tidsaldre som kommer. Vi har funnet denne Gud. Vi har gjort ham til v\u00e5r venn ved \u00e5 adlyde hans evangelium, og han vil st\u00e5 sammen med oss. Vi kan passere gjennom den brennende ildovn, vi kan passere gjennom dype farvann, men vi skal ikke bli oppslukt eller overveldet. Vi skal komme ut av alle disse pr\u00f8velser og vanskeligheter bedre og renere p\u00e5 grunn av dem, hvis vi bare stoler p\u00e5 v\u00e5r Gud og holder hans bud\" (\"Remarks\", *Deseret Evening News* Mar. 7, 1891, 4); se ogs\u00e5 Jeffrey\u00a0R. Holland, \"Come unto Me,\" *Ensign,* april 1998, 16\u201323.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef9bdfdb-2792-4523-a29c-9e33435b2754"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Regjeringen-utsetter-salget-av-Kreditkassen-aksjene-95408b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00344-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:37:31Z", "text": "# Regjeringen utsetter salget av Kreditkassen-aksjene\n\nFinansdepartementet har bedt Statens Bankinvesteringsfond om \u00e5 vente med salg av aksjene i Kreditkassen til etter at statsbudsjettet er lagt fram.\n\nOppdatert: 23.aug.2000 11:19\n\nPublisert: 23.aug.2000 11:19\n\nNtb\n\n \n\nFlere bud er kommet inn p\u00e5 statens aksjepost p\u00e5 34,6 prosent i Kreditkassen. Statens Bankinvesteringsfond hadde planer om \u00e5 gjennomf\u00f8re salg av aksjeposten innen utgangen av september i \u00e5r. Flere utenlandske banker har lagt inn bud p\u00e5 aksjeposten.\n\nN\u00e5 bremser Finansdepartementet prosessen ved at Bankinvesteringsfondet ikke kan forelegge saken for finansministeren f\u00f8r etter 4. oktober. Dermed kan salget bli utsatt med inntil en m\u00e5ned.\n\nDa vi fikk denne oppgaven av Stortinget ble det lagt vekt p\u00e5 at salget skulle gjennomf\u00f8res s\u00e5 raskt som mulig. N\u00e5 kommer regjeringen og sier at det ikke skal gjennomf\u00f8res s\u00e5 fort, sier administrerende direkt\u00f8r Jan W. Hopland i Statens Bankinvesteringsfond til NTB. Hopland \u00f8nsker ikke \u00e5 spekulere i om forsinkelsen vil f\u00e5 noen konsekvenser for salget.\n\nKreditkassen skriver i en pressemelding at utsettelsen av salget er uheldig.\n\nUtsettelsen er knyttet til forhold i statsbudsjettet som skal fremlegges 4. oktober.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5d8b403-cb2e-4763-ac15-cb7ff6c6a737"} +{"url": "http://docplayer.me/2603266-Ber-fn-om-hjelp-vil-bygge-opp-palestina-kjokkenfornyelse-leverer-ferdig-mat-pa-dora-side-10-11-tar-vare-pa-baten-din-i-vinter-side-8-smart.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:41Z", "text": "2 NYHETER BYAVISA SANDEFJORD 13. august 2014 Bildene fra Gaza minner ham skadede i et lukket rom i kjelleren, og etterlot dem for \u00e5 d\u00f8, norske nyheter. Her blir alt lig innstilling mot j\u00f8der her i Det er sjeldent jeg leser Israel resulterer i en fiendt- om da han selv var i milit\u00e6ret. Hva er det viktigste dere l\u00e6rer fordi de ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 fremstilt ubalansert, ensidig, Norge. For eksempel blir j\u00f8der i det israelske milit\u00e6ret? betale for seg. Det var uhyggelig \u00e5 bevitne. utrolig frustrert og forbannet forvrengt og antij\u00f8disk, jeg blir i Oslo truet med vold. Det israelske milit\u00e6ret er en t\u00f8ff utdanning, og man Hvilken retorikk blir brukt i over det jeg leser. Israel f\u00e5r alltid all skylden for hele konflik- Israel har angrepet 3800 m\u00e5l l\u00e6rer veldig mye. Det viktigste forhold til palestinerne? vi l\u00e6rer er det som handler om Det blir ikke brukt en spesiell retorikk overfor palestinere. Etter min mening er den norske siste tre ukene, det skriver ten og for at sivile liv g\u00e5r tapt. p\u00e5 Gazastripen i l\u00f8pet av de moral og humanitet at man skal unng\u00e5 sivile tap for enhver Alle vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00f8re krig mot mediedekningen den verste i Haaretz. Gazastripen er et av pris. I flere tilfeller har soldatenes ofret eget liv for \u00e5 unng\u00e5 p\u00e5 lik linje med den i ekstreme der med en befolkningstetthet behandles likt. hele den vestlige verden. Den er verdens tettest befolkede omr\u00e5- sivile tap hos den fiendtlige muslimske land. Dette gjelder p\u00e5 4505 mennesker per kvadratkilometer. Det er mange befolkningen. Det er strengt Antall drepte palestinere er if\u00f8lge FN oppe i 1948 siden mili- som har med Israel \u00e5 gj\u00f8re. De egen befolkning. De har bygd overraskende nok kun i saker forbudt \u00e5 plyndre siviles eiendeler. Det vet alle soldater. Gj\u00f8r de h\u00f8ye d\u00f8dstallene p\u00e5 barn blant de drepte. TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 tekst Hva er ditt sterkeste inntrykk palestinsk side inntrykk p\u00e5 fra krigen som du tok del i? deg? Grunnen er at det er en religionskrig. S\u00e5 lenge det eksisterer Libanon-krigen gikk b\u00f8ndene i forhold til at barn blir drept, Etter en v\u00e5penhvile under Det gj\u00f8r et visst inntrykk en j\u00f8disk stat i Midt\u00f8sten vil fra Libanon ut p\u00e5 jordene i men jeg personlig sympatiserer den aldri bli akseptert av muslimer. for \u00e5 dyrke marken. Lastebilen som s\u00f8rger for lidelsene til sin lastebiler med hele familien, ikke med dem. Det er Hamas Av hensyn til familien \u00f8nsker kj\u00f8rte p\u00e5 en mine. Mange ble han ikke \u00e5 bli omtalt med fullt drept og flere skadet. Da vi fikk t\u00e6roperasjonen mot Hamas i brukte til og med bilder av d\u00f8de utskytningsramper ved barnehager, skoler, sykehus og navn. beskjed om \u00e5 bist\u00e5 de skadede Gaza startet 8. juli. Minst 1402 barn og sivile fra den syriske hadde noen av dem allerede av dem er sivile. 67 israelere er og irakiske konflikten som om mosk\u00e9er, og bruker dem for \u00e5 blitt fraktet til det lokale sykhuset. Da jeg og de andre soldate- Er du bekymret for familie- ukritisk rapporter om d\u00f8de og Palestinerne utdanner og opp- drept, blant dem tre sivile. det var fra Gaza. De mottar lagre raketter og eksplosiver. 56-\u00e5ringen kom til Norge for 17 \u00e5r siden. Han var i det israelske forsvaret (IDF) fra 1975 vi med f\u00f8rstehjelpsbehandling. Nei, overhodet ikke. i ettertid viser seg \u00e5 v\u00e6re falhagealder til \u00e5 v\u00e6re martyrer og ne kom frem til stedet begynte medlemmer som bor i Israel? s\u00e5rede direkte fra Hamas, som drar barna sine helt fra barne- til 1978, og var blant annet en Raskt fylte vi helikopteret med Hvor mye f\u00f8lger du med p\u00e5 ske og flere ganger overdrevne. hate Israel, og j\u00f8der. Ti \u00e5r senere har de samme barna blitt del av bakkestyrkene som gikk skadede og fl\u00f8y de til israelske situasjonen der n\u00e5? Til og med russiske og tyske inn i Libanon under den andre sykehus der de ble behandlet Jeg f\u00f8lger med hver dag, medier er mye mer n\u00f8yaktige n\u00e5del\u00f8se terrorister med ett Libanon-krigen. kostnadsfritt. Da vi s\u00e5 kj\u00f8rte til men jeg leser ikke norske medier. Jeg g\u00e5r direkte til kilden. media har blitt et taler\u00f8r for en Israel. Israel trakk seg ut av og balansert enn i Norge. Norsk m\u00e5l for \u00f8ye; \u00e5 tilintetgj\u00f8re hele Det var f\u00f8rste gang jeg opplevde krig p\u00e5 virkelig n\u00e6rt hold, for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bist\u00e5 der, oppda- Hva synes du om norsk pres- muslimsk jihad-propaganda. Gaza allerede i 2005 med h\u00e5p det lokale sykehuset i Libanon sier han. get vi at sykehuset kastet de ses dekning? Medias ensidige vinkling mot om \u00e5 skape et fredelig forhold. 13. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD NYHETER TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 Tekst Jeg vil v\u00e6re forsiktig med \u00e5 si at alle israelere har et slikt syn p\u00e5 konflikten. Men veldig mange har det. Alle i Israel tjenestegj\u00f8r i h\u00e6ren, med unntak for de ortodokse j\u00f8dene. Erfaringen fra milit\u00e6ret er derfor noe de fleste israelere har, sier Jensehaugen, og legger til: Argumentet med at \u00abvi har pr\u00f8vd alt, men de sier nei\u00bb er et gjennomg\u00e5ende mantra. Problemet er at det er to veldig motstridende syn i denne konflikten, og deres to virkeligheter kommer ikke overens. Jeg vil ogs\u00e5 si at de oppfatningene beror p\u00e5 noen misforst\u00e5elser hos begge, ogs\u00e5 i hvordan man tolker det som har skjedd tidligere. Israelerne er av den oppfatning at de har tilbudt palestinerne alt, mens palestinerne mener de har f\u00e5tt d\u00e5rlige Men fra tid til annen fortsatte sivile landsbyer. Deres form\u00e5l De bruker for eksempel ogs\u00e5 Denne p\u00e5standen bekrefter tilbud. Og det blir objektivt litt Hamas \u00e5 sende raketter mot er \u00e5 utslette Israel, mens Israel barnesoldater fra 12 \u00e5r og oppover. Alts\u00e5, du kan ikke se hva \u00f8verstkommanderende for de Det er mange krav palestinerne selv obersten Richard Kemp, feil, for Israel har ikke gitt alt. den sivile befolkningen med kun har som m\u00e5l \u00e5 eliminere h\u00e5p for \u00e5 drepe s\u00e5 mange som trussler mot den israelske sivilbefolkningen. Derfor m\u00e5 Israel ker blir beskutt, s\u00e5 svarer de som er hva. Hvis israelske styr- britiske styrkene i Afghanistan. ikke har f\u00e5tt innfridd. mulig. En dag bestemte de seg for enten eliminere Hamas med med ild. Muslimer har en helt et massivt angrep mot alle israelske hovedbyer. 100 raketter i te sine egne. enn resten av verden, de opp- fred? f\u00e5 normale kontaktflater mel- sivilt tap, eller la v\u00e6re \u00e5 beskyt- annen krigf\u00f8ring og mentalitet Hva m\u00e5 til for at det skal bli Jensehaugen forteller at det er gjenomsnitt hver eneste dag i Hvor mange israelere har drar martyrer, og man skal ofre Det finnes ingen l\u00f8sning. S\u00e5 lom israelere og palestinere. 12 dager, uten at israel svarte blitt drept i slike rakettangrep seg selv uansett alder. lenge verden overser det sanne Israelere flest treffer ikke med motangrep. De ba dem i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret? Mener du at alle p\u00e5 grunnlaget for konflikten, og s\u00e5 palestinerne. De treffer de gjennom h\u00e6ren, det er alts\u00e5 f\u00e5 nor- om \u00e5 stoppe, men forgjeves. Kanskje rundt 30 personer, og det er p\u00e5 grunn av at Ja, stort sett alle gj\u00f8r det. som ikke vil anerkjenne Israel male kontaktflater. Dermed f\u00e5r vi Gazastripen st\u00f8tter Hamas? lenge det eksisterer muslimer S\u00e5 lenge de ikke vil erkjenne Israel som en stat, og fortsetter Israel har bygd bomberom for Hamas ble valgt i et s\u00e5kalt som en stat s\u00e5 finnes det ikke to adskilte samfunn hvor begge er \u00e5 skyte raketter dag og natt for sin befolkning. demokratisk valg av sin egen h\u00e5p om fred. Det er det som redde og sinte p\u00e5 hverandre. \u00e5 ramme den israelske sivilbefolkningen vil liv g\u00e5 tapt. Det er interesse \u00e5 gj\u00f8re det de gj\u00f8r p\u00e5 anta at de har full st\u00f8tte for sine m\u00e5l er \u00e5 opprette en muslimsk har opplevd tre kriger. Det er Tror du det tjener Israels befolkning og man m\u00e5 dermed er grunnlaget til Hamas. Deres De som er 7 \u00e5r p\u00e5 Gaza umulig \u00e5 unng\u00e5. Hvis Israel er Gaza n\u00e5? krigshandlinger. stat i midt\u00f8sten med sharia klart at det ikke eksisterer noen mildere enn det de har v\u00e6rt vil Den eneste interessen loven p\u00e5 Israels ruiner. Og hva kj\u00e6rlighet for Israel. Og er det de ikke lenger kunne forsvare Israel har er \u00e5 beskytte sin egen tror du kommer til \u00e5 skje dagen noe som skaper grobunn for sin egen befolkning. befolkning, og de har ikke noen Tror du sivilbefolkningen frivillig \u00f8nsker \u00e5 stille som skjold? sin krig p\u00e5 andre land som har etter? De kommer til \u00e5 fokusere terrorisme s\u00e5 er det krig. annen utvei. De m\u00e5 eliminere Hamas fullstendig. Hvis Nei, mange gj\u00f8r nok ikke vestlig orientering. Hamas er Israel gj\u00f8r det de kan for \u00e5 de ikke gj\u00f8r det, men stopper det. Men de har ikke s\u00e5 mye en slags gren av Al-Qaida som Midt\u00f8sten-forskeren mener unng\u00e5 konflikt. De har til og n\u00e5, da blir det bare v\u00e5penhvile valg. De kan enten stille seg spesialiserer seg p\u00e5 Israel. norsk presses dekning mangler med brukt enorme summer p\u00e5 til neste runde. Men s\u00e5 er det i veien for et israelsk angrep, Hvordan er det \u00e5 bo i Norge en dypere kontekst. \u00e5 bygge et rakettskjold for \u00e5 forsvare seg. Hamas fikk sement resten av verden fordi mange r\u00e6dere og bli skutt av Hamas. Jeg opplever at det er mye med norsk presses dekning er Palestina som f\u00e5r sympati fra eller de kan bli sett p\u00e5 som for- med s\u00e5 mange pro-palestinere? Det som ofte er problemet fra Israel med forbehold om \u00e5 menneskeliv g\u00e5r tapt. Israelske For \u00e5 presisere, det er kanskje j\u00f8dehat. Jeg snakker ikke s\u00e5 at den mangler en lengre kontekst. Jeg skj\u00f8nner at det skjer bygge nye skoler, sykehus og styrker har flere ganger avbrutt ikke mange som vet her i Norge mye om min bakgrunn, men barnehager for \u00e5 hjelpe befolkningen. I stedet missbrukte terrorister som utf\u00f8rte rakettker angriper hus i Gaza adva- s\u00f8ker mer kunnskap. Jeg diskukurrerer om \u00e5 holde seg oppda- angrep p\u00e5 Hamas-ledere og at hver gang f\u00f8r Israelske styr- det forundrer meg at ikke flere ting hele tiden, og at man kon- de dette og bygde tunneler fra angrep fordi det var barn i n\u00e6rheten. Og hvorfor er det barn med alle slags midler, s\u00e5 de bor her. forst\u00e5 helheten, og at det derrer de sivile innefor i god tid, terer det sjeldent med de som tert samtidig som at man skal Gaza til Egypt for \u00e5 smugle inn v\u00e5pen, amunisjon, raketter i n\u00e6rheten? Fordi Hamas vet kan trekke seg ut. S\u00e5nn humanisk krigsf\u00f8ring som Israelske sett s\u00e5 kunne det v\u00e6rt en dypefor blir vanskelig. Men generelt og eksplosiver, og tunneler fra at Israel ikke vil ramme sivilbefolkningen. Men det skriver styrker viser overfor sivile har re kontekst, sier Jensehaugen. Gaza under grensa til Israel for \u00e5 utf\u00f8re bakkeangrep mot pressen ingenting om. verden aldri sett maken til. 2 NYHETER BYAVISA SANDEFJORD 27. august 2014 Det handler om Sandefjordingen Nour Aburashid (18) er f\u00f8dt i Damaskus og oppvokst i Norge, men dr\u00f8mmer om en gang \u00e5 kunne flytte til landet foreldrene kommer fra og frigj\u00f8re det. TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 tekst og foto Det er viktig \u00e5 huske hvor man egentlig er fra. Selv om jeg er fra 4. generasjon som tilh\u00f8rer Palestina, s\u00e5 har jeg ikke glemt landet, sier Nour Aburashid. Engasjert Fra hjemmet i Sandefjord f\u00f8lger hun n\u00f8ye med p\u00e5 det som skjer i Gaza. 18-\u00e5ringen er nok langt mer engasjert enn mange andre p\u00e5 hennes alder. Jeg f\u00f8lger mye med. Hver gang det skjer noe s\u00e5 f\u00e5r man mer fokus p\u00e5 det som skjer der nede. Jeg syns det er viktig \u00e5 f\u00f8lge med, og viktig \u00e5 huske hvor man egentlig kommer fra, sier Nour. Hvordan reagerer du p\u00e5 bildene fra Gaza? Det er vanskelig. Man kan liksom ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye. Men man kan ytre meninger, demonstrere og markere det som skjer. Og s\u00e5 kan man engasjere seg, sier Nour. Det har hun selv gjort. Blant annet i Norsk Folkehjelp, Palestinakomiteen og i AUF. N\u00e5 kan du f\u00e5 kildevann rett fra springen\\! Du kan til og med bade deg i kildevann\\! Usedvanlig opplevelse med Kildevannegenskaper\\! Du f\u00e5r mer overskudd og energi, renere vann som smaker bedre, og mye annet... Det er nesten for godt til \u00e5 v\u00e6re sant, men pr\u00f8v selv\\! Ekte kildevann er vann som er strukturert av naturen. Takket v\u00e6re ny forskning og teknologi fra USA har det blitt mulig \u00e5 forvandle vann fra springen til rent kildevann. Endelig er det i Norge\\! FAKSIMILE FRA UKE 33: For to uker siden skrev Byavisa om en tidligere israelsk soldats tanker rundt konflikten p\u00e5 Gaza. Vil ikke leve i fred Har du tro p\u00e5 at det noen gang vil bli fred? Jeg tror p\u00e5 at fred er en l\u00f8sning, alts\u00e5 at vi kan leve i fred med israelerne. Men Hamas og Israel g\u00e5r alltid i avtaler, og s\u00e5 bryter Israel avtalene. Jeg registrerer at de mest ekstreme israelere og kristne fundamentalister her i byen mener det handler om religion. Men jeg har ingen problemer med \u00e5 leve med j\u00f8der, for \u00e5 ha det sagt. J\u00f8dedommen er jo en religion, og jeg respekterer alle j\u00f8der. Jeg har ikke noe imot dem. Men jeg tror ikke israelerne vil leve i fred med oss, sier hun, og legger til: Dette er jo en okkupasjon. De kom ikke til Palestina for \u00e5 si \u00abvi vil leve i fred med dere\u00bb palestinerne ble tvunget p\u00e5 flukt p\u00e5 1940-tallet. N\u00e5 er vi 5 millioner palestinske flyktninger. Israel ville bare f\u00e5 oss ut, og bo der. Ta for eksempel Haifa n\u00e5, jeg \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke Haifa, men jeg f\u00f8ler og tenker at jeg ikke tilh\u00f8rer der, for jeg ser bare israelere. Palestinerne som er igjen i Israel blir behandlet som annenrangs borgere. B\u00e5de biskop Tutu og tidligere president Jimmy Carter kaller Israel for en apartheidstat, og det med rette. HVOR MYE VIL DU BETALE FOR EN REN KILDE RETT VED HUSET DITT? Apparater til forskjellige form\u00e5l; Portable, Dusj, Under vasken, Hage eller kildevannforsyning for hele huset. Ingen vedlikehold, ingen utskiftbare deler, magneter eller filtre. Livstids garanti + 90 dager returrett. Ingenting \u00e5 miste. Pr\u00f8v det hjemme\\! Finn ut mer p\u00e5 eller ring tlf: Finnes ingen l\u00f8sning INGEN TRO P\u00c5 FRED: Den israelske soldaten har liten tro p\u00e5 at det noen gang vil bli fred i Midt\u00f8sten. S\u00e5 lenge det eksisterer muslimer som ikke vil anerkjenne Israel som en stat s\u00e5 finnes det ikke h\u00e5p om fred. TIDLIGERE ISRAELSKE SOLDAT Det skal sies at min tankegang tilh\u00f8rer mindretallet. De fleste i Israel har et h\u00e5p om fred med Sivile m\u00e5l Ingen l\u00f8sning de som kaller seg palestinerne. De er slitne, og To adskilte samfunn de \u00f8nsker og tror p\u00e5 fred. Men det har jeg ingen tro p\u00e5 at det noen gang vil bli, sier den tidligere israelske soldaten. F\u00f8lger med daglig Israel gj\u00f8r det de kan for \u00e5 unng\u00e5 konflikt. De har til og med brukt enorme summer p\u00e5 \u00e5 bygge et rakettskjold for \u00e5 forsvare seg. Menneskelige skjold TIDLIGERE ISRAELSKE SOLDAT Eliminere trusler Mangler kontekst Israelsk soldat Midt\u00f8sten-forsker ved NTNU, J\u00f8rgen Jensehaugen. Et gjennomg\u00e5ende mantra Ikke alle palestinere er muslimer, og det er ikke alle j\u00f8der som st\u00f8tter Israels krigf\u00f8ring. Det er faktisk stor motstand til Israels okkupasjonspolitikk blant verdens j\u00f8der. Vil bare at krigen skal ta slutt Mener du at det ikke skal eksistere en israelsk stat? Det er mange j\u00f8der som bor i Palestina. Og de bor der fortsatt, det bor mange i Jerusalem, i Hebron og p\u00e5 Vestbredden. De er ordentlige j\u00f8der. Vi har ikke noe imot j\u00f8der, eller deres religion. Men det er det Israel spiller p\u00e5. De f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som det handler om religion, men det er ikke det det handler om. Det handler om at Israel okkuperer Palestina. St\u00f8tter du Hamas? Jeg st\u00f8tter alle som st\u00e5r imot okkupasjonen. Jeg er ikke s\u00e5nn at jeg st\u00f8tter noen spesielle, men jeg tenker at hvis de samarbeider s\u00e5 st\u00f8tter jeg det, og da har vi en sjanse. Vi st\u00f8tter at de kjemper mot okkupanten, men det er ikke dermed sagt at vi st\u00f8tter dem i alt og at de er engler. Vi vil bare at krigen skal ta slutt. Usant Israel argumenterer jo med at de m\u00e5 forsvare seg? Det er usant. Israel har f\u00f8rt krig mot Palestina siden 1940-tallet. Hamas ble stiftet i De m\u00e5 jo ogs\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te beskytte seg selv i forhold til sitt internasjonale omd\u00f8mme. Det er veldig viktig for Israel at verden st\u00f8tter dem. S\u00e5 bruker de media, internett og alt mulig for \u00e5 fremstille hvor ille de har det. Hvis jeg hadde v\u00e6rt fra Israel, ville jeg jo sagt det samme. Det er en normal ting \u00e5 gj\u00f8re. De kan si at de blir skutt p\u00e5, for det er sant det som skjer, men noen ganger overdriver de. Tallene stemmer ikke. Over palestinere d\u00f8de i den siste runden f\u00e6rre enn 70 israelere ble drept, og kun fire av dem er sivile. Blant palestinerne er 80 prosent sivile og over 400 av dem er barn. 3 Midt\u00f8sten-forsker ved NTNU, J\u00f8rgen Jensehaugen, mener at f\u00e5 normale kontaktflater blant israelere og palestinere bidrar til konflikten. VIL FRIGJ\u00d8RE PALESTINA: Nour Aburashid vil bli a Det er forskjell mellom okkupert og okkupant. Og det er det verden m\u00e5 vite. Konflikten er mellom okkupanten Israel og de okkuperte palestinere som er under angrep. Vi har verken h\u00e6r eller luftforsvar. Israel er verdens st\u00f8rste milit\u00e6rmakt. Palestinerne er innesperret og omringet. Vi blir bombet i hjel mens verden protesterer, men ingen handler. St\u00f8tter Palestina Hva syns du om norsk presses dekning? Det er litt s\u00e5nn med media generelt at de knytter alle palestinerne til Hamas. Men det blir feil. For konflikten if\u00f8lge media handler om Israel og Hamas, mens det egentlig handler om Israels okkupasjon. Det er mange palestinere som ikke er fra Gaza og som s\u00e5 vidt har h\u00f8rt om Hamas, men de st\u00f8tter Palestina generelt. Hamas startet jo i Krigen begynte lenge f\u00f8r det, sier hun, og legger til: De f\u00e5r det til \u00e5 h\u00f8res ut som om at krigen handler om religion. Men det gj\u00f8r den ikke. Det Israel gj\u00f8r n\u00e5 strider imot FNs internasjonale regler, de har f\u00e5tt kritikk, men de gj\u00f8r akkurat som de vil.\n\n\n\n3 27. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD okkupasjon NYHETER 3 Det er viktig \u00e5 huske hvor man egentlig er fra. Selv om jeg er fra 4. generasjon som tilh\u00f8rer Palestina, s\u00e5 har jeg ikke glemt landet. NOUR ABURASHID rkitekt, slik at hun kan bidra til \u00e5 bygge opp landet foreldrene opprinnelig kommer fra. Her sitter 18-\u00e5ringen sammen med leder for Palestinakomiteen, Mette Clifton. Opp til FN? Hva m\u00e5 til for at det skal bli fred? Det er mange som tror p\u00e5 fred. Og det er mange som h\u00e5per p\u00e5 det, men det er s\u00e5nn at Israel alltid bryter forhandlingene. Om vi skal f\u00e5 til en mulig fredsavtale, mener jeg FN m\u00e5 begynne \u00e5 legge press p\u00e5 Israel. De m\u00e5 respektere palestinernes \u00f8nske om fred og rettigheter. S\u00e5 langt har de ikke gjort det. Jeg mener FN m\u00e5 begynne \u00e5 oppfylle sin rolle. Vi m\u00e5 huske av palestinerne har levd under okkupasjon i flere ti\u00e5r. Israel har gjentatte ganger brutt FN-vedtak. Vil frigj\u00f8re landet Nour Aburashid dr\u00f8mmer om \u00e5 bli arkitekt, slik at hun kan flytte til Palestina og bygge det opp igjen. Jeg har egentlig tenkt \u00e5 flytte til vestbredden for noen m\u00e5neder, og hjelpe til med solidarisk arbeid. Slik blir jeg ogs\u00e5 bedre kjent med Palestina. Det vil ogs\u00e5 hjelpe meg med \u00e5 komme i gang med mitt m\u00e5l om \u00e5 frigj\u00f8re landet. Farfaren min m\u00e5tte flykte fra Haifa da han var ni \u00e5r, og han fortalte alltid om landet da jeg bes\u00f8kte han i Damaskus og i den perioden jeg bodde hos ham. Jeg liker landet p\u00e5 grunn av han og p\u00e5 grunn av b\u00f8ker jeg har. En av grunnene til at jeg har lyst til \u00e5 studere arkitektur er at jeg gjerne vil gjerne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge opp landet mitt Palestina. Og jeg tror jeg kommer til \u00e5 kunne bo der, fordi det er m\u00e5let, og det er det alle de fem millioner palestinerne rundt om i verden \u00f8nsker, og jobber for. Alle \u00f8nsker seg tilbake en dag. VIS DEG FREM P\u00c5 BYGGEPLASSEN\\! Byggeplassbanner med kontaktinformasjon og logo er sv\u00e6rt viktig\\! Kj\u00f8p 10 stk av gangen og spar b\u00e5de tid og penger\\! KNALLPRIS P\u00c5 BYGGEPLASS- BANNERE I PVC MESH 10 stk 300 x 100cm 7.800,- 10 stk 400 x 133cm ,- 10 stk 600 x 200cm ,- Mesh er perforert pvc som gir god vindgjennomstr\u00f8mming og egner seg godt p\u00e5 plasser som er utsatt for v\u00e6r og vind. Byggeplassbannerne leveres med innsydde kanter, ferdig maljet og i meget god kvalitet. Kontakt oss idag, p\u00e5 tlf: eller p\u00e5 mail:\n\n\n\n\n\n\n\n10 10 TREND OG LIVSSTIL BYAVISA SANDEFJORD 27. august 2014 Spis sunt d\u00f8gnet rundt Ved skolestart har Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nt delt ut mer enn b\u00f8ker til alle barn som har begynt i f\u00f8rsteklasse. Totalt har mer enn elever og deres foreldre f\u00e5tt tips og r\u00e5d til et sunnere kosthold f\u00f8r boken ble delt ut til alle landets f\u00f8rsteklassinger for 5. \u00e5r p\u00e5 rad. F\u00f8rsteklassingene blir oppfordret til \u00e5 gi boken til mor og far som en inspirasjon og en selvhjelp til enkel og sunn hverdagsmat. Hensikten med boken er \u00e5 gi en samling av gode eksempler p\u00e5 sunn og god hverdagsmat i en travel hverdag for hverdagsmammaene og - pappaene. Det er hverken vanskelig, dyrt eller tidskrevende \u00e5 lage sunn og god hverdagsmat om vi legger en liten plan over hva familien skal spise gjennom uken. Inkluderer vi i tillegg barna, gir dette sv\u00e6rt positive resultater. Gode kostholdsvaner b\u00f8r etableres tidlig i barne\u00e5rene. Sunn mat m\u00e5 imidlertid ikke oppfattes som en tvangstr\u00f8ye eller en streng pekefinger. Et sunt kosthold skal v\u00e6re positivt og lystbetont. Tradisjonelle m\u00f8nster i ny utgave til barn og voksne Mykt garn i ull og alpakka \u00d8vre Langgate 44 T\u00f8nsberg Tlf Lokal forfatter med ny bok\\! \u00abDamen i det gule huset\u00bb til salgs hos Norli og Ark\\! Finnes ogs\u00e5 p\u00e5 E-Bok og Facebook\\! Historiene er lokale, og handler om hverdags-ektepar i Sandefjord og Vestfold. For eksempel fra Park Hotel, Bug\u00e5rdsparken, Sperretorget, Kong Carl, Larvik, Andebu og Stavern, ofte med humoristiske innslag og en litt annerledes tvist. Boka \u00abDamen i det gule huset\u00bb utgitt av Lyst Forlag, er n\u00e5 til salgs hos Norli og Ark. Finnes ogs\u00e5 p\u00e5 E-Bok og Facebook. Forfatteren : Astrid Dybing er f\u00f8dt: 1940, kommer fra Oslo, men har bodd i Sandefjord i 19 \u00e5r. En mini - l\u00e5tskriver og spiller piano etter geh\u00f8r. TIDSKLEMMA: Med konseptet \u00abEasy Cooking\u00bb vil Johnny Wulfken og Heidi Olsen lage middagen for deg. F\u00e5 middag I en hektisk hverdag kan det for de fleste v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 tid til \u00e5 lage sunne og n\u00e6ringsrike middager, dette \u00f8nsker Heidi Olsen og Johnny Wulfken \u00e5 gj\u00f8re noe med. HILDE LORENTZEN tekst og foto I begynnelsen av september starter de opp et nytt konsept, der de tilbyr ferske og ferdige middager kj\u00f8rt til d\u00f8ra til familier og enslige i hele Vestfold. Olsen og Wulfken er ikke de eneste p\u00e5 markedet som tilbyr middagshjelp, men det nye konseptet \u00abEasy Cooking\u00bb skiller seg ut med at middagene er klare til servering. Her forventes det ingen spesielle kokkeferdigheter av kundene, den ekspertisen er det Wulfken som st\u00e5r for som har livslang erfaring innen restaurant- og storkj\u00f8kkenfaget. I begynnelsen av uka f\u00e5r kundene tilkj\u00f8rt middagene for dagene mandag til torsdag, og med en enkel beskrivelse av hva som h\u00f8rer sammen og hvordan det skal varmes opp. Poenget er at det skal v\u00e6re enkelt, og du kan gj\u00f8re noe annet til maten er klar til servering, forklarer Olsen. Wulfken og Olsen satser p\u00e5 ferske r\u00e5varer slik at maten er sunn og n\u00e6ringsrik. Det er derfor relativt kort holdbarhet p\u00e5 maten. Tanken bak konseptet er at familier og enslige overlater middagslagingen til Wulfken og Olsen, som har etablert seg i et storkj\u00f8kken utenfor Porsgrunn. Tidsklemma I mange \u00e5r har Johnny Wulfken hatt en dr\u00f8m om \u00e5 levere ferdige middager til folk som ikke f\u00e5r tiden til \u00e5 strekke til. Han er selv familiefar, der b\u00e5de han og kona er kokker, likevel sliter de med \u00e5 ha tid til \u00e5 lage skikkelige middager. Mange har en stram tidsplan, og med unger som skal p\u00e5 fritidsaktiviteter p\u00e5 ettermiddagen, blir ofte kvaliteten p\u00e5 middagen nedprioritert. Helst skulle middagen ha v\u00e6rt ferdig i det man stresser innom butikken for \u00e5 raske med seg noe enkelt til middag. Ser hjemme hos oss, det er hektisk i hverdagen. Vi rekker ikke \u00e5 lage sunn mat, og det blir fort til at vi tyr til lettvinte l\u00f8sninger, sier Wulfken. Partneren Olsen har ogs\u00e5 det samme middagsproblemet og som sm\u00e5barnsforeldre er konsep-\n\n\n\n\n\n\n13 27. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD KULTUR 13 BOKTIPS Arto Paasilinna Den kl\u00f8nete skytsengelen ASCHEHOUG 2014 Den nylig avd\u00f8de lektoren i kristendomskunnskap, Sulo Avinen, er p\u00e5 grunnkurs for skytsengler og f\u00e5r et, tilsynelatende, enkelt oppdrag. Men lektoren har kl\u00f8net til mye gjennom eget liv, og han gj\u00f8r p\u00e5 ingen m\u00e5te ting enklere for den egentlig ganske ukompliserte mannen han skal beskytte. Neppe en engel slik M\u00e4rtha Louise ser dem for seg, men forn\u00f8yelig lesing og ganske s\u00e5 spr\u00f8tt. Siri Hustvedt Sommeren uten menn ASCHEHOUG 2011 Etter 30 \u00e5rs lykkelig ekteskap, finner Mias mann ut at han trenger en pause, og \u00abpausen\u00bb er en ung, fransk og vakker kollega. Mia f\u00e5r et sammenbrudd og flytter inn hos sin gamle mor for sommeren. Her blir hun kjent med morens n\u00e6re krets av flotte, gamle kvinner med masse livserfaring. Parallelt med samtalene med dem, engasjeres hun i et skrivekurs for unge, stort sett bortskjemte, ten\u00e5ringsjenter der vond mobbing avsl\u00f8res. Mia l\u00e6rer mye om seg selv i l\u00f8pet av sommeren, og finner ut hva som er verdt \u00e5 kjempe for. Karin Bang Familien p\u00e5 Gidske GYLDENDAL 2013 Karin Bangs f\u00f8rste roman p\u00e5 over 20 \u00e5r, ble en gledelig overraskelse i form av en lettlest, engasjerende og velskrevet slektshistorie fra Vestfold\\! Vi blir kjent med offisersfamilien Fagerschiold i en mellomstor vestfoldby og f\u00f8lger de tre d\u00f8trene gjennom livet og Norges historie fra 1900 og til etter 2. verdenskrig. Sm\u00e5bysladder, pengesorger, sykdom, sorg, krig, savn og ikke minst kj\u00e6rlighet her er det bare \u00e5 lese og nyte\\! Stokke bibliotek Omtaler av b\u00f8ker for voksne ved Hanne Ottoson. PRESSEFOTO: ROY FLEMMING MIDTSKOG I HJERTNES: Arne Benoni \u00e5pner sin h\u00f8stturn\u00e9 i Hjertnes kulturhus kommende tirsdag. Hyller countrylegende Arne Benoni \u00e5pner sin turn\u00e9 i Hjertnes kulturhus kommende tirsdag. Der f\u00e5r publikum oppleve en cabar\u00e9t som er en hyllest til countrylegende Jim Reeves. HILDEGUNN RIKSFJORD tekst N\u00e5 i sommer er det 50 \u00e5r siden Jim Reeves omkom i sitt privatfly. Det markerer Arne Benoni med en selvskreven Cabar\u00e9t Jim Reeves The man and the music. Turneen starter i Hjertnes kulturhus kommende tirsdag. Benoni har med seg sin gode gitarvenn Tore Morten Andreassen Figenschow fra Troms\u00f8. Sammen vil de ta med seg publi- Jeg gleder meg n\u00e5 til \u00e5 opptre i Sandefjord. ARNE BENONI kum tilbake til de musikalske r\u00f8ttene. Det hele vil v\u00e6re ispedd verbale innslag som vil gi tilh\u00f8rerne et innblikk i Reeves sitt liv b\u00e5de som privatperson og artist. Kun m\u00e5neder f\u00f8r han omkom bes\u00f8kte Jim Reeves Oslo. Det bidro til en enorm popularitet her til lands. Hans omfattende studioarbeid s\u00f8rget for at hans musikk fortsatte \u00e5 str\u00f8mme p\u00e5 i mange \u00e5r etter ulykken. Disse sangene lever fremdeles, og treffer publikum verden over. Jeg gleder meg n\u00e5 til \u00e5 opptre i Sandefjord. Det er jo en stund siden sist, og i mellomtiden har jeg f\u00e5tt mange foresp\u00f8rsler om \u00e5 opptre p\u00e5 hjemmebane. Derfor h\u00e5per jeg at riktig mange finner veien til Hjertnes, sier Arne Benoni. For informasjon eller p\u00e5melding bes\u00f8k: eller ring:\n\n\n\n15 27. august 2014 BYAVISA SANDEFJORD Ny journalist i Byavisa BYFOLK GATEPARLAMENTET Husker du f\u00f8rste skoledag? 15 Hilde Lorentzen (40) er ansatt som ny journalist i Byavisa Sandefjord. N\u00e5 h\u00e5per hun p\u00e5 mange innspill og tips fra leserne. TANITA WASS\u00c5S KVEIN\u00c5 tekst og foto Lorentzen har v\u00e6rt journalist i \u00d8stlands-Posten i Larvik i mange \u00e5r, men har sittet p\u00e5 skolebenken de siste \u00e5rene. N\u00e5 er hun klar for nye journalistiske utfordringer. I \u00d8P var jeg hovedsakelig politisk journalist, og skrev mye om det som skjedde innen kommune, offentlig forvaltning, \u00f8konomi og s\u00e5 videre, sier hun. Fem\u00e5rsplan Lorentzen er bosatt i Larvik med mann og tre barn. Allerede som fire\u00e5ring tok hun bestefar i h\u00e5nden p\u00e5 at hun skulle studere statsvitenskap n\u00e5r hun ble stor. For fem \u00e5r siden lagde jeg en plan p\u00e5 hvor jeg hadde lyst til \u00e5 v\u00e6re om fem \u00e5r, og n\u00e5 er jeg der. M\u00e5let var blant annet \u00e5 f\u00e5 tatt den utdanningen. N\u00e5 har hun nettopp fullf\u00f8rt bachelor i statsvitenskap, og master i tverrfaglig samfunnsvitenskap. Bestemor fikk se at jeg fullf\u00f8rte det f\u00f8r hun d\u00f8de, s\u00e5 det var veldig spesielt, sier hun. Spennende Og med god innsikt i offentlig forvaltning og politiske prosesser ser hun n\u00e5 frem til \u00e5 ta fatt p\u00e5 pennen igjen. Det er godt \u00e5 v\u00e6re tilbake etter fem \u00e5r p\u00e5 skolebenken. Det blir spennende med ny jobb. Jeg er veldig nysgjerrig p\u00e5 konseptet og p\u00e5 hva vi kan klare \u00e5 f\u00e5 til. Vi er jo i en innkj\u00f8ringsfase, og det er g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bygge opp et produkt. Vi skal lage saker som er n\u00e6re og som betyr noe, og s\u00e5 h\u00e5per vi p\u00e5 mange tilbakemeldinger og gode tips, sier hun. GULLUNGEN TIL BYAVISA: Hilde Lorentzen har i mange \u00e5r v\u00e6rt journalist i \u00d8stlands-posten. N\u00e5 er hun klar til \u00e5 ta fatt p\u00e5 nye utfordringer i Byavisa Sandefjord. NY I BYEN Per-Eivind Johansen (68) Det husker jeg veldig godt. Jeg gikk p\u00e5 Herstad skole. Vi var et stort kull, og akkurat da var de i ferd med \u00e5 bygge ny skole, den som st\u00e5r der n\u00e5. S\u00e5 de f\u00f8rste tre \u00e5rene gikk vi p\u00e5 Folkets Hus, det var en spesiell skolebygning med vedovn og stort kj\u00f8kken. Og s\u00e5 gikk vi annenhver dag, for det var ikke plass til alle. Hadde det v\u00e6rt i dag ville det blitt ramaskrik. Jeg var veldig, og er fortsatt veldig sjenert, s\u00e5 pappa m\u00e5tte faktisk bli med meg de tre f\u00f8rste dagene. Erlend Larsen (49) Jeg husker ikke akkurat den f\u00f8rste. Men jeg husker at det var veldig stas. Vi var blant de f\u00f8rste som fikk buss, selv om veien ikke var s\u00e5 lang, s\u00e5 var den veldig trafikkert og farlig. Vi var en stor klasse p\u00e5 18 elever, og s\u00e5 husker jeg at det bare var tre jenter i klassen. K\u00e5re Pettersen (58) Jeg husker ikke den f\u00f8rste, men jeg husker at jeg var full av forventning i starten. Jeg gikk p\u00e5 Husvik skole i T\u00f8nsberg. Dette er Thomas. Han er 10 dager p\u00e5 bildet og kom til verden 13. juli i \u00e5r. Mamma Janneke H. Helgesen, Sandefjord. FOTO: FOTOGRAF LINDA GABRIELLI Dette er Linnea Alexandra Str\u00f8mberg-Vibeto. Hun flyttet til Sandefjord fra Oslo n\u00e5 i sommer og i forrige uke hadde hun sin f\u00f8rste skoledag p\u00e5 Ormestad skole. Byavisa \u00f8nsker Linnea og familien hjertelig velkommen til Sandefjord og lykke til p\u00e5 skolen. FOTO: BRITT STR\u00d8MBERG Rune Sundmark (49): Jeg husker ikke f\u00f8rste skoledag. Den gangen bodde jeg faktisk med foreldrene mine i Afrika, s\u00e5 jeg startet p\u00e5 skole der.\n\n\n16 16 ANNONSER BYAVISA SANDEFJORD 27. august 2014 BASAR GRATIS rubrikkmarked\\* SMS/MMS TIL 2077 Gjelder kun privatpersoner LEVERINGSFRIST S\u00d8NDAG KL Send SMS med kodeord BYSA BASAR \\[din annonsetekst\\] til 2077, e-post til eller bruk eget skjema p\u00e5 nettsiden For annonsering med bilde; Send kodeord BYSA MMS \\[din annonsetekst\\] til \\* Pris: SMS 10 kroner/mms 25 kroner. Manuelt mottak 125 kroner. Maks 250 tegn per annonse med eller uten bilde. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 redigere innhold. Upassende innhold vil bli fjernet. EIENDOM SELGES Byavisa tilbyr privatpersoner \u00e5 annonsere for salg av leilighet og eiendommer, med eller uten bilde. For annonse under Eiendom send SMS-melding med kodeord BYSA EIENDOM \\[din annonsetekst\\] til Pris pr. melding 200 kroner inkl. mva. ARBEID UTF\u00d8RES Byavisa tilbyr private og andre \u00e5 annonsere under Arbeid Utf\u00f8res. Send SMS-melding med kodeord BYSA ARBEID \\[din annonsetekst\\] til Pris pr. melding 200 kroner inkl. mva. BIL MC B\u00c5T Byavisa tilbyr private \u00e5 annonsere for salg/kj\u00f8p av motorkj\u00f8ret\u00f8y som bil, b\u00e5t og MC, med eller uten bilde. For annonse under BIL B\u00c5T MC send SMS-melding med kodeord BYSA MOTOR \\[din annonsetekst\\] til Pris pr. melding 100 kroner inkl. mva. TIL SALGS Spisestue m.ileggsplate + 6 stoler og skjenk m.skap og skuffer. Amadeus tv benk, skjenk og vitrineskap(fra M\u00f8belringen),samt salongbord og speil som passer til, selges rimelig. B\u00f8r sees.tlf Stort garasjesalg i Nyg\u00e5rdsveien 38 i Sandefjord s\u00f8ndag 31. august kl Mye barnekl\u00e6r og utstyr, m\u00f8bler, kl\u00e6r og sko til voksne, veggfliser, terassevarmer mm. V\u00e6rforbehold. BESKYTTET MOT RUST? Inntil 15 \u00e5rs antirustgaranti v/behandling f\u00f8r bilen er 2 \u00e5r. L\\&S Har du r\u00e5d til \u00e5 la v\u00e6r...? Lakk & Sveis Billakkering Andebuvn 63, 3170 Sem - Tlf: Varebil \u00f8nskes kj\u00f8pt Hiace/dyna/Canter/King van/ E 2000 \u00f8nskes kj\u00f8pt. Annen varebil/lastebil kan ogs\u00e5 v\u00e6re av interesse. Ta kontakt med Erik Wasshaug p\u00e5 tlf eller Et parti nye trematerialle. Butikkpris ca ,- Viss Alt 6000,- 70 kvadrat utvendig kledning. Tlf Mob Pokerspill/ Pokersett. Vi har 15stk.nye pokerspill til salgs. Selges helst samlet for kr.3500,- Event.pr.stk kr.300,- Tlf Se Finkode Partner plentraktor type P66-950SMD. Lite brukt. Tlf stk.Paraboler,1stk.90cm.m/ motor 1stk.50-60cm.s.100.-stk. Tlf Barneseng,hvit, som ny,med madrass kr 300,-. Tlf Boken Thor Dahl, Av Hans Bogen,selges for kr 100,-. Tlf Elias Kr\u00f8mmer 12bind, som nye,- selges for kr 100,- for alle. Tlf Fiskehytte m/henger., Selges 25000kr.Info p\u00e5 yahoo.no. Herre skinnjakke, Str 52 kort mod. lite brukt kr 250. Sfj. Tlf Jump Starter, Multi Function 12v.1100a ca 1\u00e5r gammelt aldri brukt Kr.400,-. Tlf Kong Haakons taler, selges for kr 50,-. Tlf Lekter (stendere) gran, 100m nytt treverk 48x48 selges ca 1/2 pris 700,- stokke. Tlf Trelysekrone i bj\u00f8rk, 6 armed med 3 lenker utsk\u00e5red i bj\u00f8rk fra 20 talle Kr.1000,-. Tlf Vinduer, 3stk cm.m.fastkarm 100.-stk.samlet 250,-meget bra. Tlf Vinteropplagsutstyr, Solid krybbe, alleminniumsstativ, pressening.. Tlf Chesterfield brun tre og to seter i skinn/pvc.den er som ny. Toseteren er ikke sittet i. Selges for kr h- 70b. Mobil Flott taklampe til stue med 5 armet som lyser nedover med matte glass skjermer gull farget gir bra med lys selges kr 300 mobil lysarmatur til f.eks. garasje, kjeller, bod til salgs. Tlf: Trilleb\u00e5r, Fiskars, stor og robust, i god stand, selges for kr 200,- Tel ( innenfor bomringen i T\u00f8nsberg) Selges to bilder. Signert May Britt Kjeserud.Tlf Verandad\u00f8r selges. Den er hvit og i orginalembalasjen. Ny pris kr Selges for kr h-70b. Mobil Klatreh\u00e5ndtak, Klatregrep, Klatretau, sikringskroker, svirvel til salgs. Tlf: Walkie talkie duo combi pack til salgs.nytt ubrukt.med ladestasjon, babyoverv\u00e5kings funksjon, stoppeklokke, 8kanaler/38underkanaler, 5km rekkevide. Pris: 500,- Ring: stoler til salgs. 100,- Tlf: Kontorstol til salgs 150,- Tlf: massevis med tyske b\u00f8ker til salgs. Selges billig\\! tlf: flere hyller / reoler til salgs, billig\\! Tlf: Bambusstokker til salgs. store, tykke. 0,7m - 6m. lange. tlf: Lite rund glassbord (60cm) selges. Til terrasse eller hagebruk for 100,- Tlf: Lavalampe med bl\u00e5farge selges for 100,- Tlf.: Selges apostelskje og apostelspade m/motiv av vikinger Liten eldre stasjon\u00e6r pc til salgs. Vista, 17 Samsung skjerm (flat), Logitech tr\u00e5dl\u00f8s tastatur og mus. Kr 200 Tlf N\u00e5r gj\u00f8ken galer - Robert Galbraith. Alma Whittakers betydelige oppdagelser - Elizabeth Gilbert Et helt halvt \u00e5r - Jojo Moyes 70 kr pr bok Tlf: Solid k\u00f8yeseng til 140 x 200 cm madrass (ikke inkl). En god l\u00f8sning for de som bor trangt, og med behov for \u00e5 utnytte gulvplassen under sengen. Utv. m\u00e5l er ca 150 x 212 cm Sengen st\u00e5r demontert med alle deler. Kr. 1500,- Tlf./sms Selges palisander bord. Tlf Senseo kaffemaskin selges for kr 2oo. Ny pris 7oo tlf Etter kl 16. IKEA garderobeskap i god stand selges til 300 kr 80X180 Tlf: Speserisett Elsterwerda selges Kr 600 tlf deler Parafinlamper 4 stk selges for Kr 1000 tlf En furu steorobenk, plass til tv selges, kr.300,brukt.ring Lite brukt sort dress m/hvit skjorte str. 14/16 \u00e5r, kr 400,-. tlf , Stokke. Skyteutstyr etter gutt lite brukt selges rimelig. Tlf / , Stokke Gassovn type LIMO 4200 watt m/ventil og 10 kg kompositt flaske. Ubt brukt.kr Tlf Gulvtepper ubrukte, 2 stk, kj\u00f8pt p\u00e5 Home & Cottage, str 160 x 230 cm, selges grunnet feilkj\u00f8p. Tlf Har Tara smak 17 blader selges kr 170 mobil Pidestall et blomster bord brunbeiset h\u00f8yde 63 cm 2 hyller 24 cm selges kr 150 mobil liten defekt kompressor selges for 50,- med manometer. Tlf.: Lite natt bord med hjul 40 cm h\u00f8y- dyp 50 cm - bredde 60 med 2 hyller i l\u00f8nn selges kr 150 mobil Spisestue i massiv eik, 9 deler, m flotte detaljer selges grunnet plassmangel. Kr 2500,- samlet. Tlf Loppepriser p\u00e5 alt. Gjesteseng, sammenleggbar. gml. skolepult. redningsvester, porselensdukker, mex. sombrero, hekksaks, bilder, rammer store og sm\u00e5, motorsykkelhjelm, brudekjole str.34,sykkelvesker, nye lampetter,kj\u00f8lebag,barneb\u00f8ker, strykebord, hengek\u00f8ye,m.mer. Tlf Nesten ny VOWERK st\u00f8vsuger med mye utstyr selges gr.flytting. telf GPS til bil, merke mio kr Tlf Platespiller, eldre model, med radio. Merke Ferguson Studio 6, kr.200. Tlf Slipemaskin Bosch pex 400 AE extra. ny pris kr.929. Selges kr. 300, lite brukt. tlf Carlsbro forsterker Colt40 &85 selges for kr Tlf Frid Ingulstads serie : Ingebj\u00f8rg Olavsdatter - 45 b\u00f8ker- selges for kr. 900,- M\u00e5 hentes i Tbg. Tlf Jensen Signature m.tykk overmadrass 90 x200 kr Termex Turbo kj\u00f8kkenvifte ny kr.1000 til salgs. Tlf Selger to veldig spennende serier sagaen om sunniva 23 stk kr20pr bok og morgengry av rune angell jacobsen 16 stk kr 20 pr bok mob \u00abNjotar\u00f8y \u00ab\u00e5rganger kr pr. stk. Tlf Stor sinkbalje Kr Tlf \u00abMagnor\u00bb h\u00f8ye, rette krystall skuteglass, med 6 ulike skutemotiv. Ubrukte. Nypris kr.276.-pr. stk.selges for kr pr. stk. Tlf Oppbevaringsstativ ala Elfa. 8 kurver. Passer i garderobeskap. H.1.40m, br. 0.45m, d. 0.54m. kr Tlf \u00abDaisy \u00absybyste, regulerbar. Minimalt brukt. Nypris kr Pris kr Tlf Sv\u00f8mme/Dykkerf\u00f8tter: 1 par \u00abAqua \u00abLung str.l. kr par \u00abSalvas\u00bb Feather str /size 6-7. Kr Tlf \u00d8NSKES KJ\u00d8PT Kaninbur \u00f8nsker kj\u00f8pt, tlf Liten tilhenger Tlf BMW \u00f8nskes kj\u00f8pt, M\u00e5 v\u00e6re EU ok. Maks kr Tlf: Bil \u00f8nskes kj\u00f8pt rim, \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe bil, helst eu ok. Alt av intr. Send sms/ring. Tlf \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe rimelig b\u00e5t, fot. M\u00e5 fungere ok.. Tlf M\u00f8rtelblander, h\u00e5ndholdt, \u00f8nskes kj\u00f8pt rimelig. Tlf \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe b\u00e5thenger/opplagshenger alt av interese. Tlf St\u00e5l/blikk takplater \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf Tilhenger \u00f8nskes, \u00d8nsker \u00e5 kj\u00f8pe tilhenger rimelig.. Tlf beatles, singelplater med beatles,- med eller uten cover kj\u00f8pes. Tlf nissan laurel \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf sn\u00f8freser med el.starter TLF Lp og singel plater \u00f8nskes kj\u00f8pt. Tlf St\u00e5l takplater \u00f8nskes kj\u00f8pt GIS BORT Tomt oljefat. M\u00e5 hentes tlf Gratis levering av fyllmasse (jord/leire) innen 5 km fra Vestskogen. Tlf / Philips tjukkas tv 32\u00bb gis bort. Har flat skjerm og god bildekvalitet. Skap kan medf\u00f8lge. Tlf Kassetv ca 22 tommer,i god stand gis bort ved henting.ring En del innemaling, \u00e5pnede bokser, gis bort. Hardangerr\u00f8d, hvit o.a. Tlf.: Ca.30 flytte-esker gis bort. To st\u00f8rrelser, hele og fine. M\u00e5 hentes p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y. Tlf stk. madrasser (Pocketfj\u00f8rer) (pene) 75cm. x200 cm. gis bort.. tlf mellom kl.16 og 17 2 stk sofa og 2 stoler gies bort mot avhenting. Tlf etter kl 16 \u00d8NSKES MOTTATT Pent brukt sofa \u00f8nskes mottatt. Klassisk/ren i n\u00f8ytrale farger. Gjerne med store puter. \u00d8nsker ogs\u00e5 pent brukte enkle rammemadrasser (2 enkle) Tlf.: Brukte kj\u00f8kken overskap \u00f8nskes mottatt.skal lage utekj\u00f8kken.henter selvsakt.m\u00e5l ingen bet. Tlf: Plastsnekke / tre snekke gjerne med defekt motor Overtas gjerne av b\u00e5tkyndig pensjonist. Alt av interesse. Henter straks=ryddig hage. mob: Volden & Ringshaug skolekorps. Har du salgbare ting du ikke lenger trenger? Lopper tas imot i Essoveien 4 l\u00f8rdag ved containere i tidsrommet kl tlf: HOROSKOP UKE 36 Alle henvendeleser rundt horoskop rettes til Tore Lomsdalen epost: V\u00c6REN Kj\u00e6rlighet og jobb blir temaet denne uken. Romantikk virker lovende, spesielt de f\u00f8rste dagene. Deretter tar arbeidet over mer av din tid og fokus. Om endringer eller utfordringer skulle oppst\u00e5, har du b\u00e5de styrke og tillit til deg selv for \u00e5 ordne opp til din fordel. Motto: De rette valgene. TYREN Dette burde bli en stor tid for fl\u00f8rt og romantikk. Du viser deg fra en kj\u00e6rlig og lidenskapelig side. Du sjarmerer andre. Det ligger an til en aldri s\u00e5 liten forelskelse eller uskyldig fl\u00f8rt. Men ikke glem de oppgavene du har p\u00e5 jobben. Motto: Romantikk i luften. TVILLINGENE Hjem og romantikk blir temaet denne uken. Kj\u00e6rlighetsplaneten Venus g\u00e5r inn i et omr\u00e5de som har \u00e5 gj\u00f8re med hus og familie. Samtidig g\u00e5r din hersker, joviale Merkur, inn i det omr\u00e5det i horoskopet ditt som har med romantikk \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5 kan du skikkelig kose deg. Motto: Hjemmehygge. KREPSEN Det blir en livlig tid i hjemmet, med mange hyggelige diskusjoner og samtaler rundt middagsbordet. Kanskje dere ogs\u00e5 planlegger en fin reise. Uansett hvor du er, blir det viktig med \u00e5pen kommunikasjon. Fin tid for studier og skolegang. Du l\u00e6rer ting fort. Motto: Hjerneaktivitet. L\u00d8VEN Verdiskaperen Venus g\u00e5r inn i et omr\u00e5de i horoskopet ditt som har \u00e5 gj\u00f8re med penger og materielle goder. Lover godt for \u00f8konomien din i tiden fremover. Samtidig har du masse kraft og entusiasme til \u00e5 f\u00e5 saker og ting til \u00e5 g\u00e5 din vei. Motto: Skaperglede. JOMFRUEN Den store kj\u00e6rlighetsplaneten Venus g\u00e5r inn i ditt eget stjernetegn denne uken. Det lover alltid godt for fl\u00f8rt og romantikk. Samtidig legger du mer vekt p\u00e5 \u00e5 vise deg fra en sjarmerende side. Du blir ogs\u00e5 mer balansert i dine synspunkter. Motto: Kj\u00e6rlighet og harmoni\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79077bd5-f03c-4ff6-b90c-84dd1bae8ed6"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Savnet-kvinne-funnet-373104b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:05:52Z", "text": "# \\- Savnet kvinne funnet\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:57\n\nPublisert: 15.des.2006 18:37\n\n - \n \n Fem kvinner er s\u00e5 langt funnet drept i omr\u00e5det rundt Ipswich: Tania Nicol (19), Anneli Alderton (24), Paula Clennell (24) og Annette Nicholls (29). FOTO: SUFFOLK POLICE \n\nEn kvinne som fredag var meldt savnet i Ipswich, skal v\u00e6re funnet i god behold. Fem kvinner er funnet drept i samme omr\u00e5de.\n\nSkyNews melder i kveld at kvinnen som var meldt savnet i Suffolk, er funnet i god behold. Fem kvinner er s\u00e5 langt funnet drept i samme omr\u00e5de. Fredag offentliggjorde politiet navnet p\u00e5 det femte drapsofferet, Anette Nicholls (29). Hun ble funnet naken i en \u00e5ker. Meldingene om at en sjette kvinne var meldt savnet, ble dermed mottatt med stor uro og medieoppmerksomhet. Kvinnen og hennes kj\u00e6reste hadde v\u00e6rt savnet i to d\u00f8gn. I likhet med de fem drapsofrene, skal den savnede kvinnen tidligere ha v\u00e6rt prostituert. \u2014 Vi tror dette bare en indikasjon p\u00e5 hvor \"jumpy\" folk i omr\u00e5det er, uttaler politiet til nyhetskanalen Sky News. Les ogs\u00e5:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cd6cd9b-1c19-4ef3-9f22-0ef3e57ad366"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/hanover/holiday-inn-express-hanover-55171/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00537-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:58:54Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Hanover**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Hanover (Pennsylvania), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Hanover tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet ekspress inn- og utsjekking, egen etasje for forretningsreisende og m\u00f8terom. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold. \n \nHoliday Inn Express Hanover byr p\u00e5 romslige rom med mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og kanaler via parabol/kabel. De har alle Wi-Fi p\u00e5 rommene, filmkanaler og oppvarming. \n \nHver morgen serveres det en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Hanover. Gjestene kan slappe av med en drink i hotellets bar. \n \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. B\u00e5de Gettysburg og Manchester ligger en rask kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da065ba6-daa3-4288-87a0-f2017414d256"} +{"url": "http://www.coverbrands.no/facial-mud", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:37Z", "text": "http://www.coverbrands.no/facial-mud 13371 Facial Mud http://www.coverbrands.no/media/catalog/product/r/t/rtc-20324-2.jpg 149.00 NOK OutOfStock /Kategorier/Hudpleie/Ansiktsmaske & skrubb /Merker /Nyheter /Kategorier/Naturlig /Kategorier/Naturlig/Hudpleie /Kategorier /Merker/Redmond \\
\nDernest vil jeg oppfordre folk til \u00e5 gj\u00f8re seg litt flid med spr\u00e5ket. Alle er ikke like flinke, men vi kan faktisk se det n\u00e5r noen ikke gidder \u00e5 pr\u00f8ve engang. Jeg ser ihvertfall forskjell p\u00e5 dysleksi og sl\u00f8rv. F\u00f8rstnevnte har jeg ingen problemer med, sistnevnte irriterer meg. Gj\u00f8r ditt beste, og folk vil b\u00e6re over med at det ikke er grammatisk perfekt.\nJeg er prinsipiell motstander av \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Jeg har selv en dialekt som ikke har sitt utspring i Willochiansk riksm\u00e5l, men det kunne aldri falle meg inn \u00e5 skrive p\u00e5 dialekt. Skriftspr\u00e5ket v\u00e5rt er en samlende faktor for oss som folk, og spesielt viktig siden vi snakker s\u00e5 mange forskjellige dialekter. Vi har \u00e8n regjering, \u00e8n myntenhet, \u00e8n sentralbank, \u00e8n lov og for faen ett skriftspr\u00e5k. Av samme grunn kan nynorsken brenne i helvete.
\nDernest vil jeg oppfordre folk til \u00e5 gj\u00f8re seg litt flid med spr\u00e5ket. Alle er ikke like flinke, men vi kan faktisk se det n\u00e5r noen ikke gidder \u00e5 pr\u00f8ve engang. Jeg ser ihvertfall forskjell p\u00e5 dysleksi og sl\u00f8rv. F\u00f8rstnevnte har jeg ingen problemer med, sistnevnte irriterer meg. Gj\u00f8r ditt beste, og folk vil b\u00e6re over med at det ikke er grammatisk perfekt.\n\u00e6 trur itj du har inbilt d\u00e6 nonn ting annelise,de e s\u00e5nn som skjer her p\u00e5 nakenprat n\u00e5r,man mots\u00e6tt,s\u00e6 regla, t\u00e6nke bare p\u00e5 \u00e5 dra fram kuken og ta m\u00e6 ei kakskiv f\u00f8r \u00e6 sv\u00e6lge ned med litt spylv\u00e6sk \u00e5 s\u00e5dd, som e g\u00e5tt, men best me sylt\u00f8y om du lika d\u00e6, \u00e6llers l\u00e6ke \u00e6 \u00e6 sk\u00e5p inj golvjet med gr\u00f8nns\u00e6pe,s\u00e6 \u00e6 k\u00e6n sklei i,\u00e6d\u00e6mdr\u00e6kta bortt\u00e6ver g\u00f8lvjet,men d viktiast, e at det e tr\u00e6goljv,han litjsmann bli s\u00e5 fr\u00f8ktelig,s\u00e5r n\u00e6r \u00e6 skler p\u00e5 muggu p\u00e5 flisn,s\u00e5 m\u00e5 no n\u00e6sta ha eit golvj uta flis eller anja som kan skap r\u00f8yhau.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aeb346f-c001-47f2-814d-d4cdc94e58d8"} +{"url": "http://newth.net/eirik/category/kultur/litteratur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:21Z", "text": "## Ble den f\u00f8rste romanen tekstbehandlet i 1968?\n\nForleden leste jeg en fascinerende artikkel av Matthew Kirschenbaum i Slate Magazine med tittelen *\"The Book-Writing Machine \u2013\u00a0What was the first novel ever written on a word processor?\"* Her skriver Kirschenbaum om hvordan forfatteren Len Deighton, som jobbet p\u00e5 en roman om annen verdenskrig med tittelen *\"Bomber\",\u00a0*ble spurt av en servicetekniker fra IBM om han var interessert i \u00e5 erstatte sin kulehodeskrivemaskin med selskapets alle siste teknologiske mirakel.\n\n\n\n*IBM Magnetic Tape Selectric typewriter (kilde: IBM)*\n\nMirakelet i fr\u00e5ga het\u00a0Magnetic Tape Selectric Typewriter, serienummer MT72, og ble i USA solgt for $10 000. Maskinen hadde ingen skjerm, men var isteden en slags hybrid av en Selectric-skrivemaskin (for\u00f8vrig en klassiker) og et lagringsmedium i form av et magnetb\u00e5nd. Gjorde man en feil p\u00e5 papiret kunne den rettes med en rettetast, og s\u00e5 ble den rettede versjonen lagret p\u00e5 magnetb\u00e5ndet.\n\nUnder utskriften kunne maskinen stanses og ny tekst settes inn \u2013 motstykket til CTRL-V i en hvilken som helst moderne editor. Etter litt n\u00f8ling takket Deighton ja til tilbudet, og bestemte seg for \u00e5 lease den dyreste utgaven av MT72. Den kom med to magnetb\u00e5ndstasjoner, som gjorde det mulig \u00e5 ha to ulike versjoner av en tekst tilgjengelig samtidig. Om n\u00f8dvendig kunne de to versjonene sl\u00e5s sammen.\n\nKirschenbaum mener at Deighons\u00a0*Bomber* var den perfekte roman \u00e5 pr\u00f8ve ut tekstbehandling p\u00e5. Den var faktabasert og satt sammen beretninger fra skikkelser i ulike land. At MT72 gjorde det mulig \u00e5 legge inn magnetiske \"bokmerker\" p\u00e5 b\u00e5ndet underlettet sterkt oppgaven med \u00e5 kryssjekke de ulike delene av boken mot hverandre. Deighton selv sier ogs\u00e5 at hans arbeidsmetode (og hans personlige assistents \u2013 mye av det praktiske arbeidet ble utf\u00f8rt av\u00a0Ellenor Handley)\u00a0gjorde ham til det perfekte testsubjekt:\n\n> \"I am a slow worker so that each book takes well over a year\u2014some took several years\u2014and I had always 'constructed' my books rather than written them. Until the IBM machine arrived I used scissors and paste (actually Copydex one of those milk glues) to add paras, dump pages and rearrange sections of material. Having been trained as an illustrator I saw no reason to work from start to finish. I reasoned that a painting is not started in the top left hand corner and finished in the bottom right corner: why should a book be put together in a straight line?\"\n\nDa *Bomber\u00a0*kom ut i 1970, skrev Deighton i bokas etterord at den var den f\u00f8rste i sitt slag som i sin helhet var lagret p\u00e5 magnetb\u00e5nd f\u00f8r trykking. Og if\u00f8lge Kirschenbaum var den ogs\u00e5 den f\u00f8rste utgitte romanen som helt og holdent ble utarbeidet p\u00e5 et produkt som ble markedsf\u00f8rt som en \"tekstbehandler\" (et begrep som oppsto i Tyskland p\u00e5 50-tallet, for\u00f8vrig).\n\nArtikkelen er en del av forarbeidet til en bok Kirschenbaum jobber med (skal kj\u00f8pes n\u00e5r den kommer), og bekrefter inntrykket jeg f\u00e5r n\u00e5r jeg ser n\u00e6rmere p\u00e5 det historiske samspillet mellom IT og b\u00f8ker: ofte har innovasjoner vi betrakter som nye, dypere historiske r\u00f8tter. Jamf\u00f8r denne innf\u00f8ringen i tekstbehandlingens historie.\n\n\n\n*\"Mizt \u2013 gjenferdenes planet\" av Jon Bing: Den f\u00f8rste norske tekstbehandlede romanen?*\n\nDen reiser ogs\u00e5 flere sp\u00f8rsm\u00e5l i meg, som for eksempel: n\u00e5r ble tekstbehandling f\u00f8rste gang brukt i Norge?\u00a0Jeg har alltid v\u00e6rt overbevist om at Jon Bing var aller tidligst ute, og det mener han tydeligvis selv ogs\u00e5. Bing regner *Mizt \u2013 Gjenferdenes planet* som den f\u00f8rste tekstbehandlede norske romanen, og i mitt (signerte\\!) eksemplar\u00a0fra 1982 har han et fascinerende etterord med bl.a. f\u00f8lgende utledning:\n\n> Denne boken er skrevet p\u00e5 en Facit/Addo 800 DTC tekstbehandlingsenhet levert av Alf G. Johnsen A/S, Oslo. Ved innskrivningen er tekstens struktur definert ved hjelp av Lovdatas universelle grafiske koder. Alf. G Johnsen har ogs\u00e5 v\u00e6rt behjelpelig med \u00e5 overf\u00f8re teksten fra fleksiplater over et TTY-grensesnitt p\u00e5 en 300-bauds oppringt linje til Lovdata-Oslo.\n\nJeg har ikke klart \u00e5 finne mer informasjon om Facit/Addo 800, men den var tydeligvis en dedikert enhet p\u00e5 linje med IBM-maskinen til Deighton. P\u00e5 dette tidspunktet hadde det allerede eksistert tekstbehandlingsprogramvare i en \u00e5rrekke (Electric Pencil fra 1976 regnes ofte som det f\u00f8rste for hjemmemaskiner). Et par-tre \u00e5r etter *Mizt*\u00a0vet jeg at det ble snakket om at norske skribenter var igang med tekstbehandling p\u00e5 maskiner fra Apple eller IBM.\n\n\n\n*Startskjermen til LocoScript fra 1985*\n\nFor egen begynte jeg med tekstbehandling for alvor i 1987, med kj\u00f8pet av en Amstrad PCW 8256 som ble solgt med printer og tekstbehandlingsprogrammet LocoScript. Selv om maskinvaren var primitiv sett med dagens m\u00e5lestokk, hadde LocoScript alt jeg trengte som skribent. Siden den gang har jeg skrevet mine b\u00f8ker og artikler i WordPerfect, Lotus Ami Pro, AbiWord, OpenOffice og en dr\u00f8ss med applikasjoner til diverse sm\u00e5maskiner, til jeg idag har endt opp med Google Docs.\n\nDet sl\u00e5r meg at jeg i hele dette tidsrommet p\u00e5 26 \u00e5r ikke kan komme p\u00e5 en eneste funksjon som representerer et dramatisk skille med tidligere programvare. Jeg kunne antagelig sette meg ned med LocoScript idag og v\u00e6re \u00a0ganske tilfreds med opplevelsen. Jeg vet, jeg vet \u2013 det sier allverden om hvor gammel og gr\u00e5 jeg er i ferd med \u00e5 bli.\n\nMen det sier ogs\u00e5 noe om arbeidsmetode. I likhet med Len Deighton (som forresten er en riktig god forfatter \u2013 jeg hadde stor glede av\u00a0*Bomber* da jeg leste den p\u00e5 s\u00f8ttitallet) er jeg en ganske ustrukturert skribent. Jeg begynner nesten aldri p\u00e5 begynnelsen av et stykke, men starter isteden med en god id\u00e9 som jeg oftest m\u00e5 arbeide meg b\u00e5de bakover og fremover fra.\n\nStart- og sluttpoeng kommer nesten alltid helt til slutt, og gjerne samtidig. Disposisjoner skj\u00f8nner jeg meg rett og slett ikke p\u00e5. Jeg kan med stor sikkerhet si at jeg neppe hadde arbeidet som skribent om det ikke hadde v\u00e6rt for tekstbehandlingen. Det ville rett og slett blitt for mye plunder og heft med all papirklippingen, teipingen og korrekturlakkingen. :)\n\n\u00a0\n\n## The Door into Summer\n\nFor\u00a0en tid tilbake leste jeg Robert\u00a0Heinleins tidsreiseklassiker, \"The Door into Summer\". Som det meste Heinlein skrev er denne boka lettlest og spennende, med fremtidsskildringer som er fjerne fra den virkelige fremtiden (n\u00e5 v\u00e5r fortid \u2013 mye av handlingen er lagt rundt 2000) men likevel s\u00e5 kreative at det blir god underholdning av det.\n\nEt stort ekstra pluss for meg f\u00e5r boka for \u00e5 ha en katt, Petronius eller Pete, i en sentral rolle. Det er ogs\u00e5 denne katten som gir boka dens tittel og gjennomgangstema, som introduseres p\u00e5 romanens f\u00f8rste side. \n\n\n*Ada ved sommerd\u00f8ra. (c) Elisabeth Bjone*\n\nJeg kjenner s\u00e5 godt igjen atferden som beskrives nedenfor fra v\u00e5re egne katter (ikke minst Ada), som i kuldeperioder som den vi g\u00e5r gjennom n\u00e5 gj\u00f8r akkurat som Pete. Det vil si at pus l\u00f8per bort til d\u00f8ra og ber meg \u00e5pne den om og om igjen, tydeligvis i h\u00e5p om at *denne gangen*\u00a0kommer det til \u00e5 v\u00e6re sommer p\u00e5\u00a0den andre siden. Ada blir like skuffet hver gang selvsagt, men hun gir seg aldri. Hun vet jo at \u00e9n gang blir det sommer utenfor d\u00f8ra igjen. Det er, som Heinlein viser i \"The Door into Summer\", mye \u00e5 l\u00e6re av det.\n\n> \"While still a kitten, all fluff and buzzes, Pete had worked out a simple philosophy. I was in charge of quarters, rations and weather; he was in charge of everything else. But he held me especially responsible for weather. Connecticut winters are good only for Christmas cards, regularly that winter Pete would check his own door, refuse to go out it because of that unpleasant white stuff beyond it (he was no fool), then badger me to open a people door.\n> \n> He had a fixed conviction that at least one of them must lead into summer weather. Each time this meant that I had to go around with him to each of eleven doors, hold it open while he satisified himself that it was winter out that way, too, the go on to the next door, while his criticisms of my mismanagment grew more bitter with each disappointment.\n> \n> Then he would stay indoors until hydraulic pressure utterly forced him outside. When he returned the ice in his pads would sound like little clogs on the wooden flooor and he would glare at me and refuse to purr until he had chewed it all out\u2026 whereupon he would forgive me until the next time.\n> \n> But he never gave up his search for the Door into Summer.\"\n\nBare rolig, Ada. Sommeren kommer, den.\n\n## Er Bokskya s\u00e5 forbrukeruvennlig?\n\nImorgen skal bokbransjen lansere sin store eboksatsing, etter mer enn et \u00e5rs forsinkelse og en innspurt som har v\u00e6rt preget av mye negativ presse. S\u00e6rlig har Aftenposten v\u00e6rt p\u00e5 hugget, med en serie artikler som har satt et kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 hele satsingen. Sm\u00e5forleggere har f\u00f8lt seg utestengt, avisens kommentatorer har beskyldt bokbransjen for \u00e5 gjenta platebransjens feil og det er dannet en alternativ ebokdistribut\u00f8r, Emviem, som allerede er p\u00e5 nett med innhold.\u00a0I g\u00e5rsdagens avis er det Forbrukerr\u00e5det som dundrer l\u00f8s. Fagdirekt\u00f8r Thomas Nortvedt sier blant annet:\n\n> Bokskya viser at forlagenes binding til egne bokhandlere g\u00e5r ut over bokkj\u00f8pernes tilbud. Ved \u00e5 frata andre \u00e5 selge forlagenes b\u00f8ker blir norske forbrukere bundet til forlagenes teknologiske l\u00f8sninger og ikke minst prisregime. \\[\u2026\\]\u00a0Det er trist at de ikke l\u00e6rer av andre innholdsbransjer om hvordan tilby produkter elektronisk til forbrukerne. \\[\u2026\\]I stedet for \u00e5 la de som har erfaring med disse plattformene slippe til \u2013 som Apple og Amazon, som har vist at dette er noe de kan \u2013 holdes disse utenfor for \u00e5 beskytte egne salgsledd.\n\nSlik jeg ser det, har Forbrukerr\u00e5det gode poenger, men overser ogs\u00e5 vesentlige momenter. Det siste f\u00f8rst. N\u00e5r Thomas Nordtvedt er bekymret for fragmenteringen av markedet, peker han p\u00e5 et problem som ikke er unikt for Norge. Rotproblemet er bruken av DRM, som gj\u00f8r at du som kj\u00f8per m\u00e5 forholde deg til innbyrdes inkompatible nettbokhandlere med ulikt tilbud. Uten DRM kan du kj\u00f8pe boka hvor du vil, og lese den p\u00e5 en hvilken som helst dings.\n\n\n\nBindingen til teknologiske l\u00f8sninger opplever ogs\u00e5 amerikanere med Amazon og iBooks. En midlertidig l\u00f8sning for norske kunder er \u00e5 samle e-biblioteket sitt p\u00e5 iPad, som vil ha apps for de ulike distribut\u00f8rene (Emviem har satset p\u00e5 Bluefire Reader, Bokskya p\u00e5 en HTML5-l\u00f8sning som bl.a. gj\u00f8r det mulig \u00e5 omg\u00e5 \"epleskatten\" p\u00e5 30%). L\u00f8sningen for fremtiden er \u00e5\u00a0kjempe for DRM-frie b\u00f8ker, slik Forbrukerr\u00e5det i sin tid hjalp oss med \u00e5 f\u00e5 DRM-fri musikk i iTunes. S\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 der, Forbrukerr\u00e5det.\n\nEllers er det viktig \u00e5 merke seg at Bokskya, til tross for den leverand\u00f8rbestemte bruken av DRM, teknisk sett er en *\u00e5pnere* l\u00f8sning enn Kindle Store og iBooks. Kunder skal ikke kj\u00f8pe eb\u00f8kene sine p\u00e5 Bokskya.no, men hos en av mange ebokhandlere som bruker Bokskya som distribut\u00f8r. Som kunde knytter du dine ebokkj\u00f8p til Bokskya-kontoen din, som blir \"knutepunktet\" for dine ebokkj\u00f8p. Slik minner Bokskya alts\u00e5 mer om Google eBooks enn Amazon.\n\nEt konkret eksempel: om du tidligere har kj\u00f8pt eb\u00f8ker fra Digitalbok.no, vil du kunne opprette en forbindelse fra denne til Bokskya. N\u00e5r du laster ned Bokskyas web-app til din iPad til uka, vil den legge Digitalbok-kj\u00f8pene dine inn i den samme e-hylla som eb\u00f8ker du kj\u00f8per i de \u00e5tte ebokhandlene som p.t. er knyttet til Bokskya. Det betyr ogs\u00e5 at vi i med tid og stunder kan f\u00e5 ebokhandlere fra uavhengige og interessante akt\u00f8rer som Tronsmo, for eksempel.\n\nDer kritikken fra Forbrukerr\u00e5det treffer bedre, er i beskrivelsen av eierskapssituasjonen. Selv om modellen i prinsippet gir kunden stor valgfrihet, er det jo slik at Bokskya er eid av v\u00e5re tre st\u00f8rste forlag og de forlagseide papirdistribut\u00f8rene, og mange av de Bokskya-tilknyttede bokhandlene er eid av n\u00f8yaktig samme forlag. Norske forbrukere vil alts\u00e5, i motsetning til amerikanske, ofte m\u00f8te samme akt\u00f8rer i alle ledd.\n\nMed en slik situasjon er Forbrukerr\u00e5det n\u00e6rmest forpliktet til \u00e5 rope varsko. Og joda, jeg forst\u00e5r ogs\u00e5 frustrasjonen Nordtvet gir uttrykk for. Min egen erfaring fra feltet (jeg fungerer bl.a. som ubetalt referanseperson for Bokskya) gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 si seg uenig i denne beskrivelsen, for eksempel:\n\n> Dessverre er innholdsbransjen fryktdrevet, de er redd for \u00e5 bli piratkopiert og redd for \u00e5 miste bokhandlerne sine. Dette er noe som sitter langt inne, og derfor fors\u00f8ker vi \u00e5 spille p\u00e5 erfaringene fra musikkbransjen.\n\n**Oppdatering**: Bjarne Buset fra Gyldendal svarer Forbrukerr\u00e5det her. Han mener at misforst\u00e5elsene kunne ha v\u00e6rt oppklart om Nordtvedt hadde tatt en telefon \u2013 jeg tror bransjen kunne ha st\u00e5tt seg p\u00e5 \u00e5 innr\u00f8mme at informasjonsarbeidet/promoteringen i forkant har v\u00e6rt slapp, for \u00e5 si det mildt. Et gjennomg\u00e5ende trekk ved dekningen av Bokskya er problemer med \u00e5 skille mellom bokhandlere og distribut\u00f8r, fex. Har man et unikt produkt \u00e5 lansere, er det enda viktigere enn normalt \u00e5 informere godt p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n## Norske eb\u00f8ker i Kindle Store\n\nJeg f\u00e5r en god del henvendelser fra potensielle leseplatekj\u00f8pere for tiden, og en gjenganger er denne: \"Hvorfor kan ikke norske forlag utgi b\u00f8kene sine p\u00e5 Kindle?\" Svar: Det kan de selvsagt. Hvem som helst kan utgi en bok de har rettigheter til p\u00e5 Kindle ved \u00e5 registrere seg p\u00e5\u00a0Amazons selvpubliseringsside. Heller ikke inputformat (Kindle Store lar deg laste opp i Word, ren tekst, HTML, ePUB og PDF), outputformat eller DRM-l\u00f8sning (forlagsbransjen elsker DRM) er viktige hindre.\n\nDette handler om \u00f8konomi og forretningsstrategi. Amazon har hittil krevd en for stor prosentandel av en typisk utsalgspris som norske forleggere uansett mener er altfor lav til \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftig (ebokmomsen hjelper ikke her, selvsagt). Enklere blir det ikke av at v\u00e5re lokale storforlag alle har vesentlige eierandeler i bokhandlerkjeder. Forlagene \u00f8nsker rimeligvis at deres egne bokhandlere skal selge norske eb\u00f8ker i Norge, og ikke verdens st\u00f8rste nettbokhandel.\n\nEn vanlig oppf\u00f8lger til sp\u00f8rsm\u00e5let i f\u00f8rste avsnitt er: \"Men er ikke forlagene redde for \u00e5 miste lesere?\" Slik jeg kjenner bokbransjen, tror jeg ikke det. Det er ikke helt urimelig \u00e5 anta at mange av dem som n\u00e5 kj\u00f8per Kindle, ikke er store kj\u00f8pere av ny norsk litteratur i utgangspunktet. Interessen mange viser for Kindle kan v\u00e6re en norsk versjon av \"kannibaliseringseffekten\", der etablerte kunder simplthen bytter til et billigere og mer effektivt Amazon-tilbud.\n\nRegn ikke med \u00e5 se Lars Saabye Christensens eller Anne B. Ragdes siste bestselgere i Kindle Store med det f\u00f8rste, alts\u00e5. Dermed er det ikke sagt at ikke norske eb\u00f8ker fins. Norske utgivere bruker systemet, jamf\u00f8r boka hvis forside du ser til h\u00f8yre. Denne slankeboka (som jeg alts\u00e5 ikke kjenner utgiverne til eller har lest selv, selv om jeg antagelig burde) selges i den britiske Kindle-butikken til rundt 70 kroner, og ble utgitt av forlaget Lille M\u00e5ne AS for fem dager siden.\n\nProblemet er at det er s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne flere norske b\u00f8ker.\u00a0Selv om Amazons netthandell\u00f8sning er helt i tet p\u00e5 en rekke omr\u00e5der, ser amerikanske Kindle Store ut til \u00e5 mangle noe s\u00e5 grunnleggende som en avansert s\u00f8kefunksjon som lar deg sortere titler p\u00e5 spr\u00e5k (for papirb\u00f8ker fins den, men da begrenset til de store verdensspr\u00e5kene). Jeg har heller ikke funnet noen Amazon-lister over norske utgivere eller titler, ei heller nettsteder med noe tilsvarende.\n\nS\u00e5 derfor denne oppfordringen til mine lesere: vet dere om s\u00f8kefunksjonalitet, lister eller enkelttitler, s\u00e5 legg dem gjerne inn i kommentarfeltet. S\u00e5 vil jeg oppdatere postingen etterhvert.\n\n## Wikipedia-statistikk og spr\u00e5k\n\n15/01/2010 Eirik \u00c5pne standarder, Kultur, Litteratur, Wikipedia 13 comments\n\nP\u00e5 Wikipedia Samfunnshuset presenteres og dr\u00f8ftes n\u00e5 resultatene av Wikimedia Visitor Log Analysis Report fra fjor\u00e5rets siste m\u00e5neder. Resultatene for Norge ses i tabellen nedenfor, og er interessant lesning. Trafikken fra Norge utgj\u00f8r 0,6 % av den samlede Wikipediatrafikken, og fordeler seg alts\u00e5 slik:\n\n\n\nNorge er et av landene i tabellen der det nasjonale wikiprosjektet scorer lavere enn det engelskspr\u00e5klige. Det kan ha en rekke forklaringer, den mest n\u00e6rliggende at det engelskspr\u00e5klige rett og slett er st\u00f8rre og bedre. Men en annen trend er ogs\u00e5 tydelig i Wikimedia-loggen: europeiske land som forbindes med generelt gode engelskkunnskaper (Nederland, Danmark, Sverige, Norge) har en langt h\u00f8yere engelskandel enn s\u00f8reuropeiske land, for eksempel. Nordmenn leser mye engelsk, simpelthen.\n\nTo andre tall i tabellen er interessante: russisk wikipedia har hele 2,1 % av sidevisningene. Det er langt mer enn antall norsk-russere (under 0,3 % av befolkningen), noe som kan henge sammen med det fascinerende faktum at russisk er det st\u00f8rste ikke-norske spr\u00e5ket i norske biblioteksstatistikker. Men man skal ikke se bort fra at det er feil i loggf\u00f8ringen (jamf\u00f8r den h\u00f8ye japanskprosenten i statistikken for Australia).\n\nNynorskprosenten er kanskje likevel den mest oppsiktsvekkende. OK, s\u00e5 er antall artikler langt lavere enn i bokm\u00e5lsvarianten, men mange av dem holder h\u00f8y nok kvalitet til \u00e5 v\u00e6re mer enn brukbare i f.eks. skolesammenheng. Googlerank kan v\u00e6re en hoved\u00e5rsak, men det avspeiler sannsynligvis ogs\u00e5 nynorskens svake stilling. Et lite tall til slutt: if\u00f8lge Alexa er Wikipedia nummer 10 p\u00e5 den norske nettrankinglista. Situasjonen er dermed den samme her som internasjonalt: Wikipedia er eneste ikke-kommersielle akt\u00f8r i toppskiktet.\n\n## Chris Andersons \"Free\" og mitt forfatterskap\n\n07/09/2009 Eirik B\u00f8ker, Kulturpolitikk, Litteratur, Mitt forfatteri 9 comments\n\nDet kunne fors\u00e5vidt ikke kommet p\u00e5 et mer passende tidspunkt, men jeg anmelder alts\u00e5 Chris Andersons mye omtalte bok *Free* i siste nummer av det faglitter\u00e6re tidsskriftet Prosa. Anmeldelsen kan leses i sin helhet p\u00e5 tidsskriftets hjemmesider, men siden det ikke har kommentarfunksjonalitet kan du gjerne komme med egne refleksjoner rundt boka eller dens budskap her.\n\nAndersons kjernebudskap har stor relevans for dagens ordskifte om fildeling og \u00e5ndsverklov, med debatten p\u00e5 Fribits pubm\u00f8te l\u00f8rdag som blodferskt eksempel: det ble brukt mye tid fra politikerpanelet p\u00e5 \u00e5 snakke om \u00f8konomiske modeller som gj\u00f8r det mulig \u00e5 leve av innhold p\u00e5 nettet. Det ble sagt sv\u00e6rt lite om det faktum at de samme innholdsskaperne vil m\u00e5tte konkurrere med uhorvelige mengder *lovlig*, gratis innhold.\n\nMin situasjon som skribent er illustrerende. Jeg er hovedsaklig faglitter\u00e6r forfatter (og h\u00f8rer dermed til den aller st\u00f8rste forfattergruppen i Norge). Jeg vet jeg er en habil skribent og er stolt av de mange titlene jeg st\u00e5r bak, men jeg n\u00e6rer ingen illusjoner om at det er min ud\u00f8delige prosa som lokker kunder til \u00e5 kj\u00f8pe b\u00f8kene mine. For faglitteratur i min m\u00e5lgruppe er innholdet eller budskapet hovedsaken.\n\n\n\nDet er hoved\u00e5rsaken til at billige og d\u00e5rligere oversatte b\u00f8ker om astronomi i \u00e5revis har utkonkurrert mine og kollegers titler, og det er grunnen til at jeg stadig sjeldnere treffer skoleelever som bruker b\u00f8ker som kilde. Hvorfor skulle de n\u00e5 det, n\u00e5r det finnes gode og lovlige gratisalternativer p\u00e5 nettet? Jeg kunne nevne Wikipedia, men p\u00e5 astronomifeltet er det faglig solide De \u00e5tte planetene kanskje viktigere. For ikke \u00e5 snakke om snl.no, sarepta.org og romfart.no.\n\nMassiv overv\u00e5kning og strengere straffeniv\u00e5 kommer ikke til \u00e5 endre en t\u00f8ddel p\u00e5 denne situasjonen. Det er i det hele tatt en situasjon staten ikke kan redde meg fra. Den indirekte og direkte statsst\u00f8tten til skribenter er viktig i v\u00e5rt kn\u00f8ttlille spr\u00e5komr\u00e5de, og kan med fordel jekkes opp noen hakk. Men den kan aldri bli hovedinntektskilden for flertallet av skribenter, og b\u00f8r heller ikke v\u00e6re det.\n\nHvilket bringer meg tilbake til Chris Andersons *Free.* Jeg p\u00e5peker i min anmeldelse at Anderson viser liten interesse for den europeiske kunnskaps- og kulturmodellen, der det offentlige spiller en hovedrolle. Og nettopp denne unnlatelsessynden gj\u00f8r boka til nyttig lesning for frilansere som meg, som m\u00e5 leve med det faktum at vi resten av v\u00e5re karrierer skal konkurrere med godt (og antagelig stadig bedre) gratisinnhold.\n\nMange av forslagene p\u00e5 Andersons lange liste over forretningsmodeller har jeg allerede gjennomf\u00f8rt. Det viktigste: kryssubsidering av gratis innhold. Jeg f\u00e5r ikke betalt for \u00e5 bruke tid p\u00e5 denne bloggen eller fremtidsbloggen, som stort sett skrives i det som betraktes som normal arbeidstid. S\u00e5 hvordan har jeg r\u00e5d til \u00e5 produsere tusenvis av bloggpostinger, all den tid jeg ikke har s\u00f8kt p\u00e5 et forfatterstipend eller annen offentlig st\u00f8tte p\u00e5 fem \u00e5r?\n\nJeg finansierer skrivingen med andre typer oppdrag, det v\u00e6re seg foredrag, konsulentvirksomhet og betalt skriving av ymse slag. Det faktum at vi snakker om kryssubsidiering er viktig: denne bloggen er ikke en blatant reklameplakat for min virksomhet (de mange kattepostingene burde v\u00e6re hint nok om det), men den gir meg et n\u00e6rv\u00e6r og en oppmerksomhet p\u00e5 nettet som ad indirekte vei kan konverteres til mer h\u00e5ndfast valuta.\n\nJeg vet det h\u00f8res ullent ut. Og jeg kjenner den vanligste innvendingen mot min forretningsmodell: \"det er lett for deg som er flink til \u00e5 prate, men hva skal vi andre gj\u00f8re?\" Men slik har det vitterlig alltid v\u00e6rt. Sitt-alene-i-\u00e5revis-og-skriv-tykke-romaner er heller ikke en forretningsmodell som passer de fleste av oss. Er det \u00e9n konklusjon man som frilanser b\u00f8r trekke av Chris Andersons *Free,* er det at vi er p\u00e5 vei inn i de individuelle, indirekte forretningsmodellenes tidsalder. Jeg sier ikke at overgangen fra bokbransjens industrielle modell blir enkel for slike som meg. Men den kommer, enten vi liker det eller ei.\n\n## Hvordan b\u00f8r en digital innkj\u00f8psordning se ut?\n\n30/06/2009 Eirik B\u00f8ker, Bibliotek, DRM, Ebok/leseplate, Kultur, Kulturpolitikk, Litteratur 9 comments\n\n(Merk: Dette er en lang bloggposting, derfor finnes det ogs\u00e5 en PDF her.)\n\nEt sikkert tegn p\u00e5 at vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss en bredere lansering av kommersielle eb\u00f8ker i Norge, finner vi i den nylig publiserte Bibliotekmeldingens punkt 7.6, kalt E-boka og innkj\u00f8psordningane:\n\n> I 2009 vil Norsk kulturr\u00e5d starte ei pr\u00f8veordning med innkj\u00f8p av e-b\u00f8ker under innkj\u00f8psordningane for litteratur. Slike innkj\u00f8p vil vere avhengig av mange faktorar, og Kulturr\u00e5det m\u00e5 i samr\u00e5d med avtalepartane finne ut kva det er ein skal betale for, korleis betalinga skal fordelast p\u00e5 dei ulike ledda, og korleis produkta skal kj\u00f8past inn og distribuerast til biblioteka og lesarane. Sp\u00f8rsm\u00e5l om utsalspris, royalty og parallelle utg\u00e5ver p\u00e5 papir og digitalt er nokre av dei mange faktorane som kjem inn i dr\u00f8ftingane.\n\nNorsk Kulturr\u00e5d setter ikke igang slike prosesser uten at det er grunnlag for det. Men som sitatet over viser, er det mye som gjenst\u00e5r f\u00f8r man f\u00e5r en praktisk ordning p\u00e5 plass. N\u00e5 finnes det etablerte systemer for utl\u00e5n av eb\u00f8ker i bibliotek, det mest kjente i Norden er svenske elib.se, som leverer utl\u00e5nsl\u00f8sninger til en lang rekke folkebibliotek. Utl\u00e5n og \"tilbakelevering\" (etter 28 dager blir b\u00f8kene uleselige) h\u00e5ndteres av leseprogramvare som Adobe Digital Editions, Microsoft Reader og Mobipocket.\n\nElib st\u00f8tter ogs\u00e5 leseplater, s\u00e5 brukerne kan laste ned og lese l\u00e5nte b\u00f8ker p\u00e5 en privat iRex eller Sony Reader (modell PRS-505 og oppover). Elibs l\u00f8sning baserer seg p\u00e5 DRM, som i prinsippet er mindre problematisk for\u00a0 bibliotek enn ebokhandlere. L\u00e5nere verken har eller forventer \u00e5 ha eiendomsrett til bibliotekboka, s\u00e5 det faktum at b\u00f8kene ikke kan videreselges, l\u00e5nes eller gis bort betyr lite i denne konteksten. I daglig bruk kan det by p\u00e5 problemer, dog.\n\nDRM gj\u00f8r bruken mer tungvint \u2013 i tilfellet Adobe Digital Editions handler det blant annet om varierende stabilitet (jamf\u00f8r disse tipsene p\u00e5 Elibs hjemmeside), og mange fleste l\u00f8sninger er ikke tilgjengelige for Linux-brukere eller for dem som vil lese p\u00e5 mobiltelefoner. Bibliotekene vil ogs\u00e5 f\u00e5 problemer om det dukker opp nye leseplater som ikke st\u00f8tter de eksisterende formatene, men f\u00f8rst og fremst er det en reell fare for at kopibeskyttelse vil gi brukerne gammeldagse og lite hensiktsmessige l\u00f8sninger.\n\nI ettertid skal biblioteksektoren prise seg lykkelig over at prosjektet L\u00e5tl\u00e5n ble lagt ned \u2013 i en verden av sv\u00e6rt brukervennlige Spotify-aktige l\u00f8sninger ville det begrensede systemet ha satt biblioteket i et d\u00e5rlig lys. Her er det verdt \u00e5 merke seg at digitalbok.no har valgt \u00e5 selge eb\u00f8ker fra CappelenDamm som vannmerkede og ukrypterte PDF-filer, som kan leses p\u00e5 alle slags lesemaskiner. Uansett hva slags teknisk l\u00f8sning man baserer seg p\u00e5, er det noen sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r besvares av pilotprosjektene som gjennomf\u00f8res f\u00f8r en ordning rulles ut i stor skala.\n\n**B\u00f8r det i det hele tatt v\u00e6re en innkj\u00f8psordning?** \nDagens innkj\u00f8psordninger fungerer ved at det offentlige kj\u00f8per inn 1000/1550 eksemplarer av de fleste nye norske skj\u00f8nnlitter\u00e6re b\u00f8ker (og et utvalg av faglitter\u00e6re) og fordeler dem til landets bibliotek. Antall innkj\u00f8pte titler svarer s\u00e5nn noenlunde til antall bibliotekfilialer i Norge, hvilket betyr ordningene sikrer at alle bibliotek har sitt eget eksemplar \u00e5 tilby. Samtidig utgj\u00f8r det innkj\u00f8pte antallet en s\u00e5 stor andel av et typisk f\u00f8rsteopplag i Norge at ordningene fungerer som en effektiv utgiverst\u00f8tte.\n\nEnn s\u00e5 lenge er samsvaret mellom opplagstall og bibliotekfilialer godt nok til at man ikke bare kan forsvare ordningene for papirb\u00f8ker, men ogs\u00e5 kan vurdere utvidelser til andre fysiske medier som tegneserier, CD-plater og spill. Problemet er imidlertid at det papirbaserte eksemplarbegrepet ikke gir mening for eb\u00f8ker. Kj\u00f8per man en bok til Amazons Kindle-system har man i virkeligheten inng\u00e5tt en langvarig leiekontrakt, der utleier kontrollerer tilgangen og bestemmer bruksretten til en eller flere fysiske leseenheter.\n\nPer idag gir Amazons brukslisens rett til \u00e5 lese samme bok p\u00e5 opptil flere leseplater og iPhone/iPod samtidig, i fremtiden vil dette antagelig utvides til lesing p\u00e5 skjerm og andre mobile enheter. Dette snur begrepet om tilgjengelighet i bibliotek p\u00e5 hodet. En ebok vil ikke v\u00e6re \"hjemmeh\u00f8rende\" i det lokale biblioteket, men vil kunne l\u00e5nes d\u00f8gnet rundt fra brukernes datamaskiner og (forh\u00e5pentligvis etterhvert) mobiltelefoner.\n\nN\u00e5r vi samtidig vet at ettersp\u00f8rselen etter nyere norsk litteratur i bibliotek gjennomg\u00e5ende er ganske lav, og at antall brukere av leseplater lenge vil v\u00e6re mye mindre enn lesere av papirb\u00f8ker, virker det urimelig \u00e5 kj\u00f8pe inn 1000 brukslisenser hvis 100 i en sentral base gir like god tilgang for brukerne. I et bibliotekperspektiv ville den optimale l\u00f8sningen v\u00e6re dynamisk, det vil si at antall brukslisenser st\u00e5r i et rimelig samsvar med ettersp\u00f8rselen etter b\u00f8ker.\n\nHer ligger det en \u00e5penbar interessekonflikt mellom forlag/forfattere og bibliotek, siden f\u00f8rstnevnte \u00f8nsker seg forutsigbarhet og f\u00f8lgelig et fast (og h\u00f8yest mulig) antall innkj\u00f8pte lisenser. P\u00e5 den annen side er produksjonsprosessen bak eb\u00f8ker annerledes. Idag er eb\u00f8ker flest et biprodukt fra papirprosessen som gjerne selges via bokhandlere, men i takt med at markedet utvikler seg vil vi stadig oftere se utgivelser som hopper over alle papirledd, inklusive bokhandelen. Lavere produksjonskostnader b\u00f8r rimeligvis gi lavere st\u00f8tte fra Kulturr\u00e5det.\n\n**Hvordan h\u00e5ndterer man grenseoppgangen mellom bibliotek og bokhandel?** \nEb\u00f8ker gj\u00f8r det un\u00f8dvendig \u00e5 bevege seg til det fysiske biblioteket for \u00e5 l\u00e5ne papirb\u00f8ker. Dette, sammen med muligheten for \u00e5 fornye via nettet, fjerner dagens hovedforskjell p\u00e5 kj\u00f8p og l\u00e5n: n\u00e5r du eier papirboka, kan du ha den umiddelbart tilgjengelig hele tiden. Det vil heller ikke v\u00e6re noen fysisk forskjell p\u00e5 kj\u00f8pebok og l\u00e5nebok \u2013 teksten p\u00e5 en leseplate ser lik ut, enten det er bibliotekets iRex eller den private man leser den p\u00e5.\n\nForlag som satser p\u00e5 DRM-baserte ebokl\u00f8sninger vil ironisk nok bidra til \u00e5 viske ut forskjellene mellom bibliotek og bokhandlere ytterligere ved \u00e5 frata brukerne kontroll over verket. Om brukeren kan *l\u00e5ne* en ebok med noenlunde samme bruksvilk\u00e5r som en kj\u00f8pebok (ingen mulighet til \u00e5 gi bort, l\u00e5ne bort eller selge den kj\u00f8pte boka), og kj\u00f8peboka koster 250-300 kroner (slik Kristenn Einarsson og andre akt\u00f8rer i bokbransjen ser ut til \u00e5 g\u00e5 inn for), skal norske ebokhandlere slite tungt med \u00e5 selge noe annet enn bestselgere i digital form.\n\nI utgangspunket har bokbransjen kun seg selv \u00e5 takke for at man forretningsmessig er p\u00e5 samme stadium som plateselskapene for fire-fem \u00e5r siden \u2013 det snakkes fremdeles langt mer om de negative konsekvensene av fildeling enn om hvordan man forvandler fildelere til betalende kunder. Men i den grad utl\u00e5n av eb\u00f8ker kan rive grunnlaget vekk for en kommersiell ebokbransje i emning, blir det ogs\u00e5 Kulturr\u00e5dets problem.\n\nPlanene om en digital innkj\u00f8psordning m\u00e5 dessuten ses i lys av Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekter. I l\u00f8pet av et ti\u00e5r kan dagens bokhylla.no omfatte det aller meste av norsk litteratur f\u00f8r siste \u00e5rtusenskifte. Materialet er ment \u00e5 leses p\u00e5 skjerm, men det er en stadig mindre begrensning n\u00e5r prisen p\u00e5 b\u00e6rbare maskiner er i fritt fall. Kombinasjonen av en godt utbygd ebok-innkj\u00f8psordning og tekster eldre enn ti \u00e5r gratis tilgjenglig p\u00e5 skjerm kan bli i meste laget for en bransje som selv i gode \u00e5r driver temmelig marginalt.\n\nDen enkleste veien ut av dette dilemmaet er ogs\u00e5 den teknisk sett mest primitive: l\u00e5ne ut leseplatene med eb\u00f8ker lastet inn p\u00e5 forh\u00e5nd, og kreve at den som vil bruke sin egen leseplate m\u00f8ter opp i biblioteket. Denne l\u00f8sningen blir fort dyr (leseplater vil koste det samme som en minib\u00e6rbar i overskuelig fremtid), den vil bli sett p\u00e5 som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hindre bibliotekets teknologiske utvikling (et sv\u00e6rt viktig moment i moderne biblitoekarbeide) og den vil bli m\u00f8tt med minimal forst\u00e5else av brukerne.\n\nEn annen mulighet er \u00e5 begrense antall ganger man kan l\u00e5ne innenfor et gitt tidsrom: \u00f8nsker leseren lett tilgang til en ebok over tid, m\u00e5 vedkommende regne med \u00e5 kj\u00f8pe den. En tredje er \u00e5 forsinke innkj\u00f8pet av eboklisenser til bibliotekene (som jo i prinsippet kan gj\u00f8res tilgjengelig minutter etter at de er godkjent for innkj\u00f8p) lenge nok til at eboka rekker \u00e5 bygge opp et visst salg i bokhandelen, alternativt s\u00f8rge for at antall lisenser ikke er st\u00f8rre enn at l\u00e5nere flest tvinges til \u00e5 stille seg p\u00e5 venteliste for mange av h\u00f8stens b\u00f8ker.\n\nEn fjerde l\u00f8sning, og utvilsomt mitt f\u00f8rstevalg, er \u00e5 ha f\u00e6rrest mulig begrensninger i utl\u00e5nsvilk\u00e5r men samtidig overv\u00e5ke bruken n\u00f8ye for \u00e5 avdekke mulige positive og negative effekter. Digital distribusjon er intet om ikke fleksibel, og kan derfor tilpasses fortl\u00f8pende om man f.eks. skulle se et katastrofalt fall i salg av smalere titler til leseplate.\n\n**Hvilke forleggere og utgivelser skal omfattes av ordningen?** \nP\u00e5 en ebokkonferanse nylig tok Bjarne Buset fra Gyldendal opp en av forlagenes bekymringer med eb\u00f8ker i bibliotek: hvem skal levere b\u00f8kene som faller inn under innkj\u00f8psordningen, og hvordan sikrer man kvaliteten om ordningen \u00e5pnes for alle? Med papirproduksjon finnes det en \u00f8konomisk terskel for publisering, med ebokproduksjon er alt det tekniske utstyret utenom datamaskinen gratis og fritt tilgjengelig for den som vil starte eget forlag.\n\nDet er lett \u00e5 se at Kulturr\u00e5det selv ikke vil ha kapasitet til \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 alt som kommer inn, og dagens ordninger baserer seg p\u00e5 at spr\u00e5klig og faglig kontroll er gjort av forlegger p\u00e5 forh\u00e5nd. Det vil med andre ord m\u00e5tte trenges en terskel. Den kan v\u00e6re teknisk: man kan begrense innkj\u00f8p av eb\u00f8ker til titler som utgis parallellt p\u00e5 papir. Den kan v\u00e6re \u00f8konomisk: man kan kreve at utgiver m\u00e5 v\u00e6re registrert i Br\u00f8nn\u00f8ysund, og/eller kreve en p\u00e5meldingsavgift lik den som n\u00e5 avkreves forlag som ikke er medlemmer av Den norske forleggerforening.\n\nEller terskelen kan v\u00e6re kvalitetsmessig: en e-forlegger uten egen kapasitet \"in-house\" kan p\u00e5legges \u00e5 dokumentere at n\u00f8dvendige spr\u00e5kvask- og konsulenttjenester er innhentet. Under alle omstendigheter vil valgene som gj\u00f8res her, i stor grad avgj\u00f8re om en innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker vil sluse mer penger inn i allerede eksisterende forlagsstrukturer, eller stimulere til innovasjon.\n\nPer idag finnes det titusenvis av nordmenn (enkelte anslag g\u00e5r i retning av 100 000) som jevnlig skriver p\u00e5 nettet. De aller fleste av disse leverer innhold av liten forlagsmessig interesse. Men om bare en promille eller to skriver p\u00e5 m\u00e5ter som faller innenfor rammene av en ordning, har Kulturr\u00e5det en mulighet til \u00e5 stimulere til reell nyskapning i forlagsbransjen ved \u00e5 slippe til stemmer som aldri har g\u00e5tt veien om et stort forlagshus i Oslo sentrum.\n\n**Hvordan sikrer man at ordningen fremst\u00e5r som tidsmessig og rimelig?** \nOm en digital innkj\u00f8psordning legger for store begrensninger p\u00e5 brukere og bibliotek, mister man en enest\u00e5ende mulighet til \u00e5 ta litteraturformidling et langt skritt videre. Nettmedienes eksplosive vekst har blant mye annet f\u00f8rt til grunnleggende endringer i forholdet mellom formidler og publikum. Det merkes best i biblioteksektoren, som i stadig st\u00f8rre grad orienterer seg mot ideen om arenaer for deltakelse og l\u00e6ring, snarere som et sted hvor leserne for gode r\u00e5d om hva de b\u00f8r lese.\n\nForlagene har ikke oppdaget det enn\u00e5, men nettsteder som Librarything og Goodreads har skapt genuint nye m\u00e5ter \u00e5 formidle litteratur p\u00e5, der formidlingen skjer fra leser til leser og informasjon sprer seg uhyre raskt. Det hele har skjedd uten noe st\u00f8rre offentlig eller privat engasjement, og mye tyder p\u00e5 at slike sosiale nettsamfunn tiltrekker seg mange unge leserne \u2013 nettopp de som ofte er s\u00e5 vanskelige \u00e5 n\u00e5 med konvensjonell litteraturformidling.\n\nEt svar p\u00e5 denne utfordringen kunne v\u00e6re \u00e5 lage en sentral utl\u00e5nsdatabase som gj\u00f8r det lett for brukerne \u00e5 peke til, kommentere og rangere b\u00f8kene som er tilgjengelige for utl\u00e5n. Slik kan den voksende skaren av nettbibliotekarer g\u00e5 aktivt ut p\u00e5 arenaene der nettleserne befinner seg, og vise potensielle lesere hvor f\u00e5 museklikk det er fra man registrerer sitt f\u00f8rste nasjonale l\u00e5nekort til man sitter med en ebok p\u00e5 mobiltelefonen eller mini-PCen.\n\nTil sjuende og sist handler dette om den nye innkj\u00f8psordningens legitimitet i det st\u00f8rre nettmediesamfunnet den vil v\u00e6re en naturlig del av. En ordning som i all hovedsak betaler for DRM-beskyttede parallellutgaver av papirb\u00f8ker utgitt av forleggerforeningsmedlemmer, vil fortone seg ganske annerledes og f\u00e5 en helt annen oppf\u00f8lging fra nettbrukere enn enn en ordning som st\u00f8tter \u00e5pne formater, en viss grad av brukermedvirkning og dessuten slipper til nye stemmer.\n\n**Forel\u00f8pig konklusjon**\n\nDet unike med en eventuell innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker er at den lenge vil forholde seg til et ungt marked for eb\u00f8ker i Norge (tidligere innkj\u00f8psordninger har tatt utgangspunkt i det godt etablerte papirbokmarkedet). Erfaringene med Amazons Kindle-system (som er langt mer profesjonelt og teknisk avansert enn noe vi kan vente \u00e5 se p\u00e5 lenge i Norge) tyder p\u00e5 at det selv etter en bred og tung lansering vil g\u00e5 mange \u00e5r f\u00f8r omsetningen av eb\u00f8ker utgj\u00f8r mer enn noen promille av totalomsetningen.\n\nL\u00f8nnsomheten er ogs\u00e5 lav i startfasen, som rimelig kan v\u00e6re. Dette tyder p\u00e5 at en innkj\u00f8psordning kan bli avgj\u00f8rende for om enkelte akt\u00f8rer i det hele tatt satser digitalt, og uansett kan komme til \u00e5 p\u00e5virke alt fra pris og utgivelsesprofil p\u00e5 ebokmarkedet. I seg selv er det verken nytt eller negativt at Kulturr\u00e5det fungerer mer som Innovasjon Norge i en startfase. Men det fordrer en grundig gjennomdr\u00f8fting og konsekvensanalyse med utgangspunkt i ulike modeller, og ikke minst en oppf\u00f8lging av prosjektet.\n\nTeknisk sett er det lett \u00e5 kartlegge bruken av eb\u00f8ker, og derfor er det \u00e5penbart at trafikkdata b\u00f8r tilgjengelig for forskningsmilj\u00f8et, fortrinnsvis ogs\u00e5 sammen med tall som dokumenterer den \u00f8konomiske virkningen for utgiverne. Nettmediene er i sin natur langt flyktigere og mer dynamiske enn papirmediene, og man m\u00e5 v\u00e6re \u00e5pen for at formen og vinklingen p\u00e5 en innkj\u00f8psordning for eb\u00f8ker kan tilpasses underveis.\n\n## Takk, Liza Marklund\u2026\n\n\u2026for at du underbygger hovedpoenget i min posting om truslene mot ytringsfriheten 12. mars. Jeg skriver at Kinas storstilte nettfiltrering ogs\u00e5 kunne bli til inspirasjon i v\u00e5r del av verden, og forleden skriver alts\u00e5 \nforfatter Liza Marklund i Expressen:\n\n> Internetleverant\u00f6rerna m\u00e5ste ta fullt ansvar f\u00f6r vad de skickar ut. Om deras bredband anv\u00e4nds f\u00f6r att stj\u00e4la, eller att sprida barnporr, bombrecept eller sj\u00e4lvmordsreklam s\u00e5 ska de b\u00f6tf\u00e4llas. Det g\u00e5r att s\u00e4tta filter p\u00e5 n\u00e4tet, kineserna klarar det ju.\n\nNei, heller ikke jeg kommer til \u00e5 gidde \u00e5 lese b\u00f8kene hennes etter dette. ;-)\n\n## Elefanten i rommet\n\n22/08/2008 Eirik B\u00f8ker, Litteratur One comment\n\nNRK skriver om aldersmerking av barne- og ungdomsb\u00f8ker, et tema som har vakt strid innen- og utenlands i \u00e5revis. Jeg kan selv huske hvor negativt jeg reagerte p\u00e5 Gyldendals 10:12-konsept da det ble lansert i sin tid. Hvor mye av et disincentiv for lesing det er \u00e5 ha \u00e5rstall p\u00e5 utsiden av en bok, er imidlertid \u00e5pent for diskusjon. Typisk nok emnet f\u00e5r Aftenposten ingen konkrete tall av sine intervjuobjekter, og det er heller ingen som p\u00e5peker det \u00e5penbare: om det er slik at eldre lesere kan miste lysten til lese en bok som er merket for en yngre aldersgruppe, kan det ogs\u00e5 tenkes at yngre lesere blir fristet av aldersmerkingen for en eldre gruppe.\n\nOg det som absolutt ikke ber\u00f8res, er hovedbegrunnelsen for aldersmerking: \u00e5 gj\u00f8re hverdagen litt lettere for dem som kj\u00f8per b\u00f8ker n\u00e5r de er i bokhandelen. Og det er alts\u00e5 *ikke* barn og unge selv, som har langt mer spennende ting \u00e5 bruke sine surt oppsparte p\u00e5. Barnebokbransjen selger sine produkter til besteforeldre, foreldre og andre n\u00e6re voksenslektninger, som haster gjennom bokhandelen p\u00e5 jakt etter en gave som passer poden. N\u00e5r det ikke er journalister og lesestimulerere i n\u00e6rheten, vil forlagsfolk og bokhandlere uten videre innr\u00f8mme at aldersmerking kan drive boksalg.\n\n## Er nettlesing ulik annen lesing?\n\n02/08/2008 Eirik B\u00f8ker, Bibliotek, Kultur, Litteratur, Nettkultur 5 comments\n\nDet er alltid utmerkede New York Times som tar opp sp\u00f8rsm\u00e5let, som er sv\u00e6rt viktig i en tid da folk flest i det rike nord tilbringer langt mer tid p\u00e5 nettet enn med nesa mellom to permer. Selvsagt finner man de velkjente frontlinjene, med teknologientusiaster og tradisjonalister p\u00e5 hver sin side. Sistnevntes holdning kommer godt til uttrykk i f\u00f8lgende sitat fra Pulitzerprisvinneren David McCullough:\n\n> Learning is not to be found on a printout. It's not on call at the touch of the finger. Learning is acquired mainly from books, and most readily from great books.\n\nDen sl\u00e5ende arrogansen i holdningen McCullough legger for dagen \u2013 han sier i praksis at den eneste formen for l\u00e6rdom som har noen verdi, er den *han* representerer \u2013 er en jeg fremdeles m\u00f8ter p\u00e5 mine reiser og samtaler med l\u00e6rere, bibliotekarer og representanter for akademia. Joda, nettet kan v\u00e6re et greit tilskudd, men det er noe *eget* ved boka. Jamf\u00f8r populariteten til Bakke og Gokstads boksketsj, som jeg har sett forelesere bruke for \u00e5 hamre inn et selvgodt poeng: se hvor enkel v\u00e5r teknologi er \u00e5 bruke.\n\nDet er selvsagt rav, ruskende galt. Boka er en informasjonsteknologi som krever sv\u00e6rt mye av leseren. Virkelighetens bok-helpdesk er skolen, som bruker mange \u00e5r p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re elever \u00e5 forst\u00e5 innholdet mellom permene, med varierende grad av suksess. I NYT-artikkelen p\u00e5pekes det at nettlesing faktisk kan v\u00e6re gavnlig for grupper som sliter med b\u00f8ker, fordi tekstene ofte er kortere og ledsaget av illustrasjoner (for egen del vil jeg legge til at nettekster ogs\u00e5 kan leses h\u00f8yt av programvare.)\n\nHvorom alt er, artikkelen bekrefter mitt inntrykk av at dette fremdeles er et omr\u00e5de det er forsket lite p\u00e5. Istedenfor \u00e5 se p\u00e5 lesing som en medieagnostisk aktivitet, slik ungdom \u00e5penbart gj\u00f8r, har forskningsmilj\u00f8ene v\u00e6rt mest opptatt av hvordan nettet utkonkurrerer boka. Derfor er det vanskelig \u00e5 finne tall for hvor stor andel av tiden foran skjermen som g\u00e5r med til lesing (med tanke p\u00e5 nettavisenes og wikipedias popularitet er det grunn til \u00e5 tro at andelen er h\u00f8y), vi vet for lite om hva slags lesekompetanse nettlesing gir, og enda mindre om hvordan nettlesing p\u00e5virker annen lesing.\n\nHar lesing av fragmentert tekst gjort oss mer illojale som tekstkonsumenter, slik flerkanalsamfunnet gjorde oss til TV-zappere? Jeg vil tro det er slik, men utover den stadig \u00f8kende populariteten til billigb\u00f8ker (som gj\u00f8r b\u00f8ker til et bruksobjekt det er lett \u00e5 legge fra seg) har jeg lite \u00e5 st\u00f8tte antagelsen p\u00e5. Til neste \u00e5r skal PISA-unders\u00f8kelsene utvides med et segment som tar for seg digital lesekompetanse. Jeg im\u00f8teser resultatene med spenning \u2013 for meg som skribent har det langt mer enn akademisk interesse.\n\n(Via Plinius)\n\n## tor.com \u2013 slik kan et forlagsnettsted lages\n\n30/07/2008 Eirik B\u00f8ker, Kultur, Litteratur 10 comments\n\nI \u00e5revis er jeg ofte blitt spurt om \u00e5 uttale meg om hvordan bokbransjen b\u00f8r satse p\u00e5 nettet. Det blotte faktum at sp\u00f8rsm\u00e5let s\u00e5 ofte dukker opp, er i seg selv et tegn p\u00e5 at man har et problem, selvsagt. Og det er ikke vanskelig \u00e5 si hva finne eksempler p\u00e5 hvordan man ikke skal gj\u00f8re det. Norske forlagsnettsteder som knapt er mer enn forlagskataloger med lavoppl\u00f8selige bilder, for eksempel. Eller ledende forfattere som ikke har noe egetprodusert n\u00e6rv\u00e6r p\u00e5 nettet (eller som skryter av at de hater nettet). For ikke \u00e5 snakke om norske forfatterforeningers knugende angst for det meste som er nytt.\n\nOkei, s\u00e5 er det etablert. Men finnes det andre m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 \u2013 er det akt\u00f8rer der ute som fungerer som normale forlag, men som likevel har en satsing p\u00e5 nettet som ser ut som om den er laget etter 1995? Svaret er ja, heldigvis. Det forel\u00f8pig siste eksempelet er amerikanske Tor Books, et datterselskap av kjempen Macmillan. Tor har lenge v\u00e6rt et forlag litt utenom det vanlige: to av redakt\u00f8rene er kjente bloggere, og en av forlagets viktigste forfattere er Cory Doctorow, som gir bort b\u00f8kene sine fra eget nettsted.\n\nP\u00e5 Tors forlagsnettsted finner du pekere til podcaster, videoer og Myspace- og Facebooksider. For et par uker lanserte Tor nettstedet Tor.com, som tar begrepet \"forlagsnettsted\" et langt skritt videre. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast minner det mest om en blogg, med innlegg av forlagets forfattere og ansatte, siste kommentarer, tags, RSS-feed og alt som ellers h\u00f8rer med. Her kan du ogs\u00e5 lese noveller, laste ned skjermbakgrunner basert p\u00e5 bokomslag og delta i debatten i brukerfora.\n\nLenge f\u00f8r lanseringen ga Tor bort gratis eb\u00f8ker, i bytte mot en gyldig epostadresse man kunne sende forlagets nyhetsbrev til. For \u00f8yeblikket p\u00e5g\u00e5r det en konkurranse der alt som kreves for \u00e5 delta er at man oppgir epostadressen, og der det som kan vinnes er en Asus Eee dekorert av en av forlagets illustrat\u00f8rer. Det stemmer. Ikke en pakke med b\u00f8ker, ikke kaffekanner, sminkepung eller smykker, men verdens hotteste lille datamaskin for tida. Tor har fingeren p\u00e5 pulsen, med andre ord.\n\nN\u00e5 kan det innvendes at Tor utgir fantasy og science fiction, og dermed har en mer nerdete kundegruppe enn forlag flest. Poenget med Tor.com er imidlertid ikke at nettstedet ser ut som en blogg eller at man gir bort lekre dingser, men at forlaget gj\u00f8r det som trengs for \u00e5 f\u00e5 kundene i tale etter prinsippet om at markeder er samtaler. Den som g\u00e5r ut fra at nordmenn er *mindre* interessert i dialog p\u00e5 nettet enn amerikanere, m\u00e5 definitivt ha v\u00e6rt offline det siste ti\u00e5ret. Oppgaven er \u00e5 finne en innfallsvinkel eller et tema som trekker deltakere nok til at samtalen g\u00e5r av seg selv. Nordmenn leser lite science fiction, men de leser vitterlig uhorvelige mengder krim. Tipset er hermed gitt\u2026\n\nHvor mye forfattere kan gj\u00f8re uavhengig av forlaget, viser reisebokforfatten Peter Moore, som jeg langsomt men sikkert er i ferd med \u00e5 bygge opp en samling av. Jeg oppdaget i sin tid Moore via en peker til petermoore.net, der han hadde lagt ut ekstrastoff og bilder som ikke kom med i b\u00f8kene av kostnadsmessige \u00e5rsaker. Nettstedet har hele tiden vokst og utviklet seg, og i tillegg til bokbeskrivelser, fotoalbum, skrivetips og andre standardelementer rommer den n\u00e5 b\u00e5de blogg, facebook- og youtube-gruppe og \u2013 selvsagt \u2013 muligheten til \u00e5 vinne en signert bok om du abonnerer p\u00e5 forfatterens nyhetsbrev.\n\n## Komfortvogna som trendbarometer\u2026\n\n07/07/2008 Eirik Litteratur, Nerdeting, Teknologi 10 comments\n\nKomfortvogna p\u00e5 S\u00f8rlandsbanen ig\u00e5r var enda mer dominert av b\u00e6rbare PCer enn tidligere, og sammen med mobiler og iPoder reduserte de b\u00f8kene til et definitivt mindretallsfenomen. Dette midt i ferietiden, m\u00e5 vite, da lesing p\u00e5 lange reiser tradisjonelt har st\u00e5tt i h\u00f8ysetet.\n\nEllers: det var langt f\u00e6rre Thinkpader blant de b\u00e6rbare enn i arbeids\u00e5ret, og Macene utgjorde rundt 30 % av maskinene. Rett overfor meg satt en ung jente og chattet ivei p\u00e5 sin Macbook via Telenors mobile bredb\u00e5nd. I setet ved siden av meg satt en ung mann med Ubuntu p\u00e5 Macbook Pro og redigerte denne Eee-bloggen via Bluetooth. Nerderi er i ferd med \u00e5 bli mainstream, og taperne ser ut til \u00e5 bli Microsoft og bokbransjen\u2026 ;-)\n\n## Skjermlesing i lite format\n\nAnders Brenna skriver entusiastisk om \u00e5 lese p\u00e5 mobil, og jeg \u00f8nsker ham hjertelig velkommen i klubben. Helt siden jeg gikk til anskaffelse av min f\u00f8rste PDA, en Psion 3 i 1994, har jeg regelmessig lest b\u00f8ker p\u00e5 sm\u00e5 skjermer. Den aller f\u00f8rste var Edgar Rice Burroughs' *The Gods of Mars*, en herlig tidstypisk science fiction-historie som blant annet inspirerte Carl Sagan. Denne og tusenvis av andre titler finnes tilrettelagt for mobiltelefoner p\u00e5 mnybks.net. Har du wifitelefon eller 3G betalt av jobben, er det mobiltilpassede nettstedet en utmerket kilde til lesestoff n\u00e5r man er p\u00e5 reise (jamf\u00f8r filst\u00f8rrelsene til h\u00f8yre).\n\nAnders er innom de fleste gode argumentene for \u00e5 lese p\u00e5 mobil, og er s\u00e5 n\u00e6r, s\u00e5 n\u00e6r ved \u00e5 nevne Eirik-ordet \"d\u00f8dtidsmedium\". :-) En sv\u00e6rt nyttig (og for meg uunnv\u00e6rlig) funksjon han ikke nevner, er autoscroll. Kort sagt inneb\u00e6rer det at ebokleseprogrammet lar teksten rulle over skjermen i et tempo som passer deg. Med tanke p\u00e5 at en vanlig roman fort blir p\u00e5 noen tusen sider i mobilformat, sparer det b\u00e5de tommel og mobiltastatur. Om mobilen har et stativ eller underlag den kan lenes opp mot, kan man faktisk lese en bok uten \u00e5 ta i mobilen i det hele tatt.\n\nSiden teksten ruller jevnt og trutt over skjermen, nytter det ikke \u00e5 hoppe over setninger eller avsnitt (bare innr\u00f8m det, du gj\u00f8r det du ogs\u00e5). Dermed oppdager du sv\u00e6rt fort om en bok virkelig er engasjerende eller ikke. Er den det, vil tekstrullingen hjelpe deg til \u00e5 komme inn i en god leserytme. Hittil har jeg bare oppdaget to ulemper med funksjonen. Hvis jeg sovner fra boka, st\u00e5r den gjerne p\u00e5 siste side n\u00e5r jeg v\u00e5kner. Og n\u00e5r jeg stopper tekstrullingen, f\u00e5r jeg en kortvarig og ubehagelig opplevelse av at teksten ruller motsatt vei.\n\nEspen kommenterer ogs\u00e5 saken, og lurer p\u00e5 om han skal konvertere bloggen sin til Mobipocket-format for \u00e5 bli leselig p\u00e5 T-banen. Det er heldigvis ikke n\u00f8dvendig. Bloglines har et utmerket mobilgrensesnitt p\u00e5 m.bloglines.com, og alt man trenger \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 f.eks. Tversover i mobilvennlig fulltekst er \u00e5 krysse av for \"Complete Entries\" i \"Display Preferences\" under \"Edit Subscription\". Det eneste som mangler for \u00e5 gj\u00f8re den opplevelsen komplett, er autoscrollfunksjonalitet i nettleseren. H\u00f8rer dere, Opera-folk?\n\n## En id\u00e9 for Store Norske?\n\nEncyclopaedia Britannica gir bort gratisabonnementer til bloggere og andre nettpublisister som peker direkte til deres artikler. N\u00e5r man benytter seg av dette tilbudet, vil ogs\u00e5 bes\u00f8kende som klikker p\u00e5 pekerne f\u00e5 tilgang til hele artikler i det som ellers er et lukket betalingsleksikon. Britannica har s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 leke seg med Twitter og webwidgets ogs\u00e5, og viser dermed en for forlagsbransjen usedvanlig vilje til \u00e5 f\u00f8lge med i tiden.\n\nStore Norske leksikon, som etter det jeg er blitt fortalt skulle ha hatt *en st\u00f8rre oppdgradering* i fjor h\u00f8st, b\u00f8r utvilsomt ta en titt p\u00e5 dette konseptet. I bytte mot noen hundre gratis lisenser kan leksikonet f\u00e5 betydelig godvilje og eksponering, redusere Wikipedias dominans og kanskje til og med skaffe seg et forhold til webkyndige folk som kan komme med gode tips til forbedringer.\n\nOg n\u00e5r vi f\u00f8rst er der: \u00f8verst p\u00e5 min \u00f8nskeliste for SNL, og forlengst foresl\u00e5tt for Petter Henriksen, er en klar angivelse av forfatter(e) av artikkel, og revisjonshistorikk. Med andre ord: n\u00e5r ble artiklene redigert, og hvem som redigerte dem. Hvis man i tillegg oppga at artikler ble redigert som f\u00f8lge av tilbakemeldinger fra brukere, ville man ha skapt et ekstra incentiv til \u00e5 bidra\u2026\n\n## Leser ungdom mer enn f\u00f8r, eller like mye?\n\n24/04/2008 Eirik Kultur, Litteratur 2 comments\n\nTja, si det. I anledning Verdens Bokdag har Aftenposten brukt mye spalteplass p\u00e5 \u00e5 fortelle oss hvor mye mer det leses n\u00e5 til dags, ikke minst blant ungdom. Jeg venter ikke at kulturkonservative og\u00a0 bokbransjelojale Aftenposten stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse bestilt av bokprodusentene, men n\u00e5r det er s\u00e5 enkelt som \u00e5 surfe til Norsk mediebarometer 2007 er det litt synd at man ikke har tatt seg bryderiet. Der er tallene for boklesing nemlig langt mindre dramatiske:\n\n> 23 prosent leste b\u00f8ker p\u00e5 fritiden en gjennomsnittsdag i 2007, mot 24 prosent \u00e5ret \n> f\u00f8r. I gjennomsnitt brukte vi 13 minutter p\u00e5 boklesing per dag, eller 58 minutter \n> blant dem som leste b\u00f8ker i l\u00f8pet av en dag. Andelen boklesere sank noe i f\u00f8rste \n> halvdel av 1990-tallet, men har siden \u00f8kt. 2007-tallene er omtrent p\u00e5 niv\u00e5 med det \n> som har v\u00e6rt gjeldende de siste \u00e5ra.\n\n23-prosenttallet gjelder ogs\u00e5 gruppen unge mennesker som Synovate-unders\u00f8kelsen som Aftenposten omtaler har fokusert p\u00e5, men der er lesetallene 33 %. Selv om det skulle v\u00e6re slik at \"lesingen blant unge menn i aldersgruppen 15- 29 \u00e5r \\[har\\] hoppet s\u00e5 kraftig opp at hele fallet fra 2005 allerede er kompensert\" er det kanskje litt tidlig \u00e5 snakke om \"nytradisjonalisme\" blant ungdom. Og et eller annet sted i redaksjonen burde noen ha stusset over dette utsagnet:\n\n> Interessant nok er nedlasting av film, lesing av blogger p\u00e5 nett og skriving av innlegg i nettets diskusjonsfora p\u00e5 kraftig retur, samtidig som boklesingen \u00f8ker.\n\nDette kunne jo ha v\u00e6rt et saftig spark til den nye arvefienden (TV var som kjent den gamle), men her er det p\u00e5 sin plass \u00e5 minne om Iskwevs posting om samvariasjon og \u00e5rsak igjen: *om* det skulle v\u00e6re slik at et tall vokser og et annet faller, er det ikke gitt at det er en \u00e5rsakssammenheng. Og nok engang kan det stilles sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved grunnp\u00e5standen: if\u00f8lge Norsk mediebarometer ser vi en fortsatt klar \u00f8kning i nettbruken, i aldersgruppen ungdom/unge voksne er den n\u00e5 mer enn tre ganger st\u00f8rre enn frivillig boklesing.Det er for\u00f8vrig en vekst som har kommet uten fem flate \u00f8re i offentlige stimuleringstiltak, og tross \u00e5relang motstand fra skolevesenet og voksenverdenen.\n\nRett nok er \"nedlasting av film\" og \"skriving av innlegg i nettets diskusjonsfora\" ullent inntil det meningsl\u00f8se (man f\u00e5r h\u00e5pe at dette ikke avspeiler originalsp\u00f8rsm\u00e5lene), men noen kilder til alternative tall finnes jo, som torrenttrafikk (som internasjonalt har \u00f8kt med 25 % det siste halv\u00e5ret) og deltakelse p\u00e5 nettsteder av typen Nettby osv. N\u00e5r vi vet hvor stort misforholdet kan v\u00e6re mellom det folk sier de gj\u00f8r, og det de faktisk gj\u00f8r, burde det v\u00e6re p\u00e5krevet.\n\n - ## Kj\u00f8p eboka: Jakten p\u00e5 sannheten\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0f6f01-695e-4678-970e-cd5a1fe6208c"} +{"url": "http://avforum.no/forum/generell-video/128349-hjelp-til-valg-av-lerret-og-prosjektor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:15:05Z", "text": " - Hjelp til valg av lerret og prosjektor\\!\n\n ## Hjelp til valg av lerret og prosjektor\\!\n \n > Jeg har ei m\u00f8rk kjellerstue hvor jeg har 5.2 anlegget og den lille 42\"..Den begynner \u00e5 bli fryktelig liten. Istede for \u00e5 kj\u00f8pe meg en ny stor TV s\u00e5 tenkte jeg ett RAMMElerret og prosjektor burde v\u00e6re smart. \n > MEN jeg aner ikke hva jeg skal velge. \n > OG s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let prosjektor?? \n > er 4m fra prosjektor til lerret. \u00d8nsker fullHD men det koster vell litt ekstra? \n > Er det bare \u00e5 finne en prosjektor i min prisklasse og kj\u00f8re p\u00e5. G\u00e5r an \u00e5 justere slik at det passer perfekt i ramma uansett? \n > H\u00e5pa \u00e5 ikke passere 12000kr. Budsjettoppsett.\n \n2. 01-07-2013,\u00a018:33 \\#2 \n \n > Opprinnelig postet av **loft**\n > \n > MEN jeg aner ikke hva jeg skal velge. \n > GRANDVIEW Rammespent 203x114 lerret | Hi-Fi Klubben \n > feks \n > OG s\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let prosjektor?? \n > er 4m fra prosjektor til lerret. \u00d8nsker fullHD men det koster vell litt ekstra? \n > Er det bare \u00e5 finne en prosjektor i min prisklasse og kj\u00f8re p\u00e5. G\u00e5r an \u00e5 justere slik at det passer perfekt i ramma uansett? \n > H\u00e5pa \u00e5 ikke passere 12000kr. Budsjettoppsett.\n > \n > N\u00e5 f\u00e5r du vel stort sett full HD p\u00e5 de fleste projektorene s\u00e5 sant man ikke velger de helt billigste. \n > \n > Sikkert lurt \u00e5 beskrive rommet ditt litt mer, hvor m\u00f8rkt er det? Tak? Vegger? Vinduerer?\n \n3. 01-07-2013,\u00a020:27 \\#3 \n \n > Opprinnelig postet av **Wessey**\n > \n > N\u00e5 f\u00e5r du vel stort sett full HD p\u00e5 de fleste projektorene s\u00e5 sant man ikke velger de helt billigste. \n > \n > Sikkert lurt \u00e5 beskrive rommet ditt litt mer, hvor m\u00f8rkt er det? Tak? Vegger? Vinduerer?\n > \n > Veldig m\u00f8rkt :P hah..har veeeldig sm\u00e5 vinduer 30-40cm h\u00f8ye. Som har persienner p\u00e5 omtrent hele d\u00f8gnet. Har hvit panelvegger hele stua, hvit tak. Kan dessverre ikke male bakveggen m\u00f8rkt da jeg ikke eier. \n > Men greit \u00e5 kunne bruke prosjektoren n\u00e5r jeg har middel belysning i stue. For PCen vil v\u00e6re hovedkilde nr 1 for avspilling, bortsett fra bluray som g\u00e5r fra PS3en da. \n > MEN tenker p\u00e5 rammelerret og instilling av prosjektor, vil ALLE kunne stilles riktig inn s\u00e5 de passer perfekt i ramma?? \n > Kjipt \u00e5 kj\u00f8pe ramme og ikke f\u00e5 det stilt riktig inn, noe for lite eller for mye feks. \n > Ha\n \n4. 01-07-2013,\u00a020:31 \\#4 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b2b6b45-0e06-4a58-ab9f-5b247b297b09"} +{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/--Fjord-Line-driver-ren-utpressing-612746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:27:28Z", "text": "Norge og verden\n\n# \\- Fjord Line driver ren utpressing\n\nOppdatert: 02.des.2004 03:22\n\nPublisert: 02.des.2004 02:56\n\nSVs finanspolitiske talsmann \u00d8ystein Djupedal avviser utspillet fra Fjord Line hardt og kontant.\u2014 Dette er det endelige bevis p\u00e5 at rederiet driver utpressing av Stortinget med 350 sj\u00f8folk og deres familier i potten, sier Djupedal til Bergens Tidende.\n\nMandag i forrige uke ga ferjerederiet Fjord Line beskjed til 350 sj\u00f8folk om at de blir satt p\u00e5 land fordi rederiet vil flagge ut til F\u00e6r\u00f8yene i mars neste \u00e5r. Grunnen til utflaggingen er at selskapet mister 60 millioner kroner i statsst\u00f8tte til \u00e5 dekke skatten for sine norske sj\u00f8folk n\u00e5r nettol\u00f8nnsordningen faller bort i l\u00f8pet av neste \u00e5r.\n\n\u2014 Vi \u00e5pner for \u00e5 stoppe utflaggingen til F\u00e6r\u00f8yene dersom politikerne velger \u00e5 videref\u00f8re nettol\u00f8nnsordningen slik den er i dag, sier informasjonsdirekt\u00f8r Atle Kvamme i Fjord Line til Aftenposten.\n\nI praksis betyr det at de 350 ansatte som fikk varsel om oppsigelser i forrige uke ikke f\u00e5r selve oppsigelsen i posten i neste uke slik som planlagt. Men dersom ordningen ikke videref\u00f8res, f\u00e5r de den tidlig i januar i stedet. Dermed gir Fjord Line det politiske milj\u00f8 nok en m\u00e5ned \u00e5 tenke seg om p\u00e5. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a609fc1-92f6-4876-9138-b07b66267294"} +{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/25951", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:51Z", "text": "##### Abstract\n\nGehen er en tekst som nesten i sin helhet er en gjengivelse av en monolog. Dette gj\u00f8r at b\u00e5de subjektivitet og spr\u00e5kbruk blir fremtredende elementer i teksten. Utgangspunktet for denne oppgaven om Thomas Bernhards Gehen er \u00e5 unders\u00f8ke hvordan spr\u00e5k og subjektivitet st\u00e5r i forhold til hverandre i teksten. Oppgavens tese er at subjektiviteten og spr\u00e5ket er avbildninger av hverandre i Gehen.\n\nInnledningsvis presenteres de mest i\u00f8ynefallende narratologiske grep og retoriske virkemidler. Retorikken er preget av gjentakelser, sitater, motsetningsfigurer og overdrivelser; elementer som oppgaven fors\u00f8ker \u00e5 vise danner forutsetningen for \u00e5ndsmenneskenes subjektivitet, like mye som for deres spr\u00e5kbruk. Bernhards retorikk presenteres p\u00e5 grunnlag av Paul de Mans teori om spr\u00e5kets retorisitet, samt Roland Barthes tekstteori. Bernhards karakterer, \u00e5ndsmenneskene, presenteres s\u00e5 i dybden. Deres avstandtagen fra menneskene og livet rundt dem vektlegges, og sees i forhold til teorier om massen, om kultur versus natur, og om kropp. Med grunnlag i Maurice Merleau-Pontys filosofi pr\u00f8ver jeg \u00e5 finne en forklaring p\u00e5 relasjonen mellom det \u00e5 tenke og det \u00e5 g\u00e5 i teksten, en problematikk som gj\u00f8r seg gjeldende allerede i tekstens tittel. Dernest sees \u00e5ndsmennesket i forhold til tre subjektivitetsteorier; en lingvistisk, en filosofisk og en psykoanalytisk. Disse teoriene legger grunnlaget for en utdypning av \u00e5ndsmenneskenes m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, som utgj\u00f8r en operasjon som de selv kaller mot-tenkning. Avslutningsvis samles tr\u00e5dene i en kapittel som omhandler subjektivitetens og spr\u00e5kets sammenbrudd p\u00e5 tematisk side, og et narrativt sammenbrudd p\u00e5 spr\u00e5klig side. Subjektets sammenbrudd er spr\u00e5kets sammenbrudd. Det retoriske vanvidd som iscenesettes i Gehen f\u00e5r konsekvenser ogs\u00e5 for kunsten. Kunsten med stor K ender i kollaps i teksten, mens Bernhards verk viser at kunsten kan leve videre med liten k.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42d42e39-9db7-4953-8e60-2b2b09442c00"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/bellevaux/hotel-panoramik-bellevaux-83275/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:34Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Panoramik Bellevaux**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Bellevaux, Frankrike.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Panoramik Bellevaux tilbyr sv\u00f8mmebasseng og utend\u00f8rs oppvarmet sv\u00f8mmebasseng i tillegg til roomservice. Spillrom, terrasse og vintersportaktiviteter er bare et lite utvalg av fasilitetene dette tradisjonelle hotellet kan by p\u00e5. \n \nGjester ved Hotel Panoramik Bellevaux kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet vekketjeneste, internett og biljard. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 bordtennis og parkering. \n \nHotellet byr p\u00e5 rom med h\u00e5rf\u00f8ner, varmeanlegg og sovesofa. Egne bad er utstyrt med badekar. \n \nHotel Panoramik Bellevaux har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Om kvelden kan gjestene slappe av med en drink i hotellets koselige bar.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3400986-cf23-413a-b32f-17f705dd8976"} +{"url": "https://www.telenor.no/om/samfunnsansvar/mobilretur.jsp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:57Z", "text": "P\u00e5melding til \u00e5rets kampanje stengte 20. juni\n\n# Mobilretur \u2013 vinn-vinn for milj\u00f8et og idretten\n\nVil ditt idrettslag gj\u00f8re en innsats for milj\u00f8et, samtidig som dere tjener penger? Siden 2009 har Telenor, sammen med hundrevis av idrettslag, samlet inn og resirkulert over 600.000 mobiler i Norges st\u00f8rste milj\u00f8kampanje \u00abBrukt Mobil \u2013 Nye Muligheter\u00bb. Med 30,- til lagene per mobil utgj\u00f8r dette viktige inntekter til idretten. P\u00e5melding til \u00e5rets kampanje er stengt.\n\n\u00a0\n## Kjetil Jansrud: \"\u00c5 resirkulere mobiler er bra for milj\u00f8et\\!\"\n\nMilj\u00f8ambassad\u00f8r Kjetil Jansrud oppfordrer alle til \u00e5 gi sine gamle mobiler til idrettslag og Telenors mobilreturkampanje\n\nI Norge er vi storforbrukere av mobiltelefoner og Telenor \u00f8nsker at flere brukte mobiltelefoner blir resirkulert og gjenbrukt. Telenor selger mange mobiler, og vi \u00f8nsker \u00e5 ta ansvar for at disse ikke kastes i s\u00f8pla og gj\u00f8r skade p\u00e5 milj\u00f8et.\u00a0\n\nTelenor ble allerede i 2009 den f\u00f8rste mobiloperat\u00f8ren til \u00e5 iverksette nasjonal innsamling og resirkulering av brukte mobiltelefoner. Gjennom \u00e5 tilrettelegge for sikker innsamling, sletting, gjenbruk og resirkulering, \u00f8nsker vi \u00e5 senke terskelen for milj\u00f8vennlig h\u00e5ndtering av utrangerte mobiltelefoner.\n\n\n\nMange mobiler som resirkuleres er av god kvalitet og blir restaurert og videresolgt til Asia og Afrika.\n\nMobiltelefoner er ogs\u00e5 potensielle ressurser. Mer enn 90 prosent av delene i en mobiltelefon kan gjenvinnes, og mange av metallene kan gjenbrukes. Derfor er det veldig dumt at det i Norge ligger nesten 10 millioner brukte mobiler i skuffer og skap.\n\nV\u00e5r returordning er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 gi nye muligheter for andre. Mange mobiler som leveres inn er nemlig av s\u00e5 god kvalitet at de blir restaurert og videresolgt i nye markeder i Asia. Dermed kan din brukte mobil gi nye muligheter for andre.\n\n## 20 millioner kroner til norsk idrett\n\nSiden oppstarten i 2009 har grasrota i norsk idrett f\u00e5tt utbetalt 20 millioner kroner for dugnadsinnsatsen. Dette er viktige inntekter i klubbkassene, takk for at du har bidratt med dine gamle telefoner\\!\n\n## Kjetil Jansrud oppfordrer alle til \u00e5 gi slipp p\u00e5 sine gamle, kj\u00e6re mobiler\n\nSe filmen og lever mobilen til ditt lokale idrettslag.\n\n\"P\u00e5 ungdomsskolen hadde jeg en Nokia 3310. Det var den hellige gral blant mobiler, den hadde snake, jeg kunne bytte deksel, den gang hadde den \u00abalt\u00bb\", sier Jansrud.\n\n## Kjetil Jansrud oppfordrer alle idrettslag til \u00e5 melde seg p\u00e5. Se filmen og meld p\u00e5 ditt idrettslag.\n\nHvis jeg var 13 \u00e5r i dag, ville jeg begynt \u00e5 lete gjennom hele huset etter brukte mobiler, og jeg er sikker p\u00e5 at jeg ville funnet flere, sier Jansrud.\n\n#### Ingen moro p\u00e5 ski uten sn\u00f8\n\nAlpinisten Kjetil Jansrud er kampanjens milj\u00f8ambassad\u00f8r .\n\n - Les intervju med Kjetil Jansrud\n\n\n\n### Bilder fra dugnaden\n\nBruk gjerne \\#mobilretur dersom dere deler bilder fra innsamlingen. Men bruk nettvett\\!\u00a0\n\n## Mobilretur med Norges idrettsforbund\n\n - \n S\u00e5 mye kan laget ditt tjene\\!\n Alle lag f\u00e5r 30,- pr. innsamlet mobiltelefon. Pengene kan brukes til viktige ting som utstyr og turer. Ved \u00e5 melde p\u00e5 ditt idrettslag kan dere tjene penger til laget, samtidig som dere gj\u00f8r en innsats for milj\u00f8et.\u00a0\n - \n Er det sikkert \u00e5 levere fra seg mobilen? \n Norske idrettslag har i \u00e5revis drevet med utstrakt dugnadsvirksomhet med salg og innsamling uten problemer. Vi samarbeider med NIF fordi de har vist et godt resultat med sin dugnadsaktivitet og har gode rutiner for hvordan dette gj\u00f8res. \n \n I tillegg er hver enkelt returpose designet slik at man ikke kan stikke hendene ned i den. Hver enkelt som samler inn brukte mobiler m\u00e5 ogs\u00e5 signere ut innsamlingsposen fra lagets leder, som har oversikt over alle posene. Vi har gjort det vi kan for at mobilinnsamlingen skal bli s\u00e5 trygg og tilgjengelig som mulig. \n \n Om mobiler blir stj\u00e5let, uansett hvor i verdikjeden, vil dette bli politianmeldt.\n - \n Hva skjer med personlig innhold p\u00e5 mobilen?\n Alle som gir fra seg en mobiltelefon blir bedt om \u00e5 fjerne SIM-kort. Gjenglemte SIM-kort tas ut og makuleres. Mobiltelefonen blir tilbakesatt til fabrikk innstilling (factotory reset) slik at ingen personlig informasjon ligger igjen p\u00e5 telefonen.\u00a0\n\n## Generelt\n\n - \n Hva er tanken bak mobilreturprogrammet? \n Telenor samler inn brukte mobiler og s\u00f8rger for gjenbruk og forsvarlig resirkulering. Ved \u00e5 resirkulere sikrer man at sensitiv informasjon ikke kommer p\u00e5 avveie, samtidig som man gj\u00f8r et l\u00f8ft for milj\u00f8et. Hovedtanken med konseptet er at man med en brukt mobil gir nye muligheter for milj\u00f8et, samfunnet, selve mobilen og materialet den er laget av. I tillegg er det viktig for Telenor \u00e5 bidra til \u00f8kt datasikkerhet og \u00e5 skape nye muligheter for andre.\n \n Studier viser at antall mobiler i et samfunn er direkte relatert til \u00f8konomisk vekst, fordi mobilen er et viktig instrument for \u00e5 drive forretning av alle slag. Returprogrammet er en viktig del av Telenors samfunnsansvar og v\u00e5rt milj\u00f8arbeid. Vi skal gj\u00f8re det enkelt, trygt og milj\u00f8vennlig \u00e5 resirkulere brukte mobiltelefoner.\n - \n Kan alle levere inn telefoner uansett operat\u00f8r?\n Ja, alle er velkomne selv om de ikke er kunder av Telenor, b\u00e5de bedrifter og privatpersoner. Sammen gj\u00f8r vi et l\u00f8ft for milj\u00f8et.\n - \n Er det mobilretur i flere land der Telenor er representert?\n Ved inngangen til 2013 har vi i Telenor programmer for mobilretur i \u00e5tte land: Norge, Sverige, Danmark, Ungarn, Serbia, Montenegro, Thailand (kun mobilbatterier) og Malaysia. Vi h\u00e5per \u00e5 kunne lansere programmet i stadig flere markeder hvor Telenor er tilstede.\n - \n Hvorfor resirkulere mobiltelefoner?\n Resirkulering gjennom returprogrammet gj\u00f8r at bedrifter og privatpersoner kan bidra til \u00e5 redusere behovet for produksjon av nye mobiltelefoner og ressurskrevende ny utvinning av metaller og mineraler det er knapphet p\u00e5. Over 90 prosent av materialene i en mobiltelefon kan brukes p\u00e5 nytt.\u00a0\n \n I tillegg er det viktig at milj\u00f8skadelige stoffer h\u00e5ndteres p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Ved \u00e5 levere din brukte mobil til Telenors returprogram er du med p\u00e5 \u00e5 s\u00f8rge for maksimal utnyttelse av naturressursene.\n\n## Mobilretur for privatpersoner\n\n - \n Hva skjer med personlig innhold p\u00e5 mobilen?\n Alle brukte mobiltelefoner som samles inn blir tilbakestilt til fabrikkinnstilling (factory reset). Vi oppfordrer alle til \u00e5 fjerne SIM-kort samt all personlig informasjon f\u00f8r du leverer inn mobilen. Gjenv\u00e6rende SIM -og minnekort som befinner seg i mobilene blir fjernet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n - \n Hva skjer med mobiler som ikke kan gjenbrukes? \n Mobiler som ikke kan gjenbrukes blir demontert og materiell gjenvunnet i Norge. I resirkuleringsprosessen blir hele mobilen brutt ned i en teknisk prosess som separerer ut metaller og materialer. Materialene blir s\u00e5 brukt som r\u00e5varer i produksjon av nye varer. \n \n Over 90 prosent av mobilens materialer kan gjenbrukes, resten blir energigjenvunnet i egnede forbrenningsovner som s\u00f8rger for destruksjon av eventuelle milj\u00f8skadelige kjemikalier.\n - \n Hvor mye av mobiltelefonen blir resirkulert?\n Ved resirkulering vil over 90 prosent av mobiltelefonens metaller og materialer kunne benyttes p\u00e5 nytt. Slik reduserer vi ytterligere bruk av naturressurser.\n - \n Hva skjer med overskuddet fra programmet?\n Alt overskudd fra programmet vil i sin helhet g\u00e5 til idretten eller utvalgte milj\u00f8tiltak i n\u00e6rmilj\u00f8et. Telenor tjener ingen penger p\u00e5 programmet.\n\n## Mobilretur for Bedrifter\n\n - \n Hvorfor samle inn ansattes gamle mobiler?\n Vi har gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse som viser at over halvparten av ansatte som f\u00e5r mobiltelefonen gjennom jobb beholder den selv n\u00e5r den ikke kan brukes lenger. N\u00e5r vi i tillegg vet at over 7 av 10 har \u00e9n eller flere brukte mobiltelefoner liggende hjemme, og at nesten like mange oppgir \u00e5 ha smarttelefon, sier det seg selv at mye bedriftsinformasjon kan ligge igjen p\u00e5 disse mobilene. \n \n Gamle telefoner er en stor og un\u00f8dvendig risiko for bedriftene, da informasjon lett kan komme p\u00e5 avveie. Ved \u00e5 oppfordre ansatte til \u00e5 levere inn gamle mobiltelefoner til gjenbruk og gjenvinning minimerer bedriften denne risikoen, samtidig som de bidrar til \u00e5 spare milj\u00f8et.\n - \n Sikring av personlig informasjon. \n Alle brukte mobiletelefoner som samles inn av Telenor hos bedrifter og kan gjenbrukes, blir slettet med Blancco mobile, dette sikrer at sensitiv og personlig informasjon blir sikkert slettet. Mobilene som ikke kan gjenbrukes sendes i lukket beholder til godkjent gjenvinning i Norge. \n \n Vi oppfordrer ogs\u00e5 alle til \u00e5 fjerne SIM-kort samt all personlig informasjon f\u00f8r de leverer inn mobilen. Gjenv\u00e6rende SIM- og minnekort som befinner seg i mobilene blir fjernet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n - \n Hva skjer med de brukte mobilene som blir samlet inn? \n Alle brukte mobiletelefoner blir slettet med Blancco mobile. Dette sikrer at sensitiv og personlig informasjon blir fjernet. Mobilene som ikke kan gjenbrukes sendes i lukket beholder til godkjent gjenvinning i Norge. Vi oppfordrer alle til \u00e5 fjerne SIM-kort samt all personlig informasjon f\u00f8r de leverer inn mobilen. Gjenv\u00e6rende SIM- og minnekort som befinner seg i mobilene blir fjernet og destruert p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.\n \n Fungerende mobiler, som ikke \u00f8nskes destruert, blir sendt til v\u00e5r internasjonale returpartner Regenersis i Storbritannia og videre fullstendig restaurert, klargjort og pakket for salg. Restaurerte mobiler blir solgt til markeder hvor brukte mobiler bidrar til \u00e5 gi flere mennesker i nye markeder tilgang til kommunikasjonstjenester. Dette er i hovedsak land i Asia og Afrika. \n \n Flere unders\u00f8kelser viser at tilgang til mobiltelefoni er viktig for innovasjon og utvikling i utviklingsland.\n - \n Hva er Blancco mobile?\n Blancco Mobile er utviklet for sikkert \u00e5 slette smarttelefonens interne og eksterne minne. Med Blancco Mobile, er alle brukerdata, for eksempel e-poster, kontakter og tekstmeldinger permanent slettet og tilrettelegger for trygg gjenbruk eller videresalg av telefonen. \n \n Programvaren fungerer ogs\u00e5 p\u00e5 tablets.\n - \n F\u00e5r jeg rapporter og dokumentasjon p\u00e5 mobiler som leveres inn? \n IMEI er mobiltelefonens unike identifikasjonsnummer. N\u00e5r kunden mottar sletterapporter, er dette p\u00e5 IMEI-niv\u00e5. Det betyr at du som bedrift gis alle detaljer for hvilken sletteprosess, den konkrete mobiltelefonen gjennomg\u00e5r, om den er makulert, g\u00e5tt til gjenvinning eller gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23fbdf4e-e410-41f7-b77e-60063815c3ea"} +{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Snovaret-skapte-trafikkproblemer-205785b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00158-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:07:41Z", "text": "# Sn\u00f8v\u00e6ret skapte trafikkproblemer\n\nOppdatert: 19.des.2004 12:38\n\nPublisert: 18.des.2004 19:05\n\n \n\nKvinnen p\u00e5 48 \u00e5r fikk skader i brystregionen, men operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt opplyser at kvinne ikke er alvorlig skadet. Ulykken ble meldt klokken 17.11. P\u00e5 motorveien i Stavanger ble det like etterp\u00e5 meldt om trafikkuhell b\u00e5de i s\u00f8rg\u00e5ende og nordg\u00e5ende felt. En mann ble kj\u00f8rt til sykehus for kontroll, etter at bilen han var med i kom over i den andre kj\u00f8rebanen ved Auglendstunnelen, og traff en bil der i samme retning.\n\nI s\u00f8rg\u00e5ende felt er det bare meldt om materielle skader.\n\nFlere andre steder er det meldt om utforkj\u00f8ringer, men ved 19-tiden l\u00f8rdag var det kun meldt om materielle skader i disse ulykkene.\n\nPolitiet sier det virker som om sn\u00f8fallet og v\u00e6romslaget har kommet br\u00e5tt p\u00e5 mange bilister, og mange biler ikke er skodd for vinteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8614ee65-4299-4915-af11-ea06a93bca67"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Stormen-Hermine-nar-Mexico-211616b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:10:26Z", "text": "# Stormen Hermine n\u00e5r Mexico\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:26\n\nPublisert: 07.sep.2010 06:25\n\n \n - \n \n Folk i Tlacotalpan ble evakuert f\u00f8r stormen Hermine n\u00e5r land. FOTO: REUTERS FOTO: STRINGER/MEXICO \n\nDen tropiske stormen Hermine n\u00e5dde land mandag i nord\u00f8stlige Mexico. If\u00f8lge v\u00e6rprognoser, kan stormen gi tornadoer og jordras.\n**Stormen som har f\u00e5tt navnet Hermine, n\u00e5dde den nord\u00f8stlige kysten av Mexico rundt klokken 2.30 natt til tirsdag.**\n\nHermine er den \u00e5ttende stormen som er blitt navngitt under orkansesongen i Atlanterhavet.\n\nStormen b\u00e6rer med seg vinder p\u00e5 100 kilometer i timen og beveger seg nordvestover med en hastighet p\u00e5 22 kilometer i timen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470dfa24-822f-47cb-af4b-b7ba68f5b99a"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Albufeira+hoteller-hotels/choromar-apartments_2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:38:53Z", "text": " - \n - \n - \n\n## CHOROMAR APARTMENTS - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer typen Rimelig, CHOROMAR APARTMENTS har alle former for komfort som: n.a.. Med beliggenhet i nord\u00f8st og 7 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i Urbanizacao Expansao Norte de Montechoro Lote 22 det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Albufeira, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Du kan n\u00e5 Faro p\u00e5 50 minutter med bil (flyplassen ligger 25 kilometer fra hotellet). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec925361-ede7-4af4-b7d0-b694b17c8f52"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kremasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00088-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:00:02Z", "text": "# Likbrenning\n\n\n\nKremasjon i Ubud, Bali\n\n**Likbrenning** eller **kremasjon** er en metode for destruksjon av avd\u00f8des biologiske rester. Kremasjon kan kombineres med en form for begravelse gjennom nedsettelse av urnen p\u00e5 en gravlund eller askespredning i naturen.\n\nKremasjon ble opprinnelig utf\u00f8rt p\u00e5 store b\u00e5l, og denne formen er fortsatt vanlig i store deler av verden. I vestlige land utf\u00f8res kremasjoner i godkjente krematorier.\n\nReligi\u00f8se holdninger til kremasjon varierer fra \u00e5 mene at det er den foretrukne m\u00e5te (f.eks. hinduisme) til \u00e5 v\u00e6re forbudt (f.eks. j\u00f8dedom og bah\u00e1'\u00ed).\n\nI store deler av bronse- og jernalder var likbrenning vanlig i Norge. Fra 1000-tallet ble det stadig mer uvanlig, fordi kristendommen tradisjonelt har v\u00e6rt negativ til likbrenning.\n\nI forrige \u00e5rhundre var kremasjon en viktig kampsak for fritenkerbevegelsen i Europa. Det fantes egne likbrenningsforeninger b\u00e5de i Norge, Danmark og Tyskland. Bergens Likbrendingsforening, de f\u00f8rste \u00e5rene ledet av arkitekt Schak Bull, arbeidet for saken fra 1893. *Likbrenningsloven* (Lov om Ligbr\u00e6nding) ble innf\u00f8rt i Norge 11. Juni 1898.^(\\[1\\]) Den var en av Europas mest liberale lover innen dette omr\u00e5det. Den sikret ogs\u00e5 gratis kremasjon for d\u00f8dsboet. De f\u00f8rste \u00e5rene m\u00e5tte likevel likene sendes til G\u00f6teborg for \u00e5 kremeres. Bergen fikk Norges f\u00f8rste krematorium i 1907. Krematoriet l\u00e5 p\u00e5 M\u00f8llendal og var tegnet arkitekt Schak Bull i 1906.\n\nAv alle som d\u00f8r i Norge kremeres i dag omkring tredjeparten. I 2008 var andelen 35 prosent.^(\\[2\\])\n\n### Lovregulering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI dag reguleres kremasjon i *lov om kirkeg\u00e5rder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)*^(\\[3\\]) fra 1996-06-07 og *Forskrift til lov om kirkeg\u00e5rder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven)*^(\\[4\\]) fra 1997-01-10.\n\nAsken fra dem som blir kremert samles i en askeurne. Den skal normalt settes ned p\u00e5 offentlig kirkeg\u00e5rd eller gravplass. Oftest skjer dette i en egen seremoni. En slik seremoni kan gjennomf\u00f8res med eller uten kirkelig medvirkning.\n\nP\u00e5 2000-tallet har innf\u00f8ring av strengere utslippskrav for krematorier^(\\[5\\]) gjort det n\u00f8dvendig \u00e5 oppgradere mange kremtorieanlegg i Norge. En rekke krematorier drev i flere \u00e5r p\u00e5 dispensasjon med et tak p\u00e5 200 kremasjoner i \u00e5ret f\u00f8r de ble enten nedlagt eller oppgradert. Det har skjedd en konsolidering av kremasjonsvirksomheten i f\u00e6rre krematorier. Typisk i s\u00e5 m\u00e5te er situasjonen i Vestfold, der krematorier i fire byer (Horten, T\u00f8nsberg, Sandefjord og Larvik) er nedlagt, mens det ny\u00e5pnede Vestfold krematorium utf\u00f8rer kremasjonstjenester for hele fylket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7f05e91-0969-4dcc-ac67-ed225736a23d"} +{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/91236-litt-spesiell-bi-amp-id-tanker-om-id-en-tas-imot.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:09:54Z", "text": " - Litt spesiell bi-amp id\u00e9 - Tanker om id\u00e9en tas imot\n1. 08-04-2009,\u00a001:33 \\#1 \n \n \n \n Newcomer \n \n ## Litt spesiell bi-amp id\u00e9 - Tanker om id\u00e9en tas imot\n \n > Sitter her med et par Dynavoice Dynamite 10 som kj\u00f8res alene av en Onkyo TX-SR507. Den har selvsagt ikke i n\u00e6rheten av nok watt til \u00e5 spille h\u00f8yttalerne optimalt (det lyder utrolig bra, men kan det bli bedre?). \n > S\u00e5 den litt spesielle id\u00e9en er \u00e5 kj\u00f8pe en effektforsterker, og koble denne p\u00e5 de nedre terminalene p\u00e5 h\u00f8yttalerene og receiverens subwoofer pre-out. Deretter kj\u00f8re resterende mellomtone og diskant gjennom receiver som Small (eventuelt Large, men dette er overhodet ikke et problem). Har jo heller ikke pre-outs til frontene s\u00e5 det er ikke et alternativ \u00e5 bare kj\u00f8re effektforsterker p\u00e5 hele sulamitten. \n > \n > Har ikke tenkt \u00e5 legge allverdens i prosjektet (Da blir jeg ikke pengelens fordi om prosjektet g\u00e5r p\u00e5 trynet i grusen) s\u00e5 jeg har med litt hjelp funnet to mulige forsterkere til jobben: \n > Zachry XP-600 - Ljudia - Multimedia Hemelektronik Karaoke PA anl\u00e4ggning DJ utrustning Ljus utrustning \n > Proson SA-1200 - Ljudia - Multimedia Hemelektronik Karaoke PA anl\u00e4ggning DJ utrustning Ljus utrustning \n > \n > Prosonen er i min mening en god del penere enn Zachry, men den koster ogs\u00e5 litt mer og effekten er satt til \u00e5 v\u00e6re en del lavere. Leste ogs\u00e5 i en tr\u00e5d at en person ble frar\u00e5det Prosonen s\u00e5 der h\u00e5per jeg noen med erfaring kan komme p\u00e5 banen. \n > \n > \n > Dette har sikkert blitt pr\u00f8vd f\u00f8r, men fant ikke noe i n\u00e6rheten p\u00e5 \"S\u00f8k\" og omstendighetene er litt spesielle. Jeg tenker det kan oppst\u00e5 litt problemer om bassene ikke har egne kammer inne i h\u00f8yttaleren, men det finner jeg ikke noe info om noe sted. \n > \n > Mvh Latsch\n \n2. 08-04-2009,\u00a001:51 \\#2 \n \n Magron\n \n > Opprinnelig postet av **Latsch**\n > Sitter her med et par Dynavoice Dynamite 10 som kj\u00f8res alene av en Onkyo TX-SR507. Den har selvsagt ikke i n\u00e6rheten av nok watt til \u00e5 spille h\u00f8yttalerne optimalt (det lyder utrolig bra, men kan det bli bedre?). \n > S\u00e5 den litt spesielle id\u00e9en er \u00e5 kj\u00f8pe en effektforsterker, og koble denne p\u00e5 de nedre terminalene p\u00e5 h\u00f8yttalerene og receiverens subwoofer pre-out. Deretter kj\u00f8re resterende mellomtone og diskant gjennom receiver som Small (eventuelt Large, men dette er overhodet ikke et problem). Har jo heller ikke pre-outs til frontene s\u00e5 det er ikke et alternativ \u00e5 bare kj\u00f8re effektforsterker p\u00e5 hele sulamitten.\n > \n > Tror ikke dette er en s\u00e6rligt god ide desverre, bruker du sub utgangen p\u00e5 reciveren din s\u00e5 m\u00e5 du sette en delefrekvens, og den vil neppe harmonere med den delefrekvensen som er innebygd i ht dine resultattet vil bli et stort hull i midbass/nedre mellomtoneomr\u00e5det noe som vil l\u00e5te direkte kjipt:evil: \n > \n > Hvorfor ikke selge reciveren \u00e5 kj\u00f8pe en brukt med pre out og ev mer krefter, eller en forforsterker og kanskje en av de efektene du har sett p\u00e5? \n > tror du vil ha st\u00f8rre glede av det. \n > \n > men ti i stil for kreativ tenkning da\n \n -----\n\n4. 08-04-2009,\u00a003:53 \\#4 \n \n Latsch\n \n Newcomer \n \n > Opprinnelig postet av **hobbinn**\n > \n > Tror ikke dette er en s\u00e6rligt god ide desverre, bruker du sub utgangen p\u00e5 reciveren din s\u00e5 m\u00e5 du sette en delefrekvens, og den vil neppe harmonere med den delefrekvensen som er innebygd i ht dine resultattet vil bli et stort hull i midbass/nedre mellomtoneomr\u00e5det noe som vil l\u00e5te direkte kjipt:evil: \n > \n > Hvorfor ikke selge reciveren \u00e5 kj\u00f8pe en brukt med pre out og ev mer krefter, eller en forforsterker og kanskje en av de efektene du har sett p\u00e5? \n > tror du vil ha st\u00f8rre glede av det. \n > \n > men ti i stil for kreativ tenkning da\n > \n > Sant at det kommer til \u00e5 mangle en del, enda hvis man setter delefrekvensen til det h\u00f8yest mulige (200hz) vil det nok mangle en del, med mindre filteret inne i h\u00f8yttaleren er i min fav\u00f8r. \n > Klart det kunne v\u00e6rt s\u00e5nn at produsentene brukte en ganske lav delefrekvens i det innvendige filteret, p\u00e5 grunn av et rimelig stort element for mellomtone (6,5 tommer) og s\u00e5 store bass-element (10 tommer). Uansett er det lite sannsynlig, og dumt \u00e5 gamble p\u00e5. \n > \n > Hadde man derimot tuklet med det innebygde delefilteret kunne det nok blitt en ganske kul l\u00f8sning, men jeg er ikke s\u00e6rlig keen p\u00e5 \u00e5 skulle begynne \u00e5 \u00e5pne opp kassene. \n > \n > Ja det g\u00e5r jo an som du sier, \u00e5 bytte receiver, men jeg er s\u00e5 utrolig forn\u00f8yd med den Hadde den bare hatt pre-outs hadde det v\u00e6rt en enda bedre receiver for pengene. Dumt at s\u00e5 f\u00e5 receivere for tiden unng\u00e5r \u00e5 inkludere pre-outs. Ofte de dyrere flerkanals-forsterkerene som har pre-out. Det gir jo egentlig lite mening, da de burde jo v\u00e6re de som faktisk hadde nok kraft og de mindre som manglet kraft burde som en selvf\u00f8lgelighet ha utganger for effektforsterker. \n > \n > Forresten noen som har noen f\u00f8rsteh\u00e5nds-erfaring med de to forsterkerne nevnt tidligere i tr\u00e5den? Kan jo enda gamble p\u00e5 id\u00e9en min, 1700 er ikke allverdens til sum. Eventuelt bygge subwoofer (passiv) og bruke ampen til den. Kanskje like greit \u00e5 kj\u00f8pe en forsterker som er ment for \u00e5 bygges inn i h\u00f8yttalerkassen da?\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e238def-1ec9-4c9d-a823-45e905a17a27"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppussing-av-kj%C3%B8kken/166393", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:32:35Z", "text": "# Anbud Oppussing av kj\u00f8kken \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. September 2011\n\nKj\u00f8kken p\u00e5 (ca 6m2) og stua ca.(24 m2) trenger fornyelse omtrent fra scratch. \u00d8nsker \u00e5 legge nytt gulv av eik parkett. Integrere ny komfyr, induksjonstopp, mikro, kj\u00f8leskap, ventilator og oppvaskmaskin. Kj\u00f8kkenet er p\u00e5 en m\u00e5te to delt dvs; parallelt kj\u00f8kken. Det er snakk om IKEA kj\u00f8kken(Faktum serien). Trenger ogs\u00e5 elektriker som skal skifte en stikkontakt og installere en taklampe p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Ber om uforpliktende gratis tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f714d8a-480b-47c0-a9b2-233ee9bb07a6"} +{"url": "http://www.vg.no/sport/friidrett/ol-2004/skapt-for-spyd/a/242096/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00495-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:12Z", "text": "Antall kommentarer p\u00e5 artikkelen (VG) 29.08.2004 08:31 - oppdatert 29.08.2004 08:34\nKRISTIANSAND/OSLO (VG) 11 \u00e5r gammel tok Andreas Thorkildsen i et spyd for f\u00f8rste gang. Pappa Tomm s\u00e5 en vinner i s\u00f8nnen fra f\u00f8rste kast.\n\n## Denne saken handler om:\n - OL 2004\n - Friidrett\n\n\n\n\\- Det sa \u00abpang\u00bb fra f\u00f8rste dag. Gutten var som skapt for spyd, sier Tomm Thorkildsen.\n\nHjemme hos faren var det stor stemning og fullt hus i g\u00e5r kveld.\n\n**Sk\u00e5ler i lykkerus**\n\nDa utfordrerne ikke maktet \u00e5 straffe 86,50 - vinnerkastet til Andreas p\u00e5 OL-stadion i Athen - sto jubelen i taket. Etter hvert str\u00f8mmet det p\u00e5 med gratulasjoner - 60 SMS p\u00e5 ti minutter - og naboer \u00e5pnet champagneflasker i Henrik Wergelands gate og kom til gatenummer 90 i Kristiansand.\n\n\\- Vi har ikke tilgang til skole. Bedehus g\u00e5r vi ikke i. S\u00e5 vi er her hjemme, sier Tomm Thorkildsen - og ler godt mens han sk\u00e5ler i lykkerus.\n\nThorkildsen senior var OL-heltens f\u00f8rste trener. Selv har han en personlig rekord p\u00e5 72 meter. Og med mamma Bente (Amundsen) med norsk mesterskap p\u00e5 100 meter hekk i 1972, har Andreas de rette medf\u00f8dte genene for \u00e5 bli en ener i friidrett.\n\n\\- Det er ikke hva som helst han (Andreas) har vunnet OL-gull i heller. Spyd er en av klassikerne i idrettsverdenen. Og hadde det v\u00e6rt litt vind er jeg sikker p\u00e5 at han kastet spydet over 90 meter i Athen, sier Thorkildsen. Pappa syntes Andreas hadde det rette vinneruttrykket i ansiktet under hele konkurransen. Det var noe av det som imponerte ham mest i g\u00e5r kveld.\n\n\\- Jeg kunne se at Andreas var der for \u00e5 vinne. Ikke bare delta. Og det er slik jeg har sett ham et par ganger tidligere n\u00e5r han har vunnet store konkurranser, sier Tomm Thorkildsen.\n\n\n\nHar du en mening om denne saken? Vi l\u00f8fter ofte opp de beste kommentarene\\! Du m\u00e5 bruke ditt egentlige navn, v\u00e6r saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd p\u00e5 reglene kan f\u00f8re til utestengelse. \n*Vennlig hilsen \u00d8yvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.* \n**VGs journalister og moderatorer overv\u00e5ker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24.** Kommentarfeltet er n\u00e5 stengt og \u00e5pner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da\\!\n\n#### \\- Grip \u00f8yeblikket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57777cd6-f55b-4064-a744-e8722d27dc3b"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/466638-Kontakt%21.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:34Z", "text": "Hva er feil med meg heller min profil tro? kommer ikke i kontakt med noen seri\u00f8se og flotte damer her inne.Er alle jenter like prippne tro...Har skrevet til mange ingen svarer nesten...lettere oppgitt hva skjer tro?\n\nSkjult ID med pseudonym Glen ti. 19 april 19:59 \n\ndet er bare slik p\u00e5 nettet, i virkeligheten f\u00e5r en kontakt med pene damer, mens her svarer ikke de normale en gang, s\u00e5 slapp av\\! ;)\n\nIkke vet jeg men du er langtifra alene....om det er noen tr\u00f8st:)\n\nSkjult ID med pseudonym Nygard ti. 19 april 20:04 \n\nDet gjelder de aller fleste faktisk, synd, for det harmonerer ikke med virkeligheten\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:07 \nGlen? Hva gj\u00f8r du her inne da? \nG\u00e5 tilbake til virkeligheten og forsyn deg av de pene damer...\n\n\negil-andre \nSkift b\u00e5de profilbilde og nick, s\u00e5 g\u00e5r det sikkert bedre...\n\nSkjult ID med pseudonym ..... ti. 19 april 20:18 \n\nVoxen \n \nHold kjeften din j\u00e6vla anarkist\n\nJa j\u00f8ss....skifte profilnick og bilde gj\u00f8r susen...ha ha..har bytta 3-4 ganger uten at noe som helst har forandra seg\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:20 \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5, 4dott), er jeg det?\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:25 \n\nDet gjelder til \u00e5 bytte til det riktige, strings\\`en\n\nVar jo \u00e5 sneik jeg ogs\u00e5 og s\u00e5 ikke noe som umidelbart skulle skremme noen, snarere tvert i mot. Profilbildet har derimot mye \u00e5 si, jeg har hatt flere, og er fors\u00e5vidt forn\u00f8yd med hvert enkelt bilde i seg selv. Det er derimot helt klare forskjeller i trafikken p\u00e5 de forskjellige. \n \nS\u00e5 skulle det v\u00e6re noe \u00e5 gj\u00f8re her s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re \u00e5 teste litt forskjellige profilbilder, man merker fort hvis man treffer en eller flere strenger hos damene ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 20:29 \n\n\"HVOR RIKTIG\" skal det lissom v\u00e6re for at skal ha noe \u00e5 si da?\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Voxen ti. 19 april 20:33 \n\nTaz skj\u00f8nner det\n\nSkjult ID ti. 19 april 20:34 \n\n@Srings \nDet profilbildet du har n\u00e5 er bedre enn de du har hatt f\u00f8r:) Nicket ditt kan med fordel byttes ut.\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 20:35 \n\nDet er ihvertfall bedre en \"skjult id\".....\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 20:43 \n\nMen det er bra bildet ikke er s\u00e5 g\u00e6ernt da...\n\nSkjult ID med pseudonym nemlig ti. 19 april 20:47 \n\nhar man ikke draget in real har man ikke draget p\u00e5 nett heller..\n\nTS \n \nEt tips er \u00e5 bytte bilde til det du har i albumet, der du har allv\u00e6rsjakke fordi der ser du \"naturlig blid ut\":) Husk \u00e5 bruk bare ansiktet, hvis du velger \u00e5 bruke det. Profilbildet ditt n\u00e5 er desverre mindre godt. Ellers bryr jeg meg sjelden om skrivefeil, men det gj\u00f8r MANGE HER INNE. Derfor kan det v\u00e6re en ide \u00e5 skrive \"medmenneske\" i ett ord i profilteksten din. Det var noen andre skrivefeil, s\u00e5 kanskje andre har flere tips til deg.....?\n\nSkjult ID med pseudonym tira ti. 19 april 20:57 \n\nSynes profilen til ts er bra, men jeg vil ogs\u00e5 anbefale \u00e5 bytte profilbilde. Lykke til\n\nSkjult ID med pseudonym Lilljanne ti. 19 april 21:00 \n\nIkke noe g\u00e6rnt med de forrige bildene, men bedre vinkel p\u00e5 det nye Strings:) Og s\u00e5 glemte jeg \u00e5 ta bort anonym, s\u00e5 ikke bli s\u00e5 sint;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Strings ti. 19 april 21:09 \n\nok he he\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e40b472-c7b9-49ee-8109-5aa2c7847f44"} +{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/ostebakkels-med-eggesalat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00461-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:25:23Z", "text": "## Ingredienser\n\nPorsjoner\n\n#### Ostebakkels:\n\n - 2\u00b9\u2044\u2082 dl vann\n - 125 g sm\u00f8r\n - 2\u00b9\u2044\u2082 dl hvetemel\n - ca. 4 stk egg\n - 100 g revet hvitost\n\n### Eggesalat:\n\n - 6 stk egg\n - 1 dl majones\n - 1 dl cr\u00e8me fra\u00eeche orginal, 35 % eller r\u00f8mme\n - 2 ss sennep\n - 3 ss hakket purre eller v\u00e5rl\u00f8k\n - 10 stk gr\u00f8nne oliven i ringer\n\n### salt og pepper\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1. Kok opp sm\u00f8r og vann og ha i alt melet. R\u00f8r godt sammen og avkj\u00f8l litt. Spe med ett og ett egg. R\u00f8r sv\u00e6rt godt mellom hvert egg til en seig r\u00f8re. R\u00f8ren skal v\u00e6re s\u00e5 tykk at den holder formen (ikke flyter utover).\n2. Tilsett ost og sett r\u00f8ren med skje p\u00e5 plate. Stek ved 200 \u00b0C i 15-20 minutter.\n3. Hardkok eggene og del dem med en eggedeler f\u00f8rst i skiver og deretter i biter. Bland sammen de andre ingrediensene og vend inn eggebitene. Smak til med salt og pepper.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f74d22fc-7f42-4d5e-a17a-fe1f9e88ae6a"} +{"url": "http://www.digi.no/artikler/idex-med-pa-id-prosjekt-i-kina/293360", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:22Z", "text": "# Idex med p\u00e5 ID-prosjekt i Kina\n\nHar undertegnet samarbeidsavtale med Shen Zhen Huajing Technology.\n\n - Eirik Rossen\n - Avtaler & kontrakter\n - 7\\. april 2011 - 09:59\n\nNorske Idex, kjent for fingeravtrykksensoren SmartFinger Film, har inng\u00e5tt en samarbeidsavtale med et kinesisk selskap, Shen Zhen Huajing Technology.\n\nAvtalen g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bygge l\u00f8sninger der SmartFinger inng\u00e5r i Huajings transaksjonssikringsenheter. Det settes opp konkrete milep\u00e6ler om utvikling, testing og verifisering, med tanke p\u00e5 endelig kvalifisering av SmartFinger-baserte enheter i annet halv\u00e5r 2011. Etter en vellykket kvalifisering skal Idex og Huajing inng\u00e5 en kommersiell avtale, heter det.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Ralph Bernstein i Idex beskriver det de skal v\u00e6re med p\u00e5 i Kina som \u00abet stort biometrisk ID-program\u00bb.\n\n\n\nHuajing holder til i den kinesiske IT-byen Shenzhen, der blant annet Foxconn og andre OEM-produsenter for vestlige leverand\u00f8rer sysselsetter flere hundre tusen arbeidere. Byen har ogs\u00e5 Kinas nasjonale tungregnesenter National Supercomputing Centre, med verdens tredje kraftigste maskin, Nebulae.\n\nHuajing er et utviklings- og produksjonsselskap som ble etablert i 2002. De satser p\u00e5 systemer for videooverv\u00e5king, kontroll og m\u00e5ling, og beskriver seg som kompetente innen blant annet bildebehandling, dataoverf\u00f8ring, lagring av store informasjonsmengder, dataanalyse, intelligent kontroll, m\u00e5leteknologi, kryptografi, EMC-teknologi, intelligent protokollanalyse og systemintegrasjon.\n\nIdex har tidligere i \u00e5r inng\u00e5tt en tilsvarende avtale med kanadiske Identita og mottatt en bestilling p\u00e5 en pr\u00f8veserie p\u00e5 ett tusen SmartFinger-sensorer fra Validus Technologies. Selskapet er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re en rettet emisjon mot 100 utvalgte akt\u00f8rer for \u00e5 hente inn mer kapital.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad8ad3cb-9ecc-4b9b-abd6-692fed267394"} +{"url": "https://www.cappelendamm.no/_dokumentar/biografier/sin-egen-herre-tore-rem-9788202256555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00079-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:29:46Z", "text": "| ------------- | ------------- |\n| Forfatter: | Tore Rem |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2009 |\n| Antall sider: | 640 |\n| Forlag: | Cappelen Damm |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788202256555 |\n##### Omtale: Sin egen herre\n\n \nHvem var Jens Bj\u00f8rneboe? Antroposof, kulturkonservativ, billedkunstner,l\u00e6rer, dikter, dramatiker, romanforfatter, essayist, riksm\u00e5lsmann, intellektuell, kritiker, kultur- og venstreradikaler, biseksuell,anarkist, alkoholiker, Israel-venn og pornograf. Og mer til. Knaptnoen norsk forfatter kan ha v\u00e6rt s\u00e5 sterkt tilstede i sin tid. Knapt noenhar v\u00e6rt s\u00e5 myteomspunnet.\n\nEndelig er f\u00f8rste bind av den store biografien om Jens Bj\u00f8rneboe her. Gjennom et enormt tilfang av hittil ukjent kildemateriale forteller Tore Rem b\u00e5de om mennesket, forfatteren og den samfunnsengasjerte Bj\u00f8rneboe. Samtidig gir boken nye innganger til norgeshistorien.\n\n**Sin egen herre** skildrer rikmannss\u00f8nnens oppvekst i Kristiansand p\u00e5 1920-tallet, et ungdomsoppr\u00f8r som ender i van\u00e6re og krigs\u00e5r i eksil. Den forteller historien om Bj\u00f8rneboes f\u00f8rste kone, den tysk-j\u00f8diske flyktningen Lisel Funck, hans arbeid som kunstmaler, l\u00e6rergjerningen ved Steinerskolen, hans sensasjonelle diktdebut og hvordan han med romanen Jonas havner i sentrum av samfunnsdebatten. Mot slutten av boken bryter Bj\u00f8rneboe med sin ektefelle, sine gamle sammenhenger og Norge. S\u00e5 f\u00f8lger kaotiske vandre\u00e5r p\u00e5 kontinentet, f\u00f8r han i 1959 vender tilbake for \u00e5 begynne et nytt liv.\n\nAndre bind kommer h\u00f8sten 2010.\n\n\"At l\u00e6se Rems bog er en \u00e6stetisk nydelse.\"Hans Hauge, Tidsskriftet Prosa\n\n\"Den unge Bj\u00f8rneboe i beundringsverdig balansert helfigur. ... et spr\u00e5k s\u00e5 klart som brevann.\"P\u00e5l Gerhard Olsen, Bergens Tidende\n\n\"Jens Bj\u00f8rneboe er ikke lenger sin egen herre.\"Arild Linneberg, Klassekampen\n\n\"En sjelden vellykket biografi.\"Erik Bjerck Hagen, Morgenbladet\n\n##### Om forfatter\n\n\n\nTore Rem\n\nTore Rem (f. 1967) er forfatter av en rekke sakprosab\u00f8ker, og er s\u00e6rlig kjent for sin kritikerroste tobindsbiografi om Jens Bj\u00f8rneboe, og for sin bok om Knut Hamsuns m\u00f8te med Hitler. F\u00f8rste bind av Bj\u00f8rneboe-biografien, *Sin egen herre*, som tar for seg \u00e5rene 1920-59, kom ut i 2009, og \u00e5ret etter fulgte *F\u00f8dt til frihet*, som omhandler perioden 1959-76. *Knut Hamsun. Reisen til Hitler* kom i 2014. For denne vant Rem Kritikerprisen for \u00e5rets beste sakprosabok for voksne. Boka er solgt til en rekke land, og er forel\u00f8pig ute p\u00e5 dansk og svensk (se Anmeldelser). \n \nRems neste store norske sakprosaprosjekt er en stor biografi om Kong Olav V. \n \nI tillegg til dette har Rem blant annet st\u00e5tt for b\u00f8kene *Dickens, Melodrama and the Parodic Imagination* (2002), *Forfatterens strategier. Alexander Kielland og hans krets* (2002), *Bokhistorie* (2003), *Henry Gibson/Henrik Ibsen. Den provinsielle verdensdikteren* (2006) og *Jens Bj\u00f8rneboe. Brev i utvalg* (2006), i tillegg til en stor mengde artikler og essays. Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt medforfatter for *Tekst og historie. \u00c5 lese tekster historisk* (2008) og rapporten *Hva skal vi med humaniora?* (2014) \n \nTil daglig er Tore Rem professor i engelskpr\u00e5klig litteratur ved Institutt for litteratur, omr\u00e5destudier og europeiske spr\u00e5k, Universitetet i Oslo. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Oxford, der han tidligere har v\u00e6rt ansatt som forsker (ved colleget Christ Church, 1996-2001) og har holdt et gjesteprofessorat (St. Catherine's College, 2013). Rem er ogs\u00e5 Ibsen-forsker, og har blant annet v\u00e6rt r\u00e5dsleder for Senter for Ibsen-Studier, Universitetet i Oslo. Han er hovedredakt\u00f8r for den nye Penguin Classics-utgaven av Henrik Ibsens samfunnsdramatikk (2014-), og sammen med historikeren Narve Fuls\u00e5s arbeider han p\u00e5 en stor engelskpr\u00e5klig studie av hvordan Ibsen inntok verdensdramatikken, *Becoming Ibsen*. \n \nFor \u00f8vrig har Rem virket som kritiker og skribent, s\u00e6rlig i Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06d141ef-a1fc-436c-a62a-ec9131edf851"} +{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/hoyre-i-media/gode-ledere-skaper-gode-sykehjem/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00400-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:39:56Z", "text": "# Gode ledere skaper gode sykehjem\n\nJeg har bes\u00f8kt sykehjem over hele landet. Jeg pleier \u00e5 merke det n\u00e5r jeg g\u00e5r inn d\u00f8ren. Om det er et godt sted \u00e5 v\u00e6re. \n\nAv Helse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie\n\nI et innlegg i Aftenposten forteller Tore Westhrin hvordan hans kone og han selv opplevde et opphold p\u00e5 et bo- og behandlingssenter i B\u00e6rum. \n \nHan skriver at mediene ofte hevder at overgrep og d\u00e5rlig behandling av pasienter skyldes mangel p\u00e5 penger og personell, men at d\u00e5rlige ledere ikke blir stilt til ansvar. \n \nJeg er helt enig med ham i at god ledelse er avgj\u00f8rende for at pasienter og brukere skal f\u00e5 god og respektfull behandling og omsorg. \n** \nDet handler nesten alltid om ledelse** \nTilstrekkelig bemanning og tilstrekkelige ressurser m\u00e5 selvsagt til. Men det er ikke dette som avgj\u00f8r om et sykehjem er et godt sted \u00e5 v\u00e6re eller ikke. \n \nJeg har selv bes\u00f8kt mange sykehjem b\u00e5de som helse- og omsorgsminister og som stortingspolitiker. Mange av dem har hatt omtrent de samme ressursene, men de har likevel fremst\u00e5tt som sv\u00e6rt ulike. Jeg pleier \u00e5 f\u00f8le om det er et godt sted \u00e5 v\u00e6re med det samme jeg kommer innenfor d\u00f8ren. \n \nDet handler ikke om at det er fine bilder p\u00e5 veggene eller store kakestykker p\u00e5 fatene. Det handler nesten alltid om ledelse. Hvis sykehjemmet har ledere som gir tydelig beskjed om at brukerne skal h\u00f8res og st\u00f8ttes til \u00e5 mestre egne liv, preger det hele institusjonen. \n \n**Det er mangel p\u00e5 ledelse og lederkompetanse** \nLedelse er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 skape en kultur med respekt og omsorg, der pasienten blir sett og ivaretatt. Gode ledere er kulturbyggere. Gode ledere er kompetansebyggere. Gode ledere er fellesskapsbyggere. Ledelse er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for \u00e5 rekruttere og utvikle medarbeidere som har kunnskap og empati. \n \nDet er store lederutfordringer i helse- og omsorgssektoren i dag. Det skyldes b\u00e5de mangel p\u00e5 lederkompetanse og mangel p\u00e5 ledere. \n \nDerfor har vi \u00f8kt bevilgningene til Nasjonal lederutdanning for prim\u00e6rhelsetjenesten. Potten for i \u00e5r inneholder 16,2 millioner kroner. Denne lederutdanningen ble etablert i 2015 og er utformet for \u00e5 h\u00e5ndtere utfordringene i sektoren. \n \n**Ny kunnskap og nye metoder** \nMange har s\u00f8kt utdanningen, og tilbakemeldingene fra det f\u00f8rste kullet tyder p\u00e5 at de nyutdannede lederne tar i bruk b\u00e5de ny kunnskap og nye metoder p\u00e5 arbeidsplassene sine. \n \nDagens sykehjem yter stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester. \n \nAnsatte i helse- og omsorgstjenesten gj\u00f8r mer enn \u00e5 yte omsorg. De diagnostiserer, de behandler, de forebygger og de hjelper mennesker til \u00e5 mestre sykdom og funksjonsnedsettelser. \n \nSkal vi heve kvaliteten p\u00e5 tjenestene m\u00e5 vi ogs\u00e5 heve kompetansen til dem som gj\u00f8r jobben. Derfor gir vi tilskudd til grunnutdanning, videreutdanning og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenesten gjennom Kompetansel\u00f8ft 2020. \n \nDette er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. \n \n**Bevisstheten om brukernes verdighet skal heves** \nVi satser ogs\u00e5 p\u00e5 etisk kompetanseheving blant ledere og ansatte. M\u00e5let er \u00e5 heve bevisstheten om pasientenes og brukernes verdighet og behov for omsorg og trygghet. \n \nVi arbeider ogs\u00e5 med \u00e5 utvikle en trygghetsstandard for landets sykehjem. Den skal v\u00e6re et verkt\u00f8y som sykehjemmene kan ta i bruk for \u00e5 forbedre kvaliteten p\u00e5 tjenestene og ledelsen. \n \nTore Westhrin har helt rett i at d\u00e5rlige ledere gj\u00f8r sykehjemmene d\u00e5rlige. Heldigvis f\u00e5r vi stadig flere gode ledere. De kommer til \u00e5 gj\u00f8re sykehjemmene bedre. \n \nJeg tror det kommer til \u00e5 merkes. Fra du g\u00e5r inn d\u00f8ren.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ffd6579-0b63-4d86-9291-c0bc98f14bab"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Focircret-atte-utovere-med-doping-213893b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:36:30Z", "text": "# F\\\u00f4ret \u00e5tte ut\u00f8vere med doping\n\nKurt B.m. Haugli\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:47\n\nPublisert: 12.aug.2010 12:49\n\n - \n \n Stefan Matschiner m\u00f8tte torsdag i retten og innr\u00f8mmet at han var langer av doping til kjente idrettsut\u00f8vere. FOTO: HANS PUNZ - AP \n\n\u00d8sterriksk sportsagent innr\u00f8mmer n\u00e5 at han har levert dopingmidler til \u00e5tte idrettsut\u00f8vere.\n\nSaken mot Stefan Matschiner startet i Wien i \u00d8sterrike i dag. **Han erkjente seg skyldig i tiltalen som handler om \u00e5 ha s\u00f8rget for \u00e5 selge eller gi ulovlige dopingmidler til idrettsut\u00f8vere.**\n\n## Alle typer\n\nHan har innr\u00f8mmet at han har s\u00f8rget for at ut\u00f8verne har f\u00e5tt stoffer som EPO, testosteron og veksthormoner i perioden mellom 2005 og 2008. Han er ogs\u00e5 beskyldt \u00e5 hjulpet en rekke idrettsut\u00f8vere med bloddoping frem til 2008.\n\nEn av de som har samarbeidet tett med Matschiner og som er tatt for doping, er den \u00f8sterrikske syklisten Bernhard Kohl. Han vant klatretr\u00f8ya i Tour de France i 2008, men det ble senere avsl\u00f8rt at han hadde brukt bloddopingmiddelet CERA.\n\n## Holder tett om fem\n\nB\u00e5de langrennsl\u00f8peren Christian Hoffman og den danske syklisten MIchael \u00abKyllingen\u00bb Rasmussen er blant idrettsut\u00f8vere som har hatt et samarbeid med Mtaschiner.\n\nMatschiner har selv bare bekreftet at Bernhard Kohl, den sveitsiske syklisten Markus Zberg og triatleten Lisa H\u00fctthaler var blant de som han foret med dopingmidler. De fem andre navnene har Matschiner s\u00e5 langt ikke avsl\u00f8rt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d6cc8a7-ded8-41f3-9e97-25e363ec1b1c"} +{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/woodstock/quality-inn-woodstock-56872/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:34:32Z", "text": "**Quality Inn Woodstock**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Woodstock (Illinois), USA.\n\n \n## Hotellbeskrivelse\n\nQuality Inn Woodstock har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y, m\u00f8terom og vaskeritjeneste. Her tilbys forretningssenter og vekketjeneste. \n \nQuality Inn har 50 rommet, alle utstyrt med kaffemaskin, kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Alle har en flatskjerm-TV med satellitt-kanaler og egne bad. Alle rommene er innredet med oppvarming, strykefasiliteter og telefon. \n \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.\n\n \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nForretningssenter, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71a96c2e-8149-4f61-bffe-dc81989de4bb"} +{"url": "https://insideflyer.no/forums/threads/oppgradering-sas-ua.5320/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:28:16Z", "text": " gardamix, 11. april 2016 \n \n \\#1\n\n2. \n \n ### Travellingalf *Ut p\u00e5 tur - aldri sur* ***InsideFlyer Ambassad\u00f8r***\n - Bonuspoeng: \n 113\n \n > Jeg vet ikke hvilke av flyvningene dine som er med SAS, men s\u00e5 lenge ingen av dere er EBD (eller EBP) s\u00e5 er vel dine oppgraderingsmuligheter enten OptionTown, oppgradering med poeng i forkant eller p\u00e5 flyplassen eller betalt oppgradering ved innsjekk, gate eller lounge. \n > \n > Oppgraderingsmuligheten med UA kjenner jeg ikke s\u00e5 mye til, men mener at du bl.a. kan oppgradere (betalt) ved innsjekk viss det er ledig kapasitet.\n Travellingalf, 11. april 2016 \n \n \\#2\n\n > > Jeg vet ikke hvilke av flyvningene dine som er med SAS, men s\u00e5 lenge ingen av dere er EBD (eller EBP) s\u00e5 er vel dine oppgraderingsmuligheter enten OptionTown, oppgradering med poeng i forkant eller p\u00e5 flyplassen eller betalt oppgradering ved innsjekk, gate eller lounge. \n Upsaker, 11. april 2016 \n \n \\#6\n \n > ReisendeMac skrev:: \n > > Jeg skal ut \u00e5 fly United til uka. Er EBD, er det da noen oppgraderingsmuligheter\n > Jeg kjenner dessverre for d\u00e5rlig til oppgraderingsmulighetene med United, men tror dessverre ikke du har flere muligheter med de som EBD enn EBG siden begge er Star Alliance Gold. Det jeg tenkte p\u00e5 over var at som EBD s\u00e5 kan du f\u00e5 Courtesy Upgrade, men det er bare med SAS.\n Travellingalf, 11. april 2016 \n \n \\#7\n > > Jeg skal ut \u00e5 fly United til uka. Er EBD, er det da noen oppgraderingsmuligheter\n > Som allerede er kommentert her.....EBD er det ingen i United som bryr seg katten om. De ser at du er \\*G - og bortsett fra at du f\u00e5r litt ekstra bagasje om kan komme inn med en venn i loungen selv om du flyr \u00f8konomi (i motsetning til United sine egne Gold), s\u00e5 bryr de seg katten om det ogs\u00e5 \") \n > S\u00e5 det kort svaret: Nei - ingen muligheter annet enn hvis det er fullt s\u00e5 er det fullt og har du ikke sete s\u00e5 m\u00e5 de sette deg et sted.\n TomF66, 11. april 2016 \n \n \\#8\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "01a82721-f590-489b-9945-46282d4918ce"} +{"url": "http://www.tek.no/artikler/forste_fabrikksoverklokkede_9800_gx2/49878", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:52:04Z", "text": "# F\u00f8rste fabrikksoverklokkede 9800 GX2\n\n - Kommentarer (12)\n - H\u00e5vard R\u00f8ste\n - 19\\. mars 2008 - 11:17\n\n\n\nN\u00e6r sagt naturligvis er det MSI som har lansert det f\u00f8rste \"ferdig overklokkede\" GeForce 9800 GX2-kortet. Mens standarden er 600/2000/1500 MHz (kjerne/minne/shadere), har MSI skrudd opp frekvensene til 660/2400/1650 MHz.\n\nDet betyr trolig at ytelsen (i situasjoner hvor skjermkortet er flaskehalsen) blir rundt 10 % bedre enn standardversjonene i uoverklokket tilstand.\n\n\u00d8vrige spesifikasjoner er identiske med standarden for GeForce 9800 GX2, som betyr 512 MB minne og 128 stream-prosessorer (per GPU), dobbel DVI, HDMI-ut og PCI Express 2.0-grensesnitt.\n\nDet er forel\u00f8pig ikke kjent om kortet har potensiale til \u00e5 presses ytterligere, men tester har vist at GeForce 9800 GX2 er forholdsvis overklokkingsvillig.\n\nKortet prises fra ca 4500 kroner, men er forel\u00f8pig ikke lagervare.\n\n*(Kilde: MSI)*\n** Data Grafikkort\n\nI samarbeid med \n\n### MSI GeForce 9800 GX2 1024 MB OC\n\n## Her er alle produktene Apple viste frem i dag\n\nVi fulgte lanseringen.\n\n## Apple vil samle alle str\u00f8mmetjenester du har p\u00e5 ett sted\n\nLanserte en ny app kalt \"TV\", som kommer til amerikanere snart.\n\n\n\n## N\u00e5 er Apples nye MacBook Pro endelig offisiell\n\nDen ser nesten lik ut, men forskjellene er mange.\n\n\n\n## Acer lanserer lynrask spillskjerm som kan \u00aboverklokkes\u00bb\n\nPredator XB241YU byr p\u00e5 heftig oppdateringsfrekvens.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73f7d8ea-c13d-43a1-b24e-a376d5e7e511"} +{"url": "http://docplayer.me/1406252-Moteinnkalling-styret-i-vestre-viken-mote-03-2014-til-styret-ved-vestre-viken-dato-utsendt-24-mars-var-ref-styresekretaer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00435-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:22Z", "text": "6 Dato: 24. februar 2014 Saksbehandler: Elin Ons\u00f8yen Direkte telefon: V\u00e5r referanse: M\u00f8teprotokoll for styret i Vestre Viken M\u00f8tested: Drammen Dato: 24. februar 2014 Tidspunkt: Kl F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Torbj\u00f8rn Almlid Styreleder Ingrid Sivertsen Nestleder \u00d8ystein Dolva Styremedlem Ger K\u00e5re Str\u00f8mmen Styremedlem Hildur Horn \u00d8ien Styremedlem Hilde Arnesen Styremedlem John Egil Kvams\u00f8e Styremedlem Harald Bergan Styremedlem Brit Helen Walb\u00e6kken B\u00f8hler Styremedlem Forfall: Trine Magnus Styremedlem Brukerrepresentantene J\u00f8rgen Korsvik og Toril Krogsund deltok som observat\u00f8r med m\u00f8te og talerett. F\u00f8lgende fra administrasjonen m\u00f8tte: Navn Funksjon Nils Fr. Wisl\u00f8ff Administrerende direkt\u00f8r Marit Lund Hamkoll Viseadministrerende direkt\u00f8r Halfdan Aass Fagdirekt\u00f8r \u00d8rjan Angel Sandvik \u00d8konomidirekt\u00f8r Hilde Skretvedt Moen Kvalitetssjef Cecilie S\u00f8fting Monsen Administrasjonskonsulent Elin Ons\u00f8yen Styresekret\u00e6r / spesialr\u00e5dgiver Styrets leder Torbj\u00f8rn Almlid ledet m\u00f8tet og administrerende direkt\u00f8r la fram sakene. Protokollf\u00f8rer: Elin Ons\u00f8yen 1\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n40 Id\u00e9fase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 St\u00f8y Vurdering av tiltak For \u00e5 oppn\u00e5 tilfredsstillende innend\u00f8rs lydniv\u00e5 vil det kreve riktig dimensjonering av lydisolerende fasade. Vegtrafikk og jernbane vil v\u00e6re dimensjonerende p\u00e5 hver sin side av bebyggelsen, lydniv\u00e5 utenfor fasade vil avhenge av avstand til henholdsvis veg og jernbane og orientering av bygningskroppen. Med tanke p\u00e5 utend\u00f8rs oppholdsomr\u00e5der m\u00e5 disse planlegges mest mulig skjermet fra de aktuelle st\u00f8ykildene. Dette m\u00e5 vurderes ved valg av plassering og vinkling av bygningskroppen. Det er en utfordring at st\u00f8ykildene er lokalisert p\u00e5 hver sin side av tomten, det vil si at god skjerming mot jernbanen ikke n\u00f8dvendigvis gir skjerming mot vegtrafikken. Det er planlagt \u00e5 bygge atriumg\u00e5rder som uteareal for psykiatrisk avdeling. Disse omr\u00e5dene vil bli godt skjermet for st\u00f8y fra b\u00e5de veg og jernbane. Det antas derfor mulig \u00e5 oppn\u00e5 et lydniv\u00e5 i atriene som tilfredsstiller grense p\u00e5 L den 50 db fra jernbane og L den 47 fra vegtrafikk (begge inkludert 3 db skjerping p\u00e5 grunn av sumst\u00f8ybetraktning), ved god planlegging av arealene. Figur 10-1: Vegtrafikkst\u00f8y fra E138 mot Ytterkollen (kilde: miljostatus.no) \\_RAP\\_tillggsutredning\\_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 27 av 36\n\n41 Id\u00e9fase nytt sykehus Vestre Viken Tilleggsutredning lokalisering nytt sykehus Drammen multiconsult.no 10 St\u00f8y Figur 10-2: Jernbaneverket har beregnet st\u00f8ysituasjonen langs jernbanen (gul sone = 55 dba og r\u00f8d sone = 65 dba) (kilde: Nedre Eiker kommunes planinnspill) 10.3 Braker\u00f8ya Situasjonsbeskrivelse Aktuelt sykehusomr\u00e5de p\u00e5 Braker\u00f8ya vil v\u00e6re utsatt for st\u00f8y fra b\u00e5de vegtrafikk, jernbane og havneaktivitet. Denne vurderingen er basert p\u00e5 st\u00f8ysonekart for henholdsvis veg og jernbane hentet fra databasen \u00abMilj\u00f8status i Norge\u00bb p\u00e5 nettsiden \u00abmiljostatus.no\u00bb i tillegg til rapport \u00abDrammen havn, St\u00f8y fra havneaktiviteten etter T-1442\u00bb, utarbeidet av Sweco og datert I f\u00f8lge st\u00f8ysonekartene vil lydniv\u00e5et fra b\u00e5de vegtrafikk og jernbane v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden L den db, med h\u00f8yest lydniv\u00e5 i nord-vest. St\u00f8y fra havneaktiviteten er angitt med et lydniv\u00e5 p\u00e5 L den db, med h\u00f8yest lydniv\u00e5 i nord- og s\u00f8renden av den aktuelle tomten. Det arbeides for tiden med plan for omforming av havna p\u00e5 Holmen, inkludert bygging av ny godsterminal. Ettersom dette fremdeles er under planlegging, vil omr\u00e5det kunne utformes slik at grenseverdier for st\u00f8y ikke blir overskredet p\u00e5 Braker\u00f8yatomta. Dette kan inkludere intern plassering av virksomhetene p\u00e5 Holmen og bruk av bygg som skjerming, evt. annen skjerming. Dette er bekreftet av Drammen kommune. Industrien i omr\u00e5det forutsettes nedlagt i forbindelse med opprettelse av \u00abFjordbyen\u00bb, selv om tidsperspektivet her er usikkert. St\u00f8y fra n\u00e6rliggende industri (fragmenteringsvirksomheten til Teigen) er derfor ikke vurdert i denne sammenheng. Ved vurdering av st\u00f8ybelastning p\u00e5 tomten m\u00e5 det tas hensyn til de ulike st\u00f8ykildene i n\u00e6romr\u00e5det. Summering av ulike st\u00f8ykilder vil ikke gi et riktig totalt lydniv\u00e5, dette anbefales derfor l\u00f8st ved \u00e5 skjerpe st\u00f8ygrensen for hver enkelt st\u00f8ykilde med 3 db, ref T-1442 kapittel \"St\u00f8y fra flere kilder\" \\_RAP\\_tillggsutredning\\_lokalisering 24. mars 2014 / 02 Side 28 av 36\n\n68 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Totalt utgj\u00f8r disse enhetene om lag arbeidsreiser, men ikke alle av dem har daglige reiser til jobb. Turnusordninger, vakt og skift er sett bort fra i beregningene. I analysene har vi beregnet at alle har daglige reiser til og fra jobb, 230 dager i l\u00f8pet av et \u00e5r. Tall for ansatte per enhet varierer ogs\u00e5 noe avhengig av kilde. I analysene er det tallene fra NAV som er benyttet. I registrene til NAV er det i enkelte tilfeller registrert ansatte som er bosatt i grunnkretser som er s\u00e5 langt unna at det ikke kan v\u00e6re snakk dagpendling. Dette kan v\u00e6re ansatte som har registrert bostedsadresse i Nord-Norge og i Midt-Norge. Disse tilfeller er utelatt fra analysen. For somatikk forutsetter vi at alle som i dag jobber p\u00e5 Drammen sykehus vil fortsette \u00e5 jobbe p\u00e5 det nye Vestre Viken-sykehuset. Det er derimot ikke like sikkert at alle som i dag jobber p\u00e5 Kongsberg sykehus vil gj\u00f8re det samme. Avstanden fra Kongsberg sykehus til Drammen sykehus er om lag 40 minutter med bil. Samtidig vet vi at flere som i dag jobber i Kongsberg, bor i Drammen. Per i dag vet vi heller ikke hvor stor del av Kongsberg sykehus som vil best\u00e5 etter sammensl\u00e5ingen, og dermed hvor mange som vil ha sitt arbeid der etter sammensl\u00e5ingen. I v\u00e5re beregninger har vi regnet med at 50 % av dagens ansatte p\u00e5 Kongsberg sykehus blir med til det nye sykehuset etter sammensl\u00e5ingen. For dem som jobber med psykiatri er det ulike alternativ til ny arbeidsreise. Dette avhenger av hvilken enhet man tilh\u00f8rer. Alternativene er som f\u00f8lger: For alternativ 2A skal all psykiatri til nytt sykehus. Alternativ 2B er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til Blakstad Alternativ 2C er lik 2A, men psykose og sikkerhet legges til B\u00e6rum Alternativ 2D er lik 2A, men alderspsykiatrien legges til B\u00e6rum De enkelte enheter m\u00e5 derfor deles opp ytterligere avhengig av behandling. Vi har mottatt denne fordelingen fra VVHF. Da antallet ansatte varierer i VVHF sine lister og NAV sine lister, er det den prosentvise fordelingen som benyttes. Eksempelvis blir det da slik at dersom X % jobber med alderspsykiatri ved Lier sykehus, blir det X % andel av den totale reisekostnaden som vil inng\u00e5 i beregningene. Dette fordi vi ikke vet hvor den enkelte ansatte som jobber med alderspsykiatri er bosatt. Vi vet bare hvor dem som jobber med psykiatri i Lier er bosatt. Ved \u00e5 koble grunnkretsdata med kartdata f\u00e5r vi en oversikt over hvor de som jobber i en bedrift lokalisert i grunnkrets er bosatt PLAN-RAP-03 Side 19 av 33\n\n71 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 13: For ansatte ved Blakstad psykiatriske sykehus er en stor andel registrert med hjemstedsadresse i samme grunnkrets som sykehus Kapitel Error\\! Reference source not found. tar for seg Asplan Viaks reisevaneunders\u00f8kelse for Drammen sykehus fra 2004, \u00abKU flytting Gullaug\u00bb. Denne viser at om lag 80 % av de ansatte ved Drammen sykehus kj\u00f8rer bil. Denne andelen vil \u00f8ke dess h\u00f8yere reisekostnaden(inkl. tidsbruk) er med kollektive transportmidler i forhold til egen bil Psykiatri For alternativ 2A skal alle arbeidsreiser til det nye sykehuset. Alternativ 2D inneb\u00e6rer at for ansatte ved Lier skal om lag 15 % til B\u00e6rum sykehus, og om lag 17 % fra Blakstad til B\u00e6rum sykehus, resten skal til det nye sykehuset. Siden antall ansatte ved psykiatrien er vesentlig f\u00e6rre enn for de somatiske enhetene, vil ikke disse alternativl\u00f8sningene f\u00f8re til endringer i rangeringen av tomt n\u00e5r det gjelder reisekostnad. Det er ogs\u00e5 uvisshet omkring hvor mange av de ansatte som vil f\u00f8lge med pasientene til de nye steder. I v\u00e5re eksempler er det derfor kun vurdert for alternativ 2A der alle ansatte f\u00e5r ny reisevei til det nye sykehuset Reisevaneunders\u00f8kelse Asplan Viak gjennomf\u00f8rte en reisevaneunders\u00f8kelse for Drammen sykehus i Unders\u00f8kelsen tar blant annet for seg reisemiddelfordelingen for ansatte og pasienter. Reisemiddelfordelingen blant ansatte ved Drammen sykehus var i 2004 som vist i figur 14. For pasientene er reisemiddelfordelingen annerledes avhengig av type behandling (ikke innlagt - poliklinikk, innlagt til dagbehandling eller innlagt til sengebehandling). Eksempelvis er det naturlig nok flere pasienter som ankommer poliklinikken med egen bil enn blant dem som er innlagt og blir liggende flere d\u00f8gn. Tallene varierer ogs\u00e5 mellom somatikk og psykiatri. Av de psykiatriske PLAN-RAP-03 Side 22 av 33\n\n74 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Vi har sett p\u00e5 dagens- og fremtidig situasjon for dem som per i dag jobber ved de ulike enhetene i Vestre Viken. P\u00e5 bakgrunn av bostedsdata for ansatte, kan man beregne avstand/tid de ansatte vil bruke til de alternative nye sykehuslokalitetene. Vi har kartlagt hvor de ansatte ved dagens sykehus i Drammen og Kongsberg er bosatt per i dag, og beregnet ny reisetid til alle de nye lokaliteter (kun Ytterkollen og Braker\u00f8ya er n\u00e5 gjeldende, resterende kan sees bort fra). Figur 18 viser timer arbeidsreiser per \u00e5r, tur-retur, for de enkelte alternativene. Figur 18: Arbeidsreisende. Timer per \u00e5r tur-retur totalt for ansatte ved Kongsberg og Drammen. Sundland kommer totalt sett best ut for de arbeidsreisende, utenom dagens situasjon. Ytterkollen kommer d\u00e5rligst ut, hovedsakelig grunnet andelen ansatte ved dagens Drammen sykehus. For de ansatte ved Kongsberg sykehus er Ytterkollen derfor det beste alternativet, men ikke totalt sett. For dagens arbeidende ved Kongsberg og Drammen sykehus er det samlet sett best \u00e5 beholde sykehusene der det er i dag, da reisetiden blir minst ved denne lokaliseringen. Over en del \u00e5r vil dette endres rundt et nytt sykehus, men ikke like mye rundt mindre sentrale lokaliteter. Det vil si, dette er samlet sett for alle dem jobber som ved disse to sykehusene. Kongsberg bidrar ikke s\u00e5 mye fordi det er fem ganger s\u00e5 mange som jobber ved Drammen. Ser vi p\u00e5 reisetid i snitt per ansatt, blir situasjonen en annen. De som blir overflyttet fra Kongsberg til nytt sykehus f\u00e5r en vesentlig lengre vei PLAN-RAP-03 Side 25 av 33\n75 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse Figur 19: Gjennomsnittlig reisetid en vei per ansatt til jobb ved ulike lokaliteter Pasienter Pasientrettighetsloven av 2001 legger til rette for at pasienter fritt kan velge hvilket sykehus de vil behandles p\u00e5. Hvilket sykehus enhver pasient velger er derfor ikke gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Ved \u00e5 registrere behandlinger p\u00e5 de forskjellige sykehus og hvor pasientene kommer fra, vil man kunne analysere trendene i pasientstr\u00f8mmene. Dette gjelder b\u00e5de interne str\u00f8mmer i Vestre Viken (egendekning) og eksterne str\u00f8mmer ut av foretaket. Gjestepasienter fra andre deler av landet tas ikke hensyn til her. Det er et faktum at pasientlekkasjer til Oslo-sykehusene er stor, spesielt for omr\u00e5dene rundt Asker og B\u00e6rum. I 2011 var egendekningen 68 %, og i 2012 ble denne beregnet til ca. 72 %. M\u00e5let for Vestre Viken HF er egendekning p\u00e5 80 %, alternativt 75 % (Vestre Viken HF, Utviklingsplan Vestre Viken HF, 2012). Med egendekning forst\u00e5s pasienter fra hele VVHF sitt omr\u00e5de som behandles innenfor VVHF, og ikke dekningen internt mellom sykehusene i VVHF. Egendekningsgraden er hentet fra Helsedirektoratets SAMDATA for N\u00e5r egendekningen skal beregnes benyttes DRG-poeng (Diagnose Relaterte Grupper). I stedet for antall opphold, brukes derfor antall DRG-poeng som aktivitetsm\u00e5l. Men, for beregning av transportarbeid er det antall episoder (sum av antall d\u00f8gnopphold, dagopphold og poliklinisk opphold) som m\u00e5 legges til grunn. Vi har derfor benyttet antall episoder i 2011, for \u00e5 kunne tiln\u00e6rme oss pasienthyppigheten. Gjestepasienter i Vestre Viken HF ble i 2011 beregnet til om lag 6 %. Disse ses bort fra i v\u00e5re analyser. For \u00e5 kunne danne et bilde av pasientstr\u00f8mmene har vi fordelt de pasientreisende mellom: Behandling p\u00e5 lokalt sykehus Behandling p\u00e5 omr\u00e5desykehus (Drammen) Behandling utenfor Vestre Viken HF i Oslo Behandling utenfor Vestre Viken HF i resten av landet Pasientenes bosted (avreisested) er fordelt p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Tallene benyttet er fra Vestre Viken HF egne registre. Innbyggerantall er fra SSB PLAN-RAP-03 Side 26 av 33\n\n77 Samferdselsanalyse for tomtevalg for nytt sykehus i Vestre Viken multiconsult.no 4 Tilgjengelighetsanalyse For ytterligere statistikk om pasientstr\u00f8mmene i nedslagsfeltet, henvises til hovedrapporten for tomteanalysen. Figur 17 og tabell 2 viser pasientstr\u00f8mmene for Vestre Viken HF. Vi ser at det er visse forskjeller p\u00e5 hvilket sykehus pasientene lar seg behandle. Dette kan ha flere \u00e5rsaker. Avstand til sykehus er en faktor. Behandlingstype og tilbud er en annen. F\u00f8lelsesmessig tilh\u00f8righet kan trolig v\u00e6re en tredje \u00e5rsak. Det kanskje viktigste denne unders\u00f8kelsen viser er: Omr\u00e5dene n\u00e6r lokalsykehusene Drammen, Kongsberg og Ringerike kommune har en lavere prosentvis andel som behandles i Oslo enn for resten nedslagsfeltet til Vestre Viken. \u00abUtkantkommunene\u00bb, spesielt Svelvik, Sande, Jevnaker og Hemsedal har markant st\u00f8rre andel behandlet utenfor Vestre Viken, fordi annet omr\u00e5desykehus er n\u00e6rmere. Andelen pasienter behandlet ved Drammen sykehus er st\u00f8rre for kommunene tilh\u00f8rende Kongsberg sykehus enn for kommunene tilh\u00f8rende Ringerike sykehus, trolig p\u00e5 grunn av tettere kommunikasjonslinjer fra Ringerike til Oslo. I videre analyser legger vi disse tallene til grunn for pasientstr\u00f8mmer til nye sykehus. Kapittel 4.3 tar for seg reisekostnader for pasienter til nye lokaliteter. Gjestepasienter fra andre deler av landet er ikke inkludert i analysene. Disse pasientene utgjorde 6 % i \u00c5rsaken til at gjestepasientene ikke er tatt med er at disse neppe er av betydning for lokaliseringen i VVHF. Modellen og nettverket vil ogs\u00e5 bli un\u00f8dvendig omfattende. Et tredje moment er at reisemiddel for disse pasientene m\u00e5 antas \u00e5 v\u00e6re uklart. Vi ser blant annet at gjestepasienter er hyppigere behandlet i feriesesongene enn ellers i \u00e5ret. At ferierende med akutte behandlingsbehov lar seg behandle der de ferierer er sannsynlig Beregningsresultater pasientreisende Pasientene er Vestre Vikens befolkning, og fra tidligere kartlegging vet vi hvilket sykehus de i dag reiser til for \u00e5 la seg behandle. I tillegg vet vi hvor ofte pasientene i de ulike kommuner er syke og lar seg behandle. Vi har likevel valgt \u00e5 sette lik sykdomshyppighet for hele nedslagsfeltet, og beregnet ett sykehusbes\u00f8k per \u00e5r. For bes\u00f8kende har vi benyttet pasientenes ligged\u00f8gn som indikator p\u00e5 hvor mange bes\u00f8k som foretas. Vi har beregnet et bes\u00f8k per ligged\u00f8gn per pasient. Bosettingsm\u00f8nsteret er forutsatt opprettholdt, selv om man trolig vil f\u00e5 en sentralisering. Analyserer man s\u00e5 disse faktorene basert p\u00e5 ansattbosted, befolkningsm\u00f8nster og dagens veinett f\u00e5r vi oversikt over transportarbeidet for hver lokalitet. Senere i rapporten ser vi mer inng\u00e5ende p\u00e5 pasientstr\u00f8mmene i Vestre Viken. P\u00e5 bakgrunn av tidligere beregninger vet vi hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved de ulike sykehusene. Utfra dette kan vi se p\u00e5 hvor mange fra de enkelte kommunene som lar seg behandle ved Drammen sykehus hvert \u00e5r. Dette vil variere fra kommune til kommune, avhengig av avstand til sykehuset. Eksempelvis drar pasienter fra Asker og B\u00e6rum sjeldnere til Drammen enn til B\u00e6rum sykehus. Dette er ivaretatt i analysen. Unders\u00f8kelsene tidligere viser at behandlingshyppigheten varierer noe fra kommune til kommune i nedslagsfeltet. Dette kan ha flere \u00e5rsaker. Uten \u00e5 ha sett p\u00e5 den kommunevise aldersfordelingen antar vi at befolkningens alderssammensetning kan v\u00e6re den st\u00f8rste \u00e5rsaken til disse forskjellene. Fordelingen p\u00e5 menn og kvinner kan ogs\u00e5 v\u00e6re medvirkende. Avstand til sykehus er en trolig tredje faktor. P\u00e5 grunn av stor usikkerhet, er det valgt \u00e5 se bort fra disse forskjellene i videre analyse. Hvorvidt det foreligger en tydelig korrelasjon er ikke n\u00e6rmere unders\u00f8kt PLAN-RAP-03 Side 28 av 33\n\n88 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN OG PROBLEMSTILLING Det skal bygges et nytt sykehus i Vestre Viken HF som skal erstatte Drammen Sykehus, og samlokalisere deler av funksjoner fra lokalsykehuset i Kongsberg og samle psykiatrien i helseforetaket. Denne analysen vurderer samfunnsmessige konsekvenser ved bygging av et sykehus p\u00e5 to lokaliseringer, den ene i Drammen (Braker\u00f8ya), den andre ved Nedre Eiker (Ytterkollen). Oppdragsbestillingen er \u00e5 dr\u00f8fte f\u00f8lgende tema i lys av nasjonale og regionale samfunnsplaner: o o o o Dr\u00f8fte potensial for n\u00e6ringsutvikling ved de to alternativene Dr\u00f8fte milj\u00f8messige forhold ved de to alternativene Dr\u00f8fte bosetning i dag og framtidige bosetningsm\u00f8nster ved de to alternativene Dr\u00f8fte potensial for byutvikling og urban kvalitet ved de to alternativene 1.2 AVGRENSNING AV OPPDRAGET De omtalte punktene er analysert p\u00e5 et overordnet niv\u00e5 og bygger p\u00e5 sammenstilling av planmessige f\u00f8ringer, teori, relevant empiri og tilgjengelig dokumentasjon og analyser. En sentral utfordring har v\u00e6rt tilgang p\u00e5 empirisk dokumentasjon av virkninger av sykehusetableringer. Med en kort tidsramme for utredningen (12-28 februar) er det ikke gjennomf\u00f8rt noen unders\u00f8kelser, modellberegninger eller annet som kan gi ny informasjon. Analysen baserer seg p\u00e5 eksisterende kilder og rapporter som har relevans for oppgaven. Det er i besvarelsen fokusert p\u00e5 framtidige konsekvenser, det vil si 2025 og seinere. N\u00e5 situasjon i 2014 har ikke hatt fokus. Det ble gjennomf\u00f8rt intervjuer med relevant personell i kommunene og fylket Side 6 av 81\n\n89 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Fagteamet har best\u00e5tt av f\u00f8lgende fagpersoner: Hanne Toftdahl fra Vista Analyse Christiane J\u00f6hnk fra C. F. M\u00f8ller Anette Olshausen fra Norconsult Tone Haraldsen, Dekan ved Avdeling for samfunnsvitenskap ved H\u00f8yskolen i Lillehammer har kvalitetssikret arbeidet og kommet med innspill. 1.3 FORUTSETNINGER RAMME FOR OPPDRAGET Oppdraget for denne analysen omfatter kun to alternative lokaliteter. Disse er Braker\u00f8ya og Ytterkollen F\u00f8lgende forutsetninger er lagt av Vestre Viken som oppdragsgiver Det skal etableres en ny togstasjon i umiddelbar n\u00e6rhet til Braker\u00f8ya lokaliteten Signalene s\u00e5 langt er at jernbaneverket ikke vil etablere en togstasjon ved Ytterkollen. Jernbaneverket begrunner dette med manglende kundegrunnlag selv med etablering av et sykehus her. Hvis det skal etableres, m\u00e5 en forutsette at sykehusprosjektet tar kostnadene for en etablering. Sykehusprosjektet har lagt inn kostnadene for en ny stasjon i Id\u00e8faserapporten. I oppdraget skal det analyseres p\u00e5 fordeler og ulemper ved to situasjoner: A) etableres en ny jernbanestasjon. B) etableres ikke ny jernbanestasjon. Problemstillinger knyttet til forurenset grunn og grunnforhold vurderes i andre rapporter og omtales derfor bare kort her. Antall ansatte i det nye sykehuset forutsettes \u00e5 v\u00e6re dekket opp av dagens ansatte i Kongsberg og Drammen. Det legges til grunn en forventet \u00f8kt spesialisering ved sykehuset i framtiden slik at ettersp\u00f8rselen etter kompetanse over tid vil \u00f8ke. Det skal ikke etableres sentrallager p\u00e5 sykehuset. Alle vareleveranser baserer seg p\u00e5 frakt til sykehuset fra diverse leverand\u00f8rer, for intern utsendelse til sykehusets desentraliserte lager ute i avdelingene. Antall pasienter i det nye sykehuset forutsettes \u00e5 \u00f8ke med befolkningsveksten. \u00d8kt pasientbelegg l\u00f8ses delvis ved effektivisering, men personalet vil \u00f8ke i framtiden. Se Utviklingsplan- og Id\u00e8faserapporten. Drammen sykehus skal ha f\u00f8lgende funksjoner: Omr\u00e5defunksjon for f\u00f8lgende kommuner: Alle i Buskerud Asker og B\u00e6rum Svelvik og Sande Jevnaker Psykiatrisk sykehus for hele regionen, Lier sykehus er under avvikling og aktiviteten p\u00e5 Blakstad sykehus skal overflyttes til det nye Vestre Viken sykehuset, alternativ 2A. Et alternativ, 2 D, er at all sykehuspsykiatri skal inn i det nye sykehuset, men at alderspsykiatrien skal legges til B\u00e6rum sykehus. Se Id\u00e8faserapporten Side 7 av 81\n\n102 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus regionsentre, syv distriktssentre og 16 lokalsentre (herunder Lierbyen, Mj\u00f8ndalen m fl) i tillegg til n\u00e6rsentre kommunene selv definerer. Nye kj\u00f8pesentre er forutsatt lokalisert innenfor avgrensede sentrumsomr\u00e5der i byer og tettsteder. M\u00e5let er \u00e5 styrke byenes og tettstedenes rolle som handels- og tjenestesentre slik at disse fremst\u00e5r som sosiale og kulturelle m\u00f8teplasser. Det legges vekt p\u00e5 bruk av kollektive transportmidler som transportvalg. 2.4 OPPSUMMERING De nasjonale og regionale m\u00e5l, strategier og f\u00f8ringer som er relevante i denne problemstillingen oppsummeres som f\u00f8lger: o o o o o o o o o o o o o o Drive forskning og utdanning i samarbeid med utdanningsinstitusjonene Skape et attraktivt arbeidsmilj\u00f8 med h\u00f8y kompetanse Tilby likeverdige helsetjenester av h\u00f8y kvalitet til befolkningen Sikre h\u00f8y kvalitet p\u00e5 helsetjenester sammenliknet med nasjonalt og internasjonalt niv\u00e5 V\u00e6re et attraktivt sykehus med god tilgjengelighet for pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og ansatte Reiseavstander skal v\u00e6re kortest mulig for akutt transport, pasienter og ansatte Ved opprettelsen av statlige arbeidsplasser b\u00f8r man velge lokalisering i regionale sentra som bidrar til \u00e5 utvikle robuste arbeidsmarkeder Flest mulig skal kunne g\u00e5 og sykle til jobb som del av m\u00e5let om \u00f8kt fremkommelighet og bedret folkehelse Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse i tr\u00e5d med nasjonale f\u00f8ringer. Utbyggingsm\u00f8nsteret i Buskerudbyen skal v\u00e6re arealeffektivt basert p\u00e5 prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanen og kollektivtransportsystemet med bevaring av overordnet gr\u00f8ntstruktur og jordbruksomr\u00e5der. Det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra med bosteder, arbeidsplasser, handel, service, kultur og fritidsaktiviteter Byenes og tettstedenes som handels- og tjenestesentre styrkes i Buskerud. Osloregionen skal redusere klimagassutslippene med 50% innen 2030 (i forhold til 1991-niv\u00e5). Bidra til bevaring av overordnet gr\u00f8ntstruktur og jordbruksomr\u00e5der Side 20 av 81\n\n104 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus sykehusetableringer som for eksempel diskusjoner rundt lokalisering av sykehus i \u00d8stfold og M\u00f8re og Romsdal. Figur 3-2 Neste utviklingsledd i sentralstedsteorien; Lokalisering av funksjoner mellom byer Til tross for at senterstrukturen er mer nyansert og sammensatt enn Christallers idealbilde, ser vi at planstrategien i Buskerudbyen likner p\u00e5 den hierarkiske strukturen til Christaller. De eksterne handelstilbudene som nevnt over er ogs\u00e5 i motstrid med de rikspolitiske retningslinjene for handel. Idealbildet til Christaller kan fortsatt synes \u00e5 likne idealbildet til regionale planer. M\u00e5let er en hierarkisk struktur, mens vi kan si at virkeligheten forstyrrer bildet Thomas Sieverts - Zwischenstadt (2000) Thomas Sieverts har unders\u00f8kt m\u00e5ten byer har vokst i etterkrigstiden. Han bruker begrepet Zwischenstadt ( mellomby ) som er betegnelsen for urbaniserte regioner hvor de suburbane rommene blir uavhengige av byen i sentrum. Region og sentrum inng\u00e5r ett nytt forhold til hverandre med nye vekselvirkninger. Sieverts definerer slik: handler om oppl\u00f8sningen av den kompakte historiske europeiske byen og om h\u00e5ndtering av en ny byform som brer seg ut i hele verden. Landskapet som blir by eller byen som blir landskapet. Jeg kaller denne formen forenklet for Zwischenstadt. Det er byen mellom de gamle historiske bykjernene og det \u00e5pne landskapet, mellom steder som livsrom og ikke-stedene som overvinner rommet.(s. 7) If\u00f8lge Sieverts oppst\u00e5r Zwischenstadt som f\u00f8lge av tilbakegangen av industrien, \u00f8kning i kunnskaps- og tjenesten\u00e6ring, flere motorveier, digitale forbindelser og lengselen til landromantikk og bykomfort samtidig. V\u00e5rt samfunn kjennetegnes av privat mobilitet, arbeidsdeling, spesialisering, \u00f8nske om n\u00e6rhet til natur med mye privat rom. Dette p\u00e5virker bosettingsm\u00f8nstret. Videre vil sammensl\u00e5ing til st\u00f8rre enheter av offentlige institusjoner og privat n\u00e6ring bidra til ekstern lokalisering. Den gamle forestillingen om sentralitet fungerer ikke lenger. Den gikk ut fra at tilbud i n\u00e6romr\u00e5det kunne n\u00e5s i gangavstand. Dette niv\u00e5et er i ferd med \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning. I dag ser vi at mer spesialiserte tilbud (som sykehus, utdanningsinstitusjoner og kj\u00f8pesentre mv) lokaliseres i st\u00f8rre avstand fra bykjernen og disse n\u00e5s kun med offentlig kommunikasjon eller privatbil. Avstand mellom kunde og tilbud, pasient og lege har \u00f8kt betydelig. I en slik utvikling var Sieverts opptatt av at den gamle bykjernen fortsatt skulle b\u00e6re ansvar for \u00e5 opprettholde den identiteten som byen hadde. Utfordringene for bykjernen har imidlertid \u00f8kt i takt med \u00f8kt utflytting av ulike funksjoner byen tidligere hadde. En utflytting av store offentlige institusjoner bidrar til utviklingen av slike mellombyer (Zwischenstadt) Side 22 av 81\n\n106 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 4) forsknings- og innovasjonsattraktivitet, 5) eierskapsattraktivitet og 6) milj\u00f8attraktivitet. I tillegg til disse m\u00e5 bedriftene utnytte de seks attraktivitetsdimensjonene gjennom kunnskapsinteraksjon, samarbeid og rivalisering. Dette omtales som kunnskapsdynamikk. Denne dynamikken er et resultat av samhandling mellom bedrifter i n\u00e6ringsklyngen, kunnskapsinstitusjoner og andre tjenester Mer om kompetanseklynger og konkurranseevne Fungerende regionale n\u00e6ringsklynger stimulerer nyetableringer, innovasjonsevne og konkurransestyrke for bedriftene. Graden av modenhet i klyngen er vesentlig for hvordan klyngen fungerer. Normann & Isaksen Klyngegovernance (2009) Et av rasjonalene bak fokuset p\u00e5 klynger de siste \u00e5rene er knyttet til det systemiske innovasjonsperspektivet. Innenfor dette perspektivet hevdes det at kunnskap er den viktigste ressurs og l\u00e6ring den viktigste prosess i moderne \u00f8konomier (Lundvall 1990). L\u00e6ring er en interaktiv og sosial prosess, noe som inneb\u00e6rer at innovasjon ogs\u00e5 m\u00e5 betraktes som en interaktiv og sosial prosess. Asheim & Isaksen (2009) har identifisert seks mekanismer som kan fremme innovasjonsprosessene i klynger/nettverk av bedrifter. Mekanisme Spesialisering i regionale nettverk av bedrifter Komplementaritet Felles normer, vaner og uformelle regler Innovasjonspress Utvikling og spredning av kunnskap Interaktiv l\u00e6ring mellom bedrifter og kunnskapsorganisasjoner Effekt p\u00e5 innovasjonsprosesser St\u00f8rre muligheter for oppbygging av unik kompetanse i bedrifter, som stimulerer innovasjonsevnen God tilgang p\u00e5 og kjennskap til spesialiserte innsatsfaktorer Stimulerer tillitsfullt samarbeid om innovativ aktivitet mellom akt\u00f8rer Styrker konkurranse mellom lokale akt\u00f8rer om \u00e5 v\u00e6re innovativ Tilgang p\u00e5 unik kunnskap fra andre lokale akt\u00f8rer Oppbygging av unik, regional kunnskapsbase Dette perspektivet er videref\u00f8rt i analyser av ulike klyngers kunnskapsbase, der det hevdes at en klynges kunnskapsbase er bestemmende for l\u00e6ringsprosessene som p\u00e5g\u00e5r i klyngen og dermed ogs\u00e5 klyngens innovasjonsmodell. Dette har betydning for klyngens lokalisering og geografiske utbredelse. Empiriske unders\u00f8kelser viser at klynger med en analytisk kunnskapsbase ofte lokaliseres i n\u00e6rheten av kunnskapsinstitusjoner. De er tilknyttet nettverk med spesialister innenfor sitt kunnskapsfelt og den innovative aktiviteten er forskningsdrevet. Klynger med en syntetisk kunnskapsbase er ikke like avhengig av \u00e5 v\u00e6re lokalisert n\u00e6r en st\u00f8rre forskningsinstitusjon. De vil imidlertid ofte preges av en viss samlokalisering der bedriftene blant annet kan trekke p\u00e5 et spesialisert arbeidsmarked. I tillegg til lokalt samarbeid, skjer innovasjoner i slike klynger ofte innenfor relasjonene i de globale verdikjedene som klyngen er en del av (jfr. f.eks. Haraldsen & Fraas) Side 24 av 81\n\n109 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Kunnskapsgrunnlag for areal- og transportutvikling i Buskerudbyen (T\u00d8I 2009) T\u00d8I har levert et kunnskapsgrunnlag for fremtidig arealutvikling i Buskerudbyen og konkluderer med at konsentrasjon i de fire regionale knutepunktene Kongsberg, Mj\u00f8ndalen, Hokksund og Drammen sentrum er det viktigste grepet for \u00e5 redusere biltrafikken, sikre fremkommelighet for n\u00e6ringslivets transporter og muliggj\u00f8re utvikling av mer attraktive byer og tettsteder i Buskerudbyen. En slik strategi vil bidra til at flest mulig turer blir korte nok til \u00e5 kunne v\u00e6re gang- og sykkelturer og at omr\u00e5det kan betjenes med godkollektivtransport. Det er s\u00e6rlig viktig i f\u00f8lge T\u00d8I \u00e5 konsentrere arealintensive arbeidsplasser, handel og service helt sentralt FOU- og innovasjonsstrategi for Buskerud (Analyse & Strategi 2012) Evaluering av FOU- og innovasjonsstrategien for Buskerud har flere tematiske omr\u00e5der hvorav et er helse. Helseinnovasjon er et av satsningsomr\u00e5dene i VRI Buskerud og det ble i 2011 startet et konkret felles prosjekt for bedriftsklyngen. Det er etablert faglig samarbeid med andre universitet og h\u00f8yskoler herunder et forskernettverk. Velferd, helse og omsorg er et av fem satsingsomr\u00e5der i Oslofjordfondet. I 2010 fikk HiBu innvilget to prosjekter og Drammen kommune et prosjekt innenfor dette omr\u00e5det. Evaluators kommentar til arbeidet er at det synes som om satsingen har et utviklingspotensial og at det samarbeides i helseklyngen. 3.3 MILJ\u00d8 TEORI Milj\u00f8utfordringene v\u00e5re kan oppfattes som sm\u00e5 sammenlignet med andre land. Som et rikt og velutviklet land kan og b\u00f8r vi v\u00e6re ambisi\u00f8se p\u00e5 vegner av milj\u00f8et, b\u00e5de her hjemme og i samarbeidet mellom landene. Et milj\u00f8vennlig samfunn er et bedre samfunn: Mindre forurensing av luft og vann gir bedre folkehelse. En mer effektiv og milj\u00f8vennlig kollektivtransport gir enklere og lettere arbeidsreiser. Mindre biltrafikk i byene gir mer innbydende fysiske omgivelser. Initiativ for en gr\u00f8nn \u00f8konomi og gr\u00f8nn vekst viser hvordan en omlegging av \u00f8konomien kan sikre langsiktig vekst og velferd gjennom en stadig mer effektiv utnytting av milj\u00f8- og naturressurser innenfor naturens t\u00e5legrenser. Ren og ur\u00f8rt natur blir stadig mer etterspurt. Vi m\u00e5 bruke naturen b\u00e5de til \u00f8ke livskvalitet, kunnskapshenting og verdiskaping, men p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi ikke reduserer eller skader viktige naturverdier. Naturen skal brukes p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te, ikke forbrukes. (Prop. 1 S ( ) I \u00abSentraliseringens pris\u00bb refereres det til en mindre, indikatorbasert empirisk studie av tyske regioner ved hjelp av German Spatial Monitoring System (BBR)21. Det er viktig \u00e5 understreke de store forskjellene mellom Norge og Tyskland, bl.a. med hensyn til folketall, befolkningstetthet og bosettingsm\u00f8nster (ikke minst urbaniseringsgrad og bym\u00f8nster), men NIBR vurderer at studien allikevel kan v\u00e6re egnet til \u00e5 belyse situasjonen i Norge. En typologi er basert p\u00e5 urbaniseringsgrad (andel av regionens innbyggere bosatt i kommuner med minst innbyggere, med spesielle sentralstedsfunksjoner og en bymessig bosettingsstruktur). Den andre typologien er basert p\u00e5 sentralitet (syv klasser etter st\u00f8rste/mest funksjonstunge tilgjengelige senter/by for daglig arbeidsreise; Side 27 av 81\n110 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Sammenhengen mellom henholdsvis urbaniseringsgrad og sentralitet og f\u00f8lgende fire milj\u00f8indikatorer (for alle indikatorer har de sett p\u00e5 resultatene b\u00e5de i sum og per innbygger) og diskutert: Utviklingen av nedbygd areal (inklusive areal for transport/trafikk) \u00c5rlig kj\u00f8rte kilometer med bil (indikator for CO2-utslipp, der samsvar ble testet og funnet h\u00f8yt for de tolv planleggingsregionene i Baden-W\u00fcrttemberg) Ferskvannskonsum (hushold, sm\u00e5bedrifter og servicebedrifter, ikke industri) Avfallsproduksjon (ikke avfallsh\u00e5ndtering) Utviklingen av nedbygd areal representerer konsum av naturressurser (naturlig og dyrkbart areal) og p\u00e5virkes ikke bare av befolkningsvekst og vekst i \u00f8konomisk aktivitet, men ogs\u00e5 av \u00f8kende konsum per innbygger og av utbyggingsm\u00f8nster og valg av bygnings og boligtyper m.m., samt valg av transportinfrastruktur. I perioden \u00f8kte det nedbygde arealet i regionene med fra 2 til 14 prosent (maksimum 175 m2 per innbygger). Nedbygd areal \u00f8kte mindre jo h\u00f8yere urbaniseringsgrad, noe som kan skyldes h\u00f8yere arealkostnader i de mer urbaniserte regionene. Mest sl\u00e5ende er likevel den store variasjonen mellom regionene p\u00e5 samme urbaniseringsniv\u00e5, spesielt blant de mindre urbaniserte. N\u00e5r det gjelder biltrafikk (indikator for CO2-utslipp) per innbygger er det en tendens om enn svak til mindre trafikk i de mest urbaniserte regionene, og det er stor spredning spesielt blant de minst sentrale. Forbruket av ferskvann per innbygger er st\u00f8rst p\u00e5 de laveste og h\u00f8yeste urbaniseringsniv\u00e5ene (noe st\u00f8rre p\u00e5 de h\u00f8yeste enn p\u00e5 de laveste urbaniseringsniv\u00e5ene). Her er variasjonen blant regionene st\u00f8rst p\u00e5 de midlere og til dels p\u00e5 de lavere urbaniseringsniv\u00e5ene. Ferskvannsforbruket per innbygger \u00f8ker i gjennomsnitt n\u00e5r en g\u00e5r fra regioner med lavere til regioner med h\u00f8yere sentralitet, men for denne indikatoren er spredningen mellom regioner med samme sentralitet sv\u00e6rt stor, noe som indikerer mange unntak fra regelen begge veier (spesielt blant de minst sentrale regionene). Det er ingen sammenheng mellom urbaniseringsgrad og avfallsproduksjon per innbygger og variasjonen er betydelig blant regioner p\u00e5 alle urbaniseringsniv\u00e5er og etter sentralitet. En svakhet ved denne indikatoren er at den ikke fanger opp ulikheter i avfallsh\u00e5ndtering. Selv om det kommer fram noen relativt klare m\u00f8nstre etter b\u00e5de urbaniseringsgrad og sentralitet, er likevel variasjonsbredden p\u00e5 alle urbaniserings- og sentralitetsniv\u00e5ene det mest sl\u00e5ende for alle fire indikatorer. Denne begrensede unders\u00f8kelsen, som gir et noe svakt grunnlag for konklusjon, viser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom milj\u00f8vennlighet og hvordan bosettingsm\u00f8nsteret er. Milj\u00f8vennlighet vil avhenge av at det legges til rette for \u00e5 velge milj\u00f8vennlige alternativer slik at de blir konkurransedyktige Side 28 av 81\n\n113 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus I n\u00e6r tilknytning til sykehus vil bedrifter innen Life Science naturlig kunne utvikle seg. Med utflytting av sykehus til byeksterne omr\u00e5der i avstand fra kompetansen, vil det kunne oppst\u00e5 redusert tilgang til n\u00f8dvendig kompetanse Utdanningsinstitusjoner og kompetansesentre i Drammen H\u00f8yskolen i Buskerud har f\u00f8lgende studietilbud innen helse/life science: 1. Klinisk helsearbeid (master) 2. Videreutdanning innen helse (master ) 3. Radiograf bachelor 4. Sykepleierutdanning bachelor 5. \u00c5rsutdanning innen helse og velv\u00e6re I tillegg er det relaterte fagomr\u00e5der som kan v\u00e6re relevant i sykehussammenheng knyttet til hudpleie (\u00e5rsenhet innen helse, hud og velv\u00e6re), MSc i Human Rights and Multiculturalism, Statsvitenskap og menneskerettigheter (bachelor), \u00f8konomi og ledelse (bachelor). Treider fagskole avdeling Drammen 1. Medisinsk sekret\u00e6r kveldskurs (kvalifiserer for arbeid som blant annet sekret\u00e6r p\u00e5 sykehus og legekontor med blant annet laboratoriearbeid Vitensenteret Helse og teknologi (H\u00f8gskolen i Drammen) Vitensenteret helse og teknologi beliggende p\u00e5 Papirbredden i Drammen et etablert som et sted hvor ulke fagmilj\u00f8 og brukergrupper kan m\u00f8tes, og utvikle konkrete l\u00f8sninger sammen. Vitensenteret er en fremtidsrettet m\u00f8teplass. Clusterdannelser innen helse/life science I Osloregionen finnes det i dag flere forskningsmilj\u00f8er innen life science. Det er Oslo Cancer Cluster p\u00e5 Lysaker, Oslo Medteck i Forskningsparken ved Rikshospitalet og ved Universitetet i \u00c5s. I tillegg er det et life science kompetansemilj\u00f8 p\u00e5 Radiumhospitalet ved Smedstad i Oslo. I Drammen har det v\u00e6rt arbeidet strategisk og m\u00e5lrettet mot utvikling av en kompetanseklynge ved Papirbredden innen helse og medisin rettet mot Drammens st\u00f8rste bedrift sykehuset. Omr\u00e5det huser i dag en h\u00f8yskole med helserelatert utdanning som sykepleie, radiografi m v p\u00e5 bachelorniv\u00e5 samt masterstudier i flere helsefag. \u00c5rsaken til at dette utdanningstilbudet er etablert er nettopp tilgang til arbeidsplasser p\u00e5 sykehuset. I samme omr\u00e5de er de i dag b\u00e5de vitensenter, konsulentvirksomhet og bedrifter innen helse og medisin. Legemiddelselskapet MSD har nylig flyttet sine 130 ansatte fra Bragernes til Papirbredden. Med h\u00f8ykompetanse og tett kontakt med viktige akt\u00f8rer og nettverk innen utdanning og helseteknologi utgj\u00f8r bedriften kjernen i Drammens viktige helseknutepunkt. 4.3 ARBEIDSKRAFT Osloregionen har den sterkeste veksten i Norge. Den f\u00f8lges tett av Stavangerregionen. Begge steder kan beskrives med Morettis brain-hubs som generer sterk utvikling. Bedriftene samlokaliserer seg fordi n\u00e6rhet gir synergier i form av lett tilgang til teknologikompetanse og relevant arbeidskraft. Som f\u00f8lge av denne utviklingen \u00f8ker tomtepriser p\u00e5 boliger og boligene fylles opp av den samme kompetansen Side 31 av 81\n\n122 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Utvikling mot en klynge eller et nettverk skjer p\u00e5 flere niv\u00e5er i en utviklingsfase. Steg 1 er samlokalisering og konsentrasjon, mens en i steg 2 kan tenke seg at (individuelle) initiativ dukker opp som f\u00f8lge av et fagmilj\u00f8 i drift. Deretter utvikles uformelle nettverk og senere formelle nettverk. P\u00e5 dette stadiet ligger for eksempel Papirbredden i Drammen med sitt helsekluster. Det gjenst\u00e5r imidlertid flere forhold i utviklingen av dette klusteret; b\u00e5de bedre samarbeid mellom sykehus og h\u00f8yskole, flere masterstudier innen helse, mer forskning og flere private bedrifter m\u00e5 til for at klusteret skal bli s\u00e5 sterkt at det kan fungere innovativt for regionen. Siste stadiet er internasjonale synergier. Drammen st\u00e5r overfor store utfordringer med kort reiseavstand til arbeidsmarkedet i Oslo samtidig st\u00e5r Drammen overfor muligheter til videreutvikling av en klusterdannelse innen helse til et tyngre faglig milj\u00f8 og nettverk. Samtidig vil tilgangen til h\u00f8ykompetent arbeidskraft hovedsakelig hentes \u00f8stfra i dag. Alle disse faktorene betyr at en lokalisering av et nytt kompetansesenter innen helse i form at et nytt sykehus med nye/flere funksjoner vil v\u00e6re en kritisk faktor for utvikling av Drammen til et kompetansesenter innen helse og herunder samtidig v\u00e6re kritisk for utvikling av Drammen mot et kompetansesamfunn etter en lang historisk tradisjon som industriby. For Nedre Eiker vil et nytt sykehus gi flere arbeidsplasser og kunne trekke flere arbeidstakere fra Kongsberg. Eiker har verken utdanningsinstitusjoner, bedrifter eller andre fortrinn som gir grunnlag for n\u00e6ringsmessige synergier av etablering av sykehus. Disse synergiene m\u00e5 skje i Drammen. Nedre Eiker har imidlertid godt utbygget tilbud innen husholdningsbasert handel og service og underst\u00f8tter sin befolkning p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r kommunen attraktiv som bosted. Kommunen har imidlertid regionens laveste andel med h\u00f8yere utdanning (3% mot Drammens 8 % og Liers 6%) og vil derfor i liten grad bidra med den h\u00f8ykompetansen et fremtidsrettet sykehus trenger. Lierbyen er vedtatt utbygget med sterk \u00f8kning i antall boliger og en betydelig andel nye arbeidsplasser. Braker\u00f8ya er lokalisert dels i Drammen kommune og dels i Lier kommune. Omr\u00e5det ligger i randsonen til Drammen sentrum (Brakernes) og inn mot nye Lierbyen. Lierbyen vil ha en infrastruktur som kan stimulere boligvekst for arbeidstakere som pendler mot Oslo/Akershus. Med moderne boligutbygging beliggende fjordn\u00e6rt kan dette bli attraktive bosteder for kompetansearbeidskraft. Synergier av en lokalisering mot Lierbyen vil kunne v\u00e6re stor Side 40 av 81\n131 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Figur 5-6 St\u00f8ysituasjon i dag for Braker\u00f8ya og Ytterkollen. Kilde Milj\u00f8direktoratet Ytterkollen Dagens E134 har en \u00c5DT p\u00e5 i henhold til Nasjonal vegdatabank. En \u00f8kning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av st\u00f8y langs E134. Det vil sannsynligvis ikke v\u00e6re behov for \u00e5 gj\u00f8re noen tilpasninger knyttet til innend\u00f8rsst\u00f8y. N\u00e5r det gjelder utend\u00f8rsst\u00f8y vil et kryss og en veg inn i sykehusomr\u00e5de skape et nytt st\u00f8ybilde for omgivelsene. Det er mulig det m\u00e5 gj\u00f8res tiltak i forhold til eksisterende bebyggelse. Det kan v\u00e6re \u00e5 etablere skjerme rundt evt. ny jernbanestasjon, f\u00f8re veitrase litt ned i terrenget, st\u00f8yskjermer eller tiltak p\u00e5 eksisterende bygninger. Det kommer ikke fram p\u00e5 st\u00f8ykartet belastningen fra jernbanen. Ved planlegging av sykehuset vil det v\u00e6re viktig \u00e5 se p\u00e5 alle st\u00f8ykildene for \u00e5 sikre stille uteomr\u00e5der. Braker\u00f8ya Dagens E18 har en \u00c5DT p\u00e5 i henhold til nasjonal vegdatabank. Hvis det blir en \u00f8kning som antatt over vil det ikke endre opplevelsen av st\u00f8y langs E18. Det kan v\u00e6re det m\u00e5 etableres en tyngre fasade mot veg og jernbane for \u00e5 sikre at kravene knyttet til innend\u00f8rs st\u00f8y kan innfris. N\u00e5r det gjelder utend\u00f8rsst\u00f8y vil det v\u00e6re viktig \u00e5 sikre stille soner ved hjelp av bygningskroppene. Det er viktig \u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 st\u00f8y fra andre kilder som havnevirksomheten for \u00e5 sikre de gode l\u00f8sningene knyttet til st\u00f8y. \\*(\u00c5DT) \u00c5rsd\u00f8gntrafikk: summen av antall kj\u00f8ret\u00f8y som passerer et punkt p\u00e5 en vegstrekning (for begge retninger sammenlagt) gjennom \u00e5ret, dividert p\u00e5 \u00e5rets dager, alts\u00e5 et gjennomsnittstall for trafikkmengde Side 49 av 81\n\n135 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus aktuelle lokalsamfunnet deltok i utviklingen. For eksempel ble de tre institusjonene som ble bygget p\u00e5 Voss rundt 1900 lasarettet, det private sykehuset og tuberkulosehjemmet oppfattet som et tegn p\u00e5 at Voss var en fremskrittsbygd ; institusjonene var, p\u00e5 linje med vannverket p\u00e5 Vossevangen, det kommunale badet og slaktehuset, fremskrittsymboler. Det samme ser man i byene: Steder uten sykehus ble oppfattet som annenrangs byer, noe som trolig ansporet til statusheving gjennom institusjonsbygging. Sykehus har historisk sett sterk symbolkraft. De h\u00f8rer derfor til de viktigste institusjonene som definerer byenes betydning. I dag h\u00f8rer sykehusene til de st\u00f8rste arbeidsgiverne i byene. Flytting av sykehusene og dermed flytting av disse arbeidsplassene har konsekvenser for bosetningsm\u00f8nstret. 6.3 TEORETISK TILORDNING AV DE TO LOKALISERINGENE Braker\u00f8ya ligger i n\u00e6rheten av det historiske sentrum i Drammen. Ytterkollen ligger fem kilometer utenfor sentrum i et omr\u00e5de som per i dag brukes til landbruk. Omr\u00e5det mellom den historiske byen og Ytterkollen har tatt opp byens vekst i etterkrigstiden. F\u00f8lger man Christallers teorie ville en lokalisering av et sykehus p\u00e5 Braker\u00f8ya styrke Drammens sentrumsfunksjon. Ved en lokalisering p\u00e5 Ytterkollen ville det skapes et nytt sentrum utenfor det opprinnelige. If\u00f8lge ham er et sentrum et sted med et tilbud som strekker seg utover selve stedet. Man kan innvende mot denne tilordningen med \u00e5 si at Ytterkollen egentlig er en del av Drammen siden byen er vokst mot dette omr\u00e5det. Drammen er vokst utover kommunegrensene. Grensen mellom by og land er ikke tydelig i Drammensdalen, og det har oppst\u00e5tt et bylandskap som Sieverts beskriver (Zwischenstadt). F\u00f8lger man hans analyse s\u00e5 kan en lokalisering p\u00e5 Ytterkollen bidra til en ytterligere utvikling mot det landskapet han kaller Zwischenstadt. Et nytt sykehus her ville bidra til \u00e5 fylle opp elvedalen med funksjoner. En plasskrevende typologi ville forsterke byspredningen. Braker\u00f8ya ligger n\u00e6r det historiske sentrum i Drammen men er adskilt gjennom motorveien. Forholdet til sentrum vil bli avhengig av i hvilken grad motorveien vil oppfattes som barriere. 6.4 SENTRALISERING AV STATLIGE ARBEIDSPLASSER OG KONSEKVENSEN FOR BOSETTINGEN Bosettingsm\u00f8nstret endrer seg og Norges befolkning sentraliseres geografisk. Prosessen p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 alle geografiske niv\u00e5er, lokalt, regionalt og nasjonalt. (Sentraliseringens pris, 2009). Det omtales ulike drivkrefter bak denne prosessen. F\u00f8dselsunderskudd i periferien og overskudd i sentrum og sentralisering av institusjoner bidrar til endringene. B\u00e5de sentraliseringen og lokaliseringen av bygningene har konsekvenser for regionsutviklingen. Strukturendringen i sykehustilbudet inneb\u00e6rer en konsentrasjon av tilbudet p\u00e5 f\u00e6rre sykehus. Sykehusst\u00f8rrelsene er \u00f8kt betydelig, og enhetene skal stadig romme et st\u00f8rre tilbud til st\u00f8rre regioner. Hvor eksisterende bygningsmasser er i d\u00e5rlig stand og/eller det oppst\u00e5r konflikt med andre funksjoner i sentrale bystr\u00f8k vurderes alternative lokaliseringer. Ved sammenlegging av to eksisterende sykehus har det v\u00e6rt konflikter om hvilken by som skal f\u00e5 sykehuset. En l\u00f8sning er \u00e5 legge bygget mellom de byene. Det kan ogs\u00e5 ha fordelen at tomteprisene er lave, at tomten ligger ved motorvei og at man har store utvidelsesmuligheter, som for eksempel er tilfelle for \u00d8stfold sykehus. Lokaliseringen av sykehuset som skal erstatte de eksisterende bygg i Kristiansund og Molde vil endre byenes status og en lokalisering mellom dem diskuteres. Men ogs\u00e5 utvidelse av eksisterende sykehus kan v\u00e6re i strid med samtidens byutviklingsprosesser. Ahus p\u00e5 L\u00f8renskog ble utvidet p\u00e5 en lokalisering uten banetilknytning. B\u00e5de Ahus og \u00d8stfold mangler tilfredsstillende tilknytning til offentlig kommunikasjon. Endringer av sykehusstrukturen og lokalisering av nye enheter bidrar til endringer i bosettingsm\u00f8nstret Side 53 av 81\n\n136 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 6.5 SAMMENLIGNBARE DATA Avstander for reiser med bil: Kongsberg Braker\u00f8ya: 42 km, ca. 43 minutter med bil Kongsberg Ytterkollen: 32 km, ca. 28 minutter med bil Ytterkollen Braker\u00f8ya: 10 km, ca.13 minutter med bil Braker\u00f8ya Oslo: 40 km, 30 minutter med bil Ytterkollen Oslo: 49 km, 40 minutter Tog: Kongsberg Braker\u00f8ya: Dagens stopp m\u00f8nster betyr at det p\u00e5 noen avganger m\u00e5 byttes tog, uten togbytte 49 minutter Kongsberg Mj\u00f8ndalen (Drammen): 31 minutter med tog fra stasjon til stasjon Oslo- Braker\u00f8ya: 30 minutter med tog fra stasjon til stasjon Forutsatt at det etableres en togstasjon p\u00e5 Ytterkollen: Oslo- Ytterkollen: mellom 40 og 50 minutter (med togbytte, tallet er et grovt anslag), uten togbytte vil tiden reduseres. Fordeling av arbeidsplasser og det ansattes bosted (kilde: Multiconsult, Tomteanalyse og mulighetsstudie, 2013): Dagen sykehus: Kongsberg: 450 Drammen: 2900 Lier: 360 Blakstad: 460 Samlet utgj\u00f8r det om lag 4170 arbeidsplasser Multiconsult estimerer at dette resulterer i 3800 arbeidsreiser Ca. 820 av de arbeidsplassene som er ber\u00f8rt av strukturendringen ligger i dag (Lier, Blakstad) \u00f8st for Drammen og ca. 225 (Kongsberg) ligger vest for Drammen. For eksisterende lokaliseringer gjelder det at flertallet av arbeidstakerne er bosatt i n\u00e6rheten. Drammen Sykehus har et st\u00f8rre nedslagsfelt n\u00e5r det gjelder arbeidspendling, b\u00e5de i retning Oslo, Asker og B\u00e6rum og i retning Kongsberg. Fremtidige sykehus: Kongsberg: ca. 225 (dette er forutsatt i studien) Nytt sykehus: Side 54 av 81\n\n141 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus 7 Byutvikling; urban kvalitet og stedsprofil 7.1 BYUTVIKLING M\u00e5l for byutvikling i Drammen I strategiene for Buskerudbyen og Fremtidens byer et er av hovedm\u00e5lene at det skal legges til rette for livskraftige byer og tettsteder i alle kommuner som urbane knutepunkter/kommunesentra, med bosteder, arbeidsplasser, handel, service-, kultur- og fritidsaktiviteter. Samspillet med landdistriktene skal ivaretas. Vekstkraften i Drammen og Kongsberg skal utnyttes til beste for hele Buskerudbyen. Vekst i alle kommuner b\u00f8r skje ved at boligutbygging, arbeidsintensiv n\u00e6ringsutvikling og offentlig virksomhet lokaliseres ved knutepunkter langs jernbanen og kollektivsystemet for buss. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet egen fylkesdelplan for handels- og senterstruktur. Som grunnlag for senterstrukturen bygger denne type planer p\u00e5 befolkningsgrunnlaget i definerte omr\u00e5der. Dette danner grunnlaget for godkjenning av handelsmessig areal. I Buskerudbyen arbeides det ut fra en helhetlig strategi for byb\u00e5ndet mellom Lier, Drammen, Eiker og Kongsberg. I Buskerudbyen planlegges det for en utvikling med nye innbyggere 20 \u00e5r frem i tid. 2 Det planlegges for en rekke samferdselstiltak der blant annet satsing p\u00e5 jernbane er helt sentralt. Forbedring av kollektivtilbudet, et effektivt transportsystem for n\u00e6ringslivet, tilrettelegging for syklende er eksempler p\u00e5 tiltak for \u00e5 videreutvikle attraktiviteten til by og kommunesentre langs aksen Lier til Kongsberg innenfor en felles areal- og transportutvikling. Ved \u00e5 redusere handelslekkasje og bidra til at flest mulig av innbyggerne f\u00e5r mest mulig av det de ettersp\u00f8r der de bor reduseres handlereisene og dermed ogs\u00e5 klimagassutslippene. Handlereiser st\u00e5r for om lag en tredel av privatbilbruken og det er derfor et m\u00e5l \u00e5 redusere kj\u00f8relengden med bil til handleform\u00e5l. Dette inng\u00e5r ogs\u00e5 i m\u00e5lene for Fremtidens Byer Drammen i et historisk perspektiv Drammen vokste fra midten av 1700-tallet til en by som f\u00f8lge av handel med trelast fra opplandet. Drammen var den gangen den viktigste utskipningshavnen i Norge. I 1811 fikk byen status som kj\u00f8pstad. I 1830 hadde Drammen omtrent innbyggere. P\u00e5 1900-tallet vokste en moderne trelastindustri frem. Dette var en f\u00f8lge av den sentrale beliggenheten med tilgang p\u00e5 vann, transport og rimelig elektrisk energi. Andre industribedrifter ble etablert og Drammen ble en industriby. P\u00e5 1950-tallet startet nedbyggingen av industrien og handel og tjenesteyting ble viktigere n\u00e6ringer. Nedleggingen og utflyttingen av industrien har resultert i et stort tap av arbeidsplasser som ikke kunne erstattes. Nye bydeler vokste i utkanten, og biltrafikken ble problematisk for byen. P\u00e5 1980-tallet skulle det skapes en bedre by med et bedre rykte og hovedveier ble lagt rundt sentrum, elven ble renset og gjort tilgjengelig. De 2 I f\u00f8lge informasjonsmateriell for Buskerudbyen Side 59 av 81\n\n145 Samfunnsanalyse av to lokaliteter i Drammensregionen for Drammen sykehus Omsetningen i kj\u00f8pesentre i Drammen er betydelig og Drammen fremst\u00e5r som et handelssted med sterke kj\u00f8pesentre i byens randsone. Gulskogen kj\u00f8pesenter har hatt en stor vekst etter utvidelsene og har tatt markedsandeler fra b\u00e5de kj\u00f8pesentrene i sentrum (Magasinet og CC Drammen) og fra Buskerud storsenter som har v\u00e6rt det st\u00f8rste kj\u00f8pesenteret gjennom mange \u00e5r. Drammen som regionalt handelssted har dermed en posisjon knyttet til de store kj\u00f8pesentrene som trekker kunder p\u00e5 bekostning av Drammen sentrum og de to mindre kj\u00f8pesentrene der. Den \u00f8vrige omsetningen i Drammen knytter seg til ulike vareslag som normalt ligger utenfor sentrumssonen. Maxi Storsenter Magasinet Konnerud senter Gulskogen CC Drammen Buskerud storsenter Figur 7-3 Omsetning i kj\u00f8pesentre i Drammensregionen Inkl mva Kilde Andh\u00f8y kj\u00f8psenterregister De sentrumsn\u00e6re kj\u00f8pesentrene i Drammen er ikke de som har den beste utviklingen. Tiltak for \u00e5 \u00f8ke attraktiviteten for Drammen som attraktiv m\u00f8teplass, oppholdsrom og handelssted p\u00e5g\u00e5r og det er grunn til \u00e5 anta at sentrum som handelssted vil ta seg opp etter hvert som boligtilbudet \u00f8ker. Den romlige kvaliteten er helt vesentlig for attraksjonskraften til et bysentrum. Forvitringen av Drammen sentrum skyldes flere forhold. Arbeidsplasser legges ned, boliger flyttes ut og sentrumshandelen har konkurranse med store kj\u00f8pesentre med bredt utvalg. \u00d8kt boligutbygging og \u00f8kt antall arbeidsplasser i bysentrum vil stimulere behovet for byn\u00e6rt handelstilbud som er tilpasset en urban livsstil der tilgjengelighet med kollektive transportmidler samt gang/sykkel er viktig. Et av m\u00e5lene med departementets innf\u00f8ring av kj\u00f8pesenterstoppen, var \u00e5 bidra til at handel kan v\u00e6re en viktig katalysator for sirkulasjon og bruk av bysentrum, slik det har v\u00e6rt historisk sett. Den planmessige utfordringen blir hvordan det kan oppn\u00e5s synergier mellom handel og annen aktivitet og andre tilbud i byen. I en slik sammenheng blir det viktig \u00e5 vurdere n\u00f8ye hvilke kategorier handel som stimulerer til god sentrumsutvikling, og hvilke som ikke vil bidra. Og samtidig ha fokus p\u00e5 hvilke andre faktorer som bidrar. Denne langstrakte sentrumsstrukturen gjennom Buskerudbyen er naturlig sett med det utgangspunktet som har v\u00e6rt p\u00e5 stedet, men det er utfordrende med tanke p\u00e5 \u00e5 skape vitalitet og aktivitet i flere sentrumsomr\u00e5der Side 63 av 81\n166 1 Oppsummering og konklusjoner Prosjektgruppen har gjennomf\u00f8rt analyser som belyser de \u00f8konomiske konsekvensene av et eventuelt investeringsprosjekt i Vestre Viken HF, herunder \u00f8konomisk b\u00e6reevne for sykehusprosjektet alene og Vestre Viken HF samlet og n\u00e5verdianalyser. Denne rapporten representerer en analytisk tiln\u00e6rming, hvor alle forutsetninger fra id\u00e9faserapporten er videref\u00f8rt med mindre annet er spesifisert. Rapporten inneholder s\u00e5ledes ingen spesifikk vurdering av hvorvidt forutsetningene er realistiske, om de inneb\u00e6rer hensiktsmessige l\u00f8sningsalternativer, eller annen detaljering av id\u00e9faserapportens saksgrunnlag ut over investeringsrelaterte konsekvenser. Rapporten skal ses p\u00e5 som en beskrivelse av \u00f8konomisk konsekvens av en investering i den oppgitte st\u00f8rrelsesorden, etter de forutsetninger som er beskrevet. Det er foretatt analyser p\u00e5 nullalternativet samt alternativ 2A. Alternativ 2A er valgt som illustrasjonsform\u00e5l da den opprinnelige id\u00e9faserapporten viser at det ikke er store forskjeller i de \u00f8konomiske forutsetningene mellom alternativ 2A og alternativene 2B-2D. B\u00e6rekraftsanalysene er gjort for tre forskjellige scenarioer innenfor alternativ 2A: Nytt sykehusbygg inkludert tomten Braker\u00f8ya Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS Nytt sykehusbygg inkludert tomt, samt investeringer i DPS og oppgradering og vedlikehold ved Ringerike og B\u00e6rum sykehus Konklusjoner Gjennom de \u00f8konomiske analysene finner prosjektgruppen at det er \u00f8konomisk b\u00e6reevne for enkelte alternativer, mens det ikke er b\u00e6reevne for andre. Tabellene i figur 1.1 og figur 1.2 oppsummerer resultatet av analysene p\u00e5 henholdsvis prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. De ulike investeringsscenarioene og simuleringer av endring i forutsetninger er beskrevet i detalj senere i rapporten. Investeringen i Nybygg som fremg\u00e5r av tabellene under best\u00e5r av investering i nytt sykehus i Drammen inklusive tomten Braker\u00f8ya. Figur 1.1 \u00d8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt ved ulike scenarioer \u00d8konomisk b\u00e6reevne Scenarioer med ulike forutsetninger for prosjekt? Basis 27 \u00e5r levetid 4% rente Uten byggel\u00e5nsrente Nybygg Ja Ja Nei Ja Nybygg & DPS Nei Nei Nei Ja Nybygg, DPS og RB Nei Nei Nei Nei 0-alternativ Nei Nei Nei Nei RB: Oppgradering Ringerike og B\u00e6rum sykehus. Figur 1.2 \u00d8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF ved ulike scenarioer Investeringsscenarioer Investeringsscenarioer \u00d8konomisk b\u00e6reevne Scenarioer med ulike forutsetninger for Vestre Viken HF? Basis 27 \u00e5r levetid 4% rente Uten byggel\u00e5nsrente Nybygg Ja Ja Ja Ja Nybygg & DPS Ja Ja Ja Ja Nybygg, DPS og RB Ja Ja Nei Ja 0-alternativ Nei Nei Nei Nei 3\n\n168 analysene i denne rapporten er det derfor forutsatt at total driftsgevinst vil v\u00e6re 716 mill kroner per \u00e5r etter at nytt sykehus tas i bruk og alle driftsgevinster er faset inn. Tomteinvesteringen var ikke inkludert i de \u00f8konomiske analysene i den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Denne rapporten legger til grunn tomtealternativet p\u00e5 Braker\u00f8ya, men det er ogs\u00e5 analysert \u00f8konomiske effekter ved \u00e5 velge tomtealternativene Ytterkollen og Stormoen. Disse viser at b\u00e6rekraften til en viss grad forbedres i de andre tomtealternativene, gjennom lavere ervervs- og opparbeidelseskostnader. Tomteinvesteringen p\u00e5 Braker\u00f8ya ble estimert til \u00e5 v\u00e6re ca 880 mill kroner i den opprinnelige id\u00e9faserapporten, og dette er ogs\u00e5 lagt til grunn i denne rapporten. Investeringskalkylene inkluderer byggn\u00e6r IKT, og det p\u00e5g\u00e5ende byggeprosjekt p\u00e5 Kalnes i \u00d8stfold er benyttet som referanse. Som del av foretaksgruppen Helse S\u00f8r-\u00d8sts strategiske satsning p\u00e5 digital fornying vil regionale IKT l\u00f8sninger bli implementert ved Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Dette vil medf\u00f8re endrede tjenestepriser fra Sykehuspartner, samt egne mottakskostnader ved foretaket. Det m\u00e5 vurderes hvorvidt en eventuell bygging av nytt sykehus i Vestre Viken vil medf\u00f8re behov for f\u00f8rtidig eller samtidig utrulling av regionale programmer, og hvilke \u00f8konomiske konsekvenser dette har. I tillegg vil det p\u00e5l\u00f8pe kostnader som f\u00f8lge av overflytting fra eksisterende til nytt bygg. Omfang p\u00e5 slike kostnader m\u00e5 estimeres basert p\u00e5 erfaringene fra nytt sykehus i \u00d8stfold, og innarbeides i neste planleggingsfase. Til sist vil valg av driftsmodell kunne medf\u00f8re s\u00e6rskilte behov for IKT-l\u00f8sninger. Dette m\u00e5 vurderes som del av konseptfaserapporten, og vil ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re endrede krav til drifts\u00f8konomiske tilpasninger. N\u00e5verdi av prosjektet Det er utf\u00f8rt n\u00e5verdianalyser for de ulike investeringsscenarioene med tilh\u00f8rende sensitivitetsanalyse for diskonteringsrenten. I disse analysene er det lagt til grunn \u00f8konomisk levetid p\u00e5 25 \u00e5r, og n\u00e5verditidspunktet er 1. januar I figur 1.3 er resultatene av n\u00e5verdiberegningene illustrert. Gjennomf\u00f8ring av kun nybygg, ekskludert DPS og ombygginger har positiv n\u00e5verdi med 2% diskonteringsrente, mens ingen av de \u00f8vrige investeringsscenarioene har positiv n\u00e5verdi med diskonteringsrenter mellom 2% og 6%. Figur 1.3 N\u00e5verdianalyse av investeringsscenarioer 5\n\n169 Metodevalg for \u00f8konomiske analyser Det er ikke informasjon i den opprinnelige id\u00e9faserapporten som gj\u00f8r det mulig \u00e5 vurdere totale \u00f8konomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette gjennomf\u00f8res det analyser av \u00f8konomiske endringer som f\u00f8lge av investeringsprosjektene. Dette er i tr\u00e5d med tiln\u00e6rmingen som er benyttet i den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 etablere et totalbilde av den \u00f8konomiske utviklingen for prosjektet og helseforetaket i prosessen med \u00e5 vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet. Dette inneb\u00e6rer en fremskrivning av kontantstr\u00f8m og resultat for prosjektet og helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av \u00f8konomiske endringer. Ensidig fokus p\u00e5 endringsanalyse kan medf\u00f8re at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan v\u00e6re en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor total\u00f8konomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstr\u00f8m og resultat. Det anbefales derfor at det i tillegg til endringstiln\u00e6rmingen ogs\u00e5 foretas analyser av total\u00f8konomien til prosjektet og til Vestre Viken HF i kommende planleggingsfaser. 6\n\n170 2 Bakgrunn Vestre Viken HF la frem id\u00e9faserapport 1 for bygging av nytt sykehus den 22. november M\u00e5let for id\u00e9fasen er, p\u00e5 grunnlag av en vedtatt utviklingsplan for helseforetaket, \u00e5 presisere et identifisert behov og identifisere mulige, prinsipielle l\u00f8sningsalternativer. Dette omfatter b\u00e5de virksomhetsmessige l\u00f8sninger og fysiske byggl\u00f8sninger (investeringsprosjekt). Id\u00e9fasen representerer dermed ikke et endelig beslutningsgrunnlag for gjennomf\u00f8ring, og inneholder eksempelvis ingen detaljerte planskisser for bygningstiltakene, eller l\u00f8sning for endelig finansiering. Imidlertid skal id\u00e9faserapporten etablere et beslutningsgrunnlag for \u00e5 kunne vurdere om det er grunnlag for \u00e5 g\u00e5 videre til konseptfasen, basert p\u00e5 om alternativene i id\u00e9fasen er Liv laga : Relevant. Oppfyller de overordnede m\u00e5lene som gjelder for helseforetaket. Gjennomf\u00f8rbart. Kan gjennomf\u00f8res innenfor helseforetakets finansielle handlingsrom. Levedyktig. Helseforetakets \u00f8konomiske b\u00e6reevne kan opprettholdes gjennom prosjektets levetid. Flere av de \u00f8konomiske forutsetningene som l\u00e5 til grunn for id\u00e9faserapporten pr 22.november 2013 har blitt endret. Dette gjelder blant annet nye rammevilk\u00e5r for l\u00e5n fra Helse- og omsorgsdepartementet, endringer i det interne l\u00e5neregimet i foretaksgruppen og at estimatet for tomteinvesteringen ikke var inkludert i de \u00f8konomiske analysene. Videre var det ogs\u00e5 et behov for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 det \u00f8konomiske effektiviseringspotensialet som f\u00f8lge av investeringen. Det ble derfor etablert en prosjektgruppe, som fikk f\u00f8lgende mandat: Prosjektgruppen skal ha en r\u00e5dgivende funksjon overfor prosjektstyringsgruppen i sykehusprosjektet i Vestre Viken HF. Gruppen skal gjennomf\u00f8re \u00f8konomiske analyser og vurdere konsekvenser av nye forutsetninger for sykehusprosjektet i Vestre Viken HF, herunder blant annet \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet og Vestre Viken HF. Prosjektgruppen skal rapportere og gi anbefalinger til prosjektstyringsgruppen for planleggingsprosessen for nytt sykehus i Vestre Viken HF. Prosjektgruppen har v\u00e6rt ledet av \u00f8konomidirekt\u00f8r \u00d8rjan Sandvik ved Vestre Viken HF. Foruten prosjektleder for nytt sykehusprosjekt i Vestre Viken HF Frode Instanes, har prosjektgruppen best\u00e5tt av Line Alfarrustad, Atle Ruud og Anders Minaberg fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Prosjektgruppen har involvert \u00f8vrige ressurser fra Bygg og Eiendom, IKT og medisinskfaglig kompetanse ved behov. Med mindre annet er spesifisert bygger de \u00f8konomiske analysene i denne rapporten p\u00e5 informasjon og forutsetninger fra den opprinnelige id\u00e9faserapporten. 1 7\n\n171 3 N\u00e6rmere om \u00f8konomiske analyser Rapportens analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne er basert p\u00e5 eksisterende veiledere, men med et forsterket fokus p\u00e5 de likviditetsmessige konsekvensene av investeringen. M\u00e5lsetningen er at analysene skal bedre kvaliteten i beslutningsgrunnlaget, og bidra til \u00f8kt bevisstgj\u00f8ring av driftsmessige konsekvenser av st\u00f8rre investeringsprosjekter. For \u00e5 begrense omfanget av de \u00f8konomiske analysene i dette dokumentet tas det kun utgangspunkt i 0-alternativet samt alternativ 2A fra den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Det gjennomf\u00f8res analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne og n\u00e5verdianalyser. Analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne over prosjektets levetid tar utgangspunkt i forskjellen mellom driftsgevinster og renter og avdrag p\u00e5 l\u00e5n. Et prosjekt eller et helseforetak vil ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne over investeringsprosjektets levetid n\u00e5r summen av driftsgevinstene (netto fri kontantstr\u00f8m) overstiger avdrag og renter p\u00e5 l\u00e5n. N\u00e5verdi er summen av investeringer og neddiskonterte kontantstr\u00f8mmer over prosjektets levetid. 3.1 Generelt om \u00f8konomiske analyser for prosjekt og for helseforetak De \u00f8konomiske analysene gjennomf\u00f8res for byggeprosjektet isolert sett og p\u00e5 foretaksniv\u00e5 (Vestre Viken HF) for \u00e5 gi et grunnlag for \u00e5 vurdere \u00f8konomisk b\u00e6reevne og konsekvenser av investeringsprosjektet p\u00e5 flere niv\u00e5er \u00d8konomisk analyser for prosjekt Analyser p\u00e5 prosjektniv\u00e5 skal kun inneholde investeringsutgifter og drifts\u00f8konomiske konsekvenser som er direkte knyttet til investeringsprosjektet. Helseforetakets virksomhet og kontantstr\u00f8m som ikke omfattes eller p\u00e5virkes av investeringen skal ikke inkluderes i prosjektanalysen. Prosjektet vil ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne dersom summen av de fremtidige driftsgevinstene er tilstrekkelig til \u00e5 dekke det totale investeringsbel\u00f8pet og rente p\u00e5 investeringsbel\u00f8pet. Denne tiln\u00e6rmingen vil gi et grunnlag for \u00e5 vurdere prosjektets drifts\u00f8konomiske konsekvenser opp mot totalinvesteringen uavhengig av om prosjektet finansieres med fremmedkapital (l\u00e5n), egne oppsparte midler eller positiv kontantstr\u00f8m (positive resultater) fra andre deler av helseforetakets virksomhet. Figur illustrerer \u00f8konomisk b\u00e6reevne for et prosjekt som sammenhengen mellom investeringer, driftsgevinst og finansiering. Figuren viser at summen av driftsgevinstene over levetiden m\u00e5 tilsvare investeringen med p\u00e5slag for rente for \u00e5 ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne. I analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet antas det derfor at prosjektet skal generere tilstrekkelig driftsgevinster til \u00e5 dekke b\u00e5de egen- og l\u00e5nefinansiering med tilh\u00f8rende rentep\u00e5slag. I praksis baseres beregningene p\u00e5 en antakelse om at prosjektet i sin helhet er finansiert med renteb\u00e6rende l\u00e5n hvor summen av avdrag p\u00e5 det antatte l\u00e5net og tilh\u00f8rende renter vil v\u00e6re en tiln\u00e6rming til totalinvesteringen med rente. Figur illustrativt eksempel 8\n\n172 Analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 prosjektniv\u00e5 vil indikere om prosjektet vil klare \u00e5 opprettholde verdien av investert kapital gjennom driftsgevinster (netto positive kontantstr\u00f8mmer). I tilfeller hvor summen av driftsgevinstene over prosjektets \u00f8konomiske levetid er lavere enn investeringsbel\u00f8pet, vil det medf\u00f8re en verdiforringelse av investert kapital dersom prosjektet blir besluttet gjennomf\u00f8rt. Dette inneb\u00e6rer at den samlede ressurstilgangen svekkes og midlene vil dermed ikke v\u00e6re tilgjengelig for bruk i drift eller andre investeringer. Det gjennomf\u00f8res videre en n\u00e5verdianalyse for prosjektet. N\u00e5verdimetoden er en metode som benyttes for \u00e5 vurdere om investeringen b\u00f8r gjennomf\u00f8res eller ikke ut i fra et \u00f8konomisk perspektiv. Det vil v\u00e6re usikkerhet og risiko knyttet til estimater for fremtidige kontantstr\u00f8mmer, og n\u00e5verdimetoden tar hensyn til dette ved at de fremtidige kontantstr\u00f8mmene neddiskonteres med en diskonteringsrente. N\u00e5verdien beregnes ved \u00e5 summere investeringsbel\u00f8pet og fremtidige neddiskonterte kontantstr\u00f8mmer. I en vanlig forretningsmessig investeringsanalyse vil det v\u00e6re \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt med positiv n\u00e5verdi, mens prosjekter med negativ n\u00e5verdi ikke b\u00f8r gjennomf\u00f8res \u00d8konomiske analyser for helseforetak Analyse av \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 helseforetaksniv\u00e5 omfatter \u00f8konomisk utvikling av hele foretakets virksomhet. Det inneb\u00e6rer at investeringen og tilh\u00f8rende \u00f8konomiske konsekvenser inkluderes i analysene sammen med utviklingen i \u00f8vrig virksomhet. I analysen av helseforetakets \u00f8konomiske b\u00e6reevne vil ogs\u00e5 foretakets egenfinansiering inkluderes slik at l\u00e5nefinansieringen i analysene representerer faktisk l\u00e5nebehov. Beslutningstakere kan velge \u00e5 gjennomf\u00f8re et prosjekt selv om prosjektet isolert sett ikke har \u00f8konomisk b\u00e6reevne eller positiv n\u00e5verdi. Helseforetaket kan ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne selv om investeringsprosjektet ikke har det. Konsekvensen av en slik beslutning kan v\u00e6re at verdien investert kapital forringes slik at det i fremtiden blir lavere investeringskapasitet, samt at det kan medf\u00f8re at det m\u00e5 stilles krav om positiv kontantstr\u00f8m ( overskuddskrav ) fra \u00f8vrig virksomhet for \u00e5 kunne finansiere prosjektets l\u00f8pende l\u00e5ne og driftsforpliktelser. Det vil ikke utf\u00f8res n\u00e5verdianalyser p\u00e5 helseforetaksniv\u00e5. En n\u00e5verdianalyse p\u00e5 foretaksniv\u00e5 vil i realiteten v\u00e6re en verdivurdering av hele helseforetaket, og dette vil ikke gi relevant beslutningsgrunnlag n\u00e5r det er et investeringsprosjekt som skal vurderes. 9\n\n173 4 \u00d8konomiske analyser for alternativ 2A 4.1 N\u00e6rmere om forutsetninger I det f\u00f8lgende redegj\u00f8res det for forutsetningene som blir benyttet i de \u00f8konomiske analysene for alternativ 2A i denne rapporten Investering i tomt Den opprinnelige id\u00e9faserapporten anbefalte tomtealternativ Braker\u00f8ya i Drammen, men tomteinvesteringen ble ikke innarbeidet i de \u00f8konomske analysene. I investeringsanalysene i denne rapporten er estimatet for tomtens totale ervervs- og opparbeidelseskostnader p\u00e5 880 mil kroner inkludert i investeringskostnaden. Id\u00e9faserapporten legger ogs\u00e5 til grunn to mulige tomtealternativer p\u00e5 Ytterkollen og Stormoen. \u00d8konomiske forskjeller ved bygging p\u00e5 disse tomtealternativene er illustrert i vedlegg Egenfinansiering salg av eiendom og konsernfordring Salgsverdiene for eksisterende bygningsmasse er i denne rapportens analyser forutsatt \u00e5 v\u00e6re ca mill kroner. Dette er en reduksjon p\u00e5 om lag 300 mill kroner sammenlignet med de opprinnelige forutsetningene i id\u00e9faserapporten. Endringen skyldes et noe mer forsiktig vurdering av forutsetningene knyttet til blant annet disponering av salgsmidler fra eiendommene p\u00e5 Lier og enkelte DPS. I tillegg er det i analysene innarbeidet at Vestre Viken HF har en konsernfordring p\u00e5 Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF p\u00e5 1420 mill kroner. Dette estimatet er basert p\u00e5 en forutsetning om forventet utvikling i fordringen frem til Konsernfordringen oppst\u00e5r gjennom den etablerte finansieringsmodellen i Helse S\u00f8r-\u00d8st, hvor det \u00e5rlig holdes tilbake noe likviditet til benyttelse ved blant annet store regionalt prioriterte investeringsprosjekter. Disse midlene inng\u00e5r som egenfinansiering i analysene for helseforetaket. Effekten er at b\u00e5de rente- og avdragsbelastningen for helseforetaket reduseres Drifts\u00f8konomiske gevinster Den opprinnelige id\u00e9faserapportens b\u00e6reevnevurderinger baserer seg p\u00e5 forutsetningen om et etablert \u00e5rlig overskuddsniv\u00e5 i Vestre Viken HF p\u00e5 200 mill kroner forut for ferdigstillelse, og en samlokaliseringsgevinst p\u00e5 176 mill kroner (alt. 2A). Samlokaliseringsgevinsten er knyttet til sammensl\u00e5ingen av Kongsberg og Drammen sykehus, og at sykehuspsykiatrien p\u00e5 Blakstad samlokaliseres med det nye sykehuset. I f\u00f8lge det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med \u00f8konomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt vurdert slik at det er potensial for \u00e5 effektivisere driften ytterligere utover det som fremg\u00e5r av den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Ytterligere driftsgevinster relateres til endringer som f\u00f8lger av \u00e5 ta i bruk et nytt moderne sykehusbygg, herunder ny teknologi, optimaliserte bygningsmessige l\u00f8sninger og driftsmodell, som kan f\u00f8re til b\u00e5de \u00f8konomiske driftsgevinster og kvalitetsmessig bedre pasientbehandling. Disse gevinstene forutsettes oppn\u00e5elig p\u00e5 grunn av investeringsprosjektet, og utgj\u00f8r en effekt p\u00e5 om lag 2 % gevinstuttak. Driftsgevinstene er forutsatt \u00e5 kunne realiseres n\u00e5r investeringsprosjektet tas i bruk med en innfasing over 3 \u00e5r. Etter at innfasingen er det fortsatt at driftsgevinsten vil v\u00e6re 140 mill kroner i \u00e5ret over prosjektets \u00f8konomiske levetid. Gjennom arbeidet med \u00f8konomisk langtidsplan i Vestre Viken HF har det blitt funnet grunnlag for en resultatutvikling frem mot 2021 hvor resultatniv\u00e5et da er p\u00e5 400 mill kroner, eller om lag 5 prosent i forhold til totale driftsinntekter. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 200 mill kroner per \u00e5r sammenlignet med den 10\n175 Figur Utvikling i driftsgevinster over analyseperiode Profil driftsgevinst Antall \u00e5r i analyser - \u00f8konomisk levetid Investeringsanalyser skal gj\u00f8res over den periode hvor tiltaket har \u00f8konomiske effekter. For et sykehusbygg best\u00e5r prosjektkostnaden av komponenter med betydelig variasjon i levetiden. Eksempelvis har et r\u00e5bygg en betydelig lengre forventet levetid enn utstyret og ventilasjonen i bygget. I denne rapportens analyser er det benyttet 25 \u00e5r som utgangspunkt i analysene, noe som er i samsvar med avdragstiden p\u00e5 eksterne l\u00e5n. Det er videre gjort analyser med 27 \u00e5rs analyseperiode, noe som tilsvarer en vektet gjennomsnittlig \u00f8konomisk levetid for prosjektet sett under ett, basert p\u00e5 gjeldende avskrivingstider. Det vil hefte usikkerhet knyttet til den gjennomsnittlige \u00f8konomiske levetiden i slike investeringsprosjekt. Inkludering av flere \u00e5r i analyseperioden vil i utgangspunktet medf\u00f8re at man legger til \u00e5r med positive kontantstr\u00f8meffekter etter at investeringens eksterne finansiering er nedbetalt. Dette vil normalt medf\u00f8re en \u00f8kning i samlet b\u00e6reevne i prosjektet, men samtidig vil det v\u00e6re st\u00f8rre risiko til drifts\u00f8konomien i et tidsperspektiv 25 \u00e5r eller lenger. Levetiden for sykehusbygg kan i virkeligheten v\u00e6re lenger eller kortere enn 25 eller 27 \u00e5r. Dette avhenger blant annet av vedlikeholdsniv\u00e5, medisinsk og teknisk utvikling med mer. Det avgj\u00f8rende punktet ved vurdering av prosjektets levetid er hvor lenge driftsgevinstene kan forutsettes opprettholdt uten reinvestering. Dess lengre levetid prosjektet har, dess st\u00f8rre b\u00e6rekraft vil fremkomme i analysene. P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende stadium i planprosessen anses den valgte analyseperioden \u00e5 gi et n\u00f8ytralt bilde, hensyntatt den informasjon som er tilgjengelig. Det anbefales imidlertid at det utf\u00f8res grundigere vurderinger av den \u00f8konomiske levetiden i kommende planleggingsfaser Finansiering Finansiering av prosjektalternativene er i analysen lagt til grunn med 70 % eksternt l\u00e5n (Helse og omsorgsdepartementet) med avdragsprofil og rentebelastning, samt egenfinansiering som omtalt under punkt L\u00e5net fra Helse- og omsorgsdepartementet tas i praksis opp av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF 12\n\n176 som l\u00e5ner kapitalen videre til Vestre Viken HF. Resterende l\u00e5nefinansieringsbehov forutsettes \u00e5 kunne l\u00e5nefinansieres fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF via den tidligere omtalte finansieringsmodellen. Forskjellen mellom id\u00e9faserapporten og beregningene i denne analysen er at prosjektet og Vestre Viken HF m\u00e5 ventes \u00e5 b\u00e6re opptil 70 % ekstern l\u00e5nefinansiering og i tillegg n\u00f8dvendig l\u00e5n fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, fremfor l\u00e5neandelen p\u00e5 50 % som den opprinnelige id\u00e9faserapporten hadde innarbeidet Byggel\u00e5nsrenter Byggeperioden vil g\u00e5 over flere \u00e5r, og det er beregnet byggel\u00e5nsrenter i oppf\u00f8ringsperioden, i takt med en vanlig profil for byggekostnadsp\u00e5drag over tid. Byggel\u00e5nsrentene er beregnet med 3 prosent, og legges til l\u00e5nefinansieringens hovedstol ved ferdigstillelsestidspunkt. Byggel\u00e5nsrentene er inkludert i hovedscenarioet Renter p\u00e5 driftskreditt Rett etter ferdigstilling av prosjektet vil rentebelastningen v\u00e6re p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, i tr\u00e5d med hovedstolen p\u00e5 prosjektets l\u00e5nefinansiering. Dette kan medf\u00f8re at likviditetssituasjonen rett etter ferdigstillelse vil v\u00e6re presset. I flere av scenarioene som analyseres vil det v\u00e6re en negativ kontantstr\u00f8m de f\u00f8rste \u00e5rene. Denne negative kontantstr\u00f8mmen m\u00e5 h\u00e5ndteres, og i analysene er det forutsatt finansiering gjennom opptak av driftskreditt i konsernkontoordningen eller annen l\u00e5nefinansiering. L\u00e5nefinansieringen er renteberegnet med 3 prosent rente Prisstigning p\u00e5 investering Id\u00e9faserapportens anslag for investeringer bygger p\u00e5 gjennomsnittskostnader fra lignende prosjekter. Tidspunkt mellom dette prosjektet og dets kostnadsgrunnlag kan v\u00e6re opptil 10 \u00e5r, og dermed er det \u00e5 forvente at utgiftene vil endre seg inn imot endelig tidspunkt for gjennomf\u00f8ring. Imidlertid avhenger byggekostnaden i stor grad av hvilke l\u00f8sninger som legges til grunn, dimensjonering og \u00f8konomisk utvikling i samfunnet for \u00f8vrig. Det er dermed en usikkerhet knyttet til disse anslagene. I analysene som er gjort i denne rapporten er ikke investeringskostnadene tillagt noen prisstigning, men estimatene m\u00e5 vurderes videre og eventuelt justeres i konseptfase og forprosjekt Inntektsvekst Analysene inneholder ingen effekter knyttet til endring i inntektsforutsetninger Renteniv\u00e5 B\u00e6rekraftsanalysen er gjennomf\u00f8rt med et renteniv\u00e5 p\u00e5 3 prosent. Siden prosjektet har en s\u00e5pass h\u00f8y grad av l\u00e5nefinansiering er \u00f8konomien i prosjektet s\u00e6rlig s\u00e5rbart for endringer i renteniv\u00e5et. Det kan imidlertid argumenteres for at et h\u00f8yere renteniv\u00e5 tidligere har p\u00e5virket deflatorjustering av inntektsrammene til spesialisthelsetjenesten, og at effekter fra rente\u00f8kninger s\u00e5ledes delvis im\u00f8teg\u00e5s. N\u00e5verdianalysene er gjennomf\u00f8rt med en diskonteringsrente p\u00e5 4 prosent med tilh\u00f8rende sensitivitetsanalyser. 13\n\n177 IKT kostnadsestimater knyttet til prosjektet Prosjektgruppen har videref\u00f8rt investeringsestimatet for IKT kostnader slik det forel\u00e5 i id\u00e9faserapporten. Estimatet baserer seg p\u00e5 budsjetter fra nytt sykehus i \u00d8stfold, justert for at sykehuset i Vestre Viken blir et noe st\u00f8rre bygg. Spesifikt betyr det at kostnadene til s\u00e5kalt byggn\u00e6r IKT er inkludert i investeringskalkylen, herunder blant annet fysisk IKT-infrastruktur, sikkerhetssystemer, meldingstjener, pasientsignal og SD-anlegg, samt IKT-utstyr. Foretaksgruppen Helse S\u00f8r-\u00d8st har i Plan for strategisk utvikling etablert digital fornying som ett av hovedsatsningsomr\u00e5dene i tillegg til kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehuspartner gjennomf\u00f8rer regionale IKT-moderniseringsprogrammer p\u00e5 vegne av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. L\u00f8sningene implementeres i Vestre Viken HF i henhold til fastsatte utrullingsplaner. Investeringen som s\u00e5dan finansieres av Sykehuspartner/Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og treffer foretakets \u00f8konomi gjennom endrede tjenestepriser. Det m\u00e5 p\u00e5regnes at nye regionale l\u00f8sninger medf\u00f8rer \u00f8kning i \u00e5rlige tjenestepriser for Vestre Viken HF. Gevinstpotensialet knyttet til IKT programmene og tilh\u00f8rende tilpasning i foretaket h\u00e5ndteres i tillegg til omstillingene som f\u00f8lger av nybygget som s\u00e5dan. Dette er vist i fremskrivningene i kapittel 4 ved forutsetningen om \u00f8kte \u00e5rlige tjenestepriser med 20 mill kroner. Tallet er beheftet med usikkerhet, og endringer vil kunne medf\u00f8re endrede krav til driftseffektivisering i foretaket. Gjennom avstemming mot foretakets omr\u00e5deplan for IKT, m\u00e5 det ogs\u00e5 avklares hvorvidt et eventuelt nybygg medf\u00f8rer behov for f\u00f8rtidig eller samtidig implementering av regionale l\u00f8sninger, og hvorvidt dette medf\u00f8rer s\u00e6rskilte kostnader utover de som fremg\u00e5r av n\u00e5v\u00e6rende fremskrivninger. Slike kostnader er ikke tatt hensyn til p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, og vil kunne medf\u00f8re endrede krav til driftseffektivisering. Det vil ogs\u00e5 p\u00e5l\u00f8pe kostnader knyttet til mottak av regionale l\u00f8sninger, herunder oppl\u00e6ringskostnader. Slike kostnader er foretakets ansvar, og er forel\u00f8pig ikke innarbeidet i analysen. Videre vil det p\u00e5l\u00f8pe kostnader i forbindelse med generell overflytning av systemer fra nytt til gammelt bygg. Disse kostnadene er ikke innarbeidet i analysen, og det m\u00e5 avklares hvorvidt disse skal inng\u00e5 som del av investeringskalkylen eller v\u00e6re en del av den regionale programportef\u00f8ljen. I begge tilfeller vil dette kunne medf\u00f8re \u00f8kte kostnader for foretaket utover det som fremg\u00e5r i kapittel 4. Til sist kan eventuelle behov for s\u00e6rskilte IKT-l\u00f8sninger i nybygget som f\u00f8lge av valgt driftsmodell medf\u00f8re \u00f8kte investeringer, men dette er ikke mulig \u00e5 konkretisere p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Det m\u00e5 arbeides videre med dette i en eventuell konseptfase. Som del av konseptfasen vil det bli etablert en samlet konsekvensvurdering av IKT omr\u00e5det, slik at krav til drifts\u00f8konomiske tilpasninger konkretiseres ytterligere Ombygging og oppgradering Asker/B\u00e6rum og Ringerike Id\u00e9faserapporten inkluderer investeringer p\u00e5 ca mill kroner knyttet til vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygningsmasse p\u00e5 Asker og B\u00e6rum sykehus samt Ringerike sykehus. Estimatet p\u00e5 investeringen er fremskaffet med utgangspunkt i at bygningsmassen skal oppn\u00e5 tilstandsgrad 1. Disse investeringene har et stort element av vedlikehold, hvor m\u00e5let kan oppn\u00e5s b\u00e5de gjennom \u00f8kt planmessig vedlikehold, og enkeltinvestering, slik som engangsinvesteringen p\u00e5 mill kroner illustrerer. Det kan v\u00e6re drifts\u00f8konomiske effekter knyttet til dette vedlikeholdet, eksempelvis p\u00e5 energiomr\u00e5det. Ingen slike driftsgevinster for denne delen av investeringen inkludert i analysene, men det b\u00f8r vurderes n\u00e6rmere i kommende planleggingsfaser. 14\n\n178 DPS ingen \u00f8konomiske effekter fra investering Den opprinnelige id\u00e9faserapporten foretar ingen beregning av \u00f8konomiske driftseffekter knyttet til investeringene i Distriktspsykiatriske sentere. Dette er heller ikke vurdert eller inkludert i analysene som n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt. Det forventes imidlertid at en investering i den st\u00f8rrelsesorden vil medf\u00f8re \u00f8konomiske gevinsteffekter. Dette b\u00f8r utredes n\u00e6rmere i konseptfasen. 4.2 Analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF nytt sykehus, alternativ 2A I id\u00e9fasen er perspektivet overordnet, og det foreligger ikke detaljert informasjon om driftsgevinster som gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 et tydelig skille mellom investeringsprosjektet og Vestre Viken HF. Dette er noe som b\u00f8r utredes mer i detalj i neste fase av prosjektet. I den opprinnelige id\u00e9faserapporten er de \u00f8konomiske analysene basert p\u00e5 driftsrelaterte \u00f8konomiske endringer som f\u00f8lge av investeringsprosjektet sammenlignet med et nullalternativ. En slik endringsbasert tiln\u00e6rming hvor alternativer vurderes opp mot et nullalternativ vil ikke si noe om totale \u00f8konomiske effekter eller forhold til investert kapital. Endringstiln\u00e6rmingen vil imidlertid si noe om kapitalen som investeres medf\u00f8rer en positiv eller negativ endring i drifts\u00f8konomien sammenlignet med nullalternativet. Det vil v\u00e6re viktig \u00e5 etablere et totalbilde av \u00f8konomisk utvikling for helseforetaket i prosessen med \u00e5 vurdere konsekvensene av investeringsprosjektet p\u00e5 helseforetaket. Dette inneb\u00e6rer en fremskrivning av kontantstr\u00f8m og resultat for helseforetaket som helhet, og ikke kun analyse av \u00f8konomiske endringer som f\u00f8lge av investeringsprosjektet. Ensidig fokus p\u00e5 endringsanalyse kan medf\u00f8re at informasjon som er sentral i en beslutningsprosess ikke blir belyst. Et eksempel kan v\u00e6re en endringsanalyse som viser en positiv endring, men hvor total\u00f8konomien i helseforetaket (og evt prosjektet) fortsatt vil ha negativ kontantstr\u00f8m og resultat. Det er ikke informasjon i den opprinnelige id\u00e9faserapporten som gj\u00f8r det mulig \u00e5 vurdere totale \u00f8konomiske effekter for prosjekt eller helseforetak. I dette dokumentet vil derfor det gjennomf\u00f8res analyser av endringene i tr\u00e5d med tiln\u00e6rmingen som er benyttet i den opprinnelige id\u00e9faserapporten. 4.3 Oppsummering av forutsetninger for \u00f8konomiske analyser av alternativ 2A Forutsetningene er beskrevet tidligere i dokumentet, og under er forutsetningene som benyttes videre i de \u00f8konomiske analysene oppsummert. Analysene tar utgangspunkt i alternativ 2A i den opprinnelige id\u00e9faserapporten, og illustrerer effektene av de endrede forutsetningene. Det er videre foretatt beregninger p\u00e5 tre ulike investeringsscenarioer i alternativ 2A: Investeringer i tomt og nytt sykehusbygg i Drammen Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen og DPS Investeringer i tomt, nytt sykehusbygg i Drammen, DPS og ombygging og oppgradering p\u00e5 sykehusene i Asker og B\u00e6rum og Ringerike. I den opprinnelige id\u00e9faserapporten fremg\u00e5r det ikke direkte hvorvidt noen av driftsgevinstene er knyttet til investeringene i DPS eller ombygging og oppgradering p\u00e5 sykehusene i Ringerike og B\u00e6rum. Det anbefales at det i neste faser foretas egne vurderinger med tanke p\u00e5 \u00e5 identifisere potensielle driftsgevinster p\u00e5 investeringene i DPS samt ombygging og oppgradering. Det forutsettes i dette dokumentet at de estimerte driftsgevinstene kun kan tilskrives investeringen i nytt 15\n\n181 egenfinansieringen reduserer behovet for l\u00e5nefinansiering, da prosjektet skal generere tilstrekkelige driftsgevinster til \u00e5 betale tilbake investeringen for \u00e5 ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne. Figur \u00d8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r De tre kurvene i grafen viser f\u00f8lgende: B\u00e6rekraft pr \u00e5r forskjell mellom kontantstr\u00f8m fra l\u00e5n og driftsgevinst per \u00e5r for prosjekt Akkumulert b\u00e6rekraft prosjekt prosjektets akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6rekraft over \u00f8konomisk levetid (eksklusive egenfinansiering) Akk b\u00e6rekraft prosjekt inkl rente p\u00e5 negativ kontantstr\u00f8m inkluderer rente p\u00e5 negativ akkumulert kontantstr\u00f8m over \u00f8konomisk levetid til prosjektet (negativ kontantstr\u00f8m m\u00e5 finansieres med renteb\u00e6rende l\u00e5n/driftskreditt) \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS B\u00e6rekraft pr \u00e5r Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft Det fremg\u00e5r av grafen i figur at prosjektet i seg selv ikke har \u00f8konomisk b\u00e6reevne ved de forutsetningene som er lagt til grunn. For at prosjektet skal ha \u00f8konomisk b\u00e6reevne m\u00e5 akkumulert \u00f8konomisk b\u00e6rekraft (inklusive rente, gr\u00f8nn kurve) v\u00e6re positiv ved utgangen av prosjektets analyseperiode \u00d8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF basisscenario: investering i nybygg, tomt og DPS P\u00e5 foretaksniv\u00e5 skal alle drifts\u00f8konomiske effekter inkluderes i analysene, b\u00e5de effekter som er direkte knyttet til investeringsprosjektet og de som er knyttet til virksomheten for \u00f8vrig. Videre skal ogs\u00e5 helseforetakets egenfinansiering inkluderes i analysene. For Vestre Vikens del betyr at det forventede salget av Drammen sykehus blir inkludert i analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne, noe som reduserer behovet for l\u00e5nefinansiering. Det forutsettes at det ikke er andre \u00f8konomiske effekter enn de prosjektrelaterte driftsgevinstene som p\u00e5virker b\u00e6reevnen for Vestre Viken HF. De estimerte driftsgevinstene er dermed de samme for prosjektet og for helseforetaket. Vestre Viken HF har en betydelig netto gjeldsposisjon mot Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF per utgangen av 2013, men det forutsettes at Vestre Viken HF vil klare \u00e5 betjene denne gjelden ved \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsetningen om positiv kontantstr\u00f8m fra drift frem mot ferdigstillelse av byggeprosjektet. Dette er ikke inkludert i den \u00f8konomiske b\u00e6reevneanalysen, da startpunktet for analysen er p\u00e5 tidspunktet da investeringsprosjektet er ferdigstilt og tas i bruk. Med unntak av at egenfinansieringen inkluderes i den \u00f8konomiske b\u00e6reevne 18\n\n182 analysen for Vestre Viken HF, vil det derfor ikke v\u00e6re andre forskjeller i forutsetningene mellom analysen p\u00e5 prosjektniv\u00e5 og foretaksniv\u00e5. Det forutsettes imidlertid at dette utredes n\u00e6rmere i en eventuell konseptfase. Figur illustrerer \u00f8konomisk b\u00e6reevne for helseforetaket Vestre Viken HF med utgangspunkt i investering i nybygg, tomt og DPS. Figur \u00d8konomisk b\u00e6reevne for Vestre Viken HF, basisscenario Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akkumulert b\u00e6rekraft inkl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft egenfin inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft De tre kurvene i grafen viser f\u00f8lgende: Akkumulert b\u00e6rekraft prosjekt (r\u00f8d kurve) prosjektets akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6rekraft over levetid (eksklusive egenfinansiering). Denne kurven er identisk som for prosjektet og er inkludert i figur for \u00e5 gi et sammenligningsgrunnlag mellom \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. Akkumulert b\u00e6rekraft HF (svart kurve) VV HF akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6reevne over levetid (med egenfinansiering, uten rente p\u00e5 negativ kontantstr\u00f8m) Akkumulert b\u00e6rekraft HF inkl rente p\u00e5 negativ kontantstr\u00f8m (gr\u00f8nn kurve) - VV HF akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6reevne over levetid inklusive renter p\u00e5 negativ akkumulert b\u00e6rekraft over levetiden til prosjektet. Analysen av \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 foretaksniv\u00e5 viser at helseforetaket Vestre Viken HF har \u00f8konomisk b\u00e6reevne. 4.5 \u00d8vrige sensitivitetsanalyser for analyse av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for investeringsscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS I analysene som er presentert for basisscenarioet med investeringer i nybygg, tomt og DPS fremg\u00e5r det at det trengs betydelige endringer i forutsetninger for at det skal bli \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet isolert. Det er foretatt analyser knyttet til hvordan en endring i forutsetninger sl\u00e5r ut p\u00e5 basisscenarioet: \u00d8ke bruks-/levetiden i prosjektet til 27 \u00e5r Endringer i renteniv\u00e5 til 4% Effekt av \u00e5 ekskludere byggel\u00e5nsrenter i byggeperioden 19\n\n185 4.5.3 Endringer ved at byggel\u00e5nsrenter i byggeperioden ekskluderes Denne simuleringen ser n\u00e6rmere p\u00e5 effekter knyttet til byggel\u00e5nsrenter i byggeperioden. Disse rentene er ikke betalbare i byggeperioden, men legges til l\u00f8pende p\u00e5 l\u00e5nets hovedstol. Byggel\u00e5nsrenten blir l\u00f8pende lagt til l\u00e5nets hovedstol under byggeperioden. Egenfinansiering reduserer byggel\u00e5nsrentene i perioden ved at eksternt l\u00e5neopptak blir mindre. Id\u00e9faserapporten hadde ikke inkludert byggel\u00e5nsrenter, for enklere \u00e5 kunne sammenligne investeringskostnader mellom de forskjellige alternativene. Byggel\u00e5nsrenter er imidlertid inkludert i denne rapporten p\u00e5 grunn av at det er vesentlig for \u00f8konomisk b\u00e6reevne, og at det m\u00e5 p\u00e5regnes at byggel\u00e5nsrenter tilkommer dersom et eventuelt investeringsprosjekt gjennomf\u00f8res i Vestre Viken HF. Byggel\u00e5nsrenter (i et case uten egenfinansiering) er beregnet til 1,1 milliarder kroner, men effekten p\u00e5 b\u00e6reevne er 2.2 milliarder kroner, p\u00e5 grunn av at ogs\u00e5 dette m\u00e5 l\u00e5nefinansieres. Figur Investeringer og b\u00e6reevne Prosjekt, uten byggel\u00e5nsrenter Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom - L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt Nybygg, tomt og DPS B\u00e6rekraft pr \u00e5r Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft Figur Investeringer og b\u00e6reevne Vestre Viken HF, uten byggel\u00e5nsrente Grafikk: Investering i Nybygg, tomt og DPS Investering MNOK Nybygg samlet eks DPS Tomt inkl infrastruktur 880 Ombygging og oppgradering - DPS Sum investering Salg av eiendom L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Overskuddskrav 400 Gevinst ved samlokalisering 176 Driftseffektivisering nytt bygg 140 Sum driftsgevinst pr \u00e5r 716 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Nei Snitt brukstid bygg og gevinster - \u00e5r \u00d8konomisk b\u00e6rekraft (MNOK) prosjekt og VV HF Akkumulert b\u00e6rekraft eksl egenfinansiering Akkumulert b\u00e6rekraft inkl egenfinansiering Akk b\u00e6rekraft egenfin inkl rente p\u00e5 neg b\u00e6rekraft 22\n\n187 4.7 N\u00e5verdianalyse av alternativ 2A Forutsetningene som ligger til grunn for n\u00e5verdianalysen tar utgangspunkt i samme forutsetninger som er benyttet i analysene av \u00f8konomisk b\u00e6reevne. Det er forutsatt at investeringen er ferdigstilt og tas i bruk i Hovedvekten av investeringen ligger i perioden fra 2018 til Det er n\u00e5verdien av prosjektet per 1. januar 2014 som er beregnet. Salg av sykehuseiendommer og tilbakeleie av lokalene frem til nytt sykehusbygg er ikke tatt med i beregningene, da dette i realiteten er en m\u00e5te \u00e5 finansiere en andel av investeringsprosjektet p\u00e5. Finansiering av investeringsprosjektet skal ikke inkluderes i en n\u00e5verdianalyse. Det er kontantstr\u00f8meffektene i form av driftsgevinstene som neddiskonteres og inng\u00e5r i beregningen. Investeringsutgiftene i byggeperioden neddiskonteres ikke. Det er utf\u00f8rt n\u00e5verdianalyser p\u00e5 alle investeringsscenarioene som fremg\u00e5r over, og det er videre foretatt en sensitivitetsanalyse p\u00e5 diskonteringsrente. Forskjellen mellom forutsetningene for de ulike investeringsscenarioene er kun investeringsutgiftene slik det fremg\u00e5r av figur Figur Investeringsscenarioer alternativ 2A Nybygg DPS Resultatet av n\u00e5verdianalysene er illustrert i figur 4.7.2: Nybygg DPS RB Alternativ 2A - Investeringer Nybygg Nybygg MNOK Tomt MNOK DPS MNOK R\\&B:Ombygging og oppgradering MNOK Sum MNOK R\\&B = Ringerike og B\u00e6rum Egenfinansiering MNOK Figur N\u00e5verdianalyse for investeringsscenarioer alternativ 2A Som det fremg\u00e5r av figur er n\u00e5verdien for alle investeringsscenarioene negative for diskonteringsrentene som er benyttet i sensitivitetsanalysen, bortsett fra for nybygget isolert med 2 prosent diskontering. Internrenten (IRR) er som f\u00f8lger for de ulike investeringsscenarioene: Investering i nybygg og tomt: IRR = 2,6% Investering i nybygg, tomt og DPS: IRR = 1,9 % 24\n\n188 Investering i nybygg, tomt, DPS og RB: IRR = 1,4 % Internrenten tilsvarer diskonteringsrenten som medf\u00f8rer at n\u00e5verdien for et investeringsprosjekt blir null. Figur illustrerer n\u00e5verdien per 1. Januar 2014, og i n\u00e5verdianalysen vil driftsgevinstene f\u00f8rst realiseres fra Neddiskontering av fremtidige kontantstr\u00f8mmer inneb\u00e6rer at n\u00e5verdien av kontantstr\u00f8mmer som er langt frem i tid vil v\u00e6re lavere enn kontantstr\u00f8m som er n\u00e6rmere i tid. Dette er blant annet for at n\u00e5verdien hensyntar risiko i fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Dersom tidspunktet for beregningen n\u00e5verdien av Vestre Vikens investeringsprosjekt flyttes frem i tid og forutsetningene er uendret, vil dette gi et positivt skift i estimert n\u00e5verdi som f\u00f8lge av diskonteringseffekten. 25\n\n190 Investeringer i best\u00e5r av nybygg, ombygging og oppgradering i eksisterende bygningsmasse og DPS. Figur under oppsummerer investeringsbehovet, og er identisk med det som fremg\u00e5r av den opprinnelige id\u00e9faserapporten. Figur Nullalternativet: investeringer i perioden Investeringer MNOK Sykehus nybygg Ombygging og oppgradering DPS 946 Sum investeringer Inkludert i tallene for ombygging og oppgradering ligger akutte tiltak p\u00e5 rundt 700 mill kroner, dvs tiltak som b\u00f8r gjennomf\u00f8res innen de f\u00f8rste 5 \u00e5r fra Investeringene i perioden er basert p\u00e5 byggekostnadene i alternativ 2A med enkelte justeringer. Dette fremg\u00e5r ikke av den opprinnelige id\u00e9faserapporten, men er inkludert i underlagsmaterialet for beregningene som rapporten bygger p\u00e5. Det er forutsatt at investeringene legger til grunn nye sykehus som er lokalisert p\u00e5 minimum 2 steder. Dette er sv\u00e6rt overordnede forutsetninger da investeringene ligger langt frem i tid. Videre er det forutsatt i arbeidet med den opprinnelige id\u00e9faserapporten at restverdi p\u00e5 investering i nybygg i perioden kommer til fradrag i investeringene i perioden Tiln\u00e6rmingen er ment \u00e5 ivareta at det vi v\u00e6re verdier fra investeringene i perioden som kan utnyttes i investeringene i perioden , enten ved salg eller videref\u00f8ring av drift i eksisterende bygg. Investeringene i perioden er oppsummert i figur under. Figur Nullalternativet: investeringer i perioden Investeringer MNOK Nybygg - Alt 2A (fordelt p\u00e5 min 2 steder) Restverdi nybygg (25/40) Investeringsbehov Totalt sett inneb\u00e6rer forutsetningene et investeringsbehov for nullalternativet p\u00e5 mill kroner i perioden slik det fremg\u00e5r av figur under. Figur Nullalternativet: totalinvesteringer i perioden Totalinvestering i perioden MNOK Investering Investering Investeringer\n\n191 Fordelingen av investeringene over tid er illustrert i figur Figur Nullalternativet: fordeling av investeringer i perioden Nullalternativet - Fordeling av investeringer per \u00e5r Investering Investering Det er ikke lagt inn noen investeringer i tomt, da det er forutsatt at nullalternativet medf\u00f8rer investeringer p\u00e5 eksisterende lokasjoner. Det kan imidlertid vise seg \u00e5 v\u00e6re hensiktsmessig for investeringsprosjektet nytt sykehus i \u00e5 bygge p\u00e5 en eller flere nye tomter. Dette eksisterer det ingen informasjon om per dags dato, og det er derfor ikke lagt inn investering i ny(e) tomt(er) \u00d8konomisk levetid Det antas som tidligere beskrevet at hoveddelen av investeringene i perioden har levetid til , og dette utl\u00f8ser behov for investeringer i nytt sykehus i perioden Det forutsettes videre at investeringen i nytt sykehus som ferdigstilles i 2035 har en \u00f8konomisk levetid p\u00e5 ca 25 \u00e5r, noe som er i samsvar med basisscenarioene for alternativ 2A. Det vil gj\u00f8res sensitivitetsberegninger p\u00e5 den \u00f8konomiske levetiden for investeringen i perioden senere i dokumentet. Nullalternativet inneb\u00e6rer to faser med investeringer, en i perioden og en i perioden I 2035 vil et nytt sykehus v\u00e6re ferdigstilt, og dette bygget har en \u00f8konomisk levetid p\u00e5 ca 25 \u00e5r etter ferdigstillelse. Dette inneb\u00e6rer at nullalternativet har en lenger total \u00f8konomisk levetid enn for alternativ 2A, noe som m\u00e5 tas i betraktning n\u00e5r nullalternativet sammenlignes med \u00f8vrige alternativer. Det legges til grunn i aktuelle veiledere at det er hensiktsmessig \u00e5 legge inn en restverdi i ulike investeringsalternativer for at de skal kunne sammenlignes med samme tidsperiode. I praksis er det er en betydelig utfordring \u00e5 finne et hensiktsmessig grunnlag for \u00e5 beregne en slik. En restverdi vil representere ulik \u00f8konomisk levetid, og da har arbeidsgruppen funnet det hensiktsmessig \u00e5 holde fast ved at alternativene har ulik levetid og ikke fors\u00f8kt \u00e5 estimere en restverdi for nullalternativet ved utgangen av \u00f8konomisk levetid for andre alternativer. Det vil imidlertid v\u00e6re viktig \u00e5 presisere at nullalternativet og andre alternativer har ulik \u00f8konomisk levetid da dette er viktig informasjon for beslutningstakere. Alternativ 2A vil medf\u00f8re et at det m\u00e5 gjennomf\u00f8res nyinvesteringer (erstatning av nytt sykehus) p\u00e5 et tidligere tidspunkt enn for nullalternativet. 28\n\n192 5.2.3 Driftsgevinster Driftsgevinstene i nullalternativet m\u00e5 sees i sammenheng med de to ulike investeringsfasene som er beskrevet over. Det forutsettes at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 realisere overskuddskravene som er beskrevet i alternativ 2A, det vil si ca 200 mill kroner per g\u00e5r f\u00f8r 2017 og ytterligere 200 mill kroner per \u00e5r (gradvis opptrapping) i perioden fra 2018 til 2021 pr \u00e5r. Denne driftsgevinsten oppst\u00e5r f\u00f8r ferdigstillelse av investeringene i Det er antatt at investeringene i nullalternativet m\u00e5 gjennomf\u00f8res for at Vestre Viken skal kunne realisere driftsgevinsten over den \u00f8konomiske levetiden. Det er videre antatt at investeringene i perioden er en forutsetning for at Vestre Viken skal kunne realisere den samlede driftsgevinsten i form av overskuddskrav p\u00e5 400 mill kroner etter P\u00e5 samme m\u00e5te som for alternativ 2A er det antatt at driftsgevinsten i form av overskuddskravet kan tilskrives prosjektet s\u00e5 vel som helseforetaket. Nullalternativet inneb\u00e6rer ingen samlokalisering av sykehus, og nullalternativet vil dermed ikke ha mulighet til \u00e5 realisere samlokaliseringsgevinsten som fremg\u00e5r av beskrivelsen for alternativ 2A tidligere i rapporten. I henhold til den opprinnelige id\u00e9faserapporten vil nullalternativet inneb\u00e6re at nytt sykehus vil v\u00e6re ferdigstilt i Det forutsettes at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 kunne realisere ytterlige driftsbesparelser etter at nytt sykehusbygg er ferdigstilt p\u00e5 linje med det som er beskrevet i alternativ 2A. Disse driftsgevinstene antas \u00e5 kunne tilskrives effekter fra ny driftmodell, forbedret logistikk og ny teknologi i nytt sykehus. Denne driftsgevinsten er forutsatt \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 niv\u00e5 med det som fremg\u00e5r av alternativ 2A, dvs 140 mill kroner. Det vil trolig v\u00e6re stor usikkerhet knyttet til om det er mulig \u00e5 realisere de skisserte driftsgevinstene for nullalternativet sammenlignet med andre alternativer. En av utfordringene vil v\u00e6re ulempene ombyggingene og oppgraderingene ved eksisterende sykehuslokasjoner vil ha p\u00e5 den daglige sykehusdriften. Dette vil kunne medf\u00f8re negative \u00f8konomiske konsekvenser, da det v\u00e6re vanskelig \u00e5 opprettholde en effektiv drift samtidig som det vil v\u00e6re anleggsarbeid p\u00e5 bygningsmassen. Driftsgevinstene i nullalternativet oppsummeres i figur under: Figur Nullalternativet: driftsgevinster per \u00e5r Driftsgevinst per \u00e5r Periode Overskuddskrav f\u00f8r Overskuddskrav Samlokaliseringsgevinst - - \u00d8vrig driftsgevinst Sum driftsgevinst (MNOK) Nullalternativet - profil driftsgevinst Sum driftsgevinst 29\n\n193 5.2.4 Egenfinansiering Det er forutsatt at Vestre Viken HF har tilsvarende fordring p\u00e5 Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF som for alternativ 2A, dvs mill kroner i \u00e5r Nullalternativet vil imidlertid medf\u00f8re at mindre grad av egenfinansiering i form av salg av eiendom, da eksisterende bygningsmasse og lokasjon forutsettes opprettholdes. Det er kun Lier som kan selges i nullalternativet, og estimert salg av Lier er inkludert i egenfinansieringen. Det er forutsatt at egenfinansieringen i sin helhet vil g\u00e5 med til \u00e5 dekke deler av finansieringsbehovet for investeringen i perioden Det kan v\u00e6re mulig at det vil finnes nye egenfinansieringsmuligheter for investeringsperioden , men dette er langt frem i tid og det eksisterer ikke informasjon om dette per dags dato som gj\u00f8r det mulig \u00e5 inkludere det i de \u00f8konomiske analysene L\u00e5nefinansiering Det er antatt at investeringene l\u00e5nefinansieres fra Helse- og omsorgsdepartementet (maks 70% l\u00e5nefinansiering) og resten av l\u00e5nebehovet l\u00e5nefinansieres fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Det er lagt til grunn at l\u00e5nene som tas opp i forbindelse med investeringene i periodene og begge har avdragstid p\u00e5 25 og en \u00e5rlig rente p\u00e5 3%. I analysene av \u00f8konomisk b\u00e6reevne er det forutsatt at avdragsprofilen p\u00e5 l\u00e5n fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF er identisk. Det vil bli gjennomf\u00f8rt sensitivitetsanalyser p\u00e5 endring i renteniv\u00e5. 5.3 \u00d8konomisk b\u00e6reevne for nullalternativet. Det utf\u00f8res analyser av \u00f8konomisk b\u00e6reevne for nullalternativet p\u00e5 prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. Analysene tar utgangspunkt i et basisscenario med etterf\u00f8lgende sensitivitetsanalyser av enkelte forutsetninger Nullalternativet - \u00d8konomisk b\u00e6reevne for basisscenario Basisscenarioet bygger p\u00e5 forutsetningene som er beskrevet over, herunder investeringsniv\u00e5, driftsgevinster og avdragstid for l\u00e5n. For \u00f8vrig er sentrale forutsetninger som f\u00f8lger: Rente: 3% per \u00e5r Antall \u00e5r \u00f8konomisk levetid investering i perioden : 25 \u00e5r Byggel\u00e5nsrenter i investeringsperiode er inkludert F\u00f8rst presenteres \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjektet, deretter for helseforetaket. P\u00e5 samme m\u00e5te som for analysene av alternativ 2A er det kun egenfinansieringen som skiller forutsetningene mellom prosjekt- og helseforetaksniv\u00e5. 30\n\n194 Basisscenario \u00f8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt I figur vises utviklingen i \u00f8konomisk b\u00e6reevne p\u00e5 prosjektniv\u00e5 for basisscenarioet med tilh\u00f8rende forutsetninger. Figur Nullalternativets basisscenario: \u00d8konomisk b\u00e6reevne for prosjekt Investering MNOK Investering Investering Sum investering Egenfinansiering - L\u00e5nefinansiering Driftsgevinst MNOK Gevinst fra investering Fra og med (\u00e5r) 2022 Til og med (\u00e5r) 2036 Antall \u00e5r 15 Gevinst fra investering Fra og med (\u00e5r) 2036 Til og med (\u00e5r) 2060 Antall \u00e5r 25 Rentesats 3 % Avdragstid - \u00e5r 25 Inkludere renter i byggeperiode? Ja Nullalternativ - \u00d8konomisk b\u00e6reevne prosjekt \u00d8konomisk b\u00e6reevne pr \u00e5r Akkumulert \u00f8konomisk b\u00e6reevne Akkumulert \u00f8konomisk b\u00e6reevne inkl rente neg kstr\u00f8m I figur over og de som f\u00f8lger tilsvarer \u00e5r 1 det \u00e5ret hvor investeringsprosjektet tas i bruk, dvs i \u00e5r Som det fremg\u00e5r av figur over er det ikke \u00f8konomisk b\u00e6reevne for nullalternativet p\u00e5 prosjektniv\u00e5 med basisscenarioets forutsetninger. Den akkumulerte \u00f8konomiske b\u00e6reevnen p\u00e5 slutten av investeringsprosjektets levetid er betydelig negativ. Kurven for \u00f8konomisk b\u00e6reevne per \u00e5r (bl\u00e5 kurve) har et negativt skift i \u00e5r 15 og et mindre positivt skift i \u00e5r 25. Dette skyldes at i perioden fra 15 til \u00e5r 25 l\u00f8per avdrag og renter p\u00e5 l\u00e5n fra b\u00e5de investeringene i perioden og investeringene i perioden Dette skyldes at l\u00e5nene har en avdragsprofil p\u00e5 25 \u00e5r, og at tilh\u00f8rende positivt skift i driftsgevinstene (som vist i beskrivelsen av forutsetningene) ikke er tilstrekkelig for \u00e5 veie opp for l\u00e5ne- og rentebelastningene for begge l\u00e5nene. L\u00e5nefinansieringen knyttet til investeringene i perioden skal i henhold til avdragsprofilen v\u00e6re nedbetalt i \u00e5r 25, og dermed vil det bli et positivt skift i kurven for \u00f8konomisk b\u00e6reevne per \u00e5r. 31\n\n200 Det fremg\u00e5r av figur at n\u00e5verdien av nullalternativet med en diskonteringsrente p\u00e5 4% er betydelig negativ. Internrenten til nullalternativet er 0,85%. Internrenten er den diskonteringsrenten som gir n\u00e5verdi lik null. I figur er det foretatt en sensitivitetsanalyse av n\u00e5verdien ved \u00e5 endre diskonteringsfaktoren. Figuren viser at nullalternativet ikke gir positiv n\u00e5verdi ved bruk av diskonteringsrenter i intervallet 2% til 6%. Figur N\u00e5verdi for nullalternativet med ulike diskonteringsrenter - N\u00e5verdi nullalternativet % 3 % 4 % 5 % 6 % N\u00e5verdi nullalternativet 37\n214 - Det er per februar registrert en total gjennomsnittlig ventetid p\u00e5 71 dager. Det arbeides kontinuerlig med \u00e5 redusere ventetid. - Fristbrudd i februar er p\u00e5 1,2 %. Gjennomsnittlig fristbrudd hittil i \u00e5r er p\u00e5 1,6 %. - Andel korridorpasienter innen somatikk var 2,1 % i februar For ytterligere informasjon og detaljer vises det til vedlagte virksomhetsrapport og klinikkvise vedlegg. Hovedtrekkene i regnskapet pr februar 2014 pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i \u00e5r ift i fjor Budsjett 2014 Basisramme % % ISF inntekter % % Gjestepasient inntekter % % \u00d8vrige driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kj\u00f8p av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % L\u00f8nnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % SUM Driftskostnader % % Netto finanskostnader % % Resultat % % Resultatet i foretaket per februar viser et overskudd p\u00e5 16,2 MNOK. Dette er 3,8 MNOK bak budsjettert resultat p\u00e5 20 MNOK. Resultat i februar m\u00e5ned isolert er 3,4 MNOK bak budsjett. Det er per februar bokf\u00f8rt inntekter p\u00e5 totalt 1281 MNOK mot budsjettert 1287 MNOK. Avviket er i hovedsak knyttet til 2,9 MNOK mindre gjestepasientinntekter enn planlagt i januar, samt lavere pasient relaterte inntekter enn budsjettert innenfor somatikk samlet sett. Driftskostnadene er bokf\u00f8rt med totalt 1262 MNOK, i tr\u00e5d med budsjett. Finanskostnadene viser et positiv avvik mot budsjett p\u00e5 1,9 MNOK. I regnskapet for februar er det foretatt avsetninger knyttet til gjestepasientkostnader, dette p\u00e5 grunn av manglende fakturering fra andre foretak. Inngangen til 2014 viser en vekst i pasientbehandlingen i somatikken sammenlignet med Produktiviteten i somatikken er ogs\u00e5 bedre i februar 2014 enn samme periode i fjor og fjor\u00e5ret i gjennomsnitt, regnet ut i fra DRG- produksjon per brutto m\u00e5nedsverk. Aktiviteten innenfor psykisk helse og rus er lavere enn budsjettert hittil i \u00e5r, og ligger ogs\u00e5 under samme periode i fjor. Utbetalte brutto m\u00e5nedsverk er i samsvar med budsjett hittil i \u00e5r. Postadresse: Telefon: Vestre Viken HF Org. Nr: Webadresse: Drammen Bankforbindelse: DNB ASA, N-0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN: NO , BIC: DNBANOKK\n\n218 1 VESTRE VIKEN HF Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 28. februar Resultatet for VVVHF hittil i \u00e5r viser et resultat p\u00e5 16,2 MNOK, budsjett var resultat p\u00e5 20 MNOK. Inntektssiden ligger ca 6,2 MNOK bak budsjett, men balanseres i stor grad av lavere driftskostnader enn budsjettert. Samlede l\u00f8nnsutgifter i foretaket er om lag p\u00e5 budsjett. Antall fristbrudd er lavt og gjennomsnittlig ventetid er 72 dager. For mer informasjon om klinikkenes resultater vises det til de klinikkvise vedleggene. 1.1 \u00d8konomisk situasjon VVHF har satt krav til et resultat p\u00e5 120 MNOK for 2014, periodisert til et budsjettert resultat p\u00e5 10 MNOK per m\u00e5ned. Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HS\u00d8 RHF pr februar. pr februar 2014 Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil 2014 Budsjett hittil 2014 Avvik hittil 2014 Avviks % Regnskap hittil i fjor % endring i \u00e5r ift i fjor Basisramme % % Driftsinntekter % % SUM Inntekter % % Varekostnader % % Gjestepasientkostnader og kj\u00f8p av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % L\u00f8nnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat % \\* I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tr\u00e5d med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Avvik vises som positiv der endring i forhold til budsjett er positiv for resultatutvikling. Av tabellen ovenfor fremg\u00e5r det at VVHF har et overskudd p\u00e5 16,2 MNOK hittil i \u00e5r. Resultatet pr februar er 3,8 MNOK bak budsjett. Samme periode i fjor viste et negativt resultat p\u00e5 12,3 MNOK. Resultatet i februar m\u00e5ned isolert viser et overskudd p\u00e5 6,6 MNOK, og et negativ avvik mot budsjett p\u00e5 3,4 MNOK. Driftsinntekter er 6,2 MNOK bak budsjett, men har \u00f8kt med 89,2 MNOK eller ca 24 % i 2014 sammenlignet med samme periode i fjor. Hoved\u00e5rsaken er at DRG-refusjonen har \u00f8kt fra 40 % i fjor til 50 % for Endring i DRG-andelen gir en \u00f8kning i driftsinntekter, og tilsvarende reduksjon i basisfinansiering. 68,3 MNOK av den total \u00f8kning i driftsinntekter p\u00e5 89,2 MNOK skyldes endret DRG-andel. \u00d8kning i DRG-enhetspris fra kr pr DRG i 2013 til kr pr DRG i 2014, st\u00e5r for ytterligere 9,6 MNOK. Den resterende \u00f8kning i driftsinntekter p\u00e5 omlag 17 MNOK skyldes i hovedsak \u00f8kt aktivitet og h\u00f8yere pasientrelaterte inntekter enn ved samme periode i fjor. 2\n\n226 1.9 Medarbeidere status Utvikling totale brutto m\u00e5nedsverk til og med mars 2014 (faste og variable m\u00e5nedsverk). Brutto m\u00e5nedsverk inkluderer alle utl\u00f8nnede \u00e5rsverk for ansatte med faste og midlertidige arbeidskontrakter (m\u00e5nedsl\u00f8nnede), samt alle variable merarbeidstimer (vanlig timel\u00f8nn) og overtidstimer omregnet til \u00e5rsverk. Det er 6808 brutto m\u00e5nedsverk i mars, hvilket er i samsvar med budsjett men 20 \u00e5rsverk mer enn for samme periode i Brutto m\u00e5nedsverk i mars bestod av 6195 fastl\u00f8nnede m\u00e5nedsverk og 613 variable m\u00e5nedsverk. Tallene hittil i \u00e5r (per mars) er lavere enn gjennomsnittet for\n\n230 1.10 Kvalitets- og styringsindikatorer Fristbrudd Andel avviklet fristbrudd er lavt i februar, slik det har v\u00e6rt de siste m\u00e5neder. Ved utl\u00f8pet av februar er det bare et f\u00e5tall pasienter som st\u00e5r med reelle fristbrudd. Vi er s\u00e5ledes n\u00e6r m\u00e5let om at det ikke skal v\u00e6re fristbrudd. Avviklet Fristbrudd jan.14 feb.14 Gj.snitt 14 Gj.snitt 13 Vestre Viken HF 2,1 % 1,2 % 1,6 % 3,2 % Somatikk 2,3 % 1,2 % 1,7 % 3,5 % Psykiatri 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Andel avviklet fristbrudd pr klinikk jan.14 feb.14 Gj.snitt Gj.snitt 13 Drammen Sykehus 3,8 % 1,5 % 2,7 % 5,2 % B\u00e6rum Sykehus 0,5 % 0,2 % 0,3 % 1,1 % Ringerike Sykehus 0,4 % 1,6 % 1,0 % 0,9 % Kongsberg Sykehus 0,6 % 0,5 % 0,6 % 0,7 % Psykiatrisk klinikk 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,1 % Ventetid Som kjent er m\u00e5let at gjennomsnittlig ventetid for avviklede (behandlede) pasienter skal v\u00e6re under 65 dager. M\u00e5l for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av \u00e5ret. Tabellen og grafen under viser gjennomsnittlig ventetid p\u00e5 foretaksniv\u00e5 og i de ulike klinikkene. P\u00e5 foretaksniv\u00e5 vises ogs\u00e5 gjennomsnittlig ventetid for pasienter med og uten rett til prioritert helsehjelp. Gjennomsnittlig ventetid var 78 dager i 2013, det samme som i Ventetiden gikk imidlertid noe ned mot slutten av \u00e5ret, slik grafen viser. I februar 2014 var gjennomsnittlig ventetid 71 dager. Det er et godt stykke fram til m\u00e5let. M\u00e5l for 2014 er en gradvis reduksjon av ventetid for avviklede pasienter, slik at den er nede i 65 dager mot slutten av \u00e5ret. Det er ogs\u00e5 et m\u00e5l at ingen pasienter skal vente mer enn ett \u00e5r. Her har det v\u00e6rt en negativ utvikling i januar og februar i det antall langtidsventende (ventet \\>1 \u00e5r) har \u00f8kt fra ca. 650 ved \u00e5rsskiftet til ca. 750 pasienter ved utl\u00f8pet av februar. Langtidsventende er det hovedsakelig innen nevrologi, fysikalsk medisin og rehabilitering, revmatologi, \u00f8yesykdommer og enkelte omr\u00e5der innen indremedisin. M\u00e5l 14\n232 \u00d8vrige styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF pr februar Gj.snitt hittil i \u00e5r Februar 2013 gj.snitt Jan Feb 5a Andel korridorpasienter - somatikk 1,8 % 1,8 % 2,1 % 2,0 % 2h Andel med timeavtale sammen med bekreftelse p\u00e5 mottatt henvisning 58 % 60,2 % 60 % 60 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt somatikk b Antall ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter somatikk 1,4 % 1,6 % 1,7 % 1,7 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne e Antall ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne f Gjennomsnittlig andel ligged\u00f8gn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern voksne 0,1 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullf\u00f8rt b Antall \u00e5pne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle c Antall pasienter med \u00e5pen henvisningsperiode, uten ny kontakt Andel henv. Vurdert innen 10 dager 94,3 % 95,6 % 96,0 % 95,8 % Korridorpasienter Andel korridorpasienter innen somatikken var 2,1 % i februar. Det er som regel st\u00f8rre pasientp\u00e5gang i vinterm\u00e5nedene enn ellers i \u00e5ret, slik at tallet forventes \u00e5 bli noe redusert i m\u00e5nedene som kommer. Situasjonen er omtrent som i fjor\u00e5ret. Figuren nedenfor viser andel korridorpasienter i de somatiske klinikker. Som tidligere er det Ringerike sykehus som har flest korridorpasienter. De bygningsmessige forhold ved Ringerike sykehus uten tilgjenglige rom hvor ekstra pasienter kan legges, gj\u00f8r at det ved dagens pasientstr\u00f8m m\u00e5 forventes en del korridorpasienter her. 16\n\n233 Andre styringsindikatorer Det er et m\u00e5l at flest mulig pasienter skal f\u00e5 timeavtale sammen med bekreftelse p\u00e5 mottatt henvisning. I Vestre Viken f\u00e5r ca. 60 % av pasientene dette. Det er et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke denne andelen i l\u00f8pet av Henvisninger vurderes raskt. Antall ligged\u00f8gn for pasienter som er vurdert som utskrivningsklare er noe h\u00f8yere i \u00e5rets to f\u00f8rste m\u00e5neder enn de siste m\u00e5nedene av fjor\u00e5ret, men likevel klart under januar i fjor, se figur nedenfor. Drammen sykehus har hatt flest ligged\u00f8gn for utskrivningsklare pasienter hittil i \u00e5r, men det er ogs\u00e5 en del ved B\u00e6rum og Ringerike sykehus. Det rapporteres p\u00e5 to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, antall \u00e5pne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med \u00e5pen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke st\u00e5r som ferdigbehandlet, men som heller ikke har f\u00e5tt noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. En del pasienter skal st\u00e5 med \u00e5pen henvisningsperiode uten ny kontakt. Antall slike henvisninger har ligget relativt stabilt n\u00e5. Mange avdelinger er nede p\u00e5 et niv\u00e5 hvor man kan forvente at de skal ligge, men totalniv\u00e5et b\u00f8r ytterligere noe ned. Antall \u00e5pne dokumenter eldre enn 14 dager er relativt konstant, selv om varierer noe fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Det arbeides med ytterligere rydding her. Det stabile niv\u00e5et viser imidlertid at dokumentene godkjennes etter hvert, selv om det tar noe lenger tid enn 14 dager. Begge disse parametre viser at det fortsatt er behov for forbedringsarbeid i pasientadministrative rutiner. 17\n\n234 2 Omstillingsutfordring SUM 1. Resultat hittil i \u00e5r Korreksjoner til styringsfart hi\u00e5: Forsinket effekt av budsjettert tiltak Engangseffekter 78 Forventet effekt kvalitetssikring av koding Periodiseringseffekter Annet Korrigert styringsfart hittil i \u00e5r Resultat ut \u00e5ret - basert p\u00e5 styringsfart hi\u00e5 Overskudd (tiltaksbehov ) basert p\u00e5 revidert styringsfar Korreksjoner ut \u00e5ret: Engangseffekter ut \u00e5ret Periodiseringseffekter Strakstiltak DS Ansettelse nye stillinger nye oppt.omr\u00e5der Overskuddskrav Revidert overskudd (tiltaksbehov) ut \u00e5ret (1+2+3) -644 VVHF viser et positiv resultat per februar 2014 p\u00e5 16,2 MNOK, mot budsjettert 20 MNOK. Resultatet hittil m\u00e5 korrigeres for engangseffekter i perioden for \u00e5 beregne opplevd styringsfart hittil i \u00e5r. Korrigert styringsfart hittil i \u00e5r viser et overskudd p\u00e5 24,8 MNOK, og et forventet \u00e5rsresultat alt annet likt p\u00e5 140,4 MNOK. Dette korrigeres for kjente faktorer som vil treffe resultat ut \u00e5ret, dvs. forventet kostnads\u00f8kninger, besparelser, engangs- og periodiseringseffekter. Estimert tiltaksbehov per februar er p\u00e5 0,6 MNOK, dvs. at forventet \u00e5rsresultat om i tr\u00e5d med budsjett. Styringsfart, omstillings- og tiltaksbehov vil analyseres i n\u00e6rmere detalj i forbindelse med prognosesetting i mars rapportering. Det vises til de klinikkvise vedlegg for en gjennomgang av tiltaksbehov og prosessene i klinikkene. 3 \u00d8konomisk risikobilde Risiko for avvik i forhold til budsjett 2014 gruppes i f\u00f8lgende hovedkategorier: Gjestepasienter Det er risiko knyttet til b\u00e5de gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader. Det ble kostnadsf\u00f8rt 642,7 MNOK p\u00e5 gjestepasientkostnader i Totale kostnader i 2013 var 43,8 MNOK mer enn budsjettert, et overforbruk p\u00e5 ca 7 %. B\u00e5de gjestepasientkostnader og -inntekter er vanskelig \u00e5 forutse, og det er ofte et betydelig etterslep. Hittil i \u00e5r viser gjestepasientomr\u00e5de samlet sett et positiv avvik mot budsjett p\u00e5 ca 2 MNOK. 18\n\n237 INNLEDNING Oppf\u00f8lgingen av klinikkene tar utgangspunkt i m\u00e5ltavler for de viktigste resultatm\u00e5lene, samt fokus p\u00e5 \u00e5rsverksutvikling. Klinikkenes m\u00e5lekort viser f\u00f8lgende: Avvik mot budsjett: Denne m\u00e5ned og hittil i \u00e5r Status: Enten r\u00f8dt, gult eller gr\u00f8nt Diagram for m\u00e5nedlig utvikling med virkelig resultat og budsjett: Bl\u00e5 stolper viser avvik mot budsjett per m\u00e5ned R\u00f8d linje viser budsjett/m\u00e5l/plantall + / angir hvilken side av budsjettlinjen som er positiv/negativ: Bl\u00e5 stolper over den r\u00f8de budsjettlinjen er i dette tilfellet negativt Obligatoriske m\u00e5leparametre for alle klinikkene er: resultat, brutto m\u00e5nedsverk og sykefrav\u00e6r. P\u00e5 grunn av etterskuddsvise m\u00e5linger er sykefrav\u00e6r utelatt for januar. M\u00e5ltavlene for de somatiske klinikkene er like. M\u00e5ltavlene for de andre klinikkene er i st\u00f8rre grad skreddersydd. Kommentarer Det foreligger ikke prognose for februar; det m\u00e5les kun mot budsjett. F\u00f8lgelig er det for februar som hovedregel ikke tiltaksarbeid kommentert da en m\u00e5ned er for kort tid til \u00e5 si noe om behovet for omstilling og tiltak. Fokus i rapportering i februar er \u00e5 vurdere innganghastigheten for 2014 i forhold til utgangen av 2013 og budsjett. Klinikkene skal kommentere der m\u00e5lene viser r\u00f8dt, dvs. resultater som ikke er i tr\u00e5d med m\u00e5l. Ved r\u00f8d og gul status m\u00e5 klinikkene presentere \u00e5rsaksforklaring og en vurdering av forventet utvikling videre i \u00e5ret, samt eventuelt om det raskt vil v\u00e6re behov for \u00e5 iverksette tiltaksarbeid. Gr\u00f8nn status kommenteres etter eget \u00f8nske. Oversikt over enkelte indikatorer med tilh\u00f8rende definisjoner er vedlagt til slutt i rapporten. 2\n\n238 DRAMMEN SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Drammen sykehus har ved inngangen til 2014 et for h\u00f8yt kostnadsniv\u00e5. Klinikkdirekt\u00f8ren ser alvorlig p\u00e5 at antall \u00e5rsverk ligger over plan, og dette har et s\u00e6rskilt ledelsesfokus ved DS. Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Driftsresultat Drammen sykehus har per februar 1,1 MNOK i positivt budsjettavvik for inntekter. I dette er det avsatt en inntekt p\u00e5 0,95 MNOK for kvalitetssikring av pasientdata. Kostnadssiden har hittil negativt budsjettavvik p\u00e5 8,2 MNOK. Varekostnader avviker med 3,5 MNOK. Herav er 2,5 MNOK knyttet til medikamenter og 0,7 MNOK til implantater. L\u00f8nnsomr\u00e5det avviker med 5,8 MNOK, hovedsaklig innen variabel l\u00f8nn. \u00d8vrige hovedposter viser mindre budsjettavvik. Vikarbyr\u00e5kostnaden for februar har en positiv utvikling, og avdelingsvise kartlegginger viser at dette fortsetter. Aktivitet DRG poeng Aktiviteten har v\u00e6rt h\u00f8y hittil. Det er totalt behandlet 9,2 % flere pasienter enn i 2013 og 2,2 % flere enn plantall. Veksten er hovedsaklig innen poliklinisk behandling. Kompleksiteten i pasientbehandlingen har \u00f8kt ved flere avdelinger det siste \u00e5ret. 3\n\n240 Klinikk Drammen sykehus gjennomf\u00f8rte flere omstillinger i I november ble det etablert Observasjonspost for ortopediske, kirurgiske og nevrologiske pasienter i Akuttmottaket. Denne omstillingsprosessen innbefattet sengereduksjon p\u00e5 fire senger innen operative fag, og tilh\u00f8rende bemanning. Innen medisinske fag ble kapasiteten styrket, for \u00e5 bedre balansen mellom oppgaver og ressurser. Ombygging i forbindelse med overtakelse fra OUS innenfor \u00d8ye og \u00d8re, nese og hals ble ferdigstilt Det samme er oppgradering av dagkirurgisk seksjon. Dette gir \u00f8kt operativ kapasitet. De p\u00e5g\u00e5ende forbedringsprosesser- og prosjekter ved Drammen sykehus knyttet til pasientstr\u00f8m og bedrede pasientforl\u00f8p fra 2013, videref\u00f8res og forventes \u00e5 gi \u00f8kt effekt i Klinikken oppn\u00e5dde i 2013 et negativt budsjettavvik p\u00e5 39,5 MNOK. Dette er 2 MNOK mer enn prognosen for det \u00e5ret. Prognosen for 2013 inneholdt engangseffekter og vakanser, som krevde budsjettdekning i Det totale utfordringsbildet for 2014, ble derfor beregnet til \u00e5 v\u00e6re 45 MNOK. Klinikk Drammen sykehus fikk styrket sin basisfinansiering i budsjett 2014 med ca 25 MNOK, med bakgrunn i pasientstr\u00f8msanalyser og endelig overtakelse av funksjoner i forbindelse med hovedstadsprosessen. Det er i budsjett 2014 planlagt omstillingstiltak for 20 MNOK, for \u00e5 oppn\u00e5 budsjettbalanse. Tiltaksplan I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2013 er de kommunale \u00f8yeblikkelighjelpsengene i Drammen sykehus sitt opptaksomr\u00e5de \u00e5pnet. Etablering av disse sengene i kommunene forventes \u00e5 forebygge en ytterligere \u00f8kning i antall \u00f8-hjelps innleggelser og ligged\u00f8gn. Tiltaksarbeidet i 2013 med fokuserte arbeidsprosesser innenfor tre hovedomr\u00e5der, er avdelingsovergripende tiltak innenfor kvalitet og arbeidsmilj\u00f8, som ogs\u00e5 gir \u00f8konomisk effekt i 2014: Bedrede pasientforl\u00f8p, Rett pasient p\u00e5 riktig niv\u00e5, observasjonspost og operasjonsplanlegging. Nytt innkj\u00f8pssystem etablert ved DS den 18.november, forventes \u00e5 gi st\u00f8rre avtalelojalitet og bedre oversikt. Drammen Sykehus har i 2013 hatt h\u00f8yt forbruk av innleie fra vikarbyr\u00e5. Dette er det satt et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5, som intensiveres i Seksjonenes samarbeidsrutiner og samhandling med Vikarsentralen i VV er gjennomg\u00e5tt, med m\u00e5l om \u00f8kt bruk av timel\u00f8nnede vikarer. Ved sengeposter og dialyseseksjonen ved Medisinsk avdeling er antall faste \u00e5rsverk \u00f8kt. Dette er ansettelser i vakante stillinger, justeringer av arbeidsplaner og konvertering av variabel l\u00f8nn til fast l\u00f8nn. Det er planlagt effekt av tiltak i redusert bruk av innleie p\u00e5 8,4 MNOK ved Medisinsk avdeling. For \u00e5 lykkes med tiltakene er det etablert styringsverkt\u00f8y og ekstraordin\u00e6r oppf\u00f8lging. Det iverksettes ogs\u00e5 flere andre tiltak for reduksjon av variabel l\u00f8nn. Arbeidsplansjusteringer, kompetansehevningstiltak, rekrutteringsfokus, n\u00e6rv\u00e6rsarbeide og god sengepostdrift med riktige pasientforl\u00f8p. Ledere vurderer kontinuerlig ledigholdelse av enkeltvakter og stillinger, ved variasjon i aktivitet og turnover. Tiltakene f\u00f8lges opp ved m\u00e5nedlig driftsoppf\u00f8lging. Tiltak for omlegging fra d\u00f8gn til dag og fra sengepost til hotellpost og bedrede planlagte pasientforl\u00f8p videref\u00f8res. 5\n243 B\u00c6RUM SYKEHUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Driftsresultat Regnskapet for februar viser et underskudd p\u00e5 3,7 MNOK, som samlet for januar og februar gir et underskudd p\u00e5 4,7 MNOK, dvs. 2,5 MNOK i mindre inntekter og 2,2 MNOK i \u00f8kte kostnader mot budsjett. Mindre inntekter per februar skyldes at klinikken ligger etter planen p\u00e5 DRG inntekter, ref. etterf\u00f8lgende punkt. \u00d8kte kostnader per februar skyldes i hovedsak \u00f8kte varekostnader og overforbruk p\u00e5 l\u00f8nn. Medikamentkostnader (varekostnader) ut over budsjett med 0,8 MNOK tilsvarer overforbruket p\u00e5 varekostnader. Overforbruket fremkommer som resultat av tre forhold: Merforbruk kreftmedikamenter iht. til aktivitet i de 2 f\u00f8rste m\u00e5nedene (0,8 MNOK) Varekostnader fra 2013 fakturert februar 2014 (0,6 MNOK) \u00d8vrige varekostnader (utenom kreftmedikamenter) viser mindreforbruk p\u00e5 0,6 MNOK 8\n\n254 INTERN SERVICE Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Intern Service har et overskudd i februar p\u00e5 1,3 MNOK, og et akkumulert overskudd per februar p\u00e5 1,5 MNOK. Hoved\u00e5rsaken til overskuddet per februar skyldes mindre forbruk av energi enn forutsatt i budsjettet. Inntekter er akkumulert 1,0 MNOK bak budsjett. \u00c5rsaken er lavere salg i kiosker og kantiner enn forutsatt i budsjettet, samt budsjetterte tiltak som har forsinket effekt. Varekostnader viser et akkumulert overskudd p\u00e5 1,1 MNOK, m\u00e5lt mot budsjett. P\u00e5 grunn av lavere salg i kantiner/kiosker er ogs\u00e5 varekostnader lavere enn forutsatt. Videre er det mottatt refusjoner (kreditnotaer) vedr\u00f8rende kj\u00f8p av medisinske gasser som vedr\u00f8rer\n\n258 PSYKISK HELSE OG RUS Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Vesentlige avvik: Det er bedre inntjening p\u00e5 poliklinikk med 0,4 MNOK enn budsjettert hittil i \u00e5r. Videre er det et positivt l\u00f8nnsavvik (inkl. innleie fra vikarbyr\u00e5) p\u00e5 1,3 MNOK. Netto gjestepasientoppgj\u00f8r viser et positivt avvik p\u00e5 1,3 MNOK. Det er et negativt avvik p\u00e5 medikamenter med 1,4 MNOK. Dette er hovedsakelig knyttet til \u00f8kte utleveringskostnader LAR-medikamenter. Aktivitet (utskrevne d\u00f8gn) Her pleier det \u00e5 v\u00e6re en del variasjon fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Det er litt for tidlig \u00e5 konkludere med en for lav trend i forhold til budsjett. Aktivitet (polikliniske konsultasjoner) Antall konsultasjoner er redusert med 1,7 % per februar 2014 sammenlignet med samme periode i fjor, og ligger 10,3 % bak budsjett. Utfordringen er st\u00f8rst innen voksenpsykiatri. Her har det v\u00e6rt mye sykefrav\u00e6r ved Drammen DPS som n\u00e5 har overtatt ansvaret for befolkningen i Sande og Svelvik. Det skal dr\u00f8ftes utvidet arbeidstid med de tillitsvalgte for en avgrenset periode for \u00e5 avhjelpe dette. I 23\n264 MEDISINSK DIAGNOSTIKK Sammendrag etter avsluttet februar 2014 Kommentarer til m\u00e5ltavlen \u00d8konomi Klinikkens \u00f8konomiske resultat viser et underskudd i februar p\u00e5 0,5 MNOK. Akkumulert underskudd per februar er 1,5 MNOK. Underskuddet skyldes hovedsakelig manglende egenandelsinntekter og et netto overforbruk knyttet opp mot l\u00f8nn og l\u00f8nnsrefusjoner. De manglende egenandelsinntektene skyldes delvis at aktiviteten knyttet til screeningprogrammet p\u00e5 brystdiagnostisk fordeler seg annerledes p\u00e5 v\u00e5rm\u00e5nedene enn hva som var forutsatt, og delvis en vridning til mer tidkrevende r\u00f8ntgenunders\u00f8kelser. Refusjonsberettiget sykefrav\u00e6r er lavere enn hva som er lagt til grunn i budsjettet, noe som medf\u00f8rer et negativt avvik p\u00e5 refusjonsinntekter per februar p\u00e5 0,8 MNOK. Brutto l\u00f8nnskostnader knyttet til vikarer, overtid og ekstraarbeid er ikke redusert i samsvar med denne nedgangen i langtidsfrav\u00e6ret. 29\n\n273 Ansatte Alle rettigheter og forpliktelser som p\u00e5 overf\u00f8ringsdagen fulgte av arbeidsavtaler med de ansatte overf\u00f8res fra VV HF, jf. arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 16. Ansatte informeres i felles brev fra partene om endringen, jf vedlegg 2 til avtalen. Pensjonsforpliktelser Fra overf\u00f8ringsdagen overtar ST forpliktelsene som f\u00f8lger av eksisterende pensjonsavtaler for de ansatte som overf\u00f8res. Eksisterende rettigheter og forpliktelser for de ansatte i de overdragende foretakene skal videref\u00f8res i det overtakende foretak inntil de evt utl\u00f8per. Overf\u00f8ringen i seg selv er ikke oppsigelsesgrunn for de ansatte. De ansatte vil bli overf\u00f8rt til Sykehuset Telemark HF sin ordin\u00e6re pensjonsordning i KLP med kontinuitet fra n\u00e5v\u00e6rende ordning. Mulige fremtidige tvister og krav Fra overf\u00f8ringsdagen overtar ST ansvaret for eventuelle krav og tvister som m\u00e5tte oppst\u00e5 som en f\u00f8lge av den virksomhet VV HF har ut\u00f8vde. VV HF er ved avtaleinng\u00e5elsen ikke kjent med at det foreligger noen tvist eller krav i forhold til tidligere drift i foretakets regi. Informasjon VV HF har gitt ST fullstendig informasjon om alt vesentlig foretaket kjenner til om virksomheten og det som skal overf\u00f8res til ST. 5- \u00d8konomi Det overf\u00f8res fra VV til ST overf\u00f8res 21,5 MNOK p\u00e5 \u00e5rsbasis i 2014 korrigert for faktisk implementeringsdato. Det vises her til vedlagte notat. Det er i forhold til tidligere kommunisert tallgrunnlag n\u00e5 tatt inn kostnader for 40 % stilling til seksjonsleder(omr\u00e5desjef). Det er ogs\u00e5 tatt inn nye tall for pensjonskostnader i forhold til beregning gjennomf\u00f8rt av aktuar. Fra 2015 ivaretar ny inntektsmodell den fremtidige fordeling av driftsressursene. Virksomhetene overf\u00f8res med regnskapsmessig kontinuitet, jf. helseforetaksloven 50. Foretakene er i henhold til helseforetaksloven 43 regnskapspliktig etter regnskapsloven slik at de overtatte virksomhetene med tilh\u00f8rende eiendeler, rettigheter og forpliktelser m\u00e5 regnskapsf\u00f8res i det overtakende foretaket etter reglene i regnskapsloven. Overf\u00f8ringen gjennomf\u00f8res med regnskapsmessig virkning per l. April Overdragelsen skal gjennomf\u00f8res som et kontantoppgj\u00f8r mellom VV og ST. Oppgj\u00f8r skjer som forutsatt Uenighet Dersom det oppst\u00e5r tvist mellom partene om forst\u00e5elsen av denne avtale eller forhold som har sammenheng med avtalen, skal tvisten f\u00f8rst s\u00f8kes l\u00f8st ved forhandling. F\u00f8rer slike forhandlinger ikke frem innen en m\u00e5ned, kan hver av partene anmode Helse S\u00f8r \u00d8st RHF om \u00e5 avgj\u00f8re tvisten med bindende virkning for partene. 3\n\n274 7- Prosess Daglig leder ved foretakene forest\u00e5r dr\u00f8ftinger i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven 16-5 med de tillitsvalgte i samtlige involverte foretak snarest mulig, dersom slike dr\u00f8ftinger ikke allerede er gjennomf\u00f8rt. Herunder skal det gis s\u00e6rlig informasjon om grunnen til overf\u00f8ringen, fastsatt eller foresl\u00e5tt dato for overdragelsen, de rettslige, og \u00f8konomiske og sosia le f\u00f8lger overf\u00f8ringen f\u00e5r for arbeidstakerne, planlagte tiltak overfor arbeidstakerne og reservasjonsog fortrinnsrett, og fristen til \u00e5 ut\u00f8ve slike rettigheter. Daglig leder ved foretakene skal, snarest mulig og i henhold til arbeidsmilj\u00f8loven 16-6, informere de ber\u00f8rte arbeidstakere om overdragelsen. Det skal gis s\u00e6rskilt informasjon om forhold nevnt i arbeidsmilj\u00f8loven 16-5 andre ledd bokstavene a til f. 8 -lkraftredelse Avtalen trer i kraft fra 1. april 2014, og forutsetter godkjenning i Helse S\u00f8r \u00d8st RHF og hvert av foretakenes styrer. Avtalen undertegnes i to eksemplarer, ett til hver av partene. ')Y,., Drammen/ Skien, &... (\\~J Bess Fr\u00f8yshov Administrerende direkt\u00f8r Sykehuset Telemark Nils F. Wisl\u00f8ff. Adm. direkt\u00f8r Vestre Viken HF. Vedlegg: 1. Oversikt over personal som overf\u00f8res 2. Informasjonsbrev 3. Notat jf punkt 7 f\u00f8rste ledd 4\n\n275 VESTRE VIKEN Referat fra dr\u00f8ftingsm\u00f8te ad virksomhetsoverdragelse av ambulansestasjonene Rjukan og Notodden til STHF. Tilstede fra arbeidsgiversiden: Wenche K. Nymoen, Svein Tore Vals\u00f8 og Einar Vik Andersen. Tilstede fra arbeidstakersiden: Atle H Frey, Yvonne Bell (p\u00e5 telefon) Forfall: KVO Jesper L. S\u00f8rensen Sak: Virksomhetsoverdragelse til STHF Bakgrunn: Bakgrunnen for dr\u00f8ftingene er oppdraget STHF fikk vedr\u00f8rende overf\u00f8ring av ambulansestasjonene Rjukan og Notodden fra Vestre Vike til STHF. Aktuelt: S\u00e5 langt er signalene at samtlige ansatte \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med over, praktisk vil de overf\u00f8res til KLP fra da dette er STHF sin pensjonskasse, ellers videref\u00f8res dagens vilk\u00e5r ut tariffperioden (til ). Totalt er det snakk om inntil 27 ansatte inklusivt l\u00e6rlinger. Det er \u00f8nske fra dagens stasjonsledere om en avklaring vedr\u00f8rende deres rolle i nytt foretak, dette tar STHF tak i s\u00e5 snart endelig vedtak er fattet. Videre framdrift: Etter at Helse S\u00f8r \u00d8st har fattet sitt vedtak g\u00e5r saken til de respektive styrer, forh\u00e5pentligvis til deres novemberm\u00f8te (?). Svein Tore forbereder lokale styresaker. Etter at de lokale styrene har behandlet saken g\u00e5r det ut overf\u00f8ringsbrev til den enkelte ansatte. Arbeidsgivers syn: Prosessen g\u00e5r i tr\u00e5d med det som er beskrevet ovenfor. Organisasjonenes sitt syn: Organisasjonene tiltrer arbeidsgivers syn. Einar Vik Andersen Referent\n\n278 Dato : Til medarbeidere ved ambulansetjenesten ved Notodden og Rjukan OVERF\u00d8RING AV ANSETTELSESFORHOLD FRA VESTRE VIKEN HF TIL SYKEHUSET TELEMARK HF FRA 1. APRIL 2014 Vi viser til styresak 55/2013 og styrebehandling i STHF og Vestre Viken HF som skal godkjenne overf\u00f8ring av ambulansetjenesten ved stasjonene Notodden og Rjukan til Sykehuset i Telemark HF. Dette inneb\u00e6rer at ditt ansettelsesforhold overf\u00f8res fra Vestre Viken HF til Sykehuset Telemark HF med virkning fra 1. April Det betyr at fra dette tidspunktet vil Sykehuset Telemark HF v\u00e6re din nye arbeidsgiver. Overf\u00f8ringen er en virksomhetsoverdragelse og f\u00f8lger bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8lovens kapittel 16. Overf\u00f8ringen omfatter alle faste ansatte som gjennom kartleggingsprosessen er definert \u00e5 v\u00e6re omfattet av virksomhetsoverdragelsen, og som p\u00e5 overf\u00f8ringstidspunktet er i arbeid, i permisjon, under attf\u00f8ring eller i langvarig sykmelding. Ogs\u00e5 de som er i vikariater og engasjementer overf\u00f8res i den utstrekning de har arbeidsavtale utover 1. April Tilsvarende gjelder for de som er i oppsigelsestid. Som ansatt trenger du ikke \u00e5 foreta deg noe aktivt i forbindelse med overf\u00f8ring av ditt ansettelsesforhold. Dette skjer automatisk mellom Vestre Viken HF og Sykehuset Telemark HF. Etter arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om virksomhetsoverdragelse vil dine individuelle rettigheter som f\u00f8lger av arbeidsavtale/tilsettingsvilk\u00e5r videref\u00f8res i Sykehuset Telemark HF. De individuelle rettigheter etter gjeldende overenskomster ved Vestre Viken HF videref\u00f8res inntil den aktuelle overenskomsten utl\u00f8per i 2014 eller reforhandles. Ved overf\u00f8ring til Sykehuset Telemark HF beholder du din opparbeidede tjenesteansiennitet fra Vestre Viken HF, du vil beholde dine opparbeidede pensjonsrettigheter, uavhengig av om du har hatt pensjonsordning annet sted enn i Kommunal landspensjonskasse (KLP). Eksisterende pensjonsordning i Sykehuset Telemark HF er KLP og gj\u00f8res gjeldende for de overf\u00f8rte ansatte. Som ansatt i Sykehuset Telemark HF vil du omfattes av gjeldende personforsikringsordninger i Helse S\u00f8r-\u00d8st. Feriepenger opptjent ved Vestre Viken HF i 2013 vil bli utbetalt fra Vestre Viken HF ved den ordin\u00e6re feriepengeutbetalingen i juni Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at5 ukers ferie trekkes med 4 uker i juni og 1 uke i juli i STHF, med bakgrunn i at feriepengene utbetales fullt i juni fra Vestre Viken HF.\n\n299 FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN Innledning Helseforskning er virksomhet som utf\u00f8res med anerkjente vitenskapelige metoder for \u00e5 frembringe ny kunnskap og erkjennelse som p\u00e5 kort eller lang sikt kan v\u00e6re relevant for pasientbehandling og for helsetjenesten. Helseforskning er viktig for \u00e5 fremskaffe ny kunnskap og bidra til \u00f8kt kompetanse, slik at helsetjenesten blir mest mulig kunnskapsbasert. Alle helseforetak har medisinsk og helsefaglig forskning som \u00e8n av sine fire lovp\u00e5lagte hovedoppgaver, og er av Helse- og omsorgsdepartementet tillagt ansvar for klinisk pasientrettet forskning. Alle sykehus har ansvar for \u00e5 utf\u00f8re forskning med utgangspunkt i pasientn\u00e6re kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter og helsetjenesteforskning, inkludert forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene. Vestre Viken skal bruke minst 1% av driftsbudsjettet (totalkostnadene) til forskning. Det er et m\u00e5l at Vestre Viken p\u00e5 lengre sikt skal n\u00e5 gjennomsnittet i Helse S\u00f8r-\u00d8st (2.2% i 2013 uten universitetssykehusene). Denne forskningsstrategien bygger p\u00e5 Regional strategi for forskning og innovasjon for Helse S\u00f8r-\u00d8st. Det er et f\u00f8rende dokument som skal ligge til grunn for planlegging og organisering av forskningen i Vestre Viken, ved tildeling av interne forskningsmidler, samt utvikling av satsningsomr\u00e5der. Forskning og publisering av forskningsresultater gjennomf\u00f8res i henhold til gjeldende lov- og regelverk, internasjonale retningslinjer og avtaler. God forskningsetikk er den enkelte forskers og prosjektleders ansvar og helseforetakets systemansvar. Vestre Vikens internkontroll skal fange opp avvik i fremdrift, faglig innhold, etisk standard og \u00f8konomi i forskningsprosjektene. Vestre Viken har et eget forskningsutvalg (FU) som fungerer som et faglig r\u00e5dgivende organ innen forskning. Forskningsutvalget er et aktivt utvalg som utvikler og fremmer forskning i Vestre Viken i samarbeid med forskningsdirekt\u00f8r. FU er r\u00e5dgivende for klinikkene i forskningsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. 2. Visjon Forskning i Vestre Viken skal tilstrebe h\u00f8y kvalitet, baseres p\u00e5 samarbeid, god ressursutnyttelse og komme pasientene til gode. Vestre Viken har som m\u00e5l \u00e5 etablere en kultur der forskning er en integrert del av det kliniske arbeidet og anses som viktig og verdiskapende. 3. Innovasjon En innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess eller organisasjonsform som er tatt i bruk i helsesektoren. Vestre Viken har klare f\u00f8ringer om \u00e5 delta p\u00e5 en felles satsning p\u00e5 innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Innovasjonsvirksomheten i Vestre Viken skal v\u00e6re forskningsbasert eller brukerdrevet. St\u00f8rstedelen av den forskningsbaserte innovasjonen skal kanaliseres gjennom Inven2, en felles kommersialiseringsenhet for HS\u00d8 og UIO. Innovasjon er viktig for \u00e5 \u00f8ke offentlig verdiskapning gjennom \u00f8kt kvalitet og kostnadseffektivitet i tjenestene. Vestre Vikens store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i opptaksomr\u00e5det (med felles FOU), et felles elektronisk journalsystem, samt felles systemer for sentrale verkt\u00f8y p\u00e5 fremtidige driftskonsepter, er et konkurransefortrinn. Verdier skapt gjennom innovasjon skal som hovedregel fordeles etter tre-delingsprinsippet; 1/3 til kommersialiseringsenhet, 1/3 til foretaket og 1/3 til innovat\u00f8r(ene). Inntekter fra innovasjon skal bidra til videre finansiering av forskning, utvikling og innovasjon.\n\n300 4. Satsningsomr\u00e5der I l\u00f8pet av strategiperioden \u00f8nsker Vestre Viken \u00e5 definere satsningsomr\u00e5der innen forskning. Dette er et viktig signal overfor eksterne samarbeidspartnere og kan styrke milj\u00f8ene slik at disse hevder seg b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Ved \u00e5 styrke enkelte milj\u00f8er slik at disse blir sv\u00e6rt gode, vil de kunne bidra til \u00e5 l\u00f8fte andre forskere i Vestre Viken gjennom samarbeidsprosjekter. Dette vil bidra til \u00e5 \u00f8ke den totale forskningsproduksjonen. Det vil bli lagt spesifikke kriterier til grunn for utvelgelse av et satsningsomr\u00e5de (se handlingsplan). Forskning i klinikker med lav forskningsaktivitet skal ogs\u00e5 stimuleres. Forskningsutvalget og aktive, sterke forskningsmilj\u00f8er skal sammen bist\u00e5 /st\u00f8tte/hjelpe/assistere milj\u00f8er med lavere forskningsaktivitet gjennom samarbeidsprosjekter og \u00f8kt fokus p\u00e5 forskning hos klinikkledelsen. 5. Infrastruktur Det skal legges til rette for forskning i alle klinikkene. Dette inneb\u00e6rer at det i de enkelte klinikker/avdelinger skal avsettes n\u00f8dvendige ressurser til stillinger, driftsmidler og areal. Ved behov kan lokale forskningsutvalg etableres. Vestre Viken skal benytte seg av de regionale forskningsst\u00f8ttefunksjonene som er etablert i Helse S\u00f8r-\u00d8st. Dette innbefatter teknologiske kjernefasiliteter, administrativ forskningsst\u00f8tte, forskningsst\u00f8tte i form av generell metodest\u00f8tte, statistikk og datafangst; samt regional lagringsfasilitet for biobankmateriale. 6. Kompetanseutvikling Forskning p\u00e5 helse er viktig for \u00e5 gi pasientene kunnskapsbasert behandling, som er kjennetegnet av h\u00f8y kvalitet og trygghet. Forskning vil kunne \u00f8ke rekrutteringen av dyktige fagfolk. Vestre Viken skal v\u00e6re en medakt\u00f8r i forskerutdanning, med et spesielt fokus p\u00e5 forskningsetikk, lover og regler for forskning. Dette anses som et supplement til doktorgradsprogrammene. \u00d8kt forskningsaktivitet skal bidra til at flest mulig avdelinger kan oppn\u00e5 Gruppe I status, og det skal arbeides for \u00e5 opprette flere D-stillinger (kombinert klinikkog forskningsstilling, fortrinnsvis forbeholdt stipendiater og postdok). Vestre Viken skal videreutvikle samarbeidet med universiteter og h\u00f8yskoler, hvilket inneb\u00e6rer flere akademiske bi-stillinger. 7. Hovedm\u00e5l F\u00f8lgende fire hovedm\u00e5l gjelder for perioden : 1. Forsknings- og innovasjonsaktiviteten skal \u00f8ke i kvalitet og omfang. 2. Forskningsaktiviteten skal f\u00f8re til bedret utredning eller behandling av pasientene og skal i \u00f8kende grad anvende det brede pasientgrunnlaget i klinikkene. 3. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid skal tilstrebes. 4. God forskningsformidling skal ha prioritet. Tiltak/virkemidler, status og indikatorer for fremdrift for de fire hovedm\u00e5lene er samlet i en handlingsplan. Evaluering av m\u00e5loppn\u00e5else skal utf\u00f8res \u00e5rlig.\n\n301 8. Finansiering av forskningsaktivitet Forskningsaktiviteten skal i det vesentlige organiseres gjennom klinikkene, og de enkelte klinikker/avdelinger skal bidra til finansieringen. Det avsettes \u00e5rlig interne forskningsmidler i Vestre Viken som fordeles etter en kvalitetsvurdering av s\u00f8knader. Tildelingsprosessen av forskningsmidler skal v\u00e6re basert p\u00e5 \u00e5pne kriterier og habile prosesser. En kvalitetsvurdering av s\u00f8knadene blir foretatt av en uavhengig fagkomit\u00e8, og forskningsdirekt\u00f8ren tildeler midler etter anbefaling fra Forskningsutvalget. Det skal stimuleres til \u00f8kt finansiering av eksterne forskningsmidler.\n\n311 \u00c5RSBERETNING Vestre Viken HF er heleid datterselskap av det regionale helseforetaket Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF og har stiftelsesdato 30. mars Vestre Viken HF er en fusjonert virksomhet av de tidligere helseforetakene Sykehuset Buskerud, Sykehuset Asker og B\u00e6rum, Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus (tidligere en del av Blefjell Sykehus). Fusjonen tr\u00e5dte i kraft 1. juli Regnskapsmessig ble fusjonen gjennomf\u00f8rt 1. januar Vestre Viken HF er et helseforetak som tilbyr behandling innen de fleste spesialiteter og grenspesialiteter innen somatikk og psykisk helsevern/rus- og avhengighetsbehandling. Foretaket er pr organisert i \u00e5tte klinikker og en sentral stab. Helseforetakets hovedkontor er lokalisert i Drammen. Somatisk virksomhet driftes hovedsakelig fra enhetene som er lokalisert i Drammen, Sandvika, H\u00f8nefoss, Kongsberg og \u00c5l. Psykisk helse og rus er lokalisert p\u00e5 28 steder i Buskerud og Asker og B\u00e6rum. Sykehusdelen av psykisk helse og rus er lokalisert i Lier og p\u00e5 Blakstad. Helseforetaket hadde ansatte som samlet utf\u00f8rte \u00e5rsverk i Antall ansatte omfatter alle med arbeidsavtale og inkluderer dermed ogs\u00e5 medarbeidere i ul\u00f8nnet permisjon samt vikarer og timebetalte med en gyldig arbeidsavtale.\n\n312 STYRET OG STYRETS ARBEID I 2013 Styrets arbeid 2013 har v\u00e6rt et positivt \u00e5r for styret. Etter et krevende omstillings\u00e5r i 2012, fikk den \u00f8konomiske utviklingen en positiv vending gjennom \u00e5ret. M\u00e5let om 72 MNOK i overskudd i foretaket ved \u00e5rsskiftet ble n\u00e5dd. Styret er kjent med at det \u00f8konomiske utfordringsbilde med kortsiktig gjeld p\u00e5 1,8 mrd, vedlikeholdsetterslep p\u00e5 1,6 mrd og et etterslep p\u00e5 medisinsk teknisk utstyr p\u00e5 500 MNOK vil kreve stor oppmerksomhet framover. Vestre Viken HF har et stort investeringsbehov som skal finansieres ved overskudd i driften i \u00e5rene framover. Innen pasientsikkerhet og kvalitet er styret forn\u00f8yd med at fristbruddene n\u00e5 er nede p\u00e5 2 % og at ventetiden er redusert til 75 dager i Referater og oppsummering fra Sentralt kvalitetsutvalg legges fram for styret under orienteringer i hvert m\u00f8te slik at styret alltid er orientert om dette arbeidet. M\u00e5lene er ikke n\u00e5dd p\u00e5 dette omr\u00e5det, og styret vil \u00f8ke oppmerksomheten mot pasientbehandlingen n\u00e5 n\u00e5r \u00f8konomien for foretaket som helhet viser overskudd. I 2013 behandlet styret 69 saker. Styret har s\u00e6rlig hatt fokus p\u00e5 f\u00f8lgende saker: Budsjett og virksomhetsrapportering Pasientsikkerhet og kvalitet Oppf\u00f8lging av tilsyn Utviklingsplanen for nytt sykehus i Vestre Viken HF Id\u00e9fasen for nytt sykehus i Vestre Viken HF Utvidelse for opptaksomr\u00e5de innen psykisk helse og rus for Vestre Viken HF Medarbeiderunders\u00f8kelsen 2013 Kapasiteten i hovedstadsomr\u00e5det Utviklingsplanen for Vestre Viken HF ble i januar 2013 sendt p\u00e5 h\u00f8ring i kommunene med h\u00f8ringsfrist 10. mai. Styret i Vestre Viken HF behandlet Utviklingsplanen i sak 36/ juni. Mandat for id\u00e9fase for nytt sykehus i Vestre Viken HF ble vedtatt i sak 37/2013 i samme m\u00f8te. I desember i sak 67 ble id\u00e9fasen for nytt sykehus i Vestre Viken HF behandlet, og styret vedtok og sende rapporten og vedtaket i saken p\u00e5 h\u00f8ring. H\u00f8ringsfristen er satt til 28. februar 2014.\n\n313 \u00d8KONOMISKE RESULTATER Styringsm\u00e5let for Vestre Viken HF i 2013 var \u00e5 drifte med et resultat i balanse. Oppn\u00e5dd regnskapsmessig resultat ble et overskudd p\u00e5 71 MNOK. Totale driftsinntekter bel\u00f8per seg til MNOK, mens totale driftskostnader utgjorde MNOK, netto finans 37 MNOK. For ytterligere spesifikasjoner og forklaringer til \u00e5rsregnskapet henvises det til \u00e5rsregnskapets noter. Den \u00f8konomiske situasjonen for Vestre Viken HF har i 2013, som tidligere \u00e5r, v\u00e6rt krevende men samtidig med en positiv utvikling. Det ble tidlig p\u00e5 \u00e5ret varslet at 2013 ville gi overskudd med et prognostisert positivt avvik p\u00e5 72 MNOK. Prognostiseringen har vist seg \u00e5 gi et godt bilde av den \u00f8konomiske situasjonen i foretaket da oppn\u00e5dd resultat ble 71 MNOK. Den \u00f8konomiske utviklingen i foretaket har v\u00e6rt fulgt n\u00f8ye gjennom \u00e5ret. Forslag til f\u00f8ring av \u00e5rets resultat \u00c5rsresultatet for 2013 for Vestre Viken HF viser et overskudd p\u00e5 71 MNOK. Styret foresl\u00e5r at \u00e5rets resultat disponeres som f\u00f8lgende: Overf\u00f8ring til annen egenkapital: 71 MNOK Foretakets innskutte egenkapital er p\u00e5 MNOK. Den totale egenkapital utgj\u00f8r MNOK som f\u00f8lge av at akkumulert underskudd f\u00f8res opp som annen egenkapital i balansen. Samlet kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter i foretaket var p\u00e5 341 MNOK. Samlet sett har vi f\u00e5tt tilf\u00f8rt en positiv endring i likviditet med 6,7 MNOK. De samlede investeringene i foretaket var p\u00e5 276 MNOK. Foretakets likviditetsbeholdning var p\u00e5 191 MNOK pr. 31. desember 2013.\n\n314 PASIENTBEHANDLING AKTIVITET I 2013 har Vestre Viken HF hatt somatiske d\u00f8gnopphold og opphold i psykisk helse og rus. I tillegg totalt polikliniske konsultasjoner innen somatikk og psykisk helsevern/rus- og avhengighetsbehandling. Somatisk aktivitet mottar innsatsstyrt finansiering m\u00e5lt i DRGpoeng. (DRG=diagnoserelaterte grupper som summert gir uttrykk for de diagnoser som er behandlet ). Samlet utgjorde den innsatsstyrte finansieringen DRG-poeng. Dette er omlag 2 % h\u00f8yere enn budsjett. Foretakets m\u00e5l er at aktivitets\u00f8kning hovedsakelig skal skje innen dagbehandling og poliklinisk behandling. De siste \u00e5renes satsning p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke dagbehandlinger og polikliniske behandlinger og stabilisere antall innleggelser er videref\u00f8rt ogs\u00e5 i 2013 b\u00e5de innen somatikk og psykiatri. Finansiell risiko Vestre Viken HF HF er knyttet opp til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHFs konsernkontosystem. Foretaket f\u00e5r m\u00e5nedlige overf\u00f8ringer fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF til daglig drift og investeringer. Hovedrisiko er knyttet til tilstrekkelig evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re investeringer i driftskritisk utstyr. Utover dette foreligger det ingen finansiell risiko i selskapet, da foretaket etter helseforetaksloven 5 ikke kan sl\u00e5s konkurs. Forutsetninger for fortsatt drift Helseforetaket f\u00f8lger regnskapsloven og lov om helseforetak. I henhold til 7 hefter eier ubegrenset for helseforetaket. Styret forutsetter at Vestre Viken HF gjennom de tilf\u00f8rte verdier sikres en forsvarlig egenkapital, og ut i fra dette er ogs\u00e5 forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet for Vi viser til n\u00e6rmere omtale i prinsippnote til regnskapet.\n\n315 HR-STRATEGI Det er utarbeidet en HR - strategi for Vestre Viken HF. Det har v\u00e6rt lagt opp til en bred og involverende prosess for \u00e5 f\u00e5 frem strategien. HR - strategien underst\u00f8tter m\u00e5lene i Vestre Viken HFs strategidokument mot 2025, og er ment \u00e5 vise retning for Vestre Viken HFs HR-arbeid de neste fire \u00e5rene. Strategien er beskrevet gjennom de fire fokusomr\u00e5dene Ledelse, Beholde og Rekruttere, Kompetanseutvikling og Kultur med tilh\u00f8rende m\u00e5lsettinger. Det utarbeides \u00e5rlig rullerende handlingsplan med tiltak for hver m\u00e5lsetting. Dette blir et viktig arbeid i Lederoppl\u00e6ring arbeidsgiverpolitikk Det ble gjennomf\u00f8rt 2 kurs a 3 dager i arbeidsgiverpolitikk h\u00f8sten Ca 70 ledere har s\u00e5 langt deltatt. Det er planlagt ytterligere 2 kurs v\u00e5ren Arbeidsmilj\u00f8 Vestre Viken HF skal ha en arbeidskultur som er preget av et utviklingsorientert, godt og helsefremmende arbeidsmilj\u00f8 med motiverte og engasjerte medarbeidere. Vi vil at v\u00e5re medarbeidere skal oppleve trivsel, arbeidsglede, l\u00e6ring p\u00e5 arbeidsplassen, utviklingsmuligheter og involvering. Alle medarbeidere skal v\u00e6re kjent med hvilke krav og forventninger som stilles til dem herunder den enkeltes medansvar for \u00e5 bidra til et godt felles arbeidsmilj\u00f8. Medarbeiderunders\u00f8kelsen Som et ledd i det systematiske arbeidet med \u00e5 videreutvikle arbeidsmilj\u00f8et besvarer den enkelte medarbeider en \u00e5rlig medarbeiderunders\u00f8kelse. Denne ble gjennomf\u00f8rt i september. Svarprosenten endte p\u00e5 77 %, hvilket var en klar forbedring fra i 2012 da svarprosenten var 73 %. Svarprosenten i 2011 var 66 %. Dette er en god indikasjon p\u00e5 at engasjementet rundt unders\u00f8kelsen er \u00f8kende. Det oppleves at en \u00f8kende andel ledere ser viktigheten av \u00e5 f\u00f8lge opp resultatene og de tiltak som seksjonen setter i handlingsplanen. Rapporter med resultater fra unders\u00f8kelsen ble sendt ut til den enkelte leder i slutten av oktober. Alle medarbeidere har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 presentert resultatene og alle ansatte skal aktivt delta i arbeidet med \u00e5 finne forbedrings- og bevaringsomr\u00e5der innenfor arbeidsmilj\u00f8, samt tiltak i handlingsplan for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. I rapporten for Vestre Viken HF, p\u00e5 totalniv\u00e5, er det en \u00f8kning i sk\u00e5r innenfor de aller fleste sp\u00f8rsm\u00e5lene sammenlignet med i fjor, og ingen av sp\u00f8rsm\u00e5lene viser nedgang. Spesielt gledelig er det \u00e5 se \u00f8kning innen omr\u00e5dene faglig utvikling, medvirkning og jobbtilfredshet. Under oppsummeres hovedresultatene p\u00e5 temaomr\u00e5dene i unders\u00f8kelsen, sammenlignet med resultater i 2012 samt norm for HS\u00d8 (resultater fra besvarelser i 2012). Resultatene oppgis langs en skala fra 0 til 100, der 0 er minst \u00f8nskelig/mest belastende og 100 er mest \u00f8nskelig/minst belastende.\n\n316 Oppf\u00f8lging av medarbeiderunders\u00f8kelsen er godt i gang. Handlingsplaner for den enkelte seksjon og avdeling skal v\u00e6re etablert innen 15. mars Samarbeid og medbestemmelse Foretakets holdninger til samarbeid og medbestemmelse, b\u00e5de i forhold til fagforeningene og vernetjenesten i Vestre VikenVestre Viken HF blir tatt opp i introduksjonskursene for nyansatte og i lederoppl\u00e6ring. De etablerte samarbeidsarenaene mellom ledelsen og tillitsvalgte og verneombud p\u00e5 foretaksog klinikkniv\u00e5 er videref\u00f8rt i De 12 prinsippene for medvirkning i omstilling som er utarbeidet av Helse S\u00f8r-\u00d8st og foretakets verdier; kvalitet, trygghet og respekt danner deler av grunnlaget for samarbeid med fagforeningene og vernetjenesten i Vestre Viken HF. Fagforeningene En vesentlig del av grunnlaget for samarbeid og medbestemmelse med organisasjonene i Vestre Viken HF er den lokale Samarbeidsavtalen og Hovedavtalen. I 2013 har det v\u00e6rt frikj\u00f8pt 19,7 \u00e5rsverk for tillitsvalgte p\u00e5 foretaks- og klinikkniv\u00e5 for de 11 fagforeningene som har flest medlemmer i Vestre Viken HF.\n\n317 Vernetjenesten Tilsvarende er samarbeidsavtale med Vernetjenesten i Vestre Viken HF en vesentlig del av grunnlag for samarbeid med denne. I 2013 har det v\u00e6rt frikj\u00f8pt 5 \u00e5rsverk for vernetjenesten fordelt p\u00e5 foretaks- og klinikkniv\u00e5 i foretaket. Brukerutvalget Grunnlaget for samarbeid med Brukerutvalget er de 12 prinsippene for medvirkning som er vedtatt i HS\u00d8. Brukerutvalget for Vestre Viken HF har v\u00e6rt aktivt og har i tilegg til samarbeid med ledelsen p\u00e5 foretaks- og klinikkniv\u00e5 bidratt aktivt p\u00e5 ulike samlinger for ledere og ansatte med \u00e5 belyse brukerperspektivet. Sykefrav\u00e6r Sykefrav\u00e6rsprosent totalt 2013 for foretaket: Vestre Viken HF Totalt sykefrav\u00e6r: 7,6 % Herav korttidsfrav\u00e6r (1-16 dager): 2,2 % Sykefrav\u00e6ret m\u00e5les i antall sykefrav\u00e6rsdager dividert p\u00e5 antall mulige arbeidede dager. Sykefrav\u00e6ret inkluderer ikke frav\u00e6r grunnet barns sykdom. Det totale sykefrav\u00e6ret er redusert fra 7,8 % i 2012 til 7,6 % i Korttidsfrav\u00e6ret viser ogs\u00e5 en nedgang, fra 2,35% til 2,2%. Inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) Vestre Viken HF er en IA-bedrift. Det er utarbeidet en foretaksovergripende handlingsplan som har v\u00e6rt styrende for IA-arbeidet i Handlingsplanen er dr\u00f8ftet med tillitsvalgte og behandlet av HAMU. Vestre Viken HF har etablert aktivitetsm\u00e5l/tiltak som dekker alle omr\u00e5dene av IA- avtalen. Overordnede IA-m\u00e5l og m\u00e5l oppn\u00e5else (IA Inkluderende arbeidsliv) 1. \u00d8ke n\u00e6rv\u00e6r med 1 % pr \u00e5r i avtaleperioden Det er laget handlingsplaner for IA/n\u00e6rv\u00e6r i klinikkene. Det er et m\u00e5l \u00e5 utarbeide handlingsplaner p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen med rapporteringsplikt som ledd i dette. I 2013 er samarbeidet med NAV trygd og NAV arbeidslivsentrene videreutviklet og forsterket, og det arbeides godt for \u00e5 styrke n\u00e6rv\u00e6rsarbeidet i klinikkene. Praksis rundt samarbeidet med NAV og Vestre Viken HF knyttet til dialogm\u00f8te 2 i Drammen videref\u00f8res, og det er etablert virksomhetsteam best\u00e5ende av medarbeidere fra NAV, Bedriftshelsetjenesten og HR p\u00e5 Kongsberg og Ringerike. Det arbeides for \u00e5 etablere virksomhetsteam i Drammen og i B\u00e6rum. Sykehusteamet ved Arbeidslivssenteret og r\u00e5dgivere i HR-avd. hadde en felles samling i august 2013 med fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle samarbeidet.\n\n318 Det har v\u00e6rt ekstra fokus p\u00e5 gravide medarbeidere og samarbeid med BHT jordmor er etablert. Oppl\u00e6ring av ledere innen IA omr\u00e5det i foretaket er gjennomf\u00f8rt systematisk, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder retningslinjer for oppf\u00f8lging av sykemeldte arbeidstakere og egne temakurs om oppf\u00f8lging av gravide medarbeidere og oppf\u00f8lging av medarbeidere med lettere psykiske helseplager. I november 2013 gjennomf\u00f8rte vi en IA-m\u00e5ned i foretaket. Arbeidslivssenteret bidro sterkt faglig. Det ble gjennomf\u00f8rt 4 ulike lokale arrangementer for ledere, tillitsvalgte og verneombud. Arrangementene ble gjennomf\u00f8rt i Drammen, i B\u00e6rum, p\u00e5 Ringerike og p\u00e5 Kongsberg med f\u00f8lgende tema: Sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging styringsrett, tilrettelegging og medvirkning Funksjonsvurdering p\u00e5 Helsefremmende arbeidsplasser Samtalen som verkt\u00f8y Workshop oppf\u00f8lgingsplan og s\u00f8knad/krav om tilretteleggingstilskudd IA er tema i lederoppl\u00e6ring som er gjennomf\u00f8rt i Drammen og i B\u00e6rum h\u00f8sten Oppl\u00e6ringen er planlagt videref\u00f8rt p\u00e5 Ringerike og Kongsberg i Det er gjennomf\u00f8rt/gjennomf\u00f8res ulike n\u00e6rv\u00e6rsprosjekter i regi av klinikkene. Fire sertifiserte medarbeidere i HR - arbeidsmilj\u00f8 gir tilbud om veiledning etter metodikken VIP 24, til medarbeidere med langtidsfrav\u00e6r eller hyppig korttidsfrav\u00e6r. M\u00e5let med metodikken er \u00e5 bevisstgj\u00f8re og ansvarliggj\u00f8re medarbeidere i forhold til egen situasjon Den baserer seg p\u00e5 friskfaktorer, og at medarbeidere skal forst\u00e5 sine egne forutsetninger/evner og muligheter for dermed \u00e5 fremme n\u00e6rv\u00e6r og redusere frav\u00e6r. Prosjektet videref\u00f8res i I tillegg har Vestre Viken HF i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering gjennomf\u00f8rt et prosjekt der det gis tilbud om kurs i Livsstyrketrening for sykemeldte medarbeidere. Prosjektet videref\u00f8res i VESTRE VIKEN HF skal fortsette \u00e5 arbeide med \u00e5 beholde ansatte med redusert funksjonsevne. Foretaket vil ha som m\u00e5lsetting \u00e5 tilsette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Vestre Viken HF samarbeider med NAV Arbeidslivsenter i forbindelse med regjeringens prosjekt Jobbstrategi. Det arbeides konkret med \u00e5 legge til rette for s\u00e5 vel praksisplasser som ansettelser i foretaket. Arbeidet videref\u00f8res med \u00f8kt fokus i Det jobbes videre med en kartlegging av arbeidstreningsplasser i foretaket, og et samarbeid med NAV i forhold til delm\u00e5l 2 er under vurdering.\n\n319 3. VESTRE VIKEN HF skal arbeide med \u00e5 \u00f8ke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen i avtaleperioden. Foretaket skal kjennetegnes av en god seniorpolitikk som har seniorenes kompetanse og erfaring i fokus. En seniorpolitikk som f\u00f8rer til at medarbeideren st\u00e5r lengst mulig i arbeid, er god \u00f8konomi for samfunnet, foretaket og for den enkelte. Ny retningslinje for seniorpolitikk ble gjort kjent blant lederne, og retningslinje for uttak av seniordager er utarbeidet og finnes i personalh\u00e5ndboka. Seniorseminar ble gjennomf\u00f8rt for f\u00f8rste gang med temaet Arbeidsglede og senkarriere. Arrangementet var i Asker kulturhus og det var ca. 340 medarbeidere som deltok. Seniorseminar fikk s\u00e6rs god evaluering, og blir gjennomf\u00f8rt igjen i Bruk av deltidsstillinger Det p\u00e5g\u00e5r et kontinuerlig arbeid blant ledere i Vestre Viken HF for \u00e5 redusere andelen u\u00f8nsket deltid. Som eksempel p\u00e5 lokale tiltak i 2013 kan nevnes f\u00f8lgende: Ansatte har f\u00e5tt fortrinnsrett til utvidelse av stilling n\u00e5r det har v\u00e6rt ledighet i en stilling. Noen steder er det kombinert ansettelse i poliklinikk med ansettelse p\u00e5 sengepost for \u00e5 avhjelpe utfordringen med helgebemanning. I l\u00f8pet av 2013 har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt prosjekt p\u00e5 to enheter ved henholdsvis Drammen og B\u00e6rum sykehus. Prosjektene inneb\u00e6rer at man har tilbudt deltidsansatte \u00f8kt stillingsbr\u00f8k mot at variabel l\u00f8nn ved enheten skulle reduseres tilsvarende i prosjektperioden, sykefrav\u00e6ret skulle stabiliseres/reduseres samt at medarbeidertilfredsheten skulle \u00f8kes. Evalueringen viser positive resultater, b\u00e5de i forhold til sykefrav\u00e6r og medarbeidertilfredshet. Begge enheter er innenfor budsjett, og tiltakene er besluttet videref\u00f8rt i Som f\u00f8lge av dette vil det bli vurdert igangsatt tilsvarende tiltak p\u00e5 flere enheter. Andelen deltid i Vestre Viken HF er redusert, samtidig som gjennomsnittlig stillingsst\u00f8rrelse er noe \u00f8kt. Tabellen nedenfor viser tallene for januar 2012 sammenlignet med tallene for Deltidsindikatorer Vestre Viken Gjennomsnittlig stillingsst\u00f8rrelse av juridisk stilling(er) faste 90,1 % 90,4 % Gjennomsnittlig stillingsst\u00f8rrelse av korrigert stilling(er) faste 91,5 % 92,0 % Andel deltid av juridisk stillingsst\u00f8rrelse faste 42,0 % 40,0 % Andel deltid av korrigert stillingsst\u00f8rrelse faste 38,6 % 35,2 % \\* Juridisk stillingsst\u00f8rrelse viser andel deltid blant de arbeidsgiver har en fast forpliktende arbeidsavtale med \\*\\* Korrigert stillingsst\u00f8rrelse er juridisk stillingsst\u00f8rrelse justert for deltid som er for\u00e5rsaket av at arbeidstaker ikke kan/\u00f8nsker \u00e5 jobbe i en h\u00f8yere stillingsprosent.\n\n320 Omstilling Det p\u00e5g\u00e5r til enhver tid omstillingsarbeid i klinikkene. Omstillingene skyldes blant annet behovet for forbedringer i pasientforl\u00f8pet som en del av den medisinskfaglige utviklingen, samtidig som det er et bidrag til den \u00f8konomiske innsparingen. Det viktigste omstillingsarbeidet har skjedd ute i klinikkene, med grundige prosesser mellom lederne, tillitsvalgte, vernetjenesten og de ansatte. Retningslinjer for omstilling i foretaket er lagt til grunn for omstillingsarbeidet. Erfaringene har vist at grundigheten og systematikken i v\u00e5re retningslinjer tidvis har v\u00e6rt en utfordring for ledere som har \u00f8nsket hurtige prosesser og snarlig effektuering av beslutningene. Oppl\u00e6ring og god felles planlegging av omstillingstiltakene har likevel bidratt til gode prosesser og riktig bemanningstilpasninger tilpasset klinikkenes og avdelingenes skjerpede budsjettsituasjon. Brukerutvalget har ogs\u00e5 v\u00e6rt aktivt involvert i omstillingsarbeidet b\u00e5de sentralt og lokalt i organisasjonen har v\u00e6rt et utfordrende \u00e5r i forhold til omstilling i enkelte kliniker. Det gjelder s\u00e6rlig i forhold til \u00f8konomi, men ogs\u00e5 i forhold til viktige omr\u00e5der som organisatorisk tilpasning, oppf\u00f8lgning av Samhandlingsreformen, iverksetting av vedtatt strategiplan og utviklingsplan. I 2013 er det arbeidet systematisk med omstilling for \u00e5 redusere antall \u00e5rsverk i tr\u00e5d med krav om resultat i balanse. Dette gir et godt grunnlag for m\u00e5loppn\u00e5else i Kvalitet og pasientsikkerhet Arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet er grunnleggende i foretaket. Kvalitetssystemet i Vestre Viken HF er bygget opp i henhold til Internkontrollforskrift for helse- og omsorgtjenester og Forskrift om systematisk helse-, milj\u00f8, og sikkerhetsarbeid. Kvalitetssystemet skal sikre god styring og kontroll med virksomheten. Ledelsens gjennomgang gjennomf\u00f8res \u00e5rlig for \u00e5 vurdere om systemet for internkontroll er virksomt, hensiktsmessig og effektivt, og eventuelle korrigerende tiltak iverksette. Interne revisjoner er en del av kvalitetsarbeidet. Vestre Viken HF har iverksatt tiltak p\u00e5 alle innsatsomr\u00e5der i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Det er satt i gang utvidede tiltak og m\u00e5linger p\u00e5 innsatsomr\u00e5det legemiddelsamstemming. Det arbeides kontinuerlig med st\u00f8rre og mindre forbedringstiltak i foretaket. P\u00e5 oppdrag fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF har foretaket i l\u00f8pet av 2013 etablert to regionale l\u00e6ringsnettverk for arbeid med kontinuerlig forbedring, ett innen kvalitetsarbeid og ett innen helsefag.\n\n321 Fristbrudd og ventetider Det har v\u00e6rt arbeidet systematisk for \u00e5 redusere antall fristbrudd. Andel pasienter med rett til prioritert helsehjelp som ble behandlet etter fristen, var 3,2 % i 2013 mot 6 % \u00e5ret f\u00f8r. I \u00e5rets siste kvartal var andelen \\< 2 %. De fleste pasienter f\u00e5r time kort tid etter fristen. M\u00e5let er at ingen skal behandles etter frist. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra ventelisten (behandlet) var 78 dager i 2013, det samme som \u00e5ret f\u00f8r. I tr\u00e5d med prioriteringsforskriften var gjennomsnittlig ventetid for pasienter med rett til prioritert helsehjelp kortere enn for pasienter uten slik rett med henholdsvis 58 og 105 dager. Ventetiden viste en reduksjon mot slutten av \u00e5ret, men det er et godt stykke til m\u00e5let om 65 dagers gjennomsnittlig ventetid. Sykehusinfeksjoner Gjennomsnittlig prevalens av sykehusinfeksjoner i fire prevalensunders\u00f8kelser (gj\u00f8res kvartalsvis) var 4,7 % mot 5,2 % \u00e5ret f\u00f8r. M\u00e5lsetningen er \u00e5 redusere prevalens til \\< 3 %. Dette er utfordrende med dagens pasientpopulasjon. Alle omr\u00e5der i pasientsikkerhetskampanjen som har reduksjon i infeksjoner som form\u00e5l, f\u00f8lges opp. I tillegg til prevalensunders\u00f8kelsene gj\u00f8res insidensregistreringer ved visse kirurgiske inngrep hvor dataene meldes til det nasjonale NOISsystemet. Avvik/u\u00f8nskede hendelser Avvik/u\u00f8nskede hendelser meldes i foretakets avvikssystem, Synergi. Alle u\u00f8nskede hendelser skal registreres og f\u00f8lges opp, b\u00e5de hendelser som vedr\u00f8rer pasienter, forhold knyttet til HMS og til den daglige driften. Alle registrerte hendelser g\u00e5r automatisk til n\u00e6rmeste leder som skal vurdere \u00e5rsaksforhold og tiltak for \u00e5 redusere risiko for gjentakelse. Melder kan f\u00f8lge saken i det elektroniske avvikssystemet underveis og f\u00e5r tilbakemelding n\u00e5r saken er avsluttet. Alvorlige avvik knyttet til pasientbehandling tas opp i klinikkenes kvalitetsutvalg/ pasientsikkerhetsutvalg. Sentralt kvalitetsutvalg behandler samlerapporter mens sentralt pasientsikkerhetsutvalg g\u00e5r gjennom alle saker meldt med betydelig pasientskade. Det oppfordres til en god meldekultur. Ved innf\u00f8ring av nytt felles avvikssystem i foretaket, ble det satt som m\u00e5l at det skulle meldes ett avvik pr. ansatt. I 2013 ble det meldt 0,7 avvik pr. ansatt, tilsvarende 1 melding pr. \u00e5rsverk. Antall meldte hendelser i 2013 er som i Det ble i alt meldt u\u00f8nskede pasienthendelser i avvikssystemet i 2013 (3 176 i 2012). U\u00f8nskede hendelser som f\u00f8rte til eller kunne f\u00f8rt til betydelig pasientskade skal fra meldes til Kunnskapssenteret innen 24 timer. Det ble meldt 863 hendelser til Kunnskapssenteret i 2013, hvorav 160 pr. definisjon f\u00f8rte til betydelig skade. Som betydelig skade defineres hendelser som medf\u00f8rte d\u00f8d, behov for livreddende behandling, m\u00e9n som sannsynligvis vil vare utover 2 uker, behov for forlenget sykehusopphold, behov for ekstra behandling, rehabilitering eller liknende, eller annen fysisk eller psykisk skade som vurderes som betydelig. Det er melders vurdering som legges til grunn. Alvorlige hendelser skal varsles Statens Helsetilsyn etter spesialisthelsetjenestelovens 3-3a. Det ble sendt 46 slike varsler i Alvorlige og varslingspliktige hendelser blir fulgt opp b\u00e5de i klinikkene og i sentralt pasientsikkerhetsutvalg.\n\n322 Det ble meldt inn 241 saker til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i Samme \u00e5r ble 247 saker ferdigbehandlet. Saksbehandlingstid i NPE er redusert, men saksbehandling tar likevel lang tid. Av de 247 saker som ble ferdigbehandlet i 2013 ble det gitt medhold i 52 saker og avslag i 150 saker, mens 45 saker ble avvist/henlagt. Pasienter som opplever avvik, f\u00e5r informasjon om NPE. Pasienttilfredshet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) gjennomf\u00f8rte h\u00f8sten 2012 en nasjonal unders\u00f8kelse av pasienterfaringer fra landets somatiske sykehus. Resultatene kom i Pasientene i Vestre Viken HF rapporterte en tilfredshet p\u00e5 linje med gjennomsnittet i landets sykehus, og uten signifikante endringer i forhold til samme unders\u00f8kelse \u00e5ret f\u00f8r. Av forbedringsomr\u00e5der pekes det s\u00e6rlig p\u00e5 informasjon i forbindelse med utskrivning og samhandling med andre tjenesteniv\u00e5er. Kompetanseutvikling Vestre Viken HF skal sikre at alle medarbeidere har et riktig kompetanseniv\u00e5 i forhold til de sammensatte tjenester vi skal levere for \u00e5 oppn\u00e5 h\u00f8y kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. I 2013 har det v\u00e6rt jobbet systematisk med \u00e5 implementere det obligatoriske introduksjonssystemet for nye medarbeidere. Alle nyansatte skal delta p\u00e5 en felles dag, denne har v\u00e6rt arrangert 7 ganger og med til sammen 215 nye medarbeidere til stede. I juni avsluttet vi et kursopplegg hvor 69 ansatte hadde deltatt over en lengre periode med oppl\u00e6ring i norsk og grunnleggende data. For noen av deltakerne f\u00f8rte denne oppl\u00e6ringen til at de startet med videre utdanning for \u00e5 ta fagbrev. Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt e-l\u00e6ringsskole hvor 13 kurs er under utvikling. I tillegg er 17 nye e-l\u00e6ringskurs publisert i kurskatalogen i Foretaket har i 2013 gjennomf\u00f8rt treningsbasert lederutviklingsprogram for 125 ledere (187 siden oppstart 2012). Programmet best\u00e5r av 3 samlinger a 2 dager. Videre er Coach/ mentortilbud for f\u00f8rstelinjeledere etablert.\n\n323 Utdanningsinstitusjoner og l\u00e6rlingordninger Vestre Viken HF har et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Det satses bredt p\u00e5 flere omr\u00e5der innen kompetanse herunder etter- og videreutdanning av helsepersonell, l\u00e6rlingordninger, hospitantordninger, praksisplasser og turnusplasser. Vi har hatt 52 l\u00e6rlingeplasser i foretaket i Disse er fordelt mellom ambulansefag (30) og helsefag (22). Vestre Viken HF deltar i praksiskoordineringsarbeid for h\u00f8gskolestudenter i Helse S\u00f8r-\u00d8st, og oppfyller i stor grad sine forpliktelser. \u00d8kende antall studenter og reduksjon p\u00e5 antall senger p\u00e5 sengeposter medf\u00f8rer at det blir en stadig st\u00f8rre utfordring \u00e5 im\u00f8tekomme h\u00f8gskolenes behov for praksisplasser. I 2013 ble det etablert praksisplasser for bachelor sykepleierstudenter p\u00e5 poliklinikk og ved spesialavdeling. Vestre Viken HF har tatt i mot p\u00e5lagt antall turnuskandidater. Totalt har 64 turnuslegekandidater og 17 fysioterapikandidater avviklet sin turnustid her i foretaket. Velferdsforening Vestre Viken HF har en medlemsbasert velferdsforening for ansatte. Antall medlemmer er stabilt, med ca 6000 medlemmer pr 31.januar Foreningen har et bredt og variert tilbud, med hovedfokus p\u00e5 hytter og ferieleiligheter i inn- og utland. \u00d8vrige tilbud omfatter bl.a. bedriftsidrett, revygruppe, kunstklubber, fellesturer og arrangement av ulik karakter. Likestilling og rekruttering I praksis inneb\u00e6rer likestilling \u00e5 gi alle arbeidstakere, uavhengig av kj\u00f8nn, like rettigheter og muligheter til arbeid, faglig utvikling og avansement. Helseforetaket \u00f8nsker \u00e5 fremme likestilling med hensyn til rekruttering, l\u00f8nnsbetingelser og kompetanseutvikling. Tall for Vestre Viken HF i 2013 viser at 77 % av ansatte er kvinner og 23 % er menn. I foretaksledelsen er kj\u00f8nnsfordelingen 45 % kvinner og 55 % menn. Diskriminering Diskrimineringslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn. Vestre Viken HF arbeider aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innenfor v\u00e5r virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Foretaket har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering av noe slag. I foretaket er det mange ansatte med flerkulturell bakgrunn. Vestre Viken Magasinet viet i 2013 et helt nummer til det fargerike fellesskapet i helseforetaket. Her ble det understreket at den flerkulturelle bakgrunnen som er i befolkningen i foretakets opptaksomr\u00e5de b\u00f8r, m\u00e5 og skal avspeile seg i v\u00e5r organisasjon med 9400 ansatte.\n\n324 Helse, milj\u00f8 og sikkerhet (HMS) HMS avdelingen har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en samarbeidspartner for alle som har et dedikert ansvar for HMS lovgivningen. Helseforetaket er inne i stadige omorganiserings- / endringsprosesser, men har opprettholdt et m\u00e5lrettet arbeid for \u00e5 ivareta et systematisk HMS - arbeid hvor risikovurderinger er brukt som et verkt\u00f8y i de p\u00e5g\u00e5ende prosesser for \u00e5 synliggj\u00f8re mulige u\u00f8nskede konsekvenser og redusere disse. HMS-avd. er tillagt systemansvar for HMS lovgivningen og har i 2013 etablert samarbeidsarenaer med fagansvarlige avdelinger for \u00e5 sikre at prosedyrer og verkt\u00f8y for \u00e5 ivareta krav i lover og forskrifter blir ivaretatt ihht, krav i internkontrollforskriften for helse, milj\u00f8 og sikkerhet. Lovgivningen bindes sammen i sin helhet i de elektroniske verkt\u00f8yene og er lett tilgjengelig i eh\u00e5ndbok og via HMS - Web. Prosedyrer og verkt\u00f8y i HMS systemet er revidert og opprettet i felles dokumentstyringssystem eh\u00e5ndbok. Arbeidet er dog ikke helt sluttf\u00f8rt da det gjenst\u00e5r noen prosedyrer som m\u00e5 utarbeides. HMS lovgivningen ivaretas av forskjellige fagansvarlige avdelinger. Spesielle fokusomr\u00e5der kan nevnes: oppl\u00e6ring av forflytningsveiledere for \u00e5 forebygge muskel- og skjelettlidelser. Forflytningsfokuset systematiseres gjennom regelmessige workshop og veiledning av instrukt\u00f8rer systematisk bruk av risikovurderinger som verkt\u00f8y, yrkeshygieniske m\u00e5linger, gjennomf\u00f8ring av interne HMS - revisjoner, avviksh\u00e5ndtering, oppl\u00e6ring innen kjemisk helsefare/stoffkartotek, Infeksjonsforbyggende arbeid rettet mot ansatte. oppf\u00f8lging av stikkskader, vaksinasjoner og overv\u00e5kning av MRSA og TB ved ansettelser og gjeninntreden i arbeid Ivaretakelse av medvirkning i bygge- og ombyggingsprosesser. I tillegg satses det p\u00e5 HMS - oppl\u00e6ring av ledere og vernetjenesten samt utdypende temakurs, eksempelvis innen forflytning, kjemisk helsefare, risikovurdering (prosess og gjennomf\u00f8ring) F\u00f8lge opp og ha oversikt over alle yrkesskader - yrkessykdommer Bedriftshelsetjenesteleverand\u00f8ren, Synergi Helse, har systematisk bidratt til utarbeidelse av handlingsplaner p\u00e5 klinikkniv\u00e5 og aktivitetsplaner p\u00e5 avdelingsniv\u00e5 i hele organisasjonen for hvordan bedriftshelsetjenesten skal bidra i aktiviteter og prosesser i henhold til forskrift. Dette har resultert i \u00f8kt fokus og aktiviteter i det systematiske HMS arbeidet. I tillegg brukes den systematisk i oppf\u00f8lgingsarbeid som dialogm\u00f8ter, oppf\u00f8lging av ansatte med helseplager og som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli sykemeldt, arbeidsplassvurderinger, oppf\u00f8lging av gravide arbeidstakere, samt bistand i psykososiale arbeidsmilj\u00f8prosesser. HMS avdelingen administrerer bedriftshelsetjenesteleveranser. Skader og ulykker Det er i l\u00f8pet av 2013 meldt inn 65 saker som yrkesskade. Totalt sett er det registrert 200 stikkskader, men bare 15 av disse er klassifisert som yrkesskade.\n\n325 YTRE MILJ\u00d8 Alle norske helseforetak skal etablere milj\u00f8ledelse og sertifiseres i henhold til standarden ISO innen Kravet er gitt i oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vestre Viken HF etablerte i 2012 prosjekt Milj\u00f8ledelse milj\u00f8 og klima. Prosjektet er godt i gang med \u00e5 etablere milj\u00f8styringssystem etter kravene i ISO Et vesentlig krav er \u00e5 kartlegge hvordan foretakets aktiviteter p\u00e5virker det ytre milj\u00f8. Milj\u00f8kartleggingen har v\u00e6rt nyttig for \u00e5 involvere medarbeidere, skape forst\u00e5else og bevissthet for hvordan foretakets aktiviteter p\u00e5virker ytre milj\u00f8. Det ytre milj\u00f8 p\u00e5virkes i hovedsak av sykehusene i Vestre Viken gjennom forbruk av vann, energi og h\u00e5ndtering av avfall fra virksomheten. All avfallsh\u00e5ndtering foreg\u00e5r i henhold til de krav myndighetene stiller. En stor andel av avfallet sorteres til gjenvinning, spesialavfall og farlig avfall h\u00e5ndteres etter regler for dette, og i samsvar med avtaleverket til Helse S\u00f8r \u00d8st. Samlet avfallsmengde i 2013 var ca tonn. Helseforetakets samlede energiforbruk var ca 84,7 Gwh i 2013, av dette utgj\u00f8r fjernvarme, bioenergi, fjernkj\u00f8ling som best\u00e5r av en meget stor andel fornybar energi 31,7 Gwh. Samlet vannforbruk i 2013 var om lag kubikkmeter. Det er ikke registrert utslipp til vann, jord eller luft i strid med gjeldende lovverk. Foretaket har holdt seg innenfor de rammebegrensninger som er gitt i lovverket.\n\n327 Utdanning Vestre Viken HF har et tett og n\u00e6rt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og foretaket bidrar med utdanning av helsepersonell gjennom l\u00e6rlingeplasser innen ambulansefaget og helsefagarbeiderfaget, hospitantordninger og praksisplasser til studenter i de helsefaglige studiene ved ulike h\u00f8gskoler. I tilegg har Vestre Viken HF turnusplasser for leger, fysioterapeuter og jordm\u00f8dre. SOSIALE FORHOLD Vestre Viken HF skal v\u00e6re en trygg arbeidsplass som satser p\u00e5 et godt arbeidsmilj\u00f8 hvor ansatte opplever at de, i et milj\u00f8 hvor sosiale forhold og samspill vektlegges gjennom et fokus p\u00e5 ansattes helse og trivsel, f\u00e5r en faglig god utvikling. For \u00e5 lykkes i dette arbeidet er foretaket avhengig av \u00e5 vektlegge oppl\u00e6ring, tydelige rutiner og s\u00f8rge for medvirkning fra de ansatte gjennom prosesser. Foretaket arbeider systematisk for \u00e5 oppn\u00e5 et skadefritt og helsefremmende arbeidsmilj\u00f8. Helse og sikkerhet God kompetanse blant ledere, vernetjeneste og medarbeidere er sentralt for at Vestre Viken HF skal n\u00e6rme seg en m\u00e5lsetning om et trygt og forsvarlig arbeidsmilj\u00f8. Informasjon og oppl\u00e6ring blir derfor gitt p\u00e5 flere arenaer og m\u00e5ter. HMS inng\u00e5r som fast del i introduksjonsprogrammet for nyansatte som arrangeres m\u00e5nedlig. E-l\u00e6ringskurs HMS innf\u00f8ring er tilgjengelig for alle ansatte. Det arrangeres niv\u00e5basert obligatorisk HMS-oppl\u00e6ring for lederniv\u00e5 1 til 4 samt vernetjenesten. Det arrangeres prosessbasert oppl\u00e6ring av HAMU (Hovedarbeidsmilj\u00f8utvalget) og AMU medlemmer. Det arrangeres modulbasert oppl\u00e6ring for ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte p\u00e5 hver klinikk 2 ganger i \u00e5ret I har det v\u00e6rt s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 systematikk hvor kartlegginger med p\u00e5f\u00f8lgende risikovurderinger og utarbeidelser av tiltaksplaner har v\u00e6rt vektlagt. Oppl\u00e6ring i gjennomf\u00f8ring av risikovurdering har v\u00e6rt et satsningsomr\u00e5de. Avviksbehandling og oppf\u00f8lging av alvorlige hendelser. Vi etterstreber i oppl\u00e6ring og praksis \u00e5 utvikle en \u00e5penhetskultur. Antall innmeldte hendelser har \u00f8kt og er et uttrykk for at terskelen for \u00e5 melde hendelser er senket. Ingen skal v\u00e6re redd for \u00e5 registrere hendelser og avviksoppl\u00e6ringen vektlegger dette sterkt. I 2012 ble det registrert 921 hendelser og i 2013 ble det registret 1041 hendelser. Dette gir en indikasjon p\u00e5 st\u00f8rre grad av \u00e5penhet og kunnskap om HMS forhold men markerer samtidig et behov for ytterligere forbedringer og forsterket fokus p\u00e5 meldekultur. Milj\u00f8 Virksomheten medf\u00f8rer noe avfallsproduksjon men sv\u00e6rt lite utslipp til luft og vann. Data for foretakets energibruk, utslipp, avfallsmengder og milj\u00f8hendelser beskrives under avsnittet ytre milj\u00f8.\n\n328 Korrupsjonsbekjempelse Det ble i 2013 gjort en gjennomgang med tanke p\u00e5 kvalitetssikring av Vestre Vikens rutiner for forebygging av \u00f8konomiske misligheter. Det ble ogs\u00e5 gjort analyser av ansatteregistre og leverand\u00f8rregistre for \u00e5 avdekke svakheter i rutiner og eventuelle feil. Gjennomgangen ble gjort av egne revisorer i PwC. Det ble ikke avdekket konkrete misligheter, men analysen ga funn som har lagt grunnlag for et forbedringsarbeid. Konkrete tilfeller er i ettertid gjennomg\u00e5tt og fulgt opp mot de ulike avdelinger internt, samt at man har forbedret rutiner innenfor noen omr\u00e5der. Likes\u00e5 er det iverksatt arbeid med tanke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass bedre rutiner og faste gjennomganger for \u00e5 forebygge og oppdage misligheter. FREMTIDIG UTVIKLING Strategi En framskrivning av befolkningstallet basert p\u00e5 Statistisk sentralbyr\u00e5s prognoser tilsier at befolkningen i Vestre Viken HFs omr\u00e5de vil utgj\u00f8re ca innbyggere i Den st\u00f8rste befolkningsveksten vil skje i de mest befolkningstette omr\u00e5dene. De eldste aldersgruppene, som bruker sykehustjenester mest, vil har den prosentvis st\u00f8rste veksten. Behov for spesialisthelsetjenester vil s\u00e5ledes \u00f8ke. Dette gjelder b\u00e5de innen somatikk og innen psykisk helsevern. Antall pasienter med kroniske og sammensatte lidelser vil \u00f8ke i alle aldersgrupper. Vestre Viken HF har ansvaret for somatiske spesialisthelsetjenester for Sande, Svelvik og Jevnaker kommuner. Fra overtar helseforetaket ogs\u00e5 ansvaret for spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rus/avhengighetsbehandling for Sande og Svelvik kommuner og fra ogs\u00e5 for Jevnaker kommune. Samhandlingsreformen forutsetter at en del av spesialisthelsetjenestens oppgaver skal overf\u00f8res til kommunene. Spesielt forutsettes kommunenes etablering av kommunale akuttsenger \u00e5 redusere noe av presset p\u00e5 \u00f8yeblikkelig hjelp-innleggelser i spesialisthelsetjenesten. I foretakets opptaksomr\u00e5de har en rekke kommuner etablert slike senger i l\u00f8pet av 2013, og noen planlegger etablering i l\u00f8pet av Det blir viktig \u00e5 f\u00f8lge bruk av disse sengene i \u00e5rene fremover. Samlet forventes en moderat \u00f8kning i behovet for spesialisthelsetjenester de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Dette vil foretaket m\u00f8te innenfor de strukturer som er i dag. Faglig utvikling: Medisinske behandlingsformer endres i tr\u00e5d med b\u00e5de \u00f8kt medisinsk kunnskap og teknologiske fremskritt. Av utviklingstrekk kan nevnes: Tilstander som tidligere krevde \u00e5pen kirurgi, kan l\u00f8ses med mindre invasive metoder (eks kikkhullskirurgi, intervensjonsradiologi). Mer detaljert diagnostikk gir \u00f8kt grad av skreddersydd behandling til den enkelte pasient, f. eks. ved cellegiftbehandling av kreftsvulster. Utvikling av teknologiske hjelpemidler \u00f8ker diagnostisk treffsikkerhet. \u00d8kt bruk av dagtilbud og polikliniske tilbud som ikke krever innleggelse. \u00d8kt grad av spesialisering og tverrfaglig tiln\u00e6rming til pasienten, en utvikling som kan virke sentraliserende.\n\n329 Teknologisk utvikling: Den teknologiske utviklingen som p\u00e5virker helsesektoren er omfattende. Utviklingen skjer langs flere linjer: Utviklingen innen kostbart utstyr b\u00e5de for diagnostikk og behandling g\u00e5r raskt (CT, MR, ultralyd, ustyr for kikkhullskirurgi). Det gj\u00f8r at behovet for fornying kommer raskere enn tidligere. Miniatyrisering og mobilitet. Mange utstyrstyper g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re store og stasjon\u00e6re til \u00e5 bli mindre og b\u00e6rbare. Som eksempel kan nevnes b\u00e6rbare ultralydapparater for rask orienterende diagnostikk. \u00d8kt bruk av sensorer, ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5der som tidligere forutsatte blodpr\u00f8ver. \u00d8kende samspill mellom medisinsk-teknisk utstyr og IKT-l\u00f8sninger. Utviklingen stiller krav til kompetanseutvikling, organisatorisk utvikling og \u00f8konomisk handlingsrom for investeringer i takt med den teknologiske utvikling. \u00d8konomi Tilpasning av sykehusenes ressursforbruk til rammene fra eier har v\u00e6rt hovedtema siden sykehusreformen ble gjennomf\u00f8rt i Det er gjennomf\u00f8rt betydelige effektivisering av driften i de ulike klinikkene i foretaket. Tilpasningen har i stor grad omfattet generelle kutt, reduksjon av sengeantall og tilh\u00f8rende \u00e5rsverk, og en dreining av behandlingen fra d\u00f8gn- til dagbehandling og poliklinikk. Dette er tilsvarende endringer som man finner igjen i andre helseforetak i Norge For \u00e5 opprettholde dagens standard p\u00e5 driftsmidlene, dvs. bygninger, anlegg og medisinsk teknisk utstyr, samt ta igjen noe av dagens vedlikeholdsetterslep, er det kartlagt behov for investeringer p\u00e5 ca. 2,5 mrd kr i perioden Foretaket mottar en samlet likviditet som skal dekke b\u00e5de drift og investeringer. Investeringer i foretaket forutsetter i utgangspunktet en drift i resultatmessig balanse. Et h\u00f8yere investeringsniv\u00e5 m\u00e5 skapes gjennom egen sparing i form av overskudd i driften. Det er i \u00f8konomisk langtidsplan (\u00d8LP) lagt opp til en gradvis \u00f8kning av resultatet i planperioden fra 90 MNOK i 2014, til 200 MNOK i I budsjettet for 2014 er styrets vedtatte overskuddskrav \u00f8kt til 120 MNOK bl.a. som f\u00f8lge av positiv resultatutvikling i Overskudd i 2013, samt \u00f8kt resultatkrav i budsjett 2014, bidrar til at Vestre Viken HF er godt i rute med arbeid for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om en langsiktig b\u00e6rekraftig \u00f8konomi som gir n\u00f8dvendig \u00f8konomisk handlingsrom. For \u00e5 oppn\u00e5 planlagte resultatforbedringer m\u00e5 foretaket videre omstilles, og det settes stadig st\u00f8rre krav til \u00f8kt produktivitet og effektivitet i klinikkene. Det er en betydelig utfordring, og vil kreve stram og m\u00e5lrettet styring ogs\u00e5 fremover. For den kommende planperioden fra er det av avgj\u00f8rende betydning av man f\u00e5r tatt h\u00f8yde for sparing for \u00e5 im\u00f8tekomme nytt sykehus i Vestre Viken HF. Ved fastsettelse av budsjettet for p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r tar man utgangspunkt i hvilket investeringsvolum som er n\u00f8dvendig \u00e5 gjennomf\u00f8re i planperioden. Driften m\u00e5 deretter tilpasses dette. Dette betyr at \u00f8kte inntekter i planperioden som f\u00f8lge av innfasing av nye inntektsmodeller f\u00f8rst og fremst vil m\u00e5tte brukes til \u00e5 finansiere n\u00f8dvendige investeringer. Det er ogs\u00e5 behov for ytterligere reduksjon i driftsbudsjettet hvis man skal etablere et forsvarlig investeringsniv\u00e5 som st\u00f8tter opp under m\u00e5let om en b\u00e6rekraftig utvikling.\n\n330 Hvis Vestre Viken HF skal oppn\u00e5 en b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk utvikling i planperioden m\u00e5 det i planperioden v\u00e6re et sterkt fokus p\u00e5: \u00d8ke den gjennomsnittlige standarden p\u00e5 bygninger som besluttes benyttet og gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige bygningsmessige tilpasninger i l\u00f8pet av planperioden frem mot Gjennomf\u00f8re \u00f8kte investeringer i medisinsk teknisk utstyr slik at gjennomsnittsalderen i utstyrsportef\u00f8ljen blir redusert, samtidig som man klarer \u00e5 h\u00e5ndtere brekkasje fortl\u00f8pende gjennom planperioden. Gjennomf\u00f8re \u00f8kte investeringer i ambulansefl\u00e5ten for \u00e5 sikre en rullerende utskifting av biler som anvendes i samband med \u00f8yeblikkelig hjelp. N\u00e5r det gjelder bygningsmassen er det et krav fra eier at Vestre Viken HF skal medvirke til langsiktig m\u00e5l om bedre arealutnyttelse og kostnadseffektivisering av eiendomsomr\u00e5det. Dette g\u00e5r frem av oppdragsdokumentet for 2014.\n\n337 NOTE 0 REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt om regnskapet \u00c5rsregnskapet er avlagt i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. De regionale helseforetakene ble stiftet med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overf\u00f8rte formuesposisjonene knyttet til spesialisthelsetjenesten i helseregionene \u00f8st og s\u00f8r til n\u00e5v\u00e6rende Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF 1. januar Virksomheten er regulert av lov om helseforetak m.m. Virksomhetsoverf\u00f8ringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjonsprinsippet ble lagt til grunn. Helse S\u00f8r RHF og Helse \u00d8st RHF fusjonerte til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF med regnskapsmessig virkning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske milj\u00f8er h\u00f8sten 2001 takster for bygg og tomter basert p\u00e5 gjenanskaffelsesverdi. I gjenanskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Ogs\u00e5 for andre anleggsmidler ble gjenanskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomf\u00f8rt i 2003/2004 i tilknytning til overf\u00f8ringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om niv\u00e5et p\u00e5 fremtidige kontantstr\u00f8mmer (bevilgninger). Basert p\u00e5 verdier fastsatt av dav\u00e6rende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med forel\u00f8pig \u00e5pningsbalanse der verdiene p\u00e5 bygg var lavere enn takstverdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble \u00e5pningsbalansen verdsatt til gjenanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet h\u00f8sten Dette ble basert p\u00e5 at helseforetakene er nonprofit-virksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning p\u00e5 innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overf\u00f8rte anleggsmidler der det per var kjent at disse ikke ville v\u00e6re i bruk eller kun ville v\u00e6re i bruk en begrenset periode i fremtiden. Det f\u00f8lger av Helseforetakslovens at det er restriksjoner med hensyn til foretakets muligheter til \u00e5 avhende faste eiendommer, avhende sykehusvirksomhet samt mulighet for opptak av l\u00e5n, garantier og pantstillelser. VURDERINGS- OG KLASSIFISERINGSPRINSIPPER Virksomhetsoverdragelser Konserninterne virksomhetsoverdragelser bokf\u00f8res etter regnskapsmessig kontinuitet. Nettoeffekten av bokf\u00f8rte verdier av overf\u00f8rte eiendeler og forpliktelser knyttet til overf\u00f8rt virksomhet f\u00f8res som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse i avgivende helseforetak, og et tingsinnskudd mottakene helseforetak. Overf\u00f8ring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokf\u00f8rt verdi som forutsettes \u00e5 representere bruksverdi. Generelt om inntektsf\u00f8rings- og kostnadsf\u00f8ringsprinsipper Inntektsf\u00f8rings- og kostnadsf\u00f8ringsprinsippene bygger p\u00e5 de grunnleggende regnskapsprinsippene om transaksjon, opptjening, sammenstilling og forsiktighet. I den grad regnskapet inneholder usikre poster bygger disse p\u00e5 beste estimat, basert p\u00e5 tilgjengelig informasjon p\u00e5 balansedagen.\n338 Prinsipper for inntektsf\u00f8ring Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, aktivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Inntekter fra Helse- og omsorgsdepartementet som g\u00e5r via det regionale helseforetaket er bruttof\u00f8rt i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF. Grunnfinansiering Grunnfinansieringen best\u00e5r av basisramme drift. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Grunnfinansieringen inntektsf\u00f8res i den perioden midlene tildeles. Ved overtakelse av nye oppgaver der departementet har holdt igjen midler for deler av \u00e5ret, er tilsvarende bel\u00f8p avsatt som en inntekt i regnskapet og som fordring p\u00e5 Helse- og omsorgsdepartementet. Aktivitetsbaserte inntekter Aktivitetsbaserte inntekter best\u00e5r av ISF-inntekter (ISF = innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra HELFO og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og r\u00f8ntgentjenester. Oppf\u00f8rte ISF-inntekter er basert p\u00e5 koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten p\u00e5 kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse S\u00f8r-\u00d8st. Gjennomganger har vist at det forekommer b\u00e5de positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene p\u00e5 betydningen av riktig koding for \u00e5 f\u00e5 vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgj\u00f8r f\u00f8res brutto, dvs. kostnadsf\u00f8ring for kj\u00f8p av helsetjenester med tilh\u00f8rende ISF-refusjon innen somatisk virksomhet, og inntektsf\u00f8ring for salg av helsetjenester. ISF inntekter og poliklinikkinntekter inntektsf\u00f8res i den perioden aktiviteten er utf\u00f8rt. Andre inntekter Andre inntekter vil blant annet v\u00e6re salgsinntekter fra kantine, leieinntekter fra eiendom /boliger og gevinst ved salg av anleggsmidler. Andre inntekter inntektsf\u00f8res i den perioden varen/tjenesten er levert. I tillegg gis det \u00f8remerkede statstilskudd. \u00d8remerkede tilskudd inntektsf\u00f8res n\u00e5r aktivitetene gjennomf\u00f8res og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomf\u00f8ringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Disse tilskuddene kan overf\u00f8res til fremtidige \u00e5r Prinsipper for kostnadsf\u00f8ring Utgifter sammenstilles med og kostnadsf\u00f8res samtidig med de inntekter utgiftene kan henf\u00f8res til. Utgifter som ikke kan henf\u00f8res direkte til inntekter, kostnadsf\u00f8res n\u00e5r de p\u00e5l\u00f8per. Klassifisering og vurdering av balanseposter Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter anskaffelsestidspunktet. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost p\u00e5 anskaffelsestidspunktet og avskrives line\u00e6rt over forventet brukstid. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. F\u00f8rste \u00e5rs avdrag p\u00e5 langsiktig gjeld vises sammen med \u00f8vrig langsiktig gjeld. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balansef\u00f8res til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en \u00f8konomisk levetid p\u00e5 over tre \u00e5r samt en kostpris p\u00e5 over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart bel\u00f8p av driftsmidlet er lavere enn balansef\u00f8rt verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart bel\u00f8p. Gjenvinnbart bel\u00f8p er det h\u00f8yeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Eiendeler som har varig verdifall nedskrives til gjenvinnbart bel\u00f8p. Dersom grunnlag for tidligere foretatt nedskrivning bortfaller, vurderes denne reversert.\n\n339 Utgifter forbundet med periodisk vedlikehold og reparasjoner p\u00e5 produksjonsutstyr, periodiseres. Utgifter forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir l\u00f8pende kostnadsf\u00f8rt. Utgifter ved st\u00f8rre utskiftninger og fornyelser som \u00f8ker driftsmidlenes levetid vesentlig, balansef\u00f8res. Driftsmidler som erstattes, kostnadsf\u00f8res. Immaterielle eiendeler, herunder forskning og utvikling Utgifter til utvikling balansef\u00f8res i den grad det kan identifiseres en fremtidig \u00f8konomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsf\u00f8res slike utgifter l\u00f8pende. Balansef\u00f8rt utvikling avskrives line\u00e6rt over den \u00f8konomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsf\u00f8res l\u00f8pende. Andre immaterielle eiendeler som forventes \u00e5 gi fremtidige inntekter balansef\u00f8res og avskrives over \u00f8konomisk levetid. Usikre forpliktelser Dersom det etter selskapets oppfatning er sannsynlig at en usikker forpliktelse vil komme til oppgj\u00f8r, og verdien av oppgj\u00f8ret kan estimeres p\u00e5litelig, kostnadsf\u00f8res forpliktelsen i resultatregnskapet og tas inn som en avsetning for forpliktelser i balansen. Egenkapitalinnskudd pensjonskasser Egenkapitalinnskudd i KLP og andre pensjonskasser er verdsatt til kost. Pensjoner Regnskapsf\u00f8ring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Selskapets pensjonsforpliktelser, b\u00e5de sikret og usikret, beregnes som den diskonterte verdi av de fremtidige pensjonsytelser som anses p\u00e5l\u00f8pt p\u00e5 balansedagen. Det forutsettes at arbeidstakerne opparbeider sine pensjonsrettigheter line\u00e6rt over den yrkesaktive perioden. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balansef\u00f8res i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Den enkelte pensjonsordning vurderes for seg, men verdi av overfinansiering i en ordning og underfinansiering i andre ordninger nettof\u00f8res i balansen s\u00e5fremt pensjonsmidlene kan overf\u00f8res mellom ordningene. Netto pensjonsmidler presenteres som andre langsiktige fordringer, mens netto pensjonsforpliktelser presenteres som avsetning for forpliktelser. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende opptjeningstid. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenv\u00e6rende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det st\u00f8rste av brutto pensjonsforpliktelser eller pensjonsmidler. Periodens netto pensjonskostnad er inkludert i l\u00f8nn og sosiale kostnader, og best\u00e5r av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad p\u00e5 den beregnede pensjonsforpliktelsen, forventet avkastning av pensjonsmidlene, resultatf\u00f8rt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, resultatf\u00f8rt virkning av avvik mellom faktisk og forventet avkastning, samt periodisert arbeidsgiveravgift. Arbeidstakers andel av pensjonspremien er kommet til fradrag i l\u00f8nnskostnaden. Konsolideringsprinsipper Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var \u00e9n \u00f8konomisk enhet. Transaksjoner og mellomv\u00e6rende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet f\u00f8res via det regionale helseforetaket.\n\n350 Note 13 - Eiers styringsm\u00e5l (Alle tall i NOK 1000) \u00c5rsresultat Korrigert resultat Herav \u00f8kte pensjonskostnader som er blitt unntatt fra result Resultat jf \u00f8konomiske krav fra HOD Resultatkrav fra HOD Avvik fra resultatkrav Note 14 - Andre avsetninger for forpliktelser (Alle tall i NOK 1000) Legepermisjoner Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 506 overlege- og psykologspesialist\u00e5rsverk. Uttakstilb\u00f8yeligheten er satt til 48 % for overlegestillingene. Overordnede leger og spesialister i Vestre Viken har avtalefestet rett til fire m\u00e5neders studiepermisjon hvert femte \u00e5r. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene l\u00f8nn. L\u00f8nnen kostnadsf\u00f8res og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilb\u00f8yeligheten kan variere mellom foretak i Helse S\u00f8r-\u00d8st og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. Note 15 - Eierinformasjon Helseforetaket er 100 % eiet av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, og inng\u00e5r derav i deres konsernregnskap. Konsernregnskapet f\u00e5es ved henvendelse til Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF, evt deres hjemmeside Note 16 - Pantstillelser og garanti Helseforetaket Vestre Viken HF har ingen pantstillelser eller garantiforpliktelser\n361 Dato: Side: 4 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 1 OPPSUMMERING PHT er en beredskapsorganisasjon som skal balansere sin drift mellom \u00e5 tilby befolkningen akuttmedisinsk prehospital beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport med ambulanse, helseekspress og taxi. Tjenesten jobber systematisk med \u00e5 prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov. Kjerneoppgavene er akuttmedisinsk n\u00f8dmeldetjeneste (AMK), akuttmedisinsk beredskap (ambulanse, luftambulanse, helseekspress) pasienttransport og utdanning av fagarbeidere i ambulansefaget. Styret i Vestre Viken ba gjennom sitt styrevedtak den 29. april 2013 at det skulle iverksettes en gjennomgang av prehospitale tjenester med henblikk p\u00e5 fortsatt godt faglig tilbud. I gjennomgangen skulle det gj\u00f8res rede for konsekvenser av eventuelt foresl\u00e5tte endringer i forhold til kvalitet og \u00f8konomi. Bakgrunnen for styrets vedtak var virksomhetsrapportering fra den 31. mars 2013, der klinikken redegjorde for reviderte tiltaksbehov for til sammen 11,3 MNOK for \u00e5 komme i budsjettbalanse i Klinikken har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 finne tiltak tilsvarende den \u00f8konomiske utfordringen for Estimat for 2013 er et merforbruk i klinikken p\u00e5 10 MNOK. Det vil derfor p\u00e5 kort og lengre sikt v\u00e6re behov for \u00e5 iverksette tiltak i klinikken for \u00e5 m\u00f8te kravet om budsjett i balanse i 2014 og i \u00e5rene fremover. Prosjektets m\u00e5l har v\u00e6rt i henhold til styrets vedtak. I gjennomgangen har prosjektgruppen hatt hovedfokus p\u00e5 drift og struktur i ambulansetjenesten, men at ambulansetjenesten m\u00e5 ses i sammenheng med AMK og pasientreiser. I oppdraget legger klinikken til grunn Helse S\u00f8r-\u00d8st sin overordnede m\u00e5lsetting, Vestre Vikens strategiplan for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot 2025, anbefaling fra myndigheter, lover og forskrifter, krav til forsvarlighet og interne og eksterne faktorer som p\u00e5virker tjenesten. Strategiplanen i Vestre Viken for Akuttfunksjoner og Prehospitale tjenester mot 2025 anbefaler at kapasitet og kompetanse i PHT skal styrkes. Det vektlegges at om behandlingstilbud flyttes eller sentraliseres kan ikke dette ses uavhengig av reisetid. Ambulansetjenesten har det siste ti\u00e5ret hatt en jevnt \u00f8kende aktivitet p\u00e5 ca. fire prosent \u00e5rlig. De siste to \u00e5rene har aktiviteten \u00f8kt mer enn de foreg\u00e5ende \u00e5rene. I planleggingen av tjenesten ett til tre \u00e5r frem i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst \u00e5rlig p\u00e5 fire prosent. Det er flere interne og eksterne forhold som p\u00e5virker aktiviteten i tjenesten som, legevaktdistrikter (sammensl\u00e5ing), \u00f8kt transportbehov som f\u00f8lge av mer dag-behandling i sykehus, utredning og behandling mellom sykehus, endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud, \u00f8kt krav til samhandling, utvikling av helhetlige behandlingslinjer, demografiske endringer, sykdomsutvikling, \u00f8kt kompetansebehov, utdanningskapasitet og spesialambulanse. Gjennomgangen viser en \u00f8kning i antall henvendelser b\u00e5de fra befolkningen og helsepersonell. Det er et \u00f8kt antall oppdrag fra legevakter og flere oppdrag p\u00e5 grunn av transporter mellom sykehus og institusjoner i Til tross for aktivitets\u00f8kningen har tjenesten siden 2014 og frem til i dag hatt sm\u00e5 variasjoner i responstid p\u00e5 akutte oppdrag. Dette skyldes at tjenesten alltid vil prioritere akuttmedisinsk beredskap og hasteoppdrag fremfor pasienttransport i ambulanse. Gjennomgangen viser at tjenesten har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 myndighetenes anbefalinger til responstid. Man ser at noen omr\u00e5der er mer s\u00e5rbare enn andre. Utviklingen i antall samtidighetskonflikter sett i relasjon til responstider er et m\u00e5l p\u00e5 tjenestens samlede kapasitet. Gjennomgangen viser at tjenesten er presset p\u00e5 transportkapasitet, spesielt i sentrale str\u00f8k og at det er behov for \u00e5 iverksette tiltak her.\n\n362 Dato: Side: 5 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Klinikken vil i l\u00f8pet av 2014 innf\u00f8re en endring av turnus, som medf\u00f8rer aktive vakter gjennom hele d\u00f8gnet i Drammen, S\u00e6tre, Eiker og p\u00e5 Ringerike. Brukere av PHT melder tilbake en stor tilfredshet med tjenesten, og klinikken har mottatt f\u00e5 eksterne klager. P\u00e5 bakgrunn av medarbeiderunders\u00f8kelsen i 2012 vurderes det at PHT i hovedsak har et godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8 og at det jobbes p\u00e5 flere omr\u00e5der for \u00e5 ivareta dette. Gjennomgangen viser at oppdragsmengde og arbeidsbelastning p\u00e5 sentrale ambulansestasjoner (Drammen, Eiker, S\u00e6tre og Ringerike) har n\u00e5dd en grense i l\u00f8pet av 2013 for det som er hensiktsmessig med dagens arbeidstidsordninger. Arbeidsorganisasjonene og arbeidsgiver har inng\u00e5tt en avtale om at disse stasjonene endrer turnus fra 24 timers aktive/passive vakter til 12 timers aktive vakter i l\u00f8pet av Denne turnusordningen krever at arbeidstagerorganisasjoner og arbeidsgiver inng\u00e5r en s\u00e6ravtale om \u00e5 fravike arbeidsmilj\u00f8lovens ordin\u00e6re arbeidstidsbestemmelser. Dette gir loven anledning til. Turnusendringen vil f\u00f8re til \u00f8kte kostnader og \u00e5rsverk utover plan for 2013, som m\u00e5 dekkes inn i Fra 2012 til 2013 er det \u00f8kning p\u00e5 5 % i antall henvendelser til AMK. Arbeidspresset p\u00e5 AMK er krevende og ved belastningstopper sv\u00e6rt utfordrende, da det danner seg k\u00f8er p\u00e5 n\u00f8dtelefonen. Dagens bemanningsplan p\u00e5 AMK tilsier at det skal v\u00e6re tre operat\u00f8rer p\u00e5 vakt i helg. Pr i dag mangler AMK l\u00f8nnsmidler/ramme tilsvarende 3 x 100% stilling for \u00e5 innfri bemanningsplanen. Dette medf\u00f8rer vakante vakter i turnus som m\u00e5 dekkes opp med innleie. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00e5 bemanningen p\u00e5 AMK \u00f8kes i Strategiplanen for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot 2025 p\u00e5peker at medisinskfaglig utvikling \u00e5pner for at stadig med komplisert behandling kan gj\u00f8res prehospitalt. Utviklingen er at sykehus \u00f8nsker \u00e5 benytte kapasiteten bedre enn i dag. Denne utviklingen vil kreve kompetanse i alle ledd i tillegg til tilrettelegging av spesialtransporter. Alle avdelingene i PHT vil ha behov for spesialkompetanse og klinikken bruker \u00e5rlig mye ressurser p\u00e5 intern oppl\u00e6ring, \u00f8velser, sertifisering av personell og \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rebedrift innen utdannelse i ambulansefag. Klinikken vurderer at det vil v\u00e6re et \u00f8kt behov for flere fagarbeidere i ambulansetjenesten i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Ved \u00f8kende spesialisering og differensiering av spesialkompetanse ved de enkelte sykehusene er det behov for f\u00f8lge av lege under transporter. Klinikken vurderer, i tr\u00e5d med strategiplanen for omr\u00e5det, at det er et behov for en legebemannet ambulanse i Vestre Viken. Dette er et omr\u00e5de som PHT i n\u00e6r fremtid anbefaler at blir iverksatt i Vestre Viken. Pasienter som reiser til eller fra offentlig godkjent behandling har rett til \u00e5 f\u00e5 dekket n\u00f8dvendige utgifter til reise. Det er behandlende lege som vurderer transportbehovet til pasienten, og som har et stort ansvar i \u00e5 rekvirere riktig der pasienten har behov for tilrettelagt transport. Aktiviteten i pasientreiser har v\u00e6rt \u00f8kende de siste \u00e5rene, og utover plan for Dette har medf\u00f8rt en \u00f8kning i kostnader som ikke har v\u00e6rt innarbeidet i \u00e5rets budsjetter. Pasientreiser har opp gjennom de siste ti\u00e5rene iverksatt flere tiltak for \u00e5 komme i \u00f8konomisk balanse. Det mest kjente og vellykkede er innf\u00f8ring av de fire Helseekspresser i Vestre Viken. For 2013 var det innarbeidet tiltak for 3,9 MNOK. Tiltakene har ikke f\u00e5tt den \u00f8konomiske gevinsten som antatt. Avdeling for pasientreiser vil presisere at de har som oppgave \u00e5 iverksette tiltak for \u00e5 effektivisere driften. Det er imidlertid n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke at ansvaret for \u00e5 sikre korrekt bruk av pasientreiser er delt mellom prehospital klinikk og rekvirenter b\u00e5de i og utenfor foretaket. PHT har p\u00e5 bakgrunn av dette foresl\u00e5tt en fordeling av risiko for resultat mellom klinikk og felles\u00f8konomi fra Forslaget er i tr\u00e5d med andre omr\u00e5der i Vestre Viken og noen andre helseforetak i Helse S\u00f8r-\u00d8st.\n\n366 Dato: Side: 9 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 4 OPPDRAGET 4.1 Mandat for arbeidsgruppen Arbeidsgruppens mandat er..\u00e5 beskrive alternative m\u00e5ter \u00e5 organisere og drifte de prehospitale tjenester p\u00e5, som faglig og kvalitetsmessig gir et minst like godt tilbud til befolkningen som i dag. Forutsetningen er at alternativene ligger innenfor dagens \u00f8konomiske rammer. Tidsmessige skal man se ca 1-3 \u00e5r frem i tid. Hensikten med arbeidet er \u00e5 sikre optimal utnyttelse av ressursene i prehospitale tjenester i VV og im\u00f8tekomme krav om \u00f8konomisk balanse innenfor klinikken. Arbeidsgruppens leveranse er en rapport som skal presenteres for styret i VV siste tertial i Avgrensning av oppdraget Gjennomgangen av PHT har omfattet hele tjenesten akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), pasientreiser og ambulansetjenesten. N\u00e5r det ang\u00e5r medisinsk tjeneste ved luftambulansen \u00c5l, har klinikken vurdert at det ikke har v\u00e6rt et behov for en gjennomgang av denne avdelingen p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. I rapporten har klinikken valgt \u00e5 ha et hovedfokus i ambulansetjenesten. Ambulansetjenesten er den st\u00f8rste avdelingen i PHT med stort potensial for \u00f8konomiske, driftsmessige og kvalitetsmessige gevinster. Prosjektgruppen er oppmerksom p\u00e5 at gjennomgangen av ambulansetjenesten m\u00e5 sees i sammenheng med tiltak i AMK og pasientreiser. Av den grunn har prosjektgruppen samarbeidet med representanter fra disse avdelingene under hele prosessen. P\u00e5 grunn av tidsrammen for prosjektet, har prosjektgruppen valgt \u00e5 avgrense gjennomgangen til den overordnede, strukturelle og driftsmessige delen av ambulansetjenesten. Andre omr\u00e5der som for eksempel organisasjons- og ledelsesstruktur, kompetanse, helse, milj\u00f8 og sikkerhet, har ikke v\u00e6rt inng\u00e5ende analysert i denne gjennomgangen. Rapporten vil legge grunnlag for rammetildeling for PHT i 2014 og i \u00e5rene fremover. 4.3 Metode Arbeidsgruppen har hovedsaklig best\u00e5tt av interne representanter fra ambulansetjenesten og AMK, forruten to tidligere ambulansesjefer fra tjenesten. Prosjektet har f\u00e5tt intern og ekstern bistand for \u00e5 innhente statistikk og bakgrunnsinformasjon av interne ressurser i Vestre Viken og fra Sykehuset Telemark og Geodata. Tallmaterialet er hentet fra AMIS (Akuttmedisinsk Informasjons Systemer). I dette systemet registreres alle henvendelser til AMK og alle driftsdata rundt ambulanseoppdrag. Det kan riktignok v\u00e6re flere feilkilder i AMIS, f.eks. mangelfull registrering av \u00abstatus\u00bb meldinger og feilkilder pga manuelle registreringer. Tjenesten har tatt ut virksomhetsdata fra samme system siden Klinikken er derfor av den oppfatning at tallene er sammenlignbare og kan gi et bilde av utviklingen i tjenesten, til tross for de nevnte feilkildene. Med utgangspunkt i innsamlet data har arbeidsgruppen objektivt tiln\u00e6rmet seg analysen, og v\u00e6rt \u00e5pne for at analysen kunne avdekke nye momenter som er avgj\u00f8rende for driften.\n\n368 Dato: Side: 11 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 4.4 Arbeidsform og m\u00f8ter Arbeidet har hatt f\u00f8lgende deltakere i hhv styringsgruppe og arbeidsgruppe: Styringsgruppen: Inger Lise Hallgren Klinikkdirekt\u00f8r og leder styringsgruppen Lise Mette Lindland Avdelingssjef AMK Bj\u00f8rn T. Hammer Avdelingssjef Ambulanse Jarle Hovland Avdelingssjef Pasientreiser Arne Aas Karlsen Fagsjef Helsefag Vegard Rosenlund Medisinsk r\u00e5dgiver ambulanse Atle Holberg Frey TV Fagforbundet Jesper Lau S\u00f8rensen Verneombud Yvonne Bell TV Delta Jan Ronald Skogsrud Brukerrepresentant Thomas Fuglerud Prosjektleder rapportert til SG Kirsten Nystuen Prosjektst\u00f8tte referent i SG Arbeidsgruppen: Thomas Fuglerud Prosjektleder Arne Aas Karlsen Fagsjef Helsefag Bj\u00f8rn T. Hammer Avdelingssjef Ambulanse Torstein Johnsen Seksjonsleder Kompetanse og ambulansefag Morten Larsen Seksjonsleder Distrikt 2 Vegard Rosenlund Medisinsk r\u00e5dgiver ambulanse Wenche Kleven Nymoen Seksjonsleder Distrikt 3 Vidar Flaglien Seksjonsleder Distrikt 1 Asbj\u00f8rn Nubberud Stasjonsleder Sigdal Owe Treverket Seksjonsleder Distrikt 4 Roar Ask Hovedinstrukt\u00f8r Bj\u00f8rn Erik F\u00e6lth Operasjonsleder AMK Snorre Gundersen Tidligere ambulansesjef i VV Jan Erik Haugen Tidligere ambulansesjef i VV Robert B\u00f8 Verneombud Dan Kristensen Tillitsvalgt Delta Torill Hvila Controller PHT Kirsten Nystuen Prosjektst\u00f8tte OU avdelingen Styringsgruppen har hatt fem m\u00f8ter i tidsrommet juni-november. Arbeidsgruppen har hatt en to dagers samling, med hovedfokus p\u00e5 nytenkning rundt driften i PHT. Den 26. sept ble alternative l\u00f8sningsmodeller og risikoanalysen av disse behandlet i et utvidet lederm\u00f8te i klinikken, der tillitsvalgte og verneombud var til stede. Ut over dette har prosjektleder jobbet tett med n\u00f8kkelpersoner og hatt kontakt mot enkeltpersoner i arbeidsgruppen n\u00e5r det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig. Rapporten har tatt utgangspunkt i innspill fra arbeidsgruppen, men det har i etterkant blitt noe justeringer.\n\n\n\n370 Dato: Side: 13 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 5 M\u00c5LSETTING OG KVALITETSKRAV 5.1 Helse S\u00f8r-\u00d8st sin m\u00e5lsetting I oppdraget legger klinikken til grunn Helse S\u00f8r-\u00d8sts overordnede m\u00e5lsetting: en utvikling som inneb\u00e6rer at tjenestene skal v\u00e6re: 1. Virkningsfulle (f\u00f8re til helsegevinst) 2. Trygge og sikre (unng\u00e5 utilsiktede hendelser) 3. Involvere brukere og gi dem innflytelse 4. V\u00e6re samordnet og preget av kontinuitet 5. Utnytte ressursene p\u00e5 en god m\u00e5te 6. V\u00e6re tilgjengelig og rettferdig fordelt Styresak 108/2008 i Helse S\u00f8r-\u00d8st omhandler omstillingsprogrammet i hovedstadsprosessen. Det er et m\u00e5l i omstillingsprogrammet at sykehusomr\u00e5dene skal ha et helhetlig ansvar for sin befolkning og sikre effektive og trygge prehospitale tjenester (PHT) med h\u00f8y kvalitet og tilstrekkelig kapasitet, som underst\u00f8ttet den funksjonsdeling som er etablert i sykehusene og i regionen som helhet. Det er besluttet at PHT skal organiseres som en del av sykehusomr\u00e5dene, da tjenesten anses som en del av helseforetakets kjernevirksomhet og at kvalitet i tjenesten skal sikres. 5.2 Strategiplan for Vestre Viken Vestre Viken har utarbeidet en strategi for akuttfunksjoner og prehospitale tjenester mot I den vedtatte strategiplanen anbefales det at kapasitet og kompetanse i PHT skal styrkes. Det p\u00e5pekes at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 hele den akuttmedisinske kjeden som omfatter fastlege, kommunal legevakt, akuttmedisinsk n\u00f8dsentral (AMK), ambulanseberedskap og akuttmottak. Det vektlegges at om behandlingstilbud flyttes eller sentraliseres kan dette ikke ses uavhengig av reisetid. Dette f\u00e5r betydning for antall ambulanser, kompetansen i ambulansen og behov for spesialambulanse. Medisinskfaglig utvikling \u00e5pner for at stadig mer komplisert behandling kan gj\u00f8res prehospitalt, og at dette vil kreve kompetanse i alle ledd i tillegg til utstyr ved eventuelt spesialtransport. I tillegg til befolkningsvekst p\u00e5pekes det at f\u00f8lgende omr\u00e5der vil ha konsekvenser for videre planlegging og dimensjonering av ambulansetjenesten og pasientreiser: - Transportbehov som f\u00f8lge av mer dagbehandling i sykehus - Transportbehov som f\u00f8lge av endret oppgavefordeling og nye kommunale tilbud - \u00d8kt kompetanse i alle ledd av tjenesten for \u00e5 avklare behandlingsniv\u00e5 og sorteringskompetanse - Elektronisk meldingsutveksling - Bedre utnyttelse av samlet fl\u00e5te (ambulanse og helseekspress) - Bruk av spesialambulanse\n\n374 Dato: Side: 17 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Alt dette m\u00e5 PHT ta med i betraktning ved planlegging og dimensjoneringen av tjenesten. Dette krever et godt samarbeid og god samhandling mellom PHT og de akt\u00f8rene som trenger prehospitale tjenester/klinikken skal yte service til. 5.5 Forsvarlighet I \u00abakuttforskriften\u00bb av 18.mars 2005 om \u00abkrav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus\u00bb er det beskrevet i 1 om form\u00e5l: Forskriften skal bidra til \u00e5 sikre at befolkningen f\u00e5r faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for \u00f8yeblikkelig hjelp.(vedlegg) I prosjektmandatet vektlegges det at.. et fortsatt godt faglig tilbud skal ligge til grunn for analysen og l\u00f8sningsforslagene. Prosjektgruppa har vurdert at et godt faglig tilbud kan knyttes mot faglig forsvarlighet. Klinikken har derfor valgt \u00e5 se \u00abfaglig godt tilbud\u00bb og \u00abfaglig forsvarlig tjeneste\u00bb tett opp mot beskrivelsen av \u00abgod kvalitet\u00bb. I dette arbeidet har klinikken brukt myndighetenes lovkrav, forskriftsmessige anbefalinger, fagmilj\u00f8ets faglige standard og erfaringer fra helsetilsynssaker som grunnlag i bed\u00f8mmelsen av hva som kan regnes som faglig forsvarlig. Med utgangspunkt i Befring og Ohnstad (2005) tolker klinikken faglig forsvarlighet som;. en dynamisk standard som utvikler seg blant annet etter endringer i forventningene til tjenesten p\u00e5 grunnlag av en faglig utvikling og endrede verdioppfatninger. Dette begrepet legger ikke opp til en direkte faglig fasit, men bygger mer p\u00e5 hva som kan forventes ut i fra den gitte situasjonen og hva som til en hver tid har en konsensus i fagmilj\u00f8et. Rent praktisk og operasjonelt mener klinikken at forsvarlighetsbegrepet kan sees p\u00e5 med forskjellig fokus, og at forsvarlighet i tjenesten baserer seg p\u00e5 f\u00f8lgende grunnpilarer; Juridisk forsvarlighet. Etisk forsvarlighet. \u00d8konomisk forsvarlighet. Faglig forsvarlighet Forsvarlige prehospitale tjenester er en synergi av disse elementene.\n\n375 Dato: Side: 18 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: 6 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV AMBULANSETJENESTEN, AMK, PASIENTREISER OG LUFTAMBULANSE Oppsummering I PHT jobber tjenesten systematisk med \u00e5 prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov, for hele tiden \u00e5 opprettholde n\u00f8dvendig beredskap og transportkapasitet til de som trenger det mest. Tjenesten har hatt en jevn aktivitets\u00f8kning siden 2004, men i de to siste \u00e5rene har aktiviteten \u00f8kt mer enn foreg\u00e5ende \u00e5r. Dagens ambulansetjeneste i Vestre Viken har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 anbefalte responstider, og noen omr\u00e5der er mer s\u00e5rbare enn andre. Allikevel vurderer klinikken at det er en forsvarlig praksis, men at tjenesten m\u00e5 ha som m\u00e5l og tiltak at responstidene ikke utvikler seg i negativ retning ut fra dagens situasjon. En fortsatt \u00f8kning av oppdragsmengde med samme ambulansefl\u00e5te utover de 4% klinikken har lagt til grunn for de neste tre \u00e5rene, vil \u00f8ke risikoen for samtidighetskonflikter, redusert beredskap og transportkapasitet og lengre ventetider. Klinikken m\u00e5 f\u00f8lge med utviklingen i responstider, oppdragsmengde og arbeidstidsordninger i klinikken. P\u00e5 stasjonene S\u00e6tre, Eiker, Ringerike og Drammen der det inng\u00e5tt avtale med arbeidstagerorganisasjonene om overgang til aktive vakter. Alle avdelinger har behov for personell med spesialkompetanse for \u00e5 kunne fungere selvstendig, Klinikken m\u00e5 derfor bruke til dels mye ressurser p\u00e5 intern oppl\u00e6ring og utsjekk. Pasientreiser og AMK er de avdelinger som opplever dette sterkest. De har f\u00e5 vikarer og er spesielt s\u00e5rbare ved sykdom og annet frav\u00e6r Prehospitale tjenester Prehospitale tjenester er en tverrg\u00e5ende klinikk som leverer tjenester til b\u00e5de spesialist og prim\u00e6rhelsetjenesten, samt direkte til publikum. Klinikken er en beredskapsorganisasjon som skal balansere sin drift mellom forsvarlig akuttmedisinsk beredskap og behandling, samt effektiv pasienttransport. For \u00e5 sikre rett dimensjonering, drift og organisering av tjenesten, monitorerer klinikken: Aktivitetsdata. Responstider. Samtidighetskonflikter. 4 Antall oppdragstimer i ambulansen. Utnyttelsesgrad. Transportkapasitet. 4 Se kapittel 2 for definisjon.\n\n377 Dato: Side: 20 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Organisasjonskart: Som organisasjonskartet under viser, best\u00e5r klinikken i dag av fire avdelinger; Pasientreiser, AMK, ambulanse og luftambulanse \u00d8konomi Driftsresultatet for PHT pr oktober 2013 viser et underskudd p\u00e5 5,8 MNOK og klinikken forventer et underskudd p\u00e5 ca. 10 MNOK i Siden styrevedtaket i april 2013 har klinikken forbedret prognosen med 1,3 MNOK Beredskap PHT arbeider systematisk for \u00e5 prioritere rett hastegrad og transportmiddel etter pasientens behov, for hele tiden \u00e5 opprettholde n\u00f8dvendig beredskap og transportkapasitet til de som trenger det mest. Norsk Medisinsk Indeks brukes som beslutningsst\u00f8tte i dette arbeidet p\u00e5 AMK Helseekspressen p\u00e5 aksen Kongsberg Drammen Oslo har personell med ambulansefaglig kompetanse og tar mange pasienter, som ellers ville g\u00e5tt med ambulanse Prosedyre for planlagte ambulanseoppdrag mellom sykehusene er implementert Elektronisk bestilling av vanlige ambulansetransporter (AMIS ambulansebestilling) er innf\u00f8rt for \u00e5 begrense telefoner inn til AMK. Etablering av legevaktsbil i Drammen og Ringerike er viktige bidrag fra disse kommunene for \u00e5 redusere ambulansetransporter til legevakt.\n\n378 Dato: Side: 21 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: For \u00e5 opprettholde en god beredskap i nedslagsfeltet har AMK etablerte prinsipper for fl\u00e5testyring. All fl\u00e5testyring baseres p\u00e5 en vurdering av til enhver tid p\u00e5g\u00e5ende aktivitet, det totale ressurs- og beredskapsbildet. Den distriktsvise inndelingen av ambulansetjenesten setter ingen grenser for styring og koordinering av de samlede ressursene. AMK er i denne sammenheng den styrende og koordinerende instans. I tillegg til fl\u00e5testyringen har tjenesten et godt samarbeid med naboforetak ved store akutte hendelser og katastrofer. AMK Vestre Viken kan i sitt elektroniske kartverk se de andre tjenestene sine ressurser p\u00e5 vei gjennom v\u00e5rt omr\u00e5de og kan benytte disse i en akuttsituasjon etter foresp\u00f8rsel fra deres AMK sentral. Ved st\u00f8rre hendelser som for eksempel terrorangrepet p\u00e5 Ut\u00f8ya, bussulykker med mange skadde, omfattende brann etc er det en kultur for at helseforetakene bist\u00e5r hverandre ved at ambulanseressurser frigis fra et nabo-helseforetak (ref 22. juli 2011). 6.2 Ambulansetjenesten Kort historisk tilbakeblikk 1980 \u00e5rene var det flere omorganiseringer av ambulansetjenesten i Buskerud. Da fylkeskommunen overtok ansvaret for tjenesten i 1986 reduserte man antall ambulanser fra 52 til 30. I 2004 overtok Helseforetaket ansvaret fra Fylkeskommunen, og reduserte antall ambulanser fra 30 til 26. Fra denne tid ble ogs\u00e5 Notodden, Hjartdal og Tinn innlemmet i Vestre Viken HF. Dagens antall ambulanser i VVHF er i dag 29 ambulanser, fordelt p\u00e5 17 ambulansestasjoner (hvorav Tinn og Notodden er 2 stasjoner og 3 d\u00f8gnambulanser).\n\n\n\n380 Dato: Side: 23 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Dagens ambulansefl\u00e5te Omr\u00e5de: Drammensregionen (stasjonene S\u00e6tre, Drammen og Eiker) Midtfylket (stasjonene Modum, Sigdal og Noresund) Kongsberg og Numedalsregion (stasjonene Kongsberg, Veggli og R\u00f8dberg) Ringeriksomr\u00e5det (stasjonen Ringerike) Hallingdalsregion (stasjonene Nes, Gol, Hemsedal, \u00c5l og Geilo) Helseekspresser (4 stk.) 6 d\u00f8gnbiler, 3 dagbiler 3 d\u00f8gnbiler 3 d\u00f8gnbiler, 1 dagbil 2 d\u00f8gnbiler, 1 deld\u00f8gnbil 6 d\u00f8gnbiler 4 stk Helsekspress nr 3 fra Kongsberg er bemannet med ambulansepersonell i henhold til forskriftskrav 6. Helseekspress 1, 2 og 4 er bemannet med personell fra Geilo Turbusser. Helseekspressene har bidratt b\u00e5de som f\u00f8rste respons p\u00e5 trafikkulykker og som varmestue og evakuerings/behandlingsplattform ved st\u00f8rre hendelser(blant annet Ut\u00f8ya). De sees derfor p\u00e5 som en viktig ressurs ved st\u00f8rre hendelser. Det bemerkes at Helseekspressene ligger ikke som en del av klinikkens ordin\u00e6re ressurs, men leies inn ved behov dersom Geilo turbusser har personell som kan stille p\u00e5 kort varsel. 6 Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus\n381 Dato: Side: 24 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Aktivitetsutvikling Tabellen viser antall ambulanseoppdrag fra 2004 til Tallene inneholder ogs\u00e5 b\u00e5retransporter med Helseekspress. AMK registrerer en \u00f8kning i antall henvendelser, b\u00e5de fra befolkningen og helsepersonell. Det er et \u00f8kt antall oppdrag fra legevakter og flere oppdrag p\u00e5 grunn av transporter mellom sykehus og institusjoner. Ambulansetjenesten har det siste ti\u00e5ret hatt en jevnt \u00f8kende aktivitet. Fra 2004 til 2012 har Ambulansetjenesten i Vestre Viken HF hatt en gjennomsnittlig oppdrags\u00f8kning p\u00e5 4 % pr. \u00e5r. De siste to \u00e5rene har aktiviteten \u00f8kt mer enn de foreg\u00e5ende \u00e5rene. Ambulansene kj\u00f8rte km i 2012, og utf\u00f8rte ca ambulanseoppdrag i 2012, med en total varighet p\u00e5 timer / 199,5 timer pr. d\u00f8gn. Med oppdragstimer regnes tiden fra ambulansen er varslet til den er ledig p\u00e5 egen stasjon. Gjennomsnittlig oppdragstid i Drammen p\u00e5 dagtid er 1,44 timer, mens det i Hallingdal er p\u00e5 4,15 timer. I tillegg til operative ambulanseoppdrag utf\u00f8rer ambulansepersonellet en rekke andre oppgaver i beredskapstiden, som for eksempel vedlikehold av kj\u00f8ret\u00f8y og medisinsk utstyr, faglige oppdateringer, veiledning av l\u00e6rlinger, administrative gj\u00f8rem\u00e5l samt tid til personlig hygiene. Det forventes at behovet for ambulansetjenester kommer til \u00e5 fortsette \u00e5 stige i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. I planlegging av tjenesten ett til tre \u00e5r fremover i tid legger klinikken til grunn en aktivitetsvekst p\u00e5 3-4 %.\n\n382 Dato: Side: 25 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Tabellen under viser oppdragene fordelt p\u00e5 hastegrad og distrikt. Drammensregionen Kongsberg og Numedal Midtfylket + Ringerike Hallingdal Helseekspres s - 4 stk Akutt Haster Vanlig Statistikken viser at det er oppdragene i Akutt og Haster kategorien som \u00f8ker mest. Dette er oppdrag hvor situasjonen krever at det skal sendes ut ambulanse umiddelbart En av \u00e5rsakene til et \u00f8kt antall akutt og hasteturer kan v\u00e6re en mer konsekvent bruk av Norsk Indeks for medisinsk n\u00f8dhjelp (NMI). Dette er et nasjonalt konsensusdokument som skal sikre at publikum f\u00e5r likeverdig akuttmedisinsk hjelp, uavhengig av oppholdssted. NMI benyttes ogs\u00e5 av tilsynsmyndighetene som norm for vurdering av forsvarlig virksomhet i tilsynssaker. Denne type verkt\u00f8y vil alltid overtriagere for \u00e5 sikre n\u00f8dvendig helsehjelp Analyse transportkapasitet Tjenesten erfarer i dag, at n\u00e5r ressursene som skal h\u00e5ndtere ettersp\u00f8rselen er uendret og akutte og haste-oppdrag prioriteres, kan pasienter og rekvirenter igjen merke dette i form av lengre ventetider p\u00e5 ordin\u00e6re ambulansetransporter. Risikoen for de \u00f8vrige klinikkene i Vestre Viken og eksterne rekvirenter er \u00f8kt ventetid og d\u00f8gnopphold i sykehus Utnyttelsesgrad Utnyttelsesgrad er forholdet mellom aktive oppdragstimer og beredskapstimer p\u00e5 vakt. Klinikken monitorerer utnyttelsesgraden med fokus p\u00e5 en optimal utnyttelse av transportkapasiteten til hver ambulanse i sentrale str\u00f8k uten at det g\u00e5r ut over forsvarlig akuttmedisinsk beredskap. Vi ser at utnyttelsesgraden p\u00e5 ambulansene i sentrale str\u00f8k er utnyttet tiln\u00e6rmet optimalt. Klinikken vurderer at ved en oppdragsbelastning i sentrale str\u00f8k p\u00e5 over 50 % b\u00f8r tjenesten vurdere \u00e5 \u00f8ke ressursene og/eller vurdere tiltak for effektivisering. I distriktene er det prim\u00e6rt responstidene som er et m\u00e5l p\u00e5 om tjenesten er riktig dimensjonert/organisert.\n\n383 Minutter Dato: Side: 26 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Responstider Utviklingen i antall samtidighetskonflikter sett i relasjon til responstider, er et m\u00e5l p\u00e5 tjenestens samlede kapasitet. Data viser at tjenesten er presset p\u00e5 transportkapasitet spesielt i de sentrale str\u00f8k. Derfor vil klinikken fra 2014 effektivisere ambulansetjenesten ved \u00e5 g\u00e5 over til aktive vakter hele d\u00f8gnet i sentrale str\u00f8k. En fortsatt \u00f8kning av oppdragsmengde/aktivitet utover de planlagte 3-4% pr \u00e5r med samme ambulansefl\u00e5te, vil derimot kunne \u00f8ke risikoen for ytterligere samtidighetskonflikter og lengre ventetider. Dette vil ogs\u00e5 kunne p\u00e5virke responstidene i negativ retning. Prehospital responstid i Vestre Viken i 2012 vises i figuren under. Denne figuren viser responstid for 90 % av oppdragene ved akutte hendelser i de enkelte kommunene De r\u00f8de strekene angir de nasjonale anbefalingene i hhv tettbygd og grisgrendte str\u00f8k. Kommunene Drammen, Ringerike og Kongsberg er definert som tettbebygd str\u00f8k. N\u00e5r det ang\u00e5r disse kommune, s\u00e5 er det usikkert i hvor stor grad klinikken svarer til anbefalingene, fordi de nevnte kommunene har b\u00e5de tettsteder og grisgrendte omr\u00e5der.\n\n384 Dato: Side: 27 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: PHT har utfordringer med \u00e5 n\u00e5 anbefalte responstider p\u00e5 henholdsvis 12 og 25 minutter p\u00e5 akutturer. Ved sammenlikning med andre HF, er ikke Vestre Viken alene om utfordringer p\u00e5 dette omr\u00e5det. Dette er en utfordring som debatteres p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 i disse dager. N\u00e5r dette ses i forhold til m\u00e5linger av median- og gjennomsnittstiden, s\u00e5 viser analysene at responstidene i flere omr\u00e5der ligger innenfor anbefalingene, mens andre omr\u00e5der er mer s\u00e5rbare (se figur under). Figuren under viser median og gjennomsnittlige responstider ved akutte oppdrag i Vestre Viken sitt nedslagsfelt. Denne viser at vi har noen omr\u00e5der som er mer s\u00e5rbare enn andre. Det er Fl\u00e5, Gulsvik, Sigdal, Hurum og Svelvik. Minutter Responstider i v\u00e5re kommuner i 2012 og 2013, gjennomsnitt og mediantider. Til tross for aktivitets\u00f8kning har tjenesten sm\u00e5 variasjoner i responstid p\u00e5 akutte oppdrag fra 2004 og fremt til i dag. Tjenesten vil som tidligere nevnt, alltid prioritere akutte og hasteoppdrag fremfor vanlige transportoppdrag. Denne prioriteringen f\u00f8rer til at tjenesten har klart \u00e5 opprettholde tiln\u00e6rmet samme responstid p\u00e5 akutte oppdrag men litt lengre ventetid for pasienter under kategorien vanlige og elektive oppdrag. Skal klinikken iverksette tiltak for \u00e5 n\u00e5 de anbefalte responstidene innenfor den rammen klinikken disponerer i dag, m\u00e5 beredskapskapasiteten \u00f8ke og transportkapasiteten reduseres ytterligere p\u00e5 vanlige transportoppdrag. Etter innf\u00f8ring av nytt statistikkverkt\u00f8y og ny versjon av elektronisk pasientjournal fra sommeren 2013, vil avdelingen i fremtiden kunne se ambulansenes responstid mer omr\u00e5despesifikt i de ulike kommunene. Ambulansetjenesten vil i fremtiden ha gode forutsetninger for \u00e5 revurdere hvor ambulansene skal stasjoneres for \u00e5 oppfylle myndighetenes anbefalinger.\n\n386 Dato: Side: 29 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Arrangerer avanserte kurs i samarbeid med stiftelsen Norsk luftambulanse innenfor medisinsk og traumerelatert systematisk unders\u00f8kelsesmetodikk (AMLS og PHTLS ). Rundt 75 ambulansepersonell gjennomg\u00e5r slike kurs hvert \u00e5r. Organiserer lovp\u00e5lagt utrykningsoppl\u00e6ring, kode 160 for l\u00e6rlinger. Drifter egen kompetansedatabase i Bliksund WEB som er en del av kvalitetssikringen i kompetansearbeidet. Arrangerer eksterne kurs i akuttmedisin og f\u00f8rstehjelp. Koordinerer \u00f8velser internt og i samarbeid med andre etater. I samarbeid med r\u00e5dgivende leger i klinikken, reviderer og utarbeider plan og prosedyreverk. Behov for flere fagarbeidere: Ambulansetjenesten er bemannet med en h\u00f8y andel fagarbeidere. Tjenesten har fokus p\u00e5 fag og kompetanse og det er med unntak av f\u00e5 stasjoner en god s\u00f8kning til ledige stillinger i tjenesten. En overgang til aktiv vakter samt s\u00e6raldersgrense for pensjon, sett opp mot alderssammensetningen i tjenesten, tilsier et \u00f8kt behov for fagarbeidere i tiden fremover. Klinikken vil l\u00f8pende vurdere behovet for l\u00e6rlinger for \u00e5 kunne rekruttere disse etter endt utdanning og dekke eget behov for fagarbeidere. I forhold til kompetansearbeid, ses det et udekket behov for kompetanseheving innen utrykningskj\u00f8ring og glattkj\u00f8ring Arbeidsmilj\u00f8 Med bakgrunn i medarbeiderunders\u00f8kelsen i 2012 vurderes det at PHT i hovedsak har et godt og inkluderende arbeidsmilj\u00f8 hvor det jobbes p\u00e5 flere fronter for \u00e5 vedlikeholde dette. Tilbakemeldinger viser at personellet er opptatt av, og til tider bekymret for: \u00f8kningen i arbeidsbelastning stadig \u00f8kende krav til dokumentasjon kompetanse mediefokuset tjenesten kan v\u00e6re utsatt for Med d\u00f8gnvakter p\u00e5 alle stasjoner og stadig \u00f8kende oppdragsmengde, er kapasiteten p\u00e5 spesielt de byn\u00e6re stasjonene n\u00e5dd grensen for det som er hensiktsmessig med denne arbeidstidsordningen. P\u00e5 bakgrunn av \u00f8kt aktivitet i ambulansetjenesten i 2013 er det inng\u00e5tt f\u00f8lgende avtale; Drammen, Eiker og S\u00e6tre stasjoner g\u00e5r over til 2-delt turnus med aktiv tid. M\u00e5let er oppstart av ny turnus den1. februar -14. Ringerike stasjon f\u00f8lger etter innen den 1.oktober-14, mens situasjonen for Kongsberg vurderes n\u00e5r nye tall foreligger etter at Notodden og Rjukan stasjoner er overf\u00f8rt Telemark. De \u00f8vrige stasjonene baserer seg p\u00e5 24 timers vakter, fordelt p\u00e5 aktiv og passiv tid p\u00e5 de d\u00f8gnbemannede ambulansene. I helgene jobber ambulansepersonellet 48 timers vakter med unntak av Ringerike, som har 24 timers vakter.\n\n387 Dato: Side: 30 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene har inng\u00e5tt en avtale om \u00e5 fravike arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven (AML 10-12, 4). For \u00e5 sikre forsvarligheten av unntaket fra AML er det etablert bedriftsinterne vernebestemmelser for \u00e5 sikre at personellet f\u00e5r tilstrekkelig hviletid i l\u00f8pet av vaktens varighet. Ved sammenhengende oppdragstid som bryter med interne avtaler om hviletid mellom oppdragene, vil en ambulanse melde seg \u00abutg\u00e5tt p\u00e5 tid.\u00bb Da vil ambulansen skjermes av AMK i en viss tid for \u00e5 f\u00e5 hvile, men m\u00e5 likevel rykke ut p\u00e5 akutt og hasteoppdrag. 6.3 AMK I vurderingen av AMK er det ikke lagt til grunn en ROS analyse. Det f\u00f8lgende er en beskrivelse av avdelingen. AMK er samlokalisert med n\u00f8dmeldesentralene til brann og politi p\u00e5 Politihuset i Drammen. AMK er en spesialisert avdeling hvor personellet m\u00e5 oppl\u00e6res i avdelingen. I de senere \u00e5r har det v\u00e6rt en rivende utvikling hva gjelder teknologi, noe som krever kontinuitet for \u00e5 mestre oppgavene. Dette betyr at vikarsituasjonen er krevende og ledighet i turnus, sykefrav\u00e6r og ferie prim\u00e6rt dekkes inn av fast personell. AMK har 25 ansatte og er jevnt fordelt mellom sykepleiere og autoriserte ambulansearbeidere. Rollefordelingen i AMK er slik at sykepleier prim\u00e6rt besvarer n\u00f8danrop og veileder innringer. Ambulansekoordinator g\u00e5r i medlytt p\u00e5 n\u00f8dsamtaler og lokaliserer hendelsessted, parallelt med \u00e5 varsler ut ressurser basert p\u00e5 Indeks kriterier sykepleieren kommer frem til. I utsp\u00f8rringen brukes medisinsk indeks, et nasjonalt utsp\u00f8rringsverkt\u00f8y for AMK. Hovedoppgaven til AMK er: - Besvare 113 (n\u00f8dtelefon) anrop. - Veilede innringer i livreddende tiltak. - Prioritere tiltak ut i fra hendelse og hastegrad. - Koordinere elektive transporter til og fra eksempelvis sykehus, legevakter og andre helseinstitusjoner. - Fl\u00e5testyre ressursene ut i fra behov for beredskap. Kvaliteten p\u00e5 medisinsk n\u00f8dmeldetjeneste i Vestre Viken sikres ved blant annet; Ansettelse av operasjonsledere et grundig system for oppl\u00e6ring innfasing og utsjekk oppdatert prosedyreverk godt samarbeid med de andre n\u00f8dsentralene Fra 2012 til 2013 er det \u00f8kning p\u00e5 5 % i antall henvendelser til AMK. Bemanningsplanen p\u00e5 AMK tilsier at det skal v\u00e6re tre operat\u00f8rer p\u00e5 vakt i helg. Pr i dag mangler AMK l\u00f8nnsmidler/ramme tilsvarende 3 x 100% stilling for \u00e5 innfri bemanningsplanen. Dette medf\u00f8rer vakante vakter i turnus som m\u00e5 dekkes opp med innleie. P\u00e5 bakgrunn av dette m\u00e5 bemanningen p\u00e5 AMK \u00f8kes i 2014.\n\n389 Dato: Side: 32 / 41 Vestre Viken HF Gjennomgang av struktur og drift PHT Prosjektrapport Referanse PPM-verkt\u00f8y: Referanse til regnskap: Lover som styrer tjenesten / pasientrettigheter Pasient som reiser til eller fra offentlig godkjent behandling, har rett p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 dekket n\u00f8dvendige utgifter til reise. Hovedregelen er at pasienten f\u00e5r dekket billigste reisem\u00e5te med ruteg\u00e5ende transport til og fra n\u00e6rmeste behandlingssted. - Pasient- og brukerrettighetsloven 2-6 (Rett til syketransport) - Forskrift om dekning av reiseutgifter (Syketransportforskriften) - Spesialisthelsetjenesteloven 5-5 (Pasienters egenbetaling) Bemanning Bemanning pr : 1 avdelingssjef. 3 personer i stab(r\u00e5dgiver, fagutvikler, konsulent oppgj\u00f8r). 9 operat\u00f8rer. 1 superbruker (Nissy og incontact). 6.5 Luftambulanse Luftambulansen p\u00e5 \u00c5l er en av totalt 11 luftambulansebaser i Norge og har prim\u00e6ransvar for 20 kommuner fordelt i Buskerud, Oppland og Telemark. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS har det operative ansvaret for tjenesten. Sykehusforetakene har ansvaret for helsepersonellbemanningen. Tjenesten er rammefinansiert Det har v\u00e6rt en jevn \u00f8kning i antall luftambulanseoppdrag de siste \u00e5rene. Hittil i 2013 har aktiviteten \u00f8kt med 6,9 %. Det er totalt \u00e5tte faste leger som deler p\u00e5 vaktene p\u00e5 \u00c5l. Fire av disse legene er ansatt i Klinikk for Prehospitale Tjenester (PHT). Disse har, utover klinisk tjeneste, ogs\u00e5 medisinsk r\u00e5dgivende seksjonsansvar for AMK, ambulansetjenesten og luftambulansetjenesten. De \u00f8vrige fire legene er ansatt p\u00e5 anestesi- og intensivavdelingen i Klinikk Drammen i tillegg til tjenesten som utf\u00f8res p\u00e5 \u00c5l. I Drammen utf\u00f8res det mye og variert anestesi og legene som jobber p\u00e5 \u00c5l f\u00e5r dermed rutinemessig relevant klinisk arbeid med traumepasienter, pediatri, \u00d8NH, gastro, kar, ortopedi, obstetrikk m.m. Vaktene p\u00e5 luftambulansen fordeles enten ukesvis eller som to-delte uker (hhv mandag til fredag eller fredag til mandag). Vaktlegene p\u00e5 \u00c5l ivaretar rollen som AMK lege for AMK Vestre Viken n\u00e5r de er p\u00e5 vakt p\u00e5 \u00c5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12baf988-9555-4d52-a25a-33225fd60086"} +{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Jurister-mener-Snowden-ma-fa-fredsprisen-272825b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00004-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:11:00Z", "text": " - \n \n \n \n NOBEL-NOMINERT: Edward Snowden.\n\n# Jurister mener Snowden m\u00e5 f\u00e5 fredsprisen\n\nEn rekke norske jurister mener at den amerikanske avhopperen Edward Snowden m\u00e5 f\u00e5 Nobels fredspris. Juristene st\u00f8tter dermed professor i rettsvitenskap, Terje Einarsen, som nominerte Snowden tidligere i \u00e5r.\n\n22.jun.2014 07:17\n\n22.jun.2014 07:18\n\nEinarsen sendte inn fire sider med tettpakkede argumenter i slutten av januar. En rekke jurister har n\u00e5 st\u00e5tt fram for \u00e5 vise sin st\u00f8tte til nominasjonen, blant dem professor Jan Fridthjof Bernt, universitetsstipendiat Anine Kierulf, professor Bernt Hagtvet og advokat Jon Wessel-Aas, skriver Aftenposten.\n\nProfessor i statsvitenskap ved NTNU og USA-forsker Jennifer Leigh Bailey st\u00f8tter ogs\u00e5 Einarsens forslag. Skulle Snowden bli tildelt fredsprisen, vil forholdet mellom Norge og USA forbli som i dag, mener hun.\n\n\u2014 Det blir ikke som med Kina. Men president Barack Obama m\u00e5 selvf\u00f8lgelig bli skuffet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en positiv ting \u00e5 vise verden at det ikke bare er kinesiske dissidenter som f\u00e5r fredsprisen, men ogs\u00e5 amerikanske, sier Bailey.\n\n## \\- Upassende\n\nF\u00f8rste nestleder av justiskomiteen p\u00e5 Stortinget, Anders B. Werp (H) mener imidlertid at det vil v\u00e6re upassende \u00e5 gi prisen til Snowden. Snowden er under etterforskning for lovbrudd, p\u00e5peker Werp.\n\n\u2014 Snowden er under etterforskning for alvorlige lovbrudd, og det er USA som har \u00e5pnet etterforskning. USA er en rettsstat der man m\u00e5 stole p\u00e5 en objektiv rettsprosess, sier Werp, som legger til at det fortsatt er mulig at Snowden kan bli d\u00f8mt som lovbryter.\n\nSnowden, som anklages av USA for spionasje og forr\u00e6deri, har det siste \u00e5ret hatt asyl i Russland.\n\n## Nominert av flere\n\nI sin nominasjon sammenligner Einarsen Snowden med den tyske journalisten og pasifisten Carl von Ossietzky, som fikk fredsprisen i 1938 for \u00e5 ha avsl\u00f8rt en opprustning av Tysklands flyv\u00e5pen.\n\nEinarsen er ikke den eneste som har nominert Snowden til \u00e5rets fredspris. I januar opplyste Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentanter B\u00e5rd Vegar Solhjell og Snorre Valen at de to har nominert Snowden til fredsprisen.\n\n\n\nI sin begrunnelse oppgir Solhjell og Valen at Snowden med sine avsl\u00f8ringer av amerikansk overv\u00e5king av datatrafikk har bidratt til tillit mellom nasjoner og mennesker som er n\u00f8dvendig for fred.\n\n## 277 andre\n\nSnowden er bare \u00e9n av 278 personer og organisasjoner som er nominert til Nobels fredspris 2014. Det er det st\u00f8rste antall nominasjoner noen gang, opplyste Den Norske Nobelkomit\u00e9 tidligere i \u00e5r.\n\nAv de 278 nominerte er 47 organisasjoner. Antallet nominerte er en \u00f8kning p\u00e5 19 fra forrige rekord og tilsvarer en oppgang p\u00e5 7,3 prosent. Forrige rekord ble satt i fjor da 259 ble nominert.\n\nNobelkomiteen opplyser ingenting om hvem som er nominert. Det skyldes rett og slett at komiteens vedtekter forbyr det. Det er likevel en del kandidater som er kjent, blant annet fordi deres navn er offentliggjort av forslagsstillerne.\n\nVinner av fredsprisen blir kunngjort i oktober. Prisen deles ut 10. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04ecbbb5-6145-4faf-88d5-65fcbd538d96"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Phlaeothripidae", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00227-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:59:54Z", "text": "\ntrips, vingede insekter, \ninsekter, \nleddyr\n\nAntall arter:\n\nca. 3500 i verden, vel 200 i Europa, 35 i Norge\n\nHabitat:\n\ni blomster eller p\u00e5 planter, ofte p\u00e5 d\u00f8d ved\n\nUtbredelse:\n\nalle verdensdeler\n - Phlaeothripinae\n\n**Phlaeothripidae** er en gruppe (familie) av insekter som tilh\u00f8rer ordenen trips (Thysanoptera). Trips er sm\u00e5 insekter mellom 0,5 og 1,5\u00a0cm lange, men de fleste er under 5 millimeter. \nI Norge er det 35 arter. I verden er det omtrent 3500 arter, i Europa noe over 200. Phlaeothripidae er den eneste familien i underordenen Tubulifera, men omfatter alene ca. 60\u00a0% av de beskrevne trips-artene.\n\n \n## Innhold\n\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAvlange, slanke, ofte brunlige trips. Denne familien omfatter noen av de st\u00f8rste tripsene, hannene av enkelte arter kan bli opptil 15 millimeter lange. Innen samme art ser man ofte eksempler p\u00e5 allometri, at store eksemplarer er annerledes proporsjonert enn sm\u00e5. Hannene har gjerne kraftige frambein med pigger eller kn\u00f8ler. Hodet er forholdsvis smalt, noen ganger langt uttrukket. Antennene har nesten alltid \u00e5tte ledd, hos noen f\u00e5 arter er dette redusert til fem. Sanseh\u00e5rene p\u00e5 det tredje og fjerde leddet er enkle. Forvingene mangler fine h\u00e5r p\u00e5 overflaten (*microtrichia*) og lengde\u00e5rer. Frynseh\u00e5rene langs kanten g\u00e5r ikke ut fra tydelige h\u00e5rsokler. Det siste bakkroppsleddet et trukket ut til et smalt r\u00f8r. Kj\u00f8nns\u00e5pningen sitter ved roten av dette r\u00f8ret, endetarms\u00e5pningen i spissen.\n\n## Liv og utvikling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nArtene i underfamilien Idolothripinae lever av soppsporer. Disse er blant de st\u00f8rste tripsene, hannene er gjerne betydelig st\u00f8rre enn hunnene. Den artsrike underfamilien Phlaeothripinae kan ha mange ulike levesett. Noen arter suger plantesaft fra bladene p\u00e5 busker og tr\u00e6r slik at disse visner, eller danner galler. Andre lever av sopphyfer p\u00e5 d\u00f8d ved eller mellom l\u00f8vstr\u00f8. En del arter i denne familien viser tendenser mot et sosialt levesett og danner kolonier. Det er ofte stor forskjell p\u00e5 hannen og hunnen i utseende.\n\n### Forplantning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHunnene i mangler eggleggingsr\u00f8r, og plasserer sine egg utvendig p\u00e5 planten ofte i grupper.\n\nTrips har ufullstendig forvandling, men har allikevel et puppestadium (metamorfose) som finner sted mellom larvestadiet og voksent insekt (imago). Vingeanlegg er synlige i de siste larvestadiet og puppen er en fri puppe. (Exopterygote).\n\n### Skadedyr og nyttedyr\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDenne familien ser ikke ut til \u00e5 omfatte noen potensielle skadearter i Norge. Et flertall av artene lever p\u00e5 d\u00f8de tr\u00e6r av sopp, ellers lever de gjerne p\u00e5 ulike slags villblomster. Arten *Haplothrips tritici* lever p\u00e5 korn, men det er forel\u00f8pig bare funnet ett enkelt eksemplar av den i Norge.\n\n## Systematisk inndeling / norske arter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - **Ekte insekter** (Ectognatha)\n - **Dicondylia**\n - **Vingede insekter**\n - **Neoptera**\n - **Eumetabole insekter**\n - **Holometabole insekter**\n - **Parametabole insekter** (Paraneoptera)\n - **Trips** (Thysanoptera)\n - Underorder **Tubulifera**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0de7a6e-a3fc-4f03-be3c-5f76a356ed00"} +{"url": "http://acem.com/acem_sites/dyade_no/tidsskrift/dyade_1997_04_det_gode_liv_uten_alkohol/rus_som_ekstremsport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00298-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:07Z", "text": "# Rus som ekstremsport\n\nEnkelte milj\u00f8er og forfattere har romantisert alkohol som ett av flere midler til forst\u00e5 sider av tilv\u00e6relsen. Det dreier seg ikke om ekstrem rusforf\u00f8rthet, men om troen p\u00e5 det harde, ukonvensjonelle livet. I James Kelmans bok How late it was, how late, Booker- pris-vinner i 1994, er hovedpersonen en drukkenbolt. Han idealiserer sin forsofne tilv\u00e6relse slik: \u00abThese things are sent to try ye \u2013 life is sent to try ye.\u00bb\n\nDenne tankegangen st\u00f8ter man p\u00e5 i forskjellige former. At det \u00e5 g\u00e5 til grensen, det v\u00e6re seg i form av fysisk anstrengelse, fareutfordring eller i rus, bringer en inn i andre erfaringer.\n\nKulturens forhold til rus er sammensatt. \u00c5 teste seg gjennom \u00e5 drikke, er en velkjent manndomspr\u00f8ve. Hertugen av Wellington, Waterloos seierherre, er av en av britenes st\u00f8rste krigshelter. Den nyeste biografi om ham beskriver hvordan Wellington som ung oberst i India deltok i de ritualer som har v\u00e6rt s\u00e5 vanlige i de fleste armeer (Christopher Hibbert: Wellington \u2013 A personal history). Man skulle vise hvem man var, ikke bare gjennom tapperhet i felten, men ved \u00e5 drikke uten m\u00e5tehold. Enhver som fors\u00f8kte \u00e5 st\u00e5 av de endel\u00f8se sk\u00e5lene, ble hentet inn: \u00abI should not have suspected you, Hickey, of shirking such a toast as the Navy.\u00bb Fyllesjuken idealiseres ogs\u00e5. Om ikke en ekstremsport, s\u00e5 blir det en presset opplevelse som minnes med en viss skrekkblandet fryd eller stolthet av en gjest til Wellingtons bord: \u00abThe next day I was incapable of leaving my bed, from an excruciating headache, which I did not get rid of for eight-and-forty hours; indeed a more severe debauch I never was engaged in in any part of the world.\u00bb\n\nNoe av den samme romantiseringen av \u00e5 pr\u00f8ve seg ut, \u00e5 presse seg, kan ligge bak mange idretts- og friluftsmilj\u00f8ers sterke alkoholbruk. Man tester seg selv og kroppen, og jager etter de forskjellige sansefornemmelser kroppen kan v\u00e6re b\u00e6rer av.\n\nDet milit\u00e6re har ogs\u00e5 tydelig sett hvordan alkohol gj\u00f8r ukritisk. Ved trening av personer som skal v\u00e6re spioner eller av andre grunner m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 holde tett, har det v\u00e6rt vanlig at man skjenkes full. S\u00e5 kan de ansvarlige se hvor ukritisk og plaprete personen da blir.\n\nI mange armeer har det v\u00e6rt en tradisjon at soldatene gis en ekstra rasjon alkohol f\u00f8r slaget. S\u00e5 hemmer ikke frykten dem s\u00e5 meget. Dette var s\u00e6rlig vanlig under den form for krigf\u00f8ring der soldater i noen grad opptr\u00e5dte som statisk kanonf\u00f8de. I nyere krigf\u00f8ring med st\u00f8rre krav til selvstendig opptreden, er rus mer problematisk. Jo h\u00f8yere krav som stilles til selvstendig og snarr\u00e5dig opptreden, desto mindre fyller alkoholens sl\u00f8ving noen nyttig funksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95ac8656-89dc-4777-99cb-a4e4a61db46e"} +{"url": "http://docplayer.me/1746150-Lov-for-saetre-idraetsforening-graabein.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00291-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:04:58Z", "text": "7 (3) Bankkonti skal v\u00e6re knyttet til idrettslaget og skal disponeres av to personer i fellesskap. Underslagforsikring skal v\u00e6re tegnet for dem som disponerer. (4) P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet skal det fastsettes et budsjett som inneholder alle hovedposter i resultatregnskapet. Regnskap og budsjett for idrettslag som er organisert med grupper/avdelinger, skal ogs\u00e5 omfatte regnskapene og budsjettene for gruppene/avdelingene, og skal f\u00f8lge oppsettet i Norsk Standard kontoplan. (5) Budsjettet skal v\u00e6re realistisk, og resultatet skal ikke vise underskudd med mindre det dekkes av positiv egenkapital. (6) Idrettslaget kan ikke gi l\u00e5n eller stille garantier for l\u00e5n hvis ikke l\u00e5net eller garantien er sikret med betryggende pant eller annen betryggende sikkerhet. Sikkerheten for l\u00e5n og garantier skal opplyses i note til \u00e5rsoppgj\u00f8ret. (7) Disposisjoner av ekstraordin\u00e6r karakter eller betydelig omfang i forhold til idrettslagets st\u00f8rrelse og virksomhet, herunder l\u00e5neopptak, skal vedtas av \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet b\u00f8r vedta et s\u00e6rskilt fullmaktsreglement knyttet til slike disposisjoner. IV. \u00c5RSM\u00d8TE, STYRE, UTVALG MV. 13 \u00c5rsm\u00f8tet (1) \u00c5rsm\u00f8tet er idrettslagets \u00f8verste myndighet, og avholdes hvert \u00e5r innen utgangen av april m\u00e5ned. (2)\u00c5rsm\u00f8tet innkalles av styret med minst \u00e9n m\u00e5neds varsel direkte til medlemmene eventuelt p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te, herunder ved kunngj\u00f8ring i pressen, eventuelt p\u00e5 idrettslagets internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. Forslag som skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 v\u00e6re sendt til styret senest 2 uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Fullstendig sakliste og andre n\u00f8dvendige saksdokumenter med forslag m\u00e5 v\u00e6re gjort tilgjengelig for medlemmene senest en uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. (3) Ved innkalling i strid med bestemmelsen, avgj\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet hhv. under godkjenning av innkalling og godkjenning av saklisten, om \u00e5rsm\u00f8tet er lovlig innkalt og om det er saker som ikke kan behandles. (4) Alle idrettslagets medlemmer har adgang til \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet kan invitere andre personer og/eller media til \u00e5 v\u00e6re tilstede, eventuelt vedta at \u00e5rsm\u00f8tet kun er \u00e5pent for medlemmer. Side 7 av 12\n\n9 (1) Med mindre annet er bestemt i denne lov, skal et vedtak, for \u00e5 v\u00e6re gyldig, v\u00e6re truffet med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Ingen representant har mer enn \u00e9n stemme. Ingen kan m\u00f8te eller avgi stemme ved fullmakt. Blanke stemmer skal anses som ikke avgitt. (2) Valg foreg\u00e5r skriftlig hvis det foreligger mer enn ett forslag eller det fremmes krav om det. Hvis det skal v\u00e6re skriftlige valg, kan bare foresl\u00e5tte kandidater f\u00f8res opp p\u00e5 stemmeseddelen. Stemmesedler som er blanke, eller som inneholder ikke foresl\u00e5tte kandidater, eller ikke inneholder det antall det skal stemmes over, teller ikke, og stemmene anses som ikke avgitt. (3) N\u00e5r et valg foreg\u00e5r enkeltvis og ingen kandidat oppn\u00e5r mer enn halvparten av de avgitte stemmer, foretas omvalg mellom de to kandidater som har oppn\u00e5dd flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. (4) N\u00e5r det ved valg skal velges flere ved en avstemning, m\u00e5 alle, for \u00e5 anses valgt, ha mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Dette gjelder ikke ved valg av vararepresentant. Hvis ikke tilstrekkelig mange kandidater har oppn\u00e5dd dette i f\u00f8rste omgang, anses de valgt som har f\u00e5tt mer enn halvparten av stemmene. Det foretas s\u00e5 omvalg mellom de \u00f8vrige kandidater og etter denne avstemning anses de valgt som har f\u00e5tt flest stemmer. Er det ved omvalg stemmelikhet, avgj\u00f8res valget ved loddtrekning. (5) For \u00e5 v\u00e6re gyldig m\u00e5 valg v\u00e6re gjennomf\u00f8rt i henhold til 5 til Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te (1) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te i idrettslaget innkalles av idrettslagets styre med minst 14 dagers varsel etter: a) Vedtak av \u00e5rsm\u00f8tet i idrettslaget. b) Vedtak av styret i idrettslaget. c) Vedtak av styret i overordnet organisasjonsledd. d) Skriftlig krav fra 1/3 av idrettslagets stemmeberettigete medlemmer. (2) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innkalles direkte til medlemmene eventuelt p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te, herunder ved kunngj\u00f8ring i pressen, eventuelt p\u00e5 idrettslagets internettside. Innkalling kan henvise til at saksdokumentene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 internett eller p\u00e5 annen forsvarlig m\u00e5te. (3) Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te er vedtaksf\u00f8rt dersom det m\u00f8ter et antall stemmeberettigete medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer iht. idrettslagets lov. Dersom det ekstraordin\u00e6re \u00e5rsm\u00f8tet ikke er vedtaksf\u00f8rt, kan det innkalles til \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 nytt uten krav til minimumsdeltakelse. Side 9 av 12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc9f6eef-1e78-4c8e-a1cd-7a2a40744f49"} +{"url": "http://www.bauhaus.no/bor-skrumaskin-r18pdbl-ll25s18-v-one-plus-ryobi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:31:37Z", "text": "Bor-/skrumaskin R18PDBL-LL25S18 V One Plus - Ryobi\n\nDenne kulefri slagbor-/skrumaskin fra Ryobi er det perfekte valg, n\u00e5r r\u00e5styrke og brukervennlighet skal g\u00e5 opp i en h\u00f8yere enhet. Bormaskinen bruker en 18 V-spenning og leverer til gjengjeld et dreiningsmoment p\u00e5 60 Nm og hastighet p\u00e5 helt opp til 1550 omdr./min.\n\nDen har 24-trinns momentinnstilling som s\u00f8rger for at du kan tilpasse maskinen til alle typer arbeidsopgaver. Den automatiske spindell\u00e5s gj\u00f8r det lett og raskt for deg \u00e5 skifte ut bits og annet tilbeh\u00f8r, s\u00e5 du kan konsentrere deg om arbeidet.\n\nProduktinformasjon:\n\n - Spennding: 18 V\n\n - Maks. dreiningsmoment: 60 Nm\n\n - Borpatron, selvspennende: 13 mm\n\n - Hastighet, ubelastet (2 gir): 0-400/0-1550 omdr./min.\n\n - Bordiameter i tre/st\u00e5l/betong:50/13/13 mm\n\n - Farge: gr\u00f8nn og svart\n\n - Serie: R18PDBL-LL25S\n\n - Inkl.: 2x2,5Ah + lithium-batterier og lynoplader\n\nBemerk: Dette produkt er en del av Ryobi's One Plus-serie. I One Plus-serien benytter alle produkter den samme type batteri, s\u00e5 du kun beh\u00f8ver \u00e5 investere i ett batteri og \u00e9n lader til alt verkt\u00f8yet ditt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d08e9d9-241f-4138-abe7-c644ea1fd77b"} +{"url": "https://www.nrk.no/kultur/originalfoto-av-amundsen-funnet-1.6807937", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00512-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T02:33:00Z", "text": "# Originalfoto av Roald Amundsen p\u00e5 Sydpolen funnet i Australia\n\nBildet er det eneste kjente fotoet som er framkalt direkte fra Amundsens negativer.\n\n\n\nKristine Thelle\n\nMarit Hverven\n\nKilde: *NRK*\n\n Publisert 07.10.2009, kl. 16.31\n\n Oppdatert 08.10.2009, kl. 15.47\n\nBildet viser Roald Amundsen og hans menn p\u00e5 polpunktet i 1911. Da Amundsen n\u00e5dde Sydpolen 14. desember sammen med Olav Bjaaland, Helmer Hansen, Sverre Hassel og Oscar Wisting, heiste de det norske flagget p\u00e5 teltet, som var satt opp p\u00e5 polpunktet.\n\n## Reproduksjoner\n\nDen f\u00f8rste havnen Amundsen n\u00e5dde etter \u00e5 ha forlatt is\u00f8det, var byen Hobart p\u00e5 den australske \u00f8ya Tasmania. Der skal han ha g\u00e5tt rett til fotografen JW Beattie for \u00e5 f\u00e5 bildene framkalt.\n\n**Beattie hadde en yngre assistent, Edward Searle, som siden p\u00e5stod at det var han som framkalte filmen og printet negativene. Hvor negativene og et eller flere originalfoto har tatt veien siden den gang da, har forblitt et ubesvart sp\u00f8rsm\u00e5l - fram til n\u00e5.**\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt et mareritt for bildearkivarer i generasjoner: \u00abHvor er bildet?\u00bb Alle har en nedarvet skam knyttet til dette bildet: \u00abVi har rotet det bort\u00bb. Ingen vet hvem eller hvor, men mange f\u00f8ler seg skyldige, forteller Harald \u00d8stgaard Lund, forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, til NRK.\n\n\n\n## Privat fotoalbum\n\nEtter \u00e5 ha lett systematisk i n\u00e6rmere fire \u00e5r, fant \u00d8stgaard Lund et spor i nettopp Australia.\n\n**I et privat fotoalbum, eid av det australske nasjonalbiblioteket, fant han det n\u00e5 eneste kjente originalfotoet av Amundsen p\u00e5 polpunktet i 1911.**\n\nI fotoalbumet som viser h\u00f8ydepunkter i karrieren til fotoassisten Searle, finnes flere originalfotoer, det vil si bilder som er framkalt direkte fra negativet, fra Amundsens ekspedisjon. Albumet ble i 1965 kj\u00f8pt av Nasjonalbiblioteket i Australia. Familien til Searle tror ikke if\u00f8lge ABC News at Amundsens negativer eksisterer lenger.\n\nDe bildene som fram til i dag har v\u00e6rt beviset p\u00e5 at Amundsen n\u00e5dde polpunktet, er if\u00f8lge \u00d8stgaard Lund, reproduksjoner av antatt tapte originalfoto som Amundsen hadde.\n\n\u2013 De kommer av noe som har v\u00e6rt p\u00e5 trykk, og gjerne med en ganske lav kvalitet, som man etterp\u00e5 har retusjert. Felles for alle disse bildene er at de best\u00e5r av svarte og hvite prikker. Du ser ikke ansikter, det er ikke \u00f8yne eller munn, det er bare en silhuett s\u00e5 \u00e5 si, sl\u00e5r han fast.\n\n**Originalfotoet \u00f8verst viser i motsetning til reproduksjonen under, gruppens fotspor i sn\u00f8en. Videre blir det ogs\u00e5 tydelig at flagget p\u00e5 reproduksjonen er retusjert.**\n\n\n\n Publisert 07.10.2009, kl. 16.31\n\n Oppdatert 08.10.2009, kl. 15.47\n\n## \u2013 Hinsides alt eg har sett i trafikken\n\n\n\n## \u00abDet er noe eget med \u00e5 v\u00e6re den som lukker igjen kista\u00bb \n\nHans Magnus (26) lever med d\u00f8den i hverdagen.\n\n\n\n## Pussy Riot hamrer l\u00f8s p\u00e5 Donald Trump\n\nEn nyvalgt president som brennmerker kvinner som kveg, er rollen Donald Trump har f\u00e5tt i den nyeste videoen til de russiske punkerne i Pussy Riot.\n\nAv Hanna Huglen Revheim\n\n\n\n## Knuste Donald Trumps stjerne med slegge\n\nEn mann er p\u00e5grepet for \u00e5 ha smadret Donald Trumps stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame.\n\nAv Kirsti Haga Honnings\u00f8y og Hanna Huglen Revheim\n\n\n\n## Nye overgrepsanklager mot Michael Jackson\n\nEn kvinne p\u00e5st\u00e5r at hun ble misbrukt av Jackson som barn. N\u00e5 saks\u00f8ker hun to av den avd\u00f8de popstjernens selskaper, som blankt avviser anklagene.\n\nAv Hanna Huglen Revheim\n\n\n\n## Hun er \u00e5rets kvinnelige medieleder\n\nNRK-direkt\u00f8r Grethe Gynnild-Johnsen blir beskrevet som \u00abet fyrverkeri\u00bb. \u2013 Jeg er stolt og overrasket, sier vinneren selv.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n\n\n## Bremnes blant de nominerte\n\nKari Bremnes konkurrerer med blant andre Sissel Kyrkjeb\u00f8 og Tommy Tee om en plass i Rockheim Hall of Fame.\n\nAv Kirsti Falch-Nilsen\n\n\n\n## \u2013 Livsviktig \u00e5 l\u00e6re klassisk musikk\n\n\u2013 Noen burde \u00e5pne opp kraniene deres. Klassisk musikk gj\u00f8r dem smartere, mener korleder og fiolinist Berit Cardas.\n\nAv Hilde Bj\u00f8rnskau\n\n\n\n## Eier ikke skam\n\n\u2013 \u00c5 v\u00e6re skaml\u00f8s er ikke noe negativt, mener samfunnsdebattanten Nancy Herz (20).\n\nAv Thomas Espevik\n\n\n\n## Skriv om eigen valdtekt\n\nNesten 90 prosent av alle som opplever valdtekt i Noreg vel \u00e5 ikkje melde fr\u00e5 til politiet. Den st\u00f8rste angeren til forfattaren \u00c9douard Louis er at han meldte fr\u00e5 om si.\n\nAv Ole Kristian \u00c5rdal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5232718-d28a-41dd-a7fb-5c2f047b8464"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Keane-vil-fortsette-474316b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988721555.36/warc/CC-MAIN-20161020183841-00226-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-28T03:18:41Z", "text": "# Keane vil fortsette\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:29\n\nPublisert: 23.des.2004 12:22\n\n \nManchester United-kaptein Roy Keane \u00f8nsker \u00e5 fortsette i Old Trafford-klubben ogs\u00e5 etter 2006, \u00e5ret han fyller 35.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKeane har kontrakt med United i halvannet \u00e5r til. En hofteskade har stagget ham de siste sesongene, og mange trodde dette ville knekke ham.\n\nMen n\u00e5 er Keane tilbake, og spilleren som kom fra Nottingham Forest i 1993 h\u00e5per \u00e5 forlenge karrieren med enda noen sesonger.\n\n\u2014 Jeg kunne ikke v\u00e6rt mer lykkelig, og jeg \u00f8nsker \u00e5 spille s\u00e5 lenge jeg overhodet kan, sier Keane til Daily Mail.\n\n\u2014 Jeg har halvannet \u00e5r igjen av avtalen. Hvis jeg er i stand til \u00e5 spille utover den, h\u00e5per jeg det blir i United. Jeg f\u00f8ler meg i god fysisk form, sier Keane.\n\nMen midtbanespilleren innser at manager Alex Ferguson sitter med svaret.\n\n\u2014 S\u00e5 lenge United \u00f8nsker meg vil jeg fortsette \u00e5 spille for klubben, sier Roy Keane.\n\n\n\n\\