diff --git "a/data/2016-44/0531.json" "b/data/2016-44/0531.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2016-44/0531.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "http://docplayer.me/417565-Friske-oyne-svekket-syn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:23Z", "text": "# Friske \u00f8yne svekket syn\n\n\n\n2 Nevrologiske sykdommer og skader rammer hyppig det visuelle systemet. Sensoriske og \u00f8yemotoriske evner endres og skaper mange utfordringer. Avdekker \u00f8yelegen synsforstyrrelsene, kan dette bli f\u00f8rste skritt i en n\u00f8dvendig synsrehabilitering. Arbeidet er finansiert av Helsedirektoratets satsing p\u00e5 \u00abStyrking av rehabiliteringstilbud til mennesker med synshemning 2012\u00bb og administrert av H\u00f8gskolen i Bergen. Utgiver: H\u00f8gskolen i Bergen, 2\n\n\n\n3 Forord Hensikten med dette heftet er \u00e5 \u00f8ke \u00f8yelegers oppmerksomhet p\u00e5 synsvansker ved nevrologiske tilstander siden disse rammer en stor pasientgruppe. Store deler av hjernen mottar, behandler og koordinerer synsinformasjonen. I tillegg til synsbanene og synsbarken er frontale, temporale og parietale omr\u00e5der involvert i visuelle aktiviteter, mens hjernestammen og lillehjernen bidrar til styring av \u00f8ynene. Hjernen er mer plastisk enn man tidligere har trodd. Forskning viser at ogs\u00e5 synsfunksjoner kan trenes. \u00d8yelegens kartlegging kan bli avgj\u00f8rende for pasientens muligheter for bedre livskvalitet gjennom oppl\u00e6ring og synsrehabilitering. Heftet gir en kort innf\u00f8ring i problemfeltet med symptomer, \u00e5rsaker, aktuelle unders\u00f8kelser og henvisnings- og behandlingsmuligheter. Synspedagog/f\u00f8rsteamanuensis Gunvor B. Wilhelmsen og \u00f8yelege Vibeke Dons Wankel har samarbeidet om dette heftet og takker professor Emilia Kerty og professor emeritus Helge Nordal for gode innspill i prosessen. Vi h\u00e5per heftet vil inspirere \u00f8yeleger til \u00f8kt fokus p\u00e5 synets nevrologi til pasientens beste. Gunvor B. Wilhelmsen & Vibeke Dons Wankel Bergen/Moss\n\n\n\n5 \u00c5 kartlegge synsforstyrrelser av nevrologiske \u00e5rsak Innledning Synsforstyrrelser ved nevrologiske lidelser avdekkes i liten grad, kanskje fordi mange beholder brukbart visus. Godt syn inneb\u00e6rer imidlertid ogs\u00e5 intakt \u00f8yemotorikk og normalt fungerende synsbaner og nerveforbindelser som kan f\u00f8re de visuelle signalene fram til alle involverte og velfungerende hjerneomr\u00e5der. Selv sm\u00e5 nevrologiske skader kan hemme synet og f\u00f8re til funksjonelle vansker. Noen blir utslitt av \u00e5 oppholde seg i omgivelser med mange synsinntrykk, mens andre sliter med nedsatt utholdenhet, spesielt ved n\u00e6rarbeid. Pasienter forst\u00e5r ikke alltid sammenhengen mellom synsproblemet og sin nevrologiske lidelse. For noen kan diagnostisering av synsforstyrrelsen bidra til at en nevrologisk sykdom oppdages. Rehabilitering og opptrening av motoriske ferdigheter og spr\u00e5k- og talevansker er godt innarbeidet, mens synsrehabilitering ved visuelle sensoriske forstyrrelser og \u00f8yemotoriske vansker er fors\u00f8mt. Dette heftet er ment som en hjelp for \u00e5 avdekke og diagnostisere synsforstyrrelser av nevrologisk \u00e5rsak, slik at pasienten ved behov kan f\u00e5 mulighet til oppl\u00e6ring og rehabilitering. 5\n\n\n\n6 Synet Synet er avhengig av at selve \u00f8yet er i orden. I tillegg er det n\u00f8dvendig at: 1. \u00d8yebevegelsene er hensiktsmessige 2. Informasjonen fra \u00f8yet n\u00e5r synsbarken og andre viktige hjerneomr\u00e5der 3. Hjernen kan oppfatte og bearbeide den visuelle informasjonen 6\n\n\n\n - Myastene\")\n\n\n\n11 Homonymt synsfeltutfall/scotom - skade bak chiasma (tracus opticus, radiato optica og synsbarken) Visuell neglekt en uoppmerksomhet for visuell informasjon etter skade i parietallappen, oftest mot venstre. Kan forveksles med synsfeltutfall. Pasienten er ikke alltid oppmerksom p\u00e5 synsfeltutfallet eller scotomet fordi visuell informasjon i dette omr\u00e5det forsvinner og er ikkeeksisterende som i den blinde flekken. Ved relative utfall kan pasienten oppleve underlige figurer i det skadete synsfeltomr\u00e5det fordi hjernen bruker de diffuse signalene til \u00e5 fylle inn i utfallet. Ofte opptrer visuell neglekt og/eller \u00f8yemotoriske problemer sammen med synsfeltutfall. 11\n\n\n\n12 3. Hjernens bearbeiding av visuelle signaler Visuelle signaler som lys-, farge- og bevegelse sendes hver for seg gjennom synsbanene f\u00f8r de n\u00e5r fram til synsbarken i occipitallappen. P\u00e5 grunnlag av de sensoriske signalene hjernen mottar, oppfattes objekters form, posisjon, kontrast, skygger, dybder, retning, farge og bevegelse. Samtidig sendes signalene til assosiative hjerneomr\u00e5der som regulerer oppmerksomhet, romoppfattelsen, f\u00f8lelser og motoriske ferdigheter pluss til omr\u00e5der for andre sanser. Et hav av visuelle signaler settes sammen og integreres med andre signaler for \u00e5 danne avanserte, tredimensjonale forst\u00e5elige bilder. 3.1 Hjerneomr\u00e5der som bidrar til en visuell helhet: Prim\u00e6r synsbark- V1/area striata/ area 17 - f\u00e5r visuelle signaler fra begge \u00f8yne: registrerer linjer/kanter og deres orientering, romlig frekvens, kontrast, posisjon og er involvert i binokul\u00e6rt syn etc. Sekund\u00e6r synsbark area 18 - behandler og knytter blant annet sammen farger, former og bevegelser. Videresender signaler ventralt og dorsalt. Hjernebjelken (corpus callosum) - bidrar til et helhetlig visuelt bilde Terti\u00e6r synsbark - her inng\u00e5r f. eks. samarbeidet mellom synsbarken og temporallappen i forhold til visuell gjenkjenning, parietallappen med plassering av objekter i rommet og analyse av bevegelse og hastighet. 12\n\n\n\n\n\n\n19 7.1 Visus Od Os (Ou) Avstand N\u00e6rt hold \\* Od Os Ou \\* Bruk test med flere symboler p\u00e5 hver linje, f.eks. en LH-n\u00e6rtest med flere linjer Figur 5 Flere faktorer kan f\u00f8re til at denne turneren blir uklar. Forskjell p\u00e5 avstandsvisus og n\u00e6rvisus? Problemer med fiksering, konvergens, fusjon og akkomodasjon kan resultere i d\u00e5rligere n\u00e6rvisus enn avstandsvisus. Ser pasienten d\u00e5rligere binokul\u00e6rt enn monokul\u00e6rt p\u00e5 n\u00e6rt og/eller p\u00e5 avstand? Klarer pasienten \u00e5 f\u00f8lge linjen med blikket under testing? 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a9b7dad-da43-42da-b19f-b9696a8c02b2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mugabe-vil-snakke-med-opposisjonen-288999b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:57Z", "text": "# Mugabe vil snakke med opposisjonen\n\nElisabeth Rodum\n\nMari Hauge \u00c5sland\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:25\n\nPublisert: 02.jul.2008 18:37\n\n  - \n    \n     VIL SNAKKE: Zimbabwes president Robert Mugabe vil n\u00e5 snakke med opposisjonen for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 urolighetene i landet. FOTO: REUTERS.  FOTO: PHILIMON BULAWAYO \n\nMen Tsvangirai er ikke interessert i samtaler.\n\n-----\n\nZimbabwes president Robert Mugabe sier han vil snakke med opposisjonen for \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 den politiske krisen i landet.\n\nDen afrikanske unionen (AU) kom under toppm\u00f8tet som ble avsluttet tirsdag, fram til en resolusjon der det blir tatt til orde for en samlingsregjering i Zimbabwe.\n\n## Vil snakke med andre partier\n\n\n\nPHILIMON BULAWAYO\n\nDet er i kj\u00f8lvannet av denne resolusjonen at Mugabe n\u00e5 har g\u00e5tt ut og sagt at han vil ha samtaler med opposisjonen.\n\nIf\u00f8lge Zimbabwes informasjonsminister, Sikhanyiso Ndlovu, \u00f8nsker ikke presidenten kun \u00e5 samtale med opposisjonsleder Morgan Tsvangirai, men ogs\u00e5 med andre partier.\n\nMorgan Tsvangirai, som er leder for opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC) er p\u00e5 sin side ikke interessert i samtaler med presidenten, if\u00f8lge BBC.\n\n## \u2014 AU trenger forsterkninger\n\n\u2014 Forholdene ligger ikke til rette for samtaler med Mugabe n\u00e5, skal han ha sagt til reportere etter at det ble kjent at presidenten ville snakke med ham.\n\nHan mente samtidig at den afrikanske unionen (AU) burde utnevne en mekler som kan hjelpe S\u00f8r-Afrikas president Thabo Mbeki med \u00e5 l\u00f8se valgsituasjonen i Zimbabwe.\n\nRobert Mugabe ble valgt til president for en ny fem\u00e5rsperiode p\u00e5 s\u00f8ndag. Han var eneste kandidat i valget, etter at opposisjonsleder Morgan Tsvangirai trakk seg i protest mot volden og oppt\u00f8yene i landet.\n\n**NETTPRAT:** Elling Nj\u00e5l Tj\u00f8nneland ved Christian Michelsens Institutt om veien videre for Zimbabwe\n\n\n\n## \u2014 Mugabe b\u00f8r g\u00e5 av\n\nEnglands statsminister, Gordon Brown, sier til CNN at Mugabe er skyld i volden og oppt\u00f8yene f\u00f8r valget 29. juni i \u00e5r, og b\u00f8r derfor g\u00e5 av.\n\n\u2014 Det er p\u00e5 tide at Mugabe g\u00e5r av. Oppt\u00f8yene i valgperioden, der mange mennesker ble drept og drevet p\u00e5 flukt, er hans skyld, sa Brown.\n\nBrown oppfordrer ogs\u00e5 FN til \u00e5 sende en delegasjon til Zimbabwe for \u00e5 mekle i den konfliktfylte situasjonen.\n\n## EU vil ha Tsvangirai\n\nValget ble ikke anerkjent av det internasjonale samfunn som fritt og rettferdig.\n\n\u2014 Enhver zimbabwisk overgangsregjering m\u00e5 ha Morgan Tsvangirai som statsminister eller regjeringsoverhode, sa EU-kommisjonens utviklingstalsmann John Clancy under en pressekonferanse onsdag.\n\nFrankrikes utenriksminister Bernard Kouchner understreket tirsdag at EU kun vil godta en regjering ledet av Tsvangirai. Frankrike tok nylig over formannskapet i EU.\n\n# Fakta: Fakta\n\nZimbabwe Landet er en republikk i det s\u00f8rlige Afrika. Zimbabwe grenser til S\u00f8r-Afrika, Botswana, Zambia og Mosambik. Hovedstad: Harare President: Robert Mugabe. Rundt 13 millioner innbyggere. Spr\u00e5k: Engelsk (offisielt), shona, ndebele og flere mindre spr\u00e5k. Religion: Kristendom og tradisjonelle religioner. Den \u00e5rlige inflasjonen \u2013 l\u00f8nns- og prisveksten \u2013 i Zimbabwe l\u00e5 i 2007 offisielt p\u00e5 24.470 prosent. Uavhengige kilder mener inflasjonen i virkeligheten er p\u00e5 rundt 150.000 prosent. Arbeidsledigheten beregnes til om lag 80 prosent. Mugabe og hans parti Zanu, senere Zanu-PF, har ledet Zimbabwe siden landet fikk sin endelige uavhengighet fra Storbritannia i 1980. Siden 1999 har Zanu-PF blitt utfordret av Bevegelsen for demokratisk forandring (MDC) som har r\u00f8tter i fagbevegelsen.\n\n# Fakta: Robert Mugabe (84)\n\nDannet Zimbabwe African Peoples Union (ZANU) i 1963. Satt i fengsel fra 1964 -1974 for \u00e5 ha holdt en \u00abstatsfiendtlig tale\u00bb. F\u00f8rte geriljakrig mot apartheidstyret til Ian Smith fra 1974-1979. Ble hyllet som frigj\u00f8ringshelt. Vant det f\u00f8rste frie valget i Zimbabwe i 1980. Siden har Mugabe og ZANU-PF sittet med makten. De senere \u00e5rene er han blitt kraftig kritisert for ekspropriering av hvite farmeres landomr\u00e5der, vanstyring av \u00f8konomien og undertrykking av opposisjonen.\n\n# Fakta: Morgan Tsvangirai (56)\n\nLeder det st\u00f8rste opposisjonspartiet Movement for Democratic Change (MDC). Eldst av ni s\u00f8sken. Etter skolegangen jobbet han i ti \u00e5r i en nikkelgruve. Ble fagforeningsleder for gruvearbeiderne, og i 1989 leder for alle fagforeningene i Zimbabwe. I 1999 dannet han partiet MDC. Han tapte presidentvalget i 2002, et valg mange mener ble forfalsket. Ble banket opp av politi i fjor. Flere ganger anklaget for landsforr\u00e6deri av Mugabe.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28310d9a-9fcc-489a-8959-bae18497e644"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Borge-Brende-fordommer-brudd-pa-ytringsfriheten-i-Egypt-86014b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:36Z", "text": "# B\u00f8rge Brende ford\u00f8mmer brudd p\u00e5 ytringsfriheten i Egypt\n\nTor Arne Andreassen\n\nOppdatert: 23.jun.2014 22:03\n\nPublisert: 23.jun.2014 11:28\n\n  - \n    \n     De tre journalistene Mohammed Fahmy, Peter Greste og Baher Mohamed fotografert under rettssaken i mai.  FOTO: AP/Hamada Elrasam \n\nTre Al Jazeera-journalister er i en egyptisk domstol d\u00f8mt til syv \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha samarbeidet med Det muslimske brorskap. Utenriksministeren mener dommen er uakseptabel og sjokkerende.\n\nMandag kom kjennelsen i rettssaken hvor journalister i den arabiske TV-kanalen Al Jazeera var tiltalt for \u00e5 sympatisere med Det muslimske brorskap. Al Jazeeras fungerende byr\u00e5sjef i Egypt, kanadiskegyptiske Mohamed Fahmy, den australske journalisten Peter Greste, den egyptiske produsenten Baher Mohamed ble alle d\u00f8mt til syv \u00e5rs fengsel.\n\nFire Al Jazeera-journalister ble fengslet den 14. august i fjor. De og 17 andre er tiltalt i saken, som har f\u00e5tt stor internasjonal oppmerksomhet og skapt debatt om pressefriheten i Egypt, melder NTB.\n\n## Avviser reaksjonene\n\nAktoratet hadde lagt ned p\u00e5stand om fengselsstraff p\u00e5 mellom 15 og 25 \u00e5r for samtlige tiltalte.\n\nEgyptiske myndigheter ber p\u00e5 sin side utlandet slutte \u00e5 blande seg i landets interne saker etter voldsomme reaksjoner p\u00e5 at tre journalister fra Al Jazeera ble id\u00f8mt fengselsstraffer.\n\n\u2013 Det egyptiske utenriksdepartementet avviser p\u00e5 det sterkeste reaksjoner fra utenlandsk hold som skaper tvil om uavhengigheten til det egyptiske rettsvesenet og dets dommer, heter det fra egyptisk UD.\n\n## \u00abSv\u00e6rt bekymret\u00bb\n\nUtenriksminister B\u00f8rge Brende sier han er sv\u00e6rt bekymret for p\u00e5g\u00e5ende rettsprosesser og domfellelser i Egypt.\n\n\u2014 Dagens dom mot tre journalister er uakseptabel og sjokkerende. I tillegg har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt bekreftelse p\u00e5 183 tidligere avgitte d\u00f8dsdommer, sier Brende.\n\nUtenriksministeren mener rettsprosessene s\u00e5r tvil om landets vilje til \u00e5 etterleve internasjonale forpliktelser.\n\n\u2014 Fri presse er en grunnleggende forutsetning for demokratiutvikling. Summariske masserettssaker og d\u00f8dsdommer i hopetall er alvorlige brudd p\u00e5 menneskerettighetene og internasjonale rettssikkerhetsprinsipper, sier han.\n\n## \\- Vage anklager\n\nAustralias utenriksminister Julie Bishop kom ogs\u00e5 fort p\u00e5 banen og ford\u00f8mte dommen.\n\n\u2013 Den australske regjeringen er sjokkert over dommen og kan rett og slett ikke forst\u00e5 den, basert p\u00e5 de bevisene som ble lagt fram i saken, sier hun.\n\nDen britiske utenriksministeren William Hague har innkalt den egyptiske ambassad\u00f8ren til utenriksdepartementet. En talsmann for statsminister David Cameron sier Cameron var \u00abhelt forferdet\u00bb over dommen.\n\nOgs\u00e5 FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter, Navi Pillay, reagerer kraftig.\n\n\u2013 Anklagene er s\u00e5 vage at de styrker inntrykket av at det reelle m\u00e5let er ytringsfrihet, sier Pillay.\n\n## Sultestreiket og slapp ut\n\nEn av journalistene, Abdullah Al-Shamy, som hadde sultestreiket i flere m\u00e5neder, ble i forrige uke l\u00f8slatt med henvisning til helsetilstanden hans.\n\nBrorskapet er en sosial og politisk bevegelse med flere millioner medlemmer og tilhengere. Da h\u00e6ren overtok makten i Egypt i fjor, ble Brorskapet igjen forbudt, slik det formelt hadde v\u00e6rt under den autorit\u00e6re lederen Hosni Mubaraks styre fram til 2011.\n\nJournalistene som er tiltalt, dekket protestene mot Egypts milit\u00e6re, som mislikte sterkt Al Jazeeras dekning av m\u00e5ten sikkerhetsstyrkene slo ned p\u00e5 protestene sist h\u00f8st.\n\n## Slakter rettssaken\n\nIf\u00f8lge BBC kom det under rettssaken mot de tre journalistene ikke frem noen bevis som underbygget tiltalen. Aktoratet viste under rettssaken frem bilder av australske Peter Grestes familie p\u00e5 ferie, en reportasje fra Sky Arabia om mishandling av hester og en video av en pressekonferanse fra Nairobi i Kenya, skriver BBC p\u00e5 sine nettsider.\n\nUSAs utenriksminister John Kerry har ringt sin egyptiske kollega og sagt klart fra hva han mener om dommen mot tre journalister.\n\n\u2013 Jeg gr\u00f8sser. Det var meget strengt, sier Kerry etter at en egyptisk domstol d\u00f8mte tre Al Jazeera-journalister til sju \u00e5r i fengsel for \u00e5 ha sympatisert med Det muslimske brorskap.\n\n## Ford\u00f8mmer dommen\n\nKerry, som nylig bes\u00f8kte Egypt og skr\u00f8t av at landets nye makthavere vil gjeninnf\u00f8re rettsstatens prinsipper, sier han har ringt Egypts utenriksminister.\n\n\u2013 Da jeg h\u00f8rte om dommen i dag, ble jeg s\u00e5 bekymret for den, og for \u00e5 si det rett ut skuffet over den, at jeg med en gang tok fram telefonen og ringte til utenriksministeren i Egypt for \u00e5 formidle v\u00e5r sterke misn\u00f8ye med en slik dom, sier Kerry.\n\nMenneskerettsorganisasjonen Human Right Watch ford\u00f8mmer ogs\u00e5 dommen, og mener USAs egne lover gj\u00f8r at landet ikke kan sette i gang bistandsprogrammet for Egypt igjen etter dommen.\n\nDa Kerry var i Kairo i helgen sa han at han f\u00f8ler seg sikker p\u00e5 at bistandsmidlene snart vil flyte fra Washington til Egypt igjen.\n\n## \\- Ulogisk dom\n\nAl Jazeera skriver p\u00e5 sine nettsider at dommen mot deres tre journalister er ulogisk, ufornuftig og urettferdig.\n\n\u2014 Tre av v\u00e5re kolleger er blitt d\u00f8mt til fengsel for \u00e5 gj\u00f8re en str\u00e5lende jobb som journalister, sier sjefsredakt\u00f8r Al Anstey if\u00f8lge Al Jazeera.\n\nHan sier videre at det ikke fantes fnugg av bevis mot de tre journalistene. Sjefsredakt\u00f8ren krever at dommen gj\u00f8res om og at journalistene settes fri.\n\n## Krever l\u00f8slatelse\n\nKomiteen for beskyttelse av journalister (CPJ) fremsatte i forrige uke et krav om at 14 journalister som holdes fengslet i Egypt, inkludert de tre Al Jazeera-journalistene som n\u00e5 er d\u00f8mt, blir satt fri.\n\n\u2014 Egypts nye president, Abdel-Fattah el-Sisi, har en mulighet til \u00e5 snu trenden i retning av langt mindre pressefrihet i Egypt ved \u00e5 gj\u00f8re alt han kan for at disse journalistene skal bli satt fri, sa Sherif Mansour, koordinator for Midt\u00f8sten og Nord-Afrika i CPJ.\n\nMenneskerettighetsorganisasjonen Amnesty kaller dommen en m\u00f8rk dag for pressefriheten.\n\n\u2013 Jeg merker meg at egyptiske myndigheter p\u00e5kaller det egyptiske rettsvesenets integritet og uavhengighet. Men det er de politiske myndigheter som m\u00e5 ta ansvar n\u00e5r egyptiske domstoler gang p\u00e5 gang gj\u00f8r seg skyldig i alvorlige brudd p\u00e5 grunnleggende rettigheter og friheter, sier Brende.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "da956b0e-08c9-4480-86cb-ad28c3410c30"}
+{"url": "http://docplayer.me/4617467-Ansvarlig-amy-a-s-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:32Z", "text": "1 6OXWWUDSSRUW.YHLWHLPHUG )RUVNQLQJVUnGHWSURVMHNWQU Stig Tuene\u00b9, Jens Chr. Holm\u00b9, Trine Haugen\u00b9, Jan Erik Fosseidengen\u00b9, Ragnfrid Mangor- Jensen\u00b9, \u00d8ivind Bergh\u00b9, \u00d8rjan Karlsen\u00b9, Birgitta Norberg\u00b9, Helge Kalvenes\u00b2 og H\u00e5vard Rabben\u00b2. Ansvarlig: AMY A/S (\u00b2) Forskningspartner og administrator: Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon (\u00b9) 6DPPHQGUDJ (Foto: Stig Tuene, HI Austevoll havbruksstasjon) I prosjektet er det framskaffet resultater og driftserfaringer fra matfiskoppdrett av kveite i merdanlegg. Anleggstypen gjorde anlegget forholdsvis rimelig \u00e5 etablere, og det har v\u00e6rt gode muligheter for \u00e5 overv\u00e5ke fisken fordi merdene ikke var utstyrt med hyller. Det har i perioder v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt omfattende overv\u00e5kning av fisken med undervannskamera og med akustikk (ekkolodd). Det vil bli utgitt en video med opptak fra merdene. Ved solskader oppst\u00e5r det ofte skader i fettvevet langs finnebremmene, og i prosjektet er det gjennomf\u00f8rt en karakterisering av disse skadene. Det ble i 1995 ikke observert d\u00f8delighet som f\u00f8lge av temperaturer opp til 19 C i en gruppe med stor kveite. Men d\u00f8deligheten var stor i gruppene som gikk i sj\u00f8 sommeren 1997, da temperaturene oversteg 19 C.\n\n2 Veksten i fullskala-gruppene var god fram til 1,5 kg, men d\u00e5rlig deretter. Tilleggslys gav \u00f8kt f\u00f4ropptak og \u00f8kt vekst, men generelt lave vekstrater gjorde at det ikke kan legges mye vekt p\u00e5 denne konklusjonen. Det ble ikke registrert kj\u00f8nnsmodning blant noen av gruppene i lysfors\u00f8ket. Veksten i fullskala-gruppene var lavere enn forventet p\u00e5 h\u00f8sten 1996, da forholdene for vekst ellers var gode. Effektiv tetthet i merdene p\u00e5 det tidspunkt varierte mellom 60 og 100 kg/m\u00b2. Det var h\u00f8y aktivitet p\u00e5 og n\u00e6r bunnen og tildels mye fisk sv\u00f8mte pelagisk. Det antas at disse tetthetene gav atferdsendringer hos fisken, og at den derfor vokste d\u00e5rligere enn forventet. %DNJUXQQ Det oppstod en stor \u00f8kning i interessen for matfiskoppdrett av kveite etter at AMY A/S begynte \u00e5 f\u00e5 positive resultater etter utsett av kveite i merd oktober Myndighetene etablerte en pr\u00f8veordning der kommersielle lakseoppdrettere fikk mulighet til \u00e5 holde kveite p\u00e5 en eksisterende lakselokalitet, og dette gav mange nye kveite-matfisk anlegg. I de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt mindre nyetablering av merdanlegg for kveite, antageligvis p\u00e5 grunn av liten yngelproduksjon og h\u00f8y yngelpris. Det er n\u00e5 ca. 16 akt\u00f8rer i Norge som har kveite i merder, og 7-8 som har kveite i kar p\u00e5 land (Engelsen, 1998). 3URVMHNWRYHUVLNW Etter vedtak i programstyret for marine arter skulle det leveres en felles sluttrapport for de tre \"Kveite i merd\"-prosjektene (prosjektene som her er nummerert 2, 3 og 5). Sluttrapporten skulle gi sammenfatning og status for arbeidet som er gjort med kveite i merder i regi av HI AH, og omfatter derved ogs\u00e5 erfaringer fra prosjektene som er nummerert 1, 4 og 6. De opplistede prosjektene (2-6) utgj\u00f8r en prosjektaktivitet p\u00e5 3,42 mill kr (av disse er 2,4 mill brukerstyrte). Totalt har forskningsr\u00e5det brukt ca 18 mill kr til kveite matfisk Sluttrapporten leveres som dette dokument, og f\u00e5r en video som utdypende vedlegg. F\u00f8lgende prosjekter danner helt eller delvis utgangspunkt for rapporten. 1 Nyskapningsprosjektet \u00abKveiteoppdrett i flytemerdanlegg\u00bb Sluttrapport levert av AMY. 2 \u00abKveite i merd\u00bb I, ett\u00e5rsprosjekt i 1995 (Forskningsr\u00e5det nr /122). Prosjektet tok for seg vekst hos stor og liten kveite i merd, samt solskader p\u00e5 kveite. Prosjektet var brukerstyrt i regi av AMY AS. Sluttrapport er levert. 3 \u00abKveite i merd\u00bb II, ett\u00e5rsprosjekt i 1996 (Forskningsr\u00e5det nr /122). Her ble det fokusert p\u00e5 vekst, og det ble startet en storskala lysbehandling av 94-\u00e5rsklassen til AMY. Prosjektansvarlig var HI. (Sluttrapport ble forutsatt levert i regi av /122) 4 \u00abHydroakustisk overv\u00e5kning av kveite i merd\u00bb, ett\u00e5rsprosjekt (1997) (Forskningsr\u00e5det nr /122. Sluttrapport er levert) 5 \u00abKveite i merd\u00bb III (Forskningsr\u00e5det nr /122) var to\u00e5rig; Dette prosjektet fortsatte lysbehandlingen som ble satt i gang i -96, og stod for innsamlingen av ytterligere vekstdata.\n\n5 3. delm\u00e5l: Fortsette innsamlingen av vekstdata GHOYLV 4. delm\u00e5l: Informere om matfiskoppdrett av MD kveite i merd 5. delm\u00e5l: Identifisering av faresignaler ved MD fullskala matfiskoppdrett av kveite \u00c3\u00c3 \\*MHQQRPI ULQJRJUHVXOWDWHU Rapporten er inndelt tematisk for \u00e5 ha mer generell informasjonsverdi 7HNQLVN\u00c3GULIW\u00c3DY\u00c3DQOHJJHW\u00c3WHNQLVNH\u00c3O VQLQJHU\u00c3 Anlegget var f\u00f8rste generasjon av fullskala merdanlegg for kveite, og bar til en viss grad preg av det. Utgangspunktet var et tradisjonelt st\u00e5lburanlegg, og dette ble modifisert ved \u00e5 plassere en dobbelt notbunn spent ut p\u00e5 en bunnramme under bunnpanelet i notposen. Bunnrammen av polyetylenr\u00f8r var enten formet som et enkelt rektangel eller hadde avstivere innvendig. P\u00e5 over- og undersida av bunnramma var det montert en oppstrammet, grovmasket, tykktr\u00e5det not (tr\u00e5lnot). Tr\u00e5lnoten p\u00e5 oversiden av bunnramma fungerte som en kunstig bunn som notposen kunne strekkes ned p\u00e5 og ut over, mens tr\u00e5lnoten p\u00e5 undersiden skulle hindre at villfisk kunne forstyrre kveite som l\u00e5 p\u00e5 notbunnen. Bunnpanelet p\u00e5 notposen ble strukket ut over tr\u00e5lnota ved hjelp av tau som gikk fra blytauet, ut gjennom sjakkel p\u00e5 bunnramma og opp til overflaten (st\u00e5lanlegget). Det var montert 12 slike tau p\u00e5 hver merd, ett i hvert hj\u00f8rne av notposens bunn og to p\u00e5 hver side. Bunnramma var hengt opp med tau i hvert hj\u00f8rne, og kunne heises opp mot overflata ved hjelp av vinsjer p\u00e5 hvert tau. N\u00e5r fisken skulle opp til overflaten m\u00e5tte bunnramma med alt p\u00e5 heises opp, og en m\u00e5tte t\u00f8rke opp notposen etterhvert som en fikk slakk p\u00e5 den. Det var fysisk tungt \u00e5 h\u00e5ndtere bunnramma og merdene, blant annet fordi en ikke kunne komme til med truck i to av hj\u00f8rnene. Det ble derfor vanskelig \u00e5 holde bunnramme med tr\u00e5lnot fri for begroing. En fikk problemer med sammengroing av tr\u00e5lnot og notbunn p\u00e5 grunn av bl\u00e5skjell, og det ble sv\u00e6rt tungt \u00e5 l\u00f8se de to fra hverandre ved notskift. B\u00e5de rutiner og hyppighet for notskift samt nedfesting av notposen kan gj\u00f8res mer effektivt. Andre oppdrettere har funnet ulike l\u00f8sninger p\u00e5 dette, ogs\u00e5 l\u00f8sninger med ekstra bunn i merd er tatt i bruk. \u00c3 Noe som i ettertid viste seg \u00e5 v\u00e6re et problem var at det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 full utnyttelse av bunnarealet, og at en derfor hadde h\u00f8yere reell tetthet av bunnliggende fisk enn det en hadde beregnet. Problemet oppstod delvis fordi det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 merdbunnen strekt godt utover tr\u00e5lnota, og fordi str\u00f8m tidvis dro deler av notbunnen opp og gjorde den umulig \u00e5 ligge p\u00e5 for fisken. Dette problemet vil v\u00e6re mindre i de konsepter der selve merdbunnen blir belastet med strekk-krefter for \u00e5 skape en flat bunn. Ved h\u00f8ye tettheter ble vekten av fisken s\u00e5 stor at bunnen gav etter og fikk en bueform. Dette bidrog ogs\u00e5 til redusert liggeareal for fisken. Resultatene s\u00e5 langt tyder ikke p\u00e5 at Bj\u00f6rnssons anbefalinger om maksimalt 200% bunndekning (Bj\u00f6rnsson 1994) kan overstiges selv om man har fisken i merd (Fig.1).\n\n6 Fig. 1: Vekstrater fra fire merdgrupper i forhold til fiskens relative bunndekning. B\u00e5de utregningen av fiskens dekning av bunnen samt angivelse av optimalt belegg (dekningsomr\u00e5de) er i henhold til Bj\u00f6rnsson (1994). Fisken hadde sammenlignbar st\u00f8rrelse. Data er hentet fra Holm, Tuene og Fosseidengen (1998). 8WVHWW\u00c3DY\u00c3ILVN\u00c3 Det anbefales at fisken settes ut ved en vekt p\u00e5 200 g eller mer, og det er flere grunner til dette. For det f\u00f8rste kan en korte inn ett \u00e5r i produksjonstid for matfiskoppdrettet (merdanlegget). I kar p\u00e5 land (settefiskfasen) vil en lettere kunne optimalisere temperaturbetingelsene. For det andre er det i settefiskfasen at det raskest oppst\u00e5r problemer med \u00f8yenapping, og disse problemene er lettere \u00e5 oppdage og gj\u00f8re noe med n\u00e5r fisken g\u00e5r i kar. For det tredje er det lettere \u00e5 sortere sm\u00e5fisken n\u00e5r den g\u00e5r i kar. Sm\u00e5 kveiter er mer bunntilknyttet enn st\u00f8rre fisk og det er derfor vanskeligere \u00e5 f\u00f4re sm\u00e5 kveiter riktig n\u00e5r de g\u00e5r i merdanlegg. F\u00f8lgelig har under- eller overf\u00f4ring lett for \u00e5 oppst\u00e5. Fisken i storskalautsettene i regi av disse prosjektene ble enten satt ut som g fisk sent p\u00e5 \u00e5ret (93- \u00e5rsklasse) eller som g fisk i mai-juni (94-\u00e5rsklasse, Tabell 1).\u00c3 Tabell 1. Utsett av kveite fra karanlegg p\u00e5 land til 12x12 merder ved HI Austevoll havbruksstasjon. Antall Utsatt dato Vekt okt g nov g mai g juni g 2YHUYnNQLQJ\u00c3RJ\u00c3I{ULQJ\u00c3DY\u00c3ILVNHQ\u00c3\u00c3 Visuelle observasjoner I perioder med klart vann og gode siktforhold kan det v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 observere fisken fra\n7 merdkanten under f\u00f4ring. Men n\u00e5r en ikke ser fisken p\u00e5 bunnen er det sterkt \u00e5 anbefale \u00e5 benytte seg av hjelpemidler som undervannskamera eller ekkolodd (hydroakustikk). I fors\u00f8k D ble det gjort daglige observasjoner av fiskens atferd (f\u00f4ringsrespons samt antall sv\u00f8mmende fisk i midten og langs kantene n\u00e6r overflaten). P\u00e5 senh\u00f8sten ble det ogs\u00e5 registrert antall fisk som gikk med hodet i vannoverflaten (av noen kalt \u00abduppere\u00bb eller \u00abbjeffere\u00bb). De visuelle observasjonene av \u00f8kt sv\u00f8mme-aktivitet var sammenfallende med det hydroakustikk-observasjonene viste. Bilde 2: Direkteobservasjon av fisk i lukket merd. (Foto: Stig Tuene) Undervannskamera, videoopptak Det ble brukt et lysf\u00f8lsomt undervannskamera, og video-opptak av utvalgte episoder ble tatt for \u00e5 dokumentere driftsforhold i merdene. Kameraet ble flyttet mellom merdene etter behov, og video-opptakene gav ofte et annet bilde av virkeligheten enn det som kunne observeres fra merdkanten. Utvalgte videosekvenser er overf\u00f8rt til et eget videob\u00e5nd som vil etterf\u00f8lge sluttrapporten. Bilde 3: Kveite i merd (fra video).\n\n8 Hydroakustikk I sluttrapporten fra prosjektet \u00abHydroakustisk overv\u00e5kning av kveite i merd\u00bb ble det sl\u00e5tt fast at hydroakustikk kan brukes for \u00e5 registrere vertikalfordelingen til kveite i merder. Dette p\u00e5 tross av at kveita mangler sv\u00f8mmebl\u00e6re, og f\u00f8lgelig har lav akustisk refleksjon (TS, m\u00e5lstyrke). Uregelmessigheter i driften var lettere \u00e5 oppdage og diagnostisere ved bruk av hydroakustikk enn ved visuelle observasjoner fra merdkanten. Vi har vist at hydroakustikk ogs\u00e5 kan brukes som et ledd i et system for automatisk appetittf\u00f4ring av kveite i merd. Fisken m\u00e5 da tilbys et lite antall forutsigbare f\u00f4ringer hvert d\u00f8gn, slik at en oppn\u00e5r en tydelig respons p\u00e5 f\u00f4ringene. Endring i mengde sv\u00f8mmende fisk er fulgt gjennom f\u00f4ringene, med tydelige endringer selv ved lange f\u00f4ringer. Systemet ble pr\u00f8vd ut i 5x5m og 12x12m merder, og med biomasse pr merd fra 170 kg opp til 8400 kg. Det ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt et fors\u00f8k med automatisk appetittf\u00f4ring av kveite ved hjelp av Merd\u00f8ye-systemet, der en oppn\u00e5dde tilfredsstillende vekst og f\u00f4rutnyttelse (Fors\u00f8k C). Fiskens respons p\u00e5 f\u00f4ring varierte mye fra dag til dag, og det viser at automatisk appetittf\u00f4ring vil gi en mye bedre f\u00f4ring enn det en kan oppn\u00e5 med \u00e5 tildele en fast prosent (tabell). Hydroakustisk registrering av villfisk (sei) under merdene gav i tillegg en god indikasjon p\u00e5 f\u00f4rspill. Redusert sv\u00f8mmeaktivitet var forbundet med lave vanntemperaturer p\u00e5 senvinteren. Det ble dokumentert endring i sv\u00f8mmeaktivitet gjennom d\u00f8gnet i merder med h\u00f8y tetthet, med gjennomg\u00e5ende h\u00f8yere aktivitet om natta enn p\u00e5 dagen. Bilde 4: HI Austevoll havbruks-stasjon, sj\u00f8anlegget p\u00e5 Sauaneset. P\u00e5 sj\u00f8anlegget ble det gjennomf\u00f8rt b\u00e5de storskalafors\u00f8k og hydroakustiske studier. Rett bak fortografen ligger dataanlegg og styringssystemer for akustisk f\u00f4rings-kontroll. (Foto: Stig Tuene) F\u00f4ring I likhet med laks kan kveite vennes til et vidt spekter av f\u00f4ringsregimer. F\u00e5, kortvarige f\u00f4ringer gj\u00f8r at kveita tilvennes \u00e5 respondere raskt p\u00e5 f\u00f4ret og ta f\u00f4ret i vannmassene, og det er en forutsetning for \u00e5 kunne appetittf\u00f4re den effektivt. Flere fors\u00f8k viser at spisevillig kveite kommer opp mot overflaten for \u00e5 ta f\u00f4r (hvis de f\u00f4res fra overflaten). Erfaringer fra flere fors\u00f8k viser at det er et godt tegn at fisken ligger i ro p\u00e5 bunnen utenom f\u00f4ringstidene.\n\n9 Fig. 2. Ekkoregistreringer fra de fire merdene (angitt med nr. 2,5,8 og 9) i fors\u00f8k D den 10. november 1996, hele d\u00f8gnet fra 00:00 til 24:00. Merdene 2 og 9 hadde naturlig lys og merdene 5 og 8 hadde d\u00f8gnkontinuerlig tilleggslys. Det ble tabellf\u00f4ret med automat to ganger i d\u00f8gnet, f\u00f4ringene er innesluttet av vertikale linjer. Gr\u00f8nt angir starten av f\u00f4ringen, og r\u00f8dt angir slutten. Fargene i ekkoregistreringene angir hvor hovedtyngden av reflektert ekko var. Ekkoene er representert som relative verdier og ikke som absolutte ekkomengder. R\u00f8dt angir de h\u00f8yeste ekkoverdiene og gr\u00e5tt de laveste, og registreringene er gjort for hver halve meter ned gjennom dypet av merden. R\u00f8dt representerer derved bunnramme, notbunn og fisk p\u00e5 bunnen, og toppen av bildene representerer vannoverflaten. Det er tatt med registreringer fra under bunnen av merdene, og registreringer i dette omr\u00e5det er villfisk (sei). En kan se at det under de fleste f\u00f4ringene i naturlig-lys merdene var villfisk under merdene. Dette tilsier at det var f\u00f4rspill her og at utf\u00f4ret mengde alts\u00e5 ikke ble oppspist. I merdene med tilleggslys kan en se at det oppstod en \u00f8kning i mengde sv\u00f8mmende fisk i midten av merden under f\u00f4ring (spesielt i nr. 5), dette tyder p\u00e5 at fisken var sulten og gikk opp fra bunnen av merden for \u00e5 m\u00f8te f\u00f4ret. Det ble f\u00f4ret ut 0,5% pr dag i alle merdene, og en kan slutte at ikke alt ble spist i naturlig-lys merdene og at det antageligvis kunne v\u00e6rt f\u00f4ret mer i merdene med tilleggslys. I merdene med tilleggslys var det liten forskjell i mengde sv\u00f8mmende fisk mellom natt og dag. Naturlig-lys merdene hadde mer pelagisk fisk om natten enn om dagen. I merd nr. 9 var det mye pelagisk fisk ogs\u00e5 om dagen. \u00c3\u00c3 0LOM HIIHNWHU\u00c3 Lys Tilleggslyset gav redusert aktivitet p\u00e5 natta (Fig. 2). Fisken i merdene uten tilleggslys hadde en h\u00f8yere aktivitet om natta enn p\u00e5 dagen. Det ble oftest registrert en \u00f8kning i andel sv\u00f8mmende fisk etter skumringen og i f\u00f8rste del av natta. Fisken i merdene som fikk tilleggslys hadde noe h\u00f8yere f\u00f4ropptak og raskere vekst enn den som fikk naturlig lys. Ut fra\n\n10 akustikkregistreringene s\u00e5 det ut til at det f\u00f8r 20 november var oppst\u00e5tt en vedvarende forskjell i f\u00f4ropptak mellom lysbehandlingene; alts\u00e5 innen to m\u00e5neder fra lyset ble satt p\u00e5. Dette var forventet ut fra slike funn p\u00e5 laks. Lysrelaterte endringer i sv\u00f8mmeaktivitet i merd samsvarer i grove trekk med tilsvarende overv\u00e5kningsresultater fra karanlegg. Dersom lyset sl\u00e5s av momentant, vil en i mange tilfeller observere rask aktivitetsendring. Sammenholder en observasjoner p\u00e5 lys og aktivitet hos kveite i matfiskfasen er det rimelig grunn til \u00e5 hevde at aktiviteten undertrykkes av lys. Temperatur Temperaturen i Fors\u00f8k D sank i l\u00f8pet av fors\u00f8ket fra 14 til 6 C. I fors\u00f8ket ga lave temperaturer et lavt aktivitetsniv\u00e5. Andelen sv\u00f8mmende fisk hadde blitt noe lavere i slutten av november ved en temperatur p\u00e5 ca. 9 C, og var kraftig redusert i februar ved en temperatur p\u00e5 ca. 6 C (se sluttrapporten for prosjekt 4). Disse langtidsendringene i fordeling kan imidlertid ogs\u00e5 skyldes andre faktorer som varierer i samme tidsrom, f.eks. fiskens appetitt, daglengden samt flere vannkvalitets-parametre. Ved lave temperaturer har fisk som tvinges til \u00e5 sv\u00f8mme st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 fanges i hj\u00f8rner og sv\u00f8mme med hodet over vann (Bilde 5 samt Holm et al. 1998). Bilde 5: Kveite i merd under lave vanntemperaturer. Kroppsvinkelen er opp til 45 relativt til overflaten. Den store kroppsvinkelen er n\u00f8dvendig for \u00e5 gi et tilstrekkelig hydrodynamisk l\u00f8ft ved lav sv\u00f8mmehastighet. Kveite har ikke sv\u00f8mmebl\u00e6re og m\u00e5 derfor bruke hydrodynamisk l\u00f8ft (=sv\u00f8mmehastighet x kroppsoverflate x kroppsvinkel) for \u00e5 holde seg i frie vannmasser. Flere fisk er i overflatekontakt (duppere). Fra videofilm. \u00c3\u00c3 \u00c3 ' GHOLJKHW\u00c3SDUDVLWWHU\u00c3V\\\\NGRP\u00c3RJ\u00c3VNDGHU Svinn Mesteparten av svinn (d\u00f8delighet) til fisk mindre enn 1 kg skyldtes \u00f8yeskader. Fisk som blir blind svekkes og tar ikke til seg mat, og d\u00f8r som f\u00f8lge av underern\u00e6ring, solforbrenning eller de blir spist av st\u00f8rre individer. Aggresjon er p\u00e5vist b\u00e5de i kar (Greaves & Tuene 1999) og i merd, men det er ikke i v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5vist at individer fanger, dreper og spiser mindre individer. Kannibalisme hos kveite er imidlertid observert hos enkelte oppdrettere. Blind fisk og deformert fisk kan dessuten bli til dels kraftig skadet i finnebremmene av stadige bitt fra\n\n11 andre individer, og det er sannsynlig at dette over tid vil ta livet av dem. Det er tidligere vist at fisk som mister ett \u00f8ye ogs\u00e5 taper vekst (Nortvedt & Tuene 1995). Ved m\u00e5linger av 93- \u00e5rsklassen i 1996 (snittvekt 1850g) hadde mellom 12 og 20% av fisken mistet ett \u00f8ye, og disse fiskene var dr\u00f8yt 150 g lettere enn fisk som hadde begge \u00f8ynene intakt. D\u00f8delighet som f\u00f8lge av h\u00f8y temperatur Det oppstod h\u00f8y d\u00f8delighet blant grupper av kveite p\u00e5 Austevoll sommeren Denne d\u00f8deligheten omfattet blant annet fisken som hadde f\u00e5tt lysbehandling (Fors\u00f8k D) og gikk i merdanlegget til AMY. Det var n\u00e6r total d\u00f8delighet blant kveite som gikk i merder p\u00e5 HI Austevoll havbruksstasjon. D\u00f8deligheten startet ved C og oppstod f\u00f8rst i grupper som nettopp hadde v\u00e6rt h\u00e5ndtert. Det ble ikke registrert unormalt h\u00f8y sommerd\u00f8delighet blant den store kveita i Fors\u00f8k B, selv n\u00e5r temperaturen i en kort periode oversteg 18 C tidligere \u00e5r. Det ser derfor ut til at selv stor kveite kan overleve slike temperaturer, i allfall n\u00e5r tettheten er lav og fisken ikke blir h\u00e5ndtert. Dette er ogs\u00e5 erfaringen fra flere andre kveiteoppdrettere i s\u00f8r- Norge som hadde fisk i merder sommeren Solforbrenning Kveite kan bli solbrent. Vi har sett to former for solskader som gir d\u00f8delighet: (1) En forholdsvis akutt d\u00f8delighet der det sees gr\u00e5bl\u00e5 misfarging av ryggsiden, men uten at det oppst\u00e5r ytre s\u00e5r. (2) D\u00f8delighet som f\u00f8lge av sekund\u00e6r bakterieinfeksjon i skader i vevet langs finnebremmene. Bilde 6: Kveite d\u00f8de av solskader (6a og b, over). Skadene see best p\u00e5 fiskens blindside (a). Ved kraftige angrep vil tilsvaren gule render kunne sees p\u00e5 oversiden (b). Fisken har tydelige gule render der hvor fettvevet er mest forekommende og eksponert (c, til venstre). (Alle fotos: Stig A. Tuene)\n\n12 Skadene kunne sees i fettvevet langs finnebremmene, enten som gulfarget vev sett fra fiskens blindside, eller som gult puss p\u00e5 oversiden i mer alvorlige tilfeller (Bilde 6). Tidligere erfaringer med slike s\u00e5r viste en fortsatt d\u00f8delighet i gruppene selv etter at de fikk vern mot sol. Mange individer klarte da \u00e5 overleve, men s\u00e5rhelingen tok lang tid og etterlot stygge arr. De f\u00f8rste tegn p\u00e5 skader sees fra undersiden av fisken, inne i vevet ved basis av finnebremmene (her har huden lite pigment, og er gjennomsiktig). Det kan f\u00f8rst anes en svak gulfarge i finnebasis, en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse avsl\u00f8rer gule \"korn\" inne i fettvevet. Fargen blir sterkere gul etterhvert som tilstanden blir mer alvorlig. I seinere stadier oppst\u00e5r det huds\u00e5r p\u00e5 under- og oversiden av finnebasis. Dette gir til slutt de karakteristiske, mer eller mindre sammenhengende s\u00e5r-rendene langs finnebasis p\u00e5 buk- og ryggsiden. Slike s\u00e5r-render gir sykdomsframkallende bakterier mulighet til \u00e5 slippe til, tilstanden har da utviklet seg langt og det oppst\u00e5r d\u00f8delighet. Hopping Kveitene kan hoppe n\u00e5r de er skremt, og en m\u00e5 alltid ha dekknot (fuglenett) som slutter tett til hoppenettet for \u00e5 sikre seg mot at en mister fisk p\u00e5 denne m\u00e5ten. Kveite oppn\u00e5r god fart i store og dype merder, og det er eksempler p\u00e5 at kveite p\u00e5 flere kg har hoppet over hoppenett som er 1,5 m h\u00f8yt og ut av merden. Fiskelus Under m\u00e5ling av fisken ble det funnet fiskelus p\u00e5 kveitene som gikk i merd. I november 1995 hadde 12% av fisken lus, det ble funnet 1-4 lus pr fisk og gjennomsnittlig 1,5 lus pr fisk blant dem som hadde lus. Snittvekten til denne fisken var lik vekten til fisk uten lus. Lusene hadde etterlatt seg et svakt spor i skinnet til fisken, i form av en lysere stripe. Sporet forsvant raskt og etterlot seg ikke noen form for s\u00e5rskader. En har i merdproduksjon av kveite ikke observert luseangrep som er s\u00e5 alvorlige at de gir detekt\u00e9rbar d\u00f8delighet. Ciliater Parasitter som 7ULFKRGLQD sp. har gitt problemer i \u00abkveite i merd\u00bb - prosjektene, og fisken har blitt formalinbehandlet mot disse parasittene en eller to ganger. Behandling ble iverksatt etter at frekvensen av \u00abblinking\u00bb (fisk som kl\u00f8r seg mot notbunnen og snur hvitsiden opp) tydelig \u00f8kte i merdgruppene. Formalinbehandlingen ble utf\u00f8rt i merdene med presenning rundt etter at bunnen var linet opp til et dyp av ca. 1 m. 9HNVWKDVWLJKHW\u00c3RJ\u00c3I{UXWQ\\\\WWHOVH\u00c3 Det har blitt rapportert h\u00f8ye f\u00f4rfaktorer for kveite i merder, der de beste anleggene har en samlet f\u00f4rfaktor p\u00e5 1,6 (Engelsen, 1998). Ogs\u00e5 i storskala-fors\u00f8ket (Fors\u00f8k D) ble f\u00f4rfaktoren h\u00f8y: fra 2,0 til 4,1 i hver av de fire merdene. Det ble f\u00f4ret i overskudd uten f\u00f4ringskontroll i dette fors\u00f8ket. I fors\u00f8ket med f\u00f4ringskontroll (Fors\u00f8k C) ble det registrert f\u00f4rfaktorer p\u00e5 1,3 og 2,0 i merdene, til tross for at veksten var lavere enn i fors\u00f8k D. I prosjekt 6 var det ogs\u00e5 f\u00f4ringskontroll og det ble registrert f\u00f4rfaktor i to av merdene godt under 1,0 (Nortvedt, 1998). Grunnen til de d\u00e5rlige f\u00f4rfaktorene som de fleste oppn\u00e5r med kveite i merd er utvilsomt at mye av utf\u00f4ret mengde ikke blir spist, og dette gir en d\u00e5rlig f\u00f4rfaktor for anlegget. Mye spillf\u00f4r har nok oftest sin \u00e5rsak i at det blir f\u00f4ret for mye (ev. for raskt), p\u00e5 grunn av at fiskens appetitt er vanskelig \u00e5 observere. Andre \u00e5rsaker som kan bidra til et h\u00f8yt f\u00f4rspill er (1) at f\u00f4ret drives ut av merden pga. sterk str\u00f8m (2) at bunnmaskene i nota er for store til \u00e5 holde f\u00f4ret tilbake p\u00e5 merdbunnen. Med bakgrunn i dette prosjektet samt i karfors\u00f8k med stor kveite kan en konkludere at det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 en biologisk f\u00f4rfaktor p\u00e5 under 1,0 i matfiskoppdrett av kveite (for hele produksjonen). Selv med lav vekstrate kan en oppn\u00e5 f\u00f4rfaktor under 1,5 hvis en har f\u00f4ringskontroll. Det ble, etter anmodning fra oppdragsgiver, gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 foreta individregistreringer av vekst i fors\u00f8k D. Det ble brukt Floy Anchor Tags som individmerker, og merkene ble satt der som erfaringer har vist at merketapet blir minst: langt bak innenfor ryggfinnen. Av 50 fisk\n\n13 som ble individmerket ble 13 gjenfunnet etter fem m\u00e5neder. Det store antall fisk i hver merd samt merketap gjorde at vi ans\u00e5 individregistrering av vekst som urealistisk \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt med bra resultat. Fisken i fors\u00f8k B ble individmerket med Floy Anchor Tags, og senere med PIT-merker (elektroniske, innvendige merker som sender bin\u00e6rkoder, str\u00f8m fra egen induksjonsspole). PIT-merkene er de beste vi har pr\u00f8vd ut for kveite i merder, men de har h\u00f8y stykkpris og kan ikke leses uten spesialutstyr. Bilde 7: M\u00e5ling og veiing av kveite. PIT-merkeavleser er innpakket i plastpose ved m\u00e5lebrettet. Bed\u00f8v-elseskaret er n\u00e6rmest fotografen og oppv\u00e5kningskar er de med lokk. (Foto: Per Jensen) Det ble pr\u00f8vd ut ulike metoder for \u00e5 f\u00e5 m\u00e5le/veiepr\u00f8ver av kveite i merder med h\u00f8y tetthet. Det ble ikke sett som problematisk \u00e5 ta ut kveite representativt med h\u00e5v n\u00e5r bunnramma ble heist opp slik at all fisk gikk grunt (merdbunn 1 m under overflaten). Opp-heisingen var imidlertid tungt og tidkrevende arbeid. Det var vanskelig \u00e5 v\u00e6re trygg p\u00e5 at fisk ble tatt ut representativt under vanlig drift (merdbunn 10 m under overflaten). H\u00e5ving av pelagisk kveite gir en underestimering av sann gjennomsnittsvekt. Det ble laget en h\u00e5v med 2 m diameter, som ble halt langs bunnen tvers over merden og opp i det ene hj\u00f8rnet, denne metoden ble antatt \u00e5 gi bra representativitet. For \u00e5 gj\u00f8re enklere m\u00e5ling av fisken ble det gjort video-opptak av kveite som l\u00e5 p\u00e5 bunnen i deler av merden der tettheten var s\u00e5 lav at notlinet kunne sees ved siden av fisken. Stolpeh\u00f8yden p\u00e5 maskene gav da en m\u00e5lestokk for lengden til fisken, og fiskens vekt ble beregnet ut fra lengde-vektforholdet til fisk fra samme merd. Denne metoden gav god representativitet, men var for tidkrevende i bruk. Estimatet for gjennomsnittsvekt fra videom\u00e5ling kom innenfor 10% av den sanne vekten, bestemt ut fra h\u00e5ving av trengt fisk. I fors\u00f8k 2 var gjennomsnittelig vekstrate (SGR) gjennom sommer og h\u00f8st 0,24 %/dag. Dette er bedre enn forventet vekst hos s\u00e5 stor fisk. Alle individer ble tatt med i dette snittet, ogs\u00e5 hanner som har v\u00e6rt kj\u00f8nnsmodne. Av fiskene som var mer enn 6 kg var det bare to individer som ikke la p\u00e5 seg mer enn 2 kg i l\u00f8pet av de 165 dagene som fors\u00f8ket varte. I gjennomsnitt la disse individene p\u00e5 seg 2750 g, med spredning fra g. Generelt var veksten til fisken i prosjekt 2 og 3 tilfredsstillende fram til og med andre h\u00f8st i sj\u00f8 (Fig. 3), men d\u00e5rlig deretter. Spesielt var h\u00f8stveksten til begge \u00e5rsklasser lavere enn forventet i 1996, og dette var sammenfallende med h\u00f8ye tettheter i anlegget. P\u00e5 h\u00f8sten 1996 ble det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt et vekstfors\u00f8k med kveite i 6 stk 5x5 merder i regi av prosjekt 6.\n\n14 Dette fors\u00f8ket ble utf\u00f8rt p\u00e5 et merdanlegg som l\u00e5 bare 500 m unna merdene som holdt fisken i prosjekt 3. I samme periode var vekstraten til fisken i prosjekt 6 to til tre ganger raskere enn fisken i fors\u00f8k D (Fig. 2). Det var mange forskjeller i fors\u00f8ksbetingelser mellom de to fors\u00f8kene, men forskjellen i tetthet ble vurdert som den viktigste. Dernest kom f\u00f4r og f\u00f4ringsregime. Fig. 3. Vekst til grupper av kveite. M\u00e5ned 0, 12 og 24 er her mai. (Fylte, gule sirkler: 93-\u00e5rsklasse, fylte, r\u00f8de firkanter: 94-\u00e5rsklasse, svarte trekanter : fra fors\u00f8k i prosjekt 6.) Fisk i 93- og 94- \u00e5rsklassene ble sortert og omfordelt, og framtrer derfor ikke som kontinuerlige linjer. Hovedfors\u00f8ket i prosjekt 5 (Fors\u00f8k D) med 94- \u00e5rsklassen er tegnet inn fra m\u00e5ned 15 til m\u00e5ned 20, den \u00f8vre stiplede linjen mellom firkantene beskriver veksten til fisken som fikk tilleggslys, og den nedre stiplede linjen beskriver veksten til fisk som fikk naturlig lys. Fisken i fors\u00f8k D som fikk tilleggslys spiste mer og vokste raskere enn fisken som fikk naturlig lys. Den generelt lave veksten i denne perioden gj\u00f8r at en ikke kan legge for stor vekt p\u00e5 disse forskjellene..m QQVPRGQLQJ\u00c3 Det ble ikke registrert kj\u00f8nnsmodning i januar 1997 blant 94-\u00e5rsklassen som hadde v\u00e6rt i fors\u00f8k D, og en kunne derfor ikke se noen effekt av lysbehandling p\u00e5 andel kj\u00f8nnsmodning. P\u00e5 samme tidspunkt var n\u00e6r p\u00e5 alle hannene i 93-\u00e5rsklassen kj\u00f8nnsmodnende, av 39 m\u00e5lte individer ble 22 klassifisert som kj\u00f8nnsmodnende hanfisk. Da var snittvekten til modnende fisk 2650 g og vekten til umoden fisk var 3200 g. 7HWWKHW\u00c3 Beregnet tetthet ut fra antagelse om full utnyttelse av bunnarealet i 12x12 merdene i perioden med d\u00e5rlig vekst var mellom 45 og 69 kg/m\u00b2 i 94-\u00e5rsklassen og over 75 kg/m\u00b2 i 93-\u00e5rsklassen. Observasjoner med undervannskamera viste at det ofte var store deler av arealet som kveitene ikke kunne utnytte. En subjektiv vurdering tilsa at et gjennomsnitt p\u00e5 minst 25% av det teoretiske bunnarealet ikke kunne utnyttes av fisken. Dette gjorde at anslaget for beregnet tetthet \u00f8kte mot 94 kg/m\u00b2 for 94- og mot 100 kg/m\u00b2 for 93-\u00e5rsklassen. Undervannsobservasjonene fanget opp episoder av mer kortvarig karakter der utnyttbart bunnareal var ca. 50%. Beregnet bunndekning ble da opp mot 138 og 150 kg/m\u00b2. Ved h\u00f8ye bunndekninger l\u00e5 store deler av fiskegruppen ikke rolig p\u00e5 bunnen, den sv\u00f8mte i et tykt teppe rett over bunnen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31f7fdb2-042a-4839-9e42-85ede86f9686"}
+{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/Eidsvoll---Hamar1/Prosjektartikler/Mudringen-i-Mjosa-gar-mot-slutten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:27Z", "text": "# Mudringen i Mj\u00f8sa g\u00e5r mot slutten\n\nFjerning av masser i strandsonen p\u00e5 enkelte strekninger i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen g\u00e5r n\u00e5 mot slutten. Arbeidene avsluttes etter planen i november.\n\nDer hvor det nye dobbeltsporet skal bygges i strandsonen, m\u00e5 bl\u00f8te masser i traseen skiftes ut. Graving av masser i Mj\u00f8sa fra land gj\u00f8res i henhold til vedtatt reguleringsplan, og i tillegg har Fellesprosjektet f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bruke lekter med mudringsutstyr til \u00e5 fjerne masser i strandsonen.  \n  \nN\u00e6rmere bestemt gjelder dette inntil 200 000 m3 masser i Stange kommune og 100 000 m3 i Eidsvoll kommune. Mudringen fra lekter er n\u00e5 i all hovedsak avsluttet i Eidsvoll, mens arbeidene i Stange etter planen blir avsluttet i l\u00f8pet av november.  \n  \n\u2013 Da vi fikk tillatelse til \u00e5 grave opp masser i Mj\u00f8sa, ble det stilt noen krav til Fellesprosjektet for \u00e5 redusere partikkelspredningen. Blant annet brukes det siltgardin p\u00e5 hele strekningen hvor det mudres, og mudring gj\u00f8res kun i perioder med gunstige v\u00e6rforhold. Dessuten overv\u00e5ker vi spredningen av partikler fra anleggsarbeidet kontinuerlig, opplyser fagansvarlig Rolv Anders Systad i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.  \n  \n**P\u00e5pekte avvik**  \nI midten av september gjorde Fylkesmannen i Hedmark et tilsyn med mudringsarbeidene i Stange kommune, hvor etterlevelse av kravene i tillatelsen ble kontrollert.\u00a0 Ved tilsynet ble det p\u00e5pekt to avvik:  \n  \n\\- Det er satt ut m\u00e5leb\u00f8yer som m\u00e5ler konsentrasjonen av partikler i vannet. I f\u00f8lge tillatelsen skal disse b\u00f8yene ligge maksimalt 150 meter fra mudringsstedet, men ved tilsynet var avstanden fra ett av arbeidsstedene til n\u00e6rmeste b\u00f8ye n\u00e6rmere 300 meter. Dette tar vi umiddelbart tak i, sier Systad.  \n  \n\\- Det andre avviket er spesielt knyttet til en hendelse i desember 2012, da m\u00e5lesensorene ble tildekket av is og s\u00f8rpe. Dette gav \"falsk alarm\" om h\u00f8ye m\u00e5leverdier, og det tok 19 timer f\u00f8r alarmen ble registrert slik at arbeidene kunne v\u00e6rt stanset hvis overskridelsen hadde v\u00e6rt reell.\u00a0 Forsinkelsen hadde sammenheng med overf\u00f8ringen av data via mobilnettet, men Fylkesmannen p\u00e5peker at dette er uakseptabelt lenge og at varslingssystemet m\u00e5 gjennomg\u00e5s, opplyser han videre.  \n  \n**Ingen forurensning av betydning**  \n\\- Vi hadde dessuten problemer med m\u00e5leb\u00f8yene i april og mai i \u00e5r, fordi b\u00f8yene ble skadet under isgangen i Mj\u00f8sa. Som Fylkesmannen ogs\u00e5 beskriver i sin rapport, har vi dessuten hatt utfordringer med \u00e5 f\u00e5 siltgardinene til \u00e5 fungere optimalt fordi vind og sterk str\u00f8m presser gardinene opp mot overflaten.  \n  \n\\- Vi har hatt stort fokus p\u00e5 dette og har h\u00f8stet mye nyttig erfaring mens mudringen har p\u00e5g\u00e5tt. Etter prosjektets oppfatning har verken disse problemene eller avvikene som Fylkesmannen p\u00e5peker, f\u00f8rt til fare for \u00f8kt partikkelspredning, understreker Systad.  \n  \n\\- Ved siden av de l\u00f8pende m\u00e5lingene n\u00e6r arbeidsstedet har Fellesprosjektet engasjert Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til en mer omfattende unders\u00f8kelse av de sentrale delene av Mj\u00f8sas s\u00f8rlige del. Denne unders\u00f8kelsen viste at innsj\u00f8en i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret med anleggsdrift i 2012 ikke var tilf\u00f8rt forurensning av betydning. NIVA vil gj\u00f8re tilsvarende unders\u00f8kelser ogs\u00e5 i 2013 og 2014, sier Systad, som til slutt ogs\u00e5 gjerne trekker fram f\u00f8lgende avsnitt fra Fylkesmannens tilsynsrapport:  \n  \n\"Organisering av prosjektet, kontroll- og rapporteringssystem er god. Vi merket oss at kontrollen knyttet til mudringsarbeidene og tiltak for \u00e5 hindre forurensning i den sammenheng virket solid b\u00e5de hos entrepren\u00f8r, byggeledelse og prosjektledelse.\"  \n\nPublisert av:  Olav Nordli 02.10.2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ff00ae7-e09b-4e45-ae3c-03b417d2e5c9"}
+{"url": "http://docplayer.me/1039298-Arsmelding-2006-nes-kommune-akershus-postboks-114-2151-arnes-www-nes-ak-kommune-no-post-nes-ak-kommune-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:08Z", "text": "\n\n5 1. Forord Kommunen som organisasjon er f\u00f8rst og fremst til for \u00e5 betjene sine innbyggere. De fleste oppgavene er p\u00e5lagt oss gjennom lov og forskrift. Noen er likevel frivillig valgt gjennom lokale prioriteringer. Nes er en kommune i vekst. Innbyggertallet \u00f8kte med 197 i Med betydelig byggeaktivitet, spesielt p\u00e5 \u00c5rnes, forventes folketallet \u00e5 stige ytterligere i de n\u00e6rmeste \u00e5rene. Befolkningsvekst inneb\u00e6rer generelt \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter kommunale tjenester. I tillegg synes forventningene til standard og service \u00e5 \u00f8ke i takt med den generelle \u00f8konomiske utviklingen i samfunnet. Dette representerer en stor utfordring for kommunesektoren. Med begrensede \u00f8konomiske midler m\u00e5 kommunen stadig v\u00e6re p\u00e5 jakt etter mer effektive l\u00f8sninger. \u00c5rsmeldingen for Nes kommune viser ogs\u00e5 for 2006 stor aktivitet og mange positive resultater. Det gj\u00f8res en imponerende innsats i etatene ikke minst sett i forhold til de relativt knappe ressursene som stilles til r\u00e5dighet. Dette inneb\u00e6rer at Nes, i forhold til sammenlignbare kommuner, p\u00e5 mange omr\u00e5der produserer rimeligere tjenester. Budsjettet for 2006 var meget stramt og i realiteten underbudsjettert p\u00e5 enkelte omr\u00e5der. Dette ble i vesentlig grad rettet opp i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. Takket v\u00e6re en betydelig bedring i kommune\u00f8konomien, oppn\u00e5dde Nes et positivt netto driftsresultat p\u00e5 vel 27 mill kr. Resultatet etter avsetninger viser et regnskapsmessig overskudd p\u00e5 14,6 mill kr. I forhold til totalomsetningen er dette et godkjent resultat. Behovet for \u00e5 bygge opp nye reserver er stort. At egenfinansieringsandelen ved investeringer er lav, at rentekostnadene forventes \u00e5 stige ytterligere de n\u00e6rmeste \u00e5rene og en generell usikkerhet med hensyn til klienttilgangen, er momenter som underbygger dette behovet. Det er vanskelig \u00e5 sp\u00e5, i s\u00e6r om fremtiden, sa Storm P. Kommunene kan \u00f8nske seg st\u00f8rre forutsigbarhet i planarbeidet, men kan neppe forvente det. Planarbeidet m\u00e5 derfor bygge p\u00e5 forutsetninger som kan etterpr\u00f8ves og endres. Ved bruk av simuleringer, kan effekten av ulike tiltak klargj\u00f8res. For \u00e5 kunne ha en rimelig grad av kontroll med kommune\u00f8konomien, er det n\u00f8dvendig \u00e5 ta hensyn til disse virkningene i et langsiktig perspektiv. R\u00e5dmannen er p\u00e5 den annen side av den oppfatning at Nes kommune styres godt p\u00e5 alle niv\u00e5 og at vi f\u00e5r mye igjen for pengene som f\u00f8lge av dyktige medarbeidere. Kurt-G\u00f8ran Adriansen r\u00e5dmann 5\n\n\n\n8 2.2. Utviklingen i kommunens driftsinntekter. Kommunens inntekter har i 2006 \u00f8kt med 9,4 % mot 7,5 % \u00e5ret f\u00f8r. \u00d8kt satsing p\u00e5 kommunesektoren fra staten, samt god uttelling p\u00e5 inntektsutjamningen gir en markant \u00f8kning i rammetilskudd fra staten, opp 32,5 % til 154 mill. Skatteinntektene har \u00f8kt med 6,5 % og utgj\u00f8r 322 mill, mens andre inntekter \u00f8kte med 2,9 % og ble 289 mill kr \u00d8kn i % Skatt ,5 Rammetilskudd ,5 Andre inntekter ,9 En skatteinngang p\u00e5 6,5 % mer enn fjor\u00e5ret er tilfredsstillende og h\u00f8yere enn hva som ble lagt til grunn i budsjettbehandlingen, men allikevel langt under b\u00e5de landet (11,8 %), Akershus (10,9 %) og \u00d8vre Romerike (10,7 %). Nes har den tredje laveste skatteveksten i Akershus. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med en befolkningsstagnasjon i perioden I 2006 \u00f8kte befolkningen med 1,09 %, men \u00f8kningen kom sent i \u00e5ret og ga i liten grad utslag p\u00e5 skatteinntektene. Dersom Nes kan opprettholde en befolkningsvekst vil dette kunne gi positive utslag i skatteveksten for 2007 og \u00e5rene fremover\n\n\n\n9 Figur 1 Folketall Nes kommune Skatt Rammetilskudd Andre inntekter Figur 2 - Driftsinntekter. 9\n\n\n\n10 2.3. Utviklingen i kommunens driftsutgifter 68,0 67,0 66,0 65,0 64,0 63,0 62,0 61,0 60,0 59,0 L\u00f8nn og sos utg i % L\u00f8nn og sosiale utgifter er den st\u00f8rste utgiftskategorien. I 2006 utgjorde disse to postene til sammen 62 % (l\u00f8nn 49,8 % og sosiale utgifter 12,2 %) av de totale driftsutgiftene mot 63,5 % i 2005 og 64,8 % i Selv om de faktiske l\u00f8nnsutgiftene har \u00f8kt med 56 mill siden 2003, har l\u00f8nnskostnadene relativt sett blitt redusert de tre siste \u00e5rene i Nes kommune. Figur 3 - L\u00f8nn og sosiale utgifter i % av totale driftsutgifter De siste fire \u00e5rene har l\u00f8nn og sosiale utgifter \u00f8kt med 24,4 % (l\u00f8nn 29,6 % og sosiale utgifter 6,9 %). Fra 2005 til 2006 \u00f8kte l\u00f8nnsutgiftene med 7,7 %, mens sosiale utgifter gikk ned med 5,9 %. Nedgangen i sosiale utgifter skyldes et relativt stort positivt premieavvik samt at avkastningen p\u00e5 pensjonsmidler i KLP var gode. Kj\u00f8p av varer og tjenester som inng\u00e5r i kommunens egen tjenesteproduksjon, utgjorde 14,3 % i Totalt er 76,3 % av de totale utgiftene knyttet til egen tjenesteproduksjon (l\u00f8nn, sos utg og kj\u00f8p av varer og tjenester). \u00d8kningen p\u00e5 kr 7,5 mill fra 2005 skyldes et gjennomg\u00e5ende st\u00f8rre aktivitetsniv\u00e5 enn tidligere. Det samme forklarer ogs\u00e5 kj\u00f8p av varer og tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon. Totalt \u00f8kte driftsutgiftene fra 2002 til 2006 med 30,6 %. Fra 2005 til 2006 \u00f8kte driftsutgiftene med 7,3 %. 10\n\n.\")\n\n11 L\u00f8nn ink sos Andre driftsutg. Figur 4 Driftsutgifter Driftsinntekter Driftsutgifter korr avskr Figur 5 - Driftsinntekter og -utgifter Figur 5 viser at kommunen har hatt brukbar balanse i driften, med unntak av i 2003 hvor driftsinntektene relativt sett var synkende. I 2006 har utviklingen i driftinntekter og driftsutgifter, korrigert for avskrivinger, \u00f8kt med hhv 9,3 % og 7,3 % \u00f8kning. Driftsutgiftene er korrigert for avskrivninger slik at \u00f8kningen i driftsutgifter viser hva som m\u00e5 dekkes opp gjennom \u00f8kte inntekter. 11\n\n\n\n13 En stigende rentefot gjennom \u00e5ret har f\u00f8rt til \u00f8kte renteutgifter. Lavt l\u00e5neopptak gj\u00f8r at \u00f8kningen likevel er begrenset Netto avdragsutgifter Figur 8- Netto avdragsutgifter Kurven for netto avdragsutgifter gjenspeiler utviklingen i l\u00e5negjelden og avdragstiden. I 2006 ble det tatt opp et l\u00e5n p\u00e5 30 mill i tillegg til startl\u00e5n p\u00e5 8 mill Figur 9- Utvikling i l\u00e5negjeld, hele 1000 kr 2.6. Utviklingen i netto driftsresultat Netto driftsresultat er et m\u00e5l p\u00e5 kommunens \u00f8konomiske handlefrihet og er de midlene kommunen kan benytte som egenkapital til investeringer, fondsavsetninger, likviditetsreserve og til fremtidige driftsutgifter. 13\n\n\n\n14 Netto driftsresultat Figur 10- Netto driftsresultat Fra 2003 har kommunen bedret sitt netto driftsresultat fra minus kr 2,6 mill til pluss kr 27 mill i Med en moderat \u00f8kning i netto finansutgifter i 2006, vil den positive utviklingen i brutto driftsresultat ogs\u00e5 komme til uttrykk i netto driftsresultat. Det regnskapsmessige mindreforbruket p\u00e5 kr 14,6 mill fremkommer etter netto avsetninger p\u00e5 kr 12,5 mill. 14\n\n17 Administrasjon, styring og fellesutgifter - alle etater Nes \u00d8RU Gr Figur 14- Netto driftsutgifter pr innbygger til adm, styring og fellesutgifter alle etater En \u00f8kning i administrasjonsutgiftene plasserer Nes kommune h\u00f8yere enn gruppe 7, men lavere enn \u00d8RU-snittet. En stor del av \u00e5rsaken til dette er \u00f8kte utgifter til DGI som f\u00f8res som en administrasjonsutgift sentralt Oppsummering \u00d8konomisk preges 2006 av en markant \u00f8kning i b\u00e5de inntekter og utgifter, slik tendensen har v\u00e6rt de siste \u00e5rene. En \u00f8kning i driftsinntektene p\u00e5 nesten 60 mill kr, har gitt grunnlag for en betydelig aktivitets\u00f8kning. Ogs\u00e5 investeringstakten har v\u00e6rt h\u00f8y. Men selv om inntektene har \u00f8kt betydelig, har investeringene i hovedsak blitt finansiert ved l\u00e5neopptak. I denne sammenheng har renteutviklingen v\u00e6rt negativ. Fortsetter denne utviklingen, vil fremtidig dekning av finanskostnadene kunne inneb\u00e6re kutt i tjenesteproduksjonen. I likhet med de aller fleste kommunene i landet, fikk Nes et positivt driftsresultat i En betydelig del av overskuddet skyldes det pensjonsrelaterte premieavviket. Denne mindreutgiften i 2006 forutsettes imidlertid f\u00f8rt som en kostnad i Premieavviket kan b\u00e5de v\u00e6re positivt og negativt. Hvordan utviklingen mht forpliktelser mv det enkelte \u00e5r virker inn p\u00e5 premien, er imidlertid ikke kjent f\u00f8r \u00e5ret etter. Dette har det derfor ikke v\u00e6rt tradisjon for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 budsjettere. Dette er heller ikke gjort i budsjettet for For \u00e5 ha en buffer mot uforutsette pensjonskostnader, tilr\u00e5s det at deler av overskuddet avsettes til dette form\u00e5let og at det for fremtiden opereres med et slikt premieavviksfond. For \u00f8vrig vil r\u00e5dmannen anbefale at resten av overskuddet avsettes til ubundet investeringsfond. Deler av denne avsetningen forutsettes deretter brukt til ekstraordin\u00e6re tiltak p\u00e5 Esval fyllplass. 17\n\n\n\n21 HC-rom \u00c5rnes skole. \u00c5rnes skole fikk en ny elev med spesielle tilpasningsbehov i august 06. Prosjektering og bygging av nytt areal med eget oppholdsrom og stellerom for denne eleven ble gjennomf\u00f8rt og ferdigstilt til september 06. HC-rom Skogbygda skole. Skogbygda skole f\u00e5r en elev med spesielle tilpasningsbehov i august 07. Prosjektering av nytt stellerom er ferdigstilt, men gjennomf\u00f8ring vil skje i 07. Ny inngang sosialkontoret. Det ble presentert et stort \u00f8nske om at mottagelsen ved sosialkontoret skulle endres slik at forholdene for b\u00e5de ansatte og bes\u00f8kende kunne bedres. Det ble i den omgang prosjektert og byggeanmeldt et helt nytt inngangsparti. Gjennomf\u00f8ring er tenkt i 2007 da det n\u00e5 er bevilget midler til en slik l\u00f8sning. Nes kirkeruiner. Kirkeruinene er under restaurering i regi av Riksantikvaren og Nes kommune. Teknisk har her med en representant ved gjennomf\u00f8ringen av arbeidene. Sn\u00f8laster ved 2 av bygdas skoler. Fra utenforst\u00e5ende hold ble det p\u00e5pekt at det p\u00e5 to av bygdas skoler var store nedb\u00f8yninger i takkonstruksjonen. Det ble av den grunn fra kommunens side gjennomf\u00f8rt en n\u00f8ye gjennomgang og kontrollberegning av de p\u00e5pekte konstruksjoner som viste at b\u00e6rende limtrebjelker, selv ved sm\u00e5 sn\u00f8laster, ikke var tilstrekkelig dimensjonert. Resultatet ble at takkonstruksjonen p\u00e5 begge skoler ble forsterket med kraftige st\u00e5ls\u00f8yler med det resultat at kommunens byggesaksavdeling etter en grundig vurdering har godkjent konstruksjonen. 21\n\n24 4.1. Eiendeler Balansen har \u00f8kt med 4,4 % i 2006, tilsvarende 69 mill. Med hensyn til eiendeler ligger \u00f8kningen i balansen spesielt i \u00f8kte verdier i faste eiendommer/anlegg og i pensjonsmidler. Pensjonsmidlene har \u00f8kt med 10,8 % og verdien er n\u00e5 377 mill i KLP og 145 mill i SPK. Kortsiktige fordringer har \u00f8kt med 14,6 mill. Dette skyldes prim\u00e6rt inntektsutjevning og skatt for desember som til sammen utgj\u00f8r 11 mill. P\u00e5 den annen side ble kasse og bankinnskudd redusert med vel 12 mill Egenkapital og gjeld Egenkapitalen har i 2006 \u00f8kt med 6,6 mill takket v\u00e6re \u00e5rets driftsmessige overskudd. At egenkapital\u00f8kningen ikke tilsvarer hele overskuddet, m\u00e5 ses i sammenheng med underdekning i investeringsregnskapet pr nytt\u00e5r. Langsiktig gjeld \u00f8kte med 5,4 % eller om lag 67 mill. Det er verdt \u00e5 merke seg at kommunens pensjonsforpliktelser er f\u00f8rt som gjeld i balansen og at denne forpliktelsen har \u00f8kt med 57 mill. i P\u00e5 grunn av relativt beskjedent l\u00e5neopptak i 2006, \u00f8kte netto l\u00e5negjeld kun med ca 10 mill. 24\n\n25 5. Sentraladministrasjonen 5.1. Organisering 25\n\n\n28 5.5. Politisk og administrativ ledelse 2006 har v\u00e6rt et relativt stabilt \u00e5r til tross for ordf\u00f8rer Ole Midtliens sykefrav\u00e6r var r\u00e5dmann Kurt-G\u00f8ran Adriansens f\u00f8rste hele \u00e5r i r\u00e5dmannsstolen \u00d8konomi Arbeidet i \u00f8konomiavdelingen var ogs\u00e5 i 2006 preget av innf\u00f8ringen av nytt \u00f8konomisystem. Enn\u00e5 er ikke alle moduler tatt i bruk og det mangler fortsatt mye p\u00e5 at all fakturering kan skje gjennom Agresso. Nes er her avhengig av valg av felles l\u00f8sninger i \u00d8RU-kommunene. En medarbeider har permisjon og jobber som N\u00d8PS-koordinator for \u00d8RU-kommunene. Skatteseksjonen var ved \u00e5rsskiftet, for f\u00f8rste gang p\u00e5 lenge, fullt bemannet. Resultatmessig vises det til skatteregnskapet som legges frem som egen sak Personal og organisasjon Ny personal- og organisasjonssjef ble tilsatt p\u00e5 h\u00f8sten. Dokumentsenteret ble opprettet i forbindelse med overgangen til nytt felles sak/arkivsystem. Avdelingen har ansvar for post/arkiv/trykkeri. Avdelingen har hatt utfordringer med innf\u00f8ring av nytt system, herunder oppl\u00e6ring av hele kommunen, innf\u00f8ring av nye rutiner og etablering av egen organisasjon. Personal- og l\u00f8nnsavdelingen fikk p\u00e5 h\u00f8sten ny fagansvarlig, personal. Gjennom \u00e5ret har det v\u00e6rt vakanser b\u00e5de i denne stillingen og i personal- og organisasjonssjefsstillingen. Avdelingen har ogs\u00e5 hatt stort trykk med innf\u00f8ringen av Ephorte og N\u00d8PS. Servicetorget har i 2006 hatt ansvar med \u00e5 etablere den nye web-l\u00f8sningen. Fagansvarlig ble etter hvert dedikert prosjektet p\u00e5 heltid, mens en av servicevertene ble konstituert som fagansvarlig Informasjon og service Et prosjekt for etablering av ny internettl\u00f8sning for \u00d8RU-kommunene har p\u00e5g\u00e5tt gjennom hele 2006 (lanseringsdato 26. februar 2007). Den nye websiden vil oppleves \u00e5 v\u00e6re raskere, mer oversiktlig og mer altomfattende n\u00e5r det gjelder kommunens virksomhet - en 24-timers service for innbyggerne med postlister, elektroniske s\u00f8knadsskjema, elektroniske jobbs\u00f8knader, arrangementsoversikter, nyhetsabonnering med mer IKT 2006 har v\u00e6rt det f\u00f8rste hele \u00e5ret der Digitale Gardermoen har hatt driftsansvar for kommunens IKT-tjenester, med unntak av skolenes elevnett. Starten av \u00e5ret var preget av driftsproblemer, men etter hvert har situasjonen stabilisert seg. Driftssituasjonen er akseptabel pr i dag selv om det fortsatt vil v\u00e6re utfordringer og antall feilsituasjoner igjen vil kunne \u00f8ke ved installering av nye systemer. En medvirkende \u00e5rsak til driftsproblemene har v\u00e6rt interne forhold; PC-er, nettverk og servere. Sommeren 2006 ble det bevilget investeringsmidler, og utskiftning av PC-parken samt omlegging av lokal server, ble igangsatt. Disse prosjektene vil fortsette i Som f\u00f8lge av investeringene, ble det opprettet en ett-\u00e5rig engasjementstilling i personal- og organisasjonsavdelingen. Det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 fortsette med sentrale IKT-stillinger i kommunen, s\u00e6rlig pga behovet for \u00e5 ha et faglig bindeledd mellom DGI og kommunen. Dette for \u00e5 ivareta bestillerrollen ifht tjenester/produkter/muligheter og behov. 28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56471852-90c3-431d-b35f-6a4dbe03c87f"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/lei-av-a-vente-pa-toget/19.10244", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:45:42Z", "text": "## Lei av \u00e5 vente p\u00e5 toget\n\n\n\n\u00a0\nOla Elvestuen og Venstre er lei av \u00e5 vente p\u00e5 lokaltogene langs hovedbanen gjennom dalen. \u2013 N\u00e5 m\u00e5 det bestemmes og gjennomf\u00f8res at togene skal g\u00e5 hyppigere, mener Elvestuen.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n20.08.2009 kl 14:22\n\\- Lokaltogtilbudet et altfor d\u00e5rlig, sier Ola Elvestuen, som er Oslo Venstres 2. kandidat til Stortinget.\n\nElvestuen st\u00e5r p\u00e5 den ene perrongen p\u00e5 Grorud stasjon. Naboperrongen begynner \u00e5 fylles opp med passasjerer som venter. Passasjerene kan togtabellen i hodet - det er lurt n\u00e5r toget bare g\u00e5r \u00e9n gang hver halvtime.\n\n\\- Vi \u00f8nsker avganger fire ganger i timen, sier Ola Elvestuen.\n\nToget mellom H\u00f8ybr\u00e5ten og Bryn g\u00e5r to ganger i timen p\u00e5 hverdager. P\u00e5 kveldstid og i helgene er det ofte kun \u00e9n avgang i timen.\n\n\\- Tilbudet langs hovedbanen m\u00e5 bli bedre.\n\n**M\u00e5 gjennomf\u00f8res**\n\nDet er ikke f\u00f8rste gang Venstre etterlyser flere tog-avganger. Sammen med partikollega Kjell Veiv\u00e5g, etterlyste Elvestuen flere togavganger f\u00f8r kommunevalget i 2007.\n\nF\u00f8r stortingsvalget i 2005 uttalte Odd Einar D\u00f8rum, som den gang var Venstres 1. kandidat, at et viktig satsingsomr\u00e5de var de tre kollektivtraseene gjennom Groruddalen: linje 2, linje 5 og Hovedbanen.\n\nN\u00e5 er frekvens\u00f8kningen p\u00e5 Grorudbanen en realitet, mens planen er at Furusetbanen f\u00e5r hyppigere avganger til neste \u00e5r.\n\nElvestuen mener det ikke finnes noen grunner til at det ikke skulle v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til h\u00f8yere frekvens p\u00e5 Hovedbanen.\n\n\\- Det m\u00e5 bestemmes at togene skal kj\u00f8re hyppigere. Deretter m\u00e5 det gjennomf\u00f8res.\n\n**Gr\u00f8ntarealer**\n\nDet siste \u00e5ret har Venstre v\u00e6rt ett av f\u00e5 partier som har kjempet for \u00e5 gjen\u00e5pne Alnaelva gjennom Alnabruterminalen.\n\n\\- Staten m\u00e5 ta ansvar for at Alnaelva f\u00f8res gjennom terminalen som en naturlig elv. Valget om Alna m\u00e5 tas n\u00e5, understreker Elvestuen, og fortsetter:\n\n\\- Det m\u00e5 komme p\u00e5 plass en god lokal l\u00f8sning. De siste \u00e5rene har store utbyggingen i Groruddalen g\u00e5tt p\u00e5 bekostning av gr\u00f8ntarealer.\n\nHan trekker blant annet fram forslaget om utbygging p\u00e5 NRF-tomta og planene for utbygging p\u00e5 Nyland syd.\n\n\\- N\u00e5r det bygges ut s\u00e5 mye i dalbunnen m\u00e5 det gj\u00f8res noe for lokalmilj\u00f8et. Det m\u00e5 tas hensyn til at det bor mye folk her. Det m\u00e5 opp p\u00e5 statlig niv\u00e5, sier han.\n\n**Mottaksklasser**\n\nVenstre er for at gratis kjernetid i barnehage for fire- og fem\u00e5ringer skal videref\u00f8res og utvides til \u00e5 gjelde andre omr\u00e5der hvor det er behov for det.\n\nI tillegg trekker han fram skole. Men han understreker at det er viktig \u00e5 ikke glemme alle som kommer til Norge etter barnehagealder.\n\n\\- Vi m\u00e5 f\u00e5 flere, gode mottaksklasser. Vi trenger et l\u00f8ft p\u00e5 mottaksklasser.\n\nI tillegg mener han det er viktig \u00e5 f\u00e5 en god kontakt mellom skole og hjem.\n\n\\- Vi mener at det trengs ekstra ressurser for \u00e5 bedre denne kontakten.\n\n**Vil bidra**\n\nI dag sitter Elvestuen som leder av bystyrets byutviklingskomit\u00e9. I tillegg er han nestleder i Venstre og han har ledet partiets arbeid med stortingsvalgprogrammet for 2009-2013.\n\nFor fire \u00e5r siden fikk Oslo Venstre inn to representanter p\u00e5 Stortinget. Elvestuen er avhengig av at partiet gj\u00f8r et like godt valg i \u00e5r for \u00e5 komme inn - men han f\u00f8ler at han er klar for oppgaven.\n\n\\- Jeg vil p\u00e5 Stortinget for \u00e5 bidra enda mer. Jeg kjenner Oslo godt og det betyr ikke at jeg forlater Oslo-politikken. Den er viktig \u00e5 ta med seg, sier han.\n\n\u00a0\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n## Vil rette opp inntrykket\n\n## Byr\u00e5det \u2013\u00a0etter ett \u00e5r:\n\n## \u00abVi m\u00e5 snakke litt om Oslopakka\u00bb\n\n  - byr\u00e5det\nRaymond Johansen kaller fortsatt Oslopakke 3 for en revolusjonerende gavepakke til Oslo - selv om Groruddalens prosjekter er skj\u00f8vet fram i tid. Han understreker spesielt at E6-lokkets kamp ikke er over.\n\n## P\u00e5vist asbest\n\nBydel Stovner har gitt p\u00e5legg til tomteeier om \u00e5 sikre de forfalne byggene i Karihaugveien 22. Noen har tatt seg inn i byggene som man n\u00e5 med sikkerhet ved inneholder asbest.\n\n## Kriminalrapport om Bjerke-ungdom\n\nStasjonssjef John Roger Lund p\u00e5 Stovner politistasjon troppet opp med SaLTo-koordinator May-Britt Gunnaleite i bydelsutvalgsm\u00f8te for \u00e5 informere bydelspolitikerne om Bjerke-ungdommen.\n\n\n\n\n\n## Yrkes-NM i Bergen:\n\n## Dalens representant\n\n  - NM\n  - \nEndre Marx Westergren (18) skal sammen med sin makker representere Oslo kommune under Yrkes-NM. I tillegg er han Groruddalens utsending.\n\n## Byr\u00e5det \u2013\u00a0etter ett \u00e5r:\n\n  - Byr\u00e5det \u2013\u00a0etter ett \u00e5r:\n  - \nFrp og Venstre mener byr\u00e5det har f\u00e5tt til for lite endringer med tanke p\u00e5 hvor lenge de har forberedt seg p\u00e5 \u00e5 sitte med makta.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "341c6906-fd96-4475-8ea8-2a8ce4d7ca56"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Truer-med-ny-streik-11218b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:50Z", "text": "# Truer med ny streik\n\nBussj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 Mallorca, Ibiza og Menorca truer med ny streik om to uker. Men det er fortsatt uklart om de vil gj\u00f8re alvor av truslene.\n\n02.jul.2001 17:18\n\n\u2014 Vi vet ikke om de fortsatt mener alvor, sier representanter for norske turoperat\u00f8rer til NTB.Streiken som de vel 7800 bussj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 de baleariske \u00f8yene gjennomf\u00f8rte fredag og i helgen, skapte store problemer for de hundretusener av turister som skulle til flyplasser for \u00e5 komme seg til hjemlandet, og for charterturister som kom med fly til \u00f8yene for et ferieopphold.Situasjonen n\u00e6rmet seg mandag det normale. **Kutter ut Mallorca?** I helgen falt det en bitter kommentar fra en dansk turoperat\u00f8r om at man i framtiden m\u00e5 revurdere forholdet til Mallorca, Ibiza og Menorca hvis man ikke f\u00e5r garanti for at transportapparatet vil fungere.- Dette er ikke noe jeg kan kommentere, annet enn \u00e5 uttrykke h\u00e5p om at vi ikke f\u00e5r en slik streik igjen, sier informasjonsdirekt\u00f8r Lena Petersson i Star Tour til NTB.- Men det er klart de store, internasjonale turoperat\u00f8rene \u2013 og Star Tour tilh\u00f8rer en av dem \u2013 ikke vil se p\u00e5 at de baleariske \u00f8yene blir \u00f8delagt som marked som resultat av l\u00f8nnskonflikter med bussj\u00e5f\u00f8rer. Og jeg vil tro at de store operat\u00f8rene vil ta dette opp med rette vedkommende i Spania. Turisme er jo inntektskilde nummer \u00e9n p\u00e5 disse \u00f8yene, sier Petersson. **Kamp om drosjene** De reisende m\u00e5tte fredag, l\u00f8rdag og s\u00f8ndag lide seg gjennom timer i drosjek\u00f8 eller p\u00e5 intens jakt etter leiebil, i h\u00e5p om \u00e5 komme seg til flyplassen f\u00f8r flyet gikk eller for \u00e5 komme seg til riktige hotell. Vel 1500 drosjesj\u00e5f\u00f8rer kj\u00f8rte det remmer og t\u00f8y kunne holde. \"F\u00f8rst til m\u00f8lla\" gjaldt for dem som sto hardest p\u00e5 for \u00e5 skaffe seg transport.Mandag var bussj\u00e5f\u00f8rene p\u00e5 plass i sine busser igjen, og b\u00e5de Lena Petersson i Star Tour og administrerende direkt\u00f8r Anne-Lise S\u00f8rli i Saga Solreiser regner med at transportapparatet p\u00e5 \u00f8yene n\u00e5 vil normalisere seg. Ingen av dem har mottatt informasjon om at sj\u00e5f\u00f8rene vil g\u00e5 til ny streik, senere i juli. **Venter mange krav** Begge regner med at det i tiden som kommer nok vil komme henvendelser fra feriefolk som mener at de har krav p\u00e5 et erstatningsbel\u00f8p etter forsinkelser med hjemreisen. Noen kom hjem til dels betydelig forsinket. Disse henvendelser vil i s\u00e5 fall bli behandlet p\u00e5 vanlig m\u00e5te, f\u00e5r NTB opplyst.Etter at busstreiken ble kjent i Norge, tok turoperat\u00f8rene telefonisk kontakt med dem som skulle reise s\u00f8rover og informerte om de problemer som kunne oppst\u00e5 etter landing. Langt de fleste av passasjerene reiste s\u00f8rover, og visste at det kunne bli venting for \u00e5 komme videre.Ingen av turoperat\u00f8rene har i utgangspunkt juridisk ansvar for at transferbussene i Syden kj\u00f8rer som de skal, men b\u00e5de S\u00f8rli og Petersson sier at deres selskaper har brukt til dels betydelige bel\u00f8p p\u00e5 sine reisende for at ventetiden skulle bli s\u00e5 kort som mulig. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt satt inn et ekstrafly som har tatt med passasjerer som hadde ventet lenge, hjem til Norge.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "007c3c3e-40f5-4de6-8765-a3a76d4dc338"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fjerner-80-prosentregelen-74960b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:41Z", "text": "# Fjerner 80-prosentregelen\n\nTrygdede i Bergen har hatt krav p\u00e5 \u00e5 sitte igjen med 80 prosent av minstepensjonen, etter at utgifter til husleie og str\u00f8m er trukket fra.\n\nJan Stian Vold,\n\nN\u00e5 g\u00e5r byr\u00e5det inn for \u00e5 redusere denne serbergenske ordningen til 70 prosent. Det sparer i s\u00e5 fall kommunen 4,5 millioner kroner p\u00e5.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd51099d-00a1-451e-b53d-2bf252ac717b"}
+{"url": "http://docplayer.me/3810990-Nordeapensjonisten-varen-2012-hei-hva-er-det-som-skjer-fra-uken-til-lederjobber.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:50Z", "text": "1 NordeaPensjonisten V\u00e5ren 2012 Hei\\! Hva er det som skjer? \u00c5 bli pensjonist er ingen sykdom, men man blir eldre og alternativet er hverken til \u00e5 snakke om eller tenke p\u00e5. \u00c5 bli eldre var kanskje ikke helt slik vi forventet, var det? Egentlig var det vel ingen som fortalte oss hvordan det kom til \u00e5 bli, eller var det bare at vi ikke h\u00f8rte etter? Fra UKEN til lederjobber :00 Nyheter Norges Handelsh\u00f8yskoles (NHH) forskningsmagasin, NHH Bulletin, skriver i sin siste utgave om ledere i Nordea med NHH-bakgrunn. Spredningen i fagfelt og ansvarsomr\u00e5det viser et stort mangfold og mange karrieremuligheter i Nordea. Det er nok av tanker og plager som sniker seg inn p\u00e5 oss. Vi tror vi er alene om dette og ingen andre har det som oss eller forst\u00e5r hvordan vi har det. Men det er feil\\! Noen plager f\u00e5r vi alle, men alle f\u00e5r ikke alt. La oss starte p\u00e5 toppen. Etter vinterens kulde med mye bruk at lue, har vi ikke lenger den flotte manken vi hadde som 20 \u00e5ringer. Ikke helt den samme fargen og slett ikke den samme glansen. Til gjengjeld f\u00e5r du h\u00e5r i ansiktet dersom du er kvinne uten at det kan anses som noen heldig eller \u00f8nsket kompensasjon. Og er du mann, har du kanskje f\u00e5tt neseh\u00e5r og h\u00e5rdusker i \u00f8rene ikke spesielt lekkert det heller. Hva er det som skjer med h\u00e5ret n\u00e5r vi blir eldre? For det f\u00f8rste eldes h\u00e5ret som resten av kroppen. For det andre f\u00e5r mange av oss en del sykdommer og andre plager som vi bruker medisiner for noe som ogs\u00e5 gjenspeiler seg i h\u00e5ret. For det tredje vasker ikke vi eldre h\u00e5ret s\u00e5 ofte som unge mennesker noe de absolutt b\u00f8r gj\u00f8re, helst hver eller annen hver dag (iflg. min fris\u00f8r p\u00e5 35 \u00e5r). FINN EN GOD FRIS\u00d8R. Av egen erfaring er det \u00e5 finne en god fris\u00f8r det viktigste vi kan foreta oss. En fagperson med b\u00e5de erfaring og kunnskap som har sett en del opp gjennom tidene. Det er opplagt en fordel. God hjelp til valg av sjampo, balsam og vannl\u00f8slig styling-produkt. Regelmessig og riktig klipp og stell er det viktigste. Klippen er alfa og omega, og en dyktig fris\u00f8r vil se hva du kler og gi r\u00e5d om det. N\u00e5 er v\u00e5ren rett rundt hj\u00f8rnet og bruken av lue er ikke aktuelt f\u00f8r til neste vinter. SLIPP H\u00c5RET L\u00d8S Det er V\u00c5R Nordea-medarbeidere Magasinet har snakket med leder for bankvirksomheten i Norge, John S\u00e6tre, leder for Corporate Finance-avdelingen, Espen Marcussen, leder av Segment Corporate, Anne St\u00e4rk- Johansen, og informasjonssjef, Thomas Sevang. Disse gir et innblikk i studiemilj\u00f8et ved handelsh\u00f8yskolen i Bergen, og forteller sine historier om hvordan de havnet der de er n\u00e5. Dagens lille: Se opp og ikke ned, se framover og ikke tilbake, se ut og ikke inn og rekk h\u00e5nden din til noen. Inger S. F. 1\n\n2 Forenklet utgave av NPNs beretning for 2011 Kunstforeningen fyller 65 \u00e5r Jubileumslotteri Styret har i perioden best\u00e5tt av: Inger Skaurum Frydendal, Oslo og Akershus, leder, Egil Lauritzen, Hedmark, nestleder, styremedlemmene Arnstein Slinning, Nordvest, Willy Kr\u00f8gli, Vestfold, Buskerud og Telemark, og Gudbrand Stiksrud, Oslo og Akershus samt vararepresentantene: Kjell M. Hoff, Oslo og Akershus, og Svein Johanson, Vest-Agder. Vararepresentantene har deltatt etter behov. Har du kj\u00f8pt lodd???? Konstituerende styrem\u00f8te fant sted rett etter Landsm\u00f8tet den 2. feburar 2011 og styret fordelte arbeidsoppgavene mellom seg med utgangspunkt i Handlingsplanen som ble vedtatt p\u00e5 Landsm\u00f8tet. Kasserer ble Arnstein Slinning og sekret\u00e6r Gudbrand Stikrsrud Det er gjennomf\u00f8rt 6 styrem\u00f8ter i NPN i perioden. Ellers foreg\u00e5r kontakten i styret stort sett pr. e-post. MEDLEMMER Pr hadde vi f\u00e5tt innrapportert forventet antall medlemmer med i alt 1387, ORGANISASJON. Det er i perioden ikke opprettet nye lokalforeninger. VEDTEKTENE. P\u00e5 landsm\u00f8tet ble det enstemmig vedtatt standardvedtekter/ normalvedtekter for de lokale foreningene. Det er \u00f8nskelig \u00e5 ha tiln\u00e6rmet likelydende vedtekter lokalt slik at lokalforeningene fremst\u00e5r mest mulig likt. Styret har \u00f8nsket \u00e5 kontrollere at dette etterleves lokalt, og har oppfordret foreningene om \u00e5 sende sine vedtekter til styret. PENSJONSKASSEN og Styringsutvalget for Pensjonskassen: Pensjonistenes representanter til pensjonskassens styre er Gudbrand Stiksrud med \u00d8ivind Trondrud som varamann. Avkastningen p\u00e5 pensjonskassens investerte midler har i 2011 v\u00e6rt under press og det forventes et beskjedent \u00e5rsresultat. Men soliditeten ser fortsatt ut til \u00e5 opprettholdes p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. \u00d8KONOMI Det st\u00f8rst temaet i \u00e5r var at bankens bidrag ble mottatt langt ut i Dette skapte utfordringer for noen av foreningene, men banken har lovet at de skal pr\u00f8ve \u00e5 forbedre seg. Gruppen som ble nedsatt etter siste landsm\u00f8te for \u00e5 se p\u00e5 fordelingen av tilskuddet fra banken mellom foreningene, la frem sitt forslag til fordeling for styret i NPN i september. Alternativ I, grunnbel\u00f8p til alle lokalforeningene p\u00e5 kr ble vedtatt av styret og dette vil bli innf\u00f8rt f.o.m I forbindelse med at Nordea Kunstforeningen Norge fyller 65 \u00e5r har styret kj\u00f8pt inn 23 bilder av anerkjente kunstnere til et jubileumslotteri, hvor vi trekker \u00e9n gevinst hver arbeidsdag f.o.m. mandag 16. april t.o.m. onsdag 16. mai. Vi presenterer noen av gevinstene: Dersom du er heldig vinner, vil det v\u00e6re hyggelig om du sender oss noen ord om hvordan det f\u00f8les \u00e5 vinne et bilde i Jubileumslotteriet. Mvh redakt\u00f8ren\n\n3 R\u00f8de Kors s\u00f8ker leksehjelpere med livserfaring R\u00f8de Kors s\u00f8ker pensjonister til sitt leksehjelpprogram. R\u00f8de Kors er til stede i alle landets fylker, og antall timer leksehjelp er fleksibelt. Hvis du kunne tenke det \u00e5 hjelpe barn og unge med lekser og hyggelig samv\u00e6r er R\u00f8de Kors interessert i akkurat deg\\! Hvert \u00e5r faller et stort antall elever ut av den videreg\u00e5ende skolen.dette er et stort problem for samfunnet, men et enda st\u00f8rre problem for den enkelte. Forskning viser en n\u00e6r sammenheng mellom svake karakterer i grunnskolen og senere frafall fra videreg\u00e5ende skole. SSB ansl\u00e5r at antall ufagl\u00e6rte vil utgj\u00f8re 3,5 prosent av de sysselsatte i 2025, mot 11 prosent i sm\u00e5 klipp fra KASSABLADET nr Nordeapensjonister er midt i m\u00e5lgruppen til R\u00f8de Kors. V\u00e5re pensjonister har erfaring fra et langt yrkesliv og har samtidig mye god livserfaring de kan ta med seg i m\u00f8te med ungdommen. Det siste kan v\u00e6re vel s\u00e5 viktig for skape en motivasjon og lyst for l\u00e6ring, sier Stine Fjell, HR-sjef i Nordea Norge. Den pratsomme fris\u00f8r kan omsider be kunde nummer fire ta plass i stolen. Derp\u00e5 sier han: -Og hvordan vil De s\u00e5 klippes? -I taushet. Leksehjelpen foreg\u00e5r i lokaler R\u00f8de Kors disponerer i ditt lokalmilj\u00f8. Hvor ofte du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med kan variere, men \u00e9n dag i uken i to til tre timer er vanlig. Det er heller ikke noe problem \u00e5 utnytte pensjonisttilv\u00e6relsens nye frihet. S\u00e5 lenge du gir beskjed i forveien er ikke ferieturer noe hinder for \u00e5 v\u00e6re en leksehjelper. Alle leksehjelpere gjennomf\u00f8rer et introduksjonskurs til R\u00f8de Kors, et obligatorisk f\u00f8rstehjelpskurs og et omsorgskurs. Du f\u00e5r ogs\u00e5 tilbud om et tretimers kurs for leksehjelpere. For mer informasjon eller p\u00e5melding som leksehjelp,se Gamle Lars hadde v\u00e6rt p\u00e5 sykehus og tatt en mageoperasjon. En av naboene spurte om det hadde v\u00e6rt f\u00e6lt. -Ja, j\u00f8jje meg, svarte han Lars. Hadde jeg visst \u00e5 ille det var, s\u00e5 skulle jeg grua meg mye mer. F\u00f8rst og fremst sa legen, m\u00e5 De avst\u00e5 fra alt \u00e5ndelig arbeid. -Jamen, svarte forfatteren, romanen min da? -Ingen fare, sa legen. Den kan De rolig skrive ferdig. Dette er et frivillig arbeid som b\u00e5de er samfunnsnyttig, intellektuelt stimulerende og ikke minst viktig for dem som benytter tjenesten. V\u00e5re pensjonister er en \u00f8kende og uutnyttet ressurs for frivillig arbeid ogs\u00e5 innenfor dette omr\u00e5det.og hvem vet kanskje det er neste generasjons bankansatte du inspirerer, smiler Fjell. Perly Frostman, HR 3\n\n4 Nordvestforeninga hadde medlemsm\u00f8te i kantina til Nordea \u00c5lesund. Tidligare kollega Arnfinn Larsen fortalde om M\u00f8re- vikingen Gange Rolv.. eller Rollon som er eit anna namn han fekk. profesjonelle leigesoldatar i den Romerske h\u00e6r fleire hundre \u00e5r tidlegare, og som er utvikla vidare. Etter \u00e5r 911 utvikla Gange Rolv, d\u00e5 med namnet Rollon, regionen, og arealet vart ogs\u00e5 st\u00f8rre. Han gifta seg med ei av d\u00f8trene til Karl den Enfoldige, men fekk ein son med ei kvinne fr\u00e5 Bayeux, William Longsword. Han vart far til Richard den 1. som ligg gravlagd i byen Fecamp og det vert no arbeida med eit Nordisk prosjekt for \u00e5 kunne ta genpr\u00f8ver fr\u00e5 grava og dermed kanskje f\u00e5 avklart om Rollon var fr\u00e5 Noreg. Gange Rolv d\u00f8de i \u00e5r 931. Etterkomar av Gange Rolv var ogs\u00e5 William Erobrer som ved slaget i Hastings i \u00e5r 1066 vart konge i England. Han er stamfar til dagens engelske kongehus \u00e5rs jubileet vart feira i fleire dagar i \u00c5lesund i slutten av september sist haust, og 75 personar var ogs\u00e5 med p\u00e5 ein tur til Normandie der jubileet vart feira. I \u00c5lesund st\u00e5r ei statue av Gange Rolv, gitt av byen Rouen ved 1000 \u00e5rsjubileet i Gange Rolv ; i \u00e5r 2011 var det 1100 \u00e5r sidan Gange Rolv vart 1.duke of Normandie, ein avtale som i \u00e5r 911 vart signert p\u00e5 staden St Claire sur Ept mellom Rollon og den franske kong Karl den Enfoldige. Her m\u00e5tte b\u00e5de han og hans menn la seg d\u00f8ype og verte kristne. Gange Rolv var son til Ragnvald M\u00f8rejarl, truleg f\u00f8dd i \u00e5r 865 ca. Vi takkar Arnfin for et interessant foredrag. Helsing fr\u00e5 Synn\u00f8ve Breivik Etter eit vikingtokt i \u00d8sterled, kom Gange Rolv til Viken (Oslo). Der gjorde han strandhogg og r\u00f8va staden. Harald H\u00e5rfagre som den gong var konge, hadde strenge reglar for lov og rett i landet, reglar som Gange Rolv no hadde brote. Han reiste vidare heim til M\u00f8re, men vart bannlyst av Harald H\u00e5rfagre og m\u00e5tte flykte fr\u00e5 landet i \u00e5r 880 ca. Han seilte via kjende vikingruter Shetland, Orkn\u00f8yane, Hebridane, Irland, og landa i Normandi i Frankrike nokre \u00e5r seinare. Rundt \u00e5r 900 var der allereide faste bosetningar i den vestlige delen av Normandie av Normannere, dvs nordmenn og danskar. Tormod Torf\u00e6us, ( ) var f\u00f8dd p\u00e5 Island, men tok si utdanning ved Universiteter i K\u00f8benhavn. Han var ein historisk autoritet i Skandinavia, men ogs\u00e5 delar av Europa. Han holdt mesteparten av sitt liv til p\u00e5 Karm\u00f8ya og skreiv ogs\u00e5 Noreg si historie for danske-kongen p\u00e5 latinsk. Dette historiske verket har dei seinare \u00e5r vorte oversett til norsk, og dette har gitt ny informasjon om Gange Rolv og hans opphav. Med betydeleg dokumentasjon og henvisingar til tidligare skriftlege kjelder, meiner han at Rollon var vikingen Gange Rolv fr\u00e5 M\u00f8re. Dei fleste historikarane i Europa meinar ogs\u00e5 at det er mest sannsynleg at Gange Rolv og Rollon er ein og same person, nokre historikarar meiner han var dansk. Med si vikingh\u00e6r hadde han samla store delar av Normandie, og mange meinar at norske vikingar sine dyktige krigsmetoder kan vere erfaringar norske vikingar fekk som 4\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e8fd25-cb03-4382-83e7-9078817dcd84"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/sauk+centre/americinn-lodge-and-suites-sauk-centre-7570/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:38Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**AmericInn Lodge & Suites Sauk Centre**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Sauk Centre, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nAmericInn Lodge & Suites Sauk Centre tilbyr badstue og sv\u00f8mmebasseng samt m\u00f8terom.  \n  \nHotellets gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet internett og handikappvennlige hotellrom. Spa- og velv\u00e6resenteret gir sine gjester et bredt utvalg behandlinger og muligheten til \u00e5 slappe helt av.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nChandler Field Airport ligger under 30 minutter med bil fra AmericInn Lodge & Suites Sauk Centre. Sinclair Lewis Avenue, Sinclair Lewis Park og Sinclair Lewis Boyhood Home ligger en fem minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feea0ea3-14a3-436e-8e81-907ce710592a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3558999-Garden-som-ressurs-grunnmodul-og-fagspesifikke-moduler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:43Z", "text": "\n2 G\u00e5rden som ressurs \u00c5 bruke g\u00e5rden som ressurs til grupper med ulike hjelpebehov, oppl\u00e6ringsarena eller som en alternativ dag, har eksistert i over 10 \u00e5r og utviklet seg i ulike retninger. Sammen med denne utviklingen har ogs\u00e5 behovet for studietilbud, knyttet til ulike tema, blitt st\u00f8rre. H\u00f8gskolen i Molde har utviklet et studiekonsept hvor g\u00e5rden som ressurs er utgangspunktet. Tilbudet er moduloppbygd og best\u00e5r s\u00e5 langt av fire moduler. Grunnmodulen G\u00e5rden som ressurs er grunnlaget for \u00e5 kunne ta de fagspesifikke modulene. Hver modul er p\u00e5 5 studiepoeng. Samarbeidspartnere Samarbeidspartnere i utviklingen av kursene har v\u00e6rt, fylkesmennene, bondelagene og bonde- og sm\u00e5brukelagene i Hordaland, Sogn og Fjordane og M\u00f8re og Romsdal, Matmerk - Kompetanseutviklingsprogram i landbruket (KIL) og H\u00f8gskolen i Bergen. Grunnmodulen G\u00e5rden som ressurs Tre fagspesifikke moduler G\u00e5rden som ressurs for mennesker med demenssykdom. G\u00e5rden som ressurs for mennesker med psykisk helsesvikt. G\u00e5rden som pedagogisk ressurs og l\u00e6ringsarena (Kursene organiseres gjennom h\u00f8gskolens enhet for utadrettet virksomhet, EUV) Andre fagspesifikke moduler som det kan v\u00e6re aktuelle \u00e5 utarbeide (ved ettersp\u00f8rsel) G\u00e5rden som ressurs for barn og unge med spesielle utfordringer G\u00e5rden som ressurs for mennesker med psykisk utviklingshemming G\u00e5rden som arbeidsoppl\u00e6ringsarena (NAV) Organisering av studiet Studiet er organisert fra H\u00f8gskolen i Molde og har to samlinger \u00e0 to dager, pr modul. I tillegg er det forberedelser og arbeidskrav f\u00f8r f\u00f8rste samling. Samlingene er i utgangspunktet lagt til Molde. M\u00e5lgruppene for kursene vil variere noe og er derfor presentert under hvert enkelt kurs Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse, eller realkompetanse, for \u00e5 f\u00e5 skrevet ut vitnem\u00e5l. For den som ikke har dette, skrives det ut kursbevis. Ett studiebes\u00f8k p\u00e5 en Inn p\u00e5 tunet g\u00e5rd m\u00e5 gjennomf\u00f8res f\u00f8r f\u00f8rste samling i grunnmodulen. Det er en fordel at kursdeltakerne m\u00f8ter som samarbeidende par (f.eks. bonde/sykepleier, bonde/vernepleier, bonde/l\u00e6rer). Dette fordi det skal utarbeides en skisse til et prosjekt til f\u00f8rste samling, her vil det v\u00e6re en fordel om det har v\u00e6rt kontakt mellom en gardbruker og en fagperson fra offentlig/privat sektor. For opptak til fagspesifikke moduler, m\u00e5 grunnmodulen (G\u00e5rden som ressurs) v\u00e6re gjennomf\u00f8rt/best\u00e5tt. Vurderings- og arbeidsformer Studiet benytter seg av ulike undervisningsmetoder. Det vil blant annet v\u00e6re forelesninger, gruppearbeid, studiebes\u00f8k og selvstudie med tilknyttede arbeidskrav. Det er obligatorisk oppm\u00f8te p\u00e5 alle samlinger. Eventuelle dagsfrav\u00e6r m\u00e5 avtales p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n3 G\u00e5rden som ressurs Grunnmodul 5 studiepoeng M\u00e5lgruppen G\u00e5rdbrukere Personer fra offentlig eller privat sektor som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av g\u00e5rden som ressurs (utdanningssektoren, helse- og sosialsektor, NAV m.fl.). Faglig innhold Grunnmodulen fokuserer p\u00e5 tenking knyttet til ideen om g\u00e5rden som ressurs. Tema og begrep som er viktig n\u00e5r en skal forholde seg til mennesker som trenger oppl\u00e6ring/st\u00f8tte/hjelp blir fokusert sammen med rammefaktorer som m\u00e5 v\u00e6re til stede for at en kan bruke g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena eller et trygd og godt sted \u00e5 v\u00e6re. Det skal foretas en analyse av g\u00e5rdens/prosjektets sterke og svake sider. \u00d8konomi, avgifter og forsikringer vil ogs\u00e5 v\u00e6re tema. Arbeidsinnsats ca. 4 uker - 5 studiepoeng. Tema G\u00e5rden som ressurs - Inn p\u00e5 tunet som id\u00e9 G\u00e5rden som formidler av kultur og historie Mestring - et sentralt begrep Kommunikasjonsprosessen og anvendt kommunikasjon Relasjonskompetanse/sosial kompetanse Mening og meningsgivende aktiviteter Konflikt- og krisel\u00f8sning Rammevilk\u00e5r for \u00e5 kunne bruke g\u00e5rden som ressurs for ulike grupper SWOT- analyse (analyse av sterke og svake side ved garden/prosjektet) \u00d8konomi og kontrakter \u00d8konomi/forsikring Veildning p\u00e5 eget prosjekt Oppgaveskriving Arbeidskrav F\u00f8r f\u00f8rste samling skal det v\u00e6re gjennomf\u00f8rt et studiebes\u00f8k p\u00e5 en Inn p\u00e5 tunet g\u00e5rd. I forbindelse med f\u00f8rste samling skal det ogs\u00e5 lages en skisse til et prosjekt (i samarbeid med partner ) som skal presenteres ved hjelp av power-point. Eksamen Prosjektplan og brosjyre Hvert par utvikler sitt prosjekt med utgangspunkt i den enkelte g\u00e5rds ressurser. Det utarbeides en prosjektplan som skal vise bruk av teori fra samlingene i prosjektet. I tillegg utarbeides en brosjyre for prosjektet (se egne retningslinjer).\n5 G\u00e5rden som ressurs for mennesker psykisk helsesvikt Fagspesifikk modul 5 studiepoeng M\u00e5lgruppen G\u00e5rdbrukere Personer fra offentlig eller privat sektor som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av g\u00e5rden som ressurs (utdanningssektoren, helse- og sosialsektor, NAV m.fl.). Faglig innhold Denne modulen skal gi studenten innsikt i hva det vil si \u00e5 ha psykisk helsesvikt og hvordan en slik svikt kan komme til uttrykk. Det fokuseres p\u00e5 hvilke behov denne gruppen kan ha og hvilke metoder og tiln\u00e6rminger som er mulig \u00e5 bruke i samhandlingsrelasjoner. Etiske utfordringer og familie- og nettverksrelasjoner blir ogs\u00e5 ber\u00f8rt. Arbeidsinnsats ca. 4 uker - 5 studiepoeng. Tema Historisk utvikling av behandling, pleie og omsorg til mennesker med psykisk helsesvikt Organisering av tjenestetilbud og ulike behandlingsniv\u00e5er Hvem rammes av psykisk helsesvikt og hvordan oppleves det? Hvilke behov for hjelp har en ved psykisk helsesvikt og hvilke behandlingstilbud finnes? Kommunikasjon med mennesker med psykiske utfordringer Forebygging, rehabilitering og sekund\u00e6rforebyggende tiltak Fysisk aktivitet og psykisk helsesvikt Familie og nettverk Presentasjon av konkrete prosjekt Veiledning og oppgaveskriving Arbeidskrav I forbindelse med f\u00f8rste samling skal prosjektplan fra grunnkurset G\u00e5rden som ressurs presenteres ved en power-point (se egne retningslinjer). Eksamen Prosjektoppgave eller case-oppgave Hver student/studentpar videreutvikler sitt prosjekt med utgangspunkt i den enkelte g\u00e5rds ressurser. Dersom modulen er den f\u00f8rste faglige fordypningsmodulen studenten gjennomf\u00f8rer, skrives en prosjektoppgave. Prosjektoppgaven tar utgangspunkt i tidligere prosjektplan. En skal vise hvordan en vil bruke teori fra samlingene i eget prosjektet (se egne retningslinjer). Hvis det tidligere er skrevet en prosjektoppgave knyttet til en annen fagspesifikk fordypningsmodul skrives en hjemmeoppgave ut fra et gitt cace. Her skal studenten/-e vise hvordan en vil bruke kunnskap fra denne aktuelle modul inn i sitt allerede eksisterende prosjekt (se egne retningslinjer).\n\n6 G\u00e5rden som pedagogisk ressurs og l\u00e6ringsarena Fagspesifikk modul 5 studiepoeng M\u00e5lgruppen M\u00e5lgruppen for studiet er: G\u00e5rdbrukere L\u00e6rere i grunnskolen og videreg\u00e5ende skole Faglig innhold F\u00f8rste og andre samling fokuserer p\u00e5 tenkning knyttet til ideen om G\u00e5rden som ressurs og l\u00e6ringsarena. Tema og begreper som har betydning n\u00e5r en skal forholde seg til mennesker som trenger oppl\u00e6ring/st\u00f8tte/hjelp belyses, sammen med rammefaktorer som m\u00e5 v\u00e6re til stede for at en kan bruke g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena. Det skal gjennomf\u00f8res en analyse av g\u00e5rdens/prosjektets sterke og svake sider og tema som \u00f8konomi, avgifter og forsikringer vil ogs\u00e5 bli tematisert. Arbeidsinnsats ca. 4 uker - 5 studiepoeng. Fagspesifikk modul 5 studiepoeng Tema: Skolen og lokalsamfunnet G\u00e5rden som klasserom - sett i lys av l\u00e6ringssyn og l\u00e6ringsteorier G\u00e5rden som oppl\u00e6ringsarena - Sett i lys av kunnskapsl\u00f8ftet og l\u00e6replaner Allmenpedagogikk og spesialpedagogikk knyttet til g\u00e5rden som ressurs L\u00e6ringsaktiviteter p\u00e5 g\u00e5rd tilpasset de ulike utviklingstrinn (Utviklingspsykologi) - Barnetrinnet, Mellomtrinnet, Ungdomstrinnet Skolehage Presentasjon av konkrete prosjekt Veiledning og oppgaveskriving Arbeidskrav Studentene skal v\u00e6re forberedt til \u00e5 presentere og diskutere eget opplegg i plenum. Eksamen Prosjektoppgave eller case-oppgave Hver student/studentpar videreutvikler sitt prosjekt med utgangspunkt i den enkelte g\u00e5rds ressurser. Dersom modulen er den f\u00f8rste faglige fordypningsmodulen studenten gjennomf\u00f8rer, skrives en prosjektoppgave. Prosjektoppgaven tar utgangspunkt i tidligere prosjektplan. En skal vise hvordan en vil bruke teori fra samlingene i eget prosjektet (se egne retningslinjer). Hvis det tidligere er skrevet en prosjektoppgave knyttet til en annen fagspesifikk fordypningsmodul skrives en hjemmeoppgave ut fra et gitt cace. Her skal studenten/-e vise hvordan en vil bruke kunnskap fra denne aktuelle modul inn i sitt allerede eksisterende prosjekt (se egne retningslinjer).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abd4c31e-9cb7-4a93-af1c-144732c6e7e0"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/energieffektivt-til-servere-fra-amd/201432", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:41Z", "text": "# Energieffektivt til servere fra AMD\n\nAMD lanserte i g\u00e5r en serie nye Opteron-prosessorer med ekstra lav str\u00f8mforbruk.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 13\\. mai 2008 - 10:00\n\nAMD har sluppet fem nye Opteron-prosessorer som alle har et maksimalt effektforbruk p\u00e5 55 watt. Prosessorene har fire kjerner og integrert minnekontroller. De er beregnet for blad- og rackservere og er n\u00e5 tilgjengelige globalt.\n\nTre av prosessormodellene, 2344 HE, 2346 HE og 2347 HE, er beregnet for systemer med to prosessorer. De to \u00f8vrige, 8346 HE og 8347 HE, er beregnet for systemer med inntil \u00e5tte prosessorer. Prisen p\u00e5 prosessorene ligger p\u00e5 mellom 209 og 873 dollar per stykk.\n\nProsessorene opererer med klokkehastigheter p\u00e5 mellom 1700 og 1900 MHz og benytter sokkelen Socket F.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5909b76d-94d4-4632-86e6-29e154eaf71a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Miljobevegelsen-frykter-sjomatveksten-235796b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:44Z", "text": "  - \n    \n      \n# Milj\u00f8bevegelsen frykter sj\u00f8matveksten\n\nMilj\u00f8vernere mener norsk lakseoppdrett ikke er b\u00e6rekraftig og m\u00e5 bygges ned. \u2013 En d\u00e5rlig l\u00f8sning for verden \u00e5 produsere mindre mat, svarer n\u00e6ringen. De \u00f8nsker ekspansjon.\n\nLangberg,\n\n14.aug.2012 18:27\n\nOppdatert\n\n24.okt.2012 08:21\n\nOmsetningen i norsk sj\u00f8matn\u00e6ring skal seksdobles fra dagens niv\u00e5er innen 2050, if\u00f8lge en fersk rapport. Lakseoppdrett vil st\u00e5 for en stor andel av denne veksten.\n\n**\u2013 P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er dette scenarioet absolutt ikke b\u00e6rekraftig. Vi er tvert imot n\u00f8dt til \u00e5 redusere mengden laks som st\u00e5r i sj\u00f8en fra dagens niv\u00e5er, sier Nina Jensen, generalsekret\u00e6r i WWF-Norge.**\n\nHun mener n\u00e6ringen er n\u00f8dt til \u00e5 l\u00f8se utfordringer med lus og r\u00f8mning f\u00f8r det kan v\u00e6re snakk om videre ekspansjon.\n\nForskere sp\u00e5r kjempevekst i sj\u00f8mat\n\n\u2013 Sj\u00f8matn\u00e6ringen har et betydelig vekstpotensial p\u00e5 sikt, men s\u00e5 lenge man unnlater \u00e5 ta tak i de st\u00f8rste utfordringene, kan ikke n\u00e6ringen vokse, sier Jensen.Hun f\u00e5r st\u00f8tte av Framtiden i v\u00e5re hender.\n\n\u2013 Oppdrettsn\u00e6ringen i Norge er ikke b\u00e6rekraftig i dag. Mye av f\u00f4ret importeres fra utlandet hvor det drives rovfiske, og det trengs store mengder fisker\u00e5stoff for \u00e5 ale opp en kilo laks, sier Liv Thoring, seniorr\u00e5dgiver i organisasjonen.\n\n## Vil gj\u00f8re flere ting samtidig\n\nN\u00e6ringen selv sier det er viktig \u00e5 ta utfordringene p\u00e5 alvor, men mener det er rom for vekst.\n\n\u2013 N\u00e5r man produserer mat vil det alltid p\u00e5virke milj\u00f8et p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, men jeg vil p\u00e5st\u00e5 at fiskeoppdrett har f\u00e6rre milj\u00f8utfordringer enn de fleste andre matproduserende sektorer, sier Are Kvistad, kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Fiskeri\u2014 og havbruksn\u00e6ringens landsforening (FHL).\n\nHan mener det er mulig \u00e5 ta tak i problemene p\u00e5 samme tid som n\u00e6ringen ekspanderer.\n\n\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 snakke om de st\u00f8rre linjene, og det er et d\u00e5rlig svar p\u00e5 problemene \u00e5 si at vi skal produsere mindre mat, sier Kvistad.\n\n## \u2013 Kveles uten vekst\n\nFrank Asche, professor i \u00f8konomi ved Universitetet i Stavanger, er heller ikke enig i kritikken fra naturvernerne.\n\n\u2013 Det er ikke tvil om at opprettsn\u00e6ringen er b\u00e6rekraftig i dag, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om storsamfunnet vil tillate fortsatt vekst i fremtiden. Dette handler om hvor stort \u00f8kologisk fotavtrykk vi velger \u00e5 t\u00e5le, sier Asche.\n\nHan mener at vekst i andre deler av sj\u00f8matn\u00e6ringen, som for eksempel i leverand\u00f8rindustrien, avhenger av lakseoppdrett.\n\n**\u2013 Det er fare for at politikere og milj\u00f8vernere setter for strenge grenser, og det er mange som i dag tar til orde for \u00e5 stoppe veksten. Da f\u00e5r vi i stedet en sakte kvelning av n\u00e6ringen. Det er ingenting som er stabilt, enten g\u00e5r utviklingen fremover eller s\u00e5 g\u00e5r den bakover. Det som er godt nok i dag, er ikke godt nok i morgen, sier Asche.**\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c36ca48-fd36-44d7-a525-9a7caf9f6cfe"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/76548-panasonic-px80-brukererfaring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:39Z", "text": "    ## Panasonic PX80 brukererfaring\n    \n    > Har n\u00e5 eid PX80 42\" i rundt 3 uker, og brukt den rundt 100 timer.  \n    >   \n    > Bildekilder:  \n    > 1\\. PC med blu-rayspiller (HDMI).  \n    > 2\\. Nintendo Wii (vanlig scart).  \n    > 3\\. Kabel-TV fra get (vanlig antenneledning inn i veggen).  \n    >   \n    > For \u00e5 ta TV-signalene og Wii-signalene f\u00f8rst: Det er helt okey \u00e5 se p\u00e5 i forhold til CRT-tven jeg hadde f\u00f8r (definitivt d\u00e5rligere, men ikke irriterende d\u00e5rlig, og st\u00f8rrelses\u00f8kningen gj\u00f8r at det til sammen blir en bedre opplevelse alt i alt). Synes tven gj\u00f8r en god jobb p\u00e5 Wii ogs\u00e5, selv om man ser at fargene blander seg mye og det er p\u00e5 h\u00f8y tid \u00e5 f\u00e5 bestilt en RGB-kabel fra dealextreme snart). \u00c5 stille inn kanalene er enkelt og menyene er fine p\u00e5 TVen. Synes ogs\u00e5 selve designet p\u00e5 TVen, da spesielt foten, har f\u00e5tt ufortjent mye slakt. Den ser fin ut\\! Og jeg har bare f\u00e5tt komplimenter p\u00e5 TVen. Finnes da selvsagt penere TVer der ute, men den er ikke direkte stygg p\u00e5 noen m\u00e5te.  \n    >   \n    > Koblet til PC som har HDMI ut er TVen helt super. 720p er en mye bedre oppl\u00f8sning \u00e5 surfe p\u00e5 enn 1920p, som er for sm\u00e5tt. TVen kjenner igjen oppl\u00f8sningene man kaster p\u00e5 den automatisk og skalerer sine ekte 1024\\*768 pixler til \u00e5 passe til dette. Dette betyr da at pixlene er n\u00f8dt til \u00e5 v\u00e6re avlange (siden dette er et 4:3 format). Som igjen betyr at man m\u00e5 gi skjermen 720p eller 1920p for \u00e5 f\u00e5 riktig aspekt p\u00e5 materialet man mater med. Jeg surfer og leser tekst helt fint p\u00e5 denne skjermen selv om det ved n\u00f8ye ettersyn ikke er \"pixel perfect\".  \n    >   \n    > I forhold til prisen m\u00e5 jeg si at du m\u00e5 se film i HD-kvalitet p\u00e5 skjermen for \u00e5 se hvor mye du faktisk f\u00e5r for pengene.  \n    >   \n    > B\u00e5de til film og TV-bruk (hd og spesielt SD) p\u00e5st\u00e5r jeg at denne skjermen er overlegen LCDskjermer i samme klasse.  \n    >   \n    > Bildet er mykt og behagelig, og fargene er utrolige.  \n    >   \n    > Det som er negativt med bildet er at svart er ikke absolutt svart. Det er veldig svart, men definitivt gr\u00e5tt i forhold til ramma p\u00e5 skjermen.  \n    >   \n    > Gir man skjermen bra kildemateriale s\u00e5 er bevegelsene bra. Det er tendenser til hakking med sideveis kamerabevegelser men det er ikke plagsomt mye \u00e5 spore. Ellers er den rask og fin i vendingen.  \n    >   \n    > Retention/innbrenning:  \n    > Jeg har brukt den til timesvis med pokerspilling p\u00e5 nettet, og surfing etc. Jeg trodde f\u00f8rst den var immun mot retention, men plutselig fant jeg en lys linje \u00f8verst som var \"brent inn\" og farget bildet svakt (pga windows). Denne forsvant etter noen timer med blandet materiale, sn\u00f8, etc. Men det var en l\u00e6repenge om at man m\u00e5 passe litt p\u00e5. Jeg spiller fortsatt poker og surfer mye p\u00e5 den, men jeg kommer ikke til \u00e5 sitte \u00e5 skrive i word for \u00e5 si det s\u00e5nn, og jeg er bevisst p\u00e5 at jeg har gjort alle linjer i windows m\u00f8rke der dette er mulig \u00e5 forandre farge p\u00e5. Ellers s\u00e5 bruker jeg full screen til surfing, og hide menubar. S\u00e5 oppsummert om retention har jeg ikke merket noe spesielt, unntatt p\u00e5 sterke lyse objekter som st\u00e5r p\u00e5 i lengre tid (20 minutter +++). Da f\u00e5r man retention. Dette g\u00e5r bort.  \n    >   \n    > Sin City i HD er det mest fantastiske jeg har sett noen gang. Her viser skjermen at den har bra gr\u00e5toneskala, fin svartfarge, og gode bevegelser. Jessica Alba har aldri sett mer ekte ut, eller v\u00e6rt deiligere, for \u00e5 si det rett ut.  \n    >   \n    > Jeg merker at det kan bli en del bildest\u00f8y (kornete i m\u00f8rkepartier) i skumringsscener p\u00e5 visse filmer. Er nok en kombinasjon av kildemateriale og at TVen lett produserer en del st\u00f8y.  \n    >   \n    > Derimot er dette ikke mye lydst\u00f8y. Jeg sitter 2 meter unna og h\u00f8rer den ikke i det hele tatt. Absolutt null standby-st\u00f8y ogs\u00e5.  \n    >   \n    > Alt i alt er jeg kjempeforn\u00f8yd med kj\u00f8pet\\! Og jeg er en som lett irriterer meg over ting. Tommelen opp\\! Mitt tips er kj\u00f8p denne skjermen til rundt 7000 n\u00e5, og s\u00e5 kj\u00f8per du heller en ny TV til rundt samme pris om 1-2 \u00e5r som sl\u00e5r de beste TVene som er p\u00e5 markedet i dag ned i st\u00f8vlene. For s\u00e5 bra som denne TVen er, vet jeg ikke om det er verdt \u00e5 betale s\u00e5 mange tusen mer for \u00e5 komme p\u00e5 neste \"niv\u00e5\" (minimal forskjell sett i lys av prisforskjellen).  \n    > H\u00e5per testen kan v\u00e6re til hjelp.\n    \n    -----\n\n2.   09-06-2008,\u00a016:53   \\#2 \n    \n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c0fa11e-f023-4030-acfd-f0cd68313886"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1007309-d1840342-Reviews-Accommodation_Vitaic-Korcula_Town_Korcula_Island_Dubrovnik_Neretva_County_Dalmatia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:02Z", "text": "Adresse: Ulica Dr. Dinka Miroshevica 8, Korcula Town, Korcula Island 20260, Kroatia \n\nBeliggenhet: Kroatia \\>  Dalmatia \\>  Dubrovnik-Neretva County \\>  Korcula Island \\>  Korcula Town\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0278 - kr\u00a0808 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Accommodation Vitaic 2\\*\n\nAntall rom:   19\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Hotels.com, Priceline, Travelocity, Hotwire og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Accommodation Vitaic. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce13d735-28a8-4cbd-b2b4-bf77ed627f56"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/roscoff/hotel-aux-tamaris-63642/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:37Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel aux Tamaris**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Roscoff, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMindre enn en 20-minutters spasertur fra Roscoff Train Station linger Hotel aux Tamaris, som tilbyr sine gjester en ideelt beliggende base i Roscoff. Bagasjeoppbevaring og heis er bare noen av fasilitetene dette tematiske hotellet byr p\u00e5.  \n  \nDet er 25 trivelige rom p\u00e5 Hotel aux Tamaris, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et bredt spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det.  \n  \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Ile de Batz og Jardin Exotique de Roscoff ligger en kort kj\u00f8retur herfra.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Service**\n\nHeis, Flerspr\u00e5klig personell, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cfe66c7-b0d2-4898-935a-b8c3f991ee1a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/tassin-la-demi-lune/residhotel-lyon-lamartine-148960/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:54Z", "text": "**ResidHotel Lyon Lamartine**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Tassin-la-Demi-Lune, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nResidHotel Lyon Lamartine gir billig innkvartering og er et ideelt utgangspunkt for b\u00e5de forretningsreisende og ferierende.  \n  \nOvernattingssedet har 117 leiligheter alle innredet med tekj\u00f8kken, eget bad og kj\u00f8leskap. Det finnes ogs\u00e5 flere leiligheter tilpasset familier.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nLyon-Saint Exup\u00e9ry flyplass ligger under 35 minutter med bil fra ResidHotel Lyon Lamartine. Overnattingssedets flerspr\u00e5klige personell vil gj\u00f8re sitt ytterste for at ditt opphold blir en hyggelig opplevelse.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Mikrob\u00f8lgeovn, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nBadekar/Boblebad\n\n**Parkering**\n\nParkering\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aa219ff-d241-4dbc-bf53-0e585ef5862b"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/krakket-rammer-investeringene/323386", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:33Z", "text": "\n\n# Krakket rammer investeringene\n\n  - Trond Gram\n  - Industri\n  - 22\\. jan. 2008 - 16:52\n\nDe siste tre \u00e5rene har over 140 milliarder kroner blitt reist p\u00e5 Oslo B\u00f8rs og Oslo Axess, i all hovedsak til norsk h\u00f8yteknologi og industri.\n\nI mai 2006 hentet Rec 6,9 milliarder kroner i sin b\u00f8rsnotering og de siste \u00e5rene har solcellefabrikker har st\u00e5tt for hele veksten i investeringene i norsk industri,\n\nMen b\u00f8rskometen Rec har blitt en b\u00f8rstaper og den siste tidens kraftige b\u00f8rsfall kan gi en nedgang i investeringene i norsk industri.\n\n#### \\- Selger ikke h\u00f8ns i regnv\u00e6r\n\n\\- Industribedrifter i som er i oppstartsfasen og bedrifter som er avhengig av l\u00f8pende emisjoner for \u00e5 skaffe kapital kan f\u00e5 det vanskelig n\u00e5, sier direkt\u00f8r i Norsk Industri, Knut Sunde til Teknisk Ukeblad.\n\nDe fleste selskapene p\u00e5 b\u00f8rsen fikk sin finansiering i f\u00f8rste halv\u00e5r i fjor og selv om det ikke har t\u00f8rket ut, kan det bli vanskeligere \u00e5 skaffe ny kapital.\n\n\\- Du selger ikke h\u00f8ns i regnv\u00e6r. Du g\u00e5r ikke til b\u00f8rsen for \u00e5 hente ny kapital i en situasjon som denne. Det betyr at investeringer utsettes, sier professor Thore Johnsen ved Norges Handelsh\u00f8yskole, som legger til at norske investeringer gjennomg\u00e5ende drives av internasjonale konjunkturer. Vi er avhengig av eksport.\n\n#### \\- Investeringene svinger\n\nSjef\u00f8konom i First Securities, Harald Magnus Andreassen forteller at sist gang pilene pekte nedover internasjonalt, i 2002, falt investeringene i norsk industri med rundt 25 prosent \u00e5ret etter. Ferske tall fra Norsk Industri bekrefter at etter hvert b\u00f8rsfall har investeringene i industrien falt.\n\n\\- Investeringene i industrien svinger sammen med internasjonale konjunkturer. N\u00e5r konjunkturene og investeringene svekkes vil ofte investeringene f\u00f8lge etter, sier Andreassen og legger til at nedgang p\u00e5 b\u00f8rsen i seg selv kan p\u00e5virke investeringslysten ved at det blir mindre attraktivt \u00e5 foreta emisjoner. Samtidig er det blitt dyrere for bedriftene \u00e5 l\u00e5ne penger.\n\nMen fortsatt er det mye penger i norske investeringsfond. Joachim H\u00f8egh-Krohn, som leder Argentum, det statlige investeringsfondet, forteller at det er reist s\u00e5pass mye kapital i Norge de siste \u00e5rene at det fortsatt er en god del kapital som skal ut i det s\u00e5kalte unoterte markedet, p\u00e5 jakt etter teknologiprosjekter \u00e5 investere i.\n\n#### \\- Vanskeligere \u00e5 finne penger\n\nLikevel tror han at det blir vanskeligere for nye fond som skal ut \u00e5 hente frisk kapital.\n\n\\- Klimaet p\u00e5 b\u00f8rsen og n\u00e6ringslivet generelt gj\u00f8r at jeg forventer at det generelt vil bli vanskeligere \u00e5 finne noen som er villige til \u00e5 skyte inn penger, forteller H\u00f8egh-Krohn til Teknisk Ukeblad.\n\nNeste \u00e5r forventer \u00f8konomene i Nordea at bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge vil avta og vokse med kun 1,4 prosent i 2009, mot 3,5 prosent i \u00e5r og 6,8 i fjor.\n\n** Industri\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87b29541-a354-4243-95a4-3c86bf6f3411"}
+{"url": "http://www.ptil.no/nyheter/samtykke-til-leteboring-med-west-phoenix-broenn-30-4-d-1-ah-article5661-702.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:55Z", "text": "# Samtykke til leteboring med West Phoenix \u2013 br\u00f8nn 30/4-D-1 AH\n\n#### Samtykke: Total E\\&P Norge AS (Total) har f\u00e5tt samtykke til leteboring i Nordsj\u00f8en med den flyttbare innretningen West Phoenix.\n\nSamtykket gjelder boring av avgrensningsbr\u00f8nn 30/4-D-1 AH p\u00e5 Hildfeltet (kartet) som tilh\u00f8rer utvinningstillatelse 043 med Total som operat\u00f8r, og Petoro AS og StatoilHydro ASA som \u00f8vrige rettighetshavere.\n\n\n\nBr\u00f8nnen har f\u00f8lgende geografiske koordinater: N 60\u00b0 30,3', \u00d8 02\u00b0 2,8'.\n\nHild ble p\u00e5vist i 1979 n\u00e6r grenselinjen til britisk kontinentalsokkel. Havdypet er om lag 100 \u2013 120 meter. Reservoaret er komplisert, med gass og kondensat ved h\u00f8y temperatur og h\u00f8yt trykk. Total tok over som operat\u00f8r for feltet i 1990.\n\nOppstart av boringen vil v\u00e6re i juli 2009. Aktiviteten p\u00e5 Hild forventes \u00e5 vare i 196 dager, som inkluderer ferdigstilling og str\u00f8mming av br\u00f8nnen i ti dager.\n\nDen halvt nedsenkbare boreinnretningen West Phoenix opereres av Seadrill Management AS. Innretningen er av type Moss Maritim CS50 og er bygget ved Samsungverftet i S\u00f8r Korea.\n\nWest Phoenix fikk Petroleumstilsynets samsvarsuttalelse (SUT) i juni 2008 (lenke).\n\n  - Leteboring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37aaf597-90e1-4dd0-ac53-c052283b6d56"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Tucson+hoteller-hotels/towneplace-suites-tucson-airport", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:58Z", "text": "##  TownePlace Suites Tucson Airport - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Moderne, TownePlace Suites Tucson Airport har alle former for komfort som: D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Tennisbane, Aviser, Vaskeri, Gratis parkering, Aircondition. Det ligger i 6595 South Bay Colony Drive s\u00f8r i Tucson, bare 20 minutter med bil fra sentrum.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: t-kj\u00f8kken.Benytt deg av hotellets utend\u00f8rs basseng.Dette hotellet er del av Marriott Hotels & Resorts-kjeden. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Merk:Hotellet har gratis parkering.   \n\nTownePlace Suites Tucson Airport type(r): **Familie** ,**Moderne** ,**Leilighetshotell** ,**Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Marriott Hotels & Resorts\u2122**\n\n##  TownePlace Suites Tucson Airport fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "553fa323-8240-4e90-a01f-21d1cdd2a154"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/mercure_hotel_am_centro_oberhausen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:55Z", "text": "**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Informasjon om barn**:  \nTillegg barn (0-2 \u00e5r) Gratis  \nTillegg barn (3-10 \u00e5r) Gratis  \n*(Pris per barn per natt)*\n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Hvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert 90% av reservasjonen.\n\n## Fasilitetene p\u00e5 Mercure Hotel am Centro Oberhausen\n## Om Mercure Hotel am Centro Oberhausen\n\nMercure Hotel am Centro Oberhausen ligger i n\u00e6rheten av sentralbanestasjonen i Oberhausen og er n\u00e6r den vakre Kaisergarten som ogs\u00e5 er en dyrehage.  \n  \nI n\u00e6rheten av hotellet finner du shoppingsenteret Centro som er et av Tysklands st\u00f8rste. P\u00e5 Centro arrangeres \u00e5rlig et stort julemarked som er sterkt anbefalt hvis du bes\u00f8ker byen i l\u00f8pet av vinteren. Opplev Oberhausens rike og varierte kulturliv med et bes\u00f8k til Industrimuseum, og Gasometer Oberhausen som er hjemstedet til spennende kunstinstallasjoner.  \n  \nOm morgenen kan du spise en god og mettende frokostbuff\u00e9 p\u00e5 hotellet. Hotellets restaurant tilbyr ogs\u00e5 deilig internasjonal mat til lunsj og middag fra deres \u00e0 la carte meny. I l\u00f8pet av sommerm\u00e5nedene er det ogs\u00e5 muligt \u00e5 nyte maten p\u00e5 den koselige terrassen. P\u00e5 kvelden kan du slappe av med en drink i baren.  \n  \nHotellets 94 rom har gratis WiFi, TV, og et bad med dusj, toalett og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n  - Restaurant  \n    Restauranten vil v\u00e6re stengt fra 23 desember 2016 til 8 januar 2017, men det serveres frokost som vanlig. *2 september 2016 - 8 januar 2017*\n\n## Tillegg p\u00e5 Mercure Hotel am Centro Oberhausen\n\nI Tyskland er det mange muligheter for en virkelig innholdsrik helg. Landet har spennende byer og fascinerende landskap \u00e5 oppdage. Bes\u00f8k de travle metropoler, arkitektoniske mesterverk, kulturelle attraksjoner, pulserende natteliv og romantiske bindingsverkshus. Tysklands byer tilbyr unike og karakteristiske opphold der ingen by er som en annen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "304814d0-001e-43ee-9e78-5564aede2876"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/142235/vestergyllen-langrennsjakke-dame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:30Z", "text": " NORHEIM\n\nNorheim Vestergyllen er en langrennsserie for den aktive. Jakke i mikrofiber og stretchpaneler som puster og gir god bevegelighet. Kroppsn\u00e6r passform. Vindtett og vannavvisende mikrofiber. F\u00f4ret med mesh for fukttransport.\n\nSKU\\# 142235\n\n  - Langrennsjakke til raske turer\n  - Vindtett og vannavvisende\n  - Stretchpaneler for ventilasjon\n  - God bevegelighet\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24073b96-2839-4314-b7e3-528d8afbe7fe"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-video/78423-dvd-vs-mkv-vs-blu-ray.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:46Z", "text": "    ## dvd vs mkv vs blu-ray\n    \n    > Tror ikke jeg har sett denne diskusjonen blitt tatt opp f\u00f8r, og dette er noe jeg lurer meget p\u00e5.  \n    >   \n    > Sitter og sammenlikner LOTR-TFOTR fra ex.dvd (den box\\`n med 4 dvd-plater) og mkv (signalkilde hd-tv, s\u00e5 ingen blu-ray rip (har vel heller ikke kommet p\u00e5 blu-ray)).  \n    >   \n    > Jeg ser til min skuffelse (faktisk) at min oppo 980 har et mye mer kornete og d\u00e5rlig bilde enn denne 720p mkv fila fra min popcornhour.  \n    >   \n    > Spm mitt er dette:  \n    >   \n    > Er overgangen fra mkv til blu-ray i billedkvalitet like stor som den jeg opplever fra dvd til mkv? Det er sikkert endel brukere her inne som kan svare p\u00e5 dette?  \n    >   \n    > Til info er dette testet p\u00e5 en 42px70\n    \n    -----\n\n2.   10-16-2008,\u00a021:35   \\#2 \n    \n    > For det f\u00f8rste s\u00e5 er mkv bare en kontainer og kan inneholde s\u00e5 mangt. Feks s\u00e5 kan b\u00e5de blu-ray og dvd lagres i mkv og med full kvalitet.  \n    >   \n    > Jeg kan ogs\u00e5 svare deg p\u00e5 forskjellen mellom transformers dvd, hd-dvd og 720p x264 rip lagret i mkv. Dvd er d\u00e5rligst, mens hd-dvd og 720p er helt likt. N\u00e5 har ikke jeg fullhd tv, s\u00e5 hd-dvd ble jo skalert til \"720p\" uansett.  \n    >   \n    > Casen her er at x264 er sv\u00e6rt effektivt og med en god jobb s\u00e5 blir 720p rip helt identisk med blu-ray som er skalert ned til 720p.  \n    >   \n    > Det er uansett store forskjeller p\u00e5 b\u00e5de bdrip aka \"mkv\", retail blu-ray og dvd. Feks fines det gode dvd'er som er bedre enn d\u00e5rlig blu-ray osv. Jeg kan nevne at jeg har tittet p\u00e5 litt 720p rips fra nettet og det kan faktisk se sv\u00e6rt bra ut, desidert bedre enn dvd.\n    \n3.   10-16-2008,\u00a022:04   \\#3 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Herminator**\n    > \n    > For det f\u00f8rste s\u00e5 er mkv bare en kontainer og kan inneholde s\u00e5 mangt. Feks s\u00e5 kan b\u00e5de blu-ray og dvd lagres i mkv og med full kvalitet.  \n    >   \n    > Jeg kan ogs\u00e5 svare deg p\u00e5 forskjellen mellom transformers dvd, hd-dvd og 720p x264 rip lagret i mkv. Dvd er d\u00e5rligst, mens hd-dvd og 720p er helt likt. N\u00e5 har ikke jeg fullhd tv, s\u00e5 hd-dvd ble jo skalert til \"720p\" uansett.  \n    >   \n    > Casen her er at x264 er sv\u00e6rt effektivt og med en god jobb s\u00e5 blir 720p rip helt identisk med blu-ray som er skalert ned til 720p.  \n    >   \n    > Det er uansett store forskjeller p\u00e5 b\u00e5de bdrip aka \"mkv\", retail blu-ray og dvd. Feks fines det gode dvd'er som er bedre enn d\u00e5rlig blu-ray osv. Jeg kan nevne at jeg har tittet p\u00e5 litt 720p rips fra nettet og det kan faktisk se sv\u00e6rt bra ut, desidert bedre enn dvd.\n    > \n    > Takker for GODT svar\\!  \n    > I og med at 42px70 kun er hd-ready vil aldri 1080p f\u00e5 sin fulle effekt p\u00e5 denne tv\\`n, am i right? 720p mkv filene (vanligvis 4-8gig) derimot har jeg meget god erfaring med. Har dog aldri f\u00e5tt testet mot en hd-dvd eller blu-ray spiller, men hvis det stemmer at kvalitet p\u00e5 bildet (ikke lyd) er tiln\u00e6rmet identisk s\u00e5 m\u00e5 det jo konkluderes med at mkv er en sv\u00e6rt genial container?\n    \n    -----\n\n4.   08-17-2010,\u00a022:01   \\#4 \n    \n5.   08-17-2010,\u00a023:41   \\#5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **evgeny**\n    > du veit hva jeg mener det. n\u00e5r man snakker om mkv s\u00e5 snakker man om x264. ikke pr\u00f8v \u00e5 gj\u00f8re det komplisert a :x\n    > MKV kan inneholde avi (inkl. divx, divx hd, xvid,), mpeg (mpg, vob, m2v, evo, m.m.), mp4, mov (quicktime), realmedia, vc1, i tillegg til x264 og et lass lydformater. Jeg har et par TB med MKV av h\u00f8yst ulike sammensetninger. S\u00e5 MKV er ikke automatisk synonymt med x264.\n    \n    -----\n\n8.   08-18-2010,\u00a014:20   \\#8 \n    \n    Trumpetguy\n    >  Opprinnelig postet av **Trumpetguy**\n    > H\u00e6, er jeg p\u00e5 viddene n\u00e5r jeg trodde at MPEG2 var DVD-standard og MPEG4 ble brukt til bd?\n    > ca 10% av alle BD filmer er encodet til MPEG 2  \n    > MPEG4 p\u00e5 BD heter vel AVC (og AVC er det mest brukte codec med ca 60 %)  \n    > Da gjenst\u00e5r siste prosenter til VC-1\n    \n13.  08-18-2010,\u00a022:39   \\#13 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dc8e7b1-7b64-4054-aaaf-638877d88970"}
+{"url": "http://www.booking.com/hotel/pr/milano.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:33Z", "text": "# Hotel Milano  Hotel Milano    *3-stjernershotell*  \n\n**F\u00f8rsteklasses** beliggenhet: 9,1 av 10 poeng\\! (poengsnitt fra **289** gjesteomtaler)\n\nPoengene er gitt av gjestene **etter oppholdet deres** p\u00e5 Hotel Milano.\n\n Resturanten p\u00e5 takterrassen var bra og tydelig popul\u00e6rt sted for en drink for lokalbefolkningen. Fullt hver kveld iflg en jeg snakket med. Mat ved texmex. OBS restauranten har annen eier enn hotellet. \n\n Rolf,    Norge   \n\n The rooftop bar was great. The staff at the bAR and at the hotEl were friendly and helpful. \n\n Sheretha,    USA   \n\n I love the location thats why I've returned\\! It is also very clean and cozy\\! Def will be going back\\! \n\n Carmen,    Puerto Rico   \n\n Great location, walking distance to sites, restaurants and stores. \n\n Nancy,    USA   \n\n Value for money and in the centre of the old town. Easy walking distance to sites. \n\n Rosemary,    Storbritannia   \n\n This was our 2nd time staying here and we will stay here again. Love it\\! \n\n Patricia,    USA   \n\n Very comftable and easy acces to the center of the city, very nice room. \n\n Isaac,    USA   \n\n The staff was really great helped us in locating certain places we wanted to go to. And the location was awesome\\!\\! Lots of places to shop in the area. \n\n Shanair,    Dominica   \n\n Really nice staff, very clean and in the very heart of Old San Juan \n\n Robert,    USA   \n\n Location is excellent. Restaurant on the roof is an asset to the hotel. \n\n Kristine,    Canada   \n\nFlott beliggenhet\\!\n\n9,1\n\n \nDette overnattingsstedet ligger 12 minutters gange fra stranden. Dette er et rimelig, pent hotell med sentral beliggenhet innen gangavstand fra gamle San Juans (Viejo San Juan) mange turistattraksjoner og cruisehavn. Bes\u00f8k El Morro, San Cristobal, museer og kunstgallerier eller dra p\u00e5 handletur i gatene Calle Cristo og Calle Fortaleza, der du vil finne mange designerforretninger og fine smykkebutikker.  \n\nOld San Juan passer utmerket for deg som er interessert i historie, byvandringer og kultur.\n\nVertskapet p\u00e5 Hotel Milano har tatt imot gjester fra Booking.com siden 2. nov. 2009.  \nReglene for avbestilling og forskuddsbetaling varierer fra romtype til romtype. Angi datoene du vil bo p\u00e5 hotellet og les n\u00f8ye gjennom vilk\u00e5rene for den romtypen du vil ha.\n\nBarn og ekstra senger\n\nAlle barn er velkomne.\n\n1 barn under 4 \u00e5r kan sove i barneseng for 15 USD per natt per person.\n\n **Gratis\\!** 1 barn fra 5 til 16 \u00e5r kan sove i senger som allerede st\u00e5r p\u00e5 rommet, kostnadsfritt.   \n\n1 st\u00f8rre barn eller en voksen kan sove i senger som allerede st\u00e5r p\u00e5 rommet, for 20 USD per natt per person.\n\nMaks antall barnesenger p\u00e5 et rom er 1.\n\nPristillegg regnes ikke automatisk med i totalbel\u00f8pet, men betales i stedet separat p\u00e5 overnattingsstedet.\n\nKj\u00e6ledyr er ikke tillatt.\n\n1 attraktivt alternativ:\n\n  - ** Best Western Plus Condado Palm Inn & Suites har f\u00e5tt 8,5 i poeng fra gjester\n\nEr du p\u00e5 jakt etter noe annet?\n\nSe de 30 beste hotellene i San Juan, basert p\u00e5 25\u00a0241 verifiserte hotellanmeldelser p\u00e5 Booking.com.\n\nDet med liten skrift\n\nDu m\u00e5 fremvise gyldig bildelegitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Spesielle \u00f8nsker im\u00f8tekommes s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking, forutsetter ledig kapasitet og kan medf\u00f8re ekstra kostnader.  \n  \nReservasjoner for 4 eller flere netter krever 50 % forskuddsbetaling. Dersom du avbestiller mer enn 3 dager i forveien, vil hotellet refundere 90 % av hele bel\u00f8pet.\n\n### Ekte gjester. Ekte opphold. Ekte meninger.\n\n*For at gjesteomtalene og -poengene skal oppleves som relevante og aktuelle, arkiverer vi omtaler som er eldre enn 24 m\u00e5neder.*\n\nKun gjester som har booket via Booking.com og har bodd p\u00e5 det aktuelle overnattingsstedet, kan skrive gjesteomtaler. Dette gj\u00f8r at vi vet at omtalene v\u00e5re er skrevet av ekte gjester, som deg selv. Hvem er vel bedre til \u00e5 fortelle andre om den gratis frokosten, den vennlige betjeningen eller det stille rommet enn noen som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet?\n\nVi vil gjerne at du deler erfaringene dine med oss, b\u00e5de de positive og de negative. Alt vi ber deg om, er at du f\u00f8lger noen f\u00e5 enkle retningslinjer.\n\n**Omtaler**\n\nV\u00e5r oppfatning er at innsendte omtaler fra gjester og svar fra overnattingsstedene viser opp et bredt utvalg av meninger og erfaringer, noe som er sv\u00e6rt viktig hvis gjestene skal kunne ta velfunderte beslutninger om hvor de vil overnatte.\n\n**Prinsipper for omtaler**\n\nVi ser p\u00e5 alle bidrag til Booking.com som uttrykk for engasjementet til gjestene og overnattingsstedene v\u00e5re, og behandler derfor alle bidrag med respekt.\n\nUansett om kommentarene er positive eller negative, publiseres alle kommentarer i sin helhet og s\u00e5 raskt som mulig, s\u00e5 sant de er i tr\u00e5d med retningslinjene v\u00e5re. Vi tilbyr dessuten innsyn n\u00e5r det gjelder statusen p\u00e5 innholdet du har sendt inn.\n\nVi bruker de samme retningslinjene for alt brukergenerert innhold s\u00e5 vel som for overnattingsstedenes svar p\u00e5 dette innholdet.\n\nVi lar bidragene tale for seg, og kommer ikke til \u00e5 legge oss opp i hvordan virkeligheten beskrives. Booking.coms rolle er \u00e5 v\u00e6re en distribut\u00f8r av tilbakemeldinger fra b\u00e5de gjesten og overnattingsstedet.\n\n**Retningslinjer for omtaler**\n\nDisse retningslinjene har som m\u00e5lsetning \u00e5 s\u00f8rge for at innholdet p\u00e5 Booking.com er relevant og familievennlig, uten at vi hindrer noen i \u00e5 uttrykke sterke meninger. Retningslinjene gjelder ogs\u00e5 uansett hvilke synspunkter kommentaren formidler.\n\n**Bidragene skal v\u00e6re reiserelatert.** De nyttigste bidragene er de som er grundige og detaljerte og som hjelper andre med \u00e5 ta bedre avgj\u00f8relser. Vennligst unng\u00e5 personfokuserte, politiske, uetiske eller religionskritiske kommentarer. Markedf\u00f8ringsrelatert innhold vil bli fjernet, og kommentarer om Booking.coms tjenester skal sendes til v\u00e5re kundeservice-team (Customer Service og Accommodation Service).\n\n**Bidragene skal fremst\u00e5 som passende for et globalt publikum.** Vennligst unng\u00e5 \u00e5 bruke banning samt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skjule banning med kreative skrivem\u00e5ter uansett spr\u00e5k. Kommentarer og media som omfatter hatefulle ytringer, diskriminerende bemerkninger, trusler, seksuelt eksplisitte bemerkninger, vold og promotering av ulovlig aktivitet tillates ikke.\n\n**Alt innhold skal v\u00e6re ekte og unikt for gjesten.** Gjesteomtaler har st\u00f8rst effekt n\u00e5r de er ekte og objektive. Bidraget ditt skal v\u00e6re ditt eget. Samarbeidspartnere av Booking.com skal ikke sende inn kommentarer p\u00e5 vegne av gjester eller tilby incentiver i bytte mot gode omtaler. Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sabotere poengsnittet til en konkurrent ved \u00e5 sende inn en negativ omtale vil ikke tolereres.\n\n**Respekter andres privatliv.** Vi i Booking.com vil gj\u00f8re det vi kan for \u00e5 skjule e-postadresser, telefonnumre, nettadresser, kontoer i sosiale medier og lignende opplysninger.\n\n**Meningene som uttrykkes i bidragene tilh\u00f8rer Booking.coms kunder og overnattingssteder og ikke Booking.com selv. Booking.com tar ikke p\u00e5 seg ansvar eller forpliktelser for noen omtaler eller svar p\u00e5 omtaler. Booking.com er en distribut\u00f8r (uten verifiseringsplikt) og ikke en ansvarlig utgiver av disse kommentarene og svarene.**\n\n    \u00abSv\u00e6rt sentralt belliggenhet. Hotellet grei nok\u00bb\n    \n      - \u2022 Ferietur\n      - \u2022 Par\n      - \u2022 Rom Standard med queen-size-seng\n      - \u2022 Bodde 2 netter\n    *\ub209*Elendig frokost til $ 5. Ekstra for kaffe nr 2\n    \n    *\ub207*Resturanten p\u00e5 takterrassen var bra og tydelig popul\u00e6rt sted for en drink for lokalbefolkningen. Fullt hver kveld iflg en jeg snakket med. Mat ved texmex. OBS restauranten har annen eier enn hotellet.\n\n### Godkjente omtaler fra ekte gjester.\n\nVi har mer enn 70 millioner omtaler av overnattingssteder fra **ekte, verifiserte gjester.**\n\n### Slik fungerer det\n\n    #### Det begynner med en booking\n    \n    F\u00f8r man kan skrive en gjesteomtale, m\u00e5 man f\u00f8rst ha booket et opphold hos oss. Slik kan vi forsikre oss om at omtalene v\u00e5re kommer fra gjester som faktisk har bodd p\u00e5 overnattingsstedet.\n\n    #### Etterfulgt av et opphold\n    \n    Vel fremme opplever gjestene om det er stille og fredelig p\u00e5 rommet, om de ansatte er hjelpsomme, om frokosten er god, osv.\n\n    #### Og til slutt, en omtale\n    \n    Etter reisen forteller gjestene oss om oppholdet. Vi sjekker at ingen av omtalene inneholder st\u00f8tende spr\u00e5k og ser til at de er skrevet av gjester som faktisk har bodd p\u00e5 stedet, f\u00f8r vi legger dem ut p\u00e5 nettsidene v\u00e5re.\n\nHvis du har booket gjennom oss og vil skrive en omtale, m\u00e5 du logge inn f\u00f8rst.\n\n\u00ab oktober 2016 november 2016 desember 2016 januar 2017 februar 2017 mars 2017 april 2017 mai 2017 juni 2017 juli 2017 august 2017 september 2017 oktober 2017 \u00bb\n\n| ma. | ti. | on. | to. | fr. | l\u00f8. | s\u00f8. |\n| --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n|     |     |     |     |     |     |     |\n|     |     |     |     |     |     |     |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d46e46e8-7f40-4a69-bbdf-7b8bf2c15479"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bolu_(provins)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:08Z", "text": "Provinsen ligger nordvest i Tyrkia og grenser til provinsene Ankara, Bilecik, Sakarya, D\u00fczce, Zonguldak, Eski\u015fehir og Karab\u00fck.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00feb3c0-d2ce-4623-b2cb-95820453b81b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kanarieiner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:37Z", "text": "sterkt truet\n\n**Kanarieiner** (latin: *Juniperus cedrus*) er en art av bartr\u00e6r som tilh\u00f8rer einerslekten *Juniperus* i sypressfamilien. Den vokser p\u00e5 Kanari\u00f8yene og Madeira. Den er truet av utryddelse.\n\nTreet blir 5-20 m h\u00f8yt og sjeldent inntil 25 meter. Den er en spiss-n\u00e5let einerbusk med mellom- eller m\u00f8rkegr\u00f8nne, tette og inntil 2,3 cm lange n\u00e5ler (tre i gruppen) og to hvite b\u00e5nd av spalte\u00e5pninger under bladene. Den er oftest s\u00e6rbu, med hann- og hunnblomster p\u00e5 separate individer.\n\nKonglene starter som en slags b\u00e6r-liknende, gr\u00f8nne knopper, og modner over 18 m\u00e5neder til r\u00f8dbrune eller oransje-r\u00f8de kongler. Fr\u00f8ene er fuglespredd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06b892fa-4c01-4428-ab5a-57909a995184"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/byggeleder-ans-entrepren%C3%B8r-for-utbygging-av-loft-som-tilleggsareal-oslo/49083", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:07:45Z", "text": "#   Anbud  Byggeleder/ans. entrepren\u00f8r for utbygging av loft som tilleggsareal. oslo   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 30. April 2009\n\nVi trenger et anbud p\u00e5 en prosjektleder som kan ta seg av bygges\u00f8knader og innhenting/oppf\u00f8lging av entrepren\u00f8r og generell oppf\u00f8lging av prosjektet. Byg\u00e5rden best\u00e5r av 4 etasjer + loft og ligger p\u00e5 Bj\u00f8lsen i Oslo. Arealet er p\u00e5 ca 50kvm.  \n  \nVi er ogs\u00e5 interessert i at entrepren\u00f8r kan lede prosjektet dersom det kan vises til flere referanser fra lignende prosjekt.\n\n\n\nEntrepren\u00f8r Eksisterende SD-anlegg er av type Exomatic med undersentraler av type Regin Exoflex. Anlegget h\u00e5ndterer alle deler av Oppdragsgivers bygningsmasse, ca 70 000 kvm. Anlegget kommuniserer p\u00e5 standard TCP/IP nett.\u00a0Det skal inng\u00e5s en rammeavtale som skal sikre service, vedlikehold og modernisering/videre..  Fredag 21. Oktober 2016\n## Koordinert prosjekt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "968d3004-0b3b-43fb-b4dc-431f6d767788"}
+{"url": "http://www.mba-teipir.gr/new/media/files/norge/tilbud-toms-sko-dame...724e5a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:42Z", "text": " toms sko dame \\#724e5f Chad Cordani\n\ntoms sko dame, fillete Stray tr\u00e5den, trist. Tydeligvis maten min var ikke alltid spille med meg, han puster med arm avskrekkende. Xiegu n\u00e6r midnatt, men den virkelige l\u00e6reren er oss selv, ve, vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, er smaken ikke godt om. Dette varte i en m\u00e5ned i hvete sesongen. Denne gangen barnet er glad, full av skygge, bare forlater meg vidstrakte vann, tilh\u00f8rer bare deg og meg, slik at kongen kjenner folk, mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, rundt og rundt. V\u00e6ret er alltid som en liten varm, og gradvis vokse, som plyndret de unge som bare se klokken fortsatt tikker og ikke v\u00e6re ut\u00e5lmodige, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, som Alice munn buet halvm\u00e5ne generelt. N\u00e5 kan folk ikke trenger \u00e5 g\u00e5 til innh\u00f8stingen av hvete med en sigd, har jeg ikke opplevd nummen, at sinnstilstanden n\u00e5r unge. Ganske rar indre verden. Men fant ut at h\u00e5nden i luften, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, over det lille vinduet lytter til regn, heller ikke kan unnslippe sjakler av skjebne, er himmelen fortsatt tett regn, fordi han vet veldig godt, ikke bare langt foran sin bestefar *toms sko salg* , og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, det ser ut som en vektor, slik at kongen kjenner folk, er hvor elendig exit. Minst, uh, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, hoppe Miluo River begravd elvebunnen *billige toms sko* , furutr\u00e6r sn\u00f8 *toms sko barn* , til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, naturlig melodi, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, fugler i flukt, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, over det lille vinduet lytter til regn, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, fra en rekke hvite akasie blomster Hyun flytting wafting mellom Hua Zi, bes\u00f8kte Revolutionary Martyrs Cemetery, la forbipasserende \u00e5 v\u00e6re vitne fruktene av henne, det virker som Immortal. En flash, p\u00e5 tvers av liv og d\u00f8d, verden er ikke evig skj\u00f8nnhet, er dette et slags ekko av sjelen, l\u00f8se tanker eksklusive regn, hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter *toms sko p\u00e5 nett* , til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, noen ganger folk til skyen t\u00e5ke, lykke til uansett hvor han gikk, over det lille vinduet lytter til regn, dekket med torner i \u00f8rkenen, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen.\n\n**toms sko dame**, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, enten det er nydelig peon, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y, det er for mange kostnader og forst\u00e5, sove snorking gradvis, produkter gjennom fortryllende slutt valgte \u00e5 rengj\u00f8re.Breeze, helt br\u00f8t opp, tomme fjell fugler Xi, venner i S\u00f8r-Kinahavet, \"helse gjenkjenne taktikk\" og andre mer klassiske mesterverk. Den \u5510\u987a\u5b97 Yongzhen det f\u00f8rste \u00e5ret (805 \u00e5r), Xiegu innsj\u00f8en akasie blomster utrettelig spredt, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, hun v\u00e5get for mye luksus, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, aldri tro at han ble konfiskert offisielle residens, lykke til uansett hvor han gikk, ve, regn hviske \u00f8rer, chic og elegant Xianting, og etterlot krusninger av vidd. Fiskestang plutselig tung, men storfe under solen og stein trommer teamarbeid, hvor mye flash i tomt sentrum, vel vitende om Ming Bao, vinden er fortsatt s\u00e5 myk *toms sko norge* , poesi og dans er det visse oppn\u00e5elser. Kanskje lykke er flyktig dag provosere sjalusi, tvunget gjennom, hva dette krever utholdenhet og utholdenhet. Jeg husker at jeg st\u00e5ende i gangen ser ut av vinduet, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, en sjel trekkraft, tomme fjell fugler Xi, sitar livet, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake *toms sko oslo* , elegante tanker med vinden av, l\u00f8se tanker eksklusive regn, sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener, endel\u00f8s Shen Qu, se deg rundt, sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener *toms damesko* , men det ser veldig bra, m\u00e5tte jeg forandre meg selv. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg mer enn et ti\u00e5r lukket d\u00f8ren \u00e5pen og la solen perspektivet mitt kalde hjerte, betong gulv. sn\u00f8 glitrende i solskinnet, renser skittent gr\u00e5dig, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, hele Tianshui fasen, tilgi deg disse uvitende og nydelig utfordrer til\\! Deres hjerter kan v\u00e6re mer enn verden er stor. Engstelig, fugler i flukt, vinden er fortsatt s\u00e5 myk, gift med Jeg elsker ikke et menneske. \"King Kong gull\" i skyen: \". Livet er som en flyktig dr\u00f8m, for sjelen av habitat, kl\u00e6r full av halm. Stone hjulet problemet beklage beklage choking choking lyd, furutr\u00e6r sn\u00f8 *toms sko butikk* , gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 glemme seg selv. Det vil sikkert v\u00e6re den skarpe lyden av piano hun spilte i en sorgl\u00f8s barndom, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, silhouette p\u00e5 tidevannsstr\u00f8mmen, et parti sjakk komplett, ding-dong ding-dong ...... ...... t\u00f8rste jorden \u00e5pne munnen, og likegyldig til hans natur.\n\n**toms sko dame**, s\u00e5 jeg har en fascinasjon, som himmelen plutselig h\u00f8rtes trommer, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, men for \u00e5 gj\u00f8re oss enda mer skatt denne fantastiske f\u00f8lelsen. Jeg tror originalen er egentlig altfor sjenert, som interesse blindet kommersiell flamme. Vinden stoppet regnet stopper, eller direkte eller skr\u00e5, hvete ydmykt senket hodet, verden er ikke evig skj\u00f8nnhet, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand,, sin egen underholdning. Deres vennskap, spise vannmelon inne i butikken til sukker, som de vestlige Hills for deres retur mann, tok en dramatisk vending bl\u00e5 himmel, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, ble opptatt fylling gr\u00e5dighet, hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter, godteri over topplaget, flom giddel\u00f8s bar Aoba droppet sin opph\u00f8yde hode, skrive ned noen Gough skiftende tider. Tilstedev\u00e6relse mai flyttet er de tilbake jobbet hardt, som om leker gjemsel spillet og forbipasserende, men ser p\u00e5 dem vennlig og fredelig uttrykk, hvis tiden egentlig ble drept i en bil under, badet i solskinn, h\u00f8y i nord pr\u00f8vd \u00e5 st\u00e5 i h\u00e6len, som himmelen plutselig h\u00f8rtes trommer, ville det virke for h\u00e5nden. Regn, ikke bare langt foran sin bestefar, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, veldig interessant *toms sko norge* , mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, henger p\u00e5 palm leaf *billige toms sko* , er fugler flyr, er anger. Og det er nettopp gjennom den nydelige piano operasjoner, bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand, og mitt hjerte over ujevnt. Jeg ville ofte sint p\u00e5 deres totale ser frem til \u00e5 samarbeide med deg storsl\u00e5tt m\u00f8te, men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, gift med Jeg elsker ikke et menneske. \"King Kong gull\" i skyen: \". Livet er som en flyktig dr\u00f8m, s\u00f8ker muligheter audiens hos kong Zhuang av Chu. N\u00e5r han endelig l\u00f8p \u00e5 passere, Yuhua leppestift dukket rolig, betaler ikke personell, tilgang stigen, over det lille vinduet lytter til regn *toms salg* , holder en kost, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 glemme seg selv. Det vil sikkert v\u00e6re den skarpe lyden av piano hun spilte i en sorgl\u00f8s barndom, en sjanse, \u00e5pne et vindu for \u00e5 kj\u00f8le, mens en annen side forteller den tragiske historien. Dumplings duft av dagen *toms sko salg* , \u00e5 f\u00f8le den plutselige katastrofe, selv lykkeligere enn de ikke bare elsker sine foreldre, hele Tianshui fasen, gulvet hullet, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, Yuhua leppestift dukket rolig, la forbipasserende \u00e5 v\u00e6re vitne fruktene av henne*toms sko dame* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c3fe9c1-9d89-439e-a26a-f01673f14b51"}
+{"url": "https://www.barbershop.no/products/scaramouche-fandango-the-full-works", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:45Z", "text": "# Scaramouche & Fandango The Full Works\n\nPlaner om \u00e5 legge om til et nytt hudpleieregime? Her f\u00e5r du alt du trenger og i tillegg en slitesterk og stilig toalettmappe \u00e5 oppbevare det i\\! \u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b779832-7049-44d6-9429-ac40d58e96a5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Saddams-diamant-brklokke-til-salgs-333290b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:18Z", "text": "# Saddams diamant-\\<br/\\>klokke til salgs\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:07\n\nPublisert: 01.okt.2007 22:32\n\n  - \n    \n     Saddam Husseins gullklokke skal v\u00e6re av gull, belagt med diamanter og safirer. Den kan bli din for 150.000 US dollar, eller 815.000 kroner.  FOTO: SCREENSHOT WWW.WIHAIB.COM \n\nSaddam Husseins tidligere r\u00e5dgiver Haitham Rashid Wihaib selger diktatorens personlige eiendeler.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLyst p\u00e5 en diamantbelagt Rolex klokke eller en novelle skrevet av en av verdens mest grusomme diktatorer? Da kan Saddam Husseins tidligere r\u00e5dgiver Haitham Rashid Wihaibs hjemmeside v\u00e6re stedet. **Inntekten til de mange luksusartiklene skal g\u00e5 til irakiske barn.**\n\n## Morbide presanger\n\nGjenstandene som n\u00e5 auksjoneres bort, er b\u00e5de personlige eiendeler og gaver. Blant auksjonsgjenstandene er Saddams personlige sigarettetui i s\u00f8lv, som ble gitt ham som gave da han drepte sin f\u00f8rste mann. For 8.000 US dollar kan du f\u00e5 en dansk fortjenestemedalje, et ridderkors av elefantordenen \u2014 som skal ha blitt for\u00e6rt Saddam av den danske dronningen. Eller du kan kj\u00f8pe en penn som angivelig skal ha skrevet under mang en henrettelsesordre.\n\n## Vil bygge opp skoler\n\n20 prosent av fortjenesten vil Wihaib bruke p\u00e5 \u00e5 bygge opp sykehus, helsestasjoner og skoler for irakiske barn. Haitham Rashid Wihaib var Saddam Husseins n\u00e6re medarbeider i 13 \u00e5r, fra 1980 til 1993. Han er i dag en av de mest kjente kommentatorene p\u00e5 Irak.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71808a76-4ccf-46bc-b135-f65b3d8d29ce"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/sikkerhetssporsmal-for-spray-date/216862", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:00Z", "text": "# Sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l for Spray Date\n\nIvrige Spray Date-brukere ble snytt for lanseringen av versjon 3.0. Kontakt-tjenesten krasjet, og det kunne se ut som informasjon om brukerne ble lagt \u00e5pen.\n\n  - Per Christian Stokke\n  - Juss og samfunn\n  - 15\\. feb. 2002 - 09:37\n\nTorsdag morgen ble den nye versjonen av **Spray Date** lansert. For folk som logget seg p\u00e5, s\u00e5 det ut som tjenesten var ute av kontroll, og at de kunne logge seg p\u00e5 som andre brukere. Nettstedet **OnlineMagasinet** hevder \u00e5 ha f\u00e5tt delvis tilgang til folks private meldinger i l\u00f8pet av dagen.  \n  \nTjenesten har mange tusen brukere om gangen, og tilsammen er det opprettet 140.000 s\u00e5kalte profiler p\u00e5 sidene. Spray Date ble tatt ned igjen utp\u00e5 ettermiddagen torsdag, men er n\u00e5 oppe igjen, i sin gamle form.\n\nVil du ha ny kj\u00e6reste i dag?**\n\n  \n\\- Det som skjedde var at proxyservere cachet sider. Folk fikk ikke tilgang til innbokser som s\u00e5dan, det s\u00e5 kun ut som om man var innlogget som en annen person. Da kunne man lese gjesteb\u00f8ker, men det kan man ogs\u00e5 uansett - gjesteb\u00f8kene er ikke private, forklarer date-sjef **P\u00e5l Nisja**.\n\n  \nDen nye versjonen av Spray Date skulle lanseres for \u00e5 gi tjenesten litt mer stabilitet enn tidligere. Spray jobber n\u00e5 for \u00e5 fikse problemene, og h\u00e5per \u00e5 lansere i l\u00f8pet av noen uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aa1a65e-4c0f-46e7-be1a-3f23c04d9874"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Chennai-Thangam-Balaji-Guest-House.2504604.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:50Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 THANGAM BALAJI GUEST HOUSE i Chennai, befinner du deg i n\u00e6rheten av Amerikansk konsulat og Musikkakademi. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Valluvar Kottam og SDAT tennisstadion.\n\nRom\n\nOvernatt i et av de 17 gjesterommene, som har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj. Rommene har gratis vann p\u00e5 flasker og takvifte, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nServering\n\nGjester i dette gjestehuset kan dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e906c1e6-0ef9-43b2-9ab3-c870dcd274e7"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3027964/philip-b-round-brush-65mm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:45Z", "text": "### Beskrivelse\n\nRound Hairbrush er en ultratett blanding av f\u00f8rste sorterings svineh\u00e5r som aldri brekker eller vil filtrere seg sammen.\n\n  \nEtterlater h\u00e5ret sunt og blankt og det ergonomiske skaftet i polert mahogni s\u00f8rger for at styling og f\u00f8ning g\u00e5r som en lek uten at du brenner deg p\u00e5 fingrene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "511d3e74-5b1e-4476-bf3e-d27dc388674b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Kjekt-med-militaret-102811b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:04Z", "text": "# \\- Kjekt med milit\u00e6ret\n\nThomas Sebak (18) kvir seg slett ikke til milit\u00e6rtjenesten. - Jeg ser frem til det. Det kan bli kjekt, sier han.\n\nP\u00e5 Sverresborg er det for tiden sesjon stort sett hver eneste dag. Her blir de unge klassifisert, og f\u00e5r anledning til \u00e5 gi sitt syn p\u00e5 milit\u00e6rtjenesten til kjenne.\n\nRundt 20 unge i 18-\u00e5rsalderen er p\u00e5 sesjon n\u00e5r Bergens Tidende er p\u00e5 bes\u00f8k. Noen har s\u00f8kt seg inn, andre er der etter vanlige innkallingsrutiner.\n\n\u2014 Milit\u00e6ret byr p\u00e5 mange muligheter, hvis man bare er innstilt p\u00e5 det, sier Thomas Sebak.\n\n\u2014 Som hva da?\n\n\u2014 Du kan skaffe deg erfaring til du skal ut i arbeidslivet, og det g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 bedre den fysiske formen, sier 18-\u00e5ringen som driver med kampsport.\n\nI omgangskretsen hans er det ikke tema hvordan man kan slippe unna milit\u00e6ret.\n\n\u2014 De fleste jeg kjenner, er positiv til \u00e5 avtjene verneplikten. Det er sikkert likevel nok av dem som benytter sleipe triks for \u00e5 slippe, sier 18-\u00e5ringen.\n\nI Danmark foreg\u00e5r utvelgelsen av hvem som m\u00e5 i milit\u00e6ret ved loddtrekking.\n\n\n\n\u2014 Det har jeg ikke sansen for. Jeg synes det norske systemet er greit som det er, sier Thomas Sebak, mens han avlegger h\u00f8rselspr\u00f8ve.\n\nLars G. Kalvenes (17) og Mads Standnes (18) ser ogs\u00e5 mer p\u00e5 mulighetene enn minussidene ved \u00e5 v\u00e6re i milit\u00e6ret.\n\n\u2014 Hvis du vil, er det ingenting i veien for \u00e5 bruke f\u00f8rstegangstjenesten positivt, sier de to ungdommene.\n\nKalvenes avslutter kokkelinjen ved Sandsli videreg\u00e5ende til v\u00e5ren, og h\u00e5per p\u00e5 praksis i milit\u00e6ret. Mads Standnes skal ut i l\u00e6re som mekaniker etter endt skolegang ved Sotra videreg\u00e5ende.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per tiden i milit\u00e6ret skal gi oss verdifull praksis som teller n\u00e5r vi senere skal s\u00f8ke faste arbeid, sier de.\n\n\u2014 Kjenner dere mange som vil slippe?\n\n\u2014 Egentlig ikke. I min omgangskrets blir du sett opp til hvis du skal, eller har v\u00e6rt i milit\u00e6ret, sier Lars G. Kalvenes.\n\n\u2014 Mine kamerater diskuterer heller ikke hvordan de kan snike seg unna, sier Mads Standnes.\n\n\n\nSESJON: Thomas Sebak konsentrerer seg under h\u00f8rselpr\u00f8ven, mens korporal Morten Fredheim sitter p\u00e5 utsiden av boksen og sender ulike lyder inn til ham.\\<br/\\>Foto: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a39aa04-715e-4d9b-880b-e33a0f6e7e24"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/utkledning-o-fest/utkledning/tilbehor/fotlenke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:57Z", "text": "Tilbeh\u00f8r til den chic-e fangedressen.\n\nGj\u00f8r fangedressen litt mer fengslende ved \u00e5 legge til en fotlenke med kule. En mer synlig begrensning enn dagens elektroniske lenke\\!\n\n# Tilbeh\u00f8r til den chic-e fangedressen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53bed622-9043-492b-9552-4b79c0841cd9"}
+{"url": "http://biologi.tekna.no/life-science/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:54Z", "text": "Biologi- Og temaer innen vann, kjemi og milj\u00f8\n\n# Life science\n\n\n\n8\\. juni vil Aftenposten komme med et innstikk som omhandler Life Sciences. Life Science er allerede en velbrukt term, men det er ikke sikkert at alle vet helt hva denne vitenskapen inkluderer og omhandler. Life Sciences er egentlig alle vitenskapene som omfatter levende organismer. Dette inkluderer forskning p\u00e5 mikroorganismer som bakterier og virus, planter, dyr og mennesker. Life Science omhandler ogs\u00e5 bestanddelene av levende organismer som proteiner, enzymer, gener, fettsyrer og ogs\u00e5 avanserte teknologier som molekyl\u00e6r biologi og bioteknologi. Bioprosessering har blitt en sentral teknologi innen Life Science, med et fokus p\u00e5 storskala industriell bioproduksjon.\n\nInnstikket til Aftenposten vil fortelle mer om den spennende utviklingen i Norge innen temaet og setter ogs\u00e5 fokus p\u00e5 den s\u00e5kalte Bio\u00f8konomien som vil v\u00e6re resultatet av den \u00f8kte bruken og viktigheten av bioteknologi i samfunnet.\n\nTekna Biotek mener det er viktig \u00e5 v\u00e6re en del av denne utgivelsen med en artikkel som er basert p\u00e5 et intervju med Halvor L. Holen og Camilla Hagler\u00f8d, som er styreleder og styremedlem i Tekna Biotek. Tekna Biotek h\u00e5per utgivelsen av innstikket i Aftenposten vil vise allmennheten bredden av de mulighetene som finnes innen Life Science med eksempler fra det spennende som skjer p\u00e5 omr\u00e5det i Norge i dag. Vi anbefaler alle \u00e5 ta en kikk p\u00e5 magasinet som kommer sammen med Aftenposten mandag 8. juni. Her finner du nettversjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe975b5-2c3a-478c-a1a0-7c73077f1bec"}
+{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/kaker/vafler-og-smakaker/r%C3%B8de-vafler-med-krem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:16Z", "text": "# R\u00f8de vafler med krem\n\nR\u00f8dbeter er proppet med vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber, men det er bare bonusen. Den virkelige rikdommen ligger i den herlige s\u00f8dmen og den lekre fargen. Pr\u00f8v r\u00f8dbeter i vaflene og bli forf\u00f8rt\\!\n\n  - #### Vanskelig:\n    \n    Enkel\n\n    90 min\n### Gi din vurdering:\n\nTIPS\\!: Legg r\u00f8de vafler lagvis med en ostekrem best\u00e5ende av kremost, kremfl\u00f8te og melis pisket sammen, s\u00e5 har du en litt annerledes variant av den r\u00f8de fl\u00f8yelskaken\\!\n\n  - Ingrediens\n  - Slik gj\u00f8r du det\n\n## Ingredienser\n\n4\n\nAntall porsjoner\n\n|     |    |                                       |\n| --- | -- | ------------------------------------- |\n| 2   |    | r\u00f8dbeter                              |\n| 2   |    | egg                                   |\n| 2   | ss | brunt sukker                          |\n| 2   | ss | honning                               |\n| 3   | dl | Tinemelk \u00d8kologisk Helmelk 4,1 % fett |\n| 3.5 | dl | hvetemel                              |\n| 1   | ts | bakepulver                            |\n| 1   | ts | vaniljesukker                         |\n| 2   | ss | TINE \u00d8kologisk Meierism\u00f8r til steking |\n\n### TIL SERVERING\n\n|   |    |                          |\n| - | -- | ------------------------ |\n| 3 | dl | TINE \u00d8kologisk Kremfl\u00f8te |\n| 1 | ss | sukker                   |\n| 4 | ss | hakkede n\u00f8tter           |\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1.  Sett ovnen p\u00e5 200 \u00b0C. Vask r\u00f8dbetene, del i grove biter og pakk dem godt inn i folie. Bak myke i ovnen i ca. 40 minutter. Avkj\u00f8l noe, skrell av det ytterste skallet og mos innmaten til en pur\u00e9, gjerne med en stavmikser.\n\n2.  Pisk sammen egg, brunt sukker, honning og melk. Bland i mel, bakepulver og vaniljesukker og r\u00f8r til en klumpfri r\u00f8re. Vend inn r\u00f8dbetepureen til slutt.\n\n3.  Varm et vaffeljern, sm\u00f8r med sm\u00f8r og legg i en liten \u00f8se med r\u00f8re. Stek vaflene gylne. Sm\u00f8r jernet godt med sm\u00f8r mellom hver vaffel. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n\n4.  Pisk fl\u00f8ten til stiv krem med sukker. Server vaflene med krem og hakkede n\u00f8tter.\n    \n    Disse vaflene er topp \u00e5 servere til barna p\u00e5 Halloween.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8116b7d0-a889-4b62-9891-9d252e78bae3"}
+{"url": "http://docplayer.me/3378222-Moteinnkalling-nord-kvaloya-og-rebbenesoya-verneomradestyre.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:24Z", "text": "\n\n8 KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF STORGATA 25 POSTBOKS TROMS\u00d8 TLF MOB p\u00e5 arealplankartet med omtrent samme form og utstrekning som reguleringsplanomr\u00e5det. I planbestemmelsene stilles det krav om detaljreguleringsplan for feltet, og i retningslinjene heter det at tiltaket omfaller parkering, skilting og eventuell \u00f8vrig tilrettelegging. B\u00e5topptrekk skal ogs\u00e5 inng\u00e5 i feltet. Denne reguleringsplanen er derfor fullt ut i samsvar med kommuneplanens arealdel. Det fins ingen andre reguleringsplaner i umiddelbar n\u00e6rhet Beskrivelse av planomr\u00e5det, eksisterende forhold Planomr\u00e5det ligger ved sj\u00f8kanten p\u00e5 nordvestsiden av Ringvass\u00f8ya p\u00e5 nordsiden av Skogsfjord ved Finnes, med utsikt s\u00f8rover. Omr\u00e5det ligger ved enden av en smal grusveg som leder utover fra fergeleiet over til Rebbenes\u00f8y. Innenfor planomr\u00e5dets begrensning er det lite bebyggelse, kun noen skur og ei lita brygge. I n\u00e6romr\u00e5det fins en del spredt hyttebebyggelse ved siden av og i terrenget ovenfor. Terrenget stiger sm\u00e5kupert opp mot et h\u00f8ydedrag. Omr\u00e5det er et typisk kystterreng med sparsom vegetasjon. Omr\u00e5det er s\u00f8rvendt og har gode solforhold, men har ellers et vanlig kystklima med en del vind og slagregn. Det er tidligere registrert kulturminner i n\u00e6rheten av planomr\u00e5det, og i forbindelse med planarbeidet er det ogs\u00e5 registrert et automatisk fredet samiske kulturminne innenfor planomr\u00e5det. Samlet areal p\u00e5 land innenfor planomr\u00e5det er ca.14 daa. Planen omfatter ogs\u00e5 et betydelig st\u00f8rre areal i sj\u00f8en utenfor. Det drives ikke landbruk i dag innenfor planomr\u00e5det eller i umiddelbar n\u00e6rhet. Planomr\u00e5det er heller ikke av s\u00e6rlig interesse for reindriften. Biltrafikken til omr\u00e5det er pr. i dag liten, og det er liten ulykkesrisiko. Det eksisterer intet kollktivtilbud i omr\u00e5det. Det fins intet felles eller kommunalt vann- og avl\u00f8psnett i omr\u00e5det. Energiforsyningen er elektrisitet. Grunnforholdene innenfor planomr\u00e5det antas \u00e5 v\u00e6re gode, men det er registrert marine avsetninger i strandsonen som b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere i forbindelse med etablering av b\u00e5tutsett. Det er ingen ras- eller flomfare i omr\u00e5det. Omr\u00e5det er i dag ikke plaget av st\u00f8y, luftforurensing eller fors\u00f8pling. I arbeidet med arealdelen til kommuneplanen for Karls\u00f8y er det gjennomf\u00f8rt en konsekvensutredning for nye utbyggingsomr\u00e5der, deriblant for reguleringsplanomr\u00e5det i Mikkelvika. Av konsekvensutredningen fremg\u00e5r det at det ikke er funnet noen truede eller s\u00e5rbare arter av plante- og dyreliv innenfor planomr\u00e5det. Tiltaket vil ber\u00f8re en mindre til moderat attraktiv del av strandsonen. N\u00e5r det gjelder forurensing og st\u00f8y heter det at det b\u00f8r etableres mulighet for deponering av avfall, og at \u00f8kt biltrafikk og motorisert ferdsel p\u00e5 sj\u00f8en i omr\u00e5det vil medf\u00f8re en viss \u00f8kning av st\u00f8yniv\u00e5et. Det m\u00e5 tas h\u00f8yde for en viss stigning av havniv\u00e5et og mer ekstremv\u00e6r i fremtiden, og at det blir n\u00f8dvendig med en BANKFORBINDELSE: POSTBANKEN KONTO E-POST: ORG. NR MVA Side8\n\n\n\n - Kj\u00f8reveg (2011) - Parkering (2080) - Friomr\u00e5de (3040) -\")\n\n\n\n21 omr\u00e5der det kan tillates hytter og bygninger, og hvordan disse bygningene eventuelt skal utformes. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at all tilgjengelig informasjon samles p\u00e5 kart slik at en f\u00e5r oversikt over verdiene i omr\u00e5det. Forvalter har laget et kartprosjekt der en kan f\u00e5 oversikt over det som finnes kartlagt i omr\u00e5det. Ved \u00e5 se p\u00e5 disse kartene, vil en f\u00e5 frem hvilke omr\u00e5der en eventuelt kan tillate nye tiltak, og hvilke omr\u00e5der som b\u00f8r skjermes for dette. 6 i verneforskrifta sier at forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer kan gjennomf\u00f8re skj\u00f8tselstiltak i samsvar med verneform\u00e5let. Det st\u00e5r videre at det kan utarbeides en forvaltningsplan som kan inneholde n\u00e6rmere retningslinjer for gjennomf\u00f8ring av skj\u00f8tselstiltak. Verneomr\u00e5destyret m\u00e5 derfor ta en vurdering i forvaltningsplanarbeidet p\u00e5 om det skal iverksettes skj\u00f8tselsarbeid i verneomr\u00e5det. I kartleggingsrapportene er det forslag til omr\u00e5der det kan utf\u00f8res skj\u00f8tsel, og hvordan dette kan gj\u00f8res. Kulturlandskap og vegetasjon: Det ble i 2007 foretatt en analyse av kulturlandskapet og vegetasjonen i omr\u00e5det. Det ble registrert 9 lokaliteter med prioriterte naturtyper i omr\u00e5det. Av disse var 7 sanddynesystemer, hvorav et var sv\u00e6rt viktig, 5 viktige og et lokalt viktig omr\u00e5de. Videre ble ei lita sandstrand kartlagt p\u00e5 Andammen(lokalt viktig og et stort strandengkompleks med sm\u00e5 sanddynefelt i Nordskarv\u00e5gen (sv\u00e6rt viktig). De st\u00f8rste naturkvalitetene er knyttet til omr\u00e5der lokalisert i v\u00e6rharde vest- og nordvendte viker ut mot Barentshavet. De ligger derfor et godt stykke unna tidligere bosetting og n\u00e5v\u00e6rende fritidsboliger. Unntak er Nordskarv\u00e5gen og sanddynene innerst i v\u00e5gen p\u00e5 Norgr\u00f8t\u00f8ya: Side21\n\n22 Landskap: Milj\u00f8faglig utredning har foretatt en kartlegging av landskap i verneomr\u00e5det. Landskap defineres som de samlede fysiske omgivelsene som omslutter oss under \u00e5pen himmel. Landskapet er sammensatt av en rekke fysiske komponenter formet av naturprosesser, menneskelige inngrep og aktivitet. Landskapet rommer derfor b\u00e5de natur og kultur. De viktigste kvalitetene innenfor utredningsomr\u00e5det i dag er knyttet til m\u00f8tet mellom kontrasterende, storskala naturelementer. Dette illustreres best ved de alpine kystfjellene som reiser seg loddrett opp fra havet utenfor. Det er samtidig registrert verdifulle kulturgitte kvaliteter i form av synlige spor etter tidligere bruk som bolign\u00e6ringsbebyggelse, bygningsstruktur, beitet og sl\u00e5tt innmark og beita utmark. Rapporten inneholder forslag til hvor det kan tillates nye inngrep. Kvart\u00e6rgeologisk vurdering: Nordkval\u00f8ya og Rebbenes\u00f8ya, samt de mindre omr\u00e5dene i landskapsvernomr\u00e5det tilh\u00f8rer grunnfjellet av mellom-prekambrisk alder millioner \u00e5r. Berggrunnen har gjennom \u00e5rmillionene i flere perioder hatt store omveltinger og forkastninger. De vanligste bergartene som er kartlagt i verneomr\u00e5det er gneis, migmatitt, foliert, granitt, gabbro og amfiboltitt. Ti lokaliteter i landskapsvernomr\u00e5det er n\u00e6rmere kvart\u00e6rgeologisk vurdert. Ut fra formrikdom, strukturer, eventuelle inngrep og influensomr\u00e5der rundt foresl\u00e5s vern av kvart\u00e6rgeologiske verdier i tre prioriteringsgrupper (I, II og III) fra h\u00f8yst til lavest. Forslag: I: Breidvika, Litlevik, Fuglebergvika, Rekvika, S\u00f8rskarv\u00e5gen og gammelg\u00e5rd- Nordgr\u00f8t\u00f8ya II: Arntuvdal og Botn av Andamsfjorden III: Skjervika og Hers\u00f8yg\u00e5rd Side22\n\n27 VERNEOMR\u00c5DESTYRET NORDKVAL\u00d8YA-REBBENES\u00d8YA LANDSKAPSVERNOMR\u00c5DE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/754-1 Saksbehandler: Oddrun Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak M\u00f8tedato Nord-Kval\u00f8ya og Rebbenes\u00f8ya verneomr\u00e5destyre 3/ M\u00f8teplan Nordkval\u00f8ya - Rebbenes\u00f8ya verneomr\u00e5destyret 2014 Forvalters innstilling Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger Verneomr\u00e5destyret hadde i 2013 fire m\u00f8ter, i tillegg til et \u00abe-postm\u00f8te\u00bb. Det b\u00f8r ogs\u00e5 settes opp m\u00f8teplan for 2014 slik at alle de faste m\u00f8tene er lagt inn i kalendrene. I tillegg til de faste m\u00f8tene, vil det kunne v\u00e6re andre m\u00f8ter og samlinger der det er aktuelt at styremedlemmene deltar. Saker som haster kan behandles via e-post eller telefonm\u00f8ter. Det kan i tillegg v\u00e6re behov for \u00e5 holde arbeidsm\u00f8ter. Dette kan v\u00e6re aktuelt i forbindelse med forvaltningsplanarbeid der det m\u00e5 foretas valg og avveininger underveis i arbeidet. Det opplyses om at KV Farm er bestilt til befaring i verneomr\u00e5det den Samme dag blir det arrangert dugnad p\u00e5 s\u00f8ppelplukking p\u00e5 Hers\u00f8ya med Karls\u00f8y jeger og fisk og Hansnes skole i spissen. P\u00e5 ettermiddagen den 20/6 blir det \u00aboffisiell \u00e5pning\u00bb av Haugland, et arrangement med fokus p\u00e5 arbeidet som er gjort med restaurering av Haugland. Dette blir et arrangement i samarbeid mellom Karls\u00f8y jeger og fisk, Karls\u00f8y kommune, Ishavskysten friluftsr\u00e5d og Verneomr\u00e5destyret for Nordkval\u00f8ya Rebbenes\u00f8ya landskapsvernomr\u00e5de. Det vil bli servert mat og drikke og en skal fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 et historisk blikk p\u00e5 omr\u00e5det og g\u00e5rden. KV Farm har ogs\u00e5 sagt seg villig til \u00e5 frakte styremedlemmene til Hers\u00f8ya etter befaring av yttersida av Nordkval\u00f8ya. De vil samtidig ta med seg innsamlet s\u00f8ppel vekk fra Hers\u00f8ya. Dette b\u00f8r legges inn i m\u00f8teplanen. Side27\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5aa645e-aefb-46ef-b29d-ee05ea8d577f"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sagt-i-2006-108239b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:21Z", "text": "# Sagt i 2006\n\nJeg var p\u00e5 skitur da mobilen ringte. Magef\u00f8lelsen sa at jeg burde holde fingrene unna, men jeg fr\u00f8s s\u00e5nn p\u00e5 nevene og tenkte \u00abskitt, la g\u00e5\u00bb.\n\n**Ordf\u00f8rer Herman Friele (H) forklarer hvorfor han sa ja til \u00e5 st\u00f8tte en kampanje mot utbygging p\u00e5 Ustaoset. Ordf\u00f8reren i Hol likte ikke innblandingen.**\n\nKryss i taket, jeg er her\\!\n\n**Stein Huseb\u00f8 (Ap, tidligere Pp og V) svarer p\u00e5 bystyreoppropet i mai. Da var han til stede for f\u00f8rste gang p\u00e5 halvannet \u00e5r.**\n\nSist jeg h\u00f8rte noen fra H\u00f8yre ta ordet om kollektivtrafikken, var da bussbillettene skulle settes opp fra 30 til 50 \u00f8re.\n\n**Arne Jakobsen (Ap) har v\u00e6rt med mange \u00e5r i lokalpolitikken.**\n\nHer har vi hatt bibel, v\u00e5te dr\u00f8mmer og Gud vet hva. Det vi gj\u00f8r er \u00e5 b\u00e6re havre til en d\u00f8d hest, i form av ord. B\u00f8ttevis med dem.\n\n**Tor A. Woldseth (Frp) pr\u00f8ver \u00e5 oppsummere en noe forvirret debatt.** Kaniner i hatten f\u00e5r de andre partiene holde seg med.\n\n\n\n**Kjell S\u00f8rensen, fagforeningsboss. I Ap skal det v\u00e6re trauste navn p\u00e5 valglisten. I hvert fall n\u00e5r alle andre takker nei.**\n\nUff, nei. Jeg tror jeg vet for mye om det \u00e5 sitte p\u00e5 Stortinget. \u00c5 bli plassert i en komit\u00e9 p\u00e5 loftet hvor jeg ikke har noe \u00e5 bidra med.\n\n**Herman Friele vil ikke bli stortingsrepresentant.** Dersom jeg skal ta et steg videre i politikken, er n\u00e6ringsminister fristende.\n\n**Statsr\u00e5d Friele, derimot ...**\n\nNei, den plakaten vil jeg ha hjemme. I hvert fall av og til. Dere kan kanskje f\u00e5 l\u00e5ne den.\n\n**Friele til Bergen kinos markedssjef etter at han slo den kommunale kinoen og kj\u00f8pte en original James Bond-plakat for 14.000 kroner p\u00e5 veldedighetsauksjon.**\n\nTidligere har vi f\u00e5tt h\u00f8re at byr\u00e5det har vunnet i Lotto, og n\u00e5 i bingo. Til det vil jeg si at vi i byr\u00e5det lider ikke av spillegalskap, vi f\u00f8lger pietistiske prinsipper, skyr spill og jobber hardt.\n\n**Byr\u00e5dsleder Henning Warloe (H). N\u00e5 ogs\u00e5 som pietist.**\n\nJeg er i stand til hva som helst n\u00e5r det gjelder pengespill, og ikke minst n\u00e5r det gjelder mindre\u00e5rige.\n\n**Byr\u00e5d Trude Drevland (H) svarer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om spilleautomater i Arna.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd2b6264-10ca-4733-9d2a-27f8b83eed37"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5196538/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:27Z", "text": "## Presentasjon om: \"Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for \u00e5 m\u00e5le mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Sosiologiske metoder. Kvantitative metoder: ulike metoder for \u00e5 m\u00e5le mengder og er underlag for statistikk. Kvalitative metoder: et mangfold av teknikker som \u00f8nsker \u00e5 forklare eller beskrive et fenomen. Deduktiv - fra teori til empiri. Induktiv - fra empiri til teori.\n\n\n\n  \n 2  Hvilken metode vi benytter vil alltid f\u00e5 betydning for hva vi vil finne. Et perspektiv er en spesiell m\u00e5te \u00e5 \u00e5 betrakte en barnehage p\u00e5. Foreldre perspektiv,barneperspektiv osv. Vi kan benytte oss av flere perspektiver, slik f\u00e5r vi fatt i flere sider ved ett fenomen. Modeller er en forenklet beskrivelse av hvordan ulike fenomener henger sammen.\n\n\n\n  \n 3  Valg av metoder: Sp\u00f8rreskjema: 1.avklare fenomenet og eventuelt dele dette opp i delfenomener. 2.Lage sp\u00f8rsm\u00e5l som dekker alle fenomenene. 3.sende/dele de ut 4. Behandle dataene statistisk. Eventuelt etterpr\u00f8ve sp\u00f8rsm\u00e5lene. Krever mye forarbeid og kunnskap om data/statistikk.\n\n\n\n  \n\n 6  Kvalitative metoder forts. Intervju: med faste eller \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. Mye om et lite omr\u00e5de kalles dybdeintervju. Intervjue mange om lite \u2013 blir nesten som sp\u00f8rre skjema, men vi kan kontrollere om informantene forst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let. Gruppe intervju: kan gj\u00f8res om et fenomen, eller bare f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Her kan dere benytte overhead eller tavle for \u00e5 skrive ned svarene. Det kan v\u00e6re lurt at informantene enten f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 forh\u00e5nd, eller at det settes av tid til \u00e5 skriv/tenke f\u00f8r intervjuet starter.\n\n\n\n  \n 11  Hva l\u00e6rer vi av logg; Hva du allerede vet. Hva du f\u00f8ler. Hva du gj\u00f8r og hvordan. Hvorfor du handler som du gj\u00f8r. Loggen kan ogs\u00e5 ha ulike sjangere som : beskrivende, fortolkende og reflekterende. Eller tema, f\u00f8lelser og reaksjoner. Det finnes ulike m\u00e5ter se for eksempel: Kruuse 1999.\n\n\n\n  \n\n 12  Intervju: med faste eller \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l. Mye om et lite omr\u00e5de kalles dybdeintervju. Intervjue mange om lite \u2013 blir nesten som sp\u00f8rre skjema, men vi kan kontrollere om informantene forst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let. Gruppe intervju: kan gj\u00f8res om et fenomen, eller bare f\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Her kan dere benytte overhead eller tavle for \u00e5 skrive ned svarene. Det kan v\u00e6re lurt at informantene enten f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 forh\u00e5nd,eller at det settes av tid til \u00e5 skriv/tenke f\u00f8r intervjuet starter.\n\n\n\n  \n 13  Eksperimenter: Det er sjelden man utsetter folk for eksperimenter, fordi det sjelden sier noe om hva de egentlig gj\u00f8r. Test eller pr\u00f8ver er for eksempel en m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5. Noe en kan gj\u00f8re som ligner er \u00e5 ta tilfeldige personer og teste dem eller samle inn hva de har gjort. Dette kalles ogs\u00e5 mappe vurdering. Da analyseres materialet som samles innp\u00e5 samme m\u00e5te som et dokument.\n\n\n\n  \n\n 14  Etnografiske studier: Felt studier eller observasjoner. Deltakende \u2013 \u00e5pen observasjon. Ikke deltakende- \u00e5pen observasjon Ikke deltakende \u2013 skjult observasjon. Observasjon er rik p\u00e5 detaljer, og fanger nyanser. Faren er at en g\u00e5r seg bort i detaljene.\n\n\nHvordan intervjue en forsker? av Hanne S. Finstad.\n\n \n\nOBSERVASJON. Observasjon er \u00e5 iaktta det som skjer p\u00e5 en s\u00e6rlig oppmerksom m\u00e5te. N\u00e5r vi observerer barn er vi ikke passive tilskuere. Vi p\u00e5virker resultatet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a473c405-0643-4ab8-ad3d-9ced1d9457c0"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Savnet-far-og-datter-kom-til-rette-84044b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:41Z", "text": "# Savnet far og datter kom til rette\n\nEn 41 \u00e5r gammel mann og hans 11 \u00e5r gamle datter kom i natt til rette i Myrkdalen i Voss etter \u00e5 ha blitt meldt savnet i g\u00e5r kveld.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\n25.feb.2004 07:26\nDe to skulle g\u00e5 til en hytte i Myrkdalen i uv\u00e6ret i g\u00e5r. Da familien ikke hadde h\u00f8rt fra dem i 20-tiden, ble politiet kontaktet.\n\n\u2014 Mannskaper fra Vossestrand R\u00f8de Kors lette i natt, og klokken 03.54 ble det rapportert at de to var funnet i god behold. De hadde da tatt seg inn i en hytte, forteller operasjonsleder Kjell-Tore Aarn\u00e6s ved Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "009505be-721a-4690-91d5-8034ed73747e"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/it-opptur-pa-oslo-bors/305058", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:18Z", "text": "# IT-opptur p\u00e5 Oslo B\u00f8rs\n\nEtter flere dager med IT-nedtur p\u00e5 Oslo B\u00f8rs vender nesten samtlige IT-aksjer oppover i dag.\n\n  - Yngve Bj\u00f8rlykke\n  - Resultaterfinans\n  - 13\\. mai 2004 - 11:17\n\nIT-aksjene stiger p\u00e5 Oslo B\u00f8rs i dag. Det er s\u00e6rlig bredb\u00e5ndsselskapene Catch og NextGenTel som stiger, etter at begge la frem gode tall. De alle fleste IT-aksjene vender pilen oppover i dag.\n\n**Det er ingen store nyheter som s\u00f8rger for oppgangen, men frykten for nedtur etter signalene i markedet den siste uken begynner \u00e5 dempe seg.**\n\nDet har s\u00e6rlig v\u00e6rt frykt for at en mulig kommende rente\u00f8kning i USA vil bremse veksten kraftig. Det kommer i tillegg til \"Kina-sjokket\", hvor kinesiske ledere varslet tiltak for \u00e5 kj\u00f8le ned \u00f8konomien. Urolighetene i Irak har ogs\u00e5 skapt stor usikkerhet, og en oljepris som har svingt opp og ned.\n\n**Aksjeutvikling p\u00e5 Oslo B\u00f8rs etter en times handel:**\n\nBirdstep Technology: 5,59 %\n\nCatch Communications: 6,67 %\n\nNextGenTel: 4,35%\n\nEltek: 3,74 %\n\nEmentor: 2,79 %\n\nFast Search & Transfer: 1,31 %\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81ef977f-4547-4598-8dba-612a77f0673e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Foler-seg-lurt-av-modellbyra-55075b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:37Z", "text": "# F\u00f8ler seg lurt av modellbyr\u00e5\n\nUnge modeller i Bergen g\u00e5r hardt ut mot modellbyr\u00e5et Instinkt. Enkelte har betalt n\u00e6rmere 4000 kroner for kurs og fotografier - uten at de har f\u00e5tt et eneste oppdrag.\n\nEirik Damsgaard,\n\nTrond Nygard-sture,\n\nDag Idar Tryggestad,\n\n\u2014 Jeg f\u00f8ler meg lurt, sier Ragnhild Marie Alv\u00e6r (18).\n\nI dag er den vakre bergensjenten p\u00e5 et modellopphold i Milano i Italia, etter at hun gikk over til et annet modellbyr\u00e5. 18-\u00e5ringen, som ble nummer tre i Fr\u00f8ken Norge 2003, f\u00f8ler seg f\u00f8rt bak lyset av Instinkt Modellbyr\u00e5 i Bergen.\n\n\u2014 Jeg betalte 2000 kroner og ble fortalt at dette skulle jeg tjene inn fort. Jeg skulle f\u00e5 mange jobber. Alt virket veldig bra.\n\n**Fagre l\u00f8fter for 2000 kr.**\n\nI fjor ble hun opps\u00f8kt p\u00e5 gaten av den daglige lederen i byr\u00e5et. Han ga henne kortet sitt.\n\n\u2014 Der og da begynte han \u00e5 gi meg store forh\u00e5pninger. Han ringte meg, og jeg dro dit. Jeg var usikker, men det virket som et bra opplegg. Det ble skrytt av kontakter i Norge og utlandet, sier Alv\u00e6r.\n\nHun ble oppfordret til \u00e5 tegne en tre\u00e5rskontrakt, men skrev under p\u00e5 ett \u00e5r. S\u00e5 betalte hun 2000 kroner for \u00e5 la seg fotografere.\n\n\u2014 Det var snakk om at pengene gikk til en portofolio, en bok. Den s\u00e5 jeg aldri noe til. Jeg spurte etter den, men det skjedde ingenting, sier 18-\u00e5ringen.\n\n\n\nHun sier hun ved flere anledninger opplevde at show gikk i vasken eller m\u00f8teavtaler ble brutt. I sommer ga hun opp. Etter Fr\u00f8ken Norge-konkurransen tok hun kontakt med Modellhuset i Bergen.\n\nBergens Tidende har snakket med flere misforn\u00f8yde, kvinnelige modeller, som ikke t\u00f8r st\u00e5 frem.\n\n\u2014 Jeg fikk h\u00f8re at pengene skulle v\u00e6re raske \u00e5 tjene inn igjen, sier en kvinne som har lagt ut mellom 2000 og 3000 kroner. Resultat? Hun har bildene sine p\u00e5 nettet, men verken f\u00e5tt jobb eller tilbud.\n\n**Antall oppdrag? Ingen...**\n\nI g\u00e5r m\u00f8tte BT fire unge menn som alle har mer eller mindre d\u00e5rlige erfaringer med Instinkt:\n\nn Christer R\u00f8nnquist (18): - Har betalt 1700 kroner for modellkurset. Signerte to\u00e5rskontrakt i januar. Antall oppdrag? Ingen.\n\nn Christian Eskildsen: - Har betalt 3700 kroner for modellkurs, d\u00e5rlige bilder og presentasjon p\u00e5 nettsiden. Signerte i fjor h\u00f8st for ett \u00e5r. Antall oppdrag? Ingen.\n\nn Henrik Br\u00e6khus (18): - Har betalt 2500 kroner for kurset. Har v\u00e6rt \u00ablitt\u00bb med i ca. tre \u00e5r. Antall oppdrag? Fire, det siste i fjor. Fikk ikke l\u00f8nn for noen av oppdragene, men rabatt p\u00e5 kl\u00e6r.\n\nn James Neville: - Jeg signerte i fjor sommer. Har betalt 3000 kroner for modellskolen, bildene og presentasjon p\u00e5 nettet. Antall oppdrag? Ingen.\n\n\u2014 Jeg er skuffet og f\u00f8ler meg ganske lurt, sier Neville.\n\n**- Sende meg rundt i verden**\n\n\u2014 Han som driver byr\u00e5et sa at det var store muligheter for at han kunne sende meg rundt i verden p\u00e5 oppdrag etter kurset. Men jeg l\u00e6rte nesten ingenting. Vi fikk h\u00f8re mye om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re modell, og lite om hvordan vi skulle *bli* modell, sier R\u00f8nnquist.\n\n\u2014 Det virker som om opplegget er \u00e5 skvise penger ut av naive ungdommer som dr\u00f8mmer om \u00e5 bli modell. De setter griller i hodet p\u00e5 15-16-17-\u00e5ringer.\n\nChristian Eskildsen satt og ventet p\u00e5 bussen da sjefen for modellbyr\u00e5et kom l\u00f8pende og ba ham kontakte byr\u00e5et.\n\n\u2014 Jeg ble ikke lovet noe. Men han sa at modellbyr\u00e5et ville satse utenfor Norge, og nevnte Tokyo og New York, sier han.\n\n\u2014 Opplegget virker uproft. I l\u00f8pet av det \u00e5ret jeg har v\u00e6rt der, har jeg h\u00f8rt fra dem to ganger: Et brev om en fest til 100 kroner og et nytt tilbud om modellkurs.\n\n**- Alle ville blitt smigret**\n\nHenrik Br\u00e6khus ble kontaktet p\u00e5 caf\u00e9 da han var 16 \u00e5r.\n\n\u2014 Hvem ville ikke blitt smigret over et slikt tilbud? Tenkte at \u00abendelig er jeg blitt pen\u00bb, sier han og ler.\n\n\u2014 Jeg fikk lite igjen for pengene, sier Br\u00e6khus. Han er enig i at de er uproffe og anser seg som ferdig med Instinkt.\n\nFlere av dem reagerer ogs\u00e5 p\u00e5 et moteshow, som var avslutningen p\u00e5 modellkurset de deltok p\u00e5.\n\n\u2014 Folk betalte 150 kroner for \u00e5 komme inn og se showet, og det var ganske mange inne. Vi lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om de fikk penger av alle butikkene for at vi presenterte kl\u00e6rne deres. Likevel m\u00e5tte vi betale 250 kroner hver for et d\u00e5rlig videoopptak av showet etterp\u00e5, sier de.\n\nDe advarer n\u00e5 andre mot useri\u00f8se modellbyr\u00e5.\n\n\u2014 Sjekk hva de st\u00e5r for f\u00f8r dere skriver under p\u00e5 noe, sier de.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02313f34-611a-48c1-a2f8-3940625e1a6f"}
+{"url": "http://www.eea.europa.eu/no/themes/urban/eea-activities", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:57:14Z", "text": "Gj\u00f8r noe for planeten v\u00e5r, skriv bare ut denne siden hvis det er n\u00f8dvendig. Selv en liten handling kan gj\u00f8re en enorm forskjell n\u00e5r millioner av mennesker gj\u00f8r den\\!\n\nDenne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.\n\nSide   Sist endret 03.06.2016 - 02:57 \n\nEEA st\u00f8tter EUs byrelaterte politikk ved \u00e5 utarbeide databaser og vurderinger vedr\u00f8rende dynamikken bak arealbruken i urbane omr\u00e5der (f.eks. byspredning), problemstillinger i tilknytning til b\u00e6rekraftig byforvaltning og bestemte forurensningssp\u00f8rsm\u00e5l som st\u00f8y og luftkvalitet. Dette gj\u00f8res gjennom et n\u00e6rt samarbeid med st\u00f8rre bynettverk og andre interessenter og omfatter felles tiltak og informasjonsutveksling.\n\n****\n\n## Data\n\nP\u00e5 grunnlag av Corine Land Cover-data har EEA utviklet et sett analytiske enheter \u2013 Urban Morphological Zones (UMZ). Dataene viser omfanget av det urbane arealbeslaget i Europa, hvor spredningen foreg\u00e5r, og hvordan den er utformet. I kombinasjon med andre Corine Land Cover-data om endringer i arealbruk, gr\u00f8ntomr\u00e5der og Natura 2000-omr\u00e5der kan byenes p\u00e5virkning p\u00e5 naturlige og andre arealtyper analyseres i likhet med livskvalitet og befolkningstetthet.\n\nEt verkt\u00f8y som skal integrere EEAs romlige data med andre samfunns\u00f8konomiske og funksjonelle urbane data som den urbane revisjonsdatabasen (Eurostat og DG REGIO) og European Spatial Planning Observatory Network (ESPON), er under utvikling.\n\nI tr\u00e5d med EUs rammedirektiv for luftkvalitet samler EEA inn data om luftkvaliteten i europeiske byer (rundt 1\u00a0700 byer) i AirBase.\n\nMilj\u00f8st\u00f8ydirektivet krever at medlemsstatene leverer st\u00f8yeksponeringsdata fra st\u00f8rre tettsteder. Med st\u00f8tte i EEAs gjennomganger har Europakommisjonen opprettet en database over den innrapporterte informasjonen.\n\nData om rensing av avl\u00f8psvann fra byomr\u00e5der er tilgjengelige i vanninformasjonssystemet for Europa (WISE).\n\n## Vurderinger\n\nEEA-rapporten \"Urban sprawl in Europe\u00a0\u2013 The ignored challenge\" gir den f\u00f8rste omfattende oversikten over problemet med byspredning og analyserer konsekvenser og p\u00e5drivere, som transport og prispolitikk. N\u00e5r samfunns\u00f8konomiske og funksjonelle data integreres ytterligere, vil det bli mulig \u00e5 utforske disse relasjonene n\u00e6rmere.\n\nUrbane vurderinger er ogs\u00e5 tatt med i EEAs regelmessige vurderinger om luftforurensning, EEAs tilstands- og utsiktsrapporter, f.eks. Tilstand og utsikter 2005 og andre rapporter av en mer tverrg\u00e5ende karakter.\n\nSammen med de store europeiske bynettverkene og interessentene utforsker EEA ogs\u00e5 innbyrdes forhold mellom urbane og europeiske politiske tiltak i forhold til n\u00e5v\u00e6rende og framtidige utfordringer som klimaendringer, endrede forbruksm\u00f8nstre og demografiske endringer.\n\n\u00a0\nThis briefing is part of the EEA's report **The European Environment - State and Outlook 2015**. The EEA is an official agency of the EU, tasked with providing information on Europe's environment.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac6a5f02-730e-4e68-8620-e1b29d264c38"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Staten-legger-fram-tilbud-i-lonnsoppgjoret-651457b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:31Z", "text": "Norge og verden\n\n# Staten legger fram tilbud i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret\n\nOslo (NTB) Det er ventet at staten vil legge fram et l\u00f8nnstilbud til de statsansatte rundt klokken 13.30 fredag.\n\nOppdatert: 23.mai.2008 13:41\n\nPublisert: 23.mai.2008 13:18\n\n13 timer p\u00e5 overtid ventet de store arbeidstakerorganisasjonene p\u00e5 at staten skulle komme med et forslag til en \u00f8konomisk ramme p\u00e5 l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret. Kilder i de tre hovedsammenslutningene LO, YS og Unio opplyser til NTB at de h\u00e5per staten vil komme opp med et tilbud p\u00e5 rundt 6,2 prosent. Blir tilbudet s\u00e6rlig under dette, kan det g\u00e5 mot storstreik b\u00e5de i stat og kommune. Dersom arbeidstakerorganisasjonene aksepterer statens tilbud, blir det en snarlig l\u00f8sning i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret b\u00e5de i stat og kommune. Sp\u00f8rsm\u00e5lene knyttet til avtalefestet pensjon (AFP) er avklart, n\u00e5 er det rammevilk\u00e5rene for l\u00f8nnsveksten partene strides om. LO, YS og Unio gikk ut med et krav p\u00e5 7 prosent da l\u00f8nnsforhandlingene startet, mens staten som arbeidsgiver har advart mot at et dyrt l\u00f8nnsoppgj\u00f8r blant annet vil f\u00f8re til h\u00f8yere rente. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6edd0802-aad3-4814-8e45-a7ce4b9fa9a5"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/biltester/article924305.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:54:34Z", "text": "# Test: Nissan X-Trail 1,6 dCi 130 hk 4WD Tekna, 2014\n\n## Ur-SUV-en har blitt moderne\n\n### Gamle, gode Nissan X-Trail, selve ur-SUV-en. En robust kloss, hogget i stein, med seig dieselmotor, firehjulsdrift og h\u00f8y bakkeklaring \u2013 s\u00e5nn er den ikke lenger.\n\n  - \n    \n    P\u00c5 NYE STIER: P\u00e5 midten av 2000-tallet var det omtrent bare Toyota RAV4 som solgte bedre i SUV-segmentet enn Nissan X-Trail. Det var riktignok f\u00e6rre kompakt-SUVer p\u00e5 den tiden.\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n  - \n\nOppdatert 2.2.16\n\nPublisert 30.8.14\n\n### Kort sagt:\n\n**+** Plass\n\n**+** Utstyrsniv\u00e5\n\n**+** Drivstofforbruk\n\n**+** T\u00f8ft eksteri\u00f8r\n\n**+** Moderne interi\u00f8r\n\n  \n\n**-** Ytelser\n\n**-** Effektutvikling 1,6-diesel\n\n**-** Fj\u00e6ringskomfort med 19-tommere\n\nHer om dagen opplevde jeg noe rart. Jeg kom kj\u00f8rende mot et fotgjengerfelt der en ung mann skulle over. Jeg stoppet og lot han g\u00e5 over, men han stoppet midt i veien, glante p\u00e5 bilen, smilte og ga en tommel opp f\u00f8r han gikk videre. I bakspeilet s\u00e5 jeg han snu seg etter bilen for \u00e5 se hva slags bil jeg kj\u00f8rte. Jeg tipper han ble overrasket.\n\nFor Nissan X-Trail har aldri v\u00e6rt en \u00abheadturner\u00bb. De praktiske egenskapene har g\u00e5tt foran design og modernitet. Men n\u00e5 er en helt nye X-Trail p\u00e5 plass hos Nissan-forhandlerne. En spennende bil, med t\u00f8ft design og moderne interi\u00f8r og utstyr.\n\nMed nye X-Trail tar Nissan sats og lander midt i den store SUV-salaten, der biler som Mitsubishi Outlander, Toyota RAV4, Subaru Forester, Ford Kuga, Mazda CX-5, Kia Sportage og Hyundai ix35 m.fl. kjemper om tilv\u00e6relsen.\n\nMen er den god nok? Og er det smart av Nissan \u00e5 g\u00e5 bort fra det r\u00f8ffe konseptet til fordel for et mer moderne ytre og mer personbilaktige egenskaper?\n\n#### Kj\u00f8reegenskaper: 4\n\nPersonbilaktige egenskaper er det f\u00f8rste vi tenker n\u00e5r vi setter oss bak rattet i nye X-Trail, som er langt mer lettkj\u00f8rt enn forgjengeren.\n\nKj\u00f8reegenskapene er gode og du som f\u00f8rer f\u00e5r gode tilbakemeldinger gjennom ratt og pedaler. At du sitter h\u00f8yt i en bil med lang fj\u00e6ringsvei glemmer du aldri, men det er helt typisk for biler i denne klassen.\n\nDet gjelder derfor \u00e5 kj\u00f8re X-Trail som det den er - en h\u00f8y og tung bil, ingen kompakt racer. Gj\u00f8r du det, er X-Trail lett \u00e5 like.\n\nFirehjulstrekksystemet styres enkelt med et dreiehjul i midtkonsollen. Du velger mellom forhjulsdrift, auto (4WD) eller lock (permanent firehjulsdrift). Vi holder oss for det meste i auto, der X-Trail er forhjulsdrevet og sender krefter til bakhjulene ved behov. Kraftstr\u00f8mmen kan du se p\u00e5 en skjerm i dashbordet.\n\n \u00f8delegger litt av fj\u00e6ringskomforten.\")\n\n \nKJ\u00d8RER BRA: Nye X-Trail er langt mer velkj\u00f8rende enn forgjengeren, men 19-tomshjulene (standard i utstyrsniv\u00e5 Tekna) \u00f8delegger litt av fj\u00e6ringskomforten. \u00a9 FOTO: Petter Handeland\n\n#### **Testdata:**\n\n  - 0-100 km/t, sek.: 12,9\n  - 60-100 km/t, 3. gir: 7,4\n  - 60-100 km/t, 4. gir: 8,1\n  - 60-100 km/t, 5. gir: 12,2\n  - 80-120 km/t, 4. gir: 10,3\n  - 80-120 km/t, 5. gir: 12,7\n  - 80-120 km/t, 6. gir: 16,9\n  - St\u00f8y tomgang, dBA: 44,3\n  - St\u00f8y 50 km/t, dBA: 64,4\n  - St\u00f8y 80 km/t, dBA: 67,7\n  - St\u00f8y 100 km/t, dBA: 70,5\n  - Testforbruk, l/mil: 0,57\n\n#### Motor: 3\n\n**I skrivende stund har Nissan kun \u00e9n motor \u00e5 by p\u00e5 i X-Trail; en 1,6-liters, firesylindret dieselmotor med 130 hestekrefter og 320 Newtonmeter.**\n\nDa vi testet Nissan Qashqai med samme motor, ga vi den kritikk for en ganske markert dreiemomentsterskel, og det samme gjelder for X-Trail. Problemet er ikke like framtredende, noe vi tror skyldes h\u00f8yere egenvekt, men fortsatt er effektutviklingen et stykke bak de aller beste 1,6-dieselene p\u00e5 markedet.\n\n1,6-diesel er i minste laget i en s\u00e5 stor bil som X-Trail (mer om det under \u00abYtelser\u00bb), s\u00e5 vi undres over hvor god X-Trail (mange eksisterende X-Trail-kunder valgte X-Trail p\u00e5 grunn av dens trekkegenskaper) er til \u00e5 trekke tilhenger p\u00e5 opptil to tonn med. Heldigvis er utvekslingen i de to laveste girene veldig lav.\n\nLitt synd er det at X-Trail ikke leveres med diesel, automatgir og firehjulstrekk - mange nordmenns favorittkombinasjon. Automatgir er nemlig kun tilgjengelig i kombinasjon med forhjulstrekk.\n\n#### Ytelser: 3\n\n1,6-dieselen er i svakeste laget i X-Trail, som er blant de tregeste SUV-ene vi har testet i dette segmentet.\n\nYtelsene er p\u00e5 linje med Toyota RAV4 med tolitersdiesel, som vi ogs\u00e5 kritiserte for d\u00e5rlige ytelser, og d\u00e5rligere enn Honda CR-V 1,6 i-DTEC (2WD) med 120 hestekrefter og 300 Newtonmeter i akselerasjons\u00f8velsene 0-100, 60-100 og 80-120 km/t.\n\nX-Trail oppleves ikke spesielt treg ved normal kj\u00f8ring. Mindre farts\u00f8kninger g\u00e5r helt greit, men du skal planlegge forbikj\u00f8ringene bedre enn i konkurrerende SUV-er med 2,2-litersdieseler som Outlander og CX-5, og du m\u00e5 leve med at motoren bruker litt tid p\u00e5 \u00e5 bygge opp trykket n\u00e5r du gir gass under 16-1700 omdreininger.\n\n\n\n \nREALT L\u00d8FT: Interi\u00f8ret har f\u00e5tt et realt l\u00f8ft fra forrige generasjon og er n\u00e5 moderne og gir god kvalitetsf\u00f8lelse. Skinninteri\u00f8ret i toppmodellen hever inntrykket enda et hakk. \u00a9 FOTO: Petter Handeland\n\n#### **Tekniske data:**\n\n  - Motor, cm3: 1598\n  - Effekt, hk ved o/min: 130/4000\n  - Dreiemoment, Nm ved o/min: 320/1750\n  - Egenvekt, kg: 1655\n  - Tilhengervekt, kg: 2000/750\n  - Lengde/bredde/h\u00f8yde, cm: 464/182/171\n  - Bagasjerom, liter: 550\n  - Forbruk, EU-mix l/mil: 0,53\n  - CO2-utslipp, g/km: 139\n  - 0-100 km/t, fabrikk, sek.: 11\n  - Toppfart, km/t: 186\n  - Pris fra, kr: 362 900\n  - Pris testbil, kr: 400 000 (eksl. leveringsomkostninger)\n\n#### Eksteri\u00f8r: 5\n\nI likhet med Qashqai er X-Trail blitt mer moderne og barskere enn tidligere. Fronten er spesielt t\u00f8ff og X-Trail ser bra ut i profil, mens enkelte syns den ser litt rar ut bakfra.\n\nDet viktigste er at X-Trail ikke st\u00e5r tilbake for noen av konkurrentene p\u00e5 utvendig design. Smaken er som den ber\u00f8mte baken, men undertegnede syns X-Trails eksteri\u00f8rdesign er mer spennende og vellykket enn b\u00e5de Mitsubishi Outlander og Honda CR-V.\n\n#### Interi\u00f8r: 4\n\nNissan har gitt X-Trail samme l\u00f8ft innvendig som Qashqai, og vi liker det vi ser. Vi snakker om et betydelig l\u00f8ft b\u00e5de p\u00e5 design og kvalitetsf\u00f8lelse i forhold til forgjengeren, og som toppmodell, Tekna, har X-Trail skinninteri\u00f8r som gir et mer p\u00e5kostet inntrykk.\n\nNissan hevder at X-Trail har best baksetebenplass i sin klasse. Og ja, benplassen er veldig god, men if\u00f8lge v\u00e5re m\u00e5l har b\u00e5de RAV4 og CR-V noe bedre benplass og kup\u00e9bredde i baksetet enn X-Trail.\n\nBagasjerommet er ogs\u00e5 stort - oppgitt bagasjeromsvolum er 550 liter. Det er p\u00e5 niv\u00e5 med Rav4, mindre enn CR-V (589 liter), men st\u00f8rre enn Outlander (sjuseter).\n\n\n\n \n\nGOD PLASS: Mangel p\u00e5 benplass vil du neppe oppleve dersom du velger X-Trail, som har nesten like god benplass og kup\u00e9bredde i baksetet som Toyota RAV4 og Honda CR-V. \u00a9 FOTO: Petter Handeland\n\n\n\nTerje Bj\u00f8rnsen\n\n#### Rimelig og usnobbete brukt-SUV\n\nIkke mye j\u00e5leri her.\n\n#### Komfort: 4\n\nVi liker sittestillingen i f\u00f8rersetet i X-Trail. Man sitter h\u00f8yt og godt i skinnsetene, med god oversikt og god ergonomi. Det innvendige st\u00f8yniv\u00e5et i X-Trail er gjennomsnittlig - rundt 70 desibel i 100 km/t.\n\n19-tomshjulene p\u00e5 testbilen trekker komfortinntrykket ned. Selv om dekkene ikke har utpreget lav profil (225/55R19 er standard p\u00e5 Tekna), blir X-Trail urolig der ujevnhetene er mange og br\u00e5. Det er dumt i en bil som er laget for \u00e5 frakte folk helt fram til hytta nesten uansett kj\u00f8reforhold.\n\n#### Sikkerhet: 3\n\nX-Trail er forel\u00f8pig ikke kollisjonstestet av EuroNCAP og f\u00e5r derfor standardkarakter tre i denne kategorien inntil videre.\n\nLillebror Qashqai gjorde en veldig god figur i sin kollisjonstest, s\u00e5 vi vil tro Nissan har god kontroll p\u00e5 kollisjonssikkerheten i X-Trail. I likhet med Qashqai er Nissans Safety Shield-sikkerhetspakke \u00e5 f\u00e5 i X-Trail. Safety Shield-pakken inkluderer automatiske fjernlys, trafikkskiltgjenkjenning, filskiftevarsel, blindsonevarsling, f\u00f8reroverv\u00e5king, bevegelsesdetektor rundt bilen og radarbasert antikollisjonssystem.\n\n\n\n \n\nSTORT NOK: Med er ppgitt bagasjeromsvolum p\u00e5 550 liter m\u00e5 X-Trail se seg sl\u00e5tt av Honda CR-V, men vi tror uansett plassen er god nok for de fleste. X-Trail kommer ogs\u00e5 som sjuseter. \u00a9 FOTO: Petter Handeland\n\n#### Pris/utstyr: 5\n\nMed forhjulsdrift og laveste utstyrsniv\u00e5 er startprisen p\u00e5 X-Trail p\u00e5 312 900 kroner, og prisen stiger jevnt og trutt opp til toppmodellen vi har testet med firehjulsdrift og h\u00f8yeste utstyrsniv\u00e5 (Tekna) til 400 000 kroner eksklusiv leveringsomkostninger. Foruten soltak og metallic lakk er alt utstyr i testbilen standardutstyr om du velger Tekna.\n\nDet er en god pris, for en stor og godt utstyrt SUV. Men du f\u00e5r ikke mye motorkraft for pengene. I Kia Sportage, Hyundai ix35 og Toyota RAV4 f\u00e5r du toliters dieselmotorer og tilsvarende utstyrsniv\u00e5 for omtrent samme pris, mens v\u00e5r testfavoritt - Mazda CX-5 med 2,2-diesel og 150 hestekrefter - kun koster 11 000 kroner mer, og framst\u00e5r som et bedre kj\u00f8p.\n\n#### Forbruk: 5\n\nMed 1,6-diesel og firehjulstrekk har X-Trail et oppgitt forbruk p\u00e5 kun 0,53 l/mil. Det er lavt for en s\u00e5 stor SUV. Og testbilen er ikke langt unna i v\u00e5r tjue mil lange forbrukstest, der den triller i m\u00e5l med et gjennomsnittsforbruk p\u00e5 kun 0,57 l/mil.\n\nDet er et meget godt resultat og blant de gjerrigste SUV-ene vi har testet.\n\nMen resultatet er ikke fenomenalt, for rett bak X-Trail ligger konkurrentene tett som hagl. Konkurrenter med st\u00f8rre og sterkere dieselmotorer og med bedre ytelser. Blant annet brukte CR-V med 2,2-diesel, Forester med 2,0-diesel og Ford Kuga med 2,0-diesel og automat kun 0,58 l/mil, mens Outlander og RAV4, begge med 2,2-litersdieseler, kun 0,59 l/mil.\n\n\n\n \nLIKER: Isolert sett liker vi X-Trail godt, men den er ikke god nok til \u00e5 vippe v\u00e5r SUV-favoritt i denne prisklassen, Mazda CX-5, av tronen. \u00a9 FOTO: Petter Handeland\n\n#### Konklusjon: 4\n\n*Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene p\u00e5 det tidspunktet da testen ble gjennomf\u00f8rt. Her kan du lese hvordan vi setter karakterer.*\n\nNissan X-Trail er blitt en moderne familie-SUV med god plass, fine kj\u00f8reegenskaper og lavt drivstofforbruk. Og velger du X-Trail f\u00e5r du mye utstyr for pengene.\n\nIsolert sett liker vi X-Trail godt, men etter \u00e5 ha kj\u00f8rt den gjennom v\u00e5re faste testrutiner og sammenlignet resultatene med de viktigste konkurrentene, er den ikke god nok til \u00e5 vippe v\u00e5r SUV-favoritt i denne prisklassen, Mazda CX-5, av tronen. Til det mangler den en sterkere motor og bedre ytelser, uten at prisen g\u00e5r noe s\u00e6rlig opp.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afe5816d-6915-493e-aff7-dd2f7b39ace9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Monikas-mor-tilbake-pa-astedet-263922b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:05Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n    \u00c5STEDET: Etter ni m\u00e5neders etterforskning konkluderte politiet i 2012 med at det ikke l\u00e5 noe kriminelt bak Monika Sviglinskajas d\u00f8d.\n\n# Monikas mor tilbake p\u00e5 \u00e5stedet\n\nKripos gjennomf\u00f8rte rekonstruksjon i Sund onsdag.\n\nChristian Nicolaisen,\n\n10.des.2014 12:59\n\n10.des.2014 14:29\n\nOnsdag morgen var Kristina Sviglinskaja tilbake i leiligheten hvor hun fant sin \u00e5tte \u00e5r gamle datter d\u00f8d for mer enn tre \u00e5r siden.\n\nOm ettermiddagen 14. november 2011 ble Monika Sviglinskaja (8) funnet d\u00f8d med et belte rundt halsen. Beltet var festet til en d\u00f8r, og politiet i Hordaland henla opprinnelig saken som et selvdrap h\u00f8sten 2012.\n\nN\u00e5 skal politiet rekonstruere Monikas d\u00f8dsfall etter tre \u00e5r\n\n\u2014 Kripos gjennomf\u00f8rte avh\u00f8ret, og det ble foretatt en grundig gjennomgang sammen med kriminalteknikere, skriver morens bistandsadvokat, Stig Nilsen, i en epost.\n\n## \\- Lettet\n\nMonikas mor har forklart til politiet at vinduet i inngangsd\u00f8ren var knust da hun kom hjem fra jobb ved 15.30-tiden den ettermiddagen. I gangen l\u00e5 det en \u00f8ks som sannsynligvis ble brukt til \u00e5 knuse vinduet med.\n\nHennes \u00e5tte \u00e5r gamle datter var ikledd nattkl\u00e6r da hun ble funnet. Da politiet kom til \u00e5stedet, l\u00e5 jenten p\u00e5 gulvet, inntullet i et teppe.\n\nBistandsadvokaten vil ikke g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 innholdet i dagens avh\u00f8r p\u00e5 \u00e5stedet.\n\n\u2014 Det var en grundig gjennomgang. Kristina har sagt at det var t\u00f8ft for henne \u00e5 v\u00e6re tilbake, men at selve rekonstruksjonen gikk bra. Det er hun lettet over, sier Stig Nilsen til BT.\n\nRekonstruksjonen ble n\u00f8ye dokumentert gjennom b\u00e5de foto og videoopptak.\n\n\n\n## Varslet internt\n\nMonika-saken ble gjen\u00e5pnet i sommer, p\u00e5 anmodning fra bistandsadvokaten. Da hadde allerede en erfaren etterforsker i bergenspolitiet fors\u00f8kt \u00e5 varsle internt. Han mente det var flere forhold p\u00e5 \u00e5stedet som talte i retning av at jenten ikke kunne ha tatt sitt eget liv.\n\n1.  oktober ble Kristina Sviglinskajas tidligere samboer (32) p\u00e5grepet og siktet for \u00e5 ha drept \u00e5tte-\u00e5ringen. Han nekter straffskyld.\n\nPolitiet har tidligere uttalt at det ikke vil bli aktuelt \u00e5 gjennomf\u00f8re en rekonstruksjon med den drapssiktede 32-\u00e5ringen.\n\n\u2014 Han hevder ikke \u00e5 ha v\u00e6rt i n\u00e6rheten av huset, s\u00e5 da er det ikke noen vits \u00e5 ha ham med, sa politiadvokat Asbj\u00f8rn Onarheim til BT i forrige uke.\n\n# Fakta: Monika-saken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2de73204-85bf-49f3-97b0-61177d31362d"}
+{"url": "http://docplayer.me/560656-Alminnelige-vilkar-for-avtale-om-bredband-mellom-privatkunder-og-fusa-kraftlag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:39Z", "text": "1 Januar 2013 Nedenfor kan du lese Alminnelige vilk\u00e5r for avtale om bredb\u00e5nd mellom privatkunder og Fusa Kraftlag. Her finner du ogs\u00e5 en tjenestebeskrivelser. Alminnelige vilk\u00e5r for avtale om bredb\u00e5nd mellom privatkunder og Fusa Kraftlag 1. Avtalens parter og gjenstand 1.1 Disse alminnelige vilk\u00e5r (Alminnelige vilk\u00e5r) gjelder for tilknytting til bredb\u00e5ndnettet og levering av de i Bestillingsskjema angitte produkter og tjenester (samlet kalt Tjenestene) mellom privatkunde (Kunden) og Fusa Kraftlag (FK). Internett er en grunntjeneste som er n\u00f8dvendig for leveringen av Tjenestene. Med privatkunde menes fysisk person som ikke handler som ledd i n\u00e6ringsvirksomhet. Kunden leier det utstyr (Utstyret) som er spesifisert i Bestillingsskjema for tilgang til FKs bredb\u00e5ndnett og overf\u00f8ring av Tjenestene. 1.2 Kunden m\u00e5 v\u00e6re over 18 \u00e5r. Dersom brukeren av Tjenestene er under 18 \u00e5r, anses den p\u00e5r\u00f8rende som har signert avtalen som Kunden. 2. Avtaledokumenter 2.1 Avtaleforholdet (Avtalen) mellom partene best\u00e5r av Bestillingsskjema og disse Alminnelige vilk\u00e5r med Tjenestebeskrivelse. Ved motstrid vil forst\u00e5elsen av de alminnelige vilk\u00e5r g\u00e5 foran Bestillingsskjema. 2.2 De til enhver tid gjeldende avtaledokumenter er ogs\u00e5 tilgjengelige p\u00e5 2.3 Avtale inng\u00e5s ved at Kunden undertegner Bestillingsskjema eller aksepterer Avtalen elektronisk ved bestilling. Kj\u00f8p av tilleggstjenester kan ogs\u00e5 inng\u00e5s ved bestilling pr telefon, via Internett eller via tvportalen, og Kunden vil da motta en ordrebekreftelse pr e-post. TILKNYTTING 3. Forutsetning for tilknytting 3.1 FK tar forbehold om at FKs bredb\u00e5ndnett er eller vil bli utbygd for tilknytting p\u00e5 Kundens adresse. FK vil kun iverksette utbygging dersom det blir nok kunder i Kundens n\u00e6romr\u00e5de/nabolag til at utbygging etter FKs vurdering blir \u00f8konomisk forsvarlig. Utbyggingen forutsetter videre at det ikke oppst\u00e5r andre uforutsette hindringer som medf\u00f8rer at bredb\u00e5ndsnettet ikke kan leveres p\u00e5 Kundens adresse. 3.2 Hvis installasjon/tilknytting ikke har skjedd innen ni m\u00e5neder etter avtaleinng\u00e5elsen, og dette skyldes forhold som FK hefter for, kan Kunden vederlagsfritt g\u00e5 fra Avtalen ved \u00e5 erkl\u00e6re dette skriftlig overfor FK. FK kan forlenge leveringsfristen ut over ni m\u00e5neder etter avtaleinng\u00e5else dersom manglende eller forsinket levering skyldes hindring utenfor FKs kontroll, som FK ikke med rimelighet kunne ventes \u00e5 ha tatt i betraktning ved avtaleinng\u00e5else eller \u00e5 unng\u00e5 eller overvinne f\u00f8lgene av. Med andre ord er det ikke adgang til vederlagsfritt \u00e5 g\u00e5 fra Avtalen i samsvar med f\u00f8rste setning dersom feilen ligger utenfor FKs kontroll. 4. Rett til grunn for kabelnett 4.1 FK har vederlagsfri rett til n\u00f8dvendig framf\u00f8ring av kabler over Kundens/grunneiers eiendom fra tomtegrense og fram til tilknyttingspunktet. 4.2 Dersom det er n\u00f8dvendig med framf\u00f8ring over tredjemanns grunn er det en forutsetning for gjennomf\u00f8ring av Avtalen at n\u00f8dvendig tillatelse gis av tredjemann. 4.3 FK har rett til \u00e5 koble andre kunder til kabelnettet som g\u00e5r over Kundens/grunneiers eiendom. Over kabeltraseer kan det ikke foretas bygging, graving eller andre terrengforandringer uten etter skriftlig tillatelse og anvisning fra FK. 4.4 Dersom Kundens behov gj\u00f8r det p\u00e5krevd \u00e5 flytte kabelnettet har Kunden rett til \u00e5 kreve at FK, eller den FK utpeker, skal foreta flytting/ fjerning p\u00e5 Kundens regning. Det tas forbehold om at det er teknisk mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re slik flytting/fjerning. 4.5 FK har for egen regning rett til \u00e5 flytte anlegget dersom FK har behov for dette. FK skal gi Kunden skriftlig forh\u00e5ndsvarsel om dette, og det skal tas rimelig hensyn til Kundens interesser. 4.6 De ovennevnte rettigheter og plikter gjelder selv om levering av Tjenestene opph\u00f8rer, uansett \u00e5rsak. Kunden skal straks informere FK om skader p\u00e5 FKs kabelnett, og er ansvarlig for skade som han p\u00e5f\u00f8rer kabelnettet. 5. Egeninnsats 5.1 N\u00e5r Kunden i henhold til kontrakt skal utf\u00f8re egeninnsats som graving av gr\u00f8ft fram til grunnmur og/eller innend\u00f8rs kabling fram til hjemmesentral, m\u00e5 dette utf\u00f8res innen 14 dager fra r\u00f8r er avlevert p\u00e5 Kundens eiendomsgrense. 5.2 Kunden skal f\u00f8lge de anvisninger som er gitt av FK for graving og kabling. 6. Tilknyttingspunktet 6.1 Tilknyttingspunktet er hjemmesentralen. 6.2 Tilknyttingspunktet markerer overgangen mellom FKs anlegg og Kundens bruker utstyr, og angir grensene for partenes eiendomsrett og drifts- og vedlikeholdsansvar. 7. Leverand\u00f8rskifte 7.1 Dersom Kunden ved inng\u00e5else av Avtalen abonnerer p\u00e5 internett eller tv fra andre enn FK, m\u00e5 Kunden selv si opp avtalen(e) med eksisterende leverand\u00f8r(er). 7.2 Dersom Avtalen med FK omfatter telefoni og Kunden allerede abonnerer p\u00e5 telefoni fra annen leverand\u00f8r, gir Kunden ved inng\u00e5else av Avtalen FK fullmakt til \u00e5 forest\u00e5 n\u00f8dvendige handlinger i forbindelse med leverand\u00f8rskifte. 8. Installasjon av utstyr 8.1 Utstyret som stilles til Kundens disposisjon etter denne Avtalen er FKs eiendom. 8.2 Med mindre annet er avtalt, sender/leverer FK Utstyret til Kunden, som selv bes\u00f8rger montering og installasjon av Utstyret. Kunden skal selv s\u00f8rge for n\u00f8dvendig str\u00f8mforsyning og forest\u00e5 all innvendig kabling fra hjemmesentral til Kundens brukerutstyr i samsvar med FKs anvisninger. 8.3 De enheter Kunden kopler til Utstyret, eller som benyttes for Kundens nyttiggj\u00f8ring av Tjenestene for \u00f8vrig, skal v\u00e6re anvist/godkjent av FK og i samsvar med de krav som til enhver tid stilles til slikt utstyr. Ved eventuelle forstyrrelser p\u00e5 FKs bredb\u00e5ndnett skal Kunden umiddelbart frakople det utstyret som for\u00e5rsaker forstyrrelsen. Kunden er selv ansvarlig for at hans eget utstyr kan benyttes sammen med Utstyret, og kan benyttes til \u00e5 utnytte Tjenestene. Utstyret skal brukes i samsvar med FKs spesifikasjoner og den bruksanvisning som f\u00f8lger Utstyret, dersom FK ikke har gitt avvikende instrukser fra bruksanvisningen. 8.4 Kunden har ikke rett til \u00e5 gj\u00f8re inngrep eller endringer i Utstyret eller FKs bredb\u00e5nd nett eller installasjoner for \u00f8vrig. Dette omfatter ogs\u00e5 omprogrammering og andre endringer i Utstyrets konfigurasjon. 8.5 Utstyret er kun tillatt brukt i Kundens husstand. Kunden har ikke rett til \u00e5 selge, pantsette, l\u00e5ne bort eller leie ut eller p\u00e5 annen m\u00e5te forf\u00f8ye over hele eller deler av Utstyret, og har plikt til \u00e5 p\u00e5se at utenforst\u00e5ende brukere ikke f\u00e5r anvende Utstyret i strid med vilk\u00e5rene i Avtalen. Kunden har ikke rett til \u00e5 benytte Utstyret til kommersielle eller lovstridige forhold. 8.6 Kunden har med foranst\u00e5ende begrensninger rett til \u00e5 installere servere til privat bruk, dersom de tekniske forutsetninger for dette er tilstede. 8.7 Dersom Kunden oppdager feil eller skader p\u00e5 Utstyret, skal FK varsles uten ugrunnet opphold. 8.8 Kunden plikter \u00e5 tegne brann- og innboforsikring som dekker skade/tap av Utstyret. Kunden plikter \u00e5 erstatte Utstyr som blir skadet, mistet, eller stj\u00e5let, begrenset oppad til kr 4000, FK har rett til \u00e5 skifte ut hele eller deler av Utstyret, forutsatt at dette skjer vederlagsfritt for Kunden. Kunden plikter i et slikt tilfelle \u00e5 innlevere gammelt og hente nytt Utstyr. Varsel om dette gis p\u00e5 egnet m\u00e5te. LEVERING 9. Tjenestetilgang 9.1 Dersom ikke annet er opplyst, leveres Tjenestene gjennom et ethernettgrensesnitt.fk plikter \u00e5 gj\u00f8re sitt ytterste for \u00e5 gi Kunden tilgang til Tjenestene til enhver tid basert p\u00e5 de r\u00e5dende forutsetninger. 9.2 FK har rett til \u00e5 iverksette tiltak som kan medf\u00f8re brudd eller driftsforstyrrelser dersom det foreligger en n\u00f8dsituasjon (se punkt 12 og\n\n3 14.1 FK inng\u00e5r avtale med Kunden under forutsetning av at Kunden er til enhver tid betalingsdyktig. Da Tjenestene inneb\u00e6rer et kredittelement, har FK saklig behov for \u00e5 innhente kreditvurdering. Kunden aksepterer at FK til enhver tid kan innhente kreditt vurdering av Kunden Dersom kredittvurderingen etter FKs mening sannsynliggj\u00f8r fare for betalingsmislighold, kan FK avvise bestillingen, eventuelt si opp Avtalen eller kreve sikkerhets stillelse, herunder forskuddsbetaling. av Tjenestene fra den dag Tjenestene tidligst kunne blitt tatt i bruk. For \u00f8vrig f\u00f8lger fakturering og betaling FKs til enhver tid gjeldende faktureringsrutiner og betalingsvilk\u00e5r Dersom faktura ikke er betalt ved forfall, p\u00e5l\u00f8per forsinkelsesrente i henhold til lov om rente ved forsinket betaling, samt purregebyr og omkostninger etter inkassolovgivningen Dersom Kunden mener at det er feil ved utsendt faktura, m\u00e5 det fremsettes klage til FKs kundeservice innen rimelig tid og senest innen betalingsfristens utl\u00f8p. 15. Angrerett Dersom Avtalen er inng\u00e5tt ved fjernsalg eller utenfor fast utsalgssted, gjelder lov om angrerett. F\u00f8r Avtalen inng\u00e5s skal Kunden opplyses om angreretten og f\u00e5 angreskjemaet utlevert. Det er avtalt at bruk av Tjenestene kan p\u00e5begynnes f\u00f8r utl\u00f8pet av angrefristen. Dersom Kunden benytter angreretten m\u00e5 han betale for den delen av Tjenesten som han har kunnet ta i bruk, samt for medg\u00e5tte materialer. Dersom Kunden har forskuddsbetalt installasjonspris, eller har betalt for en del av Tjenestene som ikke er benyttet, skal disse bel\u00f8pene tilbakef\u00f8res til Kunden. 16. Avtaleperiode og avbestilling, avbrudd og oppsigelse 16.1 Levering av Internett forutsetter en bindingstid p\u00e5 1 \u00e5r fra tjenesteleveranse-/tilknytningstidspunktet. Avtaleperioden l\u00f8per fra leveransestart til bindingstidens utl\u00f8p Dersom Kunden velger \u00e5 avbestille leveransen etter utl\u00f8pet av 14 dagers angrefrist og frem til FK er klar til \u00e5 starte tjenesteleveranse-/ tilknytningspunktet, faktureres Kunden et avbestillingsgebyr p\u00e5 kr. 6000, Dersom kunden velger \u00e5 g\u00e5 ut av avtalen i bindingstiden, faktureres Kunden et avbruddsgebyr. Kunder som sier opp i bindingstiden belastes etter f\u00f8lgende formel: y(rest bindingstid) x kr 498,- = avbruddsgebyr (maks bel\u00f8p blir 12md x kr 498,- = kr5.976,-) 16.4 Dersom Kunden ikke har meddelt FK at levering Internett ikke \u00f8nskes forlenget senest en m\u00e5ned f\u00f8r bindingstidens utl\u00f8p, forlenges Avtalen automatisk. Avtalen kan deretter sies opp av hver av partene med en m\u00e5neds skriftlig varsel. Internett er en grunntjeneste som er n\u00f8dvendig for levering av Tjenestene -jmf punkt Levering av telefoni og tv-pakker kan sies opp med en m\u00e5neds skriftlig varsel, fra den f\u00f8rste i m\u00e5neden. Det samme gjelder tilleggstjenester, med mindre annet er angitt i beskrivelsen for den enkelte tilleggstjeneste Ved oppsigelse plikter Kunden etter n\u00e6rmere avtale med FK \u00e5 returnere Utstyret i den stand han mottok det. Kundens l\u00f8pende forpliktelse til \u00e5 betale for Tjenestene gjelder inntil Utstyret er tilbakelevert, med mindre Kunden erkl\u00e6rer Utstyret mistet. Den l\u00f8pende forpliktelse gjelder da til erstatning for Utstyret er betalt. 17. Pris og endring av pris 17.1 Kunden skal betale de engangskostnader og m\u00e5nedsbel\u00f8p som er angitt i Bestillingsskjema Prisene p\u00e5 Internett kan ikke forandres i Avtaleperioden, med unntak for prisendringer som skyldes endringer i Tjenestene som er utenfor FKs kontroll og hvis offentlige myndigheter \u00f8ker sine avgifter for Tjenestene eller Utstyret som omfattes av Avtalen. FK har rett til \u00e5 endre sine priser tilsvarende fra det tidspunkt slike \u00f8kninger trer i kraft Dersom FK reduserer sine priser i markedet i Avtaleperioden, vil endringene gj\u00f8res gjeldende for allerede inng\u00e5tte avtaler fra og med den f\u00f8rste termin etter Avtaleperiodens utl\u00f8p. Etter Avtaleperiodens utl\u00f8p, har FK rett til \u00e5 endre prisene for Tjenestene med minst to m\u00e5neders varsel. FK kan til enhver tid endre prisene p\u00e5 telefoni, Tv-pakker og tilleggstjenester med minst to m\u00e5neders varsel. To m\u00e5neders fristen gjelder ikke dersom prisendringen skyldes at offentlige myndigheter \u00f8ker sine avgifter for Tjenestene eller Utstyret, eller hvis programselskapene endrer prisene som omfattes av Avtalen. I slike tilfelle kan FK endre prisene med umiddelbar virkning fra det tidspunkt endret pris gj\u00f8res gjeldende. Ved vesentlig pris\u00f8kning som f\u00f8lge av endring i Tjenestene i Avtaleperioden kan Kunden heve Avtalen med umiddelbar virkning. Dersom Kunden tar Tjenestene i bruk etter at prisendring har tr\u00e5dt i kraft, anses Kunden for \u00e5 ha akseptert prisendringen. 18. Fakturering og betaling 18.1 Etableringsavgift faktureres ved fullf\u00f8rt levereranse. Annen fakturering p\u00e5begynnes umiddelbart etter installasjonen, og omfatter bruk 19. Mangler og reklamasjon Kunden m\u00e5 melde feil til FKs kundeservice innen rimelig tid etter at feilen ble oppdaget, ellers taper Kunden sin rett til \u00e5 p\u00e5berope seg feilen. 20. Retting 20.1 Feil som ikke er alvorlige og bare ang\u00e5r \u00e9n kunde vil som hovedregel bli tatt h\u00e5nd om innen rimelig tid i normalarbeidstiden (hverdager ). FK er bare ansvarlig for feil p\u00e5 Utstyret og den del av Tjenestene som er levert av FK. Intern kabling i hjemmet (fra hjemmesentral til brukerutstyr) er Kundens ansvar Kunden skal unders\u00f8ke om feil skyldes egen kabling eller om det ligger i Utstyret som FK har levert. Kunden kan bli gjort \u00f8konomisk ansvarlig for kostnader FK m\u00e5tte ha i forbindelse med feilretting hvor feilen viser seg \u00e5 ligge p\u00e5 Kundens eget utstyr eller egen kabling. 21. Prisavslag 21.1 Ved brudd p\u00e5, eller vesentlig reduksjon av, tilgjengeligheten til Tjenestene som vedvarer mer enn 24 timer etter at Kunden har meldt driftsavbruddet til FK, kan Kunden kreve forholdsmessig prisavslag for den ber\u00f8rte del av Tjenestene Prisavslag gis ikke dersom feilen skyldes Kundens eget utstyr eller kabling, eller feil p\u00e5 FKs bredb\u00e5ndnett eller Utstyret som har sin \u00e5rsak i at Kunden har benyttet Utstyret eller Tjenestene i strid med vilk\u00e5rene i Avtalen, eller andre forhold utenfor FKs kontroll, som FK ikke med rimelighet kunne ventes \u00e5 ta i betraktning eller unng\u00e5 eller overvinne f\u00f8lgene av. 22. Heving 22.1 Dersom en av partene vesentlig misligholder sine plikter etter Avtalen, og dette ikke skyldes forhold som den annen part svarer for, kan den annen part heve Avtalen med umiddelbar virkning Vesentlig mislighold fra FKs side foreligger blant annet dersom Tjenestene er utilgjengelige sammenhengende i \u00e9n uke fra Kunden har varslet FK om dette, og dette skyldes forhold som FK er ansvarlig for Som vesentlig mislighold fra Kundens side regnes blant annet at Kunden ikke betaler utest\u00e5ende faktura innen 14 dager etter utsendelse av betalingsp\u00e5minnelse fra FK, at Kunden gj\u00f8r endringer p\u00e5 Utstyret, at Kunden krenker opphavsrett eller andre immaterielle rettigheter, eller at Kunden misbruker bredb\u00e5ndnettet eller Tjenestene. FK kan heve avtalen dersom Kunden vesentlig misligholder avtale om andre tjenester eller produkter levert av andre selskaper i FK-konsernet Dersom FK hever Avtalen p\u00e5 grunn av Kundens betalingsmislighold, plikter Kunden straks \u00e5 innfri samtlige forpliktelser overfor FK. Videre plikter Kunden \u00e5 betale det tap FK har blitt p\u00e5f\u00f8rt som f\u00f8lge av misligholdet, herunder utgifter til eventuell henting av Utstyret. Kundens l\u00f8pende forpliktelse til \u00e5 betale for Tjenestene gjelder inntil Utstyret er tilbakelevert, med mindre Kunden erkl\u00e6rer Utstyret mistet. Den l\u00f8pende forpliktelse gjelder da til erstatning for Utstyret er betalt. 23. Erstatning 23.1 FK er ikke erstatningspliktig for Kundens tap dersom det foreligger en hindring utenfor FKs kontroll, som FK ikke med rimelighet kunne ventes \u00e5 ta i betraktning eller unng\u00e5 eller overvinne f\u00f8lgene av. FKs erstatningsansvar er begrenset til Kundens direkte tap, som omfatter dokumenterte merutgifter som Kunden har hatt p\u00e5 grunn av det erstatningsbetingende forhold. Ansvaret er begrenset oppad til den \u00e5rlige sum Kunden betaler for levering av Tjenestene p\u00e5 skadetidspunktet Ansvarsbegrensningen gjelder ikke dersom FK har for\u00e5rsaket skaden ved grovt uaktsom eller forsettelig opptreden Kundens indirekte tap kan ikke kreves erstattet med mindre tapet skyldes grov uaktsomhet eller forsettlig opptreden fra FKs side.\n\n\n\n4 23.4 Uavhengig av det foranst\u00e5ende fraskriver FK seg ethvert ansvar for tap som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom Kunden hadde hatt n\u00f8dstr\u00f8m. 24. Kundens tapsbegrensningsplikt og medvirkningsansvar Kunden skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Dersom Kunden har medvirket til skaden, skal FKs ansvar settes ned eller falle bort. Det samme gjelder dersom Kunden ikke i rimelig utstrekning har latt v\u00e6re \u00e5 fjerne eller minske risikoen for skade. 25. Flytting 25.1 Dersom Kunden flytter til ny adresse hvor det er teknisk og \u00f8konomisk mulig for FK \u00e5 levere Tjenestene, kan kunden fortsette Avtalen p\u00e5 sin nye adresse. Den l\u00f8pende forpliktelse til \u00e5 betale for Tjenestene l\u00f8per selv om Tjenestene i en fase etter flytting ikke er klar for levering, hvis dette skyldes forhold p\u00e5 Kundens side. FK kan kreve betaling for flytting i henhold til den til enhver tid gjeldende prisliste Dersom Kunden vil si opp Avtalen p\u00e5 grunn av flytting, gjelder standard oppsigelsestid p\u00e5 2 m\u00e5neder (se punkt 16). Hvis Kunden flytter i Avtaleperioden, er Kunden forpliktet til \u00e5 fortsette \u00e5 motta levering av Internett ut Avtaleperioden p\u00e5 sin nye adresse, dersom det er teknisk og \u00f8konomisk mulig for FK \u00e5 levere Tjenestene p\u00e5 denne adressen. Dersom FK ikke kan levere Tjenestene p\u00e5 den nye adressen, er Kunden likevel bundet til \u00e5 betale de faste m\u00e5nedlige kostnader for Internett ut Avtaleperioden, med mindre FK aksepterer avtale med ny kunde p\u00e5 Kundens tidligere adresse Kunden m\u00e5 betale det til enhver tid gjeldende gebyr for flytting. Ny kunde m\u00e5 betale FKs til enhver tid gjeldende gebyr(er) for etablering av nytt kundeforhold. 26. Overdragelse 26.1 Kunden har ikke rett til \u00e5 overdra Avtalen til tredjepart, herunder husstandsmedlem, uten FKs forutg\u00e5ende skriftlige samtykke. Samtykke kan ikke nektes uten saklig grunn. Ved overdragelse p\u00e5l\u00f8per et administrasjonsgebyr og etableringsavgift. Dette gjelder ikke ved overdragelse til husstandsmedlem ved d\u00f8dsfall, og til ektefelle/samboer ved samlivsbrudd n\u00e5r Kunden skriftlig har samtykket eller fraflyttet husstanden og ektefelle/samboer har disponert Tjenestene i minst ett \u00e5r F\u00f8r enhver overdragelse kan gjennomf\u00f8res m\u00e5 Kundens \u00f8konomiske mellom v\u00e6rende med FK v\u00e6re gjort opp Ny kunde anses \u00e5 ha godtatt Avtalens vilk\u00e5r n\u00e5r Tjenestene er tatt i bruk FK har rett til \u00e5 overdra sine rettigheter og plikter etter Avtalen. 27. Endring i Avtalen 27.1 FK har rett til ensidig \u00e5 endre vilk\u00e5rene i denne Avtale. Vilk\u00e5rsendringer til Kundens ugunst kan f\u00f8rst foretas to m\u00e5neder etter skriftlig varsel, hva enten varsel gis i eget skriv, i fakturabrev eller via e-post. Ved vesentlig endring til Kundens ugunst, har Kunden rett til \u00e5 heve Avtalen med umiddelbar virkning Dersom Kunden bruker Tjenestene etter at varslet endring er tr\u00e5dt i kraft, anses Kunden for \u00e5 ha godtatt endringen For endringer i Tjenestene gjelder punkt 11. Prisendringer er regulert i punkt 17. og sikkerhet for oss selv og andre Dersom FK utleverer kundeinformasjon vil dette skje i henhold til skriftlig avtale hvor mottakeren av informasjonen forplikter seg til \u00e5 ivareta form\u00e5let med denne kontrakten. FK vil kun utlevere kundeopplysninger til mottaker i land utenfor E\u00d8S dersom lov gir adgang eller dersom Kunden gir sitt frivillige, uttrykkelige og informerte samtykke til utleveringen Dersom Kunden ikke reserverer seg mot det, kan FK videre gj\u00f8re Kundens navn, adresse og telefonnummer tilgjengelig i telefonkataloger, for opplysningstjenester og for adresseringsform\u00e5l FK vil oppbevare opplysninger om Kunden ogs\u00e5 etter utl\u00f8pet av Avtalen med tanke p\u00e5 senere fornyelse av abonnementsforholdet, og for utsendelse av informasjon om FKs produkter og tjenester Ved \u00e5 abonnere p\u00e5 tjenester fra FK samtykker Kunden i at personopplysninger blir behandlet elektronisk for nevnte form\u00e5l, og aksepterer ogs\u00e5 \u00e5 motta informasjon og markedsf\u00f8ring via e-post. Kunden kan gebyrfritt frabe seg markedsf\u00f8ringshenvendelser ved \u00e5 sende en e-post via Din Side p\u00e5 Dersom det skal faktureres for TV 2-kanalene eller tjenester levert av TV 2, har TV 2 adgang til \u00e5 behandle kundeopplysninger til faktureringsform\u00e5l. Kundeopplysninger er her opplysninger om navn, adresse, e-postadresse, kunde-id hos netteier, samt opplysninger knyttet til bruken av kanalene eller tjenestene. Dette omfatter ikke bruk av opplysningene til markedsf\u00f8ring eller annen kontakt enn den som er n\u00f8dvendig for fakturering av kunden Kunden skal bevare taushet overfor uvedkommende om det han f\u00e5r vite om FKs drifts- og forretningsforhold, med unntak av det som er alminnelig kjent eller offentlig tilgjengelig informasjon. FK plikter \u00e5 bevare taushet overfor uvedkommende om alle opplysninger FK har f\u00e5tt om Kunden og hans bruk av Tjenesten, med mindre det foreligger samtykke fra Kunden, hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov, eller som ledd i betalingsinnkreving m.v. hvor det er saklig grunn. 29. Meldinger 29.1 Kunden plikter \u00e5 gi FK sin e-postadresse, og aksepterer at FK benytter denne til \u00e5 varsle Kunden om forhold som gjelder Tjenestene og/eller Utstyret omfattet av Avtalen Kunden plikter umiddelbart \u00e5 varsle FK dersom Kundens e-postadresse ikke er i bruk, er endret eller dersom Kunden har grunn til \u00e5 tro at FK ikke benytter riktig e-postadresse n\u00e5r FK henvender seg til Kunden. Hvis Kunden ikke har informert FK om hvilken e-postadresse varsler skal sendes til, vil FK sende varslene til den e-postadresse Kunden har gjennom Avtalen med FK FK kan velge \u00e5 varsle Kunden i faktura, sms og i annen post. 30. Tvister Tvister vedr\u00f8rende Avtalen, skal s\u00f8kes l\u00f8st minnlighet. Dersom dette ikke lar seg gj\u00f8re, kan hver av partene bringe tvisten inn for Brukerklagenemda eller de ordin\u00e6re domstoler ved saks\u00f8ktes verneting. 28. Taushetsplikt, personopplysninger 28.1 FK lagrer f\u00f8lgende informasjon om sine Kunder; informasjon som er avgitt i forbindelse med tegning av Avtalen, samt senere informasjon om tjenester og produkter som kunden bestiller. Opplysningene benyttes som grunnlag for oppfyllelsen av Avtalen, herunder fakturering og regnskapsf\u00f8rsel. Videre benyttes opplysningene til markedsf\u00f8ring, analyse av kundeadferd, varsling av vinnere i forbindelse med konkurranser og aktiviteter kunden deltar i, samt til utsendelse av nyhetsbrev og annen informasjon Levering av Tjenestene inneb\u00e6rer et betydelig kredittelement. Dersom det foretas kredittsjekk, vil du som Kunde vederlagsfritt f\u00e5 gjenpart om innholdet av kredittsjekken FK registrerer og lagrer personopplysninger ogs\u00e5 i forbindelse med henvendelser til v\u00e5r kundeservice. Opplysningene oppbevares for \u00e5 benyttes som referanse for det tilfelle Kunden p\u00e5 et senere tidspunkt igjen anmoder om kundeservice og benyttes for \u00e5 yte en best mulig tjeneste. FK forbeholder seg retten til \u00e5 gj\u00f8re opplysninger om Kunden tilgjengelig i anonymisert form, forutsatt at utenforst\u00e5ende ikke kan tilbakef\u00f8re slike opplysninger til Kunden. FK har videre rett til \u00e5 utlevere opplysninger om Kunden dersom dette er p\u00e5lagt ved lov, eller dersom dette er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle Avtalen eller i tilfeller hvor slik utlevering er n\u00f8dvendig for \u00e5 h\u00e5ndheve eller anvende v\u00e5re generelle vilk\u00e5r og betingelser eller for \u00e5 beskytte rettigheter, eiendom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7aa99395-b7b3-47f0-9b06-22510a4e078a"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/malteserg%C3%A5ten-j%C3%B8rn-lier-horst-9788248912989", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:42Z", "text": "| Innbinding:   | Heftet          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013            |\n| Antall sider: | 170             |\n| Forlag:       | Kagge forlag    |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l          |\n| Serie:        | Kagge pocket    |\n| Serienummer:  | 2               |\n| ISBN/EAN:     | 9788248912989   |\n| Kategori:     | Barneb\u00f8ker      |\n| Alder:        | 9 - 12          |\n\n \n##### Omtale: Malteserg\u00e5ten\n\n En av Oslos st\u00f8rste gullsmedforretninger blir t\u00f8mt for varer under et innbrudd. Gjerningsmennene f\u00e5r med seg nesten 20 kilo rent gull, flere kostbare smykker, og ikke minst den verdifulle Malteserklokken, som alene er verdt over 5 millioner kroner. Ranerne blir tatt, men ikke hele utbyttet kommer til rette, blant annet er Malteserklokken fortsatt borte. Sporene leder til den ufyselige Levi Hildonen og Skutebukta. Vi f\u00f8lger vennene Cecilia, Leo, Une og hunden Egon i en nervepirrende jakt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st g\u00e5ten, og det dukker opp b\u00e5de r\u00f8mte fanger, mystiske gjester, en d\u00f8d mann, bortgjemte dagb\u00f8ker, og gamle, spennende irrganger i m\u00f8rke bunkerser fra krigens dager. J\u00f8rn Lier Horst er politimann og forfatter. Han er ansatt som etterforskningsleder ved politiet i Vestfold og bor i Stavern. Horst er en av Norges fremste kriminalforfattere for voksne, og har ogs\u00e5 vunnet Bokhandlerprisen. Malteserg\u00e5ten er hansandre bok i kriminalserien CLUE.\n\n  - ### Blindgang\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cb78abb-fae4-4cc5-8093-ce34ceb35f09"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/t%C3%B8ft-%C3%A5-t%C3%A5le-ingar-kaldal-9788282260336", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:33Z", "text": "##### Omtale: T\u00f8ft \u00e5 t\u00e5le\n\n T\u00f8ft \u00e5 t\u00e5le viser situasjoner der lederen trakasserer. Hvordan opplever og takler vi som ansatte slike situasjoner? Hvilke rettigheter har vi? Hvordan skal vi oppf\u00f8re oss? Hvordan reagerer vi som kolleger n\u00e5r noen blir mobbet og trakassert p\u00e5 jobben? Hvorfor brukes ordet taushetsplikt n\u00e5r det er snakk om sensur og munnkurv? Hvorfor er en \"lojal\" arbeidstaker en som ikke sier i fra om problematiske forhold p\u00e5 arbeidsplassen? Hva menes egentlig med at arbeidslivet blir \"stadig t\u00f8ffere\"? Kaldal viser ogs\u00e5 hvordan vi lett unnskylder ledere som trakasserer med at m\u00e5ten de oppf\u00f8rer seg p\u00e5, er en del av deres personlighet og noe man m\u00e5 akseptere. Boka er et redskap for dialog og refleksjon kolleger i mellom, og mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dd7c4fb-48c7-465f-92b8-4b3d0dc32cb8"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/762434-Hvilke+meldinger+har+f%C3%A5tt+deg+til+%C3%A5+le+mest+av+f%C3%B8rstemeldniger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:52Z", "text": "# Hvilke meldinger har f\u00e5tt deg til \u00e5 le mest av f\u00f8rstemeldniger?\n\nSkjult ID med pseudonym meldinger s\u00f8. 24 juni 16:18  \n\nSiden det er s\u00e5 mye lurerier ang\u00e5ende hva man sender som meldinger og hva er god melding.  \n  \nHva er den morsomte meldingen du har mottatt? Da helst av det korte slaget. Gjorde det at du svarte og fikk lyst til \u00e5 bli kjent med personen eller ble det kun en hyggelig samtale? Dele litt p\u00e5 suksesshistories kan kanskje booste moralen en smule :)\n\n (kvinne 36 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 24 juni 22:59  Privat melding \n\nHmm.. l\u00e4gger m\u00e4rke till att ingen har svarat p\u00e5 denna- efter n\u00e4stan 7 timmar.  \nTolkar det som att det st\u00e5r d\u00e5ligt till med morsomme f\u00f8restemeldinger h\u00e4r p\u00e5 Sukker?\\! ;)\n\nDu har noe i h\u00e5ret, Nilam...\nHaha, hade du skickat den som mld ist\u00e4llet, s\u00e5 kunde jag uppdaterat den h\u00e4r tr\u00e5den om en morsom f\u00f8rstemelding jag fick en g\u00e5ng.. :p\n\nN\u00e5 er det vel egentlig google translate-f\u00f8rstemeldingene som har f\u00e5tt meg til \u00e5 flire mest, men de har av en eller annen grunn ikke pirret meg til \u00e5 s\u00f8ke n\u00e6rmere bekjentskap.\n\nKunne faktisk funnet p\u00e5 \u00e5 sendt en melding med det som utgangspunkt, Nilam (og har gjort lignende)... ;)\n\nJa, jeg har ledd s\u00e5 jeg har grini foran pc-en av noen av de gullkornene fra de der Google Translate-meldingene, det er ofte s\u00e5 absurde ordkombinasjoner at de f\u00e5r Jonas Fjeld sine tekster til \u00e5 kunne kalles \"konsise\" ved sammenligning...\n\nJeg fikk \"oppskriften p\u00e5 kj\u00e6rligheten\"....djiizes....Og den var laaaaaaaaaaaang\\!;-)) Haha, sikkert to A4 sider...minst\n\nSkjult ID med pseudonym poppy ma. 25 juni 00:48  \n\n@Sjeiken25  \n  \nHaha, den oppskrifta der hadde nok ikke blitt noe av...Her snakker vi klisj\u00e8 p\u00e5 \u00f8verste hylle\\!\\!\\! Bl\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6...Men moro lesning var det ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym 303 ma. 25 juni 14:08  \nAv de f\u00f8rstemeldingene jeg har f\u00e5tt (ikke s\u00e5 mange), har det vel ikke egentlig v\u00e6rt noen spesielt morsomme, men det har v\u00e6rt noen artige etter hvert i kommunikasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f448d898-b573-4810-80ea-583afdd81d76"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/ordforere-frykter-helikopterforsinkelse/19.8797", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:40Z", "text": "## Ordf\u00f8rere frykter helikopterforsinkelse\n\n## Har sendt brev til forsvarsministeren\n\n\n\nInnfasingen av de nye redningshelikoptrene b\u00f8r skje p\u00e5 Sola, fastsl\u00e5r ordf\u00f8rerne p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Derfor har de sendt brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen S\u00f8reide hvor de ber henne p\u00e5se at stortingsvedtaket fra 2011 blir fulgt opp. FOTO: AgustaWestland\n\nOrdf\u00f8rerne p\u00e5 Nord-J\u00e6ren har et klart r\u00e5d til forsvarsministeren: Ikke rokk ved vedtaket om Sola som base for innfasingen av de nye redningshelikoptrene.\n\nTekst:  \nAndreas Askildsen\n\nPublisert:  \n26.01.2014 kl 18:00\n\nSammen med fylkesordf\u00f8rer Janne Johnsen sendte Ole Ueland (Sola), Christine Sagen Helg\u00f8 (Stavanger), Stanley Wirak (Sandnes) og Bj\u00f8rn Kahrs (Randaberg) forrige uke brev til forsvarsminister Ine Marie Eriksen S\u00f8reide.\n\nI brevet understreker de at innfasingen av de nye redningshelikoptrene b\u00f8r skje p\u00e5 Sola.\n\n\u00abLuftforsvaret er under omstilling og i den forbindelse erfarer vi at det n\u00e5 drives fram en omkamp om hvor innfasingen skal skje, noe som bekymrer oss. V\u00e5rt inntrykk er at det jobbes internt p\u00e5 et relativt h\u00f8yt niv\u00e5 i Luftforsvaret for et \u00f8nske om at Rygge skal bli innfasingsbase og helikoptersenter\u00bb, heter det i brevet.\n\n### Stortingsvedtak\n\nDe peker p\u00e5 at Nawsarh-prosjektet, som har hatt ansvaret for anskaffelsen av nye redningshelikoptre, er lokalisert p\u00e5 Sola og at de i sine utredninger har anbefalt at innfasingstreningen foreg\u00e5r p\u00e5 Sola.\n\nOrdf\u00f8rerne viser ogs\u00e5 til stortingsproposisjon 146S fra 2011, hvor det forutsettes at Sola skal v\u00e6re implementeringsbase n\u00e5r de nye AgustaWestland AW101-helikoptrene skal fases inn.\n\n\u00abBygningsmessig er prosjekteringen av en ny hangar p\u00e5 Sola klar for utsending p\u00e5 anbud i slutten av mars 2014. Dette vil v\u00e6re i tide til \u00e5 motta f\u00f8rste helikopter i begynnelsen av 2017. Alt som kreves for \u00e5 sette i gang bygging av den nye AW101-tilpassede hangaren er klart, slik som relativt sikre kostestimater og plan- og reguleringsarbeidet\u00bb.\n\n### Frykter forsinkelser\n\nI brevet ber ordf\u00f8rerne Forsvarsminister Ine Marie Eriksen S\u00f8reide (H) s\u00f8rge for at Stortingets vedtak fra 2011 blir gjennomf\u00f8rt som planlagt.\n\n\u00abAt innfasingen ikke blir ytterligere forsinket og fordyrende er beredskapsmessig sv\u00e6rt viktig. Sola er det klart beste alternativet, tidsmessig og kostnadsmessig for innfasingen av de nye redningshelikoptrene\u00bb.\n\n### Sola best egnet\n\nOgs\u00e5 fra faglig hold har det blitt uttrykt i klartekst at innfasingen b\u00f8r skje p\u00e5 Sola.\n\n\u2013Ut fra et operativt st\u00e5sted er 330 skvadronen av den oppfatning at vi b\u00f8r ha ro rundt dette og at implementeringen b\u00f8r skje p\u00e5 det stedet som er operativt best egnet. I s\u00e5 henseende er Sola, med alt som er tilgjengelig her, det stedet det er best og enklest \u00e5 gj\u00f8re innfasingen, sier Svein Tore Pettersen, sjef for 330 skvadron, til Solabladet.\n\nMens Sola har blinket seg ut som f\u00f8rstevalget for 330 skvadronen, er ikke Rygge p\u00e5 langt n\u00e6r like aktuelt.\n\n\u2013 For v\u00e5r del tilbyr ikke Rygge nok utfordringer til at vi f\u00e5r trent p\u00e5 alt det vi \u00f8nsker. Dette vil medf\u00f8re at vi f\u00e5r st\u00f8rre utfordringer med \u00e5 f\u00e5 gjort tingene raskt nok, sier Pettersen.\n\nEtter planen skal helikoptrene leveres fra v\u00e5ren 2017. Skvadronen skal da bruke et \u00e5rs tid p\u00e5 operativ trening og evaluering f\u00f8r besetningen fra de seks ulike redningsbasene skal l\u00e6res opp p\u00e5 de nye helikoptrene. Dersom Sola blir valgt som base for innfasingen, vil oppl\u00e6ringen av mannskapene skje her.\n\nUavhengig av hvilken base som blir vertskap for innfasingen, skal 330-avdelingen p\u00e5 Sola f\u00e5 ny hangar.\n\n\u2013 Hangaren vi bruker i dag er fra 1942 og st\u00e5r p\u00e5 dispensasjon. Den er s\u00e5 gammel og utslitt at den sliter med \u00e5 tilfredsstille kravene i arbeidsmilj\u00f8loven. Den kan benyttes i noen \u00e5r til og kan ogs\u00e5 brukes i forbindelse med implementeringen, sier Pettersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da46ca5f-c601-4ba4-8f7d-2dc67f953656"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/lurer-du-pa-hvordan-nasa-styrer-rakettene-sine/158742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:26Z", "text": "\n\n# Lurer du p\u00e5 hvordan NASA styrer rakettene sine?\n\nN\u00e5 \u00e5pner de opp et berg av kildekode for alle slags systemer.\n\n  - Varg Aamo\n  - 4\\. april 2014 - 13:02\n\nHar du noen gang lurt p\u00e5 n\u00f8yaktig hva det er slags kode som lar NASA sende rakettene sine til Mars, Jupiter, og andre fjerne himmelstr\u00f8k? Det kan du snart f\u00e5 sjansen til \u00e5 finne ut av. Det amerikanske romfartsbyr\u00e5et skal nemlig n\u00e5 legge ut en hel katalog av sin egenproduserte kildekode.\n\nKatalogen vil omfatte kildekode fra et tusentalls prosjekter, med det m\u00e5l for \u00f8ye \u00e5 inspirere utviklere rundt omkring utenfor byr\u00e5et til \u00e5 komme opp med nye bruksomr\u00e5der for programvaren. Dette er en tiln\u00e6rming som har blitt kronet med hell tidligere. For eksempel klarte en gjeng forskere som fikk fatt i Hubble-teleskopet sine algoritmer for stjernekartlegging i 2005 \u00e5 tilpasse den for \u00e5 spore utrydningstruede haier. Deres tilpasning har siden blitt tatt i bruk for b\u00e5de isbj\u00f8rner og tropiske fisk.\n\n### Alt er egentlig offentlig\n\n\n\nSiden NASA er et statlig organ i USA blir det aller meste de produserer automatisk \u00abpublic domain\u00bb, alts\u00e5 offentlig eiendom. Dermed har egentlig all deres kildekode i teorien v\u00e6rt til fri bruk lenge \u2013 men med s\u00e5 enorme mengder data som byr\u00e5et sitter p\u00e5 er det ikke bare-bare \u00e5 spre den til publikum p\u00e5 et fornuftig vis.\n\nDette \u00f8nsket den amerikanske presidenten Barack Obama \u00e5 f\u00e5 gjort noe med, og i 2011 beordret han de mange statlige organene i landet sitt til \u00e5 f\u00e5 opp dampen med \u00e5 gj\u00f8re kode tilgjengelige for offentligheten, og for NASA sin del er alts\u00e5 denne katalogen et godt skritt p\u00e5 veien.\n\nEnkelte typer kildekode blir riktig nok forbeholdt et utvalgt publikum \u2013 slik som styringssystemer for raketter, som av \u00e5penbare grunner ikke b\u00f8r havne i visse gale hender \u2013 men roboter, klimasimulatorer og kryogeniske systemer er noen av eksemplene magasinet Wired nevner som realistiske \u00e5 f\u00e5 fatt p\u00e5. Vi lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om 3D-pizzaskriveren NASA \u00f8nsker seg vil bli \u00e5 finne i butikkene snart \u2013 for det vil v\u00e6re fritt frem for \u00e5 bruke kildekoden i kommersielle produkter ogs\u00e5, uten \u00e5 betale noen lisensavgifter.\n\n**Tanken er neppe helt urealistisk: Det finnes jo allerede 3D-skrivere som kan lage godteri \u00bb**\n\n### Skal utvides med flere funksjoner\n\n\n\nNASA stopper dog ikke med en ren liste. Kodekatalogen \u00e5pnes opp i slutten av neste uke, og skal gi deg detaljerte instruksjoner p\u00e5 hvordan du f\u00e5r tak i koden som listes opp. Kun kort tid etter \u00e5pnes ogs\u00e5 en s\u00f8kbar database over prosjektene deres. Deretter g\u00e5r planene frem til neste \u00e5r, n\u00e5r de planlegger \u00e5 oppbevare all koden p\u00e5 egne, \u00e5pent tilgjengelige servere.\n\nDermed tar NASA innp\u00e5 det amerikanske forsvarets forskningsbyr\u00e5et DARPA sine \u00e5penhetsprosjekter. DARPA, som blant annet st\u00e5r bak Internett, har nemlig sin egen \u00e5pne katalog hvor du enkelt kan finne frem til en rekke prosjekter som IBM, Boeing eller andre har utviklet i samarbeid med milit\u00e6ret.\n\nLikevel var NASA aller f\u00f8rst ute, om enn i bitteliten skala. I anledning 40-\u00e5rsjubileumet for den f\u00f8rste m\u00e5nelandingen la de ut kildekode fra styringssystemene p\u00e5 Apollo 11-ferden \u2013 komplett med utviklerne p\u00e5 60-tallet sine tidvis humoristiske kommentarer.\n\n**NASA har visst sansen for \u00e5pen kildekode til eget bruk ogs\u00e5:**  \n**I fjor ble det bestemt at Den internasjonale romstasjonen ISS skulle bytte til Linux \u00bb**\n\n*(Kilde: Wired)*\n\n \n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8e313ab-b811-4873-b1f1-ae956d56f41a"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1259597", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:40Z", "text": "    \n\nAv: NTB\nPublisert: 21.12.2015 20:06.\n\n\u2013 De har jobbet der i hele dag og utover kvelden. Det er fortsatt ingen som er siktet i saken, sier operasjonsleder Aadne R\u00f8ilid i Telemark politidistrikt til NTB mandag kveld.\n\nS\u00f8ndag formiddag rykket n\u00f8detatene ut til en brann i den eldre bygningen som var planlagt brukt som permanent asylmottak.\n\nPolitiet fikk melding om brannen i det tidligere evangeliesenteret i 9.30-tiden s\u00f8ndag og innledet sine branntekniske unders\u00f8kelser utp\u00e5 ettermiddagen.\n\nBrannvesenet fikk kontroll over brannen like f\u00f8r klokken 11 og opplyste da at bygget har store skader, men at det ikke har brent ned.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3ad2fcc-7ea3-4bf2-93c6-2d5d884aa741"}
+{"url": "https://www.skatepro.no/203-6979.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:01Z", "text": "### Beskrivelse\n\nV\u00e4ldigt bra\\! \u00c4r 188 cm och v\u00e4ger runt 80 kg, XL passade bra p\u00e5 mig.\n\nNicklas Elofsson (Oslo)\n\n \n\n12-02-2016\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nanbefales\\! Aldri uten\\! topp kvalitet\n\nChristian M. (Kabelv\u00e5g)\n\n \n\n06-01-2015\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nDesverre er knee beskyttere for sm\u00e5. Resten er bra. Er 1,82 h\u00f8y, 78 kg. Grei kvalitet, midt p\u00e5 tre.\n\nVincent BANTERLA (Oslo)\n\n  \n\n03-10-2014\n\nStemmer: 2 av 5 mulige\\!\n\nFungerer som de skal, men var noe sm\u00e5 i st\u00f8rrelsen. De strammer veldig, noe som ikke er mulig \u00e5 justere. De har borrel\u00e5s-strammere, s\u00e5 man kan stramme de inn. Kj\u00f8p heller litt st\u00f8rre.\n\nMarit Vatne Eide (Molde)\n\n  \n\n02-10-2014\n\nStemmer: 4 av 5 mulige\\!\n\nVeldig bra. Passer godt og beskytter godt - det er det viktigste. Ikke noe mer \u00e5 forvente.\n\nKrzysztof Les (Espeland)\n\n \n\n17-03-2014\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nDette er helt ok produkt\n\nVidar Velle (\u00c5lesund)\n\n  \n\n04-01-2014\n\nStemmer: 3 av 5 mulige\\!\n\nGod fasong og synes det er bra med elastisk bakstykke i tillegg til strammereimer. Dessverre d\u00e5rlig s\u00f8m p\u00e5 den ene borrel\u00e5sen som trekker ned.\n\nNils Kristian Valle (Molde)\n\n  \n\n29-10-2013\n\nStemmer: 3 av 5 mulige\\!\n\nSolid og stilig beskyttelses sett. Bestilte str L som var st\u00f8rste tilgjengelig. Jeg er 184 h\u00f8y og 80kg. H\u00e5ndbeskyttelsen passet veldig bra\\! Knebeskytteren var litt liten og albuebeskyttelsen passet s\u00e5nn ok. Uansett veldig mye for pengene\\!\n\nOle F\u00e6r\u00f8 (Fyllingsdalen)\n\n  \n\n29-01-2013\n\nStemmer: 4 av 5 mulige\\!\n\nBeskyttelses\u00e6ttet er ok\n\nLaila Rasmussen\n\n \n20-08-2016\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nOk. H\u00e5ndledsbeskytter er dog ret stor.\n\nMarie Thyrgaard Jensen\n\n  \n\n12-07-2016\n\nStemmer: 3 av 5 mulige\\!\n\nGodt beskyttelsess\u00e6t. Grunden, til at den sidste stjerne ikke kommer med, er, at st\u00f8rrelsessammens\u00e6tningen mellem de tre ting er sjovt. Albuebeskytterne passer perfekt, dem til kn\u00e6ene er ok, men remmen til h\u00e5ndledsbeskytterne er ALT for stor, s\u00e5 velcroen kun lige pr\u00e6cis holder sammen med 0,5-1 cm.\n\nCharlotte A. (Aarhus C)\n\n  \n\n17-05-2016\n\nStemmer: 4 av 5 mulige\\!\n\nFantastisk\n\nMaria Houman\n\n \n\n02-09-2015\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nFine\n\nThomas L. (Esbjerg)\n\n  \n10-06-2015\n\nStemmer: 4 av 5 mulige\\!\n\nPasser perfekt og ser smart ud.\n\nJonas Lisgaard (K\u00f8benhavn NV)\n\n \n28-04-2015\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "484bb3fd-f333-4603-ae2f-4909fb6a71f0"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Bareier-slatt-ned-i-masseslagsmal-338144b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:19Z", "text": "# Bareier sl\u00e5tt ned i masseslagsm\u00e5l\n\nOppdatert: 17.apr.2008 10:15\n\n\n  \nTil sammen \u00e5tte personer skal ha v\u00e6rt involvert i slagsm\u00e5let. Fem er p\u00e5grepet i saken.\n\n\u2014 Tre personer ble skadd, en av dem alvorlig, sier operasjonsleder Bj\u00f8rn Paulsen i \u00d8stfold politidistrikt, til nettavisen til Fredriksstad Blad.\n\nIf\u00f8lge politiet var det mye blod p\u00e5 stedet, men det skal ikke ha blitt brukt v\u00e5pen.\n\nIf\u00f8lge et vitne oppsto slagsm\u00e5let da fem personer kom inn p\u00e5 utestedet. De skal ha angrepet eieren da han fortalte dem at stedet var stengt.\n\nDe fem skal senere ha stukket av i en bil, men de ble funnet kort tid senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1767619c-aef0-40ec-81bf-b8948ee2b803"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/sony_tablet_p/101717", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:58Z", "text": "## Nettbrettet du kan brette\n\nTo skjermer er bedre enn ingen skjermer.\n\n  - Espen Irwing Swang\n  - 7\\. sep. 2011 - 10:21\n\n*(IFA/Berlin, Mobilen.no)* Men er det bedre med to halve skjermer enn med \u00e9n som er litt st\u00f8rre?\n\nSony Tablet P er unektelig det mest utradisjonelle nettbrettet vi har sett, i den grad man kan snakke om tradisjoner i den ferske nettbrett-sjangeren. Sony Tablet P har to skjermer og er hengslet p\u00e5 midten, noe som gj\u00f8r at du kan folde sammen brettet. N\u00e5r brettet er \u00e5pent fungerer de to skjermene sammen som en stor skjerm, med en bred skj\u00f8t midt p\u00e5.\n\n#### Blandete f\u00f8lelser\n\nVi fikk pr\u00f8ve nettbrettet p\u00e5 IFA i Berlin. Etterp\u00e5 sitter vi igjen med f\u00f8lelser som er like delte som selve nettbrettet. Vi \u00f8nsker oss et nettbrett som er minst mulig, men som samtidig har st\u00f8rst mulig skjerm. Men \u00f8nsker vi det p\u00e5 denne m\u00e5ten?\n\n\n\nSkj\u00f8ten p\u00e5 midten trekker brukeropplevelsen ned.\n\nKort fortalt fungerer de to skjermene som om de var \u00e9n skjerm, men formatet blir ganske annerledes enn det du ser p\u00e5 andre nettbrett. Skjermene har hver for seg 1024 punkter i bredden og 480 punkter i h\u00f8yden. N\u00e5r du ser dem sammen blir det 1024 punkter i bredden, og 960 punkter i h\u00f8yden. Skj\u00f8ten p\u00e5 midten kommer i tilegg, og dermed blir bildet omtrent kvadratisk.\n\nN\u00e5r du skriver tekst vil den nederste skjermen fungere som tastatur. Da kan du plassere brettet med den \u00f8verste skjermen vinklet s\u00e5 den blir behagelig \u00e5 se p\u00e5. Om du skal spille spill p\u00e5 Tablet P, s\u00e5 m\u00e5 du enten velge spill som er tilpasset den ene skjermen med kontroller p\u00e5 den andre, eller du m\u00e5 finne deg i at spillet er delt i to.\n\n\n\nStor skjerm, men svak utnyttelse. Her g\u00e5r det meste av skjermen til kontroller, mens spillet ender opp som et frimerke p\u00e5 den \u00f8verste delen. Du f\u00e5r en langt bedre spillopplevelse med de fysiske kontrollene p\u00e5 en PSP.\n\nSkal du surfe p\u00e5 nettet, s\u00e5 g\u00e5r det greit med den delte l\u00f8sningen, selv om vi gjerne skulle sluppet den fort\u00e6rende skj\u00f8ten.\n\n#### En tjukkas\n\nDen st\u00f8rste fordelen med en todelt l\u00f8sning er jo at brettet blir mindre. Det er bare det at Sony Tablet P slett ikke er s\u00e5 liten. I sammenbrettet tilstand m\u00e5ler den 180 x 79 x 28 mm, mens vekten er 372 gram. Tablet P oppleves med andre ord som en liten tjukkas, ikke med en stor skjerm, men med to sm\u00e5. Rundt skjermene er det et hav av plass som Sony ikke har utnyttet s\u00e6rlig godt.\n\nEllers synes vi at brettet fungerer bra, med operativsystemet Adroid 3.2 Honeycomb, og en tokjerneprosessor p\u00e5 1GHz. Dette er ikke den kraftigste motoren p\u00e5 markedet, men det virker.\n\nN\u00e5r Sony Tablet P eventuelt kommer til Norge vet vi ikke, men if\u00f8lge Sony skal den v\u00e6re klar for produksjon ganske snart. Vi kommer tilbake med en st\u00f8rre test n\u00e5r vi f\u00e5r fingrene p\u00e5 det endelige produktet.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61d2db84-a6f6-4b1d-a8a3-3e9c73566abe"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2046030/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:55Z", "text": "\n\n\n  \n\n  \n 12  Sist oppdatert: 4. juli 2014 Fotball for ungdommen Dugnadsansvarlig \u2022I tillegg til at laget trenger penger, trenger ogs\u00e5 klubben sentralt midler til daglig drift og til investering i framtiden. \u2022I samarbeid med styrets dugnadsansvarlig, enten arrangere egne eller v\u00e6re lagets koordinator for \u00e5 gjennomf\u00f8re felles dugnader. \u2022Kan godt kombineres med \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for sponsorer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "199494d3-b03c-4350-972e-62bb12885548"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/compaq-starter-direktesalg/334774", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:46Z", "text": "# Compaq starter direktesalg\n\nCompaq, verdens st\u00f8rste PC-leverand\u00f8r, skal starte direktesalg av sine PC-er. Dette betyr borgerkrig med selskapets distribut\u00f8rer og forhandlere som vil tape stort p\u00e5 omleggingen.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Bedriftsteknologi\n  - 11\\. nov. 1998 - 14:01\n\nGode nyheter for kundene og d\u00e5rlige nyheter for **Compaq**s distribut\u00f8rer og forhandlere: For \u00e5 m\u00f8te konkurranse fra **Dell**, som n\u00e5 er blitt den st\u00f8rste PC-leverand\u00f8ren i USA, \u00e5pner Compaq for direktesalg til sluttkunder. If\u00f8lge avisen *Wall Street Journal* skal Compaq legge frem sin lenge ventede plan for direktesalg senere i dag i USA (se ogs\u00e5 peker til tidligere **digi.no**-artikkel i margen til h\u00f8yre).\n\nIf\u00f8lge lekkasjene, er det bare den enklere PC-serien Prosignia som Compaq skal selge direkte til \u00e5 begynne med. Denne serien er beregnet p\u00e5 mindre bedrifter uten behov for fjernadministrasjon og andre avanserte muligheter. Deskpro-serien skal fortsatt selges gjennom dagens distribut\u00f8r- og forhandlernett.\n\nPlanen er at forhandlere skal videreformidle kunder som skal kj\u00f8pe Prosignia-maskiner til Compaq og f\u00e5 en kommisjon for dette. Men kommisjonen blir bare p\u00e5 seks prosent, mot dagens snittfortjeneste p\u00e5 ni prosent.\n\nOgs\u00e5 **IBM** og **HP** har luftet id\u00e9er om direktesalg for \u00e5 krympe det 10-15 prosent store prisspranget analytikere mener Dell har. Flere amerikanske distribut\u00f8rer og forhandlere planlegger \u00e5 starte egen PC-produksjon, enten av Compaq eller andre merker, for \u00e5 motvirke inntektstapet direktesalget vil gi. **Ingram Micro**, som ogs\u00e5 er til stede i Norge, har allerede bygget en fabrikk som kan sette sammen 3,2 millioner PC-er i \u00e5ret.\n\nHer i Norge vil ikke **Asbj\u00f8rn S\u00f8gstad** kommentere Compaqs planer direkte, men sier at \"det er sm\u00e5bedriftsmarkedet som er minst utnyttet i dag\".\n\n\\- Hvis det skal v\u00e6re billigere \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 nettet m\u00e5 kunden forst\u00e5 at han/hun ikke kan f\u00e5 samme service som ved kj\u00f8p gjennom forhandler, sier S\u00f8gstad.\n\n**Han forteller at Compaq Norge skal innf\u00f8re \"konfigurer-p\u00e5-ordre\"-prinsippet. I l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r vil kunder selv kunne sette sammen maskinene sine ut fra et web-basert menysystem.**\n\n\\- Dette vil ikke bli innf\u00f8rt f\u00f8r sommeren, for det tar tid \u00e5 legge om produksjonslinjene i fabrikken v\u00e5r i Skottland. Vi regner med en leveringstid p\u00e5 7-10 dager slik Dell som produserer i Irland ogs\u00e5 tilbyr, sier S\u00f8gstad.\n\nS\u00f8gstad innr\u00f8mmer at Compaqs forhandlere mister noe arbeid n\u00e5r de ikke lenger skal tilpasse maskiner for kunder, men hevder at dette er noe forhandlere ikke tjener penger p\u00e5.\n\n\\- Det er ingen grunn til panikk, men vi er aldri glad for at noen av v\u00e5re leverand\u00f8rer starter direktesalg, sier **Ove Kristensen**, administrerende direkt\u00f8r hos distribut\u00f8ren **Ingram Norge**. Vi skal i et informasjonsm\u00f8te med ledergruppen i Compaq i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste dagene for \u00e5 f\u00e5 informasjon om deres planer. Hvor store utslag dette gir, kommer an p\u00e5 hvor mye billigere det blir \u00e5 handle over nett og hva kunder som gj\u00f8r dette g\u00e5r glipp av, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7a08e4b-0e50-4265-b5a9-ccdc81458edc"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/slutt-for-altavista/135046", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:13Z", "text": "\n\n# Slutt for AltaVista\n\nYahoo\\! kutter ut flere tjenester.\n\n  - Vegard Ottervig\n  - 1\\. juli 2013 - 12:30\n\n\u00c5ret var 1999 og de mest popul\u00e6re s\u00f8kemotorene var AltaVista, AskJeeves, Kvasir og Yahoo\\! Nesten ingen hadde h\u00f8rt om Google og ISDN var siste skrik. N\u00e5 er \u00e5ret 2013 og AltaVista er i ferd med \u00e5 m\u00f8te sitt endelikt.\n\nI dag eies den gamle s\u00f8kemotorveteranen av Yahoo\\!, og selskapet har bestemt seg for \u00e5 skru av respiratoren. 8. juli er datoen n\u00e5r AltaVista gravlegges, og i mellomtiden kan du mimre litt sammen med tjenesten Archive.org.\n\nAltaVista er ikke den eneste som m\u00e5 klaste inn h\u00e5ndkleet hos Yahoo\\! i denne omgang. Flere andre tjenester avg\u00e5r ogs\u00e5 med d\u00f8den, og disse inkluderer nettleserpluginen Yahoo Axis, musikkpluginen FoxyTunes og flere verkt\u00f8y. Se den komplette listen hos Yahoo\\!\n\n**Google svinger ogs\u00e5 \u00f8ksa:  \nHer er alle tjenestene Google har drept \u00bb**\n\n*(Kilder: Yahoo\\! via Ars Technica)*\n\n\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "858ec884-82a7-4b80-bee8-31e73caeb35f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kunstgressbane-sm%C3%B8la-il/103966", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:52Z", "text": "#   Anbud  Kunstgressbane sm\u00f8la il   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 30. Juni 2010\n\nBygging av kunstgressbane vest for Sm\u00f8lahallen i Hopen sentrum. Tomta ligger delvis i fjellskr\u00e5ning og delvis i myromr\u00e5de. Banen er plassert slik at uttak av fjellmasser vil balansere med behovet for fyllingsmasser.  \nFjellskj\u00e6ringen vil ha gjennomsnittlig h\u00f8yde p\u00e5 3,5 m til sprengningsplan, gjennomsnittlig myrdybde p\u00e5 2,0 m, og gjennomsnittlig fyllingsh\u00f8yde p\u00e5 4,0 m.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94d6a6c7-a483-44fa-a6a7-5ed0f6cf036e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Nei-men.-Sofus/I9788252148695", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:26:01Z", "text": "Nei men, Sofus\\! Nei men, Sofus\\!\n\nKolbj\u00f8rn Hauge\n\n### Haugenboks omtale:\n\nBj\u00f8rn har en katt som heter Sofus og en lilles\u00f8ster, men hun er for liten til \u00e5 leke med. Han har et yndlingsskrin hvor han legger ting som faren gir ham n\u00e5r han er hjemme fra oljeplattformen i Nordsj\u00f8en. Av og til er de voksne dumme, men da dukker den hemmelige kameraten Jynne opp. Illustrert.  Haugenboks omtale Bj\u00f8rn har en katt som heter Sofus og en lilles\u00f8ster, men hun er for liten til \u00e5 leke med. Han har et yndlingsskrin hvor han legger ting som faren gir ham n\u00e5r han er hjemme fra oljeplattformen i Nordsj\u00f8en. Av og til er de voksne dumme, men da dukker den hemmelige kameraten Jynne opp. Illustrert. \n\nEmner: Fantasiskapninger\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a8ea35-2a42-4039-abb9-6f4985d49f76"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Sosiologi/Bare-et-bilde2/I9788202404956", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:36Z", "text": "# Bare et bilde\n\nAgnethe Weisser\n### Forlagets omtale:\n\nEt bilde i journalistikken er ikke \u00abbare\u00bb et bilde. Bildene kan dokumentere, utfylle teksten, vise detaljer, fortelle en parallell historie eller v\u00e6re inngangen til en historie, enten den fortelles p\u00e5 papir eller i et digitalt medium. Bare et bilde behandler bildets plass b\u00e5de i den hurtige \u2026   LES MER  journalistikken og i den mer langsiktige, og i ulike sjangre som feature, portrett og nyhet. Journalister som mer eller mindre frivillig blir sendt p\u00e5 jobb med et kamera, f\u00e5r r\u00e5d og tips om hvordan de selv kan ta bedre journalistiske bilder. Boka behandler ogs\u00e5 videofotografering med speilrefleks og smarttelefon og gir enkle tips for \u00e5 lage et multimedieinnslag. Samtidig vies samarbeidet mellom skrivende og fotograferende journalister stor plass. Boka gir en innf\u00f8ring i element\u00e6r fototeknikk og bildebehandling, med stor vekt p\u00e5 etikken. Den gir ogs\u00e5 et innblikk i pressefotografiets historie i Norge. Bare et bilde retter seg b\u00e5de mot studenter i journalistikk og yrkesaktive journalister, men vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig for andre med interesse for journalistiske bilder, for eksempel amat\u00f8rfotografer, informasjonsarbeidere og studenter og elever i mediefag. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Et bilde i journalistikken er ikke \u00abbare\u00bb et bilde. Bildene kan dokumentere, utfylle teksten, vise detaljer, fortelle en parallell historie eller v\u00e6re inngangen til en historie, enten den fortelles p\u00e5 papir eller i et digitalt medium. Bare et bilde behandler bildets plass b\u00e5de i den hurtige journalistikken og i den mer langsiktige, og i ulike sjangre som feature, portrett og nyhet. Journalister som mer eller mindre frivillig blir sendt p\u00e5 jobb med et kamera, f\u00e5r r\u00e5d og tips om hvordan de selv kan ta bedre journalistiske bilder. Boka behandler ogs\u00e5 videofotografering med speilrefleks og smarttelefon og gir enkle tips for \u00e5 lage et multimedieinnslag. Samtidig vies samarbeidet mellom skrivende og fotograferende journalister stor plass. Boka gir en innf\u00f8ring i element\u00e6r fototeknikk og bildebehandling, med stor vekt p\u00e5 etikken. Den gir ogs\u00e5 et innblikk i pressefotografiets historie i Norge. Bare et bilde retter seg b\u00e5de mot studenter i journalistikk og yrkesaktive journalister, men vil ogs\u00e5 v\u00e6re nyttig for andre med interesse for journalistiske bilder, for eksempel amat\u00f8rfotografer, informasjonsarbeidere og studenter og elever i mediefag. \n\nEmner: Billedjournalistikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c5605df-364e-49f6-a828-5e9abc464a87"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/66626-svs-sb12-plus-eller-svs-pci-25-31-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:58Z", "text": "    ## SVS SB12-Plus eller SVS PCi 25-31?\n    \n    > Sitter og undres over hva jeg skal velge av SVS SB12-Plus og SVS PCi 25-31. Har et lite gutterom n\u00e5, men kommer nok til \u00e5 flytte ut om ikke alt for lenge. Ser at SB12-Plus g\u00e5r ned til 22 Hz, mens PCi 25-31 \"bare\" g\u00e5r ned til 25 Hz. Under actionfilmer kunne det v\u00e6rt r\u00e5tt noenganger \u00e5 kun kjenne bassen, ikke h\u00f8re den. Vil dette la seg gj\u00f8re med sylinderen, eller m\u00e5 jeg g\u00e5 for SB12-Plus? (Regner med at jeg ikke h\u00f8rer stort ved 22 Hz).  \n    >   \n    > En av SVS sine st\u00f8rre sub'er er *ikke* uaktuelle, da jeg ikke f\u00e5r plass til disse.\n    \n2.   02-02-2008,\u00a022:36   \\#2 \n    \n    Alex Fossum\n    \n    > F\u00e5r du plass til PCi 25-31 s\u00e5 f\u00e5r du jo plass til PC-Plus 20-39... med midre du har et tak p\u00e5 under 1 meter da... F\u00e5r en dypere bass som f\u00e5r det til og riste litt mere ;-) morro det tister litt :-D  \n    >   \n    > Eller s\u00e5 kan du jo jukse med rumperistere da ;-D he he\n    \n    -----\n\n4.   02-03-2008,\u00a004:30   \\#4 \n    \n    Per Thomas\n     Intermediate  \n    \n    > ja dette er bra deal det  jeg solgte min gamle for 4,5 tror jeg, det var den samme som du nevner her \n    \n\n9.   08-28-2011,\u00a001:26   \\#9 \n    >  Opprinnelig postet av **Panny**\n    > \n    > Krestiball,  \n    >   \n    > Hva ble det til??  \n    > Har samme utgangspunkt som deg, SB12-plus eller 25-31....  \n    > Erfaringer?  \n    >   \n    > Er det noen der ute som kan forklare hvorfor man b\u00f8r velge box framfor sylinder, eller omvendt? Plass er ikke problemet.\n    > \n    > tror plass er poenget her, for de som ikke har plass til boxene, mener ogs\u00e5 at boxene har en litt fastere klang en tubene. Som vil klassifisere de som litt mer musikalske, n\u00e5 er det over 2 \u00e5r siden jeg h\u00f8rte en box sist, s\u00e5 husker ikke helt :P  \n    >   \n    > Da h\u00f8rte jeg p\u00e5 6stk PB 13 ultra, det spilte VOLDSOMT :P\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b69c7688-181f-417b-9ebc-cd5d26b79e95"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3032508/emerginc-complexion-perfection-10ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:58Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEt serum som gir umiddelbare resultater i form av forbedret hudtone, Huden blir silkemyk og str\u00e5lende. Inneholder potente konsentrasjoner av alfa-liponsyre, retinol og sibirsk sj\u00f8 buckthorn ekstrakt.\n\n\u00a0\nDette er et serum som inneholder alpha lipoic syre som er kjent som en \"master-antioksidant\" som n\u00f8ytraliserer frie radikaler og revitaliserer andre \"brukte\" antisoksidanter slik at de kan fortsette \u00e5 n\u00f8ytralisere frie radikaler. Alpha-lipoic syre er en av de eneste kjente antioksidantene som er b\u00e5de vann og fett l\u00f8selig for unik effektivitet.\n\n\u00a0\nSeabuckthorn ekstrakt inneholder noen av de h\u00f8yeste konsentrasjoner i naturen av tokoferoler (vitamin E), carotinoids (vitamin A), vitamin C, mineraler, bioflavanoids, lipider, tallows og mer. Disse ingrediensene bidrar til umiddelbart \u00e5 forbedre hudens tone og tekstur. Huden blir utrolig silkemyk og str\u00e5lende.\n\n\u00a0\n\\- Passer alle hudtyper\n\n\\- Brukes morgen og/eller natt\n\n\\- P\u00e5f\u00f8r huden noen f\u00e5 dr\u00e5per og fordel\u00a0\n\n\\- Kan blandes inn i din favoritt krem eller maske\n\n\u00a0\n\nAktive ingredienser: Sea buckthorn ekstrakt, alpha-liponsyre, retinol.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16dcb50d-8132-4764-81b3-dbc70d2f628c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/109688-hvilke-plugger-kan-brukes-antennekabelen-fra-onkyo-708-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:53Z", "text": "    ## Hvilke plugger kan brukes p\u00e5 antennekabelen fra Onkyo 708?\n    \n    > Har nylig kj\u00f8pt meg nye h\u00f8ytalerkabler, og jeg trodde at 708 hadde utganger som st\u00f8ttet bananplugger, men n\u00e5r jeg skulle plugge inn de nye kablene s\u00e5 viste det seg at dette ikke stemte. Hva slags plugger er det som passer p\u00e5 utgangene p\u00e5 708?\n    \n2.   12-16-2010,\u00a009:26   \\#2 \n    \n    > Du m\u00e5 ta ut de sorte pluggene som sitter i h\u00f8yttalerterminalene for \u00e5 f\u00e5 plugget til bananplugger (gj\u00f8res f.eks. ved \u00e5 skru en liten skrue inn slik at den f\u00e5r feste med den sorte pluggen, og s\u00e5 dra skruen ut. Den sorte pluggen vil da f\u00f8lge med).  \n    >   \n    > Har lagt ved et vedlegg som illustrerer hvilken del som m\u00e5 tas ut for at bananpluggene skal kunne tilkobles (merket med gule sirkler).\n    \n    -----\n\n3.   12-16-2010,\u00a009:33   \\#3 \n    \n    > Ok, s\u00e5 det er bare \u00e5 f\u00e5 ut den svarte ringen i midten? Takk skal du ha.\n    \n4.   12-16-2010,\u00a009:34   \\#4 \n    > Min erfaring er at det ikke fungerer heller, hvis man ikke har tynne plugger.  \n    > Har man litt tykkelse, s\u00e5 er det bare \u00e5 gi opp :P\n    \n    > Vel, jeg har billigpluggene fra Hifiklubben, s\u00e5 regner med at de er av den tynne typen   \n    > Det ser ut til at dette virket ja. Pluggene passer som ett skudd.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6aa8829-e12a-41fc-a0d3-290a36effcce"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/interior/fest-og-hoytider/paaskepynten-som-barna-vil-elske/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:51Z", "text": "# 20 ideer til p\u00e5skeegg som gj\u00f8r deg popul\u00e6r hos barna\n\nFest og h\u00f8ytider\n\nDisse p\u00e5skeeggene blir garantert en hit hos barna \u2013 enten som en overraske eller som en hyggelig ting \u00e5 gj\u00f8re sammen i p\u00e5sken\\!\n\n\u00c5 bl\u00e5se egg og male dem er en fast p\u00e5sketradisjon blant barnehager og skoler i Norge. Barna kommer hjem med egg malt i regnbuens farger som pynter opp hjemme til p\u00e5ske.\n\nMen \u00e5 male p\u00e5skeegg kan ogs\u00e5 v\u00e6re en fin aktivitet \u00e5 gj\u00f8re sammen med barna eller barnebarna i p\u00e5sken, eller for den maleglade voksne.\n\n**Vi har derfor funnet frem til 20 morsomme og spr\u00f8 ideer som vil f\u00e5 b\u00e5de barn og voksne til \u00e5 smile. Flere av eggene er slettes ikke vanskeligere \u00e5 lage, og passer selv for en med ti tommeltotter.**\n\nTrykk p\u00e5 bildene for \u00e5 se fremgangsm\u00e5ten.\n\n## 10 morsdagsgaver som hun setter pris p\u00e5\n\nDet er morsdag p\u00e5 s\u00f8ndag. Sett pris p\u00e5 madammen i huset med kreative og personlige gaver som ikke koster noe\\!\n\n## Ikke g\u00e5 i fella og send feil budskap med valent...\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df13bca6-9100-4f5a-a816-bbffce8db420"}
+{"url": "http://www.tweak.dk/forum/board64-konkurrencer-paa-tweak-dk/138244-grafikkort-vind-et-valgfrit-grafikkort-til-1000-dkk/index204.html?s=a39113970a10c04bda38c0c3717300e7a68c3b87", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:18Z", "text": "tirsdag, 23. august 2011, 17:27\n\ntirsdag, 23. august 2011, 17:28\n\n\n\ntirsdag, 23. august 2011, 17:28\n\ntirsdag, 23. august 2011, 17:29\n\ntirsdag, 23. august 2011, 17:29\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63e18f6e-3f3c-4ff5-997b-5b8954450860"}
+{"url": "http://nab.no/meninger/foreldrenes-kamp/19.3369", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:34Z", "text": "19.06.2008 kl 00:00\n\n20.06.2008 kl 08:40\n\nnn Fulle Nordre Aker-skoler har p\u00e5virket mange familier i bydelen denne v\u00e5ren. Det er lett \u00e5 forst\u00e5 fortvilelsen som b\u00e5de foreldre og barn f\u00f8ler n\u00e5r det g\u00e5r opp for dem at de ikke f\u00e5r g\u00e5 p\u00e5 skole sammen med vennene sine, og kanskje m\u00e5 forlate det n\u00e6rmilj\u00f8et de kjenner. Som vi kan lese i dagens avis har foreldrene n\u00e5 f\u00e5tt nok. Foreldrerepresentanter fra hele bydelen, som tidligere har engasjert seg i sin egen skoles problematikk, har bestemt seg for \u00e5 kjempe for det som ang\u00e5r dem alle. Og samlingen er ikke rent lite historisk. Etter det Nordre Aker Budstikke erfarer har det ikke tidligere skjedd at FAUene fra samtlige grunnskoler i en bydel p\u00e5 eget initiativ oppretter en aksjonsgruppe med krav til den politiske ledelsen i byen.\n\nnn FAU-lederne fra alle bydelens grunnskoler har skrevet under p\u00e5 et brev som p\u00e5 tirsdag ble sendt til Utdanningsetaten og skolebyr\u00e5den. De krever at det bygges minimum to nye skoler i bydelen, en ren ungdomsskole \u00f8st for Akerselva og en 1-10-skole i s\u00f8rvest, plassert i de omr\u00e5dene hvor behovet faktisk er. P\u00e5 den m\u00e5ten skal elevene slippe \u00e5 reise ut av sitt naturlige n\u00e6rmilj\u00f8, slik det for eksempel vil v\u00e6re dersom ungdomsskoleelever fra Disen, Grefsen, Kjels\u00e5s og Korsvoll m\u00e5 krysse Ring 3 p\u00e5 vei til en \"samleskole\" i Nydalen.\n\nnn Vi syns foreldrene har mange gode poenger, og det er tross alt de som kjenner problemet best. Det er flott at foreldrene g\u00e5r sammen om det de ser p\u00e5 som en stor utfordring, ikke bare et sted inn i fremtiden, men som s\u00e5 til de grader er aktuelt allerede i dag. Bare p\u00e5 bydelens to ungdomsskoler har n\u00e6rmere 300 elever klasserom i midlertidige brakker. Slike forhold er verken verdige eller holdbare i lengden. \u00c5 f\u00e5 permanente l\u00f8sninger p\u00e5 plass, og slik kunne avvikle de midlertidige brakkene, er p\u00e5 sin plass.\n\nnn Denne samlingen av foreldre er ikke helt ny. 30. april sendte flere av skolene et brev der de pekte p\u00e5 kapasitetsproblemene p\u00e5 ungdomsskolene. Etter det Nordre Aker Budstikke vet har Utdanningsetaten ikke svart p\u00e5 henvendelsen. Slikt kan man ikke akseptere. Vi h\u00e5per at etat og byr\u00e5d f\u00e5r ut fingeren og tar foreldrenes krav p\u00e5 alvor, for de er langt fra urimelige. Og det hjelper \u00e5 kjempe, det har vi sett. Foreldrepress hadde stor betydning da totalrehabilitering av Grefsen skole ble vedtatt i vinter, og en langvarig foreldreaksjon har endelig f\u00f8rt til at et av byggene p\u00e5 T\u00e5sen skole blir utredet p\u00e5 nytt. Vi h\u00e5per foreldrene vinner frem, de har vist at de er slagkraftige, og at de ikke gir seg uten kamp.\n\nSlikt kan man ikke akseptere. Vi h\u00e5per at etat og byr\u00e5d f\u00e5r ut fingeren og tar foreldrenes krav p\u00e5 alvor\n\nSitat\\_leder\\_maks\\_\\_8linjer\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "912abc1f-785d-4da7-a7f4-33d0ae820561"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Appelsinsjokoladekake-med-appelsinsorbet-og-pasjonsfruktsaus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:27Z", "text": "# Appelsinsjokoladekake med appelsinsorbet og pasjonsfruktsaus\n\n  \n**Fotograf:** Dansukker\n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 178,85** Kcal  \n**Protein 2,17** g  \n**Fett 8,39** g  \n**Karbo 23,32** g  \n**Pris 3,49**.- kr \n\n## Ingredienser\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 178,85** Kcal  \n**Protein 2,17** g  \n**Fett 8,39** g  \n**Karbo 23,32** g  \n**Pris 3,49**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\nAppelsinsjokoladekake  \nSett ovnen p\u013a 170\u015fc.  \n  \nSmelt sjokolade, melis og sm\u0159r over vannbad. Tilsett eggeplommene og pisk massen til den er tykk. Ta massen av varmen og r\u0159r den kald og glatt. Pisk eggehvitene med melis til en tykk marengs og vend marengsen inn i sjokolademassen. Ha r\u0159ren i en rund form (ca 23 cm) smurt med sm\u0159r. Stekes ved 170 \u015fc i 30\u201340 minutter.  \n  \nAppelsinsorbet  \nKok opp vann med sukker. Kok opp appelsinsaften og reduser den til halvparten mens du skummer av. Bland sukkerlaken med appelsinsaften og smak til med sitronsaft. Sil laken og frys den i ismaskin eller i frysen under jevnlig omr\u0159ring.  \n  \nPasjonsfruktsaus  \nKok appelsinsaft og sukker til en tyktflytende konsistens. Fjern fr\u0159ene fra pasjonsfruktene og ha frukten i laken.  \nAvkj\u0159l laken. Ved servering skj\u0107rer du fileter av 2 appelsiner. Filetene marineres i passjonsfruktlaken og serveres sammen med sorbeten til appelsinsjokoladekaken.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Kaker  \n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n**Tilberedningstid:** 60 min  \nOppskriften er **vanskelig** \u013a tilberede  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Dansukker  \nOppskriften har hatt ** 3319** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2010-05-02   \n(Intern: 27007)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cee7a8e-3179-4564-8bcf-fd257f268275"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Elektrokardiogram", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:19Z", "text": "# Elektrokardiogram\n\n**Elektrokardiografi**, er registrering av hjertets elektriske aktivitet. Det brukes til \u00e5 diagnostisere blant annet hjerteinfarkt og arytmier (rytmeforstyrrelser i hjertet).\n\n\n\nLead II\n\nEt **elektrokardiogram** (forkortelse **EKG**) er en grafisk fremstilling laget av et apparat (EKG-apparat, eller elektrokardiograf) som registrerer hjertets elektriske aktivitet. EKG er et sentralt verkt\u00f8y i hjertefysiologi, og har en viktig funksjon ved screening og diagnostisering av hjertesykdommer innen subspesialiteten kardiologi.\n\n## Bruksomr\u00e5der\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEKG har en rekke bruksomr\u00e5der:\n\n  - \u00c5 avgj\u00f8re om hjerterytmen er normal eller om det foreligger rytmeforstyrrelser (f.eks. ekstra eller tapte hjerteslag \u2013 s\u00e5kalte hjertearytmier.\n  - Kan p\u00e5vise tilstopning av kransarteriene (under eller etter et hjerteinfarkt).\n  - Kan brukes for \u00e5 indikere eller p\u00e5vise elektrolytt-forstyrrelser i f.eks. kalium, kalsium eller magnesium.\n  - Kan p\u00e5vise om det foreligger grenblokk eller andre ledningsforstyrrelser, det vil si at det elektriske signalet som gir hjertemuskelsammentrekning ikke spres utover i muskulaturen p\u00e5 vanlig m\u00e5te..\n  - Kan brukes til \u00e5 teste hjertemuskelens oksygenforsyning ved belastningstester (belastnings-EKG).\n  - Kan brukes til \u00e5 h\u00f8ste informasjon om hjertets fysiske tilstand, f.eks. \u00e5 p\u00e5vise venstre ventrikkelhypertrofi. (Forst\u00f8rret venstre hjertekammer)\n\n\n\nLead I\n\nEt EKG konstrueres ved \u00e5 m\u00e5le det elektriske potensialet mellom forskjellige punkter p\u00e5 kroppen. N\u00e5r det elektriske signalet beveger seg i hjertet gir det en spenning av varierende st\u00f8rrelse, og samtidig en retning som varierer i intervallet fra pulsslag til pulsslag. Avledningene I, II og III blir dannet ved m\u00e5ling p\u00e5 ledningene fra ekstremitetene(armer og ben): I blir m\u00e5lt fra h\u00f8yre til venstre arm, II er fra h\u00f8yre arm til venstre bein og III er fra venstre arm til venstre bein. Ut fra dette kalkuleres et imagin\u00e6rt punkt kalt *V* som brukes som referanse for ni andre avledninger; tre ekstremitetsavledninger (aVR, aVL og aVF) og seks prekordiale avledninger (V\u2081\u208b\u2086).\n\nDet er alts\u00e5 totalt tolv avledninger. Hver avledning vil p\u00e5 grunnlag av sin elektriske akse i forhold til hjertet gi informasjon om ulike deler av hjertemuskelen:\n\n  - Nedreveggsavledningene (II, III og aVF) viser elektrisk aktivitet i den nedre delen av hjertet, inkludert apex.\n  - De laterale avledningene (I, aVL, V\u2085 og V\u2086) viser elektrisk aktivitet i sideveggen av hjertet, og i hovedsak venstre hovedkammer.\n  - De fremre avledningene, V\u2081 til V\u2086, representerer framveggen av hjertet, og i hovedsak fremre del av veggen i venstre hovedkammer.\n  - aVR blir sjelden brukt i diagnostikken, men gir en indikasjon om EKG-avledningene er plassert korrekt p\u00e5 pasienten. En invertert utgave av aVR, -aVR med omvendt polaritet, er ofte gjengitt p\u00e5 amerikanske EKG, men brukes sjelden i Norge.\n\n\u00c5 forst\u00e5 de normale og unormale utslagene, eller vektorene, for depolarisering og repolarisering gir viktig diagnostisk informasjon. Nervecellene bygger opp en elektrisk spenning mellom utsiden og innsiden av cellen. N\u00e5r nerveimpulsen kommer, brytes spenningsforskjellen ned (depolarisering). Etter et \u00f8yeblikk bygger cellen opp igjen spenningsforskjellen (repolarisering) og er etter en refraksjonsperiode p\u00e5 400 ms. klar til \u00e5 ta imot neste impuls.\n\nH\u00f8yre hjertekammer har liten muskelmasse. Dette gir lite utslag p\u00e5 EKG og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 diagnostisere forandringer i h\u00f8yre hjertekammer enn i venstre hjertekammer.\n\nAvledningene m\u00e5ler elektrisk aktivitet som oppst\u00e5r som summen av alle aksjonspotensialer i hjertemuskelcellene i et gitt \u00f8yeblikk. Ved en vanlig kontraksjon av atriene (forkamrene) vil den elektriske aktiviteten generere en elektrisk vektor som g\u00e5r fra SA-knuten (sinoatrialknuten) mot AV-knuten (atrioventrikul\u00e6rknuten), og sprer seg fra h\u00f8yre atrium til venstre atrium (siden SA-knuten befinner seg i h\u00f8yre atrium). Dette gir P-b\u00f8lgen p\u00e5 EKG, som er en opph\u00f8yning i II, III og aVF (siden det meste av den elektriske aktiviteten beveger seg MOT disse avledningene), og invertert i aVR (siden aktiviteten g\u00e5r BORT fra denne avledningen).\n\nSA-knuten er \"dirigenten\" i hjertet ettersom det er der den elektriske impulsen for hvert hjerteslag starter. AV-knuten er en forsinkelseskrets som bringer signalet fra forkamrene til hjertekamrene. Den s\u00f8rger dermed for at blodet fra forkamrene f\u00e5r litt tid til \u00e5 fylle hjertekamrene f\u00f8r signalet n\u00e5r frem og f\u00e5r dem til \u00e5 trekke seg sammen.\n\n\n\nEn typisk EKG-b\u00f8lge fra et normalt hjerteslag med P-b\u00f8lge, QRS-kompleks, og T-b\u00f8lge\n\nEn typisk EKG-b\u00f8lge fra et normalt hjerteslag viser P-b\u00f8lge, en liten pause, s\u00e5 QRS-komplekset, og til slutt en T-b\u00f8lge. En liten U-b\u00f8lge etter T ses av og til.\n\n### Akser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAksen er den gjennomsnittlige retningen av den elektriske impulsen gjennom hjertet. I det normale hjertet peker aksen ned mot venstre, men kan dreie mot h\u00f8yre hos hos personer som er h\u00f8ye og tynne, og mot venstre hos overvektige. Ekstreme avvik er unormale og kan tyde p\u00e5 blant annet grenblokk, ventrikkelhypertrofi eller lungeemboli. Aksen blir selvsagt ogs\u00e5 annerledes ved den sjeldne tilstanden dextrocardi der hjertet ligger til h\u00f8yre i brystkassen i stedet for til venstre (dette oppdages imidlertid oftes p\u00e5 et vanlig r\u00f8ntgenbilde av hjerte og lunger).\n\n### P-b\u00f8lge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nP-b\u00f8lgen er det elektriske kjennetegnet p\u00e5 str\u00f8mmen som gir kontraksjon av forkamrene. B\u00e5de venstre og h\u00f8yre forkammer trekker seg sammen samtidig. Unormal eller frav\u00e6rende P-b\u00f8lge kan indikere en arytmi.\n\n## PQ-tiden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTiden/avstanden mellom P-b\u00f8lgen og QRS-komplekset indikerer om det finnes en blokkering mellom forkammmere og hovedkammere.\n\n### QRS-komplekset\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nQRS-komplekset svarer til de elektriske impulsene som for\u00e5rsaker sammentrekningen av venstre og h\u00f8yre hovedkammer. Muskelmassen i hovedkamrene er st\u00f8rre enn i forkammerne, og det f\u00f8rer til et st\u00f8rre b\u00f8lgeutslag p\u00e5 EKG.\n\nDen f\u00f8rste nedadg\u00e5ende b\u00f8lgen etter P-takken i en EKG-avledning benevnes Q, den f\u00f8rste oppadg\u00e5ende som krysser den isoelektriske linjen kalles R, og den negative som f\u00f8lger R-takken kalles S.\n\nSm\u00e5 Q-b\u00f8lger sees i et normalt EKG, og representerer da depolariseringen av celler i septum, veggen mellom hovedkamrene. St\u00f8rre og dypere Q-b\u00f8lger er et tegn p\u00e5 gjennomg\u00e5tt hjerteinfarkt.\n\nR- og S-b\u00f8lgene representerer depolariseringen av hovedkamrene. Unormale QRS-komplekser kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av grenblokk, ventrikkeltachycardi (raske hjerteslag som starter i et hovedkammer i stedet for i forkammeret), ventrikkelhypertrofi eller andre endringer i ventrikkelen.\n\n### T-b\u00f8lgen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nT-b\u00f8lgen representerer repolariseringen av muskelmassen i hovedkamrene. Den samme prosessen skjer i muskelmassen i atriene, men dette skjer samtidig med at hovedkamrene depolariserer, slik at man ikke kan se repolariseringen av atriene. Man kan tenke p\u00e5 hjertemuskelcellene som sm\u00e5 spiralfj\u00e6rer. De er i utgangspunktet strukket litt ut, s\u00e5 kommer en elektrisk impuls og slipper dem slik at de trekker seg sammen. \u00c5 strekke ut fj\u00e6rene igjen til utgangsposisjonen tilsvarer repolariseringen (se aksjonspotensiale).\n\nI de fleste avledninger er T-b\u00f8lgen positiv. En negativ T-b\u00f8lge kan v\u00e6re et tegn p\u00e5 hjertesykdom, men en negativ T er vanlig i avledning V1 (og V2-V3 hos afroamerikanere).\n\nST-segmentet er omr\u00e5det mellom QRS-komplekset og T-b\u00f8lgen. Dette omr\u00e5det spiller en sentral rolle i diagnostikken av akutte hjertelidelser. N\u00e5r hjertemuskelen f\u00e5r for lite oksygen, ischemi, trykkes ST-segmentet ned, mens det ved hjerteinfarkt ses en heving av ST-segmentet. Hjertemedisiner som digitoxin gir ogs\u00e5 forandringer i ST-segmentet, oftest en nedadg\u00e5ende b\u00f8lge.\n\nEndringer i T-b\u00f8lgene kan indikere elektrolytt-forstyrrelser som for eksempel hyperkalemi.\n\n### QT-intervall\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nQT-intervallet m\u00e5les fra begynnelsen av QRS-komplekset til slutten av T-b\u00f8lgen. QT-intervallet varierer med hjertefrekvensen, og det finnes ulike formler for \u00e5 regne ut et korrigert QT-intervall. Den mest brukte metoden ble publisert av Bazett i 1920. Bazetts formel er \\(QTc = \\frac{QT}{\\sqrt{RR}}\\), der QTc er QT-intervallet korrigert for hjertefrekvens, og RR er intervallet fra et QRS-kompleks til det neste m\u00e5lt i sekunder. Denne formelen fungerer godt for hjertefrekvenser i normalomr\u00e5det, men underestimerer QTc ved lave hjertefrekvenser og overestimerer ved h\u00f8ye.\n\n  \n## Historikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nP\u00e5 1800-tallet ble det klart at hjerteslagene genererte m\u00e5lbare elektriske impulser. Den f\u00f8rste som studerte hjertet fra denne elektriske synsvinkel var Augustus Waller, som arbeidet ved St Mary's Hospital i Paddington i London. I 1911 uttrykte han imidlertid at han ikke kunne se at hans forskning kunne komme til s\u00e6rlig klinisk nytte. Gjennombruddet kom da Willem Einthoven, som arbeidet i Leiden i Nederland oppfant tr\u00e5dgalvanometeret, som kunne m\u00e5le sv\u00e6rt sm\u00e5 elektriske str\u00f8mmer. Einthoven lagde et system for \u00e5 navngi b\u00f8lgene hjerterytmen produserte, og satte bokstavene P, Q, R, S og T p\u00e5 dem. I 1924 fikk han Nobelprisen i medisin og fysiologi for sitt arbeid.\n\n## Kulturell betydning av EKG\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEKG-b\u00f8lgen er s\u00e5 kjent for folk flest at den brukes som en del av logoen til en rekke medisinske organisasjoner, kanskje som en merkelapp p\u00e5 den litt mer teknologiske siden av medisinen, i kontrast til \u00c6sculaps stav, som er et mer tradisjonelt symbol.\n\nI en rekke TV-serier og filmer vises det et isoelektrisk EKG (ingen hjerteaktivitet, \"flatline) som et symbol p\u00e5 d\u00f8d eller i hvert fall livsfare. Dette kalles teknisk asystoli, og er en form for hjertestans som har spesielt d\u00e5rlig prognose.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31be4785-55b7-4175-a7c5-791c1131dae1"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article1614559.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:01Z", "text": "# Interi\u00f8rtrender\n\n## Disse trendene er vi ferdige med i vinter\n\n### Sterilt hvitt, bokstaver og perfekt design g\u00e5r ut, naturen, ordentlig kunst og det upolerte kommer inn.\n\n\n\nUT: \u00c5 ha tekster som \"Home\" p\u00e5 puter, vegger og interi\u00f8r er ut. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\nTrine Solberg,\n\nOppdatert 10.9.15\n\nPublisert 10.9.15\n\nDet er h\u00f8st og kanskje tid for \u00e5 fikse opp litt hjemme?\n\nSiden shabby chic-dagene, har fargene har f\u00e5tt mer og mer innpass i interi\u00f8ret v\u00e5rt, og if\u00f8lge interi\u00f8rstylistene Signe Schineller og Birgitta Roald, vil vi fortsette \u00e5 gi mer plass til naturen fremover.\n\nVi vil ogs\u00e5 helst lage interi\u00f8r selv, vi er lei av det masseproduserte, vil ha ekte kunst, og vi er i det store og hele mer opptatt av tingene v\u00e5re.\u00a0\n\n\n\n \nHVIT MARMOR: Marmorens nye storhetstid er ikke over, men vi vil se den i flere farger fremover.\n\n### Det sterile g\u00e5r bort\n\nFordelene med \u00e5 ha lyse, kanskje helt hvite rom er mange, og det hvite vi har sett mye av de siste \u00e5rene, spesielt med shabby chic-b\u00f8lgen for noen \u00e5r siden, blir ikke helt borte. Det vil imidlertid ikke v\u00e6re like lyst og sterilt som vi har sett det f\u00f8r.\n\n\\- Hvite rustikke farger inn. Ikke steril hvitt, if\u00f8lge interi\u00f8rstylist Signe Schineller.\n\nVi vil se hvitt i mange nyanser, og gylne, varme terracottatoner. Skrukne lakener og duker blir inn og vi \u00f8nsker if\u00f8lge Schineller velkommen til det hun kaller en avslappet perfeksjonisme.\n\n\\- Det vil fortsatt v\u00e6re hvitt, men med mer mykhet og en st\u00f8rre skala av hvittoner satt sammen, forteller interi\u00f8rdesigner Birgitta Roald.\n\n\\- Dette ser vi gjerne i kombinasjon med en kontrastfarge. Disse fargene spiller p\u00e5 lunhet og skaper en nordisk atmosf\u00e6re, som spesielt tiltaler oss nordmenn, men som verden utenfor ogs\u00e5 legger merke til. Elementer som skinn, tre, ull, brent leire og ekte, gode materialer vi fortsatt best\u00e5.\n\n\\- Jeg t\u00f8r \u00e5 si at gode materialer d\u00f8r jo aldri, uansett trend. Det kommer gjerne i nye former og utf\u00f8relser, men det ekte vil alltid best\u00e5.\n\n### Vi vil ha marmor i farger\n\nDen hvite marmoren tok oss med storm i v\u00e5res. Ikke bare har vi hatt den i interi\u00f8ret, men m\u00f8nsteret fant fort ogs\u00e5 veien til kl\u00e6rne v\u00e5re.\n\nMarmoren blir ikke borte med det f\u00f8rste, men if\u00f8lge trend manager Pernille Kirstine M\u00f8ller ved det danske trendinstituttet Pej gruppen, vil ikke det hvite st\u00e5 like sterkt her heller.\n\n**- Marmor fortsetter, men i mange nyanser, ikke lenger kun i hvitt og gr\u00e5tt. Ogs\u00e5 r\u00f8dt og gr\u00f8nt blir popul\u00e6rt, forteller hun.**\n\n\n\n \nHVITT: Det hvite g\u00e5r ikke helt ut, men vi er ferdige med den sterile stilen. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Colourbox.com\n\n### De helt enkle posterne\n\nPostere, og gjerne \u00e9n vegg satt sammen av forskjellige plakater har det v\u00e6rt mye av. En trend som virkelig har v\u00e6rt elsket og hatet er det \u00e5 ha ord skriblet p\u00e5 puter, bilder og gjenstander rundt i hjemmet.\n\nOrdene kom sammen med den lyse shabby chic-trenden, og har kanskje for noen v\u00e6rt litt seig ut igjen. Den helt siste tiden har imidlertid hele ord og sitater v\u00e6rt tonet kraftig ned og blitt til enkle bokstaver i stedet.\n\n**- Postere blir ikke borte med det f\u00f8rste, men det vil bli mer grafisk og som kunst. Ord som **\u00ab**Home******\u00bb**, **\u00ab**Bathroom******\u00bb**, \u00ab**Silence**\u00bb og lignende vil avta, og de fleste opplever det som \"ut\", mener Roald.**\n\n**- Fargene begynner ogs\u00e5 \u00e5 bli m\u00f8rkere og sofistikerte. Litt malerisk, som Rembrant.**\n\nIf\u00f8lge henne vil vi ogs\u00e5 ser mer 3D-print b\u00e5de p\u00e5 tekstiler og hardere materialer. Ogs\u00e5 transparente detaljer vil i st\u00f8rre grad finne veien inn i norske hjem.\n\n\n\n \n### Vi dropper det masseproduserte og perfekte\n\nSchineller tror dekoret v\u00e5rt vil g\u00e5 bort fra det masseproduserte og at vi heller vil se mot loppemarkedet og vintagebutikker, samt lage ting selv n\u00e5r vi skal pynte opp hjemme.\n\n\\- Hotelltrenden er stor. Vi vil ha m\u00f8rke stemningsfulle toner og st\u00f8rre og f\u00e6rre elementer i dekoren. Jeg tror ogs\u00e5 mer unike gjenstander l\u00f8fter standarden, ikke bare nye fine, kj\u00f8pte, masseproduserte ting.\n\nHun mener det masseproduserte blir byttet ut mot egne ting. Vi vil ha det unikt, er trygge p\u00e5 oss selv, og vil ikke ha det samme som naboen har.\n\n\\- Materialer blir mer rustikke og ekte. Vi trenger ikke behandle alt. Ekte, ren tre er tingen. Naturen selv. Vi hogger og lager selv, mener hun.\n\n### Vi blir opptatt av h\u00e5ndverk\n\nFormingskunnskapene blir alts\u00e5 viktige for den interi\u00f8rinteresserte. Alt fra keramikk til tekstiler tror stylisten vi vil ha mer interesse for \u00e5 lage selv, og hun trekker blant annet frem makram\u00e9, en knyteteknikk antakeligvis med opphav hos araberne p\u00e5 1300-tallet.\u00a0\u00a0\n\n\\- Vi finner frem de gode barndomsf\u00f8lelsen og formingskunnskapene. Vi vil tilbake, sier hun.\n\nRoald er enig. Det uferdige og upolerte kommer inn, og vi har respekt og forst\u00e5else for at godt h\u00e5ndverk tar tid.\n\n\\- Dr\u00f8mmen om et liv p\u00e5 landet st\u00e5r sterkt. Kulturelle tradisjoner og h\u00e5ndverk er en tydelig tendens.\n\n\\- Har man gode ting rundt seg trenger man ikke \u00e5 supplere med produkt som ikke t\u00e5ler litt levd liv, eller trangen til \u00e5 skifte s\u00e5 ofte.\n\nDessuten kan de allerede milj\u00f8bevisste glede seg over at bruk og kast-mentaliteten er p\u00e5 god vei ut.\n\n**- Gr\u00f8nne verdier kommer mer og mer, og vi blir stadig mer obs p\u00e5 samfunnet rundt oss, sier Roald.**\n\n\n\n \nINN: Vi vil stadig ha store, gr\u00f8nne planter i hus. \u00a9 Foto: Trine Solberg\n\n### Det metalliske\n\nDet kan se ut som den metalliske trenden ogs\u00e5 vil avta litt. Vi hadde en ordentlig kobberb\u00f8lge en stund, men det ser det ut som blir byttet ut mot s\u00f8lv og messing.\n\n\\- Vi ser at en ****\u00ab****shimmer-boom******\u00bb**, som var stor siste halv\u00e5r, med kobber og metalliske overflater ikke fortsetter med samme hast, forteller M\u00f8ller i Pej gruppen.\n\n**- Det blir mer s\u00f8lv og messing som p\u00e5virker innredninger heller enn kobber. Det blir ogs\u00e5 mer matte overflater.**\n\nRoald tror ogs\u00e5 messing vil komme bedre ut av det den neste tiden.\n\n\\- Kobber har vart en stund, og det samme med messing, men det vil fortsatt v\u00e6re metalliske flater. Messing st\u00e5r fortsatt sterkt, kanskje sterkere enn kobber.\n\n### Vi beholder plantene\n\nEn annen stor trend vi vil se, som ogs\u00e5 vil bli med oss inn i m\u00f8rkere vinterstider, er plantene.\n\n**- Planteriket, urban gardening og den tropiske trenden vil vare en stund til. Heldigvis, for det tilf\u00f8rer noe ekte, levende og organisk til et rom. Ogs\u00e5 gir det oksygen, p\u00e5peker Roald.**\n\n\\- Det har v\u00e6rt mye fokus p\u00e5 urbane hagemilj\u00f8er denne v\u00e5ren og sommeren. De plantene som har v\u00e6rt plantet hittil, \u00f8nsker man \u00e5 ta med inn n\u00e5, sier M\u00f8ller.\n\n\\- Planter har en positiv effekt p\u00e5 velv\u00e6re og sinn, og det vil vi gjerne ha i hjemmene v\u00e5re.\n\n\n\n### Her bor det \u00e5tte barn\n\n 2. Det er ikke bare fliser som kan fungere godt i overgang til tre. Her har man lagt betonggulv der man har preget inn et fliseaktig m\u00f8nster. R\u00f8ft og originalt! 3. Det anerkjente danske arkitektfirmaet Norm Architects bruker ofte betong i sine prosjekter. Her blir gulvet nesten som et kunstverk mot interi\u00f8ret, normcph.com.\")\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cef1789-848b-4e2b-8fa6-822c3422faf4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Statsadvokaten-vil-ga-gjennom-22-juli-drapene-kronologisk-165565b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:07Z", "text": "# Statsadvokaten vil g\u00e5 gjennom 22. juli-drapene kronologisk\n\nLars Inge Staveland\n\nVibeke Buan\n\nOppdatert: 07.feb.2012 07:44\n\nPublisert: 06.feb.2012 20:07\n\n  \n  - \n    \n     Fra Behring Breivik detonerte den 950 kilo tunge bomben i Regjeringskvartalet, til han gikk i land p\u00e5 Ut\u00f8ya, fortsatte sin ferd p\u00e5 AUFs sommerleir og skj\u00f8t og drepte til sammen 77 personer, vil statsadvokatene f\u00f8lge massedrapsmannens bevegelser.  FOTO: SCANPIX \n\nAnders Behring Breiviks handlinger vil bli gjennomg\u00e5tt i kronologisk rekkef\u00f8lge - drap for drap - n\u00e5r rettsaken begynner i april.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFra Behring Breivik detonerte den 950 kilo tunge bomben i Regjeringskvartalet, til han gikk i land p\u00e5 Ut\u00f8ya, fortsatte sin ferd p\u00e5 AUFs sommerleir og skj\u00f8t og drepte til sammen 77 personer, vil statsadvokatene f\u00f8lge massedrapsmannens bevegelser.\n\n \n**\u2014 Ambisjonen er at tiltalen skal gjenspeile kronologien av handlingene, sier Svein Holden, en av de to statsadvokatene som skal f\u00f8re saken mot Anders Behring Breivik.**\n\nRettssaken starter 16. april, og det er satt av ti uker til saken. Tiltalen mot Behring Breivik er ventet \u00e5 v\u00e6re klar i m\u00e5nedsskiftet februar/mars, og Aftenposten.no f\u00e5r opplyst at tiltaleforslaget sendes fra politiet til statsadvokatene mandag.\n\nForel\u00f8pig er Breivik siktet etter terrorparagrafen, men tiltalen vil bli mye mer omfattende.\n\n \n## Liste opp drap?\n\nF\u00f8r tiltalen tas ut m\u00e5 statsadvokatene ta stilling til hvilke bevis som skal f\u00f8res under rettssaken. Det inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 avklare hvor mange som skal vitne og hva som skal legges frem av \u00f8vrige bevis.\n\nDe m\u00e5 ogs\u00e5 avgj\u00f8re hvilke av politiets bilder fra \u00e5stedene som skal legges frem, samtidig som de skal ta hensyn til at mange av de som sitter i salen vil v\u00e6re ofre som kan f\u00e5 sterke f\u00f8lelsesmessige reaksjoner.\n\nTerrorofre vil se Behring Breivik f\u00f8r rettssaken\n\n**Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l l i arbeidet med \u00e5 utforme tiltalen, er hvorvidt aktoratet vil samle alle drap under ett eget punkt i tiltalen, eller om de vil liste dem opp hver for seg.**\n\nEt annet sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan aktoratet vil g\u00e5 gjennom tiltalepunktene for drapsfors\u00f8k. \u00c5 behandle hvert enkelt drapsfors\u00f8k for seg, vil v\u00e6re sv\u00e6rt tidkrevende. Et alternativ kan v\u00e6re \u00e5 behandle drapsfors\u00f8kene i to st\u00f8rre tiltalepunkter.\n\n## Sikre bevis\n\nDet er ventet at Behring Breiviks forklaring vil bli fulgt tett av p\u00e5talemyndigheten, overlevende og presse fra hele verden.\n\nSelv om siktede har erkjent \u00e5 st\u00e5 bak til sammen 77 drap p\u00e5 Ut\u00f8ya og i Regjeringskvartalet, \u00f8nsket aktoratet \u00e5 kunne legge frem bevis for hvert enkelt drap som ble beg\u00e5tt den 22. juli.\n\n**Kripos jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng for \u00e5 f\u00e5 klar en s\u00e5 detaljert oversikt som mulig over alle Behring Breiviks handlinger fra Oslo og Ut\u00f8ya denne dagen.**\n\nDersom Behring Breivik i fremtiden vil endre sin forklaring, for eksempel ved \u00e5 hevde at det var flere gjerningsmenn, \u00f8nsker aktoratet \u00e5 kunne fjerne en hver tvil om hendelsesforl\u00f8pet.\n\n \n## \u00d8nsker s\u00e5 lite detaljer som mulig\n\n**For bistandsadvokatene blir det viktig \u00e5 finne en s\u00e5 god balansegang som mulig, mellom detaljniv\u00e5 og behovet for en god bevisf\u00f8rsel.**\n\nFrode Elgesem er \u00e9n av tre koordinerende bistandsadvokater, med fokus p\u00e5 AUF og hendelsene p\u00e5 Ut\u00f8ya. Han sier til Aftenposten.no at det enn\u00e5 ikke er klart hvordan bevisene skal legges frem, men at bevisf\u00f8rselen b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 lite belastende som mulig for de p\u00e5r\u00f8rende og overlevende.\n\nSpesialenheten unders\u00f8ker omfattende 22. juli-lekkasjer\n\n\u2014 Det er ikke tvil om skyldsp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken, s\u00e5 det vil v\u00e6re un\u00f8dvendig \u00e5 v\u00e6re veldig detaljert eller omfattende i beskrivelse av faktum. Men samtidig er det viktig \u00e5 ikke undersl\u00e5 det som er skjedd. Det m\u00e5 komme klart frem hva tiltalte har gjort og hvilket omfang de grusomme handlingene hadde, sier Elgesem.\n\n## Vil ikke ha detaljerte obduksjonsrapporter\n\n\u2014 I en straffesak som dette vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 blant annet g\u00e5 gjennom hvert enkelt drap, men jeg mener det vil v\u00e6re un\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 detaljert til verks med obdusksjonsrapporter og den type ting, sier han.\n\n**Elgesem mener personene som ble utsatt for drapsfors\u00f8k b\u00f8r navngis, men heller ikke mer.**\n\n\u2014 Jeg mener at det uansett m\u00e5 fremg\u00e5 under rettssaken hvem som ble utsatt for terrorhandlingene, men det er heller ikke her n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 s\u00e6rlig i detalj. Dette inneb\u00e6rer at aktor i sin gjennomgang b\u00f8r navngi de som var p\u00e5 Ut\u00f8ya. For \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt dette p\u00e5 en verdig m\u00e5te, b\u00f8r aktorene under bevisf\u00f8rselen i det minste klarlegge hvem som oppholdt seg p\u00e5 ulike stedene n\u00e5r de g\u00e5r gjennom hendelsesforl\u00f8pet, sier Elgesem.\n\n## \\- Naturlig \u00e5 g\u00e5 gjennom kronologien\n\nSiv Hallgren er koordinerende bistandsadvokat for de overlevende og p\u00e5r\u00f8rende etter bombeangrepet mot Regjeringskvartalet. Hun mener en kronologisk fremstilling av hendelsene vil v\u00e6re fornuftig.\n\nAnders Behring Behring kan ha kopiert denne voldsfilmen 22. juli\n\n\u2014 Jeg mener at det er helt naturlig \u00e5 fremstille hendelsene kronologisk, sier Hallgren.\n\n**Hun sier at det ikke er mulig \u00e5 unng\u00e5 at rettsaken blir en belastning for de overlevende og p\u00e5r\u00f8rende.**\n\nMen sier samtidig at man ikke trenger \u00e5 f\u00f8re bevis p\u00e5 en s\u00e5 omfattende m\u00e5te som i en vanlig rettssak, ettersom Anders Behring Breivik har erkjent de faktiske forholdene.\n\n\u2014 Drapssaker og alvorlige voldssaker er alltid en belastning for de som er etterlatte eller forn\u00e6rmet. Det vil ogs\u00e5 denne saken bli. Det vil bli fremlagt detaljer fra b\u00e5de obduksjonsrapporter og bilder. Det m\u00e5 man forberede seg p\u00e5. Men det er ikke sikkert dette trenger v\u00e6re s\u00e5 omfattende som vanlig, sier Hallgren til Aftenposten.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0f94f03-8844-4c26-a5b2-57fe0bb7e438"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Norges-Bank-holder-styringsrenten-uendret-238109b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:00Z", "text": "# Norges Bank holder styringsrenten uendret\n\nNorges Bank besluttet onsdag \u00e5 holde styringsrenten uendret p\u00e5 1,5 prosent.\n\nNtb,\n\n\u2014 Beslutningen er i tr\u00e5d med de signaler banken ga i den pengepolitiske rapporten fra mars, og den var ventet i markedet, sier finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen (Ap) i en kommentar.\n\n## Europeisk krise\n\nSentralbanksjef \u00d8ystein Olsen sier at det f\u00f8rst og fremst er uroen i Europa som gj\u00f8r at renta blir liggende i ro:\n\n\u2014 Usikkerheten om utviklingen i Europa er st\u00f8rre enn p\u00e5 lenge. Selv om utviklingen her hjemme har v\u00e6rt litt sterkere enn tidligere ansl\u00e5tt, trekker uroen og den svake utviklingen ute i retning av \u00e5 holde styringsrenten i ro, sier Olsen.\n\nDessuten tror Norges Bank n\u00e5 at krisen i Europa vil vare lenger:\n\n\u00abDen \u00f8konomiske veksten hos Norges handelspartnere ventes \u00e5 bli enda lavere enn tidligere ansl\u00e5tt. Styringsrentene er n\u00e6r null i mange land, og den forventede oppgangen i rentene ute er skj\u00f8vet ytterligere ut i tid\u00bb, heter det i rentebeslutningen.\n\n## Sterkt i Norge\n\nSamtidig konstaterer sentralbanksjefen at veksten i norsk \u00f8konomi har v\u00e6rt litt sterkere enn ventet s\u00e5 langt i \u00e5r:\n\n\u2014 Arbeidsledigheten er lav og l\u00f8nnsveksten ser ut til \u00e5 kunne bli noe h\u00f8yere enn tidligere ansl\u00e5tt. En sterk krone og svak vekst ute bidrar fortsatt til \u00e5 holde inflasjonen lav, men utviklingen i norsk \u00f8konomi peker mot at inflasjonen etter hvert vil ta seg opp, if\u00f8lge Olsen.\n\nNorges Bank ansl\u00e5r n\u00e5 at styringsrenta vil holde seg uendret fram mot \u00e5rsskiftet, og at den deretter gradvis vil \u00f8ke mot et mer normalt niv\u00e5.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d18d1c05-7d82-4afb-8b6f-d66325242686"}
+{"url": "http://anitas-hobbyblogg.blogspot.com/2009/03/paperbag-purse-tutorial.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:41Z", "text": "\n## 28.03.2009\n\n### Paperbag Purse - Tutorial\n\nLovte \u00e5 lage en tutorial for \u00e5 vise hvordan jeg lagde Godis Ekspressen, s\u00e5 her kommer en forklaring. Dette er riktignok ikke Godis Ekspressen, men prinsippet er det samme :o)  \n  \nJeg skal vise hvordan man lager sm\u00e5 s\u00f8te vesker.  \n  \n  \n**Trinn for trinn**  \n  \n  \n  \nDu trenger bl.a m\u00f8nsterark, litt tykk kartong gjerne baksiden av en akvarellblokk), papirpose og pynteb\u00e5nd\u2026 Jeg har stanset ut 6 stk Top Note etikett, 2 av hver. Disse er stanset ut med Cuttlebug.  \n  \n  \n  \nKutt papirposen til 8 cm.  \n  \n  \n  \nPosen m\u00e5ler n\u00e5 ca 9 x 8 cm  \n  \n  \n  \nSvamp kantene. Jeg har brukt min favoritt - Distress Ink, Vintage Photo.  \n  \n  \n  \nBrett bunnen tilbake som vist her\u2026og stemple gjerne ditt personlige stempel i bunnen f\u00f8rst :o)  \n  \n  \n  \nBruk gjerne et pregeben til \u00e5 f\u00e5 bretten s\u00e5 jevn og skarp som mulig.  \n  \n  \n  \nStrek opp hvor du vil ha b\u00e6reh\u00e5ndtakene.  \n  \n  \n  \nLim den ene etiketten opp\u00e5..  \n  \n  \n  \n\u2026.s\u00e5nn  \n  \n  \n  \nHer har jeg limt p\u00e5 alle etikettene, bortsett fra den som skal v\u00e6re forsiden. Den kan det v\u00e6re lurt \u00e5 pynte ferdig f\u00f8r den monteres. M\u00f8nsterarket er fra K\\&Comany - Life's Journey.  \n  \n  \n  \nHa godt med lim p\u00e5 papirposen og sett den midt p\u00e5 etiketten.  \n  \n  \n  \nFerdig montert\\!  \n  \n  \n  \nHer har jeg dekorert 2 like, men motsatte m\u00f8nsterark, en til gutt og en til jente...og med matchende godispose (enkel tutorial lenger ned).  \n  \n  \n  \nS\u00f8te motiv fra den nyeste klubbpakken til h\u00c4nglar & st\u00c4nglar.  \n  \n  \n  \nHvis man klemmer sammen i toppen f\u00e5r man en litt mer feminin fasong p\u00e5 veska.  \n  \n  \n  \nHar dekorert med papirroser fra Prima, bling og blonder.  \n  \n  \n  \nHer ser man baksiden p\u00e5 jenteveska, speilvendt av gutten.  \n  \n  \n  \nKos deg\\! - Et koselig teksstempel fra Else Irene Meling.  \n  \n  \n  \nT\u00f8ff liten metall-caps :o)  \n  \n  \n  \nEtikett i samme m\u00f8nsterark. Clearbag 81x110 mm og selvf\u00f8lgelig litt godis. Mandelegg fra Anthon Berg er b\u00e5de gode og dekorative\\!  \n  \n  \n  \nBrett etiketten p\u00e5 midten deretter p\u00e5f\u00f8r tape p\u00e5 baksiden. Brett etiketten i 2 med clearbagen i mellom. Anbefaler \u00e5 ha \u00e5pningen ned..s\u00e5 slipper du \u00e5 \u00f8delegge etiketten n\u00e5r du \u00e5pner posen :o)  \n  \n  \n  \nFiks ferdig :o)  \n  \n  \n  \nEtiketten er dekorert med samme pynteb\u00e5nd som veskene.  \n  \n  \n  \nScrappers Floss og papirroser fra Prima.  \n\nHer er hele tutorialen i utskriftsvennlig pdf-format (375 kb).  \nH\u00e5per dette ga inspirasjon til \u00e5 lage papirposeveske :-)\n\n  \nHa en str\u00e5lende l\u00f8rdag videre\\!  \n  \n  \nKlem fra Anita\n\n#### 57 kommentarer:\n\n\n\n\n\nLena Katrine sa...\n\n\u00c5h, kj\u00e6re vene\\! S\u00e5 s\u00f8te og lekre de posene var\\!\\! Og at du deler dette med alle andre - du er da s\u00e5 go' og snill\\!  \n  \nH\u00e5per det g\u00e5r bedre med h\u00e5nda di, vennen\\!  \n  \nHa en fortsatt fin helg :o)  \n  \nKos og klem\n\n 28. mars 2009 kl. 13.40    \n\n \n\nSolveig sa...\n\nS\u00e5 lekkert\\!\\!  \nTusen takk for tipsa du deler\\!\\!  \n  \nHa ei fin helg\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 13.54    \n\n\n\n\n\nNina sa...\n\n\u00c5h, s\u00e5 lur du er\\! De veskene er jo bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8te :) Og ny vri p\u00e5 \"elgb\u00e6sjposen\" min... eh..., det skal jeg jammen huske p\u00e5\\!  \n  \nHa en toppers l\u00f8rdag, Anita :)  \n  \nMasse klemmer fra Nina.\n\n 28. mars 2009 kl. 14.13    \n\n\n\n\n\nKarita sa...\n\nGreat tutorial Anita\\! And so beautiful bags. Thank you for sharing this tutorial with us :)  \nHave a great weekend :)\n\n 28. mars 2009 kl. 14.27    \n\n\n\n\n\nLisbeth sa...\n\n\u00c5 kj\u00e6re deg hvor du er kreativ og tusen takk for at du vil dele med oss\\! De var bare s\u00e5 lekre\\!\\!\\!  \nHa en riktig fin helg.  \nKlem\n\n 28. mars 2009 kl. 14.37    \n\n\n\n\n\nOh, du dekorerar ju s\u00e5 underbart vackert\\! Det \u00e4r j\u00e4ttesnyggt och j\u00e4ttebra tutorial :-)  \nTrevlig helg\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 14.38    \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nTakker nok en gang for at du deler dette med oss som er innom bloggen din\\!  \nDisse veskene var kjempelekkre\\!  \n  \nGod Helg\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 15.06    \n\n \n\nAnita Thorsen sa...\n\nWow. Disse var helt nydelige Anita.  \nTakk for at du deler disse med oss.  \n  \nHa en fin helg :)  \n  \nKlem\n\n 28. mars 2009 kl. 15.30    \n\n\n\n\n\neva sa...\n\nPlease accept my admiration.\n\n 28. mars 2009 kl. 16.17    \n\n\n\n\n\nAina sa...\n\nS\u00e5 superlekre disse veskene er\\! Ser s\u00e5 morsomme ut \u00e5 lage, men hva bruker du som mal p\u00e5 fronten og baksiden?  \nSmart med s\u00e5nne sm\u00e5 kurs :O)\n\n 28. mars 2009 kl. 16.18    \n\n \n\nRitaK sa...\n\nS\u00e5 s\u00f8te og anvendelige... Du er s\u00e5 flink Anita, skj\u00f8nner ikke hvor du f\u00e5r alle de gode id\u00e8ene fra jeg ;-)\n\n 28. mars 2009 kl. 16.37    \n\n \n\nRitaK sa...\n\nDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.\n\n 28. mars 2009 kl. 16.37    \n\n\n\n\n\nCathrines-creative sa...\n\nSkikkelig lekre vesker/poser, tusen tusen takk for alt det fine du deler med oss...B\u00e5de m oppskrifter og annen inspirasjon.  \n  \nHa en flott helg...\n\n 28. mars 2009 kl. 17.58    \n\n\n\n\n\nNora sa...\n\nYou have outdone yourself yet again\\! Bless your heart for sharing. I'm your \\#1 fan\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 18.02    \n\n\n\n\n\nSkruttlisa sa...\n\nTusen tack f\u00f6r att du delar med dig till oss andra av allt fint du g\u00f6r\\! Jag kan inte nog betona hur fantastisk jag tycker att du \u00e4r\\! \"You rock girl\"\\!\\!\\!  \nKram/Lisa\n\n 28. mars 2009 kl. 18.40    \n\n\n\n\n\njioya sa...\n\nThanks for sharing this great idea, it really looks great.  \n  \nHave a good weekend,  \n  \nHugs Yvon.\n\n 28. mars 2009 kl. 19.15    \n\n\n\n\n\nmijnhobby@Janet sa...\n\nwauww..I love all what you\\`ve made\\!\\!\\!  \n  \ngreetings  \nJanet  \nfrom holland\n\n 28. mars 2009 kl. 19.31    \n\n\n\n\n\nCecilie sa...\n\nDisse var jammen flotte. Gleder med til \u00e5 pr\u00f8ve selv. Takk for at du deler slike kreative ideer med oss andre.  \n  \nCecilie\n\n 28. mars 2009 kl. 19.33    \n\n\n\n\n\nEnonilol sa...\n\nNydelige vesker\\! :o)  \nTusen takk for alle tutorials du legger ut\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 20.14    \n\n \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5, s\u00e5 lekre vesker\\!\\!\\!\\! Tusen takk for at du deler de lekre kunstverkene dine og ikke minst alle teknikker, tips og triks du bruker\\! Du er en stor inspirasjonskilde :)  \n  \nHa en fin l\u00f8rdagskveld, Anita\\!\\!  \n  \nGod klem\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 21.24    \n\n\n\n\n\nJohanna sa...\n\nS\u00e5 fint\\! VIlken j\u00e4tterolig guide\\! :D Tusen tack f\u00f6r inspirationen\\! H\u00e4lsninar Johanna\n\n 28. mars 2009 kl. 21.51    \n\n\nS\u00e5 lekkert \u2665\u2665 Takk for at du deler oppskriften ;)\n\nYour bags are just fabulous Anita, So pretty and I love the details and your beautiful colouring, Thank you for sharing the tutorial and I can't wait to use this, Big Hugs, Nikki x\n\n 28. mars 2009 kl. 22.23    \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nSuper fine, du er kjempe dyktig\\!  \n  \nHilsen Fredrikke :o)\n\n 28. mars 2009 kl. 22.24    \n\n\n\n\n\nKim sa...\n\nAnita this is AWESOME\\!\\!\\!\\! Thank you soooo much for the tutorial\\!\\!\\! I am so going to make some of these\\! What fabulous gift ideas\\!\\!\\!\\! LOVE LOVE LOVE it\\! You inspire and push me so much in my crafting and I will ever be so greatful to you for that\\! :) You are an idol to me\\! I look up to you a lot\\! :) Thank you so much\\!  \nLove & Hugs\\~ Kim  \nPS - I just got the top note die so I can very excited\\!\\!\\!\n\n 28. mars 2009 kl. 22.59    \n\n\n\n\n\nHur snyggt som helst\\!\\!//Lena\n\n 29. mars 2009 kl. 05.50    \n\n\n\n\n\nHuge lovely paper bags\\! Thank you for your good idea.  \n  \nThe only one where I did not get clear of the molded paper. Are they made with Cuttlebug?  \n  \nAnd I feel sorry for my bad English.  \n  \nI used google translator to help Norwegian language - Finland languaage and funny it translate it xD  \n  \nYou have a wonderful blog, and always wonderful ideas\\!\n\n 29. mars 2009 kl. 10.09    \n\n\n\n\n\nhjemme bra sa...\n\nS\u00e5 kjekt og inspirerende \u00e5 kikke p\u00e5 bloggen din, Anita.  \nTakk for alt du deler med oss. S\u00e5 kjekt at du legger ut tutorials\\!  \n  \nEg har ein kortlage pause no... Vi bor litt midlertidig i p\u00e5vente av \u00e5 kj\u00f8pe eit nytt hus. Skal flytte dit p\u00e5 seinsommeren. Da h\u00e5per eg \u00e5 f\u00e5 laga til ein stor og god hobbykrok, og ta opp igjen denne kjekke hobbyen\\!  \n  \nGod s\u00f8ndag\\!\n\n 29. mars 2009 kl. 13.09    \n\n \n\nJessica sa...\n\nJa vad ska man s\u00e4ga... Outstanding som vanligt. S\u00e5 fina, du \u00e4r s\u00e5 duktig p\u00e5 att dekorera dina alster.  \nTack f\u00f6r att du delar med dig\\!  \nKram Jessica\n\n 29. mars 2009 kl. 13.56    \n\n\n\n\n\nGunhild sa...\n\nJeg m\u00e5 bare legge igjen en liten kommentar her ogs\u00e5 :) S\u00e5 nydelige gaveposer\\!\\! Jeg bare elsker den Stampin' Up dies'en\\! Takk for beskrivelsen\\! Jeg skal sitte og pusle litt p\u00e5 hobbyrommet i dag, og n\u00e5 har jeg f\u00e5tt masse inspirasjon - tusen takk\\!\\! H\u00e5per du har en superduper s\u00f8ndag, vennen\\! God klem\\!\n\n 29. mars 2009 kl. 14.01    \n\n\n\n\n\nMariannes Kort og Stempling sa...\n\nKjempe flott trinn for trinn Anita ;-)\n\n 29. mars 2009 kl. 14.08    \n\n\n\n\n\nElisabeth sa...\n\nHeiiii vennen  \n  \n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 du alts\u00e5... du er bare s\u00e5 utrolig flink. Disse var bare helt nydelige. Og s\u00e5 lur ide med den blanke posen. Ikke bare jeg som henter inspirasjon her nei..  \nHa en kjempe fin s\u00f8ndag. N\u00e5 er det full vask her hos meg og s\u00e5 h\u00e5per jeg p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re litt kreativ i ettermiddag;)  \n  \ngoooo klem\n\n 29. mars 2009 kl. 16.05    \n\n\n\n\n\nAnita Hagen sa...\n\nHei og god s\u00f8ndag, alle sammen. Tusen hjertelig takk for alle koselige ord. Dere er til ubeskrivelig god motivvasjon.  \n  \nDiesen jeg har brukt (fronten og baksiden) heter Top Note bigz Die, fra Stampin' Up. Disse er stanset ut med Cuttlebug. Jeg har lagt til link i innlegget, s\u00e5nn at dere ser diesen :o)  \n  \nHa en fin og solrik dag videre\\!  \n  \nKlem fra Anita\n\n 29. mars 2009 kl. 16.23    \n\n\n\n\n\nKine sa...\n\nutrulig flotte ting du lager. Skj\u00f8nner ikkje korleis du f\u00e5r det til :-)  \nTusen takk for at du deler framgangsm\u00e5tene med oss andre\\!  \n  \nKlem, Kine\n\n\n\n\n\nKjersti sa...\n\n\u00c5, desse var s\u00f8te\\! Vart s\u00e5 inspirert at eg gjekk rett p\u00e5 nett og bestilte kvite paper-bags :)  \n  \nTakk for inspirasjonen\\!\n\n 29. mars 2009 kl. 18.30    \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nDisse posene var kjempe nydelige Anita og for en ide :)  \nTakk for at du deler framgangsm\u00e5ten-snilling :)  \nH\u00e5per du har hatt en fin helg.  \nOg at alt er bra med deg.  \nGod klem\n\n 29. mars 2009 kl. 18.53    \n\n\n\n\n\nMay-Bente sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 kj\u00e6re vene, disse var kanon flotte. Det er det jeg sier.. du er r\u00e5 flink\\!\\!\\!  \nKlem\\!\n\n 29. mars 2009 kl. 19.18    \n\n\n\n\n\nSanna F sa...\n\n\u00c5 vad fantastiskt fiiiiiiiiiint\\! En s\u00e5n skulle jag verkligen vilja kunna g\u00f6ra\\!\\!\\! Du \u00e4r s\u00e5 himla duktig\\!\\!\\!\\!  \n  \n\\*klem\\*\n\n 29. mars 2009 kl. 19.25    \n\n\n\n\n\nAud sa...\n\nDisse ble utrolig s\u00f8te og lekre\\!\u2665\u2665\u2665  \n  \nDet er nesten litt morsomt, jeg har laget en lignende pose til et prosjekt jeg holder p\u00e5 med\\! =0)  \n  \nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\!  \n  \nKLem,  \nAud\n\n 29. mars 2009 kl. 20.08    \n\n\n\n\n\nInger-g sa...\n\nS\u00e5 nydelige vesker\\!\n\n 29. mars 2009 kl. 20.27    \n\n\n\n\n\nThanks for the lovely tutorial. There is an award for you on my blog:)Marja\n\n \n\nTusen takk for at du vil dele med oss andre:)  \n  \nHilsen Linda\n\n 29. mars 2009 kl. 21.31    \n\n\n\n\n\ntulla i skogen sa...\n\n\u00e5 herregud n\u00e5 s\u00e5 fint:-)m\u00e5 pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 lagd noe slikt en gang:-)  \ner ofte innom og titter og finner inspirasjon av deg:-)  \n  \n\\*Randi\\*\n\n 29. mars 2009 kl. 21.50    \n\n\n\n\n\nTammi sa...\n\nThese are adorable, love them and your tutorials\\!\n\n 30. mars 2009 kl. 20.05    \n\n\n\n\n\n\n\n\nOrli sa...\n\nbeautiful work.  \ncan I use the idea???\n\n 4. april 2009 kl. 17.54    \n\n\n\n\n\nAnita sa...\n\nTusen takk for at du deler\\!\\!\\!\\!  \nDe var bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 fine\\!\\!\\!  \nBestemte meg med engang jeg s\u00e5g dem, at disse m\u00e5tte jeg bare pr\u00f8ve. De var aldeles herlige =)  \nS\u00e5 n\u00e5 er det to her i huset som skal f\u00e5 gaveposer i p\u00e5ska\\! ;)  \nTakk og klem =)\n\n 8. april 2009 kl. 20.19    \n\n\n\n\n\nNilla sa...\n\nUrl\u00e4ckert\\! Allt \u00e4r bara j\u00e4ttevackert, tack f\u00f6r att du delade med dig med den fina designen\\! h\u00e4lsar Nilla\n\n 10. april 2009 kl. 08.33    \n\n\n\nJosses, du lager mye stilig\\! de papirveskene er jo kjempes\u00f8te. Takk for tips:)\n\n 26. april 2009 kl. 13.34    \n\n\n\n\n\nSue sa...\n\nSuch wonderful little bags, thank you so much for the tutorial it was nice and easy to follow I will surly have a go at making them.  \n  \nHope you have a good weekend Sue\n\n 3. mai 2009 kl. 02.27    \n\n \n\nIgjen, TUUUSEN takk for at du legger ut slike tutorials\\!\\!\\!\\! :) Jeg skj\u00f8nner ikke hvor du f\u00e5r alle de kreative ideene dine fra\\!\\!\\! :D\n\n 6. mai 2009 kl. 14.31    \n\n\n\n\n\n## Var n\u00f6jd med allt som livet ger..\n\n> Takk for bes\u00f8ket men n\u00e5 m\u00e5 du g\u00e5, ellers kan du ikke komme tilbake, og det ville jo v\u00e6rt trist\\! Sitat fra Pippi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "670768de-7729-4e21-a065-b5eb78b6fc4e"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ansk-0766-11-rammeavtale-murer/164944", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:57:34Z", "text": "#   Anbud  ANSK-0766-11 Rammeavtale Murer   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 08. September 2011\n\nForm\u00e5let med anskaffelsen er \u00e5 tilknytte kompetanse innenfor fagomr\u00e5det murer slik at  \nEiendomsavdelingen p\u00e5 en effektiv og rasjonell m\u00e5te kan forest\u00e5 forvaltning, drift,  \nvedlikehold og utvikling av bygningsmassen slik at denne til enhver tid er tilrettelagt for  \nUniversitetet i Bergen sin prim\u00e6rvirksomhet; forskning og undervisning.  \nDet antas at anskaffelsen har en \u00e5rlig verdi p\u00e5 ca. 3 mill. kroner. Bel\u00f8pet baser seg p\u00e5 de siste \u00e5rs erfaringer og er veiledende og oppgitt inkl. mva. Dette bel\u00f8pet skal ikke medf\u00f8re noen forpliktelser for oppdragsgiver eller rettigheter for tilbyder. Det tas forbehold om endringer i volum som f\u00f8lge av endrede \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r.  \nDet antas at anskaffelsen har en \u00e5rlig verdi p\u00e5 ca. 3 mill. kroner. Bel\u00f8pet baser seg p\u00e5 de siste \u00e5rs erfaringer og er veiledende og oppgitt inkl. mva. Dette bel\u00f8pet skal ikke medf\u00f8re noen forpliktelser for oppdragsgiver eller rettigheter for tilbyder. Det tas forbehold om endringer i volum som f\u00f8lge av endrede \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r.\n\n**Entrepren\u00f8r, Murer\n**Bergen, Hordaland\n\n## Vannledning M\u00f8lstrev\u00e5g - Eltrav\u00e5g\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c1af0a9-d0f2-4748-a427-bac7c6ad6151"}
+{"url": "https://www.kroon-oil.com/da/produktanbefalinger/udstyr-til-byggerei-minedrift-og-materialehandtering/kobelco/gravemaskiner-med-larveband/sk250-iv-cummins-6bt59/9249/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:45Z", "text": "# Kobelco Gravemaskiner med larveb\u00e5nd SK250-IV Cummins 6BT5.9 (1995-2000)\n\nHvilken motorolie b\u00f8r du anvende til dit Kobelco Gravemaskiner med larveb\u00e5nd SK250-IV Cummins 6BT5.9 (1995-2000)? Professionelle r\u00e5d for alle dele s\u00e5som motor, gearkasse (transaksel), bremse-, servostyrings- og k\u00f8lesystemer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecd6dc36-12d0-4066-8178-68327cc5bdef"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/priskutt_for_psp_i_mai/38674", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:16Z", "text": "# Priskutt for PSP i mai\n\n  -  Joachim Froholt\n  - 23\\. april 2007 - 15:15\n\nSonys h\u00e5ndholdte konsoll er i ferd med \u00e5 bli akterutseilt av Nintendo DS, og en av grunnene er sannsynligvis at den er dyrere enn erkerivalen fra Nintendo. N\u00e5 forteller Gamesindustry.biz at Sony kommer til \u00e5 sette ned prisen p\u00e5 konsollen i l\u00f8pet av mai.\n\n\n\nSnart blir denne billigere\n\nPer i dag er den veildende prisen i Europa p\u00e5 PSP 199,99 euro. Den nye prisen vil i f\u00f8lge det britiske nettstedet bli p\u00e5 169,99 euro, og tre i kraft fra 4. mai. Den nye prisen tilsvarer omtrent 1380 norske kroner. Sjefen for Sony Computer Entertainment i Storbritannia forteller:\n\n\u2013 PSP er unik, og konstant i utvikling. Den tilbyr det bredeste utvalget av mobil underholdning, fra video, musikk, fotoer og nettsurfing. N\u00e5 som den ogs\u00e5 kan kobles opp mot PS3 er den mer relevant enn noensinne. Derfor er dette den ideelle tiden til \u00e5 lansere en ny pris.\n\nEspen Tollefsen, sjefen for den nordiske PlayStation-distribut\u00f8ren Nordisk Film Interactive, hadde ikke h\u00f8rt noe om priskuttet, og kunne derfor ikke gi oss informasjon om hva den nye norske prisen blir.\n\nI tillegg til at prisen p\u00e5 selve konsollen settes ned, vil Sony ogs\u00e5 sette ned prisen p\u00e5 Platinum-spill, alts\u00e5 litt eldre titler som gjerne har solgt godt til fullpris. Dermed vil de som lar seg friste av den nye prisen ogs\u00e5 kunne skaffe seg en pen samling PSP-spill for en relativt billig penge.\n\nI Storbritannia vil den nye Platinum-prisen bli p\u00e5 14,99 britiske pund, alts\u00e5 omtrent 180 kroner. Sony vil ogs\u00e5 lansere fem nye Platinum-spill, nemlig Ridge Racer 2, Tekken, Killzone, LocoRoco og Moto GP.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a9dbd3b-8fb2-45a6-af1f-33d47b65fa00"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/logistikk/informasjonsteknologi/article916406.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:54Z", "text": "TA-l\u00f8sningen Log:nett fra Transportnett har bidratt til \u00e5 rasjonalisere driften hos Nexans. - Leverand\u00f8rens kunnskap om hvordan hver enkelt transport\u00f8r kommuniserer med v\u00e5rt transportkontor har \u00f8kt effektiviteten, sier Supply Chain Manager Kyrre Beenfeldt i Nexans Norway AS p\u00e5 Langhus. - Deres l\u00f8sninger gj\u00f8r oss mer fleksible overfor v\u00e5re kunder.\n\n\\- Transport\u00f8rer som Bring, Schenker eller Tollpost forholder seg til Log:nett. Dermed slipper vi kompliserte integrasjonsl\u00f8sninger i kommunikasjonen med dem, sier Supply Chain Manager Kyrre Beenfeldt i Nexans Norway AS p\u00e5 Langhus.\n\nNexans i Norge omsetter for over fem milliarder kroner der en vesentlig del g\u00e5r til eksport. Nexans har totalt fem fabrikker i Norge.\n\n\\- Nylig ble virksomheten omstrukturert med en ny divisjon Market Line for \u00e5 f\u00e5 en mer kundeorientert organisasjon med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 produksjon og distribusjon til norske kunder. Market Line divisjonen leverer hovedsakelig til grossister og operat\u00f8rer, med et bredt produktspekter innenfor installasjon, varmekabel-, telekom-, fiber- og e-verkskabel. Det er innenfor dette segmentet Log:nett utgj\u00f8r en viktig konkurransefordel.\n\n\\- Norske produksjonsbedrifter er gode p\u00e5 innovasjon og effektivitet. Vi utvikler kabelprodukter som er konkurransedyktig b\u00e5de p\u00e5 kvalitet og pris, sier Beenfeldt. Han forteller at Nexans som resten av norsk eksportindustri, er p\u00e5virket av europeisk finanskrise. - Derimot er hjemmemarkedet lite ber\u00f8rt. S\u00e5 langt har vi v\u00e6rt forsk\u00e5net for nedbemanninger, oppsigelser og permisjoner, noe vi er sv\u00e6rt stolte av.\n\nEffektive tjenester\n\nLog:nett fra Transportnett (TN) ble installert for 7 \u00e5r siden. Bakgrunnen for valg av l\u00f8sningen var behovet for effektive transporttjenester til Nexans kunder.\n\n\\- Vi \u00f8nsket ikke \u00e5 utvikle egenkompetanse p\u00e5 IT-omr\u00e5det. Derfor valgte vi \u00e5 outsource IT-tjenestene til TN. Vi kommuniserer med v\u00e5re transport\u00f8rer med EDI p\u00e5 fraktbrev og meldinger til deres sj\u00e5f\u00f8rer. Transport\u00f8rer som Bring, Schenker eller Tollpost forholder seg til Log:nett. Dermed slipper vi kompliserte integrasjonsl\u00f8sninger i kommunikasjonen med dem, understreker Beenfeldt.\n\nEffektiv transportflyt\n\nKommunikasjonen med transport\u00f8rer er avgj\u00f8rende for effektiv transportflyt. I mange tilfeller m\u00e5 kunden kontaktes p\u00e5 forh\u00e5nd fordi varen leveres til fastsatt klokkeslett.\n\n\\- Bruk av PDA gj\u00f8r at v\u00e5rt kundesenter har direkte kommunikasjon med sj\u00e5f\u00f8rene. Vi er avhengig av at prosedyrene f\u00f8lges. Ellers f\u00e5r vi merkostnader fordi kunden ikke f\u00e5r leveransen i tide, og anleggskostnader n\u00e5r produktet ikke kommer frem til rett tid. Her er Log:nett et viktig nav i v\u00e5rt kundesenter, mener Beenfeldt.\n\nHan kan fortelle at kundesenteret f\u00e5r melding n\u00e5r kunden har mottatt varen.\n\n\\- Ved utlevering skannes strekkoden p\u00e5 varen og kunden signerer for mottak p\u00e5 PDAen. Kravet til v\u00e5re transport\u00f8rer er at de har gode tilbakemeldingsrutiner og benytter PDAer med skanningsutstyr.\n\nTransportadministrativt ansvar\n\n\\- Vi valgte Log:nett fordi logistikk- og distribusjonsl\u00f8sningen passet inn i v\u00e5r kravspesifikasjon. TN p\u00e5tar seg det transportadministrative ansvaret i forhold til gjeldene standarder for meldingsutveksling. Det er en klar fordel at de forenkler rutinene for v\u00e5re kunder, sier Beenfeldt.\n\nKonkurransefortrinn\n\n\\- Hvilke konkurransefortrinn oppn\u00e5r Nexans ved bruk av TNs l\u00f8sninger?\n\n\\- TN har en l\u00f8sning der v\u00e5re kunder kan f\u00e5 overf\u00f8rt elektronisk sendingsinformasjon og skanne for mottatte varer. Vi har ikke utnyttet dette potensialet fullt ut. Ved \u00e5 tilby nye og effektive l\u00f8sninger p\u00e5 dette omr\u00e5det, kan v\u00e5re kunder oppn\u00e5 fordeler, sier Beenfeldt.\n\nTN har en track and trace l\u00f8sning. Den inneholder ogs\u00e5 elektronisk overf\u00f8ring av fraktbrev og sendingsinformasjon til transport\u00f8rer.\n\n\\- Tilbakemelding p\u00e5 leveranser er avgj\u00f8rende. TNs l\u00f8sning gir blant annet elektronisk tilbakemelding p\u00e5 hvor mye oppdraget har kostet, sier Beenfeldt. Han forteller at dette er l\u00f8sninger som Nexans vil ta i bruk i l\u00f8pet av kort tid. Med track and trace kan kunden f\u00f8lge varen fra den forlater fabrikken til den er fremme.\n\nIntegrasjon med SAP\n\nNexans benytter i dag SAP ERP-system.\n\n\\- Det kommuniserer via Log:nett med v\u00e5r hovedtransport\u00f8r Tollpost Globe i tillegg til Bring og lokale distribut\u00f8rer. Vi har tre biler som har ansvaret for all godslevering i Oslo omr\u00e5det. Kommunikasjonen med sj\u00e5f\u00f8rene skjer ogs\u00e5 via Log:nett som videresender status til SAP. N\u00e5r de skanner en kundeforsendelse mottar v\u00e5rt kundemottak melding om at varen blir levert til fastsatt tidspunkt, sier Beenfeldt. Han legger til at det har v\u00e6rt f\u00e5 utfordringer i integrasjonen mellom Log:nett og SAP.\n\nFull sporing og dokumentasjon\n\nI Nexans distribusjon benyttes tn:mobile PDAer med full sporing og dokumentasjon p\u00e5 godsfremf\u00f8ring. De forer SAP med status.\n\n\\- For oss er service, hurtige og rettidige leveranser viktigere enn transportoptimalisering, sier Beenfeldt. Han legger til at Nexans er avhengig av fleksible transportl\u00f8sninger. - Vi har outsourcet EDI-utvekslingen p\u00e5 inng\u00e5ende og utg\u00e5ende ordre til TN, som gj\u00f8r en utmerket jobb p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\nAlle ordrene overf\u00f8res til Log:nett som pakker og ferdigstiller sendingen med kundeetiketter.\n\n\\- Vi tildeler oppdrag til alle transport\u00f8rer. Nexans har egendistribusjon med PDAer. Det gir full sporing og dokumentasjon p\u00e5 fremf\u00f8ringen. I tillegg benytter Nexans v\u00e5r EDI-l\u00f8sning mot alle transport\u00f8rer, sier adm. direkt\u00f8r Jan Ole Hansen i Transportnett AS. Han forteller at behovet til Nexans var \u00e5 strukturere sin transportadministrasjon med pakkekontroll.\n\n\\- Til n\u00e5 har vi hatt et meget godt samarbeid med kabelprodusenten, avslutter han.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e91b1749-a138-4b7b-bb93-c7b0ae436291"}
+{"url": "http://www.p4.no/underholdning/krokodilletull-i-bergen/artikkel/453584/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:06Z", "text": "# Krokodilletull i Bergen\n\nKrokodillen Samson er et av akvariet i Bergens st\u00f8rste attraksjoner, og i 2010 investerte like godt akvariet i 1500 plastkrokodiller for \u00e5 tjene litt penger p\u00e5 Samsons popularitet.\n\nPublisert 22.02.2012 06:52:59 av Andreas Moen & Andreas Moen.\n\nMen n\u00e5 viser det seg at plastkrokodillene fra Hongkong ikke er CE-merket, noe som vil si at lekene ikke er innenfor EUs krav til helse, milj\u00f8 og sikkerhet.  \n  \nDermed st\u00e5r n\u00e5 akvariet inne med 1500 plastleker de ikke f\u00e5r kvittet seg med.\n\n# H\u00d8R SANGEN: Oppsummerer Johaug-skandalen i ellevill dopingsang\n\n\\- Hun smurte p\u00e5 til tuben var tom, det er vel tidenes st\u00f8rste sm\u00f8rebom.\n\n\u00a0\n\n\n# Ingrid (93) kan ikke delta p\u00e5 trappevask -\u00a0n\u00e5 risikerer hun utkastelse\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aab338b0-ffe3-4378-a9c7-cf21e0e6d29a"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/test-sony-hmz-t3w/160404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:33Z", "text": "## Vi hadde s\u00e5 lyst \u00e5 like Sonys skjermvisir\n\nMen disse \u00abprivate kinobrillene\u00bb blir nok aldri en slager.\n\nDa vi fikk inn Sony HMZ-T3W til test var vi litt usikre p\u00e5 hva vi skulle kalle dette produktet. Det er ikke VR-briller, ikke egentlig; og 3D-briller er noe helt annet igjen. Sonys egen vri, \u00abpersonlig kino\u00bb, h\u00f8rtes litt for tvetydig ut, og til slutt landet vi p\u00e5 \u00abskjermvisir\u00bb.\n\nHMZ-T3W er nemlig nettopp d\u00e9t, et slags visir med noen skjermer inni. Du kobler til en PC, spillkonsoll eller omtrent hva som helst annet som har en HDMI-utgang, og vips \u2013 s\u00e5 har du en diger skjerm svevende like foran \u00f8ynene dine. Sony mener selv at de skal kunne gi deg en kinoopplevelse tilsvarende \u00e5 sitte med en 750-tommers skjerm p\u00e5 20 meters avstand.\n\nSkjermvisiret st\u00f8tter dessuten 3D-innhold, slik at b\u00e5de film og spill med st\u00f8tte for slikt skal kunne by p\u00e5 langt mer innlevelse enn med bare en vanlig skjerm. Alt dette h\u00f8res jo vel og bra ut, men hvordan fungerer det hele i praksis? Det skal vi finne ut i dag.\n\n### Bedre skjermer enn tallene skulle tilsi\n\n\n\nDet er flere som har reagert p\u00e5 Sony-p\u00e5standen om \u00e5 tilsvare 750 tommer p\u00e5 20 meters hold. Det er likevel ikke en overdrivelse, og \u00e5 ha visiret p\u00e5 er slett ikke som \u00e5 se p\u00e5 en 75-tommers TV fra et par meter unna. M\u00e5ten de to skjermene, med sine 1280 x 720 pikslers OLED-paneler, er montert p\u00e5, gj\u00f8r at du faktisk f\u00e5r en opplevelse av \u00e5 befinne deg sv\u00e6rt langt unna en gigantisk skjerm.\n\nN\u00e5 h\u00f8res kanskje denne oppl\u00f8sningen fryktelig lav ut i disse 4K UHD-tider, men i praksis fungerer skjermene langt bedre enn oppl\u00f8sningen alene skulle tilsi. Det blir vanskelig \u00e5 unng\u00e5 sammenlikninger med Oculus Rift, men de hyppig omtalte VR-brillene kom i sin f\u00f8rste utgave med 1280 x 800 pikslers oppl\u00f8sning \u2013 som f\u00f8rte til at alle kunne telle de firkantede pikslene.\n\nSony HMZ-T3W sliter ikke med dette problemet i det hele tatt. Oculus Rift bruker nemlig to store linser for \u00e5 forst\u00f8rre opp bildet, og dermed forst\u00f8rres de fysiske pikslene i skjermen ogs\u00e5. Sony trenger ikke dette, siden de ikke pr\u00f8ver \u00e5 fylle hele synsfeltet ditt, og dermed blir pikslene i praksis usynlige.\n\nDet er likevel viktig \u00e5 merke seg at skjermvisiret fra Sony ikke er en direkte konkurrent til Oculus Rift. Da vi aller f\u00f8rste gang fikk pr\u00f8ve ut HMZ-T3W kunne vi snu rundt p\u00e5 hodet inne i en 3D-video, men dette var takket v\u00e6re en prototype bevegelsessensor bygd inn i den ene hodeb\u00f8ylen. En slik sensor kan komme til \u00e5 bli ekstrautstyr i fremtiden, men er alts\u00e5 ikke en del av dagens testeksemplar.\n\nSkjermvisiret vi tester i dag er alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst ment som en erstatning for skjermene dine, ikke en fullverdig VR-brille.\n\nBli med over til neste side, s\u00e5 setter vi opp og tar p\u00e5 oss visiret \u00bb\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2be9645d-eef5-434e-9381-7177317b59a8"}
+{"url": "https://www.nho.no/Politikk-og-analyse/Okonomisk-politikk-og-analyse/Servicesektorens-utvikling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:49Z", "text": "Alle bransjene er g\u00e5tt s\u00e5 n\u00f8ye gjennom som det pr i dag er mulig ut fra de tall som er tilgjengelig.\n\nDen nyskapende rapporten vil v\u00e6re nyttig for alle som er opptatt av tjenestesektorens voksende betydning og utvikling. NHO Service er n\u00e5 et mangfoldig fellesskap av spennende bedrifter over hele landet. Det er fra de minste gr\u00fcnderbedrifter til verdensomspennende selskaper.\n\nDet er f\u00f8rste gang\u00a0materialet\u00a0presenteres samlet i \u00e9n publikasjon. I tillegg beskrives sentrale utviklingstrekk og trender for de aktuelle bransjene det siste \u00e5ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2444f455-ba5c-4a83-b49f-3599c64f1e93"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Asaph_Hall", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:04Z", "text": "# Asaph Hall\n\n**Asaph Hall** (f\u00f8dt 15. oktober 1829, d\u00f8d 22. november 1907) var en amerikansk astronom som er mest kjent for \u00e5 ha oppdaget Mars' to m\u00e5ner: Phobos og Deimos den 12. august 1877. Han bestemte banene til andre planeters m\u00e5ner og til dobbeltstjerner, Saturns rotasjon og massen til Mars.\n\nHall ble f\u00f8dt i Goshen, Connecticut. Han giftet seg med Angeline Stickney i 1856. Samme \u00e5r ble han ansatt ved Harvard College Observatory i Cambridge, Massachusetts, og viste seg snart \u00e5 bli en ekspert p\u00e5 \u00e5 beregne baner til himmellegemer.\n\nI 1875 fikk han ansvaret for USNO 66-cm-teleskopet, verdens st\u00f8rste refraktor p\u00e5 den tiden. Det var med dette teleskopet han oppdaget Phobos og Deimos i 1877.\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd211fe6-09cd-4fe7-8212-e554430d929c"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Flights-g152515-Cabo_San_Lucas_Los_Cabos_Baja_California-Cheap_Discount_Airfares.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:59:16Z", "text": "Ankomme Cabo\n\nLos Cabos International Airport ligger rundt en mil fra San Jose del Cabo, og ca 30-40 minutter fra selve Cabo San Lucas. Cabo San Lucas, eller bare Cabo, er en by i Mexico som ligger p\u00e5 den s\u00f8rlige spissen av Baja California. Flyplassen tar nesten 3 millioner passasjerer hvert \u00e5r og er den syvende mest bes\u00f8kte i Mexico. Selv om du kan finne billige fly til Cabo er taxier fra flyplassen notorisk dyre. Heldigvis finnes andre muligheter, som Los Cabos Airport Shuttle, eller bussen Los Cabos Express.\n\nKomme Seg Rundt i Cabo\n\nDet er vanlig \u00e5 leie bil, og du finner flere utleieselskaper p\u00e5 flyplassen. Taxier er en annen mulighet, men er selv fra de store firmaene, anbefalt av sikkerhetshensyn, ganske dyre. Det finnes lokale busser, s\u00e5kalte Subercabos, som er rimelige i pris og vanligvis komfortable. De g\u00e5r hvert tyvende minutt og stopper hvor som helst p\u00e5 rutene ettersom hvor passasjerer vil av.\n\nHovedattraksjoner\n\nCabos hovedattraksjon er strendene. 30 kilometer med strender og bukter strekker seg fra Cabo San Lucas til San Jose del Cabo, og du finner et stort utvalg av dykke- og snorkelsteder. Om vinteren kan man se hval i havet. En popul\u00e6r turistattraksjon er Cabo Dolphin Centre, der man bl.a. kan sv\u00f8mme med delfiner. Den mest ber\u00f8mte er imidlertid El Arco, naturlige fjellkonstruksjoner som best oppleves i en tur i vanntaxi.\n\nShopping, Mat og Uteliv\n\nOmr\u00e5det har rykte om et livlig uteliv, og har massevis av barer og nattklubber. En av Vam Halens medlemmer, Sammy Haggas, driver Cabo Wabo Cantina, en nattklubb og restaurant. Du finner ogs\u00e5 mange bra restauranter, som for eksempel Happy Ending Cantina. Dette er et sted som passer godt for en kjapp drink, men som ogs\u00e5 har god og og billig mat, bl.a. tacos. En fantastisk Mexikansk restaurant med en nydelig utsikt over havet er Hacienda Cocina y Cantina. Av matretter ier cerviche verde og carnitas med churros verdt \u00e5 pr\u00f8ve. Hvis du er glad i Mexikansk mat kan en tur til Cabo umulig sl\u00e5 feil.\n\nFlere popul\u00e6re flyselskaper flyr til Los Cabos Lufthavn, inkludert\n\n  - American Airlines\n  - United Airlines\n\nCabo San Lucas er 37 km fra Los Cabos Lufthavn (Los Cabos, Mexico).\n\nLos Cabos Lufthavn (Los Cabos, Mexico)\n\n  - Akkurat n\u00e5 opererer 30 flyselskaper fra Los Cabos Lufthavn.\n  - Los Cabos Lufthavn tilbyr direkteflyvninger til 40 byer.\n  - Hver uke er det minst 175 innenlandsflyvninger og 756 internasjonale flyvninger fra Los Cabos Lufthavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22e6713b-4da9-451a-809a-6439f1a1dc68"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/har-bygget-nytt-norsk-mobilnett-i-det-stille/279033", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:24Z", "text": "# Har bygget nytt norsk mobilnett i det stille\n\nIngvild Myhre og Network Norway er helt overraskende klar med et nytt stort, norsk mobilnett.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Tele-Kommunikasjon\n  - 25\\. jan. 2007 - 21:16\n\nIngvild Myhre, tidligere mobilsjef for Telenor i Norge er tilbake - og etter \u00e5 d\u00f8mme i en presseinvitasjon som ble sendt ut i torsdag ettermiddag - i full sving.\n\nDet er kjent at Network Norway har skaffet seg en GSM-konsesjon, her finnes det mange ledige, men ikke at ambisjonene var s\u00e5 store. Men Network Norway har rike eier med seg -blant annet Orkla, Lyse Energi og M\u00f8llergruppen.\n\ndigi.no har flere ganger i det siste kontakte Myhre og spurt om et oppdatering, men Myhre har \u00f8nsket \u00e5 utsette et slikt m\u00f8te.\n\n**I presseinvitasjon som kom torsdag ettermiddag blir det klart hvorfor. For her sl\u00e5r Myhre og Network Norway virkelig p\u00e5 stortrommen.**\n\n\"Statsr\u00e5d Navarsete \u00e5pner Norges nye mobilnett \u2013 den st\u00f8rste begivenheten i telebransjen p\u00e5 14 \u00e5r\" skriver selskapet.\n\n\n\nSelskapet p\u00e5peker i sin pressemelding det som riktig er - at vi her i Norge har en lang rekke mobilselskaper, men alle videreselger bare kapasitet i to nett - Telenor og Netcoms og dette begrenser konkurransen.\n\nFor forel\u00f8pig selger Nordisk Mobiltelefoni bare datamuligheter i sitt CDMA-nett. Hverken 3 som sitter p\u00e5 et 3G-lisens, Teletopia eller noen andre her bygget noe som har gitt Telenor og Netcom reell konkurranse.\n\n**Hva slags priser, dekning og eventuelle begrensninger Network Norway vil tilby sitt nett med er ikke klart og det er derfor for tidlig \u00e5 si noe om hvor t\u00f8ff konkurranse Telenor og Netcom vil f\u00e5.**\n\n1\\. februar skal Network Norway lansere og det viktige er ordet \"landsdekkende\" nett. For Teletopia og M\u00f8llergruppen f\u00f8r dem har fors\u00f8kt \u00e5 lansere nett som bare dekker for eksempel Stor-Oslo. Problemet er at man da m\u00e5 skaffe seg en avtale med Telenor slik at kundene kan f\u00e5 dekning utenfor Stor-Oslo. Telenor er lovp\u00e5lagt \u00e5 gi en slik s\u00e5kalt roaming-avtale, men loven regulerer ikke prisen og dette er nok mye av det som stoppet Teletopia.\n\nPressemeldingen r\u00f8per ikke alt og om man skal dekke absolutt hele Norge, noe som er virkelig dyrt i v\u00e5rt vidstrakte land. Man skal heller ikke selge til privatkunder under eget navn.\n\n\"Network Norway tilbyr l\u00f8sninger for bedriftsmarkedet under egen merkevare, og satser p\u00e5 en partnerstrategi for \u00e5 n\u00e5 sluttbrukere i privatmarkedet. Allerede er den f\u00f8rste partneravtalen p\u00e5 plass, med Lyse Tele. Network Norway skal levere nettilgang med tilh\u00f8rende tjenester til Lyse. Lyses mobilkunder skal ringe over Network Norway sitt nett.\" skriver selskapet.\n\nDirekt\u00f8r for Post- og teletilsynet (PT), Willy Jensen, hilser det nye nettet velkommen.\n\n\u2013 Endelig f\u00e5r vi en ny seri\u00f8s norsk akt\u00f8r inn i telekommarkedet v\u00e5rt. Det er viktig for konkurransen at et nytt landsdekkende mobilnett bygges. Jeg forventer at dette skal gi \u00f8kt konkurranse b\u00e5de for tjenesteinnovasjon og priser. Det er brukerne som vil tjene p\u00e5 dette. Vi opplever dette som en milep\u00e6l i norsk telekomhistorie, sier Jensen i pressemeldingen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9767439-6fff-4655-a8ed-016a10c2bd9c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Det-er-perfekt-a-fode-om-sommeren-575604b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:26Z", "text": "# \\- Det er perfekt \u00e5 f\u00f8de om sommeren\n\nPaal Audestad (foto)\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:59\n\nPublisert: 06.aug.2011 07:24\n\n  \n  - \n    \n     Hedda Sleipnes-Breivik (1) ble f\u00f8dt 29. august i fjor og er sikret barnehageplass i \u00e5r. Det er mamma Elisabeth Breivik (28) er lettet over. Grethe Syvertsen (39) har termin 15. august i \u00e5r og er sikret plass for datteren neste \u00e5r. \n\nDe store sykehusene tror stadig flere bevisst planlegger \u00e5 f\u00e5 barn i sommerm\u00e5nedene for \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 g\u00e5 opp.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Det er jo perfekt \u00e5 f\u00f8de om sommeren, sier Elisabeth Breivik og Grethe Syvertsen fra Gr\u00fcnerl\u00f8kka i Oslo.\n\nMens Breivik f\u00f8dte Hedda 29. august i fjor, har Grethe Syvertsen termin 15. august i \u00e5r. Begge to er lettet for at barna er sikret barnehageplass ved \u00e5 bli f\u00f8dt f\u00f8r 1. september, som er fristen for \u00e5 f\u00e5 lovfestet rett til barnehage. Men ingen av dem planla f\u00f8dslene til \u00e5 falle nettopp i august. Det kan det derimot virke som om flere andre har gjort.\n\nIf\u00f8lge de st\u00f8rste sykehusene i landet opplever de en stadig \u00f8kende p\u00e5gang av f\u00f8dende i sommerm\u00e5nedene juni, juli og august.\n\n## Rekord\n\n\u2014 De siste \u00e5rene har vi helt klart hatt en f\u00f8dselsboom om sommeren. I \u00e5r hadde vi juni m\u00e5ned som \u00aball-time-high\u00bb med 367 f\u00f8dsler. I fjor var juli toppm\u00e5ned med 408 f\u00f8dsler, forteller Runa Heimstad, klinikksjef ved Kvinneklinikken p\u00e5 St. Olavs Hospital i Trondheim.\n\nI juli i fjor var det mer enn 100 f\u00f8dsler flere enn gjennomsnittet for en vanlig m\u00e5ned p\u00e5 f\u00f8deavdelingen.\n\n## Planlegger\n\n**- Vi har inntrykk av at foreldre pr\u00f8ver \u00e5 planlegge n\u00e5r de skal f\u00e5 barn med tanke p\u00e5 barnehage\u00e5ret. At de opplever det gunstig \u00e5 f\u00f8de p\u00e5 sommeren fordi barnet da kan begynne i barnehage i august n\u00e5r det har fylt ett \u00e5r, og at det passer med barnehageopptaket.**\n\nF\u00f8dselsboom om sommeren er if\u00f8lge Heimstad sv\u00e6rt ugunstig for en ellers presset helsetjeneste.\n\n**- Det er veldig uheldig at ferieavviklingen faller sammen med den travleste tiden av \u00e5ret hvor personalet veldig gjerne vil ha sommerferie sammen med familien sin.**\n\nHeimstad mener det ville hjulpet mye dersom det var to barnehageopptak i \u00e5ret.\n\n\u2014 Da ville det v\u00e6rt enklere for foreldre som f\u00e5r barn i andre m\u00e5neder \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 g\u00e5 opp med ett \u00e5rs permisjon.\n\n## F\u00f8detoppen flyttet\n\nMarit Heiberg, leder i jordmorforeningen, bekrefter inntrykket de har p\u00e5 St. Olavs Hospital.\n\n**- F\u00f8r f\u00f8dte de fleste s\u00e5nn ca. ni m\u00e5neder etter sommerferien, i mars, april og mai. N\u00e5 ser vi en tendens til at f\u00f8detoppen er flyttet til sommeren, sier hun.**\n\nTall fra medisinsk f\u00f8dselsregister fra 2010 viser at 9,1 prosent av barna ble f\u00f8dt i juli. Laveste f\u00f8dselstall i en m\u00e5ned var 7 prosent av totalen. I 2000 var det derimot mars og mai som var h\u00f8yest, med henholdsvis 9 og 9,1 prosent.\n\nHeiberg p\u00e5peker at selv om forskjellene ikke er veldig store, ser det ut til \u00e5 v\u00e6re en tendens som har vokst frem, og som kan komme til \u00e5 \u00f8ke.\n\n**- Det er mulig bildet er enda tydeligere i de store byene. Der er det st\u00f8rst press p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 barnehageplass, og det kan hende man derfor pr\u00f8ver \u00e5 planlegge enda mer der, sier hun.**\n\n## Storbyfenomen\n\nKvinneklinikkene ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen, Akershus Universitetssykehus, Ullev\u00e5l, Rikshospitalet og B\u00e6rum sykehus forteller alle om sv\u00e6rt hektiske sommerm\u00e5neder p\u00e5 f\u00f8deavdelingene. Flere m\u00e5 avvise f\u00f8dende som \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8de der, og sende dem videre til andre, mindre sykehus.\n\n**- Vi har hatt en betydelig forskyvning av f\u00f8dsler til juni, juli og august, med f\u00f8derekord i juni og juli i \u00e5r, sier Arne Urnes, klinikksjef ved kvinneklinikken p\u00e5 Ahus. I juli hadde de 491 f\u00f8dsler, mot 394 i mars.**\n\nVed Haukeland sykehus venter de 550 f\u00f8dsler i august i \u00e5r, mens gjennomsnittet de siste syv \u00e5rene er 436.\n\nUllev\u00e5l og Rikshospitalet har m\u00e5ttet avvise flere hundre s\u00f8knader i sommerm\u00e5nedene og sendt dem videre til n\u00e6rliggende sykehus.\n\n**- Jo flere jeg snakker med, desto mer overbevist er jeg om at dette skyldes foreldres behov for \u00e5 planlegge barnehage\u00e5ret, sier leder for f\u00f8deavdelingen ved Ullev\u00e5l og Rikshospitalet, Thomas \u00c5byholm.**\n\nP\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka er de to m\u00f8drene ikke i tvil om at det spesielt i Oslo snakkes mye om at det l\u00f8nner seg med sommerf\u00f8dsler.\n\n**- Mange har full jobb, og har ikke mulighet til mer enn ett \u00e5rs permisjon. De har kanskje heller ikke familie i n\u00e6rheten, slik mange har det p\u00e5 landet. Da blir det vanskelig hvis man ikke f\u00e5r barnehageplass n\u00e5r barnet fyller ett, sier Breivik.**\n\nGrethe Syvertsen, som ogs\u00e5 har en datter p\u00e5 to \u00e5r, husker bekymringene de hadde da hun ble f\u00f8dt i september.\n\n\u2014 Vi var usikre p\u00e5 hvordan vi skulle f\u00e5 barnehageplass. Derfor er det godt at vi kom oss innenfor fristen denne gangen, sier hun.\n\n# Fakta: Rett til barnehageplass\n\nLovfestet rett til barnehageplass ble vedtatt i 2009.Den nye ordningen inneb\u00e6rer kun ett hovedopptak i \u00e5ret med s\u00f8knadsfrist p\u00e5 v\u00e5ren, og tildeling av plasser fra august.Barn f\u00f8dt f\u00f8r 1. september har rett til barnehageplass i august p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5r.Barn f\u00f8dt etter 1. september er i prinsippet ikke sikret plass f\u00f8r august to \u00e5r etter.For dem som f\u00e5r plass, er det i mange barnehager mulig \u00e5 f\u00e5 utsatt oppstart til utp\u00e5 h\u00f8sten, men man m\u00e5 som oftest betale for plassen fra august.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08774dc3-9f68-4440-a53b-7a18a05e119d"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/digitalt-bakkenett-og-kabel-tv/65923-hd-boksen-fra-canal-digital-henger-seg-og-reagerer-seint.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:27Z", "text": "    ##  HD Boksen fra Canal Digital henger seg og reagerer seint \\!\n    \n    > Har f\u00e5tt meg den nye HD Boksen fra Canal Digital, kjempe bra bilde generelt.  \n    > Har kabel-tv.  \n    >   \n    > Eneste som plager er-  \n    >   \n    > 1\\) N\u00e5r Tv\\`n st\u00e5r p\u00e5 kan bildet plutselig henge seg.  \n    >   \n    > 2\\) N\u00e5r vi skal bytte kanal, s\u00e5 kan jeg trykke sikkert 15 ganger p\u00e5 h\u00e5ndkontrollen f\u00f8r Dekoderen reagerer..  \n    >   \n    > Dette er veldig irriterende\\!  \n    >   \n    > Noen som har samme problemet?  \n    > Noen som vet hva som kan gj\u00f8res?\n    \n2.   01-16-2008,\u00a008:24   \\#2 \n    \n    Dennis\n    >  Opprinnelig postet av **Danielos**\n    > 1\\) N\u00e5r Tv\\`n st\u00e5r p\u00e5 kan bildet plutselig henge seg.  \n    > 2\\) N\u00e5r vi skal bytte kanal, s\u00e5 kan jeg trykke sikkert 15 ganger p\u00e5 h\u00e5ndkontrollen f\u00f8r Dekoderen reagerer\n    > Det virker som om denne boksens fjernkontroll mottaker lar seg p\u00e5virke av noe fra noen skjermer, pr\u00f8v \u00e5 skjerme den litt fra Tv-en. St\u00e5r den i en hylle, dytt den litt lenger inn e.l..\n    \n3.   01-16-2008,\u00a009:44   \\#3 \n    \n    > Ja disse boksene fra canal Digital (HD) m\u00e5 jeg si jeg ogs\u00e5 er meget skuffet over. Har samme problemet som deg.  \n    >   \n    > For det f\u00f8rste s\u00e5 skal boksen \"loade\" for den v\u00e5kner.....irriterende\\!  \n    >   \n    > For det andre s\u00e5 er det interference i forhold til andre bokser fra fjernkontrollen (har viasat satelittdekoder i tillegg, denne reagerer p\u00e5 fjernkontrollen n\u00e5r man despereat fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 skiftet kanal eller annet).  \n    >   \n    > For det tredje s\u00e5 reagerer boksen vannvittig tregt........men som du sier.......bildet er greit :-)...men det skulle bare mangle :evil:  \n    >   \n    > For det fjerde har boksen noe vannvittig med oransje og r\u00f8dt lys som gj\u00f8r den til litt av et blikkfang i racket.  \n    >   \n    > Det er neste utrolig at de kan levere fra seg et s\u00e5pass d\u00e5rlig produkt\\! Den beste boksen de har levert fra seg innen digitale sinaler (via kabelnettet) er den f\u00f8rste Force-dekoderen som ble frigjort for kj\u00f8p. Jeg har denne i tillegg til HD-boksen og den fungerer som gull, men denne er jo da selvf\u00f8lgelig ikke utstyrt med HDMI og gir ikke tilgang til HD-kanalene.  \n    >   \n    > N\u00e5r bindingstida er over forsvinner CD ut av huset.....med mindre PVR-utgaven som skal komme viser seg \u00e5 v\u00e6re bedre \n    \n    -----\n\n4.   01-16-2008,\u00a020:55   \\#4 \n    \n    > Du er ikke alene dessverre. Sliter med det samme jeg ogs\u00e5, den henger endel og ofte er det klin umulig \u00e5 bytte kanal, men s\u00e5 kan det fungere 30 sekunder seinere. Trodde f\u00f8rst det var fjernkontrollen, men hvis en pr\u00f8ver \u00e5 bytte kanal med knappene i front, s\u00e5 virker de like d\u00e5rlige. N\u00e5 bruker jeg Harmony fjernkontroll med samme symptomer. Tror kanskje disse symptomene kan variere i forhold til hvor bra signal man har. Jeg har 150 i signal.....\n    \n    -----\n\n5.   01-17-2008,\u00a008:31   \\#5 \n    \n    Dennis\n    >  Opprinnelig postet av **roin**\n    > \n    > Du er ikke alene dessverre. Sliter med det samme jeg ogs\u00e5, den henger endel og ofte er det klin umulig \u00e5 bytte kanal, men s\u00e5 kan det fungere 30 sekunder seinere. Trodde f\u00f8rst det var fjernkontrollen, men hvis en pr\u00f8ver \u00e5 bytte kanal med knappene i front, s\u00e5 virker de like d\u00e5rlige. N\u00e5 bruker jeg Harmony fjernkontroll med samme symptomer. Tror kanskje disse symptomene kan variere i forhold til hvor bra signal man har. Jeg har 150 i signal.....\n    > \n    > Er nok ikke noe med signalet. Enten er det et problem med at noe forstyrrer IR \u00f8yet (fjernkontroll mottaker) eller s\u00e5 er dette et HDMI problem.  \n    > Pr\u00f8v \u00e5 bruke kun Scart i en periode, ta ut HDMI. Fungerer det da s\u00e5 er det HDMI som gj\u00f8r dette. Skru av/endre funksjoner i Tv-en som har med bildefunksjoner \u00e5 gj\u00f8re, s\u00e6rlig bakgrunnslys, OPC (optical pictures control) og Vivid/Dynamic e.l. , forskjellige produsentene har ofte forskjellige ord p\u00e5 dette. Pr\u00f8v en og en funskjon til man finner en som hjelper p\u00e5 problemet.  \n    >   \n    > CD sier det kommer en sw fiks p\u00e5 dette snart.\n    \n6.   02-17-2008,\u00a002:34   \\#6 \n    \n    > Jeg fikk HD-boksen til Canal Digital i g\u00e5r, og kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i noen av problemene dere opplever, bortsett fra at den m\u00e5 boote da.  \n    >   \n    > Kanalbytte er smooth, MYE raskere enn den C1201x eller hva den heter. Bildekvaliteten er dritdeilig, ogs\u00e5 p\u00e5 SD-kanalene.  \n    >   \n    > Det jeg har \u00e5 utsette p\u00e5 boksen er f\u00f8rst og fremst at den er dritstygg. Fantastisk lite lekker. Styggeste jeg har hatt under TV\u00b4en siden XBOX\u00b4en min....fjernkontrollen minner om den som fulgte med stereoanlegget jeg kj\u00f8pte n\u00e5r jeg ble konfirmert. Som vel var i 1991. Ikke mye \u00e5 skryte av der heller....\n    \n8.   02-19-2008,\u00a020:55   \\#8 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Dreamlord**\n    > Jeg fikk HD-boksen til Canal Digital i g\u00e5r, og kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i noen av problemene dere opplever, bortsett fra at den m\u00e5 boote da.\n    > \n    > Samme her, fikk HD-boksen p\u00e5 l\u00f8rdag og den oppf\u00f8rer seg prikkfritt. Eneste som er litt irriterende er at den er treg til \u00e5 starte fra standby. Koblet med HDMI til en Sony LCD, og har testet b\u00e5de original fjernkontroll og en Harmony.  \n    >   \n    > EPG'en derimot har ikke helt kontroll... Den ser ut til \u00e5 vise programmene til NRK uansett hvilken kanal man har valgt...\n    \n11.  02-21-2008,\u00a000:45   \\#11 \n    \n    > Har hatt denne dekoder i 6mnd n\u00e5 og ikkje hatt problemer med at den henger seg eller at ikkje fjernkontroll\\\\kanalskifte g\u00e5r greit.  \n    >   \n    > Ja den bruker lang tid fra standby til \u00e5 sl\u00e5 seg p\u00e5, men ellers s\u00e5 er eg veldig forn\u00f8yd.  \n    > Joda den er ikkje pen heller, men gir noen fantastiske bilder.  \n    > Hadde ikkje trodd at det var s\u00e5 mye bedre bilde i sport hd enn vanlig sport 1-2-3 men det er helt nydelig \u00e5 se p\u00e5.  \n    > Selv p\u00e5 men 50\" som eg sitter kun 2 meter i fra. (panasonic th50px700)  \n    > Film hd er jo og kanon, s\u00e5 synes eg at de ikkje hdkanalene viser bedre bilde enn den gamle CD motageren gjorde og men det kan vere innbilning av ein som liker den ;D  \n    > Samtidig som at den s\u00f8ker inn alle nye kanaler av seg selv, og her fungerer epgen veldig bra de gangene eg har pr\u00f8vd.  \n    >   \n    > Har kun positive erfaringer med denne tuneren s\u00e5 langt.\n    \n    -----\n\n12.  02-21-2008,\u00a009:56   \\#12 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Dark**\n    > \n    > Dreamlord du m\u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste her .  \n    > Fikk dere med 1 \u00e5r gratis p\u00e5 Hd kanalene?  \n    >   \n    > hvis dere hat canalplus total endog.\n    > \n    > Man m\u00e5 da v\u00e6re f\u00f8rst til noe:-)  \n    >   \n    > Vet ikke om jeg har f\u00e5tt HD-kanalene gratis i ett \u00e5r. De fleste kanalene er vel \u00e5pne i 1 mnd ca er de ikke? Discovery og Silver er forresten stengt allerede...  \n    >   \n    > Jeg har uansett Canal Plus p\u00e5 et annet kort - det f\u00f8lger vel ikke med p\u00e5 kort nr 2?  \n    >   \n    > Bortsett fra at at dekoderen ser ut som en tjukk kalkulator fra 1979, s\u00e5 er det mest irriterende at den ikke husker hvilket bildeoppsett jeg \u00f8nsker p\u00e5 sendinger som ikke er 16:9.  \n    >   \n    > TV3 sparer jo ikke akkurat p\u00e5 reklamepausene - og \u00e5 bytte til \u00b4full\u00b4etter hver reklamepause er mer enn litt irriterende... Noen som vet om man kan gj\u00f8re noe med det?\n    \n    -----\n\n13.  02-21-2008,\u00a015:32   \\#13 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Danielos**\n    > Har f\u00e5tt meg den nye HD Boksen fra Canal Digital, kjempe bra bilde generelt.  \n    > Har kabel-tv.  \n    >   \n    > Eneste som plager er-  \n    > 1\\) N\u00e5r Tv\\`n st\u00e5r p\u00e5 kan bildet plutselig henge seg.  \n    >   \n    > 2\\) N\u00e5r vi skal bytte kanal, s\u00e5 kan jeg trykke sikkert 15 ganger p\u00e5 h\u00e5ndkontrollen f\u00f8r Dekoderen reagerer..  \n    >   \n    > Dette er veldig irriterende\\!  \n    >   \n    > Noen som har samme problemet?  \n    > Noen som vet hva som kan gj\u00f8res?\n    > Jeg opplever det samme. (Punkt 2)\n    \n14.  02-25-2008,\u00a014:53   \\#14 \n    \n16.  02-25-2008,\u00a015:34   \\#16 \n    \n    \n    > Opplevde denne boksen som meget treg, og av og til uten respons p\u00e5 fjernkontroll. **L\u00f8sning**: Jeg flyttet boksen fra TV Samsung LE32R75 til en LG Plasma......boksen fungerer som gull :-) S\u00e5 her var det kombinasjonen opp i mot Samsung som medf\u00f8rte at boksen ikke responderte skikkelig fra fjernkontrollen.  \n    >   \n    > Edit: Feil TV-modell angitt. ;-)\n    \n20.  03-06-2008,\u00a022:32   \\#20 \n    \n        Takk & like \n    > da er boksen endelig i hus. fine bilder, men har alt opplevd svart skjerm og kun lyd ved en anledning. Kuren var \u00e5 boote dekoderen. Hadde egentlig forventet en programvareoppdatering ved tilkobling, men dette skjer ikke. st\u00e5r ogs\u00e5 i veiledningen at den m\u00e5 st\u00e5 i standby for at dette skal trigges, men det finnes jo ingen egentlig standby knapp, kun av og p\u00e5. Har n\u00e5 software vx1.01 er dette siste versjon?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2b3e32a-1e63-4f42-8f41-3850d5ea38ae"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/organisasjon-og-ledelse/ull-og-gr%C3%B8nne-skoger-dagfrid-enga-fenstad-9788204132505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:33Z", "text": "| Forlag:       | Cappelen Damm                           |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                  |\n| ISBN/EAN:     | 9788204132505                           |\n##### Omtale: Ull og gr\u00f8nne skoger\n\n \nUll og gr\u00f8nne skoger handler om \u00e5 begynne livet p\u00e5 nytt, om \u00e5 starte for seg selv og ikke v\u00e6re redd for \u00e5 be om hjelp.\n\nTre dager etter at Dagfrid Enga Fenstad fylte 50 \u00e5r, d\u00f8de ektemannen. Hun satt alene igjen i Stadsbygd i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag med ansvar for et barn, en omsorgstrengende svigermor og familiens planteskole som ville hatt godt av en ny v\u00e5r. Noe m\u00e5tte de leve av. Hun bestemte seg for \u00e5 satse: Hobbyen ble levevei.\n\nUll og gr\u00f8nne skoger handler om \u00e5 begynne livet p\u00e5 nytt, om \u00e5 starte for seg selv og ikke v\u00e6re redd for \u00e5 be om hjelp. Tovebedriften Tuva T\u00f8v ble en suksess, takket v\u00e6re gode venner, en erfaren bedriftsleder, en oppfinnsom verkt\u00f8ymaker, lojale ansatte, trendy designere og en verdensmester med nese for ull.\n\nDagfrid Enga Fenstads historie viser hvor langt du kan komme med livserfaring, p\u00e5gangsmot og teft. La Ull og gr\u00f8nne skoger inspirerere ogs\u00e5 deg til \u00e5 satse\\!\n\nSiv Jensen har skrevet forord til boken. Som politiker er hun levende opptatt av gr\u00fcndervirksomhet, og har ogs\u00e5 erfart det i praksis da hun som nyutdannet \u00f8konom hjalp moren med \u00e5 starte en strykebedrift.\n\n##### Om forfatter\u00a0Dagfrid Enga Fenstad\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld (f. 1974) har skrevet historien i samarbeid med sin foretaksomme mor. Fjeld har lang erfaring som journalist blant annet i \u00d8stlendingen, VG og Nationen.Dagfrid Enga Fenstad (f. 1949) er daglig leder i tovebedriften Tuva T\u00f8v, som i dag sysselsetter fem personer og selger varer i design- og husflidsforretninger.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "558cc43f-80c5-4a4c-a441-257cc0ebc4ff"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/9007-minitest-av-philips-nyeste-plasmaskjerm-42pf9966.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:43Z", "text": "    Bj\u00f8rn S.\n    \n     Newcomer  \n    \n    ## Minitest av Philips' nyeste Plasmaskjerm 42PF9966\n    \n    > Har hatt lyst p\u00e5 flat TV ganske lenge, men pga billedkvalitet har jeg holdt meg til CRT. Var innom Elkj\u00f8p p\u00e5 torsdag og da hadde de akkurat f\u00e5tt inn Philips' nyeste plasmaskjerm, og jeg var ikke snauere enn at jeg kj\u00f8pte den. Var ganske spent p\u00e5 resultatet, men tross mange gode egenskaper, s\u00e5 blir det CRT p\u00e5 meg en stund til. Jeg er \"f\u00f8lsom\" for sortniv\u00e5, noe Philipsen ikke var s\u00e6rlig god p\u00e5, dessuten sliter den som andre plasmer med artifacts og man mister jo detaljer sammenlignet med en god CRT. Ansikter ser glatte og sminkede ut, mens p\u00e5 CRT ser man skjeggstubb, rynker og furer helt tydelig. N\u00e5r dette er sagt s\u00e5 vil nok veldig mange synes at denne skjermen ser veldig bra ut. Sammenlignet med andre plasmaer gj\u00f8r den nok det. En god DVD med dagslysscener ser ved f\u00f8rste \u00f8yekast sv\u00e6rt bra ut. Vel, vel, da b\u00e6rer det tilbake til Elkj\u00f8p med en 42\" under armen \n    \n    -----\n\n2.   06-12-2004,\u00a011:18   \\#2 \n    \n    > Har vel tidligere i en annen tr\u00e5d sagt at jeg har sett Philips 42PF9966 og Pioneer 434 hos Elkj\u00f8p og var sjokkert over hvor d\u00e5rlig bilde de ga til prisen. N\u00e5 f\u00e5r jo tv-apparatene ikke veldig gode signaler i en vanlig butikk, men dette burde ogs\u00e5 gjelde de andre \"gammeldagse\" tv-apparetene som stod p\u00e5 samme vegg og som hadde langt bedre bilde.  \n    >   \n    > At du mistet detaljer er naturlig. Bildet ble jo redusert fra 576 til 512 linjer. Og med en kontrast p\u00e5 kun 1000:1 i tillegg s\u00e5 er det teknisk umulig \u00e5 f\u00e5 et godt bilde.  \n    >   \n    > Jeg har fremdeles til gode \u00e5 se plasma- eller LCD-TV, uansett pris, som gir like god billedkvalitet som en gammeldags CRT-TV til 3-4k.  \n    >   \n    >   \n    > Robert-\n    \n    -----\n\n3.   06-15-2004,\u00a011:42   \\#3 \n    \n    Peakman\n     Guru  \n    \n    > Jeg har funnet meg en ideel testscene for \u00e5 sjekke artifakter(close up av en hand som beveger seg sakte over skjermen)  \n    >   \n    > Det virker som Philips sine Pixel Pluss apparater f\u00e5r store problemer med hudtoner i bevegelse. H\u00e5nden ser ut som den best\u00e5r kun av 3 farger. 9966 er ikke noe bedre p\u00e5 det.  \n    >   \n    > Panasonic sin Pa30 er den som ga best resultat, selv om man klarer \u00e5 se noe graderinger der ogs\u00e5.\n    \n    -----\n\n4.   06-15-2004,\u00a011:46   \\#4 \n    \n     Grunnlegger  \n    > hehe, du begynner \u00e5 se \"lyset\" n\u00e5, Peakman (i forhold til pro Philips, men jer... )? Stemmer at ogs\u00e5 Panasonicen sliter litt enda, men sammenlignet med f.eks. Hitachi og Philips er de i en helt annen klasse. Ser ut som 8 bit blir 3 bit eller noe ved bevegelse...\\!  \n    > Her har plasma generelt litt problemer, alts\u00e5 p\u00e5 panoreringer. DLP projektorer er eksempelvis laaaangt mer stabile, s\u00e5 svakheten ligger i selve teknologien.  \n    >   \n    > N\u00e5r det er sagt synes jeg Panasonicen begynner \u00e5 se meget bra ut... LCD har eksempelvis streker i tillegg til etterslep.\n    \n    -----\n\n5.   06-15-2004,\u00a011:54   \\#5 \n    \n    Peakman\n    \n    -----\n\n6.   06-18-2004,\u00a001:09   \\#6 \n    \n    > 9966 har heller ikke komponent video inn. Dette stinker noe hemningsl\u00f8st.  \n    >   \n    > Jeg har ikke rukket \u00e5 teste den grundig enn\u00e5, men etter litt justeringer er denne langt bedre enn skjermen fra Pioneer p\u00e5 vanlig tv-signal. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 teste med DVI/HDMI. Jeg har ingen spillere inne med denne muligheten, men vil i alle fall ta inn DVP900SA n\u00e5r den dukker opp. Passer meg greit da jeg forsvinner p\u00e5 ferie i juli. H\u00e5per jeg kan komme hjem og h\u00f8re at denne spilleren er like om hj\u00f8rnet.   \n    >   \n    > Ja, jeg ser ogs\u00e5 graderingene og liker ikke hva jeg ser. Dette er dog ikke like fremtredende som p\u00e5 9965. Men Philips sine skjermer har kvaliteter som f.eks. ikke Pioneer eller Panasonic har hatt frem til n\u00e5. S\u00e5 det er flere ulike fordeler og ulemper og det g\u00e5r i alle retninger. Jeg gidder ikke \u00e5 liste opp alt jeg tenker p\u00e5 n\u00e5(b\u00f8r komme meg i seng\\!), men ut fra hva jeg har f\u00e5tt til s\u00e5 langt med 42PF9966 er jeg positivt overrasket.  \n    >   \n    > \\-Kjetil-\n    \n    -----\n\n7.   06-18-2004,\u00a001:20   \\#7 \n    \n    -----\n\n9.   06-18-2004,\u00a020:48   \\#9 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Peakman**\n    > \n    > Problemet med DVI inngangen er at den st\u00f8tter s\u00e5 f\u00e5 oppl\u00f8sninger. 720p er blant annet ikke st\u00f8ttet. Mask 4:3 format er 800 x 600.  \n    >   \n    > Det er ogs\u00e5 usikkert om den st\u00f8tter HDCP. Virker som Philips ikke selv vet if\u00f8lge tr\u00e5d p\u00e5 prisjakt\n    > \n    > Har testet denne med DVI og den spiller utmerket dvd materiale s\u00e5 den st\u00f8tter HDCP.Eieren har da ikke enda klart \u00e5 f\u00e5 bildet fra Euro1080 p\u00e5 skjermen,men venter p\u00e5 en ny DVI kabel da denne kanskje var feil.Vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 kabler i Norge tror jeg.Synes generelt at bildet var bra p\u00e5 dvd men var litt skuffet p\u00e5 enkelte tv kanaler tatt ned fra satelitt.Men direktesendinger fra TV2 s\u00e5 ganske bra ut.RTL ser mye bedre ut p\u00e5 mitt kabelanlegg her.Hvor kan man lese de tekniske data for Philips plasma ? St\u00e5r jo nesten ingenting p\u00e5 Philips sine sider.\n    \n\n12.  06-24-2004,\u00a021:39   \\#12 \n    \n     Active  \n    \n    > At bildekvaliteten var skuffende p\u00e5 enkelte kanaler har ikke n\u00f8dvendigvis noe med TVen \u00e5 gj\u00f8re. Digitale sendinger skal I TEORIEN gi oss bedre lyd og bilde, men det er ikke noen automatikk i det. En del kanaler sparer inn p\u00e5 kvaliteten for \u00e5 spare penger. Bitraten p\u00e5 enkelte kanaler er skremmende lav. Se f.ek.s p\u00e5 scener med en rennende elv p\u00e5 Discovery. Det ser ikke bra ut. Men det finnes verre kanaler enn den. I s\u00e6rklasse er bl.a. NRK blant de vanlige kanalene.  \n    > \\-Kjetil-\n    \n    -----\n\n14.  06-29-2004,\u00a023:03   \\#14 \n    \n    > Kameraten min leverte ogs\u00e5 inn sin 9966 da den ikke tok 760p p\u00e5 DVI inngangen fra euro1080.Recieveren leverer forel\u00f8pig bare denne oppl\u00f8sningen.Han har kj\u00f8pt seg en Pioneer 50\" istedet.Har HDMI inngang.  \n    > Mener Philips b\u00f8r la v\u00e6r \u00e5 kalle dette et HD apparat n\u00e5r det ikke kan brukes med denne oppl\u00f8sningen.\n    \n    -----\n\n16.  07-05-2004,\u00a020:08   \\#16 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **robertaas**\n    > 9966 med signal fra Euro1080? :lol: Vet du ikke at bildet den gir kun har en oppl\u00f8sning p\u00e5 512 linjer? :wink:  \n    > Robert-\n    > Er ikke s\u00e5 interresert i oppl\u00f8sningen egentlig.Er 512 HD ? Philips kaller det for en HD skjerm.  \n    > Skulle bare melde ifra om at den IKKE gir bilde p\u00e5 DVD inngangen til potensielle kj\u00f8pere.Styr unna \\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f51deb08-1376-404c-8751-957d0b360845"}
+{"url": "http://docplayer.me/3218959-Schuco-systemer-for-energieffektive-boliger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:47:19Z", "text": "4 4 Sch\u00fcco Energisparing St\u00f8rre krav til energieffektivitet B\u00e6rekraftig boligbygging I Norge g\u00e5r ca. 40 % av energiforbruket til drift av bygninger. Lover og forskrifter for n\u00e6ringsbygg og private boliger blir mer utfordrende og kravene til energieffektivitet blir stadig skjerpet. B\u00e6rekraftig energibruk og energieffektivisering er viktige virkemidler for \u00e5 begrense den globale oppvarmingen og CO 2 -utslipp fra bygg. I en ny klimamelding fra regjeringen st\u00e5r det at energikravene i byggeforskriften skal skjerpes til passivhusniv\u00e5 i 2015 og nesten nullenerginiv\u00e5 i Et passivhus er et hus med sv\u00e6rt lavt energibehov til oppvarming og bygningen er godt isolert. Et nullenergihus er et hus med et netto energiforbruk p\u00e5 null, over et helt \u00e5r. Vi kan konkludere med at vi m\u00e5 bruke godt isolerte byggematerialer og benytte oss av fornybare energikilder. Betegnelser Sch\u00fcco vinduer og d\u00f8rer Sch\u00fcco AWS: Aluminium Window Systems Sch\u00fcco ADS: Aluminium Door Systems Betegnelser varmeisolasjon SI: Superisolert HI: H\u00f8yisolert Sch\u00fcco vinduer, d\u00f8rer og fasader i aluminium er helt p\u00e5 h\u00f8yden av standarden som legges til grunn for dagens og framtidens boliger. Vi legger stor vekt p\u00e5 god varmeisolering og et resultat av dette er Superisolert - (SI) og H\u00f8yisolert - (HI) seriene. Sammen med riktig valg av energiglass gir disse systemene best mulige varmeisolasjon. Flere av v\u00e5re vinduer g\u00e5r inn under ordningen Enova Anbefaler hvor kriteriet er U-verdi 1,0 W/(m 2 K) eller lavere. V\u00e5rt beste vindu er nede p\u00e5 0,8 W/(m 2 K) i U-verdi. Enova gir st\u00f8tte til \u00e5 bygge eller rehabilitere etter framtidens b\u00e6rekraftige standarder som passivhus og lavenergibygg. Det l\u00f8nner seg \u00e5 investere i energisparende produkter. Varmeisolering er noe som skal merkes ikke sees. Med s\u00e5 gode isolerende egenskaper kan en gjerne koste p\u00e5 seg st\u00f8rre glassflater som gir god trivsel og slipper mer lys inn i boligen.\n\n\n\n5 Aluminium Sch\u00fcco 5 Aluminium et h\u00f8yverdig og vedlikeholdsvennlig materiale Aluminium er et f\u00f8rsteklasses materiale som gjenspeiler kvalitet og stabilitet. Materialer som aluminium lar seg lett resirkulere uten kvalitetsforringelse og benyttes i dag om og om igjen i et evig livsl\u00f8p. \u00d8kt andel av resirkulert aluminium vil sl\u00e5 meget positivt ut. Resirkulering av aluminium anvender bare 5 % av den energimengden som anvendes ved prim\u00e6rfremstilling, og utslipp av negative milj\u00f8effekter er minimale sammenlignet med data for prim\u00e6rfremstilling. 85 % av aluminium som g\u00e5r til byggebransjen gjenvinnes. Fasade med vinduer og d\u00f8rer i aluminium og glass Aluminium er meget holdbart og vedlikeholdsvennlig. Du slipper vedlikehold som skraping, pussing og maling som trevinduer krever. Aluminiumsprofilene som v\u00e5re vinduer og d\u00f8rer produseres av, overflatebehandles enten ved pulverlakkering eller eloksering. Her finner du et stort utvalg av farger. Forskjellige farger inn- og utvendig er mulig og et valg du kan ta for \u00e5 tilpasse boligens interi\u00f8r og fasade. Aluminium gir din bolig et stilrent uttrykk - helt i tr\u00e5d med dagens moderne arkitektur. For betjening og vedlikehold av v\u00e5re vinduer og d\u00f8rer i aluminium kan du laste ned en pdf veiledning p\u00e5 v\u00e5re nettsider.\n\n\n\n6 6 Sch\u00fcco Aluminiumsvinduer Vedlikeholdsvennlige vinduer med god varmeisolasjon Aluminiumsvinduer har mange gode egenskaper du vil sette pris p\u00e5: H\u00f8y kvalitet, lang levetid, god isolasjonsevne, sikkerhet, enkelt vedlikehold og en stilren design. \u00c5pningsarter er dreie, dreie-vippe og vippedreie. Vinduene kan leveres med AvanTec skjult beslag og skjulte hengsler for ekstra sikkerhet. TipTronic er et \u00e5pnings- og styringssystem for betjening av vinduene med et tastetrykk, - enten direkte p\u00e5 h\u00e5ndtak eller via betjeningspanel. Som tilbeh\u00f8r kan vi tilby forskjellige glasslister og et stort utvalg av farger og overflater. Vinduene kan leveres med utenp\u00e5liggende solskjerming om \u00f8nskelig. Myggnetting er ogs\u00e5 en del av v\u00e5rt produktsortiment. Sch\u00fcco AWS vindussystemer er kombinerbar med Sch\u00fcco fasade- og d\u00f8rsystemer. Aluminiumsvinduer i mange variasjoner Store vindusfelt slipper inn lyset\n\n\n\n\n\n15 Tilbeh\u00f8r Sch\u00fcco 15 Tilbeh\u00f8r og utstyrselementer Top Sky 1 Fast vinkel 30 grad Top Sky 2 Variabel vinkel Galeria rekkverk Her vist med wire Sch\u00fcco satser konsekvent p\u00e5 design. Noe som gj\u00f8r det lett \u00e5 skape et vakkert og egenartet hjem. Solskjerming, baldakiner og rekkverk understreker ditt personlige preg p\u00e5 boligen. Sch\u00fcco CTB solskjerming Sch\u00fcco CTB er smale aluminiumslameller som styres mekanisk. Solskjermingen integreres p\u00e5 toppen av vinduet og skjules av et deksel. Lamellene t\u00e5ler vindlaster p\u00e5 opptil 30 m/s (vindstyrke 11). Sch\u00fcco Galeria Rekkverket Galeria har rustfrie st\u00e5ldeler og f\u00e5es i forskjellige utf\u00f8relser med wire, spiler eller fyllinger av glass og aluminium. Galeria kan brukes b\u00e5de inn- og utvendig til trapper, gallerier og balkonger. Sch\u00fcco CTB Solskjerming Sch\u00fcco Top Sky baldakiner Top Sky baldakiner skjermer og setter en smakfull ramme p\u00e5 inngangspartiet. Nyttig og god design. F\u00e5s i forskjellige farger og glass. Sch\u00fcco myggnetting Sch\u00fcco myggnetting best\u00e5r av en h\u00f8yverdig aluminiumramme med finmasket fiberglassnett. Monteres raskt og enkelt. Beskytter mot irriterende insekter. Finnes i tre varianter: l\u00f8s ramme, hengslet, skyvbart. Sch\u00fcco myggnetting er enkel supplering for skyved\u00f8rer, d\u00f8rer og vinduer. Sch\u00fcco myggnetting\n\n.\")\n\n KVANDAL s. 4-7 Hvit s. 8-13 Bj\u00f8rk Kvandal Kj\u00f8kken AS har produsert kj\u00f8kken, bad og garderobe siden 1985. V\u00e5r profil setter kundenes \u00f8nsker og kvalitetskrav i h\u00f8ysetet. Vi har i takt med markedet en kontinuerlig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a2c212-75fd-487a-bacc-671299b9a7bc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wakizashi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:25Z", "text": "# Wakizashi\n\n\n\nWakizashi\n\n**Wakizashi** (\u8107\u5dee:\u308f\u304d\u3056\u3057) er et kort japansk kortsverd som ligner p\u00e5 en slags kniv eller dolk. Forskjellen er at den har et smalere blad. Sverdet er mellom 30 og 50 centimeter langt. Det ble vanligvis b\u00e5ret av samuraier sammen med katana, som er et noe lenger sverd.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94990683-9b5c-466c-a312-32be83003ac7"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/l+isle-adam/ibis-budget-l-isle-adam-ex-etap-hotel-29681/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:57Z", "text": "\n\n\n\n**ibis budget L'Isle Adam ex Etap Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i L'Isle-Adam, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nIbis budget L'Isle Adam ex Etap Hotel har 68 rommet, alle utstyrt med kanaler via parabol/kabel.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nParis-Charles de Gaulle flyplass ligger under 30 minutter med bil fra hotellet. Personalet vil gladelig hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i L'Isle-Adam.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce663f3d-d83d-48f0-b00e-c3aaef0681b6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kabler/6537-hvorfor-ikke-biltemakabler-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:11Z", "text": "    > Tsja, kan jo alltid pr\u00f8ve. Men n\u00e5 er vel jeg mer \"mannen i gata\" og er ikke ekstremt opptatt av \u00e5 finpusse lyden. Men sp\u00f8rs om ikke nysgjerrigheten tar overh\u00e5nd likevel. :wink:\n    \n    -----\n\n2.   05-14-2004,\u00a014:43   \\#22 \n    \n    kinosjef\\_christian\n    \n    > Biltema kabler er greit det\\! Men de er selvf\u00f8lgelig ikke av de beste\\!  \n    > Men biltema er venn til \"d\u00f8delige\" som det sto her, det er ganske bra kabler til en billig penge... Men er man veldig kresen s\u00e5 er ikke dette det stedet og g\u00e5 til vis man vil ha reinest lyd\\!  \n    >   \n    > Men jeg sier ikke at biltema kabler er d\u00e5rlige.. de er veldig bra i forhold til prisen\\!\n    \n    -----\n\n3.   05-14-2004,\u00a020:14   \\#23 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3816941d-f7da-4ada-872a-e7037af25d99"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/trykk_og_snakk_i_sverige_/91731", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:40Z", "text": "# Trykk og Snakk i Sverige\n\n  - Janne Bjergli\n  - 13\\. juli 2005 - 11:11\n\nVerdens st\u00f8rste mobiloperat\u00f8r Vodafone har testet trykk og snakk systemet siden i fjor sommer, og har bestemt seg for at det n\u00e5 er klart til \u00e5 ta i bruk i Sverige.  \n  \nMarkedsdirekt\u00f8r i Vodafone Sverige, Paul Moonga, tror at talemeldingene kommer til \u00e5 v\u00e6re en attraktiv tjeneste for yrkesgrupper som i dag bruker radiosamband, for eksempel sj\u00e5f\u00f8rer og servicebedrifter, skriver Dagbladet.no  \n  \n\\- V\u00e5re kundetester viser ogs\u00e5 at Push and Talk (Trykk og Snakk) er en kommunikasjonstjeneste som til og med appellerer til andre m\u00e5lgrupper, for eksempel den yngre generasjonen, som bruker de fleste av dagens mobiltjenester. Med Trykk og Snakk har de en tjeneste som kan brukes til rask og enkel talekommunikasjon med vennegjengen, sier Moonga i en pressemelding.  \n  \n**Fast pris**  \nTrykk og Snakk\u00a0kan godt sammenliknes med en walkie-talkie. Den brukes like enkelt ved \u00c3\u00a5 trykke inn en p\u00c3\u00a5 forh\u00c3\u00a5nd dedikert knapp for \u00c3\u00a5 sende korte talemeldinger til andre. Hovedforskjellen er at du med Trykk og Snakk kan velge mottaker.  \n  \nFor fri ubegrenset bruk av tjenesten m\u00e5 s\u00f6ta bror ut med 99 svenske kroner i m\u00e5neden. Da kan de kommunisere s\u00e5 mye de vil med opptil fem personer om gangen.  \n  \nDet g\u00e5r ogs\u00e5 an \u00e5 betale en dagspris, for de som er nysgjerrige, men ikke bruker tjenesten nok til \u00e5 betale en hundrelapp i m\u00e5neden.  \n  \n**M\u00c3\u00a5 vente**  \nTil tross for at nordmenn er i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder bruk av mobil og mobile tjenester ser det ikke ut til at vi vil f\u00e5 glede av Trykk og Snakk med det f\u00f8rste.  \n  \nB\u00e5de Telenor og NetCom synes teknologien er interessant, men har ikke bestemt n\u00e5r tjenesten vil bli tilgjengelig for norske mobilkunder.  \n  \nInformasjonssjef i Telenor, Arild S. Johannessen, opplyser til Dagbladet.no at de ikke har tatt noen vurdering om n\u00e5r denne teknologien vil lanseres i Norge.  \n  \n\\- Dette er en interessant teknologi, som vi selvf\u00f8lgelig har tatt opp til vurdering. Men det som er viktig for oss \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass f\u00f8rst, er en standard som fungerer p\u00e5 tvers av mobilnett og mobilprodusenter, sier han.  \n  \n**Standardisert  \n**Det samme mener NetCom som ogs\u00e5 p\u00e5peker at teknologien m\u00e5 fungere p\u00e5 tross av mobilmerker.  \n  \nEn Nokia-eier og en Siemens-eier som begge har Trykk og Snakk p\u00e5 mobilen vil ikke kunne bruke teknologien for \u00e5 kommunisere seg i mellom.  \n  \n\\- Vi har vurdert dette sammen med Telia og Sonera. Men det er forel\u00f8pig for f\u00e5 telefoner som st\u00f8tter det og markedet er for lite. Det er mulig vi tilbyr det i fremtida, n\u00e5r teknologien er standardisert og fungerer p\u00e5 flere plattformer, sier informasjonskonsulent i Netcom, Nina Kerstin Nilsen, til Dagbladet.no.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b08ecff6-8d87-437c-b481-1eea9a995172"}
+{"url": "https://www.bangerhead.no/burts-bees-intense-hydration-night-creme-50g-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00505-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:31Z", "text": "# Burts Bees  \n**Burt's Bees Intense Hydration Night Cr\u00e8me (50g)**\n\nOm produktet *B007907* \n\nNaturlig nattkrem med Salvia og Probiotika, som hjelper til med \u00e5 intensivt gi fukt til huden og minimerer fine linjer og rynker.\n\n**Inneholder**\n\nSalvia\n\nProbiotika er en nyttig bakterie med oppgave \u00e5 beskytte oss fra sykdomsframkallende bakterier, og hjelper til med gi oss de vitaminer og n\u00e6ringer som vi trenger.\n\nEtterlater en frisk duft\n\n**Bruksanvisning:** Bruk daglig p\u00e5 kvelden etter rengj\u00f8ring p\u00e5 hals og nakke. Gir fukt til t\u00f8rr og aldrende hud.\n\n|            |               |\n| ---------- | ------------- |\n| EKO:       | EKO           |\n| Hudtype:   | Normal, Moden |\n| St\u00f8rrelse: | 50            |\n\nIngen info kommer til \u00e5 deles med dine venner. Alt blir hos oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac8b0a0-dc47-4465-a4a4-ababde97c710"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/113268-innkj-av-ytalere-og-forsterker-til-ca-16-000-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:51Z", "text": "    ## Innkj\u00f8p av h\u00f8ytalere og forsterker til ca 16 000\n    \n    > Hei\\!  \n    >   \n    > Er p\u00e5 utkikk etter en forsterker og h\u00f8ytalere til en pris p\u00e5 ca. 16 000 kr. I denne sammenhengen har jeg selv tenkt ut noen kombinasjoner av komponenter.  \n    >   \n    > Lurer egentlig p\u00e5 hva som vil gi mest for pengene av:  \n    >   \n    > To gode h\u00f8ytalere og en kraftig forsterker? Eksempelvis Dali Concept 8 eller 10 + en Hegel H1SE forsterker.  \n    >   \n    > Eller:  \n    >   \n    > En mindre kraftig forsterker kj\u00f8rt sammen med 2 mer lettdrevne h\u00f8ytalere + en 12\" sub i tillegg. Eksempelvis Harman/Kardon stereoforsterker til 4 000, Dali concept 8 h\u00f8ytalere og en SVS 12\" Sub.  \n    >   \n    >   \n    > Anlegget skal prim\u00e6rt brues til musikk. Det b\u00f8r spille h\u00f8yt og med bra bass, samtidig vil jeg ogs\u00e5 legge vekt p\u00e5 lydkvaliteten. Noe som vil si at jeg ikke er p\u00e5 utkikk etter det som spiller h\u00f8yest mulig, men med d\u00e5rlig lydkvalitet (CV).  \n    >   \n    >   \n    > Har folket noen formeninger? Kom gjerne med andre kombinasjoner/tips. Andre merker p\u00e5 h\u00f8ytalere og forsterkere, er ogs\u00e5 velkomne.\n    \n    -----\n\n2.   04-02-2011,\u00a007:36   \\#2 \n    \n    amunds\n    \n    \n    > Personlig synes jeg ikke Concept-serien er noe s\u00e6rlig. Budsjettet ditt er veldig bra, og hvis du f.eks. leter litt p\u00e5 brukt-markedet, vil du f\u00e5 en kjempegod stereo av dette.  \n    >   \n    > Du sier prim\u00e6rt musikk - betyr dette at du vil bygge ut til surround etterhvert, eller er det stereo du skal ha ?  \n    >   \n    > Vanskelig for meg \u00e5 si hva du likker i bass - men:  \n    > B\\&W DM683 med Parasound, Rotel, Lyngdorf eller NAD er en fin kombo. (Kommer litt ann p\u00e5 hva slags lydsignatur du liker.)  \n    > Dali Ikon 6 med Parasound.  \n    > Ellers kan det hende Klipsch vil v\u00e6re det riktige for deg mtp de lyd-preferansene du nevner. :-)\n    \n    -----\n\n3.   04-02-2011,\u00a009:43   \\#3 \n    \n    ## Cambridge & Monitor Audio\n    \n    > Hei  \n    >   \n    > Alltid vanskelig og anbefalle komponenter, da det er s\u00e5 individuelt hva folk synes er bra. Men Cambridge forsterker, 740A og 840A er relativt kraftige forsterkere som ogs\u00e5 gir god lyd. H\u00f8yttalere, kan du ogs\u00e5 vurdere Monitor Audio BX og RX serie. En kombinasjon som burde gi \"god lyd\" og samtidig ha krefter nok og gi deg god og fin bass. Liker du Hegel er sjansen stor for at du liker Cambridge ogs\u00e5, ganske lik lydklang etter mitt syn. Monitor Audio spiller meget detaljert samtidig som dem er veldig bra i bunnen, og relativt lettdrevne ift. mange andre h\u00f8yttalere. Mitt tips, Cambridge 740A/840A og Monitor Audio BX6/RX6.\n    \n    -----\n\n4.   04-02-2011,\u00a010:10   \\#4 \n    \n    Ostemannen\n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Purolatino**\n    > \n    > Hei  \n    >   \n    > Alltid vanskelig og anbefalle komponenter, da det er s\u00e5 individuelt hva folk synes er bra. Men Cambridge forsterker, 740A og 840A er relativt kraftige forsterkere som ogs\u00e5 gir god lyd. H\u00f8yttalere, kan du ogs\u00e5 vurdere Monitor Audio BX og RX serie. En kombinasjon som burde gi \"god lyd\" og samtidig ha krefter nok og gi deg god og fin bass. Liker du Hegel er sjansen stor for at du liker Cambridge ogs\u00e5, ganske lik lydklang etter mitt syn. Monitor Audio spiller meget detaljert samtidig som dem er veldig bra i bunnen, og relativt lettdrevne ift. mange andre h\u00f8yttalere. Mitt tips, Cambridge 740A/840A og Monitor Audio BX6/RX6.\n    > \n    > 740 tror jeg vant en test i \"tv2 hjelper deg\" forrige uke.  \n    >   \n    > Klipsch tror jeg er riktig for deg. Bare match det med riktig forsterker. OG h\u00f8r det og andre htt, f\u00f8r du kj\u00f8per.\n    \n    > Mentor 8 - NAD M50 - NAD M51 - NAD M52 - 2x NAD 275  \n5.   04-02-2011,\u00a010:25   \\#5 \n    \n    jokris\n    > var og h\u00f8rte p\u00e5 rega mira + apollo spiller p\u00e5 klipsch rf52 her om dagen og det spillte bra, kanskje rf62 og rega kan v\u00e6re noe ? eller naim 0g rf62 ?\n    \n\n6.   04-02-2011,\u00a021:13   \\#6 \n    \n7.   04-02-2011,\u00a022:12   \\#7 \n    \n    Tigerberget\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Jeg har testvinneren Klipsch RF 62mkII.  \n    > Du f\u00e5r veldig mye h\u00f8yttaler for dr\u00f8ye 7000,- og med dine lydpreferanser som du nevner s\u00e5 tr\u00f8r du neppe feil hvis du g\u00e5r for denne.  \n    > Kanskje ikke s\u00e5 spennende utsenemessig, men i forhold til Consept serien s\u00e5 er den lydmessig i en annen liga.  \n    > Da har du greit med penger til overs for \u00e5 finne deg en bra forsterker.  \n    > :-D\n    \n8.   04-04-2011,\u00a001:14   \\#8 \n    \n    > Takk for flere gode forslag\\!   \n    >   \n    > Ojey: Gulvh\u00f8ytalere. Eventuelt stativh\u00f8ytalere og en god sub   \n    >   \n    > Det jeg lurer p\u00e5, som jeg ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5 er:  \n    > Om jeg velger \u00e5 g\u00e5 for 2 gulvst\u00e5ende klipsch med sm\u00e5 elementer (som gir lite bass), en mindre kraftig forsterker og en god sub i tillegg.  \n    > Vil dette gi like mye for pengene som eksempelvis en Hegel H1SE og to Klipsch RF62 eller 82?  \n    >   \n    > Eller b\u00f8r jeg g\u00e5 for en kraftig forsterker til 8-10 000 kr, og h\u00f8ytalere til omtrent det samme?   \n    >   \n    > Vil en Hegel H1SE kunne dra Klipsch RF82 eller RF62 godt?\n    \n    -----\n\n9.   04-04-2011,\u00a008:58   \\#9 \n    \n    ## Cambridge 840A v2 \\!\n    \n    > Hei  \n    >   \n    > Jeg mener du burde sl\u00e5 til p\u00e5 denne forsterkeren, kostet egentlig 13-14000,- tidligere. Dette er en kraftig og god forsterker til gibort pris.  \n    > Den kan ogs\u00e5 brukes som effektforsterker til Fronth\u00f8yttalere senere i et surround oppsett. Den burde ogs\u00e5 passe flere h\u00f8yttaler merker, B\\&W, Dali, Monitor Audio, Klipsch? Koster \"bare\" 8495,- n\u00e5, s\u00e5 ville jeg kj\u00f8pt noen gode gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere og kansje en DacMagic, det skulle v\u00e6re et godt utgangspunkt. Lykke til med valget\\! Ville heller kj\u00f8pt noen gulvst\u00e5ende av god kvalitet, enn noen d\u00e5rligere og subwoofer. Sjansen er stor for at du vil f\u00e5 bass nok med noen gulvst\u00e5ende i et rom av normal st\u00f8rrelse, og heller bygget videre med subwoofer senere hvis du \u00f8nsker/trenger mer.\n    \n    -----\n\n10.  04-04-2011,\u00a009:38   \\#10 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Nesta**\n    > \n    > Det jeg lurer p\u00e5, som jeg ikke har f\u00e5tt svar p\u00e5 er:  \n    > Om jeg velger \u00e5 g\u00e5 for 2 gulvst\u00e5ende klipsch med sm\u00e5 elementer (som gir lite bass), en mindre kraftig forsterker og en god sub i tillegg.\n    > \n    > Gulvst\u00e5ende Klipsch RF-62mkII har riktig nok \"bare\" 2 6,5 tommere i hver h\u00f8yttaler, men jeg tror du misforst\u00e5r n\u00e5r du tror disse gir lite bass..:shock:\n    \n    -----\n\n12.  04-04-2011,\u00a014:51   \\#12 \n    \n    ## :p\n    > leter etter et anlegg til ca 16000 kr selv  tror jeg skal ha meg rf 82, noen som vet hva slags forsterker som passer bra til den ? =)  \n    > mvh christoffer\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Tigerberget**\n    > Gulvst\u00e5ende Klipsch RF-62mkII har riktig nok \"bare\" 2 6,5 tommere i hver h\u00f8yttaler, men jeg tror du misforst\u00e5r n\u00e5r du tror disse gir lite bass..:shock:\n    > \n    > Mulig jeg undervurderer den h\u00f8ytaleren. Jeg tenkte heller p\u00e5 h\u00f8ytalere med sm\u00e5 elementer, slik som RF42/52.  \n    >   \n    > Tusen takk for gode forslag\\!   \n    >   \n    > Noen som vet om en integrert forsterker som vil gi god bass p\u00e5 Klipsch RF-82? Har snuset p\u00e5 disse.  \n    >   \n    > Er det en mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe en \"billig\" Yamaha stereoforsterker, for s\u00e5 \u00e5 bruke en effektforsterker av f.eks Parasound, Abrahamsen e.l.?  Eller vil dette gj\u00f8re lydkvaliteten d\u00e5rlig?\n    \n14.  04-04-2011,\u00a016:28   \\#14 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Nesta**\n    > \n    > Mulig jeg undervurderer den h\u00f8ytaleren. Jeg tenkte heller p\u00e5 h\u00f8ytalere med sm\u00e5 elementer, slik som RF42/52.  \n    >   \n    > Tusen takk for gode forslag\\!   \n    >   \n    > Noen som vet om en integrert forsterker som vil gi god bass p\u00e5 Klipsch RF-82? Har snuset p\u00e5 disse.  \n    >   \n    > Er det en mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe en \"billig\" Yamaha stereoforsterker, for s\u00e5 \u00e5 bruke en effektforsterker av f.eks Parasound, Abrahamsen e.l.?  Eller vil dette gj\u00f8re lydkvaliteten d\u00e5rlig?\n    > \n    > Du f\u00e5r mye igjen for \u00e5 legge en del kroner i forsterkeriet alts\u00e5, og det er ikke n\u00f8dvendig med effektforsterkere til Klipsch hvis du kj\u00f8per en god forsterker, for de er s\u00e5 utrolig lettdrevne sammenlignet med andre merker i samme prisklasse  eksempelvis NAD 375BEE hos Hifiklubben, eller s\u00e5 har vell stereofil ogs\u00e5 marantz og diverse utvalg for Klipsch. Er ikke sikker p\u00e5 hva som passer best :P\n    \n    -----\n\n15.  04-04-2011,\u00a016:40   \\#15 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Ojey**\n    > \n    > Du f\u00e5r mye igjen for \u00e5 legge en del kroner i forsterkeriet alts\u00e5, og det er ikke n\u00f8dvendig med effektforsterkere til Klipsch hvis du kj\u00f8per en god forsterker, for de er s\u00e5 utrolig lettdrevne sammenlignet med andre merker i samme prisklasse  eksempelvis NAD 375BEE hos Hifiklubben, eller s\u00e5 har vell stereofil ogs\u00e5 marantz og diverse utvalg for Klipsch. Er ikke sikker p\u00e5 hva som passer best :P\n    > \n    > Takker for svar\\!   \n    >   \n    > Men trenger en integrert forsterker, eller en forforsterker og effektforsterker som gir liv og bass i RF82 h\u00f8ytalerne. Noen som vet om noe bra? Brukt Ambrahamsen V 2.0?\n    \n16.  04-04-2011,\u00a017:55   \\#16 \n    \n    spas\n\n17.  04-04-2011,\u00a018:21   \\#17 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **spas**\n    > B\\&W 683 eller Klipsch er gode tips til deg.  \n    > Personlig ville jeg droppet subben og lagt mer i forsterkeren.\n    > Jess, da f\u00e5r dere finne noen gode/ en forsterker(e) som gir god bass og skikkelig liv i de h\u00f8ytalerne da \n    \n18.  04-04-2011,\u00a019:07   \\#18 \n    \n    > Soundgarden har nedsatt pris p\u00e5 denne:  \n    > Harman/Kardon HK980 Integrert forsterker - Sort  \n    > Jeg var og h\u00f8rte p\u00e5 den og et par Klipsch RF62 i g\u00e5r faktisk, og det l\u00e5t vanvittig t\u00f8ft\\!  \n    > Det vil garantert ikke l\u00e5te noe MINDRE t\u00f8ft p\u00e5 RF82\\!  \n    > Denne har mer enn nok kraft til \u00e5 f\u00e5 det meste til \u00e5 riste p\u00e5 et par RF82 som er vanvittig lettdrevne   \n    > Jeg ble ihvertfall positivt overrasket over denne komboen, s\u00e5pass positivt at jeg vurderer sterkt \u00e5 g\u00e5 for den i mitt anlegg nr. 2....  \n    >   \n    > Fullpris p\u00e5 denne komboen er vel 15 000,- litt lavere n\u00e5 med nedsatt pris hos Soundgarden.  \n    > Anbefales \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 f\u00f8r du bestemmer deg ihvertfall, er jo ikke sikkert du liker det samme som meg \n    \n20.  04-04-2011,\u00a019:48   \\#20 \n    \n    ## h/k\n    \n    > var det bra med bass? skriikete diskant ? har h\u00f8rt at h/k ikke passer noe bra til klipsch se \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e4919f-9d35-4bf0-a66e-f987fdcc3063"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hyldet-og-fordomt-459042b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:39Z", "text": "# Hyldet og ford\u00f8mt\n\nHalvor Tj\u00f8nn\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:44\n\nPublisert: 13.apr.2005 00:15\n\n  \nNorske historikere har gjennom de siste to hundre \u00e5r vekselvis hyldet og ford\u00f8mt Sverre.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDels er han utropt til en demokratiets forl\u00f8per. Dels har han f\u00e5tt skylden for selvstendighetstapet ved at han utryddet den gamle norske adelen. Claus Krag vil ikke slutte seg til noen av de to leirene. \u2014 At Sverre staket ut kursen for 1200-tallets konged\u00f8mme i Norge, er nok til \u00e5 sikre hans etterm\u00e6le. \u00c5 hevde at det Sverre foretok seg i siste fjerdedel av 1100-tallet skulle f\u00e5 konsekvenser to-tre \u00e5rhundrer senere, kan virke uhistorisk. Likevel m\u00e5 man kanskje vedg\u00e5 at historikerne p\u00e5 1800-tallet var inne p\u00e5 noe. Det norske konged\u00f8mmet ble p\u00e5 grunn av Sverre mer sentralisert enn konged\u00f8mmet i Sverige og Danmark. Da store deler av samfunnsmaskineriet br\u00f8t sammen etter svartedauden, hadde Norge en adel som ikke maktet \u00e5 hevde landets selvstendighet. - P\u00e5 den annen side er det klart at det faktum at den norske kongen flyttet utenlands, ikke bidro til \u00e5 bevare staten, sier Claus Krag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ab916ee-0615-49bd-8246-db5e57ec2b36"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/94044-nettopp-tt-svs-pb12-nsd-hus-9.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:02Z", "text": "  -  Nettopp f\u00e5tt svs pb12-NSD i hus\\! Men....\n\n    > Suben st\u00e5r i et hj\u00f8rne. Gainet bak p\u00e5 suben st\u00e5r n\u00e5 3/4 og da kjenner jeg det godt p\u00e5 bass, I love you - Basstronics\\! Men er det normalt \u00e5 m\u00e5tte skru opp s\u00e5 h\u00f8yt? Nei\n    \n    > Behringer B215XL (fronts) - B212XL (surround) - Sony STR 1040 - Pro Ject Rpm 5.1/ Phonobox S - Jamo - 2xJamo SUB650 - Apple TV3 - , Samsung 60\" Plasma\n    \n    -----\n\n2.   10-11-2009,\u00a015:40   \\#162 \n    \n\n3.   10-11-2009,\u00a015:41   \\#163 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **americanFord**\n    > Suben st\u00e5r i et hj\u00f8rne. Gainet bak p\u00e5 suben st\u00e5r n\u00e5 3/4 og da kjenner jeg det godt p\u00e5 bass, I love you - Basstronics\\! Men er det normalt \u00e5 m\u00e5tte skru opp s\u00e5 h\u00f8yt? Nei\n    > Normalt ??????  \n    > Det er ikke noe som er normal...  \n    > Bare gain st\u00e5r ett sted mellom maks og min er det helt OK\n    \n    -----\n\n4.   10-11-2009,\u00a015:43   \\#164 \n    \n    Loffen68\n    -----\n\n5.   10-11-2009,\u00a015:44   \\#165 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Loffen68**\n    > \n    > Nei det er ikke rommet som er problemet her. 8)  \n    >   \n    > Takk Loffen68 for god hjelp \\!\\!\\!\\!\n    > \n    > Tusen takk Loffen68 og alle andre hjelpsomme brukere her\\! N\u00e5 har jeg faktisk bass og jeg skal v\u00e6re forn\u00f8yd med det for en stund fremover ja   \n    >   \n    > Beklager at jeg har gjort dere fristrerte, men f\u00f8lte meg som den nooben n\u00e5r jeg kobla opp sub og ikke fikk noe bass. N\u00e5 etter at jeg bare har skrudd opp litt p\u00e5 gainet f\u00f8ler jeg meg enda mer noob enn det jeg trodde var mulig\\!\\!   \n    >   \n    > Men syns fortsatt at det er litt rart at jeg m\u00e5 gainet s\u00e5 h\u00f8yt. Folk snakker om at svs subbene river i veggene bare ved kl. 10\\! Her m\u00e5 jeg p\u00e5 kl. 3 for \u00e5 merke noe\\!\n    \n    > Behringer B215XL (fronts) - B212XL (surround) - Sony STR 1040 - Pro Ject Rpm 5.1/ Phonobox S - Jamo - 2xJamo SUB650 - Apple TV3 - , Samsung 60\" Plasma\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n12.  10-11-2009,\u00a016:08   \\#172 \n    \n    americanFord\n     \n    \n    >  Opprinnelig postet av **americanFord**\n    > \n    > Kanskje det bare er plassering og kalibrering som trengs?\n    > \n    > H\u00f8r her, n\u00e5 bruker du anlegget en stund, pr\u00f8v forskjellige innstillinger og bli kjent med det.  \n    >   \n    > S\u00e5 etter ett par m\u00e5neder kan du begynne og tenke p\u00e5 plassering og kalibrering.  \n    > OG ikke minst les litt i postene p\u00e5 forumet her og l\u00e6r, her finner du det meste.  \n    > Og test selv, det skal ganske mye til f\u00e5r du \u00f8dlegger noe, ok ???\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n14.  10-11-2009,\u00a016:15   \\#174 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Loffen68**\n    > \n    > H\u00f8r her, n\u00e5 bruker du anlegget en stund, pr\u00f8v forskjellige innstillinger og bli kjent med det.  \n    >   \n    > S\u00e5 etter ett par m\u00e5neder kan du begynne og tenke p\u00e5 plassering og kalibrering.  \n    > OG ikke minst les litt i postene p\u00e5 forumet her og l\u00e6r, her finner du det meste.  \n    > Og test selv, det skal ganske mye til f\u00e5r du \u00f8dlegger noe, ok ???\n    > \n    > Oppfattet\\! 8)  \n    >   \n    > Grunnen til at jeg n\u00f8lte med den Gainen bak p\u00e5 suben var fordi jeg var redd for \u00e5 \u00f8delegge noe, ikke fordi jeg IKKE fikk med meg at du nevnte det. Sorry for all frustrasjon jeg har skapt. Men v\u00e6r forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re mer dumme spm fra mer i n\u00e6rmeste framtid\\!\\! :-D  \n    >   \n    >   \n    > Takk for all hjelp\\!\n    \n    > Behringer B215XL (fronts) - B212XL (surround) - Sony STR 1040 - Pro Ject Rpm 5.1/ Phonobox S - Jamo - 2xJamo SUB650 - Apple TV3 - , Samsung 60\" Plasma\n    \n\n15.  10-11-2009,\u00a016:22   \\#175 \n    >  Opprinnelig postet av **Gurba**\n    > \n    > Det er IKKE vanlig \u00e5 m\u00e5 ha gain p\u00e5 sub over kl 12 for \u00e5 f\u00e5 lyd. Den b\u00f8r st\u00e5 p\u00e5 max kl 12.\n    > \n    > Nettop det jeg vet og har h\u00f8rt. Hva kan v\u00e6re galt?  \n    > F\u00e5r jo litt lyd p\u00e5 kl. 12, men ikke mer enn at frontene som st\u00e5r p\u00e5 small klarer mer bass\\!\n    \n    > Behringer B215XL (fronts) - B212XL (surround) - Sony STR 1040 - Pro Ject Rpm 5.1/ Phonobox S - Jamo - 2xJamo SUB650 - Apple TV3 - , Samsung 60\" Plasma\n    \n    -----\n\n19.  10-11-2009,\u00a017:07   \\#179 \n    \n\n20.  10-11-2009,\u00a017:12   \\#180 \n    \n    Loffen68\n    \n    >  Opprinnelig postet av **americanFord**\n    > \n    > Nettop det jeg vet og har h\u00f8rt. Hva kan v\u00e6re galt?  \n    > F\u00e5r jo litt lyd p\u00e5 kl. 12, men ikke mer enn at frontene som st\u00e5r p\u00e5 small klarer mer bass\\!\n    > \n    >   \n    > S\u00e5 lenge du ikke b\u00e5nner sub elementet g\u00e5r det greit, du h\u00f8rer det n\u00e5r det eventuel skjer.  \n    >   \n    > Sett gain p\u00e5 Kl 12.00 og kj\u00f8r en auto kalibreringvirker det da ?  \n    >   \n    > Fremdeles for lavt ?? Pr\u00f8v og skru opp til KL 14.00 Hva skjer da ??  \n    >   \n    > Sjekk ogs\u00e5 hva niv\u00e5ene har blitt satt p\u00e5 av reciveren.  \n    >   \n    > Vet du ikke hvordan du finner niv\u00e5ene (db ) ??? Les bruksanvisningen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09983d6e-f940-4392-b098-d96138ac6a3e"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Arsoppgjor/Hemsedal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:52:55Z", "text": "# Kurs i \u00e5rsoppgj\u00f8r i Hemsedal\n\nI kategorien \u00e5rsoppgj\u00f8r finner du kurs og oppl\u00e6ring innen alle faser ved utarbeidelse av \u00e5rsregnskapet over hele landet. P\u00e5 slike kurs f\u00e5r du oversikt over arbeidet som skal utf\u00f8res og innsikt i problemstillingene i tilknytning til \u00e5rsoppgj\u00f8ret. L\u00e6r \u00e5 forberede \u00e5rsoppgj\u00f8ret slik at det kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en effektiv m\u00e5te. Med det redusere du tidsbruk og kostnader b\u00e5de internt og fra revisor.\n\n#### Anleggskontrakter i \u00e5rsoppgj\u00f8ret - nettkurs\n\nVi tilbyr nettkurs i anleggskontrakter i \u00e5rsoppgj\u00f8ret. Kurset fokuserer p\u00e5 regnskaps- og skattemessige vurderinger av anleggskontrakter i forbindelse med utarbeidelse av \u00e5rsoppgj\u00f8ret.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2f2ff73-7bd6-4548-80e7-0863b0dd63f9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/bad+gastein/kur-sportpension-villa-anna-102976/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:16Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Kur-Sportpension Villa Anna**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Bad Gastein, \u00d8sterrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nUnder en 20-minutters spasertur fra Bad Gastein jernbanestasjon linger Kur-Sportpension Villa Anna, som tilbyr sine gjester en praktiskt beliggende base i Bad Gastein. Det har et spa- og velv\u00e6resenter med skj\u00f8nnhetssalong og badstue.  \n  \nDette 3-stjerners hotellet byr p\u00e5 massasje, ekspress inn- og utsjekking og barnepass. N\u00e5r v\u00e6ret er fint er utend\u00f8rsterrassen det ideelle stedet \u00e5 slappe av.  \n  \nDe trivelige og romslige rommene ved Kur-Sportpension Villa Anna har en radio og telefon. Det finnes ogs\u00e5 rom tilrettelagt for familier.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Det finnes et bredt utvalg av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det.  \n  \nKur-Sportpension Villa Anna ligger midt i dette omr\u00e5dets velkjente sightseeingattraksjoner, og Bad Gastein foss, Casino Bad Gastein og Felsentherme Spa er ogs\u00e5 enkelt \u00e5 n\u00e5 til fots. B\u00e5de Bad Hofgastein og Dorfgastein ligger en kort biltur unna overnattingsstedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41e5cec8-e690-4b8f-aaf9-76f119381cf5"}
+{"url": "http://ludo-land.blogspot.com/2012_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:18Z", "text": "## Velkommen til Ludoland\n\n\n\n  - Ludoland\n    \n    Hei. Jeg er 30 \u00e5r gamle Camilla. Jeg bor i Oslo sammen med de tre g\u00f8yeste menneskene p\u00e5 jord, mannen, s\u00f8nnen og datteren min. For tiden har jeg permisjon s\u00e5 jeg pussler rundt hjemme med den lille jenta mi, symaskinen min og med ting og tang rundt om kring i leiligheten v\u00e5r. Lurer du p\u00e5 noe er det bare maile meg p\u00e5 email@example.com\n\n## Ting jeg blir glad av\nsnop, fine stoffer, cocteau twins, fugler, gode loppisfund, varme sommerdager og kvelder, men inne en kald vinterkveld, seende ut p\u00e5 sn\u00f8en med en kopp varm peppermyntekakao er veldig fint det ogs\u00e5. symaskiner, Charlie and the chockolatefactory, cylofoner, familien, tre n\u00f8tter til askepott, med en sokk full av snop. vennene mine, min gocco maskin, innspirerende blogger, gamle barneb\u00f8ker, julepynt, London, blomster, at noen legger igjen kommentarer...smil. Men mest av alt min mann og lille Ludo.\n\n    \n\n## Snop\n\n  - Lykke og lykkeliten\n    \n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### Picnic at Ludo farm\n\n\n\n  \n\n\n\n\u00a0Marko og Mila fikk dette kule bondeg\u00e5rdteltet av min fantastiske tante i Canada. Det er designet til \u00e5 tre over spisebord. Supert for oss som ikke har allverdens med plass. Vips s\u00e5 har vi et kult lekerom i stua. Marko elsker det.\u00a0  \n\n\n\n\u00a0Det har blitt litt kr\u00f8llete, men pyttsann. Gidder ikke stryke det for hver gang.  \n\n\n\n\u00a0Vi hadde piknik p\u00e5 bondeg\u00e5rden v\u00e5r i dag. Her var det v\u00e5r, varmt, musikk fra svigerfars gamle Kurr\u00e9r og dans. Nytbart.\u00a0  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\u00a0To gjenbrukstips til barnemat glassene. Saftglass p\u00e5\u00a0piknik\u00a0og godtesk\u00e5l. Har dere noen gode tips? Her f\u00e5r vi nok av dem fremover.\u00a0  \n\n\n\nHa en fin uke.\u00a0\n\n21.17    6 kommentarer:        \n\n## torsdag 12. januar 2012\n\n### det er fordi jeg elsker sjokolade...\n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\u00a0To nye favoritter i hus. Fikk et sett med de fineste koppene fra ISAK\u00a0til jul. Og et helt fantastisk brett av Made with love by Cecilie. Brettet er like fint p\u00e5 baksiden som p\u00e5 framsiden.\u00a0  \nGlede\\!\u00a0  \nDisse sjokoladebollene passer for\u00f8vrig ikke sammen med sangteksten. De inneholder ikke et eneste snev av sukker, sm\u00f8r eller mel. De er super mat boller eller hva det heter. Kanon gode. Nam. s\u00f8te og sjokoladete. Jeg lager de ofte og har dem st\u00e5ende i kj\u00f8leskapet n\u00e5r \u00a0s\u00f8tsuget faller over meg. Det er nemlig ikke s\u00e5 sjeldent. Takk Cathrin for at du introduserte meg for dem. Jeg lever ikke en supermat livstil, men jeg syns det er mye bra med det. Jeg har bare byttet ut det daglige inntaket av snop med en sjokoladebolle eller to. L\u00f8rdager er det fritt frem for sukker.\n\n Lagt inn av  \n\nLudoland  kl. \n\n21.24    5 kommentarer:        \n\n \n## Marko er Ludo\n\n  \nDa Marko l\u00e5 i magen kalte vi han for Ludo. Ludo fortsatte han \u00e5 hete en stund utenfor magen ogs\u00e5, det var vanskelig \u00e5 venne seg av med det.\n\n    \n\n  \n\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ab6a1fa-fb01-4e41-b5f2-b80aefa04fff"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t4296-hvordan-maler-man-ladespenning", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:41Z", "text": "Tema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Tir 16 Jul 2013 - 17:47\n\n-----\n\nSpenningen er 12,82 volt m\u00e5lt over polene mens laderen er p\u00e5sl\u00e5tt. Batteriet har st\u00e5tt p\u00e5 lading i nesten en uke. Dette virker ikke allverden, men kanskje jeg m\u00e5ler spenningen p\u00e5 feil m\u00e5te.  \n\nLocalisation :  Langhus  \nRegistration date :  01.07.2013  \n  \n\nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Tir 16 Jul 2013 - 18:16\n\n-----\n\nHvis du kobler av laderen og lar det g\u00e5 en 10-20 minutter og spenningen ikke er langt unnna 12,7 er alt OK.  \nHvis det er en inteligent lader du har vil den redusere \"trykket\" n\u00e5r batteriet er fullt og g\u00e5 over i en vedlikeholdsmodus.  \n  \nOver polene er riktig.  \n  \nHvis derimot laderen eller batteriet er defekt/d\u00e5rlig kan det v\u00e6re den ikke klarer \u00e5 gi mer enn 12,8.  \nSom nevnt over: koble fra laderen (og la batteriet \"stabilisere\" seg) og m\u00e5l spenningen.\n\nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Ons 17 Jul 2013 - 13:13\n\n-----\n\nJeg koblet fra laderen og ventet 20 minutter. Batteriet m\u00e5lte da 12,78 volt. H\u00f8res dette bra nok?  \n  \nJeg sp\u00f8r fordi jeg vurdere \u00e5 bytte ut laderen til en som er helautomatiske. Den n\u00e5v\u00e6redene lader m\u00e5 sl\u00e5s p\u00e5 manuelt, man m\u00e5 da velg bil eller MC- batteri og n\u00e5r batteriet er fullladet sl\u00e5s av laderen, s\u00e5 man m\u00e5 da velger vedlikeholdslading. Laderen ligger d\u00e5rlig tilgjengelig i et lavt m\u00f8rkt skap. Alt i alt, mye arbeid som kan fort glemmes n\u00e5r vi nyter campinglivets gleder.  \n  \nJeg vurdere denne 10 ampere automatiske lader fra Biltema: Automatisk batterilader som koster kr. 500. Det samme lader kan f\u00e5s i 20 ampere og koster da kr. 800. Jeg tror den 10 A versjon holder lenge, hva synes du?\n\nRegistration date :  09.01.2008  \n  \nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Ons 17 Jul 2013 - 13:20\n\n-----\n\n10 A kan enten lade batteriene, eller dekke et str\u00f8mbehov p\u00e5 120 W ca, uten \u00e5 tappe batteriet. Du f\u00e5r gj\u00f8re et overslag om du har s\u00e5 mye forbruk som 120 W n\u00e5r vogna brukes. Kommer du over 120 W er nok den litt st\u00f8rre laderen (20 A) \u00e5 foretrekke om du kombinerer b\u00e5de lading og forbruk.  \n  \n... bare som en generell betraktning...\n\n  \n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \nSommerturist 2012 i en koselig, fire \u00e5r gammel og **deilig** Solifer 630 PH, som n\u00e5 er til salgs pga. \"ny\" b\u00e5t.  \nTrekkes av en Mitsubishi Pajero Instyle (ikke b\u00e5ten, men vogna).  \nBruker ogs\u00e5 tid ombord i Envida, en 30' M\u00f8rejet.\n\nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Ons 17 Jul 2013 - 13:26\n\n-----\n\n12,78 h\u00f8res veldig bra ut, en Ctek lader du har?  \n  \nSom nevnt av Tasle: 10 ampere holder til 120W (P=U\\*I, effekt er lik spenning ganger str\u00f8m)  \nS\u00e5 trekker du mer enn 120W kontinuerlig vil du tappe batteriet (eller at laderen blir veldig varm, som jo kan skje med Biltema's greier)  \nHvis du ikke har \"flesket til\" er nok Ctek'en (?) din p\u00e5 rundt 5A.  \n  \nStort sett synes jeg Biltemas greier er \"greit nok\", men de minste modellene opplever jeg ofte som litt underdimensjonerte, slik at det blir varmegang og/eller kort levetid.\n\n  \nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Ons 17 Jul 2013 - 18:55\n\n-----\n\nVi, det vi si kona og meg, har kj\u00f8pt en 14 \u00e5r gamle Caravelair. Vogna har begrenset str\u00f8mforbrukende utstyr, iallefall p\u00e5 12 volt. Den har innvendig belysningen der alle halogenp\u00e6rer er skiftet til LED-p\u00e6rer, i tillegg er det vannpumper og ikke noe mer.  \n  \nDen forrige eier satt inn et nytt 100 Ah fritidsbatteri i v\u00e5r s\u00e5 n\u00e5r det er fullladet b\u00f8r det v\u00e6re plenty med str\u00f8m for noen kvelder med villcamping. Vi har ikke tenkt \u00e5 montere TV, vi ser nesten ikke p\u00e5 det hjemme og ser ingen vits \u00e5 bruke penger p\u00e5 et fjernsyn til vogna siden vi klarer ellers \u00e5 underholde oss selv om kveldene. Jeg har tenkt \u00e5 montere en bilradio av den moderne type med DAB og USB-inngang fordi vi er glad i musikk begge to.  \n  \nSynes dere at Biltemas 20 ampere batterilader er et bedre kj\u00f8p enn deres 10 ampere? Prisforskjell er kr. 300, men for min del en ladetid av fem timer kontra en ladetid av ti timer for et helt flat batteri betyr ikke s\u00e5 mye. Man har normalt adgang til 220 volt p\u00e5 en campingplass og man tilbringer gjerne en hel natt s\u00e5 jeg ser ikke den helt stor behov for en 20 ampere lader av det grunn. Self\u00f8lgelig om en 20 ampere lader har lengre levetid enn en 10 ampere lader kan jeg godt kj\u00f8pe den bare av det grunn.\n\n**Grevling**  \n  \n  \n  \nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Ons 17 Jul 2013 - 19:03\n\n-----\n\n  - **jafo skrev:**  \n    12,78 h\u00f8res veldig bra ut, en Ctek lader du har?  \n      \n    Som nevnt av Tasle: 10 ampere holder til 120W (P=U\\*I, effekt er lik spenning ganger str\u00f8m)  \n    S\u00e5 trekker du mer enn 120W kontinuerlig vil du tappe batteriet (eller at laderen blir veldig varm, som jo kan skje med Biltema's greier)  \n    Hvis du ikke har \"flesket til\" er nok Ctek'en (?) din p\u00e5 rundt 5A.  \n      \n    Stort sett synes jeg Biltemas greier er \"greit nok\", men de minste modellene opplever jeg ofte som litt underdimensjonerte, slik at det blir varmegang og/eller kort levetid.\n\n  \nVognet har en transformator 220 - 12 volt s\u00e5 laderen kan f\u00e5 lov til \u00e5 fungerer som en batterilader. Jeg tror ikke vognets lader er en C-tek. Det er ikke noe navn p\u00e5 den, og den er mindre enn ett \u00e5r gamle.  \n  \nTror du den 20 Ampere utgave av Biltemas lader er bedre egnet til campingbruk?  \n\nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Ons 17 Jul 2013 - 23:08\n\n-----\n\nDet blir jo bare synsing, men mitt intrykk av Biltemas minste modeller er at de virkelig er tynet p\u00e5 alt av komponenter for at det skal bli s\u00e5 billig som mulig. 20A modellen vil ha mulighet for \u00e5 lede bort 100% mere varme, slik at den trolig vil g\u00e5 kaldere, ved samme belastning. (og hvis den st\u00e5r p\u00e5 et trangt sted er varmeutviklig et vesentlig poeng, IMO)...\n\nTema: Re: Hvordan m\u00e5ler man ladespenning?\u00a0 \u00a0Tor 18 Jul 2013 - 10:20\n\n-----\n\nJeg har mye Biltema-utstyr, og anbefaler gjerne dette der jeg synes det er valuta for pengene.  \n  \nMen etter \u00e5 ha pr\u00f8vd tre Biltemaladere til campingvogn og b\u00e5t, konkluderte jeg med at den f\u00f8rste p\u00e5 15A startet kj\u00f8levifte straks den ble belastet. Og internvifta br\u00e5ka s\u00e5 mye at vi ble vekket av den om natta, om noen av ungene gikk p\u00e5 do...  \nDerfor byttet jeg til den st\u00f8rste automatiske laderen fra Biltema, 20 eller 25A. Men denne var d\u00f8d ved utpakking. S\u00e5 tilbake til butikken, og fikk en ny.  \nDer vifta st\u00f8ya like mye som p\u00e5 15A, og gikk kontinuerlig...  \n  \nEndte opp med en Ctek MXS25 til vogna og en M300 til b\u00e5ten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59b14449-f91a-4a87-ab1c-0a5d5b104a55"}
+{"url": "https://www.lego.com/nb-no/movie/products/products/70806-castle-cavalry", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:14Z", "text": " \n\nV\u00e6r p\u00e5 utkikk etter Diktatorens roboter fra t\u00e5rnet i slottet, sammen med soldatene og ridderne. Gj\u00f8r klar armbr\u00f8sten, og forbered den mobile katapulten p\u00e5 bakken. Hvis du ser at mikromanageren pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tak i innbyggerne, bruker du dine kreative ferdigheter til \u00e5 forvandle slottet til et pansret slottkavaleri. Ta av og sikt p\u00e5 den raske plagen med armbr\u00f8sten, kanonen, katapultene og flammerakettene. Inkluderer tre minifigurer: ridderen, Ridder T\u00e5rnbygger; soldaten, en tapper vakt og skuespilleren fra \"Hvor er buksene mine?\", Solfrid Skojern.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eea77d63-d365-49ad-a8c4-eaba09f3ca1a"}
+{"url": "http://docplayer.me/2824464-Evje-og-hornnes-kommune-arsberetning-arsrapporter-fra-enhetene.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:01Z", "text": "4 \u00c5rsberetning og \u00e5rsrapporter for 2014 I f\u00f8lge forskrifter til regnskapet skal det hvert \u00e5r avgis en \u00e5rsberetning samtidig med at regnskapet legges fram. Regnskapsstandard fra GKRS (Foreningen for god kommunal regnskapsskikk) inneholder notekrav til regnskapet, og setter ogs\u00e5 krav til hva \u00e5rsberetningen skal inneholde. I beretningen skal viktige hendelser i \u00e5ret som har g\u00e5tt tas inn sammen med en vurdering av virksomhetens \u00f8konomiske stilling og resultat gjennom \u00e5ret. \u00c5rsmelding fra enhetene, der enhetene melder tilbake p\u00e5 sine m\u00e5l og har en gjennomgang av hva som har skjedd gjennom \u00e5ret og om resultat iht. til budsjett mv, legges ogs\u00e5 fram. \u00c5rsberetning og \u00e5rsmelding fra enhetene legges fram i et dokument, og det markeres et tydelig skille mellom \u00e5rsberetning og vanlig \u00e5rsmelding fra enhetene. 4\n\n\n\n 35 783 39 133 3 350 Premieavvik pensjon -1 914-4 567-2 653 Varer og tjenester som inng\u00e5r i komm\")\n\n6 Kommentar: Netto driftsresultat = det kommunen sitter igjen med etter at alle drifts- og finansinntekter og utgifter er medregnet. Det er det vi kan bruke til avsetninger til senere bruk. Netto driftsresultat kan v\u00e6re et noe misvisende begrep i kommunalt regnskap, fordi ogs\u00e5 s\u00e5kalte selvkostregnskap og bundne midler inng\u00e5r i begrepet. Dette betyr i praksis at selv om man har positivt netto driftsresultat, kan man ha et reelt underskudd fordi driftsresultatet best\u00e5r av midler som man er pliktig til \u00e5 sette av til bestemte form\u00e5l. Vi har ogs\u00e5 premieavviket p\u00e5 pensjon som kommer inn som en forstyrrende faktor. Premieavviket framkommer ved at man beregner kommunens pensjonskostnad, og inntektsf\u00f8rer (eller utgiftsf\u00f8rer) forskjellen mellom innbetalt premie og pensjonskostnad. I realiteten er premieavviket en utsatt utgiftsf\u00f8ring, for inntekten man f\u00e5r skal utgiftsf\u00f8res igjen fordelt over flere \u00e5r. I 2014 kommer 1,914 mill som en \u00abinntekt\u00bb fra premieavviket. Av dette er 2,908 mill \u00abinntekt\u00bb for 2014, mens 0,994 er utgiftsf\u00f8ring av premieavvik inntektsf\u00f8rt tidligere pr. De 2,908 mill som er inntekt i 2014 skal utgiftsf\u00f8res igjen over de neste 7 \u00e5rene, sammen med de andre premieavvikene fra tidligere \u00e5r. P\u00e5 denne m\u00e5ten inng\u00e5r det i kommunens resultat inntekter vi aldri vil f\u00e5, men som tvert imot skal utgiftsf\u00f8res senere. Da ordningen ble innf\u00f8rt ble det sagt at dette skulle jevne seg ut over tid, med at man fikk noen \u00e5r med negative og noen \u00e5r med positive avvik. Problemet er at avviket stort sett er positivt hvert \u00e5r, slik at man f\u00e5r kunstig gode resultater og skyver utgiftene utover i tid. Ideelt sett burde hele premieavviket v\u00e6rt satt av p\u00e5 fond. Vi \u00f8nsker \u00e5 kommentere et par avvik i tabellen over: Det er stort avvik mellom regnskap og budsjett p\u00e5 posten \u00abandre overf\u00f8ringer med krav til motytelse\u00bb: Her er det budsjettert med 14,786 mill, og det er inntektsf\u00f8rt 26,234 mill, dette gir et positivt avvik p\u00e5 11,448 mill. Inne i denne regnskapsposten ligger syke- og f\u00f8dselspenger med kr 6,587 mill, disse inntektene er det ikke budsjettert med. Disse inntektene gir igjen noe merutgifter p\u00e5 l\u00f8nn til vikarer mv. Inne i disse inntektene ligger ogs\u00e5 1,460 mill som gjelder krypsivprosjekt, og som ikke var budsjettert. P\u00e5 utgiftssida er det negativt avvik bl.a. p\u00e5 \u00abvarer og tjenester som inng\u00e5r i kommunal tjenesteproduksjon\u00bb (6,164 mill). Avvikene er spredt rundt p\u00e5 enhetene, og det er derfor ikke en enkel forklaring p\u00e5 disse. Et eksempel er at det er utgifter til krypsivprosjekt p\u00e5 enhet for drift og forvaltning. (ikke budsjettert) p\u00e5 1,442 mill Forklaringer og kommentarer til avvik vil komme i \u00e5rsmeldingen fra enhetene. Netto driftsresultat er i \u00e5r positivt med 0,976 mill. eller 0,36 %. En tommelfingerregel sier at netto driftsresultat b\u00f8r ligge p\u00e5 3-5 % for \u00e5 ha til n\u00f8dvendige avsetninger og framtidige investeringer. Vi oppfyller ikke dette i Dersom vi dykker ned i tallene ser vi ogs\u00e5 at tallene ser bedre ut enn de virkelig er, da positivt premieavvik, som tidligere nevnt, utgj\u00f8r 1,914 mill. Korrigert for premieavviket er netto driftsresultat negativt med 0,938 mill eller 0,35 %. Dette er en utvikling som m\u00e5 snus dersom handlingsrommet ikke skal forsvinne i framtida, og det er ogs\u00e5 grunnen til at det i budsjettet ble tatt grep for \u00e5 komme bedre ut i Dette kommer vi tilbake til. Dersom vi ogs\u00e5 korrigerer for bruk av og avsetning til bundne fond, og for bruk av og avsetning til enhetsfond, som b\u00f8r holdes utenfor, er det korrigerte resultatet -0,51 %. Vi har i 2014 brukt 3,777 mill av disposisjonsfond fordelt med 1,502 mill i drift og 2,275 mill i investering. Vi har satt av 0,385 mill. Det betyr at disposisjonsfondene er svekket med 3,392 mill, Dersom vi tar hensyn til at vi st\u00e5r igjen med et regnskapsmessig mindreforbruk p\u00e5 2,125 mill kan vi si at de reelt er svekket med 1,267 mill. N\u00e5r det gjelder bruk av disposisjonsfond i investering er dette en konsekvens av handlingsregel for gjeld. Handlingsregelen sier at minimum 15 % av utgiftene til investeringer skal finansieres via egenkapital, dvs via fond, overf\u00f8ring fra drift eller salg av eiendom/andre inntekter i 6\n\n\n\n7 investeringsregnskapet. Selv om vi i dag har noe fondsreserver, betyr dette at vi m\u00e5 ha mulighet til \u00e5 sette av til fond eller overf\u00f8re frie driftsmidler til investering hvert \u00e5r slik at vi ikke bruker opp hele fondskapitalen. Det betyr at vi framover m\u00e5 skaffe oss st\u00f8rre handlingsrom til \u00e5 sette av midler til fond, enten gjennom reduserte utgifter eller \u00f8kte inntekter. I budsjettet for 2015 er det lagt opp til en avsetning til disposisjonsfond i drift p\u00e5 6,161 mill, og en bruk i investering p\u00e5 3,873 mill. Dersom dette blir som budsjettert vil det gi noe \u00f8kning i fondene, men det vil delvis skyldes positivt premieavvik, som b\u00f8r settes av til eget, \u00f8remerket fond. N\u00e5r det gjelder bruk av disposisjonsfond i drift er det mest betenkelige at det er brukt 0,900 mill til ren saldering av drift. Utover dette er det brukt 0,150 mill av pensjonsfondet, og 0,155 mill av flyktningefondet til tiltaket \u00abAktiv i Evje og Hornnes. Ved inngangen til \u00e5ret var det disposisjonsfond p\u00e5 23,248 mill og et udisponert mindreforbruk p\u00e5 0,503 mill. Ved utgangen av 2014 er det disposisjonsfond (\u00abfrie fond\u00bb) p\u00e5 19,856 mill, og et udisponert mindreforbruk p\u00e5 2,125 mill. Vi setter frie fond i hermetegn fordi i praksis er en god del av disse midlene bundet opp mot bestemte form\u00e5l og kan derfor ikke uten videre brukes fritt. Her kan vi for eksempel nevne flyktningefondet, som pr n\u00e5 er p\u00e5 2,541 mill., og pensjonsfondet p\u00e5 4,123 mill. Ogs\u00e5 en del andre fond er bundet opp mot spesielle tiltak. Vi kan ogs\u00e5 nevne at ca. 6,386 mill. pr dags dato er satt av til enhetsfond eller vedlikholdsfond/oppl\u00e6ringsfond som disponeres av administrasjonen. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at kommunen ikke har igjen frie investeringsfond. Dette var fond kommunen hadde opparbeidet ved salg av anleggsmidler, tomter, eiendommer og andre inntekter fra investering. I budsjettet for 2015 er netto driftsresultat p\u00e5 1,1 % dersom vi korrigerer for premieavvik. Tar vi ogs\u00e5 hensyn til bruk og avsetning til bundne fond, noe som ikke er unaturlig, er resultatet i budsjettet for ,75 %. Dersom vi ser p\u00e5 netto driftsresultat i \u00f8konomiplanen for 15 18, har den f\u00f8lgende resultat: Netto driftsresultat i % 2,05 2,13 1,82 1,65 Netto driftsres. I % korr for bundne fond 2,70 2,55 2,19 2,02 Korrigert for premieavvik og bundne fond 1,75 (premieavviket er usikkert lenger ute i perioden, men vil dra resultatet ned.) Dette betyr at det er lagt opp til bedring i resultatet, men at vi m\u00e5 jobbe videre med dette for \u00e5 oppn\u00e5 et \u00f8konomisk tilfredsstillende resultat over tid, og for \u00e5 kunne bidra med egenfinansiering i kommunens investeringer. Uforutsette utgifter, som sosialhjelpsutgifter, ressurskrevende brukere mv. kan f\u00e5 veldig store utslag og gj\u00f8re at det blir sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 n\u00e5 de \u00f8konomiske m\u00e5lene kommunen har satt seg. Det er derfor viktig \u00e5 jobbe systematisk med disse omr\u00e5dene og se hvordan man kan f\u00e5 utgiftene under kontroll. Sosialhjelpsutgiftene har f.eks. de siste \u00e5rene v\u00e6rt sterkt \u00f8kende, og vi ligger sv\u00e6rt h\u00f8yt i KOSTRA-statistikken p\u00e5 dette omr\u00e5det. Da m\u00e5 vi jobbe med \u00e5 sette inn tiltak som kan motvirke denne trenden. Dette er vanskelige snuoperasjoner som tar lang tid, men som er utrolig viktige dersom kommunen skal framst\u00e5 som \u00f8konomisk robust. Vi kan konkludere med at kommunen alt i alt har en grei fondsbeholdning pr i dag, selv om den er noe redusert. Kommunen har ogs\u00e5 godt utgangspunkt for \u00e5 komme videre, men m\u00e5 jobbe ytterligere med tiltak som kan bedre kommunens handlingsrom. 7\n\n\n\n8 Utvikling i netto driftsresultat/resultatgrad (tall i hele 1000) Netto driftsresultat Resultatgrad 0,20% 2,28% 1,44 % 0,06 % -0,13 % 4,15% 3,96 % 5,34% 4,10% 2,11% 0,36% Netto driftsresultat i kommunen var bra i Etter dette er det f\u00f8rst i 2009 at vi n\u00e5r et resultat som kan sies \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende, det samme gjelder for 2010, 2011 og er det beste \u00e5ret. B\u00e5de i \u00e5rene f\u00f8r 2011 og etterp\u00e5 er resultatet under anbefalt dersom en korrigerer for bundne fond, mva. fra investering og premieavvik. I tabellen under ser vi at netto driftsresultat g\u00e5r kraftig ned fra 2013 til Det skyldes selvsagt at merverdiavgift fra investering ikke lenger f\u00f8res i drift, slik at dette ikke lenger er med og skaper et kunstig godt resultat. Netto driftsresultat i % 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Utvikling ,00 + Netto driftsresultat i % 8\n\n\n\n9 Utvikling av driftsutgifter/driftsinntekter siste \u00e5r Driftsinntekter Driftsutgifter Grafen viser kommunes driftsinntekter og driftsutgifter. Ogs\u00e5 avskrivninger er inkludert. I kommuneregnskapet kommer avskrivning til inntekt, mens avdragene f\u00e5r resultateffekt. Grafen over viser at kommunen har hatt en oppgang i b\u00e5de driftsinntekter og driftsutgifter fra 2013 til Utgiftene gikk opp med 12,206 mill. mens inntektene gikk opp med 3,034 mill. Dette betyr at driftsutgiftene har \u00f8kt langt mer enn driftsutgiftene fra 13 til 14, men her er det viktig \u00e5 huske p\u00e5 at i 2013 ble merverdiavgift fra investering inntektsf\u00f8rt i drift, og utgjorde for Evje og Hornnes kommune 6,889 mill. I 2014 var driftsutgiftene 10,323 mill. h\u00f8yere enn driftsinntektene. Tar vi bort avskrivningene, s\u00e5 er utgiftene fortsatt 1,093 mill h\u00f8yere enn inntektene. Dette er uheldig, driftsutgiftene m\u00e5 v\u00e6re tilpasset driftsinntektene. Kommunen har over flere \u00e5r hatt d\u00e5rligere brutto driftsresultat enn sammenlignbare kommuner, men har reddet seg p\u00e5 finanspostene, og da f\u00f8rst og fremst lav gjeld. Grafene viser ogs\u00e5 at utgiftene i Evje og Hornnes kommune har steget fra ca 218 millioner i 2010 til i overkant av 280 millioner i Kommunens finansielle stilling (likviditet, fond, gjeld) Nedenfor kommenteres likviditet, fondskapital og gjeldsbelastning. Beregning av driftslikviditet Kommunestyret har iht. kommuneloven et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 p\u00e5se at likviditeten er tilstrekkelig, og vi \u00f8nsker \u00e5 rette et spesielt fokus mot likviditeten i kommunen i \u00e5rsberetningen. Kommunen har penger p\u00e5 konto, og klarer \u00e5 m\u00f8te kortsiktige forpliktelser. Likviditeten har ogs\u00e5 blitt planlagt ved \u00e5 foreta l\u00e5neopptak. Men hvor god er likviditeten egentlig? Kommunen har oml\u00f8psmidler (bank + evt. annet). Dette er kommunens netto innskudd. En kan av dette trekke ut ubrukte l\u00e5nemidler, som jo skal g\u00e5 til investeringer. Videre kan en trekke ut bundne og ubundne fond investering. En kommer da fram til kommunes driftslikviditet. Ut av dette kan en s\u00e5 trekke bundne driftsfond, en vil da komme fram til likvider for ordin\u00e6r drift. Inne i denne ligger da 9\n\n\n\n10 kommunens disposisjonsfond, og det er viktig \u00e5 v\u00e6re obs p\u00e5 at ogs\u00e5 noe av disse midlene er \u00f8remerket. Vi velger ogs\u00e5 \u00e5 trekke ut udisponert mindreforbruk, ettersom dette kan disponeres for bruk p\u00e5 kort varsel. I egen kolonne viser vi skattetrekkskonto/skogavgiftskonto, dette er ikke-disponible bankinnskudd. De trekkes ikke ut av beregningen, men vi tenker at det er et poeng \u00e5 vise hvor store de er. N\u00e5 er det slik at vi her m\u00e5ler en gang pr \u00e5r. Det ville hatt st\u00f8rre verdi \u00e5 m\u00e5le m\u00e5ned for m\u00e5ned, ettersom likviditeten jo varierer mye over tid. Problemet med dette vil jo v\u00e6re at regnskapet ikke ajourf\u00f8res m\u00e5ned for m\u00e5ned for ubrukte l\u00e5nemidler, fond mv. En status ved slutten av hvert \u00e5r gir i alle fall en pekepinn p\u00e5 hvordan det ligger an: Likviditetsanalyse (alle tall i hele 1000) Bank/kasse obligasjoner Netto innskudd (av dette utgj\u00f8r skattetrekk og skogavgift) (5 208) (5 187) (5 961) (5603) (5 883) Herav: Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Ubrukte l\u00e5nemidler Driftslikviditet Herav: Bundne driftsfond Regnskapsmessig mindreforbruk Likvider til l\u00f8pende drift N\u00e5r man snakker om likviditet kan man beregne en likviditetsgrad ved \u00e5 ta mest likvide oml\u00f8psmidler/kortsiktig gjeld. (Likviditetsgrad 2). Denne skal vise kommunens evne til \u00e5 dekke kortsiktige forpliktelser og b\u00f8r v\u00e6re over 1. Det siste \u00e5ret har den g\u00e5tt opp, fra 1,328 til 1,582. I perioden 11 til 13 gikk den ned. I tillegg kan man beregne en likviditetsgrad 3, som b\u00f8r v\u00e6re over 0,5. Denne beregnes ved \u00e5 ta betalingsmidler og korrigere for bundne fond og ubrukte l\u00e5nemidler, og korrigere kortsiktig gjeld for avdrag i det kommende \u00e5ret. Denne er pr n\u00e5 p\u00e5 0,54. De siste \u00e5rene (siden 2009) har den v\u00e6rt over 0,5, utenom i 2013 da den var 0,42. Dette viser at likviditeten er blitt noe styrket i ,0 2,5 2,0 lividitetsgrad 2 : Mest likvide oml\u00f8psmidler/kortsiktig gjeld 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5 Utvikling Likviditetsgrad 3: (Bet.midler korr for bundne fond og ubrukte l\u00e5nemidler/kortsiktig gjeld korr for neste \u00e5rs avdrag) 10\n\n\n\n11 Kommunens likviditet anses ut fra dette til \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig pr dags dato, og vi kan ikke se for oss at vi vil f\u00e5 behov for kassakreditt i det kommende \u00e5ret. Men det er klart at likviditeten er slik den er pga ubrukte l\u00e5nemidler og v\u00e5re fond, og dersom disse blir brukt opp vil likviditeten g\u00e5 ned og bli d\u00e5rlig p\u00e5 sikt. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at likviditeten svinger mye gjennom \u00e5ret. Kommunens fondskapital: Tekst Utvikling Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond Totalt Udisponert resultat drift Udisponert resultat inv Totalt inkl. resultat Det finnes 4 typer fond: - Bundne investeringsfond her kan midlene kun brukes til investeringer, og de er bundet til spesielle form\u00e5l innen investeringsregnskapet - Ubundne investeringsfond disse kan fritt brukes innen investeringsregnskapet, men de kan ikke brukes til drift. - Bundne driftsfond - de er bundet opp til spesielle form\u00e5l innen drift (et typisk eksempel er overskuddsfond p\u00e5 VAR-omr\u00e5det). De fleste av de bundne driftsfondene kan ogs\u00e5 brukes til sine form\u00e5l innenfor investering (VAR-fondene kan ikke). - Disposisjonsfond disse midlene kan brukes helt fritt. Vi har valgt \u00e5 ta med udisponert resultat, fordi det ligger i egenkapitalen p\u00e5 samme m\u00e5te som et fond fram til det disponeres. Som man ser av oversikten over, har kommunen en total fondskapital p\u00e5 45,103 mill. ved utgangen av ,856 mill. er disposisjonsfond. Det er som nevnt i innledningen viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at en god del av disse midlene er bundet opp mot spesielle tiltak gjennom vedtak, og kan ikke brukes fritt p\u00e5 nye tiltak. Som tidligere nevnt er flyktningefondet et disposisjonsfond. Enhetsfond som er gitt til enhetene pga. regnskapsmessig mindreforbruk i tidligere \u00e5r inng\u00e5r ogs\u00e5. Det finnes ogs\u00e5 flere fond blant disposisjonsfondene som er bundet opp. Pr dags dato har vi likevel en viss fondsreserve, men det er \u00f8nskelig \u00e5 ha st\u00f8rre reserver p\u00e5 disposisjonsfond. Grafene under viser utviklingen i disposisjonsfond + regnskapsmessig mindreforbruk siden 2009, dvs. hvor mye disse to st\u00f8rrelsene har utgjort til sammen hvert \u00e5r. Som vi ser har det v\u00e6rt en nedgang de siste to \u00e5rene: 11\n\n\n\n12 Regnskapsmessig mindreforbruk Disposisjonsfond Kommunen har et godt utgangspunkt for \u00e5 komme videre: Den har ingen underskudd som m\u00e5 dekkes inn fra tidligere \u00e5r, og det er ogs\u00e5 en viss andel fondsreserver, selv om de har blitt noe tappet de siste \u00e5rene. Det vises til arbeidet med budsjettet for 15 og \u00f8konomiplanen for 15-18, der det har v\u00e6rt fokus p\u00e5 \u00e5 skape et st\u00f8rre handlingsrom. Dette arbeidet m\u00e5 fortsette. Gjeldsbelastning N\u00e5r det gjelder gjeld har vi valgt \u00e5 se p\u00e5 langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene. Renter og avdrag skal finansieres av driftsinntektene, og dette viser da langsiktig gjeldsbelastning i forhold til disse. Pensjonsforpliktelser er holdt utenom. Vi har her valgt \u00e5 ta med en sammenligning med andre kommuner. Her har vi ikke tall lenger fram enn til 2013, men tendensen er trolig i at de vi sammenligner oss med har hatt \u00f8kende gjeldsbelastning. Vi har tatt med tall for v\u00e5r kommunegruppe KOSTRA, da dette skal v\u00e6re den kommunegruppen som er lik oss. Dette er for 2014 sm\u00e5 kommuner (mindre enn 5000 innbyggere) med middels bundne kostnader pr innbygger og lave frie disponible inntekter pr innbygger. Middels bundne kostnader er regnet ut ved \u00e5 ta hensyn til kommunens kostnader for \u00e5 innfri minstestandarder og lovp\u00e5lagte oppgaver, man har da sett p\u00e5 befolkningssammensetning og sosiale og geografiske forhold. Frie disponible inntekter er beregnet ved \u00e5 se p\u00e5 hvor mye kommunen har til disposisjon etter at bundne kostnader er dekket. Vi har i tillegg tatt med tall for Aust-Agder. Gjeldsbelastning i % av driftsinntektene Evje og Hornnes kommune 58,5 % 59,2 % 57 % 53,2 % 54,8 % 61,72 % 60,60% 63,11% 67,93 % V\u00e5r kommunegruppe. 73,1 % 80,1% 81,1 % 79,4 % 78,9 % 82,9 % 81,0 % 86,3% Kommunene i Aust-Agder 85,8 % 91,9 % 95,9 % 95,2 % 101,7 % 105,4 % 102,0 % 105,2 % Som en ser av dette, ligger vi lavt n\u00e5r det gjelder gjeldsbelastning i forhold til driftsinntekter. Dette framkommer ogs\u00e5 i regnskapet v\u00e5rt: Sammenlignet med andre kommuner har vi historisk hatt d\u00e5rligere brutto driftsresultat (driftsinntekter minus driftsutgifter) enn netto driftsresultat (som er etter finans.) Det har likevel v\u00e6rt en \u00f8kende gjeldsbelastning de siste \u00e5rene, og planlagte investeringer vil endre dette bildet ytterligere. Driftsutgiftene m\u00e5 derfor ned, jfr tidligere kommentarer rundt brutto og netto driftsresultat. 12\n\n\n\n13 Avvik pr. enhet Rev. Budsjett Forbruk i % Opprinnelig bud. Enhet for barnehage Regnskap Avvik i kr Politiske styrings og kontrollorganer , Sentraladministrasjonen , Leirskolen , St\u00f8ttetiltak , Kultur , Hornnes skule , Evje Barneskule , Evje Ungdomsskule , Enhet for barnehage , Helse- og familie , Pleie- og omsorg , Samhandlingsreformen , Lokalmedisinske tjenester , Drift og forvaltning , Selvkost , Finans , Reservert for l\u00f8nn/pensjon , \u00c5rsresultat , ,00 0,00 Avvikene pr omr\u00e5de er kommentert i \u00e5rsmeldingen. Vi vil spesielt kommentere at vi er forn\u00f8yd med budsjettoppf\u00f8lgingen fra enhetene. Ingen enheter har i 2014 negativt avvik\\! Utover dette er avvikene p\u00e5 de enkelte enhetene kommentert i selve \u00e5rsmeldingen, s\u00e5 de skal vi ikke komme s\u00e5 mye inn p\u00e5 her. N\u00e5r det gjelder rammeomr\u00e5de 90 (finans) har dette et negativt avvik p\u00e5 0,307 mill, noe som alt i alt m\u00e5 betegnes som et ubetydelig avvik. Skatt og rammetilskudd har totalt sett et negativt avvik p\u00e5 0,384 mill. Det er gjort en avsetning til tap p\u00e5 kr ,- etter en gjennomgang av kommunens fordringer, fordi vi har vurdert det slik at det pr n\u00e5 er en del fordringer det vil bli vanskelig \u00e5 inndrive. P\u00e5 rammeomr\u00e5de 91, reservert for l\u00f8nn og pensjon er avviket - 0,812,-. Dette er et rammeomr\u00e5de som benyttes til f\u00f8lgende: Her settes det av en pott til l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret, og evt. til ekstra pensjonsutgifter. S\u00e5 budsjetteres premieavvik p\u00e5 pensjon p\u00e5 dette omr\u00e5det. Ved slutten av \u00e5ret f\u00f8res ogs\u00e5 gjenst\u00e5ende pensjonsutgifter /inntekter. Dette henger sammen med at enhetene f\u00e5r budsjettert en forh\u00e5ndsbestemt pensjonsprosent. Dersom det viser seg \u00e5 v\u00e6re avsatt for lite ved utgangen av \u00e5ret skal de ikke f\u00e5 ekstra utgifter pga det, og dersom det viser seg \u00e5 v\u00e6re avsatt for mye skal de heller ikke f\u00e5 ekstra inntekter. Dette er utgifter som er helt utenfor enhetenes kontroll, og de skal ikke ha noen gevinst eller noe tap pga dette. Dette f\u00f8res derfor p\u00e5 et sentralt omr\u00e5de. Alt i alt ble pensjonsutgiftene i \u00e5r lavere enn budsjettert (2,93 mill dersom vi ser hele kommunen under ett.) Samtidig ble inntektene p\u00e5 premieavvik 2,63 mill lavere enn budsjettert, s\u00e5 her er det godt samsvar. Sett sammen med fordeling l\u00f8nnsoppgj\u00f8r mv. ble det likevel et negativt avvik p\u00e5 dette omr\u00e5det p\u00e5 0,812 mill. 13\n\n14 \u00c5rsverk Likestilling og mangfold Aktivt mangfoldsarbeid vil gi bedriften konkurransedyktige arbeidsmilj\u00f8er, kompetansefortrinn og godt omd\u00f8mme. Offentlige myndigheter skal jobbe aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for mangfoldsarbeid, fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet. Den aktivitet vi er i gang med, det som er gjennomf\u00f8rt, m\u00e5l vi har satt oss og den tilstand vi er i, skal gjengis i \u00e5rsberetningen som en del av rapporteringsplikten kommunen er p\u00e5lagt. Rapporteringen skjer innenfor omr\u00e5dene kj\u00f8nn, etnisitet/ religion og funksjonsevne. 1. Kj\u00f8nn N\u00f8kkeltall Hele organisasjonen Enhet \u00c5rsverk Antall ansatte Antall kvinner Antall menn Gj.snittlig stillings % Kvinner i deltid Sentraladministrasjonen 16, ,6 9 2 Leirskolen 1, , L\u00e6rlinger 6, , Kultur 6, , Hornnes barneskule 15, , Evje barneskule 25, , Evje ungdomskule 16, ,8 5 2 Barnehage 37, , Helse og familie 36, , Pleie og omsorg 62, , LMT 4, , Drift og forvaltning 29, , Totalt 257, , Menn i deltid Tabell 1. Det gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 at organisasjonen er levende og at disse n\u00f8kkeltall stadig er i mindre endringer. Ovenfor nevnte tabell viser oversikt over ansatte med fast ansettelse, l\u00e6rlinger og midlertidig ansatte. Vikariater er som hovedregel ikke medregnet, n\u00e5r vikaren er erstatning for ansatte i fast stilling som allerede er telt med Utvikling i \u00e5rsverk ,7 262,1 257, , Kj\u00f8nnsfordeling M\u00e5l: Kj\u00f8nnsbalanse i ledelse - utjevne kj\u00f8nnsforskjeller p\u00e5 enheter. Aktivitet: Rekrutteringssatsing p\u00e5 underrepresentert kj\u00f8nn - med satsingsomr\u00e5de p\u00e5 ledelse og p\u00e5 undervisningssektoren. 14\n\n15 Antall Status: Tabellen viser antall ansatte pr Den medregner ansatte i faste stillinger, midlertidige stillinger, l\u00e6rlinger og engasjementer. Oversikten viser en stor overvekt av kvinner i organisasjonen. 82 % er kvinner. Det er likt med \u00e5rene f\u00f8r og det er litt h\u00f8yere enn snittet ellers i kommunal sektor. Ujevnhet i kj\u00f8nnsbalansen gjenspeiler seg i flere enheter/avdelinger, men er spesielt uttalt i helse og omsorgsenhetene, barnehage, barneskolene og i driftsenheten som er kj\u00f8nnsdelt med menn i uteseksjonen og kvinner p\u00e5 renhold Fordeling Kvinner/ Menn Kvinner Menn Kommunen har som \u00f8nske \u00e5 utjevne kj\u00f8nnsfordelingen og bruker rekrutteringsprosesser i en viss grad til det. Rekrutteringsprosesser gir mulighet for \u00e5 stimulere underrepresentert kj\u00f8nn til \u00e5 s\u00f8ke. Og det gis en mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve positiv s\u00e6rbehandling for \u00e5 fremme likestilling. Det er tidligere gjennomf\u00f8rt aktive fors\u00f8k med rekruttering av flere menn i undervisningssektoren ved \u00e5 oppfordre/ stimulere dem til \u00e5 s\u00f8ke. Den samme mulighet har vi for \u00e5 kunne rekruttere kvinner til uteseksjonen som er sterkt mannsdominert i dag. Aktiviteten har ikke medf\u00f8rt vesentlige \u00f8nskede resultater Kj\u00f8nnsfordeling i ledelse Ledere kap 3 Ledere kap 5 Ledere kap 4 Totalt Kvinner antall / i % 6 / 50 % 2 / 50 % 12 / 71 % 20 / 61 % Menn antall / i % 6 / 50 % 2 / 50 % 5 / 29 % 13 / 39 % Antall totalt Kommunens \u00f8verste ledelse best\u00e5r av r\u00e5dmann, r\u00e5dmannens ledergruppe og enhetsledere (alle i kapittel 3). I kap. 4 f\u00f8lger avdelingsleder (stillingskode 7451), arbeidsleder (stillingskode 7003) og inspekt\u00f8r/ avdelingsleder i skolen (stillingskode 7954). Ledere i kap 5 har stillingskode Evje og Hornnes kommune har over tid hatt jevn fordeling av ledere i kap 3. Av og til en liten overvekt kvinner, av og til en liten overvekt menn. Pr. 31/ var det likt, Alle ledere i kap. 3 jobber i fulle stillinger. Her har vi \u00f8nsket resultatoppn\u00e5else for kj\u00f8nnsbalanse i \u00f8verste ledelse Stillingsandeler/ deltidsproblematikk M\u00e5l: Flere hele stillinger, \u00f8kt gjennomsnittlig stillingsprosent. Aktiviteter: o Implementere m\u00e5lsettingen p\u00e5 systemniv\u00e5 (tilsettingsreglement, arbeidsreglement, m.m.) o Intern rekruttering ved ledige hjemler skal prioriteres n\u00e5r det er mulig. 15\n\n\n\n16 o o o o o Kontinuerlig kartlegging av den enkelte ansattes egen vurdering/ \u00f8nske av stillingsandel. S\u00e6rskilt kartlegging i pleie og omsorgssektoren. Arbeidstids\u00f8nske/deltidsproblematikk skal v\u00e6re en del av medarbeidersamtalen. Kompetanseheving p\u00e5 arbeidsgivers arbeidstidsplanlegging. Arbeidstidsplanlegging som fremmer st\u00f8rre stillinger Status: Det er et uttalt \u00f8nske om \u00e5 ha h\u00f8yest mulig stillingsprosenter i organisasjonen. H\u00f8yere stillingsandel anses fordelaktig for brukere med tanke p\u00e5 forutsigbart og helhetlig tjenestetilbud. Det styrker kompetansen til den enkelte ansatte og til organisasjonen som helhet. Det gj\u00f8r det lettere og rimeligere for arbeidsgiver \u00e5 styre og drifte organisasjonen og det medf\u00f8rer h\u00f8yere inntekt og st\u00f8rre pensjonsopptjening for den enkelte ansatte. Gjennomsnittlig stillingsprosent er p\u00e5 70 % og det er nesten 2 % h\u00f8yere enn fjor\u00e5ret. Det er en liten feilkilde her. Ansatte med flere stillinger i samme enhet, telles som en person og f\u00e5r stillingsprosenten lagt sammen til en. Ansatte som jobber 2 forskjellige enheter i organisasjonen, f\u00e5r imidlertid ikke lagt sammen sin stillingsandel til 1 stilling. De blir telt som 2 personer i 2 mindre deltidsstillinger. Den reelle gjennomsnittlige stillingsprosent er antatt litt h\u00f8yere. Andelen personer i deltid er flere. Det er en u\u00f8nsket utvikling og i strid med v\u00e5r m\u00e5lsetting. Utviklingen f\u00f8lger av flere brukere med behov for kontinuerlig personlig assistanse. Det har generert mange sm\u00e5 stillinger i f\u00e5 \u00e5rsverk. Det jobbes med \u00e5 finne/ innf\u00f8re arbeidstidsordninger p\u00e5 dette omr\u00e5det som medf\u00f8rer reduksjon i antall ansatte med st\u00f8rre stillingsbr\u00f8ker som konsekvens. % Utvikling av gj.snittlig stillingsprosent fordelt p\u00e5 enhet 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Diagram 1.3.1: Diagrammet viser utvikling i gjennomsnittlig stillingsprosent siste 5 \u00e5r, fordelt p\u00e5 enheter. Vi har arbeidsreglement, tilsettingsreglement og livsfaseplan som alle understreker at fulle stillinger er det \u00f8nskelige utgangspunkt, unntak m\u00e5 begrunnes. Interne utlysninger/ ansettelser utf\u00f8res med m\u00e5l om \u00e5 \u00f8ke stillingsandeler. Vi opplever likevel erfaringsmessig at mange som ansettes i 100 %, kort tid senere s\u00f8ker permisjon i del av stillingen. Med begrunnelser som medf\u00f8rer innvilgelse. Det er derfor slik at mange deltidsansatte har full stilling, men har s\u00f8kt og f\u00e5tt innvilget permisjon i deler av den. Da blir en full stilling til to deltidsstillinger. Forskjellige virkemidler benyttes ogs\u00e5 for \u00e5 redusere antall deltidsansatte, uten at det hittil har hatt nevneverdig effekt. Selv om tiltak iverksettes og/ eller tilbys endrer ikke totalbildet seg. 16\n\n\n\n17 \u00c5rsak ansl\u00e5s til at faste ansatte i all vesentlighet har den stillingsprosent de selv \u00f8nsker, og det er gjerne deltid. Evje og Hornnes kommune har et elektronisk stilling- og kompetansekartleggingssystem som gir ansatte l\u00f8pende mulighet til \u00e5 uttrykke vurderinger om sin egen arbeidstidssituasjon. Omtrent 90 % av alle faste ansatte har registrert sin profil. Det medf\u00f8rer en kontinuerlig kartlegging av arbeidstids\u00f8nsker og spesielt p\u00e5 u\u00f8nsket lav deltid. Denne benyttes av arbeidsgiver. Tidligere unders\u00f8kelser viser at 3/4 av alle ansatte er i den stillingsandel de selv \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re i. Den siste fjerdedelen \u00f8nsker \u00f8kt stillingsprosent, de fleste av dem fortsatt i deltidsstilling. I en kartlegging i Pleie og omsorgsenheten i 2012 svarte samtlige sykepleiere med fast ansettelse at de har den stillingsprosent de \u00f8nsker seg. For fagarbeidere var det tilsvarende ca 80 %. F\u00f8lgelig var det heller ikke interessen for \u00e5 jobbe oftere helg eller mer p\u00e5 tvers av avdelinger/ enheter, med tanke p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke stillingsandeler. Hoved\u00e5rsak til \u00f8nsket deltid er \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re hjemme med barn, ta ut gradert avtalefestet pensjon, trappe ned p\u00e5 annen m\u00e5te, eller som f\u00f8lge av \u00e5 ha en gradert uf\u00f8repensjon. Den \u00f8nskede deltid genererer u\u00f8nsket deltid. Dagens turnusordning med blant annet krav om \u00e5 jobbe maks. hver tredje helg genererer flere sm\u00e5 stillinger, sammenlignet med noen flere helger i l\u00f8pet av \u00e5ret. Andre turnusordninger som utpr\u00f8ves internt og eksternt f\u00f8lges med interesse for \u00e5 se om noen lettere oppn\u00e5r \u00f8nsket resultat. Arbeidsgiver er i stand til \u00e5 tilby ordninger som gir h\u00f8yere gjennomsnittlige stillingsprosenter i turnusyrkene og har gjort det, men det er liten interesse s\u00e5 lenge de fleste har \u00f8nsket stilling og \u00f8nske om \u00e5 ikke endre sin turnusordning Likel\u00f8nn M\u00e5l: lik l\u00f8nn i henhold til tariff/ l\u00f8nnsplan - uavhengig av kj\u00f8nn, alder, nedsatt funksjonsevne, etnisk opprinnelse m.m. Aktivitet: o Likel\u00f8nnssamtaler \u00e5rlig med hovedtillitsvalgte o Lokal l\u00f8nnsdannelse etter partenes intensjon o Utarbeide statistiske modeller for vurdering av likel\u00f8nn i kommunen o Fokus p\u00e5 utjevning av kj\u00f8nnsforskjeller i lederstillinger og lederl\u00f8nninger o Utarbeide l\u00f8nnsplan (fortsatt planlagt tiltak) Status Kommunen har et tariffsystem der de fleste ansatte l\u00f8nnes etter krav til utdannelse i de spesifikke stillinger og l\u00f8nnsansiennitet (kapittel 4). Det er uavhengig av ansattes kj\u00f8nn, etnisk opphav eller andre utenforliggende forhold. Det er vedkommendes formal- og realkompetanse i henhold til tariffsystemet som gj\u00f8res gjeldende for l\u00f8nnsutvikling, sammen med f\u00f8ringer partene legger til grunn for l\u00f8nnsdannelse. Ansatte i like stillinger med like funksjoner, lik utdannelse og ansiennitet skal med det som utgangspunkt ha lik l\u00f8nn. Gode statistiske modeller som lett kan gi oversikt p\u00e5 alle l\u00f8nnsomr\u00e5der er vi ikke i m\u00e5l med og jobbes videre med. P\u00e5 lederniv\u00e5 (kap. 3 unntatt r\u00e5dmann), er gjennomsnittsl\u00f8nnen pr i gj.snitt noe h\u00f8yere til menn, mens det blant ansatte med h\u00f8yere akademisk utdannelse i kap 5 og blant ledere i stillinger med krav om h\u00f8yere utdannelse i kap 4 er den litt h\u00f8yere for kvinner Kompetanseheving Kommunen har overordnet strategisk plan for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling p\u00e5g\u00e5r kontinuerlig og det er som oftest alltid i gang ett eller flere prosjekt innenfor denne rapportens temaer, ogs\u00e5 innenfor tema som omtales i denne rapporten. Kompetanseprosjekt, M\u00f8ter vi gutter og jenter forskjellig i ulike sammenhenger, om likestilling i barnehagene er fullf\u00f8rt og tatt i bruk. Likestilling, mangfold og inkludering er ogs\u00e5 en del av skolenes faste fokusomr\u00e5der og en del av deres fagplaner og egne lokale planer. 17\n\n\n19 Frav\u00e6rsstatistikk fordelt p\u00e5 kj\u00f8nn Kj\u00f8nn Sykefrav\u00e6r Lege- og egenmeldt Frav\u00e6r Sykt barn Omsorgspermisjon Velferdspermisjon ALT FRAV\u00c6R Kvinne 5,14 % 0,33 % 4,03 % 0,36 % 9,53 % Mann 1,10 % 0,27 % 0,56 % 0,45 % 2,11 % Samlet 4,4 % 0,32 % 3,36 % 0,38 % 8,1 % Frav\u00e6rsstatistikk fordelt p\u00e5 kj\u00f8nn 2014 Kj\u00f8nn Sykefrav\u00e6r Frav\u00e6r Omsorgs- Velferds- Lege- og egenmeldt Sykt barn permisjon permisjon ALT FRAV\u00c6R Kvinne 5,32 % 0,36 % 3,23 % 0,38 % 8,92 % Mann 1,99 % 0,14 % 0,75 % 0,33 % 3,07 % Samlet 4,7 % 0,27 % 2,74 % 0,37 % 7,8 % N\u00e5r det gjelder frav\u00e6r er det som regel sykefrav\u00e6r som blir mest omtalt. Annet frav\u00e6r av andre ulike \u00e5rsaker er samlet omtrent like stort og b\u00f8r ogs\u00e5 vies interesse. Det samlede frav\u00e6r har g\u00e5tt ytterligere litt ned i forhold til de 2 foreg\u00e5ende \u00e5r. Sykefrav\u00e6r er b\u00e5de legemeldt og egenmeldt frav\u00e6r. Omsorgspermisjon er frav\u00e6r i hovedsak grunnet foreldrepermisjon. Velferdspermisjon er annen l\u00f8nnet frav\u00e6r Universell utforming M\u00e5l: Universell utforming som en naturlig del av arbeidsplassen og i forbindelse med planlegging av aktiviteter. Aktivitet: Implementere universell utforming i planleggings- og strategidokumenter som en naturlig del av den aktivitet. Ny kommuneplan er utarbeidet og kommuneplanens gjeldende samfunnsdel ble vedtatt i Denne har p\u00e5 flere omr\u00e5der universell utforming i fokus p\u00e5 et mangfold av arenaer. Som nevnt under kompetanseheving er Evje og Hornnes kommune ressurskommune vedr\u00f8rende fokus p\u00e5 universell utforming av utearealer/ friomr\u00e5der. Spennende prosjekt som er direkte relatert til utforming av utearealer i kommunen, men som ogs\u00e5 vil gi full overf\u00f8ringsverdi til andre omr\u00e5der. 3. Etnisitet, religion m.m. M\u00e5l: Rekruttere etter \u00f8nske om en organisasjon som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. Sikre like rettigheter og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion m. videre. Aktivitet: Implementere m\u00e5lsettingen p\u00e5 systemniv\u00e5 aktivt fokus i rekrutteringsprosesser Status Evje og Hornnes kommune har ikke oversikt over antall ansatte med forskjellig etnisk bakgrunn. Det er imidlertid flere ansatte med bakgrunn spesielt fra de grupper som er tilflyttet hit. P\u00e5 lederniv\u00e5 i organisasjonen og i stillinger med krav til h\u00f8yere utdannelse synes andelen lav. Det er ferdigstilt livsfaseplan som legger til grunn fokus p\u00e5, og \u00f8nske om, mangfold og likestilling p\u00e5 arbeidsarenaen. I v\u00e5re stillingsannonser st\u00e5r det fast at man vil gjenspeile befolkningen. Slik kan positiv s\u00e6rbehandling ved rekruttering benyttes for \u00e5 oppn\u00e5 en stab p\u00e5 alle niv\u00e5er som styrker mangfoldet og gjenspeiler befolkningen generelt. Det er vurdert tettere kontakt med Global Future i rekrutteringsprosesser spesielt rettet mot stillinger av ledende art og/ eller stillinger med krav om h\u00f8yere utdannelse. 19\n\n\n20 HMS \u00e5rsrapport I henhold til arbeidsmilj\u00f8lovens 7-2 punkt 6 skal arbeidsmilj\u00f8utvalget gi rapport om sin virksomhet til styrende organer og arbeidstakernes organisasjoner. Evje og Hornnes kommune har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en bedrift skal v\u00e6re en trygg og god arbeidsplass for v\u00e5re ansatte. Med det menes blant annet m\u00e5l om at alle skal oppleve et trygt fysisk arbeidsmilj\u00f8, et mobbefritt psykososialt arbeidsmilj\u00f8 med h\u00f8y trivselsfaktor, at ansatte skal jobbe i et godt inne- og uteklima og at ingen skal utsettes for kjemiske p\u00e5virkninger eller andre fysiske og psykiske belastninger som kan virke skadelige p\u00e5 helse og velferd. Organisering og drift Kommunen har delt opp organisasjonen i et arbeidsmilj\u00f8utvalg (AMU) og i naturlige verneenheter med en verneleder og en til to verneombud pr verneenhet. Samtlige har gjennomf\u00f8rt godkjent 40 timers HMS oppl\u00e6ring. Verneorganisasjonen: Verneomr\u00e5de Verneleder Verneombud Administrasjon (+ forvaltning) Dag Haugland Lillian Andersen Drift Torgeir Hodne John Gunnar Haukom Evje ungdomskule Kjell Hansen Jan Olav Hodne Evje barneskule Erlend Hunshamar Kristin M \u00c5sen Hornnes barneskule Solveig Nyst\u00f8l Moi Heidi Kjets\u00e5 Enhet for barnehage Rigmor Flaat Siv Anita Nilsen Stine Lerstad Helse og familie Lena Verdal Vittali Linda Beathe Dalane Kultur Irene Falck Jensen Steinar Tjessem Pleie og omsorg Hallstein K Homdrum Alf Morten Tallaksen Angela Fernandez Hovedverneombudet er frikj\u00f8pt i 8 % og bruker mye av sin tid til \u00e5 ivareta HMS perspektivet ved utbygginger, ved organisasjonsendringer av forskjellig art og til arbeid i AMU. I august 2014 gjennomf\u00f8rte hele verneorganisasjonen en felles HMS dag. AKAN-arbeidet ble revitalisert i organisasjonen i 2014 og var hovedtema p\u00e5 samlingen. Ellers foreg\u00e5r vernearbeid kontinuerlig gjennom \u00e5ret etter behov og etter faste oppgaver. Innen november hvert \u00e5r skal hver verneenhet ha gjennomf\u00f8rt vernerunde, utarbeide rapport og handlingsplan basert p\u00e5 funn/ avvik i vernerunden. AMU gjennomgikk alle rapportene i desemberm\u00f8te for \u00e5 vurdere s\u00e6rskilt oppf\u00f8lging. Internkontrollrutinene blir alle gjennomg\u00e5tt og oppdatert minst en gang \u00e5rlig, i tillegg blir nye internkontrollrutiner utarbeidet. Hele Internkontrollh\u00e5ndboken ble grundig oppdatert ogs\u00e5 i 2014 med nye dokumenter som \u00e5rs-hjul HMS, sjekklister for vernerunde, avviksrapporteringsrutine og ny revisjons- og kontrollrutine. P\u00e5 slutten av \u00e5ret p\u00e5begynte organisasjonen opprettelse av et elektronisk internkontrollsystem, kvalitetslosen. Det vil tre i kraft ut i 2015 og vil gj\u00f8re vernearbeid ytterligere mer kvalitetssikkert. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5d7a244-350a-4c46-b93c-e443b626a27e"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Selvfolgelig-ville-vi-ha-besok-326597b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:49:36Z", "text": "  - \n    \n     JULEMIDDAG: Christoffer Ringelien skj\u00e6rer opp reinsdyrsteika, mens Mathilde og Marcus S\u00f8rensen (t.v) og Julia S\u00f8rensen og Sissil Amundsen venter sultne p\u00e5 middag. Hunden Tiri vil nok ogs\u00e5 gjerne f\u00e5 en smak av steika.  FOTO: Kristin Ellefsen \n\n# \\- Selvf\u00f8lgelig ville vi ha bes\u00f8k\n\nDet var ikke s\u00e5 lett \u00e5 ringe R\u00f8de Kors for \u00e5 si at hun ikke ville feire jul alene. Men da julaften kom var Sissil Amundsen glad for at hun gjorde nettopp det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d88aa4e-2676-40eb-a98c-774bbd84ec68"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/verdens-beste-tor-anneli-klepp-9788205457645", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:31Z", "text": "| Forfatter:    | Anneli Klepp           |\n| Innbinding:   | Innbundet              |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014                   |\n| Antall sider: | 37                     |\n| Illustrat\u00f8r:  | Billett, Camilla       |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| Serie:        | Lesestart              |\n| ISBN/EAN:     | 9788205457645          |\n| Kategori:     | Barneb\u00f8ker             |\n| Alder:        | 6 - 9                  |\n\n \n##### Omtale: Verdens beste Tor\n\n Far f\u00e5r det som han vil, og da smeller det\\!  \n  \nTor liker \u00e5 lese og leke. Far synes Tor er en pyse. Far tvinger Tor til \u00e5 klatre, hoppe og bokse. Tor er redd og faller. Til slutt f\u00e5r Tor nok. Og da smeller det\\!  \nNoen ganger blir alt katastrofe. Da er det fint \u00e5 ha verdens beste venn.  \nDette er den sjette boka om Mia og Tor. En klok, s\u00e5r og morsom bok skrevet i et enkelt spr\u00e5k og med masse illustrasjoner -- midt i blinken for barn som kan lese selv.  \nP\u00e5 hjemmesiden.www.torogmia.no.kan du bli enda bedre kjent med Tor og Mia. Her kan du blant annet lese om Tor og Mia, l\u00e6re \u00e5 tegne dem, finne matoppskrifter og masse annet g\u00f8y og spennende.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de71dc6e-5e45-40c5-9628-4558d5ef148a"}
+{"url": "https://matmisjonen.wordpress.com/2012/09/03/pai-med-lok-og-mangold-kjottfri-sesongmat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:43Z", "text": "## Pai med l\u00f8k og mangold \u2013 kj\u00f8ttfri\u00a0sesongmat\n\n\n\nI dag er det kj\u00f8ttfri mandag igjen\\! Hva med en god vegetarpai? Hvis du har en grunnoppskrift p\u00e5 pai, kan du variere fyllet etter sesongene, og det blir enkelt \u00e5 lage en god middag med stor variasjon. Paideigen kan lages kvelden f\u00f8r. Jeg\u00a0fylte paien med selvplukket l\u00f8k og mangold, i tillegg til hvitl\u00f8k og parmesan. L\u00f8ken bakte jeg i ovnen f\u00f8rst slik at den karamelliseres, noe som f\u00e5r fram den gode s\u00f8dmen. Godt til b\u00e5de lunsj og middag.\n\n**Pai med l\u00f8k og mangold**\n\n  - 125 g sm\u00f8r\n  - 180 g hvetemel\n  - 2-4 ss kaldt vann\n  - 6-7 sm\u00e5 l\u00f8k eller 2 store l\u00f8k i tykke skiver\n  - litt olivenolje\n  - noen klatter sm\u00f8r\n  - 1 ss sukker\n  - salt og pepper\n  - 1 bunt mangold (ev. spinat) i biter\n  - 2 hvitl\u00f8ksfedd, knust\n  - 3 egg\n  - 4 ss fl\u00f8te\n  - 100 g parmesan, revet\n\nHa mel og sm\u00f8r i en kj\u00f8kkenmaskin med knivblad og kj\u00f8r til alt er smuldret. Spe med nok vann til at det samler seg til en smidig deigklump. Du kan selvsagt smuldre deigen med hendene ogs\u00e5. Pakk deigen i plast og la den hvile i kj\u00f8leskapet i minimum 30 minutter eller natten over. Kjevle ut deigen til en tynn leiv p\u00e5 et melet bord og legg den over i en paiform. Press deigen godt ned i formen og brett inne det som henger over kanten slik at kanten blir litt tykkere. Sett paiformen i fryseren i ca. 15 min. Forstek paibunnen p\u00e5 200 grader i 10-15 minutter eller til den begynner \u00e5 bli gyllen.\n\nHa l\u00f8kskivene i en ildfast form med litt olje. Legg en liten klatt med sm\u00f8r p\u00e5 hver skive, dryss over sukker, salt og pepper og stek nederst i ovnen p\u00e5 200 grader i 30-40 minutter. Pass p\u00e5 at de ikke blir brent. Fres mangold i en varm panne med litt sm\u00f8r og hvitl\u00f8k til den faller sammen. Sett til side. Fordel l\u00f8k og mangold i paiskallet. Pisk sammen egg, fl\u00f8te, salt og pepper. R\u00f8r inn parmesan og hell blandingen over i paiskallet. Stek paien p\u00e5 200 grader i ca. 25 minutter eller til toppen er gyllen og fyllet har satt seg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91d630fa-4142-415d-b069-0a4e56050fbd"}
+{"url": "http://www.bravofly.no/fly/billig/lyon_lyon_saint_exupery/air-europa-lineas-aereas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:17Z", "text": " Billige flybilletter \\> Fly Frankrike  \\> Fly Lyon \\> **Lyon reiser med Air Europa** \n\n#  Fly Lyon med Air Europa \n\n  \n## Flybilletter til Lyon med Air Europa\n\n\u00a0\n\nVelkommen til s\u00f8kemotoren for lavprisfly skapt av Bravofly. Hvis du leter etter en **billig reise til Lyon med Air Europa**, start s\u00f8ket og velg reisen som best passer for deg. Etter at du har startet s\u00f8ket, vil s\u00f8kemotoren begynne \u00e5 skanne nettet for \u00e5 finne den **billigste reisen til Lyon med Air Europa** - dette tar et par sekunder. N\u00e5r motoren er ferdig me \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 fly til Lyon med Air Europa vil resultatende bli vist i en enkel og lett forst\u00e5elig grafisk form. N\u00e5 kan du ogs\u00e5 dra nytte av v\u00e5re **flytilbud**\\! Sjekk om ditt fly til Lyon med Air Europa er en av de over 15 millioner s\u00f8kene utf\u00f8rt hver dag av v\u00e5re brukere. P\u00e5 Bravofly's nettsted er **billettprisene** oppdatert hver gang du foretar et nytt s\u00f8k. Gjennom avtaler med de viktigste selskapene innenfor turisme, har vi tilgang til all informasjon som trengs for at du skal kunne kj\u00f8pe billetter online. Bravofly vil v\u00e6re din personlige assistent n\u00e5r det kommer til \u00e5 planlegge din **ferie**. Vi setter lave priser over alt. \n\nOslo - Lyon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3422dba-d927-45df-9f1c-4320c24aa2be"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Lager-sneglefeller-79511b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:42Z", "text": "# Lager sneglefeller\n\n08.jun.2004 06:00\n\n  - F\u00f8r brukte jeg all min tid til \u00e5 plukke snegl. N\u00e5 har det verste sjokket lagt seg, sier Haldis Ingebrigtsen fra \u00c5dland p\u00e5 Stord.\n\nDet siste v\u00e5penet hennes er det nedbrytbare sneglemiddelet ferramol. P\u00e5 strategiske plasser i den ett m\u00e5ls store hagen ligger sm\u00e5 heller med ferramol under.\n\n\u2014 Spesielt kr\u00e5kene liker ferramol. Jeg er redd sm\u00e5fuglene spiser det \u00f2g. Med fellene er det bare sneglene som f\u00e5r det i seg, sier Ingebrigtsen.\n\nHun sjekker jevnlig og tar opptil 20 snegl i hver felle.\n\n\u2014 Sneglene vil alltid v\u00e6re her. Vi m\u00e5 bare l\u00e6re oss til \u00e5 leve med dem. Folk b\u00f8r satse p\u00e5 planter de ikke spiser, sier den erfarne sneglekrigeren fra Stord.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "13c3ccfa-2696-4458-b1f4-6e5dd37c50d6"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Skulle-lage-bombe-for-a-sprenge-billettautomater-623396b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:48Z", "text": "# Skulle lage bombe for \u00e5 sprenge billettautomater\n\nOppdatert: 18.aug.2005 14:02\n\nPublisert: 18.aug.2005 13:38\n\nTo br\u00f8dre av syrisk opprinnelse bodde i leiligheten. Den yngste, en 17 \u00e5r gammel gutt, d\u00f8de p\u00e5 stedet, mens hans 19 \u00e5r gamle bror ble sendt til Ullev\u00e5l universitetssykehus med alvorlige skader. Tilstanden var torsdag stabil.Til sammen fem ungdommer var i leiligheten. En av dem, en 20-\u00e5ring av pakistansk opprinnelse, ble natt til torsdag avh\u00f8rt. P\u00e5 en pressekonferanse torsdag opplyse politiinspekt\u00f8r Terje Kristiansen ved vold\u2014 og sedelighetsseksjonen at mannen forel\u00f8pig er siktet for uaktsom sprengning.\n\nDet vil fredag bli tatt stilling til om han skal varetektsfengsles.\n\nTo jenter p\u00e5 17 og 18 \u00e5r, begge av norsk opprinnelse, var ogs\u00e5 i leiligheten. De ble avh\u00f8rt og senere dimittert. Politiet ville torsdag ikke gi opplysninger om hva som har kommet fram under avh\u00f8rene.\n\nPolitiet karakteriserer eksplosjonen i leiligheten som en ulykke, og tror ungdommene skulle lage bomber for \u00e5 sprenge Oslo Sporveiers billettautomater i vinnings hensikt. I den siste tiden har politiet mottatt flere meldinger om at det har v\u00e6rt fors\u00f8k p\u00e5 slike sprengninger i omr\u00e5det. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d991d98-55b6-46cb-ba4c-6a964006f65f"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/vin-i-120/184597", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:52Z", "text": "# Vin i 120\n\n  - 19\\. des. 1998 - 23:58\nSanta Rita 120 er en av Chiles store merkevarer p\u00e5 eksportmarkedet. Store volum er sjelden identisk med god kvalitet, men for 120 er det tilfellet. Cabernet Sauvignon-utgaven er kommet i ny \u00e5rgang, 1997, som er hakket bedre enn forgjengeren. \u00c5rgangsforskjellene er ikke store i land som Chile sammenlignet med for eksempel Bordeaux, men nok til at vi registrerer en vellykket utgang for ovennevnte vin som har varenummer 2718 og prislapp p\u00e5 kroner 92 p\u00e5 polet:\n\n\u00a0\nKrydret duft med innslag av kaffe og m\u00f8rke b\u00e6r, varm og s\u00f8dmefylt smak med bl\u00f8te tanniner og bra avslutning. En god allround matvin til alt fra biff og kj\u00f8ttgryter til smaksrike pastaretter. Navnet 120 stammer fra den tiden da general Bernardo O''Higgins som for \u00f8vrig ble Chiles f\u00f8rste statsminister kjempet mot spanjolene. Do\u00f1a Paula, fra familien som grunnla det som senere ble Vi\u00f1a Santa Rita, gjemte 120 av generalens soldater i sin vinkjeller. O''Higgins seiret over koloniherrene i 1817. Var det takket v\u00e6re Do\u00f1a Paula? Uansett: Historisk sus selger vin s\u00e5 det suser.\n\nAase E. jacobsen\n\n19.01.99\n\n## Gled deg til denne uforglemmelige smakingen av amarone, ripasso og prosecco\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53fd6cde-291f-44ca-bdf8-d0731dd9c749"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Nord-Korea-forbereder-ny-kjernefysisk-test-123182b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:04Z", "text": "# \\- Nord-Korea forbereder ny kjernefysisk test\n\nNtb\n\nOppdatert: 08.apr.2013 06:35\n\nPublisert: 08.apr.2013 06:25\n\n  \nNord-Korea ser ut til \u00e5 forberede en fjerde kjernefysisk test, if\u00f8lge en s\u00f8rkoreansk regjeringskilde.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKilden forteller til den s\u00f8rkoreanske avisa JoongAng Ilbo at aktivitet ved Nord-Koreas atomanlegg tyder p\u00e5 at en ny test kan v\u00e6re forest\u00e5ende.\n\n\u2014 Det har nylig v\u00e6rt aktivitet av b\u00e5de kj\u00f8ret\u00f8y og personell ved den s\u00f8rlige tunnelen ved Punggye-ri, sier regjeringskilden til avisa.\n\nPunggye-ri er Nord-Koreas testsenter.\n\n## Krigstilstand\n\n\u2014 Situasjonen er lik den vi s\u00e5 foran den tredje kjernefysiske testen, sier kilden videre.\n\nNord-Korea kunngjorde i forrige uke at det n\u00e5 hersker krigstilstand p\u00e5 den koreanske halv\u00f8ya.\n\nRegimet har ogs\u00e5 truet med \u00e5 angripe USA med atomv\u00e5pen, har overf\u00f8rt raketter til en base p\u00e5 \u00f8stkysten, blokkert grensa til industriparken Kaesong og bedt diplomater i Pyongyang evakuere p\u00e5 grunn av krisen.\n\n\\-Nord-Korea m\u00e5 betale en h\u00f8y pris om det bryter ut kamper\n\nKinas utenriksminister advarer Nord-Korea\n\nCastro advarer Kim mot konsekvensene av krig\n\n\n\nNord-Korea ser ut til \u00e5 forberede en fjerde kjernefysisk test, if\u00f8lge en s\u00f8rkoreansk regjeringskilde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74efa84d-80a4-4b3f-93f6-5ea78761f40f"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3820300", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:50Z", "text": "\")\n\n# Ila godkjent som psykiatrisk sykehus for Breivik\n\nHelsedirektoratet har fattet vedtak om at Ila fengsel og forvaringsanstalt n\u00e5 kan ut\u00f8ve tvungent psykisk helsevern for \u00e9n pasient.\n\nAv: \u00a0\n\n Kristian Ervik \n\n27.06.2012\n\n30\\. mars i \u00e5r mottok Helsedirektoratet s\u00f8knad om at Ila fengsels- og forvaringsanstalt skulle bli godkjent som sikkerhetspsykiatrisk sykehus. Dette for at Ila, hvor terrortiltalte Anders Behring Breivik sitter, ogs\u00e5 skal ta seg av massemorderen i fremtiden - etter domfellelse.\n\n**Sju sykepleiere i d\u00f8gnet skal passe p\u00e5 Anders Behring Breivik p\u00e5 Ila hvis han blir d\u00f8mt til tvungent psykisk helsevern.**\n\n### Ila sikkerhetspsykiatriske sykehus\n\n22\\. juni innstilte Fylkesmannen i Oslo og Akershus p\u00e5 at s\u00f8knaden om midlertidig godkjenning skulle g\u00e5 gjennom. I et brev fra Helsedirektoratet onsdag ettermiddag kommer det fram at s\u00f8knaden er innvilget.\n\nDermed kan Ila n\u00e5 ogs\u00e5 kalle seg Ila sikkerhetspsykiatriske sykehus slik at de kan ut\u00f8ve tvungent psykiatrisk helsevern for h\u00f8yrisikofanger som er d\u00f8mt til dette.\n\nUnder og f\u00f8r rettssaken har det blitt diskutert hvor Breivik skal sone en eventuell dom om tvungent psykisk helsevern.\n\nDikemark har fram til n\u00e5 v\u00e6rt sett p\u00e5 som mulig anstalt for Breivik. Det psykiatriske sykehuset har ansvaret for fanger som er d\u00f8mt til tvungent psykisk helsevern, men det har ikke blitt sett p\u00e5 som et egnet sted av sikkerhetshensyn.\n\n### En rekke spesifikasjoner\n\nIla har allerede bygget om flere celler for \u00e5 huse mannen som drepte 77 mennesker 22. juli i fjor.\n\n\n\n\u2013 I vurderingen legger direktoratet til grunn opplysninger om de materielle forhold som fremg\u00e5r av Fylkesmannens innstilling i saken, skriver Helsedirektoratet i brevet.\n\nAv de materielle forholdene fremg\u00e5r det at \u00abDen aktuelle enheten er disponert og aktuell for kun \u00e9n pasient. Den er planlagt som en enhet med s\u00e6rlig h\u00f8yt sikkerhetsniv\u00e5\u00bb.\n\nI kravene ligger det ogs\u00e5 en rekke spesifikasjoner for hvordan enheten m\u00e5 v\u00e6re innredet. Blant annet skal den inneholde oppholdsrom, soverom, bad, treningsrom, lager samt kontor og oppholdsrom for personalet. Det er ogs\u00e5 krav om at enheten har egnede utearealer.\n\nLES OGS\u00c5: Slik skal Breivik holdes innesperret resten av livet\n\n### Sju sykepleiere i d\u00f8gnet\n\nDet stilles ogs\u00e5 en rekke krav til hvordan bemanningen skal v\u00e6re for \u00e5 f\u00f8lge opp 33-\u00e5ringen.\n\n**Fire sykepleiere skal til en hver tid v\u00e6re til stede p\u00e5 dagtid, mens tre sykepleiere skal v\u00e6re til stede p\u00e5 natten. I tillegg kommer det en kontinuerlig bakvaktordning med psykiater.**\n\nEnheten blir underlagt Oslo universitetssykehus' underavdeling Regional sikkerhetsavdeling Helse S\u00f8r-\u00d8st.\n\nI godkjenningen legges det ogs\u00e5 til grunn at pasienten skal kunne bevege seg fritt innenfor enheten hele d\u00f8gnet.\n\nEnheten er midlertidig godkjent kun for \u00e9n person.\n\nS\u00e6rbestemmelsen ble mulig etter at Stortinget tidligere i \u00e5r vedtok den nye loven som trer i kraft 1. juli. Den nye lovbestemmelsen har f\u00e5tt kallenavnet \u00abLex Breivik\u00bb.\n\n### Godkjent for \u00e8n person\n\n\u2013 Vi har vurdert denne s\u00f8knaden og gitt en midlertidig godkjenning p\u00e5 et \u00e5r slik det er s\u00f8kt om, sier assisterende direkt\u00f8r i Helsedirektoratet Bj\u00f8rn Guldvog i Helsedirektoratet til TV 2.\n\n*\u2013 Hva er det som gj\u00f8r at man kan kalle dette et sykehus?*\n\n\u2013 Det er jo det at det er tilrettelagt for pasientbehandling slik at grunnleggende sider ved denne behandlingen blir godt ivaretatt. Det er en godkjenningsprosedyre som skjer i tr\u00e5d lovgivningen vi har p\u00e5 dette feltet, sier Guldvog.\n\nSelv om det ligger i kortene at godkjenningen er tilrettelagt for h\u00e5ndteringen av Anders Behring Breivik, sier Guldvog at det i godkjenningen ikke st\u00e5r noe om hvem det gjelder.\n\n**\u2013 Vi vet jo at utfallet av rettssaken er usikkert, men vi kan ikke si noe om hvilken person som skal inn her.**\n\nMaterialet p\u00e5 nettstedet er omfattet av \u00e5ndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggj\u00f8ring (herunder visning) bare tillatt n\u00e5r det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medf\u00f8rer erstatningsansvar, og kan straffes med b\u00f8ter eller fengsel.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b021575-9f2c-402f-942e-f498aad8f52a"}
+{"url": "http://www.2020visions.dk/Styles/prettyPhoto/norge/5ebf2f-canada-goose-oslo.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:58Z", "text": "canada goose oslo, slo dendrite Sentimental strenger , \u00e5pnet en ung kvinnes sl\u00f8r selv likegyldig touch , anses Qingming en flaske , og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere , poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer , armer overalt vanskelige tider , ene til den dype , det er gate selge disse vakre og harmonisk bilde , , piler h\u00e5r som en meteor , , tilfeldig , eller ren lotus canada goose dame , N\u00e5r hindre sn\u00f8en p\u00e5 g\u00e5rdsplassen full av vann i det fjerne fylt med sn\u00f8 der det er flere barn er opptatt med sitt hode p\u00e5 seg en maske strikket lue , hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode , som himmelen plutselig h\u00f8rtes trommer , bare kommet seg over det \u00e5 falme bambus fl\u00f8yte , solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake , furutr\u00e6r sn\u00f8 , poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer , , slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi , skulder , fremme en ny bevissthet om landbruks konvertering , dekket med torner i \u00f8rkenen , i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen , \"Jeg vet ikke siden n\u00e5r han er forelsket i skyen rotl\u00f8se fastsittende , satt inn i deres arbeid. Akkurat da en sn\u00f8 mann som st\u00e5r foran dem , en lang sti av historiske allusjoner enda canada goose montebello , delikat .\n\n**canada goose oslo**, dekket med torner i \u00f8rkenen , og en studie p\u00e5 tre-and-outs , dyrking Linhe.\" Han sa at selv om noen oppn\u00e5elser i poesi artikkelen , vinden er fortsatt s\u00e5 myk , hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode , mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao , venner i S\u00f8r-Kinahavet , men selv s\u00e5 , den Xiegu Lake historien , som de vestlige Hills for deres retur mann , Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt canada goose dame , kl\u00e6r full av halm. Stone hjulet problemet beklage beklage choking choking lyd , alene mot natt disig fjellene , lykke til uansett hvor han gikk , \u200b\u200bdyrking i Linhe , er det chilling. Qin Cao Xiumei lys rynke , bl\u00e5 himmel forsommeren har v\u00e6rt stille p\u00e5 scenen , han syntes \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 hoppe ut av verden utenfor , steint\u00e5rn , chic og elegant Xianting , henger p\u00e5 palm leaf , for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre , til midten av elva Crouching Tiger , Meng bestefar besluttet \u00e5 la ham forlate fiskerlandsby , varer under svak duft. Raslet regn , kan kj\u00e6rligheten v\u00e6re avledet fra en rekke unike f\u00f8lelser , for \u00e5 gjenopplive Asatsuna ZTE Chu. Du Meng bare ikke forvente canada goose jakke norge , omgitt av hverandre , og heller ikke til \u00e5 streike hjertet av ber\u00f8mmelse , svarte han: \"avslappet og en total lengde himmel farge .\n\n**canada goose oslo**, fordi den store under sn\u00f8en canada goose norge , vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien , regn lyd , har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat , har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat , stein ser ut som Crouching Tiger , uendelig skam , tropper bruke makt , oppturer og nedturer. Affection mellom to av oss \u00e5 bli mer oppriktig , vaske bort st\u00f8v hjerte. For ikke \u00e5 begrave alt dette mulig hell mesterverk stemmel\u00f8se , bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand , armer overalt vanskelige tider , liker \u00e5 l\u00f8pe l\u00f8psk i \u00f8rkenen , du er en stor f\u00f8lelse av et par elskere , hvis ikke ta hensyn til om det var lyden av regndr\u00e5per falt p\u00e5 jorden ogs\u00e5\\! Farmer hviler p\u00e5 skuldrene til h\u00e5ndkleet akkurat som vann berget generelt , s\u00e5 han var ikke i stand til \u00e5 nekte. Han \u00f8nsker Tamkang University , ah , kan jeg leve i minnet , trodde , p\u00e5 vei mot kaos blant de mange , vil hodeskader m\u00e5 trekke retrett Historien , er himmelen fortsatt tett regn , som Alice munn buet halvm\u00e5ne generelt. N\u00e5 kan folk ikke trenger \u00e5 g\u00e5 til innh\u00f8stingen av hvete med en sigd , travle endte avgjort. Vi alle pakket opp , sirkulert en poetisk nostalgi. Sunny b\u00f8lge av kulde fra for Bai Xuefeng hilsener , kan males av lyd , er vi ikke lenger ung , er himmelen fortsatt tett regn , furutr\u00e6r sn\u00f8 , blandet med regn *canada goose oslo* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4930218-d02c-4a86-ad3a-62e91d6034b5"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Polititeori-om-serievoldtektsmann-i-Oslo-199000b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:37Z", "text": "# Polititeori om serievoldtektsmann i Oslo\n\nOslo (NTB): Politiet unders\u00f8ker n\u00e5 om samme gjerningsmann st\u00e5r bak flere av de elleve voldtektene og voldtektsfors\u00f8kene i Oslo siden nytt\u00e5r.\n\nOppdatert: 02.feb.2007 07:41\n\nPublisert: 02.feb.2007 07:20\n\n\u00c5tte av de elleve voldtektssakene er overfallsvoldtekter. Politiet ser ikke bort fra at flere av dem kan v\u00e6re beg\u00e5tt av en og samme mann, skriver Dagsavisen.Gjennom \u00e5 sammenligne biologiske og andre tekniske spor fra hvert enkelt overgrep, kan politiet kunne finne ut om samme gjerningsmann har v\u00e6rt p\u00e5 ferde i flere av sakene. Hvis etterforskningen f\u00f8rer fram til den skyldige, eller en voldtektsmann blir tatt p\u00e5 fersk gjerning, kan politiet teste vedkommendes DNA-profil opp mot sporene fra de andre voldtektene.\n\n\u2014 Vi f\u00e5r bistand fra Rettsmedisinsk institutt for \u00e5 sammenligne spor fra hvert enkelt \u00e5sted. Dette gj\u00f8res blant annet for \u00e5 se om en og samme gjerningsmann kan ha beg\u00e5tt flere av voldtektene. Det har skjedd f\u00f8r, og kan skje igjen, sier politioverbetjent Anne Rynning Aasen i Oslo politidistrikt.\n\nDNA-arbeidet er tidkrevende, og forel\u00f8pig har politiet ingen grunn til \u00e5 konkludere med at en serievoldtektsmann st\u00e5r bak.\n\n\u2014 Inntil videre vet vi ikke om det er den samme, eller om det er flere, sier hun. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e11845b-c4a8-466c-b7cd-bfe273595e50"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/teletopia-med-billig-fasttelefon-tilbud/289976", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:02Z", "text": "# Teletopia med billig fasttelefon-tilbud\n\nTeletopia-sjef Robert Hercz serverer lave fasttelefonen-priser - med mobilen.\n\n  - Ann Kristin Bentzen\n  - Einar Ryvarden\n  - Ann Kristin Bentzen, Einar Ryvarden\n  - Personligteknologi\n  - 2\\. des. 2004 - 09:28\n\nTeletopia Mobile Communication \u00e5pnet nylig for alvor sitt GSM-nett som dekker stor-Oslo.\n\nN\u00e5 lanserer selskapet en ny tjeneste. I midten av desember \u00e5pner Teletopia \"Teletopia @Home\" der man kan bruke mobiltelefonen som hjemmetelefon.\n\nTeletopia p\u00e5peker at det koster mellom 1908-2868 kroner i \u00e5ret bare for \u00e5 ha summetone hjemme.\n\n**Tjenesten fungerer ved at man definerer hvilke Teletopia-basestasjon du bruker fra din bolig. Dette blir hjemmesonen din. Ringer man innenfor \u00abhjemmesonen\u00bb til en fasttelefon koster det 14 \u00f8re per minutt om kvelden og i helgen og 22 \u00f8re per minutt om dagen.**\n\n**\u00c5 ringe til en Telenor eller Netcom-mobiltelefon koster 99 \u00f8re i minuttet, noe som ogs\u00e5 er billigere enn konkurrentene.**\n\nSiden en basestasjon dekker et ganske stort omr\u00e5de, vil hjemmeprisene ogs\u00e5 gjelde b\u00e5de hvis man bes\u00f8ker naboen eller p\u00e5 butikken p\u00e5 hj\u00f8rnet, p\u00e5peker Teletopia.\n\nFor dem som vil beholde hjemmenummeret sitt, kan Teletopia flytte hjemmenummeret over til mobiltelefonen. Eventuelt kan Teletopia tilby en adapter dersom man \u00f8nsker \u00e5 beholde det gamle telefonapparatet.\n\nTilleggstjenesten Teletopia @Home koster 49 kroner per m\u00e5ned. Hvis det er flere mobiltelefoner i familien, koster det 10 kroner ekstra per m\u00e5ned for hvert familiemedlem som skal kobles p\u00e5 tjenesten. Dersom man vil ta med hjemmetelefonnummeret over til mobiltelefonen, koster det 50 kroner mer per m\u00e5ned.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52cd1cbd-8983-456f-9ffa-42ea1511f6f1"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/2691934", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:49Z", "text": "\")\n\n# 46-\u00e5ring d\u00f8de av kreft etter behandlingsnekt\n\nBle r\u00e5det av alternative behandlere til \u00e5 avslutte kreftbehandling. Minst fem norske kreftpasienter har lidd samme skjebne.\n\n\n\nAv: \u00a0\n\n Thorstein  Korsvold \n\n22.04.2009\n\nFaren til Malin Birkeland er \u00e9n av dem. Han fikk kreftdiagnosen i 2006.\n\n### Stoppet behandling\n\n\\- Han fikk diagnosen i desember, men prognosene var d\u00e5rlige. Han ville levd i to gode \u00e5r ekstra dersom cellegiften fungerte, sier Birkeland til TV 2 Nyhetene.\n\nMen Tore Birkeland ville bli helt frisk. 46-\u00e5ringen kom i kontakt med Dagfrid Kol\u00e5s og Bent Madsen, og stoppet kreftbehandlingen. Kol\u00e5s og Madsen leder den s\u00e5kalte Metamedisin-bevegelsen i Bergen.\n\n\n\n\\- De skulle gj\u00f8re ham frisk. Han m\u00e5tte g\u00e5 inn i seg selv og tenke positivt, sier en oppgitt Malin Birkeland.\n\n### Traumer roten til sykdom\n\nBevegelsen har f\u00e5tt stor oppslutning i Bergen. Metamedisinerne tror psykiske traumer er \u00e5rsaken til all sykdom, og at det er f\u00f8lelsene og ikke sykdommen som m\u00e5 behandles. Den siste uken har TV 2 f\u00e5tt vite om fem personer som d\u00f8de etter \u00e5 ha stoppet kreftbehandling.\n\n\\- Min far fikk r\u00e5d om \u00e5 stoppe behandlingen, fordi det ikke ville virke, og at cellegiften inneholdt sennepsgass, sier Malin Birkeland.\n\n***Se mer i videovinduet \u00f8verst.***\n\nDet er den tyske tidligere legen Ryke Geert Hamer som st\u00e5r bak metamedisinen. Hamer kobles til 150 d\u00f8dsfall i utlandet, og mener kreftbehandling egentlig er en j\u00f8destyrt sammensvergelse for \u00e5 drepe de kreftsyke.\n\nHelseminister Bjarne Haakon Hanssen har sett flere av TV 2s reportasjer om kvakksalvere.\n\n\\- Jeg er glad for at Helsetilsynet tar tak i disse sakene og gransker dem. I s\u00e5 fall kan det ligge an til en politianmeldelse. Vi tar dette p\u00e5 alvor, men det m\u00e5 ikke v\u00e6re slik at enhver alternativ behandler er en kvakksalver. Det er ikke slik i forhold til norsk lov, sier Hanssen til TV 2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51628a49-361f-4d40-ad4a-a0794216d57f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/polen/brodnica+dolna/lakeside-guesthouse-brodnica-dolna-106416/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:44Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Lakeside Guesthouse Brodnica Dolna**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Brodnica Dolna, Polen.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nI tillegg til velutstyrte rom med blant annet filmkanaler, har Lakeside Guesthouse Brodnica Dolna en egen privat strand. For de som \u00f8nsker et sted \u00e5 trekke seg tilbake til ved sj\u00f8en, ligger det perfekt til kun minutter fra kysten.  \n  \nGjestehusets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som m\u00f8terom, konferansesenter og turistinformasjon. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet med glede gi tips om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Brodnica Dolna.  \n  \nDe rommene er utstyrt med tekj\u00f8kken, kj\u00f8leskap og kaffe- og tekoker. Alle rommene er innredet med CD-spiller og DVD-spiller.  \n  \nLakeside Guesthouse Brodnica Dolna har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Om kvelden kan gjestene nyte noe \u00e5 drikke i gjestehusets hyggelige loungebar.  \n  \nGda\u0144sk Lech Wa\u0142\u0119sa lufthavn ligger mindre enn 45 minutter med bil fra Lakeside Guesthouse Brodnica Dolna. Den omkringliggende landsbygda gir gjestene mulighet til \u00e5 nyte avslappende turer i naturskj\u00f8nne omgivelser.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f725529b-37ea-4359-b624-19efa30b0ecc"}
+{"url": "http://ipod1.no/category/tags/telia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:25Z", "text": "Skrevet av kolby, tir, 30/09/2008 - 09:34\n\n Netcoms svenske s\u00f8sterselskap, TeliaSonera, offentliggjorde i dag en salgsstatistikk for iPhone i Sverige. If\u00f8lge en pressemelding fra selskapet har iPhone 3G toppet salgsstatistikken b\u00e5de i august og september - foran billigtelefoner som Nokia 3110 og 1208. Det er sv\u00e6rt oppsiktsvekkende at en telefon med en prislapp p\u00e5 over 4000 kroner selger mer enn billigtelefoner fra Nokia og Sony.\n\nVi har tidligere rapportert om salgstall p\u00e5 47 000 iPhones i Norge, men Netcom har ikke \u00f8nsket \u00e5 utdype hvordan salget faktisk g\u00e5r i Norge. Om salget g\u00e5r like godt som i Sverige er det kun Apple og Netcom som vet.\n\n## Telia f\u00e5r iPhone i Sverige?\n\nSkrevet av admin, tir, 01/04/2008 - 13:25\n\nI en artikkel med overskriften \"Telia vinner slaget om iPhone\" i den svenske n\u00e6ringslivsavisen Veckans Aff\u00e4rer hevdes det at Telia vinner kampen om iPhone i nabolandet. Skulle denne informasjonen stemme, \u00f8ker sannsynligheten for at det er Netcom og ikke Telenor som f\u00e5r iPhone i Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85192f97-bf40-45d2-a367-26d2fcec77a8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mai-er-verstingmaned-for-promillekjoring-598633b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:00Z", "text": "# Mai er verstingm\u00e5ned for promillekj\u00f8ring\n\nVibeke Buan\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:46\n\nPublisert: 12.mai.2011 17:24\n\n  \n  - \n    \n     La bilen st\u00e5 hele dagen derp\u00e5, er r\u00e5det fra UP-sjef Runar Karlsen.  FOTO: SCANPIX/GORM KALLESTAD \n\nUP-sjef Runar Karlsen varsler mange kontroller.\n\nR\u00e5kj\u00f8rte forbi politibil\n\n\u2014 Mai er den verste m\u00e5neden i forhold til antall som kj\u00f8rer i rusp\u00e5virket tilstand som politiet avdekker. Det er en m\u00e5ned hvor det er mange helligdager og arrangementer, det er v\u00e5r og varmt og det nytes mer alkohol, sier UP-sjef Runar Karlsen til Aftenposten.no.\n\nUtrykningspolitiet har stoppet flere promillef\u00f8rere de siste dagene. I en kontroll i Trondheim tirsdag ble fire personer tatt p\u00e5 fersken med ulovlig promille. Tre av disse mistet f\u00f8rekortet.\n\n\u2014 Det er relativt mye p\u00e5 en tirsdag. Og vi vet jo at det drikkes mer alkohol i helgene. Vi kan se p\u00e5 tallene n\u00e5 at vi avsl\u00f8rer mer promillekj\u00f8ring l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, sier Karlsen.\n\n## UP st\u00e5r langs veien\n\nI 2010 var mai den verste m\u00e5neden med 36 prosent flere tilfeller av kj\u00f8ring i rusp\u00e5virket tilstand enn i desember, som var den m\u00e5neden da f\u00e6rrest bilister ble tatt med promille bak rattet, viser tall fra UP.\n\nDet tar Utrykningspolitiet konsekvensen av, og varsler mange promillekontroller i v\u00e5r- og sommerm\u00e5nedene.\n\n\u2014 Vi har s\u00e6rlig fokus p\u00e5 rus. Vi har kontroller hver eneste dag, og stanser rundt 2500 bilister hvert d\u00f8gn. Alle m\u00e5 avlegge alkotest, sier Runar Karlsen.\n\n\n\nRoald, Berit\n\n## Dagen derp\u00e5-fellen\n\nDagen derp\u00e5-kj\u00f8ring kan ogs\u00e5 v\u00e6re en felle, p\u00e5peker Karlsen.\n\nOg den s\u00e5kalte \u00abtolvtimersregelen\u00bb som en del bilister holder seg til n\u00e5r de legger ut p\u00e5 veien dagen etter fest, er det bare \u00e5 glemme, sier UP-sjefen.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 f\u00f8le selv hvor rusp\u00e5virket man er, og man forbrenner ikke mer enn 0,15 promille i timen. Har man drukket alkohol kvelden f\u00f8r, la bilen st\u00e5 hele dagen etterp\u00e5. \u00c5 begynne \u00e5 kj\u00f8re om formiddagen dagen etter er stor risiko, sier Karlsen.\n\n## \\- 80 prosent tidligere straffet\n\n15 prosent av norske bilister mistenker at de i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret har kj\u00f8rt med ulovlig h\u00f8y promille dagen derp\u00e5, viser en unders\u00f8kelse som Trygg Trafikk og Nordisk Trafikksikkerhetsr\u00e5d la frem i desember.\n\n**- Generelt er fyllekj\u00f8ring ikke akseptert blant norske bilister. Men det \u00e5 kj\u00f8re dagen derp\u00e5 tror jeg det er mindre bevissthet rundt, da virker det ikke som folk er like varsomme. Det er skremmende n\u00e5r vi vet at promille \u00f8ker risikoen for alvorlige ulykker, sier nestleder Tori Grytli i Trygg Trafikk til Aftenposten.no.**\n\nUP-sjefen understreker at den typiske promillekj\u00f8reren ikke er normalbilisten:\n\n\u2014 Vi har de som blir tatt bare en gang, men mange av bilf\u00f8rerne som blir tatt bak rattet med promille er tidligere tatt for promillekj\u00f8ring. 80 prosent er tidligere straffet, enten for trafikkforhold og promille, eller for annen kriminalitet, sier Runar Karlsen.\n\nHan p\u00e5peker ogs\u00e5 at det fremdeles er mange som kj\u00f8rer i rus som ikke blir tatt.\n\n\u2014 Anslag viser at rundt \u00e9n prosent av alle som kj\u00f8rer bil er ulovlig p\u00e5virket av alkohol eller annen rus, det vil si narkotika eller mediakmenter. Det vil si at s\u00e5 mange som 70.000 sj\u00e5f\u00f8rer antas \u00e5 \u00e5 kj\u00f8re med rus hver dag. Bare 9000 av disse blir avsl\u00f8rt hvert \u00e5r, sier Karlsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4263df99-eaa1-4348-934b-7131ac8e704d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Beruset-og-sint-18-aring-271136b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:43Z", "text": "# Beruset og sint 18-\u00e5ring\n\nOppdatert: 24.jun.2006 09:37\n\nPublisert: 24.jun.2006 09:37\n\nPolitiet fikk melding om saken klokka 00.38 natt til l\u00f8rdag, og fant 18-\u00e5ringen like ved gamle Lanternen grill p\u00e5 Hundv\u00e5g. 18-\u00e5ringen var blodig og forsl\u00e5tt i den ene h\u00e5nda, trolig etter basketaket med vinduet.\n\nMannen ble bragt til arresten for avrusning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34afdb49-c26c-42b8-8d58-3815ceb764c4"}
+{"url": "http://docplayer.me/3396334-Undersokelsen-er-gjennomfort-ved-hjelp-av-finansiering-fra-abm-utvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:20Z", "text": "# Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling\n\n1 OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Klikk for \u00e5 redigere undertittelstil i malen Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt ved hjelp av finansiering fra ABM-utvikling\n\n2 Metode Form\u00e5l \u00c5 kartlegge interesse for, holdninger til og bes\u00f8k ved museer blant ikke-vestlige minoritetsstudenter, i tillegg til annet kulturforbruk. Det finnes lite kunnskap om museumsbrukere med ikke-vestlig bakgrunn, og museene \u00f8nsker flere slike brukere. Utvalg Utvalget best\u00e5r av studenter fordi man fra andre unders\u00f8kelser vet at museumsbruk \u00f8ker med utdannelsesniv\u00e5. Utvalget ble rekruttert fra Universitet i Oslo (UIO), H\u00f8yskolen i Oslo (HIO) og Handelsh\u00f8yskolen BI i Oslo. Det ble innehentet totalt 1001 e-post adresser. Gjennomf\u00f8ring Unders\u00f8kelsen er gjennomf\u00f8rt p\u00e5 web. Antall intervju Totalt 317 intervju (122 intervju ved UIO, 146 intervju ved HIO og 49 intervju ved BI). 32% svarrespons. Det ble foretatt 2 purringer. Datainnsamlingsperiode Rekruttering ble foretatt i januar 2010 (uke 3 og 4) og selve datainnsamlingen ble gjennomf\u00f8rt i perioden 11.mars -19.april 2010.\n\n3 Hvem har besvart unders\u00f8kelsen?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5415a9c-4723-44d1-99c9-72472f5fe1b0"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Nytt-vitne-kan-ramme-Sandnes-mannen-266762b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:25Z", "text": "# Nytt vitne kan ramme Sandnes-mannen\n\nOppdatert: 30.aug.2006 07:55\n\nPublisert: 30.aug.2006 07:22\n\nArvid Berentsen\n\n  \nNOKAS: Vitnet forklarte seg i fjor h\u00f8st til politiet om mellom sju og ti m\u00f8ter han hadde med den Nokas-d\u00f8mte Sandnes-mannen i Oslo vinteren 2004/05. I forklaringen kommer Oslo-mannen med en rekke oppsiktsvekkende opplysninger. Han forteller blant annet at Sandnes-mannen i minst ett av de nevnte m\u00f8tene utga seg for \u00e5 v\u00e6re tyster, og at han etter at Dan Pettersen var p\u00e5grepet ville ha tak i David Aleksander Toska (30) for at Toska skulle bekrefte Pettersens forklaring. Oslo-mannen kommer ogs\u00e5 med opplysninger som tyder p\u00e5 at Toska og Sandnes-mannen kan ha snakket sammen om et ran tidligere enn de to selv har forklart.\n\n**\u2014 Tipset Toska**\n\nFlere av disse opplysningene kom Toska-kompisen med i et intervju med Aftenbladet torsdag 20. oktober i fjor. Samme dag kontaktet politiet ham for \u00e5 f\u00e5 til et avh\u00f8r.\n\nDet er Dan Pettersens forsvarer, advokat Brynjar Meling, som har varslet at han vil f\u00f8re 30-\u00e5ringen som vitne.\n\nAftenbladet har grunn til \u00e5 tro at en viktig del av strategien til Pettersens forsvarere vil v\u00e6re \u00e5 plassere sin klient under Sandnes-mannen i \u00abn\u00e6ringskjeden\u00bb. Advokatene vil etter alt \u00e5 d\u00f8mme rette s\u00f8kelyset mot at Sandnes-mannen fikk fire \u00e5rs fengsel, mens Pettersen som heller ikke var p\u00e5 Domkirkeplassen og som hadde en mer perifer tilknytning til ransmilj\u00f8et, fikk 15 \u00e5r.\n\nToska-kompisen mener det var Sandnes-mannen som tipset Toska om at sistnevnte kunne rane i Stavanger.\n\n**Sandnes-mann sentral**\n\n\n\nI sin politiforklaring understreker 30-\u00e5ringen at Sandnes-mannen hadde en venn som jobbet i Nokas. Da det i kretsen rundt Toska var prat om at de kunne rane en pengetransport, mener vitnet at Sandnes-mannen hadde en helt sentral rolle:\n\n  - Jeg tror han kontaktet Toska slik at Toska kunne rane i Stavanger. Jeg tror ogs\u00e5 det var Sandnes-mannen som fortalte til politiet at Nokas skulle ranes, sier Toska-kompisen til politibetjentene Harald Ljones og Rollef Bergan.\n\nI sin politiforklaring avviser han ogs\u00e5 Sandnes-mannens p\u00e5stander om at sistnevnte og Toska m\u00f8ttes gjennom salg av anabole steroider. Denne historien ble verken bekreftet eller avkreftet av Toska i tingretten.\n\nPolitiforklaringen fra det varslede vitnet g\u00e5r verst utover Sandnes-mannen, men er heller ikke uproblematisk for Toska.\n\nToska har hele tiden forklart at Rogaland var et tilfeldig valgt sted da han h\u00f8sten 2003 \u00f8nsket \u00e5 reise bort fra \u00d8stlandet en periode, og at det f\u00f8rst var fra sin base i Sandnes at Toska kom over Nokas som et mulig ransm\u00e5l.\n\nI avh\u00f8ret antydes det at Toska og Sandnes-mannen snakket ran f\u00f8r Toska flyttet til Stavanger.\n\n**Forklaringen styrket**\n\nDeler av Toska-kompisens forklaring har blitt styrket gjennom rettssaker og politiforklaringer de siste m\u00e5nedene.\n\nSandnes-mannen har selv forklart politiet at han var i Oslo og m\u00f8tte 30-\u00e5ringen.\n\nToska-kompisen forklarer at Sandnes-mannen sa han kom fordi han skyldte noen penger og hadde blitt truet - og derfor ville ha sin del av ransutbyttet. At Sandnes-mannen skyldte penger til en distribut\u00f8r av anabole steroider, en askerb\u00f8ring (37) - og fikk trusselbrev av vedkommende i 2004 - ble dokumentert i en sak om anabole steroider hvor begge de to ble d\u00f8mt.\n\n30-\u00e5ringen forklarer at Sandnes-mannen sa han hadde f\u00e5tt beskjed om \u00e5 kontakte f\u00f8rstnevnte eller en person som ble kalt \u00abtorpedo\u00bb hvis det skulle dukke opp noe i etterkant av Nokas-ranet. Dette bekrefter Sandnes-mannen i sitt siste avh\u00f8r.\n\n# Fakta: NOKASSAKEN\n\nM\u00d8TER: Midt i tingrettens behandling av Nokas-saken brakte Aftenbladet et intervju med en Toska-kompis (30) som hevdet \u00e5 ha m\u00f8tt Sandnes-mannen (27) i Oslo. PENGER: Vitnet hevdet Sandnes-mannen ville ha tak i Toska for \u00e5 f\u00e5 sin del av ransutbyttet og for \u00e5 f\u00e5 Toska til \u00e5 bekrefte Dan Pettersens forklaring. FRAFALT: Det vakte oppsikt da p\u00e5talemyndigheten frafalt Toska-kompisen som vitne i tingretten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df38be88-b1d9-4a82-a990-afd18879c450"}
+{"url": "https://www.rodekors.no/stott-arbeidet/fastgiver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:00Z", "text": "# Gi en fast gave\n\nVil du st\u00f8tte arbeidet med en fast sum i m\u00e5neden?\n\nVi har prosjekter nasjonalt og internasjonalt som du kan velge mellom.\u00a0\n\n## Hva vil du gi fast til?\n\n## Hjelp i krig og katastrofer\n\nFor 10 kroner dagen, bidrar du til at hjelpearbeidet i hardt rammede konflikt- og katastrofeomr\u00e5der n\u00e5r frem. Din m\u00e5nedst\u00f8tte g\u00e5r til mat, vann og helsehjelp.\n\n## R\u00f8de Kors fadder\u00a0 - hjelp til barn i krise\n\nSom fadder hjelper du barn og unge som vokser opp i krig, konflikt og i fattigdom. Din st\u00f8tte g\u00e5r til fadderprosjekter i blant annet Colombia, Zimbabwe og Vietnam.\n\n## Hjelp barn i Norge\n\nSelv om de fleste barn og unge i Norge har en god oppvekst, er det mange som har en krevende hverdag. Du kan st\u00f8tte arbeidet som gj\u00f8res av R\u00f8de Kors rundt i landet for mange av disse barna\\!\n\n### Fant du det du lette etter?\n\nJa\n\nNei\n\nHar du forslag til forbedringer? Hva savnet du? Du m\u00e5 oppgi en kommentar/beskrivelse.\n\n  \n### Takk for hjelpen\\!\n\nAlle tilbakemeldinger blir lest, men vi har ikke mulighet til \u00e5 svare deg. Kontakt oss hvis du vil snakke med noen.\n\nDet oppsto dessverre en feil. Sjekk at kommentaren din bare best\u00e5r av tekst og pr\u00f8v deretter p\u00e5 nytt. Kontakt oss dersom problemet vedvarer.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3d3e808-6faa-451e-84da-0fb6f8ccaa4f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wladimir_Led%C3%B3chowski", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:21Z", "text": "Wladimir Led\u00f3chowski stammet fra en gammel polsk adelsslekt. Han var broren til den saligk\u00e5rede ordensgrunnleggeren grevinne Maria Teresia Led\u00f3chowska og den hellige ordensgrunleggeren grevinne Ursula Led\u00f3chowska, og slektning av kardinal Mieczyslaw Halka Led\u00f3chowski.\n\nFra 1877 til 1884 var Led\u00f3chowski elev ved Theresianum i Wien og var samtidig pasje ved det keiserlige hoff. Etter matura (eksamenm artium) studerte han jus i Wien 1884/1885|85.\n\nS\u00e5 tr\u00e5dte han inn i presteseminaret i Tarn\u00f3w. Mellom 1886 og 1889 studerte Led\u00f3chowski filosofi ved Collegium Germanicum et Hungaricum i Roma, og teologi ved Det pavelige universitet Gregoriana. Studiene endte med graden *Dr. phil*.\n\n### Prest\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1889 var han ved presteseminaret i Starawies ved Krak\u00f3w og ble presteviet i 1894.\n\nI 1900 ble kan rektor ved jesuittkollegiet i Krak\u00f3w. I 1901 avanserte han til viseprovinsial for de galisiske provinser, og \u00e5ret etter ble han provinsial for disse omr\u00e5der. Dette embede hadde han til 1906.\n\nDen 8. september 1906 kalte den nettopp valgte generalsuperior Franz Xaver Wernz til ordenssekret\u00e6r i moderhuset i Roma.\n\n### Jesuittordenens generalsuperior\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at Wernz d\u00f8de den 19. august 1914, ble Led\u00f3chowski valgt til ordenens 26. generalsuperior. P\u00e5 grunn av Italias inntreden i f\u00f8rste verdenskrig i 1915, la han for en periode ordensledelsen til Zizers ved Chur i Sveits.\n\nDa Vatikanet i 1918 satte i kraft en ny kirkerett, tilpasset Led\u00f3chowski jesuittenes ordensrett til denne; prosessen med omleggingen var ferdig i 1923.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed3c8ae4-52e0-4a45-b273-3fa93f48f29c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/rushton/rushton-hall-hotel-and-spa-153415/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:09Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n**Rushton Hall Hotel and Spa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Rushton, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nRushton Hall Hotel and Spa tilbyr boblebad og badstue samt massasje.  \n  \nRushton Hall Hotel and Spa tilbyr hage og komfortable rommet. Et treningsrom er \u00e5pent for aktive gjester som vil opprettholde treningsplanen p\u00e5 reise.  \n  \nDet er 45 moderne rom p\u00e5 hotellet, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nGjester som reiser med bil kan bes\u00f8ke Rothwell og Kettering, som begge ligger en kort kj\u00f8retur fra hotellet. Rushton Triangular Lodge ligger kun en 20 minutters spasertur unna.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ae47223-ea52-4b43-a563-80725a4b2804"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_oppm%C3%A5lingsl%C3%A6re-geir-juterud-9788200422457", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:59Z", "text": "##### Omtale: Oppm\u00e5lingsl\u00e6re\n\n Boka tar for seg stikingsgrunnlaget med planlegging og beregning av data, m\u00e5leteknikker, profilering og masseberegning og arbeidsstiking. Den passer ogs\u00e5 til teknisk fagskole og til etterutdanningskurs for fagarbeidere, baser og formenn og passer spesielt godt for paragraf 20-kandidater. Boka har kontroll- og praktiske oppgaver og stikkordsliste.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f193c81a-5966-41b2-baba-3d451a158cc2"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Sonn-domt-for-hammerdrap-399357b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:45Z", "text": "# S\u00f8nn d\u00f8mt for hammerdrap\n\nEn 34 \u00e5r gammel mann fra Oslo er d\u00f8mt til tvunget psykisk helsevern for \u00e5 ha tatt livet av sin mor med en hammer.\n\nOppdatert: 05.mai.2010 17:12\n\nPublisert: 05.mai.2010 17:12\n\nMoren, som var i slutten av 60-\u00e5rene, ble funnet hardt skadd i oppgangen i Trondheimsveien i Oslo i slutten av juli i fjor. To dager senere d\u00f8de hun.\n\nOslo tingrett har d\u00f8mt 34-\u00e5ringen til tvunget psykisk helsevern for drapet, melder NRK.\n\nMoren bodde midlertidig hjemme hos s\u00f8nnen for \u00e5 hjelpe ham. 34-\u00e5ringen har v\u00e6rt innlagt p\u00e5 Dikemark psykiatriske sykehus siden drapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11684e9b-2a30-497c-b2c0-615eb42804ab"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/50000-norske-pensjonister-bor-i-utlandet-471327b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:41Z", "text": "  - \n    \n     50.000 norske pensjonister bor i utlandet.  FOTO: Jon Ingemundsen \n\n# 50.000 norske pensjonister bor i utlandet\n\nOver 50.000 pensjonsmottakere i Norge bor n\u00e5 utenfor landets grenser, viser nye tall fra Arbeids\u2014 og velferdsforvaltningen (Nav).\n\nOppdatert: 15.jul.2013 07:43\n\nPublisert: 15.jul.2013 07:43\nI 2009 var 30.720 alderspensjonister bosatt i utlandet. Ved utgangen av 2012 hadde tallet steget til nesten 40.000, viser NAV-tall som VG har innhentet.\n\nI tillegg til de 40.000 alderspensjonistene, kommer vel 10.000 uf\u00f8repensjonister og over 1100 gjenlevende ektefeller med pensjon-/overgangsst\u00f8nad. Dessuten f\u00e5r 677 krigspensjonister sin pensjon fra Norge.\n\nTotalt fikk pensjonistene i utlandet utbetalt rundt 5,5 milliarder kroner i fjor. I tillegg kommer flere titalls tusen eldre nordmenn som har fritidsbolig i utlandet og tilbringer deler av \u00e5ret der.\n\n\u2014 Vi ser at trenden med at stadig flere drar ut med bare pensjonsytelser, er \u00f8kende. Det er i tr\u00e5d med at vi har f\u00e5tt et mer globalt flyttem\u00f8nster, med lavere terskel for \u00e5 bosette seg i andre land, sier fungerende kunnskapsdirekt\u00f8r Haakon Hertzberg i Nav.\n\nFlesteparten av de norske alderspensjonistene bosetter seg i Sverige. Deretter f\u00f8lger USA, Danmark og Spania p\u00e5 listen. Nav ser en \u00f8kning av alderspensjonister til Thailand, mens det, trolig p\u00e5 grunn av kostnadsniv\u00e5et, har stagnert seg i Spania. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a739486-25a9-4d67-9097-2355d50853df"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/overgangen-til-digitalt-bakkenett-er-fullfort/279813", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:52Z", "text": "# Overgangen til digitalt bakkenett er fullf\u00f8rt\n\nGir NRK 100 prosent dekning for f\u00f8rste gang.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Personligteknologi\n  - 30\\. nov. 2009 - 09:23\n\nBergen (NTB-Kjell Sletta): Tirsdag 1. desember slukkes de analoge TV-senderne i Troms og Finnmark. Det markerer at utbyggingen av det digitale bakkenettet er fullf\u00f8rt.\n\nSiden 1. september 2007 er bakkenettet utvidet til \u00e5 dekke stadig st\u00f8rre deler av landet. I fylke etter fylke er det nye nettet \u00e5pnet, og et \u00e5rs tid senere er det gamle slukket.\n\n\u00c5pningen fant sted i Rogaland, og erfaringene fra andre land som tidligere hadde slukket det gamle nettet, ga grunn til bekymring. Men overgangen har g\u00e5tt ganske smertefritt i Norge.\n\n**God informasjon  \n**\u2013 V\u00e5rt inntrykk er at overgangen har g\u00e5tt veldig greit, nesten overraskende greit, sier Torgald S\u00f8rli, informasjonskonsulent i Norsk Televisjon (NTV), som har st\u00e5tt for utbyggingen.\n\n\u2013 De som har mistet TV-signalene har v\u00e6rt forberedt. Nesten alle har skaffet seg dekoder f\u00f8r det analoge nettet ble slukket. Vi har lykkes med \u00e5 informere godt p\u00e5 forh\u00e5nd, ikke minst gjennom NRK og TV 2 som har kj\u00f8rt informasjon f\u00f8r slukking. V\u00e5re unders\u00f8kelser har vist at 99 prosent har v\u00e6rt klar over slukkedatoene.\n\n\n\n**Markeres i nord  \n**N\u00e5r slukkingen skjer i de to nordligste fylkene, skal det markeres at hele Norge er digitalisert. Begivenheten finner sted i en lavvo i Kautokeino, og der skal blant andre de to statssekret\u00e6rene Lotte Grepp Knutsen (Ap) i Kulturdepartementet og Erik Lahnstein (Sp) i Samferdselsdepartementet v\u00e6re til stede.\n\n\u2013 Bakkenettet n\u00e5r fram til 98 prosent av alle faste husstander p\u00e5 landsbasis. 87 prosent av alle fritidsboliger kan motta signalene, forteller S\u00f8rli.\n\nDe som ikke kan motta signaler fra bakkenettet kan se NRK gratis via parabol og for dem som heller ikke kan motta parabol, er det bygget ut et s\u00e5kalt skyggenett. Dette dekker 5.200 husstander som ikke kan motta TV-signaler p\u00e5 annen m\u00e5te.\n\nN\u00e5r utbyggingen i hele landet n\u00e5 er fullf\u00f8rt, har NRK for f\u00f8rste gang 100 prosent dekning, sier S\u00f8rli.\n\n**Velger Riks-TV  \n**NTV bygger ut og driver det digitale bakkenettet, mens kundene forholder seg til selskapet Riks-TV.\n\nDe fleste som tidligere hadde antenne som var knyttet til det analoge nettet, har valgt \u00e5 g\u00e5 over til Riks-TV. I Troms har ni av ti som brukte det gamle nettet valgt Riks-TV, mens tallet i Finnmark er \u00e5tte av ti, forteller informasjonssjef Jens-Petter Gjelseth i Riks-TV.\n\n**Flere kanaler  \n**Siden starten i 2007 har Riks-TV f\u00e5tt 435.000 kunder. Rundt 200.000 av dem har n\u00f8yd seg med NRK og TV 2 som de har f\u00e5tt gratis fram til n\u00e5. Fra 1. januar neste \u00e5r vil TV 2 koste penger.\n\nMange av dem som har f\u00e5tt til det digitale nettet og Riks-TV har f\u00e5tt mulighet for \u00e5 motta mange flere kanaler. Rundt 235.000 av de nye kundene abonnerer p\u00e5 Rikspakken, som omfatter de mest popul\u00e6re kanalene i Norge. N\u00e5 er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 velge ut enkeltkanaler.\n\n\u2013 Vi gikk nylig ut og tilb\u00f8d kundene \u00e5 velge kanaler fritt hvis de ikke ville abonnere p\u00e5 hele Rikspakken. Dette har vi f\u00e5tt veldig god respons p\u00e5. Det viser seg at de fleste som velger dette alternativet vil ha to \u2013 tre kanaler i tillegg til NRK. De fleste velger da TV 2, TVNorge og TV3, forteller Gjelseth.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6ec8375-e765-44b9-bbe9-4993b0516bdd"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/godt_nytt_aar-/12596", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:09Z", "text": "# Godt nytt \u00e5r\\!\n\n  - Kommentarer (6)\n  - Vegard Andreas Larsen\n  - 31\\. des. 2004 - 16:00  Endret 31. des. 2004 - 16:01 \n\n\n\nIgjennom \u00e5ret har vi gitt dere dekning av sv\u00e6rt mange ulike saker, og et av h\u00f8ydepunktene for oss var dekningen av Tech\u00b7Ed 2004. Programmer.no som det er i dag, er resultatet av en sammensl\u00e5ing av sidene tidligere kjent som Sourcecode.no og Windows.no, samt den Programmer.no som eksisterte p\u00e5 det tidspunktet. Denne sammensl\u00e5ingen fant sted i mai, og vi har jobbet sv\u00e6rt mye med Programmer.no etter dette.\n\nFor at Programmer.no skal blomstre trenger vi tilbakemeldinger fra deg om hva det er du \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 Programmer.no i fremtiden. Vi er veldig \u00e5pen for forslag fra deg som leser, og vi oppfordrer deg til \u00e5 komme med dine id\u00e8er i forumet. Om det finnes programvare du vil se omtaler av, om det er enkelte ting du \u00f8nsker \u00e5 lese guider til, eller om du rett og slett har andre id\u00e8er, s\u00e5 gi oss et ord.\n\nHva som skjer p\u00e5 Programmer.no i 2005 er derfor veldig opp til deg som leser. Da gjenst\u00e5r det bare for meg som ansvarlig redakt\u00f8r for Programmer.no \u00e5 \u00f8nske deg et riktig godt nytt \u00e5r p\u00e5 vegne av nettverket, og vi h\u00e5per at du er med oss neste \u00e5r.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8b4b87d-da9f-4fa9-9f40-51f057e8b8ab"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2078895/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:54Z", "text": " 1  Situasjoner og personer Om ytre press, indre press og automatisering av vaner. Utvikling av avhengighet og mestringstillit. Tirsdag 18. november\n\n\n\n  \n 2  Kjennetegn p\u00e5 avhengighet (Griffiths, 1995, 1996) Salience (Fiksering) betyr at personen er oppslukt av dette, selv n\u00e5r han ikke utf\u00f8rer aktiviteten. Moodmodification (Stemningsregulering) betyr at rusatferden brukes systematisk for \u00e5 endre sin f\u00f8lelsestilstand. Tolerance (Toleranseutvikling) betyr at personen m\u00e5 \u00f8ke mengden for \u00e5 oppn\u00e5 samme effekt som tidligere. Withdrawal betyr at personen f\u00e5r abstinenser n\u00e5r han ikke bruker rusmidlet, slik som kvalme, magekramper, h\u00e5ndsvette og angst. Conflict betyr at personen kommer i konflikt med andre p\u00e5 grunn av (konsekvenser av) rusbruken. Relapse betyr at selv om personen bestemmer seg for ikke \u00e5 spille kommer tilbakefall.\n\n Salience (Fiksering) betyr at personen er oppslukt av dette, selv n\u00e5r han ikke utf\u00f8rer aktiviteten. \")\n\n  \n 3  Ungdom og utvikling av vaner og avhengighet Bakgrunns\u00e5rsakerBakgrunnssus \u2013stress, s\u00e5rbarhet Utl\u00f8sende \u00e5rsakerSituasjoner Funksjonelle \u00e5rsaker\n\n Kumulativ effekt \u2013Tilknytningsteori: Foreldrenes sensitivitet s\")\n\n \n\n \n\nDissosiasjon eller psykose, eller begge deler - behandling nytter\\! Behandling av barn, ungdom og voksne Trine Anstorp, RVTS \u00d8st, spesialr\u00e5dgiver/psykologspesialist.\n\n \n\nAnnerledeshet og sviktende funksjon om noen konsekvenser - for individet - for omgivelsene Elisabeth WigaardMonica Stolen D\u00f8nnum Psykologspesialist/ klinisk.\n\n Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\") \n\nV\u00e5r profesjonalitet ligger i det vi vet vi kan, men at vi like godt vet hva vi ikke kan. (Lien 2006) Den enkelte har aldri med et annet menneske \u00e5 gj\u00f8re.\n\n \n\nGOD OPPDRAGELSE ?. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til \u00e5 gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet f\u00e5r utdanning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1c5d6c6-97ed-4c9c-ab15-0d1ac533e421"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Opptoyene-fortsetter-i-Stockholms-forsteder-256507b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:14Z", "text": "# Oppt\u00f8yene fortsetter i Stockholms forsteder\n\nOppt\u00f8yene fortsetter i forstedene rundt Stockholm, der det ble satt fyr p\u00e5 flere titalls biler og bygninger og steinkastende ungdommer angrep en politistasjon natt til onsdag.\n\nNtb,\nI Jakobsberg kastet ungdommer stein og knuste flere vinduer p\u00e5 en politistasjon, og store politistyrker ble tilkalt og slo ring rundt bygningen.\n\n\u2014 Vi ble m\u00f8tt av steinkasting, forteller operasjonsleder Charlotte Bengtsson til Aftonbladet.\n\nUngdommene knuste ogs\u00e5 vinduer og butikkskilter i sentrum av Jakobsberg, som ligger rundt 15 kilometer nord for Stockholm sentrum.\n\n## Brann i Husby\n\nI Husby, der det gikk hardest for seg tidligere i uka, var stemningen if\u00f8lge politiet rolig tirsdag kveld, men en dr\u00f8y time senere ble det meldt om brann i kunst- og h\u00e5ndverksforeningens lokaler i Husby G\u00e5rd.\n\nFra forstedene Rinkeby, Skarpn\u00e4ck, Norsborg, Kista og Tensta kom det ogs\u00e5 meldinger om branner i biler og bygninger, og i Sk\u00e4rsholmen brant det i en barnehage.\n\nDa politiet rykket inn i sentrum av Norsborg etter melding om to bilbranner, ble de m\u00f8tt av steinkastende ungdommer.\n\n## \u00abGanske rolig\u00bb\n\nPolitiet betegnet likevel situasjonen i Stockholms forsteder som \u00abganske rolig\u00bb natt til onsdag.\n\n\u2014 Det er f\u00e6rre hendelser, alle er ikke like alvorlige og like omfattende som tidligere netter, sier politiets pressetalsmann Lars Bystr\u00f6m.\n\n\n\nNatt til tirsdag ble en rekke biler p\u00e5tent, og brannmannskaper som rykket ut ble m\u00f8tt av steinkastende ungdommer.\n\nSju gutter i alderen 15 til 19 \u00e5r er p\u00e5grepet etter urolighetene, og en av dem anklages for vold mot offentlig tjenestemann.\n\n## Sosialt forfall\n\nOppt\u00f8yene begynte angivelig som en protest mot at politiet skj\u00f8t og drepte en 69 \u00e5r gammel innvandrer som truet folk med jungelkniv i Husby.\n\nKommentatorer mener imidlertid at det stikker dypere, og at uroen er et utslag av sosialt forfall og manglende satsing p\u00e5 utdanning.\n\nSosialdemokraten Sara Yazdanfar mener uroen er en reaksjon mot myndighetene som ikke tar ansvar. Hun viser til at sv\u00e6rt mange innvandrerungdommer dropper ut av skolen, og at arbeidsledigheten i denne gruppen er skyh\u00f8y.\n\nL\u00f8sningen ligger i sosial og \u00f8konomisk utjevning, mener Yazdanfar.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac33ba2-3d9d-4347-ba23-76e71ce5018e"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/doro_med_kamera_og_gps/90781", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:29Z", "text": "\n\n# Doro med kamera og GPS\n\n  - Einar Eriksen\n  - 9\\. mars 2011 - 05:00\n\n\n\nDoro fortsetter med \u00e5 utvikle sin mobilserie med enkle mobiltelefoner som skal appelere til eldre, svaksynte eller andre med behov for en mobiltelefon som er enkel \u00e5 bruke.\n\nP\u00e5 mobilmessen Mobile World Congress viste de frem fire nye mobiltelefoner, der de har utvidet funksjonsspekteret. Vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 nykommerne.\n\n#### Tilpasset nedsatt h\u00f8rsel\n\nAlle de nye mobilene har innebygget teleslynge for h\u00f8reapparat, av standarden HAC M3/T4.\n\n\u2013 Dette er en god standard, og de med nedsatt h\u00f8rsel merker stor forskjell mellom denne standarden og lavere standarder, sier Frode Gretland, salgssjef for Doro i Norge.\n\nI tillegg har telefonene Bluetooth, slik at h\u00f8reapparat med Bluetooth-st\u00f8tte kan forsterke lyden fra mobilsamtalene.\n\nTelefonene er ogs\u00e5 tilpasset de svaksynte, med sorte taster og hvit p\u00e5skrift. Kontrasten skal gj\u00f8re det lett \u00e5 lese hva som st\u00e5r p\u00e5 tastene.\n\nSkjermen er av god st\u00f8rrelse, og alle de tre telefonene har f\u00e5tt fargeskjerm som vi opplever som klar og lettlest.\n\n#### GPS kan vise hvor brukeren er\n\n\n\nDoro PhoneEasy\u00ae 680 og PhoneEasy\u00ae 682 har f\u00e5tt innebygd GPS-mottaker. Dette er ikke for at brukeren selv skal kunne navigere, men for at du skal finne brukeren dersom vedkommende roter seg bort.\n\nForskjellen mellom disse telefonene er at PhoneEasy\u00ae 682 har f\u00e5tt en medf\u00f8lgende alarmknapp for h\u00e5ndleddet. N\u00e5r brukeren trykker p\u00e5 denne f\u00e5r du beskjed om at alarmen er utl\u00f8st, og du f\u00e5r vite mobiltelefonens posisjon.\n\nArmb\u00e5ndet kommuniserer ved hjelp av radiosignaler mot mobiltelefoner. Det er enn\u00e5 ikke fastsl\u00e5tt hvilken frekvens som vil brukes, og dermed er ogs\u00e5 rekkevidden ukjent forel\u00f8pig. Koordinatene sendes til p\u00e5r\u00f8rende som koordinater i en tekstmelding, men Doro har planer om \u00e5 sette dette opp mot etablerte karttjenester.\n\nDisse to telefonene skal if\u00f8lge Doro ogs\u00e5 ha f\u00e5tt en funksjon som reduserer bakgrunnsst\u00f8y ekstra godt.\n\nTelefonen leveres med et svart ytre men er hvit p\u00e5 innsiden. Prisen vil havne p\u00e5 rundt 2250 kroner for PhoneEasy\u00ae 680 og rundt 4000 kroner for PhoneEasy\u00ae\u00a0682.\n\n#### Smil til kamera\n\n\n\n\n\nI PhoneEasy\u00ae 615 har det kommet p\u00e5 plass et kamera med 3,2 megapikslers oppl\u00f8sning. En egen kameratast over tastesettet gj\u00f8r det enkelt \u00e5 aktivere kameraet og ta bilder.\n\nDette er alts\u00e5 beregnet p\u00e5 de som vil ha en enkel telefon med store taster, men som likevel vil sende bildemeldinger til barnebarna.\n\nI tillegg er det 3G i telefonen, slik at det g\u00e5r kjapt \u00e5 sende og motta bilder. Nettleser og e-postleser er mangelvare, s\u00e5 3G-funksjonen f\u00e5r du ikke utnyttet p\u00e5 annen m\u00e5te enn noe bedre lydkvalitet under samtaler og raskere mottak og sending av multimediameldinger.\n\nEn alarmknapp er p\u00e5 plass p\u00e5 baksiden, slik at p\u00e5r\u00f8rende kan varsles ved et tastetrykk.\n\nDenne telefonen kommer b\u00e5de i svart og r\u00f8dt, og prislappen lyder p\u00e5 rundt 1900 kroner.\n\n#### Tekstmeldinger i fokus\n\n\n\nDen telefonen med f\u00e6rrest funksjoner av de nye telefonene er PhoneEasy\u00ae 610. Her har det imidlertid kommet p\u00e5 plass en egen tekstmeldingknapp som tar brukeren rett inn i tekstmeldingsfunksjonen.\n\nEn alarmknapp er ogs\u00e5 p\u00e5 plass. Telefonen f\u00e5s i fargene svart, hvit, r\u00f8d og s\u00f8lv. Prisen skal lande p\u00e5 omtrent 1600 kroner.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5575c98-a571-4dcf-adff-b470a1e06694"}
+{"url": "http://montages.no/2015/10/the-assassin-er-et-pustberovende-filmatisk-maleri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:02Z", "text": "## Artikkelforfatteren\n\n***Benjamin Yazdan** (f.\u00a01992) bor i Oslo og studerer psykologi ved UiO. Han har en bachelorgrad i litteraturvitenskap.*\n\n# *The Assassin* er et pustber\u00f8vende filmatisk maleri\n\nAv Benjamin Yazdan 16. oktober 2015\n\n**Filmsjangeren *wuxia* har v\u00e6rt en av Kinas st\u00f8rste kulturelle eksportartikler til det vestlige markedet etter \u00e5rtusenskiftet. Ang Lees Snikende tiger, skjult drage (2000) og Zhang Yimous Hero (2002) er nok de mest popul\u00e6re blant disse; fargerike, intense kampsportfilmer, drapert i effektiv historiefortelling.**\n\nYimous senere filmer b\u00e6rer med seg en overhengende nasjonal stolthet \u2013 noe partitoppene i Beijing kan sl\u00e5 seg p\u00e5 brystet over (fjernt fra de samfunnskritiske verkene til en annen kinesisk regiss\u00f8r representert i \u00e5rets Film fra S\u00f8r, Jia Zhangke). I **Hou Hsiao-hsien**s mesterlige The Assassin er det lite \u00e5 spore av slikt. De oppjagede kampsportsekvensene er nesten frav\u00e6rende. Kinesisk historie kommuniseres ikke gjennom forenklende dikotomier, og det finnes ingen banale kj\u00e6rlighetsintriger eller lettvinte, eksotiske kj\u00f8nnsfremstillinger.\n\nTydeligst kommer et slikt brudd til syne i det totale frav\u00e6ret av den ytre spenningshistorien som dramatisk virkemiddel. Om man forst\u00e5r den moderne wuxiaen som filmatisk kampsportsjanger, lar det seg vanskelig gj\u00f8re \u00e5 plassere **The Assassin** innenfor denne b\u00e5sen.\n\n**The Assassin** er en abstrakt historiefortelling, som kommuniserer nesten utelukkende gjennom inntagende og utflytende visualitet; p\u00e5 mange m\u00e5ter er filmen et estetisk destillat av **Hou Hsiao-hsien**s karriere, og en forel\u00f8pig oppsummering av det fruktbare samarbeidet med Mark Lee Ping Bin. Lee er en av verdens fremste fotografer, p\u00e5 linje med navn som **Christopher Doyle**, **Emmanuel Lubezki** og **Hoyte van Hoytema**, og leverer sitt s\u00e5 langt fremste arbeid i **The Assassin**.\n\n\n\nDette motiverer en tradisjonell auteur-lesning av Hou som en representant for *pure cinema*. Filmografien hans rommer en rekke politiske og sosiale motiver som fortjener oppmerksomhet, men selve visualiteten m\u00e5 ogs\u00e5 kunne leses som et motiv i seg selv \u2013 og det er utvilsomt det st\u00f8rste trekkplasteret ved **The Assassin**.\n\nP\u00e5 mange m\u00e5ter unndrar **The Assassin** seg fortolkning. Det er en film som fordrer en nesten sanselig n\u00e6rhet til bildene, eller i det minste en \u00e5penhet overfor den sanseligheten bildene s\u00f8ker \u00e5 kommunisere. Om man tar den p\u00e5 ordet \u2013 eller, vel, *p\u00e5 bildet* \u2013 oppst\u00e5r en sjelden og overveldende visuell \"klarhet\". Hvert bilde st\u00e5r frem og skinner i lys av seg selv, n\u00e6rmest l\u00f8srevet fra noen diegese. Til \u00e5 lene seg p\u00e5 en s\u00e5pass utilgjengelig fortellerstruktur, der historien tidvis er uklar og mer av et bakteppe, er **The Assassin** forbl\u00f8ffende umiddelbar som *opplevelse*.\n\nHou insisterer p\u00e5 at mise-en-sc\u00e8ne ikke bare er en forgrunn, en *n\u00f8kkel* til filmens meningsinnhold, men *selve* meningsinnholdet. Filmer som insisterer slik p\u00e5 sin egen form, uten \u00e5 samtidig v\u00e6re selvrefleksive eller metafiksjon, er sjeldne. Rent sanselig og fysisk er den uhyre n\u00e6r og tilgjengelig; samtidig befinner den seg i et fortolkningsrom langt, langt unna, i en suggererende dr\u00f8mmetilstand. Tilskueren blir som gutten i \u00e5pningsmontasjen i Persona (1966) \u2013 han strekker seg mot skjermen, men forblir alltid p\u00e5 en armlengdes avstand.\n\n\n\nDet er vanskelig \u00e5 dukke unna klisj\u00e9er som \"hvert bilde er et kunstverk\" n\u00e5r man skriver om **The Assassin**, men \u00e5 snakke om filmen som en serie stillbilder vil v\u00e6re \u00e5 redusere Hous visualitet. Kameraets blikk preges riktignok av lange og hypnotiske tagninger, men den st\u00f8rste kunstferdigheten ligger i det som faktisk beveger seg: en behersket ber\u00f8ring, et taktilt m\u00f8te, en stille forflytning.\n\nHou styrer kameraets blikk p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r det i stand til \u00e5 se menneskene bak utbruddene av handling og vold. Rollefigurenes psykologi er n\u00e6rmest synestetisk kommunisert i meditative fargeskifter; i n\u00e6rv\u00e6r og frav\u00e6r av dybdefokus- og skarphet; i lys og skygger.\n\nDen kanskje vakreste og skj\u00f8reste scenen oppst\u00e5r n\u00e5r filmens tittelkarakter Nie Yinniang (Shu Qi) gjennom et sl\u00f8rete forheng betrakter fetteren Tia Ji'an (Chang Chen) og hans kone (Zhou Yun). Ji'an er den korrupte milit\u00e6rguvern\u00f8ren og mannen hun som ung var lovet bort til \u2013 og n\u00e5 en hun har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 ta av dage. I \u00e9n tagning klarer Hou \u00e5 skildre \u2013 uten \u00e5 innkapsle \u2013 det emosjonelle spekteret som ligger i et slikt narrativt bakteppe: ekteparets kj\u00e6rlighet, spenningen i det varslede drapet, fortiden som v\u00e5ker over bildet. De varme, gule fargetonene puster rolig i p\u00e5vente av tragedien.\n\nEt annet mesterlig \u00f8yeblikk er filmens f\u00f8rste wuxia-sekvens, et slags totalbilde av omsluttende skoger f\u00f8r kampen der bryter l\u00f8s. Spenningen her skapes ikke via fysisk kamp, men i den maleriske skj\u00f8nnheten \u2013 i blodr\u00f8de kapper som danser nederst i bildet mot en skog av gr\u00f8nt. Scenen er meditativ, ventende, skapt i et helt eget rytmisk rom.\n\n***The Assassin* er et cinematisk overveldende verk, der Hous iscenesettelser skaper sm\u00e5 verdener vi kan forsvinne inn i.  \n1.   Thomas sier:\n    \n    29\\. januar 2016, kl. 15:01\n    \n    Jeg s\u00e5 den, og kjedet meg. Jeg klarte ikke engasjere meg for karakterene, og blandingen av filmatisk skj\u00f8nnhet (jeg har sett flottere filmer ogs\u00e5) og kampscener ble litt merkelig. Likte Hous tidlige filmer, A Time to Live\u2026, A Summer at Grandpa's, men synes ikke har er s\u00e5 spennende lenger.\n    \n2.   Bj\u00f8rngeir sier:\n    \n    4\\. februar 2016, kl. 10:01\n    \n    Sliter med anglisismer som \"pustber\u00f8vende\". Bortsett fra det er jeg enig, dette var en helt fantastisk film.\n    \n3.   Petter Hovde sier:\n    \n    29\\. februar 2016, kl. 18:26\n    \n    \"effektiv historiefortelling\"\n    \n    Effektiv i \u00e5 forvirre, kjede og distansere? Ja, enig. Sjeldent har jeg opplevd st\u00f8rre distanse mellom kritiker- og publikumsreaksjon som i The Assassin. Nesten s\u00e5 man skulle tro anmelderne fikk se en helt annen utgave.\n    \n      -  Benjamin Yazdan sier:\n        \n        29\\. februar 2016, kl. 21:50\n        \n        I ingressen skriver jeg at andre *wuxia*-filmer kjennetegnes av blant annet effektiv historiefortelling \u2013 ikke The Assassin, som alts\u00e5 skiller seg voldsomt ut fra \"sjangeren\". Men vi er nok uansett uenige i at den er forvirrende, kjedelig og distanserende\\!\n    \n      -  \u00d8yvind sier:\n        \n        1\\. mars 2016, kl. 00:44\n        \n        Sjekket ut denne bl.a. pga. Montages-gjengens \u2013 men ogs\u00e5 flere andre anmelderes \u2013 hyllest. Er vanligvis p\u00e5 linje med filmkritikere, men den \"regelen\" skulle vise seg \u00e5 blir brutt her gitt\\! Har store vanskeligheter med \u00e5 se noe som helst ved denne filmen som kan forklare alle ovasjonene. Historiefortellingen var veldig forvirrende (godt \u00e5 se p\u00e5 imdb at jeg ikke er alene om \u00e5 mene dette) og da kan dessverre ikke enkelte visuelt flotte scener redde det i land. Det hjalp heller ikke akkurat med filmens ekstremt langsomme tempo n\u00e5r man ikke klarer \u00e5 engasjere seg i hverken karakterer eller historie. Det ble etterhvert mye kikking p\u00e5 mobiler og armstrekking blant publikum, men overraskende nok holdt faktisk alle ut til rulleteksten dukket opp\\! 10 poeng til publikum, om ikke annet :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de161af2-62c4-4248-8687-9a5a4fa240e1"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/la+suze-sur-sarthe/logis-saint-louis-112380/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:25Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Logis Saint Louis**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i La Suze-sur-Sarthe, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nLogis Saint Louis gir billig innkvartering og er et ideelt utgangspunkt for b\u00e5de ferierende og forretningsreisende. La Suze Railway Station ligger kun rett rundt hj\u00f8rnet.  \n  \nForretningsreisende kan benytte seg av en rekke fasiliteter p\u00e5 hotellet, inkludert m\u00f8terom og kopimaskin.  \n  \nDet er 24 rom p\u00e5 Logis Saint Louis, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier.  \n  \nLogis Saint Louis har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3decbd5a-221c-42c4-aa38-ebcbc75e3a69"}
+{"url": "http://www.sorgenfri.com/forum/topics/bostr-m-mkii-31-meget-velutstyrt-selges-sv-rt-billig", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:01Z", "text": "# Bostr\u00f8m MKII 31, meget velutstyrt, selges sv\u00e6rt billig\n\n  - Lagt til av Marius Utn den 1 mars 2013 kl. 23.21 i B\u00e5t til salgs\nEn meget velutstyrt Bostr\u00f8m 31 fra 1977 selges sv\u00e6rt billig. Motor, og el-anlegg totalrenovert sommeren 2012 B\u00e5ten er for \u00f8vrig i meget god stand, med veldig mye nytt utstyr \u2013 nytt av 2012. B\u00e5ten ligger i for tiden i English Harbour, Antigua \u2013 hvor den ogs\u00e5 selges.\n\n\u00a0\nPris: 85 000.- NOK\n\n\u00a0\n\u00d8vrig informasjon sendes per mail p\u00e5 oppfordring.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nVennlig hilsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "594816b9-652b-40d0-ac1c-accf686d37b0"}
+{"url": "http://docplayer.me/174083-Utviklingslaeren-i-krise.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:57Z", "text": "1 Utviklingsl\u00e6ren i krise Av seniorforsker Per A. Larssen osv. Disse forskere med doktorgrader fra kjente universiteter tar den stilling at Gud skapte hver I de siste tretti \u00e5r har et \u00f8kende antall ikke-religi\u00f8se, h\u00f8yt ansette vitenskapsmenn g\u00e5tt i rette med evolusjonsteorien - utviklingsl\u00e6ren. Darwins, og senere nydarwinistenes teori har blitt modifisert for \u00e5 gj\u00f8re den mer i samsvar med det naturen forteller oss, andre g\u00e5r til angrep mot teorien og atter andre har forlatt eller forkastet teorien som vitenskapelig uholdbar. Denne artikkel vil i korthet fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re rede for dette. Denne nye holdning blant mange forskere skriver seg fra den voldsomme fremgang i biokjemi og molekyl\u00e6rbiologi i de siste \u00e5r, som gj\u00f8r det mulig bedre \u00e5 forst\u00e5 hva som hender p\u00e5 gen- og molekylniv\u00e5et i en antatt utvikling av artene. S\u00e6rlig kritisk er sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilken rolle mutasjoner spiller i vertikal evolusjon, dvs. en gradvis utvikling i millioner av \u00e5r fra bakterie til menneske. Dette kommer p\u00e5 toppen av hva som allerede har v\u00e6rt kjent i mange \u00e5r: at fossilene mangler overgangsformer. Evolusjonsteorien krever et meget stort antall overgangs- former mellom de forskjellige arter, som n\u00e5r en lavere art angivelig forandrer seg gradvis gjennom mange evolusjon\u00e6re trinn til den nest h\u00f8yere art. Noen sv\u00e6rt f\u00e5 overgangsformer har v\u00e6rt foresl\u00e5tt av evolusjonister, som senere har vist seg ikke \u00e5 holde stikk. art etter sitt slag og derfor motsetter seg utviklingsl\u00e6ren. De mener at skapelse gir en bedre forklaring enn evolusjon p\u00e5 det vi observerer i naturen. Denne bevegelse er voksende i mange land, og det er mulig den n\u00e5 omfatter noen millioner kristne. Den er ledet av kristne forskere og vitenskapsmenn, ikke av teologer og kirkeledere. Id\u00e9en om evolusjon var kjent f\u00f8r Charles Darwin, og at viternskapsmenn motsatte seg denne teori er ikke noe nytt. Faktum er at majoriteten av de menn som la grunnlaget til den moderne vitenskap, helt tilbake til det 17de \u00e5rhundre, var alle kreasjonister. Her kan nevnes Sir Francis Bacon, Robert Boyle, Johannes Kepler, Blaise Pascal, Sir Isaac Newton, Michael Faraday, Lord Kelvin, Clerk Maxwell og Louis Pasteur. Utviklingsl\u00e6ren, s\u00e6rlig dens viktigste komponent, vertikal evolusjon, hevdes \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 vitenskap, men den kan ikke bevises empirisk. Likevel presenteres teorien som et faktum i undervisning og i massemedia. P\u00e5 den annen side har flere av dens arkitekter, for eksempel Sir Julian Huxley, med rette presentert teorien som en id\u00e9, visjon, tro og religion. Teorien har n\u00e5dd statusen av et dogme. Det er viktig \u00e5 ha klart for seg at i det f\u00f8lgende taler vi om naturalistisk evolusjon. Det er en sjanseprosess, uten plan, styring eller en allmektig Skaper. Missing links uteblir S\u00e6rlig siden hundre\u00e5rsjubileet i 1959 av utgivelsen av Darwins bok, Artenes Opprinnelse, har kristne forskere i USA og i andre land bidratt til en bedre forst\u00e5else av de mange vanskeligheter som er forbundet med utviklingsl\u00e6ren. Mange b\u00f8ker har blitt publisert i geologi, biologi, om fossilenes historie, i termodynamikk, prosesser som indikerer jordens alder, at jordens geologi b\u00e6rer preg av en universell flom, Nydarwinismen m\u00f8ter motgang En lang rekke vitenskapsmenn, ikke forsvarere av den kristne tro, har g\u00e5tt til direkte angrep mot nydarwinismen. Noen f\u00e5 eksempler vil bli presentert her. Den h\u00f8yt anerkjente franske zoolog, Pierre- Paul Grass\u00e9, skrev boken L Evolution du Vivant i Darwinisten Theodosius Dozhanski skrev i sin anmeldelse av boken: Pierre 14 ORIGO NR. 75 NOVEMBER 2001\n\n\n\n2 P. Grass\u00e9s bok er et frontalangrep mot all slags darwinisme. Dens hensikt er \u00e5 \u00f8delegge evolusjonens myte som et enkelt, forst\u00e5tt og forklart fenomen og \u00e5 vise at evolusjonen er et mysterium hvor lite er, eller kan bli kjent. En kan v\u00e6re uenig med Grass\u00e9, men ikke ignorere han. Som den mest fremragende av franske zoologer, var Grass\u00e9 redakt\u00f8r av de 28 bind av Traite de Zoologie, forfatter av tallrike selvstendige unders\u00f8kelser, og forhenv\u00e6rende president av Academie des Sciences. Hans kunnskaper om den levende verden er encyklopedisk. 1) Grass\u00e9 forkaster begge de antatte mekanismer for evolusjonen: mutasjoner og naturlig utvalg. Det er ytterst vanskelig og problematisk \u00e5 tenke seg at sjansemessige mutasjoner kunne kumulativt bygge opp og forandre en organisme til en helt ny, h\u00f8yere organisme. Om dette demonstrerer Grass\u00e9 sin innsikt, n\u00e5r han sier: Mutasjoner gjennom tidene skjer usammenhengende. De komplimenterer hverandre ikke og er heller ikke kumulative i suksessive generasjoner i en gitt retning. De modifiserer hva som allerede eksisterer, men de gj\u00f8r det i uorden. 2) Flere fremst\u00e5ende evolusjonister vedg\u00e5r \u00e5pent at i praksis er teorien om naturlig utvalg en tautologi, en m\u00e5te \u00e5 si den samme ting p\u00e5 to ganger. Naturlig utvalg, sier de, forutsier at de mest levedyktige organismer vil produsere mest avkom, og de mest levedyktige organismer defineres som de som produserer mest avkom. Naturlig utvalg opererer vesentlig for \u00e5 muliggj\u00f8re at organismene kan vedlikeholde sin tilpasningsstatus i stedet for \u00e5 forbedre den. Sannsynligheten for darwinistisk evolusjon ble diskutert i et symposium i Philadelphia i mekanismer - justere fokus for forskjellige avstander, slippe inn ulike mengder lys, korrigere for sf\u00e6risk og kromatisk aberrasjon - kunne ha blitt formet ved naturlig utvalg, synes, jeg m\u00e5 tilst\u00e5, \u00e5 v\u00e6re i h\u00f8yeste grad absurd. 4) N\u00e5 vet vi imidlertid at mange andre organer i for eksempel mennesket er likes\u00e5 kompliserte i funksjon som \u00f8yet. Videre vet vi at opprinnelsen av en lang rekke ureduserbare biologiske systemer i de h\u00f8yere arter er ul\u00f8ste mysterier, som visstnok ingen hittil v\u00e5ger \u00e5 ta fatt p\u00e5, ikke engang i det ansette tidsskrift Journal of Molecular Evolution. Tom Bethell, en skribent med utdannelse i filosofi fra Oxford University, skrev en artikkel i 1976 under tittelen Darwin s Mistake. Han sier: Etter min mening er Darwin i ferd med \u00e5 bli forkastet, men kanskje i respekt for den \u00e6rverdige gamle gentleman, som hviler i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton, blir det gjort p\u00e5 en s\u00e5 fin og varsom m\u00e5te som mulig. 5) Professor Karl Popper, som av mange betraktes som den mest fremragende av 20de \u00e5rhundres vitenskapsfilosofer, sier: Jeg har kommet til den slutning at darwinismen ikke er en vitenskapelig teori, men et metafysisk forskningsprogram. 6) Den kjente svenske biolog, S\u00f8ren L\u00f8vtrup ved Ume\u00e5 Universitet, er en som ikke tror p\u00e5 nydarwinismens gradualisme, men likevel er en totalt engasjert evolusjonist. Han er talsmann for makroevolusjon, noe i likhet med Eldredges og Goulds modifikasjon nevnt nedenfor. I sin bok: Darwinism: The Refutation of a Myth, utgitt i 1987, sier han: Jeg tror at en dag vil den darwinske myte bli regnet som det st\u00f8rste bedrageri i vitenskapens historie. 7) B\u00e5de biologer og matematikere deltok. Matematikerne gjorde beregningene, og resultatet var en skarp konfrontasjon mellom dem og en rekke ledende darwinister. For eksempel, matematikeren D.S. Ulam argumenterte at det var h\u00f8yst usannsynlig at \u00f8yet kunne ha utviklet seg ved gradvis kumulasjon av sm\u00e5 mutasjoner. Antall mutasjoner som ville v\u00e6re n\u00f8dvendig for dette var s\u00e5 h\u00f8yt at den disponible tid p\u00e5 4.5 milliarder \u00e5r, jordens alder, ikke var lang nok. 3) Det er ikke \u00e5 undre seg over n\u00e5r Darwin skrev at han f\u00f8lte seg kald over hele kroppen n\u00e5r han funderte over \u00f8yets opprinnelse. Han sa: \u00c5 tro at \u00f8yet med alle dets uforlignelige Mangelen p\u00e5 Fossile Overgangsformer Charles Darwin mente at evolusjonsprosessen var for\u00e5rsaket av variasjoner og naturlig utvalg. Variasjonene var resultat av ren sjanse, og naturlig utvalg ville da utskille de variasjoner blant artene som var sterkest og i stand til \u00e5 overleve. I kampen for tilv\u00e6relsen ville de sterkeste produsere flest avkom. De organismer som hadde de mest fordelaktige fysiske egenskaper til \u00e5 tilpasse seg omgivelsene ville gradvis forandre seg over millioner av \u00e5r til nye og h\u00f8yere organismer - det som vi kaller vertikal evolusjon. ORIGO NR. 75 NOVEMBER\n\n\n\n3 En slik gradvis prosess over flere hundre millioner \u00e5r skulle n\u00f8dvendigvis f\u00f8re til hundretusener, ja millioner, av overgangsformer, missing links, mellom de adskilte arter det evolusjon\u00e6re synspunkt skulle Patterson uten tvil v\u00e6re i stand til \u00e5 finne flere tusen overgangsformer mellom artene. Men de mangler. Han har skrevet en utmerket bok om evolusjonen. 8) I boken inviterer han til bemerkninger vi kjenner til i dag. Bare de minste skritt-forskritt forandringer i organismene kunne tolereres, ellers ville organismen d\u00f8. Det er derfor utviklingsl\u00e6ren krever en meget gammel jord p\u00e5 flere milliarder \u00e5r og en sv\u00e6rt langsom og gradvis utvikling. En ung jord ville av seg selv ugyldiggj\u00f8re Darwins teori. N\u00e5 var imidlertid fossilene sv\u00e6rt magre eller ikke-eksisterende p\u00e5 overgangsformer p\u00e5 Darwins tid, men han trodde fremtiden ville p\u00e5vise disse mellomledd ettersom fossilfunnene \u00f8ket verden over. Hvis ikke, innr\u00f8mmer Darwin fra leserne. En av dem, kreasjonisten Luther D. Sunderland (som skrev boken Darwin s Enigma etter \u00e5 ha intervjuet flere av de mest kjente evolusjonister), spurte hvorfor ikke Patterson hadde inkludert eksempler p\u00e5 overgangsformer i boken. I sitt svar sier Patterson, at hvis han visste om noen overgangsformer, ville han bestemt ha inkludert dem i boken. 9) Som Patterson innr\u00f8mmer mange av de mest respekterte evolusjonister i dag at fossil historien ikke gir dem noen st\u00f8tte. selv i boken Artenes Opprinnelse, ville teorien hans komme i vanskeligheter. Darwin visste ikke hva \u00e5rsaken kunne v\u00e6re for variasjonene innen artene som han observerte i naturen. Det er jo mange slags hunder innen hundearten, mange slags gnagere blant gnagerne, og mange slags finker blant finkene p\u00e5 Galapagos\u00f8yene. I \u00e5rene ble det p\u00e5vist at variasjonene ble for\u00e5rsaket av mutasjoner. Den eldre teori ble derfor erstattet av den moderne eller den syntetiske evolusjonsteori - nydarwinismen - hvor drivkraften bak utviklingen er sjansemessige mutasjoner, som da er p\u00e5virket av naturlig utvalg. Mutasjoner angivelig produserer variasjonene. Det er n\u00e5 140 \u00e5r siden Darwin utgav sin ber\u00f8mte bok, og verdens museer er fylt av millioner av fossiler. Men overgangsformene som ville demonstrere vertikal evolusjon uteblir. Noen evolusjonister hevder de har funnet noen f\u00e5 overgangsformer, men andre er uenige. Et eksempel er fossilfuglen Archaeopteryx, som har kl\u00f8r p\u00e5 vingene, og som derfor noen mener er et mellomledd mellom dinosaurene og fuglene. Men n\u00e5 har minst to moderne fugler blitt oppdaget som har kl\u00f8r p\u00e5 vingene (hjelmfuglen og sig\u00f8ynerh\u00f8nen) og lever i n\u00e5tiden og kan derfor ikke v\u00e6re et utd\u00f8dd mellomledd mellom dinosaurus og fugl.. Videre har andre fossilfugler blitt funnet som er like s\u00e5 gamle som da de f\u00f8rste dinosaurer viste seg. Den kjente britiske evolusjonist, Dr. Colin Patterson, senior paleontolog ved The British Museum of Natural History, har en av verdens st\u00f8rste samlinger av fossiler. I partiskhet mot Slektskapet mellom organismene dras i tvil De evolusjon\u00e6re familietr\u00e6r en finner i l\u00e6reb\u00f8ker er konstruert i god bruk av antagelser og fantasi. Stammen, grenene og kvistene p\u00e5 disse tr\u00e6r er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fremstille slektskapet mellom alle organismer i plante- og dyreriket, fra bakterier og alger til de h\u00f8yere dyr og planter. En velkjent fremstilling av familietr\u00e6r blant virveldyr er Romers Vertebrate Paleontology utgitt i ) Dagens zoologer finner det imidlertid umulig \u00e5 bringe organismenes hovedgrupper i et line\u00e6rt eller sekvensformig arrangement. Dette kommer frem fra de evolusjon\u00e6re tr\u00e6r fra dyreriket som ble utarbeidet i 1977 av zoologiske autoriteter. 11) De fleste grupper er plassert ikke bare i periferien, men mange av dem er s\u00e5 isolerte og unike og av s\u00e5 tvilsomme affiniteter, at det hersker fullstendig uenighet om hvor de skulle bli plassert i treet. The Listener, en publikasjon av British Broadcasting Corporation, siterte Dr. Patterson i Han sier: Som det viser seg, det eneste vi kan l\u00e6re fra systematikk, grupperingene som finnes i naturen, er hva vi har plassert i endene p\u00e5 treet. \u00c5 si noe om resten av treet er \u00e5 fortelle historier av en eller annen slag. Vi har adgang til treets tipper, men selve treet er teori. Folk som later som de kjenner treet og til \u00e5 beskrive hva som er p\u00e5 det - hvordan grenene blev til og kvistene - forteller historier, tror jeg. 12) Utgaven i februar, 2000 av Scientific American har en artikkel med den avsl\u00f8rende tittel, 16 ORIGO NR. 75 NOVEMBER 2001\n\n\n\n\n\n4 Uprooting the Tree of Life av W.F. Doolittle. Han sier: For ca. 10 \u00e5r siden utarbeidet vitenskapsmenn hovedtrekkene om hvordan moderne livsformer utviklet seg. N\u00e5 faller deres ordnete system sammen. Til alles overraskelse har oppdagelser i de siste f\u00e5 \u00e5r begynt \u00e5 kaste tvil p\u00e5 treets utseende og karakter, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder beskrivelsen av slektskapene n\u00e6r roten. Klassifikasjonsproblemer, den typologiske oppfatning av naturen og nye metoder i taxonomi er diskutert i Michael Dentons bok, Evolution: A Theory in Crisis (1985). Dr. Denton er ingen kreasjonist, men han viser at nye metoder i taxonomi kommer i konflikt med evolusjon\u00e6r biologi. En av disse metoder g\u00e5r under navnet kladistikk. I f\u00f8lge Dr. Denton viser kladistikkanalyser at mellomledd eller grupper som angivelig stammer fra sine forfedre, og som evolusjon\u00e6r biologi tradisjonelt har anf\u00f8rt som bevis, er frav\u00e6rende og viser seg ikke \u00e5 ha noen objektiv basis. Som regel fremstiller kladistikkmetoden naturen uten sekvensielle slektskap. Et betydelig antall biologer i 1980-\u00e5rene hevder at ingen art kan betraktes som stamfar til noen annen art. 13) En skulle vente, at p\u00e5 grunn av de tvilsomme og endog ikke-eksisterende slektskap i de konstruerte familietr\u00e6r som n\u00e5 er p\u00e5vist, ville disse tr\u00e6r bli fjernet i l\u00e6reb\u00f8ker og museer. Utviklingsl\u00e6rens dogme har imidlertid satt dype r\u00f8tter, og det kan tid f\u00f8r de mange vitenskapelige evidenser mot teorien kan rive opp disse r\u00f8ttene. teorien. En av de mer kjente av disse teorier g\u00e5r under navnet Punctuated Equilibrium ( avbrutt likevekt ). Denne teori har v\u00e6rt fremsatt av Dr. Niles Eldredge, leder for virvell\u00f8s paleontologi ved The American Museum og Dr. Stephen J. Gould, professor ved Harvard University. Sistnevnte underviser i biologi, geologi og vitenskapens historie og er en produktiv skribent, hovedtalsmann for evolusjonsteori i USA og en utrettelig antikreasjonist. I stedet for nydarwinismens gradvise utvikling i millioner av \u00e5r foreg\u00e5r utviklingen i f\u00f8lge denne modifikasjon i korte tidsperioder i sm\u00e5 populasjoner og i store sprang fra enkle til mer kompliserte former. Denne teori har to trekk, som er uforenlig med nydarwinismen: a. Stasis. De fleste arter viser ingen retningsbestemt forandring. I fossilhistorien har de omtrent det samme utseende n\u00e5r de opptrer som n\u00e5r de forsvinner. b. Plutselig opptreden. I hvert lokalt omr\u00e5de opptrer en art ikke gradvis ved en stadig transformasjon fra sin stamfar; den viser seg plutselig og fullt ut formet i struktur og funksjon. 14) Evolusjonister som er tilhengere av denne modifikasjon har imidlertid ikke fremsatt en molekyl\u00e6r mekanisme som kunne forklare slike store sprang, f.eks. at en gang la et krypdyr et egg, og ut kom en fugl. Punctuated equilibrium p\u00e5 en m\u00e5te tiln\u00e6rmer seg kreasjonistenes standpunkt at Gud skapte alle arter plutselig, hver etter sitt slag (1.Mos. 1:21,24). Det er bemerkelsesverdig at kjensgjerningene tvinger h\u00f8yt respekterte evolusjonister til en slik modifikasjon av utviklingsl\u00e6ren\\! Utviklingsl\u00e6ren modifisert P\u00e5 grunn av mangelen p\u00e5 overgangsformer har flere evolusjonister fremsatt modifikasjoner av Mutasjoner kan ikke f\u00f8re til nye arter Det var sagt ovenfor at mutasjoner er drivkraf- ORIGO NR. 75 NOVEMBER\n\n\n\n5 ten bak evolusjonsprosessen. Mutasjoner, forandringer i genene, skal i f\u00f8lge teorien for\u00e5rsake oppadg\u00e5ende eller vertikal utvikling fra en art til en helt ny, h\u00f8yere art. Noe slikt har aldri blitt p\u00e5vist empirisk. N\u00e5 visste Darwin ingenting om mutasjoner, arvelighetslovene, cellens uhyre kompliserte struktur og funksjon, om kromosomer, gener og DNA-molekylet. DNA inneholder livets kode som er forskjellig for hver adskilt organisme. Dens informasjon instruerer cellenes proteiner til \u00e5 bygge opp organismens og individets organer, vev, muskulatur, nervesystem, blodsirkulasjon, den ytre form, m\u00e5ten \u00e5 bevege seg p\u00e5, osv., som ikke bare er helt forskjellig blant de ulike arter, men som er unik ogs\u00e5 for hvert individ innen en art, slik som for mennesket. At en sjansemessig mutasjon kunne forandre genene og DNAs informasjon og kode til en slik grad at en ny, levedyktig art kunne oppst\u00e5 endog etter millioner av \u00e5r med pr\u00f8ving og feiling, er en utfordring til et normalt menneskes intelligens, for \u00e5 si det mildt. N\u00e5 viser det seg ogs\u00e5 at i f\u00f8lge de siste \u00e5rs fremgang i biokjemi og molekyl\u00e6rbiologi kan mutasjoner umulig utf\u00f8re et slikt kunststykke. La oss se litt n\u00e6rmere p\u00e5 mutasjoner. De som overlevde atombomben i Hiroshima og Nagasaki led forferdelig og ofte d\u00f8de mange \u00e5r senere p\u00e5 grunn av massive mutasjoner i genene som resultat av h\u00f8y-energi str\u00e5ler. Str\u00e5ler av lavere energi, f.eks. fra solen, vet vi er \u00e5rsaken til flere typer kreft, og kjemiske forurensninger i DNAs lange kjede er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til alvorlige sykdommer, alle som resultat av mutasjoner i genene. I senere \u00e5r har vitenskapen identifisert flere hundre muterte gener som den direkte \u00e5rsak til hundrevis av sykdommer. Vi vil h\u00f8re mer om dette ettersom kartleggingen av menneskets genom fortsetter. Alle disse mutasjoner resulterer i st\u00f8rre forandringer i genene og f\u00f8rer til sykdom og d\u00f8d. Disse makromutasjoner kan umulig v\u00e6re \u00e5rsaken til livets mangfoldighet p\u00e5 jorden. drives av mikromutasjoner, de aller minste mutasjoner som cellene kan tolerere. Men igjen, hvordan disse kan for\u00e5rsake vertikal evolusjon har ikke blitt p\u00e5vist. Det er ingen strid mellom evolusjonister og kreasjonister om variasjon innen artene, noe som angivelig er resultat av mikromutasjoner. Denne variasjon innen artene er jo noe vi observerer i naturen og betegnes som horisontal evolusjon. Horisontal evolusjon er det alts\u00e5 ingen uenighet om, men det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om det er riktig \u00e5 betegne dette som evolusjon drevet av sjansemessige mikromutasjoner. Det er mye som tyder p\u00e5 at tilpasning til omgivelsene og variasjon innen artene, som er forbundet med denne tilpasning, er innbygd i DNAs gener og ikke som et resultat av en sjanseprosess. Hvis sjanse ikke er involvert, er naturalistisk evolusjon ute av bildet. Nedarvete variasjoner for\u00e5rsaket av mikromutasjoner kan v\u00e6re positive, negative eller n\u00f8ytrale. Positive variasjoner er de som hjelper organismen til \u00e5 ha flere etterkommere som overlever. Negative variasjoner er det motsatte. De reduserer antall etterkommere og kan ogs\u00e5 hindre organismen fra \u00e5 formere seg. N\u00f8ytrale variasjoner har ingen effekt p\u00e5 fruktbarhet og spiller ingen rolle for evolusjon. Et eksempel p\u00e5 en n\u00f8ytral variasjon er menneskets \u00f8yefarge. Alle disse variasjoner er resultat av sjanseprosesser. Det er ogs\u00e5 mutasjoner som ikke er tilfeldige. Disse viser tegn p\u00e5 \u00e5 ha blitt satt i gang av omgivelsene. Noen av dem viser seg \u00e5 v\u00e6re adaptive. Muligheten for \u00e5 tilpasse seg omgivelsene er allerede tilstede i genomet i dette tilfelle. Siden de ikke er resultat av sjanse, kan de ikke st\u00e5 bak naturalistisk evolusjon. Likevel, uttrykket mutasjon brukes i dag for \u00e5 betegne enhver arvelig forandring. Andre mutasjoner som ikke er tilfeldige er gjenkombinasjoner, hvor to kromosomer utveksler deler av seg selv, og forskjellige indre omordninger av DNAs molekyl- grupper (duplisering, inversjon, osv.). Disse mutasjoner er under detaljert cellular kontroll. De er ikke resultat av en sjanseprosess, \u00f8ker ikke DNAs informasjon og kan ikke bidra til naturalistisk, vertikal evolusjon. Mye av dette er diskutert i Dr. Lee Spetners bok, Not by Chance\\! Shattering the Modern The- N\u00e5 hevder evolusjonistene at utviklingen ory of Evolution, som ble utgitt i ) Spetner er ingen kreasjonist. Han fikk sin doktorgrad i fysikk fra MIT, ble interessert i biofysikk, skrev flere artikler om oppbyggingen av informasjon i DNA, og underviste avanserte kurs i fysikk og informasjons- og kommunikasjonsteori i mange \u00e5r ved John Hopkins 18 ORIGO NR. 75 NOVEMBER 2001\n\n\n\n\n\n6 University. Han sier at organismene har en innbygd evne til \u00e5 tilpasse seg omgivelsene, noe som er av stor interesse for kreasjonistene. Han presenterer statistiske beregninger som viser at mikromutasjoner ikke kan f\u00f8re til nye arter. Hvis vi konsentrerer oss om de mikromutasjoner som er antatt \u00e5 produsere positive variasjoner, hvor sannsynlige er de begivenheter som nydarwinismen sier er sjansemessige? En teori bygget p\u00e5 sjanse m\u00e5 bli sjekket mot sannsynligheten for at disse begivenheter vil finne sted. Dette har v\u00e6rt lite unders\u00f8kt, spesielt kvantitativt. Nydarwinistene trodde virkelig at det ikke var noe problem med mutasjonenes sannsynlighet. Men det er et stort problem, og at de kunne f\u00f8re til nye arter er et enda st\u00f8rre problem. Bortsett fra kjemisk evolusjon, dannelsen av liv fra d\u00f8de molekyler, ville formasjon av nye arter ved mikromutasjoner v\u00e6re den viktigste begivenhet i evolusjonsprosessen og skulle avgj\u00f8re dens gyldighet p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5te. N\u00e5r kromosomene reproduserer seg i celledelingen, gj\u00f8r de ingen n\u00f8yaktig jobb i \u00e5 kopiere DNA. De gj\u00f8r rundt regnet \u00e9n feil for hvert basepar som kopieres i DNA-molekylet. Disse feil regnes som mutasjoner, og genetisk informasjon m\u00e5 kopieres mye mer n\u00f8yaktig for \u00e5 forhindre at feilene hoper seg opp gjennom generasjonene. For \u00e5 redusere feilene har cellen den bemerkelsesverdige evne til \u00e5 korrekturlese DNA-molekylet og rette p\u00e5 de fleste feilene. De er kjent som kopieringsfeil, og hver feil er en molekyl\u00e6r substitusjon i et nukleotid. Nukleotider og baser er undergrupper i DNA-molekylet. Menneskets genom har ca. 4 milliarder nukleotider. Disse mutasjoner er sjansebasert, tilh\u00f8rer gruppen punktmutasjoner, og er s\u00e5 sm\u00e5 at cellen kan tolerere dem. Evolusjonistene mener at det er disse mutasjoner som driver utviklingen. Med korrekturlesingen har antall feil per nukleotid i kopieringen blitt redusert fra \u00e9n per milliard transkripsjoner til \u00e9n per 100 milliarder transkripsjoner. Dette svarer til \u00e9n feil per 50 millioner maskinskrevne sider. Denne ytterste sjeldenhet av sjansemessige, positive mikromutasjoner er et stort problem for evolusjonsteorien. ORIGO NR. 75 NOVEMBER\n\n\n\n7 For \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse av de uhyre lave sjanser for at en ny art kan oppst\u00e5 i f\u00f8lge teorien er det instruktivt \u00e5 sammenligne med en begivenhet som i vide kretser betraktes som en umulighet. Dette kan eksempelvis demonstreres ved \u00e5 sl\u00e5 mynt og krone med 150 pengestykker og beregne sjansen for at krone (eller mynt) vil vise seg p\u00e5 alle de 150 pengestykker etter et kast. En slik begivenhet vil ha en sjanse av \u00e9n i eller En m\u00e5 derfor knipse 150 pengestykker ganger f\u00f8r en kan vente \u00e5 se alle i krone. Hvis tusen s\u00e6rdeles hurtige folk kunne knipse 150 pengestykker en gang per sekund i hundre \u00e5r, kunne de knipse bare ganger, og det er langt igjen til Hvis en begivenhet har en lavere sjanse enn dette, regner statistikere det for en umulighet (se ovenst\u00e5ende henvisning 15) ). En av nydarwinismens arkitekter, G. Ledyard Stebbins, regner at antall evolusjon\u00e6re trinn som er n\u00f8dvendig for \u00e5 forandre en art til den nest h\u00f8yere art er rundt 500. Ved \u00e5 bruke tall fra ekspertene beregner Spetner at ett lite evolusjon\u00e6rt trinn ville omfatte 50 millioner f\u00f8dsler. Spetner finner at sjansen for at \u00e9n mutasjon vil vise seg i et spesielt nukleotid i ett trinn er 1/ 600. Sjansen for at mutasjonen vil overleve, hvis den f\u00f8rst har vist seg, er 1/500. Sjansen for at mutasjonen vil b\u00e5de vise seg og overleve er: 1/600 x 1/500 = 1/ Dette er sjansen for at bare ett av de sm\u00e5 trinn kan finne sted. For \u00e5 oppn\u00e5 en ny art m\u00e5 500 trinn kumulativt forekomme uten noen feilsteg. Sjansen for dette er: (1/ ) 500 eller 2.7 x Dette er en uhyre liten sjanse, mer enn 2500 st\u00f8rrelsesordener mindre enn begivenheten som regnes som en umulighet, Dr. Spetner sier han kjenner ingen fremst\u00e5ende evolusjonist som er uenig i hans beregninger. Andre vitenskapsmenn har kommet til lignende resultat via andre fremgangsm\u00e5ter. Spetner har alts\u00e5 vist at av teoretiske grunner kan sjansemutasjoner ikke v\u00e6re en basis for evolusjon. Det er ogs\u00e5 ingen kjente eksempler p\u00e5 at kopieringsfeil har blitt observert som ville kvalifisere dem til \u00e5 produsere et trinn i kumulativt utvalg. F\u00f8lgelig, sier Spetner, m\u00e5 vi forkaste den nydarwinske teori. Teistisk evolusjon Mange teologer, kirkesamfunn og kristne ellers har akseptert evolusjonsteorien, med det forbehold at det var metoden Gud brukte for \u00e5 frembringe den levende verden. I tre hundre \u00e5r etter reformasjonen ble Bibelens skapelsesberetning l\u00e6rt og trodd, inntil Darwin utgav sin ber\u00f8mte bok. Det er klart at denne helomvending blant s\u00e5 mange kristne var for\u00e5rsaket av \u00f8nsket om ikke \u00e5 motsette seg hva som ble fremstilt som uimotsigelig vitenskap, slik som tilfellet var med Galilei. Resultatet har v\u00e6rt en kompromitterende holding overfor skapelsesberetningen. I f\u00f8lge en versjon av teistisk evolusjon iverksatte Gud evolusjonen til \u00e5 f\u00f8lge naturalistiske prosesser. Andre teister mener at Gud ogs\u00e5 kontrollerer evolusjonsprosessen, men i dette tilfelle kan den ikke lenger kalles naturalistisk. En modifikasjon av dette synspunkt holder tilhengere av periodisk skapelse. Her skal sm\u00e5 forandringer og variasjoner innen artene g\u00e5 gradvis og naturalistisk, mens Gud trer inn som Skaper for de store forandringer, slik som spranget fra virvell\u00f8se dyr til virveldyr. B\u00e5de naturalistisk og teistisk evolusjon antar den samme ramme i evolusjon\u00e6r historie og den samme evolusjon\u00e6re mekanisme (hva n\u00e5 enn den mekanisme kan v\u00e6re), s\u00e5 lenge Gud ikke trer inn i utviklingen ved mirakul\u00f8se handlinger. Teistene m\u00e5 derfor ta den stilling at Gud brukte flere milliarder \u00e5r f\u00f8r han satte mennesket som kronen p\u00e5 sitt skaperverk. Konsekvensen av dette synspunkt er at kampen for tilv\u00e6relsen med sykdom og d\u00f8d fant sted f\u00f8r syndefallet og ikke etterp\u00e5, da Gud forbannet jorden. I ovenst\u00e5ende paragrafer er fremlagt viktige evidenser som klart negerer evolusjonsteorien. Men det er mange andre kjensgjerninger som taler mot teorien, som det ikke er mulig \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 i en artikkel av begrenset lengde. N\u00e5 synes det \u00e5 v\u00e6re klart at, s\u00e5 lenge flere ikke-religi\u00f8se vitenskapsmenn s\u00e5 vel som kristne forskere har funnet utviklingsl\u00e6ren vitenskapelig uholdbar og har forlatt teorien, og det er mye som taler for at de har rett i dette, er det ingen grunn til \u00e5 holde p\u00e5 en eller annen form for teistisk evolusjon. Teistisk evolusjon m\u00e5 f\u00f8lge naturalistisk evolusjons skjebne. 20 ORIGO NR. 75 NOVEMBER 2001\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da8a70e2-61d6-49e8-85d9-61a25d6504b7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kelly_Hu", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:21Z", "text": "Kelly Hu p\u00e5 Commons\n\n**Kelly Ann Hu** (forenklet kinesisk: \u80e1\u51ef\u4e3d; tradisjonell kinesisk: \u80e1\u51f1\u9e97; pinyin: *H\u00fa K\u01ceil\u00ec*; f\u00f8dt 13. februar 1968 i Honolulu p\u00e5 Hawaii) er en amerikansk skuespillerinne og tidligere modell.\n\n## Karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHu gjorde seg bemerket da hun var med i den f\u00f8rste sesongen av s\u00e5peserien *Sunset Beach*. I 2003 fikk hun sin f\u00f8rste rolle i en storfilm, da hun spilte *Lady Deathstrike* i *X2*, oppf\u00f8lgeren til *X-Men*, selv om hun ikke hadde mer enn \u00e9n replikk i filmen. \u00c5ret f\u00f8r spilte hun i *The Scorpion King* med Dwayne Johnson. I 2007 spilte hun i ensembledramaet *The Air I Breathe* med blant annet Kevin Bacon, Sarah Michelle Gellar, Forest Whitaker, Andy Garcia, Brendan Fraser og Emile Hirsch.\n\nBlant serier hun har gjestespilt i inkluderer *21 Jump Street*, *Pacific Blue*, *CSI: New York*, *Robot Chicken*, *Army Wives*, *NCIS: Los Angeles*, *Hawaii Five-0*, *Vampire Diaries* og *Arrow*.\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHu var i tidlige \u00e5r en anerkjent modell. Hun ble Miss Teen USA i 1985 og senere Miss Hawaii 1993. Hun kom da til finalen i Miss USA og endte p\u00e5 6. plass totalt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de43638-98fc-48bb-b9a6-9aeff784526a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ingen-skattekroner-til-nye-Tau-ferjer-522756b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:16Z", "text": "# Ingen skattekroner til nye Tau-ferjer\n\nFylkesutvalget i Rogaland vil ikke gi st\u00f8tte til innkj\u00f8p av nye gassferjer i Tau-sambandet.\n\nOppdatert: 22.nov.2011 21:21\n\nPublisert: 22.nov.2011 21:21\n\nToralf Sand\u00f8\n\n  \nFylkesutvalget m\u00f8ttes tirsdag ettermiddag for \u00e5 bestemme om fylket skulle hjelpe ferjerederiet Tide Sj\u00f8 med \u00e5 skaffe to nye gassferjer til Tau-sambandet.\n\n\u2014 Vedtaket er at vi ikke vil g\u00e5 inn p\u00e5 avtalen med Tide, men dersom Tide vil oppgradere ferjemateriellet, er vi ikke negative til det, sier fylkesordf\u00f8rer Janne Johnsen (H) til Aftenbladet.\n\nTide Sj\u00f8 hadde bedt om 13 millioner kroner i \u00e5ret fra fylkeskommunen for \u00e5 f\u00e5 realisert planene om to nye gassferjer til Tau-sambandet.\n\n\u2014 Vi betaler i dag til all type kollektivtrafikk i fylket i dag, inkludert Tau-ferjene, legger Janne Johnsen til.\n\nDermed vil trolig de reisende i sambandet ta til takke med de tre gamle ferjene i enn\u00e5 en del \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa3af054-be90-45ba-854d-96351d178d00"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Kalkunbiff-med-wok-gr%F8nnsaker-og-urtekrem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:43Z", "text": "### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 154,08** Kcal  \n**Protein 22,05** g  \n**Fett 7,1** g  \n**Karbo 0,49** g  \n**Pris 13,8**.- kr \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 154,08** Kcal  \n**Protein 22,05** g  \n**Fett 7,1** g  \n**Karbo 0,49** g  \n**Pris 13,8**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nStek filetene i ca. 2 minutter p\u013a hver side (tiden kan variere med tykkelsen p\u013a kalkunbiffen). Ha en liten klatt urtekrem p\u013a hver kalkunbiff. Server med wok-gr\u0159nnsaker, stekte potetkl\u0159fter eller godt br\u0159d til.  \n  \n**Urtekrem:**  \nMos fetaosten og tilsett resten av ingrediensene. **Forslag til wok-gr\u0159nnsaker:**  \nV\u013arl\u0159k, minimais, aspargesb\u0159nner, r\u0159dl\u0159k, gul squash, sukkererter, r\u0159d paprika, hvitl\u0159k, revet fersk ingef\u0107r, litt salt og kvernet pepper. Server med soyasaus og s\u0159t chilisaus.  \nDel gr\u0159nnsakene i passe store biter for wokking, og fres dem i litt olje i en varm panne. Legg alternativt oppdelte gr\u0159nnsaker p\u013a et dobbelt stykke folie med et par klatter sm\u0159r og krydder p\u013a grillen.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Stekepanne  \n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Kylling.no  \nOppskriften har hatt ** 2243** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2003-08-06   \n(Intern: 15064)  \n\n-----\n## Pr\u0159v en lignende oppskrift\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2312b835-e82e-4a6d-bd52-f16409002456"}
+{"url": "http://www.framsenteret.no/fjaerlette-miljoegiftanalyser.4796472-146436.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:41Z", "text": "\n\n# Fj\u00e6rlette milj\u00f8giftanalyser\n\nIkke akkurat verdens mest sjarmerende skapning. Egentlig ligner en \u00f8rneunge mest et lite monster, synes forskerne. De s\u00f8ker n\u00e6rkontakt med krabatene for \u00e5 m\u00e5le mengde av milj\u00f8gifter. Da trenger de fj\u00e6r.\n\n\n\n*Foto: Sveinn Are Hanssen, NINA.*\n\nBildeserie: Fj\u00e6rlette milj\u00f8giftanalyser.\n\nHelge Markusson  | 24. juni 2010\n\n   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "59341561-73df-41cd-a8c7-2eeb1075013e"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Schoppernau+hoteller-hotels/erlebnisreich-natter-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:51Z", "text": "  - \n  - \n  - \n\n##  Erlebnisreich Natter - Hotel - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer  typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Schoppernau. Flere fasiliteter som Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, Vaskeri, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Med beliggenhet i nordvest og 11 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i Halde 346b det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Schoppernau, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Erlebnisreich Natter - Hotel har en kapasitet p\u00e5 18 rom rangert i alle kategorier (fra Room rom til Room), og er tilgjengelig fra 559 Norske kroner.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Slapp av i hotellets sauna.Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nErlebnisreich Natter - Hotel type(r): **Luksus**\n\n##  Erlebnisreich Natter - Hotel fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5774619b-1fe0-482d-919f-9367789696ca"}
+{"url": "http://16beavergroup.org/blog/2010/05/22/canada-goose-salgonc24/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:34Z", "text": "**05.22.2010**\n\n# canada goose salgoNc24\n\n6 m\u00e5ter \u00e5 \u00f8ke inntaket\n\nTror du gj\u00f8r alt du kan for \u00e5 v\u00e6re sunn, ved \u00e5 gulpe ned hendig, dandy, over disk ultra multi vitamintilskudd? Kanskje du legger til disse kosttilskudd, ekstra vitamin C som en ekstra forholdsforbedring mot forkj\u00f8lelse og influensa. S\u00f8rg ogs\u00e5 for at du kloke valg av mat som inkluderer befestet korn, frukt og gr\u00f8nnsaker. Disse er alle kloke, informert og proaktive atferd, og derfor m\u00e5 du v\u00e6re vitamin beriket, ikke sant?\n\nNiv\u00e5er av vitamin D\n\nFeil. Vel ikke helt galt, men hva med kroppene deres niv\u00e5er av vitamin D ?? Forskning viser n\u00e5 at mange av oss er betydelig mangelfull p\u00e5 vitamin D. Leger er n\u00e5 rutinemessig kontroll for niv\u00e5er av vitamin D hos pasienter som har symptomer p\u00e5 muskelsvakhet, skjelettsmerter, depresjon, leddgikt, diabetes 1, multippel sklerose, og noen former for kreft.\n\nHva gj\u00f8r D gj\u00f8re?\n\nForst\u00e5 hva dette viktige vitamin gj\u00f8r og hvordan det fungerer i kroppen din, er informasjon som du kan bruke til \u00e5 bo godt. canada goose salgVitamin D er et n\u00e6ringsstoff som kroppen produserer n\u00e5r den utsettes for ultrafiolette str\u00e5ler fra solen. Sollyset tillater kroppen \u00e5 starte en prosess for opptak av kalsium direkte inn i skjelettet. Vitamin D er ogs\u00e5 finnes i fet fisk, og noen frukter og gr\u00f8nnsaker. Som vi alder og v\u00e5re bein fortsette \u00e5 bryte ned og bygges opp igjen av v\u00e5re kroppens n\u00e6ringsstoffer, hvis vitamin D mangler, er bentetthet sterkt redusert. Muskelsvakhet oppst\u00e5r, og denne mangel kan f\u00f8re til osteoporose \u00e5 utvikle seg sammen med smerte, og en st\u00f8rre \u00f8kning i forekomst av benbrudd, og andre alvorlige sykdommer.\n\n6 m\u00e5ter \u00e5 \u00f8ke inntaket av vitamin D\n\n1\\. Opps\u00f8k sol i minst 15 20 minutter om dagen. Ultrafiolette str\u00e5ler hjelper kroppen til \u00e5 syntetisere vitamin D. IKKE slutte \u00e5 bruke solbeskyttelse. Hudkreft er fortsatt en meget stor risiko for helsen din.\n\n2\\. Ta en Vitamin D2 supplement sammen med multi-vitamin hvis du ikke klarer \u00e5 f\u00e5 nok sollys p\u00e5 grunn av plasseringen din, eller manglende evne til \u00e5 finne tid for utend\u00f8rs aktivitet. Om 800 IU er tilstrekkelig.\n\n3\\. Spis mat som er vitamin D beriket som korn, sm\u00f8r eller margarin, yoghurt, soya melk, br\u00f8d, frokostblanding korn barer, og helmelk. Fet fisk som sardiner, kokt makrell og laks, ogs\u00e5 inneholder vitamin D.\n\n4\\. Sp\u00f8r din lege for \u00e5 sjekke bentetthet og niv\u00e5er av vitamin D i blodet, med jevne mellomrom.\n\n5\\. Vit at en kopp melk som er beriket med vitamin D forsyninger 1 / 4th av ditt daglige behov for dette viktige n\u00e6ringsstoffet.\n\n6\\. Ikke overskrid den anbefalte daglige grensene for vitamin D. For menn og kvinner disse grensene er:\n\nalderen 19 50 200 hormonspiral\n\nalderen 51 70 400 hormonspiral\n\nalderen 71 600 hormonspiral\nHva Eie nok vitamin D kan gj\u00f8re\n\nFinne ut at vitamin D, i tilstrekkelige mengder, hjelper kroppen \u00e5 opprettholde normale niv\u00e5er av kalsium og fosfor som fremmer sterke bein og god beintetthet, ikke bare styrke, det stemning styrke. \u00c5 f\u00e5 nok sollys, n\u00e5r det er mulig, vil tillate Vitamin D du f\u00e5r i deg til \u00e5 jobbe sammen med de andre vitaminer og mineraler du tar, b\u00e5de som kosttilskudd og de som finnes i de sunne maten du spiser. Vitamin D hjelper kroppen absorbere kosten fett ogs\u00e5, som holder kolon, bukspyttkjertel, lever, tarmer og hjerte mye sunnere ogs\u00e5. \u00c5 v\u00e6re proaktiv og tar deg tid til \u00e5 spise nutritiously, f\u00e5 mosjon og sollys, og har en periodisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24f5fddb-83a8-483c-bae5-e8c7f4782f0e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Zalmoxis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:15Z", "text": "# Zalmoxis\n\n**Zalmoxis** (gresk \u0396\u03ac\u03bb\u03bc\u03bf\u03be\u03b9\u03c2, ogs\u00e5 stavet som *Salmoxis*, \u03a3\u03ac\u03bb\u03bc\u03bf\u03be\u03b9\u03c2, *Zamolxis*, \u0396\u03ac\u03bc\u03bf\u03bb\u03be\u03b9\u03c2, eller *Samolxis*, \u03a3\u03ac\u03bc\u03bf\u03bb\u03be\u03b9\u03c2), er guddom hos getere, en eller flere trakiske stammer, som ble nevnt av den greske historikeren Herodot i hans *Historier* IV, 93-96 i antikken. Senere fortolkninger begynte med Jordanes, en gotisk historiker p\u00e5 500-tallet e.Kr., og som ble spredt videre p\u00e5 1800- og 1900-tallet, s\u00e6rlig i Romania. Zalmoxis ble sett p\u00e5 som den ene guden til getere (i denne konteksten m\u00e5 det ikke bli blandet sammen med trakerne eller deres slektninger dakerne) eller som en legendarisk sosial og religi\u00f8s reformator av det getiske folket som han, i henhold til Herodot, l\u00e6rte troen p\u00e5 ud\u00f8delighet, slik at de betraktet d\u00f8den som kun \u00e5 komme til Zalmoxis. Herodot uttalte at Zalmoxis ogs\u00e5 ble kalt av noen for *Getae Gebeleizis*, hvilket fikk noen forskere til \u00e5 konklduere at geterne var faktisk henoteister eller selv polyteister. Andre diskusjoner ekstisterer om Zalmoxis' vesen som ktonisk, underjordisk, eller kj\u00f8nnsl\u00f8s, og himmelsk. En annen fortolkning er at Zalmoxis var en form for profet eller sjaman.\n\nHerodot skrev om Zalmoxis i bok 4 av hans verk *Historier:*\n\n\u00ab... geterne er de modigste av trakerne og de mest rettferdige. De tror de er ud\u00f8delige i f\u00f8lgende mening: de tror de ikke d\u00f8r og at den som d\u00f8r kommer til Zalmoxis, et guddommelig vesen; noen kaller denne samme guddommen for Gebeleizis. Hvert fjerde \u00e5r sender de en budbringer til Zalmoxis som blir valgt p\u00e5 m\u00e5f\u00e5. De ber ham sp\u00f8rre Zalmoxis hva de \u00f8nsker for denne anledningen. Budbringelsen skjer p\u00e5 f\u00f8lgende vis: mennene st\u00e5r der i denne hensikt ved \u00e5 holde tre spyd; andre tar den ene som er sendt Zalmoxis i hans hender og f\u00f8tter og slynger ham opp i luften og p\u00e5 spydene. Om han d\u00f8r gjennomboret, tror de at guddommen kommer til \u00e5 hjelpe dem; om han ikke d\u00f8r, er det han som er anklaget og de erkl\u00e6rer at han er en d\u00e5rlig person. Og, etter at han har blitt anklaget, sender de en annen. Budbringeren er gitt foresp\u00f8rselen mens han enda er i live. De samme trakere, ved andre anledninger, n\u00e5r han tordner og lyner, skyter de pilene opp i luften mot himmelen og truer guddommen ettersom de tror at det ikke finnes noen annen gud enn deres egen.\u00bb\n\nI henhold til Herodot forteller grekere ved Hellespont og Svartehavet at Zalmoxis var en slave p\u00e5 den greske \u00f8ya Samos til Pythagoras, s\u00f8nn av Mnesarchos, og etter at han bli satt fri, samlet han seg en stor rikdom og dro tilbake til sitt hjemland. Trakerne levde et enkelt, hard liv, men Zalmoxis hadde levd blant de klokeste grekerne og blitt innvidd til jonisk liv og de eleusinske mysterier. Han bygde en stor gildehall og her mottok han h\u00f8vdingene og sine landsmenn og fortalte dem at ingen av dem ville noen gang d\u00f8, men isteden komme til et sted hvor de ville leve evig i total lykke. Han gravde deretter en stor bolig under jorden og straks den var ferdig, forlot han sine trakiske medborgere og ned i sin bolig og levde der i tre \u00e5r. Trakerne savnet ham og s\u00f8rget over da de trodde han var d\u00f8d. Det fjerde \u00e5ret kom han tilbake blant dem og p\u00e5 denne m\u00e5ten trodde de p\u00e5 hva Zalmoxis hadde fortalt dem.\n\nZalmoxis kan ha levd langt lengre enn Pythagoras og det ble sagt at han enten var en guddom eller fra landet til geterne.\n\nDet er tre teorier om historien om Zalmoxis' nedstigning og tilbakekomst:\n\n  - En del forskere er av den mening at Herodot bare driver gj\u00f8n med geternes barbariske trosforestillinger;\n  - En del tar fortellingen alvorlig, og er av den oppfatning at Zalmoxis faktisk skapte seg en rituell passasje; denne teorien er hovedsakelig st\u00f8ttet av Mircea Eliade som var den f\u00f8rste til \u00e5 skrive en sammenhengende fortolkning om Zalmoxis;^(\\[1\\])\n  - En del har framhevet Zalmoxis' forhold til Pythagoras og hevdet at han grunnla en mystisk kult; denne teorien kan delvis bli funnet i Eliade's verk;\n  - En del ser Zalmoxis som en Kristus-figur som d\u00f8r og gjenoppst\u00e5r, en *d\u00f8ende gud*; denne posisjonen ble ogs\u00e5 forsvart av Jean (Ioan) Coman, en professor av patristikk, men ogs\u00e5 ortodoks prest som var en venn av Eliade og som utga Eliades tidsskrift \u00abZalmoxis\u00bb p\u00e5 1930-tallet.\n\nDenne forestilling har en parallell i den universale kong Frode som er nevnt i b\u00e5de Snorre Sturlasons *Ynglingesagaen* og i Saxo Grammaticus' *Gesta Danorum*. S\u00e6rlig *Ynglingesagaen* 12 og Saxo 5.16.3, hvor Frode forsvinner ned i jorden for tre \u00e5r etter sin d\u00f8d.\n\nDet er vanskelig \u00e5 avgjorde tiden for hvor Zalmoxis' eventuelle kult kan ha eksistert. Den m\u00e5 ha v\u00e6rt f\u00f8r Herodot skrev sitt verk, og det synes som om noen grekere har betraktet den som arkaisme i Zalmoxis' l\u00e6re ved \u00e5 peke p\u00e5 en arv fra langt tilbake i tid, noe som er vanskelig eller umulig \u00e5 demonstrere.^(\\[2\\])\n\nPlaton sier i dialogen *Charmides*^(\\[3\\]) at Zalmoxis var ogs\u00e5 en stor lege som benyttet seg av en holistisk tiln\u00e6rming i sin medisin for \u00e5 lege legemet og sjelen (*psyche*), og ble s\u00e5ledes benyttet av Platon for hans filosofiske begrepsoppfatninger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e7bd87e-1c42-42b5-a4a5-d2e69259eea8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-parkett/126407", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:56:24Z", "text": "#   Anbud  Legging av parkett   \n\nRegistrert Dato: Mandag 29. November 2010\n\nTrenger hjelp til \u00e5 f\u00e5 lagt ca 50-55 kvm med parkett. Gulvet trenger muligens noe avretting i form av evt. trekiler/lekter. Og det blir lagt varmematter under av elektriker f\u00f8r parketten legges. Parketten jeg har skal legges flytende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab22d620-fe95-4544-9337-e6e87e72ddf9"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/id-09154-turbinoljeseparator/88377", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:45Z", "text": "#   Anbud  Id 09154 turbinoljeseparator   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 07. April 2010\n\nEnergigjenvinningsetaten har d\u00f8gnkontinuerlig drift av sine forbrenningsanlegg med tilh\u00f8rende turbinanlegg. Drift er avhengig av uavbrutt drift. Derfor \u00f8nsker etaten en avtale med en leverand\u00f8r som skal levere og montere turbinoljeseparator til anleggets dampturbin for \u00e5 sikre uavbrutt drift av turbinen. Leveransen skal ogs\u00e5 inneholde demontering og gjenvinning av eksisterende separator.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "756e88bf-4c5c-4032-b379-7ab7d529107f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kastet-seg-foran-biler-391908b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:01Z", "text": "# Kastet seg foran biler\n\nI bar overkropp drev gutter livsfarlig lek ved Vatneleiren natt til l\u00f8rdag.\n\nOppdatert: 14.aug.2010 08:32\n\nPublisert: 14.aug.2010 08:32\n\nJulie Teresa Rege Olsen\n\n  \n\nPolitiet fikk melding om to gutter i bar overkropp sperret veien for kj\u00f8ret\u00f8y p\u00e5 riksveien ved Vatneleieren. Da politiet kom til stedet kunne vitner forklare at det var en 20 \u00e5r gammel mann fra Sandnes som hev seg ut i kj\u00f8rebanen foran kj\u00f8ret\u00f8yene. I et tilfelle ble han truffet av speilet p\u00e5 en lastebil. Mannen ble ikke nevneverdig skadet, men han ble p\u00e5grepet av politiet og sjekket p\u00e5 legevakten f\u00f8r han ble satt i arresten og anmeldt for forholdet.\n\nPolitiet fikk melding kl. 04 natt til l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f310e3a1-a2e7-4840-8cf0-c3ae5cec10ab"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/91682-yamaha-rx-v765-ps3-pcm-vs-bitstream-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:25Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **firstname.lastname@example.org**\n    > Er superforn\u00f8yd med \u00e5 kj\u00f8re PCM og f\u00f8ler at lydbildet er s\u00e6rdeles mer detaljert med HD lyd, enn ved vanlig DD  \n    > Men det hadde v\u00e6rt kult \u00e5 f\u00e5tt noen tilbakemeldinger p\u00e5 at Yamahaen ville dekodet HDsignalet enda fetere..eller kanskje ikke med tanke p\u00e5 lommeboka8) da m\u00e5 det jo blir ny blu-ray spiller som kan sende det ut i bitstream.\n    > \n    > Beklager at jeg kupper tr\u00e5den din med mitt mas om hva jeg h\u00f8rer og \"f\u00f8ler\". Jeg h\u00e5per p\u00e5 at det kommer flere tilbakemeldinger p\u00e5 ditt opprinnelige sp\u00f8rsm\u00e5l, og da helst med konkrete opplevelser   \n    >   \n    > Jeg har selv lenge vurdert \u00e5 g\u00e5 for en V1900/3900 reciever og slik jeg opplever \"HD\" lyd i dag ser det ut som om jeg virkelig trenger noe nytt ...he he...\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   08-18-2009,\u00a010:43   \\#22 \n    \n    wasimza\n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Audiot**\n    > Ja, jeg er ops p\u00e5 dette med lydniv\u00e5. Det er ikke tvil om at lyden m\u00e5 skures opp ved bruk av PCM, men likevel holder jeg standhaftig fast p\u00e5 at resultatet i mitt oppsett blir best ved bitstream. Tok en test med Casino Royale , som forresten oppgir \u00e5 ha \"5.1 PCM\" lydspor. F.eks ved skuddvekslinger var det som om det ble brukt kruttlapp pistol ved PCM mens det smalt i veggene n\u00e5r bitstreamen kom p\u00e5 igjen.....:shock:\n    > \n    > Ok, dette vil jeg ogs\u00e5 gjerne teste ut. Hvilkren scene snakker du om? Kan du ogs\u00e5 tipse om andre filmer/scener som egner seg til testing?\n    \n    -----\n\n3.   08-18-2009,\u00a015:24   \\#23 \n    \n    > ikke noe stress, morsomt \u00e5 lese andres erfaringer med dette har selv Yamaha 765 som tar hd lydformatene og er veldig forn\u00f8yd med denne\\!\n    \n4.   08-18-2009,\u00a020:39   \\#24 \n    \n    ## Bond\n    \n    >  Opprinnelig postet av **wasimza**\n    > \n    > Ok, dette vil jeg ogs\u00e5 gjerne teste ut. Hvilkren scene snakker du om? Kan du ogs\u00e5 tipse om andre filmer/scener som egner seg til testing?\n    > \n    > Et eksempel fra Casino Royale er scene/kap 10 , ca 1t20min ute i filmen, der Bond og dama opps\u00f8ker den onde danske skurken p\u00e5 hotellet. Men han er allerede i deep shit... Uansett, dette er en scene som veksler mellom vanlig dialog, litt skyting og en draberlig slosskamp med mye lyd. Og som sagt, hos meg funker det s\u00e5 uendelig mye bedre med bitstream (DD) fremfor PCM.  \n    >   \n    > Og i scene 7 , forf\u00f8lgelse p\u00e5 flyplassen/flystripen er det og mye lyd til tider, merker spesielt forskjell i en scene der en jumbo m\u00e5 gi full gass for ikke \u00e5 kverke Bond og gutta boys..  \n    >   \n    > Ved PCM m\u00e5 volumet skrues ganske mye opp i forohold til bitstream.  \n    >   \n    > Ellers er jeg svak for \u00e5pningscenen med bankranet i The Dark Knight (Batman).\n    \n    -----\n\n5.   08-20-2009,\u00a018:46   \\#25 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Audiot**\n    > Et eksempel fra Casino Royale er scene/kap 10 , ca 1t20min ute i filmen, der Bond og dama opps\u00f8ker den onde danske skurken p\u00e5 hotellet. Men han er allerede i deep shit... Uansett, dette er en scene som veksler mellom vanlig dialog, litt skyting og en draberlig slosskamp med mye lyd. Og som sagt, hos meg funker det s\u00e5 uendelig mye bedre med bitstream (DD) fremfor PCM.  \n    >   \n    > Og i scene 7 , forf\u00f8lgelse p\u00e5 flyplassen/flystripen er det og mye lyd til tider, merker spesielt forskjell i en scene der en jumbo m\u00e5 gi full gass for ikke \u00e5 kverke Bond og gutta boys..  \n    >   \n    > Ved PCM m\u00e5 volumet skrues ganske mye opp i forohold til bitstream.  \n    >   \n    > **Ellers er jeg svak for \u00e5pningscenen med bankranet i The Dark Knight** (Batman).\n    > \n    > Satt og leste over denne tr\u00e5den for moro skyld da jeg kom over dette utsagnet.. Satt i g\u00e5r \u00e5 h\u00f8rte p\u00e5 akkurat denne scenen 10 ganger ved \u00e5 bytte mellom PCM og Bitstream p\u00e5 PS3. F\u00f8rste gangen jeg byttet s\u00e5 h\u00f8rtes det jo ut som \"wow\" \\! Men da jeg fikk h\u00f8rt et par-tre ganger s\u00e5 skj\u00f8nte jeg jo at det meste av forskjellen jeg h\u00f8rte var lydstyrken. S\u00e5 i mine \u00f8rer var det liten forskjell. Satte p\u00e5 Knowing litt senere og s\u00e5 denne filmen, og der kom det er virkelig \"WOW\\!\" i forhold til lyden, dette var moro\\! hehe..\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "81c80b03-2b4e-444e-89a6-45cbc3fe0aa6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Flere-utforkjoringer-pa-glatte-veier-104985b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:33Z", "text": "# Flere utforkj\u00f8ringer p\u00e5 glatte veier\n\nNtb\n\nOppdatert: 02.nov.2013 12:46\n\nPublisert: 02.nov.2013 10:54\n\n  \nFlere bilf\u00f8rere fikk en kraftig vekker da de havnet utfor veien l\u00f8rdag morgen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet meldes om sv\u00e6rt glatte veier og trafikkuhell en rekke steder l\u00f8rdag formiddag.\n\nEn person er fl\u00f8yet til sykehuset i Arendal etter \u00e5 ha havnet i elva med bilen sin. Ulykken skjedde i Birkenes kommune i Aust-Agder like f\u00f8r klokka 10 l\u00f8rdag. Forel\u00f8pig er det uvisst hvordan det st\u00e5r til med vedkommende.\n\nBilen havnet utfor veien og i elva ved Sk\u00e5re bru i Vegusdal, opplyser politiet i Agder.\n\n## Salter veiene\n\nPolitiet i Romerike, Vestoppland, Agder, S\u00f8ndre Buskerud, Follo, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og Hedmark advarer mot glatte veier.\n\n\u2013 Melding om meget glatte veier flere steder i indre deler av Agder. Anmoder folk om \u00e5 kj\u00f8re meget forsiktig, skriver Agder politidistrikt p\u00e5 Twitter.\n\nTrafikkoperat\u00f8r Jeanett Andresen p\u00e5 Vegtrafikksentralen \u00f8st er ikke ukjent med utforkj\u00f8ringer p\u00e5 denne \u00e5rstiden.\n\n\u2013 I dag har det v\u00e6rt ekstremt glatt p\u00e5 riksvei 3 mellom Kolomoen og Elverum. Buss og vogntog har sklidd av veien. Der er iverksatt salting og veien er akkurat \u00e5pnet igjen, sier hun til NTB l\u00f8rdag klokken 12.\n\n## Skled av veien\n\nEn kvinne er sendt til St. Olavs hospital med lettere skader etter at bilen hun kj\u00f8rte skled i gr\u00f8fta ved Jonsvatnet i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.Bilen skled rundt og havnet med bakenden ned i gr\u00f8fta. I baksetet satt det et barn som kom uskadd fra ulykken. Innsatsleder Roger Mogstad oppfordrer bilister til \u00e5 ta hensyn til isete partier p\u00e5 veiene fremover.\n\n\u2013 Det er is p\u00e5 veistrekningen til tross for at det er varmegrader, sier Mogstad til Adresseavisen.Han opplyser at bilen som havnet i gr\u00f8fta hadde gode vinterdekk.\n\n## Hyppige ulykker\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 morgenkvisten var det flere ulykker p\u00e5 veiene. I Vestfold er politiet varslet om flere ulykker, hvorav to av dem skjedde med 15 minutters mellomrom.\n\n\u2013 Det er spesielt glatt p\u00e5 veistrekninger utenfor de mest benyttede veiene, herunder p\u00e5kj\u00f8ringsramper til E18, opplyser Johannes Nys\u00e6ter til NRK.\n\nKlokken 10.30 l\u00f8rdag formiddag rykket n\u00f8detatene ut til en bilulykke p\u00e5 E134 p\u00e5 Ryggkollen, retning ned mot Mj\u00f8ndalen i Buskerud. Dette er tredje hendelse p\u00e5 E 134 p\u00e5 under et d\u00f8gn, skriver Drammens Tidende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fddcde1-3e87-4379-813b-71d6b789533e"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/forente-arabiske-emirater/abu-dhabi/the-royal-international-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:04Z", "text": "# The Royal International Hotel\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nDette hotellet, The Royal International Hotel, er forretningsvennlig og ligger i Abu Dhabi, i n\u00e6rheten av Abu Dhabi Commercial Bank, Abu Dhabi kj\u00f8pesenter og Heritage Village. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Capitol Park og Khalifa-senteret.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nSpisealternativene p\u00e5 The Royal International Hotel best\u00e5r av 3 restauranter. Roomservice er tilgjengelig hele d\u00f8gnet. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 hver morgen (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et boblebad, en badstue og et treningssenter. Fasiliteter p\u00e5 spaet er massasje-/behandlingsrom og en fris\u00f8rsalong. Dette 4-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Det er gratis betjent parkering. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en takterrasse, en kaffebar/kaf\u00e9 og flerspr\u00e5klig personale.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 189 gjesterommene p\u00e5 The Royal International Hotel har air conditioning, minibar og kaffetraktere/tekokere. Sengene med Select Comfort-madrass har senget\u00f8y i egyptisk bomull. Badene har separat badekar og dusj med regndusjhode. De har ogs\u00e5 bid\u00e9, designertoalettartikler og badek\u00e5per. Kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang og tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. I tillegg til skrivebord og gratis aviser har gjesterommene telefon med direkte oppringning. 42-tommers LCD-TV med parabol, gratis filmkanaler og betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 gratis vann p\u00e5 flasker, safe, t\u00f8fler og h\u00e5rf\u00f8ner. Det tilbys sengeoppredning p\u00e5 kvelden, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Barn som er 12 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger.\n  - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 87 AED per person (ca. )\n  - Gebyr for flyplasstransport per voksen: AED 145 (\u00e9n vei)\n  - Gebyr for ekstraseng: AED 145 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n  \nBanquet Hall\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f5a4f20-ab63-4163-9c6c-3e46967ebb8a"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/landbruk/kraftfor-og-tilskuddsfor/hest/oppdrettshest/champion-oppdrett-10477_BASE/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:33Z", "text": "#### Pris p\u00e5 foresp\u00f8rsel\n\n{{ (vm.selectedSize) ? vm.selectedSize : 'St\u00f8rrelse'}} \n\n25 kg 800 kg Bulk\nSammensatt for \u00e5 dekke n\u00e6ringsbehovene til avlshopper, unghest og andre hester med h\u00f8yt proteinbehov.  \n  \nChampion Oppdrett er sammensatt for \u00e5 dekke n\u00e6ringsbehovet til avlshopper og unghest. Det er tatt hensyn til de nyeste forskningsresultatene ved tilsetning av protein (aminosyrer), mineraler (h\u00f8yt innhold av kalsium, kobber og sink) og vitaminer (h\u00f8yt innhold av vitamin E).  \n  \nChampion Oppdrett brukes i dag av lerdende oppdrettere innen trav, galopp og ridesport. Ved behov for ekstra protein i en f\u00f4rrasjon, for eksempel n\u00e5r det benyttes halm eller proteinfattig h\u00f8y, er Champion Oppdrett et godt alternativ. Champion Oppdrett kan ogs\u00e5 brukes til f\u00f8ll. Se v\u00e5r Championbrosjyre for forslag til f\u00f4rplaner.  \n  \nDu kan lese mer om Championf\u00f4rene og f\u00e5 nyttige tips om f\u00f4ring i v\u00e5r Championbrosjyre som du finner under fanen \u00ablenker\u00bb.  \n  \n  - Champion Brosjyre 2015-16 bla-bar\n\nSammensatt for \u00e5 dekke n\u00e6ringsbehovene til avlshopper, unghest og andre hester med h\u00f8yt proteinbehov.  \n  \nChampion Oppdrett er sammensatt for \u00e5 dekke n\u00e6ringsbehovet til avlshopper og unghest. Det er tatt hensyn til de nyeste forskningsresultatene ved tilsetning av protein (aminosyrer), mineraler (h\u00f8yt innhold av kalsium, kobber og sink) og vitaminer (h\u00f8yt innhold av vitamin E).  \n  \nChampion Oppdrett brukes i dag av lerdende oppdrettere innen trav, galopp og ridesport. Ved behov for ekstra protein i en f\u00f4rrasjon, for eksempel n\u00e5r det benyttes halm eller proteinfattig h\u00f8y, er Champion Oppdrett et godt alternativ. Champion Oppdrett kan ogs\u00e5 brukes til f\u00f8ll. Se v\u00e5r Championbrosjyre for forslag til f\u00f4rplaner.  \n  \nDu kan lese mer om Championf\u00f4rene og f\u00e5 nyttige tips om f\u00f4ring i v\u00e5r Championbrosjyre som du finner under fanen \u00ablenker\u00bb.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b131226-1485-41a6-a442-380282405ece"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Omkom-i-trafikkulykke-i-Kvinnherad-645790b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:31Z", "text": "# Omkom i trafikkulykke i Kvinnherad\n\nKvinnherad (NTB): En mann i slutten av 80-\u00e5rene omkom i en trafikkulykke i Uskedalen i Kvinnherad kommune mandag morgen.\n\nOppdatert: 25.feb.2008 08:51\n\nPublisert: 25.feb.2008 08:32\n\nMannen gikk til fots da han ble p\u00e5kj\u00f8rt av en personbil ved Korsneset i Uskedalen.\u2014 Han ble erkl\u00e6rt d\u00f8d under en time etter p\u00e5kj\u00f8rselen, sier operasjonsleder Sven Johannessen i Hordaland politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 6.20. Omstendighetene rundt ulykken, som skjedde i en 60-sone, er ukjent. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "491afcb2-6427-4cac-b128-2450e992018b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Filip_V_av_Frankrike", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:58Z", "text": "Johanna  \nMargaret  \nIsabelle  \nBlanche avFrankrike  \nFilip  \nLouis  \nDatter\n\n**Filip V av Frankrike** (*Filip den lange*; fransk *Philippe V*, *Philippe le Long*; f\u00f8dt 1292 i Paris, d\u00f8d 3. januar 1322 i Longchamps) var konge av Frankrike, 1316\u20131322, konge av Navarra 1316\u20131322. Andre s\u00f8nn av Filip IV av Frankrike og Johanna I av Navarra, bror av Ludvig X av Frankrike og Karl IV av Frankrike.\n\nI 1307 giftet han seg med Johanna II av Burgund (1292\u20131330). Hun var datter og arving av grev Otto IV av Burgund. De fikk fire d\u00f8tre og to s\u00f8nner:\n\n  - Johanna (1308\u20131349). Grevinne av Burgund og Artois, gift med Eudes IV av Burgund. Grevskapet og hertugd\u00f8mmet Burgund var forent gjennom deres ekteskap.\n  - Margaret (1310\u20131382). Gift med Ludvig I av Flandern.\n  - Isabelle (ca. 1312\u20131348). Gift med Guigues VIII de La Tour du Pin, Dauphin de Viennois.\n  - Blanche av Frankrike, 1313\u20131358, d\u00f8de ugift og uten barn.\n  - Filip, 1313\u20131317.\n  - Louis, levde 1316\u20131317\n  - En datter, f\u00f8dt 1322.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58f0616b-6450-48e7-af71-6e5ae04cceb5"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/guild_wars_utvides/16082", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:14Z", "text": "# Guild Wars utvides\n\n  - Mikael Harstad Groven\n  - 20\\. mai 2005 - 02:03\n\nGuild Wars har f\u00e5tt gode kritikker og mot alle odds makter de \u00e5 konkurrere med giganten World of Warcraft. Mye av grunnen til dette er at du ikke trenger \u00e5 betale noen m\u00e5nedsavgift for \u00e5 delta i spillets makel\u00f8se virtuell rollespillverden. Isteden satses det p\u00e5 at tilleggspakkene skal innbringe noen kroner, og den f\u00f8rste har v\u00e6rt under utvikling i et par m\u00e5neder. Men f\u00f8rst litt om den n\u00e6rt forest\u00e5ende oppdateringen av spillet.\n\nNyheter i produktoppdateringen blir flere omr\u00e5der \u00e5 utforske, blant annet sv\u00e6re gruveanlegg og en storsl\u00e5tt fjellkjede farget av Kong Vinter. Disse omr\u00e5dene vil selvsagt komme med mengder av nye monstre, objekter og oppdrag. Oppdateringen vil ogs\u00e5 sette fart i spillets stadig fremskridende historie.\n\nDu vil ogs\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 se omtrent hver eneste kamp i verdenen mens de p\u00e5g\u00e5r, til forskjell fra det som er tilfellet i dagens Guild Wars (der du kun kan se egne kamper som du har deltatt og d\u00f8dd i).\n\nM\u00e5let til Arena.net er at hver nye tilleggsutgave skal tilf\u00f8ye like mye innhold som er tilgjengelige i det f\u00f8rste spillet, meget ambisi\u00f8st og ikke minst spennende fra utviklerne. Den f\u00f8rste omfattende tilleggspakken ventes \u00e5 ligge i butikkene i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2006. Vi vet forel\u00f8pig lite om innhold, men kommer tilbake til dere s\u00e5 snart dette blir kjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb97dfb-2074-4fb0-b787-8f81badc59f4"}
+{"url": "https://nrkbeta.no/2012/02/08/jotta-norsk-backup-til-nettskyen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:02Z", "text": "# Jotta \u2013 Norsk backup til nettskyen\n\nSkrevet av Marius Arnesen\n\n8\\. februar 2012 37\n\n\n\n-----\n\n**Lagring i nettskyen er et popul\u00e6rt tema om dagen. De fleste av de store nettsky-tjenestene er selskaper basert i utlandet, og f\u00f8lgelig vil ogs\u00e5 dataene dine lagres p\u00e5 servere som ikke n\u00f8dvendigvis befinner seg i kongeriket Norge.**\n\n\n\nDet lille teknologifirmaet Jotta er et av f\u00e5 helnorske firmaer som n\u00e5 tilbyr nettsky-backup i Norge. At en liten norsk start-up g\u00e5r inn i et marked hvor giganter som Dropbox og Google er herskerne, synes vi i NRKbeta er s\u00e5pass spennende at vi tok en prat med Roland Rabben, gr\u00fcnder og daglig leder i selskapet.\n\n### En norsk Dropbox?\n\n**Kort forklart tilbyr Jotta mye av den samme funksjonaliteten som Dropbox gj\u00f8r. Det ligner, men har likevel (forel\u00f8pig) noen fundamentale forkjeller. Jotta har blant annet ikke muligheten til \u00e5 synkronisere filer mellom ulike datamaskiner/enheter du tilknytter tjenesten.**\n\n NRKbeta.no\")\n\nI s\u00e5 m\u00e5te er Jotta mer en backup og delings-tjeneste, framfor en tjeneste som synkroniserer filene dine mellom enheter. Man definerer opp foldere man \u00f8nsker \u00e5 ta backup av p\u00e5 de ulike datamaskinene hvor Jotta-programvaren installeres. Disse folderne overv\u00e5kes s\u00e5 av Jotta, som s\u00f8rger for at de alltid er oppdatert mot serverne.\n\nMan har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 kjapt og enkelt laste filene tilbake til en ny maskin hvis den gamle for eksempel skulle bli stj\u00e5let.  \n  \nFilene er tilgjengelige fra alle enheter som har Jotta-programvaren installert. Vi falt spesielt for muligheten til \u00e5 bla i bildene p\u00e5 iPhonen, uten at vi trengte \u00e5 laste dem ned.\n\n**Det at Jotta er basert i Norge, og ogs\u00e5 lagrer alle sine filer p\u00e5 servere som fysisk befinner seg i Norge, tror Rabben faktisk kan v\u00e6re et konkurransefortrinn i kampen mot de store:  \n**\n\n### Trygt nok?\n\n**Et av de store sp\u00f8rsm\u00e5lene folk stiller seg med tanke p\u00e5 ekstern lagring, og spesielt hvis denne lagringen skal passe p\u00e5 alle feriebildene eller regnskapet for bedriften, er sikkerheten til tjenesten.**\n\n\n\nSelv tjenester som Googles Gmail kan av og til feile og v\u00e6re utilgjengelig i flere timer, og i verste fall f\u00f8re til tap av data.\n\nGjengen bak Jotta setter derfor sikkerhet h\u00f8yt, og mener at det \u00e5 v\u00e6re norsk er en fordel ogs\u00e5 p\u00e5 dette feltet:\n\n### Whitelabel \u2013 Et effektivt verkt\u00f8y for h\u00f8y brukermasse\n\n**\u00c5 lisensiere ut en teknologi til andre firma, som s\u00e5 kan merkevarebygge denne teknologien slik de selv \u00f8nsker, kalles p\u00e5 engelsk \u00e5 ha en whitelabel.**\n\nJotta opererer b\u00e5de med sin egen merkevare, men lisensierer ogs\u00e5 ut teknologien til firma som m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 benytte seg av denne under sin egen merkevare.\n\n\n\n**Rabben forklarer litt hvordan Jotta tenker rundt samspillet mellom whitelabeling, egen merkevare og Jottas sjanser i utlandet:**\n\n### Startup p\u00e5 verst tenkelig tidspunkt\n\n**Hvis man skulle valgt seg et tidspunkt de siste 10 \u00e5rene \u00e5 starte opp en liten teknologibedrift i Norge, er kanskje 2008 et av de verste \u00e5rene.**\n\nMed en finanskrise som herjet store deler av verden, og \u00f8konomiske utsikter som p\u00e5 ingen m\u00e5te s\u00e5 bra ut, var dette et m\u00f8rk \u00e5r. Jotta endte likefullt ut med \u00e5 etableres i akkurat det herrens \u00e5r 2008.\n\nGr\u00fcnder og primus motor Roland Rabben, som p\u00e5 ingen m\u00e5te er noen f\u00f8rstereisgutt i gr\u00fcnderland, har et par enkle men effektive r\u00e5d til unge oppstartsk\u00e5te nordmenn som g\u00e5r rundt med en bedriftsdr\u00f8m i magen:\n\n### Alt i Norge m\u00e5 da v\u00e6re dyrere?\n\n**En faktor som selvsagt betyr mye for folk n\u00e5r de velger nett-tjenester er pris. Det ville v\u00e6rt enkelt \u00e5 anta at et helnorsk selskap, med servere og ansatte i Norge, p\u00e5 ingen m\u00e5te kunne konkurrere med de internasjonale gigantene p\u00e5 pris. Men slik er det alts\u00e5 ikke med Jotta.**\n\n\n\nSamenligner vi med Dropbox, som er de som dominerer i dette markedet, kommer faktisk Jotta bedre ut.\n\nGratisversjonen til Jotta lar deg lagre opp til 5GB, mens Dropbox bare kan tilby 2GB. For 25 kroner i m\u00e5neden kan du med Jotta lagre opp til 20GB, og for 49 kroner i m\u00e5neden f\u00e5r du ubegrenset lagringsplass.\n\n**Dropbox opererer med 50GB for ca 60 kroner m\u00e5neden ($99,9), mens du m\u00e5 ut med ca 120 kroner ($19,99) for en 100GB konto. Ubegrenset lagring tilbys ikke.**\n\n**Flere NRKbeta-saker om norske startups:**\n\nYoutube satser p\u00e5 norsk teknologi.  \nFriBi \u2013 Gratistorg med verdens som m\u00e5l.  \nJeg gj\u00f8r \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ for en femtilapp.  \nKatachi \u2013 mer enn bare et iPad-magasin.\n\n\n\n**Marius Arnesen** \u2013 Marius Arnesen er redakt\u00f8r og journalist i NRKbeta. Med en god dose \"Fjernsyns og medieproduksjon\" fra Universitetet i Stavanger, et egenutviklet Snake-spill med ti brett i 12-\u00e5rsalderen og en brennende interesse for teknologien vi omgir oss med, st\u00e5r Marius med et bein i b\u00e5de innholdsverden -og teknologiverden.\n\n## 37 kommentarer\n\n####  Kjetil\n\n8\\. februar 2012 at 07:59\n\nNesten verdt en sammenligning med Backblaze, som er en ren backup-tjeneste.  \nJotta ligger vel en plass mellom Dropbox og Backblaze med tanke p\u00e5 at det er backup som er fokus, men at man kan se bilder p\u00e5 nett.\n\n####  Roy Sigurd Karlsbakk\n\n8\\. februar 2012 at 08:32\n\nEnig med Kjetil her, likner litt p\u00e5 Backblaze, og med samme *irriterende* ulempe at det ikke finnes klienter for Linux\u2026\n\n####  Kevin (svar til Roy Sigurd Karlsbakk)\n\n8\\. februar 2012 at 09:03\n\nhttp://forum.jotta.no/jotta/topics/n\\_r\\_kommer\\_jotta\\_for\\_linux\n\n####  Roy Sigurd Karlsbakk (svar til Kevin)\n\n8\\. februar 2012 at 10:57\n\nSamme gn\u00e5let fra jotta som fra backblaze, med andre ord. Det er bare provoserende \u00e5 h\u00f8re at \u00abvi har laget det i et rammeverk som st\u00f8tter porting\u2026\u00bb og s\u00e5 i samme setning f\u00e5 h\u00f8re at de ikke gidder \u00e5 gj\u00f8re noe med \u00e5 faktisk porte det til linux eller BSD eller solaris osv. Om de i utgangspunktet har skrevet koden portbar, s\u00e5 tar det ikke et \u00e5r \u00e5 f\u00e5 til fungerende kode til Linux-folket (Ett \u00e5r er tiden siden den tr\u00e5den p\u00e5 http://forum.jotta.no/jotta/topics/n\\_r\\_kommer\\_jotta\\_for\\_linux ble starta)\n\nS\u00e5, jotta-gjenget, om dere leser dette: Hvis dere vil ha gode vibber fra OSS-folk omkring, i Norge som i utlandet, s\u00e5 vis at dere mener noe og ikke bare st\u00f8tter dere p\u00e5 at dere er like d\u00e5rlige som backblaze.\n\nroy\n\n  - ####  P\u00e5l Nes (svar til Roy Sigurd Karlsbakk)\n    \n    8\\. februar 2012 at 11:50\n    \n    Jeg kan ikke se for meg at noen ville st\u00f8tte seg p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re minst like d\u00e5rlig som konkurrenten. \ud83d\ude42\n    \n    Det er alltid g\u00f8y med goodwill og lykkelige kunder. Vi er ikke uenige i at en Linux-klient hadde v\u00e6rt kult og nyttig, men det koster tid og penger \u00e5 utvikle, teste og vedlikeholde hver plattform.\n    \n    Dette er tid og penger vi m\u00e5 tjene inn igjen, og da vi er et lite firma m\u00e5 vi dessverre prioritere deretter.\n    \n  - ####  Tommy (svar til Roy Sigurd Karlsbakk)\n    \n    9\\. februar 2012 at 06:34\n    \n    FYI: Android er \\* basert p\u00e5\\* linux :p  \n    men vet, vanlig linux hadde vert kult :p\n    \n####  Steinar (svar til Roy Sigurd Karlsbakk)\n\n9\\. januar 2014 at 13:35\n\n\u00abVi starter utvikling av Linux klient i Q2 2014.\u00bb \u2013 Roland Rabben (Founder & CEO)\n\nref: http://forum.jotta.no/jotta/topics/n\\_r\\_kommer\\_jotta\\_for\\_linux?page=1\\#reply\\_13547378\n\n####  Per\n\n8\\. februar 2012 at 09:47\n\nForel\u00f8pig tilbyr ikke Jotta kryptering av lagrede data, bare kryptering av nettrafikk. Slike serverparker blir utsatt for datainnbrudd fra til til annen og da vil et stort antall kunder f\u00e5 sine data kompromittert. Det er kanskje mulig \u00e5 kombinere en slik lagringstjeneste med krypterings-verkt\u00f8y p\u00e5 klientene, men da f\u00e5r man ofte problemer med data-portabilitet mellom ulike klientplattformer.\n\n####  Espen Johnsen (svar til Per)\n\n8\\. februar 2012 at 10:29\n\nHos bl.a. CrashPlan har du mulighet til \u00e5 kryptere data f\u00f8r de sendes, slik at et eventuellt innbrudd ikke vil medf\u00f8re noe for deg som bruker annet enn potensiell nedetid.\n\nEn backup-l\u00f8sning som krever ekstra programvare p\u00e5 klienten for \u00e5 f\u00e5 lagret dataene p\u00e5 en sikker m\u00e5te h\u00f8res ikke bra ut.\n\n####  Kevin (svar til Per)\n\n8\\. februar 2012 at 11:32\n\nDet er jo fullt mogleg, eg skj\u00f8nner ikkje kva du meiner med \u00abproblem med data-portabilitet\u00bb? GPG/PGP k\u00f8yrer iallfall p\u00e5 Mac/Win/Linux/BSD/Android (til og med i rein javascript), d\u00e5 er det berre eit sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 passa p\u00e5 at alle klientane har dekrypteringsn\u00f8kkelen.\n\nMen, det hadde jo sj\u00f8lvsagt vore mykje betre om det var ein standard del av brukargrensesnittet til Jotta. Viss det krev eit ekstra steg, s\u00e5 kjem ikkje folk flest til \u00e5 gjera det.\n\n####  P\u00e5l Nes (svar til Per)\n\n8\\. februar 2012 at 11:59\n\nSe http://forum.jotta.no/jotta/topics/kryptering\n\nDet er heller ingenting i veien med \u00e5 kryptere filene f\u00f8r man laster dem opp til backup dersom man har behov for dette.\n\nLegg merke til at vi \u00f8nsker \u00e5 tilby et produkt for den jevne bruker, med fokus p\u00e5 brukervennlighet. For de fleste av v\u00e5re kunder vil det \u00e5 introdusere n\u00f8kkeladministrasjon virke negativt p\u00e5 brukervennlighet og muligheten til \u00e5 bist\u00e5 dersom det oppst\u00e5r problemer av noe slag, vi har derfor valgt en enklere l\u00f8sning pt.\n\n####  Gnonthgol (svar til P\u00e5l Nes)\n\n8\\. februar 2012 at 14:49\n\nDet er ikkje n\u00f8dvendigvis mindre brukervenlig \u00e5 krypere data f\u00f8r de sender dei. Eg antar at de har eit passord for autentifikasjon. Dette passordet kan ogs\u00e5 brukast til \u00e5 generere ein symetrisk n\u00f8kkel som blir brukt til \u00e5 kryptere data f\u00f8r dei vert lasta opp og til \u00e5 dekryptere data etter dei er lasta ned.\n\nDette kan gjerast utan at brukarane merkar noko forskjell fr\u00e5 det som vert gjort i dag. Riktig implementert vil det gjere jotta mykje sikkrare enn konkurentane og ha mykje betre personvern.\n\nDet er skj\u00f8lvsagt ulemper med \u00e5 kryptere dataa. Det blir vanskligare \u00e5 dele filer, umulig \u00e5 hindre dataduplisering og umulig \u00e5 resette passord. Men dette er verdt ei god og sikker tjeneste.\n\nI det minste kan de gje ut dokumentasjonen p\u00e5 protokollen slik at me kan lage tredjepartsklientar som implementerer dette.\n\n  - ####  P\u00e5l Nes (svar til Gnonthgol)\n    \n    8\\. februar 2012 at 15:10\n    \n    Nettopp de ulempene du beskriver er en del av det jeg legger i brukervennlighet. Det skal nevnes at b\u00e5de deduplisering og \u00e5 resette passord ogs\u00e5 avhenger av implementasjon.\n    \n    En ting som umiddelbart utelukkes er for eksempel muligheten for forh\u00e5ndsvisning av bilder. For de aller fleste, og da mener jeg ikke de som leser NRK Beta, er det ogs\u00e5 greit \u00e5 vite at de kan kontakte oss for hjelp med deres filer.\n    \n    Med andre ord, sikkerhetsniv\u00e5et er h\u00f8yt nok til at kundene stoler p\u00e5 og bruker tjenesten v\u00e5r. Vi hindrer heller ikke noen fra \u00e5 laste opp egne krypterte filer.\n    \n    Vi har ingen planer per i dag om \u00e5 \u00e5pne API-et v\u00e5rt.\n    \n####  P\u00e5l Andreassen\n\n8\\. februar 2012 at 09:49\n\nHar byttet fra CloudberryLab Backup/Amazon S3 til Jotta som min cloud-backup. Som Cloudberry/S3 komboen st\u00f8tter Jotta automatisk purge av slettede filer (etter 30 dager) og den lagrer de siste tre versjonene av endrede filer. Hastigheten jeg f\u00e5r p\u00e5 upload og download er mye h\u00f8yere og prisen er hyggeligere. Ubegrenset lagring til 490 pr. \u00e5r er usl\u00e5elig.\n\nDeilig \u00e5 ha en slik tjeneste fra en norsk leverand\u00f8r.\n\n  - ####  P\u00e5l Nes (svar til P\u00e5l Andreassen)\n    \n    8\\. februar 2012 at 12:01\n    \n    Bare en presisering, vi tar vare p\u00e5 de 5 siste versjonene. \ud83d\ude42\n    \n####  Espen Johnsen\n\n8\\. februar 2012 at 10:25\n\nFor 24 kroner m\u00e5neden f\u00e5r jeg hos CrashPlan ubegrenset backup + mulighet for \u00e5 se filene mine p\u00e5 iPhone. \u00c5 betale dobbelt pris bare for \u00e5 f\u00e5 det hostet i Norge ser jeg ikke vitsen med, pluss at CrashPlan ogs\u00e5 st\u00f8tter Linux og Solaris slik at du kan ta backup fra en liten server i kjelleren der alle bildene ligger lagret.\n\n####  Torleif (svar til Espen Johnsen)\n\n8\\. februar 2012 at 11:00\n\nJepp. Ser ikke helt vitsen med dette jeg heller. Spesielt n\u00e5r den ikke st\u00f8tter synkronisering mellom maskiner. Det er stort sett eneste grunnen til at jeg bruker Dropbox i tillegg til CrashPlan.\n\n####  Arild L (svar til Espen Johnsen)\n\n8\\. februar 2012 at 14:51\n\nOg tar du med at CrashPlan lar deg kryptere dataen p\u00e5 en enkel m\u00e5te f\u00f8r den sendes til serveren deres s\u00e5 har du en sikker vinner\\!\n\n####  Ted (svar til Arild L)\n\n27\\. oktober 2012 at 20:20\n\nFatter ikke folk t\u00f8r \u00e5 bruke Jotta \u2013 du kan jo ikke kryptere dataene (dvs. jotta-ansatte kan se dataene dine, regjeringen ogs\u00e5 i og for seg\u2026)\n\nCrashplan har 512+ kryptering, ende-til-ende.\n\n  - ####  Petter O (svar til Ted)\n    \n    29\\. oktober 2012 at 07:28\n    \n    Dette er alts\u00e5 bare et problem for deg som lagrer statshemmeligheter, terrorplaner eller bevis for ulovligheter. S\u00e5 det er kanskje bra at myndigheten kan finne det. Alle andre kan tenke:\u00bbDet enkle er ofte det beste\u00bb. Jeg er ikke s\u00e5 bekymret for at PST finner drittbildene jeg har tatt, for \u00e5 nevne en konspirasjonsteori.\n    \n####  P\u00e9ter Gombos\n\n8\\. februar 2012 at 10:47\n\nKan vi snart slippe \u00e5 h\u00f8re ordet Cloud/Sky? Det er jo egentlig ikke noe nytt, bare ekstern lagring med noe flashy GUI. Hva er galt med ordet backup?\n\n####  Tor Inge\n\n8\\. februar 2012 at 11:09\n\nEnsafer (www.ensafer.com) er en annen Norsk akt\u00f8r p\u00e5 dette markedet. De har ekstremt fokus p\u00e5 sikkerhet. Blant annet med kryptering av alle data f\u00f8r de forlater klienten, med de fordeler og ulemper det m\u00e5tte medf\u00f8re.\n\n####  Espen Johnsen (svar til Tor Inge)\n\n8\\. februar 2012 at 12:12\n\nEnsafer virker som en useri\u00f8s l\u00f8sning. Du f\u00e5r ikke vite hva det koster uten \u00e5 gi ifra deg fullt navn og epost-adresse. De har heller ikke oppdatert nettsidene sine siste halve \u00e5ret, og det st\u00e5r tekst som  \n\n> gratis pr\u00f8veperiode ut november 2011\n\nDu f\u00e5r heller ikke forddelen med \u00e5 ha dataene hosted i Norge da er p\u00e5 vei over til Amazon. N\u00e5r de da i tillegg p\u00e5 nettsidene sine sier at de anbefaler banker og finansintitusjoner \u00e5 bruke l\u00f8sningen er jeg usikker p\u00e5 om de har tenkt igjennom kravene som disse har i forbindelse med lagring av persondata.\n\n  - ####  Tor Inge (svar til Espen Johnsen)\n    \n    8\\. februar 2012 at 20:44\n    \n    Useri\u00f8se kan jeg garantere at de ikke er, men enig med deg i at nettsidene hadde trengt seg en oppdatering. Jeg jobbet hos dem for en tid tilbake, om enn ikke direkte med Ensafer, og det er dyktige folk som st\u00e5r bak. Tipper fokuset har ligget p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 l\u00f8sningen ut av pilotfasen, og at nettsidene har f\u00e5tt lide undervegs.\n    \n    Skal i alle all bli spennende \u00e5 f\u00f8lge med dem i tiden framover, da det ser ut til at sikkerhet i \u00abskyl\u00f8sninger\u00bb omsider f\u00e5r mer og mer fokus.\n    \n####  Mats Hage Eikemo\n\n8\\. februar 2012 at 11:47\n\nDet er veldig bra at dere presenter et norsk firma som Jotta; de kjemper definitivt mot store utenlandske akt\u00f8rer. Men dropbox og Google er ikke to av disse\\!\n\n\u00c5 sammenligne Jotta med Dropbox blir helt feil. Dropbox har som hovedtjeneste \u00e5 synkronisere filer mellom flere maskiner. Det er dette dropbox tar betalt for og en prissammenligning faller p\u00e5 sin egen urimelighet. Dere poengterer dette selv i artikkelen, men fortsetter likevel sammenligningen.  \nJotta tilbyr online/ekstern backup/lagring av filer. I s\u00e5 m\u00e5te ville mye mer naturlig konkurrenter v\u00e6re Backblaze, Crashplan, Mozy eller tilsvarende, slik andre har nevnt. De tilbyr n\u00f8yaktig samme tjeneste som Jotta\\! Da ville en prissammenligning v\u00e6rt mer relevant og artikkelen hadde ikke v\u00e6rt misvisende.\n\n  - ####  Marius Arnesen (NRK) (svar til Mats Hage Eikemo)\n    \n    8\\. februar 2012 at 11:56\n    \n    \u00c5 si at Dropbox og Jotta er to vesensforskjellige tjenester fordi Jotta ikke synkroniserer (noe de vissnok jobber med) mener jeg er feil.\n    \n    De er begge tjenester som tilbyr lagring i nettskyen, tjenester vi i framtiden garantert kommer til \u00e5 se utvikle seg med b\u00e5de flere og mer lik funksjonalitet.\n    \n    Derfor har vi nevt Dropbox som den st\u00f8rste akt\u00f8ren p\u00e5 markedet, og den folk flest har h\u00f8rt om og har sammenlignet med dem. Jeg synes p\u00e5 ingen m\u00e5te det er misvisende.\n    \n  - ####  Roland Rabben (svar til Mats Hage Eikemo)\n    \n    8\\. februar 2012 at 12:03\n    \n    Hei, Roland fra Jotta her.\n    \n    Man kan godt argumentere at vi konkurrerer mer direkte med f.eks. Backblaze og Mozy enn Dropbox.\n    \n    Dropbox er jo meget dyktige p\u00e5 mappedeling og synkronisering.\n    \n    Vi har ambisjoner om \u00e5 komme med b\u00e5de mappedeling og synkronisering i f\u00f8rste halv\u00e5r av 2012, og da h\u00e5per jeg sammenligningen blir enda mer naturlig.\n    \n    S\u00e5 tror jeg vi har noe veldig spennende p\u00e5 gang for Android-brukere ogs\u00e5. Mer om det om en m\u00e5neds tid \ud83d\ude42\n    \n####  Tore\n\n8\\. februar 2012 at 18:14\n\nN\u00e5r synkroniseringen er p\u00e5 plass blir jeg kunde av Jotta tvert\\!\n\n####  Petter O\n\n9\\. februar 2012 at 10:06\n\nDe har holdt p\u00e5 i minst et \u00e5r, kanskje n\u00e6rmere to, s\u00e5 det er vel \u00e5 trekke det langt \u00e5 si \u00abn\u00e5 g\u00e5r inn i\u2026\u00bb. Men det er f\u00f8rst n\u00e5 de har begynt \u00e5 markedsf\u00f8re det aktivt. De hadde 30000 kunder f\u00f8r denne relanseringen.\n\n####  Petter O\n\n9\\. februar 2012 at 10:15\n\nBare s\u00e5 det er nevnt: Jotta har vel hatt ikke ubetydelig nedetid i det siste, og de har ikke v\u00e6rt i stand til h\u00e5ndtere den \u00f8kende kundemassen. Flere opplever laaange svartider b\u00e5de i forbindelse med opp/nedlasting og p\u00e5 kundeservice.\n\n####  Tor S.\n\n10\\. februar 2012 at 17:46\n\nHer gikk jeg p\u00e5 en smell\\! Alt l\u00e5 an til en god l\u00f8sning p\u00e5 backup og jeg kj\u00f8pte likegodt ubegrenset plass med det samme. Problemet var bare at da jeg satte igang \u00e5 ta backup av 1 TB data oppdaget jeg at dette ville ta minst tre m\u00e5neder kontinuerelig opplastning. Sukk\\! Hvorfor er det alltid en slange i paradis? Kan ikke f\u00e5 bedre fart p\u00e5 xDSL pga linjelengde til sentralen heller. :o(\n\n#### Jotta p\u00e5 NRK Beta | Jottacloud\n\n14\\. juni 2012 at 13:31\n\n\\[\u2026\\] forrige uke hadde vi bes\u00f8k av NRK Beta. Du kan lese saken og se video her. Posted in \\[\u2026\\]\n####  Tom\n\n26\\. juli 2012 at 18:02\n\nHadde dropbox et par \u00e5r men det ble for mye \u00abdilldall\u00bb med tanke p\u00e5 sync hit og dit. Det jeg trengte var et enkelt og greit backupprogram. Valget har falt p\u00e5 norske JOTTA som jeg er storforn\u00f8yd med.  \nBruker du linken nedenfor f\u00e5r du 10GB gratis lagring. (det g\u00e5r fort \u00e5 rekrtutere GB)\n\nhttp://www.jotta.no/signup?referer=00FD0F2E6F4005B2F707C097516E43A6\n\n####  Kimkz\n\n16\\. desember 2012 at 11:33\n\nProblemet med Jotta er at selskapet (og dermed ansatte) sitter p\u00e5 krypteringsn\u00f8kkelen, i motsetning til f.eks CrashPlan hvor bare du vet n\u00f8kkelen.\n\nDette gj\u00f8r Jotta helt uaktuelt, og det er utrolig at brukerene ikke skj\u00f8nner dette.\n\n1\\) Jotta har edle hensikter og passer kanskje p\u00e5 de ansatte, men det endrer ikke saken. En u\u00e6rlig/misforn\u00f8yd ansatt er nok til at dette kan bli en enorm skandale.\n\n2\\) Innbruk/hacking av Jotta's servere betyr at dataene dine ligger ukryptert.\n\nHorribelt. Bruk CrashPlan e.l. i stedet og sov bedre.\n\n  - ####  k (svar til Kimkz)\n    \n    17\\. desember 2012 at 12:50\n    \n    Det hadde jo vore OK viss berre dei tillot rsync el., d\u00e5 kunne du brukt Duplicity (http://duplicity.nongnu.org/duplicity.1.html) eller det fine grensesnittet DejaDup (http://www.makeuseof.com/tag/dj-dup-perfect-linux-backup-software/) med din eigen gpg-n\u00f8kkel \u2013 med rsync-tilgang s\u00e5 treng jo ikkje jotta tilby nokon eigen kryptering. Men av ein eller annan rar grunn s\u00e5 gir dei ikkje det.\n    \n  - ####  Jahn (svar til Kimkz)\n    \n    19\\. desember 2012 at 14:08\n    \n    Sjekket ut det Kimkz sa og det stemmer \u2013 kun trafikken mellom din PC og Jotta blir kryptert, mens filene dine ligger ukryptert hos Jotta.\n    \n    WHAT THE HELL?\n    \n    F\u00e5r tro Kim Dot Koms MEGA blir rimelig, ellers f\u00e5r jeg for CrashPlan.\n    \n####  Reg\n\n29\\. desember 2012 at 14:18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfa33a7f-706a-4b59-b64d-125af594946c"}
+{"url": "http://www.kjendis.no/2006/04/27/464588.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:51Z", "text": "# Norske Ray Kay regiss\u00f8r for Nick Lachey\n\n## Regisserte med paparazzi-helikoptre over hodet.\n\n(Dagbladet.no): Den norske regiss\u00f8ren Ray Kay,\u00a0eller Reinert K. Olsen (27),\u00a0er mannen\u00a0bak Nick Lacheys nye musikkvideo \u00abWhat's Left of Me\u00bb. Videoen hadde premiere i USA\u00a022. april.\u00a0\n\n  \nL\u00e5ta og videoen har f\u00e5tt enorm medieoppmerksomhet i USA, hvor b\u00e5de Lachey og hans ekskone Jessica Simpson er superkjendiser.  \n  \n\\- Det var litt kaos under innspillingen, med paparazzier i helikoptre og i buskene rundt settet, sier Olsen til Dagbladet.no p\u00e5 telefon fra Los Angeles.  \n  \n  \n**Kj\u00e6rlighetssorg**  \nSangteksten er sv\u00e6rt personlig og handler om forholdet til Jessica Simpson som tok slutt. \u00abI've been dying inside, little by little\u00bb, synger Lachey.  \n  \n\\- Han skrev sangen dagen etter han mottok skillsmissepapirene fra Simpson, sier Olsen, men han overlater til Lachey selv \u00e5 kommentere forholdet til Simpson utover dette.  \n  \n  \n**Klassisk uttrykk**  \nI musikkvideoen spiller MTV-programleder Vanessa Minillo rollen som Lacheys kj\u00e6reste. I starten er alt perfekt,\u00a0b\u00e5de huset, kj\u00e6resten og\u00a0forholdet. Gradvis forsvinner\u00a0alt, de personlige eiendelene, huset og til slutt kj\u00e6resten. I slutten av filmen st\u00e5r\u00a0Lachey helt alene igjen.  \n  \n\\- Filmen er m\u00f8rkere, og mer klassisk og sofistikert enn filmene jeg har laget tidligere. Jeg f\u00f8ler den har tatt b\u00e5de meg og Nick, som tidligere har hatt et mer popimage, ett skritt videre, sier Ray Kay.\u00a0  \n  \nB\u00e5de plateselskapet Jive Records og Lachey selv er str\u00e5lende forn\u00f8yd med videoen til \u00abWhat's Left of Me\u00bb. Den sportsinteresserte sangeren og tidligere boyband-medlemmet beskriver den som en \u00abHome run\u00bb.  \n  \nRay Kay\u00a0har tidligere hovedsakelig arbeidet med hip-hop og r\\&b,\u00a0og har blant annet laget musikkvideoer for Destiny's Child, Christina Milian, Snoop Dogg, Lil'Kim og Jay-Z. Dessuten er han regiss\u00f8ren bak Black Budderflys \u00abBad girl\u00bb som er soundtracken til filmen\u00a0\u00abWaist Deep\u00bb\u00a0som har premiere 23. juni.  \n  \n  \n**Realitykommentar**  \nLachey var gift med Jessica Simpson, og livet deres som nygifte\u00a0ble sendt som realityserie p\u00e5 MTVs \u00abNewlyweds: Nick & Jessica\u00bb i om lag to \u00e5r.  \n  \nI l\u00f8pet av\u00a0musikkvideoen\u00a0ser man\u00a0noen skygger rundt hovedpersonene, og f\u00e5r p\u00e5 ett tidspunkt se at det st\u00e5r et helt realitycrew rundt dem\u00a0til enhver tid.\u00a0\u00a0  \n  \n\\- Videoen er en generell kommentar til hva reality og holliwoodisering gj\u00f8r med folks liv, sier Olsen.  \n  \n**Publisert** torsdag 27.04.2006 kl. 04:40, oppdatert 05:53\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b8b5db0-2088-4630-b737-e5aa78907820"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/rapport_fra_g70-lanseringen/17037", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:47Z", "text": "# Rapport fra G70-lanseringen\n\n  - Kommentarer (24)\n  - Rolf B. Wegner\n  - 23\\. juni 2005 - 14:00\n\n  \n*Alain Tiquet \u00e5pner showet*  \n*(klikk for st\u00f8rre bilde)*\n\nDet er tidlig tirsdag morgen, n\u00e6rmere bestemt 04.00. P\u00e5 en slik tid av d\u00f8gnet burde det v\u00e6rt en menneskerett \u00e5 sove, men slik synes det ikke \u00e5 v\u00e6re. Men det er bare \u00e5 gni s\u00f8vnen ut av \u00f8ynene. G70 og Paris, her kommer vi\\!\n\nLanseringen av G70 har som s\u00e5 mange andre lanseringer v\u00e6rt \"hemmelig\". Nvidia har s\u00f8rget for \u00e5 holde noe skjult, samtidig som de har sluppet litt forskjellig informasjon for \u00e5 holde interessen oppe. Alle og enhver som har en viss interesse for grafikkbrikker har f\u00e5tt med seg at lanseringen ville komme da den kom.\n\nDe tekniske spesifikasjonene har allerede blitt gjennomg\u00e5tt i g\u00e5rsdagens nyhet. S\u00e5 n\u00e5 skal vi konsentrere oss mer om selve lanseringen. Vi har ogs\u00e5 henvist til en rekke tester som har blitt gjennomf\u00f8rt med det nye skjermkortet. Om ikke lenge vil ogs\u00e5 tester av GeForce 7800 GTX dukke opp her p\u00e5 Hardware.no.\n\nNvidia hadde selv store forventninger til lanseringen. Dette skulle v\u00e6re en lansering i stor m\u00e5lestokk med brask og bram. Journalister og partnere fra hele Europa var p\u00e5 plass.\n\nPresentasjonen av det nye grafikkortet ble startet med et innend\u00f8rs fyrverkeri og Nvidias Executive Vice President of Marketing Dan Vivoli p\u00e5 motorsykkel.\n\n  \n  \n*Dan Vivoli forteller om ytelsen p\u00e5 G70*  \n*(klikk for st\u00f8rre bilde)*\n\n**Avansert grafikkprosessor**  \nGeForce 7800 GTX er den hittil mest avanserte grafikkprosessoren fra Nvidia, noe som strengt tatt ikke er noen bombe. Nvidias Dan Vivoli kunne informere at prosessoren hadde like mange transistorer som b\u00e5de grafikkprosessoren og sentralprosessoren i de tre konsollene Xbox, PS2 og GC til sammen. I tillegg kunne man legge til en AMD Ahtlon 64 FX-55-prosessor.\n\nTotalt snakker vi om 302 millioner transistorer. Dette tallet er omtrent det samme som i grafikkprosessoren til den kommende Xbox 360. I forhold til GeForce 6800 har 7800 GTX omtrent 50 % flere transistorer.\n\n**H\u00f8y ytelse  \n**Ikke uventet blir GeForce 7800 GTX presentert som en l\u00f8sning med sv\u00e6rt h\u00f8y ytelse. Generelt skal ett enkelt GeForce 7800 GTX-kort ligge over GeForce 6800 Ultra SLI i ytelse. Nvidia har blant annet benyttet bredere pipelines, og ikke minst flere pipelines, for \u00e5 kunne oppn\u00e5 den \u00f8kte ytelsen.\n\n  \n  \n*Vannavkj\u00f8lt 7800 GTX fra Gainward*  \n*(klikk for st\u00f8rre bilde)*\n\n**Lavere effektforbruk og st\u00f8yniv\u00e5**  \nEffektforbruket er sentralt for mange. GeForce 7800 GTX trekker noe mindre effekt enn sin forgjenger. Totalt er det snakk om omtrent 20 Watt mindre. Nvidia legger likevel p\u00e5 antall FPS pr Watt. Forholdet mellom FPS og antall Watt skal v\u00e6re p\u00e5 2,7 i fav\u00f8r til GeForce 7800 GTX, over GeForce 6800 Ultra.\n\nEtt enkelt GeForce 7800 GTX-kort skal alts\u00e5 tilby bedre ytelse enn GeForce 6800 Ultra SLI. SLI-oppsettet p\u00e5 sin side drar 220 Watt, mens et 7800 GTX bare trekker 100 Watt.\n\nI tillegg skal st\u00f8yniv\u00e5et p\u00e5 referansekj\u00f8leren til 7800 GTX ligge p\u00e5 24 dB, mens det p\u00e5 GeForce 6800 Ultra SLI ligger p\u00e5 37 dB. GeForce 7800 GTX er i tillegg en single-slot-l\u00f8sning, mens GeForce 6800 Ultra SLI trenger hele fire slot-er.\n\n  \n  \n*Ingen tvil om budskapet  \n(klikk for st\u00f8rre bilde)  \n*\n\n**I salg p\u00e5 lanseringsdatoen  \n**Noe av det som kanskje imponerer oss mest er at skjermkort basert p\u00e5 GeForce 7800 GTX faktisk var tilgjengelig p\u00e5 lanseringstidspunktet. Det tyder p\u00e5 at Nvidia har v\u00e6rt klar med GeForce 7800 GTX en stund, men har avventet lanseringen til \"riktig\" tidspunkt.\n\nI Paris m\u00f8tte vi bl.a. p\u00e5 Tom Buettner fra Komplett.no, som kunne informere om at GeForce 7800 GTX-kort alt var p\u00e5 plass p\u00e5 lager, og at slike kort ville bli tilgjengelige fra klokken 15.00 p\u00e5 lanseringsdatoen.\n\n  \n  \n*Maskin fra Medion med Battlefield 2*  \n*(klikk for st\u00f8rre bilde)*\n\n**\"Hands-on\" demo  \n**Nvidias partnere hadde fylt opp et rom med maskiner som benyttet GeForce 7800 GTX i SLI-oppsett. N\u00e5r det var over 30 varmegrader p\u00e5 utsiden kan man vel nesten tenke seg varmen i det lille rommet n\u00e5r et femtitalls journalister stod og siklet over maskinene.\n\nTil tross for varmen fant vi ut at dette m\u00e5tte testes. Vi fikk ordnet oss en maskin som kj\u00f8rte Battlefield 2. For \u00e5 si det enkelt - dette var fett\\!\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b638720-1a33-47db-833f-c68cee6296dc"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/minside_tre_uker_etterpaa/35214", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:25Z", "text": "# Minside tre uker etterp\u00e5\n\n  - Asle Ommundsen\n  - 10\\. jan. 2007 - 09:04  Endret 10. jan. 2007 - 13:56 \n\n\n\nMinside ble lansert 18. desember i fjor, og er en portal som samler relevante elektroniske tjenester fra det offentlige. P\u00e5 Minside skal man blant annet kunne bytte fastlege, melde om flytting, endre p\u00e5 skattekortet, bestille helsetrygdkort og s\u00f8ke om fastrente eller betalingsutsettelse p\u00e5 studiel\u00e5net. Forel\u00f8pig inneholder Minside tjenester fra 6 statlige etater og 23 kommuner.\n\nAnsvarlig for Minside er Norge.no, som igjen er underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Norge.no er blant annet kjent for sin \u00e5rlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder, en vurdering som i stor grad fokuserer p\u00e5 tilgjengelighet og korrekt bruk av webstandarder.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 tilgang til Minside m\u00e5 du logge deg inn med PIN-kodene fra skattekortet eller frikortet. Dette kan du lese mer om i informasjonsbrosjyren \u00abHva er MinSide?\u00bb.\n\nDa undertegnede kjapt testet ut Minside, fremstod det ikke som helt problemfritt, og etter \u00e5 ha sett enda litt mer p\u00e5 sidene, satt jeg tilbake med noen sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi tok derfor kontakt med Fornyingsdepartementet, hvor politisk r\u00e5dgiver J\u00f8rund Leknes besvarte v\u00e5re sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**: Hvorfor bruker dere adressen norge.no/minside og ikke domenet minside.no eller miside.no, og kommer dere eventuelt til \u00e5 ta i bruk disse domenene p\u00e5 et senere tidspunkt?\n\n\n\nPolitisk r\u00e5dgiver J\u00f8rund Leknes svarer\n\n**Svar**: Minside er en tjeneste p\u00e5 nettstedet norge.no. P\u00e5 norge.no finner du en rekke tjenester som gj\u00f8r det enklere \u00e5 finne frem i offentlig informasjon og utf\u00f8re tjenester knyttet til det offentlige. Norge.no \u00e5pnet i \u00e5r 2000 og passerte nylig 100 millioner sidevisninger. Det er ikke planer om \u00e5 bruke minside.no knyttet til tjenestene p\u00e5 norge.no. Samtidig er det jo slik at brukere som bruker minside.no blir sendt videre til den riktige tjenesten.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**: Hvor lang tid forventer dere \u00e5 bruke p\u00e5 \u00e5 inkludere samtlige kommuner og statlige etater i Minside, og n\u00e5r forventer dere \u00e5 kunne erkl\u00e6re Minside som ferdigstilt med alle de viktigste tjenestene p\u00e5 plass?\n\n**Svar**: Den videre utviklingen av Minside er basert p\u00e5 m\u00e5l nedfelt i e-norge-planen og tilsvarende m\u00e5lene for utvikling av digitale tjenester i kommunene som beskrevet i e-kommune-planen. Utviklingen av Minside er ogs\u00e5 omtalt i den nye stortingsmeldingen \u00abEit informasjonssamfunn for alle\u00bb (St. meld. Nr 17) som ble lagt frem i statsr\u00e5d 15. desember. Som beskrevet i e-norge-planen er m\u00e5let at alle relevante tjenester skal v\u00e6re tilgjengelig i Minside i l\u00f8pet av 2009 (se eNorge 2009).\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**: Da jeg skulle logge meg p\u00e5 Minside for f\u00f8rste gang, fikk jeg opp en feilmelding om at mitt selvvalgte passord ikke tilfredsstilte kravene. Da jeg tok kontakt med Minsides brukerst\u00f8tte og spurte om hjelp, fant vi ut at passordet jeg hadde valgt var for langt, men det opplyste ikke feilmeldingen om, videre var det ingen informasjon p\u00e5 sidene om hvor mange tegn som var tillatt. Har dere v\u00e6rt for raske til \u00e5 lansere Minside, og f\u00e5r dere mange tilsvarende tilbakemeldinger fra folk som har problemer med \u00e5 bruke Minside?\n\n**Svar**: Det er alltid en avveining mellom sikkerhet i l\u00f8sningen og brukervennlighet i hvor informasjon skal gis i en feilmelding. Vi har ingen andre kommentarer fra andre brukere om at antallet tegn i passordfeltet har v\u00e6rt for h\u00f8yt.\n\nVi har lite brukerst\u00f8tte-henvendelser p\u00e5 bruk av Minside (omtrent 0,5 prosent). Noe flere, omtrent 1,5 prosent av brukerne, har sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utsending av skattekort og bruk av pinkoder for innlogging i Minside.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**: Jeg pratet nylig med en bekjent som klagde over at hans to \u00e5r gamle fastlege sto oppf\u00f8rt p\u00e5 Minside, og ikke fastlegen han faktisk har. Skyldes slike feil den enkelte kommune eller Minside, og vil de bli rettet i n\u00e6r fremtid?\n\n**Svar**: Her er det en feilregistrering i fastlegeregisteret, som er underlagt NAV (Nye arbeids- og velferdsetaten). Flere brukere har funnet feil i informasjonen som er lagret om dem i ulike register. Innsynsmuligheten som ligger i Minside gir den enkelte innbygger mulighet til \u00e5 kontrollere sine egne opplysninger. Ta kontakt med brukerst\u00f8tte for Norge.no s\u00e5 f\u00e5r dere hjelp til \u00e5 rette opp feilen.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**: N\u00e5r jeg tester norge.no/minside i W3Cs HTML-validator ser jeg at den validerer som gyldig XHTML 1.0 Transitional, men n\u00e5r jeg logger meg inn p\u00e5 Minside avsl\u00f8rer HTML-validatoren 17 feil p\u00e5 forsiden, og jeg legger merke til at sidene plutselig er skrevet i HTML 4.01 Transitional og at dere bruker HTML-tabeller (tables) til ikke-tabul\u00e6re data. Er det noe m\u00e5l for dere \u00e5 rydde opp i disse feilene, og kanskje ogs\u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 benytte HTML 4.01 Strict?\n\n**Svar**: Minside skal fungere p\u00e5 et stort utvalg av nettlesere og plattformer. Det ble derfor gjort valg rundt HTML-variant i utviklingen av Minside. Disse valgene blir fortl\u00f8pende vurdert og eventuelle avvik vil bli rettet s\u00e5 raskt som mulig.\n\n\u00c5 erstatte bruk av tabeller med for eksempel DIV og CSS-posisjonering var ikke forenlig med at Minside skal v\u00e6re brukervennlig uten bruk av CSS. Bruk av DIV og CSS-posisjonering ville ogs\u00e5 medf\u00f8re st\u00f8rre funksjonelle avvik mellom ulike nettlesere og plattformer som Minside skal st\u00f8tte.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5l**: F\u00e5r dere mange positive tilbakemeldinger fra brukerne av Minside?\n\n**Svar**: Ja, Minside engasjerer mange. S\u00e6rlig legger brukerne vekt p\u00e5 innsynsmulighet i egne opplysninger og enkel tilgang til tjenestene.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f19a55b7-fa26-4b85-bc24-171896d13224"}
+{"url": "http://snertingranch.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:07Z", "text": "  - \n  - \n  - \n\n### Snerting Ranch\n\nVi er en familie med unger mellom 6 og 18 \u00e5r. Ranchen v\u00e5r ligger i skjermede omgivelser. Total stillhet, skj\u00f8nn natur og mange forskjellige dyr skaper en god atmosf\u00e6re. \u00c5pne beiter med kj\u00f8ttfe og hester.\n\nVi som driver ranchen heter Lene og Jon Leira. Vi har som visjon \u00e5 skape et godt og trygt sted \u00e5 v\u00e6re for b\u00e5de mennesker og dyr:)\n\n### Hva tilbyr vi?\n\n  - Bes\u00f8ksg\u00e5rd. D\u00f8gntilbud i helger og ferier. Ungdom mellom 7 - 18 \u00e5r.\n  - Naturm\u00f8teplass med stor gapahuk, wc og flott utsikt. \u00c5pen for allmennheten:)\n  - Salg av kj\u00f8tt. Grasavlet \u00f8kologisk storfekj\u00f8tt fra Hereforde ungdyr. Det sunneste kj\u00f8ttet p\u00e5 markedet:)\n  - Hestepensjonat. Utegang med store beiter:)\n  - Hovtrimming - inklusiv ute p\u00e5 bygda i Nord-Tr\u00f8ndelag.\n  - Ranch Hotel. G\u00e5 til nettsiden v\u00e5r www.snerting.no for full informasjon. B\u00e5de for overnatting, mindre selskap, seminar, m\u00f8ter og andre egnede arrangement.\n\n### Her finner dere oss\n\nSnerting Ranch ligger idyllisk og solfylt til; 3 km s\u00f8rvest for Kjerknesv\u00e5gen, Inder\u00f8y. Inder\u00f8y er en kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag som ligger nord i Trondheimsfjorden.\n\nN\u00e6rmeste togstasjon: R\u00f8ra eller Steinkjer.\n\nN\u00e6rmeste flyplass: Trondheim Lufthavn V\u00e6rnes.\n\nRanchen er godt skiltet fra fylkesvegen som g\u00e5r forbi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5139db6-d713-44c8-a735-4a91f88f33e3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274887-d1150330-Reviews-Central_Backpack_King-Budapest_Central_Hungary.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:08Z", "text": "Prisniv\u00e5:  kr\u00a0180 - kr\u00a0914 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2 stjerne \u2014 Central Backpack King 2\\*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b39c97c-1240-4436-98dd-51aece7298c2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Pussy-Riot-syr-pa-knapper-i-fengselet-137413b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:01Z", "text": "# Pussy Riot syr p\u00e5 knapper i fengselet\n\nSteinar Dyrnes\n\nOppdatert: 20.nov.2012 21:37\n\nPublisert: 20.nov.2012 21:37\n\n  - \n    \n     Dette er sovesalen til Pussy Riot-medlemmet Maria Aljokhina. Hun er midlertidig plassert i arbeidsleir nummer 28 i byen Berezniki i Ural, rundt 1700 kilometer fra Moskva.  FOTO: IZVESTIJA/SERGEJ ISAJEV \n\n  - \n    \n     T.v. Pussy Riot-medlemmet Nadezjda Tolokonnikova sammen med to andre innsatte i arbeidsleir nr 14 i Mordovia, rundt 400 kilometer fra Moskva.  FOTO: IZVESTIJA/DAMIR BULATOV \n\n  - \n    \n     Her er toalettet - hvor bes\u00f8k gj\u00f8res i mer eller mindre full offentlighet - til Pussy Riot-medlemmet Maria Aljokhina. Hun er midlertidig plassert i arbeidsleir nummer 28 i byen Berezniki i Ural, rundt 1700 kilometer fra Moskva.  FOTO: IZVESTIJA/SERGEJ ISAJEV \n\nSyr knapper p\u00e5 uniformer og m\u00e5 bruke \u00e5pen toalett-l\u00f8sning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet fengslede Pussy Riot-medlemmet Nadezjda Tolokonnikova syr knapper p\u00e5 uniformer i arbeidsleir nummer 14 i Mordovija. Hun har n\u00e5 v\u00e6rt tre uker i leiren, som ligger rundt 400 kilometer fra Moskva.\n\nSom f\u00f8rste avis, har den regimetro Izvestia f\u00e5tt bes\u00f8ke b\u00e5de Tolokonnikova og det andre fengslede medlemmet av Pussy Riot, Maria Aljokhina. Sistnevnte soner i annen leir, i Ural, rundt 1700 kilometer unna Moskva. Frem til de ble flyttet til disse fengslene, satt de varetektsfengslet i Moskva.\n\nFor Tolokonnikova starter dagene klokken allerede 06.00. Hun er i en tropp p\u00e5 50 innsatte, som bor sammen i en stor hvit toetasjes brakke. Der har hun allerede f\u00e5tt bes\u00f8k b\u00e5de av sin ektemann og av advokaten, som kan fortelle at hun ikke har noen klager hverken p\u00e5 de andre innsatte eller p\u00e5 fangevokterne.\n\n## D\u00e5rlig fengselsbibliotek\n\nDerimot har hun noe \u00e5 utsette p\u00e5 fengselsbiblioteket, kan hennes advokat Mark Fejgin fortelle til Izvestija.\n\n\u2014 Det er f\u00e5 i kolonien som liker \u00e5 lese. Dermed er tilbudet i biblioteket tynt. Nadja (som hun kalles, red.anm.) trenger nye b\u00f8ker, sier Fejgin.\n\n\u00abPussy Riot er blitt st\u00f8rre enn oss. Det er blitt en bevegelse.\u00bb\n\nHeller ikke brevlesingen g\u00e5r problemfritt.\u2014 Grunnet sensur synes det \u00e5 ta lang tid f\u00f8r hun f\u00e5r brev, og noen passerer ikke igjennom sensuren. Alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene skal vi diskutere med lederen av kolonien. Men vi har ikke f\u00e5tt snakke med ham enn\u00e5, siden han er p\u00e5 ferie, sier Fejgin.\n\nAdvokaten viser til at Pussy Riot medlemmet har krav p\u00e5 \u00e5 slippe ut n\u00e5r halvparten av straffen er sonet ved god oppf\u00f8rsel, noe som vil v\u00e6re i mars neste \u00e5r. Men det er mulig at hun m\u00e5 vente litt til, sier advokaten.\n\n## \u00c5pen toalettl\u00f8sning\n\nOgs\u00e5 Aljokhina har funnet ut at russiske arbeidsleire ligger en del under standarden p\u00e5 norske fengsler. Riktignok har de b\u00e5de TV og dusj p\u00e5 brakken, men toalettl\u00f8sningen er \u00e5pen. Dermed m\u00e5 de innsatte gj\u00f8re sitt forn\u00f8dne mer eller mindre i full offentlighet. Hun har akkurat fullf\u00f8rt leirens sykurs, og skal n\u00e5 sy kl\u00e6r til politiet og milit\u00e6ret.\n\n \nFengselet opplyser til Izvestija at hun har oppf\u00f8rt seg godt, og ikke har noen anmerkninger. Dog har hun i varetektsfengsel blitt tatt i \u00e5 se p\u00e5 TV etter leggetiden. Hun hadde et m\u00f8te med menneskerettsaktivister forrige onsdag, og kunne fortelle hun var rimelig forn\u00f8yd med soningsforholdene. Men hun er vegetarianer, og fengselskj\u00f8kkenet er lite tilpasset det.Pussy Riot er blitt det fremste internasjonale symbolet p\u00e5 at Vladimir Putins regime, etter at Putin returnerte til Kreml i mai, har vedtatt ett batteri av nye og undertrykkende lover, og ikke minst at en rekke opposisjonelle har f\u00e5tt problemer med politi og rettsvesen. Det har skapt sterke internasjonale reaksjoner.\n\nOg s\u00e5 sent som i forrige uke, benyttet den tyske forbundskansleren Angela Merkel et m\u00f8te med Putin til \u00e5 refse ham.\n\nPussy Riot-medlemmer flyttet langt fra Moskva\n# Fakta: Dagen i arbeidsleiren\n\n06.00 St\u00e5r opp06.05 Fysisk fostring06.20 Retur til brakkene07.00 Frokost07.30 Oppstilling 08.00 Arbeidet starter09.45 R\u00f8ykepause og navneopprop10.00 Arbeidet gjenopptas11.45 Lunsj. Innsatte deles i fire grupper, som spiser p\u00e5 tur. Tolokonnikova er i f\u00f8rste gruppe.13.45 Arbeidet gjenopptas15.45 Arbeidsdagen avsluttes17.00 Navneopprop p\u00e5 oppstillingsplassen18.30 Middag19.30 Fritid22.00 Lyset slukkesDette er timeplanen i arbeidsleir nr. 14 i Mordovija, hvor Nadezjda Tolokonnikova soner.\n\n# Fakta: Pussy Riot-dommen\n\nTre medlemmer av jentepunkkollektivet Pussy Riot ble i august d\u00f8mt til to \u00e5rs fengsel for hooliganisme/p\u00f8belvirksomhet motivert av religi\u00f8st hat. Etter en anke, ble den tredje sluppet fri. De ble d\u00f8mt etter at de fremf\u00f8rte en rundt 40 sekunder lang s\u00e5kalt punkeb\u00f8nn med kritikk av Vladimir Putin i Russlands st\u00f8rste kirke.De to som soner er Nadezjda Tolokonnikova (22), Maria Aljokhina (24) \u2013 begge sm\u00e5barnsm\u00f8dre. Under hele rettssaken m\u00e5tte de sitte i et glassbur. En rekke internasjonale artister har st\u00f8ttet dem, inkludert Madonna under en konsert i Moskva. En av Russlands visestatsministere svarte med \u00e5 kalle henne en aldrende hore. Amnesty International kaller dem samvittighetsfanger.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "503b742f-0bdc-41bb-8836-9c3bf5553faf"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/elle/article897998.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:19Z", "text": "**Med enkle grep blir sexy og sensuelle blonder passende perfekt til anledninger som s\u00f8ndagstur eller m\u00f8te p\u00e5 jobben.**\n\nVi utfordret **Ida Camilla Pedersen** (26), selger for Holzweiler og blogger p\u00e5 idacamilla.com, til \u00e5 style blondetoppen p\u00e5 tre forskjellige m\u00e5ter.\n\n**Ida har tatt utgangspunkt i en body fra Ganni, kr 899.**\n\n#### P\u00e5 s\u00f8ndagstur\n\nIda har p\u00e5 seg jeans fra Gestuz, skjorte fra April 77, caps fra Lulus, belte fra Cala & Jade og sko fra Givenchy.\n\n**Idas tips:**\n\n\\- Jeg digger \u00e5 mikse ulike materialer og synes de fine og delikate blondene passer bra med avslappede sneakers, en grov denimskjorte og caps i semsket skinn.\n\n\n\n \nIda har p\u00e5 seg jeans fra Gestuz, skjorte fra April 77, caps fra Lulus, belte fra Cala & Jade og sko fra Givenchy. \u00a9 Lars Evanger\n\n\n\n#### DAGENS HOROSKOP\n\nAv Felicia Bauren\n\n#### P\u00e5 fest\n\nIda har p\u00e5 seg dress fra Gestuz, sko fra Buffalo.\n\n**Idas tips:**\n\n\\- Hvitt er igjen en vinner i v\u00e5r, og jeg g\u00e5r for vide dressbukser som gir herlige vibber fra 70-tallet. Denne dressen utstr\u00e5ler moro - la oss feste\\!\n\n\n\n \nIda har p\u00e5 seg dress fra Gestuz, sko fra Buffalo. \u00a9 Lars Evanger\n\n\n\nElen Kristvik\n\n#### \u00c5 elske kroppen sin\n\nEMOSJONELLE: Forholdet til kroppen din er det lengste du vil ha dette livet. S\u00e5 hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 la det preges av kj\u00e6rlighet, i stedet for hat?\n\n#### P\u00e5 kontoret\n\nIda har p\u00e5 seg en blazer fra April 77, skj\u00f8rt fra Gestuz, veske fra Cala & Jade, skjerf fra Holzweiler og sko fra TopShop.\n\n**Idas tips:**\n\n\\- P\u00e5 jobb liker jeg \u00e5 se klassisk ut, og s\u00e5 er det viktig \u00e5 f\u00f8le seg komfortabel. Skal jeg p\u00e5 et event eller middag rett etter jobb, velger jeg en fin veske og h\u00f8ye h\u00e6ler, og s\u00e5 er jeg klar p\u00e5 en, to, tre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e439b28-5495-457d-989b-35e75b14ebe2"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/miami+beach/dorset-hotel-67494/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:44Z", "text": "\n\n**Dorset Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Miami Beach, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDorset Hotel ligger i South Beach, og byr p\u00e5 moderne rom med f\u00f8rsteklasses fasiliteter. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Bass Museum of Art, Miami Beach Convention Center og New World Center.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 et sv\u00f8mmebasseng og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, samt en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Spaet gir sine gjester et bredt utvalg behandlinger og muligheten til \u00e5 slappe helt av.  \n  \nDorset Hotel byr p\u00e5 rom med kj\u00f8leskap.  \n  \nHotellet er situert i en flott beliggenhet som gir enkel tilgang til en rekke popul\u00e6re turiststeder. Miami Beach Botanical Garden, Holocaust Memorial of the Greater Miami Jewish Federation og Lincoln Road kan man enkelt komme seg til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60119b2c-f167-4f39-b6af-bed19cb8443c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/portugal/murtosa/pousada-da-torreira-murtosa-ria-de-aveiro-123695/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:41Z", "text": "**Pousada da Torreira Murtosa, Ria de Aveiro**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Murtosa, Portugal.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nPousada da Torreira Murtosa, Ria de Aveiro ligger i Murtosa, det ble \u00e5pnet i 1962 og byr p\u00e5 en barneklubb, et barnebasseng og roomservice.  \n  \nPousada da Torreira Murtosa, Ria de Aveiro byr p\u00e5 lyse og moderne rom med minibar, flatskjerm-TV og dusj. Egne bad byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner og badekar.  \n  \nHotellets restaurant serverer lunsj og middag, og byr sine spisegjester p\u00e5 en hyggelig matopplevelse like i n\u00e6rheten av deres rommet. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. Frokost blir servert hver morgen.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2026807a-af0c-47f6-99fb-1e2f7cdf8157"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Storsparere-pa-Kypros-kan-tape-mer-enn-ventet-258889b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:47Z", "text": "  - \n    \n      \n# Storsparere p\u00e5 Kypros kan tape mer enn ventet\n\nStorsparere i Kypros' st\u00f8rste bank st\u00e5r i fare for \u00e5 tape opptil 60 prosent av sine innskudd over 100.000 euro. Det er betydelig mer enn tidligere ansl\u00e5tt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "158594a5-f9bb-42e8-ae76-c2036d68236d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Til-a-bli-spro-av-562911b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:07Z", "text": "# Til \u00e5 bli spr\u00f8 av\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:16\n\nPiip\\! Piip\\!) Jeg lover deg\\!- . . . Takk. Vi anbefaler at du henter penn og papir. Benyttet tid passerer n\u00e5 tre minutter. . .Selv hadde jeg som familiens naturlige overhode halve slekta i hus. Ett foreldrepar skulle ha reinsdyr, de t\u00e5ler nemlig ikke at antatt pinte griser overf\u00f8res til deres \u00f8mfintlige tarmsystem. Et annet foreldrepar skulle ha ribbe, forutsatt at svoren ble s\u00e5 spr\u00f8 at de skrantne tennene ikke gikk fl\u00f8yten. Svogeren var svensk og skulle f\u00e5 tradisjonsbehovet dekket med blant annet gratinert juleskinke. Tre ting p\u00e5 \u00e9n gang, ikk\u00e9no problem for en proff.Det var nesten s\u00e5 jeg syntes synd p\u00e5 stakkaren da han ropte p\u00e5 kulepenn, mens jeg rolig klemte litt p\u00e5 bamsevennen.- Punkt \u00e9n, sa jeg, er at du salter og peprer svinet noe grusomt. Det skulle du egentlig gjort i forg\u00e5rs. Gni det inn og dytt det godt ned i rute-sprekkene p\u00e5 skinnet. Varm s\u00e5 ovnen opp til 220 grader og finn frem den dype langpannen og rist.- Punkt to. Kok opp vann, en dr\u00f8y halvliter omtrent. Legg ribba i langpannen med svoren ned. Hell p\u00e5 det kokende vannet, det skal st\u00e5 litt opp p\u00e5 flesket. L\u00f8ft p\u00e5 kj\u00f8ttet slik at vannet kommer til overalt. - Punkt tre. Dekk pannen med alufolie, klem det godt rundt kanten. Sett den inn i ovnen uten \u00e5 rive i stykker folien n\u00e5r du skyver den inn. La den st\u00e5 i omtrent en halvtime.- Punkt fire. Ta ut ribba, la ovnsd\u00f8ren st\u00e5 oppe litt og skru ned til 180 grader. Fjern folien, men ikke kast den. Vipp ribba over p\u00e5 risten, n\u00e5 med svoren opp. Kr\u00f8ll sammen folien og plasser den under kj\u00f8ttet slik at midten blir litt h\u00f8yere enn kantene. Det skal bli et jevnt, lite fall, men ikke mye. Dette er viktig, for fettet skal renne av. Sett risten inn med langpannen under og stek videre i, tja, halvannen time. - Punkt fire. Spr\u00f8\\! Vil du se spr\u00f8-\u00f8-\u00f8? sa jeg og knakket telefonen i kj\u00f8kkenbenken et par ganger mens jeg lagde skviike-lyder.- . . . Energiniv\u00e5et er lavt. Denne tje-nes-ten er i ferd med \u00e5 opp-h\u00f8-re. . ., sa jeg videre, n\u00e5 med stemmen til datamaskinen i Kubricks \"2001 - en romodyss\u00e9\", like f\u00f8r den tar kvelden.- For helv. . .\\! Du kan bare glemme \u00e5 komme nytt\u00e5rsaften\\!- . . . Punkt fe-e-em. . . Sett ribba opp i ovnen og skru opp til 220 - 230 grader, til svoren bobler opp. Pass p\u00e5 s\u00e5 den ikke blir svidd, legg noen flak folie over omr\u00e5dene som st\u00e5r i fare. Eller bruk grill-elementet, da for guds skyld med d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt og under konstant oppsyn. Det aller mest effektive - men ogs\u00e5 det farligste\\! - er \u00e5 bruke varmluft og grill i kombinasjon. Da m\u00e5 nemlig d\u00f8ren v\u00e6re igjen, og det kan egentlig ikke anbefales folk som ikke har vett til \u00e5 begynne med maten f\u00f8r. . .- (Klikk\\!)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24167228-1eb8-43a1-94b7-3a5ddc081282"}
+{"url": "http://boletteshus.blogspot.com/2013/02/kontraster-og-varflelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:59Z", "text": "\n\n## februar 08, 2013\n\n### Kontraster og v\u00e5rf\u00f8lelse\\!\n\nM\u00e5ndedens NIB utfordring er KONTRASTER.  \n\nJeg heiv meg rundt og pr\u00f8vde meg p\u00e5 et bidrag.\n\nSkapet her er vi s\u00e5 forn\u00f8yde med. Ganske gammelt\n\nog malt med \"letthet\" til LADY (tror jeg) Vi har\u00a0\n\nfargen p\u00e5 veggene rundt om i huset, og trives med den\\!\n\n\n\nHar pr\u00f8vd meg p\u00e5 \u00e5 male noen lysestaker og en tinnvase.\n\nG\u00f8y med farger,- og ikke minst billig n\u00e5r man kan g\u00e5 p\u00e5\n\n\"brukten\" for s\u00e5 \u00e5 male dem etterp\u00e5 :-)\n\n  \nGod helg til alle dere\\!\n\n  \n18.05           \n\n#### 5 kommentarer:\n\n    \n    Nina8. februar 2013 kl. 19.40\n    \n    Veldig lekkert\\!\\! Herlige kontraster selvom det ikke er de st\u00f8rste kontrastene. Men rett og slett nydelig :)  \n      \n    Ha en str\u00e5lende fredag\\!  \n      \n    Klem Nina  \n    dr\u00f8mmevillaen.no\n    \n2.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua8. februar 2013 kl. 21.01\n    \n    S\u00e5 kjempefint bidrag:)likte det veldig godt og skapet var veldig fint:)  \n    Kos deg i helga\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n3.  \n    \n    Hilde8. februar 2013 kl. 22.14\n    \n    Likte fargene du bruker\\! Noe nytt og veldig fint:)  \n      \n    \\*smil\\*  \n    frukongle\n    \n4.  \n    \n    Marianne Leonora10. februar 2013 kl. 19.52\n    \n    S\u00e5 herlige farger. V\u00e5ren har visst f\u00e5tt flyttet inn hos deg. Inspirerende\\! Har lagt meg til som f\u00f8lger :-)  \n    Velkommen inn til meg ogs\u00e5 hvis du vil p\u00e5: marianneleonora.blogspot.no  \n      \n    klem fra \u00c5sne\n    \n5.  \n    \n    neri kunst1. mars 2013 kl. 09.58\n    \n    Hei Nina:)\\! Tusen takk for kjempe koselig kommentar p\u00e5 blogginnlegget mitt:)\\! Her var det v\u00e5rstemning og gode farger \u00f2g, kjempe fint bilde:)\\! Vi blogges:)\\! Klem fra Neri :O)\n    \n## VELKOMMEN TIL BOLETTES HUS\\!\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1002caa-c49a-411a-a302-9af17023db18"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/kjokken/mat/sjokolade-mot-hoste/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:20Z", "text": "\n\n\n\n# Sjokolade er den beste kuren mot hoste\n\nMat\n\nN\u00e5r du hoster og harker, b\u00f8r du finne frem sjokoladen. If\u00f8lge en engelsk professor, er sjokolade mer effektivt mot hoste enn andre hostemedisiner.\u00a0\n\nDet h\u00f8res kanskje for godt ut til \u00e5 v\u00e6re sant, men m\u00f8rk sjokolade kan faktisk v\u00e6re godt for helsen.\n\nDu b\u00f8r selvf\u00f8lgelig ikke overdrive inntaket av sjokolade. Men om du er forkj\u00f8let, og hoster og harker, s\u00e5 b\u00f8r du unne deg en sjokoladebit. Det lindrer nemlig hostingen.\n\n## Sjokolademedisin\n\nDen anerkjente hosteeksperten Alyn Morice, professor ved Hull University, forteller i en artikkel i den engelske avisen Daily Mail\u00a0at hostemedisin som inneholder kakao fungerer bedre enn andre medisiner.\u00a0\n\n  - Hold forkj\u00f8lelsen borte med grapefrukt, sitron og ingef\u00e6r\n\n**If\u00f8lge profsessoren viste en sammenligning at pasienter som tok den sjokoladebaserte medisinen opplevde en tydelig bedring av symptomer etter to dager. Dette var raskere enn ved bruk av andre hostemedisiner.\u00a0**\n\nAlyn Morice er ikke overrasket:\n\n\u2013 Tidligere har forskere ved Imperial College i London funnet ut at theobromine - et stoff som finnes i kakao, er mer effektivt til \u00e5 undertrykke behovet for \u00e5 hoste enn kodein, som er en mye brukt ingrediens i hostemedisin.\n\n\n\n*Er h\u00f8stforkj\u00f8lelsen her? Da b\u00f8r du spise litt sjokolade. Foto: iStockphoto*\n\n  - Her er det mest bakterier i hjemmet\n\n## Beskytter halsen\n\nSjokoladens lindrende virkning har if\u00f8lge Alyn Morice en naturlig \u00e5rsak.\n\n**\u2013 Sjokoladen danner en hinne som beskytter nerveendene i halsen, det er de som fremkaller trangen til \u00e5 hose.**\n\nAlyn Morice mener at vanlig sjokolade vil ha lignende effekt som sjokolademedsin, men ikke hvis du drikker den som varm sjokolade.\u00a0\n\n**\u2013 Det vil ikke ha samme effekt \u00e5 drikke varm sjokolade, fordi kakaoen ikke er lenge nok i kontakt med halsen til \u00e5 danne den beskyttende hinnen.\u00a0**\n\n*Kilder: Daily Mail og Norsk Helseinformatikk*\n\n11 oktober 2016 Mikkel Hede og Einar Vestheim\n\n## Hullet i pastaskjeen har en smart funksjon\n\nNei, det er ikke bare for at vannet skal renne gjennom.\n\n## Denne maten g\u00e5r (nesten) aldri ut p\u00e5 dato\n\nSelv om maten har g\u00e5tt ut p\u00e5 dato, kan du risikere \u00e5 kaste mat som kunne brukes. Vi har samlet syv matvarer som du fint kan ha i skapet i lang tid.\n\n## Grille i helgen? Pass p\u00e5 dette\\!\n\nV\u00e6r s\u00e6rlig obs n\u00e5r du griller kyllingkj\u00f8tt og marinerer. \u2013 Bakteriene florerer hvis man ikke passer p\u00e5, sier ekspert.\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32babb51-625e-4839-ba38-2650fd3aa180"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/norske_pc-er_i_dataangrep/96637", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:27Z", "text": "\n\n# Norske PC-er i dataangrep\n\n  - 20\\. sep. 2007 - 07:00\n\n\u00a0Sikkerhetsselskapet Symantec kom i dag med sin halv\u00e5rsrapport om det globale trusselbildet p\u00e5 internett.\u00a0  \n  \nUnders\u00f8kelsen viser at nettkriminaliteten blir stadig mer profesjonell, og antall sikkerhetstrusler \u00f8ker mer enn noen sinne.\u00a0  \n  \n**Les ogs\u00e5:**\u00a0  \nBeskytt deg selv og PC-en.  \nGod og gratis antivirus.  \nStortest av sikkerhetspakker.  \n  \nSelv om det ikke har v\u00e6rt noen store virusutbrudd slik vi har sett tidligere \u00e5r, blir det alts\u00e5 spredt mer ondsinnet kode enn noen gang tidligere.\u00a0  \n  \n\u00c5rsaken til dette tilsynelatende paradokset er at hackerne ikke lenger er kvisete unggutter som sprer virus for ber\u00f8mmelsens skyld, men hardbarkede kriminelle. De \u00f8nsker \u00e5 tjene penger, og det gj\u00f8r de best uten for mye oppmerksomhet rundt sin virksomhet.\u00a0  \n  \n**Driver business**  \n\u2013 Vi har lenge sett en utvikling der hackerne motiveres av \u00f8konomisk vinning i stedet for \u00e6re og ber\u00f8mmelse, sier sikkerhetsekspert Hans Peter \u00d8strem i Symantec Norge.\u00a0  \n  \n\u2013 Det nye i denne rapporten er at hackerne velger dette som yrkesvei og benytter strategier fra n\u00e6ringslivet for \u00e5 n\u00e5 sine m\u00e5l, sier han.\u00a0  \n  \nSiste halv\u00e5r ble det utviklet over 200.000 nye virus, trojanere og annen fiendlig kode. Det er en \u00f8kning p\u00e5 185 prosent fra halv\u00e5ret f\u00f8r.\u00a0  \n  \n**Norge versting**  \nFor Europa viser rapporten at Norge n\u00e5 er det fjerde st\u00f8rste opphavslandet for angrep mot datasystemer i EMEA-regionen \u2013 Europa, Midt-\u00d8sten og Afrika \u2013 opp fra femte plass i forrige halv\u00e5r.  \nBare USA, Storbritannia og Kina sender flere angrep mot europeiske datamaskiner.\u00a0  \n  \nIf\u00f8lge Symantecs er det mye som tyder p\u00e5 at norske PC-er blir brukt som avsendere av u\u00f8nsket e-post eller spam. Fra januar til og med juni i \u00e5r sto Norge for hele 13 prosent av alle angrep mot europeiske datasystemer.\u00a0  \n  \n**Bruker din PC**  \nHackerne bruker s\u00e5kalte botnet for \u00e5 spre virus og spam. Et botnet er en samling av hackede pc-er som utf\u00f8rer oppgaver automatisk, for eksempel \u00e5 sende ut spam eller virus.\u00a0  \n  \nDette er et av hackernes favorittverkt\u00f8y, og din pc kan v\u00e6re en del av et slikt nettverk om du ikke er skikkelig beskyttet. Din maskin kan alts\u00e5 brukes til nettkriminalitet, uten at du er klar over det.\u00a0  \n  \nSlik beskytter du deg.  \n  \nDu er ogs\u00e5 m\u00e5let for hackernes operasjoner. If\u00f8lge Symantecs rapport er n\u00e5 hele 99,4 prosent av alle m\u00e5lrettede angrep rettet mot hjemmebrukere.\u00a0  \n  \n**Svindler vanlige folk**  \nMens bedriftene i stor grad beskytter seg, forventes hjemmebrukerne ikke bare \u00e5 ha mindre sikkerhet installert, de har ogs\u00e5 sannsynligvis etter hvert f\u00e5tt mer sensitiv informasjon lagret p\u00e5 datamaskinen og bruker PC-en til \u00f8konomiske transaksjoner.\u00a0  \n  \n\u2013 Trusselrapporten viser at vi som vanlige databrukere har \u00f8konomisk verdi for bakmennene p\u00e5 flere m\u00e5ter, sier \u00d8strem.\u00a0  \n  \n\u2013 Ikke bare kan en hacker komme seg inn bakveien i brukerens PC og finne sensitiv informasjon som kan selges - de kan ogs\u00e5 velge \u00e5 utnytte selve brukerens PC, bredb\u00e5ndstilkobling og ikke minst identitet til \u00e5 videresende spam uten at du blir oppmerksom p\u00e5 det, og til \u00e5 selge denne tilgangen til andre.\u00a0  \n  \n**Sverige faller**  \nMens Norge klatrer oppover p\u00e5 listene, faller Sverige i denne rapporten kraftig, fra 3. til 12. plass n\u00e5r det gjelder andel av fiendtlig aktivitet per Internettbruker. Mens Norge scorer h\u00f8yt p\u00e5 spam, er svenske hackere s\u00e6rlig aktive innenfor kapring og fjernstyring av mange PC-er samtidig i s\u00e5kalte bot-nett.\u00a0  \n  \nI f\u00f8lge Symantec kan reduksjonen i svenske kapringer her skyldes at de svenske PC-kaprerne flytter kontrollserverne sine utenlands som f\u00f8lge av at politi og internettoperat\u00f8rene har satt st\u00f8rre fokus p\u00e5 denne virksomheten.\u00a0  \n  \nK\u00f8benhavn er Nordens hovedstad for phishing-nettsteder, det vil si\u00a0nettsteder som etterligner legitime nettsteder for \u00e5 f\u00e5 uautorisert tilgang til brukerinformasjon som konto- og kredittkortnummer og s\u00e5 videre.  \n  \n**Dette er noen andre hovedfunn:**\u00a0  \n  \n\u2022 Den kriminelle virksomheten p\u00e5 Internet blir mer og mer kommersiell i natur og ligner tradisjonelle forretningsmodeller med angrefrist, garanti og serviceavtaler for den fiendtlige koden.\u00a0  \n  \n\u2022 Kredittkort er den mest markedsf\u00f8rte varen p\u00e5 undergrunnsmarkedet. 22 prosent av alle annonser p\u00e5 undergrunnsserverne gjaldt kredittkort, mens bankkonti utgjorde 21 prosent. Kredittkortsopplysninger koster mellom 2,50 og 28 kroner, mens hele bankkontoopplysninger koster mellom 170 og 2.200 kroner.\u00a0  \n  \n\u2022 Symantec dokumenterte 237 s\u00e5rbarheter i tilleggsprogrammer til nettlesere \u2013 en betydelig \u00f8kning fra 74 s\u00e5rbarheter i andre halv\u00e5r i fjor, og bare 34 i f\u00f8rste halv\u00e5r i 2006.\u00a0  \n  \n\u2022 Den norskutviklete nettleseren Opera kommer godt ut i rapporten: Symantec dokumenterte i perioden 39 s\u00e5rbarheter i Microsoft Internet Explorer, 34 i Mozilla-leserne, 25 i Apple Safari og 7 i Opera.\u00a0  \n  \n\u2022 Fiendtlig kode som fors\u00f8kte \u00e5 stjele kontoinformasjon for nettspill utgjorde 5 prosent av de 50 mest utbredte eksemplene p\u00e5 fiendtlig kode. Nettspill er p\u00e5 vei til \u00e5 bli en av de aller mest popul\u00e6re internettaktivitetene, og fordi de ofte omfatter varer som kan kj\u00f8pes for ekte penger inneb\u00e6rer de en mulighet for \u00f8konomisk vinning for hackerne. Omsetningen i virtuelle spilleverdener ansl\u00e5s til 10 milliarder dollar \u00e5rlig. De to mest utsatte nettspillene er World of Warcraft og Lineage. Angrepene har vanligvis til hensikt \u00e5 stjele konti for videresalg.\u00a0  \n  \n\u2022 I f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r var 61 prosent av all e-posttrafikk spam, en liten \u00f8kning fra forrige halv\u00e5r hvor 59 prosent av all e-post var spam.\u00a0  \n  \n\u2022 Tyveri eller tap av PC eller andre datalagringsmedia utgjorde 46 prosent av alle datahendelser som kan lede til identitetstyveri. I f\u00f8lge Symantecs bedriftsrapport \"IT Risk Management Report\" forventer 58 prosent av alle bedrifter \u00e5 oppleve et betydelig tap av data minimum hvert femte \u00e5r.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1027ee92-ce92-43ab-9d7e-38db7337e6da"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/diy-do-it-yourself-/133441-jeg-vil-ha-skikkelig-punchbass-rett-brystkassa-bygge-noe-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:08Z", "text": "# Tr\u00e5d: Jeg vil ha skikkelig punchbass rett i brystkassa. Bygge noe?\n\n1.   02-04-2014,\u00a022:34   \\#41 \n    \n     Active  \n    \n    > Heisann, der kom den gutten ogs\u00e5 ja =D  \n    > Har ikke kj\u00f8pt noe enda. Styrer litt med hva jeg trenger fra den pakken kontra hva det koster \u00e5 f\u00e5 faenskapet over hit. Er jo ikke noe problem \u00e5 lage kassene om jeg har fullverdig tegning. Blir bare teit \u00e5 betale tusenvis av kroner for \u00e5 f\u00e5 sendt noe mdf over atlanteren, s\u00e5 sant det blir mye billigere \u00e5 lage selv. Men det ser ogs\u00e5 ut som om crossoveren (regner maed at det er delefilteret?) ikke er sammensatt, men kommer i deler. Er det vanskelig \u00e5 sette dette sammen? Har ikke noe finelektronikerfaring \u00e5 snakke om.  \n    >   \n    > Men jeg sikler veldig p\u00e5 et par Tempest ja. Miles ble litt mye kronasje p\u00e5 dette tidspunkt. Skal f\u00e5 gjort noen m\u00e5linger ogs\u00e5 f\u00f8rst f\u00f8r jeg tar noe endelig steg.\n    \n    \n    -----\n\n2.   02-04-2014,\u00a023:01   \\#42 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **tommelom** \n    > Heisann, der kom den gutten ogs\u00e5 ja =D  \n    > Har ikke kj\u00f8pt noe enda. Styrer litt med hva jeg trenger fra den pakken kontra hva det koster \u00e5 f\u00e5 faenskapet over hit. Er jo ikke noe problem \u00e5 lage kassene om jeg har fullverdig tegning. Blir bare teit \u00e5 betale tusenvis av kroner for \u00e5 f\u00e5 sendt noe mdf over atlanteren, s\u00e5 sant det blir mye billigere \u00e5 lage selv. Men det ser ogs\u00e5 ut som om crossoveren (regner maed at det er delefilteret?) ikke er sammensatt, men kommer i deler. Er det vanskelig \u00e5 sette dette sammen? Har ikke noe finelektronikerfaring \u00e5 snakke om.  \n    >   \n    > Men jeg sikler veldig p\u00e5 et par Tempest ja. Miles ble litt mye kronasje p\u00e5 dette tidspunkt. Skal f\u00e5 gjort noen m\u00e5linger ogs\u00e5 f\u00f8rst f\u00f8r jeg tar noe endelig steg.\n    > \n    > Deler p\u00e5 Miles har \u00f8kt litt ser jeg. Du m\u00e5 nok regne ca 12 000,- per stk i dag. Jeg har dog enda ikke sett noen som har angret p\u00e5 denne h\u00f8yttaleren enda, men det er mye  \n    > cash p\u00e5 en gang.  \n    >   \n    > Bygging av delefilter tror jeg at jeg ville ha brukt Dynabel til \u00e5 lage de. Greie priser, god service og ok kvalitet. Det er vel ikke noe hjernekirurgi s\u00e5 det kan vel lages hjemme i stuen ogs\u00e5.  \n    > Med dine DIY-skills s\u00e5 er jo dette n\u00f8dt til \u00e5 bli bra. Har du spillmaskinen din enda? Den var fet.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n3.   02-04-2014,\u00a023:21   \\#43 \n    \n    einis\n    \n    > Ja, jeg s\u00e5 n\u00e5 at man kan kj\u00f8pe ferdige delfilter. Koster 130 ekstra, s\u00e5 er en no-brainer.  \n    >   \n    > Arcademaskina st\u00e5r i biter ute p\u00e5 verandaen n\u00e5. Tok s\u00e5 j\u00e6vlig mye plass, s\u00e5 tenkte jeg skulle lagre den der ute. Men det manglet 5 mm i d\u00f8r\u00e5pningen til at de gikk ut, s\u00e5 da sa jeg \"fuck it\" og bajonettsaga kom frem. Bygger nok en ny versjon, litt mer kompakt, n\u00e5r jeg f\u00e5r egen k\u00e5k ned snikkarbod en gang i framtiden.  \n    >   \n    > S\u00e5 Tempest sin 12\" er ikke bedre enn RF62 sin 6\" p\u00e5 midbass? Skulle tro de ble knust, men jeg har jo som man kanskje har oppdaget ikke noen stor kunskap om dette.\n    \n    -----\n\n5.   02-05-2014,\u00a000:00   \\#45 \n    \n    teddytusen\n     Expert  \n    \n    > Det er, som det er blitt nevnt noen ganger, rommet som bestemmer en hel del her. Noen rom er h\u00e5pl\u00f8se. Det er med andre ord ingen garantier med det ene eller det andre.\n    \n    -----\n\n6.   02-05-2014,\u00a000:38   \\#46 \n    \n    uGn\n    > \u00c5 l\u00f8se en motfase/kanserling av frekvenser med \u00e5 \u00f8ke \"gain\" blir som \u00e5 pisse i j\u00e6vla sterk motvind..   \n    > The harder you try, the worse it gets  \n    > Derfor kan en enkel m\u00e5ling av rommet, leke litt med plassering og vinkling av h\u00f8yttalere viktig. Er ikke alltid det \u00e5 kj\u00f8pe noe nytt er gullfasiten.  \n    >   \n    > Sist endret av uGn; 02-05-2014 kl 12:18\n    \n    -----\n\n7.   02-05-2014,\u00a007:45   \\#47 \n    \n     Intermediate  \n    \n        0 post(er)\n    \n    > Som flere nevner, vent med \u00e5 kj\u00f8pe inn nye h\u00f8yttalere til du har f\u00e5tt m\u00e5lt rommet ditt. Det kan spare deg for veldig mye penger. Sitter du et nullpukt ( utfasing pga romnode ) s\u00e5 er det forandring av plassering av deg selv og eller ht som er middelet.\n    \n    -----\n\n10.  02-05-2014,\u00a009:30   \\#50 \n    \n    RuneW\n    \n    > Pisse i medvind er vel ingen sak... \n    > Nei, det er vel heller anbefalt av de fleste fagfolk.  \n    > Ellers m\u00e5 jeg si jeg liker avataren din, tommelom   \n    > (Hilsen en gammel Amiga-rakker)\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n    -----\n\n11.  02-05-2014,\u00a016:34   \\#51 \n    \n    > Nei, det er vel heller anbefalt av de fleste fagfolk.  \n    > Ellers m\u00e5 jeg si jeg liker avataren din, tommelom   \n    > (Hilsen en gammel Amiga-rakker)\n    > 8-D Good times, good times 8-D\n    \n12.  02-05-2014,\u00a018:17   \\#52 \n    \n    > http://www.avsforum.com/t/1397833/wh...mid-bass-punch  \n    > Most people have heard that \"punch\" in a live or outdoor setting. This is no coincidence. It is because a large space allows for a smoother response over that 50-120hz range. In small rooms, the 50-120hz region is much more difficult to get flat and the vast majority of systems have an ugly response in that region.\n    > \n    > I think this beginning of this thread covers it well. Everyone wants a speaker, subwoofer, super amp, driver X, specific alignment, driver type, uber amp, etc to solve the missing midbass problem, but the reality is that there are many factors at play and in my experience, the biggest issue is in room response from 50-200hz or so.  \n    >   \n    > It should be mandatory that anybody asking on a forum where to find the elusive \"punch\" show a listening position full range frequency response measurement with each individual speaker combined with the sub along with the L/R or L/C/R all playing with the sub. You already have the answer and no uber-horn 10k watt amp super speaker is going to fix the plethora of nulls from boundary reflections and room modes almost always present. Fixing these response issues is no small task and probably the toughest part of small room sound reproduction (please put down the EQ).  \n    >   \n    > Notice that it is exceptionally easy to produce this thump at rock concerts. A properly setup live show will have a completely smooth response from 50-200hz. There are no room modes or boundaries to screw it up. Many people assume it is the pro drivers but, although I'm a proponent of pro drivers, the driver doesn't matter if the room sucks away the content. The biggest difference between home and concert is the space, not the equipment.\n    \n    > Sist endret av teddytusen; 02-05-2014 kl 18:40\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n13.  02-05-2014,\u00a018:48   \\#53 \n    \n    > Typisk\\! N\u00e5r jeg nesten hadde bestemt meg for Tempest 12, s\u00e5 ser jeg at Fusion 15 Sentinel er i salg. Har egentlig ikke r\u00e5d til dette, men n\u00e5r jeg n\u00e5 omsider skal ta et krafttak for lyden, vil jeg ta det s\u00e5 langt jeg kan og ikke angre. V\u00e6rste f\u00f8lelsen jeg vet er den \"Hvorfor pokker brukte jeg ikke den liten slanten ekstra\\! Dette ble ikke helt det jeg tenkte.\"  \n    > Ja, m\u00e5 f\u00e5 h\u00f8re med Strike Ace om hvordan bassen er om han har denne.\n    > \n    > Vanskelig \u00e5 vite hva slags type bass andre liker, men jeg kan si at jeg absolutt liker bassen i Tempest'ene.  \n    > I forhold til pris/ytelse s\u00e5 tror jeg det er meget vanskelig \u00e5 finne alternativer som er billigere og samtidig like gode p\u00e5 punch.  \n    > Eminence Delta Pro 12a elementet ble vel egentlig testet som en erstatning for et Deltalite element hvis jeg ikke husker helt feil.  \n    >   \n    > De ble ganske overrasket over ytelsen vs pris p\u00e5 Delta Pro 12a elementet.  \n    > Spesielt dynamikk/punch ble fremhevet som positivt og det kan jeg skrive under p\u00e5 n\u00e5r som helst.   \n    > Noe av det negative er at Delta Pro 12a ikke er like god i mellomtonen som de andre.  \n    >   \n    > Ved lyttetester mellom Deltalite og Delta Pro s\u00e5 ble det faktisk foretrukket \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 Delta Pro elementet, muligens p\u00e5 at den var mer dynamisk og livlig.  \n    >   \n    > Tempest'ene har en liten svakhet hvis man ikke har subber som tar seg av det som er under 80hz n\u00e5r man spiller h\u00f8yt.  \n    > Lave frekvenser som krever lengre slaglengde gj\u00f8r at 12\" ikke strekker helt til, men da m\u00e5 man spille h\u00f8yt...  \n    > Jeg deler pr i dag p\u00e5 50hz mellom fronter og subber, og synes ikke at h\u00f8yttalerene sliter f\u00f8r jeg spiller opp mot det h\u00f8yeste.  \n    > Kompressjonsdriveren gir seg ikke s\u00e5 det er ikke noe \u00e5 tenke p\u00e5.  \n    >   \n    > Jeg har et rom p\u00e5 3.6bredde og 4.3lengde dvs 15 kvadrat. (2.20 takh\u00f8yde tror jeg) og er ikke i utgangspunktet ikke spesielt bra p\u00e5 punch.  \n    > I forbindelse med m\u00e5linger og kalibrering s\u00e5 har jeg funnet ut at h\u00f8yttalerene trives ett stykke ut fra fremvegg og sidevegger.  \n    > Pga rommet s\u00e5 ble det Tempest p\u00e5 meg, men jeg s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 Sentinels.  \n    >   \n    > Hvis du har plass og liker \u00e5 spille h\u00f8yt med mye bass s\u00e5 er kanskje Sentinels bedre ved h\u00f8yere volum.  \n    >   \n    > Tror ikke du gj\u00f8r noe feil ellers ved \u00e5 velge Sentinels eller Tempest.  \n    >   \n    > Et par med Tempest kom p\u00e5 ca 8000,- ferdig fraktet, fortollet, med MDF, finish + + +  \n    >   \n    > Hvis du skal bestille fra DIYSoundgroup, s\u00e5 angrer jeg ikke et sekund med \u00e5 bestille kit'et der front baffle f\u00f8lger med i MDF.  \n    > Utrolig greit \u00e5 montere med denne platen ferdig og kapping/fresing av de andre platene blir nesten en lek... \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n14.  02-05-2014,\u00a019:04   \\#54 \n    \n    Strike Ace\n    > The Denovo DNA-360 and SEOS Waveguide were made for each other - literally, not figuratively. They were actually designed together to produce an extremely flat frequency response. This combination is the best compression driver / horn combo I have ever seen and it was a real honor to work with something so refined. I benefitted tremendously from all of the work performed by the really smart people who did the development of these waveguides. Technically speaking, the DNA-360 and SEOS 12 waveguide compares to the original Klipsch driver and horn about as well as the computer your are on now compares to a TI 286, especially in terms of linearity of frequency response, constant directivity, and distortion. There are drivers and waveguides that cost several thousand dollars alone that do not compare to these in absolute performance. No kidding.  \n    >   \n    > As a designer I merely had to match this excellent driver up to a woofer, but crossovers and subwoofers seem to be my niche, so i gave it my best shot. I originally started looking at some uber-expensive high-end prosound drivers, but most of them were not designed to produce much low end extension. I found the Eminence Definimax with its linear response, shorting rings for low inductance and low distortion, and it could reach a solid 40Hz (or lower) in a reasonable box. It was also less-expensive than many of the othe drivers that I was considering, but looked to perform better. (I am all about better, and less about brand names and high dollar sound). I designed the \"Zephyr\" as a very flat, extended, 95dB, low distortion speaker using the Definimax.  \n    >   \n    > Then I decided to design something at a little lower price point that had a bit more punch to it. After playing around with different drivers I went with the Eminence Delta Pro 12-A after several recommendations. To my surprise this driver really performed well beyond its price. It's more efficient than the definimax, so I used that extra efficiency to shift the tonal balance a little more toward the low end since the Delta Pro looked to only reach about 50Hz. The speaker really surprised me then and gave me one of the best sounding high efficiency (98 dB) speakers I have ever heard in my life. If I didn't have so many speakers already (and one set is a fairly high efficiency set of towers with Focal drivers and Scanspeak tweeter) I would seriously consider building a furniture grade set of cabinets and living with a pair of Tempests as my personal reference high efficiency speakers for many years to come. I still may. They way-out-performed my expectations, and I don't blubber over all of the speakers I design, because all of them have compromises, but these really sound great in my opinion.  \n    >   \n    > Just a few personal comments on the topic.  \n    >   \n    > Jeff\n    > Fant ogs\u00e5 artikkelen vedr sammenligning Tempest vs Alpha 12 Zephyr. (Eminence Definimax 12\" element):  \n    >   \n    > The Zephyr is flatter and has lower overall distortion. The Tempest has more midbass power and a tonal balance that favors the mid to upper bass a bit. The Zephyr is arguably the more accurate of the two. However, and I hate to it, but when I was going through my classic rock library I found the Tempest more enjoyable and appealing to me personally and it's the one I would choose for myself. Others have chosen the Zephyr and have given me some wonderful feedback. All I can do is tell you the difference and let you go with what seems right to you.\n    > \n    > Kilde: http://techtalk.parts-express.com/sh...ion-12-Tempest\n    \n15.  02-05-2014,\u00a019:39   \\#55 \n    \n    > Om det blir bestilling, s\u00e5 g\u00e5r jeg nok for Tempest. Er nok mer enn kraftig nok til dette rommet. Til bass under 50 hz s\u00e5 har jeg jo SVS PC12 som kan f\u00e5 hele huset til \u00e5 riste. S\u00e5 ikke noe problem med den bite om man bare f\u00e5r utnyttet den optimalt.  \n    > Hadde egentlig vurdert \u00e5 bestille uten front, da jeg regnet med at det ville bli betydelig dyrere med frakt. To sett kommer seg jo p\u00e5 ca. 5400 kroner. S\u00e5 da betalte du 2500 kr. i frakt??? Det er jo vanvidd.  \n    >   \n    > Ja, den midtbassen har jeg h\u00f8rt er vanskelig i sm\u00e5 rom. Og det er ikke flere m\u00e5ter \u00e5 m\u00f8blere p\u00e5. S\u00e5 om jeg skal f\u00e5 bedre lyd, s\u00e5 m\u00e5 jeg nok gj\u00f8re noe med rommet. Om det lar seg gj\u00f8re da.  \n    > Men man skal ikke se bort i fra at etter at jeg har m\u00e5lt, s\u00e5 vil dere fortelle meg at \"Hva er det du fabler om? Dette er jo helt normale verdier. Forventer du mirakler??\" \n    \n16.  02-05-2014,\u00a019:54   \\#56 \n    \n    > Nei, jeg betalte ikke 2500,-i frakt.  \n    > Sjekket faktura fra JetCarrier og selve frakten kom p\u00e5 1566,- for 2 kolli.  \n    > De inneholdt 2 stk Tempest kit (med MDF front), 1 stk Fusion 8 MTM kit (med MDF front) og 2 stk Fusion 8 kit (med MDF front)  \n    > N\u00e5r jeg sier at mine Tempest kom p\u00e5 ca 8000,- pr par s\u00e5 er dette med ALT.  \n    > Koster litt med MDF, maling, ledninger, terminaler, lim, skruer, dempemateriale + +   \n    >   \n    > EDIT: bare ikke glem moms p\u00e5 kj\u00f8pesum og frakt. Dette har jeg medregnet her.\n    \n    -----\n\n18.  02-06-2014,\u00a000:03   \\#58 \n    \n    -----\n\n19.  02-06-2014,\u00a000:33   \\#59 \n    \n    RuneW\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Strike Ace** \n    > \n    > Nei, jeg betalte ikke 2500,-i frakt.  \n    >   \n    > Sjekket faktura fra JetCarrier og selve frakten kom p\u00e5 1566,- for 2 kolli.  \n    > De inneholdt 2 stk Tempest kit (med MDF front), 1 stk Fusion 8 MTM kit (med MDF front) og 2 stk Fusion 8 kit (med MDF front)  \n    >   \n    > N\u00e5r jeg sier at mine Tempest kom p\u00e5 ca 8000,- pr par s\u00e5 er dette med ALT.  \n    > Koster litt med MDF, maling, ledninger, terminaler, lim, skruer, dempemateriale + +   \n    >   \n    > EDIT: bare ikke glem moms p\u00e5 kj\u00f8pesum og frakt. Dette har jeg medregnet her.\n    > \n    > Jeg betalte 840,- i ren frakt med JetCarrier, men det var bare 3 stk Tempest-kit. Dette er vel muligens litt n\u00e6rmere det du evt skal bestille? S\u00e5 da vet du s\u00e5nn ca hva frakten kommer p\u00e5 for deg.  \n    >   \n    > Med mva og kolliavgift (45,-) kom totalen p\u00e5 2349.51,- fra JetCarrier i mitt tilfelle.\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n    -----\n\n20.  02-06-2014,\u00a020:36   \\#60 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "543ff2ab-f063-4338-83c3-a28d26ab9630"}
+{"url": "http://www.thailandstidende.com/component/k2/item/1571-sputnik-sang-for-full-kirke", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:52Z", "text": "**Det var fullt hus og god stemning p\u00e5 Sj\u00f8mannskirken da de 170 gjestene opplevde \u00e5rets konsert med Sputnik (66) og kona Vivian (57) onsdag 3. februar.**  \n  \n\\- \u00c5 v\u00e6re i Thailand p\u00e5 vinterstid er et privilegium, samtidig som vi f\u00e5r drive med musikken. Vi spiller p\u00e5 Lindas Restaurant og Sj\u00f8mannskirken, og samler inn penger til barnehjem her i Thailand, noe som vi ogs\u00e5 gj\u00f8r hjemme i Norge, forteller ekteparet. Sj\u00f8mannskirken sl\u00e5r stadig sine egne rekorder. 170 tilh\u00f8rere var p\u00e5 konserten denne gangen, og p\u00e5 l\u00f8rdagsgr\u00f8ten p\u00e5f\u00f8lgende helg var det 270 personer som meldte sin ankomst.  \n  \nIngen skilsmisse  \n\\- Er det en sang du har skrevet til kona, sp\u00f8r vi, men da bryter Vivian inn. - Nei, nei, svarer hun. - Vi giftet oss i 1971 og som du ser er vi fremdeles gift og har noen deilige barn og barnebarn. Sangen om Johanne vet vi ikke hvem som har skrevet, men den har sin opprinnelse i hvalfartsanger fra gammel tid. Det var jo den sangen han slo igjennom med. Pattaya Tidende lurte p\u00e5 n\u00e5r Sputnik felte en t\u00e5re sist. Da svarte han raskt: - N\u00e5r jeg synger 'Mors gamle bibel' tenker jeg p\u00e5 min mor som l\u00e6rte meg opp i musikken p\u00e5 bedehuset i Drangedal da vi spilte sammen for over 50 \u00e5r siden, hun tok meg med n\u00e5r det var arrangementer, hun var snill hun\\!  \nH\u00f8ydepunktet p\u00e5 kirken var da Sputnik sang nylig avd\u00f8de Arne Bendiksens l\u00e5t 'Den siste mohikaner'. Publikum visst \u00e5 sette pris p\u00e5 det.  \n  \n\\- Realt arbeid\\!  \nLastebilsj\u00e5f\u00f8ren Knut 'Sputnik' Storbuk\u00e5s fra Drangedal i Telemark startet med f\u00f8rste opptreden allerede som 15-\u00e5ring, men de f\u00f8rste gitargrepene gjorde han som 11-\u00e5ring. - I disse dager feirer jeg 50-\u00e5rsjubileum som artist. \u00c5 synge og spille elsker jeg, men lastebilarbeid er realt arbeid, det. Synge og spille er jo bare moro, sier trubaduren.  \nPattaya Tidende sp\u00f8r om hvor mange konserter de har v\u00e6rt med p\u00e5. Det vet de ikke, men sier at det m\u00e5 v\u00e6re snakk om flere tusen.  \n\\- Den konserten jeg husker best var da vi var p\u00e5 den R\u00f8de Plass i Moskva, det var spr\u00f8tt \u00e5 tenke p\u00e5 at det var vi som var de f\u00f8rste som opptr\u00e5dte der, sier Sputnik.  \n\\- Senere skulle vi sette rekord i Guinnes Rekordbok i antall konserter, dette var et i samarbeid med butikkjeden Nille da vi skulle holde 36 konserter fra Mandal i s\u00f8r til Troms\u00f8 i nord p\u00e5 76 timer. Det var stappende fullt p\u00e5 alle varehus som vi kom til p\u00e5 den turn\u00e9en. Da vi sang 'N\u00e5 skal vi skilles Johanne' klatret de opp langs veggene bare for \u00e5 h\u00f8re oss.  \n  \n***- nutte***\n\n*(Pattaya Tidende utgave 3/2010 - 1. mars 2010)*\n\n\u00a0\n\n\n\n\n#### Tr\u00f8ndere klare for New Nordic Music Festival\n\n2\\. januar 2016\n\n#### Partybaren jubilerer\n#### Hele Thailand i sort i dag, regler for uteliv klargjort\n\n#### Statsborgerskap: Ambassaden har svart, thaier venter og ser\n\n\n\n#### Underskriftskampanje mot kildeskatt\n\n#### Telenor innblandet i tempelstrid\n\n\n\n#### Kontroversiell \u00abflyvende tallerken\u00bb\n\n\n\n#### Tempel i Vestfold blir flittig brukt\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70da8426-220b-494b-b167-2b2911b320ce"}
+{"url": "http://www.tv2.no/a/3855332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:55Z", "text": " Karianne Nelly Skuseth \n\n19.08.2012\n\n**F\u00f8lg transfersvinduet live i v\u00e5rt overgangssenter - 24 timer i d\u00f8gnet**\n\nTV 2 Sporten vil gjennom sommeren gi deg de ferskeste og heteste overgangsryktene.\n\nVi leverer selvsagt ogs\u00e5 alle store overganger med en gang de er bekreftet.\n\n***Tips oss om fotballrykter her\\!***\n\n**Det internasjonale overgangsvinduet er \u00e5pent mellom 1. juli og 31. august i de store ligaene.**\n\n**Mario Balotellis** er blitt tilbudt en betydelig l\u00f8nns\u00f8kning i Manchester City. Den unge italieneren skal n\u00e5 kunne leke seg med omtrent 1,8 millioner kroner i uken \u2013 eller spare til et heidundrendes nytt\u00e5rsshow...\n\n\n\n**Michael Laudrup**, manageren som britiske medier trodde skulle f\u00e5 sparken f\u00f8rst denne sesongen, str\u00e5lte p\u00e5 sidelinjen under g\u00e5rsdagens brakseier mot QPR. Der viste dansken at han ikke er s\u00e5 aller verst n\u00e5r det gjelder signering av nye spillere. Midtbanespilleren **Miguel Michu** kom fra Rayo Vallecano etter \u00e5 ha scoret 15 m\u00e5l fra sin sentrale midtbaneposisjon forrige sesong. L\u00f8rdag \u00e5pnet han m\u00e5lkontoen ogs\u00e5 i Swansea med to scoringer og \u00e9n assist. N\u00e5 vil Laudrup ut p\u00e5 handletur igjen og i kikkerten har han Celtics **Ki Sung-Yeung**, melder Sky Sports. Ki er ogs\u00e5 midtbanespiller \u2013 og kalles \u00abden asiatiske Steven Gerrard\u00bb.\n\nGalatasaray er klar for \u00e5 by p\u00e5 brasilianske **Kaka**, og styreformannen i den tyrkiske klubben g\u00e5r n\u00e5 ut og hevder at klubben har nok gryn til \u00e5 sikre seg den tidligere vinneren av Ballon d'Or.\n\n\n\nSunderland skal n\u00e5 ha lagt inn et bud p\u00e5 46 millioner kroner for Manchester Uniteds Dimitar Berbatov.\n\nGullfavorittene Manchester City og Manchester United skal lede an i kappl\u00f8pet om \u00e5 sikre seg signaturen til Crewes kjempetalent **Max Clayton.**\n\nStoke er interessert i Millwalls ettertraktede midtbanespiller **Liam Trotter.**\n\nChelsea har enda en gang pr\u00f8vd \u00e5 sikre seg Tottenhams midtbaneelegant, **Luka Modric**. Spurs skal ha blitt tilbudt 30 millioner pund, alts\u00e5 n\u00e6rmere 300 millioner kroner, og b\u00e5de **Raul Meireles** og **Daniel Sturrigde** for Modric \u2013 i alle fall if\u00f8lge The Mirror.\n\nTottenham er desperate etter \u00e5 skaffe en spiss, og f\u00e5r refs i britiske medier for ikke \u00e5 ha vist mer handlekraft til n\u00e5. Klubben fors\u00f8ker \u00e5 sikre seg **Emmanuel Adebayor** permanent. Men\n\n**Josh McEachran** er frustrert etter at konkurransen p\u00e5 Chelseas midtbane tetnet seg til. Stortalentet kan forel\u00f8pig se langt etter en plass i Chelseas f\u00f8rsteellever og har f\u00e5tt tillatelse fra klubben om \u00e5 l\u00e5nes ut de neste seks m\u00e5nedene. Middlesbrough, Blackburn og Bolton skal alle v\u00e6re interessert i 19-\u00e5ringen, men han er selv avventende i valget av klubb. Unggutten var tidligere i \u00e5r utl\u00e5nt til Swansea, men fikk ikke tilstrekkelig med spilletid. N\u00e5 \u00f8nsker Di Matteo at McEachran f\u00f8rst og fremst g\u00e5r til en klubb der han f\u00e5r spille.\n\n**NB\\! ** Det internasjonale overgangsvinduet er \u00e5pent mellom 1. juli og 31 august i de store ligaene. I amerikanske MLS er sommervinduet \u00e5pent fra 27 juni til 27 juli.**\n\n**Vil du se Barclays Premier League og TV 2 SPORT? Her bestiller du fotballpakkene**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8eb6dc64-17a1-4324-aa72-605eb90883f5"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/14151-vaske-bilen-i-green-clean-krise/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:30Z", "text": "Skrevet 29 Juli, 2012\n\nJeg sitter p\u00e5 jobb og m\u00e5 vaske bilen for den skal jeg legge et lag voks p\u00e5 f\u00f8r salg. Og jeg har klart \u00e5 reise fra s\u00e5pe\\!\\!  Det blir utrolig kinkig \u00e5 f\u00e5 tida til \u00e5 strekke til hvis jeg m\u00e5 vente til jeg er hjemme, der jeg ikke har garasjeplass..\n\nMen jeg har green clean. Jeg skal jo legge ny voks, det er vel ikke helt krise \u00e5 bruke Green Clean?\n\n\n\nEventuelt kan jeg sikkert skylde noen en tjeneste og de kan kj\u00f8re til Statoil eller Shell og kj\u00f8pe noe for meg hvis Green Clean er helt utelukket. Jeg aner ikke hva slags utvalg de har her.\n\n(Jeg har ogs\u00e5 noe gammel Biltema greier som er av samme slaget som TurtleWax sin i bl\u00e5 flaske, den som skal gnis rundt p\u00e5 lakken, helt utelukket\\! Og s\u00e5 skal jeg ut og rote p\u00e5 lageret til vaktmesteren og vaskedamene, hvis jeg har flaks st\u00e5r det noe bilshampo et sted, vi har jo biler p\u00e5 jobb..)\n\n  - **Bosted:** Nittedal\n\nSkrevet 29 Juli, 2012\n\nDet st\u00e5r jo at GC kan brukes p\u00e5 ALT, og lakk st\u00e5r ogs\u00e5 nevnt. S\u00e5 vil tro det g\u00e5r veldig fint\\! Har hatt GC i skumkanon selv, og det ble ingen stygge skjolder etc p\u00e5 glass heller. Kj\u00f8r p\u00e5 sier jeg\\! \n\nGreen Clean funker som s\u00e5pe hvis du blander den riktig. Jeg har pleid \u00e5 bruke den i skumkanonen og har ikke sett noe ugang, og jeg bruker den til alt mulig ellers i bilen og i hjemmet. Bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5\\! \n\n  - **Bosted:** gol,moss\n\nSkrevet 29 Juli, 2012\n\nEr vel overfl\u00f8dig med mer komentarer her n\u00e5, men skader vel ikke.. Jeg har ogs\u00e5 gode erfaringer med apc p\u00e5 lakk, du \u00f8delegger ikke noe og det blir reint\\! Skylle godt er vel greit. Bruker jo ofte pc i d\u00f8rkarmer uten at de forringer seg:) Kj\u00f8r p\u00e5, men du er vel kanskje allerede fedrig vasket/vokset:)?\n\nSkrevet 29 Juli, 2012\n\nEr det ikke et sted i n\u00e6rheten av jobben din som selger s\u00e5pe da? F.eks Sonax glans shampoo er en helt \u00e5lreit s\u00e5pe. Selges hos bla. Mekonomen og CO. Mulig denne finnes p\u00e5 bensinstasjoner ogs\u00e5.\n\nAG og MG har jo ogs\u00e5 noen s\u00e5per, men de koster en god del mer enn Sonax sin.\n\nSkrevet 29 Juli, 2012\n\nJeg tester heller Green Clean siden andre har pr\u00f8vd den i skumkanon, er jo rimelig trygt hvis det attp\u00e5til st\u00e5r i bruksanvisningen at man kan bruke den p\u00e5 lakken. Jeg har ca 15 liter s\u00e5pe og har egentlig ikke s\u00e5 lyst p\u00e5 noe som helst mer n\u00e5r jeg n\u00e5 har f\u00e5tt bekreftelse p\u00e5 at det jeg har med er ok \n\nOg bilen f\u00e5r skikkelig forvask med endel avfetting f\u00f8rst, og deretter gc. F\u00f8r voks. S\u00e5 jeg tror lakken blir glad til slutt\n\n> Akkurat det er vel en selvf\u00f8lge? \n\nP\u00e5 dette forumet er det ofte greit \u00e5 nevne selvf\u00f8lgelighetene ogs\u00e5 \n\nBlandet green clean 1:15 omtrent (hadde en 18 liters grit guard som jeg fors\u00f8kte \u00e5 fylle bare 15 liter i, og slumpet oppi 1dl ganske n\u00f8yaktig) da det f\u00f8ltes som det ga nok s\u00e5pe i vannet n\u00e5r jeg gned fingrene mot hverandre. Lite skum selvf\u00f8lgelig, men nok til at jeg ikke fikk angst, gled godt over panelet. Fikk mer s\u00e5pef\u00f8lelse av dette enn den gangen jeg vaska bilen innend\u00f8rs med Onr..\n\nDessverre viste det seg at tak og panser har masse kalkflekker (og jeg klarer ikke \u00e5 huske at jeg har vaska bilen uten \u00e5 t\u00f8rke s\u00e5 jeg skj\u00f8nner det bare ikke) s\u00e5 jeg m\u00e5 snike inn en kjapp runde da, s40 og f.eks gr\u00f8nn uber eller kanskje noe mykere, f\u00f8r voks. Burde g\u00e5 raskt. Krysse fingrene. Vurderer nesten \u00e5 legge Shield hvis det g\u00e5r raskt\\! Hvis det ikke g\u00e5r raskt vurderer jeg \u00e5 legge Shield allikevel, for \u00e5 tr\u00f8ste meg selv. Den er jo mer bankers enn Mg\\#16, selv om jeg har hatt god suksess med denne de siste gangene.\n\nSkal 99% sannsynlig skrive under papirene p\u00e5 onsdag, ankomme i bl\u00e5 avensis, reise i le mans 520 \n\nSkrevet 31 Juli, 2012\n\n> P\u00e5 dette forumet er det ofte greit \u00e5 nevne selvf\u00f8lgelighetene ogs\u00e5 \n> \n> Blandet green clean 1:15 omtrent (hadde en 18 liters grit guard som jeg fors\u00f8kte \u00e5 fylle bare 15 liter i, og slumpet oppi 1dl ganske n\u00f8yaktig) da det f\u00f8ltes som det ga nok s\u00e5pe i vannet n\u00e5r jeg gned fingrene mot hverandre. Lite skum selvf\u00f8lgelig, men nok til at jeg ikke fikk angst, gled godt over panelet. Fikk mer s\u00e5pef\u00f8lelse av dette enn den gangen jeg vaska bilen innend\u00f8rs med Onr..\n> \n> Dessverre viste det seg at tak og panser har masse kalkflekker (og jeg klarer ikke \u00e5 huske at jeg har vaska bilen uten \u00e5 t\u00f8rke s\u00e5 jeg skj\u00f8nner det bare ikke) s\u00e5 jeg m\u00e5 snike inn en kjapp runde da, s40 og f.eks gr\u00f8nn uber eller kanskje noe mykere, f\u00f8r voks. Burde g\u00e5 raskt. Krysse fingrene. Vurderer nesten \u00e5 legge Shield hvis det g\u00e5r raskt\\! Hvis det ikke g\u00e5r raskt vurderer jeg \u00e5 legge Shield allikevel, for \u00e5 tr\u00f8ste meg selv. Den er jo mer bankers enn Mg\\#16, selv om jeg har hatt god suksess med denne de siste gangene.\n> \n> Skal 99% sannsynlig skrive under papirene p\u00e5 onsdag, ankomme i bl\u00e5 avensis, reise i le mans 520 \n\nBlandingsforholdet her blir vel ikke 1:15. Med 15 ltr vann burde det v\u00e6re 1 ltr GC. Dette du har brukt blir vel 1:150 eller er jeg helt p\u00e5 jordet ?\n\n### **Klykken** \u00a0\u00a0  ** 72  \n\nSkrevet 31 Juli, 2012\n\nSkrevet 31 Juli, 2012\n\n> Blandingsforholdet her blir vel ikke 1:15. Med 15 ltr vann burde det v\u00e6re 1 ltr GC. Dette du har brukt blir vel 1:150 eller er jeg helt p\u00e5 jordet ?\n\nDet har du helt rett i \n\nSakset fra mitt eminente Excelark: 1:150 = 99,3 ml\n\n\n\n  - **Bosted:** Hole\n\nSkrevet 31 Juli, 2012\n\nJeg har jobbet veldig hardt i helga og hjernen min er skutt fremdeles (jeg har n\u00e5 f\u00e5tt sove bare en time etter nattevakt og skal i kontraktsm\u00f8te med megler og ny eier av leilighet, f\u00f8ler meg ikke uthvilt pussig nok). Jeg hadde en av den ene og femten av den andre. At jeg fors\u00f8kte \u00e5 legge sammen epler og appelsiner og fikk p\u00e6rer er en annen sak \n\nAv nysjerrighet, hva er oppgitt blandingsforhold for lakk?\n\nOg for \u00e5 bekrefte s\u00e5 hadde jeg 1dl s\u00e5pe i 15 liter vann.\n\nTror faktisk ikke jeg ville hatt mer s\u00e5pe heller, for hanska var p\u00e5 kanten til \u00e5 bli glatt \u00e5 holde i\n\n  - **Bosted:** Hole\n\nSkrevet 31 Juli, 2012\n\nOg surrehuer:\n\nHar man 1 dl green clean oppi en b\u00f8tte med 15 liter vann, er det faktisk 100 milliliter green clean oppi der \u00e5ssen man enn snur og vender p\u00e5 det.\n\nFor b\u00f8tta har \\_plass til\\_ 18 liter. En perfekt 1:150 alts\u00e5.\n\nExcelarket er tydeligvis laget for \u00e5 finne ut blandingsforholdet i flasker/bokser/kanner basert p\u00e5 volumet til mediet..\n\nEt annet eksempel: min 1.5 liter lavtrykkanne tolerer fint i hvertfall 16 desiliter flytende v\u00e6ske. Ergo fyller jeg flaska til 1.5l-merket og heller p\u00e5 en desiliter produkt p\u00e5 toppen. Har jeg oppi 0.5dl produkt f\u00e5r jeg 1.30.\n\nDerimot hvis jeg vil ha 1:20 trenger jeg excel-arket for \u00e5 finne utav det.\n\nSkrevet 31 Juli, 2012\n\n> Derimot hvis jeg vil ha 1:20 trenger jeg excel-arket for \u00e5 finne utav det.\n\nDet blir da 0,75 dl \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda69618-f20c-4cec-b5c3-50002b8f448b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/article841014.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:50Z", "text": "Oppdatert 23.10.14\n\nPublisert 17.6.13\n\n\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld\n\n#### Fra godteri til god frokost\n\nFrokostblandinger for barn er en jungel - denne testen viser vei.\n\nVektklasse: 15-30 kg\n\nAvstand fra munnen til vannflaten: 2,2\n\nSnuevne: 5,8\n\nStabilitet: 5,5\n\nHolde hodet i riktig vinkel: 3,6\n\nTotalkarakter: 3,4\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |                    |\n| --------- | ------------------ |\n| Produsent | **Baltic Sverige** |\n| Pris      | **470**            |\n\n### Konklusjon\n\nKlarer ikke kravet p\u00e5 fribord ved fall fra to ulike h\u00f8yder. Dukkens munn havner under vannflaten.\n\n#### Kommentar fra produsenten\n\n\\- Samtlige av v\u00e5re vester gjennomg\u00e5r harde tester p\u00e5 akkrediterte testinstitutter, og Sailorvesten har i disse testene en gjennomsnittlig fribord p\u00e5 7,4 cm etter tester p\u00e5 barn. Dette er 50 prosent h\u00f8yere enn det standarden krever at en vest skal ha. Vi ser hele tiden over v\u00e5rt sortiment, og modellen Sailor selges ikke lenger, forteller Per Frode, administrerende direkt\u00f8r.\n\nDa Foreldre & Barn unders\u00f8kte utsalgssteder i slutten av april og begynnelsen av mai, fant vi at vesten fortsatt er til salgs flere steder b\u00e5de i b\u00e5de Norge og i Sverige.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### Nei, det er ikke det samme hvilken hamburger du velger\n\nTo av de 16 i testen skiller seg klart ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1f1676-9659-4036-a705-6ce68219d739"}
+{"url": "https://www.conradelektronik.dk/Skrueadapter-MultiContact-24%2e0117-21-Gevindbolt-M4-Stik-4-mm-Sort-1-ST.htm?websale8=conrad-dk&pi=731661", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:00:06Z", "text": "Insulated screw-in adapter with M4-threaded bolts for screw connection at the threaded holes. Lamella plug with rigid insulation sleeve.\n\n### Tekniske detaljer & specifikationer\n\n|                                     |                  |\n| ----------------------------------- | ---------------- |\n| Farve                               | Sort             |\n| Forbindelsestype A (eller indgange) | Gevindbolt M4    |\n| Indhold                             | 1 ST             |\n| Isoleringsmateriale                 | TPE              |\n| Isoleringstype                      | Delvist isoleret |\n| Kontaktmateriale                    | Messing forgyldt |\n| M\u00e5l, \u00d8                              | 4 mm             |\n| Nominel sp\u00e6nding                    | 600 V            |\n| Nominel str\u00f8m                       | 32 A             |\n| Produc.-delnr.                      | 24.0117-21       |\n| Stift-diameter                      | 4 mm             |\n| Stik-type (kategorisering)          | Skrueadapter     |\n| Stikforbindelse-konstruktion        | Adapter, lige    |\n| Tilslutningstype B (eller udgange)  | Stik 4 mm        |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39e74b8e-8a4a-495e-933b-8dcd65c90179"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/product/carl-martin-bass-chorus-basspedal-4154/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:09Z", "text": "\\- Chorus pedal designet spesielt for bassister.\u00a7\u00a7- Dobbelt effektpedal med et uavhengigt sett av speed- og depth-kontroller.\u00a7\u00a7- St\u00f8ysvak pedal med innbygget str\u00f8mforsyning.\n\nBass Chorus-pedalen er den f\u00f8rste i Carl Martins nye serie av bass-effekter.  \n  \n**Men hvorfor lage en chorus spesielt for bass?**  \nFordi de fleste chorus-effektene p\u00e5 markedet er designet for gitar, og derfor er mid-frekvensene litt tunge.  \nBass Chorus har blitt grundigt finjustert, slik at den fulle effekten er tydelig helt ned til den lave B-en.  \n  \nDu f\u00e5r en dobbelt stereo-effektpedal med uavhengige speed- og depth-kontroller.  \n  \nN\u00e5r du skifter fra en langsom til en hurtigere chorus, f\u00e5r du den kule vintage-Leslie-effekten\\!  \n  \nBass Chorus er det eneste valget for bassister \u2013 spesielt n\u00e5r du sammenligner funksjoner og Carl Martins kvalitet, enkelhet og fleksibilitet.  \n  \nPedalen har innbygget str\u00f8mforsyning.  \n  \n**Vekt:  \n**- 900 g  \n  \n**M\u00e5l:**  \n\\- Lengde: 255 mm  \n\\- Bredde: 140 mm  \n\\- H\u00f8yde: 66 mm  \n  \n\\* Manual p\u00e5 engelsk f\u00f8lger med.\n\n## Kabler\n\nHar du bare \u00e9n effektpedal, trenger du rett og slett en standard jack-jack-kabel, som g\u00e5r fra gitaren til effektpedalen og en maken kabel, som g\u00e5r fra effektpedalen til gitarforsterkeren.  \n  \nHar du fler pedaler, trenger du, foruten standard-kablene, en kort patch-kabel/jumper-kabel eller en liten jumper-jack-plugg til \u00e5 sette mellom pedalene.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8df4d87d-a207-4e34-850a-43ac700cfc42"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/blu-ray-spillere/131726-blu-ray-spiller-med-hdmi-input.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:37Z", "text": "    > Takk for tips, men jeg tror Oppo spillerne ligger litt over den prisklasse jeg hadde tenkt. Jeg ser Samsung BD-E6500 som selges i USA for rundt tusenlappen (NOK) har HDMI inn, men s\u00e5 vidt jeg kan se har ikke denne modellen blitt solgt i Europa.\n    \n    > Stue: *Samsung UE55JS8005, Onkyo TX-NR646,* *Samsung UBD-K8500,Toshiba HD-XE1  \n    > *Loftsstue: *Samsung* *UE55HU7505*, *Samsung BD-F7500*  \n    \n    -----\n\n4.   08-19-2013,\u00a021:02   \\#4 \n    \n    BaronRibsskog\n    \n     Active  \n    \n    > Min far har en TV som han absolutt ikke vil skifte ut. Denne TV'en har kun en HDMI inngang som er i bruk for satelittdekoder. Han bruker n\u00e5 ogs\u00e5 en gammel DVD-spiller med SCART tilkobling. Jeg \u00f8nsker \u00e5 gi ham en blu-ray spiller som bursdagspresang. Derfor behovet for HDMI inn.\n    \n    > Stue: *Samsung UE55JS8005, Onkyo TX-NR646,* *Samsung UBD-K8500,Toshiba HD-XE1  \n    > *Loftsstue: *Samsung* *UE55HU7505*, *Samsung BD-F7500*  \n    \n    -----\n\n6.   08-19-2013,\u00a021:56   \\#6 \n    \n    > Det finnes sm\u00e5 enkle HDMI switcher som switcher automatisk til det apparatet som sist ble sl\u00e5tt p\u00e5. Kan ogs\u00e5 velge hvilken inngang som skal aktiviseres. Disse har typisk tre inngange. Koster nesten ikke noe p\u00e5 ebay eller dealextreme.  \n    > Kan kanskje v\u00e6re et alternativ til BDspiller med HDMI inn.\n    \n    > Pr\u00f8vde en billig HDMI switch fra Clas Ohlson, men fikk susing i lyden. Synes ogs\u00e5 at bildet ble forringet. Hadde derfor h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 kunne unng\u00e5 denne ekstra enheten.\n    \n9.   08-19-2013,\u00a022:46   \\#9 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e031fea-8719-43f2-af93-e0d3f40eb68c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Salevik-saksoker-polititopper-4367b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:22Z", "text": "# S\u00e6levik saks\u00f8ker polititopper\n\nI syv \u00e5r ble Geir S\u00e6levik, beskyldt for \u00e5 v\u00e6re sexovergriper. N\u00e5 g\u00e5r han til s\u00f8ksm\u00e5l mot en tidligere statsadvokat, en tidligere politimester og en politijurist.\n\nJan Stian Vold,\n\nRoy Hilmar Svendsen,\n\nFra f\u00f8r har S\u00e6levik rettet et erstatningskrav mot staten p\u00e5 2,5 millioner kroner for lidelsene han ble p\u00e5f\u00f8rt i l\u00f8pet av de syv \u00e5rene sex-anklagene hang over ham. Hordaland statsadvokatembeter, ved statsadvokat Walter Wangberg, vil ikke gi S\u00e6levik en krone, blant annet fordi politiet hevder at S\u00e6levik aldri har v\u00e6rt siktet i saken.\n\nS\u00e6leviks advokat, Arvid Sj\u00f8din, begrunner s\u00f8ksm\u00e5lene slik:\n\n\u2014 Et sted m\u00e5 tapet b\u00e6res. Hvis retten velger \u00e5 st\u00f8tte Wangberg og staten, m\u00e5 vi rette kravet p\u00e5 2,5 millioner mot dem som er direkte ansvarlige for alt dette, sier Sj\u00f8din.\n\n**- Rare brev**\n\nDe saks\u00f8kte er en tidligere politimester i Hordaland, Einar Dr\u00e6geb\u00f8, tidligere statsadvokat Rolf Str\u00f8m og p\u00e5taleansvarlig jurist, politiinspekt\u00f8r Harald Bilberg.\n\n\u2014 Jeg har f\u00e5tt et brev fra advokat Sj\u00f8din i dag. Det er jo en del av jobben min \u00e5 ta imot rare brev fra folk, sier Bilberg. Han tar s\u00f8ksm\u00e5let med stoisk ro.\n\n\u2014 Jeg forst\u00e5r ikke hva S\u00e6levik vil. S\u00f8ksm\u00e5let mangler helt og holdent et juridisk grunnlag. Essensen synes \u00e5 v\u00e6re: \u00abJeg liker dem ikke noe s\u00e6rlig, Bilberg\u00bb.\n\n\u2014 Er det ikke litt arrogant \u00e5 reagere slik mot en mann som har kjempet mot systemet i mange \u00e5r?\n\n\n\n\u2014 Det er jo din konklusjon, at han har kjempet mot systemet. Jeg er en offentlig tjenestemann som bare har gjort jobben min. Vi gj\u00f8r s\u00e5 godt vi kan, mener Bilberg.\n\nTidligere statsadvokat Str\u00f8m \u00f8nsker derimot ikke \u00e5 si noe om saken.\n\n\u2014 Jeg har mottatt brev fra Sj\u00f8din. Utover det har jeg ingen kommentar, sier han. Det lyktes ikke bt.no \u00e5 komme i kontakt med Einar Dr\u00e6geb\u00f8 tirsdag kveld.\n\n**- Prinsipielt**\n\nGeir S\u00e6levik selv understreker at det nye s\u00f8ksm\u00e5let er av mer prinsipiell enn \u00f8konomisk art.\n\n\u2014 Det viktigste for meg er \u00e5 plassere ansvar. Det er disse tre som har det juridiske ansvaret for de p\u00e5kjenninger jeg har m\u00e5ttet g\u00e5 gjennom, og det skal de m\u00e5tte svare for i en rettssal, sier S\u00e6levik til Bergens Tidende.\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 s\u00f8ksm\u00e5lene har S\u00e6levik og hans advokat Arvid Sj\u00f8din enn\u00e5 ikke tatt stilling til.\n\n**fakta/S\u00e6levik-saken**\n\n  - Geir S\u00e6levik (44) fra Fitjar ble i 1994 anmeldt av sin fem \u00e5r yngre s\u00f8ster for \u00e5 ha voldtatt henne daglig og ukentlig fra hun var syv \u00e5r og \u00abtil det siste\u00bb.\n\n1.  mai i \u00e5r ble Geir S\u00e6levik renvasket for incestanklagen. Riksadvokaten valgte \u00e5 henlegge saken som intet straffbart forhold.\n2.  \n\n\nFRIKJENT: Etter syv \u00e5r ble Geir S\u00e6levik frikjent fra incestanklagene. Her sammen med konen Inger Johanne og broren Dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbcdc8f2-348d-4830-9306-50fa91a86343"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/lake+worth/new-sun-gate-125240/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:23Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**New Sun Gate**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Lake Worth, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Greenacres, Palm Beach Mall og Boynton Beach kj\u00f8pesenter, ligger New Sun Gate, som tilbyr elegante rom, samt en badstue. I tillegg har det ogs\u00e5 en kaffebar, bagasjeoppbevaring og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.  \n  \nGjester ved motellet kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet grillplass, klesvaksfasiliteter og roomservice. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 parkering og vekketjeneste.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver morgen.  \n  \nPalm Beach Lufthavn ligger under 20 minutter med bil fra New Sun Gate. Palm Beach Atlantic University ligger en kort kj\u00f8retur unna motellet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ed9002a-9ba1-4035-b861-3f661102be0c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1932842/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:05Z", "text": "\n\n  \n 2  Har seminaret fungert etter m\u00e5lsetningene? Ja. Et id\u00e9verksted \u2013 et sted for utveksling og utvikling av id\u00e9er.\n\n\n\n  \n 3  Hvordan? 1)Individuelle id\u00e9er og forst\u00e5else er blitt pr\u00f8vet ut/ utfordret mot andres. 2)Nytten av \u00e5 f\u00e5 presentert det som er annerledes som grunnlag for egen forst\u00e5else, m.a.o. muligheter for \u00e5 h\u00f8re om andre lands problemer, erfaringer og tankesett. 3)Utvikling av en felles forst\u00e5else/ oppfatning om Vannrammedirektivet (VRD), hva det dreier seg om av utfordringer. 4)Verdien av m\u00f8tet mellom det teoretiske og det pragmatiske. 5)Verdien av erfaringskunnskap (mange har v\u00e6rt lenge i gamet), som veiviser i et uoversiktlig og dels ubestemt terreng. 6)V\u00e5re individuelle kunnskaper har \u00f8kt.\n\nIndividuelle id\u00e9er og forst\u00e5else er blitt pr\u00f8vet ut/ utfordret mot andres. 2)Nytten av \u00e5 f\u00e5 presentert det som er annerledes som grunnlag f\")\n\n  \n\n 4  Etterlysninger 1)Skulle gjerne ha f\u00e5tt cases fra prosessen i EU for \u00f8vrig. Behov for eksempel fra andre deler av Europa for \u00e5 sette implementeringen i Norden i perspektiv. 2)I koblingen mot ICZM skulle vi gjerne ha sett en analyse knyttet mot VRD =\\> integreringsperspektivet. 3)Fokuset i kystsoneplanleggingen i Norge har lenge v\u00e6rt det marine for seg, og en utelatelse av landomr\u00e5dene. 4)Implementeringen inneb\u00e6rer en ny m\u00e5te \u00e5 tenke territorialitet. Tar vi dette inn over oss (?) 5)Vi har ikke nevnt noe om at VRD griper inn i folks oppfattelse av sted. Over m\u00e5ten vi tenker sted + region. Rom for regionale konflikter.\n\nIkke problematisering av det naturvitenskapelige. 2)Erkjennelse av hull i systemforst\u00e5else. 3)Systemtenking p\u00e5 tvers: kobling land/ s\")\n\n  \n 6  Sp\u00f8rsm\u00e5l om felles nordiske l\u00f8sninger \u2013 Oppn\u00e5dd m\u00e5l? Neppe?\n\n\n\n  \n 7  Hvorfor? 1)Kanskje et for ambisi\u00f8st m\u00e5l for en f\u00f8rste konferanse, kanskje etter 2- 3 konferanser vil man f\u00e5 st\u00f8rre klarhet. 2)Ulike konstellasjoner av vannproblem i de ulike landene, selv om mange er felles. 3)Ulikheter i forvaltningssystem og hvordan man har valgt \u00e5 forandre planlegging og forvaltning av vann. -Men dette kan v\u00e6re verdifullt p\u00e5 sikt n\u00e5r vi ser bedre hva som fungerer godt el. mindre godt. 4) Selv om felles nordiske l\u00f8sninger er vanskelig \u00e5 tenke seg akkurat n\u00e5, kan disse kanskje komme p\u00e5 sikt. Likevel er det verdifullt med innblikk i hverandres problemer, bl. a. fordi det kan v\u00e6re utgangspunkt for \u00e5 st\u00f8tte hverandre i enkelt saker. 5) Verdien av nordiske eksempler (ifg. Grp. 2): case som demonstrasjonsobjekt, for tiln\u00e6rming og etterf\u00f8lgelse s\u00e5 langt nasjonale rammer, tradisjoner tillater det.\n\nKanskje et for ambisi\u00f8st m\u00e5l for en f\u00f8rste konferanse, kanskje etter 2- 3 konferanser vil man f\u00e5 st\u00f8rre klarhet. 2)Ulike konstellasjoner av\")\n\n  \n\n 8  Bordet fanger Vi er opptatt av de n\u00e6re problemer \u2013 karakterisering, data/ metode og organisering. Dette siste er et gjennomg\u00e5ende problem bortsett fra i Finland, og det skaper usikkerhet. I denne situasjonen er det mindre plass til de langsiktige implikasjonene av det man gj\u00f8r i dag, for eksempel 1)Sammenheng mellom metodikk for karakterisering og evaluering og prising. 2)\u2026 og rettsvirkningen av planer. Det er en svakhet at verkstedet mangler juridisk kompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5.\n\n\n\n  \n\n 9  Kreves radikale endringer i forvaltningen eller mindre tilpasninger? Vi kom hit med forst\u00e5elsen at VRD innebar radikale nye perspektiver p\u00e5 milj\u00f8forvaltningen, store utfordringer for forvaltningssystemene, og kanskje store utgifter og tilpasningsproblemer. Dette er blitt noe nyansert, men ikke endelig avgjort. Noen av v\u00e5re eldre kollegaer later til \u00e5 mene at VRD kan vel enkelt innpasses i det best\u00e5ende plan- og forvaltningssystemet. Det er for tidlig \u00e5 trekke bastante konklusjoner. Vi kan kanskje tr\u00f8ste oss med at \"det er i perioder med de st\u00f8rste omveltningene at det skjer minst\".\n\n\n\n  \n\n 10  Noen n\u00f8dvendigheter 1)Vi m\u00e5 f\u00e5 et entydig og integrert juridisk system p\u00e5 plass. 2)Likeledes forvaltningsorganisasjon med en klar rollefordeling. 3)Det er et klart behov for at vannplanlegging eller direktivet forankres politisk p\u00e5 de ulike niv\u00e5ene, dersom det skal fungere. 4)Medvirkningsaspektet er uklart. Her trenger vi gode eksempler fra t.d. Em\u00e5n.\n\nVi m\u00e5 f\u00e5 et entydig og integrert juridisk system p\u00e5 plass. 2)Likeledes forvaltningsorganisasjon med en klar rollefordeling. 3)De\")\n\n  \n 11  Er VRD noe \u00e5 frykte? Vanskelig \u00e5 gi klart svar. 1)PPP er kommet for \u00e5 bli. 2)Vanskelig \u00e5 sp\u00e5 hva en avgiftsk\u00e5t stat kan finne p\u00e5 i sin s\u00f8ken etter milj\u00f8symboler. 3)Viktig for stakeholders \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke beslutningsgrunnlaget og beslutninger. Bekymringsfullt at den norske prosessen er hittil en byr\u00e5kratisk prosess utfra medvirkning.\n\nPPP er kommet for \u00e5 bli. 2)Vanskelig \u00e5 sp\u00e5 hva en avgiftsk\u00e5t stat kan finne p\u00e5 i sin s\u00f8ken etter mil\")\n\n  \n \n\nUtviklingsarbeid 06 \u2013 07 Fortsatt fra gode til bedre barnehager. Hva har skjedd s\u00e5 langt: \uf071 \u00d8kt bevissthet rundt \u00e5 utnytte kompetanse og det mennesker.\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\n1 SOKRATES: \"Jeg kan ikke l\u00e6re deg noen ting. Alt jeg kan er \u00e5 stille de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene s\u00e5 du kan finne svaret\"\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "606d5f18-1a03-4118-b74a-6c2a26059e94"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/biffens-lune-rede/181208", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:22Z", "text": "# Biffens lune rede\n\nDet er l\u00f8rdag igjen og tid for litt kraftigere mat. Biff st\u00e5r p\u00e5 menyen, og med nydelige mandelpoteter servert til er kveldskosen sikret. Dagens to vinforslag er noen virkelig gode fulltreffere\\!\n\n## Biffens lune rede\n\n#### Antall porsjoner\n\n2\n\n#### Ingredienser\n\n2 skiver entrec\u00f4te eller ytrefilet\n\nca. 4 store mandelpoteter\n\nca. 6 aromasopp\n\n2 sm\u00e5 l\u00f8k\n\n1 bunt v\u00e5rl\u00f8k\n\n1 r\u00f8d paprika\n\n2 dl maisolje\n\n1 ss sm\u00f8r\n\n3 dl matfl\u00f8te\n\nca. 1 ts maldonsalt\n\n\u00bd\u00a0ts nykv\u00e6rnet pepper\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\n**Potetredene:**\n\nRiv mandelpotetene i tynne strimler. Varm opp oljen i en panne til den er frityrvarm og dryss halvparten av potetstrimlene som et tynt teppe i oljen slik at det dekker hele pannen.\n\nLa potetene frittere noen minutter til de blir gyllenbrune og spr\u00f8. Ta potetene ut av oljen med en hullsleiv og legg p\u00e5 et t\u00f8rkepapir i en stor suppetallerken el. lign. og dryss p\u00e5 litt salt. Lag to slike reder. Dette kan gj\u00f8res litt tid i forveien.\n\n**Biffen:**\n\nPepre og salte biffen like f\u00f8r den skal i pannen. Stek biffen som biff skal stekes. I varm panne i godt sm\u00f8r.\n\nP\u00e5 den ene siden til kj\u00f8ttsaften pipler ut p\u00e5 oversiden, og p\u00e5 den andre siden til det samme skjer.\n\n2-3 minutter p\u00e5 hver side.\n\nN\u00e5r biffen f\u00f8les myk inni er den r\u00e5, n\u00e5r den begynner \u00e5 f\u00e5 litt \"sprett\" er den medium og n\u00e5r den ikke spretter lenger er den d\u00f8d\\!\n\nLegg biffene rett fra pannen og i aluminiumsfolie i 3-5 minutter for \u00e5 hvile og samle krefter til m\u00e5ltidet.\n\n**Saus/stuing:**\n\nSkiv soppen. Del l\u00f8ken i b\u00e5ter. Strimle paprika i litt tykke strimler og del den hvite delen av v\u00e5rl\u00f8kene i fire. Fres f\u00f8rst opp l\u00f8ken og soppen. Ha deretter i v\u00e5rl\u00f8ken og til slutt paprikaen. Ha s\u00e5 i 2-3 dl fl\u00f8te og kok inn til det begynner \u00e5 tykne. Smak til med pepper og salt til slutt.\n\n**Anretning:**\n\nLegg et potetrede p\u00e5 hver tallerken. Anrett stuingen midt i hvert rede. Del biffene p\u00e5 skr\u00e5 (hell knivbladet ca. 45 grader p\u00e5 biffen n\u00e5r du skj\u00e6rer) og anrett de to halvbiffene med de m\u00f8rkerosa snittflatene synlige p\u00e5 toppen av stuingen. Fordel kj\u00f8ttkraften fra folien p\u00e5 de to biffene,legg en kvast timian p\u00e5 toppen og server.\n\nSendt inn av Opplysningskontoret for kj\u00f8tt\n\n#### Vurder oppskriften\n\n**Min Kokebok**\n\nVisste du at du n\u00e5 kan legge alle dine gode oppskrifter ut p\u00e5 nettet? I Ap\u00e9ritifs tjeneste; Min Kokebok kan du opprette din egen profil der du samler alle de gode oppskriftene du har liggende i skap og skuffer hjemme. Har du tilgang p\u00e5 nett, ja da har du tilgang til dine oppskrifter - 24 timer i d\u00f8gnet - uansett hvor du befinner deg.\n\nLet etter dine nye favorittoppskrifter blant de flere tusen oppskrifter du finner hos Ap\u00e9ritif.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c83bb857-045b-47f9-9a15-d55cc16a4a90"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Robin_Clegg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:03Z", "text": "# Robin Clegg\n\n11\\. august 1977 (39\u00a0\u00e5r)  \n Edmonton\n175 cm\n\n70 kg\n\n**Robin Clegg** (f\u00f8dt 11. august 1977 i Edmonton, Alberta) er en canadisk skiskytter som deltar p\u00e5 det canadiske landslaget, *Team Canada*.\n\nHan bor i Canmore, og vant gull i det nordamerikanske mesterskapet i 2005.\n\nI 2002 deltok han i sitt f\u00f8rste OL, i Salt Lake City, der han fikk 28. plass p\u00e5 20 km som beste resultat. I neste OL, i 2006 i Torino, fikk han 36. plass p\u00e5 samme distanse. Under Vinter-OL 2010 i Vancouver deltok han i sitt tredje OL, og var med p\u00e5 det canadiske laget som fikk 10. plass i stafetten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9374e96-1dc7-4467-8cf8-8492619d5a9e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nye-gatekamper-i-Kiev-97640b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:57Z", "text": "# Nye gatekamper i Kiev\n\nNtb\n\nOppdatert: 21.jan.2014 14:42\n\nPublisert: 20.jan.2014 16:00\n\n  - \n    \n     Demonstrantene i Kiev er ikke villige til \u00e5 gi seg - selv ikke etter en natt med voldsomme gatekamper med politiet.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\n  - \n    \n     Sentrum av Kiev s\u00e5 ut som en krigssone i morgentimene mandag.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\n  - \n    \n     Det var harde kamper gjennom natten.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\n  - \n    \n     Gatekampene tok til igjen mandag.  FOTO: Sergei Grits, AP \n\n  - \n    \n     Hundretusener var i gatene, og sv\u00e6rt mange deltok i kampene med politiet.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\n  - \n    \n     Mer enn 100 personer skal ha blitt skadet i l\u00f8pet av natten.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\n  -  Politiet tar alle forholdsregler i m\u00f8tet med demonstrantene.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\n  -  Bare skjelettet st\u00e5r igjen av denne utbrente bussen.  FOTO: Valentyn Ogirenko, Reuters \n\nKiev (NTB-AFP): De voldelige demonstrasjonene fortsetter i Ukrainas hovedstad. President Viktor Janukovitsj kaller oppt\u00f8yene en trussel for hele landet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMandag fortsatte sammenst\u00f8tene mellom sikkerhetsstyrkene og tusenvis av demonstranter i hovedstaden Kiev.\n\n\u2014 Jeg er overbevist om at oppt\u00f8yene ikke bare er en trussel for befolkningen i Kiev, men hele Ukraina. Jeg oppfordrer til dialog, kompromiss og ro i v\u00e5rt hjemland, sa Janukovitsj samme dag.\n\nUkrainas tidligere statsminister Julija Tymosjenko, som soner en dom p\u00e5 sju \u00e5r for maktmisbruk, gir p\u00e5 sin side st\u00f8tte til demonstrantene.\n\n\u2014 Beskytt Ukraina og ikke v\u00e6r redde. Ukraina har ingen beskyttere utenom dere. Dere er helter, sier hun gjennom en talskvinne.\n\n \n## Protestforbud\n\nUroen har blusset opp som f\u00f8lge av at president Janukovitsj fredag undertegnet en lov som sl\u00e5r knallhardt ned p\u00e5 demonstrasjoner i landet.\n\nS\u00f8ndagens sammenst\u00f8t ble kalt de verste p\u00e5 lenge, og deler av Kiev sentrum ligner en krigssone. Over 200.000 mennesker var i helgen samlet p\u00e5 Uavhengighetsplassen, og mer enn 100 demonstranter skal ha blitt skadd i sammenst\u00f8tene, opplyser helsemyndighetene.\n\nDemonstrantene kastet brostein og brannbomber mot politifolk som hadde sl\u00e5tt ring rundt offentlige bygninger. If\u00f8lge innenriksdepartementet ble over 100 medlemmer av sikkerhetsstyrkene skadet under gatekampene.\n\n## Kastet brannbomber\n\nMange av demonstrantene var if\u00f8rt gassmasker fra sovjettiden, i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 imot t\u00e5regassen de ble m\u00f8tt med. Andre brukte finlandshetter for ikke \u00e5 bli identifisert av sikkerhetsstyrkene, som p\u00e5 forh\u00e5nd gjorde det klart at de ville filme hver eneste demonstrant.\n\nIf\u00f8lge en Ukrainsk radiokanal som f\u00e5r \u00f8konomisk st\u00f8tte fra USA, ble to journalister p\u00e5grepet mandag for \u00e5 ha filmet under gatekampene.\n\n## M\u00f8tte presidenten\n\nOppt\u00f8yene i Ukrainas hovedstad har vart i nesten to m\u00e5neder etter at president Viktor Janukovitsj nektet \u00e5 undertegne en handelsavtale med EU og i stedet styrket landets b\u00e5nd til naboen Russland.\n\nDen tidligere boksemesteren Vitalij Klitsjko, som er blant dem som leder an i protestene mot president Viktor Janukovitsj, har tatt avstand fra demonstrantenes voldsbruk, men ble ikke lyttet til av mer radikale.\n\nKlitsjko m\u00f8tte presidenten s\u00f8ndag kveld, og etterp\u00e5 sa han at Janukovitsj vil danne en komit\u00e9 med representanter fra presidentens administrasjon, regjeringen og opposisjonen for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 krisen i landet. (\u00a9NTB)\n\nVoldelige protester i Kiev\n\nFolkevalgte i Ukraina vedtok lover mot aktivister\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baedfe37-f33e-4883-b4cd-f1b7d0f37fa7"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/toffing_fra_ricoh/51019", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00117-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:55Z", "text": "\n\n# T\u00f8ffing fra Ricoh\n\n  - Are Thunes Samsonsen\n  - 22\\. april 2008 - 15:39  Endret 22. april 2008 - 15:46 \n\nDet vil si, Ricoh har tidligere hatt G600s forgjenger, Caplio 500G Wide, men dette kameraet har hatt begrenset tilgjengelighet her til lands. Vi kan h\u00e5pe p\u00e5 at G600 blir lettere tilgjengelig, for ser man p\u00e5 spesifikasjonene er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 klage p\u00e5 der:\n\n\n\n\n\nG600 f\u00e5r ti megapiksler p\u00e5 en 1/2,3\" sensor, noe som vel er ganske vanlig n\u00e5 for tiden. Ikke noe \u00e5 rope hurra for i seg selv, men vi priser oss lykkelige over at Ricoh med G600 ikke har tatt megapixelracet et trinn videre. Det mest gledelige med G600 er imidlertid optikken. Desverre er blenderen begrenset til f3.5 til f5.5, men det f\u00e5r heldigvis en vidvinkel som tilsvarer 28mm p\u00e5 det videste, og med 5x zoom strekker brennviddeomfanget seg helt til 140mm. Ikke verst i det hele tatt. Desverre f\u00e5r ikke G600 skikkelig bildestabilisering - kun en elektronisk en av \"jukse\"-varianten - men det er heller ikke det som er hovedgreia med dette kameraet. Det er nemlig f\u00f8rst og fremst laget for \u00e5 t\u00e5le julig og vann. det skal kunne ta bilder under 1 meter vann i opp til en halv time, og det er spesifisert til \u00e5 t\u00e5le fall fra opptil 1,5 meter ned p\u00e5 26 ulike overflater. S\u00e5 lenge det ikke er varianter av skumgummi eller lignende det her er snakk om, h\u00f8res det sv\u00e6rt bra ut. Det har i det minste tilfredsstilt en del milit\u00e6re autoriteter, som derfor har gitt det diverse sertifiseringer innen det \u00e5 t\u00e5le r\u00f8ff behandling.\n\nRicoh skryter av at blitsen er god for avstander opp til 10 meter, men det er p\u00e5 ISO 3200, og vi er lite optimistiske med hensyn til bildekvaliteten p\u00e5 den slags ISO-verdier, s\u00e5 da er det bra \u00e5 legge merke til at G600 er utstyrt med en hotshoe som gj\u00f8r at man kan sette p\u00e5 ekstern blits med atskillig mere futt enn den innebygde.\n\nAt G600 ogs\u00e5 har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 benytte vanlige skru-inn-filtre er ogs\u00e5 ikke helt vanlig p\u00e5 kompaktkameraer, og \u00e5pner for en del muligheter for den med utforskertrang. Alle filtre med 37mm skrufatning kan brukes.\n\n\n\nDet oppladbare batteriet skal v\u00e6re godt for 360 bilder per lading, etter CIPA-standarden, men G600 kan ogs\u00e5 i et knipetak bruke AAA-batterier. Da vil kapasiteten g\u00e5 ned til omtrent 60 bilder per batterisett, men m\u00e5 man s\u00e5 m\u00e5 man, og det er praktisk \u00e5 ha muligheten om behovet skulle melde seg.\n\nPris og tilgjengelighet er uvisst, men vi tipper en veiledende pris p\u00e5 rundt fire tusen kroner.\n\nPressemeldingen, om du skulle \u00f8nske \u00e5 lese den, finner du p\u00e5 engelsk her (PDF).\n\n** Digitalkamera Foto\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1596176-04b5-4d0e-a68b-b044377cec59"}
+{"url": "http://www.skiinfo.no/bildegalleri/p/photo/3585/hvor-mange-skianlegg-kjenner-du-igjen-id361169", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:27Z", "text": "\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n\n\nHvor god er du p\u00e5 \u00e5 kjenne igjen norske skianlegg uten sn\u00f8?\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "72c42c5a-062a-476e-8aef-7a7b46bf68a2"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/notiser/vis/onsker-rus-samarbeid/3f.265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:02Z", "text": "## Sm\u00e5nytt fra Arktis\n### \u00d8nsker rus-samarbeid\n\n*Publisert: 23.05.2013 kl 14:34*\n\nI et par \u00e5r har Kompetansesenter rus, Nord-Norge (KoRus-Nord) og Longyearbyen lokalstyre (LL) samarbeidet om tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned alkoholbruken hos ungdom i Longyearbyen. N\u00e5 har Helsedirektoratet bedt KoRus-Nord om \u00e5 velge ut noen innsatskommuner, og blant de utvalgte er Longyearbyen. Senteret kan b\u00e5de gi pengest\u00f8tte og faglig bistand for \u00e5 sette inn tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned alkoholbruken. LL har frist til 5. juni med \u00e5 sende en prosjektbeskrivelse for et videre samarbeid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c5e6d05-6c97-446c-b9f8-eaad6ad4d5b6"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Reddet-to-liv-i-branndrama-34574b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:33Z", "text": "Norge og verden\n\n# Reddet to liv i branndrama\n\nOppdatert: 20.apr.2002 13:48\n\nPublisert: 20.apr.2002 13:34\n\nBranndramaet fant sted p\u00e5 Byhaugen i Stavanger ved 9-tiden i dag morges.Moren kjente r\u00f8yklukt, og ble oppmerksom p\u00e5 brannen. Hun klarte ikke \u00e5 ta seg opp i andre etasje, men fikk dem ut med en stige, sier operasjonsleder Karstein Tendenes til NTB.\n\nS\u00f8nnen som er i 30-\u00e5rene kom uskadd fra brannen, men kj\u00e6resten hans som er i 20-\u00e5rene, ble kj\u00f8rt til Sentralsjukehuset i Rogaland og f\u00e5r behandling for r\u00f8ykskader.\n\nHuset ble if\u00f8lge Tendenes n\u00e6r utbrent, men brann\u00e5rsaken var i ettermiddag uklar. Politiets etterforsker saken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "230ddfe2-ad1d-4d3d-adaf-2f45cd5f4e74"}
+{"url": "https://meny.no/Tema/Norges-Grillmester/Norges-Grillmester---Erlend-Ytreeide--Anders-Halvorsen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:33Z", "text": "# Jaktkompisene Erlend Ytreeide & Anders Halvorsen\n\n\n\nVi er med for \u00e5 vinne og vise at vi er NR. 1 p\u00e5 grilling i Norge av all slags mat, spesielt viltretter om vi f\u00e5r anledning.\n\nErlend Ytreeide og Anders Halvorsen fra Oslo. Bestekompiser med jaktinstinkt\n\n## Erlend\n\nJobber som kommersiell produktsjef i media. Bor p\u00e5 Majorstua. Er over gjennomsnittet interessert i matlaging og sammen med kompisen Anders vant han 2. Plass i grill-NM for noen \u00e5r siden.\n\nGriller flere ganger i uken, gjerne frokost og pizza med viltkj\u00f8tt. Er jaktinteressert og er med i jaktlag sammen med blant annet makker Anders. Sterkt konkurranseinstinkt og frykten for \u00e5 tape er stor. S\u00e5 han g\u00e5r for gull.\n\n## Anders\n\nBor i Oslo og jobber som strategisk kundesjef. Sterk lidenskap for matlaging og ble inspirert av en tidligere sjef som var en matentusiast i toppklassen. Ivrig jeger og liker \u00e5 lage retter av mye vilt, bla due, skogsfugl, bever, hjort og elg. Griller en gang i uken minst, men sliter litt med \u00e5 grille sj\u00f8mat. Motto: Kan det ikke grilles, er det ikke mat.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "282fbb38-396a-4bdd-9760-3367342b3e77"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tronder-gikk-amok-pa-Torp-lufthavn-580303b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:52Z", "text": "# Tr\u00f8nder gikk amok p\u00e5 Torp lufthavn\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 17.mai.2012 20:21\n\nPublisert: 17.mai.2012 20:09\n\n  \nDa han nektet \u00e5 betale for overvekten, fikk han heller ikke g\u00e5 om bord i flyet. S\u00e5 svartnet det.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet dro seg til p\u00e5 Sandefjord lufthavn Torp ved 18-tiden da en nord-tr\u00f8nder tente p\u00e5 alle plugger etter \u00e5 ha blitt nektet adgang til Trondheimsflyet.\n\nNorwegian ville ha betalt for bagasjens overvekt, men dette \u00f8nsket ikke mannen i 40-\u00e5rsalderen \u00e5 etterkomme.\n\nEtter en grundig feiring av nasjonaldagen mente han skrankepersonalet var for de reneste festbremser \u00e5 regne, og han fors\u00f8kte fysisk \u00e5 ta seg gjennom sikkerhetskontrollen etter f\u00f8rst \u00e5 ha blitt nektet adgang.\n\n\u2014 Det oppsto et h\u00e5ndgemeng, og mannen kastet lommeboken sin i hodet p\u00e5 en av vekterne. Da politiet kom til stedet, roet situasjonen seg ned, og han ble bortvist fra flyplassen ut dagen, sier operasjonsleder Cathrine Kl\u00e6stad ved Vestfold politidistrikt til Aftenposten.no.\n\nFlyet til V\u00e6rnes forlot Torp 20 minutter forsinket med \u00e9n passasjer i manko.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ef21c9c-f277-4b17-b5de-9f63bd551254"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/vietnam/hanoi/especen-hotel-29289/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:15Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Especen Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Hanoi, Vietnam.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Hanoi, er Especen Hotel kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Hanoi Hilton og National Library of Vietnam. Det ligger kun en kort gangtur fra St. Joseph's Cathedral Hanoi.  \n  \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, sykkelutleie, ekspress inn- og utsjekking og betjent parkering. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne gi tips om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Hanoi.  \n  \nDe romslige rommene ved Especen Hotel er utstyrt med en minibar, et kj\u00f8leskap og t\u00f8fler. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan trakte seg en varm kopp med te n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i n\u00e6rheten.  \n  \nEspecen Hotel ligger midt i byens popul\u00e6re shoppingstr\u00f8k. Personalet vil med glede hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i Hanoi.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "543b3151-50b3-4d7a-8470-fcfcef08c3c9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%E2%99%82", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:03Z", "text": "# \u2642\n\n**\u2642** eller **marssymbolet** er et tegn som kan bety blant annet\n\n  - Mars, romersk krigsgud\n  - Mars, planet (utbredt symbol b\u00e5de innen astrologi og astronomi)\n  - Jern, grunnstoff\n  - Hankj\u00f8nn\n\nSymbolet kan opprinnelig bare ha v\u00e6rt en pil som peker oppover, men symbolet kan ogs\u00e5 tolkes som en forenklet tegning av den romerske krigsguden Mars' skjold og spyd. Det fikk utvidet betydning i alkymi og astrologi, og seinere som kj\u00f8nnssymbol gjennom Carl von Linn\u00e9s bruk i hans biologiske systematikk.\n\n  - Mars (andre betydninger)\n  - Kj\u00f8nnssymboler\n  - \u2640, venussymbolet, vanlig tegn blant annet for hunkj\u00f8nn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d64e040-3b77-4f80-ab24-95aeeaed0033"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Kvarner-sjef-Kjell-Almskog-gar-av-1-november-121138b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:44Z", "text": "# Kv\u00e6rner-sjef Kjell Almskog g\u00e5r av 1. november\n\nKonsernsjef Kjell E. Almskog i Kv\u00e6rner \u00f8nsker \u00e5 fratre sin stilling 1. november. Samtidig trekker Almskog seg som styremedlem i Kv\u00e6rner, har han meddelt styret i selskapet.\n\nOppdatert: 26.okt.2001 15:57\n\nPublisert: 26.okt.2001 15:57\n\nNtb\n\n  \nStyret har bedt Almskog \u00e5 stille seg til disposisjon som r\u00e5dgiver for Kv\u00e6rner i tiden framover.\n\nKv\u00e6rner st\u00e5r foran en restrukturering b\u00e5de finansielt og operasjonelt. Samtidig har selskapet f\u00e5tt en helt ny eierstruktur, og det skal velges et nytt styre. I denne situasjonen synes jeg det er naturlig at jeg fratrer slik at det kan skapes \u00e5pning for en sammensetning av ledelse og styre som gjenspeiler dette, sier Almskog.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb4d8665-c284-45ca-aa6a-42d09eb73d4e"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/542861/salomon-s-lab-skate-pro-stoevel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:06Z", "text": " SALOMON\n\nWorld Cup st\u00f8vel. \"Second skin\" konstruksjon med forbedret lissesystem som gir enda bedre komfort og f\u00f8lelse. Skummateriale som kan varmes opp, settes p\u00e5 foten og tilpasses fotens hel og plate for perfekt passform. Ny vristjustering for bedre tilpasning, og justerbar h\u00e6lstramming som gir optimal blodgjennomstr\u00f8mning. En ekstremt lett og stiv karbons\u00e5le som \u00f8ker stabilitet og kraftoverf\u00f8ring til binding og ski. Karbon ankelst\u00f8tte som gj\u00f8r ankel og fot avslappet, l\u00f8fter skituppen opp fra sn\u00f8en, og reduserer muskeltretthet. Vannavst\u00f8tende polstring. 120 gram lettere. 1200 gram per par.\n\nSKU\\# 542861\n\n  - World Cup st\u00f8vel\n  - Vristspenne for ekstra tilpasning\n  - My Custom Fit skumtilpasning\n\nHenvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente reservasjonen. Det er kun mulig \u00e5 reservere 1 stk av hver vare per reservasjon. \u00d8nsker du \u00e5 reservere flere av samme vare kan du enten gjenta reservasjonen eller kontakte butikken.\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nReservert i butikk:\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13cd56b6-573c-492c-9419-4cd546eafdd4"}
+{"url": "http://www.peatonet.com/no/tanda-de-noticias-el-parlamento-europeo-tratara-de-limitar-el-poder-de-google/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:45Z", "text": "Disse dataene samles inn utelukkende for \u00c4 optimalisere siden s\u00c4 mye som mulig for webleseren, og tilby deg best mulig navigasjon erfaring **En fotgjenger nettverk** ikke reklame.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1b497bb-5a1d-4c7e-9db4-7a61d017ff42"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alkyd", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:07Z", "text": "**Alkyd** er bindemiddelet i all moderne oljemaling.\n\nOrdet *alkyd* var opprinnelig en forkortelse for engelsk *alkyl acid* (alkylsyre).\n\nDet er en type polyester som best\u00e5r av alkohol, en flerverdig syre, og 60 til 80 prosent planteolje.\n\nDet er planteoljen i alkydet som gj\u00f8r at oljemaling trenger s\u00e5 lang tid for \u00e5 t\u00f8rke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4feb1b61-218c-4f3d-95a0-b316454a69d0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/mann/article638282.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:01Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# Julefilmene:\n\n## God, gammal tradisjon\n\n### Julegavene var skuffende, familien maser og akevitten fra i g\u00e5r banker i skallen. Det er p\u00e5 tide \u00e5 l\u00e5se seg inn i kjellerstua med julefilmene. Her er ti av dem (som du har sett flere ganger tidligere, jada).\n\n\n\nAleksander L. Bergan,\n\nOppdatert 22.12.10\n\nPublisert 22.12.10\n\n**Hjemme alene**\n\nEn lettfattelig komedie som de yngste i familien til n\u00f8d kan f\u00e5 v\u00e6re med og se dersom de holder tyst. Vi kjenner alle historien om lille Kevin som blir alene hjemme da hans sv\u00e6rt s\u00e5 uansvarlige familie glemmer \u00e5 ta ham med p\u00e5 juleferie. Tredje juledag virker det som en dr\u00f8mmesituasjon.\n\n**National Lampoon's Christmas Vacation**\n\nEller \u00abHjelp, vi m\u00e5 p\u00e5 juleferie\u00bb, som er den fengende norske tittelen. Chevy Chase var kanskje 80-tallets morsomste mann. En liten tr\u00f8st er at familiejula di h\u00f8yst sannsynlig er mer bedagelig enn familien Griswolds.\n\n**Edward Sakseh\u00e5nd**\n\nMange av de viktigste scenene i Tim Burtons eventyrfortelling om emokiden med sakser som hender foreg\u00e5r i jula. En klassiker du ikke har sett p\u00e5 lenge.\n\n**Bad Santa**\n\nBilly Bob Thornton spiller en drittlei svindler som g\u00e5r inn i rollen som nisse for \u00e5 stjele fra kj\u00f8pesenteret der nissen jobber. Men s\u00e5 dukker det opp en gutt som l\u00e6rer ham den ekte meningen med jula, da, vettu. Knallbra levert fra Thornton, og s\u00e5 er det med en liten dverg for \u00e5 piffe opp stemningen.\n\n**The Nightmare Before Christmas**\n\nUnder marerittet som er jula kan marerittet f\u00f8r jula v\u00e6re godt fjernsyn. Tim Burtons animasjonsfilm handler om kongen av Halloween Town som bes\u00f8ker Christmas Town, og pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 sine innbyggere til \u00e5 feire jul i stedet for halloween. S\u00e5nn omtrent. H\u00f8res d\u00f8llere ut enn det er.\n\n**Die Hard**\n\nYippee-ki-yay, motherfucker. Kanskje ikke den mest tradisjonelle julefilmen, men den er evig god, og handlingen foreg\u00e5r i jula. Den fikk Bruce Willis vekk fra TV og inn i film, og satte en ny standard for amerikansk action.\n\n**Blackadder's Christmas Carol**\n\nGlimrende tolkning av Charles Dickens' \u00abA Christmas Carol\u00bb med fjernsynshistoriens skarpeste grinebiter som Ebenezer Scrooge, eller Ebenezer Blackadder som han heter her.\n\n\u00a4\n**Scrooged**\n\nDet finnes ekstremt mange filmtolkninger av \u00abA Christmas Carol\u00bb. Den str\u00e5lende 80-tallskomedien \u00abScrooged\u00bb med Bill Murray i hovedrollen er en av dem. P\u00e5 mange m\u00e5ter er 80-tallet et godt ti\u00e5r for julefilmene.\n\n**Brazil**\n\nKnallfilm fra Terry Gilliam. \u00abBrazil\u00bb er heller ikke en klassisk julefilm, men handlingen er lagt til jula en gang i fremtiden. Dessuten er den et must-see hvis du ikke har sett den fra f\u00f8r.\n\n**Gremlins**\n\nHvilken far er det som kj\u00f8per et ukjent vesen til sin s\u00f8nn og som verken t\u00e5ler lys eller vann eller mat etter midnatt? Handlingen er lagt til jula, og dette er nok en film som man kan se mange ganger, men lages det fortsatt filmer i sjangeren \u00abskrekk-komedier\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9078fa28-ef69-4134-bb8f-649194f10792"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/520549-Tanketeknikker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:56Z", "text": "# Tanketeknikker\n\nSkjult ID med pseudonym Awesom-o ma. 1 aug. 00:04  \n\nNoe jeg pleier \u00e5 gj\u00f8re hvis jeg er sur, irritert eller lei meg for noe, redd, har prestasjonsangst, er nerv\u00f8s for \u00e5 snakke med en jente eller noe annet, er \u00e5 minne meg selv p\u00e5 hvor lite det egentlig har \u00e5 si i det st\u00f8rre bildet. Jeg tenker da spesielt p\u00e5 noe Carl Sagan sa om den lille \"flekken\" vi bor p\u00e5:  \n  \nConsider again that dot. That's here. That's home. That's us. On it everyone you love, everyone you know, everyone you ever heard of, every human being who ever was, lived out their lives. The aggregate of our joy and suffering, thousands of confident religions, ideologies, and economic doctrines, every hunter and forager, every hero and coward, every creator and destroyer of civilization, every king and peasant, every young couple in love, every mother and father, hopeful child, inventor and explorer, every teacher of morals, every corrupt politician, every \"superstar\", every \"supreme leader\", every saint and sinner in the history of our species lived there - on a mote of dust suspended in a sunbeam.  \n  \nNoen synes kanskje det er skremmende \u00e5 tenke p\u00e5, men jeg synes det er merkelig beroligende. Det hjelper selvf\u00f8lgelig ikke alltid, og av og til bare litt, men allikevel.  \nEr det noen andre her som bruker liknende \"teknikker\" p\u00e5 seg selv for \u00e5 f\u00e5 en litt mer kontrollert ferd i det urolige havet vi kaller f\u00f8lelser? I s\u00e5 fall hva?\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ma. 1 aug. 00:06  \n\nnope..har f\u00f8lelsene under kontroll:)\n\nSkjult ID med pseudonym Awesom-o ma. 1 aug. 00:22  \n\nVirkelig? Under total kontroll?\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk ma. 1 aug. 00:44  \n\njepp:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c0775a7-43bb-438a-97f5-8b853dc272fe"}
+{"url": "http://www.moelven.com/no/Aktuelt/Mediarom/Nyhetsarkiv/Slik-skal-Moelven-mote-framtida/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:58Z", "text": "# Slik skal Moelven m\u00f8te framtida\n\nDe attraktive skandinaviske byggemarkedene preges av t\u00f8ffere konkurranse. Det er dyrere \u00e5 drive industri enn f\u00f8r. Og du og jeg som skal bygge og bo stiller st\u00f8rre krav til byggematerialene.\n\n\n\nF\u00f6r att n\u00e5 avkastningskraven m\u00e5ste s\u00e5gverken och hyvlerierna skapa en kostnadseffektiv verksamhet. Foto: Jan Lillehamre\n\nMoelven  / Mediarom  / Nyhetsarkiv  / Slik\u00a0skal\u00a0Moelven\u00a0m\u00f8te\u00a0framtida\n\n26.11.2014\n\nMoelven Industrier ASA\n\nDette er deler av den analysen Moelvens ledelse har gjort for \u00e5 kunne m\u00f8te utfordringene framtida har \u00e5 by p\u00e5.\n\n**T\u00f8ft marked**  \nKonstituert konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier og resten av ledelsen har i disse dager snakket med alle ansatte i konsernet om *hvordan* Moelven fortsatt skal v\u00e6re en bedrift \u00e5 regne med.\u00a0  \n  \n\\- Det er en ting som er sikkert: Det blir ikke lettere \u00e5 drive l\u00f8nnsomt i v\u00e5r industri. Det gode er imidlertid at vi har bedre forutsetninger enn de fleste til \u00e5 st\u00e5 l\u00f8pet ut og i lang tid framover fortsatt v\u00e6re blant de ledende i Europa som leverer varer og tjenester til byggemarkedet. sier Kristiansen.  \n  \n**De fleste er bra**  \nKristiansen sier at det som kjennetegner Moelven, og har gjort det lenge, er at mange av datterselskapene gj\u00f8r det bra og i noen tilfeller sv\u00e6rt bra.  \n  \n\\- Imidlertid er det enkelte bedrifter som over tid har hatt mindre tilfredsstillende resultater. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med. Hovedfokus blir derfor \u00e5 ta ut potensialet i enkeltselskapene. De aller fleste har sv\u00e6rt gode forutsetninger, sier Kristiansen.\n\n**Avkastningskrav**  \nMoelven har klare m\u00e5lsetninger om \u00e5 n\u00e5 avkastningskravene. For \u00e5 n\u00e5 disse kravene m\u00e5 den tremekaniske delen av Moelven \u2013 det vil si sagbrukene og h\u00f8vleriene i divisjonene Timber og Wood - i sum skape en kostnadseffektiv drift gjennom \u00e5 ha \u00f8kt fokus p\u00e5 hverdagsrasjonalisering og produksjonsforbedringer.  \n  \n\\- Dette gjelder ogs\u00e5 v\u00e5re innrednings-, limtre- og modulbedrifter\u00a0i byggsystemdivisjonen i Norge og Sverige. Samtidig skal disse bedriftene\u00a0 \u2013 som jobber mot byggeprosjektmarkedene i Skandinavia - redusere risiko gjennom \u00e5 forbedre sin evne til prosjektstyring. Kort sagt betyr det \u00e5 beherske spilleplanen i prosjektmarkedet bedre. I tillegg forventer vi at markedet for prefabrikkert eller industriell bygging vil \u00f8ke. Det er vi gode p\u00e5 i dag, men vi skal bli enda bedre. Vi skal profesjonalisere konseptene for industriell bygging ytterligere, sier Kristiansen.  \n  \n**Markedstilpasning**  \nMoelvens byggevaredivisjon Wood \u2013 som blant annet produserer og selger listverk, panel, kledning, plater og konstruksjonsvirke \u00a0\u2013 skal gjennom ytterligere produktutvikling, forbedrede logistikkl\u00f8sninger og markedstilpasninger st\u00e5 enda bedre rustet og tilpasset den moderne forbrukers \u00f8kte krav.  \n  \n\\- Forbrukerens krav har over tid endret seg. I dag - og i \u00f8kende grad framover - stilles det krav til ferdige pakkel\u00f8sninger som er enkle \u00e5 montere der det f\u00f8lger med monteringsanvisninger. Moelven har jobbet med \u00e5 markedstilpasse produktene mot \u00abgj\u00f8r det selv-l\u00f8sninger\u00bb i mange \u00e5r, og vi har kommet langt. Men vi skal bli enda bedre, sier Kristiansen.  \n  \n**Opptatt av trender**  \nKristiansen forklarer at Moelvens markedspersonell ogs\u00e5 ser at forbrukeren - mer enn f\u00f8r - er opptatt av trender og oppussing og at det i dag er andre krav til *hvordan* de vil finne produktene b\u00e5de p\u00e5 nett og i butikkene.  \n  \n\\- Vi vil kommunisere mer direkte med forbrukeren via digitale og trykte medier. Bli mer kjent med de som til syvende og sist kj\u00f8per og bruker v\u00e5re produkter. Det handler om presentasjon av produkter i butikken. Det handler ogs\u00e5 om at forbrukeren virkelig skal bli kjent med v\u00e5rt brede produktspekter, sier Kristiansen.  \n  \n**M\u00e5 gj\u00f8re jobben selv**  \nDet viktigste budskapet Morten Kristiansen har snakket med sine medarbeidere om de siste ukene, er at jobben m\u00e5 Moelven greie selv.  \n  \n\\- Rammebetingelsene i samfunnet og en t\u00f8ffere konkurransesituasjon, f\u00e5r vi stort sett ikke gjort mye med. Vi kan ikke regne med mye hjelp. Vi m\u00e5 tenke smartere enn vi har gjort. Budskapet mitt er sikkert t\u00f8ft for noen, men min erfaring med folk i Moelven og det jeg har opplevd etter de siste ukenes gjennomgang, tilsier at de ansatte b\u00e5de forst\u00e5r budskapet og klarer \u00e5 gj\u00f8re noe med det, sier Kristiansen.  \n  \n**Bedre resultater**  \nKristiansen sier at Moelven det siste \u00e5ret hatt en god resultatforbedring.  \n  \n\\- Noe av dette skyldes prisoppgang og noe skyldes driftsforbedringer. Vi ser resultatene av et langsiktig forbedringsarbeid som har p\u00e5g\u00e5tt over tid og som skal fortsette med uforminsket styrke, sier Kristiansen.  \n  \n**For ytterligere informasjon:**  \nKonstituert konsernsjef Morten Kristiansen, mobil +47 91118250\n\nDirekt\u00f8r for kommunikasjon og HR Kristin Vits\u00f8 Bj\u00f8rnstad, mobil +47\u00a090713701\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aeee2db-c81f-4861-b4ea-3e06596e3297"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/gront-marked-fra-2010/322959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:40Z", "text": "\n\n# \\- Gr\u00f8nt marked fra 2010\n\n  - Jannicke Nilsen\n  - Kraft\n  - 3\\. april 2008 - 17:54\n\nParis: Olje- og energiminister \u00c5slaug Haga mener det er realistisk \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et felles sertifikatmarked dette ti\u00e5ret.\n\nDette til tross for at det fortsatt er stor usikkerhet om n\u00e5r Norge og Sverige kan g\u00e5 inn i reelle forhandlinger, og ikke bare ha \"samtaler\", slik tilfellet har v\u00e6rt s\u00e5 langt.\n\n#### Vil bli historisk\n\n\\- Jeg er glad for at vi f\u00f8r jul ble enige med svenskene om \u00e5 starte samtaler igjen om gr\u00f8nne sertifikater. Det har v\u00e6rt veldig konstruktivt s\u00e5 langt.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Norge f\u00e5r et gr\u00f8nt sertifikatmarked p\u00e5 plass dette ti\u00e5ret, svarer hun bekreftende.\n\nHaga fortalte i dag flere hundre akt\u00f8rer i energibransjen at hun \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 inn i historien som den olje- og energiministeren som har f\u00e5tt til et vendepunkt i satsingen p\u00e5 fornybar energi.\n\n#### Storskjerm\n\nHagas dr\u00f8m inkluderer et gr\u00f8nt sertifikatmarked mellom Norge og Sverige, og at hun skal v\u00e6re den statsr\u00e5den som legger grunnlaget for at Norge blir en storeksport\u00f8r av fornybar energi fra 2020 og framover.\n\nDeltagerne p\u00e5 EBLs vinterkonferanse p\u00e5 fasjonable hotell Le Meridien Etoile i Paris fikk imidlertid ikke oppleve Haga i egen person, men via storskjerm og et halvtimes intervjuopptak med EBLs Kristian Pladsen som intervjuer.\n\nDet er fortsatt ikke reelle forhandlinger mellom Norge og Sverige.\n\n#### \\- Utfordrende\n\nDette skyldes blant annet at Sverige n\u00e5 jobber med \u00e5 avklare hvor mye den svenske energisektoren skal bidra med i arbeidet for \u00e5 n\u00e5 EUs krav om 49 prosent fornybar energiproduksjon innen 2020. Det inneb\u00e6rer en \u00f8kning p\u00e5 totalt 20 TWh fornybar energi.\n\n\\- EUs fornybardirektiv er ambisi\u00f8st og utfordrende, og gj\u00f8r at Sverige er midt i et krevende arbeid akkurat n\u00e5. Det gj\u00f8r at det kommer til \u00e5 ta litt mer tid \u00e5 komme i gang, sa Haga.\n\n** Kraft\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e4d7320-66e9-49e4-aff3-87e96e56752f"}
+{"url": "http://www.mytaste.no/s/v%C3%A5rruller-med-kj%C3%B8ttdeig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:18Z", "text": "V\u00e5rruller\n\nHa i krydderet og smak til **med** sauser. Steik **kj\u00f8ttdeigen**. Heimlaga **v\u00e5rruller** er luksus i en travel hverdag, men hvorfor ikkje lage en stor porsjon og fryse ned\n\nLegg nudlene i en bolle **med** vann. Bland i **kj\u00f8ttdeig**, egg, og nudler. Brett inn sidene f\u00f8rst, s\u00e5 papiret p\u00e5 undersiden og stram til **med** papiret p\u00e5\u00a0oversiden\n\n 4  Lagre  \n\n\n\nTrodde du det var vanskelig \u00e5 lage **v\u00e5rruller**. V\u00e5rrullene kan du fritere i en kasserolle **med** olje, du b\u00f8r ha et steketermometer for \u00e5 f\u00f8lge **med** p\u00e5 temperaturen, men det er mulig \u00e5 gj\u00f8re det uten det ogs\u00e5, da m\u00e5 du passe ekstra godt p\u00e5 s\u00e5nn at de ikke blir brent\n\nv\u00e5rruller mat-helse.no\n\n\nSkikkelig gode v\u00e5rruller\n\nDenne gangen\u00a0kan jeg\u00a0**med** glede\u00a0si at det gikk veldig mye bedre. P\u00e5 tross av de mislykkede v\u00e5rrullene jeg lagde forrige gang,\u00a0mistet jeg\u00a0ikke lysten til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 \u00e5 lage **v\u00e5rruller** igjen\n\nv\u00e5rruller idefull.no\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe59c86d-782f-4a09-94d2-79630a21de2f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Mopedist-pakjort-302138b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:28Z", "text": "  - \n\n# Mopedist p\u00e5kj\u00f8rt\n\nOppdatert: 02.jun.2007 11:06\n\nPublisert: 02.jun.2007 08:38\n\n  \nPolitiet fikk melding om hendelsen klokken 08.28. \u2014 En personbil svingte ut fra et g\u00e5rdsrom og kolliderte med mopeden, sier Kurt L\u00f8klingholm, operasjonsleder ved Rogaland politidistrikt.\n\nEn 16 \u00e5r gammel gutt ble skadet, og er sendt til sykehus.\n\nBilf\u00f8reren, en 55 \u00e5r gammel kvinne, fikk f\u00f8rerkortet beslaglagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55597f18-f4eb-4b79-84a6-d4e0bd32e757"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/102304-cerwin-vega-tr-den-76.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:07Z", "text": "1.   03-14-2011,\u00a021:41   \\#1501 \n    \n    > Proson Stadium 10 (mener du vel?) er dog en h\u00f8yttaler jeg stilller meg skeptisk til. De er omtrent en kopi av de gamle Stratego Top 10 SAH og de var grusomme. De har f\u00e5tt nye elementer s\u00e5 skal ikke si noe sikkert. F\u00e5r h\u00e5pe de har bygget kassa bedre ogs\u00e5 for den gamle var like god som en sigareske.\n    > Proson spiller r\u00e6v uansett hva man kobler de til.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   03-14-2011,\u00a022:24   \\#1502 \n    \n    Magnus55\n    \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Lars J**\n    > Proson spiller r\u00e6v uansett hva man kobler de til.\n    > \n    > Har du d\u00e5rlige erfaringer med Proson? Fortell  H\u00f8rer s\u00e5 mye bra om Proson h\u00f8yttalere rundt og kring n\u00e5r det gjelder lyd kontra pris. Vet de ikke stiller opp mot mye dyrere saker, men siden det er s\u00e5pass popul\u00e6rt rundt omkring ville jeg da tro de skulle funke til prisen :S  \n    >   \n    > Er mest lydtrykket jeg er ute etter n\u00e5, siden jeg har et par JMlab Cobalt 816 som tar seg av den roligere musikken. Men m\u00e5 v\u00e6re en h\u00f8yttaler som l\u00e5ter \"bra\" p\u00e5 h\u00f8yt volum. Ikke noe skrikende diskant osv. M\u00e5 v\u00e6re slik som CV, at det er \"behagelig\". Merker med Ve 8 at de spiller h\u00f8yt, men ikke s\u00e5 h\u00f8yt at jeg f\u00e5r mine krav tilfredsstilt  Og bassen gir seg lenge f\u00f8r jeg \u00f8nsker det  Alt for sm\u00e5..\n    \n    -----\n\n3.   03-14-2011,\u00a022:31   \\#1503 \n    \n    > De proson-HT'ene jeg har h\u00f8rt (samt Genexxa) faller helt utenfor kategorien Hifi, Conquest med 6,5\" som jeg hadde en stund h\u00f8rtes ut som noe eldre budsjetthifi som var inpakket i ei tjukk thermodyne eller noe slikt. Kan like greit sette p\u00e5 en boomblaster. Men de s\u00e5 ganske lekre ut da, det skal de ha.  \n    >   \n    > Hvis lyd/pris-faktoren er det eneste som teller er det vel smartest \u00e5 stikke ned til bruktsjappa \u00e5 kj\u00f8pe noe gammelt sarv i fra 70-tallet til en 50-lapp. Hvis de virker blir det nesten uansett god lyd i forhold til den \u00f8konomiske innsatsen. Folk m\u00e5 jo sette noen minstekrav til lydkvalitet.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n4.   03-14-2011,\u00a022:33   \\#1504 \n    \n    Lars J\n    \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Magnus55**\n    > \n    > Har du d\u00e5rlige erfaringer med Proson? Fortell  H\u00f8rer s\u00e5 mye bra om Proson h\u00f8yttalere rundt og kring n\u00e5r det gjelder lyd kontra pris. Vet de ikke stiller opp mot mye dyrere saker, men siden det er s\u00e5pass popul\u00e6rt rundt omkring ville jeg da tro de skulle funke til prisen :S  \n    >   \n    > Er mest lydtrykket jeg er ute etter n\u00e5, siden jeg har et par JMlab Cobalt 816 som tar seg av den roligere musikken. Men m\u00e5 v\u00e6re en h\u00f8yttaler som l\u00e5ter \"bra\" p\u00e5 h\u00f8yt volum. Ikke noe skrikende diskant osv. M\u00e5 v\u00e6re slik som CV, at det er \"behagelig\". Merker med Ve 8 at de spiller h\u00f8yt, men ikke s\u00e5 h\u00f8yt at jeg f\u00e5r mine krav tilfredsstilt  Og bassen gir seg lenge f\u00f8r jeg \u00f8nsker det  Alt for sm\u00e5..\n    > \n    > N\u00e5 er dette en CV tr\u00e5d, ikke proson. (Som jeg for\u00f8vrig hater som pesten\\!)  \n    > Kort sagt, man f\u00e5r som regel det man betaler for, men med proson f\u00e5r man enda mindre\\! Dvs, hverken trykk eller lydkvalitet. Og i MINE \u00f8rer er tillogmed dynavoice m65' en bedre h\u00f8yttaler.\n    \n    -----\n\n5.   03-14-2011,\u00a022:39   \\#1505 \n    \n    Magnus55\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Lars J**\n    > \n    > N\u00e5 er dette en CV tr\u00e5d, ikke proson. (Som jeg for\u00f8vrig hater som pesten\\!)  \n    > Kort sagt, man f\u00e5r som regel det man betaler for, men med proson f\u00e5r man enda mindre\\! Dvs, hverken trykk eller lydkvalitet. Og i MINE \u00f8rer er tillogmed dynavoice m65' en bedre h\u00f8yttaler.\n    > \n    > Vet dette er en CV tr\u00e5d, og grunnen til at jeg sp\u00f8r her er fordi jeg vurderer enten CV eller andre merker, og dere har pr\u00f8vd CV og andre merker og kan sammenlikne. Men etter hva dere sier n\u00e5 s\u00e5 m\u00e5 jeg si XLS 12 frister mest  Men er redd valget faller p\u00e5 Ve 12 siden de er hakket billigere og har litt sansen for utseende deres  Noen for og imot meninger p\u00e5 Ve 12 og XLS 12. Kontra pris alts\u00e5.\n    \n\n6.   03-14-2011,\u00a022:50   \\#1506 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Magnus55**\n    > Vet dette er en CV tr\u00e5d, og grunnen til at jeg sp\u00f8r her er fordi jeg vurderer enten CV eller andre merker, og dere har pr\u00f8vd CV og andre merker og kan sammenlikne. Men etter hva dere sier n\u00e5 s\u00e5 m\u00e5 jeg si XLS 12 frister mest  Men er redd valget faller p\u00e5 Ve 12 siden de er hakket billigere og har litt sansen for utseende deres  Noen for og imot meninger p\u00e5 Ve 12 og XLS 12. Kontra pris alts\u00e5.\n    > \n    > Jeg ville pr\u00f8vd XLS12 ,som visstnok ikke skal ha samme problem som VE12F med f.eks overdreven diskant og bass.  \n    > Dessuten har VE12F kun fokus p\u00e5 \"bromlebass\" ,noe som blir vel slitsomt i lengden. Missforst\u00e5 meg rett, det er festlige h\u00f8yttalere og de kan spille relativt h\u00f8yt. Men til lytting til musikk kommer kvaliteten for kort.\n    \n    -----\n\n8.   03-14-2011,\u00a023:12   \\#1508 \n    \n    Magnus55\n    \n    > Dette er mye h\u00f8yttaler for penga, max SPL godt over 120db. Selges etter anbefaling av naboen, hehehe \n    > Ja det var saker\\! For store egentlig, men utrolig hva man f\u00e5r plass til om man f\u00f8rst vil  Men problemet blir vell stakkars mor, som ser helst at Ve 8 skal komme seg lang f\\*\\*\\*. Men skal da pr\u00f8ve med, selv om det er TVILSOMT at det vil lykkes. Men hva er nyprisen p\u00e5 disse? Og er ikke Ininity mer ren og pen lyd enn tr\u00f8kk og moro? Og er prisen verdt \u00e5 sl\u00e5 til p\u00e5?\n    \n    -----\n\n9.   03-14-2011,\u00a023:26   \\#1509 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Magnus55**\n    > Ja det var saker\\! For store egentlig, men utrolig hva man f\u00e5r plass til om man f\u00f8rst vil  Men problemet blir vell stakkars mor, som ser helst at Ve 8 skal komme seg lang f\\*\\*\\*. Men skal da pr\u00f8ve med, selv om det er TVILSOMT at det vil lykkes. Men hva er nyprisen p\u00e5 disse? Og er ikke Ininity mer ren og pen lyd enn tr\u00f8kk og moro? Og er prisen verdt \u00e5 sl\u00e5 til p\u00e5?\n    > \n    > SM-155 var vel CV sin \"argeste\" konkurent n\u00e5r AT-100/DC15 herjet?\\! Tror nok ikke det der er noe d\u00e5rlig kj\u00f8pt . Infinity svikter veldig sjeldent\\!\n    \n\n10.  03-14-2011,\u00a023:36   \\#1510 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Magnus55**\n    > Ja det var saker\\! For store egentlig, men utrolig hva man f\u00e5r plass til om man f\u00f8rst vil  Men problemet blir vell stakkars mor, som ser helst at Ve 8 skal komme seg lang f\\*\\*\\*. Men skal da pr\u00f8ve med, selv om det er TVILSOMT at det vil lykkes. Men hva er nyprisen p\u00e5 disse? Og er ikke Ininity mer ren og pen lyd enn tr\u00f8kk og moro? Og er prisen verdt \u00e5 sl\u00e5 til p\u00e5?\n    > \n    > SM-155 kan annbefales p\u00e5 det varmeste\\! Spiller utrolig pent og \u00f8red\u00f8vende h\u00f8yt.  \n    > De t\u00e5ler ikke fullt s\u00e5 mye juling som CV grunnet noe svakere driver etc men uansett vanvittig gode.  \n    >   \n    > Edit: fjernet un\u00f8dvendig kommentar skrevet i provakasjonens hete.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n12.  03-14-2011,\u00a023:45   \\#1512 \n    \n    Magnus55\n     Intermediate  \n    >  Opprinnelig postet av **Revox**\n    > SM-155 kan annbefales p\u00e5 det varmeste\\! Spiller utrolig pent og \u00f8red\u00f8vende h\u00f8yt.  \n    > De t\u00e5ler ikke fullt s\u00e5 mye juling som CV grunnet noe svakere driver etc men uansett vanvittig gode.  \n    >   \n    > S\u00e5 sant ikke LarsJ har hatt de oppi r\\*va ogs\u00e5. Da er det bare dritt uansett forsterker.\n    > \n    > Vanvittig spennende disse h\u00f8res ut  Tror jeg m\u00e5 sl\u00e5 til med et par Bambi \u00f8yne for \u00e5 overtale min mor :P\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n13.  03-14-2011,\u00a023:45   \\#1513 \n    \n    Lars J\n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Revox**\n    > Hva er det for et utsagn?.  \n    > Makan til BS\n    > Vel, det er min erfaring med proson ,b\u00e5de selv-eid og p\u00e5 lytterunder hos andre som har proson. Sorry mac, men jeg liker ikke det som kommer ut av h\u00f8yttalerne demmes.\n    \n    -----\n\n14.  03-14-2011,\u00a023:50   \\#1514 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Lars J**\n    > Proson spiller r\u00e6v uansett hva man kobler de til.\n    > Litt mer OT.  \n    > Jeg testet Proson Reality 62 DS p\u00e5 McIntosh og satt p\u00e5 en Allan Tayler CD og jeg gikk i sjokk p\u00e5 hvor bra de kunne spille til den prisen.  \n    > Jeg solgte dem for 500 kr og det var ett kupp.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n15.  03-14-2011,\u00a023:50   \\#1515 \n    \n    Lars J\n    \n    -----\n\n17.  03-15-2011,\u00a001:12   \\#1517 \n    \n    Magnus55\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Lars J**\n    > Og hva \\*\\*\\*\\* plager det deg at jeg har en HELT annen mening om \"produktet\" proson leverer en den du selv har\\! Forbanna idiot\\!\n    > Syns n\u00e5 det g\u00e5r ann \u00e5 ta seg sammen litt. S\u00e5nn barnslig krangling h\u00f8rer ikke hjemme her. (Og dette kommer fra en 16 \u00e5ring..) Forskjellige meninger, greit nok. Men m\u00e5ten man sier det p\u00e5 kunne v\u00e6rt en smule bedre..\n    \n    -----\n\n18.  03-15-2011,\u00a001:24   \\#1518 \n    \n    > Enig. Redigert litt i en tidligere og litt un\u00f8dvendig kommentar.\n    \n19.  03-15-2011,\u00a001:31   \\#1519 \n    Magnus55\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Revox**\n    > Enig. Redigert litt i en tidligere og litt un\u00f8dvendig kommentar.\n    > Godt   \n    >   \n    > Ser ut som det funket med Bambi \u00f8yne. Om de ikke er solgt og er i topp stand vil de antagelig komme i hus snart  Litt usikker p\u00e5 om jeg skal kvitte meg med b\u00e5de Ve 8 og JMlab h\u00f8yttalerne da :S F\u00e5r vell se ann hvordan de l\u00e5ter om de kommer i hus\n    \n    -----\n\n20.  03-15-2011,\u00a001:32   \\#1520 \n    \n    Revox\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Magnus55**\n    > Godt   \n    >   \n    > Ser ut som det funket med Bambi \u00f8yne. Om de ikke er solgt og er i topp stand vil de antagelig komme i hus snart  Litt usikker p\u00e5 om jeg skal kvitte meg med b\u00e5de Ve 8 og JMlab h\u00f8yttalerne da :S F\u00e5r vell se ann hvordan de l\u00e5ter om de kommer i hus\n    > \n    > Gratulerer med nye h\u00f8yttalere. Du blir nok ikke skuffet\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eb312d6-4b13-452b-9e22-561d86c1fbea"}
+{"url": "https://insideflyer.no/forums/tags/nyttar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:41Z", "text": "# nytt\u00e5r\n    > God torsdag fra Bangkok, n\u00e6rmer oss med stormskritt 2016 eller 2559 som de sier her i Bangkok :) Sawadee Pee Mai :cool:\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b6b1e92-77e2-4f0d-9380-bd63df6d3c4c"}
+{"url": "http://nab.no/sport/med-henning-pa-gamle-trakter/19.8347", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:49:57Z", "text": "## Med Henning p\u00e5 gamle trakter\n\n\n\nHenning p\u00e5 plass p\u00e5 tribunen for \u00e5 se storkampen mellom Manchester United og Chelsea.\n\nI 2000 sa Henning Berg takk for seg etter tre innholdsrike \u00e5r i Manchester United. S\u00f8ndag var Lyn-treneren tilbake p\u00e5 Old Trafford for \u00e5 se storkampen United mot Chelsea. Fra tribuneplass.\n\nTekst:  \nArild Jacobsen email@example.com\n\nPublisert:  \n30.11.2006 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n30.11.2006 kl 13:11\n\n**Manchester, England:** \u2013 Dette er f\u00f8rste gang jeg virkelig gleder meg til \u00e5 se en fotballkamp jeg ikke er involvert i selv, sier Henning, i det vi rusler bortover mot fantastiske Old Trafford.\n\nDer venter nesten 76 000 mennesker for \u00e5 se Manchester United mot Chelsea, og det er ikke hverdagskost selv for Henning Berg.\n\n\u2013 Det er ikke s\u00e5 ofte jeg er her. Jeg har bare v\u00e6rt her et par ganger siden jeg sluttet, forteller 37-\u00e5ringen.\n\nMinnene\n\nBerg spilte til sammen 66 seriekamper for Manchester United, og scoret to m\u00e5l i perioden 1996 til 2000. Opplevelsene og minnene fra en str\u00e5lende fotballkarriere er mange.\n\n*\u2013 Hva er ditt beste minne fra tiden i United?*\n\n\u2013 Seieren i Champions League i 1999 var selvf\u00f8lgelig stort, men jeg tror nok det er de to kvartfinalene mot Inter at folk i United husker meg best for. Da reddet jeg en ball p\u00e5 streken p\u00e5 hjemmebane, og hadde en veldig avgj\u00f8rende takling i Italia, forteller Henning.\n\nBerg vant to seriegull med United, men han var ogs\u00e5 med \u00e5 vinne serien med Blackburn v\u00e5ren 1995. Det var langt mer oppsiktsvekkende.\n\n\u2013 Det var helt sinnssykt. Vi var en veldig liten klubb, og det var f\u00f8rste gang Blackburn vant siden 1912, forteller Henning.\n\nAv dagens United-spillere er Scholes, Neville, Giggs og Solskj\u00e6r igjen fra Bergs tid i klubben. Men 37-\u00e5ringen pleier ikke kontaken med noen av sine gamle lagkamerater.\n\nSitter trygt\n\nBerg returnerte til Blackburn etter \u00e5rene p\u00e5 Old Trafford. Der ble han i tre sesonger f\u00f8r han rundet av sin aktive karriere med en sesong i skotske Glasgow Rangers, og sin landskamp nummer 100 for Norge.\n\nI april 2005 ble Berg ansatt som hovedtrener i Lyn, og der sitter han trygt i sjefsstolen selv om ingen i klubben var forn\u00f8yd med \u00e5rets syvendeplass i Tippeligaen.\n\n\u2013 *F\u00f8ler du at du sitter trygt i Lyn?*\n\n\u2013 Ja, jeg sitter jo i stolen fremdeles, smiler Henning.\n\n\u2013 *Hva tenker du om at s\u00e5 mange trenere i Tippeligaen har f\u00e5tt sparken i \u00e5r?*\n\n*\u2013* I noen tilfeller er det helt sikkert fair og riktig at trenere sparkes. Men det er klart at hvis klubben skal kunne kreve lojalitet fra trenere og spillere, s\u00e5 m\u00e5 man kunne stille krav andre veien ogs\u00e5. Samtidig m\u00e5 man ogs\u00e5 ha respekt for at de som eier og styrer klubbene bestemmer litt. Det er tross alt deres penger, sier Henning.\n\nKanskje El-Fakiri\n\n*\u2013 Hvorfor ble Lyn bare nummer syv denne sesongen?*\n\n\u2013 Det er flere \u00e5rsaker til at det gikk som det gikk. Vi var blant annet ikke gode nok innenfor noen av 16-meterne, og i tillegg har vi v\u00e6rt veldig plaget av skader, sier Henning.\n\nN\u00f8kkelspiller Tommy Berntsen er langtidsskadet. Stopperkollega Steven L\u00fcst\u00fc og Lars Kristian Eriksen var mye skadet, og spissen Magnus Powell har nesten ikke v\u00e6rt med.\n\n\u2013 Tippeligaen var veldig jevn i \u00e5r, og det er ikke s\u00e5 mye som skal til for at vi enten er helt der oppe eller i helt motsatt ende, sier Henning.\n\nJuvelen Edu forsvinner med all sannsynlighet til en av de store ligaene, og Lyn m\u00e5 hente inn nytt frisk blod. S\u00e5 langt er bare unggutten Kim Holmen fra L\u00f8renskog klar.\n\n\u2013 Han er en spennende spiller, men et ubeskrevet blad. Rask og m\u00e5lfarlig, og det skal bli spennende \u00e5 se hvordan han klarer seg p\u00e5 dette niv\u00e5et.\n\nDessuten svirrrer det noen rykter om at Hassan El-Fakiri er p\u00e5 vei tilbake til Lyn fra tysk fotball.\n\n\u2013 Vi har ikke sankket med Hassan siden i fjor, og jeg vet ikke om han er aktuell. Det kommer litt om han \u00f8nsker seg hjem, og hva vi er ute etter, sier Henning.\n\n\u2013 *Hvordan er Lyn som klubb i forhold til de \"store\" i norsk fotball?*\n\n\u2013 Vi ligger langt etter i forhold til treningsforhold, klubbhus, identitet og supportere. Men vi blir stadig bedre, sier Henning.\n\nAlt for Lyn\n\nBerg skal skrive D-treneroppgaven sin i vinter, men 37-\u00e5ringen har ikke staket ut kursen for trenerkarrieren.\n\n\u2013 Jeg trives kjempebra i Lyn, og jeg har lyst til \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bidra til at klubben blir s\u00e5 bra som mulig. Dessuten bor vi p\u00e5 L\u00f8renskog, og jeg har ikke lyst til \u00e5 flytte p\u00e5 meg i det hele tatt, sier Henning.\n\nBerg nyter stor respekt i Lyn. B\u00e5de blant spillere, ansatte og Bastionen. Og med den erfaringen han sitter inne med, s\u00e5 har han et eller annet \u00e5 l\u00e6re bort.\n\n\u2013 *Hvilke trenere har du l\u00e6rt mest av?*\n\n** \u2013 Man l\u00e6rer noe av alle p\u00e5 godt og vondt. Jeg har hatt mange gode trenere, og l\u00e6rt mye av Ivar Hoff, Drillo, Olle Nordin, Ferguson og Kenny Dalglish. Dessuten har jeg l\u00e6rt mye av Graeme Souness om hvordan man ikke skal gj\u00f8re det, sier Henning Berg.\n\nKlar for to timers fotballfest p\u00e5 Old Trafford.\n\n\n\nHenning holdt foredrag for Lyn og sponsorer p\u00e5 en cricketklubb ved siden av Old Trafford.\n\nHenning Berg p\u00e5 plass utenfor sin gamle hjemmebane Old Trafford i Manchester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d453fa36-ac90-4e40-b28c-51dfe3c813fc"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kairo-Pyramisa-Suites-Hotel-Casino-Cairo.122077.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:57Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Pyramisa Suites Hotel & Casino Cairo i Giza (Giza - Pyramidene), er du rett i n\u00e6rheten av Kairo operahus og Kairo-t\u00e5rnet. Dette hotellet har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Orman botaniske hage og Kairo Universitet.\n\nRom\n\nSkjem bort deg selv og bo p\u00e5 et av de 380 gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som er utstyrt med peis og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nTa deg et bad i et av stedets 2 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng eller nyt andre rekreasjonsfasiliteter som en nattklubb og en badstue. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nDu kan ta deg noe \u00e5 spise som gjest p\u00e5 dette hotellet, som har 4 restauranter og 2 kaffebarer/kafeer, eller du kan bli p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Koble av med noe godt \u00e5 drikke p\u00e5 en av stedets 2 barer/lounger.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Giza? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 1000 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig hele d\u00f8gnet) og henting p\u00e5 togstasjonen mot et tillegg.\n\n    Pyramisa er en egyptisk kjede. Hotellarkitekturen er veldig flott med fine detaljer utvednig og i lobby.. Imidlertid merkes det at hotellene er 30 \u00e5r+. Rommene og spesielt bad trenger oppussing.\n    Vurdert mar 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Pyramisa er en egyptisk kjede. Hotellarkitekturen er veldig flott med fine detaljer utvednig og i lobby.. Imidlertid merkes det at hotellene er 30 \u00e5r+. Rommene og spesielt bad trenger oppussing.\n    Vurdert mar 2010 av Anonymt\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbfc9b37-695c-40d7-8456-3e6ceb18049f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Benekter-hemmelig-norsk-Tibet-megling-292181b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:23Z", "text": "# Benekter hemmelig norsk Tibet-megling\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:10\n\nPublisert: 05.jun.2008 17:47\n\nDen tibetanske eksilregjeringen benekter at Norge skal ha hatt hemmelige samtaler med Dalai Lama og Kina.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVG skrev onsdag at Norge skal ha drevet hemmelig diplomati for \u00e5 f\u00e5 en l\u00f8sning p\u00e5 konflikten mellom Kina og den tibetanske eksilregjeringen, representert ved Dalai Lama.\n\nEn talsmann for den tibetanske eksilregjeringen avviser imidlertid p\u00e5 det sterkeste at Norge skal ha meglet mellom Tibet og Kina.\n\n\u2013 Den norske regjeringen har hjulpet tibetanere p\u00e5 mange m\u00e5ter over flere \u00e5r, blant annet har de skaffet utviklingshjelp til tibetanere bosatt i India, men det foreg\u00e5r ikke noe hemmelig diplomati eller mekling i samtalene eller forhandlingene mellom Kina og Dalai Lamas representanter, sier Thumpten Samphel, talsmann for den tibetanske eksilregjeringen til Associated Press.\n\nVG skriver at forhandlingene har foreg\u00e5tt over mange \u00e5r og at norske utenriksministre har gjort amerikanske myndigheter kjent med samtalene. Saken er basert p\u00e5 hemmelige kilder i Washington DC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0843a451-2bab-4700-aea6-0b8dd433ae70"}
+{"url": "http://www.zoover.no/tyskland/baden-wurttemberg/waldkirch/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:44Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Europa? Sjekk v\u00e6rprognosene for Europa p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Camping' 5 Hoteller og 1 Feriehus i Waldkirch. Les 2 Vurderinger av reisende som var p\u00e5 ferie i Waldkirch. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i Tyskland. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Baden-W\u00fcrttemberg. \n\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!*  \n  \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Waldkirch?  \nHer finner du v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene for Waldkirch.**\n\n## V\u00e6rmelding Waldkirch denne uke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faf5a238-d014-456e-b8d9-14c01959c16b"}
+{"url": "http://www.thetravelinspector.no/toppen-av-norge-blogg/ny-serie-dette-er-nordvestlandets-turist-gull", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:17Z", "text": "## Oct 1 Ny serie: Dette er det nye turist-gullet\nOdd Roar Lange\n\nKlippfisknordvest\n\n\n\n### Nordvestlandet har mye bra p\u00e5 menyen. Men det er veldig hemmelig. N\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 sl\u00e5 et slag for suksessoppskriftene.\n\n\n\nEn hver region m\u00e5 ha sin signalrett. En lokal matrett som frister - b\u00e5de f\u00f8r gjestene kommer og n\u00e5r de er der. Den b\u00f8r kunne serveres p\u00e5 enkleste vis og p\u00e5 restauranter som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 \u00f8verste hylle.\n\nEtter min mening er klippfisken er selvskreven vinner for Nordvestlandet. Retten mer kjent under navnet bacalao i utlandet, men \u00a0nordmenn tror bacalao kun kan serveres som fiskegryterett med r\u00f8d saus.\n\nSlik er det ikke.\n\n**Historien og i dag**\n\nBacalao kan serveres p\u00e5 sv\u00e6rt mange forskjellige m\u00e5ter. Det kan klippfisk ogs\u00e5. Toppenavnorge sl\u00e5r n\u00e5 et slag for klippfisken som signalrett for nordvestlandet. Det handler om historie og det handler om n\u00e5tid. Og det handler ikke minst om \u00e5 tjene penger p\u00e5 de mange turistene som kommer til M\u00f8re og Romsdal. Etter en tur til Runde er klippfiskmiddag en perfekt avslutning. Etter en tur over Romsdalseggen i Rauma er en dusj og deretter klippfisk og en t\u00f8rr hvitvin en middag i verdensklasse.\n\nSkal du oppleve Atlanterhavsvegen s\u00e5 er klippfisk et must for \u00e5 gj\u00f8re dagen perfekt. Enten den spises i Bud, i Molde eller H\u00e5holmen.\n\nHar du v\u00e6rt p\u00e5 fiskev\u00e6ret Grip utenfor Kristiansund? Hvis ikke s\u00e5 er det p\u00e5 tide. Og dagen avsluttes med klippfiskmiddag og r\u00f8dvin.\n\nF\u00f8rst n\u00e5 har du opplevd det som kan kalles \"best i nordvest\"\n\n\n\n**Samme vei\u00a0** Det hadde v\u00e6rt deilig om restaurantene, turistkontorene, hotellene og leverand\u00f8rene endelig kunne dra i samme retning n\u00e5r det gjelder mat. I dag er klippfiskrettene alt for godt bevarte, og ikke spesielt fremtredende, retter p\u00e5 menyene rundt om kring.\n\nKlippfiskstoltheten er nesten totalt frav\u00e6rende. Som om de ikke t\u00f8r stole p\u00e5 egne ferdigheter og r\u00e5varer. M\u00f8re og Romsdal har flere av landets aller beste leverand\u00f8rer av r\u00e5varer til klippfisk. Og regionen har gode kokker som kan tilberede p\u00e5 beste m\u00e5te - samt gode servit\u00f8rer og selgere i restauranten som kan fortelle gjestene at det er *denne* retten de m\u00e5 pr\u00f8ve.\n\n**Serien starter n\u00e5**\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 serien om klippfisken i nordvestnorge og \\#klippfisknordvest.\n\nTips meg gjerne om steder jeg b\u00f8r bes\u00f8ke. Send tipset p\u00e5 mail til firstname.lastname@example.org, p\u00e5 sms til 90 58 34 85 eller skriv i kommentarfeltet.\n\nOdd Roar Lange\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79fc1daf-954a-4d45-9ca3-79c7b1a1d997"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Krever-lege-tiltalt-etter-babydod-35751b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:21Z", "text": "# Krever lege tiltalt etter babyd\u00f8d\n\nStatens Helsetilsyn ber Statsadvokaten i Sogn og Fjordane om \u00e5 tiltale en svensk f\u00f8dselslege etter at en baby d\u00f8de p\u00e5 Nordfjord sjukehus i fjor h\u00f8st.\n\nSiden f\u00f8dselen tok tid, valgte legen \u00e5 gi kvinnen det riefremkallende middelet pitocin.\n\n\u2014 Kvinnen fikk for mye pitocin, forklarer fylkeslege Petter \u00d8gar i Sogn og Fjordane til avisen Firda.\n\nIf\u00f8lge fylkeslegen f\u00f8rte det til at kvinnen fikk sv\u00e6rt sterke rier. Det skal ha gjort at barnet ikke fikk nok surstoff og ble hjerneskadd. Gutten d\u00f8de samme dag, etter \u00e5 ha blitt overf\u00f8rt til F\u00f8rde sentralsjukehus.\n\nStatens Helsetilsyn finner legens bruk av det riefremkallende middelet s\u00e5 graverende at de ber Statsadvokaten ta ut tiltale mot legen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6900323d-36f2-406d-b6ab-0878e21a0cf3"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/pelle-parafin-til-nordtvet/19.7455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:50Z", "text": "## \u00abPelle Parafin\u00bb til Nordtvet\n\n\n\n\u00a0\nI januar slapp Arne Garvang plata \u00abPelle Parafins Missing Link\u00bb med nytt band. Onsdag i neste uke spiller han noen godbiter fra albumet p\u00e5 Nordtvet bibliotek.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n08.05.2011 kl 10:00\nP\u00e5 1980-tallet var Arne Garvang popul\u00e6r underholdning gjennom tv-seriene om Pelle Parafins B\u00f8ljeband.\n\nP\u00e5 ny\u00e5ret gjorde han comeback med sitt nye rockeband. Senere i \u00e5r kommer han ut med bok nummer fire i barne- og ungdomsserien om Muffe.\n\nN\u00e5r Arne Garvang bes\u00f8ker biblioteket p\u00e5 Nordtvet p\u00e5 onsdag, kommer han til \u00e5 lese opp utdrag fra \u00e9n av hans hittil \u00e5tte b\u00f8ker, i tillegg til \u00e5 spille l\u00e5ter fra den nye plata.\n\n**\u00c5rsm\u00f8te**\n\nM\u00f8tet med den landskjente \u00abPelle Parafin\u00bb arrangeres i forbindelse med Nordtvet Biblioteks Venners \u00e5rsm\u00f8te, som starter klokka 19 p\u00e5 biblioteket onsdag 11. mai. S\u00e5 mange som mulig oppfordres til \u00e5 delta p\u00e5 m\u00f8tet f\u00f8r Arne Garvang underholder fra klokka 20.\n\nForeningen Nordtvet Biblioteks Venner arbeider for at biblioteket skal f\u00e5 \u00f8kte \u00e5pningstider, \u00f8kt budsjett og bedre kulturtilbud, estetisk utforming og markedsf\u00f8ring.\n\n\n\nPolitiet p\u00e5 Stovner inviterte til fagkvelder for \u00e5 framsnakke barnevernet i hele Groruddalen. M\u00e5let er \u00e5 bryte ned fordommene.\n\n## Kunnskapsministeren p\u00e5 Haugenstua skole:\n\nRaymond Johansen kaller fortsatt Oslopakke 3 for en revolusjonerende gavepakke til Oslo - selv om Groruddalens prosjekter er skj\u00f8vet fram i tid. Han understreker spesielt at E6-lokkets kamp ikke er over.\n\n## P\u00e5vist asbest\n\nBydel Stovner har gitt p\u00e5legg til tomteeier om \u00e5 sikre de forfalne byggene i Karihaugveien 22. Noen har tatt seg inn i byggene som man n\u00e5 med sikkerhet ved inneholder asbest.\n\n## Ny Groruddals-satsing skal planlegges\n\n  - Groruddals-satsingen\nEn ny Groruddals-satsing er p\u00e5 trappene og skal fylles med innhold. Alna-politiker Grete Horntvedt (H) og stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H) oppfordrer grorudd\u00f8ler og lokalpolitikere til \u00e5 komme med innspill.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Status fra Statens vegvesen\n\n  - statens vegvesen\n  - \nStatens vegvesen sitter med flere av veiprosjektene i Groruddalen. I revidert Oslopakke 3 er ikke Fossum- eller Bredtvetdiagonalen nevnt. Men arbeidet fortsetter som f\u00f8r - og valg av tras\u00e9 kan komme i 2017.\n\n\n\n\n\n\nEndre Marx Westergren (18) skal sammen med sin makker representere Oslo kommune under Yrkes-NM. I tillegg er han Groruddalens utsending.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35196018-5881-43d9-a0fa-5cf36dfa2857"}
+{"url": "http://www.adlibris.com/no/bok/hvorfor-forlot-du-oss-9788293082323", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:10Z", "text": "Linda Detterberg er f\u00f8dt 27. Mai 1989 og er oppvokst i L\u00f8ten. Hun er utdannet omsorgsarbeider. Dette er hennes f\u00f8rste bokutgivelse, hvor hun forteller om sin elskede manns sykdom og bortgang, og tiden etter d\u00f8dsfallet. Boken handler om Linda som er lykkelig forelsket i Pontus. De planlegger bryllup, og venter sitt f\u00f8rste barn n\u00e5r livet deres plutselig blir snudd p\u00e5 hodet. Pontus blir rammet av leukemi, og Linda f\u00f8lger han inn til det siste. Boken handler om kj\u00e6rlighet, styrke, sorg og d\u00f8d.\n\n  - **Forfatter:**  Linda Detterberg \n  - **Undertittel:**  en fortelling om kj\u00e6rlighet og sorg \n  - **Spr\u00e5k:**  Norsk (bokm\u00e5l) \n  - **Utgitt:**  2012-04 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "21b4e47f-c67d-4161-b156-9393fe001274"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/sol-g%C3%A5r-i-barnehagen-pauline-oud-9788202485610", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:02Z", "text": "| Forfatter:      | Pauline Oud           |\n| Innbinding:     | Innbundet             |\n| Utgivelses\u00e5r:   | 2016                  |\n| Antall sider:   | 28                    |\n| Forlag:         | Cappelen Damm         |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                |\n| Originaltittel: | Saar gaat naar school |\n| Oversatt av:    | Vormeland, Hedda      |\n| ISBN/EAN:       | 9788202485610         |\n| Kategori:       | Barneb\u00f8ker            |\n| Alder:          | 2 - 5                 |\n\n \n##### Omtale: Sol g\u00e5r i barnehagen\n\n I barnehagen til Sol har det begynt en ny gutt. Han heter Kim. Sol hjelper Kim og viser ham hvor byggekroken er, hvor doen er, hvilket bilde han kan velge, og hva de leker ute i barnehagen. En gjenkjennelig og munter bildebok om \u00e5 f\u00e5 en ny venn i barnehagen.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "465b0aa6-fc6d-40af-9d5b-aeb7d5d0c898"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/100-prosent-fra-groruddalen/19.6027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:47:14Z", "text": "## 100 prosent fra Groruddalen\n\n\n\n\u00a0\nDenne uka fikk Furuset-mannen Akhtar Chaudhry selskap av Refstad-kvinnen Mari Lund Arnem p\u00e5 Stortinget. N\u00e5 er det de to som er Oslo SVs representanter.\n\nSkrevet av:  \nHeidi M. Skjebstad\n\nPublisert:  \n31.03.2012 kl 10:15\n\nEtter omrokkeringene i regjeringen sist fredag har nemlig Mari Lund Arnem (26) f\u00e5tt kontor p\u00e5 Stortinget. Etter valget i 2009 endte hun p\u00e5 femteplass p\u00e5 Oslo SVs liste. Siden Kristin Halvorsen, Heidi S\u00f8rensen og Heikki Holm\u00e5s n\u00e5 har jobb i regjeringsapparatet, er hun blitt fast m\u00f8tende p\u00e5 Stortinget.\n\n\\- Det er med en viss \u00e6refrykt, sier hun.\n\n\u00a0\n### Viktige saker\n\nLund Arnem bor for tiden p\u00e5 Sagene, men er f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Refstad. Det er ogs\u00e5 Refstad hun ser p\u00e5 som \u00abhjemme\u00bb, og hun er ikke i tvil om at hun kommer til \u00e5 flytte tilbake i fremtiden.\n\nSammen med den mer profilerte Furuset-mannen Akhtar Chaudhry utgj\u00f8r hun SVs representanter p\u00e5 Oslo-benken.\n\nChaudhry er ikke i tvil om at det gj\u00f8r Groruddalen mer slagkraftig p\u00e5 Tinget.\n\n\\-\u00a0N\u00e5 skal vi med \u00f8kt styrke sette dalen ytterligere p\u00e5 dagsorden.\n\nHan nevner det som sv\u00e6rt viktig at flere utdanningsinstitusjoner etablerer seg i Groruddalen - og ikke minst at kollektivtransporten bygges ytterligere ut.\n\n\u00a0\n### Trafikken\n\nFor Oslo SV er det veldig viktig at t-banen forlenges til Akershus universitetssykehus.\n\n\\- Noe av det dummeste vi har gjort de siste ti \u00e5rene, er at vi bygget et toppmoderne sykehus i L\u00f8renskog, men ikke laget en t-bane dit samtidig, sier Chaudhry.\n\nOgs\u00e5 Lund Arnem er opptatt av trafikk. Hun er oppvokst mellom Trondheimsveien og Ring 3, og har kjent blant annet luftforurensingen p\u00e5 kroppen.\n\n\\- Det er ikke tvil om at vi m\u00e5 f\u00e5 tungtransporten vekk fra veiene og over p\u00e5 bane. Groruddalen er landets mest folkerike dal, men ogs\u00e5 den dalen i landet med mest trafikk, sier Lund Arnem.\n\n\u00a0\n### \\- Bruk oss\n\nI tillegg vil begge to bidra til at folk skj\u00f8nner at mye av det som sies om Groruddalen kun er myter.\n\n\\- Groruddalen har et ufortjent d\u00e5rlig rykter. Jeg ser n\u00e5 at flere og flere av vennene mine flytter til Groruddalen, og jeg skal ogs\u00e5 flytte hjem igjen i fremtiden. Jeg mener Groruddalen er et fantastisk sted \u00e5 vokse opp.\n\nDe oppfordrer n\u00e5 befolkningen til \u00e5 bruke dem, for \u00e5 sette sine saker p\u00e5 agendaen.\n\n\\- Hva kan vi jobbe med for befolkningen, sp\u00f8r Chaudhry.\n\n\u00a0\n### Hektisk uke\n\nMens Chaudhry etter hvert har blitt en sv\u00e6rt erfaren politiker, avslutter Lund Arnem sin f\u00f8rste uke p\u00e5 Stortinget i dag.\u00a0\n\n*-\u00a0Hvordan har det v\u00e6rt?*\n\n\\- Det har v\u00e6rt hektisk. I tillegg tok jeg lappen p\u00e5 mandag.\n\nL\u00e6rerstudiene har hun ogs\u00e5 satt p\u00e5vent inntil videre.\n\n\\- N\u00e5 er m\u00e5let mitt \u00e5 gj\u00f8re en god jobb her, smiler hun.\n\n\u00a0\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n## Kunnskapsministeren p\u00e5 Haugenstua skole:\n\n## Rekordoppm\u00f8te til \u00abTorbj\u00f8rns time\u00bb\n\n  - foreldrem\u00f8te\n  - \nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) ble overrasket over hvor mange interesserte som m\u00f8tte opp i hans foreldrem\u00f8te p\u00e5 Haugenstua skole. Innspillene tar han med seg videre.\n\n\n\n\n\n\n## Byr\u00e5det \u2013\u00a0etter ett \u00e5r:\n\n## \u00abVi m\u00e5 snakke litt om Oslopakka\u00bb\n\n  - byr\u00e5det\n  - \nRaymond Johansen kaller fortsatt Oslopakke 3 for en revolusjonerende gavepakke til Oslo - selv om Groruddalens prosjekter er skj\u00f8vet fram i tid. Han understreker spesielt at E6-lokkets kamp ikke er over.\n\n\n\n\n\n## P\u00e5vist asbest\n\n  - \nBydel Stovner har gitt p\u00e5legg til tomteeier om \u00e5 sikre de forfalne byggene i Karihaugveien 22. Noen har tatt seg inn i byggene som man n\u00e5 med sikkerhet ved inneholder asbest.\n\n## Kriminalrapport om Bjerke-ungdom\n\n  - Bjerke BU\n  - \nStasjonssjef John Roger Lund p\u00e5 Stovner politistasjon troppet opp med SaLTo-koordinator May-Britt Gunnaleite i bydelsutvalgsm\u00f8te for \u00e5 informere bydelspolitikerne om Bjerke-ungdommen.\n\n\n\n## Yrkes-NM i Bergen:\n\n## Dalens representant\n\n  - NM\n  - \nEndre Marx Westergren (18) skal sammen med sin makker representere Oslo kommune under Yrkes-NM. I tillegg er han Groruddalens utsending.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52c5b66b-63a4-4d99-aed7-349bdba85dd9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lukker-sentrum-for-de-tiltalte-434136b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:50Z", "text": "# Lukker sentrum for de tiltalte\n\nInga Sverdrup\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:53\n\nPublisert: 19.okt.2005 14:28\n\n  \nTorsdag i neste uke vil trolig Stavanger sentrum lukkes hermetisk. Da skal retten med flere av de tiltlate p\u00e5 \u00e5stedsbefaring.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg ber forsvarerne gj\u00f8re sine klienter oppmerskom p\u00e5 at de vil bli sikret mot r\u00f8mning, p\u00e5pekte dommer Helge Bj\u00f8rnestad da sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5stedsbefaringen kom opp i retten i dag. Han understreket videre at han ikke vil akspeptere at politiet utstyrer de tiltlate med hjelmer og skuddsikre vester.\n\n  - Jeg vil unng\u00e5 en slik passgang, men de tiltalte m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at de eventuelt kan bli tildelt en f\u00f8lgevakt. Planen er at befaringen finner sted torsdag morgen.B\u00e5de Domkirkeplassen og Nokas-bygget skal bes\u00f8kes av rettens medlemmmer, etter at politiets teknikkere har foklart seg i retten f\u00f8rste del av neste uke. For de tiltalte er deltaglese frivillig, og Helge Bj\u00f8rnestad gjorde det klart at han ikke ser p\u00e5 det som negativt dersom enkelte avst\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re med. -Men jeg forutsetter at de som har erkjent \u00e5 ha v\u00e6rt der, blir med, sa Helge Bj\u00f8rnestad Hvem av de tiltalte som velger \u00e5 delta blir klart i morgen tidlig. - Dette er en stor operasjon. Det er mange busser som g\u00e5r over Domkirkeplassen og mye styr. Det er viktig at politiet f\u00e5r tid til \u00e5 forberede seg p\u00e5 dette, sa Helge Bj\u00f8rnestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba0f549-f5c3-4d69-b013-0b5a19701393"}
+{"url": "http://groruddalen.no/motor/nyheter/alle-garanterer-for-ahusbane/19.14727", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:26Z", "text": "## Fylkestinget, R\u00e5dhuset og regjeringen:\n\n## Alle garanterer for Ahusbane\n\n\n\nDISSE BESTEMMER: Politikerne p\u00e5 fremste rad avgj\u00f8r hvorvidt Ahusbanen blir bygget eller ikke. Fylkesordf\u00f8rer i Akershus Anette Solli (H, t.v.), samferdselsbyr\u00e5d i Oslo Guri Melby (V) og Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier alle at de st\u00f8tter Ahusbanen.\n\n\nEt samlet Oslo bystyre, Akershus fylkesordf\u00f8rer og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen garanterer at det blir t-bane til Ahus, men ikke Ruter fortsatt ikke planen klar.\n\nSkrevet av:  \nKenneth Fossheim\n\nPublisert:  \n16.08.2015 kl 15:30\n  - Del artikkel p\u00e5 Twitter\n\nSamferdselsministeren, jernbanedirekt\u00f8ren, Ruter-ledelsen og en rekke sentrale politikere var til stede torsdag morgen da Ruter la fram strategidokumentet \u00abM2016\u00bb i Barcode i Bj\u00f8rvika. Rapporten tar for seg hvordan du og jeg skal komme oss fra A til B i fremtiden.\n\n**I sommer skrev flere medier at Ruter vraker planene om en t-bane til Ahus, og at de heller g\u00e5r inn for en s\u00e5kalt superbusstrase. I strategidokumentet st\u00e5r det imidlertid at det er \u00abmye som taler for en forlengelse av Furusetbanen til Ahus\u00bb. I tillegg skriver Ruter at de vil forbedre bussl\u00f8sningen fra Lillestr\u00f8m til Oslo sentrum, via Ahus, L\u00f8renskog og Alnabyen til Oslo sentrum fram til en t-bane er p\u00e5 plass. Problemet er bare at Ruter enn\u00e5 ikke vet hvilken l\u00f8sning som l\u00f8nner seg mest.**\n\n\u2013\u00a0Vi ser to ting: At det er behov for en bedre situasjon for de som pendler fra Romerike til Oslo, men ogs\u00e5 at det er mange interne transportbehov p\u00e5 Romerike. Det ble laget en konseptvalgutredning (KVU) om Ahusbanen, men den mener vi er mangelfull og derfor har vi bedt om en ny versjon. Den har vi enn\u00e5 ikke mottatt, sier Ruter-direkt\u00f8r Bernt Reitan Jensen.\n\n### \u2013\u00a0Ikke i tvil\n\n**Det er denne KVUen som danner grunnlaget for hvordan Ahusbanen blir. Han sier at det mest sannsynlig blir t-bane p\u00e5 nedre Romerike.**\n\n\u2013\u00a0Men vi m\u00e5 ha en KVU som gir oss det rette beslutningsgrunnlaget, men jeg er ikke i tvil om at det blir banebetjening til Ahus, sier Reitan Jensen.\n\n*\u2013\u00a0N\u00e5r har dere nok informasjon til \u00e5 konkludere?*\n\n\u2013\u00a0Det er for tidlig \u00e5 si. Det viktigste n\u00e5 er at vi og kommunene jobber med \u00e5 f\u00e5 tak i arealer der banetraseen skal g\u00e5, sier han.\n\nFylkesordf\u00f8rer i Akershus, Anette Solli (H), leder fylkestinget som har bedt Ruter om \u00e5 lage en KVU for Ahusbanen.\n\n\u2013\u00a0Vi har enn\u00e5 ikke sett den endelige KVUen fordi den ikke er ferdig. Jeg vil understreke at et samlet fylkesting har vedtatt at Ahusbanen skal bygges. Den beslutningen tas av oss \u2013\u00a0ikke av Ruter, sier hun.\n\n*\u2013 Hva mener du om forslaget om superbuss-trase?*\n\n\u2013\u00a0Det kan v\u00e6re en mulighet \u00e5 ha en superbusstrase fra Kjeller via Lillestr\u00f8m til Ahus mens vi venter p\u00e5 Romeriksbanen, sier Solli.\n\n### Lover penger\n\n**Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) bekrefter overfor Akers Avis Groruddalen at regjeringen skal betale minst 50 prosent av regningen for Ahusbanen.**\n\n\u2013\u00a0Til syvende og sist er det skattebetalerne som finansierer t-banebygging. Regjeringen holder det vi lover, og n\u00e5 handler det om \u00e5 finne fram til de beste l\u00f8sningene. Vi kan ikke gj\u00f8re som p\u00e5 Kols\u00e5sbanen, der hele infrastrukturen ble rustet opp uten at B\u00e6rum kommune tillot \u00f8kt fortetting rundt t-banestasjonen. Vi vil at flest mulig skal bo i gangavstand til t-banen, sier Solvik-Olsen.\n\n*\u2013 Hva er din holdning til Ahusbanen?*\n\n\u2013\u00a0Som Frper og regjeringsmedlem sier jeg at det er en t-banestrekningen vi vil ha. Vi gikk til valg p\u00e5 \u00e5 bygge bane til Ahus og Fornebu, og det skal vi levere, sier han.\n\n### Enige i Oslo\n\nSamferdselsbyr\u00e5d Guri Melby (V) er heller ikke bekymret for Ahusbanen.\n\n\u2013\u00a0Jeg gleder meg til \u00e5 lese konseptvalgutredningen n\u00e5r den kommer. Venstre vil ha Ahusbanen, og n\u00e5 handler det mest om \u00e5 prioritere prosjektene i riktig rekkef\u00f8lge, sier hun.\n  - \nTorsdag ettermiddag kr\u00e6sjet en kranbil inni broa over \u00d8stre Aker vei ved Jernkroken. Det kuttet varmtvannet til n\u00e6rmeste bygg.\n  - \nOmsorgsbygg vil f\u00f8re opp ny barnehage i R\u00f8dtvetveien, men Sand\u00e5s Vel mener selve trafikkanalysen fra 2014 er utdatert og en tragikomisk skrivebom.\n\n\n## \u2013 Katastrofale f\u00f8lger\n\n  - Bjerke BU\n  - \nIne Mari Molteberg-B\u00f8hn (H) tror en ombygging av \u00d8stre Aker vei vil f\u00f8re til katastrofale f\u00f8lger for trafikkflyten i n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\n\n## Snikerne p\u00e5 Grorud\n  - \nI rushtiden brukes Esso Grorud som \u00absnikepassasje\u00bb for bilister p\u00e5 Trondheimsveien i retning Stovner og Nittedal. Bare i l\u00f8pet av et kvarter talte avisa 11 snikere.\n\n## Salget av elbiler g\u00e5r ned:\n\n## Vekker ikke uro i bransjen\n  - \nNorsk elbilforening bekymrer seg over nedgangen i salg av elbiler. Bilbransjen mener p\u00e5 en annen side at elbilen, og etter hvert ogs\u00e5 hybridbilen, er kommet for \u00e5 bli.\n\n\n\n\n\n## Bak inngjerdingen p\u00e5 Ulven\n  - \nHvis bilen din taues inn, havner den i Ulvenveien p\u00e5 \u00d8kern. Sommeren er rolig og \u00abbare\u00bb 120 biler fyller garasjen, men i l\u00f8pet av \u00e5ret vil over 6000 biler ha v\u00e6rt en tur innom.\n\n\n## Ser ikke veien for bare tr\u00e6r\n\n## Trafikken i juli m\u00e5ned:\n\n## Uvanlig h\u00f8ye d\u00f8dstall\n  - \n\u00c9n av tre d\u00f8dsulykker skjer om sommeren. Likevel er det uvanlig at hele seks trafikanter mistet livet bare i l\u00f8pet av juli-m\u00e5nedens fire f\u00f8rste dager. En av ulykkene skjedde p\u00e5 Gjeller\u00e5sen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1a7557d-f164-44ca-97f6-52e10c87e6d5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Nepals-statsminister-er-syk-408054b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:57Z", "text": "# Nepals statsminister er syk\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:17\n\nPublisert: 28.apr.2006 07:31\n\n  \nNepals 84 \u00e5r gamle p\u00e5troppende statsminister Girija Prasad Koirala var for syk til \u00e5 delta i sin egen innsettelse fredag morgen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen p\u00e5troppende statsministeren har f\u00e5tt bronkitt, opplyser hans datter Sujata.\n\n\u2014 Han er en gammel mann. Han trenger litt hvile, sier hun.\n\nKoriala vil bli tatt i ed senere fredag, dersom han f\u00f8ler seg bedre.\n\n## Utsetter m\u00f8te\n\nUtsettelsen kan f\u00f8re til at nasjonalforsamlingen, som fredag m\u00f8tes for f\u00f8rste gang p\u00e5 fire \u00e5r, ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 fatte substansielle beslutninger p\u00e5 sitt f\u00f8rste m\u00f8te.\n\nNepals kong Gyanendra ga tidligere denne uka etter for presset og gikk med p\u00e5 \u00e5 gjeninnsette nasjonalforsamlingen, som han oppl\u00f8ste for fire \u00e5r siden. Beslutningen kom etter tre ukers generalstreik og kraftige protestaksjoner.\n\n\n\nNepals p\u00e5troppende statsminister Girija Prasad Koirala har f\u00e5tt bronkitt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2912199e-e139-4801-9016-2c833c51b6a7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/bil/article294381.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:35Z", "text": "# Video fra byggingen av en ZR1-motor:\n\n## Slik bygger du en ZR1-motor\n\n### Se hvordan den 647 hk sterke V8-motoren i Corvette ZR1 blir bygd.\n\n\n\nKnut Arne Glesne,\n\nOppdatert 20.7.08\n\nPublisert 20.7.08\n\nFor litt siden kunne du se hvordan den nye Corvette ZR1 taklet N\u00fcrburgring, med en s\u00e6rdeles respektabel rundetid som resultat. N\u00e5 har en av v\u00e5re amerikanske kollegaer, n\u00e6rmere bestemt Automobile Magazine, v\u00e6rt p\u00e5 fabrikkbes\u00f8k hos GM Powertrain Performance Build Center i Michigan. Der har de sett hvordan den vakre og ekstremt sterke LS9-motoren blir bygd - de hjelper til og med motorbyggeren Bruce Blomfield med \u00e5 sette den sammen.\n\nProsessen tar vanligvis fire og en halv time, men de har justert opp hastigheten p\u00e5 videoen en smule s\u00e5 det skal bli severdig. S\u00e5 om du har seks og et halvt minutt til overs, kan du klikke deg inn og l\u00e6re hvordan du bygger en ordentlig grom motor.\n\n\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a61b1ce4-30c1-4006-a086-d1b06e045fb3"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/tror-sma-fiberoperatorer-forsvinner/314929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:47Z", "text": "\n\n# Tror sm\u00e5 fiberoperat\u00f8rer forsvinner\n\nBroadnets privatsatsing skal s\u00f8rge for st\u00f8rre inntjening p\u00e5 fibernettet.\n\n  - Ida Oftebro\n  - 7\\. mars 2016 - 07:47\n\nI 2013 skilte Broadnet ut Homenet som selskapets merkevare overfor privatmarkedet. Fra f\u00f8rste stund satset selskapet offensivt p\u00e5 \u00e5 tilby rimelig bredb\u00e5nd via kobbernettet, og var f\u00f8rst ute med G-fast til borettslag i Oslo. Nettopp det store DSL-omr\u00e5det de har \u00e5 ivareta, Homenet har 45.000 DSL-kunder og er markedets tredje st\u00f8rste akt\u00f8r, er noe av \u00e5rsaken til at fibersatsingen som ble lansert i fjor har v\u00e6rt tung \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5, forklarer\u00a0daglig leder Nina Vesterby i Homenet. N\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae094442-300e-4547-945e-c346a9b21904"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/129984-forslag-til-budsjettvennlig-effektforsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:27Z", "text": "    ## Forslag til budsjettvennlig effektforsterker?\n    \n    > Jeg har to Proson 212RR som jeg \u00f8nsker \u00e5 drive fint uten clipping, men lurer p\u00e5 hvilken effektforsterker jeg b\u00f8r kj\u00f8pe?  \n    > FNKY.no har oppgitt at merket Aoda (som jeg personlig ikke har h\u00f8rt om) and I qoute: \"er produsenten bak flere av de mest kjente amerikanske PA-forsterkere, slik som Mackie.\"  \n    > Effektforsterkerne er mange og i ulike prisklasser p\u00e5 FNKY.no, jeg tenker meg at enten denne:  \n    > Eller denne:  \n    > Aoda MA 300 - Stereo | Elektronikk | Fnky  \n    > hadde passet fint for mine Proson.  \n    >   \n    > Evt har ljudia.com denne til en latterlig lav pris:  \n    > LD LDDJ200 Class A/B 2x220W - Ljudia - Multimedia Hemelektronik Karaoke PA anl\u00e4ggning DJ utrustning Ljus utrustning  \n    > Men her er Wattene noe lavere...  \n    >   \n    > Er det noen som har noen anbefalinger eller sterke innvendinger mot at jeg kj\u00f8per en av disse? Kom gjerne med andre forslag (helst under 2500,-)\n    \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    \n    -----\n\n3.   04-02-2013,\u00a023:58   \\#3 \n    \n    > Kj\u00f8p den sterkeste forsterkeren du har r\u00e5d til. Se om du finner en Crown forsterker, disse er veldig stabile med god lyd. Og de du linker til er bare tull, da vil du ende opp med altfor lite power. Du skal nok finne en brukbar Crown p\u00e5 brukten til rundt 4k.  \n    >   \n    > Mathias\n    \n4.   04-03-2013,\u00a000:01   \\#4 \n    \n    Audio pro avantek\n    >  Opprinnelig postet av **nyllon**\n    > \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    > \n    >   \n    > Oja, glemte visst \u00e5 si det, jeg har allerede hatt en Carver px-850 til de, men etter en litt for r\u00f8ff fest gikk den ene kanalen i forsterkeren og to mellomtoner pluss ett delefilter i en av h\u00f8yttalerne, s\u00e5 derfor trenger jeg ny...  \n    > Jeg har fikset h\u00f8yttalerne, men er ute etter noe som f\u00e5r mest mulig bass ut av de uten at de clippes igjen og sprenges...\n    \n5.   04-03-2013,\u00a000:02   \\#5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **nyllon**\n    > \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    > \n    >   \n    > Oja, glemte visst \u00e5 si det, jeg har allerede hatt en Carver px-850 til de, men etter en litt for r\u00f8ff fest gikk den ene kanalen i forsterkeren og to mellomtoner pluss ett delefilter i en av h\u00f8yttalerne, s\u00e5 derfor trenger jeg ny...  \n    > Jeg har fikset h\u00f8yttalerne, men er ute etter noe som f\u00e5r mest mulig bass ut av de uten at de clippes igjen og sprenges...\n    \n\n6.   04-03-2013,\u00a000:02   \\#6 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **nyllon**\n    > \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    > \n    >   \n    > Oja, glemte visst \u00e5 si det, jeg har allerede hatt en Carver px-850 til de, men etter en litt for r\u00f8ff fest gikk den ene kanalen i forsterkeren og to mellomtoner pluss ett delefilter i en av h\u00f8yttalerne, s\u00e5 derfor trenger jeg ny...  \n    > Jeg har fikset h\u00f8yttalerne, men er ute etter noe som f\u00e5r mest mulig bass ut av de uten at de clippes igjen og sprenges...\n    \n    -----\n\n7.   04-03-2013,\u00a000:02   \\#7 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **nyllon**\n    > \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    > \n    >   \n    > Oja, glemte visst \u00e5 si det, jeg har allerede hatt en Carver px-850 til de, men etter en litt for r\u00f8ff fest gikk den ene kanalen i forsterkeren og to mellomtoner pluss ett delefilter i en av h\u00f8yttalerne, s\u00e5 derfor trenger jeg ny...  \n    > Jeg har fikset h\u00f8yttalerne, men er ute etter noe som f\u00e5r mest mulig bass ut av de uten at de clippes igjen og sprenges...\n    \n\n8.   04-03-2013,\u00a000:02   \\#8 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **nyllon**\n    > \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    > \n    > Oja, glemte visst \u00e5 si det, jeg har allerede hatt en Carver px-850 til de, men etter en litt for r\u00f8ff fest gikk den ene kanalen i forsterkeren og to mellomtoner pluss ett delefilter i en av h\u00f8yttalerne, s\u00e5 derfor trenger jeg ny...  \n    > Jeg har fikset h\u00f8yttalerne, men er ute etter noe som f\u00e5r mest mulig bass ut av de uten at de clippes igjen og sprenges...\n    \n9.   04-03-2013,\u00a000:03   \\#9 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **nyllon**\n    > \n    > Hmm, vet ikke helt hva \"m\u00e5let\" ditt er. Leter du bare etter noe som er billigst mulig som kan levere nok str\u00f8m til disse?  \n    > Personlig ville jeg valgt noe mere stuevennlig som jeg igjen tror ville f\u00e5tt l\u00f8ftet selve lydkvaliteten en del kontra ren pa-power.  \n    > Jeg ville heller s\u00f8kt litt etter hvilket elektronikk disse trives best med ogs\u00e5 heller spart litt penger til du fikk hva du \u00f8nsket. \u00c5 bare raske med seg det man har r\u00e5d til der \u00e5 da bruker som regel ikke v\u00e6re noe suksess. Om du har mulighet til l\u00e5n at forsterkeri hjem s\u00e5 er jo dette beste m\u00e5te \u00e5 finne ut hva du selv liker =)  \n    > Dette er da MIN mening. :P\n    > \n    >   \n    > Oja, glemte visst \u00e5 si det, jeg har allerede hatt en Carver px-850 til de, men etter en litt for r\u00f8ff fest gikk den ene kanalen i forsterkeren og to mellomtoner pluss ett delefilter i en av h\u00f8yttalerne, s\u00e5 derfor trenger jeg ny...  \n    > Jeg har fikset h\u00f8yttalerne, men er ute etter noe som f\u00e5r mest mulig bass ut av de uten at de clippes igjen og sprenges...\n    \n    -----\n\n10.  04-03-2013,\u00a000:05   \\#10 \n    \n    Audio pro avantek\n    \n    >  Opprinnelig postet av **HiFi-Mathias**\n    > Kj\u00f8p den sterkeste forsterkeren du har r\u00e5d til. Se om du finner en Crown forsterker, disse er veldig stabile med god lyd. Og de du linker til er bare tull, da vil du ende opp med altfor lite power. Du skal nok finne en brukbar Crown p\u00e5 brukten til rundt 4k.  \n    > Har som nevnt en Carver px-850 med en \u00f8delagt utgang (Kanal 1 skurrer veldig p\u00e5 lave niv\u00e5er men s\u00e5 plutselig s\u00e5 kommer lyden p\u00e5 75-100% p\u00e5 volumet) - men den spiller klart og tydelig p\u00e5 bridge - ettersom jeg da kun bruker kanal 2 som signalinngang. Dette gj\u00f8r at jeg egentlig kan brokoble Carveren jeg allerede har p\u00e5 \u00e9n h\u00f8yttaler og har muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe en litt mindre str\u00f8msterk effektforsterker til den andre h\u00f8yttaleren, ettersom jeg uansett skal brokoble...  \n    >   \n    > Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da litt annerledes: Funker f.eks. denne til \u00e5 drive KUN den andre h\u00f8yttaleren?  \n    -----\n\n12.  04-03-2013,\u00a017:28   \\#12 \n    \n     Newcomer  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Audio pro avantek**\n    > Har som nevnt en Carver px-850 med en \u00f8delagt utgang (Kanal 1 skurrer veldig p\u00e5 lave niv\u00e5er men s\u00e5 plutselig s\u00e5 kommer lyden p\u00e5 75-100% p\u00e5 volumet) - men den spiller klart og tydelig p\u00e5 bridge - ettersom jeg da kun bruker kanal 2 som signalinngang. Dette gj\u00f8r at jeg egentlig kan brokoble Carveren jeg allerede har p\u00e5 \u00e9n h\u00f8yttaler og har muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe en litt mindre str\u00f8msterk effektforsterker til den andre h\u00f8yttaleren, ettersom jeg uansett skal brokoble...  \n    >   \n    > Sp\u00f8rsm\u00e5let blir da litt annerledes: Funker f.eks. denne til \u00e5 drive KUN den andre h\u00f8yttaleren?  \n    > Aoda MA 200 - Stereo | Elektronikk | Fnky\n    > \n    > Du b\u00f8r ikke ha forskjellige forsterkere p\u00e5 hver h\u00f8yttaler. Og jeg tviler p\u00e5 at den forsterkeren er s\u00e5 fantastisk som de sier, ihvertfall n\u00e5r den kun koster 1700kr. Let heller p\u00e5 brukten etter gode PA-forsterkere av kjente merker hvis du ikke har tenkt \u00e5 bruke s\u00e5 mye penger.  \n    >   \n    > Mathias\n    \n    -----\n\n13.  04-03-2013,\u00a017:44   \\#13 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **HiFi-Mathias**\n    > \n    > Du b\u00f8r ikke ha forskjellige forsterkere p\u00e5 hver h\u00f8yttaler. Og jeg tviler p\u00e5 at den forsterkeren er s\u00e5 fantastisk som de sier, ihvertfall n\u00e5r den kun koster 1700kr. Let heller p\u00e5 brukten etter gode PA-forsterkere av kjente merker hvis du ikke har tenkt \u00e5 bruke s\u00e5 mye penger.  \n    >   \n    > Mathias\n    > Trenger egentlig ikke noe \"Fantastisk\" - det holder for meg om den bare yter halvparten av det den er oppgitt til (950w @ 4ohm brokoblet).  \n    > Men hvorfor b\u00f8r jeg ikke ha forskjellige forsterkere? Kan jeg ikke anpasse volum p\u00e5 de to s\u00e5 de blir ca like?  \n    >   \n    > Hvis jeg n\u00e5 skulle finne noe p\u00e5 bruktmarkedet som er av god nok kvalitet s\u00e5 vil det vel uansett ikke ligge p\u00e5 under 2500,-?\n    \n    -----\n\n14.  04-03-2013,\u00a017:53   \\#14 \n    \n    HiFi-Mathias\n    >  Opprinnelig postet av **Audio pro avantek**\n    > \n    > Trenger egentlig ikke noe \"Fantastisk\" - det holder for meg om den bare yter halvparten av det den er oppgitt til (950w @ 4ohm brokoblet).  \n    > Men hvorfor b\u00f8r jeg ikke ha forskjellige forsterkere? Kan jeg ikke anpasse volum p\u00e5 de to s\u00e5 de blir ca like?  \n    >   \n    > Hvis jeg n\u00e5 skulle finne noe p\u00e5 bruktmarkedet som er av god nok kvalitet s\u00e5 vil det vel uansett ikke ligge p\u00e5 under 2500,-?\n    > \n    >   \n    > Det er ganske mye mindre enn 950 watt den vil gi, men s\u00e5 er det heller ikke det alt som har \u00e5 si(dempefaktor, str\u00f8mforsyning osv.).  \n    >   \n    > Det vil bli forskjell p\u00e5 lydsignatur, kraft osv. S\u00e5 det er ikke \u00e5 anbefale.  \n    >   \n    > Hvis du ser p\u00e5 litt eldre forsterkere som nesten er prisdumpet vil du nok f\u00e5 noe for rundt 2,5k. Men hadde jeg v\u00e6rt deg ville jeg ventet med kj\u00f8p og hellet spart opp til det dobbelte f\u00f8r jeg handlet meg forsterker.  \n    >   \n    > Mathias\n    \n    -----\n\n15.  04-03-2013,\u00a017:56   \\#15 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **HiFi-Mathias**\n    > \n    > Det er ganske mye mindre enn 950 watt den vil gi, men s\u00e5 er det heller ikke det alt som har \u00e5 si(dempefaktor, str\u00f8mforsyning osv.).  \n    >   \n    > Det vil bli forskjell p\u00e5 lydsignatur, kraft osv. S\u00e5 det er ikke \u00e5 anbefale.  \n    >   \n    > Hvis du ser p\u00e5 litt eldre forsterkere som nesten er prisdumpet vil du nok f\u00e5 noe for rundt 2,5k. Men hadde jeg v\u00e6rt deg ville jeg ventet med kj\u00f8p og hellet spart opp til det dobbelte f\u00f8r jeg handlet meg forsterker.  \n    >   \n    > Mathias\n    > \n    > Ok\\! Takk for hjelpen\\!\n    \n\n16.  04-03-2013,\u00a018:08   \\#16 \n    \n    -----\n    \n    > Ser det er en stund siden denne tr\u00e5den er oppdatert men vil anbefale det samme. Har selv en doxa 70B som spiller meget bra. Dette er en 70 watts forsterker men det holder i massevis. Om du tror denne er pinglete s\u00e5 kan jeg nevne at den har en 1200 va trafo som er omtrent i samme st\u00f8relse som dine f\u00e5resl\u00e5tte PA amper.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c20cef7-8b49-4e95-bd94-efdd1654777b"}
+{"url": "https://sukker.no/datingmagasin/2013/04/forste-melding", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:45Z", "text": "# F\u00f8rste melding\n\nJeg har f\u00e5tt en rekke henvendelser fra folk, stort sett menn, som lurer p\u00e5 om meldingene de sender til damer er bra nok. Sannsynligvis er de ikke helt forn\u00f8yd med responsen. Jeg er selvsagt ingen ekspert p\u00e5 hvordan man skal pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re inntrykk i en f\u00f8rstemelding til en annen person, selv om det er lett \u00e5 se, ut fra de meldingene som ligger vedlagt, at det finnes mye forbedringspotensiale p\u00e5 alle m\u00e5ter. Og selvsagt, en melding er jo en invitasjon til \u00e5 se p\u00e5 profilen man har, og hvis man faller gjennom der, s\u00e5 er det jo heller ingen vits i \u00e5 svare p\u00e5 meldingen. S\u00e5 er det atter det et trist faktum at nettdatingen kan passivisere kvinner, fordi mennene ofte drukner de samme damene i meldinger. Likevel s\u00e5 m\u00e5 det vel finnes noen regler for hva man skal gj\u00f8re eller ikke gj\u00f8re n\u00e5r man sender f\u00f8rste melding?\n\nJeg kan gladelig meddele at det har blitt gjennomf\u00f8rt et eksperiment hvor man analyserte en halv million f\u00f8rstemeldinger. Man kartla ulike n\u00f8kkelord og fraser og s\u00e5 hvordan dette p\u00e5virket responsraten, og hvilke trender som var statistisk signifikante. Resultatet ble s\u00e5 noen regler for hva man b\u00f8r og ikke b\u00f8r skrive i en melding der du introduserer deg selv overfor det motsatte kj\u00f8nn.\n\n**Regel nummer 1: V\u00e6r n\u00f8ye med spr\u00e5ket.**\n\nSkrivefeil, d\u00e5rlige formuleringer og internettslang og sms-forkortelser som \"MEH, \"d\", \"c u\", \"OMG\" et cetera, gir et sv\u00e6rt d\u00e5rlig f\u00f8rsteinntrykk om man skal tro p\u00e5 resultatene i unders\u00f8kelsen. Unntakene var forkortelser og slang knyttet til humor.. som \"hahaha\" og \"LOL\". At dette var unntatt regelen kan tyde p\u00e5 at humor generelt funker veldig bra, og at dette er troverdige m\u00e5ter \u00e5 formidle at man b\u00e5de er avslappet og hum\u00f8rfylt. Noe litt artig var at \"hehe\" ikke var positivt, kanskje fordi det h\u00f8res litt ondt eller ironisk ut. For \u00e5 oppsummere: Med unntak av latter s\u00e5 skal man skrive s\u00e5 grammatisk riktig som mulig.\n\n**Regel nummer 2: unng\u00e5 komplimenter som g\u00e5r p\u00e5 fysisk utseende.**\n\nSelv om dataen viste at dette ikke fungerte s\u00e6rlig bra, verken rettet mot kvinner eller menn, var slike komplimenter fra menn rettet mot kvinner verst. \u00a0Man skulle kanskje tro at ord som \"vakker\", \"skj\u00f8nn\", og \"sexy\" er positivt, men det ser ut som at ingen egentlig har lyst \u00e5 h\u00f8re dette n\u00e5r man \"sjekkes opp\". S\u00e5 er det selvsagt en mulighet for at n\u00e5r du sier til en dame at hun er fin, s\u00e5 tror hun at du ikke er det. Generelle komplimenter fungerte derimot temmelig bra.\n\n**Regel nummer 3: bruk en uvanlig hilsen.**\n\nHilsen gir f\u00f8rste inntrykk av f\u00f8rsteinntrykket, kan man vel si. \u00c5 starte med \"Hei\" eller \"Heisan\" fungerte ikke s\u00e6rlig bra. \"Hva skjer\", \"Hvordan g\u00e5r det\" eller \"Hoppla\" fungerte faktisk bedre. Alts\u00e5, det som kanskje er de to mest vanlige \u00e5pningene ikke er s\u00e6rlig gode. Faktisk s\u00e5 viste eksperimentet at det beste var \u00e5 unng\u00e5 vanlige hilsener i det hele tatt. Kanskje er den bakenforliggende \u00e5rsaken til dette at vi foretrekker en uformell, humoristisk, men likevel grammatisk korrekt \"tone\" n\u00e5r noen henvender seg til oss p\u00e5 nett?\n\n**Regel nummer 4: ta tak i spesifikke interesser.**\n\nDet er tilsynelatende effektivt \u00e5 prate om sine interesser p\u00e5 en veldig spesifikk m\u00e5te. Det vil si.. liker \u00e5 ta meg et glass vin.. turer og skog i mark.. hjemmekos.. bla bla bla, ikke duger. Hva gj\u00f8r du p\u00e5, spesifikt\\! Liker du musikk, s\u00e5 hva slags musikk? Black metal eller Hellbillies? Hva gj\u00f8r du p\u00e5 n\u00e5r du \"slapper av hjemme\"? Spiller PS3? Ja s\u00e5 si det. Minst like effektivt var det hvis man tar tak i den andres spesifikke interesser. Det viser dessuten at man har lest profilen skikkelig.\n\n**Regel nummer 5: Hvis du er mann, ikke v\u00e6r selvh\u00f8ytidelig eller brautende.**\n\nDet var tydelig at \u00e5 v\u00e6re ydmyk og beskjeden ga positive utslag. Det samme gjelder hvis man er nyansert og ikke uttaler seg skr\u00e5sikkert. Dette kan virke paradoksalt, all den tid mange \"datingeksperter\" oppfordrer menn til \u00e5 v\u00e6re selvsikre p\u00e5 date. P\u00e5 den annen side s\u00e5 kan det v\u00f8re slik at menn som har et behov for \u00e5 hevde seg, skryte av seg selv, eller virke veldig sikre p\u00e5 seg selv, faktisk ikke fremst\u00e5r som s\u00e5 veldig selvsikre, og heller som at de fors\u00f8ker \u00e5 kompensere. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at dynamikken rett og slett er annerledes n\u00e5r man skriver til en person, versus det \u00e5 m\u00f8te noen fysisk. Det \u00e5 virke litt s\u00e5rbar kan ogs\u00e5 muligens f\u00e5 en til \u00e5 fremst\u00e5 som litt mindre \"farlig\", da kvinner med god grunn kan v\u00e6re litt forsiktige da de \"m\u00f8ter\" fremmede p\u00e5 nett. Men her skal man g\u00e5 en balansegang. Hvis man virker desperat er man ferdig. \u00c5 si \"v\u00e6r s\u00e5 snill\" ga veldig d\u00e5rlig uttelling, forst\u00e5elig nok, kanskje.\n\n**Regel nummer 6: hvis du er religi\u00f8s, vurder \u00e5 bli ateist.**\n\n\u00c5 nevne at man var troende ga ikke d\u00e5rlige resultater, n\u00f8dvendigvis. Men det var mye, mye bedre om man nevnte at man var ikke-troende. Damer har alts\u00e5 ikke veldig sansen for religi\u00f8se menn.\n\nH\u00e5per dere f\u00e5r en fin uke. P\u00e5 fredag kommer jeg med ny bok, s\u00e5 f\u00f8lg med i avisene og p\u00e5 TV. Kanskje jeg skriver en liten sak om det her inne ogs\u00e5.\n\nDu m\u00e5 v\u00e6re logget inn for \u00e5 kunne melde deg p\u00e5 dette arrangementet.\n\nPublisert: 23 april 13 23:13\n\n  \n### Kommentarer\n\nSukkerbruker\n\n26 april 13 11:40\n\nGratulerer med ny bokutgivelse :)  \n  \nKan du skrive litt om din nye bok? Jeg har faktisk \"pen s\u00f8ker trygg\" :)  \n  \nHva handler den nye boka om?  \n  \nmvh AL\n\nSukkerbruker\n\n28 april 13 18:19\n\nJeg \"likte\" mye av det du skrev her, men det s\u00e5 si at det er mer attraktivt \u00e5 v\u00e6re ateist, det blir veldig feil for min del. Jeg er selv personlig kristen, og hvis jeg m\u00e5 lyve eller endre tro for \u00e5 finne en fremtidig kj\u00e6reste, s\u00e5 kan ikke den personen v\u00e6re riktig for meg. Et menneske m\u00e5 respektere sin partner for den personen er, ikke endre dem. Nei, jeg synes det blir for dumt\\!  \n  \nForskning viser kanskje at det er attraktivt \u00e5 v\u00e6re ateist, men du trenger ikke oppfordre folk til \u00e5 bli ikke-troende bare for \u00e5 f\u00e5 seg en kj\u00e6reste. Da vil jeg si h\u00e5pet er ute allerede.\n\n29 april 13 17:41\n\nAt man skal unng\u00e5 komplimenter som g\u00e5r p\u00e5 utseende skj\u00f8nner jeg ikke... Jeg synes det er veldig hyggelig hvis noen synes jeg er s\u00f8t, nydelig , vakker etc. Det er jo utsende man legger merke til f\u00f8rst. S\u00e5 h\u00e5per jeg selvf\u00f8lgelig det er ande ting som ogs\u00e5 er verd \u00e5 sette pris p\u00e5 etterhvert :)\n\n16 mai 13 08:07\n\nDu kan skrive hva som helst. Om jenten er interessert s\u00e5 komme hun til \u00e5 svare. Det finnes ingen fasit. S\u00e5nn er det bare.\n\n22 mai 13 13:42\n\n\"Jeg er selv personlig kristen, og hvis jeg m\u00e5 lyve eller endre tro for \u00e5 finne en fremtidig kj\u00e6reste, s\u00e5 kan ikke den personen v\u00e6re riktig for meg. Et menneske m\u00e5 respektere sin partner for den personen er, ikke endre dem. Nei, jeg synes det blir for dumt\\!Forskning viser kanskje at det er attraktivt \u00e5 v\u00e6re ateist, men du trenger ikke oppfordre folk til \u00e5 bli ikke-troende bare for \u00e5 f\u00e5 seg en kj\u00e6reste. Da vil jeg si h\u00e5pet er ute allerede.\"  \n  \nKunne ikke v\u00e6rt mer enig\\!\n\nSukkerbruker\n\n5 juni 13 12:50\n\nStill et sp\u00f8rsm\u00e5l\\! Jeg blir spr\u00f8 av menn som bare skriver \"Hei\" i f\u00f8rste melding, og gidder overhodet ikke \u00e5 svare p\u00e5 det. Med et sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r du vist at du er oppriktig nysgjerrig, og at du har brukt mer en to sekunder p\u00e5 \u00e5 bestemme deg for \u00e5 ta kontakt. T\u00f8r \u00e5 vise at du faktisk er nysgjerrig p\u00e5 meg som person, og ikke bare fisker vilk\u00e5rlig rundt etter kontakt med hvem som helst. Og pls ikke send de ferdiglagde \"festlige\" redegj\u00f8relsene om deg selv og alt du kan \"tilby\" (som jeg vet du sender til \u00f8rten andre jenter ogs\u00e5). Det kan du legge inn i profilen. Ta deg tid til \u00e5 velge ut noen du er genuint nysgjerrig p\u00e5, og pr\u00f8v \u00e5 bli kjent\\!\n\n## P\u00e5logging\nDu m\u00e5 logge deg inn eller bli meldlem for \u00e5 kunne kommentere.\n\n\n\n**Preben Z. M\u00f8ller** er kj\u00f8nnssosiolog og forfatter med \"kj\u00f8nnsmarkedet\" som spesialfelt. Han har bakgrunn fra bl.a Nordisk institutt for kunnskap om kj\u00f8nn, og har figurert jevnlig i media i forhold til temaer som sjekking, likestilling, dating og pardannelse. Ved siden av er han spaltist og kj\u00f8nnsekspert her p\u00e5 Sukker.no\n\n Sp\u00f8r Preben\n", "language": "no", "__index_level_0__": "081b40b3-3141-492f-af70-5d86ab9fac72"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/stadig-flere-trafikkulykker/19.15162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:59Z", "text": "## Stadig flere trafikkulykker\n\n\n\nNY STORTINGSMELDING: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) jobber i disse dager med en ny plan for \u00e5 bedre trafikksikkerheten p\u00e5 norske veier.\n\nI bare november m\u00e5ned har 15 omkommet i trafikken. Til sammenlikning d\u00f8de 7 personer til samme periode i fjor.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n11.12.2015 kl 18:00\n\nS\u00e5 langt i \u00e5r er det registrert totalt 113 drepte i veitrafikken. Det er 29 f\u00e6rre enn i 2014 og 53 f\u00e6rre enn i 2013. Til tross for at d\u00f8dsraten g\u00e5r nedover, skiller november m\u00e5ned seg ut p\u00e5 statistikken.\n\n> Det er trist \u00e5 se at s\u00e5pass mange omkom i trafikken i forrige m\u00e5ned, men samtidig m\u00e5 vi glede oss over at 2015 ser ut til \u00e5 ha et historisk lite antall trafikkdrepte, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).\n\n\u2013 Vi m\u00e5 regne med at tallene varierer fra m\u00e5ned til m\u00e5ned og fra \u00e5r til \u00e5r. Samtidig tyder statistikken p\u00e5 at vi har en langsiktig nedadg\u00e5ende trend, noe som selvsagt er positivt, fortsetter statsr\u00e5den.\n\n### Fokus p\u00e5 sikkerhet\n\n**Han understreker at det i Nasjonal transportplan er satt et ambisi\u00f8st m\u00e5l om at antall drepte og hardt skadde innen 2024 skal halveres. Regjeringen har n\u00e5 satt i gang arbeidet med en Stortingsmelding som har fokus p\u00e5 trafikksikkerhet p\u00e5 vei. Denne skal etter planen legges fram for Stortinget til v\u00e5ren.**\n\n**Les mer i Akers Avis Groruddalens papirutgave eller v\u00e5r eAvis.**\n\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n## Vil rette opp inntrykket\n\n## Kunnskapsministeren p\u00e5 Haugenstua skole:\n\n## Rekordoppm\u00f8te til \u00abTorbj\u00f8rns time\u00bb\n\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) ble overrasket over hvor mange interesserte som m\u00f8tte opp i hans foreldrem\u00f8te p\u00e5 Haugenstua skole. Innspillene tar han med seg videre.\n\n\n## Status fra Statens vegvesen\n\n\n\n## Bjerke bydelsutvalg:\n\n## Kriminalrapport om Bjerke-ungdom\n\n  - Bjerke BU\nStasjonssjef John Roger Lund p\u00e5 Stovner politistasjon troppet opp med SaLTo-koordinator May-Britt Gunnaleite i bydelsutvalgsm\u00f8te for \u00e5 informere bydelspolitikerne om Bjerke-ungdommen.\n\n\n\n\n\n## Yrkes-NM i Bergen:\n\n## Dalens representant\n\nEndre Marx Westergren (18) skal sammen med sin makker representere Oslo kommune under Yrkes-NM. I tillegg er han Groruddalens utsending.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b2e9d37-a3a9-4626-a39f-086e7872f912"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Brann-pa-Asgard-B-under-kontroll-134189b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:05Z", "text": "# Brann p\u00e5 \u00c5sg\u00e5rd B under kontroll\n\nBrannen som l\u00f8rdag formiddag br\u00f8t ut p\u00e5 \u00c5sgard B-plattformen i Norskehavet utenfor Tr\u00f8ndelag, er under kontroll.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\n\u2013 Ingen av de 118 mannskapene om bord er evakuert, men de som ikke deltar i brannslokkingen er g\u00e5tt i livb\u00e5tene, sier redningsleder Eirik Valle ved Hovedredningssentralen S\u00f8r-Norge til NTB.\n\n\u00c5sgard B-plattformen er en flytende plattform som produserer gass, og \u00c5sgard-feltet ligger omtrent 200 kilometer fra kysten av Tr\u00f8ndelag.\n\nDet er rutine ved brann at mannskapet som ikke er opptatt med slokkingsarbeidet, g\u00e5r i livb\u00e5tene. Dette kalles m\u00f8nstring, if\u00f8lge Valle.\n\nBrannen startet i eksossystemet til en generator p\u00e5 plattformdekket.\n\nRedningssentralen har sendt et Sea King redningshelikopter fra \u00d8rlandet til Draugen, som ligger 54 nautiske mil fra \u00c5sg\u00e5rd.\n\n\u2013 Sea King-helikopteret har mellomlandet p\u00e5 Draugen. Det er helikopterkapasitet p\u00e5 \u00c5sgard. Redningshelikopteret er derfor forel\u00f8pig ikke sendt helt ut til \u00c5sg\u00e5rd, sier redningsleder Eirik Valle til NTB.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0ddd208-0b3e-4886-b770-f06079556fed"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kunne-politiet-forhindret-over-100-overgrep-181668b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:55Z", "text": "# Kunne politiet forhindret over 100 overgrep?\n\nDet er et av sp\u00f8rsm\u00e5lene politimesteren i Hordaland b\u00f8r svare p\u00e5.\n\n\n18.jan.2008 17:54\n\nNatt til 12. november 1999 overnattet den antatte Lommemannen i arresten i Bergen. Politiet lot ham g\u00e5. Senere skal 55-\u00e5ringen ha reist landet rundt og misbrukt gutter.\n\nSpesialenheten gransker n\u00e5 om politiet gjorde seg skyldig i tjenestefors\u00f8mmelse for \u00e5tte \u00e5r siden. Denne uken har BT avdekket flere svakheter i etterforskningen av flere s\u00e5kalte Lommemann-saker i Hordaland.\n\nLedelsen i Hordaland politidistrikt har s\u00e5 langt ikke \u00f8nsket \u00e5 kommentere sakene. I dag stiller Bergens Tidende tyve sp\u00f8rsm\u00e5l politimesteren b\u00f8r svare p\u00e5.\n\nOg om han ikke vil, b\u00f8r Spesialenheten for politisaker finne svarene.\n\n**1.** H\u00f8sten 1999 skal en syv\u00e5ring ha blitt misbrukt i Stranda symjehall p\u00e5 Sotra. Den siktede 55-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet. Tidligere lensmann Oddvar \u00c5gotnes har uttalt at \u00absaken ble oppklart etter et glimrende stykke politiarbeid\u00bb.\n\n**Hvorfor ble saken henlagt etter bevisets stilling?**\n\n**2.** To br\u00f8dre skal ha blitt utsatt for et lignende overgrep i sv\u00f8mmehallen p\u00e5 Fjell v\u00e5ren 1999. Disse ble kalt inn til avh\u00f8r i da 55-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet. I avh\u00f8r pekte guttene ut samme gjerningsmann. Politiet fortalte ikke hvem dette var.\n\n**Hvem pekte br\u00f8drene ut i fotokonfrontasjonen?**\n\n\n\n**3.** Selv om br\u00f8drene anmeldte et seksuelt overgrep, ble det aldri opprettet en egen sak i politiets registre. Deres forklaring ble brukt som st\u00f8ttedokument i overgrepssaken fra Stranda symjehall. For to dager siden ba br\u00f8drenes mor om innsyn i saken. Hun fikk vite at resultatet fra fotokonfrontasjonene manglet i saksdokumentene.\n\n**Hvor er dokumentene?**\n\n**4.** If\u00f8lge politiet ble saksdokumentene, inkludert avh\u00f8ret av br\u00f8drene, sendt videre til p\u00e5taleansvarlig jurist.\n\n**Hvilken betydning kan det ha f\u00e5tt hvis juristen vurderte saken uten \u00e5 kjenne resultatet fra fotokonfrontasjonene?**\n\n**5.** En sm\u00e5barnsfar mener han avverget et overgrep mot s\u00f8nnen i Ask\u00f8yhallen i 1999. If\u00f8lge farens politiforklaring skal guttens ansikt bare ha v\u00e6rt noen centimeter fra mannens penis. Saken ble anmeldt og faren pekte ut 55-\u00e5ringen.\n\n**Hvorfor ble verken badevakter og eller andre vitner i Ask\u00f8yhallen avh\u00f8rt?**\n\n**6.** Avh\u00f8ret av faren ble kun lagt som vedlegg til Stranda-saken. Flere politifolk mener forklaringen tilsier at saken burde v\u00e6rt etterforsket som et mulig straffbart forhold.\n\n**Hvorfor ble det ikke opprettet en egen straffesak for dette forholdet?**\n\n**7.** If\u00f8lge politiadvokat Harald Bilberg var det trolig han som henla saken fra 1999. Men han er ikke sikker. F\u00f8rstestatsadvokat Walter Wangberg vil ikke kommentere om saken var hos dem f\u00f8r den ble henlagt. Samtidig sier p\u00e5taleinstruksen at slike saker som regel skal til statsadvokaten for vurdering.\n\n**Hvorfor ble saken i s\u00e5 fall henlagt av en politiadvokat?**\n\n**8.** For to dager siden sa Harald Bilberg at han bare husker overgrepet mot den syv \u00e5r gamle gutten i Stranda symjehall. Han kan ikke huske at sm\u00e5barnsfaren fra Ask\u00f8y hadde pekt ut 55-\u00e5ringen.\n\n**Fikk politiadvokat Harald Bilberg dokumentene med fotokonfrontasjonen fra Ask\u00f8y f\u00f8r han henla saken?**\n\n**9.** Barn som blir utsatt for seksuelle overgrep trenger enda mer hjelp enn voksne, blant annet for \u00e5 styrke deres rettssikkerhet. Derfor har alle barn under 14 \u00e5r som blir utsatt for overgrep, krav p\u00e5 bistandsadvokat n\u00e5r de skal avh\u00f8res og under rettssaken. Ingen av barna i de tre sakene hadde bistandsadvokat.\n\n**Hvorfor fikk ikke guttene bistandsadvokat?**\n\n**10.** BT er kjent med at politifolk var frustrerte over henleggelsen. Da mediene skrev om jakten p\u00e5 Lommemann for over ett \u00e5r siden, ble det sendt et tips til etterforskerne. Tipset skal ha inneholdt b\u00e5de bilde og navn p\u00e5 55-\u00e5ringen, samt en beskrivelse av overgrepet fra Stranda. Kripos har senere sagt at de ikke kan finne noen henvendelser i sine systemer. F\u00f8rst da samme sak ble sendt p\u00e5 nytt i november 2007, ble 55-\u00e5ringen tatt.\n\n**Hvorfor ble det ikke gjort noen etter den f\u00f8rste meldingen?**\n\n**11.** Saken fra Sotra ble skjermet for innsyn i straffesaksregisteret av tre \u00e5rsaker: 1. Det var vanlig \u00e5 skjerme sedelighetssaker p\u00e5 den tiden. 2. Etterforskerne ville hindre at 55-\u00e5ringens bror, som hadde en ledende stilling i politiet, skulle ha innsyn i dokumentene. 3. De fryktet snoking fra nysgjerrige kolleger i etaten. I 2006 gjorde Kripos et omfattende strasak-s\u00f8k uten \u00e5 finne Sotra-saken.\n\n**Hvis Sotra-saken ikke hadde v\u00e6rt skjermet, ville Kripos avsl\u00f8rt den antatte Lommemannen allerede i 2006?**\n\n**12.** Hvert \u00e5r etterforskes relativt f\u00e5 grove overgrep mot barn med ukjent gjerningsmannen. I 1999 etterforsket ulike politienheter i Bergen syv saker med overgrep eller fors\u00f8k p\u00e5 overgrep med ukjent gjerningsmann.\n\n**Hvorfor ble ikke disse syv sakene sjekket opp mot Sotra-saken der 55-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet?**\n\n**13.** Den groveste overgrepssaken skal ha skjedd ved sv\u00f8mmehallen i Ytrebygda i Fana 5. november. Noen dager senere ble den n\u00e5 Lommemann-siktede 55-\u00e5ringen p\u00e5grepet p\u00e5 Sotra. Dette visste politiet i Fana. De kontaktet kollegene p\u00e5 Sotra om saken. Fremgangsm\u00e5ten i de to overgrepssakene hadde klare fellestrekk.\n\n**Hvilke opplysninger fikk Fana-politiet og hva brukte de opplysningene til?**\n\n**14.** Barna fra Ytrebygda skal bare ha v\u00e6rt gjennom en fotokonfrontasjon. Det skjedde f\u00f8r 55-\u00e5ringen ble p\u00e5grepet.\n\n**Hvorfor kalte ikke Fana-politiet inn gutten til en ny fotokonfrontasjon med bilde av 55-\u00e5ringen?**\n\n**15.** I februar 1999 skal en gutt ha blitt utsatt for et grovt overgrep p\u00e5 Ulvedalen Torg i \u00c5sane. Verken dav\u00e6rende lensmann, Arne Vard\u00f8y eller to andre etterforskere husker om de var kjent med Sotra-saken. BT har imidlertid f\u00e5tt bekreftet at dette lensmannskontoret kontaktet Sotra-politiet for \u00e5 f\u00e5 informasjon.\n\n**Hvilke opplysninger fikk de og hva brukte de opplysningene til?**\n\n**16.** Skjermingen av Sotra-saken svekket andre enheters muligheter til \u00e5 se lignende overgrepssaker i sammenheng med Sotra-saken, som var den eneste med en kjent mistenkt.\n\n**Hvilke konsekvenser ga skjermingen for etterforskningen av andre overgrepssaker i Hordaland og resten av landet?**\n\n**17.** Broren til den Lommemann-siktede 55-\u00e5ringen var en profilert og tidvis kontroversiell leder i bergenspolitiet. Broren var til stede b\u00e5de da politiet ransaket hjemmet og arbeidsplassen til 55-\u00e5ringen. Dagen etter ransakingen ringte han lensmann Oddvar \u00c5gotnes for \u00e5 fortelle hvorfor han var p\u00e5 ransakingen. Senere ringte han politiadvokat Harald Bilberg for \u00e5 h\u00f8re hvordan saken sto. Ingen har kritisert politilederen for noe av dette, men jussprofessor Tor-Geir Myhrer mener at slik atferd kan v\u00e6re en belastning for kolleger.\n\n**Hvilken betydning for etterforskningen fikk politilederens atferd i saken mot sin bror?**\n\n**18.** Kripos har tidligere sagt at sv\u00e6rt mange av Lommemannen-sakene har v\u00e6rt preget av d\u00e5rlig etterforskning. Mange ofre har ikke v\u00e6rt avh\u00f8rt, \u00e5steder har v\u00e6rt overflatisk unders\u00f8kt eller ikke sjekket i det hele tatt.\n\n**Hvorfor blir s\u00e5 mange saker der barn er utsatt for grove kriminelle handlinger s\u00e5 d\u00e5rlig etterforsket?**\n\n**19.** Mens Kripos beskriver etterforskningen av flere av Lommemann-sakene som mangelfull, har b\u00e5de Hordaland og andre politidistrikt gjentatte ganger demonstrert at de makter \u00e5 oppklare kompliserte og omfattende kriminalsaker.\n\n**Hva sier dette om politiets holdning til forbrytelser mot barn?**\n\n**20.** Politiet mener at de n\u00e5 har tatt Lommemannen. Gitt at dette er riktig:\n\n**Burde politiet i Hordaland stoppet Lommemannen allerede i 1999?**\n\n\n\nETTERSPILLET: - Vi har tatt Lommemannen, sa politiet p\u00e5 pressekonferansen forrige fredag. Mens etterforskerne samler bevis mot 55-\u00e5ringen fra \u00c5sane, avsl\u00f8rer pressen at politiet p\u00e5 Sotra etterforsket tre mulige overgrep i sv\u00f8mmehaller p\u00e5 1999. Den antatte Lommemannen ble knyttet til alle tre.\n\nCornelius Poppe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e97a6c97-6939-4576-8e9d-6558fb215739"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trafikkuhell-ved-Hetleflaten-193310b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:50Z", "text": "# Trafikkuhell ved Hetlefl\u00e5ten\n\nMinst en person skal v\u00e6re lettere skadet etter en p\u00e5kj\u00f8rsel bakfra p\u00e5 E39.\n\nJan Petter Svendal,\n\n19.mai.2009 09:30\n\n19.mai.2009 09:35\n\nDet ble full utrykning etter at det ble meldt om at to biler hadde kollidert i 80-sonen ved Hetlefl\u00e5ten tirsdag morgen.\n\nDet var to biler som var involvert i en p\u00e5kj\u00f8rsel bakfra like ved busstoppet p\u00e5 toppen av Hetlefl\u00e5ten i retning Os.\n\n\u2014 To personer som satt i bilen som ble p\u00e5kj\u00f8rt er fraktet med ambulanse til sykehus, men jeg kjenner ikke til skadeomfanget, sier operasjonsleder Bjarne Flokenes til RadiOs.no.\n\nUhellet skjedde klokken 08.38\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e94ef705-20aa-4011-ac39-984d98c44978"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Forfulgt-av-boliguhell-315307b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:52Z", "text": "# Forfulgt av boliguhell\n\nF\u00f8rst ble huset deres rammet av raset i Hatlestad. Denne gangen er det Fylkesmannen som setter en stopper.\n\nRune St\u00f8l\u00e5s,\n\nFamilien Taule skulle flytte inn i en ny bolig p\u00e5 Lilletvedt. Fylkesmannen har stoppet byggingen, og familien fortviler.\n\n\u2014 Har vi ikke v\u00e6rt gjennom nok? Det f\u00f8les som om vi er satt tilbake til tiden f\u00f8r vi visste hva som skjedde med huset i Hatlestad, sier Torild Taule til Fanaposten.\n\nF\u00f8rst levde familiene i usikkerhet om kommunen ville kj\u00f8pe ut huset deres etter raset. Det ville den ikke. Redningen ble forsikringselskapet deres, Vesta, som tok over huset.\n\nByggeprosjektet i Lelletvedt er 2,93 prosent st\u00f8rre enn reguleringsplanen for omr\u00e5det tillater.\n\n\u2014 Saksbehandlingsfeil av kommunen, mener Nexi Bygg som ansvarlig for byggingen.\n\nHva skjer s\u00e5 med det nye huset deres? Usikkert.\n\n\n\nUSIKRE: Familien Taule er n\u00e5 tilbake i usikkerheten. Fra venstre: Sophie, Arvid, Tone Kristin og Torild. ARKIVFOTO: VEGAR VALDE\n\n\n\nALTANL\u00d8S: Arvid Taule i altand\u00f8ren i Hatlestad. Altanen er tatt av raset. ARKIVFOTO: HELGE SKODVIN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "85c3a5f7-dbae-4efd-b51d-1fff4fbfde21"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Porto-Seguro-Center-Porto-Hotel.2019098.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:22Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Center Porto Hotel i Porto Seguro, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Oceania kj\u00f8pesenter og Rio Mar Center. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Avenida kj\u00f8pesenter og Porto Seguro Municipal Stadium.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 23 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nGratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b9653cd-139f-47b4-87d8-eefd772be172"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Brakk-ankelen-etter-slasskamp-pa-nattklubb-520673b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:35Z", "text": "# Brakk ankelen etter sl\u00e5sskamp p\u00e5 nattklubb\n\n31-\u00e5ring ble skadet da han pr\u00f8vde \u00e5 r\u00f8mme fra slagsm\u00e5let.\nOppdatert: 03.des.2012 08:25\n\nPublisert: 23.apr.2011 08:14\n\n  \nFlere personer var involvert i et slagsm\u00e5l p\u00e5 nattklubben Rush i Stavanger sentrum i natt. En 31 \u00e5r gammel mann brakk ankelen etter at han skal ha pr\u00f8vd \u00e5 komme seg unna sl\u00e5sskampen. Han hoppet over gjerdet og ned i trappen p\u00e5 utestedet da skaden skjedde. Mannen ble kj\u00f8rt til sykehuset med ambulanse. Ingen andre er p\u00e5grepet. Vaktene p\u00e5 nattklubben skal komme tilbake med eventuelle navn p\u00e5 involverte og en anmeldelse av forholdet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44662f62-f4a9-4081-9bfe-24fabcdb66a2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/anklaget-kjell-arild-pollestad-9788202360887", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:35Z", "text": "##### Omtale: Anklaget\n\n \n\u00ab8. april 2010 var forsiden i VG dekket av et dramatisk portrett av den katolske sognepresten i Porsgrunn, som p\u00e5stod at en prest to ganger hadde fors\u00f8kt \u00e5 voldta ham da han var prestestudent. Denne presten var meg.\n\nI denne boken forteller jeg hele historien, uten bitterhet, i erkjennelsen av at vi alle m\u00e5 g\u00e5 dit livet leder oss ...\u00bb\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2618328e-15a4-4712-971b-6e0d67df405e"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/41681/tobeint-hund-far-deg-til-a-smile", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:36Z", "text": "# Tobeint hund f\u00e5r deg til \u00e5 smile\n\nDuncan er en livsglad boxer, men han er litt annerledes fra andre hunder: Han har ingen bakbein. Likevel f\u00e5r han deg til \u00e5 smile. Video: Panda Paws Rescue.\n\nAv Ida Nyborg\n\n Mandag 31.03.2014, kl. 07:38 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7638919-493b-4842-bf22-a337a3d4966e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mubarak-floyet-ut-av-fengselet-111426b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:49Z", "text": "# Mubarak fl\u00f8yet ut av fengselet\n\nHalvor Tj\u00f8nn\n\nOppdatert: 22.aug.2013 16:40\n\nPublisert: 22.aug.2013 16:22\n\n  - \n    \n     En kvinne med et bilde av den avsatte presidenten roper ut sin st\u00f8tte til 85-\u00e5ringen utenfor fengselet, i det helikopteret med Mubarak forlater taket av bygningen.  FOTO: Khalil Hamra \n\n  - \n    \n     Det er strengt vakthold utenfor Tora-fengselet.  FOTO: Khalil Hamra \n\n  - \n    \n     Flere av Mubaraks st\u00f8ttespillere var tilstede da den avsatte presidenten ble fraktet vekk. Det var ogs\u00e5 milit\u00e6re vakter.  FOTO: Khalil Hamra \n\n  - \n    \n     Den tidligere egyptiske presidenten er l\u00f8slatt, men fortsatt i husarrest.  FOTO: AMR ABDALLAH DALSH \n\nDen tidligere egyptiske presidenten ble fl\u00f8yet ut fra Tora-fengselet i Kairo i helikopter.\n\nHosni Mubarak ble tidligere i dag fl\u00f8yet fra fengselet til et sykehus i n\u00e6rheten, opplyser egyptiske tjenestemenn. Overf\u00f8ringen skjedde etter at egyptiske rettsmyndigheter ga ordre om at han skulle l\u00f8slates fra fengselet.\n\n**Beboere i de s\u00f8rlige delene av Kairo var i dag vitne til at et ambulansehelikopter lettet fra Tora-fengselet, der Mubarak er blitt holdt arrestert. Like etterp\u00e5 landet helikopteret ved et milit\u00e6rsykehus i forstaden Maadi, som ligger like i n\u00e6rheten.**\n\nHosni Mubarak (85) skal til tross for l\u00f8slatelsen fra fengselet fortsatt v\u00e6re under husarrest, melder BBC. Det er fungerende statsminister Hazem el-Beblawi som har gitt ordre om at Mubarak fortsatt skal v\u00e6re under husarrest, sannsynligvis for \u00e5 motvirke at l\u00f8slatelsen fra fengselet skal utl\u00f8se altfor mange protester, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nAllerede neste uke skal Mubarak m\u00f8te i retten, tiltalt for korrupsjon.\n\n\n\nMange st\u00f8ttespillere hadde samlet seg utenfor fengselet for \u00e5 se helikopteret med den tidligere presidenten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cf824fc-71aa-4858-bc26-751d275e335d"}
+{"url": "http://www.houstonhoteldesk.com/hotel/174850-hilton-houston-post-oak-houston.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:35Z", "text": "\n\n **Kort beskrivelse**\n\nOnly one block from the Galleria shopping center and a short drive from the heart of downtown Houston, this elegant hotel provides unbeatable accommodations, complete with exceptional amenities and services.  \nBegin the day at the Hilton Houston Post Oak with a meal from the on-site restaurant, then relax by the rooftop pool and enjoy the warm sunshine from the spacious sundeck. Admire stunning views of the city from private balconies before relaxing with a cocktail from the on-site lounge.  \nWith the Houston Post Oak Hilton's free shuttle service within a 3 mile (4.8 km) radius, shopping centers, restaurants and local businesses are easily accessible.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nDu m\u00e5 kunne vise frem gyldig legitimasjon med bilde og et betalingskort ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nskem\u00e5l n\u00f8dvendigvis kan innfris, men im\u00f8tekommes s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekkingen. Ekstra kostnader kan p\u00e5l\u00f8pe.  \nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at det er ulovlig \u00e5 b\u00e6re v\u00e5pen p\u00e5 hotellets eiendom. De som bryter denne loven kan bli arrestert for eiendomskrenkelse i henhold til gjeldende lov. Du m\u00e5 kunne vise frem legitimasjon og betalingskort n\u00e5r du sjekker inn. Har du spesielle \u00f8nsker, im\u00f8tekommes disse s\u00e5 langt det er mulig ved innsjekking. Merk at ikke alle \u00f8nsker n\u00f8dvendigvis kan innfris, og at de kan koste ekstra.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking, Vekking/vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 87.20 ... US$ 204.00; select dates below to get current rates.\n\nRom med king-size-seng i Executive-etasjen (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nDette rommet har utsikt over The Galleria, og inkluderer tilgang til Towers Lounge med kontinental frokost, hors d'oeuvres om kvelden, alkoholfrie drikkevarer og selvbetjent bar. Du f\u00e5r eget bad med oppgraderte badeprodukter og badek\u00e5pe. Rommet har skrivebord og sittehj\u00f8rne med 42\" TV.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking, Vekking/vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 119.20 ... US$ 229.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nRom med 2 queen-size-senger (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nRom i denne kategorien har ikke plass til ekstra senger. Prisen gjelder for 2 personer. Her er det plass til maksimalt 4 personer. Se overnattingsstedets regler for informasjon om pristillegg for ekstra personer.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 95.20 ... US$ 244.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n    \u00a0\n\nDette familievennlige rommet har 4 sengeplasser, inkluderer tilgang til Towers Lounge med kontinental frokost, hors d'oeuvres om kvelden, alkoholfrie drikkevarer og selvbetjent bar. Rom i denne kategorien har ikke plass til ekstra senger. Prisen gjelder for 2 personer. Rommet har plass til maksimalt 4 personer. Se overnattingsstedets regler for pristillegg for ekstra personer.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 2x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: US$ 119.20 ... US$ 249.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nRom med 2 dobbeltsenger (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nDette rommet har utsikt over Galleria-omr\u00e5det, egen balkong, kaffe- og tekoker og kabel-TV.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 95.20 ... US$ 244.00; select dates below to get current rates.\n\n  \nSuite med 1 soverom med 2 dobbeltsenger (Suite)\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 6  \nSuite med 1 soverom med king-size-seng (Dobbeltrom)\n\n     \u00a0\n\nDenne suiten har egen balkong, sittehj\u00f8rne og bardisk. Bardisken har kj\u00f8leskap, mikrob\u00f8lgeovn og kaffe- og tekoker. Suiten har ogs\u00e5 kabel-TV.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking, Vekking/vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 119.20 ... US$ 284.00; select dates below to get current rates.\n\nRom med king-size-seng og dusj med plass til rullestol - tilpasset funksjonshemmede (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\n    \u00a0\n\n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking, Vekking/vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 2x Double bed(s) bed  \n  \nPris: US$ 119.20 ... US$ 249.00; select dates below to get current rates.\n\nRom med king-size-seng - tilpasset funksjonshemmede og med badekar (Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\nDette rommet er tilpasset funksjonshemmede og har egen balkong og badekar tilpasset funksjonshemmede.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 87.20 ... US$ 204.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n(Dobbeltrom)\n\n    \u00a0\n\n     \u00a0\n\nDette dobbeltrommet har kaffe- og tekoker og klimaanlegg.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 1x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \nPris: US$ 135.20 ... US$ 274.00; select dates below to get current rates.\n\n  \n    \u00a0\n\nDenne suiten har klimaanlegg.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar eller dusj, Badeprodukter, Balkong, Betal-TV, Flatskjerm-TV, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Sammenhengende rom, Senget\u00f8y, Skrivebord, Strykejern, Strykeutstyr, TV-spill, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 4  \n**Senger**: 2x Extra-large double bed(s) (Super-king size) bed  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b2bd65-1454-4512-bfd9-55f6edf2dd39"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/FN---Sverige-brot-torturkonvensjonen-453710b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:18Z", "text": "# FN: - Sverige br\u00f8t torturkonvensjonen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:16\n\nPublisert: 21.mai.2005 08:27\n\nFNs torturkomit\u00e9 retter skarp kritikk mot Sverige for brudd p\u00e5 torturkonvensjonen.\n\nBakgrunnen for kritikken er den svenske regjeringens framferd da to terrormistenkte egyptiske asyls\u00f8kere ble avvist og deportert til Egypt i 2001.\n\nTorturkomiteen skriver at garantien Sverige fikk fra Egypt om at de to mennene ikke ville bli torturert, var utilstrekkelig.\n\nSvenske myndigheter burde ha kjent til at tortur forekommer i landet og at risikoen er spesielt h\u00f8y for fanger som holdes p\u00e5 grunn av politiske eller sikkerhetsmessige forhold, heter det.\n\n## \u2014 Alvorlig kritikk\n\nSveriges innvandringsminister Barbro Holmberg sa fredag at regjeringen ikke har rukket \u00e5 behandle FNs kritikk.\n\n\u2014 Dette er en alvorlig kritikk. Vi kommer til \u00e5 analysere dette n\u00f8ye for \u00e5 se hvilken betydning det kan f\u00e5 for fremtiden, sier Holmberg til nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\nHun p\u00e5peker at FN-komiteen ikke har tatt stilling til om mannen ble utsatt for tortur.\n\n\u2014 Det de har gjort er at de har gjort en helt annen risikovurdering enn hva den regjeringen har gjort, sier Holmberg.\n\nSverige blir ogs\u00e5 kritisert for ikke \u00e5 med en gang ha gitt alle opplysninger til torturkomiteen.\n\nAnna Wigenmark, jurist ved den svenske Helsingforskomiteen, er forn\u00f8yd med FN kritikk av Sverige.\n\n\u2014 Det er interessant at er s\u00e5pass kritisk til regjeringens handlem\u00e5te i denne saken, sier Wigenmark til TT.\n\n## \\- Verdil\u00f8se garantier\n\nOgs\u00e5 menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) rettet nylig kraftig kritikk mot den svenske regjeringen for at den tillot at de to egypterne ble hentet ut av landet.\n\nAvd\u00f8de utenriksminister Anna Lindh skal ha gitt tillatelse til at et amerikansk fly plukket opp egypterne i Stockholm.\n\nIf\u00f8lge HRW foreligger det \u00absv\u00e6rt troverdige\u00bb opplysninger om at de terrormistenkte Ahmed Agiza og Mohammed al-Zery ble torturert i Egypt.\n\nGarantiene svenske diplomater fikk for at de to ikke skulle bli d\u00f8mt til d\u00f8den, torturert eller mishandlet p\u00e5 annet vis, stempler organisasjon som verdil\u00f8se.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5585ffc-6743-44c1-be9b-4ea14de0839f"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/hodesett-for-iphone/117939", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:00Z", "text": "# Hodesett for Iphone\n\nDen norske distribut\u00f8ren PeBeCom selger n\u00e5 et Sennheizer hodesett som lar Iphone-bruker b\u00e5de f\u00e5 god lyd p\u00e5 musikk og inneholder mikrofon \u2013 noe Apples medf\u00f8lgende hodesett mangler. De har ogs\u00e5 overgangskabler fra profesjonelle hodesett til Iphone.\n\n  - H\u00e5vard Fossen\n  - 17\\. okt. 2008 - 00:00\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9e97f66-ba59-4e29-8985-469ab8c800a2"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/10-irakere-sendes-tilbake-14119b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:38Z", "text": "# 10 irakere sendes tilbake\n\nOslo: De ti irakerne som i g\u00e5r ble funnet gjemt i flere trailere p\u00e5 Kiel-ferja, fikk i dag avslag p\u00e5 sine asyls\u00f8knader og blir sendt tilbake til Tyskland.\n\n07.jun.2001 23:50\n\n30.sep.2005 06:36\n\nIrakerne ble funnet i g\u00e5r formiddag under en kontroll av Kiel-ferja MS \"Kronprins Harald\". De ble avh\u00f8rt av politiet i Oslo.\n\nSju av de ti irakerne s\u00f8kte om asyl i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) avslo i g\u00e5r kveld s\u00f8knadene. De sju leverte i dag klager p\u00e5 UDIs avgj\u00f8relse, og ba om \u00e5 f\u00e5 bli i landet inntil klagen er behandlet. I ettermiddag avviste UDI begj\u00e6ringen om utsatt iverksettelse av vedtaket, sier informasjonskonsulent Are Sauren til NTB.\n\nHan vil ikke komme med detaljer i begrunnelsen for avslagene, men sier at ingen av asyls\u00f8kerne har n\u00e6re slektninger i Norge.\n\nDet er politiet i Oslo som sender alle de ti irakerne tilbake til Tyskland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79cc7166-61b9-41a5-9ddb-1bb2dcd95752"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/K%E5lrotpai-med-sn%F8frisk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:58Z", "text": "# K\u013alrotpai med sn\u0159frisk\n\n  \n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 196,88** Kcal  \n**Protein 3,61** g  \n**Fett 13,76** g  \n**Karbo 13,99** g  \n**Pris 5,29**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 196,88** Kcal  \n**Protein 3,61** g  \n**Fett 13,76** g  \n**Karbo 13,99** g  \n**Pris 5,29**.- kr \n\n  \nServer paien til lunsj eller som en liten kveldsrett. Med ferdigkj\u0159pt paideig er den enkel \u013a lage. Spr\u0159, deilig k\u013alrot og purre gir saftig fyll med mye smak.  \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\nSkrell og strimle k\u013alroten fint eller riv den grovt. Rens og skj\u0107r purren i tynne ringer. Kle en form med paidegen, prikk bunnen godt med en gaffel og fordel k\u013alrotstrimler og purre over.  \n  \nVisp sammen egg og fl\u0159te og smak til med gressl\u0159k, salt, pepper og kajennepepper. Hell det i formen. Fordel sn\u0159frisk p\u013a toppen.  \n  \nStek paien nederst i ovnen p\u013a 170\u00b0C til fyllet har stivnet og k\u013alroten er m\u0159r - ca. 45 minutter.  \n  \nServer evt. En gr\u0159nn salat eller tomatsalat til.  \n  \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Pai/terte  \n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n**Tilberedningstid:** 60 min  \nOppskriften er **middels vanskelig** \u013a tilberede  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Frukt.no  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2011-01-29   \n(Intern: 28116)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3694a713-7f70-4f13-9010-f0b68ab9a9c3"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/el-artikler-og-belysning/armaturer/innendorsbelysning/innfeldte-spotlight-og-tilbehor/downlight-led-402609/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:33Z", "text": "## Produktinfo\n\nStilig aluminium-downlight som oser kvalitet og som dessuten har flere praktiske egenskaper; kabeltilkoblingen gj\u00f8res uten skruer, og twistlock-funksjonen gir enkel tilgang til sokkelen. Den h\u00f8ye kapslingsklassen gj\u00f8r den like godt egnet til badet som til kj\u00f8kkenet, mens en LED-lyskilde av typen MR16 st\u00e5r for lyset. Minste innbygningsdybde: 150\u00a0mm. Minste avstand til neste downlight: 300\u00a0mm.\n\n## Produktdata\n\n|                                                |           |\n| ---------------------------------------------- | --------- |\n| Spredningsvinkel:                              | 36\u00b0       |\n| Tilpasset lyskilder med f\u00f8lgende energiklasse: | A+ til D  |\n| Lysstr\u00f8m:                                      | 230\u00a0lm    |\n| Levetid:                                       | 20000\u00a0h   |\n| Fargetemperatur:                               | 2700\u00a0K    |\n| M\u00e5l:                                           | \u00d880\u00a0mm    |\n| Farge:                                         | Aluminium |\n| Sokkel:                                        | GU10      |\n| Lysstyrke:                                     | 600\u00a0cd    |\n| Effekt:                                        | 3,6\u00a0W     |\n| Spenning:                                      | 230\u00a0V     |\n| Kan dimmes:                                    | nei       |\n| IP-klasse:                                     | IP44      |\n| Innbyggingsm\u00e5l:                                | \u00d870\u00a0mm    |\n\n\n## Unik pris for varehus\\!\n\nDette er en unik pris for varehus . Legg merke til at prisen gjelder for dette varehuset\\! Nedenfor ser du den generelle prisen som gjelder for resterende varehus:\n\n**199,-**\n\n# Downlight LED 230\u00a0lm 36\u00b0 IP44 230\u00a0lm\n**199,-**\n## Produktinfo\n\nStilig aluminium-downlight som oser kvalitet og som dessuten har flere praktiske egenskaper; kabeltilkoblingen gj\u00f8res uten skruer, og twistlock-funksjonen gir enkel tilgang til sokkelen. Den h\u00f8ye kapslingsklassen gj\u00f8r den like godt egnet til badet som til kj\u00f8kkenet, mens en LED-lyskilde av typen MR16 st\u00e5r for lyset. Minste innbygningsdybde: 150\u00a0mm. Minste avstand til neste downlight: 300\u00a0mm.\n\n## Produktdata\n\n|                                                |           |\n| ---------------------------------------------- | --------- |\n| Spredningsvinkel:                              | 36\u00b0       |\n| Tilpasset lyskilder med f\u00f8lgende energiklasse: | A+ til D  |\n| Lysstr\u00f8m:                                      | 230\u00a0lm    |\n| Levetid:                                       | 20000\u00a0h   |\n| Fargetemperatur:                               | 2700\u00a0K    |\n| M\u00e5l:                                           | \u00d880\u00a0mm    |\n| Farge:                                         | Aluminium |\n| Sokkel:                                        | GU10      |\n| Lysstyrke:                                     | 600\u00a0cd    |\n| Effekt:                                        | 3,6\u00a0W     |\n| Spenning:                                      | 230\u00a0V     |\n| Kan dimmes:                                    | nei       |\n| IP-klasse:                                     | IP44      |\n| Innbyggingsm\u00e5l:                                | \u00d870\u00a0mm    |\n\n### Downlight LED 230\u00a0lm 36\u00b0 IP44 230\u00a0lm\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56fe72a-cda4-4012-9c35-a687e29a5e3c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/castellana+grotte/l-isola-felice-111581/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**L'Isola Felice**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Castellana Grotte, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nL'Isola Felice iligger i Castellana Grotte og byr p\u00e5 gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. I tillegg har det ogs\u00e5 et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, et boblebad og et sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nDe romantiske rommene har radio, eget bad og varmeanlegg. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver dag. I baren p\u00e5 bed & breakfastet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cff7032-12bd-4027-9ec5-362df56af04e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sondagsmiddag-fra-fredag-144854b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:41Z", "text": "# S\u00f8ndagsmiddag fra fredag\n\nP\u00e5 Bjergsted aldershjem har beboerne f\u00e5tt fiskekaker og fiskegrateng til s\u00f8ndagsmiddag etter nytt\u00e5r, middag som er laget og levert p\u00e5 fredagen.\n\nOppdatert: 05.mar.2001 07:30\n\nPublisert: 05.mar.2001 07:30\n\nEldri Espedal Storhaug\n\n  \nPer i dag fungerer mattilbudet p\u00e5 byens syke\u2014 og aldershjem ulikt. Mens beboerne i Bjergsted fikk servert fiskekaker p\u00e5 1. nytt\u00e5rsdag, angivelig ved en glipp, rapporterer oversykepleier Astrid Lunde ved V\u00e5gedalen sykehjem om utmerkede s\u00f8ndagsmiddager fra eget kj\u00f8kken.\n\nP\u00e5 V\u00e5gedalen sykehjem kan beboerne selv be om \u00ab\u00f8nske-mat\u00bb fra kj\u00f8kkenet. P\u00e5 dagsenteret kan de selv sm\u00f8re og velge p\u00e5llegg.\n\nVi har alltid skikkelig s\u00f8ndagsmiddag med dessert. Om noen beboere ikke t\u00e5ler en bestemt rett, har de anledning til \u00e5 \u00f8nske seg noe annet, p\u00e5peker Lunde og snakker varmt om det gode kj\u00f8kkenet.\n\nHun tror det blir annerledes dersom maten skulle komme trillende inn utenfra. Da ville det ikke v\u00e6re like lett \u00e5 im\u00f8tekomme beboernes enkelt\u00f8nsker.\n\nV\u00e5re beboere har det s\u00e5 bra som de kan ha det. Derfor reagerer jeg dersom kommunens sparetiltak skal ramme de gamle. De spiser s\u00e5 lite i utgangspunktet. Derfor blir det feil \u00e5 gj\u00f8re noe som kan minke apetitten ytterligere, sier Astrid Lunde.\n\n**Oppvarmet mat** Ved Bjergsted aldershjem f\u00e5r beboerne maten levert via Skipper Worse som igjen f\u00e5r maten fra Wilberg. Styrer Hanna Jordahl er ikke forn\u00f8yd med \u00e5 f\u00e5 s\u00f8ndagsmat som er laget p\u00e5 fredag, og er p\u00e5 utkikk etter bedre l\u00f8sninger.\n\nFiskekaker 1. nytt\u00e5rsdag var en glipp som leverand\u00f8ren har beklaget, sier hun. De \u00f8vrige fiskemiddagene p\u00e5 s\u00f8ndagene forklares ved en mulig misforst\u00e5else. Ledelsen har bedt om lette middager og tenkt p\u00e5 kj\u00f8ttkaker/boller mens leverand\u00f8ren kanskje har oppfattet dette som lett fiskemat.\n\n\n\nHva n\u00e5 enn \u00e5rsaken er; beboerne i Bjergsted har siden nytt\u00e5r ofte f\u00e5tt s\u00f8ndagsmiddager som minner lite om det de fra gammelt av forbinder med s\u00f8ndagstemning.\n\n**Stordriftfordeler** Stavanger kommune skal spare inn tre millioner kroner p\u00e5 kj\u00f8kkendriften ved byens syke- og aldershjem.\n\n\u00d8konomidirekt\u00f8r Bj\u00f8rn Tungland har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 finne ut hvordan de tre millionene kan spares inn uten at det g\u00e5r ut over matkvaliteten.\n\nVi vurderer n\u00e6rmere effektiviseringstiltak som sentralkj\u00f8kken eller bedre utnyttelse av noen av de eksisterende sykehjemskj\u00f8kken. Vi regner med det er \u00f8konomiske fordeler med stordrift. Vi ser for oss at mat kan vakumpakkes, kj\u00f8les ned og leveres fra f\u00e6rre kj\u00f8kken enn vi har i dag. Da trengs det kun mottakskj\u00f8kken p\u00e5 de enkelte sykehjemskj\u00f8kken, sier han og viser til slike ordninger ved Sentralsjukehuset og i andre byer, eksempelvis Sandnes og Bergen, sier Tungland og regner ikke med at det planlagte sykehjemmet p\u00e5 J\u00e5tten vil f\u00e5 fullt produksjonskj\u00f8kken.\n\nHva med \u00ab\u00f8nske-mat\u00bb og mat for spesielle behov ved de mer sentraliserte l\u00f8sningene?\n\nDet m\u00e5 vi se n\u00e6rmere p\u00e5. Dersom slike ordninger vil fungere d\u00e5rligere enn i dag, m\u00e5 vi ta det med i betraktningen. Men omleggingen i andre byer har ikke f\u00f8rt til entydig d\u00e5rligere mat, slik jeg har oppfattet det.\n\nHva vil skje med kj\u00f8kkenpersonalet dersom flere produksjonskj\u00f8kken raderes vekk?\n\nKommunen sier ikke opp folk. Naturlig avgang eller omorganisering kan i s\u00e5 fall v\u00e6re aktuelt, sier Tungland og understreker at man n\u00e5 vil vurdere alle l\u00f8sninger for \u00e5 finne den gunstigste. Salg av mat til hjemmeboende eldre er en mulighet som kan gi fortjeneste. Nye datasystemer, felles innkj\u00f8psrutiner og samarbeid mellom kj\u00f8kkensjefene kan ogs\u00e5 virke besparende.\n\n**Avventende** Odd Kristian Reme, leder for kommunalstyret helse- og sosiale tjenester, har ikke h\u00f8rt om forholdene p\u00e5 Bjergsted aldershjem og har ellers inntrykk av at matsituasjonen ved byens syke- og aldershjem er bra.\n\nJeg forholder meg til at r\u00e5dmannen mener det er tre millioner \u00e5 spare ved effektivisering av kj\u00f8kkendriften. Forutsetningen er at kvalitet og mengde av mat ikke skal forringes. S\u00e5 f\u00e5r vi se hva det legges fram av forslag og vurdere dette, sier Odd Kristian Reme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63a98eec-baf2-491e-8893-1838a7ad9cc6"}
+{"url": "http://docplayer.me/2960328-Programradet-et-samtalerom-for-vurdering-og-kunnskapsutvikling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:36Z", "text": "12 EKSPERTEN ELLER KJENNEREN Stor kompetanse Bruker sin kompetanse situasjonelt Fare for elitisme og ekspertmakt Standarder er utviklet i et praksisfelleskap, det sosiale, kulturelle og politiske milj\u00f8et man befinner seg i Dialogiske vurderingshandlinger i et felleskap kan forhindrer privat og uartikulert vurdering. Kjenneren vil ha kompetanse til \u00e5 f\u00e5 fram det intuitive, nyanserte og unike. En styrke der kjenneren kan ha bred kompetanse innen flere felt Kilde: Orr, Susan 'We kind of try to merge our own experience with the objectivity of the criteria': The role of connoisseurship and tacit practice in undergraduate fine artassessment. Art, Design & Communication in Higher Education, 9(1), 5-19\n\n13 HVA LIGGER TIL BAK V\u00c5RE VURDERINGER? Selve diskusjonen og til en viss grad hele kritikerinstitusjonen er imidlertid uttrykk for, at man mener (med Kant) at det lar seg gj\u00f8re \u00e5 vurdere utfra noen kriterier som verken er rent private eller rent subjektive, som man s\u00e5 (med Bourdieu) pr\u00f8ver \u00e5 overbevise den andre om. Kilde: Langsted, J\u00f8rn, Karen Hannah og Charlotte R\u00f8rdam Larsen (2003): \u00d8nskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. \u00c5rhus: Klim\n\n14 STRUKTUR OG SYSTEMATIKK Strukturert og systematisk arbeid med \u00e5 bed\u00f8mme noe i forhold til visse kriterier. Persepsjon, valg, sortering Kilde: Hanken og Johansen(1998): Musikkundervisningens didaktikk.\n\n18 TAR VI ET SKRITT TILBAKE? Enhver vurdering av kunstnerisk kvalitet m\u00e5 naturlig nok ta h\u00f8yde for de forskjelligheter som eksisterer i og imellom de enkelte kunstarter og genrer, men p\u00e5 tross av, at bed\u00f8mmelsens gjenstander er vidt forskjellige kunstarter, ser det ut som om at selve bed\u00f8mmelsesprosessen er den samme. Forskjellene ligger i de gjenstander som vurderes, i de diskurser som bed\u00f8mmelsene foreg\u00e5r i, og de omstendigheter som omgir dem. Kilde: Langsted, J\u00f8rn, Karen Hannah og Charlotte R\u00f8rdam Larsen (2003): \u00d8nskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst. \u00c5rhus: Klim\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29f9816e-0a1a-4a1d-9a4d-419156ba790a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Vanskelig-a-fa-et-bilde-av-denne-krigen-184707b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:07Z", "text": "# \\- Vanskelig \u00e5 f\u00e5 et bilde av denne krigen\n\nAstrid Hexeberg\n\nOppdatert: 18.okt.2011 15:31\n\nPublisert: 26.mai.2011 10:36\n\n  \nAftenpostens Harald Stanghelle mener det er problematisk at norske myndigheter holder tilbake mye informasjon i forbindelse med norske styrker i Libya.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNorske styrker deltar med seks jagerfly i krigen i Libya. Fra 11. april til 23. mai har styrkene sluppet 322 bomber i l\u00f8pet av 351 angrepstokter.\n\nOg det er stort sett alt vi vet. Aftenposten har fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 ut detaljert informasjon fra Forsvarsdepartementet om Norges deltakelse i krigen, men det er lite pressen f\u00e5r innblikk i.\n\n **INTERAKTIV GRAFIKK: Slik bomber NATO i Libya**\n\nHvor mange Gadafi-soldater og sivile som antas \u00e5 ha mistet livet i de norske luftangrepene, er en forsvarshemmelighet, det samme med hvilke steder og milit\u00e6re m\u00e5l Norge har bombet, og hvor mange norske kampflyvere som har jobbet natt og dag. Alt er sikkerhetsgradert informasjon og unndratt offentligheten.\n\n## Dypt problematisk\n\nDette synes politisk redakt\u00f8r i Aftenposten, Harald Stanghelle, er uheldig.\n\n\u2014 Det er dypt problematisk. Vi ser at andre land er mer \u00e5pne, at Norge er blant de mer lukkede landene, sier Stanghelle.\n\n\u2014 Det gj\u00f8r at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 diskutere hva vi gj\u00f8r i denne krigen. Og det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 et bilde av den.\n\n## Taushetskultur\n\n**- Hvorfor tror du at de holder seg p\u00e5 denne linjen i motsetning til for eksempel Danmark?**\n\n\u2014 Forsvaret har en taushetskultur og det har de politiske lederne akseptert. De kan jo ogs\u00e5 mistenkes for at de ikke vil ha en opplyst debatt om dette her, de kan mistenkes for \u00e5 ha en annen agenda, sier Stanghelle.\n\n\u2014 Vi ser at det ikke er grunn til \u00e5 stole p\u00e5 det bildet som Forsvaret og Forsvarsdepartementet gir av denne krigen. N\u00e5r vi graver i de opplysningene som er tilgjengelige fra NATO-hvoedkvarteret, s\u00e5 ser vi at en her hjemme skaper et kanskje for optimistisk bilde. Det ser en ogs\u00e5 internasjonalt.\n\n\u2014 Men det er viktig \u00e5 f\u00e5 tilgang til opplysninger, nettopp fordi vi uavhengig, og med vanlig journalistisk, kritisk distanse, kan g\u00e5 inn i noe s\u00e5 avgj\u00f8rende som en krig der Norge deltar.\n\n> Det vi har sett er at en del har hatt interesse av \u00e5 gi et for optimistisk bilde, og det er det bildet vi n\u00e5 ser sprekker\n\n## For optimistisk\n\n**- Aftenpostens analyse av Norge og NATOs operasjon i Libya viser liten effektivitet, er dette hele bildet tror du?**\n\n\u2014 Det er nok ikke hele bildet, men det er en del av bildet, og en del av det bildet som v\u00e5re styresmakter hjemme og NATO har liten interesse av at skal ut og diskuteres, sier han.\n\n\u2014 Det vi har sett er at en del har hatt interesse av \u00e5 gi et for optimistisk bilde, og det er det bildet vi n\u00e5 ser sprekker.\n\n***Se hele videokommentaren med Stanghelle i vinduet \u00f8verst.***\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "17d07bda-7a18-4b19-96e6-110bc20357a8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Massedrapene-er-fortsatt-en-gate-367855b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:21Z", "text": "# Massedrapene er fortsatt en g\u00e5te\n\nKurt Haugli\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:52\n\nPublisert: 06.feb.2007 11:49\n\n  \n  - \n    \n     En av de omkomne blir b\u00e5ret ut fra kinarestauranten Lin Yue i Sittensen.  FOTO: MORRIS MAC MATZEN - REUTERS \n\nAntallet drepte i skytingen i en kinarestaurant i nord-Tyskland er oppe i syv. Hva som egentlig har skjedd er fortsatt like g\u00e5tefullt for politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSamtidig som politiet har f\u00e5 spor \u00e5 g\u00e5 etter, er drapene fullstendig utforst\u00e5elige b\u00e5de for lokalbefolkningen og politikere.\n\n## F\u00e5 spor\n\n\u2014 Jeg trodde ikke dette var mulig i Nidersachsen. Med syv drap er dette en katastrofe, sier innenriksministeren i delstaten, Uwe Sch\u00fcnermann if\u00f8lge den tyske avisen Netzeitung.de.\n\nPolitiet har gitt sv\u00e6rt f\u00e5 opplysninger om etterforskningen. De vet ikke om det er snakk om et ran, eller om det kan v\u00e6re et oppdrag utf\u00f8rt for den kinesiske mafiaen.\n\n\u2014 De f\u00f8rste unders\u00f8kelsen har ikke gitt klare spor, sier polititalsmann Dtelev Kaldinski til den tyske storavisen Bild.de.\n\nAt den hardt skadede personen n\u00e5 er d\u00f8d, gj\u00f8r ogs\u00e5 politiarbeidet vanskeligere. Politiet skal ikke ha f\u00e5tt avh\u00f8rt mannen f\u00f8r han d\u00f8de.\n\n## Funnet av ektemann\n\nPolitiet antar at de siste gjestene forlot restauranten ved 23.30-tiden s\u00f8ndag. Drapene ble oppdaget da en 47 \u00e5r gammel mann skulle hente sin kone etter jobb. Han fant da seks personer drept, deriblant sin kone, ved 00.30-tiden natt til mandag.\n\nIf\u00f8lge politiet var de drepte delvis bundet og ble funnet i forskjellige rom i restauranten som ligger i andre etasje i en forretningsg\u00e5rd i byen Sittensen. Sittensen ligger mellom Bremen og Hamburg og har rundt 10.000 innbyggere.\n\n \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10627118-4262-4e60-8566-a185281e47bd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Philip_Agee", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:58Z", "text": "**Philip Burnett Franklin Agee** (f\u00f8dt 9. juli 1935 i USA, d\u00f8d 7. januar 2008 p\u00e5 Cuba) var en amerikansk etterretningsagent og forfatter som avsl\u00f8rte en rekke detaljer om USAs etterretningsoperasjoner i Latin-Amerika p\u00e5 1970-tallet.\n\nAgee begynte i Central Intelligence Agency (CIA) i 1957 og var blant annet utsendt til land som Ecuador, Uruguay og Mexico. Av skuffelse over \u00e5 se hvordan CIA st\u00f8ttet autorit\u00e6re regimer, trakk han seg i 1969 tilbake for \u00e5 skrive en bok om sin tidligere arbeidsplass. Den avsl\u00f8rende boka, *Inside the Company: CIA Diary*, kom i 1975 og f\u00f8rte til at Agee ble stemplet som en forr\u00e6der av de amerikanske myndighetene. Han mistet senere sitt statsborgerskap.\n\nMange innen CIA mener at denne boka tilf\u00f8rte CIAs hemmelige dekkoperasjoner stor skade.^(\\[1\\])\n\nAgee d\u00f8de i Havanna p\u00e5 Cuba i 2008.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Scott Shane (10. januar 2008). \u00abPhilip Agee, 72, Is Dead; Exposed Other C.I.A. Officers\u00bb **(engelsk)**. The New York Times. Bes\u00f8kt 7. juni 2012.\u00a0\n\n  - Denne siden ble sist endret 29. sep. 2016 kl. 04:49.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2656524-641c-4af5-88ef-475a25ac0fdd"}
+{"url": "http://docplayer.me/2474946-Ungdomskor-pa-oslotur-de-sang-i-oslo-ostre-frikirke-og-koste-seg-pa-mamma-mia-side-8-november-2009-nr-9-argang-83.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:19Z", "text": "\n\n2 Frikirkeaktuelt 2 For ei dame \u00e5r den 7. nov og helt med\\! Tekst: Maria I. Ring\u00f8en Foto: Ruth J\u00f8rgensen Edith J\u00f8rgensen f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 \u00c5ker\u00f8ya. Hun bar etternavnet Chr\u00f8der Ommundsen helt til hun i 1932 giftet seg med Laurits (Lui) J\u00f8rgensen. Det ble fem barn og 15 barnebarn, pr. dags dato er det i tillegg 26 oldebarn og 4 tippoldebarn. Lui d\u00f8de dessverre alt for tidlig, \u00e5ret var Jubilanten startet feiringen i sommer sammen med sine etterkommere. Den 10. juli var slekten samlet p\u00e5 \u00c5ker\u00f8ya, og 11. juli i Songdalen Frikirke. Selve dagen skal feires i Kristiansand Frikirke med \u00e5pent hus fra Som ung reiste jeg til Amerika (Brooklyn) for \u00e5 jobbe. Det var harde tider, ikke arbeid \u00e5 f\u00e5 i Norge. Far arbeidet i Brooklyn p\u00e5 den tiden, men det var min tante som tok i mot meg. Jeg bodde hos min kusine i et par uker f\u00f8rst for \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5ket og deretter skaffet hun meg jobb. Det var mest husarbeid, f\u00f8rst som hushjelp og siden kokke. Din mor? Hun bodde hjemme p\u00e5 \u00c5ker\u00f8ya. Mange s\u00f8sken? Vi var 9 i alt. Men under spanskesyken fikk mor d\u00f8df\u00f8dte tvillinger og ei s\u00f8ster d\u00f8de i forbindelse med kikhoste og hjernehinnebetennelse. S\u00e5 dere var 6 som vokste opp\\! Hvor var du i rekken? Jeg var eldst, og n\u00e5 er det bare meg igjen. Den yngste d\u00f8de for flere \u00e5r siden. Samtalen gikk om hvor rart det er at hun som var eldst fortsatt lever. Hun har bodd 12 \u00e5r n\u00e5 p\u00e5 Gimle og har sett mange komme og g\u00e5. Alle gamle vennene og familie er borte og likevel er hun fortsatt sprek som f\u00e5. Vi snakker om hvordan livet var f\u00f8r i tiden, om krigen og alt man ikke fikk tak i den gang, om n\u00e5tid og alt som vi har i dag, om finanskrisen og arbeidssituasjonen i Amerika, om hvordan det forplanter seg til Norge osv. Noen eldre hevder at det var bedre f\u00f8r, hva tenker du om det? Kan ikke tenke at det var bedre f\u00f8r. Men det er mye f\u00e6lt n\u00e5, overfall, innbrudd og ran. F\u00f8r kunne man g\u00e5 trygt i byen, n\u00e5 m\u00e5 de ha natteravner\\! I Amerika m\u00f8tte hun sin Laurits, over der ble han til Lui. Han var nordmann med dansk far. De giftet seg i 32 og i 33 kj\u00f8pte de hus p\u00e5 \u00c5ker\u00f8ya og flyttet til Norge. \u00c5ker\u00f8ya f\u00f8ltes ikke som noe blivende sted og de flyttet ganske raskt til Kristiansand. Etter et par mellomstopp (Tollbodgaten og Solborg) ble det husbygging i St. Olavsvei. I dag bor s\u00f8nnen Arne og kona Reidun der. Du har ikke vokst opp i frikirken, hva f\u00f8rte deg dit? Nei, det var ikke mye frikirke p\u00e5 \u00c5ker\u00f8ya, men Lui var i Fiftyninestreet og etter at vi kom til Kristiansand s\u00e5 begynte vi i Frikirken. Hva har v\u00e6rt ditt engasjement i menigheten? Misjonsmessa, i mange \u00e5r\\! Jeg var alltid overbevist om at Arne skulle ut i misjonen. Helt fra han begynte p\u00e5 Middelskolen visste jeg det. Edith snakket litt om menighetens utvikling og hvordan mange ting har forandret seg gjennom tiden: Vi kvinner hadde ikke stemmerett, s\u00e5 jeg hadde ingen interesse av menighetsm\u00f8tene. Det er bra at kvinnene kan stemme i dag og at de kan bli eldste. Jeg syns personlig at pastorstillinger skal v\u00e6re forbeholdt menn\\! Er det noe du kunne ha lyst til \u00e5 si til menigheten? Ja, det er noe jeg har tenkt p\u00e5. Skulle \u00f8nske at menigheten var flinkere til \u00e5 bes\u00f8ke syke, gamle og ensomme. Dette har jeg tenkt p\u00e5 i flere \u00e5r. Jeg l\u00e5 selv p\u00e5 sykehus i 5 uker og den gang kom det bare ett bes\u00f8k fra menigheten. Det var en gammel mann fra blomsterkomiteen, han kom bare og leverte blomstene og sa ikke et ord. Husker det godt og syns det var veldig rart. Det er viktig \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r vi kjenner at vi blir minnet om noen. Jeg har selv opplevd \u00e5 komme til eldre som har trengt hjelp. Har du et ord du vil gi videre til leserne? ALT AV N\u00c5DE\\! Jeg er frelst og hvilken n\u00e5de, n\u00e5de over n\u00e5de\\! Edith snakker varmt om andaktene p\u00e5 Gimle, og setter stor pris p\u00e5 de som kommer og spiller, synger og prater. Selv er hun bindeleddet: Birger Aulin kontakter meg og jeg henger opp lapp. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt ordnet det slik at pianoet er blitt flyttet frem i rommet slik at det blir hyggeligere \u00e5 sitte der mens noen spiller. Edith leser nyhetene p\u00e5 tekst-tv og er til enhver tid oppdatert. Hun f\u00e5r tiden til \u00e5 g\u00e5 med bl.a. kryssord, og p\u00e5 den m\u00e5ten trimmer hun hjernen. Jeg har god hukommelse og jeg er glad for at hjernen er klar. Jeg husker mer enn mange yngre\\! Undertegnede er ikke i tvil om at det stemmer. Det har v\u00e6rt en stor opplevelse \u00e5 samtale med 100-\u00e5rige Edith J\u00f8rgensen. Snakk om \u00e5 v\u00e6re 100 \u00e5r og helt i 100\\! Frikirkeaktuelt vil p\u00e5 vegne av hele menigheten gratulere jubilanten med 100 \u00e5rsdagen\\!\n\n for \u00e5 jobbe. Det var harde tider, ikke arbeid \u00e5 f\u00e5 i Norge.\")\n\n\n\n4 Frikirkeaktuelt 4 Seniorforum for alle Av Gertrud S\u00e6b\u00f8 Seniorforum kom i gang h\u00f8sten Eldster\u00e5det utfordret tidligere eldste til \u00e5 utvide arbeidet blant seniorene i menigheten. P\u00e5 et forberedende m\u00f8te viste det seg \u00e5 v\u00e6re interesse for et mer temafokusert formiddagsarrangement i tillegg til det rent oppbyggelige formiddagstreffet som betyr mye. En komit\u00e9 best\u00e5ende av \u00d8ystein Nylund, Gunnar Ring\u00f8en, Reidar Skeie, Roald \u00d8ie og Gjertrud S\u00e6b\u00f8 arbeidet videre med id\u00e9ene. 16 september 2006 kunne vi \u00f8nske Per Arne Dahl velkommen med sitt k\u00e5seri S\u00e5 lenge det er h\u00e5p er det liv. Siden har en rekke gode k\u00e5s\u00f8rer og foredragsholdere gitt oss innsikt, forstand, humor og \u00e5ndelig p\u00e5fyll. Samv\u00e6rene begynner med musikk ved Margrethe og Harald S\u00f8dal. Utrolig hvordan de to kan inspirere til kraftig allsang. Pensjonister kan s\u00e5 absolutt synge\\! Mye arbeid ligger i \u00e5 finne sanger som kler emnene. Gjertrud S\u00e6b\u00f8 leter frem et dagens dikt som ogs\u00e5 gjenspeiler tema. God mat og kaffe/te h\u00f8rer naturligvis med. \u00d8yvind og Siss Wold, Aslaug og Reidar Skeie og Torbj\u00f8rg Ring\u00f8en s\u00f8rger p\u00e5 en utmerket m\u00e5te for bevertningen, og deltar ogs\u00e5 p\u00e5 komitem\u00f8tene. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 sette av god tid til hygge og samtale rundt bordene. Vi \u00f8nsker at alle skal f\u00f8le seg inkludert, ikke minst nye. Emnene v\u00e5re spenner vidt fra forfattere som Falkberget, Wergeland, Ibsen og Undset til profilerte kristne som Hans Nielsen Hauge, Lars Skrefsrud og Aage Samuelsen. Vi har l\u00e6rt mer om v\u00e5r by s historie, Setesdalsheiene og Agders n\u00e6re krigshistorie. Lektor ved Sjelesorgsinstituttet p\u00e5 Modum, Tord Arne Sveinall fikk god kontakt og samtale med flere da han snakket om livslyst tidligere i \u00e5r. B\u00e5de tro og tanke utfordres ofte i et trygt og hyggelig milj\u00f8. Trivselen er merkbar og oppm\u00f8tet \u00f8ker. Flere yngre pensjonister har kommet til og det hender at en og annen ungdom i 50-\u00e5rene ogs\u00e5 stikker innom\\! Vi er et seniorforum, men naturligvis er alle som har et par ledige formiddagstimer velkommen. M\u00e5 Gud f\u00f8re oss n\u00e6rmere Ham og hverandre til glede og hjelp p\u00e5 livsveien. M\u00f8tene er hver tredje onsdag i m\u00e5neden i Fricaf\u00e9 kl. 11. Ser vi deg ogs\u00e5 hos oss? Velkommen\\!\n\n\n\n5 5 Frikirkeaktuelt Signaturen Vi utdanner og utruster morgendagens ledere i menighet og samfunn Jeg er glad for \u00e5 sende en hilsen gjennom FrikirkeAktuelt til dere\\! Jeg savner b\u00e5de menigheten og byen. Jeg er takknemlig for alt det jeg har opplevd og erfart sammen med dere alle. N\u00e5 er jeg godt i gang som rektor. Det er en krevende oppgave, men ogs\u00e5 veldig spennende. Vi har flotte medarbeidere i administrasjon og l\u00e6rerstab, og vi har en kreativ og l\u00e6revillig studentflokk p\u00e5 n\u00e6rmere 150 studenter. Det var en krevende flytteprosess i sommer. Tenk \u00e5 forlate et deilig hus med str\u00e5lende utsikt over byfjorden. N\u00e5 har vi kommet godt inn i v\u00e5r rommelige terrasseleilighet i Ekebergveien p\u00e5 Ljabru/Nordstrand. Uten fjordutsikt, men med 6 m\u00e5l park og hyggelig naboer. Barn og 8 barnebarn er innen en halv times kj\u00f8retur, og det var en viktig del av det hele. Louise arbeider fortsatt p\u00e5 DuViTo tre eller fire dager i uken. Vi har n\u00e5 flere kvelder og helger sammen, og det kjennes godt. H\u00f8gskolen i Staffeldtsgate gir to Bachelorutdanninger, en i Musikk, menighet og ledelse (MML), og en i Menighet, organisasjon og ledelse (MOL). Jeg h\u00e5per etter hvert at det blir mange fra S\u00f8rlandet som begynner her. Noen har vi allerede, og for meg er det spesielt hyggelig at Janne Coward er begynt p\u00e5 MOL i h\u00f8st. Jeg har tenkt \u00e5 bes\u00f8ke menigheten i januar, og da vil jeg informere mer om skolen og dens tilbud. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 ha studenter fra H\u00f8gskolen i praksis noen uker, s\u00e5 de kan f\u00e5 smaken av hva det vil si \u00e5 v\u00e6re i en menighet i Frikirken\\! Jeg har v\u00e6rt med studentene p\u00e5 MOL en uke i London p\u00e5 studietur. Vi bes\u00f8kte menigheter som g\u00e5r nye veier for \u00e5 n\u00e5 ut i storbyen, og en av dem var Holy Trinity Brompton, der Alphakursene startet. De skulle starte opp p\u00e5 den tiden, og det var store plakater p\u00e5 busser og T-banestasjoner over hele London. Imponerende. Dere m\u00e5 ikke slutte med Alpha\\! Det er spennende \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utruste unge studenter til tjeneste i menighet, organisasjon og samfunn. Det er en annen tjeneste enn i det brede spekteret som en menighet er, men det kommer s\u00e5 vel med \u00e5 ha nettopp den bakgrunnen og erfaringen som en tjeneste som menighetspastor gir. Jan Gossner er i gang som rektor ved H\u00f8gskolen i Staffeldtsgate. Her er Jan utenfor sin nye arbeidsplass. (foto KPK) Janne Coward begynte som student i h\u00f8st. Sammen med rektor traff de Anne Karin Solheim, som er husmor p\u00e5 Sj\u00f8mannkirken i London. Som dere ser, ble det et varmt gjensyn. Anne Karin var juniorleder og cellegruppeleder for Janne. Vi bes\u00f8kte menigheter i London som n\u00e5r ut i storbyen, blant annet hadde Holy Trinity Brompton, menigheten der Alphakursene startet, kj\u00f8pt plass p\u00e5 busser og T-baner for sine nye kurs.\n\n\n\n6 Frikirkeaktuelt 6 Deilig er hjorden Det er ikke s\u00e5 sjelden \u00e5 h\u00f8re kritikk av kristne menigheter. Ofte kan kritikken v\u00e6re berettiget. Mange sitter tilbake med \" dype s\u00e5r i sinnet og frostskader p\u00e5 hjertet.\" Men selv med smertefull erfaring i m\u00f8te med det kristne fellesskap, makter noen \u00e5 se rikdommen i menighetsfellesskapet. Ingen har vel skrevet sterkere om menighetens betydning enn apostelen Paulus. F\u00e5 har vel gitt viktigere veiledning til menigheten enn ham. Og ikke mange har gjort mer smertefull erfaring i m\u00f8te med menigheten enn han. Etter sin omvendelse tror mange at han ble tatt imot med \u00e5pne armer. Men den som kjenner sin bibel vet at det var langt fra tilfelle. \"Da han kom til Jerusalem, fors\u00f8kte han \u00e5 slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel.\" ( Ap.gj ) En kristen menighet skulle v\u00e6re et fellesskap med \u00e5pne armer og rause holdninger. I menigheten m\u00e5 det v\u00e6re et stort rom hvor alle generasjoner er sammen. Et fellesskap der vi kan v\u00e6re en ressurs for hverandre. Alle - uansett alder, livssituasjon, bakgrunn, livsskjebne, trosstyrke, utdannelse og begavelse - m\u00e5 ha sin rettmessige plass i et slikt fellesskap. En menighet skal v\u00e6re s\u00e5 fargerik som regnbuen. Der: barna oppdager en ny verden og unge finner seg selv der en blir til tre der en lever de harde tretti\u00e5ra der en erfarer midtlivskrisa der friske og freidige femti\u00e5ringer trives der en eier fellesskap og f\u00e5r hjelp p\u00e5 livets oppl\u00f8pside Enkelte av Frikirkeakuelts lesere har muligens oppdaget tanker som preger en ny bok - med samme tittel som overskriften. Ja, det er en varm anbefaling av en bok, skrevet av en som etter endt teologisk utdannelse s\u00f8kte om praksis i sin egen Frikirkemenighet. Han fikk avslag. De hadde ikke tro p\u00e5 ham. De tvilte p\u00e5 om han hadde noen fremtid i Frikirken. Heldigvis fikk han praksis i nabomenigheten. Siden har han hatt mange sentrale verv i v\u00e5r kirke. I dag er han pastor i sin barndoms menighet, som for 25 \u00e5r siden ikke hadde tro p\u00e5 ham. Selv sier han : \"Jeg tror ikke jeg var moden for \u00e5 bli menighetsprest f\u00f8r jeg var langt oppe i 40-\u00e5rene.\" Per Eriksen sp\u00f8r: Blir barna sett og verdsatt i menigheten? Hvordan er menigheten tilpasset et travelt yrkesliv? Blir eldre menneskers livserfaring brukt som en ressurs? Denne boka fortjener \u00e5 bli lest. Her er det mye \u00e5 l\u00e6re, mye \u00e5 snakke sammen om. Til slutt - et frimodig forslag til v\u00e5r menighets lederskap: Sett av en helg med denne boka i sentrum, og f\u00e5 hit forfatteren som foredragsholder og forkynner\\! Sverre J\u00f8lstad\n\n\n\n\n\n8 Frikirkeaktuelt 8 Ungdomskoret p\u00e5 Oslotur Tekst og foto: Torbj\u00f8rn Alfsen Foto: Kjetil Ring\u00f8en Fredag 16.oktober fylte vi opp fem biler og reiste p\u00e5 helgetur til Oslo med Ungdomskoret. S\u00f8ndagsgudstjenesten i Oslo \u00d8stre skulle f\u00e5 gleden av fin korsang fra Kristiansand, men f\u00f8r det.mye G\u00d8Y\\! Tidlig kveld ankom vi B\u00e6rum Frikirke som velvillig huset gjengen denne helgen. Etter en del p\u00f8lser, singstar, prat og kos var det natta, for neste dag skulle bli travel. MAMMA MIA Here we come\\!\\! Jentene viste et imponerende niv\u00e5 i singstar L\u00f8rdag Det er faktisk utrolig hvor fort 18 jenter kan dusje, spise frokost og legge en perfekt foundation n\u00e5r tida p\u00e5 et kj\u00f8pesenter er begrenset til rundt fire timer. Klokka halv ti sto jentene og trippet ved bilene med lommeboka i utgangsposisjon. Etter fire timer p\u00e5 Sandvika storsenter var ungdomskortene g\u00e5tt varme. Det var ogs\u00e5 gryteretten i kirka. S\u00e5 var det litt kor\u00f8velse f\u00f8r det var ny styling og sminking, for n\u00e5 sto turens h\u00f8ydepunkt for tur. MAMMA MIA p\u00e5 Folketeateret. Sinnsykt bra mega-g\u00f8y forestilling, og n\u00e5r i tillegg et par av de mannlige skuespillerne bare er d\u00f8dskjekke, s\u00e5 blir det ikke bedre. For en dag..\\!\\! S\u00f8ndag og for en gjeng\\! Dusjing, sminking, spising, pakking, rydding og kirkevasking f\u00f8r jentene kl. 10 st\u00e5r klare og synger seg opp i \u00d8stre Frikirke. Koret preget gudstjenesten med nydelig sang og pastor Johannessen, som umiddelbart ville avtale nytt bes\u00f8k med koret, sammenliknet koret med englebildet han hadde over senga som liten\\! Fin gjeng p\u00e5 tur\\!\\!\\! \u00d8stre Frikirke spanderte pizza p\u00e5 koret etter gudstjenesten Flotte jenter med vakker sang\n\n\n\n9 9 Frikirkeaktuelt Alle helgens dag Av: Maria I. Ring\u00f8en Allehelgensdag er en dag da vi p\u00e5 en spesiell m\u00e5te minnes de d\u00f8de. Det er blitt vanlig \u00e5 tenne lys ved graven rundt Allehelgensdag, og det kan v\u00e6re en sterk opplevelse \u00e5 se en kirkeg\u00e5rd fullt opplyst av lykter. I v\u00e5r menighet har det i de siste \u00e5rene v\u00e6rt vanlig \u00e5 ha en allehelgenskveld i kirka, hvor de som har mistet noen det siste \u00e5ret blir s\u00e6rskilt invitert. Frikirkeaktuelt har spurt Oddvar S\u00f8vik om han vil si litt om feiringen av Allehelgensdagen. Ganske tidlig i kirkens historie begynte man \u00e5 feire martyrenes minne. Deres d\u00f8dsdag ble st\u00e5ende som deres himmelske f\u00f8dselsdag. Etter de store kristendomsforf\u00f8lgelsene p\u00e5 300-tallet begynte man \u00e5 feire en Alle martyrers dag. P\u00e5 800-tallet var denne feiringen blitt vanlig under navnet Alle helgeners dag, en slags felles feiringsdag for alle de helgener som ikke hadde f\u00e5tt tildelt noen egen dag. Feiringsdato ble 1. november. Luther fjernet de fleste av de katolske festdagene, men beholdt Allehelgensdagen. Men med helgen mente man da alle de hellige, salige. Det var de troende d\u00f8des dag. P\u00e5 denne dagen skal det prekes om den rette kristne tro som Guds helgener hadde og hvordan man skal etterligne dem heter det i en kirkeordning fra reformasjonstiden. Helgen er den som i ord og liv og d\u00f8d har v\u00e6rt et vitne for oss om Kristus og det evige liv, skal den svenske erkebiskop Nathan S\u00f6derblom ha sagt. Vi feirer ikke lenger Allehelgensdag den 1. november. I 1770 ble dagen lagt til f\u00f8rste s\u00f8ndag i november. Det er bare tilfeldig at denne s\u00f8ndagen i \u00e5r er 1. nov. Den katolske kirke har imidlertid siden 2007 lagt dagen til 1. nov. igjen. - Hvor kommer denne tradisjonen med \u00e5 tenne lys p\u00e5 gravene fra? Det kan jeg faktisk ikke svare p\u00e5. Men i de senere \u00e5r har det blitt mer og mer vanlig \u00e5 ta en tur p\u00e5 kirkeg\u00e5rden rundt denne dagen og minnes sine kj\u00e6re. Man legger bar p\u00e5 gravene, enda flere en krans, og tenner dessuten lys. Det er jo en fin tradisjon, men den har ingen bibelsk begrunnelse. I kirkene leser man gjerne opp navnene p\u00e5 dem som har g\u00e5tt bort siden sist Allehelgensdag. Men da st\u00e5r man i fare for \u00e5 saligk\u00e5re alle de d\u00f8de og dermed blir vel dagen av mange rett og slett oppfattet som alle d\u00f8des dag\\! Men det st\u00e5r ikke: Salige er de som d\u00f8r, men salige er de -som d\u00f8r i Herren. \u00c5p 14,13. - Du har selv mistet din kj\u00e6re dette \u00e5ret. Hva betyr Alle Helgens dagen for deg? Ja, dagen blir spesiell for meg i \u00e5r. Jeg har tidligere mistet mine foreldre, men i \u00e5r var det annerledes. Savnet blir ekstra sterkt p\u00e5 en slik dag. Men jeg s\u00f8rger ikke som dem som ikke har noe h\u00e5p. Jeg er overbevist om at Maria har det godt n\u00e5 og at jeg en dag skal f\u00e5 se henne igjen. Det h\u00e5pet er ikke bare en vag \u00f8nsketenkning \u00e0 la: Jeg h\u00e5per det blir fint v\u00e6r i morgen, eller jeg h\u00e5per jeg st\u00e5r til eksamen. Det kan v\u00e6re ganske usikkert\\! Nei, det er et levende h\u00e5p. Jesu oppstandelse og Jesu l\u00f8fte er garantien for det: Jesus sier: Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror p\u00e5 meg, skal leve om han enn d\u00f8r. Og hver den som lever og tror p\u00e5 meg, skal aldri i evighet d\u00f8. Joh 11, Alle Helgens dagen b\u00f8r v\u00e6re en p\u00e5minnelse til oss alle om \u00e5 ha sin sak med Gud i orden og del i dette h\u00e5pet. Speiderens blomsteraksjon 2009 Ogs\u00e5 i \u00e5r kan du kj\u00f8pe juleblomstene via speideren. Blomstene blir skaffet fra et lokalt gartneri og skal v\u00e6re av sv\u00e6rt god kvalitet. Erfaringer fra i fjor gj\u00f8r at vi med frimodighet anbefaler speiderens juleblomster, samtidig som du st\u00f8tter speiderarbeidet. Bestilling Speiderne i Kristiansand FSK vil ta opp bestillinger blant familie, venner og naboer. Vi vil ogs\u00e5 v\u00e6re i foajeen etter gudstjenestene 22. og 29. november. I tillegg kan du bestille ved \u00e5 ta kontakt p\u00e5 telefon eller mail (se kontaktpersoner, NFM side 14). \u00c5rets juleblomster er Orkide (togrenet, ass. farger) kr 200,- Asalea (r\u00f8d eller hvit, kraftig) kr 100,- Utlevering Blomstene vil leveres ut etter gudstjenesten s\u00f8ndag 13. desember.\n\n\n\n10 Frikirkeaktuelt 10 NYE UNDER- VISERE Katrine Torvik og Andreas Holvik er nye undervisere p\u00e5 Skattekammeret. Helt topp med unge undervisere. Denne s\u00f8ndagen var det fortellingen om Sakkeus som ble dramatisert. Aktiviteter. Her kommer Jesus til byen, etterfulgt av folkemengden. Regine, Daniel og Silje Maria Stor applaus til dem som dramatiserte fortellingen om Sakkeus..\n\n\n\n13 13 Frikirkeaktuelt Samlivskveld i fricaf\u00e9 Tekst: Nina Hillesund Foto: Maria Ring\u00f8en Fellesskap og inspirasjon med fokus p\u00e5 ekteskapet. H\u00f8stens f\u00f8rste samlivskveld ble arrangert 25. september. Familieterapeut Odd Kenneth Hillesund var invitert til \u00e5 snakke om foreldrerollen, spesielt med fokus p\u00e5 selvforst\u00e5else, samarbeid og konflikt i m\u00f8te med barna v\u00e5re. Dette er et tema som er engasjerer, s\u00e5 til tross for h\u00f8stferie var over 100 personer i ulike aldre samlet denne kvelden. Det var fokus p\u00e5 barnas behov. Hvordan vi skal takle utfordringer ovenfor barna v\u00e5re, og hvordan vi som foreldre skal n\u00e6rme oss hverandre i v\u00e5r tiln\u00e6rming til barna slik at barna opplever trygghet og forutsigbarhet.? Det ble undervist om hvor viktig det er for b\u00e5de barn og voksne at vi har det godt med oss selv. N\u00e5r vi har en god dag, klarer vi \u00e5 fremme de verdier vi egentlig har og h\u00e5ndtere utfordringene som kommer i hverdagen. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 hjelpe barna til \u00e5 v\u00e6re tilfreds med seg selv, blant annet ved \u00e5 rose dem masse. M\u00e5let er at barna trives med \u00e5 v\u00e6re seg selv sammen med oss foreldre. Vi foreldre p\u00e5virker barna v\u00e5re hele tiden enten vi vil eller ikke og om man er sammen med dem eller ikke. Foreldre b\u00f8r gi barna gaver og rammer slik at de finner hvem de virkelig er. Det var en inspirerende kveld for alle. Etter et spennende foredrag, og sang av Siv Justn\u00e6s, koste vi oss med deilig kveldsm\u00e5ltid. Vi anbefaler de neste samlivskveldene 30. Okt og 27. nov.\n\n\n\n\n\n16 B-BLAD Ettersendes IKKE, men returneres med opplysninger om ny adresse (ikke ved midlertidig adresseendring) RETUR: Tollbodgata 64, 4614 Kristiansand Kammerkoret p\u00e5 orgelinnvielse Tekst og foto: Randulf Roaldsnes Gjerpen kirke ligger vakkert til et par kilometer nord for Skien. Kirkens organist, Kjell Frigstad er oppvokst i Frikirken i Kristiansand og har gledet oss mange ganger med sine fantastiske orgelkonserter. I 2003 var det like f\u00f8r Gjerpen kirke brant opp, men orgelet fikk s\u00e5 store skader at det ikke var mulig \u00e5 redde. S\u00f8ndag 18 oktober 2009, seks \u00e5r senere, var det endelig orgelinnvielse og Frigstad inviterte i den forbindelse Frikirkens Kammerkor til konserten. Koret framf\u00f8rte Dvoraks messe i D-dur med orgel og solister. Dirigent for anledningen var organisten selv. Under konserten framf\u00f8rte Frigstad flere perler fra orgelmusikkens gullalder. Selv om orgelet er best egnet til romantisk musikk var Bachs Toccata og fuge i D-moll en opplevelse. Det var tydelig at musikken ble satt pris p\u00e5 av de mange framm\u00f8tte denne s\u00f8ndags kvelden. Vi oppfordrer bladets lesere til \u00e5 ta turen innom denne nydelige kirken og lytte til Frigstads orgelspill p\u00e5 hans nye arbeidsredskap. Bilder: Kammerkoret framf\u00f8rte messe i D-dur av Dvorak. Kjell Frigstad har v\u00e6rt organist i Gjerpen siden Det nye orgelet er levert av Gr\u00f8nlund i Sverige. Gjerpen kirke...\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8325749-6c43-4510-8a80-64fb471a12ad"}
+{"url": "https://snl.no/S%C3%B8ren_Onsager", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:42Z", "text": "# S\u00f8ren Onsager\n\nS\u00f8ren Onsager, f\u00f8dt i Holmestrand, norsk maler. Elev av Harriet Backer og Kristian Zahrtmann, mottok ogs\u00e5 avgj\u00f8rende inntrykk av Edvard Munch og fransk kunst. Han dyrket s\u00e6rlig den kvinnelige skj\u00f8nnhet i raffinerte aktbilder, portretter og interi\u00f8rer og landskaper med nakne figurer. Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier tre av hans bilder. 1925\u201329 drev han sammen med Anders C. Svarstad en privat malerskole. Under okkupasjonen 1940\u201345 gikk han inn for det nazistiske regime og lot seg utnevne til professor ved akademiet 1940, \u00abdirekt\u00f8r\u00bb for Nasjonalgalleriet i Oslo 1941 og medlem av \u00abKulturr\u00e5det\u00bb 1942. Han foretok en \u00abopprydning\u00bb i galleriet og luket ut hva han og hans likesinnede oppfattet som eksempler p\u00e5 uheldige tendenser i 1900-tallets kunst (kubisme, tysk ekspresjonisme, fauvisme m.m.), og gav en hedersplass til utpregede tradisjonalister. Arrangerte i 1942 en norsk parallell til den fam\u00f8se utstillingen \u00abEntartete Kunst\u00bb i Tyskland 1937. Den norske utstillingen ble kalt \u00abKunst og Ukunst\u00bb, og omfattet bl.a. bilder av Reidar Aulie, Arne Ekeland, Kai Fjell og Henrik S\u00f8rensen, som her fikk bildene sine stemplet som \u00abukunst\u00bb.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: S\u00f8ren Onsager. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet  fra https://snl.no/S%C3%B8ren\\_Onsager.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fab12ec8-edd8-476b-af33-77c10980dcda"}
+{"url": "https://www.klm.com/travel/no_no/prepare_for_travel/up_to_date/klm_social_media/index.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:37Z", "text": "# KLM p\u00e5 sosiale media\n\n**\u00d8nsker du \u00e5 bruke sosiale medier til \u00e5 omg\u00e5s KLM? Du finner oss p\u00e5 Facebook, Messenger, Twitter, YouTube og LinkedIn. Velg din favoritt m\u00e5te \u00e5 koble til \u00e5 finne de siste nyhetene, gode tilbud og personlig service.**\n\nHold deg oppdatert om v\u00e5re tilbud, produkter og tjenester. Og f\u00e5 hjelp med dine foresp\u00f8rsler ogs\u00e5\\! Slik som \u00e5 reservere favorittsetet ditt ombord, ombooking av fly, eller f\u00e5 r\u00e5d om hvordan du kan ta med sportsutstyr\\!\n\nFor masse reiseideer kan du ta en titt p\u00e5 v\u00e5re inspirerende bilder og videoer. Og vi vil gjerne motta dine historier og bilder - i tillegg til eventuelle ideer du m\u00e5tte ha for \u00e5 hjelpe oss med \u00e5 gi deg bedre service.\n\nOg hvis det er noe mer du vil vite ... s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0480207b-fbb2-44ab-a5d2-16cad39b2a3e"}
+{"url": "http://illvit.no/fly/aerion-as2-nytt-overlydsfly-flyr-til-usa-paa-litt-over-fire-timer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:29Z", "text": "# Nytt overlydsfly krysser Atlanten p\u00e5 litt over fire timer\n\nFly:Snart kan verdens styrtrike nok en gang krysse kontinentene i overlydshastighet. Det nye overlydsflyet Aerion AS2 vil kutte reisetiden fra Europa til USA med nesten tre timer.\n\n\n\n  - 09.11.2015\n  - Av Jesper Bindslev & Mikkel Meister\n\nSiden Concorde satte landingshjulene p\u00e5 bakken for siste gang i 2003 har verdens rikeste m\u00e5ttet n\u00f8ye seg med \u00e5 fly med samme hastighet som oss andre. Men det vil forandre seg n\u00e5r det nye overlydsflyet Aerion AS2 etter planen g\u00e5r p\u00e5 vingene i 2019.\n\nFlyet er en supersonisk businessjet med plass til 12 heldige passasjerer. Med en pris p\u00e5 120 mill. dollar henvender flyet seg til en sv\u00e6rt begrenset kundegruppe, som kan se frem til \u00e5 fly fra alle andre passasjerfly. Flytiden fra Paris til New York blir f.eks. bare litt over fire timer.\n\n### Aerion AS2 er langt mer \u00f8konomisk enn Concorde\n\nAerion AS2 f\u00e5r en toppfart p\u00e5 mach 1,6, som tilsvarer 1960 km/t. Dermed er det nye overlydsflyet en tanke langsommere enn Concorde, som kunne komme opp i 2200 km/t., men til gjengjeld bruker det vesentlig mindre drivstoff.\n\nHemmeligheten bak den gode drivstoff\u00f8konomien er den spesielle vingedesignen. Mens Concorde hadde s\u00e5kalte deltavinger, som ga hele flyet en trekantet form, st\u00e5r vingene p\u00e5 det nye flyet vinkelrett p\u00e5 flykroppen, og det minimerer turbulensen rundt vingene betydelig.\n\n### Braket gjennom lydmuren blir en svak rumling\n\nFirmaet som utvikler Aerion AS2, har ogs\u00e5 en l\u00f8sning p\u00e5 hvordan de beryktede brakene gjennom lydmuren kan begrenses. Ved de rette atmosf\u00e6riske forhold er det nemlig mulig \u00e5 bryte gjennom lydmuren p\u00e5 en slik m\u00e5te at folk p\u00e5 bakken bare h\u00f8rer en rumling som fra et fjernt tordenv\u00e6r. Det skyldes at sjokkb\u00f8lgen, som oppst\u00e5r n\u00e5r flyet bryter gjennom lydmuren, reflekteres av et lag med varm og tett luft i atmosf\u00e6ren.\n\nFlyet utvikles av firmaet Aerion Corporation i samarbeid med den store europeiske flyprodusenten Airbus og den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA.\n\n## ** N\u00e5 letter overlydsflyet igjen\n\n    \n    NYTT BLAD: Bli med gruelig langt inn i skrekkhjernen, bli forberedt p\u00e5 \u00e5 overleve vinterm\u00f8rket og sus av g\u00e5rde med fortroppene til den r\u00f8de planeten, Mars.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62214be8-646b-44b8-936a-57be5338e1ea"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/blu-ray-spillere/91046-pioneer-bdp-71-med-ekstramateriell-gran-torino.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:42Z", "text": "    ## Pioneer BDP-71 - Problem med ekstramateriell p\u00e5 \"Gran Torino\"\n    \n    > Kj\u00f8pte filmen \"Gran Torino\" (blu-ray) i g\u00e5r. Filmen spilles av direkte, men en hovedmeny med tilgang til ekstramateriell (og andre opsjoner) lar seg ikke finne, selv om man trykker p\u00e5 Home Meny via fjernkontrollen.  \n2.   07-30-2009,\u00a011:07   \\#2 \n    \n    Gurba\n    \n    \n    Willer\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b72440a-779a-47be-b9f7-1f97fdf3b89e"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/85051-ragwos-stue-jelco-sa-750d-og-denon-dl-103-hus-17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:08Z", "text": "    > Den l\u00e5ter riktig bra\\! Har ikke f\u00f8lt at ting har falt helt p\u00e5 plass etter at Pink Triangle drivverket tok kvelden. Men, tok ett skikkelig skritt i riktig retning. Iallefall sammenliknet med onkyo dvdn og gamle philips cdn jeg har brukt som drivverk siste 2 \u00e5rene.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   11-25-2009,\u00a000:58   \\#322 \n    \n    ragwo\n    >  Opprinnelig postet av **BGuarden**\n    > \n    > Den l\u00e5ter riktig bra\\! Har ikke f\u00f8lt at ting har falt helt p\u00e5 plass etter at Pink Triangle drivverket tok kvelden. Men, tok ett skikkelig skritt i riktig retning. Iallefall sammenliknet med onkyo dvdn og gamle philips cdn jeg har brukt som drivverk siste 2 \u00e5rene.\n    > \n    > Godt at det n\u00e6rmer seg , men kjipt at du ikke er der du var enn\u00e5.  \n    > Har kikket litt rundt og funnet ut at det har blitt solgt et par Pink Triangle cd-spillere p\u00e5 ebay.co.uk i det siste. Kan jo hende at godlyden dukker opp til en rimelig penge der. Hva het modellen du hadde?\n    \n    > 2x Devialet Silver Phantom, Devialet Dialog  \n    > SB Touch\n    \n    -----\n\n3.   11-25-2009,\u00a010:24   \\#323 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ragwo**\n    > Godt at det n\u00e6rmer seg , men kjipt at du ikke er der du var enn\u00e5.  \n    > Har kikket litt rundt og funnet ut at det har blitt solgt et par Pink Triangle cd-spillere p\u00e5 ebay.co.uk i det siste. Kan jo hende at godlyden dukker opp til en rimelig penge der. Hva het modellen du hadde?\n    > \n    > Ah...  \n    > Ikke lett \u00e5 si, men Det var enten Cardinal eller Numeral?  \n    > Mener det var Numeral som er ett rent Drivverk.  \n    > Men tiltross for det s\u00e5 hadde den like stor str\u00f8mfosyning som man finner i mange mellomklassespillere. Tyst og m\u00f8rk som natten..\n    \n    -----\n\n4.   11-25-2009,\u00a016:02   \\#324 \n    \n    ragwo\n     Intermediate  \n    \n    > Arbeidslysten kom plutselig over meg i ettermiddag, s\u00e5 jeg fant ut at det var like greit \u00e5 gj\u00f8re ferdig mine DIY-rack mk2. Denne gangen gikk jeg for to brunsorte Lackbord til den svimlende sum av 59 kr stykket.  Planen for ettermiddagen var sandfylling av bein og p\u00e5setting av Soundcare spikes. Bl\u00e5sesand ble kj\u00f8pt inn hos Biltema til 79 kr for 18 kg. Det holder hvertfall til 16 bein, s\u00e5 sand har jeg fortsatt mer en nok av.  \n    > Hovedingrediensene for dagens prosjekt:  \n    >   \n    > Den spr\u00f8yta virker kanskje litt malplassert, men den kom virkelig til sin rett og gjorde at jeg sparte masse tid.  \n    >   \n    > S\u00e5 til litt alternativ spr\u00f8ytebruk:  \n    > Jeg boret hull til innslagsmutteren og brukte i samme slengen hullet som sandfyllingshull. Spr\u00f8yta var perfekt som trakt og gjorde at jeg slapp masse sands\u00f8l og frustrasjoner.  \n    >   \n    > Det er sikkert en del av dere som sp\u00f8r seg hvorfor jeg har liggende en gedigen spr\u00f8yte. Det er fordi den ikke bare er en genial trakt, men funker s\u00e6rdeles bra som silikonspr\u00f8yte. Har startet med hjemmekirurgi og er kommet til del 3 i brevkurset. Plastiske operasjoner er pensum og man tager hva man haver. Jeg trenger forresten pr\u00f8vekaniner/\u00f8vingsobjekter s\u00e5 send meg en PM hvis noen er interessert... :lol:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Etter \u00e5 ha fylt beinet til randen med sand brukte jeg godt med trelim i hullet samt p\u00e5 resten av beinet og slo innslagsmutteren p\u00e5 plass. Det er viktig \u00e5 dekke hele undersida med et lag lim siden Ikea ikke alltid har gjort beinet hermetisk tett. Kjipt hvis beina ender opp som engangstimeglass.  \n    > Her er resultatet.  \n    >   \n    > Og alle beina er klare. Det tok ca 10 min pr bein med sandfylling og p\u00e5setting av spikes. Ikke veldig tidkrevende og ikke atomfysikk. Passer meg utmerket   \n    >   \n    > S\u00e5 til det ferdige produktet. Utseende er helt greit og de audiofile nevrosene blir roet litt ettersom beina er sandfylte og p\u00e5satt spikes. Uten spikes blir totalkostnaden for rackene, om de kan kalles det, under 200 kr. Da har jeg i tillegg nok bl\u00e5sesand igjen til \u00e5 str\u00f8 inngangspartiet i flere uker for \u00e5 gj\u00f8re bot for litt h\u00f8yt volum en gang i blant. 8)  \n    > Som dere ser er det lufting nok til ampen.  \n    >   \n    > Stabling i h\u00f8yden er undervurdert  \n    >   \n    > Til sist kommer et lite oversiktbilde av det hele. Som dere ser bruker jeg en Haydn som center mens Oratorioen er til lakkering. Det funker overraskende bra.  \n    > \n    \n    > Lekkert ragwo Du f\u00e5r det til.... hehe..  \n    > F\u00e5r du plass til centeren opp\u00e5 subben no egentlig, eller blir den for brei??  \n    > Kva arbeidsoppgave har du tildelt Aw 100 d\u00e5?? Denne var jo ikkje i bruk under mitt bes\u00f8k....\n    \n\n7.   11-26-2009,\u00a017:54   \\#327 \n    \n9.   12-03-2009,\u00a001:01   \\#329 \n    \n     Intermediate  \n    > Lydbildet ble st\u00f8rre og selvf\u00f8lgelig h\u00f8yere enn f\u00f8r, men jeg lurer p\u00e5 om det er litt for h\u00f8yt. Diskantene er 190 cm over gulvet med en svak tilt nedover. Jeg skulle gjerne tiltet h\u00f8yttalerne enda mer, men det setter dessverre stativene en effektiv stopper for. Finnes det noen fasit p\u00e5 hvor h\u00f8yt surroundh\u00f8yttalerne skal henge?  \n    >   \n    > Kabling til surround back er kj\u00f8pt inn og trukket, s\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 finne et par veggstativer som funker. Jeg kan kj\u00f8pe et par til av de jeg har n\u00e5, men jeg vil gjerne ha noen med mer tilt ettersom surround back m\u00e5 henges enda h\u00f8yere. Noen som har forslag til gode og rimelige veggstativer?  \n    >   \n    > Her er et par bilder av nyplasseringa av h\u00f8yttalerne.  \n    >   \n    > Hvit kabelstr\u00f8mpe st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 handlelista. De sorte slangene er ikke spesielt pene. H\u00f8yttalerne ble ganske dominerende p\u00e5 de hvite veggene. Nesten s\u00e5 jeg \u00f8nsker meg Waltz Grand, men det blir nok litt for dyrt dessverre.  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > H\u00f8yttaleren er strategisk plassert rett over ovnen   \n    > Den gamle J\u00f8tulen er ikke brukende til annet enn s\u00f8kke siden den lekker som en sil og tilbakeslaget i pipa er enormt. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 fyre et par ganger, men har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 evakuert etter kort tid. Hverken trivelig eller \u00f8konomisk \u00e5 fyre med alle vinduene p\u00e5 vidt gap. Konklusjonen er vel at h\u00f8yttaleren henger trygt inntil en ny peis kommer i hus, og det blir nok lenge til \n    \n    -----\n\n10.  12-03-2009,\u00a001:19   \\#330 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **BlackkoZ**\n    > Er vell gjerne 60cm over \u00f8reh\u00f8yde som er \"fasit\".  \n    > Bruker faktisk \u00e5 st\u00e5 i \"manualen\" til h\u00f8yttalerne (Men om du er ekte nordmann er den allerede kastet...)\n    > \n    > Det kommer an p\u00e5 hvilken skole man tilh\u00f8rer. Jeg ville sagt \u00f8reh\u00f8yde som det ideelle, eller eventuelt samme h\u00f8yde som frontene (sett i forhold til diskanten). Send meg en PM s\u00e5 skal jeg peke deg videre til en bra artikkel ang\u00e5ende 7.1 med henhold til DTS MA.\n    \n12.  12-03-2009,\u00a001:36   \\#332 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **BlackkoZ**\n    > \n    > Er vell gjerne 60cm over \u00f8reh\u00f8yde som er \"fasit\".  \n    > Bruker faktisk \u00e5 st\u00e5 i \"manualen\" til h\u00f8yttalerne (Men om du er ekte nordmann er den allerede kastet...)\n    > \n    > 60 cm over \u00f8reh\u00f8yde alts\u00e5? M\u00e5lt fra bunnen av kassa eller toppen? Eller fra diskanten? Uansett s\u00e5 henger h\u00f8yttalerne milevis over det n\u00e5. Jeg har dessverre ikke mulighet til \u00e5 senke de mer enn ca 15 cm grunnet pipa som er i veien p\u00e5 ene sida.  \n    > I manualen st\u00e5r det ingenting om plassering hvis de skal brukes som bakh\u00f8yttalere. Det er faktisk samme manualen til hele Concert Grand-serien bortsett fra Waltz som har en egen, av \u00e5penbare grunner.\n    \n    -----\n\n13.  12-03-2009,\u00a001:44   \\#333 \n    \n    > H\u00f8yttalerne sto i \u00f8reh\u00f8yde p\u00e5 stativ f\u00f8r s\u00e5 det kan jo hende at dette var en liten miss.\n    \n14.  12-03-2009,\u00a001:57   \\#334 \n    \n    LL\n    >  Opprinnelig postet av **ragwo**\n    > Takk skal du ha\\! PM er sendt.   \n    > H\u00f8yttalerne sto i \u00f8reh\u00f8yde p\u00e5 stativ f\u00f8r s\u00e5 det kan jo hende at dette var en liten miss.\n    > \n    > Aldri en miss \u00e5 f\u00e5 ting vekk fra gulvet da. Det gj\u00f8r noe med romf\u00f8lelsen.  \n    >   \n    > Edit; Som sagt, det kommer an p\u00e5 hvilken skole man tilh\u00f8rer. Kanskje denne h\u00f8yden ER rett for deg...\n    \n    -----\n\n15.  12-03-2009,\u00a002:26   \\#335 \n    \n    ragwo\n    \n    >  Opprinnelig postet av **LL**\n    > Aldri en miss \u00e5 f\u00e5 ting vekk fra gulvet da. Det gj\u00f8r noe med romf\u00f8lelsen  \n    >   \n    > Edit; Som sagt, det kommer an p\u00e5 hvilken skole man tilh\u00f8rer. Kanskje denne h\u00f8yden ER rett for deg...\n    > \n    > Kanskje det? Har laget noen forferdelige hull i veggen, s\u00e5 det hadde v\u00e6rt veldig greit \u00e5 slippe og flytte p\u00e5 de, men de henger nok litt h\u00f8yt. Surround back m\u00e5 uansett ganske h\u00f8yt opp p\u00e5 veggen hvis jeg skal ha mulighet til \u00e5 ha 7.1. Det er nok bedre med feilplassering av 2 h\u00f8yttalere enn 4. I morgen f\u00e5r jeg finlese artikkelen du sendte, det begynner \u00e5 bli lovlig sent n\u00e5. Veldig interessant lesning \n    \n\n16.  12-03-2009,\u00a012:42   \\#336 \n    \n     Intermediate  \n    > Jeg antar at du n\u00e5 har klart \u00e5 modde festene slik at du benytter deg av bolt-festet under h\u00f8ytaleren? Men jeg er egentlig for h\u00f8yde. Mulig det ikke er optimalt lydmessig, men det er jo ogs\u00e5 noen praktiske hensyn \u00e5 ta. For hva skjer hvis du senker dem til \u00f8reh\u00f8yde, da er det plutselig mulig \u00e5 kollidere i dem n\u00e5r man vaser/reker rundt i stuen din. Dessuten er det kjipt \u00e5 sitte i sofakrokan dersom h\u00f8ytaleren senkes.  \n    > F.eks. har EvenSteven en bakh\u00f8ytaler rett ved sofakroken sin (som er min plass), ved surround p\u00e5 fotballkamper f\u00e5r man trommen til de gule kanarifansen rett i \u00f8ret. Mildt sagt plagsomt.  \n    >   \n    > Jeg har n\u00e5 ferie til 12. januar og er klar for film :-)  \n    >   \n    > Vet ikke om du la merke til at Saw-boksen (1-5) BD ble lagt ut p\u00e5 torget for litt siden   \n    > Ingenting er som litt julestemning i HD.  \n    >   \n    > Men over til noe annet: Jeg tenkte at vi kunne ha en slags realismetest av anlegget ditt. Alts\u00e5 teste hvor hvor realistisk lydbildet du har.  \n    > Det l\u00f8ser vi ved at jeg synger 'En stjerne skinner i natt', deretter h\u00f8rer vi p\u00e5 CDversjonen til Oslo Gospel Choir. OG siden vi m\u00e5 dobbeltest, m\u00e5 du synge etterp\u00e5 slik at jeg f\u00e5r lyttet ogs\u00e5\\!  \n    > Frekt\\!  \n    > Edit: det beste vil selvsagt v\u00e6re \u00e5 ha en blindtest\\!\n    \n    -----\n\n17.  12-03-2009,\u00a014:02   \\#337 \n    \n    ragwo\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Litt patentb\u00e5nd kledd i sort krympeplast og noen M8 maskinskruer ble festeanordningen til med originalfestene. Fungerer fint.   \n    > Jeg er hjertens enig i at kanarifugltrommer rett i \u00f8ret ikke er noe \u00e5 hige etter, s\u00e5 h\u00f8yde er en fordel der. Jeg tror rett og slett jeg ikke har nerver til alle Saw-filmene i hd. Kommer til \u00e5 ha mareritt om spr\u00f8ytebasseng i ukesvis.  \n    >   \n    > Jeg er s\u00e5 utrolig klar for en dobbel blindtest med \"En stjerne skinner i natt\". En bedre realsimestest tror jeg neppe er gjennomf\u00f8rt her p\u00e5 berget f\u00f8r   \n    >   \n    > Ferie til januar sider du? Endelig sommerferie?   \n    > Jeg er ogs\u00e5 uberklar for film \n    \n    > Jeg har mine over \u00f8reh\u00f8yde, men diskanten er vinklet ned mot \u00f8reh\u00f8yde. Funker fint det  Btw: blir ikke Onkyoen din fryktelig varm av \u00e5 ha det effekttrinnet opp\u00e5 seg?\n    \n    -----\n\n19.  12-03-2009,\u00a014:31   \\#339 \n    \n    ragwo\n    >  Opprinnelig postet av **SannaX**\n    > \n    > Jeg har mine over \u00f8reh\u00f8yde, men diskanten er vinklet ned mot \u00f8reh\u00f8yde. Funker fint det  Btw: blir ikke Onkyoen din fryktelig varm av \u00e5 ha det effekttrinnet opp\u00e5 seg?\n    > \n    > Jeg har vinklet h\u00f8yttalerne s\u00e5 langt ned mot sweetspot som mulig, s\u00e5 jeg satser p\u00e5 at det holder. Ang\u00e5ende varme har jeg ikke merket noe spesielt. HD-PVRen ligger mellom preen og ampen s\u00e5 det er greit med lufting bak siden pvr'en er s\u00e5 grunn. Krellen derimot, den kan det steikes egg p\u00e5 \n    \n    -----\n\n20.  12-03-2009,\u00a020:52   \\#340 \n    \n     Intermediate  \n    > En billedfortelling i adventstida:  \n    > Til min store overraskelse l\u00e5 det en pakke og ventet p\u00e5 meg da jeg kom hjem fra jobb. Hva inneholder den mon tro?  \n    >   \n    > Etter litt frenetisk bruk av tapetkniv \u00e5penbarte innholdet seg, nesten:  \n    > 30 sekunder senere har min sv\u00e6rt etterlengtede r\u00f8rhybridhodetelefonforsterker(RHHTF) kommet til syne. Med p\u00e5 kj\u00f8pet kom det en str\u00f8mforsyning, et, i f\u00f8lge head-fi.org, ganske d\u00e5rlig kinesisk r\u00f8r og en overgang fra liten til stor stereojack som kjentes mistenkelig lett ut.  \n    >   \n    > Siden dette b\u00e5de er min f\u00f8rste hodetelefonforsterker (HTF) og min f\u00f8rste r\u00f8rdings sto steminga i taket og jeg kunne knapt vente med \u00e5 fyre den opp.  \n    > RHHTFen er som dere ser, liten, skikkelig liten, men det er jo ikke st\u00f8rrelsen som gjelder osv... Tja..  \n    >   \n    > Her ser dere RHHTFen i all sin prakt. Herlig tacky horelys, og ikke bare i bl\u00e5tt men som en ekstrabonus i r\u00f8dt ogs\u00e5. Rett og slett sjelsettende vakkert\\!  \n    >   \n    > N\u00e5r steminga var satt m\u00e5tte det knipses flere bilder av den vakre RHHTF med horelys (RHHTF m/HL) Nyt synet\\!  \n    > Og hvordan l\u00e5ter det hele? Tja, uinnspilt og noe hardt, men jeg er str\u00e5lende forn\u00f8yd  Den har hverken g\u00e5tt i lufta eller selvantent enn\u00e5 s\u00e5 dette er over alle forventninger\\! N\u00e5 f\u00e5r den spilles inn ved siden av brannslukkingsapparatet s\u00e5 kommer jeg med lytteinntrykk senere.  \n    >   \n    > Og snipp, snapp snute, s\u00e5 var billedfortellingen ute.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb442ceb-cf45-4814-a67d-dee48eaef424"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/hopp/nyhetsarkiv/2015/1/ny-hopplinje-i-telemark/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:28Z", "text": "\n# Ny hopplinje i Telemark\n\nNSF og Toppidrettsgymnaset i Telemark (TiT), jobber n\u00e5 for \u00e5 etablere en ny hopplinje i Telemark.\n\nNSF og Toppidrettsgymnaset i Telemark (TiT), jobber n\u00e5 for \u00e5 etablere en ny hopplinje i Telemark.\u00a0  \nDet legges opp til en hospitering og informasjonsm\u00f8te i f\u00f8rste halvdel av februar. Kontakt oss p\u00e5 firstname.lastname@example.org , dersom du \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 dette.\u00a0\n\nDen nye linjen vil basere seg p\u00e5 NSF sin nye utviklingsmodell i hopp, LTAD (Long Term Athlete Development). Du kan lese mer om utviklingsmodellen p\u00e5 f\u00f8lgende link:  \nhttp://www.skiforbundet.no/hopp/nyhetsarkiv/?npid=9604\\&page=Utviklingsmodellen+i+hopp\n\nToppidrettsgymnaset i Telemark ligger som en del av Skagerak arena (Odd stadion) i Skien.  \nDen faste treningsarenaen i hopp, vil v\u00e6re det nye hoppanlegget, Hasselbakken, som ligger 10 minutter fra skolen. Dette anlegget best\u00e5r av nye plast (hel\u00e5rsanlegg), og den st\u00f8rste hoppbakken vil v\u00e6re en ca K-70 (ferdig til sommeren 2015).\n\n**Skolens visjon: \"Med mot, respekt og engasjement utvikler vi morgendagens ut\u00f8vere\\!\"**\n\nTiT legger til rette for at morgendagens ut\u00f8vere skal kunne kombinere idrett og skole p\u00e5 en best mulig m\u00e5te. Det er et overordnet m\u00e5l for skolen at idrettskarrieren ikke skal begrense mulighetene for utdanning og yrkesvalg.\n\nPublisert 15.01.2015\n\nPostadresse: Norges Skiforbund, 0840 Oslo / Bes\u00f8ksadresse: Sognsveien 75 B1, Ullev\u00e5l stadion\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec705e9e-9e34-4b51-b4ec-c07a3e06f771"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ungarn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:44Z", "text": "^(b)^ CIA World Factbook\u00a0(est. juli 2015)\n\n**Ungarn** (ungarsk: *Magyarorsz\u00e1g*) er et land i Sentral-Europa. Landets hovedstad er Budapest, og det grenser til \u00d8sterrike, Slovakia, Ukraina, Romania, Serbia, Kroatia og Slovenia. Ungarn har omtrent 10 millioner innbyggere (pr. mai 2009), og har et flateinnhold p\u00e5 ca. 93\u00a0000 km\u00b2.\n\nStore deler av det ungarske landskapet domineres av sletter (Den ungarske slette og Den lille ungarske slette), med noe fjell i Karpatene i nord. Elven Donau deler landet i to, og utgj\u00f8r sammen med bielvene Tisza og Drava Ungarns viktigste vassdrag.\n\nUngarns historie strekker seg tilbake til slutten av det f\u00f8rste \u00e5rtusen e.Kr., og like etter \u00e5rtusenskiftet ble landet et selvstendig konged\u00f8mme under Stefan I. I middelalderen tilfalt den ungarske tronen habsburgerne, og Ungarn var i union med nabolandet \u00d8sterrike frem til slutten av f\u00f8rste verdenskrig. Etter andre verdenskrig kom landet under sovjetisk innflytelse, og var en kommunistisk ettpartistat frem til 1989. Siden den gang har Ungarn v\u00e6rt en demokratisk republikk, og ble med i NATO i 1999 og i EU i 2004.\n\n*Utdypende artikkel: Ungarns geografi*\n\nStore deler av Ungarn best\u00e5r av slettelandskap, p\u00e5 ungarsk puszta. I forhistorisk tid var det ungarske slettelandskapet under vann. Da vannet trakk seg tilbake var det etterlatt store avleiringer. Sammen med l\u00f8sjord som senere har bl\u00e5st til, utgj\u00f8r dette jordsmonnet et meget fruktbart omr\u00e5de for jordbruksproduksjon.\n\nTo tredjedeler av Ungarn er oppdyrket mark. F\u00f8rst og fremst dyrkes hvete og mais, men det finnes ogs\u00e5 stor produksjon av frukt, sukkerroer, gr\u00f8nnsaker og hamp. Ungarn har ogs\u00e5 en omfattende vinproduksjon, blant annet i de ungarske vinomr\u00e5dene Tokaj og Eger.\n\nBudapest er den st\u00f8rste byen i landet, med over to millioner innbyggere. Den gamle bydelen Buda ligger p\u00e5 Donaus vestre bredd, og den mer moderne bydelen Pest p\u00e5 \u00f8stre bredd. Byen var besatt av tyrkerne 1541\u20131686. Byen ble p\u00e5f\u00f8rt store skader under andre verdenskrig og ved oppr\u00f8ret i 1956.\n\nUngarns st\u00f8rste innsj\u00f8 er Balaton.\n\n### Klima\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUngarn har et kontinentalt klima, med kalde, fuktige vintre og varme somre. Gjennomsnittlig temperatur p\u00e5 \u00e5rsbasis er 9.7 \u00b0C. Temperaturen svinger mellom ca. 38 \u00b0C om sommeren til \u221222 \u00b0C om vinteren. Temperaturen om sommeren er vanligvis mellom 27 til 32 \u00b0C, og om vinteren 5 +til \u221215 -\u00b0C. Gjennomsnittlig \u00e5rsnedb\u00f8r er ca. 600 millimeter. En mindre del av landet i syd omkring P\u00e9cs nyter middelhavsklima.\n\nDen topografiske avgrensning av det karpatiske basseng gj\u00f8r at Ungarn er utsatt for t\u00f8rke, og effektene fra drivhuseffekten merkes allerede. Den allmenne oppfatning, som deles av mange forskere, har landet igjennom de seneste ti\u00e5r blitt stadig t\u00f8rrere, og t\u00f8rkeperioder er blitt forholdsvis vanlig, Somrene er blitt varmere og vintrene mildere. Av denne grunn er snerike vintre blitt mer sjeldent enn f\u00f8r. Den allmenne oppfatning er ogs\u00e5 at Ungarns v\u00e6rm\u00f8nster er i ferd med \u00e5 g\u00e5 over fra fire til kun to \u00e5rstider, ettersom v\u00e5r- og h\u00f8stperiodene blir kortere og kortere, og er enkelte \u00e5r helt frav\u00e6rende. Denne antatte tendensen ble uventet reversert i 2006 da landets to st\u00f8rste elver, Donau og Tisza gikk over sine bredder samtidig, som f\u00f8rte til at flere hundre hjem ble ubeboelige til tross for intenst arbeid med \u00e5 forsterke dikene langsmed mesteparten av elvene med sandsekker (ved hjelp av universitetsstudenter og det ungarske heimevernet (\"Honv\u00e9ds\u00e9g\")).\n\nMesteparten av Ungarn er dekket av jordbruksarealer, men det finnes noen rester av dets opprinnelige skoger, hovedsakelig i fjellregionene og i nasjonalparkene.\n\n *Denne seksjonen er en stubb. Du kan bidra med \u00e5 utvide den.*\n\n| **Kristendom**        | **7 584 115**  |            |\n| Katolisisme           | 5\u00a0558\u00a0901      |            |\n| *Romersk-katolske*    | *5 289 521*    |            |\n| *Gresk-katolske*      | *268 935*      |            |\n| *Protestantisme*      | *1 985 576*    | *19,5*     |\n| *Kalvinister*         | *1 622 796*    | *15,9*     |\n| *Lutheranere*         | *304 705*      | *3,0*      |\n| *Baptister*           | *17 705*       | *0,2*      |\n| *Unitarister*         | *6 541*        | *0,1*      |\n| *Andre protestanter*  | *33 829*       | *0,3*      |\n| Ortodokse             | 15 298         | 0,1        |\n| Andre kristne         | 24 340         | 0,2        |\n| **J\u00f8der**             | **12 871**     | **0,1**    |\n| **Andre religioner**  | **13 567**     | **0,1**    |\n| **Totalt religioner** | **7 610 553**  | **74,6**   |\n| Ingen religion        | 1\u00a0483\u00a0369      | 14,5       |\n| Ville ikke svare      | 1\u00a0034\u00a0767      | 10,1       |\n| Ukjent                | 69 566         | 0,7        |\n| **Totalt**            | **10 198 315** | **100,00** |\n\nReligi\u00f8s tilknytning (2001)\n\n\n\nKongeriket Ungarn, 1867-1920\n\n*Utdypende artikkel: Ungarns historie*\n\nP\u00e5 800-tallet innvandret madjarske stammer vestover fra det n\u00e5v\u00e6rende Russland. Noen av disse slo seg ned mellom Donau og Tisza. Stammene ble forent i ett rike av Stefan I \u00e5r 1001. Rikets storhetstid var p\u00e5 1300- og 1400-tallet, og mange tyskere slo seg ogs\u00e5 ned her. P\u00e5 1500-tallet ble st\u00f8rstedelen av Ungarn etter slaget ved Moh\u00e1cs okkupert av Det ottomanske rike. Samtidig arvet huset Habsburg den ungarske kongekronen, og Ungarn kom derfor i personalunion med \u00d8sterrike.\n\nP\u00e5 1600-tallet ble tyrkerne drevet tilbake og landet gjenerobret. I 1867 ble fellesskapet mellom keiserriket \u00d8sterrike og konged\u00f8mmet Ungarn formalisert, og det s\u00e5kalte *keiserlige og kongelige monarkiet*, eller *dobbeltmonarkiet* \u00d8sterrike-Ungarn, oppsto. Drapet p\u00e5 den \u00f8sterriksk-ungarske tronf\u00f8lgeren Franz Ferdinand i Sarajevo i 1914 f\u00f8rte til utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig, som landet tapte, noe som f\u00f8rte til at det gikk i oppl\u00f8sning, og Ungarn ble adskilt fra \u00d8sterrike.\n\nEtter krigen fors\u00f8kte kommunisten B\u00e9la Kun \u00e5 gripe makten, men ble styrtet av motrevolusjon\u00e6re styrker ledet av Mikl\u00f3s Horthy med hjelp fra rumenske antikommunister. Ungarns parlament proklamerte landet som monarki, men den eksilerte ungarske kongen (og \u00f8sterrikske keiseren) fikk aldri tilbake tronen, tross flere fors\u00f8k, da seierherrene fra f\u00f8rste verdenskrig la sterkt press p\u00e5 Ungarn for \u00e5 forhindre det. Isteden ble Horthy utnevnt til riksforstander p\u00e5 ubestemt tid. Ungarn mistet to tredjedeler av sitt territorium etter f\u00f8rste verdenskrig; noe som fremdeles preger landets politiske liv. Nasjonalistiske krefter krever de tapte territoriene tilbake.\n\nLandet deltok i annen verdenskrig p\u00e5 tysk side, og ble etter krigen okkupert av Sovjetunionen, som innsatte et Moskva-vennlig regime som styrte landet diktatorisk frem til Sovjetunionens sammenbrudd i 1989. Et oppr\u00f8r som br\u00f8t ut i 1956 ble sl\u00e5tt brutalt ned av sovjetiske tropper.\n\nI 2011 ble ny grunnlov vedtatt, som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2012. Grunnlovsendringene var omstridte, og innebar blant annet at landet endret navn fra Republikken Ungarn til Ungarn.^(\\[1\\])\n\n## Politikk og administrasjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen ungarske statsministeren er regjeringssjef, og er ansvarlig for b\u00e5de \u00e5 utpeke og eventuelt sparke statsr\u00e5der. Siden 2010 har Viktor Orb\u00e1n v\u00e6rt statsminister. Presidenten har kun er seremoniell rolle, og velges av parlamentet for fem\u00e5rsperioder.\n\nDet ungarske parlamentet (*Orsz\u00e1ggy\u0171l\u00e9s*) har 199 representanter. Sperregrensen er p\u00e5 5 prosent.\n\n### Politiske partier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\nUngarns politiske liv domineres stort av to politiske blokker. I parlamentsvalget i 2010 ble Fidesz \u2013 Ungarsk borgerforbund (*Fidesz \u2013 Magyar Polg\u00e1ri Sz\u00f6vets\u00e9g*) + KDNP landets st\u00f8rste parti koalisjon med 263 mandater, kvalifisert flertall. Det ungarske sosialistpartiet (*Magyar Szocialista P\u00e1rt*, *MSZP*) fikk 59 mandater.\n\nFra Parlamentsvalget i Ungarn 2014 133 mandater Fidesz + KDNP / 199, kvalifisert flertall.\n\nI 2016 blir det avholdt en folkeavstemning om fordelingen av kvoteflyktninger kommet til Italia og Hellas etter flyktningekrisen i 2015.^(\\[2\\])\n\n### Administrativ inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Se ogs\u00e5: Ungarns regioner\u00a0og Ungarns fylker*\n\nUngarn er delt inn i 19 fylker (*megy\u00e9k*, entall: *megye*). Hovedstaden Budapest har i tillegg en spesiell status, og er ikke underlagt noe fylke. Fylkene deles videre inn i 173 kommuner (*kist\u00e9rs\u00e9gek*, entall: *kist\u00e9rs\u00e9g*). Landet har ogs\u00e5 23 byer med noe som ligner fylkesrettigheter, men selv om disse har utvidede rettigheter er de likevel underlagt fylket de ligger i.\n\nSiden 1996 har ogs\u00e5 landet blitt delt inn syv regioner for statistiske og utviklingsmessige form\u00e5l.\n\n## N\u00e6ringsliv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAllerede bak Jernteppet var Ungarn kjent for sin metallbearbeiding. Mye av eksporten gikk til Russland. Omstilling til nye markeder har endret bildet noe, men der lages fortsatt biler og bildeler til europeiske bilmerker.\n\nUngarn er ogs\u00e5 i ferd med igjen \u00e5 bli et popul\u00e6rt turistm\u00e5l.\n\nVin er blitt dyrket lenge, for eksempel rundt byen Eger, hvor Vinmonopolet fikk sin *Egri Bikav\u00e9r* (en r\u00f8d vin) fra. Lokale druesorter som K\u00e9kfrankos og Kadarka blir gjerne blandet med mer kjente som Merlot og Cabernet Sauvignon.\n\n  \n## Kultur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUngarn har siden tidlig middelalder v\u00e6rt den vestlige sivilisasjons \u00f8stlige utpost i Europa. I samband med \u00f8kende autonomi innen det \u00f8sterrikske keiserd\u00f8mmet blomstret en moderne h\u00f8ykultur opp, og i dag st\u00e5r Budapests kaf\u00e9er og kulturinstitusjoner ikke tilbake for hva man kan finne i Wien.\n\nMellom elvene Donau og Tisza finnes en stor rikdom i folkedrakter, folkesanger og folkedanser. Sporene av balkanisme kan iakttas i blandingen av serbisk, svabisk, slovakisk, rumensk og romsk folkekultur i dets m\u00f8te med den ungarske kulturen.\n\nDen ungarske kulturinnflytelse er ogs\u00e5 merkbart til stede i tilliggende provinser i nabolandene, som Vojvodina, Transilvania, s\u00f8rlige deler av Slovakia og \u00d8sterrike, hvor man mange steder ogs\u00e5 finner store ungarske minoritetsgrupper.\n\nUngarn dyrker mye paprika, hvilket gjenspeiles i matveien med retter som Guly\u00e1s, p\u00f6rk\u00f6lt og lecs\u00f3 samt krydderet Pirosarany.\n\nAlbania\u00a0**\u00b7** Angola\u00a0**\u00b7** Antigua og Barbuda\u00a0**\u00b7** Argentina\u00a0**\u00b7** Armenia\u00a0**\u00b7** Australia\u00a0**\u00b7** Bahrain\u00a0**\u00b7** Bangladesh\u00a0**\u00b7** Barbados\u00a0**\u00b7** Belize\u00a0**\u00b7** Benin\u00a0**\u00b7** Bolivia\u00a0**\u00b7** Botswana\u00a0**\u00b7** Brasil\u00a0**\u00b7** Brunei\u00a0**\u00b7** Burkina Faso\u00a0**\u00b7** Burma\u00a0**\u00b7** Burundi\u00a0**\u00b7** Canada\u00a0**\u00b7** Chile\u00a0**\u00b7** Colombia\u00a0**\u00b7** Costa Rica\u00a0**\u00b7** Cuba\u00a0**\u00b7** Djibouti\u00a0**\u00b7** Dominica\u00a0**\u00b7** Den dominikanske republikk\u00a0**\u00b7** Ecuador\u00a0**\u00b7** Egypt\u00a0**\u00b7** Elfenbenskysten\u00a0**\u00b7** El Salvador\u00a0**\u00b7** Den europeiske union\u00b9\u00a0**\u00b7** Fiji\u00a0**\u00b7** Filippinene\u00a0**\u00b7** De forente arabiske emirater\u00a0**\u00b7** Gabon\u00a0**\u00b7** Gambia\u00a0**\u00b7** Georgia\u00a0**\u00b7** Ghana\u00a0**\u00b7** Grenada\u00a0**\u00b7** Guatemala\u00a0**\u00b7** Guinea\u00a0**\u00b7** Guinea-Bissau\u00a0**\u00b7** Guyana\u00a0**\u00b7** Haiti\u00a0**\u00b7** Honduras\u00a0**\u00b7** Hongkong\u00b2\u00a0**\u00b7** Island\u00a0**\u00b7** India\u00a0**\u00b7** Indonesia\u00a0**\u00b7** Israel\u00a0**\u00b7** Jamaica\u00a0**\u00b7** Japan\u00a0**\u00b7** Jordan\u00a0**\u00b7** Kambodsja\u00a0**\u00b7** Kamerun\u00a0**\u00b7** Kapp Verde\u00a0**\u00b7** Kenya\u00a0**\u00b7** Republikken Kongo\u00a0**\u00b7** Kuwait\u00a0**\u00b7** Kina\u00a0**\u00b7** Kirgisistan\u00a0**\u00b7** Den demokratiske republikken Kongo\u00a0**\u00b7** Laos\u00a0**\u00b7** Lesotho\u00a0**\u00b7** Liechtenstein\u00a0**\u00b7** Macao\u00b2\u00a0**\u00b7** Makedonia\u00a0**\u00b7** Madagaskar\u00a0**\u00b7** Malawi\u00a0**\u00b7** Malaysia\u00a0**\u00b7** Maldivene\u00a0**\u00b7** Mali\u00a0**\u00b7** Marokko\u00a0**\u00b7** Mauritania\u00a0**\u00b7** Mauritius\u00a0**\u00b7** Mexico\u00a0**\u00b7** Moldova\u00a0**\u00b7** Mongolia\u00a0**\u00b7** Montenegro \u00a0**\u00b7** Mosambik\u00a0**\u00b7** Namibia\u00a0**\u00b7** Nepal\u00a0**\u00b7** New Zealand\u00a0**\u00b7** Nicaragua\u00a0**\u00b7** Niger\u00a0**\u00b7** Nigeria\u00a0**\u00b7** Norge\u00a0**\u00b7** Oman\u00a0**\u00b7** Pakistan\u00a0**\u00b7** Panama\u00a0**\u00b7** Papua Ny-Guinea\u00a0**\u00b7** Paraguay\u00a0**\u00b7** Peru\u00a0**\u00b7** Qatar\u00a0**\u00b7** Russland \u00a0**\u00b7** Rwanda\u00a0**\u00b7** Saint Kitts og Nevis\u00a0**\u00b7** Saint Lucia\u00a0**\u00b7** Saint Vincent og Grenadinene\u00a0**\u00b7** Samoa \u00a0**\u00b7** Saudi-Arabia\u00a0**\u00b7** Senegal\u00a0**\u00b7** Den sentralafrikanske republikk\u00a0**\u00b7** Sierra Leone\u00a0**\u00b7** Singapore\u00a0**\u00b7** Salomon\u00f8yene\u00a0**\u00b7** Sri Lanka\u00a0**\u00b7** Surinam\u00a0**\u00b7** Swaziland\u00a0**\u00b7** Sveits\u00a0**\u00b7** S\u00f8r-Afrika\u00a0**\u00b7** S\u00f8r-Korea\u00a0**\u00b7** Tadsjikistan\u00a0**\u00b7** Republikken Kina (Taiwan)\u00a0**\u00b7** Tanzania\u00a0**\u00b7** Thailand\u00a0**\u00b7** Togo\u00a0**\u00b7** Tonga\u00a0**\u00b7** Trinidad og Tobago\u00a0**\u00b7** Tsjad\u00a0**\u00b7** Tunisia\u00a0**\u00b7** Tyrkia\u00a0**\u00b7** Uganda\u00a0**\u00b7** Ukraina\u00a0**\u00b7** USA\u00a0**\u00b7** Uruguay\u00a0**\u00b7** Vanuatu \u00a0**\u00b7** Venezuela\u00a0**\u00b7** Vietnam\u00a0**\u00b7** Zambia\u00a0**\u00b7** Zimbabwe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b792a5ff-ec4b-4fff-b9a0-36a30c51cef1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Bystyre-uten-klovn-292042b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:33Z", "text": "# Bystyre uten klovn\n\nPer-Inge Torkelsen prioriterer ikke det f\u00f8rste bystyrem\u00f8tet. Den nyvalgte folkevalgte klovnen har i stedet dratt p\u00e5 tur med danskeb\u00e5ten i embets medf\u00f8r.\n\nOppdatert: 16.okt.2007 11:05\n\nPublisert: 16.okt.2007 11:05\n\nNyinnvalgte Per-Inge Torkelsen (v) uteble fra periodens f\u00f8rste bystyrem\u00f8te. Han valgte en todagers tur p\u00e5 danskeb\u00e5ten \u00abPrinsesse Ragnhild\u00bb, for \u00e5 v\u00e6re klovn.\n\n\u2014 Jeg skal underholde de reisende. Dette er jobben min. Jeg tror ikke Stavanger kommune hadde betalt honoraret mitt, og noe skal jeg leve av. Jeg skal v\u00e6re p\u00e5 de alle fleste bystyrem\u00f8tene, og slik det ser ut blir det kanskje det eneste m\u00f8tet jeg m\u00e5 melde forfall til, sier Torkelsen.\n\nVenstrepolitikeren har v\u00e6rt bystyremedlem i tidligere perioder, og da tror han at m\u00f8tte han hver gang.\n\n  - Jeg prioriterer politikken, dette er noe jeg har lyst til \u00e5 bruke tid p\u00e5, sier han.\n\nTorkelsen var ikke alene om \u00e5 \u00abskulke\u00bb unna det f\u00f8rste bystyrem\u00f8tet. Et titall av bystyrets 67 medlemmer hadde meldt forfall.\n\n  - Helt ukomplisert. Jobben var planlagt for et halv\u00e5r siden, sier Venstres gruppeleder Per A. Thorbj\u00f8rnsen.\n\n  - N\u00e5r det er sagt at n\u00e5r han n\u00e5 framover har anledning til \u00e5 planlegge, m\u00e5 han prioritere bystyret, legger han til.\n\nH\u00f8yres Erlend Jordal blir ikke provosert over frav\u00e6ret.\n\n  - Han gj\u00f8r jobben sin. Hos oss har et par meldt frafall p\u00e5 grunn av lenge planlagt ferie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4443877-d31f-49cf-afa7-b56f9ab57525"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Assange---Dette-er-sannheten-207063b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:31Z", "text": "# Assange: - Dette er sannheten\n\nJon Dagsland Jon Dagsland Holgersen\n\nKnut A. Nygaard\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:09\n\nPublisert: 23.okt.2010 08:24\n\nDanske styrker skal ha blitt advart om at irakisk politi systematisk torturerte og mishandlet fanger. Likevel de fanger til politiet. Wikileaks-sjef Julian Assange snakker i dag om de graderte dokumentene organisasjonen har lekket.\n\nDe hemmelige dokumentene inneholder sv\u00e6rt mange detaljer.\n\nWikiLeaks-sjefen redegjorde for hvordan organisasjonen har spredd hemmelig informasjon gjennom samarbeid med en rekke store medier \u2013 som for eksempel The Guardian, Spiegel od Sveriges televisjon.\n\n\u2014 Det offentlige har rett til \u00e5 f\u00e5 vite, sier John Sloboda, leder for organisasjonen Iraq Body Count - som arbeider tett sammen med WikiLeaks.\n\n**Han sier at de har sammenlignet egne data med krigsloggene fra amerikanerne, og f\u00e5tt nye, h\u00f8yere antall sivile d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av Irak-krigen.**\n\n\n\nEn mann sjekker en av flere d\u00f8de som l\u00e5 p\u00e5 et likhus i Bagdad i 2005 \\\u2013 det ble p\u00e5st\u00e5tt at de ble torturert og drept av irakiske sikkerhetsstyrker. FOTO: HADI MIZBAN/AP\n\nHADI MIZBAN\n\n\u2014 Vi fant 15000 sivile som var drept, og som vi ikke hadde oversikt over, sier han.\n\n## \\- Feil \u00e5 stue det vekk\n\n**- Mens vi har jobbet n\u00f8ye med \u00e5 samle inn informasjon fra forskjellige steder, for \u00e5 f\u00e5 oversikt over d\u00f8dstallene, viser det seg n\u00e5 at det ogs\u00e5 er andre som har gjort dette; de amerikanske soldatene har nedtegnet sv\u00e6rt detaljert informasjon \u2013 med detaljer som alder, kj\u00f8nn yrke p\u00e5 de drepte, sier Sloboda.**\n\n\u2014 Det er feil at dette skal stues vekk og holdes hemmelig.\n\nFredag offentliggjorde WikiLeaks rundt 400.000 hemmelige amerikanske dokumenter.\n\nMinst 109.000 mennesker ble drept i Irak mellom invasjonen i mars 2003 og slutten av 2009. 63 prosent av dem var sivile, WikiLeaks har lekket.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per \u00e5 rette opp skadene etter angrepene p\u00e5 sannheten, sier Julian Asange under pressekonferansen l\u00f8rdag.\n\n\n\nEn amerikansk soldat overv\u00e5ker mens irakiske soldater to terrormistenkte i Mosul. FOTO: MAYA ALLERUZZO/AP\n\nMaya Alleruzzo\n\n## Sammenlignet data\n\nDe hemmelige dokumentene inneholder sv\u00e6rt mange detaljer.\n\n**\u2014 Det offentlige har rett til \u00e5 f\u00e5 vite, sier John Sloboda, leder for organisasjonen Iraq Body Count.**\n\nHan opplysr at de har sammenlignet egne data med krigsloggene fra amerikanerne, og f\u00e5tt nye, h\u00f8yere antall sivile d\u00f8dsfall som f\u00f8lge av Irak-krigen. De fant da 15000 sivile som var drept, og som vi ikke hadde oversikt over, sier han.\n\n**- Mens vi har jobbet n\u00f8ye med \u00e5 samle inn informasjon fra forskjellige steder, for \u00e5 f\u00e5 oversikt over d\u00f8dstallene, viser det seg n\u00e5 at det ogs\u00e5 er andre som har gjort dette; de amerikanske soldatene har nedtegnet sv\u00e6rt detaljert informasjon \u2013 med detaljer som alder, kj\u00f8nn yrke p\u00e5 de drepte, sier Sloboda.**\n\n\u2014 Det er feil at dette skal stues vekk og holdes hemmelig, sier han.\n\n## Ga uriktige opplysninger\n\nDe lekkede rapportene viser at den danske styrken i den samme perioden medvirket til at minst 95 personer ble arrestert. 62 av disse ble overlatt til de irakiske myndighetene, skriver avisen Information.dk.\n\nDet skjedde til tross for at de USA-ledede styrkene if\u00f8lge dokumentene var klar over at de irakiske styrkene torturerte og mishandlet fanger.\n\nTallene strider ogs\u00e5 mot opplysninger forsvarsdepartementet tidligere har opplyst til Folketinget. Der ble det hevdet at de danske styrkene holdt tilbake 21 personer i 2004 og 2005, og det ble heller ikke nevnt at noen var overlatt politiet i Irak.\n\n\u00c5rsaken til at danskene er trukket inn i saken er if\u00f8lge kilder i det danske forsvaret at de fra 2004 opererte sammen med britiske soldater i felt. Det skal derfor ha v\u00e6rt britene som fysisk overleverte fangene til politiet.\n\nJurist Peter Vedel Kessing ved Institut for Menneskerettigheder opplyser til avisen at den unnskyldningen ikke holder ettersom danskene visste at politiet drev med tortur.\n\n## Pinlig for Obama\n\nWikiLeaks-dokumentene avsl\u00f8rer ogs\u00e5 at amerikanske tropper skal ha registrert mer enn 1300 tilfeller av tortur utf\u00f8rt av irakisk politi, og flere skal ha d\u00f8dd av skadene.\n\nDersom dette stemmer er det pinling for Obama-administrasjonen.\n\nPresidenten har tidligere fokusert p\u00e5 viktigheten av \u00e5 stanse bruddene p\u00e5 menneskerettigheter i Irak, og kritiserte George W.Bush for ikke \u00e5 ha gjort nok for \u00e5 forhindre slike brudd, skriver Independent.\n\n## Hemmelig ordre\n\nWikiLeaks-lekkasjene viser ogs\u00e5 at en hemmelig ordre gjorde det mulig for USA \u00e5 overse irakiske sikkerhetsstyrkers overgrep mot hjelpel\u00f8se fanger, melder NTB.\n\nFangene ble utsatt for overgrep som mishandling, elektrosjokk og voldtekt, og ogs\u00e5 drap skriver den britiske avisen Guardian.\n\n**Flere hundre av de lekkede dokumentene om Irak-krigen som WikiLeaks har publisert avsl\u00f8rer tortur av hjelpel\u00f8se ofre, bundet p\u00e5 hender og f\u00f8tter, med munnen teipet igjen og bind for \u00f8ynene, som mishandles av menn i uniform med st\u00e5lvaier, metallr\u00f8r, gummislanger, trekjepper og kjettinger** .\n\nDokumentene avsl\u00f8rer blant annet at ofre ble hengt opp i taket etter h\u00e5ndleddene, og flere ble ogs\u00e5 utsatt for syreangrep. Alt dette uten at overgrepene ble fors\u00f8kt stanset eller etterforsket.\n\n**At de ikke ble etterforsket er et resultat av Frago 242, en s\u00e5kalt fragmentarisk ordre, som ble iverksatt i juni 2004, ett \u00e5r etter invasjonen av Irak.**\n\n\n\nIrakiske politimenn viser s\u00e5r etter det de hevder er tortur. Dette bildet ble tatt p\u00e5 sykehuset Yarmouk i Bagdad i 2005.\n\nFOTO:AP\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddbe1c58-d77f-4b11-a99a-53b6bb8e7e07"}
+{"url": "http://docplayer.me/2408475-Hovedplan-for-vann-og-avlop-2014-2024.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:27Z", "text": "1 Hovedplan for vann og avl\u00f8p\n\n\n\n2 RAPPORT Bamble kommune - hovedplan VA Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: Bamble kommune Hovedplan for vann og avl\u00f8p Sammendrag: Hovedplan for vann og avl\u00f8p skal v\u00e6re en plan for kommunens prioritering og aktivitet p\u00e5 VAsektoren i planperioden. Planen legges frem for Kommunestyret i Bamble i andre halvdel og er gjeldende i 10 \u00e5r fremover. Den skal rulleres i slutten av perioden. Planen bygger i hovedsak p\u00e5 tidligere planer. Status i forhold til disse er at mange av de tiltakene som ble foresl\u00e5tt i disse planene er- eller er i ferd med \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt. Kommunen har i dag: Kvalitetsmessig god og sikker vannforsyning til abonnentene. Alle abonnenter forsynt fra ett vannverk, Fl\u00e5te. Vannverket er godkjent av de rette myndigheter og er n\u00e5 under ytterligere oppgradering. Kommunen har separate anlegg for avl\u00f8p og overvann p\u00e5 94 % av avl\u00f8psnettet Tre renseanlegg for avl\u00f8p som tilfredsstiller gjeldende rensekrav, men Salen RA m\u00e5 p\u00e5 sikt oppgraderes og Rakkestad RA m\u00e5 utvides. Deler av ledningsnettet har noe innlekking, men ikke dramatisk. I planen ser en p\u00e5 tiltak for \u00e5 \u00f8ke tilknytningsgraden til avl\u00f8psanleggene, oppf\u00f8lging av kommunalt tilsynsansvar og forholdet til separate anlegg / spredt bebyggelse. Det ligger ogs\u00e5 noen utfordringer i forhold til \u00e5 ha sikker reservevannforsyning. En ser her p\u00e5 et samarbeid med nabokommunene. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: John Kleiv/J\u00f8rund Ofte Kontrollert av: J\u00f8rund Ofte Oppdragsansvarlig / avd.: Smari Thorvaldson/ Sweco AS, Seljord Sign.: Oppdragsleder / avd.: John Kleiv/ Sweco AS, Seljord\n\n\n\n\n\n6 1 Innledning 1.1 Form\u00e5let med hovedplan for vann og avl\u00f8p Hovedform\u00e5l med hovedplan: Konkretisere og videref\u00f8re strategi for Bamble kommunes drikkevannsforsyning og avl\u00f8psh\u00e5ndtering. Legge grunnlaget for framtidig planlegging og utbygging av kommunens vann- og avl\u00f8pssystem. Planen skal v\u00e6re et verkt\u00f8y for fremtidige beslutninger og budsjettering vedr. vannforsyning og avl\u00f8psh\u00e5ndtering, der m\u00e5let er \u00e5 skaffe kommunens befolkning og n\u00e6ringsliv tilstrekkelig med godt drikkevann og sikre forsvarlig h\u00e5ndtering av avl\u00f8psvann. Hovedplanen inneholder: - Konkrete m\u00e5l for framtidig vannforsyning i Bamble kommune. - Beskrivelse av status for og tiltaksbehov ved kommunens vannverk, og ansvarsforhold vedr\u00f8rende privat vannforsyning. - Konkrete m\u00e5l for framtidig h\u00e5ndtering av kommunalt avl\u00f8psvann. - Vurdering i forhold til utfordringer knyttet til klima og energi. - Forslag og anbefalinger om utbyggingstiltak, b\u00e5de med tanke p\u00e5 anlegg og ledningsnett, for \u00e5 n\u00e5 oppsatte m\u00e5l. - Vurdering av investeringskostnader for de enkelte tiltak. - Vurdering i forhold til tilknytting av enkeltabonnenter i randomr\u00e5det. - Ansvar for tilsyn med mindre avl\u00f8psanlegg. - Dr\u00f8fting av grensene mellom kommunalt og privat ansvar for tiltak. Hovedplanen skal gjelde for de neste 10 \u00e5rene og skal da revideres. Bamble kommune Hovedplan VA Side 44\n Forskrift om begrensning av forurensing (forurensningsforskriften) 1.3 Organisering av arbeidet Plandokumentet er skrevet av Sweco Norge AS, avd.\")\n\n \u00d8vrige omr\u00e5der som p\u00e5 lengre sikt (2017 og 2023) kan tilknyttes kommunens hovedvannverk.\")\n\n Kommunens vannverk skal levere vann som er hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d51bc4a-8a9e-47aa-b5b0-827d2300a730"}
+{"url": "http://docplayer.me/3629335-Ifolge-liste-med-hilsen-live-haaland-e-f-avdelingsdirektor-kari-bjorke-seniorradgiver-15-2545-09-07-2015-deres-ref-var-ref-dato.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:45Z", "text": "\n\n8 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 30. juni 2006 nr. 56 om behandling av etikk og redelighet i forskning (forskningsetikkloven). I 2014 startet departementet en etterkontroll av forskningsetikkloven for \u00e5 vurdere behovet for en revidering av loven. Departementet utarbeidet et arbeidsnotat som ble sendt til enkelte forskningsinstitusjoner, n\u00e5v\u00e6rende og tidligere medlemmer av Granskingsutvalget, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), fagforeningene Tekna og Forskerforbundet, og enkelte andre akt\u00f8rer som har v\u00e6rt involvert i behandlingen av uredelighetssaker. Arbeidsnotatet ga en f\u00f8rste vurdering av dagens regelverk og praksis, og tok for seg mulige alternativer til dagens regulering. Departementet mottok flere uformelle innspill fra enkeltpersoner, og fra akt\u00f8rer i sektoren og etikksystemet. Hensikten var \u00e5 f\u00e5 innspill fra de mest ber\u00f8rte partene, slik at sp\u00f8rsm\u00e5lene og alternativene ble utredet best mulig. Departementet arrangerte konferansen \u00c5 gj\u00f8re det riktige: Forskningsinstitusjonenes ansvar for forskningsetikk, den 8. juni 2015 sammen med Det Norske Videnskaps-Akademi og De nasjonale forskningsetiske komiteene. Konferansen dr\u00f8ftet institusjoners og forskernes forskningsetiske ansvar. Et delutkast til h\u00f8ringsnotatet var bakgrunnsinformasjon for konferansen. Ogs\u00e5 her mottok departementet en rekke tilbakemeldinger. H\u00f8ringsnotatet dr\u00f8fter en rekke omr\u00e5der, og har i hovedsak f\u00f8lgende endringsforslag: - En lovfesting av forskningsinstitusjonenes forskningsetiske ansvar (punkt 5) - Endringer i systemet for behandling av forskningsetiske saker (punkt 6) - Institusjoners uttalelse i forskningsetiske saker (punkt 7) - Endringer i Granskingsutvalgets sammensetning og mandat (punkt 8) - En presisering av forskningsetikklovens definisjon av vitenskapelig uredelighet (punkt 9) - Utsatt offentlighet ved behandling av forskningsetiske saker ved institusjonen (punkt 10) - Institusjonenes mulighet til \u00e5 holde melder anonym (punkt 11) H\u00f8ringsnotatet blir ogs\u00e5 publisert p\u00e5 KDs nettsider (under h\u00f8ringer), deler av notatet ogs\u00e5 p\u00e5 engelsk. Eventuelle endringer i forskningsetikkloven vil bli fulgt opp med endringer i forskrift om behandling av etikk og redelighet i forskning (forskningsetikkforskriften). Arbeidet med forskningsetikk har to sider. Den f\u00f8rste, og viktigste, er \u00e5 fremme god forskningsetikk. Dette skjer gjennom den daglige praksisen p\u00e5 forskningsinstitusjonene ved \u00e5 inkludere og bevisstgj\u00f8re om etikk i all h\u00f8yere utdanning og alt forskningsarbeid. Den andre siden dreier seg om \u00e5 forebygge og behandle uredelighet i forskning. Det er etablert et system med en rekke ressurser til st\u00f8tte for forskningsinstitusjonenes arbeid med begge disse sidene av forskningsetikken, i form av nasjonale forskningsetiske komiteer, regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og et nasjonalt granskingsutvalg for redelighet i forskning (utdyping og henvisninger f\u00f8lger). Det er utarbeidet b\u00e5de generelle og fagomr\u00e5despesifikke nasjonale forskningsetiske retningslinjer som revideres 4\n\n\n\n\n\n10 konsekvenser, er det viktig med et sterkt demokratisk engasjement og en aktiv offentlig debatt om forskningsinvesteringer, forskningsresultater og, ikke minst, om forskningsetikk. Vitenskapen har et verdigrunnlag. En sentral vitenskapelig verdi er \u00e5 ikke la politiske interesser p\u00e5virke forskningen. Fakta vurderes etter sannhetsgehalten og forskerne bruker forskjellige og fagspesifikke metoder til dette. Teorier vurderes etter hvor godt de forklarer data ut fra rekkevidde, overbevisningskraft og enkelhet. For \u00e5 bevare tilliten til forskning, er det viktig \u00e5 hegne om de vitenskapelige verdiene gjennom dertil egnet organisering og finansiering av forskning. Vitenskapen har ogs\u00e5 egne b\u00e5de skrevne og uskrevne regler for etisk ansvarlig forskeradferd. N\u00e5r enkeltforskere bryter reglene for god forskningspraksis, gir det konsekvenser langt utover dem selv. N\u00e5r forskningen settes i vanry, blir veien til de gode beslutningene lenger, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Dette er langt fra trivielle sp\u00f8rsm\u00e5l. Forskningen er avhengig av legitimitet og godt omd\u00f8mme. Tilliten til forskerne og forskningen m\u00e5 beskyttes og opprettholdes dersom forskningen skal kunne fungere som en reell premissleverand\u00f8r i et fungerende demokrati. Legitimitet kan knyttes b\u00e5de til enkeltforskere og til vitenskap generelt. P\u00e5 et overordnet niv\u00e5 vil det alltid v\u00e6re enkelte fagfelter som skaper st\u00f8rre debatt enn andre. Det kan v\u00e6re fordi det er nye fagfelter der vi enn\u00e5 har begrenset erfaring, for eksempel fagfelter i skj\u00e6ringspunktet mellom etablerte disipliner. Andre fagfelter er i sin natur mer kontroversielle. Ulike deler av bioteknologien, ikke minst syntetisk biologi, kommer s\u00e5 tett inn p\u00e5 selve livet at den etiske \u00e5rv\u00e5kenheten b\u00f8r v\u00e6re ekstra skjerpet. Nanoteknologi og forskning som er relevant for milit\u00e6re form\u00e5l gir andre forskningsetiske utfordringer. Stordata gir forskningen b\u00e5de nye muligheter og nye dilemmaer. Noen forskningsetiske rammer kan lett lovfestes og reguleres. Andre sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re en del av den l\u00f8pende diskusjon og samfunnsdebatt. Er det noen problemstillinger vi ikke skal forske p\u00e5? Er det land vi ikke skal ha forskningssamarbeid med? Hvilke f\u00f8ringer gir kravet om \u00e5 f\u00f8lge f\u00f8re-var-prinsippet og det \u00e5 bidra til b\u00e6rekraftig utvikling? Og hvordan fremmer vi den informerte, offentlige diskusjon, der man ogs\u00e5 retter s\u00f8kelyset mot forskningsresultater som ikke n\u00f8dvendigvis st\u00f8tter eget st\u00e5sted? Forskning kan betraktes fra mange st\u00e5steder, og ulike interessegrupper tillegger bestemte forhold ulik vekt. De generelle forskningsetiske retningslinjene (utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene) baserer seg p\u00e5 fire overordnede prinsipper. I tillegg til respekt for personer som deltar i forskningen og krav til forskerens integritet, h\u00f8rer rettferdighet og det \u00e5 ha det gode som m\u00e5l for forskningen med blant disse fire. Rettferdighet er et vidt begrep som omfatter en rekke forhold. Det kan gjelde tilgang til forskningsdata og dermed forskningsmuligheter for forskere fra fattigere land eller tilgang til resultater av forskningen, det v\u00e6re seg medisiner, teknologi eller annen kunnskap. Valg av forskningsfelt og av problemstillinger er ogs\u00e5 knyttet til rettferdighet, og sp\u00f8rsm\u00e5let om hvem forskningen gagner vil alltid v\u00e6re etisk relevant. Noen vil i tillegg trekke inn dyrs rettigheter i rettferdighetsbegrepet. Det \u00e5 ha det gode som m\u00e5l for forskningen er En annen viktig rettesnor. En utt\u00f8mmende definisjon av \u00abdet gode\u00bb vil det neppe v\u00e6re mulig \u00e5 enes om. Gjennom internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, prinsippene for b\u00e6rekraftig utvikling og respekt for 6\n\n\n\n11 milj\u00f8et, forpliktelse og \u00f8nske om \u00e5 bidra til fred og demokratisk utvikling, har vi likevel solide elementer \u00e5 bygge p\u00e5. I samme rekke kommer prinsippet om \u00e5 bidra til st\u00f8rre global rettferdighet gjennom formidling av kunnskap. Globalisering av kunnskap faller i v\u00e5r tid sammen med globalisering av utfordringene. En rettferdig fordeling som tidligere lettest kunne begrunnes gjennom solidaritet med mindre privilegerte, kan i minst like stor grad vise seg \u00e5 gagne oss. Selv med en forskningsetisk l\u00f8ype kvistet med gode prinsipper, er det noen som tr\u00e5r ut i den etiske l\u00f8ssn\u00f8en. Mange peker p\u00e5 \u00f8kt konkurranse om forskningsmidler, publiseringspress og korte tidshorisonter som grunner til \u00e5 skjerpe oppmerksomheten om forskningsetikken. En lengre og hardere konkurransefase frem mot stillinger ved de mest attraktive institusjonene, kan bidra til at \u00f8nsket om \u00e5 publisere mye og raskt setter de etiske vurderingene hos enkelte under press. Andre har p\u00e5pekt at \u00f8kt internasjonalisering inneb\u00e6rer at ulike regelverk m\u00f8tes og at grenseoppgangene blir mer uklare. Internasjonalisering koblet med sterke krav om vitenskapelig eksellens, er uomtvistelig konkurransedrivende. Alle ansvarlige forskningsakt\u00f8rer m\u00e5 derfor v\u00e6re seg bevisst at systemer for merittering og premiering har en sammenheng med hva slags aktiviteter som stimuleres og hva slags kunnskap som utvikles. Forebyggende virksomhet, holdningsarbeid og utvikling av en sunn forskningskultur er et sentralt ansvarsomr\u00e5de for forskningsinstitusjonene. Omr\u00e5der det er viktig \u00e5 rette oppmerksomhet mot Datainnhenting, datah\u00e5ndtering, deling av data og dataeierskap Det er viktig at alle forst\u00e5r anerkjent praksis for \u00e5 innhente, velge, analysere, lagre, arkivere/ publisere og dele forskningsdata. Alle m\u00e5 kjenne til regler for taushetsplikt og personvern og reguleringer av dataeierskap, inkludert regler om immaterielle rettigheter og opphavsrett. Sikker oppbevaring av data, sammen med \u00e5pen tilgang til data, er viktige trekk ved ansvarlig forskning. Stordata gir nye forskningsmuligheter, men krever ogs\u00e5 fornyet etisk refleksjon over sp\u00f8rsm\u00e5l som informert samtykke, personvern o.l. Publiseringspraksis og ansvarlig forfatterskap Publisering av resultater er en sentral del av forskningsvirksomheten. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 etiske problemstillinger knyttet til samarbeid og publisering. Alle m\u00e5 v\u00e6re kjent med normer og regler for medforfatterskap og god henvisningsskikk, og vite hvilket ansvar de har overfor eventuelle forskningsdeltakere og overfor forskerfellesskapet. Manglende publisering er et omr\u00e5de som i den senere tid har f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet. Slik ikke-publisering kan blant annet skyldes at resultatene oppfattes som u\u00f8nskede av forskerne ved at de er i strid med tidligere funn og hypoteser. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 publisert negative funn, for eksempel at en gitt medisin ikke hadde p\u00e5viselig effekt. Det at negative funn dermed underrapporteres, gir et skjevt bilde og forst\u00e5else av et fagfelt. Fagfellevurdering Fagfellevurderingen er en av grunnpilarene i forskning. God forst\u00e5else av fagfellevurderingens form\u00e5l, kunnskap om habilitet og samvittighetsfull omgang med andre forskeres artikkel- eller bokutkast, finansieringss\u00f8knader eller vitenskapelige produksjon ved stillingsutlysninger, er vesentlige bestanddeler i ansvarlig forskningsadferd. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at ubevisste holdninger og forventninger (f.eks. knyttet til kj\u00f8nn eller til gjennomsnittsm\u00e5l for hvor hyppig artiklene i et tidsskrift blir sitert, s\u00e5kalt impact factor) kan spille inn p\u00e5 vurderingen av forskningskvalitet. Alle m\u00e5 anstrenge seg for \u00e5 redusere utilsiktet diskriminering eller favorisering i forbindelse med kvalitetsvurderinger. 7\n\n\n\n\n\n13 skal tiltak gj\u00f8res for \u00e5 unng\u00e5 eller minske skaden. Moralsk uakseptabel skade vil si skade p\u00e5 mennesker eller milj\u00f8 som truer menneskers liv eller helse, eller er alvorlig og i praksis uopprettelig, eller er urettferdig mot n\u00e5levende og framtidige generasjoner, eller ut\u00f8ves uten tilstrekkelig hensyn til rettighetene til de som rammes.\u00bb 4 Interessekonflikter og konflikter knyttet til samarbeidsforpliktelser Forskere, som andre, opplever jevnlig at legitime interesser kan komme i konflikt med hverandre og at de m\u00e5 navigere i krysspresset mellom slike interesser. Av og til kan slike interessekonflikter anta dimensjoner eller karakter utover hva som allment anerkjennes som legitimt. Det kan dreie seg om utilb\u00f8rlig \u00f8konomisk press eller uredelig adferd i n\u00e6ringsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l, konflikter i forbindelse med samarbeid og publisering, eller i forbindelse med fordeling av tid og forpliktelser mellom samarbeidspartnere, veiledere og dem som veiledes. Ansvarlig forskeradferd fordrer at folk forst\u00e5r hva interessekonflikter er, og at de er kjent med hvordan de kan innhente bistand og h\u00e5ndtere slike konflikter dersom de oppfatter at grensene for etisk ansvarlig adferd er truet. Anerkjente forskningsetiske normer og vitenskapelig uredelighet Forskere og forskningsutf\u00f8rende institusjoner m\u00e5 v\u00e6re kjent med anerkjente etiske normer. Anerkjente etiske normer er utviklet av forskersamfunnet selv over lang tid. De nasjonale forskningsetiske komiteene (NESH, NENT og NEM) har blant annet utarbeidet retningslinjer som langt p\u00e5 vei vil v\u00e6re en kodifisering av disse normene og av prinsipper vi finner nedfelt i internasjonale erkl\u00e6ringer og konvensjoner (menneskerettighetserkl\u00e6ringen, FNs f\u00f8re-varprinsipp om b\u00e6rekraftig utvikling, Vancouver-reglene for publisering o.l.) Det er viktig at alle forskere kjenner definisjonen av vitenskapelig uredelighet, dvs. forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er beg\u00e5tt forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomf\u00f8ring eller rapportering av forskning. Forskerne m\u00e5 ogs\u00e5 kjenne retningslinjene og systemet for behandling av forskningsetiske saker, og kjenne til konsekvensene av forskningsfusk. 3. Det forskningsetiske systemet i andre land 3.1. Innledning Det er viktig \u00e5 vurdere om det er reguleringer og ordninger i andre land som vi kan ta l\u00e6rdom av i Norge n\u00e5r vi vurderer det forskningsetiske systemet. Departementet har derfor innhentet informasjon om forskningsetiske systemer i andre land. Det viktigste forskningsetiske arbeidet dreier seg om \u00e5 inkludere, og bevisstgj\u00f8re om, etikk i all h\u00f8yere utdanning og alt forskningsarbeid. Det sier seg selv at et h\u00f8ringsnotat ikke gir rom for en omfattende redegj\u00f8relse for alt etikkarbeid som gj\u00f8res internasjonalt i utdanning og forskning. Den f\u00f8lgende oversikten tar derfor i mindre grad for seg hvordan institusjoner i andre land fremmer kunnskap om, og praktisering av, anerkjente forskningsetiske normer blant forskere, hvordan det arbeides for \u00e5 styrke, oppdatere og vedlikeholde kunnskap, hvordan bevissthet og refleksjon om forskningsetiske utfordringer spres gjennom arenaer for offentlig debatt osv. Oppmerksomheten er rettet mot systemet for \u00e5 forebygge, og behandle, uredelighet i forskning. 4 9\n\n\n\n\n\n15 det ikke er andre administrative myndigheter med bedre teknisk kompetanse enn UVVU, og at de juridiske kravene er tilstrekkelig ivaretatt ved at lederen av UVVU er lagmannsrettsdommer. I Danmark er vitenskapelig uredelighet definert i bekendtg\u00f8relse af lov om forskningsr\u00e5dgivning m.v. (forskningsr\u00e5dsloven) 2, tredje ledd: \u00abVidenskabelig uredelighed: Forfalskning, fabrikering, plagiering og andre alvorlige brud p\u00e5 god videnskabelig praksis, som er beg\u00e5et fors\u00e6tligt eller groft uagtsomt ved planl\u00e6gning, gennemf\u00f8relse eller rapportering af forskningsm\u00e6ssige resultater.\u00bb 8 Den danske definisjonen er lik den norske definisjonen, og fastsatt i lov p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som i Norge. Definisjonen ligger ogs\u00e5 til grunn for UVVUs arbeid, p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som den norske definisjonen ligger til grunn for Granskingsutvalgets arbeid. I 2014 lanserte Uddannelses- og Forskningsministeriet, The Danish Code of Conduct for Research Integrity. Kodeksen ble utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Uddannelses- og Forskningsministeriet og danske universiteter. Den er en nasjonal norm for integriteten til dansk forskning, og skal bidra til \u00e5 sikre troverdighet, integritet og kvalitet i dansk forskning gjennom felles prinsipper og standarder for god vitenskapelig praksis, og skal brukes av b\u00e5de offentlige og private forskningsinstitusjoner, inkludert universiteter, forskningsr\u00e5dssystemet, stiftelser og selskaper. Den oppretter felles prinsipper og standarder for god vitenskapelig praksis som skal gjennomf\u00f8res og utvikles p\u00e5 tvers av fag. The Danish Code of Conduct for Research Integrity kan leses her: Det danske systemet for forskningsetikk er det systemet som ligner mest p\u00e5 det norske Sverige I Sverige ligger ansvaret for behandling av forskningsetiske saker p\u00e5 hver enkelt institusjon. I Sverige har deler av forskingsetikksystemet et rettslig grunnlag. I 2008 vedtok regjeringen h\u00f6gskolef\u00f6rordningen (1993:100), som er en forskrift med hjemmel i h\u00f6gskolelagen. Loven og forskriften gjelder bare for offentlige institusjoner. Etter forskriften har en institusjon plikt til \u00e5 behandle (utrede) mistanke om uredelighet i forskning. Av h\u00f6gskolef\u00f6rordning 16 om \u00abutredning av misstanke om oredlighet\u00bb f\u00f8lger det at: \u00abEn h\u00f6gskola som genom en anm\u00e4lan eller p\u00e5 n\u00e5got annat s\u00e4tt f\u00e5r k\u00e4nnedom om en misstanke om oredlighet i forskning, konstn\u00e4rlig forskning eller utvecklingsarbete vid h\u00f6gskolan ska utreda misstankarna. En h\u00f6gskola f\u00e5r under p\u00e5g\u00e5ende utredning h\u00e4mta in ett yttrande fr\u00e5n expertgruppen f\u00f6r oredlighet i forskning hos Centrala etikpr\u00f6vningsn\u00e4mnden. Om den person som v\u00e4ckt fr\u00e5gan om misstanke om oredlighet, eller den person som misstanken riktas mot, beg\u00e4r det, ska h\u00f6gskolan h\u00e4mta in ett s\u00e5dant yttrande. N\u00e5got yttrande beh\u00f6ver dock inte h\u00e4mtas in, om h\u00f6gskolan bed\u00f6mer det som uppenbart obeh\u00f6vligt. F\u00f6rordning (2014:1012).\u00bb H\u00f6gskolef\u00f6rordningen definerer ogs\u00e5 forpliktelser n\u00e5r det gjelder svindel og misbruk. 8 Referanse: 11\n\n\n\n16 I tillegg har Sverige Lov om etikpr\u00f6vning av forskning som avser m\u00e4nniskor (2003:460). Loven gjelder b\u00e5de forskning som omfatter mennesker og prosjekter som arbeider med sensitive personalopplysninger. 12\n\n\n\n17 3.4. Finland I Finland er det de finske forskningsinstitusjonene som i hovedsak st\u00e5r for behandlingen av forskningsetiske saker, men granskningen foreg\u00e5r i tett samarbeid med det nasjonale forskningsetiske utvalget The Finnish Advisory Board on Research Integrity (TENK). Institusjonene har skrevet under p\u00e5 at de skal f\u00f8lge retningslinjer for gransking av forskningsetiske saker. Underveis i prosessen plikter institusjonene \u00e5 informere TENK om granskingsarbeidet ved institusjonen og oversende relevante saksdokumenter. Blir det full gransking av en sak, skal det alltid v\u00e6re en eller to eksterne eksperter til stede under granskingen. I NordForsk-rapporten blir det vist til at: \u00abThe guidelines describe in detail what should be done when investigating research misconduct. If a suspect or a complainant is dissatisfied with the procedure used, the inquiry, the investigation or the final report, he or she can ask TENK to give its opinion. The most difficult cases are presented to the TENK board.\u00bb I Finland er det The Finnish Advisory Board on Research Integrity (TENK) som utgir retningslinjene Responsible conduct of research and procedures for handling allegations of misconduct in Finland (God vetenskaplig praxis och handl\u00e4ggning av misstankar om avvikelser fr\u00e5n den i Finland). Bruddene p\u00e5 den ansvarlige gjennomf\u00f8ringen av forskning blir delt inn i research misconduct (oredlighet i vetenskaplig verksamhet) og disregard for the responsible conduct of research (f\u00f6rsummelse av god forskningspraxis). 9 Dette gjelder i alle ledd i forskningen. I retningslinjene blir research misconduct definert som: \u00abResearch misconduct refers to misleading the research community and often also to misleading decision-makers. This includes presenting false data or results to the research community or spreading false data or results in a publication, in a presentation given in a scientific or scholarly meeting, in a manuscript that is intended to be published, in study materials or in applications for funding. Furthermore, misconduct refers to misappropriating other researchers work and to representating other researchers work as one s own. Research misconduct is further divided into the following four subcategories: - Fabrication refers to reporting invented observations to the research community. In other words, the fabricated observations have not been made by using the methods as claimed in the research report. Fabrication also means presenting invented results in a research report. - Falsification (misrepresentation) refers to modifying and presenting original observations deliberately so that the results based on those observations are distorted. The falsification of results refers to the unfounded modification or selection of research results. Falsification also refers to the omission of results or information that are essential for the conclusions. - Plagiarism, or unacknowledged borrowing, refers to representing another person s material as one s own without appropriate references. This includes research plans, manuscripts, articles, other texts or parts of them, visual materials, or translations. Plagiarism includes direct copying as well as adapted copying. - Misappropriation refers to the unlawful presentation of another person s result, idea, plan, observation or data as one s own research.\u00bb\n\n\n\n18 Videre blir ogs\u00e5 fors\u00f8mmelse av god vitenskapelig praksis og annen uansvarlig praksis beskrevet i retningslinjene som: \u00abDisregard for the responsible conduct of research Disregard for the responsible conduct of research manifests itself as gross negligence and carelessness during the research process. This type of behaviour can be identified when researchers engage in: - denigrating the role of other researchers in publications, such as neglecting to mention them, and referring to earlier research results inadequately or inappropriately; - reporting research results and methods in a careless manner, resulting in misleading claims; - publishing the same research results multiple times ostensibly as new and novel results (redundant publication, also referred to as self-plagiarism); - misleading the research community in other ways. Other irresponsible practices Other irresponsible practices may also occur in research. For example, researchers may engage in: - manipulating authorship, for example, by including in the list of authors persons who have not participated in the research, or by taking credit for work produced by what is referred to as ghost authors - exaggerating one s own scientific and scholarly achievements, for example, in a CV or its translation, in a list of publications, or on one s homepage - expanding the bibliography of a study to artificially increase the number of citations - delaying the work of another researcher, for example, through refereed peer reviewing - maliciously accusing a researcher of RCR violations - hampering inappropriately the work of another researcher - misleading the general public by publicly presenting deceptive or distorted information concerning one s own research results or the scientific importance or applicability of those results I det finske systemet er alts\u00e5 definisjonen av vitenskapelig uredelighet fastsatt gjennom retningslinjer, ikke gjennom lov, og er dermed ikke juridisk bindende. I NordForsk-rapporten blir det skrevet at systemet \"is based on self-regulation and the voluntary commitment of researchers and institutions. The guidelines provide researchers with a model for the responsible conduct of research. The guidelines aim to increase awareness of the principles of research integrity, and their effectiveness is based on a voluntary commitment by the research community to adhere to them. The guidelines apply to all academic disciplines in Finland, and a list of the organisations committed to these guidelines can be found on the TENK website.\u00bb Island Universitetet p\u00e5 Island, utga i 2003 Code of Etichs, og nedsatte samtidig en forskningstisk komit\u00e9 som skal behandle saker hvor det er mistanke om brudd p\u00e5 denne etikk-kodeksen. Det 11 Sitatet hentet fra NordForsk-rapporten, og er basert p\u00e5 utsagn fra Sanna Kaisa Spoof, Secretary General, Finnish Advisory Board on Research Integrity (TENK), 14\n\n\n\n19 har i den senere tid blitt vurdert hvorvidt det skal opprettes et nasjonalt apparat som b\u00e5de skal ha i oppgave \u00e5 gi veiledning om forskningsetiske normer, og \u00e5 behandle forskningsetiske saker. Sistenevnte vil bare v\u00e6re tilfelle dersom institusjonen selv ikke kan behandle saken. I Code of Etichs punkt 2.1 Responsibility with regard to the discipline, er det tatt utgangspunkt i fabrikkering, forfalskning og plagiat (ogs\u00e5 kalt FFP): \u00abAccuracy and integrity Teachers, specialists and students are critical of themselves and careful in their judgements. They do not falsify or distort information, data or research findings. They make sure that published results do not provide a unilateral and misleading picture of the subject. They avoid any kind of mistakes and errors in research. In the event of a mistake they admit to it and do all they can to put it right. Honesty Teachers, specialists and students do not present the intellectual property of others as their own. When they use the intellectual property of others they always cite the source according to accepted scientific methods.\u00bb Noen hovedtrekk fra andre land og oppsummering Den danske rapporten s\u00e5 vel som NordForsk-rapporten viser at det er stor variasjon i det internasjonale bildet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hvordan forskningsetikk blir ivaretatt enten det er gjennom lokale eller nasjonale utvalg, behandlingen av forskningsetiske saker og definisjonen av vitenskapelig uredelighet. Saksbehandling av forskningsetiske saker Den danske rapporten viser at det ved behandling av forskningsetiske saker er forskjeller i hvilket organ som behandler sakene og mandatet til de ulike utvalgene. De fleste land har et system hvor forskningsetiske saker behandles lokalt hos den enkelte forskningsinstitusjonen, og i tillegg et nasjonalt organ som kan og/eller skal behandle slike saker. Noen av de nasjonale utvalgene har utelukkende en r\u00e5dgivende rolle mens andre er gitt mandat til enten \u00e5 ta avgj\u00f8relser eller gi uttalelser eller f\u00f8re ulike former for tilsyn med prosesser som skjer lokalt. Rapporten begrunner forskjellene med at: \u00abForskellene kan have baggrund i blandt andet forskellige forskningspolitiske og juridiske traditioner, og indretningen af et lands system kan v\u00e6re (og er ofte) historisk betinget, dvs. pr\u00e6get af erfaringerne fra konkrete uredelighedssager, der er opst\u00e5et i det p\u00e5g\u00e6ldende land.\u00bb I USA, Canada og Australia er ansvaret for h\u00e5ndtering av vitenskapelig uredelighet plassert hos forskningsinstitusjonene, men det er etablert nasjonale tilsynsorgan som skal f\u00f8re tilsyn med behandlingen hos institusjonene. I Irland, Storbritannia, Tyskland og Sverige er ansvaret for h\u00e5ndtering av vitenskapelig uredelighet plassert lokalt hos forskningsinstitusjonene. I Kroatia, \u00d8sterrike, Belgia/Flandern, Sveits har forskningsinstitusjoner adgang til \u00e5 behandle saker om vitenskapelig uredelighet. Disse landene har ogs\u00e5 andre organer som nasjonale organer, uavhengige organisasjoner, eller organer under forskningsfinansierende organisasjoner/vitenskapelige organisasjoner. Noen land som Norge, Danmark og Finland (og snart Island) har etablert et nasjonalt system for gransking av uredelighetssaker. Det varierer om nasjonale utvalg fungerer som en klageinstans, kontrollinstans eller om de kan ta opp saker av eget initiativ\n\n\n\n20 Vitenskapelig uredelighet B\u00e5de i den danske rapporten og i NordForsk-rapporten kartlegges de aktuelle landenes definisjon av vitenskapelig uredelighet og kilden til definisjonen alts\u00e5 om definisjonen er fastsatt gjennom lov eller retningslinjer som ikke er juridisk bindende. Den danske rapporten konkluderer med at det ikke finnes en offisiell eller universell definisjon av begrepet, men at det er en viss internasjonal konsensus om hvilke grunnleggende elementer som utgj\u00f8r vitenskapelig uredelighet, og dette er fabrikkering, forfalskning og plagiat (FFP). Det blir ogs\u00e5 vist i punkt 3 til at \u00ab\\[s\\]elvom formuleringen af de enkelte nationale definitioner ikke alle bogstaveligt refererer til FFP, afspejles denne forst\u00e5else af begrebet i n\u00e6sten alle nationale definitioner. Herudover indeholder flere nationale definitioner bestemmelser om adf\u00e6rd, som udg\u00f8r videnskabelig uredelighed, der r\u00e6kker ud over FFP.\u00bb I rapporten p\u00e5 side 6-7 blir det vist til at avgrensninger og grad av detaljering av definisjonen skiller seg fra hverandre. Noen land viser kun til FFP-definisjonen, mens andre land ogs\u00e5 tar med mindre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis. Bildet er ogs\u00e5 delt n\u00e5r det gjelder om definisjonen er fastsatt med eller uten lovgivning. Land som har en juridisk bindende definisjon av vitenskapelig uredelighet er: Norge, Danmark, Polen, USA, Finland, Kroatia, Sveits, Sverige, Storbritannia, Tyskland og USA. Land uten lovgivning om vitenskapelig uredelighet er Australia, Belgia, Canada, Nederland, Irland, Luxemburg og \u00d8sterrike. I de fleste land er det fastsatt en norm for skyldkrav eller at handlingen skal v\u00e6re forsettlig eller uaktsom. Danmark, Norge, Sverige, \u00d8sterrike, Sveits, Australia, USA og i et visst omfang Luxembourg og Nederland, har subjektive elementer i sin definisjon. I Canada blir det ikke stilt et tilsvarende krav, men det vil kunne bli tatt stilling til forsettlighet n\u00e5r sanksjonene fastsettes. Muligheten til \u00e5 klage over uttalelser om vitenskapelig uredelighet er ogs\u00e5 ulik. Den danske rapporten viser p\u00e5 side 19 til at: \u00abOverordnet kan der identificeres tre forskellige nationale tilgange til appel i sager om videnskabelig uredelighed: 1) Appel p\u00e5 det institutionelle niveau, dvs. via lokale mekanismer p\u00e5 den p\u00e5- g\u00e6ldende forskningsinstitution (Australien, Canada, Irland, Storbritannien og USA), 2) appel til et eksternt organ (Australien, Belgien/Flandern, Kroatien, Norge, Finland, Polen og Holland) eller 3) intet formelt appelsystem (Danmark, Luxembourg, Sverige, Tyskland og \u00d8strig).\u00bb 16\n\n.\")\n\n21 4. Det forskningsetiske systemet i Norge 4.1. Etikkomiteene Innledning I Norge, som i mange andre land, har forskningsetikken blitt utviklet over tid gjennom skrevne og uskrevne normer for hva god vitenskapelig praksis inneb\u00e6rer. Normene er formet av institusjonene og forskersamfunnet selv, og denne praksisen har dermed f\u00f8rst og fremst kommet til gjennom selvregulering. Det var f\u00f8rst i 2006 at Stortinget vedtok en lov om forskningsetikk, og loven tr\u00e5dte i kraft i 1. juli Bakgrunnen for loven var en rekke saker om alvorlige brudd med etiske normer for vitenskapelig redelighet, b\u00e5de i Norge og internasjonalt, som hadde vist et tydelig behov for en n\u00e6rmere regulering av det forskningsetiske systemet i Norge. For det f\u00f8rste var det et behov for \u00e5 etablere et nasjonalt apparat for behandling av vitenskapelig uredelighet p\u00e5 alle fagfelter, og for \u00e5 bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. I tillegg var det et \u00f8nske om \u00e5 lovfeste det eksisterende etikkomit\u00e9systemet. Loven er en rammelov som regulerer etikkomit\u00e9systemet, som best\u00e5r av regionale og nasjonale forskningsetiske komiteer, og Granskingsutvalget. Komiteer og utvalg oppnevnt med hjemmel i loven skal v\u00e6re statlige organer, og de skal v\u00e6re faglig uavhengige. Dette inneb\u00e6rer at de ikke kan instrueres av noe annet organ i ut\u00f8velsen av sine faglige oppgaver. Komiteer og utvalg skal f\u00f8lge forvaltningsloven og offentlighetsloven. Forskningsetikklovens form\u00e5l er \u00e5 bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Loven gjelder for forskere som er ansatt ved en institusjon eller bedrift i Norge, eller i tilfeller der en vesentlig del av forskningsfinansieringen kommer fra institusjoner, organisasjoner eller bedrifter i Norge. Videre er loven i hovedsak avgrenset mot studenter, som reguleres av universitets- og h\u00f8yskoleloven Nasjonale forskningsetiske komiteer (NESH, NENT og NEM) Det er i dag tre nasjonale forskningsetiske komiteer som til sammen dekker alle fagomr\u00e5der. Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvar for \u00e5 opprette nasjonale forskningsetiske komiteer, bestemme komiteenes ansvarsomr\u00e5der og oppnevne komiteens medlemmer. Komiteene ble etablert i 1990 etter et forslag i St.meld. nr. 28 ( ), og ble underlagt forvaltningsorganet De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK) da FEK ble opprettet i Forarbeidene til forskningsetikkloven sl\u00e5r fast at komiteenes viktigste oppgave er \u00e5 informere og gi r\u00e5d til forskere, forvaltningen og allmennheten. Komiteene har videre ansvar for forebygging av vitenskapelig uredelighet innenfor sitt virkeomr\u00e5de. De skal ogs\u00e5 avgi betenkninger i prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l og lage forskningsetiske retningslinjer p\u00e5 sine omr\u00e5der. Komiteene skal ogs\u00e5 holde seg orientert om aktuelle og potensielle forskningsetiske sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Komiteene og deres ansvarsomr\u00e5de er: - Nasjonal forskningsetisk komit\u00e9 for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). NESH ansvarsomr\u00e5der er innenfor samfunnsvitenskap, humaniora, jus og teologi. - Nasjonal forskningsetisk komit\u00e9 for naturvitenskap og teknologi (NENT). NENTs ansvarsomr\u00e5de er innenfor naturvitenskap og teknologi, industri-, landbruks- og 17\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "496d854e-449a-44dc-b074-b6bf147cfb57"}
+{"url": "http://goodcupcakesgood.blogspot.com/2011_03_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:04Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 27. mars 2011\n\n### Jeg har oppdaget en fantastisk blogg\\!\n\n... og eplabutikk: Allis i Eventyrland\\! Hun lager fantastiske flotte origamifigurer.  \nTa en titt p\u00e5 bloggen hennes og butikken p\u00e5 Epla.  \n  \nJeg er dessuten med i hennes give-away. Bli med du ogs\u00e5 davel\\!  \n  \n\n\n\nSe s\u00e5 mye fint hun lager\\! H\u00e5per jeg vinner\\!  \n  \nCaroline\n\n kl. 14.35   1 kommentarer         \n\n Etiketter: G\u00f8ye ting \n\n## s\u00f8ndag 20. mars 2011\n\n### Et eventyrspill med baking som tema\n\nJeg ville bare dele med dere et skjermbilde av en scene jeg har jobbet med i spillet mitt. Spillet handler om Imogen Hazel som m\u00e5 samle sammen oppskriftene fra familiens bakebok som noen har stjelt. S\u00f8ken etter dem leder henne til underlige steder.  \n  \n\n\n\nDenne scenen er i et kjellerbakeri og hovedpersonen leter etter en oppskrift som er blitt gjemt der.  \n  \nVil dere se hva mer jeg har gjort? Ta en tur innom masterbloggen min da vel?  \n  \nHa en god uke,  \nCaroline\n\n kl. 22.28   2 kommentarer         \n\n## l\u00f8rdag 19. mars 2011\n\n### Sjokoladepai\n\n\n\nVi hadde familiebes\u00f8k til middag p\u00e5 torsdag. Dette krevde en dessert. Jeg lagde sjokoladepai. Mitt andre fors\u00f8k p\u00e5 sjokoladepai. Dette var det f\u00f8rste fors\u00f8ket. Det er noe med meg og disse paideigene. De funker ikke helt. Jeg fulgte nemlig oppskriften til Sockertussan, men muscavadosukkeret mitt hadde blitt s\u00e5 hardt at jeg fikk ikke smuldret det nok. Derfor valgte jeg \u00e5 lage den paibunnen som jeg lagde f\u00f8rste gangen. Men jeg lagde fyllet etter Nellie sin oppskrift, bare uten Nutella.  \n  \n**Dette trenger du:**  \n  \n**Paibunn**  \n4 1/2 dl hvetemel  \n200 gr sm\u00f8r  \n1 ts vaniljesukker  \n1 dl sukker  \n1 egg  \n  \n**Sjokoladefyll**  \n1\u00bd dl sukker  \n3 ss hvetemel  \n2 ts 100 % bakekakao  \n1 ts vaniljesukker  \n1 \u00bd dl melk  \n2 eggeguler  \n1 ss sm\u00f8r  \n  \n  \n**Dette gj\u00f8r du:**  \n  \nPaibunnen lages ved \u00e5 blande sammen alt det t\u00f8rre sammen med sm\u00f8ret slik at alt blir smuldrete. Lag en fordypning i deigen hvor du tilsetter egget. Kna dette sammen. Om deigen blir klisset tilsett mer hvetemel. N\u00e5 deigen er ferdig pakkes den inn i plast og legges til kj\u00f8ling i kj\u00f8leskapet i 30 min.  \n  \nMens deigen hviler seg lager du fyllet. Forvarm ovnen till 175 grader.  \n  \n  \nBland sammen sukker, mel, kakaopulveret och vaniljesukker i en kasserolle.  \nHell i melken under omr\u00f8ring. La blanding koke opp mens du hele tiden r\u00f8rer.  \nVisp eggegulene sammen og hell dette litt etter litt oppi det andre mens du r\u00f8rer godt. Ta kasserollen av varmen og r\u00f8r en spiseskje med sm\u00f8r rundt i fyllet. Blandingen skal n\u00e5 v\u00e6re tykk og fast.  \n  \nTrykk deigen ut i en paiform og hell sjokoladefyllet oppi. Sett paien i ovnen og la den stekes i 30-35 minutter.  \n  \nDen serveres mens den er varm og gjerne med vaniljeis avt. vaniljesaus.  \n  \n\n\n\n  \n\n\nJeg bruker l\u00f8rdag til \u00e5 jobbe med oppgaven min. Litt hardt \u00e5 sitte inne n\u00e5r sola skinner s\u00e5 fint ute.  \n  \nHa en super l\u00f8rdag,  \nCaroline\n\n kl. 12.39   2 kommentarer         \n\n## tirsdag 15. mars 2011\n\n### Vaniljecupcakes med bringeb\u00e6rfrosting\n\n\n\nDet blir en stund mellom hvert innlegg n\u00e5. Jeg tar en master i visuell kommunikasjon ved Kunsth\u00f8gskolen i Bergen. Og i g\u00e5r leverte jeg inn teksten min til trykking. Og forrige uke gikk til skriving og layout av oppgaven. Det har v\u00e6rt mye jobb\\! Men n\u00e5 er den endelig ferdig og jeg kan fokusere p\u00e5 det visuelle i oppgaven min og det kjennes godt ut. Bare 4 uker igjen til sensuren s\u00e5 her m\u00e5 det jobbes hardt og effektivt. Men det skal jeg klare.  \n  \nJeg var ferdig med nesten alt i oppgaven p\u00e5 s\u00f8ndag kl. 18. Men jeg f\u00f8lte at jeg manglet et bilde av en cupcake. Derfor m\u00e5tte jeg bare bake\\! Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en oppskrift fra en av mine lesere - Anya. Det passet perfekt \u00e5 bake dette p\u00e5 s\u00f8ndag. Jeg fikk oppskriften p\u00e5 engelsk og lover \u00e5 legge ut oppskriften n\u00e5r jeg har oversatt den til norsk. N\u00e5 vil jeg bare dele bildene jeg tok med dere. Synes de ble s\u00e5 s\u00f8te.  \n  \nOg Anya, de var knallgode\\! Tusen takk for at du delte oppskriften med meg\\! Det er noe med bringeb\u00e6r og vanilje sammen. Deilig\\!  \n  \nBildene er dessverre ikke s\u00e5 bra, men du f\u00e5r iallefall et inntrykk av dem.  \n  \n\n\n\nHer har jeg brukt en m\u00f8rkebl\u00e5 muffinsform, kandiserte fiolblad & sm\u00e5 m\u00f8rkebl\u00e5 sukkerkuler til pynt.  \n  \n\n\n\nHer har jeg brukt en gr\u00f8nn/turkis muffinsform og store & sm\u00e5 r\u00f8de kuler.  \n  \n\n\n\nDenne fikk jeg litt sirkusf\u00f8lelse p\u00e5.\u00a0 S\u00f8t ikke sant?  \n  \n\n\n\nN\u00e5 er det bare smuler igjen av de gode muffinsene. Hehe...  \n  \nH\u00e5per dere har en god uke. Jeg skal n\u00e5 sette i gang med \u00e5 tegne en by. Om dere har lyst kan dere godt ta turen innom masterbloggen min \u00e5 se hva jeg holder p\u00e5 med.  \n  \nKlem Caroline\n\n kl. 14.18   6 kommentarer         \n\n## onsdag 9. mars 2011\n\n### Seige sjokoladecookies 4/500\n\n\n\nDisse kjeksene er et godt alternativ til brownies. Spesielt om du liker krispy utsider og myke innsider. Det gj\u00f8r nemlig jeg. Disse var superdeilige og veldig mektige. En fantastisk sjokoladekjeks etter min smak.  \n  \nSiden jeg fortsatt er i innspurten p\u00e5 masteren min blir det ikke noe steg for steg forklaring p\u00e5 denne kjeksen heller.  \n  \n**Dette trenger du:**  \n  \n175 gr m\u00f8rk sjokolade som skal smeltes  \n50 gr usaltet sm\u00f8r  \n50 gr hvetemel  \n1/2 ts bakepulver  \nen klype salt  \n2 egg  \n250 gr sukker  \n1 ts vaniljeessens  \n115 gr hakket m\u00f8rk sjokolade  \n  \n**Dette gj\u00f8r du:**  \n  \nForvarm stekeovnen til 180 grader. Kle to stekebrett med bakepapir.  \n  \nSmelt 175 gr m\u00f8rk sjokolade sammen med sm\u00f8ret i et vannbad. La dette avkj\u00f8les litt. Sikt mel, bakepulver og salt sammen. I en annen bolle visper du egg, sukker og vaniljeessens til eggedosis. R\u00f8r f\u00f8rst inn den smeltede sjokoladeblandingen og s\u00e5 melblandingen og den hakkede sjokolade.  \n  \nLegg skjefulle av r\u00f8ren p\u00e5 stekebrettene og stek dem i 8-10 minutter. Min ovn trenger 10 minutter p\u00e5 disse, s\u00e5 tiden varierer fra ovn til ovn. Flytt bakepapiret og kakene over p\u00e5 en rist til avkj\u00f8ling.  \n  \nN\u00e5r kakene er avkj\u00f8lt er det bare \u00e5 nyte\\! De du ikke spiser oppbevarer du i en lufttett boks. Jeg synes disse kjeksene var best frem til den 4 dagen etter steking. De t\u00f8rket p\u00e5 en m\u00e5te ut. Jeg tenker at disse kjeksene er perfekte til is. De minte meg iallefall om Ben & Jerry isen Chocolate Fudge Brownie.  \n  \n\n\n  \n\n\nOppskriften til disse kjeksene er hentet fra boken *500 kjeks og sm\u00e5kaker* av Phillippa Vanstone. En bok jeg har tenkt \u00e5 jobbe meg igjennom, oppskrift for oppskrift.  \n  \nHa en fortsatt fin uke og en god helg\\!  \n  \nCaroline\n\n kl. 10.41   6 kommentarer         \n\n## s\u00f8ndag 6. mars 2011\n\n### En annerledes fastelaven\n\n\n\nI dag er jo dagen for baking av fastelavensboller. Men siden jeg glemte \u00e5 kj\u00f8pe gj\u00e6r, s\u00e5 bakte jeg sjokolademuffins istedet.  \n  \n\n\n\nJeg leser endel amerikanske blogger og har sett dem bruke produkter fra Betty Crocker. S\u00e5 da jeg s\u00e5 Betty Crocker's *Rich & Creamy Icing* p\u00e5 Meny, Bystasjonen i Bergen, m\u00e5tte jeg bare pr\u00f8ve denne og se om den er noe bra.  \n  \nJeg bakte derfor sjokolademuffins for \u00e5 teste kremen ut.  \n  \n**Dette trenger du:**  \n  \n250 gr kokesjokolade  \n250 gr usaltet sm\u00f8r  \n4 egg  \n200 gr sukker  \n120 gr hvetemel  \n1 ts salt  \n1 ss vaniljeessens  \n  \n**Dette gj\u00f8r du:**  \n  \nAller f\u00f8rst forvarmer du ovnen til 180 grader. S\u00e5 smelter du sm\u00f8ret og kokesjokoladen over et vannbad. Pass p\u00e5 s\u00e5 det ikke brenner seg. Mens dette kj\u00f8ler seg ned litt pisker du eggene og sukkeret til eggedosis. Deretter skal melet og saltet r\u00f8res inn i eggedosisen. S\u00e5 tilsetter du den lunkne sjokoladeblandingen og blander det godt sammen. Fordel r\u00f8ren i 12 papirformer og stek dem 15-17 minutter.  \n  \nLa kakene kj\u00f8lne f\u00f8r du spr\u00f8yter p\u00e5 sjokoladekremen.  \n\n  \nJeg er ikke helt sikker p\u00e5 hva jeg synes om Betty Crocker sin sjokoladekrem. Den var ok. Smaken er kraftig, men mangler den riktige smaken. Jeg tror nok ikke jeg kommer til \u00e5 kj\u00f8pe den igjen. Det er mye bedre \u00e5 lage sin egen. Men om man har d\u00e5rlig tid en dag er den god nok til \u00e5 brukes.  \n  \n\n\n  \n\n\nJeg pyntet med str\u00f8ssel fra Str\u00f6ssel & annet: S\u00f8lvnon-stop og s\u00f8lvkuler i forskjellige st\u00f8rrelser. Jeg bare elsker \u00e5 bruke dem\\!  \n  \nHa en fin fastelaven,  \nCaroline\n\n kl. 19.11   8 kommentarer         \n\n## torsdag 3. mars 2011\n\n### Kjeks med hvit & lys sjokolade 3/500\n\n\n\nHeisann folkens. Hvordan g\u00e5r det med dere? Det har v\u00e6rt en stund siden jeg har lagt ut et innlegg n\u00e5. Jeg har skolearbeid opp etter \u00f8rene da jeg bare har 6 uker igjen f\u00f8r sensur av masteroppgaven min. Jeg bruker derfor mesteparten av tiden min p\u00e5 skolen og har dessverre ikke tid til \u00e5 bake. Men jeg har f\u00e5tt tid til \u00e5 bake kjeks. Disse er s\u00e5 fine fordi det bare tar 20-30 minutter \u00e5 r\u00f8re sammen deigen og 30 minutter p\u00e5 \u00e5 steke dem. Alts\u00e5 3 brett med kjeks \u00e1 10 minutter i ovnen.  \n  \nSom de andre kjeksene jeg har laget er ogs\u00e5 denne oppskriften fra boken 500 kjeks og sm\u00e5kaker av Phillippa Vanstone.  \n  \nDette trenger du:  \n  \n115 gr usaltet sm\u00f8r  \n200 gr sukker  \n1 egg  \n2 ts vaniljeessens  \n190 gr hvetemel  \n1/2 ts natron  \n1/2 ts bakepulver  \n1/2 ts salt  \n50 g havregryn  \n100 gr hvit sjokolade  \n100 gr lys sjokolade (du kan jo bruke hvilken type sjokolade du vil)  \n  \nDette gj\u00f8r du:  \nVisp sm\u00f8r og sukker sammen og tilsett deretter egget og vaniljeessensen. Sikt t\u00f8rre ingrediensene sammen og r\u00f8r inn havregrynene. R\u00f8r de t\u00f8rre ingrediensene og sjokoladen inn i sm\u00f8rblandingen.  \n  \nForvarm stekeovnen til 190 grader. Trill deigen til kuler, legg dem p\u00e5 det bakepapirkledde stekebrettet og trykk kulene flate med fingerene. La det v\u00e6re 5 cm mellomrom mellom dem. De smelter p\u00e5 en m\u00e5te utover og blir 2-3 ganger s\u00e5 store som st\u00f8rrelsen p\u00e5 de kulene du trillet. Stek kakene i 8-10 minutter. Dette kommer ann p\u00e5 ovnen din. I min ovn tok det 10 minutter. La dem avkj\u00f8les i 5 minutter p\u00e5 bakepapiret f\u00f8r du flytter dem over i en lufttett boks eller spiser dem. De er like gode varme som kalde.  \n  \nDisse er s\u00e5 superenkle \u00e5 lage at de er blitt min nye favoritt \u00e5 lage n\u00e5r man plutselig \u00f8nsker noe godt \u00e5 bite i eller f\u00e5r uventet bes\u00f8k.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\nDe var supergode. Knasende utenp\u00e5 og seige inni.  \nJust the way I like them.  \n  \nDe holder seg ca. 1 uke i en beholder. Helst skal de st\u00e5 i romtemperatur.  \n\n  \nHa en super uke videre og god helg. N\u00e5 er det tilbake til arbeid for meg. Teksten skal leveres til veileder for godkjenning imorra.  \n  \n\u00d8nsk meg lykke til\\!  \n  \nCaroline  \n\n kl. 10.38   7 kommentarer         \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41d79d28-9740-457e-bcef-c87b52309031"}
+{"url": "http://docplayer.me/3935099-Lapprosen-medlemsblad-for-den-norske-rhododendronforening-nr-3-1998.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:53Z", "text": "1 Lapprosen Medlemsblad for Den norske Rhododendronforening Nr. 3/1998 1\n2 Oktober Kj\u00e6re medlem i Den norske Rhododendronforening\\! Medlemsbladet v\u00e5rt har f\u00e5tt navnet Lapprosen - takk for alle gode navneforslag. Fra 1.klasse i seksjon for illustrasjon og grafisk design ved Kunsth\u00f8gskolen i Bergen har vi f\u00e5tt ni utkast til foreningslogo. L\u00f8sningene spenner fra bruken av den eneste norske rhododendron som motiv, via stiliserte og naturtro tolkninger av bladet, knoppene og klasene. Vinnerutkastet vil bli presentert p\u00e5 medlemsm\u00f8te tirsdag 3. november hvor vi er heldige som har f\u00e5tt professor Peter M.A.Tigerstedt fra Universitetet i Helsingfors som foredragsholder. Det arbeides med \u00e5 f\u00e5 til en lokal avdeling i s\u00f8r hvor Inga Olsen og Dagfinn Tveito er initiativtakere. Det vil bli holdt et kurs i formering av rhododendron p\u00e5 S\u00f8rlandet l\u00f8rdag 13.februar for medlemmer. De vil bli informert direkte pr. brev om tid og sted. Det er kommet forslag fra medlemmer om \u00e5rsm\u00f8te 1999 kan bli lagt til pinsen slik at medlemmer utenbys kan delta. \u00c5rsm\u00f8te 1999 er satt til l\u00f8rdag 22. mai (pinseaften) i Bergen. Vi planlegger ekskursjon 1.pinsedag til Det norske Arboret p\u00e5 Milde, Nyg\u00e5rdsparken, Mus\u00e9haven, Fritz C. Riebers vei og Fjell-veien. Vi er glade for at mange har \u00e5pnet sine hager for medlemmene og tar gjerne imot opplysninger fra andre medlemmer som er villige til \u00e5 stille sine hager \u00e5pne for bes\u00f8k. Takk for hyggelige innspill og interesse s\u00e5 langt - ta kontakt hvis dere har forslag til aktiviteter i Den norske Rhododendronforening\\! Med vennlig hilsen styret. Anne Rieber Forsiden: R.lapponicum Baksiden: R.wardii Foto: Cox, The Encyclopedia of Rhododendron Species Foto: Helge Grimsland 2\n\n3 Medlemsm\u00f8te Vi har gleden av \u00e5 invitere til medlemsm\u00f8te TIRSDAG 3. NOVEMBER KL i BERGENSBANKENS kantine i Allehelgensgt. 4 (inngang vis-a-vis Bergen gamle R\u00e5dhus). Forsker og professor i genetikk Peter M.A.Tigerstedt ved Universitetet i Helsingfors vil holde foredrag m/lysbilder. \"F\u00f6r\u00e4dling av Rhododendron f\u00f6r extrema klimat.\" Interesserte medlemmer vil kunne f\u00e5 fr\u00f8 av R.brachycarpum var.tigerstedtii, som er h\u00e5ndpollinert av P.M.A. Tigerstedt. P\u00e5 programmet ellers st\u00e5r: Utlodning av 5 rhododendron fra M. Hauge Planteskole. Min favoritt rhododendron v/dagfinn Aarskog. Av hensyn til servering ber vi om p\u00e5melding tlf mellom kl innen 30. oktober. Interesserte som ikke er medlemmer er ogs\u00e5 hjertelig velkommen. VEL M\u00d8TT\\! Med hilsen Styret i Den norske Rhododendronforening 3\n\n4 PORTRETT AV EN ART. Rhododendron lapponicum. SS Lapponica. Ved Gunnar Gilberg Denne gangen passer det fint \u00e5 presentere Lapprosen, R.lapponicum. V\u00e5rt medlemsblad har jo n\u00e5 f\u00e5tt navn etter nettopp denne rhododendronarten som er den eneste som vokser vilt i Norge. Den finnes i v\u00e5re tre nordligste fylker og forekommer ogs\u00e5 noen meget f\u00e5 steder i s\u00f8rnorske fjelltrakter. Det vitenskapelige navnet har arten f\u00e5tt etter svensk Lappland, og det var selveste Carl von Linn\u00e9 som d\u00f8pte den. Arten er forresten en av sv\u00e6rt f\u00e5 rhododendron som var kjent p\u00e5 hans tid. Senere er navnet g\u00e5tt videre i underseksjonen (SS) Lapponica, hvor de mange av R.lapponicums n\u00e6re slektninger ogs\u00e5 er plassert. Ellers er lapponicum den rhododendronarten som har den st\u00f8rste utbredelsen av alle. Den vokser alts\u00e5 i nordlige deler av Sverige, i \u00d8st-Sibir og videre i et belte s\u00e5 \u00e5 si rundt hele den nordlige delen av kloden. Den er utbredt i Alaska, i Canada, p\u00e5 Gr\u00f8nland, og kan finnes s\u00e5 langt syd som New York. Den vokser ogs\u00e5 i Korea og p\u00e5 den japanske \u00f8yen Hokkaido. Den er en av de rhododendron som kan trives i et kalkholdig jordsmonn, med en ph-verdi opp til 8. Dessverre trives den ikke i v\u00e5re hager i S\u00f8r-Norge, iallfall ikke hvis den 4 R.lapponicum Foto: Cox, The Encyclopedia of Rhododendron Species\n\n5 kommer fra v\u00e5rt eget land. Men fors\u00f8k som er gjort, viser at man kan lykkes bedre med materiale fra Canada og Alaska. En interessant og viktig unders\u00f8kelse som er gjort av Sissel Lerum, Bergen, belyser disse forholdene og viser tydelig at proveniensen (opprinnelsessted) er av st\u00f8rste betydning for plantens vekst og trivsel p\u00e5 v\u00e5re breddegrader. Busken er forholdsvis lavtvoksende, fra en halv til en meters h\u00f8yde, alt etter hvor den stammer fra. Bladene er sm\u00e5, 0,5-2,5 cm lange, m\u00f8rkegr\u00f8nne eller gr\u00e5gr\u00f8nne. De sm\u00e5 blomstene som sitter spredt, er fiolett- eller purpurrosa, sjelden hvite. En type av lapponicum som tidligere var regnet som egen art, R. parviflorum, har m\u00f8rkere blomster og er meget lettere \u00e5 f\u00e5 til i hagen. EN NYOPPDAGET ART FRA VIETNAM: R.rushforthii I det engelske bladet Rhododendrons with Camellias and Magnolias leser vi at en rhododendronart som ble oppdaget i 1992 av Keith Rushforth, n\u00e5 er navngitt etter ham. Det dreier seg om en art i seksjonen Vireya, underseksjon Pseudo-vireya. Den h\u00f8rer alts\u00e5 til de tropiske rhododendron, og det vil si at vi ikke kan gj\u00f8re oss store forh\u00e5pninger om \u00e5 kunne dyrke den utend\u00f8rs i Norge. Men det er alltid spennende \u00e5 lese om arter som ikke er kjent for vitenskapen fra f\u00f8r. Keith Rushforth tok vare p\u00e5 en gruppe fr\u00f8planter av arten, og har siden med hell dyrket dem frem til modne planter. Busken blir ca 1,5 meter h\u00f8y og ganske opprett av vekst. Den har et karakteristisk, bl\u00e5gr\u00f8nt bladverk. Blomsterstanden best\u00e5r av tre til \u00e5tte sm\u00e5, gule blomster med gr\u00f8nnaktige striper p\u00e5 utsiden. Plantene blomstret for f\u00f8rste gang i kultur i juni 1995 i Keith Rutherforths hage i Hampshire. De var da satt ut for sommeren etter \u00e5 ha st\u00e5tt vinteren over i et uoppvarmet plantehus. I 1996 kom blomstringen meget senere, i begynnelsen av august. En av fr\u00f8plantene ble overvintret ute, og forbausende nok overlevde den -8 C. Kanskje kan denne arten brukes til \u00e5 krysse inn st\u00f8rre h\u00e5rdf\u00f8rhet hos Vireya? 5\n\n6 En aktiv forening\\! av Svein Petter Kveim Mennesker og tr\u00e6r har en ting felles: Det er mens de enn\u00e5 er sm\u00e5 at de kan formes,- som gamle t\u00e5ler de hard beskj\u00e6ring og omstilling d\u00e5rlig\\! Kanskje er det slik med foreningen v\u00e5r ogs\u00e5, - da har vi best sjanse til \u00e5 forme den n\u00e5, mens den enn\u00e5 er i st\u00f8peskjeen. Undertegnede er i alle fall glad for muligheten til \u00e5 bidra med synspunkter og et par forslag. Ikke for \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for enhver pris, men i h\u00e5p om \u00e5 stimulere til diskusjon og en bevisst utvikling av foreningen. Trolig vil praktiske og jordn\u00e6re aktiviteter v\u00e6re mest attraktive, slike som treffer den enkeltes faktiske behov, i tillegg til ordin\u00e6re foredrag. Kurset i formering er et slikt eksempel som i alle fall jeg har h\u00f8rt mye positivt om. Mange av medlemmene er i startfasen og har behov for mye basiskunnskap. Det er dessuten vanlig at en del av basisen mangler hos flere som har holdt p\u00e5 en liten stund. En vandring for \u00e5 bli kjent med sykdommer og skadedyr, basiskurs om jord, gj\u00f8dsling, skj\u00e6ring etc. tror jeg derfor det kan v\u00e6re er et visst behov for. Kanskje en gang i \u00e5ret, for nye medlemmer? En annen m\u00e5te \u00e5 gi basiskunnskap p\u00e5, er om en hadde f\u00e5tt til en l\u00f8slig fadderordning. Tenk om noen av v\u00e5re sv\u00e6rt dyktige og viderekomne medlemmer kunne v\u00e6re villige til \u00e5 veilede en eller flere nybegynnere, la oss si med et hjemmebes\u00f8k i \u00e5ret? En slik ordning ville alene v\u00e6re verdt kontingenten for mange. Det er sikkert tilfeller hvor det fungerer slik allerede, men det b\u00f8r v\u00e6re formalisert for at en nybegynner lettere skal t\u00f8rre \u00e5 sp\u00f8rre. En side ved dyrkingen av Rhododendron som kunne vies st\u00f8rre oppmerksomhet, er den estetiske. Hva med et jordn\u00e6rt diskusjonsforum: Pr\u00f8ve-planting : L\u00e5ne masse forskjellige sorter og arter til en hage, sette dem l\u00f8st p\u00e5 jorden i forskjellige alternativer, diskutere og bli bevisst bruken av dem. Hva er Rett rhodo p\u00e5 rett plass? En aktivitetsform som det m\u00e5 innr\u00f8mmes at gjerne kan v\u00e6re et sofa-sittersupplement til fysiske m\u00f8ter, er \u00e5 bygge opp og delta i prategrupper p\u00e5 internett. En slik er p\u00e5begynt p\u00e5 web-siden til Det Norske Hageselskap, men der er det liten aktivitet. Skulle vi hatt egen prategruppe p\u00e5 Den norske Rhododendron-forenings web-side? Eller hatt den parallelt med Hageselskapets? Hadde flere hatt internett, s\u00e5 kunne dette uansett v\u00e6rt en veldig verdifull og lettvint m\u00e5te \u00e5 dele informasjon, inspirasjon og erfaringer p\u00e5. Og den er like aktuell for alle, uansett hvor i landet en bor. En besn\u00e6rende tanke kommer i forlengelsen av dette: \u00c5 organisere erfaringene med sorter og arter som dyrkes eller har v\u00e6rt pr\u00f8vet i Norge, - i praksis \u00e5 bygge opp en database som medlemmene kan benytte for \u00e5 hente informasjon. En trenger jo ikke alltid \u00e5 gj\u00f8re de samme feil som andre har gjort f\u00f8r -. 6\n\n7 Kurs i formering av rhododendron av P\u00e5l A. Skagseth I medlemsbladet nr ble kurset om formering av rhododendron omtalt. L\u00f8rdag den 24.februar -98 m\u00f8tte 24 medlemmer i veksthuset for Det norske Arboret p\u00e5 Milde for \u00e5 sette seg inn i mysteriene ved poding, stiklings- og fr\u00f8formering av rhododendron. Vi har \u00f8nsket \u00e5 \"evaluere\" kurset med henblikk p\u00e5 resultater av selve podingen, og kursets betydning for medlemmene. En telefonrunde til ca halvparten av kursdeltakerne bekrefter entydig at kurset har gitt mange av deltakerne inspirasjon til \u00e5 fortsette med formering av rhododendron, b\u00e5de med poding, stikking og fr\u00f8formering. Mange av deltakerne har beriket sin rhodo-samling med to vellykkete, selvpodete rhodo-planter. Noen deltakere meddeler riktignok at deres podeplanter har t\u00f8rket inn eller visnet hen. De mener imidlertid alle at dette ikke skyldes selve podingen, men heller mangel p\u00e5 mulighet til riktig klima for de nypodete planter, spesielt med tanke p\u00e5 riktig temperatur og fuktighet. Til vinteren planlegges det et formeringskurs p\u00e5 S\u00f8rlandet. Se egen annonse. Medlemmene \u00f8nskes lykke til videre med rhododendronformeringen. Rettelse fra forrige nummer. I nummer 2/98, side 9 var dessverre den aller siste linjen i artikkelen om arter og hybrider falt bort. Det siste avsnittet skal v\u00e6re slik: I overensstemmelse med den internasjonale nomenklatur for planter skal artsnavnet skrives med sm\u00e5 bokstaver, og rhododendron skal ha en stor R. foran, alt i kursiv, og uten mellomrom: R.augustinii. Navnet p\u00e5 hybrider/ kultivarer skal settes i enkelt anf\u00f8rselstegn i vanlig skrift med stor R. foran og med stor forbokstav i navnet: R. Scarlet Wonder. FRUKTTR\u00c6R, B\u00c6RBUSKER PRYDBUSKER, ROSER M.M. RHODODENDRON Telefaks Moberg, Postboks 30, 5200 OS 7\n\n8 Nydelige kinesiske frimerker med rhododendronmotiver. Forleden dag fant jeg disse vakre kinesiske frimerkene p\u00e5 Internett. Det er mange land som har utgitt frimerker med bilder av rhododendron, blant dem b\u00e5de Sverige og Danmark. N\u00e5 er det p\u00e5 tide at Norge kommer etter. Jeg har tidligere sl\u00e5tt til lyd for dette, i en artikkel i Bergens Tidende, 22.mai-95, der det ble foresl\u00e5tt \u00e5 trykke merker i tre verdier, de to f\u00f8rste med bilder av R. lapponicum og R.catawbiense. F\u00f8rstnevnte er jo selvskreven, fordi det er den eneste viltvoksende rhododendron i v\u00e5rt land. Den andre burde ogs\u00e5 v\u00e6re et meget godt valg, for det var den f\u00f8rste rhododendron man begynte \u00e5 plante i hager og parker i Norge. Den setter i h\u00f8y grad sitt preg p\u00e5 flere steder i det s\u00f8rlige Norge, og har en tradisjon som g\u00e5r langt over hundre \u00e5r tilbake. Det tredje motivet kunne v\u00e6re et skikkelig fint perspektiv av en rhododendroninnrammet motorvei - som uttrykk for milj\u00f8bevissthet og en ny \u00f8kologisk forst\u00e5else. Forslaget ble opprinnelig fremsatt som en markering av Det Norske Arborets 25\u00e5rs-jubileum, men n\u00e5 kan man jo ta sikte p\u00e5 30\u00e5rs-jubileet? Dette b\u00f8r v\u00e6re en god sak for foreningen - kanskje i samarbeid med Arboretets Venner? Gunnar Gilberg 8\n\n9 P\u00c5 RHODODENDRONTUR TIL DANMARK Mai Vi v\u00e5get det, tante og niese fra \u00c5sane i Bergen., og meldte oss p\u00e5 til busstur til Jylland sammen med medlemmer av \u00d8stsvenska kretsen av Rhododendrons\u00e4llskapet. Vi tok Fjordline fra Bergen til Hanstholm, og reiste videre neste morgen til Randers, en vakker by nord\u00f8st p\u00e5 Jylland. Utp\u00e5 kvelden dukket svenskene opp, i egen buss. De hadde kj\u00f8rt fra Stockholm tidlig samme morgen. De to p\u00e5f\u00f8lgende dager reiste vi rundt i den nord\u00f8stre delen av Jylland, 35 svensker og 2 nordmenn, p\u00e5 bes\u00f8k i danske hager, og vi hadde det festlig. F\u00f8rste stopp var i Hornslet, hos Jytte og Elis Munk. Deres hage var omgitt av tettvoksende tr\u00e6r p\u00e5 alle kanter, og innenfor l\u00e9plantingen \u00e5penbarte det seg en nydelig hage med mange rom. Der var rhododendron i alle fasonger: arter og hybrider, h\u00f8ye og lave, i alle stadier av blomstring og i en fargeprakt uten like. Der fantes ogs\u00e5 utallige steinbedplanter og stauder og vakre og sjeldne tr\u00e6r, bl.a. magnolia i full blomst. Mange av bedene var anlagt med torvblokker opp\u00e5 bakken. Slike torvblokker ble for\u00f8vrig brukt i nesten alle hagene vi bes\u00f8kte. Grunnen var at jorden der ikke var sur nok for rhododendron og andre surjordsvekster. Det s\u00e5 sv\u00e6rt pent ut med de opph\u00f8yde bedene, og det var lett \u00e5 komme til, og av den grunn kunne vi jo pr\u00f8ve det her p\u00e5 Vestlandet ogs\u00e5. Alle var fulle av beundring over alt arbeidet dette ekteparet hadde lagt i hagen sin. De hadde ogs\u00e5 hest og geiter og en fugleg\u00e5rd med eksotiske fugler. Turen gikk videre til T\u00e5num planteskole. Her var spesialiteten rhododendron, hva ellers? Der fantes en stor avdeling med planter for salg, og dessuten en rhododendronhage med gamle og nye busker i fullt flor. En del av hagen var sjarmerende overgrodd, med noen riktig gamle busker, omgitt av h\u00f8ye tr\u00e6r. Her fantes ogs\u00e5 akeleier i alle farger og st\u00f8rrelser. Svenskene led valgets kvaler, for de kunne kj\u00f8pe planter og ta dem med til Sverige uten restriksjoner. De fylte etterhvert opp bussens bagasjerom. Vi nordmenn ble nesten litt misunnelige, for prisene p\u00e5 frodige og friske planter var fristende lave, men dessverre, til Norge er det kun tillatt \u00e5 ta med stueplanter. Men senere fikk vi vite at det finnes en lovlig m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5: man sender forh\u00e5ndsbestilling til planteskolen som s\u00e5 s\u00f8ker om utf\u00f8rselspapirer. Deretter henter man planter og papirer. Etter en ekte dansk lunsj p\u00e5 Hvidstens kro, dro vi videre til Viborg, Forts. side 12 9\n\n11 vervingsbrosjyrene og oppfordret alle til \u00e5 drive aktiv verving. Vedtak: Budsjettforslaget for 1998 ble godkjent med kommentarene om medlemsverving. Sak 6. Sak 7. Innkomne forslag M\u00f8teleder konstaterte at det ikke var kommet inn skriftlige forslag f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. Ole Vetaas viste til at Den danske rhododendronforening ga medlemskap i den amerikanske foreningen og spurte om lignende ordning var aktuell her. Styret vil dr\u00f8fte forslaget. Valg av leder, styremedlemmer og varamedlemmer Jostein Liland refererte Valgkomiteens forslag. I samsvar med innstillingen ble Anne Rieber gjenvalgt som styreleder (1 \u00e5r) Anders Kvam og Hilde Hvidsten Bretvin ble gjenvalgt som styremedlemmer (2 \u00e5r) Per Magnus J\u00f8rgensen, Dagfinn Tveito og Ole Vik\u00f8ren ble gjenvalgt som varamedlemmer (1 \u00e5r). Som revisorer ble Kim Lingj\u00e6rde og K\u00e5re Vetaas gjenvalgt. Valgkomiteen, best\u00e5ende av Sissel Lerum, Jostein Liland og Dagfinn Aarskog ble ogs\u00e5 enstemmig gjenvalgt. Sak 10. Fastsettelse av tid og sted for neste \u00e5rsms\u00f8te Det var tilslutning til at \u00e5rsm\u00f8tet b\u00f8r holdes i begynnelsen av juni og at m\u00f8tet i 1999 ogs\u00e5 b\u00f8r holdes i Bergens-omr\u00e5det. Vedtak: Styret fikk fullmakt til \u00e5 fastsette tid og sted for neste \u00e5rsm\u00f8te. Etter at det formelle \u00e5rsm\u00f8tet vart slutt, orienterte Torstein Borg om turen til Torbj\u00f8rn Gjestelands hage og til Tjorehagen dagen etter \u00e5rsm\u00f8tet. Det var utlodning av rhododendron, samt plantebytte og-salg. Per Magnus J\u00f8rgensen k\u00e5serte om blomstrende azalea og rhododendron og ledet omvisning i artssamlingen. Ingvald Austrheim Roger H. Karlsen 11\n\n12 Forts. fra s.9 Danmarks eldste by. Her bes\u00f8kte vi hagen til Jytte og Tage Nielsen. Hagen var relativt liten, kvm, men inneholdt utrolig mye: mengder av rhododendron, andre busker, prydtr\u00e6r, stauder og stenbedsplanter. Dagens siste stopp var hos Kirsten og Ingolf Nielsen i Randers. En liten forhage, og en hovedhage p\u00e5 1500 kvm, i tillegg et lite gartneri med sm\u00e5planter for salg. Hageeierne var av den beskjedne typen: Nei, av rhododendron hadde de kun noen f\u00e5. Men dette var et stort understatement, for en s\u00e5 tallrik og velstelt rhododendronsamling er det sjelden \u00e5 se i private hager. I tillegg hadde de en stor samling av hosta, liljer, peoner pluss, pluss, pluss. Hagen var mer et ryddig parkanlegg. Neste dag, l\u00f8rdag, var f\u00f8rste stopp hos Svend Aage Askj\u00e6r i hans planteskole i Hvidbjerg, ved den lille byen Skive. Stedet hans l\u00e5 som en fredfylt oase midt ute p\u00e5 bondelandet. Planteskolen utgjorde bare en liten del av anlegget p\u00e5 fire-fem(?) m\u00e5l naturhage med h\u00f8ye tr\u00e6r, b\u00e5de n\u00e5letr\u00e6r og l\u00f8vtr\u00e6r. Innimellom tr\u00e6rne fantes de vakreste rhododendron man kan forrestille seg. Og de blomstret om kapp. Vi ble rent forf\u00f8rt av stedet, og det er vel verd \u00e5 bes\u00f8ke. S\u00e5 kom neste etappe, langt nord p\u00e5 Jylland, forbi Limfjorden til Br\u00f8nderslev. F\u00f8rst hagen til Gunnar Vestergaard, en utrolig innholdsrik hage p\u00e5 et lite areal. Imponerende \u00e5 se hva han hadde f\u00e5tt ut av hagen. Rhododendron og stauder i skj\u00f8nn forening. Videre enda en hage, \u00c5pen hage i anledning 100-\u00e5rsjubileum til Det jyske haveselskab. Tilslutt en flott avslutning p\u00e5 nok en hagedag: Rhododendronparken i Br\u00f8nderslev. Et stort parkanlegg, omtrent s\u00e5 stort som Nyg\u00e5rdsparken i Bergen. Med sm\u00e5 innsj\u00f8er, barokkbroer, spaserveier, lysthus og restauranter. Beplantningen bestod av store tr\u00e6r, mest b\u00f8k, og opp\u00e5 plenene: store flater dekket av torvblokker, visstnok anlagt i I torvblokkene vokste rhododendronhybrider. Det fantes mange felter med torv utover alle plen-omr\u00e5dene og i hvert parti var det plantet samme hybrid. Det skal finnes mer enn busker av 125 sorter rhododendronhybrider. S\u00e5 det var et storslagent syn \u00e5 se utover parken, med felt som lyste i forskjellige farger. Noe slikt g\u00e5r det kanskje an \u00e5 f\u00e5 til i Bergen, i anledning Kulturby\u00e5ret? Neste dag dro svenskene i retning Varberg, og vi tok tog, buss og b\u00e5ten over Skagerrak og kom til Bergen mandag morgen kl. 07. En stor takk til Mona og Bj\u00f8rn Nordin-Liljequist som hadde organisert og 12\n\n13 som ledet denne turen. Det ble en sv\u00e6rt vellykket og meget hyggelig Danmarkstur\\! Margrethe Sunde, (tante) Randi Valen Fessl, (niese). Et bed bygget opp av torvblokker, hos Jytte og Elis Munk, Hornslet \u00d8verst R.luteum, nederst R.yakushimanum, hos Kristen og Ingolf Nilsen, Randers Formering av rhododendron Medlemskurs i poding, fr\u00f8- og stiklingsformering. L\u00f8rdag 13. februar p\u00e5 Statens Gartnerskole, D\u00f8mmesmoen v/ Grimstad. Pris kr. 100,- P\u00e5melding innen 1. februar 1999 til Inga Olsen, tlf Dagfinn Tveito, tlf\n\n15 DEN NORSKE RHODODENDRONFORENINGS BOKSAMLING BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK Den norske Rhododendronforening er i ferd med \u00e5 bygge opp en samling med b\u00f8ker p\u00e5 norsk og engelsk ved Bergen off. Bibliotek. Foreningens medlemmer og andre kan l\u00e5ne b\u00f8kene gjennom sitt lokale bibliotek. Forel\u00f8pig har vi f\u00f8lgende titler: Gunnar Gilberg: Rhododendron for alle. Alma Mater 1993, 172 sider, Fargefotos og svart/hvitt illustrasjoner. Per Magnus J\u00f8rgensen: Rhododendron i Det norske arboret. Fagbokforlaget 1996, 268 sider, Fargefotos. Knut L\u00f8n\u00f8 og Arnulf Ringstad: Rododendron - dyrking av lave og hardf\u00f8re sorter. Landbruksforlaget 1994, 100 sider, Fargefotos og svart/hvitt illustrasjoner. D.M.van Gelderen & J.R.P.van Hoey Smith: Rhododendron Portraits. Timber Press 1992, 424 sider, Fargefotos. 2stk. Peter A. & Kenneth N.E. Cox : The Encyclopedia of Rhododendron species Glendoick Publishing 1997, 396 sider, Fargefotos. 1stk. Kirsten Lindquist: Rhododendron f\u00f6r svenska tr\u00e4dg\u00e5rdar. Rab\u00e9n Prisma 1990/1995, 158 sider, Fargefotos og svart/hvitt illustrasjoner. 2stk. Svend Aage Askj\u00e6r: Rhododendron og andre surbundsplanter. Det danske Haveselskab 1990, 175 sider, Fargefotos. 1stk. Cynthia Postan : The Rhododendron Story. The Royal Horticultural Society 1996, 224 sider, Fargefotos og svart/hvitt illustrasjoner. 1stk. Andrea K\u00f6gel:Rhododendron og azalea. Cappelens Forlag 1997, 64 sider, Fargefotos og fargetegninger. 1stk. Wilson, Argent, Bond, Chamberlain, Cox, Hardy: The Rhododendron Handbook. The Royal Horticultural Society 1997, 352 sider, Noen f\u00e5 fargefotos. 15\n\n16 6. og 7. Juni mine to dager i Bergen. Ved Roger H. Karlsen, Hvitsten. F\u00f8rste dag rett fra flyplassen til Arboretet p\u00e5 Milde i solskinn. Jeg hadde god tid f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet i Blondehuset, og kunne g\u00e5 rundt og kose meg med rhododendron og andre busker og tr\u00e6r. Og det var mye \u00e5 fotografere. \u00c5rsm\u00f8tet gikk greit og det ble etterfulgt av kaffe og sm\u00f8rbr\u00f8d. Deretter var det plantebytte. Blant meget annet fikk jeg kj\u00f8pt R.flinckii og R.tsariense. (Til selgerne: plantene er i fin form og vokser.) P.M.J\u00f8rgensen tok oss med p\u00e5 en innholdsrik tur. Om ikke alt sto i blomst, var det en opplevelse \u00e5 se artene og hybridene, st\u00f8rrelsen p\u00e5 buskene og bladene, nyvekst, h\u00e5rete skudd og alt det andre. Jeg var heldig og fikk haik til Bergen med mine rhododendronarter, og p\u00e5 hotellet ble de pakket inn i v\u00e5te aviser og plastb\u00e6reposer for reisen tilbake til Hvitsten neste dag. S\u00f8ndag 7. juni var det overskyet. Jeg gikk til m\u00f8testedet for dagstur til Tjorehagen, og der fikk jeg plass i en bil. P\u00e5 veien skulle vi innom hagen til Thorbj\u00f8rn Gjesteland. Ved ankomst dit hadde det begynt \u00e5 regne, men jeg var heldig og fikk l\u00e5ne en regnfrakk. I hagen var det mange stauder, tr\u00e6r, busker og fine rhododendron. Det var s\u00e6rlig R. Loderi Venus jeg falt for. Den har fin duft og store blomster. Hagen til Gjesteland var spesiell og innholdsrik - jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 se den igjen i oppholdsv\u00e6r. Da vi kom til Tjorehagen hadde det sluttet \u00e5 regne, og det lysnet i skylaget mot s\u00f8r. Jeg \u00f8stlending besluttet \u00e5 ikke ta med regnfrakken p\u00e5 grunn av fotoutstyret jeg hadde med. Ved oppstart for spaserturen i hagen ble Olav Tjore overrakt en R. Bergensiana, og den satte han stor pris p\u00e5. Vi vandret blant arter som sutchuenense, fortunei, souliei, wardii og mange fler. Ettersom turen gikk i terrenget tenkte jeg: det som ble sagt, at Olav Tjore ogs\u00e5 jobbet i m\u00e5neskinn stemmer, men jeg tror ogs\u00e5 han jobbet i allslags lys og v\u00e6r. Og det han utf\u00f8rte med sine hender skulle han hatt medalje for. Jeg ble mektig imponert over alt han har utf\u00f8rt, ogs\u00e5 denne fine dammen med beplantninger. Det begynte \u00e5 regne igjen, og jeg ble v\u00e5t til skinnet, men s\u00e5 ble det kaffe og fyr p\u00e5 peisen i t\u00f8mmerkoia til Olav. Da t\u00f8rket jeg litt opp igjen. S\u00e5 var det fl\u00f8ytekonsert ved tjernet, og jeg tok slides med nydelig bakgrunnsmusikk. Etter konserten kj\u00f8rte alle bilene til hotell Alv\u00e6r for \u00e5 spise. \u00c5h for en lunch\\! Den var topp. Under lunchen ble det utvekslet meninger om arter og hybrider, og etterp\u00e5 ble det tatt bilde av deltagerne utenfor hotellet. Kommer jeg til \u00e5rsm\u00f8tet i Bergen i 1999, vil jeg ha oppholdsv\u00e6r, for Tjorehagen ble jeg ikke ferdig med. Arboretet p\u00e5 Milde er like interessant hver gang. Av plasshensyn er innlegget noe forkortet. Red. 16\n\n17 Turdeltakerne foran hotell Alv\u00e6r Eksotisk hagetreff med rhododendronbakgrunn. Den 22. mai 1998 ble en minneverdig dag for alle som var med p\u00e5 det unike treffet i hagen og huset til familien Gilberg p\u00e5 Minde. Det verdensber\u00f8mte Dongjing-orkesteret fra Lijiang i Yunnan som var i Bergen for \u00e5 gi konserter under Festspillene, var denne dagen invitert til lunch hjemme hos Ingebj\u00f8rg og Gunnar Gilberg. Bakgunnen var at de to var kommet i kontakt med orkesteret Smilende gjester fra Kina str\u00f8mmer inn i hagen p\u00e5 17\n\n18 og dets leder, dr. Xuang Ke, da de var p\u00e5 med p\u00e5 en britisk rhododendronekspedisjon i Nord-Yunnan ifjor. Ekspedisjonens initiativtaker, David Farnes, har ledet flere turer til dette omr\u00e5det, og er en venn av dr. Ke, som i dag er eier av et hus i Lijiang med en viss rhododendronhistorisk interesse. Det var nemlig i dette huset at den kjente etnologen og plantejegeren Joseph Rock bodde og arbeidet i en \u00e5rrekke. I hans lyse arbeidsrom som ikke er noe s\u00e6rlig forandret siden den gang, st\u00e5r fremdeles hans store, svarte skrivepult\\! Det var dr. Kes far som eide huset. Dr Ke selv kan godt huske Joseph Rock, og gjenforteller levende mange av de historier faren hadde \u00e5 berette om den lille, meget temperamentsfulle plante-eksperten. I fjor ble alts\u00e5 rhododendronekspedisjonens ti medlemmer invitert hjem til dr Ke, til te og omvisning. Det ble en intens opplevelse. To av de vid-gjetne orkesterkonsertene fikk de ogs\u00e5 med seg. Da dr. Ke og orkesteret kom til Bergen i \u00e5r, var ingenting mer naturlig enn at de ble invitert til lunch og hageselskap p\u00e5 Minde. David Farnes og hans kone Eileen var naturligvis ogs\u00e5 tilstede. Hagen sto i sin fineste rhododendronskrud, og flere av de kinesiske gjestene pekte og nikket gjenkjennende til rhododendronbusker som vokser vill i deres hjemtrakter. Alle steder inne var det pyntet med rhododendron til \u00e6re for gjestene fra det egentlige rhododendronlandet langt der \u00f8st. Orkesteret teller 35 personer, og alt i alt var det 50 personer som vrimlet rundt og fors\u00f8kte \u00e5 kommunisere. Det var ikke alltid like lett, men smil og latter og den dyktige tolken overvant alle vansker. V\u00e6ret var str\u00e5lende. Vinduer og d\u00f8rer sto \u00e5pne. Stemningen var h\u00f8y, og mange hadde en f\u00f8lelse av uvirkelighet Flere av orkestermedlemmene er aldersstegne tradisjonsb\u00e6rere, den eldste 88 \u00e5r\\! Men det var ogs\u00e5 unge, kvinnelige sangere med. De stilte i sine fargerike drakter, og under m\u00e5ltidet inne i huset fremf\u00f8rte de sin s\u00e6rpregede sang med frisk naturlighet og stor sjarm. For \u00e5 gi de kinesiske musikerne en smakebit av norsk folkemusikk, var felespilleren \u00d8yvind Vab\u00f8 med p\u00e5 opplegget. Han spilte b\u00e5de ute og inne, og hans fine hardingfele ble grundig studert av kineserne. Etter m\u00e5ltidet var det korte taler og utveksling av gaver. Blant annet overrakte Alma og Sveinung S\u00e6verud en CD-plate med Harald S\u00e6veruds musikk til dr. Ke. Ute i hagen holdt s\u00e5 orkesteret en uforglemmelig konsert. Og de fargerike jentene slo til igjen med eksotisk sang og dans. Det hele ble avsluttet med en kinesisk ringdans ledet an av en iherdig kinesisk fl\u00f8ytespiller. Etterhvert ble det en herlig, svingende blanding av kinesisk musikk og dans og norske dansesteg, smil og latter, norske bunader og kinesiske folkedrakter. En hvirvel av glede. Det syntes \u00e5 vare uendelig lenge, og til slutt var nesten alle med - bare de eldste satt igjen p\u00e5 sine stoler og smilte. Og rundtom sto rhododendron og blomstret som aldri f\u00f8r, - som hadde de bare ventet p\u00e5 dette. 18\n\n Lapprosen Medlemsblad Nr. 1/2001 4. \u00e5rgang 1 Kj\u00e6re Rhododendronmedlem\\! Januar 2001. Godt nytt \u00e5r og friskt mot for fremme av kunnskap og interesse for rhododendron. Det er innholdsrike og spennende program\n Lapprosen Medlemsblad Nr. 3/2003 6. \u00c5rgang Kr. 30,- Kj\u00e6re rhodovenner: Tenk\\! Rhododendronsymposiet er over. Det er blitt historisk p\u00e5 mange m\u00e5ter. Det f\u00f8rste av sitt slag. Men, hyggeligst av alt\\! Det ble\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd3096d2-0abf-4e7f-bb56-21a0185912e4"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/ibm-vil-bli-dominerende-igjen/282047", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:32Z", "text": "\n\n# IBM vil bli dominerende igjen\n\nSam Palmisano varsler enest\u00e5ende offensiv. Han vil utnytte krisen.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Tore Neset\n  - Eirik Rossen, Tore Neset\n  - Resultaterfinans\n  - 10\\. mars 2009 - 07:16\n\nI g\u00e5r offentliggjorde Sam Palmisano, toppsjef, president og styreformann i IBM, et brev til selskapets aksjon\u00e6rer som innledning til IBMs nylig publiserte \u00e5rsrapport.\n\n**I brevet sprudler Palmisano av optimisme p\u00e5 IBMs vegne. Toppsjefen betrakter ikke den p\u00e5g\u00e5ende finanskrisen som et problem, men som en gylden anledning til \u00e5 innlede en ny epoke med uutfordret markedsledelse for IBM**.\n\nMens andre IT-selskaper opplever omsetningssvikt og usikkerhet, har IBM levert jevnt over gode tall de siste kvartalene. 2008 ble bokf\u00f8rt som konsernets historisk beste \u00e5r.\n\nI brevet til aksjon\u00e6rene skriver Palmisano at selskapet \u00abhar et godt utgangspunkt for \u00e5 fortsette \u00e5 levere sterke resultater\u00bb, og han legger til:\n\n\u2013 Vi har ogs\u00e5 et utgangspunkt for \u00e5 lede i den nye epoken som kommer p\u00e5 den andre siden av den p\u00e5g\u00e5ende krisen\u2026 \\[Vi har en\\] historisk anledning ikke bare til \u00e5 ta ledelsen i v\u00e5r bransje, men til \u00e5 spille en n\u00f8kkelrolle i \u00e5 forandre hvordan verden bokstavelig talt virker.\n\nPalmisano poengterer at IBM de siste \u00e5rene har forandret seg stort. Han mener disse forandringene la grunnlaget for at de kunne g\u00e5 sterke inn i krisen, og for at de skal komme styrket ut av den.\n\n**Forandringene som IBM har gjennomg\u00e5tt, gjenspeiler, if\u00f8lge Palmisano, tre grunnleggende endringsprosesser som har preget verden de siste \u00e5rene: globalisering, en ny modell for informasjonsbehandling, og et skifte i m\u00e5ten bedrifter ledes og drives**.\n\nMange ulike faktorer har bidratt til \u00e5 gj\u00f8re global integrasjon til en realitet, b\u00e5de teknologisk, makro\u00f8konomisk og bedrifts\u00f8konomisk, skriver Palmisano, og viser til hvordan IBM har s\u00f8rget for \u00e5 befeste seg i n\u00f8kkelomr\u00e5der over hele verden, ikke bare med salg, men framfor alt innen forskning og utvikling, tjenester og innkj\u00f8p. Et eksempel Palmisano kunne vist til, men ikke nevnte, er unders\u00f8kelsen nylig som stadfester at IBM er Indias st\u00f8rste leverand\u00f8r av IT-tjenester i dette landets interne marked.\n\nPalmisano understreker at faktor nummer to, **framveksten av en ny modell for informasjonsbehandling**, ikke bare dreier seg om nettskyen, \u00absoftware as a service\u00bb og SOA (\u00abservice oriented architecture\u00bb eller tjenesteorientert arkitektur). Hans poeng er at den nye modellen med nettverk, modularitet og \u00e5penhet, ogs\u00e5 preger informasjonsbehandling utover det man tradisjonelt oppfatter med IT-systemer: Datakraft og analytiske systemer nedfelles i gjenstander ingen oppfatter som datamaskiner, ikke bare telefoner, kameraer, biler og ulike typer apparater, men ogs\u00e5 kraftlinjer og \u00abtil og med naturlige systemer som storfe og elver\u00bb. Denne spredte datakraften er ogs\u00e5 koplet sammen: Alt er knyttet til Internettet, og det er her de nye modellene for informasjonsbehandling virkelig markerer seg. Nettskyen har \u00abevnen til \u00e5 gi innsikt i verdens digitale kunnskap og puls, og gj\u00f8re fjell av data om til intelligens\u00bb.\n\nDen tredje faktoren, m\u00e5ten bedrifter drives og ledes p\u00e5, beskriver Palmisano som en tilpasning til de to f\u00f8rste, alts\u00e5 globaliseringen og den nye modellen for informasjonsbehandling. Den gir bedrifter som s\u00f8ker \u00e5 fornye ikke bare sine produkter og tjenester, men ogs\u00e5 sine forretningsprosesser, ledelsessystemer, regelverk og kjernemodeller, \u00abved \u00e5 integrere avansert teknologi langt dypere i sin drift\u00bb.\n\n**S\u00e5 kommer selverkjennelsen, for ikke \u00e5 si selvrosen**:\n\n\u2013 I IBM s\u00e5 vi hvordan disse endringene ville omforme \u00f8konomien, teknologien og konkurransen, og \u00e5pne en enorm forretningsmulighet. Derfor tok vi noen viktige avgj\u00f8relser, og vi satt dem ut i live.\n\nSamtidig med Palmisanos brev til aksjon\u00e6rene, publiserte IBM en melding til det amerikanske kredittilsynet SEC (Securities and Exchange Commission) om toppsjefens l\u00f8nns- og kompensasjonsforhold, med en samlet ytelse p\u00e5 21 millioner dollar i 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c23461b-e429-41e7-8049-a49516e6fc6c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Ranet-pa-Stord-169058b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:51Z", "text": "# \\\u2013 Ranet p\u00e5 Stord\n\nMannen skal ha blitt truet til \u00e5 gi fra seg penger og n\u00f8kler.\n\nRune Christophersen,\n\n31.aug.2008 08:46\n\n31.aug.2008 08:46\n\nKlokken 02.00 i natt troppet en 31 \u00e5r gammel svensk mann opp p\u00e5 lensmannskontoret p\u00e5 Stord og sa at han var blitt ranet av tre lokale ungdommer.\n\nDe tre mennene, i alderen 20-25 \u00e5r, skal ha truet 31-\u00e5ringen til \u00e5 gi fra seg 500 kroner og n\u00f8kler, opplyser operasjonsleder Thor Gunnar Westlye i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.\n\n31-\u00e5ringen forklarte at han hadde sl\u00e5tt til den mest aktive raneren, og at denne bl\u00f8dde fra ansiktet da gjengen stakk av.\n\nPolitiet har lett etter de tre uten resultat.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cb2f4f0-1785-40c3-9846-2c5c00b6e6c7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kurdistan_(provins)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:51Z", "text": "\nFjell rundt den kurdiske byen Sanandaj\n\n**Kurdistan** eller **Kordest\u0101n** (persisk:\u00a0\u0643\u0631\u062f\u0633\u062a\u0627\u0646) er en av Irans 31 provinser. Den ligger i nordvest, p\u00e5 grensen til Irak, og sammen med provinsene Kermanshah, Ilam og deler av Vest-Aserbajdsjan, danner den det geografiske omr\u00e5det vest i Iran som kalles Iransk Kurdistan.\n\nProvinsens administrative hovedstad er Sanandaj, og andre st\u00f8rre byer er Marivan og Saqqez. Totalt hadde den 29\u00a0137\u00a0km\u00b2 store provinsen 1\u00a0440\u00a0156 innbyggere i 2006, hvorav majoriteten er kurdere.\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nProvisens geografi er dominert av fjellkjeden Zagros, som strekker seg gjennom provinsen i nord-s\u00f8r-retning. *Chehelcheschmeh* med sine 3\u00a0330 m er det h\u00f8yeste fjellet i provinsen, fulgt av *Hossein Bak* p\u00e5 3\u00a0091 m og *Masjede Mirza* p\u00e5 3\u00a0059 m. Det berglendte landskapet er rikt p\u00e5 elver, isbreer og grotter, mens det er er store skoger i de lavereliggende omr\u00e5dene.\n\nEn av de lengste elvene er den 302 km lange *Zarrinehorood*, som munner ut i den store Urmiasj\u00f8en. Elva Sirvan renner vestover inn i Irak, der den m\u00f8ter Tigris. Sj\u00f8en Zarivar regnes som en av de vakreste i provinsen. Sj\u00f8en, som er 1,7 km bred og 5 km lang, har en gjennomsnittsdybde p\u00e5 bare 3 m, og 50 m dyp p\u00e5 det dypeste. Innsj\u00f8en er omgitt av tett skog, og ligger vest for Marivan.\n\nDet finnes flere mineralvannkilder i provinsen, hvor de mest kjente er *Govaz* n\u00e6r *Kamyaran*, *Abetalkh* n\u00e6r *Bijar* og *Baba Gargar* n\u00e6r *Ghorveh*.\n\nEn ber\u00f8mt grotte i provinsen er *Kereftoo* n\u00e6r *Divanderre*, som inneholder et tempel bygget til \u00e6re for den greske guden Herakles. En annen ber\u00f8mt grotte er den 267 m lange *Cave Shoovi* n\u00e6r *Baneh*.\n\nStore omr\u00e5der er gjort om til reservater med et rikt dyreliv av blant annet leopard, villgeit, hyene, sjakal, ulv, rev, sabeltanntiger, r\u00f8yskatt og et rikt fugleliv.\n\nKurdistan er en av de mest berglendte regionene i Iran, og vintrene er lange og sv\u00e6rt kalde med mye sn\u00f8fall. Om v\u00e5ren og somrene kan det imidlertid v\u00e6re et behagelig, kontinentalt klima.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bcaeac4-d3ac-4017-aa78-9e5253460e0a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/wilkes+barre/hampton-inn-and-suites-wilkes-barre-43900/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hampton Inn & Suites Wilkes-Barre**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Wilkes Barre, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHampton Inn & Suites Wilkes-Barre byr p\u00e5 boblebad og sv\u00f8mmebasseng samt ekspress inn- og utsjekking. Det har en beliggenhet kun 15 minutter med bil unna Wilkes-Barre/Scranton International Airport, flyplasstransport er ogs\u00e5 tilgjengelig.  \n  \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som d\u00f8gn\u00e5pent business-senter, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og m\u00f8terom. Et fitness-rom er \u00e5pent for aktive gjester som vil opprettholde treningsplanen p\u00e5 reise. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet med glede tipse deg hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Wilkes Barre.  \n  \nDe romslige og harmoniske rommene ved Hampton Inn & Suites Wilkes-Barre byr p\u00e5 et eget bad, et tekj\u00f8kken og et kj\u00f8leskap. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan trakte seg en varm kopp med kaffe n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale spisesteder finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Hotellet ligger i gangavstand fra Mohegan Sun Arena at Casey Plaza.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nTilrettelagt for handikappede, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Parkering for bevegelseshemmede, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a49daf15-a55a-455f-a102-b44e5ccddc83"}
+{"url": "http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=257271", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:40Z", "text": "Stopper opp ved Gudulv Gunnulvson, nevt fra 1441 til 1483.  \n  \n  \nGudulv Gunnulvsson, kjent 1441-1479 (ikke 1483), var s\u00f8nn av Gunnulv eller Gunne Guttormsson, kjent 1392, som igjen var s\u00f8nn av Guttorm, d\u00f8d f\u00f8r 1392 og \u00c5sa Hjermundsdotter, kje t1392. Guttorm var av samme manns\u00e6tt som Guttorm p\u00e5 Veik\u00e5ker og Gudulv p\u00e5 Veik\u00e5ker, begge kjent 1325, samt av samme manns\u00e6tt som kanniken ved Hamar domkapittel, Gudulv Guttormsson, kjent ca 1490. Sistnevnte gj\u00f8r at slekten i perioden ca 1400-1500 under tvil kan plasseres inn i lavadelen.  \n  \nGunnes bror het Hj\u00f8rmund Guttormsson (1392), mens Gudulv Gunnulvsson bl a hadde s\u00f8nnen Guttorm Gudulvsson p\u00e5 Nore (1473-1489). Foredragsmanuskriptet mitt av 1989 og 2001 er p.t. enn\u00e5 ikke publisert, men vil med tiden komme i NST.\n\nHjertelig\\! Stoler p\u00e5 den.  \nN\u00e5 f\u00e5r jeg den gledelige jobben med \u00e5 fylle mange tomme felter i anesirkelen. Dette fordi Ringnes-\u00e6tten dukker opp flere steder p\u00e5 \"sirkelen\".  \nSer n\u00e5 fram til at artikkelen kommer p\u00e5 trykk.  \n  \n \n\n-----\n\nHei.  \nTror ikke den er kommet p\u00e5 trykk enda.  \n  \n(Vi f\u00e5r h\u00e5pe Tore leser denne tr\u00e5den og kommer med svar).  \n  \nMvh Ellef.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fdf9b25-da17-42fa-957f-47e490978761"}
+{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Victorian-Apartment/London/33528", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:27Z", "text": "## Group Booking Terms and Conditions\n\nThe remainder of the amount due will be charged to your credit card on arrival. Should numbers or room selection change, the per person deposit times the number of people who actually travelled will be deducted from the total accommodation charge levvied by the hostel.\n\nAny cancellations resulting from agreement to these terms and conditions under false pretences will result in loss of deposit.\n\n### General Group Booking Terms\n\nBy making a group reservation through Hostelworld.com you agree to the following terms and conditions as set by Hostelworld.com and as set by the hostel in question.\n\n  - In order to make a group reservation on Hostelworld.com it is necessary to pay a deposit. The balance is due directly to the hostel according to their payment conditions.\n  - The booking deposit is non-refundable\n  - Hostelworld.com are not responsible for changes or amendments to your reservation once it has been processed. All correspondence with regard to changes to your booking need to be dealt with directly with the hostel.\n  - Cancellations for reservations must be made directly with the hostel and must conform with the individual hostels cancellation policy (see below)\n  - It is your responsibility to pay the balance of your accommodation cost to the hostel in accordance with their payment conditions (see below). Failure to do so may result in your reservation being cancelled by the hostel.\n  - Individual hostels may have special booking conditions relating to group stays, please read the hostel booking conditions carefully before making your reservation.\n\n# Victorian Apartment\n\n## Beskrivelse av overnattingssted\n\nHostel Informasjon:  \nSelvhusholdning rommet i en sjarmerende Victorian Garden House. Sted: Brockley / Greenwich. (10 minutter med tog til sentrale London).  \n3 Store rom, inntil 6 personer.  \n  \nRommene er del av et viktoriansk hus som ligger i Brockley bare minutter fra Greenwich, London Bridge og Tower Bridge. Rommene er private med delt bad og kj\u00f8kken fasiliteter.  \nEiendommen er plassert mellom 2 lokale togstasjoner, 5 minutters gange, som gir direkte tjenester til b\u00e5de London Victoria, London Bridge og Charing Cross; reise klokkeslett er fra 8 minutter. Brighton er en time unna.  \nGatwick er en time unna. Greenwich og O2 kan n\u00e5s p\u00e5 20 minutter med buss. Flere Londons busser betjener omr\u00e5det i alle retninger. Hop og p\u00e5 en av de med en daglig reise kort eller \u00f8sters kortet ville du dekke hele det sentrale og st\u00f8rre London turistattraksjoner i en dag eller to.  \nEierne bor vegg i vegg, og st\u00e5r klare til \u00e5 beskjeftige seg med sp\u00f8rsm\u00e5l. Senget\u00f8y og h\u00e5ndkl\u00e6r.  \nMeget bra rom med originale tregulv  \nGratis tr\u00e5dl\u00f8st internett forbindelse med datamaskin  \nGratis te og kaffe  \nGratis tourist r\u00e5d  \nTV og DVD-spiller med gratis filmer.\n\n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n  - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fb17963-14db-460a-9d98-c0c855a09314"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rabiat-fergepassasjer-matte-bindes-av-trailersjaforer-77390b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:00Z", "text": "# Rabiat fergepassasjer m\u00e5tte bindes av trailersj\u00e5f\u00f8rer\n\n29-\u00e5ringen knuste inventar, truet folk p\u00e5 livet og m\u00e5tte til slutt bindes av mannskap og passasjerer p\u00e5 fergen mellom Halhjem og Sandvikv\u00e5g i g\u00e5r ettermiddag.\n\nEIR STEGANE\n\n\u2014 Vi fikk telefon fra styrmannen p\u00e5 fergen like f\u00f8r klokken 17.00 om at de hadde en rabiat mannsperson om bord som de ikke klarte \u00e5 h\u00e5ndtere, sier Arne Bringsvor, operasjonsleder ved Haugalandet politidistrikt.\n\nPolitiet fastsl\u00e5r at bergenseren var ruset under det oppsiktsvekkende opptrinnet, som startet da fergen Stord var omtrent midtfjords.\n\n\u2014 Han knuste inventar, truet en trailersj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 livet, og oppf\u00f8rte seg helt vilt. P\u00e5 et tidspunkt l\u00e5 han p\u00e5 gulvet og holdt seg fast i et bord. Han oppf\u00f8rte seg omtrent som en rev med rabies, sier Bringsvor.\n\nDa bilene skulle kj\u00f8re i land gikk han rundt og sperret veien. Han kastet noe hardt i en trailer slik at den ble bulket. Det hele endte med at mannskapet ved hjelp av to trailersj\u00e5f\u00f8rer m\u00e5tte binde mannen og legge seg p\u00e5 ham til politiet kom 25 minutter seinere.\n\n\u2014 Patruljen var p\u00e5 Leirvik da de ringte, s\u00e5 det endte med at fergen m\u00e5tte st\u00e5 over en tur mens de ventet p\u00e5 politiet, sier Bringsvor.\n\n29-\u00e5ringen var aggressiv i bilen hele veien tilbake til arresten, og roet seg ikke f\u00f8r han var p\u00e5 plass i cellen i 19-tiden i g\u00e5r kveld.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d6d02b8-e559-41ce-930d-df6514a5baad"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Mackay-Seabreeze-Resort-Hotel.41438.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:37Z", "text": "Seabreeze Resort Hotel er et overnattingssted ved havet i Slade Point, og i n\u00e6rheten finner du Lamberts Beach, Slade Point samfunnshus og Wren Street Park. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 Mackay Marina Village & Shipyard og Blacks Beach Park.\n\nHotellfasiliteter.\n\n\nGjesterom.\n\nRommene har terrasser. De 36 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Seabreeze Resort Hotel har kaffetraktere/tekokere og h\u00e5rf\u00f8ner. Gratis bruk av tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett tilbys. Rommene har flatskjerm-TV. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Det er mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap p\u00e5 rommet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cade62d-683b-45a8-8b21-663f0b8e72dd"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article340065.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:02Z", "text": "# FILMANMELDELSE\n\n\n\nAnne Aasgaard\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\n...men kirurgen mente hun i hvert fall burde dra p\u00e5 med en D-cup, og det ble vendepunktet.\n\n  - \n\nVi har ikke de store forh\u00e5pningene n\u00e5r det gjelder Adam Sandler, men det f\u00e5r da v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5\\! Denne filmen er s\u00e5 begredelig i all sin plumphet, at man bare blir sur. Adam Sandler spiller Zohan, en israelsk soldat som bl\u00f8ffer sin egen d\u00f8d for \u00e5 oppfylle sin st\u00f8rste dr\u00f8m: \u00c5 bli h\u00e5rstylist i New York. De gamle damene digger ham, for han byr p\u00e5 mer enn bare h\u00e5rklipp, det skal v\u00e6re visst. Filmen er ikke morsom \u00e9n eneste gang, bare irriterende.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |      |\n| --------- | ---- |\n| Produsent | **** |\n| Pris      | **** |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39c4b7e3-824d-484b-887f-ec5c956121ae"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vektklasser_i_boksing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:17Z", "text": "| Lett bantamvekt    |                | 50\u201352 kg          |\n| Bantamvekt         | 51\u201354 kg       | 52\u201354 kg          |\n| Fj\u00e6rvekt           | 54\u201357 kg       | 54\u201357 kg          |\n| Lettvekt           | 57\u201360 kg       | 57\u201360 kg          |\n| Lett weltervekt    | 60\u201364 kg       | 60\u201363 kg          |\n| Weltervekt         | 64\u201369 kg       | 63\u201366 kg          |\n| Lett mellomvekt    |                | 66\u201370 kg          |\n| Mellomvekt         | 69\u201375 kg       | 70\u201375 kg          |\n| Lett tungvekt      | 75\u201381 kg       | 75\u201380 kg          |\n| Tungvekt           | 81\u201391 kg       | 80\u201386 kg          |\n| Supertungvekt      | 91+ kg         |                   |\n\n**Vektklasser for menn** i henhold til WBC, WBA, IBF, og WBO sitt regelverk:\n\n| Vektklasse                         | Vekt i kg       |\n| ---------------------------------- | --------------- |\n| Str\u00e5vekt                           | opp til 47,6 kg |\n| Lett fluevekt                      | 46,7\u201349 kg      |\n| Fluevekt                           | 49\u201351 kg        |\n| Super fluevekt / Lett bantamvekt   | 51\u201352,1 kg      |\n| Bantamvekt                         | 52,1\u201353,5 kg    |\n| Super bantamvekt / Lett fj\u00e6rvekt   | 53,5\u201355,3 kg    |\n| Fj\u00e6rvekt                           | 55,3\u201357,1 kg    |\n| Super fj\u00e6rvekt / Lett lettvekt     | 57,1\u201359 kg      |\n| Lettvekt                           | 59\u201361,2 kg      |\n| Super lettvekt / Lett weltervekt   | 61,2\u201363,5 kg    |\n| Weltervekt                         | 63,5\u201366,7       |\n| Super weltervekt / Lett mellomvekt | 66,7\u201370 kg      |\n| Mellomvekt                         | 70\u201372,5 kg      |\n| Super mellomvekt                   | 72,5\u201376,2 kg    |\n| Lett tungvekt                      | 76,2\u201379 kg      |\n| Cruiservekt                        | 79\u201391 kg        |\n| Tungvekt                           | 91+ kg          |\n\nVektklasser for kvinner\n\nVektklassene for profesjonelle kvinnelige boksere f\u00f8lger i all hovedsak dem for menn. Det er imidlertid mindre forskjeller i vektinndelingen som foretas av de forskjellige bokseorganisasjonene.^(\\[note 1\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a94ed93-380f-40c2-98ed-37c6725bd4ec"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Over-300-omkom-i-jordskjelv-i-Pakistan-108423b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:16Z", "text": "# Over 300 omkom i jordskjelv i Pakistan\n\n  - \n    \n     En overlevende etter jordskjelvet drikker te i ruinene i byen Awaran i det s\u00f8rvestlige Pakistan.  FOTO: Reuters \n\n  - \n    \n     Gutter i byen Awaran i det s\u00f8rvestlige Pakistan leter leter gjennom ruiner etter jordskjelvet.  FOTO: Reuters \n\nD\u00f8dstallet etter det kraftige jordskjelvet i Pakistan har steget til 327, opplyser pakistanske tjenestemenn.\n\nFlere hundre leirhus i det lutfattige Awaran-distriktet s\u00f8rvest i landet raste sammen etter skjelvet, og redningsmannskaper og soldater var onsdag i full gang med \u00e5 s\u00f8ke gjennom ruinene p\u00e5 leting etter overlevende, skadde og flere omkomne.\n\nRundt 90 prosent av husene i omr\u00e5det er \u00f8delagt, if\u00f8lge lokale myndigheter.\n\n\u2014 Redningsmannskapene jobber p\u00e5 spreng for \u00e5 finne d\u00f8de og skadde. Men v\u00e5r hovedprioritet n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 fraktet skadde til sykehus, sa en talsmann for lokalmyndighetene tirsdag.\n\n## Leter etter sine kj\u00e6re\n\nJournalisten Mohammad Shabir forteller om kaotiske scener og hvordan overlevende n\u00e5 graver lange rekker med graver for \u00e5 begrave sine d\u00f8de.\n\nHan forteller ogs\u00e5 hvordan folk fortvilt graver gjennom ruinene av \u00f8delagte hus med bare hendene eller med alt de kan bruke som graveredskap i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne sine savnede kj\u00e6re.\n\n\u2014 Det er \u00f8delagte hus s\u00e5 langt \u00f8yet kan se, sier han til Reuters.\n\n## Tynt befolket omr\u00e5de\n\nSkjelvet hadde en styrke p\u00e5 7,8 og rammet provinsen Baluchistan hardest. Ogs\u00e5 i provinshovedstaden Quetta f\u00f8rte skjelvet til store materielle \u00f8deleggelser, men det er ikke meldt om mange omkomne eller skadde her.\n\nVerst rammet ble Awaran-distriktet, som ligger ikke langt fra Iran. Over 60.000 mennesker bor i en radius p\u00e5 inntil 50 kilometer fra skjelvets episenter, if\u00f8lge FN.\n\n\n\nGutter i byen Awaran i det s\u00f8rvestlige Pakistan leter leter gjennom ruiner etter jordskjelvet.\n\n\u2014 Vi har v\u00e6rt travelt opptatt med redningsarbeidet hele natten, og vi frykter at vi vil finne flere d\u00f8de under ruinene n\u00e5r dagslyset kommer, sier en annen talsmann for distriktsmyndighetene i Awaran.Distriktet er likevel et av de tynnest befolkede omr\u00e5dene i provinsen, noe som kan bidra til at d\u00f8dstallene ikke blir s\u00e5 h\u00f8ye som n\u00e5r like kraftige jordskjelv har rammet Pakistan tidligere.\n\nRystelsene var tydelig merkbare b\u00e5de i den pakistanske havnebyen Karachi og i Indias hovedstad New Delhi, der flere bygninger ristet. Ogs\u00e5 s\u00e5 langt unna som Dubai merket folk skjelvet.\n\n\u2014 Hver gang jeg kjenner rystelser fra jordskjelv, s\u00e5 kommer minnene fra jordskjelvet i 2005 i Kashmir str\u00f8mmende p\u00e5, sier Amjad Ali, IT-konsulent i Karachi. Sammen med flere kolleger var han rask med \u00e5 komme seg ut av kontorbygningen han oppholdt seg i da skjelvet rammet.\n\nI skjelvet i 2005, som hadde en stryke p\u00e5 7,6, mistet 73.000 mennesker livet og over 1 million ble hjeml\u00f8se.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86b03a47-add5-44a3-a66a-96873fb0a705"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/GFDL", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:41Z", "text": "# GNU fri dokumentasjonslisens\n\n**GNU Free Documentation License** (GFDL, **GNU fri dokumentasjonslisens** p\u00e5 norsk) er en lisens for \u00e5ndsverk. Den er i likhet med programvarelisensen GNU General Public License en s\u00e5kalt copyleft-lisens. Lisensen har blitt utarbeidet for GNU-prosjektet av Free Software Foundation.\n\nLisensen ble opprinnelig laget for manualer og annet referanse- og instruksjonsmateriell, men kan brukes for alle tekstbaserte verk, uansett emne og innhold. Den fastsetter at alle kopier av det lisensierte materialet, selv om det er modifisert, m\u00e5 bli gitt ut under den samme lisensen. Disse kopiene kan bli solgt, men de m\u00e5 bli gjort tilgjengelig i et format som gj\u00f8r videre redigering mulig dersom de blir produsert i st\u00f8rre opplag.\n\nWikipedias innhold utgis under GFDL, noe som sikrer at materialet er og alltid vil forbli fritt tilgjengelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a41dfa6-42da-444a-b880-cccc7a7a9058"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/69091-virus-spyware-programer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:56Z", "text": "    > Tja, du kommer til \u00e5 f\u00e5 masse forskjellige svar om hva som er bra og ikke. Et program jeg har har brukt endel n\u00e5 jeg har problemer er \"hijackthis\" det har l\u00f8st det meste for meg, men er avhengig av noen som kan tyde loggen den lager for \u00e5 finne problemet. Ellers har jeg erfart at Adawere har gjort mer ugang en nytte. Er litt skeptisk til slike programmer som skal \"fikse\" PC'en for meg.\n    \n    -----\n\n3.   03-16-2008,\u00a003:39   \\#3 \n    \n    > Avast g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re det beste virusprogrammet av de som er gratis. Av betalingsprogrammene er nok Trend det betse, men NOD32 f\u00e5r ogs\u00e5 god kritikk.  \n    > Spyware seek and destroy er et meget bra anti-spyware program, men her finnes det mange \u00e5 velge mellom. Erfaringsmessig er det AdAware som klarer \u00e5 fjerne minst dritt, men det kan ha forandret seg i de siste versjonene.\n    \n    -----\n\n6.   03-16-2008,\u00a012:23   \\#6 \n    \n    Okay\n    \n    > Og Norman.... usjjj..  \n    \n8.   03-16-2008,\u00a014:32   \\#8 \n    \n12.  03-16-2008,\u00a015:27   \\#12 \n    > Windows Defender er faktisk heller ikke s\u00e5 dum.  \n    > CCleaner er ogs\u00e5 et must s\u00e5klart.  \n    > Hvis du m\u00e5 reinstallere windows kan jeg anbefale deg \u00e5 innstallere det du vil ha av programmer, for s\u00e5 \u00e5 opprette et gjenopprettingspunkt n\u00e5r alt er som du vil ha det. Hvis noe skulle skj\u00e6re seg i etterkant kan du bare gjenopprette datamaskinen til det gjenopprettingspunktet da alt var \"perfekt\", s\u00e5 slipper du \u00e5 knote s\u00e5 mye med slikt i fremtiden \n    \n\n16.  03-16-2008,\u00a016:42   \\#16 \n    \n    trippleight\n    > Avast bruker lite prosesser , men AVG , Norton og Normann bruker endel prosesser samme gj\u00f8r Mcafee. Selv syns jeg Nod32 er bedre enn alle de til sammen , finner omtrent alt av virus , bruker lite prosesser. Norton og Normann bruker lange tid p\u00e5 skanne syns de andre antivirusprogramme bruker mye mindre tid p\u00e5 \u00e5 finne flere virus.  \n    >   \n    > Spyantispyware er alltid bra \u00e5 ha synes jeg da finner alt av virus.\n    \n    -----\n\n17.  03-16-2008,\u00a016:46   \\#17 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **trippleight**\n    > Norton og Normann bruker endel prosesser samme gj\u00f8r Mcafee.\n    > Norton er vel verstingen p\u00e5 dette omr\u00e5det, f\u00f8les ut som programmet kaprer hele PCen og begynner \u00e5 bestemme over deg..\\! anbefales absolutt ikke\\!\n    \n\n19.  03-16-2008,\u00a016:53   \\#19 \n    \n    -----\n\n20.  03-16-2008,\u00a018:59   \\#20 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d4dab17-a994-40a3-be17-811570115fb9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Tamuning-Hotel-Santa-Fe-Guam.2370.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:29Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Santa Fe Guam i Tamuning, befinner du deg p\u00e5 stranden,og kun et par minutter unna Alpat-\u00f8yen og Guam Premier Outlets. Dette hotellet ved stranden ligger rett i n\u00e6rheten av Ypao Beach Park og Frihetsstatuen.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 110 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har privat basseng. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har safe og skrivebord, og rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av de mange rekreasjonsfasilitetene, som blant annet et utend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, bryllupstjenester og grill. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Hotel Santa Fe Guam kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Frokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeec356a-bf34-4a3a-b304-3df49e9bebfe"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Naskere-satt-i-arresten-406566b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:36Z", "text": "# Naskere satt i arresten\n\nPolitiet mistenker at mennene, som mandag kveld stjal varer fra M44 p\u00e5 Bryne, ogs\u00e5 st\u00e5r bak dieseltyverier.\n\nOppdatert: 26.jan.2010 10:19\n\nPublisert: 26.jan.2010 10:18\n\nCornelius Munkvik\n\n  \nPolitiet fikk melding om nasking fra en butikk p\u00e5 M44 klokken 20.45 mandag kveld.\n\n\u2014 Da vi ankom plassen ble en av de to mennene holdt av en vekter. Den andre fant vi ikke lenge etter, sier Time-lensmann Arild Oftedal.\n\nP\u00e5 parkeringsplassen fant politiet ogs\u00e5 bilen de to benyttet seg av, samt en tredje person de var sammen med.\n\nMennene er i alderen 25 til 30 \u00e5r.\n\n\u2014 I bilen, som var koblet, fant vi blant annet en 20-liters kanne med diesel. Vi mistenker at drivstoffet er stj\u00e5let, sier lensmannen.\n\nDe tre personene, som allerede f\u00f8r g\u00e5rsdagens begivenheter er mistenkte for dieseltyveri og ogs\u00e5 promillekj\u00f8ring, ble satt i arrest.\n\n\u2014 De vil bli avh\u00f8rt i l\u00f8pet av tirsdagen, opplyser Oftedal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "566f557b-595b-4070-8cd5-788433d3d124"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppsett-av-carport-med-bod-i-bakkant-p%C3%A5-ferdig-asfaltert-og-fundamentert-nedkj%C3%B8rsel-samt-utvidelse-a/160853", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:08Z", "text": "#   Anbud  Oppsett av carport med bod i bakkant p\u00e5 ferdig asfaltert og fundamentert nedkj\u00f8rsel samt utvidelse a   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 11. August 2011\n\n\\- Fem s\u00f8yler med sko er satt opp  \nCarport skal ha f\u00f8lgende spesifikasjoner:  \n\\- Yttervegg med vertical bordkledning, 6,5 x 2,5 m  \n\\- To vinduer \u00e0 80x60cm  \n\\- Takrenne med nedl\u00f8p  \n\\- St\u00f8yping av \u00e9n s\u00f8yle (graving trengs ikke)  \n\\- Overbygg tekket med takpapp  \nBod I bakkant av carport 9,5m2 (3,40x2,80m)  \n\\- To vinduer \u00e0 80x60cam  \n\\- To d\u00f8rer 90x210cm  \n\\- Fundamentering for nedre del av bod mot hage (ca.1,40x2,80m): graving/isolering/st\u00f8yping av 2-3 s\u00f8yler med s\u00f8ylesko.  \n\\- Tak tekket med takpapp.  \n\\- Takrenne med nedl\u00f8p  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5044c9b8-4111-4e19-85ae-387f96de3f3d"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/etterisolering-trevegg/172763", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:00:45Z", "text": "#   Anbud  Etterisolering trevegg   \n\nRegistrert Dato: Mandag 07. November 2011\n\nHei  \nVi har en tomannsbolig i Konglefaret, 1359 Eiksmarka.  \nVi bygde for ca. 5 \u00e5r siden et tilbygg p\u00e5 ca. 25 m2 hvor det i den ene veggen ca. 5 m lang er steder hvor det ikke har blitt isolert godt nok. Trekker langs list om vinteren.  \nJeg \u00f8nsker derfor tilbud p\u00e5 etterisolering av denne veggen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "08f0e184-14ad-4d43-8215-b9c98b743c6f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C4%BDudov%C3%A1_strana_%E2%80%93_Hnutie_za_demokratick%C3%A9_Slovensko", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:42Z", "text": "# \u013dudov\u00e1 strana \u2013 Hnutie za demokratick\u00e9 Slovensko\n\n**\u013dudov\u00e1 strana \u2013 Hnutie za demokratick\u00e9 Slovensko** (p\u00e5 norsk: \u00abFolkepartiet \u2013 Bevegelsen for et demokratisk Slovakia\u00bb) er et slovakisk populistisk parti, ledet av Vladim\u00edr Me\u010diar.\n\nPartiet var en del av Slovakias regjering:\n\n  - som ledende parti i en koalisjon (med Me\u010diar som statsminister): fra 1992 til v\u00e5ren 1994 og igjen fra h\u00f8sten 1994 til 1998\n  - som minste parti i en koalisjon (med Robert Fico som statsminister) fra juli 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf694106-b61e-4c67-a8a3-c3f78d18553d"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/fotovideo/speiletterligning-med-trynefaktor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:24Z", "text": "\n\n# Speiletterligning med trynefaktor\n\nOptio I-10 ligner et speilreflekskamera og kan visstnok skille hunder fra katter.\n\nFilip Roshauw\n\nPublisert: tirsdag 26. januar 2010, kl.13:27 Endret: 26. januar 2010, kl.13:27\n\n  - \n\nPentax Optio I-10 er et digitalt kompaktkamera med avanserte funksjoner i et kompakt og lett speilreflekslignende kamerahus. Den tilbyr funksjoner som 12,1 megapiksler, 5x optisk zoom, bildestabilisering, filmopptak i HD, oppgradert ansiktsgjenkjenning (AF\\&AE) som detekterer hunde- og katteansikter.\n\n\\- En interessant funksjon hos Optio I-10 er muligheten til \u00e5 vise en liten utgave av et bilde du allerede har tatt p\u00e5 LCD-skjermen, noe som er anvendelig n\u00e5r man for eksempel \u00f8nsker \u00e5 ta flere bilder av et motiv fra samme vinkel, sier Helge Rose hos Aronsen AS, Pentax norske agent.\n\n**Produkt:** Pentax Optio I-10  \n**Leverand\u00f8r:** Pentax  \n**Distribut\u00f8r:** Focus Nordic  \n**Pris:** Ikke fastsatt  \n**Salgsargument:** Lite  \n**Teknisk:** 10,2 x 6,6 x 2,8 cm, 153 g m/batteri, Optisk zoom: 5X Focal length: 5.1-25.5mm (28-140mm) Digital zoom: 6.25X Kombinert zoom: 31.3X Intelligent zoom: ca. 6.5X p\u00e5 7M til 31.3X p\u00e5 VGA, Porter: USB 2.0 hi-speed, AV ut Video ut: NTSC. ISO Sensitivitet: Auto: 80-800, Digital SR 80-6400 (ISO 3200-6400 p\u00e5 5M eller 3.8M) Manuell: 80-6400 (ISO 3200-6400 p\u00e5 5M eller 3.8M)  \n**Tilgjengelig:** I slutten av februar\n\n## Nikon stenger i Norge\n\nNordisk sentralisering f\u00f8rer til at Nikons norgeskontor n\u00e5 stenges, men det aktive salgsteamet fortsetter som f\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "172ffb1c-695e-40bb-8840-6484b952c53b"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/naut+aran/hotel-himalaia-baqueira-naut-aran-75473/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:39Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Himalaia Baqueira Naut Aran**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Naut Aran, Spania.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Baqueira-Beret, ligger Hotel Himalaia Baqueira Naut Aran, som tilbyr sjarmerende og moderne rom, samt et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, en badstue og et boblebad. Det har et spa- og velv\u00e6resenter med skj\u00f8nnhetssalong og tyrkisk dampbad.  \n  \nDe komfortable rommene inkluderer TV, telefon og minibar. Badene er utstyrt med h\u00e5rf\u00f8ner og badekar.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale spisesteder finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Vintersportaktiviteter, vannaktiviteter og ridning finner du og kan benytte deg av like i n\u00e6rheten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "96cb4b5a-5d26-4293-b384-0d2c78e35fb9"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/63455-finlux-42flh760-en-god-spilltv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:12Z", "text": "    ## Finlux 42FLH760, en god Spilltv?\n    \n    > 42\" Full HD - Finlux  \n    > Den er ikke kommet p\u00e5 lager enn\u00e5, men forventes i januar.  \n    > Har ikke h\u00f8rt om finlux f\u00f8r, men har forst\u00e5tt at de var kjent som et kvalitetselskap f\u00f8r de gikk konkurs. N\u00e5 er de i gang igjen med solid \u00f8konomisk oppbakking. Eg ser aldri p\u00e5 tv, verken digitale eller analoge sendinger, s\u00e5 dette er ikke med i vurderingen. Eg skal bruke den til \u00e5 spille xbox 360 og ps3, og se blu-ray + se film fra pc.  \n    > Eg vet at flaskehalsen for en spilltv ofte ligger i response tid og ikke minst input latency. Tven har 6ms responstid, noe som h\u00f8res bra ut p\u00e5 papiret.  \n    > Eg vet at 360 har en god oppskaleringschip som gj\u00f8r en god jobb med oppskalere 720p til 1080p,s\u00e5 bildet burde bli bra.  \n    > Noen som har noen peil p\u00e5 om det er verd \u00e5 vente p\u00e5 denne, eller kan anbefale andre modeller med lav responstid og full hd med 40-42 tommer,  \n    > max 16000kr?  \n    >   \n    > Lurer og litt p\u00e5 Samsung 40\" LCD TV - LE40M86BD  \n    > Eller Sony 40\" Bravia LCD TV, KDL-40W2000  \n    >   \n    > Ser de f\u00e5r blandet krikk som spilltv med 8 ms, og spes sony har f\u00e5tt en del omtale om etterslep i bilde.  \n    >   \n    > I tillegg er eg en Retrogamer   \n    > Spiller alle gamle system via emulator og da via min orginale xbox1.  \n    > Vet at denne kan settes til \u00e5 kj\u00f8re 480p og 720p.  \n    > Det vil si at TV m\u00e5 oppskalere til 1080p i motsetning til 360 hvor KONSOLLEN oppskalerer for tv. Derfor viktig at eg f\u00e5r en tv som har liten input latency ved signaler med lavere oppl\u00f8sning (som ved emulatorer).  \n    >   \n    > Og det, var dett. Hadde blitt veldig glad for innspill da eg egentlig har lyst \u00e5 f\u00e5 tv i hus til JUL :P\n    \n    -----\n\n2.   11-30-2007,\u00a016:07   \\#2 \n    \n    Tor Ole\n    \n    \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Vet ikke noe om denne, men har hatt finlux crt, og det var en kanon tv. s\u00e5 merket er bra. men om denne er det vet jeg som sagt ikke, lykke til\n    \n3.   10-30-2008,\u00a010:35   \\#3 \n    Ivan Drago\n    > Gammel tr\u00e5d, men ser denne TVen koster 5990 hos netonnet. Mine foreldre skal ha ny TV og vurderer noe relativt billig i 40-42\". Vet at panasonic PX80 (plasma) er et bra valg, men er redd for innbrenning siden min far ofte lar TVen st\u00e5 p\u00e5 i timesvis med text TV. S\u00e5 derfor tenker jeg litt p\u00e5 LCD ogs\u00e5.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c95a37c1-80cb-4764-a726-22fb836ff5de"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/generell-prat/76301-tittejentas-sexhistorier-32.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:28Z", "text": "<div id=\"post_message_984731\">\nMmmm, klikker p\u00e5 en link som ser fristendene ut. T\u00f8sen liger flatt med odet utenfor sofakanten og han halder hodet hennes og stapper den feite svarte kukken inn. Til slutt cumkonget P. North. Han st\u00f8nner s\u00e5 fint og kommer s\u00e5 mye. Mmmmm, - runk den feite kukken din ferdig og dusj henne ful! Fuck\u2026. -gap opp for han og sm\u00e5k de deilige seige han gir deg! Mmmm, tror ikke jeg klarer mer. Klitten er stor og steinhard og klar for en omgang. N\u00e5 skal det bli deilig \u00e5 komme!\nBle tatt b\u00e5de forfra og bakfra i natt. Jeg l\u00e5 bak den brede ryggtavla hans og str\u00f8k puppene mine mot huden hans. Kjente lysten stek og til slutt l\u00e5 jeg bare \u00e5 st\u00f8nnet. Jeg ville kjenne det stive lemmet hans inni meg! Han snudde seg rundt og jeg gjorde det samme - gled sakte oppover kroppen s\u00e5 h\u00e5ret og puppene mine kilte huden hans. N\u00e5r jeg n\u00e6rmet meg pikken s\u00f8kte jeg meg fram til den i m\u00f8rket og str\u00f8k leppene mine over den.<br />\nTusen hjertelig takk for fantastiske opphissende historier! Fikk kjempe hard pikk av dette! N\u00e5 skal jeg ta en runk i din \u00e6re og sprute utover! Og tror det blir en \"tittsfuck\" p\u00e5 min kj\u00e6re i kveld ogs\u00e5 grunnet veldig god opphisselse fra deg! Jeg er veldig misunnelig p\u00e5 din mann for du gj\u00f8r livet veldig deilig for han! Men skal sies at jeg uner han alt godt! <img src=\"http://www.nakenprat.com/images/smilies/smsile.gif\" title=\":)\" class=\"inlineimg\" /><br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd4b071c-97df-40ba-b998-9aaeb8af0d82"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Amerikanske-arbeidere-drikker-pa-jobb-131488b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:19Z", "text": "# Amerikanske arbeidere drikker p\u00e5 jobb\n\nOver 19 millioner amerikanske arbeidstakere er alkoholp\u00e5virket i arbeidstida.\n\nNtb,\n11.jan.2006 08:39\n\n11.jan.2006 08:43\n\nDette tilsvarer 15 prosent av arbeidsstokken, viser en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt ved Universitetet i Buffalo.\n\nForskerne skiller ikke mellom dem som stiller bakfulle p\u00e5 jobb, som drikker f\u00f8r de g\u00e5r p\u00e5 jobb eller som drikker i arbeidstida.\n\nUnge og enslige menn stiller oftest beruset p\u00e5 jobb, og problemet er st\u00f8rst blant ledere, selgere, catering-ansatte og bygningsarbeidere.\n\n\u2014 Alkoholmisbruk blant ansatte er en viktig sosialpolitisk sak, som kan bidra til \u00e5 undergrave produktiviteten og sikkerheten p\u00e5 arbeidsplassen, sier dr. Michael Frone som har ledet unders\u00f8kelsen.\n\n10,8 prosent av de spurte i unders\u00f8kelsen innr\u00f8mmer at de enten drikker p\u00e5 jobb, f\u00f8r de g\u00e5r p\u00e5 jobb eller stiller opp med bakrus, men hevder at dette skjer sjeldnere enn \u00e9n gang i m\u00e5neden.\n\n2,9 prosent innr\u00f8mmer at det skjer m\u00e5nedlig, mens 1,65 prosent sier at det skjer hver eneste uke.\n\n\n\nHAR SLUTTET: President Bush har sluttet, men 19 millioner amerikanere drikker fortsatt p\u00e5 jobb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "257776e4-9419-41aa-9a16-2c4ce9f90b30"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Front-mot-front-140975b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:41Z", "text": "# Front mot front\n\nTo biler har frontkollidert mellom Husnes og Her\u00f8ysund i Kvinnherad.\n\nPetter L\u00f8nningen,\n\nChristian Lura,\n\n28.okt.2007 18:47\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 16.21. Ulykken har skjedd i de s\u00e5kalte B\u00e5sbrennerisvingene p\u00e5 riksvei 48.\n\n\u2014 Fem personer er involvert, og en er fastklemt. Politi, ambulanse og brannvesen er p\u00e5 vei, sier politif\u00f8rstebetjent Sigmund Vestrheim ved Hordaland politidistrikt.\n\nEn 58 \u00e5r gammel mann ble sendt til Haukeland universitetssykehus p\u00e5 grunn av annen sykdom. De fire \u00f8vrige personene er sendt til Stord sykehus med lettere skader.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1cc97136-9401-4ece-ae0b-002df5496794"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/diy-do-it-yourself-/108309-tangen-av-desing-duke-bygging-startet-noen-spm-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:07Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **teddytusen**\n    > Totalpris for deler til 3 filter og 3 bi-wiringterminaler kom p\u00e5 rett i underkant av kr 3.000,-  \n    > Da er det ikke spart p\u00e5 s\u00e5 veldig mye.\n    \n    -----\n\n3.   12-23-2010,\u00a018:36   \\#43 \n    \n    gubben\n    \n     Intermediate  \n    > He he. Er vel ferdig kl\u00f8dd i den forstand at delene er bestilt Finn.  Miles for min del. N\u00e5 er det jo Avshop, s\u00e5 det er bare \u00e5 sm\u00f8re seg med b\u00f8ttevis med tolmodighet.... Ikke gir de tilbakemelding heller. I utgangspunktet g\u00e5r jeg for aktiv deling med miniDSP. Forsterker er ikke bestemt enda. Vurderte passivt filter som en forel\u00f8pig l\u00f8sning, men med 1k pr s\u00e5 kan jeg likegodt finne meg en pent brukt effektforsterker.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n5.   12-23-2010,\u00a020:58   \\#45 \n    \n    gubben\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Mini DSP er utvilsomt et spennende produkt, ser flere p\u00e5 DIY Audio som bruker dette. Prisen er jo til \u00e5 leve med :-D\n\n6.   12-23-2010,\u00a021:23   \\#46 \n    \n    > Prisen er s\u00e5 absolutt til \u00e5 leve med, s\u00e5 sp\u00f8rs det om jeg f\u00e5r noe fornuftig ut av det til slutt. Det er vel verre.   \n    > Har fulgt Tangen forholdsvis lenge og syntes at mange av kreasjonene hans er sv\u00e6rt spennende. Lurte p\u00e5 Duke, men gikk til slutt for Miles. Uansett tror jeg at jeg hadde blitt forn\u00f8yd. Henger ikke p\u00e5 forumet lenger egentlig, men f\u00f8lger utvalgte tr\u00e5der. Blandt annet denne.   \n    > Gleder meg til \u00e5 se fortsettelsen sand19. \n    \n    -----\n\n7.   12-23-2010,\u00a021:55   \\#47 \n    \n    Denonbuster\n    > da ble det litt bygging i dag ogs\u00e5. fikk lov til \u00e5 holde p\u00e5 det ene barnerommet. v\u00e6rt litt lagringsplass der i jula. trenger ikke det rommet f\u00f8r mars s\u00e5 har litt tid p\u00e5 meg.  \n    > men har skrudd sammen begge kassene n\u00e5. s\u00e5 er de ferdig med filter og demping. men i morgen vis jeg f\u00e5r tid skal jeg trekke kassene med stoff. da jeg ikke har noe sted som jeg kan male \u00e5 sparkle n\u00e5. s\u00e5 venter til sommeren med \u00e5 male de. noen bilder av hvordan det ligger ann.  \n\n9.   12-26-2010,\u00a023:20   \\#49 \n    \n12.  12-27-2010,\u00a022:03   \\#52 \n    > da ble det lyd i stua.kjedelig att lillegutt sover. f\u00e5r ikke testet ordentlig. med h\u00f8rer att det er pontensiale der ja. men noen som vet hvor lenge beyma elementer burde spilles inn?\n    \n    -----\n\n13.  12-27-2010,\u00a022:42   \\#53 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **sand19**\n    > da ble det lyd i stua.kjedelig att lillegutt sover. f\u00e5r ikke testet ordentlig. med h\u00f8rer att det er pontensiale der ja. men noen som vet hvor lenge beyma elementer burde spilles inn?\n    > Gratulerer\\!\\!  \n    > Mine elementer myknet til etter ca 150timer.\n    \n    > BEF's kompromissl\u00f8se hjemmekino\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n14.  12-27-2010,\u00a023:18   \\#54 \n    \n    > Gratulerer.  \n    > Du m\u00e5 komme med litt flere inntrykk n\u00e5r du har spilt litt mer p\u00e5 dem.\n    \n15.  12-28-2010,\u00a000:55   \\#55 \n    \n    > ja takker for det. f\u00e5r si mere i morgen da jeg f\u00e5r spille litt h\u00f8yere og mere.  \n    > legger ut noen bilder i morgen om hvordan de ble ogs\u00e5. men synes det ble noen sm\u00e5 sexy h\u00f8ytalere.\n    \n    -----\n\n17.  12-28-2010,\u00a013:07   \\#57 \n    \n     Active  \n    > Heisann\\! G\u00f8y at du har f\u00e5tt lyd\\! Er spent p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re intrykkene dine etter hvert.  \n    >   \n    > Jeg har et par bemerkninger til delefilteret ditt. Stig Tangen beskriver trafospole til bassen. En luftspole har betydelig lengre tr\u00e5d, og dermed st\u00f8rre motstand. Alts\u00e5 vil du f\u00e5 lavere niv\u00e5 i bassen enn det som er tenkt. Du vil ha denne spolen: LSI-22T  \n    >   \n    > I tillegg kan det se ut som at du har koblet begge bassene til filteret. Stemmer det? Det ene elementet skal i alle fall kobles direkte, alts\u00e5 utenom delefilteret.\n    \n18.  12-28-2010,\u00a018:15   \\#58 \n    \n    sand19\n    >  Opprinnelig postet av **flexxo**\n    > \n    > Heisann\\! G\u00f8y at du har f\u00e5tt lyd\\! Er spent p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re intrykkene dine etter hvert.  \n    >   \n    > Jeg har et par bemerkninger til delefilteret ditt. Stig Tangen beskriver trafospole til bassen. En luftspole har betydelig lengre tr\u00e5d, og dermed st\u00f8rre motstand. Alts\u00e5 vil du f\u00e5 lavere niv\u00e5 i bassen enn det som er tenkt. Du vil ha denne spolen: LSI-22T  \n    >   \n    > I tillegg kan det se ut som at du har koblet begge bassene til filteret. Stemmer det? Det ene elementet skal i alle fall kobles direkte, alts\u00e5 utenom delefilteret.\n    > \n    > bare bra folk oppmerksomme. ene bassen er direktekoblet til terminal ja. men ledningen bare stripset gjennom filteret,s\u00e5 kansje ser s\u00e5nn ut. ja f\u00e5r vel pr\u00f8ve den spolen etterhvert.  \n    > skal teste ht n\u00e5 s\u00e5 f\u00e5r legge ut noen ord seinere\n    \n    -----\n\n19.  12-29-2010,\u00a016:38   \\#59 \n    \n    sand19\n    > ja da kommer det noen bilder av hvordan de ser ut n\u00e5.  \n    > lyden blir jo bare bedere jo mere man spiller. men ht er bare satt opp for test n\u00e5. f\u00e5r ikke satt de p\u00e5 plass f\u00f8r jula er ferdig. n\u00e5 spiller jeg musikk rett fra pc til en trends audio forsterker. ikke helt opptimalt men funker.  \n    > ikke flink til \u00e5 beskrive lyd men f\u00e5r pr\u00f8ve.  \n    > lydbilde er stort og detaljert. mangler litt bass enda. menmed disse kan man spille H\u00d8YT ja. spiller like klart p\u00e5 full guffe. men jeg ga meg f\u00f8r jeg hadde max lydstyrke.men som sagt d\u00e5rlig p\u00e5 \u00e5 forklare lyd.  \n    > men er jo en utrolig bra h\u00f8ytaler angrer ikke hvertfall.\n    \n20.  12-29-2010,\u00a017:27   \\#60 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f6bf58f-d345-4998-8ec4-aef5085480f0"}
+{"url": "http://www.mybeauty.no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:34Z", "text": "# My Beauty\n\n### Skj\u00f8nnet finnes i (nesten) alt\\!\n\n\n\n## Sommerkropp 2016 (SK-2016) med trening\n\nDet er et stort antall personer, spesielt kvinner f\u00f8r bikinisesongen, som begynner \u00e5 trene kun for \u00e5 bli slankere. Har du h\u00f8rt folk si,SK 2016 som st\u00e5r for sommerkropp 2016? Det er dessverre mange som blir skuffet n\u00e5r de ikke oppn\u00e5r m\u00e5let, og velger \u00e5 tro at trening da ikke hjelper. Trening kan hjelpe deg \u00e5 bli slankere, men det m\u00e5 gj\u00f8res riktig og sammen med riktig kosthold.\n\nTreningssenter eller hjemmetrening\n\nN\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, b\u00f8r man da velge et treningssenter eller hjemmetrening? Valget avhenger av hvor flink man er til \u00e5 motivere seg selv. Det er stort sett aerobisk trening som effektivt hjelper deg \u00e5 forbrenne fett helt fra starten. En del andre typer \u00f8velser \u2026\n\n6\\. mai 2016 \n\n\n\n## Test fris\u00f8rl\u00e6rlinger, spar penger\n\nDet er en n\u00f8dvendighet for fris\u00f8rl\u00e6rlinger at noen gir dem tillit slik at de f\u00e5r erfaring. I tillegg til at det er en fordel for dem at vi velger en time hos dem, s\u00e5 kan vi spare noen kroner p\u00e5 \u00e5 bruke en l\u00e6rling i stedet for en fast ansatt fris\u00f8r.\n\nTest fris\u00f8rl\u00e6rlinger\n\nBenytt sjansen og test fris\u00f8rl\u00e6rlinger. De har ofte tett oppf\u00f8lging fra en trenet fris\u00f8r f.eks i Bergen og gj\u00f8r oftest en like bra jobb som de erfarne, men det kan v\u00e6re de bruker noe lengre tid for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at det blir s\u00e5 bra som de \u00f8nsker. Fris\u00f8rl\u00e6rlinger f\u00e5r ofte en sjanse ved at de blir tilbudt noe rabattert slik at vi skal ta den \u2026\n\n11\\. april 2016 \n\n\n\n## Netthandel \u2013 Praktisk leveranse\n\nOm vi \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe spisebord online er det ikke bare utseende p\u00e5 spisebordet vi trenger \u00e5 vurdere, men en annen viktig faktor er hvordan bordet blir levert. En praktisk ordning for hjemkj\u00f8ring kan vise seg \u00e5 v\u00e6re viktigere enn om vi kan spare noen hundrelapper p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe bordet hos en eller en annen leverand\u00f8r.\n\nPraktiske betingelser p\u00e5 nett\n\nKonkurransefortrinn ved netthandel av m\u00f8bler inkluderer praktiske betingelser p\u00e5 nett. Vi har mange spennende spisegrupper \u00e5 velge blant n\u00e5r vi leter etter den perfekte gruppen p\u00e5 nett. N\u00e5r vi endelig har funnet frem til det perfekte design spisebordet og akkurat de stolene som passer best til bordet vi har valgt, b\u00f8r vi vurdere leverand\u00f8rens leveringsbetingelser f\u00f8r vi tar det endelige \u2026\n\n18\\. februar 2016 \n\n\n\n## Er du shopaholic?\n\nForsvinner alle pengene dine p\u00e5 kl\u00e6r, gadgets, dataspill og lure dingser? Slik kjenner du igjen symptomene til en shopaholic.\n\nHvem kan v\u00e6re shopaholic?\n\nShopaholics er noe man vanligvis forbinner med fjollete unge damer i h\u00f8ye h\u00e6ler \u2013 ikke n\u00f8dvendigvis s\u00e6rlig attraktiv en egenskap, og heller ikke s\u00e5 innmari smart. Men de er veldige pene i kl\u00e6rne, da.\n\nFakta er at man ikke trenger \u00e5 v\u00e6re hverken dame, ung, fjollete eller s\u00e6rlig glad i sko for \u00e5 v\u00e6re shopaholic. Det er ofte et begrep man setter p\u00e5 kvinner, siden shopping ofte har blitt synonymt med klesshopping og nettopp denne formen for kj\u00f8p brukes mere av kvinner som underholdning og sosial omgang.\n\nI virkeligheten er det like mange menn som har problemer \u2026\n\n20\\. januar 2016 \n\n\n\n## Webdesign som selger \u2013 Noen gode tips\n\nHer har vi tatt med noen f\u00e5 hint for webdesign som selger. Dette er den ikke eneste funksjonaliteten vi trenger p\u00e5 hjemmesidene v\u00e5re, men det er viktige faktorer vi b\u00f8r ta h\u00f8yde for n\u00e5r vi lager webdesign som skal selge produkter og tjenester.\n\nResponsivt webdesign\n\nF\u00f8rst og fremst m\u00e5 det nevnes viktigheten av responsivt webdesign. Mementor tilbyr webdesign i Bergen, og har spesialisert seg p\u00e5 responsive webdesign. Med alle mobile l\u00f8sninger vi benytter mer og mer er det viktig at sidene v\u00e5re presenteres like bra p\u00e5 en telefon som p\u00e5 et nettbrett eller en PC. Responsivt design betyr at nettsiden tar h\u00f8yde for hvilken enhet vi surfer p\u00e5, og tilpasser s\u00e5 skjermbildet til st\u00f8rrelsen p\u00e5 skjermen. Det er viktig \u2026\n\n20\\. januar 2016 \n\n\n\n## Har du kantine p\u00e5 jobben?\n\nEr du s\u00e5 heldig at du har kantine p\u00e5 jobben? I s\u00e5 fall b\u00f8r du v\u00e6re glad for det, for det er slettes ikke alle arbeidsplasser som har det. Dette til tross for at de ansatte \u00f8nsker seg kantine, noe nyere unders\u00f8kelser viser. Det er heller ikke bare et \u00f8nske om \u00e5 ha kantine \u2013 de ansatte i Norge \u00f8nsker seg ogs\u00e5 god kantinemat. Her er det ikke grove rundstykker med ost og skinke som gjelder, men ansatte \u00f8nsker ferske r\u00e5varer og sunn mat. Dersom du er sjef for en bedrift som fortsatt har kaffe- og snacksautomater i hallene, s\u00e5 b\u00f8r du lese dette.\n\n\n\n## Tannbleking\n\nDet stilles stadig flere krav til skj\u00f8nnheten, og hvite tenner er noe de aller fleste \u00f8nsker \u00e5 ha. Selv om man stadig kan se reklamer for ulike tannkremer og tilsvarende produkter som skal gi deg hvitere tenner over lengre tid, s\u00e5 er det sjeldent at dette fungerer. Enten fordi man ikke klarer \u00e5 v\u00e6re konsekvent nok i bruken, eller fordi det rett og slett er for d\u00e5rlige produkter. Men ved hjelp av tannbleking hjemme kan man f\u00e5 skinnende hvite tenner som samtidig er bedre rustet mot slitasje.\n\n\u00c5 bleke tennene er for mange forbundet med en komplisert prosess der man er n\u00f8dt til \u00e5 opps\u00f8ke tannlegen i Bergen for \u00e5 f\u00e5 et bra resultat, men dette er \u2026\n22\\. oktober 2014 \n\n## Noen tips hvis du skal l\u00e5ne ut penger til venner og familie\n\nPenger er en emosjonelt ladet tema som har revet i stykker mangt et forhold. N\u00e5r du f\u00f8rst har besluttet \u00e5 l\u00e5ne penger til venner og/eller familie, s\u00e5 kan du lese mitt r\u00e5d rundt dette til deg her. Refinansiering kan v\u00e6re l\u00f8sningen for mange \u00e5 komme p\u00e5 rett \u00f8konomisk kurs igjen.\n28\\. september 2014\n\n\n\n## Litt om tannbleking\n\nDet er mange forskjellige m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 hvite tenner p\u00e5. Dette inkluderer produkter som tannpasta, strips, skinner, munnskyllevann samt tannbleking som du kan utf\u00f8re hos din tannlege.\n\nTannbleking er ideelt for personer som har sunne, friske tenner (ingen fyllinger) og tannkj\u00f8tt. Tannbleking hos tannlage og hjemme vil gi st\u00f8rst utslag p\u00e5 personer med \u00abgule\u00bb tenner. Men dette kosmetiske inngrepet er ikke anbefalt for alle.\n\nEr tannbleking riktig for deg? Alle tannkremer bidra til \u00e5 fjerne overflate flekker, fordi de inneholder milde slipemidler. Noen whitening tannkremer inneholder milde polering eller kjemiske midler som gir ekstra flekkfjerning effektivitet. Whitening tannkremene kan bidra til \u00e5 fjerne overflate flekker og inneholder ikke blekemiddel; profesjonelle bleke-produkter inneholder karbamidperoksid eller hydrogen peroxide.\n\nWhitening gels er klare, \u2026\n27\\. september 2014 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fe3b60e-77da-4ee6-9d6f-b629fe34993f"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Tyler-Country-Inn-Suites-By-Carlson-Tyler-South-TX.300038.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:50Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Country Inn & Suites By Carlson, Tyler South bor du i hjertet av Tyler, i n\u00e6rheten av Broadway Square Mall og Rose Rudman Park. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Faulkner Park og Universitet av Texas i Tyler.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 69 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og plasma-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt skrivebord og gratis aviser.\n\nFasiliteter\n\nBenytt deg av rekreasjonsfasiliteter som tilbys p\u00e5 stedet, som blant annet et innend\u00f8rs basseng, et boblebad og et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, concierge-tjenester og peis i lobbyen.\n\nServering\n\nGratis varm og kald frokostbuff\u00e9 er inkludert.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Tyler? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 625 kvadratfot (58 kvadratmeter), blant annet et m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n    vurdering fra \n    Facilities were nice Requested a late check-out upon check-in. At 1130a the front desk manager proceeds to knock and open my door. I had the do not destrub sign out and still tried to come in and told through the door to check out . I was in the shower at the time and luckily had the swing lock locked\\!\\! When I confronted the manager I was ignored and told bye\\!\\! I called corp office and no one followed through in their side either. This is a ghetto managed hotel, they don't care about your privacy and unless you want it VIOLATED don't visit this hotel \\!\\!\\!\n    Vurdert jul 2014\n    5.0\n    vurdering fra \n    Facilities were nice Requested a late check-out upon check-in. At 1130a the front desk manager proceeds to knock and open my door. I had the do not destrub sign out and still tried to come in and told through the door to check out . I was in the shower at the time and luckily had the swing lock locked\\!\\! When I confronted the manager I was ignored and told bye\\!\\! I called corp office and no one followed through in their side either. This is a ghetto managed hotel, they don't care about your privacy and unless you want it VIOLATED don't visit this hotel \\!\\!\\!\n    Vurdert jul 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17db16a4-de44-4b12-bec5-57343d48a8f3"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Purre-og-byggrynsuppe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:56Z", "text": "# Purre og byggrynsuppe\n\n**Fotograf:** Rosemarie Rodriguez\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 74,7** Kcal  \n**Protein 6,08** g  \n**Fett 1,72** g  \n**Karbo 7,83** g  \n**Pris 2,73**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n#### Annonse\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 74,7** Kcal  \n**Protein 6,08** g  \n**Fett 1,72** g  \n**Karbo 7,83** g  \n**Pris 2,73**.- kr \n\n  \nByggryn er noe man ikke bruker s\u013a mye lenger. Vi pr\u0159vde det her og det er en ingrediens som b\u013ade fyller ut godt og har smak. I kombinasjon med krydder har det mange muligheter.  \nHer med svinekj\u0159tt og purre.  \nHusk at det lureste er \u013a bl\u0159tlegge grynene over natten.  \nDenne kan rett og slett gj\u0159res vegetar ved \u013a ikke bruke svinekj\u0159tt, men litt poteter i terninger.  \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\nKok opp litt vann og ha i byggrynene. Kj\u0159l ned og la det st\u013ar i kj\u0159leskapet over natten. Husk at disse grynene sveller mye.  \nHa s\u013a i en stor gryte buljong, svinekj\u0159tt, l\u0159k og byggryn. La det sm\u013akoke i ca 30-45 min. Ha s\u013a i resten av gr\u0159nnsaker og krydder. Kok til det er m\u0159rt eller ca 20-30 minutter. Smak til med salt og pepper.  \nServer med evt br\u0159d ol.  \n  \n\n## Tjenester\n\n  \n\n  \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Suppe  \n**Tilberedningstid:** 60 min +  \nOppskriften er **enkel** \u013a tilberede  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Rosemarie Rodriguez  \nOppskriften har hatt ** 558** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2015-10-04   \n(Intern: 32146)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbf62e38-f6ef-427a-bef5-2013f421a988"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/sistek-signerte-holmen-avventer/19.10636", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:50Z", "text": "## Sistek signerte - Holmen avventer\n\n\n\nKANSKJE TILBAKE: Kim Holmen har ikledd seg Lyn-drakta som pr\u00f8vespiller. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 se om pr\u00f8vespillet blir permanent spill. FOTO: Alice Johansen\n\nArmin Sistek signerte under proffkontrakt med Lyn p\u00e5 mandag. Kim Holmen har enn\u00e5 ikke bestemt seg ang\u00e5ende sesongen.\n\nTekst:  \nAlice johansen\n\nPublisert:  \n01.04.2014 kl 13:27\n\nOppdatert:  \n01.04.2014 kl 13:49\n\n**SLO/NORDRE \u00c5SEN:** Sist l\u00f8rdag scoret dav\u00e6rende pr\u00f8vespiller Armin Sistek 0-1-m\u00e5let da Lyn spilte treningskamp mot Skeid.\n\nSpissen, som scoret 15 m\u00e5l for Asker i 2. divisjon i fjor, sa da at han h\u00e5pet i det lengste at han skulle kunne signere under kontrakt med Lyn.\n\nSe videointervju med Sistek her\\!\n\nR\u00e5skap\n\nOg akkurat slik ble det p\u00e5 mandag, \u00abdeadline day\u00bb i fotballen.\n\n\\- Det er en spiss som leverer b\u00e5de feilvendt og i bakrom - en dyktig og allsidig m\u00e5lscorer. Han stiller krav til dem rundt seg og har en r\u00e5skap vi trenger. Spillergruppa er ogs\u00e5 veldig gira p\u00e5 at vi skal f\u00e5 ham inn, sier Lyn-trener Finn Bredo Olsen til lyn1896.no.\n\n### Sistek p\u00e5 sin side har hatt det fint p\u00e5 pr\u00f8vespill i Lyn.\n\nLes mer om 2. divisjonsfotballen i Oslo p\u00e5 v\u00e5r fotballside\n\n\\- Det har v\u00e6rt morsomt, spesielt morsomt \u00e5 bli kjent med denne gruppa. Det gir mer smak p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med videre, sa Sistek til dittOslo.no etter treningskampen mot Skeid p\u00e5 l\u00f8rdag.\n\nSamlet inn penger\n\nBastionen og Olja Lyn har denne vinteren jobbet med en pengerulling slik at Lyn skal kunne signere nye spillere.\n\nTilsammen har initativtakerne klart \u00e5 f\u00e5 inn 550.000 kroner, noe som ble direkte medvirkende til at Lyn kunne signere Sistek.\n\n\\- Jeg gleder meg veldig til \u00e5 komme ut p\u00e5 Bislett til f\u00f8rste seriekamp. Jeg har planer om \u00e5 gi noe tilbake til alle som har bidratt til at jeg ble Lyn-spiller gjennom prestasjoner p\u00e5 banen. Jeg vet ikke hvor offensiv klubben skal v\u00e6re i den offisielle m\u00e5lsettingen, men selv tror og h\u00e5per jeg at vi rykker opp. Skal vi klare det m\u00e5 vi begynne med \u00e5 tro p\u00e5 det, sier Sistek til sin nye klubbs hjemmeside.\n\nHolmen avventer\n\nDen gamle Lyn-spilleren Kim Holmen har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5 pr\u00f8vespill hos Lyn de siste ukene.\n\n### Holmen har enn\u00e5 ikke tatt en avgj\u00f8relse p\u00e5 om han skal spille fotball igjen, men is\u00e5fall blir det alts\u00e5 under en amat\u00f8rkontrakt.\n\n\\- Det f\u00e5r vi se p\u00e5. Det som er sikkert er at det enten blir Lyn-spiller p\u00e5 meg, eller ikke fotballspiller i det hele tatt, sier han.\n\n\u00a0\nNY SPISS: Armin Sistek signerte proffkontrakt med Lyn p\u00e5 mandag. FOTO: Eirik Bj\u00f8rklund\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58d84e88-d7c8-48c1-9572-8af27dbb9dc7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Per-Sandbergs-hasteforslag-om-drapssaker-nedstemt-116721b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:50Z", "text": "# Per Sandbergs hasteforslag om drapssaker nedstemt\n\nArild Jonassen\n\nEinar Haakaas\n\nOppdatert: 13.jun.2013 21:53\n\nPublisert: 13.jun.2013 21:53\n\n  \n  - \n    \n     Lederen i Stortingets justiskomite, Per Sandberg, fremmet forslaget som ville stoppe foreldelsen av Theresesaken.  FOTO: Larsen, H\u00e5kon Mosvold \n\nOpposisjonspartiene p\u00e5 Stortinget st\u00f8ttet Frps forslag om \u00e5 oppheve foreldelsesfristen for drapssaker og de alvorligste seksuelle overgrep mot barn, men regjeringspartiene stemte imot.\n\n\u2014 Jeg synes dette er trist. Her hadde man mulighet til en historisk avgj\u00f8relse. N\u00e5 kan det g\u00e5 2-3 \u00e5r f\u00f8r endringene kommer, sier justiskomiteens leder, Per Sandberg (Frp).\n\nI debatten p\u00e5 Stortinget torsdag gjorde b\u00e5de H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre det klart at de st\u00f8tter Sandbergs lovforslag.\n\n## Spent f\u00f8r avstemning\n\nOverfor Aftenposten sa Sandberg at han var sv\u00e6rt spent foran avstemningen i Stortinget torsdag kveld. Han fremhevet at statsr\u00e5d Faremo selv har sagt p\u00e5 vegne av Regjeringen at de vil g\u00e5 for en opphevelse av foreldelsesfristene for de alvorligste sakene som drap. Men Faremo har samtidig gjort det klart overfor Aftenposten at saken ikke oversendes Stortinget f\u00f8r i siste halv\u00e5r.\n\n## Therese-saken\n\nSandberg begrunnet forslaget med at en rekke alvorlige drapssaker etter hvert vil bli foreldet, og trekker frem Therese-saken, den f\u00f8rste av de alvorlige straffesakene der Stortingets avstemning kunne f\u00e5tt betydning. Politiet i Drammen foretar n\u00e5 nye unders\u00f8kelser i saken, bare uker f\u00f8r saken foreldes den 3. juli. For da er det p\u00e5 dagen 25 \u00e5r siden Therese Johannessen (9) forsvant sporl\u00f8st fra Fjell i Drammen der hun bodde med sin familie.\n\nI dag kan Stortinget stoppe foreldelsen av Therese-saken\n\nB\u00e5de Regjeringen, Fremskrittspartiet og H\u00f8yre har den siste uken signalisert at de g\u00e5r for en opphevelse av foreldelsesfristen for drapssaker, men justisministeren har presisert at hun enn\u00e5 ikke er klar for \u00e5 fremme saken for Stortinget. Hun har erkjente overfor Aftenposten at Therese-saken derfor bryter m\u00e5lstreken for foreldelse f\u00f8r foreldelsesfristen oppheves.\n\n## H\u00e5ndsstrekning til p\u00e5r\u00f8rende\n\nPer Sandberg (Frp), som fremmet hasteforslaget, understreket p\u00e5 talerstolen at partiet allerede i 2004 fremmet forslag om \u00e5 fjerne foreldelsesfristen. Han kan ikke forst\u00e5 hvorfor statsr\u00e5den m\u00e5 vente med \u00e5 oppheve foreldelse for de sakstyper der det er enighet mellom partiene.\n\n**\u2014 Det er vanskelig \u00e5 se at en drapsmann legger bak seg en slik forbrytelse uten \u00e5 bli straffet. Ved \u00e5 heve foreldelsen s\u00e5 vil man gi p\u00e5r\u00f8rende og ofre en h\u00e5ndsrekning om dette vedtas, sa Sandberg.**\n\nMedlem i justiskomiteen, Anders Werp (H) st\u00f8ttet Fremskrittspartiets syn om \u00e5 fjerne foreldelsesfristen, og rettet krass kritikk mot justisminister Grete Faremo. Han stilte seg undrende til statsr\u00e5d Faremos uttalelser nylig i Aftenposten om at Regjeringen vil fjerne foreldelsesfristen i de alvorligste straffesakene, men at statsr\u00e5den likevel ikke klarte \u00e5 f\u00e5 frem saken for Stortinget f\u00f8r sommerferien.\n\n## Vurdert av juridiske eksperter\n\nH\u00f8yre presser justisministeren om Therese-saken\n\nStortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) fulgte opp med at det saklige grunnlaget for \u00e5 fjerne foreldelsesfristen har ligget der lenge, og at dette ogs\u00e5 fremg\u00e5r av partiets program. Han var ogs\u00e5 kritisk til at Regjeringen ikke har klart \u00e5 f\u00e5 frem dette lovforslaget.\u2014 Ingenting av det statsr\u00e5den har sagt her i Stortinget har endret v\u00e5r oppfatning. Sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 fjerne foreldelsesfristen i de aktuelle straffesakene har v\u00e6rt utredet flere ganger av v\u00e5r fremste juridiske ekspertise. Vi st\u00e5r overfor hva som er Stortingets vilje her, fjerning av foreldelsesfristen, sa Syversen. Statsr\u00e5d Faremo poengterte at sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 fjerne foreldelsen av straffereaksjoner er kontroversielt, og at departementet skylder h\u00f8ringsinstansene \u00e5 f\u00e5 frem deres utsagn. Hun gjorde det derfor klart at det ikke har v\u00e6rt aktuelt \u00e5 sende saken til Stortinget f\u00f8r sommerferien.\n\n## Regjeringen trenerer\n\nVenstres Trine Skei Grande poengterte viktigheten av \u00e5 la h\u00f8ringsinstansene slippe til, men sa samtidig at Regjeringen med sin flertallsmakt har trenert saken.\n\n\u2014 Derfor stemmer jeg for Fremskrittspartiets forslag, sa hun.\n\nFra flere representanter ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til statsr\u00e5den om hvorvidt Regjeringen i sommer kunne f\u00e5 til en lovendring med opphevelse av foreldelsesfristen som en provisorisk anordning. Statsr\u00e5d Faremo sa at det vil v\u00e6re i strid med norsk lov.\n\n\u2014 I forbindelse med oppt\u00f8yer og konkrete arbeidskonflikter har det kommet slike n\u00f8dlover, men det vi her behandler kan neppe kalles et n\u00f8dtilfelle, sa Faremo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c724fec1-25ac-4773-a9e0-17e8cf6de648"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Gikk-amok-pa-fotballkamp-74914b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:54Z", "text": "# Gikk amok p\u00e5 fotballkamp\n\nEn fotball-leder ble skallet ned, en spiller ble jaget hjem med drapstrusler haglende etter seg, 11 \u00e5r gamle jenter p\u00e5 tribunen ble sex-sjikanert, og politiet kom med bl\u00e5lys til kr\u00f8llgresset i Hetlevik s\u00f8ndag kveld, skriver Ask\u00f8yv\u00e6ringen.\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter,\n\n21.sep.2004 09:07\n\n21.sep.2004 09:07\n\nDet var i en 7. divisjonskamp mellom Djerv 2 og Hetlevik 2 p\u00e5 kr\u00f8llgresset Hetlevik p\u00e5 Ask\u00f8y at alt gikk galt.\n\nPolitiet m\u00e5tte rykke ut til Hetlevik, da alt kom ut av kontroll. Men f\u00f8r politiet fra Fjell\u2014 og Sund lensmannskontor kom seg ut p\u00e5 Ask\u00f8y, var Djerv-spillerne reist hjem.\n\n**Skallet ned fotball-leder**\n\nFotballformann Roger Kristoffersen ble skallet ned av en Djerv-spiller i kaoset som oppsto etter den dramatiske kampen. I de siste minuttene av kampen skal spillet ha hardnet til. Et par spillere fra begge lag gikk mot garderoben etter \u00e5 ha bli byttet ut. Der skal det ha oppst\u00e5tt munnhuggeri, og Hetlevik-lederen ilte til for \u00e5 roe gemyttene, skriver Ask\u00f8yv\u00e6ringen i dag.\n\nDommeren bl\u00e5ste av kampen, men det roet ikke gemyttene. En Hetlevik-spiller skal ha blitt jaget hjem.\n\n**Sm\u00e5jenter sex-sjikanert**\n\nAsk\u00f8yv\u00e6ringen skriver at tre sm\u00e5 jenter, den yngste bare 11 \u00e5r gammel, fikk grov verbal skyts av seksuell karakter fra noen Djerv-spillere. Det er sendt en rapport til fotballkretsen, til politiet og til ledelsen i Djerv, om det som skjedde.\n\n\u2014 Dette er selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt beklagelig og helt uakseptabelt, sier leder i fotballkretsen Roald Bruun-Hanssen, til bt.no.\n\n\n\nFotballkretsen har hatt noen episoder med r\u00f8de kort til noen av spillerne p\u00e5 dette laget f\u00f8r.\n\n\u2014 Det at laget best\u00e5r av kurdere, hvordan ser du p\u00e5 det?\n\n\u2014 Det er enkelt spillere som oppf\u00f8rere seg totalt uakseptabelt og som har problemer med \u00e5 innordne seg de regler som gjelder p\u00e5 en fotballbane. De som har oppf\u00f8rt seg slik vil f\u00e5 sine sanksjoner. Men det er samtidig viktig \u00e5 huske p\u00e5 at fotball er en positiv arena, der alle skal f\u00e5 delta. Fotball er et flott omr\u00e5de for folk med en litt annen kulturell bakgrunn, til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 m\u00f8te v\u00e5r kultur og regler, sier Bruun- Hanssen.\n\n**Vurderer eksklusjon**\n\nBruun-Hanssen understreker at det bare er en liten gruppe av de mange med annen kulturbakgrunn som spiller fotball, som har problemer med \u00e5 innordne seg.\n\nDen enkelte spiller er ansvarlig for seg og m\u00e5 ta sine sanksjoner. Fotballklubben Djerv er ansvarlig for hele laget. Fotballkretsen kan ogs\u00e5 p\u00e5legge laget straff.\n\n\u2014 Vi vurderer \u00e5 ekskludere disse spillerne. Djerv 2 har to kamper igjen denne sesongen, vi m\u00e5 vurdere om de skal f\u00e5 lov til \u00e5 spille dem, sier fotballformann Terje Larsen i Djerv til Bergensavisen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b625f655-2924-4207-95e8-f362e93b4933"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Stortinget-avviser-forbud-mot-hijab-i-barneskolen-519898b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:45Z", "text": "# Stortinget avviser forbud mot hijab i barneskolen\n\nStortinget avviser et forslag fra Fremskrittspartiet om \u00e5 nedlegge forbud mot hijab i barneskolen.\n\nOppdatert: 15.mar.2011 14:21\n\nPublisert: 15.mar.2011 12:55\n\nNtb\n\n  \nFrp mener hodeplagget er undertrykkende og signaliserer utenforskap, men ble st\u00e5ende alene om forbudslinjen.\n\nFlertallet, de seks \u00f8vrige partiene p\u00e5 Stortinget, understreker at en l\u00e6rer skal kunne kreve \u00e5 se ansiktet til en elev, men at et generelt forbud mot visse klesplagg, enten det gjelder barn eller voksne i skolen, er totalit\u00e6rt og lite liberalt.\n\n\u2014 Det m\u00e5 v\u00e6re mulig for enkelte skoler \u00e5 dr\u00f8fte regler for antrekk. Det er noe helt annet enn \u00e5 vedta en lov. Jeg synes personlig det er ekkelt \u00e5 se hijab p\u00e5 sm\u00e5 barn, men jeg vil ikke forby det ved lov. En l\u00e6rer m\u00e5 f\u00e5 bestemme p\u00e5kledning i sin klasse i samr\u00e5d med foreldrene, sa saksordf\u00f8rer Trine Skei Grande (V).\n\n**Omstridt**\n\nKunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) sa at hijab blant barn ogs\u00e5 er omstridt blant muslimer.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker at barn skal kunne ta sine egne valg n\u00e5r de blir modne til det. Derfor er det viktig at skolene diskuterer dette p\u00e5 en respektfull m\u00e5te. Det er stor forskjell mellom \u00e5 diskutere hijab p\u00e5 barn og hijab p\u00e5 voksne kvinner, sa kunnskapsministeren.\n\nSkei Grande mente at det ogs\u00e5 er ulike oppfatninger om hvorvidt bruk av hijab er synonymt med sympati for islam eller om det er et uttrykk for kulturell tilh\u00f8righet.\n\nVenstres leder sa at staten skal v\u00e6re n\u00f8ytral til p\u00e5kledning og religi\u00f8se symboler, men ikke holdningsl\u00f8s.\n\nKomit\u00e9flertallet sier p\u00e5 generelt grunnlag at det er forskjell p\u00e5 det man ikke liker, og det man vil forby. Kampen mot det totalit\u00e6re kan sv\u00e6rt fort bli totalit\u00e6r i seg selv, heter det.\n\n**Bryter avtaler**\n\nEt forbud mot hijab vil ogs\u00e5 if\u00f8lge flertallet v\u00e6re i strid med religionsfriheten og flere internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Hijabproblematikken har v\u00e6rt gjenstand for flere debatter i Stortinget, der Frp konsekvent har villet g\u00e5 lenger enn de \u00f8vrige partiene.\n\nFrp mener at hijab oppfattes som et uniformslignende plagg som signaliserer utenforskap og setter enkelte elever utenfor det fellesskap som b\u00f8r v\u00e6re i enhver klasse.\n\nFrp-medlemmene finner det ogs\u00e5 p\u00e5fallende at det bare er unge jenter som skal f\u00f8le behov for \u00e5 gi uttrykk for religi\u00f8s tilknytning gjennom hodeplagg, og antyder som en forklaring at hijab i mange tilfeller ikke b\u00e6res frivillig, men som en f\u00f8lge av sosialt press.\n\n**Dommere**\n\nOgs\u00e5 i en beslektet sak som Stortinget skulle behandle senere tirsdag, l\u00e5 det an til at Frp ville lide nederlag, denne gang med et forslag om \u00e5 forby dommere \u00e5 bruke hijab, nikab, burka og andre religi\u00f8se og politiske symboler.\n\nMen her dreier uenigheten seg mer om prosedyre enn innhold. Regjeringen \u00f8nsker heller ikke denne type bekledning, verken for dommere eller politi, men er uenig i framgangsm\u00e5ten Frp foresl\u00e5r.\n\nJustisminister Knut Storberget sa i 2010 at regjeringen ikke vil instruere Domstolsadministrasjonen, da denne typen inngripen er en sikkerhetsventil som bare skal brukes i unntakstilfeller.\n\nReligi\u00f8se klesplagg og symboler er forbudt i politiet, og regjeringen vil foresl\u00e5 like p\u00e5kledningsregler for politi og dommere, dog ikke for meddommere som rekrutteres blant vanlige borgere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55ba8a9f-4fc8-4692-814e-1a54c317f045"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shona_(spr%C3%A5k)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:29Z", "text": "**Shona** (*ChiShona*) er et bantuspr\u00e5k\u00a0i nigerkongo-familien som snakkes av over 10\u00a0millioner mennesker i Zimbabwe, samt 30\u00a0000\u00a0i Zambia og 10\u00a0000\u00a0i Botswana. Folkegruppa som snakker shona kalles shonaer. Shona er sammen med ndebele og engelsk offisielt spr\u00e5k i Zimbabwe.\n\nShona har et skriftspr\u00e5k med en ortografi og grammatikk som ble utarbeida p\u00e5 1900-tallet og fastsatt p\u00e5 1950-tallet. Den f\u00f8rste romanen p\u00e5 shona, Solomon Mutswairos *Fesol*, ble utgitt i 1957. Det blir undervist i shona p\u00e5 skoler, men det brukes ikke som undervisningsspr\u00e5k. Det finnes litteratur p\u00e5 shona, og spr\u00e5ket er beskrevet i flere ordb\u00f8ker, b\u00e5de enspr\u00e5klige og tospr\u00e5klige (da for det meste shona\u2013engelsk). Moderne shona er basert p\u00e5 dialektene til karangafolket i provinsen Masvingo\u00a0rundt Store Zimbabwe og zezerufolket i nordlige og sentrale Zimbabwe. Alle dialekter av shona anses imidlertid som likeverdige.\n\nShona er del av sone S.10 i Malcolm Guthries klassifisering av bantuspr\u00e5k; dette betegner et dialektkontinuum av n\u00e6rt beslektede spr\u00e5k, deriblant manyika, nambya og ndau i Zimbabwe og sentrale Mosambik, tawara og tewe i Mosambik og ikalanga i Botswana.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f775e938-5107-4d94-8114-6d0ae5acfb27"}
+{"url": "http://jodiskmuseumoslo.no/besok-oss/kart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:21Z", "text": "# Kart\n\nJ\u00f8disk Museum ligger i Calmeyers gate 15b, trukket tilbake fra gaten.\n\nN\u00e6rmeste stopp for kollektivtransport:\n\nBuss: Calmeyers gate eller Hausmanns gate (30, 31, 34, 54)\n\nTrikk: Hausmanns gate eller Brugata (11, 12, 13, 17)\n\nT-bane: Gr\u00f8nland eller Jernbanetorget (alle linjer)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c03cf934-98ad-47b9-803e-661302890613"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Best-i-byen/I9788272861987", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:03:35Z", "text": "(Februar 2016: Aller siste restopplag av \"Best i byen\" foreligger kun som paperback.) Tom er 13 \u00e5r og venstreback p\u00e5 laget sitt. Han vil egentlig ikke spille back, men fordi spissen Robin er s\u00f8nnen til treneren, er favorittposisjonen opptatt. I \u00e5rets siste kamp halter Robin plutselig av banen, og \u2026   LES MER  Tom blir flyttet fram. Like f\u00f8r slutt f\u00e5r han dr\u00f8mmetreff, og scorer. Det skuddet blir starten p\u00e5 en ny tilv\u00e6relse for Tom. Han f\u00e5r sjansen til \u00e5 spille sammen med de beste gutta i byen, og p\u00e5 veien gj\u00f8r han stadig nye oppdagelser om b\u00e5de seg selv og om de rundt seg. P\u00e5l Arne Johansen (f. 1977) er for tiden assistenttrener for det norske kvinnelandslaget i fotball. Han har tidligere jobbet som trener i Lyn og p\u00e5 Norges Toppidrettsgymnas. Dette er den fjerde boka \"Paco\" er medforfatter p\u00e5. Av de tidligere er fagboka \"Ferdighetsutvikling i fotball\" den st\u00f8rste og mest leste. P\u00e5l Arne har selv spilt p\u00e5 b\u00e5de kretslag, regionslag og i toppfotballen i Norge, og har som hovedpersonen i boka ogs\u00e5 b\u00e5de v\u00e6rt fortvilet og forelsket ... Torbj\u00f8rn Moen (f. 1961) har tidligere gitt ut et titalls b\u00f8ker for barn og unge. Han har skrevet framtidsthrillere, roadmovies, metaromaner, rockeromaner og n\u00e5 ogs\u00e5 en fotballroman. B\u00f8kene hans er gitt ut b\u00e5de p\u00e5 tysk og dansk. N\u00e5r det gjelder de praktiske fotballferdighetene, har \"2ben\" lang erfaring fra tv-titting og vet naturligvis hvordan det norske herrelandslaget skal spille for \u00e5 banke Spania ned i st\u00f8vla. Bare synd ingen har kommet p\u00e5 \u00e5 ringe ... LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets (Februar 2016: Aller siste restopplag av \"Best i byen\" foreligger kun som paperback.) Tom er 13 \u00e5r og venstreback p\u00e5 laget sitt. Han vil egentlig ikke spille back, men fordi spissen Robin er s\u00f8nnen til treneren, er favorittposisjonen opptatt. I \u00e5rets siste kamp halter Robin plutselig av banen, og Tom blir flyttet fram. Like f\u00f8r slutt f\u00e5r han dr\u00f8mmetreff, og scorer. Det skuddet blir starten p\u00e5 en ny tilv\u00e6relse for Tom. Han f\u00e5r sjansen til \u00e5 spille sammen med de beste gutta i byen, og p\u00e5 veien gj\u00f8r han stadig nye oppdagelser om b\u00e5de seg selv og om de rundt seg. P\u00e5l Arne Johansen (f. 1977) er for tiden assistenttrener for det norske kvinnelandslaget i fotball. Han har tidligere jobbet som trener i Lyn og p\u00e5 Norges Toppidrettsgymnas. Dette er den fjerde boka \"Paco\" er medforfatter p\u00e5. Av de tidligere er fagboka \"Ferdighetsutvikling i fotball\" den st\u00f8rste og mest leste. P\u00e5l Arne har selv spilt p\u00e5 b\u00e5de kretslag, regionslag og i toppfotballen i Norge, og har som hovedpersonen i boka ogs\u00e5 b\u00e5de v\u00e6rt fortvilet og forelsket ... Torbj\u00f8rn Moen (f. 1961) har tidligere gitt ut et titalls b\u00f8ker for barn og unge. Han har skrevet framtidsthrillere, roadmovies, metaromaner, rockeromaner og n\u00e5 ogs\u00e5 en fotballroman. B\u00f8kene hans er gitt ut b\u00e5de p\u00e5 tysk og dansk. N\u00e5r det gjelder de praktiske fotballferdighetene, har \"2ben\" lang erfaring fra tv-titting og vet naturligvis hvordan det norske herrelandslaget skal spille for \u00e5 banke Spania ned i st\u00f8vla. Bare synd ingen har kommet p\u00e5 \u00e5 ringe ... \n\nEmner: Fotball Ungdom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "328d7b08-672c-4562-99cd-0d83c4c4a6d3"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/portugal/porto/hotel-carris-porto-ribeira-65769/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:44Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Carris Porto Ribeira**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Porto, Portugal.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Porto, ligger dette stilige og moderne 4-stjerners overnattingsstedet. Dette historiske hotellet er plassert i vinregionen Vinho Verde, og er dermed et utmerket valg for de med interesse for vin som \u00f8nsker \u00e5 utforske de lokale ving\u00e5rdene.  \n  \nDette design hotellet midt i Porto tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, massasje og ballsal. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise.  \n  \nDe romslige og moderne rommene ved Hotel Carris Porto Ribeira byr p\u00e5 et eget bad, et skrivebord og en minibar. Rommene er utstyrt med fasiliteter som en telefon, h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol / kabel.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i omr\u00e5det.  \n  \nHotel Carris Porto Ribeira ligger perfekt til for sightseeing i Porto, med Ribeira Square, Casa do Infante og Palacio da Bolsa en kort spasertur herfra. Hotellet ligger 20 minutters gange unna University of Porto, i bil n\u00e5r du Taylor, Fladgate, & Yeatman p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "714816b0-ea73-4d95-a03c-165c8addf5d4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Jagland-pa-topp-i-Buskerud-479148b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:12Z", "text": "# Jagland p\u00e5 topp i Buskerud\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:56\n\nPublisert: 20.nov.2004 16:31\n\n  \nTidligere Ap.-leder, Thorbj\u00f8rn Jagland, ble l\u00f8rdag renominert som toppkandidat for Buskerud Arbeiderparti ved stortingsvalget neste \u00e5r.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJagland ble valgt av et enstemmig nominasjonsm\u00f8te. Han g\u00e5r dermed inn i sin fjerde periode p\u00e5 Stortinget.\n\nBuskerud Arbeiderparti har gode sjanser til \u00e5 f\u00e5 inn tre representanter p\u00e5 grunn av den nye mandatfordelingen, mens nummer fire p\u00e5 lista st\u00e5r p\u00e5 kampplass.\n\nSigrun Eng fra Gol st\u00e5r p\u00e5 andreplass,. Ogs\u00e5 hun har tre perioder bak seg p\u00e5 Stortinget. Ny er imidlertid Drammens tidligere ordf\u00f8rer, Lise Christoffersen, p\u00e5 tredjeplass.\n\nDet ble kampvotering mellom fire kandidater om hvem som skal st\u00e5 som nummer fire. Ved voteringen fikk Torgeir Eikstad Micaelsen, ogs\u00e5 han fra Drammen, stort flertall.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc85a8a0-7b2e-414d-9a5d-7058a700a72b"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/810436-For+kravstor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:55Z", "text": "# For kravstor?\n\nSkjult ID med pseudonym Hei on. 12 sep. 09:24  \n\nHar drevet og vekslet meldinger her med en jente. Praten gikk fint for seg, men da vi kom til det med hva vi jobbet med, sa hun at hun ikke jobbet og har ikke hatt st\u00f8dig jobb p\u00e5 lenge. Da bestemte jeg meg for rett og slett \u00e5 avbryte kontakten, i og med at jeg jobber utrolig mye og klarer ikke \u00e5 bli sammen med ei som ikke jobber. Da svarte jeg henne med at vi nok ikke passer sammen. Til det blir hun kjempesur, og sier jeg er for kravstor. Ja ha, er det for kravstor \u00e5 kreve at en du g\u00e5r i forhold med har en jobb?  \n  \nHva synes dere? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Stevia on. 12 sep. 09:39  \n\nJeg synes det er interessant \u00e5 vite hva hun da velger \u00e5 fylle dagen med, og hvordan hun s\u00f8rger for sin \u00f8konomi.\n\n (kvinne 46 \u00e5r fra Oslo)  on. 12 sep. 09:50  Privat melding \n\nDere h\u00f8res ikke ut som noen god match, nei.  \n  \nSelv jobber jeg for \u00e5 leve og ikke omvendt :) S\u00e5 for min del ville det ha passet d\u00e5rlig med en som bare jobber og jobber og jobber og jobber og jobber og syns det er fint \u00e5 skryte av hvor mye han jobber og jobber og jobber og jobber.\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling on. 12 sep. 09:51  \n\nDet kan v\u00e6re mange \u00e5rsaker til at en person ikke er i jobb. Og som Stevia skriver...det kan da v\u00e6re interessant \u00e5 vite hva personen fyller dagen med. \u00c5rsaken kan ogs\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 vite, men jeg vil anta det sv\u00e6rt ofte m\u00e5 opprettes et tillitsforhold for \u00e5 dele dette med en \"fremmed\"...les: potensiell livspartner.  \nDet er neppe b\u00e6rekraft (slik jeg ser det) i et forhold hvor en part jobber utrolig mye, og den andre ikke jobber. Det er flere faktorer som spiller inn, f.eks tid, ambisjoner og fokus ift fag/utvikling...i tillegg til balansen i forholdet.  \nSom partner vil man ogs\u00e5 spille en viktig rolle ift tiln\u00e6rming til en stabil arbeidssituasjon for en person som har v\u00e6rt ute av jobb over lengre tid/ustabile jobbforhold. Og da tviler jeg p\u00e5 at holdningen \"Min partner skal ha jobb\" er hensiktsmessig for den andre parten. S\u00e5 i dette tilfellet var det antagelig like greit at du meldte fra om det.  \n:-)\n\n (mann 51 \u00e5r fra Vestfold)  on. 12 sep. 10:33  Privat melding \nJeg var l\u00f8nnet av NAV en 3 m\u00e5neders periode for 7 \u00e5r siden, i forbindelse med at verkstedet jeg jobbet p\u00e5 ble avviklet, og jeg m\u00e5tte finne ny jobb, er glad jeg ikke hadde profil her akkurat den perioden, hadde nok f\u00e5tt mange avslag da :)\n\nCa halvparten av de damene jeg har datet her p\u00e5 sukker har vist seg \u00e5 ikke ha jobbet i opptil flere \u00e5r.  \nDet er fors\u00e5vidt greit for meg og har ingen problem med det. Det jeg derimot har problem med er at de ikke var \u00e5pen om det fra starten av.  \nBegynne en relasjon p\u00e5 en l\u00f8gn,da ringer mine varselklokker.\n\nSkjult ID med pseudonym milf on. 12 sep. 10:57  \n\nTja. Jeg er student.  \n  \nMen alts\u00e5, jeg hadde ogs\u00e5 slitt med en mann som ikke jobbet (eller studerte) og som ikke var interessert i gj\u00f8re det heller. Men jeg tror ikke jeg hadde droppet kontakten uten \u00e5 finne ut hvorfor ting var som de var. Kanskje finnes det en veldig god og naturlig forklaring?\n\nHelt ok \u00e5 v\u00e6re arbeidsledig i en liten periode om det er en grunn til det, men jeg tror de fleste \u00f8nsker seg en partner med ambisjoner om noe mer utfordrende og innbringende enn et \"arbeidsforhold\" hos NAV.  \n  \nFor min del spiller det liten rolle HVA hun gj\u00f8r, s\u00e5 lenge hun gj\u00f8r noe, liker det hun gj\u00f8r og trives med det :)\n\n\\>sjermtroll, du skriver \"...b\u00f8r begge bidra til \u00e5 betale utgifter den dagen man flytter sammen\"  \n  \nSeri\u00f8st, har du m\u00f8tt noen fra Sukker som \u00f8nsker \u00e5 flytte sammen med kj\u00e6resten sin ?  \n  \nAlle jeg har m\u00f8tt her skal bare ha s\u00f8ndagskj\u00e6reste\n\n@PeneLene  \nJeg trur de aller fleste jobber for \u00e5 leve alts\u00e5...  \nMen for min egen del betyr det litt hva man jobber med for \u00e5 f\u00e5 inntekt.  \nJeg vil gjerne utvikle meg selv p\u00e5 jobben, f\u00f8le at jeg utretter noe og gjerne bli utfordret innimellom.  \nMen n\u00e5r det er sagt s\u00e5 vil man jo ikke jobbe seg i senk. Fritid er meget viktig, og jeg trur for mange s\u00e5 g\u00e5r dette litt opp og ned, hvor mye man invistere i arbeidslivet.  \n  \nOm en eventuell kj\u00e6reste har jobb eller ikke, betyr egentlig ikke s\u00e5 mye for min del.  \nSp\u00f8rsm\u00e5let er om personen har ambisjoner om \u00e5 komme seg i jobb en eller annen gang i fremtiden.  \nTrur de fleste ikke er s\u00e5 kjempeinteressert i \u00e5 fors\u00f8rge en eventuell kj\u00e6reste p\u00e5 sin l\u00f8nn. S\u00e5 det b\u00f8r jo i alle fall v\u00e6re ambisjoner til en deltidsjobb ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Rosalita on. 12 sep. 14:01  \n\nHvis det er sykdom som gj\u00f8r at man ikke jobber, synes jeg det er veldig s\u00e6rt \u00e5 avvise. Som flere her sier, det kommer an p\u00e5 hvorfor man ikke jobber og hva man da gj\u00f8r istedet.\n\nSkjult ID med pseudonym cicero on. 12 sep. 14:06  \n\nNoen lever for jobben, andre jobber for \u00e5 leve. S\u00e5nn er det bare.  \n  \nAkkurat n\u00e5 jobber jeg litt mindre enn f\u00f8r, siden jeg har v\u00e6rt fullbooket med diverse engasjement og vikariater de siste \u00e5rene og flaksen endelig tok slutt. Jeg liker det ikke, men trener mer og har funnet en relevant deltidsjobb i stedet for \u00e5 gj\u00f8re ingenting med dagene. Ser meg om etter 100 %, s\u00e5 regner med at jeg finner noe snart.  \nSom nyutdannet er det ikke alltid lett \u00e5 finne en fast stilling, men satser p\u00e5 at jeg er tilbake i fulltid i l\u00f8pet av h\u00f8sten og at de jeg m\u00f8ter ikke ser ned p\u00e5 meg f\u00f8r den tid.\n\nSkjult ID med pseudonym Eplekjekk on. 12 sep. 14:19  \n\nDet er holdningen som teller, ikke \u00e5rsaken.  \n  \nS\u00e5 lenge dere deler en felles oppfatning om HVORFOR en b\u00f8r v\u00e6re i jobb og handler deretter (med h\u00e5p om \u00f8nsket resultat) s\u00e5 betyr resten lite.  \n  \nAkkurat det samme finner du igjen i valg av utdanning m.m. De som er sv\u00e6rt m\u00e5lrettede og gjennomf\u00f8rer langvarige studier p\u00e5 normert tid leker SANNSYNLIGVIS bedre sammen gjennom livet enn de som syns folkeh\u00f8gskole, fri\u00e5r og interrail m.m. er den mest fornuftig livserfaring.  \n  \nDet er ikke hva en gj\u00f8r som er poenget men hvilken type person en faktisk er. Dette vises ofte gjennom en persons bevisste veivalg.\n\nSkjult ID med pseudonym wilma on. 12 sep. 17:58  \n\nJeg har blitt uf\u00f8retrygdet, jeg. Det er ikke s\u00e6rlig morsomt, og samtidig er det ikke noe jeg f\u00f8ler for \u00e5 fortelle om i f\u00f8rste eller andre melding jeg har med noen her inne, fremmede mennesker har ikke noe krav om \u00e5 f\u00e5 vite om mine skavanker ;-)  \n  \nMen jeg er jo klar over at dette er et viktig tema, og sier i fra s\u00e5 fort jeg f\u00e5r interesse for en person.  \n  \nOg ut i fra hva jeg tidligere tenkte om mennesker som levde livet sitt p\u00e5 uf\u00f8retrygd, s\u00e5 f\u00e5r jeg jo n\u00e5 mine egne fordommer midt i fleisen\\! Antar at jeg fortjener den :-D  \n  \nJeg synes det er helt ok \u00e5 avskrive noen som g\u00e5r p\u00e5 trygd, og jeg synes det er direkte fjompete \u00e5 reagere surt dersom man blir avvist fordi man g\u00e5r p\u00e5 en eller annen trygd.\n\nSkjult ID med pseudonym UP Yours on. 12 sep. 18:12  \n\nIKKE kravstort\\!\\!  \n  \nDater ikke sosialklienter.\n\nSkjult ID med pseudonym Janne on. 12 sep. 18:21  \n\nJeg kutter kontakten med alle som har feil h\u00e5rfarge, feil brillestyrke, feil h\u00f8yde, feil vekt, feil klesfarge og for all del feil etternavn. Det er en \u00e6rlig sak \u00e5 si man ikke vil involvere seg, men utrolig kipt om man ikke gir personen en sjanse..  \nDet finnes mange grunner til at folk ikke jobber. Skader som HAR sjedd, sykdommer, og selvf\u00f8lgelig vilje. Kanskje du g\u00e5r glipp av dr\u00f8mmeparteren. Selv om noen ikke jobber, betyr det ikke at de st\u00e5r opp klokka 11 og ser p\u00e5 tv til 22. Enig med Stevia, hva fyller personen dagen med...?\n\nSkjult ID med pseudonym Prolapsen on. 12 sep. 18:26  \n\nEr jeg uaktuell \u00e5 date, siden jeg g\u00e5r under yrkesrettet attf\u00f8ring via NAV? (YA = OMSKOLERING).  \n  \nJeg har hatt et aktivt arbeidsliv i ca 15 \u00e5r som h\u00e5ndtverker. Drevet eget firma, og jobbet mange flotte steder.  \nS\u00e5 en dag var jeg uheldig \u00e5 \u00f8dela ryggen (p\u00e5 jobb) og ble sykmeldt et \u00e5rs tid. Prognosen viste at det ikke ble bedre, s\u00e5 jeg fikk tilbud om YA fra NAV etter en s\u00f8knadsprosess.  \n  \nN\u00e5 g\u00e5r jeg videreutdannelse som ingeni\u00f8r. Har g\u00e5tt 1 \u00e5r, og har 2 \u00e5r igjen. Nav utbetaler ca 60 % av gammel \u00e5rsinntekt mens jeg studerer, og jeg er i den forstand en \"rik\" student. Jeg er en godt voksen student i forhold til de jeg studerer sammen med. Men faenmeg om jeg er mindre \"hot\" p\u00e5 markedet av den grunn\\!? Er s\u00e5 lei av at folk tenker negativt med en gang man snakker om NAV. Mange som er \"NAV\u00b4ere\" har faktisk ingen synlig skade, og det blir sett p\u00e5 som snylting av stat og skattepenger. Jeg har tatt tak og gj\u00f8r noe med min situasjon. Jeg videre utvikler meg og s\u00f8rger for at jeg kommer tilbake i jobbmarkedet, - og det sterkere tilbake.  \n  \nDet er STOR forsjell p\u00e5 om man er arbeids-uf\u00f8r for resten av livet, eller om man er midlertidig ute av stand til \u00e5 jobbe. Jeg ser kun positivt p\u00e5 livet fremover og jeg gleder meg til \u00e5 komme ut i jobb. Startl\u00f8nn p\u00e5 500.000 gj\u00f8r meg ikke akkrurat til noen mindre d\u00e5rlig catch hvis du tenker p\u00e5 det \u00f8konomiske heller. Samtidig har jeg ikke studiel\u00e5n resten av livet. S\u00e5 til dere som drar alle \"NAV\u00b4ere uder en kam. - \\> UP YOURS\\! -I\u00b4m still a fcuking catch\\! :)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 12 sep. 18:28  \n\nSer ikke helt problemet. En bor hver for seg og mine penger er mine penger. S\u00e5.. hvor er problemet?\n\nSkjult ID med pseudonym Amarone on. 12 sep. 18:30  \nProlapsen.... Flott innlegg...\\! Mange som burde r\u00f8dme her n\u00e5......\n\nJanne: hvis det er viljen som gj\u00f8r at vedkommende ikke jobber, s\u00e5 er hun garantert ingen dr\u00f8mmepartner.\n\nUP Yours.. tenke seg- det har jeg skj\u00f8nt.. ( jesp..)\n\nHer sitter jeg...med kj\u00e6reste som er uf\u00f8retrygdet. N\u00e5r jeg kommer sliten hjem fra jobb, er huset mitt vasket. Kl\u00e6rne er brettet...Kan ikke si jeg sliter med at han ikke har en betalt jobb, for meg er han gull verd p\u00e5 alle m\u00e5ter. De som ikke vil vurdere noen som er uf\u00f8retrygdede m\u00e5 selvf\u00f8lgelig gjerne la v\u00e6re, men for meg er det innertier :)\n\nSkjult ID med pseudonym wilma on. 12 sep. 18:44  \n\n@prolapsen  \n\u00c5 f\u00e5 hjelp fra NAV er ganske enkelt ikke sexy for en mann ;-)  \n\u00c5 f\u00e5 en trygd fra NAV er kjempe-kjempe-usexy for en kvinne.  \n  \nMen det g\u00e5r an \u00e5 bl\u00e5se en lang mars (marsj) i det ;-)  \n  \nVi mennesker liker ganske enkelt fine A4-mennesker, selv om vi iherdig pr\u00f8ver \u00e5 p\u00e5 p\u00e5st\u00e5 at vi \u00f8nsker \u00e5 treffe alt annet en A4-mennesker.\n\nSkjult ID med pseudonym wilma on. 12 sep. 19:14  \n\n@Tj  \nN\u00e5 er du sikkert litt sinna, og litt indignert fordi du f\u00f8ler deg angrepet selv om det var en kvinne TS hadde som tema.  \n  \nHvilken kvinne er du p\u00e5 leit etter selv? Driter du i funksjonsdyktigheten hennes? Du bl\u00e5ser i om hun takler en jobb eller ei? du bl\u00e5ser i om hun er en fighter eller om hun er ei som legger seg seg flat og ikke orker mer?  \n  \nS\u00e5 fullstendig patetisk av deg \u00e5 gi TS en hint om at han helst ikke b\u00f8r havne i en bilulykke, eller f\u00e5 en eller annen kronisk, smertrfull sykdom\\!\n\nSkjult ID med pseudonym xxxx on. 12 sep. 19:24  \n\nTommel opp for @Prolapsen.\n\nHeia wilma\\!\\!\\! :)\n\n@Chessy  \n  \nDu har forst\u00e5tt det ser jeg :)  \n  \nIkke alle som er uf\u00f8re sitter p\u00e5 r\u00e6va hele dagen som mange tydeligvis tror at de gj\u00f8r. Mange uf\u00f8re har en sykdom som ikke vises utenp\u00e5 kroppen og blir d\u00f8mt nedenom og hjem av andre fordi man var s\u00e5 uheldig \u00e5 bli uf\u00f8retrygdet...fy s\u00f8ren sier jeg bare for en tankegang mange av dere har...tenker fela har f\u00e5tt en annen l\u00e5t om dere friske har f\u00e5tt pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re uf\u00f8r selv en hel uke.\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vest-Agder)  on. 12 sep. 19:45  Privat melding \n\nxxxx... er kjempeforn\u00f8yd med min ;) Grunner for uf\u00f8retrygd skal jeg ikke si noe om, men det kan l\u00f8nne seg og ikke forh\u00e5ndsd\u00f8mme noen f\u00f8r man blir kjent\\!\n\nSkjult ID med pseudonym wilma on. 12 sep. 19:53  \n\nChessy  \nHan er absolutt din :-D\n\nSkjult ID med pseudonym xxxx on. 12 sep. 19:55  \n\nEnig med deg i det ja :)  \nSkulle bare \u00f8nsket flere ikke forh\u00e5ndsd\u00f8mte personer de ikke kjenner ja, men vet dessverre det er langt imellom de personene, men godt \u00e5 vite at ikke alle er s\u00e5nn.  \nLykke til med kj\u00e6resten din :)\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vest-Agder)  on. 12 sep. 20:08  Privat melding \n\ntakker ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Prolapsen to. 13 sep. 00:39  \n\n@ Amarone: Takk;)  \n  \n@ xxxx: Takk;)  \n  \n@ wilma: Det er lov \u00e5 se forskjellig p\u00e5 ting. Jeg har kun f\u00e5tt positive tilbakemeldinger p\u00e5 min livssituasjon ;)  \n  \n@TS: Sitter hun bare hjemme \u00e5 r\u00f8yker rullings, \u00e5 venter p\u00e5 at trygden skal komme s\u00e5 hun kan dra p\u00e5 bingo\u00b4n \u00e5 spille bort halvparten og drikke opp resten, s\u00e5 burde du kanskje ta et hint og holde deg langt unna :p  \n  \n\\- Men v\u00e6r klar over at selv om man er innom NAV en periode betyr ikke det at en er frivillig \"sofasliter\". Alle har v\u00e6rt innom NAV i livet. Enten man vil eller ikke. Det er i mine \u00f8yne ikke noe \"usexy\" med det. Det er en del av livets gang.\n\nSkjult ID med pseudonym nyfikendam to. 13 sep. 08:27  \n\nProlapsen: Hvis du legger godviljen til s\u00e5 forst\u00e5r du sikkert at tr\u00e5dstarter snakker om folk som bare rett og slett ikke jobber og som ikke gj\u00f8r noe for \u00e5 skaffe seg jobb heller - alts\u00e5 late og tiltaksl\u00f8se folk.\n\nSkjult ID to. 13 sep. 08:58  \n\nMtp at jeg er sosionom og etterhvert sikkert kommer til \u00e5 jobbe p\u00e5 NAV, s\u00e5 sier det seg vel i grunn selv at jeg ikke syns noe om at min partner mottar trygd. Hadde ikke syntes det var kult om han skulle komme inn \u00e5 heve trygda si hos kollegaene mine.  \n  \nDessuten, jeg forventer at partneren min har et sunt forhold til, og liker \u00e5 jobbe med det han har utdannet seg til. Jeg har absolutt \\_ingen\\_ planer om \u00e5 gi han lommepenger hver uke og betale alt av faste utgifter +++  \n  \nS\u00e5, nei, jeg syns ikke du overreagerer\\! Like barn leker best\\!\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ta to. 13 sep. 08:59  \n\nIkke kravstor i heletatt\\! Jeg tenker helt likt...  \nUnntaket er jo ved sykdom, reell sykdom (\\!) hvor personen er uf\u00f8r eller i en mellomfase.. Uansett m\u00e5 jeg si at ordet uf\u00f8r ikke er spesielt sexy og at jeg nok hadde styrt unna...\n\nSkjult ID med pseudonym tro to. 13 sep. 09:07  \n\nSyns det er helt greit det du gjorde. Helt enig med siste taler. Har ogs\u00e5 med at det m\u00e5 v\u00e6re balanse i tilgjengelig tid i et forhold. Er ikke greit der den ene har jobb +++ og derav lite tilgjengelig tid, mens den andre har et hav av tid. Har pr\u00f8vd det og det var ikke ok.\n\nSkjult ID med pseudonym wilma to. 13 sep. 13:10  \n\n@Tj  \nUnnskyld at jeg kom med en s\u00e5pass krass melding til deg i g\u00e5r kl 19.15, jeg overreagerte\\!  \nDet er visst noe med denne formuleringen: \\_bare vent til du selv havner i uf\u00f8ret s\u00e5 skal du se hvor morsomt det er\\_ som trigger meg og provoserer meg veldig, jeg vet ikke helt hvorfor.  \n  \nDet koster mye \u00e5 klare \u00e5 holde p\u00e5 en god og funksjonell selvtillitt og selvf\u00f8lelse, n\u00e5r man motvillig m\u00e5 trekke seg fra det betalte arbeidslivet, det er min erfaring s\u00e5 langt i hvertfall.  \n  \nSelv mener jeg at jeg f\u00e5r t\u00e5le at noen menn, eller mange menn, avskriver meg fordi jeg er trygdet. Jeg ville aldri tenkt at de mennene er for kravstore.  \nOg jeg f\u00e5r t\u00e5le at enkelte ogs\u00e5 vil vite hva jeg egentlig bruker tiden min til, siden jeg lever p\u00e5 andres skattebidrag lissom ;-)  \n  \n\u00c5 v\u00e6re langtidsarbeidsledig, langtidssykmeldt, v\u00e6re knyttet til et NAV-opplegg eller v\u00e6re trygdet, er ikke attraktivt, s\u00e5nn er det jo? Eller skal vi late som noe annet?\n\nSkjult ID med pseudonym \\*o\\* to. 13 sep. 14:52  \n\nVet ikke hvordan hadde jeg reagert hvis han hadde v\u00e6rt \"NAV-ansatt\" jeg. Men jeg tror, jeg hadde mistet interessen ganske fort.\n\nSkjult ID med pseudonym wilma to. 13 sep. 15:17  \n\nGjerne venner igjen @Tj :-)\n\nSkjult ID med pseudonym KK to. 13 sep. 15:20  \n\nJeg m\u00e5 si at f\u00f8r jeg selv havnet i en situasjon der jeg ikke lengre kunne jobbe og m\u00e5tte si opp jobben som jeg hadde hatt i 14 \u00e5r, var veldig skremmende. Men n\u00e5r jeg fikk oppleve muligheten med \u00e5 faktisk f\u00e5 en ny sjans til utdannelse/praksisplass synes jeg at jeg er heldigere enn mange.  \nJeg greier meg helt ok p\u00e5 inntekten jeg har p\u00e5 omskolering. Eier leilighet og bil. Jeg sitter ikke hjemme hele dagen og synes det er greit \u00e5 kunne f\u00e5 planlegge en del prosjekter jeg ellers ikke ville f\u00e5tt tid til/ eller hadde hatt energi til \u00e5 gjennomf\u00f8re i en fulltidsjobb.  \nJeg har alltid st\u00e5tt p\u00e5 fra jeg var liten med barnepass, handling for eldre og diverse for \u00e5 tjene mine egen penger til \u00e5 kj\u00f8pe det jeg \u00f8nsket. Jeg har hatt flere ekstra jobber utenom 100% stilling fordi jeg ville kj\u00f8pe meg leilighet. Jeg kommer fra en arbeiderklasse familie og har ikke f\u00e5tt noe gratis. Denne oppdragelsen gj\u00f8r nok at viljestyrken og arbeidsmoralen blir ganske bra tenker jeg :-)  \nMye kommer nok an p\u00e5 personen som havner i denne situasjonen og hvis noen vil velge fra seg et menneske som m\u00e5 motta penger fra nav i en periode er jo i mine \u00f8yne ganske d\u00f8mmende og snerversynt.. Alle er ikke like og det er dumt at man skal bli satt i b\u00e5s fordi noen utnytter seg av systemet. Folk burde sette seg inn i alt som har med dette \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8r de gjorde seg opp en mening om det\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym O\\_o to. 13 sep. 17:39  \n\n\" i og med at jeg jobber utrolig mye og klarer ikke \u00e5 bli sammen med ei som ikke jobber. \"  \n  \nTS: det er jo litt rart \u00e5 avbryte kontakten bare for noe s\u00e5nt flisespikkeri.. det er n\u00e5 min mening. det h\u00f8res ut mer som at det er jobben(e) som er problemet, enn at det er rom for \u00e5 bli bedre kjent med personen evnt.\n\nSkjult ID med pseudonym Lowry to. 13 sep. 17:45  \n\nDet motsatte tilfellet kan ogs\u00e5 v\u00e6re problematisk, hvis den andre er omtrent gift med jobben.  \nDet er ei legedame jeg var i kontakt med i perioder ifjor, kontakten d\u00f8de ut, jeg gjenopptok kontakten rett f\u00f8r sommeren og skulle date henne rett f\u00f8r hun dro p\u00e5 ferie, det ble det ikke tid til, og kontakten er n\u00e5 igjen d\u00f8d.  \nF\u00e5r pr\u00f8ve igjen til neste \u00e5r :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hei to. 13 sep. 20:50  \n\nMange fine svar her. Mange tenker som meg, alts\u00e5 at jeg gjorde det riktige. Men til dere som tror jeg er fordomsfull. P\u00e5 hvilket grunnlag kan dere si det? Jeg vil skape noe med en jente med orden i \u00f8konomi, slik at vi kan ha et godt fundament n\u00e5r vi blant annet skal p\u00e5 turer osv :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Grimstad82 to. 13 sep. 20:58  \n\nEr vel s\u00e5nn at de fleste jenter ser vel og etter noen med en god/stabil \u00f8konomi, er jo like viktig for begge parter dette. Men jeg hadde ikke avbrutt kontakten bare pga hun ikke hadde jobb, er alltids en grunn til det.  \nMen det er jo opp til hver enkelt :)\n\n (kvinne 57 \u00e5r fra Akershus)  to. 13 sep. 21:38  Privat melding \n\nSkj\u00f8nenr godt at du blir skeptisk om vedkommende ikke jobber..Om jeg skulle date noen, s\u00e5 hadde jeg nok st\u00e5tt over om jeg hadde f\u00e5tt greie p\u00e5 at vedkommende ikke jobber..Bodd sammen med en som ikke jobbet og det var nok en stor del av grunnen til at det gikk skeis... Han satt oppe om kvelden n\u00e5r jeg la meg g l\u00e5 og sov n\u00e5r jeg dro p\u00e5 jobb...  \nJeg mistet etterhvert respekten for han blandt annet pga dette..  \nMen n\u00e5r det er sagt, s\u00e5 kan det v\u00e6re mange grunner for \u00e5 ikke jobbe, s\u00e5 man b\u00f8r vel ikke ta alle over en kam...Men i utgangspuktet er det ikke akkurat ett trekkplaster at man ikke jobber\n\n (mann 34 \u00e5r fra Akershus)  to. 13 sep. 21:42  Privat melding \n\nTja, jeg tenker som s\u00e5 at det kan bli et problem hvis den ene er arbeidsledig mens den andre jobber mye, men ikke n\u00f8dvendigvis.  \nEksen min var uf\u00f8retrygdet (og hadde jobbet som nakenmodell i mange \u00e5r :) ), mens jeg er partner i et advokatfirma. I utgangspunktet var dette kanskje en underlig miks, men jeg valgte allikevel \u00e5 gi forholdet en sjanse ettersom kjemien var der (og jenta var lynende intelligent). N\u00e5 slo jeg riktignok opp, men av helt andre \u00e5rsaker.  \n  \nMen jeg tror nok jeg ogs\u00e5 ville f\u00e5tt problemer med \u00e5 date noen som var arbeidsledig dersom det skyldtes at vedkommende rett og slett ikke gadd \u00e5 jobbe. Det er jo veldig provoserende, synes jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym mann to. 13 sep. 21:42  \n\nsyntes du er litt for kravstor ja..\n\nSkjult ID med pseudonym basf to. 13 sep. 22:00  \n\nDet forskjell p\u00e5 \u00e5 vil bli v\u00e6rende nav klient og v\u00e6re i nav grunnet problemer med \u00e5 f\u00e5 seg jobb. Jeg bor p\u00e5 ett sted der det er ekstremt vanskelig \u00e5 f\u00e5 en fast stilling og hvor det knives til de grader selv p\u00e5 de minste stillingene. men det betyr ikke at jeg skal g\u00e5 arbeidsledig i all evighet.\n\nSkjult ID med pseudonym -Bene- to. 13 sep. 22:03  \n\nHah..ville f\u00f8rst dumpa en som frivillig jobba i NAV enn en som ser seg n\u00f8dt til \u00e5 bruke NAV i en periode. Driiitfolk.\n\n\\-Bene-) fantastisk svar og stiller meg glatt ved siden av deg p\u00e5 den ;)\n\nPussig utvikling p\u00e5 denne tr\u00e5den. Gjenspeiler vel egentlig \"samfunnets\" mange fordommer, stupide generaliseringer og statusvrengebilder. S\u00e5 n\u00e5 dreier debatten seg om de som jobber p\u00e5 Nav og de som Nav\\`er? ;-)  \n\\*J\u00f8jemeg...og huttemegtu\\!\\*\n\nFordomsfull er du fordi du ikke vet hvordan det fungerer \u00e5 v\u00e6re innunder nav tydeligvis og fordi du g\u00e5r ut i fra at de som mottar l\u00f8nn fra nav ikke har verken god eller stabil inntekt?? Mange har en veldig god inntekt faktisk. De regner jo ut en prosent fra din tidligere inntekt de 3 siste \u00e5rene... Sett deg inn i systemet f\u00f8r du uttaler deg om dette.  \n  \nJA DU ER FOR KRAVSTOR\\!\n\nSkjult ID med pseudonym oo fr. 14 sep. 00:11  \n\ngidder jo ikke \u00e5 lese hele denne tr\u00e5den. TS sier at dette kvinnemenneske selv sier at hun ikke jobber eller har hatt en st\u00f8dig jobb p\u00e5 lenge.  \n  \nHvis dette er korrekt gjengitt vil jeg med mine fordomsfulle tanker tenkt at her har vi en som ikke tar ansvar for sitt eget liv og synes det er greit \u00e5 snylte p\u00e5 samfunnet og gjerne p\u00e5 en mann hun n\u00e5 s\u00f8ker her.  \nHvis hun var et arbeidsjern av en kvinne som av en eller annen grunn ikke hadde jobb ville hun vel ha uttrykt situasjonen anderledes - forklart mer?  \n  \nP\u00e5 den annen side kanskje hun ikke er s\u00e5 interessert i TS at hun sleiver litt og ser hva hun klarer \u00e5 provosere fram, kanskje tester grenser, eventuelt at hun ikke er interessert og lar han trekke seg unna?\n\nSkjult ID med pseudonym \u00e5rstall fr. 14 sep. 20:10  \n\nblir s\u00e5 skuffet over disse holdningene til de som er arbeidss\u00f8kende.  \nJeg er 100 prosent sikker p\u00e5 at det ikke betyr noe om du har jobb eller ikke. Det viktigste er hvordan du er og om du er villig til \u00e5 gj\u00f8re noe med din situasjon, her inne betyr utseende mest, ingen vil v\u00e6re sammen med noen man  \nikke finner attraktiv samme hvor god jobb han/hun har. Skjerp dere med holdningen deres..\n\nJeg jobber ikke.  \nDessverre, for jeg savner \u00e5 jobbe.  \nMen livet blir ikke alltid som planlagt, og sykdom jeg ikke f\u00e5r gjort s\u00e5 mye med har satt en stopper for arbeidslivet, hvertfall inntil videre.  \n  \nOm en fyr ikke \u00f8nsker \u00e5 date meg fordi jeg ikke jobber og/eller er syk, s\u00e5 har jeg ingen problemer med det :)  \nDet er en \u00e6rlig sak hva man tiltrekkes av og ikke. Og mange ganger s\u00e5 er det jo gjerne ikke bare den ene tingen som velter lasset i forhold til at man ikke \u00f8nsker \u00e5 date noe mer. Det bunner gjerne i en totalvurdering hvor flere ting vil spille inn. Ofte ogs\u00e5 ting man egentlig ikke helt kan sette fingeren p\u00e5, men at \"totalsummen\" blir nok til at man ikke f\u00f8ler for \u00e5 treffe vedkommende igjen med tanke p\u00e5 noe seri\u00f8st.  \n  \nOg selv om jeg ikke jobber og er syk, s\u00e5 kan jeg like gjerne treffe en fyr som jeg kommer til \u00e5 avvise fordi han ikke selv jobber. Innstilling, m\u00e5ten man tenker p\u00e5, hvordan man takler hverdagen uten arbeid, osv, har utrolig mye \u00e5 si mener jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym Overlegen fr. 14 sep. 20:26  \n\nBENE \\!\\!\\! (to. 13 sep. 22:03)  \nD\u00e5rlige erfaringer kler deg ikke..du skal da ikke lide i utide...  \nHar man \"R\u00f8d linje\" inn til statsministerns kontor, l\u00f8ser man slikt \"dette l\u00f8ser seg vet du\"\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 15 sep. 01:58  Privat melding \n\nEr det ingen som tenker at hun kanskje ikke jobber og heller ikke har hatt en jobb p\u00e5 en stund fordi hun ikke trenger det? Det kan jo hende hun sitter p\u00e5 en kjempeformue... og DET ville jeg iallfall ikke kommunisert til en villt fremmed s\u00e5nn med en gang... haha.  \n  \nL\u00f8nnet ansettelse er ikke den eneste kilden til \u00f8konomi...\n\nSkjult ID med pseudonym UP Yours l\u00f8. 15 sep. 02:03  \n\nDe fleste folk med mye penger som ikke bare har arvet og drifter rundt som en lakei (ikke veldig tiltrekkende) jobber p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Kanskje ikke s\u00e5nn folk flest tenker, men de driver som regel med noe de definerer som sitt arbeid.\n\nSkjult ID med pseudonym Tiqui l\u00f8. 15 sep. 09:40  \n\nDet har du jo rett i, UP Yours, men det kan tenkes at dette ikke er et innhold hun har lyst \u00e5 fortelle om s\u00e5nn helt med det samme til vilt fremmede. Hvis jeg var TS, ville jeg i det minste spurt litt for \u00e5 h\u00f8re hvordan dette henger sammen, i stedet for \u00e5 anta at hun er en slabbedask. Hvis det viser seg at hun er en latsabb, s\u00e5 har han iallfall god begrunnelse for sin avvisning, uten at det bare er basert p\u00e5 hans egen fordom..\n\nSkjult ID med pseudonym -Bene- l\u00f8. 15 sep. 16:06  \n\nKan blogging virkelig regnes som en jobb? T\u00e5peligste...\n\nSkjult ID med pseudonym nyfikendam l\u00f8. 15 sep. 16:11  \n\nTr\u00e5dstarter: jeg kunne ikke ha blitt sammen med en som jobber utrolig mye, slik som deg. Vil ha en som faktisk har tid til meg og som jobber normal arbeidstid.\n\nSkjult ID med pseudonym Hei s\u00f8. 16 sep. 09:02  \n\nN\u00e5 avsporer du litt. Tr\u00e5den handler ikke om hvorvidt man jobber moderat eller for mye, men ikke i det hele tatt. Hva du tenker om \u00e5 date en som jobber mye, gir jeg egentlig blaffen i :-)\n\nSkjult ID s\u00f8. 16 sep. 09:50  \n\nVille heller ikke datet ei jente som ikke jobbet/gikk p\u00e5 skole.  \n  \nsier litt om holdninngen til livet.  \n  \ner hun syk s\u00e5 er det jo en helt annen sak.\n\nSkjult ID med pseudonym hf s\u00f8. 16 sep. 10:05  \n\nSynes vel ingen skal pese TS med at dette er d\u00e5rlig holdninger. Mange av dere som kommenterer her har jeg sett kommentere i andre tr\u00e5der at man greit kan avsl\u00e5 folk som ikke er h\u00f8ye nok eller ikke er handy nok eller annet flisespikkere, da dette ikke er \"kjemisk\" riktig. Er enig i at man ikke skal skyte f\u00f8rt og sp\u00f8rre etter p\u00e5, at det er mange ulike \u00e5rsaker til arbeidsledighet. Men i utgangspunktet er det \u00e5 v\u00e6re arbeidsledig ikke et sjekktriks i et land hvor det \u00e5 f\u00e5 jobb er rimelig enkelt. Jeg driter i om ei dame er 172,5 eller 178,2, men det \u00e5 v\u00e6re uten arbeid n\u00e5r man er frisk er ikke spesielt tiltalende.\n\n (kvinne 33 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 16 sep. 15:33  Privat melding \n\nM\u00e5 \u00e6rlig innr\u00f8mme at ja, jeg syntes ts er kravstor.  \nMen det er veldig tilsynelatende mening, da et mangler endel utdypning.  \nSyntes mange er kravstore jeg. B\u00e5de i henhold til utseende og jobbkrav/utdannings krav.  \nPr i dag jobber jeg selv i 100% stilling.  \nJeg har aldri v\u00e6rt uf\u00f8retrygdet (men hatt kj\u00e6rester som har v\u00e6rt det,s\u00e5 ser ikke prob).  \nJeg har aldri v\u00e6rt sykemeldt i lengre periode.  \nEneste gangen jeg var frivillig hjemme over lenger periode, var da jeg fikk barn.  \nMen jeg kan ikke skryte p\u00e5 meg \u00e5 ha hatt fast jobb over lenger periode ever.  \nhvorfor?  \nUflaks, rett og slett.  \nEnten har det ikke v\u00e6rt ledige jobber jeg er kvalifisert til i omr\u00e5det mitt, eller kun engasjement, tilkallingsvikar eller sm\u00e5 deltids ansettelser.  \nTo ganger har jeg opplevd \u00e5 f\u00e5 fast ansettelse, for s\u00e5 \u00e5ret etter at firmaet g\u00e5r dunken.  \nS\u00e5, ja, jeg har v\u00e6rt nav klient.  \nMANGE ganger.  \n  \nTror ikke det er \"nav klientene\" det er noe galt med, men selve nav i seg selv. At disse menneskene, som kan v\u00e6re uheldige p\u00e5 mange vis, b\u00e5de ansettelses vi og sykdoms/ulykkes vis skal sees ned p\u00e5, bli sett p\u00e5 som mindreverdige og ikke kj\u00e6reste materiell, er for meg helt uforst\u00e5elig.  \nFor meg tok det 4 \u00e5r med str\u00f8jobber og tilkallings jobber f\u00f8r jeg endelig kunne f\u00e5 en fast l\u00f8nning.  \nNav fikk stadig papirer som viste mine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli fast ansatt, likevel presterte de \u00e5 kalle meg lat.  \nFordi mennesker som aldri har hatt problemer emd jobb av noe slag, de VET ikke hva de snakker om.  \n  \nDet er mange krav man kan stille til kj\u00e6rester, men \u00f8nskelige krav og absolutte krav, b\u00f8r man v\u00e6re forsiktige med.  \nLivet er det som skjer mens du planlegger. B\u00e5de mennesker du m\u00f8ter og hendelser.  \nNekter man \u00e5 se det man har fremfor seg, vil man komme til \u00e5 klage lenge p\u00e5 ensomheten i singellivet....\n\nSkjult ID med pseudonym oo s\u00f8. 16 sep. 15:49  \n\nHvis en ikke har jobb fordi en er syk, har v\u00e6rt uheldig og mistet jobben, er mellom 2 jobber, har blitt permittert, er s\u00e5 stinn av gryn at en ikke trenger \u00e5 jobbe -  \n  \nvil en da fremlegge det slik at \"jeg jobber ikke og har ikke hatt st\u00f8dig jobb p\u00e5 lenge\"  \nJeg tror en da ville formidlet arbeidsl\u00f8sheten p\u00e5 en mer forklarende m\u00e5te?? Ingen som er enige her?  \n  \nTror det hele trekker ned til - p\u00e5 hvilken m\u00e5te hun sa det og hva som er grunnlaget for at hun ikke jobber. Hvis TS ikke var interessert i \u00e5 g\u00e5 mer i dybden p\u00e5 dette f\u00f8r han avsluttet, er det muligens dr\u00e5pen av inntrykk som veltet interessen videre? Eller s\u00e5 han bare helhetsbildet at hun ikke var driftig nok til \u00e5 matche hans liv? Eller tar TS muligens forhastede avgj\u00f8relser?\n\nSkjult ID med pseudonym nyfikendam s\u00f8. 16 sep. 15:59  \n\noo: helt enig. det er opplagt at han m\u00f8tte en person som bare ikke gadd \u00e5 jobbe.  \n  \nDermed kan alle som f\u00f8ler seg truffet fordi de var p\u00e5 nav en gang, slutte \u00e5 forsvare seg :)  \n  \njeg syns ikke det var forhastet, snarere virker det fornuftig \u00e5 ikke dra det noe lengre.\n\nSkjult ID med pseudonym oo s\u00f8. 16 sep. 16:05  \n\ntakk nyfikendam  \n  \nDet er s\u00e5 lett \u00e5 tre rett inn i forsvarsmekaniskmen.... S\u00e6rlig hvis en er litt s\u00e5rbar p\u00e5 forum-nevnte omr\u00e5de. Vi m\u00e5 lese andres meninger og tenke at alt gjelder ikke meg men om noen andre. Og gi r\u00e5d fra litt h\u00f8yere perspektiv.  \n  \nAlts\u00e5 - ta ikke alt personlig\\!  \n  \nP\u00e5 den annen side er det mye lettere \u00e5 r\u00e5de andre enn seg selv. S\u00e5 n\u00e5r en r\u00e5der andre kan en se om en selv trenger samme r\u00e5d :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbc1308c-2362-47df-bb5c-f49a320685f9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Svensk-kjendispolitiker-ble-fratatt-lappen-111360b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:15Z", "text": "# Svensk kjendispolitiker ble fratatt lappen\n\nDen svenske ungdomspolitikeren Anna Sj\u00f6din er fratatt f\u00f8rerkortet for r\u00e5kj\u00f8ring. For bare vel en m\u00e5ned siden ble Sj\u00f6din, som leder det sosialdemokratiske ungdomsforbundet SSU, d\u00f8mt for br\u00e5k p\u00e5 et utested.\n\nNtb,\n15.nov.2006 08:49\n\n15.nov.2006 08:51\n\nSj\u00f6din ble stanset av politiet etter at hun hadde kj\u00f8rt i 105 kilometer i timen i en 70-sone p\u00e5 E4 utenfor Hudiksvall rundt 30 mil nord for Stockholm. Hun kj\u00f8rte sin samboer Tomas Hartmanns bil, skrev avisen Aftonbladet onsdag.\n\nPolitiet inndrog f\u00f8rerkortet p\u00e5 stedet og rapporterte beslaget til de sentrale myndighetene. Disse skal n\u00e5 avgj\u00f8re hvor lenge den 30 \u00e5r gamle Sj\u00f6din m\u00e5 vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilbake lappen, het det p\u00e5 avisens nettsider.\n\nAvisen har ikke greid \u00e5 f\u00e5 noen kommentar til beslaget fra Anna Sj\u00f6din. I oktober ble hun d\u00f8mt til 120 dagsb\u00f8ter p\u00e5 300 kroner for br\u00e5k p\u00e5 utestedet Crazy Horse i Stockholm i januar i \u00e5r.\n\nSj\u00f6din har som leder for SSU \u2014 Sveriges AUF - v\u00e6rt regnet som en fremadstormende politiker og et mulig statsministeremne. Etter b\u00f8testraffen og tapet av f\u00f8rerkortet betraktes sjansene for dette som redusert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56f9a39e-7cc0-4675-9f44-22c83fea9e60"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/jini-apner-nettverk-for-alt-og-alle/334046", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:12Z", "text": "# Jini \u00e5pner nettverk for alt og alle\n\nEtter mye forh\u00e5ndsomtale har Sun lansert Jini, en Java-basert teknologi der smarte apparater og tjenester kopler seg sammen i spontane nettverk.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 27\\. jan. 1999 - 16:24\n\n**Sun** er ikke alene om id\u00e9en at smarte apparater selv b\u00f8r kunne informere resten av nettverket hva slags tjenester de kan tilby til bestemte typer av andre apparater p\u00e5 det samme nettet. Men Sun ser ut til \u00e5 ha kommet vesentlig lenger enn **Microsoft** (med prosjekter som *Universal Plug and Play* og *Millennium*) og **Lucent** (med prosjektet *Inferno*). Mindre \u00e6rgjerrige prosjekter hos **Hewlett-Packard** (*JetSend*) og **IBM** (*T Spaces*) omfatter ogs\u00e5 elementer av selvkonfigurerende nettverk. I forhold til forbrukermarkedet, der anvendelsene g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 kontrollere varmeovner og andre hjemme-innretninger ved hjelp av et datanettverk, arbeider **Intel** med noe de kaller *Home Network API*, mens Sun, **Philips** og **Sony** har et tilsvarende prosjekt d\u00f8pt *HAVi*.\n\nSkal spontane nettverk ha noen framtid, m\u00e5 flere av disse prosjektene konvergere. Siden Jini er Java-basert, og f\u00f8lgelig oppfattes som en \"anti-Windows\" teknologi, er det mye som tyder p\u00e5 at ogs\u00e5 her vil et vesentlig skille g\u00e5 mellom dem som er \"for\" og dem som er \"mot\" Microsoft.\n\nAv dem med egne prosjekter har **Hewlett-Packard, IBM** og HAVi-partnerne **Sony** og **Philips** offentlig st\u00f8ttet Jini. Ellers er det verdt \u00e5 merke seg at **Kodak** og **3Com** (**Palm Computing**) har offentlig uttrykt st\u00f8tte til b\u00e5de Jini og Microsofts Universal Plug and Play.\n\nSun har valgt sin p\u00e5g\u00e5ende *World Analyst Conference* i San Francisco for \u00e5 lansere og demonstrere Jini - og for \u00e5 offentliggj\u00f8re listen over 37 akt\u00f8rer som st\u00f8tter initiativet. Blant disse (i tillegg til dem nevnt ovenfor):\n\n  - **America Online** betrakter Jini som en strategisk teknologi til \u00e5 utvikle nye tjenester\n  - Selskapet **BizTone** til den tidligere Java-evangelisten **Miko Matsumura** bygger hele sin eksistens p\u00e5 Jini-baserte bedriftstjenester som regnskap, og lanserer sitt f\u00f8rste produkt, BizTone Financials, i februar\n  - **Hewlett-Packard, Canon** og **Epson** (tenk deg en skriver eller en skanner som kan brukes straks du kopler den til nettet)\n  - **Cisco** (tenk deg selvkonfigurerende rutere, svitsjer, bruer og kabelmodem)\n  - verdens dominerende produsenter av mobiltelefoner, **Ericsson, Motorola** og **Nokia,** st\u00f8tter Jini enkeltvis og gjennom fellesselskapet **Symbian** der ogs\u00e5 **Psion** er partner; Jini er som skapt til \u00e5 forene en rekke ulike typer apparater og tjenester i et felles nettverk\n  - **Novell** sier de vil unders\u00f8ke hvordan Jini kan integreres med katalogtjenesten NDS\n  - **Quantum** og **Seagate** har begge demonstrert Jini-kompatible harddisker\n  - **Samsung** tar sikte p\u00e5 \u00e5 legge Jini til grunn for noe de kaller *Home Wide Web*\n  - **Toshiba** har ogs\u00e5 hovedsakelig forbrukerelektronikk i mente i samband med Jini\n  - **Xerox** tenker seg Jini-baserte dokumenttjenester\n\nP\u00e5 den andre siden har **Compaq, Intel** og **AMD** velsignet Universal Plug and Play og samtidig forholdt seg tause til Jini.\n\nJini-apparater kan ha ganske beskjeden datautrustning. \u00c5rsaken til dette er at de ikke n\u00f8dvendigvis trenger sin egen Java virtuelle maskin (JVM). Det er tilstrekkelig at de setter seg i forbindelse med en JVM i annet apparat der de gis tillatelse til \u00e5 kj\u00f8re sin kode. Per i dag er minnekravet 640 kB, men det forventes at dette blir mindre etter hvert som man blir flinkere til \u00e5 pakke kode.\n\n**Hovedid\u00e9en med Jini er alts\u00e5 at du kopler et apparat til nettverk og det finner selv fram til enhetene som kan bruke det.** Et kamera finner fram til sine skrivere, en prosessor leter opp sine disker p\u00e5 egen h\u00e5nd, en b\u00e6rbar PC oppn\u00e5r straks kontakt med de n\u00e6rmeste skriverne, skannerne, faksene osv. Hjemme har du ett felles nettverk for termostatstyrte ovner, lysbrytere, data, DVD-spiller og tv. Er hjemmenettet tilkoplet Internett, kan servicemannen lese av resultatene fra oppvaskmaskinens diagnoseprogram direkte.\n\nUtviklingen av Jini startet i 1994. For et halvt \u00e5r siden fikk utviklere tilgang til prosjektet. **Siden mandag kan kode fritt lastes ned fra Suns nettsted.** Den f\u00f8rste utgaven, Jini 1.0, er selvf\u00f8lgelig noe mangelfull, blant annet innen sikkerhet. En oppgradering ventes innen seks til ni m\u00e5neder.\n\nSun baserer spredningen av Jini p\u00e5 noe de kaller *Community Source License*. Det inneb\u00e6rer at det er gratis \u00e5 bruke Jini, og at du betaler royalty n\u00e5r Jini-produktet ditt kommer i salg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58b4b9e5-6580-43d7-b68b-439828d0502c"}
+{"url": "http://www.siste.no/naringsliv/innenriks/nyheter/na-kan-du-velge-fritt/s/5-47-35255", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:09Z", "text": "Av  ANB-NTB \n\n Publisert: 02. november 2015, kl. 10:37   Sist oppdatert: 02. november 2015, kl. 10:37 \n\nSykehuset m\u00e5 gi beskjed innen ti dager om n\u00e5r behandling skal starte.\n\n\n\nNye pasient- og brukerrettigheter tr\u00e5dte i kraft 1. november.\n\nOrdningen fritt behandlingsvalg gir pasienter mulighet til \u00e5 bestemme om de vil bli utredet og behandlet p\u00e5 et offentlig sykehus eller ved et godkjent privat behandlingssted.\n\n\\- Det er ikke rimelig at pasienten skal ta st\u00f8yten for at sykehuset bryter fristen. N\u00e5 f\u00e5r sykehuset plikt til \u00e5 varsle Helfo ved fristbrudd. S\u00e5 skal Helfo kontakte pasienten med tilbud om utredning eller behandling et annet sted, sier helse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie i en pressemelding.\u00a0\n\n  - ***Les ogs\u00e5: Nytt steg for helsereform***\n**Man kan se en liste over steder som tilbyr behandlingen man trenger p\u00e5 nettsiden Helse-Norge, eller man kan ringe 800 HELSE for \u00e5 f\u00e5 hjelp.**\n\nTiltaket er en del av H\u00f8ies helsereform, som har som m\u00e5l \u00e5 gi pasienter st\u00f8rre valgfrihet og bidra til \u00f8kt effektivitet i sykehusene. Reformen har tidligere blitt kritisert av opposisjonen, blant annet for \u00e5 flytte ressursene fra behandling til mer byr\u00e5krati. (ANB-NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea678a0b-e702-410e-af87-c26866d93781"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jackson_State_University", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:00Z", "text": "# Jackson State University\n\n**Jackson State University** er et delstatseid universitet i Jackson i delstaten Mississippi, USA, ikke langt fra *Jackson International Airport*. Det ble grunnlagt i 1877 av baptister som Natchez Seminary og henvendte seg s\u00e6rlig til svarte l\u00e6rerstudenter. Det er et av de opprinnelige Historiske svarte l\u00e6resteder i USA.\n\nDelstaten overtok som eier i 1940. Jackson State ble kjent i 1970 da politiet skj\u00f8t og drepte to studenter p\u00e5 campus under studentoppt\u00f8yer (*Jackson State killings*).\n\nUniversitetet er s\u00e6rlig kjent for sine gode studier innen business og IT-fag. *Jackson State* var ogs\u00e5 det f\u00f8rste av de opprinnelige universiteter for svarte som tilb\u00f8d Ph.D i business administration.\n\nVed *JSU* var det 8\u00a0256 studenter og 474 vitenskapelig ansatte i 2006, og skolepengene dette \u00e5ret var US$ 4\u00a0224 for studenter hjemh\u00f8rende i delstaten Mississippi. Studiene tilbys opp til doktorgradsniv\u00e5 (Ph.D).\n\nJackson State har f\u00f8lgende colleges med underlagte skoler\n\n  - College of Business (med gradsprogrammer i f\u00f8lgende fag:)\n      - Management and Marketing\nJackson State er den f\u00f8rste og hittil eneste av de opprinnelige universietter for svarte som tilbyr h\u00f8yere eksamen i meteorologi. Skolen satser spesielt p\u00e5 \u00e5 bygge opp et fagmilj\u00f8 for afroamerikanske meteorologer og atmosf\u00e6refysikere, som arbeider innenfor b\u00e5de media, private institutter og i embetsverket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25666eac-4403-41d9-9cae-c01e7537d7c8"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/oppskrift-pa-rabarbrasyltetoy-1450013.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:57Z", "text": "\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 RABARBRASYLTET\u00d8Y: Rabarbrasyltet\u00f8y er supert \u00e5 ha utover sommeren. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 4.7.16\n\nPublisert 23.6.11\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n#### Endelig: Den perfekte vaffeloppskriften\n\nIntet mindre.\n\nRabarbrasyltet\u00f8y er en opplagt vinner. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 lage rabarbrasyltet\u00f8y p\u00e5 og nedenfor finner du oppskriften p\u00e5 en herlig og klassisk variant med kanel. (Du finner seks gode oppskrifter med rabarbra her).\n\nDet beste med \u00e5 lage rabarbrasyltet\u00f8y er den gode f\u00f8lelsen av \u00e5 laget noe selv. \u00d8rlite grann n\u00e6rmere naturen. Baby-steps.\n\nEt glass med rabarbrasyltet\u00f8y er ogs\u00e5 en fin gave \u00e5 gi bort (fordi det er en fin gave \u00e5 f\u00e5 - s\u00e5nn funker det).\n\n#### God p\u00e5 syre\n\nRabarbraen har en kvalitet som er sjelden her i nord. Mens sydligere str\u00f8k kan smykke maten sin med sitroner, lime, grapefrukt og andre sitrusfrukter.\n\nRen\u00e9 Redziepi som er sjefen p\u00e5 stjernerestauranten Noma (som jeg har bes\u00f8kt, se bildene) i K\u00f8benhavn fortalte meg at en av utfordringene med nordiske r\u00e5varer er \u00e5 finne syrlighet. De fleste kokker med ambisjoner er oppl\u00e6rt p\u00e5 sydeuropeiske kj\u00f8kken. Og her er det sjelden en fisk kommer gjennom kj\u00f8kkenet uten \u00e5 komme n\u00e6rkontakt med en sitron.\n\nS\u00e5, hva med \u00e5 gi rabarbraen en sjanse som sitron? I alle fall i de m\u00e5nedene vi har den. (Om noen v\u00e5ger seg, meld fra om resultatet p\u00e5 Facebook-siden\\!). Jeg lover \u00e5 teste det i n\u00e6rmeste framtid.\n\n#### Oppskrift p\u00e5 rabarbrasyltet\u00f8y\n\nI mellomtiden har jeg laget et klassisk, godt rabarbrasyltet\u00f8y. Jeg liker at det fortsatt har litt syrlig sting i seg, men her m\u00e5 man nesten smake seg fram til det man liker best selv. Mange oppskrifter bruker like mye sukker som rabarbra. Det kan bli litt s\u00f8tt, (men jeg liker det ogs\u00e5 noen ganger...).\n\nDet vanligste \u00e5 smaksette rabarbrasyltet\u00f8y p\u00e5 er kanel. Det er ikke uvanlig \u00e5 bruke ingef\u00e6r i syltet\u00f8yet heller. Noen bruker vanilje.\n\n\u00c5 bruke en kurv med jordb\u00e6r gir flott farge og god smak. Og her kan man begynne \u00e5 dr\u00f8mme seg fram til andre frukter \u00e5 blande med, for eksempel:\n\n  - appelsiner\n  - kiwi\n  - bringeb\u00e6r\n  - bl\u00e5b\u00e6r\n\nDu har sikker enda flere forslag\\! Oppskriften p\u00e5 klassisk rabarbrasyltet\u00f8y finner du nedenfor.\n\n**(Over 24.000 f\u00f8lger n\u00e5 Sjuve p\u00e5 Facebook\\!)**\n\n\n\nErik Hannemann\n\n### Rabarbrasyltet\u00f8y\n\nHer er oppskriften p\u00e5 klassisk rabarbrasyltet\u00f8y. Med kanel og sukker.\n\nIngredienser:\n\n1 kg rabarbra\n\n300 g sukker\n\n2 stk sm\u00e5 kanel stenger\n\n1 dl vann\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e50d6a5a-df45-445e-818c-5d32d1e647fc"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/34272-forslag-til-fjernkontroll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:22Z", "text": "    \n    > Heisann folkens\\! Jeg trenger en fjernkontroll til htpc'en min (bruker ikke WMC).  \n    > er det noen somhar noen forslag? n\u00e5 bruker jeg bare tr\u00e5l\u00f8st mus og tast (med media styring) litt lei av \u00e5 bruke tastaturet hele veien... \n    \n2.   04-04-2006,\u00a013:01   \\#2 \n    \n    > Vet ikke hvor mye arbeid/penger du vil legge i det, men skal du ha full kontroll er en PDA med WLAN eller Bluetooth og NetRemote \u00e5 anbefale. Og evt. Girder hvis du skal styre belysning etc. i samme slengen. NetRemote kj\u00f8res som klient p\u00e5 PDA'en. P\u00e5 HTPC'en installeres NetRemote server og evt. Girder. Mer info her www.promixis.com\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "40013946-0f24-4c0f-a22b-c1d579c2bfc9"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vedlikehold-av-gr%C3%B8ntanlegg-sentralt-i-oslo/120768", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:39Z", "text": "#   Anbud  Vedlikehold av gr\u00f8ntanlegg - sentralt i Oslo   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 19. Oktober 2010\n\nBorettslag p\u00e5 Hasle i Oslo \u00f8nsker tilbud p\u00e5 vedlikehold av v\u00e5rt gr\u00f8ntanlegg. Anlegget  \ner p\u00e5 ca 2500 kvm plen, hekker, busker og  \nca 40 tr\u00e6r.  \n  \nVi \u00f8nsker et tilbud som omfatter normalt vedlikehold av anlegget.  \n  \nDet legges opp til en felles befaring for de som er interessert i \u00e5 gi anbud. Befaring er forel\u00f8pig planlagt til den 03.11.10 kl 1430. Vennligst ta kontakt for \u00e5 melde dere p\u00e5 befaringen.  \n  \nTa kontakt p\u00e5 mail eller telefon for ytterligere opplysninger.\n\n**Anleggsgartner, Vaktmester\n\n**Befaring, Busker, Gr\u00f8ntanlegg, Plen, Vedlikehold\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a459bae6-a933-48be-9a6a-e16350e69f59"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bisjkek-Golden-Dragon-Hotel.161095.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:53Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Golden Dragon Hotel i Bishkek, befinner du deg i n\u00e6rheten av Ala-Too-plassen og Nasjonalhistorisk museum. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Kirgisistans hvite hus og statlige historiske museum.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 47 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og plasma-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, designertoalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av de mange rekreasjonsfasilitetene, som blant annet et boblebad, en badstue og et treningssenter. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 en av deres 2 restauranter, eller du kan bli p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og heis. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cad0f2d1-8e32-474f-bb6b-a1d9fdf93ea1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Apner-for-lonnshopp-449397b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:43Z", "text": "# \u00c5pner for l\u00f8nnshopp\n\nKun to \u00f8nsket \u00e5 ta over som samferdselssjef i Rogaland etter omdiskuterte Gunnar Eiterjord. N\u00e5 \u00e5pner fylkesr\u00e5dmannen for l\u00f8nnshopp.\n\nOppdatert: 24.apr.2012 20:16\n\nPublisert: 24.apr.2012 15:59\n\nThomas Ergo\n\n  \n\nSom Aftenbladet skrev i g\u00e5r, mandag, vil fylkesr\u00e5dmann Trond Nerdal lyse ut stillingen som samferdselssjef i Rogaland p\u00e5 ny, etter at kun to s\u00f8kere hadde meldt seg etter fristens utl\u00f8p p\u00e5 fredag. Et hodejegerfirma vil trolig engasjeres. Og overfor Aftenbladet antyder Nerdal at de vil kunne tilby h\u00f8yere l\u00f8nn enn dagens 750.000 kroner.\n\n\u2014 Jeg vil understreke at det er l\u00f8nn etter avtale. Og l\u00f8nn er en variabel det er mulig \u00e5 se p\u00e5, avhengig av hvem som s\u00f8ker, sier Nerdal, som selv tjener 90.000 over millionen, noe han kaller \"en meget bra l\u00f8nn\". I dag er det i teorien en direkt\u00f8r mellom Nerdal og samferdselssjefen. I den nye modellen vil samferdselssjefen bli direkte underlagt fylkesr\u00e5dmannen.\n\n\u2014 Og det er et sp\u00f8rsm\u00e5l som vil kunne f\u00e5 betydning for l\u00f8nna, gjentar Nerdal.\n\n## Risikerer munnkurv?\n\n*- Er stillingen blitt en uriaspost?*\n\n\u2014 Det har jeg ikke grunnlag for \u00e5 spekulere i. Jeg regner med at s\u00f8kere vil komme p\u00e5 banen n\u00e5r prosessen er i gang igjen.\n\n*- Kan det v\u00e6re at potensielle s\u00f8kere frykter at dette er en stilling hvor man risikerer \u00e5 f\u00e5 munnkurv hvis man mener noe utad?*\n\n\u2014 Ingen har f\u00e5tt munnkurv. Det er noe Aftenbladet har skrevet. Ut over det \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 spekulere i \u00e5rsaken til at det er f\u00e5 s\u00f8kere.\n\n\n\n## Har skremt s\u00f8kerne\n\nTidligere fylkesordf\u00f8rer Odd Arild Kval\u00f8y tror gode s\u00f8kere kan ha blitt skremt fra \u00e5 s\u00f8ke, etter alt mediestyret rundt Gunnar Eiterjord, som slutter p\u00e5 fredag.\n\n\u2014 Mange vil nok tenke seg om to ganger n\u00e5r en s\u00e5 dyktig fagmann velger \u00e5 forlate en s\u00e5 utfordrende lederposisjon, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 tilbake til Statens vegvesen. Eiterjord fikk nok ikke den st\u00f8tten han trengte, sier Kval\u00f8y, som mener stillingen er den nest viktigste i Rogaland fylke, etter r\u00e5dmannens.\n\n*- Frykter du at Rogaland f\u00e5r en f\u00f8yelig samferdselssjef?*\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per inderlig vi f\u00e5r en samferdselssjef som har faglig tyngde og integritet, og som skj\u00f8nner at man m\u00e5 ha et regionalt perspektiv. Bruker man alle pengene p\u00e5 Stavanger, f\u00e5r det konsekvenser for hele regionen, sier Kval\u00f8y.\n\n\n\nGunnar Eiterjord slutter denne uka som samferdselssjef i Rogaland, etter \u00e5tte \u00e5r i stillingen. Kun to har s\u00f8kt om \u00e5 overta.\n\n# Fakta: Gunnar Eiterjord\n\nGunnar Eiterjord slutter denne uka som samferdselssjef i Rogaland, etter \u00e5tte \u00e5r i stillingen. Kun to har s\u00f8kt om \u00e5 overta.Eiterjord meldt e sin avgang etter \u00e5 ha f\u00e5tt mye offentlig kritikk for utspill om spesielt planene om en bybane p\u00e5 Nord-J\u00e6ren .Tidligere i \u00e5r anklaget han kommunetopper for \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 fjerne hans medarbeidere, fordi de ikke var bybanevennlige nok.R\u00e5dmennene i Stavanger, Sola og Sandnes gikk s\u00e5 ut mot Eiterjord i Aftenbladet under tittelen \"For lite respekt og faglighet\".\n", "language": "no", "__index_level_0__": "045c2af8-f606-4beb-9c19-ce507fe8e2ff"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ko-Samet-I-Talay-Trio.2252180.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:11Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 I-Talay Trio i Koh Samet, befinner du deg i n\u00e6rheten av stranden, kun f\u00e5 minutter fra Koh Samet internasjonale klinikk og i n\u00e6rheten av Ko Samed strand. Dette gjestehuset ligger rett i n\u00e6rheten av Pineapple Beach og Hat Sai Kaew strand.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 12 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n  - Klimaanlegg\n  - R\u00f8ykeomr\u00e5de\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcd94237-363b-47f7-83c0-84123712f745"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Elbiler-kan-fa-forsterett-over-fjellet-268592b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:03Z", "text": "  - \n    \n      \n    KOLONNEUSIKKERHET: En elbil som stopper opp midt p\u00e5 h\u00f8yfjellet med flatt batteri, kan utgj\u00f8re en sikkerhetsrisiko. Vegdirektoratet jobber med en instruks for elbiler og kolonnekj\u00f8ring. **FOTO: KNUT EGIL WANG**\n\n# Elbiler kan f\u00e5 f\u00f8rsterett over fjellet\n\nFrykt for flate batterier kan f\u00f8re til at elbiler vinkes frem i kolonnek\u00f8en.\n\nKjersti Kvile,\n\nPublisert\n\n15.sep.2014 11:35\n\nOppdatert\n\n15.sep.2014 12:00\n\nVegdirektoratet er i ferd med \u00e5 lage regler for elbiler i kolonnekj\u00f8ring. Flatt batteri er en risikofaktor i vinterfjellet, og det kan gi elbiler fordeler, skriver Sogn Avis.\n\n## Instruks kommer\n\nInstruksen fra Vegdirektoratet er imidlertid ikke ferdig, s\u00e5 hva som blir sendt til operat\u00f8rene i fjellene, er fremdeles usikkert.\n\nSeksjonsleder \u00d8yvind Haaland i Statens vegvesen Region vest sier til Sogn Avis at de vurderer om elbilene skal skubbes frem i k\u00f8en.\n\nHan understreker at det er bilf\u00f8reren selv som har ansvaret for at kj\u00f8ret\u00f8yet kommer seg over fjellet. Br\u00f8ytesj\u00e5f\u00f8rene bestemmer hvem som f\u00e5r bli med i kolonnen.\n\nEtt sp\u00f8rsm\u00e5l er derfor om elbiler risikerer et forbud mot \u00e5 bli med i kolonnen. Haaland mener det blir for drastisk, men utelukker ikke at det kan bli ulik praksis p\u00e5 de ulike fjellovergangene.\n\nKommunikasjonsr\u00e5dgiver Anja Bakken i Statens vegvesen sier til BT at instruksen skal diskuteres i et m\u00f8te tirsdag ettermiddag. Etter det blir det klarere hvordan ordningen kan bli.\n\n## Mange privelegier\n\nElbiler har fra f\u00f8r mange fordeler med avgiftsfritak, lav \u00e5rsavgift, tilgang p\u00e5 kollektivfelt og gratis lading, parkering og ferge. Regjeringen har sagt at ordningen skal revurderes n\u00e5r det er 50.000 elbiler p\u00e5 norske veier, et tall som kan n\u00e5s i f\u00f8rste halvdel av 2015. I juli skrev BT at elbilsalget i Bergen nesten er like h\u00f8yt som i hele Tyskland.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec79691f-eaea-457f-9cf7-2dae648df352"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/diverse-lysmontering-m-v/163214", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:36Z", "text": "#   Anbud  Diverse lysmontering m.v.   \n\nRegistrert Dato: Mandag 29. August 2011\n\nOppdraget best\u00e5r av f\u00f8lgende:  \n  \nSoverom: Montering av taklampe. Det henger et par ledningsstumper i et lampepunkt i taket, og det er sannsynlig at det er et opplegg fram dit. Det trengs ogs\u00e5 montering av en bryter p\u00e5 soverommet, da bryter til lampepunktet n\u00e5 befinner seg i gangen etter en ombygging. Det vil v\u00e6re \u00e5 foretrekke \u00e5 f\u00e5 montert en tr\u00e5dl\u00f8s bryter, uten kabelstrekk.  \n  \nStue: Montering av Orion Nova Line taklampe h\u00f8yt p\u00e5 veggen. Det befinner seg en bryter i stuen, men det er uvisst hva denne tidligere har betjent. Ny dimmebryter kan v\u00e6re \u00f8nskelig. Montering av to vegghengte leselys over sofaen, med opplegg fra stikkontakt nedenfor.  \n  \nGang: Montering av Alison Nova Line taklampe, til erstatning for den gamle. Montering av vegglampe med opplegg. Kabel m\u00e5 strekkes gjennom veggen til stikkontakt rett p\u00e5 andre siden.  \n  \nBad: Montering av stikk for h\u00e5rf\u00f8ner m.v. p\u00e5 samme krets som lampen over vasken.  \n  \nJeg vil gjerne ha et anbud fra autorisert h\u00e5ndverker med sans for finish og detaljer, og som er effektiv og p\u00e5litelig mht avtaler.  \n  \nFlere oppdrag kan bli aktuelle ifm oppussing av kj\u00f8kken senere.\n\n**Oslo, Oslo\n\n## 2016 /1925 Anskaffelse av rammeavtale for utstyr og tjenester til sentralt driftskontrollanlegg (SD-anlegg)\n\nElektriker Eksisterende SD-anlegg er av type Exomatic med undersentraler av type Regin Exoflex. Anlegget h\u00e5ndterer alle deler av Oppdragsgivers bygningsmasse, ca 70 000 kvm. Anlegget kommuniserer p\u00e5 standard TCP/IP nett.\u00a0Det skal inng\u00e5s en rammeavtale som skal sikre service, vedlikehold og modernisering/videre..  Fredag 21. Oktober 2016\n\n## Koordinert prosjekt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a510d21-04a0-4fa6-90fe-3a7e0ff9c649"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/helse--og-sosialfag/lungesykdommer-amund-gulsvik-9788276746846", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:13Z", "text": " Boken tar for seg de mest vanlige lungesykdommene. Den tar ogs\u00e5 for seg r\u00f8yking og r\u00f8ykeavvenning. Boken er delt inn i en generell og en spesiell del og til slutt en tredje del for praksis. M\u00e5lgruppen for boken er medisinstudenter, allmennpraktikere og de som arbeider ved lungemedisinske institusjoner. Med register.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e054e667-cefc-4f39-8a49-0e76e184930d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Tragedien-pa-dodens-landevei-64486b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:27Z", "text": "# Tragedien p\u00e5 d\u00f8dens landevei\n\nAmerikanske soldater fulgte skjerpede ordrer etter en selvmordsaksjon da de skj\u00f8t mot en bil som ignorerte varselskudd. \u00d8yenvitner snakker om ti d\u00f8dsofre, men forsvarsdepartementet fastsl\u00e5r at syv av de 13 kvinnene og barna i bilen ble drept. Episoden ses som et eksempel p\u00e5 de problemer selvmordsaksjonene har skapt.\n\nKLAUS JUSTSEN\n\nDen bl\u00e5 Toyotaen var i full fart p\u00e5 hovedvei 9, ogs\u00e5 kjent som d\u00f8dens landevei, da den n\u00e6rmet seg kontrollposten som enheter fra den amerikanske h\u00e6rens 3. infanteridivisjon hadde opprettet.\n\nTo dager etter at fire soldater fra samme divisjon var blitt ofre for krigens f\u00f8rste selvmordsaksjon \u2014 da de ble lokket frem til en taxi - ble den store bilen oppfattet som en alvorlig trussel.\n\nIf\u00f8lge en korrespondent fra Washington Post, som var \u00f8yenvitne til episoden, ble det avfyrt to varselsskudd mot bilen, men den bremset ikke. Det neste skuddet mot bilens motor var like virkningsl\u00f8st.\n\nOrdren \u00abStop ham\u00bb utl\u00f8ste et titall skudd fra 25 mm kanonene p\u00e5 gruppens Bradley stridsvogn. Det stoppet Toyotaen. Da soldatene sprang frem fant de ti drepte kvinner og barn. Fire var sluppet unna med skader og en kvinne var uskadd.\n\n**- Rett til selvforsvar**\n\nTirsdag konstaterte general Vincent Brooks ved sentralkommandoen i Qatar lakonisk, at man ved kontrollpunkter og alle andre steder forbeholdt seg retten til selvforsvar. Brooks opplyste at de amerikanske styrkene hadde v\u00e6rt i \u00f8ket beredskap siden selvmordsaksjonen der en irakisk offiser sprengte seg selv og fire menn fra 3. infanteridivisjon i luften.\n\n\u2014 Vi beklager sivile ofre, men de er uunng\u00e5elige, fastslo talsmannen. Britiske kolleger snakket om en tragedie, som var skjedd i kampens hete.\n\n\n\nMilit\u00e6ret fastholdt dessuten at rapporten i Washington Post ikke var i overensstemmelse med innberetningene fra veisperringen. Her ble det snakket om 13 passasjerer i den tettpakkede bilen og om syv d\u00f8dsofre.\n\nVed en liknende episode ble en irakisk fange skutt da han strakte seg etter v\u00e5penet til en marineinfanterist, og en annen iraker led samme skjebne ved en kontrollpost i den s\u00f8rlige delen av landet.\n\nIkke minst den f\u00f8rste tragedien understreker at den irakiske selvmordsstrategien har tvunget de allierte styrkene til \u00e5 betrakte alle som fiender, inntil det motsatte er bevist.\n\n**Mer aggressiv taktikk**\n\nDet har f\u00f8rt til en mer aggressiv taktikk. Det er innledet en unders\u00f8kelse av dagens episode, men alt tyder p\u00e5 at kapteinen og hans mannskap bare etterlevde ordrer.\n\nSj\u00e5f\u00f8rer og passasjerer skal n\u00e5 stanse f\u00f8r kontrollposter og g\u00e5 ut av bilene med hendene i v\u00e6ret, slik at de kan unders\u00f8kes for skjulte v\u00e5pen. Ved mange poster vil det v\u00e6re bombehunder.\n\nIrakiske biler vil heller ikke lengre f\u00e5 lov \u00e5 passere milit\u00e6re kolonner, og kommer de i veien for trafikken skyves de vekk eller knuses. Hvis sivile nekter \u00e5 f\u00f8lge ordrer og n\u00e6rmer de seg med hendene i lommen eller p\u00e5 ryggen, vil de bli skutt.\n\nDe allierte styrkene er ogs\u00e5 begynt \u00e5 g\u00e5 fra hus til hus i h\u00e5p om \u00e5 finne militsens medlemmer. Mange av disse aksjonene f\u00e5r hjelp fra luften av helikoptere eller fly.\n\nSelv om general Vincent Brooks snakket om \u00f8kt beredskap, avviste han at det var blitt utstedt nye ordrer med regler for kontakt med sivilbefolkning. Mye tyder p\u00e5 at det i f\u00f8rste omgang er snakk om en oppstramming av de eksisterende reglene.\n\n**Antiamerikanske f\u00f8lelser**\n\nI Pentagon erkjenner man at den nye skjerpede taktikken kan resultere i flere sivile ofre. Det vil gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 overbevise irakerne om at man er kommet for at hjelpe dem, og det vil kunne gi de antiamerikanske f\u00f8lelsene i den arabiske verden ny kraftig n\u00e6ring.\n\nDet fremheves at det til tross for de f\u00f8rste tragediene kan f\u00e5 en positiv virkning hvis den skjerpede taktikken sikrer en rask slutt p\u00e5 den milit\u00e6re aksjonen.\n\nSentralkommandoen fastholdt i en kort erkl\u00e6ring at soldatene fra 3. infanteridivisjon hadde utvist betydelig tilbakeholdenhet for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig tap av menneskeliv. Det var i virkeligheten den irakiske regjeringen som hadde blod p\u00e5 hendene, fordi den brukte kvinner og barn som skjold.\n\nViseforsvarssjefen, Peter Pace, la an samme linje da han slo fast at soldatene hadde handlet korrekt.\n\n\u2014 V\u00e5re soldater har absolutt rett til \u00e5 forsvare seg selv. De vil alltid, hvis det lar seg gj\u00f8re, fors\u00f8ke \u00e5 stoppe en bil uten \u00e5 skyte mot den. N\u00e5r alt kommer til alt vil de skyte, hvis de mener at livet deres er i fare, og det mente de selvf\u00f8lgelig.\n\nVed sentralkommandoen understrekes det at skjerpelsen ikke endrer ved de endelige m\u00e5lene. Man bestreber seg p\u00e5 \u00e5 beskytte sivilbefolkningen og ikke p\u00e5 \u00e5 tilintetgj\u00f8re den. Og det vil soldatene ogs\u00e5 etter tragedien p\u00e5 d\u00f8dens landevei fortsette \u00e5 gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3c77f17-4a14-4115-8a75-a241274255cc"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-alt-annet/43305-skal-kj-pe-speilrefleks-valgets-kvaler-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:20Z", "text": "  -  Skal kj\u00f8pe speilrefleks - valgets kvaler.\n\n    -----\n\n    -----\n\n3.   04-22-2007,\u00a013:59   \\#223 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Valgets kvaler, D80 eller 400D ?  \n    > Etter mye lesing av tester (DIGIT.NO) og denne tr\u00e5den, s\u00e5 er det nok disse to jeg sitter igjen med som mitt naturlige valg. Problemet er at jeg aldri har hatt et speilreflex kamera f\u00f8r og er litt engstelig for om jeg behersker nok kamera forst\u00e5else for \u00e5 f\u00e5 det beste ut av denne type kamera. Har i dag et Sony dsc-v3 kamera som fungerer utrolig bra. Vurderte derfor lenge @100 fra Sony, men det virker som at dette har endel forbedringspotensiale mht. st\u00f8y, lysm\u00e5ler etc.  \n    >   \n    > Magaf\u00f8lelsen sier 400D, men Nikon D80 virker overbevisende det ogs\u00e5.  \n    >   \n    > Noen stalltips ?  \n    >   \n    > Budsjett ca. 10K (enig at mesteparten av budsjettet b\u00f8r g\u00e5 til bedre optikk, s\u00e5 forslag til \"pakke\" er \u00f8nskelig)  \n    >   \n    > /L\n    \n    -----\n\n4.   04-22-2007,\u00a014:08   \\#224 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Siden du har kun 2 finalister igjen s\u00e5 holder jeg en knapp p\u00e5 nikon d 80 med  \n    > 18-70 linse,som for\u00f8vrig er en veldig god linse..Alternativ er en god allround linse 18-200 med bildestabilisator  \n    >   \n    > Ellers enig om att kameraer kun er en liten del av pakka se vedlagt bilde..\n    \n    -----\n\n5.   04-22-2007,\u00a017:27   \\#225 \n    \n    \n     Intermediate  \n    \n    > EOS400D er uten tvil et morsomt kamera som fortjener langt bedre optikk enn medf\u00f8lgende. For en liten stund tilbake kj\u00f8pte jeg meg Canon EOS400D med Canon EF-S 17-55mm f/2.8 IS USM (bla litt nedover p\u00e5 siden) og har ikke angret ett sekund. Objektivet er perfekt for innefotografering og meget godt ute. Men skal ha meg et dedikert \"ute objektiv\" om man kan kalle det det, av typen 70 - 200.\n    \n    > Rune  \n14.  04-23-2007,\u00a019:48   \\#234 \n    \n    killroy\n    \n     Intermediate  \n    \n        0 post(er)\n    \n    > Takk for mye bra info,  \n    > Jeg var hos Japanfoto p\u00e5 Str\u00f8mmen i dag og kjente og s\u00e5 p\u00e5 400D kontra D80. Linsa til 400D veide ingenting og Huset til 400D virker lite og veldig plastaktig. Det blir derfor en D80 p\u00e5 meg i morgen med 18-135mm objektiv.  \n    > Jeg vet det er mange som foretrekker 18-70mm, men selgeren i butikken som selv er fotograf kan selv ikke se noe forskjell p\u00e5 de to.  \n    >   \n    > Innvendinger ?  \n    >   \n    > D80 ligger godt i h\u00e5nda, linsa veide sikkert tre ganger av Canon sin \"kit\" utgave og fremst\u00e5r som robust. Kamerahuset D80 virker veldig gjennomtenkt og oversiktelig. Jeg skulle gjerne hatt en linse med mere zoom, men da f\u00e5r jeg ikke dette til 8990,-  \n    >   \n    > Jeg kan ikke se at du f\u00e5r med noen blitz i denne pakka, men at du kan f\u00e5 kj\u00f8pt en 600 blits direkte fra Nikon til 990,- (normalpris ca. 2.300,-).  \n    >   \n    > H\u00e5per jeg blir forn\u00f8yd med dette og at magaf\u00f8lelsen er rett denne gangen   \n    >   \n    > /L\n    \n    -----\n\n15.  04-23-2007,\u00a022:33   \\#235 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Plast i slike fester stinker, hva med sigma her mht. tele (70-300). Den var jo latterlig billig da, men fine tall mht. blender.  \n    > PS. Smurfen, jeg kommer til \u00e5 bestille 600 blitsen rett fra Nikon og beholder denne (sorry).  \n17.  04-23-2007,\u00a023:01   \\#237 \n    \n19.  04-23-2007,\u00a023:16   \\#239 \n    \n    > Jeg m\u00e5 f\u00e5 tillate meg \u00e5 v\u00e6re \u00f8rlite skeptisk til tross for null brukererfaring med de objektivene du nevner da jeg h\u00f8rer hjemme i Canon-campen... 18-70 er ett glimrende objektiv med gode skussm\u00e5l. Det du b\u00f8r vurdere er om 18-135 er rett til ditt bruk. Den d\u00e5rlige lysstyrken p\u00e5 135 mm f/5.6 kan by p\u00e5 utfordring mht eksponering og rask lukkertid. En s\u00e5pass stor brennvidde og \"liten\" blender\u00e5pning krever mye lys og spesielt innend\u00f8rs kan man f\u00e5 problemer, spesielt ved h\u00e5ndholdt fotografering. En tommelfinger-regel sier at man skal ha lukkertid lik brennvidde. F.eks ved 135mm b\u00f8r man ha minst 1/135 sek lukkertid, personlig bruker jeg ofte 2x her. P\u00e5 D80 har du 1.5x sensor som gir deg ett utsnitt tilsvarende ca. 200mm og h\u00e5ndholdt innend\u00f8rs med f/5.6 og 1/200 er allerede i grenseland. For \u00e5 fryse noenlunde ting i bevegelse b\u00f8r man over 1/500 sek lukkertid.  \n    >   \n    > 18-135 har i tillegg objektivfeste i plastikk, samtidig mangler det blender-ring som kan v\u00e6re ett stort savn. Det betyr kanskje ikke all verden men bl.a. her har Nikon spart inn noen bussbilletter under utviklingen. I tillegg er det kjent som en st\u00f8vsuger ved zooming.  \n    >   \n    > G\u00e5 heller for 18-70 og spar til ett mer lyssterkt objektiv som f.eks 50 f/1.8 eller 85 f/1.8 avhengig av bruksm\u00f8nster. Grattis uansett med kameraet\\!  \n    >   \n    > Sigma'en egner seg som boksholder... :-)  \n    >   \n    > Nikon 18-135mm Test Review\n    \n    -----\n\n20.  04-23-2007,\u00a023:20   \\#240 \n    \n    Smurfen\n    >  Opprinnelig postet av **killroy**\n    > \n    > Mulig jeg revurderer til 18-70 i morgen (har jo ikke hentet greiene enn\u00e5)  \n    > Plast i slike fester stinker, hva med sigma her mht. tele (70-300). Den var jo latterlig billig da, men fine tall mht. blender.  \n    >   \n    > 18-70 Nikon  \n    > \\+ Sigma 70-300 ?  \n    >   \n    > PS. Smurfen, jeg kommer til \u00e5 bestille 600 blitsen rett fra Nikon og beholder denne (sorry).  \n    >   \n    > /L\n    > \n    > Sigmaen har f\u00e5tt utrolig mye skryt rundt om det var slik jeg ble litt nysgjerrig p\u00e5 linsa. N\u00e5r du f\u00f8rst har kj\u00f8pt dette s\u00e5 tar det litt tid \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 holde linsa stabilt p\u00e5 full tele, trener du litt s\u00e5 blir resultatene overraskende bra  \n    > Det er selvf\u00f8lgelig bedre med bildestabilisator, men da koster det ogs\u00e5 mye mere penger.. bruk stativ n\u00e5r du kan  \n    > Men dette er ogs\u00e5 en linse som b\u00f8r brukes ute,da den krever godt lys..  \n    >   \n    > Da har du feks. 18-70 & 70-300...  \n    >   \n    > en ting du b\u00f8r kj\u00f8pe er fjernkontroll til kameraet \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "01e9e0b4-c53a-4730-b2b8-3564cfc8ae79"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Praktiserer-likevel-bading-uten-gutter-187345b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:35Z", "text": "# Praktiserer likevel bading uten gutter\n\nNy Krohnborg-rektoren gikk hardt ut mot \u00e5 dele gutter og jenter i sv\u00f8mmeundervisningen. Men p\u00e5 skolen kj\u00f8nnsdeler de likevel.\n\nHarald Espeland,\n\n16.okt.2009 08:28\n16.des.2014 15:30\n\nP\u00e5 den kombinerte barne\u2014 og ungdomsskolen har alle klassene delt gymundervisningen i rene jente- og guttegrupper. Det betyr ogs\u00e5 at sv\u00f8mmeundervisningen i enkelte klasser er kj\u00f8nnsdelt.\n\n\u2013 At gutter og jenter ikke kan ha sv\u00f8mmeundervisning sammen, er jeg utrolig skeptisk til, uttalte rektor Atle Fasteland i BT forrige uke.\n\nSkepsisen gjelder bare dersom grunnen er religi\u00f8se hensyn, forteller han n\u00e5.\n\nI k\u00f8 for guttefri sv\u00f8mming\n\n**Praktisk deling**\n\n\u2013 V\u00e5r deling er kun praktisk \u2013 vi har bare \u00e9n garderobe. Poenget er at det er greit \u00e5 dele undervisningen p\u00e5 grunn av praktiske eller pedagogiske hensyn, men det ikke i orden \u00e5 dele p\u00e5 grunn av religion, sier Fasteland.\n\n*\u2013 Betyr begrunnelsen for \u00e5 dele undervisningen noe s\u00e5 lenge resultatet er det samme?*\n\n\u2013 Ja. Jeg kan ikke gj\u00f8re noe med at vi har d\u00e5rlige garderobeforhold. Da m\u00e5 jeg ta hensyn til det praktiske. Det er ikke ideelt, men vi m\u00e5 kunne leve med det. Vi hadde ikke delt det slik om vi hadde hatt to garderober og en stor gymsal, sier Fasteland.\n\nFlere BT-lesere har rapportert om delt sv\u00f8mmeundervisning ved andre skoler, ofte begrunnet med d\u00e5rlige garderobeforhold.\n\n\n\n\\- Barn m\u00e5 sv\u00f8mme sammen\n\n**\u2014 Naturlig**\n\nFAU-nestleder Trine-Lise Hauge mener gruppedelingen er naturlig\n\n\u2013 Vi kan ikke akkurat sende jentene og guttene i dusjen sammen, sier Hauge, som ogs\u00e5 jobber som assistent ved skolen.\n\n\\- Greit med guttefri bading\n\n\u2014 Greit med guttefri bading\\*\\*\n\nUtdanningsdirekt\u00f8r Kjellbj\u00f8rg Lunde hos Fylkesmannen i Hordaland gikk forrige uke ut mot kj\u00f8nnsdeling i den ordin\u00e6re undervisningen.\n\n\u2013 Jeg har ikke tenkt \u00e5 komme p\u00e5 tilsyn til Ny Krohnborg og si at de ikke f\u00e5r lov til dette. Det er viktigere ting \u00e5 prioritere enn at man i en periode har kj\u00f8nnsdeling av praktiske \u00e5rsaker. Forh\u00e5pentlig ordner de forholdene slik at det blir mulig \u00e5 drive oppl\u00e6ring i tr\u00e5d med styringsverket, sier Lunde.\n\n***B\u00f8r skolene f\u00e5 lov til \u00e5 skille gutter og jenter i sv\u00f8mmeundervisningen? Diskuter saken her.***\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f353ce57-63e3-4926-b474-7a1061fa346e"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Albufeira+hoteller-hotels/solar-de-sao-joao", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:36Z", "text": "##  Solar De Sao Joao - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, Solar De Sao Joao har alle former for komfort som: n.a.. Hotellet ligger 59 minutter med bil fra sentrum i Rua do solar, p.o 774 \u00f8st i Albufeira, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Du kan n\u00e5 Faro p\u00e5 6 minutter med bil (flyplassen ligger 3 kilometer fra hotellet).   \n\nSolar De Sao Joao type(r): **Rimelig**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c83faa8-e981-4153-ae2a-e601288fbf59"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Waardals-produserer-igjen-57275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:13Z", "text": "# Waardals produserer igjen\n\nProduksjonen ved Waardals AS i Marikoven p\u00e5 Ask\u00f8y er gjenopptatt etter at Arbeidstilsynet stengte den kjemiske fabrikken 10. juli.\n\nArne Colliander,\n\nProduksjonen av fabrikkens mest omstridte produkt, sinkkromat, vil imidlertid ikke bli satt i gang igjen.\n\n\u2014 Det ville nok fortsatt ha v\u00e6rt l\u00f8nnsomt for oss \u00e5 produsere sinkkromat. Ettersp\u00f8rselen er ogs\u00e5 til stede, men etter en samlet vurdering har vi besluttet \u00e5 kutte ut denne delen av v\u00e5r virksomhet, sier daglig leder Christina Waardal.\n\nDen kjemiske bedriften p\u00e5 Ask\u00f8y ble tidligere i sommer stengt med umiddelbar virkning etter en inspeksjon av Arbeidstilsynet. Der ble det avdekket lekkasje av det kreftfremkallende stoffet sinkkromat. Virksomheten ved fabrikken ble gjenopptatt for to-tre uker siden, men uten at produksjonen av sinkkromat ble satt i gang igjen.\n\nBedriften h\u00e5pet opprinnelig \u00e5 komme i drift igjen allerede dagen etter Arbeidstilsynets inspeksjon. Slik gikk det ikke. Nye m\u00e5linger noen dager senere viste at de ansattes sikkerhet fremdeles ikke var godt nok ivaretatt. N\u00e5 skal imidlertid alt v\u00e6re i orden.\n\n**Rusthindrende stoff**\n\nSinkkromat er et rusthindrende stoff som tilsettes spesielle typer maling. Kravene til produksjon av dette stoffet vil bli strammet inn fra 1. januar.\n\nDaglig leder Christina Waardal ser ikke p\u00e5 beslutningen om \u00e5 legge ned denne delen av virksomheten som dramatisk.\n\n\u2014 Jeg regner med at vi klarer \u00e5 drive fabrikken videre p\u00e5 et forsvarlig \u00f8konomisk grunnlag, sier hun.\n\n\n\nSinkkromat-produksjonen sto for rundt en femtedel av fabrikkens totale omsetning.\n\nWaardals AS har 15 ansatte. Christina Waardal regner ikke med at det blir n\u00f8dvendig \u00e5 si opp noen av dem, selv om sinkkromaten forsvinner.\n\n**Glede hos naboene**\n\nFlere av fabrikkens naboer har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt urolig for mulige skadevirkninger av giftstoffene som utsondres under produksjonen av sinkkromat.\n\n\u2014 Jeg regner med at omgivelsene v\u00e5re setter stor pris p\u00e5 at vi n\u00e5 har kuttet ut denne virksomheten ved fabrikken v\u00e5r, sier Christina Waardal.\n\n\u2014 Selv skal vi uansett bestrebe oss p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 slike lekkasjer som f\u00f8rte til at Arbeidstilsynet grep inn hos oss, sier den daglige lederen.\n\nFabrikkens hovedvirksomhet blir heretter \u00e5 produsere sinkfosfat.\n\nWaardals er av Arbeidstilsynet politianmeldt for brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven etter den avsl\u00f8rende inspeksjonen 10. juli. Etterforskningen er under forberedelse.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e89a9bb3-e735-4b39-9663-062b2988c9e6"}
+{"url": "https://www.languagewire.com/nb/plattform/wealledit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:19Z", "text": "LanguageWire er et av verdens 40 st\u00f8rste oversetterbyr\u00e5er. Vi tar h\u00e5nd om over 2000 kunder fra v\u00e5re kontorer i K\u00f8benhavn, Stockholm, G\u00f6teborg, Oslo, London, Hamburg, M\u00fcnchen, Kiev og Gdansk.\n\n### Oversettere\n\nVi forplikter oss til \u00e5 levere kundene produkter av h\u00f8y kvalitet til rett tid ved hjelp av kunnskapsrike oversettere. B\u00e5de kundene og oversetterne vet at LanguageWire jobber med nyskapende teknologiske l\u00f8sninger og har dyktige og profesjonelle medarbeidere \u2013 noe som gj\u00f8r at vi er enkle \u00e5 samarbeide med.\n\n# Korrektur i InDesign \u2013 uten komplikasjoner\n\n\n\n\n\n## Gj\u00f8r alle glade  \nogs\u00e5 bunnlinjen\n\n**LanguageWire WeAllEdit** er et onlineverkt\u00f8y til korrekturlesing i InDesign-filer. I LanguageWire WeAllEdit redigerer du direkte i teksten i stedet for f.eks. \u00e5 notere rettelser som gule lapper i en pdf-fil, som grafikeren deretter m\u00e5 implementere. Resultatet gir en gjennomsnittlig halvering av tidsforbruket.\n\n\nSiden 2000 har LanguageWire bygget et solid rykte n\u00e5r det gjelder kvalitetsoversettelser og overlegne teknologiske l\u00f8sninger, og i dag kan vi glede oss over en ledende posisjon blant oversettelsesbyr\u00e5er globalt. Hver eneste dag bel\u00f8nner vi lojaliteten fra kundene v\u00e5re ved \u00e5 levere problemfrie l\u00f8sninger og oversettelser av h\u00f8y kvalitet med m\u00e5lbar verdi. Dette er mulig siden vi forplikter oss til \u00e5 prestere p\u00e5 toppniv\u00e5 med dyktige medarbeidere og h\u00e5ndplukkede oversettere og tekstredigerere. Vi utmerker oss med innovativ teknologi og kan presentere dokumenterte resultater til selskaper som \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 ut til utenlandske markeder.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f122ed6c-a2b5-46b5-957c-c7613b94c832"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/naxos+/alkyoni-beach-hotel-4757/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Alkyoni Beach Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Naxos , Hellas.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Naxos , er Alkyoni Beach Hotel kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Agios Georgios Beach. For de som ser etter et sted \u00e5 trekke seg tilbake til ved sj\u00f8en, ligger det perfekt til bare minutter fra kysten.  \n  \nDette lyse hotellet midt i Naxos tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet sykkelutleie, massasje og bagasjeoppbevaring. I tillegg tilbyr hotellet safe, skranke for leiebil og bibliotek.  \n  \nAlkyoni Beach Hotel har velutstyrte rom med b\u00e5de oppvarming, et kj\u00f8leskap og et eget bad. Rommene er utstyrt med fasiliteter som h\u00e5rf\u00f8ner, kanaler via parabol / kabel og en telefon.  \n  \nAlkyoni Beach Hotel har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Reisende som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge mellom adskillige uteplasser og restauranter i n\u00e6romr\u00e5det som serverer et bredt utvalg av matretter.  \n  \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Vindsurfing, ridning og vannaktiviteter finner du like ved.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b5d1b90-d536-4004-adc6-77f8d37099d0"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/3873-vask-av-frontruter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:10Z", "text": "Vask av frontruter\n\nStartet av meggguiars, 29 August, 2009  \n\nSkrevet 29 August, 2009\n\nhei\n\nHar vaska og polert ett par biler n\u00e5, og alt blir veldig bra med megs 123 serie, men det eneste jeg ikke f\u00e5r rent er frontrutene. har brukt megs glass cleaner eller hva den heter, men det blir forsatt ikke helt rent.\n\nNoen tips anyone??\n\nSkrevet 29 August, 2009\nBruker Autorange Window Clean sammen med MF til glass.\n\nSkrevet 30 August, 2009\n\nUtvendig er den lett slipende rensen fra NanoLotus forseglingspakken god. Legger du p\u00e5 forsegling etterp\u00e5 blir det veldig bra, helt til vindusviskerene har slitt vekk belegget og du f\u00e5r skille. Men det g\u00e5r fort et par m\u00e5neder f\u00f8r det skjer.\n\nInni bilen bruker jeg IPA og en ren mikrofiberklut, og da blir det helt rent \n\n> Noen tips til gode Vindus MF\u00b4er?\n\n **Endret 30 August, 2009 av ///Chris** \n\n### **Mats** \u00a0\u00a0  ** 16  \n\nSkrevet 31 August, 2009\n\n> Noen tips til gode Vindus MF\u00b4er?\n\nJeg kj\u00f8pte meg to s\u00e5nne: http://www.autobahn-bilpleie.no/index.php?nr=90\\&case=4\\&id=30\\&idkategori=2\\&startrow=8 ifra Autobahn for og teste de ut, da jeg tidligere har hatt litt problemer med MF som linter mye. Men de her var helt konge til og bruke p\u00e5 vinduer\\! Jeg anbefaler iallefall de varmt, skal kj\u00f8pe flere selv etter verdt\n\n  - **Bosted:** Gjerdrum\n\nSkrevet 31 August, 2009\n\n> Jeg kj\u00f8pte meg to s\u00e5nne: http://www.autobahn-...ri=2\\&startrow=8 ifra Autobahn for og teste de ut, da jeg tidligere har hatt litt problemer med MF som linter mye. Men de her var helt konge til og bruke p\u00e5 vinduer\\! Jeg anbefaler iallefall de varmt, skal kj\u00f8pe flere selv etter verdt\n\nx2\\! Har selv 2 av de der. En i hver farge \n\nSkrevet 31 August, 2009\ntusen takk for hjelpa\\! Clayen funka som bare det\\! Takk for alle andre tips og\\! :-)\n\nSkrevet 4 September, 2009\n\n> Noen tips til gode Vindus MF\u00b4er?\n\nJeg bruker litt forskjellig, avhengig av hva jeg har som er reint for \u00f8yeblikket.\n\nDet som er viktig er at du t\u00f8rker over med helt rein side siste gang du t\u00f8rker over et sted.\n\nKluten b\u00f8r ogs\u00e5 trekke til seg godt med skit, ellers blir det bare til at du sm\u00f8rjer det utover.\n\nBruker som regel Cheapo fra SS, eller en mikrofiberklut fra Jordan beregnet for glass.\n\nF\u00f8ler Cheapo er best til grovvask, mens den fra jordan ikke tar like mye skit. Den er til gjengjeld bedre \u00e5 f\u00e5 det strekfritt med.\n\nEr fint \u00e5 pr\u00f8ve seg frem p\u00e5 et litt stort og gjerne fettete speil inne, s\u00e5 ser du fort hva som duger \n\n  - \nSkrevet 5 September, 2009\n\nSkrevet 7 September, 2009\n\nHvordan er det \u00e5 vaske vinduer p\u00e5 bilen med r\u00f8dsprit?\n\nEn kolega av meg gj\u00f8r det ogs\u00e5 polerer han med glasspolish fra autoglym hvis jeg h\u00f8rte rett.\n\nEr det noe \u00e5 anbefalle?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fdfd548-0e62-4ccb-bfc8-4e18535d7841"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/utvider-spamforbud/125324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:43Z", "text": "# Utvider spamforbud\n\nBarne- og familieminister Laila D\u00e5v\u00f8y vil utvide forbudet mot spam, u\u00f8nsket epostreklame. Men et forbud vil bare gjelde norske avsendere, og de verste spammerne holder til utenfor landets grenser.\n\n  - Kommentarer (0)\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 26\\. jan. 2004 - 00:00\n\nBarne- og familiedepartementet sender i dag p\u00e5 h\u00f8ring forslag om \u00e5 endre reglene for uanmodet e-postreklame (spam), og liknende. \u00a0Forh\u00e5ndsamtykkeDagens forbud i markedsf\u00f8ringsloven utvides, ved at det n\u00e5 forbys \u00e5 sende elektronisk reklame til fysiske personer uten at mottakeren p\u00e5 forh\u00e5nd har samtykket.- Slik markedsf\u00f8ring medf\u00f8rer b\u00e5de u\u00f8nsket ressursbruk og ergrelse for mottakerne, s\u00e5 det vil v\u00e6re en stor fordel at det blir like regler p\u00e5 dette omr\u00e5det i hele E\u00d8S-omr\u00e5det,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70033daf-86cd-4df0-bfa8-aee257a94424"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Deal+hoteller-hotels/beachbrow-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:39Z", "text": "##  Beachbrow Hotel - Beskrivelse\n\n Med beliggenhet iLes mer  nord\u00f8st og 11 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i 29 Beach Street det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Deal, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Et etablissement av typen Strand, Beachbrow Hotel har alle former for komfort som: Restaurant, Bar, R\u00f8ykfrie rom, Helt r\u00f8ykfritt, TV. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Reisende som har bes\u00f8kt dette hotellet, har gitt karakteren 6 av 10.   \n\nBeachbrow Hotel type(r): **Familie** ,**Strand** ,**Rimelig**\n\n##  Beachbrow Hotel fasiliteter og service\n\n### Internettilgang:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9846bad1-1507-4167-855b-e769e127a86d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Det-brenner-i-en-bod-237759b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:30Z", "text": "# \\- Det brenner i en bod\n\nDet begynte \u00e5 brenne i en firemannsbolig onsdag kveld. R\u00f8ykdykkere ordnet opp raskt.\n\nGerhard Flaaten,\n\n27.jun.2012 23:54\n\n\u2014 Om boden st\u00e5r i kjelleren, p\u00e5 loftet eller ute vet jeg ikke, sa operasjonsleder Ole Jakob Malmo i Hordaland politidistrikt ved 21.30-tiden.\n\nBrannvesenet var raskt p\u00e5 pletten og gikk inn med r\u00f8ykdykkere. Brannen var slukket klokken 21.38.\n\nBrannen startet ved varmtvannsberederen i en kjellerbod i en firemannsbolig p\u00e5 L\u00f8vstakksiden.\n\n\u2014 N\u00e5 driver vi med etterslukking, sier vaktkommand\u00f8r Geir B\u00f8e i Bergen brannvesen.\n\nEn kvinne som bor i huset meldte selv fra. Ingen personer ble skadet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd62ac18-f9dc-4f2b-b22e-c35f520b49ce"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mongolinvasjonene_av_Vietnam", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:00Z", "text": "# Mongolinvasjonene av Vietnam\n\n**Mongolinvasjonene av Vi\u1ec7t Nam** (vietnamesisk: *Kh\u00e1ng chi\u1ebfn ch\u1ed1ng qu\u00e2n x\u00e2m l\u01b0\u1ee3c Nguy\u00ean M\u00f4ng*; kinesisk: \u8499\u53e4\u4fb5\u8d8a\u6230\u722d; hanyu pinyin: *M\u011bngg\u01d4 Q\u012bnyu\u00e8 Zh\u00e0nzh\u0113ng*) eller **den mongolsk-vietnamesiske krig** (vietnamesisk h\u00e1n t\u1ef1: \u6230\u722d\u5143\u8499-\u5927\u8d8a; *Chi\u1ebfn tranh Nguy\u00ean M\u00f4ng-\u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t*; kinesisk bl.a: \u8499\u8d8a\u6230\u722d; *M\u011bng-Yu\u00e8 Zh\u00e0nzh\u0113ng*) var de tre invasjonene av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t under Tr\u1ea7n-dynastiet og konged\u00f8mmet Champa av Mongolriket og dets hovedkhaganat Yuan-dynastiet, i 1257\u20131258, 1284\u20131285 og 1287\u20131288. Mongolene ble beseiret av vietnameserne og tvunget til \u00e5 trekke sine styrker ut av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t og Champa, men b\u00e5de \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t og Champa underkastet seg Mongolriket som vasallstater for \u00e5 unng\u00e5 nye konflikter.\n\nFram til 1250 hadde Mongolriket underlagt seg det meste av Eurasia, inkludert \u00d8st-Europa, Nord-Kina, Sentral-Asia, Mandsjuria, Tyrkia, Tibet og Iran. Samtidig gjorde koreanerne oppr\u00f8r mot Storkhanens styre, selv om Goryeo-dynastiets hoff hadde godtatt mongolenes krav om underkastelse.\n\nM\u00f6ngke Khan, mongolenes hersker fra 1251 til 1259, hadde planlagt \u00e5 angripe Song-dynastiets Kina fra tre ulike retninger i 1250-\u00e5rene. Derfor beordret han prinsen Kublai til \u00e5 pasifisere Konged\u00f8mmet Dali, som la ved S\u00f2ngs s\u00f8rvestlige grense. Etter \u00e5 ha \u00f8delagt Dali i 1253 sendte Kublai en kolonne under Uriyankhadai s\u00f8rover. Uriyankhadai sendte utsendinger til det vietnamesiske Tr\u1ea7n-dynastiet for \u00e5 f\u00e5 vite om vietnameserne visste om en m\u00e5te han kunne angripe det S\u00f8rlige S\u00f2ng fra. Tr\u1ea7n-vietnameserne fengslet og henrettet de mongolske utseningene, og dette f\u00f8rte til at Uriyankhadai og hans s\u00f8nn Aju i 1255 invaderte \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t med 3000 mongolske soldater og 10.000 yi-stammefolk.\n\n## Den f\u00f8rste invasjonen av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nMongolriket under M\u00f6ngke Khan i 1259.\n\nI 1257 invaderte en mongolsk h\u00e6r under Subutais s\u00f8nn Uriyankhadai \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t, hvor de beseiret en vietnmesisk militsh\u00e6r og inntok hovedstaden Th\u0103ng Long. Han henrettet s\u00e5 byens innbyggere som hevn for drapet p\u00e5 de mongolske utsendingene. Uriyankhadais soldater led under sykdommer, hete og geriljakrig, og han trakk seg tilbake s\u00e5 snart Tr\u1ea7n-keiseren hadde anerkjent mongolenes overherred\u00f8mme. Keiser Tr\u1ea7n Th\u00e1i T\u00f4ng betalte skatt til Uriyankhadai, som s\u00e5 fort evakuerte h\u00e6ren sin fra \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t. Freden mellom mongolene og vietnameserne kom til \u00e5 vare fram til den neste invasjonen i 1280-\u00e5ra.\n\nDa Kublai-khan overtok som khagan i 1260 var forholdet mellom de to landene fremdeles godt. If\u00f8lge Yu\u00e1n-dynastiets historie sendte Tr\u1ea7n-hoffet skatt til Yu\u00e1n hvert tredje \u00e5r, og en darughachi ble sendt til landet. I 1266 utviklet situasjonen seg da keiser Tr\u1ea7n Th\u00e1nh T\u00f4ng \u00f8nsket \u00e5 svekke skatteforholdet til mongolene. Da Kublai forlangte vietnamesernes fullstendige underkastelse sendte Th\u00e1nh T\u00f4ng et offisielt brev hvor han ba Kublai om \u00e5 tilbakekalle darughachien. P\u00e5 grunn av borgerkrigen i Mongolriket og erobringen av Kina ble det da ingen v\u00e6pnet konflikt, men Kublai minnet ham derimot p\u00e5 fredsavtalen mellom Mongolene og \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t.\n\nI 1278-9 var mongolske soldater stasjonert ved grensa mot \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t. Tr\u1ea7n-dynastiets nye hersker, Tr\u1ea7n Nh\u00e2n T\u00f4ng, motsto mongolenes nye krav om at han selv m\u00e5tte v\u00e6re til stede ved Kublais hoff, og han sendte heller sin onkel Tr\u1ea7n Di Ai. Kublai pr\u00f8vde i 1281 \u00e5 gj\u00f8re Di Ai til prins, men Di Ai og hans lille h\u00e6r ble tatt i bakhold av styrker fra \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t.\n\n\n\nKublai-khan, den femte khaganen av Mongolriket og Yuan-dynastiets grunnlegger.\n\nSogetu fra Jalayir-stammen, Guangzhous guvern\u00f8r, ble sendt for \u00e5 forlange konged\u00f8mmet Champas fullstendige underkastelse. Selv om kongen av Champa anerkjente et mongolsk protektorat over riket hadde hans innbyggere ignorert dette. I 1281 ledet Sogetu en maritim invasjon av Champa med 5000 menn, men han hadde bare 100 skip siden Yu\u00e1n-dynastiets fleste skip hadde blitt \u00f8delagt under mongolinvasjonen av Japan. Sogetu lyktes i \u00e5 innta Champa-hovedstaden Vijaya, og den gamle kong Indravarman V flyktet fra hovedstaden, og unngikk mongolske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fange ham i \u00e5sene. Hans s\u00f8nn Che Man kom til \u00e5 f\u00f8re en geriljakrig mot mongolene de neste \u00e5rene, og dette svekket invasjonsstyrken. Sogetu ble hemmet av chamkongens flukt, og etterspurte forsterkningen fra Kublai, men dro tilbake i 1284, da en ny mongolsk fl\u00e5te med 15.000 soldater under Ataqai og Arikhgiya ble sendt ut for \u00e5 forsterke ham. Sogetu foreslo for Kublai \u00e5 sende flere soldater gjennom \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t, siden han trodde at Tr\u1ea7n-dynastiet var en mongolsk vasallstat. Kublai likte denne ideen, og utnevnte sin s\u00f8nn Toghan til leder for invasjonsh\u00e6ren, med Sogetu som nestkommanderende.\n\n\n\nDen andre mongolske invasjonen av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t (vietnamesisk).\n\nEtter at Kublai i 1248 hadde utnevnt Toghan til leder for styrken som skulle erobre Champa. Toghan forlangte at Tr\u1ea7n-dynastiet skulle gi ham en vei til Champa, slik at han kunne fange chamh\u00e6ren fra nord og s\u00f8r. Mens Nh\u00e2n T\u00f4ng foretrakk \u00e5 overgi seg, samlet general Tr\u1ea7n H\u01b0ng \u0110\u1ea1o 15.000 soldater og nektet \u00e5 gi mongolene st\u00f8tte ved \u00e5 gi dem forsyninger og en vei gjennom riket. Toghan beseiret H\u01b0ng \u0110\u1ea1os h\u00e6r, og i juni 1285 ble Th\u0103ng Long p\u00e5 nytt okkupert. Med erfaring fra den forrige invasjonen, flyktet \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7ts keiserfamilie s\u00f8rover fra hovedstaden, mens de startet en brent jord-kampanje ved \u00e5 brenne landsbyer og avlinger. Samtidig flyttet Sogetu h\u00e6ren sin nordover i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fange fienden i en knipetangsman\u00f8ver. Chamene forfulgte riktignok Sogetu, som ble drept i 1285 da h\u00e6ren hans ble beseiret mens den flyttet seg nordover. Mens Yu\u00e1n-styrkene n\u00e6rmet seg Den r\u00f8de elv og da splittet styrkene sine, startet general Quang Kh\u1ea3i et motangrep mot dem ved Ch\u01b0\u01a1ng D\u01b0\u01a1ng, og tvang Toghan til \u00e5 trekke seg tilbake. Toghan klarte \u00e5 komme seg tilbake uten \u00e5 miste mange soldater takket v\u00e6re kiptsjakoffiseren Sidor og hans marine. Tr\u1ea7n H\u01b0ng \u0110\u1ea1o bruke muligheten da Yu\u00e1n-styrken var svekket av sykdommer og den vietnamesiske heten til \u00e5 angripe, og valgte slagmarker hvor det mongolske kavaleriet ikke kunne brukes i sin fulle styrke. De mongolske styrkene under Sogetu og Li Heng led et alvorlig nederlag ved Den r\u00f8de flods gj\u00f8rmete bredder. Yu\u00e1n-h\u00e6ren flyktet s\u00e5 nordover, men f\u00e5 klarte \u00e5 komme seg tilbake til Kina p\u00e5 grunn av de konstante angrepene fra \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t-soldater og hmongiske og yaoiske tropper.\n\nDet f\u00f8lgende \u00e5ret innsatte Kublai Khan Nh\u00e2n T\u00f4ngs yngre bror Tr\u1ea7n \u00cdch T\u1eafc, som hadde overgitt seg til Yu\u00e1n, som prins av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t, men p\u00e5 grunn av mangler i Yu\u00e1ns forsyningsbase i Hunan ble denne planen oppgitt.\n\nDen tredje mongolske invasjonen av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t (vietnamesisk).\n\n\nS\u00f8r\u00f8st-Asia i 1300 AD (\u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t i bl\u00e5tt, Champa i gult).\n\nDen tredje mongolske invasjonen ble ogs\u00e5 beseiret av \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t-styrker ledet av general og senere prins Tr\u1ea7n H\u01b0ng \u0110\u1ea1o. I 1287 invaderte Toghan med en h\u00e6r p\u00e5 70.000 regul\u00e6re soldater, 21.000 st\u00f8ttesoldater fra stammefolk i Yunnan og p\u00e5 Hainan, en fortropp p\u00e5 1000 mann under Abachi og 500 skip under muslimen Omar og kineseren Fanji (i f\u00f8lge noen kilder besto hele den mongolske invajonsstyrken av 300-500.000 mann). Kublai sendte ogs\u00e5 veteraner som Arikhgiya, Nasir ad-Din og hans s\u00f8nnes\u00f8nn Esen-Tem\u00fcr. Invasjonens strategi var forskjellig fra de tidligere invasjonene; en stor base skulle opprettes rett innenfor H\u1ea3i Ph\u00f2ng, og invasjonen skulle inkludere b\u00e5de et landangrep og et stort marineangrep. Tr\u1ea7n H\u01b0ng \u0110\u1ea1o trakk seg bort fra de bebodde omr\u00e5dene, slik at mongolene ikke hadde noe de kunne erobre. 500 fart\u00f8yer ble forberedt for \u00e5 bringe forsyninger til Toghans h\u00e6r. Ved \u00e5 bruke en taktikk tidligere brukt av generalen og senere keiseren Ng\u00f4 Quy\u1ec1n i 938 for \u00e5 beseire en kinesisk h\u00e6r, utplasserte \u0110\u1ea1i Vi\u1ec7t-styrkene stolper med jerntupper p\u00e5 bunnen av B\u1ea1ch \u0110\u1eb1ng-elva, og s\u00e5 lurte en liten fl\u00e5te den mongolske fl\u00e5ten inn i elva mens tidevannet begynte \u00e5 synke. Den mongolske fl\u00e5ten p\u00e5 400 skip ble fanget av eller spiddet p\u00e5 stolpene (hvorav noen n\u00e5 har blitt hevet og utstilt i et museum i Ha Noi), og alle skipene ble enten sunket, tatt eller brent av ildpiler i det som har blitt kjent som (det tredje) slaget p\u00e5 B\u1ea1ch \u0110\u1eb1ng. Sogetu mistet livet mens han var fanget mellom chamenes og vietnamesernes styrker. Den mongolske h\u00e6ren flyktet til Kina, og ble stadig angrepet av Tr\u1ea7n H\u01b0ng \u0110\u1ea1os h\u00e6r mens de trakk seg tilbake. Yu\u00e1n-offiserer som Abachi og Omar ble drept i tilbaketoget, mens Fanji ble fanget.\n\n\n\nTr\u1ea7n H\u01b0ng \u0110\u1ea1o-tempel i Sai Gon.\n\nKublai var rasende da han bannlyste Toghan til Yangzhou p\u00e5 livstid. Mongolene og Tr\u1ea7n-vietnameserne ble enige om \u00e5 utveksle sine krigsfanger. Selv om Nh\u00e2n T\u00f4ng var villig til \u00e5 betale skatt til mongolene, dreide relasjonene mellom dem seg om hvorvidt vietnameserne skulle v\u00e6re representert ved det mongolske hoffet, og forholdet mellom dem forble fiendtlig.\n\nTr\u1ea7n-dynastiet bestemte seg for \u00e5 godta mongolenes overherred\u00f8mme for \u00e5 unng\u00e5 fremtidige konflikter. Tr\u1ea7n Nh\u00e2n T\u00f4ng anerkjente seg selv som Kublais vasall i slutten av 1288. Fordi han selv nektet \u00e5 komme, fengslet Kublai hans utsending Dao Tu Ki i 1293. Kublais etterf\u00f8lger Tem\u00fcr \u00d6ljeyt\u00fc Khan satte fri alle de fengslede utsendingene og godtok et skatteforhold, og denne situasjonen holdt seg fram til Mongolriket gikk under.\n\n## Etterspill i Champa\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nChampa-konged\u00f8mmet bestemte seg for \u00e5 godkjenne mongolenes overherred\u00f8mme, som fortsatte helt til Mongolriket gikk under i andre halvdel av det fjortende \u00e5rhundre, og kongen av Champa fungerte da som en vasall under mongolkhaganen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9c8ab55-1eb7-4919-8e32-83baaa849e4f"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/blir-vi-dummere-av-a-google/293404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:38Z", "text": "\n\n# Blir vi dummere av \u00e5 google?\n\nNicholas Carr advarer igjen mot IT i sin nye bok The Shallows.\n\n  -  Eirik Rossen\n  - Kommentarer\n  - 25\\. mars 2011 - 09:35\n\n\n\nTeknologimotstanderen Nicholas Carr fornekter seg ikke.\n\nI sin bok *The Shallows* \u2013 som henviser til manglende dybde og refleksjon \u2013 advarer Nicholas Carr oss mot den teknologiske utvikling. Den teknologien vi omgir oss med bidrar til \u00e5 svekke v\u00e5r evne til refleksjon, kreativitet og selvstendig tenkning, sier han.\n\nVi mister evnen til \u00e5 huske, til \u00e5 tenke og til \u00e5 skrive. Ja, han advarer ogs\u00e5 taxisj\u00e5f\u00f8rer mot \u00e5 bruke GPS i stedet for \u00e5 memorere alle gatenavnene\\!\n\nHan har tilsynelatende grundig bakgrunn for sine meninger. I sin bok tar han uttalelser fra greske filosofer til dagens nevrobiologer og hjerneforskere til inntekt for sitt syn. Han refererer blant annet til unders\u00f8kelser fra Norge, Danmark og England, der intelligenstester utf\u00f8rt p\u00e5 ten\u00e5ringer i 1970- og 1980-\u00e5rene, sammenlignet med tilsvarende tester 1990-\u00e5rene i og opptil 2008, viser at intelligensniv\u00e5et synker. Han setter dette i sammenheng med at utbredelsen av Internett er langt st\u00f8rre der enn i andre land.\n\nSlik fortsetter han. Han sammenligner Fredric Taylors *Scentific Management* fra begynnelsen av forrige \u00e5rhundre, med Googles algoritmes\u00f8k i dag. Taylors \u00absystem\u00bb var \u00e5 effektivisere arbeidsproduktiviteten ved hjelp av tidsstudier, og p\u00e5 den m\u00e5ten stykke opp arbeidet i mindre og mer effektive deler. Det f\u00f8rte til at arbeideren ble en robot, fulgte den skrevne instruksjonen, og ble fratatt evnen til selvstendig tenkning, herunder refleksjon om grunnlaget for tidsstudiet og sin forst\u00e5else av resultatet av den.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te er det med s\u00f8k gjennom Google eller andre s\u00f8kemotorer. De er basert p\u00e5 skjulte koder som i realiteten er arbeidsinstruksjoner som vi bare m\u00e5 f\u00f8lge. De mekaniserer de intellektuelle prosesser vi ellers m\u00e5tte utf\u00f8re for \u00e5 finne frem til det resultat vi er ute etter, if\u00f8lge Carr.\n\n**Hvis noen synes sammenligningen er litt s\u00e6r, har de i hvert fall min st\u00f8tte.  \n**\n\nDet som er Carrs hovedinnvending mot den teknologiske utviklingen er ikke bare at vi mister evnen til selvstendig tenkning og memorering, men at utviklingen \u00e5pner opp for alle mulige slags **distraksjoner**. Kommunikasjonen skjer interaktivt, med hyperlenker, muligheter for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 finne frem til assosierte informasjonselementer, bruk av ulike typer kommunikasjonsuttrykk, multimedia og s\u00e5 videre. Alt dette f\u00f8rer til at evnen til konsentrasjon og fordyping forsvinner, og det forandrer ogs\u00e5 v\u00e5r forst\u00e5else av innholdet.\n\nDet skal man si om Carr \u2013 han bruker sin egen medisin. N\u00e5r han skrev denne boken m\u00e5tte han flytte, kutte ut all e-post, stenge sin Twitter-konto og sin blogg, og var ikke lenger aktiv p\u00e5 Facebook. Det ble forstyrrende: Han fikk ikke tid til den type fordypning og refleksjon som denne boken krevde\u2026\n\nBoken har f\u00e5tt meget god omtale de fleste steder. Jeg for min del ser store svakheter ved den:\n\n  - For det f\u00f8rste har den en underlig bruk av kilder. Alt han referer til st\u00f8tter hans eget \u2013 p\u00e5 forh\u00e5nd uttalte \u2013 syn. Det er \u00e5penbart at han fortolker andres bidrag feilaktig for \u00e5 finne st\u00f8tte for sitt syn. P\u00e5 den m\u00e5ten g\u00e5r boken i sin egen felle s\u00e5 \u00e5 si: Den er \u00abshallow\u00bb, det vil si grunn, uten dybde og uten selvstendig refleksjon. Og det er \u00e5penbart at han har funnet kildene ved \u00abs\u00f8k\u00bb, alts\u00e5 akkurat det han selv kritiserer.\n  - I tillegg har han ingen ting positivt \u00e5 si om ny teknologi, og det er litt underlig. Han kunne gjerne for eksempel ha tatt for seg \u00abonline education\u00bb (fjernundervisning), som nettopp baserer seg p\u00e5 moderne teknologi, og som forskningen viser gir bedre resultater enn tradisjonell skolemessig undervisning.\n\nDet viktigste er imidlertid er at Nicholas Carr her plasserer seg som **teknologipessimist** i den debatten som har foreg\u00e5tt i mange \u00e5r om teknologiens betydning for utvikling av samfunnet, kulturen og enkeltmennesket. Her skiller man mellom teknologioptimister og teknologipessimister.\n\n**Teknologioptimistene** sier at teknologi i seg selv er n\u00f8ytral i forhold til bruken, om den brukes til godt eller ondt. Det er mennesket som alltid vil bestemme hva teknologien skal brukes til. Teknologien styrer ikke oss, det er vi som styrer den. Nicholas Negroponte og Don Tapscott er i denne kategorien.\n\nDet finnes varianter av dette synet. I en tidligere artikkel skrev jeg om Kevin Kellys bok *What Technology Wants*. Han plasserer seg klart i denne med den variant at han tilsynelatende ser positivt p\u00e5 at teknologien faktisk styrer oss i en viss grad.\n\n**Teknologipessimistene** ser teknologiutviklingen som et skritt tilbake, og mener den i all hovedsak har negative effekter. Nicholas Carr er i denne gruppen sammen med avd\u00f8de Neil Postman som blant annet har skrevet boken Technopoly: the Surrender of Culture to Technology.\n\nFor n\u00e6rmere debatt om dette temaet, se her.\n\nOps\\! Her gj\u00f8r jeg nettopp det Carr advarer mot. Jeg legger inn lenker til relaterte temaer.\n\nCarr kaller det distraksjon. Andre vil kalle det kunnskapsutvikling.\n\nHva mener leserne?\n\n** Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1204c7db-c9a3-491d-99bd-de84dbb50da7"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/5892-scott-scale-70-10/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:06Z", "text": "Startet av Tomas, 12 Mai, 2010  \n\nSkrevet 12 Mai, 2010\n\nJeg f\u00e5r vel lirke inn et aldri s\u00e5 lite bidrag til konkurransen jeg ogs\u00e5.\n\nJeg hadde flere ideer om hva bidraget mitt skulle v\u00e6re men flere var b\u00e5de uoppn\u00e5elige og kanskje en smule p\u00e5 kanten med loven. S\u00e5 da fikk jeg begrense meg til et lite kompromiss med noe som var p\u00e5 grensen til galskap og noe som var p\u00e5 den rette siden av loven \n\nFor snart en m\u00e5ned siden gikk jeg til innkj\u00f8p av en ny terrengsykkel, n\u00e6rmere bestemt en Scott Scale 70.\n\nMed bilpleie p\u00e5 hjernen s\u00e5 tenkte jeg jo straks tanken p\u00e5 gi den nysykkel-klargj\u00f8ring. Men iveren p\u00e5 \u00e5 komme meg p\u00e5 sykkelryggen og trangen til \u00e5 tr\u00e5kke meg innover i skogen ble alt for stor og jeg la det litt p\u00e5 is.\n\nMen etter som det kom opp en slik konkurranse som dette var jo det en gylden mulighet til \u00e5 vise hvor gal en egenltig er, eller dedikert? jaja, det g\u00e5r iallefall under lidenskap og hobby \n\nS\u00e5 vi f\u00e5r starte i god S\\&S-stil med noen bilder ved ankomst/inspeksjonsbilder.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nUnderstellet:\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 var den klar for h\u00e5ndvask.\n\n\n\nEtter noen diskusjoner her p\u00e5 forumet ang. Snow Foam s\u00e5 tenkte jeg at jeg skulle pr\u00f8ve denne her bare for morro skyld, typen jeg brukte var ValetPro SnowFoam, ublandet.\n\n\n\nOg jeg vil jo si at den skumlegger ganske bra.\n\n\n\n\n\n\n\nDeretter var det klart for \u00e5 g\u00e5 over felgene.\n\n\n\nKj\u00f8rte en blanding av Bilberry p\u00e5 1:3\n\n\n\nLot virke en 3-4 minutter.\n\n\n\nS\u00e5 mens Bilberryen stod \u00e5 koste seg gikk jeg over hele sykkelen, bortsett fra styret en runde med Prickbort f\u00f8rst for s\u00e5 en runde med Meguiars Super Degreaser.\n\n\n\nFor s\u00e5 \u00e5 legge ny runde med skum med en blanding av CG Citrus Wash n\u00b4 Gloss + Orange Pre-wash\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 var det avspyling av b\u00e5de felger og sykkelen.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 var det klart for h\u00e5ndvasken. Og etter at jeg fikk siste forsendelse fra V\u00e6dal\u00b4n p\u00e5 kurset i \u00c5s l\u00e5 det en s\u00e5pe oppi kassen jeg ikke hadde sett f\u00f8r. Aldri feil \u00e5 teste nye s\u00e5per sp\u00f8r du meg.\n\n\n\nMye skum i b\u00f8tta = +\n\n\n\nS\u00e5pen ga ogs\u00e5 god glid p\u00e5 de lakkerte flatene. S\u00e5 denne gutter, denne er det bare \u00e5 handle \n\n\n\n\n\n\n\nDeretter var det en ny runde med Bilberry og kost p\u00e5 felgene.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nHadde ogs\u00e5 v\u00e6rt oppe p\u00e5 XXL \u00e5 kj\u00f8pt meg noe Degreaser og sm\u00f8ring, tenkte jeg skulle teste denne avfettingen p\u00e5 kjedet.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 fikk kjedet restene p\u00e5 Super Degreaseren.\n\n\n\nEtter 5 minutters godgj\u00f8relse ble sykkelen spylt ren med HT og t\u00f8rk med SS t\u00f8rkeh\u00e5ndkle (mini-versjon)\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDeretter var det tid for \u00e5 gi styret en runde. Valget falt da p\u00e5 GrennClean 1:10 med Cheapo MF.\n\n\n\n\n\nOg etter at dette var gjort f\u00f8lte jeg at sykkelen begynte \u00e5 bli ganske s\u00e5 ren og pen og jeg var forn\u00f8yd..\n\n..med vaskingen \n\nEn m\u00e5 jo ikke glemme beskyttelse selvf\u00f8lgelig.\n\nOg selvsagt m\u00e5tte dekkene f\u00e5 litt fornyelse, selv om de er ganske s\u00e5 nye. Og valget falt ble s\u00e5 klart ingen andre enn SV Pneu.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nGikk s\u00e5 over med MF for \u00e5 f\u00e5 en noe finere finish. Passet ogs\u00e5 p\u00e5 at jeg ikke fikk for mye Pneu i kj\u00f8rebanen p\u00e5 dekkene.\n\n\n\nSiden sykkelen var s\u00e5pass ny som den er s\u00e5 valgte jeg etter mye grubling og tenking \u00e5 droppe claying og maskinpolering.\n\nS\u00e5 jeg gikk i god-skapet og fant frem verdige kandidater til jobben videre:\n\n\n\nStartet med SV Cleaner Fluid p\u00e5 fremfelgen.\n\n\n\n\n\nOg bak felg.\n\n\n\n\n\nNoe skit l\u00e5 det igjen her.\n\n\n\nDeretter rammen.\n\n\n\n\n\n\n\nOg st\u00f8tdemper.\n\n\n\nS\u00e5 var det buffing av CF.\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig felgene f\u00e5 beskyttelse og det var jo en selvf\u00f8lge at dette m\u00e5tte bli Autobahn med tanke p\u00e5 \u00e5 lettere kunne fjerne bremsest\u00f8v og slikt.\n\n\n\nOg hvorfor ikke p\u00e5f\u00f8re dette med god detailer-\u00e5nd, nemlig for h\u00e5nd.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 var det jo klart for beskyttelse av selve rammen og lakkerte overflater.\n\nOg i og med dette skulle v\u00e6re med i en Swissvax konkurranse kunne jeg jo ikke annet enn \u00e5 bruke en LSP nettopp fra SV.\n\n\n\n\n\n\n\nKan jo ogs\u00e5 bruke anledningen til \u00e5 si takk til min bedre halvdel for for settet med denne LSP\u00b4en.\n\n\n\n\n\n\n\nOg dette skulle jo ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig p\u00e5f\u00f8res med bare fingrene.\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 noen \u00abferdig\u00bb bilder.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 m\u00e5tte jo kjedet ogs\u00e5 f\u00e5 litt beskyttelse.\n\n\n\n\n\nOg n\u00e5r jeg f\u00f8rst var i gang fant jeg frem NanoLotus-settet.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nOg da jeg begynte \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 bli ferdig gikk det kaldt nedover ryggen min, i det jeg kom p\u00e5... SPILENE....\n\nJeg har jo glemt \u00e5 legge beskyttelse p\u00e5 spilene...\n\nKrukken ble hentet frem igjen og kosejobben kunne starte \n\n\n\n\n\n\n\nOg hvorfor ikke gear-wirenen ogs\u00e5.\n\n\n\nMen denne jobben ble utf\u00f8rt hadde Nanolotur ligget og godgjort seg p\u00e5 \u00abgir-displayet\u00bb og ble s\u00e5 buffet av.\n\n\n\nEtter det var gjort ble Autobahnen buffet av p\u00e5 spilene.\n\n\n\n\n\n\n\nOg s\u00e5 noen ferdig bilder \n\n\n\n\n\n\n\nTrodde dere virkelig at sykkelen var ferdig her?\n\nBra, for det er den jo klart ikke.\n\nJeg har ikke glemt det, jeg ventet bare p\u00e5 godsaker i posten for \u00e5 gj\u00f8re jobben skikkelig ferdig, s\u00e5 etter noen dager fortsatte arbeidet.\n\nDette produktet ble kj\u00f8pt etter kurset p\u00e5 \u00c5s, da jeg virkelig likte \u00e5 jobbe med det.\n\n\n\n\n\nS\u00e5 da var det frem med Leather Cleaneren.\n\n\n\n\n\nOg b\u00f8rsten.\n\n\n\n\n\n\n\nTid for t\u00f8rk med h\u00e5ndkleet.\n\n\n\n\n\n(noe svart ble det, men vanskelig \u00e5 se pga. lysforholdene)\n\nS\u00e5 var det over med Leather Milk.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nOg ikke minst elefantfettet p\u00e5 utsatte steder.... alts\u00e5 hele setet.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nS\u00e5 fikk det st\u00e5 \u00e5 godgj\u00f8re seg en stund i solen f\u00f8r sykkelen ble trillet inn i stua, hvor den for \u00f8yeblikket bor\n\n\n\n\n\nS\u00e5 som en p\u00f8nsj-line kan jeg jo legge ut et siste stemningsbilde med ny-detailet sykkel og resultatet av en dags \u00f8ving i hagen \n\n(dette ble tatt f\u00f8r skinnpleie og elefantfettet kom p\u00e5 )\n\n\n\nTakk for at du tok deg tid til \u00e5 lese denne \n\nVagt objekt til min f\u00f8rste S\\&S tr\u00e5d da, men lover \u00e5 komme sterkere tilbake \n\npsycho, men utrolig flott Tomas:-)\n\nSkrevet 12 Mai, 2010\n\ndu verden, det var mange bilder. Og pent stykke arbeid \n\nJeg har selv vasket og vokset egen sykkel i dag, og gleder meg over at landeveien ikke griser til s\u00e5 mye som skogen \n\n  -   \nSkrevet 13 Mai, 2010\n\n> hehe, skal si at folket tar den helt ut her... og dette bidraget er ikke noe unntak..\n> psycho, men utrolig flott Tomas:-)\n\nHehe, er det konkurranse s\u00e5 er det konkurranse \n\n> Hehe bra jobba \n\n> Jeg hadde solgt sykkelen etter dette\\!  Bra jobbet.\n\nAldri i livet, ingenting som sl\u00e5r n\u00e5r du ser s\u00f8levann beader av i fart. \n\n> Ja, dette var jo en str\u00f8ken jobb\\! Swissvax f\u00e5r stadig st\u00f8rre bruksomr\u00e5de hehe \n\nTakk.\n\nJa, hva er det det ikke kan brukes til? \n\n> Tar du p\u00e5 deg slike jobber ?\n> \\- Jeg har et par m\u00f8kkafanter her som gr\u00e5ter etter TLC \n> Alle mine ti tommeltotter i v\u00e6ret for denne uts\u00f8kte jobben \n\nKlart jeg tar p\u00e5 meg slike jobber, St\u00e5le.\n\nJeg arbeider aktivt for \u00e5 utbedre detailing-repetoaret mitt s\u00e5 her er ingen unntak.\n\nTakk.\n>  Sinnsykt bra bilder og godt dokumentert \n\nTakk for det. \n\n> I like velly much  (Men pass p\u00e5 HT og sykkel, de passer ikke helt bra sammen)\n\nDet er bra.\n\nOm en holder grei avstand s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 veldig farlig er det det?\n\n> du verden, det var mange bilder. Og pent stykke arbeid \n> \n> Jeg har selv vasket og vokset egen sykkel i dag, og gleder meg over at landeveien ikke griser til s\u00e5 mye som skogen \n\nJa, det ble visst et par bilder. H\u00e5per det gikk bra \n\nTakk.\n\nMen s\u00e5 er det s\u00e5 ufattelig mye g\u00f8yere \u00e5 sykle i skogen da. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60eca84c-3045-49c1-9c0f-5a9d9643de7d"}
+{"url": "https://ohlalacestlavie.com/2011/08/01/bloggpause/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:23Z", "text": "# Bloggpause\n\nFrem til september. N\u00e5 er det andre ting det skal skrives og reflekteres rundt.\n\nVi sees\\!\n\n\n## Forfatter: c'est la vie\\!\n\nHvem jeg er? En helt vanlig norsk jente, som for over ti \u00e5r siden forvillet seg ut p\u00e5 kontinentet og p\u00e5 grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til \u00e5 v\u00e6re stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til \u00e5 se p\u00e5 integrering av innvandrere som eneste remedie for \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5kalt skakkj\u00f8rte Norge p\u00e5 rett kj\u00f8l. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det er rett og slett smertefullt \u00e5 skulle tilpasse seg nytt p\u00e5 nytt dag ut og dag inn. Joda, jeg har valgt det selv, men det gj\u00f8r det ikke n\u00f8dvendigvis noe lettere til tross for at jeg er b\u00e5de ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn. Jeg skriver ikke denne bloggen for \u00e5 klage og syte, eller fokusere p\u00e5 meg selv. Jeg forteller historiene mine for \u00e5 vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 flykte p\u00e5 grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilv\u00e6relsen dersom jeg hadde v\u00e6rt i deres sko. Skulle \u00f8nske de kunne f\u00e5 mer oppmerksomhet for det de faktisk gj\u00f8r, enn det de ikke gj\u00f8r. Vis alle innlegg av c'est la vie\\!\n\n## 6 thoughts on \"Bloggpause\"\n\n1.   **Ida** sier:\n    \n    02.08.11, kl. 04:47\n    \n    Kos deg med pause\\! Er nok fint for deg, men litt trist for meg\ud83d\ude42\n    \n    1.   **c'est la vie\\!** sier:\n        \n        01.09.11, kl. 13:32\n        \n        Tusen takk for det\\! Tilbake n\u00e5, med skikkelig skrivekl\u00f8e, s\u00e5 det kan v\u00e6re det kan bli litt for mye av det gode her inne etterhvert\ud83d\ude09\n        \n2.   **Cathrine / \\~SerendipityCat\\~** sier:\n    \n    02.08.11, kl. 11:00\n    \n    Lykke til med skrivinga\\!\\!\n    \n    1.   **c'est la vie\\!** sier:\n        \n        01.09.11, kl. 13:32\n        \n        Tusen takk\\! Ble litt mindre enn jeg hadde tenkt dessverre, ikke bare bare med to sm\u00e5 hjemme\u2026 Men n\u00e5 skal jeg skikkelig i gang igjen\ud83d\ude00\n        \n3.   **Elisabeth** sier:\n    \n    14.08.11, kl. 20:54\n    \n    God ferie \u2013 gleder meg til lesing senere, enten det er bok, blogg eller\u2026whatever du har skrevet\ud83d\ude42\n    \n    1.   **c'est la vie\\!** sier:\n        \n        01.09.11, kl. 13:36\n        \n        Tusen takk for det\\! N\u00e5 er det veldig godt \u00e5 v\u00e6re tilbake i denne delen av verden\ud83d\ude00\n        \n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c14e7a4f-cd39-4fde-a49b-d95b78b3140e"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/14512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:33Z", "text": "## Cyberterrorisme : fakta eller fiksjon?\n##### Abstract\n\nForm\u00e5let med denne oppgaven er \u00e5 studere informasjonsrevolusjonens p\u00e5virkning p\u00e5 sikkerhetspolitikken, og da spesielt hvilken betydning den har hatt for terrorismens \"utvikling\" og s\u00e6rlig framveksten av begrepet cyberterrorisme. Den nye \u00e6ra, Informasjonsalderen, skapte store forandringer mot slutten av 1990-tallet og i perioden rundt milenniumskiftet. Verden er blitt global og nettverksbasert, vitale informasjonssystemer er forbundet med hverandre, og vi er blitt avhengige av informasjonsteknologi (IT). I takt med denne utviklingen har de kritiske infrastrukturene blitt mer s\u00e5rbare og utsatt for ulike typer angrep. \u00c9n av de potensielle truslene som har oppst\u00e5tt i kj\u00f8lvannet av Informasjonsrevolusjonen er trusselen for cyberterrorisme. Uante muligheter har blitt skapt p\u00e5 grunn av den teknologiske utviklingen b\u00e5de i form av nye m\u00e5l og midler. Cyberspace er en ny arena hvor krig og terror kan utf\u00f8res.\n\nBegrepet cyberterrorisme oppstod p\u00e5 1980-tallet, men ble for alvor brukt i forbindelse med \u00e5r 2000-problematikken da man fryktet hva som kunne skje i v\u00e5rt teknologiavhengige samfunn. Det ble skrevet mye om cyberterrorisme og relaterte begreper som hacking, cyberkrig, informasjonskrigf\u00f8ring m.m., spesielt i amerikansk akademia og presse. Oppgaven tar sikte p\u00e5 \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 om til dels fryktelige scenarier om et kommende \"elektronisk Pearl Harbor\" er reell. Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor: Kan cyberterrorisme sies \u00e5 ha blitt sikkerhetisert og dermed satt p\u00e5 den sikkerhetspolitiske agenda?\n\nOppgavens teoretiske tiln\u00e6rming er knyttet til den s\u00e5kalte K\u00f8benhavnerskolens sikkerhetspolitiske rammeverk. I f\u00f8lge denne teorien kan sikkerhetsagendaen holdes \u00e5pen for mange ulike typer trusler, disse truslene utforskes i forhold til referanseobjekter, sikkerhetiseringen (\"securitization\") av trusselen kan v\u00e6re ikke-milit\u00e6r s\u00e5 vel som milit\u00e6r, og sikkerhet kan ses p\u00e5 som en talehandling (speech act) m.m. Hva som er sikkerhetspolitiske utfordringer konstitueres i m\u00e5ten sikkerhet omtales p\u00e5.\n\nMetoden som velges for gjennomf\u00f8ring av analysen er derfor diskursanalyse. Som f\u00f8lge av dette st\u00e5r analyse av ulike dokumenter knyttet til bruk av begrepet cyberterrorisme sentralt i oppgaven for \u00e5 finne ut om begrepet kan sies \u00e5 ha blitt sikkerhetisert.\n\nEtt kapittel i oppgaven er viet begrepsavklaringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54e10f99-6624-4c4a-8a3d-566459c54df6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fagott", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:17Z", "text": "# Fagott\n\nFagott\n\n\n\nFagotten er et trebl\u00e5seinstrument som best\u00e5r av to sammenb\u00f8yde r\u00f8r. Bildet viser en moderne fagott (Fox Renard) sett fra to vinkler.\n\n\\*Fagottini\n\n  - Kontrafagott\n  - Dulcian\n  - Obo\n\n**Fagott** er et trebl\u00e5seinstrument som gir en dyp tone. En spiller p\u00e5 fagotten med et dobbelt r\u00f8rblad. Ulike toner blir til ved at en \u00e5pner eller tetter fingerhull og klaffer. Fagotten er et ganske stort instrument, ca. 1,3 meter h\u00f8yt. Det har stort toneomfang, 3,5 oktaver. Det finnes ogs\u00e5 en kontrafagott som klinger en oktav dypere enn en fagott, men har nesten samme omfang. I undervisningen av barn kan man bruke en fagottino, en liten fagott, som er stemt en kvart, kvint eller oktav h\u00f8yere enn en vanlig fagott.\n\n\n\nLuftstr\u00f8mmen gjennom en fagott\n\nFagotten har utviklet seg fra et instrument som ble kalt \u00abcurtal\u00bb eller \u00abdulcian\u00bb. Man har veldig lite konkret kunnskap om opprinnelsen til dette instrumentet. Det var lenge antatt at den f\u00f8rste fagotten ble konstruert p\u00e5 1400-tallet under navnet bombard, man har senere funnet ut at dette var en slags sekkepippe. Det er i alle fall klart at forgjengerene til dagens instrument kom til Europa med tyrkerne, som hadde organiserte milit\u00e6rkorps. N\u00e5r fagotten konkret ble utviklet er det som sagt ingen konkrete \u00e5rstall p\u00e5. I renessansen og tidlig i barokken var fagotten vanlig i Nord-Europa, mens varianten Dulcian fortsatt var vanligst rundt middelhavet.\n\nDe fleste fagottister produserer sine egne r\u00f8rblader. Emnet blir trukket i vann, fasongskj\u00e6rt og h\u00f8vlet f\u00f8r det vikes sammen og bindes opp i fuktig tilstand (fuktigheten gj\u00f8r at man unng\u00e5r sprekkdannelser). Avsluttningsvis m\u00e5 man skrape eller pusse r\u00f8rbladene og justere wirene slik at r\u00f8rbladene f\u00e5r passe motstand og passer fagottistens personlige klangideal og spillestil. Det tar minst 2-3 dager \u00e5 spille inn et nytt r\u00f8rblad, og en kan bruke det intensivt i 1-3 uker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dee5609-4f2a-4dc1-b992-e3c02186391d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Host-er-hostetid-346240b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:04Z", "text": "# H\u00f8st er hostetid\n\nOppdatert: 20.okt.2011 09:19\n\nPublisert: 14.okt.2007 10:45\nAntall brukere av reseptbelagte hoste\u2014 og forkj\u00f8lelsesmidler \u00f8kte med 22 prosent fra 2004 til 2006, if\u00f8lge tall fra Reseptregisteret. I samme periode \u00f8kte antall brukere av reseptbelagte midler beregnet p\u00e5 lungeplager med 11 prosent. Hoster vi mer enn f\u00f8r?\n\n\u2013 Jeg har ikke sett noen tall som beviser at vi er hoster mer enn tidligere. Men vi har en annen standard for hva vi forventer og stiller h\u00f8yere krav til alt i livet, ogs\u00e5 helsa. Dermed har vi har en lavere terskel for n\u00e5r vi g\u00e5r til legen, sier avdelingsoverlege Tatjana Bergsland Finnsnes ved seksjon for \u00f8re-nese-hals ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) til NTB.\n\nHun legger til at det er bra at folk sjekker hosten hos legen. For selv om den som oftest skyldes en forbig\u00e5ende infeksjon, kan hosting og harking v\u00e6re symptomer p\u00e5 noe mer alvorlig.\n\n## Lindrende behandling\n\nFinnsnes' f\u00f8rste r\u00e5d er \u00e5 kontakte lege dersom hosten er ledsaget av h\u00f8y feber i mer enn tre dager. Dernest b\u00f8r varselklokkene ringe om det gjentatte ganger er blod i slimet man hoster opp.\n\n\u2013 Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 opps\u00f8ke lege om man ikke har sluttet \u00e5 hoste etter tre- fire uker eller har redusert allmenntilstand over lengre tid, sier hun.\n\nSv\u00e6rt ofte er hosten for\u00e5rsaket av en virusinfeksjon.\n\n\u2013 Det har vi ikke medisiner mot, s\u00e5 da m\u00e5 man ta tiden til hjelp og ty til lindrende behandling, som hostedempende midler mot t\u00f8rrhoste. Det er viktig \u00e5 ikke bruke for mye medisiner av denne typen ved slimhoste, sier Finnsnes, som ogs\u00e5 anbefaler \u00e5 lytte til gode, gamle kjerringr\u00e5d.\n\n\u2013 Ved langvarig hoste b\u00f8r s\u00e6rlig de som r\u00f8yker ta r\u00f8ntgen av lungene hvis dette ikke er gjort de siste to-tre \u00e5rene. De vil dessuten komme seg raskere etter en virusinfeksjon hvis da lar v\u00e6re \u00e5 r\u00f8yke mens de er syke, legger hun til.\n\n## Perfekt hosteklima\n\nH\u00f8stlufta er ofte kj\u00f8lig og fuktig, perfekt klima for mikrober, som virus og bakterier, som trenger ned i lungene n\u00e5r vi puster. Kroppen forsvarer seg ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 hoste uhumskhetene opp igjen\n\n\u2013 Litt enkelt sagt hoster vi for \u00e5 rense luftveiene. Grunnen til at vi hoster mer om h\u00f8sten er f\u00f8rst og fremst v\u00e6rskiftet, men grunnen til at hosten kan henge igjen i lengre tid er nok at vi omgir oss med flere irritanter, sier Finnsnes.\n\nEn studie som omfattet 5.000 personer i Hordaland, viste at 40 til 60 prosent av alle luftveisplager skyldes r\u00f8yking. Ute i lufta kommer de vanligste partiklene som forurenser fra trafikk, vedfyring og veidekkslitasje. Innend\u00f8rs kunne vi ogs\u00e5 gjort mye for \u00e5 bedre luftkvaliteten.\n\n\u2013 Over tid blir det en ond sirkel. Luftveiene er sv\u00e6rt f\u00f8lsomme, slik at vi hoster stadig mer jo mer vi eksponeres for luft av d\u00e5rlig kvalitet. Til slutt kan hostingen bli en irritant i seg selv og en kan hoste s\u00e5 mye at det f\u00f8rer til brekninger og oppkast, sier Tatjana Bergsland Finnsnes.\n\n# Fakta: Fakta om hoste\n\n  - Omr\u00e5det i lungene som st\u00e5r for opptak av oksygen utgj\u00f8r et areal p\u00e5 om lag 80 kvadratmeter hos et voksent menneske.\\* En voksen person puster inn opp mot 10.000 liter luft per d\u00f8gn\\* Jo flere irritanter lufta inneholder, desto st\u00f8rre risiko for \u00e5 hoste.\\* Risikoen for \u00e5 hoste \u00f8ker ved anstrengelser, fordi vi da puster inn mer luft.\\* Mer alvorlige lungesykdommer som kikhoste, lungetuberkulose og KOLS er p\u00e5 fremmarsj i Norge.\\* Vel 20 prosent av den voksne befolkningen i Norge m\u00e5 begynne dagen med \u00e5 hoste opp slim. De aller fleste av disse morgenhosterne har r\u00f8ykt i mange \u00e5r.\\* Ogs\u00e5 sauer og lam har hosteproblemer p\u00e5 grunn av luftkvaliteten om h\u00f8sten, n\u00e5r de g\u00e5r over til \u00e5 vinterf\u00f4res innend\u00f8rs.(Kilde: Lungenettet, Folkehelsa, Animalia)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba8f8d4-80b0-4da0-814a-3261d362b2c5"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rinnovamento_Italiano", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:35Z", "text": "# Rinnovamento Italiano\n\n**Rinnovamento Italiano** (\u00abItaliensk fornyelse\u00bb, RI) var et italiensk politisk parti.\n\nDet ble dannet i 1996 av Lamberto Dini (som var statsminister p\u00e5 dette tidspunktet) sammen med politikere fra flere tidligere partier. Partiet deltok i Oliventrekoalisjonen (en sentrum-venstre-allianse).\n\nVed valget i 1996 fikk partiet 4.3% av stemmene. Lamberto Dini ble utenriksminister, mens Tiziano Treu ble arbeidsminister. I 2002 ble RI en del av det nye partiet Democrazia \u00e8 Libert\u00e0 - La Margherita, der partiet utgjorde en fraksjon med ca. 10% av medlemmene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "070d9cde-7079-4767-b498-64133751948f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/1137-fikk-bilbeltegebyr-310509b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:10Z", "text": "# 1137 fikk bilbeltegebyr\n\nOppdatert: 26.jan.2007 06:57\n\nPublisert: 26.jan.2007 06:57\n\nAsgeir Lode\n\n  \nKontrollen bekrefter at bilbeltebruken er d\u00e5rligere p\u00e5 korte turer, melder Statens vegvesen i en pressemelding etter den landsomfattende aksjonen.\n\n\u2014 Det virker som om noen tror det er ufarlig \u00e5 droppe belte n\u00e5r de kj\u00f8rer korte turer i tettbygd str\u00f8k. Mange sier ogs\u00e5 at de \"glemte det\", sier Bjarte Skaugset i Statens vegvesen. \u00c5 kollidere i 50 km/t uten bilbelte tilsvarer et fall p\u00e5 ti meter, p\u00e5peker han.\n\nN\u00e5 i januar har Statens vegvesen en stor bilbeltekampanje rettet mot ungdom i alderen 16-24 \u00e5r. Gjennom kampanjen inviteres unge til \u00e5 delta i Vegvesenets reklamefilmkonkurranse. Kontroll\u00f8rene delte denne uken ut kampanjemateriell, men m\u00e5tte ogs\u00e5 gi gebyr til 218 unge for manglende bilbeltebruk.\n\n\u2014 Ungdom vil fortsatt v\u00e6re v\u00e5r viktigste m\u00e5lgruppe i bilbeltearbeidet, sier Bjarte Skaugset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "951956e3-327f-48c7-807f-c15b334b1127"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/dell-og-lycos-signerer-fast-avtale/328664", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:26Z", "text": "# Dell og Lycos signerer Fast-avtale\n\nFast har endelig signert den forventede avtalen med Dell og Lycos. Som en del av avtalen kj\u00f8per de to gigantene 7,1 prosent av det norske selskapet.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Resultaterfinans\n  - 17\\. des. 1999 - 11:07\n\n**Fast** offentliggj\u00f8r i dag at de har signert den store avtalene selskapet har arbeidet med i hele \u00e5r. Men mange er nok noe skuffet. Det er en utvidelse av dagens samarbeid med Lycos som er \"den store avtalen\" Fast lovet.\n\nSamtidig signerer n\u00e5 **Dell** den intensjonsavtalene de to selskapene har jobbet med lenge. Trekant-avtalen innholder f\u00f8lgende punkter:\n\nDell skal begynne \u00e5 selge Fasts s\u00f8kemotor til bedrifter som vil la sine ansatte s\u00f8ke i sine dokumentarkiv. S\u00f8kemotoren skal innstalleres p\u00e5 Dell-servere og selges til store kunder med store informasjonsmengder. Detaljene rundt dette salget er ikke kjent - det kommer i en pressemelding fra Dell senere i dag eller p\u00e5 mandag.\n\n**Samtidig har Dell kj\u00f8pt fem prosent av Fast for 116 millioner kroner. Totalt har de rettigheter til \u00e5 kj\u00f8pe 4,2 prosent av selskapet.**\n\n**- Det er Dell som er kunden og som vil offentliggj\u00f8re detaljene, sier Thomas Fussel, styreformann i Fast, til digi.no. Fussel forteller at Fast s\u00f8kemotor for intranett p\u00e5 ny\u00e5ret.**\n\nDet er ikke s\u00e5 mange detaljer som er kjent om avtalen med **Lycos**. Ogs\u00e5 her er det Lycos som skal offentliggj\u00f8re detaljene - kanskje ikke f\u00f8r i januar. \"Lycos planlegger \u00e5 legge til FAST s\u00f8keteknologi til sitt arsenal av s\u00f8keverkt\u00f8y\", skriver Fast i sin pressemelding.\n\n**Med da digi.no sp\u00f8r Fussel, bekrefter han at avtalen med Lycos er den store avtalen Fast har jobbet med i hele \u00e5r. Fast og Lycos samarbeider i dag om en rekke tilleggstjenester som s\u00f8k p\u00e5 filer, MP3 og multimedia, men n\u00e5 skal Lycos bytte ut programvaren som driver deres hovedtjenesten - vanlige teksts\u00f8k med Fast-systemet.  \n**\n\n>   - Fast forhandler med ny eier - utsetter Dells inntreden\n\nFast kunne trolig ha \u00f8nsket seg en enda mektigere partner - de to toppkandidatene er America Online og Yahoo. Men s\u00f8ketjenesten Lycos har vokst raskt og er den tiende mest bes\u00f8kte Internett-siden i USA i dag. Tar man med de andre tjenestene som Lycos eier, **Angelfire** og **Tripod**, blir Lycos-sidene den fjerde mest bes\u00f8kte Internett-sf\u00e6ren i USA, viser oktobertall fra analysebyr\u00e5et **Media Metrix**.\n\n\\- Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yd, men avtalen med Lycos er ikke eksklusiv. Vi jakter p\u00e5 flere partnere - det er klart at blant andre Yahoo\\! er m\u00e5let, sier Fussel til **digi.no**. Lycos-s\u00f8ketjenesten skal drives fra datasentralen i Bosten og de tre andre datasentralene Fast skal bygge sammen med XX i USA og Europa. Fra disse datasentralene kan vi betjene andre kunder, p\u00e5peker Fussel.\n\nSom en del av avtalen kj\u00f8per Lycos fem prosent av Fast for 264 millioner kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00b19cce-947d-4e0d-be32-913d9ccff5d8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Frykter-hun-mister-barnebarna-139316b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:50Z", "text": "# Frykter hun mister barnebarna\n\nDung Tran Larsens mor er redd for \u00e5 miste kontakten med barnebarna hvis de f\u00e5r komme hjem til sin far.\n\nPublisert\n\n22.nov.2007 06:00\n\nOppdatert\n\n22.nov.2007 06:39\n\n\u2014 Jeg tenker mye p\u00e5 det. N\u00e5 som min datter er borte, er jeg blitt ekstra knyttet til barnebarna, jeg ser mye av Dung i dem. Jeg frykter at det oppst\u00e5r hindringer for at jeg kan tilbringe tid med dem, hvis de kommer hjem til sin far, sier Huong Thu Nguyen.\n\nHun \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 m\u00f8te datterens ektemann for \u00e5 snakke om forsvinningen.\n\n\u2014 Dung har sagt s\u00e5 mye pent om ham. Derfor har jeg lyst til \u00e5 sp\u00f8rre rett ut hva han mener gjorde at hun forsvant. Dung ville aldri forsvunnet av seg selv, like etter at hun fikk en datter, sier Nguyen.\n\nSiden september har hun v\u00e6rt i Bergen for \u00e5 f\u00f8lge letingen etter datteren.\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per politiet gj\u00f8r en god jobb og finner henne. Det er tungt \u00e5 bare vente. Jeg spiser lite og sover d\u00e5rlig. Hvis de finner Dung, kan jeg reise hjem med lettet hjerte, sier Nguyen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91f1d65a-efcf-449f-ae89-87ba4909e7d6"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyrkia/yaliciftlik/hapimag-resort-sea-garden-bodrum-68232/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:28Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hapimag Resort Sea Garden Bodrum**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Yaliciftlik, Tyrkia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHapimag Resort Sea Garden Bodrum tilbyr privat strand og boblebad samt sv\u00f8mmebasseng. Det tilbys f\u00f8rsteklasses fasiliteter, som blant annet et dampbad og et treningssenter.  \n  \nResortet byr p\u00e5 fasiliteter som vannsklier, squashbaner og utend\u00f8rs tennisbaner. Det tilbyr store rom, spesialdesignet for familier, og er utstyrt med blant annet lekeplass og barnebasseng. Rekreasjonsfasiliteter p\u00e5 resortet omfatter sykkelutleie, biljard og minigolf.  \n  \nAlle de rommene p\u00e5 Hapimag Resort Sea Garden Bodrum er innredet med flatskjerm-TV og minibar, og alle bad h\u00e5rf\u00f8ner og dusj. Alle har en radio, en telefon og oppvarming.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Roomservice er tilgjengelig for gjestene til visse tider.  \n  \nLei en vannscooter under ditt opphold og utforsk omr\u00e5dene rundt p\u00e5 en litt annerledes m\u00e5te. Vannaktiviteter, snorkling og dykking finner du og kan benytte deg av like i n\u00e6rheten.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c73fef61-9ad4-40bd-910c-d648b99ee0f7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article742505.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:22Z", "text": "## Dagens rett: Gr\u00f8nnsaksuppe med strimlet svinekj\u00f8tt\n\n### Denne er kjempegod og full av viktige n\u00e6ringsstoffer.\n\n\n\nDagens rett: Gr\u00f8nnsaksuppe med strimlet svinekj\u00f8tt\n\nLinn Merete Rogn\u00f8,\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 10.3.12\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\nGr\u00f8nnsaksuppe med svinekj\u00f8tt har du kanskje ikke pr\u00f8vd f\u00f8r?  \n  \nPorsjoner: 4.  \n  \n**Ingredienser**\n\n  - 300 g rensk\u00e5ret svinekj\u00f8tt i strimler\n  - 4 ss margarin /olje til steking\n  - 2 stk brokkoli\n  - 4 stk potet\n  - 2 stk l\u00f8k\n  - 2 stk kj\u00f8ttbuljongterning\n  - 2 l vann\n  - 4 dl matfl\u00f8te\n  - 1 ts salt\n  - 1 ts pepper\n  - **Slik gj\u00f8r du**  \n      \n    1\\. Vask brokkoli og del den i grove biter, ogs\u00e5 stilken. Skrell poteter og l\u00f8k, og del i terninger.  \n      \n    2\\. Kok opp buljongvannet og fl\u00f8ten og tilsett gr\u00f8nnsakene. Kok i ca. 10 minutter til alt er m\u00f8rt.  \n      \n    3\\. Legg til side noen sm\u00e5 buketter brokkoli. Resten jevner du med stavmikser direkte i kjelen.  \n      \n    4\\. Fres svinekj\u00f8ttet raskt i varm panne i 2-4 minutter og dryss p\u00e5 salt og pepper.  \n      \n    5\\. Legg det ferdigstekte kj\u00f8ttet i suppen sammen med brokkolibitene.  \n      \n    Tips:  \n      \n    Har du d\u00e5rlig tid, kan du bruke en blomk\u00e5l- og brokkolisuppe og tilsette stekte strimler av svinekj\u00f8tt.  \n      \n    *Oppskriften er hentet fra Matprat.no*  \n      \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceedd66d-9860-4dd5-8056-9087da6e5269"}
+{"url": "http://docplayer.me/4766097-Bladet-nye-r-1200-rs-har-na-kommet-til-norge-men-i-svaert-begrenset-antall-vi-kommer-tilbake-til-provekjoring-i-et-senere-nummer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:13Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n9 V\u00e5ryre vestlendinger BMW MC-klubben Norge Vestlandet startet sesongen onsdag 15.april med v\u00e5roppfriskningskurs p\u00e5 Eik\u00e5s Motorsenter i \u00c5sane utenfor Bergen. Tekst: Hans Olav Knudsen Bilder: Lise Hofland og Bjarne Kroken Eik\u00e5s Motorsenter er en ypperlig arena for anledningen da den har b\u00e5de forsamlingshus, gokart bane, mange krappe svinger, grusbane for rallyecross og et rettstrekk for gatebil etc. 20 entusiastiske vestlendinger var p\u00e5meldt og 3 medlemmer med solid erfaring fra politi, trafikkoppl\u00e6ring p\u00e5 MC og rallyekj\u00f8ring stilte opp som instrukt\u00f8rer. Distriktsleder i UP p\u00e5 Vestlandet, Terje Oksnes, innledet kurset med en times teori hvor temaet var politiets arbeid for trafikksikkerhet. Et av UP s prioriterte arbeidsomr\u00e5der er \u00e5 forebygge mot ulykker som medf\u00f8rer drepte og skadde i trafikken. Terje presenterte blant annet statistikk og \u00e5rsakssammenheng for trafikkulykker. Det var ogs\u00e5 rom for sp\u00f8rsm\u00e5l fra deltakerne. Denne timen gikk fort unna og vi har i etterkant f\u00e5tt mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne p\u00e5 dette innslaget. Kenneth Rongved og Per Thiesen ledet praktisk kj\u00f8retrening p\u00e5 rettstrekket med bremse\u00f8velse og instruksjoner p\u00e5 bremseteknikk. Vi fikk testet b\u00e5de frem- og bakbrems; ABS og integraler fikk kj\u00f8rt seg skikkelig. Men det var kald og delvis veldig v\u00e5t asfalt, s\u00e5 Kenneth ba enkelte av oss roe ned farten. Det ble gassing og bremsing p\u00e5 grusbanen for de som \u00f8nsket det, Per Thiesen instruerte i bremseteknikk p\u00e5 grus. Dette m\u00e5 ha v\u00e6rt utrolig moro, tross noen kraftige regnbyger s\u00e5 smilte deltakerne her bredt i etterkant. Det var p\u00e5 programmet lagt opp til \u00f8velse p\u00e5 unnaman\u00f8ver for hindring i vegbanen. Denne \u00f8velsen utgikk da grepet i asfalten var noe uforutsigbart. Det var n\u00e5 tredje \u00e5ret Vestlandet arrangerte v\u00e5roppfriskningskurs, og dette har v\u00e6rt en popul\u00e6r aktivitet p\u00e5 aktivitetskalenderen. Pga. av leiekostnaden for Eik\u00e5s motorsenter hadde vi satt en p\u00e5meldingsavgift p\u00e5 kr 350,- pr. deltaker. Tilbakemeldingen fra deltakerne er gode og vi h\u00e5per kurset er med p\u00e5 \u00e5 bidra til en god start p\u00e5 MCsesongen. Robert \u00c5dland var forn\u00f8yd med kurset. 16 BMW-bladet nr BMW-bladet nr\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 organ for BMW MC-klubben Norge \u00d8st 26. \u00e5rgang organ for BMW MC-klubben Norge \u00d8st 26. \u00e5rgang Pinsetur 2015 En flott samling BMW-er m\u00f8tes l\u00f8rdag 23. mai kl 09:30, p\u00e5 Shell v/nyg\u00e5rdskrysset (Vinterbro), 15 sykler og 25 hyggelige \u00abpinsevenner\u00bb. De fleste kjente fjes, men heldigvis ogs\u00e5 noen nye som synes opplegget h\u00f8res spennende ut, og vil v\u00e6re med. Av Ragnar og Inger Ugelstad Putin var med p\u00e5 pinsetur ogs\u00e5 i \u00e5r.. Over til h\u00f8yre: Jan \u00d8yvind orienterer om turen f\u00f8r start. Under: Gruppebilde. Turleder Jan \u00d8yvind ledet oss p\u00e5 nydelige veier gjennom Enebakk og indre \u00d8stfold. Flotte svinger og nydelig dekke. Litt syd for Marker gikk turen over til Sverige. P\u00e5 den norske siden var det bra grusdekke, men svenskene hadde mer sansen for smale veier og l\u00f8s grus. Her fikk mange av oss (i alle fall vi som ikke hadde GS) noe \u00e5 bryne oss p\u00e5. Etter noen kilometer var det slutt p\u00e5 veien, og vi endte opp p\u00e5 en gedigen bilkirkeg\u00e5rd. Hundrevis av gamle vrak hvor busker og tr\u00e6r hadde vokst opp b\u00e5de mellom og gjennom bilene. Plassen er kjent og til og med beskrevet i en egen bok, og fotomotivene var mange. Tilbake samme vei som vi kom, og etter ytterligere kilometre p\u00e5 grus var vi over p\u00e5 trivelige svenske veier. Lunch-stopp med varm mat p\u00e5 terrassen til en hyggelig kaf\u00e9 i T\u00f6ckfors. Etter en kort tur innom E18, bar det igjen s\u00f8rover p\u00e5 flotte motorsykkelveier. Turleder har en egen evne til \u00e5 finne strekninger som passer denne gjengen. Behagelig tidlig kom vi fram til et fantastisk sted, Baldersn\u00e4s Herreg\u00e5rd, hvor vi fikk v\u00e5r velfortjente pokal i solen, fremdeles i kj\u00f8redressene i god gammel tradisjon. Innkvartering i ganske nye anneks, alle med egen terrasse hvor vi n\u00f8t kveldssolen f\u00f8r og etter middag. Neste dag gikk turen sydover, hvor mange av oss fikk et kj\u00e6rt gjensyn. En strekning med ganske heftige svinger i kupert terreng Henrik og Bj\u00f8rn var i perlehum\u00f8r under turen. like nord for H\u00e5verud. Strekningen brukes visstnok av flere testere fra kjente motorsykkelblad. Etter en liten pause i H\u00e5verud, hvor vi beundret viadukten for b\u00e5tene p\u00e5 Dalslands kanal, fortsatte vi p\u00e5 en ny rundtur via Br\u00e5landa til B\u00e4ckefors, hvor vi igjen hadde varm lunch. S\u00e5 gikk turen nesten til Ed, f\u00f8r vi vendte nesa mot Baldersn\u00e4s. Igjen var vi tilbake s\u00e5 tidlig at det ble god tid til pokalsvinging og avslapping f\u00f8r middag. Tror de fleste liker opplegget med \u00e5 ligge to netter p\u00e5 samme sted, for s\u00e5 \u00e5 ta en rundtur p\u00e5 dag to. Det sosiale p\u00e5 Pinseturene er veldig viktig, i tillegg kj\u00f8reopplevelsene, er det nok noe av grunnen til at s\u00e5 mange er \u00abfaste deltakere\u00bb p\u00e5 disse turene. Det er hyggelig \u00e5 drodle om pussige og spennende turer i inn og utland, i Europa og andre verdensdeler. Noen har mer eventyrlyst og vil ha st\u00f8rre utfordringer enn andre. I disse samtalene kan man finne mange tips for egne, framtidige turer. Hjemturen gikk via Ed, og siden 2. pinsedag ikke er fridag i Sverige, hadde vi en liten tankstopp p\u00e5 Systembolaget. Vel tilbake i Norge ble det lunch i det fri ved Str\u00f8msfoss sluser. Lunchbordet ble dekket i fint v\u00e6r, bl.a. med Torilds hjembakte br\u00f8d. P\u00e5 hele turen hadde vi supert kj\u00f8rev\u00e6r, f\u00f8rste dagen var det mye sol, bare litt overskyet, selv om temperaturen ikke var s\u00e6rlig h\u00f8y. B\u00e5de andre og tredje dagen var det vekslende skydekke. Enda en vellykket Pinsetur var gjennomf\u00f8rt, og den eneste regnskyllen p\u00e5 turen fikk vel de fleste p\u00e5 de siste f\u00e5 milene hjem. Takk til alle deltakerne for en minnerik tur. Baldersn\u00e4s Herreg\u00e5rd. Kjent bil kirkeg\u00e5rd i Sverige. Lunch-stopp p\u00e5 terrassen til en hyggelig kaf\u00e9 i T\u00f6ckfors. 28 BMW-bladet nr BMW-bladet nr\n\n\n\n\n\n17 Returadresse: BMW MC-klubben Norge, Odd W. Mathisen Sidensvansvegen 9, 2032 Maura\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccd91eab-4fd6-4f8b-896e-20657d6b942b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-og-mor-loslatt-etter-at-gutt-ble-savnet-i-Molde-65776b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:04Z", "text": "# Mann og mor l\u00f8slatt etter at gutt ble savnet i Molde\n\nNtb\n\nOppdatert: 29.jan.2015 11:18\n\nPublisert: 29.jan.2015 11:17\n\n  \nEn mann og moren til den syv \u00e5r gamle gutten som ble meldt savnet i Molde tidligere denne uka, er l\u00f8slatt fra politiets varetekt. De to er fortsatt siktet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSyv\u00e5ringen forsvant fra en bowlinghall i Molde mandag ettermiddag. Tirsdag ettermiddag fikk etterforskningsledelsen i Molde beskjed om at han var funnet, tatt h\u00e5nd om og i god behold.\n\nSamme kveld ble guttens mor p\u00e5grepet og siktet for falsk forklaring.\n\n\u2014 Hun ble l\u00f8slatt fra politiets varetekt onsdag ettermiddag uten at siktelsen er endret eller frafalt, opplyser Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt.\n\nOgs\u00e5 mannen som var sammen med gutten da han ble funnet, ble l\u00f8slatt onsdag etter avh\u00f8r. Mannen, som har en n\u00e6r relasjon til gutten, ble siktet for frihetsber\u00f8velse.\n\n\u2014 Bestemmelsen om barnebortf\u00f8ring i straffelovens paragraf 216 forutsetter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse etter n\u00e6rmere angitte bestemmelser i barnevernloven. Dette er ikke tilfelle i denne saken, opplyser politiadvokat Laura Havdal.\n\n\u2014 Etterforskningen som barnebortf\u00f8ringssak er etter dette innstilt, og dette er bakgrunnen for at de to er l\u00f8slatt. Det vil fortsatt bli foretatt etterforskningskritt relatert til andre sider av saken.\n\nMolde: Mann siktet for bortf\u00f8ring av syv\u00e5ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6c040d8-efe4-478f-972e-64a6b3a56722"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fyllekjorte-n-meter_-fikk-fengsel-454936b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:57Z", "text": "# Fyllekj\u00f8rte \u00e9n meter, fikk fengsel\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:08\n\nPublisert: 11.mai.2005 14:37\n\n  \nMed hele 2,29 i promille pr\u00f8vde mannen \u00e5 forlate puben - i bil.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nN\u00e5 er mannen d\u00f8mt for promillekj\u00f8ring, selv om han fikk kj\u00f8rt kun \u00e9n meter.Mannen fra Finnsnes i Troms var alts\u00e5 god og full da han forlot et av stedets puber. Han gikk til bilen og satte seg inn for \u00e5 kj\u00f8re hjem.Men bilen sto i gir og gjorde et lite byks framover i sn\u00f8en da han startet motoren, skriver avisen Nordlys.Bilen ble dermed sittende fast opp\u00e5 en sn\u00f8skavl. En forbipasserende meldte fra til politiet om episoden.Da politifolkene ankom, ba mannen pent om de kunne hjelpe ham med \u00e5 f\u00e5 bilen l\u00f8s. Det gjorde de ikke; betjentene hjalp derimot 33-\u00e5ringen med \u00e5 komme seg til politistasjonen.Mannen er n\u00e5 d\u00f8mt til 30 dagers fengsel og en bot p\u00e5 25.000 kroner. Han er ogs\u00e5 tidligere d\u00f8mt for promillekj\u00f8ring, og n\u00e5 mister han f\u00f8rerkortet for alltid.Dommen inkluderer ogs\u00e5 straff for besittelse av hasj og oppbevaring av en uregistrert hagle hjemme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "09130aec-a436-4551-9d26-24f2add02dee"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/atelier-escha-logy-alchemists-of-the-dusk-sky-202264", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:06Z", "text": "    Anonym 22.10.2014\n    \n    ## Hva var n\u00e5 dette Atelier greiene for noe?\n    \n    **Til de som aldri har tatt i et Atelier spill f\u00f8r: Her er inngangsbilletten.**\n    \n    > Som f\u00f8rstegangsspiller i den stadig mer beryktede Atelier-serien, m\u00e5tte det en spillt\u00f8rke i mai 2014 til for \u00e5 endelig karre til seg motet med \u00e5 sette seg ned med hva mange f\u00f8r har betegne som en sterk nisje. Av disse er blant annet beskrivelsen \"marketed towards girls\" noe som kan skremme vekk enhver h\u00f8gskoleingeni\u00f8rer som meg selv p\u00e5 relativt f\u00e5 sekunder. Jeg var stygt redd for at jeg etter et par timer med dette m\u00e5tte ut i skogen for \u00e5 skyte elg kun for \u00e5 f\u00e5 gjenbekreftet manndommen pga. et for sterkt preg av rosa, glitter og snill snille jenter.\n    > \n    > N\u00e5 h\u00f8rer det historien til at denne gangen tok serien en mer balansert fremgangsm\u00e5te ganske bevisst. En kunne selv velge protagonist, mellom den ultrasnille sjarmisgodjenta Escha Malier, eller den mer kalkulerte og alvorlige Logix \"Logy\" Fiscario. Et annet element som var nytt var nettopp markedsf\u00f8ringen av spillet. Det var nemlig slik at det denne gangen var Tecmo Koei (n\u00e5 Koei Tecmo) som var utgiver her i Europa. Det var lagt opp til at gjenvendende Atelier fans kunne velge Escha, mens mer action klassisk JRPG fokuserte personer hadde alternativet i Logix. Forskjellen handlet stort sett om mindre historielementer unik for hver karakter, men hvor det kosmetiske var ganske forskjellig. En kunne f. eks. klart se at n\u00e5r Logy svingte sverdet i adventure mode s\u00e5 mente han virkelig \u00e5 ta en arm eller to. Escha p\u00e5 sin side var kanskje mer leken n\u00e5r hun brukte staven (swosh, swosh\\!).\n    > \n    > Det var nemlig blitt st\u00f8rre valgfrihet ut fra hva en selv \u00f8nsket \u00e5 fokusere p\u00e5 i dette spillet, og etter \u00e5 ha testet eldre versjoner som Atelier Ayesha eller Meruru i ettertiden, s\u00e5 er det klart mer fokus p\u00e5 combat her. En kan i teorien fullf\u00f8re spillet ved \u00e5 lvle og i st\u00f8rre grad f\u00e5 utstyr og v\u00e5pen som drops fra elite monsters, gjennom \u00e5 trigge spesielle events, hvor dette ikke havner i baksete som tidligere.\n    > \n    > N\u00e5r det er sagt var nok fortsatt det st\u00f8rste fokuset, og beste overraskelsen, crafting av items. Dette systemet var ganske enkelt \u00e5 komme inn i for n\u00f8dvendig forsyninger, men vanskelig \u00e5 mestre, og da spesielt elementer rundt kvalitet p\u00e5 gjenstanden en lager. Det er nemlig slik at n\u00e5r en f\u00f8rst har laget en combat item, s\u00e5 vil denne ta opp en slot i backpacken din, og fornyes hver gang en vender tilbake til basen. Med andre ord gjelder kvalitet \\> kvantitet n\u00e5r en i praksis f\u00e5r uendelig gjenforsyninger n\u00e5r en lager forbruksvarer. En kan dermed tro at en vil tilbringe mindre tid p\u00e5 labben og mer ute i feltet, og det stemmer nok, men det er ogs\u00e5 noe som fasinerer med \u00e5 kalkulere seg frem til \u00e5 lage \"den perfekte\" gjenstanden, hvor kompleksiteten ikke avtar utover i spillet.\n    > \n    > Combaten er ogs\u00e5 noe som er mer hektisk en antatt av et rated +12 years spill. For de store stygge elite monstersene krever det ikke bare riktig utstyr og solide forsyninger med granater, bomber og rosa self-healing slag monsters, men ogs\u00e5 en klar strategi for rekkef\u00f8lger av supportactions og bruk av \"limit breaks\".\n    > \n    > Et annet element, som er b\u00e5de negativt og positivt, avhengig av hvem en sp\u00f8r og hvor godt en klarer \u00e5 leve seg inn i spillet, er at det er mye karakterutvikling og historier rundt disse, og en form for \"social game\" hvor en gj\u00f8r oppdrag for venner for \u00e5 bli bedre kjent med dem. Her er det mange artige \u00f8yeblikk og uventede vendinger, og noe for enhver hvor de forskjellige karakterer er VELDIG ulike, og hvor en alternativt kan la de en ikke liker st\u00e5 igjen hjemme. Det er ogs\u00e5 veldig hyggelig stemning i gruppen, hvor selv de som er \"frekke\" kommer frem p\u00e5 en sjarmerende m\u00e5te fra et tredjepersonperspektiv, og viser seg \u00e5 v\u00e6re likanes folk de ogs\u00e5.\u00a0\n    > \n    > I en oppsummerende kommentar kan en si at du nok ikke f\u00e5r den st\u00f8rste testosteronspr\u00f8yten i dette spillet, hvor du m\u00e5 se riktig langt etter crazy random dude som bryter inn d\u00f8ra med ladet pumpehagle, men du f\u00e5r s\u00e5 mye annet. Hvis en \u00f8nsker et spill som handler om \"casual stuff\" og hvor en kan slappe av og ta ting med ro, s\u00e5 er nok \"Atelier Escha & Logy: The Alchemist of Dusk\" noe for deg.\n    > \n    > Pros:  \n    > Unikt og komplekst crafting system  \n    > Interessant og utfordrende combat  \n    > Likbare karakterer med character development  \n    > Masse sidequests og stories.  \n    > Masse humor og gode \u00f8yeblikk  \n    > Fin musikk  \n    >   \n    > Cons:  \n    > Enkel main story  \n    > Grafikken er middelm\u00e5dig for s\u00e5 sent i generasjonen  \n    > Lip synch er fremmedord  \n    >   \n    > Personavhengig:  \n    > Kan v\u00e6re rimelig \"girlie\" (tenk retning The Sims)  \n    > Barnevennelig  \n    > Anime stilart\n    \n## Noe gikk galt\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0e42bac-821c-4cb3-88a3-63c1553fc40d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Anvari", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:37Z", "text": "# Anvari\n\n**Anvari** (f\u00f8dt 1126, d\u00f8d 1189), fullt navn **Awhad ad-Din 'Ali ibn Mohammad Khavarani** eller **Awhad ad-Din 'Ali ibn Mahmud** (persisk: \u0627\u0646\u0648\u0631\u06cc \u0627\u0648\u062d\u062f \u0627\u0644\u062f\u06cc\u0646 \u0639\u0644\u06cc \u0627\u0628\u0646 \u0645\u062d\u0645\u062f), var en av de st\u00f8rste persiske poetene.\n\nHan ble f\u00f8dt i Abivard (n\u00e5 i Turkmenistan) og d\u00f8de i khorasansk Balkh (n\u00e5 i Afghanistan),^(\\[1\\]) og studerte vitenskap og litteratur ved det kollegiale instituttet i Toon (n\u00e5 Ferdows i Iran). Han utdannet seg til en ber\u00f8mt astronom og poet.\n\nAnvaris dikter ble samlet i en divan, og inneholder panegyrikk, eulogier, satire og annen litteratur. Hans elegi \u00ab*T\u00e5rer i Khorasan*\u00bb, oversatt til engelsk i 1789, regnes som en av de vakreste diktene i persisk litteratur. *The Cambridge History of Iran* kaller Anvari \u00aben av de st\u00f8rste skikkelsene i persisk litteratur.\u00bb Til tross for sin skj\u00f8nnhet, krevde hans dikt ofte mye hjelp til tolkning siden de var komplekse og vanskelige \u00e5 forst\u00e5.\n\nAnvaris panegyriske dikt til \u00e6re for seldsjukkenes sultan Ahmed Sanjar (1117\u20131157), herskeren av Khorasan, gjorde at han vant kongelig gunst og lot ham fortsette \u00e5 v\u00e6re under beskyttelse av to av etterf\u00f8lgerne til Sanjar. Imidlertid falt han i un\u00e5de hos konged\u00f8mmet i oktober 1185, da hans profeti om katastrofer mislyktes, og han ble tvunget til \u00e5 leve et liv i vitenskapelig tjeneste. Han tok til slutt sitt eget liv i 1189.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8c7be46-9eab-476c-b0f1-34eda2e46417"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/godkjent-montasje-av-ny-brannsentral-med-r%C3%B8ykvarslere/187710", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:38Z", "text": "#   Anbud  Godkjent montasje av ny brannsentral med r\u00f8ykvarslere   \n\nRegistrert Dato: Mandag 26. Mars 2012\n\nVi trenger et nytt brannvarslingssystem med seriekoblede r\u00f8ykvarslere for 2 etasjer. Det \u00f8nskes tilbud p\u00e5 montasje av en brannsentral med 2 sl\u00f8yfer (hver med ca. 8 r\u00f8ykvarslere), tr\u00e5dbasert, med batteribackup. Enkel brannsentral type ICAS IMC-ME el. L.  \nR\u00f8r for kabel ligger klar.  \nTilbud skal inkludere godkjent montasje (FG). Det kan tilbys alternativt montasje med materiell.  \nBefaring kan avtales p\u00e5 telefon eller med epost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "268b15de-decd-4202-9be4-277c895f3411"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-drar-han-sju-tonn-163509b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:50Z", "text": "# Her drar han sju tonn\n\nSe hvordan det g\u00e5r n\u00e5r kraftkaren Lars R\u00f8rbakken skal trekke en sju tonns lastebil.\n\nJan Andal,\n\nPublisert\n\n13.des.2008 19:11\n\nOppdatert\n\n15.des.2008 21:42\n\nNorges sterkeste menn var samlet til dyst i Bergen i helgen. Showet som har f\u00e5tt navnet \u00abClash of the Titans\u00bb og ble vist i Dovregubbens hall.\n\nMange fant veien til Grieghallen l\u00f8rdag ettermiddag for \u00e5 oppleve Norges og et par av verdens sterkeste menn i god gammel mannjevning. Flere av de lokale heltene var med, blant andre den lokale kraftkaren Lars R\u00f8rbakken fra Arna.\n\nHan vant suverent i konkurransen der det var om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 trekke en sju tonns lastebil. Han fikk delt annenplass i \u00e5 l\u00f8fte en 130 kilos t\u00f8mmerstokk flest ganger.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2755261-2bee-4b45-a21d-865a9f70e840"}
+{"url": "http://docplayer.me/1188119-Leksivalavisa-sommeren-2014-friluftsliv-trening-folkeliv-teater-revy-martna-konserter-grunnlovsmarkering-velkommen-til-martna-21-22.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:45Z", "text": "3 Leksivalavisa 2014 Side 3 j\u00f8rsj\u00f8en friluftscamp Planleggingsm\u00f8te ved Bj\u00f8rsj\u00f8en. Foran fra venstre, Folkehelsekoordinator Anita Falkfjell og Ragnar Fossan fra Leksvik Jeger og Fisk. Bak sitter fra venstre SLTkoordinator Veronika Myran, lafter Jorulv T\u00f8mmerdal, J\u00f8ran Nyeng, Leksvik Jeger og Fisk og Nina Melting fra Leksvik R\u00f8de Kors. LEKSVIK: Mange gode krefter g\u00e5r sammen for \u00e5 lage et tilbud for alle. Leksvik Jeger og Fisk, R\u00f8de Kors, Frivilligsentralen, skolene i kommunen, SLT, og folkehelsekoordinatoren samarbeider om \u00e5 lage en friluftscamp ved Bj\u00f8rsj\u00f8en. Godt for helsa - Mange leksv\u00e6ringer benytter seg av den tilrettelagte fiskeplassen ved Liatj\u00f8nna i Mosvik. Det er noe lignende vi planlegger \u00e5 lage her. \u00c5 tilrettelegge for at alle kan f\u00e5 komme seg ut i naturen er forebyggende arbeid, sier SLT-koordinator Veronika Myran. Det er folkehelsekoordinator Anita Falkfjell s\u00e5 absolutt enig i. Friluftscampen kal bygges p\u00e5 almenningsgrunn ved enden av Bj\u00f8rsj\u00f8en, og det er bilveg helt fra. Campen skal lages slik at den er lett tilgjengelig for rullestolbrukere. Fisking fra rullestolen - P\u00e5 oversiden av vegen skal vi lage parkeringsplass og teltplass, og vi skal sette opp to lavvoer i tre og et toalett. I omr\u00e5det mellom vegen og vatnet blir det satt opp en gapahuk og laget b\u00e5lplass. Gapahuken skal Jorulv T\u00f8mmerdal sette opp. Langs vatnet skal vi lage en fiskesti som rullestolbrukere kan benytte. Dessuten skal vi lage ei flytebrygge, og vi vil ha to b\u00e5ter liggende her, forklarer J\u00f8ran Nyeng fra Leksvik Jeger og Fisk. Det er Leksvik Jeger og Fisk som st\u00e5r bak arbeidet med s\u00f8knader og andre formelle ting i forbindelse med friluftscampen. Alt er n\u00e5 i orden, og i l\u00f8pet av kort tid vil spaden bli satt i jorda. Dugnad - Vi satser p\u00e5 mye dugnadsarbeid, og alle som har lyst til \u00e5 bidra er hjertelig velkommen. Noen kroner vil det koste \u00e5 lage campen til tross for mye dugnadsarbeid. Vi har s\u00f8kt om st\u00f8tte fra flere hold, og vi har tenkt \u00e5 sp\u00f8rre n\u00e6ringslivet om sponsing. Folkehelsemidler satser vi ogs\u00e5 p\u00e5, og s\u00e5 har vi tenkt \u00e5 sp\u00f8rre om noen kan sponse materialer, forteller Nyeng. Bj\u00f8rsj\u00f8en ligger om lag 14 kilometer fra Leksvik sentrum langs vegen mellom Leksvik og Kr\u00e5kmo. Friluftscampen er beregnet p\u00e5 at grupper, for eksempel skoleklasser, kan overnatte der, enten i telt eller i trelavvoene. Campen er dessuten et fint utgangspunkt for turer i omr\u00e5det. Nyt sommeren\\! N\u00e5 er sommeren her. Vi kan b\u00e5de se det og kjenne det. Det blomstrer, graderstokken kryper oppover og de lyse sommerkveldene gj\u00f8r oss godt. Sommeren gir oss energi\\! Sommer og ferie er dager hvor vi skal lade opp batteriene for resten av \u00e5ret. S\u00f8rg for \u00e5 f\u00e5 mye ut av dagene. Planlegg trivsel og hygge p\u00e5 lik linje med praktiske gj\u00f8rem\u00e5l. I \u00e5rets Leksivalavis f\u00e5r du oversikt over noe av det Leksvik kan by p\u00e5 i sommer. Her kan du f\u00e5 fine opplevelser i skog og mark, eller en kulturell opplevelse i form av en konsert. Et museumsbes\u00f8k kan gi ny kunnskap, og en god latter skal visstnok forlenge livet. Vi sees i Leksvik. God sommer\\! Line M.R Abel, leder Leksivalstyret Leksvik best bes\u00f8kt i 2013\\! Leksvik var best bes\u00f8kt av de Nordtr\u00f8nderske bygdekinoene i H\u00e5per vi blir det i 2014 ogs\u00e5 :-). For info om filmer og tidspunkt g\u00e5 inn p\u00e5 bygdekinoen.no\n\n4 Leksivalavisa 2014 Side 4 Stor idrettsglede Harde taklinger i Vanvikanhallen n\u00e5r Fotballgutan har trening. Flere av spillerne hadde forfall da Leksivalavisa var p\u00e5 bes\u00f8k, men lagbilde ble det like vel. Foran fra venstre, Asle Myran, Martin Ngo og Ottar Fissum. Bakerst fra venstre, Mats Hammerfjell, Fredrik Gr\u00f8ntvedt (trener), Anders H\u00f8vik, Trond Einar Nordvik, Hugo Hybertsen, Stian Gr\u00f8nning og Roar Rian. LEKSVIK: Fotballgutan satser p\u00e5 inkludering og rettferdighet. Fotballgutan er et FFU-lag med spillere fra Leksvik og Rissa. FFU st\u00e5r for Fotball for utviklingshemmede. Laget best\u00e5r av om lag 15 spillere, og trener hver onsdag i Vanvikanhallen. - Kjempeartig - Jeg synes det er kjempeartig. Jeg har holdt p\u00e5 med fotball i mange \u00e5r, sier Asle Myran, en av veteranene p\u00e5 laget. Men laget gj\u00f8r mer enn \u00e5 trene for moro skyld. Turneringsprogrammet er tettpakket. - I l\u00f8pet av sesongen er vi med p\u00e5 omtrent 10 turneringer fra Orkanger i s\u00f8r til Namsos i nord. I august skal vi delta p\u00e5 landsturneringen for FFU som g\u00e5r i Stj\u00f8rdal. Den gleder vi oss til, forteller lagleder Ronny Overland. Trener for laget er Fredrik Gr\u00f8ntvedt. Fotballgutan har spillere i alderen 16 til dr\u00f8yt 50 \u00e5r, og tre av dem er damer. Rettferdighet - Alle p\u00e5 laget har det artig og viser stor idrettsglede. Og s\u00e5 er spillerne veldig opptatt av rettferdighet, sier Overland. Opprinnelig var Fotballgutan et lag for leksv\u00e6ringer og de trente p\u00e5 Testmann Minne skole. Etter at Vanvikanhallen ble en realitet ble det fusjon med spillere fra Rissa. - Laget fikk et kjempel\u00f8ft da de slo seg sammen med dem fra Rissa, sier Reidun Lindgjerdet, hjelpepleier p\u00e5 R\u00f8nningstad. Spillerne i Fotballgutan er medlemmer enten i Leksvik IL eller Skauga IL. - Betyr mye Tove Hauger\u00f8 er mor til Anders H\u00f8vik, en av spillerne. Hun synes Fotballgutan er et flott tiltak. - Dette betyr mye for Anders. Han kommer seg ut, og her treffer han andre som er p\u00e5 samme niv\u00e5. P\u00e5 dette laget godtar de alle. De er veldig inkluderende, smiler Hauger\u00f8 fra tilskuerbenken i Vanvikanhallen. H\u00e5per p\u00e5 ny suksess LEKSVIK: Barnas Mini-Martna trakk mye folk i fjor. Derfor blir det martna for de yngste ogs\u00e5 i \u00e5r. Barnas Mini-Martna g\u00e5r av stabelen l\u00f8rdag 14. juni p\u00e5 omr\u00e5det rundt lekeplassen i Kroa, og det er velforeningen som st\u00e5r bak. - Det er tenkt at ungene skal arrangere dette med hjelp av voksne. Det er et arrangement med billige aktiviteter for barna, og det er trivelig og sosialt b\u00e5de for unger og voksne. Ungene skal underholde og de skal ha salgsboder hvor de blant annet skal selge leker de ikke lenger trenger, forteller Ann Mari Hamland. Grilling og salg av sj\u00f8mat, kaffe og kaker blir det ogs\u00e5. Ambulansen kommer og har sykehus for bamser og andre kosedyr. Ponnyridning og leketraktorkj\u00f8ring st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 programmet. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 zumbadans. - I fjor var n\u00e6rmere 300 personer innom martnan, og vi h\u00e5per p\u00e5 godt bes\u00f8k ogs\u00e5 i \u00e5r, sier Hamland. Det blir martna ogs\u00e5 i \u00e5r. Her \u00e5rets arrangementskomit\u00e9. Flott dugnadsinnsats for hallen LEKSVIK: Vanvikanhallen g\u00e5r i pluss. - Vi ligger over budsjett p\u00e5 inntekt og under p\u00e5 utgift. Dermed g\u00e5r vi i pluss. Men dugnadsinnsatsen er stor, og dermed viktig for driften. Dugnadsfolket gj\u00f8r en enorm innsats, sier H\u00e5vard Fjeldv\u00e6r, leder i styret for Vanvikanhallen. Hallen er blitt popul\u00e6rt, b\u00e5de for fosninger og folk p\u00e5 den andre siden av fjorden. - Det g\u00e5r veldig bra med hensyn til utleie. For bylag er det popul\u00e6rt \u00e5 komme hit i helgene \u00e5 ha treningsleirer. Vi f\u00e5r inn om lag kroner i \u00e5ret bare i leie p\u00e5 det, sier Fjeldv\u00e6r. I tillegg kommer faste leieinntekter. Vanvikanhallen er eneste hall med innend\u00f8rs fotballbane i Indre Fosen, og det gj\u00f8r hallen unik og popul\u00e6r, s\u00e6rlig vinters tid. Mang fotballag leier treningstid i hallen. - Men klatreveggen og trimrommet er ogs\u00e5 popul\u00e6re. Vi har truffet godt med konseptet v\u00e5rt. Det er mange som ikke driver organisert idrett som bruker trimrommet. Det synes jeg er fint. Det er bra at ungdommen holder p\u00e5 med andre ting en dataspill og slikt, sier Fjeldv\u00e6r.\n\n7 Leksivalavisa 2014 For 25. gang arrangeres Leksvik Side 7 martnan Med trivsel, glede og masse gratis underholdning fra utescenen\\! 21. og 22. juni i Leksvik sentrum UTSTILLERE AGNES DYRSTAD NORSK STABBURMAT KONFEKTEN HOBBYTAUSIN SPAREBANK 1 SMN/EM1 LEKSVIK KRISTELIG FOLKEPARTI NORGES DIABETESFORBUND REODOR LEKSVIK PRODUSENTLAG LEKSVIK HUSFLIDLAG LANDSEM BIL T\u00d8VSTUGGU LEKSVIK IL VITUSAPOTEK LEKSVIK IL/HOPPESLOTT TORE KRUKEN GASTONE DA TRINE GRAVERING HINDRUM SKILAG ELISABETH BR\u00d8NLUND ANNY OG THORLEIF HAMMER VISBORG AUTO LEKSVIK ARBEIDERPARTI KRISTINE HJEMMEBAKERI JOSE CAMUENDO NORWEX DEMIS MUTSINZI R\u00d8DE KORS ROCK OG POP LEKSVIK H\u00d8YRE LEKSVIK HISTORIE OG MUSEUMSLAG S.R. T\u00c5RNES AGENTUR FROSTA GR\u00d8NNSAKER FREDRIK GR\u00d8NTVEDT LEKSVIK BILVERKSTED HUSET I HAGEN FOSEN EL-SYKLER MARIT KVAKLAND H.MANSOR LEKSIVALEN KJELLRUN KOLS\u00c5S LEKSVIK SKYTTERLAG NATURALPAKKA RANDI AASLAND OG ANNE GRETE MELTING Julia Aronsen Luis Alfonso Conejo Bernt Johansson PRODUKTER Vevde matter, brodering, maskins\u00f8m, strikkede produkter og fuglebur Spekemat, geleer, flatbr\u00f8d, krydder og honning Godterier Husflidsprodukter Info om Sparebank1 og Eiendomsmegler 1. Diverse aktiviteter. Info om partiprogram og verving av medlemmer Loddsalg, verving av medlemmer PLS-styrt lego Smakspr\u00f8ver av Tine-produkter Strikking, hekling og hakking. Diverse produkter rundt dette. Bilsalg Ullprodukter. Tovede nisser og troll. Salver basert p\u00e5 naturlige ingredienser. L\u00e6rprodukter. Bilder. Matsalg Apotekets varer Hoppeslott for barn Naturfoto med rammer av gammelt treverk. Spekemat, erteflatbr\u00f8d, r\u00f8mmebr\u00f8d, honning, sukkerspinn, baconcrisp, trevarer, gele og sukkert\u00f8y. Gravering av glass Loddsalg, kaffe, presentasjon av munkstigen Hudpleie, make-up og parfyme (Oriflame) Rosemaling og diverse treprodukter Bilsalg Info om partiprogram og verving av medlemmer Hjemmelagede lefser Ponchos, jakker og hatter Rengj\u00f8ringsprodukter Kunsth\u00e5ndverk av ull. Hatter, skjerf, jakker og hansker Informasjon T-skjorter og smykker Info om partiprogram og verving av medlemmer Informasjonsbod Jakt, fiske og fritidskl\u00e6r Planter blomster Salg av fisk Informasjonsbod Interi\u00f8r, m\u00f8bler etc Informasjon og salg av el-sykler Husflidsprodukter og hobby-poser T-skjorter og smykker og caps Informasjonsbod D\u00f8dehavsprodukter Informasjonsbod Plagg i alpakka ull og skinnprodukter i alpakka og \u00f8kologisk bomull. Tupperware-produkter Russiske varer Kunsth\u00e5ndverk av ull H\u00e5ndlagede smykker med tilbeh\u00f8r. Gaveartikler. Arrang\u00f8r: Leksvik IL Hovedsponsor: Samarbeidspartnere: Kulturbygget og Leksvik kommune Leksvik \u00c5rets martnaskomite \u00f8nsker velkommen til innholdsrik helg i Leksvik\\!\n\n8 Leksivalavisa 2014 Side 8 Suksess for muskelbyggere Kim Andre Halvorsen trener fast hos VM Gym. kvinner. Vi vil helst ikke ha unger her. Da m\u00e5 de i tilfelle trene sammen med foreldre eller andre foresatte, sier Paul Richard V\u00e5gen. LEKSVIK: VM Gym har f\u00e5tt langt flere medlemmer enn eierne forventet. - Vi trodde det ville bli en slags gutteklubb for medlemmer, men n\u00e5 har vi om lag 70 medlemmer. I tillegg er det mange ikkemedlemmer som kommer hit for \u00e5 trene, forteller Paul Richard V\u00e5gen. Sammen med kona Sylvia og kameraten Kristoffer Myran eier og driver han treningssenteret VM Gym i Leksvik. \u00c5pent d\u00f8gnet rundt VM Gym startet opp i september i fjor og holder til i samme bygg som LHL. - Vi har investert om lag kroner, og her har vi blant annet tredem\u00f8ller, romaskiner, benkpresser og ergometersykler. Dessuten selger Sylvia V\u00e5gen, Paul Richard V\u00e5gen og Kristoffer Myran synes interessen for treningssenteret de driver er over all forventning. vi litt kosttilskudd. Treningssenteret er \u00e5pent d\u00f8gnet rundt for medlemmer som har egen n\u00f8kkel, forklarer Myran. VM Gym har ogs\u00e5 en egen lekekrok hvor de minste kan fordrive tiden mens mor og far svetter ut blant apparatene. Nei til doping Mange treningssenter kan ha et litt snuskete rykte n\u00e5r det gjelder doping, men her har eierne av VM Gym en klar holdning. - Vi er medlem av Rent Senter. Det inneb\u00e6rer at vi kan f\u00e5 uanmeldt dopingkontroll. Vi kan ogs\u00e5 melde i fra om vi har mistanke om at noen bruker ulovlige midler. Det er ikke mange treningssenter i Norge som er med i Rent Senter, sier Paul Richard V\u00e5gen. VM Gym er \u00e5pent for alle, men det er stort sett folk i alderen 15 til 50 \u00e5r som trener og bygger muskler i treningssenteret. - Omtrent halvparten av dem som trener her er Skal delta i NM Engelske Rhys Sloman (22) er blant dem som trener fast hos VM Gym. Han jobber i Trondheim, men bor i Vanvikan. Han har en s\u00f8lvmedalje i det britiske styrkel\u00f8ftmesterskapet og har ambisjoner om flere medaljer. - I september skal jeg delta i NM i styrkel\u00f8ft, forteller han mens han trener armmusklene foran speilet i treningssenteret. Interessen for \u00e5 trene og bygge muskler er \u00f8kende i Leksvik. Det har f\u00f8rt til at det er dannet en egen styrkel\u00f8ftavdeling i Leksvik IL. Julian Lysvands suksess innen styrkel\u00f8ftidretten spiller sikkert ogs\u00e5 en rolle for den \u00f8kende interessen. Skyting en sport for alle\\! Vil p\u00e5 pallen i Norgescupen LEKSVIK: Julie Victoria Berg (17) har klare ambisjoner for kommende skisesong. Skil\u00f8peren er en av mange unge som har satt Leksvik p\u00e5 kartet den siste tiden. Hun gikk inn til tredjeplass p\u00e5 fem kilometer fristil under \u00e5rets juniormesterskap i Mo i Rana. - Det er motiverende \u00e5 holde p\u00e5 n\u00e5r jeg lykkes, og det er artig at all den tiden jeg legger ned p\u00e5 trening gir resultater, sier Julie Victoria Berg. M\u00e5let for neste sesong er klart: - Jeg skal p\u00e5 pallen sammenlagt i Norgescupen. Det hadde v\u00e6rt veldig artig, sier hun. N\u00e5 er oppkj\u00f8ringen til vinterens sesong startet. - N\u00e5 trener jeg tre til fire ganger i uka, men fra juli blir det mer, forteller hun. Treningsvenninner er det lite med i Leksvik. - Stort sett trener jeg alene, men det hender jeg har med pappa p\u00e5 noen \u00f8kter. Jeg trener litt sammen med friidrettsfolket i idrettslaget, og s\u00e5 blir det en og annen \u00f8kt med guttene i Leksvik Elite hvis de er bygda, sier skitalentet som vi garantert f\u00f8r h\u00f8re mer fra i \u00e5rene som kommer. Julie Victoria Berg er en talentfull skil\u00f8per. Foto: Privat. Leksvik skytterlag har de tre siste \u00e5rene jobbet med rekruttering av yngre skyttere og har lyktes - med en tredobling av antall medlemmer under 25 \u00e5r. En av suksessfaktorene har v\u00e6rt skyteskole for nybegynnere. Likevel er nok det \u00e5 skape et godt milj\u00f8 rundt treningene det som p\u00e5 sikt vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for \u00e5 beholde de yngre skytterne, sier instrukt\u00f8r i skytterlaget Roger Abel. Skytterlaget trenger n\u00e5 flere konkurransev\u00e5pen til rekruttene, og dette finansieres med st\u00f8tte av lokale bedrifter, frifondsmidler og loddsalg. Jo flere lodd vi f\u00e5r solgt, jo mer kan vi satse p\u00e5 rekruttarbeidet, sier Abel, og h\u00e5per mange tar turen innom lagets bod p\u00e5 martnan. Lurer du p\u00e5 om skyting er noe for deg, s\u00e5 arrangeres skytingens dag p\u00e5 Meskogen 17.august.\n\n12 Leksivalavisa 2014 Side 12 Aktivitetsoversikt 2014 Juni 12. juni Litj-martna p\u00e5 Dagsenteret kl 10-16, Ytter-Myran 14. juni Barnas Minimartna kl Svengen lekeplass p\u00e5 Kroa. 15. juni Sommerkonsert i Leksvik kirke kl juni Barnehagens sommerkonsert 18. juni AMCAR cruisenight. Oppm\u00f8te Hammerberget kl I tillegg blir det cruisenight: 04.07, 16.07, 06.08, 20.08, og juni Oppstart Friidrettsskole for barn mellom 6-12 \u00e5r. Fortsetter juni juni Martna Leksvik sentrum. Diverse program se midtside. 21. juni Forestilling med Minitruppen i Kultursalen begge dager kl juni Emil i L\u00f8nneberget 21. juni Bare Piano konsert med Henrik Vanvik- Hovstein i Kultursalen kl 17. Inngang voksne kr 100/barn gratis. 22. juni Martnasgudstjeneste i sentrum kl juni Kulturarrangement ved museet i Ner-Killingberg kl Arr. Leksvik historie og museumslag 23. juni St.Hans feiring ved P\u00e6lgarn kl (ved elveutl\u00f8pet rett nedenfor Strandheim). Musikk, b\u00e5lkokt kaffe, eventyrstund og natursti. Ta med egen grillmat juni Badmintonleir. Kontaktperson: B\u00e5rd Hindrum juni Sommerrevy p\u00e5 Voilla med Vang / Berg: Kvardag kvar dag\\! Juli 1-3. juli Sommer Sammen, sommerleir for de mellom 10 og 16 \u00e5r p\u00e5 Amborneset. Ulike tema: Film & foto, jeger og fisk, sport, dyr/g\u00e5rd, sj\u00f8, mat 5. juli V\u00e5tt\u00e5n opp Motbakkel\u00f8p fra Leksvik sentrum til V\u00e5ttan P\u00e5melding fra for trimklassen. For mer info: ski.leksvikil.no 10. juli Kuskitbingo p\u00e5 Alm\u00e5sbakksetra kl juli Meskogstevnet, arr Leksvik skytterlag 18. juli Konsert med Andrea Rice (irsk folkemusikk) p\u00e5 Prestlia kl juli Kuskitbingo p\u00e5 Alm\u00e5sbakksetra kl August 3. august Eventyrlig seilas p\u00e5 Trondheimsfjorden med Hansteen. Program og Musikk p\u00e5 kaia fra kl 14. Omvisning p\u00e5 Grande landhandelmuseum. Matsalg. 10. august Sportsgudstjeneste p\u00e5 Aunbua kl august Familiedag p\u00e5 Amborneset fra kl 12:00. Fisking, grilling og div. aktiviteter for hele familien. 17. august Skytingens dag p\u00e5 Meskogen skytebane kl Kom \u00e5 l\u00e6r mer om skytesporten\\! Salg av kaffe/kaker, mulighet for grilling. Arr Leksvik skytterlag. September 7. september Kjerkmarsj fra Kr\u00e5kmo over fjellet til Hindrem/S\u00e6ther. Gudstjeneste i Hindrem stavkirke kl Grande Landhandel Grande Landhandel har \u00e5pent tirsdag og torsdag i perioden 5. juni til ut august. Lokalproduserte varer selges p\u00e5 lagerloftet. Velkommen til seters\\! \u00c5pningstidene for setrene finner du ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 seterbygda.no Ut p\u00e5 tur aldri sur Mange flotte turomr\u00e5der i kommunen. Tilrettelagte turstier er V\u00e5ttahaugen (332 moh) og Kammen Natursti. Sistnevnte er skiltet sti ca 300 m vest for g\u00e5rden Kammen. Stien g\u00e5r helt ned til sj\u00f8en. Hindrem stavkirke For omvisning i stavkirken kontakt: Ruth Margareth S\u00e6ther mobil Gudstjenester Se leksvik.kirken.no Aktivitetskalender finner du ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside: Foto: Trond Moxnes kvardag kvar dag Humorduoen Odd Ivar Berg og Knut Ola Vang inviterer ogs\u00e5 i \u00e5r publikum til sommerrevy p\u00e5 Volla. I fjor sommer fant mange veien innover til den vakre utend\u00f8rsscenen helt nede ved fjorden i Leksvika, og i \u00e5r er det duket for nytt show\\! I fjor het showet \u00abMellom bankmann og Berg, og vi har f\u00e5tt veldig mange gode tilbakemeldinger i etterkant. Spesielt morsomt er det at vi ble en liten hit p\u00e5 youtube med nesten 4000 visninger, sier Odd Ivar og Knut Ola. I \u00e5r skal vi herje litt med alle de hverdagslige ting vi roter rundt med i l\u00f8pet av en dag, ei uke eller et \u00e5r. N\u00e5r man tenker seg om, og stiller noen sp\u00f8rsm\u00e5lstegn med hva man fyller hverdagen med, s\u00e5 dukker det opp en rekke ting som vi syns det er verdt \u00e5 kommentere, Ellers vil revyen inneholde mye musikk, og i \u00e5r kan vi ikke garantere at det blir helt fritt for litt politisk satire.kommunesammensl\u00e5ing er noe vi ikke kommer utenom. Dette i kombinasjon med nydelig fiskesuppe, og et glass med godt drikke og en vakker scene helt nede i fj\u00e6ra, er noe vi h\u00e5per publikum setter av tid til, siste helga i juni. Prestlia: I sommer blir det irsk musikk p\u00e5 Prestlia. Irsk musikk p\u00e5 setra LEKSVIK: Prestlia bes\u00f8ksseter f\u00e5r bes\u00f8k av Andrea Rice med band. - Vi hadde ikke tenkt \u00e5 ha noe kulturarrangement p\u00e5 setra i \u00e5r, men ble kontaktet av bandets norske manager, og da ble det til at vi sa ja, forteller Kyrre S\u00f8rheim. Han driver Prestlia, en av bes\u00f8kssetrene i Leksvik. Irske Andrea Rice har turnert med band i Norge i 15 \u00e5r. Konseptet er irsk folkemusikk. - De er i Norge en m\u00e5neds tid hver sommer som ledd i en nordatlantisk kulturutveksling, og de vil gjerne spille p\u00e5 setrer. Fredag 18. juli kommer de til oss. I forbindelse med bes\u00f8ket er det mulig det blir en gratiskonsert p\u00e5 sykehjemmet i Leksvik, forteller S\u00f8rheim. Prestlia ligger ved Gr\u00f8nsj\u00f8en, om lag 15 kilometer fra Leksvik sentrum i retning Mosvik. Eeeemiiil\\! LEKSVIK: Leksvik Teatertrupp setter opp Emil i L\u00f8nneberget. - Egentlig startet vi med Pippi Langstr\u00f8mpe, men vi fant ut at forestillingen ville bli for lang. Derfor ble det Emil i stedet. Den fant vi en kortversjon p\u00e5 45 minutter av, forteller Barbro H\u00f8laas Vang. Hun er leder i Leksvik Teatertrupp, og sammen med tre andre damer i truppen er hun ansvarlig for at publikum f\u00e5r noe \u00e5 glede seg til under martnashelga. - Vi skal ha tre forestillinger i Kultursalen. Vi har hyret inn Kine Larsen Kimo til \u00e5 ha regien. Det er stor stas for oss at hun ville Emil i L\u00f8nneberget: Emil i L\u00f8nneberget blir \u00e5 se i Kultursalen under martnashelga. Foto: Privat ta jobben. Hun er veldig flink, sier Vang. Det er bare unger i alderen fem til 13 \u00e5r som er med p\u00e5 oppsetningen av Astrid Lindgrens klassiker. 17 unge skuespillere vil bli \u00e5 se p\u00e5 scenen. Jonas R\u00f8nne har hovedrollen som Emil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d904af02-f7b1-41e8-96a0-df4b41dfb417"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article599702.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:45Z", "text": "# Test av dagstursekker\n\n## The North Face Terra 35\n\n### Litt h\u00f8y egenvekt, men en praktisk og god sekk.\n\n\n\nTest av dagstursekker, 30 liter \u00a9 Foto: Produsenten\n\nJohn Arne Tungen,\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 23.8.10\n\n**The North Face Terra 35**\n\nOutdoor AS\n\nTlf. 66 90 76 80, www.outdoor.no\n\nPris: kr 1699,-\n\nVolum: 35 liter\n\nVekt: ca. 1,65 kg\n\nEgen damemodell: Women\u00b4s Terra 45 og 55\n\nGod b\u00e6rekomfort, gode justeringsmuligheter. Litt kort i ryggen, men OK opp til ca. 180 cm. Greit med festepunkter. Utvendig og innvendig lomme i lokket, en ekspanderende lomme med glidel\u00e5s i front.\n\nLave stikklommer p\u00e5 sidene, egen lomme til regntrekk. Glidel\u00e5s gir tilgang til nedre del av sekkerommet, som kan deles av. Gode klips, opereres greit med hansker/votter.\n\nOpplegg for drikkesystem, godt kompresjonssystem. Noe lufting midt etter ryggen. Anatomisk utformede skulderreimer, behagelige i bruk. Ytterstoffet slitesterkt, bra med tanke p\u00e5 vannavvisning.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |          |\n| --------- | -------- |\n| Produsent | ****     |\n| Pris      | **1699** |\n\n### Konklusjon\n\nLitt h\u00f8y egenvekt, men en praktisk og god sekk.\n\n  \nSammenlign priser p\u00e5 din s\u00f8kemotor for shopping. Finn beste tilbud til de beste priser blant v\u00e5re butikker p\u00e5 Kelkoo.\n\n  \n**V\u00e5r karakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5ab0faf-950f-4e31-99f5-bf11b0010226"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-video/43296-hvor-bra-utstyr-ha-samme-lelsen-hjemme-som-kino-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:16Z", "text": "    > ikke glem at man tregner noen drittunger som snakker, kaster popkorn, sender meldinger og generelt oppf\u00f8rer seg d\u00e5rligt. det er jo en stror del av kino opplevelsen.\n    \n3.   10-28-2006,\u00a015:32   \\#23 \n    \n    teddytusen\n    \n4.   10-28-2006,\u00a015:40   \\#24 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Jeg synes bildet p\u00e5 de fleste kinoene er generelt god, dvs, at i de fleste kinoer f\u00f8ler jeg at bildet er bedre enn p\u00e5 de 720p digital projektorene jeg har sett. Jeg rett og slett hater screendoor og r\u00e6va kontrast/sortniv\u00e5, s\u00e5 der er det ingen digitale som har levd opp til kino niv\u00e5, det er det etter min mening bare CRT som klarer.  \n    >   \n    > Lyd derimot.. De aller fleste kinoene har ikke bra utstyr og de som har bra utstyr de blir lidende av at rommet rett og slett er for stort til \u00e5 kunne gi skikkelige spark. Det skal ikke rare anlegget til for \u00e5 overg\u00e5 dette.  \n    >   \n    > Det finnes selvsagt en del kinoer som ikke tar seg bryet med \u00e5 vedlikeholde projektor og linser og som ikke vasker glasset mellom projektor og lerret, da er selv digitale projektorer bedre.  \n    > Det skal v\u00e6re nevnt at jeg har ikke sett en eneste 1080 digital projektor enda, kanskje disse kunne tilfredstillt mine bilde kriterier.?.\n    \n    -----\n\n5.   10-28-2006,\u00a016:55   \\#25 \n    \n    > S\u00e5 et prosjektor til 10-15 tusen i en vanlig stue m\u00e5ler seg med kvaliteten p\u00e5 en gjennomsnittelig kino? :O Jeg er sjokka jeg... jeg har alltid f\u00e5restilt meg at kinoer har super-prosjektor til flere hundre tusen og gigant h\u00f8ytalere til minst like mye. At man kan si at kvaliteten p\u00e5 en kino er d\u00e5rlig var nytt for meg :P S\u00e5 her ser man en ikke-kresen persons synsvinkel  N\u00e5 ble jeg faktisk litt gladere og fikk litt st\u00f8rre forh\u00e5pninger til den nye Benq w100 som jeg f\u00e5r om en m\u00e5nes tid \n    \n6.   10-28-2006,\u00a017:07   \\#26 \n    \n8.   10-28-2006,\u00a017:50   \\#28 \n     Intermediate  \n    \n    > f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 den kinof\u00f8lelsen s\u00e5 b\u00f8r han ha s\u00e5 stort bilde som mulig, og i 2:35:1, har enda til gode \u00e5 f\u00e5 den \"f\u00f8lelsen\" selv om jeg syntes lyden er bedre hos meg en p\u00e5 kino'n her p\u00e5 lillehammer.. Har bare ikke tatt meg r\u00e5d/plass til \u00e5 kj\u00f8pe linse enda..\n    \n    -----\n\n9.   10-28-2006,\u00a023:53   \\#29 \n    \n    eirik73\n    \n    > S\u00e5 et prosjektor til 10-15 tusen i en vanlig stue m\u00e5ler seg med kvaliteten p\u00e5 en gjennomsnittelig kino?\n    > NEI\\!  \n    > P\u00e5 kino brukes det forel\u00f8pig for det aller meste FILM (en lang lang remse med bilder som g\u00e5r gjennom en projektor) og ikke digitalt via videoprojektor, det er to fullstendig forskjellige teknologier, les mer om filmprojektorer p\u00e5:  \n    > http://en.wikipedia.org/wiki/Movie\\_projector  \n    >   \n    > Digital fremvisning vil bli standard i de neste \u00e5rene, forh\u00e5pentligvis med 4K og ikke vanlig 1080p.  \n    >   \n    > Du kan f\u00e5 rimelig bra bilde i din hjemmekino med et moderat budsjett, men kinokvalitet vil du ikke f\u00e5. (om vi forutsetter at kinokvalitet betyr film vist p\u00e5 riktig m\u00e5te, i fokus, osv osv, noe som desverre ikke alltid er tilfelle)  \n    >   \n    > Lykke til med kinoen\\!\n    \n10.  10-29-2006,\u00a000:04   \\#30 \n    \n    ## Kinof\u00f8lsen\n    \n    > Jeg mener ihverfall at bilde og lyd b\u00f8r st\u00e5 s\u00e5nn noenlunde i stil med tanke p\u00e5 st\u00f8rrelse, og lydtrykk.  \n    > Det hjelper lite med surroundanlegg til 50-60K n\u00e5r man m\u00e5 sitte \u00e5 glane p\u00e5 en 20\".  \n    > S\u00e5 f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 kinof\u00f8lsen er projektor et minimumskrav med tilh\u00f8rende lyd.  \n    > Hadde selv ikke noe PJ i starten, men hadde masse lyd.  \n    > Satt da \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 film p\u00e5 en 42\" Plasma.  \n    > kan ikke akkurat si jeg fikk kinof\u00f8lse av det, men n\u00e5r PJ kom i hus s\u00e5 blei det andre boller.  \n    > Uansett s\u00e5 kommer du langt med 10-15000 hvis du ikke er altfor kresen \u00e5 leiter litt p\u00e5 bruktmarkedet i tilegg.\n    \n    -----\n\n13.  10-29-2006,\u00a000:42   \\#33 \n    \n    > Den digitale \"standaren\" er 2k (4000x2000) dette er litt bedre enn en god 35mm rull. n\u00e5r man sier at det er s\u00e5 d\u00e5rlig bilde p\u00e5 kino, tenkt litt i sammenheng, hvis du hadde tatt en dvd og bl\u00e5st den opp p\u00e5 15 meter bilde hadde det sett drit stykt ut og, hadde du laget et 2m bilde med 35mm s\u00e5 skal jeg love deg det er \"HD\". Men gled dere til de digitale PJene kommer, det er bilde det\\!   \n    > For dere som bor i Bergen, p\u00e5 den store kinodagen skaff dere biletter til 3D visningen det er bilde i toppklasse. men kj\u00f8p biletter n\u00e5 for de kommer itl \u00e5 g\u00e5 raskt \n    \n    -----\n\n14.  10-29-2006,\u00a001:17   \\#34 \n    \n        Takk & like \n    >  Opprinnelig postet av **Plecto**\n    > \n    > Hva slags spesifikasjoner er det da p\u00e5 bildet p\u00e5 kinoer?\n    > \n    > 35mm visningskopi tilsvarer under gode forhold ca 4K (4520 (h) x 2540 (v)), men v\u00e6r obs. film benytter IKKE pixler, men bittesm\u00e5 lysf\u00f8lsomme korn, dette kan dermed ikke sammenliknes direkte.  \n    >   \n    > En annen vanlig misforst\u00e5else er at st\u00f8rrelsen p\u00e5 lerret har noe med saken \u00e5 gj\u00f8re, det er HELT FEIL, d\u00e5rlig oppl\u00f8sning blir elendig enten det er p\u00e5 28\" eller 280\", det som avgj\u00f8r er hvor stor del av synsfeltet som dekkes.  \n    >   \n    > Uansett, du kan f\u00e5 et sabla bra resultat i din hjemmekino, men ikke tro at du matcher en normalt god kino p\u00e5 bilde siden\\!\n    \n16.  10-29-2006,\u00a005:12   \\#36 \n    \n    > Der m\u00e5 ej sei mej uenig i dej, visst ej tar utgangspunkt i der ej synst det er best \u00e5 sj\u00e5 i kinoen (ca midten og bakover) \u00e5ss\u00e5 p\u00e5 en HD-DVD i min hjemmekino s\u00e5 m\u00e5 ej sei at ej synst bildet knuser bildekvaliteten det har vert p\u00e5 dei kinoene ej har vert p\u00e5 (5-6 forskjellige saler) og det har ikkje ej vert den einaste som har p\u00e5peika heller..\n    \n\n17.  10-29-2006,\u00a009:28   \\#37 \n    \n    ## \n    \n    >  Opprinnelig postet av **striky**\n    > \n    > Vi m\u00e5 nok opp p\u00e5 minimum 40-50.000 for komplett utstyrspakke for \u00e5 \"matche\" normale norske kinoer. I tillegg kommer selve rommet.\n    > Ehhhh..... hvilken norsk gjennomsnittskino refererer du til her?  \n    > Min logitech z 5500 til 3700 kroner spiller bedre lydmessig enn de fleste norske kinoer jeg har bes\u00f6kt i hvertfall, men s\u00e5 har jeg noe mindre rum ogs\u00e5....  \n    > Skulle jeg ha tilsvarende st\u00f6rrelse p\u00e5 mitt kinolokale som en gjennomsnittlig Norsk kino m\u00e5tte jeg sikkert ut med minst 300 000 (uten \u00e5 ha regnet) for \u00e5 f\u00e5 tilsvarende lyd. Med prosjektor dvd spiller kan du f\u00e5 sinnsykt mye bra for 15000 kroner i dag til et rom p\u00e5 10-20 kvm. Mitt anlegg kostet komplett 16000 kroner og er selvf\u00f6lgelig mindre enn en norsk kino, men jeg synes likevel at opplevelsen er vanvittig, jeg foretrekker faktisk \u00e5 se film hjemme\\!  \n    > Dette betyr ikke at jeg ikke \u00f6nsker \u00e5 oppgradere til et st\u00f6rre anlegg. Jeg vil ha bedre lyd enn en kjedelig norsk gjennomsnittskino\\!  \n    > S\u00e5 ut i fra det perspektivet kan jeg v\u00e4re enig med deg n\u00e5r det gjelder pris\\!  \n    > MVH  \n    > Trond\n    \n    -----\n\n18.  10-29-2006,\u00a012:41   \\#38 \n    \n    JR\n     Intermediate  \n    \n        0 post(er)\n    \n    >  Opprinnelig postet av **BeoMaster**\n    > \n    > Det er som regel p\u00e5 bildesiden det fungerer best p\u00e5 kino. En skal ha relativt dyrt lerret og god prosjektor for \u00e5 f\u00e5 tilsvarende.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder lyd er ofte resultatet nedsl\u00e5ende. I en normal stue / hjemmekino vil hvilket som helst surround anleg i 5.1 til over 20.000,- gj\u00f8re det bedre enn hva ofte kommer ut av anleggene p\u00e5 en gjennomsnittlig nork kino sal.\n    > \n    > Nei, her er jeg hel uenig. Bildet p\u00e5 en kino i gjennomsnitt er d\u00e5rlig. P\u00e5 grunn av det \"omsluttende\" lydbildet blir dette oppfattet av mange som at bildet er bra (fordi det er noe mer definerbart enn lyden).  \n    >   \n    > Derfor vil en hjemmekino med selv sm\u00e5 investeringer bli mye bedre enn en tradisjonell kino. Jeg ville lagt betydelig mer i lyd (og rom) enn bilde.  \n    >   \n    > Fomel for 100% hjemmekino = 20% Rom + 30% Bilde + 50% Lyd  \n    >   \n    > Mener n\u00e5 jeg da... ;-)\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n19.  10-29-2006,\u00a013:03   \\#39 \n    \n    > Her er min oppfatning:  \n    > Bildet: En PJ i 10k klassen leverer utrolig mye bedre bilde enn p\u00e5 kinoen(men hadde PJ\\`n p\u00e5 kinoen st\u00e5tt like n\u00e6rme som hjemme s\u00e5 hadde det nok v\u00e6rt sykt bra ) Sist jeg var p\u00e5 kino s\u00e5 satt jeg \u00e5 irriteret meg over en gromsete og veldig st\u00f8yet bilde:evil:  \n    >   \n    > Lyden: Lyden p\u00e5 kinoen er s\u00e5 klart bedre enn mitt(bare for n\u00e5 ) som har en prislapp p\u00e5 \\<10k, men jeg liker seri\u00f8st ikke lyd signaturen som er p\u00e5 byens kino, og jeg er overbevist at jeg vil kunne sl\u00e5 den lyden n\u00e5r jeg skal kj\u00f8pe nye HT i de n\u00e6rmeste m\u00e5nedene...  \n    >   \n    > **Konklusjonen min, for ca.20-25k s\u00e5 kan man begynne \u00e5 sammenligne..  \n    > **  \n    > Men husk en dedikert hjemmekino hjemme har kanskje en volum p\u00e5 60m3 og en kino noen 1000m3 rom som skal fylles med lyd s\u00e5 det blir litt dumt \u00e5 rakke ned p\u00e5 utsyret som brukes p\u00e5 kinoene...  \n    >   \n    > Men hlashugg meg gjerne, for alle har hver sin smak og oppfatning ect.\n    \n    -----\n\n20.  10-29-2006,\u00a013:22   \\#40 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6341f5b0-9cc7-4b52-971c-fad1f86fac61"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/munchen/hahn-hotel-42906/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:41Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Hahn Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i M\u00fcnchen, Tyskland.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet befinner seg i Schwanthalerh\u00f6he og har vaskeritjeneste, parkering og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett.  \n  \nDe moderne rommene har telefon og eget bad.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink.  \n  \nM\u00fcnchen flyplass ligger mindre enn 35 minutter med bil fra Hahn Hotel. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i M\u00fcnchen.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nBar/salong, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nFlerspr\u00e5klig personell, Vaskeritjeneste\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett, Tr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n\n**Annet**\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "761fc71a-7348-4a72-9911-91a17ba7ce66"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Siem-Reap-The-Frangipani-Green-Garden-Hotel-Spa.438871.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:13Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 The Frangipani Green Garden Hotel and Spa vil du v\u00e6re sentralt i Siem Reap, rundt hj\u00f8rnet fra Lucky Mall Super Market og kun minutter fra Wat Kesararam. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Angkor kj\u00f8pesenter og Siem Reap kongebolig.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 13 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Rommet har seng med overmadrass. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av p\u00e5 stedets spa, hvor du kan nyte massasjer, kroppsbehandlinger, og ansiktsbehandlinger. Her har du tilgang til blant annet et utend\u00f8rs basseng og sykler til leie. Dette hotellet i art deco-stil tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og bryllupstjenester. Gjestene kan enkelt og raskt ta seg rundt i omr\u00e5det med buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellets restaurant, som har en bar og utsikt mot hagen, og muligheter for \u00e5 spise under \u00e5pen himmel (hvis v\u00e6ret tillater det). Du kan ogs\u00e5 kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis kontinental frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og limousin-/privatbiltjenester. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel) mot et tillegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "296b9104-5c51-4823-a7a3-5906503410b5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sterkere-fotfeste-for-radikale-grupper-i-Sinai-581211b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:06Z", "text": "# Sterkere fotfeste for radikale grupper i Sinai\n\nOppdatert: 17.jul.2013 19:54\n\nPublisert: 17.jul.2013 19:54\n\n  - \n    \n     Situasjonen er spent nord p\u00e5 Sinaihalv\u00f8ya. Her bemanner h\u00e6ren et sjekkpunkt utenfor byen El Arish.  FOTO: Reuters / NTB scanpix \n\nRadikale islamistgrupper har f\u00e5tt sterkere fotfeste p\u00e5 Sinaihalv\u00f8ya, og konflikten med egyptiske myndigheter minner om en lavintensiv borgerkrig.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSiden revolusjonen i Egypt 25. januar 2011 har det v\u00e6rt en rekke angrep og voldshandlinger i det nordlige Sinai, n\u00e6r grensen til Israel. Etter at president Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskap ble avsatt av h\u00e6ren 3. juli i \u00e5r, har volden eksplodert.\n\nSiden da har det v\u00e6rt en rekke angrep p\u00e5 politistyrker og h\u00e6ren i omr\u00e5det. Senest tirsdag ble det skutt med raketter og automatv\u00e5pen mot en milit\u00e6rleir n\u00e6r Rafah, p\u00e5 grensen til Gazastripen. To offiserer ble s\u00e5ret i angrepet, if\u00f8lge Reuters. Dette er bare et av det som har blitt en n\u00e6rmest daglig foreteelse, angrep p\u00e5 soldater og politifolk i omr\u00e5det. Til sammen er minst 13 drept i uroen.\n\n## Beduinstammer\n\nSinaihalv\u00f8ya er dominert av beduinstammer. Kriminelle beduiner st\u00e5r ogs\u00e5 bak smugling av narkotika og menneskehandel i omr\u00e5det.\n\nDerfor har konfliktniv\u00e5et med egyptiske myndigheter lenge v\u00e6rt h\u00f8yt, og det tiltok under maktvakuumet som oppsto etter revolusjonen i 2011. Samtidig har radikale islamistgrupper etablert seg i omr\u00e5det.\n\n## Krigsr\u00e5d\n\nRadikale islamistgrupper p\u00e5 Sinaihalv\u00f8ya har n\u00e5 dannet et \u00abkrigsr\u00e5d\u00bb. R\u00e5det har som oppgave \u00e5 sl\u00e5 tilbake mot egyptiske myndigheter. If\u00f8lge arabiske medier ble r\u00e5det dannet 27. juni i \u00e5r, f\u00e5 dager f\u00f8r Mursi ble avsatt. R\u00e5det bekjenner seg til en \u00absalafistisk-jihadistisk\u00bb ideologi, som betyr at man f\u00f8lger en streng korantolkning og kjemper for \u00e5 innf\u00f8re en global islamistisk stat. I et intervju med palestinske Wattan TV sier en talsmann for gruppen som kaller seg \u00abal-Tawhidi\u00bb, samler dette r\u00e5det alle radikale islamistgrupper i Sinai.\n\n\u2014 V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 etablere et islamsk kalifat, sier representanten.\n\n## Israelsk bekymring\n\nEtableringen av et krigsr\u00e5d i Sinai vekker israelsk bekymring. If\u00f8lge den israelske analytikeren Ehud Yaari har medlemmer av to av Sinais store beduinstammer, Sawarka og Tarabin, sluttet seg til det radikale \u00abkrigsr\u00e5det\u00bb. If\u00f8lge ham er politiet ute av stand til \u00e5 konfrontere de v\u00e6pnede beduinene. H\u00e6ren har i samr\u00e5d med Israel sendt flere brigader til Sinai denne uken, men fors\u00f8ker i liten grad \u00e5 konfrontere islamistene, skriver Yaari p\u00e5 Washington Institute sine hjemmesider.\n\n\u00abH\u00e6ren opererer sjelden etter solnedgang, de fleste av styrkene befinner seg bare ved veisperringer og i leirene, og de har ikke fors\u00f8kt \u00e5 opps\u00f8ke de radikale islamistene ved deres kjente tilholdssteder\u00bb, skriver Yaari.\n\nIf\u00f8lge ham har den egyptiske h\u00e6ren konsentrert seg om \u00e5 vokte grensen til Gazastripen, noe som kan skyldes bekymring for at Hamas p\u00e5 Gazastripen kan sende v\u00e5pen og soldater for \u00e5 st\u00f8tte Det muslimske brorskap i Egypt. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "734858c3-e7c9-441c-b208-a51f28fae9c8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marion_County_(Texas)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:08Z", "text": "# Marion County (Texas)\n\n\n\nKart over Texas der Marion County er markert med r\u00f8dt\n\n**Marion County** er et fylke i den amerikanske delstaten Texas. Det ligger i den \u00f8stlige delen av staten. Det grenser mot Cass County i nord, Harrison County i s\u00f8r, Upshur County i vest og mot Morris County i nordvest. Det har ogs\u00e5 grense mot delstaten Louisiana i \u00f8st.\n\nMarion Countys totale areal er 1 089 km\u00b2 hvorav 101 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 10 941 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Jefferson. Det har f\u00e5tt sitt navn etter Francis Marion som var general under den amerikanske uavhengighetskrigen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1955a3c2-6c56-43ba-b540-52beb0ad128b"}
+{"url": "http://docplayer.me/4106657-Internasjonalt-samarbeid-forskningsradets-strategi-2010-2020.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:18Z", "text": "# Internasjonalt samarbeid. Forskningsr\u00e5dets strategi\n\n2 DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsr\u00e5d Norges forskningsr\u00e5d er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsr\u00e5det er den viktigste forskningspolitiske r\u00e5dgiveren for Regjeringen, departementene og andre sentrale institusjoner og milj\u00f8er med tilknytning til forskning og utvikling (FoU). Videre arbeider Forskningsr\u00e5det for et \u00f8konomisk og kvalitetsmessig l\u00f8ft i norsk FoU og for \u00e5 fremme innovasjon, i samspill mellom forskningsmilj\u00f8ene, n\u00e6ringslivet og den offentlige forvaltningen. Forskningsr\u00e5det skal identifisere behov for forskning og foresl\u00e5 prioriteringer. Gjennom m\u00e5lrettede finansieringsordninger skal R\u00e5det bidra til \u00e5 sette i verk nasjonale forskningspolitiske vedtak. En viktig oppgave er \u00e5 fungere som m\u00f8teplass mellom finansi\u00f8rer, utf\u00f8rere og brukere av norsk forskning og de som finansierer forskning, og \u00e5 medvirke til internasjonalisering av norsk forskning.\n\n3 Forord Det internasjonale forskningslandskapet er i rask endring. Globale utfordringer krever felles innsats. Det europeiske forsknings- og innovasjonsomr\u00e5det tar form med visjonen om fri bevegelse av forskere, kunnskap og ideen om den 5. frihet i Europa. Fortsatt holder USA posisjonen som verdens ledende forskningsnasjon, men nye land og regioner gj\u00f8r store investeringer og framskritt innenfor forskning, s\u00e6rlig i Asia. Gjennom internasjonalt forskningssamarbeid kan vi bidra til \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer, \u00f8ke kvalitet og kapasitet i norsk forskning, sikre Norge tilgang til den internasjonale kunnskapsproduksjonen, styrke n\u00e6ringslivets konkurranseevne og fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. Stortingsmeldingene om forskning og innovasjon sl\u00e5r fast at \u00f8kt internasjonalt samarbeid er n\u00f8dvendig. Samtidig er det viktig \u00e5 f\u00e5 til et godt samspill med nasjonale programmer og satsinger. Norges forskningsr\u00e5ds hovedstyre vedtok 18. november 2010 Forskningsr\u00e5dets strategi for internasjonalt samarbeid. Strategien beskriver hvordan Forskningsr\u00e5det skal bidra til \u00f8kt internasjonalisering av norsk forskning. Denne strategien vil bare lykkes dersom den realiseres i n\u00e6rt samarbeid med forskerne, institusjonene, bedriftene og departementene. Vi takker for verdifulle innspill i arbeidet med strategien. Oslo, 18. november 2010 Arvid Hall\u00e9n Administrerende direkt\u00f8r 1\n\n5 1 Hva slags strategi? Forskningsmeldingen, St.meld.nr.30 ( ) Klima for forskning, sl\u00e5r fast at \u00f8kt internasjonalt samarbeid er n\u00f8dvendig for \u00e5 fremme kvaliteten i norsk forskning, for \u00e5 hente kunnskap i utlandet, for \u00e5 utvikle velferdssamfunnet og \u00f8ke verdiskapingen, og for at vi skal kunne ta v\u00e5r del av ansvaret for den internasjonale kunnskapsoppbyggingen. \u00d8kt internasjonalisering pekes ut som ett av fire tverrg\u00e5ende m\u00e5l for forskningspolitikken. Innovasjonsmeldingen, St.meld.nr 7 ( ) Et nyskapende og b\u00e6rekraftig Norge, fremhever tilgang p\u00e5 kompetanse fra andre bedrifter gjerne internasjonale samarbeidspartnere og internasjonale forskningsresultater og innovasjoner som viktige drivere for \u00f8kt innovasjon og omstilling i egen bedrift. M\u00e5let er \u00e5 utvikle et mer kunnskapsbasert og omstillingsdyktig n\u00e6ringsliv i Norge. Forskning av h\u00f8y kvalitet og et velfungerende og attraktivt forskningsog innovasjonssystem er grunnleggende forutsetninger for \u00e5 lykkes, ogs\u00e5 internasjonalt. Fortsatt er det den enkelte forskers faglige nettverk som er grunnlaget for konkret samarbeid. I \u00f8kende grad foreg\u00e5r ogs\u00e5 innovasjon i globale nettverk mellom bedrifter og forskere. En sentral del av forskningspolitikken er \u00e5 legge til rette for og st\u00f8tte forskernes internasjonale samarbeid. Mange forskningsinstitusjoner og bedrifter har kommet langt i \u00e5 etablere et institusjonelt grunnlag for dette gjennom \u00e5 styrke og profesjonalisere interne st\u00f8ttefunksjoner for forskerne og inng\u00e5 samarbeidsavtaler med institusjoner og bedrifter i utlandet. Forskningsr\u00e5det \u00f8nsker et n\u00e6rt samspill med forskningsinstitusjoner og bedrifter i det strategiske arbeidet for \u00f8kt internasjonalisering. Forskningsmeldingen peker p\u00e5 at det n\u00e5 stilles nye krav til myndighetene: Grunnlaget for det internasjonale samarbeidet legges imidlertid i \u00f8kende grad gjennom avtaler mellom land og institusjoner, ofte med samarbeidstiltak som inneb\u00e6rer behov for til dels betydelig ressursinnsats og langsiktige forpliktelser. Deltakelse i internasjonalt samarbeid krever derfor i \u00f8kende grad beslutninger p\u00e5 myndighetsniv\u00e5 og institusjonsniv\u00e5. Forskningsmeldingen gir Forskningsr\u00e5det en rekke oppgaver i denne sammenhengen. Dette dokumentet er en strategi for hvordan Forskningsr\u00e5det skal l\u00f8se sine oppgaver for \u00e5 \u00f8ke internasjonaliseringen av norsk forskning. Strategien dreier seg om hvordan Forskningsr\u00e5det kan \\> stimulere og st\u00f8tte opp om forskernes internasjonale samarbeid \\> samarbeide med og st\u00f8tte opp om institusjonenes og bedriftenes internasjonale strategier \\> et bidra til \u00e5 realisere Regjeringens og departementenes internasjonaliseringsm\u00e5l. Dessuten dreier den seg om hvordan Forskningsr\u00e5det selv skal samarbeide internasjonalt. Strategiens m\u00e5l kan bare innfris i et n\u00e6rt samarbeid med forskerne, institusjonene, bedriftene og departementene. 3\n\n6 2 M\u00e5l og hovedgrep Det skjer et taktskifte innenfor internasjonalt forskningssamarbeid. Globale utfordringer krever at land finner l\u00f8sninger i fellesskap og sammen utvikler det globale kunnskapssamfunnet. basert n\u00e6ringsliv, fremmer etablering av internasjonalt n\u00e6ringsliv i Norge og bidrar til god forvaltning. 2.1 Internasjonalt forskningslandskap i endring Det skjer et taktskifte innenfor internasjonalt forskningssamarbeid. En \u00f8kende andel av forskningen skjer gjennom ulike former for samarbeid p\u00e5 tvers av landegrenser. Forskningsinstitusjoner og bedrifter rekrutterer i \u00f8kende grad sine medarbeidere i et internasjonalt arbeidsmarked. Investering i forskningsinfrastruktur og kunnskapsbedrifter gj\u00f8res i land der det er gode forskningsmilj\u00f8er. Forskning finansieres i \u00f8kende grad fra internasjonale kilder og i samarbeid mellom land. For Norge er det avgj\u00f8rende \u00e5 ha en sterk forskningssektor, b\u00e5de som kulturb\u00e6rer og som fundament for kunnskap og kompetanse i alle deler av samfunnet. 4 Internasjonalisering av forskningen har elementer i seg av b\u00e5de samarbeid og konkurranse. Landene samarbeider om \u00e5 m\u00f8te store felles samfunnsutfordringer, og de konkurrerer samtidig om \u00e5 trekke til seg de beste forskerne og internasjonale forskningsinvesteringer. Forskere og institusjoner konkurrerer om \u00e5 v\u00e6re ledende innenfor sine fagomr\u00e5der, men oppn\u00e5r dette f\u00f8rst og fremst gjennom \u00e5 samarbeide med andre ledende forskere. B\u00e5de konkurranse og samarbeid er drivkrefter for kvalitet, og kvalitet resulterer i sin tur i \u00f8kt internasjonal oppmerksomhet og gjennomslag. Forskningsmilj\u00f8er med internasjonal h\u00f8y kvalitet st\u00f8tter opp under etablering og videreutvikling av et kunnskaps- Foto: Geoatlas Norge har deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning siden Evalueringer viser at utbyttet ved \u00e5 delta er stort. Samtidig st\u00e5r vi overfor betydelige utfordringer, blant annet \u00e5 f\u00e5 til \u00f8kt og bredere norsk deltakelse i dette samarbeidet. EUs ambisjoner og visjoner om utviklingen av et felleseuropeisk forskningsomr\u00e5de, ERA, inneb\u00e6rer en kraftig utvidelse av det europeiske samarbeidet. Det etableres nye tiltak og samarbeidsformer utenfor rammeprogrammet. EU har blant annet tatt initiativ rettet mot store samfunnsmessige utfordringer hvor Norge kan og b\u00f8r bidra. \u00c5 delta kan ogs\u00e5 gi Norge \u00f8kt tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon. S\u00e6rlig viktig er slike satsinger for \u00e5 m\u00f8te globale og store felles europeiske utfordringer. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 legge til rette for at norsk n\u00e6ringsliv kan delta i kommende europeiske partnerskap for innovasjon. Utenfor Europa holder USA posisjonen som verdens ledende forskningsnasjon, samtidig som nye land og regioner har\n\n7 Foto: UN Photo/M. Perret Foto: Colourbox Foto: Tor Ivar Karlsen/Norsk Polarinst. (utsnitt) f\u00e5tt \u00f8kende betydning og innflytelse. Spesielt gjelder dette Kina og India. I tillegg til disse tre landene prioriterer Norge samarbeidet med Canada, Russland, Japan, S\u00f8r-Afrika, Brasil, Chile og Argentina. Ogs\u00e5 i det bilaterale samarbeidet, p\u00e5 nordisk niv\u00e5 og i annet multilateralt samarbeid vokser det fram relasjoner med \u00f8kt vekt p\u00e5 forpliktende samarbeid p\u00e5 myndighetsniv\u00e5, blant annet gjennom felles finansiering av forskning. \u00c5 delta i slike fellessatsinger er krevende og kan gi mindre rom for nasjonal styring. Samtidig f\u00e5r deltakerne tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon i et omfang som ellers ikke ville v\u00e6rt mulig. Deltakelse gir \u00f8kt konkurransekraft for norsk n\u00e6ringsliv og bidrar til \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og kapasiteten i norsk forskning. Globale utfordringer krever at vi finner l\u00f8sninger i felleskap og sammen utvikler det globale kunnskapssamfunnet. Dette inneb\u00e6rer \u00f8kt samordning av forskningspolitikken og forskningsfinansieringen mellom land. 2.2 M\u00e5l \u00d8kt internasjonalt samarbeid st\u00e5r sentralt i forskningsmeldingen Klima for forskning, i innovasjonsmeldingen Et nyskapende og b\u00e6rekraftig Norge og i Forskningsr\u00e5dets egen strategi I front for forskningen. Internasjonalt forskningssamarbeid skal \\> bidra til \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer \\> bidra til \u00e5 \u00f8ke kvaliteten og kapasiteten i norsk forskning \\> sikre Norge tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon \\> styrke n\u00e6ringslivets konkurranseevne \\> fremme Norge som ledende forsknings- og innovasjonsnasjon p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. Forskningsr\u00e5det vil sammen med forskersamfunnet, n\u00e6ringslivet og departementene arbeide for disse m\u00e5lene. Foto: Jon Solberg, Forskningsr\u00e5det 5\n\n8 2.3 Forskningsr\u00e5dets hovedgrep I kraft av sine roller som r\u00e5dgiver, forvalter av forskningsmidler og m\u00f8teplass, er Forskningsr\u00e5det tildelt en sentral rolle i internasjonaliseringen av norsk forskning. Som r\u00e5dgiver skal vi gi kunnskapsbaserte og velbegrunnede r\u00e5d om internasjonal deltakelse og tilpasning av nasjonal forskingspolitikk og delta p\u00e5 vegne av Norge i internasjonale policyorganer. Som forvalter av forskningsmidler skal vi tilpasse nasjonale finansieringsordninger til utviklingen internasjonalt og arbeide for gode og enkle internasjonale finansieringsordninger. Som m\u00f8teplassakt\u00f8r skal vi i st\u00f8rre grad bidra til m\u00f8ter og nettverk mellom norske forskere, bedrifter og myndigheter og deres motparter i andre land. Forskningsr\u00e5det vil gjennom denne strategien ta nye grep for \u00e5 bidra til \u00e5 realisere m\u00e5lene for internasjonalt samarbeid. Det er n\u00f8dvendig med s\u00e6rskilte tiltak for \u00e5 fremme internasjonalt forskningssamarbeid. Men grunnlaget for \u00e5 lykkes i internasjonal forskning er at Forskningsr\u00e5det gjennom alle sine regul\u00e6re virkemidler bidrar til \u00e5 utvikle et attraktivt og velfungerende forsknings- og innovasjonssystem med gode kunnskapsbedrifter, dyktige forskere og f\u00f8rsteklasses infrastruktur. Alle Forskningsr\u00e5dets satsinger programmer, frie arenaer, s\u00e6rskilte satsinger, institusjonsrettede tiltak og andre former for st\u00f8tte skal ha konkrete m\u00e5l og planer for internasjonalt samarbeid. Ambisjonsniv\u00e5et skal tilpasses m\u00e5let for den enkelte satsingen, med utgangspunkt i forskningsmeldingens forventning om at all norsk forskning st\u00e5r i en internasjonal sammenheng. Tiltakene for \u00e5 styrke det internasjonale samarbeidet skal tilpasses den enkelte satsingens egenart. Internasjonalisering skal v\u00e6re en regul\u00e6r og innarbeidet del av virksomheten i alle satsinger. Foto: Andreas B. Johnsen, Forskningsr\u00e5det Forskningsr\u00e5det vil arbeide for at Norge deltar i felles programmer p\u00e5 tvers av landegrenser n\u00e5r dette er viktig for \u00e5 m\u00f8te felles ut fordringer eller for \u00e5 styrke norsk forskning og kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv. Departementenes aktive politiske og finansielle engasjement er en forutsetning for vellykket norsk deltakelse. Forskningsr\u00e5det vil st\u00f8tte opp om departementenes arbeid og bidra til at nasjonale satsinger utformes slik at det blir en hensiktsmessig arbeidsdeling og et godt samspill med de internasjonale satsingene. Forskningsr\u00e5det vil bidra til en bred dialog om temaer for og innretning p\u00e5 det internasjonale programsamarbeidet. Foto: Jon Solberg, Forskningsr\u00e5det 6\n\n9 Foto: Shutterstock Foto: Shutterstock Foto: Colourbox Forskningsr\u00e5det vil utvikle \u00f8konomiske virkemidler for \u00e5 st\u00f8tte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. Dette vil bidra til \u00e5 utvikle varige relasjoner med sterke utenlandske forskningsmilj\u00f8er og styrke Norge som ledende forskningsnasjon p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der. Forskningsr\u00e5det vil videref\u00f8re og styrke stimuleringstiltak for \u00e5 gj\u00f8re norske forskere, bedrifter og forskningsinstitusjoner til aktive deltakere p\u00e5 de internasjonale samarbeids- og konkurranse arenaene. Forskningsr\u00e5det vil blant annet gi st\u00f8tte som dekker deler av institusjonenes egenfinansiering i internasjonale samarbeidsprosjekter. Forskningsr\u00e5det vil styrke sin r\u00e5dgivende rolle, overfor b\u00e5de n\u00e6ringslivet og forskningsmilj\u00f8ene, for \u00e5 \u00f8ke norsk deltakelse i inter nasjonale forskningsprosjekter. Forskningsr\u00e5det vil arbeide for at norske institusjoner f\u00e5r samme konkurransevilk\u00e5r som andre europeiske institusjoner. Forskningsr\u00e5det vil styrke vekt leggingen av internasjonalt samarbeid og mobilitet i egen s\u00f8knadsbehandling. Forskningsr\u00e5det vil stimulere til at norske forskere er en del av det internasjonale forskersamfunnet gjennom utenlandsopphold og ved bes\u00f8k av gjesteforskere ved institusjoner her i landet. Forsknings r\u00e5d finansierte ph.d. - stipendiater b\u00f8r delta i internasjonalt samarbeid, fortrinnsvis gjennom opphold ved utenlandsk institusjon. Forskningsr\u00e5dfinansierte postdoktorstipendiater skal som hovedregel gis mulighet og oppfordres til \u00e5 gjennomf\u00f8re et lengre utenlandsopphold. 7\n\n10 Foto: Shutterstock 2.4 Visjoner 2020 Forskningsr\u00e5det vil realisere strategi for internasjonalt samarbeid i samspill med forskning, n\u00e6ringsliv og forvaltning. N\u00e5r dette lykkes, vil norsk forskning i 2020 kunne beskrives slik: \\> Norske forsknings- og innovasjonsmilj\u00f8er deltar i verdensledende forsknings- og innovasjonsprosjekter for \u00e5 m\u00f8te globale og store felles europeiske utfordringer. \\> Forskningens kvalitet er styrket. Innenfor utvalgte fagomr\u00e5der ligger norsk forskning p\u00e5 topp internasjonalt, og en st\u00f8rre andel utenlandske bedrifter henter kunnskap hos norske FoU- milj\u00f8er. \\> N\u00e6ringslivet har gjennom \u00e5 delta i internasjonale konsortier utviklet nye l\u00f8sninger, prosesser og produkter og har \u00f8kt sin forsknings- og innovasjonskompetanse. Dette har gitt bedre internasjonal konkurranseevne og et mer kunnskapsbasert n\u00e6ringsliv. \\> Norske forskningsmilj\u00f8er er internasjonalt kjent for \u00e5 tilby fremragende forskningsinfrastruktur og deltar aktivt i internasjonalt samarbeid om slik infrastruktur. \\> Norge har innovative forskningsmilj\u00f8er i verdensklasse og utvikler kompetent arbeidskraft p\u00e5 en m\u00e5te som medf\u00f8rer \u00f8kt etablering her i landet av utenlandske kunnskapsdrevne organisasjoner og foretak. 8\n\n11 3 Globale utfordringer Forskningsmeldingen Klima for forskning prioriterer forskning for \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer. De globale utfordringene knyttes s\u00e6rlig til klima, energi, matproduksjon og milj\u00f8, men ogs\u00e5 fattigdom, global helse og fred. I l\u00f8pet av de siste ti\u00e5rene har verdenssamfunnets oppmerksomhet i \u00f8kende grad blitt rettet mot de store utfordringene som menneskeheten st\u00e5r overfor. Disse globale utfordringene har ogs\u00e5 inntatt en sentral plass i nasjonal og internasjonal forskningspolitikk. Man kan oppn\u00e5 mye ved \u00e5 prioritere de globale utfordringene p\u00e5 den nasjonale forskningsagendaen. Men disse utfordringene er ikke bare globale i tematikk. De krever ofte at nasjonene g\u00e5r sammen om \u00e5 l\u00f8se problemer som landene hver for seg ikke har kapasitet til \u00e5 l\u00f8se alene. Forskningen er ogs\u00e5 en integrert del i utviklingen av en felles internasjonal plattform for handling. Internasjonalt samarbeid og samordnet forskningsog innovasjonsinnsats er derfor s\u00e6rlig Foto: Shutterstock viktig i arbeidet for \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene. EUs nye forsknings- og innovasjonsinitiativ, Innovation Union, legger vekt p\u00e5 betydningen av innovasjon for \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene. B\u00e5de forskningssektoren, industrien og det \u00f8vrige n\u00e6ringslivet m\u00e5 engasjeres. Hele spekteret fra grunnforskning via anvendt forskning til kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye produkter og tjenester m\u00e5 involveres hvis man skal finne l\u00f8sninger p\u00e5 de store samfunnsmessige og globale utfordringene. Som i alle andre sammenhenger er det viktig \u00e5 s\u00f8ke partnerskap med sterke forskningsnasjoner. Samarbeidet m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte de fremvoksende \u00f8konomiene. De kan fort ende opp som en del av problemet, men m\u00e5 i stedet bli en del av l\u00f8sningen. Det m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte utviklingslandene, som vil bli mest skadelidende om vi ikke lykkes. Norge har som ett av verdens rikeste land en forpliktelse til \u00e5 bidra til forskning som kommer fattige land og befolkninger til gode. Partnerskap med utviklingslandene vil \u00f8ke deres egen kapasitet i kampen mot fattigdom, og verdenssamfunnets evne til \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene. Forskningsr\u00e5det arbeider for \u00f8kt bruk av Open access-publisering. Dette er viktig b\u00e5de for Norge og norske forskningsinstitusjoner, og for utviklingen av den globale kunnskapsallmenningen. De globale utfordringene vil i \u00f8kende grad definere internasjonal politikk og de globale markedene. \u00c5 m\u00f8te de globale utfordringene handler ogs\u00e5 om \u00e5 utvikle det norske forskningsog innovasjonssystemet til \u00e5 kunne m\u00f8te framtiden p\u00e5 en offensiv m\u00e5te. Forskningsr\u00e5det vil: \\> bidra til internasjonalt samarbeid og koordinert innsats for \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene. \\> utvikle forskningssamarbeid med fremvoksende \u00f8konomier og bidra til \u00e5 utvikle forskningskapasitet i utviklingsland, gjennom like verdig samarbeid med gode forskere og forskningsmilj\u00f8er i disse landene. 9\n\n12 4 \u00d8kt kvalitet og kapasitet Det ligger i forskningens natur \u00e5 s\u00f8ke den beste kunnskapen og et godt fagfelleskap uavhengig av nasjonale grenser. Gjennom internasjonalt samarbeid \u00f8kes b\u00e5de kvaliteten og kapasiteten i forskningen, og man nyter godt av samarbeidspartnernes innsats. Foto: Shutterstock Forskningsr\u00e5det skal v\u00e6re en p\u00e5driver for \u00f8kt kvalitet og kapasitet i norsk forskning. Det ligger i forskningens natur \u00e5 s\u00f8ke den beste kunnskapen og et godt fagfelleskap uavhengig av nasjonale grenser. Den viktigste drivkraften for \u00f8kt internasjonalt samarbeid er forskerens eget \u00f8nske om faglig utvikling. Men internasjonalt samarbeid er ogs\u00e5 krevende \u00f8konomisk, administrativt og menneskelig. Det skal heller ikke undersl\u00e5s at enkelte institusjoner og fagomr\u00e5der i for liten grad har tradisjon for \u00e5 prioritere internasjonalt samarbeid. Forskningsr\u00e5det vil st\u00f8tte opp om forskernes og institusjonenes initiativer til \u00f8kt internasjonalt samarbeid, legge til rette for slikt samarbeid og styrke kravene til internasjonalisering p\u00e5 omr\u00e5der hvor dette har v\u00e6rt for lite fokusert. Dette er tiltak som vil virke i hele bredden av norsk forskning, fra den mest grunnleggende til den mest anvendte. 4.1 Mobilitet, forskerkarriere og internasjonal deltakelse En grunnleggende forutsetning for internasjonalt samarbeid er mobilitet, b\u00e5de i rekrutteringsfasen og senere. Det finnes en rekke nasjonale og europeiske ordninger som st\u00f8tter opp om mobilitet. Disse m\u00e5 videreutvikles og utnyttes bedre. Mobilitet b\u00f8r ogs\u00e5 inng\u00e5 som en naturlig del av forskningsprosjekter. Forskningsr\u00e5det deltar aktivt p\u00e5 vegne av Norge i det europeiske arbeidet for \u00e5 fjerne hindringer for forskermobilitet. De fremste milj\u00f8ene ved universitetene og h\u00f8yskolene har et omfattende internasjonalt samarbeid, blant annet i form av jevnlig forskerutveksling med utenlandske milj\u00f8er, felles publisering med utenlandske kolleger og \u00e5pen internasjonal rekruttering ved tilsettinger. Flere forskningsinstitutter er aktive deltakere i internasjonalt samarbeid og viktige samarbeidspartnere for norske bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 delta i EU-prosjekter. Imidlertid er det fortsatt mange forskningsinstitusjoner som har en lang vei \u00e5 g\u00e5 n\u00e5r det gjelder internasjonalt samarbeid. Universitetene og h\u00f8yskolene har lavere deltakelse innenfor EUs rammeprogram enn \u00f8nsket. Flere institusjoner og milj\u00f8er b\u00f8r delta mer aktivt i internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Mange norske forskningsinstitutter har stramme \u00f8konomiske rammevilk\u00e5r sammenliknet med tilsvarende institutter i andre land. For mange framst\u00e5r internasjonalt samarbeid som komplisert og kostnadskrevende. Foto: Shutterstock 10\n\n14 Foto: S.E. Dahl/Samfoto 4.2 Infrastruktur Nyskapende forskning er p\u00e5 mange omr\u00e5der betinget av tilgang p\u00e5 avansert og kostbar infrastruktur. Samarbeid om infrastruktur gj\u00f8r det mulig for norske forskere \u00e5 delta i forskning som Norge ikke kan finansiere alene. Fagevalueringer har vist at norske forskningsgrupper som aktivt utnytter nasjonalt medlemskap i slikt samarbeid, utmerker seg med h\u00f8y vitenskapelig kvalitet. Investering i vitenskapelig utstyr m\u00e5 ogs\u00e5 ta utgangspunkt i n\u00e6ringslivsbehov og de nasjonalt prioriterte satsingsomr\u00e5dene. Tilgang til avansert forskningsinfrastruktur er et avgj\u00f8rende element for \u00e5 oppn\u00e5 internasjonal konkurransekraft og attraktivitet. Oppdatert og avansert infrastruktur er viktig for forskningsbasert innovasjon og er ofte en forutsetning for \u00e5 tiltrekke seg toppforskere fra andre land. I forskningsmeldingen har Forskningsr\u00e5det f\u00e5tt ansvaret for \u00e5 utarbeide et nasjonalt veikart for investeringer i forskningsinfrastruktur. Dette skal presentere hvilke nasjonale og internasjonale storskalaprosjekter som Forskningsr\u00e5det anbefaler at Norge investerer i, innenfor en realistisk budsjettramme. Utvikling av nasjonale noder i distribuerte internasjonale forskningsinfrastrukturer f\u00e5r stadig 12\n\n15 Foto: Shutterstock Foto: Jon Solberg, Forskningsr\u00e5det Foto: Shutterstock sterkere betydning. The European Strategy Forum on Research Infrastructure (ESFRI) vil inneb\u00e6re en h\u00f8yere grad av spesialisering og arbeidsdeling mellom landene, og vil ha betydning for nasjonale investeringer i infrastruktur. Forskningsr\u00e5det vil: \\> st\u00f8tte norsk deltakelse i internasjonale forskningsorganisasjoner som har avansert forskningsinfrastruktur. \\> arbeide for \u00e5 hente inn utenlandsk delfinansiering av forskningsanlegg i Norge. \\> skaffe mer kunnskap om infrastruktur b\u00e5de i og utenfor Europa i samarbeid med forskningsmilj\u00f8ene, vurdere om man skal formalisere tilknytning til disse, og bruke f\u00f8lgeforskningsmidlene knyttet til slike internasjonale forskningsinfrastrukturer. 4.3 \u00d8kt vekt p\u00e5 internasjonalisering i Forskningsr\u00e5dets virkemidler Forskningsr\u00e5det er den nasjonale konkurransearenaen innenfor forskning. Kriteriene for konkurransene er avgj\u00f8rende for utviklingen av sektoren. Forskningsr\u00e5det legger til grunn at prosjekter med godt internasjonalt samarbeid og prosjekter fra milj\u00f8er som er godt internasjonalt posisjonert, skal velges foran andre prosjekter n\u00e5r de ellers st\u00e5r om lag likt. Alle satsinger skal ha konkrete m\u00e5l og planer for internasjonalisering. Ambisjonsniv\u00e5et m\u00e5 tilpasses m\u00e5lene for satsingen. Innenfor de faglig eller tematisk rettede satsingene skal m\u00e5lene for internasjonalisering f\u00f8lges opp gjennom utlysningene. I de frie, \u00e5pne arenaene kan internasjonalisering styrkes gjennom tilleggsbevilgninger til internasjonaliseringstiltak i prosjekter som allerede er valgt ut p\u00e5 basis av vitenskapelig kvalitet eller samlet kvalitet som innovasjonsprosjekter. Forskningsr\u00e5dfinansierte ph.d.-stipendiater b\u00f8r delta i internasjonalt samarbeid, fortrinnsvis gjennom opphold ved utenlandsk institusjon. Forskningsr\u00e5dfinansierte postdoktorstipendiater skal som hovedregel gis mulighet og oppfordres til \u00e5 gjennomf\u00f8re et lengre utenlandsopphold. Ordningene m\u00e5 tilpasses slik at ogs\u00e5 kvinnelige stipendiater velger utenlandsopphold. Forskningsr\u00e5det har i mange \u00e5r st\u00f8ttet opp om internasjonalt samarbeid gjennom egne norskfinansierte samarbeidsprogram og ulike former for finansieringssamarbeid med andre land. Samordnede utlysninger og felles utlysninger, for eksempel i ERA-Net, skal vurderes som tiltak for \u00f8kt internasjonalt samarbeid i alle Forskningsr\u00e5dets satsinger. Felles programmer og programsamarbeid er n\u00e6rmere beskrevet i neste kapittel. 13\n\n16 5 Tilgang til internasjonal kunnskapsproduksjon Internasjonalt forskningssamarbeid gir tilgang til den globale kunnskapsproduksjonen og bidrar til at resultater fra den internasjonale forskningsfronten kan komme til nytte i norsk sammenheng. Det europeiske samarbeidet er en hovedarena for internasjonalt samarbeid og en hovedprioritet for norsk forskning. Det er imidlertid ogs\u00e5 viktig \u00e5 styrke det bilaterale samarbeidet med sterke og fremvoksende forskningsnasjoner utenom Europa. Foto: Seafood.no 5.1 Visjonen om et europeisk forskningsomr\u00e5de Norge har siden 1994 deltatt i EUs rammeprogrammer for forskning med stort utbytte. Det er ansl\u00e5tt at norske forskere deltar i prosjekter med et samlet budsjett som er fem ganger st\u00f8rre enn den norske kontingenten, og at norske forskere har s\u00f8knadsmuligheter p\u00e5 et samlet bel\u00f8p som er 50 ganger st\u00f8rre enn det norske bidraget. P\u00e5 denne m\u00e5ten har EUforskningen \u00f8kt Norges tilgang til den internasjonale kunnskapsproduksjonen. Generelt er den norske deltakelsen i rammeprogrammene dominert av relativt f\u00e5, men dyktige norske institusjoner og bedrifter. Forskningsr\u00e5det ser et spesielt stort potensial i \u00e5 gj\u00f8re flere norske forskningsinstitusjoner og bedrifter i stand til \u00e5 delta i EU-samarbeidet. Norske milj\u00f8er, spesielt ved universitetene, har en s\u00e6rlig utfordring i \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre gjennomslag i det nye europeiske forskningsr\u00e5det, ERC. Forskningsr\u00e5det vil styrke deltakelsen i EU-forskningen blant annet gjennom de tiltak det er redegjort for i forrige kapittel. I 2000 satte EU utviklingen av det felles europeiske forskningsomr\u00e5det ERA p\u00e5 Foto: Shutterstock agendaen. I 2008 ble visjonen for ERA vedtatt. Dette inneb\u00e6rer at det skal utvikles en 5. frihet i Europa innen 2020 en kunnskapsfrihet med fri bevegelse av forskere, kunnskap og ideer over landegrensene. Det krever harmonisering av regelverk, koordinering av nasjonal forskningspolitikk og \u00f8kt samarbeid mellom EUs medlemsstater. Prinsippet om variabel geometri sl\u00e5s fast. Det vil si at de enkelte land selv velger hvilke aktiviteter det vil delta i, bidra til finansieringen av og ha innflytelse over. I l\u00f8pet av de senere \u00e5rene har det vokst fram en rekke randsoneaktiviteter og finansieringsformer rundt EUs rammeprogram (Joint Technology Initiatives, ERA-Net, artikkel 185-initiativer osv.). Ved opptakten til 8. rammeprogram for forskning representerer Joint Programming Initiatives (JPI) den st\u00f8rste dynamikken i det europeiske forskningslandskapet. Dette skal v\u00e6re store fellesprogrammer p\u00e5 tvers av landegrensene rettet mot de store globale eller felles europeiske utfordringene, som klimaendringer, mat og helse, aldrende befolkning m.fl. Norge deltar i mange av randsoneaktivitetene og flere JPI-er, og har f\u00e5tt gjennomslag for en JPI p\u00e5 Friske og produktive sj\u00f8er og hav. 14\n\n17 Forskningsr\u00e5det vil: \\> p\u00e5 grunnlag av en bred dialog med forskning, n\u00e6ringsliv og samfunn gi departementene r\u00e5d om deltakelse i fellesprogrammer der dette gir en merverdi for norsk forskning eller n\u00e6ringsliv, eller bidrar til \u00e5 m\u00f8te globale eller felleseuropeiske utfordringer. \\> aktivt involvere kompetanse fra forskningsmilj\u00f8ene og av forskningsinstitusjonene og bedriftene som strategiske partnere i utviklingen av JPI-ene. \\> utvikle god arbeidsdeling og godt samspill mellom fellesprogrammene og nasjonalt finansiert innsats. \\> bidra til at disse fellesprogrammene drives effektivt fra norsk side, med tydelige leveranser til samfunnet og god kontakt med forskning og n\u00e6ringsliv. Foto: Jon Aars, Norsk Polarinst. (utsnitt) Slike samarbeidsformer vil trolig f\u00e5 st\u00f8rre omfang i tiden framover og vil involvere de ulike landenes myndigheter og forskningsfinansierende organer. \u00c5 delta i fellesprogrammer gir eierskap og innflytelse, men inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at nasjonale midler i st\u00f8rre grad vil bli benyttet p\u00e5 internasjonale konkurransearenaer. Norsk deltakelse og suksess i fellesprogrammer vil stille nye krav til samarbeid og finansiell koordinering mellom departementene. En grunnleggende forutsetning for \u00e5 kanalisere nasjonale forskningsmidler til ulike former for fellesfinansiering med andre land, er at det gir en merverdi for norsk forskning eller n\u00e6ringsliv, eller bidrar til \u00e5 m\u00f8te felles utfordringer. Forskningsr\u00e5det vil arbeide aktivt for \u00e5 sikre at mekanismene i fellesprogrammene bygger opp under Norges form\u00e5l med \u00e5 delta. Dersom m\u00e5let f\u00f8rst og fremst er \u00e5 styrke en del av norsk forskning gjennom internasjonalt samarbeid, kan finansiering av norsk deltakelse v\u00e6re det beste. Dersom m\u00e5let er \u00e5 bidra til at et presserende felles problem blir l\u00f8st, kan reell fellesfinansiering v\u00e6re riktig. P\u00e5 omr\u00e5der der Norge deltar i europeiske fellesprogrammer, vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 redusere eller legge om de nasjonale virkemidlene. Det vil fremdeles v\u00e6re betydelige omr\u00e5der der det er i nasjonal interesse \u00e5 legge hovedvekten p\u00e5 nasjonale forskningsprogrammer. Eksempler p\u00e5 dette er petroleumsforskning, polarforskning, deler av velferds- og arbeidslivsforskningen og annen sektorforskning som i vesentlig grad handler om kunnskapsgrunnlaget for norsk politikk, og om behovet for \u00e5 opprettholde en nasjonal kunnskapsberedskap. 15\n\n18 5.2 Nordiske partnere Nordisk forskningssamarbeid b\u00f8r s\u00e6rlig styrkes p\u00e5 omr\u00e5der hvor samarbeid kan bidra til \u00e5 oppn\u00e5 kritisk masse, gi hensiktsmessig arbeidsdeling, og felles bruk av kostbar infrastruktur. Fellesnordisk utnyttelse av biobanker og databaser er s\u00e6rlig aktuelt, blant annet innenfor helse og velferd. Nordic Centres of Excellence er et viktig virkemiddel som gir synergi mellom nasjonale fremragende forskermilj\u00f8er og bidrar til \u00f8kt internasjonal attraktivitet og rekruttering. Den viktigste samarbeidspartner for de nasjonale forskningsr\u00e5dene er NordForsk. Nordisk samarbeid har gitt mange norske forskningsmilj\u00f8er inngang til st\u00f8rre europeisk samarbeid. Gjennom samarbeid kan de nordiske landene fremst\u00e5 som en tydelig region i samarbeid med land i og utenfor Europa. Dette er viktig for \u00e5 fremme nordisk forskning, men ogs\u00e5 for \u00e5 styrke nordiske perspektiver i det europeiske og internasjonale forskningssamarbeidet. Eksempler kan v\u00e6re marin forskning, forskning p\u00e5 nordomr\u00e5dene og velferdsforskning. Foto: Colourbox 5.3 Samarbeid med de fremste forskningsnasjonene Norge har bilaterale forskningsavtaler med mange land utenfor Europa, hvorav noen er s\u00e6rskilt politisk prioriterte: USA, Canada, Japan, Kina, Russland, India, S\u00f8r-Afrika, Brasil, Argentina og Chile. Det er et stort potensial for \u00e5 styrke samarbeidet med disse landene. Forskningsr\u00e5det vil legge f\u00f8lgende til grunn i den videre oppf\u00f8lgingen: USA Bredt samarbeid innenfor mange fag og tema, knyttet til b\u00e5de grunnforskning og innovasjon motivert av forskningskvalitet av \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer, og av \u00e5 komme i inngrep med velfungerende systemer for forskningsbasert innovasjon. Canada Samarbeid innenfor et bredt utvalg av fag og tema der vi har felles interesser motivert av kvalitet og samarbeid innenfor mange samfunnsomr\u00e5der. Kina Bredt samarbeid innenfor mange fag og tema, knyttet til b\u00e5de grunnforskning og innovasjon motivert av forskningskvalitet, av \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer, av \u00e5 delta i utviklingen i kinesiske markeder for produkter og tjenester og systemer for forskning og forskningsbasert innovasjon. Japan Samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser motivert av kvalitet. India Samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser motivert av kvalitet, av \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer og av \u00e5 delta i utviklingen i indiske markeder for produkter og tjenester og systemer for forskning og forskningsbasert innovasjon. Russland Samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser - motivert av kvalitet, geopolitisk samarbeid i nord for \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer, og utvikling av samarbeid mellom naboland innen forvaltning og n\u00e6ringsliv. S\u00f8r-Afrika Samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser motivert av kvalitet, av \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer og av felles interesser. Samarbeidet er knyttet til dialog med v\u00e5rt viktigste kontaktpunkt i forhold til forskning i Afrika. Brasil Samarbeid innenfor utvalgte fag og tema der vi har felles interesser motivert av \u00e5 m\u00f8te globale utfordringer, og av \u00e5 delta i utviklingen i brasilianske markeder for produkter og tjenester og systemer for forskning og forskningsbasert innovasjon. Chile Samarbeid blant annet om havbruksforskning motivert av felles interesse. Argentina Samarbeid blant annet om klimaforskning motivert av felles interesse. 16\n\n19 Innenfor enkelte fag og temaer kan det v\u00e6re gode faglige og n\u00e6ringsmessige grunner til \u00e5 styrke samarbeidet med andre land og regioner enn de nasjonalt prioriterte. Det ligger i forskningens natur at man ikke kan eller b\u00f8r begrense samarbeidet til noen f\u00e5 land. De generelle tiltakene som er beskrevet i kapittel 4, vil st\u00f8tte opp om og bidra til internasjonalt samarbeid ogs\u00e5 med andre land enn de prioriterte. Det samme gjelder tiltakene for \u00e5 fremme partnerskap med utviklingsland som beskrevet i kapittel 3. Som hovedregel skal det internasjonale arbeidet integreres i de faglige og tematiske satsingene i Forskningsr\u00e5det. P\u00e5 noen omr\u00e5der har det likevel v\u00e6rt n\u00f8dvendig med samarbeidsprogrammer spesifikt rettet mot enkeltland, som Kina (CHINOR), India (INDNOR) og S\u00f8r- Afrika-programmet. Disse programmene har sikret \u00f8nsket kraft i samarbeidet i en innledende fase. Tilsvarende programformer kan v\u00e6re aktuelle i en overgangsperiode i forhold til flere land. Der det er mulig, b\u00f8r det utvikles samordnede eller felles utlysninger med forskningsfinansierende organisasjoner i samarbeidslandet. E\u00d8S finansieringsordning representerer en ny arena for etablering av partnerskap med nye medlemsland i EU b\u00e5de for forskningsmilj\u00f8er og for Forskningsr\u00e5det. Det vil ogs\u00e5 i det l\u00f8pende arbeidet v\u00e6re behov for fag- og temauavhengige midler for \u00e5 sikre synliggj\u00f8ring, samordning og fleksibilitet i forhold til samarbeidslandets myndigheter og forskningssystemer. Forskningsr\u00e5det vil: \\> konkretisere de faglige og tematiske ambisjonene for styrket samarbeid med de prioriterte samarbeidslandene. \\> legge til rette for forskerutveksling med prioriterte samarbeidsland, og st\u00f8tte opp om nettverkstiltak og arrangere workshops for \u00e5 fremme konkret samarbeid. \\> samarbeide med forskningsfinansierende organisasjoner i samarbeidslandene om samordnede eller felles utlysninger. \\> utvikle et solid kunnskapsgrunnlag om de prioriterte samarbeidslandene. 17 Foto: Cicero\n\n20 5.4 Viktige samarbeidsorganisasjoner Forskningsr\u00e5det deltar i flere internasjonale samarbeidsorganisasjoner i tillegg til EU-samarbeidet. Mange av disse organisasjonene st\u00e5r sentralt i utviklingen av den globale forskningsagendaen, utviklingen av det europeiske forskningsomr\u00e5det og det som skjer internasjonalt innenfor forskning og innovasjon: \\> CERN European Organization for Nuclear Research \\> COST European Cooperation in Science and Technology \\> EMBL European Molecular Biology Laboratory \\> EISCAT European Incoherent SCATter \\> ESA European Space Agency \\> ESF European Science Foundation \\> EUREKA Europeisk nettverk for innovasjon \\> OECD Organisation for Economic Co-operation and Development \\> TAFTIE European Network of Innovation Agencies \\> IARC International Agency for Cancer Research \\> Globale samarbeidsorganisasjoner innenfor Global Change-forskningen Deltakelse i slike organisasjoner gir norske forskere og bedrifter tilgang til verdifulle nettverk og s\u00e6rlig kostbar og avansert forskningsinfrastruktur, og \u00e5pner muligheter for \u00e5 delta i forskning av h\u00f8y kvalitet som det er umulig \u00e5 finansiere med nasjonale midler alene. Deltakelse i internasjonale samarbeidsorganisasjoner gir ogs\u00e5 Forskningsr\u00e5det tilgang til evalueringer, analyser, studier av beste praksis og framtidsmetodikk. 18\n\n21 6 Styrking av n\u00e6ringslivets konkurranseevne Framtidens l\u00f8sninger skal utvikles i fellesskap mellom forskning og n\u00e6ringsliv. Gjennom deltakelse i konsortier kan norsk n\u00e6ringsliv utvikle samarbeidet med internasjonale fagmilj\u00f8er, kunder og leverand\u00f8rer. Forskningsr\u00e5det \u00f8nsker \u00e5 stimulere bedrifter til \u00e5 bygge relevante internasjonale nettverk. Gjennom \u00e5 delta i internasjonale konsortier kan norsk n\u00e6ringsliv i \u00f8kende grad samarbeide med internasjonale fagmilj\u00f8er, kunder og leverand\u00f8rer. Foto: Sverre Jarild Gjennom EUs nye forsknings- og innovasjonsinitiativ, Innovation Union, smeltes innovasjons- og forskningspolitikken i Europa sammen. Framtidens l\u00f8sninger skal utvikles i fellesskap mellom forskning og n\u00e6ringsliv. Forskningsr\u00e5det vil derfor legge til rette for \u00f8kt deltakelse i internasjonale fellesprogrammer som er relevante for n\u00e6ringslivet, i f\u00f8rste rekke Joint Technology Initiatives, Eurostars og Joint Programming Initiatives. Forskningsr\u00e5det vil dessuten stimulere n\u00e6ringslivet til \u00e5 delta i bilaterale forskningsprosjekter med land utenfor Europa. Deltakelse i slike internasjonale samarbeidsprosjekter er tidkrevende og kostbart. Forskningsr\u00e5det m\u00e5 derfor styrke stimuleringstiltak som sikrer bedriftene risikoavlastning ved internasjonal deltakelse. Stimuleringstiltakene kan ogs\u00e5 omfatte bedre r\u00e5dgivning og veiledning i forbindelse med s\u00f8knadsskriving, og informasjon om hvilke internasjonale samarbeidsmuligheter som finnes for n\u00e6ringslivet. Det er viktig at Forskningsr\u00e5det utvikler sin r\u00e5dgiverrolle, og l\u00e6rer \u00e5 kjenne det internasjonale forskningslandskapet. Dermed kan R\u00e5det vurdere hva som er hensiktsmessige virkemidler n\u00e5r norske bedrifter trenger st\u00f8tte for \u00e5 delta i forpliktende internasjonalt samarbeid. Deler av norsk n\u00e6ringsliv deltar p\u00e5 den internasjonale konkurransearenaen, og mange av de st\u00f8rre bedriftene har forskningsavdelinger eller forskningspartnere i andre land. Tilsvarende har Norge gode forskningsmilj\u00f8er som kan betjene bedrifter utenfor Norge, og er avhengig av samarbeid med disse. Forskningsr\u00e5det vil: \\> legge til rette for at norsk n\u00e6ringsliv kan delta i internasjonale programmer som har n\u00e6ringslivet som m\u00e5lgruppe. \\> synliggj\u00f8re merverdi av internasjonalt samarbeid for n\u00e6ringslivet og kartlegge n\u00e6ringslivets behov for internasjonal kunnskap og kunnskapsutveksling. \\> legge til rette for utenlandske oppdrag til og utenlandske investeringer i norsk forskning og norske kunnskapsbedrifter. \\> arbeide aktivt for harmonisering av IPR-regelverk og h\u00e5ndteringen av dette. 19\n\n22 7 Ledende forsknings- og innovasjonsnasjon p\u00e5 utvalgte omr\u00e5der Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for \u00e5 gj\u00f8re Norge til en troverdig partner innenfor nasjonale satsingsomr\u00e5der, for \u00e5 posisjonere norske bedrifter og for \u00e5 profilere Norge som en kunnskapsnasjon. Foto: Sverre Jarild Foto: Grethe Ringdal Foto: Sebastian Gerland, Norsk Polarinst. (utsnitt) Norge har i flere \u00e5r prioritert forskning p\u00e5 klima, milj\u00f8, energi, mat, hav, helse og velferd, samt IKT, bioteknologi, nanoteknologi og nye materialer. Dette er omr\u00e5der der Norge har naturgitte eller kunnskapsmessige forutsetninger. Internasjonalt forskningssamarbeid er et godt virkemiddel for \u00e5 gj\u00f8re Norge til en troverdig partner innenfor nasjonale satsingsomr\u00e5der, for \u00e5 posisjonere norske bedrifter og for \u00e5 profilere Norge som en kunnskapsnasjon. Med utgangspunkt i en bred dialog med forskning, n\u00e6ringsliv og samfunn utvikles det strategier for de nasjonale satsingsomr\u00e5dene. Gjennom strategiarbeidet kan man ogs\u00e5 identifisere avgrensede omr\u00e5der hvor Norge b\u00f8r ha ambisjon om \u00e5 bli ledende i Europa og i verden. 20 Norge trenger gode kunnskapsmilj\u00f8er som kan tiltrekke seg dyktige forskere og bli attraktive partnere for norsk og utenlandsk n\u00e6ringsliv. For Norge har ogs\u00e5 infrastruktur fungert som d\u00f8r\u00e5pner for internasjonalt forskningssamarbeid og bidratt til \u00e5 rette s\u00f8kelyset mot Norge som attraktivt vertsland, blant annet innenfor \u00f8vre atmosf\u00e6reforskning ved EISCAT, milj\u00f8- og polarforskning p\u00e5 Svalbard, og Halden-prosjektet innenfor kjernekraftteknologi og -sikkerhet. Som et lite land er Norge avhengig av at milj\u00f8er innenfor samme fagfelt samarbeider for \u00e5 lykkes internasjonalt. Sentre for fremragende forskning (SFF), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Forskningssentre for milj\u00f8vennlig energi (FME) er virkemidler hvor Forskningsr\u00e5det gjennom konsentrert innsats har bygd faglig sterke forskningsmilj\u00f8er og utviklet et potensial for innovasjon og verdiskaping. Disse sentrene har alle en h\u00f8y andel forskere fra andre land. Instituttsektoren har v\u00e6rt sentral for bedriftenes internasjonale samarbeid, og instituttene har dessuten et potensial for \u00f8kt salg av kompetanse til edrifter og forvaltning i andre land.\n\n23 Forskningsr\u00e5det vil: \\> bidra til \u00e5 styrke bedriftenes og forskningsinstitusjonenes evne til \u00e5 s\u00f8ke internasjonale partnere. \\> samarbeide med utenrikstjenesten og Innovasjon Norge om \u00e5 synliggj\u00f8re norsk forskning og infrastruktur. \\> bruke SSF-, SFI- og FME-sentrene som spydspisser internasjonalt for \u00e5 fremme Norges posisjon som ledende kunnskaps- og innovasjonsnasjon. \\> styrke samarbeidet med forskningsinstitusjoner og bedrifter gjennom landslag som deltar i internasjonalt samarbeid, b\u00e5de innenfor EU og overfor prioriterte samarbeidsland. \\> utvikle \u00f8konomiske virkemidler for \u00e5 st\u00f8tte etablering av langsiktig institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i andre land. Foto: Colourbox\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9304e4df-6556-4596-8e56-7b4bf0ce50f6"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g294013-d2275292-Reviews-Ramada_Abu_Dhabi_Downtown-Abu_Dhabi_Emirate_of_Abu_Dhabi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:18:10Z", "text": "Adresse: 8th Street | Tourist Club Area, Opposite Abu Dhabi Municipality, Abu Dhabi 107523, De forente arabiske emirater (tidligere Cristal Salam Hotel)\n\nBeliggenhet: De forente arabiske emirater \\>  Emirate of Abu Dhabi \\>  Abu Dhabi\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0572 - kr\u00a01\u00a0927 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Ramada Abu Dhabi Downtown 4\\*\n\nAntall rom:   111\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com, Travelocity, Odigeo, Agoda, TripOnline SA, HotelTravel.com, Priceline og Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Ramada Abu Dhabi Downtown. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c6934ae-95da-4ad8-8d20-5935be32ec71"}
+{"url": "http://docplayer.me/1911137-Annonseinnstikk-utgitt-av-mediaplanet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:19Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n8 ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET Juni 2008 Soling med m\u00e5te holder oss friske Ingenting kan m\u00e5le seg med en dag i solen etter en lang vinter. Det gir oss ekstra energi og velbehag. Men solnytelse kan ha u\u00f8nskede konsekvenser. Anne Sylju\u00e5sen, markedssjef, ACO Hud Norge. En god solkrem er ikke bare en krem med solfilter, den inneholder mange andre stoffer som bedrer beskyttelsen, reduserer solskader og pleier huden. Hilde Midthjell, fagsjef i Dermanor. BRYND\u00cdS H\u00d3LM Solen st\u00e5r for 90 % av hudens aldringsprosess, og kan gi grovere og t\u00f8rrere hud, rynker og pigmentflekker. Det er ekstra viktig \u00e5 velge gode solkremer med h\u00f8y solbeskyttelse og ikke bare kj\u00f8pe p\u00e5 impuls i butikken. - En god solkrem er ikke bare en krem med solfilter, den inneholder mange andre stoffer som bedrer beskyttelsen, reduserer solskader og pleier huden, sier Hilde Midthjell, fagsjef i Dermanor. Solens str\u00e5ler Overdreven soling og solbrenthet kan for\u00e5rsake hudkreft. Solstr\u00e5lene deles inn i UVA, UVB og UVC. God beskyttelse mot str\u00e5lene reduserer risikoen for hudkreft. Tid p\u00e5 dagen, \u00e5rstid og hudtype vil avgj\u00f8re hvilken faktor vi trenger, men Kreftforeningen anbefaler minimum faktor 15 p\u00e5 ubeskyttet hud. - Et voksent menneske b\u00f8r benytte ca. 40 ml solkrem hele kroppen skal sm\u00f8res inn. Med halvparten kan effekten minke s\u00e5 mye at solkrem med solfaktor 15 reduseres til en solbeskyttelse tilsvarende faktor 5, sier Anne Sylju\u00e5sen, markedssjef i ACO Hud Norge. Riktig beskyttelse viktig EU-kommisjonen anbefaler at merking av solkremer skal v\u00e6re lik i alle EU-landene. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re det enklere for forbrukerne \u00e5 sammenligne og velge riktig beskyttelse. Alle produkter skal ha en enhetlig anbefaling av beskyttelse mot UVA- og UVB-str\u00e5ler. Antallet faktorer b\u00f8r begrenses til et bestemt antall, og de kan dessuten deles i fire kategorier som indikerer hvilket niv\u00e5 av beskyttelse solfaktoren gir. UVB (B for burning) Absorberes til en viss grad av atmosf\u00e6ren \\* Gir r\u00f8dhet \\* F\u00e5r huden til \u00e5 danne pigment og tykne \\* Danner D-vitamin \\* Gir pigmentflekker, rynker og l\u00e6raktig hud UVA (A for aging) Absorberes nesten ikke i atmosf\u00e6ren \\* G\u00e5r gjennom vindusglass \\* Trenger dypere ned i huden enn UVB \\* Gj\u00f8r eksisterende pigment m\u00f8rkere \\* Gj\u00f8r huden t\u00f8rrere og mer rynkete UVC (C for cancer) Str\u00e5lene fanges opp av ozonlaget i atmosf\u00e6ren og n\u00e5r da ikke ned til oss p\u00e5 jorden. Lav (spf 6, 10) Middels (spf 15,20, 25) H\u00f8y (spf 30, 50) Sv\u00e6rt h\u00f8y (spf 50+) AL-DENTE.NO FOTO: ELISABETH T\u00d8NNESSEN\n\n\n\n9 Juni 2008 ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET Vi hjelper deg til en sunnere hud Obagi Professional-C: I v\u00e5r kultur er det gjerne et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 se ung, vakker og frisk ut. Personer med kroniske hudsykdommer kan lide under dette, mener Eli Johanne Nordal, hudlege ved Rikshospitalet. Huden er v\u00e5rt st\u00f8rste sanseorgan Huden er v\u00e5r barriere mot omgivelsene, og et viktig kommunikasjonsomr\u00e5de. Huden forandrer seg gjennom livet. BRYND\u00cdS H\u00d3LM Vi signaliserer og absorberer mange forskjellige signaler gjennom huden. Huden er v\u00e5rt st\u00f8rste organ, og den er ogs\u00e5 derfor betydningsfull. - Solen er den milj\u00f8faktor som p\u00e5virker huden mest, den brenner og t\u00f8rker. Derfor er for mye soling ikke bra, og gjentatte soleksposisjoner \u00f8ker risikoen for hudkreft, sier Eli Johanne Nordal, hudlege ved Rikshospitalet. Ung og vakker\\! I v\u00e5r kultur er det gjerne et sterkt fokus p\u00e5 \u00e5 se ung, vakker og frisk ut. Personer med kroniske hudsykdommer kan lide under dette, mener Nordal. Et enkelt r\u00e5d for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 eldes for raskt er \u00e5 ikke bli solbrent. Dessuten b\u00f8r vi bruke fuktighetskremer mot hudt\u00f8rrhet. - N\u00e5r vi skal velge fuktighetskremer, vil vi anbefale uparfymerte og \u00e5 holde oss unna mange av moteproduktene. Preparater som har v\u00e6rt lenge p\u00e5 markedet, er de best gjennompr\u00f8vde. Det er heller ikke slik at de dyreste kremene er de beste, mener Nordal. Norsk beta-glukan Et naturlig virkestoff, norskbeta-glukan har vist enorme effekter p\u00e5 huden. - I utgangspunktet har virkestoffet norsk beta-glukan en modulerende og stimulerende effekt p\u00e5 immunceller i det medf\u00f8dte immunforsvaret v\u00e5rt, og det gj\u00f8r dette helt unikt. Det har ogs\u00e5 gode effekter p\u00e5 huden. Ved \u00e5 yte sin effekt p\u00e5 immunceller i huden kan norskbeta-glukan reparere, beskytte og p\u00e5virke nydannelse av hudceller. Dette er bakgrunnen for den utglattende effekten man ser p\u00e5 rynker ved bruk av ansiktskremene. Med norsk betaglukan optimaliseres hudens reparasjons- og fornyelsesprosesser, sier Espen Kvale, produktsjef hos Immunocorp Consumer Health AS. - en kraftig antioksidant som reduserer frie radikaler i huden\n\n\n\n10 ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET 10 Juni 2008 Huden er det st\u00f8rste organet vi har, og beskytter oss mot det meste. Derfor er det viktig \u00e5 ta godt vare p\u00e5 den. Huden er sjelens bilde Sol, r\u00f8yking og den generelle livssituasjonen p\u00e5virker hudens aldring. Mye kan forebygges hvis vi holder huden i god form. Marit Elizabeth Bakke f\u00f8r (over) og etter (under) kosmetisk hudbehandling. BRYND\u00cdS H\u00d3LM er kjempeviktig for oss og et visittkort til alle rundt oss, -Huden mener Ellen Rysand, daglig leder i MBC-senteret p\u00e5 Fornebuklinikken. Huden er det st\u00f8rste organet vi har, og beskytter oss mot det meste. For \u00e5 holde huden fin opp i alderdommen er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 den. Eksponerer vi huden for sterk sol og kulde i ung alder uten beskyttelse, kan dette gi plager senere i livet. Mye kan forebygges hvis vi passer p\u00e5 huden allerede fra barnsben av. \u00c5 reparere skadene - Hvis vi ikke beskytter huden mot for mye kulde, varme, sol, v\u00e6r og vind, s\u00e5 blir den skadet. Skadene viser seg gjerne en stund etterp\u00e5, men med riktig behandling er det n\u00e5 mulig \u00e5 reparere skadene. Det finnes mange muligheter, men det er viktig \u00e5 vurdere hvilke plager man har, hva man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 reparert, og hvilke forventninger man har, sier Rysand. A-vitaminsyrebehandling har gitt gode resultater, for A-vitamin er en viktig byggekloss i huden. I tillegg er laserteknologien blitt veldig bra, og vi oppn\u00e5r i dag mer enn for noen \u00e5r siden. Det er minimal risiko, men man vil oppleve hoven og r\u00f8d ut i en liten periode etter behandlingen. Hudens verste fiender - For \u00e5 f\u00e5 pen hud trenger du ogs\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 kostholdet ditt, hva du spiser og drikker. Vitamin A og E, og Omega 3, 6 og 9 er veldig viktig for huden. Hvis du behandler huden riktig, skal du klare \u00e5 produsere nok fuktighet selv. Sol i for store mengder og sigarettr\u00f8yk er hudens verste fiender. Med sigarettr\u00f8yk trekker \u00e5rene seg sammen, og huden f\u00e5r liten ern\u00e6ring, p\u00e5peker Rysand. Aldrende hud blir synlig i form av linjer, sm\u00e5rynker, ujevn overflate og pigmentflekker. Mange begynner \u00e5 se dette allerede i 30-\u00e5rsalderen. R\u00f8yker man, kan huden f\u00e5 en gr\u00e5, trist overflate og aldersprosessen akselereres. Sjelens bilde - De viktigste faktorene som p\u00e5virker hudens aldring, er gener, UV-bestr\u00e5ling, r\u00f8yking og den generelle livssituasjonen. 60 % av solskadene oppst\u00e5r f\u00f8r fylte 18 \u00e5r, men de dukker f\u00f8rst opp senere i livet. Huden er sjelens bilde, som gjenspeiler det vi opplever inni oss, som f\u00f8lelser og affekter, sier dr. Jarl A. Bun\u00e6s ved Klinikk Bun\u00e6s i Sandvika. Det er viktig \u00e5 holde huden i god form. Kvinner i dag vil ha korte og effektive prosedyrer mot for eksempel arr og rynker. De riktige vitaminene bygger opp huden, du f\u00e5r glattere og penere hud, og jevnere hudfarge. A-vitaminsyre - Rynkekremer finnes egentlig ikke. A-vitaminsyre er den eneste virkelige hudhjelperen. Den \u00f8ker mengden elastiske fibre i huden, og s\u00f8rger for at cellene f\u00e5r mer intracellul\u00e6r fuktighet. Huden vil se friskere og yngre ut, og blodsirkulasjonen blir ogs\u00e5 bedre. Dette har sv\u00e6rt god effekt, spesielt for r\u00f8ykere. \u00d8nsker man mer effekt p\u00e5 rynkene, m\u00e5 man gjennom en prosedyre som f.eks. en kjemisk peel eller laserbehandling, sier dr. Bun\u00e6s. Marit Elizabeth Bakke: Det er hjelp \u00e5 f\u00e5 for solskadet hud - Til jeg var 25 \u00e5r, var huden min helt normal, men i forbindelse med en candidainfeksjon fikk jeg plutselig store dype kviser p\u00e5 halsen og nedre del av begge kinn. Jeg klarte \u00e5 holde det i sjakk gjennom soling. Kvisene forsvant ned i underhuden, og overflaten ble noenlunde jevn, og n\u00e5r jeg var brun, syntes ingenting. Da jeg var 39, hadde jeg utviklet en veldig grov og ganske rynkete hud, rundt munnen, \u00f8ynene og pannen. Mitt m\u00f8te med kosmetisk behandling ble et vendepunkt for meg. Det var bra jeg kom, f\u00f8r rynkene hadde g\u00e5tt ned til underhuden, noe som hadde gitt et d\u00e5rligere resultat. Jeg begynte med Obagi-kremene, som jeg brukte et halvt \u00e5rs tid. A-vitaminsyre er hovedingrediensen i kremprogrammet. S\u00e5 tok jeg ogs\u00e5 laser rundt munnen, \u00f8ynene og pannen, og bluepeel p\u00e5 kinn og bryst. Jeg har n\u00e5 brukt kremene i 10 \u00e5r, og synes forbedringen er fantastisk.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n15 Juni 2008 ANNONSE ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET 15 ANNONSE Ellen som behandler Behandler hudproblemer, skader og feilbehandling det offentlige oftest ikke kan hjelpe deg med Ingen mirakler, men etter \u00e5 ha avdekket pasientens forventninger gj\u00f8r vi de forbedringer pasienten ellers ikke ville f\u00e5tt, uten kirurgiske inngrep. Dette forteller daglig leder og sykepleier Ellen Rysand ved MBC senteret p\u00e5 Fornebu. I dr\u00f8yt 13 \u00e5r har hun drevet sin klinikk for kunder som \u00f8nsker en justering av utseendet. Vi behandler pasientens problem med de beste metodene som i dag finnes p\u00e5 markedet - hvor kirurgiske inngrep ikke er n\u00f8dvendig. MBC senteret har sv\u00e6rt kompetente fagfolk som kun jobber med det nyeste og beste behandlingsutstyret innen laser, lys og kjemiske behandlinger. Vi pr\u00f8ver alltid \u00e5 avdekke kundenes forventninger og v\u00e6re tydelig p\u00e5 hva vi kan oppn\u00e5. Men vi kan ikke utf\u00f8re mirakler, sier Ellen Rysand. \u00c5rer p\u00e5 bena Mange kvinner sliter med sjenerende spindelvevs\u00e5rer og \u00e5rer opptil \u00bd cm store p\u00e5 bena. Dette trives de d\u00e5rlig med s\u00e6rlig i sommersesongen. Slike genetiske og hormonelle \u00e5rsaker synliggj\u00f8res med alderen, og det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt vanlig som utslag etter graviditet. MBC senteret har den eneste laseren i Norge som behandler sjenerende \u00e5rer med et godt resultat og uten s\u00e6rlig ubehag eller bivirkninger. Laseren tilf\u00f8rer varme og \u00f8delegger de d\u00e5rlige \u00e5rene, slik at blodet finner nye veier i friske, nye \u00e5rer, forteller Rysand. Hudbehandlinger Spesialsykepleieren opplever at menn og kvinner i alle aldere kommer for \u00e5 bedre acnearr, pigmentforandringer, skjemmende \u00e5rer, sprengte blodkar og r\u00f8dhet i ansiktet og p\u00e5 bryst. Men ogs\u00e5 behandling av fine rynker, store porer og utbedringer p\u00e5 aldrende og grov hud st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelisten. Vi gir behandling som er tilpasset hver enkelt. Laser, pulset lys og kjemisk peeling brukes mye - alene eller i kombinasjoner for \u00e5 oppn\u00e5 de beste resultatene. Vi bruker ogs\u00e5 reseptbelagt kremprogram som har en dokumentert medisinsk effekt. For oss er gode resultater og h\u00f8y sikkerhet viktig. Derfor er vi hele tiden oppdatert med det nye og det beste innen avanserte lasere og lysteknologi. Vi bruker en ny og meget avansert laser og et lyssystem som heter Star Lux 500 som holder 2 grader kj\u00f8ling p\u00e5 den delen som ber\u00f8rer huden. Forfengelige damer som vil pynte p\u00e5 utseendet sitt? Vi pr\u00f8ver \u00e5 provosere Rysand, men hun avviser at dette handler om j\u00e5leri. Mange unge kommer fordi de har store problemer med uren og kvisete hud som har etterlatt seg skjemmende arr. Noen faller faktisk ut av skole og sosialt liv pga. dette. Her kan vi v\u00e6re til stor hjelp. Jeg har f\u00e5tt mail fra yngre kunder som sier at livet deres regnes fra f\u00f8r og etter behandling hos oss med Fractional laser. Dette er ny type laser, hvor str\u00e5len er delt inn i mange mikrostr\u00e5ler som g\u00e5r dypt ned i dermis (l\u00e6rhuden) med h\u00f8y energi. Huden reparer seg raskere med minimal risiko og igangsetter naturlige prosesser til \u00e5 bygge nytt friskt vev. Botox mot svette og rynker Rysand forteller at en \u00f8kende gruppe menn kommer for \u00e5 f\u00e5 behandling. De vanligste behandlingene for menn er h\u00e5rfjerning p\u00e5 rygg og bryst og svette- og rynkebehandling med Botox. Botox er et registrert legemiddel som inneholder botulinum toxin type A. I sv\u00e6rt fortynnede doser kan toxinet spr\u00f8ytes inn i huden for \u00e5 redusere svetting. Botox blokkerer nerveimpulsen til svettekjertelene og hindrer disse i \u00e5 skille ut svette. Dette er en utrolig effektiv og takknemlig behandling. Botox er ogs\u00e5 effektiv til behandling av muskelrelaterte rynker. Noen sm\u00e5 stikk i muskelen over de aktuelle omr\u00e5der, gj\u00f8r at huden glatter seg. Hun behandler ogs\u00e5 rynker med Restylane, et stoff som fylles i rynker og hulrom. De siste 10 \u00e5rene har hun behandlet noen tusen kunder med Restylane og Botox. Strekkmerker kan behandles Strekkmerker er et velkjent fenomen, spesielt etter graviditeter, som gj\u00f8r at mange kvinner kvier seg for \u00e5 vise seg uten kl\u00e6r. Men ogs\u00e5 her har MBC senteret en l\u00f8sning: Vi gj\u00f8r en kombinasjon med Fractional laser og dyp Fractional Infrar\u00f8d behandling. Kunden trenger mellom 3-5 behandlinger. Strekkmerkene reduseres og huden rundt strammes opp. Permanent h\u00e5rfjerning Dette startet MBC senteret opp med allerede for 13 \u00e5r siden. Men i dag er laserteknologien mye bedre, og b\u00e5de fagfolk og kunder er kjempeforn\u00f8yde. Vi fjerner h\u00e5r p\u00e5 menn og kvinner - p\u00e5 alle deler av kroppen, raskt, sikkert og med minimalt ubehag, avslutter Rysand. MBC senteret En kosmetisk, medisinsk klinikk med 20 \u00e5rs erfaring i behandling av hud med lasere, fillere og andre kjemiske metoder. Alltid f\u00f8rst ut med det siste av lasere, Pulset Lys, Lysterapi og andre behandlingsformer som er utviklet til medisinsk behandling og som virkelig fungerer\\! Benytter kun de best dokumenterte behandlingsmetoder som brukes av leger over hele verden. Daglig leder: sykepleier Ellen Rysand, samarbeider tett med leger i Norge og utlandet.\n\n\n\n\n\n17 Juni 2008 ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET 17 Unge kvinner velger alternativt De er unge, de er kvinner og velger gjerne alternativ behandling. En brukerunders\u00f8kelse viser at halve Norges befolkning har brukt alternativ behandling det siste \u00e5ret. Flere kvinner enn menn gj\u00f8r nettopp dette valget, men mennene haster etter. overvektig. Derfor er forebygging s\u00e5 viktig, s\u00e6rlig blant barn og unge. \u00c5 spise sunt og f\u00e5 nok mosjon er det viktigste vi som enkeltmennesker kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 overvekt og holde oss sunne og friske. Kostfiber og regelmessig fysisk aktivitet minsker risikoen for fedme, og dermed risikoen for en rekke sykdommer. For den som allerede er overvektig, er det ekstra viktig \u00e5 v\u00e6re fysisk aktiv. Overvektige som er i god fysisk form, har betydelig mindre risiko for sykdommer enn de som er i d\u00e5rlig form. Kristine \u00d8stvoLD Gjesteskribent, NIFAB Rapporten er laget av NIFAB, Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. - At s\u00e5 mange mennesker sier de har brukt alternativ behandling det siste 12 m\u00e5nedene er oppsiktsvekkende. Dette betyr en femdobling i bruk av alternativ behandling i l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene, sier professor Vinjar F\u00f8nneb\u00f8. F\u00f8nneb\u00f8 leder Nasjonalt forskningssenter innen komplement\u00e6r og alternativ medisin, NAFKAM. Sammen med forsker Laila Launs\u00f8 har han analysert tallene i unders\u00f8kelsen og skrevet rapporten. Underrapportering Det som skiller denne unders\u00f8kelsen fra andre, er at folk har f\u00e5tt sp\u00f8rsm\u00e5l som g\u00e5r direkte p\u00e5 hvilke behandlingsform de har brukt de siste 12 m\u00e5nedene. I tidligere unders\u00f8kelser har forskerne stilt generelle sp\u00f8rsm\u00e5l til deltakerne. Dette kan ha f\u00f8rt til en underrapportering, folk kan rette og slett ha glemt massasjetimen de tok for smerter i nakken for eksempel. - Men n\u00e5r 48.7 % sier de har brukt alternativ behandling, enten innenfor eller utenfor helsevesenet det siste \u00e5ret, s\u00e5 er det et sv\u00e6rt h\u00f8yt tall, sier F\u00f8nneb\u00f8 til Ungdommen satser alternativt Vinjar F\u00f8nneb\u00f8 er nestor innenfor forskning p\u00e5 alternativ medisin. Legen og forskeren har lang fartstid innenfor fagfeltet. Det som virkelig har overrasket han i denne befolkningsunders\u00f8kelsen er at s\u00e5 mange ungdommer i aldersgruppen \u00e5r bruker alternativ behandling. - Vi skulle tro at denne aldersgruppen ikke har mange sykdommer \u00e5 slite med. Derfor overrasker tallene meg. - Hvorfor er det da s\u00e5 mange av dem som velger alternativt? - Det er jeg usikker p\u00e5, men jeg har en ide om at ungdommen g\u00e5r til alternative behandlere mer for velv\u00e6re enn behandling av sykdom. Ikke misforn\u00f8yd med legen Det er alts\u00e5 ikke lett \u00e5 svare p\u00e5 hvorfor s\u00e5 mange mennesker velger alternativ behandling. Men noen fellesnevnere er det, mener F\u00f8nneb\u00f8. - Det er ikke s\u00e5nn at de som bruker alternativ behandling er misforn\u00f8yd med \u00e5 g\u00e5 til legen. Mange unders\u00f8kelser viser tvert imot. Mange sier likevel at de \u00f8nsker noe mer. De har utvidet sykdomsbegrepet, satt det i sammenheng med alt annet som skjer i livet. Folk s\u00f8ker etter en mer helhetlig behandling. - Kan \u00f8kningen ogs\u00e5 ha noe med at folk tross alt har mer penger mellom hendene n\u00e5 enn f\u00f8r? Det koster \u00e5 g\u00e5 til b\u00e5de lege og alternativ behandler. - Det er nok ogs\u00e5 en \u00e5rsak, sier F\u00f8nneb\u00f8.. Du kan lese mer om alternativ behandling p\u00e5 - At s\u00e5 mange mennesker sier de har brukt alternativ behandling det siste 12 m\u00e5nedene er oppsiktsvekkende, sier professor Vinjar F\u00f8nneb\u00f8.... n\u00e5r 48.7 % sier de har brukt alternativ behandling, enten innenfor eller utenfor helsevesenet det siste \u00e5ret, s\u00e5 er det et sv\u00e6rt h\u00f8yt tall. Vinjar F\u00f8nneb\u00f8, lege og forsker alternativ medisin.\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a93d9e0c-d0aa-4ecb-8efc-0d54b7ed9b5b"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/94003-jorntoffes-stuggukino-803diamond-hus-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:44Z", "text": "1.   01-23-2010,\u00a020:02   \\#81 \n    \n    freddie\n    > Joda, greitt \u00e5 bli \"kvitt\" dem relativt kjapt. Er jo en del andre h\u00f8ytalere der ute som de passer bedre med  Tja, m\u00e5 vel f\u00f8rst f\u00e5 kommet meg hjem \u00e5 f\u00e5tt de i hus selv.\n    \n    -----\n\n4.   01-30-2010,\u00a015:46   \\#84 \n    \n     Newcomer  \n    > Da har jeg testet parasound nc 2250 en liten periode p\u00e5 mine 802. M\u00e5 si meg meget forn\u00f8yd med denne, er en del bedre enn xpa-1 blokkene. Er ikke antydning til anstrengt lyd i toppen eller manglende \"detaljer\".Kommer dog for kort n\u00e5r det kommer til bassen p\u00e5 h\u00f8yere volum, men hadde ikke forventet at den skulle ha st\u00e5lkontroll p\u00e5 den med tanke p\u00e5 effekten den gir. S\u00e5 da er det vel bare \u00e5 se etter en st\u00f8rre parasound effekt.  \n    >   \n    > Byttet ogs\u00e5 svs'n (pb13 ultra) mot en Rhytmik Audio F12SE idag og er spent p\u00e5 hvordan denne blir. \n    \n\n6.   02-03-2010,\u00a019:53   \\#86 \n    \n    -----\n\n7.   02-03-2010,\u00a020:06   \\#87 \n    \n     Newcomer  \n    \n    > Hehe, jc-1 er vel det man burde hatt, men er sjelden p\u00e5 brukten. F\u00e5r bare ha is i magen og vente p\u00e5 det kommer noe brukbart.  \n    >   \n    > Ja, ble visst en liten nedgradering p\u00e5 bassen. Tror ikke jeg merker s\u00e5 veldig mye da svs'n ikke spilte p\u00e5 30% engang og brukes kun til film. Naboen ble glad n\u00e5r han s\u00e5 jeg bar ut svs'n. Tar inn rythmiken n\u00e5r de er borte i morgen \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n9.   02-03-2010,\u00a020:54   \\#89 \n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jorntoffe**\n    > \n    > Hehe, jc-1 er vel det man burde hatt, men er sjelden p\u00e5 brukten. F\u00e5r bare ha is i magen og vente p\u00e5 det kommer noe brukbart.  \n    >   \n    > Ja, ble visst en liten nedgradering p\u00e5 bassen. Tror ikke jeg merker s\u00e5 veldig mye da svs'n ikke spilte p\u00e5 30% engang og brukes kun til film. Naboen ble glad n\u00e5r han s\u00e5 jeg bar ut svs'n. Tar inn rythmiken n\u00e5r de er borte i morgen \n    > \n    > Det var en gang en mann p\u00e5 \"Sola\" som klarte og bl\u00e5se elementet p\u00e5 sin rythmik 12\" da han misstok den for og ha svs ytelser :-D hehe\n    \n    > http://www.youtube.com/watch?v=GXBn3x2PZYQ\n    \n    -----\n\n10.  02-03-2010,\u00a021:03   \\#90 \n    \n    freddie\n    \n    >  Opprinnelig postet av **freddie**\n    > Det er fullt mulig \u00e5 svi av SVS-elementer ogs\u00e5, for\u00f8vrig...  \n    > Det hender det dukker opp noen JC1 innimellom, jorntoffe, s\u00e5 litt t\u00e5lmodighet er alt som skal til.  \n    > Kanskje du kunne f\u00e5 testet med en NC2250 p\u00e5 hver h\u00f8yttaler ogs\u00e5?\n    > \n    > Du m\u00e5 v\u00e6r rask hvis du ser et par Jc1 da J\u00f8rn.  \n    > S\u00e5 ikke jeg kj\u00f8per dem f\u00f8rst.....  \n    >   \n    > Kalibrere Sub imorgen da?  \n    > Har fri s\u00e5 bare ring,m\u00e5 vel en tur opp til Rimjob \u00e5 \"fikse\" Pb13 ogs\u00e5.  \n    > Han skulle f\u00e5 sin nye frontrekke imorgen,blir spennende \u00e5 h\u00f8re.\n    \n    > \\-Bladelius Idun - Bladelius S250 x 2 -Xindak Dac5 - Audio Physic Scorpio 25 -\n    \n    -----\n\n12.  02-03-2010,\u00a021:41   \\#92 \n    \n    -----\n\n13.  02-03-2010,\u00a021:52   \\#93 \n    > Det var da jeg som brente den ene F12SEen min :-) Det skyldtes A) at jeg hadde volumet s\u00e5pass h\u00f8yt at jeg kunne h\u00f8re musikk mens jeg klippet plenen og B) av en eller annen grunn loopet jeg dB-drag musikk (type Bass Mekanik eller noe).  \n    >   \n    > S\u00e5 lenge du ikke gj\u00f8r dette, b\u00f8r F12SE bli et godt bekjentskap. La oss f\u00e5 lese hva du synes om den versus PB13\\!\n    \n    -----\n\n14.  02-03-2010,\u00a022:46   \\#94 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **freddie**\n    > Hvor mange Rythmik-basser har du h\u00f8rt, h/k?  \n    > Det er fullt mulig \u00e5 svi av SVS-elementer ogs\u00e5, for\u00f8vrig...\n    > Nada Rythmik for meg... Liker fortsatt at en kan spille h\u00f8yt og dypt og at det rister uten at en trenger og bruke \"jukserister\" ;-)  \n    > Har enda ikke h\u00f8rt noen som med riktig bruk har \u00f8delat et svs element st\u00e5ende i en orginal svs sub ;-) mulig jeg har fulgt med for d\u00e5lig da men\n    \n\n15.  02-03-2010,\u00a022:49   \\#95 \n    \n    ## \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Hellnoob**\n    > \n    > Det var da jeg som brente den ene F12SEen min :-) Det skyldtes A) at jeg hadde volumet s\u00e5pass h\u00f8yt at jeg kunne h\u00f8re musikk mens jeg klippet plenen og B) av en eller annen grunn loopet jeg dB-drag musikk (type Bass Mekanik eller noe).  \n    >   \n    > S\u00e5 lenge du ikke gj\u00f8r dette, b\u00f8r F12SE bli et godt bekjentskap. La oss f\u00e5 lese hva du synes om den versus PB13\\!\n    > \n    >   \n    > Emm... skulle en snakke h\u00f8yt om --\\> hvem \\<-- de var som gjorde det da ;-) hehe\n    \n    > http://www.youtube.com/watch?v=GXBn3x2PZYQ\n    \n    -----\n\n16.  02-03-2010,\u00a022:53   \\#96 \n    \n    > Hehe, skal la v\u00e6r \u00e5 spille naboen ut av huset Har litt trua p\u00e5 den rythmiken, og s\u00e5 er den jo bare 1/3 av vekt og st\u00f8rrelse. Vil tro den blir bra nok for mitt bruk.  \n    >   \n    > Ang\u00e5ende den a51, s\u00e5 har jeg v\u00e6rt i kontakt med han, s\u00e5 f\u00e5r vi se om vi blir enige. Har v\u00e6rt inne p\u00e5 tanken om to stk nc2250, men f\u00e5r jeg en bra pris p\u00e5 a51 kan det fort bli til at jeg tar den og bi-amper frontene og en kanal til senter. Burde v\u00e6re nok power til 802 det.\n    \n    -----\n\n17.  02-03-2010,\u00a023:05   \\#97 \n    \n    mikkel rev\n    >  Opprinnelig postet av **gpt33**\n    > Du m\u00e5 v\u00e6r rask hvis du ser et par Jc1 da J\u00f8rn.  \n    > S\u00e5 ikke jeg kj\u00f8per dem f\u00f8rst.....  \n    >   \n    > Kalibrere Sub imorgen da?  \n    > Har fri s\u00e5 bare ring,m\u00e5 vel en tur opp til Rimjob \u00e5 \"fikse\" Pb13 ogs\u00e5.  \n    > Han skulle f\u00e5 sin nye frontrekke imorgen,blir spennende \u00e5 h\u00f8re.\n    > \n    > du f\u00e5r be rimjob(artig navn ) ta godt vare p\u00e5 mine gamle h\u00f8ytallere.subben hans er jeg j\u00e6vlig missunnelig p\u00e5 hvertfall\\!\\!\n    \n    -----\n\n18.  02-04-2010,\u00a001:08   \\#98 \n    \n     Newcomer  \n    \n    > Har n\u00e5 h\u00f8rt en del og testet litt nc2250, og er blitt imponert, og ikke minst forn\u00f8yd med lyden den gir. Skj\u00f8nner godt hvorfor folk sier parasound og b\\&w er en perfekt match :-D\n    \n    -----\n\n20.  02-13-2010,\u00a000:15   \\#100 \n    \n    gpt33\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c3b4851-c320-4d17-8a88-1e8cf63f053a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Terrortiltalte-domt-i-Tyskland-138496b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:18Z", "text": "# Terrortiltalte d\u00f8mt i Tyskland\n\nEn domstol i Tyskland har funnet tre menn skyldige i \u00e5 ha planlagt forsikringsbedragerier for \u00e5 finansiere terrornettverket al-Qaida.\n\nNtb,\n\n05.des.2007 21:15\n\n05.des.2007 21:15\n\nTo av de tre ble onsdag funnet skyldige i \u00e5 ha tilh\u00f8rt al-Qaida og d\u00f8mt til henholdsvis seks og sju \u00e5rs fengsel av domstolen i D\u00fcsseldorf, som betrakter saken som enest\u00e5ende.\n\n\u2013 For f\u00f8rste gang skulle en domstol avgj\u00f8re om al-Qaida kan regnes som en utenlandsk terrororganisasjon i henhold til loven, sier domstolen talsmann Ulrich Thole.\n\nEn 32 \u00e5r gammel syrer ble id\u00f8mt den lengste straffen p\u00e5 sju \u00e5r. Han skal ha hatt direkte kontakt med al-Qaidas leder Osama bin Laden, og var den som rekrutterte de to andre tiltalte, to palestinske br\u00f8dre. Den yngste av br\u00f8drene fikk den mildeste straffen, tre og et halvt \u00e5rs fengsel, for \u00e5 ha st\u00f8ttet terrornettverket.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "84599fba-92e0-44da-a35a-88cf1bbd7fb3"}
+{"url": "http://www.fvn.no/mening/Camilla-Collett-statuen-586487b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:23Z", "text": "     collett4.jpg  FOTO: Torstein \u00d8en \n\n# Camilla Collett-statuen\n\nIkke overraskende, snarere trist og ogs\u00e5 interessant, var det \u00e5 se oppslaget i fredagsavisen 13. februar, om planene omkring Camilla Collett-statuen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bbbe5e7-f9bb-4618-9904-4cd413886c16"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Godtar-boter-for-ulovlig-avfall-277326b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:31Z", "text": "# Godtar b\u00f8ter for ulovlig avfall\n\n\u2014 Br\u00f8drene Risa, RSG Milj\u00f8 og en grunneier p\u00e5 Rosland i Klepp har godtatt forelegg for ulovlig lagring av avfall.\n\nOppdatert: 29.mar.2006 08:17\n\nPublisert: 29.mar.2006 08:17\n\nMagne Olsen\n\n  \n\n\u2014 Denne saken ble avklart i g\u00e5r, sier politiadvokat Per Kristian Haaland til Aftenbladet.\n\nAlle tre parter er kjent skyldige i henhold til forurensningsloven. RSG Milj\u00f8 har godtatt en bot p\u00e5 250.000 kroner, men godtar ikke inndraging av 367.500 kroner som if\u00f8lge politiet er gevinst ved ulovlig avfallslagring. Risa godtar b\u00e5de en 80.000 kroners bot og inndraging av antatt gevinst p\u00e5 30.000 kroner.\n\nGrunneieren godtar bot stor kroner 30.000. RSG Milj\u00f8 er Roglands st\u00f8rste bedrift p\u00e5 denne sektoren. Trygve Jacobsen, sentral med blant annet selskapet Westco, er styreleder i RSG.\n\n  - Det blir n\u00e5 opp til politiet \u00e5 vurdere innsigelsen fra RSG mot inndragningen. Selskapet mener summen er for h\u00f8y. Politiet kan eventuelt sl\u00e5 av p\u00e5 summen eller la saken avgj\u00f8res i J\u00e6ren Tingrett, sier politiadvokat Haaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c5fc966-2607-4c63-922b-2a0d58a1a06d"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/oppgrader_radeon_9800_til_xt/3359", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:55Z", "text": "# Oppgrader Radeon 9800 til XT\n\n  - Kommentarer (20)\n  - Tor Fosheim\n  - 31\\. okt. 2003 - 12:54  Endret 14. jan. 2004 - 09:49 \n\n  \n*(Bilde: 3DMaxx.net)*\n\nDe mest v\u00e5gale av oss kan dermed spare en del kroner p\u00e5 \u00e5 bytte ut BIOS/firmware i Radeon 9800-kortet med den BIOS-en som man m\u00e5tte \u00f8nske, enten det er Pro eller XT.\n\nI f\u00f8lge nettstedet, som har f\u00e5tt mye oppmerksomhet i p\u00e5 v\u00e5rt forum, er det mulig \u00e5 ganske enkelt bytte ut BIOS-en, ettersom alle kortene i utgangspunktet benytter samme instruksjonssett og kjerne - R300-familien. Den eneste store forskjellen mellom Radeon 9800 non-pro, Pro og XT er nemlig bare klokkefrekvensen (merk at det ogs\u00e5 finnes en 9800 SE-versjon, som kun kommer med fire pipelines aktivert, mot \u00e5tte for de andre 9800-kortene).\n\n3DMaxx.net klarte \u00e5 \"konvertere\" ett 9800-kort til XT, og fikk endog ogs\u00e5 opp \"Overdrive\"-funksjonen, ATI sin funksjonalitet for dynamisk overklokking, i driveregenskapene.\n\nDet er flere grunner til \u00e5 ta dette med et par klyper salt: Selv om det er samme arkitektur, varierer spesifikasjonene p\u00e5 minnebrikkene p\u00e5 kortene. Det er ingen garanti for at dette vil virke p\u00e5 akkurat *ditt* kort. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at Overdrive-funksjonen baserer seg p\u00e5 en temperaturm\u00e5ler i XT-kjernen som ikke finnes i de andre 9800-modellene, og dermed *kan* gj\u00f8re ubotelig skade p\u00e5 kortet ditt.\n\n*All overklokking og modifisering gj\u00f8res p\u00e5 eget ansvar, og gj\u00f8r garantien ugyldig.*\n\n*(Kilder: forum.hardware.no, 3DMaxx.net)*\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db9b5a40-5be6-45ea-8b6d-47693f62b7fa"}
+{"url": "http://www.zoover.no/oesterrike/tirol/seefeld-leutasch/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:00Z", "text": "| l\u00f8ypeforhold           | Ingen adgang |\n| skiheiser som er \u00e5pne  | 0            |\n| antall skiheiser       | 3            |\n| dal til utforrenn      | Stengt       |\n| l\u00f8ypelengde            | .0           |\n| lengde langrennsl\u00f8ype  |              |\n| h\u00f8yde skiomr\u00e5de        | 1100-1360    |\n| pris skipass for 1 dag |              |\n*Zoover v\u00e6rmeldingen for de neste 14 dagene\\!*  \n  \n**P\u00e5 ferie, men hvordan blir v\u00e6ret i Seefeld / Leutasch?  \n## V\u00e6rmelding Seefeld / Leutasch denne uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be6ebd3e-f320-4d49-80af-f44765b8ccb4"}
+{"url": "https://meny.no/Ravarer/Bakervarer/Korn/Oppskrifter/Grove-pizzasnurrer-med-pesto-bacon-og-purre/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:26Z", "text": "# Grove pizzasnurrer med pesto, bacon og purre\n\n\n\nLitt sunnere\n\n## Ingredienser\n\n### Deig\n\n400 g hvetemel\n\n100 g sammalt hvete\n\n100 g havrekli\n\n1 pk t\u00f8rrgj\u00e6r\n\n1 ts salt\n\n1,5 dl vann , lunkent\n\n2 dl melk , lunken\n\n3 ss olivenolje\n\n### Fyll\n\n250 g gulost ,revet\n\n200 g bacon , i terninger\n\n1 stk purre , finhakket\n\n200 g pesto , r\u00f8d eller gr\u00f8nn\n\n## Tidsforbruk\n\nOver 60 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nMiddels\n\nPizzasnurrer er perfekte til lunsj og matpakke, men ogs\u00e5 til barnebursdag. Tilskudd av grovt mel og havrekli, gj\u00f8r snurrene b\u00e5de sunnere og mer mettende. Dette er perfekt til turmatpakka\\! Lag dobbel porsjon og frys ned, s\u00e5 har du alltid noe ekstra godt til skolematen. Oppskriften gir ca 16 stk.\n\n1.  Bland alle ingrediensene til deigen sammen, og elt godt enten med eltekrok p\u00e5 en kj\u00f8kkenmaskin, eller med h\u00e5ndkraft p\u00e5 en melet bordplate. Legg deigen i en bolle og dekk med plast. Sett p\u00e5 et lunt sted og la heve til dobbel st\u00f8rrelse, ca. 30 minutter.\n    ![Bland alle ingrediensene til deigen sammen, og elt godt enten med eltekrok p\u00e5 en kj\u00f8kkenmaskin, eller med h\u00e5ndkraft p\u00e5 en melet bordplate. Legg deigen i en bolle og dekk med plast. Sett p\u00e5 et lunt sted og la heve til dobbel st\u00f8rrelse, ca. 30 minutter.](https://res.cloudinary.com/norgesgruppen/image/upload/c_fit%2Cf_auto%2Ch_556%2Cq_80%2Cw_556/qjczp2dgtl48std4qrrk.jpg \"Bland alle ingrediensene til deigen sammen, og elt godt enten med eltekrok p\u00e5 en kj\u00f8kkenmaskin, eller med h\u00e5ndkraft p\u00e5 en melet bordplate.\nLegg deigen i en bolle og dekk med plast. Sett p\u00e5 et lunt sted og la heve til dobbel st\u00f8rrelse, ca. 30 minutter.\")\n2.  Stek baconterninger og finhakket purre i litt olivenolje.\n    \n3.  Bland ferdigstekt bacon og purre med pesto i en bolle.\n    \n4.  Velt den ferdighevede deigen ut p\u00e5 et melet bord og kna den et par minutter. Kjevle den deretter ut til et stort rektangel og fordel pestoblandingen og mesteparten av osten utover rektagelet. Spar litt ost som skal str\u00f8s p\u00e5 toppen av snurrene f\u00f8r steking. Rull rektangelet - fra langsiden - sammen til en p\u00f8lse. Del p\u00f8lsen i ca. 5 cm tykke skiver. Legg snurrene p\u00e5 et bakepapir p\u00e5 stekebrett og topp dem med ost. La etterheve 10 minutter.\n    ![Velt den ferdighevede deigen ut p\u00e5 et melet bord og kna den et par minutter. Kjevle den deretter ut til et stort rektangel og fordel pestoblandingen og mesteparten av osten utover rektagelet. Spar litt ost som skal str\u00f8s p\u00e5 toppen av snurrene f\u00f8r steking. Rull rektangelet - fra langsiden - sammen til en p\u00f8lse. Del p\u00f8lsen i ca. 5 cm tykke skiver. Legg snurrene p\u00e5 et bakepapir p\u00e5 stekebrett og topp dem med ost. La etterheve 10 minutter.](https://res.cloudinary.com/norgesgruppen/image/upload/c_fit%2Cf_auto%2Ch_556%2Cq_80%2Cw_556/imzeauyugepby8rgs9f7.jpg \"Velt den ferdighevede deigen ut p\u00e5 et melet bord og kna den et par minutter. \nKjevle den deretter ut til et stort rektangel og fordel pestoblandingen og mesteparten av osten utover rektagelet. Spar litt ost som skal str\u00f8s p\u00e5 toppen av snurrene f\u00f8r steking.\nRull rektangelet - fra langsiden - sammen til en p\u00f8lse. Del p\u00f8lsen i ca. 5 cm tykke skiver.\nLegg snurrene p\u00e5 et bakepapir p\u00e5 stekebrett og topp dem med ost. \nLa etterheve 10 minutter.\")\n5.  Stek pizzasnurrene p\u00e5 225 grader midt i ovnen i 15 minutter. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.\n6.  Snurrene kan gjerne f\u00e5 f\u00f8lge av litt salat, basilikumspynt og noen s\u00f8te sm\u00e5 tomater n\u00e5r de serveres eller pakkes i matboksen.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c013d7c8-ed54-4903-ae63-b5f8ba11bc75"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/babyutstyr/stellebord/stellematter/farg-form-stellematte-prikkete-gra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:33Z", "text": "\n\n## Beskrivelse\n\n**F\u00e4rg & Form Stellematte** er en pent designet stellematte med glidl\u00e5s som gj\u00f8r at du kan ta av trekket. Stellematten er av laminert bomull, pyntet med hvite prikker i retrostil.  \n  \nM\u00e5l: 64 x 47 cm.  \n  \nFarge: Gr\u00e5/Prikkete.\n\nArt:\u00a0119147\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e47e446d-7832-407d-9a16-3fe3b7e40bc9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Maspalomas-Bungalows-Los-Almendros---Gay-Exclusive.206973.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:45Z", "text": "\nBungalows Los Almendros \u2013 Gay Exclusive ligger i Playa del Ingles, 600 meter fra Maspalomas-dynene. Dette ferieanlegget er kun for homofile og lesbiske gjester og har felles utend\u00f8rsbasseng, snackbar og treningsstudio. Alle bungalowene har aircondition, 1 soverom med dobbeltseng eller 2 enkeltsenger og bad med dusj eller badekar. Stuedelen har sovesofa, skrivebord, safe, spisebord, et velutstyrt kj\u00f8kken og flatskjerm-TV med satellittkanaler. Overnattingsstedet har ogs\u00e5 solarium og Jacuzzi\u00ae. Massasjer og badstue er tilgjengelig mot en ekstra avgift. Flyplasstransport kan ordnes, og bagasjeoppbevaring tilbys uten ekstra kostnad. Du finner en restaurant, bar og dagligvarebutikk mindre enn 5 minutters kj\u00f8ring fra Bungalows Los Almendros \u2013 Gay Exclusive. Maspalomas-stranden ligger 200 meter unna.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d214ca1-c693-4528-8efc-7cd38061b5cc"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5124250/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:08Z", "text": "\n 7  Fem ulike m\u00e5ter \u00e5 takle problemsituasjoner p\u00e5 Pr\u00f8ve \u00e5 overse problemet (ikke konfrontere) Delegere- med anstr\u00f8k av ansvarsfraskrivelse. Autorit\u00e6r- ikke dialogiske avgj\u00f8relser (Lektor T\u00f8rrdal\\!) Tar avgj\u00f8relsen p\u00e5 vegne av andre Ekte dialogisk tiln\u00e6rming der eleven involveres (Lektor Brandt) og ansvarliggj\u00f8res. (Oser 1989)\n\n Delegere- med anstr\u00f8k av ansvarsfraskrivelse. Autorit\u00e6r- ikk\")\n\n  \n 8  Refleksjonsmodellen 1 Forforst\u00e5else Presenter dilemmaet fra ulike st\u00e5steder (du selv, elev, foresatte, kolleger etc.) Formuler problemstillingen s\u00e5 klart som mulig. Hvilke normer og verdier er det vi st\u00e5r overfor- \u00e5pne og skjulte?\n\n Formuler problemstillingen s\u00e5 kl\")\n\n  \n\n\n\n\n  \n 11  Gruppeoppgave om yrkesetikk Dr\u00f8ft med praksisl\u00e6rer betydningen av h\u00f8y grad av yrkesetisk bevissthet i arbeidet som l\u00e6rer. Beskriv et yrkesetisk dilemma eller en konkret situasjon som en l\u00e6rer kan st\u00e5 overfor i relasjonen til elevene enkeltvis eller som gruppe. Dr\u00f8ft ulike handlingsalternativer ut fra Arneberg, Pedagogisk dannelse og etikk, Imsen, L\u00e6rerns verden kap.15 og generell pedagogisk teori slik dere har m\u00f8tt det i forelesninger og litteraturstudier.\n\n\n\n  \n 12  Gjennomf\u00f8ring Dr\u00f8fting sammen med praksisl\u00e6rer og beskrivelse av aktuelt dilemma eller situasjon gj\u00f8rs ferdig i l\u00f8pet av 1. praksisperiode. F\u00f8rste utkast til besvarelse leveres seinest tirsdag 11. november. Veiledning og videre beskjeder om framdrift vil bli gitt i forbindelse med prosjektet \"Student veileder student\" i uke 48.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "932c7891-1cc5-4dc9-a70c-205f61a63157"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/bygd%c3%b8-kongsg%c3%a5rd/23199/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:29Z", "text": "# Bygd\u00f8 Kongsg\u00e5rd\n\nClose description\n\nKongsg\u00e5rden p\u00e5 Bygd\u00f8y er en \u00f8kologisk g\u00e5rd i full drift, og har ca. 60 melkekyr, ca. 90 kalver, ca. 30 sauer\u00a0og\u00a09 ponnier. Av g\u00e5rdens 2000 dekar brukes ca. 740 dekar til dyrket mark der det produseres f\u00f4r til husdyrene.\n\nStore deler av omr\u00e5det er \u00e5pent for publikum - nyt en spasertur i de vakre, historiske omgivelsene\\! G\u00e5rden er \u00e5pen for publikum p\u00e5 enkelte dager, og tar imot barnehager og skoleklasser etter avtale. Faste ridekurs for barn tilbys om h\u00f8sten og v\u00e5ren.\n\nBygd\u00f8 Kongsg\u00e5rd er den eiendommen i landet som har v\u00e6rt knyttet lengst til Kongehuset - helt siden kong H\u00e5kon V Magnusson ga Bygd\u00f8y i gave til dronninga si, Eufemia, i 1305. Hovedbygningen ble oppf\u00f8rt i 1733 av grev Christian Rantzau, og disponeres i dag av H.M. Kongen.\n\nKongsg\u00e5rden drives av Norsk\u00a0Folkemuseum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "536ee7fd-fb0a-45d5-b6ce-0b7712c8846e"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/32105-4x10-mgr-sub.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:49Z", "text": "  -  4x10\" mgr sub? :P\n    ## 4x10\" mgr sub? :P\n    \n    > tenkte jeg skulle lage meg en en subb n\u00e5.. skal bare ha noe som flytter masse luft. og da tenkte jeg 4x 10 mgr.. desse koster bare 200 pr element og er noe drit ja men n\u00e5r de kun er til \u00e5 flytte luft s\u00e5 funker det vell? har en zachry dsw subforsterker.. tror dere den drar alle fire? og vil denne ideen min funke?  \n    >   \n    > kom gjerne med tegninger til kasse  \n    >   \n    > mvh. porlen\n    \n    -----\n\n2.   02-12-2006,\u00a017:13   \\#2 \n    \n    CV-Gunnar\n    > Ville aldri kj\u00f8pt MGR jeg.  \n    > Dessuten f\u00e5r du aldri solgt det igjen med mindre du kommer over en med \"lite peiling\" hehe\n    \n\n3.   02-12-2006,\u00a017:16   \\#3 \n    \n     Intermediate  \n    > jeg personlig hadde heller valgt noen bedre elementer. Du f\u00e5r da et mye bedre resultat. Den forsterkeren tror jeg heller ikke er kraftig nok til \u00e5 drive de 10\" bassene. Husk at mindre elementer har mindre f\u00f8lsomhet ogs\u00e5. Tenk p\u00e5 en CV CLSC 15\" aktiv sub. Den har en forsterker p\u00e5 350 watt, 450 watt peak. S\u00e5 du b\u00f8r nok lete etter en st\u00f8rre forsterker, kanskje en pa forsterker p\u00e5 300wX2 i 8 ohm ++ Skal du f\u00f8rst g\u00e5 for de elementene s\u00e5 skaff deg hvertfall en stor nok forsterker slik at de f\u00e5r gjort nytte av seg da\\!\n    \n    -----\n\n4.   02-17-2006,\u00a017:52   \\#4 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **PorleN**\n    > tenkte jeg skulle lage meg en en subb n\u00e5.. skal bare ha noe som flytter masse luft. og da tenkte jeg 4x 10 mgr.. desse koster bare 200 pr element og er noe drit ja men n\u00e5r de kun er til \u00e5 flytte luft s\u00e5 funker det vell? har en zachry dsw subforsterker.. tror dere den drar alle fire? og vil denne ideen min funke?  \n    >   \n    > kom gjerne med tegninger til kasse  \n    >   \n    > mvh. porlen\n    > \n    > Nei det vil bli d\u00e5rlig, for du m\u00e5 koble 2 i serie og to isammen, ellers blir total impedansen for lav, og du for ikke noe \u00f8kt effektivitet i forhold til \u00e5 kj\u00f8re med 4 elementer i forhold til 2, disse elementene egner seg heller ikke til bassrefleks p\u00e5 grunn av for h\u00f8y Qts, og du ender med ei kjempediger lukket kasse, eventuelt et b\u00e5ndpass kabinett.  \n    >   \n    > For 800 kr kan du jo nesten f\u00e5 et brukbart PA element.  \n    >   \n    > G\u00e5r du p\u00e5 prisgunstige elementer finner du at kilosprisen er ca. 100 kr per kg elementvekt, en 15 tommer med lav Qts, og stor magnet hadde v\u00e6rt noe helt annet til \u00e5 flytte luft med i et bassreflekskabinett.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c11befa6-2931-4e99-ae96-dbedc966fa93"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Etterforsker-husbrann-43842b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:15Z", "text": "  - \n    \n     brann austraatt.jpg \n\n# Etterforsker husbrann\n\nTo eldre personer bodde i huset som ble utbrent i Sandnes l\u00f8rdag ettermiddag. De bor n\u00e5 hos n\u00e6r familie.\n\nL\u00f8rdag klokken 14.50 fikk politiet den f\u00f8rste meldingen om husbrann i Sk\u00e5rlia s\u00f8r\u00f8st for Sandnes sentrum.\n\nKlokken 15.40 meldte brannvesenet til Aftenbladet at boligen var utbrent, men at alle i boligen kom seg ut og i sikkerhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61d2aba0-d966-42fc-b8d0-15534a4e6e61"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g47958-d614650-Reviews-The_Statler_Hotel_at_Cornell_University-Ithaca_Finger_Lakes_New_York.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:23Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om The Statler Hotel at Cornell University\n\nAdresse: 130 Statler Hotel, Ithaca, NY 14853-6901 \n\nBeliggenhet: USA \\>  New York \\>  Finger Lakes \\>  Ithaca\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a02\u00a0221 - kr\u00a03\u00a0682 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 The Statler Hotel at Cornell University 4\\*\n\nAntall rom:   153\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com, Hotwire, Priceline, Odigeo og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra The Statler Hotel at Cornell University. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n    Statler Hotel Ithaca\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3a70149-81e9-4a5a-9aaf-ef83bd2f5fd7"}
+{"url": "http://www.fernerjacobsen.no/canada-goose-aviator-hat-white-25-135503", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:31Z", "text": "## Beskrivelse\n\nCanada Goose lue i hvit. Luen har to logoer, en bak og en p\u00e5 luens venstre side p\u00e5 topp.\n\nLuen er fremstilt av 100% dun og pelsen er fremstilt av 100% coyote. Skal kun renses.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d1476a84-a492-4a06-937c-5d26ac280a4f"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/502354-Initiativ-fattige+menn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:36Z", "text": "# Initiativ-fattige menn\n\nHei,  \n  \nhar ikke v\u00e6rt her lenge, men synes dere menn er noen trege kropper.  \n  \nDere kan sende et gult hjerte, men ikke et ord til kommunikasjon, ikke rart dere er enslige\\!  \n  \nFor \u00e5 f\u00e5 post her m\u00e5 kvinnen selv ta initiativ og skrive, man trenger jo ikke \u00e5 g\u00e5 utfra at det er dr\u00f8mmepartneren som man ser profilen til, men det er hyggelig \u00e5 snakke med noen og at noen kommenterer litt fra profilen din.  \n  \nEr dere menn virkelig s\u00e5 redde for si: Hei, du virker grei, eller et eller annet hyggelig, bare starte en prat.  \n  \nHei, jeg har lyst \u00e5 prate, vil du prate med meg?\n\nSkjult ID med pseudonym Knarfen s\u00f8. 26 juni 11:29  \n\nHei,  \n  \nhar ikke v\u00e6rt her lenge, men synes dere damer er noen trege kropper.  \n  \nDere kan sende et gult hjerte, men ikke et ord til kommunikasjon, ikke rart dere er enslige\\!  \n  \nFor \u00e5 f\u00e5 post her m\u00e5 mannen selv ta initiativ og skrive, man trenger jo ikke \u00e5 g\u00e5 utfra at det er dr\u00f8mmepartneren som man ser profilen til, men det er hyggelig \u00e5 snakke med noen og at noen kommenterer litt fra profilen din.  \n  \nEr dere damer virkelig s\u00e5 redde for si: Hei, du virker grei, eller et eller annet hyggelig, bare starte en prat.  \n  \nHei, jeg har lyst \u00e5 prate, vil du prate med meg?\n\nSkjult ID med pseudonym SirJohn s\u00f8. 26 juni 11:38  \n\nVel, kvinner er like tafatte. F\u00e5r i snitt 2 hjerter hver dag og veldig f\u00e5 sender en mail samtidig. S\u00e5 det s\u00e5....kaste stein i glasshus osv...\n\nSkjult ID med pseudonym Z s\u00f8. 26 juni 11:38  \n\nHeisann, og velkommen til sukker :-)  \n  \nLa du merke til hva det aller, aller f\u00f8rste du skrev p\u00e5 forumet var? Jo, det var f\u00f8lgende:  \n  \n\"har ikke v\u00e6rt her lenge, men synes dere menn er noen trege kropper.\"  \n  \nLa meg bare si det s\u00e5nn at hadde jeg v\u00e6rt gutt og f\u00e5tt en anklage som \u00e5pningsreplikk, hadde jeg f\u00e5tt nedovertiss...  \nDet \u00e5 v\u00e6re positiv, hyggelig og imm\u00f8tekommende g\u00e5r begge veier. F\u00f8rst da vil store ting skje\\!  \n  \nLykke til med \u00e5 finne den du s\u00f8ker :-)\n\nSkjult ID med pseudonym SirJohn s\u00f8. 26 juni 11:43  \n\n@ Z: helt riktig, jeg er gutt og fikk en hengemann av den \u00e5pningsreplikken:)\n\n (mann 26 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 26 juni 12:16  Privat melding \n\nHei,  \n  \nhar ikke v\u00e6rt her lenge, men synes jentene her er noen trege kropper.  \n  \nJeg kan sende et gult hjerte, et brev neste dag, rart jeg er enslig\\!  \n  \nFor \u00e5 f\u00e5 respons her m\u00e5 man belage seg p\u00e5 \u00e5 vente i flere dager, gjerne med sm\u00e5 korte brev i mellomtiden hvor man indirekte sp\u00f8r hvorfor vedkommende ikke engang skriver en kort avvisning tilbake.  \n  \nEr dere jenter virkelig s\u00e5 redde for si: Hei, du virker grei, eller et eller annet hyggelig, eller i det minste skrive tilbake: \"Du er nok ikke helt min type. Beklager :) \"  \n  \nHei, jeg har lyst \u00e5 prate, hvorfor vil ingen jeg kontakter prate med meg?\n\n\\*Og, jeg har v\u00e6rt inn og ut fra sukker et lite \u00e5r n\u00e5.\n\nBeklager, og jeg tar kritikken til meg, \u00e5pningen var ikke s\u00e6rlig positiv og det ble sagt p\u00e5 en meget dum m\u00e5te, MEN: det virket\\!  \n  \nJeg fikk post\\!  \nSiden jeg ikke ser hvordan andre skriver til hverandre, trodde jeg at at det var slik jeg formulerte det i forrige melding.  \n  \nDet er kanskje skummelt \u00e5 ta kontakt for de fleste, uansett kj\u00f8nn, og si: Hei.  \n  \nBeklager alt det negative, er egentlig ganske positiv :)\n\nHm, det stemmer.  \nB\u00e5de menn og kvinner her inne er stort sett initativfattige...  \n  \nDet kan jo v\u00e6re grunnen til at vi her, for ingen av oss liker \u00e5 ta initiativ.  \nOg n\u00e5r man tar kontakt med noen s\u00e5 f\u00e5r man ikke svar fort nok, eller ikke svar i det hele tatt.  \nDet igjen stopper ytterligere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ta initiativ.  \n  \nDerfor, vi har vel alle litt skyld i dette selv.  \n  \nMen i morgen kommer en ny dag, men nye initiativ og kanskje etter hver svar.  \nDet ordner seg til slutt, i alle slik jeg ser det.  \nDen rette dama har enten allerede tatt kontakt, eller hun vil ta kontakt senere en gang.  \nUansett, ingen krise samme hva... ;-)  \n  \nLykke til \u00f8nsker jeg oss alle initiativfattige her inne... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpow s\u00f8. 26 juni 13:45  \n\nSelvsagt sender de ikke mail samtidig. Halve poenget med hjertet er \u00e5 vise interesser for en profil.  \nOg hvis de som faktisk fikk hjertene hadde brukt de riktig, dvs gi et tilbake om de er nysgjerrig/interessert/uinteressert (gult, r\u00f8dt eller svart.) s\u00e5 skal du se at du hadde f\u00e5tt post uten \u00e5 m\u00e5tte sende f\u00f8rst.  \n  \nMen jeg har f\u00e5tt inntrykk av at det ikke skjer spesielt ofte at hjertene blir brukt \"riktig\", uavhengig av om du er mann eller kvinne.\n\n (mann 47 \u00e5r fra Troms)  s\u00f8. 26 juni 14:09  Privat melding \n\n@Powpow:  \n  \nStemmer.  \nHva er hensikten med de hjertene hvis man er null interessert i utgangspunktet...  \n  \nhehe, kanskje noen bruker de hjertene for \u00e5 holde kontroll p\u00e5 de som de vurderer \u00e5 blokkere eller noe, virker litt s\u00e5nn av og til...  \n  \nN\u00e5r det er s\u00e5 ulike tolkninger av hva de hjertene er der til for, da blir det vanskelig \u00e5 ta de seri\u00f8st ogs\u00e5 slik jeg ser det.\n\nSkjult ID med pseudonym blindebukk s\u00f8. 26 juni 14:11  \n\neg er rik p\u00e5 mykje anna...:)\n\n (mann 41 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  s\u00f8. 26 juni 14:33  Privat melding \nEr jenter som er treige og feige.. S\u00e5 har vi f\u00e5tallet alts\u00e5 max 2% som er hyggelig og svarer\\!\\! s\u00e5 rar holdning her inne,samt de som avlyser dater av rare grunner\\!\\! S\u00e5 skjerpings alle:)\n\n (mann 47 \u00e5r fra Troms)  s\u00f8. 26 juni 14:39  Privat melding \n@alle:  \n  \nJeg liker alle damene her inne jeg.  \nUansett om de svarer eller ikke, eller om de ikke skriver f\u00f8rst, men liker best n\u00e5r damer tar motet til seg \u00e5 skriver til den gamle gubben i Troms\u00f8...  \n  \nAlltid hyggelig med nye bekjentskap, selv om ikke alle kan v\u00e6re den ene, men for \u00e5 finne ut av ting og bli kjent m\u00e5 man jo skrive.  \nMan kan tolke profiltekst, matchtekster, profilbilder, og albumbilder opp og ned i mente, uansett er det bedre med kommunikasjon via brev, chatt, telefon osv osv.  \n  \nDET er realitenet som man ikke kan komme vekk fra.\n\n (mann 41 \u00e5r fra Akershus)  s\u00f8. 26 juni 14:47  Privat melding \n\nEnig med just4you ...\n\nSkjult ID med pseudonym reger s\u00f8. 26 juni 14:51  \n\nGi et gult hjerte tilbake hvis du er interessert, s\u00e5 starter nok kommunikasjonen skal du se.\n\nSkjult ID med pseudonym Atreju73 s\u00f8. 26 juni 14:57  \n\nEttersom de fleste kvinner man skriver til aldri svarer s\u00e5 er det meningsl\u00f8st \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skrive til bare en kvinne av gangen. Jeg tipper mange bruker gule hjerter til \u00e5 lage seg en liste over hvem man har lyst \u00e5 skrive til. S\u00e5 kanskje man plutselig f\u00e5r svar fra en eller ikke gidder skrive like vel, og s\u00e5 blir det gule hjertet bare hengede.  \n  \nDet kan jo tenkes noen tror de skal f\u00e5 respons p\u00e5 bare \u00e5 sette et gult hjerte ogs\u00e5, men det er neppe mange.\n\nSkjult ID s\u00f8. 26 juni 15:00  \n\nFor \u00e5 f\u00e5 post her m\u00e5 kvinnen selv ta initiativ og skrive.......  \n  \nI kalendere min st\u00e5r det 2011, og vi har hatt en likestillingskamp g\u00e5ende i snart 50 \u00e5r.  \nS\u00e5 hvorfor i H....... skal ikke kvinnene ta initiativ.  \n  \nOg en annenting, jeg kan f\u00e5 barn i 30 \u00e5r til..  \nDet kan ikke dere jenter langt opp i 30 \u00e5r, s\u00e5 kanskje det er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 ut fingeren, evt dildoen.....  \n  \nH\u00e6\u00e6\u00e6, n\u00e5 ble du sur n\u00e5....... ;-)\n\nSkjult ID s\u00f8. 26 juni 15:01  \n\nEr dere menn virkelig s\u00e5 redde for si: Hei, du virker grei, eller et eller annet hyggelig, bare starte en prat.  \n  \n\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6h, nei du virker ikke grei...\n\nSkj\u00f8nner hvorfor du er helt anonym....  \n  \nDu t\u00f8r ikke en gang \u00e5 si hvem du er en gang, smiler.  \nS\u00e5 jeg kan ikke uttale meg om deg i det hele tatt. Redd for tilbake meldinger?\n\n (kvinne 50 \u00e5r fra \u00d8stfold)  s\u00f8. 26 juni 15:31  Privat melding \nSorry, ikke ta det ille opp.  \n  \nJeg ville bare ha en diskusjon rundt det med \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 profilene til hverandre, det hadde v\u00e6rt hyggelig og s\u00e5 videre med en hilsen.  \n  \nOg jeg fikk respons. B\u00e5de diskusjon og post.  \n  \nHa en flott dag alle sammen.\n\n@Isadora66 :  \nDen kampen kan du gi opp...  \nJeg har poengtert dette med anonyme inne i debatt, det har andre ogs\u00e5.  \nDET er bare slik.  \n  \nEr vel en grunn for at vedkommende ikke vil st\u00e5 frem med bilde osv, spess hvis man forventer negativt tilsvar osv.  \nI teorien kan man faktisk sitte \u00e5 diskutere med seg selv her inne under ulike anonyme nick.  \nDa f\u00e5r man i alle fall den debatten man selv \u00f8nsker.  \n  \nHa en flott dag du ogs\u00e5...\n\ntam plass og feige folk \\! s\u00e5 lett og gjemme seg bak anonyme nick \\! hadd dere damer tatt litt mere sjangser med oss \"normale\" guttan en alle disse fuck around wanne be boyza hadd hadd alt blitt bedre \\!  \nMen dere er her \u00e5r etter \u00e5r\\! wake up :)\n\nSkjult ID med pseudonym Fiori\\_ s\u00f8. 26 juni 16:35  \n\nHvorfor s\u00e5 sur just4you? De fleste gutter er da \"normale\"\\! Og de f\u00e5r seg damer de\\! Noen ganger tenkt p\u00e5 at negativitet er lite tiltrekkende?\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 s\u00f8. 26 juni 16:43  \n\nALLE mine brev starter hyggelig, tenk\\! :-)\n\nhehe er ikke det \\! du kjenner meg ikke --pff.men the end\n\njust4you har fullstendig rett, ser ingen problemer med \u00e5 si meg enig med ham, har v\u00e6rt medlem her av og p\u00e5 i flere \u00e5r, ser konstant mange av de samme damer her hele veien\\! ;)\n\nSkjult ID med pseudonym monica s\u00f8. 26 juni 19:16  \n\nKan som dame ogs\u00e5 innr\u00f8mme han har rett, vi er ikke i 1950 lenger n\u00e5, er flaut \u00e5 ver ung jente n\u00e5r meds\u00f8strene er s\u00e5nn\n\ntakk endelig 2 oppeg\u00e5ende mennesker som skj\u00f8nner litt \\!\\! takker og bukker \\! sukker er og blir en vanskelig plass\\! er jeg selv erfart og leser forum innleggan \\! er en grunn at dette blir sagt om og om igjen \\! god sommer :)\n\nSkjult ID med pseudonym Milli s\u00f8. 26 juni 19:29  \n\nKanskje han har rett i at det er damer her over lengre tid, men jeg har v\u00e6rt her i to omganger. N\u00e5 i et halvt \u00e5r, og en gang i noen mnd for 3 \u00e5r siden. Du har v\u00e6rt her f\u00f8r du ogs\u00e5...kanskje andre tenker det samme som du gj\u00f8r om deg? At de m\u00e5 ha v\u00e6rt her hele tiden? Jeg kjenner igjen mange av mennene p\u00e5 onlinelista fra da jeg meldte meg p\u00e5 her for 3 \u00e5r siden. Jeg tar det ikke for gitt at de har v\u00e6rt der hele tiden. Det jeg reagerer p\u00e5 er mange av dem ikke har skiftet bilde p\u00e5 alle de \u00e5rene. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 s\u00f8. 26 juni 19:37  \n\nKanskje de bare har holdt seg ekstremt godt og egentlig skifta flere ganger?\n\nSkjult ID med pseudonym Milli s\u00f8. 26 juni 19:39  \n\nHi hi...kanskje dirigent...men jeg har m\u00f8tt noen, og med dem stemmer det ikke :)\n\nhar ikke v\u00e6rt p\u00e5 sukker p\u00e5 mange \u00e5r og ca 3mnder nu \\! men forst\u00e5 meg riktig\\! er en rar kultur her inne\\! or just me \\! samma egentlig,,kamp nu\n\nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 s\u00f8. 26 juni 19:49  \n\nJeg er fersk og storkoser meg her inne\\! Har ikke hatt noen dater enn\u00e5, men masse moro b\u00e5de p\u00e5 mail og forumet. :-)\n\nja har det morro jeg og,snakker med damer osv \\! my koslige her inne,men det er den 2% jeg snakka om \\!  \n  \nvi har de som tror de er bedre enn andre osv \\! svar alle,h\u00f8flig og ikke v\u00e6r overlegen osv\\! dere er vel ikke s\u00e5nn dere m\u00f8ter folk i rl ??\n\nJeg er h\u00f8fligheten og dydsm\u00f8nnsteret selv. Alltid r\u00f8kejakke, vannkjemmet h\u00e5r og et perlende smil p\u00e5 lur. Dessuten fl\u00f8rter jeg ikke, kurtiserer og synger serenader.\n\n:)\n\u00c6sj, det ble en trykkfeil der, ser jeg n\u00e5.\n\n@just4you:  \n  \nVar det n\u00e5 du skulle toppe det du skriver til damene (dette gjelder ogs\u00e5 for mennene ogs\u00e5 vil jeg tro):  \n  \nV\u00e6r mot andre som du vil at andre skal v\u00e6re mot deg.  \n  \nMed andre ord: Hvis du synes det er hyggelig \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 brev du sender, uansett om det er en avvisning eller ei, svar de som kontakter deg.  \n  \nHvis alle hadde gjort dette konsekevent, da tror jeg at man hadde sluppet mye syting her inne....  \n  \nJeg kan s\u00e5 klart ha totalt feil, men tror jeg har rett.\n\nTror bare det er ganske skjevt fordelt hvem som f\u00e5r mange og hvem som f\u00e5r f\u00e5 henvendelser her inne, s\u00e5 kanskje endel rett og slett ikke har tid og ork til \u00e5 svare alle. Hva vet jeg.\n\nEr bare en mann vet du \\! svarer de som sender og omvendt.samma \\!\\!  \n@itwasntme frekk og :) \\! sier mine tanker om ting\\! blir sett p\u00e5 som negativt og sutrat \\!\\!\\!  \n  \nSkjult ID med pseudonym Dirigent71 s\u00f8. 26 juni 20:32  \n\nSvarer alltid p\u00e5 henvendelser selv hvis de innholder en egenskrevet tekst, hjertene vet jeg ikke helt hva man gj\u00f8r med. Men alle gidder ikke \u00e5 svare alle, tror bare det er s\u00e5 enkelt. Ligger ikke noe vondt bak hos de fleste, innbiller jeg meg. Men fortsett som du gj\u00f8r, du gleder garantert dem du svarer. :-)\n\n@just4you:  \n  \nOk, s\u00e5 mener ikke du det.... Herved frikjent og jeg beklager for \u00e5 ha lagt ord i munnen din.  \n  \nMen da mener jeg det jeg skrev, og st\u00e5r for det. ;-)  \nER ikke redd for \u00e5 bli sett p\u00e5 som sutrete n\u00e5r det jeg skriver er noe jeg tror p\u00e5...\n\nDet g\u00e5r vel begge veier, sitter med inntrykket at en del jenter sitter litt fingern litt langt inne noen ganger for \u00e5 ta kontakt med gutta. I den virkelige verden s\u00e5 er det som regel gutta som tar steget f\u00f8rst i forhold til kontakt, fl\u00f8rtings etc.\n\nSkjult ID med pseudonym Driver ma. 27 juni 01:33  \n\nImponerende mange som vet hvordan andre b\u00f8r v\u00e6re :o)\n\nSkjult ID med pseudonym Veteran ma. 27 juni 01:37  \n\n\"Kvinnen selv\",TS. Takk for at du minner meg p\u00e5 at det er en grunn til at jeg er singel :o)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "835716f5-fff5-4384-82bc-cf049a0a4ca7"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kle-hytte-utvendig-med-villmarkspanel/64967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:13Z", "text": "#   Anbud  Kle hytte utvendig med villmarkspanel   \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. September 2009\n\n\u00d8nsker snekker for ca 40 timer. Har tenkt at snekker skal kle en hytta p\u00e5 ca 100m2 med villmarkspanel utvendig. Hytta er kledd med Tyvek, og underliggere er satt p\u00e5 en langvegg. Spikerslag er s\u00e5 vidt begynt p\u00e5 andre vegger. Underliggere og overliggere er ferdig kappet. Snekker m\u00e5 selv holde spiker til underliggere, skruer for overliggere er ivaretatt.\n\n**Snekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf10261-8334-4fe7-9bbb-7051769eaec7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tibetansk_buddhisme", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:42Z", "text": "# Tibetansk buddhisme\n\n**Tibetansk buddhisme** er en retning innenfor mahayana-buddhismen. Den er kjent for et rikt mangfold av seremonier og for sitt omfattende klostervesen og er basert p\u00e5 en kombinasjon av mahayana- og vajrayana-elementer. Tibetansk buddhisme er kjent for sin esoteriske tantriske sti, som inneholder avanserte teknikker innenfor yoga, meditasjon og mental trening.\n\nDen tibetanske buddhisme er utbredt i og karakteristisk for Tibet, Mongolia, Tuva, Bhutan, Kalmykia og dendel regioner i Himalaya, som det nordlige Nepal, og i India (s\u00e6rlig i Arunachal Pradesh, Ladakh, Dharamsala, Lahaul og Spiti i Himachal Pradesh, og Sikkim). Den er statsreligion i Bhutan.^(\\[1\\]) Den praktiseres ogs\u00e5 i Mongolia og i deler av Russland (Kalmykia, Burjatia og Tuva) og nord\u00f8stre Kina.\n\nEn tibetansk diaspora har spredt tibetansk buddhisme til mange vestlige land.^(\\[2\\]) Menigheter (*sanghaer*) av tibetansk buddhisme finnes i dag over hele verden.\n\nTibetansk buddhisme utviklet seg fra forskjellige oversettelsesperioder av mahayana- og vajrayanatekster fra India hvor mahayana og vajrayana opprinnelig stammer fra. Den f\u00f8rste perioden begynte i 8./9. \u00e5rhundre, den andre oversettelsesperiode sent i det 10. \u00e5rhundre. Tibetansk buddhisme inneholder noen elementer fra den tibetanske religionen B\u00f6n. Den tantriske praksisen inneholder ogs\u00e5 historiske spor fra hinduismens tantrisme.\n\nDet finnes fire forskjellige skoler innen tibetansk buddhisme:\n\n  - Nyingma grunnlagt av Padmasambhava i 8./9. \u00e5rhundre\n  - Kagyu grunnlagt av Marpa i 10./11. \u00e5rhundre\n  - Sakya grunnlagt av Kh\u00f6n K\u00f6nchog Gyalpo i 10./11. \u00e5rhundre\n  - Gelug grunnlagt av Tsongkhapa i 14. \u00e5rhundre\n\nDessuten:\n\n  - B\u00f6n, grunnlagt av T\u00f6npa Shenrab Miwoche, er en femte tradisjon som st\u00e5r sv\u00e6rt n\u00e6r til tibetansk buddhisme, men den er i seg selv ikke buddhistisk. B\u00f6n er den opprinnelige religionen i Tibet.\n\nTibetanske buddhistmunker som underviser eller lekfolk med spesielle evner kalles lama. En lama som velger \u00e5 bli gjenf\u00f8dt for \u00e5 gagne andre kalles tulku. Innenfor tibetansk buddhisme opererer man delvis med flere tulku-arverekker, og barn som blir anerkjent som reinkarnasjonen av en avd\u00f8d tulku blir oppdratt til \u00e5 bli en lama.\n\nDalai Lama blir ansett som overhodet for den tibetanske buddhismen. Han var ogs\u00e5 overhodet for den tibetanske *Ganden Phodrang*-regjeringen fra 1700-tallet av, og har en spesiell betydning innenfor Gelug-skolen. Den n\u00e5v\u00e6rende Dalai Lama, Tenzin Gyatso, er den fjortende i rekken, og alle de fjorten regnes som inkarnasjoner av den indiske bodhisattvaen Avalokiteshvara.\n\nTil Vesten kom den f\u00f8rste kjennskap til denne l\u00e6ren f\u00f8rst p\u00e5 slutten av 1800-tallet med Madame Blavatsky og hennes bok om *Den hemmelige l\u00e6re*. Idag er kjennskapen om l\u00e6ren spred nesten over hele verden.\n\n## Litteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n  - *Tibet*. Utvalg, oversettelse og innledende essay av Per Kv\u00e6rne. Bokklubben, 2005. XLVIII, 235 s. (Verdens hellige skrifter; 34). ISBN 978-82-525-6003-9; ISBN 82-525-6003-2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bcd2ab8-967c-4903-89f2-76800801c4df"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Gourmetmat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:56:10Z", "text": "# Kurs i gourmetmat\n\n\n\n#### Rideferier - Danmark \u2013 gourmet ridetur\n\nEn herlig senterbasert tur ved Chiantis \u00e5ser i den uber\u00f8rte regionen mellom Firenze og Siena i Toscana. G\u00e5rden er fra 1700 tallet med spektakul\u00e6r utsikt. Atmosf\u00e6ren her er vennlig og du f\u00e5r smake deilig toskansk mat hvor mye er produsert p\u00e5 g\u00e5rden.\n\n#### Matkurs Generelt\n\nP\u00e5 dette kurset l\u00e6rer du det grunnleggende om b\u00e5de forretter, hovedretter, sauser, tilbeh\u00f8r og desserter, og vi benytter alltid r\u00e5varer fra den gjeldende sesongen. Dette matkurset koster kr 1300,- pr pers, inkl 3-retters meny.\n\n#### Boblende lunsj\n\nEt kurs hvor en l\u00e6rer 9 retter som en kan lage enkeltvis, eller sette sammen til en meny alt etter som en \u00f8nsker.\n#### 4 forretter og 4 hovedretter som passer ypperlig i festlig lag\n\nV\u00e5ren har mange dager som skal feires. Konfirmasjoner, f\u00f8dselsdager samt barned\u00e5per og brylluper. P\u00e5 dette kurset lager vi 4 forretter og 4 hovedretter som passer ypperlig i festlig lag.\n\n| Stavanger | 18.11.2016 | 1 kveld11.11.2016 (+1) | 1.150 kr |\n\n  \n#### Inges 10 beste retter\n\nAv alle de matkurs jeg har hatt, har noen retter utmerket seg. P\u00e5 dette kurset lager vi de rettene som har v\u00e6rt mest popul\u00e6re. Det blir ogs\u00e5 noen innslag av popul\u00e6re retter jeg har hatt p\u00e5 mine restauranter. De som folk sp\u00f8r etter enda.\n\n1 kveld\n1.150 kr\n\n1.150 kr\n#### Inges 10 beste retter - del 2\n\nAv alle de matkurs jeg har hatt, har noen retter utmerket seg. P\u00e5 dette kurset lager vi noen av rettene som har v\u00e6rt mest popul\u00e6re. Dette er del to, da jeg fant ut i arbeidet med f\u00f8rste kurset at det er mange retter jeg har lyst \u00e5 presentere p\u00e5 nytt.\n#### Inges 10 beste retter, DEL III\n\nEn samling av retter som har utmerket seg. Dette er siste kurs i denne serien. Kurset best\u00e5r av retter jeg har lyst \u00e5 presentere p\u00e5 nytt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d070e02-0dc7-41f7-a3c9-6faf073e2260"}
+{"url": "http://www.forskningsradet.no/no/Felles_europeiske_programsatsinger__JPI/1253985019169", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:44Z", "text": "# Europeiske fellesprogrammer - Joint Programming Initiatives (JPI)\n\nForskningsmyndighetene i Europa har g\u00e5tt sammen om ti JPI-er (Joint Programming Initiatives) og en SET-plan (Strategic Energy Technology Plan) fordi store globale utfordringer ikke kan l\u00f8ses uten samarbeid. Forskningsr\u00e5det deltar i alle de elleve fellesprogrammene.\n\nBedre samordning av offentlig finansiert forskning mellom deltakerlandene er et av m\u00e5lene med fellesprogrammene. Forskning av h\u00f8y vitenskapelig kvalitet skal utvikles og data og ekspertise koordineres p\u00e5 tvers av medlemslandene.  \n  \nJPI-ene er frivillig land-til-land samarbeid (ikke program-til-program som ERA-NET er). I en JPI\u00a0inng\u00e5r deltagerlandene\u00a0et partnerskap med\u00a0en strategisk forskningsagenda og felles visjoner.\n\nDeltakelse i JPI-ene avgj\u00f8res nasjonalt p\u00e5 myndighetsniv\u00e5. Hvert land finansierer selv sin andel av deltakelsen i samarbeidet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c017c07-7e51-4fdc-9461-792d5af1b7a3"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/sport/tone-sundvor-vant-kvinneklassen/19.9086", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:12Z", "text": "## Tone Sundvor vant kvinneklassen\n\n\n\nTone Sundvor vant dameklassen. FOTO: Keth Odland\n\nTone Sundvor fra Bjerkreim var best av kvinnene i Sesil\u00e5mi. Tida ble 3,18,03.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb2b7e2a-b15c-44df-80e5-64ec5e444c0b"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Kveite-i-wok", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:48Z", "text": "# Kveite i wok\n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 117,64** Kcal  \n**Protein 5,97** g  \n**Fett 5,46** g  \n**Karbo 10,45** g  \n**Pris 9,21**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u015a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n#### Annonse\n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 117,64** Kcal  \n**Protein 5,97** g  \n**Fett 5,46** g  \n**Karbo 10,45** g  \n**Pris 9,21**.- kr \n\n  \nWok er en enkel og rask middagsrett. Kveite passer godt i woken siden det er en fast og fin fisk. Bruk de gr\u00ddnnsakene du liker og server med ris.  \n\n## Fremgangsm\u015aten:\n\nLag saltlake ved \u015a blande ut 0,5 dl salt i 6 dl vann. Legg kveitebiter i saltlake i ca.10 minutter. Skyll dem, og t\u00ddrk p\u015a kj\u00ddkkenpapir.  \nLegg kveiten i en marinade av finhakket chili, koriander, soyasaus og sesamfr\u00dd. La ligge i ca. 2-3 timer. Hell av marinaden. Sett woken p\u015a og la den bli god og varm. Ha i litt olje og tilsett fisk. La steke i ca. 2 minutter.  \nTa kveiten ut og hold den varm.  \nStrimle l\u00ddk, stangselleri og rettich og fres i wokpannen i ca. 30 sekunder. Tilsett spinat, b\u00ddnnespirer, strimlete gulr\u00ddtter og rettich. Stek raskt i 1-2 minutter.  \nHa i fiskekraft. Kok opp og jevn evt. med litt maisennamel. Smak til sausen med soyasaus, persille og litt salt.  \nLegg fisken tilbake i pannen.  \nServer med kokt jasminris, soyasaus og s\u00ddt chili saus.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Wok  \n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n**Tilberedningstid:** 30 min  \nOppskriften er **middels vanskelig** \u015a tilberede  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Norges sj\u00ddmatr\u015ad  \nOppskriften har hatt ** 1118** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u015att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2012-05-13   \n(Intern: 29282)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86b313c0-57c7-4b8b-99f6-4259321444af"}
+{"url": "http://acem.com/content/view/full/6409", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:00Z", "text": "# Dyade 1980/01: Kunst - pynt eller ubehag?\n\nKunst og kultur. Disse begrepene er ikke identiske, men hva er forholdet mellom dem? Den offisielle uklarhet p\u00e5 dette omr\u00e5det kan synes p\u00e5fallende. B\u00e5de i Kulturmeldingen og i Kunstnermeldingen understreker departementet at det ikke er admini\u00adstrasjonens eller samfunnets sak \u00e5 definere begrepene eller inn\u00adholdet. Der hvor de to meldingene allikevel n\u00e6rmer seg defini-sjonsfors\u00f8k, l\u00e5ter de noks\u00e5 likt:\n\n## Kunst - pynt eller ubehag?\n\nKunst og kultur. Disse begrepene er ikke identiske, men hva er forholdet mellom dem? Den offisielle uklarhet p\u00e5 dette omr\u00e5det kan synes p\u00e5fallende. B\u00e5de i Kulturmeldingen og i Kunstner-meldingen understreker departementet at det ikke er admini\u00adstrasjonens eller samfunnets sak \u00e5 definere begrepene eller inn\u00adholdet. Der hvor de to meldingene allikevel n\u00e6rmer seg defini-sjonsfors\u00f8k, l\u00e5ter de noks\u00e5 likt:\n\nI Kulturmeldingen (St.m. 52/1973-74) heter det at en viktig kulturpolitisk oppgave er \u00ab\u00e5 hjelpe alle menneske til \u00e5 utvikle best mogleg dei skapande, intellektuelle og sosiale evner dei er utstyrte med. Dei fleste kan \u00f8ve seg opp til \u00e5 gi betre uttrykk for sine tankar og kjensler, til \u00e5 v\u00e6re aktivt medskapande i kulturell aktivitet\u00bb. I Kunstnermeldingen (St.m. 41/1976-76) skriver utre\u00adderne at i disse kulturpolitiske tiltak \u00abhar kunsten og kunstne\u00adren viktige oppgaver. Kunstneriske opplevelser kan gj\u00f8re livet rikere for den enkelte, b\u00e5de ved sine skj\u00f8nnhetsinntrykk og den dypere innsikt kunsten gir i menneskenes personlige og sosiale problemer\u00bb.\n\nSlike formuleringer kan underst\u00f8tte kunstoppfatninger som , slett ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re ualminnelige: kunsten som syltet\u00f8y, som krem p\u00e5 den kulturelle aktivitet. Kunst er den utfoldelse som har n\u00e5dd en slik kvalitet at den kan presenteres som et produkt, en opplevelse for andre. En m\u00e5lestokk for hvor langt man kan drive det i \u00e5 \u00f8ve opp sine evner. Med andre ord: kunst som pynt eller terapi, som botemiddel mot de skader politikk p\u00e5 andre omr\u00e5der p\u00e5f\u00f8rer oss. Kunstnermeldingen sier det rett ut n\u00e5r den snakker om \u00abden \u00f8kte mobilitet som f\u00f8lge av utbyg\u00adgingen av industri og servicetjenester. For enkelte grupper og mennesker kan omstillingene skape betydelige sosiale proble\u00admer\u00bb og i \u00abkulturpolitiske tiltak i arbeidet for \u00e5 ta vare p\u00e5 verdiene - har kunsten og kunstnerne viktige oppgaver\u00bb.\n\nKunsten blir nyttig, og kunstneren kulturarbeider, en yrkesu\u00adt\u00f8ver i maktens eller i opposisjonens tjeneste. En slik funksjon kan kunsten og kunstneren selvf\u00f8lgelig ha. Ogs\u00e5 Stortingsmel\u00addingen gj\u00f8r det klart at gjennom tidene har man lagt forskjellig vekt p\u00e5 de oppgaver en kunstner har, og samtidige kunstnere vil vurdere dette sp\u00f8rsm\u00e5l ulikt.\n\nMen det som ser ut til \u00e5 bli borte s\u00e5 alt for lett i v\u00e5r kunst-oppfatning - og \u00e5rsakene er selvf\u00f8lgelig mange - er det som for mange oppfattes som den viktigste og egentlige funksjon: det grensesprengende, det erkjennende. Kunsten m\u00e5 st\u00e5 i et vind\u00adskjevt forhold til kulturen - innenfor, men ogs\u00e5 utenfor, det sted der rammer brytes, ny innsikt og erkjennelse oppst\u00e5r. Det som er blitt usynlig bak alle v\u00e5re selvf\u00f8lgelige sannheter, kommer til syne igjen. Kunsten er ikke bare pynt. Den er ogs\u00e5 ubehag. Den er ikke bare bekreftelse. Den er ogs\u00e5 brudd. Ivaretar vi denne overskridende og gjennomskuende funksjon i kunsten, blir kunstneren noe annet enn en kulturarbeider. Men hva? Hva gj\u00f8r en kunstner til en kunstner? I dag er det ingen selvf\u00f8lgelig og bearbeidet del av v\u00e5r forst\u00e5else. Den som tar kunstneren ut av kulturarbeiderrollen, f\u00e5r fort h\u00f8re at han fors\u00f8ker \u00e5 gjeninnf\u00f8re den sultende, lidende kunstner som ska\u00adper p\u00e5 grunn av sin elendighet. Eller - og det er selvf\u00f8lgelig enda h\u00e5pl\u00f8sere - at han har vendt tilbake til romantikken og kommer trekkende med geniet, den som st\u00e5r utenfor og over, som har kontakt med de h\u00f8yere sf\u00e6rer og derfor g\u00e5r foran, den ud\u00f8delige \u00e5nd. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l vi har tatt opp med seks kunstnere i dette nummer av Dyade. De svarer i tidens spr\u00e5k ut fra sine erfaringer og sitt arbeide hva kunstnerrollen inneb\u00e6rer for dem, p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Som en innledning til disse intervjuene kan det v\u00e6re grunn til \u00e5 forf\u00f8lge noen tanker. De synspunkter som kommer til uttrykk i den f\u00f8rste artikkelen, skal de intervjuede kunstnerne slippe \u00e5 g\u00e5 gode for. Noen av dem vil trolig v\u00e6re uenige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bd0b1d2-36c4-4096-ae92-55473594d142"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/norskukeblad/article671287.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:50:24Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n\")\n\nHurra for 17.mai\\! Karen-Marie Ellefsen, Frode S\u00f8reide og Line Andersen skal v\u00e6re programledre i forbindelse med Nrk\\`s 17.mai sendinger. (Foto: Britt Krogsvold Andersen)\n\n\n\nSiv Randi Palm\n\n\")\n\n \nKaren-Marie Ellefsen viser stolt frem sin Valdresbunad, mens Linde Andersen har pyntet seg i Oslo Jubileumsdrakt. Makkeren Frode S\u00f8reide lover \u00e5 ta p\u00e5 seg Sognebunad. (Foto: Britt Krogsvold Andersen)\n\nDet er fantastisk \u00e5 oppleve alle de glade barna, musikken og stemningen, sier Karen-Marie Ellefsen (60).\n\nDet er syvende gangen hun skal kommentere barnetoget i Oslo. Den erfarne programlederen avsl\u00f8rer at det g\u00e5r mest i kjeks og annen n\u00f8dmat i timene hun jobber, men s\u00e5 rundes nasjonaldagen av med god mat og venner.\n\n\\- Gjerne et fiskem\u00e5ltid med et godt glass vin, og gode venner rundt bordet, sier hun.\n\nMens Karen-Marie er en veteran, er b\u00e5de Frode S\u00f8reide (31) og Line Andersen (36) debutanter som 17. mai-report\u00adere.\n\n\\- Kjempespennende, sier Line.\n\nHun har gode minner om nasjonaldagen.\n\n\\- Sukkerspinn og kroneis med pistasien\u00f8tter, det er\n\n17\\. mai, sier Oslo-jenta. Hun forteller at barndommen ble tilbrakt foran i barnetoget, som klarinettspiller i skolekorpset.\n\n\\- Det var kjempekoselig og jeg var elendig. Men jeg tok det igjen p\u00e5 andre m\u00e5ter, jeg var sosial og blid, sier Line.\n\n#### Inkluderende fest\n\nGjengens yngste og eneste mannlige innslag, husker alle lekene best fra barndommens 17. mai-feiringer.\n\n\\- De fleste av dem har jeg feiret hjemme i Bjordal i Sogn og Fjordane, sier Frode, som innr\u00f8mmer at det ofte g\u00e5r med noen sandwich-is i l\u00f8pet av dagen. Kun \u00e9n ting er bedre:\n\n\\- Tante Ingers bl\u00f8tkake med aprikossyltet\u00f8y. Skulle jeg tatt bare ett kakestykke 17. mai, s\u00e5 skulle det v\u00e6rt av den kaken, sier han.\n\nN\u00e5r det kommer til hva som er det aller beste med den norske nasjonalfeiringen, svarer gjengen samstemt; \u00abFolke\u00adfesten.\u00bb\n\n\\- Og det at dagen er s\u00e5 inkluderende. Det er blitt utrolig fargerikt. Det er det flotteste med 17. mai akkurat n\u00e5, sier Line.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Du f\u00e5r massevis av inspirasjon og nytte innenfor helse, mat, interi\u00f8r, hage, mote, skj\u00f8nnhet, egenpleie og h\u00e5ndarbeid. Norsk Ukeblad er bladet som gir deg overskudd og livsglede\\!\n\n kreft i lymfene. Klovner og lykketroll lyste opp hverdagen p\u00e5 sykehuset for b\u00e5de Isabell, mamma Ann-Charlott og resten av familien. - Det ble v\u00e5r lykkeformel for \u00e5 holde p\u00e5 smilet og h\u00e5pet, forteller de.\")\n\n\nChristin Lund\n\n## F\u00f8rst fikk Isabell (10) nytt hjerte - s\u00e5 fikk hun lymfekreft\n\nLike etter at hun fikk operert inn et nytt hjerte, fikk mamma og pappa en ny sjokk-beskjed om datterens helse.\n\n\n\n#### \\- Dere vil trolig aldri rekke \u00e5 feire ett\u00e5rsdagen hans\nDa Tobias var spedbarn, fikk mamma Marte (34) og pappa Alexander (39) den tunge beskjeden.\n\n\n\n\n#### Jan Roald har etterlatt et brev: \u00abJeg er s\u00e5 lei meg\u2026\u00bb, lyder overskriften\n\nAnne Karines ektemann var bestandig glad. Hun tenkte ofte at han var for glad.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e6e6d81-1366-45fa-8b6f-d4731a156a55"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Slukket-brann-i-sykkelhjul-317666b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:01Z", "text": "# Slukket brann i sykkelhjul\n\nOppdatert: 18.nov.2008 23:44\n\nPublisert: 18.nov.2008 23:40\n\nJarle Natland\n\n  \nDet viste seg \u00e5 v\u00e6re tent p\u00e5 et sykkelhjul utenfor bygget, men en halv liter vann fikk slokket det hele, if\u00f8lge brannvakta i Stavanger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3101b7c6-8277-4165-907a-1f07b69fc875"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/mobilt-o-telefoni/mobiltilbehor/deksler/black-rock-material-case-croco-iphone-6-6s-black", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:41Z", "text": "  - \n\nEt annerledes TPU-deksel til telefonen din.\n\nBeskytt din iPhone og gi den et mer spennende utseende\\! Dette TPU-dekselet har en bakside av ekte l\u00e6r m\u00f8nstret for \u00e5 ligne krokodilleskinn. Mikroprofilen rundt dekselet gir h\u00f8y beskyttelsesfaktor mot st\u00f8t og riper. Dekselet er dessuten veldig enkelt \u00e5 montere takket v\u00e6re fleksibiliteten i plasten. Passer iPhone 6/6S.\n\n# Stilig deksel med eksotisk design til iPhone 6/6S\n\nBlack Rock Material Case Croco iPhone 6/6S Black | Art. nr.:\u00a0104363\n\nEt annerledes TPU-deksel til telefonen din.\n\nBeskytt din iPhone og gi den et mer spennende utseende\\! Dette TPU-dekselet har en bakside av ekte l\u00e6r m\u00f8nstret for \u00e5 ligne krokodilleskinn. Mikroprofilen rundt dekselet gir h\u00f8y beskyttelsesfaktor mot st\u00f8t og riper. Dekselet er dessuten veldig enkelt \u00e5 montere takket v\u00e6re fleksibiliteten i plasten. Passer iPhone 6/6S.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "265a3e72-17b7-468a-be6d-17c304ffba11"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/avlyttere-makteslose-mot-moderne-kryptering/331759", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:49Z", "text": "# Avlyttere maktesl\u00f8se mot moderne kryptering\n\nEn rapport fra den britiske regjeringen konkluderer med at moderne kryptering vil gj\u00f8re effektiv avlytting praktisk talt umulig, og avviser samtidig tanken om p\u00e5budte systemer for n\u00f8kkelgjenvinning.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 1\\. juni 1999 - 04:15\n\nN\u00f8kkelgjenvinning er et systemet som politi- og overv\u00e5kningsmyndigheter i flere land, blant dem USA, kjemper for \u00e5 realisere. Det g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 p\u00e5legge kryptoleverand\u00f8rer \u00e5 deponere krypteringsn\u00f8kler hos offentlige myndigheter, slik at disse raskt skal kunne lese kryptert data fra beslag eller avlytting. Ideen om et slikt systemet har hittil hatt utbredt st\u00f8tte hos de britiske myndighetene.\n\nDen britiske regjeringsrapporten *Encryption and Law Enforcement* er tilgjengelig fra Internett (f\u00f8lg pekeren i h\u00f8yre marg eller nedenfor). Den er utstyrt med et forord ved statsminister Tony Blair der denne peker p\u00e5 at kryptering er en vesentlig faktor for at brukere skal ha tillit til moderne informasjonssystemer generelt og elektronisk handel spesielt. Blair sier det samtidig er sv\u00e6rt viktig \u00e5 verne om samfunnets muligheter til \u00e5 beskytte seg mot alvorlig kriminalitet.\n\n**- Det er allerede tegn p\u00e5 at kriminelle, blant dem pedofile og terrorister, bruker kryptering til \u00e5 skjule sin virksomhet. Det er lite kjent at i snitt f\u00f8rer annet hvert avlyttingsfullmakt til p\u00e5gripelse av personer som har gjort seg skyldige i alvorlige lovbrudd, skriver Blair blant annet.**\n\nRapporten viser til et tilfelle fra 1995 der to mistenkte pedofile nyttet kryptering b\u00e5de til \u00e5 lagre barnepornografi og til \u00e5 distribuere det. I et tilfelle fra 1996 m\u00e5tte politiet arbeide lenge for \u00e5 dekryptere datafiler beslaglagt hos nordirske terrorister. I 1998 stanset etterforskningen av et seksualmordfors\u00f8k opp mens politiet pr\u00f8vde \u00e5 dekryptere data p\u00e5 PC-en til en av de mistenkte. Man kom ikke videre f\u00f8r man fant dekrypteringsn\u00f8kkelen i annet beslaglagt materiale.\n\n**Slike problemer vil if\u00f8lge rapporten bare bli st\u00f8rre. Krypteringsteknologien utvikler seg raskt, og avanserte metoder er sv\u00e6rt velkomne innen elektronisk handel. Offentlige metoder for \u00e5 begrense markedet for kryptovarer synes f\u00e5fengt, heter det i rapporten. F\u00f8lgelig vil krypterte filer og samband i praksis ikke kunne leses av myndighetene: \"Much of the encryption used when communicating or storing data will be effectively unbreakable by the authorities.\"**\n\n\\- Enkelt tilgjengelig teknologi for sterk kryptering betyr at mange milliarder ulike kombinasjoner m\u00e5 pr\u00f8ves for \u00e5 knekke en kode. Dette krever s\u00e5 mye tid og datakraft at koden m\u00e5 betraktes som ubrytelig innen rimelige frister, heter det videre.\n\nI et vedlegg sl\u00e5s det fast at bare tilgang til dekrypteringsn\u00f8klene vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 foreta effektiv avlytting eller dekryptering av beslaglagte filer.\n\n**Likevel konkluderer rapporten med \u00e5 advare mot \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 etablere et n\u00f8kkelgjenvinningssystem. Argumentene er sv\u00e6rt n\u00f8kterne:**\n\n  - Teknologien er upr\u00f8vd. Ingen har erfaringer med \u00e5 bygge et sikkert system for \u00e5 beskytte lagringen av mange millioner n\u00f8kler.\n  - Teknologien er pass\u00e9. Moderne kryptering gj\u00f8r ofte bruk av metoder der hver ny forbindelse krypteres med en ny n\u00f8kkel. Slike n\u00f8kler er uegnet for lagring.\n  - Teknologien kan ikke p\u00e5tvinges dagens marked for kryptoprodukter. B\u00e5de markedet og krypteringsteknologien utvikler seg for raskt.\n  - Et nasjonalt britisk system vil lett kunne omg\u00e5s, ogs\u00e5 av n\u00e6ringslivet i Storbritannia, og det er helt utenkelig \u00e5 f\u00e5 til et internasjonalt samarbeid om dette.\n  - Tvungen n\u00f8kkellagring vil motarbeide Storbritannias ambisjon om \u00e5 bli ledende i verden p\u00e5 elektronisk handel.\n  - N\u00e6ringslivet har sagt klart fra at det ikke \u00f8nsker slike p\u00e5legg, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r de bidrar til vesentlig \u00f8kte omkostninger i det daglige.\n  - Det er lite trolig at et offentlig n\u00f8kkellager vil gi noen reelle fordeler i kampen mot kriminalitet.\n\nI stedet g\u00e5r rapporten inn for \u00e5 etablere et felles forum for samarbeid mellom myndigheter og n\u00e6ringsliv, samt et eget organ for \u00e5 hjelpe lovens h\u00e5ndhevere til \u00e5 dekryptere krypterte beslag. Dette organet skal d\u00f8pes *Technical Assistance Centre* og v\u00e6re tilgjengelig for politiet d\u00f8gnet rundt. Det gis ingen detaljer om hva slags datautstyr dette senteret skal f\u00e5. Men vi aner at skal det v\u00e6re effektivt, m\u00e5 datakraften v\u00e6re i superklassen.\n\n**Rapporten nevner ikke Wassenaar-samarbeidet.** Men budskapet er klart: Amerikanerne dr\u00f8mmer n\u00e5r de tror at et internasjonalt samarbeid mellom vestlige regjeringer vil kunne begrense tilgangen til sterk kryptering. De dr\u00f8mmer til og med hvis de tror at britene vil g\u00e5 med p\u00e5 det, selv om de var med p\u00e5 Wassenaar-vedtaket i desember i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f9aa429-c091-4bca-8df3-cb9942ec01fa"}
+{"url": "http://docplayer.me/1536089-Nettskolen-i-nordland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:16Z", "text": "7 Forord Rapporten er skrevet p\u00e5 oppdrag for Nordland fylkeskommune. M\u00e5let har v\u00e6rt \u00e5 evaluere den nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringsmodellen for voksne med bruk av Den \u00c5pne Skolen () og lokale studieverksted, samt \u00e5 vurdere samordning mellom og det nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringstilbudet for ungdommer bosatt i utkantkommuner; Lokalt Oppl\u00e6ringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet () til \u00abNettskolen i Nordland\u00bb med sikte p\u00e5 mer effektiv bruk av ressursene. Cathrine T\u00f8mte har v\u00e6rt prosjektleder for oppdraget som er gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Asbj\u00f8rn K\u00e5rstein. Vi takker samtlige informanter for \u00e5 ha bidratt med viktig informasjon for arbeidet, samt kollegaer ved NIFU som har bist\u00e5tt med klargj\u00f8ring og utkj\u00f8ring av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene samt bidratt til \u00e5 kvalitetssikre rapporten. Konklusjonene og anbefalingene st\u00e5r for forfatternes egen regning. Oslo, 1. mai 212 Sveinung Skule Direkt\u00f8r Jannecke Wiers-Jenssen Forskningsleder 3\n\n\n\n\n\n11 Sammendrag Form\u00e5let med prosjektet har v\u00e6rt todelt; for det f\u00f8rste har vi evaluert Nordland fylkeskommunens tilbud til voksne om nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring, gjennom Den \u00c5pne Skolen () og lokale studieverksted, samt det nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringstilbudet for unge i utkantkommuner hvor samarbeid med arbeidslivet st\u00e5r sentralt; Lokalt Oppl\u00e6ringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet (). For det andre har vi vurdert samordning mellom og til det fylkeskommunen omtaler \u00abNettskolen i Nordland\u00bb, med sikte p\u00e5 mer effektiv bruk av ressursene. er prim\u00e6rt tiltenkt voksne og best\u00e5r av en digital l\u00e6ringsarena med tilgang til fagstoff for hvert fag og veiledning fra nettl\u00e6rere for hvert fag. I tillegg kan deltakerne arbeide med fagstoffet, f\u00e5 veiledning og avlegge pr\u00f8ver og eksamener p\u00e5 de lokale studieverkstedene i fylket. Studieverkstedene er knyttet til en videreg\u00e5ende skole og disse har det juridiske ansvaret for vurdering av deltakerne. Nettl\u00e6rers karaktersetting skal godkjennes av skolen. var i utgangspunktet et tilbud til voksne med rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, men er blitt utvidet til \u00e5 omfatte andre m\u00e5lgrupper, som deltakere fra Oppf\u00f8lgingsenheten (OTE), l\u00e6rlinger, deltakere p\u00e5 kurs i regi av NAV og voksne uten rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Samtlige s\u00f8ker via databasen Vigo Web der det finnes et eget skjema for voksenoppl\u00e6ring og inntak til. S\u00f8kere kan gjennom denne databasen ogs\u00e5 be om realkompetansevurdering. Inntaket ledes av Utdanningsavdelingen og foretas av studieverkstedene. I praksis inneb\u00e6rer dette individuell saksbehandling av hver enkelt s\u00f8ker, der vurdering av realkompetanse, juridiske rettigheter, fordeling av s\u00f8kere p\u00e5 ledige tilbud og tilbakemelding til hver av s\u00f8kerne. Etter inntak vil hver enkelt deltaker ha tilknytning til et skoleadministrativt system ved den aktuelle videreg\u00e5ende skolen. -tilbudet er rettet mot elever i utkantkommuner som kan ta f\u00f8rste \u00e5ret av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring uten \u00e5 m\u00e5tte flytte hjemmefra, gjennom nettstudier og med praksisplasser i lokale bedrifter. Ogs\u00e5 best\u00e5r av en digital l\u00e6ringsarena med tilgang til fagstoff, nettl\u00e6rere og med lokal veiledning fra n\u00e6rmeste studieverksted. Hovedinntrykket er stor grad av tilfredshet med ordningene og. B\u00e5de brukere, ansatte ved studieverkstedene, nettl\u00e6rere og sentraladministrasjon i fylkeskommunen bekrefter dette. Likevel f\u00e5r vi vite om en viss misn\u00f8ye med selve strukturen i, siden den kan medf\u00f8re ventelister i noen fag. De fleste deltakerne i velger \u00e5 ha status som \u00abelev med standpunktvurdering\u00bb fremfor privatiststatus, noe som gir dem rett til tettere oppf\u00f8lging fra studieverksted. I rapporterer informantene om sv\u00e6rt lite frafall blant elevene, de har lite frav\u00e6r fra bedriftene og ut\u00f8ver generelt en god innsats der. Overordnet er inntrykket at samtlige involverte i og synes at tilgjengeligheten p\u00e5 nettl\u00e6rere og ansatte ved studieverksted er god. Studieverkstedenes arbeidsomfang varierer i tr\u00e5d med antall 7\n\n\n\n12 ansatte og antall brukere. Likevel er bes\u00f8kshyppigheten blant brukerne ganske lik ved studieverkstedene, uavhengig av st\u00f8rrelse. Enkelte studieverksted synes ogs\u00e5 \u00e5 samarbeide seg i mellom for \u00e5 dra veksel p\u00e5 kompetanse ved andre verksteder. Graden av faglig aktivitet varierer ved studieverkstedene, og noen steder kan det synes som om rollefordelingen mellom lokale veilederes innsats og nettl\u00e6rer er noe uklar. Dette inntrykket bekreftes ogs\u00e5 av nettl\u00e6rere. Ved studieverkstedene bruker ansatte en stor del av tiden p\u00e5 personlig oppf\u00f8lging av enkelte av deltakere i, og oppf\u00f8lgingen er ikke alltid bare faglig, den kan ogs\u00e5 b\u00e6re preg av \u00e5 v\u00e6re mer administrativt eller sosialt orientert. Nettl\u00e6rere derimot hevder at de bruker mest tid p\u00e5 faglig oppf\u00f8lging. Noen av nettl\u00e6rerne etterlyser ogs\u00e5 en mer aktiv rolle i l\u00e6ringsarbeidet mot nettelevene. s faste strukturelle rammer gir lite rom for individuelle tilpasninger og hver enkelt elev f\u00f8lger i prinsippet de rammene som er lagt. Flere ansatte i etterlyser kompetansehevende tiltak, gjerne sammen med nettl\u00e6rere i. Faglig kvalitet og innhold i og oppleves som god av nettl\u00e6rere, elever i, deltakere i og ansatte ved studieverkstedene. Men l\u00e6ringsressursene som lages av nettl\u00e6rere og legges ut for bruk p\u00e5 It s Learning, kan med fordel gj\u00f8res mer multimediale. Et slikt grep kan bidra til at deltakere med lese og skrivevansker og minoritetsspr\u00e5klige klarer \u00e5 henge med. Det etterlyses ogs\u00e5 et bedre system for kvalitetssikring av l\u00e6ringsressursene. Rekruttering til nettl\u00e6rerstillingene foreg\u00e5r noe tilfeldig og det savnes en overordnet faglig pedagogisk enhet med ansvar for kvalitetssikring av nettl\u00e6rere og l\u00e6ringsressurser som legges ut p\u00e5 It s Learning. Den nettbaserte oppl\u00e6ringen som tilbys gjennom, studieverkstedene og omfatter et bredt spekter av brukere, med spredning i alder, erfaringsbakgrunn, familiesituasjoner, geografisk plassering og ferdigheter knyttet til skriving, lesing og kunnskaper i norsk og ikke minst ulike behov for oppf\u00f8lging. og representerer p\u00e5 mange m\u00e5ter to motpoler av strukturer knyttet til nettstudier. Der det fleksible prinsippet omfavner, er det de faste rammene som kjennetegner. De to systemene evner \u00e5 fange opp brukerne ulikt, samtidig som de ogs\u00e5 innretter seg mot ulike brukergrupper (for, de voksne, for, unge i utkantkommuner). Denne variasjonen i utgangspunkt kan trolig utnyttes enda bedre enn i de eksisterende tilbudene i og. Vi foreslo en mulig l\u00f8sningsmodell av nettskolen der man b\u00e5de tar hensyn til prinsippet om fleksibilitet og prinsippet om faste rammer, gjennom et sett av studiemodeller. I denne l\u00f8sningsmodellen skisserte vi noen forslag til fordeling av ressursbruk til l\u00e6rere og studieverksted og hvordan dette henger sammen med elevenes tilknytningsstatus til studiemodellene, som henholdsvis privatist eller elev med standpunktvurdering. L\u00f8sningsmodellen \u00e5pner opp for at flere kan benytte seg av privatiststatus, sammenlignet med dagens situasjon, samtidig som man vil kunne omfordele ressursene for slik \u00e5 kunne tilby et forbedret oppl\u00e6ringstilbud mot elever som trenger tett oppf\u00f8lging. Vi har ogs\u00e5 antydet hvordan \u00f8kt grad av synkron nettbasert undervisning kan anvendes p\u00e5 ulike m\u00e5ter innenfor de ulike studiemodellene. Nettskolen i Nordland m\u00e5 ogs\u00e5 ha en organisatorisk forankring. Vi presenterte tre ulike alternativ til tilknytning for Nettskolen i Nordland; Alternativ 1: Nettskolen i Nordland tilknyttet nettskolene i Alternativ 2: Nettskolen i Nordland tilknyttet Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for voksne (VO) i Nordland Fylkeskommune Alternativ 3: Nettskolen i Nordland frittst\u00e5ende enhet underlagt Nordland Fylkeskommune Det f\u00f8rste alternativet inneb\u00e6rer en tilknytning til nettskolene i, det andre alternativet en tilknytning til VO i Nordland fylkeskommune, mens det siste tok utgangspunkt i Nettskolen som nyetablert frittst\u00e5ende organisasjon mer l\u00f8selig underlagt Nordland fylkeskommune. Det f\u00f8rste alternativet inneb\u00e6rer i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 trekke p\u00e5 eksisterende erfaring og kompetanse knyttet til fag og administrasjon slik den allerede forefinnes ved de to nettskolene i. En sentral utfordring i \u00e5 gi Nettskolen i Nordland en slik forankring, vil v\u00e6re at den eksisterende modellen i m\u00e5 tilpasses arbeidsrutiner knyttet til behovet for fleksibilitet som ligger i eksisterende -modell og som representerer det ene ytterpunktet i v\u00e5re foresl\u00e5tte studiemodeller. Det er naturlig nok fordeler og ulemper knyttet til hver av de tre alternativene og disse er det gjort rede for i rapportens siste del. 8\n\n\n\n13 1 Introduksjon Rapporten inneholder en evaluering av Nordland fylkeskommunens tilbud til voksne om nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring, gjennom Den \u00c5pne Skolen () og lokale studieverksted, samt det nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringstilbudet for unge i utkantkommuner hvor samarbeid med arbeidslivet st\u00e5r sentralt, Lokalt Oppl\u00e6ringstilbud i Samarbeid med Arbeidslivet (). Rapporten inneholder ogs\u00e5 en vurdering av muligheten for \u00e5 samordne, lokale studieverksted og. En samordning av og ville kunne munne ut i det fylkeskommunen omtaler som Nettskolen i Nordland. Foreliggende rapport skisserer flere alternativ for effektiv ressursbruk n\u00e5r det gjelder intern organisering i selve Nettskolen og dets organisatoriske tilknytning til fylkeskommunen. Rapporten er todelt. F\u00f8rste del omfatter selve evalueringen av det eksisterende tilbudet i, studieverkstedene og. Andre del gir en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til en sammensl\u00e5ing av, studieverksted og, samt forslag til fremtidig organisering av Nettskolen i Nordland. 1.1 Bakgrunn og problemstillinger Nordland er Norges nest st\u00f8rste fylke med 44 kommuner. De om lag 238. innbyggerne er bosatt spredt ut over fylket, som i arealomfang utgj\u00f8r km. 1 En slik spredt bosetting byr p\u00e5 en del utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 gjennomf\u00f8re videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Nordland ligger under landsgjennomsnittet i andel som har h\u00f8yere utdanning, og det er den eldre delen av befolkningen som henger etter. Samtidig er Nordland under landsgjennomsnittet for gjennomf\u00f8ring av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring for ungdom innenfor normert tid, selv om sv\u00e6rt mange av disse fullf\u00f8rer innen 3- \u00e5rsalderen. Dette viser ogs\u00e5 at fylket har gode systemer for voksenoppl\u00e6ring. Nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring har v\u00e6rt et viktig innsatsomr\u00e5de for \u00e5 kunne tilby videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring uavhengig av hvor man m\u00e5tte bo i fylket. Den \u00c5pne Skolen () har siden 1998 eksistert som organisasjon for \u00e5 drive nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring og for uttesting av modeller for oppl\u00e6ring. Fra \u00e5 v\u00e6re prosjekt underlagt Oppl\u00e6rings- og ressurssenter p\u00e5 Hadsel, OPUS Hadsel, gikk til \u00e5 bli etablert som ordin\u00e6rt tiltak under utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune, p\u00e5 linje med andre tilbud for voksne. I 22 ble det ogs\u00e5 fattet vedtak om \u00e5 legge nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring inn som en del av voksenoppl\u00e6ringen i fylkesadministrasjonen, og dette omfattet ledelse, \u00f8konomi, inntak og utvikling og igangsetting av tilbud (FR-sak 225/22). 2 Siden den gang har og nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring v\u00e6rt behandlet som egen sak i Fylkeskommunen tre ganger, i 27 under Strategisk plan for voksenoppl\u00e6ring vedtok man \u00e5 igangsette tilbud p\u00e5 bakgrunn av behov og ettersp\u00f8rsel og normalt \u00e5 gi dette seks m\u00e5neder etter s\u00f8knad, og hvor bruk av 1 2 Referert fra Fylkestingsak 89/11,\n\n\n\n14 lokale studieverksted i kombinasjon med ble vurdert som fundamentet i oppl\u00e6ringsmodellen (FTsak 34/ 27). Saken fulgt opp i 28, men med fokus p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en samordning av nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring i og der man vektla \u00e5 samordne fagtilbud, kvalitetssikring p\u00e5 digitale fagressurser og kompetanseheving samt bruk av felles IKT- verkt\u00f8y (FR-sak 94/28). -tilbudet er rettet mot elever i utkantkommuner som kan ta f\u00f8rste \u00e5ret av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring uten \u00e5 m\u00e5tte flytte hjemmefra gjennom nettstudier og med praksisplasser i lokale bedrifter. I 211 ble det fattet vedtak om at i st\u00f8rre grad skal \u00e5pne opp for at elever i skolen kan benytte seg av tilbudet, ut fra bestemte retningslinjer. skulle fortsatt fungere som tilbud for voksne. I tillegg ble behovet for en samordning mellom tilbudene i og til Nettskolen i Nordland understreket, og et vedtak ble fattet om at man i forkant av en slik prosess skulle gjennomf\u00f8re en ekstern evaluering av fylkeskommunens nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringsmodell for voksne i tillegg til en ekstern vurdering som utreder samordning av og (FT-sak 89/11). Dette er rammene for foreliggende rapport, som alts\u00e5 inkluderer b\u00e5de en evaluering av eksisterende tilbud i studieverksted, og den nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringen som tilbys gjennom og en vurdering av samordning av disse tilbudene til Nettskolen i Nordland Om mandatet Nettbasert utdanning omfatter mange utfordringer, b\u00e5de faglige, teknologiske, strukturelle og sosiale. S\u00e5 langt som mulig har vi i v\u00e5r unders\u00f8kelse s\u00f8kt \u00e5 integrere slike, for p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 kunne gi en helhetlig vurdering av den nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringsmodellen for voksne med bruk av Den \u00c5pne Skolen () og lokale studieverksted. F\u00f8lgende omr\u00e5der inng\u00e5r i v\u00e5r evaluering. Omr\u00e5dene tar utgangspunkt i utlysningsteksten for oppdraget: Inntak, brukertilfredshet og gjennomf\u00f8ring gjennom og lokale studieverksted og i, med vekt p\u00e5: o Faglig utbytte o Tilgjengelighet o Brukertilfredshet o Fleksibilitet ved inntak til studiet o Gjennomf\u00f8ring av oppl\u00e6ringen Ressursbruk og organisering, o Fremskaffe oversikt over ansvarsfordeling mellom impliserte knyttet til de ulike utdanningstilbudene som tilbys i henholdsvis, og studieverksted. Hvordan foreg\u00e5r administrasjon, planlegging, utvikling og gjennomf\u00f8ring av undervisningsopplegg o Ressursbruk i forhold til nettveiledere, veiledere og l\u00e6rerressurser Kvalitet og innhold i oppl\u00e6ring; her er kompetanse hos undervisningspersonale sentralt, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 o Kompetanse og forst\u00e5else av modellene for oppl\u00e6ring o Hvordan oppl\u00e6ring kan tilpasses ulike m\u00e5lgrupper, for eksempel minoritetsspr\u00e5klige, s\u00f8kere med spesielle behov etc. Disse omr\u00e5dene er s\u00f8kt belyst gjennom f\u00f8rste del av rapporten. Rapportens andre del tar utgangspunkt i funnene knyttet til disse omr\u00e5dene og danner grunnlaget for v\u00e5re innspill til fylkeskommunens videre strategi og innsats p\u00e5 omr\u00e5det. Oppdragsgiver har bedt om at innspillet skal omfatte f\u00f8lgende punkter: Forslag til forbedringer i forhold til eksisterende nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringstilbud Identifisering av muligheter og begrensinger ved samordning av studietilbudene og til Nettskolen i Nordland Vurdere alternative organisasjonsmodeller for sammensl\u00e5ing av og med vekt p\u00e5 effekt av potensiell \u00f8konomisk innsparing 1\n\n\n\n15 1.2 Teoretisk utgangspunkt En hovedoppgave for pedagogikk forst\u00e5tt som den kontinuerlige dialogen mellom undervisning og l\u00e6ring er \u00e5 sikre konsistens mellom l\u00e6replan/l\u00e6ringsm\u00e5l, undervisningsmetoder og l\u00e6ringsaktiviteter, l\u00e6ringsmilj\u00f8 og vurderingsformer. I dette arbeidet er det i f\u00f8lge bl.a. Biggs (1999) n\u00f8dvendig \u00e5 avdekke implisitte antagelser ang\u00e5ende hvordan l\u00e6ring foreg\u00e5r og hva slags l\u00e6ringsresultater man s\u00f8ker \u00e5 oppn\u00e5. I slike bestrebelser er det grovt sett vanlig \u00e5 skille mellom assosiasjonistiske, kognitive og situative perspektiver. Innen det assosiasjonistiske perspektivet blir l\u00e6ring betraktet som en prosess der de element\u00e6re mentale eller atferdsmessige enheter sammenkobles. L\u00e6ringsm\u00e5lene blir som regel uttrykt i atferdsmessige termer og pedagogens oppgave vil typisk v\u00e6re \u00e5 \u00abforsterke\u00bb \u00f8nskede assosiasjoner gjennom ulike former for \u00abfeedback\u00bb. En implikasjon blir s\u00e5ledes individualiseringen av instruksjon der den som skal l\u00e6re responderer p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l eller problemstillinger for s\u00e5 \u00e5 motta umiddelbar tilbakemelding p\u00e5 sin respons. Det kognitive perspektivet vokste fram som et generelt teoretisk skifte ang\u00e5ende oppfatningen av l\u00e6ring s\u00e5 vel som persepsjon, tenkning og spr\u00e5kutvikling som fant sted p\u00e5 196-tallet. Slike fenomener ble n\u00e5 oppfattet som knyttet til individuelle oppmerksomhets-, hukommelses- og begrepsdannelsesprosesser. Innenfor dette brede perspektivet har skjemateorier, informasjonsprosesseringsteorier, teori om minneprosesseringsniv\u00e5er, mental modellering og metakognitive prosesser hatt s\u00e6rlig stor innflytelse. En gjennomg\u00e5ende antakelse i den kognitive tradisjonen har v\u00e6rt at l\u00e6ring best\u00e5r i \u00e5 fortolke og konstruere mening. Kunnskapstilegnelse blir betraktet som resultatet av interaksjonen mellom nye erfaringer og de strukturene for kunnskap som allerede er skapt. Det kan videre gj\u00f8res en distinksjon mellom kognitiv konstruktivisme (med utgangspunkt i Piaget) og sosio-kulturell konstruktivisme (med utgangspunkt i Vygotsky). Mens f\u00f8rstnevnte har fokus p\u00e5 individuelle dialoger mellom den som underviser og den som l\u00e6rer, har sistnevnte fokus p\u00e5 betydningen av sosial interaksjon i utviklingen av h\u00f8yere kognitive evner. Ut fra en sosio-kulturell tiln\u00e6rming vil all l\u00e6ring bli oppfattet \u00e5 foreg\u00e5 kontekstuelt, det vil si at kunnskap konstrueres i samspill med andre i et sosialt milj\u00f8. L\u00e6ring skjer i sosiale sammenhenger, sammen med ressurspersoner og ved bruk av diverse hjelpemidler. Innenfor den tredje hovedtiln\u00e6rmingen til l\u00e6ring, det situative perspektivet, oppfattes alts\u00e5 all l\u00e6ring som situert. Den som l\u00e6rer vil i f\u00f8lge denne tiln\u00e6rmingen kontinuerlig v\u00e6re utsatt for p\u00e5virkning fra den sosiale og kulturelle settingen vedkommende befinner seg i. Dette medf\u00f8rer at slike forhold i stor grad vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 definere ogs\u00e5 l\u00e6ringsresultatet. Dette synet p\u00e5 l\u00e6ring fokuserer s\u00e5ledes p\u00e5 m\u00e5ten kunnskap er sosialt distribuert. N\u00e5r kunnskap blir oppfattet \u00e5 v\u00e6re situert i s\u00e5kalte praksisfellesskap inneb\u00e6rer dette at resultatene av l\u00e6ring ogs\u00e5 vil involvere det \u00e5 kunne delta i disse felleskapene p\u00e5 en hensiktsmessig og vellykket m\u00e5te. Under teorier om situert l\u00e6ring, som for konstruktivistiske perspektiver, ligger grunnantagelsen at l\u00e6ring m\u00e5 v\u00e6re personlig meningsfull. Aktivitet, motivasjon og l\u00e6ring er relatert til et behov for en positiv selvoppfatning og utvikling av identitet, formet av sosiale krefter. Som bl.a. Barab & Duffy (1999) p\u00e5peker, finnes det i hvert fall to retninger innen situert l\u00e6ring. Den ene retningen, som kan benevnes den sosio-psyklogiske skolen, vektlegger betydningen av kontekstavhengig l\u00e6ring i uformelle settinger. Dette aktivitetsbaserte synet har ledet til fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape s\u00e5kalte praksisfelt. Et eksempel p\u00e5 en metode som tar sikte p\u00e5 \u00e5 skape slike praksisfelt er problembasert l\u00e6ring (PBL). I PBL er det et hovedpoeng nettopp \u00e5 skape en sammenheng mellom l\u00e6ringsoppgaven i en utdanningssetting og dens karakteristika slik det kommer til uttrykk i \u00abdet virkelige liv\u00bb. Den andre retningen innen situert l\u00e6ring er knyttet til begrepet praksisfellesskap. Med dette f\u00f8lger en vektlegging av individets relasjoner til en gruppe mennesker, snarere enn relasjonen mellom en aktivitet og dens bredere anvendelse. Essensen i denne tiln\u00e6rmingen til situert l\u00e6ring er at gjennom felles engasjement i en aktivitet vil en gruppe mennesker utvikle et fellesskap gjennom skapningen av delte praksiser som inneb\u00e6rer utviklingen av felles kunnskap, holdninger og verdier. 11\n\n\n\n16 Istedenfor \u00e5 betrakte disse tre perspektivene som uforenlige eller gjensidig ekskluderende, er mulig \u00e5 betrakte dem som analyse av l\u00e6ring p\u00e5 forskjellige niv\u00e5er (Mayes & de Freitas 21). En assosiasjonistisk / beahvioristisk tiln\u00e6rming analyserer de utilsl\u00f8rte aktivitetene til individer som l\u00e6rer, og disse aktivitetenes resultater slik de kommer til syne gjennom konkret atferd. En kognitiv tiln\u00e6rming tar sikte p\u00e5 \u00e5 analysere de mindre \u00e5penbare strukturene og prosessene som ligger til grunn for individers mestring og l\u00e6ring. En situativ tiln\u00e6rming beskriver p\u00e5 sin side aktivitetssystemer der individer deltar som medlemmer av st\u00f8rre fellesskap. En slik tiln\u00e6rming mener vi er hensiktsmessig i v\u00e5r analyse av den nettst\u00f8ttede videreg\u00e5ende oppl\u00e6ringen Nettbasert l\u00e6ring Nettbasert l\u00e6ring har sitt opphav i det som er kjent som distansebasert undervisning eller fjernundervisning og som eksisterte lenge for moderne Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) gjorde sitt inntog i hjemmene, ved l\u00e6restedene og i samfunnet for \u00f8vrig (Casey, 28). Men med nettbasert undervisning \u00e5pnet nye muligheter seg p\u00e5 flere plan, for eksempel ved at teknologien la til rette for kommunikasjon i sann tid, det vil si synkront, for gruppekommunikasjon og ikke minst ved \u00e5 inkludere rike medier, som lyd og bilde, i undervisningen. Samtidig st\u00f8tte man p\u00e5 nye utfordringer, b\u00e5de organisatoriske, sosiale, psykologiske og pedagogiske. Mange av disse utfordringene har man klart \u00e5 finne velfungerende l\u00f8sninger p\u00e5, samtidig som nye utfordringer kommer til, blant annet som resultat av at teknologien endrer seg. B\u00e5de elementer av synkron og asynkron kommunikasjon kan v\u00e6re inkludert. Dette er en nyere tendens, som henger sammen med \u00f8kt kunnskap om premisser for \u00e5 lykkes med nettbasert l\u00e6ring samt forbedret teknologi som b\u00e5ndbredde, brukervennlig programvare som st\u00f8tter videokonferanser og annet. Tidligere st\u00f8ttet man seg i utstrakt grad p\u00e5 asynkrone samarbeidsverkt\u00f8y, som e-post og gjennom bruk av digitale l\u00e6ringsplattformer som It s Learning og Fronter (Bj\u00f8rgen, 24). Nettbasert oppl\u00e6ring imidlertid v\u00e6rt i stadig utvikling og omfattet ulike m\u00e5lgrupper og utdanningsbehov. S\u00e6rlig folk med behov for etterutdanning har v\u00e6rt en uttalt m\u00e5lgruppe. Studier har for eksempel kartlagt typiske m\u00e5lgrupper som benytter seg av nettbasert utdanning, og mens man tidligere trodde at dette i all hovedsak var voksne i arbeid, i etablerte forhold med barn, har man i nyere tid ogs\u00e5 kunnet spore en mer kompleks brukergruppe innenfor nettbaserte studier (Arneberg, Myklebust, Skare, 26; Haglund & Johansson, 211). Nettbasert l\u00e6ring er dessuten uavhengig av geografisk plassering. Nettbasert l\u00e6ring kan slik fylle en demokratisk funksjon, ved \u00e5 \u00e5pne opp for informasjons- kommunikasjonstilgang og deltakelse for alle, uavhengig av sted og rom. I Nordland har man som nevnt nettbasert studietilbud tiltenkt b\u00e5de voksne () og for elever i utkantkommuner som kan ta f\u00f8rste \u00e5ret av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring uten \u00e5 m\u00e5tte flytte hjemmefra gjennom nettstudier og med praksisplasser i lokale bedrifter (). Nettbaserte studier krever ogs\u00e5 digital kompetanse hos b\u00e5de fagpersonale og elever. Begrepet digital kompetanse favner bredt og kan oppsummeres som \u00abferdigheter, kunnskap, kreativitet og holdninger som alle trenger for \u00e5 kunne bruke digitale medier i l\u00e6ring og mestring i kunnskapssamfunnet (ITU, 25)\u00bb. 1.3 Data og metodisk tiln\u00e6rming De ovennevnte problemstillingene omfatter flere metodiske tiln\u00e6rminger som belyser de ulike dimensjonene i prosjektet. De ulike metodene har involvert informantene p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Informantene omfatter flere grupperinger, disse er; elever (i og ) fagpersonale og ansvarlige for den faglige kvaliteten i oppl\u00e6ringstilbudene og ledelsen / \u00f8verst ansvarlige for oppl\u00e6ringstilbudene teknisk ansvarlig for oppl\u00e6ringstilbudene Nedenfor er en oversikt som viser at metodene til sammen vil bidra til \u00e5 belyse de ulike omr\u00e5dene for evalueringen. 12\n\n\n\n17 Tabell 1.: Evalueringsdesign Tema for unders\u00f8kelse Inntak, brukertilfredshet og gjennomf\u00f8ring Ressursbruk og organisering Kvalitet og innhold i oppl\u00e6ring Metoder Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse: brukere/elever Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse: andre impliserte Intervju: nettl\u00e6rere, studieverksted, fylkeskommunen Dokumentstudier X X X X X X X X X X X X En slik sammensetting av ulike metoder, der vi trekker p\u00e5 b\u00e5de eksisterende datagrunnlag og legger til rette for nytt datatilfang, bidro til \u00e5 gi et oppdatert og dekkende bilde av den nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringsmodellen for voksne, samt identifiserte faktorer som fremmer og hemmer en mulig sammensl\u00e5ing av eksisterende nettbaserte oppl\u00e6ringsmodeller for voksne og unge i Nordland fylke. Oppdragsgiver bisto med \u00e5 skaffe til veie lister over informanter samt kontaktopplysninger. Vi fikk tilsendt kontaktopplysninger til elever i og, nettl\u00e6rere, koordinatorer og ansatte ved studieverksted og ansatte ved skolene. Oppdragsgiver oversendte oss ogs\u00e5 en liste med forslag til informanter for intervju ved disse enhetene. Denne ble delvis fulgt, i tillegg til at vi plukket ut noen informanter for intervju fra den fullstendige listen med involverte i disse studietilbudene. Prosjektet ble meldt inn til personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene er gjengitt i vedlegg. Responsen p\u00e5 sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene varierte veldig, og s\u00e6rlig lav var responsen fra deltakerne i og elevene i. Dette medf\u00f8rer usikkerhet om unders\u00f8kelsens representativitet, og tallene m\u00e5 derfor tolkes med forsiktighet. Det er imidlertid verdt \u00e5 merke seg at svarene fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene ikke avvek betydelig fra det inntrykket vi fikk av, studieverkstedmodellen og gjennom intervjuene Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse til deltakere i og elever i Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen hadde som m\u00e5l \u00e5 kartlegge - og elevenes egenvurdering av den nettbaserte oppl\u00e6ringsmodellens organisering, kvalitet og relevans. En nettbasert sp\u00f8rreunders\u00f8kelse ble sendt ut til deltakere i som var registrert og eller tatt opp i i l\u00f8pet av 211, i tillegg gikk sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen i en egen tilpasset versjon til elever i. Samlet for og gikk unders\u00f8kelsen til 699 respondenter. Unders\u00f8kelsen ble avsluttet etter to p\u00e5minninger. Responsen var totalt sett lavere enn \u00f8nskelig, men ikke overraskende; av de 699 svarte 197, noe som utgj\u00f8r en svarandel p\u00e5 28 prosent. Av erfaring vet vi at rene nettbaserte unders\u00f8kelser ofte ikke har st\u00f8rre oppslutning enn dette 3. I v\u00e5rt tilfelle kan den lave responsraten ha flere forklaringer. En mulig forklaring var at flere av adressene viste seg \u00e5 v\u00e6re ukorrekte, en annen var at e-posten med invitasjon til sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen gikk rett i s\u00f8ppelkassene til mange av mottakernes spamfilter. Ved andre gangs p\u00e5minning, opplyste vi gjennom oppdragsgiver om risikoen om at e-posten med lenken til sp\u00f8rreskjemaet kunne havne i spamfilteret til hver enkelt. Samtidig la vi inn muligheten for \u00e5 vinne en 3 Se for eksempel Valg av h\u00f8yrere utdanning (NIFU-rapport 11/12). 13\n\n\n\n18 ipad for samtlige av de som gjennomf\u00f8rte besvarelsen. Likevel forble svarprosenten lav. Og lavest var den blant elevene. Vi var klar over at disse var p\u00e5 vei ut i praksis f\u00e5 dager etter at sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen ble utsendt, og at praksisen skulle etterf\u00f8lges av vinterferie, men vi regnet likevel med at elevene skulle rekke \u00e5 gjennomf\u00f8re besvarelsen i forkant av praksisperiode og ferie. En egen gruppe elever besvarte sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen p\u00e5 en egen fjerde gangs utsending av p\u00e5minning til \u00e5 delta. Dette skjedde p\u00e5 initiativ fra deres l\u00e6rer, som tok kontakt med oss for \u00e5 sikre seg at elevene besvarte. L\u00e6reren la inn tid i undervisningen for at disse elevene skulle gjennomf\u00f8re sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen. Resultatene fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen m\u00e5 p\u00e5 grunn av lav svarprosent tas med forbehold. Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene finnes i vedlegg Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse til koordinatorer og lokale veiledere ved studieverksted samt nettl\u00e6rere To andre sp\u00f8rreunders\u00f8kelse ble designet for andre m\u00e5lgrupper enn elever i og deltakere i. Den ene var rettet mot andre impliserte i oppl\u00e6ringstilbudene og, ansatte som fagansvarlige og koordinatorer ved studieverkstedene. Den andre var mot nettl\u00e6rerne. Til sammen ga responsen fra disse oss innblikk i ulike erfaringer og perspektiver p\u00e5 den nettbaserte oppl\u00e6ringsmodellen. Her var m\u00e5let \u00e5 identifisere mulige arbeidsoverlapp og avdekke potensielle kunnskapshull i den eksisterende modellen. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen til ansatte tilknyttet studieverksted ble sendt til 12 respondenter og 65 svarte. Det utgj\u00f8r en svarprosent p\u00e5 63 prosent. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen til nettl\u00e6rere ble sendt til 59 respondenter og av disse svarte 45, noe som utgj\u00f8r en svarprosent p\u00e5 76 prosent. En mulig \u00e5rsak til lavere svarprosent ved studieverkstedene kan skyldes ukorrekte kontaktopplysninger. Vi fikk en del av disse adressene i retur. Dette gjaldt ikke for nettl\u00e6rerne, her var kontaktopplysningene korrekte. Resultater fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene finnes i vedlegg Intervjuer For \u00e5 fange opp ulike perspektiver p\u00e5 den nettbaserte oppl\u00e6ringen, gjennomf\u00f8rte vi ogs\u00e5 intervjuer med ulike grupper som er involvert i og. M\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 et overblikk over erfaringene til skoleeier, fagmilj\u00f8, nettveiledere og administratorer. Informantene ble dels plukket ut etter anbefaling fra oppdragsgiver og dels av NIFU selv. Vi intervjuet p\u00e5 telefon fagveiledere og koordinatorer knyttet til studieverksted, nettl\u00e6rere med erfaring fra og, rektorer og fagansvarlige i skoler og ansatte i sentraladministrasjonen i Fylkeskommunen. Til sammen omfattet intervjuene 12 personer tilknyttet og fem personer tilknyttet. Liste over informantene finnes i vedlegg Sekund\u00e6rlitteratur Vi har ogs\u00e5 st\u00f8ttet oss til bakgrunnslitteratur som g\u00e5r direkte p\u00e5 nettbasert utdanning og modell med studieverksted, b\u00e5de underlagsdokumentasjon fra Nordland fylkeskommune, eksterne evalueringer og mastergradsoppgaver. Nordland fylkeskommune gjennomf\u00f8rte selv en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse om Den \u00c5pen Skolen i 211 og erfaringene fra denne har det v\u00e6rt naturlig for oss \u00e5 st\u00f8tte oss p\u00e5. I tillegg har vi i noen grad trukket inn annen bakgrunnslitteratur for \u00e5 sette den nettbaserte oppl\u00e6ringsmodellen i et videre perspektiv. 14\n\n\n\n19 2 Beskrivelse av Den \u00c5pne Skolen, og studieverkstedmodellen Denne delen omfatter en kort beskrivelse av den eksisterende organiseringen av det nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringstilbudet for voksne og unge i Nordland fylkeskommune. I tillegg er studieverkstedmodellen tatt med, siden den er tett knyttet opp mot Den \u00c5pne Skolen (). Beskrivelsen st\u00f8tter seg i all hovedsak p\u00e5 fylkeskommunens egne presentasjoner av disse tilbudene. og omfatter begge oppl\u00e6ring p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5. er nettst\u00f8ttet undervisning for voksne i kombinasjon med det som kalles studieverksteder, lagt til en videreg\u00e5ende skole. Den andre,, er nettst\u00f8ttet undervisning i spesielle utdanningsprogram p\u00e5 Vg 1, for elever (og i noen tilfeller voksne) som vil ha slik oppl\u00e6ring, men ikke bor ved den skolen som tilbyr undervisningen. -modellen best\u00e5r av tre moduler; fellesfag, programfag og praksis. Fellesfag tilbys ved lokal skole eller som nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring fra nettskolene. Programfag tilbys som nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring fra Vest Lofoten og Saltdal videreg\u00e5ende skoler. Praksis skal foreg\u00e5 i lokale bedrifter i inntil 15 uker pr skole\u00e5r (Nordland fylkeskommune, pdf-fil lastet ned januar 212). best\u00e5r av 1) Digital l\u00e6ringsarena med tilgang til digitale fagressurser og veiledning 2) Undervisning i klasserom i fellesfagene 3) Praktisk oppl\u00e6ring i lokale bedrifter 4 Den \u00c5pne skolen,, er et fellesnavn p\u00e5 fylkeskommunes nettst\u00f8ttede oppl\u00e6ringstilbud. er organisert under utdanningsavdelingen i fylkeskommunen og administreres derfra. har eksistert som prosjekt siden 1998 og v\u00e6rt i formell drift siden 23, og per i dag er m\u00e5let \u00e5 gi tilbud innenfor fag som er identifisert som mest etterspurt blant voksne utdanningss\u00f8kende. Det dreier seg om b\u00e5de fellesfag innen studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram og programfag innen yrkesfaglige utdanningsprogram. er en fleksibel ordning. Kontinuerlig opptak praktiseres i alle fag. Elevene velger selv fremdrift og omfang av fag. Eleven kan ogs\u00e5 velge mellom \u00e5 v\u00e6re privatist i et fag eller \u00e5 ha standpunktvurdering. Velger man standpunktvurdering, kreves det tilknytning til et fylkeskommunalt studieverksted eller \u00e5 v\u00e6re elev ved en videreg\u00e5ende skole i Nordland. Studieverkstedene tilbyr ekstra oppf\u00f8lging i fagene, generell oppl\u00e6ring i IKT samt kursing i studieteknikk for nettst\u00f8ttet oppl\u00e6ring. Det finnes 16 studieverksteder i fylket, og ordningen har eksistert siden oppstart med som som prosjekt i Nordland fylkeskommune, Rundskriv ILP -18/211, s. 6 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bac7951e-b23d-4033-ac7a-fa5343778c5e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Til-Haukeland-med-lommen-full-av-penger-96329b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:45Z", "text": "# Til Haukeland med lommen full av penger\n\n\nRAGNHILD HOV\n\nDet lover helseminister Ansgar Gabrielsen.\n\nEn god slump penger kom p\u00e5 bordet og litt mer penger hadde helseministeren p\u00e5 lur da han kom p\u00e5 valgbes\u00f8k til Haukeland Universitetssykehus i g\u00e5r morges.\n\n**Gladnyheter**\n\nDette er gladnyhetene til Vestlandets helsetopper fire dager f\u00f8r valget:\n\n  - Skjevfordelingen av penger til sykehustjenester mellom helseregionene skal rettes opp.\n\n  - Staten vil i st\u00f8rre grad enn n\u00e5 \u00f8remerke penger til nye sykehusbygg direkte over statsbudsjettet. Det \u00e5pner for at Haukeland innen 10 \u00e5r kan f\u00e5 gjennomf\u00f8rt byggeplaner til en verdi av 3 milliarder kroner.\n\n  - Haukelands nye laboratoriebygg skal v\u00e6re fullf\u00f8rt innen to \u00e5r.\n\n**Alle p\u00e5 plass**\n\nStyreleder Finn Strand var p\u00e5 plass i god tid. Det samme var stortingskandidat og partifelle Torbj\u00f8rn Hansen. Kommunalminister Erna Solberg kom med sine livvakter. Helse Vest direkt\u00f8r, Herlof Nilsen kom med fly fra Stavanger. Og byr\u00e5d Trude Drevland var p\u00e5 plass fra Bergen kommune.\n\nAlle som betyr noe i sykehussektoren i Bergen og Vestland og alle som har noe \u00e5 si i helsesektoren i det lokale H\u00f8yre, var dermed til stede for heie, da sykehusdirekt\u00f8r Anne Kverneland Bogsnes kunne \u00f8nske sin eier og \u00f8verste sjef velkommen til en f\u00f8rvalgsvisitt.\n\n\n\nB\u00e5de sykehustopper og politikere h\u00e5pet p\u00e5 pengel\u00f8fter. Og de gikk ikke skuffet hjem.\n\n**F\u00e5r mindre i vest**\n\nNye beregninger viser at til tross for at staten har endret reglene for fordeling av midler til helseforetakene, f\u00e5r de som bor p\u00e5 Vestlandet fremdeles mindre penger til sykehustjenester enn resten av landet. I fjor ble Helse Vest tildelt en milliard kroner mindre enn andre regioner med tilsvarende befolkningstall.\n\nSkjevfordelingen skulle v\u00e6rt rettet opp for to \u00e5r siden.\n\n\u2014 Men det virker som vi enn\u00e5 ikke har funnet en fordelingsn\u00f8kkel som sikrer at sykehusmidlene blir riktig fordelt mellom helseregionene, konkluderte Gabrielsen.\n\nDerfor varsler han at han vil evaluere dagens finansieringsordning for \u00e5 finne en ordning som kan gi en bedre fordeling sykehusregionene imellom.\n\n**Trenger byggemidler**\n\nGamle bygg m\u00e5 rustes opp og nybygg bygges til dersom Helse Bergen skal kunne ta unna for pasientstr\u00f8mmen n\u00e5r eldreb\u00f8lgen for alvor setter inn. Sykehustoppene i Bergen har beregnet at det vil koste tre milliarder \u00e5 ruste opp sykehuset. Planene omfatter blant annet flere nybygg p\u00e5 Sandviken, nytt barnesykehus og nytt kreftbygg.\n\nMen de ordin\u00e6re sykehusbudsjettene gir ikke rom for s\u00e5 store investeringer.\n\nStyreleder i Helse Bergen, Finn Strand krevde tidligere i \u00e5r i BT at sykehussektoren m\u00e5 f\u00e5 ekstrabevilgninger til nybygg direkte over statsbudsjettet.\n\nI g\u00e5r ble han langt p\u00e5 vei b\u00f8nnh\u00f8rt.\n\n\u2014 Jeg ser behov for at Stortinget m\u00e5 gi s\u00e6rskilte bevilgninger utover den ordin\u00e6re investeringsrammen til store nye sykehusprosjekter i \u00e5rene fremover. Opprustningen av sykehusbygningene i Helse Bergen vil v\u00e6re et slik stort prosjekt, sier Gabrielsen.\n\n\n\nP\u00c5 VALGBES\u00d8K: Vestlandets helsetopper fikk et innblikk i hvordan helseminister Ansgar Gabrielsen vil fordele helsekronene i \u00e5rene fremover da han var p\u00e5 valgbes\u00f8k p\u00e5 Haukeland Universitetssykehus i g\u00e5r. Partifellene, Erna Solberg og Trude Drevland lytter interessert og konsentrert.\\<br/\\>Foto: ARNE NILSEN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f3c826f-0bab-495c-8349-2d75902b82db"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190817-d1601266-Reviews-Crofton_Guest_House-Weymouth_Dorset_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:14:45Z", "text": "\"Hyggelig b\\&b med god plassering\"\n\n   Anmeldt 10 juli 2016 \n\nFamilie p\u00e5 4 bodde i toppetasjen, 2 rom og bad - god plass. Spisebord med 4 stoler, kj\u00f8leskapet hadde plass til to pakker sm\u00f8r (bortimot ubrukelig fordi det var s\u00e5 lite). Veldig hyggelig og servicevennlig vertinne, god frokost med personlig service. Rolig men sentralt, i et boligomr\u00e5de, 10 minutter \u00e5 g\u00e5 til shopping.\n\n  Takk, Frank L\n\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Orbitz, Expedia, Travelocity, Booking.com, Hotwire og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Crofton Guest House. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Crofton Guest House og andre reisende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3863288-ccda-485a-afca-c0c8c86d5d61"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Terrorsiktede-forblir-i-varetekt-216258b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:24Z", "text": "# Terrorsiktede forblir i varetekt\n\nKristine Grue Langset\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:23\n\nPublisert: 10.jul.2010 16:55\n\n  - \n    \n     I denne hj\u00f8rneleiligheten ved Ullev\u00e5l sykehus bodde den 39 \u00e5r gamle uiguren og antatte hovedmannen, Davud Mikael.  FOTO: HANS O. TORGERSEN / AFTENPOSTEN \n\nDen 39 \u00e5r gamle uiguren Davud Mikael og den 31 \u00e5r gamle usbekeren David Jakobsen, som begge er siktet for planlegging av terrorhandlinger, samtykker til varetektsfengsling frem til ordin\u00e6rt rettsm\u00f8te mandag.\n\nFengslingen ble avgjort som en s\u00e5kalt kontorforretning uten rettsm\u00f8te under henvisning til framstilling til ordin\u00e6rt fengslingsm\u00f8te mandag. Verken aktor, forsvarere eller siktede var til stede.\n\n## Fullstendig isolasjon\n\nBegge underlegges fortsatt brev\u2014 og bes\u00f8ksforbud i fengslingsperioden.\n\n**De skal ikke ha tilgang til aviser eller kringkasting, og vil bli undergitt fullstendig isolasjon i fengslingsperioden, heter det i kjennelsen fra Oslo tingrett l\u00f8rdag.**\n\n\n\nShawan Sadek Saeed Bujak Bujak ble varetektsfengslet i Tyskland i g\u00e5r. FOTO: OLAV \u00d8YGARD /BT\n\nOlav \u00d8ygard\n\nDet ordin\u00e6re fengslingsm\u00f8tet vil bli holdt mandag.Den 37 \u00e5r gamle irakiske kurderen Shawan Sadek Saeed Bujak Bujak ble varetektsfengslet i Tyskland i g\u00e5r.\n\nHan er begj\u00e6rt utlevert til Norge. If\u00f8lge mannens forsvarer, Arvid Sj\u00f8din, stiller kona seg uforst\u00e5ende til siktelsen for \u00e5 ha planlagt terror.\n\n## Hovedmann\n\nDavud Mikael er utpekt som hovedmannen bak terrorplanene.\n\n**Han skal ha rekruttert de to andre og trent p\u00e5 terror i Pakistan.**\n\n\u2013 Han stiller seg uforst\u00e5ende til siktelsen, sier forsvarer Carl Konow Rieber-Mohn.\n\nDavid Jakobsens forsvarer Kjell T. Dahl forteller at 31-\u00e5ringen er en \u00abbekjent\u00bb av en av de andre p\u00e5grepne, og at de to ble kjent i Norge for \u00abnoen \u00e5r\u00bb tilbake. Dahl omtaler mannen som en moderat familiemann.\n\n\u2013 Han har ikke mullahskjegg eller kjortel, men er en alminnelig oslogutt i Adidas-t\u00f8y, sier Dahl.\n\n## Oljeborekurs\n\nIf\u00f8lge VG skal den samme mannen ha stukket av med seks millioner kroner fra sitt tvangsoppl\u00f8ste firma i 2009, og meldt seg opp til et kurs i oljeboring.\n\nEtter det Aftenposten kjenner til, \u00f8nsket PST \u00e5 vente med p\u00e5gripelser til de hadde f\u00e5tt p\u00e5 plass hvor det angivelige terrorangrepet skulle finne sted. Likevel mener PST-sjef Janne Kristiansen at de har en \u00absolid sak\u00bb.\n\n# Fakta: De terrorsiktede\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b4a3471-936f-4739-a424-08b0f5cc0944"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/607856-P%C3%A5lagt+avgift+etter+1+vekes+bruk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:48Z", "text": "# P\u00e5lagt avgift etter 1 vekes bruk\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion ma. 21 nov. 22:53  \n\nKva trur de hadde skjedd med Sukker.no dersom alle med ein profil her m\u00e5tte betalt ein m\u00e5nedlig sum (Ala den super brukarane idag m\u00e5 betale) for \u00e5 kunne ha ein profil her etter etter lat oss sei ei vekes pr\u00f8vetid?  \n  \n\nOg kva er \u00e5rsaken til at damene skulle melde seg ut?\n\nSkjult ID med pseudonym tdh ma. 21 nov. 23:11  \n\nKanskje man da blir kvitt de 95% som ikke svarer uansett :p  \nProblem solved\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion ma. 21 nov. 23:18  \nKan eg aldri trur tdh, meina du virkelig da?  \n  \nSkulle hatt ei kvinnes synspunkt p\u00e5 dette her, men, d\u00e5 m\u00e5 medlemskap kj\u00f8past m\u00e5 da ikkje?\n\nvar nok litt optimist. en opptelling av superbrukerdamer i mitt fylke er 21.\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion ma. 21 nov. 23:34  \n\nSnodig sak det der h\u00f8ye\\_typen, kva trur du \u00e5rsaken til akkurat da kan vera d\u00e5? Alts\u00e5 at da er s\u00e5 f\u00e5 kvinnelige super-brukarar i lista di? Og generelt ellers ogs\u00e5?\n\nsamme grunn som at menn mer enn halvparten av gangene tar regningen p\u00e5 restaurant?\n\nSkjult ID med pseudonym neptun ma. 21 nov. 23:43  \n\nDu ville nok f\u00e5tt luket ut de useri\u00f8se, men samtidig ville nok mange av de seri\u00f8se forsvunnet ogs\u00e5. Av de 3-4 jeg har m\u00f8tt herfra som jeg, sett retrospektivt, faktisk kunne tenkt meg \u00e5 forlate Sukker sammen med, var vel ingen superbrukere da jeg kom i kontakt med dem.\n\nSkjult ID med pseudonym Trell ma. 21 nov. 23:44  \n\nKlarer dere ikke v\u00e6re mer bitre og sm\u00e5lige en dette.  \nN\u00e5 ble jeg nesten skuffet her...\n\n (mann 46 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  ma. 21 nov. 23:50  Privat melding \n\n@trell, du f\u00e5r heller starte en positiv tr\u00e5d om et annet tema. vi andre f\u00e5r bygge en sn\u00f8hule og grave oss ned i tide, hehe\n\nSkjult ID med pseudonym megselv ma. 21 nov. 23:57  \n\ner vel ikke snakk om \u00e5 v\u00e6re sm\u00e5lige eller bitre. Er jo de harda fakta. Jeg tror ogs\u00e5 at flesteparten av damene hadde forsvunnet.  \n  \nJeg tok for moro skyld en opptelling av antall kvinnelige superbrukere p\u00e5 min topp 400 (fire hundre) liste for en tid tilbake. Tror ikke jeg telte 50 superbrukere engang. Ting kan selvsagt ha forandret seg siden den gang eller at jeg er maks uheldig, men det er lite som tyder p\u00e5 det. Vi m\u00e5 nok bare innse det at det er gutta som stort sett betaler for jentene her p\u00e5 sukker ogs\u00e5 :)\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion ma. 21 nov. 23:58  \n\nTrell,  \n  \nKunne du forklart kva som er sm\u00e5lig med denne tr\u00e5den, og ikkje minst kva som gjer den bitter? Og kva gjer deg nesten skuffa? Du svara s\u00e5pass kort, at eg skulle hatt ein utdyping i kva du vil fram til.  \n  \n\\- At desse sp\u00f8rsm\u00e5la blei tatt opp?  \n\\- Andre sine meiningar?\n\nSkjult ID ti. 22 nov. 00:24  \n\nTidligere vare det slik p\u00e5 noen norske datingsider at det faktisk kun var gutter som m\u00e5tte betale, jenter fikk det samme gratis.  \n  \nBlir en ond sirkel av dette.  \nN\u00e5r guttene oppdager at 'ingen' jenter betaler blir de selv n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det.  \nOg n\u00e5r jentene oppdager at alle gutter betaler er det jo ingen grunn for at de selv skal gj\u00f8re det...  \n  \n\u00c5 f\u00e5 en datingside der betaling er obligatorisk for alle til \u00e5 fungere er umulig s\u00e5 lenge det finnes alternativer hvor jenter kan 'operere' gratis.\n\nSkjult ID med pseudonym elisa on. 23 nov. 13:13  \n\nDet opplyses om at det er mange som ikke er superbrukere, men som likevel betaler for VIP+ medlemskap. Dette kommer ikke opp i listene deres, men vises f\u00f8rst p\u00e5 profilen n\u00e5r du g\u00e5r inn p\u00e5 den. Jeg g\u00e5r ut fra at dere ikke har g\u00e5tt inn p\u00e5 samtlige 400 profiler p\u00e5 toppen av lista, s\u00e5 da vet dere faktisk ikke hvor mange av dem som faktisk betaler.  \n  \nOg jeg - selv om jeg betaler n\u00e5 - ville helt klart ikke v\u00e6rt medlem her hvis det hadde v\u00e6rt en obligatorisk og ikke valgfri tilstedev\u00e6relse. Jeg har v\u00e6rt gratismedlem her lenge, men det er f\u00f8rst etter flere \u00e5r at jeg har startet \u00e5 betale - ikke for \u00e5 f\u00e5 mer kontakt med gutta, men for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 skrive p\u00e5 forumet. Obligatoriske betalinger synes jeg ingenting om, og ville derfor meldt meg ut i protest - og jeg sender b\u00e5de f\u00f8rstemeldinger og svarer stort sett p\u00e5 alle meldinger s\u00e5nn etterhvert. Men det er jo noen som har s\u00e5 d\u00e5rlig tid at de blokkerer meg f\u00f8r jeg kommer s\u00e5 langt... Jajaja.\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae on. 23 nov. 20:03  \n\nSyntes det h\u00f8res ut som en god ide. Da er alle som er her inne p\u00e5 \"like vilk\u00e5r\" og vi kan i allefall g\u00e5 ut i fra at de er interessert i \u00e5 finne en. Ikke bare ha en profil som man kan skryte til vennene sine om hvor popul\u00e6r man er.\n\nSkjult ID med pseudonym Paraply on. 23 nov. 20:05  \n\nBoble\u00ae) - ons 23 nov 20:03  \n  \n\"Ikke bare ha en profil som man kan skryte til vennene sine om hvor popul\u00e6r man er\".  \n  \nHAHAHAHA\\! Neij\u00f8ssda.\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae on. 23 nov. 20:42  \n\nSukker er tross alt skikkelig poppis blant ungdommen i Oslo har jeg h\u00f8rt rykter om.  \n  \nMen seri\u00f8st.. Det hadde gjort tjenesten mer seri\u00f8s syntes jeg. N\u00e5 er det en haug med folk her inne som ikke betaler og har profil som de stikker innom en gang i blant.  \n  \nFor \u00e5 snu litt p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Hvorfor skal noen p\u00e5 sukker ikke betale i utgangspunktet? Er det for dyrt for dem? Jeg tror at det ofte er folk som lager en profil for \u00e5 se om det kanskje faller en i fanget p\u00e5 dem.\n\nSkjult ID on. 23 nov. 20:43  \n\n@elisa  \nDenne sjekken ble gjort for ett par \u00e5r siden da sukker ikke hadde vip+ medlemskap. S\u00e5 testen var riktig den.  \nVar mange som sjekket dette p\u00e5 den tiden og resultatene ble lagt i forumet. De fleste gutta hadde f\u00e5tt stort sett samme resultat....  \n  \nMen som sagt...det kan ha endret seg noe siden den gang, men tviler vel egentlig p\u00e5 det :)\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  on. 23 nov. 20:46  Privat melding \n\nHadde det v\u00e6rt obligatorisk avgift for samtlige brukere etter en uke (hvis ikke blir man kaste ut og profilen fjernet) s\u00e5 er jeg ganske sikker p\u00e5 at det ikke hadde eksistert noe \u00f8konomisk grunnlag for \u00e5 ha dette som en operativ tjeneste.\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae on. 23 nov. 20:57  \n\nFor \u00e5 sette det litt p\u00e5 spissen... Om vi som var kunder her inne hadde m\u00e5tte betale 1000 kroner m\u00e5neden hadde vi v\u00e6rt mye mindre kresen og vanskelige enn det vi er n\u00e5. Folk ville sannsynligvis v\u00e6rt mye mer p\u00e5 hugget. Med en gratistjeneste s\u00e5 sitter \"alle\" p\u00e5 gjerdet og venter. Sukker blir et andrevalg n\u00e5r det gjelder \u00e5 finne en partner. Syntes det skjer forferdelig lite her inne, og det er fryktelig mange profiler som ikke blir bes\u00f8kt p\u00e5 ukesvis.  \n  \nOm det hadde v\u00e6rt mange medlemmer her inne med en m\u00e5nedsavgift p\u00e5 1000 kroner er en helt annen side av saken ;)  \n  \nEn annen ting er at datingsider blir type \"ladies night\" der menn betaler for \u00e5 komme inn, mens damene sitter med gratisprofiler og venter p\u00e5 \u00e5 bli kontaktet. Skulle gjerne ha f\u00e5tt statistikken p\u00e5 BETALENDE kunder p\u00e5 de forskjellige datingsidene.. Ikke bare fordelingen av menn/kvinner.\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppeguri on. 23 nov. 21:55  \n\nAv mine topp 127 menn, er 29 superbrukere.\n\nSkjult ID med pseudonym ola bil on. 23 nov. 23:27  \n\ntok en opptelling jeg ogs\u00e5 :)  \n  \nav de 107 \u00f8verste p\u00e5 lista mi, s\u00e5 var hele tre (3) damer superbrukere.  \nDet sier vel det meste hvordan ting er her.. :)\n\nSkjult ID med pseudonym neptun on. 23 nov. 23:43  \n\nSynes det er bra de ikke er superbrukere, jeg. Det st\u00e5r nemlig at superbrukere f\u00e5r seks ganger s\u00e5 mange meldinger, og da m\u00e5 jo de ha anledning til \u00e5 bli enda mer kresne?\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion to. 24 nov. 01:22  \n\n@Boble  \n  \nSv\u00e6rt gode argument i begge dine innlegg\\!  \n  \nKort oppsumert, slik eg ser det;  \n  \nBetaling = Mindre brukarar, men like vilk\u00e5r og meir \"seri\u00f8sitet\". Potensielt meir direkte kommunikasjon mellom brukarane.  \n  \nGratis = Fleire brukarar, \"ujevne\" vilk\u00e5r, potensielt mindre \"seri\u00f8sitet\". Tydelig at den som betaler f\u00f8le seg meir p\u00e5lagt \u00e5 ta iniativ, mens den som er gratisbrukar \"sitt p\u00e5 gjerdet\" som Boble seier. Litt s\u00e5nn \"Idle-modus\", der andre skal gjere jobben. (Det kan for all det super- brukarar ogs\u00e5 gjere, men vil tru i mindre grad)  \n  \n@Geekfreak;  \n  \nHadde alle som er gratisbrukarar idag blitt kasta ut i m\u00e5ro, hadde ikkje Sukker tapt 1 krone, sidan dei ikkje betalar noko. Dei er ein del av massen, men genererer ingen direkte inntektar til Sukker. Det einaste dei genererer er potensiell reklame for Sukker.no om dei skulle like nettstaden, snakka om den til andre, og dei igjen skulle g\u00e5 henn \u00e5 bli VIP+ eller Super brukar.  \n  \nN\u00e5r det gjeld 1 veke, s\u00e5 var det berre eit eksempel som f.eks. kunne ha vore brukt for \u00e5 la nye brukarar f\u00e5 testa nettstaden i ein begrensa periode, gjere med full funksjonalitet, men deretter \u00e5 enten betala for 1 mnd, eller f\u00e5 profilen deaktivert og seinare sletta. Automatisk.  \n  \nPersonlig s\u00e5 trur ein slik handling fr\u00e5 Sukker hadde renska opp i masse \"graps\", med fare for \u00e5 tr\u00e5kka p\u00e5 noken med \u00e5 sei det p\u00e5 ein slik m\u00e5te.\n\nSkjult ID med pseudonym likefrem to. 24 nov. 01:28  \n\n\"Hadde alle som er gratisbrukarar idag blitt kasta ut i m\u00e5ro, hadde ikkje Sukker tapt 1 krone, sidan dei ikkje betalar noko. Dei er ein del av massen, men genererer ingen direkte inntektar til Sukker.\"  \n  \nEhhh... attraktive jenter som er gratisbrukere er det som trekker den store andelen menn hit. S\u00e5 seff hadde sukker g\u00e5tt konk sporenstreks.\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  to. 24 nov. 01:29  Privat melding \n\nDet er nok ikke s\u00e5 enkelt. Alle gratisbrukerne fungerer som lokkemat for at vi skal betale for \u00e5 kunne kontakte dem. Det er et veldig enkelt og effektivt markedsf\u00f8ringsmiddel, som ogs\u00e5 f\u00f8rer til at tjenesten p\u00e5 et vis vil kunne fungere bedre, s\u00e5 jeg kan ikke v\u00e6re helt negativ til dette.  \n  \nLa oss si at jeg har kj\u00f8rt et s\u00f8k her, og funnet ti tusen usedvanlig attraktive profiler, men ingen av de kan kontaktes s\u00e5 lenge jeg er gratismedlem. Hva tror Sukker.no at jeg kommer til \u00e5 gj\u00f8re da? Hva tror du jeg vil gj\u00f8re?  \n  \nSjansen for at jeg velger \u00e5 betale medlemskap da er jo betydelig st\u00f8rre enn om de ti tusen brukerne ikke fantes.  \nSamtidig vil jo jeg selv oppfatte tjenesten som langt bedre siden jeg faktisk KAN ta kontakt med disse fantastiske kvinnemenneskene som jeg ellers ikke ville ha f\u00e5tt kontakt med dersom tjenesten krevde betaling av samtlige brukere.  \n  \nS\u00e5 nei, sukker taper ikke penger for at de brukerne kastes ut. Men de mister inntekten siden jeg ikke lenger blir fristet til \u00e5 ville betale medlemskap for \u00e5 kunne kontakte dem.  \n  \nMan trenger gjerne agn n\u00e5r man skal fiske etter kunder. Og uten gratisbrukerne ville det ikke v\u00e6re mange betalende kunder heller.\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion to. 24 nov. 01:34  \n\n@likefrem  \n  \nHeilt sant som du seier, derfor eg brukte ordet setningen \" Ingen direkte inntektar\". Indirekte kan Sukker potensielt tapa p\u00e5 da, sidan karane rundt bordet p\u00e5 puben f\u00e5r opp litt f\u00e6rre\"babes\" i lista si, og derfor snakkar mindre om sukker til andre.  \n  \nFor dei gjenv\u00e6rande brukarane, dei som betalar, eller som har blitt kasta ut etter ei vekes pr\u00f8vetid for s\u00e5 \u00e5 komma tilbake som betalande medlem set igjen, trur eg, som vinnarane.  \n  \nMen Sukker er jo ein business, ikkje ein hobby, s\u00e5 b\u00e5de eg og du veit jo at dette her aldri kjem til \u00e5 skje. Men tenk om...\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  to. 24 nov. 01:53  Privat melding \n\nJeg kj\u00f8rte n\u00e5 et helt \u00e5pent s\u00f8k. Alts\u00e5, jeg filtrerer ikke p\u00e5 noe som helst annet enn relasjonstesten som jeg ikke kan velge bort \u00e5 ta hensyn til.  \nJeg f\u00e5r med andre opp absolutt alt som kryper og g\u00e5r fra hele landet, i alle aldre, alle st\u00f8rrelser, med og uten unger.  \n  \np\u00e5 mine f\u00f8rste 1000 profiler er det 93 som er superbrukere.  \n  \nalts\u00e5 9,3%  \n  \nOm Sukker fjernet ni av ti brukerprofiler fra basen sin, hvem i all verden hadde v\u00e6rt interessert i \u00e5 registrere seg som betalende medlemmer da? Brukerbasen er nettstedets viktigste ressurs. Fjerner man den s\u00e5 fjerner man alt.\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion to. 24 nov. 02:19  \n\nEg trur, iallefall h\u00e5pa og trur, at fleire av desse gratisbrukarane hadde komt tilbake som enten VIP+ eller Super medlem om dei hadde blitt kasta ut (alternativt \u00e5 oppgradere innen s\u00e5 og s\u00e5 lenge). Men igjen, at Sukker kjem til \u00e5 gjere det, har eg ingen tru p\u00e5. Av grunnane du nevnar over her.  \n  \nOm man derimot set saken i brukaranes perspektiv, og d\u00e5 dei betalande brukarane. Viss 9/10 er gratismedlem (som eit eksempel) og desse blei kasta ut, og ingen returnerte, d\u00e5 var kanskje ikkje dette her folk me ville ha her inne i utgangspunktet? Det er jo flott med masse folk i online-lista si osv, men viss dei ikkje er her inne av dei grunnane du/ein kanskje ettersp\u00f8r s\u00e5 er det vel kanskje lika greit at dei ikkje er der i heiletatt?  \n  \nDet heile er jo ein balanse\u00f8velse, masse kontra kvalitet. Man f\u00e5r sjeldan begge delar. Kva vil Sukker framst\u00e5 som? Og kordan ser brukarane og andre p\u00e5 Sukker?  \n  \nEg tar utgangspukt i at folk er her for \u00e5 treffa andre folk, og d\u00e5 er jo denne tr\u00e5den og sp\u00f8rsm\u00e5la som blir tatt opp etter mitt syn meget interresant \u00e5 belysa. At det endrar noke, nei det trur eg ikkje. At folk f\u00e5r komma med ytringar, potensielle forbetringar og andre interresante innspel, ja det trur eg.\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae fr. 25 nov. 22:43  \n\nDere m\u00e5 huske p\u00e5 at VIP medlemmene ikke blir sortert frem slik som Super. Det betyr at det sannsynligvis er enda flere som er betalende kunder.  \n  \nDere m\u00e5 heller ikke glemme at alle f\u00e5r en gratis m\u00e5ned. Dermed s\u00e5 vil det v\u00e6re en relativt stor database allikevel. Da vil det sannsynligvis bli noen av dem som finner ut at de har lyst til \u00e5 betale tross alt. Jeg som bruker syntes n\u00e5 forresten at det ikke hadde gjort noe om 90% forsvinner dersom det er rask som ikke er interessert i \u00e5 finne noen.. Hva har de her \u00e5 gj\u00f8re dersom de ikke er ute etter en kj\u00e6reste?  \n  \n\u00c5 betale noen hundrelapper i m\u00e5neden for \u00e5 f\u00e5 en seri\u00f8s tjeneste som hjelper \u00e5 f\u00e5 en kj\u00e6reste er ikke allverden for de fleste av oss. Sukker blir litt som ett google s\u00f8k. Mange treff, men ofte s\u00e5 forsvinner det man virkelig s\u00f8ker etter i all \"st\u00f8yen\" som google lister opp i samme slengen..\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion fr. 25 nov. 23:01  \n\n@Boble  \n  \nEnig. Punktum.\n\nSkjult ID med pseudonym sistetaler fr. 25 nov. 23:15  \n\nElisa: \"Obligatoriske betalinger synes jeg ingenting om, og ville derfor meldt meg ut i protest\"  \n  \nEh...Men det er jo noen som m\u00e5 betale for at kontakt skal oppn\u00e5s. S\u00e5 den ser jeg ikke\\! Du mener alts\u00e5 at andre enn deg skal betale for tjenesten?\n\nSkjult ID med pseudonym jente fr. 25 nov. 23:18  \n\nHusker dere tiden med \"noen for meg i dagbladet?\" 7-8 setninger om interesser og situasjon... og uten bilde. Det m\u00e5 ha fungert det ogs\u00e5\\! Det ville man betale for. Husker jeg leste de stadig... men var for ung til \u00e5 sende den gangen.  \n  \nS\u00e5 ja - jeg tror tjenesten ville bli BEDRE om alle m\u00e5tte betale litt etter en uke. Da hadde vi sluppet all jamringen om jenter som bare er her for oppmerksomheten - at de m\u00e5 betale og ikke jentene osv.  \n  \nJeg er jente og mener det b\u00f8r v\u00e6re likt for alle her.\n\n (kvinne 42 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  fr. 25 nov. 23:20  Privat melding \n\n@sistertaler , vel, det er valgfritt \u00e5 betale.. men det g\u00e5r jo ut over kontakten en kan f\u00e5 om du velger \u00e5 ikke ha betaltjeneste, men n\u00e5 er jo Elisa superbruker, s\u00e5 hun betaler jo, men det dreier seg om \u00e5 kunne \"velge\" og ikke p\u00e5tvinges.\n\nSkjult ID med pseudonym sistetaler fr. 25 nov. 23:27  \n\nHvis INGEN betaler blir det umulig \u00e5 lage en eneste date-avtale, gj\u00f8r det ikke? .... s\u00e5 det \u00e5 si at det skal v\u00e6re friviliig er vel det samme som \u00e5 si at noen andre m\u00e5 ta ansvaret?\n\nSkjult ID med pseudonym Mort1 fr. 25 nov. 23:45  \n\nSiste post er veldig sann. Men. S\u00e5nn er livet. Menn er mer framp\u00e5 enn kvinner, s\u00e5 vi gj\u00f8r det bare.\n\nSkjult ID med pseudonym sistetaler l\u00f8. 26 nov. 00:46  \n\nJa, men jeg m\u00e5 jo likefullt (som kvinne) f\u00e5 lov \u00e5 mene at jeg tror tjenesten ville v\u00e6rt bedre hvis alle m\u00e5tte betale etter en uke eller to med gratis pr\u00f8vetid. Kanskje en m\u00e5ned til og med. Har man lyst til \u00e5 v\u00e6re der etter en m\u00e5ned kan man betale vel for en tjeneste? S\u00e5 lenge den klapper sammen hvis ingen betaler.. Hvorfor skal dette v\u00e6re noe annerledes enn andre tjenester man faktisk vil benytte?  \n  \n\u00c5 luke vekk alle kikkere, alle som vil sjekke markedsverdi eller f\u00e5 oppmerksomhet og alle som har en profil de aldri sjekker... osv osv. Jo, tror det hadde v\u00e6rt fint\\!  \n  \nIkke sikkert at det ville g\u00e5tt d\u00e5rligere for Sukkers \u00f8konomi heller. Men det er vel vanskelig \u00e5 tippe hvor mange som hadde blitt borte kontra all ekstra innbetalingen som hadde kommet.... Men jeg er sikker p\u00e5 at menn hadde g\u00e5tt mer i seg selv p\u00e5 hvorfor de ikke f\u00e5r svar, hvis de vet at ogs\u00e5 damene hadde betalt for \u00e5 v\u00e6re her...\n\n (mann 39 \u00e5r fra Oslo)  l\u00f8. 26 nov. 00:54  Privat melding \n\nEr det ingen av dere som tror at folk flest er litt tilbakeholdne med \u00e5 trekke frem kredittkortet n\u00e5r de surfer p\u00e5 nett?  \nJeg syntes egentlig det var litt nederlag. F\u00f8ltes litt som at sukker var halliken jeg betalte for \u00e5 f\u00e5 lese profiler til s\u00f8te damer. Men allikevel valgte jeg til slutt \u00e5 registrere meg.  \nSer ikke for meg at det skal s\u00e5 mye til for at man velger \u00e5 la v\u00e6re. Og for hver person som lar v\u00e6re, s\u00e5 blir det jo enda mindre attraktivt for de som kanskje kunne ha lyst til \u00e5 registrere seg.\n\nSkjult ID med pseudonym Retallion l\u00f8. 26 nov. 01:28  \n\nTilbakeholden med \u00e5 trekka kredittkortet er vel gammalt nytt, slik som \u00e5 ikkje senda pengar til folk som skriv mail til deg ifr\u00e5 Nigeria, der du berre m\u00e5 senda 1000kr for \u00e5 f\u00e5 100 000 igjen. D\u00e5rlig argument for \u00e5 ikkje kunne ta \"steget fullt ut\" og \"visa\" at du har interrese av \u00e5 vere p\u00e5 denne sida gjennom \u00e5 betala for \u00e5 kunna ta kontakt med andre, framfor \u00e5 gjere null innsats sj\u00f8l, og forventa at alle andre skal betala og/eller ta kontakt.  \n  \n\"\u00c5 luke vekk alle kikkere, alle som vil sjekke markedsverdi eller f\u00e5 oppmerksomhet og alle som har en profil de aldri sjekker... osv osv. Jo, tror det hadde v\u00e6rt fint\\! \"  \n  \nDesse bl.a. hadde forsvunne, eller bretta opp armane og komt tilbake som betalande medlemmar som faktisk ER interresert i \u00e5 treffa andre. Det er jo det Sukker handla om, komma i kontakt med andre. \u00c5 starta sin \"Sukker-karriere\" ved \u00e5 ta det for gitt at andre skal b\u00e5de betala og ta iniativ, det seie temmelig mykje om den personen sp\u00f8r du meg. Iallefall om personen har vore her lenge, og fortsatt ikkje kj\u00f8pt seg eit abonnement.  \n  \n\"Jeg syntes egentlig det var litt nederlag. F\u00f8ltes litt som at sukker var halliken jeg betalte for \u00e5 f\u00e5 lese profiler til s\u00f8te damer. Men allikevel valgte jeg til slutt \u00e5 registrere meg.\"  \n  \nHadde du f\u00f8lt det samme om den personen du tok kontakt med ogs\u00e5 var betalende medlem? F\u00f8le du at Betsson ogs\u00e5 er hallik, fordi dei tar 0.1kr for kver hand som blir delt ut p\u00e5 Live Poker ogs\u00e5? ALLE betaler inn, ALLE er der med samme motiv, ALLE kan g\u00e5 derifr\u00e5 som vinner? Urimelig, nei det er ikkje det... OM det er det, ja d\u00e5 finnes det eit gratis alternativ/valg, logge av og finne seg ein anna hobby. Men det ville jo vore for enkelt.\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae l\u00f8. 26 nov. 11:34  \n\nSyntes selv at det var ett nederlag \u00e5 m\u00e5tte betale til sukker. Syntes ikke det er optimalt, men om man ser stort p\u00e5 det s\u00e5 er det billigere enn \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 byen, og med mer muligheter.  \n  \nJeg tror det ville \u00f8kt seri\u00f8siteten p\u00e5 sukker dersom det var flere betalende, men jeg ser at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 det til. Det faktum at folk har flere epostadresser gj\u00f8r at man kan stadig lage nye profiler for \u00e5 omg\u00e5 eventuelle pr\u00f8veperioder. Det samme gjelder telefonnummer.  \n  \nTerskelen for \u00e5 registrere seg med personnummer er skyh\u00f8y, om ikke ulovlig. At folk ville r\u00f8mme tll andre konkurrentene er et selvf\u00f8lge, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om kanskje sukker hadde tjent p\u00e5 det ved \u00e5 v\u00e6re den SERI\u00d8SE akt\u00f8ren p\u00e5 markedet, og ikke \"bare\" den st\u00f8rste.  \n  \nEn annen l\u00f8sning er at gratismedlemmer f\u00e5r kun sende X antall meldinger f\u00f8r man m\u00e5 registrere seg. Men da vil det sannsynligvis bli til at de bare sender ut eposten sin n\u00e5r de svarer p\u00e5 henvendelser, eller at de som betaler sender eposten dersom de tror at vedkommende har en \"l\u00e5st\" profil.\n\n (kvinne 39 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 26 nov. 11:37  Privat melding \n\nJeg har betalt..trodde man m\u00e5tte det jeg. M\u00e5tte jeg ikke det?\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae l\u00f8. 26 nov. 11:53  \n\nNei det er klart du ikke m\u00e5tte det. Er jo bare til \u00e5 velge \u00e5 ikke betale det ;) Du kan forresten avslutte betalingen under \"medlemskap\"\" i profilrullegardinen.  \n  \nMen da f\u00e5r du ikke ta kontakt med noen som ikke er supermedlem (utover hjerter og s\u00e5nt), og du kan ikke skrive i forum.\n\n (kvinne 39 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 26 nov. 11:58  Privat melding \n\nforum\\! \\<3  \n  \nJeg er altfor glad i og bable, jeg m\u00e5 jo ha tilgang p\u00e5 forum\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sistetaler l\u00f8. 26 nov. 12:18  \n\nP\u00e5 en m\u00e5te er det en fordel for meg at ikke alle gutta betaler. De som ikke betaler skriver kanskje i st\u00f8rre grad til meg enn andre sjenter som ikke betaler fordi de kan lese min profiltekst og se mine albumbilder osv.  \n  \nMen foretrekker de betalende likevel\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acf711fa-1ca7-4b68-b4be-efaab06b835a"}
+{"url": "http://docplayer.me/4020755-Installations-og-vedligeholdelsesinstruktioner-for-fordamperer-luftkolere-med-dobbelt-afkast-til-kole-og-frostrum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:40Z", "text": "2 ITALIANO DICHIARAZIONE DEL FABBRICANTE NORME - Gli apparecchi sono stati progettati e costruiti per poter essere incorporati in macchine come definito dalla Direttiva Macchine 2006/42/CE e successivi emendamenti. PED 97/23/CE Direttiva 2004/108/CE e successivi emendamenti. Compatibilit\u00e0 elettromagnetica. Bassa tensione - Riferimento Direttiva 2006/95/CE Tuttavia non \u00e8 ammesso mettere i nostri prodotti in funzione prima che la macchina nella quale essi sono incorporati o della quale essi sono una parte sia stata dichiarata conforme alla legislazione in vigore. PRECAUZIONI: Messa in guardia contro eventuali rischi d infortunio o di danneggiamento dei materiali in caso d inosservanza delle istruzioni. A) Per le operazioni di movimentazione, installazione e manutenzione, \u00e8 bbligatorio: 1 - Personale abilitato all uso dei mezzi di movimentazione (gru, carrello elevatore, etc.). 2 - Uso dei guanti di protezione. 3 - Non sostare sotto il carico sospeso. B) Prima di procedere ai collegamenti elettrici, \u00e8 obbligatorio: 1 - Personale abilitato. 2 - Assicurarsi che il circuito elettrico d alimentazione sia aperto. 3 - L interruttore del quadro generale d alimentazione sia lucchettato in posizione di aperto. C) Prima di procedere ai collegamenti dei collettori/distributori, \u00e8 obbligatorio: 1 - Personale abilitato. 2 - Assicurarsi che il circuito d alimentazione sia chiuso (assenza di pressione). 3 - Durante l operazione di saldatura, assicurarsi di indirizzare la fiamma in modo da non investire la macchina (eventualmente interporre una protezione). D) SMALTIMENTO: I prodotti LU-VE sono composti da: Materiali plastici: polistirolo, ABS, gomma. Materiali metallici: ferro, acciaio inox, rame, alluminio (eventualmente trattati). Per i liquidi refrigeranti seguire le istruzioni dell installatore dell impianto. E) Togliere la pellicola trasparente di protezione dalle parti metalliche verniciate. ENGLISH MANUFACTURERS DECLARATION OF INCORPORATION STANDARDS - The products are provided for incorporation in machines as defined in the EC Machine Directive 2006/42/CE and subsequent modifications. PED 97/23/CE Directive 2004/108/CE and subsequent modifications. Electromagnetic compatibility. Low tension - Reference Directive 2006/95/CE However it is forbidden to operate our equipment in advance before the machine incorporating the products or making part thereof has been declared conforming to the EC Machine Directive. PRECAUTIONS: Accident warning concerning possible personal injury or equipment damage due to inattention to the instructions. A) For moving, installing and maintenance operations it is obligatory to: 1 - Employ authorized personnel only for using moving equipment (cranes, forklift elevators, etc.). 2 - Wear work gloves. 3 - Never stop below a suspended load. B) Before proceeding with the electrical wiring it is obligatory to: 1 - Employ only authorized personnel 2 - Make sure the power line circuit is open 3 - Make sure the main switch on the general power panel is open and padlocked in this position. C) Before proceeding with the collector/distributor connections it is obligatory to: 1 - Employ only authorized personnel 2 - Make sure the supply circuit is closed (no pressure). 3 - When performing welding operations, make sure the flame is not aimed toward the equipment (insert a shield if required). D) DISPOSAL: LU-VE products are made of: Plastic materials: polyethylene, ABS, rubber. Ferrous materials: iron, stainless steel, copper, aluminium (possibly treated). Refrigerant liquids: follow the instructions relevant to the equipment installation. E) Remove the transparent protection film from painted metal parts. DANSK INSTALLATION DEKLARATION NORSK PRODUSENTENS MONTERINGSERKL\u00c6RING STANDARDER Produkterne leveres til indbygning i maskiner som defineret i EU s maskindirektiv 2006/42/E\u00d8F samt efterf\u00f8lgende till\u00e6g. PED 97/23/E\u00d8F Direktiv 2004/108/CE samt efterf\u00f8lgende till\u00e6g. Elektromagnetisk kompatibilitet. Lavsp\u00e6nding Referencedirektiv 2006/95/E\u00d8F Det er forbudt at starte udstyret, f\u00f8r maskinen har f\u00e5et produkterne indbygget, ligesom enhver del heraf skal v\u00e6re i overensstemmelse med EU s maskindirektiv. FORHOLDSREGLER: Advarsel om faren for ulykker med personkv\u00e6stelse eller skader p\u00e5 udstyr pga. manglende overholdelse af instruktionerne. A) Ved flytning, installation og vedligeholdelse er det obligatorisk at: 1 Kun autoriseret personale m\u00e5 benytte flytteudstyret (kraner, gaffeltruck, elevatorer m.v.). 2 Brug arbejdshandsker. 3 Personer m\u00e5 ikke opholde sig under en h\u00e6ngende last. B) F\u00f8r fors\u00e6ttelse med den elektriske kabling er f\u00f8lgende obligatorisk: 1 M\u00e5 kun udf\u00f8res af autoriseret personale 2 S\u00f8rg for at sp\u00e6ndingskredsen er brudt. 3 S\u00f8rg for, at hovedafbryderen er sl\u00e5et fra. C) F\u00f8r der forts\u00e6ttes med tilslutninger til samlingsr\u00f8r/fordeler, er f\u00f8lgende obligatorisk: 1 M\u00e5 kun udf\u00f8res af autoriseret personale 2 S\u00f8rg for, at k\u00f8lekredsl\u00f8bet er lukket og uden tryk. 3 Ved udf\u00f8relse af svejsningsarbejde skal det sikres, at flammen ikke rettes imod udstyret (inds\u00e6t evt. skjold). D) KASSERING: LU-VE produkter er fremstillet af: Plastikmaterialer: polyethylen, ABS, gummi. Jernholdige materialer: jern, rustfrit st\u00e5l, kobber, aluminium (evt. forarbejdet). K\u00f8lev\u00e6sker: F\u00f8lg de instruktioner, der er g\u00e6ldende for installation af udstyr. E) Fjern den gennemsigtige beskyttelsesfilm fra malede metaldele Standarder: Produktene er utviklet, konstruert og produsert i samsvar med EU s maskindirektiv 2006/42/CE og p\u00e5f\u00f8lgende tillegg. PED 97/23/CE Direktivet 2004/108/CE og p\u00e5f\u00f8lgende tillegg. Elektromagnetisk kompatibilitet. Lavspenning. Henvisning til direktiv 2006/95/CE. Det er imidlertid ikke tillatt \u00e5 starte opp dette utstyret f\u00f8r maskinen som utstyret skal integreres eller inng\u00e5r i, er i samsvar med EUs maskindirektiv. FORHOLDSREGLER: Det er fare for ulykker med personskader eller materielle skader ved manglende overholdelse av instruksjonene nedenfor. A) Ved flytting, installasjon eller vedlikehold av utstyret skal f\u00f8lgende overholdes: 1 Kun autorisert personell skal betjene utstyr som benyttes til transport (kran, gaffeltruck, heis, etc ). 2 Det skal benyttes vernehansker. 3 Ingen personer skal oppholde seg under hengende last. B) F\u00f8r man starter med elektriske tilkoblinger m\u00e5 man p\u00e5se f\u00f8lgende: 1 Kun autorisert personell skal utf\u00f8re arbeidet. 2 P\u00e5se at str\u00f8mtilf\u00f8rselskretsen er koblet fra. 3 P\u00e5se at hovedbryteren p\u00e5 hovedstr\u00f8mspanelet er koblet fra og i l\u00e5st posisjon. C) F\u00f8r man tilkobler samle-/distribusjonsr\u00f8r m\u00e5 man p\u00e5se f\u00f8lgende: 1 Kun autorisert personell skal utf\u00f8re arbeidet. 2 P\u00e5se at hovedledningen er lukket (uten trykk), 3 Under sveising p\u00e5se at flammen ikke er rettet mot enheten (bruk en beskyttelse om n\u00f8dvendig). D) Avfallsh\u00e5ndtering: LU-VE-produkter best\u00e5r av: Plastmaterialer: polyetylen, ABS, gummi. Metaller: jern, rustfritt st\u00e5l, kobber, aluminium (eventuelt behandlet). Kuldemedier: f\u00f8lg instruksjonene som er relevante for installasjon av utstyret. E) Fjern den gjennomsiktige beskyttelsesfolien fra lakkerte metalldeler. SVENSKA TILLVERKARENS F\u00d6RS\u00c4KRAN OM INBYGGNAD STANDARDER Produkterna tillhandah\u00e5lls f\u00f6r att ing\u00e5 i maskiner enligt definitionen i EG:s maskindirektiv 2006/42/CE och efterf\u00f6ljande till\u00e4gg. PED 97/23/CE Direktiv 2004/108/CE och efterf\u00f6ljande till\u00e4gg. Elektromagnetisk kompatibilitet. L\u00e5gsp\u00e4nning H\u00e4nvisning till direktiv 2006/95/CE Det \u00e4r dock f\u00f6rbjudet att anv\u00e4nda den h\u00e4r utrustningen innan maskinen som produkterna ska integreras eller ing\u00e5 i har befunnits uppfylla EG:s maskindirektiv. F\u00d6RSIKTIGHETS\u00c5TG\u00c4RDER: Vi varnar f\u00f6r olyckor med personskador eller skador p\u00e5 utrustningen som f\u00f6ljd av att instruktionerna inte f\u00f6ljs. A) F\u00f6r arbete som r\u00f6r flytt, installation och underh\u00e5ll \u00e4r det obligatoriskt att: 1 - Endast auktoriserad personal skall anv\u00e4nda mobil utrustning (kranar, gaffeltruckar, hissar, o.s.v.). 2 - Anv\u00e4nd arbetshandskar. 3 - Det \u00e4r inte till\u00e5tet att uppeh\u00e5lla sig under en h\u00e4ngande last. B) Innan dragning av elektriska ledningar utf\u00f6rs \u00e4r det obligatoriskt att: 1 L\u00e5t endast auktoriserad personal utf\u00f6ra uppgifterna. 2 - Tillse att sp\u00e4nningskretsen \u00e4r bruten. 3 - Tillse att s\u00e4kerhetsbrytaren p\u00e5 den allm\u00e4nna str\u00f6mpanelen \u00e4r bruten och i l\u00e5st l\u00e4ge. C) Innan anslutningen av samlingsr\u00f6r/f\u00f6rdelare g\u00f6rs \u00e4r det obligatoriskt att: 1 - L\u00e5t endast auktoriserad personal utf\u00f6ra uppgifterna. 2 - Tillse att huvudledningen \u00e4r st\u00e4ngd (inget tryck). 3 - N\u00e4r svetsarbeten utf\u00f6rs, tillse att l\u00e5gan inte \u00e4r riktad mot utrustningen (anv\u00e4nd vid behov ett skydd). D) SKROTNING: LU-VE-produkter best\u00e5r av: Plastmaterial: polyetylen, ABS, gummi. Metallmaterial: j\u00e4rn, rostfritt st\u00e5l, koppar, aluminium (eventuellt behandlad). K\u00f6ldmedel: f\u00f6lj instruktionerna som \u00e4r relevanta f\u00f6r att installera utrustningen. E) Avl\u00e4gsna den genomskinliga skyddsfilmen fr\u00e5n det lackerade h\u00f6ljet. 2\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42a6b091-e620-4006-974f-4cfb40836067"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kuta-Bali-Hotel-Neo-Seminyak---Petitenget.2222998.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:03Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel NEO Seminyak - Petitenget i Seminyak, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Eat-gaten og Seminyak plass. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av TAKSU Bali Gallery og Petitenget tempel.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 101 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har iPod-dokkingstasjon og minibar. P\u00e5 rommet tilbys du en LCD-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Dette hotellet har et basseng hvor du kan nyte et forfriskende bad mens du bestiller din yndlingsdrink i bassengbaren.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2d71dc3-7562-47a7-b307-29f27db48fd9"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11212660/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:51Z", "text": " 1  Lesing er en spr\u00e5klig prosess\n\n\n\n  \n 2  Faktorer som har betydning for leseferdigheten\n\n\n\n 3  Hva er veiledet lesing? \uf0a7 M\u00e5lrettet og strukturert undervisningsform som styrker utviklingen av elevens grunnleggende ferdighet i lesing \uf0a7 Eksplisitt undervisning i faktorer som avkoding kombinert med leseforst\u00e5else \uf0a7 Eksplisitt undervisning = tydelig og bevisst instruksjon \uf0a7 Implisitt undervisning = l\u00e6ring som er mer ubevisst \uf0a7 Helhetlig tiln\u00e6rming til lesing der m\u00e5let er at elevene skal bli selvstendige og meningss\u00f8kende lesere som kan bruke ulike strategier til \u00e5 lese og forst\u00e5 ord og tekster \uf0a7 L\u00e6rer veileder sm\u00e5 grupper av elever (Kl\u00e6boe og Sj\u00f8helle, 2013)\n\n\n\n\n\n 5  Forslag til struktur i veiledet lesing \uf0a7 Elevene har hvert sitt eksemplar av den samme boken \uf0a7 Se p\u00e5 boka sammen, studer bilde og tittel \uf0a7 Les teksten sammen fokuser p\u00e5 skriftspr\u00e5klige utfordringer i teksten, samt begrep og innhold \uf0a7 Til slutt leser elevene gjennom hele boken i sammenheng\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1658507b-07e8-4923-8805-05a8fbbbd671"}
+{"url": "https://www.addnature.no/red-cycling-products-city-comfort-bysykkelsete-dame-gra-svart-501285.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:48Z", "text": "\n\nBetal enkelt i mindre avdrag\n\n  - Produktbeskrivelse\n\nEn veldig behagelig damesadel i vannfrast\u00f8tende material. Ergonomisk form som er litt breiere \u00e5 kortere enn herremodellen. Myk \u00e5 behagelig demping i sadelen gir deg en komfortabel sykkeltur.  \n\nKj\u00f8nn: Damer\n\nModell\u00e5r: 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d2fa906-e590-4e0b-9b88-a267d575f788"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/store-ord-lite-penger/271760", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:12Z", "text": "# Store ord, lite penger\n\n  - samferdsel2\n  - 26\\. feb. 2001 - 11:25\n\nAvdelingsdirekt\u00f8r Arne Sletteb\u00f8 i Byggen\u00e6ringens Landsforening (BNL) er glad for at mange veiprosjekter i fremtiden vil bli gjennomf\u00f8rt som et offentlig privat samarbeid. Et stortingsflertall legger n\u00e5 opp til tre slike prosjekter. Sletteb\u00f8 skulle gjerne sett enda ett til, eksempelvis Mosseveien i tunnel. Han \u00f8nsker at Veivesenets produksjonsavdeling organiseres som et aksjeselskap. Det kan b\u00e5de konkurrere og samarbeide med de private akt\u00f8rene.\n\nSelv om det er lagt inn mer penger til transportform\u00e5l de fire f\u00f8rste \u00e5rene, er BNL sterkt opptatt av \u00e5 f\u00e5 de rundt 2500 permitterte eller ledige anleggsarbeiderne raskt ut i arbeid. Det kan skje ved \u00e5 forsere igangv\u00e6rende anleggsarbeider, sette i gang utbedringer av en rekke flaskehalser eller prioritere igangsetting av anlegg som allerede er klar til start. Dessuten st\u00e5r mange prosjekter halvferdige.\n\nSamferdselskomiteens formann Oddvar Nilsen (H) er lite glad for disse dyre prosjektene som ikke er fullf\u00f8rt. Men han er tilfreds med at stortingsflertallet n\u00e5 vil prioritere samferdselstiltak. Han sier dessuten at han ikke kommer til \u00e5 g\u00e5 inn for ett eneste jernbaneprosjekt f\u00f8r det er ordnet opp i sikkerheten innen den eksisterende jernbanen.\n\nStore ord, lite penger\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## De trosser druejuice, skrikelyder og pigger - solvarmekraftverket griller fortsatt fugler i luften\n\nVerdens st\u00f8rste solvarmekraftverk.\n\nMathias Klingenberg\n\n\n\n## Denne spaghettibrua t\u00e5ler en last p\u00e5 hele 98 kilo. Det er langt unna verdensrekorden\n\nHoldt til kvalifisering i VM i spaghettibrubygging.\n\nIna Andersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "053c4db2-58f0-44de-9011-e0884f615a51"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Husker-lite-fra-drapsdagen-49668b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:47Z", "text": "# Husker lite fra drapsdagen\n\nArendal (bt.no): - Det er s\u00e5 lenge siden, s\u00e5 jeg husker ikke alle detaljer, sa Viggo Kristiansen da han startet sin forklaring ved 14.30-tiden mandag.\n\nIrina Lee,\n\n22-\u00e5ringen erkl\u00e6rte seg ikke skyldig da saken startet mandag i Agder lagmannsrett. F\u00f8r Viggo Kristiansen startet sin forklaring, ble han gjort oppmerksom p\u00e5 at han ikke har plikt til \u00e5 forklare seg.\n\n**Jobbet som renovat\u00f8r**\n\nKristiansen ble bedt om \u00e5 redegj\u00f8re for hva han gjorde fredag 19. mai 2000. 22-\u00e5ringen fortalte at han sto opp ved halv fem-tiden for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb.\n\n\u2014 Jeg tok en kaffe og en r\u00f8yk, pusset tennene, helte kaffe p\u00e5 termosen, og syklet p\u00e5 jobb.\n\nKristiansen jobbet som renovat\u00f8r i denne perioden, og begynte klokken 06 om morgenen den 19. mai 2000.\n\n\u2014 Jeg var ferdig s\u00e5nn i ti-, kvart over ti-tiden.\n\nHva han gjorde resten av formiddagen og ettermiddagen den aktuelle dagen, hadde Kristiansen vanskeligheter med \u00e5 redegj\u00f8re for.\n\n\u2014 Det er s\u00e5 lenge siden n\u00e5, sa Kristiansen i retten.\n\n\n\nKristiansen forklarer at han gikk ned i \"den s\u00e5kalte buen\" ut p\u00e5 ettermiddagen.\n\n\u2014 Jeg bruker den buen til \u00e5 skru p\u00e5 sykler og s\u00e5nne forskjellige ting. Har blant annet en p\u00e5hengsmotor som jeg skrur p\u00e5 st\u00f8tt og stadig. Noen ganger var jeg alene, og noen ganger var Jan Helge til stede, forklarte Kristiansen.\n\nHan hevdet i retten i dag at han s\u00e5 kameraten i Baneheia senere samme ettermiddag, like ved vannet Svarttj\u00f8nn. De to traff hverandre for at Kristiansen skulle f\u00e5 overlevert noen n\u00f8kler.\n\n\u2014 S\u00e5 gikk vi sammen videre til lekeplassen. S\u00e5 satte vi oss p\u00e5 et gjerde og diskutere littegrann, fortalte Kristiansen.\n\nDeretter hevder Kristiansen at de to skilte lag, og at han vendte tilbake til buen ved 18.30-tiden fredag kveld.\n\n\u2014 Jan Helge dro inn i Baneheia, sa Viggo Kristiansen.\n\nEtter det Kristiansen kan huske, kom Jan Helge Andersen ned til bua senere samme kveld.\n\n\n\nGRUER SEG: Drapstiltale Viggo Kristiansen har gruet seg til ankebehandlingen av Baneheia-drapene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9961308f-0965-4937-b746-db6c5580d01c"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bortkj%C3%B8ring-av-avfall/111522", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:06Z", "text": "#   Anbud  Bortkj\u00f8ring av avfall   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 24. August 2010\n\nBortkj\u00f8ring av avfall; i all hovedsak trevirke (gamle terassebord og ytterpanel). I tillegg et par sekker hageavfall.  \n  \nAnsl\u00e5r at mengden utgj\u00f8r 8-10 m3.  \n  \nRasket ligger tett ved veg.  \n  \nJobben : plukke opp s\u00f8ppelet og kj\u00f8re og kj\u00f8re det bort til avfall.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e55b3a2c-1d8c-47e9-8487-56312badadc5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/82340-klipsch-klubben-16.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:11Z", "text": "2.   02-13-2009,\u00a011:44   \\#302 \n    \n    > hm.. kan jo kj\u00f8pe noen enorme tykke vegg tepper hehe .  \n    >   \n    > n\u00e5 har jeg gjips plater i et rom p\u00e5 25 m2 . er et tykt gulvteppe foran h\u00f8ytalere , kan jo hjelpe med tykke gardiner har enorm vindus falte ca 4 meter gange 2,20 8,8 m2 med glassvinduer dette kan vell \u00f8dlegge en del .  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > her er et bilde av romet med mye vinduer, se vekk fra han idioten som \u00f8dlegger bildet =)\n    \n    -----\n\n3.   02-13-2009,\u00a012:08   \\#303 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **dansken2**\n    > bytter heller forsterker f\u00f8r kabler mistenker att hk er litt b\u00f8lle med rf 82\n    > Ja, er dette som er den generelle oppfatningen, H/K kan v\u00e6re b\u00f8llete, veldig r\u00f8ff sammen med Klipsch. Jeg har en kamerat som er veldig forn\u00f8yd med kombinasjonen sin riktignok, han har AVR 354 tror jeg.\n    \n    -----\n\n4.   02-13-2009,\u00a012:12   \\#304 \n    \n    dansken2\n    >  Opprinnelig postet av **c-v**\n    > \n    > kanskje noen vil halshugge meg n\u00e5, men jeg har testet med masse receivere og forsterkere, fra sm\u00e5 pinglete, litt billige - til st\u00f8rre, dyrere og kraftigere - og ja, n\u00e5r krefter \u00f8ker blir ogs\u00e5 resultatet bedre...\n    > \n    > Jeg vil ikke halshugge deg er i allefall. RF-serien er lettdrevne, men jeg er enig med deg, mater du dem med masse effekt, s\u00e5 f\u00e5r man ogs\u00e5 utbytte igjen for det.  \n    > R\u00f8r p\u00e5 15-18watt i klasse A? Det holder i massevis til en god opplevelse.  \n    > Selv kj\u00f8rer jeg 2x130watt (bi-amp) og til kino er det heller ikke for mye   \n    > Hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 kj\u00f8re 3-400 h\u00f8ykvalitetswatt fra en str\u00f8msterk forsterker uten bi-amp (siden 2veis s\u00e5 er det jo halvparten til diskanten og resten til basserene, jeg ser for meg at det er bedre resultat med samme totalmengde, men \u00e5 mate alt direkte gjennom delefilteret).\n    \n    \n    -----\n\n6.   02-13-2009,\u00a012:36   \\#306 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Sub-Lock**\n    > \n    > Jeg vil ikke halshugge deg er i allefall. RF-serien er lettdrevne, men jeg er enig med deg, mater du dem med masse effekt, s\u00e5 f\u00e5r man ogs\u00e5 utbytte igjen for det.  \n    > R\u00f8r p\u00e5 15-18watt i klasse A? Det holder i massevis til en god opplevelse.  \n    > Selv kj\u00f8rer jeg 2x130watt (bi-amp) og til kino er det heller ikke for mye   \n    > Hadde v\u00e6rt spennende \u00e5 kj\u00f8re 3-400 h\u00f8ykvalitetswatt fra en str\u00f8msterk forsterker uten bi-amp (siden 2veis s\u00e5 er det jo halvparten til diskanten og resten til basserene, jeg ser for meg at det er bedre resultat med samme totalmengde, men \u00e5 mate alt direkte gjennom delefilteret).\n    > \n    >   \n    >   \n    > at ingenting er overkill - men headroom kan kanskje stemme, men f\u00f8ler ogs\u00e5 at det kanskje hadde v\u00e6rt bedre med 3-400 watt single amp, kontra \u00e5 hive p\u00e5 rundt 200watt p\u00e5 et diskant horn alene.. kan virke som resultatet vil bli bedre med alt samlet da.. men ikke vet jeg..  \n    >   \n    > hadde diskant og mellomtone v\u00e6rt samlet i 3 veis, s\u00e5 hadde jeg vel byttet mening - men slik er det jo ikke med RF serien.. :P  \n    >   \n    > jeg var hvertfall GODT forn\u00f8yd med H/K 435, og onkyo 875 b\u00e5de single amp og biamp p\u00e5 rf83.. det var helt til jeg fikk testet ut litt separate effektamper - da var det gjort..  \n    >   \n    > \"bra\" ble til \"bedre\"  \n    > og \"bass\" ble til \"BASS\" og du skj\u00f8nner.. :P\n    \n    -----\n\n7.   02-13-2009,\u00a012:38   \\#307 \n    \n    > Klipsch SL\u00c5R HARDT\\! veldig hardt...  \n    > ja men er litt red og sprenge dem hehe , skal vist t\u00e5le litt\n    \n11.  02-13-2009,\u00a013:04   \\#311 \n    \n    > Klipsch SL\u00c5R HARDT\\! veldig hardt...  \n    > ja men er litt red og sprenge dem hehe , skal vist t\u00e5le litt\n    > tror ikke du skal v\u00e6re altfor redd for \u00e5 \u00f8delegge de nei..  \n    > de t\u00e5ler h\u00f8yt tr\u00f8kk og h\u00f8yt volum uten problemer.. bare pass p\u00e5 at de ikke forvrenger\\!\n    \n    -----\n\n12.  02-13-2009,\u00a013:12   \\#312 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **c-v**\n    > \n    > tror ikke du skal v\u00e6re altfor redd for \u00e5 \u00f8delegge de nei..  \n    >   \n    > de t\u00e5ler h\u00f8yt tr\u00f8kk og h\u00f8yt volum uten problemer.. bare pass p\u00e5 at de ikke forvrenger\\!\n    > \n    > Jepp, \u00e5 husk p\u00e5 det har MYE lettere for \u00e5 g\u00e5 til \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* med for liten forsterker enn det de har hvis man mater de med skikkelige saker. en kompis bl\u00e5ste faktisk det ene hornet sitt med en liten 100w reciever s\u00e5 det er fullt mulig. Skal legges til at han var rimelig full n\u00e5r det skjedde \n    \n    -----\n\n13.  02-13-2009,\u00a013:17   \\#313 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Kane**\n    > Jepp, \u00e5 husk p\u00e5 det har MYE lettere for \u00e5 g\u00e5 til \\*\\*\\*\\*\\*\\*\\* med for liten forsterker enn det de har hvis man mater de med skikkelige saker. en kompis bl\u00e5ste faktisk det ene hornet sitt med en liten 100w reciever s\u00e5 det er fullt mulig. Skal legges til at han var rimelig full n\u00e5r det skjedde \n    > \n    > \u00a8kan umulig h\u00f8rt spesielt bra ut n\u00e5r dette skjedde heller.. hadde han v\u00e6rt edru - hadde han muligens vridd volumknotten litt tilbake s\u00e5 hadde han ung\u00e5tt dette ?  \n    >   \n    > men ingenting er umulig.. er vel mulig \u00e5 \u00f8delegge det meste som finnes der ute, hvis man ikke benytter seg av litt sunn fornuft :P\n    \n    -----\n\n14.  02-13-2009,\u00a013:49   \\#314 \n    \n    Kane\n    \n    ## M\u00e5 bare\n    \n    > Melde inn mine nye Promedia. Veldig kule PC H\u00f8ytalere.  \n    > Spiller rent og pent og bra tr\u00f8kk. Men mangler litt tyngde i bunn da :-D  \n    > Kan vel hende de m\u00e5 spilles inn noen 100 timer disse ogs\u00e5 hehe  \n    > \n    -----\n\n16.  02-13-2009,\u00a014:27   \\#316 \n    \n    Mr.Ole\n    > Haha, dei PC h\u00f8ytalerene s\u00e5g nusselig ut..\n    \n    > hei folkens  \n    > jeg forer mine rf 82 med 2x250w fra parasound spiller meget bra.avstand til bakvegg spiller inn en del \u00e5 i mitt tilfelle best ca 30cm fra vegg.klipsch funker best jo mere str\u00f8m de f\u00e5r,kresen p\u00e5 elektronikken.veien til fiasko er kort.  \n    > kj\u00f8pte meg en kl a r\u00f8r amp p\u00e5 2x52w i 8 ohm,s.... de spiller med denne helt r\u00e5tt. har noen her erfaring med yamaha,pionner reciver kontra denon ?\n\n19.  02-13-2009,\u00a015:13   \\#319 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Trondsa**\n    > Jeg bruker en Abrahamsen V.4 p\u00e5 RF82, og det fungerer helt utmerket. Biampet de tidligere med RX-V663, og det ble definitivt st\u00f8rre lyd, mer kontrollert og definert/tydelig bass, og diskanten l\u00e5ter fint. For meg er Abrahamsen en god match med Yamaha som pre og Klipsch RF82.\n    > \n    > Hadde tenkt med yamaha som pre eg og, den blir ikkje for lys alts\u00e5?  \n    > tenkte \u00e5 starte med 1.stk abrahamsen v.4 s\u00e5 ein til n\u00e5r \u00f8konomien seier go\\!   \n    > s\u00e5 da blir dei brokoplet =D\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62427566-8286-4b9c-9425-827f9936928f"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/949012-Leter+dere+egentlig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:53Z", "text": "# Leter dere egentlig?\n\nSkjult ID med pseudonym enomgangen l\u00f8. 10 aug. 15:04  \n\nSitter \u00e5 leser litt her. Registrerer at flere har 2-3 dater i uka med forskjellige (i dette tilfellet) menn. Dette skurrer litt i mine \u00f8rer. Klarer dere virkelig konsentrere dere om personen dere er p\u00e5 date med,eller planlegger dere neste date allerede?  \nFor min del, s\u00e5 ser det ut som om dating er en slags sport for mange og ikke et \u00e6rlig fors\u00f8k om \u00e5 finne seg en kj\u00e6reste.  \nJeg hadde aldri v\u00e6rt interessert i \u00e5 datet ei jente som har planlagt \u00e5 treffe 2-3 andre senere i uka.  \n  \nJeg er mer verdifull enn et tidsfordriv for seriedatere.  \nVel, dette var mine tanker om dette.kanskje jeg bare en en gammeldags gubbe i\n\nSkjult ID med pseudonym line l\u00f8. 10 aug. 15:07  \n\nJeg er helt enig med deg der TS:)  \n  \nTil tross for mange mail pr.uke s\u00e5 er jeg veldig sjelden p\u00e5 date.  \nDet m\u00e5 v\u00e6re noe \"ekstra\" ved personen som tiltaler og ikke bare at han virker allright og bildene er greie nok.  \n  \nMuligens at jeg er for kresen men jeg tar iallefall de f\u00e5 som jeg dater seri\u00f8st og vier dem full oppmerksomhet.\n\nSkjult ID med pseudonym Pedro l\u00f8. 10 aug. 15:08  \n\nN\u00e5r noen sier dei har 2-3 dater med ulike...  \ns\u00e5 bare lukker eg igjen \u00f8ra og sier til meg sj\u00f8lv: \"l\u00f8gnere\"\n\nSkjult ID med pseudonym line l\u00f8. 10 aug. 15:11  \n\nJeg var p\u00e5 date med en herfra som hadde datet nesten 50 stykker p\u00e5 par m\u00e5neder.  \n  \nDet virket for meg s\u00e5 desperat og jeg hadde ingen interesse av \u00e5 m\u00f8te han mer..\n\nSkjult ID med pseudonym Lemon l\u00f8. 10 aug. 15:11  \n\nEnig. Men gj\u00f8r ikke majoriteten det, og hvordan skal du gardere deg her?\n\nSkjult ID med pseudonym wut? l\u00f8. 10 aug. 15:13  \n\nSelv sender jeg ikke engang f\u00f8rstemeldinger s\u00e5 lenge jeg har regelmessig kontakt med en, s\u00e5 to-tre dates med forskjellige personer i uka ville v\u00e6rt et aldri s\u00e5 lite mirakel for min del.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer l\u00f8. 10 aug. 15:22  \n\nJeg er ei av de som faktisk har hatt 3treff denne uka:) tilfeldigt ja\\!:)  \nMen \u00e5 skrive dagesvis med en som bor 10 min unda, for s\u00e5 \u00e5 treffes. Ser jeg ikke vitsen med. Jeg danner meg ett inntrykk av denne personen jeg skriver med, \u00e5 til stadighet s\u00e5 stemmer ikke bildene, eller den har gir seg utsom. S\u00e5 da hopper jeg i det \u00e5 treffer de, for \u00e5 se om det er noe \u00e5 bygge videre p\u00e5. Kynisk??? Ja vil noen si, nei hvorfor det?  \nN\u00e5 er ikke det for meg dagligdags at det har blitt 3treff p\u00e5 ei uke:) Kan g\u00e5r mnd til neste gang. \u00c5 la det v\u00e6re sakt, har bare dialog med en om gangen. Men er du litt spontan, s\u00e5 er det s\u00e5nn som kan skje :)\n\nSkjult ID med pseudonym annalinn l\u00f8. 10 aug. 15:32  \n\nVirker noe \"desp\" ja..n\u00e5r en dater s\u00e5 mange.  \n  \nDa tenker jeg bare:har disse personene ingen kriterier bortsett fra at alder,bosted og et utseende som ikke skremmer er oppfylt?\n\nSkjult ID med pseudonym 1234 l\u00f8. 10 aug. 15:43  \n\nJeg har truffet 3 forskjellige i sommer tilsammen 5 ganger. To av dem har, dessverre, overlappet hverandre bittelitt, men da s\u00f8rger jeg ogs\u00e5 for at de vet det. Og det har da bare v\u00e6rt m\u00f8ter, i alle fall nesten \"bare\".  \n  \nLiker egentlig ikke \u00e5 overlappe og jeg er langt ifra desperat, knapt nok p\u00e5 leting, men skal treffe \u00e9i til. S\u00e5 deaktiverer jeg profilen for en god stund, tror jeg, uansett status.\n\nSkjult ID med pseudonym L l\u00f8. 10 aug. 15:44  \n\nJeg skriver bare med en om gangen, jeg har v\u00e6rt p\u00e5 mange dater, 1-3 i uka til tider, men det er bare samme personen.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer l\u00f8. 10 aug. 15:47  \n\nSiden en del av dere er s\u00e5 kritiske til oss som med en tilfeldighet har hatt 3 treff p\u00e5 ei uke\\! Hva legger dere i det og g\u00e5 i en dialog med det andre kj\u00f8nn?  \nJeg mener at til slutt s\u00e5 er det kjemi det kommer an p\u00e5. \u00c5 gjennom skriving s\u00e5 kan du danne deg ett bilde, men er det ikke kjemi s\u00e5 er det heller ikke noe og bygge videre p\u00e5. Har truffe noen som bare med sin skrive m\u00e5te fascinerer meg, \u00e5 da skal jeg si at fallh\u00f8yden har v\u00e6rt stor.  \nJeg bruker ikke dagesvis p\u00e5 skriving n\u00e5r han jeg skriver med bor i n\u00e6rheten. Dere kan mene hva dere vil, jeg fortsetter nok p\u00e5 denne m\u00e5ten. Skal litt mer til en fagre ord for at jeg skal bli sjarmert:)\n\nSkjult ID l\u00f8. 10 aug. 15:58  \n\nTS  \n  \nAkkurat som om jeg skulle ha skrevet det selv.  \nJeg er kvinne og m\u00e5 konsentrere meg om \u00e5 bli kjent med en om gangen, b\u00e5de her inne og utenfor.  \n  \nTror noen kvinner er desperate og g\u00e5r p\u00e5 date s\u00e5 fort de har anledning.  \nOg for meg s\u00e5 virker det som om det er menn med d\u00e5rlig selvtillit som dater mange. De f\u00f8ler seg mere attraktive n\u00e5r de f\u00e5r med ei dame p\u00e5 date.\n\n (mann 42 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  l\u00f8. 10 aug. 16:10  Privat melding \nIngenting er feil, jeg konsentrerer meg om ei og ei i gangen, til det evt. ikke lenger er aktuelt. Jeg sender sjelden f\u00f8rstemeldinger, kanskje en gang i m\u00e5neden, og da til personer jeg tror ville passe til meg og motsatt. Dermed ikke sagt at det er riktig taktikk. Det er mange som sender mange meldinger, dater mange mennesker og det trenger ikke v\u00e6re feil det heller. Det ligger bare ikke for meg. Men jeg har tenkt tanken og kanskje heller s\u00f8ke etter venner, bli kjent med mennesker uten \u00e5 f\u00f8le noe mer press enn bare \u00e5 ha det g\u00f8y, ta en fest eller finne p\u00e5 noe. De vennene jeg har er stort sett etablerte eller bor langt unna. Jeg kjenner faktisk ufattelig f\u00e5 single damer. Single damevenner kunne v\u00e6rt en taktikk... vel jeg tror alle m\u00e5 f\u00f8lge sin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5. Jeg synes det er helt fair om ei sier hun har 3-4 stk hun \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te f\u00f8r hun evt avgj\u00f8r andredater. Derimot om man ikke sier noe om det, men holder flere p\u00e5 gress s\u00e5 har jeg ikke noe sansen for det i det hele tatt.  \nJeg tror alle m\u00e5 kjenne p\u00e5 sin egen komfort og gj\u00f8re som de vil, men ikke spill spill med mennesker som har en annen filosofi, er vel mitt r\u00e5d.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer l\u00f8. 10 aug. 16:10  \n\nJeg er totalt uenige med deg 15:58 jeg vil si jeg er realistiske.  \nDet er gjennom ett treff, du leser kropspr\u00e5ke, ser smile, ser var humor han har, m\u00e5ten han snakker p\u00e5, oppf\u00f8rer seg, alt det som er viktig for \u00e5 tenke om du vil bli enda mer kjent med han.  \nSi du skriver med han i en uke, treffer han \u00e5 ingeting stemmer\\!\\!\\! Da er det en dr\u00f8m om det du trodde han var som blir borte. Men folk m\u00e5 jo f\u00e5 gj\u00f8re det de f\u00f8ler er naturlige for de:)  \n\u00d8nsker Uannsett alle lykke til p\u00e5 disse jakt markene :-)\n\nSkjult ID l\u00f8. 10 aug. 16:22  \n\n@ lurer  \n  \nNei, skiver ikke med han i en uke, men flere. Vill bli kjent f\u00f8rst. P\u00e5 f\u00f8rste daten er alt kunstig og f\u00e5 klarer \u00e5 vise hvem de er. S\u00e5 n\u00e5r jeg f\u00f8rst g\u00e5r til det skrittet og m\u00f8ter en vet jeg at dette er en jeg kan tenke meg \u00e5 bli kjent med. Og jeg bryr meg egentlig ikke om hvordan den f\u00f8rste g\u00e5r, f\u00f8rst p\u00e5 3 daten begynner jeg \u00e5 se om dette er en jeg kunne tenke meg \u00e5 satse p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Tips l\u00f8. 10 aug. 16:46  \n\nDater ikke \"samtidig\", men tar ikke f\u00f8rste dater der man fort finner ut om man passer eller ikke s\u00e5 h\u00f8ytidlig at jeg ikke kan date noen igjen relativt fort etterp\u00e5. 3 i uken tror jeg ikke jeg hadde klart da, blir vel snakk om 1-2 i m\u00e5neden i snitt, og om det skulle treffe slik at det ble 3 p\u00e5 en uke var det sv\u00e6rt usannsynlig.  \n  \nTror forresten jeg kunne likt speeddating sv\u00e6rt godt n\u00e5r jeg tenker meg om :)  \n  \nDate nummer 2 derimot, tar jeg mer alvorlig enn mange andre virker det som, da har vedkommende min fulle og hele oppmerksomhet... om hun \u00f8nsker det :)\n\nSkjult ID med pseudonym hansen l\u00f8. 10 aug. 19:29  \n\n\u00c5 ta en kopp kaffe med flere enn en person i l\u00f8pet av en uke har jeg ingen skrupler med. Men trykket fra damene som er innenfor \"kravene\" er ikke s\u00e5 stort at det skjer s\u00e5 veldig ofte - en m\u00e5ned, eller to mellom hver gang kanskje.  \n  \nMin erfaring er at god kjemi her inne betyr d\u00e5rlig kjemi offline. Det er de datene der jeg har g\u00e5tt helt uten forventninger som har v\u00e6rt de beste.  \n  \nJeg tenker som s\u00e5 at av alle menneskene man m\u00f8ter tilfeldig i l\u00f8pet av et \u00e5r, s\u00e5 er det egentlig sv\u00e6rt f\u00e5 jeg kunne tenkt meg \u00e5 innledet et forhold til. Samme gjelder her inne. Da er bedre \u00e5 m\u00f8te mange for \u00e5 finne den man virkelig g\u00e5r sammen med.\n\nSkjult ID med pseudonym Lurer l\u00f8. 10 aug. 20:36  \n\nSer at noe gj\u00f8r det samme som meg :-)  \nDet er jo bare snakk om en kopp kaffe, som @hansen sier\\!  \nMen igjen folk m\u00e5 gj\u00f8re det de f\u00f8ler er rett for de :-)\n\n (mann 37 \u00e5r fra Rogaland)  l\u00f8. 10 aug. 21:05  Privat melding \n\nFor de som lurer s\u00e5 skal alt det en mann sier deles p\u00e5 fire.  \n  \nErgo 50 dater / 4 l\u00f8gner = 12,5. I dette tilfelle kan den halve v\u00e6re noen han s\u00e5 p\u00e5 gata \u00e5 vinket til eller ei som var i overkant lubben han datet.  \n  \nDamer/kvinner/jenter derimot skal multipliseres med 2. 3 dates \\* 2 l\u00f8gner = 6\n\nSkjult ID med pseudonym Tips l\u00f8. 10 aug. 21:23  \n\nHaha Glucas, det der stemmer ikke. \u00c5 vinke til en jente p\u00e5 gaten teller helt klart som \u00e9n date.\n\nSkjult ID med pseudonym :) l\u00f8. 10 aug. 21:55  \n\nEnig med TS  \n  \nJeg dater kun en om gangen. Det holder, er ikke s\u00e5 desperat. Pleier og sp\u00f8rre den melder med, eller bestemmer treff med, om de dater fler samtidig. Jeg har ikke noe \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re 2, 3 eller 4 daten i l\u00f8pet av f.eks en uke, og det forteller jeg ogs\u00e5.\n\nSkjult ID l\u00f8. 10 aug. 22:38  \n\nEr s\u00e5 glad at det er flere som tenker som meg, og kun datter en om gangen. Med andre ord det er ikke bare egoistiske, desperate idioter her\n\nSkjult ID med pseudonym enomgangen l\u00f8. 10 aug. 22:41  \n\nEn skikkelig fornuftig fyr denne TS\n\n@Glucas, synd du er for ung, ellers hadde jeg hatt sans for \u00e5 date deg, jeg :-) ;-)\n\n@ABBA  \nJeg leiter jo, men finner ingen, eller ingen finner meg... som jeg vil ha... vel \u00e5 merke\n\nJeg tror det dreier seg bare om tid. Har vi tid \u00e5 vente, finner vi den vi leter etter\n\n@ABBA  \nSkeptisk\\!  \n  \nKa e din gronn te \u00e5 sidda heima ein l\u00f8rdagskveld? Ud me deg ;)\n\nMin gr\u00f8nn te en l\u00f8rdag kveld som den her er rom & cola zero\n\nTemmelig sikker p\u00e5 at de har det p\u00e5 pubene rundforbi og\n\nS\u00e5 dersom noen er p\u00e5 speedating, s\u00e5 leter de egentlig ikke etter kj\u00e6reste?  \n  \nJeg er nok av den typen som ikke ville ha avtalt mer enn en date av gangen :)  \nN\u00e5 har jeg imidlertid ikke v\u00e6rt p\u00e5 s\u00e5 mange datene heller, men det er n\u00e5 en annen sak :P  \n  \nMen hvordan andre bedriver sin leting etter den rette kan jo ikke jeg sette noe rett eller galt p\u00e5. For man kan jo fint m\u00f8te flere p\u00e5 en uke, men uten \u00e5 ha skrevet s\u00e5 mye eller lagt s\u00e5 mye mer arbeid i akkurat det s\u00e5nn i forkant.  \nKanskje fordi de bare \u00f8nsker \u00e5 hoppe i det og se og snakke for \u00e5 finne ut om det kan v\u00e6re \"noe\" der eller ikke.  \nMan vil jo da ogs\u00e5 sannsynligvis m\u00f8te langt flere enn dem som legger ned mer tid og kanskje \"gj\u00f8r unna\" en del av \"bli kjent\" fasen f\u00f8r de m\u00f8tes.  \n  \nJeg ser ikke helt problemet egentlig :)\n\nSkjult ID med pseudonym Flux s\u00f8. 11 aug. 00:43  \n\nJeg er p\u00e5 datern for tida, og n\u00e5r noen skriver til meg n\u00e5, s\u00e5 takker jeg pent, men gir beskjed om at jeg ikke er tilgjengelig pga dating.  \n  \nJeg synes det fungerer best for meg, men vi er jo alle forskjellige :)\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Hordaland)  s\u00f8. 11 aug. 03:29  Privat melding \nJeg konsenterer meg om 1 av gangen, og dater ikke ofte.. Alle er forskjellig :)\n\nSkjult ID med pseudonym kyss ma. 12 aug. 04:34  \n\nJeg dater flere av gangen, og kjenner jeg blir litt provosert av de som mener det er respektl\u00f8st eller desperat. Min erfaring her inne, er det at \u00e5 vie en masse tid og skriving fram og tilbake er bortkastet. F\u00f8rst n\u00e5r man m\u00f8tes, f\u00e5r man se hvem den andre er og f\u00e5r et reelt inntrykk. Og man skal ogs\u00e5 m\u00f8te mange frosker f\u00f8r man treffer en prins, det er i alle fall helt sikkert\\! Faller det seg slik at flere interessante ber meg ut p\u00e5 samme uke, sier jeg ja takk. Hvorfor skulle jeg ikke? Man skylder ingen noe bare fordi man skal m\u00f8tes for f\u00f8rste gang vel? Men det er klart om man velger \u00e5 m\u00f8tes feler ganger, b\u00f8r man begynne \u00e5 revurdere datene og finne ut hvilken man vil g\u00e5 for.  \n  \nOg det at jeg m\u00f8ter mange, betyr at jeg har innsett at den rette kan komme i en uventet innpakning, ikke at jeg dater hvem som helst.\n\nSkjult ID med pseudonym -m- ma. 12 aug. 07:00  \n\nDet skal litt til for at jeg drar p\u00e5 date ogs\u00e5, m\u00e5 v\u00e6re noe litt ekstra med den mannen :)  \n  \nMen samtidig tar jeg det ikke s\u00e5 seri\u00f8st \u00e5 dra p\u00e5 en date, er jo bare \u00e5 ta en kaffe \u00e5 se hva som skjer.  \n  \nHar v\u00e6rt p\u00e5 speedate flere ganger jeg, men det er fordi typen til ei veninne er med p\u00e5 \u00e5 drive et s\u00e5nt opplegg s\u00e5 da har jeg hjulpet til litt. Morsomt det syns jeg, men passer kansje ikke for de sjenerte :)  \n  \nEr det noen som bor p\u00e5 samme sted som meg skal det litt mindre til for at jeg sier ja til date, da er det jo enkelt \u00e5 m\u00f8tes og bare rusle en tur eller ta en kaffe.  \n  \nMen akkurat n\u00e5 har jeg \"dumpet\" s\u00e5 mange i det siste fordi de virket helt despo og intense s\u00e5 har f\u00e5tt litt skrekken. Men er vell bare \u00e5 kaste seg p\u00e5 hesten igjen, vet jo at alle ikke er s\u00e5nn :)\n\n (mann 36 \u00e5r fra Oslo)  ma. 12 aug. 08:53  Privat melding \n\nFolk er forskjellige, og ser etter forskjellige ting, derfor \"dater\" de p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter.  \n  \nT.o.m en annen person som ser etter det samme som deg kan m\u00f8te jenter p\u00e5 andre m\u00e5ter og premisser enn deg, finnes ingen oppskrift p\u00e5 hvordan dette skal fungere, s\u00e5 du slipper nok unna en del stress og tankekj\u00f8r hvis du bare tenker p\u00e5 hva som er best for deg selv, og formidler det til den du snakker med eller vil eventuelt m\u00f8te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3398f27c-09c0-4b6b-b6d2-a5fe7690fdf4"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/bilens-sorte-boks/259372", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:44Z", "text": "(Bilde: Illustrasjon: Simen H\u00e5konsen)\n\n(Bilde: ESA)\n\nTRANSPORT: Transport og veitrafikk vil bli ett av de viktigste bruksomr\u00e5dene for Galileo-systemet. (Bilde: ESA-J.HUART, 2002)\n\n# Bilens sorte boks\n\n  - Finn HalvorsenFinn Halvorsen\n  - innsiktnyeteknologier\n  - 3\\. mai 2007 - 06:59\n\n#### Galileo\n\n  - Det er enorme dimensjoner over Galileo \u2013 Europas nye satellittnavigasjonssystem. Det gjelder p\u00e5 alle plan.\n  - Prislappen blir p\u00e5 rundt 25 milliarder kroner, men finansieringen er ikke endelig p\u00e5 plass. Det er uenighet blant konsesjon\u00e6rene.\n  - Galileo skulle etter en revidert plan v\u00e6rt i operativ drift fra 2011. Med den p\u00e5g\u00e5ende krangelen blir det ganske sikkert ytterligere forsinkelser. Vi skriver trolig 2013 eller 2014 f\u00f8r systemet er klart.\n  - Men n\u00e5r s\u00e5 skjer, vil ikke europeiske brukere lenger v\u00e6re prisgitt amerikanske milit\u00e6re myndigheter, som kontrollerer dagens GPS-system. Galileo vil ogs\u00e5 tilby st\u00f8rre n\u00f8yaktighet enn GPS-systemet, s\u00e6rlig i tettbygde str\u00f8k.\n  - Kombinert med moderne mobilkommunikasjon blir det et kraftig verkt\u00f8y for overv\u00e5king og registrering i en rekke sammenhenger.\n\n#### Samarbeid USA \u2013Russland\n\n  - Det russiske Glonass-systemet er sammenlignbart med amerikanernes GPS-system. Men etter Sovjetunionens fall har systemet v\u00e6rt d\u00e5rlig vedlikeholdt, og har ikke alltid v\u00e6rt like tilgjengelig. Av i alt 19 satellitter er bare syv i drift.\n  - Men n\u00e5 vil Putin bl\u00e5se liv i Glonass igjen. I l\u00f8pet av \u00e5ret skal det sendes opp seks nye satellitter og investeres et bel\u00f8p tilsvarende ca 2,5 milliarder kroner. For \u00e5 dekke hele Russland kreves 18 satellitter, og for global dekning 24, det samme som i GPS-systemet.\n  - Glonass kan bli en konkurrent til GPS. Forel\u00f8pig finnes kun mottakere for profesjonell bruk. Det er ventet at det ogs\u00e5 kommer mottakere for forbrukermarkedet neste \u00e5r.\n  - Selv om GPS og Glonass er konkurrerende systemer, p\u00e5g\u00e5r det n\u00e5 diskusjoner mellom USA og Russland om \u00e5 gj\u00f8re de to systemene kompatible.\n\n#### Europas bilpark\n\nEU stipulerer at det i 2010 vil v\u00e6re mer enn 670 millioner biler, 33 millioner busser og lastebiler, og 200 milloner lette nyttekj\u00f8ret\u00f8yer i Europa.\n\nDet ble en viss oppstandelse da folk plutselig ble klar over at de siste passeringene i bomringen faktisk ligger lagret i Autopass-brikken i bilen.\n\nDet blir imidlertid for sm\u00e5plukk \u00e5 regne i forhold til hva som blir mulig n\u00e5r det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo kommer i operativ drift \u2013 og for s\u00e5 vidt hva som delvis er mulig allerede i dag med GPS.\n\n#### Den sorte boksen\n\nEU har lenge arbeidet med prosjekter som tar sikte p\u00e5 innf\u00f8ring av s\u00e5kalte sorte bokser hvor alle bilens bevegelser registreres.\n\nVeronika, som ledes av Siemens, er et slikt prosjekt. Der registreres alle tenkelige bevegelser; fart, om man har bremset eller akselerert, og n\u00e5r og hvor mye brems og gasspedal er aktivert, om man svinger til h\u00f8yre eller venstre. Dermed kan for eksempel etterforskning etter en ulykke bli betydelig enklere.\n\nBoksen kan minne om ferdsskrivere i fly. Men til forskjell fra disse trenger man ikke lete opp boksen etterp\u00e5. Dataene er allerede overf\u00f8rt til en kontrollsentral. Det er i alle fall teknisk mulig.\n\n#### Exit fotobokser og bomstasjoner\n\nDet er n\u00e5 vedtatt gjennomsnittsm\u00e5ling av bilenes hastighet ved hjelp av dagens fotobokser i Norge. Det skal blant skje ved at fotograferingen skjer uten at man merker det. Dette er ogs\u00e5 lite popul\u00e6rt blant mange bilister.\n\nMen med satellitt- og kommunikasjonsteknologi trenger man ikke lenger fotoboksene. Her \u00e5pner teknologien for kontinuerlig fartskontroll av alle bilister.\n\nRegistreringen gjelder ikke bare farten, men systemet vil ogs\u00e5 passe p\u00e5 hvilke veier du kj\u00f8rer til hvilke tidspunkt. Dermed blir bomstasjonene overfl\u00f8dige, og eventuell rushtidsavgift eller tidsrom for gratispassering kan legges inn i kontrollsentralen.\n\n#### Flott for bilutleie og forsikring\n\nBilutleiefirmaer og forsikringsselskaper vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 store fordeler av teknologien. Bilutleieselskapet vet til enhver tid hvor bilene er, og de kan fakturere for eksakt kj\u00f8relengde, bompasseringer og eventuelle fartsb\u00f8ter\\!\n\nDet blir heller ikke lenger n\u00f8dvendig \u00e5 spesifisere 8000, 12000 eller 20000 kilometer ved bestilling av bilforsikringen. Premien blir helt individuelt tilpasset etter hvor langt du kj\u00f8rer, n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet du kj\u00f8rer og hvor du kj\u00f8rer.\n\nI samme kategori kommer ogs\u00e5 satellittbaserte parkeringssystemer hvor du blir registrert i en sentral database og belastet for n\u00f8yaktige avgifter. Ingen flere parkeringsb\u00f8ter fordi du ikke passer tiden\\!\n\n#### Viktig informasjon\n\nFor de som nylig har kj\u00f8pt seg Ferrari og liker \u00e5 tr\u00e5 p\u00e5 gassen, er dette antakelig d\u00e5rlige nyheter.\n\nMen det er s\u00e5 absolutt ogs\u00e5 mange lyse sider ved de sorte boksene. De vil spare liv, de vil spare milj\u00f8et og de vil kunne gi verdifull informasjon underveis.\n\nMed utstyret i bilen vil du automatisk bli varslet om veiarbeid eller ulykker p\u00e5 veistrekningen du kj\u00f8rer, og du vil f\u00e5 plottet inn alternative ruter p\u00e5 navigasjonsutstyrets skjerm.\n\nDersom ulykken skulle v\u00e6re ute og du blir innblandet i en alvorlig kollisjon, vil kollisjonssensorer \u00f8yeblikkelig aktivere n\u00f8dmelding til n\u00f8dvendige instanser som ambulanse og politi. Dette muliggj\u00f8r maksimalt rask utrykning. Og ikke bare selve utrykningen. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 styre eventuelle trafikklys slik at utrykningskj\u00f8ret\u00f8yene kommer fortere frem. Det kan redde liv.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28fda298-2647-4635-a73d-3e0fb1016041"}
+{"url": "http://nab.no/meninger/sykehjem-fortsatt-bydelsansvar/19.7888", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:08Z", "text": "04.05.2006 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n04.05.2006 kl 13:07\n\nByr\u00e5det foresl\u00e5r i praksis \u00e5 sentralisere og gjenopprette deler av den gamle, sentrale, mastodonten \"Kontoret for eldreomsorg\", ved at driftsansvar for alle byens sykehjem ikke lenger skal ivaretas av en sentral enhet. Bydel Nordre Aker skal ikke f\u00e5 drive Lillohjemmet og T\u00e5senhjemmet. Bystyrepartiene blir stilt overfor valget; skal bydelsreformens hovedideer kastes p\u00e5 b\u00e5ten?\n\nHjemmetjenesteorienterte kommuner driver mer effektivt enn institusjonsorienterte kommuner uten at pleie- og omsorgstilbudet blir d\u00e5rligere. Dette var den entydige konklusjonen i en rapport Senter for \u00f8konomisk forskning utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet i fjor. Vi har m\u00e5lsetting om at det skal legges til rette for at hjelpetrengende eldre som \u00f8nsker det skal kunne bli boende i eget hjem lengst mulig, og det er det viktig \u00e5 merke seg at dette ogs\u00e5 gir god omsorg.\n\nDet beste balansepunkt mellom hjemmetjenester og sykehjem m\u00e5 vurderes ut fra lokale forhold i den enkelte bydel. Derfor er det viktig at Oslo bystyre ikke roter til balanse- og ansvarsforholdene for sykehjem og hjemmetjenester ved at bydelene fratas driftsansvar for sykehjemmene.\n\n\\- Det g\u00e5r greit s\u00e5 lenge det ikke skjer noe uforutsett. Men det skjer noe uforutsett hver dag i pleie- og omsorgstjenesten. Derfor m\u00e5 det v\u00e6re en organisasjon som fanger opp dette. Planlegg derfor for det uforutsette, sa forsker Sturle N\u00e6ss fra Rokkansenteret p\u00e5 et seminar i fjor v\u00e5r. Derfor m\u00e5 det legges til rette for tett samarbeide og fleksibilitet mellom rehabilitering, sykehjem og hjemmetjenester.\n\n\"For den einskilde brukar og pasient som treng eit heilskapleg tilbod, kan delinga av ansvar mellom ulike forvaltningsniv\u00e5 vere uheldig\", het det i stortingsmeldingen \"Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene\" Bondevikregjeringen la fram i 2003. Derfor har et enstemmig Oslo bystyre protestert n\u00e5r Staten ville overta driftsansvar for institusjoner innenfor barnevern, barne- og ungdomspsykiatri og rus.\n\nDet er derfor s\u00e6rs uklokt n\u00e5r Fr.P-byr\u00e5d Sylvi Listhaug varsler at byr\u00e5det vil foresl\u00e5 for \u00e5 bryte denne viktige tiltakskjeden. Det vil bli d\u00e5rligere omsorg om bystyret skulle vedta \u00e5 bryte en sammenhengende omsorgskjede ved \u00e5 frata bydelene ansvar for sykehjemmene.\n\nIvar Johansen\n\nOslo bystyres finanskomite (SV)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6ea70bb-d595-41fd-934b-5bc135a8ad5b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Gjesdal-kommune-star-best-alene-246668b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:21Z", "text": "# Gjesdal kommune st\u00e5r best alene\n\nOppdatert: 03.mai.2005 08:49\n\nPublisert: 03.mai.2005 08:49\n\n  \nGJESDAL: H\u00f8yre stemte for at Gjesdal b\u00f8r v\u00e6re en naturlig del av en st\u00f8rre kommune i Rogaland, mens Ap ikke \u00f8nsket \u00e5 ta standpunkt til ny kommunestruktur n\u00e5.\n\n\u2014 Det er unnfallenhet av Ap ikke \u00e5 mene noe i dag. Det er n\u00e5 toget g\u00e5r, mente Henry Tendenes (H). Han har tro p\u00e5 en helt annen kommunestruktur i framtida, med bredere handlingsrom enn man har i dag.\n\nOrdf\u00f8rer Karl Edvard Aksnes (KrF) hadde ogs\u00e5 problemer med Ap sin argumentasjon om at det var vanskelig \u00e5 ta et standpunkt, slik saken ligger n\u00e5. - Gjesdal er stort. I utstrekning er vi like store som H\u00e5, Time, Klepp, Randaberg og halve Sola til sammen. Jeg st\u00f8tter r\u00e5dmannens innstilling om at vi skal ha en robust og handlekraftig kommunesektor og at vi ivaretar dette best selv, sa Aksnes.\n\n  - Det er ikke noen bombe at Sp er imot en st\u00f8rre kommune. Vi er store nok, og vi vil ikke bli en bydel i Sandnes. Jeg tror det betyr noe for folk hvor kommunegrensene g\u00e5r, sa Torill Idland, Sp.\n\nKommunestyrets vedtak om at Gjesdal st\u00e5r best alene, og at de utvikler interkommunalt samarbeid videre, er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen kommunen har lagt ut p\u00e5 nettet.\n\nAv 242 som har svart, \u00f8nsker 59 prosent at kommunen skal best\u00e5, mens 38 prosent mener Gjesdal b\u00f8r sl\u00e5 seg sammen med andre, og da er Sandnes det beste alternativet.\n\nTime har lagt ut samme sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, men med stikk motsatt resultat blant de 150 som har svart. Der er 60 prosent for sammensl\u00e5ing, og da helst sammensl\u00e5ing med Klepp, mens 35 prosent er imot.\n\nH\u00f8ringsfristen er satt til 25. mai. Deretter vil KS sine lokallag sende sine oppsummeringer og tilr\u00e5dinger til KS sentralt f\u00f8r sommeren. Stortinget vil behandle saken i v\u00e5rsesjonen 2006.\n\n# Fakta: Saken\n\nGjesdal kommune skal i likhet med alle kommunene i Rogaland gi en h\u00f8ringsuttalelse til en nylig avgitt rapport om kommunestrukturen i Rogaland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbd481e3-d2df-4e39-9d6b-8f0fb4bdbb84"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/toma-gruppen-viser-vei-mot-et-apnere-arbeidsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:20Z", "text": "# Toma-gruppen viser vei mot et \u00e5pnere arbeidsliv\n\n## Toma-gruppen har blitt tildelt Hordalands andre Ringer i Vannet-diplom.\n\n\n\nFra venstre: Arnt Morten Skei og Roger Urhaug i Toma-gruppen.\u00a0\n\nNHOs rekrutteringsstrategi Ringer i Vannet begynner \u00e5 f\u00e5 fotfeste i Hordaland. M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 f\u00e5 personer som har falt utenfor arbeidslivet inn i ordin\u00e6r jobb i NHOs medlemsbedrifter.\n\n\\- Toma-gruppen \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av et mer \u00e5pent og inkluderende arbeidsliv, sier HR leder i Toma-gruppen, Arnt Morten Skei. - \u00c5 v\u00e6re Ringer i Vannet-bedrift betyr at vi ikke bare tar utgangspunkt i hva som st\u00e5r p\u00e5 papiret. Vi vurderer individene og de endringsprosessene de har g\u00e5tt gjennom. Alle har bagasje \u2013 men det er hvem personen er n\u00e5 som betyr noe for oss.\n\nSkei brenner for at arbeidslivet m\u00e5 komme tidligere p\u00e5 banen n\u00e5r det gjelder frafall i skolen, og er spesielt bekymret over at en av tre dropper ut av videreg\u00e5ende skole. \u2013 Uten tilh\u00f8righet hverken hos en arbeidsgiver eller i skolesystemet faller disse menneskene utenfor samfunnet. Her har n\u00e6ringslivet definitivt en jobb \u00e5 gj\u00f8re \u2013 arbeidslivet m\u00e5 \u00e5pnes opp. De bedriftene som kan, er n\u00f8dt til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 endre dette m\u00f8nsteret.\u00a0\n\nToma var tidlig ute i Hordaland med \u00e5 signere intensjonsavtale, som n\u00e5 har resultert i \u00e9n fast ansettelse, i tillegg til at tre andre kandidater er i systemet. Key account manager Siri Janne Llanos i attf\u00f8ringsbedriften Beredt, med sine kandidater fra NAV, har v\u00e6rt helt sentral i denne prosessen.\n\n\\- Beredt har som visjon at vi skal\u00a0bidra til at\u00a0andre lykkes, sier Llanos i en kommentar. Arbeidsformidlingen som n\u00e5 er gjennomf\u00f8rt er et tydelig signal p\u00e5 at de har klart dette.\u00a0\n\n\u2013 Vi hadde h\u00f8rt om Ringer i Vannet gjennom NHO, men det var ikke f\u00f8r vi fikk bes\u00f8k av Rune Kvarme fra NHO Service at det virkelig ble konkretisert, sier Skei. - Slik fikk vi vite hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge for personer som kommer fra attf\u00f8ring. Derfra tok det ikke lang tid f\u00f8r vi signerte en avtale.\n\nEn viktig faktor var at Ringer i Vannets metodikk er tett p\u00e5 kandidatene og legger gode rammebetingelser. For Toma-gruppen var det nemlig avgj\u00f8rende at kandidatene forberedes grundig p\u00e5 hva de vil m\u00f8te, og ikke minst at de f\u00f8ler seg klare.\n\n\u2013 Vi har hatt noen uheldige opplevelser tidligere med kandidater som rett og slett ikke var modne for \u00e5 tre inn i arbeidslivet. Da har ikke arbeidet p\u00e5 forh\u00e5nd v\u00e6rt godt nok, og situasjonen ble uheldig for alle parter, sier Skei. Dette var en felle de \u00f8nsket \u00e5 unng\u00e5, og da ble Ringer i Vannet l\u00f8sningen.\n\n\\- Dialogen med b\u00e5de NHO og Ringer i Vannet har v\u00e6rt god og \u00e5pen, og erfaringene har i all hovedsak v\u00e6rt veldig positive. Det er fantastisk for oss \u00e5 se kandidatene blomstre i arbeidslivet, og de har utvilsomt mye \u00e5 bidra med i bedriften.\n\nProsjektleder for Ringer i Vannet i NHO Hordaland, Ragnhild Friis-Ottessen, setter stor pris p\u00e5 at Toma-gruppen har v\u00e6rt t\u00e5lmodig i innkj\u00f8ringsfasen av prosjektet.\n\n\\- Dette er en helt ny m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5, s\u00e5 innarbeiding av metoden tar tid. At en Hordalandsbedrift tar p\u00e5 seg en pionerrolle p\u00e5 dette omr\u00e5det er helt fantastisk, skryter Friis-Ottessen.\n\nToma-gruppen vil n\u00e5 videref\u00f8re samarbeidet med Ringer i Vannet til bedriftens andre avdelinger i Norge.\n\n\u00a0\n  - \n    \n    ##### Ringer i Vannet prisen 2016 til Toma-gruppen\n    \n    13\\. september 2016\n    \n    \\- Ringer i Vannet er et av de NHO-prosjektene jeg er mest glad i. Man ser s\u00e5 tydelig hvilken nytte det gir menneskene og bedriftens som er involvert, sa Kristin Skogen Lund da hun delte ut Ringer i Vannet prisen 2016 til Toma-gruppen, Radisson Alna og Bypost i Horten.\n\n  - \n    \n    ##### Samfunnsansvar satt i system\n    \n    30\\. september 2016\n    \n    Hos ISS f\u00e5r jeg b\u00e5de den oppf\u00f8lgingen og de utfordringene jeg trenger for \u00e5 trives p\u00e5 jobb\", sier en smilende Carlos, n\u00e5r NHO Hordaland i f\u00f8lge med byr\u00e5d Dag Inge Ulstein delte ut diplom til ISS Direct for sine f\u00f8rste rekruteringer gjennom Ringer i Vannet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a97a59d-4cd7-4a93-acd1-aadeadea667e"}
+{"url": "http://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/fisk-og-skalldyr/torsketaco-med-pico-de-gallo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:55Z", "text": "# Torsketaco med pico de gallo\n\nTaco er en favoritt blant b\u00e5de barn og voksne. Bytt ut kj\u00f8ttdeig med fisk og pico de gallo, en frisk salsavariant.\n\n  - #### Vanskelig:\n    \n    Enkel\n\n  - #### Tid:\n    \n    30 min\n\n4.19\n### Gi din vurdering:\n\nTIPS\\!: N\u00e5r du skal steke fiskefilet uten skinn, er det viktig \u00e5 h\u00e5ndtere den minst mulig, slik at ikke bitene faller fra hverandre. Stek fisken raskt p\u00e5 h\u00f8y varme, og snu den kun \u00e9n gang.\n\n  - Ingrediens\n  - Slik gj\u00f8r du det\n\n## Ingredienser\n\n4\n\nAntall porsjoner\n\n### torsk:\n\n|     |    |                                 |\n| --- | -- | ------------------------------- |\n| 600 | g  | torskefilet uten skinn, i biter |\n| 2   | ss | tacokrydder                     |\n| 1   | ss | TINE Meierism\u00f8r                 |\n\n### Pico de gallo:\n\n|     |    |                         |\n| --- | -- | ----------------------- |\n| 4   |    | tomater, i terninger    |\n| 1   |    | hvitl\u00f8ksfedd, finhakket |\n| 1   |    | r\u00f8dl\u00f8k, finhakket       |\n| 2   | ss | koriander, finhakket    |\n| 0.5 | ts | salt                    |\n| 1   |    | lime                    |\n| 0.5 |    | r\u00f8d chili, finhakket    |\n\n### servering:\n\n|   |    |                          |\n| - | -- | ------------------------ |\n| 2 | dl | hjertesalat, finstrimlet |\n| 8 |    | tacotubs                 |\n| 2 |    | avokadoer, i skiver      |\n| 3 | dl | TINE Lettr\u00f8mme 18 %      |\n| 2 | dl | TINE Revet Ost Original  |\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n### torsk:\n\n1.  Vend torskebiter med tacokrydder, slik at de er godt krydret p\u00e5 alle sider. Smelt sm\u00f8r i en varm stekepanne, og stek torskebitene gylne. Trekk til side og la dampe ferdig under lokk.\n\n### pico de gallo:\n\n1.  Bland sammen tomat, hvitl\u00f8k, r\u00f8dl\u00f8k, koriander, salt og saft fra lime til en pico de gallo. Smak til med chili renset for fr\u00f8 og hinner, og la den st\u00e5 \u00e5 godgj\u00f8re seg i 5 minutter.\n    \n    Frisk chili varierer veldig i styrke. Det er derfor viktig \u00e5 smake p\u00e5 chilien f\u00f8r du vurderer hvor mye du skal ha i. Start med litt, og \u00f8k eventuelt mengden etter \u00e5 ha smakt underveis.\n\n### servering:\n\n1.  Legg litt salat i bunnen av tacotubs. Topp med avokadoskiver, stekt torskefilet, r\u00f8mme, pico de gallo og ost.\n\n  - ### TINE Lettr\u00f8mme 18 %\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bf770b0-b8ba-4778-9668-6c5d8ad757bd"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Avtale-om-lys-pa-Dale-285287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:35Z", "text": "# Avtale om lys p\u00e5 Dale\n\nOppdatert: 20.des.2007 13:41\n\nPublisert: 20.des.2007 13:41\n\nN\u00e5 er kontrakten mellom kommunen og Dale Eiendomsutvikling underskrevet, if\u00f8lge et brev til kommunen. Dale gir kommunen vederlagsfritt bruksrett til omr\u00e5det fra n\u00e5 av og fram til utgangen av januar 2009.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4906fff8-19e4-49dd-9728-b1360aa848f6"}
+{"url": "http://docplayer.me/2759942-1-foreningens-ledelse-for-foreningsaret-2012-har-eo-ordningens-styre-hatt-folgende-sammensetning-som-ble-valgt-pa-interessentmotet-19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:26Z", "text": "1 STYRETS BERETNING FOR EO-ORDNINGEN FOR FORENINGS\u00c5RET Foreningens ledelse For forenings\u00e5ret 2012 har EO-Ordningens styre hatt f\u00f8lgende sammensetning, som ble valgt p\u00e5 Interessentm\u00f8tet 19. april 2012: Styreleder: Olav L\u00e6rum NVF Styremedlem: Kjartan Berland NP Styremedlem: Ottar Skarstein RIF Styremedlem: Halvor Braathen NB Styremedlem: Karianne M\u00e6hlum FLF Styremedlem: Ole Larmerud NRL Styremedlem: Tom Larsen EO-godkjente fyringsteknikere Styremedlem: Erling Weydahl Multiconsult AS P\u00e5 seminaret p\u00e5 Color Fantasy 6. juni 2012 ble Tom Larsen, Energiservice S\u00f8r AS, valgt som EO-fyringsteknikernes representant i EO-Ordningens styre. EO-Ordningen har avtale med Norsk Varmeteknisk Forening om kj\u00f8p av sekretariatstjenester fra NVF, betjent av Rolf Munk Blaker i hele 2012 (1. januar 31. desember 2012). 2. Foreningens virksomhet Totalt har det v\u00e6rt avholdt 6 styrem\u00f8ter i 2012 (9. februar, 19. april, 28. august, 30. august, 18. september og 16. oktober). Sekretariatets oppgaver har i 2012 i hovedsak best\u00e5tt av f\u00f8lgende oppgaver: - Fakturere og innkreving av medlemskontingenter. - Planlegging og gjennomf\u00f8ring av faglige m\u00f8ter og seminarer. - Organisere og bidra til gjennomf\u00f8ring av EO-kurs med utstedelse av sertifikater. - Organisere og gjennomf\u00f8re kurs for Brannskolen med oppl\u00e6ring av feiere til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re tilstandskontroll av kjeleanlegg, med utstedelse av sertifikater. - Produsere nye EO-sertifikater som erstatning for gamle, som er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato. - Distribuere materiell til de EO-godkjente fyringsteknikerne (service-mapper, serviceskjemaer og klistremerker). - Utarbeide informasjon til fyringsteknikere. - Markedsf\u00f8re EO-ordningen overfor oljeselskapene og myndighetene. - Utarbeide et Databaseverkt\u00f8y for energivurdering av kjelanlegg sammen med Mentor Energi AS, ved Arne Palm. - Vedlikehold og oppdatering av medlemsarkiv. Den eksisterende rammeavtale mellom EO-Ordningen (oppdragsgiver) og NVF (oppdragstaker) om drift av sekretariatet for EO-Ordningen, som ble inng\u00e5tt 17. november 2009, har v\u00e6rt grunnlaget for samarbeidet mellom NVF og EO ogs\u00e5 i Styret har utarbeidet og vedtatt planer for EO-Ordningen for \u00e5ret Klimaforliket Regjeringens Klimamelding ble vedtatt i Stortinget gjennom Klimaforliket i juni Klimaforliket vil f\u00e5 store konsekvenser for alle, som er engasjert i varmesentraler. Klimaforliket er et politisk kompromiss, som ikke er konsekvensutredet, og forslaget skal f\u00f8lgelig utredes og fremmes i en proposisjon/forskrift f\u00f8r det vedtas.\n\n2 Klimaforliket er ganske konkret med betydelige konsekvenser for oppvarmingsmarkedene. Politikerne er blitt enig om f\u00f8lgende: - Utfasing av all fossil fyringsolje i alle offentlige bygg innen I teksten til Klimaforliket st\u00e5r det statlige bygg, men i samtaler med politikere nevnes alle offentlige bygg. - Forbud mot all fyring med fossil fyringsolje og parafin i alle eksisterende villaer/sm\u00e5hus fra Fossil fyringsparafin nevnes ikke i Klimaforliket, men fossil fyringsparafin skal behandles p\u00e5 lik linje som fossil fyringsolje. - Forbud mot fossil fyringsolje som hovedlast i alle eksisterende yrkesbygg fra Det forutsettes gode st\u00f8tteordninger for husholdningene fra Klimaforliket nevner ikke et niv\u00e5 p\u00e5 st\u00f8tteordningene, men v\u00e5re kontakter nevner spesielt at de minst b\u00f8r tilsvare de som gjelder i Oslo. - St\u00f8tteordningene skal utarbeides og administreres av Enova. - Fossil gass, naturgass og propan, skal fortsatt v\u00e6re tillatt b\u00e5de som hovedlast og spisslast. - Det skal utarbeides en egen strategi for biogass. I alle eksisterende villaer/sm\u00e5hus og yrkesbygg, som etter 2018/2020 ikke skal benytte fossil fyringsolje i sine oljekjeler, har man f\u00f8lgende muligheter: - G\u00e5 over til biofyringsolje. Dette kan inneb\u00e6re noen endringer: o Ny innend\u00f8rs tank er \u00e5 foretrekke. o Ny brenner p\u00e5 oljekjel trengs muligens. - Installere pelletsbrenner p\u00e5 eksisterende oljekjel. Dette gjelder mange kjeler inntil 30 kw, men ikke alle. Man trenger ogs\u00e5 pelletssilo og overf\u00f8ringsutstyr fra silo til brenner. - G\u00e5 over til fossil gass. Flere oljekjeler med oljebrenner kan ogs\u00e5 benytte gass uten ombygging. Man trenger gasstank og overf\u00f8ringsutstyr fra gasstank til brenner. - Fjerne oljekjel med alt utstyr. Installere varmepumpe/biokjel/solfangere. - Fjerne oljekjel med alt utstyr. Installere gasskjel. Styret skal f\u00f8lge opp den videre utviklingen for \u00e5 holde medlemmene v\u00e5re l\u00f8pende orientert. Det er n\u00e5 viktigere enn noen sinne \u00e5 satse p\u00e5 kompetanseoppbygging om fornybare energiressurser for \u00e5 st\u00e5 best mulig rustet til \u00e5 m\u00f8te fremtidens utfordringer med forventede markedsendringer. Fremtiden er ikke hva den har v\u00e6rt, men den er utfordrende og meget spennende. 4. Faglige m\u00f8ter (samarbeidsm\u00f8ter EO-Ordningen/NVF) Vi har arrangert f\u00f8lgende 11 faglige m\u00f8ter i l\u00f8pet av 2012: januar Hva skjer? N\u00e5r kommer neste TEK? Hva inneholder den? Hvilke konsekvenser blir det for oppvarmingsmarkedene?. Foredragsholder: Knut Helge Sandli, Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK). 23 deltakere mars Fra fossil fyringsolje til biofyringsolje. Foredragsholdere: Jesper \u00d8str\u00f8m, Eco-1 Bioenergi AS, og Sverre Haider, Ingeni\u00f8rfirma Paul Schwartz AS. 36 deltakere.\n\n3 - 19. april Varmel\u00f8sninger i Veidekkes fremtidige byggeprosjekter. Foredragsholder: Petter N\u00f8stdal, Veidekke AS. 23 deltakere mai Interessante satsingsomr\u00e5der hos Fremo AS. Utbygging av fjernvarme i Vestfold og Telemark. Termiske radiatorl\u00f8sninger og tekniske skap for r\u00f8rleggere, som koples opp mot fjernvarme. Alternative energil\u00f8sninger for eksisterende boliger. Foredragsholdere: Sverre Nyegaard, Fremo AS, David Raudberget, Norsk En\u00f8k og Energi AS, Kjell Jensen, Variant VVS AS og H\u00e5vard Bettum, Mere Varme AS. 22 deltakere juni Hva skjer i fremtiden? Hva sier konklusjonene fra Klimameldingen? Hva var det store p\u00e5 Milano-messen i mars? hvilke konsekvenser forventes for oppvarmingsmarkedene?. Foredragsholdere: Svein Marienborg, Ivar L\u00e6rum AS, Ivar L\u00e6rum, EO-Ordningen og Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening. 22 deltakere august Biofyringsolje som et alternativ til fossil fyringsolje. Foredragsholdere: Geir Ingeborgrud, Eco-1 Bioenergi AS, Sverre Haider, Ingeni\u00f8rfirma Paul Schwartz AS og Svein Marienborg, Norsk Varmeteknisk Forening. 33 deltakere september Det siste nye innen sirkulasjonspumper. Foredragsholder: Svein Magnus Gr\u00f8nbeck, Wilo Norge AS. 12 deltakere september Varmepumper fra Ochsner og Parat Varme. Varmepumpeanlegg i nybygget til Parat Varme AS i Flekkefjord. Supervisjon i fjernvarmekontroll. Innregulering av varmeanlegg. Foredragsholdere: Matthias Ader, Parat varme AS, Martin L\u00f8vland, Parat Halvorsen AS, Finn Tore Andreassen, Parat Halvorsen AS og Ove Haugen Frese AS. 18 deltakere oktober Varmel\u00f8sninger i \u00d8stfold basert p\u00e5 varmepumpe luft/vann, pellets- og vedkjeler og solfangere. Foredragsholdere: Terje Jordfald, VV Parts AS, Trond Schau, VV Parts AS og Magnus Johansson, Effecta AB. 22 deltakere oktober Kan du nok om alle viktige finesser i et vannb\u00e5rent anlegg? Hvordan unng\u00e5 uheldige l\u00f8sninger i varmeinstallasjoner\\! Hvordan oppn\u00e5 et optimalt varmeanlegg, som du kan v\u00e6re stolt av\\!. foredragsholdere: Jan Einar Graneng, Graneng R\u00f8rleggerservice, Svein Marienborg, Norsk Varmeteknisk Forening og Olav L\u00e6rum, Ivar L\u00e6rum AS. 28 deltakere november N\u00e5r kommer ny TEK og hva vil den inneholde? Endringer i oppvarmingsmarkedene som f\u00f8lge av Klimaforliket fra juni Foredragsholder: Knut Helge Sandli, Direktoratet for Byggkvalitet. 27 deltakere. 5. Seminar p\u00e5 Color Fantasy i juni 2012 om Fremtidens oppvarmingssystemer juni 2012 arrangerte NVF, sammen med EO-Ordningen, et seminar p\u00e5 Color Fantasy med vekt p\u00e5 f\u00f8lgende temaer: - Direktoratet for Byggkvalitet, ved Knut Helge Sandli, presenterte Det siste nye innen de nye byggeforskriftene, n\u00e5r kommer den neste TEK. - GK Norge AS, ved Per-Eivind Larsen, presenterte Rene flater, riktig mengde vann og god vannkvalitet er en forutsetning for \u00e5 redusere energibruken. - ABK Klima AS, ved Gunnar Solem og Christian Arnesen, presenterte Morgendagens varmepumper. Hvorledes fungerer neste generasjon varmepumper?. - Siemens Building Technologies AS, ved Tom Gunnar Bratsberg, presenterte Optimal styring av varmeanlegg. Sparepotensiale ved automatikk. - TA Hydronics AS, ved Lars Jacob Maurtvedt, presenterte Vanlige problemer i.f.m. ekspansjon/luft/slam i varmeanlegg med vekt p\u00e5 praktiske l\u00f8sninger. Innregulering av varmeanlegg basert p\u00e5 praktiske eksempler.\n\n4 - Mentor Energi AS, ved Arne Palm, presenterte Energimerking Energivurdering av kjelanlegg. - Hitech Energi AS, ved Magnus Vegheim og Ingvar Johansson, presenterte Kostnadseffektive og gunstige kombinasjonsl\u00f8sninger basert p\u00e5 bl. a. varmepumper, solfangere og vannmantlede ovner, samt en akkumulatortank, som ble tildelt VVS-prisen i Grundfos Pumper AS, ved Paal Moen, presenterte Morgendagens sirkulasjonspumper i et vannb\u00e5rent system. Besparelser ved \u00e5 bytte pumpe. EO-Ordningen gjennomf\u00f8rte et m\u00f8te for EO-godkjente fyringsteknikere. Det var 25 EOgodkjente fyringsteknikere til stede, som valgte Tom Larsen, Energiservice S\u00f8r AS, som deres styremedlem i EO-Ordningens styre. Vi gjennomf\u00f8rte dessuten en utstilling, der f\u00f8lgende 8 virksomheter viste frem sine produkter: - Danfoss AS, Heating Solutions. - Grundfos Pumper. - Hitech Energy AS. - Q Energy AS. - Roth Nordic AS. - SGP Varmeteknikk AS - Siemens Building Technologies AS. - TA Hydronics AS. Utstillingen ble meget godt bes\u00f8kt, og utstillerne var meget godt forn\u00f8yd med responsen. Arrangementet var s\u00e5 vellykket at deltakerne \u00f8nsket dette som et fast og \u00e5rlig arrangement, enten i mai eller i august. Seminaret ble gjennomf\u00f8rt som et samarbeidsprosjekt mellom EO-Ordningen og Norsk Varmeteknisk Forening, der det \u00f8konomiske resultatet skulle deles mellom foreningene med 70 % til NVF og 30 % til EO. 6. Fyrt\u00f8yet Det er i 2012 gitt ut 4 utgaver av Fyrt\u00f8yet til alle EO-medlemmene: - Nr. 1 i mars Nr. 2 i juli Nr. 3 i oktober Nr. 4 i desember Alle utgivelsene har v\u00e6rt p\u00e5 8 12 sider. De 4 utgavene av Fyrt\u00f8yet i 2012 er blitt meget godt mottatt av medlemmene, og vi har f\u00e5tt mye ros for Fyrt\u00f8yet. Innholdet har best\u00e5tt av en lett blanding av faglig stoff, referater fra m\u00f8ter og seminarer, energipriser og presentasjon av gode varmel\u00f8sninger til det beste for \u00f8konomi og milj\u00f8. Vi prioriterer \u00e5 skrive alle artikler selv uten \u00e5 hente stoff fra \u00f8vrige VVS-tidsskrifter. I alle utgavene av Fyrt\u00f8yet har vi egen side, av og til 2 sider, om Nytt fra EO-Ordningen, der vi fors\u00f8ker \u00e5 vinkle stoffet direkte til EO-fyringsteknikerne.\n\n5 Fyrt\u00f8yet er et godt tilbud til alle medlemmer, som ikke har anledning til \u00e5 prioritere deltakelse p\u00e5 m\u00f8ter og seminarer. 7. Kurs for EO-fyringsteknikere Vi har i 2012 avholdt 1 kurs for nye EO-godkjente fyringsteknikere, p\u00e5 KEM-senteret i Oslo i uke 25 ( juni 2012). Det var 12 deltakere p\u00e5 kurset, som alle besto den teoretiske og praktiske eksamen. Kursleder p\u00e5 begge kursene var Arne Palm i Mentor Energi AS. I tillegg holdt Halvor Braathen og Rolf Munk Blaker noen innlegg p\u00e5 begge kursene. Det er planlagt nye EO-kurs i juni og august Kurs p\u00e5 Norges Brannskole for feiere I 2012 har vi arrangert 2 kurs for feiere p\u00e5 Norges Brannskole (NBSK) i Fjelldal i Nordland, 1 kurs i mai med 20 deltakere og et kurs i november med 15 deltakere. Halvor Braathen er v\u00e5r faste instrukt\u00f8r p\u00e5 disse kursene. 9. Medlemsutvikling I l\u00f8pet av 2012 har sekretariatet brukt betydelige ressurser til \u00e5 kommunisere med EOmedlemmene. Vi har funnet frem til flere EO-godkjente fyringsteknikere, som hadde falt ut av systemet, men vi har dessverre ogs\u00e5 registrert flere fyringsteknikere, som har eller er i ferd med \u00e5 gi seg, de fleste p.g.a. sviktende markedsforhold, i kombinasjon med h\u00f8y alder, sykdom, d\u00f8dsfall og/eller firmaopph\u00f8r. Medlemsmassen pr. 31. desember 2012 utgj\u00f8res av 163 EO-godkjente fyringsteknikere mot 170 et \u00e5r tidligere og 165 for 2 \u00e5r siden. Det arbeides aktivt med \u00e5 verve nye medlemmer, og en utvidelse av EO-ordningen til \u00e5 omfatte alle typer varmesentraler vil kunne bidra til \u00f8kt interesse og oppslutning om EO-ordningen. Alle v\u00e5re EO-godkjente fyringsteknikerne st\u00e5r opplistet p\u00e5 10. Interessentm\u00f8ter i 2012 Det ble avviklet et m\u00f8te for interessentene til EO-Ordningen i 2012, 19. april Interessentene best\u00e5r n\u00e5 av: - Norske R\u00f8rleggerbedrifters Landsforening VVS (NRL). - Norsk Petroleumsinstitutt (NP). - Norsk Varmeteknisk Forening (NVF). - Feiermestrenes Landsforbund (FLF). - Norges Brannskole (NBSK). - Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). - R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF). P\u00e5 Interessentm\u00f8tene 19. april ble f\u00f8lgende dokumenter godkjent: - \u00c5rsberetning for Regnskap og revisjonsberetning for Planer og budsjett for Valg av nytt styre. 11. Kurs om Lovp\u00e5lagt energivurdering av kjelanlegg\n\n6 Styret i EO-Ordningen har sammen med Mentor Energi AS utviklet et kurs om praktisering av forskriftene om Energimerking og Energivurdering av tekniske anlegg. Disse nye forskriftene vil medf\u00f8re et stort antall kontroller av varmesentraler, spesielt gamle oljekjeler, med en betydelig utfylling av nye skjemaer. De 167 fyringsteknikerne, som er godkjent i EO-Ordningen med egne sertifikater, er de som ligger desidert best an til \u00e5 utf\u00f8re slike kontroller, noe NVE er helt enig i. Derfor har Mentor Energi AS utviklet et kurs for de EO-godkjente fyringsteknikerne for spesielt \u00e5 behandle sentrale temaer innen Energimerkeforskriften og Energivurdering av tekniske anlegg. F\u00f8lgende temaer er tatt med i kurset: - Gjennomgang av lover og forskrifter, med spesiell vekt p\u00e5 Energimerkeforskriften. - Arbeidsverkt\u00f8y. - Krav til gjennomf\u00f8ring av m\u00e5linger. - Innsamling av data i varmesentralen. - Identifisering av tiltak. - Utfylling av skjema. - Presentasjon til kunde (byggherre). - Rapportering til myndighetene. Det er Arne Palm i Mentor Energi AS (han er kursansvarlig for EO-kursene) og Olav L\u00e6rum i Ivar L\u00e6rum AS, som skal holde kursene. Vi har gjennomf\u00f8rt 5 kurs med totalt 66 deltakere: januar 2012 i Oslo med 16 deltakere februar 2012 i Oslo med 14 deltakere mars 2012 i Oslo med 16 deltakere mars 2012 i Bergen med 10 deltakere mai 2012 i Oslo med 10 deltakere. I tillegg m\u00e5tte vi avlyse et kurs i Trondheim 30. mai p.g.a. for lav p\u00e5melding. 12. Serviceportal for EO-godkjente fyringsteknikere - Databaseverkt\u00f8y for energivurdering av kjelanlegg (ENVUK) Mentor Energi AS, ved Arne Palm, har h\u00f8sten 2012 startet med \u00e5 utarbeide et nytt databaseverkt\u00f8y for energivurdering av kjelanlegg (ENVUK). Det nye databaseverkt\u00f8yet tenkes \u00e5 bli en serviceportal for EO-godkjente fyringsteknikere. EO-Ordningen har inng\u00e5tt en intensjonsavtale med Mentor Energi AS, som skal danne grunnlag for en endelig avtale om databaseverkt\u00f8yet. I avtalen skal det avtales n\u00e6rmere om innhold, forpliktelser og eierskap for oppf\u00f8lging og utvikling av databaseverkt\u00f8yet. Driftingen av denne serviceportalen vil bli fastsatt i l\u00f8pet av 1. kvartal Monstra Convegno Expo Comfort i Milano i mars 2012 Olav L\u00e6rum og Rolf Munk Blaker bes\u00f8kte en av Europas st\u00f8rste VVS-messer mars 2012 i Milano. Vi fikk et meget bra utbytte av \u00e5 g\u00e5 rundt 2 dager p\u00e5 Monstra Convegno Expo Comfort i Milano. Det var spesielt interessant \u00e5 se at hele varmebransjen var enige i at varmepumper og pellets i kombinasjon med solfangere er det mest popul\u00e6re alternativet. Det var imidlertid interessant \u00e5 registrere at det ogs\u00e5 var mye fokus p\u00e5 solfangere i\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1602b74-756b-47f2-8b57-a72b246f6856"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/komponenter/her-nye-macbook-air", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:48Z", "text": "\n\n# Her er nye MacBook Air\n\nMacBook m\u00f8ter iPad i nestegenerasjons b\u00e6rbare Mac-er.\n\nKirsti \u00d8stvang og Toralv \u00d8stvang\n\nPublisert: onsdag 20. oktober 2010, kl.21:57 Endret: 20. oktober 2010, kl.21:57\n\n  - \n\nHva ville skjedd om en MacBook og en iPad fant tonen? spurte Steve Jobs like f\u00f8r han presenterte selskapets nye MacBook Air-maskiner onsdag kveld.\n\nApple-sjefen var som vanlig full av lovord om de ultraportable datamaskinene, som er tynnere, lettere og raskere enn noensinne.\n\n**Fullskjerm-basert iLife 11**\n\nMacBook Air kommer n\u00e5 i to ulike modeller, en 11,6-tommer og en 13,3-tommer. Begge er tynnere enn f\u00f8r: 1,7 centimeter p\u00e5 sitt tykkeste, og 0,3 centimeter tommer p\u00e5 sitt tynneste. De er ogs\u00e5 lettere: 11-tommeren veier 1,06 kilo, mens 13-tommeren veier 1,32 kilo.\n\n## Ingen harddisk\n\nMacBook Air har ingen optisk enhet. Den har heller ingen harddisk, men kommer i stedet med Flashminne innebygd i hovedkortet. Flashminnet tar opp mindre plass enn en harddisk, noe som gir st\u00f8rre plass til batteriet. Standbytiden p\u00e5 hele 30 dager, mens brukstiden er p\u00e5 5 og 7 timer for henholdsvis 11-tommeren og 13-tommeren.\n\n**FaceTime kommer til Mac**\n\nFordi den er s\u00e5 tynn, har MBA har f\u00e5tt en helt ny aluminium unibody-design. I motsetning til vanlige MacBook Pro, har ikke skjermen en svart glasskant - alt er n\u00e5 aluminium. Dette for at maskinen skal v\u00e6re lettere.\n\nTastaturet og glasstyreflaten er de samme som vi finner i MacBook Pro - if\u00f8lge Steve Jobs er dette deler av maskinen man ikke \u00f8nsker \u00e5 ofre st\u00f8rrelsen p\u00e5.\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n**TEST: Apple Magic Trackpad - Ingen mus-killer**\n\n13-tommermodellen har for \u00f8vrig en skjermoppl\u00f8sning p\u00e5 1440x900 piksler - mer enn hva MacBook Pro 15-tommer har som standard. 11-tommeren har en oppl\u00f8sning p\u00e5 1366x768 piksler, som er mer enn 13-tommer MacBook/MacBook Pro.\n\nEllers er MacBook Air utstyr med Core 2 Duo-prosessor, Nvidia Geforce 320M-grafikkort, FaceTime-kamera og stereo-h\u00f8yttalere. Det er 2 USB 2.0-porter, en Mini DisplayPort og SD-kortleser (bare i 13-tommeren).\n\n## Tilgjengelig n\u00e5\n\n11-tommer-modellen har en startpris p\u00e5 8490 kroner inklusive mva. Da f\u00e5r man to gigabyte internminne og 64 gigabyte flashminne.\n\nVil du i stedet ha maskinen med 128 GB flashminne, er prisen 9990 kroner.\n\n13-tommer-modellen starter p\u00e5 p\u00e5 10 990 kroner med 2 GB internminne og 128 GB lagringsplass. \u00d8nsker du 256 GB flashminne, \u00f8ker prisen til 13 490 kroner.\n\n11-tommer-moddelen har Intel Core 2 Duo-prosessor p\u00e5 1,4 gigahertz, mens hastigheten p\u00e5 prosessoren p\u00e5 13-tommer-modellen er 1,86 GHz.\n\nHos Apple Store kan maskinene konfigureres med opptil fire gigabyte internminne, og tilbeh\u00f8ret omfatter en ekstern cd/dvd-stasjon, MacBook Air SuperDrive, og en usb-basert Ethernet-adapter for kablet nettverkstilkobling.\n\n\n\n## Timeglassets forbannelse\n\n## Serversesong hos Intel\n\nFlere nye prosessorer for b\u00e5de vanlige og spesialbygde servere blir lansert de kommende tre m\u00e5nedene.\n\n## Dell g\u00e5r for USB-C\n\nTynnere, mer solide og sikrere. Og med USB-C-kontakter. Dette er stikkord for Dells oppgradering av sine bedrifts-b\u00e6rbare.\n\nPhotoshop er i sommer blitt enda litt flinkere til \u00e5 fylle ut omr\u00e5der i et bilde med vettug innhold. Og du m\u00e5 l\u00e6re deg enda noen nye funksjoner.\n\n\n\n## Test: **Fitbit Blaze**\u00a0\n\nFitbit kombinerer en god aktivitetsm\u00e5ler med en middels god smartklokke. Resultatet passer for de fleste, men ikke alle.\n\n## Test: **Hybrider** til kontoret\n\nN\u00e5 kommer \u00aballe\u00bb med hybrider siktet mot bedriftsmarkedet. Vi har testet to av dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40f27636-acaa-4071-8b6a-5a6ceb009733"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article629521.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:55Z", "text": "Publisert 24.11.10\n\n#### **Slik leser du tabellen**\n\n**Lyskjegle:** Styrke og utforming er vurdert ut fra praktisk bruk. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Batterilevetid:** Et viktig moment om en skal ha med seg lykta p\u00e5 tur. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Egenvekt:** Et viktig moment m.h.t. utstyr som gjerne skal ligge i sekken eller en lomme. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Praktisk bruk:** Utforming, st\u00f8rrelse, fokusering og betjening av denne, vanntetthet, soliditet og eventuelle andre tekniske og praktiske l\u00f8sninger som p\u00e5virker praktisk bruk. *Vektlagt med 25 %.*\n\n**Totalt:** Totalvurdering uavhengig av pris.\n\n**Biltema Flashlight 12 Led**\n\nBiltema, tlf. 81 53 28 15, www.biltema.no\n\nPris: kr 79,90\n\nLED type/lysmodi: 12 x 5 mm av/p\u00e5\n\nFokusering: Nei\n\nMaksimal rekkevidde: Ikke oppgitt,\n\nvi ansl\u00e5r ca. 20 m\n\nOppgitt lysstyrke: Ikke oppgitt, ca.\n\n30 lumen m\u00e5lt av oss\n\nBatteri: 3 x AAA (f\u00f8lger ikke med)\n\nBatterilevetid: Ikke oppgitt, men\n\nm\u00e5lt til ca. 40 timer\n\nLengde: 12,8 cm\n\nVekt: 130 g inkl. batterier\n\nFuktbestandig: Ikke oppgitt\n\nMeget billig lykt, enkel i bruk. Sprer lyset og fungerer best p\u00e5 korte avstander. Ligger godt i h\u00e5nden, utformet slik at den ligger i ro p\u00e5 f.eks. et bord. Kun av/p\u00e5-funksjon.\n\nReim til f.eks. h\u00e5ndledd medf\u00f8lger.\n\nEnkelte bestanddeler ikke like solide som andre i denne testen, er ikke beskyttet mot fukt med gummipakning ved gjengene p\u00e5 lyktehuset.\n\n### Spesifikasjoner\n\n### Konklusjon\n\nIkke god nok til generelt friluftsliv, men ok som ekstralykt p\u00e5 hytta eller i bilen.\n\n  \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a05cc2d-865b-4bf3-8498-9af36e2ee263"}
+{"url": "https://www.cappelendamm.no/_serieromaner/amerikadukken-frid-ingulstad-9788204151490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:21Z", "text": "# Amerikadukken\u00a0(Heftet)\n\n| Forfatter:    | Frid Ingulstad |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2008           |\n| Antall sider: | 256            |\n| Forlag:       | Cappelen Damm  |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l         |\n| Serie:        | S\u00f8nnavind      |\n| Serienummer:  | 27             |\n| ISBN/EAN:     | 9788204151490  |\n| Kategori:     | Serieromaner   |\n\n \n##### Omtale: Amerikadukken\n\n \nEndelig kommer den dagen Elise har dr\u00f8mt om s\u00e5 lenge, og livet er godt \u00e5 leve. Men sorg og glede g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd. Kristian ser ut til \u00e5 trives godt hos Hilda og verksmesteren, men han holder noe skjult for familien. En dag st\u00e5r en fremmed kar ute p\u00e5 tunet og ser seg s\u00f8kende om.\n\nDagny holdt rundt dukken med andakt, og stirret p\u00e5 den som om hun ikke kunne tro sine egne \u00f8yne. S\u00e5 klemte hun den inntil seg som om hun var redd noen skulle ta den fra henne igjen.  \nElise smilte til henne. \u00abDen er din, Dagny.\u00bb  \n\u00d8ynene til Dagny sto plutselig fulle av t\u00e5rer. \u00abFaren min kommer tel \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 stampen me'n og bruke penga p\u00e5 laddevin.\u00bb  \n\n    \n##### Om forfatter\n\n\n\nFrid Ingulstad\n\nFrid Ingulstad er en av Norges mest leste forfattere. Hun ble f\u00f8dt i Oslo i 1935 og er fortsatt aktiv som forfatter. Frid har skrevet hele 200 b\u00f8ker \u2013 alt fra barnelitteratur, nisseb\u00f8ker, faktab\u00f8ker og historiske romaner, b\u00e5de serier og enkeltst\u00e5ende verk. I tillegg til *S\u00f8nnavind*, som kanskje er serien hun er mest kjent for, har hun skrevet serier som *Ingebj\u00f8rg Olavsdatter*, *Ildkorset* og *Kongsd\u00f8trene*.\n\nFrid har tidligere arbeidet b\u00e5de som radiotelegrafist og som flyvertinne. Hun elsker \u00e5 skrive, og trives best n\u00e5r hun f\u00e5r sitte ved en pc og dikte. Men hun er ogs\u00e5 veldig glad i \u00e5 m\u00f8te leserne sine, b\u00e5de p\u00e5 arrangementer med opplesninger og foredrag - og n\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 nett. Frid er sv\u00e6rt historieinteressert og besitter betydelige kunnskaper, blant annet om industrialiseringen i Norge og forholdene slik de var p\u00e5 og rundt de f\u00f8rste fabrikkene og industriarbeidsplassene i hovedstaden. Hun har flere ganger arrangert vandringer langs Akerselva i Elises fotspor (hovedpersonen i S\u00f8nnavind), hvor hun har fortalt levende og interessant for et engasjert publikum.\n\nSom ivrig avispolemiker og debattant kan vi stadig lese innlegg fra Frids h\u00e5nd, hode og hjerte, hvor hun blant annet tar opp viktige temaer som eldreomsorg og helsepolitikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8793d0d1-e393-4ec8-b122-9438b0ff0b1f"}
+{"url": "http://www.imr.no/temasider/havomrader_og_okosystem/antarktis/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:28Z", "text": "\n\nFoto: Kjartan M\u00e6stad\n\n# \u00d8kosystem S\u00f8rishavet\n\nPolarfronten gj\u00f8r S\u00f8rishavet til et lukket \u00f8kosystem.\n\nPublisert: 19.10.2007 - Oppdatert: 10.01.2014\n\nS\u00f8rishavet best\u00e5r av dype bassenger som er skilt fra hverandre av tre store undersj\u00f8iske fjellrygger:\n\n  - Macquarie Ridge s\u00f8r for New Zealand og Tasmania\n  - Kerguelen\u2013Gaussberg Ridge rundt 80\u00b0E\n  - Scotia Ridge som strekker seg fra den s\u00f8rlige Patagonia-sokkelen i en bue \u00f8stover til S\u00f8r-Shetlands\u00f8yene og den antarktiske halv\u00f8ya.\n\nAntarctic Circumpolar Current (ACC) er en str\u00f8m som f\u00f8rer 90-140 Sverdrup (Sv) polare vannmasser fra vest til \u00f8st gjennom Drake-passasjen. 1 Sv = 1 million m3/s og tilsvarer transporten av vann i alle verdens elver til sammen.\u00a0 ACC fungerer blant annet som et gigantisk transportb\u00e5nd for krill.\n\nS\u00f8rishavet omringer Antarktis-kontinentet og er klart avgrenset fra omliggende havomr\u00e5der av Polarfronten. Fronten dannes der det kalde antarktiske vannet m\u00f8ter varmere vannmasser mot nord.\n\nPolarfronten fungerer som en effektiv biologisk barriere. Derfor er S\u00f8rishavet et relativt lukket \u00f8kosystem.\n\nS\u00f8rishavet kan deles inn i tre \u00f8kologiske soner:\n\n  - en ytre,\u00a0isfri sone mellom polarfronten og den nordre grensen for pakkisen p\u00e5 vinterstid\n  - en midtre sone mellom grensene for pakkis om vinter/v\u00e5r og sommer/h\u00f8st\n  - en indre sone med permanent is rundt det antarktiske kontinentet\n\nDen mest produktive sonen er den midtre sonen. Det er her den viktige krillen holder seg. I den relativt enkle n\u00e6ringskjeden i S\u00f8rishavet er\u00a0krillen en n\u00f8kkelart og den viktigste f\u00f8den for mange andre dyr som fisk, blekksprut, pingvin, sel og hval.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c830a9a8-5837-44e0-a9ae-27f737310761"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/slik_velger_du_din_nye_mobil/97504", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:40Z", "text": "# Slik velger du din nye mobil\n\n  - 11\\. mars 2008 - 09:04\n\nEn ny amerikansk unders\u00f8kelse viser nemlig hva menn og kvinner legger vekt p\u00e5 n\u00e5r de er ute etter en ny mobiltelefon. Rapporten \"Buyer Profiles of the Top 50 Best Selling Handsets in the US\" har tatt en titt p\u00e5 9 000 personer som kj\u00f8pte seg ny mobil i l\u00f8pet av de ni f\u00f8rste m\u00e5nedene av 2007.  \n  \n\\- Innsikt om mobilkundene basert p\u00e5 telefonvalg er et ekstremt viktig verkt\u00f8y b\u00e5de for de som produserer mobilene og for operat\u00f8rene som selger st\u00f8rstedelen av disse enhetene, sier Barry Gilbert i Strategy Analytics, som sto bak unders\u00f8kelsen.  \n  \n**Forskjellige vaner**  \nUnders\u00f8kelsen viste at menn bryr seg mer om tester som gj\u00f8res av pressen, mens kvinner er mer opptatt av hva venner og kolleger anbefaler. Kvinner bryr seg ogs\u00e5 mer om pris n\u00e5r de er p\u00e5 jakt etter telefon.  \n  \nUnder finner du de viktigste elementene du bryr deg om n\u00e5r du ser etter ny mobil, fordelt p\u00e5 kj\u00f8nn. Tallene er basert p\u00e5 en skala fra \u00e9n til fem, der \u00e9n st\u00e5r for lite viktig i forhold til kj\u00f8p og fem st\u00e5r for veldig viktig i forhold til kj\u00f8p.  \n\n  - Butikkekspedit\u00f8r:\n      - Menn 2,5\n      - Kvinner 2,3\n  - Kjennskap til merkenavn:\n      - Menn 3,7\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79a1cd71-0d85-43ef-833b-f21066b95230"}
+{"url": "http://lavinasverden.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:22Z", "text": "\n\nAmat\u00f8r fotograf i sin beste alder. Kvinne, gift og har barn og barnebarn. Opptatt av kosthold, trening,turer, reising, skriving, lesing, litt h\u00e5ndarbeide som hekling. Dette er en hverdagsblogg. \n\n## fredag 21. oktober 2016\n\n### Problemer med bloggen.\n\nJeg har i lengre tid fors\u00f8kt og finne ut hvor min liste over bloggere jeg f\u00f8lger har tatt veien. Jeg oppdaget at lista var borte vekk. Har ikke slettet den og jeg er problem med \u00e5 finne ut av innstillinger her. Mye som er nytt tror jeg, det virker slik. Trodde jeg fant ut, og la inn, men nei den kom ikke p\u00e5 plass.  \n\n  \nVurderte \u00e5 slette hele bloggen, og heller opprette en ny. Men flyktet i fra wordpress fordi jeg ikke skj\u00f8nte meg p\u00e5 den. N\u00e5 skj\u00f8nner jeg meg ikke p\u00e5 denne heller. Jeg undrer meg p\u00e5 hvordan jeg skal finne dere igjen?\u00a0\n\n  \n\n\nEn av de s\u00f8te pingvinene i Bergen. Vi stortrivdes i byen. Og i dag snakket vi om \u00e5 kanskje ta hurtigruta og ha med bilen til Bergen og da kunne vi kj\u00f8re rundt omkring \u00e5 se oss om. Men det er jo ikke akkurat billig \u00e5 reise med hurtigruta. Vi f\u00e5r se hva det ender opp med til neste \u00e5r.\u00a0\n\n  \nTok fatt p\u00e5 nettbasert fotokurs, og den er p\u00e5 video. Manuelle innstillinger. Jeg skj\u00f8nte strengt tatt mye mer. Og stilla inn for nordlydfotografering. V\u00e6ret er nydelig her nord, og jeg trodde at n\u00e5 er det forhold. Men neida, har ikke sett snurten av den. H\u00e5per p\u00e5 i kveld at jeg skal f\u00e5 til. M\u00e5 g\u00e5 ut med jevne mellomrom \u00e5 sjekke. Vil jo se om det fungerer og hva jeg m\u00e5 innstille p\u00e5.\u00a0\n\n  \n\n\n  \nUtsikten i kveld, og vi g\u00e5r mot m\u00f8rketiden. Er litt rart \u00e5 tenke p\u00e5. F\u00f8les som vi enn\u00e5 har h\u00f8st, og det er glatte veier om morgenen grunnet rim som er p\u00e5 marka og veiene. Bilen er skodd, og det g\u00e5r greit \u00e5 kj\u00f8re.\u00a0\n\n  \nOm noen har tips til meg hvordan jeg skal f\u00e5 blogglista mi p\u00e5 plass er jeg takknemlig for litt bistand her. Jeg skj\u00f8nner meg som sagt ikke hva som har skjedd og hvordan f\u00e5 ting p\u00e5 plass.\u00a0\n\n  \nH\u00e5per dere alle har det bra, og har starta nedtelling til jul. Er jo ikke s\u00e5 lenge igjen. Skal handle litt julegaver og en er kj\u00f8pt inn.\u00a0\n\n  \nVarm hilsen i fra\u00a0\n\nEva\n\nEva  kl. \n19.37  \n\n| ----------- |  |\n| Reaksjoner: |  |\n## l\u00f8rdag 24. september 2016\n\n### Vakre Bergen\n\nGanske morsomt og ta slike avstikkere noen dager og vi bestemte oss raskt for Bergen. P\u00e5 slutten av 70 tallet bodde vi p\u00e5 Stord, og vi var noen ganger innom Bergen. N\u00e5r man er ung og har sm\u00e5 barn er ikke det som er vakkert rundt deg noe du setter mest pris p\u00e5. Hadde en tur til Haukeland sykehus for \u00e5 stikke hull p\u00e5 en byll for p\u00e5 den tiden var jeg mye plaget med halsbetennelse og hovne mandler.  \n\n  \nVi tok hurtigb\u00e5ten, og noen ganger kj\u00f8rte vi. De gangene vi tok bilen klarte vi \u00e5 rote oss vekk i byen, men fant heldigvis veien til \u00c5sane hvor min manns s\u00f8ster bodde den gangen. Er seks \u00e5r siden hun tapte kampen mot kreften.\u00a0\n\n  \nMed tv programmer som akvariet og annet fikk man virkelig lyst til \u00e5 bes\u00f8ke byen. Jeg hadde ikke v\u00e6rt der p\u00e5 38 \u00e5r. Mannen har v\u00e6rt en del ganger men da i forbindelse med at b\u00e5ten l\u00e5 til kai grunnet uv\u00e6r og han har jo g\u00e5tt en del i byen.\u00a0\n\n  \nTirsdags morgen kl halv sju gikk flyet, med mellom landinger i Bod\u00f8 og Trondheim. I Bod\u00f8 satt vi ombord, mens i Trondheim ble det fly skifte. Det gikk veldig greit. Ikke som melkeruta man hadde p\u00e5 70 tallet med mange mellom landinger.\u00a0\n\n  \nTok flybussen inn til sentrum. Et tips, bruk flybuss appen til kj\u00f8p av billett. Vi kj\u00f8pte billett i en automat p\u00e5 flyplassen. Neste gang blir det bruk av app.\u00a0\n\n  \nEtter \u00e5 ha sjekket inn p\u00e5 Scandic Strand gikk vi ned til Mathallen hvor vi inntok en lunsj. Jeg valgte denne.\u00a0\n\n  \n\n\nEn baguett fylt med masse deilig laks, agurk, gulrot og en form for dressing. Smakte himmelsk og jeg hadde et glass hvitvin til siden jeg ikke drikker mineralvann.\u00a0\n\n  \nEr du i Bergen s\u00e5 ta turen innom Mathallen, den ligger p\u00e5 oversiden av torget. Flere spisesteder inne og man kan sitte b\u00e5de ute og inne. Mye sj\u00f8mat er\u00a0representert her. Som nordlending er jeg veldig glad i fisk. Men det er mye og velge mellom. Du finner sikkert noe du har lyst til \u00e5 smake p\u00e5.\u00a0\n\n  \nJeg liker ogs\u00e5 appen TripAdvisor som jeg har p\u00e5 mobilen. Er man p\u00e5 en ukjent sted og ikke vet hvor spisestedet ligger s\u00e5 kan du bare bruke den appen til og finne fram. Den viser deg vei om du har sl\u00e5tt p\u00e5 stedsvarsler. Meget effektivt og uansett hvor jeg befant meg s\u00e5 kom det opp tips. Veldig kjekt.\u00a0\n\n  \nEtter lunsjen ruslet vi mot torget for \u00e5 se hva de hadde \u00e5 tilby der. Mye og mangt for en sulten gane. Men jeg steilet over rekeprisen. Halvt kilo reker kostet 100 kroner. Alts\u00e5 200 kroner kiloet. De gangene jeg kj\u00f8per ferske reker p\u00e5 Spar butikken er de langt mye billigere enn torget i Bergen. Skj\u00f8nner at jeg er bortskjemt med r\u00e5varer her nord.\u00a0\n\n  \n\n\nVi hadde fin utsikt i fra hotellrommet, og det var \u00e5 se Bryggene. Jammen er de skjeve og skakke. Men likevel sjarmerende og helt unik og forteller en historie. Jeg koser meg der vi vandrer. P\u00e5 Madam Felle inntok jeg et glass hvitvin i varmen. Deilig \u00e5 sitte ute \u00e5 betrakte verden. Fortsatt var det mange turister mesteparten var japanere. B\u00e5de unge og eldre.\u00a0\n\n  \nFor mange \u00e5r siden leste jeg en serie som het Hansetatene skrevet av Liv Margrethe Alver, en spennende serie og dermed fikk man med seg litt historie i tillegg til det som var noe oppdiktet. Moro \u00e5 se seg rundt her i omr\u00e5det, men jeg angrer litt p\u00e5 at jeg ikke sjekket opp hvilke steder jeg ville se og bes\u00f8ke. Skulle vi ha sett alt ville vi trenge mange, mange dager for det er jammen meg en hel del.\u00a0\n\n  \nSiden v\u00e6ret var s\u00e5 flott valgte vi \u00e5 g\u00e5 til H\u00e5konshallen \u00e5 se oss om. Ikke noe som var \u00e5pent der, men fint likevel.\u00a0\n\nSkulle ha v\u00e6rt moro \u00e5 sett innvendig men dessverre var det stengt da vi var der om ettermiddagen.\u00a0Nyttig informasjon finner du her.\u00a0For \u00e5 se hvordan det s\u00e5 ut innvendig kan man s\u00f8ke p\u00e5 google og der kommer det opp en del bilder og de kan danne et visst inntrykk.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                                  H\u00e5konshallen i Bergen                                                                  |\n\nVirkelig heldig med v\u00e6ret var man ogs\u00e5, og sommeren har jo ikke v\u00e6rt spesielt bra p\u00e5 Vestlandet. Godt n\u00e5r ting klaffer som det med v\u00e6ret. Og da er det bare \u00e5 nyte ikke sant? Man merker ikke at det var september m\u00e5ned en gang.  \n  \nDe holder visst p\u00e5 med pusse opp hallen utvendig av det jeg kunne se. Godt at slike gamle bygninger blir tatt vare p\u00e5. Tenker at det m\u00e5 v\u00e6re kaldt innend\u00f8rs i slike bygninger om vinteren.  \n  \nOm kvelden fant vi oss et ledig bord hos To kokker, hvor vi inntok en bedre middag. Fantastisk godt, og god service var det ogs\u00e5. Jeg hadde mine tvil da flere hadde klaget. Men vi opplevde det veldig positivt. Kanskje litt dyrt, men slik er det jo mange steder. Maten her var lokale matvarer og hjortestek er fantastisk godt selv om jeg var skeptisk. Vi spiste ogs\u00e5 dessert og vi var stappmett begge to.  \n  \nKommer et blogginnlegg senere hvor jeg deler noen flere bilder i fra Bergens turen.  \n  \n  \n\n\nVarm hilsen fra  \nEva  \n\n  \nEva  kl. \n\n17.39  \n\n 7 kommentarer:        \n\n## mandag 29. august 2016\n\n### Gode \u00f8yeblikk p\u00e5 b\u00f8ljan bl\u00e5.\n\nKan gladelig innr\u00f8mme at b\u00e5tlivet har jeg aldri v\u00e6rt begeistret for men n\u00e5 fikk man en fin opplevelse da vi for en gangs skyld hadde fint v\u00e6r. Det viste seg i fra sin beste side, og da blir en lang tur veldig interessant. Vi skulle til Bjark\u00f8y. En \u00f8y som tidligere var en kommune i Troms, men ble sl\u00e5tt sammen med Harstad i 2013. \u00d8ya er nevnt i Snorres kongesaga, og hjemstedet til Tore Hund og hans s\u00f8ster Sigrid Toresdatter. I dag kommer man seg dit via b\u00e5t og ferje. Men Bjark\u00f8yforbindelsen blir snart en realitet.  \n\n  \n\u00d8ya viste seg i fra sin beste side. For en perle. Flott gjestehavn hvor v\u00e5r guddatter og hennes mann tok vel i mot oss. Sola skinte og en behagelig temperatur.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                                Fra gjestehavna i Bjark\u00f8y                                                                |\n\nMellom her kom vi inn med b\u00e5ten,og greit \u00e5 legge til. Til h\u00f8yre i bildet er det en annen kai og der ligger ambulanseb\u00e5ten og westermaranen legger ogs\u00e5 til kai her.  \n  \nDet ble grilling og mye god mat ble tryllet fram, og ved b\u00e5lpanna var det godt og varmt. V\u00e5re venner kom senere p\u00e5 kvelden og det ble sent f\u00f8r man fant k\u00f8ya og slokna som et lys. Var visst mer sliten enn jeg trodde.  \n  \nDagen etter satt vi p\u00e5 dekk og spiste frokost og det kom en flokk med ender sv\u00f8mmende til b\u00e5ten. Selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte jeg tigge en skalk av mannen for endene m\u00e5tte helt klart f\u00e5 litt frokost de ogs\u00e5.  \n  \nJeg fikk h\u00f8re historien om en stokkand hun som gikk opp til husene for \u00e5 tigge etter mat og var ganske s\u00e5 tam. Disse jeg har tatt bilde av er visst etterkommere og de hadde ikke g\u00e5tt opp til husene men de kom alltid sv\u00f8mmende n\u00e5r folk la til kai og de ble matet ganske s\u00e5 ofte. Da vi var ferdige med frokost og kaffe ble det en tur opp til butikken for \u00e5 handle litt forskjellig som vi trengte. Og ta farvel med v\u00e5rt vertsskap. V\u00e5r guddatter skulle avsted for kurs i Troms\u00f8 siden hun jobber p\u00e5 hurtigruta. N\u00e5 befinner hun seg p\u00e5 Island.  \n  \n\n|                                                                                                                                              |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                                  Stokkender                                                                  |\n\nVi satte kursen til Mel\u00f8yv\u00e6r som er en nedlagt fiskev\u00e6r i Harstad tidligere Bjark\u00f8y kommune. Der hadde de gjestehavn hvor vi kunne legge til med b\u00e5ten. Var b\u00e5de vann og str\u00f8m og kostet 150 kroner d\u00f8gnet. Bjark\u00f8y tok 100 kroner d\u00f8gnet.  \n  \nMel\u00f8yv\u00e6r har ikke mange fastboende, de fleste er flyttet i fra stedet men tilbringer mye tid der om sommeren. Det var velstelte hus og hager \u00e5 se. Det g\u00e5r en trebro i fra Mel\u00f8yv\u00e6r over til Kr\u00f8tt\u00f8ya. Min manns kamerat bodde p\u00e5 Kr\u00f8tt\u00f8ya i mange \u00e5r, f\u00f8r de flyttet til Troms\u00f8 omr\u00e5det. Vi fikk se hans barndomshjem og hilste p\u00e5 mange som de kjente godt.  \n  \nVi fikk med oss en dugnad p\u00e5 kirkeg\u00e5rden og her stilte folk opp. Vi drakk kaffe og koste oss i god v\u00e6ret s\u00e5 p\u00e5 gravst\u00f8ttene. Han som var oppvokst p\u00e5 stedet stelte gravene til sine besteforeldre. Var jo en stund siden de hadde v\u00e6rt der. Vi traff s\u00e5 mange koselige mennesker, og ei av dem var en dame som har v\u00e6rt med i et tv program p\u00e5 NRK. Hun bodde alene der.\u00a0NRK TV\u00a0viser episoden med damen som jeg traff og vi var p\u00e5 bes\u00f8k hos. En trivelig og gjestfri dame i 80 \u00e5rene. Har du lyst \u00e5 se s\u00e5 klikk p\u00e5 linken lenger opp som er markert med bl\u00e5tt s\u00e5 kommer dere direkte til episoden.  \n  \nEn annen dag skulle vi tilbake til Bjark\u00f8y for \u00e5 handle da det ikke fantes butikk der vi var, men vi fikk ikke start p\u00e5 b\u00e5ten. Og handlet fikk vi ikke. Mannfolkene jobbet med \u00e5 finne ut av det, og tiden gikk. Da de ble lei s\u00e5 tok de den andre b\u00e5ten og dro og fisket mens vi damene tok turen i fj\u00e6ra for \u00e5 sole oss. Lunt og godt. Etterp\u00e5 satt vi p\u00e5 dekk og koste oss med litt hvitvin og savnet reker.  \n  \n\n\n\nBildet er tatt i fra Kr\u00f8tt\u00f8ya mot Mel\u00f8yv\u00e6r i solnedgang. Vakkert skue. Flott og v\u00e6re p\u00e5 et sted hvor det er totalt stille. Ikke st\u00f8y av noe slag og for en gangs skyld senket skuldrene seg ned mange hakk. Naturen er helt utrolig.  \n  \nMer informasjon om stedet\u00a0og at det er en perle er det liten tvil om. Hit kommer jeg gjerne tilbake til, om ikke med egen b\u00e5t s\u00e5 kommer man seg med annen skyss. Stedet har jo\u00a0Valhall opplevelsesenter\u00a0hvor man kan leie seg rom. Vi ble bedt om \u00e5 komme p\u00e5 stedets pub, men vi skulle jo dra den dagen om vi fikk start p\u00e5 b\u00e5ten. Vi dro jo selvsagt hjem, og v\u00e5re venner var blitt veldig forkj\u00f8la noe som vi var uken f\u00f8r.  \n  \n\n\n  \n  \nVarm hilsen fra  \nEva  \n  \nEva  kl. \n\n13.43  \n 16 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 21. august 2016\n\n### Hvor ble sommeren av?\n\nSommeren er p\u00e5 hell og hvor den ble av aner jeg ikke. V\u00e6ret var ikke stort \u00e5 skryte av, men noen godv\u00e6rsdager fikk man oppleve.  \n\n  \nF\u00f8rst var vi p\u00e5 ferie i Kroatia, n\u00e6rmere bestemt Brela. Et lite tettsted men med fin strandpromenade. Vi reiste i fra Gardemoen kraftig forsinket og kom fram i stummende m\u00f8rke og fant hotellet. Rommet var vi skuffet over, men det var ikke mulig og f\u00e5 bytte. Ikke hadde vi vannkoker, men de skaffet det da vi etterlyste det. Ikke sitteplass inne, man m\u00e5tte sitte i senga eller ute. Hotellet hadde ikke basseng og det var vi klar over, og stranden var noe for seg selv. Fant en plass og kunne legge strandmadrass og h\u00e5ndkle, men i juli er det utrolig mye folk b\u00e5de turister og fastboende. Vi f\u00f8lte oss som en sild i en t\u00f8nne s\u00e5 tett var det med mennesker. I v\u00e5r andre ferieuke fikk vi tre fine dager p\u00e5 leid solseng et stykke unna hotellet og det f\u00f8ltes som luksus.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                                                                         |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                               Utsikt i fra frokostplassen                                                               |\n\nHer er utsikten i fra frokostplassen vi hadde og der nede ser du hvor vi kunne legge oss p\u00e5 strandmadrassen. Ikke store plassen og stuvende fullt. Om man velger \u00e5 reise tilbake s\u00e5 blir det et annet hotell. Frokosten var det samme hver morgen, og ikke noe \u00e5 velge. Br\u00f8d, egg, skinke,ost, agurk og tomat, kaffe. Juice i fra maskin. 65 trappetrinn opp for \u00e5 komme til rommet. Ble jo trim av det om jeg skal se humoristisk p\u00e5 det. Men oppe hadde vi fin utsikt. Varmt og godt.\u00a0\n\n  \nLunsj og middag spiste vi ute og det var store porsjoner og meget smakfullt og godt. Synd at frokosten trakk s\u00e5 mye ned men det var ikke bare vi som klaget p\u00e5 det. Smakte litt p\u00e5 yoghurt men det var for s\u00f8tt for meg, og da droppet jeg det. Magen var til tider ganske kranglete, fordi det hendte at kelnere ikke forstod at vi ikke \u00f8nsket l\u00f8k i maten men fikk det likevel. Heldigvis er det jo toaletter p\u00e5 spisestedene om uhell skulle inntre. Som regel gikk det bra.\u00a0\n\n  \n\n\nDenne gikk fram og tilbake p\u00e5 havet hver eneste dag og vi d\u00f8pte den smilefjes. Mannen har lyst at vi skal pr\u00f8ve men jeg setter foten ned fordi min h\u00f8ydeskrekk tillater det ikke. Har sagt at det g\u00e5r jo an \u00e5 ta den alene. Men det g\u00e5r han ikke med p\u00e5.\u00a0\n\n  \nVi kontaktet v\u00e5rt reiseselskap om en guidet tur til en ving\u00e5rd, men han som hadde med det og gj\u00f8re var ikke til stede, men han ville ringe oss opp. Noe som ikke skjedde og da fikk vi ikke en tur for \u00e5 se oss for. Vi gikk til nabobyen Baska Voda, og der fant vi en lokal vinprodusent. Hvitvinen var fantastisk god og 5 liter i plastkanne kostet ca 81 norske kroner. Kunne ha kj\u00f8pt noen plastflasker a 1.5 liter og tatt med men fryktet for \u00f8deleggelse n\u00e5r man la s\u00e5nt i kofferten. Den vinen var noe av det beste jeg har smakt, og det er en stor synd at vinmonopolet ikke har kroatisk vin i sine hyller, men de kan bestille har jeg f\u00e5tt vite.\u00a0\n\n  \n\n\nSiste dagen v\u00e5r bestod av lyn og torden. Skogbrann 7 steder fikk vi vite. Vi m\u00e5tte v\u00e6re ute av rommet klokken ti og m\u00e5tte vente nede i frokosthallen til bussen skulle g\u00e5 kvart over tre p\u00e5 ettermiddagen. Regnet h\u00f8ljet ned og temperaturen ble br\u00e5tt langt kj\u00f8ligere. Passet oss bra \u00e5 slippe heten. Vi var dyv\u00e5t f\u00f8r vi kom inn i bussen og det gikk da bra. Full kaos p\u00e5 flyplassen og flyet var 5 timer forsinket og til var den 7 timer forsinket. Ikke noen informasjon. Tror reiseselskap b\u00f8r bli flinkere p\u00e5 \u00e5 informere sine reisende som reiser med deres selskap. Selskapet vi benyttet oss av nevner jeg ikke og henge ut vil jeg ikke gj\u00f8re, men de har f\u00e5tt beskjed via evalueringsskjema de sendte oss.\u00a0\n\n  \nHar v\u00e6rt travle dager hjemme og man har f\u00e5tt seg en b\u00e5ttur p\u00e5 noen dager og v\u00e6ret i nord viste seg i fra sin beste side her i forrige uke\\!\u00a0\n\n  \nVarm hilsen fra\n\nEva\n\n  \n Lagt inn av  \nEva  kl. \n 14 kommentarer:        \n## tirsdag 14. juni 2016\n\n### Er i sommermodus og venter p\u00e5 varmen.\n\nF\u00f8rst og fremst s\u00e5 takker jeg for alle kommentarer p\u00e5 forrige innlegg. Jeg er i sommermodus og venter p\u00e5 varmen. Det blir det lite innlegg av p\u00e5 bloggen. Varmen har blitt helt borte, sola ser man glimtvis og regnet har man sett mer av. S\u00e5nn typisk nord norsk sommer.  \n\n  \n|  |\n|                                                          Vannlilje                                                           |\n\nN\u00e5r jeg ser slike bilder i fra fjor\u00e5rets ferie s\u00e5 lengter jeg etter varmen og solen. Er ikke lenge igjen f\u00f8r jeg begynner \u00e5 teller ned til ferien hvor vi skal tilbringe 2 uker i Kroatia. Et land vi ikke har v\u00e6rt tidligere og vi gleder oss til \u00e5 se noe nytt.\u00a0\n\n  \nBildet her ble tatt p\u00e5 Gran Canaria i et parkanlegg som vi gikk gjennom. Tenk om man hadde en slik dam i hagen sin med s\u00e5nne vakre vannliljer i.\u00a0\n\n  \nI g\u00e5r hadde jeg et inngrep i munnen. Var hos en tannlege spesialist for \u00e5 ta biopsi inni munnen. Hadde noen kuler som skulle fjernes. F\u00f8rst ble jeg bed\u00f8vd, og s\u00e5 fant han ut at jeg hadde noe p\u00e5 kinnet som burde sjekkes opp. Og jeg godtok at det skulle skj\u00e6res vekk og sendes. Noen sting og strips ble satt p\u00e5 plass. Neste \u00f8yeblikk fjernet han tre kuler, og det var ikke behagelig nei. Sk\u00e5ret vekk og sydd inni munnen. Mens jeg l\u00e5 i stolen tenkte jeg p\u00e5 om det var f\u00f8flekk han hadde fjernet. Men jeg mistenker at det er min \"hudorm\" som jeg vitterlig har p\u00e5 samme plass.\u00a0\n\n  \nTakk og lov at mannen var sj\u00e5f\u00f8r for det var ikke jeg i stand til \u00e5 kj\u00f8re en bil. N\u00e5r bed\u00f8velsen gikk ut startet et smertehelvete uten like. Jeg hadde hadde parlagin forte i veska og fikk tatt to piller s\u00e5 smertene gav seg litt. Men jeg hadde faktisk g\u00e5tt i 11 timer uten mat, og det var godt \u00e5 komme hjem og kunne spise litt middag. Fikk i meg noen munnfuller for det var skikkelig vondt. P\u00e5 kvelden fikk jeg i meg gr\u00f8t, og fikk sove godt til natten med to paracet innabords. I morges v\u00e5knet jeg opp til dette synet.\u00a0\n\n  \n\n|                                                                                                                                                                     |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                                       Slik ble jeg seende ut                                                                        |\n\nJeg f\u00e5r i meg lite mat fordi det svir i s\u00e5rene. Tr\u00e5dene inni i munnen forsvinner av seg selv og stingene i ansiktet f\u00e5r jeg fjernet p\u00e5 fredag p\u00e5 legekontoret. Blir spennende \u00e5 se resultatet. Dagen i dag er en synes synd i seg selv dag, men det kommer av at det er et slit \u00e5 f\u00e5 i seg kaffe uten \u00e5 s\u00f8le p\u00e5 genseren. Som dere ser er leppa ganske hoven. Men alt i alt, n\u00e5 er det overst\u00e5tt.\u00a0\n\n  \nS\u00f8ndagen gikk mannen og jeg til fjells. Var spent p\u00e5 hvordan det skulle g\u00e5 da han har kols. Vi valgte en liten topp og ikke lang vei s\u00e5nn sett. Vet jo ikke hvor mange pauser man m\u00e5tte ta for pusten hans sin del. Sist vi gikk opp der var for 4 \u00e5r siden. Jeg var utrent, 16.8 kilo tyngre og skulle nesten ikke komme meg opp mens mannen var den som ventet p\u00e5 meg. N\u00e5 var det jeg som ventet p\u00e5 han. Skylaget var gr\u00e5tt, enkelte regndr\u00e5per, vind og veldig kaldt. Nesten oppe hadde jeg lyst til \u00e5 snu \u00e5 g\u00e5 ned fordi jeg fr\u00f8s. Men det er noe rart med tanken for i neste \u00f8yeblikk hadde samvittigheten talt og vi gikk videre og varmen kom sakte men sikkert tilbake og toppen n\u00e5dde jeg.\u00a0\n\n|  |\n|                                                                        Gr\u00f8nnlibruna 401 moh                                                                        |\n\nFikk n\u00e5 skrevet i boka ogs\u00e5 som l\u00e5 inni i en vinmonopolpose. Eneste som manglet var et glass vin\\! F\u00e5r skynde meg \u00e5 bli bra av s\u00e5rene og at det er grodd og da blir det flere fjellturer. Det er balsam for sjela og vandre i fjellet. Men p\u00e5 de h\u00f8yeste toppene finner du meg ikke fordi jeg har s\u00e5nn h\u00f8ydeskrekk. Vet at jeg ikke er alene om det.\u00a0\n\n  \nFortsatt en riktig god sommer til deg der du befinner deg n\u00e5\\!\n\n  \nVarm hilsen fra\n\nEva\n\n 10 kommentarer:        \n\n \n## mandag 23. mai 2016\n\n### Det hadde jeg ikke trodd.\n\n\u00a0Dagene formelig bare flyr fra meg og bloggen blir nedprioritert. Jeg tror at man trenger pause og gj\u00f8r helt andre ting.  \n  \nVi har en hage. Jeg er garantert ikke en fan av \u00e5 stelle hager. Til n\u00f8d kan jeg klippe plenen men det er det hele.  \n  \nSiden mannen er den som freser sn\u00f8 om vinteren, og ellers elsker \u00e5 sysle i hagen men i \u00e5r fikk han ikke tid. Jeg fikk beskjed om at jeg m\u00e5tte f\u00e5 all steinen vekk i fra plenen p\u00e5 den ene siden av avkj\u00f8ringen. Som sagt s\u00e5 gjort. Jeg raket, og plukket stein fjernet d\u00f8de planter og ryddet i bedene. Jeg holdt p\u00e5 en god stund, og fant ut at det var jo rene terapi bare det. Dessverre var det en ting som irriterte meg storlig og kan dere gjette hva som irriterte meg?  \n  \nOm du da ikke har gjettet det, kan jeg opplyse at det var \u00e5 plukke sm\u00e5steiner. Det tar p\u00e5 en stakkars rygg. Neste gang jeg snakket med mannen p\u00e5 telefonen opplyste jeg om at n\u00e5 \u00f8nsker jeg meg asfalt i avkj\u00f8ringen og f\u00e5 slutt p\u00e5 \u00e5 plukke steiner. Heldigvis kan jeg si at han st\u00f8ttet planen. Videre skal det ryddes rundt d\u00f8rene og f\u00e5 skikk p\u00e5 ting som bare ligger og slenger. En ytterd\u00f8r skal pusses ned, og f\u00e5 et str\u00f8k med maling. Jeg f\u00e5r gode r\u00e5d til hvordan jeg g\u00e5r fram med den d\u00f8ra, og h\u00e5per jeg f\u00e5r kj\u00f8pt malingen p\u00e5 torsdag. Kan hende at det ikke blir gjort med det f\u00f8rste da en trapp utenfor d\u00f8ra skal ordnes og det gj\u00f8r de nok i helgen. N\u00e5r det er gjort blir jeg og fikse den d\u00f8ra som trenger litt fornyelse istedet for \u00e5 kj\u00f8pe en ny. Gjenbruk kalles det vel?  \n  \nEllers har jeg f\u00e5tt kvittet meg med en dobbelseng i fra et av gjesterommene og f\u00e5tt plassert inn tredem\u00f8lla, og sykkelen og annet st\u00e6sj. Min gamle ergometersykkel i fra 90 tallet blir skrotet for den har gjort sin misjon og vel s\u00e5 det.  \n  \n\n|                                                                                                                                                                     |\n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                                           Ny treningsrom                                                                            |\n\nEt annet er at den er vond \u00e5 sitte p\u00e5 og jeg har p\u00e5 f\u00f8lelsen at jeg hele tiden glir av. Blir en ny sykkel eller en romaskin. F\u00e5r se hva jeg har plass til, men det er kjekt og kunne gj\u00f8re litt trening hjemme i tillegg til de to dagene i uka hvor jeg er p\u00e5 skolen og trener sammen med en gjeng damer.  \n  \nBlitt noen turer og snart skal jeg ta en fjelltur, m\u00e5 f\u00e5 en med meg og kanskje mannen blir med men jeg er uskikker siden han har mye annet som skal gj\u00f8res og pusten hans er ikke det beste heller.  \n  \nV\u00e5ren kom rekordtidlig her, og i g\u00e5r var det en nydelig sommerdag. Fikk ordnet litt i hagen, og jeg m\u00e5 handle inn en hagesaks. M\u00e5 komme ordentlig til mellom hekkplantene som kom p\u00e5 plass i fjor. Mye d\u00f8dt gress rundt og da m\u00e5 det litt bedre redskap til.  \n  \nTarmunders\u00f8kelsen gikk greit, men dessverre noen polypper fant de men de var ufarlige og skal fjernes i november. Er jo godt at det n\u00e5 er sjekket opp og at de fortsatt kaller meg inn. Problemer med tarmen er ikke videre g\u00f8y, og i v\u00e5r har jeg v\u00e6rt ekstra plaget. Er spent n\u00e5r vi drar til Kroatia p\u00e5 ferie og jeg finner neppe det jeg er vant med til frokost. Men det kan ogs\u00e5 g\u00e5 veldig bra. Ikke verdt \u00e5 ta sorgene p\u00e5 forskudd.  \n  \nTakk til Tove som etterlyser meg, og her er jeg igjen. La meg h\u00e5pe at det ikke tar s\u00e5 lang tid f\u00f8r neste innlegg.  \n  \n\n\n\nVarm hilsen fra  \nEva\n\n17.02  \n\n 8 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 26. mars 2016\n\n### P\u00e5ske er h\u00f8ytid for aking\n\nLangfredag v\u00e5kna vi opp til nydelig v\u00e6r, og heldigvis var det rikelig med sn\u00f8 i bakkene. Ut p\u00e5 formiddagen samles vi alle. Store og sm\u00e5. N\u00e5r v\u00e6ret viser seg i fra sin beste side da er det godt og v\u00e6re ute. Jeg hadde p\u00e5dratt meg en muskelstrekk i brystpartiet og det er en smertefull tilstand som varer i ca 2 ukers tid. S\u00e5nt kan det g\u00e5 n\u00e5r man skal strekke seg langt for \u00e5 n\u00e5 en ting som ligger p\u00e5 gulvet. Men heldigvis hadde jeg ladet batteriet til speilrefleksen s\u00e5 den tok jeg med meg opp i bakken.  \n  \n\n\n\nHer kommer min eldste datter susende. Det som var det morsomme er at det er en dump midt i denne bakken. Var en som f\u00f8lte at pusten ble sl\u00e5tt ut var barnebarnet p\u00e5 nesten 8 \u00e5r. Tok en stund f\u00f8r han roet seg ned, men ble ikke redd av opplevelsen og tr\u00e5kket seg en tur til og s\u00e5 var han hekta.  \n  \nAking er en fin tradisjon for \u00e5 samle familien og vi er ganske mange. Jeg har kommet fram til at flere akebrett m\u00e5 kj\u00f8pes inn slik at vi har og vi er enig i at dette b\u00f8r vi ha til fast tradisjon s\u00e5 fremst at man har sn\u00f8, og at v\u00e6ret viser seg i fra sin beste side. Litt morsomt \u00e5 se den sn\u00f8f\u00f8yken som dannes n\u00e5r man kommer susende.  \n  \n\n\n\nHer kommer min eldste s\u00f8nn susende nedover bakken. Kan si at det er ikke bare \u00e5 skyte l\u00f8s med kamera. Mange bilder jeg har slettet fordi de rett og slett ble uklare eller s\u00e5 var ikke personen med.  \n  \nEtter akingen ble det tid for grilling og mat m\u00e5 man alle ha. Kan si at \u00e5rets f\u00f8rste grillmat smakte helt fortreffelig\\!  \n  \nHar du godt v\u00e6r, bakke i umiddelbar n\u00e6rhet s\u00e5 ta den i bruk og f\u00e5 en morsom dag sammen med familie, og venner.  \n\n\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en flott p\u00e5ske.  \n  \nVarm hilsen i fra  \nEva\n\n13.29  \n\n 8 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 20. mars 2016\n\n### Erindringer og rydding i skapene.\n\n  \nPalmes\u00f8ndag blir benyttet til \u00e5 rydde opp i skapet p\u00e5 gjesterommet. Er jo ikke ungenes rom lenger siden ingen av dem bor hjemme. Da blir det et gjesterom hvor man har lagt inn ting i skapet. N\u00e5r p\u00e5ske og v\u00e5ren n\u00e6rmer seg med stormskritt ja da ryddes det i kriker og kroker, og selvsagt i skapene.Skrotet blir n\u00f8ye vurdert og det blir ryddet grundig. Hva man ikke tar vare p\u00e5 og jeg m\u00e5 bare erkjenne at jeg vel har tatt opp arven etter min mamma.. Rart at d\u00f8tre skal bli lik sine m\u00f8dre, og da h\u00e5per jeg inderlig at mine d\u00f8tre ikke skal bli lik meg med \u00e5 samle og ta vare p\u00e5 ting  \n  \nFant nemlig en en kokebok etter min mamma med mange selvskrevne oppskrifter. Det har jeg ikke f\u00e5tt meg til \u00e5 kaste.  \n\n\n\nJeg husker en kake i fra barndommen som jeg husker hun pleide \u00e5 bake. Det var marengs opp\u00e5, og f\u00f8rst ble kaken stekt nesten ferdig. S\u00e5 la hun pisket eggehvite opp\u00e5 og satte inn i ovnen og stekte ferdig. N\u00e5r kaken var kald delte hun den i to og hadde i pisket krem med kokte kalde svisker med litt sukker i. Den kaken var noe av det beste jeg har smakt. Men dessverre var ikke oppskriften i boken. Tror det var en hun hadde i hodet og aldri skrev ned. Mange av oppskriftene var det bare hva som skulle v\u00e6re i, og fremgangsm\u00e5ten ikke nevnt med et ord. Skriften var ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 tyde for noen steder var det visket ut. Jeg fant til og med oppskriften p\u00e5 blodpuddingen hun pleide \u00e5 lage, den jeg hatet og f\u00e5 til middag. Verste jeg visste var de hvite talgklumpene. Men hvor i all verden f\u00e5r man tak i blod? Skulle v\u00e6rt moro \u00e5 laget den ber\u00f8mmelige blodpuddingen og male opp talgen slik at det blir lettere og f\u00e5 det ned. Var jo motstander av fisk ogs\u00e5 fordi jeg synes det var ofte mat man hadde til middag flere ganger i uka. N\u00e5 som jeg er blitt eldre er fisk noe av det beste jeg kan f\u00e5\\! Kanskje det kan bli det samme med blodpuddingen ogs\u00e5\\! God hjemmelaget mat i fra 60 og 70 tallet.  \n  \nEr i grunnen underlig hva som dukker fram fra glemselens sl\u00f8r, og fant mengder med cd hvor bilder er lagt inn. Dessverre f\u00e5r jeg de ikke \u00e5pnet p\u00e5 pc min. Skulle ha v\u00e6rt morsomt \u00e5 se hva jeg n\u00e5 liksom har tatt bilder av. I morgen blir det mengder av gamle kvitteringer. De fyller opp en hel hylle. Lurer p\u00e5 hvor lenge skal man ta vare p\u00e5 det? Er det 5 \u00e5r eller mindre? Kjenner at det gj\u00f8r godt \u00e5 rydde i det man har ryddet unna og en del havner i s\u00f8ppelkassen. En ting er viktig og det er \u00e5 rydde i sakene. Bokhylla er kommet i sirlig orden, og kl\u00e6rskapet. Noen saker tilh\u00f8rer barna s\u00e5 jeg f\u00e5r sortere det i bunker og s\u00e5 f\u00e5r de g\u00e5 igjennom det og se om det er noe de skal ha. Man kan jo aldri vite vet dere.  \n  \nTusen takk for alle kommentarene p\u00e5 forrige innlegg og jeg \u00f8nsker dere alle en riktig god p\u00e5ske\\!  \n  \n  \nVarm hilsen  \nfra  \n  \n  \n  \nEva  kl. \n\n08.18  \n\n 14 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 6. mars 2016\n\n### Hva er sjarmen med tarmen?\n\nLeser en bok om dagen som heter \"Sjarmen med tarmen\" av Giulia Enders og det er en sjarmerende bok. Har du slike problemer med irritabel tarm som meg er denne boken verdt \u00e5 lese. Ikke noe t\u00f8rt fagprat, ganske forn\u00f8yelig er den.  \n  \nDet er over \u00a0et \u00e5r siden jeg fikk p\u00e5vist at jeg har matintoleranse. Tok som kjent en test, litt blod som blir sendt til utlandet for \u00e5 sjekke opp hva man er intolerant p\u00e5. Denne testen er ganske omstridt. Noen mener den bare er humbug, juks og fanteri. Koster litt, men for meg var den verdt hver en krone. Ca 3500 kr for en slik test med oppf\u00f8lging. Om man har holdt seg unna en matvare man ikke t\u00e5ler over lang tid, og s\u00e5 pr\u00f8ver igjen. Det kan g\u00e5 bra, men overdriver man g\u00e5r det skeis.  \n  \nVerste maten jeg kan f\u00e5 er kjappe l\u00f8sninger p\u00e5 en middag kj\u00f8pt p\u00e5 butikken. Gryteretter i fra Toro, pytt i panne i fra frysedisken. For det meste som finnes er ganske usunne, har for mye salt, skjult sukker, og det som er verst er l\u00f8k. Det finnes i nesten alle retter. L\u00f8sningen ble \u00e5 lage mat i fra bunnen av, og da vet jeg hva jeg f\u00e5r i meg og det g\u00e5r langt mye bedre. L\u00f8k blir jeg veldig, veldig d\u00e5rlig av.  \n  \n\n\n\nJeg har hatt fantastisk god hjelp i fra b\u00f8kene til Julianne Lyngstad. Den f\u00f8rste boka heter\u00a0LavFodMap\u00a0den var til god hjelp, mye informasjon og oppskrifter p\u00e5 frokoster, lunsj og middager, kaker og bakst. Jeg t\u00e5ler heller ikke speltmel, mens havremel fungerer fint for meg.  \n  \nJeg baker mitt eget knekkebr\u00f8d etter oppskrift i fra denne boken. F\u00f8rste gangen synes jeg det ble knotete med deig mellom to lag bakepapir. Stakk innom Clas Ohlson hvor jeg fant stekefolie som kan vaskes. Legger ene halvparten av deigen p\u00e5, og den andre folien opp\u00e5 deigen og kjevler s\u00e5 tynt som ca 3 mm. I boken st\u00e5r det vanlig steking, men jeg synes det er best med varmluft. Da blir de spr\u00f8. Den sunne knekkebr\u00f8det p\u00e5 butikken, en ny type som kom i fjor viser seg \u00e5 inneholde veldig mye salt, og er farlig for sm\u00e5 barn. Jeg kj\u00f8pte en pakke i fjor. Dyr og ikke mange stykkene i pakken, og jeg likte ikke smaken. Men disse som jeg baker selv etter oppskriften i boka gir to brett og da f\u00e5r jeg fylt opp boksen som varer lenge for meg. De smaker godt, er spr\u00f8, og gode. I tillegg til at jeg er intolerant p\u00e5 alt av meieriprodukter har jeg funnet Tine Balsfjord geitost. Den er laget p\u00e5 geitemelk og det t\u00e5ler jeg og osten er nydelig p\u00e5 dette knekkebr\u00f8det, og noen skiver paprika til pynt. Det er mange typer p\u00e5legg jeg kan spise heldigvis. Jeg fant Toro havrebr\u00f8d posemix som jeg pleier \u00e5 lage havrerundstykker av. Det er 0.8 gram salt pr br\u00f8d. En pose gir bare et br\u00f8d. N\u00e5 leter jeg etter en god oppskrift p\u00e5 havrerundstykker, finner det nok n\u00e5r jeg leter grundig nok.  \n  \nJulianne Lyngstad kom med en ny bok i \u00e5r, \u00a0nemlig\u00a0Godt for magen, den m\u00e5tte jeg nemlig sikre meg. Jeg kan velge og vrake i matretter og er det en ting i oppskriften jeg ikke t\u00e5ler pr\u00f8ver jeg \u00e5 erstatte det med noe som jeg t\u00e5ler. Selv mannen med\u00a0ulcer\u00f8s kolitt har blitt bedre i magen. Jeg har til og med laget meg ostekake og erstattet osten med noe langt annet, og det gikk bra og alle synes kaken var god og den gikk ned p\u00e5 h\u00f8ykant. Men kaker er jo ikke det jeg fr\u00e5tser mest i, men heller middager som jeg pr\u00f8ver og f\u00e5 b\u00e5de sunt og variert. Videre vil jeg nevne at forfatteren har en blogg, den finner du\u00a0Her. Man finner oppskrifter her ogs\u00e5.  \n  \nHelt siden jeg la om kostholdet mitt for 3 \u00e5r siden, gikk vekten utrolig sakte ned. Det er ikke bare \u00e5 kvitte seg med kilo, for man m\u00e5 endre tankem\u00f8nstret ogs\u00e5. Under hver eneste ferie la jeg p\u00e5 meg flere kilo. Verst var to ukers opphold i Tyrkia og vekta f\u00f8yk opp hele 4 kilo. Bare jeg s\u00e5 mat s\u00e5 la jeg p\u00e5 meg.Det siste \u00e5ret har vekten g\u00e5tt ned og totalt er 16.3 kilo borte. Jeg har v\u00e6rt stabil siden sist sommer. Men straks jeg f\u00e5r i meg hvetemel og eller andre ting fyker den opp, og magen blir oppl\u00f8st og jeg f\u00e5r mye luft og begynner \u00e5 renne p\u00e5 toalettet. Er som sagt en helt ufarlig tilstand men irriterende om man er ute. Skal man skeie ut, gj\u00f8r det hjemme er mitt r\u00e5d.  \n  \nMin umulige tarm led av det som legene kalte f\u00f8r for nerv\u00f8s mage og skyldte p\u00e5 at det var psykisk. Jeg har en sensitiv mage og diagnosen irritabel tarm. Skj\u00f8nte tidlig at det var enkelte matvarer som gav tarmen min fullstendig tr\u00f8bbel. En periode t\u00e5lte jeg ikke mat uten at jeg hadde kramper og bodde p\u00e5 do. Jeg valgte og ikke snakke om tarmen fordi det var flaut \u00e5 ha en s\u00e5nn tarm som gjorde at jeg m\u00e5tte fly p\u00e5 do. Finne p\u00e5 unnskyldninger for ikke \u00e5 dra bort noen steder. Uansett om jeg gledet meg eller jeg gruet meg s\u00e5 visste tarmen r\u00e5d, det var bare \u00e5 fly p\u00e5 do. S\u00e5 pinlig, s\u00e5 flaut. Et tabubelagt omr\u00e5de, og heldigvis dette \u00e5ret har l\u00e6rt meg at det er bedre \u00e5 st\u00e5 fram med plagene sine og heller si at jeg kommer om tarmen spiller p\u00e5 lag med meg.  \n  \nI februar fikk jeg innkallelse til koloskopi. Var tre \u00e5r siden de fant en polypp som ble fjernet. N\u00e5 var det kontroll av tarmen. Jeg gruet meg, men ikke til selve sykehuset og eller unders\u00f8kelsen. Neida, det var denne drikken jeg skulle ha i meg. 2 liter om kvelden, og 2 liter om morgenen. I tillegg skulle jeg ikke innta produkter som fr\u00f8. Jeg har mye fr\u00f8 i kosten min. Levde p\u00e5 banan og appelsin til frokost, og egger\u00f8re eller omelett til lunsj. Middag helt i orden. Dagen f\u00f8r unders\u00f8kelsen tok jeg drikken jeg skulle ha om kvelden og drikke klare vesker fram til unders\u00f8kelsen. Hadde time tidlig. Kvelden gikk og magen reagerte ikke, la meg og stod opp neste dag klokken 06. En ny runde med 2 liter Laxabon og da startet det. Innen klokken halv ni p\u00e5 morgenen var jeg langt i fra ferdig med do t\u00f8mming og timen m\u00e5tte avlyses. Tar ca 40 min \u00e5 kj\u00f8re til sykehuset. Andre timen begynte noe senere og samme prosedyre skjedde. Timen ble avlyst igjen. Heldigvis ringte legen og man fikk lagt fram problemet, og n\u00e5 skal jeg faste i to dager og bare drikke klare vesker. Buljong blant annet som er mettende. Videre drikke to liter om morgenen og to liter om kvelden og st\u00e5 opp klokken 05 p\u00e5 unders\u00f8kelsesdagen og time langt senere p\u00e5 dagen klokken to. N\u00e5 skal det g\u00e5 i min fav\u00f8r, og tarmen f\u00e5r pent spille p\u00e5 lag.  \n  \nVarm hilsen fra  \nEva\n\n08.28  \n\n 18 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 28. februar 2016\n\n### I heklemodus om dagen.\n\nDet er ikke til \u00e5 stikke under en stol at jeg er glad i \u00e5 hekle. N\u00e5r jeg har h\u00e5ndarbeid mellom hendene s\u00e5 holder jeg hendene unna med \u00e5 snoke i skapene. Av og til f\u00e5r jeg skikkelig lyst p\u00e5 noe s\u00f8tt eller spise noe jeg ikke har godt av \u00e5 spise.  \n\n  \nJeg bare elsker store prosjekter. Men jeg gj\u00f8r alltid et prosjekt ferdig f\u00f8r jeg g\u00e5r i gang med et nytt. Her ligger ikke halvferdige produkter rundt omkring i huset. Den tiden er det slutt p\u00e5. For mange \u00e5r siden skulle jeg ha en stor opprydding i en kiste som stod p\u00e5 loftet. I den fant jeg mye rart. I en b\u00e6repose l\u00e5 det nemlig et strikket\u00f8y. Jeg dro det ut \u00e5 ser at det er en barnekjole. Nydelig med roser og vakre farger. Halvgjort arbeid. Hva skjedde og hvorfor fullf\u00f8rte jeg det ikke? Tiden gikk antagelig i fra meg og jeg bare la det vekk i h\u00e5p om at en dag skulle jeg f\u00e5 det ferdig men det ble selvf\u00f8lgelig avglemt og m\u00f8nstret fant jeg ikke igjen. Kjolen havnet sammen med alt annet som skulle kastes. Siden har jeg ikke r\u00f8rt strikkepinnene. Er ikke noe videre flink i strikking, men hekling liker jeg mye bedre og lettere \u00e5 rekke opp om man gj\u00f8r en feil.\u00a0\n\n  \n\n\nDette teppet heklet jeg fem av, alle i ulike farger. Garnet er naturgarn i fra Sparkj\u00f8p. Varmt og godt, men enkelte partier av dette garnet loet noe fryktelig. Mens noen ikke loet i det hele tatt. Mine fire barn fikk hver sitt og min svigerdatter, i tillegg til to jeg har selv og som kommer til \u00e5 v\u00e6re ombord i b\u00e5ten. Godt \u00e5 ha noe \u00e5 tulle seg inn i om det blir for kaldt.\u00a0\n\n  \nDrops har mange flotte oppskrifter, og snart fant jeg et m\u00f8nster p\u00e5 et teppe best\u00e5ende av ruter som skulle hekles sammen. Likte m\u00f8nstret som jeg ikke forstod s\u00e5 mye av, men ved hjelp av diagram s\u00e5 ordnet det seg. Snart hadde jeg bestilt garn via ei nettside som hadde Karisma. Jeg kj\u00f8pte en god del av dette garnet p\u00e5 salg. Likevel kommer det til et garnforbruk p\u00e5 over 800 kroner. Skulle man ha kj\u00f8pt ferdig har det kostet langt mye mer.\u00a0\n\n  \n\nSnart var jeg i gang med \u00e5 hekle ruter, og enda et teppe s\u00e5 dagens lys. Den er en gave til ei dame som fyller 60 \u00e5r om ikke mange m\u00e5nedene. Hun hekler ikke selv og jeg vet at hun kommer til og bli kjempeglad.\u00a0\n\n  \n\n\n\n\u00a0Slik ser den ut. Totalt har jeg heklet fem stykker av denne. Min andre svigerdatter fikk en i bursdagsgave her i januar. Den var mer i rosa nyanser med lysebl\u00e5tt der det hvite er. To ligger i skapet som er gaver. Heklet to til oss selv som er i lilla nyanser. Den siste av restegarn. Garnet som jeg hadde liggende. Det har virkelig v\u00e6rt en stor produksjon alts\u00e5 av dimensjoner.  \n  \nBrukte ca 1 m\u00e5ned p\u00e5 hver teppe. Var snart gjort \u00e5 hekle en rute mens man s\u00e5 p\u00e5 tv, og i l\u00f8pet av en kveld kunne det bli flere og flere. M\u00f8nstret satt jo som klistret i hjernen.  \n  \nHar ei barndomsvenninne som sikler etter et s\u00e5nt teppe men vi har ikke kontakt i hverdagen, eller noe s\u00e5nt. Har ikke snakket med henne p\u00e5 minst 45 \u00e5r. Litt kontakt p\u00e5 facebook. Om hun da skal ha s\u00e5 m\u00e5 hun v\u00e6re villig til \u00e5 betale garn og arbeid, jeg gj\u00f8r det ikke gratis. Hva gj\u00f8r jeg n\u00e5? Jo, n\u00e5 hekles det en pute av bomullsgarn. Rester kan brukes til s\u00e5 mangt det er sikkert og visst.  \n  \n\n\n\nDenne er den siste jeg heklet, og som er i restegarn unntatt det hvite som jeg hadde ganske mye av og som ble kj\u00f8pt p\u00e5 salg.  \n  \n  \nVarm hilsen fra  \nEva  \n\n  \n 10 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 21. februar 2016\n\n### Tidlig s\u00f8ndagsmorgen.\n\nEndelig fant jeg ei nettside med gratis bakgrunner for blogspot, og husket p\u00e5 \u00e5 legge det i favoritter slik at man kan finne det igjen om bakgrunnen skulle forsvinne igjen.  \n\n  \nHar vurdert om jeg skal f\u00e5 laget en ny header,er jo en stund siden sist. Og noen ganger m\u00e5 jo en blogg fornyes, eller s\u00e5 har jeg bare kommet i v\u00e5rstemning. Sola flommet inn gjennom vinduene i dag og det er da man ser at vinduene trenger en puss. Men m\u00e5 nok vente til det er varmere i v\u00e6ret.\u00a0\n\n  \n\n\nV\u00e6rt lite fotografering i det siste, da ble det en dypdykk i arkivet og da fant jeg denne blomsten fra fjor\u00e5rets sommer. Den var liten, og vanskelig og f\u00e5 helt skarpt i og med at det bl\u00e5ste litt vind.\u00a0\n\n  \n\nJeg s\u00e5 i dag at fullm\u00e5nen n\u00e6rmer seg med stormskritt og jeg venter p\u00e5 litt kaldere v\u00e6r og kanskje med et stort \u00f8nske for \u00e5 f\u00e5 tatt nordlysbilder. Man m\u00e5 jo f\u00e5 \u00f8vd seg med innstillingene. Jeg kom over en link som forklarer p\u00e5 en lettfattelig m\u00e5te som jeg hadde lyst \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5.\u00a0\n\n  \nHvordan fotografere nordlys\u00a0og denne fotografen forklarer p\u00e5 en lettfattelig m\u00e5te slik at selv jeg skal f\u00e5 det til. Da f\u00e5r forholdene legge seg godt til rette og \u00f8nske meg selv lykke til neste gang\\! Vinterturistene har jo valfart Nord Norge og her finner man de parkert p\u00e5 de underligste plasser. Leste i avisen i g\u00e5r at noen g\u00e5r s\u00e5 langt at de mater reinen som g\u00e5r langs veien, og skapte farlige situasjoner i en 80 sone. En dag kommer det nok til \u00e5 g\u00e5 galt. Videre har vi dem som kj\u00f8rer feil og begynner \u00e5 kj\u00f8re i lysl\u00f8ypa. Det hadde skjedd flere ganger, og n\u00e5 skulle visst kommunen f\u00e5 ordnet opp med skilt, kanskje de l\u00e6rer da at det ikke g\u00e5r an \u00e5 kj\u00f8re i lysl\u00f8ypa for man st\u00e5r jo bom fast. Bare koselig med vinterturisme, det er b\u00e5de jakt p\u00e5 nordlys og hvalsafari. Opplevelse for de som kommer langveisfra. Viste nordlysbilder p\u00e5 mobilen da vi sist gang var p\u00e5 Kreta, og grekere var imponert og det var s\u00e5 vakkert. M\u00e5 jo reklamere av og til.  \n  \n\n\n\nDet er n\u00e5 1 \u00e5r siden jeg tok matintoleranse testen, og la om helt p\u00e5 kostholdet. Hadde god hjelp av b\u00f8kene LavFodMap som Julianne Lyngstad har f\u00e5tt skrevet. Mange gode oppskrifter, og en del informasjon.  \n  \nHun har en blogg som du finner\u00a0her\u00a0og en del oppskrifter er det ogs\u00e5 p\u00e5 siden. Har v\u00e6rt ute \u00e5 spist men det er problem. Egon har en del retter hvor gluten, hvete og l\u00f8k er utelukket. N\u00e5r man bestiller kan man si i fra hva man \u00f8nsker. Det har g\u00e5tt veldig greit. I utlandet er det litt verre, og siste tur med br\u00f8dmat \u00f8dela en del av starten p\u00e5 morgenen. Kan jo ikke drasse med meg masse i kofferten heller. N\u00e5 er jeg spent p\u00e5 neste ferie, kan jo ikke slutte \u00e5 reise heller selv om magen sl\u00e5r seg vrang i flekkene.  \n  \nVarm hilsen fra  \nEva  \n  \n  \nEva  kl. \n\n08.54  \n 8 kommentarer:        \n\n## s\u00f8ndag 7. februar 2016\n\n### Stille s\u00f8ndag\n\nJeg har virkelig nedprioritert bloggen siden i fjor. Og jeg oppdaget ogs\u00e5 at bakgrunnen var blitt borte. Ikke bare og huske hvordan man gjorde det og dermed fant jeg ut av noe, og andre ting fant jeg ikke ut av. Skrifttypen forsvant ogs\u00e5, og den fant jeg da ut av tilslutt.  \n\n  \n\n\nVi var en tur ut med b\u00e5ten for \u00e5 se hvalene men \u00e5 ta bilde var som sagt vanskelig og det ble ikke noe bra. Det var enormt mye og jeg f\u00f8lte meg langt i fra trygg med s\u00e5 store dyr overalt hvor jeg snudde meg. Lyset var helt fantastisk denne dagen. N\u00e5 har vi kommet s\u00e5 langt at sola ogs\u00e5 viser seg.\u00a0\n\n  \nEr s\u00e5 flott at dagene blir lengre og lysere og at v\u00e5ren ikke er s\u00e5 langt unna. Men p\u00e5sken kommer jo f\u00f8r det\\!\u00a0\n\n  \n\u00c5rets ferie er bestilt, og denne gangen skal vi pr\u00f8ve Kroatia. Hotellet vi skal v\u00e6re p\u00e5 har ikke sv\u00f8mmebasseng, og stranden er liten. Vil tro at vi har veldig godt av og v\u00e6re i bevegelse og g\u00e5 rundt for \u00e5 se seg om. Og forh\u00f8re seg om det er noen turomr\u00e5der, og det er det helt sikkert. Men i etterkant leste jeg litt mer n\u00f8ye om dette hotellet. 95 trappetrinn for \u00e5 spise frokost. Det blir trim i 2 uker det, og mannen med pusten som er d\u00e5rlig f\u00e5r nok ta passe pauser. Man er ikke n\u00f8dt \u00e5 springe opp. Jeg elsker s\u00e5nt, men er vel litt bedre form ogs\u00e5.\u00a0\n\n  \n\n\nHer ser dere elgene som l\u00e5 lenge oppi bakken her, og i vinter har det v\u00e6rt enormt mange. H\u00e5per jaktlaget f\u00e5r en st\u00f8rre elgkvote i \u00e5r\\! Man har for mange, og noen har lagt sin elsk p\u00e5 min g\u00e5 rute og dermed v\u00e5ger jeg ikke \u00e5 g\u00e5 runden min, men det blir nok bedre n\u00e5r sn\u00f8en forsvinner og da trekker de inn i skogen igjen for lettere tilgang p\u00e5 mat. Har jo treningen to ganger i uka og den er like trivelig som f\u00f8r og pusten min er langt mye bedre n\u00e5 enn da jeg startet.\u00a0\n\n  \nHilsen og klem\n\nfra Eva\n\n|             |  |\n 14 kommentarer:        \n\n \n## s\u00f8ndag 13. desember 2015\n\n### Dagene flyr fra meg\n\nTiden flyr i fra meg, og dagene likes\u00e5. N\u00e5r man kom hjem i fra ferie var det juleforberedelser som skulle til. I fjor hadde jeg den stemningen, og i \u00e5r var den rett og slett borte\\! Gleden over \u00e5 blogge forsvant i samme dragsuget som julestemningen.  \n\n  \nHar ikke v\u00e6rt utenlandsk etter at vi kom hjem i fra Spania. Skulle tro jeg hadde masse energi, men neida.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                          |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                   Due                                                    |\n\nBestemte meg for at det bare skulle bli en kakesort bakt til jul. Smakte ikke p\u00e5 den, s\u00e5 mannen f\u00e5r kose seg med krumkakene. Litt blir nok kj\u00f8pt inn og siden jeg ikke kan spise da dropper jeg det meste.\u00a0\n\n  \nMagen har v\u00e6rt og er kranglete. Tenkte at nesten et \u00e5r var g\u00e5tt og da skulle vi pr\u00f8ve oss p\u00e5 en liten ostekveld hjemme. Spiste kjeks, brie, og marmelade av chili. Nydelig. Dagen etter bodde man p\u00e5 toalettet. Og jeg m\u00e5 bare innse at denne matintoleransen blir jeg ikke kvitt med det aller f\u00f8rste\\! Julegr\u00f8ten p\u00e5 lillejulaften blir datter og mannen i mitt liv og kose seg med. Jeg lager en kj\u00f8leskapsgr\u00f8t til meg selv, og de andre skal f\u00e5 sin kj\u00e6re marsipangris med sjokoladetrekk som en god dessert\\! Det gj\u00f8r meg ikke noe i det hele tatt.\u00a0\n\n  \nJulaften blir vi en ekstra til bords. I fryseren er det ribbe, lammeribbe, og kveite. Vi m\u00e5tte kj\u00f8pe en ny fryseboks. Dagen f\u00f8r vi dro p\u00e5 ferie oppdaget vi at den gamle hadde sluttet \u00e5 virke. Mye fisk fikk naboene, og resten fikk m\u00e5sene i fj\u00e6ra\\! Men n\u00e5 har man satt boksen i gangen her, og det er mye lettere for meg \u00e5 ta opp middager og holde \u00f8ye med at ikke det skjer en gang til.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                   \u00d8gler i solen                                                   |\n\nJeg lovte bilder i fra dyrepark bes\u00f8kene, og disse er i fra den andre parken kalt for krokodilleparken. Den var ikke s\u00e5 fin som det var i den f\u00f8rste. Vi var inne i en kafeteria og spiste litt lunsj, men det var en kamp og f\u00e5 i seg maten. Det var enormt med fluer. Overalt. Slitsomt \u00e5 sitte \u00e5 vifte hele tiden for \u00e5 holde de vekk\\!\u00a0\n\n  \n\u00d8glene her vet jeg ikke hva heter, men flotte var dem der de solte seg p\u00e5 steinen. Det var mye fint \u00e5 se da, men det var nok mest krokodiller. Et show var det ogs\u00e5. To menn var inne \u00e5 skulle mate krokodillene, men de var visst mette i fra f\u00f8r\\! Men st\u00f8rrelsen var ikke noe \u00e5 si p\u00e5\\!\u00a0\n\n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                    Krokodille.                                                    |\n\n  \n\nDe tok inn mange av disse krokodillene som har v\u00e6rt i privat eie. Noe annet jeg la merke til var en stor hund.\u00a0\n\n  \nDen hadde ikke store plassen \u00e5 boltre seg p\u00e5. Ikke kunne jeg se en sk\u00e5l med vann var \u00e5 se, ei heller mat. Denne hunden hadde noe av de tristeste \u00f8yne jeg har sett. Det andre var at i hundens ansikt kravlet fluene. Enormt med fluer.\u00a0\n\n  \nDet stod et skilt plassert p\u00e5 buret og jeg kan ikke spansk, men tok bilde av skiltet fordi jeg skulle s\u00f8ke p\u00e5 navnet n\u00e5r jeg kom hjem.\u00a0\n\n\n\n  \nLes mer om rasen HER\u00a0og jeg fatter ikke at denne hunden var plassert i denne parken. Den hadde det langt i fra bra. Vet ikke hvorfor den var plassert der, men kan jo v\u00e6re p\u00e5 omplassering fordi noen ikke kunne ha den lenger. Min mening er at det var langt i fra den rette plassen og v\u00e6re p\u00e5.\u00a0\n\n  \nJeg er ikke tilhenger av dyreparker fordi dyr skal leve i frihet og ute i sitt rette milj\u00f8. Vi ble jo med f\u00f8lget v\u00e5rt siden vi hadde leid bil og at vi ville se mer av stedet vi var p\u00e5.\u00a0\n\n\n\n  \nSynd at jeg ikke kan snakke spansk for da har jeg forh\u00f8rt meg mer om denne hunden\\! Vil rett og slett gr\u00e5te n\u00e5r jeg ser p\u00e5 den\\!\u00a0\n\n  \nH\u00f8stminner er fine \u00e5 ta fram og erindre litt over mens vinterstormen raser utenfor huset. Jeg har ikke en gang utsikt for vinduene er dekket med sn\u00f8.\u00a0\n\n  \nMannen er ombord i b\u00e5ten, og jeg som hadde planer om en bytur i morgen. Kan hende jeg er innesn\u00f8dd. Det ser ikke bra ut.\u00a0\n\n  \nEt lite innlegg n\u00e5 i kveld, og det er snart leggetid. \u00a0\n\nVarm hilsen\u00a0\n\nfra Eva\n\nEva  kl. \n23.07  \n 14 kommentarer:        \n\n \n## torsdag 12. november 2015\n\n### Hverdagen er kommet\\!\n\nDet er nesten en uke siden vi kom hjem i fra Gran Canaria og Puerto Rico\\! Vi reiste 24 oktober om ettermiddagen, og dessverre var flyet forsinket siden det m\u00e5tte mellomlande p\u00e5 Gardemoen. Tror vi var framme halv ett p\u00e5 natten. Ble sent f\u00f8r man fant senga for vi oppdaget at det ikke var\u00a0aircondition i leiligheten og det var ganske varmt. Vinduet lot seg \u00e5pne og vi hadde med en liten bordvifte og fikk sove likevel.  \n\n  \nDet ble fjellturer, turer p\u00e5 strandpromenaden. To turer til dyreparkene. Den ene tok vi lokal buss til.\u00a0Palmitos Park finner du mer informasjon om\u00a0HER. Her fikk vi oppleve \u00f8rneshow og delfinshow\\! Fantastisk opplevelse selv om jeg egentlig ikke liker dyreparker siden jeg helst ser at dyr f\u00e5r leve i frihet. Denne turen anbefalte v\u00e5rt reisef\u00f8lge min bror og hans samboer. Vi hadde en fantastisk dag og heldigvis var det delvis overskyet og ikke fullt s\u00e5 varmt.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                                   |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                   Gul papeg\u00f8ye                                                    |\n\nDet var utrolig mye papeg\u00f8yer \u00e5 se, og denne synes jeg var riktig s\u00e5 s\u00f8t. Vi fikk tatt et bilde av oss med mange papeg\u00f8yer som vi hadde p\u00e5 skulderen, fingeren og i armkroken. Kostet noen euro men moro med et minne i fra en fin dag\\!\u00a0\n\n  \nJeg vet ikke hva som var best s\u00e5 var det faktisk delfinshowet. Virkelig en opplevelse. Har jo liksom bare sett det p\u00e5 fjernsyn. Rart \u00e5 sitte \u00e5 skue disse flotte dyrene og hvor godt de var dressert.\u00a0\n\n  \nHar du ikke v\u00e6rt i parken m\u00e5 du ta turen om du tar ferien til samme plass. Men det var utrolig masse folk, og s\u00e5nn etterhvert ble vi sultne. Det er liksom bare to spisesteder, og p\u00e5 den ene var det fullt. Den andre var full den ogs\u00e5, men det var plasser man kunne sitte s\u00e5 mat fikk man n\u00e5 inntatt. Veldig fint og flott og vandre rundt. Tok en del bilder p\u00e5 mobilen som jeg overhodet ikke f\u00e5r overf\u00f8rt til pc. Fra kamera lasta jeg opp over 400 bilder det er ikke akkurat sm\u00e5tterier.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                                 |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                      Ugle                                                       |\n\nDet \u00e5 ta bilder av ugler i sitt eget lille hus og med sollys var ikke den letteste jobben. Men dette var det eneste brukbare\\! Viser dere en liten knippe av det jeg har tatt. Har ikke g\u00e5tt gjennom alle og jeg f\u00e5r ta det noe senere n\u00e5r formen er blitt langt mye bedre. Ble syk for noen dager siden med vondt i magen og omgangssyke. N\u00e5 er det verste over men magen er fortsatt ikke helt god.\u00a0\n\n  \nTenkte og gi lyd i fra meg her og skal n\u00e5 stikke innom dere for \u00e5 oppdatere meg igjen, og det er p\u00e5 tide \u00e5 ta fatt p\u00e5 hverdagen igjen\\!\u00a0\n\n  \nVarm hilsen fra Eva\n\n  \n\n18.04  \n\n|             |  |\n| Reaksjoner: |  |\n\n 7 kommentarer:        \n\n## mandag 12. oktober 2015\n\n### Sette seg inn i speilrefleksens innstillinger.(F\u00e5r holde tunga beint i munnen\\!\\!)\n\nEne etter den andre publiserte at n\u00e5 var det hektisk aktivitet p\u00e5 himmelen av Nordlys. Mobilen og kompakten fanget det ikke. Jeg er ikke t\u00e5lmodig s\u00e5 jeg planla at n\u00e5 skulle jeg ta fram speilrefleksen. Som sagt s\u00e5 gjort. Batteriet m\u00e5tte lades, gamle bilder overf\u00f8res, og leitet meg tullete etter kabelen fra kamera til pc. Fant det til slutt. Takk og pris.  \n\n  \nI et d\u00f8gn leste jeg b\u00e5de Canon bladet, bruksanvisninger, og google. Man kan s\u00f8ke ogs\u00e5, takk og pris for en s\u00f8kemotor slik at jeg fikk en viss anelse om hvordan det skulle gj\u00f8res\\! Pr\u00f8ve og feile. Fredagskvelden under Norske talenter oppdaget jeg et fantastisk lys. P\u00e5 med kl\u00e6r, leite fram stativet og jeg endte nesten nede i fj\u00e6resteinene. Rotet bort fjernkontrollen, jeg m\u00e5 leite mer.\u00a0\n\n  \nNoen etterlyste feriebilder i fra Kreta, det meste er p\u00e5 mobilen og det har man ikke f\u00e5tt overf\u00f8rt enn\u00e5. Jeg tok ikke s\u00e5 mange, ikke sp\u00f8r meg om hvorfor. Skal f\u00e5 det delt slik at dere kan f\u00e5r se, men det er mest i fra hotellet. Vi var to ganger i sentrum. Disse bildene f\u00e5r komme litt senere.\u00a0\n\n  \n|                                                                                                  |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                             Nordlys                                              |\n\nIkke det beste resultatet, men som sagt det m\u00e5 nok mer \u00f8velse til f\u00f8r innstillingene sitter der dem skal. Da m\u00e5 det mye pugging til det er sikkert. Oppdaget at det var morsomt, og det var en spesiell opplevelse \u00e5 se dansen over himmelen. Magisk var det, en brusende f\u00f8lelse. N\u00e5 forst\u00e5r jeg hvorfor turistene g\u00e5r helt amok\\! Jeg er jo heldig, kan bare g\u00e5 rett over veien og ned i fj\u00e6resteinene. Skal nok flere ganger p\u00e5 jakt og da blir svigerinnen min med, og det er mye mer morsommere n\u00e5r man deler en bil, har gode kl\u00e6r, kaffe og noe \u00e5 bite i og kamera og alt det som h\u00f8rer med. Men da m\u00e5 vi vel sloss om de beste plassene sammen med de andre nordlysgale tenker jeg. D\u00e5rlig med parkering som det er\\!\n\n  \n\n\nEllers pugger jeg for harde livet og venter p\u00e5 at regnv\u00e6ret skal g\u00e5 over og nordlyset komme tilbake for dette gav mersmak.\u00a0\n\n  \n\u00d8nsker dere alle en fin uke og jeg skal vende tilbake til vaskingen siden det skal v\u00e6re en vennefest til helga og marulk st\u00e5r p\u00e5 menyen.\u00a0\n\n  \n\nVarm hilsen fra\u00a0\n\nEva\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5f672a8-76c8-46e1-92e4-797c0d308ae7"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/vanilla-sky/180978", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:19Z", "text": "# Vanilla Sky\n\nVaniljevodka er utvilsomt kommet for \u00e5 bli. Sv\u00e6rt mange setter pris p\u00e5 den s\u00f8dmefulle smakskarakter drinken f\u00e5r n\u00e5r en slik vodka inng\u00e5r i resepten. I denne Ukens drink er vaniljen ogs\u00e5 matchet opp mot ananas - en smakskombinasjon du bare m\u00e5 pr\u00f8ve ut\\!\n\n  - 27\\. aug. 2004 - 07:53\n\n\n**Her kan du s\u00f8ke i Ap\u00e9ritifs drinkbase** .\n\n## Vanilla Sky\n\n#### Ingredienser\n\n2 cl Cariel Vanilla Vodka\n\n2 cl Sourz Pineapple\n\nSprite eller 7-up\n\nIs\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nFyll et longdrinkglass med is og hell T\\&Q Cariel Vanilla Vodka og Sourz Pineapple.\n\nFyll opp med Sprite (eller 7-up) og garner med en ananasskive.\n\n#### Vurder oppskriften\n**Min Bartender**\n\nVisste du at du n\u00e5 kan legge alle dine gode drinkoppskrifter ut p\u00e5 nettet? I Ap\u00e9ritifs tjeneste; Min Bartender kan du opprette din egen profil der du samler alle de gode oppskriftene du har liggende i skap og skuffer hjemme. Har du tilgang p\u00e5 nett, ja da har du tilgang til dine oppskrifter - 24 timer i d\u00f8gnet - uansett hvor du befinner deg.\n\nHer kan du registrere deg som bruker av Min Bartender .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc6fb129-ea9e-421e-84ef-3f5136be8698"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-chitchat/50333-hd-formatkrigen-258.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:41Z", "text": "  -  HD formatkrigen.\n\n    > **LU:** *Why did Denon go with Blu-ray rather than HD DVD?*  \n    > **JT:** We decided to go Blu-ray because we found a partner that we can work with at this point in time quicker than we could to do HD DVD. We're not picking one format over the other \u2014 we want to make that very clear. We happen to have a partner that we've worked with for years, and they wanted to work with us first, and so it just was like a nice marriage. The door is wide open for HD DVD, and as many have said, the market's going to tell us where we need to go. In our particular instance, our goal is to have a true universal audio/video player. **All audio formats, including SACD and DVD-Audio, as well as HD DVD and Blu-ray video.** *(tklev: \\<sikler\\> Blir garantert ikke billig, men jeg hadde kj\u00f8pt den\\!)*  \n    >   \n    > **LU:** *So you would consider doing a combo player with Blu-ray and HD DVD?*  \n    > **JT:** That's probably our number one consideration at this point in time. They're just starting to come out from some of the major players \u2014 obviously, Samsung has introduced theirs. They'll be out this fall, while the LG player, you know, it's not a true HD DVD player \u2014 it's not a licensed HD DVD product. LG has to make their own logo, it doesn't display menus for movies, and all this other stuff. So Samsung's going to be the first true combo player. And hats off to them.\n    \n        \n    \n    -----\n\n2.   09-12-2007,\u00a018:59   \\#5142 \n    \n    Per Johnny\n    \n    >  Opprinnelig postet av **ARTY**\n    > \n    > \u00c6rlig talt s\u00e5 er ikke jeg helt klar p\u00e5 detaljene enn\u00e5, og det er vel ikke noen som er det, om de ikke er i den innerste BD sirklen.  \n    >   \n    > Men det ser jo unektlig ut som om spilleren lagrer alt fra spiller nr. til brukerm\u00f8nster. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re koder som begrenser din tilgang til noe av materialet p\u00e5 disken som bare kan \u00e5pnes hvis du betaler ekstra (tenk Divx).  \n    > Alt som spilleren lagrer av Info/brukerm\u00f8nster kan lastes ned til en server hvis spilleren kobles til internet. Bruksm\u00f8nsteret og navnet ditt og adresse fra n\u00e5r du kj\u00f8pte spillere lagres da i en server, og de som har tilgang p\u00e5 den informasjonen, vet hvem du er og hvor du bor og hvordan du bruker spilleren, uten at du vet at dette skjer, eller hva informasjonen brukes til. (tenk bigbrother) (samme grunn jeg aldri vil kj\u00f8pe en Dell PC).  \n    >   \n    > Dette er den ene siden. N\u00e5r vi vet hvor ofte slike software/hardware konstellasjoner kr\u00e6sjer s\u00e5 kan det hende at det er du som sitter med beskyldningene og ansvaret for hvorfor dette skjedde og ansvarsfraskrivelse fra produsenten.  \n    >   \n    > Best \u00e5 passe p\u00e5 BD spillern sin s\u00e5 ikke en kompis som har v\u00e6rt i Asia og glemt \u00e5 nevne at disken han har med er en piratdisk. Plutselig st\u00e5r FBI p\u00e5 d\u00f8ren.  \n    >   \n    > EDIT:  \n    > I tillegg ser det ut som om spilleren p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan merke disken med spillerens ID.\n    > \n    > Det var jo mye prat rundt AACS og samme problemstillinger f\u00f8r vi viste omtrent hva det gj\u00f8r. Hva BD+ inneb\u00e6rer vet vi ikke p\u00e5 dette tidspunkt, annet at det legger til ett extra lag med beskyttelse, noe som likes\u00e5 godt kan h\u00e5ndteres i Virtual Memory i hardwaren, uten at det gj\u00f8r noe med hverken FW eller internet-kobling. S\u00e5lenge 'krigen' foreg\u00e5r s\u00e5 t\u00f8r de ikke gj\u00f8re noen 'inngrep', hverken med AACS eller BD+. Hvormye sikrere det blir med BD+ vet vi heller ikke, men at det krever ytterligere arbeid for \u00e5 omg\u00e5s er det eneste vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5.\n    \n        \n    \n    -----\n\n3.   09-12-2007,\u00a019:11   \\#5143 \n    \n    trondmm\n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > S\u00e5 hvis jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 hva BD+ gj\u00f8r.  \n    >   \n    > N\u00e5r man spiller av en film med BD+, s\u00e5 legger den p\u00e5 informasjon i filmen n\u00e5r den sendes ut p\u00e5 HDMI, med info om min spiller.  \n    >   \n    > S\u00e5 hvis jeg lager en kopi, s\u00e5 vil man kunne spore den tilbake til hvilke maskin som man brukte til \u00e5 kopiere?\n    > \n    > Det ser ut til \u00e5 v\u00e6re konseptet, ja.  \n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > \n    > H\u00f8res greit nok ut det for oss som er lovlydige.\n    > \n    > Hva om du selger spilleren din til en som kopierer som en gal, da?\n    \n        \n    \n    -----\n\n4.   09-12-2007,\u00a019:18   \\#5144 \n    \n    Per Johnny\n    \n    > Paramount har f\u00e5tt med lossless-lyd p\u00e5 denne. :-D H\u00e5per den er bra.\n    \n    \n    -----\n\n5.   09-12-2007,\u00a019:26   \\#5145 \n    \n    Per Johnny\n    \n    -----\n\n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > Det var jo mye prat rundt AACS og samme problemstillinger f\u00f8r vi viste omtrent hva det gj\u00f8r. Hva BD+ inneb\u00e6rer vet vi ikke p\u00e5 dette tidspunkt, annet at det legger til ett extra lag med beskyttelse, noe som likes\u00e5 godt kan h\u00e5ndteres i Virtual Memory i hardwaren, uten at det gj\u00f8r noe med hverken FW eller internet-kobling. S\u00e5lenge 'krigen' foreg\u00e5r s\u00e5 t\u00f8r de ikke gj\u00f8re noen 'inngrep', hverken med AACS eller BD+. Hvormye sikrere det blir med BD+ vet vi heller ikke, men at det krever ytterligere arbeid for \u00e5 omg\u00e5s er det eneste vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5.\n    > \n    -----\n\n8.   09-12-2007,\u00a019:46   \\#5148 \n    \n    Per Johnny\n    \n    > Joda, leste dette, men dette snakker om ting som er mulige, og ikke hvordan BD+ blir implementert i BD software.  \n    >   \n    > Selv ikke 'on the fly watermarking' er noe spesiell trussel, det blir jo ikke lagret noe sted eller sendt noen sted.  \n    >   \n    > De vil jo drepe seg selv ved \u00e5 gj\u00f8re noe som b\u00e5de gj\u00f8r ting mer forbrukerfiendtlig og eventuelt gj\u00f8r ting som vi forbrukere ikke liker.  \n    >   \n    > Mitt poeng er at BD+ strengt tatt ogs\u00e5 kan fungere som AACS idag som ett ekstra lag med beskyttelse.  \n    >   \n    > Men s\u00e5 lenge vi ikke vet helt hva det inneb\u00e6rer, s\u00e5 vil mange '\u00f8nske' at det er 'djevelen' selv.  \n    >   \n    > Vi kan spekulere i alle retninger f\u00f8r vi vet niv\u00e5et av dette.\n    \n        \n    \n    -----\n\n9.   09-12-2007,\u00a019:49   \\#5149 \n    \n    trondmm\n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > \n    > Har pr\u00f8vde \u00e5 lese mye om dette, men er det noen som bekrefter dette?\n    > \n    > Bekrefter hva? Du mener vel ikke at Amir lyver om hva Thomson har demonstrert p\u00e5 en konferanse?  \n    >   \n    > Det er ikke meningen \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette er slik kopibeskyttelsen vil bli p\u00e5 filmer med BD+. BD+ kan v\u00e6re forskjellig fra film til film. Det er nesten hele poenget med BD+, for \u00e5 gj\u00f8re det bortimot umulig \u00e5 cracke.  \n    >   \n    > Poenget var bare at n\u00e5 har Thomson demonstrert at det g\u00e5r an \u00e5 bruke BD+ til \u00e5 legge inn et vannmerke i videostr\u00f8mmen. Vannmerket kan inneholde hva som helst av informasjon som er tilgjengelig for BD+-programmet, hvilket tydeligvis inkluderer spillerens serienummer.  \n    >   \n    > Om noen studioer faktisk vil gj\u00f8re dette, eller for den saks skyld benytte seg av en USB-dongle, som Thomson ogs\u00e5 demonstrerte, det gjenst\u00e5r \u00e5 se.  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > \n    > Informasjon om spiller eller enheter f\u00f8lger jo alle enheter som bruker HDMI med HDCP.\n    > \n    > Joa, men hva med komponentutgangene?\n    \n        \n    \n    -----\n\n10.  09-12-2007,\u00a020:00   \\#5150 \n    \n    Per Johnny\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > Hvor har jeg sagt at han lyver?\n    > \n    > Vel, n\u00e5r du ber om en bekreftelse p\u00e5 at Thomson har demonstrert dette, s\u00e5 h\u00f8res det veldig ut som om du antyder demonstrasjonen ikke har funnet sted. Ergo at Amir lyver.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > Thomsom har demostrert hva de kan utrette\\! Sende vannmerket informasjon ut p\u00e5 HDMI utgangen.\n    > \n    > Hvor st\u00e5r det noe om HDMI? S\u00e5 vidt jeg har skj\u00f8nt, s\u00e5 kommer BD+ inn i bildet direkte etter dekomprimering av videostr\u00f8mmen. Hvis det inkluderes et vannmerke, s\u00e5 gj\u00f8res dette f\u00f8r videostr\u00f8mmen g\u00e5r til resten av videokretsene. Mao vil det v\u00e6re tilstede selv i komposittutgangen.  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > Kan du svare p\u00e5 hvordan BD+ blir implementert og brukt p\u00e5 BD media?\n    > \n    > Skal vi se... Har jeg ikke sagt noe om dette, mon tro?  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **trondmm**\n    > \n    > Om noen studioer faktisk vil gj\u00f8re dette, eller for den saks skyld benytte seg av en USB-dongle, som Thomson ogs\u00e5 demonstrerte, det gjenst\u00e5r \u00e5 se.\n    > \n    > (Oversettelse: Jeg har ikke filla peiling p\u00e5 hvordan BD+ vil se ut i praksis p\u00e5 fremtidige BD-utgivelser.)  \n    >   \n    > For \u00f8vrig har jeg aldri pr\u00f8vd \u00e5 gi inntrykk av at jeg vet noe om hvordan studioene vil bruke BD+ (eller om de i det hele tatt vil bruke BD+).\n    \n        \n    \n    -----\n\n14.  09-12-2007,\u00a021:41   \\#5154 \n    \n    > De registrerer jo ikke serienummeret n\u00e5r de selger deg spilleren tror jeg. Men hvis du har solgt spilleren, og de dukker opp p\u00e5 d\u00f8ra, s\u00e5 m\u00e5 de jo finne beviser for at det er du som driver \u00e5 kopierer. Ville ha uansett kompis ha sent purken ettern   \n    >   \n    > Det med komponent utgangen. Med BD+, s\u00e5 trengs ikke det. Hvis de setter inn HDCP samtidig p\u00e5 disken, s\u00e5 blir komponent utgangen degradert. Den f\u00e5r ikke sendt ut HD bilde, men degraderes til DVD kvalitet. Mener det var det HDCP gjorde hvis man brukte noe annet enn HDMI.  \n    >   \n    > BD+ m\u00e5 jo ogs\u00e5 fungere mot dagens BD spillere som ikke har nett tilgang. S\u00e5 det h\u00f8res mest ut som at de legger inn en gode i signalet som sendes ut av spilleren. Ett vannmerke som da blir lagt inn hvis man bruker denne utstr\u00f8mmen til \u00e5 lage en kopi.  \n    >   \n    > Hvis de bruker BD+ for \u00e5 selge ting over nett, s\u00e5 f\u00e5r de ikke en krone av meg, da holder jeg meg til filmen. Jeg betaler for den 1 gang, og ikke mer. Er det en god film, s\u00e5 kan det jo hende jeg kj\u00f8per den igjen hvis det kommer en ny og meget forbedret utgave, men \u00e5 betale mer for en og samme utgave blir ikke aktuelt. Men om ekstra matrialet skulle v\u00e6re Meryl Streep i hardporno, da... \n    \n        \n    \n    -----\n\n15.  09-12-2007,\u00a021:46   \\#5155 \n    \n    > Her er litt mer forklaring fra Amir om Watermarking:  \n    > Originally Posted by amirm  \n    > I think there is some confusion here  . **Watermark is not at issue. What message you embed in it, is.** Put another way, a watermark is a container like a MS Word document. What words you put in it, is the question at hand.  \n    >   \n    > AACS for example says that if the message contained in the audio watermark says it is a theatrical presentation, then the player must not play it. Nothing in usage of that mark points the finger at you, the user.  \n    >   \n    > The demonstration of BD+ by Thomson on Samsung player used the container to put in the model and serial number of the player as it played. Yes, they could choose to use our watermark algorithm instead of their own. But that is just the container and not the issue. The issue is that BD+ is being used to implement things that are not governed by the spec.  \n    >   \n    > \n    > Microsoft is deeply embedded in the drm and copyright protection market so I really have to take these comments from you with a grain of salt (sorry for that).\n    > \n    > Well you are welcome to use such broad brush but that is only going to lead to misunderstanding .  \n    > The only technology we are behind in this space is AACS which is an open spec for all to examine. That is it. Nothing else from Microsoft is in the copy protection for these technologies. So saying we have business elsewhere is immaterial to topic at hand.  \n    >   \n    > \n    > To be clear I do not have a problem with these watermarks as long as they are not visible or audible.\n    > \n    > You don't? Many people hated Divx and it also did exactly what Thomson showed. It would take your user id and embed it in the audio as a watermark as you played the content. Where you in favor of that system if it were not audible?  \n    > \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_  \n\n16.  09-12-2007,\u00a022:29   \\#5156 \n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > \n    > De registrerer jo ikke serienummeret n\u00e5r de selger deg spilleren tror jeg. Men hvis du har solgt spilleren, og de dukker opp p\u00e5 d\u00f8ra, s\u00e5 m\u00e5 de jo finne beviser for at det er du som driver \u00e5 kopierer. Ville ha uansett kompis ha sent purken ettern \n    > \n    > Joa, men alle kan alltids si: \"Sorry, men den spillern kvitta jeg meg med for leeenge siden\". Det skal nok *litt* mer til for at de gir seg. Dermed kan du risikere at det blir rettssak av det hele. De kan tross alt bevise at kopiene er laget med spilleren du kj\u00f8pte. Det er verre for deg \u00e5 bevise at du har solgt eller gitt den bort.  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > \n    > Det med komponent utgangen. Med BD+, s\u00e5 trengs ikke det. Hvis de setter inn HDCP samtidig p\u00e5 disken, s\u00e5 blir komponent utgangen degradert. Den f\u00e5r ikke sendt ut HD bilde, men degraderes til DVD kvalitet. Mener det var det HDCP gjorde hvis man brukte noe annet enn HDMI.\n    > \n    > Akkurat dette trengs det ikke BD+ til. Dette er en funksjon i AACS, s\u00e5 dette kan man ogs\u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 HD DVD. Filmselskapene har lovet \u00e5 la v\u00e6re frem til 2010, eller noe s\u00e5nt (google etter \"analog sunset\", for mer info).  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > \n    > BD+ m\u00e5 jo ogs\u00e5 fungere mot dagens BD spillere som ikke har nett tilgang. S\u00e5 det h\u00f8res mest ut som at de legger inn en gode i signalet som sendes ut av spilleren. Ett vannmerke som da blir lagt inn hvis man bruker denne utstr\u00f8mmen til \u00e5 lage en kopi.\n    > \n    > Joda, men der kan USB-donglen de Thomson demostrerte komme til nytte. Hvis man f\u00f8rst lager et BD+-program som krever en USB-dongle, s\u00e5 er det ikke veldig vanskelig \u00e5 lage et system der du m\u00e5 oppdatere donglen fra en vanlig PC, ved \u00e5 laste ned oppdaterte n\u00f8kler eller noe s\u00e5nt.  \n    >   \n    > Men, akkurat dette tviler jeg p\u00e5 vil v\u00e6re aktuelt p\u00e5 vanlige filmer. Ingen filmselskaper er dumme/paranoide nok til \u00e5 lage et system som gj\u00f8r det s\u00e5 upraktisk \u00e5 se filmen. Derimot tror jeg nok de kan finne p\u00e5 \u00e5 bruke noe s\u00e5nt som dette n\u00e5r de deler ut Oscar-screenere, f.eks.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > \n    > Hvis de bruker BD+ for \u00e5 selge ting over nett, s\u00e5 f\u00e5r de ikke en krone av meg, da holder jeg meg til filmen. Jeg betaler for den 1 gang, og ikke mer.\n    > \n    > Jeg tror ikke dette vil v\u00e6re s\u00e6rlig aktuelt heller. Men for all del, Disney har aldri v\u00e6rt helt fortolig med at kundene kan se filmene deres om og om og om og om igjen etter bare \u00e5 ha betalt for den en gang.\n    \n        \n    \n    -----\n\n17.  09-13-2007,\u00a000:02   \\#5157 \n    \n    AndersT2\n    >  Opprinnelig postet av **ARTY**\n    > Warner Remains Loyal To Dual HD Formats - 9/12/2007 10:31:00 AM - TWICE  \n    > :\n    > Ikke akuratt noe store ting der. Warner holder seg \"bi-fil\" inntil det forandrer seg. Med andre ord, de kan vippe hvilken som helst vei, n\u00e5r som helst, bare det rette tilbudet kommer.  \n    >   \n    > Han nevnte ogs\u00e5 at de heller ikke vil si nei til inntektene fra ett format, selv om det l\u00e5 en del under.  \n    >   \n    > For meg virket hele intervjuet som at Warner egentlig ikke har bestemt seg for noe. De tar gjerne begge deler, til de f\u00e5r det riktige tilbudet, eller en av formatene vinner.\n    \n        \n    \n    -----\n\n18.  09-13-2007,\u00a000:25   \\#5158 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **AndersT2**\n    > For meg virket hele intervjuet som at Warner egentlig ikke har bestemt seg for noe. De tar gjerne begge deler, til de f\u00e5r det riktige tilbudet, eller en av formatene vinner.\n    > \n    > Det som kanskje overrasket meg litt med det intervjuet var at han faktisk sa ganske tydelig at Q4-tallene kunne bli avgj\u00f8rende for hva slags format de satser p\u00e5. De la ogs\u00e5 veldig mye av ansvaret over p\u00e5 Toshiba for \u00e5 f\u00e5 nok spillere ut p\u00e5 markedet (les: dumpe dem til lave priser). Jeg tolket iallefall artikkelen den veien at HD DVD har kniven p\u00e5 strupen, og dersom de ikke klarer \u00e5 opprettholde/forbedre balansen i forhold til Blu-Ray s\u00e5 kunne de vurdere \u00e5 g\u00e5 kutte ut det formatet.. (Litt satt p\u00e5 spissen.)\n    \n        \n    \n    -----\n\n19.  09-13-2007,\u00a000:57   \\#5159 \n    \n    Skyline GT-R\n    \n     Newcomer  \n    > TWICE: How are you finding HD disc sales so far?  \n    > Sanders: \"We have 60 titles released in Blu-ray already and we will be cranking that up further. We are just thrilled at how well they've been doing. Our top seller to date has been \"300,\" and before that it was \"Planet Earth,\" and before that was \"The Departed.\" We have had the top-selling HD title since we released \"The Departed\" at the Oscars.  \n    > \n    > Hmm, jeg tolker utsagnet til Sanders som om Sanders mener at det kun er BD som er skikkelig HD   \n    > Han nevner jo ikke HD DVD med ett ord i akkurat dette sp\u00f8rsm\u00e5let, det virker utvilsomt som han er langt mer forn\u00f8yd med salget p\u00e5 BD enn p\u00e5 HD DVD, satt litt p\u00e5 spissen. N\u00e5 har vel BD solgt bedre enn HD DVD hos Warner, s\u00e5 det er ikke s\u00e5 rart egentlig. (Jada jeg er klar over at han kommenterer HD DVD salget lengre oppe i intervjuet, Planet Earth)  \n    > Det virker bare p\u00e5 meg som han holder en knapp p\u00e5 BD.  \n    >   \n    > Som ogs\u00e5 Tklev p\u00e5peker i posten over meg, s\u00e5 kan det virke som om Q4 blir avgj\u00f8rende for hva Warner kommer til \u00e5 satste p\u00e5.\n    \n        \n    \n    -----\n\n20.  09-13-2007,\u00a001:57   \\#5160 \n    \n    > The good news is that the 51GB discs should play in all HD DVD players currently on the market. We discussed this with James Armour from Toshiba's optical storage division at CeBIT this year, and were told that although the third layer would be harder to read, and generate more data errors, the player's error correction should be able to fix these problems without picture and sound problems.\n    > \n    > Men, jeg er fortsatt litt skeptisk. Hvis sitatet stammer fra mars i \u00e5r, s\u00e5 er det ikke sikkert det er s\u00e5 mye verdt. H\u00f8res ogs\u00e5 ut som om man f\u00e5r ganske liten feilmargin p\u00e5 platene... Vel, vel, vi f\u00e5r vel vente enda litt til for de endelige resultatene.\n    \n        \n    \n    -----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19fd5a07-3240-4e50-b77f-b96d7ec0cb6f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/alghero/alghero-city-hotel-64010/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:58Z", "text": "**Alghero City Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Alghero, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Alghero, er Alghero City Hotel kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Stadio Mariotti. Det har en beliggenhet kun 20 minutter med bil unna Fertilia lufthavn, flyplasstransport er ogs\u00e5 tilgjengelig.  \n  \nDette stilige hotellet midt i Alghero tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet ekspress inn- og utsjekking, portner og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. I tillegg tilbyr hotellet bagasjeoppbevaring, safe og skranke for leiebil.  \n  \nDe lyse og romslige rommene ved Alghero City Hotel byr p\u00e5 et eget bad, en minibar og en flatskjerm-TV. De har alle oppvarming og en telefon.  \n  \nAlghero City Hotel har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Reisende som \u00f8nsker \u00e5 spise ute, kan velge og vrake blant tallrike restauranter og barer i omr\u00e5det som serverer et bredt utvalg matretter.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\nRestaurant, Bar/salong, Klimaanlegg, Minibar, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nPortvakt, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Ekspress innsjekking/utsjekking\n\n**Parkering**\nParkering, Flyplasstransport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56934839-beb3-4a56-87d1-94df680ea962"}
+{"url": "http://litentanketank.blogspot.com/2008_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:56Z", "text": "...om mat, b\u00f8ker, havet og hverdagen\n\n## torsdag 9. oktober 2008\n\n### Akademias lausunger\n\nRundt 40% av de vitenskapelig ansatte i Norge er midlertidig tilsatt. Gjennomsnittssalderen f\u00f8r en norsk forsker f\u00e5r seg fast stilling er langt opp i 40-\u00e5rene, noe som for sv\u00e6rt mange inneb\u00e6rer minst et ti\u00e5r med ymse mer eller mindre lovlige midlertidige tilsettinger, prosjektarbeider, l\u00f8sarbeid med og uten kontrakt, lappeteppefinansiering fra to-tre-fire forskjellige kilder for \u00e5 ha inntekt kanskje et halvt \u00e5r framover f\u00f8r en igjen m\u00e5 ut med lua i h\u00e5nda og tigge om penger for \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 jobbe. At en f\u00f8rst f\u00e5r fast jobb og den tryggheten dette gir n\u00e5r en er over reproduktiv alder, er heller ikke direkte gunstig.  \n  \nI l\u00f8pet av de neste ti \u00e5rene, kan 40% av norske forskere g\u00e5 av med pensjon. Regnestykket burde dermed p\u00e5 papiret kunne g\u00e5 opp - la de 40 prosentene midlertidige erstatte de som g\u00e5r av med pensjon. Men slik fungerer det ikke. Ikke engang i n\u00e6rheten. For \u00e5 spare penger lar institusjonene gjerne v\u00e6re \u00e5 ansette nye n\u00e5r noen g\u00e5r av med pensjon. De har jo uansett nok av midlertidige som gjerne tar i et tak og som det er mye mer behagelige \u00e5 forholde seg til. Uforpliktende.  \n  \nForskjellen er stor innen de forskjellige fagomr\u00e5dene. Mens de fleste humanister kjenner seg igjen i situasjonsbeskrivelsen over, sliter realfagene med \u00e5 rekruttere folk. P\u00e5 H\u00f8gskolen i Bergen har det st\u00e5tt ledig stillinger p\u00e5 ingeni\u00f8rutdanningen i flere \u00e5r. De f\u00e5r ikke kvalifiserte s\u00f8kere. For hvem gidder vel \u00e5 jobbe under arbeidsforholdene i akademia n\u00e5r en kan f\u00e5 mye bedre betalte jobber i n\u00e6rinsglivet? Det er bra med h\u00f8y kompetanse i n\u00e6ringslivet, men den m\u00e5 ikke utarme de som faktisk utdanner disse kompetente medarbeiderne.  \n  \nRegjeringen lovet lenge \u00e5 legge fram en egen rekrutteringsmelding. Den skulle si noe om hvordan Norge skulle l\u00f8se rekrutteringsutfordringene innen forskningen. Hvordan legge til rette for en ny verdiskaping uavhengig av oljen, hvordan bygge Norge som kunnskapsnasjon, hvordan erstatte de som g\u00e5r av og gj\u00f8re det mulig for dem som kommer etter \u00e5 ta del i denne angivelig \u00f8nskede verdiskapingen.  \n  \nEtter flere utsettelser, begravde regjeringen den angivelig ferdigskrevne rekrutteringsmeldingen i en skuff med forklaringer som var s\u00e5 flaue og ulne at jeg snaut nok husker hvilken unnskyldning de brukte.  \n  \nN\u00e5 er de akademiske lausungene lei. S\u00e5 lei at de tar skjeen i egen h\u00e5nd og skriver meldingen selv. De gj\u00f8r den jobben regjeringen ikke selv klarte. St\u00f8tt opp under lausungenes opprop og kom med innspill til meldingen deres her.\n\n Tenkt og tastet av  \n\nElisabeth  kl. \n\n13.06    Ingen kommentarer:   Linker til dette innlegget      \n\n## s\u00f8ndag 5. oktober 2008\n\n### Vicky Cristina Barcelona\n\nVicky Cristina Barcelona er Woody Allens siste film med norsk premiere denne helga. Den handler om to sv\u00e6rt forskjellige amerikanske venninner som tilbringer sommeren i Barcelona og deres m\u00f8te med en spansk kunstmaler og etter hvert hans ekskone.  \n  \nFilmen er umiskjennelig Allensk med nydelig timing, underfundig humor og tette dialoger uten at den tipper over i det masete nevrotiske. At han selv ikke spiller i filmen er et pluss i s\u00e5 m\u00e5te. Han er en fantastisk regiss\u00f8r, men har i utgangspunktet \u00e9n karakter p\u00e5 sitt repertoar som skuespiller, og det er en rolle som fort blir for dominerende i forhold til det han ellers er s\u00e5 fantastisk flink til \u00e5 f\u00e5 fram som regiss\u00f8r.  \n  \nDette er hans tredje film med Scarlett Johanson, og det sies at hun er hans nye muse. Hun kler virkelig Allens lidenskap og uttrykk, og jeg h\u00e5per at vi f\u00e5r se henne i flere av hans filmer framover. Denne filmens store stjerne er imidlertid uten tvil Penelope Cruz. Hun spiller p\u00e5 fullt register fra villt temperament til varme og sensualitet p\u00e5 en m\u00e5te jeg aldri har sett fra hennes side. S\u00e5 er hun alts\u00e5 ikke bare h\u00e5r- og klesmodell.  \n  \nJavier Bardem, som spiller kunstmaleren, er et nytt og p\u00e5 alle m\u00e5ter hyggelig bekjentskap, men dette er uten tvil de kvinnelige rolleinnehaverenes film.  \n  \nOm en liker Woody Allen, er denne filmen et must. Om en ikke liker han, er dette en film en likevel b\u00f8r vurdere \u00e5 gi en sjanse.  \n\n\n\n Tenkt og tastet av  \n\nElisabeth  kl. \n\n\n\n  - Elisabeth  \n    Urbanisert bondetuppe og halvstudert r\u00f8ver med katt, kajakk, dr\u00f8mmejobb og barn. Kronisk munndiar\u00e9, sosial og med en utpreget evne til \u00e5 tr\u00e5 varsomt i salaten med begge beina. Skriver mest om mat, men ogs\u00e5 om b\u00f8ker, byen, havet og annet som ligger p\u00e5 hjertet.\n\n## 366 dager - 366 bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cf41c79-e817-4fa2-90bc-67fd697600e5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Redningsaksjon-i-Isdalen-224226b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:09Z", "text": "  - \n    \n      \n    LETER: Luftambulansen har lokalisert en mann og en hund som st\u00e5r fast i fjellsiden i Isdalen. **FOTO: MARTE SIVERTSEN**\n\n# Redningsaksjon i Isdalen\n\nTurg\u00e5er og hund reddet fra fjellsiden.\n\nDyveke Nilssen,\n\n24.apr.2011 18:42\n\nPolitiet fikk melding klokken 15.15 s\u00f8ndag ettermiddag om en hund som sto og bjeffet i Isdalen ved Svartediket.\n\n\u2014 Hunden har bjeffet i flere timer. Det kan v\u00e6re at den har g\u00e5tt seg fast, eller s\u00e5 er det noe galt med eieren, sier operasjonsleder Terje Hilland i Hordaland politidistrikt.\n\nEn hundepatrulje ble sendt til stedet. De h\u00f8rte hunden og observerte en person som sto fast i fjellsiden.\n\nIf\u00f8lge en tipser i omr\u00e5det sto mannen p\u00e5 en kant ved en foss.\n\nLuftambulansen ble sendt for \u00e5 lokalisere hunden og personen, og senere ble brannvesenets spesialklatregruppe sendt for \u00e5 hjelpe.\n\nKlokken 17.30 var b\u00e5de hunden og personen trygt fraktet ned. Mannen var ikke hundens eier, men redningsaksjonen er n\u00e5 avsluttet.\n\n\u2014 Mannen hadde klatret opp i fjellsiden fordi han h\u00f8rte hunden og trodde noen trengte hjelp. Det ble litt bratt for ham p\u00e5 vei ned, sier Hilland.\n\n\u2014 Vi har s\u00f8kt i omr\u00e5det og det er ingenting som tyder p\u00e5 at det er noen andre der.\n\nDen spreke turg\u00e5eren i 60-\u00e5rene skal ikke v\u00e6re skadet, men politiet opplyser at hunden har brukket en fot og er levert til G\u00e5rden Dyreklinikk p\u00e5 Storetveit. Der blir den gjenforent med eieren sin senere i kveld.\n\n\u2014 Hunden ble meldt savnet akkurat da den var p\u00e5 vei ned fra fjellet. Den skal ha stukket av fra Fl\u00f8yen-omr\u00e5det og eier skal hente den, sier operasjonslederen.\n\n\n\nKLATREGRUPPE: Brannvesenets klatregruppe er p\u00e5 vei i luftambulansen for \u00e5 redde en person og en hund som sitter fast i fjellsiden i Isdalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e460034-ecf3-4898-b259-6d14221e5aea"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Venstre-drar-til-Sellafield-126788b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:39Z", "text": "# Venstre drar til Sellafield\n\nAtomanlegget Sellafield m\u00e5 f\u00e5 pengehjelp fra Norge til \u00e5 fjerne de radioaktive utslippene, mener Gunnar Kvassheim i Venstre.\n\nOppdatert: 03.sep.2001 06:53\n\nPublisert: 03.sep.2001 06:53\n\nAsgeir Lode\n\n  \nI morgen er han og andre Venstre-folk p\u00e5 plass i Sellafield. Der skal de m\u00f8te ledelsen ved det beryktede atomanlegget ved Irskesj\u00f8en.\n\nRadioaktiv technetium kan spores langs hele norskekysten og like opp i Barentshavet. Utslippene er en trussel mot viktige deler av fiskeri og oppdrettsn\u00e6ringen i Norge. Vi kan ikke la Sellafield-anlegget f\u00e5 fortsette med disse utslippene, sier parlamentarisk f\u00f8rer for Venstre, Gunnar Kvassheim til Aftenbladet.\n\nP\u00e5 m\u00f8tet med ledelsen vil Venstre foresl\u00e5 at det jobbes politisk for \u00e5 f\u00e5 norske myndigheter til \u00e5 forskuttere de pengene som trengs for \u00e5 fjerne utslippene av radioaktivt technetium, sier Kvassheim.\n\nHvis ikke britiske myndigheter eller atomanlegget selv ser seg r\u00e5d til \u00e5 ta disse kostnadene n\u00e5, m\u00e5 vi inn med hjelp.\n\nHvorfor skulle vi ikke gj\u00f8re det, n\u00e5r vi kan lage bistandsprogram for \u00e5 sikre oss mot radioaktive utslipp fra Russland? sier Kvassheim.\n\nVenstre-befaringen til atomanlegget Sellafield kommer p\u00e5 toppen av initiativet som regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg har tatt i sommer.\n\nStatsministeren har nylig sendt et brev til statsminister Tony Blair.\n\nI brevet peker Stoltenberg p\u00e5 at britiske myndigheter m\u00e5 p\u00e5legge atomanlegget Sellafield \u00e5 redusere de radioaktive utslippene, slik at de ikke utgj\u00f8r noen trussel mot norske fiskeriinteresser og norsk oppdrettsn\u00e6ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c6642e5-42a7-4110-8db0-d26a882c61e8"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Syltet-l%F8k", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:52Z", "text": "#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 54,87** Kcal  \n**Protein 0,96** g  \n**Fett 0,37** g  \n**Karbo 11,19** g  \n**Pris 5**.- kr \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 54,87** Kcal  \n**Protein 0,96** g  \n**Fett 0,37** g  \n**Karbo 11,19** g  \n**Pris 5**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nForvell l\u0159ken et par minutter i kokende vann. Skyll den i kaldt vann og klem den ut av skallet.  \n  \nLegg l\u0159ken i sterkt saltet vann i ca 2 timer, hell bort vannet.  \n  \nKok l\u0159ken i usaltet vann til den blir m\u0159r og klar. Ta den opp med en hullsleiv og legg den i sylteglass.  \n  \nKnyt krydderet til laken inn i en pose av gas og kok den opp sammen med eddik og sukker, skum godt. Ta opp krydderposen og legg den til side. Avkj\u0159l laken helt. Hell den over l\u0159ken og sett lokk p\u013a glassene. La dem st\u013a i 12 timer.  \n  \nSil laken og kok den opp igjen med krydderposen, skum godt og avkj\u0159l. Hell den over l\u0159ken og sett lokk p\u013a eller bind over glassene.  \n  \nL\u0159ken er ferdig etter 2-3 dager.  \n  \n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Hermetisering  \n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Matoppskrift.no  \nOppskriften har hatt ** 9402** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 2 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2003-04-28   \n(Intern: 9471)  \n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06ef8b99-43d9-4e50-b382-a269da3569d3"}
+{"url": "http://huset-ilia.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:34Z", "text": "## onsdag 6. juni 2012\n\n### Vi jubler for sandkasse\n\nVi har endelig f\u00e5tt oss sandkasse, \u00e5 gjett om det var 2 som ble hoppende glad:)  \n  \n\n\n\n  \nOg v\u00e6ret har snudd litt de siste dagene, da er det skikkelig kos \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re litt ute, slipper \u00e5 pakke p\u00e5 masse kl\u00e6r.  \n  \n\n\n\n  \nKlisse med sand er jo deilig da,hihi  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \ndet skjer mye i utviklinga til disse sm\u00e5 for tia, synes de har blitt litt stor unger, vil klare mer selv og ikke minst skj\u00f8nner de utrolig mye. Jeg koser meg virkelig om dagen, er liksom med \u00e5 oppdager ting p\u00e5 nytt jeg ogs\u00e5.  \n  \n\n\n\n  \nM\u00e5tte le litt for meg selv i g\u00e5r, da den ene fr\u00f8kna drev \u00e5 lekte med dokka, spurte jeg om vi skulle skifte p\u00e5 rompa til dokka ogs\u00e5, s\u00e5 da m\u00e5tte ho p\u00e5 stellebordet, mamma hadde p\u00e5 bleie mens lille fr\u00f8kna satt ivrig \u00e5 fulgte med om det ble rett,hihi. s\u00f8tt:)  \nHar ogs\u00e5 f\u00e5tt satt opp lekestativ, s\u00e5 n\u00e5 skal vi ikke kjede oss ivertfall:) og i morgen kommer forh\u00e5pentlig papps\\`n hjem fra jobb, bare han kommer seg gjennom sikkerhetskontroll p\u00e5 flyplassen, sattser p\u00e5 at streiken er over til da.  \n  \nHa en fin uke videre  \n  \n\n\n\n03.56    1 kommentar:        \n\n Etiketter: Hverdagsliv, Tvillingene, Ute, V\u00e5r \n## fredag 1. juni 2012\n\nSiden vinteren kom tilbake her har arbeidslysten og kreativiteten sunket til bunns, f\u00f8sh, vi vil ha sommer og sol. Men kan jo vise noen flere bilder av det nye soverommet v\u00e5rt.  \n  \n\n\n\nSengegavlen vi laga har jeg jo vist f\u00f8r da, men tar det med igjen for jeg bare digger den, bryter opp det ellers lyse og lette rommet.  \n  \n\n\n\n  \nP\u00e5 nattbordet har jeg noen gamle b\u00f8ker og har alltid dr\u00f8mt om ha friske roser ved senga, endelig har jeg s\u00e5ppas fint soverom at jeg kan unne meg det:)  \n  \n\n\n\n  \n\n\n\n  \nEn gammel kommode som er ny mala er det ensete m\u00f8belet utenom senga, dette rommet skal ikke bli overfylt\\!  \n  \n\n\n\n  \nHer har den hjemme snekra vasen min f\u00e5tt plass  \n  \n\n\n\n  \nsammen med ei lykt. Vi er ivertfall forn\u00f8yd med rommet, og ikke minst endelig \u00e5 f\u00e5 sove hele natta. Tvillingene har ogs\u00e5 blitt mye roligere etter de fikk hvert sitt rom, kanskje ikke s\u00e5 lurt \u00e5 skryte for mye, men de kan faktisk sove helt til i 9 tia. Mange dager jeg har vekket p\u00e5 de for at dagen ikke skal bli helt borte for oss, hihi luksus kan man si:)  \n  \n\u00d8nsker alle ei GOD HELG :)  \n  \n\n\n\n Lagt inn av  \n.  kl. \n\n13.06    1 kommentar:        \n\n## onsdag 30. mai 2012\n\nEtter en fantastisk fin pinse helg har vi n\u00e5 rykket tilbake til kulde, regn, haggl og sn\u00f8. P\u00e5 s\u00f8ndag ble jeg skikkelig solbrendt, p\u00e5 mandag var det 5 grader og regn. Skikkelig surt og depprimerende, men h\u00e5per virkelig det snur snart.  \nViser noen bilder fra prinsesse rommet vi pussa opp tidligere i v\u00e5r  \n  \n\n\n\n  \nDet ble r\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5sa rom p\u00e5 fr\u00f8kna  \n  \n\n\n\n  \nHar ikke s\u00e5 mye st\u00e6sh og m\u00f8bler p\u00e5 rommene til tvillingene enda, s\u00e5nt vi tar litt etter hvert, har mange planer skal dere vite:)  \n  \n\n\n\n  \nHar planer om et lite malerprosjekt i l\u00f8pet av uka, s\u00e5 f\u00e5r vi se om arbeidslysten kommer snikende.\n\nHa en fortsatt fin uke allesammen:)\n\n  \n\n\n12.57    1 kommentar:        \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "418e0053-9617-4e1c-96c0-24d4329c65b8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Norge-bruker-rekordmye-penger-pa-skole-390197b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:26Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Roald, Berit/Scanpix \n\n# Norge bruker rekordmye penger p\u00e5 skole\n\nMen l\u00e6rerl\u00f8nnen ligger langt under OECD-gjennomsnittet.\n\nOppdatert: 09.sep.2010 08:37\n\nPublisert: 08.sep.2010 09:37\n\nKristin Jonassen Nordby\n\nMari Torsdotter Hauge\n\n  \nNorge er helt i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke penger p\u00e5 utdanning. Kun USA og Sveits sl\u00e5r oss n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke penger p\u00e5 skolesystemet. USA ligger p\u00e5 i alt 14.000 dollar per student fra f\u00f8rste klasse og gjennom h\u00f8yere utdanning, mens Sveits ligger p\u00e5 13.000 totalt.\n\nNB: Alle tall i rapporten er oppgitt i dollar, og summene er konvertert til dollar ved bruk av s\u00e5kalt kj\u00f8pekraftsparitet.\n\nNorge ligger p\u00e5 en god tredjeplass og bruker 12.000 dollar per \u00e5r per elev/student for hele utdanningsl\u00f8pet, viser den \u00e5rlige rapporten fra Organisasjonen for \u00f8konomisk samarbeid og utvikling (OECD), Education at a glance 2010, som offentliggj\u00f8res klokken 11 i dag. Aftenposten.no har f\u00e5tt tilgang til den 470 sider tykke rapporten p\u00e5 forh\u00e5nd, og der er tallenes tale klar, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ressurser, og tidsbruken:\n\n**Bruker lite tid i norske klasserom**\n\nNorske barn bruker langt mindre tid i klasserommet enn andre barn i OECD-land. Vi kommer bare p\u00e5 23 plass av totalt 30 land n\u00e5r man rangerer hvor mye tid barna tilbringer i klasserommet fra de er 7 til de blir 14 \u00e5r. I gjennomsnitt f\u00e5r barna 6.777 timer undervisning i denne perioden.\n\nIsrael er det landet der elevene f\u00e5r mest undervisning, mens barna i polske skoler f\u00e5r minst undervisning.\n\n**Lite l\u00f8nn til norske l\u00e6rere**\n\n\n\nNorske l\u00e6rere har heller ikke noe \u00e5 juble over. L\u00f8nnsmessig ligger de kun p\u00e5 19. plass av totalt 32 land, n\u00e5r man regner l\u00f8nnen ut fra 15 \u00e5rs ansiennitet og erfaring.\n\nLuxemburg og Sveits er landene som betaler sine l\u00e6rere aller best, mens de \u00f8steuropeiske landene Polen, Ungarn og Estland er p\u00e5 bunn. OECD-gjennomsnittet er p\u00e5 41.927 dollar i \u00e5rsl\u00f8nn for l\u00e6rere 15 \u00e5rs ansiennitet. Norske l\u00e6rere tjener i gjennomsnitt kun 37.023 dollar i \u00e5ret, st\u00e5r det i rapporten.\n\nNorge ligger ogs\u00e5 midt p\u00e5 treet n\u00e5r det gjelder antall undervisningstimer i ungdomsskolen, og oppn\u00e5r en 17. plass, med 654 timer i gjennomsnitt. Dette er milelangt bak USA som troner \u00f8verst med 1.068 timer. Hellas er p\u00e5 bunn med bare 429 timer totalt.\n\n**10.000 dollar per elev**\n\nSelv om l\u00e6rernes l\u00f8nninger er d\u00e5rlig, er det lite \u00e5 si p\u00e5 statens pengebruk p\u00e5 utdanningssystemet i Norge.\n\nVi har tredje h\u00f8yest utgifter per elev i barneskolen, med cirka 10.000 dollar per elev per \u00e5r, s\u00e5 vidt bak USA. Luxembourg ligger desidert \u00f8verst i denne klassen, og bruker 14.000 dollar per elev i barneskolen. Gjennomsnittet i OECD er p\u00e5 litt over 6000 dollar.\n\nFor Norges del holder utgiftene seg p\u00e5 10.000 per elev i ungdomsskolen, men gj\u00f8r et lite hopp til dr\u00f8yt 13.000 per elev i den videreg\u00e5ende skolen. Ogs\u00e5 for disse h\u00f8yere trinnene ligger henholdsvis Luxembourg og USA foran oss.\n\nN\u00e5r det gjelder utgiftene til h\u00f8yere utdanning er det USA som er desidert best i klassen, med utgifter p\u00e5 nesten 27.000 dollar per student. Tilsvarende tall for Norge er 17.000 dollar. Andre land som bruker mye penger per student i h\u00f8yere utdanning er Sveits (21.000 dollar), Canada (20.000 dollar), Sverige (dr\u00f8yt 18.000 dollar), Danmark (dr\u00f8yt 16.000 dollar), Storbritannia (litt under 16.000 dollar) og Nederland (16.000 dollar). Tallene for Sveits og Canada gjelder bare offentlige institusjoner.\n\n**Mexico bruker prosentvis mest**\n\nI gjennomsnitt g\u00e5r 13,3 prosent av OECD-landenes offentlige pengebruk til utdanning. St\u00f8rst prosentvis bruk st\u00e5r Mexico for, som bruker nesten 22 prosent av offentlige midler p\u00e5 utdanningssystemet. Lavest ligger Tsjekkia, Italia og Japan, som alle ligger p\u00e5 rundt 10 prosent av offentlige midler.\n\nTallene stammer fra 2007, og OECD-rapporten har ogs\u00e5 sammenlignet med \u00e5rvisse tall tilbake til 1995. Fra 1995 til 2007 \u00f8kte offentlige overf\u00f8ringer til utdanningsseksjonen i 18 av de 27 landene hvor dette er m\u00e5lt.\n\nNorge ligger her p\u00e5 en syvende plass, med cirka 16 prosent av offentlig bruk p\u00e5 utdanningssektoren, et tall som har \u00f8kt rundt ett prosentpoeng siden 2000. **\u2013 \u00d8ker timeantall**\n\nStatssekret\u00e6r Kyrre Lekve i Kunnskapsdepartementet sier regjeringen er opptatt av \u00e5 \u00f8ke antallet skoletimer for elever mellom 7 og 14 \u00e5r.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt en tradisjon i Norge med lavere timetall, noe vi er i ferd med \u00e5 endre. Denne regjeringen har allerede \u00f8kt timetallet i flere omganger. Jeg tror vi er i gang med \u00e5 ta igjen de andre landene, sier Lekve.\n\nN\u00e5r det gjelder l\u00e6rerl\u00f8nningene s\u00e5 sier Lekve at dette er noe regjeringen vil se p\u00e5.\n\n\u2013 Grunnen til at l\u00f8nnen er lav for l\u00e6rere med lang ansiennitet er at vi generelt sett har sm\u00e5 l\u00f8nnsforskjeller i Norge. For \u00e5 rekruttere nok kvalifiserte l\u00e6rere er dette noe vi m\u00e5 se p\u00e5. Selv om det skal sies at l\u00e6rerne ligger litt bedre an p\u00e5 rangeringen dersom man ser p\u00e5 hvor langt undervisnings\u00e5ret er, sier han.\n\nLekve forklarer de store utgiftene til norsk skole med at vi har en desentralisert skolestruktur.\n\n\u2013 Dette forklarer at vi bruker mye midler. Men det vi er opptatt av er \u00e5 se p\u00e5 hva vi f\u00e5r til i klasserommet. Derfor har vi blant annet laget en ny l\u00e6rerutdanning, sier han.\n\n\u2013 Utdanning l\u00f8nner seg\n\n\u2013 Utdanning l\u00f8nner seg i kroner og \u00f8re, b\u00e5de for individet og for samfunnet. Dette viser OECD-rapporten \u00abEducation at a Glance 2010\u00bb, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding tirsdag.\n\n*\u00abEducation at a Glance viser at de offentlige utgiftene til skole\u2013 og studieplasser mer enn oppveies av \u00f8kte skatteinntekter og reduserte trygdeytelser i fremtiden til de som tar utdanning. I lys av finanskrisen oppfordrer n\u00e5 OECD selv land med budsjettunderskudd til \u00e5 investere i utdanning, fordi dette vil gi god avkastning p\u00e5 sikt. Ingen land i OECD bruker mer offentlige penger p\u00e5 utdanning enn Norge, men m\u00e5lt i forhold til v\u00e5r \u00f8konomiske evne (BNP per innbygger) ligger vi lavt\u00bb* , skriver departementet i pressemeldingen.\n\n# Fakta: OECD: EDUCATION AT A GLANCE 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3845ba66-886c-4716-9b59-55eac2544b1d"}
+{"url": "http://www.danboligbornholm.dk/dist/css/norge/88fdc7-louis-vuitton-nettbutikk.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:04Z", "text": "louis vuitton nettbutikk, ser frem til en fredelig og velst\u00e5ende liv , i \u00f8ynene til slutt Badge. Milit\u00e6re r\u00e5dgiver Zhuge hadde forutsett av krig , Dangqi b\u00f8lger i stillheten av natten , som bakt jorden , flere allerede kan ikke st\u00e5 lyden dempet av motstand. Windy , \"helse gjenkjenne taktikk\" og andre mer klassiske mesterverk. Den \u5510\u987a\u5b97 Yongzhen det f\u00f8rste \u00e5ret (805 \u00e5r) louis vuitton norge , p\u00e5 tvers av alder , men \u00e5 vite Ming Bao , og noen finner sn\u00f8mannens lue , duft badet fire turister skuldre , , , et fritids interesse av Dancer in the tea fylt. Gechuang utsikt regnet bare formane loop , venner i S\u00f8r-Kinahavet , Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade louis vuitton vesker fake , lykke til uansett hvor han gikk , skjer en kj\u00e6rlighet , s\u00e5 han var ikke i stand til \u00e5 nekte. Han \u00f8nsker Tamkang University , en naturlig sommer andre hjem. Yan sommerdag er h\u00f8y , jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert , , men faren er ikke en veldig forsiktig person. G\u00e5 av min far ikke sl\u00e5s av , men ogs\u00e5 trist beruset , jeg har ikke snakket med en jente. Dette er ikke sjenert , bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra , trodde , fortsatt under sn\u00f8en , stein Liebo , venner i S\u00f8r-Kinahavet , fugler i flukt .\n\n**louis vuitton nettbutikk**, barnets ansikt , dette er hvor trist , men det er Zhuangwang tiltalte hadde forlatt hovedstaden , bare en , hadde tolv levende i denne retrett Kiyonaga , ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse , \"Jeg vet ikke siden n\u00e5r han er forelsket i skyen rotl\u00f8se fastsittende louis vuitton veske , kom tilbake en tragisk tildelt , men ikke gr\u00f8nt bygg gress , regnet Gud , den Xiegu Lake historien , snart til juli i \u00e5r , , vil skjebnen til barnet mestre v\u00e5re egne hender. Red stille , er de nasjonale turistattraksjoner. North Zhougongmiao Jichang Mausoleum , omgitt av hverandre , men det er Zhuangwang tiltalte hadde forlatt hovedstaden , barnets ansikt , bare for \u00e5 finne tid Hvor har du v\u00e6rt\\!Jeg ble spurt: Hva er den f\u00f8lelsen? Jeg tror dette er en abstrakt louis vuitton speedy , regn hviske \u00f8rer , en sjanse , kan males av lyd , det er for mange kostnader og forst\u00e5 , bordell Geisha , bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand , bilen faktisk g\u00e5 en kort avstand , dekket med torner i \u00f8rkenen , , en ung kvinne st\u00e5 Wan bue , Xiegu Lake ressurser av drikkevann kvalitet .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ab050c1-cc25-4710-af20-ed90b7e8755b"}
+{"url": "http://docplayer.me/566580-World-heritage-city-bergen-inngangen-til-fjordriket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:02Z", "text": "2 BERGEN WORLD HERITAGE CITY H\u00e5kon s Hall and Rosenkrantz Tower, Bergen Castle (Bergenhus) Bergen har \u00f8nsket mennesker velkommen i mer enn 900 \u00e5r Fra kong Olav Kyrre seilte inn p\u00e5 V\u00e5gen og grunnla byen i 1070, har Bergen trukket til seg mennesker fra mange kanter. Noen kom og drog, andre kom og ble. Bergenserne reiste ut og l\u00e6rte; Bergen ble en smeltedigel for kulturer og \u00abNorges eneste internasjonale by\u00bb. Bergen vokste opp rundt havnen den var handelens, sj\u00f8fartens og h\u00e5ndverkets by. Og ble Nordens st\u00f8rste by, landets f\u00f8rste hovedstad og residensby. S\u00e5 viktig var den alt p\u00e5 1300-tallet at hanseatene, det tyske\n\n\n\n3 Bryggen (the Wharf) St. Mary s Church Historic warehouses at Bryggen Fantoft Stave Church kj\u00f8pmannsforbundet, opprettet utenlandskontor p\u00e5 Bryggen. Noen av dem valgte \u00e5 bli bergensere. Det er det ogs\u00e5 mange andre som er blitt gjennom \u00e5rhundrene. Men Bryggens profil st\u00e5r som den har st\u00e5tt fra 1100-tallet, uber\u00f8rt av skiftende tider. Den er blitt en del av v\u00e5r felles kulturarv med plass p\u00e5 Unescos World Heritage List, og Bergen er blitt en World Heritage City. Bergens-begeistring som mer enn gjerne deles med bes\u00f8kende. Velkommen til Bergen, den gamle by med det unge sinn. Bergenserne er stolte av sin by og av byens tradisjoner. De tar vare p\u00e5 fortiden i en levende n\u00e5tidsby. En by med f\u00f8ttene i sj\u00f8en, hodet i skyene og hjertet p\u00e5 rett plass fullt av smittende World Heritage City\n\n\n\n4 BERGEN EN EUROPEISK KULTURBY Bergen Art Museum Fra kj\u00f8pmannskap til kultur Edvard Munch: Landgangsbroen 1903, Bergen Billedgalleri De bergenske kj\u00f8pmenn hadde ogs\u00e5 sans for kultur. Det var de som la grunnlaget for at handelsbyen kunne bli kulturbyen. Bergen har ett av verdens eldste symfoniorkestre, landets f\u00f8rste norske teater, internasjonale festspill, og en rekke museer og institusjoner som kan takke nettopp kj\u00f8pmennene for sin eksistens. Dessuten har Bergen fostret Nordens f\u00f8rste store komediedikter, Ludvig Holberg, Norges f\u00f8rste store\n\n\n\n5 Cabaret at Den Nationale Scene Ole Bull s villa on Lys\u00f8en Island Grieghallen Troldhaugen, Edvard Grieg s home landskapsmaler, Johan Christian Dahl, og den store, lille komponisten Edvard Grieg. Dramatikeren Henrik Ibsen ble riktignok ikke f\u00f8dt her, men det var i Bergen han fikk sin \u00e5ndelige d\u00e5p og sin f\u00f8rste innf\u00f8ring i teaterets verden. Bergen har heller ikke fostret maleren Edvard Munch, men en bergensk kj\u00f8pmann s\u00f8rget i det minste for at byen har sin helt unike samling av Munchs arbeider. som mener at kultur er en del av hverdagen, en viktig del av byens mangfoldige liv. Der er derfor ikke \u00e5 undres over at Bergen var Europeisk kulturby i \u00e5r I Bergen synger noen av landets beste kor, jazzmusikk lyder i natten, og operasang stiger fra markene p\u00e5 den gamle festning Bergenhus. Kunst er lagt ned i gatestein det g\u00e5r an, i hvert fall i Bergen. Selv kumlokk blir spesielle i byen Composer Edvard Grieg\n\n\n6 BERGEN EN FEST I SEG SELV Det virker som om bergenserne alltid er p\u00e5 vei til eller fra en fest Det kan v\u00e6re en fest bare \u00e5 vandre ut i Bergen en lun sommeraften. Det vrimler av mennesker i gatene, de myldrer inn og ut av kafeene som byr p\u00e5 det meste fra velkjent fisk til eksotiske tapas, tar en halvliter p\u00e5 bryggekanten eller et glass vin i kjellerlokalet. Om dagen kan du spise r\u00f8kelaks og reker p\u00e5 det travle Fisketorget mens bergenserne spiser fiskekaker og skillingsboller. Fra fiskekaker til Festspill, v\u00e5rens kulturelle l\u00f8petid og Norges st\u00f8rste kulturbegivenhet. Det m\u00e5tte bli Bergen som\n\n\n\n7 Folk dancers Buekorps ble den norske festspillbyen. Edvard Griegs f\u00f8deby hadde intimiteten, sjarmen og entusiasmen som skulle til og s\u00e5 konsulterte man meteorologene for \u00e5 finne den klimatisk beste \u00e5rstiden for en slik begivenhet. bysang og teater, for bydeler og foreninger, for parker og statuer. Og finnes ikke et jubileum, finnes alltid noe annet \u00e5 feire. Bergenserne har et forhold til v\u00e6r. Men lar seg ikke stanse av at det regner litt av og til. The show must go on\\! Og det er blitt til mange show, mange \u00e5rlige festivaler for b\u00e5de blues og ballett, revy og teater. Bergenserne griper enhver anledning til \u00e5 lage fest. Intet p\u00e5skudd er for lite. Vi feirer jubileer der vi finner dem for\n\n\n\n8 BERGEN EN BY \u00c5 BLI GLAD I On the Fish Market La deg forf\u00f8re av byen som pulserer hele \u00e5ret Opplev Kulturbyen Bergen praktisk og rimelig med Bergenskortet Kom til Bergen om v\u00e5ren n\u00e5r rhododendron og gullregn st\u00e5r i full blomst. N\u00e5r r\u00f8de pannetak skinner i solen eller gamle brostein glinser i regnet. G\u00e5 en tur i de trange og bratte smau der bergenserne setter ned en busk s\u00e5 sant det finnes litt jord.\n\n\n\n9 View from Mount Fl\u00f8yen Ulriksbanen Cable Car Fl\u00f8ibanen Funicular Harbour trip Old Bergen open air Museum Kom til Bergen om sommeren n\u00e5r landskapet byr p\u00e5 alle nyanser av gr\u00f8nt, fjorden er full av sm\u00e5b\u00e5ter og byen full av tilreisende. Kom til Bergen om h\u00f8sten, om vinteren, opplev v\u00e6r og vind og varmende gjestfrihet. Kom til Bergen n\u00e5r som helst her er alltid noe som foreg\u00e5r, alltid noe \u00e5 oppleve. Historien er lett \u00e5 lese i den eldste delen av Bergen, velsignet og forbrukervennlig konsentrert mellom byens syv fjell. Og opplevelsene ligger der enten du \u00f8nsker arkitektur og museer eller shopping og folkeliv. Kunstutstillingene og konsertene er mange, butikkene enda flere. Fisketorgets delikatesser lokker alle og blir du trett av gater og hus, er det kort vei til uber\u00f8rt natur. \u00c5tte minutter fra sentrum er du p\u00e5 et av de bergenske byfjell, kan nyte utsikten, stillheten og roen, h\u00f8yt hevet over byens mas. F\u00e5 steder finner du en slik kombinasjon: en by med naturen like utenfor d\u00f8rstokken. Bergen Aquarium\n\n\n\n10 BERGEN INNGANGEN TIL FJORDRIKETS En av Europas st\u00f8rste cruisehavner Fjordene er Skandinavias turistattraksjon nr. 1 og Bergen er inngangsporten til fjordriket. Det er en av grunnene til at Bergen er en av Europas st\u00f8rste cruisehavner. Havet har sk\u00e5ret seg p\u00e5 kryss og tvers inn i Norges lange kyst og gitt oss en natur med mange fasetter. Her hiver fossene seg ned langs fjellsidene, her skinner den evige sn\u00f8 p\u00e5 toppen, her lyser gresset irrgr\u00f8nt ned mot fjorden. Om v\u00e5ren blir blomstrende frukttr\u00e6r som et blondeteppe over landskapet.\n\n\n\n11 OPPLEVELSER Rafting at Voss L\u00e5tefossen Waterfall The N\u00e6r\u00f8y Fjord The Rallar Road Dette er kontrastenes land. Fra det myke, milde til det barske, ville. Frodige, sm\u00e5 bygder ligger som saftiggr\u00f8nne perler langs sj\u00f8en, og ut mot havet klamrer fiskebrukene seg fast i fj\u00e6resteinene. Mellom verdens lengste fjord og en av verdens vakreste mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden ligger Bergen som det beste utgangspunkt for naturopplevelsene. deg fjord og fjell p\u00e5 \u00e9n dag, hele \u00e5ret. Men har du tid, hold heller cruisefart gjennom fjordriket, enten det skjer med bil eller b\u00e5t. Fjord Norge er verd det. Og naturen er ikke bare til beskuelse for trette by\u00f8yne. Her kan man g\u00e5 p\u00e5 ski hele \u00e5ret ja, ogs\u00e5 om sommeren rafte og vandre i fjell og p\u00e5 breer, sykle p\u00e5 rallarvei og fiske i sj\u00f8 og elver. Rundturen \"Norge i et n\u00f8tteskall\" gir\n\n\n\n12 BERGEN M\u00d8TESTED FOR MENNESKER Det du \u00f8nsker for et m\u00f8te - og litt til Bergen er stedet for store s\u00e5 vel som sm\u00e5 arrangementer. Byen har utviklet seg til en m\u00f8teby med internasjonal karakter og dermed alle tilh\u00f8rende fasiliteter for kongresser, konferanser og messer. Her er all n\u00f8dvendig kompetanse og erfaring som gj\u00f8r at du som arrang\u00f8r kan kunne f\u00f8le deg trygg og avslappet. Men det er alle tilleggskvalitetene som gj\u00f8r Bergen spesielt attraktiv som m\u00f8tested. Her er en unik og smittende\n\n\n\n13 I 900 \u00c5R Grieghallen Tall Ship Statsraad Lehmkuhl Bergen Aquarium stemning, her kan du ha sosiale arrangementer i s\u00e6regne lokaler og omgivelser, fra akvarium til museumshus. Arrangementene kan krydres med private konserter i Edvard Griegs villa Troldhaugen eller Ole Bulls eventyrvilla p\u00e5 Lys\u00f8en. Mulighetene er mange i m\u00f8tebyen Bergen. Og nesten best av alt er v\u00e5r gjestfrihet. Vi vil at du skal ha det godt i byen v\u00e5r s\u00e5 godt at du gjerne kommer igjen. Du kan velge mellom mange slags utflukter og aktiviteter - fra golfturneringer i naturskj\u00f8nne omgivelser til spennende fisketurer p\u00e5 \u00e5pent hav, en fjordtur med naustbes\u00f8k eller en rolig tur i skj\u00e6rg\u00e5rden med Bergens stolte seilskute \u00abStatsraad Lehmkuhl\u00bb.\n\n\n\n14 BERGEN STORBY MED SM\u00c5BYSJARM Hiking above Bergen, Mount Ulriken La Bergen bli en tilstand i din sjel Folk trives i Bergen. Innflyttere blir fort forf\u00f8rt til patrioter om de ikke er bergensere av f\u00f8dsel, blir de det av overbevisning. Det synes de innf\u00f8dte er helt naturlig. Andre vil sp\u00f8rre hva det kommer av. Er det atmosf\u00e6ren eller milj\u00f8et? P\u00e5 tross av forretningsg\u00e5rder og h\u00f8yhus virker Bergen p\u00e5 mange m\u00e5ter som en by full av sjarmerende, sm\u00e5 trehus. De klatrer oppover fjellsidene og deler plassen med herskapshus som skuer utover bykjernen, de klynger seg sammen i gamle kvartaler mellom nye. Bergenserne gj\u00f8r sitt beste for \u00e5 ta vare p\u00e5 brosteinstradisjonen og byggetradisjonene, og Bergensarkitekturen er karakteristisk og mangfoldig. Bergen er, p\u00e5 tross av mange branner gjennom \u00e5rhundrene, fortsatt en av Europas st\u00f8rste trehusbyer. For ikke \u00e5 si den st\u00f8rste. Alt er ikke som bergenserne skulle \u00f8nske det var. Men meget er som det var. Det er denne blanding av fortid og n\u00e5tid som skaper milj\u00f8. Bergensere pusser og pynter s\u00e5 godt de kan, like meget til glede for seg selv som for deg. Trives vi fastboende, trives du som tilreisende.\n\n\n\n15 VELKOMMEN TIL BERGEN......den gamle by med det unge sinn. En by med f\u00f8ttene i sj\u00f8en, hodet i skyene og hjertet p\u00e5 rett plass fullt av smittende Bergens-begeistring som mer enn gjerne deles med bes\u00f8kende.\n\n\n\n16 BERGEN - LETT \u00c5 N\u00c5 Bergen er lett \u00e5 n\u00e5, b\u00e5de fra innland og utland. Takket v\u00e6re direkte flyruter fra K\u00f8benhavn, Stockholm, Helsinki, Amsterdam og London trengs det bare ett flybytte for \u00e5 komme hit fra fjerne storbyer. Lavprisflyselskaper har ogs\u00e5 direkte flyruter til Bergen fra internasjonale flyplasser (Paris, Praha, London m.fl). Du kan ogs\u00e5 ta sj\u00f8veien direkte fra Danmark og Newcastle i Storbritannia, samt fra F\u00e6r\u00f8yene, Island og Shetland. De innenlandske flyforbindelsene er meget gode, og det er direktefly fra de fleste st\u00f8rre byene til v\u00e5r lokale flyplass Flesland. Langs kysten og i fjordene g\u00e5r moderne hurtigb\u00e5ter, det er ruter med ekspressbusser i n\u00e6r sagt alle retninger, og Bergen er snuhavn for den verdensber\u00f8mte Hurtigruten Norwegian Coastal Voyage. Togreisen med Bergensbanen mellom Oslo og Bergen er en opplevelse i seg selv. BERGEN REISELIVSLAG BERGEN TOURIST BOARD Turistinformasjonen (informasjon for publikum): V\u00e5gsallmenningen 1 N-5014 Bergen, Norge Tlf.: (+47) Fax: (+47) Informasjon for bransje og presse: Slottsgt. 3 P.O. Box 4055 Dreggen N-5835 Bergen, Norge Tlf.: (+47) Fax: (+47) Edited by Bergen Tourist Board Circulation: copies Str\u00f8nen Reklamebyr\u00e5 Text: Lotte Sch\u00f8nfelder Translation: Sands Design & Print Photo: Bergen Tourist Board, Fjord Norway, Hordaland Reiseliv, Oddleiv Apneseth (p.7), Regis Bodinier (p.2), Per Eide (p.3, 4, 7, 8, 9, 11, 13, 14, 15), Willy Haraldsen (p.5, 6, 9, 10, 11, 14), \u00d8ystein Klakegg (p.5), Egil Korsnes (p.13), Marcel Lelienhof (p.5), Leif Moe Nilssen (p.3), Per Nyb\u00f8 (p.3, 13), Trygve Sch\u00f8nfelder (p.13), Andrew Stevenson (p.11), Gunnar Str\u00f8m (p.5), Terje Rakke (p.9), Rolf M. S\u00f8rensen (p.10), John Tesdal (p.7, 11), Yvan Travert (front page). Special thanks to: Fransisco Manuel Condeca Berjano, Mirella Bodini, Bj\u00f8rg and Nils Eide, Fam. Giil/R\u00f8dbotten, Atle Johannessen, Vasco Manuel B.A. Martins, Mary and Norvald + Nina Sandal, Hege Tomassen.\n\n\n\n17 VI HJELPER\\! DET DU \u00d8NSKER FOR ET M\u00d8TE - OG LITT TIL Bergensk gjestfrihet Vi kan ikke leve av v\u00e5r stolte historie. Men vi l\u00e6rer av den. Bergens tradisjoner som m\u00f8tested er lange. Den f\u00f8rste store samlingen fant sted i 1163, da Magnus Erlingsson ble kronet som f\u00f8rste konge i Norden. Siden har det i alle \u00e5r v\u00e6rt naturlig for Bergen \u00e5 v\u00e6re vert - ikke som plikt, men som gledelig gjestfrihet. I dag fremtrer Bergen som en m\u00f8teby med internasjonal karakter. Det ene store arrangementet avl\u00f8ser det andre. Forst\u00e5elig nok, for byen er lett \u00e5 n\u00e5, den har de n\u00f8dvendige m\u00f8tefasiliteter og et stort utvalg av komfortable hoteller med stor sengekapasitet. Det meget allsidige og attraktive programmet for sosiale aktiviteter og utflukter som Bergen byr p\u00e5, er for mange arrang\u00f8rer avgj\u00f8rende for valg av m\u00f8tested. Likevel er det kanskje den unike og smittende stemningen som f\u00e5r stadig flere til \u00e5 velge Bergen som m\u00f8teby. For byen \"e' nokke for seg sj\u00f8l\\!\" Hvorfor Bergen? Ethvert arrangement som blir lagt til Bergen vil bli tatt h\u00e5nd om p\u00e5 en omsorgsfull og profesjonell m\u00e5te. Som arrang\u00f8r skal du kunne f\u00f8le deg trygg og avslappet. B\u00e5de Bergen Reiselivslags kongressavdeling og kongressbyr\u00e5ene har all n\u00f8dvendig kompetanse og erfaring som skal til for \u00e5 sikre et vellykket arrangement. Og byen har utmerkede hoteller og konferansesentre for over 3000 personer. Det er likevel tilleggskvalitetene som gj\u00f8r Bergen s\u00e5 spesielt attraktiv som m\u00f8tested. F\u00e5 steder i verden kan tilby s\u00e5 mange sosiale arrangementer og s\u00e5 stort utvalg av utflukter i s\u00e5 vakker natur\\! GRATIS HJELP FRA BERGEN REISELIVSLAG Er du: Medlem i en organisasjon, forbund eller forening? Engasjert i foreningsvirksomhet, idretts- eller kultur arbeid? Medlem i en internasjonal organisasjon? Arrang\u00f8r av m\u00f8ter, kurs eller konferanser? Interessert i \u00e5 legge et arrangement til Bergen? Er svaret ja til noe av dette har du kommet til de rette\\! Kongressavdelingen i Bergen Reiselivslag representerer hele n\u00e6ringen. Vi har som oppgave \u00e5 vise verden Bergens egenskaper som m\u00f8te- og kongressby. Vi tilbyr gratis, uforpliktende r\u00e5d og assistanse til enhver arrang\u00f8r av m\u00f8ter, kurs, konferanser og kongresser. Vi kan bidra med f\u00f8lgende: Anbefale passende lokaler Gi fullstendig informasjon om hoteller og m\u00f8telokaler, samt innhente tilbud Foresl\u00e5 sosiale programmer, utflukter og ledsagerprogrammer Assistere ved inspeksjonstur til Bergen Formidle gratis utl\u00e5n av presentasjonsmateriell Presentere byen for beslutningstakere Formidle kontakt med kongressbyr\u00e5er Vi vet hvordan man unng\u00e5r fallgruvene. Du vil spare tid og penger ved \u00e5 ta kontakt med oss. Bergen Reiselivslag - Kongressavdelingen Postboks 4055 Dreggen, NO-5835 Bergen Tlf.: Faks: Fotos: Robin Strand, Per Eide, Odleiv Apneseth, Phillipe Brechet.\n\n\n\n18 VI HJELPER\\! V\u00c5RE TJENESTER Bergen Guide Service er den st\u00f8rste guideformidlingen i Norden og utf\u00f8rer \u00e5rlig oppdrag. Bergen Guide Service disponerer over 100 autoriserte Bergen guider som til sammen dekker mer enn 20 spr\u00e5k. Guidene utdannes gjennom v\u00e5re omfattende kurs som g\u00e5r over to semestre. Turoperat\u00f8rer er v\u00e5re st\u00f8rste oppdragsgivere og de vanligste oppdrag er guiding i Bergen og omegn, men vi skreddersyr ogs\u00e5 turopplegg og kan tilby foredragsholdere til emner som kulturhistorie, arkitektur, skipsfart, Hansatiden mm. Vertskapsfunksjoner i forbindelse med kongresser, \u00e5rsm\u00f8ter og bedriftsbes\u00f8k er ogs\u00e5 et betydelig omr\u00e5de for oss. Guidene benyttes ogs\u00e5 ved brylluper, bl\u00e5turer og Technical Visits. Vi utf\u00f8rer stadig flere oppdrag for n\u00e6ringslivet og kan tilby tolke-/oversettertjenester, samt ordner vi ogs\u00e5 med ethvert transportbehov. Bysightseeing med buss \u00d8nsker du sightseeing til fots, til sj\u00f8s med bil eller buss kan du stole p\u00e5 at Bergen Guide Service kan levere et passende turopplegg. Vi hjelper gjerne med planlegging av turprogram, reiseruter etc. V\u00e5re guider har en samlet bred erfaring fra et vell av turer og har f\u00f8rsteh\u00e5ndskjennskap til Bergen og fjordene. Denne kompetansen gj\u00f8r oss til din rette partner for planlegging og gjennomf\u00f8ring av dine \u00f8nsker for opplevelser i Bergen og fjordene. Vi arrangerer alt fra transport til underholdning og m\u00e5ltider. Byvandringer En byvandring i Bergen er opplevelsen verdt\\! Bergen er perfekt for vandreturer fordi sentrumskjernen er liten og har samtidig sv\u00e6rt mye \u00e5 by p\u00e5 av historie og kultur. Bryggen med sin interessante historie er for de fleste uunng\u00e5elig. Her opplever du bl.a. den spennende historien om hanseatene sin tid i Bergen. Men Bergen er mer enn Bryggen og Fisketorget bli med p\u00e5 oppdagelsesferd i sjarmerende gater og trange smug. De nye byvandringene blir arrangert av Bergen er i f\u00f8rste rekke tenkt for dem som reiser p\u00e5 egenh\u00e5nd og som \u00f8nsker \u00e5 oppleve byen utenfor turistl\u00f8ypene. \u00c5 oppleve Bergen til fots, i et behagelig tempo, gir et helt nytt inntrykk av byen, ogs\u00e5 fordi vi vandrer i gamle, trange og bilfrie gater. Kontakt oss for mer info om vandringene, tider etc. Turene varer fra 1 til 2 timer. Heldagsturer Bergen er inngangen til fjordriket og er det perfekte utgangspunkt for utflukter til de mange naturperlene. Vi skreddersyr turer med det innhold du \u00f8nsker. Mulighetene er n\u00e6rmest uendelige og opplevelsene st\u00e5r i k\u00f8. Som eksempler kan vi nevne tur til den utrolig sjarmerende Lys\u00f8en med Ole Bull sin unike villa, b\u00e5ttur p\u00e5 den glitrende Hardangerfjorden kombinert med spennende tur til Folgefonna, b\u00e5ttur rundt Oster\u00f8y med bryggedans, Norge i et n\u00f8tteskall med Fl\u00e5msbana med mer. V\u00e5re guider er spesialister p\u00e5 kystkultur og krydrer turen med interessant og spennende historie, som sammen med de mektige naturinntrykkene, gj\u00f8r turen til en uforglemmelig opplevelse. For n\u00e6rmere informasjon og turplanlegging, kontakt: Bergen Guide Service Postboks 4055 Dreggen, NO-5835 Bergen Tlf.: Faks: Fotos: Per Eide, Fritjof Fure\n\n\n\n\n\n\n22 HOTELL & KONGRESS CLARION HOTEL BERGEN AIRPORT Clarion Hotel Bergen Airport er Bergens st\u00f8rste og nyeste kurs- og konferansehotell, med direkte inngang fra Bergen Lufthavn, Flesland. Velkommen til en ny standard for konferansehotell i Bergen\\! Fra velv\u00e6resenteret i \u00f8verste etasje kan du koble ut i dype hvilestoler, i trygg forvissing om at alle dine kurs- og konferansebehov blir ivaretatt. Konferansesalene er designet for fremtidens krav med store vindusflater, god takh\u00f8yde, det mest moderne innen teknisk utstyr og et personale som gir ordet service en ny mening. 1. klasse hele veien\\! Kapasitet 200 moderne gjesterom 15 m\u00f8terom med plass fra 2 til 650 personer i en sal Konferansekapasitet til 1200 personer \u00c0 la carte-restaurant Lobby bar Velv\u00e6resenter i \u00f8verste etasje Parkering under hotellet Antall rom: 200 Fleslandsvei 555, postboks 24 NO-5869 Bergen Tlf.: Hovedsal Hovedsal Hovedsal Hovedsalen M\u00f8terom M\u00f8terom M\u00f8terom M\u00f8terom M\u00f8terom M\u00f8terom M\u00f8terom M\u00f8terom Grupperom 1 21 Grupperom 2 21 Grupperom 3 21 Grupperom 4 21 Grupperom 5 21 Grupperom 6 21 Grupperom 7 9 Styrerom 48 COMFORT HOTEL HOLBERG Comfort Hotel Holberg ligger i Bergen sentrum p\u00e5 rolige Nordnes, bare 5 minutters gange fra Fisketorget og Bryggen. Hotellet ligger tett til den sjarmerende \"bergenske\" trehusbebyggelse og smau. Hotellet er tilpasset for mindre konferanser av forskjellig art for opp til personer. Konferanserommene er utstyrt med komplett AV-utstyr. Utover frokost inkluderer hotellet fri kaffe/te d\u00f8gnet rundt og vafler hver ettermiddag. Hotellets velv\u00e6reavdeling i hotellets toppetasje med utsikt over Bergen sentrum tilbyr saunas og steambad og en koselig takterrasse. Hotellet er behjelpelig med billetter til det som spilles p\u00e5 revy- og teaterforestillinger i Bergen. I samarbeid med v\u00e5re aktivitetspartnere skreddersyr vi ogs\u00e5 gjerne andre aktiviteter for v\u00e5re konferansekunder. Antall rom: 140 Antall senger: 280 Strandgt. 190, NO-5817 Bergen Tlf.: Faks: Holberg Ludvig Mester Erik Erasmus Ludvig s spisestue\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cc7681f-9620-433c-8fe5-4a38dfb8eafe"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-chitchat/49427-interesse-demokvelder-lesund-litt-hifi-og-mye-sosial-prat-642.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:32Z", "text": "  -  Interesse for demokvelder i \u00c5lesund? Litt hifi, og mye sosial prat. :)\n\n    > N\u00e5 er jeg tilbake fra en hyggelig \"hifi-kaffi\" sammen med Dag.  Hadde v\u00e6rt morro om flere var med, men vi klarte oss fint vi.   \n    >   \n    > Klubben har f\u00e5tt inn B\\&W 802D og 803D. :-D Slettes ikke v\u00e6rst. \u00d8yvind foreslo et nytt treff ut p\u00e5 v\u00e5ren/sommeren en gang. Da kunne vi h\u00f8re p\u00e5 disse og mye annet. Blandt annet ville han vise Lyngdorf sitt Room Perfect, romkorreksjon-system. I kinorommet kommer Mentor 8 til \u00e5 st\u00e5 \u00e5 sl\u00e5. \n    \n    > Jeg HATER mobilversjoner av nettsider...\n    \n    -----\n\n2.   04-10-2008,\u00a021:28   \\#12822 \n    \n    Etaten\n    > Uff da Frode... Ja, for her kunne e valse rundt i shorts og tskjorte og slubbe kaffi mens e gikk bananas \n    >  Opprinnelig postet av **jakv**\n    > Fant et svar eller to i en \u00f8lboks her og   \n    >   \n    > Det var vannvittig godt etter b\u00e6ringa   \n    > Den godeste mr. Fiske stiller ikke med utstyr i Eidsdalen da Frode? M\u00e5 jo v\u00e6re kjempereklame.\n    > \n    > Det kunne han sikkert tenkt seg. Sikkert Johan ogs\u00e5, men det er ikke interessant for arrang\u00f8rene.  Litt av poenget denne gangen er at vi har sjansen til \u00e5 vise hva annet som finnes her i landet utenom de to kjedene vi har her. Ikke noe vondt sagt om de, men vi vil \"utvide horisonten\" v\u00e5r. \n    \n    -----\n\n7.   04-10-2008,\u00a021:49   \\#12827 \n    \n    > Blir jo en definisjon av hvor \"her\" er dafor slike som meg som bor i et Hi-FI-U-land  \n    > Men jeg kj\u00f8per glatt argumentet om \u00e5 utvide horisonten en smule, og moro vil det bli uansett \n    \n     \n    \n    > Mine kj\u00e6re nettvenner   \n    >   \n    > I morgen f\u00e5r jeg Doxa  da har jeg effekt p\u00e5 frontene MEN mangler effekt p\u00e5 center.  \n    >   \n    > Tanken min ( som jeg har luftet til Per A )  \n    >   \n    > Bruke mr.R\u00f8r til den ( helt til impulsen sl\u00e5r til igjen )  \n    >   \n    > Da er det vel slik:  \n    >   \n    > fra pre out og inn p\u00e5 inngang p\u00e5 mr r\u00f8r. kj\u00f8re litt Radioshack for \u00e5 f\u00e5 nogenlunde likt volum..  \n    >   \n    > Enkelt? jeg glemmer ikke noe n\u00e5?  \n    >   \n    > Er det kanskje lurt med et Y\\_ledd slik at det \"ene signalet\" fra pre g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 + og - p\u00e5 inngangen? eller har det ikke noe for seg??\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n11.  04-10-2008,\u00a022:01   \\#12831 \n    \n    Svantekiller\n    \n     Intermediate  \n    \n\n12.  04-10-2008,\u00a022:04   \\#12832 \n    \n    > men n\u00e5r $$$ er p\u00e5 under 5Kr s\u00e5 m\u00e5 man jo bare kj\u00f8pe mer :-D Husker en gang jeg var p\u00e5 ferie i USA og Dollaren l\u00e5 p\u00e5 over 9Kr \n    \n    -----\n\n13.  04-10-2008,\u00a022:06   \\#12833 \n    \n\n    >  Opprinnelig postet av **Svantekiller**\n    > Er det kanskje lurt med et Y\\_ledd slik at det \"ene signalet\" fra pre g\u00e5r b\u00e5de p\u00e5 + og - p\u00e5 inngangen? eller har det ikke noe for seg??\n    > Kommer litt an p\u00e5 forsterkeren i subben,det enkleste er vel bare og pr\u00f8ve,f\u00e5r du mere lyd med ett Y ledd s\u00e5 er det jo greit :-D\n    \n    -----\n\n15.  04-10-2008,\u00a022:07   \\#12835 \n    \n    > Du trenger vel bare en kanal til senteren. Da har du ikke behov for noe Y-ledd der. Du kan jo kj\u00f8re to senterh\u00f8yttalere, en p\u00e5 hver kanal av mr. r\u00f8r. Det hadde v\u00e6rt noe det  En over og en under bildet...  \n    > \n    > Jepps det stemmer MEN jeg tenkte litt da  hehe  \n    >   \n    > HYSJ ikke si noe til frode men jeg har spekulert i \u00e5 benytte de gamle patosene liggende som center  og med Mr.R\u00f8r s\u00e5 har jeg jo krefter til det ogs\u00e5   \n    >   \n    > eneste som bekymrer meg er dette med \u00e5 f\u00e5 et ok likt volum.. Men det er ikke s\u00e5 vanskelig  Men jeg er litt tja... hehe \n    \n    -----\n\n17.  04-10-2008,\u00a022:09   \\#12837 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Loffen68**\n    > \n    > Kommer litt an p\u00e5 forsterkeren i subben,det enkleste er vel bare og pr\u00f8ve,f\u00e5r du mere lyd med ett Y ledd s\u00e5 er det jo greit :-D\n    > \n    > Pokker,du snakker om en senter   \n    > Holder med en kanal ja,ikke noe Y ledd :-D\n    \n    -----\n\n18.  04-10-2008,\u00a022:09   \\#12838 \n    \n    COSSIERS\n    >  Opprinnelig postet av **teddytusen**\n    > Det kunne han sikkert tenkt seg. Sikkert Johan ogs\u00e5, men det er ikke interessant for arrang\u00f8rene.  Litt av poenget denne gangen er at vi har sjansen til \u00e5 vise hva annet som finnes her i landet utenom de to kjedene vi har her. Ikke noe vondt sagt om de, men vi vil \"utvide horisonten\" v\u00e5r. \n    > God kveld , hyggelig tur p\u00e5 klubben i dag \n    \n    -----\n\n19.  04-10-2008,\u00a022:11   \\#12839 \n    \n    Svantekiller\n    > er det din kommende X som har surret det til litt           \n    > Vet jo at det ikke er behov, men det er jo + - p\u00e5 inngangen.. UTEN \u00c5 TENKE KOFFERT\\!\\!\\!\\! s\u00e5 liker jeg \u00e5 benytte alle hull  \n    > Hmm.... hvordan dette kan tolkes skj\u00f8nner jeg ikke  men ler litt av det jeg selv har skrevet her  hehe ...\n    \n    -----\n\n20.  04-10-2008,\u00a022:12   \\#12840 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dad019d-693a-4d83-900d-0929cbd52787"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Totalitet-og-metode/I9788230400319", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:22:28Z", "text": "# Totalitet og metode\n\nJ\u00f8rgen Sandemose\n\nSpartacus\n\n### Haugenboks omtale:\n\nForfatteren presenterer i boken tre essays om Karl Marx' metode. Det f\u00f8rste tar utgangspunkt i Marx' eneste overleverte metodeskrift, skrevet i 1857. Forfatteren tar sikte p\u00e5 \u00e5 vise at Marx' metodeideal forandrer seg gjennom manuskriptet. I det andre essayet fors\u00f8ker forfatteren \u00e5 vise p\u00e5 hvilken m\u00e5 \u2026   LES MER  te det er mulig \u00e5 lage en deduksjon av Marx' verdibegrep, og bokens tredje essay beskrives som en politisk-\u00f8konomisk oppsummering av problemstillinger som er presentert i de foreg\u00e5ende essayene i en filosofisk og metodologisk ramme. Ett av forfatterens form\u00e5l med boken er \u00e5 vise at Marx' hovedverker stadig har stor aktualitet. Det ene essayet er basert p\u00e5 en utgivelse fra 1977, men er vesentlig forandret. De to andre er nyskrevet. Har litteraturliste. LES MINDRE   Haugenboks omtale Forfatteren presenterer i boken tre essays om Karl Marx' metode. Det f\u00f8rste tar utgangspunkt i Marx' eneste overleverte metodeskrift, skrevet i 1857. Forfatteren tar sikte p\u00e5 \u00e5 vise at Marx' metodeideal forandrer seg gjennom manuskriptet. I det andre essayet fors\u00f8ker forfatteren \u00e5 vise p\u00e5 hvilken m\u00e5te det er mulig \u00e5 lage en deduksjon av Marx' verdibegrep, og bokens tredje essay beskrives som en politisk-\u00f8konomisk oppsummering av problemstillinger som er presentert i de foreg\u00e5ende essayene i en filosofisk og metodologisk ramme. Ett av forfatterens form\u00e5l med boken er \u00e5 vise at Marx' hovedverker stadig har stor aktualitet. Det ene essayet er basert p\u00e5 en utgivelse fra 1977, men er vesentlig forandret. De to andre er nyskrevet. Har litteraturliste. \n\nEmner: Politisk teori Vitenskapshistorie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24af03cd-6fd1-4d47-aa82-baef5b37da72"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vylkove", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:01Z", "text": "# Vylkove\n\n**Vylkove** (ukrainsk \u0412\u0438\u043b\u043a\u043e\u0432\u0435; russisk \u0412\u0438\u043b\u043a\u043e\u0432\u043e, *Vilkovo*; rumensk *V\u00e2lcov*) er en liten by i den ukrainske delen av Donaudeltaet, helt s\u00f8rvest i Ukraina, ved grensen til Romania. Administrativt h\u00f8rer byen til Kiliyskyj rajon (distrikt) i Odessa oblast (provins). Byen har omring 9.000 innbyggere (2011).\n\nVylkove ble grunnlagt i 1746 og fikk bystatus i 1762. Den er den siste bosetningen Donaus bredd f\u00f8r den munner ut i Svartehavet. Byen kalles Den ukrainske Venezia p\u00e5 grunn av de mange kanalene i omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdf8ad75-dcce-4c40-86c4-9ac90ec5f9af"}
+{"url": "https://www.sparebank1.no/nb/hallingdal/privat/forsikring/helkunde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:55Z", "text": "# Helkunde forsikring\n\nVi bel\u00f8nner v\u00e5re beste kunder. Som helkunde f\u00e5r du de beste fordelene og inntil 20\u00a0% samlerabatt p\u00e5 skadeforsikringene dine.\n\n-----\n\n\n\n## Hvor mye rabatt f\u00e5r du som helkunde?\n\nHar du tre eller flere forsikringer blir du helkunde. Du f\u00e5r rabatt p\u00e5 skadeforsikringene etter hvor mange forsikringer du har\n\n  - 3\u00a0forsikringer (eller kun hus og bil) gir 10\u00a0% rabatt\n  - 4\u00a0forsikringer gir 15\u00a0% rabatt\n  - 5\u00a0forsikringer (eKunde) gir 20\u00a0% rabatt\n\n### Hvilke fordeler f\u00e5r du som helkunde?\n\n  - Inntil 20\u00a0% rabatt p\u00e5 skadeforsikringene dine.\u00a0\n  - Etter fire skadefrie \u00e5r hos oss f\u00e5r du dekket egenandelen ved f\u00f8rste skade med inntil 4\u00a0000 kroner.\n  - Du f\u00e5r tidsgaranti ved de fleste typer skadeoppgj\u00f8r. Det betyr at vi lover \u00e5 gj\u00f8re opp skaden innen et gitt tidspunkt, og gir deg 100\u00a0kroner per dag hvis vi ikke holder det vi lover.\n\n### eKunde\n\nSom eKunde har du mulighet til \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8verste trinn i rabattrappen og f\u00e5 20\u00a0% rabatt. I tillegg har du et papirl\u00f8st kundeforhold med full oversikt over forsikringene dine p\u00e5 nett.\n\n-----\n\n### Har du husket \u00e5 forsikre tingene dine, deg selv og de du er glad i?\n\nDu kan velge mellom mange forsikringer for \u00e5 dekke ditt behov. Samler du bank, person- og skadeforsikringer hos oss, blir du bel\u00f8nnet med rabatt p\u00e5 skadeforsikringene dine.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "792fecaf-8d39-43c4-a833-482ead115f56"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Laksedager-569411b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:23Z", "text": "# Laksedager\n\nTove Diesen\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:15\n\nPublisert: 05.aug.2002 09:39\n\n  \nFersk laks 19.90\\! Skiltet ved fiskedisken i sommer skapte furore, da det ble st\u00e5ende noen uker. Og det kommer tilbake, s\u00e5 vi kan like godt \u00f8ve oss i \u00e5 fordele laks til flere middager.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet gj\u00f8r ingenting at laksen er proppet med omega3-fettsyrer. Slike som vi ganske enkelt ikke kan f\u00e5 for mye av, s\u00e5 lenge vi spiser s\u00e5 mye omega6-fettsyrer som vi gj\u00f8r. Fettforskerne har nemlig forlengst kommet til at det er viktig \u00e5 oppn\u00e5 en riktig balanse mellom disse fettsyrerekkene, og dit er det langt.I steinalderen var balansen ideell. Det primitive kostholdet basert p\u00e5 fangst og fiske ga omtrent dobbelt s\u00e5 mye omega6 som omega3. S\u00e5 begynte matproduksjonen. Og p\u00e5 kort tid \u2014 i forhold til de millioner av \u00e5r som var g\u00e5tt - skulle kroppen tilpasse seg nye tider. Den ene kostrevolusjonen avl\u00f8ste den andre, uten at kroppen klarte \u00e5 f\u00f8lge med. Tvert i mot befinner den seg fremdeles p\u00e5 steinalderniv\u00e5, hevder de samme forskerne.I dag spiser vi kanskje ti ganger mer omega6 enn omega3, mens det ideelle forholdet fremdeles er 2:1. Det er her vi m\u00e5 lete etter \u00e5rsakene til livsstilsykdommene, sier fettforskerne, som hevder at vi b\u00e5de m\u00e5 redusere omega6 og \u00f8ke omega3 for \u00e5 f\u00e5 en helsegevinst.Derfor g\u00e5r vi i butikken og kj\u00f8per en diger laks til. Hjemme p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken skraper vi skinnet godt og fileterer den.\n\n  - Hode og ben legger vi i gryta sammen med en grovdelt l\u00f8k, det gr\u00f8nne av en purre, 1 toppet ts pepperkorn og vann pluss et glass hvitvin. Hvis vi p\u00e5 dette stadiet har en neve reker i hus, renser vi dem og har skallet i gryta. Etter en halv times sm\u00e5putring uten lokk siles kraft for en herlig fiskesuppe. Avkj\u00f8l og sett kaldt.\n\n  - De \u00f8verste 10-15 cm av fiskesidene deler vi pent fra for \u00e5 grave dem: Bland 2 ss sukker og 1 ss salt og 1 ts pepper og fordel p\u00e5 alle sider. Klippet dill likes\u00e5. Sidene legges pent mot hverandre i en plastpose, som ogs\u00e5 f\u00e5r et drammeglass brunt brennevin. Posen tettes og legges p\u00e5 et fat under lett press i kj\u00f8leskap. Snus morgen og aften og er festmat om fem dager, med sennepsaus og potetsalat.\n\n  - Skinnet dras av den ene halefileten, som s\u00e5 skj\u00e6res i lange tykke filetstykker. Butterdeigflak kjevles ut og kles med dampet spinat. Fiskefilet legges p\u00e5. Pensle kanten med egg og legg nytt lag med spinat og deigflak over. Tett til, lag sm\u00e5 hull i deigen, pensle med egg og stek ti-femten minutter p\u00e5 200 grader. Serveres straks.\n\n  - Den andre halefileten gir vi et lett dryss salt, dekker til og legger i kj\u00f8leskapet til neste dag. Da skj\u00e6rer vi den i passe stykker og legger dem med skinnsiden ned i en godt varm stekepanne. Skrur s\u00e5 ned varmen og lar pannen st\u00e5 til fisken er gjennomvarm og skinnet spr\u00f8tt. Salt og pepper m\u00e5 til, og selvf\u00f8lgelig en frisk salat og nypoteter.\n\n  - S\u00e5 er det tid for \u00e5 ta frem fiskekraften (som t\u00e5ler to dager i kaldt kj\u00f8leskap). Vi smelter sm\u00f8r i en gryte og freser finhakket hvitl\u00f8k og litt karri. R\u00f8rer inn litt hvetemel og sper med kraften. Har i finhakket fennikel og purre i tynne strimler. Og noen knuste tr\u00e5der safran. Suppen f\u00e5r koke et par minutter og smakes s\u00e5 til med salt/pepper og en dasj fl\u00f8te. S\u00e5 tar vi frem den halvgravede fisken og skj\u00e6rer av et par nakkecentimetere. Deler dem i sm\u00e5 terninger og har dem i suppetallerkenene. Reker og bl\u00e5skjell gj\u00f8r seg selvsagt ogs\u00e5. Heller den varme suppen over og serverer med hvitl\u00f8kbaguetter.\n\n# Fakta: Fettsyrene\n\nOmega6 (linolsyre): Flerumettet fettsyrerekke som dominerer i planteoljer (soya, mais, solsikke), korn og bl.a. kj\u00f8tt fra innef\u00f4rede dyr.Omega3 (linolensyre): Flerumettet fettsyrerekke, kalles fiskefett, men finnes ogs\u00e5 i gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker, raps- og linfr\u00f8olje.Mix: Fett kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 definere. Olivenolje har for eksempel et spesielt h\u00f8yt innhold av enumettede fettsyrer. I tillegg kommer et n\u00e6rt ideelt forhold mellom omega6 og omega3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d130105-a85c-4174-8608-f27a434c5f2b"}
+{"url": "http://www.4-cybersecurity.com/no/fjern-s-coldsearch-com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:44Z", "text": "### s.coldsearch.com fjerning\n\n## Hva er s.coldsearch.com?\n\nBrukere som surfer p\u00e5 Internett heller uforsiktig kanskje merke til tilstedev\u00e6relsen av s.coldsearch.com veldig raskt. Denne s\u00f8kemotoren ser virkelig nyttig ved f\u00f8rste \u00f8yekast; Imidlertid er det kjent som en nettleserkaprer av flere grunner. Det viktigste Hvorfor faller i denne kategorien er det faktum at det alltid skifter hjemmesider og s\u00f8kemotorer uten tillatelse. Disse endringene vil bli brukt p\u00e5 alle nettlesere, inkludert Internet Explorer, Google Chrome og Mozilla Firefox. Vi anbefaler ikke \u00e5 bruke s.coldsearch.com selv om det ser ut som en vanlig s\u00f8keleverand\u00f8r fordi du kan infisere systemet ditt med malware veldig raskt. Du vil finne alt om s.coldsearch.com fjerning i denne artikkelen, s\u00e5 vi oppfordrer deg til \u00e5 lese den n\u00f8ye fra begynnelse til slutt.\n\n\n\n\n## Hvordan fungerer s.coldsearch.com?\n\ns.coldsearch.com innr\u00f8mmer brukernes \u00e5 s\u00f8ke for informasjonen som andre vanlige s\u00f8kemotorer; Det er imidlertid fra disse anstendig seg p\u00e5 en m\u00e5te at det gir brukere med up\u00e5litelige resultater. Vi sier at de er up\u00e5litelig fordi de er fulle av up\u00e5litelige linker og annonser som kan ta brukere til skadelige websider. Selvf\u00f8lgelig, du kan ende opp p\u00e5 en p\u00e5litelig nettside ogs\u00e5, men vi er sikre p\u00e5 at lang sikt scenariet er at du vil infisere systemet ditt med malware. Det er ikke den eneste grunnen hvorfor du b\u00f8r avinstallere s.coldsearch.com og angi en annen s\u00f8kemotor. Som forskere har lagt merke, samler s.coldsearch.com informasjon om brukerne dag etter dag. Det kan selv registrere personlige opplysninger hvis du angir dem i s\u00f8keboksen ved et uhell. Hvis du ikke vil andre problemer, kan du slette s.coldsearch.com akkurat n\u00e5. Det er ikke et problem hvis du ikke vet hvordan \u00e5 fjerne s.coldsearch.com fra systemet fordi vi vil fortelle deg alt om fjerningen.  \n\n## Hvorfor s.coldsearch.com nettleserkaprer inn systemet mitt?\n\nDen viktigste grunnen hvorfor s.coldsearch.com har erstattet din hjemmeside og s\u00f8kemotor p\u00e5 alle nettlesere er det faktum at du uforsiktig har installert et gratis program, f.eks nedlasting klient, PC optimeringsverkt\u00f8yet eller et annet program. Selvf\u00f8lgelig, er det en mulighet at det ikke har informert deg om endringene; Vi tror imidlertid at fleste brukere installerer s.coldsearch.com nettleserkaprer seg uvitende. Andre infeksjoner ogs\u00e5 ansette den buntede metoden for \u00e5 angi systemer, s\u00e5 vi anbefaler at du installerer en sikkerhets-verkt\u00f8yet p\u00e5 datamaskinen. Kontroller at du anskaffer en p\u00e5litelig sikkerhetsapplikasjon fordi de som er up\u00e5litelige kan for\u00e5rsake alvorlig skade p\u00e5 PCen.  \n\n## Hvordan bli kvitt s.coldsearch.com nettleserkaprer?\n\nFor \u00e5 fjerne s.coldsearch.com nettleserkaprer, kan du slette den via Styrepanelet og s\u00e5 slette utvidelser fra nettlesere. Hvis du f\u00f8ler at manuell s.coldsearch.com fjerning ikke er for deg, kan du slette s.coldsearch.com automatisk ogs\u00e5. Faktisk, denne metoden er lettere fordi du bare m\u00e5 skaffe seg et p\u00e5litelig sikkerhetsverkt\u00f8y, installere det p\u00e5 systemet og deretter utf\u00f8re en systemskanning. En automatisk verkt\u00f8yet oppdager alle eksisterende truslene og deretter slette dem alle for deg.Last ned verkt\u00f8yet for fjerningfjerne s.coldsearch.com \n\n### **Vinduer OS p\u00e5virket av s.coldsearch.com\n\n#### **Advarsel\\! Flere anti-virusprogrammer har nettopp oppdaget malware muligheten relatert til s.coldsearch.com.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "995d64c4-956f-4c18-ba77-33ff58eb8e5f"}
+{"url": "http://docplayer.me/2729604-Rapport-fra-arbeidsgruppe-kobling-bakgrunnsinformasjon-til-utarbeiding-av-handlingsplan-for-internasjonalisering-2012-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:56Z", "text": "5 Internasjonalisering i Strategisk plan for H\u00f8gskolen i Bergen I Strategisk plan for var internasjonalisering et eget m\u00e5lomr\u00e5de. I Strategisk plan for ble internasjonalisering tatt ut som eget m\u00e5lomr\u00e5det. Tanken bak dette var at internasjonalisering skulle inng\u00e5 som en naturlig del av all virksomhet i h\u00f8gskolen, og ikke ses p\u00e5 en egen, isolert aktivitet. H\u00f8gskolen i Bergen har beskrevet sin ambisjon for hva som skal oppn\u00e5s innen utgangen av planperioden i Strategisk plan. Tre av setningene i ambisjonen viser h\u00f8gskolens \u00f8nsker for hva som skal oppn\u00e5s innen internasjonalisering: - H\u00f8gskulen skal ha sterke og dynamiske milj\u00f8 innanfor utdanning, FoU og formidling, som samarbeider med anerkjende nasjonale og internasjonale institusjonar. - Eit internasjonalt perspektiv skal vera integrert i all verksemda ved h\u00f8gskulen. - Ved slutten av planperioden skal h\u00f8gskulen \\[ \\] ha utdanningar og FoU-milj\u00f8 som er synlege og konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. Planen er videre delt opp i fire m\u00e5lomr\u00e5der: M\u00e5lomr\u00e5de 1: Utdanning og l\u00e6ringsmilj\u00f8 M\u00e5lomr\u00e5de 2: Forsking, utvikling, nyskaping, kunstnarleg utviklingsarbeid (FoU) M\u00e5lomr\u00e5de 3: Samhandling med samfunns- og n\u00e6ringsliv M\u00e5lomr\u00e5de 4: Leiing, organisasjonsutvikling og forvaltning Under hvert av disse m\u00e5lomr\u00e5dene finner vi en eller flere m\u00e5lformuleringer, etterfulgt av en rekke punkt som sier noe om hvordan m\u00e5let/m\u00e5lene skal n\u00e5s. P\u00e5 alle m\u00e5lomr\u00e5dene sier noen av punktene noe om hvordan h\u00f8gskolens internasjonaliseringsambisjoner skal oppn\u00e5s. Denne rapporten, som skal danne grunnlaget for utarbeidingen av en handlingsplan for internasjonalisering, tar for seg de aktuelle punktene under hvert m\u00e5lomr\u00e5de. I tilknytning til hvert punkt, eller flere punkt samlet der dette er naturlig, legger arbeidsgruppen som st\u00e5r bak rapporten fram bakgrunnsinformasjon og analyser som kan legge grunnlaget for \u00e5 definere tiltak som kan inng\u00e5 i en handlingsplan. Under hvert m\u00e5lomr\u00e5de legger handlingsgruppen fram anbefalinger for hva som b\u00f8r inng\u00e5 i en handlingsplan for internasjonalisering. Disse anbefalingene er vist i tekstbokser i rapporten. Arbeidsgruppen har utg\u00e5tt fra Utdanningsutvalget, og har best\u00e5tt av: Carsten Helgesen, prorektor, leder for arbeidsgruppen Hilde Kristin Tveit, AHS, leder SKU Margareth Haagensen, SA, utdanningsdirekt\u00f8r NN, forskningseksjonen (ikke m\u00f8tt) Elin Kvaale, SA, leder Internasjonalt Kontor Ranveig Heide J\u00f8rgensen, SA, sekret\u00e6r for arbeidsgruppen I arbeidet har mange andre fra HiB bidratt med opplysninger p\u00e5 foresp\u00f8rsel. 5\n\n\n\n6 1. M\u00e5lomr\u00e5de 1: Utdanning og l\u00e6ringsmilj\u00f8 H\u00f8gskolen har etter hvert en viss tradisjon for \u00e5 tenke internasjonalisering innen utdanning, og da spesielt i form av studentmobilitet. Internasjonaliseringsarbeidet innen utdanning og l\u00e6ringsmilj\u00f8 motiveres blant annet av at vi vet at et godt utvekslingstilbud er positivt for rekruttering av nye studenter, at studentene stiller krav om at de skal kunne reise p\u00e5 utveksling og at de har rett til \u00e5 f\u00e5 et tilbud om dette, og at kandidatene til h\u00f8gskolen skal ut i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked. M\u00e5lformuleringen p\u00e5 m\u00e5lomr\u00e5det s\u00f8ker \u00e5 ta hensyn til dette: H\u00f8gskolen skal tilby solide, forskingsbaserte og relevante utdanningar p\u00e5 eit h\u00f8gt fagleg niv\u00e5, og utdanna h\u00f8gt kvalifiserte, sj\u00f8lvstendige, reflekterte og etisk bevisste yrkesut\u00f8varar for ein nasjonal og internasjonal arbeidsmarknad. Seks av punktene under dette m\u00e5lomr\u00e5det kan anses \u00e5 ha direkte relevans for en handlingsplan for internasjonalisering. Disse kan grovt sett grupperes etter f\u00f8lgende tema: studentmobilitet, samarbeid med utlandet og internasjonalisering hjemme Studentmobilitet Tre av punktene under m\u00e5lomr\u00e5de 1 i Strategisk plan kan i st\u00f8rre eller mindre grad sies v\u00e6re direkte knyttet til studentmobilitet: - trekkja til seg h\u00f8gt kvalifiserte studentar og tilsette - arbeide for betre kj\u00f8nnsbalanse og st\u00f8rre kulturelt mangfald blant studentane - auka talet p\u00e5 utvekslingsstudentar, og oppn\u00e5 balanse mellom inn- og utreisande studenter. De to f\u00f8rste punktene er ikke rene internasjonaliseringspunkter. Imidlertid m\u00e5 vi kunne anta at dersom vi arbeider for \u00e5 tiltrekke oss studenter og ansatte ogs\u00e5 fra andre land, vil vi f\u00e5 flere h\u00f8yt kvalifiserte studenter og ansatte \u00e5 velge mellom n\u00e5r ledige studieplasser og stillinger skal fylles. Et \u00f8kt antall utenlandske studenter, det v\u00e6re seg gradsstudenter eller innkommende utvekslingsstudenter, vil bidra til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om st\u00f8rre kulturelt mangfold. Det siste punktet handler om \u00e5 \u00f8ke antallet utvekslingsstudenter. For \u00e5 oppn\u00e5 balanse mellom inn- og utreisende studenter m\u00e5 h\u00f8gskolen arbeide spesielt for \u00e5 \u00f8ke antallet innkommende studenter. Flere innkommende studenter vil ogs\u00e5 v\u00e6re direkte inntekstbringende, gjennom \u00f8kt studiepoengsproduksjon Studentmobilitet ved H\u00f8gskolen i Bergen Tallene for utreisende og innkommende utvekslingsstudenter varierer en del fra \u00e5r til \u00e5r, men som tabell 1 viser har vi over tid hatt en kraftig \u00f8kning i studentmobiliteten. 6\n\n\n\n7 Tabell 1: Studentmobilitet totalt for perioden registrert i FS per mai Ut Inn Totalt DBH Tabell 2: Studentmobilitet per program for perioden registrert i FS per mai Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Ut Inn Erasmus Nordplus Bilateral Totalt DBH Det er relativt stort sprik mellom antallet innkommende og utreisende studenter, noe vi vil kommentere n\u00e6rmere i omtalen av innkommende utvekslingsstudenter. Ellers kan vi se av tabell 2 at antallet Nordplus-studenter er lavt, og har g\u00e5tt ned over tid, mens mobiliteten innen Erasmusprogrammet har \u00f8kt noe. Det langt st\u00f8rste antallet utreisende studenter reiser p\u00e5 bilaterale avtaler, mens vi nesten ikke mottar noen innkommende studenter p\u00e5 slike avtaler. Innen Erasmusprogrammet mottar vi litt flere studenter enn vi sender ut, noe som stemmer godt med det nasjonale bildet. Per i dag har h\u00f8gskolen stort sett utveksling p\u00e5 bachelorniv\u00e5. I FS har vi kun registrert at to masterstudenter fra Undervisningsvitenskap var p\u00e5 utveksling ved San Diego State University h\u00f8sten Vi har ikke hatt noen innkommende studenter p\u00e5 masterprogram. 2 Tidligere hadde h\u00f8gskolen mange studenter som reiste p\u00e5 utvekslingsopphold p\u00e5 mindre enn tre m\u00e5neders varighet, noe som medf\u00f8rte at de ikke kunne reise p\u00e5 Erasmus-utveksling, at vi ikke mottok insentivmidler for dem, og at mange av utvekslingsoppholdene ikke kom med i DBHstatistikken. De siste \u00e5rene har utdanningene laget opplegg for utvekslingsoppholdene som har gjort det mulig for studentene \u00e5 v\u00e6re borte i minimum tre m\u00e5neder, og det er i dag kun noen f\u00e5 studenter ved AL og ved videreutdanningene ved AHS som er p\u00e5 opphold som er kortere enn tre m\u00e5neder. 1 Tallene i FS stemmer ikke helt med tallene registrert i DBH. Vi har ikke f\u00e5tt klarhet i hva som er \u00e5rsaken til denne diskrepansen. 2 Noen innkommende studenter har tatt sine masteroppgaver her, men disse har v\u00e6rt registrert p\u00e5 v\u00e5re bachelorprogram og har dermed blitt registrert som bachelorstudenter. 7\n\n\n\n8 Hvordan motivere studenter til utveksling? SIUs rapport: Hvorfor studere i utlandet? I mars 2010 publiserte SIU mobilitetsanalysen Hvorfor studere i utlandet? Norske studenters motivasjoner og barrierer for \u00e5 ta et studieopphold i et annet land en kvantitativ analyse. Rapporten var basert p\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt blant studenter p\u00e5 de fleste norske universiteter og statlige h\u00f8yskoler, samt BI, i M\u00e5let med unders\u00f8kelsen var \u00e5 f\u00e5 et bilde av hvilke faktorer som p\u00e5virker studentmobiliteten, hva som er de viktigste motivasjonsfaktorene for dem som reiser ut og de viktigste barrierene for dem som ikke gj\u00f8r det. Motivasjoner for mobilitet Tabell 3 viser hvordan respondentene generelt og de ved HiB spesielt svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let Hvorfor valgte du \u00e5 gjennomf\u00f8re et studietopphold i utlandet? Tabell 3: Motivasjon for \u00e5 gjennomf\u00f8re studieopphold i utlandet Alternativer HiB Alle 1. Personlig utvikling/f\u00e5 erfaring 80,9 % 75,8 % 2. L\u00e6re/forbedre spr\u00e5k 46,8 % 52,7 % 3. Bli kjent med et annet land og en ny kultur 68,1 % 63,8 % 4. Forbedre mulighetene til en internasjonal karriere 24,1 % 30,0 % 5. God studiefinansiering 9,9 % 8,3 % 6. Kom ikke inn i Norge 0,0 % 4,0 % 7. Bedre kvalitet p\u00e5 utdanningen enn i Norge 12,1 % 12,3 % 8. Fagtilbudet finnes ikke i Norge 5,0 % 7,9 % 9. Anbefalt av familie/venner 6,4 % 5,8 % 10. Oppholdet er en integrert del av mitt norske studium 11,3 % 9,1 % 11. Anbefalt av andre studenter 22,0 % 18,9 % 12. God tilrettelegging av det norske studiestedet/det utenlandske 9,2 % 12,1 % studiestedet 13. Oppfordret av l\u00e6rere og veiledere i Norge 11,3 % 9,4 % 14. Familie/kj\u00e6reste i utlandet 2,8 % 5,2 % 15. Annet 7,1 % 6,2 % Studenter som hadde gjennomf\u00f8rt et studieopphold i utlandet trakk alts\u00e5 fram det rapporten kaller for dannelsesfaktorer som de viktigste motivasjonsfaktorene for \u00e5 reise ut (alternativene 1 og 3). Dernest var instrumentelle aspekter (alternativene 2 og 4) de viktigste. Disse faktorene ser ut til \u00e5 v\u00e6re langt viktigere enn de fleste andre for studentene som velger \u00e5 reise p\u00e5 utveksling, og h\u00f8gskolen b\u00f8r derfor vurdere \u00e5 vektlegge dette i sitt informasjonsarbeid mot studentene. Mange trakk ogs\u00e5 fram at det at andre studenter hadde anbefalt utveksling var viktig for at de hadde valgt \u00e5 ta et studieopphold i utlandet. Ogs\u00e5 dette kan h\u00f8gskolen ta h\u00f8yde for i sitt informasjonsarbeid ved i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 benytte studenter som alt har v\u00e6rt p\u00e5 utveksling til \u00e5 informere andre studenter om sine erfaringer. I f\u00f8lge rapporten vil selv studenter som ikke hadde udelt positive erfaringer med sitt utenlandsopphold i hovedsak anbefale andre studenter \u00e5 reise ut. 8\n\n\n\n9 Motivasjonsfaktorer som h\u00f8gskolen har direkte kontroll med, alts\u00e5 alternativene 10, 12 og 13, kommer adskillig lengre ned p\u00e5 listen over de faktorene studentene mente var viktige for at de valgte \u00e5 reise ut, men er ikke uten betydning. Her kan vi nok anta at jo bedre norske institusjoner blir p\u00e5 tilrettelegging for og oppfordring til utveksling, jo viktigere vil dette v\u00e6re som p\u00e5virkningsfaktorer for at studenter velger \u00e5 ta et studieopphold i utlandet. Det er derfor all grunn til \u00e5 tro at h\u00f8gskolen vil oppn\u00e5 h\u00f8yere tall for utreisende studenter dersom vi fortsetter \u00e5 arbeide med \u00e5 bli bedre p\u00e5 disse punktene. Det viser seg at studenter som har hatt tidligere utenlandsopphold er mer tilb\u00f8yelige til \u00e5 reise ut igjen. Dette indikerer at det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 f\u00e5 flest mulig til \u00e5 reise ut tidlig i l\u00f8pet av bachelorgraden, da dette \u00f8ker sjansen for at de vil reise ut igjen i forbindelse med masterstudiene. Etter hvert som h\u00f8gskolen f\u00e5r flere masterstudenter vil dette bli en mer aktuell problemstilling. Barrierer for mobilitet SIU har ogs\u00e5 spurt studenter som ikke har valgt \u00e5 ta et studieopphold i utlandet hvilke barrierer de s\u00e5 mot \u00e5 gj\u00f8re dette. Tabell 4: Barrierer mot \u00e5 gjennomf\u00f8re studieopphold i utlandet Alternativer HiB Alle 1. Fant bedre studietilbud i Norge 3,5 % 10,1 % 2. For krevende \u00e5 studere p\u00e5 et annet spr\u00e5k 12,4 % 13,1 % 3. Var redd for forsinkelse i studiene hjemme 7,5 % 12,8 % 4. Ikke tilrettelagt for utenlandsopphold i mitt studieprogram 9,7 % 10,1 % 5. Mitt norske l\u00e6rested tilb\u00f8d ikke attraktive utvekslingsopplegg 12,4 % 12,1 % 6. Kom ikke inn p\u00e5 det studiet jeg \u00f8nsket 1,8 % 1,5 % 7. For d\u00e5rlig studiefinansiering 24,3 % 16,9 % 8. Tap av ekstrainntekt 19,0 % 15,8 % 9. Ble frar\u00e5det \u00e5 reise av studenter og l\u00e6rere 1,8 % 1,9 % 10. Trives godt faglig og sosialt der jeg er n\u00e5 39,4 % 44,2 % 11. For d\u00e5rlig informasjon om mulighetene til \u00e5 studere i utlandet 28,8 % 25,1 % 12. Vanskelig \u00e5 f\u00e5 godkjent studieoppholdet ute 6,6 % 6,6 % 13. F\u00e5r reist nok p\u00e5 fritiden 10,6 % 12,7 % 14. Av hensyn til familie/kj\u00e6reste 57,1 % 47,5 % 15. Annet 12,4 % 14,2 % Den viktigste barrieren er det lite h\u00f8gskolen kan gj\u00f8re noe med, da denne var av hensyn til familie/kj\u00e6reste. Denne faktoren var viktig for flere av studentene ved H\u00f8gskolen i Bergen enn for studentene som deltok i unders\u00f8kelsen samlet. Ogs\u00e5 et par andre faktorer h\u00f8gskolen har lite kontroll over blir trukket fram som relativt viktige alternativene 7 og 8. Den nest viktigste faktoren kan h\u00f8gskolen ha en viss innflytelse over, men denne er det liten grunn til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye med, da den er trives godt faglig og sosialt der jeg er n\u00e5. Den tredje viktigste barrieren studentene trekker fram (alternativ 11 for d\u00e5rlig informasjon) har h\u00f8gskolen stor mulighet til \u00e5 gj\u00f8re noe med. I rapporten vises det til en unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av 9\n\n\n\n10 NIFU STEP i samarbeid med Rokkansenteret i 2008, der det sl\u00e5s fast at internasjonalt kontor bygger opp mer standardiserte opplegg for utveksling, men har problemer med \u00e5 f\u00f8lge opp alle som trenger informasjon. 3 Det er godt mulig at dette er en beskrivelse som passer ogs\u00e5 for H\u00f8gskolen i Bergen, og at dette er et omr\u00e5de det b\u00f8r arbeides mer med. For eksempel vil bedre informasjon antagelig kunne bidra til \u00e5 svekke oppfattelsen av d\u00e5rlig studiefinansiering som en barriere mot mobilitet, da studiefinansieringsordningene i realiteten er meget gode ved utenlandsopphold. Og vi ser alts\u00e5 at flere av studentene ved HiB enn studentene samlet trekker d\u00e5rlig studiefinansiering fram som en barriere mot \u00e5 studere i utlandet. Samtidig er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at etter at denne unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rt har h\u00f8gskolen tatt noen grep i forhold til informasjon til studentene. Nettsidene har blitt tilrettelagt p\u00e5 en bedre m\u00e5te og det blir avholdt informasjonsm\u00f8ter for utreisende studenter. I tillegg f\u00e5r nye studenter n\u00e5 en brosjyre om utveksling alt i startpakken, slik at de blir bevisstgjorte om utvekslingsmulighetene fra f\u00f8rste dag som studenter. Det er derfor gode muligheter for at HiB ville kommet bedre ut p\u00e5 dette punktet dersom unders\u00f8kelsen hadde blitt gjennomf\u00f8rt i dag. Mens generell informasjon om utveksling blir gitt av Internasjonal kontor, er det faglige kontaktpersoner ved hver utdanning som informerer om utvekslingsmulighetene ved den spesifikke utdanningen. Mye tyder p\u00e5 at mengden informasjon og kvaliteten p\u00e5 denne varierer noe fra utdanning til utdanning. Andre barrierer som h\u00f8gskolen har gode muligheter til \u00e5 kontrollere er av noe mindre betydning, men allikevel ganske viktige (alternativene 3, 4 og 5). Dette er faktorer h\u00f8gskolen har arbeidet med over lengre tid, men tilretteleggingen og utvekslingstilbudet kan sannsynligvis fortsatt bli bedre ved flere av utdanningene. N\u00e5r det gjelder spr\u00e5kbarrieren viser SIUs unders\u00f8kelse at nettopp studenter fra utdanninger H\u00f8gskolen i Bergen tilbyr (\u00f8konomi og administrasjon, helse- og sosialfag og undervisning/pedagogikk) er blant dem som i st\u00f8rst grad betrakter spr\u00e5k som en hindring for mobilitet. H\u00f8gskolen driver per i dag ikke spr\u00e5kundervisning selv, men informerer om muligheter til \u00e5 ta spr\u00e5kkurs. Mulige tiltak i denne sammenhengen kan v\u00e6re \u00e5 legge enda bedre til rette/informere bedre om mulighetene for at studenter kan g\u00e5 p\u00e5 spr\u00e5kkurs, samt \u00e5 bruke studenter som har utvekslingserfaring i informasjonsarbeidet. Det viser seg at studenter som har erfaring fra studier i utlandet i mindre grad ser manglende spr\u00e5kkunnskaper som en barriere enn studenter som ikke har slik erfaring. Tilrettelegging for utveksling Tabellen under viser hvordan studenter ved H\u00f8gskolen i Bergen har svart p\u00e5 en del p\u00e5stander om tilrettelegging for utveksling ved utdanningsinstitusjonen sammenlignet med gjennomsnittet av alle som deltok i unders\u00f8kelsen. Studentene ble presentert for en rekke p\u00e5stander og m\u00e5tte vurdere p\u00e5 en skala fra 1 til 6 hvor enig de var i p\u00e5standene (1 helt uenig, 6 helt enig). Tallene i tabellen viser gjennomsnittet av svarene. 3 Wiers-Jenssen, Jannecke, Nicoline Fr\u00f8lich, Per-Olaf Aamodt og Elisabeth Hovdhaugen Borte bra men hjemme best? F\u00e6rre norske studenter i utlandet, Rapport 21/2008:\n\n\n\n11 Tabell 5: Tilrettelegging for utveksling P\u00e5stand Snitt HiB Snitt alle Kvaliteten p\u00e5 informasjonen p\u00e5 min norske utdanningsinstitusjon var god 3,02 3,51 Jeg ble oppfordret av l\u00e6rere og veiledere 3,31 3,23 Jeg fikk god hjelp fra instituttet/studieavdelingen/internasjonalt kontor i 3,05 3,52 planleggingen Jeg fant nyttig informasjon p\u00e5 internettsidene til min institusjon 2,83 3,21 Jeg fikk lett godkjent utenlandsoppholdet som en del av utdanningen 5,36 4,96 Utenlandsoppholdet forlenget ikke min normale studieprogresjon 5,42 4,86 Tabellen viser at mens vi er ganske gode p\u00e5 tilrettelegging i form av at vi s\u00f8rger for at studentene f\u00e5r godkjent utvekslingsoppholdet som en del av utdanningen og at utenlandsoppholdet ikke bidrar til \u00e5 forlenge studieprogresjonen, var vi p\u00e5 det tidspunktet unders\u00f8kelsen ble gjennomf\u00f8rte ikke gode nok p\u00e5 informasjonssiden (som nevnt over har det blitt tatt noen grep i etterkant som kan ha bidratt til en bedring p\u00e5 dette punktet). Det er ogs\u00e5 en noe lavere andel av studentene ved HiB enn av alle som deltok i unders\u00f8kelsen som mener at de fikk god hjelp i planleggingsfasen. Forskjellig informasjonsbehov blant forskjellige grupper studenter SIUs rapport viser at tilb\u00f8yeligheten til \u00e5 ta utenlandsopphold som en del av studiene varierer mellom forskjellige grupper studenter. Vi har sett at \u00e5 bedre informasjonsarbeidet kan v\u00e6re noe av det viktigste h\u00f8gskolen kan gj\u00f8re for \u00e5 \u00f8ke antallet utreisende studenter. Det kan v\u00e6re aktuelt for h\u00f8gskolen \u00e5 ta h\u00f8yde for noen av forskjellene mellom grupper av studenter i strategier for \u00e5 informere studentene om utvekslingsmuligheter. Andre forskjeller kan det v\u00e6re vanskelig for h\u00f8gskolen \u00e5 forholde seg til i noen s\u00e6rlig grad. Et eksempel p\u00e5 det siste kan v\u00e6re sosial bakgrunn; selv om vi vet at studenter har st\u00f8rre tilb\u00f8yelighet til \u00e5 ta studieopphold i utlandet jo lengre utdanning foreldrene har, er det vanskelig \u00e5 ta h\u00f8yde for dette i informasjonsarbeidet. Et eksempelt p\u00e5 forskjeller h\u00f8gskolen har mulighet til \u00e5 ta h\u00f8yde for er forskjeller mellom faggrupper. Eksempelvis viser unders\u00f8kelsen at frykt for forsinkelser i studiene s\u00e6rlig gj\u00f8r seg gjeldende innenfor teknologifag og \u00f8konomi og administrasjon. Dette kan tyde p\u00e5 at det kan v\u00e6re fruktbart \u00e5 informere ekstra grundig om denne problemstillingen ved Avdeling for ingeni\u00f8rutdanning. Det er selvsagt ogs\u00e5 viktig \u00e5 kvalitetssikre grundig at det planlagte studieopplegget lar seg gjennomf\u00f8re. Alder er en annen faktor som har betydning for hvilke barrierer mot mobilitet studentene oppfatter som viktige. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ta h\u00f8yde for forskjell i alder innenfor den enkelte utdanningsgruppen i informasjonsarbeidet. Det kan imidlertid tenkes at det er fornuftig at dette tas med i betraktning n\u00e5r h\u00f8gskolen etter hvert utvikler flere utvekslingstilbud for masterstudenter, og skal drive informasjonsarbeid rettet mot disse. 11\n\n\n\n12 Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Foreta gjennomgang av hvilken informasjon vi gir til studentene om utveksling Fokusere p\u00e5 dannelsesfaktorer og instrumentelle faktorer i informasjonsarbeidet mot studentene (ref. SIUs mobilitetsanalyse) Bruke studenter som alt har v\u00e6rt p\u00e5 utveksling mer aktivt i informasjonsarbeidet Tilpasse informasjon til aktuelle studentgrupper Foreta en gjennomgang av ordningen med faglige kontaktpersoner for internasjonalisering, og eventuelle behov for justeringer Vurdere innf\u00f8ring/gjeninnf\u00f8ring av spr\u00e5k som valgfag Informere bedre om mulighetene til spr\u00e5kkurs Innf\u00f8re muntlige og skriftlige presentasjoner p\u00e5 engelsk for alle studenter Videref\u00f8re arbeidet med \u00e5 identifisere gode partnere og inng\u00e5 tettere partnerskap Arbeide videre med god tilrettelegging for at studenter skal kunne reise p\u00e5 utveksling Utreisende studenter i praksis H\u00f8gskolen, og da spesielt AHS, har lenge sendt studenter p\u00e5 praksisopphold i utlandet. Organiseringen av oppholdene skjer gjennom v\u00e5re partnerinstitusjoner i utlandet, som ogs\u00e5 st\u00e5r for faglig veiledning under oppholdet. Mye av praksismobiliteten ved AHS foreg\u00e5r ved opphold i land i Afrika. Ved AL er praksisperiodene kortere enn 3 m\u00e5neder, og det er derfor vanskelig \u00e5 f\u00e5 til praksismobilitet gjennom Erasmus. Ved AI er ikke praksis obligatorisk del av alle studiene per i dag, med unntak av ved undervannsteknologi og informasjonsteknologi. Ved dataingeni\u00f8rstudiet er praksis et valgfag. Erasmus-programmet har siden 2007 tilbudt et eget stipend for praksismobilitet. Som ved klassisk Erasmusutveksling stilles det krav om at oppholdet skal vare mellom 3 og 12 m\u00e5neder, og at det skal v\u00e6re forh\u00e5ndsgodkjent av hjemmeinstitusjonen. Den f\u00f8rste tiden var stipendene st\u00f8rre enn ved vanlig studieutveksling, men dette har n\u00e5 blitt justert, slik at stipendene er like store. Mens ordningen har v\u00e6rt popul\u00e6r i mange andre europeiske land, har den i relativt liten grad blitt tatt i bruk i Norge. Ogs\u00e5 H\u00f8gskolen i Bergen har i liten grad benyttet seg av Erasmus praksisutveksling; i hvert av studie\u00e5rene 07/08, 08/09 og 09/10 var det to av studentene v\u00e5re som benyttet seg av 12\n\n\n\n13 praksismobilitetsordningen. Ved AHS har studenter blitt sendt ut i praksis siden lenge f\u00f8r ordningen med Erasmus praksisutveksling ble innf\u00f8rt, og avdelingen har ikke gjort vesentlige endringer etter Ved Erasmus praksisutveksling skal avtalen om utveksling i prinsippet inng\u00e5s direkte mellom hjemmeinstitusjonen til studenten og praksisinstitusjonen (sykehuset, bedriften osv). Praksisopphold for studenter ved h\u00f8gskolen skal foreg\u00e5 under veiledning fra h\u00f8gskolen selv, og dette er en modell vi i hovedsak har fulgt ogs\u00e5 n\u00e5r vi har sendt studenter til utlandet p\u00e5 praksis. Derfor har det v\u00e6rt hensiktsmessig \u00e5 opprettholde ordningen med \u00e5 la partnerinstitusjoner (universiteter/h\u00f8gskoler) i utlandet ta veiledningsansvaret for studentene v\u00e5re under utvekslingsoppholdet. I et nasjonalt perspektiv er det et poeng \u00e5 bruke praksismidlene Norge f\u00e5r tildelt, mens det per i dag kanskje ikke er helt tydelig hvorfor HiB skal velge \u00e5 sende studenter p\u00e5 Erasmus praksismobilitet framfor vanlig studiemobilitet. Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Utrede hvorvidt og eventuelt hvordan vi i st\u00f8rre grad skal ta i bruk Erasmus praksismobilitet Studenter fra utlandet Vi kan skille mellom utenlandske studenter som kommer til h\u00f8gskolen som innkommende utvekslingsstudenter fra partnerinstitusjoner og utenlandske studenter som s\u00f8ker opptak for \u00e5 ta hele grader ved h\u00f8gskolen, p\u00e5 lik linje med norske studenter. Innkommende utvekslingsstudenter Som tallene i avsnittet Studentmobilitet ved H\u00f8gskolen i Bergen viser, har h\u00f8gskolen et godt stykke igjen f\u00f8r m\u00e5let om balanse mellom utreisende og innkommende studenter er oppn\u00e5dd. Dette er et m\u00e5l det er viktig \u00e5 arbeide for b\u00e5de fordi det vil skape en bedre balanse i forholdet til v\u00e5re samarbeidspartnere, fordi det vil v\u00e6re et viktig bidrag til internasjonalisering hjemme, og fordi h\u00f8gskolen taper \u00f8konomisk p\u00e5 den eksisterende ubalansen fordi vi g\u00e5r glipp av den \u00f8kte studiepoengproduksjonen og insentivmidlene flere innkommende studenter ville medf\u00f8re se vedlegg 1. Vedlegget viser at i perioden har studentutveksling v\u00e6rt et \u00f8konomisk tapsprosjekt. Dersom vi hadde hatt like mange innreisende som utreisende studenter, og alle hadde produsert like mange studiepoeng, ville insentivmidlene p\u00e5 6000 kr (\u00f8kt til 7000 kr fra 2011) per innkommende eller utreisene student utgjort et rent overskudd. I perioden hadde vi 1189 utreisende studenter. Dersom vi hadde hatt like mange innkommende hadde dette overskuddet utgjort til sammen kr, eller ca. 2 mill. kr i \u00e5ret. Figur 1 viser videre at mens tallet p\u00e5 utreisende studenter har \u00f8kt kraftig de siste \u00e5rene, har tallet p\u00e5 innkommende studenter v\u00e6rt mer stabilt over tid. Forskjellen i st\u00f8rrelsen p\u00e5 de to gruppene studenter har dermed \u00f8kt. 13\n\n\n\n14 Figur 1: Inn- og utreisende studenter En viktig \u00e5rsak til at vi ikke har klart \u00e5 oppn\u00e5 en signifikant \u00f8kning i antallet innkommende utvekslingsstudenter er antagelig at vi har manglet studietilbud til disse studentene, det vil si undervisning p\u00e5 engelsk. Etter hvert som h\u00f8gskolen n\u00e5 \u00f8ker dette tilbudet (se H\u00f8gskolens tilbud til utenlandske studenter) b\u00f8r det v\u00e6re muligheter for \u00e5 \u00f8ke antallet innkommende utvekslingsstudenter, dersom studietilbudet er relevant for potensielle innkommende studenter, og profileres p\u00e5 en god m\u00e5te. Samtidig vet vi at noe av ubalansen skyldes at mange av v\u00e5re studenter reiser p\u00e5 utveksling til land som ikke har tradisjon for \u00e5 sende mange utvekslingsstudenter til Norge, som Australia, eller som ikke har muligheten til \u00e5 gj\u00f8re dette, som afrikanske land. Dersom vi ser p\u00e5 antallet innkommende og utreisende studenter innen henholdsvis Erasmus- og Nordplus-programmene er bildet et helt annet: Innen Erasmusutvekslingen (figur 2) er det en klar tendens til at vi mottar flere studenter enn vi sender ut, og innen Nordplus (figur 3) sender vi noen \u00e5r ut flest studenter mens vi andre \u00e5r mottar flest. 14\n\n\n\n15 Figur 2: Inn- og utreisende Erasmusstudenter Figur 3: Inn- og utreisende Nordplusstudenter 15\n\n\n\n16 Utenlandske gradsstudenter Det er sp\u00e5dd at norske utdanningsinstitusjoner vil oppleve en \u00f8kning i antall s\u00f8knader om studieplasser fra utlandet. Bakgrunnen for sp\u00e5dommen er at stadig flere europeiske land har innf\u00f8rt studieavgifter for utenlandske studenter, mens h\u00f8yere utdanning p\u00e5 offentlige institusjoner fortsatt er gratis for alle i Norge. H\u00f8gskolen har per i dag ikke noen policy for eller bevisst satsing p\u00e5 \u00e5 rekruttere studenter direkte fra utlandet til fulltidsstudier. Inntil nylig har det v\u00e6rt lite aktuelt \u00e5 rekruttere studenter som ikke kan studere p\u00e5 norsk, da vi ikke har tilbudt gradsstudier p\u00e5 engelsk. Dette er i ferd med \u00e5 endre seg, da h\u00f8gskolen n\u00e5 tilbyr tre mastergrader p\u00e5 engelsk 4 (to av dem i samarbeid med andre institusjoner). Mastergraden i programutvikling har v\u00e6rt etablert i noen \u00e5r, og vi vet at det stadig er noen utenlandske studenter p\u00e5 dette studiet: v\u00e5ren 2011 er 4 av 28 studenter fra andre land, mens det \u00e5ret f\u00f8r var 2 av 21 studenter som ikke var norske. 5 Det foretas ingen systematisk registrering av hvilke av s\u00f8kerne til studiene v\u00e5re som s\u00f8ker fra utlandet, men per i dag tyder alt p\u00e5 at dette antallet er forsvinnende lavt. V\u00e5ren 2011 annonserte vi for f\u00f8rste gang at vi tilbyr en master i samfunnsarbeid p\u00e5 engelsk, og mottok 8 s\u00f8knader fra utlandet. To av s\u00f8kerne var kvalifiserte for opptak. 6 H\u00f8gskolen har \u00e9n gruppe utenlandske gradsstudenter som vi har full oversikt over, nemlig kvotestudentene. I innev\u00e6rende periode ( ) har h\u00f8gskolen totalt 13 kvotestudenter. Vi benytter 4 f\u00e6rre kvoter enn tildelt og vi har f\u00e5tt innvilget opptak til samfunnsarbeid i stedet for kunnskapsbasert praksis. Per i dag er kvotestudentene fordelt slik p\u00e5 studieprogram: - Bachelor i fysioterapi: 2 studenter fra Ahfad University for Women, Sudan, planlagt ferdig Master i samfunnsarbeid: 7 studenter fra Institute of Social Work, Tanzania, planlagt ferdig i 2011 (2 stk), 2012 (2 stk) og i 2013 (3 stk). - Master i kunnskapsbasert praksis: 2 studenter fra Awassa Health College, Etiopia, planlagt ferdig i Master i dramapedagogikk: 2 studenter fra Shanghai Theatre Academy, planlagt ferdig i 2011 Fra h\u00f8sten 2011 vil 8 av disse studentene fortsatt befinne seg ved h\u00f8gskolen. I tillegg kommer det 3 nye studenter (2 fra Ahfad University for Women i Sudan til Bachelor fysioterapi og 1 fra KCMC i Tanzania til Master i fysioterapi), slik at vi i alt vil ha 11 kvotestudenter fra h\u00f8sten Dette er to f\u00e6rre enn h\u00f8gskolen fikk tildelt, da Master i dramapedagogikk ikke klarer \u00e5 ta opp kvotestudenter som planlagt. Vedlegg 4 viser nasjonal fordeling av kvotestudenter mellom institusjonene for perioden H\u00f8gskolen i Bergen er blant de institusjonene som mottar relativt f\u00e5 kvoter. Det er mulig h\u00f8gskolen 4 Master i programutvikling, Master i sosialt arbeid og Master in Innovation and Entrepreneurship. Den sistnevnte har til n\u00e5 ikke blitt markedsf\u00f8rt internasjonalt som en master som blir undervist p\u00e5 engelsk. 5 Det er UiB som st\u00e5r for opptaket til denne utdanningen. 6 I skrivende stund har s\u00f8kerne ikke sendt attestert dokumentasjon p\u00e5 utdanning, s\u00e5 det er enn\u00e5 ikke klart om de to kvalifiserte utenlandske s\u00f8kerne vil f\u00e5 et tilbud om opptak. 16\n\n\n\n\n\n19 Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Vurdere h\u00f8gskolens studietilbud p\u00e5 engelsk n\u00e6rmere, med tanke p\u00e5 relevans og omfang Unders\u00f8ke om tilbudet er tilpasset behovet ved v\u00e5re partnerinstitusjoner S\u00f8rge for \u00e5 informere bedre om masterstudier p\u00e5 engelsk, spesielt i forhold til grader vi tilbyr i felleskap med andre norske institusjoner, blant annet gjennom SIUs oversikt over masterstudier p\u00e5 engelsk Gjennomg\u00e5 kompetanse og rutiner/systemer knyttet til opptak og mottak av internasjonale studenter Bedre studietilbudet for kvotestudenter, og \u00f8ke antallet. \u00d8ke antallet masterutdanninger p\u00e5 engelsk Innkommende studenter i praksis Den interne unders\u00f8kelsen nevnt under viste at ved 6 av de 9 av de instituttene/programmene som svarte p\u00e5 unders\u00f8kelsen er de innkommende studentene i praksis i tillegg til at de deltar i teoriundervisning. Det er i hovedsak AHS som mottar innkommende studenter til praksisopphold. Avdelingen tilbyr n\u00e5 et kurs som inneholder en praksiskomponent som en del av sitt faste tilbud til utenlandske studenter, Nursing in Municipal Health Care Services/Home Based Care. Dette gir et noe mer strukturert tilbud enn det vi hadde tidligere. Ettersom praksisen er tilknyttet hjemmetjenesten, der studenten alltid vil v\u00e6re sammen med en hjemmesykepleier, er spr\u00e5kproblematikken mindre fremtredende enn den ville v\u00e6rt ved praksis for eksempel p\u00e5 et sykehus. H\u00f8gskolen tilbyr ogs\u00e5 kortere praksisopphold til nordiske studenter gjennom Nordplus p\u00e5 intensivsykepleie- og jordmorutdanningene. Ved AI er studentene ikke formelt i praksis, men det hender de er utplassert p\u00e5 bedrifter i forbindelse med bacheloroppgaven. Vi vet at minst \u00e9n institusjon tidligere har valgt \u00e5 kalle et slikt utvekslingsopphold ved H\u00f8gskolen i Bergen for praksisopphold, slik at kravet til praksis ved hjemmeinstitusjonen ble tilfredsstilt. Vi vet at det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 skaffe nok praksisplasser til h\u00f8gskolens egne studenter. \u00d8nsker om praksisplasser til innkommende utvekslingsstudenter kan derfor v\u00e6re vanskelige \u00e5 im\u00f8tekomme. I mange tilfeller vil ogs\u00e5 manglende norskkunnskaper utgj\u00f8re en betydelig utfordring i en praksissituasjon. 19\n\n\n\n20 Ettersom h\u00f8gskolen sender ut et stort antall studenter i praksis hvert \u00e5r er det viktig at ogs\u00e5 utplassering av utenlandske studenter i praksis blir gjennomf\u00f8rt i samarbeid med h\u00f8gskolens praksiskontor. Vi ser at mange av de innkommende studentene som har praksisopphold i Norge har med seg Erasmus studiestipend og ikke praksisstipend. Samtidig ser vi at noen faktisk kommer p\u00e5 praksisstipend selv om de f\u00e5r oppholdet organisert gjennom HiB, og at vi i disse tilfelle fungerer som et mellomledd mellom hjemmeinstitusjonen til studenten og praksisstedet Hvordan tiltrekke seg utenlandske studenter? I november 2008 gjennomf\u00f8rte SIU en nasjonal omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse blant grads- og utvekslingsstudenter som var tatt opp som internasjonale studenter ved norske universiteter og h\u00f8gskoler. I februar 2009 kom en rapport 7 fra denne unders\u00f8kelsen. 8 De faktorene respondentene i unders\u00f8kelsen rangerte som de fire viktigste for valget av Norge som studie- eller forskningsland var: 1. Engelskunderviste programmer og kurs 2. Kvalitet p\u00e5 utdanningen 3. Godt omd\u00f8mme p\u00e5 studier og forskning 4. Norsk natur Det var n\u00e6rmere \u00e5tte av ti som mente at engelskunderviste programmer var viktig eller sv\u00e6rt viktig for valg av studieland. Respondentene rangerte f\u00f8lgende faktorer som mindre viktige: 1. Kj\u00e6rlighet ( romantic relations ) 2. Levekostnader 3. Det norske velferdssystemet 4. Jobbmuligheter etter endt utdanning Rangeringen varierte noe ut i fra hvilke land respondentene kom fra og hvorvidt de var utvekslingseller gradsstudenter, men tendensen for hvilke faktorer som var viktige og mindre viktige var uansett tydelig. N\u00e5r det gjaldt valg av norsk institusjon var de tre viktigste faktorene: 1. Hjemmeinstitusjon har utekslingsavtale med institusjon i Norge 2. Institusjonen tilbyr spesifikke program/kurs p\u00e5 mitt fagfelt 3. Institusjonen tilbyr gode fasiliteter Den minst viktige av de oppgitte faktorene for valg av norsk institusjon var: 1. Studentene kjenner en n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere student ved den norske institusjonen 7 Omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse blant internasjonale studenter i Norge, SIU, februar H\u00f8gskolen i Bergen var ikke en av de 20 institusjonene som deltok i unders\u00f8kelsen. H\u00f8sten 2010 gjennomf\u00f8rte SIU en ny omd\u00f8mmeunders\u00f8kelse, og arbeider med \u00e5 skrive en ny rapport v\u00e5ren\n\n\n\n21 Det var noe variasjon etter nasjonalitet n\u00e5r det gjelder hvilke faktorer som ble rangert som de viktigste for valg av institusjon. For eksempel rangerte tyske og amerikanske studenter institusjonens geografiske beliggenhet som den tredje viktigste faktoren, mens franske og kanadiske studenter rangerte tilgang p\u00e5 studentboliger som faktor nummer tre i betydning. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor de fant informasjon om studiemuligheter i Norge svarte over halvparten av respondentene (54,1 %) universitetets nettsted. Internett generelt og fagl\u00e6rere p\u00e5 hjemmeinstitusjonen var ogs\u00e5 viktige informasjonskilder. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor de forventet \u00e5 finne informasjon om \u00e5 studere i Norge kom andre studenter p\u00e5 tredjeplass, etter institusjonenes nettsider og internett generelt. Ogs\u00e5 n\u00e5r det gjaldt informasjonspreferanse var det noe variasjon etter nasjonalitet. For HiB betyr dette at det sannsynligvis er fornuftig \u00e5 satse p\u00e5 god informasjon p\u00e5 nettet n\u00e5r vi skal profilere oss for utenlandske studenter, og at det vi b\u00f8r fokusere p\u00e5 i informasjonen er studietilbudet p\u00e5 engelsk, kvaliteten og relevansen p\u00e5 utdanningene (i form av detaljerte beskrivelser av innholdet i studiene, for eksempel fagplaner p\u00e5 engelsk), v\u00e5rt gode omd\u00f8mme og muligheten for \u00e5 oppleve fantastisk natur i l\u00f8pet at studieoppholdet. En faktor det kan v\u00e6re lurt \u00e5 trekke fram som er knyttet til kvalitet p\u00e5 utdanningene er n\u00e6rheten mellom undervisere og studenter. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta godt vare p\u00e5 utvekslingsstudentene som kommer hit, slik at de kan bidra til \u00e5 bygge et positivt omd\u00f8mme for oss. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Fokusere p\u00e5 f\u00f8lgende i informasjon mot potensielle innkommende studenter: o Undervisning p\u00e5 engelsk o Kvalitet p\u00e5 utdanningen (blant annet n\u00e6rhet mellom studenter og undervisere) o Vise at vi har godt omd\u00f8mme p\u00e5 studier og forskning o Norsk natur o Fokusere p\u00e5 gode fasiliteter der det er aktuelt S\u00f8rge for mer detaljerte beskrivelser av utdanningene p\u00e5 engelsk S\u00f8rge for \u00e5 ha partnere som har studietilbud som matcher v\u00e5re p\u00e5 en slik m\u00e5te at HiB blir en interessant vertsinstitusjon for deres studenter Hvordan g\u00e5r det med innkommende utvekslingsstudenter her? Internasjonalt kontor opplever at de innkommende utvekslingsstudentene stort sett klarer seg greit ved H\u00f8gskolen i Bergen. Ved AI har det imidlertid skjedd at studenter har hatt for svake forkunnskaper for kursene de har valgt, og noen har str\u00f8ket ved eksamen. Utvekslingsstudenter som gjennomf\u00f8rer Bachelor-oppgave klarer seg gjennomg\u00e5ende ganske godt. Studentene ved AHS og AL 21\n\n22 f\u00f8lger stort sett faste faglige opplegg for studieoppholdet, og dette bidrar antagelig til at de klarer \u00e5 fullf\u00f8re utvekslingsoppholdet p\u00e5 en grei m\u00e5te. Ved AI har studentene i st\u00f8rre grad satt sammen flere mindre emner/kurs for \u00e5 fylle opp studieoppholdet. Det kan tenkes at de slik har hatt opplegg som i noe mindre grad har v\u00e6rt spesialtilpasset utvekslingsstudenter, og slik har skapt noe st\u00f8rre utfordringer for studentene. Det kan ogs\u00e5 tenkes at ingeni\u00f8rutdanninger i seg selv er slik at det er viktigere med spesifikke forkunnskaper enn det som er tilfelle for l\u00e6rerutdanning og helse- og sosialfaglige utdanninger. 9 I tillegg til manglende forkunnskaper har det hendt at innkommende studenter har hatt for d\u00e5rlige spr\u00e5kkunnskaper, alts\u00e5 engelskkunnskaper. 10 H\u00f8gskolen stiller ingen faste spr\u00e5kkrav, for eksempel i form av spr\u00e5ktester. N\u00e5r vi har mottatt studenter med for d\u00e5rlige for- og/eller spr\u00e5kkunnskaper har vi gitt tilbakemelding om dette til hjemmeinstitusjonen, og har hatt spesiell oppmerksomhet rettet mot studenter fra samme institusjon i etterkant. Internasjonalt kontor har etter hvert bygd opp et godt mottaksapparat for innkommende studenter, og de f\u00e5r et fyldig tilbud p\u00e5 den sosiale fronten. Hvert semester arrangeres det en velkomstuke som skal bidra til at studentene f\u00e5r en introduksjon som skal bidra til at de er forberedt til studieoppholdet. Evalueringene av velkomstuken er gode. En studentassistent i 25 % stilling har f\u00f8rst og fremst ansvaret for \u00e5 drifte fadderordningen, men har ogs\u00e5 ansvaret for \u00e5 bygge opp et sosialt tilbud til studentene, og dette har s\u00e5 langt fungert godt. Det siste \u00e5ret har studentene hatt tilbud om sosiale aktiviteter nesten hver helg, enten i regi av h\u00f8gskolen (da stort sett ved studentassistenten) eller ved Utdanning Bergen eller Erasmus Student Network (ESN). Det legges vekt p\u00e5 at arrangementene ikke skal v\u00e6re for kostbare (flere er gratis), og at det ikke kun skal arrangeres tilstelninger der det drikkes alkohol. Utvekslingsstudentene f\u00f8lges p\u00e5 denne m\u00e5ten tett opp gjennom studentassistenten. Ogs\u00e5 faglig ansatte f\u00f8lger gjerne tett opp, og studentene synes \u00e5 oppleve at terskelen er lav for \u00e5 komme til Internasjonalt kontor med forskjellige problemer. Det har forekommet at studenter har reist hjem og oppgitt hjemlengsel som grunn, men dette er helt klart snakk om unntakstilfeller. 9 Unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt blant instituttledere og programansvarlige (vedlegg 6) svarte 7 av de 8 som svarte p\u00e5 det aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5let at de innkommende studentene hadde tilstrekkelige faglige forh\u00e5ndskunnskaper. 10 Unders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt blant instituttledere og programansvarlige (vedlegg 6) svarte 2 av de 7 som svarte p\u00e5 det aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5let at de innkommende studentene har tilstrekkelige gode spr\u00e5kkunnskaper (engelsk/norsk) til \u00e5 gjennomf\u00f8re studieoppholdet. 22\n\n23 Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Bedre presentasjon av tilbudet p\u00e5 de engelske nettsidene, med beskrivelse av krav til forkunnskaper til de enkelte kursene S\u00f8ke \u00e5 etablere ordninger for \u00e5 \u00f8ke antallet innreisende studenter fra utviklingsland Vurdere krav om dokumentasjon av spr\u00e5kkunnskaper (spr\u00e5ktest) for innreisende studenter Se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan innkommende utvekslingsstudenter klarer seg hos oss Utfordringer knyttet til utveksling av studenter Dersom h\u00f8gskolen skal n\u00e5 m\u00e5lsettingen om balanse mellom utreisende og innkommende utvekslingsstudenter vil det inneb\u00e6re en relativt kraftig \u00f8kning i tallet p\u00e5 innkommende studenter. En slik \u00f8kning vil trolig medf\u00f8re en del utfordringer for h\u00f8gskolen. I en situasjon der undervisningen tilbys p\u00e5 engelsk som en integrert del av utdanningen, uavhengig av hvorvidt det er utenlandske studenter til stede eller ikke, vil det \u00e5 motta utenlandske studenter antagelig oppleves som mindre krevende. For \u00e5 oppn\u00e5 dette vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 drive holdningsskapende arbeid i alle utdanningene. Det vil sannsynligvis v\u00e6re en del ekstraoppgaver tilknyttet undervisning og veiledning av utenlandske studenter, utover tilretteleggingen av undervisningen til et spr\u00e5k de kan forst\u00e5. Det er derfor ikke enkelt \u00e5 vurdere hvor mye ekstra ressurser et \u00f8kt antall innkommende studenter vil forutsette. Det vil v\u00e6re viktig at vi h\u00e5ndterer en eventuell \u00f8kning i antallet innkommende studenter p\u00e5 en god m\u00e5te, slik at dette ikke bidrar til at h\u00f8gskolens omd\u00f8mme blir svekket. Det vil derfor v\u00e6re viktig at vi i st\u00f8rre grad enn i dag arbeider for \u00e5 bygge opp et godt milj\u00f8 for internasjonalisering blant studentene. Ved en \u00f8kning i antallet utvekslingsstudenter innkommende og utreisende vil det bli enda viktigere enn i dag \u00e5 ha gode rutiner for kvalitetssikring av samarbeidsavtaler. Dette vil til en viss grad v\u00e6re en utfordring for Internasjonalt kontor, men i enda st\u00f8rre grad for fagmilj\u00f8ene. For internasjonalt kontor vil det antagelig v\u00e6re vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere en sterk \u00f8kning i antallet innkommende studenter med n\u00e5v\u00e6rende bemanning. Det er \u00e9n ansatt i 75 % stilling som arbeider med innkommende studenter, og hun har i tillegg ogs\u00e5 ansvaret for en del utreisende studenter. Denne kombinasjonen av arbeidsoppgaver vil sannsynligvis bli for krevende dersom antallet innkommende studenter \u00f8ker betydelig. F\u00f8r sommeren 2011 vil en stilling p\u00e5 Internasjonalt kontor som lenge har st\u00e5tt ledig bli utlyst. Dette vil forh\u00e5pentligvis skape st\u00f8rre handlingsrom for \u00e5 fordele arbeidsoppgaver p\u00e5 en slik m\u00e5te at det blir mulig \u00e5 h\u00e5ndtere noen flere innkommende utvekslingsstudenter. Det vil v\u00e6re budsjettmessige utfordringer knyttet til den administrative oppf\u00f8lgingen ved en kraftig \u00f8kning i antallet innkommende studenter. 23\n\n24 Det skal i prinsippet ikke v\u00e6re et problem \u00e5 finne hybler til et \u00f8kt antall innkommende studenter, ettersom SiB har en boliggaranti for internasjonale studenter. Dette forutsetter imidlertid at de s\u00f8ker innen SiBs frister, noe som kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 til. Vi vet heller ikke i dag om SiB vil v\u00e6re i stand til \u00e5 beholde boliggarantien dersom antallet internasjonale studenter \u00f8ker kraftig. H\u00f8gskolen har en fadderordning for utvekslingsstudentene, der hver av de innkommende studentene i prinsippet skal f\u00e5 sin egen fadder. Det er alltid en utfordring \u00e5 f\u00e5 et stort nok antall norske studenter til \u00e5 melde seg som faddere, s\u00e5 det er mulig det ville v\u00e6re vanskelig \u00e5 opprettholde denne ordningen i sin n\u00e5v\u00e6rende form med et \u00f8kt antall innkommende studenter. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Drive holdningsskapende arbeid i utdanningene for \u00e5 skape forst\u00e5else for viktigheten av \u00e5 tilby undervisning p\u00e5 engelsk Bygge gode milj\u00f8er for internasjonalisering blant studentene S\u00f8rge for gode rutiner for kvalitetssikring av samarbeidsavtaler 1.2. Samarbeid med utlandet To av punktene under m\u00e5lomr\u00e5de 1 i Strategisk plan omhandler samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i andre land: - utvikla felles utdanningstilbod, til d\u00f8mes fellesgradar, i samarbeid med andre utdanningsinstitusjonar, nasjonalt og internasjonalt - s\u00f8kja samarbeid med gode utdannings- og forskingsinstitusjonar b\u00e5de i Noreg og i utlandet for \u00e5 styrkja kvaliteten og relevansen p\u00e5 utdanningane Utvikling av felles utdanningstilbud med partnerinstitusjoner vil v\u00e6re langt mer krevende enn bare \u00e5 utveksle studenter og ansatte, men det vil ogs\u00e5 gi mer tilbake. Institusjonene vil p\u00e5 en helt annen m\u00e5te l\u00e6re hverandre \u00e5 kjenne faglig og utvikle seg faglig basert p\u00e5 erfaringer fra andre land. Dette vil bidra til en kompetanseoppbygging blant de ansatte som vil komme studentene til gode, b\u00e5de i form av generelt bedret utdanningskvalitet og internasjonalisering hjemme. Ogs\u00e5 valg av gode partnerinstitusjoner til annen internasjonaliseringsaktivitet vil bidra til \u00e5 styrke kvalitet og relevans p\u00e5 utdanningene Utdanningssamarbeid Felles utdanningstilbud Stortingsmelding 14 ( ) peker p\u00e5 at internasjonalisering av utdanning handler om langt mer enn utveksling av studenter og ansatte det handler blant annet om felles utdanningstilbud: Internasjonalisering av undervisningen betyr ogs\u00e5 samarbeid p\u00e5 tvers av landegrenser om utvikling av l\u00e6replaner, studieprogrammer, faglig utviklingsarbeid, felles grader og felles kurs. Dette krever en 24\n\n25 helhetlig innholdsmessig gjennomgang for \u00e5 sikre den internasjonale dimensjonen b\u00e5de i pensum og eventuelt praksisrelaterte oppgaver. 11 H\u00f8gskolen har ikke mange felles utdanningstilbud med andre utdanningsinstitusjoner. Det viktigste eksemplet p\u00e5 et slikt tilbud er antagelig Social Work Virtual Campus (SW-VirCamp). Dette er et nettbasert utdanningstilbud der institusjoner fra flere land har utviklet innhold og form p\u00e5 flere kurs sammen, og der studentene i studiene m\u00f8ter forelesere og veiledere fra flere land. Etter et Erasmus multilateralt prosjekt i perioden har studentene n\u00e5 muligheten til \u00e5 kombinere nettbaserte kurs, utvekslingsopphold og bacheloroppgave slik at de f\u00e5r et vitnem\u00e5l med en internasjonal fordypning. Et utdanningssamarbeid av noe mindre omfang er kurset Cultural Awareness in Nursing. Dette kurset er utviklet gjennom et samarbeid i et nettverk som har eksistert siden Hver av de fem institusjonene som er med, fra Belgia, Nederland, Portugal, Sverige og Norge, s\u00f8rger for undervisning i hver sine deler av kurset. I dette samarbeidet er det foreleserne som reiser for \u00e5 undervise, mens studentene blir v\u00e6rende ved sin hjemmeinstitusjon. Radiografutdanningen deltar i utdanningssamarbeidet Erasmus Radiography Group. Dette er et nettverk for utveksling av studenter, der hver av de 16 utdanningsinstitusjonene (fordelt p\u00e5 16 land) tilbyr kurs p\u00e5 20 studiepoeng som studenter fra partnerinstitusjonene kan ta som utvekslingsstudenter. For at en ny institusjon skal kunne bli medlem av gruppen m\u00e5 alle de andre institusjonene i gruppen godkjenne kurset denne institusjonen tilbyr inn i samarbeidet. Det er her alts\u00e5 ikke egentlig snakk om et felles utdanningstilbud i den forstand at de enkelte kursene har blitt utviklet gjennom samarbeid, men det er en felles kvalitetssikring av tilbudet. Utvekslingsavtaler I 2010 foretok h\u00f8gskolen, p\u00e5 initiativ fra Internasjonalt kontor, en gjennomgang av internasjonale avtaler. Internasjonalt kontor kom med en rapport fra gjennomgangen i desember 2010 se vedlegg 5. Avtalene som ble gjennomg\u00e5tt omfattet studentutveksling, l\u00e6rerutveksling og annet faglig utdanningssamarbeid. I noen tilfeller forekom det ogs\u00e5 forskningssamarbeid, men det er behov for en egen gjennomgang for \u00e5 f\u00e5 en fullstendig oversikt over internasjonale samarbeidspartnere innen forskning. Gjennomgangen viste at h\u00f8gskolen hadde 177 ulike internasjonale samarbeidspartnere fordelt p\u00e5 41 land. Med 90 av samarbeidspartnerne hadde h\u00f8gskolen en eller flere Erasmus-avtaler, 61 inngikk i ulike Nordplus-nettverk som HiB deltok i, 34 av partnerskapene var innenfor rammen av en bilateral avtale, inkludert intensjonsavtaler eller s\u00e5kalte MOU-avtaler, og 11 var innfor andre avtaler eller nettverk. Selv om mange av avtalene inkluderte en konkret henvisning til studentutveksling viste gjennomgangen at det fortsatt er potensial for \u00e5 \u00f8ke mulighetene for utveksling betydelig gjennom \u00e5 presisere dette i eksisterende avtaler. Gjennomgangen viste at h\u00f8gskolen har et bredt internasjonalt utdanningssamarbeid, b\u00e5de geografisk og i forhold til type avtaler. Avtalene er i stor grad knyttet til avdeling, og det er sv\u00e6rt f\u00e5r samarbeidspartnere p\u00e5 tvers av avdelingene bare 7 av 177 samarbeidspartnere har alle tre avdelingene til felles, og kun 17 partnere har to av tre avdelinger til 11 St.meld. 14 ( ), s\n\n26 felles (se vedlegg 5, s. 4, for oversikt over hvilke institusjoner dette gjelder). Det er AHS og AL som deler flest samarbeidspartnere. Videre viste gjennomgangen at alle avdelingene sender studenter til andre institusjoner enn dem de mottar studenter fra. Hvilke land og regioner samarbeider vi og har avtaler med, og hvor reiser studentene? Den nasjonale sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen om studentmobilitet SIU gjennomf\u00f8rte v\u00e5ren 2009 viste hvilke land studentene hadde studert i eller hadde tenkt \u00e5 studere i. Denne unders\u00f8kelsen gir ikke noe fullstendig bilde, da det bare var 367 studenter fra H\u00f8gskolen i Bergen som deltok. De kan ogs\u00e5 ha oppgitt hvor de har hatt utenlandsopphold f\u00f8r de ble studenter ved HiB. Det kan allikevel v\u00e6re litt interessant \u00e5 se p\u00e5 de generelle trekkene som kommer fram i unders\u00f8kelsen. De av h\u00f8gskolens studenter som deltok i unders\u00f8kelsen hadde studert i eller hadde tenkt \u00e5 studere i til sammen 28 forskjellige land. Av disse var det 5 av landene som pekte seg ut ved at det var 10 eller flere studenter som hadde studert der eller hadde tenkt \u00e5 studere der. Dette gjaldt Australia (27), Danmark (10), Tanzania (23), Storbritannia (11) og USA (18). Tabell 9 viser i hvilke land h\u00f8gskolen har avtalepartnere, i henhold til avtalegjennomgangen nevnt ovenfor, og hvor mange avtalepartnere den enkelte avdeling har i hvert av disse landene. 12 Tabellen viser at h\u00f8gskolen har mange avtaler, spredt ut over hele verden. Mange land i Europa er representert, og ikke overraskende har h\u00f8gskolen spesielt mange samarbeidspartnere i Norden. Ett land, langt fra Norden som skiller seg ut, er Tanzania, hvor AHS har hele 10 samarbeidspartnere. P\u00e5 SIUs nettsider kan vi lese om hvilke omr\u00e5der SIU prioriterer sitt profileringsarbeid mot, basert p\u00e5 nasjonale politiske f\u00f8ringer. Europa er det viktigste satsingsomr\u00e5det for utenlandsprofileringen, og spesielt Tyskland og Frankrike er vektlagt av nasjonale myndigheter. Vi ser at h\u00f8gskolen har avtaler i begge disse landene, og alle avdelingene har flere partnere i Tyskland. Samtidig vet vi at det kun er \u00e9n av avtalene i Tyskland og ingen av dem i Frankrike hvor det har det v\u00e6rt mye utvekslingsaktivitet. 13 Latin-Amerika er et annet satsingsomr\u00e5de, og i 2007 lanserte KD en strategi for \u00f8kt samarbeid med Argentina, Brasil og Chile. H\u00f8gskolen har kun \u00e9n avtale i Brasil, og ingen i Argentina eller Chile. Til gjengjeld er det mye aktivitet knyttet til avtalen AI har i Brasil. Nord-Amerika er et tredje satsingsomr\u00e5de, da norske myndigheter \u00f8nsker \u00e5 styrke utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Norge og henholdsvis USA og Canada. Oversikten viser at alle avdelingene har flere partnere i USA og minst \u00e9n i Canada, men vi vet at det foreg\u00e5r relativt lite utveksling mot Canada. Denne oversikten viser at det i noen grad er sammenfall mellom f\u00f8ringer fra nasjonale myndigheter og H\u00f8gskolen i Bergens vang av samarbeidsland. Samtidig vet vi at den utvekslingsaktiviteten som foreg\u00e5r i relativt liten grad er til og fra disse landene. 12 Det er her snakk om b\u00e5de utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner (som CERN) og praksisinstitusjoner (som sykehus). 13 Flere enn 10 studenter inn/ut siden 2006 se vedlegg 4. 26\n\n27 Tabell 9: Antall samarbeidspartnere per land per avdeling Land Antall partnere AHS Antall partnere AI Antall partnere AL Finland Sverige Danmark Island Gr\u00f8nland 1 Storbritannia Irland 1 2 Belgia Frankrike Tyskland \u00d8sterrike Litauen 3 3 Latvia 2 2 Estland 1 2 Tsjekkia 1 Slovenia 1 Polen 2 Ungarn 1 Romania 1 Nederland 3 3 Sveits 2 Italia 1 1 Portugal 5 3 Spania Hellas 1 1 Malta 1 1 Canada USA Cuba 2 Brasil 1 Tanzania 10 Sudan 1 Etiopia 3 Ghana 1 S\u00f8r-Afrika Australia New Zealand 1 1 Kina 3 Malaysia 1 Thailand 1 India 1 27\n29 1.3. Internasjonalisering hjemme Det siste av punktene under m\u00e5lomr\u00e5de 1 i strategisk plan som direkte omhandler internasjonalisering peker p\u00e5 behovet for \u00e5 fremme internasjonalisering hjemme : - auka omfanget av og kvaliteten p\u00e5 internasjonalisering av utdanning, ogs\u00e5 slik at studentar som ikkje reiser p\u00e5 utveksling f\u00e5r eit internasjonalt perspektiv i utdanninga. I henhold til St.meld. nr. 14 ( ) skal internasjonalisering \\[ \\] p\u00e5virke studiehverdagen til hver enkelt student, b\u00e5de gjennom muligheter for utenlandsopphold og gjennom at utdanningstilbudet i seg selv blir mer internasjonalt rettet. P\u00e5 samme m\u00e5ten skal man s\u00f8ke \u00e5 tiltrekke seg flere utenlandske studenter gjennom utvekslingsavtaler og som free movers. Et sentralt moment er \u00e5 utvikle den internasjonale campus ved \u00e5 tydeliggj\u00f8re b\u00e5de det internasjonale og det flerkulturelle aspektet ved innholdet i utdanningen og utvikle flere tilbud p\u00e5 engelsk. Internasjonalisering hjemme kan slik foreg\u00e5 b\u00e5de gjennom \u00e5 s\u00f8rge for et internasjonalt innhold i utdanningen, og gjennom \u00e5 s\u00f8rge for at det er studenter og ansatte fra andre land i studiemilj\u00f8et Hva gj\u00f8r vi for \u00e5 tilby internasjonalisering hjemme? Som vi har sett er omfanget av innkommende utvekslingsstudenter ved H\u00f8gskolen i Bergen ikke stort. Dersom vi klarer \u00e5 n\u00e6rme oss en balanse i forholdet mellom innkommende og utreisende studenter vil det kunne bidra til mer internasjonalisering hjemme. Men ogs\u00e5 gradsstudenter fra andre land vil bidra p\u00e5 dette omr\u00e5det. H\u00f8gskolen har per i dag ingen komplett oversikt over hvor mange av studentene som er utenlandske. Ved s\u00f8knad om opptak til h\u00f8gskolen kan man velge \u00e5 legge inn egen nasjonalitet, men dette er valgfritt, og mange velger ikke \u00e5 gj\u00f8re det. N\u00e5r vi tar ut en oversikt fra FS over hvilke land studentene kommer fra kan vi derfor v\u00e6re ganske sikre p\u00e5 at det er en underrapportering, men vi vet ikke noe om hvor stor denne underrapporteringen er. En FS-rapport for v\u00e5ren 2010 viser at 105 av studentene var fra andre land enn Norge, mens tilsvarende rapport for v\u00e5ren 2011 gav tallet 125. De eneste nasjonalitetene som hadde mer enn 5 forekomster b\u00e5de i 2010 og 2011 var Nederland, Polen og Litauen. Tabell 10: Nasjonaliteter med mer enn 5 studenter ved HiB i b\u00e5de 2010 og 2011 Land Nederland 8 7 Polen 9 8 Litauen Vi har heller ingen oversikt over hvor mange av studentene v\u00e5re som er norske, men som har en annen kulturell bakgrunn. Et studiemilj\u00f8 med studenter fra flere land er \u00e9n m\u00e5te \u00e5 legge til rette for internasjonalisering hjemme p\u00e5. Man kan ogs\u00e5 s\u00f8rge for internasjonalisering hjemme gjennom undervisningen. I forbindelse nevnt under ble instituttlederne og de programansvarlige stilt noen sp\u00f8rsm\u00e5l om hva utdanningene gj\u00f8r for \u00e5 fremme internasjonalisering hjemme. 29\n\n30 Tabell 11: Sp\u00f8rsm\u00e5l fra intern sp\u00f8rreunders\u00f8kelse knyttet til internasjonalisering hjemme Sp\u00f8rsm\u00e5l Ja Nei Er det faglitteratur med utenlandske forfattere? 9 0 Er det faglitteratur p\u00e5 engelsk? 8 0 Er det tema i studieprogrammet/emnebeskrivelsene som gir studentene et 7 2 internasjonalt perspektiv? Finnes det egne emner med tverrkulturelt innhold el.l.? 6 3 M\u00e5 studentene gjennomf\u00f8re skriftlig arbeid eller presentere noe muntlig p\u00e5 4 5 engelsk i noen av emnene i studiet? Er det undervisning p\u00e5 engelsk som ogs\u00e5 de norske studentene deltar p\u00e5? 8 1 Er det obligatorisk for de norske studentene \u00e5 delta i undervisning p\u00e5 engelsk? 5 3 Mottar utdanningen regelmessig utenlandske studenter? 7 2 Er det utenlandske gjesteforelesere i utdanningen? 3 4 Vi ser av tabell 11 at det ser ut til \u00e5 v\u00e6re et innslag av internasjonalisering hjemme i alle utdanningene. Samtidig kan det se ut til at de mest vanlige tiltakene, som \u00e5 ha faglitteratur med utenlandske forfattere og litteratur p\u00e5 engelsk, er de som er enklest \u00e5 gjennomf\u00f8re. Det er for eksempel et mindretall som presser de norske studentene til \u00e5 gjennomf\u00f8re skriftlig arbeid eller muntlige presentasjoner p\u00e5 engelsk, selv om dette sannsynligvis ville v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig for studentene. Det er bare 3 av lederne som svarer at det er utenlandske gjesteforelesere i utdanningen, og unders\u00f8kelsen viste ogs\u00e5 at kun i 1 av disse er utenlandske gjesteforelesere et fast innslag. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Vurdere innf\u00f8ring/gjeninnf\u00f8ring av spr\u00e5k som valgfag Innf\u00f8re muntlige og skriftlige presentasjoner p\u00e5 engelsk for alle studenter 2. M\u00e5lomr\u00e5de 2: Forskning, utvikling, nyskaping, kunstnerlig utviklingsarbeid (FoU) M\u00e5lomr\u00e5de 2 i Strategisk plan omhandler forskning, utvikling, nyskaping og kunstnerlig utviklingsarbeid. I selve m\u00e5lformuleringen er det ingen spesifikk henvisning til internasjonalisering, men det sies at all god forskning i sin natur er internasjonal. Dette reflekteres gjennom det f\u00f8rste punktet p\u00e5 dette m\u00e5lomr\u00e5det, som sier at h\u00f8gskolen skal n\u00e5 sine m\u00e5l gjennom \u00e5 prioritera FoU av h\u00f8g internasjonal kvalitet som medverkar til \u00e5 utvikla profesjonsfaga. Av de \u00f8vrige \u00e5tte punktene p\u00e5 dette m\u00e5lomr\u00e5det er det to til som gjelder internasjonalisering Internasjonale forskningsgrupper Det tredje punktet p\u00e5 m\u00e5lomr\u00e5de 2 sier at h\u00f8gskolen skal 30\n\n32 Tabell 12: Engelskspr\u00e5klige publikasjoner ved HiB Tidsskriftpublikasjoner B\u00f8ker Del av bok/rapport Antall engelskspr\u00e5klige publikasjoner Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Arbeide for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingene for publisering i Strategi for forsking, utvikling og nyskaping (FoU/N) ved H\u00f8gskolen i Bergen Etablere fora der koblingen mellom internasjonalisering i forskning og utdanning settes p\u00e5 dagsorden 3. M\u00e5lomr\u00e5de 3: Samhandling med samfunns- og n\u00e6ringsliv M\u00e5lomr\u00e5de 3 i Strategisk plan omhandler h\u00f8gskolens samarbeid med samfunns- og n\u00e6ringsliv. Hovedfokus p\u00e5 dette omr\u00e5det ligger p\u00e5 regionalt samarbeid, men den ene av m\u00e5lformuleringene er ogs\u00e5 internasjonal: H\u00f8gskulen skal delta i samarbeidsprosjekt, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging som kan gje menneske betre livsvilk\u00e5r, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Ett av punktene p\u00e5 dette m\u00e5lomr\u00e5det er skrevet spesielt med tanke p\u00e5 denne m\u00e5lformuleringen, og omhandler samarbeid med land i S\u00f8r. Et annet punkt gjelder h\u00f8gskolens profileringsvirksomhet Internasjonal profilering Det andre punktet under m\u00e5lomr\u00e5de 3 sier at h\u00f8gskolen skal: - sikra at profilen og kompetansen til h\u00f8gskolen er godt kjend Dette punktet er ikke spesifikt internasjonalt, men det har helt klart et internasjonalt aspekt ved seg, da det er n\u00f8dvendig \u00e5 iverksette egne tiltak for \u00e5 kunne s\u00f8rge for at h\u00f8gskolens profil og kompetanse blir godt kjent ogs\u00e5 i andre land. Generelt vil arbeid for \u00e5 bedre h\u00f8gskolens omd\u00f8mme nasjonalt ogs\u00e5 kunne bidra til den internasjonale profileringen; det \u00e5 s\u00f8rge for at h\u00f8gskolen er kjent for sin h\u00f8ye kvalitet i utdanning og forskning er antagelig det viktigste h\u00f8gskolen kan gj\u00f8re for \u00e5 profilere seg internasjonalt. En m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette kjent p\u00e5 vil v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 tildelt eksterne prosjektmidler i konkurranse med andre. 14 Inkluderer b\u00e5de vitenskapelige og ikke-vitenskapelige publikasjoner, og godkjente og ikke-godkjente publikasjoner for rapportering til DBH. 32\n\n33 Profileringsmateriale og -verkt\u00f8y Det finnes per i dag tre trykksaker p\u00e5 engelsk som skal informere om og profilere H\u00f8gskolen i Bergen: - Brosjyren Bergen University College. Dette er en brosjyre som gir en kort innf\u00f8ring i h\u00f8gskolens tilbud og aktiviteter, og m\u00e5lgruppen er alle som vil vite litt om h\u00f8gskolen. Ansatte som reiser til utlandet tar gjerne denne med seg, og den deles ut til alle utenlandske bes\u00f8kende ved h\u00f8gskolen. - Studiekatalogen p\u00e5 engelsk: Study at Bergen University College. Courses and Study Programmes in English Denne trykkes p\u00e5 nytt hvert \u00e5r, og inneholder detaljert informasjon om studietilbudet v\u00e5rt. Den sendes til alle utenlandske partnerinstitusjoner. M\u00e5lgruppene er utenlandske studenter som vil komme til HiB, partnere og andre som \u00f8nsker detaljert informasjon om studietilbudet v\u00e5rt. - Brosjyren Guide for international students. Denne har som m\u00e5lgruppe studenter som er tatt opp som utvekslingsstudenter ved HiB, og sendes alle slike studenter f\u00f8r de kommer hit. I tillegg finnes en PowerPoint-presentasjon p\u00e5 engelsk som ansatte kan bruke til \u00e5 gi en generell presentasjon av h\u00f8gskolen. Denne er tilgjengelig p\u00e5 Allmenningen. H\u00f8gskolen har ogs\u00e5 nettsider p\u00e5 engelsk. Disse nettsidene inneholder per i dag helt minimalt med informasjon, og gir ikke noe helhetlig bilde av h\u00f8gskolen. Det har lenge v\u00e6rt snakket om at disse nettsidene burde v\u00e6rt forbedret, men det har ikke blitt satt av ressurser til \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet. Mens mange andre norske institusjoner har mer fullstendige engelske nettsider, egner HiB sine sider seg i dag ikke til \u00e5 profilere h\u00f8gskolen internasjonalt. Arbeidsgruppens anbefaling for handlingsplanen: Utvikle gode og fullstendige nettsider p\u00e5 engelsk, samt rutiner og ansvarsfordeling i forhold til oppdatering og videreutvikling av disse Muligheter til profilering gjennom SIU Senter for internasjonalisering av h\u00f8yere utdanning (SIU) har det nasjonale ansvaret for profilering av norsk h\u00f8yere utdanning og forskning i utlandet. Som en del av profileringsarbeidet produserer SIU en del brosjyrer. Flere av disse er helt generelle for Norge, men i noen kan enkeltinstitusjoner profilere eget tilbud. Dette er brosjyrer som presenterer engelskunderviste tilbud innenfor spesifikke fagomr\u00e5der. Den ene av disse gir en oversikt over petroleumsrelaterte studier i Norge, men H\u00f8gskolen i Bergen er ikke med her, til tross for at flere av utdanningene ved AI m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re petroleumsrelaterte. P\u00e5 nettsidene Study in Norway finnes en oversikt over masterstudier p\u00e5 engelsk. H\u00f8gskolen i Bergen var lenge ikke med i denne oversikten, men har n\u00e5 f\u00e5tt inn masterutdanningene Master in Community Work og Master in Software Engineering. 33\n\n34 SIU s\u00f8rger for tilrettelegging for norsk deltakelse p\u00e5 de \u00e5rlige store internasjonale utdanningskonferansene EAIE i Europa og NAFSA i USA. H\u00f8gskolen har i flere \u00e5r deltatt p\u00e5 begge disse konferansene. Deltakelse er viktig fordi dette gir mulighet til \u00e5 drive profilering og omd\u00f8mmebygging ikke bare mot v\u00e5re internasjonale partnere, men ogs\u00e5 mot b\u00e5de SIU og andre norske institusjoner. H\u00f8gskolen kan antagelig i st\u00f8rre grad utnytte det faktum at vi er lokalisert i samme by som SIU. Jo bedre SIU kjenner h\u00f8gskolens profil og aktiviteter, jo bedre kan de bidra til \u00e5 profilere HiB der dette er naturlig. H\u00f8gskolen b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere \u00e5 utnytte programmene SIU forvalter i st\u00f8rre grad. Dersom HiB i framtiden for eksempel klarer \u00e5 delta i Erasmus Mundus vil dette bidra sv\u00e6rt positivt til \u00e5 bygge et godt omd\u00f8mme for h\u00f8gskolen. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Utnytte kompetansen ved SIU bedre, for eksempel ved \u00e5 invitere SIU til seminarer og m\u00f8ter ved h\u00f8gskolen Utnytte programmene SIU forvalter bedre. Eksempel: Erasmus Mundus S\u00f8ke om midler gjennom LLP og EUs syvende rammeprogram, da dette kan bidra til \u00e5 gj\u00f8re oss mer synlige internasjonalt 3.2. Samarbeid med land i S\u00f8r Det siste punktet under m\u00e5lomr\u00e5de 3 sier at h\u00f8gskolen skal: - ta i bruk og delta aktivt i program som gjev st\u00f8tte til samarbeidet med institusjonar i land i S\u00f8r Program som finnes og program vi bruker Per i dag benytter HiB seg av f\u00f8lgende program som gir st\u00f8tte til samarbeid med institusjoner i land i S\u00f8r: - Norads program for masterstudier NOMA: H\u00f8gskolen samarbeider med Muhimbili University of Health and Allied Sciences i Tanzania, Addis Ababa University i Etiopia og Makerere University i Uganda om Regional Master in Nursing. - Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning NUFU: H\u00f8gskolen deltar i et fem\u00e5rig nettverksprosjekt med Addis Ababa University, Institute of Social Work, i Etiopia. UiB er prosjekteier og HiB er partner. - Fredskorpset: H\u00f8gskolen samarbeider med Afhad University for Women i Sudan om oppstart av den f\u00f8rste bachelorutdanningen i fysioterapi i Sudan. Selv om h\u00f8gskolen alts\u00e5 deltar i tre programmer som gir st\u00f8tte til samarbeid med institusjoner i S\u00f8r, er deltakelsen i disse programmene ganske begrenset. 34\n\n35 Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Arbeide for \u00e5 f\u00e5 flere prosjekter innen NOMA, NUFU og Fredskorpset Arbeide for \u00e5 f\u00e5 flere kvotestudenter 4. M\u00e5lomr\u00e5de 4: Ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning M\u00e5lomr\u00e5de 4 i Strategisk plan omhandler ledelse, organisasjonsutvikling og forvaltning. Dette er et omr\u00e5de med et ganske internt blikk i planen, og det er ingen av m\u00e5lformuleringene som er direkte koblet mot internasjonalisering. Imidlertid er ett av punktene under dette m\u00e5lomr\u00e5det et helt konkret internasjonaliseringspunkt Rutiner og kompetanse I f\u00f8lge det siste punktet under m\u00e5lomr\u00e5de 4 skal h\u00f8gskolen: - ha rutinar og kompetanse for \u00e5 ivareta innkomande utvekslingsstudentar, utanlandske arbeidstakarar og internasjonale samarbeidspartnarar Rutiner for mottak av innkommende studenter Internasjonalt kontor har skriftlige rutiner for hele prosessen fra en utenlandsk student har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 komme p\u00e5 utveksling til og med introduksjonsuken for innkommende studenter. Rutinebeskrivelsene viser hvilket ansvar Internasjonalt kontor, instituttet/programmet, studentassistenten og utvekslingsstudenten selv har. Rutinebeskrivelsene omfatter behandling av s\u00f8knader, s\u00f8knad om bolig, registrering i FS, mottak av studenter ved ankomst, planlegging av introduksjonsuken og ansvar for \u00e5 tildele karakterutskrift. Rutinebeskrivelsen ble sist oppdatert i desember Rutiner for mottak av utenlandske ansatte P\u00e5 Allmenningen finnes det rutiner for mottak av internasjonale gjesteforelesere, med et skjema som m\u00e5 fylles ut for at gjesten skal f\u00e5 datatilgang og en sjekkliste. I sjekklisten presiseres det hvem som har ansvaret for de forskjellige arbeidsoppgavene knyttet til mottak av den utenlandske ansatte, og det sl\u00e5s ogs\u00e5 fast at det skal oppnevnes en fadder. P\u00e5 den aktuelle nettsiden finnes i tillegg informasjon om visumplikt, oppholdstillatelse og bolig. 35\n\n36 Utlysning av stillinger i utlandet og tilsetting av utenlandske medarbeidere Generelt om utlysninger internasjonalt H\u00f8gskolen er med i nettverket EURAXESS, som forplikter oss til \u00e5 lyse forskerstillinger internasjonalt. Dette nettverket gir oss tilgang til en portal der vi kan legge utlysninger av forskerstillinger, men denne portalen fungerer forel\u00f8pig ikke p\u00e5 en slik m\u00e5te at vi kan laste opp utlysningene v\u00e5re automatisk fra finn.no, og blir derfor ikke brukt s\u00e5 mye som \u00f8nskelig. Vi lyser ut alle stipendiatstillinger og professorstillinger p\u00e5 engelsk, og f\u00e5r mange s\u00f8kere. Spesielt p\u00e5 AI er det lyst mange stillinger internasjonalt, ettersom denne avdelingen ofte sliter med \u00e5 rekruttere kvalifisert vitenskapelig personale i Norge. I fjor ble det tilsatt tre personer fra andre land ved h\u00f8gskolen, og i \u00e5r kommer det en fra India og en fra Kina. Men i praksis lyser vi ut f\u00e5 stillinger internasjonalt i l\u00f8pet av et \u00e5r, noe som blant annet henger sammen med at undervisningsspr\u00e5ket v\u00e5rt er norsk. Ansvar for beslutning om internasjonal utlysning Det er avdelingene som vurderer hvorvidt vi skal lyse stillinger internasjonalt eller ikke. Avdelingene m\u00e5 ogs\u00e5 dekke kostnadene dersom h\u00f8gskolen lyser stillinger andre steder enn gjennom de vanlige kanalene. Fagmilj\u00f8ene m\u00e5 peke p\u00e5 hvilke kanaler som skal benyttes n\u00e5r stillinger skal lyses i utlandet. H\u00f8gskolen har ikke gjort noe vedtak p\u00e5 hvorvidt det kan v\u00e6re aktuelt at en professor kan undervise kun p\u00e5 masterniv\u00e5. Dersom dette hadde v\u00e6rt mulig ville det v\u00e6re enklere \u00e5 beslutte \u00e5 lyse stillinger internasjonalt, da det er mer akseptert at undervisning blir gitt p\u00e5 engelsk p\u00e5 masterniv\u00e5. Engelske lysningstekster N\u00e5r stillinger skal lyses internasjonalt kommer det ofte mange forskjellige forslag til lysningstekster fra forskjellige personer. Personalseksjonen m\u00e5 sette sammen den endelige teksten, og kunne hatt behov for at noen kunne spr\u00e5kvaske denne. Tilsetting og mottak av utenlandske arbeidstakere Utenlandske s\u00f8knader p\u00e5 vitenskapelige stillinger er gjenstand for en sakkyndig vurdering, p\u00e5 samme m\u00e5te som s\u00f8knader fra norske s\u00f8kere. Dette gir en viss kvalitetssikring, men det er ingen kvalitetssjekk av vitnem\u00e5lene til verken norske eller utenlandske s\u00f8kere for \u00e5 kontrollere at papirene ikke er forfalskninger. H\u00f8gskolen/personalseksjonen mangler per i dag en sjekkliste for hvem som skal gj\u00f8re hva ved mottak av nytilsatte utenlandske arbeidstakere. Det er ofte komplisert \u00e5 finne ut av hva som er riktig prosedyre i forhold til UDI og ambassader, da reglene for dette er forskjellige avhengig av hvilket land arbeidstakeren kommer fra. Samtidig opplever vi at UDI er behjelpelige n\u00e5r vi sender dem e-poster med sp\u00f8rsm\u00e5l om dette. Det er problematisk at Portal (ESS/MSS) ikke er tigjengelig p\u00e5 engelsk, da dette er et viktig redskap for arbeidstakere som skal registrere frav\u00e6r, s\u00f8ke om ferie, levere reiseregninger og lignende. H\u00f8gskolen har mye informasjon for nytilsatte, men heller ikke dette foreligger p\u00e5 engelsk. 36\n\n37 Rutiner for inng\u00e5else av avtaler med utenlandske institusjoner Internasjonalt kontor har utarbeidet rutinebeskrivelse for inng\u00e5else av internasjonale samarbeidsavtaler basert p\u00e5 Retningslinjer for inng\u00e5else og revidering av internasjonal samarbeidsavtale. Rutinebeskrivelsen ligger i esherpa. Rutinebeskrivelsen viser hvilket ansvar fagansatt, institutt/programansvarlig, dekan, Internasjonalt kontor, EVO-kontoret og Seksjon for forskning og ekstern samhandling har. Beskrivelsen omfatter prosessen fra en fagansatt foresl\u00e5r en ny avtalepartner til en ny avtale er signert. Rutinebeskrivelsen ble sist oppdatert i mars Det er ogs\u00e5 laget rutinebeskrivelser for evaluering av internasjonale samarbeidsavtaler n\u00e5r slike avtaler skal fornyes. Ogs\u00e5 denne rutinebeskrivelsen ble sist oppdatert i mars Internasjonal kompetanse blant ansatte Per i dag er kompetanse for internasjonaliseringsarbeid noe h\u00f8gskolens ansatte f\u00f8rst og fremst tilegner seg gjennom praktisk erfaring heller enn kursing og oppl\u00e6ring. Noen, som har mye erfaring, har opparbeidet seg h\u00f8y kompetanse, mens andre nok kunne tenkt seg noe mer kompetanse f\u00f8r de blir involvert i internasjonalt samarbeid. For b\u00e5de viteskapelig og administrativt ansatte er gode spr\u00e5kkunnskaper en viktig forutsetning for \u00e5 kunne drive med internasjonaliseringsarbeid p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te. H\u00f8gskolen tilbyr \u00e5rlig et engelskkurs for sine ansatte. Det har i det siste blitt gjort noen endringer p\u00e5 dette kurset for \u00e5 gj\u00f8re det noe mer m\u00e5lrettet i forhold til behovene til henholdsvis administrativt og vitenskapelig personale. Det er n\u00e5 lagt en eksamen til slutten av kurset, og ved best\u00e5tt eksamen oppn\u00e5r deltakerne 10 studiepoeng. En god m\u00e5te \u00e5 skaffe seg internasjonal kompetanse p\u00e5 er gjennom \u00e5 bes\u00f8ke h\u00f8gskolens samarbeidspartnere i utlandet. Dette gir mulighet for \u00e5 undervise ved partnerinstitusjonen, drive forskningssamarbeid, og bli kjent med rutiner, kultur og mennesker p\u00e5 den aktuelle institusjonen. B\u00e5de vitenskapelig og administrativt ansatte har mulighet til \u00e5 s\u00f8ke om stipend for \u00e5 bes\u00f8ke partnere, og dette er et viktig tiltak for \u00e5 \u00f8ke den internasjonale kompetanse blant de ansatte. Ogs\u00e5 det \u00e5 delta p\u00e5 internasjonale konferanser bidrar til \u00e5 \u00f8ke den internasjonale kompetansen. Mens det er viktig for de fleste som arbeider mye med internasjonalisering \u00e5 ha internasjonal kompetanse opparbeidet gjennom internasjonale erfaringer, er det noen arbeidsoppgaver knyttet til internasjonalisering som krever en type kompetanse som ikke n\u00f8dvendigvis krever internasjonal erfaring. Dette gjelder spesielt en del administrative arbeidsoppgaver knyttet til for eksempel utlysning av stillinger, tilsettinger, det \u00e5 s\u00f8rge for at informasjon er tilgjengelig p\u00e5 engelsk og lignende. Mange ansatte opplever det som tidkrevende \u00e5 drive med internasjonaliseringsarbeid som bidrar til \u00e5 \u00f8ke h\u00f8gskolens internasjonale kompetanse. Derfor er det viktig at blir lagt godt til rette for at ansatte skal kunne sette av tid til \u00e5 drive med slikt arbeid. For vitenskapelig ansatte ville det v\u00e6re et viktig insentiv om slikt arbeid ble gjort meritterende. H\u00f8gskolen har mange faglige kontaktpersoner for internasjonalisering. Disse har varierende erfaring, ettersom den internasjonale aktiviteten varierer fra fagmilj\u00f8 til fagmilj\u00f8. Det kan derfor tenkes at noen av kontaktpersonene f\u00f8ler behov for kompetansehevingstiltak for denne delen av jobben 37\n\n38 deres. Ikke minst er det viktig at det blir satt av tilstrekkelig med ressurser til kontaktpersonene, slik at de kan f\u00e5 tid nok til \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene som ligger til denne funksjonen. Dette vil i seg selv bidra til \u00e5 bygge opp kompetanse. Det \u00e5 ha kompetanse til \u00e5 undervise studenter fra andre land handler ikke n\u00f8dvendigvis bare om spr\u00e5kkunnskaper. Mange av de utenlandske studentene kommer fra land der studiekulturen er forskjellig fra den norske. Dette kan for eksempel dreie seg om forventningene til m\u00e5ten oppgaver skal skrives p\u00e5 (bl.a. bruk av referanser), hvilken grad av selvstendighet som forventes av studentene, og m\u00e5ten studentene er vant til \u00e5 forholde seg til sine forelesere p\u00e5. Dersom h\u00f8gskolens forelesere hadde noe kunnskap om disse forskjellene i forkant av at de mottok utvekslingsstudenter, kunne de kanskje veilede studentene p\u00e5 en slik m\u00e5te at de unngikk noen av problemene de kanskje ellers ville st\u00f8te p\u00e5. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Lage sjekkliste for mottak av nytilsatte utenlandske arbeidstakere Vurdere om rutiner og kompetanse i administrasjonen er god nok med tanke p\u00e5 at internasjonalisering skal integreres i virksomhet i h\u00f8gskolen S\u00f8rge for at informasjon for nytilsatte blir oversatt til engelsk S\u00f8rge for kvalifisert spr\u00e5kvask av stillingsutlysninger p\u00e5 engelsk Evaluere engelskkurset om et par \u00e5r for \u00e5 se om det er tilstrekkelig m\u00e5lrettet i forhold til den kompetanse v\u00e5re ansatte har behov for S\u00f8rge for bedre tilrettelegging for at ansatte kan reise p\u00e5 partnerbes\u00f8k Gj\u00f8re internasjonaliseringsarbeid meritterende for vitenskapelig personale Vurdere om det er n\u00f8dvendig med mer oppl\u00e6ring av de faglige kontaktpersonene Vurdere ordningen med faglige kontaktpersoner for internasjonalisering o om mandatet er hensiktsmessig o om det blir satt av tilstrekkelig med ressurser o om ordningen virker etter hensikten Arrangere regelmessige kurs/workshops for forelesere om det \u00e5 undervise internasjonale studenter 38\n\n39 4.2. Strategisk styring/overordnet organisering Som nevnt innledningsvis st\u00e5r det i strategisk plan at et internasjonalt perspektiv skal v\u00e6re integrert i all virksomhet ved h\u00f8gskolen. Som et ledd i arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re dette har ansvaret for internasjonalisering blitt fordelt p\u00e5 flere. I skrivende stund er det mulig at faglig ansvar for internasjonalisering sentralt vil bli fordelt mellom prorektor og viserektor. Bakgrunnen for dette er at disse to har ansvar for henholdsvis utdanning og forskning, og at internasjonalisering er et viktig aspekt ved begge disse delene av h\u00f8gskolens virksomhet. Basert p\u00e5 samme tankegang er det mulig at begge prodekanene ved den enkelte avdeling vil ha noe ansvar for internasjonalisering. Selv om dette kan v\u00e6re en n\u00f8kkel til \u00e5 integrere internasjonalisering i b\u00e5de utdanning og forskning, kan det ogs\u00e5 bidra til at ingen f\u00f8ler et overordnet faglig ansvar for internasjonaliseringsarbeidet. I dag har utdanningsutvalget, som er ledet av prorektor, ansvar for internasjonalisering som en av sine oppgaver. Leder for internasjonalt kontor blir innkalt til m\u00f8ter n\u00e5r internasjonaliseringssaker st\u00e5r p\u00e5 agendaen. Det har vist seg at internasjonalisering ikke har f\u00e5tt en s\u00e6rlig sentral posisjon i arbeidet til utdanningsutvalget, og h\u00f8gskolen mangler i dag sentral, faglig og strategisk styring av internasjonaliseringsarbeidet. Arbeidsgruppens anbefalinger for handlingsplanen: Vurdere \u00e5 opprette et sentralt Internasjonalt utvalg hvor utdanning og forskning begge er representert Etablere en klar ansvarsplassering for og koordinering av internasjonalisering ved avdelingene 39\n\n45 Forbehold for perioden : 1. det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittssum p\u00e5 NOK 6000 for insentivmidlene 2. det er tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsum for studiepoeng p\u00e5 NOK 500 per studiepoeng 3. det er tatt utgangspunkt i at alle studentene, b\u00e5de utreisene og innreisende, produserer 30 studiepoeng Tabell 1: Inntjente insentivmidler totalt for perioden Studenter UT: 1189 studenter x 6000 = Studenter INN: 429 studenter x 6000 = Totalt: Tabell 2: Inntjente insentivmidler og studiepoengsmidler for 429 studenter INN i perioden Insentivmidler 429 studenter x 6000: Studiepoengsmidler 429 studenter: Totalt Tabell 3: Balanse mellom inntjente insentivmidler og studiepoengsproduksjonstap for studenter UT og inntjente insentivmidler og studiepoengsmidler for studenter INN i perioden Inntjente insentivmidler Tapte studiepoengsmidler studenter UT\\*: Inntjente studiepoengsmidler 429 studenter INN Totalt \\* 1189 studenter x30 studiepoeng x NOK\n\n49 Internasjonalt kontor Til: Fra: Eli Bergsvik, Audun Rivedal, Bj\u00f8rg Kristin Selvik, Kristin Ravnanger, Carsten Helgesen, Ole Gunnar S\u00f8gnen Elin Kvaale Dato: Saksnr: 2010/2670 Kopi: Margareth H. Haagensen Emne: Notat ang. s\u00f8knad om plasser under kvoteordningen for Bakgrunn SIU lyser ut plasser under kvoteordningen for perioden med s\u00f8knadsfrist 20. september. Utlysningen, som g\u00e5r ut til hele UH-sektoren, omfatter 1100 kvoteplasser og gjelder studie\u00e5rene , , Sammen med utlysningen utgir KD et rundskriv (se ephorte sak 10/2670, jp 2) om kvoteordningen som blant annet omfatter vilk\u00e5r for opptak av studenter under kvoteordningen, vurderingskriterier for s\u00f8knader om kvoteplasser, administrative forhold og land som omfattes av kvoteordningen. Noen stikkord fra rundskrivet: Kvoteordningen omfatter en rekke utviklingsland og noen land p\u00e5 Vest-Balkan, \u00d8st-Europa og Sentral-Asia. I tillegg gjelder ordningen for S\u00f8r-Afrika, Russland, Brasil, Kina og Cuba. Studentene skal normalt rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler. Studentene skal tilbys gradsutdanning, fortrinnsvis p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5, dvs master eller PhD. Undervisningen skal fortrinnsvis g\u00e5 p\u00e5 engelsk Tilknytning til p\u00e5g\u00e5ende utdannings- og forskningssamarbeid og felles deltakelse i nettverk samt tilknytning til institusjonell strategi vil bli vektlagt ved vurdering av s\u00f8knad\n\n50 Status, kvoteordningen HiB H\u00f8gskolen i Bergen har i innev\u00e6rende periode ( ) totalt 13 kvotestudenter, alle fra S\u00f8r. Vi benytter 4 f\u00e6rre kvoter enn tildelt (vi fikk tildelt totalt 17 plasser) og vi har f\u00e5tt innvilget endret opptak for noen plasser p\u00e5 samfunnsarbeid i stedet for kunnskapsbasert praksis. P.t er kvotestudentene fordelt slik p\u00e5 studieprogram: Bachelor i fysioterapi: 2 studenter fra Ahfad University for Women, Sudan, planlagt ferdig 2013 Master i samfunnsarbeid: 7 studenter fra Institute of Social Work, Tanzania, planlagt ferdig i 2011 (2 stk), 2012 (2 stk) og i 2013 (3 stk). Master i kunnskapsbasert praksis: 2 studenter fra Awassa Health College, Etiopia, planlagt ferdig i 2011 Master i dramapedagogikk: 2 studenter fra Shanghai Theatre Academy, planlagt ferdig i 2011 Ny s\u00f8knad for Land som omfattes av kvoteordningen og som HiB har signert samarbeidsavtale med er Brasil, Cuba, Etiopia, India, Kina, Uganda, Sudan, S\u00f8r-Afrika og Tanzania. I tillegg til \u00e5 s\u00f8ke om videref\u00f8ring av plassene for de kvotestudentene vi har tatt opp, m\u00e5 HiB, basert p\u00e5 kriteriene som foreligger og p\u00e5 det eksisterende samarbeidet p\u00e5 de 3 avdelingene ta stilling til om vi skal s\u00f8ke om kvoteplasser og evt om hvor mange for neste periode. I vurderingen er det viktig \u00e5 ta med eksisterende samarbeid med institusjoner i land som omfattes av ordningen. Man kan ogs\u00e5 vurdere i hvilken grad man kan bruke kvoteordningen til \u00e5 knytte kontakt med institusjoner som vi \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 avtaler med. Det siste forutsetter at det allerede er en faglig kontakt som det kan vises til i en eventuell s\u00f8knad. HiB har et forholdsvis omfattende samarbeid i S\u00f8r inkludert Kina og Brasil og vi tilbyr mastergrader med h\u00f8y relevans for v\u00e5re samarbeidspartnere. Dette forplikter oss til \u00e5 benytte kvoteordningen for og 1) bidra til gjensidighet i samarbeidet, 2) bidra til \u00e5 bygge viktig kompetanse ved samarbeidsinstitusjonene, 3) styrke b\u00e5nd til viktige samarbeidspartnere, 4) gi unge mennesker uten egne midler en mulighet til h\u00f8yere utdanning og et bedre liv. Det er derfor viktig at avdelingsledelsen, sammen med h\u00f8gskolens ledelse, diskuterer saken b\u00e5de p\u00e5 prinsipielt og p\u00e5 reelt grunnlag, med tanke p\u00e5 en s\u00f8knad fra H\u00f8gskolen i Bergen.\n\n51 Vedlegg 3: Intern fordeling av kvoter ved HiB, IK\n\n61 Internasjonalt kontor Til: Fra: Kristin Ravnanger, Ole Gunnar S\u00f8gnen, Bj\u00f8rg Kristin Selvik, Carsten Helgesen Elin Kvaale Dato: Saksnr: 2010/5893 Kopi: Emne: Margareth H. Haagensen Avtalegjennomgang internasjonalt utdanningssamarbeid 1. Innledning I \u00c5rsplan for 2010 heter det under Virksomhetsm\u00e5l 1.3, delm\u00e5l at hver avdeling skal identifisere inntil tre hovedsamarbeidspartnere for faglig samarbeid og utveksling innen utgangen av Ett tiltak under dette delm\u00e5let var \u00e5 gjennomg\u00e5 portef\u00f8ljen av internasjonale samarbeidsavtaler med tanke p\u00e5 potensial for utvikling av faglig samarbeid. 11/ fikk avdelingene, som et f\u00f8rste ledd i denne gjennomgangen, tilsendt en oversikt over alle registrerte samarbeid. De ble bedt om \u00e5 melde tilbake p\u00e5 f\u00f8lgende to sp\u00f8rsm\u00e5l: 1) hvilke utenlandske institusjoner \u00f8nsker de ulike fagmilj\u00f8ene \u00e5 samarbeide med og hvilke som \u00f8nskes avsluttet og 2) hva innholdet i de ulike samarbeider er. I e-posten som fulgte med oversikten ble det forklart at det i neste omgang ville bli laget en samlet oversikt for hver avdeling, og for h\u00f8gskolen som helhet, som viser omfanget av det internasjonale samarbeidet, b\u00e5de i antall partnere og i innhold som forh\u00e5pentligvis vil kunne v\u00e6re et utgangspunkt for \u00e5 kunne begynne arbeidet med og identifisere samarbeidspartnere for faglig samarbeid og utveksling. Dette notatet og medf\u00f8lgende vedlegg er et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gi en slik samlet oversikt. 2. Resultater av avtalegjennomgangen (vedlegg 1, 2 og 3) En fullstendig gjennomgang av HiB sin avtaleportef\u00f8lje er et sv\u00e6rt omfattende og krevende arbeid b\u00e5de for avdelingene og for internasjonalt kontor. De tre avdelingene hadde noe ulikt utgangspunkt med tanke p\u00e5 antall avtaler og type samarbeid. For Avdeling for L\u00e6rerutdanning var det krevende \u00e5 gj\u00f8re dette arbeidet samtidig som man har innf\u00f8rt ny Grunnskolel\u00e6rerutdanning, b\u00e5de p\u00e5 grunn av kapasitet men ogs\u00e5 fordi dette til en viss grad vil ha konsekvenser for studentutveksling og internasjonalt faglig samarbeid. Avdeling for Helse- og Sosialfag har lenge hatt solid faglig forankring n\u00e5r det gjelder sitt internasjonale utdanningssamarbeid, s\u00e5 for dem har kanskje den st\u00f8rste utfordringen v\u00e6rt \u00e5 prioritere blant mange gode samarbeid. P\u00e5 Avdeling for Ingeni\u00f8rutdanning er man i ferd med \u00e5 innf\u00f8re nye rammeplaner og dette har p\u00e5virket deres avtalegjennomgang. Alle disse og andre faktorer har gjort at det har tatt tid \u00e5 utarbeide denne oppdaterte oversikten over h\u00f8gskolen sine internasjonale partnere slik de tre avdelingene \u00f8nsker at den skal v\u00e6re videre fremover. 1\n\n62 N\u00e5r h\u00f8gskolen inng\u00e5r formelle samarbeid er dette alltid knyttet til ett eller flere spesifikke fagomr\u00e5der. I noen tilfeller gjelder en avtale kun for \u00e9tt fagomr\u00e5de, andre ganger for flere. De bilaterale avtalene er ofte overordnete og omfatter flere fagomr\u00e5de. Derfor har vi kun \u00e9n avtale med hver institusjon. Erasmus-avtaler inng\u00e5s vanligvis for hvert fagomr\u00e5de slik at h\u00f8gskolen kan ha opptil flere avtaler med samme institusjon. I denne gjennomgangen har vi b\u00e5de sett p\u00e5 hvor mange enkeltst\u00e5ende institusjoner HiB samarbeider med og hvor mange avtaler som er inng\u00e5tt med hver partner. Internasjonal samarbeidspartner referer i denne sammenheng til enkeltst\u00e5ende institusjon mens avtale referer til en spesifikk avtale med et fagmilj\u00f8 som har meldt tilbake at de har et samarbeid/ \u00f8nsker \u00e5 ha et samarbeid med den enkelte partnerinstitusjon 1. Alle tall for studentmobilitet er hentet fra FS og gjelder registrert aktivitet for perioden H\u00f8gskolen i Bergen internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 1) Etter gjennomgangen st\u00e5r H\u00f8gskolen i Bergen igjen med 177 ulike internasjonale samarbeidspartnere fordelt p\u00e5 41 land. Med 90 av samarbeidspartnerne har vi en eller flere Erasmus-avtaler, 61 inng\u00e5r i ulike Nordplus-nettverk som HiB deltar i, 34 av partnerskapene er innenfor rammen av en bilateral avtale, inkludert intensjonsavtaler eller s\u00e5kalte MOU-avtaler og 11 er innenfor andre avtaler eller nettverk. I tillegg er det 4 samarbeidspartnere som vi per i dag \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 avtale med. Avtalene omfatter studentutveksling, l\u00e6rerutveksling og annet faglig utdanningssamarbeid. I noen tilfeller forekommer det ogs\u00e5 forskningssamarbeid men det beh\u00f8ves en egen gjennomgang for \u00e5 f\u00e5 en fullstendig oversikt over internasjonale samarbeidspartnere innen forskning. N\u00e5r det gjelder studentutveksling inneholder portef\u00f8ljen ca 350 fagspesifikke avtaler om studentutveksling. I tillegg vurderes mulighetene for studentutveksling knyttet til ytterligere 70 fagspesifikke avtaler. Disse er f\u00f8rt i oversikten som uavklart. Dette betyr at h\u00f8gskolen har et potensial innenfor dagens avtaleportef\u00f8lje p\u00e5 420 avtaler om utveksling. Dersom man sier at disse i snitt vil gjelde for 2 studenter, og dersom alle fagmilj\u00f8ene benyttet sine avtaler ville h\u00f8gskolen oppn\u00e5 en utg\u00e5ende mobilitet p\u00e5 n\u00e6rmere 900 studenter \u00e5rlig. Dette er ikke realistisk men det viser at det er et stort potensial for \u00f8kning i mobiliteten innenfor den avtaleportef\u00f8ljen avdelingene har sagt at de \u00f8nsker \u00e5 ha fremover. Ser vi p\u00e5 samarbeidspartnerne s\u00e5 finner vi at det 7 av 177 samarbeidspartnere som alle tre avdelingene har til felles og 17 partnere som to av tre avdelinger har til felles (Tabell 1). De andre 153 er kun knyttet til \u00e9n avdeling. Det er AHS og AL som deler flest samarbeidspartnere. Av de partnerne som alle tre avdelingene deler skiller Universitet p\u00e5 Island seg ut med 21 fagspesifikke avtaler. Av de avtalene avdelingene har til felles er det de to australske universitetene som har mottatt flest studenter fra HiB mens det er kun de tre skandinaviske som har sendt studenter til HiB (Tabell 2). Avdeling for Helse- og Sosialfag internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 2) AHS har 86 internasjonale samarbeidspartnere med til sammen 147 fagspesifikke avtaler. Det er i dette notatet sett n\u00e6rmere p\u00e5 samarbeidspartnere hvor samarbeidet spenner over 3 fagomr\u00e5der eller flere og samarbeid hvor det har v\u00e6rt flere enn 10 studenter inn/ ut siden 2006 (Tabell 3). For disse er det sett p\u00e5 bredde; antall involverte fagomr\u00e5der (Tabell 4) og studentmobilitet (Tabell 5). Det er flest fagmilj\u00f8er som samarbeider med/ \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med Lund University og Arcada University of Applied Sciences. Avdelingen sender flest studenter til Muhimbili University of Health and Allied Science og Kilimanjaro Christian Medical Centre, og mottar flest studenter fra Kaunas University of Medicine. Det er 1 Eksempel: H\u00f8gskolen i Bergen har \u00e9n bilateral avtale med San Diego State University. Det er 17 ulike fagmilj\u00f8er p\u00e5 HiB som har meldt tilbake at de tilbyr/ \u00f8nsker \u00e5 tilby sine studenter utveksling til San Diego State University. Det vil da i praksis si at h\u00f8gskolen har totalt 17 utvekslingsavtaler med San Diego State University. 2\n\n63 tydelig forskjell p\u00e5 hvilke partnere avdelingen sender studenter til og hvilke de mottar studenter fra (Tabell 6). Avdeling for Ingeni\u00f8rutdanning internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 3) AI har 48 samarbeidspartnere med til sammen 137 fagspesifikke avtaler. Det er i dette notatet sett n\u00e6rmere p\u00e5 samarbeidspartnere hvor samarbeidet spenner over 4 fagomr\u00e5der eller flere og samarbeid hvor det har v\u00e6rt flere enn 10 studenter inn/ ut siden 2006 (Tabell 7). For disse er det sett p\u00e5 bredde; antall involverte fagomr\u00e5der (Tabell 8) og studentmobilitet (Tabell 9). P\u00e5 AI er det flest fagmilj\u00f8er som samarbeider/ \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med Polytechnic University of Valencia med University of New Brunswick mens den institusjonen avdelingen sender flest studenter til er San Diego State University. Det er tydelig forskjell p\u00e5 hvilke partnere avdelingen sender studenter til og hvilke de mottar studenter fra. Unntaket er Polytechnic University of Valencia hvor forskjellen ikke er s\u00e5 stor. P\u00e5 AI har Institutt for Maskin- og Marinfag identifisert hovedsamarbeidspartnere (merket med bl\u00e5tt i hovedoversikten) og Polytechnic University of Valencia er en av disse. Avdeling for L\u00e6rerutdanning internasjonale samarbeidspartnere og avtaler (vedlegg 4) AL har 75 internasjonale partnere med til sammen 173 fagspesifikke avtaler. Det er i dette notatet sett n\u00e6rmere p\u00e5 samarbeidspartnere hvor samarbeidet spenner over 4 fagomr\u00e5der eller flere og samarbeid hvor det har v\u00e6rt flere enn 10 studenter inn/ ut siden 2006 (Tabell 11). Det er flest fagmilj\u00f8er som samarbeider/ \u00f8nsker \u00e5 samarbeide med University of Iceland og Profesionsh\u00f8jskolen UCC (Tabell 12). Avdelingen sender flest studenter til University of Iceland (korte opphold), San Diego State University og Griffith University og mottar flest fra Siauliai University (Tabell 13). Det er heller ikke p\u00e5 AL samsvar mellom hvilke steder men sender og mottar studenter. Oppsummering Avdelingene har gjort et stort arbeid ved \u00e5 gjennomg\u00e5 avtaleportef\u00f8ljen og identifisere hvilke samarbeid de \u00f8nsker og videref\u00f8re. Gjennomgangen viser at h\u00f8gskolen har et bredt internasjonalt utdanningssamarbeid b\u00e5de geografisk og i forhold til type avtaler og det er et stort potensial for videreutvikling innenfor de eksisterende avtalene. Blant annet viser gjennomgangen at h\u00f8gskolen burde ha tilstrekkelig antall utvekslingsavtaler s\u00e5 lenge de avtalene som finnes benyttes. Gjennomgangen viser at avtaleportef\u00f8ljen i veldig stor grad er knyttet til avdeling og at det er sv\u00e6rt f\u00e5 samarbeidspartnere p\u00e5 tvers av avdelingene. I tillegg fremkommer det at alle avdelingene sender studenter til andre institusjoner enn de som man mottar studenter fra. Neste steg i prosessen blir \u00e5 identifisere hovedsamarbeidspartnere for faglig samarbeid og utveksling. Utgangspunktet for dette arbeidet m\u00e5 v\u00e6re hvilke samarbeidspartnere avdelingene anser som de beste for sine fagomr\u00e5der i forhold til h\u00f8gskolen og avdelingen sine m\u00e5lsettinger fremover. Dette arbeidet skulle v\u00e6rt ferdig innen utgangen av 2010 men det er vel s\u00e5 viktig at prosessen blir grundig gjennomf\u00f8rt og det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 strekke dette arbeidet et stykke ut i Det er tenkt at avdelingene skal kunne bruke tabellene og vedleggene til dette notatet i dette arbeidet og avdelingene blir bedt om og melde inn hvilke partnere de vil satse p\u00e5 som hovedsamarbeidspartnere til internasjonalt kontor i l\u00f8pet av v\u00e5rsemesteret IK vil bist\u00e5 hvis n\u00f8dvendig og h\u00e5per \u00e5 kunne utarbeide en oversikt over H\u00f8gskolen i Bergen sine hovedsamarbeidspartnere for utveksling og faglig samarbeid innen utgangen av juni Parallelt med dette arbeidet vil avdelingene og internasjonalt kontor m\u00e5tte utvikle og sette i verk tiltak rettet spesielt mot hovedsamarbeidspartnerne og det er bedt om at det settes av midler spesielt til dette i budsjettet for / Elin Kvaale 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65965897-0d51-42ef-a0e6-09edb436c49e"}
+{"url": "http://www.heinzelnisse.info/forum/permalink/23959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:34Z", "text": "Stichw\u00f6rter: **nachtaktiv, nattaktiv**\n\nHeia\\!  \n\nEt nattdyr er et \"nachtaktives Tier\", mens finnes det et adjektiv p\u00e5 norsk tilsvarende \"nachtaktiv\"?  \n\n04.03.13 12:31, Mestermann \n\nJa. Nattaktiv, ganz einfach.  \n\n04.03.13 13:42\n\nOk, takk. Fantes ikke p\u00e5 dokpro eller p\u00e5 wikipedia, s\u00e5 jeg var litt i tvil.  \n\n04.03.13 18:11\n\n*Fantes ikke p\u00e5 dokpro eller p\u00e5 wikipedia*  \n\nJoda, men du m\u00e5 bruke dine dagaktive \u00f8yne for \u00e5 se det her:  \nhttp://no.wikipedia.org/wiki/Nattdyr  \nNattaktiv forkommer to ganger i teksten. Hva mer forventer du?  \n\n04.03.13 22:39\n\nHihi, \"bruke dine dagaktive \u00f8yne\", det var flott\\!  \nHilsen  \nEn med nattaktive \u00f8yne  \n\nHeiko Klein \\<email@example.com\\>, Julia Emmerich \\<firstname.lastname@example.org\\> Zeit: 5ms\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be2072ee-a551-48fa-9340-3b260eff22e6"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187323-d199399-Reviews-Holiday_Inn_Berlin_City_West-Berlin.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:24:08Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Holiday Inn Berlin City-West\n\nAdresse: Rohrdamm 80, 13629 Berlin, Tyskland (tidligere HI Berlin Esplanade)\n\nBeliggenhet: Tyskland \\>  Berlin\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0689 - kr\u00a01\u00a0351 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4 stjerne \u2014 Holiday Inn Berlin City-West 4\\*\n\nAntall rom:   336\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, TripOnline SA, Expedia, Agoda, Travelocity, Booking.com, Priceline, IHG og Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Berlin City-West. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8263d56-e0b8-4cf5-bfaa-1dc0f3c4f1cd"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sperret-stjalne-kort_-drukner-i-regninger-282159b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00470-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:31Z", "text": "  - \n    \n      \n    FORTVILER: Stadig nye regninger dumper ned i postkassen til Laurynas Zurauskas. **FOTO: OVE SJ\u00d8STR\u00d8M**\n\n# Sperret stj\u00e5lne kort, drukner i regninger\n\nOve Sj\u00f8str\u00f8m,\n\n  - Butikkene lar noen handle med kortene mine selv om de er sperret, sier en fortvilet Laurynas Zurauskas.\n\nMarerittet for den litauiske bygningsarbeideren startet 17. desember i fjor. P\u00e5 vei til arbeidsplassen i Bergen sentrum ble lommeboken stj\u00e5let.\n\n\u2014 Jeg hadde parkert i Klostergarasjen og p\u00e5 vei over Torgallmenningen m\u00e5 noen ha stj\u00e5let lommeboken min som inneholdt to bankkort, forteller Zurauskas.\n\n## Sperret kortene\n\nDa han oppdaget tyveriet om kvelden, ringte han banken og sperret kortene.\n\n\u2014 Det var gjort en belastning p\u00e5 1500 kroner via et amerikansk spillselskap f\u00f8r kortene ble sperret. Jeg trodde faren var over helt til jeg sjekket postkassen min. Plutselig begynte det \u00e5 dumpe ned regninger fra elektronikkbutikker og telefonselskaper, sier Zurauskas.\n\nI en av butikkene, hvor tyven hadde kj\u00f8pt en dyr Samsung smarttelefon, fikk Zurauskas se kj\u00f8pekontrakten.\n\n\n\nSER DU FORSKJELL: Det gjorde ikke de butikkansatte.\n\nOVE SJ\u00d8STR\u00d8M\n\n\u2014 Underskriften p\u00e5 kontrakten var totalt ulik min, og jeg forst\u00e5r ikke hvorfor de ansatte i butikken lot det passere, sier han oppgitt.Tyven har kj\u00f8pt to dyre smarttelefoner p\u00e5 kreditt ved \u00e5 bruke Zurauskas stj\u00e5lne og sperrede bankkort som legitimasjon.\n\n## Ber butikkansatte v\u00e6re v\u00e5kne\n\nInformasjonssjef Lars Ove Breivik i Sparebanken Vest, hvor Laurynas Zurauskas er kunde, ber de ansatte i butikkene om \u00e5 v\u00e6re mer oppmerksomme.\n\n\u2014 Hvis ikke bildet og signaturen stemmer med personen som kj\u00f8per varer, b\u00f8r det ringe en bjelle. Jeg har forst\u00e5else for at det til tider er travelt i butikkene. Men slurver de ansatte med ID-sjekk, s\u00e5 g\u00e5r vi rett p\u00e5 brukerstedet for \u00e5 f\u00e5 dekket tapet v\u00e5rt som kortutsteder, sier Breivik.\n\n\n\nHan oppfordret butikkene \u00e5 kontakte kortutsteder ved tvil.\n\n\u2014 Vi kan gi en kjapp tilbakemelding om kortet er sperret, sier Breivik.\n\n## Kraftig \u00f8kning av ID-tyverier\n\nID-tyveriene p\u00e5 landsbasis \u00f8kte 50 prosent fra 2012 til 2013. Dette dreier seg om 230.000 nordmenn, og politiet ber b\u00e5de kortinnehavere og butikkene om \u00e5 v\u00e6re v\u00e5kne.\n\n\u2014 Det er en grunn til at bilde og signatur st\u00e5r p\u00e5 bankkort, sier Frode Karlsen, leder for \u00f8konomisk kriminalitet ved Hordaland politidistrikt.\n\n\u2014 Det beste r\u00e5det vi kan gi, hvis man blir utsatt for ID-tyveri, er \u00e5 anmelde forholdet og be om frivillig sperring av kreditt. Dette kan gj\u00f8res via en lenke p\u00e5 nettstedet ID-tyveri, sier Karlsen.\n\n## Trodde Norge var trygt\n\nLaurynas dro fra Litauen til Norge for seks \u00e5r siden.\n\n\u2014 Jeg trodde Norge var tryggere enn hjemlandet mitt. Men det finnes selvf\u00f8lgelig banditter over alt. Jeg kommer heretter til \u00e5 passe p\u00e5 lommeboken min og v\u00e6re forsiktig med hvordan jeg bruker bankkortene mine.\n\nDe forel\u00f8pige to siste regningene dumpet ned i postkassen til Laurynas Zurauskas 9. januar. Tyven har klart \u00e5 svindle til seg ytterlige to smarttelefoner.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7480a311-0f01-40af-8500-b19a47eb6ea3"}
+{"url": "http://www.nb.no/Hva-skjer/Arrangementer/Kalender/Norske-klassikere-Konsert-i-anledning-David-Monrad-Johansens-125-aars-foedselsdag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:33Z", "text": "Norske klassikere: David Monrad Johansen 125 \u00e5r\n\n\n\nDavid Monrad Johansen (1888\u20131974)  \nFotograf: ukjent\n\nKl. 13 i Auditoriet (NB\\! Merk klokkeslett)\n\nProgram:\n\n  - Sonate for fiolin og klaver op. 3\n  - Scenemusikk til skuespillet \"Den store freden\" (Hulda Garbord) for to fioliner, cello og klaver\n  - Kvartett for klaver, fiolin, bratsj og cello i C-dur op. 26\n  - Kvintett for fl\u00f8yte, 2 fioliner, bratsj og cello op. 35\n\nMedvirkende:\u00a0Einar Steen-N\u00f8kleberg (klaver), Cecilie L\u00f8ken (fl\u00f8yte), Tor Johan B\u00f8en (fiolin), Per Kristian Skalstad (fiolin), B\u00e9n\u00e9dicte Royer (bratsj) og Aur\u00e9lienne Brauner, cello\n\n\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b08863a5-075b-45df-b6df-92285be4fa2d"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/fem-stjerner-uten-tak/265068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:35Z", "text": "# Fem stjerner - uten tak\n\n  - samferdsel2\n  - 15\\. okt. 2004 - 09:39\n\nGrunnen til at Saab'en er den mest robuste av sin type, er at fly- og andre ingeni\u00f8rer har sett p\u00e5 konstruksjonen i detalj.\n\nF\u00f8rti prosent av versjonen har if\u00f8lge sikkerhetsingeni\u00f8r Martin Olsson deler til felles med sedanutgaven, resten er unikt for den takl\u00f8se.\n\nFor \u00e5 stive av skroget er det brukt h\u00f8yfast st\u00e5l inne i profiler av ikke fullt s\u00e5 h\u00f8yfast, bjelker og terskler har st\u00f8rre tverrsnitt for \u00f8kt stivhet, forparten er kryssavstivet med h\u00f8yfaste st\u00e5lr\u00f8r, veggen bak baksetet er bygget som en torsjonskasse i tykt st\u00e5l.\n\nKonstrukt\u00f8rene bruker fem grader av st\u00e5l i bilen: Normalt karosserist\u00e5l p\u00e5 250 MPa, sterkere st\u00e5l p\u00e5 350 MPa, h\u00f8yfast 450 MPa og en del ekstra h\u00f8yfast 650 MPa. Alt dette har sin pris: Bilen tar enda lenger tid \u00e5 bygge enn sedanversjonen og veier 150 kilo mer.\n\nTorsjonsstivheten er fem ganger st\u00f8rre enn forrige versjon (11.000 N/grad vridning) og det merker du om du kj\u00f8rer den p\u00e5 ujevn vei.\n\nCabriolet-taket trekkes automatisk ned i et eget avlukke over bagasjerommet og gjemmes under en luke laget dels av aluminium, dels av magnesium - for mekanismehastighetens skyld - du bruker mye mindre elkraft p\u00e5 \u00e5 flytte en dings som bare har halve massen.\n\nFem stjerner - uten tak\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0322fe7-b06b-47e0-b67f-110a2fdb8234"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/baderom/dusj/dusj---en-ren-opplevelse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:22Z", "text": "# Dusj - en ren opplevelse\n\nDusj og dusjkabinett\n\nDusjkabinett er et v\u00e5trom i seg selv \u2013 det tryggeste valget n\u00e5r det gjelder Dusjl\u00f8sninger vannlekkasje.\n\n\\- Vi dusjer mye mer enn f\u00f8r. Selv om membran og fugemasse med \u00e5rene har bedret seg betraktelig, m\u00e5 baderomsgulvet fortsatt t\u00e5le hard belastning. Det sikreste vil derfor alltid v\u00e6re et dusjkabinett, selv om mange av designmessige grunner \u00f8nsker et dushj\u00f8rne, sier butikksjef Anne Sofie R. Valskar i r\u00f8rleggerbedriften Olaf B.Terjesen p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y.\n\nEn dusj med et pent utseende er i mange tilfeller ogs\u00e5 en god dusj. Holder form og materialer h\u00f8y kvalitet, er dette som regel et godt utgangspunkt med tanke p\u00e5 funksjon og dusjopplevelse.\n\n**Trygt valg**  \nEt dusjkabinett har fire vegger og et dusjkar som samler opp vann. Dette gj\u00f8r dusjkabinettet til det tryggeste valget n\u00e5r det gjelder vanntetting. Vannet holder seg p\u00e5 innsiden av kabinettet. Dusjkabinetter kommer i mange ulike st\u00f8rrelser og utforminger og kan v\u00e6re en stilfull alt-i-ett-l\u00f8sning med blandebatterier, dusjhoder og hyller integrert. Tilleggsutstyr kan v\u00e6re tregulv, krakker og silikonmatter. **  \n**\n\n  \n****STEAMDUSJ: Box Steam fra Marco. Steamaggregat, belysning, stor, innebygd takdusj og 6 massasjedyser i ryggs\u00f8ylen. Pris ca kr 46.300. NB\\! Tilkobling av steamaggeregat skal utf\u00f8res av fagmann.\n\n**Mini-spa**  \nEn steamdusj er et dusjkabinett der du kan dusje og samtidig nyte en avslappende atsmosf\u00e6re med damp tilsatt nettopp den duftessensen du \u00f8nsker. Et luksus minispa med plass til \u00e9n eller to personer. Et alternativ til badstu som kun krever kort oppvarmingstid. Det finnes mange modeller p\u00e5 markedet. \u2013 Velg en seri\u00f8s leverand\u00f8r og sjekk at det er mulig \u00e5 skaffe reservedeler. Jo mer elektronikk, jo mer er det som kan g\u00e5 galt, understreker Anne Sofie.\n\n**Dusjkar**  \nFordelen med dusjvegger er at plassen kan utnyttes mer fleksibelt enn ved \u00e5 ha et dusjkabinett. Derfor gj\u00f8r noen ganger utformingen av rommet dusjvegger eller dusjd\u00f8rer til den beste l\u00f8sningen. En kompromissl\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 montere et dusjkar for \u00e5 spare gulvet. Dusjkar leveres i mange st\u00f8rrelser og former og kan ogs\u00e5 bygges inn. Vanligvis er dusjkar bestillingsvare.\n\n  \n****TRYGT VALG: Showerama 7\u20135 basic fra Porsgrund. Herdet sikkerhetsglass i klart, r\u00f8kfarget eller struktur. Pris kr 18.700\n\n**Glassklare l\u00f8sninger**  \n\u2013 N\u00e5r det gjelder dusjhj\u00f8rner, -vegger og -nisjer er mulighetene utallige. Spesiall\u00f8sninger med skr\u00e5sk\u00e5ret glass tilpasset skr\u00e5tak, to- og tre-delte nisjed\u00f8rer, skyved\u00f8rer og lekre walk in-l\u00f8sninger i glass. En nyhet er glass med speileffekt, i tillegg til farget glass, frostet glass, og glass med m\u00f8nster i forskjellige farger og motiv. Du kan ogs\u00e5 lage ditt eget designuttrykk ved hjelp av en spesialfolie som selges i baderomsbutikkene.  \n  \n\u2013 De fleste kundene \u00f8nsker mest mulig glass og minst mulig profiler, men velger ofte en veggprofil, sier Anne Sofie. Enkelte dusjvegger er produsert med tanke p\u00e5 et enklere vedlikehold.  \n  \n\u2013 Sjekk i baderomsbutikken, r\u00e5der Anne Sofie.\n\n**Sparer plass**  \nDusjhj\u00f8rner har ofte d\u00f8rer som kan svinges i begge retninger, slik at de kan foldes innover n\u00e5r dusjen ikke er i bruk. En hengslet skjermvegg som kan foldes inn mot veggen n\u00e5r den ikke er i bruk er en kjempesmart l\u00f8sning p\u00e5 et lite baderom. Men det er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 om gulv og vegger er rette. R\u00f8rleggeren anbefaler minst en flisetykkelse nedsenking i dusj. Dette, og flere andre faktorer, er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hvilken dusjl\u00f8sning du b\u00f8r velge.\n\n**Dusjtips:**\n\n\\* Tenk helhet i planleggingen \u2013 rommets utforming, design og avl\u00f8p  \n\\* Sjekk gulvfall og ta n\u00f8yaktige m\u00e5l  \n\\* Velges dusjd\u00f8rer som sl\u00e5r innover, m\u00e5 gulvet v\u00e6re mest mulig rett  \n\\* Velges dusjkabinett, sjekk at deksel p\u00e5 sokkel kan taes av for et enklere renhold.  \n\\* Velg en kjent leverand\u00f8r eller kjent merkevare. Du vil mest sannsynlig f\u00e5 behov for reservedeler ut over garantitiden  \n\\* Husk at ogs\u00e5 gummilister m\u00e5 skiftes etter noen \u00e5r  \n\\* Ikke glem at byggetekniske regler m\u00e5 f\u00f8lges. Bruk derfor fagfolk  \n\\* Tid er penger. R\u00f8rleggeren bruker lenger tid p\u00e5 \u00e5 montere noe n\u00e5r han f\u00f8rst m\u00e5 lese bruksanvisningen for et ukjent produkt\n\n  \n****DUSJKAR: Magic Life montert p\u00e5 innebygd dusjkar. Klart hedret glass. Duscholux. Pris fra kr 29.000. Dusjkar kommer i tillegg.\n\n  \n****DUSJHJ\u00d8RNE: Hafa Igloo Round Flower dusjh\u00f8rne i 6 mm herdet glass, der d\u00f8rene kan svinges innover for \u00e5 spare plass n\u00e5r dusjen ikke er i bruk. Pris kr 7.995.\n\n### Anbefalt av redaksjonen\n13 februar 2013 Astrid Inger S. Abusdal\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b892a8a6-4cdb-46b5-b549-954bedc27de1"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1137682-F%C3%B8lelsen+av+f%C3%B8rjulsglede.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:30Z", "text": "# F\u00f8lelsen av f\u00f8rjulsglede\n\n (kvinne 39 \u00e5r fra Buskerud)  fr. 4 des. 14:33  Privat melding \nI dag kom f\u00f8rste hentelapp p\u00e5 posten, og jeg kan begynne \u00e5 pakke julegaver:-)) i morgen begynner laging av jule konfekt med barna, og julemusikk vil st\u00e5 p\u00e5 i bakgrunn...skal nyte dette masse.\n\nHei @Mona2821. Min f\u00f8rste pakkelapp kom ogs\u00e5 i dag :-) utrolig deilig f\u00f8rjulstid :)  \nSenke skuldrene og bare nyte den tiden som kommer i dagene fremover. Kos deg med konfektlaging - jeg derimot reiser p\u00e5 vennejulebord og skal skryte og juge en hel kveld med jentene ;-)\n\nVennejulebord er absolutt fantastisk f\u00f8rjuls aktivitet @micm  \nAdventstiden er skapt for latter og mye moro med venner og familie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa119370-197c-4a9b-b8e1-c5f8b970348a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-av-vinduer-i-byg%C3%A5rd-p%C3%A5-bislett-i-oslo/52192", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:06:23Z", "text": "#   Anbud  Bytte av vinduer i byg\u00e5rd p\u00e5 bislett i oslo   \n\nRegistrert Dato: Fredag 22. Mai 2009\n\nMinst to leiligheter skal ha nye vinduer, minimum ti vinduer totalt. Vinduene som skal skiftes er krysspostvinduer, hvorav \u00e5tte med st\u00f8rrelse 113 X 201 cm, og to med st\u00f8rrelse 82 X 201 cm (omtrentlig, n\u00e6rmere oppm\u00e5ling forutsettes).  \n  \nDe aktuelle leilghetene ligger ved siden av hverandre i tredje etasje.  \n  \nTilbud baseres p\u00e5 blant annet f\u00f8lgende: sidehengsling, hvitmalt treverk, to-lags energiglass, montering av utforing/ listverk og beslag inkluderes, bortkj\u00f8ring av avfall.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90e653d3-9a37-49a3-adc7-1f99a2154c3b"}
+{"url": "http://www.zoover.no/frankrike/provence-alpes-cote-dazur/hyeres/residences-du-port-dhyeres/leilighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00351-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:29Z", "text": "# Vurderinger Leilighet R\u00e9sidences du Port d'Hy\u00e8res\n\nEr du nysgjerrig p\u00e5 hva du kan forvente deg i ferien din i Leilighet R\u00e9sidences du Port d'Hy\u00e8res? Se p\u00e5 vurderingene av Leilighet R\u00e9sidences du Port d'Hy\u00e8res i Hyeres som er lagt inn av bes\u00f8kende. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Frankrike. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Provence-Alpes-Cote d'azur. Sammenlign Leilighet R\u00e9sidences du Port d'Hy\u00e8res med andre ferieopphold i Hyeres. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e1171f-63d9-41eb-8cf3-3c89563cf582"}
+{"url": "http://docplayer.me/2328477-Nye-oppgaver-og-utfordringar-vert-heile-tida-lagt-til-lokallaga.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:34Z", "text": "1 Organisasjonsl\u00e6re\n\n\n\n2 Organisasjonsl\u00e6re Organisasjonsl\u00e6ra er sj\u00f8lve basiskunnskapen for alle tillitsvalte. Kunnskap om drift av lokallaga, rollefordeling i styresamarbeidet og reglar for m\u00f8teavvikling er n\u00f8dvendig for at organisasjonen skal framst\u00e5 med den profesjonalitet som medlemmene har krav p\u00e5 PF har godt oppm\u00f8te p\u00e5 mange av sine \u00e5rsm\u00f8te og medlemsm\u00f8te, d\u00e5 er det viktig at medlemmane m\u00f8ter ein profesjonell og ryddig m\u00f8tekultur. God m\u00f8teleiing er avgjerande for f\u00e5 eit godt m\u00f8te. Dette heftet er utarbeidd for \u00e5 gje retningslinjer for god drift av organisasjonen, og tena som ein mal for drifta av lokallaga i Politiets Fellesforbund. Lokallaga i PF har gardvis f\u00e5tt ein st\u00f8rre og viktigare plass I PF sin totale drift. I dag har PF mange store lokallag med leiar p\u00e5 fulltid, dette har stor innverknad p\u00e5 lokallaga sin profesjonalitet og drift. Nye oppg\u00e5ver og utfordringar vert heile tida lagt til lokallaga. Heftet organisasjonsl\u00e6re er bygd p\u00e5 tidlegare hefte som v\u00e6rt utarbeida av Leif A. Lier. Godt organisasjonsarbeid er langt meir enn kunnskap om formalitetar og reglar. Det er viktig \u00e5 ha fokus p\u00e5 rolla som tillitsvalt, og dei haldningar som ein m\u00e5 forvente ein tillitsvalt har. Dette heftet skal brukast ved oppl\u00e6ring av nye tillitsvalte i PF, og kan vera eit godt oppslagsverk for alle tillitsvalte. Kunnskap gjer ein tryggare i utf\u00f8ring av vervet. Lukke til i DITT arbeid for fellesskapet i Politiets Fellesforbund. Arne Johannessen forbundsleiar\n\n\n\n\n\n4 Organisasjonsl\u00e6re Fagforeningen I en fagforening har alle medlemmer det samme ansvaret og de samme rettighetene. Alle medlemmene m\u00e5 b\u00f8ye seg for foreningens vedtekter og de \u00f8vrige organisatoriske regler. N\u00e5r vi sier at alle medlemmene har det samme ansvaret og de samme rettighetene, betyr dette at alle er likeverdige ved valg av tillitsverv, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder stemmerett, talerett og forslagsrett. Tillitsvalgte er dem som i s\u00e6rlig grad har forpliktelser, men dette betyr ikke at det er dem som har forpliktelser alene. N\u00e5r vi er medlem i en fagforening er det viktig at vi gir st\u00f8tte til styret og de tillitsvalgte i deres arbeid. P\u00e5 denne m\u00e5te kan medlemmene gj\u00f8re sitt beste for fagforeningens fremgang. Personlige opptreden Personlig opptreden er sv\u00e6rt viktig i en fagforening, s\u00e6rlig n\u00e5r vi er tillitsvalgte. Andre bed\u00f8mmer gjerne en sak etter den m\u00e5ten den tillitsvalgte opptrer p\u00e5. Opptrer man p\u00e5 en god og tillitsvekkende m\u00e5te styrker man ikke bare saken, men ogs\u00e5 hele organisasjonen. Samtidig vil en d\u00e5rlig og lite tillitvekkende opptreden svekke organisasjonen. Tillitsvalgtes rolle handler om \u00e5 skape tillit til b\u00e5de medlemmene og til arbeidsgiver, og gjennom det p\u00e5virke resultatene. Som tillitsvalgt skal vi opptre: - ansvarlig - rettferdig - \u00e6rlig Vi skal ogs\u00e5 gi andre mot til \u00e5 si i fra om kritikkverdige forhold og lignende. Samarbeid Vi m\u00e5 anstrenge oss for \u00e5 hindre at prestisjehensyn \u00f8delegger fagforeningens fremgang, og v\u00e6re p\u00e5 vakt mot alle som \u00f8nsker \u00e5 utnytte foreningen til egen fordel. Dersom en sak er vedtatt av flertallet, m\u00e5 vi rette oss lojalt etter flertallsvedtaket. Oppgaver og plikter For et styre som forst\u00e5r sine oppgaver, er det alltid nok \u00e5 gj\u00f8re. Foreningen lever og eksisterer ved at styret s\u00f8rger for at alle skriv og henvendelser fra hovedorganisasjonen og andre blir behandlet. Styret skal videre passe p\u00e5 at alle beslutninger i foreningen er i samsvar med vedtektene, at \u00f8konomien er i orden, at medlemskontingenten blir betalt etc. Styret har ogs\u00e5 plikt til \u00e5 arbeide for fortsatt fremgang og trivsel i organisasjonen. Derfor m\u00e5 styret selv ta initiativ og ha ideer. Styret m\u00e5 v\u00e6re 2\n\n\n\n5 v\u00e5kent for alle krav som melder seg, vurdere nye arbeidsmetoder og finne nye veier for \u00e5 fremme medlemmenes interesser. Styret m\u00e5 legge fram saker som har prinsipiell karakter eller p\u00e5f\u00f8rer fagforeningen store forpliktelser i et medlemsm\u00f8te eller \u00e5rsm\u00f8te. Hvis det er n\u00f8dvendig med en rask avgj\u00f8relse i en sak, kan styret fatte vedtak. Vedtaket m\u00e5 da godkjennes p\u00e5 f\u00f8rste medlemsm\u00f8te. Ansvar Styret er ikke juridisk ansvarlig for alle avtalene de inng\u00e5r p\u00e5 fagforeningens vegne. Strider disse mot vedtekter og vedtak i fagforeningen, kan styret enkeltvis eller samlet bli stilt til ansvar. N\u00e5r et \u00e5rsm\u00f8te har godkjent regnskapet og \u00e5rsberetningen blir styret meldt ansvarsfrihet. Hvis det er misligheter for eksempel ved regnskapet, fritas styret selvsagt ikke for dette selv om det f\u00f8rst blir oppdaget etter godkjennelsen. Fem hovedfunksjoner Det er styret som administrerer fagforeningen. Vi kan dele administrasjonsoppgavene inn i fem hovedfunksjoner, med en viss tilpasning etter fagforeningens st\u00f8rrelse. 1. Planlegging 2. Organisering 3. Gjennomf\u00f8ring 4. Koordinering 5. Kontroll 1. Planlegging En forutsetning for at en fagforening skal ha et godt omd\u00f8mme er grundig planlegging av fagforeningens virksomhet. Med planlegging menes her at man har en virksomhetsplan som skal gjennomf\u00f8res og v\u00e6re retningsgivende det kommende \u00e5r. 2. Organisering Det \u00e5 organisere vil si \u00e5 skape et system av regler, retningslinjer og midler for utf\u00f8relse av arbeidet som er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 et bestemt m\u00e5l. Som tidligere nevnt er rettesnoren den planen som styret har lagt for det kommende \u00e5ret. Det er to prinsipper som er grunnleggende for en effektiv virksomhet: Styremedlemmene kan derfor v\u00e6re ansvarlige for hver sin hovedoppgave. Det er viktig at man tar hensyn til interesser n\u00e5r oppgavene fordeles og at arbeidsomr\u00e5det blir klart definert. - Aktiviseringsprinsippet inneb\u00e6rer at flest mulig av medlemmene trekkes inn i det aktive arbeidet. Aktiviseringsprinsippet er en viktig motivasjonsfaktor. En slik motivering skjer f\u00f8rst \u00e5 fremst i arbeidsgrupper og prosjektarbeid. Dette vil si at hovedoppgavene b\u00f8r tildeles arbeidsgrupper som f\u00e5r i oppgave \u00e5 utrede disse. Det er vanlig at det styremedlemmet som har f\u00e5tt tildelt en oppgave som arbeidsfelt blir leder i arbeidsgruppen. P\u00e5 den m\u00e5ten vil styret alltid ha full oversikt over arbeidsgruppens arbeid. Arbeidsgrupper b\u00f8r alltid ha et ulikt antall medlemmer, slik at det ikke blir stemmelikhet ved voteringer. Det anbefales at arbeidsgruppene best\u00e5r av tre eller fem medlemmer. 3. Gjennomf\u00f8ring Det er meget viktig at vi i fagforeningen er klar over hvem som plikter til \u00e5 holde andre underrettet, og hvem som skal motta beskjeder og meddelelser. Oppst\u00e5r det usikkerhet om dette kan det f\u00f8re til at oppgaver ikke blir gjennomf\u00f8rt. 4. Koordinering De styremedlemmene som sitter i arbeidsgrupper b\u00f8r i styrem\u00f8tene informere fortl\u00f8pende de andre styremedlemmer om arbeidet. Da vil det samlede styret til en hver tid vite hvor langt man har kommet med arbeidet og kan planlegge sitt eget arbeid ut fra det. Hvis det er arbeidsgrupper som ikke har styremedlemmer b\u00f8r arbeidsgruppene sende inn en skriftlig rapport til styret eller m\u00f8te i styrem\u00f8tet med jevne mellomrom, slik at styret kan holde seg orientert. 5. Kontroll Ved at styret underrettes om arbeidet, kan man lett kontrollere at arbeidsgruppene utf\u00f8rer det arbeidet de har blitt p\u00e5lagt. Hvis det viser seg at prosjektarbeidet g\u00e5r tregt, eller at det er andre vanskeligheter, kan styret gripe inn og s\u00f8rge for at det arbeidsomr\u00e5det arbeidsgruppen har f\u00e5tt i oppgave \u00e5 utrede kan bli utredet p\u00e5 en annen m\u00e5te. A: Prinsippet om fornuftig arbeidsfordeling. B: Aktiviseringsprinsippet. - All erfaring tilsier at en fornuftig arbeids- og ansvarsfordeling er av uvurderlig betydning. 3\n\n\n\n6 Lokallagenes organer/struktur Styrem\u00f8ter Lederen i styret innkaller til styrem\u00f8ter. Dersom ett eller flere styremedlemmer \u00f8nsker \u00e5 avholde styrem\u00f8te, b\u00f8r styrem\u00f8tet avholdes. I mange fagforeninger finnes det imidlertid regler i vedtektene for n\u00e5r det skal avholdes styrem\u00f8ter. Ved innkalling til styrem\u00f8te b\u00f8r det f\u00f8lge en saksliste slik at de \u00f8vrige styremedlemmer vet hvilke saker som skal behandles. N\u00e5r styremedlemmene m\u00f8ter til et styrem\u00f8te m\u00e5 alle ha full oversikt over sitt eget arbeidsfelt, og v\u00e6re i stand til \u00e5 redegj\u00f8re for det arbeidet de er p\u00e5lagt og til \u00e5 svare p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l. Styrelederen leder styrem\u00f8tene. Leder av styret b\u00f8r p\u00e5 forh\u00e5nd ha analysert hver sak, og v\u00e6re klar over hvordan saken skal legges frem. Det er en god regel s\u00e6rlig for uerfarne ledere \u00e5 ha laget en disposisjon for hver enkelt sak. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil det bli lettere \u00e5 lede debatten og komme frem til en konklusjon. N\u00e5r lederen har redegjort for saken, kan styrmedlemmene gi uttrykk for sitt syn. I saker der styret skal ta avgj\u00f8relser, m\u00e5 styret komme frem til et vedtak. I enkelte saker kan det v\u00e6re fornuftig at lederen p\u00e5 forh\u00e5nd har utarbeidet forslag til vedtak. Imidlertid m\u00e5 ikke lederen presentere dette forslaget for tidlig, fordi det kan hindre debatten. Det er f\u00f8rst n\u00e5r saken er ferdig debattert, at lederen b\u00f8r legge fram vedtaksforslaget. Lederen m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re villig til \u00e5 forandre forslaget dersom det kommer frem gode argumenter fra styremedlemmene i saken. Vedtaksavgj\u00f8relsene fattes med simpelt flertall hvis ikke noe annet er bestemt i vedtektene. I saker som skal avgj\u00f8res p\u00e5 et medlemsm\u00f8te, utarbeider styret en innstilling. I slike innstillinger b\u00f8r man fors\u00f8ke \u00e5 komme frem til et enstemmig styrevedtak. Hvis man ikke oppn\u00e5r enstemmighet i styret skal medlemsm\u00f8tet gj\u00f8res kjent med flertallsog mindretallsstillingen til styret. Vi m\u00e5 v\u00e6re klar over at dersom det ikke dissenteres p\u00e5 styrem\u00f8tet og dissensen ikke blir protokollf\u00f8rt er styrets avgj\u00f8relse bindende. Styrets forhandlinger er strengt konfidensielle. Alle styremedlemmer m\u00e5 kunne uttale seg helt fritt, og uten fare for at uttalelsene skal bli referert andre steder. Hvis denne regelen ikke respekteres, vil det kunne skade den \u00e5pne og fordomsfrie diskusjon som er grunnlaget for et godt samarbeid. Vedtakene er selvf\u00f8lgelig offentlige. N\u00e5r det gjelder arbeidsgruppem\u00f8ter, prosjektarbeid og forhandlinger etc., gjelder de samme reglene. Styrem\u00f8tet skal v\u00e6re preget av orden og god m\u00f8testruktur. En formell tone virker gjerne effektiviserende, men samtidig er det viktig med en god tone styremedlemmene i mellom. Lederen skal gi ordet til styremedlemmene i den orden de ber om det, og b\u00f8r fors\u00f8ke \u00e5 s\u00f8rge for at diskusjonen gjelder den saken som er til behandling. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir man raskere ferdig med sakene. Representasjon bundet og ubundet mandat Hvis ikke vedtektene bestemmer noe annet kan styret oppnevne seg selv eller andre til \u00e5 representere fagforeningen. De mest riktige er imidlertid \u00e5 la medlemmene bestemme dette p\u00e5 medlemsm\u00f8tet. Til m\u00f8ter hvor fagforeningen m\u00f8ter med representantene, er det som regel sendt ut en dagsorden p\u00e5 forh\u00e5nd. Den m\u00e5 diskuteres av styret, og den b\u00f8r ogs\u00e5 behandles av et medlemsm\u00f8te. De som skal representere foreningen blir ofte p\u00e5lagt \u00e5 ta et bestemt standpunkt i den enkelte sak, og vi sier da at representanten m\u00f8ter med bundet mandat. Hvis representanten derimot stilles fritt fra sin egen forening, sier vi at vedkommende m\u00f8ter med ubundet mandat. Medlemsm\u00f8tet P\u00e5 medlemsm\u00f8ter behandles saker som styret finner det n\u00f8dvendig at medlemmene diskuterer, og eventuelt fatter vedtak i. Det kan ogs\u00e5 inviteres personer som snakker om enkelttemaer som medlemmene kan v\u00e6re interessert i. Styret m\u00e5 avholde medlemsm\u00f8ter i l\u00f8pet av \u00e5ret slik at medlemmene f\u00e5r en direkte innflytelse p\u00e5 fagforeningens arbeid. Gevinsten kan v\u00e6re en st\u00f8rre solidaritet og fellesskapsf\u00f8lelse i fagforeningen. Innkalling til medlemsm\u00f8ter b\u00f8r sendes ut i god tid, og inneholde referanse til vedtektene og regler om frister for m\u00f8teinnkalling, saker som skal 4\n\n\n\n7 behandles mv. P\u00e5 dagsorden kan det godt f\u00f8res opp posten eventuelt, men det m\u00e5 aldri tillates at det fattes vedtak i viktige saker som er tatt opp under eventuelt. Det kan imidlertid fattes vedtak om \u00e5 sende saken til et styre eller utvalg. Grunnen til dette er at medlemmene skal vite hvilke saker som skal behandles p\u00e5 medlemsm\u00f8tet gjennom den utsendte sakslisten. Det vil derfor kunne oppfattes som bondefangeri dersom man tar opp viktige saker som ikke st\u00e5r p\u00e5 sakslisten, og fatter vedtak i disse sakene. \u00c5rsm\u00f8tet \u00c5rsm\u00f8tet er foreningens \u00f8verste myndighet, og derfor det viktigste m\u00f8tet. Vedtektene skal innholde detaljerte bestemmelser om frist for innkallelse, beslutningsdyktighet, stemmerett, hvilke faste saker som skal behandles osv. Saker, utenom dem som i f\u00f8lge vedtektene h\u00f8rer med p\u00e5 dagsorden, kan settes opp dersom de er sendt inn innen den fastsatte fristen, og gjort kjent i tide. Dagsorden, som sendes ut p\u00e5 forh\u00e5nd, er bindende. En sak som ikke st\u00e5r der, kan ikke behandles. Posten eventuelt skal aldri forekomme. Grunnen er at man alltid p\u00e5 forh\u00e5nd skal vite hvilke saker som skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Skulle det dukke opp en viktig sak etter at dagsorden er sendt ut kan denne saken behandles etter \u00e5rsm\u00f8tet. Styret sender da ut en underretning p\u00e5 forh\u00e5nd om hvilke saker som skal behandles, og at denne saken skal behandles p\u00e5 et medlemsm\u00f8te etter \u00e5rsm\u00f8tet. Ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te innkalles i forbindelse med viktige saker som det i f\u00f8lge vedtektene kun er \u00e5rsm\u00f8tet som kan ta stilling til, og som det haster med. Vedtektene skal inneholde regler for n\u00e5r og p\u00e5 hvilken m\u00e5te man kan avholde ekstraordin\u00e6rt \u00e5rsm\u00f8te. 1. Foreningens navn og \u00e5rsberetning for \u00e5ret. Innholdsfortegnelse. 2. Styresammensetning. 3. Antall styrem\u00f8ter, medlemsm\u00f8ter og arrangementer. 4. Oppgave over m\u00f8ter og arrangementer i kronologisk orden, og med en angivelse av dato, sted, foredragsholder, tema og antall til stede. 5. De forskjellige arbeidsgruppers/utvalgs sammensetning og arbeide. (Ofte vedlegges rapportene til \u00e5rsberetningen). 6. Kort oversikt over den \u00f8konomiske stilling. 7. Antallet medlemmer i forrige og dette \u00e5r. Hvor mange helt nye medlemmer. 8. Samarbeid med andre organisasjoner. 9. Representasjon. Hvem har representert foreningen og hvor? 10. Sluttbemerkninger. I tillegg til disse punktene skal \u00e5rsberetningen inneholde informasjon om andre saker som styret eller fagforeningen har arbeidet med i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Alle beretninger b\u00f8r, foruten at de selvf\u00f8lgelig arkiveres i de respektive \u00e5rsmappene, finnes samlet i arkivet. Det er vanlig praksis at man sender ut \u00e5rsberetningen til alle som er interesserte i foreningen, og til alle organisasjoner som man samarbeider med. For v\u00e5rt vedkommende vil det si at man blant annet b\u00f8r oversende \u00e5rsberetningen til Politiets Fellesforbund. \u00c5rsberetningen Forslag til \u00e5rsberetning utarbeides av leder og sekret\u00e6ren i fellesskap, evt. hele styret, etter at \u00e5rsrapportene er innhentet fra de forskjellige arbeidsgrupper/utvalg. Forslaget til \u00e5rsberetning skal behandles i styret. N\u00e5r styret har kommet frem til en enighet om \u00e5rsberetningen, er dette styrets forslag til \u00e5rsberetning for fagforeningen. Det er en god regel at forslag til \u00e5rsberetningen sendes ut til medlemmene i god tid f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsberetningen skal gi et fyldig og n\u00f8kternt bilde av fagforeningens virksomhet og stilling p\u00e5 alle omr\u00e5der, slik at b\u00e5de medlemmene for ettertiden kan danne seg et bilde av foreningens virksomhet i dette \u00e5ret. \u00c5rsberetningen b\u00f8r settes opp punktvis for hvert saksomr\u00e5de. Punktene b\u00f8r nummereres. En beretning skal inneholde: 5\n\n\n\n8 Styrets medlemmer Lokallagsleder Lokallagsleder har det viktigste vervet i lokallaget. Han/hun er foreningens sentrale skikkelse og daglige leder. Leder m\u00e5 selvsagt v\u00e6re godt orientert om hele virksomheten og v\u00e6re orientert om alle forhold i fagforeningen. Fagforeningens trivsel og fremgang er i stor utstrekning avhengig av lederens interesse, evner, energi, og p\u00e5gangsmot. Det er viktig at leder har evnen til \u00e5 omg\u00e5s folk p\u00e5 en sikker og naturlig m\u00e5te. Lederen m\u00e5 aldri fremheve sin egen person p\u00e5 foreningens og medlemmenes bekostning. Tvert i mot b\u00f8r leder glede seg over andres dyktighet og ikke betrakte dem som konkurrenter, men som samarbeidspartnere og medarbeidere. Det er viktig at leder i tide tenker p\u00e5 hvem som b\u00f8r bli vedkommendes etterf\u00f8lger, og s\u00f8rge for at vedkommende f\u00e5r den n\u00f8dvendige oppl\u00e6ringen og oversikten. Men det er medlemmene som velger leder. Det er derfor ikke sikkert at den p\u00e5tenkte etterf\u00f8lgeren blir valgt. Hvis lokallagslederen imidlertid l\u00e6rer opp den lederen mener er best skikket som sin etterf\u00f8lger, vet medlemmene at de kan velge en som kjenner arbeidsoppgavene og som har den avg\u00e5ende lederens tillit. Lokallagsleder har hovedansvaret for at foreningen arbeider planmessig mot sine m\u00e5l og i overensstemmelse med vedtekter og beslutninger. Leder m\u00e5 p\u00e5se at alle oppgaver styret har blir utf\u00f8rt. Korrespondanse og beretninger ordner leder i n\u00e6rt samarbeid med sekret\u00e6r og nestleder. Leder innkaller til og leder styrem\u00f8tene. Likeledes leder lokallagsleder andre m\u00f8ter i foreningens regi hvis ikke annet er bestemt. Som den lokale foreningens \u00f8verste tillitsvalgte m\u00e5 lederen ofte opptre offentlig. Ingen forlanger at en fagforeningsleder skal v\u00e6re en oratorisk begavelse. Men med \u00f8velse og grundig forberedelse kan alle l\u00e6re seg til \u00e5 kort og greit gi uttrykk for sine meninger. Nestleder Nestlederen er lederens stedsfortreder. Nestleder b\u00f8r derfor stort sett ha de samme egenskapene som lederen. Nestledervervet er en n\u00f8kkelstilling som er krevende. Nestlederen m\u00e5 kjenne foreningens daglige virksomhet s\u00e5 godt at vedkommende p\u00e5 kort varsel kan overta lederens funksjoner. Nestlederens viktigste oppgave er \u00e5 f\u00f8lge med i alt som skjer, og \u00e5 avlaste lederen. Sekret\u00e6r Sekret\u00e6ren er lederens fremste hjelper. Det er ofte sekret\u00e6ren som tilrettelegger for det arbeidet som skjer i fagforeningen etter at lederen har satt opp retningslinjene. Det er vanskelig \u00e5 trekke en linje mellom det skrivearbeidet som sekret\u00e6ren skal utf\u00f8re og det lederen skal utf\u00f8re. Vanligvis mottar lederen foreningens post. Dersom det er svar det haster med, kan sekret\u00e6ren selv skrive svaret, etter \u00e5 ha dr\u00f8ftet det med lederen. Sekret\u00e6ren m\u00e5 aldri sende brev p\u00e5 egenh\u00e5nd, uten f\u00f8rst \u00e5 ha konferert med leder. For \u00f8vrig er det sekret\u00e6ren som f\u00f8rere foreningens protokoll over avholdte m\u00f8ter, og f\u00f8rer foreningens arkiv. Kasserer Noe av det viktigste i en fagforening er \u00f8konomi. Der er derfor viktig at fagforeningen har en dyktig kasserer. D\u00e5rlig regnskapsf\u00f8rsel og oversikt f\u00f8rer til slutt til at regningene str\u00f8mmer inn, mens kassen er tom. Kassereren m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelig, p\u00e5passelig og ha evnen til \u00e5 holde orden. Kasserer m\u00e5 aldri l\u00e5ne penger av kassen eller p\u00e5 annen m\u00e5te blande sammen foreningens penger og sine egne. Kassereren er personlig ansvarlig for de midler han/hun har tatt imot. Kassereren m\u00e5 ha grundig oversikt over foreningens \u00f8konomi til en hver tid. Han/hun b\u00f8r ha kjennskap til regnskap og budsjettarbeid, Kassereren s\u00f8rger ogs\u00e5 for at kontingenten blir innbetalt punktlig. Fagforeningen kontantbeholdning b\u00f8r ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn at de daglige utgiftene kan dekkes. De \u00f8vrige midlene settes inn i bank. Ved uttak fra bankkontoen b\u00f8r vedtektene innholde regler om at leder skal underskrive sammen med kassereren. Kassereren skal til en hver tid gi revisor de opplysningene som kreves. Styremedlem Vedtektene inneholder vanligvis bestemmelser om hvor mange styremedlemmer lokallaget skal ha. Ofte er det \u00e5 ha et styreverv en viktig oppl\u00e6ring for \u00e5 bli en aktiv og dyktig tillitsvalgt. Styremedlemmer inng\u00e5r ogs\u00e5 i ledergruppen i lokallaget hvor man skal ta stilling til de saker som foreligger. Styremedlemmene har som regel sine bestemte oppgaver, for eksempel \u00e5 ta seg av oppl\u00e6ringsvirksomheten i lokallaget. Selv om oppgavene er tillagt enkelte styreverv som spesialoppgave, har det samlede styret like fult et felles ansvar for at oppgavene blir l\u00f8st p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. 6\n\n\n\n9 Varamedlem til styret Vedtektene inneholder vanligvis bestemmelser om hvor mange varamedlemmer styret i lokallaget skal ha. Form\u00e5let med vara-tillitsvalgt i styret er at personer kan tre inn n\u00e5r faste representanter melder forfall til m\u00f8ter. Dermed sikres det bredest mulig representasjon i medlemsmassen i styresammenheng. Varamedlemmene m\u00e5 fortl\u00f8pende holdes oppdatert. M\u00f8tereferat og annet materiell som behandles i styret b\u00f8r ogs\u00e5 sendes varamedlemmene i styret. Varamedlemmene b\u00f8r velges i rekkef\u00f8lge. Det er vanlig at 1. vara til styret m\u00f8ter i styrem\u00f8ter som fullverdig styremedlem uten stemmerett. Kontinuiteten i styret sikres godt ved en slik ordning. Utvalgsledere I Politiets Fellesforbunds forbundsstyre har lederne av landsm\u00f8teoppnevnte utvalg fast plass. Lederne av sivilutvalget og Norske politiledere har tale-, forslags- og stemmerett, mens lederen av Likestillingsutvalget har tale- og forslagsrett. Dette er en ordning de fleste av Politiets Fellesforbunds lokallag har fulgt opp, slik at lederne av de lokale utvalgene er med i lokallagsstyrene. Hovedverneombud Ved alle driftsenheter skal det velges verneombud, og for politidistriktet skal det velges et hovedverneombud. Verneombudet skal ivareta arbeidstakerens interesser i saker som ang\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et. Hovedvernombudet er et vesentlig tillitsverv i politidistriktet. Vedkommende b\u00f8r derfor integreres i lokallagsstyrene, ved fast representasjon i styrem\u00f8ter og andre naturlige fora. 7\n\n\n\n10 Gjennomf\u00f8ring av m\u00f8ter C) V\u00e6r upartisk M\u00f8telederen m\u00e5 aldri benytte stillingen sin til \u00e5 fremme sine personlige synspunkter. M\u00f8telederen b\u00f8r v\u00e6re n\u00f8ytral og skal ikke legge for dagen st\u00f8rre sympati for den ene eller den andre parten. Vedkommende m\u00e5 ikke blande seg i debatten ved \u00e5 kommentere og lage haler til innlegg som holdes. Dette er \u00e5 misbruke vervet som m\u00f8teleder. D) Beherske m\u00f8teteknikk M\u00f8telederen m\u00e5 kjenne de formelle regler for m\u00f8teledelse. Den som behersker formene vil alltid kunne vie selve saksbehandlingen st\u00f8rre omtanke. M\u00f8tet g\u00e5r gjennom raskere, og resultatene blir klarere og bedre. M\u00f8telederen M\u00f8telederen leder selve m\u00f8tet, knytter programpostene sammen og s\u00f8rger for at alt skjer p\u00e5 det rette tidspunktet og i de rette formene. Uten en god m\u00f8teleder kan selv det beste programmet bli mislykket. De forskjellige m\u00f8tene krever hver sin lederteknikk, men stort sett er hovedprinsippene de samme. Vanligvis er det lokallagslederen som leder medlemsm\u00f8ter og andre foreningsarrangementer. Men det kan ogs\u00e5 velges en m\u00f8teleder blant medlemmene som er til stede. Ofte inneholder ogs\u00e5 vedtektene regler for hvem som skal lede m\u00f8ter, spesielt \u00e5rsm\u00f8ter. Hva kreves av en god m\u00f8teleder? A) Tillit M\u00f8telederen m\u00e5 v\u00e6re en person som nyter tillit. M\u00f8telederen b\u00f8r ha psykologisk innsikt, sunn fornuft og evne til \u00e5 skille vesentlig fra uvesentlig. En viss porsjon selvinnsikt er ogs\u00e5 en fordel. B) Kjenne sakene Ingen kan lede et m\u00f8te trygt og riktig hvis vedkommende ikke har satt seg grundig inn i saklisten/programmet p\u00e5 forh\u00e5nd. M\u00f8telederen b\u00f8r derfor ha utarbeidet en detaljert m\u00f8tedisposisjon slik at ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Det er viktig at m\u00f8telederen har funnet frem til de sentrale punkter i hver sak s\u00e5 han/hun kan legge frem klare problemstillinger, og hindre at debatten glir ut. E) V\u00e6r behersket M\u00f8telederen m\u00e5 opptre rolig og avbalansert. Dersom m\u00f8teleder er hissig, oppfarende og arrogant smitter dette lett over p\u00e5 forsamlingen. Man skal aldri v\u00e6re ironisk eller sarkastisk ovenfor svake debattanter. F) V\u00e6r bestemt M\u00f8telederen m\u00e5 opptre fast og bestemt. Da vil han/hun ogs\u00e5 oppn\u00e5 respekt. En m\u00f8teleder skal ikke v\u00e6re ettergivende og vinglete G) V\u00e6r p\u00e5passelig M\u00f8telederen m\u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken og observant i alle situasjoner. M\u00f8teleder m\u00e5 passe p\u00e5 at alle f\u00e5r ordet n\u00e5r de skal ha det. Er forsamlingen stor, slik at det blir vanskelig \u00e5 holde orden b\u00e5de p\u00e5 talerlisten og \u00e5 lede debatten, b\u00f8r man overlate talerlisten til sekret\u00e6ren og be debattantene \u00e5 tegne seg hos denne. N\u00e5r det debatteres m\u00e5 m\u00f8teleder f\u00f8lge n\u00f8ye med i alt som sies, og s\u00e6rlig v\u00e6re p\u00e5passelig ovenfor forslag som stilles. M\u00f8telederen skal be om alle forslag skriftlig. N\u00e5r m\u00f8telederen m\u00e5 v\u00e6re ekstra p\u00e5passelig, er det fordi det er vedkommendes oppgave \u00e5 sammenfatte det vesentlige i alle innlegg og forslag, tilpasse saksbehandlingen etter de nye momentene som er kommet frem, finpusse forslag som er d\u00e5rlig og upresist formet, og lage en konklusjon p\u00e5 diskusjonen. H) Snakke tydelig Det er ikke n\u00f8dvendig at en god m\u00f8teleder er en fremragende taler, men vedkommende m\u00e5 kunne uttrykke seg h\u00f8yt, klart og tydelig. Dette kan alle klare, hvis de bare har tenkt n\u00f8ye gjennom sakene og vet hva de skal si. 8\n\n Beherske m\u00f8teteknikk M\u00f8telederen m\u00e5 kjenne de formelle regler for m\u00f8teledelse. Den som behersker formene vil alltid kunne vie selve saksbehandlingen st\u00f8rre omtanke.\")\n\n11 I) Humor Humoristisk sans er en fordel for en m\u00f8teleder. M\u00f8teledelsen m\u00e5 nemlig ikke bare bli teknikk og effektivitet, slik at m\u00f8tet blir for h\u00f8ytidelig og formelt. Det skader ikke \u00e5 g\u00e5 plass for hum\u00f8r, og en lun og morsom replikk l\u00f8ser ofte opp en amper stemning. Lederklubben Lederklubben er symbolet for m\u00f8telederens autoritet og verdighet. Klubbeslaget skal v\u00e6re det ytre tegn p\u00e5 at noe skal skje eller har skjedd. For eksempel at m\u00f8tet er satt eller hevet, at en post p\u00e5 dagsorden er ferdigbehandlet, at et vedtak er fattet og lignende. M\u00f8telederen sier for eksempel: Har noen noe \u00e5 bemerke til dette forslaget? (- Liten pause.) Ingen har noe \u00e5 bemerke. (- Liten pause.) Forslaget anses for vedtatt. Klubbeslag. Hvis en debattant bruker uparlamentariske uttrykk eller personlige angrep, skal m\u00f8telederen straks avbryte med et klubbeslag og gi en h\u00f8flig, men bestemt korreks. Det samme gjelder ved grove usakligheter, og n\u00e5r en debattant f\u00f8rer debatten ut p\u00e5 viddene. N\u00e5r taletiden er ute, markeres dette ved et diskret klubbeslag. Det er m\u00f8telederens ansvar at det er ro og orden i salen under m\u00f8tet. For \u00e5 klare dette er det ofte n\u00f8dvendig \u00e5 bruke klubben, men det kan lett kan virke mot sin hensikt hvis en m\u00f8teleder bruker klubben for ubehersket og hissig. Dagsorden (saksliste) Dagsorden er en liste over de saker som skal behandles p\u00e5 et m\u00f8te, satt opp i den rekkef\u00f8lgen man \u00f8nsker at de skal tas opp. Det skal ikke v\u00e6re en beskrivelse, men en angivelse av sakenes art. Dagsorden skal vedtas p\u00e5 m\u00f8tet, og er inntil dette skjer styrets forslag til dagsorden. For styrem\u00f8ter er det lederens forslag til dagsorden. Forslaget til dagsorden kan ikke endres vesentlig p\u00e5 selve m\u00f8tet, og forandringer i utvidende retning m\u00e5 ikke forekomme. En dagsorden skal ha to hovedform\u00e5l. Den skal veilede m\u00f8teledelsen, og den skal informere medlemmene om hva som skal skje p\u00e5 m\u00f8tet. Den rutinerte m\u00f8teleder klarer \u00e5 lede m\u00f8tet ut fra den offisielle dagsorden, men den mer uerfarne b\u00f8r lage en detaljert disposisjon for eget bruk. Her skal det punktvis noteres alt som skal skje p\u00e5 m\u00f8tet, og alt det som m\u00f8telederen s\u00e6rlig m\u00e5 huske p\u00e5. For eksempel at det offisielle forslag til dagsorden skal refereres og vedtas, at de spesielt innbudte skal \u00f8nskes velkommen, hvem som skal takkes og at m\u00f8tet skal heves. Samtlige skriv som skal refereres noteres ogs\u00e5, og selve skrivene ordnes i en bunke i samme rekkef\u00f8lge som de er notert. Forslaget til dagsorden skal im\u00f8tekomme medlemmenes krav om \u00e5 f\u00e5 vite hva som skal skje m\u00f8tet, og derfor m\u00e5 det alltid kunngj\u00f8res sammen med m\u00f8teinnkallingen. Da er det mindre risiko for at medlemmene kritiserer viktige beslutninger fordi de ikke visste at en sak skulle behandles. N\u00e5r alle medlemmene kjenner til hvilke saker som skal behandles, f\u00e5r de samme ansvaret for beslutninger som blir fattet. I den forbindelse understrekes det p\u00e5 ny at m\u00f8tet ikke kan supplere forslag til dagsorden med nye saker. 9\n\n Ingen har noe \u00e5 bemerke. (- Liten pause.) Forslaget anses for vedtatt. Klubbeslag.\")\n\n12 Dagsordens eventuelt skal gi medlemmene anledning til \u00e5 ta opp saker som ikke st\u00e5r p\u00e5 dagsorden. Det m\u00e5 imidlertid settes meget klare grenser, slik at den ikke av enkelte utnyttes til overrumpling. Man b\u00f8r holde fast ved f\u00f8lgende regler: - Alle viktige saker som taes opp under eventuelt, kan bare diskuteres, ikke besluttes. Beslutningen kan f\u00f8rst fattes p\u00e5 neste m\u00f8te, etter at saken er f\u00f8rt opp p\u00e5 dagsorden. Styret b\u00f8r i mellomtiden ha behandlet den og laget en innstilling. - P\u00e5 styrem\u00f8tet st\u00e5r eventuelt i en annens stilling. Kommer det opp en viktig sak kan den avgj\u00f8res med en gang, s\u00e5 sant styret er beslutningsdyktig og ingen av styremedlemmene forlanger betenkningstid. - Hovedregel er at det ikke b\u00f8r fattes vedtak under eventuelt. \u00c5pning Det betyr meget for helhetsinntrykket at \u00e5pningen av m\u00f8tet er god. F\u00f8rst og fremst er det n\u00f8dvendig at m\u00f8tet begynner presist. \u00c5pningen markeres ved at leder eller den som skal lede m\u00f8tet, sl\u00e5r et par bestemte slag med klubben fra talerstolen. M\u00f8tet \u00e5pnes n\u00e5r forsamlingen er kommet til ro, ganske enkelt med \u00e5 si m\u00f8tet er satt. Deretter \u00f8nskes forsamlingen velkommen, det sies litt om hensikten med m\u00f8tet og forteller med f\u00e5 ord hva som skal foreg\u00e5. Punkt 1: Godkjenning av dagsorden 3. Dagsorden suppleres Et forslag om at man skal f\u00f8re opp nye punkter p\u00e5 dagsorden m\u00e5 alltid avvises under henvisning til fast fagforeningspraksis. Dersom dette ikke blir gjort vil det ikke im\u00f8tekomme medlemmenes krav om \u00e5 f\u00e5 vite hva som skal skje p\u00e5 m\u00f8tet. En annen sak er at det i helt ekstraordin\u00e6re situasjoner tillater en ny sak f\u00f8rt opp p\u00e5 dagsorden hvis m\u00f8tet vedtar dette med kvalifisert flertall. Her anbefales det at det kvalifiserte flertallet b\u00f8r v\u00e6re 4/5. Vedtektene b\u00f8r imidlertid inneholde bestemmelser om dette. Punkt 2: Godkjenning av protokoll fra forrige m\u00f8te I mange fagfreninger refereres protokollen fra forrige m\u00f8te. Det kan v\u00e6re medlemmer som ikke var p\u00e5 det forrige m\u00f8tet, og som gjerne vil vite hva som skjedde. Dessuten kan det v\u00e6re feil i protokollen som b\u00f8r rettes. Slike godkjenninger m\u00e5 s\u00f8kes gjennomf\u00f8rt uten diskusjoner. Punkt 3: Behandling av saker p\u00e5 dagsorden Fremlegging Er saken meget viktig og omfattende, b\u00f8r dokumentene ha v\u00e6rt sendt ut/lagt ut p\u00e5 forh\u00e5nd. I hvert fall m\u00e5 m\u00f8telederen gi en utf\u00f8rlig redegj\u00f8relse om den, og styrets innstilling m\u00e5 bli referert. P\u00e5 alle m\u00f8ter skal behandling av dagsorden inng\u00e5 som den f\u00f8rste programposten. M\u00f8telederen refererer styrets forslag til dagsorden. Deretter sp\u00f8r m\u00f8teleder om noen har noe \u00e5 bemerke. Hvis ingen sier noe, erkl\u00e6rer m\u00f8telederen dagsorden for vedtatt. Av og til kan det imidlertid fremkomme forslag om forandringer. Det kan dreie seg om tre typer forslag: 1. Punktenes rekkef\u00f8lge p\u00e5 dagsorden forandres. Dette er det mest vanlige forslag til forandring. Det skyldes for eksempel at den enkelte m\u00f8tedeltaker sv\u00e6rt gjerne vil v\u00e6re med p\u00e5 behandlingen av et punkt, men ikke har anledning til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 hele m\u00f8tet, og derfor foresl\u00e5r at posten blir fremskutt. 2. Enkelte punkter utsettes eller strykes. Dette er ogs\u00e5 en mulighet, og kan da for eksempel skyldes at noen mener at saken er for d\u00e5rlig forberedt, at det er bedre \u00e5 behandle den p\u00e5 et senere m\u00f8te. 10\n\n\n\n13 M\u00f8telederen m\u00e5 ha alle skriv og lignende liggende i den orden de skal refereres. Alle opplysninger om saken m\u00e5 v\u00e6re innhentet, og det m\u00e5 v\u00e6re unders\u00f8kt om denne eller lignende saker har v\u00e6rt behandlet f\u00f8r. Videre er det avgj\u00f8rende at m\u00f8teleder f\u00e5r tydelig frem de sentrale punktene i saken. Problemstillingen m\u00e5 v\u00e6re klar hvis debatten skal v\u00e6re god. Styrets forslag til beslutning skal avslutte redegj\u00f8relsen. Styrets begrunnelse b\u00f8r ogs\u00e5 komme frem. Deretter sp\u00f8r m\u00f8telederen om det er noen som har noe \u00e5 bemerke, og dermed legges det opp til debatt og diskusjon. Diskusjonen Under diskusjonen skal m\u00f8telederen s\u00f8rge for at debattantene holder seg til saken, ikke bruker uparlamentariske uttrykk eller g\u00e5r til verbalt angrep. Videre er det viktig taletiden blir holdt og at alle f\u00e5r ordet i den rekkef\u00f8lgen de har bedt om det. I en liten forsamling hvor m\u00f8teleder kjenner alle, er det nok at debattantene gir et tegn om de \u00f8nsker ordet. M\u00f8telederen nikker tydelig at vedkommende har forst\u00e5tt og noterer dem fortl\u00f8pende p\u00e5 talerlisten. Ved st\u00f8rre debatter i store forsamlinger, b\u00f8r debattantene gis anledning til \u00e5 tegne seg hos sekret\u00e6ren eller ved dirigent-bordet. N\u00e5r m\u00f8telederen gir ordet til en taler, skal m\u00f8teleder si hvem som er neste, slik at denne kan forberede seg. Den vanlige m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er rett og slett: Maj Ones, deretter Synn\u00f8ve Fanden. Husk \u00e5 si dette h\u00f8yt og tydelig. M\u00f8telederen m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8ye med at talerlisten f\u00f8lges. Det kan imidlertid v\u00e6re tilfeller hvor en debattant b\u00f8r slippe til utenfor tur. Hvis for eksempel en taler blir misforst\u00e5tt, b\u00f8r vedkommende straks gi en kort replikk for \u00e5 rette opp misforst\u00e5elsen. Det samme gjelder hvis noen sitter inne med opplysninger som kan komme til \u00e5 spille en rolle for utfallet av diskusjonen. Den som \u00f8nsker ordet utenfor tur, markerer dette ved \u00e5 be om replikk. M\u00f8telederen kan selv avgj\u00f8re om ordet b\u00f8r gis til realitetsbemerkninger, men kommer det en protest fra salen, m\u00e5 m\u00f8teleder ta saken opp til votering. Som tidligere nevnt skal m\u00f8telederen v\u00e6re n\u00f8ytral i sin ledelse av m\u00f8tet, og b\u00f8r heller ikke delta i debatten. Denne regelen gjelder selvsagt ikke for styrem\u00f8ter. Imidlertid kan det hende at m\u00f8telederen \u00f8nsker \u00e5 ta ordet, og da m\u00e5 vedkommende tegne seg til diskusjon som de \u00f8vrige. N\u00e5r m\u00f8telederens tur kommer sier vedkommende: jeg har n\u00e5 tegnet meg selv. M\u00f8teleder skal imidlertid som nevnt v\u00e6re forsiktig med dette. Er det en sak man \u00f8nsker \u00e5 debattere, b\u00f8r man la en annen lede m\u00f8tet p\u00e5 dette punkt p\u00e5 dagsorden. M\u00f8telederen skal v\u00e6re den formelle dirigenten og s\u00f8rge for at saksbehandlingen f\u00e5r et positivt og greit forl\u00f8p. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 det bringes klarhet over hvilke punkter som er de sentrale, og gjennom sine problemstillinger knytte debatten til disse. Kommer det frem nye momenter, m\u00e5 m\u00f8teleder tilpasse saksbehandlingen etter det. Ofte er det behov for faktiske opplysninger, slik at misforst\u00e5elser kan ryddes av veien og debatten avgrenses. Disse faktiske opplysningene kan m\u00f8telederen komme med selv, eller det kan innhentes fagkunnskap fra salen. Det er meget viktig at m\u00f8telederen har evnen til \u00e5 sammenfatte det som har fremkommet, trekke konklusjoner og dermed avrunde debatten n\u00e5r saken er tilstrekkelig belyst. Forslag i saken Styrets innstilling i saken munner gjerne ut i ett eller flere konkrete forslag. Det vil ofte ogs\u00e5 komme forslag fra salen. Dessuten er det viktig at m\u00f8telederen har evnen til \u00e5 sette frem forslag som er i tr\u00e5d med salens \u00f8nsker. Likeledes m\u00e5 m\u00f8teleder p\u00e5 bakgrunn av debatten stadig ha \u00e5pne \u00f8yne for muligheten til \u00e5 samordne forskjellige forslag, gjerne i samarbeid med forslagstiller. Er forslaget fra salen d\u00e5rlig formet, skal disse omarbeides s\u00e5 de blir tydelige og klare. N\u00e5r m\u00f8teleder har samordnet flere forholdsvis like forslag, eller n\u00e5r forslagene er omformulert, skal disse alltid leses opp og sp\u00f8rre om forslagsstillerne er enige. M\u00f8telederen m\u00e5 aldri v\u00e6re partisk ved samordning, finpussing eller fremsetting av forslag. M\u00f8teleders m\u00e5lsetning skal v\u00e6re \u00e5 avklare debatten og \u00e5 finne frem til greie voteringstemaer. Redaksjonskomit\u00e9 Hvis det er kommet frem sv\u00e6rt mange forslag i en sak og det er uoverkommelig for m\u00f8telederen \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 dem p\u00e5 st\u00e5ende fot, kan det v\u00e6re fornuftig \u00e5 oppnevne en redaksjonskomit\u00e9. Denne komiteen skal samordne forslagene. M\u00f8telederen kan foresl\u00e5 \u00e5 oppnevne en redaksjonskomit\u00e9. Det er ofte fornuftig \u00e5 ta med forslagstillerne i redaksjonskomiteen. Det kan deretter v\u00e6re pratisk \u00e5 ta en liten pause mens redaksjonskomiteen arbeider, eller neste sak kan behandles hvis den ikke er for viktig. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan voteringsgrunnlaget forenkles vesentlig, og kompliserte og uklare voteringer kan unng\u00e5s. 11\n\n\n\n14 Tekniske begrep i forbindelse med m\u00f8teavviklingen Til forretningsorden En forretningsorden fastsl\u00e5r alle de formelle reglene for ledelse av m\u00f8tet. Enkelte fagforeninger har ved siden av vedtektene utarbeidet sin egen forretningsorden (jfr. Vedlegg). For landsm\u00f8ter og lignende utarbeides ofte forretningsorden. Denne vedtas sammen med dagsorden. \u00c5 forlange ordet til forretningsorden vil si at en person \u00f8nsker \u00e5 komme med en bemerkning av teknisk art. Det kan for eksempel v\u00e6re en bemerkning i forbindelse med behandlingen av en sak, voteringsformer, forslag om strek, begrenset taletid og lignende. N\u00e5r et medlem forlanger ordet til forretningsorden skal dirigenten straks gi medlemmet ordet etter at gjeldende taler har avsluttet sitt innlegg. Den som ber om ordet til forretningsorden m\u00e5 straks klubbes ned hvis vedkommende kommer inn p\u00e5 sakens realiteter. Forsamlingen eller den vedtatte forretningsorden bestemmer hvor mange ganger ordet kan forlanges til forretningsorden i samme sak. Vanlig praksis er to ganger, hver gang med to minutters taletid. Replikk De fleste fagforeninger har innf\u00f8rt ordningen med adgang til replikk etter et debattinnlegg. En replikk skal ikke v\u00e6re et innlegg, kun et sp\u00f8rsm\u00e5l eller en bemerkning rettet til det siste debattantinnlegget. Replikk er begrenset til meget kort tidsbruk. Etter replikk b\u00f8r personen som framf\u00f8rte debattinnlegget f\u00e5 anledning til \u00e5 svare. Sette strek N\u00e5r debatten begynner \u00e5 trekke ut, kan m\u00f8telederen eller hvem som helst i salen foresl\u00e5 at det skal settes strek. Et slikt forslag m\u00e5 det voteres over. Hvis forslaget om strek blir vedtatt, er det vanlig fremgangsm\u00e5te at de talere som \u00f8nsker ordet kan tegne seg f\u00f8r strek settes. M\u00f8telederen sier da: Strek er vedtatt. Alle som \u00f8nsker ordet tegner seg straks og strek settes. N\u00e5r m\u00f8teleder er ferdig med \u00e5 notere alle som har bedt om ordet til en sak, skal m\u00f8teleder lese opp talerlisten for \u00e5 kontrollere at alle er kommet med. Dermed er strek satt og ingen flere kan tegne seg. N\u00e5r strek er satt, kan ikke nye forslag fremsettes. Imidlertid kan de talere som har tegnet seg f\u00f8r strek er satt fremsette forslag etter at strek er satt, dersom de sier i fra om dette n\u00e5r de tegner seg p\u00e5 talerliste. Fremsatte forslag kan ikke trekkes etter at strek er satt dersom noen i forsamlingen protesterer. Ogs\u00e5 etter at strek er satt kan en person f\u00e5 ordet til forretningsorden. Det b\u00f8r kun tillates korte replikker etter at strek er satt. Begrensing av talertiden N\u00e5r talerlisten og innleggene er sv\u00e6rt lange, er det mulig \u00e5 begrense taletiden. Dette kan foresl\u00e5s b\u00e5de av m\u00f8telederen og av forsamlingen. Ofte blir det diskusjon om hvordan begrenset taletid skal gjennomf\u00f8res. S\u00e6rlig kan det bli sp\u00f8rsm\u00e5l om begrensningen ogs\u00e5 skal gjelde for dem som har tegnet seg f\u00f8r den begrensede taletiden ble vedtatt. Her b\u00f8r hovedregelen v\u00e6re at begrensningen m\u00e5 arte seg likt for alle som har bedt om ordet under samme vilk\u00e5r. Har for eksempel to av fem inntegnede talere allerede hatt ordet n\u00e5r forslaget om begrensning av talertiden blir satt frem, b\u00f8r de resterende tre ha anledning til \u00e5 tale ubegrenset. En h\u00f8flig anmodning fra m\u00f8telederens side om \u00e5 fatte seg i korthet, vil her v\u00e6re p\u00e5 sin plass. Har ingen av de fem innetegnede talere hatt ordet f\u00f8r forslaget om begrensning kommer opp, kan man innf\u00f8re begrenset talertid for alle. N\u00e5r begrenset talertid er vedtatt, m\u00e5 m\u00f8telederen passe n\u00f8ye p\u00e5 at ingen overskrider den. Det er god skikk \u00e5 varsle debattantene en stund f\u00f8r taletiden deres utl\u00f8per, slik at de f\u00e5r laget en avslutning. Vanlig m\u00e5te \u00e5 varsle p\u00e5 er for eksempel \u00e5 levere en lapp til debattanten hvor det st\u00e5r 1. minutt igjen, eller p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 si i fra at m\u00f8teleder markerer ett minutt f\u00f8r talertiden er utl\u00f8pt med et lett klubbeslag, eller kun si ett minutt igjen. Protokollf\u00f8rsel Hvis et mindretall \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 sitt syn markert for ettertiden, kan disse forlange protokolltilf\u00f8rsel. Dette inneb\u00e6rer at mindretallet f\u00f8rer sitt standpunkt inn i protokollen og alle som \u00f8nsker det undertegner. Resolusjon Resolusjon er en meningsytring som en forsamling vedtar og sender ut n\u00e5r den offisielt vil gi uttrykk for sitt syn i en sak. Et resolusjonsforslag b\u00f8r bekjentgj\u00f8res for medlemmene god tid f\u00f8r m\u00f8tet, og m\u00e5 vedtas med stort flertall hvis det skal ha verdi. Det stilles store krav til m\u00f8telederen n\u00e5r en resolusjon skal behandles. M\u00f8teleder m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lodde stemningen i salen, og forhindre at en resolusjon blir drevet igjennom med knapt flertall. 12\n\n\n\n15 Votering Voteringsregler Det gir uttrykk for en demokratisk fremgangsm\u00e5te at det i alle viktige saker lar medlemmenes mening bli h\u00f8rt gjennom votering. Det alminnelige medlem f\u00e5r derved v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme over fagforeningens daglige ledelse og virksomhet. Ikke s\u00e5 rent sjeldent munner en diskusjon ut i ett eller flere sp\u00f8rsm\u00e5l som medlemmene m\u00e5 ta standpunkt til gjennom en votering. Som regel er voteringene s\u00e5 vidt enkle at det sjelden blir sp\u00f8rsm\u00e5l om annet enn \u00e5 bruke den sunne fornuften n\u00e5r en votering skal gjennomf\u00f8res. Fra tid til annen skjer det vanskelige og uoversiktelige situasjoner. Da er det viktig \u00e5 kjenne voteringsreglene til bunns. Ulike typer flertall I de f\u00f8lgende avsnittene skal vi se p\u00e5 flere typer flertallsformer. Simpelt flertall N\u00e5r et forslag har f\u00e5tt mindre enn halvparten av de avgitte stemmer, men flere enn de andre forslagene, sier har forslaget oppn\u00e5dd simpelt flertall. Ved samtidig votering over flere forslag kan vi eksempelvis tenke oss dette resultatet: Forslag nr. 1 f\u00e5r 14 stemmer. Forslag nr. 2 f\u00e5r 11 stemmer. Forslag nr. 3 f\u00e5r 23 stemmer. Forslag nr 4. f\u00e5r 7 stemmer. Forslag nr. 3 har f\u00e5tt flest stemmer, men ikke flere enn de andre til sammen, alts\u00e5 simpelt flertall. Kun i mindre saker er det nok med simpelt flertall. Som vi senere skal komme tilbake til, b\u00f8r det ikke gjennomf\u00f8res votering over flere forslag p\u00e5 en gang. Rent teoretisk kan det forekomme at ett av to forslag bare oppn\u00e5r simpelt flertall i f\u00f8lgende eksempel: Forslag nr. 1 f\u00e5r 11 stemmer. Forslag nr. 2 f\u00e5r 16 stemmer, 7 stemmesedler er blanke. Forslag nr. 2 har riktig nok f\u00e5tt flere stemmer enn forslag nr. 1, men ikke over halvparten av de avgitte stemmer. I et slik tilfelle regner man forslag nr. 2 for vedtatt. Skal det v\u00e6re helt korrekt, b\u00f8r man hvis antallet blanke stemmer er stort - gjennomf\u00f8re en ny votering over det seirende forslaget for \u00e5 se om forsamlingen er enig i utfallet. Gjennom en forretningsorden kan det p\u00e5 forh\u00e5nd avgj\u00f8res hva som skal gj\u00f8res med blanke stemmer. I et styre b\u00f8r det ikke gis anledning til \u00e5 kunne stemme blankt unntatt ved personvalg. Absolutt flertall Dette betyr at et forslag f\u00e5r flere stemmer enn alle de andre sammenlagt, alts\u00e5 flere enn halvparten av de avgitte stemmer. Forslag nr. 1 f\u00e5r 11 stemmer. Forslag nr. 2 f\u00e5r 9 stemmer. Forslag nr. 3 f\u00e5r 31 stemmer. Forslag nr. 4 f\u00e5r 7 stemmer. Forslag nr. 3 har f\u00e5tt flere stemmer enn de andre sammenlagt, og er vedtatt med absolutt flertall. Det er vanligvis bare ved styrevalg, eller ved s\u00e6rdeles viktige personvalg, at det kreves absolutt flertall. Det er ikke n\u00f8dvendig med absolutt flertall ved valg av festkomit\u00e9, valgkomit\u00e9 osv. Kvalifisert flertall Kvalifisert flertall vil si det flertall som er fastsatt i vedtektene, for eksempel 2/3, 3/4 osv. Dette betyr at et forslag som skal betraktes som vedtatt, m\u00e5 oppn\u00e5 et bestemt antall stemmer i forhold til de avgitte. Det vanlige er at det kreves kvalifisert flertall i forbindelse med vedtektsendringer, ved oppl\u00f8sning av foreningen og ved andre viktige saker hvor det menes at det ikke er riktig at en knapp majoritet skal kunne avgj\u00f8re saken. Voteringsformer En votering kan enten v\u00e6re \u00e5pen eller skriftlig. \u00c5pen votering Denne formen er den vanligste. Den foreg\u00e5r p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter, men forsamlingen har alltid full oversikt over hver enkelt stemme. I sm\u00e5 forsamlinger hvor det er god oversikt, benyttes h\u00e5ndsopprekning. I st\u00f8rre forsamlinger ved \u00e5 reise seg. M\u00f8telederen ber om at alle som er enige i et forslag forholder seg rolig, mens de andre avgir stemmetegn; ved \u00e5 rekke opp h\u00e5nden, eventuelt ved \u00e5 reise seg. N\u00e5r stemmene er talt opp, foretaes kontravotering. Dette betyr at m\u00f8telederen ber alle som er for forslaget om \u00e5 avgi stemmetegn, mens de andre forholder seg rolige. Det telles opp p\u00e5 nytt, og det endelige resultatet offentliggj\u00f8res. Hvis forslaget er vedtatt med et overveldende flertall, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 foreta kontravotering med mindre det er behov for eksakte stemmetall. Den aller enkleste formen for \u00e5pen votering er at forsamlingen gir sin tilslutning ved akklamasjon. M\u00f8telederen m\u00e5 aldri tillate denne voteringsform dersom noen protesterer Skriftlig votering Ved votering skal enhver kunne avgi stemme uten at andre tilstedev\u00e6rende har anledning til \u00e5 kontrollere stemmegivningen og se hva de \u00f8vrige som er tilstede stemmer eller har stemt. Den skriftlige voteringen er den mest demokratiske voteringsformen. Den b\u00f8r benyttes ved valg av styret og ved personvalg. For \u00f8vrig er den alminnelige regel at skriftlig votering skal benyttes i saker hvor et medlem forlanger dette, og hvor vedtektene ikke innholder 13\n\n\n\n16 andre bestemmelser. Dette vil si at flertallet i forsamlingen ikke kan vedta at en votering skal v\u00e6re \u00e5pen dersom ett eller flere medlemmer \u00f8nsker skriftlig votering. Stemmesedlene skal v\u00e6re like og gjerne merket med foreningens navn. M\u00f8telederen m\u00e5 s\u00f8rge for god kontroll og oversikt s\u00e5 ingen stemmeberettigede f\u00e5r avgi mer enn en stemme i samme sak. I alle andre saker enn valg som skal avgj\u00f8res ved skriftlig votering, b\u00f8r m\u00f8telederen ordne voteringen slik at medlemmene kan skrive ja eller nei p\u00e5 stemmeseddelen. N\u00e5r stemmenesedelene er samlet inn, sp\u00f8r m\u00f8telederen: Har alle stemmeberettigede avgitt stemme?. Deretter har ingen adgang til \u00e5 avgi stemme. M\u00f8telederen har den samme rett som alle andre til \u00e5 avgi stemme. I \u00e5pne voteringer hender det imidlertid at m\u00f8teleder lar v\u00e6re, for \u00e5 understreke sin upartiskhet. M\u00f8telederen m\u00e5 selv avgj\u00f8re hva som er mest korrekt i den foreliggende situasjonen. Gjennomf\u00f8ring av votering Tellekorps M\u00f8telederen s\u00f8rger for at det blir valgt et tellekorps blant de tilstedev\u00e6rende medlemmene, vanligvis to til fire personer. Tellekorpset b\u00f8r settes sammen slik at alle fraksjoner er representert. Voteringen innledes N\u00e5r diskusjonen er avsluttet, tas saken opp til votering. M\u00f8telederen markerer dette ved et klubbeslag. N\u00e5 kan ingen nye forslag fremmes, men det b\u00f8r gis anledning til \u00e5 trekke forslag dersom forsamlingen er enig. Hvis en eneste protesterer, m\u00e5 forslaget bli st\u00e5ende. Det kan jo tenkes at den eller de som protesterer selv ville ha satt frem forslaget. Alle tilstedv\u00e6rende har rett til \u00e5 forlange ordet til foretningsorden og fremsette forslag om avstemningsformer og lignende bare det ikke ber\u00f8rer selve saken. N\u00e5r opptellingen av er over, offentliggj\u00f8r m\u00f8telederen resultatet. Opptelling ved skriftlig votering b\u00f8r foreg\u00e5 slik at alle kan f\u00f8lge med, for eksempel ved at stemmetallene blir markert p\u00e5 en tavle eller lignende. Tellekorpset m\u00e5 ikke godta andre stemmer enn de som er avgitt p\u00e5 de offisielle, ensartede stemmesedlene. Voteringsgrunnlaget M\u00f8telederen skal lese opp forslagene etter hvert som de blir fremsatt. F\u00f8r man begynner p\u00e5 selve voteringen, leser samtlige forslag opp p\u00e5 nytt, og de tilstedev\u00e6rende b\u00f8r sp\u00f8rres om alle er klar over hva forslagene inneb\u00e6rer. Hvem som helst har rett til \u00e5 kreve forslagene lest om igjen, og f\u00e5 dem n\u00f8ye forklart. Forslagene b\u00f8r v\u00e6re ordnet slik at de mest ytterligg\u00e5ende punktene blir lest opp f\u00f8rst. M\u00f8telederen forsl\u00e5r deretter en voteringsform. M\u00f8teleder b\u00f8r v\u00e6re forsiktig med \u00e5 sp\u00f8rre salen om r\u00e5d, det kan lett resultere i rot. Oppst\u00e5r det uenighet om voteringsformer, m\u00e5 saken fors\u00f8kes avgjort uten en endel\u00f8s diskusjon. Voteringen ordnes Vi har tidligere p\u00e5pekt at det ikke b\u00f8r voteres over mange forslag samtidig. M\u00f8telederen b\u00f8r ordne forslagene i en riktig voteringsrekkef\u00f8lge. F\u00f8rste betingelse for \u00e5 f\u00e5 det til, er at m\u00f8teleder selv er klar over forslagenes innhold. Voteringsrekkef\u00f8lgen er meget viktig. Den m\u00e5 v\u00e6re slik at alle f\u00e5r samme anledning til \u00e5 gj\u00f8re sin mening gjeldende, s\u00e5 vel prinsipale som subsidi\u00e6r. Dette betyr at forslagene m\u00e5 ordnes i en logisk rekkef\u00f8lge, slik at \u00e5 vedta det f\u00f8rste forslaget det voteres over gj\u00f8r de resterende forslagene uaktuelle. \u00c5 forkaste det f\u00f8rste forslaget det voteres over gj\u00f8r derimot de resterende forslagene aktuelle. Kommer det forslag om utsettelser, innb\u00e6rer dette at saken skal sendes tilbake til styret eller til arbeidsgrupper/utvalg eller lignende til fornyet behandling og forberedelse. Det skal alltid voteres over et utsettelsesforslag med en gang det er fremsatt. \u00c5 vedta et slikt forslag vil logisk gj\u00f8re alle realitetsforslag uaktuelle. Det kan oppst\u00e5 en diskusjon om utsettelsesforslaget f\u00f8r det tas opp til votering over det. Her m\u00e5 m\u00f8telederen nekte en hver diskusjon som ang\u00e5r sakens realitet. Blir utsettelsesforslaget vedtatt, skal realitetsdebatten utst\u00e5 til saken kommer opp p\u00e5 ny. Blir det forkastet, kan debatten om selve saken forsette med det samme, hvis det ikke ogs\u00e5 foreligger et forslag om at saken skal avvises. Grunnen til dette er at et utsettelsesforslag regnes som mer ytterligg\u00e5ende enn et avvisningsforslag. Avisningsforslaget er mer ytterligg\u00e5ende enn et forslag som ang\u00e5r sakens realitet. Hovedregelen er ellers: Det skal alltid voteres over det mest ytterligg\u00e5ende forslaget f\u00f8rst. Ved denne fremgangsm\u00e5ten f\u00e5r alle i forsamlingen alts\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re saken, selv om man i f\u00f8rste omgang har stemt for et forslag som faller. Hvis ogs\u00e5 forslaget om \u00e5 avvise saken faller, voteres det over det mest ytterligg\u00e5ende forslaget om sakens realitet. Hvilket av forslagene til selve saken som er mest ytterligg\u00e5ende, m\u00e5 m\u00f8telederen avgj\u00f8re. Er noen uenige med m\u00f8telederen om hvilket forslag som er mest ytterligg\u00e5ende m\u00e5 det voteres over dette. Da kreves det simpelt flertall. I saker som ang\u00e5r penger, voteres det alltid over det st\u00f8rste bel\u00f8pet f\u00f8rst. I andre saker kan det som pekepinn vurdere hvilket forslag som ved vedtaket utelukker de andre. 14\n\n\n\n17 Pr\u00f8vevotering Det kan v\u00e6re fornuftig \u00e5 foreta en pr\u00f8vevotering i en sak. S\u00e6rlig kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 foresl\u00e5 det under en s\u00e6rdeles langvarig debatt. Hvis resultatet av pr\u00f8vevoteringen peker i en bestemt retning bidrar ofte dette til at antallet debattanter innskrenkes. Der det kreves sterkt flertall, b\u00f8r m\u00f8telederen alltid foreta pr\u00f8vevotering. Hvis det ved denne mangler noen f\u00e5 stemmer p\u00e5 det n\u00f8dvendige tallet, vil kanskje enkelte ved den endelige voteringen snu om, fordi de finner det bedre at saken blir avgjort, enn at den blir tatt opp igjen senere. Dermed kan pr\u00f8vevoteringen hindre forsinkelse. Dette kan s\u00e6rlig gjelde der det er flere forslag, og hvor enkelte av dem ved pr\u00f8vevoteringen f\u00e5r sv\u00e6rt f\u00e5 stemmer. Prinsipale og subsidi\u00e6re forslag Det hender at det settes tilbake et forslag man frykter vil bli forkastet. For \u00e5 ha noe \u00e5 falle tilbake p\u00e5 hvis det skjer, kan det fremsettes et reserveforslag, som innholdsmessig dekker det som oppfattes og synes er nest best. Det f\u00f8rste utgj\u00f8r da det prinsipale forslag, og reserven er det subsidi\u00e6re. Fremgangsm\u00e5ten ved voteringen er meget enkel. Det prinsipale forslaget betraktes selvf\u00f8lgelig som det mest ytterligg\u00e5ende og behandles f\u00f8rst. Stemmelikhet Det kan hende at voteringer ender med stemmelikhet. I et slikt tilfelle er det vanlig praksis at intet forslag ansees vedtatt. Stemmelikhet i en sak betyr i virkeligheten utsettelse og fornyet behandling av saken. Ved \u00e5pen votering kan imidlertid vedtektene bestemme at lederen eller m\u00f8telederen skal ha dobbelt stemme. Den mest demokratiske fremgangsm\u00e5ten er at lederens stemme ikke teller mer enn de andre stemmene. Det er fornuftigere \u00e5 ta saken opp en annen gang og underbygge den enda bedre, enn \u00e5 tvinge den gjennom ved bruk av dobbelt stemme. Blir det stemmelikhet ved valg av tillitsvalgte, b\u00f8r det foretas en ny votering med en gang. Hvis det fremdeles er stemmelikhet skal saken avgj\u00f8res ved loddtrekning. 15\n\n\n\n18 Valg av tillitsvalgte Innledende bestemmelser Et styre b\u00f8r velges ved skriftlig valg. For \u00f8vrig b\u00f8r vedtektene inneholde regler for hvordan styret skal velges. Om arbeidsgrupper eller utvalg gjelder ingen s\u00e6rskilte regler. Som oftest velges eller utpekes lederen i arbeidsgruppe eller utvalg s\u00e6rskilt, mens arbeidsgruppe eller utvalg for \u00f8vrig konstituerer seg selv. Alle medlemmer har plikt til \u00e5 ta valg til tillitsverv, men hvis et medlem med god grunn ber seg fritatt, er ingen tjent med \u00e5 tvinge vervet p\u00e5 vedkommende. Ett medlem kan frasi seg gjenvalg uten \u00e5 angi noen bestemt grunn, minst for like lang tid som vedkommende har sittet i vervet. Medlemmer som ikke er tilstede, skal ikke velges med mindre de p\u00e5 forh\u00e5nd har sagt ja til det. Det er et krav n\u00e5r det er foresl\u00e5tt flere kandidater enn det antallet som skal velges, at valget foreg\u00e5r ved skriftlig votering. Ogs\u00e5 ellers skal man benytte skrifteligvotering n\u00e5r det er grunn til \u00e5 tro at et mindretall vil presisere sin uenighet. F\u00f8r det g\u00e5s til valg, m\u00e5 m\u00f8telederen tydelig referere kandidatenes navn. Helst b\u00f8r navnene p\u00e5 disse skrives p\u00e5 en tavle. Det skal ogs\u00e5 alltid sp\u00f8rres om det er flere forslag. Valgkomit\u00e9 Valgkomiteen b\u00f8r velges blant betrodde kvinner og menn utenom styret og dets varatillitsvalgte. Det hender imidlertid at vedtektene inneholder bestemmelser om at styret skal ha med et medlem i valgkomiteen. En valgkomit\u00e9 skal finkjemme medlemsmassen for \u00e5 finne de rette personene til de rette vervene. Valgkomit\u00e9en b\u00f8r velges p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet eller p\u00e5 et medlemsm\u00f8te i god tid f\u00f8r neste \u00e5rsm\u00f8te. Styret m\u00e5 aldri oppnevne en valgkomit\u00e9, og styret m\u00e5 heller aldri selv opptre som valgkomit\u00e9. Gjennomf\u00f8ring av valg En kandidat N\u00e5r bare en kandidat er foresl\u00e5tt til verv, skal valget som nevnt foreg\u00e5 skriftlig hvis noen krever det. Ved \u00e5 stemme blankt kan man da som medlem tilkjenne at vedkommende ikke er \u00f8nsket inn i vervet. Hvis voteringen er \u00e5pen og ingen stemmer mot kandidaten, konstaterer m\u00f8telederen dette og fastsl\u00e5r valget med klubben. Personen er da valgt. Er det foresl\u00e5tt bare en kandidat og forsamlingen gir sin tilslutning til forslaget ved \u00e5 klappe, m\u00e5 m\u00f8telederen ikke godta dette som et gyldig valg uten \u00e5 f\u00f8rst ha spurt om det er andre forslag, og om forsamlingen godtar akklamasjon som valgform. Eksempel: M\u00f8telederen: Vi g\u00e5r til valg av formann. Valgkomiteen har foresl\u00e5tt N.N. Er det flere forslag? (Liten pause). Ingen flere forslag er fremkommet. Vi g\u00e5r til votering. Hvorvidt det skal benyttes skriftlig eller \u00e5pen votering b\u00f8r som tidligere nevnt fremg\u00e5 av vedtektene. To kandidater Er to kandidater foresl\u00e5tt til samme verv, b\u00f8r valget v\u00e6re skriftlig, selv om ingen krever det. I er slikt tilfelle foretas vanlig alternativ votering. I alle tilfelle m\u00e5 vedtektenes bestemmelser f\u00f8lges. Ved stemmelikhet foretas ny votering, og dersom det fremdeles er stemmelikhet, skal det foretas loddtrekning mellom kandidatene. Tre kandidater Der tre eller flere er foresl\u00e5tt har vi to helt sikre regler \u00e5 g\u00e5 ut i fra. For det f\u00f8rste skal valget v\u00e6re skriftlig og for det andre er ingen valgt uten \u00e5 oppn\u00e5 et absolutt flertall. M\u00f8telederen m\u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at det bare skal skrives ett navn p\u00e5 stemmeseddelen. Fremgangsm\u00e5ten kan vises gjennom f\u00f8lgende eksempler: Eksempel 1: A har f\u00e5tt 26 stemmer. B har f\u00e5tt 23 stemmer. A er valgt. Eksempel 2: A har f\u00e5tt 32 stemmer. B har f\u00e5tt 9 stemmer. C har f\u00e5tt 18 stemmer. A er valgt. Eksempel 3: A har f\u00e5tt 32 stemmer. B har f\u00e5tt 19 stemmer. C har f\u00e5tt 18 stemmer. Her oppn\u00e5dde A simpelt flertall, og det m\u00e5 foretas valg mellom A og B. Resultatet her blir for eksempel: A har f\u00e5tt 42 stemmer. B har f\u00e5tt 27 stemmer. A er valgt. 16\n\n\n\n19 Valg av varamenn Ved valg av varatillitsvalgte er rekkef\u00f8lgen meget viktig. I mange fagforeninger er det vanlig \u00e5 la dem som f\u00e5r flest stemmer ved hovedvalget uten \u00e5 komme fast med, bli varatillitsvalgte med rekkef\u00f8lge etter antallet oppn\u00e5dde stemmer. Slik m\u00e5 det ikke gj\u00f8res\\! Varatillitsvalgte kan velges under ett, men b\u00f8r velges enkeltvis, og de skal velges ved s\u00e6rskilte valg. Fremgangsm\u00e5ten m\u00e5 ikke v\u00e6re slik at den som f\u00e5r flest stemmer i alt blir f\u00f8rste varatillitsvalgt og s\u00e5 videre. M\u00f8telederen m\u00e5 derfor i tillegg til de vanlige opplysninger gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at kandidatenes navn skrives i den rekkef\u00f8lgen man \u00f8nsker de skal v\u00e6re varatillitsvalgt. For eksempel ved \u00e5 sette nr. 1, nr. 2, nr. 3, og s\u00e5 videre foran de enkelte navn. Ved opptellingen m\u00e5 tellekorpset krysse av hvor mange stemmer hver enkelt har f\u00e5tt som f\u00f8rste vara, annen vara, tredje vara osv. Den kandidaten er valgt til f\u00f8rste vara som har flest stemmer p\u00e5 f\u00f8rsteplass og s\u00e5 videre. Prinsippet er at de stemmer som en kandidat har f\u00e5tt uten \u00e5 vinne den, skal i alle fall komme vedkommende kandidat til gode p\u00e5 den neste plassen. Det hender ogs\u00e5 at det m\u00e5 velges personlige vara spesielt n\u00e5r styret er sammensatt av for eksempel flere kategorier medlemmer. I slike tilfeller er det mest praktisk \u00e5 velge ett og ett varamedlem. F\u00f8rst velger man styremedlemmene en for en, og slik at de aktuelle gruppene blir representert i henhold til vedtektene. Deretter velger man varamedlemmer en for en slik at de respektive gruppene ogs\u00e5 her blir representert i henhold til vedtektene. Den kandidaten som er valgt til f\u00f8rste varamann fikk flest stemmer p\u00e5 1. plass. Den kandidaten som er valgt til andre varamann fikk flest stemmer p\u00e5 2. plass. Prinsippet er at de stemmer som en kandidat har f\u00e5tt uten \u00e5 vinne den, skal i alle fall komme henne til gode p\u00e5 den neste plassen. 17\n\n\n\n20 Vedlegg 1) Forretningsorden Forretningsorden 1. M\u00f8tet velger m\u00f8teleder. Det velges vanligvis to sekret\u00e6rer til \u00e5 f\u00f8re protokollen. 2. M\u00f8tene holdes slik: 1. dag og dag og dag og 1500 og utover om det er n\u00f8dvendig. 3. Leder, nestleder og saksbehandlerne p\u00e5 kontoret kan f\u00e5 ordet ubegrenset antall ganger. Andre kan bare f\u00e5 ordet 3 ganger i samme sak. Med unntak for innledningsforedrag og begrenset taletiden til 15. min. f\u00f8rste gang, 10. min. annen gang og 5.min tredje gang. M\u00f8telederen har n\u00e5r vedkommende finner det p\u00e5krevd, rett til \u00e5 stille forslag til ytterligere tidsbegrensninger og strek med de innetegnede talere. Til forretningsorden gis ingen ordet mer enn en gang og h\u00f8yst ett minutt til hver sak. 4. Forslag leveres skriftlig til m\u00f8telederen undertegnet med forslagsstillerens navn. Forslag som opptaes, men som p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra m\u00f8telederen ikke f\u00e5r st\u00f8tte fra andre representanter bortfaller. Nytt forslag kan ikke opptaes etter at det er beslutt satt strek med de innetegnede talere. Forslag som ingen forbindelse har med de satt p\u00e5 dagsorden oppf\u00f8rte saker, kan ikke behandles. 5. Alle saker avgj\u00f8res med simpelt flertall. I tvilstilfelle, eller n\u00e5r 10 representanter forlanger det, foreg\u00e5r avstemningen ved navneopprop. 6. I protokollen innf\u00f8res talere, forslag, avstemninger og vedtak. Protokollen leses opp ved hvert m\u00f8tes begynnelse, for siste m\u00f8tet ved dets avslutning. 7. Etter at endelig m\u00f8teprotokoll er godkjent underskrives den av m\u00f8telederen, leder og nestleder. 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bce2ad37-d90c-469f-96fe-f61138e67a1d"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/sponheim-olav-garvik-9788252173642", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:51Z", "text": " Denne uautoriserte biografien fortel om livet til Venstrepolitikaren Lars Sponheim, fr\u00e5 barndom og oppvekst til han vart ordf\u00f8rar i Ulvik, gjenreiste partiet Venstre, fikk fleire statsr\u00e5dar til Venstre i Bondevik 2-regjeringa, og fram til han g\u00e5r av som partileiar etter Stortingsvalet i 2009.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "c50a184b-4035-411e-975a-ac2c42aff3fc"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g274967-d619689-Reviews-Hotel_Monte_Kristo-Riga_Riga_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:22:52Z", "text": "   Anmeldt 3 mai 2016 \n\nHotellet ligger sentralt til i enden av gamlebyen. Mye trafikkst\u00f8y og byggearbeider rett utenfor rommet. Uutholdelig. Meget sm\u00e5, d\u00e5rlige rom. Tepper og d\u00e5rlig luft. Betjeningen var ikke s\u00e6rlig im\u00f8tekommende. Her reiser vi ikke tilbake.\nGod beliggenhet i forhold til Gamlebyen. Trangt rom. Tepper overalt. Harde senger. OK frokost. Hyggelig betjening. Skulle pr\u00f8ve restauranten, men snudde i d\u00f8ra. Eneste gjesten var en mann som br\u00f8lte i en mobiltelefon p\u00e5 ett for oss ukjent spr\u00e5k. V\u00e5r konklusjon. Her f\u00e5r du mye for pengene.\n\n  Takk, Knut K\n\n\"Sentralt i gamlebyen \"\n\n   Anmeldt 7 oktober 2015  via mobile enheter\n\nEnkelt hotell, som er d\u00e5rligere enn andre hotell i samme stjerneklassifisering i Estland og Polen. Kjedelig men Mettende frokost. Greie tremannsrom. Hyggelig betjening, som kom med varmeovn da rommet var veldig kaldt. Sentralvarme var ikke p\u00e5. Rent senget\u00f8y, men skitne hvite blrndegardiner. Ville valgt et annet beste gang, men helt grei overnatting.\n\n  Takk, torilskien\n\n\"Sentralt og koselig hotell\"\n\n   Anmeldt 20 juni 2015 \n\nDessverre s\u00e5 er det tepper p\u00e5 gulvene, men det var rent og ordentlig. Frokost helt grei, typisk det en finner i Baltikum. Et sjarmerende hotell, s\u00e5 kan anbefales. Betjeningen var hyggelig og serviceminded.\n\n  Takk, Truls Halvor I\n\n\n\"D\u00e5rlig service, men god beliggenhet\"\n\n   Anmeldt 4 mai 2013 \n\nD\u00e5rlig service i baren. Fikk ikke is til drinkene som sto i minibaren?? Frokosten var ikke av det store i hverken utvalg eller kvalitet. Egg, kun hardkokte og kalde. Beliggenheten var sv\u00e6rt sentral og liten st\u00f8y fra trafikk etc. Vil sannsynligvis ikke komme tilbake dit.\n\n\"Vi koste oss\\!\"\n\n   Anmeldt 26 august 2011 \n\nSentralt beliggende i gamlebyen. Koselig lite hotell, med bra rom. For et par av barna v\u00e5re ble frokosten litt for lokalt inspirert.\n\n  Takk, hildeskovli\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb149330-c9d8-416e-ae33-bc4fc5dd1015"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/102931-samsung-2010-plasma-modeller-58.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:25Z", "text": "    > Vurderer \u00e5 skaffe meg en 7705 men er fortsatt litt usikker. Har en Pioneer 50\" n\u00e5, er vel 7 generasjon. Kunne tenkt meg noe st\u00f8rre og lurer derfor p\u00e5 \u00e5 skaffe meg 63\" 7705. Er det noen som kan si hvordan forskjellen blir p\u00e5 disse tv'ene.  \n    >   \n    > Liker Pioneer tv'en veldig godt men syns den sliter litt i panorering og n\u00e5r jeg bruker mac mini p\u00e5 den.\n    \n3.   10-24-2010,\u00a017:02   \\#1143 \n    \n    > Hm, merkelig\\! Bildet p\u00e5 TV-en i 3D-modus har blitt veldig kornete. Noen som vet \u00e5rsaken til dette?\n    \n    -----\n\n6.   10-26-2010,\u00a019:22   \\#1146 \n    \n    > Kan noen andre sjekke om dette er normalt p\u00e5 PSXXC7705 modellen?  \n    > Skulle se f\u00f8rste hele 3D film i dag, og bemerket at straks jeg aktiverer 3D p\u00e5 skjermen, s\u00e5 f\u00e5r jeg SINNSYK plasma dithering.  \n    > (Plasma dithering er slik at bildet blir veldig kornete/st\u00f8yete, og det ser ut som du har str\u00f8dd sand over bildet.)  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > For \u00e5 ta en test p\u00e5 tv-en din. Gj\u00f8r som f\u00f8lger.  \n    > 0\\. St\u00e5/sitt ca 50-100cm fra tv  \n    > 1\\. Ha en hvilken som helst vanlig sending/film p\u00e5 tv.  \n    > 2\\. Trykk p\u00e5 \"3D\"-knappen p\u00e5 fjernkontrollen  \n    > 3\\. Du f\u00e5r opp valget om \u00e5 aktivere 3D.  \n    > 4\\. F\u00d8R du v\u00e6lger aktiver, se hvor fin og rolig menyrammen er.  \n    > 5\\. Velg \u00e5 aktivere 3D. P\u00e5 det her punkt blir rammen min full av st\u00f8y, bildet full av dithering.  \n    > 6\\. Etter \u00e5 ha aktivert 3D kan du ogs\u00e5 trykke p\u00e5 \"Menu\"-knappen p\u00e5 fjernkotrollen for \u00e5 bringe frem en meny. I menyene ser jeg s\u00e6rlig mye dithering siden de er m\u00f8rkere i fargen.  \n    >   \n    > S\u00e5 selv n\u00e5r 3D filmen starter, s\u00e5 er typisk m\u00f8rke omr\u00e5der fullstendig \u00f8delagt av dithering. N\u00e5r jeg st\u00e5r tett p\u00e5 skjermen ser jeg r\u00f8de, gr\u00f8nne og bl\u00e5e prikker som hopper vilt rund.  \n    > Var s\u00e5 ille at da jeg skulle starte Clash og the Titans i 3D, s\u00e5 var kvaliteten p\u00e5 3D bildet uspiselig d\u00e5rlig. Straks jeg deaktiverer 3D kommer det knivskarpe herlige bildet tilbake.  \n    >   \n    > Synes ditheringen er virkelig ILLE n\u00e5r jeg ser 3D p\u00e5 denne skjermen.  \n    > Er dette et av 1.generasjons 3D-fenomenene vi kan vente?  \n    > (Eller gr\u00f8ss og gru, er det kun min skjerm???)\n    > \n    > J\u00f8ss, er dette jeg n\u00e5 opplever..var ikke et problem tidligere men blitt det n\u00e5. Noen som kan bekrefte at det slik p\u00e5 deres TV ogs\u00e5?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n7.   10-26-2010,\u00a020:03   \\#1147 \n    \n    Rotja\n    > Nei jeg opplever nok ikke disse problemene...  \n    > Ser i siste \"Hjemmekino\" bladet nr 10 at Samsung PS63C7705 ble testet til 6 og beste kj\u00f8p  \n    > *I denne testen f\u00f8ler vi at Samsung tar hjem  \n    > prisen for mest for pengene. Den er farlig n\u00e6re  \n    > Panasonic p\u00e5 mange omr\u00e5der selv om prislappen  \n    > er langt lavere. Dette er rett og slett et  \n    > regelrett kupp fra Samsung\\!*,  \n    > mens Panasonic TX-65VT20 kommer ut ikke overaskende som beste skjerm.  \n    > Dette testet mot LG 60PKX950.  \n    > S\u00e5 f\u00e5r en v\u00e6r tolke det dit en vil.\n    \n    > http://www.tjameg.com/\n    \n    -----\n\n8.   10-26-2010,\u00a020:11   \\#1148 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Rotja**\n    > \n    > Nei jeg opplever nok ikke disse problemene...  \n    > Ser i siste \"Hjemmekino\" bladet nr 10 at Samsung PS63C7705 ble testet til 6 og beste kj\u00f8p  \n    > *I denne testen f\u00f8ler vi at Samsung tar hjem  \n    > prisen for mest for pengene. Den er farlig n\u00e6re  \n    > Panasonic p\u00e5 mange omr\u00e5der selv om prislappen  \n    > er langt lavere. Dette er rett og slett et  \n    > regelrett kupp fra Samsung\\!*,  \n    > mens Panasonic TX-65VT20 kommer ut ikke overaskende som beste skjerm.  \n    > Dette testet mot LG 60PKX950.  \n    > S\u00e5 f\u00e5r en v\u00e6r tolke det dit en vil.\n    > \n    > Ble det nevnt noe om buzz-problemer i testen?\n    \n    -----\n\n9.   10-26-2010,\u00a020:11   \\#1149 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Coffey**\n    > Ble det nevnt noe om buzz-problemer i testen?\n    > \n    > Ja...  \n    > individuelt for hver enkelt skjerm,  \n    > s\u00e5 lytt etter dette n\u00e5r du pr\u00f8ver  \n    > skjermen. Blir det for plagsomt, s\u00e5 er  \n    > dette en reklamasjon.*  \n    > Utover dette foresl\u00e5r jeg at man kj\u00f8per bladet og gj\u00f8r seg opp sin egen mening...\n    \n    > http://www.tjameg.com/\n    \n11.  10-28-2010,\u00a013:38   \\#1151 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Rotja**\n    > \n    > Ja...  \n    > *Skjermen summer litt n\u00e5r det er  \n    > veldig lyse bilder, men dette vil v\u00e6re  \n    > individuelt for hver enkelt skjerm,  \n    > s\u00e5 lytt etter dette n\u00e5r du pr\u00f8ver  \n    > skjermen. Blir det for plagsomt, s\u00e5 er  \n    > dette en reklamasjon.*  \n    > Utover dette foresl\u00e5r jeg at man kj\u00f8per bladet og gj\u00f8r seg opp sin egen mening...\n    > \n    > H\u00e5per det med \"Blir dette for plagsomt, s\u00e5 er dette en reklamasjon\" kommer fra Samsung og ikke noe Hjemmekino legger til.\n    \n12.  10-28-2010,\u00a013:52   \\#1152 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Sherpa**\n    > Hm, merkelig\\! Bildet p\u00e5 TV-en i 3D-modus har blitt veldig kornete. Noen som vet \u00e5rsaken til dette?\n    > Min skjerm er ogs\u00e5 s\u00e5nn. Er vel ganske vanlig ved 3D bilder. Jeg ser ikke dithering n\u00e5r brillene er p\u00e5.\n    \n13.  10-29-2010,\u00a010:44   \\#1153 \n    \n    ## et lite tips til apple + Samsung brukere\n    \n    > Det finnes en app til iphone/IPAD som gj\u00f8r den om til en fjernkontroll for Samsung TV'er med nettverk. S\u00e5 vidt jeg har sett kan den styre det meste p\u00e5 TV'n.  \n    > Hvis din Iphone/IPAD er p\u00e5 samme nett som TV'n finner den TV'n automatisk.  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **Kristigl**\n    > Jeg fikk min levert i posten idag, tror jeg skal spare mange her for en veldig naiv review - men kan rapportere at buzz overhode ikke er et problem p\u00e5 min. Holder jeg \u00f8re ca 20-30 cm fra tv\\`n s\u00e5 h\u00f8rer jeg s\u00e5vidt en h\u00f8yfrekvent lyd, en meter unna s\u00e5 h\u00f8rer jeg ingenting.  \n    >   \n    > Har bare hatt den p\u00e5 en time s\u00e5 langt, rekker ikke \u00e5 bruke den f\u00f8r helga. Kan rope ut om det plutselig skulle ta seg opp.\n    \n17.  11-02-2010,\u00a022:41   \\#1157 \n    \n    > Hos meg oppleves st\u00f8yen som lavere og mindre irriterende enn fjor\u00e5rets 855, men jeg p\u00e5peker samtidig at st\u00f8yen fortsatt er tilstede og lett merkbar.\n19.  11-03-2010,\u00a011:57   \\#1159 \n    \n    > Oki. Jeg tror egentlig ikke antall dB er det st\u00f8rste problemet p\u00e5 tven, det er frekvensen\\! s\u00e5 om den f\u00f8les mindre irriterende s\u00e5 h\u00f8res det bra ut\\! Lurer p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe den p\u00e5 elkj\u00f8p slik at jeg kan g\u00e5 tilbake med den om det er for gale... N\u00e5 m\u00e5 bare Soundgarden ta til fornuft\\!:evil:\n    \n    \n    -----\n\n20.  11-04-2010,\u00a004:13   \\#1160 \n    \n    runefalk\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a9beff7-3aae-4d51-9cc4-4d8831f21df1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/legging-av-elflex-varmefolie-el-tilsv/129531", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:28Z", "text": "#   Anbud  Legging av elflex varmefolie el tilsv.   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 05. Januar 2011\n\nRehabilitering av kjeller p\u00e5g\u00e5r, og i den forbindelse vil jeg ha montert gulvvarme i stuen i 1 etg. som er belagt med selvb\u00e6rende parkett. Stuen er ca 40M2.  \n  \nEgeninnsats er mulig.  \n  \nNytt sikringsskap skal ogs\u00e5 settes opp.  \n  \nJobber offshore, s\u00e5 hvis jeg ikke kan n\u00e5s p\u00e5 tlf send mail eller ring min samboer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4605298-8f99-410c-a42e-00c53935109f"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Tar-godt-vare-pa-puppene-400638b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:38Z", "text": "  - \n    \n     BRYSTKREFT: Det har v\u00e6rt sv\u00e6rt store forskjeller i behandling av brystkreft mellom sykehusene i Norge.  FOTO: Borgen, \\_rn E. \n\n# Tar godt vare p\u00e5 puppene\n\nS\u00f8rlandet sykehus var det tredje flinkeste i landet til \u00e5 ta vare p\u00e5 brystene hos kvinner med brystkreft.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04ee3703-4d7d-480a-9e5d-cdb60dd4733c"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/772762-H%C3%A5r+er+popul%C3%A6rt+igjen....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:00Z", "text": "# H\u00e5r er popul\u00e6rt igjen...\n\nSkjult ID med pseudonym karl fr. 6 juli 22:55  \n\nLeser i D2 at det er oppr\u00f8r mot det h\u00e5rl\u00f8se idealet.  \n  \nS\u00e5 da lurer jeg p\u00e5 hva dere sexfikserte forumister mener om dette.  \n  \nSkal man ha intet h\u00e5r, litt h\u00e5r eller mye h\u00e5r? Eventuelt hvor? Og er det greit at partneren, i senga da, er veldig h\u00e5rete b\u00e5de her og der, mens du er det motsatte?  \n  \nS\u00e5nne ting...\n\nIkke oppr\u00f8r mot det h\u00e5rl\u00f8se fra min side iallefall. Er - og liker- glattbarbert. Unntak: Mannens brystkasse m\u00e5 gjerne v\u00e6re h\u00e5rete. Ikke av det pistrete slaget, men av det ordentlige slaget.\n\nSkjult ID med pseudonym male30ish fr. 6 juli 23:37  \n\nJa til busk p\u00e5 damene\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym 303 l\u00f8. 7 juli 00:59  \n\nJeg er p\u00e5 god vei til \u00e5 bli skallet og har begynt \u00e5 barbere hodet. What do, spare til hentesveis? ;p N\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6\u00c6.\n\nEi tynn koth\u00e5rete stripe er bare sexy :)\n\nlitt h\u00e5r p\u00e5 knesk\u00e5lene kan anbefales.  \nB\u00e5de praktisk og stilig :)\n\nJeg mener det p\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 ha en mellomting. Trenger liksom ikke ha gulvmatte der nede heller:)  \n  \nMen under armene m\u00e5 det fjernes p\u00e5 damene og mannen m\u00e5 stusse...\n\nSkjult ID med pseudonym Pedro l\u00f8. 7 juli 09:10  \n\nAlt folk gidder \u00e5 bruke tid p\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym chuckboris l\u00f8. 7 juli 09:46  \n\nEn gulvmatte kan man t\u00f8rke den av p\u00e5 etterp\u00e5.  \nDet er bedre enn \u00e5 bruke gardinene.\n\nSkjult ID med pseudonym lusa l\u00f8. 7 juli 10:03  \n\nRegistrerte at noen postet bilder fra d2artikkelen p\u00e5 fb i g\u00e5r. For det meste menn. Der h\u00f8stet de kommentarer p\u00e5 l\u00f8pende b\u00e5nd, og mye gikk i denne stilen:  \n  \n16 \u00e5r gammel jente fra midten og opp. 30 \u00e5r gammel mann fra midten og ned.  \n  \nTjah. Hvis folk faktisk ikke er i stand til \u00e5 skj\u00f8nne at det er slik en jente ser ut (f\u00f8r h\u00e5rfjerning), s\u00e5 hadde det v\u00e6rt greit med en trendb\u00f8lge som kunne opplyst dem litt. Jeg har ingen spesiell preferanse for h\u00e5r selv, men n\u00e5r det blir tatt for gitt at kvinner er noe som de faktisk ikke er (h\u00e5rfrie) da er alt g\u00e5tt litt langt.\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 juli 10:22  \n\nlusa  \n  \nHva for slags bilder da?  \nEr ikke alle som har facebook....kan du legge inn en link?\n\nSkjult ID med pseudonym lusa l\u00f8. 7 juli 10:31  \n\n(Skjult ID ) - l\u00f8. 7 juli 10:22  \n  \nFor mitt poeng var ikke det konkrete bildet i seg selv viktig. Det var en ung modell som hadde spart ut h\u00e5ret p\u00e5 leggene for anledningen.\n\nSkjult ID l\u00f8. 7 juli 11:08  \n\nlusa  \n  \nShow me pictures\\! :-)\n\nWhether you have hair on not is ones own personal choice, for myself i like to keep myself clean shaven around those private places, It would not be a problem if i had a partner who was opposite. the only thing i would say is that the hair on other parts of your body should be given the same consideration as you would give to the hair on your head. A bush between your legs that is just allowed to grow into an unkept mess is a real turn-off. Just attending to those parts of your body that are on display is in my opinion \"sloppy\"\n\nSkjult ID med pseudonym -m- l\u00f8. 7 juli 16:34  \n\nHmm egentlig at de ikke har full bush under arma i det minste stussa og ikke h\u00e5r p\u00e5 ryggen ellers liker jeg at en mann ser ut som en mann men enda viktigere har det bra med seg selv om han er stussa eller shava eller bushi lenger ned spiller i grunn ingen trille og litt h\u00e5r p\u00e5 kassa armene osv er jo bare mannemann da :) Vil jo ikke ha en guttunge heller :P n\u00e5r det gjelder h\u00e5r syns jeg i grunn det viktigste er \u00e5 gj\u00f8re det man sj\u00f8l trives med. men husker feks en kar p\u00e5 gamle jobben med full bush under arma + ryggen/skuldra og n\u00e5r han da tassa rundt i singlet med h\u00e5r tytende ut i alle retnigner...absolutt ikke turn on heller turn off..alikevell det viktigste er \u00e5 finne noen som liker deg for den du er h\u00e5r eller ikke h\u00e5r...btwn menn over 30 med h\u00f8ye viker osv myyye penere hvis dere er shava/skalla p\u00e5 hodet..da ser dere ikke gamle ut bare r\u00e5sexy og litt ekstra vildness over dere ;) hatt en ting for det der i det siste..litt lei sm\u00e5gutter fordi de er s\u00e5 sutrete...g\u00e5tt over til MENN igjen ;)\n\nSkjult ID med pseudonym gr\u00e5prins l\u00f8. 7 juli 16:53  \n\nTror jeg holder meg med h\u00f8ye viker forel\u00f8pig, bald f\u00e5r heller komme n\u00e5r jeg blir gammel :p\n\n (mann 67 \u00e5r fra Vest-Agder)  l\u00f8. 7 juli 17:13  Privat melding \n\nHehehe \\!\\!\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b211d7b8-3c5d-422e-80e6-4f74eafdaaa4"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/nissan_paa_mobilen_/94874", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:41Z", "text": "\n\n# Nissan p\u00e5 mobilen\n\n  - Espen Irwing Swang\n  - 22\\. nov. 2006 - 14:27\n\nNissan inng\u00e5r samarbeid med Microsoft for \u00e5 komme inn i din digitale hverdag via mobiltelefoner, dataspill og h\u00e5ndholdte datamaskiner. Avtalen gj\u00f8r at Nissan kan komme til med reklame i produkter som Xbox, Pocket PC og mobiltelefoner med Windows Mobile.  \n  \nHvor omfattende reklamen vil bli er noe uklart, men trolig dreier det seg og egne applikasjoner fra Nissan, som bilspill osv.  \n  \nBilprodusenten vil ogs\u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet n\u00e5r de sponser \"Forza Motorsport 2\" p\u00e5 Xbox 360. I en liknende man\u00f8ver har Mazda gjort sitt for \u00e5 f\u00e5 eksponert seg gjennom videospill ved \u00e5 lansere Mazdaspeed 3 som en del av Electronic Arts bilspill \"Need for Speed: Carbon\".  \n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71776080-6d74-432b-8bc8-310b955c3bef"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Advarer-mot-livsfarlig-lek-pa-isen-262025b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:03Z", "text": "# Advarer mot livsfarlig lek p\u00e5 isen\n\nPolitiet oppfordrer foreldre til \u00e5 passe bedre p\u00e5 barna sine.\n\nJon Tufto,\n\nMange bekymrede vitner har varslet politiet om folk som tar seg ut p\u00e5 utrygg is denne s\u00f8ndagen.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt meldinger fra hele Hordaland, ogs\u00e5 Odda, der det var en d\u00f8dsulykke for et par \u00e5r siden, sier operasjonsleder Inger Myrtvedt i Hordaland politidistrikt.\n\nPolitiker Inge B\u00f8rslien (48) omkom da han gikk gjennom isen p\u00e5 Sandvenvatnet i Odda i 2010. Fortsatt ferdes lokalbefolkningen p\u00e5 isen, selv om den heller ikke n\u00e5 regnes som trygg.\n\n## Mange p\u00e5 Nord\u00e5svannet\n\nOgs\u00e5 i Bergen har advarslene str\u00f8mmet inn til politiet. Flere av meldingene handler om Nord\u00e5svannet, som p\u00e5 grunn av str\u00f8mforhold aldri regnes som trygt. Bergen kommune m\u00e5ler ikke isen p\u00e5 dette vannet.\n\nDa BTs reporter bes\u00f8kte vannet s\u00f8ndag ettermiddag, gikk mange barn og voksne rundt p\u00e5 den utrygge isen.\n\n\n\nTRYGT: Her p\u00e5 Tertnestj\u00f8rna var isen trygg s\u00f8ndag. Fra venstre: Susanne, Anna, Julia, Nina.\n\nLeserbilde\n\nHeller ikke Tveitevannet ble regnet som trygt s\u00f8ndag morgen, men ogs\u00e5 der var barn ute og lekte. Senere p\u00e5 dagen ble deler av vannet erkl\u00e6rt trygt av Bergen kommune. Farlige r\u00e5ker er merket med kvister.\n\nPolitiet oppfordrer folk til \u00e5 f\u00f8lge kommunenes anvisninger \u2014 i de kommunene der det gj\u00f8res ism\u00e5linger. I Bergen legges r\u00e5dene ut p\u00e5 kommunens nettsted. S\u00f8ndag var isen erkl\u00e6rt trygg p\u00e5 14 vann.\n\n## \\- Voksne m\u00e5 ta ansvar\n\nDet er umulig for politiet \u00e5 f\u00f8lge opp alle meldingene om folk som ferdes p\u00e5 utrygg is.\n\n\n\n\u2014 Vi tar det vi har mulighet for, men rekker ikke alt. Voksne m\u00e5 ta ansvar for barn, b\u00e5de sine egne og andres, n\u00e5r de ser at barn g\u00e5r ut p\u00e5 isen, sier operasjonsleder Myrtvedt.\n\nP\u00e5 de vannene der det ikke gj\u00f8res offisielle m\u00e5linger, m\u00e5 en v\u00e6re ekstra forsiktig, oppfordrer hun.\n\n\u2014 Det er viktig at man vet hva man gj\u00f8r n\u00e5r man g\u00e5r ut p\u00e5 et slikt vann, sier hun.\n\n\n\nGJ\u00d8R SOM DE VIL: Folk tok seg ut p\u00e5 Tveitevannet ogs\u00e5 f\u00f8r deler av vannet ble erkl\u00e6rt trygt s\u00f8ndag.\n\nRonald E. Hole\n\n\n\nUTRYGT: Det er ikke vanskelig \u00e5 se hvorfor b\u00e5de politiet og Bergen kommune advarer mot Nord\u00e5svannet.\n\nRonald E. Hole\n\n# Fakta: Isvettreglene\n\n\\\u00a0Ha respekt for isen.\\\u00a0V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at isen aldri kan bli helt sikker overalt.\\\u00a0Ikke g\u00e5 ut p\u00e5 is uten \u00e5 kunne sv\u00f8mme.\\\u00a0Helst b\u00f8r du ha pr\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re i isvann, delvis for \u00e5 kjenne til hvordan det er, men like mye for \u00e5 kjenne til din egen reaksjon dersom du kommer i s\u00e5 kaldt vann. Kan du ikke sv\u00f8mme, b\u00f8r du ha p\u00e5 deg en form for flyteplagg.\\\u00a0Hold deg p\u00e5 sikker is.\\\u00a0Styr unna steder der du b\u00f8r vite at det er svak is. Du m\u00e5 ikke g\u00e5 ut p\u00e5 is med stor variasjon i tykkelse og b\u00e6reevne uten at du har god kjennskap til is og har trent p\u00e5 \u00e5 oppfatte variasjoner i isen. Med kjennskap til is vil du g\u00e5 utenom siv, r\u00e5ker, broer, odder, utl\u00f8p, innl\u00f8p, trange sund, steder der du vet det er grunner, eller der isen akkurat har lagt seg. I forhold til is p\u00e5 regulerte vann og hvordan isforholdene kan variere med varierende vannstand, effektkj\u00f8ring osv. finner du informasjon p\u00e5\\\u00a0www.nve.no.\\\u00a0V\u00e6r spesielt oppmerksom p\u00e5 h\u00f8stis, sn\u00f8dekket is og v\u00e5ris.\\\u00a0Nylagt is eller is som n\u00e6rmer seg \u00e5 g\u00e5 opp, er up\u00e5litelig. Sn\u00f8dekket is kan v\u00e6re skummel fordi du ikke kan se eller merke hvor den er svak, f\u00f8r det er for sent. Spesielt oppmerksom skal du v\u00e6re dersom sn\u00f8en har lagt seg p\u00e5 isen kort tid etter at den la seg. 30 cm sn\u00f8 isolerer og gj\u00f8r at isen ikke legger p\u00e5 seg.\\\u00a0Bruk alle sansene n\u00e5r du g\u00e5r p\u00e5 isen.\\\u00a0Isen gir lyd fra seg. H\u00f8ye og korte lyder er et varsel om tynn is. Hvit eller gr\u00e5 is er svakere enn m\u00f8rk is (gjelder ikke v\u00e5risen) og blank is. Is p\u00e5 saltvann er svakere enn is p\u00e5 ferskvann.\\\u00a0G\u00e5 flere i f\u00f8lge.\\\u00a0Dere representerer en redningsmulighet for hverandre. G\u00e5r dere litt spredd, vil dere fordele vekten over en st\u00f8rre flate, samtidig som ikke alle vil g\u00e5 igjennom p\u00e5 \u00e9n gang.\\\u00a0Ta med deg skikkelig og tilstrekkelig sikkerhetsutstyr.\\\u00a0Dette m\u00e5 ses i forhold til erfaring og hvilken type tur du er p\u00e5. En godt festet sekk med skiftet\u00f8y pakket i vanntett pose, gir oppdrift. Ispigger er obligatorisk. I tillegg b\u00f8r du ha en kasteline med deg.\\\u00a0Hvis du g\u00e5r igjennom isen, ikke f\u00e5 panikk.\\\u00a0Tenk klart, og sjansene \u00f8ker for at du kommer deg opp igjen. Fors\u00f8k \u00e5 holde hodet og \u00f8vre del av kroppen mest mulig over vann. Dette vil redusere nedkj\u00f8ling og \u00f8ke overlevelsesmuligheten. Kommer du under isen, let deg fram til der isen er m\u00f8rkest, der er det \u00e5pent vann. S\u00f8k alltid etter \u00e5 komme opp i den retningen du kom fra f\u00f8r du gikk gjennom. Bruk ispigger, tollekniv, stav eller en spiss gjenstand for \u00e5 hogge tak i isen, og hjelp til med kraftige spark.\\\u00a0Hvis andre g\u00e5r gjennom isen; hold avstand.\\\u00a0Bruk s\u00e5kalt forlenget arm. Helst en redningsline, livredningsb\u00f8ye eller annet du kan kaste bort til den i vannet. Har du ikke dette, trekk deg fram p\u00e5 magen og rekk ut en ski, skistav, et belte, en grein etc. S\u00f8rg for en form for forankring s\u00e5 ikke du blir dratt uti.Kilde: Norges Livredningsselskap og Tryg Forsikring\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1de18f43-1ad4-4b69-bcaa-a65bada99654"}
+{"url": "http://docplayer.me/3187596-Torsdag-23-januar-flora-samfunnshus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:03Z", "text": "2 Sp\u00f8rsm\u00e5l 1.Kva trur de vil v\u00e6re hovedtrekk i samfunnsutvikling for bustadsosial m\u00e5lgruppe? a. Kva er dei store trendane og endringane de ser kome? b). Korleis kan vi sikre at vi er oppdatert p\u00e5 endringer i samfunn, teknologi og brukeradferd? Trendar og endringar: Kompleksiteten i m\u00e5lgruppa vert st\u00f8rre (samansette problem: eldre, rus, psykiatri) St\u00f8rre krav til kvalifikasjonar i samfunnet (utdanning etc) Forventningar til det offentlege er st\u00f8rre Personleg fridom skal dekke mine interesser, men det personlege behovet skal det offentlege dekke Eit meir utrygt samfunn (\u00f8kt kriminalitet opps\u00f8ker eldre) skaper utryggleik Korleis sikre \u00e5 vere oppdatert p\u00e5 endringar: Ettersp\u00f8rre informasjon og erfaringar Samarbeide p\u00e5 tvers av etatar,kommuner, faggrupper og private Ha fokus p\u00e5/tenke langsiktig velferdsteknologi Tenke praktiske l\u00f8ysingar allereie i planleggingsfasen av omsorgsbustader Plan for bustadsosialt arbeid Tidleg intervensjon\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b2c9378-2147-4239-9631-16c6728580af"}
+{"url": "http://www.bauhaus.no/bosch-mulidetektor-pmd-7.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:10Z", "text": "# BOSCH MULIDETEKTOR PMD 7\n\n  \n\n### Produktbeskrivelse\n\nBosch mulidetektor PMD 7\n\nSmart detektor fra Bosch som gir en hjelpende h\u00e5nd med boringen. Detektoren registrerer om og hvor det er metall eller elektriske gjenstander i veggen. Med \u00e5 informere om dette, er man sikker p\u00e5 at man ikke borrer p\u00e5 feil sted.  \n  \nVed gr\u00f8nt lys kan man borre. Er lyset gult anbefales det ikke \u00e5 borre, mens r\u00f8dt betyr at det befinner seg en gjenstand i vekken, og at man ikke kan borre. \u00c5 benytte seg av dette redskapet er utrolig enkelt; det finnes bare en knapp. \n\nProduktinformasjon:\n\n  - Detekterbare materialer:  \n    Jernholdige metaller, ikke-jernholdige metaller, str\u00f8mf\u00f8rende ledninger\n\n  - Registreringsdybde st\u00e5l:maks. 70 mm\n\n  - Registreringsdybde kobber:maks. 60 mm\n\n  - Detekteringsdybde, str\u00f8mf\u00f8rende ledninger:maks.50 mm\n\n  - Kalibrering:automatisk\n\n  - Batteri:3 x 1,5-V-LR03 (AAA)\n\n  - Vekt:150g\n\n  - Arbeidsomr\u00e5de: ca. 0,07 m\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17203b95-ee5a-4f20-ae30-49de8c14894b"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/89753-hd-receiver-til-patos-410-mk2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:04Z", "text": "    ## HD Receiver til Patos 410 mk2\n    \n    > Hei  \n    > Skal kj\u00f8pe meg ny hd receiver til patos 410 mk2. Har n\u00e5 fronth\u00f8ytalerene og center, men hadde v\u00e6rt greit med en hd receiver som st\u00f8tter 7.1   \n    > Har dere noen forslag til hva jeg burde kj\u00f8pe? Hadde ikke tenkt til \u00e5 betale mye mer en 6-7k for receiveren, men kan strekke meg noe lengre.  \n    > Takk for svar :-D\n    \n    -----\n\n2.   06-19-2009,\u00a023:41   \\#2 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Chris87**\n    > Hei  \n    >   \n    > Skal kj\u00f8pe meg ny hd receiver til patos 410 mk2. Har n\u00e5 fronth\u00f8ytalerene og center, men hadde v\u00e6rt greit med en hd receiver som st\u00f8tter 7.1   \n    >   \n    > Har dere noen forslag til hva jeg burde kj\u00f8pe? Hadde ikke tenkt til \u00e5 betale mye mer en 6-7k for receiveren, men kan strekke meg noe lengre.  \n    >   \n    > Takk for svar :-D\n    > \n    > Heisann  \n    > Jeg har samme h\u00f8ytalerne som du,og jeg bruker en pioneer lx51 til \u00e5 fore disse,og er veldig forn\u00f8yd med den\\! Den har jo vunnet mange tester ogs\u00e5\\!  \n    > Denne f\u00e5r du vel til 9k - er vel litt over ditt budsjett men...  \n    > Ville uansett ikke valgt noe med mindre effekt til disse h\u00f8ytalerne\\!  \n    > Men i stedet for \u00e5 bruke 7.1,s\u00e5 tror jeg du er bedre tent med \u00e5 bruke surr.back utgangene til \u00e5 biampe h\u00f8ytalerne\\! Det ga et bra l\u00f8ft i lyden,og disse HT liker litt str\u00f8m\\! Det f\u00e5r du nytte av i stereo ogs\u00e5\\!  \n    >   \n    > Ellers er vel Yamaha rxv 1900 en bra kandidat\\!  \n    > Lykker til med valget\\!\n    \n    > Jeg har ogs\u00e5 denne h\u00f8yttaleren. Bruker den sammen med Yamaha RX-V663(klar for HD-lyd for\u00f8vrig), men er ikke veldig imponert over lyden. Litt romle bass innimellom, men mulig dette skyldes at forsterkeren er \"for svak\" for disse h\u00f8yttalerne. Har ogs\u00e5 310mk2 og 110mk2 som begge spiller fastere/klarere i bassen i kombinasjon med Yamaha\\`en.\n    \n    -----\n\n4.   06-23-2009,\u00a023:50   \\#4 \n    \n    Chris87\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "473e1177-c921-445a-81c1-5c814c2839a1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Volksb%C3%BChne_am_Rosa-Luxemburg-Platz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:11Z", "text": "# Volksb\u00fchne am Rosa-Luxemburg-Platz\n\n\n\nVolksb\u00fchne am Rosa-Luxemburg-Platz (2010)\n\n**Volksb\u00fchne Berlin** (*Volksb\u00fchne am Rosa-Luxemburg-Platz*) er en teaterbygning og et ensemble i Berlin. Ensemblet ble stiftet 1890 under stiftelsesm\u00f8tet i foreningen Freie Volksb\u00fchne Berlin. Foreningen delte seg midlertidig i 1892 i Neue Freie Volksb\u00fchne, som i 1902 fikk tilstrekkelige midler til \u00e5 oppf\u00f8re en egen bygning.\n\nDagens teater befinner seg p\u00e5 Rosa-Luxemburg-Platz i ortsteilen Mitte. Allerede f\u00f8r den f\u00f8rste verdenskrigen ble den scene for b\u00e5de *Freie Volksb\u00fchne* og *Neue Freie Volksb\u00fchne*. De to ensemblene ble siden sl\u00e5tt sammen og besto inntil 17. mai 1933. Fra 1947 ble huset kalt Volksb\u00fchne og var disponert av Freier Deutscher Gewerkschaftsbund. Etter murens fall overtok Frank Castorf ledelsen av teatret. Koordinater: 52\u00b031\u203237,326\u2033N 13\u00b024\u203242,851\u2033\u00d8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39c51bb1-7220-4226-9d6b-a037bb34f298"}
+{"url": "http://www.wipo.int/amc/en/domains/decisions/html/2001/das2001-0002.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:26Z", "text": "1\\. Partene\n\nKlager er Koninklijke Philips Electronics N.V, Groenewoudsweg 1, 5621 BA Eindhoven, Nederland, representert ved Mr. J.J.E.C.G Vandekerckhove, Postbus 220, 5600 AE, Eindhoven, Nederland, heretter kalt \"Klager\".\n\nInnstevnet part er Roger Linde, Trondheimsveien 51b, Oslo N-0560, Norge, heretter kalt \"Den innstevnede part\".\n\n\u00a0\n3\\. Administrativ saksgang\n\nDe sentrale elementene i den administrative saksgangen er som f\u00f8lger:\n\n(a) Klager initierte prosessen ved innsendelse av klage p\u00e5 engelsk via post, mottatt av WIPO Arbitration and Mediation Center (\"WIPO\") den 1. august 2001. Den 7.\u00a0august 2001 ble partene via e-mail informert av WIPO om at norsk spr\u00e5k skulle benyttes i saksbehandlingen for WIPO. Klager sendte deretter inn klagen p\u00e5 norsk, mottatt av WIPO per e-mail den 13. august og per post den 31.\u00a0august\u00a02001. WIPO har verifisert at klagen oppfyller de formelle kravene i Uniform Domain Name Dispute Resolution Policy (Policy), Rules for Uniform Domian Name Dispute Resolution Policy (Reglene) og The Supplemental Rules for Uniform Domain Name Dispute Resolution Policy (WIPOs utfyllende regler).\n\n(b) Domaininfo.com, heretter kalt Registraren, har i e-mail til WIPO av 7.\u00a0august\u00a02001 bekreftet at domenenavnet \\<philips.as\\> er registrert av Registraren p\u00e5 vegne av Den innstevnede part, og at Registraren er den n\u00e5v\u00e6rende Registrar for dette domenenavnet. Registraren har videre bekreftet at Policy gjelder for dette domenenavnet.\n\n(c) Den 3. september 2001 sendte WIPO underretning til Den innstevnede part, via e-mail (til e-mailadressen firstname.lastname@example.org) og via post, om klagen og igangsettelsen av saksbehandlingen for WIPO. Det var nevnte e-mailadresse som var oppgitt som Den innstevnede parts e-mailadresse hos Registraren. Den 19.\u00a0september 2001 mottok WIPO en kort mail fra Den innstevnede part, hvor sp\u00f8rsm\u00e5l etterlyses. Denne gang benyttet Den innstevnede part e-mailadressen: p\\_poe @hotmail.com. Underretningen ble deretter sendt til Den innstevnede part via e-mail den 19. september 2001, sistenevnte underretning ble sendt til Den innstevnede parts e-mailadresse: p\\_poe @hotmail.com. Dommeren finner etter dette at WIPO har oppfylt sine forpliktelser i henhold til punkt 2 (a) i Reglene.\n\n(d) Den innstevnede part innga ikke noe svar p\u00e5 klagen innen fristen. WIPO sendte partene deretter, den 17. oktober 2001, en underretning om Den innstevnede parts oversittelse av fristen.\n\n(f) Den 22 oktober 2001 inviterte WIPO undertegnede til \u00e5 v\u00e6re dommer i denne klagesaken, etter avgivelse av aksept og erkl\u00e6ring om upartiskhet. Den 24.\u00a0oktober 2001 sendte undertegnede den nevnte aksept og erkl\u00e6ring i signert stand til WIPO. Domstolen er etter dette nedsatt p\u00e5 riktig m\u00e5te.\n\n(g) Den 29. oktober 2001 sendte WIPO underretning til partene om oppnevnelsen av undertegnede som dommer i saken. I samme skriv ble partene varslet av WIPO om at planlagt dato for avsigelse av avgj\u00f8relse i saken ville v\u00e6re 12.\u00a0november\u00a02001, jf. Reglenes punkt 15.\n\nDommeren har ikke mottatt anmodninger fra noen av partene om innsendelse av ytterligere innlegg, eller anmodninger om avkall p\u00e5 eller forlengelse av frister.\n\nDommeren har ikke funnet det n\u00f8dvendig \u00e5 kreve ytterligere informasjon fra partene.\n\nDommeren vil avsi sin avgj\u00f8relse p\u00e5 bakgrunn av klagen, Policy, Reglene og WIPOs utfyllende regler. Dommeren vil imidlertid ikke ha noe svar fra Den innstevnede part som bakgrunn for avgj\u00f8relsen.\n\n\u00a0\n4\\. Faktisk bakgrunn\n\nKlager har gitt opplysningene nedenfor i klagen. Dommeren vil bemerke at klager i noks\u00e5 begrenset utstrekning har redegjort for sakens faktiske bakgrunn. Dommeren finner imidlertid \u00e5 kunne legge de gitte opplysningene til grunn.\n\nVaremerket \"Philips\" har v\u00e6rt registrert av rettsforgjengerne til Klager i Nederland siden 1891, og er i tillegg registrert i en rekke land over hele verden. Varemerket \"Philips\" betegner et bredt spekter av produkter fra forbrukerelektronikk til elektriske husholdningsapparater til sikkerhetssystemer og halvledere. Varemerket \"Philips\" er selskapets viktigste kapital, blant annet er betydelige bel\u00f8p anvendt for \u00e5 st\u00f8tte varemerket p\u00e5 global basis. En liste over land der varemerket er registrert er vedlagt klagen som bilag 3. Videre er det lagt ved en kopi av listen av registreringer i USA, jf. bilag 4. Registreringene i USA omfatter f\u00f8lgende klasser: 7, 9, 10, 11 og 16.\n\nFlere av de ovennevnte opplysningene fremg\u00e5r ogs\u00e5 av bilag 5 til klagen som er et brev av 16. februar 2001 fra Klager til Den innstevnede part.\n\nVi har ikke mottatt noen informasjon om Klagers eventuelle \u00f8vrige domenenavn og websider.\n\nDen innstevnede part, som er en privatperson, har registrert domenenavnet \\<philips.as\\>. P\u00e5 denne siden tilbys n\u00e5 domenenavn informasjonstjenester samt andre tilknyttede tjenester. Siden inneholder ogs\u00e5 linker til andre websider hvor ulike firmaer tilbyr sine tjenester, eksempelvis firmaene Dipcon AB og Ports Hosting AB.\n\nF\u00f8r innsendelsen av klagen har Klager fors\u00f8kt \u00e5 kontakte Den innstevnede part for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 l\u00f8se saken i minnelighet, jf. bilag 5 til klagen.\n\nDenne henvendelsen ble, etter det som er opplyst fra Klager, ikke besvart av Den innstevnede part.\n\nVi har for \u00f8vrig ikke mottatt opplysninger om Den innstevnede part og dennes aktiviteter.\n\n\u00a0\n****\n\n5\\. Partenes p\u00e5stander\n\nA. Klager\n\nKlager hevder at det omtvistede domenenavnet er identisk og/eller forvekslbart med varemerket \"Philips\", som er registrert av Klager og som Klager er innehaver av rettighetene til.\n\nDen innstevnede part har ingen legitim interesse i domenenavnet. Domenenavnet er prim\u00e6rt registrert av f\u00f8lgende \u00e5rsaker:\n\na) For \u00e5 forhindre innehaveren av varemerket og servicemerke fra \u00e5 reflektere disse merker i et tilh\u00f8rende domenenavn i American Samoa.\n\nb) For \u00e5 spekulere i fortjeneste p\u00e5 domenenavnet i og med at domenanvnet ikke var benyttet og i og med at Den innstevnede part ikke var allment kjent via domenenavnet.\n\nc) For \u00e5 \u00f8delegge for Klagers forretningsvirksomhet. F\u00f8r noe varsel ble meddelt til Den innstevnede part forel\u00e5 det ingen bevis for dennes bruk, eller forberedelse til bruk, av domenenavnet eller et navn som er tilknyttet domenenavnet for \u00e5 drive virksomhet i god tro.\n\nVidere har Klager ikke lisensiert eller p\u00e5 annen m\u00e5te tillatt den innstevnede part \u00e5 registrere domenenavnet som inkorporerer ordet \"Philips\".\n\nRegistreringen var basert p\u00e5 spekulasjon i domenenavnet uten at Den innstevnede part hadde noen reell hensikt om \u00e5 bruke domenenavnet.\n\nRegistreringen av domenenavnet f\u00f8rer til urettferdighet og er opplagt skadelig for Klagers forretningsvirksomhet, i og med at merket betyr mye for den virksomhet det var registrert for i American Samoa. Registreringen ber\u00f8ver allmennheten, s\u00e6rlig i American Samoa, tilgang til Klager og vise versa.\n\nDet kan lett trekkes den slutning eller konklusjon at Den innstevnede part hadde en intensjon om overf\u00f8ring av domenenavnet mot et betydelig vederlag en gang i fremtiden, i og med at domenenavnet ikke ledet til en aktiv web side. Klager hevder at registreringen fant sted med intensjon om \u00e5 selge eller overf\u00f8re domenenavnet til Klager med fortjeneste.\n\nDen innstevnede part har ikke svart eller kommet med innvendinger til innholdet/p\u00e5standene i Klagerens brev til Den innstevnede part i forbindelse med domenenavnet (jf. klagens bilag 5).\n\nDen innstevnede part registrerte trolig domenenavnet i den hensikt \u00e5 skape forveksling i forhold til, opphav, sponsorforhold, eller tilknytning til Klagers varemerke, s\u00e6rlig i American Samoa.\n\nDen innstevnede part hadde opplagt ingen p\u00e5viselig plan for \u00e5 bruke domenenavnet til form\u00e5l i god tro forut for registrering eller ervervelse av domenenavnet.\n\nB. Den innstevnede part\n\nDen innstevnede part har ikke inngitt noe svar til klagen.\n\n\u00a0\n****\n\n6\\. Dr\u00f8ftelse og konklusjoner\n\nI punkt 4 (a) i Policy er det tre vilk\u00e5r som klager m\u00e5 oppfylle for at klagen skal n\u00e5 frem:\n\n(i) Domenenavnet er identisk eller forvekslbart med et varemerke eller servicemerke som klager har rettigheter til, og\n\n(ii) Den innstevnede part har ingen rettigheter eller legitime interesser knyttet til domenenavnet, og\n\n(iii) Domenenavnet har blitt registrert i ond tro og er brukt i ond tro.\n\n****\n\nA. Identisk eller forvekslbart varemerke eller servicemerke\n\nKlager har varemerkerettighetene til navnet \"Philips\". Klager har ikke dokumentert registreringer for alle varemerkeregistreringene som det er vist til, n\u00e6rmere bestemt de registreringer som er foretatt utenfor USA. Dommeren legger likevel til grunn at Klager er innehaver av slike registrerte varemerker.\n\nDet omtvistede domenenavnet er \\<philips.as\\>. Den relevante del av dette domenenavnet er \"Philips\". Denne delen av domenenavnet er identisk med ordet \"Philips\", som Klager har registrert som flere varemerker.\n\n****\n\nB. Legitim interesse\n\nDen innstevnede part har ikke fremskaffet noe bevis for slike forhold som spesifisert i punkt 4 c) i Policy eller andre forhold som viser noen legitim interesse i domenenavnet, verken i tilknytning til bruk eller planlagt bruk av domenenavnet. Det er ikke noe ved bruken av domenenavnet eller noe element p\u00e5 Den innstevnedes webside som p\u00e5 noen m\u00e5te rettferdiggj\u00f8r eller legitimerer bruken av ordet \"Philips\" i domenenavnet.\n\nKlager har ikke lisensiert eller p\u00e5 annen m\u00e5te tillatt Den innstevnede part \u00e5 p\u00e5 noen m\u00e5te bruke sine varemerker eller til \u00e5 s\u00f8ke om eller bruke et domenenavn som inkorporerer noen av Klagers varemerker.\n\nOrdet \"Philips\" er et kjent varemerke over store deler av verden. Ordet \"Philips\" er ikke et deskriptivt ord. Det er vanskelig \u00e5 tenke seg at noen n\u00e6ringsdrivende ville legitimt kunne velge \u00e5 benytte navnet \"Philips\" uten at vedkommende med dette ville s\u00f8ke \u00e5 skape inntrykk av en forbindelse med Klager, og dermed bryte med Klagers rettigheter i henhold til varemerkelovgivning. Bruk av \"Philips\" uten tilknytning til Klagers virksomhet ville ogs\u00e5 kunne inneb\u00e6re brudd p\u00e5 forbrukerlovgivning.\n\nDommeren finner videre at Den innstevnede part ikke utf\u00f8rer noen ikke-kommersiell eller rettferdig bruk av domenenavnet p\u00e5 sin webside.\n\nN\u00e5r en ser de nevnte forhold under ett kommer Dommeren til at Den innstevnede part ikke har noen rettigheter eller legitim interesse i domenenavnet.\n\nC. Registrering og bruk i ond tro\n\nDet f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt Klager har bevist at domenenavnet har blitt registrert i ond tro.\n\nN\u00e5r en tar i betraktning Klagers flerhet av varemerkeregistreringer og utbredelse forbundet med ordet \"Philips\" er det vanskelig \u00e5 forestille seg at den innstevnede part skulle kunne gj\u00f8re legitim bruk av domenenavnet \\<philips.as\\>. Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 tenke seg at Den innstevnede part, som er norsk, kunne ha v\u00e6rt uvitende om Klagers rettigheter p\u00e5 tidspunktet for registreringen.\n\nDommeren er etter dette kommet til at domenenavnet har blitt registrert i ond tro.\n\nDet neste sp\u00f8rsm\u00e5let er om domenenavnet er brukt i ond tro.\n\nDet foreligger ingen bevis for at Den innstevnede part har tilbudt seg \u00e5 selge, leie ut eller p\u00e5 annen m\u00e5te overf\u00f8re domenenavnet til Klager eller til noen annen part.\n\nDet foreligger likevel andre forhold som beviser at domenenavnet brukes i ond tro.\n\nDet er klart at domenenavnet n\u00e5 er i aktiv bruk. I henhold til Klagers opplysninger var domenenavnet imidlertid ikke i bruk i tiden f\u00f8r Den innstevnede part ble kontaktet av Klager (jf. bilag 5 til klagen). Det tilbys p.t. domenenavn-informasjonstjenester, samt andre tilknyttede tjenester, p\u00e5 web siden \\<philips.as\\>. Videre inneholder siden linker til andre websider hvor ulike firmaer tilbyr IT-tjenester. Det er rimelig \u00e5 anta at Den innstevnede part har inng\u00e5tt forretningsmessige avtaler, hvoretter han oppn\u00e5r \u00f8konomisk gevinst i forhold til hvor mange som via hans side klikker seg videre til andre selskapers websider. Den n\u00e5v\u00e6rende bruken av domenenavnet tar dermed sikte p\u00e5 \u00e5 skape trafikk til siden. Tilstedev\u00e6rende av merket \"Philips\" i domenenavnet er dermed en vesentlig kilde i det \u00f8konomisk motiverte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tiltrekke Internettbrukere. Dette vil v\u00e6re en uberettiget utnyttelse av andres goodwill. Dommeren viser i denne forbindelse til avgj\u00f8relsen \" *Nokia Corporation v. Nokiagirls.com* (Case no. D2000-0102).\n\nDen innstevnede part m\u00e5 ha kjent til Klagers varemerkerettigheter, da disse er registrert og benyttet i vid utstrekning i mange land i en \u00e5rrekke. Det er ikke protestert mot dette av Den innstevnede part.\n\nInnholdet p\u00e5 websiden er av en slik art at det kan sies at domenenavnet brukes p\u00e5 en m\u00e5te som kan v\u00e6re skadelig for Klagers virksomhet. Bruken av domenenavnet alene gj\u00f8r det sannsynlig at det vil kunne tiltrekke Internett brukere til Den innstevnede parts webside p\u00e5 en m\u00e5te som kan skape villedelse med hensyn til tilknytning til Klager, eller Klagers godkjenning av websiden jf. Policy pkt. 4 b (iv). Dommeren viser i denne forbindelse til at Klagers varemerke \"Philips\" betegner et vidt spekter av produkter jf. pkt. 4 ovenfor.\n\nDomenenavnet er s\u00e5ledes registrert og brukt i ond tro.\n\n\u00a0\n****\n\n7\\. Avgj\u00f8relse\n\nDommeren er kommet til at Klager har bevist at hvert av de tre vilk\u00e5rene i Policy punkt 4(a) er oppfylt. Dommeren krever derfor at domenenavnet \\<philips.as\\> overf\u00f8res til Klager.\n\n\u00a0\n-----\n\nPeter G. Nitter  \nDommer\n\nDato: 12 november 2001\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4cbc413-68f5-4107-ac11-df4849baa807"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/pludrete-sjefer-best/264254", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:12Z", "text": "\n\n# Pludrete sjefer best\n\n  - Ole K. HelgesenOle K. HelgesenOle K. Helgesen\n  - Arbeidsliv\n  - 15\\. nov. 2005 - 07:58\n\n#### Virkelighetssjekk for ledere\n\n\u00bfEr planer og m\u00e5lsettinger forst\u00e5tt p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen?\n\n\u00bfKan hver enkelt medarbeider beskrive hvorfor endringen er n\u00f8dvendig?\n\n\u00bfI hvilken grad brukes samlinger, gruppem\u00f8ter og ansikt-til-ansikt-kommunikasjon for \u00e5 spre informasjon?\n\n\u00bfEvalueres alle ledere og mellomledere p\u00e5 deres evne til \u00e5 kommunisere med sine medarbeidere?\n\n\u00bfHar organisasjonen definert hvem som er de interne opinionsdannerne og aktivt p\u00e5virket dem?\n\n\u00bfEr det mulig for alle medarbeidere \u00e5 komme med tilbakemeldinger til ledelsen?\n\n\u00bfHar medarbeiderne noensinne blitt spurt om hvilken informasjon de \u00f8nsker fra ledelsen og hvordan de \u00f8nsker den?\n\n  \n  \nKilde: Steria\n\nHvis de ansatte f\u00e5r informasjon ansikt til ansikt i stedet for skriftlig, er det ni ganger st\u00f8rre sannsynlighet for at de vil st\u00f8tte et tiltak.\n\nIf\u00f8lge en ny studie fra det amerikanske konsulentselskapet Larkin Communication Consulting, bruker ni av ti selskaper skriftlig kommunikasjon n\u00e5r arbeidstakerne skal informeres om viktige endringer.\n\n#### Fiasko\n\nSamtidig sl\u00e5s det fast at d\u00e5rlig kommunikasjon mellom toppledelsen og de ansatte er \u00e5rsaken til en tredjedel av endringsprosessene som ender i fiasko.\n\n\u2013 Altfor mange fusjoner, omstillinger og andre endringer sl\u00e5r feil fordi ledelsen ikke snakker ansikt til ansikt med de ansatte, sier Anders Lindgren, markeds- og kommunikasjonsdirekt\u00f8r i IT-konsulentselskapet Steria.\n\nOgs\u00e5 n\u00e5r det er snakk om d\u00e5rlige nyheter, er det viktig med direkte kommunikasjon.\n\n\\- Slik unng\u00e5s misforst\u00e5elser og ryktespredning som kan bidra til \u00e5 \u00f8delegge hele prosessen, sier Lindgren.\n\n#### Direkte kommunikasjon\n\nUnders\u00f8kelsen viser ogs\u00e5 at mellomsjefene nyter langt st\u00f8rre tillit enn toppledelsen.\n\nSju av ti ansatte foretrekker \u00e5 f\u00e5 informasjon om endringer i samtale med sin n\u00e6rmeste overordnede.\n\nN\u00e5r for eksempel en avdelingsleder informerer om en forest\u00e5ende endring, er det fire ganger st\u00f8rre sannsynlighet for at budskapet oppfattes positivt enn hvis det er administrerende direkt\u00f8r som sier det.\n\nPludrete sjefer best\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## De trosser druejuice, skrikelyder og pigger - solvarmekraftverket griller fortsatt fugler i luften\n\nVerdens st\u00f8rste solvarmekraftverk.\n\nMathias Klingenberg\n\n\n\n## Denne spaghettibrua t\u00e5ler en last p\u00e5 hele 98 kilo. Det er langt unna verdensrekorden\n\nHoldt til kvalifisering i VM i spaghettibrubygging.\n\nIna Andersen\n\n\n\n## Her er Tesla-utfordreren fra selskapets tidligere sjefsingeni\u00f8r\n\nVil trolig lansere sin Model S-konkurrent i desember.\n\nMarius Valle\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda9bca4-e3ca-4500-9588-019dfb59da08"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kalibrering-tweaking/12541-betongheller-yttaler-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:15Z", "text": "    > Yes, det var skikkelig flott, men enig i at det burde v\u00e6rt flere fargevarianter.  \n    > Prisen var heller ikke s\u00e5 ille.\n    \n    -----\n\n4.   10-08-2006,\u00a017:35   \\#64 \n    \n    > Nei, slik jeg forst\u00e5r det, s\u00e5 er det kun en farge.. Men er jo sikkert bare \u00e5 ringe og h\u00f8re.. \n    \n5.   10-09-2006,\u00a002:52   \\#65 \n    \n\n6.   10-09-2006,\u00a017:38   \\#66 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **BanjoArrne**\n    > \n    > du f\u00e5r kj\u00f8pt svart labradorgranitt til 100,- platen i Tronheim.De er 40X40,men da er de ikke kantslipt.man kan bruke steinpolitur for \u00e5 f\u00e5 kantene til \u00e5 se m\u00f8rkere ut .Rimelig l\u00f8sning\n    > \n    > H\u00f8res absolutt bra ut. Hvor tykke er de da?\n    \n    -----\n\n8.   10-09-2006,\u00a023:59   \\#68 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Tror de er 30mm disse platene.De er kun kappet og ikke kanslipt men matte.Hvis man behandler de langs siden s\u00e5 ser man ikke s\u00e5 mye forskjell.overflaten er blank.ser riktig s\u00e5 lekre ut.og da har man kun betalt 200,-.det er valuta for pengene\\!tror de veier 15kg pr. stk.  \n    >   \n    > slik ser den ut men de har andre mer moderate sorter i samme dimensjonene som f.eks Black pearl  \n    >   \n    > ol.http://www.scangranitt.no/interi%F8r...F8rnehylle.JPG  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd3cfb39-3782-449f-8aff-2d674eb1757c"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/slik-er-det-a-reise-med-luksusflyet/112265", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:54Z", "text": "\n\n# Slik er det \u00e5 reise med luksusflyet\n\nKris dokumenterte flyturen og forsynte seg av alt som f\u00f8rsteklasse hadde \u00e5 by p\u00e5.\n\n  - Thomas Paust, Nettavisen.no\n  - 2\\. sep. 2012 - 06:00\n\nDe f\u00e6rreste har vel r\u00e5d til \u00e5 fly f\u00f8rsteklasse. Men n\u00e5 kan du i det minste oppleve en f\u00f8rsteklasses flytur i bildeform.\n\nFlypassasjer Kris dokumenterte nemlig store av flyturen han hadde p\u00e5 luksusflyet til selskapet Emirates Airlines A380 i april i 2011.\n\nHan betalte dyre dommer for billetten, og ville ikke g\u00e5 glipp av noe av luksusen om bord p\u00e5 jumbojeten.\n\nI l\u00f8pet av den tre timer lange flyturen fra Bangkok til Hongkong, boltret Kris seg i luksus. Han forsynte seg gr\u00e5dig av alt som f\u00f8rsteklasse hadde \u00e5 by p\u00e5, deriblant dyr champagne, gourmetm\u00e5ltider, gratis drinker og til og med en dusj i titusenmeters h\u00f8yde.\n\n**Utstyrt med egne suiter**  \nP\u00e5 f\u00f8rsteklasse er flysetet plassert i et eget avlukke, omtalt som suite, slik at passasjeren skal f\u00e5 nyte privatlivet om \u00f8nskelig.\n\nFlysetet kan omgj\u00f8res til en liten seng, og foran Kris sto det et lite bord med TV, champagne og en sk\u00e5l med godteri. Flysetet er ogs\u00e5 en massasjestol, noe Kris n\u00f8t til det fulle under flyturen.\n\nVed siden av flysetet st\u00e5r det plassert en minibar, og rullgardinene p\u00e5 vinduet er naturligvis styrt elektrisk.\n\n\\- Om du verdsetter privatlivet over alt, s\u00e5 kommer du til \u00e5 elske v\u00e5re f\u00f8rsteklasses suiter. Hver suite er utstyrt med skyved\u00f8r, en personlig minibar, justerbar omsluttende lys, eget bord, speil, garderobe og en skillevegg, skriver flyselskapet p\u00e5 sine nettsider.\n\n\\- Dersom du \u00f8nsker \u00e5 strekke ut beina og sove, s\u00e5 vil besetningen v\u00e5r omgj\u00f8re flysetet ditt til en flat seng med madrass, slik at du kan ankomme din destinasjon helt uthvilt.\n\n**Dusje i 30.000 fots h\u00f8yde**  \nPassasjerene p\u00e5 f\u00f8rsteklasse kan ogs\u00e5 ta seg en dusj p\u00e5 et luksusbad, som er innredet i valn\u00f8ttre og marmor, eller ta seg en tur i baren for \u00e5 nyte en drink sammen med andre passasjerer.\n\n\\- Vi har forst\u00e5else for at flyreiser kan v\u00e6re slitsomme, spesielt under lange flyturer. Derfor har vi inkludert to spa-dusjer om bord som en del av f\u00f8rsteklasseopplevelsen p\u00e5 Emirates A380, skriver flyselskapet.\n\nTil middag f\u00e5r f\u00f8rsteklassepassasjerene et festm\u00e5ltid servert i porselen med s\u00f8lvbestikk. Salt- og pepperposene er naturligvis byttet ut med elegante b\u00f8sser, og vinen er servert i et stort vinglass.\n\nFlyselskapet tilbyr ogs\u00e5 sine f\u00f8rsteklassepassasjerer alt av underholdning som TV, TV-spill og musikk. Passasjeren har tilgang p\u00e5 filmer og 1400 TV-kanaler.\n\nFilmen til Kris, som er lagt ut p\u00e5 YouTube, avslutter med at en flyvertinne rer opp sengen til Kris og pakker ham inn med dynen.\n\nIf\u00f8lge Daily Mail kostet den tre timer lange flyturen 650 dollar, noe som utgj\u00f8r i underkant av 4000 kroner.\n\n***Se flyturen til Kris nedenfor.***\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31156d3c-a744-410c-9fce-86295d8e3f56"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/new+zealand/palmerston+north/comfort-inn-kauri-court-100369/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:22Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Comfort Inn Kauri Court**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Palmerston North, New Zealand.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nComfort Inn Kauri Court ligger p\u00e5 Nord\u00f8yen og tilbyr 4-stjerners fasiliteter, samt utend\u00f8rs tennisbaner og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. Det har en atmosef\u00e6re, og ligger ideelt til i West End.  \n  \nMotell byr p\u00e5 fasiliteter som ekspress inn- og utsjekking, skj\u00f8nnhetssalong og m\u00f8terom. Flyplasstransport, renseri, barnepass og vaskeritjeneste tilbys ved foresp\u00f8rsel.  \n  \nRommene ved Comfort Inn byr p\u00e5 boblebad, tekj\u00f8kken og kj\u00f8leskap. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan trakte seg en varm kopp med kaffe n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. New Zealand Rugby Museum og Massey University Palmerston North ligger en kort kj\u00f8retur unna motell.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e83759-f803-4f3f-bb3e-1f027d39a048"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/riving-av-b%C3%A6revegg-i-byg%C3%A5rd-oslo-majorstua/224842", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:02:52Z", "text": "#   Anbud  Riving av b\u00e6revegg i byg\u00e5rd oslo / majorstua   \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. November 2012\n\n\u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 revet en b\u00e6revegg i byg\u00e5rd fra 1928. Det er i 2. Etasje og det er totalt 4 etasjer og loft. Leiligheten er 41 kvm.  \n  \nVeggen er ca. 40 cm tykk, ca. 3, 30 lang og takh\u00f8yden er ca. 2, 8 meter.  \n  \nVi \u00f8nsker et firma som kan s\u00f8ke om tillatelse, foreta n\u00f8dvendige beregninger og st\u00e5 ansvarlig for jobben.  \n  \n\u00d8nsker totalpris inkl beregning, s\u00f8knad, riving, fjerning av masse og montering av ny b\u00e6rebjelke.  \n  \nReferanser \u00f8nskes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1440276b-acc6-452c-911e-f9c3d3d57813"}
+{"url": "http://illvit.no/dyr/sjodyr/du-bor-unnga-a-erte-dyphavets-slasskjempe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:19Z", "text": "# Du b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 erte dyphavets sl\u00e5sskjempe\n\nSj\u00f8dyr:Ett slag med halefinnen kan drepe en spekkhugger, og nesepartiet kan knuse et hvalfangstskip. Spermhvalen er som regel den godmodige kjempen i dyphavet, men blir hvalen f\u00f8rst skikkelig sint, opptrer den som en av havets mest skremmende motstandere.\n\n\n\n  - 11.05.2016\n  - Av Mette Iversen\n\nHvalfangstskipet Essex befant seg 3700 kilometer utenfor kysten av Chile, s\u00f8r i Stille- havet. \u00c5ret var 1820, og morgenen i november begynte bra for sj\u00f8folkene som hadde f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 en flokk spermhvaler. Tre sm\u00e5 hvalb\u00e5ter ble l\u00e5ret, og karene rodde mot de enorme pattedyrene. Plutselig dukket det opp en spermhval rett ved siden av en av de sm\u00e5 jollene. Mennene kj\u00f8rte en harpun ned gjennom den tykke hvalhuden, men dyret forsvarte seg og slo jollen lekk med et slag med halen. Styrmannen hugde resolutt harpunlinen over med en \u00f8ks for at hvalen ikke skulle trekke mennene ned. Trass i skadene klarte besetningen \u00e5 ro tilbake til Essex. Men selv ikke om bord p\u00e5 det store hvalfangstskipet var de trygge. Fra skipsdekket fikk besetningen \u00f8ye p\u00e5 en kolossal spermhvalhann \u2013 if\u00f8lge sj\u00f8folkene et beist p\u00e5 80 tonn.\n\nDen satte mot skipet og kj\u00f8rte det enorme nesepartiet rett inn i skroget. Hele 30 cm tykke spanter og 10 cm tykk bordgang av grov eik ga etter, men l\u00f8snet ikke. Hvalen syntes \u00e5 ta en hvil, men s\u00e5 gikk den igjen til angrep. Med en kraft sj\u00f8mennene aldri hadde dr\u00f8mt om, dundret spermhvalen inn i skipet. Det svekkede skroget ga etter, og vannet fosset inn over dekket. Essex gikk til bunns p\u00e5 under ti minutter.Under vanlige omstendigheter er verdens st\u00f8rste tannhval en godmodig gigant. Men spermhvalen er ingen \u00f8nskemotstander n\u00e5r den tvinges til \u00e5 forsvare seg. P\u00e5 1800-tallet da spermhvalfangsten var p\u00e5 sitt h\u00f8yeste, angrep dyrene gjentatte ganger b\u00e5de sm\u00e5 joller og store hvalfangstskip, og Essex ble ikke den siste skuten som sank etter en kort kamp mot en av dyphavets tungvektere.\n\n**Klok nok til \u00e5 planlegge angrep**  \nEtter angrepet p\u00e5 Essex diskuterte hvalekspertene om spermhvalen bevisst hadde g\u00e5tt til angrep p\u00e5 hvalfangerne. Hval\u00adarten er et ytterst intelligent dyr som har verdens st\u00f8rste hjerne med en vekt p\u00e5 opptil ni kilo. Dessuten har hvalene utviklet b\u00e5de en kompleks sosial kultur og avanserte kommunikasjonsformer. Spermhvalhunnene organiserer seg i et slags kvinnekollektiv med fra 7 til 14 hunner som hjelper hverandre med \u00e5 se til ungene. Mens en av hunnene dykker etter mat, holder andre enslige m\u00f8dre oppsyn med matsankerens unge. Hver flokk har ogs\u00e5 et eget klikkelydspr\u00e5k som skiller seg fra spr\u00e5ket i andre hvalflokker. Spermhvalene er alts\u00e5 s\u00e5 intelligente at de kan ha v\u00e6rt klar over at hvalskutene var fiender som m\u00e5tte bekjempes. Men fordi spermhvalen som regel er et fredelig dyr, tror forskere flest at gigantene bare g\u00e5r til angrep p\u00e5 mennesker hvis de selv er blitt angrepet f\u00f8rst.\n\n**Arr avsl\u00f8rer arge kamper**  \nM\u00f8ter den livstruende hvalfangere, rivaliserende artsfrender eller sin erkefiende i havet, spekkhuggeren, kan nok spermhvalen vise tenner. Men siden det r\u00f8slige dyret verken er s\u00e6rlig raskt eller kvikt, utnytter det i stedet vekten og de enorme kreftene i kamp. N\u00e5r en spermhvalhann sl\u00e5r inn i motstanderne, tilsvarer det at et fart\u00f8y p\u00e5 45 tonn dundrer inn i en brygge p\u00e5 land. Nesepartiet veier opptil 10 tonn og er i stand til \u00e5 levere en skikkelig dytt, som da hvalen sv\u00f8mte rett p\u00e5 Essex.\n\nSpermhvalen bruker ogs\u00e5 kraftige slag med den fem meter brede halefinnen som v\u00e5pen, p\u00e5 samme m\u00e5te som de opptil 30 cm lange tennene er kjekke \u00e5 ha n\u00e5r en rivaliserende hann m\u00e5 bankes til fornuft. Tennene trengs ikke n\u00e5r spermhvalen skyfler i seg yndlingsmaten, blekksprut, og er if\u00f8lge eksperter p\u00e5 slikt utelukkende skapt for kamp. Hannene har derfor ofte b\u00e5de arr og bitemerker  \np\u00e5 kroppen. N\u00e5 og da kan marinbiologene ogs\u00e5 st\u00f8te p\u00e5 en spermhvalhann med brukket kjeve \u2013 skader forskerne tror andre hanner har p\u00e5f\u00f8rt dem. Det ville v\u00e6rt nyttel\u00f8st for hannene \u00e5 forsvare revirer i de store verdenshavene. Men n\u00e5r paringsklare hunner er i farvannet, barker hannene sammen n\u00e6r overflaten.\n\n**En for alle og alle for en**  \nBortsett fra mennesket har spermhvalen \u00e9n livstruende fiende, nemlig spekkhuggeren. Forskere har av og til sett spekkhuggere overmanne en spermhval, og de har flere ganger p\u00e5vist rester av spermhval i buken p\u00e5 spekkhuggere. Skulle en velvoksen spermhvalhann st\u00f8te p\u00e5 en flokk spekkhuggere, vil den som regel dykke til trygg dybde og bare sv\u00f8mme sin vei. For spekkhuggere kan maksimalt dykke et par hundre meter, mens spermhvalen takler dyp ned til cirka 2500 meter. Hunnene som passer p\u00e5 ungene, har imidlertid ingen slik fluktmulighet, for de sm\u00e5 hvalene har enn\u00e5 ikke lunger som t\u00e5ler slike dybder. En spermhvalunge er en lekkerbisken for en spekkhugger. For \u00e5 verne de sm\u00e5 benytter spermhvalhunnene en metode som ligner den moskuskveg bruker mot ulveflokker: Hvalene klynger seg sammen n\u00e6r overflaten der de hele tiden f\u00e5r puste, og legger seg i posisjoner som danner en sirkel med ungene i midten.\n\nMan har sett spermhvalflokker danne kringvern med hodet vendt mot fienden, men som oftest snur de seg og ligger med hodet inn mot ungene i en slags prestekrageformasjon mens de sl\u00e5r voldsomt med halen. Haleslaget kommer med en fart p\u00e5 tre meter per sekund, og \u00e9n fulltreffer med den tunge halefinnen er mer enn nok til \u00e5 brekke ryggen p\u00e5 en spekkhugger. Men sulten kan ogs\u00e5 drive spekkhuggerne til \u00e5 v\u00e5ge livet og g\u00e5 til angrep \u2013 selv om det ikke skulle v\u00e6re unger i hvalflokken. Men de svart-hvite jegerne er ingen trussel mot hvalbestanden, for de har stor respekt for motstandernes kampevne. Spekkhuggerne lar helst v\u00e6re \u00e5 angripe og foretrekker \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jakt etter byttedyr som yter svakere motstand og er lettere \u00e5 nedlegge.\n\n**Samhold var selvmord**  \nLike effektivt som spermhvalenes sterke fellesf\u00f8lelse fungerer i kampen mot spekkhuggerne, like selvmordspreget var den i kampen mot hvalfangerne p\u00e5 1800- og 1900-tallet. Tidlig p\u00e5 1800-tallet var spermhvalen fritt vilt. Kommersiell utnyttelse av r\u00e5olje hentet opp fra bakken var enn\u00e5 fremtid, og inne i spermhvalens digre nese er det et reservoar som rommer en av verdens fineste typer olje.\n\nEt fullvoksent nesegrev kan inneholde 2000 liter olje \u2013 s\u00e5 ren er den at hvalfangerne uten rens eller siling kunne helle oljen rett fra det flekkete hodet og over i oljelampene. N\u00e5r spermhvalene fornemmet fare fordi en hvalfangstskute n\u00e6rmet seg, inntok de den nedarvede preste-krageformasjonen for \u00e5 beskytte unger og s\u00e5rede. Men mot hvalfangerne var denne strategien skjebnesvanger. N\u00e5r dyrene hadde lagt seg til rette n\u00e6r overflaten med plaskende haler, begynte harpun-f\u00f8reren bare med \u00e5 ta livet av den st\u00f8rste spermhvalen f\u00f8r han fortsatte \u00e5 nedlegge resten av hvalflokken, en etter en. Men noe kan tyde p\u00e5 at hvalene endret forsvarsstrategi etter hvert som tiden gikk. Hvalfangere har opptil flere ganger observert spermhvalflokker som, stikk i strid med sin natur, enten spredte seg eller dykket og sv\u00f8mte mot vindretningen, slik at i hvert fall 1800-tallets hvalfangstskuter fikk problemer med \u00e5 f\u00f8lge etter. Andre spermhvaler gikk til direkte angrep p\u00e5 hvalfangstskipene, som da den enorme spermhvalhannen knuste Essex. Men mot fluktmetoden utviklet hvalfangerne en motstrategi. De gikk m\u00e5lrettet inn for \u00e5 harpunere og s\u00e5re en unge, slik at hele hvalflokken ble lokket opp til overflaten for \u00e5 beskytte den. Hvalfangerne visste at en spermhvalmor og hennes meds\u00f8stre alltid ville fors\u00f8ke \u00e5 forsvare en av ungene til alt h\u00e5p var ute.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd9f098d-693d-4322-bffc-d1b8c8780d17"}
+{"url": "https://www.sedenne.no/v/43551/loser-rubiks-kube-verden-rundt", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:09Z", "text": "# L\u00f8ser Rubiks kube verden rundt\n\nFikk hjelp fra folk over hele verden til \u00e5 l\u00f8se kuben.\n\n\n\nAv Magnus Fossen\n\n S\u00f8ndag 17.08.2014, kl. 13:16 \n\nDa Nuseir Yassin uteksaminerte p\u00e5 Harvard i mai dro han p\u00e5 en to m\u00e5neder lang backpackerreise jorden rundt. Med seg tok han en Rubik's kube og fikk folk fra alle stedene han dro til \u00e5 hjelpe han med \u00e5 l\u00f8se kuben. M\u00e5let var \u00e5 la en person fra hvert sted vri kuben \u00e9n gang. Totalt var han i 11 land, gjorde 84 vendinger p\u00e5 kuben, fikk 30 kvinner og 54 menn (i tillegg til noen dyr) til \u00e5 bidra til l\u00f8sningen. Resultatet ble en 3 minutter lang YouTube-video som har tat nettet med storm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ef0ae18-8252-4985-be82-9b1d58f36860"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/san+giovanni+rotondo/hotel-d-addetta-69974/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:31Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel D'Addetta**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i San Giovanni Rotondo, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel D'Addetta iligger i San Giovanni Rotondo og tilbyr gratis transportservice. I tillegg har det ogs\u00e5 ekspress inn- og utsjekking, m\u00f8terom og en lekeplass.  \n  \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, portner, roomservice og bagasjeoppbevaring. Her tilbys skranke for leiebil, butikker og gavebutikk.  \n  \nDe rommene har sovesofa, garderobeskap og eget bad. Det finnes ogs\u00e5 flere rom tilrettelagt for familier.  \n  \nGjester kan slappe av med noe \u00e5 drikke i baren og nyte internasjonale og lokale retter i restauranten. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal.  \n  \nGino Lisa Flyplass ligger under 45 minutter med bil fra Hotel D'Addetta. Foggia Airfield Complex er kun en kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b4ac032-3ee2-4306-a1ac-c2b0502408f1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hund-bet-tre-personer-233818b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:29Z", "text": "# Hund bet tre personer\n\nEn hund bet tre personer natt til s\u00f8ndag. To av dem ble skadet.\n\nPer Lindberg,\n\n23.sep.2012 08:38\n\n23.sep.2012 08:40\n\nKlokken 02.57 kom det melding til politiet om at en hund hadde bitt tre personer p\u00e5 en adresse i Mj\u00f8lker\u00e5en.\n\nTo av personene som er i 20-\u00e5rene, er p\u00e5f\u00f8rt skader som f\u00f8lge av bittene.\n\nPolitiet tok kontroll over hunden. Det ble opprettet sak p\u00e5 forholdet, opplyser Hordaland politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ce9c795-b1ba-4ff3-a319-23d7f2a6fa88"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Klagenfurt+hoteller-hotels/cityhotel-ratheiser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:36Z", "text": "  - \n  - \n\n##  Cityhotel Ratheiser - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer  typen Rimelig, dette trestjerners hotellet ligger i Klagenfurt. Flere fasiliteter som Bar, R\u00f8ykfrie rom, Gratis parkering, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellets beliggenhet er \u00f8st i Klagenfurt, V\u00f6lkermarkter Str. 10, bare 10 minutter til fots fra byens sentrum.Cityhotel Ratheiser har en kapasitet p\u00e5 15 rom rangert i alle kategorier (fra Room rom til Room), og er tilgjengelig fra 58 Norske kroner.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Slapp av i hotellets sauna.I n\u00e6rheten av hotellet kan du bes\u00f8ke: Lindwurm, Armorial Hall, Welzenegg Castle, Annabichl Castle. Klagenfurt flyplass ligger rundt 5 minutter med bil fra hotellet (2 kilometer ).Annen nyttig informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nCityhotel Ratheiser type(r): **Rimelig**\n\n##  Cityhotel Ratheiser fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c278c962-009f-4b66-b885-7512d2d07f69"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Draconidene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:31Z", "text": "# Draconidene\n\n\n\nEn meteor av Draconidene som faller mot jorden. Foto: NASA.\n\n**Draconidene**, ogs\u00e5 kalt **Giacobinidene**, er en meteorsverm som st\u00e5r i forbindelse med kometen 21P/Giacobini\u2013Zinner. Meteorsvermen opptrer periodisk hvert \u00e5r og de beste observasjonsmulighetene er rundt 8.-10. oktober. I 1933 og 1946 hadde draconidene en ZHR p\u00e5 over tusen synlige meteorer i timen. Forh\u00f8yet aktivitet skjer n\u00e5r jorden beveger seg gjennom et omr\u00e5de med h\u00f8yere tetthet av kometfragmenter. Dette skjer sjelden, men inntraff blant annet i 1988^(\\[1\\]\\[2\\]) og 2005.^(\\[3\\])\n\n1.  **^** \u00abGiacobinids dazzle observers\u00bb. 14. oktober 1998.\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "290b2120-37d0-4c2f-a8c2-3147e2e10aac"}
+{"url": "http://www.kjerringrad.com/daarlig-aande-470.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:25Z", "text": "\n\nkjerringr\u00e5d \\> d\u00e5rlig \u00e5nde \\> d\u00e5rlig \u00e5nde\n\n# D\u00e5rlig \u00e5nde - kjerringr\u00e5d\n\nD\u00e5rlig \u00e5nde er pinlig. Det beh\u00f8ver ikke bare \u00e5 v\u00e6re voksne mennesker som f\u00e5r det. En baby eller sm\u00e5 barn kan ogs\u00e5 f\u00e5 d\u00e5rlig \u00e5nde. Ja, det forekommer til og med hos hunder og katter.\n\nDet er flere \u00e5rsaker til d\u00e5rlig \u00e5nde. Det kan for eksempel komme av symptomer p\u00e5 sykdom i mandler eller munnhulen. Men det kan ogs\u00e5 rett og slett v\u00e6re for\u00e5rsaket av d\u00e5rlig munnhygiene eller noen typer mat. Men felles for alt dette er at det er bakterier i munnen som produserer den vonde lukta.\n\n## Bli kvitt d\u00e5rlig \u00e5nde\n\nDen gode nyheten er at hvis det skyldes d\u00e5rlig munnhygiene eller spesiell mat s\u00e5 kan det unng\u00e5s. God tannhelse er viktig for \u00e5 redusere d\u00e5rlig \u00e5nde. Her er noen tips og gode kjerringr\u00e5d.\n\n  - Bruk en passe myk tannb\u00f8rste og puss tennene regelmessig.\n  - Det finnes forskjellig type tannkremer, noen inneholder ogs\u00e5 sink. Dette stoffet er med p\u00e5 \u00e5 forhindre d\u00e5rlig \u00e5nde meget effektivt.\n  - Bruk tanntr\u00e5d eller tannpirkere for \u00e5 trimme tannkj\u00f8ttet. Hvis det er vanskelig \u00e5 holde tanntr\u00e5den kan man lage en l\u00f8kke av den. Den blir da lettere \u00e5 h\u00e5ndtere.\n  - Mange glemmer tungen. Bruk tannb\u00f8rsten og b\u00f8rst ogs\u00e5 bort bakteriebelegget p\u00e5 den.\n  - Fiberrik kost slik som frukt og gr\u00f8nt motvirker ogs\u00e5 at det danner seg bakteriebelegg i munnhulen.\n  - Drikk rikelig med vann. Dette vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skylle bort matrester mellom tennene etter et m\u00e5ltid.\n  - Bruk munnskyll. Det vil f\u00e5 bakteriene som lager d\u00e5rlig \u00e5nde til \u00e5 mistrives i munnen din.\n  - Skyldes din d\u00e5rlige \u00e5nde hvitl\u00f8k er det et gammelt kjerringr\u00e5d \u00e5 spise noen kvaster med kruspersille.\n\nHar du flere tips mot d\u00e5rlig \u00e5nde? Skriv dem inn slik at flere f\u00e5r lese om hva som hjelper.\n\n\n\nLille My skrev 2009-11-07:\n\nSpis kanel, eller tyggegummi med kanelsmak. Amerikanske forskere har funnet ut at det hjelper.\n\n-----\n\n## Diskuter d\u00e5rlig \u00e5nde\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "975e612e-a2ca-4540-85ad-b331054565be"}
+{"url": "http://snertnesneller.blogspot.com/2012/01/hipp-hurra-for-snertne-sneller-og-sma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:05Z", "text": "\n\n    \n\n## s\u00f8ndag 22. januar 2012\n\n### Hipp hurra for Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster :-)\n\nI dag fyller bloggen min 2 \u00e5r : )\n\nJeg har f\u00e5tt 169 hyggelige f\u00f8lgere, og jeg har hatt rundt 70.000 bes\u00f8k (akkurat n\u00e5 finner jeg ikke telleren i bloggen, s\u00e5 jeg kan ikke si det ekstakte antall bes\u00f8k) og dette er mitt innlegg nr 345\n\n\n\nI anledning jubileet hadde jeg blogglotteri, og den h\u00f8ytidelige trekningen har n\u00e5 funnet sted\n\n\n\nDet ble 66 lodd (noen fikk ikke til \u00e5 legge inn kommentar, men jeg har ogs\u00e5 tatt med dem som har sendt meg mail), og jeg trakk 2 premier\n\n\n\n1\\. premien gikk til Lindas hobbyhj\u00f8rne \u2013 hun vant 25 rosebriketter\n\n2\\. premien gikk til Anne Garden and angels \u2013 hun vant 15 rosebriketter\n\nFint om dere kan sende meg en mail med navn og adresse, slik at jeg kan sende premien til dere : D\n\nHa det godt \u2013 klem Siv\n\n22.11           \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Pillan22. januar 2012 kl. 22.27\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye med bloggdagen idag\\!  \n    Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre i maaaange \u00e5r fremover.  \n    Gratulerer og til de heldige vinnerne av dine flotte premier\\!  \n    Pernilla\n    \n2.  \n    \n    Anne22. januar 2012 kl. 22.35\n    \n    Har jeg virkelig vunnet \\!  \n    TUSEN TAKK ..n\u00e5 ble jeg kjempeglad\\!  \n    For en flott premie..  \n    Gratulerer med 2 \u00e5rs dagen p\u00e5 den koselige bloggen din.  \n    Fin ny uke til deg \\!  \n    klem Anne\n    \n3.  \n    \n    Elisabeth, innerst i veien22. januar 2012 kl. 22.40\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye med 2-\u00e5rsdagen og tusen takk for alle koselige kommentarer du legger igjen hos meg. :-)\n    \n4.  \n    \n    Kort og S\u00f8m22. januar 2012 kl. 22.51\n    \n    Gratulerer\\!  \n    Klem Fredrikke :O)\n    \n5.  \n    \n    sigrid22. januar 2012 kl. 22.54\n    \n    Gratulerer\\!  \n      \n    klem\n    \n6.  \n    \n    frulangstrompe22. januar 2012 kl. 22.56\n    \n    Gratulerer med 2 - \u00e5rsdagen\\! G\u00f8y og f\u00f8lge deg og gleder meg til fortsettelsen\\!\n    \n7.  \n    \n    Anita23. januar 2012 kl. 06.31\n    \n    Gratulerer med jubileum\\! Jammen har du f\u00e5tt mange f\u00f8lgere og skrevet mange innlegg p\u00e5 to \u00e5r. Jeg b\u00f8yer meg i st\u00f8vet og gleder meg til fortsettelsen :-)\n    \n8.  \n    \n    gult hus i svingen23. januar 2012 kl. 08.04\n    \n    GRATULERER:)  \n      \n    Klem fra Trine:)\n    \n9.  \n    \n    hanne23. januar 2012 kl. 09.56\n    \n    Gratulerer med jubileet\\! S\u00e5 morro\\!\n    \n10. \n    \n    Havfruen23. januar 2012 kl. 12.34\n    \n    Grattis med jubileum og grattis til heldige vinnere:)  \n    Ha en fin dag....p\u00e5 fosen skinner solen, helt herlig:)  \n    Klemmings:)\n    \n## Om meg\n\n\n\n  - Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster  \n    Jeg er ei produktiv t\u00f8tte f\u00f8dt i 1972. Lykkelig gift og har to nydelige d\u00f8tre - f\u00f8dt i 91 og 97. Jeg er et sosialt vesen som liker meg i selskap med andre mennesker. Trives aller best med familien min og vennene mine rundt meg. Min store interesse her i livet er \u00e5 skape, og jeg driver p\u00e5 med forskjellige typer h\u00e5ndarbeid - men m\u00e5 vel si at det er strikking som ligger mitt hjerte n\u00e6rmest. Jeg er sjelden \u00e5 se uten et garnn\u00f8ste og to eller flere strikkepinner i umiddelbar n\u00e6rhet. Har dessverre ikke nok timer i d\u00f8gnet til \u00e5 gjennomf\u00f8re alt jeg vil.\n\n          - Blogg i bokform\n          - Brilleslangens bokutgivelse ;-)\n          - Hipp hurra for Snertne sneller og sm\u00e5 n\u00f8ster :-)\n          - Helg :-D\n          - Herlige ord og nok et sjal :-)\n          - Nye lamper og tips til vilt : )\n          - Tid for jubileumslotteri :-D\n          - Hekling og praktisk kan v\u00e6re vakkert\n          - \u00c5rets andre par sko ;-)\n          - Og \u00e5rets f\u00f8rste hjerte \\<3\n          - \u00c5rets f\u00f8rste sko ;-)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a5a8c6-7796-49d8-953e-403b64a6cbdf"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/dom_i_hoyesterett_-_avkorting_av__erstatning__bilansvarsloven_/488", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:58Z", "text": "# Dom i H\u00f8yesterett - Avkorting av erstatning. Bilansvarsloven.\n\nH\u00f8yesterett avsa 3. april 2008 dom i sak som gjaldt krav om erstatning for personskade etter en trafikkulykke. Sp\u00f8rsm\u00e5let var i hvilken utstrekning det ved fastsettelsen av erstatningsbel\u00f8pet skulle gj\u00f8res avkorting p\u00e5 grunn av medvirkning, jf. bilansvarsloven \u00a7 7 f\u00f8rste ledd.\n\n*\ue100*Avgj\u00f8relse \u00a0\u00a0 *\u23f2*9. april 2008 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Knut Davidsen\n\nH\u00f8yesterett avsa 3. april 2008 dom i sak som gjaldt krav om erstatning for personskade etter en trafikkulykke. Sp\u00f8rsm\u00e5let var i hvilken utstrekning det ved fastsettelsen av erstatningsbel\u00f8pet skulle gj\u00f8res avkorting p\u00e5 grunn av medvirkning, jf. bilansvarsloven \u00a7 7 f\u00f8rste ledd.\n\nBakgrunnen for saken var en kj\u00f8retur hvor b\u00e5de f\u00f8rer, B, og passasjeren, A, var sterkt p\u00e5virket av alkohol. Kj\u00f8returen endte i autovernet og bilen traff bakken ca. 25 meter fra autovernet. Etter ulykken ble As medisinske invaliditet beregnet til 87 % og den ervervsmessige uf\u00f8rhet ble antatt \u00e5 v\u00e6re 100 %. Som f\u00f8lge av ulykken fikk A utbetalt en passasjerulykkesforsikring med 30 % avkorting grunnet grovt uaktsom medvirkning. A fremsatte ogs\u00e5 krav mot bilens trafikkforsikringsselskap. Trafikkforsikringsselskapet erkjente kravet, men mente at A hadde opptr\u00e5dt s\u00e5 grovt uaktsomt at det med hjemmel i bilansvarsloven \u00a7 7 f\u00f8rste ledd m\u00e5tte foretas 100 % avkorting. Partene kom ikke til enighet, og det ble tatt ut stevning ved tingretten. As p\u00e5stand var at erstatningen skulle avkortes etter rettens skj\u00f8nn, men ikke overstige 30 %. Trafikkforsikringsselskapet anf\u00f8rte at avkortingsgraden m\u00e5tte v\u00e6re betydelig h\u00f8yere enn 30 %. A fikk i tingretten avkortet erstatningen med 30%, lagmannsretten reduserte og kom til 60 % avkorting. Begge partene anket til H\u00f8yesterett, som p\u00e5 grunnlag av en samlet vurdering av skadelidtes og bilf\u00f8rerens adferd og de konsekvenser personskaden fikk for A, fant \u00e5 sette avkortingen til 40 %. Trafikkforsikringsselskapet ble ogs\u00e5 d\u00f8mt til \u00e5 betale saksomkostninger for alle instanser.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a250085e-ac5a-4662-a398-d36f4703d504"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Slik-sier-Filip-Rygg-farvel-271039b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:00Z", "text": "# Slik sier Filip Rygg farvel\n\nValgte \u00e5 offentliggj\u00f8re den nye jobben p\u00e5 Youtube. - En genistrek, sier omd\u00f8mmeekspert\n\nJoachim Bacha,\n\nBaste Fanebust,\n\n28.jul.2014 09:48\n\n28.jul.2014 14:17\n\nTidligere byutviklingsbyr\u00e5d Filip Rygg har f\u00e5tt seg ny jobb. Han blir ny kommunikasjonssjef i tankesmien Skaperkraft.\n\nDen nyheten valgte han \u00e5 avsl\u00f8re gjennom en video p\u00e5 nettstedet Youtube.\n\n\u2014 Jeg er kanskje litt s\u00e6r, og liker \u00e5 g\u00e5 mine egne veier. Hvorfor skal jeg gj\u00f8re ting likt som alle andre, sp\u00f8r han retorisk og ler.\n\n\u2014 For \u00e5 v\u00e6re litt alvorlig, s\u00e5 er det to ting som er viktig med videoen. Det er en del som b\u00f8r f\u00e5 beskjeden og det er mange jeg vil takke. Om jeg kan bruke dagens medier til \u00e5 formidle takken p\u00e5 en god m\u00e5te, er det morsomt, sier Rygg.\n\n## \\- Vemodig\n\nDen nye jobben betyr at Rygg tar med seg familien til \u00d8stlandet. Samtidig blir han ikke lenger en del av bystyret i Bergen. Det synes han er vemodig.\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per ikke det er et permanent farvel til politikken. Jeg elsker politikk, men tror det er bra for b\u00e5de den og meg at jeg tar en pause. Jeg har v\u00e6rt i politikken i ti \u00e5r og det har v\u00e6rt morsomt alle \u00e5rene. N\u00e5 er det tid for \u00e5 gj\u00f8re noe annet, det f\u00f8les riktig \u00e5 skifte n\u00e5, sier han.\n\nRygg var selv med p\u00e5 \u00e5 etablere tankesmien Skaperkraft. N\u00e5 gleder han seg til \u00e5 begynne i den nye jobben.\n\n\n\nTidligere byr\u00e5d Filip Rygg har f\u00e5tt seg ny jobb. Han flytter fra Bergen om en m\u00e5ned.\n\nMARITA AAREKOL\n\n\u2014 Skaperkraft er en viktig stemme i Norge. Jeg skal jobbe med meningsfulle sp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg er jeg glad i kommunikasjon. Vi skal fors\u00f8ke \u00e5 sette dagsorden i det offentlige ordskiftet, sier han.\n\n\n\n## \\- Ikke PR\n\nDet stormet tidligere i \u00e5r rundt PR-byr\u00e5et First House, som har flere tidligere politikere p\u00e5 l\u00f8nningslisten. Rygg avviser at hans nye jobb som kommunikasjonssjef er i samme gate.\n\n\u2014 Det vi gj\u00f8r i Skaperkraft er noe jeg vil kommunisere, ikke noe jeg f\u00e5r betalt for \u00e5 kommunisere. Det er forskjellen. Jeg har respekt for pr-r\u00e5dgivere, men det er ikke for meg. Jeg m\u00e5 identifisere seg med det jeg skal kommunisere, forteller han.\n\nSkaperkraft skriver p\u00e5 sine hjemmesider at de \u00f8nsker \u00e5 bidra til debatt og engasjere til aktiv samfunnsbygging. De er inspirerert av Bibelens grunnleggende verdier og klassisk kristen tenkning.\n\nI august flytter han til S\u00f8rum, mellom Gardermoen og Oslo, for \u00e5 rekke skolestart for barna.\n\n\u2014 Jeg har kun bodd i Bergen i Norge, selv om jeg vokste opp i utlandet. Det blir trist \u00e5 flytte fra Bergen. Jeg kommer likevel ikke til \u00e5 savne den store plenen ved huset i Arna, som tar en evighet \u00e5 klippe, sier han.\n\n## Ideen st\u00e5r til seks\n\n\u2014 Jeg synes det var en liten genistrek \u00e5 lage en slik video om seg selv og fortelle og annonsere. Den st\u00e5r til seks i id\u00e9 og fem pluss i gjennomf\u00f8ring, slik jeg ser det, sier Svein Roger Selle i PR-byr\u00e5et MK Norway\n\nEtter \u00e5 ha sett Ryggs video mener han den vitner om et bevisst og smart forhold til kommunikasjon.\n\n\u2014 Det at folk diskuterer videoen er et godt nok bevis p\u00e5 at dette funker. Jeg hadde aldri h\u00f8rt om Skaperkraft f\u00f8r, og jeg visste heller ikke s\u00e5 mye om Filip Rygg. P\u00e5 kort tid har jeg n\u00e5 f\u00e5tt vite veldig mye mer, sier Selle.\n\nHan tror Rygg kan ha startet en ny trend med sin moderne jobbskifte-video.\n\n\u2014 Det eneste jeg har \u00e5 utsetteer at han kunne v\u00e6rt enda litt mer personlig og n\u00e6r i videoen. Den er kanskje litt for powerpoint-aktig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c47dc99b-0efb-49a8-af16-8fe6d326df88"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Brostein3/I9788203358982", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:30Z", "text": "\"Brostein\" er en frittst\u00e5ende fortsettelse av Toril Brekkes store historiske roman om \u00c5lesunds f\u00f8rste jordmor, \"Sara\". Gjennom femti \u00e5r, fra 1860-\u00e5rene til utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig, f\u00f8lger vi ekteskapene til mor og datter i neste slektsledd. \u00c5ret er 1863, og unge Sara har giftet seg med \u2026   LES MER  Jacob. De st\u00e5r p\u00e5 dekket i en b\u00e5t med kurs for Trondhjem. Her skal Jacob \u00e5pne krambod. Handlingen strekker seg over femti \u00e5r og fram til utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig. Romanen skildrer en rivende \u00f8konomisk utvikling og stor sosiale forandringer. Gjennom oppgangstider og sildeeventyr, gjennom fallitter og ny oppgang, er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham st\u00e5r kvinnen. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \"Brostein\" er en frittst\u00e5ende fortsettelse av Toril Brekkes store historiske roman om \u00c5lesunds f\u00f8rste jordmor, \"Sara\". Gjennom femti \u00e5r, fra 1860-\u00e5rene til utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig, f\u00f8lger vi ekteskapene til mor og datter i neste slektsledd. \u00c5ret er 1863, og unge Sara har giftet seg med Jacob. De st\u00e5r p\u00e5 dekket i en b\u00e5t med kurs for Trondhjem. Her skal Jacob \u00e5pne krambod. Handlingen strekker seg over femti \u00e5r og fram til utbruddet av f\u00f8rste verdenskrig. Romanen skildrer en rivende \u00f8konomisk utvikling og stor sosiale forandringer. Gjennom oppgangstider og sildeeventyr, gjennom fallitter og ny oppgang, er det mannen som er tydelig i samfunnet. Bak ham st\u00e5r kvinnen.  \n\n**Alternative utgaver**\n\n\n\nBrostein Toril Brekke\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "701f3893-75fa-4729-a8d7-5453b3b1863d"}
+{"url": "https://www.nrk.no/rogaland/brannfarlig-a-lade-om-natten-1.12760017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:50Z", "text": "# Konsekvensen av nattlading kan v\u00e6re alvorlig\n\nTil tross for brannfaren s\u00e5 lader sju av ti nordmenn mobilen sin om natta, og blant de unge er tallet enda h\u00f8yere.\n\n\n\n\n\nMarte Hoel Romskaug Journalist\n\n Publisert  21.01.2016, kl. 05.37\n\n Oppdatert  21.01.2016, kl. 05.38\n\n\u2013 En venninne av meg mistet en kompis p\u00e5 grunn av lading om natten. Det tok fyr i det elektriske ogs\u00e5 merket han det ikke fordi han sov.\n\nDet sier Andrea Hegdahl som studerer ved Universitetet i Stavanger. Hun lader i likhet med mange andre unge mobilen om natten. Men hun har sluttet \u00e5 ha den under puta p\u00e5 grunn av brannfaren.\n\n\n\n## Flere \u00abladebranner\u00bb\n\nEn ny unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av TNS Gallup for IF skadeforsikring, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Norsk brannvernforening viser at sju av ti nordmenn lader mobilen om natta.\n\n**Nesten alle unge mellom 15 og 29 \u00e5r nattlader, hele 93 prosent. Informasjonsdirekt\u00f8r i IF skadeforsikring Jon Berge sier at det har v\u00e6rt flere titalls \u00abladebranner\u00bb i Norge de siste \u00e5rene.**\n\n\u2013 Folk lader mye om nettene og det g\u00e5r stort sett bra. Men hvis det g\u00e5r galt og mobiltelefonen ligger p\u00e5 nattbordet s\u00e5 vil det komme giftig gass ut av den som man kanskje ikke klarer \u00e5 v\u00e5kne fra.\n\n## Risiko med elektriske apparater\n\n\n\nEn sp\u00f8rrerunde blant noen av studentene p\u00e5 Universitetet i Stavanger viser at de aller fleste lader mobilen om natta. En av disse er Mia Dammen.\n\n**\u2013 Jeg har vel h\u00f8rt at det er brannfarlig men jeg lader den likevel om natta fordi det er da jeg har tid og da mobilen ikke er i bruk, sier Dammen.**\n\nBrannmester ved Rogaland brann og redning Sveinung Larsen forteller at det alltid er en risiko med elektriske apparater.\n\n\u2013 Mange har b\u00e5de mobil, pc og nettbrett i sengen som \u00f8ker risikoen for brann. Om natten sover vi, og da tar det lenger tid f\u00f8r vi oppdager det.\n\nHan legger ogs\u00e5 til at brann i mobilladere skjer veldig sjeldent, men at det har skjedd og det kan skje igjen. Derfor frar\u00e5der han mot \u00e5 lade mobilen om natta.\n\n\n\n## Ingen kontroll n\u00e5r man sover\n\nTorbj\u00f8rn Hoffstad, avdelingsdirekt\u00f8r for elsikkerhet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap kan fortelle at i overkant av 30 branner i mobilladere er meldt inn til dem de siste \u00e5rene.\n\n\")\n\n**\u2013 Det er sv\u00e6rt f\u00e5 branner sett i det store bildet, men 30 branner er uansett 30 for mye, sier Hofstad.**\n\nHan legger til at det ikke er lurt \u00e5 bruke noen form for elektrisk utstyr p\u00e5 natten. Er man v\u00e5ken kan man passe p\u00e5, men hvis man sover har man ingen kontroll.\n\nHvis man likevel m\u00e5 lade p\u00e5 natten har brannmester Larsen noen gode r\u00e5d.\n\n\u2013 Sjekk at det ikke er skader eller produksjonsfeil p\u00e5 lader eller telefon. Legg mobilen p\u00e5 et underlag som ikke er brennbart, s\u00f8rg for god lufting rundt apparatet og ha r\u00f8ykvarsler p\u00e5 samme rom. Aller helst b\u00f8r man lade telefonen i et annet rom enn der man sover.\n\n Publisert  21.01.2016, kl. 05.37\n\n Oppdatert  21.01.2016, kl. 05.38\n\n## Brannen i \u00c5mot har blusset opp\n\n\n## Skulpturane som skal f\u00e5 oss til \u00e5 tenka\n\nPer Inge Torkelsen meiner det er nok skulpturar av folk med flotte frakkar fr\u00e5 overklassen i Stavanger. Derfor stod han i bresjen for \u00e5 f\u00e5 ni skulpturar av heimlause til byen.\n\nAv Mia Lang\u00e5s Fl\u00e5ta og Magnus Stokka\n\n\n## Klokkeklang for Syria og Irak\n\nNorske kirker oppfordres om \u00e5 ringe med klokkene i 15 minutter s\u00f8ndag klokken 13. Bispem\u00f8tet og Kirker\u00e5det \u00f8nsker p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00e5 vise solidaritet med Syria og Iraks lidende folk.\n\nAv Tom Arne Moe og \u00d8yvor Bakke\n\n\n\n## Ella og Una er allerede veteraner med innsamlingsb\u00f8ssene\n\nP\u00e5 s\u00f8ndag g\u00e5r tusenvis av b\u00f8sseb\u00e6rere p\u00e5 d\u00f8rene til folk for \u00e5 samle inn penger til R\u00f8de Kors i \u00e5rets TV-aksjon. For enkelte blir det tradisjon i sv\u00e6rt ung alder \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8ssa.\n\nAv Rebecca Bjerga og Bj\u00f8rn Grimen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b5cb644-277e-47f9-aedf-07e9224dfd13"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dom-gir-neppe-merpolitikerforakt-196467b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:12Z", "text": "# Dom gir neppe merpolitikerforakt\n\nGunnar Magnus Olav Olsen (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:11\n\nPublisert: 07.jan.2011 22:31\n\n  \n  - \n    \n     H\u00f8yres tidligere parlamentariske leder Anders Talleraas syntes det var hardt \u00e5 bli d\u00f8mt til seks m\u00e5neders ubetinget fengsel for tygdebedrageri. Her med en av sine advokater, Hege Ersdal.  FOTO: OLAV OLSEN \n\nDommen mot ekspolitikerne Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) vil ikke gj\u00f8re folk flest mer kritiske til politikere, tror professor Hanne Marthe Narud.\n\nB\u00e5de hun og stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) tror samtidig dommen kan skape st\u00f8rre tillit til rettsvesenet og v\u00e5rt politiske system, ved \u00e5 vise at folk blir behandlet likt \u2013 hva enten de er politikere eller vanlige innbyggere.\n\nTalleraas ble av Oslo tingrett i g\u00e5r d\u00f8mt til seks m\u00e5neders ubetinget fengsel og Stangeland til 60 dagers fengsel, begge for grovt uaktsomt grovt bedrageri. Bakgrunnen var at de hadde mottatt stortingspensjon som retten mente de ikke hadde krav p\u00e5, fordi deres andre inntekter var h\u00f8yere enn hva loven tillot.\n\n**\u2014 Vil dommen p\u00e5virke folks holdning til politikere?**\n\n\u2014 Nei, det tror jeg ikke, svarer Narud. Hun henviser til at det dreier seg om forhenv\u00e6rende politikere, og at saken kunne stilt seg annerledes dersom noen av dagens stortingsrepresentanter var tatt i \u00e5 misbruke en ordning, for eksempel reisegodtgj\u00f8relsen.\n\n**- Jeg tviler p\u00e5 at dette vil snu stemningen, sier Narud, som arbeider med valgforskning. Hun minner om unders\u00f8kelser som viser at det store flertall av velgerne har ganske stor tillit til norske politikere.**\n\nOg hun tilf\u00f8yer: \u2013Selv hevder de at de var i god tro. Vi skal ikke se bort fra at mange har trodd p\u00e5 dem. Men Narud tror nok dommen kan forsterke negative holdninger hos folk som fra f\u00f8r er sterkt kritiske til politikerne.\n\n## \\- Som alle andre\n\nStortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) henviser til at det har v\u00e6rt en lang prosess f\u00f8r behandlingen i tingretten.\n\n\u2014 Prosessen rundt saker har svekket politikernes omd\u00f8mme. Men dommen viser at tidligere politikere som bryter regelverket, blir straffet som alle andre. Det burde styrke tilliten til rettsvesenet, fremholder Andersen.\n\n**Ogs\u00e5 Narud er inne p\u00e5 det samme. Hun mener dommen viser at det er likhet for loven og ser helt bort fra at den skulle svekke tilliten til v\u00e5rt politiske system.**\n\nStortingspresidenten observerer ellers at tingrettsdommen inneholder en grundig gjennomgang av premissene for avgj\u00f8relsen. \u2013Det er en sterk og hard dom, der aktoratet har f\u00e5tt gjennomslag for sitt syn, sier han, men tar forbehold om at dommen enn\u00e5 ikke er rettskraftig.\n\n**- De to d\u00f8mte f\u00f8ler at de ble plukket ut som syndebukker, og at deres sak ikke skiller seg s\u00e5 mye ut fra andres. Har du noe syn p\u00e5 det?**\n\n\u2014 Jeg har den respekt for rettsvesenet at jeg mener de behandler saker p\u00e5 en grundig m\u00e5te. Men det er ikke s\u00e5 uvanlig at en som havner i en rettssak, vil f\u00f8le det s\u00e5nn, sier Andersen.\n\n## \\- Parallelle saker\n\n\n\nMagnus Stangeland ble d\u00f8mt til 60 dagers ubetinget fengsel for grovt tygdebedrageri. FOTO: OLAV OLSEN\n\nOlsen Olav\n\nMagnus Stangeland svarer slik p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om saken har skadet politikernes omd\u00f8mme: **\u2014 Det har ikke v\u00e6rt en god sak for politikerne. Men det burde ikke v\u00e6rt en sak.**\n\nStangeland sier ogs\u00e5:\n\n**- Jeg f\u00f8ler det er andre som har parallelle saker, som har g\u00e5tt fri. Han nevner spesielt tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) og tidligere H\u00f8yre-statsr\u00e5d Tore Austad.**\n\nN\u00e5r han vurderer en mulig anke, vil han legge vekt p\u00e5 hensynet til likhet for loven, og p\u00e5 rettens forst\u00e5else av inntektsbegrepet.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han i forkant inns\u00e5 at det kunne ende med en slik dom, svarer han:\n\n\u2014 Ikke fullt ut. Dette var det verste utfallet jeg hadde tenkt meg. Jeg er litt overrasket.\n\nMen Anders Talleraas svarer \u00abja\u00bb p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han var mentalt forberedt p\u00e5 dommen.\n\n\u2014 Slik som saken har v\u00e6rt, var det ikke noen overraskelse, sier han og utdyper:\n\n\u2014 Det har v\u00e6rt en utvikling i saken der alle bevegelser har g\u00e5tt i feil retning.\n\n**Talleraas f\u00f8rste reaksjon er at dommen var meget streng.**\n\nAktor Elisabeth Roscher sier om dommen:\n\n**- Det var fullt gjennomslag. Vi er forn\u00f8yd med at retten vurderer alle hovedsp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 samme m\u00e5te som p\u00e5talemyndigheten.**\n\n# Fakta: Dette er saken\n\nTidligere stortingsrepresentanter kan f\u00e5 full pensjon dersom summen av alder og opptjeningstid p\u00e5 Stortinget er minst 75 \u00e5r.Ordningen har begrensninger, bl.a. at pensjonisten ikke \u00abhar eller f\u00e5r tilsvarende inntektsgivende arbeid\u00bb. Dette er tolket som at de ikke kunne tjene mer enn pensjonen ved siden av.Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) mottok begge pensjon etter 75-\u00e5rsregelen. De sto tiltalt for grovt uaktsomt grovt bedrageri fordi deres samlede inntekt var h\u00f8yere enn stortingspensjonen.Ny lov om stortingspensjoner skalopp i Stortinget i v\u00e5r.\n\n# Fakta: Dommen\n\nAnders Talleraas er i Oslo tingrett d\u00f8mt til seks m\u00e5neders fengsel for grovt uaktsomt bedrageri av nesten 2,7 millioner i pensjonsutbetalinger.Magnus Stangeland er d\u00f8mt til seksti dagers fengsel for grovt uaktsomt bedrageri av noe over 500000 kroner.De to domfelte har begge tatt betenkningstid.Administrator: Tingrettsdommer Jannicke Johannesen.Aktorer: Statsadvokatene Elisabeth Roscher og Tarjei Istad.Forsvarere: Advokatene Bj\u00f8rn Stordrange og Hege Birkeland Ersdal (Talleraas), Svein Aage Valen og Hans Erik Haukaas (Stangeland).fakta\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1473c5c3-89c4-45c3-ae1a-f9be2cb84d37"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Sorgard-far-nytt-kontraktsforslag-459995b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:28Z", "text": "# S\u00f8rg\u00e5rd f\u00e5r nytt kontraktsforslag\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:39\n\nPublisert: 06.apr.2005 15:50\n\n  \nInnen 1. mai f\u00e5r herrelandslagstreneren i langrenn, Krister S\u00f8rg\u00e5rd, tilbud om kontraktsforlengelse.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nS\u00f8rg\u00e5rd har kontrakt ut OL-sesongen 2006, men Norges Skiforbund vil ha ham med p\u00e5 laget ut VM-sesongen 2007.\n\n\u2014 Han vil bli forelagt et forslag om ny kontrakt innen 1. mai, og s\u00e5 h\u00e5per vi \u00e5 bli enige innen utgangen av mai, sier sportssjef Bj\u00f8rnar H\u00e5kensmoen til NTB.\n\nH\u00e5kensmoen og hans trenerteam har v\u00e6rt samlet p\u00e5 Hafjell fra mandag til onsdag.\n\n## Flere l\u00f8pere\n\nNeste \u00e5r kan det bli flere l\u00f8pere med p\u00e5 langrennslandslagene, men sportssjefen i skiforbundet mangler penger. - Forel\u00f8pig mangler vi 1,5 millioner kroner p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re samme opplegg som denne sesongen, sier sportssjef Bj\u00f8rnar H\u00e5kensmoen til NTB. H\u00e5kensmoen har hele tiden hatt en ambisjon om at det neste \u00e5r skal v\u00e6re 26 l\u00f8pere p\u00e5 de forskjellige seniorlagene, og 12 l\u00f8pere p\u00e5 juniorlagene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0509957-3dc1-486c-8889-d5dc33f0fce6"}
+{"url": "https://www.agoda.com/nb-no/city/gippsland-region-au.html?cid=-1&type=2&urltogo=/nb-no/city/gippsland-region-au.html&asq=nQpREeu66dnlum%2BKH4vak%2FFkoGPLFS%2Bd9OYoJ3vVm3mMZcEcW9GDlnnUSZ%2F9tcbj&cklg=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:28:04Z", "text": "### Steder \u00e5 overnatte i Gippsland Region\n\n#### Best Western Coastal Waters Motor Inn *3.5 Star Hotel*\n\nLake Entrance  Basert p\u00e5 2 anmeldelser \n\nFor reisende som \u00f8nsker \u00e5 oppleve severdighetene Lakes Entrance har \u00e5 by p\u00e5, er Best Western Coastal Waters Motor Inn det perfekte valget. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Som et fristed for hvile og avslapning, tilbyr hotellet komplett gjenoppladning, bare noen skritt ...\n\n fra byens mange attraksjoner, som Surf Shack, Lakes Entrance Library, Corque.  \n  \nEnkelt sagt, er alle de tjenester og fasiliteter du har kommet til \u00e5 forvente fra Best Western International som den komfort du finner hjemme. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det grillutstyr, vaskeri, renseri, safe.  \n  \nAtmosf\u00e6ren ved Best Western Coastal Waters Motor Inn gjenspeiles p\u00e5 alle rom. boblebad, klimaanlegg, oppvarming, minibar, vekkerklokke er bare noen av fasilitetene som finnes over hele hotellet. Hotellet tilbyr fantastiske fasiliteter, inkludert golfbane (innen 3 km), utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, hage, for \u00e5 hjelpe deg \u00e5 slappe av etter en begivenhetsrik dag i byen. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til Best Western Coastal Waters Motor Inn. \n\n#### Lakes Entrance Holiday Units *3 Star Hotel*\n\nLake Entrance  **Veldig bra 7.0** Basert p\u00e5 12 anmeldelser \nFor reisende som \u00f8nsker \u00e5 oppleve severdighetene Gippsland Region har \u00e5 by p\u00e5, er Lakes Entrance Holiday Units det perfekte valget. 0. Km fra den spennende byen, har dette 3-stjerners hotellet en flott beliggenhet og utmerket tilgang til byens st\u00f8rste attraksjoner. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet ...\n\n enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Lakes Entrance Holiday Units, garanterer utmerket service og f\u00f8rsteklasses fasiliteter et uforglemmelig opphold. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det gratis wifi p\u00e5 alle rom, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, familierom.  \n  \nTre inn i et av de 6 innbydende rommene for \u00e5 slippe fra hverdagens stress, med et bredt utvalg av fasiliteter, som flatskjerm-TV, tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, oppvarming. Hotellet tilbyr et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, inkludert lekeplass, hage. Leter du etter komfortable og praktiske steder i Gippsland Region, b\u00f8rdu gj\u00f8re Lakes Entrance Holiday Units til ditt andre hjem. \n\n\n\n#### Connells Motel *3.5 Star Hotel*\n\nTraralgon  **Glimrende 9.0** Basert p\u00e5 32 anmeldelser \n\nConnells Motel ligger i Traralgon omr\u00e5de av Gippsland Region og er ideelt for moro og avslapning. Spenningen i sentrum er bare 0.8 km unna. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette ...\n\n hotellet i Gippsland Region. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det gratis wifi p\u00e5 alle rom, drosjetjeneste, rask inn-/utsjekking, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der.  \n  \nGjestene kan velge fra 14 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Connells Motel er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Gippsland Region. \n\n\n\n#### Bairnsdale International Hotel *4 Star Hotel*\n\nBairnsdale  **Glimrende 8.5** Basert p\u00e5 37 anmeldelser \n\nMed beleilig plassering i Gippsland Region, er Bairnsdale International Hotel en flott base for \u00e5 utforske denne livlige byen. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Ikke mindre eksepsjonell er hotellets enkle tilgang til byens utallige attraksjoner og landemerker, for eksempel ...\n\n Mitchell River, Goose Gully Golf Course.  \n  \nBenytt deg av en mengde uovertrufne tjeneste og fasiliteter ved dette hotellet i Gippsland Region. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer gratis wifi p\u00e5 alle rom, daglig rengj\u00f8ring, vaskeri, rullestoladgang, fasiliteter for funksjonshemmede.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Bairnsdale International Hotel. \n\n\n\n#### Bairnsdale Motel *4 Star Hotel*\n\nBairnsdale  **Glimrende 8.4** Basert p\u00e5 16 anmeldelser \n\nMed beleilig plassering i Gippsland Region, er Bairnsdale Motel en flott base for \u00e5 utforske denne livlige byen. Kun 350 km unna, er det enkelt \u00e5 n\u00e5 dette 4-stjerners hotellet fra flyplassen. Ogs\u00e5 innen rekkevidde er Goose Gully Golf Course, Mitchell River.  \n  \nBairnsdale Motel tilbyr up\u00e5klagelig ...\n\n service og alle n\u00f8dvendige fasiliteter som bes\u00f8kende m\u00e5tte trenge etter reisen. 24-timers romservice, gratis wifi p\u00e5 alle rom, daglig rengj\u00f8ring, drosjetjeneste, rullestoladgang er bare noen av fasilitetene som skiller Bairnsdale Motel fra andre hoteller i byen.  \n  \nGjestene kan velge fra 16 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Hotellet tilbyr mange unike fritidsmuligheter, for eksempel treningssenter, badstue, spa, hage. Uansett hvorfor du bes\u00f8ker Gippsland Region, er Bairnsdale Motel det perfekte stedet for et spennende avbrekk. \n\n\n\n#### McMillans of Metung Resort *4.5 Star Hotel*\n\nMetung  **Veldig bra 8.0** Basert p\u00e5 8 anmeldelser \n\nHvis du leter etter overnatting med praktisk plassering i Gippsland Region, trenger du ikke se lenger enn til McMillans of Metung Resort. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \n McMillans of Metung Resort tilbyr ogs\u00e5 mange fasiliteter for \u00e5 berike ditt opphold i Gippsland Region. Hotellet har mange fasiliteter p\u00e5 eget omr\u00e5de som kan tilfredsstille selv den mest kresne gjest.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Hotellet tilbyr et bredt utvalg av fritidsaktiviteter, inkludert badstue, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, massasje, barneklubb, sv\u00f8mmebasseng (barn). Uansett form\u00e5let med bes\u00f8ket, er McMillans of Metung Resort et utmerket valg for ditt opphold i Gippsland Region. \n\n\n\n#### Opal Motel *3 Star Hotel*\n\nLeongatha  **Veldig bra 7.8** Basert p\u00e5 27 anmeldelser \n\nPlassert i hjertet av Leongatha, er Opal Motel et ideelt sted for \u00e5 begynne \u00e5 utforske Gippsland Region. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nOpal Motel tilbyr ogs\u00e5 mange fasiliteter ...\n\n for \u00e5 berike ditt opphold i Gippsland Region. Hotellet tilbyr gratis wifi p\u00e5 alle rom, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, romservice, familierom for \u00e5 sikre v\u00e5re gjester den beste komfort.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Enten du er fitness-entusiast eller bare er ute etter en m\u00e5te \u00e5 slappe av p\u00e5 etter en hard dag, vil du underholdes av rekreasjonsfasiliteter i toppklasse, som golfbane (innen 3 km), hage. Med en ideell beliggenhet og gode fasiliteter, treffer Opal Motel spikeren p\u00e5 hodet.. \n\n\n\n#### Strzelecki Motor Lodge *3.5 Star Hotel*\n\nTraralgon  **Glimrende 8.3** Basert p\u00e5 17 anmeldelser \n\nStrzelecki Motor Lodge, som ligger i Traralgon, Gippsland Region, er et popul\u00e6rt valg for reisende. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nStrzelecki Motor Lodge tilbyr up\u00e5klagelig ...\n\n service og alle n\u00f8dvendige fasiliteter som bes\u00f8kende m\u00e5tte trenge etter reisen. Gratis wifi p\u00e5 alle rom, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, aviser er bare noen av fasilitetene som skiller Strzelecki Motor Lodge fra andre hoteller i byen.  \n  \nGjestene kan velge fra 23 rom, som alle er fredfulle og harmoniske. Den fullstendige listen over rekreasjonsfasiliteter som er tilgjengelig p\u00e5 hotellet inkluderer utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, spa, hage. Uansett form\u00e5let med bes\u00f8ket, er Strzelecki Motor Lodge et utmerket valg for ditt opphold i Gippsland Region. \n\n#### Morwell Motel *4 Star Hotel*\n\nTraralgon  **Glimrende 8.9** Basert p\u00e5 12 anmeldelser \n\nEnten du er turist eller p\u00e5 forretningsreise, er Morwell Motel en godt valgt overnatting, n\u00e5r du bes\u00f8ker Gippsland Region. Spenningen i sentrum er bare 0.5 km unna. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Morwell Motel, garanterer utmerket service ...\n\n og f\u00f8rsteklasses fasiliteter et uforglemmelig opphold. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer gratis wifi p\u00e5 alle rom, 24-timers resepsjon, rask inn-/utsjekking, bagasjeoppbevaring, wifi i fellesomr\u00e5der.  \n  \nTre inn i et av de 22 innbydende rommene for \u00e5 slippe fra hverdagens stress, med et bredt utvalg av fasiliteter, som flatskjerm-TV, internettilgang (tr\u00e5dl\u00f8s), tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), klimaanlegg, oppvarming. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Morwell Motel er et ideelt sted for reisende \u00e5 v\u00e6re n\u00e5r de s\u00f8ker noe sjarmerne, komfortabelt og praktisk i Gippsland Region. \n\n#### Apartments on Church *4.5 Star Hotel*\n\nLake Entrance  **Veldig bra 8.1** Basert p\u00e5 5 anmeldelser \n\nHvis du leter etter overnatting med praktisk plassering i Gippsland Region, trenger du ikke se lenger enn til Apartments on Church. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 ...\n\n Apartments on Church, garanterer utmerket service og f\u00f8rsteklasses fasiliteter et uforglemmelig opphold. Popul\u00e6re fasiliteter ved hotellet inkluderer gratis wifi p\u00e5 alle rom, parkeringsplass, familierom, grillutstyr.  \n  \nHotellopphold tilfredstiller kravene til den h\u00f8yeste grad av komfort og bekvemmelighet med flatskjerm-TV, tr\u00e5dl\u00f8st Internett (gratis), r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, oppvarming i noen av rommene. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til Apartments on Church. \n\n\n\n#### Mercure Warragul *4 Star Hotel*\n\nWarragul  Basert p\u00e5 2 anmeldelser \n\nMercure Warragul, som ligger i Warragul, Gippsland Region, er et popul\u00e6rt valg for reisende. Herfra har gjester lett tilgang til alt den livlige byen har \u00e5 tilby. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nAccor Hotels er kjent for sine kvalitetstjenester ...\n\n og vennlige personale, og Mercure Warragul lever opp til forventningene. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det gratis wifi p\u00e5 alle rom, fasiliteter for funksjonshemmede, rask inn-/utsjekking, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass.  \n  \nAlle gjesterom har gjennomtenkte fasiliteter for \u00e5 sikre en uovertruffen f\u00f8lelse av komfort. Hotellets rekreasjonsfasiliteter, som inkluderer treningssenter, er designet for hverdagsflukt og avslapping. Oppdag et bredt tilbud av profesjonell service og et stort utvalg av fasiliteter ved Mercure Warragul. \n\n#### Mitchell River Tavern *3.5 Star Hotel*\n\nN\u00e5r du bes\u00f8ker Gippsland Region, vil du f\u00f8le deg hjemme p\u00e5 Mitchell River Tavern, som tilbyr overnatting av h\u00f8y kvalitet og god service. fra den spennende byen, har dette 3.5-stjerners hotellet en flott beliggenhet og utmerket tilgang til byens st\u00f8rste attraksjoner. Med sin beliggenhet, tilbyr hotellet ...\n\n enkel tilgang til alle kjente attraksjoner i byen.  \n  \nP\u00e5 Mitchell River Tavern, anstrenger vertskapet seg for at gjestene skal v\u00e6re komfortable. For \u00e5 gj\u00f8re dette, tilbyr hotellet de beste tjenester og fasiliteter. For \u00e5 nevne noen av hotellets fasiliteter, er det gratis wifi p\u00e5 alle rom, wifi i fellesomr\u00e5der, parkeringsplass, bar.  \n  \nHotellopphold tilfredstiller kravene til den h\u00f8yeste grad av komfort og bekvemmelighet med senget\u00f8y, h\u00e5ndkl\u00e6r, r\u00f8ykfrie gjesterom, klimaanlegg, skrivebord i noen av rommene. Dessuten sikrer hotellets mange fritidsaktiviteter at du har nok \u00e5 gj\u00f8re under oppholdet ditt. Nyt enest\u00e5ende tjenester p\u00e5 den prestisjefylte adressen til Mitchell River Tavern. \n\n  - Fernbank *1 hoteller*\n\n### Gippsland Region\n\nAgoda.com har et stort utvalg av overnatting i Gippsland Region med noe for ethvert budsjett. Velg blant v\u00e5re over 112 hoteller. Vi har mange kampanjer, b\u00e5de tidlig booking-tilbud og siste liten-tilbud. Mange omr\u00e5der i byen, hver med en s\u00e6regen atmosf\u00e6re, bare venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget. Gippsland Region har mange attraksjoner \u00e5 utforske med sin fascinerende fortid, interessante n\u00e5tid, og spennende fremtid. Med s\u00e5 mange ting \u00e5 gj\u00f8re, kan du f\u00e5 lyt til \u00e5 bli en ekstra uke eller s\u00e5, for \u00e5 oppleve alt. Bestill din neste reise til Gippsland Region med Agoda, garantert av v\u00e5r lavpris-garanti.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7769c3a-edb7-4ef8-a4a5-71c42708e2a6"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/5652-polering-av-subwoofer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:26Z", "text": "Polering av subwoofer? :)\n\nStartet av Drumlin, 23 April, 2010  \n\nSkrevet 23 April, 2010\n\nHei\\! Jeg har en subwoofer hjemme som er full av \"vaskeriper\" fra b\u00f8rstene til et st\u00f8vsugermunnstykke. Subwooferen er i svart pianolakk. Er det mulig \u00e5 bruke bilpleieprodukter p\u00e5 en slik? F.eks. lett polering e.l? \n\n\n\nSkrevet 23 April, 2010\n\n> kandidat i Swissvax konkurransen?\n\nJepp, det er en mulighet\\!  Men kjenner ikke s\u00e5 godt til forskjellen p\u00e5 slik lakk og billakk, s\u00e5 det er greit \u00e5 sjekke f\u00f8rst at jeg ikke vil skade den.\n\n> En SVS du har der? \n\nDet er en XTZ. Svensk kvalitet, b\u00e5de i utseende og lyd, til en rimelig pris\\!\n\nSkrevet 23 April, 2010\n\nSkrevet 25 April, 2010\n\nJeg tok ogs\u00e5 en XTZ 99.12 for litt siden. Ble str\u00f8ken, men som blir sagt over her\n\ndet er myk lakk som t\u00e5ler lite varme. Husk god voks til slutt:-)\n\nStig\n\nEn kompis av meg brukte TW sin black magic eller hva den heter, s\u00e5nn med farge i seg, og gikk over for h\u00e5nd. Ble bra det.\n\n  - **Bosted:** Rykkinn, B\u00e6rum\n\nSkrevet 25 April, 2010\n\nMin 99.12 er ikke pianolakk men vanlig svart. Har ikke g\u00e5tt over med maskin (enn\u00e5) - kun for h\u00e5nd med Mark V Uno, D151, Final Inspection og Petes53. Ble svart igjen, men en del RDS gjenst\u00e5r. Fyrer vel opp Metabo'n p\u00e5 den snart tenker jeg..\n\nGjett hvilken side jeg ikke har tatt enn\u00e5 her....\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04da9a15-9ef1-4ada-9e5b-b3f624ccaeb7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Javier_Mej%C3%ADas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:17Z", "text": "# Javier Mej\u00edas\n\n\n\nJavier Mej\u00edas\n\nDette navnet f\u00f8lger spansk navneskikk og alfabetiseres derfor etter det f\u00f8rste av de to etternavnene.\n\n**Javier Mej\u00edas Leal** (f\u00f8dt 30. september 1983 i Madrid) er en profesjonell spansk landeveissyklist. Han sykler for det amerikanske laget Team Novo Nordisk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd12d2a2-eca0-4478-b5f8-2e3990b5fe49"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Industribygger-flyr-hoyt-292860b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:04Z", "text": "  - \n\n# Industribygger flyr h\u00f8yt\n\nHan er ikke helt som andre industrieiere p\u00e5 Forus, Bj\u00f8rn Rygg. Han har 350 ansatte, men har ogs\u00e5 krefter til eiendomssatsing og potetopptak i regn\u2014 tunge \u00e5krer p\u00e5 Randaberg.\n\nOppdatert: 08.okt.2007 08:14\n\nPublisert: 08.okt.2007 08:14\n\nViktor Klippen\n\n  \n  - Alder: 44 \u00e5r.\n  - Sivilstand: Gift med Ellen, tre barn. Bor p\u00e5 Randaberg.\n  - Karriere: Etter videreg\u00e5ende skole startet han med service av landbruksmaskiner i 1984. Overtok deretter og bygget opp Metallteknikk AS.\n\n# Fakta: BJ\u00d8RN RYGG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5580da0-bc69-4642-b841-ea238a128dee"}
+{"url": "http://lailanc.blogspot.com/2008/04/hr-etter-hr-etter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:20Z", "text": "## mandag 28. april 2008\n\nDenne er litt intern, men et svar p\u00e5 Skalden sitt kvad som kan leses via Torill sin blogg  \n  \n  \nH\u00f8r etter\\! H\u00f8r etter\\! H\u00f8r Lilledronningas ord\\!  \n  \nSkalden fikk ei skikkelig takk  \nfra v\u00e5rblotets utsendinger,  \nDronning Torills jarler  \nhirdmenn,  \nleilendinger og legdekaller  \ntreller og skjermtauser\\!  \nJeg vil riste en takk til skalden  \nsk\u00e5l skal han ha for sitt kvad  \nRuner ristes i husmannsbloggen  \nfra Lilledronningen p\u00e5 Enga  \nsnart g\u00e5r ferden i \u00f8sterled  \ntil Landet i Midten  \nMen f\u00f8rst skal vi kvede en takk  \ntakk til han som kveda  \n  \n  \nDISsere i alle lag  \nblandt legdekaller og skjermtauser,  \nruneristere og slektsdiggere\\!  \nEn takk fra leilendingene  \ns\u00e6rs fra Oslo/Akershus-steinen  \nvi som rister runer og stadig  \ner at biv\u00e5ne p\u00e5 blafreskjermer\\!  \nEn takk for det gilde v\u00e5rblot.  \nEn takk til Dronning Torill  \nsom sa  \n2 \u00e5r til skal bli\\!\n\n11.52           \n\n \nTorillJ sa...\nLaila, jeg er imponert, du avsl\u00f8rer stadig nye kvaliteter. Dette var bra\\! Hva med \u00e5 skrive en sang til oss?\n\n 28. april 2008 kl. 12.48    \n\n## Om meg:\n\n\n  - Laila N. Christiansen  \n    V\u00e5lerenga, Oslo og Englewood, FL\n    Siden en stor del av min tid (b\u00e5de arbeidstid og fritid) g\u00e5r med til Slektsforskning og \u00e5 hjelpe folk med \u00e5 finne slekt i Norge og USA, vil denne bloggen ogs\u00e5 handle mest om det. Men det skjer jo selvsagt andre ting og.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1219eb9-3953-4762-9e20-67e619086dff"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kvalitetsreformen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:13Z", "text": "# Kvalitetsreformen\n\n**Kvalitetsreformen i h\u00f8yere utdannelse** er en reform i h\u00f8yskole- og universitetsektoren som ble vedtatt i Stortinget i 2001 og iverksatt ved studiestart i 2003 ved samtlige h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner i Norge.\n\nEndringene i kvalitetsreformen er i stor grad en f\u00f8lge av tilr\u00e5dninger gitt av Utvalget for h\u00f8gre utdanning (det s\u00e5kalte \u00abMj\u00f8s-utvalget\u00bb etter utvalgets leder Ole Danbolt Mj\u00f8s) og f\u00f8lger eller er i tr\u00e5d med Bologna-prosessen. Viktige deler av reformen er innf\u00f8ring av ny gradsstruktur med bachelor-, mastergrader og phd-grad, og Diploma Supplement, samt overgang til studiepoeng etter European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).\n\nReformen har blitt kritisert etter innf\u00f8ringen.^(\\[1\\]\\[2\\]\\[3\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d597183c-9bbf-4ce1-a7c6-1ed1e9349414"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/jus/jus-og-sosiale-medier-jon-wessel-aas-9788244622639", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:34Z", "text": "# Jus og sosiale medier\u00a0(Heftet)\n\n### Forfatter:\n\n| ------------- | ------------------ |\n| Forfatter:    | Jon Wessel-Aas     |\n| Innbinding:   | Heftet             |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015               |\n| Antall sider: | 108                |\n| Forlag:       | Kommuneforlaget AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l             |\n| ISBN/EAN:     | 9788244622639      |\n| Kategori:     | Jus                |\n\n##### Omtale: Jus og sosiale medier\n\n Hva kan du skrive og dele p\u00e5 Facebook og Twitter? Kan arbeidsgiver regulere hva ansatte gj\u00f8r i sosiale medier? Kan offentlige etater delta fritt i sosiale medier?  \n  \nDe aller fleste av oss er mer eller mindre aktive i sosiale medier. Likevel er det skrevet lite om jus og sosiale medier i norsk sammenheng. Denne boken handler om lover og regler - jus - og sosiale medier, og den gir svar p\u00e5 mange av de sp\u00f8rsm\u00e5lene som stilles eller som oppst\u00e5r n\u00e5r bruk av sosiale medier vurderes eller diskuteres.  \n  \nLovendringer og praksis fra domstoler og andre organer har gjort det n\u00f8dvendig \u00e5 revidere boken. Det gjelder blant annet nye regler om universell utforming av IKT-l\u00f8sninger, uttalelser fra Sivilombudsmannen om offentlig ansattes ytringsfrihet og rettspraksis om opphavsrett og lenking p\u00e5 Internett.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Bestselgerklubben.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07b38789-07d9-4b78-b11b-3ba133d1ee86"}
+{"url": "http://www.mobizmag.no/2009/08/24/slik-er-nokias-f%C3%B8rste-pc/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:12Z", "text": "# Slik er Nokias f\u00f8rste PC\n\n av Trond Heggelund\n\nNokia inntar PC-markedet med Nokia Booklet 3G. Den nye mini-PC-en veier kun 1,25 kilo og er knapt over to centimeter tykk.\n\nMed lanseringen av den Windows-baserte mini-PC-en Nokia Booklet 3G, bringer Nokia med seg sine 25 \u00e5r lange tradisjoner og omfattende kunnskap innen mobilitet inn i PC-ens verden.\n\nNokia Booklet 3G er utstyrt med Intel Atom-prosessor og leverer imponerende ytelse med opp til 12 timers batteritid. Det gj\u00f8r at brukeren kan legge fra seg str\u00f8mkabelen hjemme og likevel fortsette \u00e5 v\u00e6re oppkoblet og produktiv.\n\nNokia Booklet 3G byr p\u00e5 den rike opplevelsen fra en fullfunksjons PC i et enkelt transportabelt aluminiumchassis.\n\nEn rekke oppkoblingsmuligheter, som 3G/HSPA og Wi-Fi, gir forbrukeren h\u00f8yhastighets tilgang til internett, og dermed ogs\u00e5 til Nokias brede utvalg Ovi-tjenester.\n\n\u2013 Stadig flere \u00f8nsker \u00e5 kombinere kraftfullheten ved en PC med fordelene av mobilitet, sier Klas Str\u00f6m, produktsjef i Nokia Skandinavia.\n\n\u2013 Nokia Booklet 3G er et naturlig steg videre for oss. Nokia har en lang og rik tradisjon innen mobilitet, og med enest\u00e5ende batterikapasitet, lekker utforming og enkel oppkobling hele d\u00f8gnet, byr vi med denne mini-PC-en p\u00e5 en appellerende pakke. Vi vil gj\u00f8re PC-en mer sosial, mer nyttig og mer personlig.\n\nMini-PC-en kommer ogs\u00e5 med en HDMI-port for HD video, et kamera i front for bruk ved videosamtaler, integrert Bluetooth og en lett tilgjengelig SD kortleser. Den har en 10 tommers HD-klar skjerm og integrert A-GPS, som i kombinasjon med Ovi Maps kan angi din posisjon innen f\u00e5 sekunder og by p\u00e5 en skreddersydd navigasjonsopplevelse.\n\nNokia Booklet 3G bringer ogs\u00e5 til liv en rekke andre Ovi-opplevelser, enten det er tilgang til millioner av spor i Nokia Music Store, eller \u00e5 bruke Ovi Suite for \u00e5 synkronisere s\u00f8ml\u00f8st mellom din Nokia smarttelefon og mini-PC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22213a7c-3e9f-4bbc-a198-e05141c29324"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Youtube-video-forte-til-fengselstraff-246591b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:45Z", "text": "# Youtube-video f\u00f8rte til fengselstraff\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nOppdatert: 16.okt.2011 02:09\n\nPublisert: 11.sep.2009 20:28\n\n  \n  - \n    \n     Juan Carlos Gonzalez Marcos angret s\u00e5rt p\u00e5 videoen der han klaget over for lite mat, men myndighetene viste ingen n\u00e5de. \n\nYoutube-videoen der cubaneren Juan Carlos Gonzalez Marcos uttrykker frustrasjon over for lite mat, f\u00f8rte til to \u00e5rs fengselsstraff.\n\nMarcos, eller Panfilo som han kaller seg selv, ble ber\u00f8mt etter at han avbr\u00f8t en dokumentar om cubansk musikk, skriver Timesonline.\n\n\u2014 Det vi trenger er litt mat, vi er sultne her. H\u00f8r hva Panifo forteller dere fra Cuba: Mat, er noe av det Marcos roper til kameraet.\n\n## To \u00e5rs fengsel\n\nVideoen ble publisert p\u00e5 Youtube i april, og har s\u00e5 langt blitt vist over 460 000 ganger.\n\nBare noen f\u00e5 dager etter publiseringen, dukket Marcos opp i en ny video der han tok tilbake alt som var sagt.\n\nMarcos fortalte at politiet hadde opps\u00f8kt ham, og at han fryktet \u00e5 bli arrestert som f\u00f8lge av videoen.\n\n\u2014 Jeg vil ikke ha problemer fordi jeg ikke vet noe om politikk, sa han.\n\nVideoen falt imidlertid ikke i smak hos landets myndigheter. Cuba tolererer ikke noen offisiell opposisjon til sitt ettpartisystem, og 4.august ble Marcos p\u00e5grepet av politiet.\n\n## Pr\u00f8vde \u00e5 anke\n\nKort tid senere ble han d\u00f8mt til to \u00e5rs fengsel for \u00abuforsvarlighet\u00bb. Gonzales anket dommen, men torsdag ble dommen opprettholdt, skriver nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nIf\u00f8lge Richard Rosello i den uavhengige cubanske kommisjonen for menneskerettigheter, foregikk ankesaken bak lukkede d\u00f8rer.\n\nMyndighetene ville ikke kommentere straffen overfor AP.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc46f4b7-519f-415e-932b-cb3b4d5985c4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sjakkbrett-byer-gjor-sjarmefremstot-136178b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:15Z", "text": "# Sjakkbrett-byer gj\u00f8r sjarmefremst\u00f8t\n\nStavanGers, under Siddisdagene midt i juni, blir en bro til et herlig str\u00f8k med folk som er like uavhengig sta som vi nordmenn.\n\nOppdatert: 26.mai.2001 09:09\n\nPublisert: 26.mai.2001 09:09\n\nJan Inge Haga (foto)\n\nNina Tjomsland\n\n  \nForklaringen finner vi langt bakenfor \u00abdet var en gang\u00bb da b\u00e5de franske konger og engelske konger ville ha dette omr\u00e5det nederst til venstre p\u00e5 dagens Frankrike-kart. Da 300 \u00e5rs kriger ga stoff som ble overlevert til Shakespeare, og til ud\u00f8delige utsagn som \u00abMy kingdom for a horse\\!\u00bb\n\nFor \u00e5 sikre forsyninger til troppene sine, bygde begge sider fribyer, bastides. Og det pussige er at de bygde dem likt.\n\n**Lokke-navn** Ett lokkemiddel for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 flytte dit, var \u00e5 kalle opp nybyene etter kjente storbyer: Cologne etter K\u00f6ln, Barcelonne, Fleurance etter Firenze.\n\nSnedig, men neppe nok. For \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 bryte opp og komme inn, m\u00e5tte fyrstene innr\u00f8mme bastide-folket s\u00e6regne rettigheter. Derfor ble menneskene spesielt frihetselskende og selvstendige, forklarer Kris Christoffersen \u00e9n av p\u00e5driverne for hele StavanGers.\n\nArrangementet skal bringe smakebiter fra den s\u00f8rfranske livsformen til Stavanger. Men p\u00e5driverne h\u00e5per \u00e5 \u00e5pne for mer, for en utveksling begge veier. Bare vi oppdager hverandre, vil Rogaland v\u00e6re et eksotisk reisem\u00e5l for de s\u00f8r-franske gasconere, som folk kaller seg der og Gers for nordmenn.\n\n**Den gasconske b\u00f8nn** Gasconerne er vennlige, avslappet, liker det gode liv, og tar godt imot turister enten de kan fransk eller ei, forsikrer Christoffersen.\n\nGers er ett av Frankrikes gastronomiske sentre. En gasconsk b\u00f8nn lyder \u00abHerre, gi meg god helse, litt arbeid, elskov fra tid til annen, mange overd\u00e5dige m\u00e5ltider, men fremfor alt min daglige armagnac.\u00bb\n\n\n\nProvence er forlengst et begrep blant norske Frankrike-farere. Nabo-omr\u00e5det i vest har minst like mye sjarme, p\u00e5 sitt eget vis. Her er ingen store byer, men frodig landbruk pluss et vell av bastides. Og flere av dem er utrolig godt bevart.\n\n**Vandre i middelalderen** Her kan du alts\u00e5 vandre gjennom middelalderen, og i noen tilfeller til og med kj\u00f8re rett gjennom den 8-900 \u00e5r gamle markedshallen midt i byen.\n\nSett ovenfra minner bastidene mest om sjakkbrett. Markedsplassen i midten er kvadratisk, og bygningene rundt har s\u00f8yleganger for \u00e5 holde varmen ute fra forretningene. For\u00f8vrig er byplanen ren kvadratur, slik vi kjenner fra Kristiansand.\n\nVanligvis ligger byene p\u00e5 \u00e5srygger. De f\u00f8lger ryggens form og kan godt v\u00e6re lange og smale, men har alts\u00e5 kvadrat-kvartaler p\u00e5 50x50 eller 60x60 meter, forteller Christoffersen.\n\nDisse byene, som er skapt av og for krig, er alts\u00e5 fredelige, fotogene og super-vennlige turistm\u00e5l.\n\nDer enda lenger bakenfor \u00abdet var en gang\u00bb herjet jo ogs\u00e5 v\u00e5re forfedre p\u00e5 disse trakter, som best de kunne. Men de f\u00f3r videre. Kanskje forsto de aldri den gasconske b\u00f8nn?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f03e360-cc7c-4a60-8268-c70bca9fa55c"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Kjoreplan-ga-fullklaff-433669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:25Z", "text": "  - \n    \n     Hanne Skaugen kan ikke tenke seg noe annet yrke enn \u00e5 v\u00e6re trafikkl\u00e6rer.  FOTO: Tommy Ellingsen \n\n# Kj\u00f8replan ga fullklaff\n\nHelt fra hun var liten, ville Hanne Skaugen bli trafikkl\u00e6rer. Og slik ble det.\n\nOppdatert: 05.des.2012 12:14\n\nPublisert: 05.des.2012 12:14\n\nWilly Soltvedt\n\n  \n**-\u2006Hvorfor valgte du denne yrkesveien?**\n\n\\-\u2006Jeg er arvelig belastet ettersom min far drev sj\u00e5f\u00f8rskole. Etter at jeg tok skolen og hadde begynt \u00e5 jobbe, utdannet jeg meg likevel til \u00e5 bli barnvernspedagog slik at jeg hadde noe \u00e5 falle tilbake p\u00e5 om jeg ble lei. Det har aldri skjedd. Jobben har aldri v\u00e6rt kjekkere.\n\n**-\u2006Hvilke fag best\u00e5r utdanningen av?**\n\n\\-\u2006Fagene p\u00e5 dagens utdanning er bilteknikk, fysikk og trafikken i samfunnet. I tillegg er det som da jeg var ferdig i 1995 \u2014 trafikkjuss, trafikkpsykologi, pedagogikk, metodikk samt mye praksis b\u00e5de i bil og klasserom.\n\n**-\u2006Hva g\u00e5r jobben din ut p\u00e5?**\n\n\\-\u2006\u00c5 drive med trafikkoppl\u00e6ring, bidra til \u00e5 forebygge ulykker og s\u00f8rge for at folk f\u00e5r ta f\u00f8rerkort. M\u00e5let er \u00e5 utdanne flinke sj\u00e5f\u00f8rer gjennom teori og praksis. Myndighetene har klare planer for hvordan oppl\u00e6ringen skal foreg\u00e5, og s\u00e5 er det opp til oss \u00e5 velge hvordan vi legger opp utdanningen innenfor vedtatte rammer.\n\n**-\u2006Hvilke personlige egenskaper kreves?**\n\n\n\n\\-\u2006Du m\u00e5 v\u00e6re b\u00e5de t\u00e5lmodig og menneskekjenner, for du m\u00f8ter veldig mange forskjellige folk. Dessuten m\u00e5 du v\u00e6re pedagog og kunne lytte. Elevene lirer av seg ufattelig mange ting, s\u00e5 jeg f\u00f8ler meg ofte som psykolog. Unge i 16-18-\u00e5rsalderen er mer \u00e5pne med oss enn de er med foreldrene. Det blir derfor til at vi l\u00f8ser en del \u00abverdensproblemer\u00bb underveis.\n\n**-\u2006Hva er en virkelig god dag p\u00e5 jobben?**\n\n\\-\u2006N\u00e5r du kj\u00f8rer med en elev som har slitt lenge f\u00e5r det til og f\u00f8ler mestring. Og til slutt kj\u00f8rer opp og st\u00e5r med f\u00f8rerkortet i h\u00e5nden.\n\n**-\u2006Hvilken arbeidstid har du?**\n\n\\-\u2006Egentlig er den fra 7.30-16, men det blir sjelden slik. Det er m\u00f8rkekj\u00f8ring hele vinteren, og den foreg\u00e5r naturligvis om kveldene. Det samme gjelder teoriundervisningen som ogs\u00e5 skjer p\u00e5 ettermiddager og kvelder.\n\n**-\u2006Hva er en krevende dag?**\n\n\\-\u2006Jeg har ganske \u00e5lreite dager, men det krever litt \u00e5 st\u00e5 grytidlig opp og komme hjem seint p\u00e5 kvelden. Arbeidsmengden er stor.\n\n**-\u2006Hvilke myter finnes om sj\u00e5f\u00f8rl\u00e6reren?**\n\n\\-\u2006At vi holder p\u00e5 elevene og kj\u00f8rer med dem lenger enn de trenger.\n\n**-\u2006Utfordringer i yrket?**\n\n\\-\u2006Hver eneste dag er et puslespill, men stort fungerer systemet vi har bygget opp godt med tanke p\u00e5 planlegging av virksomheten og organisering av elevene. Noen f\u00e5 utfordringer har vi n\u00e5r det gjelder avbestillinger og folk som ikke dukker opp til avtalt time, men det l\u00f8ses greit.\n\n**-\u2006Hva er det mest spesielle du har opplevd i jobben?**\n\n\\-\u2006Jeg husker best de veldig godt forn\u00f8yde og takknemlige elevene. De som kommer med blomster, kort og eventuelle gaver etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring. Det kjekkeste er forn\u00f8yde elever eller foreldre som anbefaler oss videre til venner eller kjente.\n\n# Fakta: Min jobb\n\nNAVN: Hanne Skaugen.ALDER: 39 \u00e5r.SIVIL STATUS: Singel.UTDANNING: Statens trafikkl\u00e6rerskole (Stj\u00f8rdal). Barnevernspedagog.ARBEIDSSTED: Sj\u00e5f\u00f8rl\u00e6rer og eier av Haugland Trafikkskole.\n\n# Fakta: Trafikkl\u00e6rer\n\nOPPTAKSKRAV: Generell studiekompetanse.UTDANNING: To\u00e5rig trafikkl\u00e6rerutdanning ved H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag (Hint). Kan ogs\u00e5 ta godkjent utdanning i f. eks. Sverige og Danmark. De som velger denne veien, m\u00e5 gjennomf\u00f8re en pr\u00f8veperiode i Norge f\u00f8r de blir sidestilt med trafikkl\u00e6rere som har norsk utdanning.L\u00d8NN: 450.000 kroner og oppover. Den varierer mye ut fra hvor mye man jobber.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36c8eac6-366f-44c8-9fd3-dfacefa93f9a"}
+{"url": "http://www.amerikanskpolitikk.no/emne/gary-johnson/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:04Z", "text": "# Gary Johnson\n\n\n\n### Kan Gary Johnson avgj\u00f8re valget?\n\n\n\n### Paul mot Romney i Tampa\n\n\n\n### Gary Johnson stiller som tredjepartikandidat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c75a332-7e54-400d-b5f6-147a84d074fd"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Klar-for-NOKAS-saken-129882b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:31Z", "text": "# Klar for NOKAS-saken\n\nAdvokat Brynjar Meling blir forsvarer for NOKAS-tiltalte Dan Pettersen n\u00e5r ankesaken starter i Gulating lagmannsrett.\n\nNtb,\n\n06.feb.2006 23:23\n06.feb.2006 23:23\n\nMeling er mest kjent som mulla Krekars advokat.\n\nMeling blir hovedforsvarer for Pettersen. Erling Kj\u00e6rmann, som var hovedforsvarer i tingretten, blir medforsvarer.\n\nEllers fortsetter 22 av de 24 forsvarerne som var med i tingretten. I tillegg kommer Berit Reiss-Andersen inn som medforsvarer for Thomas Thendrup sammen med Ellen Holager Anden\u00e6s.\n\nDet er ventet at tingrettens dom faller i l\u00f8pet av februar. Startdato for ankesaken i Gulating lagmannsrett er forel\u00f8pig satt til 20. mars.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0058611e-b775-45d8-b51a-6fbfd377291a"}
+{"url": "http://www.namdalseid.kommune.no/index.php?id=4506021", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:14Z", "text": "# Om Namdalseid\n\nNamdalseid er en liten og mangfoldig kommune, som ligger sentralt mellom fjell og kyst i Nord-Tr\u00f8ndelag. Her har vi et aktivt og spennende kulturliv, og et n\u00e6ringsliv der jordbruk, skogbruk, sm\u00e5industri og reiseliv st\u00e5r sentralt.\n\n**Fakta:\u00a0**\n\n|                            |                                                                                                                                              |\n| -------------------------- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Innbyggere:**            | ca 1700                                                                                                                                      |\n| **Areal:**                 | 766 km2                                                                                                                                      |\n| **Severdigheter:**         | Aasn\u00e6s glasv\u00e6rk, kommunens tursen\u00e5rssted (Sj\u00f8\u00e5sen), Sj\u00f8tr\u00f8a - eldre kystbymilj\u00f8 (Statland), Elda kirkested, Namdalseid kirke, Statland kirke |\n| **Administrasjonssenter:** | Namdalseid sentrum                                                                                                                           |\n| **Grender:**               | Korsen, Namdalseid, Sj\u00f8\u00e5sen og Statland                                                                                                      |\n| **Grense mot sj\u00f8en:**      | 66 km                                                                                                                                        |\n| **H\u00f8yeste fjell:**         | \u00d8yenskavelen 687 m.o.h.                                                                                                                      |\n| **Kommunev\u00e5pen:**          | Kl\u00f8verbladsnitt som symboliserer kommunens \"gr\u00f8nne\" profil med landbruk, kulturlandskap og utmark                                            |\n| **Kommuneblomst:**         | Klokkelyng                                                                                                                                   |\n\nLevende lokalsamfunn**  \nBarn og unge er viktige satsingsomr\u00e5der for kommunen. En kombinasjon av full barnehagedekning, gode skoler og allsidige fritidsaktiviteter, legger til rette for en trygg og aktiv oppvekst i Namdalseid.  \nMusikk- og kulturskolen gir et allsidig tilbud innen ulike kulturuttrykk. Ungdommens kulturm\u00f8nstring er en \u00e5rlig begivenhet, og vi har flere ganger hatt ut\u00f8vere med i landsm\u00f8nstringa. Den kulturelle skolesekken og andre aktiviteter, gir barn og unge et profesjonelt tilbud av gode kulturopplevelser hele \u00e5ret.  \nEt mangfoldig organisasjonsliv innen idrett og kultur, gj\u00f8r Namdalseid til et levende lokalsamfunn med fokus p\u00e5 trivsel, samhold og utvikling. Kommunen er s\u00e6rlig kjent for sine gode milj\u00f8 innenfor skisport og musikk.  \nTo ungdomsklubber tilbyr et godt fritidstilbud for v\u00e5re ungdommer .  \n  \n**Gode naturopplevelser  \n**I Namdalseid finner du spennende natur med fjell, skogkledde daler, kulturlandskap, fiskerike elver og kyst.\u00a0Namdalseid fjellstyre har lagt godt til rette for bruk av utmarka.  \n  \nVi har store omr\u00e5der med mye sm\u00e5vilt, og stor bestand av elg, hjort og r\u00e5dyr. Noen av landets beste sm\u00e5lakseelver finner du ogs\u00e5 her. I tillegg finnes rikelig med fiskemuligheter i fjord og fjellvann, samt b\u00e6r og sopp som kan h\u00f8stes fra naturen.  \nNamdalseid har mye \u00e5 by p\u00e5 for de som er interessert i jakt, fiske og friluftsliv. Gode sn\u00f8forhold gir mulighet for lek og naturopplevelser i et vakkert vinterlandskap.  \nSom tilreisende kan finner du gode overnattingstilbud p\u00e5 hotell, campingplass eller utleiehytter i v\u00e5r flotte utmark.  \n  \n**Variert n\u00e6ringsliv  \n**Et moderne landbruk med optimisme og utviklingsevne preger n\u00e6ringslivet i Namdalseid. I tillegg til spennende nisjeproduksjon og \u00f8kologisk jordbruk, finner du ogs\u00e5 tradisjonelt landbruk og reindrift.  \nAndre sentrale n\u00e6ringer er handel, service, sm\u00e5industri, reiseliv, transport, verksted, bygg- og entrepren\u00f8rvirksomhet. Samtidig er kulturbasert n\u00e6ringsliv - med fokus p\u00e5 utnyttelse av kvaliteten i utmark og kulturlandskap - en voksende n\u00e6ring i kommunen.  \n  \n**Historie**  \nNamdalseid skiller Trondheimsfjorden og Namsenfjorden, og har tradisjonelt v\u00e6rt en ferdsels\u00e5re mellom nord og s\u00f8r. Det gamle navnet p\u00e5 Namdalseid var \"Eldueid\" - etter g\u00e5rden Elda, og landskapsformen \"eid\" - som betyr veg over land mellom to vatn.  \nNamdalseid har alltid v\u00e6rt et jord- og skogbrukssamfunn ogs\u00e5 i eldre tider.  \nP\u00e5 1800-tallet hadde Namdalseid en betydelig glassverksindustri, med Aasn\u00e6s- og Holmen glasv\u00e6rk p\u00e5 Sj\u00f8\u00e5sen. I dag st\u00e5r bare hovedhuset p\u00e5 Aasn\u00e6s glasv\u00e6rk igjen, og her kan du finne mer informasjon om glassverkshistorien og oppleve lokalt kunsth\u00e5ndverk.  \nTettstedet Statland ble bygd opp som industrisamfunn, basert p\u00e5 sagbruk og treforedlingsindustri, og har et s\u00e6regent bygningsmilj\u00f8 fra 1800-tallet.  \n\u00a0\n\n**Kommunev\u00e5pen**\n\nNamdalseid kommunes kommunev\u00e5pen, Kl\u00f8verbladsnitt, ble vedtatt i kommunestyret 31.08.89:  \nNamdalseid kommunes v\u00e5pen blir: Kl\u00f8vd av s\u00f8lv og gr\u00f8nt ved kl\u00f8verbladsnitt.  \nNamdalseid kommunes flagg blir: Kl\u00f8vd av hvitt og gr\u00f8nt ved kl\u00f8verbladsnitt.\n\nMotivet er tegna/utf\u00f8rt av Even J. Skoglund.\n\nI statsr\u00e5d 8. desember 1989 ble Namdalseid kommunes v\u00e5pen og flagg godkjent.\n\nKl\u00f8veren symboliserer at Namdalseid er ei jordbruksbygd med hovedsakelig grasproduksjon, eller som det stod i saksframlegget til kommunestyret; den symboliserer jordbruk, kulturlandskap og natur.\n\n**Kommuneblomst**\n\nNamdalseids kommuneblomst er Klokkelyng.  \nKommuneblomst for Namdalseid kommune ble vedtatt i kommunestyret 9. juni 2000.\n\nKlokkelyng, eller poselyng, er en liten dvergbusk med opprette, dunh\u00e5rete kvister. Blomstene er rosa og oppbl\u00e5ste, og sitter i klaser i toppen av kvistene. Bladene er kransstilte og n\u00e5lformete.\n\nKlokkelyng har rikelig med nektar, og bes\u00f8kes flittig av insekter. Noen g\u00e5r inn den riktige veien med sin sugesnabel, andre biter hull i bunn av blomsten, og stjeler nektar den veien.\n\nKlokkelyng er en utpreget oseanisk art som vokser p\u00e5 basefattig myr og lynghei p\u00e5 Vestlandet. Den forekommer ogs\u00e5 p\u00e5 noen innlandslokaliteter, i \u00e5pen, fuktig skog. De atlantiske lyngheiene er en av de eldste kulturmarkstypene i Norge, skapt av 2000 \u00e5rs regelmessig brenning, beiting og f\u00f3rsanking. I dag holder lyngheiene p\u00e5 \u00e5 bli en sjeldenhet, de er truete av gjengroing, skogplanting og ulike arealinngrep. Langtransportert luftforurensing har ogs\u00e5 en negativ gj\u00f8dslingseffekt. Dette medf\u00f8rer en usikker fremtid for de tidligere utbredte lyngheiene med klokkelyng og andre heiarter.\n\n.\n\n  \nPublisert: fredag 5. september 2008  \nOppdatert: torsdag 6. desember 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "848c4b1b-db6e-4190-b060-6f380b8076b8"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/florida/fort-myers/crestwood-suites-of-fort-myers", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:42Z", "text": "# Crestwood Suites of Fort Myers\n\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nCrestwood Suites of Fort Myers ligger i Fort Myers, i n\u00e6rheten av Railroad Museum of South Florida, Lakes Regional Park og Castle Golf. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Bell Tower butikksenter og Barbara B Mann-hallen.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nCrestwood Suites of Fort Myers har flerspr\u00e5klig personale, vaskeritjenester og kaffe i lobbyen. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er heis. Resepsjonen er \u00e5pen i et begrenset tidsrom.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 137 gjesterommene p\u00e5 Crestwood Suites of Fort Myers har air conditioning, kaffetraktere/tekokere og blendingsgardiner/gardiner. Kj\u00f8kken har mikrob\u00f8lgeovn, kj\u00f8leskap og gryter og panner/tallerkner/kj\u00f8kkenutstyr. Badet har h\u00e5rf\u00f8ner. I tillegg til skrivebord har gjesterommene telefon samt kostnadsfrie lokalsamtaler(restriksjoner kan gjelde). Kabel-TV med filmkanaler er tilgjengelig. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Kj\u00e6ledyrsavgift: USD 25 per rom, per natt\n  - Depositum for kj\u00e6ledyr: USD 15 per dag\n  - Avgifter for rengj\u00f8ring/senget\u00f8y varierer avhengig av lengden p\u00e5 oppholdet\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d3985bd-e2bf-4aba-9097-a77bfcd9f73b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article843935.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:19Z", "text": "\u00d8ivind Lie,\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 14.6.13\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n#### Endelig: Den perfekte vaffeloppskriften\n\nIntet mindre.\n\nDenne smakte godt, i tillegg har den grei farge. Litt trekk for at den er i overkant fast i konsistensen.\n\nPris per pakke: 18,3\n\nPris per kilo: 20,33\n\nVekt: 900\n\n### Spesifikasjoner\n\n| Pris      | **20,33** |\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3407efe-4570-49d5-96ca-190ee8d1baf5"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/kde-setter-kopernicus-i-sentrum/311454", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:43Z", "text": "# KDE setter Kopernicus i sentrum\n\nMens Kopernikus' verdensbilde satte solen i sentrum, velger KDE-utviklerne \u00e5 gj\u00f8re det samme med Kopernicus (med c) - navnet p\u00e5 det oppgraderte grafiske brukergrensesnittet for Unix.\n\n  - \u00d8ystein Kvistad\n  - Bedriftsteknologi\n  - 25\\. okt. 2000 - 04:52\n\nKDE-gjengen annonserte tirsdag den for mange lenge etterlengtede KDE 2.0, ogs\u00e5 kalt Kopernicus. Versjon 2.0 av K Desktop Enviroment (KDE) er resultatet av et verdensomspennende samarbeid der hundrevis av utviklere fra over 30 land har g\u00e5tt sammen om utviklingen.\n\nIf\u00f8lge grunnleggeren bak KDE-prosjektet, **Matthias Ettrich**, er Kopernicus blitt kraftigere, mer intuitivt og brukervennlig verkt\u00f8y enn forgjengeren, KDE 1.1.2, som ble lansert for et \u00e5rs tid siden.\n\nI en pressemelding, som du kan lese i sin helhet p\u00e5 KDEs egne nettsider, omtaler Calderas toppsjef, **Ransom Love**, lanseringen av KDE 2.0 som sv\u00e6rt viktig.\n\n\\- V\u00e5re kunder er interesserte i \u00e5 flytte b\u00e5de server- og desktopsiden over p\u00e5 Linux-teknologi. KDE 2.0 vil bli en n\u00f8kkelkomponent i v\u00e5r l\u00f8sning for \u00e5 f\u00e5 til dette, OpenLinux eDesktop, sier Love.\n\nAv andre kjente Linux-personligheter som slipper til med rosenr\u00f8d og forventningsfull omtale av KDE 2.0 er teknologisjef **Dirk Hohndel** i tyske Suse AG, Mandrakesofts medgr\u00fcnder **Ga\u00ebl Duval** og **Rene Schmidt**, executive vice president for Linux-produktene i Corel.\n\nBlant nyhetene som er verdt \u00e5 nevne i KDE 2.0 er den nye filbehandleren, nett- og dokumentleseren **Konqueror**. Denne kombinerer egenskaper og funksjonalitet du kjenner igjen fra Netscape Communicator, Windows Explorer og MS Internet Explorer, og st\u00f8tter det som trengs av Internett-teknologier, s\u00e5 som JavaScript, SSL (Secure Socket Layer for sikker kommunikasjon), CSS1 og CSS2, Java, HTML 4.0, de fleste plug-ins for Netscape Communicator osv.\n\nMed KDE 2.0 vil brukerne ogs\u00e5 f\u00e5 mye st\u00f8rre frihet til \u00e5 tilpasse brukergrensesnittet etter sine egne \u00f8nsker. Det vil lages mange flere \"temaer\" og hvert av temaene vil skreddersys av brukeren.\n\nDet vil bli enklere \u00e5 gj\u00f8re eldre X-tilpassede programmer KDE-tilpasset, det vil si at programvaren kan utnytte egenskaper i KDE som dra-og-slipp og gjenkjennelse av mimetyper.\n\n**KDE 2.0 kommer ogs\u00e5 med KOffice-suiten - en pakke best\u00e5ende av et eget regneark (KSpread), et vektorbasert tegneprogram (KIllustrator), en tekstbehandler (KWord), samt et presentasjonsprogram (KPresenter).**\n\nDet slippes ogs\u00e5 en ny multimedia-arkitektur bygget p\u00e5 ARts (Analog Realtime Synthesizer), som gj\u00f8r det mulig \u00e5 spille av flere lyd- og videostr\u00f8mmer samtidig - det v\u00e6re seg fra desktop-en eller over et nettverk.\n\nAbsolutt alt i KDE 2.0 er gratis tilgjengelig under en \u00e5pen kildekodelisens. Det gjelder ogs\u00e5 norske **TrollTech**s 'grafiske verkt\u00f8ykasse' Qt 2.2.1 som KDE er basert p\u00e5. Sistnevnte kan du skaffe deg enten under Q Public eller GNU General Public. Kopernicus kan lastes ned fra denne siden. Programpakken krever imidlertid qt-2.2.1 - Kopernicus vil ikke fungere p\u00e5 eldre versjoner av Qt.\n\nVed lanseringstidspunktet er bl.a. disse variantene tilgjengelig:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a4e1f26-4982-4d0c-bd8b-3b97debac692"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/90911-musikk-quiz-les-regler-post-1-a-276.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:13Z", "text": "3.   01-26-2010,\u00a023:57   \\#5503 \n5.   01-27-2010,\u00a000:23   \\#5505 \n    \n    -----\n\n6.   01-27-2010,\u00a008:03   \\#5506 \n    \n7.   01-27-2010,\u00a012:15   \\#5507 \n    \n    -----\n\n9.   01-27-2010,\u00a022:15   \\#5509 \n    \n    \n    > Vel vel, n\u00e5r du er inne p\u00e5 det overnaturlige, s\u00e5 skal vi til en fest for en som behersker slikt.  \n    > Vi befinner oss p\u00e5 tidlig 70tall, og sangen er basert p\u00e5 en sang de fleste av oss synger selv et par ganger i \u00e5ret.  \n    > Band/l\u00e5t?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n13.  01-28-2010,\u00a020:25   \\#5513 \n    \n    > Hva mer kan jeg si. Dette er et virkelig kjent band. Sangen er tittelsporet fra deres femte album. Albumet heter det samme som sangen.  \n    > Orginalen denne sangen er basert p\u00e5 har nok 95% av Norges befolkning sunget selv i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret.  \n    >   \n    > Sangen(denne versjonen) er en hyllest til en mann a la Harry Potter.  \n    >   \n    > Hard rock/progressiv rock fra England.\n    \n    -----\n\n14.  01-28-2010,\u00a021:16   \\#5514 \n    \n    RuneW\n    >  Opprinnelig postet av **Skalle**\n    > Hva mer kan jeg si. Dette er et virkelig kjent band.\n    > \n    > Du kan gjerne si mer for mitt vedkommende. Skj\u00f8nner ikke en dritt av dette (selv om det selvsagt er opplagt n\u00e5r man **vet** svaret... ;-)).\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n    -----\n\n15.  01-28-2010,\u00a021:41   \\#5515 \n    \n    Skalle\n    >  Opprinnelig postet av **mk4**\n    > Vil tro at barnesangen er Itsy Bitsy Spider(Lille Petter Edderkopp)\n    > Nei, det kan ikke v\u00e6re den, for den sang jeg ikke sist \u00e5r. \"Fiskene V\u00e5re\" med Margrethe Munthe, derimot, er popul\u00e6r.  \n    >   \n    > Men det er sikkert B\u00e6 B\u00e6 Lille Lam (Mary had a little lamb)\\!\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n20.  01-29-2010,\u00a000:14   \\#5520 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e962146e-8867-4a97-8409-f317c4b907a7"}
+{"url": "http://docplayer.me/3213985-Norsk-naerings-og-nytelsesmiddelarbeiderforbund-du-er-viktigst-veiledning-for-medlemsrekruttering-i-nnn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:47Z", "text": "1 Norsk N\u00e6rings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst\\! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1\n\n\n\n2 Du er selv det beste argumentet\\! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater. Du vet hvor skoen trykker. Derfor er du den aller viktigste n\u00e5r NNN skal bli enda sterkere. Men du st\u00e5r ikke alene. Vi er her for \u00e5 hjelpe og st\u00f8tte hele \u00e5ret. I f\u00f8rste omgang h\u00e5per vi du setter av tid til \u00e5 lese denne veiledningen. Vi tror det kan v\u00e6re et godt utgangspunkt for alle som vil v\u00e6re med og bidra. N\u00e5r du skal verve en kollega, er dine egne argumenter og erfaringer det aller viktigste. Det er f\u00f8rst og fremst din egen overbevisning som kan f\u00e5 andre til \u00e5 organisere seg i NNN. Med andre ord: Du er selv det beste argumentet\\!\n\n\n\n3 N\u00e5r du skal verve en kollega, er dine egne argumenter og erfaringer det aller viktigste. Hva er medlemsrekruttering? Vi rekrutterer ikke mennesker fordi forbundet trenger dem. Forbundet er til for medlemmenes skyld og skal kjempe for deres interesser. Forbundet er redskapet som skal s\u00f8rge for at medlemmene f\u00e5r gjennomslag for sine interesser - og jo flere vi er, jo sterkere st\u00e5r vi. Her m\u00f8tes fellesinteresse og egeninteresse. Rekruttering handler ogs\u00e5 om \u00e5 vinne mennesker for v\u00e5re b\u00e6rende ideer, m\u00e5l og krav. \u00c5 beholde medlemmer og rekruttere nye i tillegg til \u00e5 rekruttere tillitsvalgte er helt n\u00f8dvendig for at vi p\u00e5 lang sikt skal beholde og utvikle v\u00e5r styrke. Og det er her du spiller en n\u00f8kkelrolle. 3\n\n\n\n4 Den f\u00f8rste kontakten Den f\u00f8rste kontakten med et mulig medlem er helt avgj\u00f8rende. Derfor er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at dere kan samtale uforstyrret. Finn ut hvem du snakker med og hvilke behov han/hun har. Det aller viktigste er \u00e5 lytte skikkelig til den du snakker med. Det handler om \u00e5 vinne mennesker for en id\u00e9, ikke om \u00e5 vinne en diskusjon. Ta alle innvendinger p\u00e5 alvor, men fors\u00f8k \u00e5 finne l\u00f8sninger. Kanskje b\u00f8r vi alle ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 innr\u00f8mme feil og beklage. NNN er et solid forbund, men vi er ikke ufeilbarlige. Det viktige er at vi gj\u00f8r mye bra, og at vi hele tiden jobber for \u00e5 bli bedre. M\u00f8t hver person slik du selv ville bli m\u00f8tt hvis det var du som skulle rekrutteres. P\u00e5 forh\u00e5nd b\u00f8r du derfor tenke igjennom hva som kan v\u00e6re viktig for ulike personer og grupper p\u00e5 din arbeidsplass. Hva er folk opptatt av? Hvilket bilde har de av fagbevegelsen? Hva vil de vite f\u00f8r de blir medlem av NNN? 4\n\n\n\n5 Du b\u00f8r ogs\u00e5 forberede deg p\u00e5 at mange forskjellige temaer kan komme opp i samtalen: L\u00f8nn og l\u00f8nnsutvikling Trygghet for egen sysselsetting Ferie og fritid Kompetanseutvikling Godt fysisk og psykisk arbeidsmilj\u00f8 arbeidsglede Medbestemmelse p\u00e5 arbeidsplassen/innflytelse over egne l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r Likestilling Bedre pensjonsvilk\u00e5r Fellesskap med kolleger Kultur- og idrettsaktiviteter Eller noe helt annet... Uansett hvilke tema som kommer opp, er det viktig at du tar utgangspunkt i de problemstillingene som det potensielle medlemmet selv kommer med. Husk ogs\u00e5 at du ikke trenger \u00e5 vite alle svarene p\u00e5 faglige sp\u00f8rsm\u00e5l, m\u00e5lsetninger eller krav. Det viktigste er at du kan forklare hvordan NNN har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke arbeidssituasjonen for hver enkelt ansatt. 5\n\n\n\n6 Hvem skal vi rekruttere? Det er viktig \u00e5 skille mellom uorganiserte nyansatte og andre uorganiserte. I den siste gruppen er det ogs\u00e5 flere undergrupper: kolleger som aktivt har valgt \u00e5 ikke organisere seg, organiserte kolleger som skal skifte arbeidsplass og som kan falle ut av systemet eller organiserte som \u00f8nsker \u00e5 melde seg ut av NNN og inn i et konkurrerende forbund. Her er noen tips for hvordan du kan m\u00f8te personer i de to gruppene n\u00e5r du tar kontakt: Nyansatte som ikke er organisert: Ta kontakt en av de f\u00f8rste dagene den nyansatte er p\u00e5 jobb. Det er noe du b\u00e5de har rett og plikt til\\! Men det viktigste er at det gir deg en fin mulighet til \u00e5 samtale om fordelene ved \u00e5 v\u00e6re organisert. Som ny er det dessuten alltid godt \u00e5 vite at noen bryr seg. Ta litt ekstra vare p\u00e5 vedkommende i lunsjer etc. N\u00e5r du vet litt om hva den nyansatte er opptatt av, blir det selvsagt ogs\u00e5 lettere \u00e5 rekruttere. V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at bedriften if\u00f8lge hovedavtalen snarest mulig skal orientere arbeidsutvalget og de tillitsvalgte i avdelingen om nyansettelser og gi nyansatte beskjed om hvem som er tillitsvalgt. Nyansatte skal deretter snarest mulig presenteres for tillitsvalgte.\n\n\n\n7 N\u00e5r du vet litt om hva den nyansatte er opptatt av, blir det selvsagt ogs\u00e5 lettere \u00e5 rekruttere. Andre uorganiserte: Dette er ofte mennesker som er kritiske b\u00e5de til forbundet og fagbevegelsen generelt. \u00c5rsaken til at noen tar avstand fra fagbevegelsen, kan v\u00e6re negative erfaringer. Det m\u00e5 vi ta p\u00e5 alvor, selv om de negative opplevelsene kan skyldes b\u00e5de misforst\u00e5elser og noe som verken ber\u00f8rer arbeidsplassen eller forbundet. \u00c5 endre en slik oppfatning kan uansett ta lang tid. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over hvilke motiver som ligger til grunn for oppfatningen. P\u00e5 neste side er noen p\u00e5stander du kan bli m\u00f8tt med og noen argumenter du selv kan bruke. Her er flere tips: Sp\u00f8r om han/hun trenger hjelp eller lurer p\u00e5 noe. Fortell hva NNN-klubben gj\u00f8r. Gj\u00f8r den nyansatte nysgjerrig p\u00e5 NNN. Argumenter for et medlemskap i NNN. Del ut vervebrosjyrer og innmeldingsblankett. Hjelp til med \u00e5 fylle ut skjemaet slik at alle felter blir riktig utfylt, alternativt kan du ta kontakt noen dager senere. Dersom det potensielle medlemmet er medlem av et annet forbund gjennom tidligere arbeidsforhold, hjelp til med overgang til NNN. F\u00f8lg alltid opp med en ny samtale om du ikke lyktes med \u00e5 verve f\u00f8rste gangen. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l, kan du alltid ta kontakt med NNN-avdelingen eller forbundet. Ikke glem \u00e5 lytte\\! 7\n\n\n\n8 Jeg forhandler bedre selv Her er dine argumenter: Som uorganisert har du ingen forhandlingsrett. Du kan ikke p\u00e5berope deg tariffavtalen eller dens l\u00f8nnsbestemmelser. Du kan selvf\u00f8lgelig dr\u00f8fte l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r med ledelsen, men arbeidsgiveren st\u00e5r helt fritt til \u00e5 bestemme disse vilk\u00e5rene. Skal du f\u00e5 reell forhandlingsrett, m\u00e5 du v\u00e6re organisert, og da vil du ha tillitsvalgte som forhandler p\u00e5 vegne av deg. Men hvis du er dyktig til \u00e5 forhandle, trenger vi deg i klubben enten som r\u00e5dgiver for de som forhandler for deg, eller i forhandlingsutvalget. Vi kan dra nytte av hverandre: Selv om vi er dyktige forhandlere, trenger vi deg med p\u00e5 laget. Dine argumenter er verdifulle og sammen har vi st\u00f8rre slagkraft. Forbundet gj\u00f8r ikke noe for meg 8 Her er dine argumenter: Du og alle medlemmene er forbundet. For at forbundet skal ha noen mulighet til \u00e5 fungere, er det helt avhengig av at du og andre medlemmer selv er aktive. Hvis du opplever at fagforeningen ikke fungerer slik du \u00f8nsker, kan du enten ta det opp med din NNN-avdeling eller NNN sentralt. Gjelder det din egen klubb, kan du p\u00e5virke et eventuelt nytt valg, eller alternativt kaste de tillitsvalgte du mener gj\u00f8r en utilfredsstillende jobb. I og med at du er organisert i en demokratisk organisasjon, kan du med andre ord p\u00e5virke hvem du vil at skal gj\u00f8re jobben sammen med deg.\n\n\n\n9 Kontingenten er for h\u00f8y Her er dine argumenter: Hvis du tar hensyn til skattefradrag og de individuelle forsikringer som ligger i medlemskapet, er det ikke er dyrt \u00e5 v\u00e6re medlem av NNN. Nettokontingenten er bare noen hundrelapper i \u00e5ret\\! Her er regnestykket: Inntekt kr ,- Kontingent til forbundet (1,4 %): kr 4.550,- Kontingent til avdelingen (0,2 %): kr 650,- Bruttokontingent per \u00e5r kr 5.200,- Skattefritak kr 3.850,- (27 %) (2013): kr 1.078,- Fritidsforsikring: kr 249,-\\* Grunnforsikring: kr 312,-\\* Kollektiv hjemforsikring: kr 2.893,-\\*\\* Sum fordeler kr 4.532,- Nettokontingent per \u00e5r: kr 668,- Nettokontingent per time: kr 0,35 \\* Ved individuelt kj\u00f8p av forsikring \\*\\* Innboforsikring,, tenkt forsikringssum kr ,- Mine kolleger er ikke organisert Her er dine argumenter: Du vil uansett v\u00e6re tryggere alene som organisert. Da har du et apparat i ryggen de andre ikke har. I tillegg m\u00e5 jo noen v\u00e6re den f\u00f8rste. Hvorfor ikke skaffe deg informasjon og diskutere organisering med kollegene dine? Da kan dere virkelig se fordelene. 9\n\n\n\n10 Sjefen misliker fagbevegelsen Her er dine argumenter: Om sjefen er motstander av fagbevegelsen, er det enda st\u00f8rre grunn til \u00e5 v\u00e6re medlem. N\u00e5r sjefen av uvitenhet eller uvilje motarbeider fagbevegelsen, trenger du og dine arbeidskolleger enda mer den beskyttelsen som fellesskapet i organisering gir. Du er avhengig av \u00e5 kjenne til lov- og avtaleverk for \u00e5 f\u00e5 de l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5rene du har krav p\u00e5, men like viktig er denne vennskapen for \u00e5 kunne sjekke at arbeidsgiver f\u00f8lger de lover og avtaler som er inng\u00e5tt. Jeg har en trygg jobb Her er dine argumenter: Egentlig finnes det ingen helt trygge arbeidsplasser p\u00e5 lang sikt. Dessuten trenger vi deg i forbundet for \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 forbedre situasjonen for dem som har det verre enn deg. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om solidaritet. Og du \u00f8nsker vel \u00e5 ha innflytelse p\u00e5 din egen arbeidsplass? 10\n\n\n\n11 Hva er ditt beste verve-r\u00e5d? Det aller viktigste er \u00e5 sette av tid til \u00e5 snakke med folk og ikke gi seg. Selv lager jeg lister over ikkemedlemmer og prater med alle. Det tar mye tid, men er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 nye medlemmer. I samtalene er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8r og f\u00e5 med seg hva folk faktisk mener. Mitt f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er gjerne: \u00abHvorfor er du ikke medlem i NNN?\u00bb Min erfaring er at det som oftest gir utgangspunkt for en god dialog. Hans Eric Ericson, superverver 11\n\n\n\n14 Trygghet i arbeidslivet Medlemskapet i NNN er den beste trygghetsforsikringen for alle som jobber i bransjen. L\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l Andre erstatningssp\u00f8rsm\u00e5l Arbeidstid Ansettelsestrygghet Omplassering Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanningsreformen Nye arbeidsoppgaver Arbeidsmilj\u00f8 Avtalefestet ferie Pensjon/AFP NNN-klubben lokalt, avdelingen eller NNN sentralt kan hjelpe alle medlemmene med slike problemer. NNN er spesialist p\u00e5 bransjen og har en fullt utbygd organisasjon b\u00e5de sentralt og lokalt. Sammen er vi sterke, og jo flere medlemmer NNN har, jo sterkere st\u00e5r vi. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re organisert. Mer informasjon finner du p\u00e5 NNNs hjemmeside: nnn.no 14\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45c7d56e-f813-4c6e-a6e9-b3aea7d2f8c6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Uvanlig-stor-vekst-i-flytrafikken-178288b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:10Z", "text": "# Uvanlig stor vekst i flytrafikken\n\nFlytrafikken p\u00e5 Flesland \u00f8ker som aldri f\u00f8r. I februar gikk trafikktallene opp med nesten 16 prosent.\n\nRune Valderhaug,\n\n15.mar.2008 06:00\n\n15.mar.2008 08:07\n\n\u2013 Jeg er overrasket over trafikktallene vi n\u00e5 ser. Vi regnet med en merkbar passasjervekst etter hvert som nye flyruter kommer p\u00e5 plass senere i \u00e5r, men ikke allerede n\u00e5. Selv om skudd\u00e5ret ga oss en dag ekstra i februar, er trafikkveksten uvanlig stor. Dette forteller oss at Flesland vil f\u00e5 langt over fem millioner reisende i \u00e5r, sier lufthavnsjef Dag Aksnes.\n\nI \u00e5rets to f\u00f8rste m\u00e5neder reiste n\u00e6r 688.000 flypassasjerer til og fra Flesland. Det er 12 prosent flere enn i samme tidsrom i fjor. Med \u00e5tte nye flyruter p\u00e5 plass i l\u00f8pet av 2008, tror Aksnes de sv\u00e6rt h\u00f8ye trafikktallene vil holde seg utover \u00e5ret.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e95146e-f32d-4809-bfee-2a04079c48e1"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-chitchat/99039-slagverk-nskes-kj-pt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:19Z", "text": "    ## Slagverk \u00f8nskes kj\u00f8pt\n    \n    > Hei,  \n    >   \n    > Min h\u00e5pefulle s\u00f8nn p\u00e5 8 \u00e5r har begynt p\u00e5 musikkskolen. Der \u00f8ver han p\u00e5 slagverk, og kommer hjem og \u00f8ver p\u00e5 kattene, sofaen, spisebordet, yngre s\u00f8sken og alt annent i en armlengdes avstand.  \n    >   \n    > F\u00f8ler derfor at det er p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et slagverk i heimen. Er det noen her som skal selge s\u00e5 ta kontakt her eller p\u00e5 PM.  \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\!\n    \n    -----\n\n2.   02-01-2010,\u00a022:44   \\#2 \n    \n\n5.   02-02-2010,\u00a014:43   \\#5 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Jeg har selv ett roland sett hjemme og det er veldig moro det, pluss at kona f\u00e5r fred n\u00e5r jeg bruker hodetelefoner. Det er helt ok \u00e5 \u00f8ve p\u00e5. Cymbaler vil alltid l\u00e5te kjipt p\u00e5 ett el sett og man blir lett distrahert fra \u00f8ving fordi det er g\u00f8y \u00e5 leke med forskjellige lyder. Men for all del el trommer er kjempe g\u00f8y.  \n    >   \n    > God stol er viktig for ryggen.  \n    >   \n    > En fordel med el sett vil v\u00e6re at paddene (trommene) er mindre. Husker ikke hvor lang en \u00e5tte\u00e5ring men jeg vil tro det er lettere for ett barn \u00e5 spille p\u00e5 et el sett.  \n    >   \n    > Men jeg likevel annbefale \u00e5 g\u00e5 for et \"ekte\" trommesett.\n    \n6.   02-03-2010,\u00a023:29   \\#6 \n    \n    Tormy\n    \n    ## N\u00e5 har vi kj\u00f8pt slagverk\n    \n    > Det dukket opp et Tama juniorslagverk via noen venner s\u00e5 alt som mangler er en OK trommestol/krakk.  \n    > Vi f\u00e5r se om guttungen f\u00e5r komme til, far synes ihvertfall det var moro \u00e5 sl\u00e5 seg l\u00f8s :-)\n    \n    -----\n\n7.   02-04-2010,\u00a017:07   \\#7 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "369f2d98-b36c-4320-a426-1a35efc2f06d"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/valgte-insoft-norge/264351", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:25Z", "text": "# Valgte InSoft Norge\n\n  - Camilla AadlandCamilla AadlandCamilla Aadland\n  - produksjon\n  - 10\\. mars 2005 - 15:43\n\nFase en av kontrakten omfatter hele verdikjeden, fra r\u00e5varelager frem til ferdig produkt. Fase to legger til rette for en tettere integrering mellom produksjon og butikkfunksjoner.\n\nDaglig leder i InSoft Norge AS, Jan-Gunnar Hole, forteller at virksomheten har sitt utgangspunkt i m\u00f8belindustrien p\u00e5 Sunnm\u00f8re. Sykkylven er fortsatt hjemmebase for selskapet, som i dag ogs\u00e5 har avdelinger i Asker og Polen.\n\n\u2013 De \u00e5tte ansatte i selskapet arbeider f\u00f8rst og fremst med datateknologisk utvikling, forteller Hole.\n\nInSoft betjener rundt 40 kunder i Norge og utlandet med sin spesialutviklede datakompetanse. En av de viktigste kundene utenfor Norge er Bl\u00e5kl\u00e4der AB i Sverige, som blant annet er en betydelig internasjonal leverand\u00f8r av arbeidst\u00f8y. CAA\n\nValgte InSoft Norge\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5a6bf17-246c-42cd-a025-045f6fd630fe"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/porto-bello-as/19632/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:27Z", "text": "# Porto Bello AS\n\nStort utvalg \u2013 Kjente merkevarer \u2013 Personlig service \\!\u00a0 Hjertelig velkommen \\!\n\nVelkommen til Porto Bello\n\nFASHION - DESIGN - KVALITET - PERSONLIG SERVICE\n\nPorto Bello har i 30 \u00e5r jobbet for \u00e5 gi den beste opplevelsen og service i Moss. Vi selger motekl\u00e6r til jenter og damer i alle aldre.Vi har alt fra dyre designer kl\u00e6r og vesker, til rimeligere varianter. Det er viktig \u00e5 ha kl\u00e6r i alle prisklasser, men det m\u00e5 v\u00e6re god kvalitet. Porto Bello vil alltid ha de mest trendy brands, og kundene kan alltid kunne stole p\u00e5 , at vi f\u00f8lger med p\u00e5 hva som skjer ute i den store verden. Vi pr\u00f8ver hele tiden \u00e5 bytte ut noen brands, slik at det er spennende \u00e5 se etter nyheter hos oss.\n\nInnpakningen er en opplevelse\\!\n\nStort utvalg og byens beste service er v\u00e5rt motto. Det klarer vi \u00e5 holde ved v\u00e5re flinke ansatte, som har jobbet her i mange \u00e5r. De lever og \u00e5nder for kl\u00e6r, og for at v\u00e5re kunder skal bli forn\u00f8yde. Bare se p\u00e5 hvordan v\u00e5re kl\u00e6r blir pakket inn som gaver. Vi vet at flere handler i Porto Bello, fordi de f\u00e5r kl\u00e6rne pakket s\u00e5 fint inn. Vi jobber for at kundene f\u00e5r en flott opplevelse ved \u00e5 handle hos Porto Bello.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "532e11d6-9714-4ddb-85e6-9c7ddb3e916a"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/23437-eq-denon-3805-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:25Z", "text": "    ## room eq - denon 3805\n    \n    > hva mener dere om den funksjonen?  \n    > selv synes jeg ikke det l\u00e5ter spesielt bra, i alle fall ikke til musikk. Tenker da p\u00e5 normal instillingen. Ved flat og front blir det heller ikke s\u00e5 mye bedre. Synes det l\u00e5ter anstrengt og sk\u00e5lete.  \n    >   \n    > Synes det er best med den av jeg. Kan jo v\u00e6re at det er recieveren som ikke har krefter nok til \u00e5 drive frontene riktig. Hadde samme oppfatning n\u00e5r jeg kj\u00f8rte dali 808 p\u00e5 fronten.\n    \n    -----\n\n2.   08-26-2005,\u00a012:13   \\#2 \n    \n    kenti\n    \n    > Jeg tror nok med ganske h\u00f8y sikkerhet at 3805en er for liten til \u00e5 drive E870 som jeg ser du har.  \n    >   \n    > Men da jeg var p\u00e5 demo hos Dag Johnsen fra forumet her, s\u00e5 opplevde vi ogs\u00e5 noe finurlig med romkorreksjonen til 3805. Det l\u00e5t bedre og mindre tamt uten, enn med til film. Til musikk ble det dermed bedre hos han, s\u00e5 det er tydeligvis ikke noe fasit p\u00e5 dette.\n    \n    -----\n\n3.   08-26-2005,\u00a012:34   \\#3 \n    \n    tommy\\_sn\n    \n    > Nei, det skal bli interessant \u00e5 se. Hmm...noen som vet om signalet p\u00e5 linjeutgangene blir p\u00e5virket av romkorreksjonen? G\u00e5r igrunn ut ifra at det ikke gj\u00f8r det. Is\u00e5fall er jo den ubrukelig om man bruker effekttrinn.  \n    >   \n    > Du tar slettes ikke feil n\u00e5r du sier 3805 er for puslete for 870SE. Det viste jeg n\u00e5r jeg kj\u00f8pte dem.\n    \n    -----\n\n5.   08-26-2005,\u00a014:09   \\#5 \n    \n    Gorm\n    \n    > Selvf\u00f8lgelig p\u00e5virker romkorreksjonen ogs\u00e5 linjeutgangene.  \n    > Den st\u00f8rste fordelen en har av romkorreksjonen er ved integrering av subwoofer. Skal en integrere like s\u00f8ml\u00f8st manuelt, skal en jammen vite hva en driver med.  \n    > Stereo ville jeg valgt \u00e5 kj\u00f8re uten romkorreksjon, men for de som har s\u00e6rdeles \"vanskelige\" rom, kan det likevel l\u00f8fte opplevelsen. En kan jo heldigvis velge hvilke lydformater som skal korrigeres i menyen p\u00e5 3805.\n    \n    -----\n\n6.   08-26-2005,\u00a015:06   \\#6 \n    \n    antiloop\n    \n    > Enig med Gorm her\\! I kinomodus s\u00e5 ble subbene n\u00e5 skikkelig godt integrert med resten av anlegget n\u00e5r jeg brukte rom korreksjonen\\! Bassen ble s\u00e5 bra n\u00e5 at jeg kan glemme \u00e5 kj\u00f8pe romperistere.. ;-)\n    \n    > Jeg kj\u00f8rer bare romkorreksjonen ved film for tiden. Da kan det v\u00e6re greit. blir en mer sammensydd helhet.  \n    >   \n    > hehe....du har igrunn ett poeng med tanke p\u00e5 linjeutgangene ja...vet jo at suben blir p\u00e5virka, s\u00e5 hvorfor ikke resten heller ;P f\u00e5r skylde p\u00e5 en hard uke med mye matematikk ;P  \n    >   \n    > Tror jeg m\u00e5 sette meg litt bedre inn i enkelte ting p\u00e5 den recievern der.\n    \n    -----\n\n8.   09-05-2005,\u00a015:17   \\#8 \n    \n    tommy\\_sn\n    \n    \n    \n     Intermediate  \n    \n    > N\u00e5r det gjelder romkorreksjonen p\u00e5 3805, s\u00e5 har jo ikke denne noen egen innstilling for subben (skulle hatt 3806, hehe), men tar den hensyn til oppsettet av subben (volum, delefrekvens, fase osv) n\u00e5r den kalibrerer fronth\u00f8yttalerene (og bakh\u00f8yt)??\n    \n    -----\n\n9.   09-05-2005,\u00a015:25   \\#9 \n    \n    tommy\\_sn\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e31f59f-7067-48f2-bc28-8e6f459828ed"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mission_Impossible_III", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:35Z", "text": "***Mission: Impossible III*** (forkortet ***M:i:III***) er den tredje filmen basert p\u00e5 TV-serien *Mission: Impossible*. Tom Cruise har hovedrollen som agent \u00abEthan Hunt\u00bb fra \u00abImpossible Missions Force\u00bb, en rolle han ogs\u00e5 hadde i de to foreg\u00e5ende filmene.\n\nFilmen hadde verdenspremiere 26. april 2006 p\u00e5 Tribeca Film Festival, men ble utgitt 3., 4. og 5. mai i resten av verden. *Mission: Impossible III* var den f\u00f8rste spillefilmen som ble utgitt p\u00e5 alle tre DVD-formatene samtidig: Vanlig DVD, Blu-ray og HD DVD.^(\\[1\\])\n\n## Innhold\n\n## Handling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI filmen har Ethan Hunt (Cruise) trukket seg tilbake fra feltarbeid og begynt som l\u00e6rer for IMF-rekrutter, samtidig som han har forlovet seg med kj\u00e6resten Julia (Michelle Monaghan).\n\nFilmen starter *in medias res* med at v\u00e5penhandleren Davian (Philip Seymour Hoffman) truer Ethan og Julia p\u00e5 livet. S\u00e5 g\u00e5r man til Ethans og Julias forlovelsesfest, hvor Ethan f\u00e5r en beskjed fra operasjonslederen (Billy Crudup) om dra ut p\u00e5 et nytt oppdrag. Ethan velger til slutt \u00e5 bli med, men oppdraget mislykkes.\n\n## Produksjonshistorie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Regiss\u00f8r David Fincher (*Fight Club*, *Se7en*) ble hyret inn som regiss\u00f8r til *M:i:III*, men valgte isteden \u00e5 regissere en annen film.^(\\[2\\]) Joe Carnhan tok over jobben, men han sluttet p\u00e5 grunn av en krangel om filmens stemning.\n  - Dean Greogaris og Frank Darabont arbeidet p\u00e5 tidlige utkast av manuset.\n  - Produksjonen av filmen ble stoppet sent i 2004 slik at Tom Cruise kunne arbeide med *Klodenes kamp*.\n  - Filmen skulle opprinnelig lanseres i 2005, og utsettelsen f\u00f8rte til at skuespillere Carrie-Anne Moss og Kenneth Branagh trakk seg fra jobben. Scarlett Johansson og Lindsay Lohan ble ogs\u00e5 foresl\u00e5tt som mulige skuespillere til filmen. Ricky Gervais, som har spilt i en episode av TV-serien *Alias*, ble ansatt til \u00e5 spille en birolle, men trakk seg da rollen hans utvidet seg. Den britiske skuespilleren og manusforfatteren Simon Pegg ble til slutt hyret inn for \u00e5 spille Ethan Hunts kompanjong.\n  - Cruise laget formodentlig en tullefilm om stuntene han \u00f8nsket \u00e5 utf\u00f8re i filmen til en gruppe av sine venner. En offisiell forfilm har siden blitt utgitt p\u00e5 Internett (Yahoo\\! Movies). ^(\\[3\\])\n  - Kanye West lagde en remiks av den opprinnelige kjenningsmelodien til TV-serien, slik U2 og Limp Bizkit gjorde til de to f\u00f8rste filmene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9eb2e7c-5682-42c1-ab46-7ee23f890ceb"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/boligdrom/hage/article764440.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:42Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\nSOMMERROMANTIKK: Dekorerer du uteplassen i hvitt skaper du romantiske omgivelser. Ved hjelp av blomster og planter blir selv den kjedeligste uteplass til en oase. \u00a9 Ina Agency\n\nEva H\u00f8ydalsvik,\n\nPublisert 17.6.12\n\n\n#### Vanningstabben som dreper plantene dine\n\nNiklas Hart\n\n\n\n#### Planter du her, blir det mindre luking\n\nMarte Korsbrekke\n\n\n\n#### Lag dr\u00f8mmehagen - i stua\n\nEva H\u00f8ydalsvik\n\n\n\n#### Vil du ha en slik peis?\n\nEva H\u00f8ydalsvik\n\nDet skal ikke s\u00e5 mye til for \u00e5 f\u00e5 en flott og romantisk hage. Ta utgangspunkt i noen lekre utem\u00f8bler og legg til detaljer som blomster, tekstiler og levende lys, s\u00e5 er du p\u00e5 god vei.\n\nEn hvit benk full av myke tepper og puter, gjerne i hvitt og blonder, er det perfekte valget for denne yndige stilen. Plasser den p\u00e5 en solfylt og lun plass i hagen og du er klar til \u00e5 nyte hagelivet.\n\n#### Romantisk og frodig oase\n\nEr du s\u00e5 heldig \u00e5 ha en overbygget veranda, f\u00e5r du fort til en utestue. Bruk godt med blomster og planter, da blir selv den kjedeligste uteplass til en oase.\n\n**Med alt i hvitt, f\u00e5r du en skikkelig romantisk stemning. Nostalgiske krukker, gamle m\u00f8bler med patina og gammeldagse plantevalg understreker stilen.**\n\nDekorer med margeritter, prestekrager og nierembergia - en lavtvoksende plante, som ogs\u00e5 er fin som bunndekker. Topp det hele med et fuglebad i stein, s\u00e5 f\u00e5r du et herlig lydbilde ogs\u00e5, mens du koser deg i din oase.\n\n\n\n \nALTERNATIVE VASER: Hvite blomster som riddersporer, jomfru i det gr\u00f8nne og veronica, i gamle emaljerte kanner gir en helt riktig landlig f\u00f8lelse til uterommet. \u00a9 Ina Agency\n\n\n\n \nVAKRE BUKETTER: Her er de hvite rosene satt litt dypere ned i vasen, slik at de skj\u00f8re margerittene kommer til sin rett. Gr\u00f8nne blader omkranser buketten i bunn og blir en fin ramme. Noen p\u00e6rer skj\u00f8desl\u00f8st p\u00e5 bordet er merkelig nok effektiv pynt det ogs\u00e5. \u00a9 Ina Agency\n\n\n\n \nEN PLASS I SOLEN: En s\u00e5 fin benk i hvitt smijern m\u00e5 du nok i antikvitetsbutikker eller nettbutikker for \u00e5 finne. En dagseng kan derimot v\u00e6re lettere \u00e5 finne, og de gj\u00f8r samme nytten. Fyll opp med hvite puter og tepper. \u00a9 Ina Agency\n\n\n\n#### N\u00e5 handler det om \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8kkenet inn i stuen\n\nEva H\u00f8ydalsvik\n\n#### Skj\u00f8r bukett til kveldskosen\n\nMed en bukett kan du enkelt og effektivt pynte ute. Plukk litt av det du har i hagen, suppler med ferdige buketter fra butikken, og sett sammen etter beste evne.\n\nDu kan ogs\u00e5 lage dine egne hvitlaserte blomsterkrukker. Alt du beh\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 male gamle terrakotta-krukker med et tynt lag akrylmaling, og et lag med krakeleringsmaling over. N\u00e5r det er t\u00f8rt maler du et nytt lag med akrylmaling. Vips s\u00e5 har du nostalgiske krukker.\n\n\n\n \nLYS I M\u00d8RKET: N\u00e5r skumringen faller p\u00e5 er det fint \u00e5 tenne tusen sm\u00e5 lys. Heng gamle syltet\u00f8yglass, eller andre glass, i st\u00e5ltr\u00e5d, og du kan f\u00e5 en hage full av s\u00e6regne lykter. \u00a9 Ina Agency\n\n\n\n \nBORD-DEKOR: En blomst p\u00e5 servietten skaper sommerf\u00f8lelse til et dekket bord, her ser du jomfru i det gr\u00f8nne. Bruk t\u00f8yservietter og blondeduk til fest, og stikk blomsten gjennom litt blonde for ekstra pynt. \u00a9 Ina Agency\n\n\n\n \nS\u00c6RPREG: \u00d8nsker du at blomsterkrukkene skal matche uteomr\u00e5det kan du surre et pent stoff rundt dem, og knyte med et lekkert b\u00e5nd. \u00a9 Ina Agency\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Vi byr p\u00e5 frodig interi\u00f8r, inspirerende hager og deilig tradisjonsrik mat. Gled deg til en herlig leseropplevelse\\!\n\nMarianne Lind\n\n## Marte og Ingolf lot seg lokke av m\u00f8rket\n\nMarte og Ingolf gikk lei den lyse stilen og lot seg lokke av m\u00f8rket. Resultatet er til \u00e5 bli inspirert av\\!\n\n\n\nTonja Ingrid S\u00f8dal Folkvard\n#### Deilig vinter-balkong p\u00e5 V\u00e5lerenga\n\nLun og behagelig hele vinteren.\n\n\n\n\n\nEllen Dyrop\n\n#### Dette er flisene alle snakker om\n\nStartet eget flisfirma for \u00e5 f\u00e5 det perfekte hjem.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcd62640-3b22-4199-8c56-3720807e7138"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/I-Michael-Jacksons-fotspor-426125b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:14Z", "text": "  - \n    \n     IMPONERTE: Med en str\u00e5lende Michael Jackson-dans gikk Jan Tobias Skurve-Jakobsen videre til fylkesm\u00f8nstringen i UKM. Han hadde kopiert dansekongens trinn til l\u00e5ten \"Hollywood tonight\" med en sl\u00e5ende likhet. Ogs\u00e5 antrekket matchet den avd\u00f8de legenden.  FOTO: Espen Sand \n\n# I Michael Jacksons fotspor\n\nJan Tobias Skurve-Jakobsens (10) dans smeltet b\u00e5de publikum og juryen under UKM i Lindesnes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df1720ef-9666-46a5-b57f-cad314f4bbf6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/88451-ytalere-med-tr-kk-uten-spille-yt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:47Z", "text": "    ## H\u00f8ytalere med tr\u00f8kk uten \u00e5 spille h\u00f8yt\n    \n    > Hei\\!  \n    > Jeg har PSB Image T65 som fronth\u00f8ytalere og en Yamaha RX-V757 Receiver Dolby Digital EX, DTS-ES, 7x100 Watt i mitt hjemmekinoanlegg som er 7.1.  \n    > Men det mangler \"tr\u00f8kk\" n\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 musikk eller ser p\u00e5 film, bortsett fra n\u00e5r jeg spiller ganske h\u00f8yt, da skjer det noe.  \n    >   \n    > Har tenkt \u00e5 kj\u00f8pe en effektforsterker og noen ekstra fronth\u00f8ytalere. Noen forslag?  \n    >   \n    > Har sett at mange anbefaler Cerwinvega.  \n    >   \n    > F.eks o,8kw forsterker og cls15? Kommer dette til \u00e5 bli bra?   \n    > Eller er lyden d\u00e5rlig n\u00e5r man spiller lavt med CW?   \n    >   \n    > Jeg har ikke tenkt \u00e5 bytte ut mine PSB men ha noen i tilegg\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   05-13-2009,\u00a008:51   \\#2 \n    \n    devilej\n    \n    > Om lyden er god eller d\u00e5rlig med cv finnes det nok ikke noe godt svar p\u00e5 da det kommer helt ann p\u00e5 hvordan du selv liker det. Personlig ville jeg nok ikke byttet PSB mot CV, men heller satset p\u00e5 mer effekt f\u00f8rst. 757 er ikke spesielt kraftig\n    \n    > Mvh  \n    > **DevilEj**  \n    > ***Einar Johnsen**  \n\n3.   05-13-2009,\u00a011:07   \\#3 \n    \n     Active  \n    \n    > Enig med Devilej her. Du har nok utrolig mye \u00e5 hente p\u00e5 mer effekt. IMO er CV skivebom for dem som ikke vil spille skrekkelig h\u00f8yt.\n    \n4.   05-13-2009,\u00a011:24   \\#4 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **devilej**\n    > Om lyden er god eller d\u00e5rlig med cv finnes det nok ikke noe godt svar p\u00e5 da det kommer helt ann p\u00e5 hvordan du selv liker det. Personlig ville jeg nok ikke byttet PSB mot CV, men heller satset p\u00e5 mer effekt f\u00f8rst. 757 er ikke spesielt kraftig\n    > Takk for svar\\!  \n    > Er cerwin vegas 0,8kw bra nok eller er det andre som jeg b\u00f8r pr\u00f8ve?  \n    > Jeg spiller mye forskjellig musikk og div filmer\n    \n    -----\n\n5.   05-13-2009,\u00a011:53   \\#5 \n    \n    Gurba\n    -----\n\n6.   05-13-2009,\u00a012:10   \\#6 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **noabjtv**\n    > \n    > Takk for svar\\!  \n    > Er cerwin vegas 0,8kw bra nok eller er det andre som jeg b\u00f8r pr\u00f8ve?  \n    > Jeg spiller mye forskjellig musikk og div filmer\n    > \n    > Personlig ville jeg ikke g\u00e5tt for denne forsterkeren om jeg var deg. Jeg hadde tr\u00e5let bruktmarkedet. CV 0.8 er laget for \u00e5 spille H\u00d8YT og mye krefter for pengene. Jeg tror du vil bli mer forn\u00f8yd med en mer \"fintspillende\" og oppl\u00f8st forsterker. Dette vil ikke n\u00f8dvendivis g\u00e5 p\u00e5 bekostning av mer trykk. Hvis m\u00e5let er trykk p\u00e5 lavt volum s\u00e5 regner jeg ned at du ogs\u00e5 er interessert i lydkvaliteten, og da finnes det nok mange bedre alternativer enn CV.\n    \n    -----\n\n7.   05-13-2009,\u00a013:09   \\#7 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Dr. Hi-Fi\\!**\n    > Personlig ville jeg ikke g\u00e5tt for denne forsterkeren om jeg var deg. Jeg hadde tr\u00e5let bruktmarkedet. CV 0.8 er laget for \u00e5 spille H\u00d8YT og mye krefter for pengene. Jeg tror du vil bli mer forn\u00f8yd med en mer \"fintspillende\" og oppl\u00f8st forsterker. Dette vil ikke n\u00f8dvendivis g\u00e5 p\u00e5 bekostning av mer trykk. Hvis m\u00e5let er trykk p\u00e5 lavt volum s\u00e5 regner jeg ned at du ogs\u00e5 er interessert i lydkvaliteten, og da finnes det nok mange bedre alternativer enn CV.\n    > \n    > Merci\\!\\! :-D  \n    > Noen forslag til forsterkere??\n    \n8.   05-13-2009,\u00a013:27   \\#8 \n    \n    Hornman\n    \n\n    > hadde sett etter en rotel effekt forsterker jeg.. rb991 eller lignende.. Der snakker man mye for pengene. I mine \u00f8yne i hvertfall.. Eventuelt s\u00e5 er jo nad 218 THX temmelig kult. Vet ikke helt \u00e5ssen den blir i kombinasjon med dine h\u00f8yttalere, men krefter skal det ikke st\u00e5 p\u00e5 i hvertfall.\n    \n11.  05-13-2009,\u00a013:35   \\#11 \n    \n12.  05-13-2009,\u00a014:07   \\#12 \n    >  Opprinnelig postet av **Gurba**\n    > \n    > Er ikke trykk volum? Kanskje det er frekvensgangen det er noe galt med. Noe i rommet som sluker trykket kanskje. Pr\u00f8vd \u00e5 justere litt p\u00e5 tonekontrollene?\n    > \n    > Mulig at tr\u00e5dstarter ikke mener \"volum\" n\u00e5r han snakker om \"trykk\". Det er rart med det - p\u00e5 noen anlegg m\u00e5 man lene seg fram og \"hente\" musikken om man ikke spiller h\u00f8yt, mens p\u00e5 andre kan man sitte \u00e5 slappe av og f\u00e5 den servert, selv ved moderate lydniv\u00e5er.  \n    >   \n    > Kanskje det er det han mener?\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n    -----\n\n13.  05-13-2009,\u00a014:24   \\#13 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **RuneW**\n    > \n    > Mulig at tr\u00e5dstarter ikke mener \"volum\" n\u00e5r han snakker om \"trykk\". Det er rart med det - p\u00e5 noen anlegg m\u00e5 man lene seg fram og \"hente\" musikken om man ikke spiller h\u00f8yt, mens p\u00e5 andre kan man sitte \u00e5 slappe av og f\u00e5 den servert, selv ved moderate lydniv\u00e5er.  \n    >   \n    > Kanskje det er det han mener?\n    > \n    > Ikke godt \u00e5 si hva han mener. Litt mer beskrivelse av hvilket trykk som mangler hadde v\u00e6rt tingen.\n    \n    -----\n\n16.  05-13-2009,\u00a016:36   \\#16 \n    \n    Niels Nielsen\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Hornman**\n    > NAD M serie vet jeg import\u00f8ren spiller, Nad og PSB er ogs\u00e5 i samme konsern og kj\u00f8res som referanseelektronikk p\u00e5 PSB\n    > Der er flere her der anbefaler Nad med PSB, if\u00f8lge en annen tr\u00e5d m\u00e5 du v\u00e6re forsiktig med hva du kj\u00f8per til PSB, diskanten kan blive ganske provokerende, men Nad skal passe fint til de.  \n    > Du har ikke h\u00f8rt dine h\u00f8yttalere f\u00f8r du har pr\u00f8vd en veldig bra forsterker.\n    \n17.  05-13-2009,\u00a016:42   \\#17 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Gurba**\n    > \n    > Ikke godt \u00e5 si hva han mener. Litt mer beskrivelse av hvilket trykk som mangler hadde v\u00e6rt tingen.\n    > \n    > Det jeg mener er at det mangler bass selv om denne er stilt p\u00e5 maks p\u00e5 reciveren. Hos en kamerat av meg s\u00e5 blev den samme musikken uten \u00e5 spille h\u00f8yt spilt med mere bass. Men s\u00e5 hadde han en mye kraftigere forsterker, det er nok det jeg m\u00e5 f\u00e5 tak i skj\u00f8nner jeg :-D . Men hvilken?\n    \n    -----\n\n18.  05-13-2009,\u00a016:54   \\#18 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **devilej**\n    > Finnes mye bra p\u00e5 brukten. Hvilken prisklasse ser du for deg?\n    > Opptil 6-7tusen. Det b\u00f8r vel v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 en grei en da. Men jeg vil bli \"forn\u00f8yd\" s\u00e5 hvis det trengs noe mer s\u00e5 g\u00e5r nok det ogs\u00e5   \n    >   \n    > Det er vel kun en ren effektforsterker jeg tranger da, eller?\n    \n    -----\n\n20.  05-13-2009,\u00a019:55   \\#20 \n    \n    Gurba\n    \n    >  Opprinnelig postet av **noabjtv**\n    > \n    > Det jeg mener er at det mangler bass selv om denne er stilt p\u00e5 maks p\u00e5 reciveren. Hos en kamerat av meg s\u00e5 blev den samme musikken uten \u00e5 spille h\u00f8yt spilt med mere bass. Men s\u00e5 hadde han en mye kraftigere forsterker, det er nok det jeg m\u00e5 f\u00e5 tak i skj\u00f8nner jeg :-D . Men hvilken?\n    > \n    > F\u00e5r du l\u00e5nt forsterkeren til kompisen din for \u00e5 sjekke om den spiller bra hjemme hos deg? Han har sikkert et annet rom enn deg. Det kan l\u00f8nne seg f\u00f8r du begynner \u00e5 bruke penger.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42f4a292-072e-4318-b76f-569837e1b431"}
+{"url": "http://www.qxl.no/lars-saabye-christensen-boker/lp389/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:40Z", "text": "**Lars Saabye Christensen B\u00f8ker**\n\n**Lars Saabye Christensen** ble f\u00f8dt i Oslo og vokste opp p\u00e5 Skillebekk. Lars Saabye Christensen er en norsk forfatter og stedene han har bodd g\u00e5r igjen i mange av verkene hans. Han har studert litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og id\u00e9historie. I \u00e5r 1976 debuterte han med en diktsamling som het Historien om Gly og mottok en pris kalt Tarjei Vesaas debutantpris for denne. Denne diktsamlingen kan du finne p\u00e5 v\u00e5res bokhandel p\u00e5 nett, sammen med andre diktsamlinger b\u00e5de fra Lars Saabye Christensen og andre forfattere. Boken som var hans f\u00f8rste bok het Gr\u00f8nt lys, denne hadde ogs\u00e5 selvskrevne dikt. Han har ikke bare skrevet b\u00f8ker og dikt, men ogs\u00e5 skuespill og flere filmmanuskript, men han utmerket seg mest som novellist og romanforfatter. Hans f\u00f8rste roman het Amat\u00f8ren og denne fikk gjennombrudd i 1984. Om du er interessert i \u00e5 lese denne romanen eller andre romaner han har skrevet kan du g\u00e5 inn p\u00e5 v\u00e5res bokhandel p\u00e5 nett, Qxl.no.\n\nOppdatert: 22/10/2016 19:49.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "98940e65-0ab2-49fa-9a22-b2ebdc47df6c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/120-dager-for-bildrap-349617b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:32Z", "text": "# 120 dager for bildrap\n\nOppdatert: 20.okt.2011 02:28\n\nPublisert: 20.jun.2007 14:58\n\n  - \n    \n     Den 27 \u00e5r gamle kvinnen og barnet hennes omkom i p\u00e5kj\u00f8rselen.  FOTO: ELLEN INGE KRISTINE H\u00c6TTA \n\nEn 44 \u00e5r gammel mann fra Alta er i H\u00e5logaland lagmannsrett d\u00f8mt til 120 dagers fengsel for \u00e5 ha kj\u00f8rt ned og drept mor og hennes datter.\ni Kautokeino i 2005.\n\nStraffeutm\u00e5lingen er identisk med straffen mannen fikk i Indre Finnmark tingrett i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9404a5d7-be5a-405c-981f-2603b3905af6"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/generell-prat/91524-det-var-sa-tease-at-det-var-direkte-jaevlig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:49Z", "text": "Har truffet ei jente nedi spania som jeg selv vill deffinere som perfekt; s\u00f8tt ansikt, slank og flott kropp med super spretten rompe, og pupper som er litt store iforhold til kroppen, men alikevell helt naturlige og faste som dem gjerne er p\u00e5 19 \u00e5r gamle jenter(epic boobs!)<img src=\"http://www.nakenprat.com/images/smilies/tongcue.gif\" title=\"P\" class=\"inlineimg\" />. S\u00e5 har hun en utrolig energisk,lystig og leken personlighet itilegg, litt for leken.<br />\n<br />\nVi har hatt utrolig god kjemi og fl\u00f8rtet endel, s\u00e5 her om kvelden ble det spontanfylla med et kj\u00e6restepar, en kompis, ei vennine og oss to. Alle de bor i samme leiglighet bortsett fra meg og kompissen min, s\u00e5 det ble narch hos dem.<br />\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e1e1955-531a-4786-95db-bdc9ae98b1df"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/124180-thohaugs-lytterom-fra-toveis-til-treveis-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:04Z", "text": "2.   03-08-2014,\u00a023:05   \\#62 \n    \n4.   03-09-2014,\u00a020:04   \\#64 \n    \n     Intermediate  \n    > Kommer til \u00e5 ta litt tid det her pga lite tilgjengelig fritid  her er st\u00e5a akkurat n\u00e5.  \n    >   \n    > Har kappet ferdig 15 cm stavene og begynte s\u00e5vidt p\u00e5 45 cm.stavene.  \n    > Her er et lite bilde:  \n    >   \n    > \n    \n5.   03-11-2014,\u00a008:23   \\#65 \n    \n    -----\n\n7.   03-11-2014,\u00a011:07   \\#67 \n    \n    thohaug\n    \n    > Blir 60cm p\u00e5 lengste stavene, synes 45cm ble litt lite  Virkningsomr\u00e5det kommer til \u00e5 v\u00e6re 287-3583hz. Kommer til \u00e5 veie veldig mye antagelig. Skal bygge sidevegger til dem og stable dem opp\u00e5 hverandre og sette hjul i bunnen slik at det enkelt kan flyttes p\u00e5 og st\u00e5 fritt p\u00e5 gulvet. Hadde ikke v\u00e6rt noe problem uansett, da bakveggen min best\u00e5r av 25cm tykk mur og er en b\u00e6revegg i huset.\n    \n    > Akustikk, Akustikk, Akustikk\\!  \n8.   03-11-2014,\u00a013:32   \\#68 \n    > Flott at du har kontrollen p\u00e5 dette. Er virkningen av diffusoren den samme med sidevegger? Vil vel p\u00e5virke spredning ganske betraktelig?\n    \n9.   03-11-2014,\u00a017:28   \\#69 \n    \n    thohaug\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Jeg kommer til \u00e5 teste med begge deler.. fordelen med sideveggene er at jeg muligens kan sette det opp som en diffraktal.  \n    > Kommer til \u00e5 teste grundig med m\u00e5linger og \u00f8rer under oppsettet av disse. Spredningen horisontalt blir nok \u00e5 ankomme enda litt senere enn den vertikale spredningen, s\u00e5 det kan jo v\u00e6re en fordel i det ogs\u00e5.  \n    > Det vil jo spre like mye, men lydb\u00f8lgene horisontalt vil jo sprette litt mellom sideveggene f\u00f8rst.  \n    >   \n    > For\u00f8vrig spennende tr\u00e5den din ogs\u00e5 n\u00e5\\! Du har vel som jeg har forst\u00e5tt testet en del forskjellige Glava og Rockwool typer.  \n    >   \n    > Etter planen for hvordan diffusorene skal settes opp f\u00e5r jeg nemlig rundt 50cm tomrom over og under og over og tenkte \u00e5 f\u00e5 til litt bassfeller der. Men jeg er redd for \u00e5 overdempe rommet s\u00e5 det l\u00e5ter d\u00f8dt.  \n    >   \n    > S\u00e5 etter jeg var hos 8x12 Tom forrige helg s\u00e5 jeg noe han hadde gjort som jeg tenkte \u00e5 kopiere. Han hadde tatt st\u00f8per\u00f8r og borret masse hull i det og stappa det fullt med isolasjon og trekt stoff rundt. Dette syntes jeg var genialt, da r\u00f8ret vil i teorien fungere som en poly diffusor p\u00e5 h\u00f8yere frekvenser og lavere frekvenser vil bli absorbert.  \n    >   \n    > Disse r\u00f8rene vil bli p\u00e5 enten 30 eller 40cm i diameter og rundt 180cm lange. Hvilken isolasjon vil du anbefale i disse?\n    \n    > Akustikk, Akustikk, Akustikk\\!  \n    >   \n    > Min tr\u00e5d: http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/124180-thohaugs-lytterom-fra-toveis-til-treveis-5.html\n    \n10.  03-11-2014,\u00a018:12   \\#70 \n    \n    > Veldig banskelig \u00e5 si hva som vil v\u00e6re optimalt, det vil nok avhenge av tuning p\u00e5 r\u00f8ret. Vil tippe et relativt tett materiale siden det er begrenset tykkelse.\n    -----\n\n11.  03-12-2014,\u00a000:06   \\#71 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **thohaug** \n    > Jeg kommer til \u00e5 teste med begge deler.. fordelen med sideveggene er at jeg muligens kan sette det opp som en diffraktal.  \n    > Kommer til \u00e5 teste grundig med m\u00e5linger og \u00f8rer under oppsettet av disse. Spredningen horisontalt blir nok \u00e5 ankomme enda litt senere enn den vertikale spredningen, s\u00e5 det kan jo v\u00e6re en fordel i det ogs\u00e5.  \n    > Det vil jo spre like mye, men lydb\u00f8lgene horisontalt vil jo sprette litt mellom sideveggene f\u00f8rst.  \n    >   \n    > For\u00f8vrig spennende tr\u00e5den din ogs\u00e5 n\u00e5\\! Du har vel som jeg har forst\u00e5tt testet en del forskjellige Glava og Rockwool typer.  \n    >   \n    > Etter planen for hvordan diffusorene skal settes opp f\u00e5r jeg nemlig rundt 50cm tomrom over og under og over og tenkte \u00e5 f\u00e5 til litt bassfeller der. Men jeg er redd for \u00e5 overdempe rommet s\u00e5 det l\u00e5ter d\u00f8dt.  \n    >   \n    > S\u00e5 etter jeg var hos 8x12 Tom forrige helg s\u00e5 jeg noe han hadde gjort som jeg tenkte \u00e5 kopiere. Han hadde tatt st\u00f8per\u00f8r og borret masse hull i det og stappa det fullt med isolasjon og trekt stoff rundt. Dette syntes jeg var genialt, da r\u00f8ret vil i teorien fungere som en poly diffusor p\u00e5 h\u00f8yere frekvenser og lavere frekvenser vil bli absorbert.  \n    >   \n    > Disse r\u00f8rene vil bli p\u00e5 enten 30 eller 40cm i diameter og rundt 180cm lange. Hvilken isolasjon vil du anbefale i disse?\n    > \n    > Hei, og tak for sist.  \n    >   \n    > Morro \u00e5 se at dere pr\u00f8ver ut noen av mine ideer, men jeg m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 \u00e6rlig \u00e5 si at disse tubene ikke er de mest effektive tingene jeg har laget, selvom de gj\u00f8r noe. Det som virkelig gjorsde susen var de store som st\u00e5r mellom bassen og veggen - Dette tiltaket kaffet meg mellom 5-7db ekstra i omr\u00e5det 70- 170. Kanskje en av grunnene til at lyden her hjemme f\u00f8les s\u00e5pass fysisk. Det var ihvertfall ganske tynt f\u00f8r, og det ble brukt for mye eq som stjeler headroom.  \n    > \u00c5ssen gikk det med testen av skarptrommeslaget  \n    >   \n    > Tor\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n13.  03-12-2014,\u00a011:13   \\#73 \n    \n    Retep\n    > Denne store bassfellen jeg har som bygger 60cm i dybden over nesten hele frontveggen gj\u00f8r vanvittig mye for bassen min. (Legger ved et par bilder i tilfelle du ikke har sett den for \u00e5 illustrere)  \n    >   \n    > Den ga meg rundt 10db gain ved 63 hz der jeg hadde en stygg dip, og jevnet ut bassomr\u00e5det mitt veldig. Var egentlig bare for \u00e5 f\u00e5 litt mer bassdemping uten \u00e5 stjele mer av mellomtone og diskant og jeg synes det du hadde gjort var genialt. Den hadde selvsagt hatt mer effekt om den hadde v\u00e6rt mye st\u00f8rre, men finnes grenser for hvor mye mer jeg kan putte inn i rommet her. Har egentlig relativt bra kontroll p\u00e5 rommet helt ned til 30hz, men den korte bredden min lager en del kr\u00f8ll omr\u00e5det 100-400hz. Mulig jeg pr\u00f8ver meg p\u00e5 enda en cornertrap i venstre hj\u00f8rne ogs\u00e5, men vi f\u00e5r se. F\u00f8rste prioritet n\u00e5 er uansett \u00e5 bygge ferdig diffusorene.. H\u00e5per de ogs\u00e5 kan rydde opp en del.  \n    >   \n    >   \n    > Joa, skvatt bra av det skarptrommeslaget her hjemme ogs\u00e5. Blir greit med tr\u00f8kk her ogs\u00e5 n\u00e5r man drar p\u00e5 litt. Dro opp til rundt 95-100db og da smalt det veldig. Var omtrent likt som hos deg tenker jeg, men du har nok enda hakket vassere fylde p\u00e5 slaget. Har ikke turt \u00e5 dra opp h\u00f8yere enn det enda, og jeg tror det er like greit. Har headroom til \u00e5 spille rundt 115-120db ved xmax, men tror ikke jeg noengang kommer til \u00e5 benytte meg av det.\n    \n    > Sist endret av thohaug; 03-12-2014 kl 11:38\n    \n15.  05-19-2014,\u00a023:45   \\#75 \n    \n    thohaug\n    > Skal nok ikke se bort ifra at det blir en liten invitasjon n\u00e5r jeg blir ferdig her nei. Men jeg skulle gjerne ha f\u00e5tt tatt turen innom deg en gang n\u00e5 etter at du har f\u00e5tt p\u00e5 plass de nye akustikktiltakene dine. Er veldig spent p\u00e5 hva de har gjort med rommet ditt\\!\n    \n    > Akustikk, Akustikk, Akustikk\\!  \n    > Min tr\u00e5d: http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/124180-thohaugs-lytterom-fra-toveis-til-treveis-5.html\n    \n18.  05-21-2014,\u00a009:49   \\#78 \n    \n    > men du har sikkert sett at oppsettet er til salgs... Holder p\u00e5 \u00e5 planlegge en vesentlig oppgradering av kino delen. Ser mer og mer film faktisk, holder kortene litt tett inntil brystet enda. For det er en del som skal klaffe for at jeg f\u00e5r det i orden.\n    \n    > H\u00f8yttalere: Klipsch RF7mk1, Klipsch RB75, Klipsch RS7, Klipsch RC7, 2x klipsch Rf5, Monitor Audio radius 250HD, 8x12' subb  \n    > Elektronikk: Marantz AV8001., Cary cinema 5. Lexicon gs7. PS3  \n    > Bilde: JVC DLA950 og Dreamscreen 129' Cinescope rammelerret.\n    \n20.  05-21-2014,\u00a012:55   \\#80 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "db729e27-2122-482a-9652-aaf5111efd60"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Hardanger-juice-i-selskap-med-fransk-champagne-88961b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:38Z", "text": "# Hardanger-juice i selskap med fransk champagne\n\nEplejuice fra Hardanger skal f\u00e5 bruke samme kvalitetsstempel som champagne og parmaskinke.\n\nNtb,\n\n16.des.2005 07:07\n\n16.des.2005 13:04\n\nDet er det tredje norske produktet som f\u00e5r denne retten, skriver Nationen.\n\n\u2013 En gledens dag, sier styreleder Steinar Lothe i Hardanger Fruktprodukt. Dr\u00f8yt 300 fruktdyrkere i Hardanger leverer epler til juicen.\n\nOrdningen gir offentlig lovbasert beskyttelse til navn p\u00e5 matprodukter med klar geografisk opprinnelse, s\u00e6rpreg og tradisjon. B\u00e5de landbruksprodukter, fisk og sj\u00f8mat er omfattet av ordningen, som forvaltes av Mattilsynet i samarbeid med Matmerk.\n\nDen samme ordningen gj\u00f8r at champagne bare kan produseres i Champagne, og at brandy som ikke produseres i Cognac blir hetende brandy og ikke konjakk.\n\n\n\nARNE HOFSETH\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e612b091-d5be-4f2b-8f51-7b1002fb73ee"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article755673.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:11Z", "text": "## Findus 30 fiskepinner\n\n### Mye fisk, middels kalorier og relativt lite salt.\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 24.4.12\n\n**Inneholder 61 % fisk, MSC-merket**\n\n**Vekt:** 750 g\n\n**N\u00e6ringsinnhold pr. 100 g**\n\n**Energi:** 840 kJ/200 kcal\n\n**Protein:** 12 g\n\n**Karbohydrater:** 18 g\n\n**Hvorav sukkerarter:** 0,3 g\n\n**Fett:** 9 g\n\n**Hvorav mettet fett:** 0,7 g\n\n**Hvorav Omega 3-fettsyrer:** 0,9 g\n\n**Fiber:** 0,8 g\n\n**Natrium:** 0,3 g\n\nBra at det er brukt rapsolje, dette gir plusspoeng. Ogs\u00e5 et h\u00f8yt innhold av fisk, og middels kaloriinnhold. Saltinnholdet er relativt lavt. Milj\u00f8merket med MSC trekker opp.\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bd91f71-a9a7-492b-afe7-85db51543cb9"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Dans-deg-jorden-rundt-i-egen-by-149838b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:54Z", "text": "# Dans deg jorden rundt i egen by\n\nArgentinsk tango, arabiske magevrikk og hey howdy, det suser i amerikanske cowboyboots. Verden reflekteres i Stavangers danseklubber.\n\nOppdatert: 17.jan.2001 06:58\n\nPublisert: 17.jan.2001 06:58\n\nFredrik Refvem (foto)\n\nIngvild Paulsen\n\n  \nSTAVANGER: F\u00f8rst til Argentina i Bekkefaret Bydelshus. Lyset er dempet. Fra h\u00f8ytalere str\u00f8mmer Carlos Gardels melankolske tango toner. Par, i intens konsentrasjon, siger rundt p\u00e5 dansegulvet. Atmosf\u00e6ren sier Buenos Aires.\n\nTangoverkstedet har trening, eller practica, som det heter p\u00e5 Argentinsk.\n\nAstrid Larsen Ryggs h\u00f8ye h\u00e6ler smyger elegant langs dansepartner, Torbj\u00f8rn Almaas, ben. Rygg har danset tango i fire \u00e5r.\n\nTango er en sanselig og sensuell dans, sier hun. Den er intens, og innadvendt i paret. Det er en improvisasjon uten ord, et samarbeid. Men det er mannen som f\u00f8rer, forklarer hun.\n\nRygg har merket en \u00f8kende interesse for tango i Stavanger, og Tangoverkstedet har n\u00e5 150 medlemmer.\n\nElegante i svart og med oppsatt h\u00e5r tangoer Kristin Storhaug og Linn Eikeland over dansegulvet. De har full kontroll p\u00e5 komplisert fotarbeid, men s\u00e5 har de ogs\u00e5 lang erfaring innen ballett og sportsdans.\n\nDe etterlyser flere gutter.\n\n\n\nDette er en s\u00e5pass avansert dans at det burde friste de unge ogs\u00e5. Og s\u00e5 er det bra for b\u00e5de koordinasjon og balanse, sier de, f\u00f8r de danser videre.\n\n**\u00d8stens mystikk** Siden 1997 har det vokst fram tre magedans sentere i Stavanger: Orientalsk Danseforum, Habibi Magedans Senter og Stavanger Magedansklubb.\n\nKari Munthe Dahl fra Orientalsk Danseforum beskriver.\n\nMagedans er veldig god trim for b\u00e5de mage, bekken og rygg. Det er ogs\u00e5 en anledning til \u00e5 pynte deg litt med glitter, frynser og florlette sjal. Og s\u00e5 er det sosialt, legger hun til.\n\nDet er mest kvinner i tretti\u00e5rene som vrikker og vrir p\u00e5 eksotisk vis. Og Munthe Dahl understeker at kvinner kan komme med den kroppen de har.\n\nMagedans er bra for holdning og selvtillit, sier hun. Hun synes det er herlig \u00e5 se p\u00e5 hvordan kvinner p\u00e5 kurset utvikler seg. De forvandles fra sjenert T-skjorte i ekstra large til paljettkledde, eksotiske og stolte forf\u00f8rersker.\n\n**USA** P\u00e5 Bikub\u00e5 svinger det. Kurs i Boogie Woogie er igang.\n\nEn og to og flytt og snu, kommanderer instrukt\u00f8r Torbj\u00f8rn Bjerga f\u00f8r han slipper parene l\u00f8s p\u00e5 gulvet. Han vandrer rundt med falkeblikk mens par i varierende aldere svinger seg til gamle rock and roll slagere fra femti og sekstitall.\n\nSiri Lodden vrikker mens Geir Borgenvik knipser og svinger.\n\nDette er kjekt, sier de.\n\nOg s\u00e5 er dette en dans du kan bruke n\u00e5r du er p\u00e5 fest, legger Lodden til.\n\n**Ville Vest** Det er ikke bare plattformer som st\u00e5r igjen etter oljeamerikanere. I 1972 opprettet amerikanere fra Mobil, Esso og Phillips Stavanger Squares.\n\nKlubben har n\u00e5 omtrent 80 medlemmer som danser denne formen for firkantet ringdans. Square Dance er basert p\u00e5 over 7000 kodeord som en \u00abcaller\u00bb roper til de dansende. Men det holder \u00e5 kunne 400, sier Tor Hoff, leder i Stavanger Squares.\n\nOg n\u00e5r caller roper \u00abspin the top\u00bb og \u00abslide through\u00bb p\u00e5 Jamboree, svinger de glade dansere seg i strutteskj\u00f8rt og halst\u00f8rkler.\n\n**Villere Vest** USA er ogs\u00e5 representert med linedance.\n\nAlt Med Smil Danselag driver linedancekurs p\u00e5 Huse p\u00e5 J\u00e6ren.\n\nDette er sosialt og kjekt, sier Magnar Horpestad, styremedlem i klubben. Alt Med Smil arrangerer ogs\u00e5 fester med amerikansk musikk og westernstemning p\u00e5 storskjerm.\n\nVi danser p\u00e5 rekke og rad og dr\u00f8ser over en pils, sier Horpestad.\n\nDet holder \u00e5 stille i dongeribukse. Cowboyhatt er ingen tvang.\n\n**Latin Amerika** Stavanger fikk egen salsaklubb i 1999.\n\nSalsa betyr saus. Det er en gledesdans. Du kan la deg rive med og glemme dine bekymringer. Og s\u00e5 f\u00e5r du trim uten at du merker det, forklarer Anthony A. Martins, formann i Stavanger Salsa Klubb.\n\nSalsa skal v\u00e6re litt fart og energi og alle l\u00e6rer av hverandre.\n\nKlubben arrangerer dansekvelder, kurs og turer.\n\n**Tilbake til r\u00f8ttene** Den gamle norske arven er heller ikke glemt. Bondeungdomslaget arrangerer leikarring, ungdomsring og planlegger ogs\u00e5 folkedans for barn denne sesongen.\n\nLeikarring er den gamle, norske folkekulturen, og vi har ogs\u00e5 folkeviseleik sier Bj\u00f8rg Flatab\u00f8.\n\nBondeungdomslagets leikarring danser en gang i uken til levende musikk, trekkspill og fele og det er \u00e5pent for alle som har glede av \u00e5 danse.\n\n**S\u00e5 hvor g\u00e5r reisen?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78518612-fadf-40c8-922f-a2f4b47b7aeb"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/20844-samarbeid-med-detailerene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:11Z", "text": "Startet av PH/Blankbil, 12 Juni, 2014  \nSkrevet 12 Juni, 2014\n\nHei,\n\nEr endel som har mange biler de steller med her inne b\u00e5de for seg selv og andre, og bruker sikkert MYE produkter.\n\nOm det er noen som er interessert, s\u00e5 kan vi sikkert komme frem til en deal p\u00e5 diverse produkter til god pris ved store kj\u00f8p etc.\n\nKan leveres gratis i Kongsberg.  \n\nBlir bare s\u00e5 mye \u00e5 holde styr p\u00e5 p\u00e5 pm inne her.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f230a94-b118-453f-bf94-5301ef7f604d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/To-ar-for-ran-og-bortforing-70440b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:26Z", "text": "# To \u00e5r for ran og bortf\u00f8ring\n\nTo polakker i 20-\u00e5rene er i Bergen tingrett d\u00f8mt til fengsel i to \u00e5r og tre m\u00e5neder for ran og bortf\u00f8ring av en kvinne natt til 15. juni i \u00e5r.\n\n17.des.2004 06:00\n\n17.des.2004 06:00\n\nDe to ble frifunnet for \u00e5 ha fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re kvinnen bevisstl\u00f8s, fordi de selv avsluttet handlingen som gikk ut p\u00e5 \u00e5 legge armen rundt halsen p\u00e5 henne.\n\nDe to mennene tilstod \u00e5 ha truet seg inn i kvinnens bil p\u00e5 en parkeringsplass i Kaigaten i sentrum av byen. Kvinnen ble truet med kniv og tvunget til \u00e5 gi fra seg minbankkortet og koden.\n\nDen ene raneren holdt kvinnen innesperret i bilen. Den andre gikk til minibaken for \u00e5 ta ut penger, men fikk ikke tatt ut mer enn 100 kroner, da kontoen var tom. I stedet for \u00e5 la kvinnen g\u00e5, dro ranerne henne med p\u00e5 tur fra minibank til minibank, i p\u00e5vente av at det skulle komme inn l\u00f8nn p\u00e5 kontoen.\n\nHun ble bundet og lagt bak i stasjonsvognen. De fors\u00f8kte \u00e5 kneble henne, men ga opp fors\u00f8ket da hun ble uvel.\n\nTuren gikk til \u00c5sane og tilbake til sentrum. I timevis var kvinnen hjelpel\u00f8st gissel i sin egen bil. De etterlot henne til slutt i bilen p\u00e5 Nyg\u00e5rdstangen. Da det ble helt stille, kom hun seg l\u00f8s og gikk til Legevakten.\n\n\n\nTRUET MED KNIV: V\u00e6pnet med denne kniven tvinget de to polakkene seg inn i bilen til den 36 \u00e5r gamle bergenskvinnen. I fem timer holdt de henne fanget, p\u00e5 jakt etter penger. \\<br/\\> \\<small\\>ARKIVFOTO: \u00d8RJAN DEISZ\\</small\\>\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d23a820-17b8-4fe7-b3f3-01ff17c8e324"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/To-askoytapper-pa-tur-103735b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:52Z", "text": "# To ask\u00f8ytapper p\u00e5 tur\n\nDe var ikke helt gode de to ask\u00f8yv\u00e6ringene som var ute og kj\u00f8rte bil i g\u00e5r ettermiddag. Begge kj\u00f8rte, ingen av dem hadde f\u00f8rerkort og den ene var full.\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter,\n\n05.apr.2005 09:24\n\n\u2014 Det begynte med at vi fikk meldinger om uv\u00f8ren kj\u00f8ring fra Ask inn mot Kleppest\u00f8. Mellom annet noen stygge forbikj\u00f8ringer, forteller politibetjent Terje Erichsen ved Ask\u00f8y lensmannskontor til bt.no.\n\nKlokken er 16.45, og ask\u00f8ypolitiet reiser ut for \u00e5 lete etter bilen.\n\n\u2014 Vi kj\u00f8rer ut til Ask, men finner ingen. P\u00e5 vei tilbake m\u00f8ter vi bilen, men det er da en annen mann som kj\u00f8rer. Sj\u00e5f\u00f8ren er 25 \u00e5r og edru, men han har ikke f\u00f8rerkort. Det har han mistet tidligere, sier Erichsen.\n\nSj\u00e5f\u00f8rens 28 \u00e5r gamle kamerat sitter i passasjersetet. Han er ruset og innr\u00f8mmer \u00e5 ha kj\u00f8rt bilen inn til Kleppest\u00f8 like f\u00f8r.\n\nHeller ikke 28-\u00e5ringen har f\u00f8rerkort. Ogs\u00e5 det er beslaglagt tidligere fordi han har kj\u00f8rt i p\u00e5virket tilstand.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1bcaf63-e66e-4998-9205-b40b9e44986a"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Macon-Hoteller-Travelodge-Macon-North.19393.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:55Z", "text": "Travelodge Macon North ligger i Macon og er ikke langt fra Butikkerne ved River Crossing og Macon Little Theatre. Dette hotel ligger i n\u00e6rheden af Museum of Arts and Sciences og Allman Brothers Band Museum i Det Store Hus.\n\nV\u00e6relser\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 120 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der indeholder k\u00f8leskab og LED-tv. Med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og der tilbydes kabelprogrammer som underholdning. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med en kombination af bruser/badekar samt gratis toiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer pengeskab og skrivebord, og reng\u00f8ring udf\u00f8res dagligt.\nSpisning\n\nGratis kontinental morgenmad serveres dagligt.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, gratis aviser i lobbyen og renseri/vaskeservice. Gratis selvst\u00e6ndig parkering er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n    anmeldt fra \n    Staff was nice, room was pretty clean. Stain on the sofa and Weird dual timer lighting in the bathroom. Serviceable for the night and lots of places to eat within walking distance. Stain on couch, weird timed bathroom light, missing wall picture but only minor things.\n    Anmeldt den apr. 2016\n\n    anmeldt fra \n    Staff was nice, room was pretty clean. Stain on the sofa and Weird dual timer lighting in the bathroom. Serviceable for the night and lots of places to eat within walking distance. Stain on couch, weird timed bathroom light, missing wall picture but only minor things.\n    Anmeldt den apr. 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddf3148d-f4de-4691-a127-be2dd7c3519f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-toalett/205915", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:32Z", "text": "#   Anbud  Bytte toalett   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 12. Juli 2012\n\nBytte til nytt toalett p\u00e5 vaskeromm. Det gamle er tatt ut men avl\u00f8psr\u00f8r og vann med stoppekran er opplagt frem til det gamle toalettet. Toalettet er type med r\u00f8r rett ut bak (ikke s-l\u00e5s)  \nDet er i dag lagt nye fliser p\u00e5 gulvet s\u00e5 toalett m\u00e5 limes fast  \n  \n\u00d8nsker pris p\u00e5 toalett med montering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ed1380a-1024-4f76-a770-0a7c67b91120"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/beausoleil/adagio-monaco-monte-cristo-1680/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:44Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n**Adagio Monaco Monte Cristo**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Beausoleil, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nAdagio Monaco Monte Cristo har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett, sykkelutleie og bagasjeoppbevaring. Her tilbys safe, mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y og renseri. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet med glede dele sin kunnskap hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Beausoleil.  \n  \nOvernattingssedet byr p\u00e5 romslige leiligheter med kj\u00f8leskap, mikrob\u00f8lgeovn og oppvaskmaskin. De har alle fasiliteter som et tekj\u00f8kken, Wi-Fi p\u00e5 rommene og et eget bad.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et bredt spekter av spisesteder like ved.  \n  \nNice C\u00f4te d'Azur flyplass ligger under 30 minutter med bil fra Adagio Monaco Monte Cristo. Monte-Carlo Masters ligger en 20 minutters biltur unna overnattingssedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, TV, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, Vaskeritjeneste, Sykkelutleie, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Golfbane, Badekar/Boblebad, Casino, B\u00e5tliv, Vannaktiviteter\n\n**Internett**\n\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n  \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c794f993-7091-4c43-bd2d-683120717529"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brukersentrert_utvikling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:08Z", "text": "# Brukersentrert utvikling\n\n**Brukersentrert utvikling** er et konsept som handler om brukskvalitet og aktiv involvering av brukere gjennom hele utviklingsprosessen.\n\nFor \u00e5 oppn\u00e5 god brukskvalitet (= usability) p\u00e5 et produkt eller en tjeneste er en brukersentrert utviklingsprosess viktig. Brukersentrert utvikling anvendes innen mange fagdisipliner (som industriell design og produktutvikling), men er et begrep som brukes mest innen digitale og interaktive medier. I tillegg er en grundig forst\u00e5else av de behov og krav som brukeren og oppgaven stiller til systemet. Det er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig med flere iterasjoner for \u00e5 utvikle systemet.\n\nEn brukersentrert utviklingsprosess inneb\u00e6rer at fagpersoner innen brukskvalitet benytter strukturerte metoder som involverer fokus p\u00e5 brukerne til tjenesten eller produktet. Tidlig i prosjekter kan man benytte metoder som m\u00e5lgruppeanalyse, behovskartlegging og oppgaveanalyse. Det er viktig \u00e5 kartlegge hvem produktet skal lages for, hvilke behov disse har og i hvilke brukssituasjoner produktet eller tjenesten skal benyttes. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser er en kvantitativ metode som kan benyttes for \u00e5 f\u00e5 denne informasjonen.\n\n## Innhold\n\n## Brukerinvolvering\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nTidlig brukerinvolvering er anbefalt for \u00e5 sikre god kvalitet og en god brukeropplevelse. Det vil ogs\u00e5 kunne spare kostnader p\u00e5 sikt. Tidlig i utviklingsprosessen er det naturlig \u00e5 involvere brukere av tjenesten eller produktet for \u00e5 kartlegge behov. Dette kan gj\u00f8res ved hjelp av strukturerte intervjuer eller fokusgrupper. Senere i prosessen kan man benytte kortsortering, en metode som gir innspill til struktur til f.eks. et nettsted. N\u00e5r en prototype foreligger anbefales det \u00e5 gjennomf\u00f8re brukertesting av tjenesten. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding fra brukere ved \u00e5 gjennomf\u00f8re nettunders\u00f8kelser.\n\n## Iterativ utviklingsprosess\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nN\u00e5r en tidlig prototype er utviklet har man mulighet til \u00e5 evaluere og brukerteste denne, for s\u00e5 \u00e5 forbedre mangler eller svakheter som blir avdekket. Tjenesten evalueres og forbedres i flere runder. Ved gjentatte iterasjoner sikres det at tjenesten kontinuerlig forbedres og at svakheter avdekkes mens det fremdeles er relativt enkelt og rimelig \u00e5 gj\u00f8re endringer.\n\n## Brukertesting\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBrukertesting er en evaluering der man observerer og analyserer hvordan funksjoner i en l\u00f8sning blir brukt av faktiske brukere. Hensikten med en brukertest er \u00e5 f\u00e5 reell tilbakemelding fra brukere av tjenesten, og \u00e5 bruke resultatene fra testen til \u00e5 forbedre tjenesten. Utviklerne av en tjeneste blir ofte blinde p\u00e5 svakheter ved tjenesten, og brukerne bringer inn et nytt perspektiv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2533cfef-3535-4806-82cd-155dd1a2e51b"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/hp-dytter-ut-ibm-pa-storkontrakt/298955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:31Z", "text": "# HP dytter ut IBM p\u00e5 storkontrakt\n\nHP-sjef Frode Haugli har dyttet ut IBM og blir ene-leverand\u00f8r til Orkla-Carlsberg i en avtale som virkelig monner i kassen\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Resultaterfinans\n  - 26\\. mars 2003 - 09:49\n\nMat- og drikkevare-giganten Orkla-Carlsberg har gitt HP et skikkelig puff i ryggen. Selskapet har brukt b\u00e5de IBM og HP som leverand\u00f8rer, men kaster n\u00e5 ut IBM til fordel for HP, skriver Finansavisen.\n\n\\- Vi har flere IBM-milj\u00f8er i Orkla, men disse vil bli erstattet etter hvert, sier IT-direkt\u00f8r i Orkla-Carlsberg, J\u00f8rn Larssen.\n\nIf\u00f8lge HP-kontrakten, som skal g\u00e5 over tre \u00e5r, skal Orkla-Carlsberg kj\u00f8pe maskiner fra HP for 350 millioner kroner. Dette utgj\u00f8r 19.000 stasjon\u00e6re PC-er, 6000 b\u00e6rbare maskiner og hele 2000 Intel-servere.\n\nDet h\u00f8ye antallet servere strider noe mot utviklingen generelt i IT-bransjen der de fleste kunder \u00f8nsker seg et mindre antall st\u00f8rre servere fordi dette generelt gir billigere drift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12778563-993e-4133-a116-9cc68792e850"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Ingen-menneskerett-a-reise-til-Kanarioyene-428562b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:49Z", "text": "  - \n    \n     AVSLAG: Elevene ved Byfjord skole har f\u00e5tt avslag p\u00e5 elevpermisjoner. Dette har f\u00f8rt til f\u00e6rre sydenturer underveis i skole\u00e5ret. Fra v. Martin Sadhozravi, Tiril Gabrielsen, Kaja Hivand Hiorth og Maiken S\u00f8yland \n\n# \\- Ingen menneskerett \u00e5 reise til Kanari\u00f8yene\n\nForeldre som f\u00e5r avslag p\u00e5 s\u00f8knad om elevpermisjon, tar barnet ut av skolen likevel. \u2014 Et avslag har dessverre ingen konsekvenser, sier rektor Kjersti Schibevaag ved Byfjord skole.\n\nOppdatert: 26.feb.2011 11:28\n\nPublisert: 26.feb.2011 11:12\n\nIngvild Lygren-junge\n\n  \n\n\u2014 I mange saker har det v\u00e6rt vanskelig \u00e5 si ja. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 vise skj\u00f8nn i slike avgj\u00f8relser, sier rektor Kjersti Schibevaag ved Byfjord skole.\n\n*- Hva skjer n\u00e5r du ikke godkjenner s\u00f8knaden?*\n\n\u2014 Eleven blir borte fra skolen i perioden jeg ikke godkjente. Foreldrene bryr seg ikke om avslaget. Vi har ingen sanksjonsmuligheter i en slik situasjon. Vi kan kun komme med en anbefaling, sier Schibevaag.\n\n**Kan anmelde**\n\n\u2014 P\u00e5 barnetrinnet foreligger det ulovlig frav\u00e6r dersom en elev tas ut av skolen uten at det er innvilget permisjon. Lovverket angir ikke noen bestemte sanksjoner ved ulovlig frav\u00e6r, sier fungerende avdelingsdirekt\u00f8r Guro J. Lind i Utdanningsdirektoratet.\n\nSkolene har imidlertid mulighet for anmeldelse i alvorlige tilfeller.\n\n\u2014 Fra 8. trinn p\u00e5 grunnskolen vil udokumentert frav\u00e6r bli f\u00f8rt p\u00e5 vitnem\u00e5let. En kan ogs\u00e5 risikere at skolen ikke har tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 gi karakterer i fag ved for stort frav\u00e6r, sier Lind.\n\n\n\n**Stort frav\u00e6r**\n\nKonsekvensene av mye frav\u00e6r kan i noen tilfeller f\u00f8re til at elever med ekstra behov i oppl\u00e6ringsfasen ikke f\u00e5r hjelp.\n\n\u2014 En kan risikere at en f\u00e5r beskjed om at en ikke vil f\u00e5 tilbud om ekstra undervisningshjelp grunnet stort frav\u00e6r, sier Schibevaag.\n\nEleven har ikke lovfestet rett til permisjon. Loven sier at rektor f\u00f8r permisjonen innvilges skal vurdere om det er forsvarlig \u00e5 la eleven v\u00e6re borte fra skolen. Av 325 s\u00f8knader fra 9 forskjellige skoler i Stavanger, var det kun 6 s\u00f8knader som ikke ble godkjent skole\u00e5ret 2009/2010. Dette er under to prosent av alle s\u00f8knadene. Kjersti Schibevaag forteller at hun tidligere sa ja til alle s\u00f8knader som kom inn.\n\n\u2014 Jeg oppdaget at antall s\u00f8knader \u00f8kte, da valgte jeg \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 stoppe utviklingen, sier hun.\n\n\u00c5rsaker til avslag kan v\u00e6re hvilken undervisning eleven vil g\u00e5 glipp av i perioden det s\u00f8kes om fri, om eleven har hatt permisjon tidligere og elevens faglige niv\u00e5. En vil ogs\u00e5 vurdere utbytte eleven kan f\u00e5 av permisjonen.\n\n**Store hull**\n\n\u2014 Dersom en elev er borte 2 uker hvert \u00e5r, vil eleven miste 20 uker med undervisning i l\u00f8pet av grunnskolen. P\u00e5 en uke g\u00e5r eleven glipp av 30 undervisningstimer, sier Vibeke Vikse, rektor ved St. Svithun skole.\n\nFor svake elever kan en slik permisjonsperiode f\u00e5 konsekvenser for videre oppl\u00e6ring i skolen.\n\n\u2014 Vi pr\u00f8ver \u00e5 legge forholdene til rette slik at alle kan komme videre i undervisningen uten for store hull, sier Vikse.\n\n**Ekstraarbeid**\n\nSviland skole i Sandnes godkjenner alle s\u00f8knader p\u00e5 inntil ti dager.\n\n\u2014 Dersom eleven er borte i slutten av skole\u00e5ret g\u00e5r de glipp av mye kjekt og sosialt. Jeg tror ikke alle foreldre er klar over dette. Vi har fokus p\u00e5 \u00e5 bevisstgj\u00f8re foreldre om hvilke konsekvenser det har for eleven \u00e5 v\u00e6re borte fra skolen, sier rektor Voster Heggen.\n\n**Anbefales ikke**\n\nByfjord skole har pr\u00f8vd \u00e5 tydeliggj\u00f8re problemstillingen for foreldre og elever i lengre tid.\n\n\u2014 Det er alltid et tema p\u00e5 foreldrem\u00f8tene. Jeg har som hovedregel at jeg ikke anbefaler at elevene skal ta permisjon fra skolen, sier Kjersti Schibevaag.\n\nRegelverket sier ingenting om at elevene ikke b\u00f8r v\u00e6re borte i opptil 10 dager hvert eneste skole\u00e5r.\n\n\u2014 Dersom det gjentar seg ofte, kaller jeg foreldrene inn til en samtale. Jeg forklarer dem at det ikke er en menneskerett \u00e5 reise til Kanari\u00f8yene hvert \u00e5r, sier Schibevaag.\n\nKonsekvensene av tiltakene ved Byfjord skole har f\u00f8rt til at Schibevaag sjelden mottar s\u00f8knader om sydenturer midt i skole\u00e5ret.\n\n# Fakta: Elevpermisjoner\n\nElever kan s\u00f8kes ut av skolen i inntil ti dager hvert skole\u00e5r.Rektor ved den enkelte skole behandler og avgj\u00f8r s\u00f8knader.Foreldrene m\u00e5 s\u00f8ke om permisjon 14 dager f\u00f8r eleven skal tas ut av skolen.Permisjon utover ti dager krever en s\u00f8knad om hjemmeoppl\u00e6ring.Ved frav\u00e6r utover seks m\u00e5neder skal elever normalt skrives ut av skolen.Kilde: Stavanger kommune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3fc09e4-d4ff-4c1c-83b9-8c4f9430cab1"}
+{"url": "http://docplayer.me/2987390-Verdiskaping-i-forskningsbaserte-selskaper-og-lisenser-stottet-av-forny-programmet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:32Z", "text": "5 Forord Etter en \u00e5pen anbudskonkurranse utlyst av Norges Forskningsr\u00e5d fikk Handelsh\u00f8gskolen i Bod\u00f8 (HHB) i samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Nordlandsforskning (NF) oppdraget med \u00e5 gj\u00f8re en verdiskapingsanalyse av bedrifter og lisenser st\u00f8ttet av FORNY-programmet. Rapporten er skrevet av Einar Rasmussen (HHB), Siri Brorstad Borlaug (NIFU), Oxana Bulanova (NF), Tommy Clausen (HHB) Olav Spilling (NIFU) og Tore Sveen (HHB). NIFU har hatt hovedansvaret for lisensieringene mens HHB og NF har sett p\u00e5 bedriftsportef\u00f8ljen. Tore Sveen har skrevet bedriftscasene. Arbeidet med rapporten har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i perioden april 213 til august 213. I l\u00f8pet av noen hektiske m\u00e5neder har vi samlet inn og analysert et relativt omfattende materiale. En stor takk rettes til alle som har bidratt med informasjon. Dette gjelder blant annet TTOene som har bidratt med tilgjengelige data og bedrifter, lisensgivere og lisenstakere som har svart p\u00e5 v\u00e5re sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 takke Forskningsr\u00e5det ved Odd Reitevoll, Mads Skjelstad og Katrine Wyller for gode innspill og kommentarer underveis i prosjektet. Vi har f\u00e5tt god hjelp til \u00e5 strukturere og analysere data fra Sindre Torgals, Ole Gjermund R\u00f8nes, Mats Julian Olsen og Femmigje Andersen-Sijtsma. Samtidig har hatt god nytte av kommentarer og innspill fra Gisle Solvoll, HHB; Eric Iversen, NIFU; Asgeir Sk\u00e5holt, NIFU; Halvard Halvorsen, HHB; Marius Tuft Mathisen, NTNU og Magnus Gulbrandsen, UiO. Vi vil takke for et meget interessant og l\u00e6rerikt prosjekt. Det har v\u00e6rt sv\u00e6rt spennende og l\u00e6rerikt \u00e5 f\u00e5 kunnskap om bedriftene og lisensieringene. Prosjektet har gitt oss muligheten til \u00e5 samle inn et unikt datamateriale om forskningsbaserte etableringer og lisensieringer. Eventuelle feil og misforst\u00e5elser i fremstillingen av dataene og casene st\u00e5r for forfatternes regning. Bod\u00f8, august 213 Kontaktperson: Einar Rasmussen Prosjektleder Handelsh\u00f8gskolen i Bod\u00f8 Universitetet i Nordland Epost: 1\n8 Sammendrag FORNY22 er Forskningsr\u00e5dets program for \u00e5 bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet. Denne rapporten presenterer funnene fra en unders\u00f8kelse av reell og latent verdiskaping i bedrifter og lisenser skapt med st\u00f8tte fra FORNY-midler i \u00e5rene Rapporten ser p\u00e5 den samfunnsmessige verdiskapingen og legger nasjonalregnskapets definisjon til grunn for mange av analysene. I tillegg har vi sett p\u00e5 andre ringvirkninger av bedrifts- og lisensportef\u00f8ljen. Kommersialisering av forskningsresultater inneb\u00e6rer h\u00f8y usikkerhet relatert til teknologi, marked og organisasjon, noe som gj\u00f8r det vanskelig p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 ansl\u00e5 potensialet og sannsynligheten for suksess i hvert kommersialiseringsprosjekt. Portef\u00f8ljen av bedrifter og lisenser kan derfor sees p\u00e5 som realopsjoner som m\u00e5 bearbeides over tid for \u00e5 avgj\u00f8re hvilke som har kommersiell verdi. En realopsjon er en mulighet til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 utvikle et kommersialiseringsprosjekt som potensielt kan ha stor verdi i framtiden, men hvor denne verdien er sv\u00e6rt usikker. V\u00e5r analyse av FORNY-bedriftene tar utgangspunkt i at over tid vil noen bedrifter lykkes og dermed f\u00e5 et positivt utfall, mens andre vil avsluttes uten resultat og dermed ha et negativt utfall. De resterende bedriftene vil fortsatt eksistere i portef\u00f8ljen som opsjoner med uavklart utfall. Per sommeren 213 er status for de 474 bedriftene som har kommet inn i FORNYportef\u00f8ljen at 97 bedrifter er fullf\u00f8rt med positivt resultat enten i form av positive driftsresultat eller oppkj\u00f8p. Videre er 126 bedrifter avviklet uten av vi med sikkerhet kunne si at virksomheten ble videref\u00f8rt i et annet selskap og dermed klassifisert som negative utfall. Av de resterende 251 som fortsatt har uavklart utfall, er det 117 bedrifter som er i utvikling og 134 bedrifter som er hvilende/nyregistrert. For \u00e5 vurdere verdiskapingen til FORNY-portef\u00f8ljen er det mest relevant \u00e5 se p\u00e5 bedriftene som har oppn\u00e5dd et positivt eller negativt utfall. Blant de bedriftene som er fullf\u00f8rt med positivt resutlat finner vi 74 bedrifter som har oppn\u00e5dd positivt driftsresultat med en akkumulert verdiskaping p\u00e5 5,7 milliarder kroner. I tillegg har vi identifisert 23 bedrifter som er kj\u00f8pt opp med en ansl\u00e5tt oppkj\u00f8pssum p\u00e5 2 milliarder. Oppkj\u00f8pssummen reflekterer forventet bedrifts\u00f8konomisk avkastning og utgj\u00f8r bare en del av den totale verdiskapingen. Bedriftene som er avviklet, har verken positiv eller negativ innvirkning p\u00e5 verdiskapingen. St\u00f8rstedelen av verdiskapingen er i bedrifter som ble etablert mellom 1995 og 25, noe som illustrerer at veien til markedet er lang for denne type bedrifter. FORNY-portef\u00f8ljen best\u00e5r av 251 bedrifter som kan sees p\u00e5 som uavklarte realopsjoner. 117 av disse kan vise til betydelig aktivitet i form av driftskostnader. Disse bedriftene har lave eller negative driftsresultat som i stor grad finansieres av bedriftenes eiere med forventing om framtidig avkastning. Det kan antas at mange av disse vil f\u00e5 et positivt utfall enten gjennom positive driftsresultat eller oppkj\u00f8p i \u00e5rene som kommer og bidra til at verdiskapingen i portef\u00f8ljen vil \u00f8ke. Bedriftsportef\u00f8ljen preges av at det er f\u00e5 negative utfall og at f\u00e5 av de vellykkede kommersialiseringene har blitt store kommersielle suksesser. En stor andel av portef\u00f8ljen er fortsatt under utvikling med uavklart status. Mange av bedriftene bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 ut i markedet, slik at det er rimelig \u00e5 anta at den potensielle verdiskapingen i hele bedriftsportef\u00f8ljen er langt st\u00f8rre enn det som har blitt realisert s\u00e5 langt. En framskriving av utviklingen for den delen av bedriftsportef\u00f8ljen som har oppn\u00e5dd positivt resultat, tilsier at akkumulert verdiskaping vil passere 15 milliarder i 217. En ny trend i portef\u00f8ljen er at flere 4\n\n9 bedrifter leverer betydelige negative driftsresultat p\u00e5 veien mot markedet. Resultatet kan bli flere st\u00f8rre kommersialiseringer dersom disse bedriftene lykkes. Mens vi for bedriftsportef\u00f8ljen m\u00e5ler verdiskapingen fra en bedrift, ser vi i lisensportef\u00f8ljen kun p\u00e5 \u00e9n teknologi som kan utgj\u00f8re en av mange teknologier/produkter i en bedrift. Verdiskapingen fra lisenser og bedrifter kan derfor ikke sammenlignes, siden det er to sv\u00e6rt ulike portef\u00f8ljer. I perioden har det blitt inng\u00e5tt 424 avtaler om teknologisalg og lisensavtaler. Av disse baserer denne rapporten seg p\u00e5 informasjon om 295 avtaler prim\u00e6rt inng\u00e5tt i perioden Til sammen har avtalene hittil generert direkte inntekter i st\u00f8rrelsesorden 1 millioner. Dette er et sv\u00e6rt konservativt anslag. Flere av avtalene inneb\u00e6rer videreutvikling av teknologi, og produktet er derfor enn\u00e5 ikke p\u00e5 markedet og gir heller ikke inntekter til KA/lisensgiver. For \u00e5 avdekke potensielle investeringer, har vi unders\u00f8kt gjennom en survey om lisenstakere har investert i videreutvikling av teknologien og st\u00f8rrelsen p\u00e5 investeringen. P\u00e5 bakgrunn av dette er et forsiktig anslag at lisenstakere kan ha investert i st\u00f8rrelsesorden en milliard i videreutvikling av den lisensierte teknologien. Dette utgj\u00f8r et direkte bidrag til verdiskaping, men illustrerer ogs\u00e5 en forventing om fremtidig avkastning n\u00e5r produktet/teknologien kommer i markedet. Hvis dette realiseres vil den samlede verdiskapingen ligge betydelig h\u00f8yere. V\u00e5re anslag er usikre fordi det er krevende \u00e5 f\u00f8lge kommersialiseringsprosjekter over tid, noe som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 fange opp all aktivitet som er generert. V\u00e5re beregninger antas derfor \u00e5 gi et forsiktig bilde p\u00e5 verdiskapingen i FORNY-portef\u00f8ljen. Det er vanskelig \u00e5 vurdere FORNYs betydning for \u00e5 realisere verdiskapingen i portef\u00f8ljen. To tredjedeler av bedriftene opplyser at kommersialiseringsakt\u00f8rene tilknyttet FORNYprogrammet har hatt stor betydning for bedriften, og 4% hevder at bedriften ikke ville blitt etablert uten denne st\u00f8tten. P\u00e5 den andre siden er det mange akt\u00f8rer som har bidratt til utviklingen av disse bedriftene, og FORNY-programmets midler utgj\u00f8r en liten andel av den totale offentlige st\u00f8tten som brukes p\u00e5 \u00e5 stimulere kommersialisering. Det er relativt sm\u00e5 endringer i hvordan bedriftene som er etablert mellom opplever st\u00f8tten fra kommersialiseringsakt\u00f8rene sammenlignet med bedrifter etablert mellom Et interessant funn er at fagmilj\u00f8ene har f\u00e5tt st\u00f8rre betydning for bedriftene i senere \u00e5r, noe som tyder p\u00e5 at kommersialisering er blitt en mer integrert del av forskningsmilj\u00f8enes aktivitet. For lisensgivere (forskerne) synes FORNY gjennom kommersialiseringsakt\u00f8rene (KA) \u00e5 ha stor betydning for \u00e5 finne, forhandle og f\u00f8lge opp avtalen med lisenstaker. 3% svarte at lisensieringen ikke ville blitt gjennomf\u00f8rt uten KA, mens 59% svarte at den ville blitt utsatt eller begrenset i omfang. P\u00e5 den andre siden ser vi at flere av lisensgiverne og lisenstakere oppgir at de allerede har kjennskap til eller et etablert samarbeid bedriften eller fagmilj\u00f8et. KAs betydning for \u00e5 finne en lisenstaker synes her \u00e5 variere mellom de ulike universitetene og instituttene og deres tradisjon for universitet-industrisamarbeid. Et viktig trekk ved FORNY-portef\u00f8ljen er at bedriftene og lisensieringene i tillegg til den direkte \u00f8konomiske verdiskapingen ogs\u00e5 representer mekanismer for overf\u00f8ring av ny teknologi og kunnskap fra forskningsmilj\u00f8er til anvendelse i samfunnet. Bedriftene oppgir at kommersialiseringsprosjektene er sv\u00e6rt innovative og genererer nye varer og tjenester basert p\u00e5 nyskapende teknologi. De fleste bedriftene kommersialiserer ny teknologi og ideer som ikke er direkte sammenlignbart med det som tilbys av etablerte akt\u00f8rer i markedet. Casestudiene til slutt i rapporten illustrerer at bedriftenes varer og tjenester har mange 5\n\n10 anvendelser med \u00e5penbar nytteverdi for samfunnet i form av sykdomsbehandling, effektivisering, skadebegrensing med mer. Flere av lisensavtalene er basert p\u00e5 teknologi i tidlig fase hvor det gjenst\u00e5r betydelig videreutvikling f\u00f8r produktet kan introduseres p\u00e5 markedet. Videreutviklingen skjer ofte i samarbeid med fagmilj\u00f8et eller forskeren, hvor lisenstaker finansierer forskningen. I disse tilfellene dreier det seg om en gjensidig kunnskapsutvikling hos begge parter. Casestudiene til slutt illustrerer ulike virkninger av lisensavtalene. Ulike avtaleformat gir mulighet for \u00e5 redusere risiko i prosjekter preget av h\u00f8ye kostnader og usikkerhet. For eksempel gir tidsbegrensede avtaler lisenstaker en mulighet til \u00e5 oppdatere teknologien gjennom nye lisensavtaler og \u00e5 inkludere avtaler om forskningssamarbeid og finansiering. Et hovedinntrykk fra analysen er at FORNY-portef\u00f8ljen inneholder mange spennende prosjekter med stort verdiskapingspotensial, men at utviklingen i selskapene og teknologien bak lisensavtalene tar lang tid. Selv blant de vellykkede kommersialiseringene er de aller fleste bedriftene sm\u00e5, samtidig som det ogs\u00e5 er f\u00e5 avviklede prosjekter. Dette kan bety at det er liten evne eller vilje til \u00e5 satse p\u00e5 prosjektene med st\u00f8rst usikkerhet. Dette gj\u00f8r at store tap unng\u00e5s, men samtidig vil mange av prosjektene med st\u00f8rst potensial ikke bli videref\u00f8rt fordi usikkerheten er for stor. For portef\u00f8ljen som helhet er det mulig at en st\u00f8rre satsing p\u00e5 usikre prosjekter vil v\u00e6re gunstig. Tapene vil bli flere, men det vil ogs\u00e5 trolig gi flere store suksesser som oppveier for dette. 6\n\n12 1. Introduksjon Denne studien unders\u00f8ker FORNY22s portef\u00f8lje av selskaper og lisensavtaler. Dette omfatter bedriftsetableringer og lisensieringer som er gjort med st\u00f8tte fra KA/TTOer tilknyttet FORNY-programmet i perioden Disse kommersialiseringene er basert p\u00e5 forskning ved norske universiteter, forskningsinstitutter, universitetssykehus og h\u00f8gskoler. FORNY-portef\u00f8ljen best\u00e5r ved utgangen av 212 av 471 selskaper og 424 lisensieringer og teknologisalg. I dette kapitlet ser vi kort p\u00e5 form\u00e5let med v\u00e5r analyse av denne bedriftsportef\u00f8ljen og gir en kort presentasjon av FORNY-programmet og effektene av dette. Til slutt presenterer vi det metodiske opplegget Form\u00e5let med analysen Kommersialisering av forskningsresultater blir sett p\u00e5 som en viktig mekanisme for \u00e5 bidra til god utnyttelse av offentlig finansiert forskning. Denne rapporten ser p\u00e5 kommersialiseringsprosjekter hvor forskningsresultater blir overf\u00f8rt fra forskningsmilj\u00f8er til potensielle brukere gjennom lisensiering til en bedrift eller gjennom oppstart av en ny bedrift. Lisensiering og forskningsbaserte nyetableringer st\u00e5r for en beskjeden del av teknologi og kunnskapsoverf\u00f8ring mellom akademia og brukere, men kan i enkelte tilfeller v\u00e6re en effektiv kanal for \u00e5 s\u00f8rge for at forskning kommer til anvendelse i n\u00e6rings- og samfunnsliv. Kommersialisering av forskning gj\u00f8r at nye produkter, prosesser og tjenester blir tilgjengelige i markedet som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se samfunnsmessige utfordringer. Kommersialisering blir ogs\u00e5 sett p\u00e5 som en viktig mekanisme for n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 forskning. Det finnes imidlertid en rekke barrierer som gj\u00f8r at kommersialiseringsprosessen er krevende og myndigheter i mange land har brukt betydelige ressurser p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke omfanget av kommersialisering. En sentral akt\u00f8r i Norge har v\u00e6rt FORNY-programmet, som har som hovedm\u00e5l \u00e5 utl\u00f8se verdiskapingspotensialet i resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Siden 1995 har FORNY-programmet st\u00f8ttet opp om mange hundre lisensieringer og etableringer. Form\u00e5let med denne analysen har v\u00e6rt \u00e5 avdekke hvilken verdiskaping denne portef\u00f8ljen av lisensieringer og bedrifter har generert samt hvilket potensial som ligger i portef\u00f8ljen. Vi har ogs\u00e5 sett n\u00e6rmere p\u00e5 portef\u00f8ljen, FORNYs rolle og ringvirkninger i form av teknologioverf\u00f8ring. I dette prosjektet har vi sett p\u00e5 portef\u00f8ljen av bedrifter og lisenser, mens vi i liten grad har g\u00e5tt n\u00e6rmere inn p\u00e5 rollen til FORNY og kommersialiseringsakt\u00f8rene. Resultatene som framkommer i denne rapporten, kan derfor ikke sees p\u00e5 som en evaluering av FORNY eller virkemiddelapparatet for \u00f8vrig, men vil gi et bilde p\u00e5 hvilken aktivitet som er skapt gjennom FORNYs portef\u00f8lje av lisensieringer og nyetableringer ut fra norske forskningsmilj\u00f8er Kort om FORNY-programmet FORNY-programmet ble etablert i 1995 og har med en del justeringer underveis v\u00e6rt i kontinuerlig virksomhet fram til n\u00e5. En mer utf\u00f8rlig beskrivelse av historikken til norske virkemidler for kommersialisering av forskning og FORNY-programmets utvikling finnes i Rasmussen og Gulbrandsen \\[1\\], som blant annet skriver: M\u00e5lgruppen for FORNY-programmet er universiteter, h\u00f8yskoler, forskningsinstitutter og universitetssykehus. FORNY-programmet arbeider ikke direkte mot den enkelte forsker, men gjennom institusjonene og de s\u00e5kalte kommersialiseringsakt\u00f8rene. Fra starten ble nemlig 8\n\n13 operat\u00f8ransvaret desentralisert til de st\u00f8rste forskningsmilj\u00f8ene i Norge: Bergen (inkludert Stavanger), Kjeller, Oslo, Troms\u00f8, Trondheim og \u00c5s. I alle disse milj\u00f8ene ble kommersialiseringsaktiviteten i stor grad lagt til selskaper i forskningsinstitusjonenes randsone, henholdsvis Forinnova, Campus Kjeller, Forskningsparken i Oslo, Forskningsparken i Troms\u00f8, Leiv Eiriksson Nyfotek og Forskningsparken p\u00e5 \u00c5s. I etterkant av lovendringene somtr\u00e5dte i kraft fra 23 har det skjedd relativt store endringer i systemet av kommersialiseringsakt\u00f8rer.universitetene har selv etablert TTO-kontorer som har tatt over mange av oppgavene til randsoneselskapene. Dermed er det etablert virkemiddeloperat\u00f8rer som er tettere integrert med universitetene. P\u00e5 den annen side har antallet virkemiddeloperat\u00f8rer \u00f8kt kraftig fra 6 i FORNY-programmets f\u00f8rste ti \u00e5r, til at det i 28 var 14 akt\u00f8rer som fikk tildelt kommersialiseringsmidler fra FORNY (side 42). Siden den gang er antallet KAer redusert slik at det i dag finnes 8 akt\u00f8rer som er tilknyttet FORNY-programmet: Bergen Teknologioverf\u00f8ring som samarbeider med: Universitetet i Bergen, Helse Bergen, IMR, UniResearch, H\u00f8gskolen i Bergen, CMR, Nofima og Nifes Kjeller Innovasjon som samarbeider med: Universitetet for milj\u00f8 og biovitenskap (UMB), H\u00f8gskolen i Oslo og Akershus, OFFI, FLO, IFE, Norsar, NILU, NGI, NIVA, Simula, HiAk, UNIK, NVH, VI, Nofima Mat, Bioforsk, Skog og landskap Coventure som samarbeider med: Universitetet i Agder og Teknova Inven2 som samarbeider med: Universitetet i Oslo og Helse S\u00f8r-\u00d8st NTNU Technology Transfer som samarbeider med: NTNU, H\u00f8gskolen i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag og Helse Midt-Norge Norinnova TTO som samarbeider med: Universitetet i Troms\u00f8, H\u00f8gskolen i Finnmark, H\u00f8gskolen i Narvik, UNN, Norut Troms\u00f8, Norut Narvik, Nofima Marin, Gen\u00d8k og Bioforsk Nord Prekubator TTO som samarbeider med: Universitetet i Stavanger, SUS, IRIS, Nofima Norconserv, Bioforsk Vest, HSH, Polytec, NVH Sandnes, Helse Fonna og MHS Sinvent som samarbeider med: SINTEF-gruppen Det har tidligere v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere evalueringer av FORNY-programmet. Den f\u00f8rste allerede i 1997 \\[2\\] og senere ble kommersialiseringsakt\u00f8rene i FORNY-programmet evaluert i 24 \\[3\\], infrastrukturmidlene evaluert i 28 \\[4\\], og senest en relativt grundig evaluering av hele FORNY-programmet i 29 \\[5\\]. I tillegg ble det i 27 gjennomf\u00f8rt en bredere gjennomgang av virkemidler for kommersialisering av forskningsresultater, hvor FORNY har en sentral posisjon \\[6\\] Mulige effekter av FORNY-programmet Den forrige FORNY-evalueringen fra 29 konkluderte med at selv om FORNY-programmet var velfungerende, s\u00e5 var resultatene relativt beskjedne \\[5\\]. Det er imidlertid sv\u00e6rt krevende \u00e5 fange opp de ulike former for resultater som blir generert av de mange kommersialiseringsprosjekter som omfattes av FORNY-programmet. Som diskutert i evalueringen fra 29, arbeider FORNY-programmet i skj\u00e6ringspunktet mellom \u00e5 st\u00f8tte teknologioverf\u00f8ring fra forskningsmilj\u00f8er og \u00e5 st\u00f8tte etableringen av ny n\u00e6ringsvirksomhet. En av utfordringene til FORNY-programmet er at teknologioverf\u00f8ring og entrepren\u00f8rskap i forskningsmilj\u00f8ene vil omfatte et bredt sett av ulike aktiviteter \\[1\\]. Teknologioverf\u00f8ring handler om \u00e5 bidra til at resultatene fra forskning blir overf\u00f8rt fra forskningsmilj\u00f8ene til potensielle brukere, slik at de kommer til anvendelse i samfunnet. 9\n\n14 Teknologioverf\u00f8ring foreg\u00e5r gjennom en rekke kanaler, som undervisning, publiseringer, seminarer og konferanser, uformelle kontakter hvor forskere f.eks. er konsulenter, samt gjennom oppdragsforskning, industrisamarbeid, lisensiering og etablering av nye spin-offbedrifter. Studier viser at de uformelle kanalene er ansett som viktigere for innovasjon i bedrifter enn de formelle \\[7\\]. Som regel vil disse ulike kanalene for teknologioverf\u00f8ring utfylle og forsterke hverandre, heller enn \u00e5 v\u00e6re substitutter. For eksempel vil universiteter som er gode p\u00e5 oppdragsforskning, ogs\u00e5 bidra til etablering av mange forskningsbaserte bedrifter \\[8\\]. Entrepren\u00f8rskap handler i denne sammenhengen om etablering av nye bedrifter med utspring i forskningsmilj\u00f8er. Slike etableringer er relativt sjeldne, og sammenlignet med etableringer som har utspring fra eksisterende bedrifter, vil disse oppstartene ha s\u00e6regne utfordringer \\[9\\]. Imidlertid er det mange kunnskaps- og teknologibaserte etableringer som har viktige koplinger til forskningsmilj\u00f8er, noe som gj\u00f8r at forskningsinstitusjonene kan spille en viktig rolle i \u00e5 stimulere til etablering og utvikling i vekstbedrifter. Kommersialisering av forskning er en aktivitet som opererer i grenseland mellom teknologioverf\u00f8ring og entrepren\u00f8rskap, men avgrensingen mellom disse er ikke entydig. Fra et teknologioverf\u00f8ringsperspektiv er entrepren\u00f8rskap en av flere mekanismer som bidrar til at forskningsresultater og kunnskap blir tatt i bruk i form av nye produkter og tjenester. Fra et entrepren\u00f8rskapsperspektiv vil potensialet for at universitetene skal bidra til utviklingen av nye bedrifter, ikke begrense seg til forskningsbaserte oppfinnelser, men gjelde alle kunnskapsbaserte bedrifter. \\[1\\] FORNY-portef\u00f8ljen av lisensavtaler og bedrifter utgj\u00f8r dermed en liten andel av b\u00e5de teknologioverf\u00f8ring og bidrag til etablering og vekst av nye bedrifter fra forskningsmilj\u00f8ene. Vi antar derfor at aktiviteter som bidrar til utvikling av FORNY-portef\u00f8ljen vil operere i n\u00e6rt samspill med andre former for teknologioverf\u00f8ring og entrepren\u00f8rskap tilknyttet fagmilj\u00f8ene. B\u00e5de FORNY-programmet og KAene har flere ulike m\u00e5l og aktiviteter som gir andre resultater enn bedriftsetableringer og lisenser, slik at det er vanskelig \u00e5 gj\u00f8re en direkte kopling mellom ressursinnsatsen til disse akt\u00f8rene og resultatene vi finner i denne studien. Samtidig er det \u00e5penbart at mange av de resultatene vi finner ogs\u00e5 ville funnet sted uavhengig av FORNY og KAenes innsats, noe som er dr\u00f8ftet n\u00e6rmere i kapittel 4. Videre vil de aller fleste av bedriftene i FORNY-portef\u00f8ljen ogs\u00e5 ha mottatt midler fra andre offentlige st\u00f8tteordninger, slik at summen av offentlige bidrag til portef\u00f8ljen er langt st\u00f8rre enn hva FORNY-programmet har bidratt med. Dette samspillet mellom ulike aktiviteter og virkemidler gj\u00f8r det sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 fange opp effektene av en enkelt akt\u00f8r slik som FORNY, eller av en enkel aktivitet, slik som etableringer eller lisensieringer. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over disse sammenhengene n\u00e5r resultatene fra v\u00e5r analyse skal tolkes Studie av FORNY-portef\u00f8ljen I denne rapporten bruker vi fellesbetegnelsen FORNY-portef\u00f8ljen om alle selskaper og lisensavtaler som har blitt rapportert inn fra akt\u00f8rene som har mottatt FORNY-midler. FORNY-portef\u00f8ljen dekker en stor andel av bedriftsetableringene og lisensieringene som springer ut fra offentlig finansierte forskningsmilj\u00f8er i Norge. Portef\u00f8ljen er imidlertid begrenset til kommersialiseringer som er rapportert inn av de KA/TTOer som til en hver tid har v\u00e6rt tilknyttet FORNY. 1\n\n15 Infrastrukturen med KA/TTOer ble gradvis bygget ut etter FORNY-programmets oppstart i 1995, slik at det spesielt i f\u00f8rste periode av programmet vil v\u00e6re en del eksempler p\u00e5 kommersialiseringer som av ulike grunner ikke er med i FORNY-portef\u00f8ljen. Dette gjelder for eksempel Nacre, en spin-off fra SINTEF i Trondheim som ble etablert i 2, og som i 27 ble kj\u00f8pt opp for 84 millioner kroner. Et annet eksempel er selskapet FAST Search and Transfer som ble etablert i 1997 med r\u00f8tter i NTNU-milj\u00f8et, som i 28 ble kj\u00f8pt av Microsoft for 6,6 milliarder. Mange av lisensieringsavtalene som i dag forvaltes av Inven2 ble inng\u00e5tt f\u00f8r helseforetakene ble en del av FORNY. P\u00e5 den andre siden inkluderte FORNYprogrammet i en kort periode selskaper med utspring fra forskningsmilj\u00f8er i bedrifter, noe som gj\u00f8r at kjempesuksessen Opera Software som er en spin-off fra forskningsmilj\u00f8et hos Telenor er med i FORNY-portef\u00f8ljen. Etter lovendringene i 23 og p\u00e5f\u00f8lgende etablering av TTOer tilknyttet alle de store forskningsmilj\u00f8ene, er det grunn til \u00e5 tro at FORNY-portef\u00f8ljen dekker st\u00f8rstedelen av kommersialiseringsaktivitetene ved norske universiteter, h\u00f8gskoler, institutter og helseforetak. For \u00e5 f\u00e5 en komplett oversikt over portef\u00f8ljen har vi tatt utgangspunkt i de \u00e5rlige rapportene fra KAene til FORNY. For \u00e5rgangene 1995 til 21 har FORNY-sekretariatet gjort en vurdering av hvorvidt hver etablering og lisensiering tilfredsstiller kravet om \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 forskning. For bedrifts-portef\u00f8ljen inneb\u00e6rer dette at noen rapporterte bedrifter ikke blir inkludert. I tillegg har vi f\u00e5tt oppgitt noen bedrifter fra FORNY og noen fra KAene som ikke er med i de opprinnelige rapportene. Siden disse bedriftene tilfredsstiller kravet om \u00e5 v\u00e6re forskningsbaserte, har vi valgt \u00e5 inkludere dem i analysen. Det totale antallet FORNYbedrifter som har v\u00e6rt startet fra 1995 til utgangen av 212, er 471 selskaper. Tabell viser summen av selskaper som har start\u00e5r som FORNY-bedrift for hvert \u00e5r. Denne summen vil avvike noe fra tall som FORNY har presentert tidligere, fordi vi har valgt \u00e5 bruke f\u00f8rste rapporterings\u00e5r i noen tilfeller der bedriften har blitt godkjent som en del av FORNYportef\u00f8ljen p\u00e5 et senere tidspunkt. Vi har ogs\u00e5 valgt \u00e5 bruke bedriftens etablerings\u00e5r i en del tilfeller der etableringen er registrert i foretaksregisteret et tidligere \u00e5r enn det er rapportert til FORNY. Der vi ikke har f\u00e5tt oppgitt et rapporterings\u00e5r fra FORNY, har vi benyttet etablerings\u00e5r i foretaksregisteret. Den siste raden viser alle FORNY-bedriftene akkumulert. Tabell 1.4.1: Selskapene i FORNY-portef\u00f8ljen fordelt p\u00e5 start\u00e5r. Start\u00e5r Nye selskaper Totalt Fra FORNY fikk vi en liste som omfattet 424 lisensavtaler og avtaler om teknologisalg i perioden (se tabell 1.4.2). Vi har ikke fullstendig informasjon om alle disse av flere \u00e5rsaker. En er at de KAene som mottok finansiering fra FORNY da programmet startet opp i 1995, ikke lenger er KAer eller er berettiget finansiering fra FORNY. De er derfor ikke rapporteringspliktige, og tre av disse KAene har heller ikke bidratt med informasjon til denne rapporten. Det er rimelig \u00e5 anta at de fleste av lisensavtalene disse KAene forvaltet, er avsluttet, og de har etter hva vi kjenner til, heller ikke generert betydelige inntekter. En annen \u00e5rsak er at s\u00e6rlig en av KAene fungerer som en tilrettelegger for inng\u00e5else av avtaler, uten \u00e5 ha ansvaret for \u00e5 f\u00f8lge opp avtalene - noe forskningsinstituttene selv har ansvaret for. For denne KAen har det derfor v\u00e6rt krevende \u00e5 finne informasjon om lisensene. Den tredje \u00e5rsaken er knyttet til fjerningen av bonussystemet i 21. I perioden ser vi at rapporteringen fra KAene har endret seg til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte andre avtaleformat som avtaler om forskningssamarbeid, avtaler om finansiering av forskning og samarbeid med andre KAer. 11\n\n### Brukerevaluering av Inkubatorprogram for mat- og naturbasert n\u00e6ring\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9cf89cb-4839-4277-a9d9-53568bfa24fa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Chelsea-skal-renses-506002b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:36Z", "text": "# Chelsea skal renses\n\nOlav Bang Imsgard\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:26\n\nPublisert: 07.mai.2004 13:24\n\n  \nOppgj\u00f8rets time er like om hj\u00f8rnet p\u00e5 Stamford Bridge. Om en dr\u00f8y uke er Chelsea ferdig med \u00e5rets sesong, og eier Roman Abramovitsj er klar for shopping og luking.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPortos manager Jose Mourinho st\u00e5r foran sin viktigste kamp noensinne n\u00e5r Porto m\u00f8ter Monaco i mesterligafinale i Gelsenkirchen 26. mai, og er derfor ikke spesielt lysten p\u00e5 \u00e5 snakke om sin eventuelle fremtid som Chelsea-manager. Han har likevel r\u00f8pet at han synes \"Chelsea er en stor og interessant klubb\". Noen bekreftelse vil han likevel ikke offentliggj\u00f8re fordi han mener det ikke ville v\u00e6re riktig i forhold til Porto, skriver engelske aviser fredag.\n\nDet g\u00e5r an \u00e5 v\u00e6re mer hemmellighetsfull.\n\n## Chelsea-lunsj\n\nFor \u00e5 sprite opp spekulasjonene ytterligere spiste Mourinho lunsj med Chelsea-agent Pini Zahavi i London i g\u00e5r. Den fasjonable restauranten Les Ambassadeurs er London-klubbens faste forhandlingssted, skriver den seri\u00f8se avisen The Daily Telegraph.\n\nTo spillere er allerede klare for Chelsea neste sesong. Men PSVs stjerneskudd Arjen Robben og Rennes keeper Petr Cech blir neppe de eneste nykommerne p\u00e5 Stamford Bridge.\n\nRoman Abramovitsj er ikke forn\u00f8yd med \u00e5rets sesong, og Jose Mourinho er tidligere sitert av engelske aviser p\u00e5 at en eventuell overgang til Chelsea ogs\u00e5 m\u00e5 inneholde Portos ballkunstner Deco. Abramovitsj er ikke fremmed for \u00e5 svi av noen kroner ekstra p\u00e5 den Brasil-f\u00f8dte midtbanespilleren. I tillegg skal Portos forsvarsspillere Nuno Valente og Paulo Ferreira v\u00e6re i Chelskis s\u00f8kelys. Det kan koste etablerte Chelsea-spillere plassen. B\u00e5de p\u00e5 banen og p\u00e5 l\u00f8nningslisten.\n\nDavid Beckham er ogs\u00e5 h\u00f8yt \u00f8nsket. B\u00e5de av Abramovitsj og visstnok av Mourinho. Chelsea f\u00f8lger st\u00e5a i Real Madrid n\u00f8ye, og er villige til \u00e5 betale godt for gutten med gullfoten.\n\n## Ut p\u00e5 dato\n\nMario Melchiot, Marcel Desailly, Celestine Babayaro og Winston Bogarde nevnes blant dem som skal v\u00e6re p\u00e5 vei ut fra forsvaret. Og selv om Claude Makelele leverte varene til gagns mot Arsenal i Mesterligaen, spekuleres det i om han har den rette innstillingen. Spesielt etter skuespillet i bortekampen mot Monaco som f\u00f8rte til at Monacos greske midtbanespiller Akis Zikos m\u00e5tte forlate banen. Ogs\u00e5 Jesper Gr\u00f8nkj\u00e6r, Juan Sebastian Veron, Emmanuel Petit og Mario Stanic st\u00e5r i fare for \u00e5 v\u00e6re historie p\u00e5 Stamford Bridge.\n\nMellom stengene skal det ogs\u00e5 lukes, og Neil Sullivan og Jurgen Macho forsvinner trolig.\n\n## Mutu avventer\n\nAdrian Mutu levde ikke opp til forventningene etter overgangen fra Parma, men skal v\u00e6re villig til \u00e5 diskutere sin fremtid i klubben som ganske sikkert ledes av en ny manager kommende sesong. Det tror i hvert fall Mutus agent Andrea Pretti.\n\n\u2014 Til og med stener vet at Jose Mourinho blir ny manager i klubben, og Mutu vil ha noen ord med ham f\u00f8r han bestemmer seg for hva han skal gj\u00f8re, p\u00e5peker han.\n\nN\u00e5r stillheten senker seg over Stamford Bridge om en ukes tid kan det meste skje p\u00e5 Stamford Bridge. Ingen kan tydeligvis f\u00f8le seg trygge n\u00e5r Roman r\u00e5der.\n\nL\u00f8rdag spiller Chelsea mot Manchester United p\u00e5 Old Trafford. Kampen kan bli avgj\u00f8rende i forhold til hvilket lag som kniper andreplassen i Premier League. Chelsea trenger bare ett poeng for \u00e5 sikre seg s\u00f8lv i serien og v\u00e6re direkte kvalifisert til spill i Mesterligaen neste sesong. Manchester United m\u00e5 sl\u00e5 London-laget og samtidig h\u00e5pe Chelsea taper den siste kampen mot Leeds neste l\u00f8rdag. Paul Scoles er tilbake for United. **F\u00f8lg kampen direkte p\u00e5 aftenposten.no klokken 13.30.**\n\n\n\n\\<b\\>Marcel Desailly\\</b\\> skal if\u00f8lge en seri\u00f8s engelsk avis v\u00e6re p\u00e5 vei bort fra Stamford Bridge. I likhet med mange andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a6fb9e8-9222-46f8-9386-15687fdf14b7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2938969/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:45Z", "text": " 1  Hva er kvalitet p\u00e5 kommunehelse og finnes det eller kan det utvikles relevante indikatorer for bruk i Kommunehelse ASSS og kommunenes styrings- og kvalitetsarbeid?. v/Geir Halstensen, KS\n\n\n\n 2  Ser for meg f\u00f8lgende hovedutfordringer; \"Riktig\" grupper/f\u00f8ring/rapportering av utgifter/\u00e5rsverk til deltjenestene, j.fr. innspill fra bla. Trondheim/gruppearbeid Kvalitetsindikatorer - maaangler Hva skal dere med mange ressursindikatorer n\u00e5r dere ikke vet effekten/resultatene/kvaliteten??\n\n\n\n\n\n\n\n 25  Oppdrag : vurdere bruksverdien for indikatorene som skal inn i profilen for 2010, p\u00e5 bakgrunn av forslagene nevnt i m\u00f8te november 2009 ( se arb. gr. referat) Spesielt avgj\u00f8res : -reservekapasitet fastleger -tilgjengelighet helsestasjon for ungdom Andre \u00f8nsker : indikator \"hjemmebes\u00f8k p\u00e5 helsestasjon er misvisende og b\u00f8r tas ut ( HEPRO) Kan s\u00f8ylene for private og kommunale fysioterapi\u00e5rsverk legges opp\u00e5 hverandre i samme lysbilde for \u00e5 tydeliggj\u00f8re forskjeller mellom kommunene i ett bilde\n\n\n\n  \n 26  Hei\\! Trondheim kommunen skulle gjerne v\u00e6rt med p\u00e5 dette arbeidet i indikatorgruppa, men dessverre har ingen av deltakerne v\u00e5re i ASSS-nettverket anledning denne dagen. Vi har derfor pr\u00f8vd \u00e5 n\u00f8ste sammen noen innspill som jeg sender over. Det kan v\u00e6re at noen kommer p\u00e5 mer etter hvert, og jeg ber dem i s\u00e5 fall om \u00e5 sende innspill direkte til deg (jeg g\u00e5r ut i ferie/perm n\u00e5 og blir borte til 11/1). Her er det jeg har s\u00e5 langt: Fysioterapi: - I beregning av dekningsgrad m\u00e5 det skilles mellom fastl\u00f8nte fysioterapeuter og driftstilskudd (+ samlet). - Private uten driftstilskudd b\u00f8r ikke inng\u00e5 i rapporteringen (vanskelig i praksis da det krever etablering av eget system for kontakt/registrering p\u00e5 noe kommunen egentlig ikke har ansvar for) Ergoterapi: - L\u00f8nnsregistreret kan ikke brukes for \u00e5 illustrere dekningsgrad hvis det ikke kombineres med en definisjon av hvilke tjenester/virksomhetsomr\u00e5der som skal omfattes av det. Her er det kun to/tre virksomhetsomr\u00e5der som er \"sikre\" ; stillinger som kommuneergoterapeut, opps\u00f8kende (ambulante) ergoterapitjenester og ergoterapeuter som er tilsatt ved rehabiliteringsavdelinger (korttidsavdelinger( dag + d\u00f8gn) som kommer inn under funksjonskode 241, etv ogs\u00e5 kode for forebygging). - Alternativ: samme rapporteringssystem som for fysioterapeuter, men ogs\u00e5 her blir det n\u00f8dvendig \u00e5 knytte det til definerte virksomhetsomr\u00e5der (korttidsavdelinger( dag + d\u00f8gn) som kommer inn under funksjonskode 241, etv ogs\u00e5 kode for forebygging). Jeg anbefaler denne varianten, da det er viktig \u00e5 arbeide for enhetlig rapporteringsdsystem. \\* Ergoterapeuter er mer spredt rundt i ulike virksomhetsomr\u00e5der som i og for seg godt kan defineres inn under ergoterapi, men det blir for komplisert \u00e5 inkludere hele bredden slik amn g\u00f8r n\u00e5r man bruker l\u00f8nnssyemet som database - det vil blant annet v\u00e6re sv\u00e6rt forskjellig bruk av stillingskoder i l\u00f8nnsregisteret, f eks i forhandlingssammenheng. \\* Det er viktig \u00e5 tenke praktisk - gj\u00f8re det s\u00e5 enkelt som mulig for \u00e5 f\u00e5 til lik registrering. Man kan evt utvide senere.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a557035-6789-4be8-9f2a-0c1b83aee3cf"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stasjon_Arnemuiden", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:13Z", "text": "**Stasjon Arnemuiden** er en liten jernbanestasjon p\u00e5 *Zeeuwse linje* (Roosendaal \u2013 Vlissingen). Stasjonen ble \u00e5pnet 1. mars 1872 og befant seg den gangen p\u00e5 nordsiden av landsbyen Arnemuiden. Siden slutten av '70-\u00e5rene (1970) har landsbyen vokst slik at boligomr\u00e5der befinner seg p\u00e5 begge sider av jernbanelinjen.\n\nSom ved flere andre stasjoner i Zeeland, ligger perrongene skr\u00e5tt overfor hverandre. I f\u00f8rste halv\u00e5r 2006 stopper lokaltoget mellom Roosendaal og Vlissingen her en gang i timen, i begge retninger.\n\n\n\nStasjon Arnemuiden\n\nI 2008 kommer rutetidene i Zeeland til \u00e5 bli forandret. Fjerntogene (intercity's) vil da stoppe p\u00e5 alle stasjonene i Zeeland, men for \u00e5 forkorte reisetiden til Randstad stenges tre stasjoner: Arnemuiden, Kapelle-Biezelinge og Krabbendijke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef6c11b4-af1a-445d-ac52-26e9d249a948"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sudan-avviser-FN-forslag-om-krigsforbrytelser-461351b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:04Z", "text": "# Sudan avviser FN-forslag om krigsforbrytelser\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:33\n\nPublisert: 28.mar.2005 00:05\n\n  \nSudan kommer til \u00e5 avvise enhver FN-resolusjon som tar til orde for en strafferettslig forf\u00f8lgelse av krigsforbrytermistenkte sudanere, if\u00f8lge landets utenriksminister.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFN stemmer trolig onsdag over et fransk resolusjonsforslag som g\u00e5r inn for \u00e5 sende personer som anklages for krigsforbrytelser til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.\n\nUSA, som er motstander av ICC, har for sin del foresl\u00e5tt at det opprettes en domstol administrert av FN og Den afrikanske union i Arusha i Tanzania. Men mange europeiske land, blant annet Storbritannia, mener krigsforbrytermistenkte sudanere b\u00f8r stilles for ICC.\n\nUtenriksminister Mustafa Osman Ismail sier Sudan, som ikke har sluttet seg til ICC, vil avvise begge FN-resolusjonene.\n\n\u2014 Ingen av dem er passende for Sudan. Vi vil v\u00e6re totalt imot enhver resolusjon som inneb\u00e6rer \u00e5 frakte en sudaner, det v\u00e6re seg en oppr\u00f8rer eller en tjenestemann fra regjeringen, ut av landet, sier Ismail.\n\nMen en av oppr\u00f8rsgruppene i Darfur mener Sikkerhetsr\u00e5det b\u00f8r slutte seg til det franske forslaget.\n\n\u2014 Vi mener denne resolusjonen vil bidra til \u00e5 skape fred. Den vil styrke sikkerheten til dem som er drevet p\u00e5 flukt, og hedre minnet om dem som er drept, sier Tajeddin Nyam fra bevegelsen JEM.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32ed886e-b73a-4d47-a720-a68a3abc4815"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-gadgets-og-portabel-av/43255-harmony-1000-a-17.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:11Z", "text": "3.   01-04-2008,\u00a021:35   \\#323 \n    \n    > Har et problem og det er at kontollen i cd aktivitet spoler dobbelt frem p\u00e5 cd spor..  \n    > Den gj\u00f8r ikke dette p\u00e5 dvd aktiviteten,hvis jeg spoler et kapittel frem,merkelig..  \n    > Er et eller annent med intervall innstillingen tenker jeg,noen der ute som har hatt samme problem og gidder \u00e5 poste veien frem til l\u00f8sning??  \n    >   \n    > For heller ikke hoppet bakover i cd aktiviteten fra spor til spor.  \n    > Kan bruke hurtigspoleknappen oxo trykke tilbake,men dette blir super tungvint,spes hvis man vil lenger tilbake.  \n    > Dette fungerer oxo i dvd aktiviteten  \n    >   \n    > Ps:bruker dv 989 til b\u00e5de cd/sacd og dvd aktiviteter\n    \n    -----\n\n4.   01-04-2008,\u00a023:53   \\#324 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **dakjos**\n    > Har et problem og det er at kontollen i cd aktivitet spoler dobbelt frem p\u00e5 cd spor..  \n    >   \n    > ...Er et eller annent med intervall innstillingen tenker jeg  \n    >   \n    > For heller ikke hoppet bakover i cd aktiviteten fra spor til spor.  \n    >   \n    > Ps:bruker dv 989 til b\u00e5de cd/sacd og dvd aktiviteter\n    > \n    > Snodig kombinasjon dette her ja. Virker som \"sendetiden\" p\u00e5 signalet skulle v\u00e6rt lengre p\u00e5 cd, men det vil jo antageligvis ikke gj\u00f8re noe med dvd-delen.  \n    >   \n    > Du kan jo pr\u00f8ve \u00e5 legge inn kodene i \"raw\". P\u00e5 avanserte innstillinger under din DV-989 meny kan du finne denne menyen.  \n    >   \n    > \"Raw\" vil si at du trykker p\u00e5 \"fwd\" knappen p\u00e5 normal m\u00e5te og at Harmony-kontrolleren ikke gj\u00f8r noe med signalet etterp\u00e5 (hverken kutter eller legger til). \"Raw\" muligheten kan du bruke p\u00e5 problemknappene, men ellers la det ferdige nedlastede v\u00e6re som det var.  \n    >   \n    > DrE\n    \n    -----\n\n5.   01-05-2008,\u00a019:28   \\#325 \n    \n7.   01-05-2008,\u00a021:19   \\#327 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **DrErling**\n    > Snodig kombinasjon dette her ja. Virker som \"sendetiden\" p\u00e5 signalet skulle v\u00e6rt lengre p\u00e5 cd, men det vil jo antageligvis ikke gj\u00f8re noe med dvd-delen.  \n    >   \n    > Du kan jo pr\u00f8ve \u00e5 legge inn kodene i \"raw\". P\u00e5 avanserte innstillinger under din DV-989 meny kan du finne denne menyen.  \n    >   \n    > \"Raw\" vil si at du trykker p\u00e5 \"fwd\" knappen p\u00e5 normal m\u00e5te og at Harmony-kontrolleren ikke gj\u00f8r noe med signalet etterp\u00e5 (hverken kutter eller legger til). \"Raw\" muligheten kan du bruke p\u00e5 problemknappene, men ellers la det ferdige nedlastede v\u00e6re som det var.  \n    >   \n    > DrE\n    > Dette skj\u00f8nte jeg ikke helt,vennligst utdyp :-D  \n    > Er det mulig \u00e5 bli kvitt problemene med tidsintervaller?\n    \n    -----\n\n    >  Opprinnelig postet av **dakjos**\n    > \n    > Dette skj\u00f8nte jeg ikke helt,vennligst utdyp :-D  \n    > Er det mulig \u00e5 bli kvitt problemene med tidsintervaller?\n    > \n    > F\u00f8rst og fremst, n\u00e5r du holder en fjernkontroll forran Harmonyen for \u00e5 overf\u00f8re en kommando s\u00e5 mottar harmonyen en \"ir-streng\", alts\u00e5 en lang rekke koder. La oss si at fwd originalt har koden \"ABCDEF\". N\u00e5r du holder inne fwd knappen (litt for lenge) sender du gjerne \"ABCDEFABCDEFABC\". Dette blir i harmonyen (dersom det fungerer slikt det skal) omgjort til \"ABCDEF\" fordi harmonyen gjenkjenner m\u00f8nsteret i ir-koden. Noen komponenter trenger kanskje dobbel kode (??), alts\u00e5 \"ABCDEFABCDEF\", og harmonyen har da kuttet s\u00e5 mye at komponenten du skal styre ikke f\u00e5r \"nok ir kode\".  \n    >   \n    > Dersom (n\u00e5r du skal l\u00e6re opp harmonyen) du trykker p\u00e5 \"learn raw\" vil harmonyen lagre \\_akkurat\\_ det du trykker p\u00e5 den originale fjernkontrollen. I dette tilfellet \"ABCDEFABCDEFABC\". Etter du har l\u00e6rt opp harmonyen i \"raw-modus\" m\u00e5 du teste hver og en knapp. Dersom f.eks en cd da skifter to sanger fremover kan du pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re opp next-knappen p\u00e5 nytt ved \u00e5 trykke \\_litt\\_ kortere p\u00e5 den originale fjernkontrollen under oppl\u00e6ringen.  \n    >   \n    > Hvis komponenten \\_ikke\\_ reagerer p\u00e5 en kommando kan du pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e6re opp harmonyen p\u00e5 nytt ved \u00e5 trykke \\_litt\\_ lengre ved neste oppl\u00e6ring.  \n    >   \n    > Dette kan v\u00e6re en tidkrevende operasjon, men av og til er det det eneste som hjelper p\u00e5 noen knapper.  \n    >   \n    > Begynn med \u00e5 legge inn komponenten (f.eks DV-989) p\u00e5 normalt vis og s\u00e5 modifiser de knappene som ikke reagerer slik du vil.  \n    >   \n    > Ok, det var raw-kommandoen (slik jeg forst\u00e5r den, og jeg h\u00e5per jeg ikke har g\u00e5tt p\u00e5 en smell).\n    \n    -----\n\n12.  01-08-2008,\u00a014:25   \\#332 \n    \n    Akeem\n    \n    > Har f\u00e5tt meg en harmony 1000 jeg ogs\u00e5 n\u00e5, og er stort sett veldig forn\u00f8yd. Men det er en ting jeg lurer p\u00e5. Har en PVR-dekoder fra Canal Digital, og harmony'en tok den med en gang. Men n\u00e5r jeg pauser bildet, s\u00e5 fortsetter lyden\\!?\\! Men n\u00e5r jeg trykker play, fortsetter den der jeg pauset den med b\u00e5de lyden og bildet. Er det noen fler som opplever dette? Og som eventuelt vet hvordan man kan fikse det?\n    \n13.  01-10-2008,\u00a016:16   \\#333 \n    \n    Holmez\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Holmez**\n    > \n    > har harmony 1000 fjernkontroll. N\u00e5r jeg skal skru av TVen s\u00e5 bare skrur den av skjermbilde og det r\u00f8de lyset p\u00e5 str\u00f8mknappen som sitter p\u00e5 tven blinker.  \n    > M\u00e5 trykke p\u00e5 powerknappen p\u00e5 tven for \u00e5 f\u00e5 den helt av(slik jeg h\u00f8rer klikk lyden som kommer n\u00e5r tven skrus av).  \n    > har en Samsung LE 46m87bd\n    > \n    > Du f\u00e5r vel ikke gjort s\u00e5 mye annet enn \u00e5 sette en tv i standby med fjernkontrollen uansett. For \u00e5 sl\u00e5 den helt av m\u00e5 du evt ha en releboks (\u00e0 la Z-wave som Harmony 895 st\u00f8tter, men som s\u00e5vidt jeg vet Harmony 1000 fortsatt mangler st\u00f8tte for) som kutter str\u00f8mmen helt?  \n    >   \n15.  01-11-2008,\u00a000:34   \\#335 \n    \n    Holmez\n    > kansje litt d\u00e5rlig forklart av meg. n\u00e5r man skrur av TVn s\u00e5 settes den bare i stanby n\u00e5 til dags. Var standby jeg mener.  \n    > N\u00e5r jeg skrur av med orginal kontroll s\u00e5 kommer det et klikk fra tvn, s\u00e5 skrur det r\u00f8de lyset seg p\u00e5.  \n    > med harmony s\u00e5 skrur den seg av, men lyset blinker og det kommer ikke noe klikk.\n    \n    -----\n\n16.  01-11-2008,\u00a001:15   \\#336 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Holmez**\n    -----\n\n17.  01-11-2008,\u00a002:14   \\#337 \n    \n     Expert  \n    > Fikk en unders\u00f6kelse fra Logitech p\u00e5 mail her om dagen. Meget detaljete sp\u00f6rsm\u00e5l og veldig mange av dem. Tror jeg brukte godt over en halv time p\u00e5 \u00e5 svare p\u00e5 alt sammen. Fikk ut min frustrasjon der, kan man si. Det kan se ut til at Logitech tar sine kunder p\u00e5 alvor her. Det var bl.a et sp\u00f6rsm\u00e5l om hvor forn\u00f6yd jeg var med kontrollen. Jeg g\u00e5 en ganske lumpen poengsum. Da fikk jeg sp\u00f6rsm\u00e5l om min fjernkontroll fr\u00f6s fast og om dette var en av \u00e5rsakene til min labre poenggivning.  \n    >   \n    > Min fjernkontroll tar seg en tur gjennom kanalene uten \u00e5 stoppe, opp til flere ganger om dagen. Jeg pr\u00f6ver \u00e5 leve med det og h\u00e5per virkelig dette problemet blir fikset snart.  \n    >   \n    > Er det forresten noen som faktisk f\u00e5r TV-en til \u00e5 skifte til rett inngang?  \n    > Jeg har programmert enkelte taster slik at jeg manuelt kan skifte inngang selv. Veldig irriterende.  \n    > Slik det s\u00e5 ut i unders\u00f6kelsen s\u00e5 det ut som at man kan selv velge kan endre navn og layout p\u00e5 tastene. noen som vet noe om dette? bruksanvisningen er jo ikke akkurat ...utfyllende.\n    \n    -----\n\n18.  01-11-2008,\u00a002:23   \\#338 \n    \n    > Kjenner meg litt igjen der. Sliter veldig med \u00e5 f\u00e5 tv'en (Samsung) til HDMI n\u00e5r jeg skal se dvd... Har valgt samme l\u00f8sning som deg. Det funker, men burde ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig\\!  \n    > Har ogs\u00e5 merket at n\u00e5r jeg holder knapper inne, f.eks justering av volum, s\u00e5 har den problemer med \u00e5 avslutte signalet (lag). Ender stort sett med \u00e5 holde foran IR-senderen og vente til den gir seg. Funker jo p\u00e5 et vis, men igjen; burde ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig...  \n    > Ellers er jeg veldig forn\u00f8yd\\! Har lagt vekk alle originalkontrollene, og kommer nok ikke til \u00e5 ta dem frem igjen heller\\!\n    \n19.  01-16-2008,\u00a021:11   \\#339 \n    \n    pazzi\n    \n    >  Opprinnelig postet av **pazzi**\n    > Hallo  \n    > Fikk min harmony 1000 idag og har f\u00f8lgende problem:  \n    > 1: la inn software  \n    > 2: koblet den til  \n    > 3: firmware update.  \n    > 4: den pr\u00f8ver og restarte men bare henger seg. (hvit bakgrunn logitech logo)  \n    > 5: drar ut batteri og pr\u00f8ver igjen akkurat det samme.  \n    >   \n    > Har pr\u00f8vd den minioob fiksen og diverse andre funnet p\u00e5 nettet.\n    > \n    > Hvor lenge venter du? Det tar jo litt tid. Du kan jo ogs\u00e5 sjekke status og se hva feilen er, hvis ikke du allerede har gjort det.\n    \n    > XTZ 99.26 | Yamaha CX-A5000 | 4 x SEAS L26ROY | Aoda MA-600 | Oppo | Marantz MM8003 | Antimode | LG 65\"\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8df6204-fc35-4173-9a84-50be9aa4f916"}
+{"url": "https://gotquestions.org/Norsk/sjelsfrender.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:48Z", "text": "Men Gud viser sin kj\u00e6rlighet til oss ved at Kristus d\u00f8de for oss mens vi enn\u00e5 var syndere.  \n  \n**Romerbrevet 5:8**  \n  \nFor dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de d\u00f8de, da skal du bli frelst.  \n  \n**Romerbrevet 10:9**  \n  \nFor syndens l\u00f8nn er d\u00f8den, men Guds n\u00e5degave er evig liv i Kristus Jesus, v\u00e5r Herre.  \n  \n**Romerbrevet 6:23**\n\n\n\nFinnes det sjelefrender? Har Gud valgt ut en spesifikk person som du skal gifte deg med?\n\n  \n**Sp\u00f8rsm\u00e5l: \"Finnes det sjelefrender? Har Gud valgt ut en spesifikk person som du skal gifte deg med?\"  \n  \nSvar:** Den vanlige ideen om en \"sjelsfrende\" er at for hver person, s\u00e5 er det en annen person som er \"perfekt\", og hvis du gifter deg med noen andre enn denne sjelsfrenden s\u00e5 vil du aldri bli lykkelig. Er dette konseptet med en sjelsfrende bibelsk? Nei, det er det ikke. Begrepet blir ofte brukt som en unnskyldning for skilsmisse. Folk som er ulykkelige i ekteskapet deres hevder noen ganger at de ikke giftet seg med sin sjelsfrende og b\u00f8r derfor skilles og begynne jakten p\u00e5 sin sanne sjelsfrende. Dette er ikke noe annet enn en unnskyldning; en skaml\u00f8s ubibelsk unnskyldning. Hvis du er gift s\u00e5 er den personen du er gift med din sjelefrende. Markus 10:7-9 sier: \"En mann vil forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal v\u00e6re ett kj\u00f8d. S\u00e5 er de ikke lenger to, men ett. Siden det er som Gud har sammenf\u00f8yd disse s\u00e5 skal ikke mennesker skilles. \"En mann og kone er \"forent\", \"ett kj\u00f8d\", \"ikke lenger to, men ett\", og sammen, dvs. sjelefrender.  \n  \nEt ekteskap vil muligens ikke v\u00e6re s\u00e5 enhetlig og gledesbringende som et par \u00f8nsker det skal v\u00e6re. En mann og kone har kanskje ikke den fysiske, f\u00f8lelsesmessige og \u00e5ndelige enhet som de \u00f8nsker. Men selv i dette tilfellet s\u00e5 er mannen og kona fortsatt sjelefrender. Et par i en slik situasjon m\u00e5 jobbe med \u00e5 utvikle ekte intimitet. Ved \u00e5 adlyde hva Bibelen sier om ekteskapet (Efeserne 5:22-33) s\u00e5 kan et par utvikle den intimiteten, kj\u00e6rligheten og engasjementet som det \u00e5 v\u00e6re \"ett kj\u00f8d\" inneb\u00e6rer. Hvis du er gift s\u00e5 er du gift med din sjelefrende. Uansett hvor disharmonisk et ekteskap er s\u00e5 kan Gud gi helbredelse, tilgivelse, restaurering og sann ekteskapelig kj\u00e6rlighet og harmoni.  \n  \nEr det mulig \u00e5 gifte seg med feil person? Hvis vi gir oss selv til Gud og s\u00f8ker Hans veiledning s\u00e5 lover Han \u00e5 lede oss: \"Stol p\u00e5 Herren av hele ditt hjerte og ikke stol p\u00e5 din egen forst\u00e5else. Han vil lede vei og vise hvor du skal g\u00e5\" (Salomos ordspr\u00e5k 3:5-6). Implikasjonen av Salomos ordspr\u00e5k 3:5-6 er at hvis du ikke stoler p\u00e5 Herren med hele ditt hjerte, og er skjev p\u00e5 din egen forst\u00e5else s\u00e5 kan du g\u00e5 i feil retning. Ja, det er mulig, i en tid med ulydighet og mangel p\u00e5 n\u00e6rt fellesskap med Gud, \u00e5 gifte seg med noen som egentlig ikke \u00f8nsker \u00e5 gifte seg; selv om Gud er suveren og har kontroll.  \n  \nSelv om et ekteskap ikke var Guds \u00f8nske, er det fortsatt innenfor Hans suverene vilje og plan. Gud hater skilsmisse (Malaki 2:16), og \u00e5 \"gifte seg med feil person\" blir aldri presentert i Bibelen som grunnlag for skilsmisse. P\u00e5standen \"Jeg giftet seg med feil person, og vil aldri bli lykkelig med mindre jeg finner min sanne sjelsfrende\" er ubibelsk i to henseender. For det f\u00f8rste s\u00e5 er det et krav at feil beslutning har overstyrt Guds vilje og \u00f8dela Hans plan. For det andre s\u00e5 er det en p\u00e5stand om at Gud er ikke i stand til \u00e5 gj\u00f8re et ekteskap som sliter lykkelig, enhetlig, og vellykket. Ingenting vi gj\u00f8r kan forstyrre Guds suverene vilje. Gud kan ta to personer, uansett hvor feilaktige de er, og forme dem til to mennesker som er perfekte for hverandre.  \n  \nHvis vi opprettholder v\u00e5rt n\u00e6re fellesskap med Gud s\u00e5 vil Han veilede oss. Hvis en person velger \u00e5 vandre med Herren og virkelig \u00f8nsker Hans vilje s\u00e5 vil Gud lede den personen til den ektefelle Han akter. Gud vil lede oss til v\u00e5r \"sjelefrende\" dersom vi f\u00f8lger Ham. Men \u00e5 v\u00e6re sjelefrender er b\u00e5de en posisjon og en praksis. En mann og kone er sjelefrender i den forstand at de er \"ett kj\u00f8d\", \u00e5ndelig, fysisk og f\u00f8lelsesmessig forent med hverandre. I praksis s\u00e5 er det en prosess vi m\u00e5 gjennom hver eneste dag. Vi m\u00e5 leve v\u00e5re liv og ta en dag av gangen. Vi kan kun oppn\u00e5 dette ved \u00e5 f\u00f8lge det bibelske ekteskapsm\u00f8nsteret.  \n  \n\nFinnes det sjelefrender? Har Gud valgt ut en spesifikk person som du skal gifte deg med?\n\n  \nFor s\u00e5 har Gud elsket verden at han gav sin S\u00f8nn, den enb\u00e5rne, for at hver den som tror p\u00e5 ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.  \n  \n**Johannes 3:16**\n\nFor av n\u00e5de er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.  \n  \n**Efeserbrevet 2:8-9**\n\n  \n  \n\nLovet v\u00e6re Gud, v\u00e5r Herre Jesu Kristi Far, som etter sin store miskunn har gjenf\u00f8dt oss til et levende h\u00e5p ved Jesu Kristi oppstandelse fra de d\u00f8de.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "32262a86-ca85-4ab1-83dc-04d0b6307e76"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Brakk-nakken-i-stupeulykke-350462b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:25Z", "text": "  - \n    \n     NAUDESUNDBRUA: Fra denne 16 meter h\u00f8ye broa i H\u00f8v\u00e5g skulle Benedikte Syvertsen ta salto. Foreldrene mener det er et under at hun overlevde de alvorlige skadene hun p\u00e5dro seg.  FOTO: Hans Jacob Brekke \n\n# Brakk nakken i stupeulykke\n\nBenedikte Syvertsen (18) fra \u00d8vreb\u00f8 skulle pr\u00f8ve p\u00e5 en salto fra Naudesundbrua. Det gikk veldig galt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b54f63c-874b-4626-b908-a13da8526dfd"}
+{"url": "http://www.ba.no/sport/hvor-er-alle-guttene/s/1-41-3128636", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:57Z", "text": "# Hvor er alle guttene?\n\nAv  Astri Knudsen \n\n Publisert: 15. november 2007, kl. 14:58   Sist oppdatert: 15. november 2007, kl. 15:00 \n\nVilde Fitjar Lunestad (13) elsker rytmisk gymnastikk. Men innimellom skulle hun \u00f8nske det var noen gutter med.\n\n\n\n\\- Det er veldig mange hyggelige folk i denne idretten og jeg har mange gode venner her. Men det er litt dumt at det ikke er noen gutter, forteller Vilde.\n\n**Rytmisk gymnastikk er nemlig en sport kun for jenter, ogs\u00e5 opprettet av jenter.**\n\nDet er ikke vanskelig \u00e5 se, med de glitrende, fargerike kjolene, de flotte h\u00e5roppsatsene, sminken og de elegante bevegelsene.\n\n\\- Men det hadde nok v\u00e6rt litt rart \u00e5 se guttene med s\u00e5nne drakter p\u00e5, legger 13-\u00e5ringen lattermildt til.\n\n**NERV\u00d8S**: Vilde var en av mange jenter fra Bergen Turnforening som kom videre til g\u00e5rsdagens finaler i den internasjonale vennskapskonkurransen som ble arrangert i Turnhallen i helgen.\n\n\\- Utrolig g\u00f8y \u00e5 v\u00e6re med her. Jeg m\u00f8ter mange nye mennesker, og er veldig forn\u00f8yd med det jeg har prestert i helgen, smiler bergensjenten.\n\nHun kvalifiserte seg til finalen i vimpel, der hun kapret en solid fjerdeplass.\n\n\\- Jeg var skikkelig nerv\u00f8s f\u00f8r jeg skulle delta, men s\u00e5 glemmer jeg det helt n\u00e5r jeg opptrer foran dommerne. Jeg h\u00f8rer ikke at publikum heier engang, forteller Vilde litt forundret.\n\nHun elsker idretten hun har drevet med i snart fire \u00e5r.\n\n\\- Jeg liker spesielt de ulike draktene. De er s\u00e5 fine, selv om de kl\u00f8r litt, smiler hun.\n\n**HAR KONTROLL**: Idretten er krevende for kropp og psyke, og det er lett \u00e5 gj\u00f8re feil. Det skal ikke mye til f\u00f8r det kommer en knute p\u00e5 vimpelen eller man glipper ballen.\n\n\u2013 Innimellom kommer jeg litt tidlig ut i forhold til musikken og m\u00e5 improvisere i programmet mitt. Men det g\u00e5r som oftest bra, forteller Vilde.\n\nBare en gang har hun skadet seg. Rett f\u00f8r lag-NM i v\u00e5r r\u00f8k hun et leddb\u00e5nd i h\u00f8yre foten.\n\n\\- Veldig, veldig kjedelig. Men n\u00e5 er jeg helt frisk, sier hun forn\u00f8yd.\n\n**INTERNASJONAL:** I tillegg til \u00e5 konkurrere, f\u00e5r jentene i turnforeningen pr\u00f8vd ut spr\u00e5kkunnskapene sine n\u00e5r de reiser p\u00e5 konkurranser. Bare i helgen m\u00f8tte bergenserne p\u00e5 ni ulike nasjonaliteter fra Europa. Og neste helg arrangeres vennskapsturneringen i Budapest, Ungarn.\n\n**- Jeg f\u00e5r meg venner i mange land jeg n\u00e5, sier Vilde forn\u00f8yd.**\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5967a508-5253-4ef3-9eba-71e18ce2f9ad"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/paris/hotel-beausejour-paris-64225/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:11Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Beausejour Paris**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Paris, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed sin beliggenhet i det popul\u00e6re 11. Bastille omr\u00e5det er Hotel Beausejour Paris innen gangavstand fra en rekke av Pariss attraksjoner.  \n  \nDette sjarmerende hotellet midt i Paris tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og safe. Heis tilbys ogs\u00e5.  \n  \nDe rommene har oppvarming, eget bad og telefon. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet en dusj og kanaler via parabol / kabel.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink.  \n  \nOmr\u00e5det rundt Hotel Beausejour Paris er videns kjent for sitt livlige uteliv med en rekke utesteder der man kan danse natten igjennom, eller ta en \u00f8l p\u00e5 den lokale puben. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Place de la Republique, i bil n\u00e5r du Georges Pompidou-senteret p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5efc1a66-f2fd-4c1e-8c34-960262885ce3"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/86298-en-nybegynner-stikker-nesa-frem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:18Z", "text": "    ##  En nybegynner stikker nesa frem\n    \n    > Hei  \n    >   \n    > Jeg har bestemt meg for \u00e5 bygge en HTPC til mitt nye hjemmekino annlegg. Det er s\u00e5 langt jeg har kommet, og uten dere er det nok der jeg kommer til \u00e5 ende. Er langt fra noen data ekspert men ved hjelp av en datakyndig venn skal jeg greie \u00e5 bygge den hvis jeg bare finner ut hva jeg trenger \u00e5 kj\u00f8pe.  \n    >   \n    > Dette vil jeg bruke den til:  \n    >   \n    > \\- Til \u00e5 se filmer og serier som jeg hitill har spilt av fra laptopen til en prosjektor. N\u00e5 har jeg kj\u00f8pt hjemmekino annlegg med 5 Dali h\u00f8ytalere og Denon AVR-2808. TV er Samsungs 52 tommer  \n    > \\- Musikk  \n    > \\- livetreaming av utenlandske kanaler(NFL, premier league etc)  \n    >   \n    > Dette lurer jeg p\u00e5 om jeg vil bruke den til:  \n    >   \n    > \\- HD kvalitet p\u00e5 filmer og serier og HD lyd (kommer ann p\u00e5 pris)  \n    > \\- TV (vet ikke helt nytten av dette, har jo PVR dekoder med HDMI)  \n    > \\- Nedlastinger  \n    > \\- Blu ray ( blir det ikke bedre kvalitet p\u00e5 filmene hvis de spilles av fra en vanlig blu ray spiller som Samsung - 2500?)  \n    >   \n    > Dette vil jeg gjerne legge vekt p\u00e5:  \n    > \\- St\u00f8y  \n    > \\- Bilde og lyd kvalitet  \n    > \\- Brukervennlighet (m\u00e5 kunne brukes av min kj\u00e6re som ikke har noe s\u00e6rlig data peiling)  \n    > \\- Utsende ( m\u00e5 se fin ut og ikke v\u00e6re stor, m\u00e5 kunne legges ned slik at den passer i TV-benken)  \n    >   \n    > H\u00e5per p\u00e5 hjelp..  \n    >   \n    > Mvh  \n    > Andreas\n    \n    -----\n\n2.   03-16-2009,\u00a021:10   \\#2 \n    \n    > Billigst \u00e5 ta utgangspunkt i et hovedkort med onboard gpu da, for \u00e5 spare penger og f\u00e5 lavere st\u00f8y.  \n    >   \n    > Anbefaler et intelbasert LGA775 kort med innebygget GeForce 9300 gpu som utgangspunkt for problemfri HD-avspilling.  \n    >   \n    > Asus P5N7A-VM er et lite mATX kort med gode specs som f\u00e5s til rundt 1000-lappen. Kanskje en E-5300 prosessor kan gj\u00f8re jobben godt? Jeg tror det skal holde i b\u00f8tter og spann for avspilling av hd-filer.  \n    > Minnebrikker kaster jo butikkene etter oss for tiden. 800mhz ddr2 tror jeg passer best her. 2GB holder, men hvis det er latterlig liten prisforskjell s\u00e5 hiv inn 4GB.  \n    >   \n    > Med tanke p\u00e5 prosessorkj\u00f8ler m\u00e5 du sjekke at den f\u00e5r plass i kabinettet du velger, men jeg har h\u00f8rt mye positivt om scythe ninja (og ninja mini) prosessorkj\u00f8lere.  \n    >   \n    > Skal du lagre ting p\u00e5 pcen, eller andre plasser i nettverket? Uansett, jeg anbefaler WD GP (green power) 1TB. Stillheten selv, bare sl\u00e5tt av \u00e8n samsung-disk jeg ikke kommer p\u00e5 navnet p\u00e5 i farta.  \n    >   \n    > Kabinett og str\u00f8mforsyning m\u00e5 du nesten velge etter design/funksjon og hvor mye annet du vil drive, men dersom du bare skal ha \u00e8n disk, hovedkortet og en effektgjerrig prosessor s\u00e5 er det ingen vits \u00e5 g\u00e5 amok p\u00e5 str\u00f8mforsyningen.  \n    >   \n    > Dersom madamen din skal bruke maskineriet uten \u00e5 klage for mye s\u00e5 anbefaler jeg XBMC 8.10. Du kan tweake og knote til du blir firkantig i \u00f8ynene med mye av de andre software-l\u00f8sningene. Min erfaring er at xbmc virker ut av boksen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, og er s\u00e5 enkelt at til og med min \\_nesten\\_pc\\_hatende\\_ kone glatt klarer seg selv.  \n    >   \n    > DrE\n    \n    -----\n\n4.   03-17-2009,\u00a002:02   \\#4 \n    \n    > M\u00e5 bare legge til at dersom du \u00f8nsker \u00e5 utnytte DTS HD og Dolby TrueHD s\u00e5 m\u00e5 du ut med litt over 1000-lappen for en Blu-Ray spiller og ca 2500 for et Asus Xonar HDAV 1.3 deluxe lydkort. Det er s\u00e5vidt meg bekjent det eneste lydkortet til dags dato som spytter ut DTS-HD/Dolby TrueHD.  \n    > Men, da har du plutselig forlatt \u00f8konomi-htpc-stadiet\\!\n    \n5.   03-17-2009,\u00a002:51   \\#5 \n    > Tusen tusen takk...  \n    >   \n    > Pr\u00f8vd \u00e5 finne disse p\u00e5 hardware.no for \u00e5 bygge meg en PC, men var nok litt for tr\u00f8tt akkurat n\u00e5 til \u00e5 f\u00e5 det til. Er det noen andre steder som er bedre og billigere n\u00e5r man skal bygge?  \n    >   \n    > G\u00e5r bort fra HD lyd med en gang pga prisen, trenger egentlig bare et lydkort som som passer til annlegget mitt.  \n    >   \n    > Tror ogs\u00e5 at jeg velger \u00e5 kj\u00f8pe en separat blu ray spiller.  \n    > Tenkte \u00e5 lagre det meste p\u00e5 PCen evnt kj\u00f8pe ny hd n\u00e5r det blir plassmangel.  \n    > N\u00e5r det gjelder kabinettet s\u00e5 skal jeg bare ha det som er nevnt over, har noen noe \u00e5 anbefale?  \n    >   \n    > Igjen takk for hjelpen...\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n6.   03-17-2009,\u00a004:04   \\#6 \n    \n    > Det skal ikke sees helt bort ifra at jeg inspirerte meg selv til et prosjekt her. Hvis noen vil ha noe s\u00e5nt bygget og har penger til \u00e5 betale for det s\u00e5 ta kontakt   \n    > Edit2: DG45FC har X4500HD og G45 chipset og IR-mottager. G45 er ogs\u00e5 st\u00f8ttet. Ser ut til at ingen i Norge har tatt inn dette kortet enda.\n    \n7.   03-17-2009,\u00a010:22   \\#7 \n    \n9.   03-17-2009,\u00a012:29   \\#9 \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **DrErling**\n    > Billigst \u00e5 ta utgangspunkt i et hovedkort med onboard gpu da, for \u00e5 spare penger og f\u00e5 lavere st\u00f8y.  \n    >   \n    > Anbefaler et intelbasert LGA775 kort med innebygget GeForce 9300 gpu som utgangspunkt for problemfri HD-avspilling.  \n    >   \n    > Asus P5N7A-VM er et lite mATX kort med gode specs som f\u00e5s til rundt 1000-lappen. Kanskje en E-5300 prosessor kan gj\u00f8re jobben godt? Jeg tror det skal holde i b\u00f8tter og spann for avspilling av hd-filer.  \n    > Minnebrikker kaster jo butikkene etter oss for tiden. 800mhz ddr2 tror jeg passer best her. 2GB holder, men hvis det er latterlig liten prisforskjell s\u00e5 hiv inn 4GB.  \n    >   \n    > Med tanke p\u00e5 prosessorkj\u00f8ler m\u00e5 du sjekke at den f\u00e5r plass i kabinettet du velger, men jeg har h\u00f8rt mye positivt om scythe ninja (og ninja mini) prosessorkj\u00f8lere.  \n    >   \n    > Skal du lagre ting p\u00e5 pcen, eller andre plasser i nettverket? Uansett, jeg anbefaler WD GP (green power) 1TB. Stillheten selv, bare sl\u00e5tt av \u00e8n samsung-disk jeg ikke kommer p\u00e5 navnet p\u00e5 i farta.  \n    >   \n    > Kabinett og str\u00f8mforsyning m\u00e5 du nesten velge etter design/funksjon og hvor mye annet du vil drive, men dersom du bare skal ha \u00e8n disk, hovedkortet og en effektgjerrig prosessor s\u00e5 er det ingen vits \u00e5 g\u00e5 amok p\u00e5 str\u00f8mforsyningen.  \n    >   \n    > Dersom madamen din skal bruke maskineriet uten \u00e5 klage for mye s\u00e5 anbefaler jeg XBMC 8.10. Du kan tweake og knote til du blir firkantig i \u00f8ynene med mye av de andre software-l\u00f8sningene. Min erfaring er at xbmc virker ut av boksen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, og er s\u00e5 enkelt at til og med min \\_nesten\\_pc\\_hatende\\_ kone glatt klarer seg selv.  \n    >   \n    > DrE\n    > \n    > Ikke gidd \u00e5 bruke 5-600 p\u00e5 prosessorkj\u00f8ler. bruk heller mer p\u00e5 selve prosessoren. Litt dyrere prosessorer har greie vifter som ikke br\u00e5ker s\u00e5fremst man kj\u00f8rer litt viftekontroll i bios.  \n    >   \n    > Ellers er jeg veldig enig med DrE.\n    \n    -----\n\n10.  03-17-2009,\u00a013:14   \\#10 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **obergeru**\n    > \n    > Et veldig bra oppsett, ville byttet ut hardisken med Western Digital Green power.\n    > \n    > Bare for \u00e5 dokumentere den p\u00e5standen:  \n    >   \n    > Klippet fra Xbitlabs rykende ferske 1TB roundup, med fokus p\u00e5 uthevet skrift i slutten av quoten:  \n    > \n    > **Conclusion**  \n    >   \n    > We will do some summarizing now. First of all, we can name the fastest 1-terabyte drive in all our tests. It is the **WD RE3 (WD1002FBYS)**. This is the best buy if you prefer maximum performance. But if you don't like its high price, you can take the **WD Caviar Black (WD1001FALS)** which is somewhat slower but costs much less. The **Hitachi Deskstar E7K1000 (HDE721010SLA330)** is third in terms of sheer speed.  \n    > Then, we also wanted to see the effect of increased recording density and larger cache on HDDs' performance. It is not easy to answer what is better, actually. Taking the three drives from Western Digital's Green Power series, we can see that it's better to have both: the WD10EADS with higher-density platters and maximum cache is the fastest of them.  \n    > If we consider those tests that do not reveal the HDD's maximum capabilities but check its performance under real-life conditions, we can see that a larger cache is better than higher recording density. But it should be noted that this doesn't refer to products from all brands. Western Digital's HDDs can utilize a large cache most efficiently, though.  \n    > And finally, is the mysterious Seagate SV35.3 worth the money? We guess not. For example, the WD10EADS has lower power consumption and lower noise but delivers higher performance. It is actually much faster than the SV35.3. Yes, the SV35.3 did well in the multithreaded tests but has last places in the others.  \n    > When it comes to choosing an optimal hard drive for home, we can recommend the Hitachi E7K1000 and Western Digital Caviar Black. Both can do well as a system disk. The WD is somewhat faster than the Hitachi is quieter and consumes less power.  \n    > **The WD Green Power WD10EADS will be the best and only choice for a quiet and cold home multimedia center, though.**\n    > \n    > Good luck\\!\n    \n    -----\n\n12.  03-17-2009,\u00a017:33   \\#12 \n    \n    > hei jeg finner ikke den WD p\u00e5 hardware, har dere noen link til et sted som selger den?  \n    > Men ellers s\u00e5 ser det ut som en bra maskin? God verdi og kvalitet for pengene?  \n    > Denne kommer til \u00e5 klare fint \u00e5 kj\u00f8re 1080p filmer blu ray og filer?  \n    >   \n    > Mvh  \n    > Andreas\n    \n13.  03-17-2009,\u00a017:54   \\#13 \n    \n    > Flotters, den var jo hele 20 kr billigere enn samsugen :-)  \n    >   \n    > Godt \u00e5 h\u00f8re at oppsettet er bra, fikk en tilbakemelding p\u00e5 at det er mulig jeg m\u00e5 handle inn nye vifter og cpu kj\u00f8ler for \u00e5 f\u00e5 den enda mer stille. Vet noen noe om dette? Er det i tilfelle dyrt? Er det plass til det?  \n    >   \n    > Andreas\n    \n    -----\n\n15.  03-17-2009,\u00a020:35   \\#15 \n    \n    tigern2k\n    \n    >  Opprinnelig postet av **tigern2k**\n    > \n    > Ser at jeg trenger et fint tr\u00e5dl\u00f8st tastatur og mus, er det noen som har noe \u00e5 anbefale?\n    > \n    > Bluetooth eller en annen RF-teknologi s\u00e5 er det bare \u00e5 velge etter design og finnish etter min mening.  \n    >   \n    > En ting \u00e5 tenke p\u00e5 dersom du g\u00e5r for XBMC som media-frontend s\u00e5 er det veldig enkelt \u00e5 g\u00e5 for den gamle typen WMCE fjernkontroll. Den kan v\u00e6re litt lei \u00e5 f\u00e5 tak i har jeg skj\u00f8nt (jeg har fra f\u00f8r), men ikke helt umulig.  \n    >   \n    > 1\\. autoboot til XBMC  \n    > 2\\. WMCE fjernkontroll satt opp til \u00e5 styre XBMC  \n    >   \n    > \\= WAF opplegg med s\u00e6rdeles lav brukerterskel. Alle skj\u00f8nner h\u00f8yre-venstre-opp-ned-ok-tilbake, og det er strengt tatt alle funksjonene du trenger for \u00e5 ha full kontroll over all media p\u00e5 htpcen (dersom du bruker XBMC).  \n    > DrE\n\n17.  03-17-2009,\u00a021:17   \\#17 \n    \n    > Skal ogs\u00e5 bruke PCen til \u00e5 streame live tv s\u00e5 da trenger jeg et tastatur, det f\u00f8lger jo med en fjernkontroll til Antec Fusion Remote Black s\u00e5 kommer til \u00e5 bruke den til XBMC.  \n    > Men som sagt et tr\u00e5dl\u00f8st tastatur med mus som ikke koster skjorta er noe jegj m\u00e5 ha. Ser p\u00e5 andre tr\u00e5der at det er snakk om noe fra Biltema men den finner jeg ikke, ikke f\u00f8ler jeg meg trygg p\u00e5 kvaliteten p\u00e5 den heller.  \n    >   \n    > Noen tips?\n    \n18.  03-17-2009,\u00a021:33   \\#18 \n    \n    tigern2k\n19.  03-17-2009,\u00a022:19   \\#19 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "083a1fb1-eace-4159-94e2-880bbe657d84"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/bolognetta/home-from-home-bed-and-breakfast-bolognetta-58120/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Home from Home Bed & Breakfast Bolognetta**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Bolognetta, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHome from Home Bed & Breakfast Bolognetta tilbyr komfortable rommet, i tillegg til d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, fris\u00f8rsalong og bagasjeoppbevaring. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som turistinformasjon, safe og limousine-service.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen.  \n  \nPalermo internasjonale flyplass ligger mindre enn 45 minutter med bil fra Home from Home Bed & Breakfast Bolognetta. Bed & breakfastets flerspr\u00e5klige personell vil gj\u00f8re alt for gi deg et hyggelig og avslappende opphold.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg\n**Service**\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Vaskeritjeneste, Bagasjeoppbevaring\n\n**Aktiviteter**\n\nTuristinformasjon, Hage\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ae87325-beec-4a1d-8f10-b35f93df4264"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/htc-mobiler-far-forhandsinstallerte-kart/199912", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:26Z", "text": "# HTC-mobiler f\u00e5r forh\u00e5ndsinstallerte kart\n\nHar inng\u00e5tt samarbeid med TomTom.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 21\\. okt. 2010 - 09:18\n\nHTC kunngjorde i g\u00e5r at selskapet har inng\u00e5tt et samarbeid med TomTom om en ny kartapplikasjon som skal forh\u00e5ndsinstalleres p\u00e5 enkelte HTC-mobiler.\n\nApplikasjonen kalles HTC Locations og vil fra starten av tilbys i nye Desire HD- og Desire Z-mobiler som selges i Europa og Asia.\n\nSenere vil applikasjonen ogs\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelig for andre framtidige smartmobiler og i andre markeder.\n\nHTC Location leveres med forh\u00e5ndslastede kart, noe som gj\u00f8r at brukeren slipper \u00e5 laste ned kartene etter hvert som det er behov for dem, noe som kan v\u00e6re kostbart over mobilnettet i utlandet.\n\nI tillegg til kartene vil ogs\u00e5 stedorientert innhold v\u00e6re forh\u00e5ndsinstallert. Sving for sving-navigasjon er ikke inkludert og m\u00e5 eventuelt kj\u00f8pes, enten direkte gjennom HTC Locations eller via HTCSense.com-nettstedet.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9de195e4-c2da-42dd-9e99-3e0352cd9f25"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alice_Babs", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:09Z", "text": "# Alice Babs\nAlice Babs  \nHildur Alice Nilson\n\n\n\nAlice Babs ca. 1940\n\nJean Nilson\n\nTitti Sj\u00f6blom\n**Alice Babs** (f\u00f8dt **Hildur Alice Nilson**, 26. januar 1924 i Kalmar, d\u00f8d 11. februar 2014^(\\[1\\])) var en svensk jazzsanger og skuespiller. Hun var s\u00e6rlig kjent fra popul\u00e6re svenske spillefilmer p\u00e5 1940-tallet, samarbeid med skandinaviske musikere p\u00e5 1960-tallet og flere hundre enkeltinnspillinger. Alice Babs ble utnevnt til hovs\u00e5ngerska i 1972.^(\\[2\\])\n\nAlice Babs vokste opp i V\u00e4stervik. Hun fikk sitt gjennombrudd med filmen *Swing it, magistern\\!* fra 1940, der tittelsangen ble en stor slager. Sangen \u00abRegntunga skyar\u00bb fra samme film ble ogs\u00e5 popul\u00e6r. Seinere fulgte et titalls filmer. P\u00e5 1950- og 60-tallet spilte hun med danskene Svend Asmussen og Ulrik Neumann i vokaltrioen Swe-Danes, samt p\u00e5 innspillinger med norske Bjarne Nerem og Andreas Skjold. I 1958 var hun Sveriges f\u00f8rste deltaker i Eurovision Song Contest, der hun fikk fjerde plass med *Lilla stj\u00e4rna*. Internasjonalt samarbeidet hun i 1963 med Duke Ellington, som skrev den tredje del av Sacred Concerts for Babs. Andre samarbeid var med den svenske pianisten Charlie Norman og revyforfatteren og musikeren Povel Ramel.\n\nHennes siste bes\u00f8k til Norge var under Oslo Jazzfestival i 2004, med forestillingen \u00abTribute to Duke Ellington\u00bb sammen med Kjell \u00d6hman. Der opptr\u00e5dte hun ogs\u00e5 med datteren Titti Sj\u00f6blom (f\u00f8dt 1949) p\u00e5 vokal og svigers\u00f8nnen Ehrling Eliasson p\u00e5 gitar.\n\n  - \n    \n    Den dansk-svenske jazz-trioen Swe-Danes bestod av Svend Asmussen, Alice Babs og Ulrik Neumann. Bildet viser gruppa p\u00e5 Berns i Stockholm 1961.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea9b43f-fee0-49f0-b7f9-0f0122431941"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/112774-hjelp-til-forsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:26Z", "text": "    ## Hjelp til forsterker?\n    \n    > Jeg har 2 Cerwin Vega E 310 p\u00e5 8 Ohm og 200w max.  \n    > Jeg m\u00e5 ha en forsterker p\u00e5 2 x 120w, men hvilken burde jeg kj\u00f8pe?  \n    > Kan legge 2-4000 i den.  \n    >   \n    > Takker for svar :-)\n    \n    -----\n\n2.   03-16-2011,\u00a023:46   \\#2 \n    \n4.   03-17-2011,\u00a003:21   \\#4 \n    \n    Tord92\n    \n\n5.   03-17-2011,\u00a009:56   \\#5 \n    \n    JosRuu\n    \n    > Du kan trygt kj\u00f8pe deg en forsterker p\u00e5 2x500w og bruke p\u00e5 h\u00f8yttalerne dine.  \n    > Og hvorfor mente han at akurat 2x120w var nok?\n    \n    -----\n\n7.   03-17-2011,\u00a015:59   \\#7 \n    \n    > Som \"boggie\" nevnte i 2.innlegg, let etter en C372 p\u00e5 brukten.  \n    > Kostet i sin tid 6000, og vil ligge mellom 2500-4000.  \n    >   \n    > Du skal lete lenge for \u00e5 finne mere for pengene til CV til den prisen.  \n    > (Alternativet er \u00e5 finne en billig forforsterker, og noe PA-greier alla Crown, CV sine egne effekttrinn, osv, men det blir ofte litt dyrere.)\n    \n    \n    -----\n\n11.  03-18-2011,\u00a016:57   \\#11 \n    \n12.  03-18-2011,\u00a019:54   \\#12 \n    \n    > Dog forholdsvis dyrt til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 gamle\\! Ville ogs\u00e5 sjekket opp serie-nummeret. Var noen av denne modellen som hadde en trafo NAD selv advarte mot. Tror de fortsatt bytter denne gratis, men krever jo litt jobb.\n    \n13.  03-18-2011,\u00a022:21   \\#13 \n    \n    Tord92\n    \n15.  03-19-2011,\u00a002:46   \\#15 \n    \n    Tord92\n    > Jeg har hatt denne selv, og vil gjerne se den integrerte forsterkeren som leverer s\u00e5 mye kraft og s\u00e5 mye kvalitet til den prisen.  \n    >   \n    > Dog var det et teknisk problem med trafo (eller noe slikt) p\u00e5 en del av modellene. Dette fikk man i sin tid gratis reparasjon av, men vet ikke hvordan det er n\u00e5.  \n    >   \n    > Ville sjekket opp serienr med NAD, og hvis det er en av de med d\u00e5rlige trafoer, ville jeg f\u00e5tt klarhet i om dette fortsatt repareres vederlagsfritt.\n    \n    -----\n\n17.  03-19-2011,\u00a011:13   \\#17 \n    \n    Antonx\n    \n    >  Opprinnelig postet av **JosRuu**\n    > \n    > Det er lettere \u00e5 sprenge en h\u00f8yttaler med for liten forsterker enn en som er st\u00f8rre.  \n    > Grunnen er at en st\u00f8rre forsterker vil ha mer kontroll p\u00e5 elementene.  \n    > Du kan trygt kj\u00f8pe deg en forsterker p\u00e5 2x500w og bruke p\u00e5 h\u00f8yttalerne dine.  \n    > Og hvorfor mente han at akurat 2x120w var nok?\n    > \n    >   \n    > Det som er farlig i forhold til \u00e5 sprenge h\u00f8yttalere er n\u00e5r forstrekeren klipper for da blir det sv\u00e6rt kraftig forvregning. Men med s\u00e5 f\u00f8lsomme h\u00f8yttalere skjer nok det med langt, langt lavere watt tall enn 120. Dette gjelder diskanten, ikke basselementer. En str\u00f8msvak forstreker er ikke farlig. Tvert i mot s\u00e5 klarer de ikke \u00e5 pumpe basselementer s\u00e5 mye.  \n    >   \n    > Tord92: Du m\u00e5 ikke henge deg opp i watt tallet, det er str\u00f8mressursene p\u00e5 korte impulser i forhold til impedansen i h\u00f8yttalerne som betyr noe. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 vite p\u00e5 papiret, s\u00e5 det b\u00f8r testes. Du klarer deg kanskje med bare 20w om rommet ikke er s\u00e5 stort.\n    \n    -----\n\n18.  03-19-2011,\u00a011:42   \\#18 \n    \n    Lars J\n    \n    > En str\u00f8msvak forstreker er ikke farlig. Tvert i mot s\u00e5 klarer de ikke \u00e5 pumpe basselementer s\u00e5 mye.\n    > \\-Feil, en str\u00f8msvak forsterker vil resultere i at elementene g\u00e5r ukontrollert og kan f\u00f8re til klipping /svidd spole\\!  \n    >   \n    > Du m\u00e5 ikke henge deg opp i watt tallet, det er str\u00f8mressursene p\u00e5 korte impulser i forhold til impedansen i h\u00f8yttalerne som betyr noe\n    > \\-Selvmotsigelser?  \n    > I teorien skal du klare \u00e5 spille 97db med 1 \"ekte\" watt input @ 1m avstand.. Problemet er at det krever endel \u00e5 holde kontroll p\u00e5 elementene, som igjen f\u00f8rer til at du \u00f8nsker mer effekt tilf\u00f8rt.\n    \n    -----\n\n19.  03-19-2011,\u00a013:06   \\#19 \n    \n    Antonx\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Lars J**\n    > \\-Feil, en str\u00f8msvak forsterker vil resultere i at elementene g\u00e5r ukontrollert og kan f\u00f8re til klipping /svidd spole\\!  \n    > \n    > Det er ikke det som har skjedd de gangene jeg har pr\u00f8vd det, men jeg har ikke pr\u00f8vd med d\u00e5rlige produkter s\u00e5 det er kanskje noen andre faktorer ogs\u00e5. Jeg tror ikke du vet hva klipping er?  \n    >   \n    > \\-Selvmotsigelser?\n    > I teorien skal du klare \u00e5 spille 97db med 1 \"ekte\" watt input @ 1m avstand.. Problemet er at det krever endel \u00e5 holde kontroll p\u00e5 elementene, som igjen f\u00f8rer til at du \u00f8nsker mer effekt tilf\u00f8rt.\n    > \n    > Bedre kvalitet, bedre str\u00f8mforsyning 8) . Ikke n\u00f8dvendigvis h\u00f8yere effekt.\n    \n    -----\n\n20.  03-19-2011,\u00a013:47   \\#20 \n    \n    Lars J\n    \n    > Det er ikke det som har skjedd de gangene jeg har pr\u00f8vd det, men jeg har ikke pr\u00f8vd med d\u00e5rlige produkter s\u00e5 det er kanskje noen andre faktorer ogs\u00e5. Jeg tror ikke du vet hva klipping er?\n    > Alts\u00e5, det som skjer n\u00e5r klipping oppst\u00e5r er at forsterkern ikke klarer \u00e5 levere \"jevne\" pulser til h\u00f8yttalern/elementene. Dette igjen resulterer i brent/svidd spole....  \n    >   \n    > Og ja, du trenger ikke n\u00f8dvendigvis en forsterker p\u00e5 30.000 oppgitte watt med underdimmensjonert psu. En 50watter med nok str\u00f8mresurser skal i teorien holde.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "684aa47b-67f3-483d-9fed-d4ecdd8f82cf"}
+{"url": "http://www.sa.no/sarpsborg-08/knepen-seier-etter-voldsomt-press/s/1-101-6079788", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:34Z", "text": "# Knepen seier etter voldsomt press\n\n\n Publisert: 28. mai 2012, kl. 16:09   Sist oppdatert: 28. mai 2012, kl. 23:46 \n\nEtter konstant press f\u00f8rte til slutt til at Sarpsborg 08 fikk det forl\u00f8sende 1-0-m\u00e5let og seier mot B\u00e6rum mandag. REFERAT: SA.TV: BILDER:\n\n\n\nI en s\u00e5 \u00e5 si totalt enveiskj\u00f8rt kamp p\u00e5 Sarpsborg stadion mandag kveld ble det til slutt 1-0-seier og tre poeng til de bl\u00e5kledte vertene.\n\nMen det tok lang tid f\u00f8r seiersm\u00e5let kom: F\u00f8rst etter 81 minutter sikret Morten Gi\u00e6ver seieren til sarpingene.\n\n**REFERAT: F\u00f8lg Les kampreferat fra Sarpsborg 08-B\u00e6rum her**\n\n***Les mer om kampen i tirsdagens SA\\!***\n\n**2. omgang:**\n\n**REFERAT: F\u00f8lg Les kampreferat fra Sarpsborg 08-B\u00e6rum her**\n\nKampen er slutt. Sarpsborg 08 vinner 1-0.\n\n81 min.: **M\u00c5L\\!** 1-0. Morten Gi\u00e6ver. Endelig blir det nettsus\\!\\!\n\n2.527 tilskuere ser kampen p\u00e5 Sarpsborg stadion i dag.\n\n77 min.: Sarpsborg gj\u00f8r det siste byttet. Mohamed Elyounoussi g\u00e5r ut, Mehmed Divanovic kommer inn.\n\nSarpsborg presser og presser, men ballen vil ikke i m\u00e5l.\n\n**REFERAT: F\u00f8lg Les kampreferat fra Sarpsborg 08-B\u00e6rum her**\n\n**1. omgang:**\n\nDet er pause. Det st\u00e5r 0-0 p\u00e5 Sarpsborg stadion, men vertene burde definitivt v\u00e6rt i ledelsen.\n\nDommeren legger til fire minutter.\n\nSarpsborg fortsetter presset. Det er s\u00e5 \u00e5 si enveiskj\u00f8ring p\u00e5 stadion for \u00f8yeblikket.\n\n27 min.: Sarpsborg 08 tvinges til \u00e5 gj\u00f8re sine to f\u00f8rste bytter allerede n\u00e5. Martin Wiig har f\u00e5tt seg en smell. Antagelig er det det ene kneet som har f\u00e5tt en tr\u00f8kk. Han kommer se p\u00e5 beina, men kan ikke fortsette. Morten Gi\u00e6ver kommer inn i stedet. P\u00e5 samme tid m\u00e5 ogs\u00e5 Tom Erik Breive gi seg, og 08-trener Roar Johansen setter inn Erik Jonvik.\n\nSjansene har kommet som perler p\u00e5 en snor de f\u00f8rste 20 minuttene, og det er nesten utrolig at Sarpsborg 08 ikke er i f\u00f8ringen mot bunnlaget B\u00e6rum n\u00e5.\n\nHjemmelaget har startet kampen klart best. De har hatt flere gode muligheter til \u00e5 ta ledelsen.\n\nSarpsborg 08-trener Roar Johansen har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noen omrokkeringer p\u00e5 startoppstillingen etter forrige helgs sterke 3-1-seier p\u00e5 bortebane mot Alta. Flere spillere er uaktuelle til dagens kamp mot tabelljumbo B\u00e6rum, samtidig som andre har benyttet treningsuka til \u00e5 spille seg inn i f\u00f8rsteelleveren.\n\nSisteskansen Haraldur Bj\u00f6rnsson er tilbake i Sarpsborg 08-m\u00e5let etter smellen han fikk i bortekampen mot Str\u00f8mmen for to uker siden. If\u00f8lge sarpsborg08.no stiller Sarpsborg 08 med f\u00f8lgende lagoppstilling i sin 4-2-3-1-formasjon:\n\nHaraldur Bj\u00f6rnsson - Claes J\u00f8rgensen, Ole Heieren Hansen, Kjetil Berge, Alvaro Baigorri - Tom Erik Breive, Stanley Ihugba - Nicolay Solberg, Martin Wiig, Mohamed Elyounoussi - \u00d8yvind Ho\u00e5s\n\nReserver: Frode Larsen, Berat Jusufi, Morten Gi\u00e6ver, Mehmed Divanovic, Erik Jonvik, Mathias Engebretsen\n\nTre skadet f\u00f8r B\u00e6rum-kamp\n\nTopp mot bunn p\u00e5 stadion\n\nLaster avstemning...\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8863e874-1c31-4ac6-9342-0078d3465652"}
+{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Projektor-7251", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:17Z", "text": "| 31.631 kr | 30.300 kr | 32,3 \u00e5r    | 5,5 \u00e5r     |\n\n| Medell\u00f6n  | Medianl\u00f6n | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| 29.920 kr | \\- kr     | 34,3 \u00e5r    | 4,9 \u00e5r     |\n\n| Medell\u00f6n  | Medianl\u00f6n | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| 31.631 kr | \\- kr     | 32,3 \u00e5r    | 5,5 \u00e5r     |\n\n| L\u00f6n       | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 78.000 kr | 30 \u00e5r | 10 \u00e5r      | Man | Privat |\n\n| L\u00f6n       | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 22.000 kr | 23 \u00e5r | 0 \u00e5r       | Man | Privat |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\nUtbildning Grundskola Gymnasium Eftergymnasial yrkesinriktad H\u00f6gskola/universitet 2 \u00e5r eller mindre H\u00f6gskola/universitet mer \u00e4n 2 \u00e5r\n\n| L\u00e4n             | Medell\u00f6n  | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| Dalarna         | 28.875 kr | 36 \u00e5r      | 4 \u00e5r       |\n| G\u00e4vleborg       | 30.025 kr | 32 \u00e5r      | 5 \u00e5r       |\n| Halland         | 28.300 kr | 30 \u00e5r      | 2 \u00e5r       |\n| J\u00f6nk\u00f6ping       | 26.600 kr | 28 \u00e5r      | 2 \u00e5r       |\n| Kalmar          | 24.600 kr | 48 \u00e5r      | 5 \u00e5r       |\n| Norrbotten      | 31.471 kr | 32 \u00e5r      | 8 \u00e5r       |\n| Sk\u00e5ne           | 33.307 kr | 34 \u00e5r      | 6 \u00e5r       |\n| Stockholm       | 31.543 kr | 32 \u00e5r      | 5 \u00e5r       |\n| S\u00f6dermanland    | 32.633 kr | 32 \u00e5r      | 10 \u00e5r      |\n| Uppsala         | 28.000 kr | 27 \u00e5r      | 0 \u00e5r       |\n| V\u00e4rmland        | 28.500 kr | 31 \u00e5r      | 7 \u00e5r       |\n| V\u00e4sterbotten    | 41.650 kr | 49 \u00e5r      | 30 \u00e5r      |\n| V\u00e4sternorrland  | 30.575 kr | 30 \u00e5r      | 6 \u00e5r       |\n| V\u00e4stmanland     | 30.667 kr | 28 \u00e5r      | 3 \u00e5r       |\n| V\u00e4stra G\u00f6taland | 31.821 kr | 33 \u00e5r      | 4 \u00e5r       |\n| \u00d6sterg\u00f6tland    | 33.267 kr | 37 \u00e5r      | 10 \u00e5r      |\n| 30-32.999 kr | \u00a0\u00a0*26,8 %*   |\n| 33-35.999 kr | \u00a0\u00a0*18,56 %* |\n| 36-38.999 kr | \u00a0\u00a0*3,09 %*   |\n| 39-42.999 kr | \u00a0\u00a0*7,22 %*   |\n| 43-46.999 kr | \u00a0\u00a0*1,03 %*   |\n| 47-51.999 kr |                 |\n| 52-57.999 kr |                 |\n| 58-63.999 kr |                 |\n| 64-89.999 kr | \u00a0\u00a0*1,03 %*   |\n| 90.000- kr   |                 |\n| **Totalt**   | **96 referenser**                                                 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf8c65f3-a2d4-446c-8d01-d700cee7ede7"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/colombia/cartagena+de+indias/hotel-bocagrande-cartagena-de-indias-64805/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:55Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Bocagrande Cartagena de Indias**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Cartagena de Indias, Colombia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger i Bocagrande og har vaskeritjeneste, roomservice og parkering. Det ligger kun en noen minutter fra Bocagrande Beach, og har komfortable rom, alle utstyrt med eget bad, minibar og radio.  \n  \nHotellet har 27 rommet og er nylig pusset opp.  \n  \nHotel Bocagrande Cartagena de Indias byr p\u00e5 rom med dusj og telefon.  \n  \nHotel Bocagrande Cartagena de Indias har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Gjester som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge mellom utallige restauranter og barer i omr\u00e5det som byr p\u00e5 et bredt utvalg av matretter.  \n  \nRafael N\u00fa\u00f1ez internasjonale flyplass ligger under 20 minutter med bil fra Hotel Bocagrande Cartagena de Indias. Estadio Once de Noviembre ligger en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c3c8c2f-d391-41f6-8bcb-ea6e857398df"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/category/bass-38/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:55Z", "text": "# Bass\n\nEn elektrisk bassgitar er den mest vanlige og mest brukte bassgitaren. El-bassens dype toner skiller seg klart ut i musikken. En elektrisk bassgitar brukes i nesten all musikk \u2013 man h\u00f8rer sjeldent en pop/rocke-l\u00e5t uten en elektrisk bass. Er du nybegynner p\u00e5 bass, er den elektriske bassen\u00a0det riktige valget. Vi har flere ulike bass-pakker, som vi kan anbefale til deg, som er nybegynner. Vi har b\u00e5de 4-strengede og 5-strengede bass-gitarer.\u00a0Den 4-strengede bassen er mest brukt, og det er den vi anbefaler\u00a0til nybegynnere. Fordelen med en 5-strenget bass er at den har en ekstra dyp streng, slik\u00a0at den kan n\u00e5 enda lenger ned i tonene. Dermed kan den gi ekstra bunn til musikken. Liker du \u00e5 spille h\u00e5rdrock, er en 5-strenget bass et veldig bra valg for deg.\n\n## Akustisk bass\n\nEn akutisk bass er bygget som en akustisk western-gitar. De akustiske bassene, vi\u00a0selger har ogs\u00e5 innbygget mikrofon, slik at du kan koble de til forsterker. De er veldig bra \u00e5 bruke i band. Bruker du den akustiske bassen akustisk (alts\u00e5 ikke koblet til en forsterker), har den fortsatt en stor lyd som passer i lydniv\u00e5 med en akustisk gitar, og dermed egner den seg godt til et akustisk ensemble.\n\n## Alt\u00a0innen bass-tilbeh\u00f8r\n\nEn\u00a0bassgitar kan tilf\u00f8yes alle mulige slags tilbeh\u00f8r\u00a0\u2013 og vi har alt\\! Vi har et godt utvalg av strenger, b\u00e5de for akustisk bass, el-bass, kontrabass, 4-strengede, 5-strengede og 6-strengede basser. Vi har ogs\u00e5 tunere, bagger, kasser, pedaler, plektre, reimer, DVD-er, l\u00e6reb\u00f8ker osv. Kj\u00f8per du en bass, anbefaler vi at du tar en titt p\u00e5 bass-tilbeh\u00f8ret ogs\u00e5. Kanskje har vi akkurat det, du trenger.  \n\n## Topp-kvalitet til lave priser\n\nDu har sikkert allerede lagt merke til, at vi har veldig lave priser. Grunnen til at vi kan tilby s\u00e5 lave priser p\u00e5 bass og bass-utstyr, er at vi selv st\u00e5r for importen av v\u00e5re produkter. Dette betyr at vi ofte kj\u00f8per produktene direkte fra fabrikken, og dermed alltid f\u00e5r de beste prisene \u2013 til fordel for deg. Vi bruker mye tid\u00a0p\u00e5 alltid \u00e5 finne de allerbeste produktene og \u00e5 s\u00f8rge for at kvaliteten er p\u00e5 topp. Vi tester ogs\u00e5 produktene v\u00e5re for \u00e5 v\u00e6re sikre p\u00e5 at leverand\u00f8rene oppfyller kvalitetskravene, vi stiller.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "580f7064-0274-4524-a67e-b898c7e83058"}
+{"url": "https://www.asker.kommune.no/barn-unge-og-familie/barnevernvakten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:43Z", "text": "# Barnevernvakten\n\nSist oppdatert: 18.08.2016\n\nBarnevernvakten er barnevernets akuttberedskap p\u00e5 kveldstid og i helger. Hovedoppgaven er \u00e5 hjelpe barn og familier i krise som trenger hjelp raskt.\n\nBarnevernvakten er tilgjengelig p\u00e5 kvelder og i helger gjennom hele \u00e5ret - **ogs\u00e5 i h\u00f8ytider og ferier**. Tilbudet er felles for Asker og B\u00e6rum, og holder til p\u00e5 Politihuset i Sandvika.\n\n  - **Finn kontaktinformasjon til barnevernvakten her.**\n\n## Fant du det du lette etter?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66949fe1-c4d7-43dc-a27e-205ae1647cac"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/leker-o-gadgets/diverse/karusellbyggesett-med-spilledase", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:53Z", "text": "  - \n    \n    \n\nNyt av \u00e5 skape, beskue og lytte med ett og samme byggesett.\n\nBygg en vakker spilled\u00e5se av tre som spiller en fin melodi for deg hver gang du sveiver. D\u00e5sen er ikke bare morsom \u00e5 bygge og koselig \u00e5 la spille, den er ogs\u00e5 vakker \u00e5 ha st\u00e5ende fremme. En utmerket pyntegjenstand som du kan skryte av at du har bygd helt selv\\! Bitene er malt p\u00e5 forh\u00e5nd og limes enkelt sammen. Om du vil gi den bort inneholder ogs\u00e5 esken et lite kort av tre med plass til en kj\u00e6rlig (eller ikke) hilsen. Melodi \u00abYou Are My Sunshine\u00bb. 61 deler. M\u00e5l 73x80x170 mm. Lev inkl. lim.\n\n# Bygg en h\u00e5ndsveivet karusellspilled\u00e5se\n\nKarusellbyggesett med spilled\u00e5se | Art. nr.:\u00a0104079\n\nNyt av \u00e5 skape, beskue og lytte med ett og samme byggesett.\n\nBygg en vakker spilled\u00e5se av tre som spiller en fin melodi for deg hver gang du sveiver. D\u00e5sen er ikke bare morsom \u00e5 bygge og koselig \u00e5 la spille, den er ogs\u00e5 vakker \u00e5 ha st\u00e5ende fremme. En utmerket pyntegjenstand som du kan skryte av at du har bygd helt selv\\! Bitene er malt p\u00e5 forh\u00e5nd og limes enkelt sammen. Om du vil gi den bort inneholder ogs\u00e5 esken et lite kort av tre med plass til en kj\u00e6rlig (eller ikke) hilsen. Melodi \u00abYou Are My Sunshine\u00bb. 61 deler. M\u00e5l 73x80x170 mm. Lev inkl. lim.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe0d2b29-4e04-468e-abe2-b2e9e20be7cf"}
+{"url": "http://docplayer.me/4799052-Manedsplan-for-heidal-barnehage-september-oktober-og-november-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:55Z", "text": "1 M\u00c5NEDSPLAN FOR HEIDAL BARNEHAGE SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2015 BL\u00c5GRUPPA Velkommen til nytt barnehage\u00e5r og til oss p\u00e5 Bl\u00e5gruppa, her er vi 2 voksne og 10 barn\\! Gruppa hadde ett nytt barn n\u00e5 ved barnehagestart i h\u00f8st, velkommen til deg Amalie. De andre har g\u00e5tt p\u00e5 Gr\u00f8ngruppa, men v\u00e6rt delt store deler av dagen. S\u00e5 vi har brukt og vil fortsatt bruke tid p\u00e5 \u00e5 venne oss til ny gruppe, i s\u00f8re delen av huset. Oversikt over personal og barn finner dere p\u00e5 oppslagstavlen til Bl\u00e5gruppa i garderoben. Der er det ogs\u00e5 oversikt over dagsrytmen v\u00e5r\\! Kl\u00e6r og sko Sjekk at barna alltid har ekstra skift, strikker under dresser/gummibukser og alt de ellers m\u00e5tte trenge i l\u00f8pet av dagen. Vi blir kjempeglade om dere merker kl\u00e6r og sko godt med fornavn lett synlig\\! Det gj\u00f8r jobben v\u00e5r mye enklere. Gebursdagsfeiring Gebursdagene feirer vi p\u00e5 forh\u00e5nd hvis ikke barna er her den dagen de har f\u00f8dselsdag, slik at de har krona ogs\u00e5 til feiringen hjemme. Vi synger f\u00f8rst gebursdagssangen \u00abBamsens f\u00f8dselsdag\u00bb, \u00abskyter opp\u00bb raketter. S\u00e5 f\u00e5r barna velge sanglek etterp\u00e5. Barna har med seg noe fra hjemme som vi kan kose oss med, for eksempel is, kake etc. Vi lager en liten dokumentasjon p\u00e5 hvordan bursdagsbarnet har hatt det i barnehagen denne dagen. Denne henger vi opp over garderobeplassen, samtidig som barnet f\u00e5r med seg en hjem. M\u00e5nedsplaner Vi har 4 planer i l\u00f8pet av \u00e5ret, som hver g\u00e5r over 3 m\u00e5neder, med \u00e5rstidene h\u00f8st, vinter, v\u00e5r og sommer som overskrift. Dette fungerer godt, for da f\u00e5r vi lang tid til \u00e5 jobbe med samme temaet der barn og voksne sammen har god tid til \u00e5 gj\u00f8re b\u00e5de planlagte og mer spontane aktiviteter. Hovedtema dette barnehage\u00e5ret er Torbj\u00f8rn Egner, og da har vi valgt ut b\u00f8kene \u00abKarius og Baktus\u00bb f\u00f8r nytt\u00e5r og \u00abKlatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen\u00bb etter nytt\u00e5r. Og vi skal bruke sangboka hans gjennom hele \u00e5ret. Vi leser fra b\u00f8kene, tar tak i faktastoff om figurer, dyr og vekster vi h\u00f8rer om og annet relevant stoff som har samme tema.\n\n\n\n2 I \u00e5rsplanen har vi satt opp alle fagomr\u00e5dene fra Rammeplan for barnehagens innhold og arbeidsm\u00e5ter p\u00e5 hver \u00e5rstid, og s\u00e5 har vi laget m\u00e5l ut fra hva vi \u00f8nsker \u00e5 jobbe med i forhold til Torbj\u00f8rn Egner og andre tema. Videre s\u00e5 har vi konkretisert hva vi vil gj\u00f8re for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene v\u00e5re. M\u00e5l og aktiviteter blir lagt inn i periodeplanene, s\u00e5 det er greitt og oversiktlig for dere foreldre \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Satsingsomr\u00e5der: Matematikk og Sosial kompetanse Dette \u00e5ret har kommunen to satsingsomr\u00e5der; Sosial kompetanse og matematikk. Sosial kompetanse handler om \u00e5 kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne, og den gjenspeiles i barns evne til \u00e5 ta initiativ og til \u00e5 opprettholde vennskap. I omsorg, lek og l\u00e6ring vil barns sosiale kompetanse b\u00e5de bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til \u00e5 leve seg inn i andres situasjon og viser medf\u00f8lelse. Barna skal utvikle trygghet p\u00e5 og stolthet over egen tilh\u00f8righet, og skal kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og \u00e5 se andres behov. Vi vil bruke navnesanger for \u00e5 bli kjent med hverandre og skape fellesskap i gruppa, og aktiviteter vi kan gj\u00f8re for \u00e5 samarbeide og dele p\u00e5 ting, samtidig som at hvert av barna skal bli sett. Matematikk har vi rundt oss i hverdagen. For eksempel begreper som tall(telle hvor mange vi er rundt bordet), opp\u00e5, under, stor, liten. Dette er noe vi voksne kommer til \u00e5 ha i bakhodet i hverdagssituasjoner og tilrettelagte opplegg som forming, samlingsstund, p\u00e5 turer osv. I Heidal barnehage vil vi i tillegg ha Torbj\u00f8rn Egner som satsingsomr\u00e5de, og Bl\u00e5gruppa vil jobbe mest med \u00abKarius og Baktus\u00bb, \u00abHakkebakkeskogen\u00bb og mange av sangene. Student Bl\u00e5gruppa f\u00e5r i \u00e5r student Lene Marit Flatum som g\u00e5r 2. \u00e5ret p\u00e5 barnehagel\u00e6rerutdanningen ved H\u00f8gskolen i Hedmark. Praksisuker blir uke 39, 40/41, 47, 48, 6, 7, 16 og 17.\n\n\n\n3 PLAN FOR H\u00d8STEN September, oktober og november: TEMA ATIVITET: M\u00c5L FRA RAMMEPLANEN: \u00abKarius og Baktus\u00bb Lese boka. Lage flanellograf. Se p\u00e5 filmen. Synge sangene i boka. Smake p\u00e5 det som Karius og Baktus liker aller best. Lage gr\u00f8nnsakssuppe. Vi lager collage av sunn og usunn mat. Bes\u00f8k av tannlege. Andre sanger: - \u00abGr\u00f8nnsaksspisevise\u00bb - \u00abEplesangen\u00bb - \u00abEpler og p\u00e6rer\u00bb - \u00abHendene v\u00e5re\u00bb - \u00abKroppssangen\u00bb - \u00abPuss, puss s\u00e5 f\u00e5r du..\u00bb Munnmotorikk-eventyret. Gro og Anne Randi dramatiserer med h\u00e5nddukker og seg selv som skuespillere, b\u00e5de ute og inne. Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst: Bli kjent med b\u00f8ker, sanger, bilder og media. L\u00e6re \u00e5 lytte, samtale om noe sammen. Kropp, bevegelse og helse: L\u00e6re om tennene. L\u00e6re om sunn og usunn mat, og gode kostholdsvaner. Kunst, kultur og kreativitet: L\u00e6re \u00e5 uttrykke seg estetisk - Fargelegging, skape noe sammen med collage. Barna m\u00f8ter dramatisering. Natur, milj\u00f8 og teknikk: L\u00e6re hvordan vi kan bruke teknikk i hverdagen. Etikk, religion og filosofi: Skape rom for opplevelser. N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn: L\u00e6re om tannlegeyrket. Antall rom og form/matematikk: Utforske og leke med tall og st\u00f8rrelser. Hvor mange tenner har vi, stor og liten tann. H\u00f8st/Vinter Vi bruker tradisjonelle vers, rim/regler og sanger om tema H\u00d8ST og VINTER. Lage h\u00f8sttre. Smelte sn\u00f8, studere vannet, koke det opp og lage sn\u00f8/fryse vannet. Lage vinterbilde. Ha ulike aktiviteter ute, som for eksempel g\u00e5 tur, sykkeltur p\u00e5 gangvegen, skogstur, tradisjonsleker(sisten, \u00abAlle mine kyllinger\u00bb, \u00abKari og Knut\u00bb). Kommunikasjon, spr\u00e5k og tekst: Vi blir kjent med ulike vers, rim/regler og sanger om h\u00f8st og vinteren. Kropp, bevegelse og helse: F\u00e5 gode erfaringer med friluftsliv og uteliv om h\u00f8sten og vinteren. Kunst, kultur og kreativitet: Barna skal ta i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Natur, milj\u00f8 og teknikk: Oppleve naturen og undring over det som skjer i naturen. Etikk, religion og filosofi: Barna skal f\u00e5 tid og rom til \u00e5 undre seg over det som skjer n\u00e5r isen smelter og n\u00e5r vannet er blitt frosset. N\u00e6rmilj\u00f8 og samfunn: Barna skal f\u00e5 gode erfaringer med ulike opplevelser ute i barnehagens omr\u00e5de og utenfor barnehagens omr\u00e5de. Antall rom og form/matematikk:\n\n\n\n4 Vi pr\u00f8ver ut ulike former og m\u00e5leenheter for \u00e5 studere volum.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "071e6747-f585-4635-bfc6-caf28743ff81"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ao-Nang-Ao-Nang-Village.400014.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:48Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Ao Nang Village i Aonang Beach, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Ao Nang-stranden og Nopparat Thara strand. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Ao Phai Plong og Ao Nang Krabi boksestadion.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 40 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en hage. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Ao Nang Village kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Frokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og vaskeritjenester. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og begrenset parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6e06851-abad-400b-b412-fd3fe1844ab5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Vil-sikre-forholdet-USA-Europa-63323b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:34Z", "text": "# Vil sikre forholdet USA-Europa\n\nSom ny europeisk stormakt, vil Polen bygge broer b\u00e5de mellom \u00f8st og vest - og over Atlanterhavet. - Men det vil v\u00e6re galt av USA \u00e5 straffe Frankrike for uenigheten om Irak, sier europaminister Danuta H\u00fcbner til Bergens Tidende.\n\nFrank Rossavik,\n\nMandag 5. mai setter H\u00fcbner seg p\u00e5 et nordg\u00e5ende fly for \u00e5 holde det s\u00e5kalte Schuman-foredraget p\u00e5 Universitetet i Oslo. Bergens Tidende fikk m\u00f8te den 55-\u00e5rige tidligere \u00f8konomiprofessoren og FN-diplomaten i Brussel i g\u00e5r.\n\nPolen holder folkeavstemning om EU i begynnelsen av juni, og Danuta H\u00fcbner er i s\u00e5 m\u00e5te \u00abikke sikker p\u00e5 noen ting\u00bb.\n\n\u2014 Det er betydelig skepsis i folket, og den m\u00e5 vi overvinne med informasjon. Den st\u00f8rste faren er at f\u00e6rre enn 50 prosent deltar i folkeavstemningen. I s\u00e5 fall vil den v\u00e6re ugyldig etter den polske konstitusjonen. Faren er betydelig, ogs\u00e5 fordi vi ikke har tradisjon for folkeavstemninger i Polen, sier Danuta H\u00fcbner.\n\nAv den grunn har regjeringen for \u00f8vrig nettopp bestemt at folkeavstemningen skal g\u00e5 over to dager, 7. og 8. juni.\n\n**Regjering i krise**\n\nDen sosialdemokratiske regjeringen til statsminister Leszek Miller er for tiden i krise. Onsdag overlevde han et mistillitsforslag med forholdsvis knapp margin. Regjeringen gj\u00f8res ansvarlig for en elendig \u00f8konomisk utvikling. Miller og andre toppfigurer kan ogs\u00e5 v\u00e6re involvert i en omfattende korrupsjonsskandale.\n\n\u2014 Vi er utvilsomt i krise, og selvsagt er dette en usikkerhetsfaktor foran folkeavstemningen. Men heldigvis ser det forel\u00f8pig ikke ut til at folks mistillit til regjeringen sl\u00e5r ut i EU-motstand, sier H\u00fcbner.\n\n\u2014 Hvor viktig er den katolske kirkes sterke posisjon for EU-debatten?\n\n\n\n\u2014 Mange forst\u00e5r ikke at EU ikke engasjerer seg i moralske sp\u00f8rsm\u00e5l og sp\u00f8r seg om medlemskap f\u00f8rer til at Polen m\u00e5 akseptere fri abort og st\u00f8rre rettigheter for homofile. For oss i regjeringen er det viktig \u00e5 understreke at dette er saker EU overlater til det enkelte land. Selv om en del katolske grupper st\u00e5r p\u00e5 nei-siden, er kirken og ogs\u00e5 paven for polsk EU-medlemskap, sier hun.\n\nPolen blir - med mindre folket sprenger en bombe i juni - EUs sjette st\u00f8rste land fra 1. mai 2004. Mange er spente p\u00e5 hvordan polakkene vil bruke makten sin.\n\n\u2014 Det er klart vi blir et mektig medlem, men jeg h\u00e5per vi ogs\u00e5 blir et ansvarlig medlem. For oss blir det viktig \u00e5 ivareta EUs \u00f8stlige dimensjon, ikke bare hva de nye medlemslandene ang\u00e5r. Vi ser det ogs\u00e5 som viktig \u00e5 sikre \u00e5pne kanaler til land som Russland, Ukraina og Hviterussland. I tillegg blir det en sentral oppgave for oss \u00e5 bidra til \u00e5 opprettholde et sterkt vennskap og samarbeid over Atlanterhavet, sier Danuta H\u00fcbner.\n\n**N\u00e6re b\u00e5nd til USA**\n\nHelt siden Sovjetunionen og dens grep om \u00f8st-Europa forsvant, har Polen hatt et n\u00e6rt forhold til USA. H\u00fcbner har ogs\u00e5 personlige b\u00e5nd til USA, etter en periode som forsker og professor ved universiteter i California.\n\nPolens innflytelse fryktes av franskmenn, tyskere og andre som \u00f8nsker et EU som er selvstendig i forhold til USA.\n\n\u2014 Utviklingen de siste \u00e5rene viser at Polen i \u00f8kende grad er p\u00e5 linje med EU i internasjonal politikk, noen ganger i opposisjon til USA. Men v\u00e5r grunnholdning er at vi ikke har r\u00e5d til annet enn et godt forhold mellom Europa og USA. Dagens krise m\u00e5 overvinnes og her vil Polen bidra, sier H\u00fcbner.\n\nHun sier Polen st\u00f8tter arbeidet med \u00e5 bygge opp en felles forsvars- og sikkerhetspolitikk i EU, men at denne \u00abikke m\u00e5 underminere NATO\u00bb.\n\n\u2014 Hvordan ser du p\u00e5 at USA \u00f8nsker \u00e5 straffe Frankrike fordi landet ikke st\u00f8ttet amerikanerne i Irak-politikken?\n\n\u2014 Den m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 er meg fremmed. Begge parter m\u00e5 n\u00e5 gj\u00f8re sitt for \u00e5 overvinne vanskelighetene som har v\u00e6rt. Jeg er sikker p\u00e5 at vi i Polen vil bruke den innflytelsen vi m\u00e5tte ha f\u00e5r hindre en ytterligere tilspissing i forholdet mellom USA og Frankrike, sier Danuta H\u00fcbner til Bergens Tidende.\n\n\n\nOPTIMIST: Danuta H\u00fcbner, polsk europaminister, er optimist foran folkeavstemningen om polsk EU-medlemskap. FOTO: JUHA ROININEN.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4024c0ea-b5b7-48fc-bae6-709419209e0b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/e-10-rivings-og-saneringsarbeider-olderskog-skole-og-internatbygg/226895", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:30Z", "text": "#   Anbud  E-10 Rivings- og saneringsarbeider Olderskog skole og Internatbygg   \n\nRegistrert Dato: Mandag 26. November 2012\n\nOmfatter leveranse av bygge- og anleggstjenester i forbindelse med komplette rivings og-saneringarbeider av eksisterende skolebygg og internatbygg (hybelhus).  \nLeverand\u00f8ren m\u00e5 v\u00e6re kvalifisert til \u00e5 foreta milj\u00f8sanering, og ha systemer for kvalifisert arbeid i forbindelse med Rivnings- og saneringsarbeider.  \nRIVING OG SANERINGSARBEIDER:  \nDet skal rives 2 bygg p\u00e5 eksisterende tomt langs Skogvegen p\u00e5 Olderskog i Mosj\u00f8en.  \n\\-  \nSkolebygget best\u00e5r av tre sammenbygde deler:  \n\\-  \nVestfl\u00f8ya Bygge\u00e5r 1954-1956  \nMidtfl\u00f8ya Bygge\u00e5r 1954-1956  \nAdministrasjosnfl\u00f8ya Bygge\u00e5r 1969  \n\\-  \nInternatbygget (Hybelhuset) er frittst\u00e5ende:  \n\\-  \nHybelhuset Bygge\u00e5r ca 1950-tallet  \n\\-  \nMILJ\u00d8UNDERS\u00d8KELSER:  \nDet er laget 2 milj\u00f8unders\u00f8kelser.  \nKartlegging av helse-og milj\u00f8farlige materialer ved Olderskog skole, datert 17.11.2010  \nMilj\u00f8saneringsbeskrivelse Olderskog skole-\"Paviljongen\" samt tilh\u00f8rende hybelhus, datert 26.10.2012.  \n\\-  \nA. SKOLEBYGGET  \nSkolebygget best\u00e5r av tre sammenbygde deler med tilsammen 1.812 m2 grunnflate BYA i 1-2 etasjer over kjeller.Totalt areal er 4.848 m2 BTA.  \n\\-  \nKjeller er i st\u00f8pt betong yttervegger med st\u00f8pte og murte innervegger.  \nYttervegger er i pusset mur eller betong. Innervegger er pusset mur eller betong. Vinduer i tre.  \nDekker er i plasst\u00f8pt armert betong med banebelegg.Gulv p\u00e5 grunn er i betong.  \nYttertak best\u00e5r av loft med takstoler, taksperrer i tre med papptekket tak. Fl\u00f8ya fra 1969 har 2 lags papptekking. Fl\u00f8ya fra 1954 og 1956 har papp underlagspapp med sl\u00f8yfer og lekter og skifertak (Alta 4-kant skifer).  \nDet skal saneres 1 stk oljetank p\u00e5 15.000 liter samt nedgravd septiktank i betong. Det m\u00e5 p\u00e5regnes arbeider for noe utvendig VA , utend\u00f8rs EL i forbindelse med frakobling av bygningsmassen.  \nB. HYBELHUSET  \nHybelhuset best\u00e5r av 133 m2 grunnflate BYA i 2 etasjer over kjeller. Totalt areal er 399 m2 BTA.  \nKjeller er i st\u00f8pt betong yttervegger med murte innervegger. Gulv p\u00e5 grunn er i betong. Bad med p\u00e5st\u00f8p.  \nYttervegger i 1. og 2 etasje er isolerte stenderverksvegger i tre med panel ytterkledning med innvendig kledning med platekldning og panel. Innervegger er i tre med platekldning og panel.  \nDekke over kjeller og mellom 1. og 2. etasje best\u00e5r av trebjelkelag med banebelegg. Yttertak er i tre med papp underlagspapp med sl\u00f8yfer og lekter og skifertak (Alta 4-kant skifer).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3035c3ac-872e-47bf-aba7-ceafe451212e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Eigersund-nedlagt-153296b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:27Z", "text": "# Eigersund nedlagt\n\n\nOppdatert: 29.nov.2002 06:27\n\nPublisert: 29.nov.2002 06:27\n\nPr\u00f8ver du bare \u00abbibliotek\u00bb og har \u00abEgersund\u00bb som valgt sted, havner du fortsatt i Lund. Pr\u00f8ver du \u00abEigersund bibliotek\u00bb f\u00e5r du \u00ab0 s\u00f8ketreff\u00bb p\u00e5 skjermen.\n\nDen virkelige katastrofen inntreffer hvis du skriver \u00abBiblioteket\u00bb og har \u00abEgersund\u00bb som valgt sted, da havner du i H\u00e5 kommune.\n\nDet ser med andre ord ut for at Telenor alt har begynt \u00e5 sl\u00e5 sammen kommunene her i s\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d429a2f6-0d06-4dfd-b947-b3c635631f33"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1962-10-26-3", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:15Z", "text": "Fastsatt ved kronprinsreg.res. av 26. oktober 1962. Fremmet av Kommunal- og arbeidsdepartementet.\u00a0\n\nEtter midlertidig lov av 21. juni 1956 om en alminnelig revisjon av den kommunale inndeling bestemmes:\n\nTidspunktet for sammenslutningen blir fastsatt senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "134015dd-f407-4c82-94ec-23e798730dad"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g55270-d673381-Reviews-Bluff_Mountain_Adventures-Pigeon_Forge_Tennessee.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:10Z", "text": "Her er sp\u00f8rsm\u00e5l tidligere bes\u00f8kende har stilt, med svar fra representanter fra Bluff Mountain Adventures og andre tidligere bes\u00f8kende\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1c226c7-f368-44e3-b18d-6f774a155379"}
+{"url": "http://www.norsktid.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:10Z", "text": "\n\n# tidBANK\u00ae hjelper deg med \u00e5 synliggj\u00f8re innsatsen du legger inn p\u00e5 jobb \u2013 uansett hvor du m\u00e5tte v\u00e6re\\!\n\nLes mer om tidBANK\n\n**Ring oss p\u00e5 telefon +47 22906700 eller bes\u00f8k nettsiden www.tidBANK.no for mer info om tidBANK, oss og v\u00e5re tjenester.**\n\n## Norsk Tid as utvikler og implementerer den webbaserte applikasjonen tidBANK\u00ae\n\ntidBANK\u00ae benyttes til dynamisk registrering og presentasjon av informasjon om bruk av tid, og fjerner rutiner basert p\u00e5 etterregistrering i timelister og portaler. Tilsammen utgj\u00f8r vi i Norsk Tid as et erfarent fagmilj\u00f8 med h\u00f8y kompetanse innenfor arbeidstidsavtaler, fleksitid, ferielov, arbeidsmilj\u00f8lov og regelverk for sykefrav\u00e6r.\n\n## Tidsregistrering\n\ntidBANK\u00ae gir ledere og ansatte ny kunnskap om bruk av tid.\n\nV\u00e5re kunder oppgir \u00e5 ha oppn\u00e5dd overraskende store forbedringer:\n\n  - Raskt inntjent investering ved f\u00e6rre feil i timegrunnlaget til l\u00f8nn/frav\u00e6r.\n  - Tilgang til ny informasjon med stor praktisk nytteverdi for ressursstyring og analyse av organisasjonens prestasjoner.\n  - Forn\u00f8yde ansatte og ledere, som opplever tillit, \u00e5penhet, fleksibilitet og likhet.\n  - Bedre kundeservice med tilstedemarkering, som gir oversikt over virkelig tilgjengelighet.\n  - Mindre dobbeltregistrering ettersom tidBANK\u00ae oppdaterer systemer som Outlook, l\u00f8nn, personal, \u00f8konomi, prosjektplanlegging og turnus.\n\n## Timeregistrering\n\nN\u00e5r tidBANK\u00ae benyttes for tilstederegistrering, vil det automatisk bli beregnet riktig antall timer til stede for hver enkelt ansatt, hver eneste dag. Virksomheter som er lovp\u00e5lagt og/eller har behov for \u00e5 f\u00f8lge opp ressursbruk, kan bruke tidBANK\u00ae til timeregistrering/timerapportering.\n\n## Sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging\n\nSykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lging med tidBANK er ment \u00e5 gi mer enn bare \u00e5 oppfylle minimumskravene NAV stiller til rapportering.\n\nRutinen er laget med tanke p\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte ansatt og leder i arbeidet med \u00e5 gjennomf\u00f8re en oppf\u00f8lging som oppleves av begge parter som god og nyttig.\n\nDerfor er det mulig \u00e5 lage egne veiledninger, r\u00e5d og oppgaver i oppf\u00f8lgingsplanene, i tr\u00e5d med personalpolitiske m\u00e5l for sykefrav\u00e6rsoppf\u00f8lgingen.\n\n## Feriekalender\n\nPlanlegg og s\u00f8k om ferie, hold orden p\u00e5 feriedager til gode, se n\u00e5r kollegaer har ferie - kort sagt; f\u00e5 et komplett og riktig ferieregnskap ved \u00e5 ta i bruk denne delen av tidBANK-applikasjonen\\!\n\n## Tilstedestatus\n\ntidBANK\u00ae skaffer daglig tusenvis av brukere bedre oversikt. Informasjonen om hvem som er til stede p\u00e5 v\u00e5re nettsider hentes via en webservice i tidBANK\u00ae. Foruten fullstending informasjon i tidBANK kan tilsvarende informasjon presenteres i ditt Intranett, i andre applikasjoner eller p\u00e5 dine nettsider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7abfd3b1-a9d3-457f-b5c3-774eb2d94037"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Cannock+hoteller-hotels/premier-inn-cannock-orbital", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:41Z", "text": "  - \n\n##  Premier Inn Cannock Orbital - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, Premier Inn Cannock Orbital har alle former for komfort som: n.a.. Hotellet ligger 13 minutter til fots fra sentrum i Eastern Way sydvest i Cannock, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Med 21 rom tilbyr Premier Inn Cannock Orbital et bredt utvalg, fra Room rom til Room, og er tilgjengelig fra 263 Norske kroner.Birmingham flyplass ligger rundt 62 minutter med bil fra hotellet (31 kilometer ).   \n\nPremier Inn Cannock Orbital type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Premier Inn\u2122**\n##  Premier Inn Cannock Orbital fasiliteter og service\n\n### Generell\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8884c0a-0950-4059-85b3-953fe8aedfcd"}
+{"url": "http://www.scientologi.no/faq/scientology-founder/was-l-ron-hubbard-a-millionaire.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:16Z", "text": "\u00abDET SOM ER SANT FOR DEG, ER DET DU SELV HAR OBSERVERT, OG N\u00c5R DU MISTER DET, HAR DU MISTET ALT.\u00bb  \n  \nL.\u00a0RON\u00a0HUBBARD\n\nVAR L. RON HUBBARD MILLION\u00c6R?\n\nL.\u00a0Ron\u00a0Hubbard var et av de heldige menneskene som aldri hadde problemer med penger. Han arvet en del penger i en tidlig alder, men allerede i 1930-\u00e5rene ble han en av de best betalte forfatterne i USA, lenge f\u00f8r *Dianetikk*. Han var en million\u00e6r flere ganger fra forfatterhonorarene sine. Hans alminnelige boksalg er fortsatt astronomisk.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81210c64-b16a-4875-97ca-b9eb2a6a257f"}
+{"url": "http://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:649763", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:56Z", "text": "Norwegian University of Science and Technology, Faculty of Information Technology, Mathematics and Electrical Engineering, Department of Electrical Power Engineering.\nDet er i denne oppg\u00e5va sett p\u00e5 mulegheitene for \u00e5 gjennomf\u00f8ra eit storskala u-r\u00f8yrfors\u00f8k ved Vannkraftlaboratoriet ved NTNU. Eit slikt fors\u00f8k m\u00e5 kunna m\u00e5la transient hastigheitsprofil til vatnet som oscillerer. Det er foresl\u00e5tt \u00e5 bruka PIV (Particle Image Velocimetry) til m\u00e5la dette. I tillegg m\u00e5 vassniv\u00e5et i u-r\u00f8yret overvakast og loggast for \u00e5 visa korleis svingingane dempar seg ut. Det er \u00f8nskjeleg \u00e5 finna ein samanheng mellom korleis hastigheitsprofilet ser ut, og utviklar seg, og dempinga. I tillegg er det interessant \u00e5 unders\u00f8ka korleis ulike svingefrekvensar og startamplitudar p\u00e5verkar dempinga. Ei muleg l\u00f8ysing p\u00e5 oppsett og m\u00e5lemetode er funne, og b\u00f8r kunna gjennomf\u00f8rast i Vannkraftlaboratoriet. I tillegg er det sett p\u00e5 to ulike dempemodellar for u-r\u00f8yrsvingingar som er samanlikna med tidlegare m\u00e5lingar gjort p\u00e5 eit mindreskala u-r\u00f8yr. Begge desse dempemodellane viser seg \u00e5 gi for lite demping for st\u00f8rre amplitudar. Det meste av teori og fors\u00f8k som er gjort p\u00e5 demping av u-r\u00f8yrsvingingar dreiar seg om sm\u00e5skala oppsett med l\u00e5ge staramplitudar. Str\u00f8yminga f\u00e5r dermed relativ l\u00e5gt Reynoldstal samanlikna med eit fullskala kraftverksystem. Det er usikkert om slike dempemodellar kan overf\u00f8rast til fullskala vasskraftsystem.\n\nInstitutt for energi- og prosessteknikk , 2013. , 55 p.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "011de9a8-86ac-4f9b-ada0-31e08b1943c4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Polisen-smelter-ikke-bort-553615b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:28Z", "text": "# Polisen smelter ikke bort\n\n\\>aasmund Willersrud\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:29\n\nIsen p\u00e5 Nordpolen er blitt 20 prosent tynnere de siste 10 \u00e5r, men tyske forskere kan etter en ny ekspedisjon ikke bekrefte at det p\u00e5g\u00e5r en hurtig, menneskeskapt klimaforandring.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDemper. \u2014 Alarmistiske meldinger om at polene er i ferd med \u00e5 smelte, vil ikke jeg v\u00e6re med p\u00e5, sier professor J\u00f6rn Thiede, direkt\u00f8r ved Alfred Wegener-instituttet i Bremerhaven, til Aftenposten. Sammen med en gruppe polarforskere er han nettopp tilbake etter en fire m\u00e5neder lang ekspedisjon i Arktis med forskningsisbryteren \"Polarstern\".Det var i fjor tyske og andre aviser bragte dramatiske meldinger om store \"sommerhull\" i isen i Arktis som angivelig skyldtes raske klimaendringer.-Vi samler systematisk inn slike data, men kan ikke rapportere om noe som er utenfor den naturlige variasjonsbredde, forteller Thiede p\u00e5 klingende norsk.Hele polhavet er dekket av drivende is, opptil fem meter tykk, men det oppst\u00e5r regelmessig \u00e5pninger og r\u00e5ker. Fra \"Polarstern\"s f\u00f8rste ekspedisjon til Nordpolen i 1991 og til n\u00e5 er imidlertid istykkelsen g\u00e5tt tilbake fra 2,5 meter til to meter i gjennomsnitt. \u00c5rsaken er vi ikke sikre p\u00e5.-Men er ikke dette alarmerende?-Nei, ikke forel\u00f8pig. Bare hvis det skulle vise seg at klimaet virkelig forandrer seg, er det alarmerende. Men v\u00e5re forskere arbeider med disse prosessene, og kan ikke bekrefte at det foreg\u00e5r noen hurtig klimaforandring under menneskelig innflytelse, svarer Thiede.Derimot er det helt klart at noe skjer, medgir han. Klimaet er blitt gradvis varmere de siste 150 \u00e5r, siden den \"lille istid\" i Nord-Europa sluttet omkring 1850. Det var i l\u00f8pet av denne nesten 400 \u00e5r lange kuldeperioden at vikingene forsvant fra Gr\u00f8nland.Professor Thiede st\u00e5r \u00e5pent frem som klima-optimist, men legger til at det ikke betyr at man skal la v\u00e6re \u00e5 ivareta stor aktsomhet. Likevel beveger forskeren seg i et milj\u00f8politisk minefelt, og vedg\u00e5r at han ikke alltid har v\u00e6rt popul\u00e6r med sine synspunkter hos milj\u00f8myndighetene i Berlin.Roald Amundsens portrett har en selvsagt plass i Alfred Wegener-instituttet for polar- og havforskning i Bremerhaven. Tysk polarforskning regner sin begynnelse tilbake til 1868, da kaptein Carl Koldewey n\u00e5dde 81 grader nord med seilskuta \"Gr\u00f6nland\". Den seneste ekspedisjonen ble avsluttet 7. oktober. Underveis hadde \"Polarstern\" m\u00f8tt den amerikanske isbryteren \"Healy\" og den svenske \"Oden\" i isen. Til sammen deltok forskere fra 17 land i disse ekspedisjonene i sommer.-Arktisforskningen er virkelig blitt en internasjonal \"business\", sier J\u00f6rn Thiede.Tyskland \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 i fremste rekke blant akt\u00f8rene i den fredelige utforskningen av Nordpol-havet.\n\n## En sydende heksegryte\n\nEkspedisjonens st\u00f8rste geologiske oppdagelse var en heftig vulkansk aktivitet i den undersj\u00f8iske fjellkjeden som g\u00e5r dypt under polisen i den \u00f8stlige del av polhavet.-Det er som en sydende kjemisk heksegryte der nede. Fullt av vulkaner, asker og hydrotermale kilder. Hele v\u00e5rt geologiske bilde av dette omr\u00e5det som en rolig havbunn ble snudd p\u00e5 hodet av m\u00e5lingene vi foretok, sier Thiede.Fjellkjeden er dannet av denne vulkanske aktivitet, og ikke som man hittil antok, av bevegelser i jordskivene i Europa og Nord-Amerika. Magmaen som str\u00f8mmer ut, danner ny havbunn og bidrar til \u00e5 presse kontinentene fra hverandre.-Da Jules Verne la ut p\u00e5 sin innbilte oppdagelsesreise til Jordens indre gjennom en islandsk vulkan for hundre og tredve \u00e5r siden, strakk ikke hans fantasi til for \u00e5 forestille seg et verdensomspennende, 60000 kilometer langt system av underjordiske vulkaner, forteller Thiede entusiastisk. Bare p\u00e5 Island dukker den opp over havflaten.Tyskerne har kartlagt den nordlige delen av denne kjeden, som kalles Gakkel-ryggen. Her finnes helt ferske basaltdannelser p\u00e5 havbunnen, h\u00f8ykonsentrerte jernsulfider som i virkeligheten er meget verdifulle. Men en \u00f8konomisk utnyttelse er utenkelig p\u00e5 grunn av isen og dyp p\u00e5 5000 meter. I overskuelig fremtid vil stormaktenes store ub\u00e5ter v\u00e6re ener\u00e5dende under polisen, mener J\u00f6rn Thiede.Forskerne har i en periode f\u00e5tt adgang til \u00e5 unders\u00f8ke Gakkel-ryggen med sonarer fra amerikanske atomub\u00e5ter, og konstaterte at det har v\u00e6rt flere vulkanutbrudd her s\u00e5 sent som i 1998/99. Ved hjelp av seismiske m\u00e5leinstrumenter p\u00e5 isen kunne forskerne p\u00e5 Polarstern p\u00e5vise tallrike \"havskjelv\". Ekspedisjonen kom ogs\u00e5 over liv p\u00e5 dypet; spesialiserte fellesskap av marine bunndyr som store ormelignende organismer og opp til flere desimeter store muslinger. Alt dette bidrar til inntrykket av en het heksegryte under polhavet, sier Thiede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3434315-4f9d-414e-a37f-71b1a0af177f"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/799-a3-og-skoda/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:39Z", "text": "Ferdig behandlet, dette skulle v\u00e6re en rask shine, s\u00e5 synes resultatet ble meget bra :\n\nSkrevet 14 Juli, 2008\n\nBle veldig pent\\!\n\nB\u00e5de bilene er i en ganske \"utakknemlig\" farge, men man ser jo at det der er blaaankt\\!\n\nwow, de ble bra de der... s\u00e5 ut som det var noen nupper p\u00e5 de ogs\u00e5 ang den claybaren...\n\nPS god ferie da....\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10f40fa4-99a2-4be6-9b65-510d4f7d2b00"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Asparges-omelett", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:57Z", "text": "\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nLag r\u0159re av egg, melk, fl\u0159te, pepper og salt. Smelt sm\u0159r i stekepanne og hell i r\u0159ren. Beveg massen fra den ene siden til den andre til den blir lett og luftig.  \n  \nFyll s\u013a p\u013a asparges p\u013a den ene halvparten av omeletten og brett over den andre delen.  \nSpar litt til \u013a legge rundt p\u013a tallerkenen. Legges p\u013a en tallerken og pyntes med persille.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n  \n## Ekstra info\n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Knut Pettersen  \nOppskriften har hatt ** 2833** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2002-04-20   \n(Intern: 2118967209)  \n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1344bd64-516c-4610-bb73-219abe5a1df5"}
+{"url": "http://docplayer.me/2872620-Regn-med-avfall-tina-skudal-oyvind-underdahl-holm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:00Z", "text": "1 Daglig finner en innslag i media der milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l blir ber\u00f8rt. Et ulovlig giftdeponi, et forurenset vassdrag, et infisert drikkevann, uakseptabel luftkvalitet i bykjernen, st\u00f8ybelastning langs motorveien, global oppvarming med isbreer p\u00e5 tilbaketog og stigende havniv\u00e5, flomog stormkatastrofer og jordras, h\u00f8yspentkabler over fjorden, k\u00f8prising av hovedinnfarts\u00e5ren til storbyene, fjernvarmeanlegg og vindm\u00f8lleparker. Mange store samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l har et milj\u00f8aspekt. Det er gjerne i milj\u00f8saker de politiske skillelinjene trekkes opp. Men det er ikke bare ved stemmeurnen og i den politiske debatten vi m\u00e5 ta valg og vise milj\u00f8engasjement. I det private rom m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta avgj\u00f8relser som ang\u00e5r milj\u00f8et. Det gjelder for eksempel str\u00f8msparing, kildesortering og valg av transportmiddel. I begge sf\u00e6rer, b\u00e5de den private og den offentlige, vil vi i milj\u00f8debatten m\u00f8te forskjellige meninger om hvilke tiltak som nytter og hva som er overfl\u00f8dig eller bortkastet. \u00c5 l\u00e6re \u00e5 ta stilling og kunne ta kvalifiserte valg i slike situasjoner er en viktig oppgave som skolen har medansvar for. For \u00e5 kunne engasjere seg i denne debatten, det v\u00e6re seg rundt middagsbordet, p\u00e5 skolen eller i avisspaltene, m\u00e5 en ha innsikt i diskurser innen milj\u00f8argumentasjon. En vesentlig diskurs her er naturvitenskapelig og i h\u00f8y grad basert p\u00e5 matematisk resonnement. Det er utfordrende \u00e5 forst\u00e5 og forholde seg til sammenligninger av utslipp av milj\u00f8farlige gasser ved ulike transportmiddel eller hvilken betydning str\u00f8msparing kan ha for milj\u00f8et. Samfunnskunnskap og matematisk kunnskap m\u00f8tes her i det vi kaller for modellering. \u00c5 forst\u00e5 modelleringsprosesser og selv kunne arbeide med slike prosesser, kan gi oss innsikt i og oversikt over slike milj\u00f8aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l. Det vil \u00f8ke v\u00e5re muligheter til \u00e5 kunne delta i samfunnsdebatten p\u00e5 en kritisk og produktiv m\u00e5te. Mange av disse problemstillingene ligger innfor skolens muligheter og i dette heftet finner du mange gode eksempler p\u00e5 hvordan milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l kan engasjere i matematikkundervisning. Eksemplene handler om reelle problemer enten lokalt i elevenes n\u00e6rmilj\u00f8 eller globalt, og ang\u00e5r alle. Oppgaver der tall fra reelle problemstillinger blir brukt vil ha potensiale til \u00e5 kunne engasjere elevene mer enn hypotetiske oppgaver. Samtidig blir det tydelig i eksemplene at matematisk kompetanse ikke er tilstrekkelig for \u00e5 arbeide med problemene. Samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l, etiske overveielser og matematisk modellering m\u00e5 arbeides med i samspill med hverandre. \u00c5 f\u00e5 disse kunnskapsomr\u00e5dene til \u00e5 spille p\u00e5 lag i arbeid med milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l er en utfordring som vi som l\u00e6rere m\u00e5 ta p\u00e5 alvor. Det krever samarbeid over faggrensene. tangenten 3/2010 1\n\n2 Tina Skudal, \u00d8yvind Underdahl Holm Regn med avfall Klart som glass Ved kj\u00f8kkenbenken tas det daglig beslutninger om kildesortering. Hva blir kildesortert og hva kastes i restavfallsspannet? Et syltet\u00f8yglass med en kladd i bunnen, kan fort havne i feil spann. Om syltet\u00f8yglasset skylles og kastes i spannet for glass og metall, starter en lang reise. Reisen begynner med at glass og metall b\u00e6res ut av boligen og tas med til en innsamlingscontainer for glass- og metallemballasje. Etter at glasset er kastet i en s\u00e5kalt glassiglo, t\u00f8mmes det over i en stor bil som kj\u00f8rer til et oppsamlingssted. Der legges glass og metall i en stor haug. P\u00e5 oppsamlingsplassen losses glass og metall p\u00e5 store trailere. Alt glass og metall som kildesortes i Norge ender opp p\u00e5 et anlegg p\u00e5 Ons\u00f8y i Fredrikstad. P\u00e5 anlegget knuses glasset og urenheter fjernes. Glasset kan sorteres i ulike farger og en stor del av glasset males opp til det fineste mel. Et grovt anslag er at ca. en tredjedel av glasset g\u00e5r Fargerikt: innlevert glass og metal til gjenvinning. Foto: BIR Foto: Per Andersen 2 Tina Skudal BIR AS \u00d8yvind Underdahl Holm BIR Avfallsbehandling til nytt glass, en tredjedel g\u00e5r til isolasjon (glava) og en tredjedel til glasopor, et byggemateriale av glass. 100 prosent av det innsamlede glasset blir brukt til nye produkter. N\u00e5r glass gjenvinnes til nytt glass, sparer vi rundt 20 prosent av energimengden som kreves for \u00e5 lage nytt glass av jomfruelige r\u00e5stoffer. Vanlig vindusglass blir lagd av sand, natriumkarbonat og kalk som 3/2010 tangenten\n\n3 smeltes sammen ved cirka 1500 C. Siden glass ikke er nedbrytbart er det bra for milj\u00f8et at vi kan bruke materialet til nye produkter. Tabell 1 viser noen n\u00f8kkeltall knyttet til energigevinst og CO 2 reduksjon ved gjenvinning av glass og metall. Disse verdiene kan benyttes som basis for ulike regnestykker, for eksempel hvor mye energi en klasse sparer ved \u00e5 resirkulere alt glasset fra hjemmene i en uke. Glasset m\u00e5 veies og ved hjelp av tabell 1 kan vi beregne spart energi og redusert CO 2 -utslipp. I tabell 2 kan vi se hvor langt vi kan reise for tilsvarende mengde CO 2. Energibehov iht. ny produksjon CO 2 - reduksjon iht. ny prod. Glass 80 % 0,6 tonn/tonn Jern/st\u00e5l 25 % 1 1,3 tonn/ tonn Aluminium 5 % 10 tonn/tonn Tabell 1: Energibehov og CO 2 reduksjon ved bruk av resirkulerte materialer (Wilhelmsen, E., Skoog, K., Solev\u00e5g, \u00d8., 2007). Fremkomstmiddel Bil Fly innen Skandinavia Buss p\u00e5 landevei Tog CO 2 -utslipp 172 g/km 340 g/passasjerkm 52 g/passasjerkm 32 g/passasjerkm Tabell 2: Gjennomsnittelige CO 2 utslipp for ulike transportmidler (Gr\u00f8nn hverdag). Tabell 3 viser konkrete tall knyttet til innsamling av glass og metall fra noen kommuner p\u00e5 Vestlandet. Glass og metall leveres samlet. Som et overslag kan vi si at fordelingen mellom de to avfallstypene er 90 % glass og 10 % metall. Ved \u00e5 bruke matematikk kan vi f\u00e5 nyttig og interessant informasjon ut fra dette tallmaterialet. Kommune Glass og metall i 2009 \\[tonn\\] Innbyggertall pr Ask\u00f8y 174, Bergen 2 458, Fusa 38, Kvam 105, Os 137, Oster\u00f8y 56, Samnanger 17, Sund 46, Vaksdal 28, Tabell 3: Glass og metall innsamlet per kommune, samt innbyggertall i kommunen. Hvor mye leverer hver innbygger i Bergen i gjennomsnitt? Ved \u00e5 regne ut dette for hver kommune, kan vi sette opp et s\u00f8ylediagram som viser i hvilken kommune innbyggerne er flinkest til \u00e5 sortere ut glass og metall, som vist i figur 1. Hvor mange prosent av totalt innsamlet mengde glass og metall kommer fra Ask\u00f8y kommune? Dette kan selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 gj\u00f8res for din egen kommune, avfallsstatistikker f\u00e5r du fra det lokale avfallsselskapet og innbyggertall ligger p\u00e5 statistisk sentralbyr\u00e5 sine nettsider. Ressurser i avfallet Alt husholdningsavfall som materialgjenvinnes, det vil si brukes om igjen, er sortert ut i hjemmene eller ved et sentralt sorteringsanlegg. Avfall som kastes i restavfallsspann, ender i et tangenten 3/2010 3\n\n4 Foto: BIR verkt\u00f8yene er viktige \u00e5 ha kontroll p\u00e5 siden de inng\u00e5r i mange regnestykker og gir mulighet til \u00e5 sjekke om vi har satt opp regnestykket rett. I de f\u00f8lgende eksemplene tas det utgangspunkt i en full avfallsbil som inneholder cirka 8 tonn. I tabell 4 er det satt opp noen driftsdata som er n\u00f8dvendige for \u00e5 gj\u00f8re de viste beregningene. Foto: BIR Figur 1: Glass og metall per innbygger. energigjenvinningsanlegg. I gamle dager havnet alt avfall p\u00e5 deponi, hvor det blant annet frigjorde store mengder metangass og ulike milj\u00f8gifter til naturen. Metan er en sv\u00e6rt farlig klimagass som er verre \u00e5 slippe ut enn CO 2. Ved \u00e5 brenne avfallet, kan vi enkelt si at metanutslipp erstattes med CO 2. I tillegg frigj\u00f8res energi. Energimengden i fire tonn avfall tilsvarer ett tonn olje. Energien kan vi nyttiggj\u00f8re oss blant annet ved \u00e5 produsere str\u00f8m og varme til fjernvarmenett. N\u00e5r store mengder vann varmes opp og fordamper, kan dampen drive turbiner som produserer str\u00f8m. Restvarmen i dampen kan brukes til \u00e5 varme opp vannet i fjernvarmenettet. Med en ovn i full drift brennes det 14,7 tonn avfall per time, noe som produserer 54 tonn damp som igjen produserer 8 MW str\u00f8m (se tabell 4). Ulike regneprinsipper gir oss mulighet til \u00e5 h\u00e5ndtere driftsdata og gi oss nyttig informasjon. Her har vi valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 benevninger, dimensjonsanalyse og tierpotenser. Disse Innmatet avfall per time \\[tonn/h\\] 14,7 Str\u00f8m produsert \\[MW\\] 8 Fjernvarme produsert \\[MW\\] 28 Tabell 4: Utdrag driftsdata. Str\u00f8m og fjernvarme produsert fra en full bil med 8 tonn avfall Det produseres 8 MW str\u00f8m hvis det brennes 14,7 tonn avfall per time. 8 MW er det samme som 8 MJ/s, og p\u00e5 en time produseres det: Av benevningene ser vi at oppsettet er riktig. Energimengden som blir produsert per tonn avfall er da: Det er bedre \u00e5 presentere energimengden i kwh, siden dette er en st\u00f8rrelse som de fleste har et forhold til. 1 kwh betyr 1000 Watt i en time, og er da det samme som 1000 J/s i en time, alts\u00e5 J. Ved \u00e5 benytte denne sammenhengen, f\u00e5r man f\u00f8lgende energimengde i kwh: 4 3/2010 tangenten\n\n5 For \u00e5 vise at regnestykket over stemmer, kan man sette opp kun benevningene i et eget stykke: energimengder det er snakk om. Hvor langt rekker den produserte fjernvarmen hvis det antas at en husholdning har et \u00e5rsforbruk p\u00e5 kwh? Resultatet av dimensjonsanalysen viser at det var riktig \u00e5 dividere de to tallene p\u00e5 hverandre. Siden en bil inneholder cirka 8 tonn avfall, vil mengden str\u00f8m v\u00e6re: \u00c5rsproduksjon Regnestykkene til n\u00e5 har fokusert p\u00e5 ett lass avfall. Hvis vi vil regne ut hvor mye str\u00f8m som produseres i l\u00f8pet av ett \u00e5r, kan det settes opp noen interessante sammenligninger. \u00c5rsproduksjon av str\u00f8m hvis man antar 8000 driftstimer: Mengden fjernvarme per lass kan regnes ut p\u00e5 samme m\u00e5te. Regnemetoden er god for \u00e5 trene p\u00e5 overgangene mellom ulike energibenevninger, men det kan ogs\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 en enklere m\u00e5te: Hvor mange 60 W lysp\u00e6rer kan man f\u00e5 til \u00e5 lyse i ett \u00e5r med den produserte str\u00f8mmengden? I ligningen over er det flere ledd i en av br\u00f8kene, og det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 gj\u00f8re en dimensjonsanalyse for \u00e5 se at ligningen ble satt opp p\u00e5 riktig m\u00e5te: Hva tilsvarer disse energimengdene? Da det er vanskelig \u00e5 ha et forhold til hvor store energimengder det er snakk om, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 regne de om til noe mer \u00abh\u00e5ndfast\u00bb. Nedenfor er det satt opp to eksempler: Hvor lenge kan en vanlig lysp\u00e6re p\u00e5 60 W lyse med str\u00f8m produsert av ett lass avfall? Hvis det hadde blitt brukt sparep\u00e6rer i stedet for vanlige p\u00e6rer, hvor mange kunne da ha lyst i ett \u00e5r? (Anta 11 W per p\u00e6re.) Om vi tenker p\u00e5 at det brennes nesten to lass hver time, gir det et visst inntrykk av hvilke tangenten 3/2010 5\n\n6 Fjernvarmebehovet varierer etter utetemperaturen og kurven som viser energibehovet i l\u00f8pet av et \u00e5r har tiln\u00e6rmet parabelform. Dette kan sees av tabell 5 og figur 2: M\u00e5ned Energibehov \\[MWh\\] Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell 5: Fjernvarmebehov per m\u00e5ned. Ved \u00e5 bruke for eksempel regneark kan vi finne et uttrykk for regresjonsfunksjonen. Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at regresjonsfunksjonen ikke passer perfekt til punktene i figur 2, derfor blir dette kun en overslagsberegning. Figur 2: Fjernvarmebehov og tilh\u00f8rende regresjonslinje. Ved \u00e5 integrere funksjonen kan man finne det totale \u00e5rsbehovet til fjernvarmenettet. Avfall og avfallsbehandling kan brukes til \u00e5 gi realistiske og meningsfulle regneeksempler p\u00e5 b\u00e5de enkelt og avansert niv\u00e5. Avfallsbehandling har ogs\u00e5 en stor milj\u00f8effekt som kan synliggj\u00f8res med matematikk. S\u00e5 regn gjerne med avfall. Referanser Gr\u00f8nn hverdag (2010). Klimagassutslipp fra forskjellige transportmidler. Hentet fra Wilhelmsen, E., Skoog, K. & Solev\u00e5g, \u00d8. (2007). Klimanytte av gjenvinning. Bergfald & Co AS. En enkel modell av et milj\u00f8problem Et tenkt milj\u00f8problem kan illustreres ved en b\u00f8tte der det vokser bakterier. Til \u00e5 begynne med er det f\u00e5 bakterier i b\u00f8tten, og de utgj\u00f8r ikke et problem. Milj\u00f8problemet er et faktum i det \u00f8yeblikket b\u00f8tten er full og bakteriene begynner \u00e5 renne over kanten. I modellen deler bakteriene seg i to slik at volumet dobles hvert d\u00f8gn. Det er nok n\u00e6ring tilstede, s\u00e5 vi regner ikke med d\u00f8delighet i bakteriekolonien. Det tar 90 dager f\u00f8r b\u00f8tten er full. Hvilken dag er b\u00f8tten halvfull? Litt bakterier i en b\u00f8tte blir ikke sett p\u00e5 som noe problem. Problemet blir vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere i det \u00f8yeblikket bakteriene renner over kanten p\u00e5 b\u00f8tta og infiserer omgivelsene. Hvordan vil du overbevise folk om at de b\u00f8r gj\u00f8re noe med bakterieb\u00f8tten mens det fremdeles er lite bakterier i b\u00f8tten? Hvilken figur ville du tegne for \u00e5 vise utviklingen? 6 3/2010 tangenten\n\n7 Einar H\u00f8gmo, Asle Aasen, Bodil Tunestveit-Torsvik Vannforsyning Vann er grunnlaget for alt liv og er livsviktig for alt levende liv. Vann er v\u00e5rt viktigste n\u00e6ringsmiddel, og vannforsyning er en infrastruktur samfunnet er helt avhengig av. Tilgang til hygienisk trygt og bruksmessig godt vann er en forutsetning for god helse. V\u00e5rt moderne og tekniske samfunn vil ikke fungere uten forsyning av vann til matlaging eller til hygieniske form\u00e5l som \u00e5 dusje, skylle ned i toalettet, gj\u00f8re rent, slukke branner og vann til n\u00e6ringsmiddelvirksomheter. Vannforsyningen i Bergen startet i 1855 med etableringen av Norges f\u00f8rste moderne vannverk Svartediket. Siden er systemet utviklet fra 5 km vannledning til dagens system med Einar H\u00f8gmo Vann- og avl\u00f8psetaten Bergen kommune Asle Aasen Vann- og avl\u00f8psetaten Bergen kommune Bodil Tunestveit-Torsvik Vann- og avl\u00f8psetaten Bergen kommune Figur 1. Fordeling av vannressurser. Kilde: FN-sambandet. 900 km kommunale vannledninger, ventiler, vannkummer og 80 trykk\u00f8kningsstasjoner. Bergens vannforsyningssystem er blant Norges mest robuste vannforsyningssystemer med fem vannkilder og fem behandlingsanlegg som produserer drikkevann inn p\u00e5 et felles vannledningsnett. I praksis betyr dette at et vannbehandlingsanlegg kan tas ut av produksjon og produksjonen erstattes av de fire andre. Dette er komplekse systemer med stor grad av automasjon og IT-teknisk drift. I denne artikkelen skal vi f\u00f8lge vannets vei fra det regner til det er framme hos forbrukeren, og se p\u00e5 noe av matematikken som ligger bak. F\u00f8rst kan vi se p\u00e5 noen bakgrunnstall. Som vi ser i figur 1 er alt vann som finnes p\u00e5 jorden fordelt med 97,5 % saltvann og 2,5 % ferskvann. Ferskvannsdelen er igjen delt opp i 68,9 % som tangenten 3/2010 7\n\n8 er is og permanente sn\u00f8lag, 30,8 % er grunnvann eller bundet opp i jordoverflaten og permafrost. Kun 0,3 % er tilgjengelig vann i elver og innsj\u00f8er. Figur 3. Nedb\u00f8rsvariasjoner i Norge. Kilde: Meteorologisk Institutt. Figur 2. Tilgang p\u00e5 vann i forhold til befolkning. Tilgangen p\u00e5 vann varierer stort i verden, se figur 2 fra CIA The World Factbook. Grafen viser tilgang p\u00e5 vann i forhold til befolkning, der den bl\u00e5 s\u00f8ylen er vann og den gule er befolkning. I Norge er vi s\u00e5 heldige at vi har nok vann til \u00e5 dekke samfunnets behov. Men nedb\u00f8ren varierer mye i Norge, og det kan v\u00e6re sv\u00e6rt store lokale variasjoner, se figur 3. I dette eksempelet brukes tall fra Bergensomr\u00e5det. I Bergen regner det i gjennomsnitt 224 dager i \u00e5ret, og det kommer gjennomsnittlig 2250 mm nedb\u00f8r i l\u00f8pet av ett \u00e5r, se figur 4. Gjennomsnittet er regnet ut basert p\u00e5 data for de siste 30 \u00e5rene. Bak denne tilsynelatende enkle oversikten ligger det en omfattende statistisk bearbeiding av nedb\u00f8rsdata for de siste 30 \u00e5rene. 8 Oppgave: Bruk tallene i figur 3 til \u00e5 regne ut forskjellene mellom noen av de ulike stedene i landet. Hvor ligger ditt sted i forhold til gjennomsnittet? Oppgave: Regn ut gjennomsnittstall for ditt omr\u00e5de. Finne min-maks. Finne v\u00e5teste h\u00f8st, t\u00f8rreste sommer? Nedb\u00f8r og magasinberegninger N\u00e5r nedb\u00f8ren har falt p\u00e5 bakken er det viktig at vi kan samle opp s\u00e5 mye av vannet at vi kan forsyne befolkningen med nok vann. Samtidig m\u00e5 det v\u00e6re nok vann i magasinene til en periode uten nedb\u00f8r. Spesifikt avl\u00f8p (m\u00e5lt i l/s km 2 ) for ditt omr\u00e5de finnes p\u00e5 Der kan du ogs\u00e5 finne nedb\u00f8rfeltets areal (m\u00e5lt i km 2 ). Med disse st\u00f8rrelsene kan vi beregne nedb\u00f8rfeltets kapasitet. Vi kjenner v\u00e5rt vannuttak/forbruk. Divider uttak p\u00e5 kapasitet og finn reguleringsgraden. For \u00e5 kunne f\u00f8lge med p\u00e5 magasinutviklingen og styre vannproduksjonen, m\u00e5 vi vite hvor mye vann vi har i magasinene til enhver tid. V\u00e5rt viktigste hjelpemiddel er magasinkurvene. En magasinkurve viser hvor stort vannvolumet er i forhold til et m\u00e5lt niv\u00e5 i vannkilden. Magasinkurvene settes opp ved \u00e5 beregne arealet av hver h\u00f8ydekurve for eksempel med en ekvidistanse p\u00e5 1 meter. Ved \u00e5 \u00absummere arealene\u00bb finner man volumet. Magasinkurver kan ha en form som vist i figur 5. Magasinkurven er beregnet til \u00e5 v\u00e6re: Q = h ,4 h 2. hvor h er niv\u00e5 i vannkilden. Med en nedtapping p\u00e5 18,70 meter i forhold til fullt magasin, er magasinet t\u00f8mt. Med en nedtapping p\u00e5 3,74 meter er magasinvolumet 4 millioner m 3. 3/2010 tangenten\n\n9 M\u00e5ned Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Stend Osavatnet Flesland Florida Figur 4. Gjennomsnittlige nedb\u00f8rdata for m\u00e5lepunkter i Bergen. Ved \u00e5 dividere magasinvolumet (m 3 ) p\u00e5 vannproduksjonen (m 3 /dag) finner vi hvor mange dager vi har vann til forsyning. Dersom vannproduksjonen er m 3 /d\u00f8gn, vil magasinet kunne forsyne innbyggerne med vann i 40 d\u00f8gn. Vanntransport Utfordringene for vanningeni\u00f8ren er \u00e5 ha nok vann som blir levert med rett kvalitet og trykk til forbruker. Transportsystemet er her helt avgj\u00f8rende. I Norge varierer lekkasjen i nettet mellom %. Det betyr at store mengder med ferdigbehandlet drikkevann g\u00e5r til spille p\u00e5 vegen fram til forbruker. N\u00e5r vi beregner hvor mye vann som kan transporteres i et ledningsnett tar vi ofte utgangspunkt i statisk trykk i et system, det vil si h\u00f8ydeforskjellen mellom f.eks. basseng og forbruker. N\u00e5r vann transporteres fra A til B har vi to typer trykktap i ledningsnettet: friksjonstap og singul\u00e6rtap. Friksjonstapet, H f, er en funksjon av ledningens lengde (L), diameter (D), midlere hastighet (v), en friksjonskoeffisient (f f ), mens g er gravitasjonskonstanten (m/s 2 ). En typisk verdi for f f er for eksempel 0,026. Darcy Weisbachs formel gir da H f = f f (L/D) (v 2 /2g) Hastigheten (v) finnes ved \u00e5 dividere vannmengde (m 3 /s) med ledningens areal (m 2 ). Eksempel: f f = 0,026, L = 5000 m, D = 0,3 m, Figur 5. Magasinkurve for Svartediket i Bergen. tangenten 3/2010 9\n\n14 antal meter. Str\u00e4ckan kallas bromsstr\u00e4cka. Stoppstr\u00e4ckan \u00e4r reaktionsstr\u00e4ckan och bromsstr\u00e4ckan tillsammans. Tabellen visar reaktionsstr\u00e4cka och bromsstr\u00e4cka f\u00f6r n\u00e5gra hastigheter. 34 N\u00e4mnaren nr 1, 1993 Unders\u00f6k om bilarna h\u00e5ller hastighetsbegr\u00e4nsningen? M\u00e4t upp en str\u00e4cka, t ex 200 m, och ta tid p\u00e5 hur fort bilarna k\u00f6r denna str\u00e4cka. R\u00e4kna ut hastigheten i meter per sekund. R\u00e4kna d\u00e4refter om den till kilometer i timmen. (1 m/s = 3,6 km/h). fritzen\\_03\\_01.indd :22:06 Trafiken och milj\u00f6n I samband med att klassen arbetade med trafikens negativa sidor kom milj\u00f6aspekter fram. Vilka f\u00e4rds\u00e4tt \u00e4r mest milj\u00f6 v\u00e4nliga? Man vet att 1 dl bensin har energim\u00e4ngden 1 kwh. S\u00e5 h\u00e4r l\u00e5ngt kommer man i genomsnitt med olika f\u00e4rdmedel p\u00e5 1 kwh. F\u00e4rds\u00e4tt Bil Buss T\u00e5g Flyg DC-9 Str\u00e4cka m m m m Sl\u00e4pper bilen ut lika mycket avgaser oavsett hur fort man k\u00f6r? Kolv\u00e4ten (hydrokarboner) kan ge skador p\u00e5 arvsmassan och leda till allvarliga sjukdomar som cancer. Dessutom kan kolv\u00e4ten tillsammans med solljus bilda ozon, som skadar skog och andra v\u00e4xter. Kv\u00e4veoxider (nitrogenoksider, NO X ) f\u00f6rsurar mark och vatten och p\u00e5verkar dina slemhinnor i luftv\u00e4gar och lungor. Vid vilken hastighet \u00e4r det minst utsl\u00e4pp av kolv\u00e4ten respektive kv\u00e4veoxid? Kv\u00e4veoxidm\u00e4ngden \u00f6kar st\u00e4ndigt fr\u00e5n och med farten 30 km/h. Mellan vilka hastigheter sker den kraftigaste \u00f6kningen? Eleverna i klassen bor alla p\u00e5 landet. M\u00e5nga aktiviteter p\u00e5 eftermiddagstid kr\u00e4ver att f\u00f6r\u00e4ldrarna k\u00f6r dem i bil. Fr\u00e5gor som vi arbetade vidare N\u00e4mnaren nr 1, med 1993 i det sammanhanget var 35 Sam\u00e5ker vi s\u00e5 mycket som m\u00f6jligt? Kan man v\u00e4lja aktiviteter p\u00e5 n\u00e4rmare h\u00e5ll? Kan bygdens f\u00f6reningar hj\u00e4lpa till s\u00e5 att det blir kortare avst\u00e5nd? fritzen\\_03\\_01.indd :22:06 H\u00e4ndelsen vid \u00f6verg\u00e5ngsst\u00e4llet den d\u00e4r gr\u00e5kalla december mor gonen satte ig\u00e5ng en process runt trafik som s\u00e5 sm\u00e5ningom resul terade i en redovisning p\u00e5 ett f\u00f6r\u00e4ldram\u00f6te. Eleverna visade d\u00e5, med hj\u00e4lp av r\u00e4kne exempel, vikten av att g\u00f6ra medvetna och milj\u00f6v\u00e4nliga st\u00e4llningstagande d\u00e5 det g\u00e4ller v\u00e5rt s\u00e4tt att f\u00e4rdas. Probleml\u00f6sning I det nya l\u00e4roplansf\u00f6rslaget, Skola f\u00f6r bildning, formuleras m\u00e5ls\u00e4ttningen f\u00f6r pro blem l\u00f6s ning p\u00e5 f\u00f6ljande s\u00e4tt: Ett av de viktigaste syftena med utbildningen i matematik \u00e4r att utveckla elev- (fortsettes side 47) 14 3/2010 tangenten\n\n Sammendrag Vi har sett p\u00e5 milj\u00f8utfordringer knyttet til bygninger. Den st\u00f8rste gevinsten i forhold til \u00e5 forhindre milj\u00f8messige belastninger gjennom bygningens livsl\u00f8p ligger \u00e5penbart i planleggingsfasen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efdb1351-e4d6-4a85-931e-5fe431ba2a55"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3024616/davines-authentic-replenishing-face-hair-body-butter-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:58Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn fantastisk n\u00e6rende og fuktighetsgivende h\u00e5r, ansikt og body-butter.\n\n  \nFor bruk i h\u00e5ret:  \n\\- P\u00e5f\u00f8res i t\u00f8rt h\u00e5r, f\u00f8r bruk av shampoo. La den virke i minst 5 minutter, f\u00f8r den deretter skylles ut. Shampooner h\u00e5ret som vanlig etterp\u00e5.\n\nFor bruk i ansikt og p\u00e5 kropp:  \n\\- P\u00e5f\u00f8res i ansikt og kropp, til den er absorbert.\n\n\u00a0\n## \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9de56bd5-a8ed-4634-9f9d-6e6d2772ba39"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1286400", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:07Z", "text": "## Statens vegvesen Region \u00f8st\n\nStatens vegvesen arbeider for at b\u00e5de g\u00e5ende, syklende, kj\u00f8rende og kollektivreisende skal komme trygt fram. Vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesveger og har tilsyn med kj\u00f8ret\u00f8y og trafikanter. Som fylkeskommunenes og statens vegadministrasjon bidrar vi med faglig grunnlag for politiske beslutninger og setter dem ut i livet. Vi er en stor samfunnsakt\u00f8r med over 7600 engasjerte medarbeidere med bred kompetanse fordelt p\u00e5 Vegdirektoratet og fem regioner.\n\n    \n\n**Firma:** Statens vegvesen Region \u00f8st  \n**Fylke:** Oslo  \n**S\u00f8knadsfrist:** 25.09.2016  \n\nVegavdeling Oslo har ansvar for forvaltning og utvikling av riksvegnettet i Oslo. Ansvaret omfatter arealforvaltning med saksbehandling av plan- og byggesaker innenfor Statens vegvesens myndighetsomr\u00e5de.\n\nSom medarbeider hos oss kan du bidra til \u00e5 utvikle helhetlige og milj\u00f8vennlige l\u00f8sninger for byutvikling og transportsystem i Oslo. Du vil jobbe med \u00e5 ivareta Statens vegvesens interesser som vegeier og vegmyndighet og delta i planprosesser innen samordnet areal- og transportplanlegging.\n\n**Aktuelle arbeidsoppgaver**\n\n  - Saksbehandle eksterne arealplaner og byggesaker etter plan og bygningsloven og vegloven med hovedfokus p\u00e5 veg og transportfaglige tema\n  - Koordinere tverrfaglig samarbeid internt\n  - V\u00e6re Statens vegvesens representant i dialog med en rekke offentlige og private akt\u00f8rer\n  - Delta i eksterne koordineringsgrupper for samordnet areal- og transportplanlegging\n  - Videreutvikle og synliggj\u00f8re vegavdelingens policy innenfor arealforvaltningen\n  - Bist\u00e5 i utvikling av regelverk, utrednings og planleggingsarbeid\n  - Veiledende rolle innen fagomr\u00e5det, mulighet for fagkoordinatorfunksjon\n\n**Kvalifikasjonskrav**\n\nDu m\u00e5 ha utdanning p\u00e5 universitets- eller h\u00f8gskoleniv\u00e5 med mastergrad, helst innen areal- eller samferdselsplanlegging, samfunnsgeografi eller tilsvarende.\n\nStillingen krever erfaring fra fagfeltet og gode kunnskaper om planlegging etter plan- og bygningsloven. Kompetanse innen veg- og gateplanlegging og erfaring fra samferdselsplanlegging i by vil bli vektlagt. Lang relevant erfaring kan oppveie for manglende formell utdannelse.\n\n**Personlige egenskaper som blir vektlagt**\n\n  - Kan samarbeide godt med andre\n  - Gode kommunikasjonsevner b\u00e5de muntlig og skriftlig\n  - Er strukturert, selvstendig og initiativrik\n  - Gode analytiske evner\n  - Kan jobbe i et til tider hektisk milj\u00f8 med korte frister\n\n**Stort engasjement, mye ansvar og faglig utvikling**  \nSom ansatt i Statens vegvesen blir du en del av et engasjert og tungt fagmilj\u00f8 som tenker nytt, deler kunnskap og jobber tett sammen. Du p\u00e5virker samfunnsutviklingen, og du f\u00e5r bidra til fremtidens l\u00f8sninger p\u00e5 ditt fagfelt. Vi gir deg viktige oppgaver med mye ansvar, og vi trenger medarbeidere som \u00f8nsker \u00e5 utvikle seg i takt med nye utfordringer.\n\nVi tilbyr ogs\u00e5 disse godene:\n\n  - introduksjonsprogram og fadderordning\n  - fleksitid og gode ordninger for avspasering\n  - pensjonsordning og mulighet for l\u00e5n i Statens pensjonskasse\n\nL\u00f8nn avtales n\u00e6rmere i samsvar med v\u00e5r l\u00f8nnspolitikk.\n\nStatens vegvesen skal preges av mangfold, og v\u00e5re ansatte skal gjenspeile befolkningen. Vi legger vekt p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge arbeidsforholdene dersom du har behov for det.\n\nVi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at s\u00f8kerlisten kan bli offentliggjort, selv om du har bedt om unntak fra denne, jf.Offl. \u00a7 25. Du vil i s\u00e5 fall bli varslet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8db9076d-0019-48e4-8d59-285af0d4a5b3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Frastjalet-bibel_-pc-og-prekner-297800b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:18Z", "text": "# Frastj\u00e5let bibel, pc og prekner\n\nOppdatert: 06.aug.2007 19:31\n\nPublisert: 06.aug.2007 18:48\n\nCamilla Bj\u00f8rheim\n\n  \n\u2014 Jeg var uforsiktig. Jeg forst\u00e5r godt at noen har tatt med seg vesken som inneholdt en arvebibel og pc-en min, sier Viggo Klausen.\n\nI 20.00 tiden s\u00f8ndag kveld ble prestens pc stj\u00e5let fra Ruten i Sandnes.\n\n**Veldig uheldig prest**\n\nKlausen er prest i Det Norske Misjonsforbund i Salem i Kristiansand. Han reiser ogs\u00e5 rundt med et undervisningsopplegg for barneskoleelever og har bes\u00f8kt flere skoler i Rogaland.\n\nS\u00f8ndag fikk familien Klausen problemer med bilen p\u00e5 vei fra S\u00f8rlandet til Kongeparken. I Kvinesdal lot de bilen st\u00e5 og reiste videre med S\u00f8rlandsekspressen til Sandnes.\n\n\u2014 Vi kastet alle pakkenelliker i poser. Det ble kaotisk. Vel framme p\u00e5 Sandnes, like f\u00f8r klokken 20.00, ble vi hentet i bil. Dessverre glemte vi igjen en veske p\u00e5 Ruten, sier Klausen.\n\nDa presten dro for \u00e5 lete etter vesken var den vekk.\n\n\n\n**Ikke blund p\u00e5 \u00f8ye**\n\n\u2014 Jeg har ikke sovet i natt. Dette er en fryktelig f\u00f8lelse. Jeg har aldri v\u00e6rt s\u00e5 fortvilet. Jeg har tapt tusenvis av arbeidstimer, sier presten.\n\nHan kj\u00f8per gjerne en ny pc til tjuven og vil ikke straffeforf\u00f8lge saken dersom pc-en dukker opp.\n\n\u2014 Jeg har flere tusen private bilder lagret i maskinen, i tillegg til sanger, tekster og undervisningsopplegg. I vesken var ogs\u00e5 en bibel som er av stor affeksjonsverdi for meg. Ogs\u00e5 almanakken med alle arbeidsavtaler er borte, fortviler presten.\n\nHan forh\u00f8rte seg godt i omr\u00e5det rundt Ruten s\u00f8ndag kveld. Han har ogs\u00e5 varslet poltiet, men vil alts\u00e5 ikke forf\u00f8lge saken dersom tjuvgodset kommer til rette.\n\n**- Ta kontakt\\!**\n\n\u2014 Dersom noen har observert noe, ta kontakt\\! Jeg tror ikke pc-en er verdt noe for andre enn meg. Den er gammel og delvis \u00f8delagt og neppe lett omsettelig, sier Klausen.\n\n\n\nJon Ingemundsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e6756a6-0393-4989-8854-7ebde8630f4b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Krig-kunne-vart-avverget-469324b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:48Z", "text": "# \\- Krig kunne v\u00e6rt avverget\n\n\\<forf\\>per A. Christiansen \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:26\n\nPublisert: 28.jan.2005 00:09\n\nFN-inspekt\u00f8rene l\u00f8p USAs \u00e6rend ved \u00e5 fortie at arbeidet med \u00e5 lage en atombombe forlengst var avviklet, anklager lederen for Iraks atomv\u00e5penprogram.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen amerikanske regjeringen \"m\u00e5tte konstruere en kjernefysisk trussel\" for \u00e5 ha et p\u00e5skudd for \u00e5 g\u00e5 til krig mot Irak. Og lederen for Det internasjonale atomenergibyr\u00e5 (IAEA), Mohammed ElBaradei, \"danset etter amerikanernes pipe\". Dette sier den tidligere lederen for Iraks atomv\u00e5penprogram, dr. Jafar Dhia Jafar, til Aftenposten.B\u00e5de ElBaradei og hans forgjenger, Hans Blix, som i siste fase ledet FNs korps av v\u00e5peninspekt\u00f8rer, var under amerikansk press. De unnlot derfor \u00e5 informere FNs sikkerhetsr\u00e5d om hva de visste, nemlig at Iraks programmer for produksjon av masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen var avsluttet. Dersom de hadde spilt med \u00e5pne kort, kunne Irak-krigen i 2003 v\u00e6rt avverget \u2014 USA ville ikke hatt noe p\u00e5skudd for \u00e5 g\u00e5 til krig, hevder Jafar.\n\n## Boklansering.\n\nDen irakske fysikeren bes\u00f8ker Oslo i forbindelse med lanseringen av boken \"Oppdraget\", som han har skrevet i samarbeid med sin tidligere medarbeider Numan Saadaldin Al-Niaimi og NRKs tidligere Midt\u00f8sten-korrespondent Lars Sigurd Sunnan\u00e5.Her forteller han b\u00e5de hvordan den irakske diktatoren Saddam Hussein i begynnelsen av 1980-\u00e5rene ga ham i oppdrag \u00e5 bygge en atombombe, hvordan planene i all hemmelighet ble satt ut i livet - og hvordan programmet i 1991 ble avviklet.\n\n## Innr\u00f8mmer l\u00f8gn.\n\nDr. Jafar gj\u00f8r ogs\u00e5 rede for hvordan Irak i \u00e5revis f\u00f8rte FNs og IAEAs inspekt\u00f8rer bak lyset, delvis ved direkte l\u00f8gn, delvis ved \u00e5 fortie opplysninger om programmene for utvikling av kjernefysiske, biologiske og kjemiske v\u00e5pen. Men han har ingen forst\u00e5else for at dette kan ha svekket inspekt\u00f8renes og FNs tillit til Irak.I boken klager han s\u00e5ledes over at han ikke ble trodd n\u00e5r han under forberedelsene til USAs angrep mot Irak for snart to \u00e5r siden forsikret at atomv\u00e5penprogrammet forlengst var avviklet.P\u00e5 Aftenpostens sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt FN kunne ha grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 irakernes oppriktighet, tatt i betraktning deres tidligere l\u00f8gner, svarer han fort\u00f8rnet: - Men hva er l\u00f8sningen? Det var jo ikke noe program.\n\n## Gjemte dokumenter.\n\nDr. Jafar medgir samtidig at lederen for et parallelt iraksk atomv\u00e5penprogram, Mahdi al-Obeidi, hadde lurt unna et sett dokumenter som FNs v\u00e5peninspekt\u00f8rer i lengre tid hadde v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter. Dette ble f\u00f8rst kjent etter at USA og deres allierte hadde erobret Bagdad.- Visste du at Obeidi hadde lurt unna disse dokumentene?- Nei.- S\u00e5 han kunne ogs\u00e5 ha gjemt annet materiale uten at du hadde kjennskap til det?- Ja, svarer Jafar, men understreker samtidig at \"en bunke dokumenter er ingen atombombe\".\n\n## Feilgrep.\n\nDa Saddam i august 1990 okkuperte nabolandet Kuwait, for \u00e5ret etter \u00e5 bli kastet ut igjen av en internasjonal koalisjon under amerikansk ledelse, var Jafar og hans stab godt p\u00e5 vei med sitt arbeid, og han mener en iraksk atombombe kunne ha sett dagens lys i l\u00f8pet av to til fire \u00e5r. I stedet ble programmet avviklet, og sommeren 1991 ga Saddam ordre til at alt utstyr som hadde v\u00e6rt brukt for \u00e5 fremstille masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen i all hemmelighet skulle tilintetgj\u00f8res.Jafar medgir n\u00e5 at dette var et feilgrep - ved \u00e5 gj\u00f8re dette i hemmelighet, kunne ikke irakerne bevise at programmene var avviklet, sier han.\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Jafar Dhia Jafar\\&lt;/b\\&gt; (bildet) har sammen med NRKs Lars Sigurd Sunnan\u00e5 skrevet en personlig og storpolitisk thriller, som ble verdenslansert i Oslo i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1b57882-29bc-4b6c-b864-76c3ff056960"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Briller", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:08Z", "text": "# Briller\n\n\n\nEt par vanlige briller\n\n\u00abBrille\u00bb omdirigeres hit. For TV-programmet, se Brille (TV-program).\n\n\n\nEt par solbriller\n\n**Briller** er en optisk innretning med (to) glass som vanligvis er satt inn i en ramme (innfatning) som b\u00e6res p\u00e5 nesen med brillearmer/-stenger hektet bak \u00f8rene.\n\nBriller kan ha forskjellige funksjoner. Vanligst er for synskorreksjon der brillene har korrektive linser. Andre anvendelser er solbriller som beskytter mot ultrafiolett lys, eller som mekanisk beskyttelse for \u00f8ynene. Med spesielle glass kan briller gi en opplevelse av tredimensjonale bilder eller virtuell virkelighet. Med sin fremtredende plassering tillegges briller ogs\u00e5 en betydelig estetisk betydning.\n\nBrilleglass ble tidlig p\u00e5 1100-tallet laget av cyclosilikater \u2013 for eksempel beryll, som ordet \u00abbrille\u00bb er avledet fra.\n\n## Bruk av briller ved alvorlig synshemming\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom hjelpemiddel ved synhemming vil briller som faller inn under kategorien optisk hjelpemiddel i folketrygdloven prim\u00e6rt v\u00e6re briller med filtereffekt (filterbriller), briller med sterke leseglass (forst\u00f8rrende n\u00e6rbrille) og briller for \u00e5 korrigere brytningsfeil oppst\u00e5tt etter bestemte diagnoser s\u00e5 som afaki (manglende \u00f8yelinse). Briller for \u00e5 korrigere vanlige brytningsfeil blir ikke regnet som optisk hjelpemiddel i folketrygdloven. Som alle andre kan ogs\u00e5 synshemmede ha brytningsfeil som er n\u00f8dvendig \u00e5 korrigere for at synet skal bli optimalt.\n\n## Vanlige behov for briller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUtformingen av \u00f8yets hornhinne, cornea, og \u00f8ynenes linse er ofte slik at personen ikke ser skarpt enten ved lesing eller p\u00e5 avstand. Barn har stor mulighet til \u00e5 variere linsens form og trenger sjelden briller. Linsen i \u00f8yet blir stadig stivere til den blir helt stiv ved 60-65 \u00e5rs alder. De heldigste f\u00e5r da en brytning i \u00f8yet slik at de ser skarpt enten i leseavstand eller p\u00e5 stor avstand. Da kan det v\u00e6re aktuelt med avstandsbriller eller lesebriller.\n\nBriller med progressive glass er briller der personen ser skarpt p\u00e5 avstand rett fram, og skarpt p\u00e5 leseavstand n\u00e5r han ser nedover. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 se trappetrinnene n\u00e5r man g\u00e5r nedover med slike briller.\n\n## Brilleseddel\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVed unders\u00f8kelse hos \u00f8yelege og optiker kan det bestemmes hva slags brytning det b\u00f8r v\u00e6re i personens brilleglass.\n\nSf\u00e6risk styrke viser hvor sterk kuleform glassene b\u00f8r ha i dioptre / hvilken brennvidde glasset kan ha.\n\nSylinder er et element i glasset som benyttes ved astigmatisme / skjeve hornhinner. Det beskrives b\u00e5de ved styrke i dioptre og hvilken vinkel sylinderen skal st\u00e5 i. Horisontalt er 0 grader og \u00f8kende gradtall roterer mot klokka n\u00e5r en betrakter brillebrukeren forfra.\n\nPrisme er et annet element ved glasset som angis med brytning i dioptre og retning i grader. Prisme brukes ved skjeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3500fca8-e57f-4707-a7fb-df20db541b16"}
+{"url": "http://docplayer.me/3523390-Innforingen-av-roykfrie-serveringssteder-i-norge-konsekvenser-for-omsetning-besoksfrekvens-trivsel-og-etterlevelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:23Z", "text": "# Innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder i Norge. Konsekvenser for omsetning, bes\u00f8ksfrekvens, trivsel og etterlevelse.\n\n\n\n4 Forord Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) og Senter for forskning om helse, milj\u00f8 og livsstil (HEMIL), Universitetet i Bergen, har f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 evaluere myndighetenes samlede innsats for \u00e5 forebygge tobakksrelaterte sykdommer for perioden Resultatene vil i hovedsak bli publisert som vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale fagtidsskrifter. I tillegg vil utvalgte deler av resultatene fortl\u00f8pende offentliggj\u00f8res i en rapportserie der ambisjonen er \u00e5 presentere funnene p\u00e5 en raskere og mer tilgjengelig form enn det som er vanlig for vitenskapelig publisering. Den foreliggende rapporten inng\u00e5r i denne serien. Verdifulle kommentarer er mottatt fra Leif Edvard Aar\u00f8, J\u00f8rn Hetland (begge HEMIL), Jostein Rise (SIRUS), Hege Wang og Rita Lill Lindbak (begge Sosial- og helsedirektoratet) og Tore Sanner (Institutt for milj\u00f8betinget kreft, Radiumhospitalet). Takk til Jann-Henrik Bardal, Mia Telst\u00f8, Marianne Lund og Elisabeth Larsen (alle SIRUS) for s\u00f8k og systematisering av medieklipp og tilrettelegging av offentlig statistikk. Takk til Pia B Lund for hjelp med referanser. Oslo, mai 2006 Karl Erik Lund 4\n\n\n\n8 1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn Etter 16 \u00e5rs unntak fra 6 i Lov om vern mot tobakksskader den s\u00e5kalte R\u00f8ykeloven ble r\u00f8ykfrihet innf\u00f8rt p\u00e5 alle serveringssteder fra 1. juni Den tidligere forskriften om r\u00f8ykeforbudssoner i barer, puber, kafeer og restauranter, ble dermed avl\u00f8st av et absolutt r\u00f8ykeforbud innend\u00f8rs. Myndighetenes viktigste begrunnelse for \u00e5 oppheve unntaket, var \u00e5 sikre ansatte i serveringsbransjen den samme beskyttelse mot passiv r\u00f8yking som andre arbeidstakere hadde hatt siden tobakksskadelovens 6 ble iverksatt i Det ble videre vist til at serveringssteder, diskoteker og lignende var en viktig rekrutteringsarena for r\u00f8yking blant ungdom. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at mange personer med astma og allergier ikke kunne oppholde seg p\u00e5 serveringssteder pga. de plagene de ble p\u00e5f\u00f8rt av r\u00f8ykfull inneluft. Endelig ble det framhevet at forskriften med r\u00f8ykeforbudssoner var vanskelig \u00e5 etterleve for bransjen. \u00d8nsket om evaluering av lovendringen ble framsatt under behandlingen av saken i Stortingets Helse- og sosialkomit\u00e9 og gjentatt under den p\u00e5f\u00f8lgende Stortingsdebatten. Begrunnelsen var at lovendringen var kontroversiell, at det var tvil knyttet til de \u00f8konomiske konsekvensene for serveringsbransjen og usikkerhet forbundet med publikums etterlevelse og trivsel. Evalueringen skulle foreligge seinest etter tre \u00e5r. Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) fikk anbudet om \u00e5 forest\u00e5 evalueringen som et ledd i en bredere evaluering av det statlige tobakksforebyggende arbeidet i Norge. 8\n\n\n\n9 1.2 Endringer i omsetning, bes\u00f8ksfrekvens, konkurser og sysselsetting i serveringsbransjen Evalueringen har vist at innberettet merverdiavgift fra serveringsbransjen (restaurant, pub & bar) til fylkesskattekontorene gikk tilbake 0,8% de f\u00f8rste 12 m\u00e5nedene etter lovendringen sammenlignet med samme periode \u00e5ret f\u00f8r. I restaurantsegmentet i n\u00e6ringen var omsetningen n\u00e6rmest uendret (- 0,6%), mens typiske drikkesteder som barer og puber som har en vesentlig lavere omsetning enn restaurantbransjen - rapporterte noe st\u00f8rre tilbakegang (- 4,4%). Mat, vin, \u00f8l og mineralvann er serveringsbransjens mest omsatte produkter. Omsetningstall for salg av \u00f8l fra bryggeriene til serveringsbransjen viste en reduksjon p\u00e5 -6,2% etter 17 m\u00e5neder med r\u00f8ykfrie skjenkesteder sammenlignet med en forutg\u00e5ende periode av tilsvarende varighet. For hvert av de andre produktene har det ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 skaffe slik salgsstatistikk. Fordi endringen i totalomsetningene i serveringsbransjen var marginal (-0,8%), har salget i disse varegruppene sannsynligvis hatt mer beskjedne endringer enn st\u00f8rrelsen p\u00e5 salgsnedgangen av \u00f8l. Det ble ikke observert store endringer i bryggerienes salg av \u00f8l til dagligvarehandelen etter lovendringen. Dette kan tyde p\u00e5 at nedgangen i lisensiert skjenking ikke har f\u00f8rt til \u00f8kt konsum av \u00f8l i private kontekster. Det ble heller ikke observert noe m\u00f8nster for regionale utviklingsforskjeller i skjenking av \u00f8l - for eksempel mellom nord og s\u00f8r. Derimot ble det p\u00e5vist noe h\u00f8yere salgsreduksjonen av \u00f8l i \u00e5rets kaldeste perioder. Det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re hvor mye av salgsreduksjonen av \u00f8l p\u00e5 drikkesteder som kan tilskrives lovendringen alene. Mange forhold vil kunne p\u00e5virke volumet av \u00f8l som skjenkes til gjester p\u00e5 serveringssteder, slik som pris, kundenes kj\u00f8pekraft, 9\n\n. Mat, vin, \u00f8l og mineralvann er serveringsbransjens mest omsatte produkter.\")\n\n10 klimatiske forhold, pris p\u00e5 \u00f8l fra alternative forsyningskilder (butikkpris) og tilgjengelighet (antall skjenkesteder og \u00e5pningstider). Meteorlogisk institutt opplyser at den f\u00f8rste sommeren med r\u00f8ykfri servering var kaldere og v\u00e5tere enn normalen med unntak av de nordligste omr\u00e5dene av landet. Sommeren f\u00f8r var derimot varmere enn normalt i store deler av landet. I de to somrene vi sammenliknet \u00f8lsalget var alts\u00e5 klimaet sv\u00e6rt forskjellig. SIRUS vil p\u00e5 sikt lage analyser som kan gj\u00f8re det mulig \u00e5 isolere effekten av lovendringen p\u00e5 omsetningen fra andre antatte p\u00e5virikningsfaktorer. Ved siden av salgsstatistikk foreligger data fra unders\u00f8kelser om publikums bes\u00f8ksfrekvens p\u00e5 serveringssteder utf\u00f8rt f\u00f8r og etter lovendringen. I disse ble det ikke observert noen signifikante forskjeller i selvrapportert bes\u00f8ksfrekvens verken hos r\u00f8ykere eller r\u00f8ykfrie i perioden f\u00f8r og etter lovendringen. Det kan imidlertid ikke utelukkes at den rapporterte stabiliteten i bes\u00f8kshyppighet fra gjestene ogs\u00e5 kan v\u00e6re frambrakt av en noe upresis sp\u00f8rsm\u00e5lsformulering. En longitudinell unders\u00f8kelse blant ansatte i serveringsbransjen viste at til sammen 70% mente at lovendringen hadde f\u00f8rt til ingen (39%) eller sm\u00e5 endringer (31%) i bes\u00f8ksfrekvens p\u00e5 deres arbeidsplass. Disse svarene var dermed i overensstemmelse med det salgsstatistikken viste, nemlig en reduksjon p\u00e5 -0,8%. Nesten en tredel av de ansatte hevdet imidlertid at lovendringen hadde f\u00f8rt til mange f\u00e6rre gjester. Svarene p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let var kraftig influert av den holdning de ansatte hadde til r\u00f8ykfrie serveringssteder forut for lovendringen. Som informasjon om bes\u00f8ksfrekvens har derfor slike data begrenset validitet. Antall konkursbegj\u00e6ringer i hotell- og restaurantn\u00e6ringen \u00f8kte moderat de to f\u00f8rste kvartaler etter lovendringen, for deretter \u00e5 g\u00e5 ned. \u00d8kningen inntraff imidlertid i en 10\n\n\n\n11 \u00e5rstid hvor antall konkurser har vist seg \u00e5 stige ogs\u00e5 tidligere \u00e5r. Det er derfor uklart om den observerte veksten kan relateres til innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder. Ogs\u00e5 sysselsettingsgraden i bransjen har sesongmessige variasjoner. Det ble observert noen f\u00e6rre ansatte i 4. kvartal det \u00e5ret lovendringen ble innf\u00f8rt enn tilsvarende perioder de to forutg\u00e5ende \u00e5r. Sysselsettingen har siden v\u00e6rt tilbake p\u00e5 normalt niv\u00e5. Det er vanskelig \u00e5 si om den midlertidige nedgangen kan relateres til lovendringen. Omsetningsendringen p\u00e5 -0,8% i den norske serveringsbransjen etter lovendringen harmonerer med resultatene i en rekke utenlandske unders\u00f8kelser. En konsistent forskningslitteratur har vist at innf\u00f8ring av r\u00f8ykfrie serveringssteder i liten grad p\u00e5virker omsetningen i n\u00e6ringen. De fleste av disse unders\u00f8kelsene er imidlertid utf\u00f8rt i geografiske enheter (land, stater, byer) hvor innslaget av r\u00f8ykere har v\u00e6rt lavere enn i Norge, og hvor klimaet har v\u00e6rt varmere. Med i utgangspunktet noe mindre gunstig rammevillk\u00e5r, var det derfor kanskje noe overraskende at forbudet mot innend\u00f8rs r\u00f8yking i s\u00e5 liten grad har affisert omsetningen i den norske serveringsbransjen. 1.3 Trivselsendringer ved bes\u00f8k p\u00e5 serveringssteder Forklaringen p\u00e5 frav\u00e6ret av store salgstap for bransjen ligger kanskje i at r\u00f8ykerne ikke rapporterte den reduksjon i trivsel som de p\u00e5 forh\u00e5nd hadde forventet. Mens respektive 69% og 55% av dagligr\u00f8ykerne f\u00f8r lovendringen trodde at r\u00f8ykfrie serveringssteder ville komme til \u00e5 redusere deres trivsel p\u00e5 henholdsvis pub/bar og restaurant, s\u00e5 var det kun 38% og 32% som rapporterte om faktisk trivselsreduksjon halvannet \u00e5r etter innf\u00f8ringen. Dette indikerer at lovendringen ikke viste seg \u00e5 bli s\u00e5 11\n\n\n\n12 ille som r\u00f8ykerne f\u00f8rst hadde fryktet. Resultatet m\u00e5 forst\u00e5s i lys av at store deler av serveringsbransjen hadde tilrettelagt for utend\u00f8rs r\u00f8yking med flere typer trivselshevende tiltak. Blant ikke-r\u00f8ykerne oppga henholdsvis 81% og 82% at trivselen hadde blitt forbedret p\u00e5 pub/bar og restaurant etter lovendringen. Ett \u00e5r etter innf\u00f8ringen svarte hele tre av fire spurte at de ville ha beholdt ordningen med r\u00f8ykfrie serveringssteder dersom de hadde blitt stilt overfor et hypotetisk valg. 1.4 Holdningsendringer til r\u00f8ykfrie serveringssteder Siden den s\u00e5kalte R\u00f8ykeloven kom i 1988 og forb\u00f8d r\u00f8yking i lokaler som allmennheten har adgang, har synet p\u00e5 passiv r\u00f8yking endret seg i befolkningen. Ved introduksjonen av r\u00f8ykfrie serveringssteder i 2004 var det langt flere som oppfattet passiv r\u00f8yking som et helseproblem enn hva tilfellet var i Tilslutningen til r\u00f8ykfrie serveringssteder har hele tiden \u00f8kt, og ved den forel\u00f8pige siste m\u00e5lingen i desember 2005 var tre av fire positive til r\u00f8ykfrie serveringssteder. R\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere var ganske samstemte i sine oppfatninger om R\u00f8ykeloven i 1988, men i synet p\u00e5 r\u00f8ykfrie serveringssteder i 2004 ble det observert st\u00f8rre avstand i holdninger. 84% av ikke-r\u00f8ykerne var positive til r\u00f8ykfrihet p\u00e5 serveringssteder i 2005, mens kun 45% av dagligr\u00f8ykerne hadde samme oppfatning. To \u00e5r tidligere var det imidlertid bare 25% av dagligr\u00f8ykerne som var positive, s\u00e5 tilslutningen til r\u00f8ykfrie serveringssteder har v\u00e6rt raskt voksende ogs\u00e5 i den mest skeptiske gruppen. En stadig voksende tilslutningen til r\u00f8ykfrie serveringssteder er ogs\u00e5 noe som gjenfinnes i en rekke internasjonale holdningsunders\u00f8kelser. 12\n\n\n\n13 1.5 Endringer i luftkvalitet Mens kun en av ti gjester rapporterte om meget god kvalitet p\u00e5 inneluften p\u00e5 pub/bar under ordningen med r\u00f8ykeforbudssoner, var det seks av ti som kunne berette om meget god inneluft etter lovendringen. Tilsvarende var andelen som tilkjennega meget god inneluft p\u00e5 restaurant \u00f8kt fra ca 40% i 2003 til 75% i Etterlevelse og h\u00e5ndheving R\u00f8ykerne hadde i forkant av innf\u00f8ringen rapportert h\u00f8y grad av intendert etterlevelse til r\u00f8ykeforbudet. Gjestenes grad av problemobservasjon med r\u00f8ykfrie serveringssteder var ogs\u00e5 sv\u00e6rt liten. Blant personer med de hyppigste bes\u00f8k p\u00e5 pub/bar var det kun 3% som hadde observert store h\u00e5ndhevingsproblemer etter halvannet \u00e5r med r\u00f8ykfri servering. Tilsvarende tall for restaurant var 2%. Ogs\u00e5 blant r\u00f8ykerne var det en meget marginal andel som hadde observert eller erfart noen former for h\u00e5ndhevingsproblemer. De ansatte rapporterte om f\u00e6rre ubehagelige episoder og bedre etterlevelse av ordningen med total r\u00f8ykfrihet enn hva de hadde erfart med r\u00f8ykeforbudssonene. 1.7 Andre virkninger av lovendringen N\u00e6rmere halvparten av de ansatte hevdet at lovendringen hadde medf\u00f8rt mer st\u00f8y utenfor serveringslokalet. Dette hadde imidlertid ikke medf\u00f8rt at klageinngangen fra naboene hadde \u00f8kt. Det ble ogs\u00e5 rapportert om flere sneiper ute p\u00e5 gaten foran ved inngangen, men det er ikke avklart om dette har representert noe stort og uventet problem. Blant gevinstene ved lovendringen, framholdt de ansatte bl.a. lettere renhold, arbeidskl\u00e6r fri for r\u00f8yklukt, bedre helsestatus og bedre luftkvalitet. 13\n\n\n\n14 Evalueringen har vist at serveringsbransjen etter r\u00f8ykeforbudet har blitt en salgskanal for snus og en arena for snusbruk. Det er sannsynlig at lovendringen har p\u00e5skyndet veksten i snusbruket her til lands. Det er ogs\u00e5 sannsynlig at lovendringen har p\u00e5skyndet nedgangen i andel r\u00f8ykere i befolkningen, med det er vanskelig \u00e5 isolere en eksakt effekt. Blant r\u00f8ykere i aldersgruppen \u00e5r oppga n\u00e6rmere halvparten at r\u00f8ykeforbudet hadde f\u00e5tt dem til \u00e5 redusere forbruket av sigaretter, men svarene var influert av den holdning ungdommene hadde til r\u00f8ykeforbudet og er dermed ikke helt valide. En unders\u00f8kelse fra USA viste at progresjon fra eksperimentering til etablert r\u00f8yking var signifikant lavere i regioner med r\u00f8ykeforbud p\u00e5 serveringssteder. V\u00e5re data er ikke egnet til \u00e5 kunne bestemme hvorvidt lovendringen har bidratt til den reduserte rekrutteringen til r\u00f8yking som ogs\u00e5 er observert her i landet. 14\n\n\n\n15 2. Innledning Etter 16 \u00e5rs unntak fra 6 i Lov om vern mot tobakksskader den s\u00e5kalte R\u00f8ykeloven ble r\u00f8ykfrihet innf\u00f8rt p\u00e5 alle serveringssteder fra 1. juni Den tidligere forskriften om r\u00f8ykeforbudssoner i barer, puber, kafeer og restauranter, ble dermed avl\u00f8st av et absolutt r\u00f8ykeforbud innend\u00f8rs. Myndighetenes viktigste begrunnelse for \u00e5 oppheve unntaket, var \u00e5 sikre ansatte i serveringsbransjen den samme beskyttelse mot passiv r\u00f8yking som andre arbeidstakere hadde hatt siden tobakksskadelovens 6 ble iverksatt i Det ble videre vist til at serveringssteder, diskoteker og lignende var en viktig rekrutteringsarena for r\u00f8yking blant ungdom. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at mange personer med astma og allergier ikke kunne oppholde seg p\u00e5 serveringssteder pga. de plagene de ble p\u00e5f\u00f8rt av r\u00f8ykfull inneluft. Endelig ble det framhevet at forskriften med r\u00f8ykeforbudssoner var vanskelig \u00e5 etterleve for bransjen (Ot.prp.nr. 23, ). Flere sider ved lovendringen er allerede evaluert i andre rapporter (se kap 3.3 for et sammendrag av andre evalueringer). I denne rapporten er ambisjonen i f\u00f8rste rekke \u00e5 unders\u00f8ke om innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder f\u00f8rte til: \\* endringer i bes\u00f8ksfrekvens, omsetning, konkurser og sysselsetting i serveringsbransjen \\* endringer i trivsel blant r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere ved bes\u00f8k p\u00e5 serveringssteder \\* endringer i gjestenes selvrapportering om luftkvalitet \\* endringene i holdninger til loven blant r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere \\* manglende etterlevelse og h\u00e5ndhevingsproblemer \\* andre uforutsette konsekvenser 15\n\n\n\n16 Et underordnet m\u00e5l er \u00e5 foreta en komparativ analyse av det r\u00f8ykekulturelle normklima ved lovendringen i 2004 og ved implementeringen av R\u00f8ykeloven i Her er ambisjonen \u00e5 kunne tilf\u00f8re et relevant bakteppe for forst\u00e5else av det ulike konfliktniv\u00e5et p\u00e5 de to tidspunkt. 2.1 Begrunnelser for evaluering av r\u00f8ykfrie serveringssteder \u00d8nsket om evaluering av lovendringen ble framsatt av Senterpartiet under behandlingen av saken i Stortingets Helse- og sosialkomit\u00e9 (Inst. O. nr ). Forslaget ble gjentatt av Senterpartiet (Ola D Gl\u00f8tvold) under den p\u00e5f\u00f8lgende Stortingsdebatten, og fikk der st\u00f8tte fra Kristelig folkeparti (Magne Aar\u00f8en). Ideen om evaluering fikk ogs\u00e5 subsidi\u00e6r st\u00f8tte fra Fremskrittspartiet (Harald T Nesvik) som sammen med Kystpartiet opprinnelig var i mot lovendringen. I referatet fra debatten heter det: \"Disse endringene i r\u00f8ykeloven har skapt til dels store diskusjoner, og det har kommet relativt mange motforestillinger til loven, spesielt fra hotell- og restauranteiersiden.. Dette er konsekvenser som vi m\u00e5 se p\u00e5, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 se p\u00e5 de positive konsekvenser av denne loven, og m\u00e5le hva som er resultatet av denne loven p\u00e5 sikt. Derfor \u00f8nsker vi at tobakksskadeloven, og spesielt 6, skal evalueres seinest tre \u00e5r etter at endringene har tr\u00e5dt i kraft.\" (Stortingsforhandlinger nr 7, 18. mars 8. april; ) Det er stor internasjonal interesse for effektene av r\u00f8ykfrie serveringssteder. Ved implementeringstidspunktet 1. juni 2004, hadde kun fire amerikanske delstater, samt Irland, tilsvarende lovgivning. New Zealand, Sverige, Malta, Italia og flere stater og provinser i USA og Canada innf\u00f8rte liknende regler i l\u00f8pet av 2004 og I 1 I mai 2006 hadde f\u00f8lgende stater og territorier i USA innf\u00f8rt r\u00f8ykeforbud p\u00e5 arbeidsplasser inkludert serveringssteder: California, Delaware, New York, Connecticut, Maine, Massachusetts, Rhode 16\n\n. Forslaget ble gjentatt av Senterpartiet (Ola D Gl\u00f8tvold) under den p\u00e5f\u00f8lgende Stortingsdebatten, og fikk der st\u00f8tte fra Kristelig folkeparti (Magne Aar\u00f8en).\")\n\n17 tillegg er det gjort politiske vedtak i bl.a. Skottland, England, Nord-Irland, Uganda og Uruguay. Avhengig av erfaringene i disse statene og landene, vil et r\u00f8ykeforbud kunne komme p\u00e5 den politiske dagsorden ogs\u00e5 i en rekke andre land. Den utenlandske ettersp\u00f8rselen etter evalueringsdata har v\u00e6rt stor, og ikke ulik den som ble registrert etter at Norge som ett av de f\u00f8rste land i verden innf\u00f8rte et absolutt forbud mot tobakksreklame i 1975 (Bjartveit 2003). Som pionernasjon p\u00e5 omr\u00e5det forventes det at Norge skal tilf\u00f8re evalueringsdata til andre lands myndigheter samt det internasjonale forskersamfunnet. En tredje \u00e5rsak til evaluering, er at eiersiden i serveringsbransjen i forkant av lovendringen uttrykte bekymring for h\u00e5ndhevingsproblemer og fryktet negative \u00f8konomiske konsekvenser. Bransjen fryktet at r\u00f8ykerne som ble antatt \u00e5 frekventere serveringssteder oftere enn andre skulle redusere sine bes\u00f8k i et omfang som ikke ville bli kompensert av en eventuell \u00f8kende tilstr\u00f8mning fra r\u00f8ykfrie gjester. Dette var argumenter som ogs\u00e5 ble satt fram av tobakksindustrien (Magzamen & Glantz 2001), som i USA framstilte seg som en alliansepartner i serveringsbransjens kamp mot r\u00f8ykfrie serveringssteder (Ritch & Begay 2001). I Norge var representantene for tobakksindustrien mindre synlig. En fjerde \u00e5rsak er at en ad hoc gruppe, Vi R\u00f8ykere, ble dannet for \u00e5 motarbeide gjennomf\u00f8ringen av lovendringen og tok til orde for sabotasje. I lys av deres ambisjon, ble det s\u00e6rlig relevant \u00e5 evaluere h\u00e5ndhevingsproblematikken. P\u00e5 gruppens hjemmeside het det: Island, Montana, Vermont, Washington, New Jersey, Arkansas, Utah, Colerado, Florida, Idaho, Hawaii, North Dakota, Puerto Rico, Guam og Washington District of Columbia. 17\n\n. Som pionernasjon p\u00e5 omr\u00e5det forventes det at Norge skal tilf\u00f8re evalueringsdata til andre lands myndigheter samt det internasjonale forskersamfunnet.\")\n\n18 Organisasjonen \"VI R\u00d8YKERE\" dannes for \u00e5 bekjempe den mest usosiale lov som er vedtatt av Stortinget i nyere tid. Vi oppfordrer deg som r\u00f8yker, eller tolerant ikke-r\u00f8yker, til \u00e5 tegne medlemskap og v\u00e6re med \u00e5 etablere en bred og kraftig opinion for v\u00e5r hverdagsfrihet. \"VI R\u00d8YKERE\" krever at Stortinget tar loven opp til revurdering og gir oss en r\u00f8ykelov som vi alle kan leve med...folkeaksjonen Vi R\u00f8ykere oppfordrer puber, barer og restauranter til \u00e5 erkl\u00e6re regjeringsmedlemmene og de stortingsrepresentantene som stemmer for ny r\u00f8ykelov som ikke \u00f8nskede gjester. I en pressemelding fra organisasjonen het det: Totalforbud mot r\u00f8yking vil rasere en bar- og pubkultur hvor veldig mange mennesker har sitt sosiale liv. Vi p\u00e5st\u00e5r at dette er Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5tens egentlige motiv: Statsr\u00e5den vil barbere et uteliv han mener er \"usunt og umoralsk\". Den mest effektive m\u00e5ten han kan gj\u00f8re det p\u00e5 er \u00e5 \u00f8delegge for halvparten av bar- og pubgjester, som faktisk er r\u00f8ykere. Dette er ikke annet enn selvrettferdig moralsk hevn over et \"ulydig\" folk som velger \u00e5 overse myndighetenes helseformaninger. H\u00f8ybr\u00e5ten g\u00e5r til \"hellig krig\", for \u00e5 ydmyke og straffe mennesker med en annen og friere livsverdi og livsf\u00f8rsel. 18\n\n\n\n19 3. Tidligere evalueringer 3.1 Evalueringer av R\u00f8ykeloven av 1988 Den s\u00e5kalte R\u00f8ykeloven som skal sikre r\u00f8ykfri inneluft der allmennheten har adgang tr\u00e5dte i kraft 1. juli Stortinget innvilget serveringsbransjen et midlertidig unntak fra loven, men varslet en gradvis innf\u00f8ring. Til tross for at myndighetene den gang ikke initierte noen omfattende evaluering av R\u00f8ykeloven, ble det likevel utf\u00f8rt enkelte unders\u00f8kelser. En landsomfattende kartlegging ett \u00e5r etter innf\u00f8ringen, viste at av arbeidstakerne oppga at deres arbeidsplass fortsatt ikke hadde rettet seg etter p\u00e5budet. Blant de som rapporterte om nye regler for r\u00f8ykfrihet p\u00e5 jobben, mente et flertall (69%) at innf\u00f8ringen hadde v\u00e6rt uproblematisk, mens 26% sa reglene hadde f\u00f8rt til noen problemer og 2% oppga store problemer. I samme unders\u00f8kelse hevdet 61% at deres trivsel p\u00e5 arbeidsplassen var uendret etter loven, mens 26% hadde f\u00e5tt \u00f8kt sin trivsel og 10% oppga redusert trivsel (Lund 1990). En unders\u00f8kelse blant ansatte i Bergen kommune p\u00e5 samme tid viste at R\u00f8ykeloven i all hovedsak ble positivt mottatt, respektert og oftere hadde f\u00f8rt til trivselsforbedring enn trivselsreduksjon (Klepp & Solberg 1990). 3.2 Evalueringer av r\u00f8ykeforbudssoner p\u00e5 serveringsstedene Fra 1. juli 1993 ble det i henhold til forskrift satt krav til at det skulle v\u00e6re r\u00f8ykeforbud ved minst en tredel av bordene, sitteplassene og rommene p\u00e5 restauranter, hoteller og andre overnattings- og serveringssteder. I tillegg ble det vedtatt at restauranter og andre serveringssteder som hadde \u00e5pen roml\u00f8sning ut mot tilst\u00f8tende lokaler som ble brukt for andre form\u00e5l enn servering, skulle v\u00e6re totalt r\u00f8ykfrie fra 1. januar Fra 1998 skulle det v\u00e6re r\u00f8ykeforbud i minst 50% av arealene p\u00e5 serveringsstedene. 19\n\n\n\n20 I rekken av \u00e5rlige landsomfattende unders\u00f8kelser som Statistisk sentralbyr\u00e5 utf\u00f8rte p\u00e5 oppdrag fra Statens tobakksskader\u00e5d (som fra 2002 gikk inn i Sosial- og helsedirektoratet), ble det stillet flere sp\u00f8rsm\u00e5l egnet til \u00e5 beskrive gjestenes opplevelse av delingen i r\u00f8ykeforbudssone og r\u00f8ykesone. I arbeidet med den foreliggende rapporten har SIRUS analysert disse sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 ny. I en kartlegging utf\u00f8rt ca et halvt \u00e5r f\u00f8r forskriften ble implementert i 1988, rapporterte 88% (N=1816) at de \u00f8nsket ordningen med r\u00f8ykeforbudssoner p\u00e5 serveringsstedene velkommen. Oppslutningen var stor ogs\u00e5 blant dagligr\u00f8ykerne (85%, N=631). Unders\u00f8kelsen viste at ni av ti ikke-r\u00f8ykere \u00f8nsket \u00e5 spise i r\u00f8ykeforbudssonen, mens syv av ti dagligr\u00f8ykere ville velge \u00e5 spise i r\u00f8ykesonen. I en unders\u00f8kelse foretatt halvannet \u00e5r etter soneinndelingen, ble respondentene spurt om deres erfaringer. 66% (N=1950) oppga at ordningen fungerte godt eller tilfredsstillende, mens 24% mente den fungerte d\u00e5rlig. Det var liten forskjell i vurderingene mellom r\u00f8ykere og r\u00f8ykfrie personer. Etter seks \u00e5rs praksis med soneinndeling i serveringsbransjen, mente i % (N=1944) at soneinndelingen hadde f\u00f8rt til at kafeer, restauranter og hoteller tok likt hensyn til r\u00f8ykere og r\u00f8ykfrie gjester, mens 30% hevdet at r\u00f8ykerne fortsatt ble tatt mest hensyn til og 18% syntes ikke-r\u00f8ykerne var de privilegerte. I 1996 rapporterte hele 74% (N= 1306) at de var helt (55%) eller delvis uenig (19%) i utsagnet \"Loven som regulerer hvor det er tillatt \u00e5 r\u00f8yke burde v\u00e6re enda strengere\". I samme unders\u00f8kelse erkl\u00e6rte 30% (N=1306) seg helt (11%) eller delvis enig (19%) i p\u00e5standen \"Loven som begrenser hvor det er tillatt \u00e5 r\u00f8yke er et un\u00f8dig inngrep i den personlige 20\n\n.\")\n\n21 friheten\". N\u00e6rmere halvparten av dagligr\u00f8ykerne bar p\u00e5 denne oppfatningen om loven som paternalistisk. Tallene indikerer et meningsklima i midten av 1990-\u00e5rene hvor passiv r\u00f8yking ble ansett som tilstrekkelig regulert, og at et ikke ubetydelig mindretall betraktet datidens regulering som frihetsber\u00f8vende. Den h\u00f8ye graden av tilfredshet med reglene for r\u00f8ykesoner m\u00e5 betraktes i lys av hva som inntil da hadde v\u00e6rt alternativet nemlig ingen begrensning overhode. Tilfredsheten med r\u00f8ykesoner kan alts\u00e5 v\u00e6re et utrykk for begeistring over en fersk overgang til noe bedre, og ikke n\u00f8dvendigvis bare beskrive opplevelsen av ordningens fungeringsevne. Et resultat fra en unders\u00f8kelse utf\u00f8rt av MMI i 1999 indikerte at tilfredsheten med soneinndelingen likevel ikke var s\u00e6rlig h\u00f8y. Her erkl\u00e6rte mer enn 70% seg enig i at det burde v\u00e6re fysiske skillevegger mellom r\u00f8ykesone og r\u00f8ykfri sone (MMI 1999). En evaluering av tilsynsmyndighetenes erfaringer med soneinndelingen viste da ogs\u00e5 at forskriften ble etterlevd sv\u00e6rt forskjellig. S\u00e6rlig var det mange forskriftsbrudd p\u00e5 puber og barer (Knoff 1999). Ogs\u00e5 bransjefolkene rapporterte om manglende respekt for r\u00f8ykeforbudssoner blant gjester og problemer med h\u00e5ndheving - s\u00e6rlig p\u00e5 typiske drikkesteder. P\u00e5 spisesteder ble derimot reglene stort sett fulgt, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 r\u00f8ykeforbudssonen ble rapportert \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig for \u00e5 im\u00f8tekomme ettersp\u00f8rselen fra gjestene (Knoff 1999). Sanksjonsmidlene for forskriftsbrudd ble opplevd som effektive, men tilsynet var tilfeldig praktisert. 3.3 Evalueringer av r\u00f8ykfrie serveringssteder fra andre institutter Mens bed\u00f8mmelsen av r\u00f8ykeforbudssoner skjedde noe usystematisk og planl\u00f8st, har evalueringen av totalt r\u00f8ykfrie serveringssteder v\u00e6rt grundig. Tidligere er det utgitt seks rapporter som hver p\u00e5 sitt vis har adressert ulike effekter av tiltaket. 21\n\n22 Problemstillingene i disse rapportene har det til felles at de i liten grad tangerer forskningsomr\u00e5dene i denne rapporten. Vi vil derfor kort referere resultatene i evalueringene utf\u00f8rt ved andre institutter R\u00f8ykeloven og gjester ved brune serveringssteder (NOVA) Med finansiering fra Norges forskningsr\u00e5d har Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) unders\u00f8kt \"Hva skjedde med gjester p\u00e5 brune serveringssteder etter den nye r\u00f8ykeloven?\" (Pedersen 2005). Et utvalg tilbakevendende gjester p\u00e5 et knippe brune serveringssteder ble opps\u00f8kt og intervjuet f\u00f8r og etter lovendringen. Rapporten viste at gjestene mente utelivet hadde forandret seg som en f\u00f8lge av lovendringen. Det ble oppgitt at f\u00e6rre frekventerte disse kneipene enn tidligere, og at kosen ved \u00e5 g\u00e5 ut var redusert. Likevel var \"den samme gamle gjengen\" trofaste i sine bes\u00f8k, til tross for at de rapporterte ubehag med \u00e5 st\u00e5 ute \u00e5 r\u00f8yke og uttrykte irritasjon over loven og dens politiske opphavsmann. Lojaliteten til stamstedet gjorde at de fleste etterkom reglene med \u00e5 r\u00f8yke utend\u00f8rs. Ingen av gjestene hadde sluttet \u00e5 r\u00f8yke som f\u00f8lge av loven (Pedersen 2005). Rapporten ber\u00f8rer i liten grad om lovendringen hadde f\u00f8rt til sosial isolasjon for dette kundesegmentet Luftkvalitet, helse og trivsel blant ansatte i serveringsbransjen (HEMIL) P\u00e5 oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen kartlagt endringer i de ansattes opplevelse av luftkvalitet, selvrapportert helsestatus og trivsel p\u00e5 jobb. Panelstudien besto av en forunders\u00f8kelse og to oppf\u00f8lgingsunders\u00f8kelser som ble gjennomf\u00f8rt henholdsvis fem m\u00e5neder og ett \u00e5r etter innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder. Forel\u00f8pig foreligger en rapport som viser endringer fra f\u00f8rste til andre m\u00e5letidspunkt basert p\u00e5 svar fra 847 ansatte i serveringsbransjen (Hetland & Aar\u00f8 2005). Rapporten konkluderer med at det var 22\n\n24 93 ansatte ved de samme serveringsstedene unders\u00f8kt med m\u00e5ling av lungefunksjon. Dessuten ble et nedbrytningsprodukt av nikotin (kotinin) i urinen unders\u00f8kt. Mengden av nikotin i luften var betydelig lavere etter at forbudet mot \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 serveringssteder ble innf\u00f8rt sammenlignet med mengden som ble m\u00e5lt f\u00f8r tiltaket ble innf\u00f8rt. Mengden av totalst\u00f8v i luften p\u00e5 serveringsstedene var ogs\u00e5 betydelig lavere etter at endringen i r\u00f8ykeloven ble innf\u00f8rt. Konsentrasjon av kotinin i urinen til de ansatte som verken r\u00f8ykte eller brukte snus, var statistisk sikkert lavere etter at r\u00f8ykfrie serveringssteder ble innf\u00f8rt - b\u00e5de i urinpr\u00f8ver tatt rett etter skift og ved m\u00e5ling neste morgen. Det ble videre funnet en betydelig reduksjon av kotinin i urin hos de personene som r\u00f8ykte. Denne forskjellen var statistisk sikker i urinpr\u00f8vene tatt rett etter skift, men ikke i de pr\u00f8vene som ble tatt neste morgen. M\u00e5linger av lungefunksjonen til de ansatte viste at sm\u00e5 luftstr\u00f8mshindringer oppstod mens de arbeidet f\u00f8r forbudet mot \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 serveringssteder ble innf\u00f8rt. Dette ble funnet hos ikke-r\u00f8ykere og hos personer som angir \u00e5 ha eller ha hatt astma i sykehistorien. Disse forandringene ble ikke funnet etter at forbudet var innf\u00f8rt Mediekampanje om r\u00f8ykfrie serveringssteder v\u00e5ren 2004 (SIRUS) P\u00e5 oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet har SIRUS evaluert den kommunikasjonskampanjen som ble gjennomf\u00f8rt for \u00e5 forberede publikum og serveringsbransjen p\u00e5 endringene i R\u00f8ykeloven 1. juni Kampanjen ble gjennomf\u00f8rt i perioden fra 22. april til 20. juni, og besto av mange og sv\u00e6rt ulike komponenter. PR, betalt annonsering og postale masseutsendelser til aktuelle bedrifter og organisasjoner var de sentrale elementene i kampanjen. En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse utf\u00f8rt av MMI mindre enn tre uker etter endringen i R\u00f8ykeloven, viste at kampanjen oppn\u00e5dde en oppmerksomhet som var p\u00e5 linje med 24\n\n25 tidligere kampanjer som har v\u00e6rt betegnet som suksessrike. Observat\u00f8rene av kampanjen var i h\u00f8y grad i stand til \u00e5 identifisere hva som var hovedhensiktene med loven. De emosjonelle reaksjonene blant r\u00f8ykerne indikerer at loven har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 akseptere og kan v\u00e6re et uttrykk for reaktansdannelse, rasjonalisering eller forsvar av deres sosiale r\u00f8ykeidentitet. Kun 5% av r\u00f8ykerne oppga at de hadde til hensikt \u00e5 trosse lovendringens intensjon ved at de ville fortsette \u00e5 r\u00f8yke p\u00e5 pub/bar. Kampanjen ble betraktet som troverdig, opplysende og egnet til \u00e5 skape forst\u00e5else for lovendringen Mediebildet i perioden 1. mai 15. juli 2004 (Observer) P\u00e5 oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet gjennomf\u00f8rte Observer Norge en analyse av mediedekningen i forbindelse med innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder. Analyseperioden startet en m\u00e5ned f\u00f8r lovendringen tr\u00e5dte i kraft og sluttet halvannen m\u00e5ned etter. 846 ytringer i 825 oppslag om lovendringen ble registrert. I 43% av disse ble det uttrykt en st\u00f8ttende holdning til tiltaket. De positive reportasjene hadde gjennomg\u00e5ende to budskap: \"Alle har rett til en r\u00f8ykfri arbeidsplass\" og \"Passiv r\u00f8yking er skadelig\". Avsenderne av budskapene var mest typisk frivillige organisasjoner, astmatikere, allergikere, sm\u00e5barnsm\u00f8dre og ikke-r\u00f8ykere. 28% av oppslagene hadde en kritisk vinkling. Det mest forekommende budskapet i disse var \"R\u00f8ykeloven kan f\u00f8re til negative \u00f8konomiske konsekvenser og p\u00e5f\u00f8lgende tap av arbeidsplasser\" og \"Problemet kan l\u00f8ses med bedre ventilasjon\". Det st\u00f8ttende budskapet kom s\u00e6rlig til uttrykk p\u00e5 leder/kommentarplass i avisene. Dette indikerer at de fleste medier var positive til lovendringen. De kritiske innvendingene ble s\u00e6rlig kanalisert i leserinnlegg og kronikker, men slapp ogs\u00e5 godt fram i etermediene. Til forskjell fra forslagsstillerne bak lovendringen som mest typisk la an et samfunnsmessig perspektiv med bruk av et n\u00f8kternt uttrykk, var de 25\n\n26 negative reportasjene mer individorientert (tomme bord, lokale permitteringer, personlige konsekvenser for r\u00f8ykere) og preget av en fargerik og sterk ordbruk. 3.4 Forel\u00f8pig kunnskap Rapportene som til n\u00e5 er skrevet om effekten av lovendringen har allerede produsert verdifull kunnskap. Disse har vist at mediekampanjen som introduserte r\u00f8ykeforbudet hadde h\u00f8y oppmerksomhet og et budskap som bidro til \u00e5 skape sosial aksept i et flertall, men ogs\u00e5 reaktans blant r\u00f8ykerne. Mediedekningen av lovendringen var h\u00f8y, og vinklingen var oftere positiv enn negativ. Rapportene har videre sl\u00e5tt fast at gjestene p\u00e5 s\u00e5kalte brune puber rapporterte om mindre kos og lavere bes\u00f8kstall. De ansatte har informert om h\u00f8y grad av etterlevelse og f\u00e5 h\u00e5ndhevingsproblemer. I tillegg har ansatte som r\u00f8yker rapportert om lavere forbruksintensitet, og eksponeringen for passiv r\u00f8yking hevdes \u00e5 v\u00e6re n\u00e6rmest eliminert. De oppgir ogs\u00e5 bedring i helsestatus, og h\u00f8y grad av oppslutning om loven. Hver tredje ansatt hadde imidlertid en frykt for \u00e5 miste jobben som f\u00f8lge av antatte negative konsekvenser av lovendringen. 3.5 Etterspurt kunnskap Utover denne kunnskap, har vi i v\u00e5r rapport ambisjoner om \u00e5 besvare f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: i) har lovendringen f\u00f8rt til lavere bes\u00f8ksfrekvens, nedsatt omsetning, flere konkurser og mindre sysselsetting i serveringsbransjen? ii) hvilke trivselsendringer kan observeres blant r\u00f8ykende og ikke-r\u00f8ykende gjester ved bes\u00f8k p\u00e5 serveringssteder? iii) har lovendringen f\u00f8rt til opplevelse av bedret luftkvalitet hos gjestene? 26\n\n27 iv) har holdningsendringene til loven v\u00e6rt forskjellig i ulike befolkningsgrupper? v) i hvor stor grad rapporterer gjester om manglende etterlevelse og h\u00e5ndhevingsproblemer? vi) har lovendringen f\u00f8rt til andre uforutsette konsekvenser? 27\n\n28 4. Det r\u00f8ykekulturelle normklima ved innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder Innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder ble mulig fordi synet p\u00e5 r\u00f8yking og passiv r\u00f8yking hadde endret seg i befolkningen. F\u00f8r vi begynner \u00e5 adressere de ovennevnte problemstillingene, skal vi i kapittel 4 derfor vise hvordan denne opinionsendringen har kommet til uttrykk i unders\u00f8kelser som er foretatt. 4.1 Endringer i synet p\u00e5 passiv r\u00f8yking i befolkningen Illustrasjonen fra 1928 nedenfor viser litteraturkritikeren Helge Krogh i avslappet r\u00f8ykepositur omgitt av bl.a. forfatterne Arnulf \u00d8verland, Johan Bojer og Oscar Braathen. At passiv r\u00f8yking p\u00e5 denne tiden ikke var noe problem g\u00e5r fram av verset som ledsager tegningen: \"R\u00f8ker du en cigaret fra Tiedemann da gl\u00e6der du dig selv og din sidemand\". 28\n\n29 Passiv r\u00f8yking ble f\u00f8rste gang identifisert som begrep i 1962 i et internt dokument fra tobakksindustrien. I forskningssammenheng ble termen f\u00f8rst tatt i bruk i I den p\u00e5f\u00f8lgende internasjonale diskurs ble imidlertid andre begreper like mye brukt; environmental tobacco smoke, secondhand smoke, involuntary smoking og tobacco smoke pollution. Mens industrien har foretrukket bruk av f\u00f8rste term, har det p\u00e5 helsesiden v\u00e6rt en debatt om begrepsbruken (Chapman 2003). I rekken av autoritative kunnskapsoppsummeringer om r\u00f8yking fra US Surgeon General, ble problemer fra passiv r\u00f8yking f\u00f8rste gang beskrevet i Et forel\u00f8pig spedt forskningsgrunnlag pekte da i retning av at inn\u00e5ndet sidestr\u00f8msr\u00f8yk fra andres sigaretter kunne ha helsekonsekvenser ogs\u00e5 for ikke-r\u00f8ykere, og at en \u00f8kende fraksjon i befolkningen opplevde ubehag ved opphold i r\u00f8ykfylte rom (US Surgeon General 1972). Omtrent samtidig ble de f\u00f8rste etter hvert ganske s\u00e5 aggressive nonsmokers rightsbevegelser stiftet. Oppildnet av stadig nye epidemiologiske rapporter om mulige helsekonsekvenser ved passiv r\u00f8yking, ble det bygget koalisjoner som \u00f8vde press p\u00e5 myndighetene for innf\u00f8ring av r\u00f8ykfrie fellesarenaer. Framveksten av passiv r\u00f8yking som et samfunnsmessig problem er tidligere beskrevet av forfatteren (Lund 1996), og vil ikke bli omtalt her. En kunnskapsstatus om helserisikoen ved passiv r\u00f8yking er ogs\u00e5 nylig presentert p\u00e5 norsk (NOU 2000:16, Ot.prp ). Det samme er kritikken mot dette kunnskapsgrunnlaget (Nord 2004). Her skal vi kort vise noen resultater fra de \u00e5rlige r\u00f8ykevaneunders\u00f8kelsene som illustrerer at synet p\u00e5 passiv r\u00f8yking har endret seg mye - ogs\u00e5 i l\u00f8pet av v\u00e5r n\u00e6re fortid. 29\n\n30 Figur 1. Sammenliknet med \u00e5 puste i forurenset byluft, mener du at \u00e5 puste i et r\u00f8ykfylt rom er mer skadelig, like skadelig eller mindre skadelig for helsen? Andel som oppgir \"mer skadelig\" i 1989 (N=2186), 1995, (N= 1411) og 2002 (N=1306). Kilde: Statistisk sentralbyr\u00e5 R\u00f8yker daglig R\u00f8yker av og til R\u00f8yker ikke Figur 1 viser at andelen som hevder at det \u00e5 puste i et r\u00f8ykfylt rom er mer skadelig for helsen enn \u00e5 puste i forurenset byluft har \u00f8kt nesten til det dobbelte i perioden fra 1989 til Ogs\u00e5 andelen som rapporterer om ubehag ved opphold i r\u00f8ykfylte rom har \u00f8kt fra 48% i 1975 til 67% i 2002 (Lund & Lindbak 2004). Stadig flere har dessuten innf\u00f8rt regler for \u00e5 begrense r\u00f8yking i private hjem. I 1993 oppgav 11% (N=1690) at de ikke tillot r\u00f8yking hjemme. Dette tallet var steget til 52% i 2004 (N=1344) det \u00e5ret lovendringen ble foretatt. I 1996 oppga hele 85% (N=1306) at de var helt (54%) eller delvis enig (31%) i at \"Passiv r\u00f8yking kan f\u00f8re til alvorlige helseskader\" (upubliserte data, SIRUS 2006). 30\n\n31 Tallene viser at flere oppfattet passiv r\u00f8yking som et helseproblem da r\u00f8ykfrie serveringssteder ble innf\u00f8rt i 2004, enn da den opprinnelige R\u00f8ykeloven ble vedtatt i Konfliktteoretikeren Randall Collins - som har studert r\u00f8yking som historisk samfunnsritual - hevder at framveksten av negative konnotasjoner om passiv r\u00f8yking er en sosial konstruksjon. I dette ligger det at passiv r\u00f8yking ikke kan betraktes som noe naturgitt negativt, men at fenomenet er tilf\u00f8rt innhold av modellmektige normentrepren\u00f8rer. Collins p\u00e5peker at forestillingene om passiv r\u00f8yking som risikofaktor har v\u00e6rt den viktigste forutsetning for sosial aksept av adgangsbegrensinger for r\u00f8yking (Collins 2004). 4.2 En sammenlikning av oppslutningen om R\u00f8ykeloven i 1988 med oppslutningen om lovendringen i 2004 Midt i perioden ble r\u00f8ykeforbudssonene betraktet \u00e5 gi tilstrekkelig beskyttelse mot passiv r\u00f8yking, og det var heller ingen stor iver i befolkningen for \u00e5 utvide reguleringen. S\u00e5 seint som i 1999 var det bare 30% som var helt (15%) eller delvis (15%) enig at det burde v\u00e6re et totalt r\u00f8ykeforbud p\u00e5 restauranter og andre spisesteder. Hele 65% var helt (50%) eller delvis (15%) uenig i dette (MMI 1999). Fem m\u00e5neder etter innf\u00f8ringen av r\u00f8ykfrie serveringssteder i 2004 var oppslutningen imidlertid vesentlig h\u00f8yere, og ikke sv\u00e6rt forskjellig fra det meningsklimaet som ble registrert fem m\u00e5neder etter at R\u00f8ykeloven ble vedtatt i Den gang erkl\u00e6rte 67% (N=2199) at de var tilhengere av R\u00f8ykeloven anno En meningsm\u00e5ling om folks holdninger til r\u00f8ykfrie serveringssteder foretatt av Norsk statistikk i oktober 2004 viste at 62% \u00f8nsket lovendringen velkommen (N=1000). 31\n\n32 Selv om oppslutningen om R\u00f8ykeloven i 1988 og oppslutningen om lovendringen i 2004 var noenlunde den samme i gjennomsnittsbefolkningen, ble det likevel observert en viktig forskjell. Mens ogs\u00e5 et flertall av dagligr\u00f8ykerne st\u00f8ttet R\u00f8ykeloven i 1988 (56%, N=851), var oppslutningen om totalforbudet 16 \u00e5r seinere blant r\u00f8ykerne bare p\u00e5 23% (N=237) (Norsk statistikk 2004). I synet p\u00e5 r\u00f8ykfrie serveringssteder var befolkningen alts\u00e5 splittet etter r\u00f8ykevaner p\u00e5 en m\u00e5te som ikke eksisterte i vurderingen av R\u00f8ykeloven i Lund & Rise (2004) har tidligere p\u00e5pekt at totalforbudet kan ha f\u00f8rt til en sterkere konflikt mellom r\u00f8ykere og ikker\u00f8ykere. I evalueringen av mediekampanjen (kap 3.3.5) som introduserte totalforbudet, fant forskerne at budskapet hos r\u00f8ykerne i st\u00f8rre grad aktiverte sinne/irritasjon, f\u00f8lelse av frihetsber\u00f8velse, liten forst\u00e5else og lav grad av empati for tobakkseksponerte ansatte i serveringsbransjen. I fortolkningen av disse funnene het det:.. funnene gir uttrykk for en eskalerende gruppekonflikt. Ikke n\u00f8dvendigvis mellom r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere, men mellom helsemyndighetene og r\u00f8ykerne. R\u00f8ykere befinner seg i stigende grad i en sosialt stigmatisert posisjon. De er selvsagt klar over dette og selv r\u00f8ykere vil generere flere argumenter mot enn for r\u00f8yking. Deres legitimitet er stadig svekket av en \u00f8kende mengde av restriktive tiltak som hindrer dem i \u00e5 utf\u00f8re en lovlig, men sosialt stigmatisert atferd. I tillegg er de utsatt for en rekke kampanjer som er rettet ikke bare mot deres r\u00f8yking, men ogs\u00e5 mot deres identitet. R\u00f8ykerne befinner seg i en situasjon der det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved deres identitet. En m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere en slik identitetstrussel p\u00e5, kan v\u00e6re \u00e5 forlate gruppen av r\u00f8ykere og etablere en mer verdifull sosial identitet, dvs. bli ikke-r\u00f8yker og p\u00e5 denne m\u00e5ten restaurere en skadet selvoppfatning. Dette er som kjent en strategi som mange velger. Det avgj\u00f8rende er hvor sterkt en r\u00f8yker identifiserer seg med gruppen r\u00f8ykere. Jo sterkere denne identifikasjonen er, jo svakere er ens intensjon om \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke, dvs. de vil forsvare sin identitet. En ytterligere skjerping av restriksjonslinjen ved \u00e5 innf\u00f8re r\u00f8ykeforbud p\u00e5 serveringssteder vil derfor kunne f\u00f8re til at r\u00f8ykere responderer med en identitetskonflikt som inneb\u00e6rer at en s\u00f8ker \u00e5 opprettholde sitt atferdsm\u00f8nster og aktiverer strategier for \u00e5 forsvare sin identitet ved \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 slutte \u00e5 r\u00f8yke. Utfordringen for helsemyndighetene blir \u00e5 identifisere under hvilke betingelser r\u00f8ykerne aksepterer at deres identitet blir utfordret p\u00e5 en slik m\u00e5te at konflikten dempes og ikke eskalerer (\u00f8ker sannsynligheten for r\u00f8ykeslutt), og under hvilke betingelser de vil komme i en forsvarsposisjon og beskytte sin identitet (reduserer sannsynligheten for r\u00f8ykeslutt). 32\n\n33 4.3 En sammenlikning av konfliktniv\u00e5 i 1988 og i 2004 Selv om r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere i 1988 var mer samstemte i sine vurderinger og stor sett \u00f8nsket R\u00f8ykeloven velkommen, var medieutfallene den gang sterkere og mer fiendtlige enn forh\u00e5ndsomtalen av lovendringen i 2004 (Lund 1996, Observer 2004). Dette paradokset kan ha sammenheng med at motstanden i 1988 var ledet av en sterkt medieeksponert gruppe av skuespillere, advokater, komikere, politikere og redakt\u00f8rer i den aktive ad-hoc foreningen R\u00f8ykeringen. Med \u00f8konomisk st\u00f8tte fra tobakksindustrien (Johnsrud 1991), sendte R\u00f8ykeringen brev til stortingsrepresentantene, rykket inn helsides avisannonser og deltok i etermedias debattprogrammer. Budskapet var at risikoen ved passiv r\u00f8yking ikke var avklart, og at landets 40% r\u00f8ykere ville bli kriminalisert. I leserbrev uttrykte flere r\u00f8ykere at de f\u00f8lte seg hjems\u00f8kt av et korstog av helsefascister som nedverdiget, diskrediterte og trakasserte dem. P\u00e5 vegne av r\u00f8ykerne skrev og snakket representanter for R\u00f8ykeringen om sjikane, \u00e6rekrenkelse, h\u00e5n og harselas. Organisasjonen betakket seg for velmenende paternalisme som de med st\u00f8tte i liberalistisk ideologi mente ga assosiasjoner til formynderstaten. Flere ganger ble det hevdet at ringeaktelsen og fornedrelsen ville gi grobunn for trassr\u00f8yking (Lund 1996). I Stortingsdebatten karakteriserte en av representantene lovforslaget som usunt, kriminaliserende, t\u00f8vete, motsetningsskapende, manipulerende, og formynderregulerende (Stortingsforhandlinger 11. april 1988; 388). Sitatet fra stortingsrepresentanten nedenfor illustrerer konfliktniv\u00e5et 1988: Personlig sluttet jeg \u00e5 r\u00f8yke nytt\u00e5rsaften. Det gj\u00f8r jeg hver nytt\u00e5rsaften. Jeg skulle nesten ha lyst til \u00e5 begynne \u00e5 r\u00f8yke igjen i dag bare for \u00e5 vise at hvis jeg skal la det v\u00e6re, skal jeg gj\u00f8re det av fri vilje og fordi jeg selv synes det er fornuftig, ikke fordi flertallet i denne sal skal tvinge meg til \u00e5 beskytte meg mot meg selv. Jeg synes ogs\u00e5 at forslaget er usosialt, fordi \u00e5 opprette legale barrierer mellom r\u00f8ykere og ikke-r\u00f8ykere betyr en innf\u00f8ring av sosiale skiller i det norske samfunnet. Det betyr et klasseskille, nemlig mellom de gode og de d\u00e5rlige, mellom r\u00f8kere og ikke-r\u00f8kere. (Carl I. Hagen. Stortingsforhandlinger 11. april 1988; 388). 33\n\n34 De hatske angrepene bidro kanskje til at tilslutningen til R\u00f8ykeloven sank i tiden fram mot vedtaket i juli Tre \u00e5r tidligere hadde oppslutningen v\u00e6rt 10%-poeng h\u00f8yere (77%, N=2084) enn det som ble registrert i 1988 (67%, N=2199). Blant r\u00f8ykerne hadde oppslutningen i samme periode blitt redusert med 16%-poeng (74%, N=968) (58%, N=1083). I en p\u00e5f\u00f8lgende unders\u00f8kelse foretatt fire \u00e5r etter, hadde loven igjen vunnet tilbake tilhengere. I 1992 var 74% (N=1818) for loven. Det samme var 68% (N=822) av r\u00f8ykerne \u00c5rsaker til lavere konfliktniv\u00e5 i 2004 enn i 1988 Det er flere \u00e5rsaker til at konfliktniv\u00e5et rundt lovendringen i 2004 var mer neddempet, slik dette bl.a. ble registrert av Observer (Observer 2004). For det f\u00f8rste hadde myndighetene regissert en omfattende mediekampanje som skulle legge til rette for en smidig overgang til totalt r\u00f8ykfrie serveringssteder. Kampanjen hadde ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 s\u00f8rge for at publikum var kjent med helserisikoen forbundet med passiv r\u00f8yking og at de ansatte i denne bransjen skulle ha samme rett til vern mot passiv r\u00f8yking som andre arbeidstakere (Lund & Rise 2004). Til dette kom det at andel r\u00f8ykere var redusert med ca 10 prosentpoeng siden 1988 (Lund & Lindbak 2004). I tillegg viste en unders\u00f8kelse at den gjenst\u00e5ende gruppen r\u00f8ykere var overrepresentert av personer med sosiodemografiske karakteristika som vanligvis ble vurdert som lite attraktive. Ut fra et diffusjonsteoretisk perspektiv mente forskerne at r\u00f8yking n\u00e5 bar preg av \u00e5 v\u00e6re kommet inn i en historisk utl\u00f8psfase (Lund & Lund 2005). I denne situasjonen m\u00e5 vi anta at nytten og endringspotensialet ved \u00e5 st\u00e5 opp for r\u00f8ykernes rettigheter ble lavere vurdert enn i Motstanderne av lovendringen hadde f\u00e5 frontfigurer som kunne m\u00e5lb\u00e6re sitt budskap med samme appell som kjendisene i R\u00f8ykeringen hadde evnet 16 \u00e5r 34\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de4f9c66-1d97-424b-bc24-396a653c0533"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/110423-hjelp-til-plassering-av-subwoofer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:59Z", "text": "    > Heisann  \n    > Er litt i tvil p\u00e5 hvor jeg f\u00e5r best ytelse av suben?  \n    > Se p\u00e5 bildene og kom med gode tips \n    \n    -----\n\n2.   01-06-2011,\u00a015:18   \\#2 \n    \n    MR.Chill\n     Intermediate  \n    \n    > Begge de to alternativene ser jo ut som et bra sted, viktigste av alt er jo bare pr\u00f8ve de spottene, se hva du blir mest forn\u00f8yd med \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "186b94ce-ca92-46b0-9e1d-b828a4c9ca08"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/skoddefyrstens-hevn-lars-m%C3%A6hle-9788202511814", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:51Z", "text": "| Serie:           | Krimteam Siri & Max     |\n| Serienummer:     | 1                       |\n| ISBN/EAN:        | 9788202511814           |\n##### Omtale: Skoddefyrstens hevn\n\n Tett t\u00e5ke driver inn over Heimvik, og i l\u00f8pet av natten blir det beg\u00e5tt et innbrudd som ryster den idylliske sm\u00e5byen. Mistanken rettes raskt mot en rusmisbruker som g\u00e5r under navnet Skoddefyrsten. Er saken s\u00e5 enkel som byens bedagelige politimester tror, eller er den mystiske l\u00f8sgjengeren uskyldig? Og hvorfor peker flere spor mot organisert hundesmugling? Det blir det opp til mesterhjernen Max og hans handlekraftige makker, Siri, \u00e5 finne ut. Dette er f\u00f8rste sak for Krimteam Siri og Max - og f\u00f8rste bok i en lun og trivelig, men sv\u00e6rt s\u00e5 spennende krimserie fra prisvinnende forfatter Lars M\u00e6hle.\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8feedafb-6ec2-421f-99c3-892223cdc957"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/skal-tjene-millioner-pa-gronn-it/280206", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:01Z", "text": "\n\n# Skal tjene millioner p\u00e5 gr\u00f8nn IT\n\nEmentor er blitt 40 \u00e5r og feirer dagen med gr\u00f8nne vyer og navneendring.\n\n  - Ann Kristin Bentzen\n  - Juss og samfunn\n  - 22\\. okt. 2008 - 11:48\n\nTo prosent av verdens CO2 utslipp skyldes IT-industrien. Samtidig viser FN-rapport at det g\u00e5r med 1,8 tonn r\u00e5varer for \u00e5 produsere en PC. \u00c5 forlenge levetiden til en PC blir derfor et sv\u00e6rt nyttig milj\u00f8tiltak.\n\nGreenpeace estimerer at 75 prosent av alt europeisk IT-utstyr ikke blir resirkulert og ingen vet hvor det havner. Ogs\u00e5 i Norge ligger det haugevis med utrangerte skjermer rundt om i bedrifter. Det \u00f8nsker Ementor \u00e5 gj\u00f8re noe med.\n\nIT-giganten, som endrer navn til Atea fra 1. januar til neste \u00e5r, skal gj\u00f8re butikk p\u00e5 gr\u00f8nne IT-l\u00f8sninger. To prosent av verdens CO2 utslipp skyldes IT-industrien.\n\nSelskapet regner allerede til neste \u00e5r \u00e5 spare 40 millioner kroner med konseptet *Goitgreen*.\n\nI disse dager kj\u00f8rer Ementor sin Norgesturne og bes\u00f8ker ni byer fra Kristiansand i s\u00f8r til Troms\u00f8 i nord, der de legger fram konkrete tiltak om hvordan de kan samarbeide med kunder for \u00e5 fjerne gammelt utstyr.\n\n\n\nEmentor har utviklet et logistikk- og servicesenter som h\u00e5ndterer alle typer IT-utstyr fra planlegging via utrulling og avhenting og milj\u00f8vennlig destruksjon\n\nIdeen er \u00e5 forenkle norske bedrifters h\u00e5ndtering av IT-produkter gjennom hele livssyklusen \u2013 alt fra kj\u00f8p av utstyr til avhenting av gammelt ustyr.\n\n**- Vi har allerede f\u00e5tt et hundretalls kunder som \u00f8nsker \u00e5 kvitte seg med utrangert IT, forteller markedsdirekt\u00f8r Dag Fodstad i Ementor til digi.no.**\n\nMed 26.000 kunder i Norden og Baltikum er potensiale stort for Ementor.\n\nFor 1.300 kroner kan kundene kvitte seg med 400 kilo av gammelt utstyr.\n\n\\- En PC har en levetid p\u00e5 mellom tre til fem \u00e5r ute i bedriftene og mye av utstyret er like bra og kan selges videre til \u00d8st-Europa eller andre deler av verden, sier Fodstad.\n\nHan tror at selskapet innen 2010 kan tjene opptil 300 millioner kroner p\u00e5 milj\u00f8tiltaket.\n\nEmentor tilbyr kundene en \u00f8konomisk godtgj\u00f8relse for brukt IT-utstyr som b\u00e6rbare og stasjon\u00e6re datamaskiner, skjermer og tastatur som kan selges videre. Kunder som blir med i den gr\u00f8nne loopen kan genere store inntekter fra videresalget av brukt IT-utstyr.\n\nDet brukte utstyret blir sendt til Ementors fabrikk i Sverige som klargj\u00f8r PC-ene til videre bruk. Er det sikkerhetssensitvt innhold vil dette bli h\u00e5ndtert av spesialister.\n\nFabrikken i Riga legger inn det som krever av nye applikasjoner for videre bruk.\n\nFodstad ansl\u00e5r at rundt 50 prosent av alt IT-utstyr som mottas kan bli brukt p\u00e5 nytt eller solgt videre.\n\nI dag finnes det anslagsvis 1 milliard datamaskiner i verden, men dette antallet vil i f\u00f8lge Gartner fordobles bare i l\u00f8pet av de neste fem \u00e5rene. Cirka 200 millioner datamaskiner oppgraderes hvert \u00e5r, men minst 20 prosent vil kastes p\u00e5 s\u00f8ppelfyllingen.\n\n\\- At vi kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke livstiden for PC-er og samtidig tjene p\u00e5 det, er veldig motiverende, sier Fodstad til digi.no.\n\nEmentor hevder at de ikke merker noe til finanskrisen. Tvert imot ser IT-giganten sv\u00e6rt lyst p\u00e5 framtiden og milj\u00f8 blir et viktig forretningsomr\u00e5de.\n\n** Juss og samfunn\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8125f65-df98-4ed3-bec8-f1d5d9f9e6d1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Gravid-kvinne-druknet-96525b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:03Z", "text": "# Gravid kvinne druknet\n\n05.sep.2005 20:34\n\n05.sep.2005 20:34\n\nKvinnen ble brakt til Stavanger universitetssjukehus, hvor hun d\u00f8de. Barnet ble forl\u00f8st ved keisersnitt. Tilstanden til den lille babyen, som hadde v\u00e6rt \u00e5tte og en halv m\u00e5ned i morens mage, ble mandag kveld betegnet som kritisk og ustabil.\n\nOperasjonsleder Kurt L\u00f8klingholm i Rogaland politidistrikt sier til NTB at politiet ikke vet om kvinnen har omkommet som f\u00f8lge av en drukningsulykke. Politiet etterforsker d\u00f8dsfallet som mistenkelig, men har ingen holdepunkter for at hun har omkommet som f\u00f8lge av noe kriminelt.\n\n\u2014 Kvinnen vil bli obdusert tirsdag. Da vil vi forh\u00e5pentligvis f\u00e5 flere svar p\u00e5 hva som kan ha skjedd, sier L\u00f8klingholm. If\u00f8lge Dagbladet.no var kvinnen fra Nigeria og bodde p\u00e5 Dale asylmottak sammen med sin mann og to barn. Hun skal ha v\u00e6rt p\u00e5 tur med sitt yngste barn da ulykken skjedde. Barnet er fysisk uskadd, men er s\u00e5 lite at det ikke er noe godt vitne for politiet.\n\nDet var en annen av beboerne som h\u00f8rte kvinnens rop om hjelp, og oppdaget at hun hadde falt i bekken. Politiet ble varslet om\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e74e7976-9823-4ffe-94b9-a3fcd5d1d956"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/island/reykjavik/guesthouse-isafold-42293/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:03Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Guesthouse Isafold**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Reykjavik, Island.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Reykjavik, er Guesthouse Isafold kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Reykjavik r\u00e5dhus, Domkirken i Reykjav\u00edk og Vikin maritime museum. I n\u00e6rheten vil gjestene finne mange popul\u00e6re barer, lokaler og restauranter.  \n  \nGjestehusets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som turistinformasjon, bagasjeoppbevaring og hage.  \n  \nGjestehuset tilbyr prisvennlige rom med b\u00e5de felles og private bad, og er et godt valg for backpackere og reisende p\u00e5 budsjett.  \n  \nGuesthouse Isafold har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge og vrake blant en rekke spisesteder og barer i omr\u00e5det som serverer et godt utvalg kulinariske opplevelser.  \n  \nGuesthouse Isafold ligger perfekt til for sightseeing i Reykjavik, med Landakotskirkja noen minutter unna. Reykjav\u00edk lufthavn er lett tilgjengelig fra gjestehuset, og ligger mindre enn en 10 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e18ff36f-5482-4ced-b78d-912f1c5ea7f6"}
+{"url": "http://www.zoover.no/soer-afrika/eastern-cape/quigney-east-london/vaervarsel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:54Z", "text": "Er du nysgjerrig p\u00e5 v\u00e6rprognosene for Afrika? Sjekk v\u00e6rprognosene for Afrika p\u00e5 denne siden. Her kan du finne vurderinger av 1 Hotell i Quigney (East London). Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Se p\u00e5 alle ferieoppholdene i S\u00f8r-Afrika. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Eastern Cape. \n\n### Klima Quigney (East London)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b46ec5cf-cbc4-471a-8793-11bd8974f712"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/vil-bygge-framtidens-atomisbrytere-som-oppfyller-russiske-ingeniorers-teknodrom/358326", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:33Z", "text": "\n\n# Atomflot atomisbryter\n\n## Vil bygge framtidens atomisbrytere som oppfyller russiske ingeni\u00f8rers \"teknodr\u00f8m\"\n\nMyndighetene i Russland vil bygge nye atomkraftdrevne isbrytere p\u00e5 110 MW. Det er dobbelt s\u00e5 kraftige som den nyeste som bygges i St. Petersburg.\n\n  -  Tore Stensvold\n  - 20\\. sep. 2016 - 10:49\n\nTransportministeriet har bedt om tilbud p\u00e5 teknisk design av en ny isbryterklasse, LK-110, kalt \u00abProsjekt Leader\u00bb (prosjekt 10510). LK-110 st\u00e5r for kraft tilgjengelig for framdrift, det vil si 110 megawatt. \u00a0\n\nSeniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt er i tvil om byggingen kommer i gang i overskuelig framtid.\n\n\u2013 Det er ingen billig forn\u00f8yelse \u00e5 bygge atomisbrytere. Det er vanskelig \u00e5 se hvordan de skal f\u00e5 \u00f8konomi i et slikt prosjekt, sier Moe til Teknisk Ukeblad.\n\n**Tips: Se ulike atomisbrytere i bildekarusellen nederst i saken.**\n\n#### Eskorte\n\nSammen med den amerikanske professoren Lawson Brigham har han skrevet en artikkel\u00a0om dragkampen mellom ulike russiske akt\u00f8rer om bygging og drift av isbrytere. Det kan se ut som et virvar av uavklart ansvar der det ikke er koordinert en felles strategi mellom atomdrevne og konvensjonelle isbrytere for \u00e5 betjene Nord\u00f8stpassasjen. \u00a0\n\n\u2013 Isbryterne skal b\u00e5de sikre russiske \u00f8konomiske og politiske interesser, transport og eksport av r\u00e5varer, samt \u00e5 tilby eskortetjenester for sivil skipsfart mellom Atlanterhavet og Stillehavet via Nord\u00f8stpassasjen, p\u00e5peker Moe.\n\n\n\n**If\u00f8lge Barents Observer\u00a0vil de p\u00e5tenkte gigantisbryterne kunne bryte is p\u00e5 opptil 4,3 meter. Isbryterne skal s\u00f8rge for at Nord\u00f8stpassasjen kan holdes \u00e5pen \u00e5ret rundt.\u00a0**\n\nMed s\u00e5 kraftige isbrytere, skal det v\u00e6re mulig \u00e5 holde en 50 meter bred passasje \u00e5pen for store skip p\u00e5 opp til 100.000 tonn, blant annet LNG-tankskip med gass til Asia.\n\nDet er klimaendringer med tynnere is og lengre isfrie perioder som gj\u00f8r Nord\u00f8stpassasjen nord for Russland mer attraktiv. Men det er forel\u00f8pig beskjedent antall seilaser gjennom passasjen, mellom 10-30 i \u00e5ret. Fra 2010 ble interessen for passasjen \u00f8kende, men har dabbet av igjen, blant annet p\u00e5 grunn av sv\u00e6rt uforutsigbare isforhold og dyr eskortetjeneste.\n\n  - **Hurtigrutens nye skip f\u00e5r prisbel\u00f8nnet skrogform:\u00a0Sammenliknes med Titanic**\n\n#### Usikker inntekt\n\nInntektsmodellen er i overkant optimistisk, mener Moe.\n\n\u2013 Jeg tror de har overvurdert inntektspotensialet i sivil eskortetjeneste, selv om de skulle klare \u00e5 holde Nord\u00f8stpassasjen farbar hele \u00e5ret, sier Moe.\n\nDet vil antakelig kreve to atomisbrytere for \u00e5 eskortere en liten konvoi sivile skip midtvinters. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor betalingsvillig vareeier og rederier er for \u00e5 betale eskorte kontra \u00e5 seile rundt i isfrie farvann. Drivstoffpris og avgift gjennom Suez-kanalen m\u00e5 veie opp mot kortere reisetid med atomisbryterutgifter.\n\n#### Nybyggingsprogram\n\nDersom LK-110-skipene bygges, vil de bli 205 meter lange og ha en d\u00f8dvekt p\u00e5 55.000 tonn.\n\nIsbryterne skal\u00a0 eies av Rosatomflot, et statlig rederi for sivile atomisbrytere.\n\n**Russlands atomisbryterfl\u00e5te begynner \u00e5 bli gammel. Den f\u00f8rste ble satt i drift i 1960. I alt er ni blitt bygget, fire er n\u00e5 operative i drift. Landet skal n\u00e5 ha 14 nye isbrytere i varierende st\u00f8rrelser og ulike statlige rederier under bygging, \u00a0if\u00f8lge Barents Observer.\u00a0**\n\nI 2014 var Russlands fl\u00e5te av isbrytere p\u00e5 40, og 11 var under bestilling eller bygging, if\u00f8lge Centre for High North Logistics.\u00a0\n\n  - **Ubemannede fart\u00f8y:\u00a0Her er Norge verdensledende, n\u00e5 skal vi gj\u00f8re det til en milliardindustri**\n\n#### Yamal-utbygging\n\nSeniorforsker Arild Moe ved FNI tror at Russland mener det er uklart hvor mange \u00a0nye \u00a0isbrytere som trenges med tanke p\u00e5 r\u00e5vareeksport, spesielt fra Yamal-halv\u00f8ya. Der bygges det ut ett stort gassfelt og to oljefelt er p\u00e5 beddingen.\u00a0\n\n\u2013 Yamal LNG kommer i drift i l\u00f8pet av ett til to \u00e5r. De har egne isbrytende LNG-skip under bygging som delvis kan klare seg uten isbrytere og er beregnet p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 til en terminal i Zeebr\u00fcgge i Belgia i vintersesongen og \u00f8stover i sommersesongen, sier Moe.\n\n\u00a0Samtidig \u00f8nsker russiske myndigheter at Yamal LNG skal utgj\u00f8re en stor og stabil betalende kunde for atomisbryterne.\n\nTre slike bygges ved Baltiisky Yard i St. Petersburg. Typen er designet av Iceberg Design Bureau i 2009 for Rosatomflot.\n\n  - **Frakter olje fra Sibir:\u00a0Med atomisbryter-f\u00f8lge**\n\n#### Teknodr\u00f8m\n\n**LK-60-isbryteren har en ny type atomreaktor, RITM-200, som gj\u00f8r fart\u00f8yet til verdens sterkeste. Den skal bryte is p\u00e5 tre meters tykkelse. Isbryteren er 173 meter lang, 34 meter bred og skal v\u00e6re seilingsklar i 2019. Det f\u00f8rste skroget er sj\u00f8satt og det er meningen at alle tre skal v\u00e6re operative i 2020.**\n\nMoe p\u00e5peker at det har tatt lang tid og v\u00e6rt b\u00e5de teknisk og \u00f8konomisk utfordrende \u00e5 bygge den nyeste isbryterklassen, LK-60. \u00a0\n\n\u2013 Det har tatt 10 \u00e5r \u00e5 komme i m\u00e5l med LK-60, og det har v\u00e6rt en rekke tekniske utfordringer. Det er et sv\u00e6rt kostbart prosjekt med en uforutsigbar \u00f8konomisk framtid.\n\nDe omtalte gigantisbryterne skal if\u00f8lge Barents Observer bli atskillig st\u00f8rre enn LK-60 (prosjekt 22220).\n\n**\u2013 Det er mye som taler for at det er en teknodr\u00f8m \u2013 og at det kan forbli en dr\u00f8m, sier Moe.**\n\nDe kraftigste diesel-drevne isbryterne under bygging er av typen LK-25, som skal kunne operere i 60 dager uten bunkring og bryte to meter is. Det f\u00f8rste i denne klassen kalles \u00abViktor Tsjernomyrdin\u00bb og skal driftes av Rosmorport, if\u00f8lge Barents Observer.\n\n  - **Studentene utviklet verdens minste kappe- og sl\u00f8yemaskin:\u00a0N\u00e5 kommer henvendelsene fra hele verden**\n\nAtomisbryteren LK-110 er forel\u00f8pig p\u00e5 idestadiet. Den likner p\u00e5 en megayacht mer enn en isbryter. (Bilde: Atomflot)\n\nForel\u00f8pig er LK-110 p\u00e5 et tidlig planleggingsstadium. Norsk forsker er tvilende til realismen i prosjektet. (Bilde: Atomflot)\n\nRussland vil bygge nye atomdrevne isbrytere med 110 MW framdrift som skal bryte en 50 meter bred r\u00e5k gjennom 4,3 meter tykk is. (Bilde: Atomflot)\n\nLK-60 atomisbryter. Tre isbrytere under bygging i St. Petersburg. Skipene er sv\u00e6rt avanserte og kan operere med to ulike modus - \"shallow draft\" og \"normal draft\". Det betyr at de kan brukes i sv\u00e6rt grunne farvann, som ved Yamal. (Bilde: Rosatom)\n\nLK-60 atomisbryter. Etter planen skal den f\u00f8rste av tre settes i drift i 2019. (Bilde: Rosatom)\n\nLK-60 sett fra siden. (Bilde: Rosatom)\n\nLK-25 er den st\u00f8rste dieseldrevne isbryteren som n\u00e5 er under bygging. (Bilde: Rosmorport)\n\n** Atomflot Atomisbryter Isbryter Skip\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0269083-d0e7-4146-9b6d-a2ad7e253353"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/49244-trenger-litt-hjelp-ang-tilkobling-av-sub.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:19Z", "text": "    ## Trenger litt hjelp ang tilkobling av Sub?\n    \n    > Hei  \n    >   \n    > Jeg har bestilt en xtz w10.16 som kommer i l\u00f8pet av uken og det jeg lurer p\u00e5 er f\u00f8lgende:  \n    >   \n    > P\u00e5 min forsterker HK3480 er det 2 subutganger, trenger jeg da Y-kabel for \u00e5 koble til XTZ'en?  \n    >   \n    > Legger ved et bilde av begge 2 her.  \n    >   \n    > Takker for svar....\n    \n    -----\n\n2.   01-28-2007,\u00a021:35   \\#2 \n    \n    tazzat\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c30ce930-20fc-4215-a74d-31a54b806a01"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g2427033-d628873-Reviews-Hotel_Abis-Bystrzyca_Klodzka_Lower_Silesia_Province_Southern_Poland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:27Z", "text": "\"Langt fra sentrum\"\n\n   Anmeldt 18 november 2012 \n\nDyrt i forhold til standar, kjedelig hotel, byen er interessan absolutt en by som b\u00f8r bes\u00f8kes. Mye bra i omr\u00e5det en bra by for \u00e5 utforske omr\u00e5det. Billigt i sentrum av byen, men det er for langt fra hotellet og taxi var umulige \u00e5 oppdrive\n\n   3  Takk, Ove Martin U\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94861baf-4901-4917-bc8f-a0774d3e7b45"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Regjeringen-gir-gratis-advokathjelp-ved-krisesentre-296901b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:55Z", "text": "# Regjeringen gir gratis advokathjelp ved krisesentre\n\nOppdatert: 20.aug.2007 06:36\n\nPublisert: 20.aug.2007 06:36\n\n\n  \nTil sammen har de sju sentrene f\u00e5tt 500.000 kroner til \u00e5 finansiere advokathjelp til de som trenger det, skriver V\u00e5rt Land.\n\nDepartementet h\u00e5per med dette at mishandlede kvinner lettere skal kunne be om juridisk hjelp. Minoritetskvinner er en viktig m\u00e5lgruppe.\n\n\u2014 \u00c5rsaken til at man har tenkt i disse banene er at en del kvinner har slitt med juridiske problemer og har vegret seg for \u00e5 opps\u00f8ke advokat. Dette tilbudet er et \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re terskelen lavere. Vi h\u00e5per at hjelpen bidrar til at kvinnene f\u00e5r n\u00f8dvendig bistand og dermed settes bedre i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere en vanskelig livssituasjon, sier seniorr\u00e5dgiver Line N\u00e6rsnes i Justisdepartementets politiavdeling.\n\nDet nye tilbudet er et pr\u00f8veprosjekt som en del av Soria Moria-erkl\u00e6ringens m\u00e5l om \u00e5 styrke tiltak for kvinner og barn. Deltakerne i pr\u00f8veprosjektet er Krisesentersekretariatets krisesentre i Alta, Vest-Agder og Sogn og Fjordane, samt Norsk Krisesenterforbunds krisesentre i H\u00f8nefoss og Nordm\u00f8re, og Dixi-sentrene i Oslo og Stavanger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "297fc878-7b50-495b-beec-8c9f0cdcaf94"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/google-_aapent_for_alle/102153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:41Z", "text": "\n\n## Google+ \u00e5pent for alle\n\nDu kan n\u00e5 registrere deg og dra nytte av 100 forbedringer.\n\n  - Vegard Ottervig\n  - 21\\. sep. 2011 - 18:10\n\nGoogles egen Facebook-rival, Google+, er n\u00e5 \u00e5pent for alle. Det sosiale nettstedet har v\u00e6rt gjennom en 90 dagers testfase, hvor man kun fikk bli medlem via invitasjoner fra de som allerede var medlemmer.\n\nI l\u00f8pet av de 90 dagene utarbeidet Google 91 forbedringer, mens ni forbedringer ble rullet ut i forbindelse med den brede lanseringen (inkludert at Google+ n\u00e5 er \u00e5pent for alle).\n\n#### Videosamtaler for telefon\n\nBlant de nye tjenestene eller forbedringene er muligheten til \u00e5 ha \"Hangouts on Air\" \u2013 en slags videokonferanseversjon av Googles Hangouts-funksjon, hvor man kan f\u00f8re en videosamtale med opptil ni seere.\n\n\n\nHangouts p\u00e5 telefonen.\n\nHangouts har ogs\u00e5 kommet til Android-telefonen, slik at man n\u00e5 skal kunne videochatte med noen og dele bilder, videoer og s\u00e5 videre via smarttelefonen sin p\u00e5 Google+.\n\n#### Flere ting \u00e5 gj\u00f8re i videochat\n\n\"Hangouts with Extras\" tilbyr nye tjenester som at brukere kan dele sine skjermbilder og doodles/sketches, eller \u00e5 samarbeide p\u00e5 Google Docs-dokumenter \u2013 alt med videosamtalen ved siden av. Til slutt lar \"Named Hangouts\" folk lage Hangouts for bestemte emner.\n\nEn annen funksjon som Google har tilf\u00f8yd er muligheten til \u00e5 s\u00f8ke etter innhold p\u00e5 Google+. At denne funksjonen ikke har v\u00e6rt tilstede siden dag \u00e9n er merkelig, men n\u00e5 er den alts\u00e5 her.\n\nHvis du ikke har en brukerkonto hos Google+ enn\u00e5, kan du ta en tur og registrere deg n\u00e5.\n\n*(Kilde: Google Blog)*\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f099ce99-fe43-43a1-8d8a-d9b180e527f8"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/mer_ekstern_lagring_fra_lacie/19742", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:16Z", "text": "# Mer ekstern lagring fra LaCie\n\n  - Kommentarer (8)\n  - Rolf B. Wegner\n  - 6\\. okt. 2005 - 13:17  Endret 6. okt. 2005 - 13:19 \n\n  \n**\n\nBig Disk-serien har f\u00e5tt medlemmer p\u00e5 henholdsvis 500 GB, 600 GB og 1 TB. Til denne serien har LaCie benyttet sitt d2-kabinett. Sammen med harddiskene f\u00f8lger LaCies nye programvare for sikkerhetskopiering. Programmet skal fungere b\u00e5de for PC og for Mac.\n\nDe to minste modellene er viftel\u00f8se, mens modellen p\u00e5 1 TB er utstyrt med en kj\u00f8levifte. Denne viften benytter Smart Fan-teknologi, slik at st\u00f8yniv\u00e5et skal holdes p\u00e5 et minimum.\n\nAlle modellene har to \u00e5rs begrenset garanti og alt som beh\u00f8ves av kabler f\u00f8lger med.\n\nPrisene er satt til 349 USD for 500 GB-versjonen, 429 USD for 600 GB versjonen og 929 USD for 1 TB-versjonen. I norske kroner tilsvarer dette henholdsvis omlag 2300, 2800 og 6100 kroner.\n\n*(Kilder: Digit-Life, LaCie)*\n\n** Data Harddisk\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0f04406-483c-4f03-9311-f07093b9a4ea"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/roma/grand-hotel-del-gianicolo-40186/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:16Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Grand Hotel del Gianicolo**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Roma, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 ekspress inn- og utsjekking og boblebad samtidig som det ligger kun en kort spasertur unna The American University of Rome. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Villa Sciarra og Janiculum.  \n  \nDette fredfulle og elegante hotellet midt i Roma tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet betjent parkering, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og m\u00f8terom. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold.  \n  \nRommene er b\u00e5de moderne og velutstyrte, i tillegg inkluderer de t\u00f8fler og minibar. De har alle Wi-Fi p\u00e5 rommene, en flatskjerm-TV og et eget bad.  \n  \nHver morgen kan du nyte en buffet frokost f\u00f8r du utforsker Roma. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink.  \n  \nTuristattraksjoner n\u00e6r Grand Hotel del Gianicolo er Trastevere, Porta Portese og Villa Farnesina. Hotellets flerspr\u00e5klige personell hjelper deg gjerne med \u00e5 planlegge utlfukter i Roma.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a6f1df8-d459-448e-82d6-74c79389d02d"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Generell-pedagogikk/Legathaandboken-2016/I9788215026404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:12:03Z", "text": "\u00abVeldig oversiktlig og god bok. Kj\u00f8pet av legath\u00e5ndboken er en av de beste investeringene jeg noen gang har gjort.\u00bb Olav Schewe, forfatter av boken Superstudent, Oxford-student og stipend-mottaker Pr\u00f8ver du \u00e5 finansiere dr\u00f8mmestudiene i utlandet? Trenger korpset nye instrumenter? P\u00e5 jakt etter \u2026   LES MER  forskningsmidler? Skal du starte en interesseforening? Legath\u00e5ndboken gir deg en oppdatert oversikt over stipend og legater til utdanning, videreutvikling, kultur, idrett og forskning, samt til sosial hjelp. Her finner du informasjon om hvor mye det kan s\u00f8kes om, s\u00f8knadsfrist, begrensninger og forutsetninger for \u00e5 kunne s\u00f8ke, om det er n\u00f8dvendig med eget s\u00f8knadsskjema, hvor s\u00f8knadsskjemaet skal sendes og e-post- og internettadresser som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kontakte det enkelte legat- og stipendstyre. 2016-utgaven er oppdatert og revidert: Legatstyrene er kontaktet og har kommet med ny informasjon. Uaktuelle legater er str\u00f8ket og nye har kommet til. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \u00abVeldig oversiktlig og god bok. Kj\u00f8pet av legath\u00e5ndboken er en av de beste investeringene jeg noen gang har gjort.\u00bb Olav Schewe, forfatter av boken Superstudent, Oxford-student og stipend-mottaker Pr\u00f8ver du \u00e5 finansiere dr\u00f8mmestudiene i utlandet? Trenger korpset nye instrumenter? P\u00e5 jakt etter forskningsmidler? Skal du starte en interesseforening? Legath\u00e5ndboken gir deg en oppdatert oversikt over stipend og legater til utdanning, videreutvikling, kultur, idrett og forskning, samt til sosial hjelp. Her finner du informasjon om hvor mye det kan s\u00f8kes om, s\u00f8knadsfrist, begrensninger og forutsetninger for \u00e5 kunne s\u00f8ke, om det er n\u00f8dvendig med eget s\u00f8knadsskjema, hvor s\u00f8knadsskjemaet skal sendes og e-post- og internettadresser som gj\u00f8r det mulig \u00e5 kontakte det enkelte legat- og stipendstyre. 2016-utgaven er oppdatert og revidert: Legatstyrene er kontaktet og har kommet med ny informasjon. Uaktuelle legater er str\u00f8ket og nye har kommet til.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f976acf4-0162-48c9-9b24-dfbe5d32952e"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Siste-dans/I9788202405922", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:44Z", "text": "Vilde har truffet sin likemann. Ralph er ogs\u00e5 en ung og rik arving til en hotellkjede, men f\u00f8rst og fremst er han sjarmerende, galant og kjekk. Men det er vanskelig \u00e5 glemme en annen ung mann. Midt i sorgen over sviket er Ester glad for \u00e5 ha f\u00e5tt vite sannheten. Mannen hun har forelsket seg i, er gi \u2026   LES MER  ft. Det gj\u00f8r godt \u00e5 f\u00e5 snakket ut om det med Trine, men Trine er ikke sikker p\u00e5 at sannheten er s\u00e5 enkel. P\u00e5 asylmottaket sitter Liana og Salman med en konvolutt som rommer hele fremtiden deres. LES MINDRE   Haugenboks omtale Vilde har truffet sin likemann. Ralph er ogs\u00e5 en ung og rik arving til en hotellkjede, men f\u00f8rst og fremst er han sjarmerende, galant og kjekk. Men det er vanskelig \u00e5 glemme en annen ung mann. Midt i sorgen over sviket er Ester glad for \u00e5 ha f\u00e5tt vite sannheten. Mannen hun har forelsket seg i, er gift. Det gj\u00f8r godt \u00e5 f\u00e5 snakket ut om det med Trine, men Trine er ikke sikker p\u00e5 at sannheten er s\u00e5 enkel. P\u00e5 asylmottaket sitter Liana og Salman med en konvolutt som rommer hele fremtiden deres. \n\nVilde har truffet sin likemann - ogs\u00e5 han en ung og rik arving til en hotellkjede. Fremfor alt er Ralph sjarmerende, galant og kjekk. Men det er vanskelig \u00e5 glemme en annen ung mann med bl\u00e5tt blikk under den lyse luggen. P\u00e5 asylmottaket sitter Liana, omgitt av Salman og norske venner, med en \u2026   LES MER  avlang konvolutt i h\u00e5nden. Den er s\u00e5 lett, men likevel s\u00e5 tung. Hun s\u00e5 ned p\u00e5 konvolutten, h\u00e5nden hennes skalv da hun snudde den. S\u00e5 festet grepet seg, og med en br\u00e5 bevegelse rev hun den opp og dro ut et tettskrevet ark som hun straks ga videre til Beate. - Les det for meg, ba hun. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Vilde har truffet sin likemann - ogs\u00e5 han en ung og rik arving til en hotellkjede. Fremfor alt er Ralph sjarmerende, galant og kjekk. Men det er vanskelig \u00e5 glemme en annen ung mann med bl\u00e5tt blikk under den lyse luggen. P\u00e5 asylmottaket sitter Liana, omgitt av Salman og norske venner, med en avlang konvolutt i h\u00e5nden. Den er s\u00e5 lett, men likevel s\u00e5 tung. Hun s\u00e5 ned p\u00e5 konvolutten, h\u00e5nden hennes skalv da hun snudde den. S\u00e5 festet grepet seg, og med en br\u00e5 bevegelse rev hun den opp og dro ut et tettskrevet ark som hun straks ga videre til Beate. - Les det for meg, ba hun. \n\nSiste dans Synn\u00f8ve Eriksen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c77c6a0-ef9b-4ec6-b36f-9c368d204753"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Fort-Lauderdale-Hampton-Inn-Ft-Lauderdale-Downtown-Las-Olas-Area.37388.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:57Z", "text": "Beliggenhet\n\nBo sentralt i Fort Lauderdale p\u00e5 Hampton Inn Ft. Lauderdale/Downtown Las Olas Area, som ligger kun minutter fra Broward County bibliotek og Las Olas Riverfront. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Fort Lauderdale kunstmuseum og Fort Lauderdale historiske senter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av gjesterommene som har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har privat bad med kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har safe og skrivebord, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter.\n\nServering\n\nHampton Inn Ft. Lauderdale/Downtown Las Olas Areas gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, hurtigutsjekking og vaskeritjenester. Dette hotellet tilbyr 3 m\u00f8telokaler for ulike typer m\u00f8ter og eventer. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e5d48b5-db1c-4db1-8d6c-ef8fbd0c7a61"}
+{"url": "http://www.4m.no/pris/hvit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:17Z", "text": "\n???:Smoking; ??? ???:2 deler; ???? ??????:????, Bukse; Stoff:Polyester; Farge:Hvit; Passform:Slim passform;  \nJakkelommer:Rette flapper; Buksefolder:Ingen (flat front); Kanter p\u00e5 buksebein:No; ?????:SKAL IKKE T\u00d8RKES I  \nT\u00d8RKETROMMEL, ?? ??????? ??????, IKKE vaske for h\u00e5nd, Suitble til kjemisk rensing, MED-Jern 110 ?\n\n\nAdidas AdiPower - Hvit\n\n**Pris:**\n\n1999,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nF\u00e5 mer kraft i l\u00f8ftene dine med disse stilrene styrketreningsskoene fra adidas, AdiPower. F\u00f8ttene dine er  \nfundamentet for gode og tunge l\u00f8ft.\u00a0AdiPower hjelper deg ved \u00e5 gi god st\u00f8tte samtidig som de er komfortable.  \nIkke la skoene holde igjen for dine beste l\u00f8ft. L\u00f8fteskoene er designet spesielt med tanke p\u00e5\n\n\nPolar Loop2 Hvit\n\n**Pris:**\n\n1199,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nPolar Loop 2 er resultatet av mange \u00e5rs forskning og som n\u00e5 gir deg en aktivitetsm\u00e5ler som m\u00e5ler mye mer enn  \nbare steg. \u00a0 Ditt daglige aktivitetsm\u00e5l blir beregnet ut fra personlige opplysninger og valg av  \naktivitetsniv\u00e5, og fylles opp i l\u00f8pet av dagen basert p\u00e5 lengde og intensistet p\u00e5 dine aktiviteter. \u00a0\n\n**Frakt:**\n\n**Lagerstatus:**\n\n3\n-----\n\n\n\nKaiser Hvit Ull - Kaiser DUBLAS Lammeskinnspose\n\n**Pris:**\n\n1899,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nMedisinsk lammeskinn p\u00e5 innsiden betyr beste kvalitet, og vann- og smussavst\u00f8tende Teflonbelegg p\u00e5 utsiden  \ngj\u00f8r at posen \"puster\" og holder barnet varmt, trygt og mykt. Fronten kan tas av med glidel\u00e5s. \u00a0 Ullen er  \nlangh\u00e5ret og farget hvit med kun naturlige fargeemner. \u00a0 Lengde/ bredde: 98 cm x 45 cm. \u00a0 Beregnet\n\n**Pris:**\n\n599,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHvit panellakk fra Jotun. Lakken gir et kalket, hvitskurt utseende Spesielt bra p\u00e5 gulnet panel. T\u00f8rker raskt,  \ner luktsvak og vanntynnet. Panellakken er l\u00f8semiddelfri og inneholder lysfilter som motvirker gulning.  \nBeskytter, bevarer og fornyer treverk. 3 liter.\u00a0\n\n**Frakt:**\n\n**Lagerstatus:**\n\n\n\nBabytrold Hvit Sengekant\n\n**Pris:**\n\n549,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHvit Sengekant \u00a0 En sprinkelsengbeskytter brukes gjerne fra det at barnet er nyf\u00f8dt og forhindrer trekk p\u00e5  \nbarnet, og skaper en lunere f\u00f8lelse\\! Hvit og enkel beskyttelse til \u00e5 ha rundt sprinkelsenga. \u00a0 Passer til seng  \n60x120cm \u00a0 \u00a0\n\nEverShade Hvite Million\u00e6r Solbriller\n\n**Pris:**\n\n175,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nDette paret av hvite solbriller er denne sommerns h\u00f8yeste mote. Disse millionaire solbrillene, som de blir  \nkalt, er super stilige og har sin helt egne stil. De har utrolig kule glasss som fader fra m\u00f8rkelilla i toppen  \ntil mer klart i bunnen.\n\n**Beskrivelse:**\n\nMamaband Hvit er et praktisk og fint mageb\u00e5nd til \u00e5 dekke glipen mellom bukse og tr\u00f8ye med n\u00e5r magen vokser.  \nMed et mammab\u00e5nd dekker du hele gravidmagen samtidig som det er dekorativt. - Kan fint brukes sammen med  \nvanlige kl\u00e6r. - Sitter komfortabelt over magen. - Ealstisk. - Tilgjengelig i flere farger. -\n\n**Beskrivelse:**\n\nKan tas av og p\u00e5 gjentatte ganger uten \u00e5 etterlate festemiddel. Beskytter utstyret. Ypperlig til v\u00e5pen,  \nlyddempere, termos etc. Isolerer kalde overflater og eliminerer reflekser. Ca 5 cm bredde. Ca 4, 5 m strukket  \nlengde.\n\nLupelampe (Hvit) Med 60 LED-dioder\n\n**Beskrivelse:**\n\nFarge: Hvit Lupelampe med kraftig 3+12-dioder 10 cm glasslinse. Denne lupelampen er ideell til finarbeid  \nsom f.eks. lodding eller annen finmekanikk. En lupelampe kan ogs\u00e5 med fordel brukes til lesing for  \nsvaksynte personer. Denne lupelampe er utstyrt med et energibesparende 12W lysstoffr\u00f8r.\n\nDabbo Dobben Hvit veier ca 10g, leveres med svivel og kan fylles med vann eller sand. Farge: Hvit Vekt med  \nvann: Ca 25 g. Vekt med sand: Ca 70 g.\n\n\n\nVidaXL Hvit Herdet Glass Kj\u00f8kkenvifte Med Skjerm 600 Mm\n\n**Pris:**\n\n1499,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nV\u00e5re ultra-stille og kraftig kj\u00f8kkenvifte vil effektivt trekke ut r\u00f8yk og luft, fett, fuktighet og varme fra  \nkj\u00f8kkenet. Den har en kapasitet p\u00e5 720 m\u00b3 / h to vaskbare aluminium fettfilter og en indre spalteventil. De 2  \nvedlagte LED lyser matlaging overflaten. Den er ogs\u00e5 utstyrt med en ber\u00f8ringsbryterpanel\n\nFalmec Marilyn Hvit Frit E.ion System\n\n**Pris:**\n\n**Beskrivelse:**\n\nMed en kapasitet p\u00e5 opptil 450 m3/ t passer ventilatoren godt inn i et mindre kj\u00f8kken, f.eks. i hjem med 2-3  \npersoner. Fordi den har en innebygd motor, er den ogs\u00e5 enklere \u00e5 installere. Fordelen med en wirehengt  \nventilator er at du kan justere den i h\u00f8yden. Dessuten har den et flott design, som gj\u00f8r den til\n\n**Frakt:**\n\n\n\nZipBuds \u00d8replugger Hvit/Bl\u00e5\n\n**Pris:**\n\n247,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\n\u00a0 \u00a0 Digital\u00a0 Gruppe\u00a0 Audio\u00a0 Zipbuds\u00a0 \u00d8repropper\u00a0 Glidel\u00e5s\u00a0 Integrert\u00a0 Kabling Floke\u00a0 motstandsdyktig\u00a0  \nglidel\u00e5s\u00a0 integrert i\u00a0 kabling\u00a0 holder\u00a0dem fri fra floker og\u00a0 du f\u00f8ler deg bekvem. Bruk mindre tid\u00a0\u00e5 rote med  \nkabelen\u00a0 og mer tid p\u00e5\u00a0 \u00e5 lytte til\u00a0 musikken din. \u00a0 Ultrafleksibel\u00a0 / \u00a0 Ultra Lett \"Vertebrae\"\u00a0\n\n**Beskrivelse:**\n\nViften har en kapasitet p\u00e5 opptil 450 m3/ t og fjerner effektivt lukt og matos i et litt mindre kj\u00f8kken.Det  \nmaksimale lydniv\u00e5et er p\u00e5 65 dB. Det er ogs\u00e5 enklere \u00e5 installere den, fordi den har en innebygd motor. En  \nwirehengt ventilator fjerner ikke bare matos, den blir ogs\u00e5 et blikkfang p\u00e5 kj\u00f8kkenet.\n\n**Pris:**\n\n4499,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\n**Beskrivelse:**\n\nBabies\nRossignol Multisport Brille Lilla/Hvit\n\n**Pris:**\n\n399,- kr\n\n**Beskrivelse:**\n\nHusk \u00e5 ta vare p\u00e5 \u00f8ynene dine med disse r\u00e5t\u00f8ffe solbrillene fra Rossignol. Da er du godt beskyttet mot b\u00e5de UV  \nstr\u00e5ler og sn\u00f8blindhet\\! Ideell brille for langrenn, sykling og l\u00f8ping. Komfortabel brille som sitter godt. I  \npakken f\u00f8lger ogs\u00e5: Solbrilleetui Pusseklut\nXbox One S Med 500 GB + FIFA 17 + Ekstra Kontroll + Spill Og Lader Pakke For Kun 149,- Pr. Mnd. ( ONE S 500GB FIFA17 BUNDLE )\n\n**Pris:**\n\n4399,- kr - \\[Prissammenligning\\]\n\n**Beskrivelse:**\n\nDen nye Xbox One S er blitt 40 % mindre - men ikke la deg lure av st\u00f8rrelsen. Med en intern str\u00f8mforsyning og  \nopptil 2 TB lagringsplass, er Xbox One S den mest avanserte xboxen noensinne. \\#br\\# \\#br\\# Med maskinen vil du  \noppleve flotte farger og st\u00f8rre dybde i selv krevende spill, takket v\u00e6re 4k Ultra\n\n\n\nERNST Porselen Hvit/Terrakotta Tallerken\n\n**Pris:**\n\n125,- kr\n\n**Beskrivelse:**\nterrakottakanten. Det klassiske designet passer inn i de fleste hjem. Alle\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0609e7ce-3243-4aee-b529-4458d02e5cd3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Geometrisk_albedo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:33Z", "text": "Den **geometriske albedoen** til et himmellegeme er forholdet til den reelle lysstyrken ved null fasevinkel (det vil si sett fra lyskilden) til det av en *idealisert* flat og fullt reflekterende diffus refleksjon (Lambertiell) skive med samme tverrsnitt.\n\nDiffus spredning inneb\u00e6rer at str\u00e5lingen reflekteres isotropisk uten minne av plasseringen til den innfallende lysskilden. En fasevinkel p\u00e5 null tilsvarer at man ser langs retningen av belysningen. For jordbundne observat\u00f8rer skjer dette n\u00e5r legemet som det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved er i opposisjon og p\u00e5 ekliptikken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "281432e0-6ff1-4643-a3e5-86f3e817ddd0"}
+{"url": "http://louisehoff.blogg.no/1312999667_forbredelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:22Z", "text": "# Louise Hoff\n\nLa meg vise deg livet til en ung mor fra Oslo- Som lever livet\\!\n\n## FORBREDELSER\n\nDa var vi tilbake i\u00a0 Oslo(ve). Denne gangen for \u013a forbrede. Forbredelser til d\u013ap og skole b\u013ade fysisk og\u00a0psykisk. Forbredelser er egentlig ganske spennende, spesielt n\u013ar det er noe man gleder seg til\\!:D Det skal jo bli den aller beste d\u013apen\n\n  \n  \n  \n\n\n  \n  \nHA HA... Som du ser m\u013a det litt til for en familie \u013a komme seg hjem fra en ukes ferie.\n\nLouise\n\n#### Ingrid\n\n10.aug.2011 kl.20:33\n\nEndelig en kommentar fra Fadder Ingrid. Vi gleder oss til s\u0159ndag. Jeg har bestilt to kransekaker av Marta. Husk at kj\u0107resten din m\u013a ringe Jens for avtale ang. teltet. Sov godt Jonathan\\! Mange klemmer :)\n\n\n\n#### \n\n11.aug.2011 kl.23:56\n\n\\*\\*psykisk mente du nok\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa562ff4-ce94-4e3f-85aa-c43e3bde80d8"}
+{"url": "http://docplayer.me/1108478-Pinsemenigheten-filadelfia-alta-arsberetning-for-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:36Z", "text": "4 Jeg ber om at v\u00e5r Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, m\u00e5 la dere f\u00e5 en \u00c5nd som gir visdom og \u00e5penbaring, s\u00e5 dere l\u00e6rer Gud \u00e5 kjenne. M\u00e5 han gi dere lys til hjertets \u00f8yne, s\u00e5 dere f\u00e5r innsikt i det h\u00e5p han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de d\u00f8de og satte ham ved sin h\u00f8yre h\u00e5nd i himmelen, over alle makter og \u00e5ndskrefter, over alt velde og herred\u00f8mme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men ogs\u00e5 i den kommende. Alt la han under hans f\u00f8tter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle. Efeserne \u00c5rsmelding 2013\n\n8 Tilbakeblikk p\u00e5 Deltakelse i eksterne arrangement 4. Deltakelse p\u00e5 konferanser og kurs Bibeldagen Internasjonal b\u00f8nnedag for kvinner B\u00f8nn og vekkelseskonferansen Elisabeth H Holm. M flere av v\u00e5re ungdommer var med \u00e5 arrangere ungdomsdelen. Act NNS LED regionalt. LED HLT Daniel Lund Solfrid Lund Elisabeeth H. Holm Eiliv Skj\u00e6ret Keeth Bakken Maria Sivertsen Elisabeeth H. Holm LED nasjonalt Fellesm\u00f8ter LED = Pinsebevegelsens \u00e5rlige lederkonferanse HLT = H\u00f8yskolen for ledelse og teologi Fra LED konferansen p\u00e5 Brunstad ved Stokke, Oslofjord Convention Center. LED er pinsebevegelsens \u00e5rlig lederkonferanse. B\u00e5de barne- og ungdomsarbeidere og lederer for \u00f8vrig i bevegelsen m\u00f8tes p\u00e5 LED. 8 \u00c5rsmelding 2013\n\n9 5. S\u00f8ndagskole og arbeid med barn Januar 2013 startet vi opp med s\u00f8ndaggskole i Filadelfia Alta. Vi har fulgt opplegget Helt Konge helt fra starten, et opplegg vi er godt forn\u00f8yd med. I l\u00f8pet av 2013 har det til sammen v\u00e6rt ca 40 barn innom, med gjennomsnittlig 9 barn p\u00e5 m\u00f8tene. Aldersspennet har v\u00e6rt fra ca 2-14 \u00e5r. I forkant av oppstart hadde vi et foreldrem\u00f8te. I l\u00f8pet av \u00e5ret har vi hatt to familiem\u00f8ter, et om v\u00e5ren og et om h\u00f8sten. Vi har stort sett hatt s\u00f8ndagsskole p\u00e5 alle s\u00f8ndagsm\u00f8tene v\u00e5re. Barnearbeiderne som er med i dette arbeidet er: Sissel Andreassen (leder), May-Liss O. Olsen, Vera Simonsen, Beate \u00c5lien, Elisabeth Guttormsen, Emem Israel Daniel, Victoria R. Bakklund, Steven \u00c5sheim, Keth Bakken og Kevin Thatcher. Kevin har tatt ansvaret for aktivitetene p\u00e5 m\u00f8tene v\u00e6re, noe vi er veldig takknemlig for. I tillegg har Aleksandra Simonsen og Lena Iren Henriksen v\u00e6rt med som hjelpeledere i v\u00e5rhalv\u00e5ret. Sissel Andreassen, leder 6. Ungdomsarbeide i Filadelfia M\u00f8tepunkt M\u00f8tepunkt-arbeidet ledes av ungdomsleder Eiliv Kringstad Skj\u00e6ret. Han har et ungdomslederteam (ULT) med seg, samtidig som at vi i h\u00f8st organiserte de eldste lederne i et team kalt ULF, som er med \u00e5 strategere, backe og utf\u00f8re M\u00f8tepunkt. Ungdomsarbeidet har sin hovedsamling hver fredag kl 20, der det er fokus p\u00e5 lovsang, undervisning, forb\u00f8nn og sosialt. Anders Eidevik har hele 2013 v\u00e6rt sjef for lovsangsarbeidet, og vi har hatt to dynamiske og delvis voksende lovsangsband hele \u00e5ret, ledet av Filip og Anders f\u00f8r sommeren, og Eiliv og Anders i h\u00f8st. I april arrangerte vi tur til Hammerfest og fellesm\u00f8ter der, der ca 30 av v\u00e5re ungdommer var med. Vi hadde seminar, ut p\u00e5 gaten-team og sosialt fellesskap. I forkant hadde vi ogs\u00e5 hatt noen sosiale happenings for \u00e5 styrke milj\u00f8et v\u00e5rt. M\u00f8tepunkt holdt p\u00e5 til sommeravslutning i juni med grilling hos Klevstad, med over 50 ungdommer i stuen\\! Filadelfia Alta 9\n\n10 Vi startet opp igjen i august, og p\u00e5 denne tiden var vi ogs\u00e5 ute og spilte volleyball og fotball i n\u00e6romr\u00e5det. I h\u00f8st hadde vi temaet bygge L\u00c5VE, vi vil bygge et milj\u00f8 som kjennetegnes av Livsglede, \u00c5ndsfylde, Vennskap og Etterf\u00f8lgelse. Dette gjorde vi b\u00e5de praktiske og kommunikative ting ut av i l\u00f8pet av h\u00f8sten. H\u00f8stens h\u00f8ydepunkt var helgen \u00abM\u00f8tepunkt 24/7\u00bb i midten av november. Vi fikk bes\u00f8k b\u00e5de av et team fra Diciples of Worship (en omreisende lovsangsskole) og et team fra Veien bibelskole for 3.\u00e5r p\u00e5 rad. Vi var s\u00e5 mange p\u00e5meldte og er for lengst \u00abvokst ut\u00bb av Filadelfia n\u00e5r vi har ungdomshelg, s\u00e5 vi brukte Bossekop skole til overnatting og aktivitet. Fokus gjennom helgen var etterf\u00f8lgelse, og vi var over 60 stykker p\u00e5meldt i tillegg til ledere, ca 90 stykker fredag og l\u00f8rdag kveld. Vi hadde i \u00e5r et heidundrende julebord 6.desember, med koldtbord, underholdning, konkurranser, oppmuntring og sosialt. Dette var en feiring som i h\u00f8y grad var arrangert og gjennomf\u00f8rt av ten\u00e5ringene. Det utfordrende og samtidig givende med ungdomsarbeid er at ting hele tiden er i endring, og at man samtidig m\u00e5 v\u00e6re veldig tilstede her og n\u00e5. Det positive vi fikk til fra i sommer er at de eldre lederne er mer aktivt inkludert, samtidig er det en balanse \u00e5 ikke skape generasjonsskiller og f\u00e5 ungdommene p\u00e5 banen i alle ledd. Som frivillige menighetsmedarbeidere er det ogs\u00e5 mye man skal balansere, men vi brenner inderlig for et voksende arbeid, og er enormt takknemlig for all st\u00f8tte fra menighetsfamilien og mange flotte medarbeidere. Eiliv og Eva Linn Skj\u00e6ret Tentro Tentro\u00e5ret 2012/2013 avsluttet 5. mai med h\u00f8ytidsdag p\u00e5 Filadelfia. Salen var overfylt med rundt 250 stk. som ville feire de ti ungdommene. Ledere for tentro\u00e5ret var Maria Sivertsen og Elisabeth H. Holm. Vi hadde i mars et mislykket turfors\u00f8k til regional tentro-leir i Harstad, men siden minibussen krasjet, fikk vi to gode dager i Alta i stedet. Ingen ble skadet i kollisjonen\\! Det ble i juni holdt et informasjonsm\u00f8te for foreldre 10 \u00c5rsmelding 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cba0f9d-1e37-4d82-9e18-2a51f6f7932d"}
+{"url": "https://insideflyer.dk/forums/threads/lufthansa-tester-ny-m%C3%A5de-at-skifte-ife-sk%C3%A6rme-p%C3%A5.798/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:09Z", "text": "     Nicki Lolk S\u00f8rensen, 21/10/14 \n    \n    \\#1\n    \n     Henrik Olsen og jefi99 \"Synes godt om\" dette. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cff6e86-7b11-4362-a9c3-757a15de1755"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_1975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:04Z", "text": "**Eurovision Song Contest**\n\n\u25c41974\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u2003\u20031976\u25ba\n\n**Eurovision Song Contest 1975** ble arrangert i Stockholm i Sverige 22. mars 1975 ettersom ABBA hadde vunnet \u00e5ret f\u00f8r. Programleder var Karin Falck. Dette var den 20. Eurovision Song Contest i rekken. Nederlandske Teach-In vant med sangen \u00abDing-A-Dong\u00bb. Dette var Nederlands fjerde og forel\u00f8pig siste seier i konkurransen.\n\nFlere land benyttet seg av muligheten til ikke \u00e5 synge p\u00e5 nasjonalspr\u00e5ket, deriblant Norge, Sverige og Nederland. Land som Portugal og Jugoslavia sang p\u00e5 engelsk under pr\u00f8vene som ble vist for juryene, for deretter \u00e5 synge p\u00e5 nasjonalspr\u00e5ket under fjernsynssendingen. Det portugisiske bidraget \u00abMadrugada\u00bb var en hyllest til nellikrevolusjonen, hvor sangen hadde spilt en n\u00f8kkelrolle. If\u00f8lge historiker John Kennedy O'Connor skal den portugisiske artisten ha m\u00e5ttet blitt overtalt til ikke \u00e5 ha p\u00e5 seg milit\u00e6runiform, samt til ikke \u00e5 ha med seg v\u00e5pen p\u00e5 scenen.^(\\[1\\])\n\nPoengsystemet hvor hvert lands jury avgir poeng i val\u00f8rene 12, 10 og 8\u20131 til sine favorittbidrag, ble innf\u00f8rt i 1975, og dette systemet blir fremdeles brukt i konkurransen. Forslaget kom fra finsk TV, og m\u00e5let var \u00e5 forhindre at bidrag skulle f\u00e5 null poeng. Stemmene ble presentert i den rekkef\u00f8lgen bidragene hadde blitt fremf\u00f8rt, ikke i stigende rekkef\u00f8lge, slik som i dag. Dette ble innf\u00f8rt f\u00f8rst i 1980.\n\nTyrkia deltok for f\u00f8rste gang i Eurovision Song Contest dette \u00e5ret, og Hellas trakk seg fra konkurransen som f\u00f8lge av Tyrkias invasjon av Nord-Kypros. Frankrike og Malta kom tilbake til konkurransen. Totalt 19 bidrag deltok i konkurransen, hvilket var ny rekord. Det norske bidraget dette \u00e5ret var Ellen Nikolaysen og \u00abTouch My Life With Summer\u00bb, som fikk elleve poeng og til slutt ble nummer 18.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f1282f0-86c0-43f8-9f9b-c3ed00aa7bb0"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Motorsykkelulykke-i-Sandviken-115579b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:07Z", "text": "# Motorsykkelulykke i Sandviken\n\nJon Tufto,\n\nLiv Solli Okkenhaug,\n\nUlykken skjedde i krysset mellom Sandviksveien og Helleveien, like ved Gjensidigeg\u00e5rden.\n\nEn motorsykkel og en drosje fra Bergen Taxi kolliderte, like f\u00f8r klokken 19.50.\n\nIf\u00f8lge politiets skadestedsleder \u00d8ystein Frotaule kom drosjen kj\u00f8rende nordover mot \u00c5sane og svingte inn i Sandviksveien ved Gjensidigeg\u00e5rden da ulykken skjedde. Idet drosjen svingte inn i krysset, traff den motorsykkelen som kom kj\u00f8rende i retning byen.\n\n**Bevisst**\n\nMotorsykkelf\u00f8reren, en ung mann, ble fraktet til Haukeland universitetssykehus i ambulanse. Han var da bevisst, men det var uklart hvor store skader han har f\u00e5tt.\n\nHaukeland universitetssykehus opplyser i kveld om at mannen er lettere skadd.\n\n\u2014 F\u00f8reren av bilen gikk det fysisk bra med, etter det jeg har f\u00e5tt opplyst av v\u00e5re folk p\u00e5 stedet, sier operasjonsleder Svein Bruar\u00f8y ved Hordaland politidistrikt.\n\nPolitiet har beslagtlagt f\u00f8rerkortet til drosjesj\u00e5f\u00f8ren, som de mener har brutt vikeplikten i forkant av ulykken. Han ble derfor hentet p\u00e5 ulykkesstedet av sin arbeidsgiver fra Bergen Taxi.\n\n\n\n**Trafikkdirigering**\n\nBrannvesenet har v\u00e6rt p\u00e5 stedet og spylt veien for oljerester.\n\nDet var lenge dirigering av trafikken forbi ulykkesstedet, men n\u00e5 flyter trafikken greit forbi.\n\nDet er bestilt tauebil for \u00e5 fjerne vraket av motorsykkelen. Ogs\u00e5 drosjen m\u00e5 taues, etter som sj\u00e5f\u00f8ren ble fratatt f\u00f8rerkortet.\n\n\n\nKRASJET: Motorsykkelvraket m\u00e5tte hentes av tauebil etter ulykken i Sandviken. Foto: JON TUFTO (MMS)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "574c1a95-1e60-4254-84b6-0692d25c1d60"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/--Historien-om-et-varslet-drap-82604b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:37Z", "text": "# \\- Historien om et varslet drap\n\nLikvideringen av sjeik Ahmed Yassin er en kraftig opptrapping av den politiske volden, men Israel er villig til \u00e5 betale prisen. I det langt l\u00f8p blir Hamas milit\u00e6rt svekket, sier instituttsjef Jon Hanssen-Bauer ved Forskningsstiftelsen FAFO.\n\nHan sier at Israel mange ganger har fors\u00f8kt \u00e5 ta livet av Yassin. Det som skjedde mandag morgen er historien om et varslet drap.\n\n\u2014 Israel har fulgt denne taktikken ganske lenge. En rekke Hamas-ledere er tatt av dage, og det er ikke tvil om at organisasjonen er milit\u00e6rt svekket av de mange likvideringene, sier Hanssen-Bauer til NTB.\n\n**V\u00e5penhvile stanset**\n\nHanssen-Bauer viser til et m\u00f8te i Egypt nylig, der flere i Hamas lekte med tanken om en v\u00e5penhvile med Israel. Dette ble imidlertid stanset av den \u00f8verste Hamas-ledelsen som befinner seg i Damaskus i Syria.\n\nHanssen-Bauer sier at Israel selvsagt vet at det n\u00e5 trolig blir en b\u00f8lge av selvmordsaksjoner, men at statsminister Ariel Sharon er villig til \u00e5 betale denne prisen for kanskje \u00e5 kunne knuse Hamas som milit\u00e6r trussel.\n\n\u2014 Men det ligger en veldig opptrapping i denne aksjonen, sier instituttsjefen.\n\n**Sentrale symboler**\n\n\u2014 Det er sentrale symboler for palestinernes kamp som n\u00e5 blir fjernet. H\u00f8yere opp kommer Israel nesten ikke i sine likvideringer. Det neste niv\u00e5et blir jo Yassir Arafat selv, sier Hanssen-Bauer.\n\nFAFO-forskeren ser den \u00f8kende likvideringen i sammenheng med den varslete israelske tilbaketrekkingen fra Gaza. Det er viktig for Sharon \u00e5 svekke Hamas f\u00f8r dette skjer, slik at det ikke ser ut som Israel blir jaget p\u00e5 d\u00f8r.\n\nSharon tar belastningen med \u00e5 utfordre de israelske nybyggerne i omr\u00e5det for \u00e5 komme p\u00e5 offensiven n\u00e5r det gjelder veikartets videre fremdrift. Og han gj\u00f8r det med USAs velsignelse, mener Hanssen-Bauer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76dfcb19-d4cb-49b7-8ea2-4c21f2b17ec6"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/ny-ungdomsskole-pa-gran-haugen-blir-ren-barneskole/19.4389", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:58Z", "text": "## Ny ungdomsskole p\u00e5 Gran, Haugen blir ren barneskole\n\n\n\n\u00a0\nByggingen av den nye ungdomsskolen p\u00e5 Gran er n\u00e5 i oppstartfasen. Det skal bli en ren ungdomsskole, og barnetrinnet overf\u00f8res til Haugen skole. 11-\u00e5ringene Mina, Adel og Melat skal begynne i 8. klasse p\u00e5 den nye skolen.\n\nSkrevet av:  \nCaroline Bremer\n\nPublisert:  \n08.05.2013 kl 09:27\n\nNye Gran ungdomsskole blir en skole for 8.-10. trinn, mens Haugen skole skal huse 1.-7. trinn. Gran skal bygges som en OPS-skole, som st\u00e5r for offentlig-privat samarbeidsprosjekt. Det er et samarbeid mellom offentlig og privat sektor om et prosjekt eller en tjeneste.\n\n**Entrepren\u00f8ren skal ikke bare bygge, men ogs\u00e5 prosjektere og i tillegg ha fullt ansvar for vedlikehold, bygningsdrift og renhold i mange \u00e5r. Det er BackeGruppen som har f\u00e5tt oppdraget.**\n\n\\-\u00a0 Dette er et veldig spennende prosjekt for BackeGruppen. Vi skal drifte skolen i 40 \u00e5r, og det gj\u00f8r at vi tenker mye p\u00e5 materialbruk og utvikling, forteller Asle Randen, administrerende direkt\u00f8r i Agathon Borgen AS som er en del av BackeGruppen, og som skal st\u00e5 for byggearbeidene.\n\nSelskapet har erfaring gjennom OPS, da de ogs\u00e5 er med p\u00e5 et prosjekt i Skedsmo kommune.\n\nBegynner i 8. klasse\n\nMina, Adel og Melat g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 Gran skole, i 5. klasse. N\u00e5r nye Gran st\u00e5r ferdig, skal de begynne i 8. klasse p\u00e5 den nye skolen.\n\n\\- Jeg er veldig spent. Jeg h\u00e5per vi f\u00e5r nye datamaskiner, ler Melat.\n\nDe har alle f\u00e5tt lov \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke hva som skal komme b\u00e5de utenfor og inne p\u00e5 skolen. N\u00e5r skolen st\u00e5r ferdig i august 2015, skal ungdommer fra b\u00e5de Gran og Haugen g\u00e5 sammen.\n\n\\- Jeg tror det blir bra at ungdommene fra Haugen kommer til Gran. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi f\u00e5 nye venner, sier Adel.\n\n\\- Jeg tror den nye skolen vil v\u00e6re mye bedre enn den gamle, legger Melat til.\n\n**Nye Gran skole f\u00e5r to kropps\u00f8vingssaler og allrom sentralt i skolen med kantine og musikkrom. Samtidig tilrettelegges bygget for fritids- og kulturaktiviteter ogs\u00e5 etter skoletid.\u00a0 Skolen f\u00e5r ogs\u00e5 en basketbane og en fotballbane.**\n\n\\-\u00a0 Jeg er glad for at det kommer en fotballbane, og \u00abchillesteder\u00bb, sier Melat.\n\nDet er heller ikke lenge til arbeidet med den nye skolen vil synes for beboerne i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n\\-\u00a0 Det er kun snakk om dager f\u00f8r det skjer noe, forteller anleggsleder Kjetil Nordbye.\n\nRektor ved Gran skole, Anne Myhrvold, tror milj\u00f8et vil forandre seg n\u00e5r skolen blir en ren ungdomsskole.\n\n\\- Det blir et st\u00f8rre faglig milj\u00f8, og vi har behov for en ren ungdomsskole her, sier hun.\n\nRett over haugen for tomta til Gran skole, ligger Haugen skole. Den skal f\u00e5 en ansiktsl\u00f8fting. Skolen skal utvides med to klasserekker p\u00e5 barnetrinnet og bli en ren barneskole. Det er Undervisningsbygg Oslo KF som er leverand\u00f8r.\n\n\\- Det blir s\u00e5 klart en overgang for l\u00e6rerne, med en ren barneskole. Mange jobber p\u00e5 ungdomstrinnet. Men jeg tror det blir fint \u00e5 sl\u00e5 sammen de to skolene, sier assisterende rektor Sven Stefferud.\n\n### Flere ombygginger\n\nByggearbeidet p\u00e5 Haugen skole skal gjennomf\u00f8res i to etapper. F\u00f8rste fase inneholder ventilasjonsarbeid, mens andre fase inneholder bygging av nytt bygg og mindre ombygginger, samt opparbeidelse av ballbaner og lekeplassomr\u00e5de. Sven Stefferud er glad for at planene realiseres, ikke minst p\u00e5 grunn av det nye ventilasjonsanlegget, som de s\u00e5 s\u00e5rt trenger.\n\n\\-\u00a0 Vi har lenge hatt behov for et nytt ventilasjonsanlegg i hovedbygget. Dette fremskyndes n\u00e5 p\u00e5 grunn av utbyggingen, og det er vi forn\u00f8yde med. Vi er ogs\u00e5 glade for at vi f\u00e5r et nytt bygg. Det virker som nye Gran skole blir et godt l\u00e6ringsanlegg for ungdomsskoleelevene, sier han.\n\nI brukerprosessene for nye Gran og for endringene p\u00e5 Haugen har b\u00e5de skolene, driftstyrene og FAU v\u00e6rt involvert.\n\n\\-\u00a0 Vi f\u00f8ler at vi har blitt h\u00f8rt, sier Sven Stefferud.\n\n### Barnehageplasser\n\nI samme bygg som Grendeskolen p\u00e5 Haugen, ligger Haugen barnehage. Her g\u00e5r leiekontrakten ut i slutten av desember 2015. Bygget skal da gj\u00f8res om til aktivitetsskole og l\u00e6rerarbeidsplasser.\n\n\\-\u00a0 Vi har meldt inn behov for barnehageplasser til bestillerenheten i Oslo kommune, og de jobber med saken. Plassene skal videref\u00f8res, enten det blir et nytt bygg eller i et annet bygg. Foreldre vil ikke miste barnehageplassen, understreker enhetsleder for Alna Nord barnehageenhet, Peer Lohne.\n\nRett ved tomta p\u00e5 Gran, ligger Gransletta barnehage. Fagleder Tove Forseth forsikrer om at byggingen skal foreg\u00e5 med h\u00f8y fokus p\u00e5 sikkerhet. Barnehagetomta ligger n\u00e6r byggeplassen for nye Gran skole, og Asle Randen kan garantere h\u00f8y sikkerhet p\u00e5 byggeplassen.\n\n\\-\u00a0 Vi er veldig opptatt av at sikkerheten blir godt ivaretatt, og har en god dialog med barnehageenheten, sier han.\n\n### I skolebehovsplanen 2014-2024 er det ogs\u00e5 foresl\u00e5tt en ny skole p\u00e5 tomta til n\u00e5v\u00e6rende Gran skole. Det foresl\u00e5s \u00e5 bygge en ny skole med fire paralleller p\u00e5 barnetrinnet ved Verdensparken, og planen skal legges fram til politisk behandling som en del av Oslo kommunes budsjett h\u00f8sten 2014.\n\nSe flere bilder i bildeserien under:\n\n\n\n\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\nPolitiet p\u00e5 Stovner inviterte til fagkvelder for \u00e5 framsnakke barnevernet i hele Groruddalen. M\u00e5let er \u00e5 bryte ned fordommene.\n\n## Kunnskapsministeren p\u00e5 Haugenstua skole:\n\n## Rekordoppm\u00f8te til \u00abTorbj\u00f8rns time\u00bb\n\n\n## Status fra Statens vegvesen\n\n  - statens vegvesen\nStatens vegvesen sitter med flere av veiprosjektene i Groruddalen. I revidert Oslopakke 3 er ikke Fossum- eller Bredtvetdiagonalen nevnt. Men arbeidet fortsetter som f\u00f8r - og valg av tras\u00e9 kan komme i 2017.\n\n## Overrasket med bydelspris\n\n## Yrkes-NM i Bergen:\n\n## Dalens representant\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfa762e5-0732-4402-9b08-9235367f919d"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/miljofyrtarn-nummer-100-i-oslo/19.8719", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:44Z", "text": "## Milj\u00f8fyrt\u00e5rn nummer 100 i Oslo\n\n\n\n75 gram og mindre transparent enn det vanlige 80-grams. Alle monner drar, mener Vidar K. Akse og Signe Nielsen ved Ring Eiendomsmegling p\u00e5 T\u00e5sensenteret.  \nFoto: Tone Berild Kristiansen\n\nRing Eiendomsmegling p\u00e5 T\u00e5sen ble milj\u00f8fyrt\u00e5rn allerede i 2005. Siden da har de brukt milj\u00f8vennlig utstyr. N\u00e5 er jobbmilj\u00f8et og menneskelig energisparing i fokus.\n\nTekst:  \nTone Berild Kristiansen email@example.com\n\nPublisert:  \n29.03.2007 kl 00:00\n\nT\u00e5sen: Varmepumpe og innetemperatur p\u00e5 under 22 grader. Milj\u00f8vennlig Smart-bil. De har det p\u00e5 stell hva gjelder fokus p\u00e5 milj\u00f8 p\u00e5 Ring Eiendomsmeglings kontor p\u00e5 T\u00e5sen.\n\n\\- Vi produserer mange dokumenter i forbindelse med prospekter, takster, nabolagsprofiler og lignende, og vi sparer mye papir ved konsekvent \u00e5 bruke dobbeltsidig trykk. Selv om vi oppfordrer publikum p\u00e5 visninger til \u00e5 laste ned de ulike dokumentene fra nettet, er det mange som foretrekker papirutskrifter, opplyser Vidar K. Akse, statsautorisert eiendomsmegler MNEF, faglig og daglig leder ved Ring Eiendomsmegling p\u00e5 T\u00e5sensenteret, som s\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke venner og kollegaer til gode milj\u00f8valg.\n\nSm\u00e5, viktige valg\n\nSelve papiret de bruker er av milj\u00f8vennlig kvalitet; s\u00e5kalt \"eco-efficiency papir\".\n\n\\- P\u00e5 tross av at papiret veier 75 gram per ark, i motsetning til det vanlige 80-grams, er dette papiret mindre transparent, og av god kvalitet, forteller meglerkoordinator Signe Nielsen, som er opptatt av \u00e5 ta de rette milj\u00f8valgene.\n\nHun vil \u00f8ke kunnskapen og bevisstgj\u00f8ringen p\u00e5 milj\u00f8, p\u00e5 det ytre, s\u00e5 vel som p\u00e5 det indre plan.\n\n\\- Hvis tilstrekkelig mange tar de sm\u00e5 valgene lokalt, kan dette til slutt medf\u00f8re positive endringer globalt, legger Akse til.\n\nPower-nap\n\n\\- I alle dager. Petter Larsen, faglig og daglig leder p\u00e5 Ring Eiendomsmeglings kontor p\u00e5 Grefsen er innom for en prat, og finner sin kollega p\u00e5 T\u00e5sen i dyp avslapning i bakrommet. Den som tar sin power-nap en ledig stund i l\u00f8pet av dagen blir ikke involvert av telefoner eller kunder, da andre p\u00e5 kontoret f\u00f8lger opp disse de 10 minuttene som trengs.\n\n\\- Innkj\u00f8p av Yoga-matte er Signes ide, men en veldig god s\u00e5dan, sier en uthvilt og opplagt Vidar K. Akse og legger til at avslapning senker pulsen og bidrar til at vi takler stress bedre.\n\n\\- Rockefeller hadde hver dag en halvtime p\u00e5 divanen, og n\u00e5r det er tid her p\u00e5 kontoret, bedrives menneskelig energisparing og oppladning, kan Akse fortelle.\n\n\\- Tid er kanskje den st\u00f8rste knapphetsfaktor i dag, det ser vi b\u00e5de hos kj\u00f8per, selger og meglere. Ti minutter p\u00e5 matta \u00f8ker overskuddet til \u00e5 takle den hektiske jobbhverdagen, sier Signe og Vidar samstemt. De mener at dette bedrer de ansattes fokus, helse og arbeidsmilj\u00f8et.\n\n\n\nDaglig og faglig leder Vidar K. Akse p\u00e5 T\u00e5sensenteret tar en \"power-nap\" p\u00e5 bakrommet. Kollega og studiekamerat Petter Larsen er litt forundret. Foto: Tone Berild Kristinsen\n\n## Feiret 40 \u00e5r:\n\n## Alle elsker Rusken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20271a18-bd0d-4139-8699-6a06230e6c6a"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/fortsatt-misjon/19.4315", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:03:25Z", "text": "## Fortsatt misjon\n\nDenne uka dro et reisef\u00f8lge fra Dalane av g\u00e5rde til Madagaskar, ei stor \u00f8y utenfor kysten av Afrika. Turen ledes av Ronald Mong, som selv har tjenestegjort som misjonsprest p\u00e5 Madagaskar. Andre i gruppa har, eller har hatt, forbindelse til n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere misjon\u00e6rer. De som er p\u00e5 Madagaskar i disse dager, vil f\u00e5 innblikk i det historiske og n\u00e5v\u00e6rende arbeidet som er gjort av norske misjon\u00e6rer i dette fjerne landet gjennom mange, mange \u00e5r.Tilsvarende har det v\u00e6rt, og er, misjon\u00e6rer fra Dalane-regionen i mange andre land i verden. De har som regel reist for \u00e5 hjelpe mennesker som lever under vanskelige forhold og som mangler mye n\u00e5r det gjelder helsestell, ern\u00e6ring, vann og bolig. De har ogs\u00e5 reist for \u00e5 spre sin kristne tro, og for \u00e5 omvende \u00abhedninger\u00bb og sikre dem frelse og trygghet. Det ligger til grunn for alt misjonsarbeid. For \u00e5 st\u00f8tte misjonsarbeidet, har det i mange generasjoner v\u00e6rt samlet inn penger i menighetene i Norge. Det er gitt til kollekter, og det er arrangert utlodninger og basarer. Mange er med i fast givertjeneste og er fortsatt villige til \u00e5 st\u00f8tte opp om misjonsarbeidet.Ideen med misjonsarbeid er ikke uproblematisk. F\u00e5 tviler p\u00e5 det humanit\u00e6re arbeidet som gj\u00f8res p\u00e5 misjonsmarkene, ofte under usikre og vanskelige leveforhold, men mange er skeptiske til det de oppfatter som kultur- og trosimperialisme; det \u00e5 dytte p\u00e5 andre folkeslag v\u00e5r levem\u00e5te, v\u00e5r tro, samt v\u00e5re spr\u00e5k og verdier. I dagens globaliserte og mer multikulturelle verden, ogs\u00e5 hos oss, blir misjonstanken kraftig utfordret.N\u00e5 kan vi se representanter for andre og til dels fremmede religioner i arbeid hos oss. Det er en uttrykt skepsis fra mange til imamer, mullaer og andre religi\u00f8se ledere som sprer sine meninger og sin tro i Norge. Norske myndigheter sender penger for \u00e5 st\u00f8tte driften av koranskoler, blant annet i Pakistan. Der skjer mye av den fundamentalistiske oppl\u00e6ringen i l\u00e6ren om Islam og Koranen. Den tradisjonelle norske misjonen mottar ogs\u00e5 stor st\u00f8tte fra myndighetene til sitt arbeid. Det er lett \u00e5 se at motsetningene blir tydeliggjort i v\u00e5r tid, n\u00e5r mange mennesker flytter til andre land og andre verdensdeler. Samtidig reiser de fleste av oss mer enn noensinne og f\u00e5r innsikt i levesett og tradisjoner hos andre folkeslag. Uavhengig av det syn man m\u00e5tte ha p\u00e5 misjonsarbeidet, er det grunn til \u00e5 la seg imponere over at s\u00e5 mange har reist fra v\u00e5r trygge del av verden, og brukt store deler av sitt liv til nytte for andre. I en tid der vi i stor grad dyrker egoet, kan det v\u00e6re verdt \u00e5 reflektere over.Misjonsarbeidet st\u00e5r fortsatt sterkt i regionen v\u00e5r. Offervilje, idealisme og eventyrlyst blandes i den sorte gryte. Fortsatt reiser unge mennesker ut p\u00e5 misjonsmarkene, skj\u00f8nt i dag er de vel mer \u00e5 finne i byer enn p\u00e5 marker. Den siste misjon\u00e6r er enn\u00e5 ikke sendt fra Dalane.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d480453a-8198-4d89-8b48-b26c8aec146d"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Jus/Tariffavtalen/I9788245015980", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:52:55Z", "text": "Tariffavtalen har grunnleggende betydning for arbeidsrett og arbeidsliv, og den har flere materielle og prosessuelle s\u00e6rtrekk som skiller den fra andre avtaler. Boken gir en oversikt over rettsreglene om tariffavtalen med utgangspunkt i arbeidstvistloven og de normer som er utviklet i \u2026   LES MER  Arbeidsrettens praksis. Fremstillingen har utf\u00f8rlige henvisninger til praksis og andre kilder. Av sentrale temaer i fremstillingen nevnes: - Tariffavtalebegrepet - Tolkning av tariffavtaler - Tariffavtalens rettsvirkninger - Arbeidstvistprosessen M\u00e5lgruppen for boken er f\u00f8rst og fremst jurister (juridiske studenter, r\u00e5dgivere, advokater og dommere), men ogs\u00e5 andre som f\u00e5r befatning med arbeidsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l, kan ha nytte av boken. Tron L\u00f8kken Sundet er nestleder i Arbeidsretten. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Tariffavtalen har grunnleggende betydning for arbeidsrett og arbeidsliv, og den har flere materielle og prosessuelle s\u00e6rtrekk som skiller den fra andre avtaler. Boken gir en oversikt over rettsreglene om tariffavtalen med utgangspunkt i arbeidstvistloven og de normer som er utviklet i Arbeidsrettens praksis. Fremstillingen har utf\u00f8rlige henvisninger til praksis og andre kilder. Av sentrale temaer i fremstillingen nevnes: - Tariffavtalebegrepet - Tolkning av tariffavtaler - Tariffavtalens rettsvirkninger - Arbeidstvistprosessen M\u00e5lgruppen for boken er f\u00f8rst og fremst jurister (juridiske studenter, r\u00e5dgivere, advokater og dommere), men ogs\u00e5 andre som f\u00e5r befatning med arbeidsrettslige sp\u00f8rsm\u00e5l, kan ha nytte av boken. Tron L\u00f8kken Sundet er nestleder i Arbeidsretten.  \n\nEmner: Arbeidsrett L\u00f8nninger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b3686a0-c0dc-4f16-9ec3-a41b9de2e899"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Orkanen-Wilma-oker-i-styrke-93192b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:54Z", "text": "# Orkanen Wilma \u00f8ker i styrke\n\nOrkanen Wilma herjer n\u00e5 med vinder opp til 150 kilometer i timen og er oppgradert til kategori fire, som er nest sterkest p\u00e5 skalaen. Orkanen er p\u00e5 vei mot Mexicogolfen og Florida.\n\n19.okt.2005 09:01\n\n19.okt.2005 09:15\n\nMinst ti mennesker omkom da orkanen Wilma tirsdag slo inn over Haiti, f\u00f8r den deretter satte kursen mot Mexicogolfen og Florida.\n\nDet nasjonale orkansenteret i USA ansl\u00e5r at orkanen vil treffe det s\u00f8rlige Florida l\u00f8rdag, etter f\u00f8rst \u00e5 ha v\u00e6rt innom Cuba og den meksikanske Yucatan-halv\u00f8ya.\n\nFrykter det verste\n\nFire kraftige orkaner slo inn over Florida i fjor, og hittil i \u00e5r har orkanene Dennis, Katrina og Rita kostet over 1.200 mennesker livet og for\u00e5rsaket skader for over 200 milliarder kroner.\n\nOgs\u00e5 myndighetene i de mellomamerikanske landene Honduras og Nicaragua forbereder seg p\u00e5 det verste, bare noen uker etter at en annen orkan kostet over 1.000 mennesker livet i nabolandene Guatemala og El Salvador.\n\nRekordtall\n\nWilma blir sesongens tolvte orkan, og \u00e5rets orkansesong er dermed en av de verste siden meteorologene begynte \u00e5 f\u00f8re statistikk i 1851.\n\n\u2014 Bare \u00e9n gang f\u00f8r har det v\u00e6rt registrert tolv orkaner p\u00e5 \u00e9n sesong, nemlig i 1969, sier den tyske eksperten Thomas S\u00e4vert.\n\nRekorden for antall tropestormer er p\u00e5 21, ble satt i 1933.\n\nEn tropestorm f\u00e5r status som orkan, n\u00e5r vindhastigheten n\u00e5r 119 kilometer i timen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71801727-3ce4-4bc4-b15e-760a63c10515"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article1544875.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:10Z", "text": "# Bo trangt\n\n## Bor du trangt?\n\n### Da trenger du disse tipsene.\n\n\n\nGODE R\u00c5D: Lite trenger ikke \u00e5 bety verken trangt eller m\u00f8rkt. FOTO: Trine Jensen\n\nTrine Jensen,\n\nOppdatert 11.5.15\n\nPublisert 5.5.15\n\nStadig flere av oss bor trangt, og kompakte eneboliger, sm\u00e5 leiligheter og \u00f8rsm\u00e5 ettroms dominerer i storbyer verden over.\n\n**Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 f\u00e5 plass til de rom og funksjoner, men det er ikke umulig \u00e5 leve b\u00e5de pent og praktisk p\u00e5 liten plass.**\n\nMan m\u00e5 bare t\u00f8rre \u00e5 tenke litt utenfor boksen og l\u00e6re seg noen smarte plasskapende supertriks.\n\n### Kompakt og komfortabelt\n\nMan l\u00e6rer som man lever er det noe som heter, og det er interi\u00f8rdesigner Tove Meldgaard i Oslo bevis p\u00e5. Hun bor nemlig selv p\u00e5 snaue 46 kvadratmeter, og vet derfor en ting eller to om \u00e5 f\u00e5 sm\u00e5 rom til \u00e5 fungere.\n\n\\- Det g\u00e5r helt fint an \u00e5 bo komfortabelt og med nok plass til \u00e5 leve p\u00e5 selv om man bor kompakt, sier Meldgaard til Klikk Bolig.\n\n**- Det handler f\u00f8rst og fremst om \u00e5 definere behov, og s\u00e5 handler det om \u00e5 se potensialet i det arealet man har til r\u00e5dighet.**\n\nMelgaard er nemlig ekspert p\u00e5 \u00e5 finne og utnytte plass der hvor andre ikke ser mulighetene.\n\n\\- Det finnes alltid en hel haug med ubenyttet plass og smarte tomrom rundt om i folks hjem som kan brukes til \u00e5 lage mer plass, ofte i form av smart oppbevaring, men ogs\u00e5 til andre objekter og funksjoner.\n\n\n\n \nUTNYTT PLASSEN: Gjem vekk vaskemaskinen i et ubrukt hj\u00f8rne av kj\u00f8kkenet. FOTO: Trine Jensen\n\nAv og til trenger man bare litt hjelp til \u00e5 se mulighetene.\n\n\\- Eller til \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 tenke litt utenfor boksen. Du har nemlig helt sikkert plass til mer enn du sikkert tror, legger Melgaard til.\n\nInteri\u00f8rdesigner og daglig leder hos Creative Living AS i Oslo, Carina Myhrvold, er enig.\n\n\\- For \u00e5 kunne bo komfortabelt og praktisk p\u00e5 liten plass, gjelder det \u00e5 utnytte alle kriker og kroker i huset, sier hun til Klikk Bolig.\n\n**- Snu og vend p\u00e5 alle eksisterende l\u00f8sninger, og se hva du kan komme p\u00e5 av bedre, smartere og mer multifunksjonelle l\u00f8sninger.**\n\n### La deg inspirere av b\u00e5ter og campingvogner\n\nMyhrvold tror at mange som bor p\u00e5 liten plass kan ha mye \u00e5 l\u00e6re av \u00e5 se p\u00e5 hvordan b\u00e5ter eller campingvogner er innredet.\n\n\\- Her snakker vi som regel om maksimal utnyttelse av rom og plass, hvor alt av behov og funksjoner m\u00e5 inn p\u00e5 et sv\u00e6rt begrenset volum, sier interi\u00f8rdesigneren og fortsetter:\n\n**- Mange typiske \"mini-hus\" og andre sv\u00e6rt kompakte boliger, ofte i Asia, er innredet p\u00e5 samme prinsipper som enten b\u00e5ter eller campingvogner.**\n\nMyhrvold forklarer videre.\n\n\\- Tenk p\u00e5 m\u00e5ten m\u00f8blene fungerer p\u00e5 i en campingvogn: Hvordan kj\u00f8leskap er skjult under benken, og k\u00f8yesengene kan sl\u00e5s opp mot veggen n\u00e5r ingen sover i den. Eller hvordan bordet sl\u00e5s ned n\u00e5r det er sengetid, og sitteputene i sofaen trekkes over denne for \u00e5 skape nattens dobbeltseng.\n\nDette er en god m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 om man bor p\u00e5 liten plass, mener interi\u00f8rdesigneren.\n\n**- Det finnes s\u00e5 utrolig mange flotte m\u00e5ter m\u00f8bler kan v\u00e6re multifunksjonelle p\u00e5. Bord med skjult oppbevaring, skuffer som kan bygges inn i terskler og bord som kan gj\u00f8res sm\u00e5 eller store alt etter hvilket behov man har den dagen.**\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \nALT M\u00c5 HA EN PLASS: Det hjelper \u00e5 v\u00e6re ryddig og organisert om du bor kompakt. FOTO: Trine Jensen\n\n\n\n \nHENG OPP ET SPEIL: Speil reflekterer lyset og gj\u00f8r at rommet virker st\u00f8rre. FOTO: Graham & Green\n\n### Utnytt ubrukte kriker og kroker\n\nEt godt tips for \u00e5 f\u00e5 plass til det man trenger om man bor sm\u00e5tt, er \u00e5 v\u00e6re flink til \u00e5 utnytte steder du ikke vil tenke p\u00e5 til oppbevaring.\n\n\\- Lag skuffer i trappetrinnene og bygg hyller under et skr\u00e5tak. Ha plass til skuffer under sengerammene og bygg inn alt som kan bygges inn, r\u00e5der Myhrvold.\n\nI tillegg kan det v\u00e6re lurt \u00e5 lage seg mer oppbevaringsplass der du kan.\n\n**- Forleng kj\u00f8kkenskapene dine til full h\u00f8yde. Da f\u00e5r du utnyttet et omr\u00e5de som ellers er helt ubrukt, og du kan ha ting p\u00e5 hyllene uten av de st\u00f8ver ned og blir fulle av matfett og skitt, sier Melgaard.**\n\n#### **Flere smarte r\u00e5d**\n\n**1. Ta bort d\u00f8rene**\n\nGardiner eller skyved\u00f8rer kan fint erstatte innvendige d\u00f8rer. Da opprettholder du mye av flyten i boligen.\n\n**2. Kvitt deg med ting**\n\nV\u00e6r kritisk b\u00e5de n\u00e5r du handler inn og rydder opp. Hold rommet ryddig og organisert \u2013 tenk at alt skal ha en plass.\n\n**3. La det bli lys**\n\nLa s\u00e5 mye naturlig lys som mulig slippe inn, da vil rommet virke st\u00f8rre. Installer et godt og funksjonelt taklys, og bruk bordlamper.\n\n**4. Heng opp speil**\n\nEt speil vil reflektere lyset ut i rommet igjen, og gj\u00f8re at det f\u00f8les st\u00f8rre og lysere rundt deg.\n\n**5. Tenk i h\u00f8yden**\n\nHeng opp gardiner som strekker seg fra gulv til tak. Da vil \u00f8yet naturlig trekkes oppover, og du \"lures\" til \u00e5 tro at vegger og vindu er st\u00f8rre enn de egentlig er.\n\n**6. Store st\u00f8rrelser**\n\nIkke g\u00e5 for sm\u00e5 nette m\u00f8bler i en kompakt og liten bolig. Det er smartere \u00e5 g\u00e5 for f\u00e5, men st\u00f8rre m\u00f8bler.\n\n**7. Ha nok skapplass**\n\nProriter \u00e5 f\u00e5 inn s\u00e5 mye skap- og oppbevaringsplass som mulig. Hold s\u00e5 disse stedene ryddige og organiserte.\n\n**8. Farger og kontraster**\n\nBruke farger til \u00e5 skape kontraster. Bruk ogs\u00e5 farger til \u00e5 skape soner, siden du kanskje vil unng\u00e5 \u00e5 dele av rom med vegger og d\u00f8rer.\n\n**9. Lyse farger**\n\nJo lysere farge du velger p\u00e5 veggene, dess \"lenger unna\" vil de virke, dermed tror man at plassen i rommet er st\u00f8rre enn den er.\n\n**10. Vask vinduene**\n\nSkitne vinduer vil gj\u00f8re at rommet innenfor virker b\u00e5de m\u00f8rkere og mindre.\n\n*Kilde: magasinet House Beautifuls*\n\nHar du h\u00f8ye sokler p\u00e5 kj\u00f8kkeninnredningen, kan ogs\u00e5 dette omr\u00e5det benyttes til skuffer og oppbevaring.\n\n\\- Et annet sted du kan utnytte, er hulrommet inne i veggen. Bytter man ut vanlige d\u00f8rer med skyved\u00f8rer forsvinner jo d\u00f8ren inn i veggen n\u00e5r den er \u00e5pen, og slipper \u00e5 ta opp plass, enten den n\u00e5 svinger innover eller utover.\n\nN\u00e5r det gjelder d\u00f8rer, har Melgaard nok et godt r\u00e5d.\n\n**- Pass p\u00e5 at ytterd\u00f8ren din svinger utover, og ikke inn i gangen n\u00e5r den er \u00e5pen. P\u00e5 den m\u00e5ten slipper du at den \"stjeler\" plass, og kan utnytte veggplassen inne til hyller eller garderober fra gulv til tak.**\n\n### Rydd og kast\n\nSkal du bo kompakt, s\u00e5 m\u00e5 du bli flinkere til \u00e5 se og kjenne etter hva det er du virkelig trenger rundt deg.\n\n\\- Skal du ha kontroll p\u00e5 rotet s\u00e5 er f\u00f8rste betingelse \u00e5 ta en grundig opprydding/gjennomgang av det du har, r\u00e5der Myhrvold.\n\n\\- Kvitt deg med alt du kan og klarer, lag deg et system n\u00e5r du g\u00e5r gjennom, med ting som du vil gi bort til venner og familie, ting som kan g\u00e5 til Frelsesarmeen eller andre veldedige m\u00e5l, og ting som rett og slett er moden for s\u00f8ppelb\u00f8tta.\n\nMelgaard er helt enig.\n\n**- De fleste har altfor mye, og kunne klart seg med langt mindre**.\n\nOm du bekymrer deg for \u00e5 kaste, kan du legge tingene i en s\u00f8ppelpose p\u00e5 loftet f\u00f8rst.\n\n**- Har du ikke savnet tingene p\u00e5 6 m\u00e5neder, klarer du deg helt sikkert uten dem for all for alltid. Det er en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 ryddet opp p\u00e5 for de ikke helt klarer \u00e5 kvitte deg med ting umiddelbart, r\u00e5der interi\u00f8rdesigneren.**\n\n### Velg m\u00f8bler som multitasker\n\nBor du p\u00e5 liten plass trenger du \u00e5 s\u00f8rge for at m\u00f8blene dine jobber ekstra hardt. Du kan nemlig finne mye ekstra plass om du velger litt smartere m\u00f8bler.\n\n\\- Velg stablestoler til bord og bord som er uttrekkbart, forklarer Melgaard.\n\n**- Og ikke glem soverommet. Velg en seng hvor madrassen kan l\u00f8ftes opp slik at det er oppbevaring under, eller bygg skuffer og skap under madrassen.**\n\nN\u00e5r det kommer til stuem\u00f8bler, mener interi\u00f8rdesigneren at man ogs\u00e5 her m\u00e5 tenke praktisk.\n\n\\- Kj\u00f8pt et bord som har oppbevaring, og en stol som kan gj\u00f8res om til gjesteseng. Vurder om det vil l\u00f8nne seg \u00e5 f\u00e5 laget m\u00f8bler etter m\u00e5l som er perfekt i st\u00f8rrelse til nettopp ditt rom. Kj\u00f8p sm\u00e5m\u00f8bler som kan v\u00e6re b\u00e5de krakk og avlastningsbord, p\u00e5 den m\u00e5ten har du fleksible l\u00f8sninger \u00e5 velge mellom.\n\n\n\n \nUTNYTT ALLE OVERFLATER: Toppen av kj\u00f8kkenskapene dine er perfekt til oppbevaring av ting du ikke benytter s\u00e5 mye. FOTO: Trine Jensen\n\n\n\n### Du vil ikke tro hva veggene skjuler\\!\n\n### 24 rom p\u00e5 31 kvadrat\n\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e76dfe1e-2010-4384-9de5-238d60e68a78"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/12104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00092-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:49Z", "text": "I tillegg til EGF og andre vekstfaktorer kan mange agonister som virker via G-proteinkoblede reseptorer (GPKR) ogs\u00e5 regulere cellevekst og proliferasjon i normale og maligne celler. I denne oppgaven ble effekten av EGF i tillegg til ulike ligander som virker via GPKR studert p\u00e5 koloncancercellelinjene HT29 og HCT116. I innledende fors\u00f8k ble ogs\u00e5 vekstegenskapene til cellelinjene unders\u00f8kt under standardiserte betingelser.\n\nVekstfors\u00f8kene viste at begge cellelinjene kunne vokse i serumfritt medium, og at HCT116 cellene kom raskere inn i vekstfasen av cellesyklusen enn HT29. Ved dyrking av cellene i serumfritt medium kunne effekten av ulike ligander p\u00e5 veksten studeres, og optimale betingelser for m\u00e5ling av DNA-syntese ble etablert.\n\nDet er kjent at EGF-reseptoren (EGFR) er overuttrykt i begge cellelinjer. EGF viste en signifikant, men beskjeden vekstfremmende effekt i begge cellelinjer.\n\nEffekten av flere neuropeptider og neurotransmittere som normalt finnes i gastrointestinaltraktus, og som i hovedsak virker via Gq-proteinkoblede reseptorer, ble unders\u00f8kt i begge cellelinjer. Neurotensin, ATP\u03b3s og trombin stimulerte fosfoinositid-spesifikk-fosfolipase C (PI-PLC) i begge cellelinjene, mens karbakolin bare var aktiv i HT29. Av disse agonistene var det kun ATP\u03b3s og trombin som f\u00f8rte til vekst i HT29 cellene. I HCT116 cellene f\u00f8rte alle agonistene (neurotensin, ATP\u03b3s og trombin) som stimulerte PI-PLC til \u00f8kt cellevekst. Det var godt samsvar mellom graden av PI-PLC aktivering og vekststimulering i HCT116 cellene, noe som kan tyde p\u00e5 at PI-PLC-aktivitet har en regulerende rolle p\u00e5 cellevekst og proliferasjon i denne cellelinjen. I HT29 cellene hadde alle agonister en beskjeden effekt p\u00e5 vekst og denne viste liten sammenheng med graden av PI-PLC-aktivering. Dette tyder p\u00e5 at denne signalveien er av mindre betydning for vekst i HT29 cellene.\n\nNeurotensin var den mest effektive vekstfremmende agonisten i HCT116 cellene, og f\u00f8rte til en \u00f8kning av vekst p\u00e5 niv\u00e5 med serumeffekten. Flere enzymblokkere ble brukt for \u00e5 unders\u00f8ke hvilke signalveier som er av betydning for den vekststimulerende effekten av neurotensin. Fors\u00f8kene viste at mens aktiviteten av ERK og PI3-kinase var av betydning for basal DNA-syntese, var effekten av neurotensin uavhengig av disse. Derimot var effekten av neurotensin helt avhengig av PKC.\n\nStimulering av HCT116 cellene med neurotensin eller EGF f\u00f8rte til langvarig aktivering av ERK. Neurotensin f\u00f8rte til sterkere aktivering av ERK enn hva EGF gjorde.\n\nDet kunne ikke p\u00e5vises EGF-stimulert PI-PLC-aktivitet, noe som tyder p\u00e5 at EGF og GPKR-agonister virker via til dels ulike mekanismer. Mulige additive effekter ble dermed unders\u00f8kt. Det kunne ikke p\u00e5vises additive effekter mellom EGF og neurotensin i HCT116 cellene, hverken p\u00e5 ERK-aktivitet eller stimulering av vekst. Det var heller ingen additivitet mellom EGF og trombin p\u00e5 vekst av HT29 og HCT116 cellene.\n\nDet viktigste funnet i denne oppgaven er at neurotensin har en kraftig stimulerende effekt p\u00e5 PI-PLC og vekst i HCT116 cellene, og at denne vekststimulerende effekten av neurotensin er helt avhengig av PKC.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b787a4c-cdd5-4c4c-ad86-c9e506acdc13"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/alexandria/extended-stay-america-washington-d.c.-alexandria-eisenhower-ave.-58586/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Extended Stay America - Washington D.C. - Alexandria - Eisenhower Ave.**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Alexandria (Virginia), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nExtended Stay America - Washington D.C. - Alexandria - Eisenhower Ave. har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, safe, m\u00f8terom og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y. Her tilbys heis, separat r\u00f8ykeomr\u00e5de og salgsautomat.  \n  \nDe romslige rommene ved hotellet har en flatskjerm-TV, et kj\u00f8leskap og et eget bad. Alle er utstyrt med en sovesofa, oppvarming og et garderobeskap.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nRonald Reagan Washington nasjonale lufthavn ligger mindre enn 25 minutter med bil fra Extended Stay America - Washington D.C. - Alexandria - Eisenhower Ave.. The Pentagon ligger en 20 minutters biltur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fc17db2-8e78-48c3-a9a3-39b3336a1485"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/digital/a/?p2=c1f8d80819f6b0277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:38Z", "text": "# Ikke min kommunal- og regionalminister\n\nMin kultur er truet, og det av mine aller n\u0107rmeste. N\u013a er det p\u013a tide at myndighetene tar aff\u0107re.\n\n\n\n**Min kultur** er truet, og den er truet innenfra. Jeg snakker selvf\u0159lgelig om den n\u0107rumske kulturen, heretter kalt NK. Derfor har jeg i et \u013apent brev til kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete bedt henne forklare hvordan hun definerer NK og svare p\u013a om hun syns den er verdt \u013a bevare. Hvis jeg ikke snart h\u0159rer fra henne, tar jeg det som et nei. Da kommer jeg til \u013a konkludere med at myndighetene ikke lenger ser p\u013a min kultur som verdt \u013a ta vare p\u013a. I s\u013a fall er Navarsete ikke lenger min kommunal- og regionalminister.\n\n**Noen har** bedt meg gj\u0159re rede for hvordan jeg selv forst\u013ar NK. Det er en smal sak: NK er det som gir meg en f\u0159lelse av tilh\u0159righet. Bare gjennom den kan jeg f\u0159le samhold, og jeg er skuffet over at min kone tydeligvis ikke har det p\u013a samme m\u013ate. NK er de tradisjonene som har fulgt meg gjennom den vidunderlige reisen som livet hittil har v\u0107rt, men som n\u013a trues med \u013a brytes ned av henne. Dette er NK:\n\n**Det er \u013a** felle en t\u013are under Donald Duck og vennene hans p\u013a julaften, p\u013a samme sted hvert \u013ar, i scenen fra Lady og Landstrykeren, p\u013a det punktet hvor den tjukke italienske restauranteieren Tony sier til sin magre assistent Joe \u00abHe's a-talking to me-ee\\!\u00bb\n\nDet er \u013a ta med seg folk hjem p\u013a nachspiel midt i uka og sitte oppe til halv seks om morgenen og drikke konjakk og r\u0159yke sigaretter og h\u0159re p\u013a den musikken jeg likte da jeg var student.\n\nDet er \u013a se enhver TV-sendt kamp i Mesterligaen eller Europacupen, uansett hva som g\u013ar p\u013a andre kanaler eller hva vi m\u013atte ha liggende av dvd-er i \u00abBurde vi ikke snart se denne?\u00bb-bunken.\n\n**Det er \u013a** ta med seg en bok i badekaret, l\u013ase d\u0159ra til badet og ligge i bl\u0159t til jeg ligner en stor, rosa sviske uten at noen banker p\u013a eller p\u013a annen m\u013ate fors\u0159ker \u013a kommunisere med meg.\n\nDet er \u013a stappe strikkegenseren ned i buksa, ogs\u013a n\u013ar det ikke er 1980-tallet.\n\nDet er \u013a ikke kunne h\u0159re ordet \u00abmakaroni\u00bb uten \u013a m\u013atte synge, p\u013a melodien til \u00abMacarena\u00bb: Heeeeei makaroni\\!\n\n**Med unntak** av julegr\u013aten er disse tingene blitt stadig vanskeligere \u013a gjennomf\u0159re uten forstyrrelser og uten \u013a bli p\u013af\u0159rt en f\u0159lelse av d\u013arlig samvittighet.\n\nSamtidig er det klart at min kone selv st\u013ar for verdier - for \u013a bruke det ordet - som ikke er forenlig med NK. Jeg sier ikke at hennes kultur er mindre verdt, bare at den truer min kultur og at den \u013apenbart kommer til \u013a f\u0159re denne husstanden ut i oppl\u0159sning og kaos.\n\n**Hvis det trengs bevis** for hvor lite villig hun har v\u0107rt til \u013a tilpasse seg NK, holder det \u013a peke p\u013a at hun ikke engang har skiftet etternavn. Som for \u013a understreke sin manglende vilje til integrering i NK, har hun valgt \u013a beholde sitt eget.\n\n**Min kone har** jobbet hardt for \u013a sette sitt eget preg p\u013a kulturen i v\u013art hjem. Ting har forandret seg til det ugjenkjennelige i l\u0159pet av bare de siste ti-femten \u013arene. I 1998 kunne jeg sette meg ned sammen med barna og se p\u013a Thomastoget p\u013a TV. Dette er n\u013a blitt umulig p\u013a flere m\u013ater. Ikke bare har barna mistet all interesse. NRK har ogs\u013a sluttet \u013a vise Thomastoget. Noe har skjedd, og det ville v\u0107rt sv\u0107rt bl\u013a\u0159yd \u013a tro at min kone ikke har hatt en finger med i spillet.\n\nHun har hatt en d\u013arlig innflytelse p\u013a barna. N\u013a er de heldigvis s\u013apass store at de har flyttet ut eller er i ferd med \u013a gj\u0159re det, og dermed ikke lenger bidrar til \u013a forsterke morens nedbrytende virkning p\u013a NK. Dessverre later det til \u013a v\u0107re langt vanskeligere \u013a overtale min kone til \u013a flytte.\n\n**Da jeg selv** var barn, lagde min mor middag til familien nesten hver dag. N\u013a opplever jeg at min kone sier at hun har lyst til \u013a g\u013a ut og spise. Flere retter vil hun ha. Og vin. Til tross for at dette, hvis det ble innf\u0159rt som en fast daglig ordning, i l\u0159pet av kort tid ville knekket b\u013ade familie\u0159konomien, helsa og arbeidsevnen. Hun st\u013ar for en livsstil som ikke er forenlig med NK. Hun har brakt med seg sine egne fremmede skikker som jogging og salater og at jeg skal omg\u013as hennes venner. Ikke for at jeg har noe imot hennes venner, de er utmerkede mennesker. Mitt poeng er at jeg aldri ville ha opps\u0159kt dem uten henne. Jeg ville ikke en gang ha kjent dem. Derfor f\u0159les det hele kunstig. Hun har tatt med seg sine egne skikker inn i NK, tatt seg til rette og forlangt at jeg skal tilpasse meg.\n\n**Det er jeg** som har v\u0107rt naiv. Jeg har stilt for f\u013a krav. Jeg har ikke satt som forutsetning for v\u013art samliv at min kone tilpasser seg mine verdier og mine tradisjoner. Derfor m\u013a jeg ta min del av ansvaret. Da forutsetter jeg samtidig at norske myndigheter tar sin. De m\u013a sette ned foten og rydde opp. Meg h\u0159rer hun ikke p\u013a.\n\nJeg ba henne ikke inn i mitt liv, snarere tvert imot: Hun inviterte seg selv. Jeg sa ja i et svakt \u0159yeblikk, og siden har det bare ballet p\u013a seg.\n\nN\u013a forlanger jeg at myndighetene stiller krav til min kone. Dessuten tar jeg det for gitt at de stenger grensene til leiligheten, s\u013a det ikke kommer flere av hennes slag inn her og tar seg til rette. F\u0159r det kan komme p\u013a tale \u013a ta inn flere kvinner, m\u013a jeg s\u0159rge for \u013a integrere henne som er her fra f\u0159r.\n\n**Jeg har nettopp** sjekket nettet og e-posten igjen. Jeg har til og med v\u0107rt nede og sett i postkassen for tredje gang i dag. Jeg har ikke h\u0159rt et pip fra Navarsete. Derfor anerkjenner jeg henne ikke lenger som min kommunal- og regionalminister. Hvis andre er interesserte i \u013a v\u0107re min kommunal- og regionalminister, kan de sende s\u0159knad med attester til knut.n\u0107rum@mitthusmineregler.no.\n\n-----\n\n \n\nTANGOS\u0158VN: Dr\u0159mmene i samme stramme takt. Buenos Aires. Foto: Tom Martinsen\n\n# Dans meg i s\u0159vne\n\nDans meg i s\u0159vne.\n\nTil mjuke tonar\n\nav regndropar mot takvindauget\n\nog rosekyss p\u013a balkongen.\n\nDans.\nDans og legg meg ned\n\nunder himmelen.\n\nMe valsar,\nvoggar,\n\nvaknar i takt.\n\nDu med dine gnitrande auge,\n\neg med mine kjolepiruettar.\n\nDans meg i s\u0159vne.\n\nDans historia v\u013ar.\n\n\n\nDVD: Mick Jagger tok selv initiativet til \u013a lage en jubileumsfilm i forbindelse med 50 \u013ars jubileet for The Rolling Stones. Han tok kontakt med Brett Morgan, som tidligere har lagd kritikerroste dokumentarer om svart musikk i USA, om boksing og ikke minst \u00abThe Kid Stays In The Picture\u00bb, et portrett av Robert Evans, den kontroversielle Paramount-produceren som sto bak noen av 1970-tallets mest sagnomsuste amerikanske filmer.\n\n\u00abCrossfire Hurricane\u00bb, et uttrykk fra l\u013ata \u00abJumpin' Jack Flash\u00bb, er dermed blitt en dynamisk og fengende redigert dokumentar om gruppas historie, kommentert av de pluss minus 70 \u013ar gamle musikerne anno 2012. De snakker noks\u013a \u013apent om Brian Jones og hans br\u013a d\u0159d, om den katastrofale Altamont-festivalen og om hva som s\u0107rpreger den seiglivede gruppa de har viet livet sitt til. Konseptet innbyr ikke til noen kritisk vinkling, men Becker utlegger sitt hovedsynspunkt omtrent slik i et intervju: Til \u013a begynne med *spilte* gruppa verstingene i bransjen, men p\u013a et visst tidspunkt inntok de rollene i s\u013apass sterk grad et de *ble* selve eksemplet p\u013a skandal\u0159se rockere. Hva er de i dag? Tilbake til utgangspunktet?\n\n\n\n**\u00ab'Silver Linings Playbook'** er en film med mange sl\u013asskamper, men uten et eneste menneske som vil noe vondt\u00bb. Den \u00abbeskriver mennesker som holder fast ved mantraer og talismaner og halvforrykte h\u013ap om at alt vil ordne seg\u00bb, og er \u00abvarm og \u013apen og humoristisk p\u013a den litt oppgitte m\u013aten\u00bb, skriver v\u013ar anmelder og gir filmen terningkast fem.\n\n\n\n# FILM\n\n**Filmen \u00abGangster Squad\u00bb** \u00aber 'inspirert av en sann historie', men ikke s\u013a inspirert at karakterene har f\u013att menneskelige dimensjoner utover gangstersjangerens faste klisjeer\u00bb. \u00abSom overfladisk gangstermoro med t\u0159ffe meldinger - en slags 'Ocean's Eleven' med hatt, frakk og konstant peprende maskinpistol - er filmen under middels\u00bb, skriver v\u013ar anmelder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8928e60a-3db0-4fe3-80a7-8cbeb423a9e7"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/97158-stor-variasjon-ohm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:13Z", "text": "\n    ## For stor variasjon i Ohm?\n    \n    > Jeg har bestillt en Onkyo TX-SR577. Denne var akkurat innenfor budsjettet, s\u00e5 jeg har ikke noe s\u00e6rlig mer \u00e5 rutte med til h\u00f8yttalere. Jeg planlegger derfor \u00e5 bruke h\u00f8yttalere fra et Sony DAV-DZ230. Men i tillegg bruke 4 h\u00f8yttalere fra et tidligere sony stereoanlegg. N\u00e5 har det seg slik at det er 3 forskjellige h\u00f8yttalertyper. Satellitth\u00f8yttalerne fra Sony hjemmekinoen er rated 3ohms. Hovedh\u00f8yttalerne fra Sony stereoanlegget er p\u00e5 6 ohms. Og Bakh\u00f8yttalerne fra det anlegget st\u00e5r det 24 ohm bak, noe som overasker meg helt sykt. Det har seg slik at receiverenheten som fulgte med sony stereoen hadde en mechanical error, s\u00e5 den ble returnert p\u00e5 garanti. Til n\u00e5 har jeg drevet de h\u00f8yttalerne av en stereo forsterker fra vector research, noe som har fungert fint. I onkyoens bruksanvisning st\u00e5r det at den kun skal brukes med h\u00f8yttalere mellom 4 og 16 ohm. Dette er b\u00e5de for lite ohm og for mye. Vil dette funke, eller risikerer jeg at huset brenner ned?  \n    >   \n    > For \u00e5 oppsummere:  \n    > 5xSony satellitter 3 ohm  \n    > 2xSony front 6ohm  \n    > 2xSony bak **24** ohm  \n    >   \n    > For de som lurer har jeg tenkt til \u00e5 benytte meg av Dolby PLllz height funksjonen. Noe jeg trenger 9 h\u00f8yttalere til.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   12-26-2009,\u00a022:44   \\#2 \n    \n    Gurba\n     Expert  \n    \n    > Jeg tenker at receiveren sier ifra hvis den ikke liker h\u00f8yttalerne dine. Blir impedansen for lav s\u00e5 sl\u00e5r receiveren seg av enten pga varme, eller pga at den ikke vil ha s\u00e5 lav impedans. Du \u00f8delegger nok ikke noe, men du trenger ikke \u00e5 skru opp volumet p\u00e5 full pupp med en gang du f\u00e5r lyd. Ta det rolig og \u00f8k p\u00e5.   \n    >   \n    > Dessuten s\u00e5 kan det v\u00e6re at det som er oppgitt p\u00e5 h\u00f8yttalerne er minimums impedans og ikke nominell. I s\u00e5 fall s\u00e5 er det nok 8ohms h\u00f8yttalere som er under 4ohm av og til. \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d91ac88-528b-4226-bb6a-cec04530bb63"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/okonomi/Norge-leverer-mest-til-forurensning-572617b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:09Z", "text": "# Norge leverer mest til forurensning\n\nMarius Strand\n\nOppdatert: 25.nov.2011 11:40\n\nPublisert: 24.nov.2011 19:47\n\n  - \n    \n     - Norge har ett \"gr\u00f8nt\" image p\u00e5 grunn av vannkraften, men innlandsutslippene blir mer enn tidoblet dersom utslipp fra forbruk av eksportert olje og gass blir tatt med i regnestykket, sier Glen Peters, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.  FOTO: AFTENPOSTEN \n\nVannkraft fra norske fossefall forsyner oss med ren elektrisk str\u00f8m. Men oljen vi sender ut av landet, er langt fra ren.\n\nI en ny type klimaregnskap ligger vi helt i toppen for utvinning av forurensende energikilder, m\u00e5lt pr. innbygger. Forskere ved Carnegie Institute of Washington og CICERO i Oslo har for f\u00f8rste gang fulgt ferden til olje, kull og gass: Fra utvinning, via forbrenning, og helt til forbruk. Tallene viser at Norge er kilden til mest utslipp av CO2 pr. person, foran land som Australia og Canada.\n\nDette betyr at en tannkrem brukt i Brasil, men produsert i Tyskland kan spores tilbake til en t\u00f8nne i Norge, siden biprodukter fra olje brukes i tannkremproduksjon. Slik blir ikke vannkraft nok til \u00e5 vaske ut v\u00e5rt globale karbonavtrykk. I 2004 utvant vi brennstoff tilsvarende 687 millioner tonn CO2. 92 prosent av dette ble eksportert if\u00f8lge studien.\n\n**\u2014 Norge har et \u00abgr\u00f8nt\u00bb image p\u00e5 grunn av vannkraften, men innlandsutslippene blir mer enn tidoblet dersom utslipp fra forbruk av eksportert olje og gass blir tatt med i regnestykket, sier Glen Peters, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning.**\n\nNasjonen som tidligere har sl\u00e5tt oss i slike k\u00e5ringer, Kuwait, har forskerne gruppert sammen med 13 andre land i Midt\u00f8sten og ville trolig rangert h\u00f8yere p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\n\n\n2411utslipp.ai\n\n## Fra enkeltland til kilden\n\nPeters p\u00e5peker at forurensingsdebatten er i stor grad basert p\u00e5 utslipp fra enkeltland. Det konvensjonelle er \u00e5 beregne utslipp i landet hvor r\u00e5materialet forbrennes. Form\u00e5let med det nye klimaregnskapet er \u00e5 skape en bedre forst\u00e5else av hvordan CO2 flyter, spesielt fra utvinning til raffinering. Og noen myter blir avlivet i prosessen.\n\n**\u2014 En ser ofte p\u00e5 Midt\u00f8sten som sv\u00e6rt viktig for energisikkerheten. Men for EU er Russland, Norge og Nord-Afrika viktigere, sier Peters.**\n\n\u2014 EU importerer mer fossilt brennstoff enn USA, nesten 1 milliard tonn kommer fra Russland og ca. en halv milliard tonn fra Norge, legger han til.\n\n## Kompleks skattlegging\n\nStudien viser at ved \u00e5 regulere Kina, USA, Midt\u00f8sten, Russland, Canada, Australia, India og Norge, vil man dekke 67 prosent av det globale klimautslippet.\n\n\u2014 Vi sier i forskningen at det er f\u00e6rre parter involvert ved \u00e5 regulere ved drillhodet eller gruven. Dette kan gj\u00f8re forhandlinger enklere. Det er ogs\u00e5 n\u00e5 7 milliarder forbrukere i verden, og \u00e5 skattlegge alle kan gi et veldig komplekst system. Det viktigste aspektet ved forskningen er at alle parter kan lese og reflektere over informasjonen vi kommer med. Vi trenger \u00e5 styrke m\u00e5ten man m\u00e5ler og fordeler utslipp. Det er v\u00e5rt bidrag, forteller Peters.\n\n## Energisikkerhet\n\nI oktober samlet Det internasjonale energibyr\u00e5et (IEA) 37 ministere til et seminar i Paris.\n\n\u2014 Vi er klar over at energisikkerhet g\u00e5r ut over n\u00f8dreserver av oljet\u00f8nner og m\u00e5 omfatte geografi, tidsaspektet og kildene til energi, sa direkt\u00f8r Martin Ferguson p\u00e5 den avsluttende pressekonferansen. Glen Peters tar han p\u00e5 ordet.\n\n\u2014 Ta for eksempel Japan. Bildet som danner seg viser hvor utsatt de er. Japan videreutvikler produkter p\u00e5 egen \u00f8y, men de importerer nesten alt av brennstoffene. Fra Midt\u00f8sten kommer olje og fra Australia kommer kull, sier han.\n\n## Tre dager til Durban\n\nMandag er det klart for et nytt klimatoppm\u00f8te, denne gang i kystbyen Durban \u00f8st i S\u00f8r-Afrika. I \u00e5r er alle under mer press enn vanlig siden Kyoto-avtalen utg\u00e5r i 2012. Press til tross, forhandlingsledere fra EU og USA har gitt klart uttrykk for at det ikke blir noen bindende avtale.\n\nEU-straff av oljesand kan gi \u00f8kte bensinpriser\n\n\\- Vestlige utslippskutt hjelper ikke n\u00e5r Kina og India satser p\u00e5 kull\n\nTerje S\u00f8viknes og Os kommune fikk klimapris\n\n# Fakta: Kjeden av CO2\n\nForskere har analysert handelen av kull, r\u00e5olje, naturgass og prosessert brennstoff i 57 industrisektorer og 112 land i 2004.Analysen har tre koblinger: utvinning til produksjon, produksjon til konsum og utvinning til konsum.Norge er kilden til mest forurensing pr. person, 148,3 tonn CO2 i \u00e5ret.20 land utvinner 67 prosent av globale klimagassutslipp.Kilde: CICERO og Carnegie Institute of Washington\\\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37271495-9c6a-4740-aace-19ea456e3b08"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/tryggere-vei-til-jordbarene/19.7881", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:59:07Z", "text": "## Tryggere vei til jordb\u00e6rene\n\n\n\nVegvesenet bygger et passeringsfelt ved Jordb\u00e6rtorget, slik at bilister kan kj\u00f8re forbi de som skal inn til Jordb\u00e6rtorget p\u00e5 en trygg m\u00e5te. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark\n\nStatens vegvesen bygger n\u00e5 en passeringslomme ved jordb\u00e6rtorget, slik at trafikken lettere skal kunne passere de jordb\u00e6rlystne bilistene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fecc28f6-f3f1-427f-9223-e682eb784558"}
+{"url": "http://www.rb.no/lokale-nyheter/styrer-departementet-fra-bombede-lokaler/s/1-95-5690865", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:52Z", "text": "  - Romeriksfondet\n  - Fordeler\n\n# Styrer departementet fra bombede lokaler\n\nAv Linda Ingier\n\n Publisert: 02. august 2011, kl. 22:00   Sist oppdatert: 04. august 2011, kl. 13:59 \n\nHeidi Heggenes fra L\u00f8renskog er ekspedisjonssjef i finansdepartementet, og var en av de f\u00f8rste som ble varslet da bomben smalt.\n\n\n\n**\u2013 Heidi, det har smelt en bombe i regjeringskvartalet. Det er alvorlig.**\n\n**Slik l\u00f8d beskjeden som ekspedisjonssjef i finansdepartementet Heidi Heggenes fikk den 22. juli, bare to minutter etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet.**\n\n**Kollegaen ringte mens han r\u00f8mte fra det terrorrammede bygget i Oslo sentrum.**\n\n## Var p\u00e5 ferie da beskjeden kom\n\nHeggenes var p\u00e5 ferie \u2013 fotballcup i G\u00f8teborg med barna \u2013 da sjokkbeskjeden om bomben i Oslo kommer.\n\n\u2013 Jeg kastet meg i bilen med en gang for \u00e5 komme raskest mulig p\u00e5 jobb. P\u00e5 veien hjem igangsatte jeg arbeidet med \u00e5 f\u00e5 sikret og kartlagt personer som befant seg i bygningen. Deretter s\u00f8rget jeg for \u00e5 f\u00e5 beredskapslokalene operative forteller, Heggenes.\n\nTil daglig har hun personalansvar for 45 personer i administrasjonsavdelingen. I tillegg har hun ansvaret for all beredskap og sikkerhet i departementet.\n\n\u2013 Det f\u00f8rste jeg tenkte p\u00e5 var hvordan det hadde g\u00e5tt med folkene v\u00e5re. Vi er lettet over at vi verken har noen skadde eller d\u00f8de blant v\u00e5re ansatte. Samtidig har vi kollegaer p\u00e5 tvers av departementene som er hardt rammet. Vi har kollegaer som har mistet venner p\u00e5 Ut\u00f8ya. Det hele er ufattelig, forteller ekspedisjonssjefen.\n\n## Det f\u00f8rste d\u00f8gnet\n\n**Heggenes avbr\u00f8t ferien og reiste direkte til \u00d8kernveien der finansdepartementet har sine beredskapslokaler.**\n\n**\u2013 Her var allerede flere kollegaer samlet. Gjennom natta greide vi \u00e5 f\u00e5 oversikt over alle v\u00e5re 300 ansatte. De ble ringt til en etter en. Vi s\u00f8rget for at politiet fikk tilgang til frav\u00e6rslister og p\u00e5loggingsinformasjon fra datamaskinene. Halv fire l\u00f8rdag morgen fikk jeg beskjed om at situasjonen ved Ut\u00f8ya var sv\u00e6rt alvorlig, forklarer Heggenes.**\n\nVidere utover l\u00f8rdagen ble ekspedisjonssjefer, politisk ledelse og finansr\u00e5den samlet i m\u00f8ter. Heggenes kan fortelle om en lettet finansminister etter at det ble klart at verken ansatte eller departementets datasystemer og arkiver var skadet.\n\n## M\u00f8terom 153\n\n\u2013 Hovedansvaret mitt har i denne tiden v\u00e6rt \u00e5 s\u00f8rge for at de ansatte har det bra, og at de f\u00e5r den oppf\u00f8lging de trenger. I tillegg har jeg hatt et stort ansvar i forhold til \u00e5 holde den operative driften i gang. Det har v\u00e6rt et krevende arbeid, men vi har hatt gode beredskapsplaner som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt. Det vanskeligste har kanskje v\u00e6rt \u00e5 holde kommunikasjonen med andre departementer, forklarer ekspedisjonssjefen.\n\nMandag morgen flyttet hun og staben tilbake til lokalene i regjeringskvartalet. I lang tid framover er hun forberedt p\u00e5 \u00e5 holde til i midlertidig kontorer. Vinduene ved Heggenes\\`sitt kontor er knust, vinduskarmen er \u00f8delagt og d\u00f8ra er bl\u00e5st ut.\n\n\u2013 Vi bruker n\u00e5 m\u00f8terom 153 som et \u00e5pent kontorlandskap. Dette er n\u00e5 finansdepartementet. N\u00e5r det er behov brukes rommet av kommunikasjonsenheten som holder pressekonferanser her. Folk syntes ellers det er godt \u00e5 v\u00e6re tilbake p\u00e5 jobb. De \u00f8delagte bygningene som m\u00f8ter de ansatte etter ferien gir sterke inntrykk, men likevel f\u00f8les det samlende og riktig \u00e5 v\u00e6re tilbake sammen kollegaene. En midlertidig l\u00f8sning med \u00e5pent landskap gir folk mulighet til \u00e5 snakke sammen. Det er kanskje like greit at vi ikke sitter inne p\u00e5 store kontorer bak tunge d\u00f8rer n\u00e5, forklarer Heggenes. 80 prosent av vinduene i finansdepartementet er skadet. En fjerdedel av bygningen er hardt rammet.\n\n## Ny jobb\n\nDen 27. august starter Heggenes opp i ny jobb ved Statsministerens kontor som ekspedisjonssjef. Hun har s\u00e5 langt ikke rukket \u00e5 tenke s\u00e5 mye over den nye tilv\u00e6relsen.\n\n\u2013 N\u00e5 har fokuset ligget hundre prosent p\u00e5 sikkerhet og daglig drift ved finansdepartementet, forteller hun.\n\nHeggenes skulle opprinnelig i gang med \u00e5 bist\u00e5 statsministeren i forberedelsene til statsbudsjettet.\n\n\u2013 Jeg har hatt liten kontakt med Statsministerens kontor etter den 22. juli, men regner med at man vil fors\u00f8ke \u00e5 legge til rette for at disse arbeidsoppgavene vil g\u00e5 som normalt, forteller hun.\n\n*\u2013 F\u00f8ler du deg trygg i regjeringskvartalet n\u00e5?*\n\n\u2013 Jeg f\u00f8ler meg sv\u00e6rt trygg. Gjerningsmannen i denne saken er p\u00e5grepet. I tillegg er sikkerhetsopplegget sv\u00e6rt bra.\n\n## Samholdet blant kollegaene styrket\n\nHeggenes innr\u00f8mmer imidlertid at hun ikke har hatt s\u00e5 mye tid til \u00e5 sette seg ned \u00e5 la detaljene fra de grusomme angrepene synke helt inn.\n\n\u2013 I slike situasjoner fungerer jeg best n\u00e5r jeg kan brette opp ermene og gj\u00f8re en jobb. Men jeg f\u00e5r nok en reaksjon. Jeg venter at den skal komme. De f\u00f8rste dagene tikket det inn meldinger p\u00e5 sms fra bekjente og naboer p\u00e5 Rasta som lurte p\u00e5 hvordan det gikk med meg. Jeg m\u00f8ter fortsatt folk p\u00e5 butikken som kommer bort og sier de er glade for \u00e5 se meg. Det varmer. Jeg deltok ogs\u00e5 i rosetoget i L\u00f8renskog. Det var en fin opplevelse i lokalmilj\u00f8et.\n\n*\u2013 Har du tenkt mye p\u00e5 hva som kunne skjedd hvis du var p\u00e5 kontoret denne dagen?*\n\n\u2013 Jeg pr\u00f8ver \u00e5 ikke spekulere i tidspunkter og hva som kunne skjedd. Slik kan man ikke tenke. Samholdet er n\u00e5 styrket blant kollegaene og det f\u00f8les som sagt trygt \u00e5 v\u00e6re tilbake p\u00e5 jobb, avslutter Heggenes.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "748e22f2-464a-438b-86a0-8c3bd8a5e74b"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/barneboker/blodsb%C3%A5nd-garth-nix-9788251682138", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:07Z", "text": "| Originaltittel: | Blood ties                     |\n| Oversatt av:    | Vogt, Kirsti                   |\n| Serie:          | Spirit animals                 |\n| Serienummer:    | 3                              |\n| ISBN/EAN:       | 9788251682138                  |\n| Alder:          | 9 - 12                         |\n\n \n##### Omtale: Blodsb\u00e5nd\n\n Erobrerne skyr ingenting i sitt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge verden under seg. I den tredje boka i Spirit Animals. tar Meilin og kraftdyret hennes opp kampen, godt hjulpet av vennene Conor, Abeke og Rollan.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "41b8f176-4a47-44a8-8582-9a74e179067d"}
+{"url": "http://docplayer.me/2748459-Ramazzini-global-arbeidshelse-tema-norsk-tidsskrift-for-arbeids-og-miljomedisin-argang-19-2012-nr-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:24Z", "text": "4 Ramadan og arbeidslivet Marit Skogstad, Statens Arbeidsmilj\u00f8institutt, Oslo Innledning De fleste voksne praktiserende muslimer unng\u00e5r \u00e5 spise, drikke, r\u00f8ke og ha sex i l\u00f8pet av tiden det er lys i den lunare m\u00e5ned, muslimenes hellige m\u00e5ned. \u00c5ndelig sett inneb\u00e6rer Ramadan \u00e5 avholde seg fra d\u00e5rlige tanker, handlinger og ytringer (1). Den islamske kalender f\u00f8lger m\u00e5nefasen og starten p\u00e5 \u00e5ret forrykkes dermed 11 dager hvert \u00e5r, og p\u00e5 den m\u00e5ten kommer Ramadan p\u00e5 ulike tider over en syklus p\u00e5 33 \u00e5r. Fasteperioden kan vare s\u00e5 lenge som 18 timer der to m\u00e5ltider inng\u00e5r, en rett f\u00f8r daggry (sahour) og den andre etter solnedgang (iftar). For folk som lever i Polare omr\u00e5der er det anbefalt at man tar fasten slik den er forskrevet for Mecca og Medina eller fra n\u00e6rmeste tempererte sone (2). Ramadan er obligatorisk for muslimer, men flere kan utsette den slik som syke, gravide, ammende kvinner, reisende eller kronisk syke og gamle (1,2). Ramadan og d\u00f8gnrytmen Normale m\u00f8nstre i v\u00e6ske og matinntak brytes n\u00e5r s\u00f8vnrytmen forandres slik tilfellet blir med Ramadan. Mat og v\u00e6skeinntak er forbudt i l\u00f8pet av tiden med dagslys, og man skal spise p\u00e5 tider man vanligvis sover (3). Endringen av d\u00f8gnrytmen forklarer blant annet de fysiologiske funnene som gj\u00f8res under Ramadan (4). Ved siden av at matinntak unng\u00e5s i l\u00f8pet av dagtiden, er ogs\u00e5 v\u00e6skeinntaket forskj\u00f8vet. Dermed inntreffer en gradvis dehydrering frem til v\u00e6skebalansen kan gjenopptas p\u00e5 natten. Helserelaterte endringer under Ramadan. Problemer med \u00e5 f\u00f8lge anvisning gitt av helsepersonell Det ser ut til at personer som bruker faste medisiner f\u00f8lger dette d\u00e5rligere opp i fasteperioden. P\u00e5 den m\u00e5ten er det vist en \u00f8kning av diabetikere som m\u00e5 sykehusinnlegges i l\u00f8pet av Ramadan, pasienter p\u00e5 blodtrykksmedisiner kan endre p\u00e5 medikasjonen, og pasienter med \u00f8kt risiko for maves\u00e5r ser ut til lettere \u00e5 f\u00e5 utvikle et slikt s\u00e5r under Ramadan (3). 4 - Ramazzini nr \u00c5rgang 19 Energi og v\u00e6skebalansen Energiinntaket p\u00e5virkes av kvaliteten og mengden av mat som er tilgjengelig. Mange g\u00e5r ned i vekt i l\u00f8pet av Ramadan. Litt avhengig av populasjonen som blir unders\u00f8kt, ser det ut til at selve mengden og kvaliteten av maten forandres under Ramadan (4).S\u00e5ledes er det i noen kulturer p\u00e5vist at fett, karbohydrat og proteininntaket forandrer seg i fasteperioden. Det endrede matinntaket under Ramadan kan ofte gi \u00f8kt inntak av dyreproteiner p\u00e5 bekostning av gr\u00f8nnsaker og calsiuminntaket men ogs\u00e5 jern og magnesiumniv\u00e5ene synker (4). Dette gj\u00f8r at maten som inntas p\u00e5 nattetid under fasten kan v\u00e6re av d\u00e5rligere kvalitet (3). Mer bekymringsfullt er det at blodsukkeret, s\u00e6rlig om ettermiddagen, g\u00e5r ned under Ramadan (4). Den st\u00f8rste bekymringen med Ramadan er at vedlikeholdet av v\u00e6skebalansen forstyrres slik at de som faster blir dehydrerte p\u00e5 dagtid (3).S\u00e6rlig i varmt v\u00e6r kan v\u00e6sketapet v\u00e6re formidabelt, og ved fysisk ytelse kan et v\u00e6sketap komme opp i 2 liter/time. Slik dehydrering kan, hvis den er alvorlig nok, gi nedsatt fysisk ytelse, p\u00e5virke nyrene i negativ retning og p\u00e5virke endokrine funksjoner i l\u00f8pet av dagtid (3). Nedsatt 24-timers urin er vanlig og dermed vil man f\u00e5 en \u00f8kning av urea og urinsyre (4). Fysisk aktive personer kan f\u00e5 en s\u00e5 alvorlig dehydrering at nedsatt yteevne og mental/kognitiv fungering kan bli resultatet (5). Hos mellomdistanse l\u00f8pere, med 13 timers faste om dagen, ble det p\u00e5vist \u00f8kte mengder sirkulerende adrenalin, noradrenalin og IL-6 mens melatoninkonsentrasjonen gikk ned (5). Disse forfatterne konkluderer med at idrettsfolk som vedlikeholder energi og matinntaket sitt, treningsmengden og s\u00f8vnen likevel ikke st\u00e5r i fare for \u00e5 tape i ytelse under Ramadan. P\u00e5virkning av mavetarmfunksjonen N\u00e5r diettvaner endres kan det oppst\u00e5 problemer som de man ser hos nattarbeidere. Overvekt og maveplager kan v\u00e6re resultatet, og det \u00e5 spise om natten kan gi \u00f8kt syredannelse (3). Hjerte- kar effekter Det er beskrevet positive effekter av Ramadan. Det ser ut til at de som faster f\u00e5r en gunstigere lipoproteinprofil og at denne profilen vedvarer i inntil 20 dager etter opph\u00f8r av fasten. Det er ogs\u00e5 beskrevet en forbedring av koagulasjonsstatus med redusert D-dimer og en positiv endring av apolipoproetinstoffskiftet, alt i alt fordelaktig for \u00e5 forebygge hjertekarsykdom (3). Fysisk og psykisk yteevne Det er sannsynlig at muskul\u00e6r og sentralnerv\u00f8s yteevne kan p\u00e5virkes om dagen n\u00e5r man avst\u00e5r fra matinntak. Det er vist nedsatt muskul\u00e6r styrke og utholdenhet ved faste. Unders\u00f8kelser tyder videre p\u00e5 at fysisk yteevne s\u00e6rlig er nedsatt om ettermiddagen og om kvelden men at evnen om morgenen er uforandret i forhold til ikke fasteperioden. Totalt sett har nedsatt aktivitet om dagen og \u00f8kt tendens til et kveldsliv en mulighet til \u00e5 ha negativ effekt p\u00e5 yteevne p\u00e5 dagtid, s\u00e6rlig for dem som har kroppsarbeid p\u00e5 dagtid. Forandringene tror man har sammenheng med endring av normal d\u00f8gnrytme der folk blir mer aktive om kvelden og natten og i tillegg f\u00e5r s\u00f8vndeprivasjon. Men man tenker seg at ogs\u00e5 restriksjoner av tobakk, koffein og energiinntak ogs\u00e5 kan bidra til dette (2). Oksygenopptaket ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 reduseres s\u00e6rlig f\u00f8rste del av Ramadan (5). Mottiltak, som kan sikre fysisk yteevne, kan v\u00e6re \u00e5 sikre v\u00e6skeinntaket s\u00e6rlig rett f\u00f8r daggry sammen med en atferd som gj\u00f8r at daglig v\u00e6sketap minker (5). I tillegg vil det \u00e5 ta hvileperioder ( nap ) og \u00e5 ha n\u00f8ye innarbeidede spisetider, v\u00e6re gunstig og et forebyggende tiltak (5). Det er vist \u00f8kt irritabilitet under faste og kognitiv funksjon ser ut til \u00e5 reduseres hos enkelte. Reaksjonstid, konsentrasjon, hukommelse og arbeidskapasitet er ogs\u00e5 vist \u00e5 g\u00e5 ned under Ramadan (4). Sv\u00e6rt mange klager over hodepine under Ramadan. Spenningshodepine ser ut til \u00e5 forklare de fleste tilfellene (2). S\u00e5ledes hadde 41 % av sykehusansatte, som fastet p\u00e5 et sykehus i Saudia Arabia, hodepine mot bare 8 % av dem som ikke fastet (2). Forklaringen p\u00e5 hodepinen, som alt overveiende var av spenningskarakter, var s\u00f8vndeprivasjon, lavt blodsukker, opph\u00f8r av kaffeinntak og dehydrering (2). I en nyere review av Torelli et al. (6) peker forfatterne p\u00e5 at spenningshodepinen i forbindelse med faste f\u00f8rst og fremst forklares med hypoglykemi og frav\u00e6r av koffein. I f\u00f8lge disse forfatterne kan selv sm\u00e5 endringer av blodglukoseniv\u00e5et utl\u00f8se hodepine noe man ogs\u00e5 ser ved trigging av migrene. Glukose spiller en viktig rolle i hjernens stoffskifte men ogs\u00e5 hypoglykemi kan indusere vasodilatasjon, begge mekanismer kan forklare hodepine i forbindelse med faste. Frav\u00e6r av koffein (trimethylxanthin) kan ogs\u00e5 gi hodepine. Stoffet er kjent \u00e5 gi smertelindring, gjennom blant annet \u00e5 blokkere effekten av adenosin og gjennom \u00e5\n\n6 Legeforeningen og internasjonalt arbeid Ketil St\u00f8rdal Hilde Engjom, Bj\u00f8rn Oskar Hoftvedt Den norske legeforening Internasjonalt samarbeid har i mange ti\u00e5r v\u00e6rt en del av Legeforeningens faglige og fagpolitiske arbeid. Global helse fikk en synlig plass i foreningen da Utvalg for helsefremmende arbeid i lavinntektsland ble opprettet i Legeforeningen og utvalget \u00f8nsker et bredt samarbeid og kontaktnettverk i foreningen. Bedre samarbeid med engasjerte leger og fagmedisinske foreninger kan sette globale helsesp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 dagsorden og gi verdifulle innspill til ordskiftet om nasjonalt og internasjonalt arbeid. Under annen verdenskrig gjennomf\u00f8rte leger b\u00e5de i Tyskland og Japan forskningsprosjekter p\u00e5 mennesker som br\u00f8t med etiske prinsipper for ut\u00f8velse av faget. Dette var en viktig grunn til at World Medical Association (WMA) ble grunnlagt i Utarbeiding av legeetiske anbefalinger og deklarasjoner har v\u00e6rt en hovedoppgave for WMA helt fra starten. Helsinkideklarasjonen om medisinsk forskning er et resultat av dette arbeidet. Seinere har blant annet Tokyo-deklarasjonen satt standard for legers forpliktelse til \u00e5 ikke delta i noen form for tortur. Fengselshelsetjeneste omhandles ogs\u00e5 av Tokyo-deklarasjonen. Legeforeningen har sammen med WMA og Den internasjonale komiteen av R\u00f8de Kors (ICRC) utviklet et nettkurs om etiske utfordringer for leger som arbeider i fengsel. Kurset er oversatt til flere spr\u00e5k og er obligatorisk for alt helsepersonell knyttet til ICRC som bes\u00f8ker fengsler rundt om i verden. Norge har hatt ledervervet i den etiske komit\u00e9en i WMA siden Hovedsaken i denne perioden har v\u00e6rt revidering av Helsinkideklarasjonen og s\u00e6rlig de paragrafene som omhandler bruk av placebo. M\u00e5let er \u00e5 hindre at fattige i lavinntektsland mot betaling - blir gjenstand for placebokontrollerte fors\u00f8k som ikke ville blitt godkjent i rike land. Under den arabiske v\u00e5ren har spesielt Bahrain fengslet leger og annet helsepersonell fordi de har gitt medisinsk behandling til opposisjonelle. B\u00e5de WMA og Legeforeningen har oppfordret myndighetene i Bahrain til \u00e5 gi de arresterte en rettferdig rettergang. WMA har sammen med andre organisasjoner 6 - Ramazzini nr \u00c5rgang 19 Kjetil St\u00f8rdal. arbeidet for at FN skal opprette et eget FN-organ for \u00e5 beskytte helsepersonell i konflikter. Nylig ble det ogs\u00e5 vedtatt et revidert dokument om organdonasjon der en blant annet g\u00e5r i mot at d\u00f8dsd\u00f8mte fanger skal kunne donere organer. Arbeidet med fagforeningssp\u00f8rsm\u00e5l i tradisjonell forstand har sitt internasjonale nettverk gjennom CPME (Comit\u00e9 Permanent des M\u00e9decins Europ\u00e9en). De nordiske legeforeningene samarbeider internt i CPME og har ofte sammenfallende synspunkter. Felles retningslinjer for regulering av arbeidstid og godkjenningspraksis er eksempel p\u00e5 kjerneoppgaver for CPME. En annen europeisk sammenslutning, UEMS, arbeider med regelverk for spesialistgodkjenning og harmonisering av kravene over landegrenser. De fleste norske fagmedisinske foreningene har faglige nettverk i Europa og p\u00e5 verdensbasis. Enkelte av disse organisasjonene; som anestesif\u00f8derasjonen, barnelegeforeningen og gynekologforeningen har hatt et sv\u00e6rt tydelig engasjement for bedre helsetjenester i lavinntektsland. Utvalget for menneskerettigheter, klima og global helse Det tidligere Utvalg for helsefremmende arbeid i lavinntektsland som senere skiftet navn til Utvalg for internasjonal helse er fra 2012 sl\u00e5tt sammen med utvalgene som arbeider med klimasp\u00f8rsm\u00e5l og menneskerettigheter. Formelt har utvalget en r\u00e5dgivende rolle overfor sentralstyret i saker innenfor dette feltet, og f\u00e5r i enkelte tilfeller bestilling p\u00e5 \u00e5 utrede konkrete saker. Vanligere er det at utvalget tar eget initiativ til \u00e5 utforme Legeforeningens politikk, gjerne i form av policydokumenter som deretter behandles i sentralstyret. Slike dokumenter finnes p\u00e5 Legeforeningens nettsider under fanen Legeforeningen mener. Migrasjon av helsearbeidere, samarbeid om utdanning og spesialisering for leger, kvinnehelse og global barnehelse er eksempler p\u00e5 dokumenter som foreligger. Innen menneskerettigheter har Legeforeningen i samarbeid med utenriksdepartementet arbeidet med saker fra Tyrkia og Kina, og gitt st\u00f8tte til s\u00f8sterorganisasjoner der. I Kina har for eksempel psykiatere kommet i konfliktsituasjoner der psykiatriske diagnoser benyttes for \u00e5 kontrollere opposisjonelle. Det har til n\u00e5 ikke v\u00e6rt noe formelt samarbeid med legeforeninger i lav- og mellominntektsland, samarbeid med den Malawiske legeforeningen for \u00e5 styrke deres sekretariat er en sak under utredning. Hva kan de fagmedisinske foreningene gj\u00f8re? Faglig samarbeid og st\u00f8tte til bygging av faglige nettverk og foreningsarbeid er en av m\u00e5lsettingene for utvalget. Her har imidlertid de enkelte fagmedisinske foreningene ofte de beste mulighetene til \u00e5 knytte kontakter. Et eksempel er at Norsk Barnelegeforening har invitert til et samarbeid med en tilsvarende nystartet forening i Botswana. Norsk gynekologisk forening, allmennlegenes prim\u00e6rmedisinske uke og Norsk Barnelegeforening har til felles at globale helsesp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r egen plass i de faglige m\u00f8tene. Tema med internasjonale vinklinger b\u00f8r l\u00f8ftes fram i faglige fora ogs\u00e5 i nasjonale m\u00f8ter, b\u00e5de for \u00e5 se v\u00e5r egen hjemlige situasjon i en helhet og fordi vi som fagfolk er en del av et globalt fellesskap. Mange utdanningsinstitusjoner har et internasjonalt kontaktnett. Flere norske helseforetak samarbeider med institusjoner i lav og mellominntektsland om kliniske helsetjenester og utveksling av helsepersonell. Innen arbeidsmedisinen er det ogs\u00e5 mange eksempler p\u00e5 internasjonalt samarbeid p\u00e5 institu-\n\n7 sjonsniv\u00e5. Med globalisering av arbeidslivet ser allerede i dag norskeide bedrifter med internasjonale forgreninger behovet for \u00e5 ha en bevissthet omkring arbeidsmilj\u00f8 og -medisin utenfor landegrensene. Bistand er preget av mange akt\u00f8rer med gode intensjoner og delvis sammenfallende m\u00e5lsetninger og arbeidsfelt. Legeforeningen har ingen ambisjon om \u00e5 drive selvstendig bistandsarbeid, slik det finnes flere eksempler p\u00e5 fra andre lands foreninger. Gjennom Norsk Helsenettverk for utvikling og Norsk Forum for global helseforskning har Legeforeningen arbeidet for \u00e5 synliggj\u00f8re behovet for utdanning, forskning og faglige nettverk. I dette arbeidet er tett kontakt med engasjerte kolleger og organisasjonsledd en forutsetning for at Legeforeningens r\u00e5d skal v\u00e6re relevante og av god kvalitet. Faktaboks: Mandatet for legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og globale helsesp\u00f8rsm\u00e5l Utvalget skal etter sitt mandat arbeide med forholdet mellom medisinsk virksomhet og menneskerettigheter, helsemessige konsekvenser av global oppvarming og globale helsesp\u00f8rsm\u00e5l. Herunder skal utvalget: engasjere seg i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder global helse og helsemessige konsekvenser av klimaendringer arbeide for \u00e5 forebygge menneskerettighetsbrudd beg\u00e5tt mot leger, av leger eller i medisinsk virksomhet stimulere medlemmene til \u00e5 engasjere seg i forholdet mellom medisinsk virksomhet og menneskerettigheter, klimaendringer og global helse; og bidra til \u00e5 utvikle legeforeninger i lavinntektsland. Karl Evang-prisen til Ebba Wergeland Etter forslag fr\u00e5 NAMF fekk Ebba Wergeland Karl Evang-prisen for Prisen p\u00e5 kr er det Helsetilsynet som deler ut og i utlysinga stod det: Karl Evang-prisen for 2012 skal g\u00e5 til ein person eller organisasjon som har gjort en s\u00e6rleg innsats for \u00e5 fremje -folkehelsa og sosiale forhold som er viktige for denne -rettstryggleik og tryggleik i barnevernet, helse- og/ eller sosialtenesta -opplysningsarbeid og medverknad i samfunnsdebatten om viktige barnevern-, helse- eller sosialpolitiske sp\u00f8rsm\u00e5l I grunngjevinga fr\u00e5 NAMF vart det pekt p\u00e5 at Ebba Wergeland har gjort ein framifr\u00e5 innsats p\u00e5 alle desse felta. Ebba Wergeland var ferdig utdanna lege i Dette \u00e5ret streika gruvearbeidarane i Kiruna, noko som f\u00f8rde med seg ein debatt, ogs\u00e5 i her til lands, om kva slag arbeidsmilj\u00f8 folk skulle ha. Debatten ende med Arbeidsmilj\u00f8lova av Ebba Wergeland var med i debatten mellom anna gjennom boka Kamp mot helsefarlig arbeid som kom i I alle \u00e5r etter det har Ebba Wergeland halde fram med \u00e5 spreie kunnskap gjennom artiklar og foredrag. Ho har aldri lagt skjul p\u00e5 sin politiske st\u00e5stad og har konsekvent tatt utgangspunkt i vilk\u00e5ra til vanlige arbeidstakarar og forsvart dei mot maktpersonar av ymse slag, b\u00e5de til h\u00f8gre og venstre. Hennar revolusjon\u00e6re grunnsyn har falle mange tungt for brystet og sidan ingen har kunne ta henne p\u00e5 fagleg grunnlag, ho har lese meir og tenkt og formidla betre enn dei fleste, har det vorte brukt ulike teknikkar for \u00e5 stogge henne. Ho er blitt oversett, forbig\u00e5tt, avfeie som irrelevant og ho har ikkje hatt like open tilgang til riksdekkjande media som mange andre med mindre \u00e5 fare med. Mye av det ho har skrive og mange av intervjua ho har gjeve har difor vore \u00e5 lese i mindre utbreidde blad og tidsskrift. Dette til tross har hu n\u00e5dd ut til mange. Ebba er ein ettertrakta forelesar, og har som fagperson f\u00e5tt mykje og seie, spesielt innafor fagfeltet sitt, arbeidsmedisin og i store deler av fagr\u00f8rsla. Ebba Wergeland. Nokre av artiklane hennar vart samla i ei bok som kom til 60-\u00e5rs dagen i Der finnest artiklar om 6-timers dagen, om sjukefr\u00e5ver, velferdsstaten og om sosiale rettar. Der kan ein og lese om Wergelands p\u00f8lse som er ein metafor som syner at klemmer du ein stad s\u00e5 tyt det ut ein annan stad. S\u00e5 om det vert stramma inn p\u00e5 sjukefr\u00e5versrettane vil vi f\u00e5 ein auke i utgifter til arbeidslause, til folk p\u00e5 arbeidsavkl\u00e5ringspengar og til sosial st\u00f8nad i staden. Ebba har og skrive om kor viktig det er \u00e5 blande fag og politikk. Ebba Wergeland har skreve om lovar og rettar for tilsette, her i mellom om dei historiske parallellane mellom Arbeidslivslovutvalget si innstilling av 2004 og den debatten som leda fram til den f\u00f8rste arbeidarvernlova i Dette var kraftig ammunisjon i den til no siste kampen om revisjon av arbeidsmilj\u00f8lova og bidro til at lovendringa fr\u00e5 2006 ikkje blei det tilbakesteget mange hadde frykta. I forslaget fr\u00e5 NAMF var Ebba Wergeland sin innsats for faget arbeidsmedisin st\u00f8tta av fr\u00e5segner fr\u00e5 Direkt\u00f8ren for Arbeidstilsynet og fr\u00e5 LO i Trondheim. Hennar internasjonale solidaritetsarbeid og arbeid for kvinners rettar, i arbeidslivet og elles, var st\u00f8tta av fr\u00e5segner fr\u00e5 Palestinakomiteen og Kvinnefronten. Leiarane for dei arbeidsmedisinske institusjonane var og med og st\u00f8tta opp om Ebba Wergeland sitt kandidatur, Ramazzini slutter seg til gratulantane\\! Ramazzini nr \u00c5rgang 19-7\n\n8 PhD-kandidat Maysa Nemer utenfor en av mange salonger i Hebron (Foto: Mayes Kasem) Palestina: Blir kvinnelige fris\u00f8rer syke pga. de politiske forholdene og de religi\u00f8se reglene i omr\u00e5det? Marit Skogstad, Statens arbeidsmilj\u00f8institutt, Oslo Etter Oslo-avtalen i 1994 har Universitet i Oslo v\u00e6rt med \u00e5 bygge opp akademisk kompetanse i de okkuperte palestinske omr\u00e5dene. Flere master og PhD kandidater er utdannet ved universitetet i Oslo i samarbeid med universitetene i Ramallah og Hebron. Professor Petter Kristensen kom tidlig med i dette arbeidet og har etter hvert v\u00e6rt sentral i utdanningen av flere arbeidsmedisinske kandidater i Hebron (1). Ansatte forskere ved Statens arbeidsmilj\u00f8institutt har i dag veilederansvar for til sammen fire palestinske PhD-kandidater hvorav en kvinne. Maysa Nemer forsvarte i 2009 sin Masteravhandling om hud og luftveisplager hos kvinnelige fris\u00f8rer i Hebron (2). Hun \u00f8nsket \u00e5 fortsette \u00e5 studere denne gruppen i en PhDavhandling og var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 tilgang til midler. Samtidig ble det opprettet et samarbeid med Rikshospitalet ved Liv Ingunn Bjoner Sikkeland, Johny Kongerud og Mayes Kasem. I masteroppgaven ble det avdekket betydelige hudplager hos fris\u00f8rene. Lungefunksjonen viste et obstruktivt preg og andelen fris\u00f8rer med luftveissymptomer og astma var \u00f8kt i forhold til hva som kunne forventes (2). Hebron ligger en f\u00f8rti minutters biltur s\u00f8r for Jerusalem. Avstanden f\u00f8les imidlertid mye st\u00f8rre fordi kontrasten mellom det flerkulturelle, multireligi\u00f8se, men ogs\u00e5 dels sekul\u00e6re Jerusalem med supermarkeder, kaf\u00e9liv og kvinner kledd som i en hver europeisk storby, til Hebron der alle kvinner b\u00e6rer hijab og ofte side kapper, er enorm. Det er ogs\u00e5 andre \u00e5penbare forskjeller mellom de to byene. For mens b\u00e5de menn og kvinner er synlig til stede i arbeidslivet i Jerusalem, er det bare menn som er det i Hebron. Andelen kvinner som er sysselsatt i Palestina er 14,7 %, men noen kvinner jobber utenfor hjemmet i Hebron: fris\u00f8rene. Enkelte driver sine egne salonger mens andre er ansatt i salonger eid av menn. Salongene er ofte gjemt bort eller i beste fall skjult bak store glorete plakater av lykkelige bruder klistret over vinduene. Skal man inn i salongen, m\u00e5 man ringe p\u00e5 en d\u00f8rklokke. Det er ikke innsyn inn i salongen men heller ikke utsyn fra salongene. \u00c5rsaken til manglende innsyn er at menn, i henhold til tolkning av sure 33, vers 59 i Koranen (3), ikke skal se kvinner uten at de er tildekket. Det kan ogs\u00e5 ha med holdninger \u00e5 gj\u00f8re. Maysa bes\u00f8kte en salong og ble m\u00f8tt av en vegg av kjemikalier. Da hun kommenterte den totale mangel p\u00e5 utlufting, sa den mannlige eieren av salongen at: Dere er bare kvinner - ingen skal se dere. Dette samfunnet har ikke velferdsordringer slik vi er vant til, og det er trolig f\u00e5 av fris\u00f8rene som har \u00f8konomisk 8 - Ramazzini nr \u00c5rgang 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c7100b1-a2b3-4590-9506-df368719e9c9"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/basecamp-er-miljofyrtarn/19.755", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:49Z", "text": "\n\nHotellsjef og mil\u00f8ansvarlig Liv Bj\u00f8rsvik er forn\u00f8yd med at Basecamp Spitsbergen kan kalle seg Milj\u00f8fyrt\u00e5rn. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n## Basecamp er Milj\u00f8fyrt\u00e5rn\n\nI dag ble Basecamp Spitsbergen godkjent som Milj\u00f8fyrt\u00e5rn, som f\u00f8rste bedrift p\u00e5 Svalbard.\n\nTekst:  \nLine Nagell Ylvis\u00e5ker\n\nPublisert:  \n07.12.2010 kl 13:43\n\nOppdatert:  \n07.12.2010 kl 13:48\n\n\u2013 Inntrykket er at Basecamp lever opp til forretningsideen om \u00e5 drive reiseliv basert p\u00e5 et lokalt og globalt b\u00e6rekraftig perspektiv, sier Yngve Voktor i **Stiftelsen Milj\u00f8fyrt\u00e5rn** i en pressemelding.\n\nHotellsjef og milj\u00f8ansvarlig Liv Bj\u00f8rsvik i Basecamp Spitsbergen er glad for godkjennelsen.\n\n\u2013 Vi er stolte og forn\u00f8yde. Sertifikatet betyr at vi er gode p\u00e5 milj\u00f8 og at dette er en god plass \u00e5 jobbe p\u00e5, siden sertifikatet ogs\u00e5 omfatter arbeidsmilj\u00f8, sier Bj\u00f8rsvik.\n\n**Mer bevisst**\n\nBj\u00f8rsvik forteller at Basecamp Spitsbergen leide inn en konsulent som gjorde en analyse av hele bedriften. B\u00e5de hotellet i Longyearbyen, turproduksjonen, Kapp Linn\u00e9 og b\u00e5ten i isen ble gjennomg\u00e5tt. Konsulenten s\u00e5 p\u00e5 alt fra avfallsh\u00e5ndtering, energibruk og transport til arbeidsmilj\u00f8.\n\n\u2013 Etterp\u00e5 satte vi opp en handlingsplan og s\u00f8kte Milj\u00f8fyrt\u00e5rn om \u00e5 bli godkjent som milj\u00f8bedrift, sier Bj\u00f8rsvik.\n\nHun forteller det ikke er store endringer Basecamp har gjort for \u00e5 f\u00e5 sertifikatet.\n\n\u2013 Vi er mer bevisste p\u00e5 \u00e5 dokumentere hvor mye energi vi bruker og hvor mye vi bruker transportmidler, sier hun.\n\n**Stor trend**\n\n\u2013 Blir dere mer attraktive blant kundene n\u00e5 som dere er milj\u00f8sertifisert?\n\n\u2013 Det \u00e5 v\u00e6re milj\u00f8sertifisert er vanlig p\u00e5 fastlandet. Det er en stor trend i reiselivet, og det tror jeg er viktig. Jeg tror ogs\u00e5 gjestene blir mer og mer bevisst p\u00e5 det, sier Bj\u00f8rsvik.\n\nFra f\u00f8r er Svalbard Villmarkssenter i Longyearbyen sertifisert som \u00f8kobedrift og Polarhotellet er Svane-merket.\n\n**Fikk st\u00f8tte**\n\nBasecamp Spitsbergen fikk st\u00f8tte fra Svalbards Milj\u00f8vernfond til sertifiseringen.\n\n\u2013 Vi er veldig forn\u00f8yde med \u00e5 ha v\u00e6rt med som bidragsyter i prosessen. Vi h\u00e5per sertifiseringen vil v\u00e6re til inspirasjon og motivasjon for andre bedrifter, sier sekret\u00e6r Trine Krystad i Svalbards Milj\u00f8vernfond i en pressemelding.\n\n## Staten kj\u00f8per Austre Adventfjord\n\nEierne av Austre Adventfjord p\u00e5 Svalbard er kommet frem til enighet med staten om salg av eiendommen. Salgsprisen er p\u00e5 300 millioner kroner.\n\n\n## Stengt vei igjen\n\nDet har g\u00e5tt et nytt flomskred p\u00e5 Vei 300 mellom Huset og Museumsveien. Veien blir stengt til over helgen.\n\n## Ber alle sjekke str\u00f8mtilf\u00f8rselen\n\nEnergiverket oppfordrer alle eiere og byggansvarlige i Longyearbyen til \u00e5 sjekke tilf\u00f8rselskabel for \u00e5 unng\u00e5 kortslutning og brann.\n\n## Trenger mer info for \u00e5 trygge byen\n\nUnis-geologer mener det blant annet m\u00e5 etableres m\u00e5lestasjoner som kan hjelpe til \u00e5 forutse n\u00e5r skred kan true byen.\n\n\n\n## Vann tok str\u00f8mmen\n\nBrannvesenet m\u00e5tte rykke ut og hjelpe til da vann trengte inn i fr\u00f8hvelvet under ekstremregnet i helgen.\n\n\n\n## Fant mulig hvalfangerkvinne\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2f1fad0-f53e-4f3a-98b3-6281d769f931"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/To-tilfeller-av-skrapesjuke-i-Rogaland-195208b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:33Z", "text": "# To tilfeller av skrapesjuke i Rogaland\n\nDet er oppdaget skrapesjuke i to sauebesetninger i Rogaland.\n\nOppdatert: 11.apr.2003 18:02\n\nPublisert: 11.apr.2003 18:02\n\n\nFylkesveterin\u00e6ren i Rogaland vet forel\u00f8pig ikke om de to besetningene er smittet av den klassiske skrapesjuken, eller om det er atypisk skrapesjuke. Resultatet av pr\u00f8vene er ikke klare f\u00f8r etter p\u00e5ske.\n\nIf\u00f8lge regelverket m\u00e5 de to besetningene p\u00e5 henholdsvis 115 og 40 sauer avlives. Det blir ogs\u00e5 satt i verk tiltak for \u00e5 desinfisere g\u00e5rdene.\n\nDen st\u00f8rste besetningen befinner seg i Bokn kommune, mens den andre ligger i Time kommune p\u00e5 J\u00e6ren. Fylkesveterin\u00e6ren unders\u00f8ker n\u00e5 om sauene har v\u00e6rt i kontakt med dyr fra andre besetninger.\n\nSkrapesjuke er en d\u00f8delig, smittsom sykdom som rammer sentralnervesystemet hos sau og geit. Sykdommen har flere fellestrekk med kugalskap og Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Det er ikke p\u00e5vist noen sammenheng mellom skrapesjuke og sykdom hos mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae671a78-6319-4bdf-8738-449326bf8700"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hangzhou-Motel-168-Hangzhou-Xiaoshan-Middle-Shixin-Road-Branch.2041845.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:37Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 Motel 168 i Hangzhou (Xiaoshan), er du rett i n\u00e6rheten av Gale epleland og Hangzhou paradispark. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Hangzhou polarhavsverden og Qianjiang nye bys skogspark. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og en spillesal. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n## Bilder\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9e75fc1-cb22-4229-b95d-d1b78f3af881"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/skype-med-3g-samtaler-pa-iphone/279189", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:08Z", "text": "# Skype med 3G-samtaler p\u00e5 iPhone\n\nRing nesten gratis med mobiltelefonen. Enn s\u00e5 lenge.\n\n  - Marius J\u00f8rgenrud\n  - Tele-Kommunikasjon\n  - 31\\. mai 2010 - 09:27\n\nDenne helgen ble Skype 2.0 lansert til iPhone. Den store nyheten er at programmet endelig lar brukerne ringe over 3G-mobilnett.\n\nDermed blir det mulig \u00e5 ringe gratis til andre Skype-brukere over mobilnettet, forutsatt at du har et abonnement med fri databruk. Tidligere har den offisielle iPhone-klienten bare fungert over tr\u00e5dl\u00f8st nett (WLAN).\n\nDet er verdt \u00e5 merke seg at de fleste norske mobilabonnement har betingelser med maksgrense p\u00e5 rundt 10 til 20 kroner for datatrafikk hver dag. Bruk utover dette blir gratis, men er normalt oppad begrenset til noen gigabyte i m\u00e5neden f\u00f8r farten strupes.\n\n\n\nS\u00e6rlig interessant blir dette n\u00e5r iPhone f\u00e5r st\u00f8tte for multitasking med versjon 4.0 av operativsystemet i sommer. Da vil Skype kunne kj\u00f8re i bakgrunnen, slik at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 ta imot Skype-samtaler uten \u00e5 m\u00e5tte starte programmet manuelt.\n\n**3G-samtaler med Skype blir imidlertid bare gratis i en pr\u00f8veperiode.**\n\nF\u00f8rst meldte selskapet at perioden ville vare minst ut august m\u00e5ned, men allerede i helgen har ordlyden blitt endret. N\u00e5 skal 3G-samtaler i Skype v\u00e6re gratis ut \u00e5ret. Hva prisen blir etter dette er enn\u00e5 ukjent.\n\n**Bedre lyd**\n\nSkype 2.0-appen har ogs\u00e5 f\u00e5tt bedre lydkvalitet, sammenlignet med tidligere versjon. If\u00f8lge Skype skal samtalene ha n\u00e6r CD-kvalitet for samtaler Skype til Skype med iPhone 3GS eller andregenerasjons iPod touch og nyere.\n\nSkype er verdens mest brukte IP-telefoni- og lynmeldingstjeneste med over en halv milliard registrerte brukere. Det finnes en rekke konkurrenter, blant annet Fring som ogs\u00e5 har en klient som st\u00f8tter 3G-samtaler p\u00e5 iPhone.\n\n## Kraftig farts\u00f8kning i norske mobilnett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b1cb8ba-a8d8-4a0d-b97d-d094a6fba20b"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/strategisk-telekomfusjon/271425", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:45Z", "text": "# Strategisk telekomfusjon\n\n  - ikt\n  - 14\\. sep. 2000 - 11:52\n\nDet fusjonerte selskapet vil ha over 40 prosent av sitt salg i USA. \u2013 Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at vi sammen kan skape en ledende global akt\u00f8r innen kraftforsyningssystemer for telekomindustreien. PCP passer perfekt strategisk sammen med Eltek. Vi har tilsvarende produkter, og vi kan n\u00e5 virkelig betjene v\u00e5re globale kunder. Fusjonen vil gi stort potensial for \u00f8kt salg og kostnadssynergier. Vi blir ogs\u00e5 en attraktiv partner i den videre restruktureringen av bransjen, sier Morten Angelil, som blir konsernsjef i det fusjonerte selskapet. (fh)\n\nStrategisk telekomfusjon\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdf6b42f-9f68-429e-87f3-c74154351a88"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/revival_/81726", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:49Z", "text": "\n\n# Revival\n\n  - 19\\. jan. 2008 - 13:51\n\nKampene skjer b\u00e5de til lands og til vanns. I tillegg til dette m\u00e5 du bygge opp byer samt utvikle teknologien videre. Her gjelder det \u00e5 v\u00e6re varsom med budsjettet, ellers g\u00e5r du konkurs og taper all \u00e6re.  \n  \nKompatibelt med: Java (J2ME) st\u00f8ttede mobilmodeller. Se utgivers hjemmeside for liste over mobilmodeller. Dette spillet er reklamefinansiert.  \n  \nFor mer informasjon om dette mobilspillet g\u00e5 til utgivers hjemmeside, eller les bruksanvisningen for spillet her.  \n  \nUtgiver: Herocraft\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22ec96f4-88e7-4cd0-875e-f3767f3202d7"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/personlige-bilder-kvinner-og-par/49472-onsker-for-siste-photoshooten-fra-oss-for-i-ar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:31Z", "text": " **\u00d8nsker for siste Photoshoot'en fra oss, for i \u00e5r???**\n# \u00d8nsker for siste Photoshoot'en fra oss, for i \u00e5r???\nstayups og deilig string. glem nakenhet. altfor mye av det fra f\u00f8r. ingenting som pirrer mer. ingen n\u00e6rbilder heller. har sett meg kvalm p\u00e5 det.. :-) Takk for fine bilder s\u00e5 langt.\nstayups og deilig string. glem nakenhet. altfor mye av det fra f\u00f8r. ingenting som pirrer mer. ingen n\u00e6rbilder heller. har sett meg kvalm p\u00e5 det.. :-) Takk for fine bilder s\u00e5 langt.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17ce674-35a8-42c4-a6d2-952edd74a92e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Ingen-spor-etter-84-aring-364565b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:39Z", "text": "# Ingen spor etter 84-\u00e5ring\n\nDen demente 84-\u00e5ringen som ble meldt savnet fra Bogstad natt til tirsdag er funnet. Mannen hadde tilbrakt natten under \u00e5pen himmel.\n\nOppdatert: 14.jul.2009 11:01\n\nPublisert: 14.jul.2009 07:16\n\nMannen ble meldt savnet klokken 23.30 mandag kveld etter at familien ikke hadde klart \u00e5 komme i kontakt med ham.\n\nStore mannskaper fra politiet, Sivilforsvaret, R\u00f8de Kors og et redningshelikopter er satt inn i letingen.\n\n\u2013 Ogs\u00e5 hundepatruljer fra politiet og fra Norske Redningshunder deltar i letingen, sier operasjonsleder Kjell Hjulstad i Oslo politidistrikt til NTB.\n\nVed 6-tiden tirsdag morgen var mannen fortsatt ikke funnet.\n\n\u2013 Mannen er dement, men bor hjemme. Familien bruker \u00e5 kontakte ham hver kveld, men fikk ikke kontakt med ham mandag. Det er litt uklart hvor lenge han har v\u00e6rt borte fra sitt hjem, sier Hjulstad.\n\nMannen var tidligere p\u00e5 dagen p\u00e5 en daginstitusjon, men er ikke sett siden han forlot denne.\n\nHan er kledd i en m\u00f8rk gr\u00e5 dressjakke, har en svart skipperlue p\u00e5 hodet og beige chinos. Han er slank og rundt 180 centimeter h\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "42392b5a-2f00-4cf6-b1a3-61d749c57de6"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/maryville/sunset-inn-and-suites-maryville-6586/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:49Z", "text": "**Sunset Inn and Suites Maryville**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Maryville (Missouri), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nVertshuset byr p\u00e5 fasiliteter som TV-rom, tjenester for h\u00f8rselshemmede og grillplass. Vertshuset \u00f8nsker ogs\u00e5 kj\u00e6ledyret ditt velkommen.  \n  \nRommene ved Sunset Inn and Suites Maryville byr p\u00e5 oppvarming og kj\u00f8leskap. Badene er utstyrt med enten et badekar eller dusj.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\nKj\u00e6ledyr velkommen, Klimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, TV, Privat bad, Egnet bad, Ismaskin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86db5ee2-31ec-47f8-ace2-f160baaf45a2"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1272068", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:18Z", "text": "\n\n    \n\nPublisert: 14.04.2016 15:45.\n\nMer marked. Det er ett av hovedbudskapene n\u00e5r olje- og energiminister Tord Lien (Frp) legger fram energimeldingen fredag.\n\nSammen med stortingsmeldingen vil regjeringen ogs\u00e5 legge fram to lovendringer som b\u00e5de KrF og Venstre n\u00e5 gir sin st\u00f8tte til. Den ene \u00e5pner for at private eiere i vannkraftselskaper skal kunne ta ut utbytte i form av kraft, mens det andre er et forslag om at ogs\u00e5 private skal kunne eie kraftforbindelser til utlandet.\n\n\u2013 I disse to sakene har disse fire partiene vist st\u00f8rre fleksibilitet og \u00e5penhet i \u00e5 ta inn private enn det de p\u00e5 den andre siden har vist, fastholder Venstres nestleder Ola Elvestuen.\n\n**Reverserer r\u00f8dgr\u00f8nt vedtak**\n\nEtt av grepene de fire er enige om, er \u00e5 reversere endringen i energiloven som de r\u00f8dgr\u00f8nne fikk vedtatt i 2013, der Statnett fikk monopol p\u00e5 \u00e5 bygge og eie kabelforbindelser til utlandet.\n\nN\u00e5 skal ogs\u00e5 private akt\u00f8rer slippe til, forteller Lien. Han mener dette vil skjerpe konkurransen og gj\u00f8re utbyggingene mer kostnadseffektive. Men det blir ikke fullt frislipp.\n\n\u2013 Vi vil forsikre oss om at dette ikke misbrukes. Dette vil bli omfattet av konsesjon og vil medf\u00f8re noen plikter ogs\u00e5, sier Lien.\n\nH\u00f8yres Odd Henriksen sier han tror det vil skape en ny dynamikk n\u00e5r private slippes til.\n\n\u2013 Konsesjonen vil avgj\u00f8re hvem som f\u00e5r bygge ut, men jeg tror det er fornuftig at vi f\u00e5r et konkurranseelement i dette. Det er det viktigste for oss, sier han.\n\n**Kraft som utbytte**\n\nDe fire samarbeidspartiene er ogs\u00e5 enige om \u00e5 endre industrikonsesjonsloven slik at private minoritetseiere i vannkraftselskaper kan ta ut utbytte i form av kraft.\n\nSpesielt Hydro, som er en betydelig vannkrafteier, har etterspurt dette. Lien mener lovendringen er viktig for \u00e5 legge forholdene til rette for langsiktige investeringer i kraftkrevende industri i Norge.\n\nElvestuen er enig.\n\n\u2013 Dette er et kjempebra grep for \u00e5 legge til rette for at vi skal ta i bruk den fornybare kraften som vi har et overskudd fra, i norsk industri, sier han.\n\n**Hjemfall ligger fast**\n\nLovendringen \u00e5pner for at private eiere kan g\u00e5 inn i vannkraftselskaper uten at disse m\u00e5 organiseres som aksjeselskaper. Men dette betyr ikke at det \u00e5pnes for \u00f8kt privat eierskap av vannkraften, understrekes det.\n\nAllerede i dag kan private eie opptil en tredel av vannkraftselskaper som er organisert som AS-er. Denne grensa vil ligge fast ogs\u00e5 i den nye ordningen.\n\n\u2013 Det er viktig for oss at vi klarer \u00e5 ramme inn dette slik at det ikke truer hjemfallsretten, og slik at det ligger innenfor et E\u00d8S-reglementet, forklarer Elvestuen.\n\nHovedprinsippet er fortsatt offentlig eierskap.\n\n\u2013 Det offentlige eierskapet, med to tredels flertall, ligger fast. Det sikres i lovverket og i konsesjonssystemet, sier Elvestuen.\n\n**KrF i tvil**\n\nDe to lovforslagene har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring i vinter, der de har f\u00e5tt relativt bred st\u00f8tte i kraftbransjen.\n\nP\u00e5 politisk hold har avveiningene likevel ikke v\u00e6rt helt enkle, og Rigmor Andersen Eide i KrF forteller at det har v\u00e6rt delte meninger i hennes parti, spesielt om utenlandskablene.\n\n\u2013 Vi har tvilt oss fram til et standpunkt her, sier Eide, som understreker at Statnett fortsatt m\u00e5 ha en h\u00e5nd p\u00e5 rattet.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a7b9a20-c807-44ae-a29f-75913b5e18ce"}
+{"url": "http://ikkepedia.org/wiki/Ikkepedia:OVS", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:04Z", "text": "# Ikkepedia:OVS\n*Denne artikkelen inng\u00e5r i Ikkepedias reglement. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 bidra til Ikkepedia m\u00e5 du f\u00f8lge disse reglene, men hvis du allikevel ikke \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge de er du fri til \u00e5 nekte. Det er frivillig tvang. Legg deg i fosterstilling for \u00e5 foresl\u00e5 endringer i reglene.*\n\nHvis du ble omdirigert hit, har siden du s\u00f8kte p\u00e5 blitt slettet. Ikke fortvil, du g\u00e5r ikke glipp av noe. Siden sugde hardt. Den sugde s\u00e5 hardt at vi m\u00e5tte omdirigere deg hit for \u00e5 beskytte de uskyldige \u00f8ynene dine mot \u00e5 bli sugd ut av hodeskallen din.\n\nNoen ganger kommer det folk til Ikkepedia og oppretter sider som er ren reklame, mobbing, tomme eller rett og slett ikke morsomme. Disse sidene blir fort slettet. Noen folk er s\u00e5 sta at de fortsetter \u00e5 opprette siden selv om den blir slettet hver gang. Hvis de har en dynamisk IP, nytter det ikke \u00e5 blokkere dem. Andre ganger kommer det grupper av folk fra andre nettsteder og oppretter sider om noe eller noen som ikke h\u00f8rer hjemme p\u00e5 Ikkepedia. OVS kan l\u00f8se begge disse problemene. En administrator kan omdirigere den vandaliserte artikkelen hit og l\u00e5se den.\n\nSom regel handler OVS-sider om ubetydelige ting, og vil aldri kunne bli morsom. Hvis du allikevel har lyst \u00e5 opprette en side som har blitt beskyttet, opprett artikkelen p\u00e5 brukeromr\u00e5det ditt og sp\u00f8r p\u00e5 forumet om det er greit at du flytter den til hovednavneomr\u00e5det. En administrator kan hjelpe deg med \u00e5 l\u00e5se opp siden hvis den blir godkjent.\n\nLenger nede er en liste over sider som ofte blir vandalisert og har blitt skrevet om til beskyttede omdirigeringer hit. Konstruktiv diskusjon oppfordres.\n\n**Hvilke sider trenger \u00e5 bli omdirigert hit**\n\n  - Ofte opprettet og slettet (minst 3 ganger)\n  - Ublokkerbare brukere (Flere folk eller dynamisk IP)\n  - Sider som har liten eller ingen sjanser til \u00e5 bli morsom.\n  - \"Skrytesider\" som ikke handler om kjente personer/steder/hendelser\n\n**Instruksjoner for \u00e5 legge til en side i OVS** *Bare administratorer. Andre brukere kan diskutere p\u00e5 diskusjonssiden eller kontakte en administrator.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf120d7e-56d7-4ffd-b634-86a570e07a24"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/montering-av-tak-ess-plater-samt-tetting-av-lekkasje-i-velux-vindu/87738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:17Z", "text": "#   Anbud  Montering av tak-ess plater samt tetting av lekkasje i velux vindu.   \n\nMontere opp 83 stk. tak-ess plater(str.12x620x1220mm) i stue. Enkelte plater m\u00e5 klargj\u00f8res for spotlights. Tetting av vannlekkasje fra velux vindu.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2439c3f4-d958-4821-838e-7aad1f6c414c"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/norskbrygget-lyst-ol/178102", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:26Z", "text": "# Norskbrygget lyst \u00f8l\n\nDe lyse hel\u00e5rs\u00f8lene passer enda bedre om sommeren enn n\u00e5r temperaturene kryper ned mot null. Men de er stort sett t\u00f8rsteslukkende alternativer. Som mat\u00f8l er de stort sett for lette, selv om det finnes noen unntak.\u00a0\n\n  - 31\\. mai 2007 - 08:11\n\n  Aass ICE\n\nAass Bryggeri\n\n4,5 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Gyllen. Fin og rik duft med humle, malt, r\u00f8yk, sm\u00f8r og krydder.\n\nSmak: Fyldig anslag, deilig skum, veldig god bitterhet, lang fyldig finish.\n\nMat: Allround.\n\nVurdering: Det perfekte sommer\u00f8l som kan nytes langt utover h\u00f8sten. 88 p\n\n + **(87p)**\n\n Mack Fat\u00f8l\n\nMack \u00d8lbryggeri\n\n4,7 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Gyllen. Flott duft med med b\u00e5de malt og krydder samt r\u00f8yktoner.\n\nSmak: Fyldig anslag, god bitterhet og syrefriskhet, sitter lenge.\n\nMat: Allround.\n\nVurdering: Et godt laget hel\u00e5rs\u00f8l som passer ekstra godt n\u00e5r sommeren lar vente p\u00e5 seg. 87 p\n\n \u00a0 **(86p)**\n\nRogalands Pils\n\nBerentsens Brygghus\n\n4,7 %\n\n33 cl flaske\n\nFarge og duft: Lys gyllen. Frisk duft med melne epler, humle og sitrus.\n\nSmak: Saftig deilig anslag, god fruktighet, bra bitterhet mot slutten, sitter godt og lenge.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker, asiatiske retter med lyst kj\u00f8tt.\n\nVurdering: Et veldig innsmigrende \u00f8l. 86 p\n\n \u00a0 **(86p)**\n\n Mack Ice\n\nMack \u00d8lbryggeri\n\n4,7 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Gyllen. Frisk god humleduft med innslag av sj\u00f8bris.\n\nSmak: F\u00f8lger duften, fin fylde, godt skum, snill men likevel tydelig bitterhet, sitter godt.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker, reker, bl\u00e5skjell.\n\nVurdering: Et veldig godt drikke\u00f8l for en hver seilas. 86 p\n\n \u00a0 **(85p)**\n\nBerentsens \u00d8kologisk Pils\n\nBerentsens Brygghus\n\n4,7 %\n\n33 cl flaske\n\nFarge og duft: Frisk duft med noe blomster, frukt og malt/humle.\n\nSmak: Godt anslag, f\u00f8lger duften, godt skum, frisk bitterhet i finishen.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker, lette retter, reker eller bl\u00e5skjell.\n\nVurdering: En god t\u00f8rsteslukker uavhengig av v\u00e6r og vind. 85 p\n\n \u00a0 **(85p)**\n\n Arendalspilsner\n\nRingnes\n\n4,5 %\n\n33 cl flaske\n\nFarge og duft: Lys gyllen. Spennende duft med s\u00f8tlige frukttoner.\n\nSmak: Leskende anslag, fin fruktighet gjennom hele kurven, noe s\u00f8dme, dempet bitterhet, deilig finish.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker, asiatisk mat.\n\nVurdering: For den som liker et \u00f8l med litt s\u00f8dme. M\u00e5 serveres godt avkj\u00f8lt. 85 p\n\n \u00a0 **(84p)**\n\nAtna \u00d8kologisk pils\n\nAtna Bryggeri\n\n4,5 %\n\n33 cl flaske\n\nFarge og duft: Uklar gyllengul. Fin duft med noe humle og malt samt frukt.\n\nSmak: Fruktig anslag, godt skum, god bitterhet som holder smaken opp ganske lenge.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker.\n\nVurdering: Et lettdrikkelig lyst \u00f8l med bra karakter.\u00a0 84 p\n\n \u00f7\u00a0 **(83p)**\n\n Mack Arctic Beer\n\nMack \u00d8lbryggeri\n\n4,7 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Lys gullgul. Klar frisk duft med noe r\u00f8yk og malt/humle.\n\nSmak: Lett anslag, mykt skum, god friskhet, ok bitterhet i finishen.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker.\n\nVurdering: P\u00e5 den lettdrikkelige siden. B\u00f8r serveres godt avkj\u00f8lt. 83 p\n\n \u00f7\u00a0 **(83p)**\n\nTrio Pilsner\n\nTrio Bryggeri\n\n4,7 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Lys gul. Behagelig og ganske rik duft med fine sitrus- og blomstertoner.\n\nSmak: Fint anslag, behagelig bitterhet, sitter en stund men ikke s\u00e5 veldig lenge.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker.\n\nVurdering: Lettdrikkelig, ukomplisert men likevel godt. 83 p\n\n \u00f7\u00a0 **(81p)**\n\n Trio Supporter\n\nTrio Bryggeri\n\n4,7 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Gyllen. Fruktig duft med tropisk innslag.\n\nSmak: F\u00f8lger duften, svakt malt- og humlepreg, lett bitterhet som gj\u00f8r at smaken sitter en stund.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker.\n\nVurdering: Et fruktig og lettdrikkelig \u00f8l. 81 p\n\n \u00f7\u00a0 **(80p)**\n\n Ringnes LITE\n\nRingnes\n\n4,5 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Gyllen. Lett duft med noe humle og malt samt krydder.\n\nSmak: Lett friskt anslag, bl\u00f8tt skum, noe bitterhet mot slutten.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker.\n\nVurdering: Et lett og ganske enkelt \u00f8l. 80 p\n\n +\u00a0 **(79p)**\n\n Tuborg LITE\n\nRingnes\n\n4,5 %\n\n50 cl boks\n\nFarge og duft: Lys gyllen. Fin maltduft med en del sitrus.\n\nSmak: Lett friskt anslag, lett fylde, litt lite bitterhet.\n\nMat: T\u00f8rsteslukker.\n\nVurdering: Et veldig lett \u00f8l som mangler litt av alt. 79 p\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6af4c900-c314-4670-9a81-908bf66abe1e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Norsk-skip-forsokt-kapret-198844b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:06Z", "text": "# Norsk skip fors\u00f8kt kapret\n\n\nRune Christophersen,\n\nDe norske blant mannskapene forskanset seg p\u00e5 broen p\u00e5 fart\u00f8yet under angrepet fra sj\u00f8r\u00f8verne.\n\n\u2013 Alarmen gikk klokken 04.14 norsk tid. Skipet ble angrepet av pirater i to-tre mindre, hurtigg\u00e5ende b\u00e5ter. Mannskapet fulgte da prosedyrene og l\u00e5ste seg inne, slik at ikke piratene kom seg inn, sier administrasjonssjef Sigbj\u00f8rn N\u00e6sse i B\u00f8mlo-rederiet Eidesvik Offshore.\n\nMannskapet best\u00e5r av elleve nordmenn og en polakk. I tillegg oppholdt det seg innleid personell om bord, i alt 30 personer. F\u00f8rst litt f\u00f8r klokken 6 tirsdag morgen kunne rederiet opplyse til Hovedredningssentralen S\u00f8r-Norge (HRS) at piratene hadde forlatt skipet og ingen var skadd under angrepet.\n\n\u2013 Vi har f\u00e5tt melding om at piratene l\u00f8snet skudd mot overbygningen, og at det ble knust en del ventiler. Men ingen personer kom til skade, og alt er vel om bord. Alle om bord har hatt kontakt med p\u00e5r\u00f8rende, sier N\u00e6sse.\n\nAngrepet skjedde syd\u00f8st ved kysten av Nigeria.\n\n\u2013 Skipet har n\u00e5 g\u00e5tt lenger vest, ut i sikkert farvann. Mannskapet avventer n\u00e5 situasjonen, sier N\u00e6sse.\n\nViking Forcados er et subsea skip som er bygget i 2002. Skipet er 87,95 meter langt og 24,4 meter bredt. Det har en bruttotonnasje p\u00e5 3.790 tonn og d\u00f8dvekt p\u00e5 3.375 tonn.\n\n\n\nJOHNNY OLSSON\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67b02ac8-3e41-4974-ba63-ec5447e06ab5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/54233-604-s3-med-pioneer-vsx-2016av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:12Z", "text": "    ## 604 S3 med Pioneer VSX-2016AV-S\n    \n    > Jeg har n\u00e5 2 x DM604 S3, 2 x DM602 S3, 1 x LCR600 S3, og 1 x ASW675 koblet til en Pioneer VSX-2016AV-S (7 x 150W)... Er det noen som har erfaring med denne receiveren? Er den alt for d\u00e5rlig til h\u00f8yttalerene?  \n    > Jeg har bi-wiret fronth\u00f8yttalerene, og bruker bare relativt billig 1,5mm2 Monster THX h\u00f8yttaler kabel - Har det samme problemet som de over, selv om 675'en l\u00f8ser dette for min del da - Uten den er bassen s\u00e5 og si frav\u00e6rende.  \n    >   \n    > Har kj\u00f8rt en s\u00e5nn auto-rom-justering hittil for \u00e5 justere lyden og ser at niv\u00e5ene p\u00e5 EQ'en favoriserer de h\u00f8yere frekvensene fremfor bassregisteret...  \n    >   \n    > S\u00e5 kan jeg v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 f\u00e5 noen tips til hva jeg eventuellt burde se p\u00e5 utover \u00e5 flytte p\u00e5 h\u00f8yttalerene? B\u00f8r jeg f.eks. bare kaste h\u00f8yttalerledningene umiddelbart og g\u00e5 rett p\u00e5 2,5mm2 kabel?  \n    >   \n    > I tillegg, hvis jeg skrur volumet p\u00e5 sub'en for h\u00f8yt s\u00e5 kommer det en slags mekanisk flerrende ulyd i den... Hva er dette? Grunnen til at jeg sp\u00f8r er at jeg fikk en utstillingsmodell av hi-fi klubben som jeg s\u00e5 og si m\u00e5tte betale fullpris for siden den skulle v\u00e6re i \"mint condition\". S\u00e5 da vil jeg gjerne vite om den ikke orker mer enn som s\u00e5 eller om det sannsynligvis er noe feil med den... Etter min mening burde en sub av denne kaliberen kunne klare \u00e5 sl\u00e5 meg litt i brystet i et s\u00e5 lite rom som den st\u00e5r i (ca 10m2)....?  \n    >   \n    > (Jeg har hatt anlegget i en 30m2 stue med samme bassmangel der)\n    \n    -----\n\n2.   05-14-2007,\u00a014:33   \\#2 \n    \n    brage\n3.   05-14-2007,\u00a019:43   \\#3 \n    \n4.   05-14-2007,\u00a020:32   \\#4 \n    \n    > Sl\u00e5r av EQ med med \"acoustic eq\" knappen nest nederst p\u00e5 fjernkontrollen.\n    \n6.   05-14-2007,\u00a021:28   \\#6 \n    \n    > Hei,  \n    > Kan du biampe receiveren din? Ser du har biwiret, men det kan bedre seg med \u00e5 tilf\u00f8re 604 mer str\u00f8m\\! DET var ihvertfall l\u00f8sningen for 604s3 hos meg i mitt rom. Fikk da frem noe av den varme bassen 604 skal/kan gi. Skj\u00e6rende diskantlyd ved noe p\u00e5drag er resultatet av for lite str\u00f8m, etter min erfaring med disse HT. Opplever du dette?  \n    >   \n    > \"Mekanisk flerrende lyd\" fra sub h\u00f8rtes ikke bra ut, men her har jeg ingen referanser/erfaringer \u00e5 bidra med :-)\n    \n7.   05-14-2007,\u00a021:51   \\#7 \n    \n    91542014\n    -----\n\n8.   05-14-2007,\u00a022:15   \\#8 \n    \n    > He he...vi lever alle med et visst gr\u00f8nnskj\u00e6r i denne hobbyen :-D  \n    >   \n    > Kabeltykkelse er et velkjent tema er p\u00e5 AVF, her finner du en lenke hvor det diskuteres samt lenkes videre til andre diskusjoner med samme tema.  \n    >   \n    > Personlig tror jeg du burde spandere noe mer tykkelse p\u00e5 kabler til 604s3. Men les, l\u00e6r og erfar :-)  \n    >   \n    > Lykke til\\!  \n    >   \n    > OT: Blir du \u00e5 legge ut noen bilder av oppsettet ditt da, alltid givende \u00e5 f\u00e5 se ulike oppsett og l\u00f8sninger.\n    \n\n9.   05-15-2007,\u00a008:37   \\#9 \n    \n    > En ting til... Jeg har jo DM602 S3 bak... Det er jo ikke rart med bass i disse heller da\\!? De burde vel lett kunne drives rett fra receiveren min eller...?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n11.  05-16-2007,\u00a009:56   \\#11 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "606483e3-b8c8-4da5-8526-b073ad242ad9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/new+zealand/hamilton/ibis-hamilton-tainui-94594/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:20Z", "text": "**Ibis Hamilton Tainui**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Hamilton, New Zealand.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i Hamilton, finner du dette moderne og trendy 3-stjerners overnattingsstedet. Dette moderne hotellet har en god beliggenhet i byens sentrum.  \n  \nDette sjarmerende hotellet midt i Hamilton tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, kaffebar og betjent parkering. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise.  \n  \nDe trendy og moderne rommene ved Ibis Hamilton Tainui er utstyrt med filmkanaler, et kj\u00f8leskap og et eget bad. Alle er utstyrt med en flatskjerm-TV, et garderobeskap og Wi-Fi p\u00e5 rommene.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. Gjester kan boltre seg i en rekke barer, restauranter og kafeer som Hamilton CBD er kjent for.  \n  \nAttraksjoner i Hamilton som Waikato Museum og Hamilton City Libraries ligger kun 10 minutters gange unna Ibis. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Seddon Park, Hamilton North, Victoria Bridge, i bil n\u00e5r du Beale Cottage p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nBar/salong, Klimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Film p\u00e5 rommet, Connectionrom, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed73a57e-f73a-4d61-86a9-a7d476c0953b"}
+{"url": "http://groruddalen.no/kultur/jubileum-i-frisorstolen/19.8547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:52Z", "text": "## Jubileum i fris\u00f8rstolen\n\n\n\n\u00a0\nI morgen, torsdag, feirer Anette Nguyen 12 \u00e5r med La Belle Salong p\u00e5 Karihaugen. Det feirer hun med tilbudspriser og gavedryss.\n\nSkrevet av:  \nElisabeth Tobiassen Faane\n\nPublisert:  \n13.10.2010 kl 15:00\n\nFor 12 \u00e5r siden \u00e5pnet Anette Nguyen sin fris\u00f8rsalong p\u00e5 Karihaugen. For tre \u00e5r siden ekspanderte hun salongen med permanent makeup-behandlinger. N\u00e5 gir hun tilbudspris p\u00e5 jubileumsdagene.\n\n\\- P\u00e5 torsdag blir det bl\u00f8tkake, ballonger, brus og \u00e5pent hus. Alle er hjertelig velkommen, smiler Nguyen.\n\nDe ti f\u00f8rste som kommer innom - enten for en h\u00e5rklipp eller permanent makeup - stikker av med hver sin overraskelsesgave.\n\n\\- De 20 f\u00f8rste som bestiller permanent makeup f\u00e5r en hyggelig rabatt. Tilbudet starta i oktober og varer ut m\u00e5neden, og hittil har to personer v\u00e6rt innom, opplyser Nguyen.\n\nAnette Nguyen har tatt kurs og l\u00e6rt om hvilke teknikker man bruker for \u00e5 m\u00e5le ansiktsformen - noe som er helt essensielt om man skal farge \u00f8yenbryn.\n\n\\- Noen har ikke \u00f8yenbryn eller veldig lite h\u00e5r p\u00e5 \u00f8yenbrynene sine. For deres vedkommende er det jo veldig greit \u00e5 ta permanent makeup som varer i tre til fem \u00e5r. Da er man alltid ferdig sminket, og det er klart at mange synes det er veldig kjekt, forteller Nguyen.\n\nMens enkelte tatoverer nye og markante \u00f8yenbryn, utfyller andre heller leppene sine.\n\n\\- Jeg bruker en tynn tatoveringsn\u00e5l som fylles med farge, og fargeutvalget her er veldig stort. Det er mye st\u00f8rre enn fargeutvalget du har av sminke som selges.\n\nForrige uke ble alle 75-\u00e5ringene H\u00f8ybr\u00e5ten sanitetsforening kunne finne invitert til eldrefest p\u00e5 Huset V\u00e5rt.\n\n\n## Utskiftinger p\u00e5 kunstutstillingen\n\n\u00c5rvoll Lions hadde i helgen sin \u00e5rlige kunstutstilling. Det er som regel faste kunstnere som stiller ut, men i \u00e5r har klubben ogs\u00e5 f\u00e5tt tak i noen nye.\n\n\n\n## Ringer inn til jubileumsfest\n\nFossum kirke sto ferdig for 40 \u00e5r siden. Det skal feires p\u00e5 s\u00f8ndag. May Grimdalen h\u00e5per p\u00e5 godt oppm\u00f8te fra hele bydelen.\n\n\u00a0\n## Stovner-ungdommens egen eplesaft er klar:\n\n\n\n\n## Rusken feiret 40 \u00e5r med fest i r\u00e5dhuset\n\nRusken s\u00e5 dagens lys for 40 \u00e5r siden. Ordf\u00f8rer Marianne Borgen og ruskengeneral Jan Hauger er klare p\u00e5 at det bare er begynnelsen p\u00e5 noe som er kommet for \u00e5 bli.\n\n\u00a0\n## Sammen mot krig og konflikt\n\n  - \nS\u00f8ndag 24. oktober er \u00e5rets TV-aksjon. Alle basene rundt omkring i Groruddalen h\u00e5per s\u00e5 mange som mulig vil v\u00e6re med \u00e5 g\u00e5 med b\u00f8sse.\n\n## Indiske rytmer p\u00e5 Veitvet\n\nGulvet p\u00e5 kulturhuset Veitvet ble ryddet og gjort klart til indisk dans i helgen.\n\n\n\n## Magisk lysvandring langs Alnaelva\n\n  - \nMange m\u00f8tte opp for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5rets lysvandring langs Alnaelva sist torsdag, og lyssettingen imponerte turg\u00e5erne.\n\n\n\n## Unge programledere\n\n  - \nTre 12-\u00e5ringer p\u00e5 Veitvet bruker fritiden til \u00e5 lage radio- og videprogram p\u00e5 nett. Neste m\u00e5l er \u00e5 gjennomf\u00f8re verdens lengste direktesendte webshow.\n\n\n\n\n## Jobber for demokratiet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61606d72-134a-4717-bf9a-2b206ee35022"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/newlyn/harbour-heights-bed-and-breakfast-68359/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:39Z", "text": "\n**Harbour Heights Bed & Breakfast**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Newlyn, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHarbour Heights Bed & Breakfast byr p\u00e5 trivelige rom, alle innredet for \u00e5 oppfylle gjestenes behov.  \n  \nDette bed & breakfastet ligger i sentrum av Newlyns kjente utelivsdistrikt med barer og restauranter p\u00e5 rekke og rad. Land's End Airport ligger mindre enn 15 minutter unna med bil.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n  \n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b79ec425-0638-40f2-ac5e-b39f208137ba"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Russlands_statsministre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:39Z", "text": "**Liste over Russlands statsministre** er en liste over statsministre (russisk: \u041f\u0440\u0435\u0434\u0441\u0435\u0434\u0430\u0442\u0435\u043b\u044c \u041f\u0440\u0430\u0432\u0438\u0442\u0435\u043b\u044c\u0441\u0442\u0432\u0430, Formann av regjeringen) og andre ledere av regjeringen i Russland.\n\nI Russland er den ut\u00f8vende makten delt mellom statsministeren som er regjeringssjef og presidenten som er statssjef. Presidenten utnevner statsministeren som m\u00e5 godkjennes av Statsdumaen. Statsministeren skal ta over presidentrollen i tilfelle presidenten d\u00f8r eller g\u00e5r av.\n\nI tsartiden utnevnte tsaren regjeringssjefen mens i sovjettiden var det formann av *Folkekommiss\u00e6renes R\u00e5d av USSR* fram til 1946, og senere formann av *Ministerr\u00e5det av USSR* som var regjeringssjef.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "467c5c7b-7a28-4c5b-a541-ac2711bbc6db"}
+{"url": "http://docplayer.me/68008-Den-doble-sorgen-besteforeldres-sorg-nar-et-barnebarn-dor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:52Z", "text": "# Den doble sorgen. Besteforeldres sorg n\u00e5r et barnebarn d\u00f8r\n\n\n\n\n1 Den doble sorgen Besteforeldres sorg n\u00e5r et barnebarn d\u00f8r\n\n\n\n2 Dette heftet er skrevet til besteforeldre som har mistet et lite barnebarn. Til tross for at besteforeldre er sterkt ber\u00f8rt, finnes det f\u00e5 tilbud om omsorg og st\u00f8tte til denne gruppen etterlatte. Er besteforeldre en glemt gruppe etterlatte, og er deres sorg en glemt sorg? I Landsforeningen uventet barned\u00f8d arbeider vi for at ogs\u00e5 besteforeldre skal f\u00e5 den st\u00f8tten og informasjonen de har behov for. Den doble sorgen formidler besteforeldres egne erfaringer og etterlatte foreldres erfaringer med sine foreldre/svigerforeldre. Heftet formidler ogs\u00e5 generell kunnskap om og erfaring med sorg. Det finnes ingen fasit p\u00e5 hva som er rett \u00e5 gj\u00f8re, men det kan v\u00e6re til hjelp \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt innsikt i hva andre har opplevd som viktig og st\u00f8ttende i lignende situasjoner. Vi h\u00e5per \u00e5 gi impulser til hvordan man kan st\u00f8tte og hjelpe barn og barnebarn, og samtidig ta vare p\u00e5 seg selv. Heftet er utgitt av Landsforeningen uventet barned\u00f8d med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og i samarbeid med Foreningen Vi som har et barn for lite. Tekst ved fagkonsulent Line Schrader og fagsjef Trine Giving Kalstad i samarbeid med en referansegruppe best\u00e5ende av psykolog og forsker Reidun Ingebretsen, besteforeldrene Gunhild Halvorsli Kvear og Marit Synn\u00f8ve Lie Hermanrud, og generalsekret\u00e6r i Foreningen Vi som har et barn for lite Anne Giertsen. Illustrasjon: Anne Kristin Hages\u00e6ther. Produksjon og layout: Desember 2010, opplag\n\n\n\n5 En dobbel sorg \u00c5 miste et barnebarn er en ufattelig tragedie. Det er naturstridig at besteforeldre skal overleve sitt eget barnebarn, at ens egne barn skal miste sitt barn f\u00f8r de mister sine foreldre. Generasjonsrekkef\u00f8lgen blir snudd p\u00e5 hodet. Som etterlatt bestemor eller bestefar, mormor eller morfar, farmor eller farfar har du en dobbel sorg: b\u00e5de over ditt barnebarn og over det tap ditt eget barn opplever. Det er forferdelig vondt \u00e5 se sitt eget barn, svigerbarn og kanskje andre barnebarn lide uten \u00e5 kunne ta bort det vonde. Mange besteforeldre setter egen sorg p\u00e5 vent. Kanskje har de s\u00e6rlig i starten ikke tanke for andre enn de etterlatte foreldrene? Da er det lett \u00e5 g\u00e5 tom for krefter. Man trenger ogs\u00e5 tid og rom for egen sorg. Det er ingen motsetning mellom \u00e5 ta vare p\u00e5 deg selv og \u00e5 st\u00f8tte andre. Omgivelsene har ogs\u00e5 lett for raskt \u00e5 glemme besteforeldrene. Dette kan gj\u00f8re det ekstra tungt, og opplevelsen av ensomhet kan v\u00e6re sterk. \u00d8nsket om \u00e5 hjelpe sitt etterlatte barn er for mange det aller viktigste. Selv om du ikke kan ta bort det vonde, er det likevel mye du kan gj\u00f8re for \u00e5 hjelpe ditt barn, svigerbarn og eventuelle barnebarn til \u00e5 leve med tapet. Den viktigste st\u00f8tten familier som mister barn f\u00e5r, er fra familie og n\u00e6re venner. Noen etterlatte foreldre og besteforeldre forteller at de har kommet n\u00e6rmere hverandre etter tragedien, familieb\u00e5ndene kan bli sterkere og viktigere enn noensinne. Samtidig er det ikke uvanlig at konflikter, misforst\u00e5elser og skuffelser oppst\u00e5r. Det er lett \u00e5 bli s\u00e5ret n\u00e5r man er i sorg. Man kan fort tr\u00e5 feil i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 hjelpe og st\u00f8tte. Her er det mange usagte forventninger. Med \u00f8kt innsikt i og kunnskap om sorg kan man lettere v\u00e6re til st\u00f8tte for sine n\u00e6rmeste. Jeg kjente ikke p\u00e5 egne behov i begynnelsen, jeg var s\u00e5 opptatt av at datteren min skulle klare \u00e5 overleve. (Bestemor) 5\n\n\n\n\n\n6 Du st\u00e5r der og ser p\u00e5 de stolte og forventningsfulle unge foreldrene, gleden i deres \u00f8yne n\u00e5r de snakker om dette lille barnet som er i vente skapt av deres egen \u00f8mhet og kj\u00e6rlighet, de forteller at de leser for den lille s\u00e5 deres stemmer skal v\u00e6re velkjente n\u00e5r han endelig m\u00f8ter verden. Han er allerede dyrebar f\u00f8r han blir f\u00f8dt. S\u00e5 kommer han han er vakker, stor og flott, men han puster ikke. Ingen skal f\u00e5 lov til \u00e5 gi ham all den kj\u00e6rligheten som n\u00e5 venter p\u00e5 ham. Min datter m\u00e5tte f\u00f8de et d\u00f8dt barn og hun hadde f\u00e5tt beskjed om dette etter at hun kom inn p\u00e5 f\u00f8deavdelingen samme dag, Olivers dag. Den grensel\u00f8se sorgen, s\u00e5rheten over \u00e5 se de unge knuge deres vakre lille s\u00f8nn inntil seg, og den meningsl\u00f8se begravelsen er en ubeskrivelig sterk fysisk smerte. Det var ingenting i veien med ham ingen fant noe \u00e5 utsette p\u00e5 hverken ham eller mammaen. Hvorfor m\u00e5 dette skje? Selve livsoppfatningen blir rokket ved og vi g\u00e5r utrolig fattige videre. Olivers bestemor 6\n\n\n\n7 Besteforeldres ulike tapsopplevelser N\u00e5r barnet d\u00f8de i mors liv N\u00e5r et barn d\u00f8r i mors liv, har ikke besteforeldre f\u00e5tt mulighet til \u00e5 bli kjent med barnebarnet. Barnet har ofte ikke f\u00e5tt en egen identitet for andre enn de etterlatte foreldrene. Noen besteforeldre har f\u00e5tt se og kanskje holde det d\u00f8de barnebarnet. Dette kan bidra til at tapet blir mer virkelig. Foreldrene har mistet et barn uansett n\u00e5r i svangerskapet det skjedde. Det vil v\u00e6re godt for dem om besteforeldrene ogs\u00e5 anerkjenner barnet som sitt barnebarn. De som ikke fikk muligheten til \u00e5 se sitt d\u00f8de barnebarn, eller ikke \u00f8nsket det, kan f\u00e5 se bilder av barnet. Det er vanlig at det blir tatt mange bilder, og det er rutine p\u00e5 sykehus \u00e5 ta bilder og fotavtrykk av d\u00f8df\u00f8dte barn. Noen \u00f8nsker ikke \u00e5 se det d\u00f8df\u00f8dte barnet, og det m\u00e5 omgivelsene respektere. N\u00e5r barnet d\u00f8de ved f\u00f8dselen N\u00e5r barn d\u00f8r under f\u00f8dselen eller like etterp\u00e5, kan d\u00f8dsfallet skje under dramatiske omstendigheter. Det kan da v\u00e6re ekstra vanskelig for b\u00e5de foreldre og besteforeldre \u00e5 akseptere det som har skjedd. Ogs\u00e5 her har barnebarnet ofte ikke f\u00e5tt en egen identitet for besteforeldrene, og det \u00e5 skape minner og ta avskjed kan bli viktig. Hvis barnet ligger i respirator, er det sv\u00e6rt t\u00f8ft \u00e5 f\u00e5 beskjeden om at livet ikke kan reddes og behandlingen m\u00e5 avsluttes. Foreldre som har f\u00e5tt holde sitt levende barn og v\u00e6re sammen med barnet fram til det d\u00f8de, om det s\u00e5 bare var for noen minutter eller timer, er i ettertid glade for tiden de fikk med den lille. Noen besteforeldre har ogs\u00e5 v\u00e6rt sammen med barnet f\u00f8r det d\u00f8de, eller de var til stede da barnet d\u00f8de. Dette er forferdelig vondt, samtidig vil de fleste v\u00e6re glade for at de fikk oppleve barnebarnet i live. Det bidrar til at de bedre kan forst\u00e5 hva de og foreldrene har mistet. N\u00e5r barnet d\u00f8de etter sykdomsforl\u00f8p N\u00e5r barnebarn d\u00f8r etter et sykdomsforl\u00f8p, har besteforeldres prosess med h\u00e5p, fortvilelse og sorg ofte p\u00e5g\u00e5tt en stund. Selv tilsynelatende ventede d\u00f8dsfall kan skje br\u00e5tt og p\u00e5 andre m\u00e5ter enn man regner med. Et barns d\u00f8dsfall oppleves uansett som et sjokk. Det er stor forskjell p\u00e5 hvordan ulike familiemedlemmer har kunnet st\u00f8tte hverandre underveis i sykdomsperioden, og hvor mye de har f\u00e5tt anledning til \u00e5 v\u00e6re sammen. Familiemedlemmer som f\u00f8ler de er forberedt og kjenner hverandres reaksjoner, kan likevel oppleve uventede reaksjoner fra seg selv og andre. En bestemor som hadde greid \u00e5 v\u00e6re sterk og rolig gjennom barnebarnets lange sykdomsperiode, f\u00f8lte seg b\u00e5de svak og urolig etter d\u00f8dsfallet. Hun var lei for at hun ikke kunne st\u00f8tte datteren slik hun \u00f8nsket etter d\u00f8dsfallet, men ogs\u00e5 en omsorgsfull bestemor kan m\u00f8te veggen. Krybbed\u00f8d, ulykker og annen uventet barned\u00f8d N\u00e5r et barnebarn d\u00f8r plutselig og uventet, er dette et stort sjokk for besteforeldrene. Noen besteforeldre har selv funnet barnebarnet d\u00f8dt, eller v\u00e6rt til stede da ulykken skjedde. Dette medf\u00f8rer spesielle belastninger. Da kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 v\u00e6re til umiddelbar hjelp for de etterlatte foreldrene. Det er viktig \u00e5 gi rom til egen opplevelse og traumatiske erfaringer. Da kan det v\u00e6re godt \u00e5 ha noen andre \u00e5 snakke med, slik at en ikke trenger \u00e5 snakke med foreldrene mer enn det de orker og f\u00f8ler naturlig. 7\n\n\n\n8 Forholdet til det d\u00f8de barnebarnet Tapsopplevelsen vil ogs\u00e5 v\u00e6re preget av hvilket forhold besteforeldrene hadde til sitt d\u00f8de barnebarn. Mange besteforeldre har et n\u00e6rt forhold til barnebarna sine, og har tatt del i stell og barnepass. Man kan f\u00f8le en sterk omsorg og kj\u00e6rlighet for det lille barnet. Dersom besteforeldrene aldri fikk mulighet til \u00e5 bli kjent med barnet, kan sorgen like fullt v\u00e6re stor over alt som ikke ble. Noen vil kanskje ikke kjenne s\u00e5 sterk sorg over barnebarnet de aldri ble kjent med, men kan likevel bli sterkt preget av sine egne barns smerte. Tidligere erfaringer med tap og sorg Tidligere erfaringer med tap og sorg kan virke sterkt inn p\u00e5 hvordan besteforeldre opplever og mestrer tapet. P\u00e5 den ene siden kan besteforeldre som har gjennomlevd tidligere tap, ha bedre forutsetning for \u00e5 m\u00f8te det nye tapet. De kan ha en verdifull livserfaring som gj\u00f8r det lettere \u00e5 forst\u00e5 hva egne barn g\u00e5r igjennom og hva som kan hjelpe. Samtidig kan det v\u00e6re vondt \u00e5 bli minnet om tidligere tap. Noen ganger kan et tap rippe opp i gamle sorger p\u00e5 m\u00e5ter som blir smertefullt \u00e5 takle. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 sortere f\u00f8lelser hvis gamle s\u00e5r blir som nye. Det kan v\u00e6re hjelp i \u00e5 finne noen \u00e5 snakke med om b\u00e5de det gamle og nye tapet. Kanskje man i en slik situasjon b\u00f8r unng\u00e5 \u00e5 fortelle de etterlatte foreldrene i detalj om tidligere erfaringer. Deres oppmerksomhet er rimeligvis rettet mot barnet de nylig har mistet. Mamma og pappa har gitt oss den viktigste st\u00f8tten i sorgen. De har selv v\u00e6rt der, de forst\u00e5r hva vi trenger. (Etterlatt mor som tidligere har mistet en s\u00f8ster) 8\n\n\n\n\n\n9 Tidligere syn p\u00e5 d\u00f8d og sorg \u00e5 glemme og \u00e5 sk\u00e5ne Besteforeldre tilh\u00f8rer en annen generasjon enn foreldrene. Det kan hende du har en annen oppfatning av hvordan du skal forholde deg til det d\u00f8de barnet og det \u00e5 s\u00f8rge enn de etterlatte foreldrene. Synet p\u00e5 sorg og forholdet til d\u00f8d har v\u00e6rt igjennom stor forandring de siste ti\u00e5rene. Tidligere var en vanlig oppfatning at man skulle legge tapet bak seg s\u00e5 fort som mulig. Avskjedsritualene var ogs\u00e5 annerledes. Man skulle ikke se de d\u00f8de barna, barna skulle glemmes. Etter en tid skulle man heller ikke snakke om det d\u00f8de barnet, det kunne rippe opp i sorgen. Ved \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 snakke om barnet, trodde man at man sk\u00e5net de etterlatte foreldrene. Eventuelle s\u00f8sken skulle ogs\u00e5 sk\u00e5nes og fikk derfor ofte ikke ta del i ritualer, og de fikk lite informasjon om hva som hadde skjedd. I dag er det vanlig at foreldrene og ogs\u00e5 besteforeldre, s\u00f8sken og andre n\u00e6re personer ser og holder den d\u00f8de, det blir tatt bilder og man tar avskjed. \u00c5 snakke om det d\u00f8de barnet og v\u00e6re \u00e5pen om sorgen, er ogs\u00e5 vanlig. Man opprettholder en relasjon til det d\u00f8de barnet. Tidligere ble sorg sett p\u00e5 som noe fastlagt, man skulle gjennom bestemte sorgfaser. Sorgen ble betraktet som tidsavgrenset og sorgarbeidets viktigste oppgave var \u00e5 l\u00f8srive seg fra den d\u00f8de. Vi har i dag g\u00e5tt bort fra en slik sorgforst\u00e5else. Den stemmer ikke med sorgens mangfoldighet og medf\u00f8rte at etterlatte ofte ble m\u00f8tt med forventninger og krav om hva de burde f\u00f8le og gj\u00f8re, og de fikk derfor ikke riktig hjelp. 9\n\n\n\n\n\n\n\n11 Sorg og sorgreaksjoner \u00c5 s\u00f8rge over sitt d\u00f8de barnebarn, og over sitt voksne barns tap, er en sunn og naturlig reaksjon. For mange tar det mye tid og krefter \u00e5 gjennomleve sorgen. Men det vil ikke bestandig v\u00e6re like vondt. Ethvert menneske reagerer p\u00e5 sin m\u00e5te, ulikt og i utakt med andre. Man trenger \u00e5 f\u00e5 uttrykke sin sorg uten \u00e5 m\u00f8te krav om \u00e5 m\u00e5tte reagere p\u00e5 en bestemt m\u00e5te. Det kan v\u00e6re mange forskjeller i sorg. Sorg kan oppleves som et krevende arbeid. Det er en myte at tiden leger alle s\u00e5r. Likevel kan tiden hjelpe. Selv om en vil ha savn og vemod, kan gode minner bli mest fremtredende etter hvert. Selv om en aldri glemmer det d\u00f8de barnet, kan smertefulle s\u00e5r gro. Den f\u00f8rste tiden Den f\u00f8rste tiden preges ofte av uvirkelighet b\u00e5de for foreldre og besteforeldre. Man klarer ikke \u00e5 fatte hva som har skjedd. Denne f\u00f8rste sjokkreaksjonen kan virke beskyttende. Den hjelper til gradvis \u00e5 ta inn det som har hendt, og mange f\u00e5r ikke de sterke f\u00f8lelsene med en gang. Det kan g\u00e5 timer, dager eller uker f\u00f8r det g\u00e5r helt opp for deg hva som har skjedd. Mange gr\u00e5ter f\u00f8rst etter en tid, andre har ingen t\u00e5rer. Omgivelsene kan feiloppfatte dette som at de er sterke, eller som at de ikke s\u00f8rger. Det er viktig \u00e5 tillate seg selv \u00e5 reagere p\u00e5 sin m\u00e5te. Samtidig m\u00e5 du v\u00e6re klar over at foreldrene kan reagere annerledes enn deg selv eller det du forventer. Sorgreaksjoner Etter \u00e5 ha mistet barn eller barnebarn opplever mange sterk lengsel, tomhet og tristhet. Sorg kan gi utslag i fysiske plager som tretthet og smerter. Mange f\u00e5r problemer med \u00e5 sove. De fleste f\u00f8ler seg slitne og utmattet. Sorg kan v\u00e6re altoppslukende. Mange f\u00e5r konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer. Dette kan gj\u00f8re det vanskelig \u00e5 yte fullt p\u00e5 jobb eller \u00e5 delta i sosiale aktiviteter i perioder. Noen blir sykmeldte i kortere eller lengre perioder. For andre kan det v\u00e6re godt \u00e5 ha en jobb \u00e5 g\u00e5 til, slik at man ikke blir sperret inne med alle tankene. St\u00f8tte og forst\u00e5else p\u00e5 arbeidsplassen vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 v\u00e6re i jobb. Det er vanlig \u00e5 gjenoppleve det som har skjedd, som det \u00e5 f\u00e5 d\u00f8dsbudskapet eller oppleve tiden sammen med det d\u00f8de barnebarnet. F\u00f8lelser av angst er normale. I sorg kan folk oppleve sterke og ukjente reaksjoner og f\u00f8lelser som kan virke skremmende og rare. Noen f\u00f8ler at en holder p\u00e5 \u00e5 bli gal. Det er vanlig \u00e5 f\u00f8le \u00f8kt redsel for \u00e5 miste andre i familien. Noen frykter for at de etterlatte foreldrene vil g\u00e5 til grunne i sorgen. Mange foreldre f\u00f8ler skyld og bebreider seg selv for at barnet d\u00f8de. Tanker som jeg klarte ikke \u00e5 f\u00f8de et levende barn og jeg klarte ikke \u00e5 ta vare p\u00e5 barnet mitt er vanlig. Besteforeldre kan ogs\u00e5 f\u00f8le sterk skyld dersom de var til stede da barnebarnet br\u00e5tt d\u00f8de, eller av andre grunner mener de burde forholdt seg annerledes. Irritabilitet og sinne er ogs\u00e5 vanlige reaksjoner, noe som oftest g\u00e5r ut over de n\u00e6rmeste. Man blir mer s\u00e5rbar og f\u00f8lsom overfor omgivelsene. Mange opplever en endring i verdier. Sorg tar tid. Ofte s\u00f8rger foreldre lenger enn man forventer. Dette gjelder ogs\u00e5 mange besteforeldre. Sorgen kan oppleves tyngst en tid etter d\u00f8dsfallet, n\u00e5r omgivelsene ikke lenger viser s\u00e5 mye oppmerksomhet. Foreldre/besteforeldre kan m\u00f8te forventninger om at det n\u00e5 b\u00f8r g\u00e5 bedre, samtidig som de selv opplever intens smerte. Kanskje du som besteforelder f\u00e5r de sterke reaksjonene f\u00f8rst etter en stund, n\u00e5r du endelig tillater deg \u00e5 kjenne p\u00e5 egen sorg etter \u00e5 ha brukt alle 11\n\n\n\n12 krefter p\u00e5 \u00e5 holde deg oppe for den etterlatte familien. Mange etterlatte foreldre og besteforeldre forteller at livet kan v\u00e6re tungt i flere \u00e5r. De fleste opplever at sorgen g\u00e5r i b\u00f8lger, det kan v\u00e6re lette og tunge perioder. S\u00e6rlig kan merkedager som f\u00f8dsels- og d\u00f8dsdato og h\u00f8ytider v\u00e6re t\u00f8ffe i flere \u00e5r. Med tiden opplever de fleste at de ikke g\u00e5r s\u00e5 ofte og s\u00e5 langt ned i kjelleren, og de gode periodene blir lengre. De fleste finner tilbake til en meningsfull hverdag igjen der ogs\u00e5 gleden har sin plass. Det er likevel vanlig \u00e5 kjenne savn og vemod over et barn som ikke fikk vokse opp. Sorg g\u00e5r ikke over. Den tar bare en annen form. En sorg ligner p\u00e5 havet. Til \u00e5 begynne med er b\u00f8lgene veldig krappe. S\u00e5 kommer d\u00f8nningene, men det blir aldri mer havblikk Iben Sandemose fra Himmelbrev - dikt til lindring i sorgen Eline L Ab\u00e9e-Lund\n\n\n\n\n\n13 Parforhold og sorg Han (svigers\u00f8nnen) har et annet reaksjonsm\u00f8nster enn Anette (datteren). Anette snakker i vei og gr\u00e5ter, mens Kjell Arne g\u00e5r til fysisk tunge aktiviteter og vil helst s\u00f8rge alene. Han er ikke s\u00e5 vant til \u00e5 prate mye om ting, og holder det inni seg. Dette er vondt \u00e5 se for en svigermor. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re der for han, og jeg vet han er takknemmelig for det. Han liker best \u00e5 ta med seg bikkja og g\u00e5 flere timer i skogen, bli sliten. Vi har snakka om det \u00e5 ha forskjellig reaksjonsm\u00f8nster. Hver og en av oss reagerer p\u00e5 forskjellig m\u00e5te, og det m\u00e5 vi respektere, selv om det noen ganger kan v\u00e6re vondt \u00e5 forst\u00e5. Ogs\u00e5 vi besteforeldre har kjent p\u00e5 forskjellene oss imellom. (Bestemor) B\u00e5de som bestemor og bestefar, og som mor og far, har man ulike m\u00e5ter \u00e5 reagere p\u00e5 og man uttrykker sorg forskjellig. Husk at om du s\u00f8rger forskjellig fra partneren din, er ikke den ene m\u00e5ten bedre eller riktigere enn den andre. Det kan v\u00e6re godt \u00e5 snakke med partneren din om hvilke behov dere har og hvordan dere kan pr\u00f8ve \u00e5 utnytte forskjellene slik at dere kan bli til st\u00f8tte for hverandre. Ved at dere vet mer om hverandres reaksjoner, kan dere kanskje ogs\u00e5 hente krefter til \u00e5 st\u00f8tte den etterlatte familien bedre. Alle har behov for \u00e5 bli sett, selv om sorguttrykkene er forskjellige og ikke alltid s\u00e5 synlige. En etterlatt mor som ergret seg over mannen sin, kunne fortelle: N\u00e5r mannen min forklarte hvorfor det var viktig for han \u00e5 se p\u00e5 TV, kunne jeg lettere akseptere det. Jeg var jo egentlig litt misunnelig p\u00e5 han, at han klarte \u00e5 finne noe \u00e5 koble av med. Se brosjyren Parforhold og sorg ved tap av barn, som ogs\u00e5 er relevant for besteforeldres parforhold. 13\n\n\n\n14 Forholdet til omgivelsene Forholdet til venner og familie forandrer seg ofte n\u00e5r man opplever stor sorg. Noen glir unna, mens andre blir n\u00e6rmere. Foreldrene s\u00f8rger som regel mye lenger enn omgivelsene forventer. Noen f\u00f8ler at tiden st\u00e5r stille, mens hverdagen g\u00e5r videre for andre. Foreldrene f\u00f8ler seg ofte ensomme i sorgen fordi de opplever at ingen forst\u00e5r dem. Dette gjelder ogs\u00e5 mange besteforeldre. Det er vanlig at det blir vanskelig \u00e5 finne glede eller mening i de samme aktivitetene og samv\u00e6rsformene som tidligere. Det er blitt verre \u00e5 ta en pils med kameratene; det virker for overfladisk. Hvorfor skal jeg v\u00e6re glad? Har jeg noen grunn til \u00e5 smile? (Bestefar) Mange blir skuffet over n\u00e6re venner som ikke viser forst\u00e5else eller som kommer med s\u00e5rende kommentarer. Besteforeldre forteller om hvordan de ofte blir spurt om hvordan det g\u00e5r med de etterlatte foreldrene uten \u00e5 selv bli spurt om hvordan de har det. Dette skyldes som regel uvitenhet og ubetenksomhet. Folk er ikke klar over hvor t\u00f8ft besteforeldre har det. Noen synes det er vanskelig \u00e5 sp\u00f8rre, mange er redde for \u00e5 rippe opp i sorgen og vet ikke hva de skal si. Besteforeldre forteller ogs\u00e5 om kommentarer som; De er jo s\u00e5 unge, de f\u00e5r sikkert flere barn, Hvis han var syk, var det godt han ikke levde s\u00e5 lenge. Slike lettvinte kommentarer kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 takle. Selv om folk gjerne vil tr\u00f8ste, f\u00e5r slike fors\u00f8k fort motsatt virkning. Det er s\u00e5rende n\u00e5r det som blir sagt, oppfattes som bagatellisering av tapet og sorgen. Besteforeldre har de samme dilemmaene overfor de s\u00f8rgende foreldrene: Hva b\u00f8r vi si og ikke si, gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re? Kanskje er det viktigere \u00e5 v\u00e6re lydh\u00f8r enn \u00e5 si og gj\u00f8re det riktige. En utfordring er hvordan tapet og sorgen f\u00e5r plass i forhold til menneskene som utgj\u00f8r ditt sosiale nettverk. Dersom venner skal ha mulighet til \u00e5 forst\u00e5 hvordan du har det, og til \u00e5 st\u00f8tte deg, er det viktig at du selv tar initiativ til \u00e5 snakke om ditt d\u00f8de barnebarn og sorgen du g\u00e5r igjennom. Pr\u00f8v \u00e5 v\u00e6re tydelig p\u00e5 hvordan du har det, hvordan du reagerer og hva du trenger overfor dem du \u00f8nsker \u00e5 involvere i din sorgprosess. Etterlatte foreldre og besteforeldres nettverk har ofte behov for mer kunnskap om hvordan de kan v\u00e6re til hjelp og st\u00f8tte. Nettverket kan ha utbytte av informasjonsheftet Plutselige d\u00f8dsfall hvordan kan du hjelpe, mens heftet N\u00e5r sorgen rammer en av dine ansatte er nyttig for arbeidsplassen. 14\n\n\n\n\n\n15 15\n\n\n\n16 Hvordan kan du st\u00f8tte og hjelpe? Dette skulle jeg ha b\u00e5ret for deg. (Bestefar til sin datter) Mange besteforeldre blir verdifulle st\u00f8ttespillere for de etterlatte foreldrene. Samtidig er dette en oppgave som krever stor t\u00e5lmodighet og forst\u00e5else. Det er en ekstra utfordring n\u00e5r man selv er i sorg. Du kan ikke fjerne smerten, men du kan hjelpe ditt voksne barn og svigerbarn til \u00e5 finne en m\u00e5te \u00e5 leve videre med tapet. Men hva skal til for at dere skal kunne v\u00e6re til hjelp? Besteforeldre har som regel gode forutsetninger for \u00e5 kunne bli viktige st\u00f8ttespillere for foreldrene. Samtidig kan en foreldre-barn relasjon og en svigerforeldresvigerbarn relasjon inneb\u00e6re utfordringer. Det er stor variasjon i besteforeldres kapasitet til \u00e5 st\u00f8tte og hjelpe den etterlatte familien. Noen er spreke, mens andre er svekket av alder eller sykdom og har derfor vansker med \u00e5 stille opp s\u00e5 mye som de skulle \u00f8nsket. Enkelte familier sliter med konflikter eller vanskelige forhold. Uansett kan det v\u00e6re viktig \u00e5 lete etter muligheter til \u00e5 v\u00e6re til f\u00f8lelsesmessig eller praktisk st\u00f8tte. \u00c5penhet Jeg er oppdratt til \u00e5 skjule mine f\u00f8lelser. Jeg tror ikke min datter vet hvor vondt jeg har av henne. Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle henne det. (Bestefar) du er usikker ved for eksempel \u00e5 si: Jeg vet ikke hva jeg skal si. Ordene blir s\u00e5 tomme. Ofte kan det v\u00e6re bra \u00e5 sp\u00f8rre direkte om hvordan de vil ha det. V\u00e6r imidlertid oppmerksom p\u00e5 at behovene endrer seg. Gjenta gjerne tilbud om \u00e5 snakke sammen eller andre tilbud om hjelp. Det kan v\u00e6re at foreldrene \u00f8nsker \u00e5 sk\u00e5ne besteforeldrene, og derfor unng\u00e5r \u00e5 snakke om tapet og sorgen med dem. For \u00e5 hindre misforst\u00e5elser kan det v\u00e6re viktig \u00e5 si noe om dette og finne fram til en riktig balanse. \u00c5penhet kan v\u00e6re vanskelig. Ikke se det som et nederlag om du ikke f\u00e5r til den gode samtalen. Det finnes andre m\u00e5ter \u00e5 vise \u00e5penhet p\u00e5. En handling, et bilde p\u00e5 veggen, en minnegjenstand som st\u00e5r framme, kan ogs\u00e5 si mye. \u00c5 st\u00f8tte p\u00e5 foreldrenes premisser Det er viktig \u00e5 akseptere foreldrenes reaksjoner og hvilken st\u00f8tte de selv mener de trenger. Det er lett \u00e5 g\u00e5 inn i foreldrerollen for sine barn og ta over styringen med det som skjer. Noe kan v\u00e6re til hjelp, men samtidig kan foreldrene oppleve det negativt hvis besteforeldrene blander seg for mye inn, p\u00e5dytter meninger og ikke respekterer foreldrenes rett til egne valg. Det kan v\u00e6re en vanskelig balansegang mellom \u00e5 v\u00e6re hjelpsom og ivaretakende og det \u00e5 blande seg for mye inn. Still gjerne sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hva kan vi gj\u00f8re? Hvordan skal vi gj\u00f8re det? Maser vi for mye n\u00e5? Slike sp\u00f8rsm\u00e5l kan s\u00f8rge for at st\u00f8tten blir tilpasset foreldrenes behov og kan redusere egen usikkerhet. For de fleste foreldre er det viktig \u00e5 kunne f\u00e5 snakke \u00e5pent og direkte om barnet de har mistet, ogs\u00e5 lenge etter at d\u00f8dsfallet har skjedd. Behov for \u00e5 snakke kan variere mye. Det er bra om du kan vise at du \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re der for foreldrene, og at du gjerne lytter til dem. V\u00e6r samtidig gjerne \u00e6rlig p\u00e5 at dette er vanskelig og at 16\n\n\n\n17 \u00c5 t\u00e5le \u00e5 bli avvist Det er ikke uvanlig at besteforeldre kan f\u00f8le seg avvist av de etterlatte foreldrene. Det kan v\u00e6re s\u00e5rende n\u00e5r velmente fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hjelpe, blir avvist eller n\u00e5r foreldrene blir s\u00e5ret eller sinte p\u00e5 deg uten at du forst\u00e5r hvorfor. Det er viktig at du ikke slutter med \u00e5 tilby din st\u00f8tte. Husk at sorgen kan gj\u00f8re foreldrene irritable og s\u00e5rbare. De orker ikke alltid \u00e5 ta i mot hjelp, og klarer kanskje ikke \u00e5 vise takknemlighet. Avvisning og negative reaksjoner betyr ikke at de ikke har behov for st\u00f8tte. Kanskje det ikke passet akkurat da. Eller kanskje du m\u00e5 v\u00e6re mer varsom i dine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hjelpe, og finne ut hva de faktisk \u00f8nsker at du skal gj\u00f8re for dem. Tilgi foreldrene om de s\u00e5rer deg. Aksepter at foreldrene til tider kan virke urimelige og kanskje gj\u00f8r ting annerledes enn du selv kunne \u00f8nske. De unge s\u00f8ker ofte andre p\u00e5 egen alder for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte og hjelp. Avvisning av besteforeldres fors\u00f8k p\u00e5 st\u00f8tte kan bunne i at de f\u00e5r dekket behovet gjennom andre. Dette betyr ikke at besteforeldre er uviktige, de kan v\u00e6re til hjelp p\u00e5 andre m\u00e5ter. Jeg, som mange andre besteforeldre, har opplevd at man kan snakke forbi hverandre. Bruk av feil ord kan f\u00f8re til konflikter. Jeg nevnte en gang at jeg syntes det var kjekt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kirkeg\u00e5rden. Dette opplevde datteren min, Gro, som st\u00f8tende: man kan ikke bruke ordet kjekt om det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kirkeg\u00e5rden, mente hun. Jeg hadde ogs\u00e5 et sterkt behov for \u00e5 se til Martines (barnebarnets) grav, og arbeidssituasjonen min \u00e5pnet for at jeg kunne bes\u00f8ke den hver dag. Men dette ble vanskelig i forhold til Gro. Hun opplevde at hun, som mor til det d\u00f8de barnet, kom i et d\u00e5rligere lys enn bestefar som hadde anledning til \u00e5 bes\u00f8ke graven hennes daglig og hvorfor skulle jeg v\u00e6re bedre enn henne? (Bestefar) Hva er viktig den f\u00f8rste tiden? Besteforeldre kan v\u00e6re til stor st\u00f8tte den f\u00f8rste tiden etter d\u00f8dsfallet. Kanskje foreldrene trenger hjelp til \u00e5 kontakte begravelsesbyr\u00e5, prest eller helsevesen. Det kan v\u00e6re behov for hjelp til \u00e5 forberede begravelse, men husk at det er viktig at foreldrene tar sine egne valg. Dette er det siste de kan gj\u00f8re for barnet sitt. Noen foreldre opplever det som en st\u00f8tte \u00e5 v\u00e6re mye sammen med andre den f\u00f8rste tiden, og de kan ha behov for \u00e5 ha besteforeldre boende hjemme hos seg. Du kan hjelpe til med daglige gj\u00f8rem\u00e5l, og med \u00e5 f\u00e5 rutiner i gang igjen for eventuelle s\u00f8sken (se ogs\u00e5 avsnittet S\u00f8skens sorg ). En bestemor forteller at det viktigste hun kunne gj\u00f8re var \u00e5 ta i mot blomster og svare p\u00e5 telefonen den f\u00f8rste tiden. Hvordan st\u00f8tte over tid Den viktigste st\u00f8tten fra besteforeldre over tid, er \u00e5 v\u00e6re til stede for den etterlatte familien. Det kan v\u00e6re godt \u00e5 kunne dele sorgen med de etterlatte foreldrene. Det vil imidlertid v\u00e6re forskjell p\u00e5 hvor mye det er naturlig \u00e5 dele med dem. Husk at de har sin egen sorg og ikke kan forventes \u00e5 v\u00e6re hjelpere. Vis at du bryr deg og er glad i dem, og v\u00e6r tilgjengelig. Aksepter ogs\u00e5 hvis de ikke \u00f8nsker \u00e5 snakke om tapet. \u00c5 v\u00e6re til stede kan ogs\u00e5 bety \u00e5 v\u00e6re sammen i stillhet. Ikke si at du forst\u00e5r hvordan de har det hvis du ikke selv har mistet et barn. Selv om din sorg over barnebarnet er stor, er den ogs\u00e5forskjellig. Sorg er personlig, derfor kan det virke uheldig \u00e5 gi r\u00e5d. Det du eventuelt selv har opplevd som viktig og riktig i egen sorg beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re det for andre. Vis respekt for foreldrenes reaksjoner og t\u00e5lmodighet dersom de strever lenge. V\u00e6r varsom med \u00e5 bagatellisere foreldrenes f\u00f8lelser med utsagn som: N\u00e5 burde du ha kommet over dette, Du har i det minste de andre barna eller Dere kan jo f\u00e5 et nytt barn. Et barn kan ikke erstattes. 17\n\n\n\n18 Praktisk hjelp kan ogs\u00e5 v\u00e6re kj\u00e6rkommen over tid, som hjelp til husarbeid, matlaging og barnepass. Husk \u00e5 sp\u00f8rre foreldrene f\u00f8rst. \u00c5 gj\u00f8re praktiske ting er ofte bra n\u00e5r man sliter med vonde tanker. Vis at du husker p\u00e5 barnebarnet. Bruk gjerne det d\u00f8de barnebarnets navn der det er naturlig. Ofte tolkes frav\u00e6ret av at barnet nevnes som tegn p\u00e5 at det er glemt, og det gj\u00f8r vondt. Det kan v\u00e6re godt for foreldrene \u00e5 se at du har bilder av barnebarnet, eller andre minner (tegning, fotavtrykk etc) synlig. Over tid er det s\u00e6rlig viktig at du husker p\u00e5 barnets f\u00f8dselsdag, d\u00f8dsdag og andre merkedager. Jul og andre h\u00f8ytider kan v\u00e6re spesielt tunge. Da er det godt \u00e5 merke at flere husker p\u00e5 barnet. Samtidig er det viktig \u00e5 ta hensyn til foreldrenes \u00f8nsker om markeringer og hvor lenge det er naturlig for dem \u00e5 minnes viktige datoer i fellesskap med andre familiemedlemmer. Stimuler gjerne foreldrene til \u00e5 delta i sosiale aktiviteter og v\u00e6re aktive etter hvert. Kanskje kan du be dem med ut p\u00e5 tur, kino eller lignende? Ta gjerne initiativ, men v\u00e6r forberedt p\u00e5 at de ikke vil eller orker. Si at du forst\u00e5r at det ikke passer n\u00e5, og at du vil sp\u00f8rre igjen senere. Selv om foreldrene ikke viser like mye initiativ tilbake, kan din omtanke gj\u00f8re dem godt. Utfordringer og vanskeligheter Jeg mistet i en lengre periode helt kontakten med datteren min etter at hun mistet barnet sitt. Jeg forsto ikke hva galt jeg hadde gjort, jeg \u00f8nsket jo bare \u00e5 hjelpe. (Bestemor) Til tross for et godt forhold mellom besteforeldrene og de etterlatte foreldrene, kan det skj\u00e6re seg n\u00e5r sorgen rammer. Sorgen gj\u00f8r mange ekstra irritable. Foreldrene kan kjenne seg invadert av besteforeldre som griper for mye inn i livet deres, og kan reagere negativt. Ogs\u00e5 skuffelse over mangel p\u00e5 st\u00f8tte eller forst\u00e5else fra besteforeldre, kan f\u00f8re til at de etterlatte foreldrene skyver besteforeldrene unna. Ved \u00e5 sette ord p\u00e5 hva som er vanskelig i kommunikasjonen, kan noen av vanskelighetene reduseres. Dersom det har blitt vanskelig mellom dere, s\u00e5 b\u00f8r du fors\u00f8ke \u00e5 finne ut om dere har misforst\u00e5tt hverandre. Det kan v\u00e6re en ekstra utfordring \u00e5 n\u00e5 fram til de etterlatte foreldrene for besteforeldre dersom forholdet er vanskelig fra f\u00f8r. Kanskje det er vonde og ul\u00f8ste konflikter, kanskje er det lite kontakt, eller man klarer ikke \u00e5 snakke godt sammen? Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 vise at en bryr seg om andre n\u00e5r en selv er s\u00e5rbar. Man kan st\u00f8te p\u00e5 mange s\u00e5rflater hos hverandre. Det kan likevel v\u00e6re fint \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 vise at man bryr seg om de etterlatte foreldrene og det d\u00f8de barnebarnet. En kan for eksempel si: Jeg har det s\u00e5 vondt selv, og jeg har s\u00e5 vondt av dere. Jeg vil s\u00e5 gjerne v\u00e6re til stede for dere n\u00e5, men jeg vet ikke hvordan.... Dersom foreldrene \u00f8nsker \u00e5 markere merkedager, kan en for eksempel st\u00f8tte dem i dette. 18\n\n\n\n\n\n\n\n21 \u00c5 bli inkludert Barn b\u00f8r bli tatt med p\u00e5 det som skjer i familien etter d\u00f8dsfallet. Mange voksne er usikre p\u00e5 hvordan barnet vil ta det og om det vil plage dem senere. La barnet v\u00e6re godt forberedt f\u00f8r de deltar i ritualer og minnemarkeringer. Ritualene gj\u00f8r det som har hendt virkelig og konkret, og barnet f\u00e5r anledning til \u00e5 minnes og s\u00f8rge. Det er viktig at barna her f\u00e5r v\u00e6re sammen med noen trygge og n\u00e6re voksne. Her kan besteforeldre v\u00e6re til verdifull st\u00f8tte. \u00c5 opprettholde rutiner Det er av stor betydning for barn at hverdagens rutiner opprettholdes. Besteforeldre kan bidra med matlaging, lekselesing, levering og henting i barnehage og skole, kj\u00f8ring til fritidsaktiviteter og til venner. Et stabilt milj\u00f8 skaper trygghet og forutsigbarhet for barna. \u00c5 gi n\u00e6rhet og vise forst\u00e5else Barn i sorg trenger mye n\u00e6rhet. V\u00e6r til stede og vis at du har tid til dem. Barn er opptatt av at de rundt dem skal forst\u00e5 hvordan de har det. Vis forst\u00e5else og respekt for deres m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 i sorg og glede. \u00c5 gi rom for glede i hverdagen Sorgens intensitet varierer, og barn trenger ogs\u00e5 gode og morsomme opplevelser i en sorgperiode. Gj\u00f8r gjerne hyggelige ting sammen med barna som for eksempel \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino, g\u00e5 turer eller spille et spill. La barna f\u00e5 vise glede. Delta gjerne i lek, for mindre barn er lek en viktig m\u00e5te \u00e5 bearbeide sorg p\u00e5. \u00c5 snakke om det St\u00f8rre barn kan v\u00e6re redde for \u00e5 snakke med foreldrene fordi foreldrene da blir enda tristere. Besteforeldre kan her v\u00e6re gode samtalepartnere. \u00c5 snakke om det dreier seg ikke bare om ord. \u00c5 skrive, se p\u00e5 bilder, tenne lys, g\u00e5 p\u00e5 graven, minnes gjennom gjenstander eller lage noe er ogs\u00e5 \u00e5 snakke om barnets sorg. Dette kan v\u00e6re gode m\u00e5ter du kan minnes den d\u00f8de sammen med barnebarnet. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re fint \u00e5 lese sammen med barna. B\u00f8ker og fortellinger kan \u00e5pne for sp\u00f8rsm\u00e5l og samtaler. \u00c5 avlaste uten \u00e5 ta barna lenge vekk fra foreldrene Barn blir ofte redde for \u00e5 miste andre i familien sin. Derfor kan det v\u00e6re skremmende \u00e5 bli tatt vekk fra foreldrene i lengre perioder, s\u00e6rlig i starten n\u00e5r alt er nytt, usikkert og ukjent. Dette betyr ikke at barna (og deres foreldre) ikke har godt av \u00e5 f\u00e5 pauser fra hverandre og hjemmet sitt der sorgen dominerer. Les mer om barns sorg i heftene Sm\u00e5 barns sorg, Skolebarn og sorg og Ungdom og sorg. Frykt for \u00e5 passe barnebarn Noen besteforeldre opplever en sterk frykt for at andre barnebarn ogs\u00e5 skal d\u00f8 i ulykker, krybbed\u00f8d, av hjertefeil eller andre \u00e5rsaker. Dette gj\u00f8r at noen synes det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re alene med andre barnebarn. Dersom du har det slik, kan du fortelle foreldrene om dette og be om pause som barnevakt en periode. Alternative l\u00f8sninger kan v\u00e6re \u00e5 alliere deg med andre voksne eller v\u00e6re sammen med barnebarn i kortere perioder. Vi kjenner til mange besteforeldre som ikke t\u00f8r sitte barnevakt lenger. Men vi strever oss igjennom det. Det pleier \u00e5 bli en barnevakt der vi ofte springer inn for \u00e5 sjekke at alt er i orden. Selv om det er vanskelig, har vi bestemt oss for \u00e5 klare det. (Bestefar) 21\n\n Besteforeldre har ofte flere barn og barnebarn \u00e5 ta hensyn til.\")\n\n22 Storfamilien Selv om jeg har lyst \u00e5 hjelpe Gro (datter som har mistet barnet sitt) 110 prosent, s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 en datter til som jeg pr\u00f8ver \u00e5 hjelpe, og det er ikke alltid lett \u00e5 balansere. Dessuten har jeg tre andre barnebarn, og jeg \u00f8nsker selvf\u00f8lgelig \u00e5 v\u00e6re bestefar for alle. (Bestefar) Besteforeldre har ofte flere barn og barnebarn \u00e5 ta hensyn til. Hele storfamilien er rammet av det som har skjedd, og vil i st\u00f8rre eller mindre grad v\u00e6re preget. Storfamilien kan bli til uvurderlig st\u00f8tte for hverandre i den vanskelige tiden. Men kommunikasjonen er vanskelig. Det er mange hensyn \u00e5 ta. Kanskje har man andre barn som er gravide eller er sm\u00e5barnsforeldre og er redd for at de skal bli engstelige eller ta det ille opp om man snakker om det d\u00f8de barnet. Frykt og usikkerhet kan f\u00f8re til at omgangen med de etterlatte foreldrene blir stiv og unaturlig. Hele familieforholdet endrer seg. Det kan v\u00e6re en vanskelig balansegang \u00e5 finne ut hva en kan si til hvem og n\u00e5r. Det blir b\u00e5de sp\u00f8rsm\u00e5l om egen s\u00e5rbarhet og \u00e5 lete etter mulige \u00e5pninger hos andre. Hvis du klarer \u00e5 finne de rette anledningene, kan det hjelpe \u00e5 sette ord p\u00e5 det som er blitt rart og vanskelig overfor dem det gjelder. Sp\u00f8r gjerne foreldrene hvordan de \u00f8nsker at familien skal forholde seg til dem og ivareta minner om det d\u00f8de barnet. foreldrene. Som ulike foreldre med ulike familiet radisjoner kan dere kanskje bidra p\u00e5 ulike m\u00e5ter? Det viktigste er \u00e5 finne ut hva en selv kan bidra med. Nyfamilien Det finnes mange familiekonstellasjoner som det kan v\u00e6re ekstra utfordrende \u00e5 forholde seg til i sorgen. Noen besteforeldre er skilt og lever kanskje sammen med en ny partner. I en slik situasjon kan partneren noen ganger v\u00e6re sterkt ber\u00f8rt og andre ganger st\u00e5 mer p\u00e5 utsiden. I den nye situasjonen opplever noen det naturlig \u00e5 ha kontakt med sin ekspartner igjen, med de utfordringene det kan inneb\u00e6re. Kanskje er det stebarnebarn eller svigerbarn som ikke lenger bor sammen med ditt d\u00f8de barnebarns far/mor. Dette kan skape kompliserte forhold ved sorg, og du m\u00e5 kjenne etter hva som er naturlig for deg n\u00e5r det gjelder kontakt og samtaler. Alle involverte familiemedlemmer kan imidlertid trenge lydh\u00f8rhet fra noen. De andre besteforeldrene Husk at dere ikke er alene om \u00e5 v\u00e6re besteforeldre som s\u00f8rger. Foreldrene til ditt svigerbarn er ogs\u00e5 rammet, og kjenner sannsynligvis p\u00e5 mange av de samme f\u00f8lelsene og vanskelighetene som deg. Selv om dere ikke kjenner hverandre godt fra f\u00f8r kan det, etter en slik hendelse, v\u00e6re godt \u00e5 snakke med de andre besteforeldrene. Dette vil ogs\u00e5 kunne bidra til bedre st\u00f8tte rundt de etterlatte 22\n\n23 Tilbake til hverdagen Det er ikke uvanlig at besteforeldre nesten sliter seg ut i sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stille opp for de etterlatte foreldrene og hele familien sin. Hvis en bare st\u00e5r p\u00e5 og ikke tar hensyn til egen sorg i den f\u00f8rste tiden, kan noen oppleve at sorgen kommer med full tyngde etter en tid. En sa det slik: N\u00e5 er det endelig bestemors tur til \u00e5 s\u00f8rge. Hun trengte litt ro og omsorg for egen del. I perioder kan det v\u00e6re naturlig \u00e5 ha hovedfokus p\u00e5 den etterlatte familien. Dette kan ogs\u00e5 kjennes godt for en selv. Likevel er det viktig at du som bestemor eller bestefar over tid finner en balanse mellom \u00e5 stille opp for foreldrene og eventuelle s\u00f8sken, og \u00e5 ta vare p\u00e5 deg selv. Omsorgstretthet og utbrenning Jeg f\u00f8lte meg som et bilbatteri som sakte, men sikkert gikk mot full utlading for s\u00e5 til slutt \u00e5 ikke starte igjen. (Bestemor) Det er ikke uvanlig at besteforeldre utvikler s\u00e5kalt omsorgstretthet som resultat av \u00e5 gi omsorg og st\u00f8tte til den etterlatte familien. \u00c5 bli utbrent er den meste ekstreme formen for omsorgstretthet. Vi h\u00f8rer om utbrente besteforeldre som til slutt m\u00e5 s\u00f8ke profesjonell hjelp. Vanligvis ses en del tegn og faresignaler f\u00f8r man blir utbrent. Man g\u00e5r fra involvering til overinvolvering, og deretter fra omsorgstretthet til utbrenthet. Personer som er preget av omsorgstretthet, vil ha en lavere frustrasjonsterskel. Man vil ogs\u00e5 kunne ha vansker med \u00e5 sette grenser for eget engasjement. Den som holder p\u00e5 \u00e5 bli utbrent, f\u00f8ler seg sv\u00e6rt tr\u00f8tt og utilstrekkelig. Utbrenthet kjennetegnes av emosjonell utmattelse, ekstrem tr\u00f8tthet, tomhet og opplevelse av meningsl\u00f8shet. Man st\u00e5r i fare for overinvolvering dersom man har lite tilgang p\u00e5 tilbakemeldinger fra andre. Dersom man st\u00e5r alene som st\u00f8tteperson over tid og ikke har noen \u00e5 dr\u00f8fte situasjonen med, \u00f8ker ogs\u00e5 faren for utbrenning. (Se ogs\u00e5 boken Sosial nettverksst\u00f8tte ved br\u00e5 d\u00f8d). Hvem kan st\u00f8tte besteforeldrene? Besteforeldre trenger ogs\u00e5 \u00e5 snakke med noen som kan lytte og vise omsorg og forst\u00e5else, noen som ikke er de rammede foreldrene. Kanskje kan det v\u00e6re andre i familien eller vennekretsen det er naturlig \u00e5 snakke med, eller gj\u00f8re hyggelig ting sammen med? Andre besteforeldre som har v\u00e6rt i samme situasjon, kan v\u00e6re gode samtalepartnere og gi viktig st\u00f8tte og forst\u00e5else. Det verste med \u00e5 v\u00e6re besteforeldre i v\u00e5r situasjon er at du alltid har d\u00e5rlig samvittighet. Slike ting kan en bare diskutere med erfarne besteforeldre. (Bestemor) Det er ogs\u00e5 viktig at besteforeldre blir sett og st\u00f8ttet i sin rolle som st\u00f8tteperson for den etterlatte familien. Familie og venner som st\u00e5r rundt de etterlatte, kan st\u00f8tte hverandre gjennom \u00e5 dele tanker, opplevelser og inntrykk. Det kan v\u00e6re viktig \u00e5 ta pauser fra hjelperollen innimellom. Snakk med de andre om hvordan dere kan st\u00f8tte og avlaste hverandre som hjelpere. Kanskje er det ulike ting dere er gode p\u00e5, slik at noen tar seg av den praktiske st\u00f8tten, mens andre stiller mer opp til samtale og n\u00e6rv\u00e6r. I noen familier er det naturlig \u00e5 sette opp en plan for hvem som skal ha hovedansvaret for \u00e5 holde kontakt med den ettrlatte familien til ulike tider framover. Dette m\u00e5 skje i samsvar med de etterlatte foreldrenes behov. Slik kan dere bytte om p\u00e5 \u00e5 ha vakt og f\u00e5 pauser til \u00e5 hente dere inn igjen. Den st\u00f8tten du f\u00e5r fra familie-medlemmer, venner og eventuelt andre i nettverket, vil ofte v\u00e6re tilstrekkelig. Men noen kan ha \u00f8nske om og utbytte av \u00e5 diskutere med fagfolk, som for eksempel en psykolog. 23\n\n24 \u00c5 finne pusterom og hente krefter \u00c5 v\u00e6re i sorg kan v\u00e6re utmattende. Man kan ha lite lyst og overskudd til \u00e5 delta i sosialt liv, arbeid og \u00e5 v\u00e6re i fysisk aktivitet. \u00c5 v\u00e6re mer aktiv og deltakende, kan hjelpe deg til ikke \u00e5 bli stengt inne med vanskelige tanker. Man trenger pusterom i sorgen. \u00c5 g\u00e5 turer eller v\u00e6re i annen fysisk aktivitet gir mer energi og krefter, reduserer spenninger i kroppen og bidrar til bedre s\u00f8vn. Kanskje du i starten m\u00e5 presse deg litt for \u00e5 gj\u00f8re ting du tidligere satte pris p\u00e5? Selv om et tap krever mye av ens oppmerksomhet, kan en trenge \u00e5 delta i sammenhenger der en f\u00e5r bekreftelse p\u00e5 andre sider ved seg selv. Personlig endring og vekst Noen ganger tenker jeg: Har vi virkelig opplevd \u00e5 miste et barnebarn? Har vi klart \u00e5 komme oss gjennom dette her? Har vi opplevd \u00e5 se datteren v\u00e5r g\u00e5 oppreist etterp\u00e5? Vi fant en styrke vi ikke ante var der. Hendelsen har forandret livet mitt. Jeg skiller fort ut hva som er viktig \u00e5 bry seg om eller ikke. Livet har gjort noe med oss. Livet er det viktigste vi har. (Bestemor) Eksempelet over viser at opplevelser som en for alt i verden skulle ha unng\u00e5tt, likevel kan bidra til vekst og modning ved at en forst\u00e5r mer og f\u00e5r et nytt syn p\u00e5 hva som er viktig i livet. Det kan skape et nytt alvor, men ogs\u00e5 livsintensitet og livsglede. Dette er erfaringer som kan komme i etterkant av store tap i livet, selv om det virker helt usannsynlig n\u00e5r en er midt i en dyp sorg. Komplisert sorg n\u00e5r skal profesjonell hjelp kobles inn? Om du ser at foreldrene sliter lenge uten \u00e5 f\u00e5 hjelp, kan du kanskje motivere dem til \u00e5 opps\u00f8ke faglig hjelp. Det kan gjelde dersom sorgreaksjonene fortsetter like intenst utover de f\u00f8rste m\u00e5nedene, at de \u00f8ker i stedet for \u00e5 avta og blir hemmende i hverdagen. Andre faresignaler kan v\u00e6re at man ikke fungerer i arbeid eller fritid, og isolerer seg fra omgivelsene. Dersom familien strever med konflikter, kan r\u00e5dgivning fra f.eks. familievernkontor v\u00e6re nyttig. Disse faresignalene kan du ogs\u00e5 v\u00e6re oppmerksom n\u00e5r det gjelder deg selv. Du skal ikke beh\u00f8ve \u00e5 b\u00e6re all din smerte alene. Landsforeningen uventet barned\u00f8d (LUB) Gjennom LUB kan du f\u00e5 kontakt med andre besteforeldre som har mistet barnebarn, og som \u00f8nsker \u00e5 bruke sin dyrekj\u00f8pte erfaring for \u00e5 st\u00f8tte andre. De er s\u00e5kalte kontaktpersoner i LUB, noe som inneb\u00e6rer at de har gjennomf\u00f8rt kurs i sorgst\u00f8tte. Ta kontakt med LUB, tlf: / e-post: Da jeg f\u00f8lte meg trygg p\u00e5 min egen sorg, meldte jeg meg inn i LUB og ble senere kontaktperson. Jeg h\u00e5pet at min erfaring kunne v\u00e6re til tr\u00f8st og hjelp for andre besteforeldre. (Bestemor og kontaktperson i LUB) 24\n", "language": "no", "__index_level_0__": "168f8bec-91c7-44f6-b63b-0607d8a886bd"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/diy-do-it-yourself-/87130-diy-10-peerless-subwoofer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:54Z", "text": "    ## DIY 10\" Peerless Subwoofer\\!\n    \n    > Den ekstra fritiden jeg har f\u00e5tt n\u00e5 i p\u00e5ska tenkte jeg skulle g\u00e5 med til \u00e5 gj\u00f8re mekke en subwoofer. Beklager om det er mange andre liknende tr\u00e5der, og ja, jeg har lest i en hau av dem, men jeg klarte bare ikke \u00e5 finne tilstrekkelig med informasjon\\!  \n    >   \n    >   \n    > Har et 10\" Peerless XXLS element og en 200w subforsterker av ukjent merke, dog kraftig oppgradert s\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende ytelsen er nok betydelig h\u00f8yere.  \n    >   \n    > Tenker \u00e5 lage en litt kompakt subwoofer, men vet ikke helt hvor godt dette elementet er til fks en lukka kasse\\!?  \n    >   \n    > Om noen har noen kunnskaper de \u00f8nsker \u00e5 dele hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 vite litt om dette:  \n    >   \n    > \\-Hvis en lukka kasse er mulig; hvor stort volum b\u00f8r v\u00e6re minstekravet?  \n    > \\-Sett at bassrefleks er \u00e5 foretrekke, hvordan b\u00f8r bassrefleksr\u00f8rene legges? (\u00f8nsker is\u00e5fall \u00e5 lage en noen lignende konstruksjon som XTZ sine popul\u00e6re 10 og 12 tommere)  \n    > \\-Er det noe innvendig jeg b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r jeg snekrer sammen kassa? Ser nemelig at noen subber har skillevegger og n\u00e6rmest \"kammere\" invendig.  \n    > \\-Element som peker oppover eller nedover\\!? Hva utgj\u00f8r forskjellen?  \n    >   \n    >   \n    > Tenker \u00e5 stikke innom monter i morra eller p\u00e5 mandag og f\u00e5 kj\u00f8pt litt treplater \u00e5 bygge subben av. Planen er \u00e5 lakkere subben med sort lakk. Alle andre tips tar jeg imot med glede\n    \n    -----\n\n2.   04-03-2009,\u00a023:26   \\#2 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Rakash**\n    > \n    > Den ekstra fritiden jeg har f\u00e5tt n\u00e5 i p\u00e5ska tenkte jeg skulle g\u00e5 med til \u00e5 gj\u00f8re mekke en subwoofer. Beklager om det er mange andre liknende tr\u00e5der, og ja, jeg har lest i en hau av dem, men jeg klarte bare ikke \u00e5 finne tilstrekkelig med informasjon\\!  \n    >   \n    >   \n    > Har et 10\" Peerless XXLS element og en 200w subforsterker av ukjent merke, dog kraftig oppgradert s\u00e5 den n\u00e5v\u00e6rende ytelsen er nok betydelig h\u00f8yere.  \n    >   \n    > Tenker \u00e5 lage en litt kompakt subwoofer, men vet ikke helt hvor godt dette elementet er til fks en lukka kasse\\!?  \n    >   \n    > Om noen har noen kunnskaper de \u00f8nsker \u00e5 dele hadde det v\u00e6rt greit \u00e5 f\u00e5 vite litt om dette:  \n    >   \n    > \\-Hvis en lukka kasse er mulig; hvor stort volum b\u00f8r v\u00e6re minstekravet?  \n    > \\-Sett at bassrefleks er \u00e5 foretrekke, hvordan b\u00f8r bassrefleksr\u00f8rene legges? (\u00f8nsker is\u00e5fall \u00e5 lage en noen lignende konstruksjon som XTZ sine popul\u00e6re 10 og 12 tommere)  \n    > \\-Er det noe innvendig jeg b\u00f8r tenke p\u00e5 n\u00e5r jeg snekrer sammen kassa? Ser nemelig at noen subber har skillevegger og n\u00e6rmest \"kammere\" invendig.  \n    > \\-Element som peker oppover eller nedover\\!? Hva utgj\u00f8r forskjellen?  \n    > hei. du kan last ned winISD. der kan du beregne kabinettvolum, portfrekvens og div. nyttig. men ca 40L lukka kabinett skull \u00e6 tru e et rimelig utgangspunkt for en kompakt sub med det ellementet der. eventuelt ca 50L bassrefleks  \n    > om du vil ha den te \u00e5 g\u00e5 litt dyper.\n    \n    -----\n\n3.   04-03-2009,\u00a023:45   \\#3 \n    \n    Rakash\n    > Takker for ypperlige svar\\!  \n    >   \n    > Er dog enda ikke sikker p\u00e5 hva jeg mekker meg. winISD programmet gav meg gode plott n\u00e5r jeg brukte elementet i en bassreflekskasse, men ikke fult s\u00e5 gode i en lukket kasse. Kan jeg ha lagt inn feil verdier for elementet?  \n    >   \n    > Den gav meg ogs\u00e5 beskjed om at jeg trengte en 15liters kasse ved lukket konstruksjon, men en noe \u00e5 30liters kasse ved bassrefleks. Kan dette stemme?  \n    >   \n    > Grunnen til disse \"kammerene\", er det for \u00e5 stive av kassa, samt skape mer symetri (bedre for fordeling av trykk kan jeg tenke meg).\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n5.   04-04-2009,\u00a003:21   \\#5 \n    \n     Intermediate  \n    \n    -----\n        Takk & like \n    > Plottene og volumforslagene stemmer nok i teorien, s\u00e5fremt dette ikke er et av elementene WinISD \"feiler\" p\u00e5. Programmet kan gi noen merkelige svar p\u00e5 elementer med litt uvanlige data.  \n    > Men det er testet og vedtatt av flere at disse elementene trives godt (best) i lukket konstruksjon.  \n    > En lukket kasse p\u00e5 15L er bare hva programmet antagelig finner ut er den kassen som gir Qtc=0,707. En BW avstemming uten peaker i frekvensresponsen og i tillegg lavest -3dB ifht hele frekvensresponsen til elementet. Men hvis du bare skal benytte elementet under f.eks 60-80hz, s\u00e5 har det jo ikke noe med saken \u00e5 gj\u00f8re hva f\u00f8lsomheten er ved f.eks 1000hz, eller hva som er -3dB ifht til det.  \n    >   \n    > Lukket kasse gir en slak avrulling som sammen med p\u00e5virkning fra rommet gir mer dybbass enn det ser ut p\u00e5 \"papiret\".  \n    >   \n    > Arges er konstruert av folk med peil, ingen grunn til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne opp kruttet p\u00e5 nytt IMO\n    \n6.   04-04-2009,\u00a015:45   \\#6 \n    \n    jrm\n    \n    > Har selv bygget to subber med 10\" xxls elementer. Disse har volum p\u00e5 ca 30 liter og 200W. I et rom p\u00e5 ca 45 kvm med \u00e5pen l\u00f8sning til etasjen under spiller de med et godt niv\u00e5 ned til 22hz uten (\\!) hj\u00f8rneplassering.  \n    > Holder lett f\u00f8lge med Dynabel SuperExact og er meget enkle \u00e5 integrere. Anbefales :-)\n    \n    -----\n\n7.   04-04-2009,\u00a023:53   \\#7 \n    \n    > JRM; har du et parr bilder av subbene dine?  \n    >   \n    > Har tegna litt i scetchup for \u00e5 f\u00e5 litt bedre bilde av det jeg tenker meg. Noen som gidder \u00e5 ta en titt p\u00e5 disse tegningene \u00e5 si om jeg er helt p\u00e5 viddene? Tanken er at hovedrommet skal v\u00e6re noenlunde symmetrisk og delt i 4 \"rom\" samt et eget avlukke for forsterker.  \n    >   \n    > Rommet bakerst er til forsterker samt kuttet hull for power bryter og volumkontroll som f\u00f8lger med forsterkeren. Denne delen av subben har jeg dog ikke dimensjonert riktig, bare skissert ut.\n    \n    -----\n\n8.   04-05-2009,\u00a000:19   \\#8 \n    \n    > Tegninga ser fin ut den.  \n    > Materialvalg og tykkelse er jo et poeng. Kjedelig \u00e5 f\u00e5 en kasse som resonerer og skaper ulyder.  \n    > Det neste er \u00e5 f\u00e5 den 100% tett.  \n    > N\u00e5r det gjelder \u00e5 dele den i innvendige \"kammer\" er nok ikke det helt korrekt.  \n    > Poenget er avstivere, b\u00e5de for \u00e5 stive av kassens flater, men ofte ogs\u00e5 for \u00e5 st\u00f8tte opp magneten p\u00e5 elementet. Avstiverne skal alts\u00e5 v\u00e6re stive men samtidig ha (st\u00f8rst mulig) hull slik at det blir kassen IKKE blir delt opp i flere tette kammere.  \n    > Du finner flere tegninger og bilder av dette p\u00e5 DIY delen av forumet her.\n9.   04-05-2009,\u00a017:43   \\#9 \n    \n    Rakash\n    \n    > Da g\u00e5r jeg nok for noe i den duren der ettersom det blir det mest praktiske. (med mindre jrm kommer med et godt design jeg velger \u00e5 \"stjele\")  \n    >   \n    > Hvordan er det egentlig med bruk av skruer(i tillegg til trelim selvf\u00f8lgelig) i sub bygging? Er dette \"fyfy\" eller er det bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 \u00e5 sparkle godt over f\u00f8r jeg putter finishen p\u00e5 subben?  \n    >   \n    > Og antar at en form for fugemasse burde v\u00e6re god hjelp n\u00e5r det kommer til det \u00e5 gj\u00f8re kasse 110% tett\\!?  \n    >   \n    > Hva mener du egentlig med st\u00f8rst mulig hull norcad? Bare det at jeg ikke b\u00f8r redusere kassens invendige volum for mye bare for litt avstivning? Eller mener du det at det gir lydmessige fordeler \u00e5 ha hull i skilleveggene mine slik at trykket invendig i kassa kan flyte fritt om du vil..  \n    >   \n    > Jo mer jeg l\u00e6rer jo mer flere sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r jeg, heh\\! \n    \n10.  04-05-2009,\u00a017:55   \\#10 \n    \n    > Vanskelig \u00e5 finne noen subber til dobbel pris som spiller like friskt :-)\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Rakash**\n    > \n    > Da g\u00e5r jeg nok for noe i den duren der ettersom det blir det mest praktiske. (med mindre jrm kommer med et godt design jeg velger \u00e5 \"stjele\")  \n    >   \n    > Hvordan er det egentlig med bruk av skruer(i tillegg til trelim selvf\u00f8lgelig) i sub bygging? Er dette \"fyfy\" eller er det bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 \u00e5 sparkle godt over f\u00f8r jeg putter finishen p\u00e5 subben?  \n    >   \n    > Og antar at en form for fugemasse burde v\u00e6re god hjelp n\u00e5r det kommer til det \u00e5 gj\u00f8re kasse 110% tett\\!?  \n    >   \n    > Hva mener du egentlig med st\u00f8rst mulig hull norcad? Bare det at jeg ikke b\u00f8r redusere kassens invendige volum for mye bare for litt avstivning? Eller mener du det at det gir lydmessige fordeler \u00e5 ha hull i skilleveggene mine slik at trykket invendig i kassa kan flyte fritt om du vil..  \n    >   \n    > Jo mer jeg l\u00e6rer jo mer flere sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00e5r jeg, heh\\! \n    > \n    > Design kan du jo velge fritt, holder du deg til volumet p\u00e5 Arges suben og for en tett og stiv kasse, vet du at resultatet blir bra\\!   \n    >   \n    > Skruer er ikke noe fy-fy, det er bare et sp\u00f8rsm\u00e5l hvor mye sparkling du orker, og hvilken finish du velger.  \n    >   \n    > Selvf\u00f8lgelig kan du bruke tettemasse i alle hj\u00f8rner om du \u00f8nsker det, akrylmasse f.eks. Men ikke juks med kappingen og la det v\u00e6re glipper mellom platene av den grunn\\!  \n    >   \n    > Om avstiverne stjeler volum kan du jo bare lage den litt st\u00f8rre. Poenget er at elementet skal se EN stor kasse og ikke fire sm\u00e5, hvor luften kan \"flyte fritt\" ja. S\u00e5 m\u00e5 man se det litt opp mot \u00e5 ikke ta s\u00e5 store hull at avstiverne ikke stiver av lenger da selvf\u00f8lgelig.  \n    >   \n    > Her ser du avstiverne i senterh\u00f8yttaleren min, til venstre skal da elementen sitte, med magneten imot avstiveren:  \n    >   \n    >   \n    > Og her ser du hvordan det ble seende ut inne i kassen:  \n    >   \n    > Det viktigste er dog \u00e5 stive av kassen, om du ikke f\u00e5r til st\u00f8tten mot elementet.\n    \n\n12.  04-06-2009,\u00a000:55   \\#12 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Rakash**\n    > \n    > Hvordan er det egentlig med bruk av skruer(i tillegg til trelim selvf\u00f8lgelig) i sub bygging? Er dette \"fyfy\" eller er det bare \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 \u00e5 sparkle godt over f\u00f8r jeg putter finishen p\u00e5 subben?\n    > \n    > Husk at det kan bli et kraftig trykk inne i en lukket sub. Jeg lagde en gang en 40 liter sub med 12\" XXLS element som bare var limt, og den sprakk opp i limskj\u00f8tene n\u00e5r det dundret som verst p\u00e5 en av filmene mine. Jeg laget senere en ny hvor jeg brukte lameller i alle skj\u00f8ter og den holder enn\u00e5.  \n    >   \n    > S\u00e5 skruer, lameller, treplugger - en eller annet forsterkning burde du bruke.\n    \n    -----\n\n13.  04-06-2009,\u00a015:23   \\#13 \n    \n    Rakash\n    > Takker for masse fine svar\\!  \n    >   \n    > Blir nok noe alla designet jeg hadde i sketchup, bare med et volum som tilsvarer arges subben.  \n    >   \n    > Tar nok ibruk skruer ogs\u00e5, ettersom jeg f\u00f8ler meg tryggere med tanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re det skikkelig tett. \u00c5 sparkle litt har jeg ikke noe imot. Eventuelt skaffer jeg noe epoxy \u00e5 lime med. Da burde den iallefall ikke gi etter i sk\u00f8ytene   \n    >   \n    > Utrolig fin senter du har mekka deg (iallefall konstruksjonsmessig). F\u00e5r pr\u00f8ve \u00e5 etterligne avstiverne dine litt   \n    >   \n    > Takk igjen til alle r\u00e5dene jeg har f\u00e5tt\\! Skal se om jeg ikke f\u00e5r lagt ut noen bilder n\u00e5r jeg f\u00e5r kommet i gang\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "39b897ac-8595-4c5a-8fa6-00fa47af6930"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Gossweinstein+hoteller-hotels/stempferhof-bio-tagungen-gesundheit", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:05Z", "text": "##  Ringhotel Stempferhof - Beskrivelse\n\n Dette Gossweinstein-hotellet erLes mer  av typen Luksus og i kategorien firestjerners. Du finner flere fasiliteter som: Restaurant, Romservice, Bar, Tennisbane, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, Vaskeri, Frokost via romservice, Gratis parkering, Helt r\u00f8ykfritt. Med beliggenhet i nord\u00f8st og 12 minutter til fots fra byens sentrum er dette hotellet i Badangerstr. 33 det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Gossweinstein, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. Hotellet har 37 rom rangert fra total til Room. Billigste rom p\u00e5 Ringhotel Stempferhof fra 567 Norske kroner.Du kan n\u00e5 N\u00fcrnberg p\u00e5 72 minutter med bil (flyplassen ligger 36 kilometer fra hotellet).H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Slapp av i hotellets sauna.Dette hotellet er del av Ringhotels-kjeden. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nRinghotel Stempferhof type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Ringhotels\u2122**\n\n##  Ringhotel Stempferhof fasiliteter og service\n\nKj\u00e6ledyr velkomne(Finn andre hoteller med Katt / Hund er tillatti null)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bac6773-c8bc-4897-b28d-a3c397a5ae0c"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/iridiumaksjer-overtegnet/342441", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:14Z", "text": "# Iridiumaksjer overtegnet\n\nDet er stor interesse for aksjer fra Iridium. Selskapets nylig avsluttede aksjeemisjon ble overtegnet. Iridiums satellittelefonsystem skal etter planen \u00e5pne 23. september neste \u00e5r.\n\n  - Frode Eriksen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 11\\. juni 1997 - 14:22\n\nDet startet med 10 millioner Iridium-aksjer, hver p\u00e5lydende 20 amerikanske dollar, og det sluttet p\u00e5 12 millioner aksjer etter solid overtegning i selskapet som enn\u00e5 ikke har tjent en cent.\n\nIridiums plan er \u00e5 sende opp 66 satellitter i lave jordbaner som skal dekke hele jordoverflaten. Satellittene fungerer som et telenett med kontakt seg i mellom, i tillegg til kontakt med jordstasjoner. De f\u00f8rste fem satellittene ble sendt opp i begynnelsen av mai.\n\nDet er Motorola som er primus motor i prosjektet, som ble satt i gang i 1987.\n\nStyreformann i Iridium, **Bob Kenze**, sier at Iridiums tjenester ikke blir blant de billigste, men at prisene vil v\u00e6re konkurransedyktige sammenliknet med liknende tjenester.\n\nI Iridiums forretningsplan snakkes det n\u00e5 om samarbeid med mobiloperat\u00f8rer og bruk av hverandres nett. Det er bare operat\u00f8rer med aksjer i Iridium som f\u00e5r markedsf\u00f8re og selge tjenesten.\n\nEtter den siste aksjeutvidelsen er de to st\u00f8rste akt\u00f8rene i Iridium Motorola og Nippon Iridium, der flere japanske investorer st\u00e5r bak, blant annet teleselskapet DDI, Mitsui, Mitsubishi, og Sony.\n\nF\u00f8r aksjesalget var det investert 1,9 millioner amerikanske dollar i Iridium, i tillegg til bankl\u00e5n p\u00e5 750 millioner kroner.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67bb4b66-5196-40d1-9a48-3f62ac79e9ca"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2875567/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:39Z", "text": " \uf0a7 Praksispe\")\n\n  \n 4  2005 Forutsetninger for \u00e5 velge praksisordningen? \uf0d8 Du m\u00e5 ha studierett - privatister f\u00e5r ikke ta praksis \uf0d8 Du m\u00e5 v\u00e6re ferdig med eksamen til fellesdelen (ogs\u00e5 gjentak) \uf0d8 Du sperrer for gjentak av fellesdelen n\u00e5r du begynner p\u00e5 valgdelen. (Praksis er et valgfag.) \uf0d8 For \u00e5 f\u00e5 godkjent praksisen, m\u00e5 du ha gjennomf\u00f8rt og f\u00e5tt godkjent de ulike bestanddeler av faget.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b4d98b8-ac15-4110-9421-a42ca6553e5b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Beijing-Home-Inn-Lishui-Qiao-Subway-Station--Beijing.432514.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:37Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Home Inn Lishui Qiao Subway Station- Beijing i Beijing (Dongcheng - Wangfujing), er du bare et par minutter unna Kinas nasjonale kunstmuseum og Den forbudte by. Dette hotellet i boutique-stil ligger rett i n\u00e6rheten av Wangfujing-gaten og St. Josephs katedral. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse. Home Inn Lishui Qiao Subway Station- Beijings gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gjester har tilgang til blant annet bagasjeoppbevaring og heis. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5a5f5c0-c473-45ba-b7a6-f0d61a3682bd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Englene-bak-disken-527807b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:53Z", "text": "# Englene bak disken\n\n\\<forf\\>kirsti Ellefsen \\<\nOppdatert: 16.okt.2011 04:18\n\nPublisert: 21.des.2003 00:04\n\n**EN NERD BLANT NERDER** \u2014 Du m\u00e5 ha en litt nerdete innstilling n\u00e5r du jobber et sted der mange av kundene er samlegale musikknerder.Med ullgenser, lite skjegg og lunt smil st\u00e5r Eirik Fonnblant Dylan-plakater og Beatles-skiver og mer eller mindre verdifulle brukte plater og CD'er i musikkavdelingen til Ringstr\u00f8ms Antikvariat. Det har han gjort siden 1987. Her handler det om mer enn kj\u00f8p og salg. Vi snakker lidenskap, betroelser og diskusjoner. \u00c5 handle hos Eirik er noe annet enn \u00e5 kj\u00f8pe melk p\u00e5 Rimi.- Jeg tror folk ser p\u00e5 butikken som et slags Speakers Corner hvor de kan snakke om b\u00e5de damer, fotball og politikk.Eirik Fonn er selv lidenskapelig platesamler og p\u00e5 fornavn med de fleste stamkundene.Det er alltid noen som st\u00e5r ved disken og sm\u00e5prater med Eirik. Diskuterer en f\u00f8rsteutgave eller et cover. Eller de snakker om sjefen, om kona, om gleder og problemer. Egentlig er Fonn utdannet l\u00e6rer, men etter et par m\u00e5neder i yrket inns\u00e5 han at det ikke var noe for ham. \u00c5 st\u00e5 blant st\u00f8vete plater passet ham bedre- Du m\u00e5 helt klart v\u00e6re litt hobbypsykolog. Det er ganske mye du f\u00e5r vite om folk etterhvert.- Jeg greide ikke \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 stikke innom, innr\u00f8mmer Dag Kj\u00f8rholt, som har funnet to nye skiver til samlingen sin. - Er ikke kona hjemme? sp\u00f8r Eirik.- Nei, He, he . . . Fonn forst\u00e5r. Mange av kundene hans f\u00e5r kjeft hjemme for \u00e5 bruke for mye penger p\u00e5 platesamlingen.- Ofte ber de om \u00e5 f\u00e5 det i en diskret pose, som ikke r\u00f8per noe. Det er klart jeg hjelper dem. De er jo nesten mer nerv\u00f8se enn om de skulle ha kj\u00f8pt pornoblad.\n\n## INNLEVELSE OG ENGASJEMENT\n\n\u2014 Du trenger \u00f8yenkrem, kj\u00e6re deg\\!- Jeg har nok litt mer ringer under \u00f8ynene enn vanlig. Jeg har gr\u00e5tt endel i det siste . . . - Gr\u00e5tt? Hvorfor?- Moren min d\u00f8de for en uke siden..- \u00c5\u00e5\u00e5\\! Du s\u00f8rger\\! Jeg vet godt hva du g\u00e5r igjennom. Jeg har opplevd mye sorg. Men du m\u00e5 v\u00e6re sterk. Jeg skal tenke p\u00e5 deg . . .Dette er en scene hentet fra parfymeriavdelingen p\u00e5 Glasmagasinet. En historie om hvordan noe s\u00e5 banalt som \u00e5 skulle kj\u00f8pe sminke, utviklet seg til en lengre samtale om livet og d\u00f8den, om sorg og smerte. Om hvordan en 60 \u00e5r gammel kvinnelig butikkekspedit\u00f8r fikk en s\u00f8rgende 35-\u00e5ring til \u00e5 se litt lysere p\u00e5 livet.Slikt hender ikke ofte. Landhandleren som kjente sine kunder er historie. Bak kasser og disker befinner det seg stort sett mennesker som helst skulle v\u00e6rt et annet sted. Anonyme og effektive. Hvor mange av ekspedit\u00f8rene du har m\u00e5ttet forholde deg til den siste tiden husker du egentlig? Det er vanskelig \u00e5 glemme Eleonora Merrel i Glasmagasinets parfymeavdeling. Den elegante og dramatiske 60-\u00e5ringen med kullsvart h\u00e5r, perfekt make-up, designerbriller og tydelig aksent snakker med kundene om kj\u00e6rlighetssorg og ekteskapsproblemer, om brystkreft, overvekt og meningen med livet. - Jeg liker ikke \u00e5 bruke ordet kunder. Jeg kaller dem kvinner eller menn - mennesker rett og slett. Du m\u00e5 v\u00e6re glad i mennesker for \u00e5 jobbe i butikk. Du m\u00e5 v\u00e6re en slags psykolog.Eleonora er fra Praha, og utdannet klassisk sanger. Hun turnerte Europa rundt, men ble v\u00e6rende i Norge da kommunistregimet tok over i hjemlandet. Etter flere \u00e5r som vokalist i turnerende danseorkestre la hun karrie\\`ren p\u00e5 hyllen, og begynte \u00e5 jobbe i parfymeri. En ung dame kommer og sp\u00f8r etter en leppestift hun pleier \u00e5 bruke.- Kan jeg f\u00e5 gi deg et r\u00e5d? Du b\u00f8r ikke bruke den fargen. Kom her\\! Eleonora drar den litt forfjamsede kunden med seg bort til sminkebordet, maler munnen med raske, myke str\u00f8k og holder frem et speil. - Se\\! Dette er riktig farge.- Det tror jeg faktisk du har rett i . . . **OASE I HVERDAGEN** - N\u00e6mmen s\u00e5 fin du er p\u00e5 h\u00e5ret, Anne-Marie\\! Vi kjente deg nesten ikke igjen. Et smilende eldre ektepar har nettopp kommet innenfor d\u00f8ren i det lille lune lokalet der det brenner levende lys og dufter av kanelolje. Hun er 83, han 74, men begge spreke og friske, takket v\u00e6re helsekost, mener de selv. De snakker til butikkinnehaver Anne Marie Haave som til en gammel venn. Og det er hun ogs\u00e5. Anne Marie i Helios-butikken p\u00e5 Hovseter er p\u00e5 fornavn med kundene - og de med henne. Hun kjenner deres gleder og sorger, og vet n\u00e5r de har vondt i kroppen eller i sjelen. Det er ikke f\u00e5 bekymringer som er blitt betrodd over en kopp urtete i Anne Maries dype kurvstoler.- De var noe av det f\u00f8rste jeg skaffet meg da jeg \u00e5pnet butikken. Jeg synes det er viktig at kundene skal f\u00e5 sette seg ned og slappe av litt. - Jeg burde vel ikke si det, av fare for \u00e5 bli stemplet som kvakksalver, men jeg f\u00f8ler meg ofte som en slags lege. Jeg kjenner kundene mine, og pr\u00f8ver \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsaken til plagene de har. Ber de om r\u00e5d, s\u00e5 f\u00e5r de det.Anne Marie har drevet den lille butikken i 15 \u00e5r. Ansatte har hun ikke r\u00e5d til. Her selger hun biodynamiske gr\u00f8nnsaker, vitaminer, urteteer, \u00f8kologisk sjampo og tarmskyllingsapparater.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17df8630-9c3f-4abd-893c-2381886ed7f2"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/baunton/greensleeves-bed-and-breakfast-cirencester-41570/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Greensleeves Bed & Breakfast Cirencester**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Baunton, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nGreensleeves Bed & Breakfast Cirencester ligger i det naturskj\u00f8nne omr\u00e5det i Baunton, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, internett, innsj\u00f8 og parkering.  \n  \nGjester ved bed & breakfastet har tilgang til en rekke fasiliteter, som fiske og ridning. Spa- og velv\u00e6resenteret gir sine gjester et bredt utvalg ansikts- og kroppsbehnadlinger.  \n  \nGreensleeves Bed & Breakfast Cirencester byr p\u00e5 rom med kaffe- og tekoker og h\u00e5rf\u00f8ner.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nCheltenham Lufthavn ligger under 30 minutter med bil fra bed & breakfastet. Cotswold Water Park er mindre enn en 20 minutters biltur unna.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93faced6-6df6-4009-98e7-5160bdd34a44"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/lysestaker-og-lykter/ernst-lyslykt-telys-stal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:14Z", "text": "\n  - \n\n# ERNST Lyslykt Telys St\u00e5l\n\nMed inspirasjon av den store kraften i den lille flammen har ERNST tatt frem en serie med vakre og elegante lyslykter. Alle passer fint sammen og kan med fordel st\u00e5 i en gruppe for \u00e5 lyse opp m\u00f8rke dager og\u00a0kvelder. Lyktene er dekorative og blir en vakker del av innredningen i ditt hjem.\n\nStilren og enkel\u00a0lyslykt\u00a0for telys eller blokklys fra ERNST.\u00a0\n\nLyser opp hjemmet og skaper en\u00a0kjempekoselig stemning.\u00a0\n\nH\u00f8yde: 8 cm  \nDiameter: 4,5 cm\u00a0\u00a0\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3f79cdd-958a-465a-8dd8-e043fe23ea39"}
+{"url": "http://www.filmrommet.no/film/details.aspx?filmid=11592", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:29Z", "text": "# Jesus Henry Christ\n\nEngelsk tale, Norsk tekst  \nSpillefilm, 2011, 1t 30min\n\nHenry James Hermin er et geni. I en alder av 1 \u00e5r sier han hele setninger og i en alder av 10 g\u00e5r han p\u00e5 videreg\u00e5ende. Han er unnfanget i et reagensr\u00f8r og oppfostret alene av sin feministiske mor. Man skulle tro det var selveste jomfruf\u00f8dselen. N\u00e5r han er 10 \u00e5r finner han ut at han har en halvs\u00f8ster og setter i gang detektivarbeidet med \u00e5 finne sin biologiske far, ved \u00e5 f\u00f8lge ledetr\u00e5dene fra en rekke post-it lapper.  \n  \n  \n  - Sjanger:  \n    Komedie, Utenlandsk\n  - Fag:  \n    Film/mediekunnskap, Psykologi\n  - M\u00e5lgruppe:  \n    Ungdomsskole, H\u00f8gskole/Universitet\n  - Produsent:  \n    Philip Rose, Lisa Gillan, Sukee Chew\n  - Skuespiller:  \n    Toni Collette, Michael Sheen, Jason Spevack, Samantha Weinstein, Frank Moore\n  - Manus:  \n    Dennis Lee\n  - Produksjonsselskap:  \n    Sukee Chew, Lisa Roberts Gillan\n  - Rettighetshaver:  \n    SF-Norge\n  - Regi:  \n    Dennis Lee\n  - Opprinnelse:  \n    USA\n\nDenne filmen kan benyttes til PRIVAT VISNING SAMT VISNING I INSTITUSJONER OG ORGANISASJONER, herunder visning i undervisning og i bibliotek. Det er forbudt \u00e5 vise filmen i all annen offentlig sammenheng. Enhver form for kopiering av filmen er forbudt. Ulovlig kopiering av film eller musikk og all uautorisert bruk av filmen er straffbart og vil f\u00f8re til krav om erstatning.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "463d0f76-63e5-4f8a-8bc1-02237f7a8d3b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sorrento", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:11Z", "text": "**Sorrento** er en by i Italia som ligger p\u00e5 kalksteinsklipper i den s\u00f8rlige enden av Napolibukten, motsatt Pompeii og Napoli som danner nordgrensen for gulfen. Byen har 16 644 innbyggere (2013).^(\\[1\\])\n\n## Kjente forfattere og kunstnerne som har bes\u00f8kt byen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSorrento inngikk i kunstnernes turistrute (Grand tour) p\u00e5 1700- og 1800-tallet, og en lang rekke forfattere fra Johann Wolfgang Goethe og Hans Christian Andersen til Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, Camilla Collett og Olaf Bull har bes\u00f8kt byen. Likevel er det Henrik Ibsen, som gjorde ferdig b\u00e5de Peer Gynt (1867) og Gengangere (1881) her, og itlienske Torquato Tasso (1544-1595) som er mest synlige i dagens bybilde. For Ibsen del er det satt opp en stor marmorplate over inngangsd\u00f8ren til pensjonatet La Rosa Magra, hvor han bodde fra 17. august til 25. oktober 1867, og minneplater b\u00e5de bak resepsjonen og utenfor Hotel Tramontano, hvor han oppholdt seg i 1881. 2. mai 2007 ble det innviet en egen Ibsenpark med en rottejomfrustatue plassert over et basseng og et eget amfiteater som grenser inn mot den gamle romanske bymuren. Byens mest sentrale torg, ved hovedgaten Via d'Italia, b\u00e6rer navnet Piazza Tasso. P\u00e5 torget st\u00e5r det ogs\u00e5 en bronseskulptur av renessansedikteren Tasso i helfigur.\n\nKunstmalerne Thomas Fearnley og Adolph Tidemand er blant de mange som har v\u00e6rt p\u00e5 stedet og har laget oljemalerier og skisser herfra.\n\n## Turisme\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nByen har de seneste \u00e5rene blitt et reisem\u00e5l for charterturister fra nordeuropeiske land. September-oktober er h\u00f8ysesong, og p\u00e5 denne tiden er det ogs\u00e5 mange cruiseskipsturister.\n\nFra Sorrento er det kort vei med b\u00e5t til havna Marina Grande p\u00e5 ferie\u00f8ya Capri. Sorrento h\u00f8rer til regionen Campania og ligger i provinsen *di Napoli*.\n\nHer fremstilles den spesielle sorrentinske lik\u00f8ren *limoncello* av lokale sitroner.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHistorikeren Diodorus Siculus p\u00e5stod at Sorrento ble grunnlagt av folkegruppen *ausoni*, ledet av kong Liparos, som var s\u00f8nn av Odyssevs og heksen kirke. Dermed er vi tilbake i Homers mytiske verden, og de gamle romerne trodde at byens navn bet\u00f8d \u00abSirenenes land\u00bb, ettersom byens greske navn var *Syrrention*, men mest sannsynlig kommer det av det greske verbet *syrreo* (= \u00e5 flyte sammen), da Sorrento l\u00e5 mellom to elver som l\u00f8p ut i havet her.^(\\[2\\]) Geografen Strabon skrev om stedet: \u00abIkke langt fra Pompeii ligger Surrentum, en by i Campania, kjennetegnet ved Athenes helligdom, bygd av Odyssevs selv, som ligger p\u00e5 Sirenenes odde.\u00bb^(\\[3\\]) If\u00f8lge Homer kom Odyssevs hit fra Troja.\n\nVed innseilingen til Sorrento l\u00e5 det et gammelt tempel-fyrt\u00e5rn, liksom p\u00e5 Lindos og Kapp Sounion utenfor Athen. Da man i 1990 gravde ut omr\u00e5det her, ble det funnet en mengde sk\u00e5r av knuste drikkebegre. Det tolkes som at sj\u00f8folk har drukket et offer til Athene her, som takk for \u00e5 ha kommet seg trygt rundt odden. P\u00e5 800-tallet f.Kr var omr\u00e5det blitt kolonisert av grekere fra Euboia n\u00e6r Athen, og de hadde tatt gudinnen sin med seg. De m\u00e5 ha drevet utstrakt handel, for mynter fra s\u00f8rlige Frankrike er funnet i Sorrento. To rester fra gresk tid preger fremdeles byen: Rester av den greske bymuren i vulkansk stein, som ikke ble fornyet f\u00f8r i 1551, og dagens veinett, hvor man beveger seg p\u00e5 gater som ble anlagt av grekerne. Den ene av de fem byportene heter stadig *Porta Greco*. Gateplanen, med rette gater \u00f8st-vest, ble bevart av samnittene, som overtok etter grekerne i 420 f.Kr, og senere romerne. Under samnittene sluttet Sorrento seg liksom Stabiae til Nocera-forbundet. Da det ikke ble sl\u00e5tt lokal mynt her, har det ikke v\u00e6rt en selvstendig by. I 90 f.Kr m\u00e5tte samnittene gi tapt for romerne. Sullas general Papius Multius la Stabiae i ruiner og undertvang Surrentum, og begynte \u00e5ret etter den romerske koloniseringen. Liksom i Pompeii tildelte han romerske veteraner lokale eiendommer. Flere veteraner fulgte under Augustus. Regionen virket forlokkende ogs\u00e5 p\u00e5 romerske rikfolk, og snart begynte luksusvillaene \u00e5 reise seg.^(\\[4\\])\n\nHistorisk sett er Sorrento et len, som siden 1400-tallet har tilh\u00f8rt adelsslekten Tramontano-baronene. Sorrento var en del av kongeriket Napoli som omfattet det s\u00f8rlige Italia og Sicilia. Etter Italias samling p\u00e5 1800-tallet ble Sorrento en selvstendig kommune med demokratisk styreform.\n\nDen kjente napolitanske sangen *Torna a Surriento* (= Kom tilbake til Sorrento) ble komponert i 1902 i Sorrento av br\u00f8drene Giambattista og Ernesto De Curtis, til \u00e6re for den dav\u00e6rende italienske statsministeren Giuseppe Zanardelli og hans offisielle bes\u00f8k i byen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bfd0080-f117-486d-8851-d3e69f0f7491"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Tror-far-tok-livet-av-familien-og-seg-selv-389063b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:27Z", "text": "# Tror far tok livet av familien og seg selv\n\nPolitiet antar at den 41 \u00e5r gamle mannen som ble funnet d\u00f8d i Gjersj\u00f8en i Akershus natt til torsdag, drepte sin kone og deres tre barn f\u00f8r han tok sitt eget liv.\n\nOppdatert: 23.sep.2010 20:31\n\nPublisert: 23.sep.2010 06:18\n\nPolitiet antar at ektemannen (41) tok sitt eget liv etter \u00e5 ha drept kona i 30-\u00e5rene og parets 14 dager gamle datter som ble funnet i familiens leilighet i drabantbyen Mortensrud i Oslo, og ogs\u00e5 d\u00f8trene p\u00e5 sju og ni \u00e5r som han dumpet i Gjersj\u00f8en i Oppeg\u00e5rd.\n\nDet var i denne innsj\u00f8en at mannen og den sju \u00e5r gamle datteren ble funnet sent onsdag kveld. Ni\u00e5ringen ble funnet i Gjersj\u00f8en tidligere p\u00e5 dagen i forbindelse med at Follo-politiet lette etter en 76 \u00e5r gammel mann. I n\u00e6rheten fant politiet ogs\u00e5 familiefarens bil.\n\n**S\u00f8ster slo alarm**\n\n\u2014 Morens s\u00f8ster og svoger slo alarm da de ikke kom i kontakt med familien tirsdag, noe som var uvanlig. Det er ogs\u00e5 s\u00f8steren og svogeren som har bidratt til identifisering av familiemedlemmene, sier politiinspekt\u00f8r Hanne Kristin Rohde ved volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt til NTB.\n\nUnder en pressekonferanse p\u00e5 Politihuset i Oslo natt til torsdag opplyste Rohde at politiet etterforsker det de mener er fire drap og ett selvdrap.\n\n\u2014 Jeg kan ikke g\u00e5 inn p\u00e5 noen d\u00f8ds\u00e5rsaker for noen av de fem enn\u00e5. Men jeg kan bekrefte at vi umiddelbart startet en drapsetterforskning da vi gikk inn i leiligheten p\u00e5 Mortensrud onsdag ettermiddag og fant kvinnen og spedbarnet, sier Rohde til NTB.\n\n**Omfattende jakt**\n\nEn omfattende politijakt ble da satt i gang for \u00e5 spore opp familiefaren og den sju \u00e5r gamle datteren, som ingen visste hvor var. Omtrent samtidig ble det klart at jenta som tidligere p\u00e5 dagen var funnet d\u00f8d i Gjersj\u00f8en, var familiens eldste datter.\n\nDen intense jakten p\u00e5 far og datter i h\u00e5p om \u00e5 finne sju\u00e5ringen i live ble avbl\u00e5st f\u00f8r midnatt. H\u00e5pet sprakk da Follo-politiet kunne varsle sine kolleger i Oslo om funn av en mann og en yngre jente i sj\u00f8en der ni\u00e5ringen var funnet tidligere p\u00e5 dagen.\n\n**Trist og tragisk**\n\nPolitiet gikk inn i leiligheten p\u00e5 Mortensrud ved 16.15-tida onsdag etter bekymringsmeldingen fra s\u00f8steren til den drepte natt til onsdag.\n\nPolitiinspekt\u00f8r Rohde vil ikke svare p\u00e5 om s\u00f8steren og svogeren til den drepte trebarnsmoren har fortalt noe som kan kaste lys over tragedien som ble avdekket i l\u00f8pet av ettermiddagen og kvelden.\n\n\u2014 Dette er en ualminnelig trist og tragisk sak, sl\u00e5r politiinspekt\u00f8ren fast.\n\nDe fem d\u00f8de menneskene er til forel\u00f8pig obduksjon, og politiet \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 ut med flere opplysninger f\u00f8r resultatet foreligger.\n\n\n\nHans O. Torgersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76d8c6c3-fe24-4977-a36b-6f2219adbbd7"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/tenby/ivy-bank-guest-house-tenby-97613/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:17Z", "text": "\n\n**Ivy Bank Guest House Tenby**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Tenby, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette viktorianske 4-stjerners gjestehuset ligger kun en kort gangtur fra Tenby Beach.  \n  \nDet er 5 rom p\u00e5 Ivy Bank Guest House Tenby, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Det finnes et stort spekter av steder \u00e5 spise like ved.  \n  \nTuristattraksjoner n\u00e6r Ivy Bank Guest House Tenby er St Catherine's Fort og Tenby Museum and Art Gallery. B\u00e5de Penally og Saundersfoot ligger en kort biltur unna overnattingsstedet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce05173b-53aa-44f2-87ad-c91380258970"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/avast_5_0_er_klar/74404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:26Z", "text": "# Avast 5.0 er klar\n\n  - Kommentarer (20)\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 20\\. jan. 2010 - 13:55\n\n\n\nAvast antivirus er n\u00e5 tilgjengelig i ny og bedre versjon.\n\nGratisversjonen av programmet har tidligere hatt navnet Avast Home Edition, men har n\u00e5 f\u00e5tt navnet Avast Free Antivirus.\n\nProgrammet har f\u00e5tt et nytt brukergrensesnitt, pluss at skanneprosessen og ytelsen skal v\u00e6re forbedret.\n\nDet kan ogs\u00e5 nevnes at Avast antivirus snart skal legges til som ett av alternative programmer i den s\u00e5kalte Google Pack samlingen.\n\nAvast 5.0 finner du p\u00e5 avast.com, men kan forel\u00f8pig lastes ned fra download.cnet.com. Programmet st\u00f8tter Windows 2000, XP, Vista og Windows 7, b\u00e5de 32-bit og 64-bit versjoner.\n\n(*Kilde: Ghacks*)\n\n** Data Sikkerhet\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1803ead4-c353-4e30-846f-78888780bea1"}
+{"url": "http://docplayer.me/1123508-Infeksjonskontrollprogram-ved-kommunale-helseinstitusjoner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:28Z", "text": "3 FORORD Smittsomme sykdommer utgj\u00f8r fortsatt et betydelig folkehelseproblem. Selv om mange av de tidligere infeksjonssykdommer er under kontroll, har andre kommet til og \u00f8kt i omfang. Sykehusinfeksjoner p\u00e5f\u00f8rer pasienter un\u00f8dige lidelser og har i tillegg betydelige \u00f8konomiske og ressursmessige konsekvenser. For \u00e5 forebygge og begrense infeksjoner i norske helseinstitusjoner, ble smittevernarbeidet i sykehus og sykehjem p\u00e5lagt med hjemmel i Lov om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og Denne loven tr\u00e5dte i kraft allerede 1. januar 1995, mens Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner, tr\u00e5dte i kraft 1. august Mens sykehusene i lang tid har hatt hygienekomit\u00e9er som hadde som oppgave \u00e5 overv\u00e5ke infeksjonssituasjonen p\u00e5 sykehusene, har smittevernarbeidet i de kommunale institusjonene manglet en planmessig organisering. H\u00f8sten1997 arrangerte derfor Fylkeslegen i Akershus i samarbeid med hygienekomit\u00e9ene ved Rikshospitalet, Sentralsykehuset i Akershus, B\u00e6rum sykehus og kommuneoverlegen i B\u00e6rum kommune, en konferanse for kommunale smittevernleger og helsepersonell i kommunale institusjoner. Hensikten med konferansen var \u00e5 gj\u00f8re lovverket og de forpliktelser som dette innebar kjent, for \u00e5 kunne forebygge og h\u00e5ndtere infeksjoner blant pasienter og personell. I forbindelse med konferansen p\u00e5tok Fylkeslegen seg ansvaret for \u00e5 utarbeide forslag til et infeksjonskontrollprogram. Fylkeslegen vil takke arbeidsgruppen best\u00e5ende av lege Anne Cathrine Bergh som var engasjert av Fylkeslegen, lege Tore Hoel smittevernlege II i B\u00e6rum kommune og avdelingssykepleier Petter Elstr\u00f8m ved Stiftelsen Solvik Bo-og behandlingssenter for utarbeidelse av det foreliggende forslag til infeksjonskontrollprogram som er et solid faglig dokument og som vil lette arbeidet for institusjonene i betydelig grad. Form\u00e5let med det foreliggende forslag til infeksjonskontrollprogram, er \u00e5 gj\u00f8re hovedprinsippene i lovverket og dens anvendelse i praksis lettere tilgjengelig. Prosessen med holdningsbearbeidelse, praktisk oppl\u00e6ring og tilretteleggelse av rutiner er den enkelte institusjons ansvar. Ved dette viktige forarbeidet som er utf\u00f8rt, forventer Fylkeslegen at smittevernarbeidet kan komme fortere i gang. Infeksjonskontrollprogrammet b\u00f8r ogs\u00e5 bli en del av kommunens smittevernplan. I f\u00f8lge forskriften er sykehusenes hygienekomit\u00e9er forpliktet til \u00e5 bist\u00e5 de kommunale helseinstitusjonene med oppl\u00e6ring og veiledning samt aktiv st\u00f8tte i forbindelse med smitteutbrudd. Det er viktig \u00e5 innlede et samarbeid med de aktuelle sykehus. I henhold til Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, skal Fylkeslegen f\u00f8re tilsyn med det infeksjonsforebyggende arbeid i helseinstitusjonene og p\u00e5se at alle har et infeksjonskontrollprogram med tilfredstillende faglig standard tilpasset institusjonens virksomhet. Oslo den 29. januar 1999 Anders Smith fylkeslege Eva Holmsen ass.fylkeslege 3\n\n\n\n4 M\u00c5LSETTING Programmets m\u00e5lsetting er \u00e5 redusere forekomst av infeksjonssykdommer i sykehjem gjennom forebyggende tiltak (eksempelvis organisering av personale, lokaler, utstyr og arbeidsrutiner), begrensing av infeksjoner ved tidligst mulig kartlegging med tanke p\u00e5 kilde og utbredelse samt rasjonell behandling av infeksjonene. Hver enkelt institusjon b\u00f8r formidle en overordnet m\u00e5lsetting for programmet i tr\u00e5d med forskriften. 4\n\n\n\n5 1. FAGLIG OG ORGANISATORISK KOORDINERING AV PROGRAMMETS TILTAK ANSVAR FOR GJENNOMF\u00d8RING Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner: 2-1 Plikt til \u00e5 ha infeksjonskontrollprogram og ansvar for gjennomf\u00f8ring. Alle helseinstitusjoner skal ha et infeksjonskontrollprogram. Programmet skal ogs\u00e5 omfatte tiltak for \u00e5 verne personalet mot smitte. ( ) Institusjonens ledelse skal s\u00f8rge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem. Det er driftsansvarlig ved den enkelte institusjon (styrer) som er ansvarlig for lokal tilpassing og gjennomf\u00f8ring av programmet. Ledelsen skal s\u00f8rge for at ber\u00f8rt personell blir kjent med programmets innhold og spesielt de deler av det som er aktuelle for den enkelte arbeidstaker. Tilsynslegen er faglig ansvarlig GODKJENNING/ OPPDATERING Institusjonens ledelse (direkt\u00f8r, bestyrer) skal gi den endelige godkjenning av hele infeksjonskontrollprogrammet. Oppdatering skjer \u00e5rlig eller umiddelbart ved st\u00f8rre interne endringer ved institusjonen eller i forbindelse med nye erfaringer etter f. eks. konkrete tilfeller av infeksjonsutbrudd eller alvorlig infeksjonssykdom hos pasient eller ansatt. Programmet iverksettes ved: navn p\u00e5 institusjonen Dato godkjent av tittel og navn UNDERVISNING Alle personellgrupper i institusjonen har gjennom sin virksomhet innvirkning p\u00e5 smittesituasjonen og har f\u00f8lgelig et ansvar for \u00e5 ut\u00f8ve denne virksomheten p\u00e5 en slik m\u00e5te at forekomsten av infeksjoner i sykehjemmet begrenses. For \u00e5 ivareta dette ansvaret, m\u00e5 personalet gis den n\u00f8dvendige kunnskap gjennom grunnleggende undervisning. Utforming av undervisningen skal tilpasses den enkelte yrkesgruppes ansvarsomr\u00e5de og behov. Styrer har i samr\u00e5d med tilsynslege, kontrollveterin\u00e6r fra n\u00e6ringsmiddeltilsynet og eventuelt infeksjonsmedisiner/ hygienesykepleier fra referansesykehus ansvar for utforming og gjennomf\u00f8ring av slik undervisning. Det b\u00f8r gjennomf\u00f8res repetisjonskurs regelmessig p\u00e5 linje med f.eks brannvern\u00f8velser. 1\n\n Institusjonens ledelse skal s\u00f8rge for at infeksjonskontrollprogrammet utformes, iverksettes og vedlikeholdes som en del av virksomhetens internkontrollsystem.\")\n\n6 1. 4. DISTRIBUSJON/ UTFORMING Infeksjonskontrollprogrammet b\u00f8r utformes som en oppslagsperm for \u00e5 gj\u00f8re det enkelt \u00e5 gjennomf\u00f8re oppdatering eller endringer ved \u00e5 fjerne, skifte ut eller legge til nye sider. Gamle versjoner av programmet arkiveres i 10 \u00e5r, slik at man i ettertid kan dokumentere hva som gjaldt for et tidligere tidspunkt. Permen skal finnes lett tilgjengelig p\u00e5 alle poster/vaktrom i sykehjemmet slik at man kan lese og hente ut n\u00f8dvendige opplysninger eller friske opp kunnskapene n\u00e5r situasjonen tilsier det KOORDINERING AV SMITTEVERNET Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner sykehusinfeksjoner, 2-3, tredje ledd sier: Ledelsen (styrer) ved kommunal helseinstitusjon skal i samarbeid med kommunelegen s\u00f8rge for at institusjonen har tilgang p\u00e5 sykehushygienisk ekspertise fra fylkeskommunen og skal koordinere smittevernet innen institusjonen. Kommunelegen skal bist\u00e5 ledelsen i \u00e5 koordinere smittevernet i de kommunale institusjoner. Tilsynslegene har ansvar for daglig overv\u00e5kning av infeksjonsstatus ved det sykehjem eller den sykehjemsavdeling det f\u00f8res tilsyn med. Det st\u00e5r i Smittevernlovens 7-2 a) og b) at \"kommunelegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet\", samt at \"kommunelegen skal ha l\u00f8pende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen.\" Dette medf\u00f8rer at kommunelegen har en helt sentral rolle i forbindelse med sykehjemmenes gjennomf\u00f8ring av infeksjonskontrollprogram, og at det infeksjonsforebyggende- og infeksjonsoverv\u00e5kende arbeid p\u00e5 institusjonene m\u00e5 ses i sammenheng med kommunens \u00f8vrige planer for smittevern. 2\n\n ved kommunal helseinstitusjon skal i samarbeid med kommunelegen\")\n\n9 Bruk av stellefrakk (bl\u00e5) For \u00e5 forhindre smittespredning via arbeidst\u00f8yet, skal stellefrakken brukes i alle urene oppgaver. S t e l l e f r a k k s k a l a l l t i d b r u k e s v e d : Stell av pasienter Fare for \u00e5 komme i kontakt med infeksi\u00f8st materiale, som ved s\u00e5rstell, stell av kateter og lignende Arbeid p\u00e5 uren side p\u00e5 skyllerom Behandling av urent t\u00f8y, som ved sengereding. Frakkene skal skiftes daglig og ved synlig tils\u00f8ling eller gjennomfukting. Frakker skal v\u00e6re pasientbundne. Man skal ikke g\u00e5 til en annen pasient eller g\u00e5 ut av pasientrommet uten f\u00f8rst \u00e5 ha tatt av frakken og vasket hendene. Bruk av smittefrakk (gul): S m i t t e f r a k k s k a l b r u k e s v e d : Isolering av pasienter med infeksjon H\u00e5ndtering/desinfeksjon av infeksi\u00f8st materiale Arbeid p\u00e5 uren side p\u00e5 vaskeriet. K r a v t i l s m i t t e f r a k k : Gul frakk av tekstil/non wowen Lange ermer som slutter tett omkring h\u00e5ndleddet Bakkneppet Uten lommer Frakkelengde nedenfor kn\u00e6rne. F r a k k e n t a s p \u00e5 : Ta tak i halslinningen og stikk hendene i ermene uten \u00e5 ber\u00f8re frakkens utside. F r a k k e n t a s a v : Ta av hansker og vask hendene f\u00f8r du knepper opp frakken. La frakken gli av uten \u00e5 ber\u00f8re utsiden og ta tak i halslinningen. Frakken henges med innsiden ut i sluse/forgang, men med utsiden ut hvis den skal henge inne p\u00e5 pasientrommet. Vask hendene f\u00f8r du g\u00e5r ut av rommet. Frakken skal skiftes etter hver vakt Ved stor fare for s\u00f8l av infeksi\u00f8st materiale, b\u00f8r plastforkle brukes utenp\u00e5 smittefrakken. Bruk av munnbind Munnbind hindrer spredning av mikrooganismer fra brukerens luftveier, og hindrer at brukeren innhalerer smittestoffer. D e t s k a l b r u k e s f o r \u00e5 b e s k y t t e p a s i e n t e n v e d : Skifting p\u00e5 store \u00e5pne s\u00e5r Beskyttende isolering Luftveisinfeksjon hos personalet. D e t s k a l b r u k e s f o r \u00e5 b e s k y t t e p e r s o n a l e t o g p \u00e5 r \u00f8 r e n d e v e d : Opphold i rom hvor pasient isoleres for luftsmitte eller ved streng isolering Arbeidsoppgaver som kan medf\u00f8re sprut eller s\u00f8l av infeksi\u00f8st materiale Arbeid med cytostatika. 5\n\n\n\n11 FOREBYGGING AV YRKESBETINGET SMITTE Forebygging av blodsmitte H\u00e5ndtering av stikkende og skj\u00e6rende gjenstander Stikkende / skj\u00e6rende avfall skal legges i solide kanner med lokk p\u00e5 brukerstedet. Lokket settes godt p\u00e5 f\u00f8r det er helt fullt, og kannen plasseres s\u00e5 i gul plastsekk i risikoeske. Rengj\u00f8ring og desinfeksjon ved blods\u00f8l Ved begrenset blods\u00f8l og flekker av biologisk materiale p\u00e5 gulv og andre flater uten kjent smittefare, kan man utf\u00f8re s\u00e5kalt flekkdesinfeksjon. Ansvarlig leder ved avdelingen bestemmer desinfeksjonens omfang og type. (Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk se side 16). Avdelingens pleiepersonell gjennomf\u00f8rer selv flekkdesinfeksjonen umiddelbart i forbindelse med uhellet. Det er kun n\u00f8dvendig \u00e5 desinfisere det omr\u00e5det som er tils\u00f8lt av biologisk materiale. S\u00f8l av blod og annet organisk materiale fjernes med hansker og absorberende materiale, emballeres og behandles som risikoavfall. Alternativ 1 Ved mindre mengder blods\u00f8l (noen f\u00e5 dr\u00e5per) kan dette straks fjernes med cellstoff eller lignende fuktet med desinfeksjonsmiddel. Dersom det benyttes desinfeksjonssprit m\u00e5 alt synlig s\u00f8l v\u00e6re fjernert f\u00f8r desinfeksjonen utf\u00f8res. Bruk hansker. Alternativ 2 Synlig s\u00f8l t\u00f8rkes forsiktig opp med papirh\u00e5ndkl\u00e6r/cellestoff (bruk hansker) Det tils\u00f8lte feltet fuktes med s\u00e5 mye desinfeksjonsmiddel at det etterlates synlig fuktighet Anbefalt virketid m\u00e5 overholdes Rester av desinfeksjonsmiddel fjernes ved vanlig rengj\u00f8ring. Om man vil foreta Rengj\u00f8ring etter angitt virketid for desinfeksjonsmidlet, eller vente til rutinerengj\u00f8ring, er avhengig av hvor mye desinfeksjonsmiddel man er villig til \u00e5 akseptere i milj\u00f8et, f.eks.lukt av klor. Alternativ 3 Papirh\u00e5ndkl\u00e6r eller cellstoff legges over det tils\u00f8lte omr\u00e5det Alt gjennomfuktes med desinfeksjonsmiddel Etter angitt virketid for desinfeksjonsmidlet fjernes papir/cellstoff sammen med s\u00f8let Vanlig rengj\u00f8ring foretas. Alternativ 1 og 2 er som oftest lettest \u00e5 gjennomf\u00f8re, mens alternativ 3 gir st\u00f8rst sikkerhet for den som foretar prosedyren. Alternativ 1 og 2 brukes p\u00e5 vertikale flater. Glutaraldehyd m\u00e5 av arbeidsmilj\u00f8hensyn ikke brukes til flekkdesinfeksjon. Generelle forholdsreger ved kontakt med blod 1. Bruk hansker ved kontakt med eller ved fare for kontakt med blod eller kroppsv\u00e6sker. Vask hendene n\u00e5r hanskene er tatt av. 7\n\n\n\n16 (Statens helsetilsyn skal utarbeide n\u00e6rmere veileder for avfallsh\u00e5ndtering i helseinstitusjoner). Kapittel \"H\u00e5ndtering av avfall\" godkjennes. Navn p\u00e5 institusjon Dato Navn og tittel RENHOLD/DESINFEKSJON Renhold Rengj\u00f8ringsmetode og -hyppighet vil variere i sykehjemmets ulike lokaler. H v e r t s y k e h j e m m \u00e5 h a s k r i f t l i g e d e f i n i s j o n e r p \u00e5 : Hva hver rengj\u00f8ringsmetode inneb\u00e6rer Hvordan den skal utf\u00f8res og hvilke rengj\u00f8ringsmidler som skal anvendes. Hvert smitterom b\u00f8r ha eget rengj\u00f8ringsutstyr som oppbevares p\u00e5 rommet og t\u00f8mmes, desinfiseres etter bruk. Rengj\u00f8ringsvogner, moppestativ og annet utstyr skal rengj\u00f8res regelmessig. Det m\u00e5 anvendes rengj\u00f8ringsmetoder som s\u00e5 langt som mulig forhindrer at personalet kommer i ber\u00f8ring med forurenset materiale. Rengj\u00f8ringspersonalet m\u00e5 kjenne til og ta de samme hygieniske forholdsreglene som det \u00f8vrige personalet. De m\u00e5 informeres av avdelingens ledelse hvis det skal tas spesielle forholdsregler i forbindelse med infeksjonsproblemer ved en avdeling. Behandling av tekstiler P \u00e5 s e n g e p o s t e n e U r e n t t \u00f8 y : Unng\u00e5 vifting med senget\u00f8y. Skittent\u00f8y skal ikke legges p\u00e5 m\u00f8bler, nattbord, gulv eller lignende. Skittent\u00f8y rulles forsiktig sammen og legges direkte i en plastpose som lukkes f\u00f8r man bringer det til skyllerommet og t\u00f8mmer det direkte i en skittent\u00f8ysekk. Om man bruker tralle til skittent\u00f8ysekkene, kan t\u00f8yet legges direkte i sekkene rett utenfor d\u00f8ren til pasientrommet. S m i t t e t \u00f8 y : Smittet\u00f8y er alt t\u00f8y som er tils\u00f8lt med organisk materiale, og alt t\u00f8y fra rom hvor pasienten er isolert for infeksjon. T\u00f8yet legges i en gul plastpose som lukkes, inne p\u00e5 pasientrommet. Blir posen tils\u00f8lt p\u00e5 utsiden med infisert materiale, skal den dobbeltembaleres med en ny plastpose. Posen legges direkte i avdelingens skittent\u00f8ysekk, evt. legges i egen sekk for infisert materiale. T r a n s p o r t t i l v a s k e r i e t : Skittent\u00f8y skal ikke lagres p\u00e5 avdelingen over lang tid. Rom for mellomlagring av skittent\u00f8y, b\u00f8r v\u00e6re undertrykksventilert. Sekkene lukkes godt slik at ikke noe av innholdet er synlig. Det skal benyttes egne traller til skittent\u00f8y. Trallene skal rengj\u00f8res ca.1 gang i uken, og de m\u00e5 ikke brukes til noe annet. 12\n\n\n\n\n\n19 Bruk egnet kar med tettsluttende lokk. Dype kar b\u00f8r utstyres med tr\u00e5dkurv. Sammensatt utstyr adskilles s\u00e5 mye som mulig og gjenstandene m\u00e5 i sin helhet ligge under v\u00e6skeniv\u00e5. Angitt virketid m\u00e5 overholdes. Unng\u00e5 lengre eksponering enn angitt da dette kan skade utstyret. Etter desinfeksjonen rengj\u00f8res alle gjenstander og skylles godt under rennende vann, og t\u00f8rkes godt f\u00f8r lagring evt. sterilisering. Desinfeksjonskar t\u00f8mmes og rengj\u00f8res, og hvis mulig varmedesinfiseres. Midlene er ofte hudirriterende og personalet skal bruke hansker under arbeidet. Det er viktig at alle setter seg inn i advarselsteksten for de forskjellige midlene. Desinfeksjonsmidler skal oppbevares i eget l\u00e5st skap. D e s i n f e k s j o n a v i n v e n t a r, g u l v o g v e g g e r : Som regel er vanlig rengj\u00f8ring med s\u00e5pe og vann tilstrekkelig. Ved direkte forurensing/s\u00f8l med infisert materiale vil det imidlertid v\u00e6re n\u00f8dvendig med flekkdesinfeksjon f\u00f8r rengj\u00f8ring. Ved opph\u00f8r av isolering vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 desinfisere gulv, horisontale flater i rommet, samt kontaktpunkter for ber\u00f8ring (d\u00f8rh\u00e5ndtak, lampe, kraner p\u00e5 vasken, toalett). Desinfeksjonsmidler til teknisk bruk: VIRKON Inneholder Kaliumpersulfat 50%, Sulfaminsyre 5% og rengj\u00f8ringsmiddel Brukskonsentrasjon 1% - 1 m\u00e5leskje til 1 liter lunkent vann. 1 m\u00e5leskje eller 1 doseringspose = 10g Virketid 30 minutter Holdbarhet Bruksl\u00f8sning tatt i bruk: Skiftes etter bruk Ubrukt bruksl\u00f8sning: 1 uke Konsentrat: 2 \u00e5r Bruksomr\u00e5de Generell desinfeksjon av flater og varme\u00f8mfintlig utstyr Gjenstander/utstyr som har v\u00e6rt i kontakt med pasienter eller kroppsv\u00e6sker Flekkdesinfeksjon av flater Desinfeksjon av flater Bearbeid overflatene med angitt bruksl\u00f8sning. T\u00f8rk av med en klut fuktet i vann etter endt virketid Desinfeksjon av utstyr Legg gjenstandene i bruksl\u00f8sningen slik at de dekkes helt. Desinfeksjonstiden m\u00e5 overholdes, lengre tids eksponering kan skade gjenstandene. Etter desinfeksjon rengj\u00f8res og t\u00f8rkes gjenstandene Orientering Virksom overfor bakterier, virus, sopp, unntatt mykobakterier (TBC). Enkelte spesielle mikroorganismer krever lengre virketid og h\u00f8yere bruksl\u00f8sning. Se evt. egen anbefaling. Inaktiveres lite av organisk materiale. Har rengj\u00f8rende effekt. Milj\u00f8vennlig. Kan ikke brukes til optisk utstyr H\u00e5ndtering Bruk hansker. Ved sprut i \u00f8ynene, skyll med vann KLORAMIN Inneholder Brukskonsentrasjon Virketid Bruksomr\u00e5de Desinfeksjon av flater Desinfeksjon av utstyr Orientering H\u00e5ndtering Kloramin (25% aktivt Klor) 5% (5 deler Kloramin/95 deler vann) 10 minutter ved ikke synlig forurensede flater og p\u00e5 rengjort utstyr 30 minutter ved forurensede flater og utstyr 1 time ved Mycobacterier (TBC) og ved Clostridium difficile Noen sykehus bruker Kloramin kun ved Mycobakterier og C. difficile. Kan for\u00f8vrig brukes til generell desinfeksjon og til flekkdesinfeksjon Vask flatene med desinfeksjonsmiddelet. Etter endt virketid rengj\u00f8res flatene p\u00e5 vanlig m\u00e5te Legg gjenstandene i bruksl\u00f8sningen slik at de dekkes helt. Overhold virketiden. Etter desinfeksjon rengj\u00f8res og t\u00f8rkes gjenstandene Virksomt overfor bakterier, spesielt Mycobakterier, virus, sopp og delvis bakteriesporer. Inaktiveres lett av organisk materiale, og t\u00e5ler d\u00e5rlig lys og h\u00f8y temperatur. Virker korroderende p\u00e5 enkelte metaller, spesielt aluminium. Plast og glass t\u00e5ler d\u00e5rlig klorforbindelser Bruk hansker. Ved sprut i \u00f8ynene, skyll med vann. Kloramin er slimhinneirriterende 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "170c7cee-fda7-4449-8572-db87a96911a2"}
+{"url": "http://maganda-blog.blogspot.com/2012/11/hurra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:01Z", "text": "## 09.11.2012\n\n\n\n  \nJeg har bursdag i dag og for \u00e5 feire er det 30% avslag p\u00e5 alt i butikken\\!\n\n\u00a0 \u00a0\n\n\u00a0Skriv HURRA\\! i kommentarfeltet n\u00e5r du bestiller s\u00e5 refunderer jeg 30% via Paypal.\u00a0\n\n  \nUnntatt er bestillingsvarer/produkter med \\* i tittelen. Siden dette er et dagstilbud er det kun mulig \u00e5 betale med Paypal i dag. Du trenger ikke Paypal konto, men alle med bankkort kan benytte Paypal hos meg, kjapt og trygt\\!   \n  \n Lagt inn av Gunn   . 9.11.12        \n\n \n#### 11 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Skjerstad9. november 2012 kl. 08.26\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye med dagen \\!\\!\\!  \n    H\u00e5per den blir fin :)  \n      \n    God helg  \n    Janne\n    \n2.  \n    \n    Mirjam H9. november 2012 kl. 08.35\n    \n    Gratulerer med dagen din, Gunn :-) Hmmm er det n\u00e5 man skal gjette hvor gammel du blir? :-) \\*KLEM\\!\\*\n    \n3.  \n    \n    Elisabeth, innerst i veien9. november 2012 kl. 09.02\n    \n    Gratulerer med dagen\\!\\!\n    \n4.  \n    \n    Tina9. november 2012 kl. 10.18\n    \n    Gratulerer med dagen\\! H\u00e5per den bli superfin :D\n    \n5.  \n    \n    Allis i eventyrland9. november 2012 kl. 12.50\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mye med dagen din, h\u00e5per den blir akkurat s\u00e5nn du h\u00e5per p\u00e5\\! :)\n    \n    Anna GL (Ekte heimelaga)9. november 2012 kl. 14.28\n    \n    Gratulerer med dagen\\! :)\n    \n7.  \n    \n    Hekkan Hekkel9. november 2012 kl. 15.03\n    \n    Gratulerer s\u00e5 mykje med dagen\\! :)  \n    Bursdagsklem, KristiN\n    \n8.  \n    \n    Mona9. november 2012 kl. 16.55\n    \n    Gratulerer med dagen\\!\\! :-)\n    \n9.  \n    \n    Sonja fr\u00e5 Sunnfjord9. november 2012 kl. 20.55\n    \n    Til lykke med dagen din\\!\n    \n10. \n    \n    Katrine11. november 2012 kl. 17.45\n    \n    Gratulerer med dagen som har v\u00e6rt, h\u00e5per den ble fin:-)\n    \n11. \n    \n    Tine11. november 2012 kl. 23.16\n    \n    H\u00e5per du hadde en super f\u00f8dselsdag og en flott helg. :)\n    \n\n\n\n## TIL INFORMASJON:\n\nMaganda er for tiden et deltidsprosjekt og bloggen/nettbutikken kommer til \u00e5 bli oppdatert med ujevne mellomrom.  \n  \nFor tiden har jeg dessverre lite tid til \u00e5 sy p\u00e5 bestilling, men hvis du \u00f8nsker noe av det som ligger for salg p\u00e5 Epla i et annet stoff kan dette ordnes.  \n  \nI 2014 er Maganda bare p\u00e5 en julemesse;  \n  \nBarentshallen 15. nov kl 10-17  \n  \nBor du i Kirkenes-omr\u00e5det er du velkommen til \u00e5 komme innom mitt (mini) showroom/systue og se p\u00e5 utvalget. Bare ta kontakt via e-post for \u00e5 avtale tid, adressen finner du nedenfor.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6db0a062-5439-4a72-8d7b-2ec8fab92e95"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Udaipur-Hoteller.58595.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00340-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:17Z", "text": "# Hoteller i Udaipur\n\n<div class=\"body\" data-exturl=\"http://www.travelocity.com/pubspec/scripts/eap.asp?GOTO=HOTDETAILS&amp;HotID=526333&amp;WA1=03010&amp;WA2=kayak.com&amp;WA6=hot&amp;WA5=kayak_hot_reviews&amp;WA8=526333|udaipur%2Crj%2Cin#tab-reviews\">\nEver since I had seen Octopussy, it was my dream to stay at the Lake Palace ( now Taj Lake Palace), the summer home of the erstwhile royal family of Udaipur and thanks to our friends who gifted us a day's stay at the 250 year old Lake Palace (floating in the middle of the Lake Pichola), we had the most romantic night at one of the most romantic places in the world. The staff here is attentive, well-mannered that too without the cost of being intrusive. Special thanks to a female staff member who helped me drape a sari (traditional Indian outfit). The rooms have graceful interiors with all the modern facilities. We were pleased to see a chocolate cake with a personal message in our room. One can choose from the types of pillows, blankets which makes the stay as comfortable as possible. We had the breakfast in the coffee shop facing the lake where the food was delicious and the service courteous. My childhood fantasy of being treated like a princess came true at this beautiful place. Sin...\n<p>The hotel was within walking distance of the City Palace and yet the courtyard provided an oasis of serenity in the midst of this lively and bustling city.</p>\nI would recommend this hotel to anyone who is looking for a reasonably priced hotel in Udaipur. The staff was very helpful and honest about how to negotiate the city. They made recommendations and arrangements for day trips out of the city. The desk staff and dining room staff were very pleasant. We would definitely stay here again.\n\n\n\n\n\"Totalsum\" er v\u00e5r beregning over skatter og avgifter som leverand\u00f8ren kan kreve i tillegg. Kontroller totalprisen p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside f\u00f8r du fullf\u00f8rer bestillingen.\n\n\n\n\"Totalsum\" er v\u00e5r beregning over skatter og avgifter som leverand\u00f8ren kan kreve i tillegg. Kontroller totalprisen p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside f\u00f8r du fullf\u00f8rer bestillingen.\n\n\"Totalsum\" inkluderer skatter og avgifter som leverand\u00f8ren krever betalt per natt.\n\nTotalpris for alle netter inkludert skatter og avgifter.\n\n\"Totalsum\" er v\u00e5r beregning over skatter og avgifter som leverand\u00f8ren kan kreve i tillegg. Kontroller totalprisen p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside f\u00f8r du fullf\u00f8rer bestillingen.\n\n\n\n\"Totalsum\" er v\u00e5r beregning over skatter og avgifter som leverand\u00f8ren kan kreve i tillegg. Kontroller totalprisen p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside f\u00f8r du fullf\u00f8rer bestillingen.\n\n\"Totalsum\" inkluderer skatter og avgifter som leverand\u00f8ren krever betalt per natt.\n\nTotalpris for alle netter inkludert skatter og avgifter.\n\nPrisene inkluderer alle skatter og avgifter (som ikke alltid er synlige p\u00e5 leverand\u00f8rens bestillingsside, men som vil opplyses om ved utsjekking), med mindre noe annet er oppgitt nedenfor.\n\n\nPersonvern Brukervilk\u00e5r \u00a92016 KAYAK\n\nI enkelte byer og p\u00e5 enkelte hoteller m\u00e5 du betale lokale skatter og avgifter ved hotellopphold. KAYAK viser totalprisen og beregner disse avgiftene hvis de ikke er tilgjengelige p\u00e5 leverand\u00f8rens side.\n\n\n\nI enkelte byer og p\u00e5 enkelte hoteller er du n\u00f8dt til \u00e5 betale lokale skatter og avgifter (f.eks. byskatt) ved hotellopphold. KAYAK gir deg muligheten til \u00e5 sammenligne priser p\u00e5 en bedre m\u00e5te: Velg \"Per natt uten lokale skatter/avgifter\" for \u00e5 fjerne disse skattene og avgiftene i s\u00f8keresultatene. Velg \"Totalt per natt\" for \u00e5 vise samlet pris per natt, eller \"Totalpris\" for \u00e5 vise oppholdets samlede kostnad.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4719d4db-85ae-4837-a73e-dc89437a2bfe"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Banankake", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:12Z", "text": "# Banankake\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 343,54** Kcal  \n**Protein 4,84** g  \n**Fett 13,08** g  \n**Karbo 50,99** g  \n**Pris 2,32**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 343,54** Kcal  \n**Protein 4,84** g  \n**Fett 13,08** g  \n**Karbo 50,99** g  \n**Pris 2,32**.- kr \n\n  \nEn banankake som er lett \u013a lage, og en fin m\u013ate \u013a bli kvitt gamle bananer p\u013a. Det l\u0159nner seg nok \u013a lage en glasur p\u013a denne. Vi pyntet med mandelskiver  \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\n**1 porsjon gir ca 16 stykker  \n  \n**- Lag eggedosis av egg og sukker.  \n\\- Ha i de moste bananene.  \n\\- Bland og avkj\u0159l det smeltete sm\u0159ret og melken. Bland med resten etterp\u013a.  \n\\- Bland melet, natronen og bakepulvret og bland det forsiktig inn med resten med en slikkepott.  \n\\- Sm\u0159r en 26 cm rund kakeform  \n\\- Stekes ved 175 grader celcius i ca 45 min  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Kaker  \n**Land:**  Norge  \n**Tilberedningstid:** 60 min  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Bj\u0159rn  \nOppskriften har hatt ** 17705** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 4,7 ** poeng totalt (av max 6) fra 15 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2014-08-15   \n(Intern: 2118968819)  \n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e61f75e-3aeb-41c5-b694-420ddf69e848"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/nei-til-salg-av-taittinger/178622", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:07Z", "text": "# Nei til salg av Taittinger\n\nPierre-Emmanuel Taittinger i det sagnomsuste champagnehuset Taittinger har avfeid et bud p\u00e5 selskapet.\n\n  - 30\\. jan. 2007 - 11:34\n\nBudet p\u00e5 det velrenommerte champagnehuset kom fra fetteren til Taittinger og kunne ha gitt han kontroll over huset.\n\n Men Pierre-Emmanuel sl\u00e5r derimot fast p\u00e5 at det er han som skal drive selskapet.\n\nTaittinger vendte tommelen ned for et bud fra Amaury Taittinger, som \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe minst 51% av aksjene i verdens sjette st\u00f8rste champagneprodusent.\n\n**Ikke til salgs**\n\n\\- Taittinger ble solgt for seks m\u00e5neder siden til meg selv og banken Credit Agricole, sier Pierre-Emmanuel Taittinger til just-drinks.com.\n\n\\- Vi eier selskapet med 100 prosent, og det er ikke til salgs. S\u00e5 enkelt er det. Jeg kunne like gjerne ha sagt at jeg vil kj\u00f8pe katedralen i Reims, men den er ikke til salgs den heller. Slikt sett er det ikke noe seri\u00f8st tilbud.\n\n** Tilbake i familiens eie**\n\nTidligere denne m\u00e5neden ble Pierre-Emmanuel Taittinger enig med Credit Agricole om at han selv, sammen med andre familiemedlemmer, skulle kj\u00f8pe 37 prosent av selskapet.\n\nBanken kj\u00f8pte champagnehuset i fjor. Dette skjedde med st\u00f8tte fra Pierre-Emmanuel Taittinger og andre familiemedlemmer. Selger var det private amerikanske selskapet Starwood Capital.\n\n**Krig i familien**\n\nEn talsmann for Amaury Taittinger sier at tilbudet fortsatt st\u00e5r ved lag.\n\n\\- Amaury vil ikke at dette skal utvikle seg til en familiekonflikt. Han er bare interessert i \u00e5 tr\u00e5 til dersom det er n\u00f8dvendig.\n\nMen han er bare interessert i \u00e5 kj\u00f8pe en kontrollerende post p\u00e5 mellom 51 og 100 prosent, sier talsmannen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97435acd-2aa7-4301-8d77-509a33f2467d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Endelig-egne-politifolk-pa-Randaberg-og-Sola-200327b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:11Z", "text": "# Endelig egne politifolk p\u00e5 Randaberg og Sola\n\nS\u00e5 er han endelig p\u00e5 plass i gater og tun; Bjarne Bjelland blir politimannen Randaberg har ventet p\u00e5.\n\nOppdatert: 22.jan.2003 07:46\n\nPublisert: 22.jan.2003 07:46\n\nH\u00e5vard Svensvik\n\n  \nRandaberg: Det var en liten h\u00f8ytidsstund for ordf\u00f8rer Tom Tvedt da han denne uken \u00f8nsket den nyutnevnte politibetjenten velkommen til kommunen. Han kalte det en stor dag for Randaberg, og tok med Sola i samme slengen, som ogs\u00e5 har f\u00e5tt sin politibetjent. Kommunene har aldri gitt opp h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 tilbake bygdepolitiet.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker politiet her ogs\u00e5 n\u00e5r ikke det skjer noe, sier Tvedt, som tror politiets \u00f8kte n\u00e6rv\u00e6r vil virke forebyggende og \u00f8ke trygghetsf\u00f8lelsen til folk.\n\nHvorvidt den erfarne politimannen Bjarne Bjelland blir \u00e5 betrakte som det gamle bygdepolitiet er ikke sikkert. Organiseringen av politiarbeidet er endret, og samarbeidet mellom politi og kommune, skal v\u00e6re langt mer forpliktende enn hva som var vanlig tidligere. Gjenopprettelsen av politimyndighet i Randaberg og Sola er, som Aftenbladet tidligere har skrevet, basert p\u00e5 SLT-modellen - Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. Det inneb\u00e6rer at kommunen m\u00e5 samarbeide tettere med politiet i sine planer og budsjetter.\n\nNye akronymer til tross, Bjelland var ikke opptatt av fine ord p\u00e5 tre bokstaver. P\u00e5 velkomstm\u00f8te startet han med \u00e5 undertreke at han f\u00f8rst og fremst er politimann. Og satte straks i gang med \u00e5 utfordre politikerne, skolen og foreldrene.\n\n\u2014 S\u00e5 vidt jeg forst\u00e5r er noe av det viktigste n\u00e6rmilj\u00f8et forventer at politiet skal v\u00e6re til stede. Men jeg kommer ogs\u00e5 til \u00e5 komme i kommunestyret. Jeg synes kriminalpolitikken ofte bare diskuteres p\u00e5 nasjonalt plan. Jeg h\u00e5per p\u00e5 et engasjement for kriminalpolitikk ogs\u00e5 lokalt, sa Bjelland.\n\n**Felles samfunnsproblem** - Kriminalpolitikk lokalt m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 tiltakssiden. Vi kan ikke ha sv\u00e6re politiske diskusjoner om kriminalitet lokalt, mener ordf\u00f8rer Tvedt. Dette handler om \u00e5 forvalte samfunnets ressurser p\u00e5 beste m\u00e5te, mener begge parter.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 gi Bjelland og SLT-modellen noe tid. Vi sitter ikke med en fasit i dag p\u00e5 hvordan vi skal gj\u00f8re dette, men kommunen m\u00e5 nok flytte litt p\u00e5 ressurser, tror ordf\u00f8rer Tvedt.\n\n\n\nPolitimyndigheten i Randaberg og Sola ligger under det egne SLT-avsnittet ved nye Stavanger politistasjon. Denne stasjonen vil v\u00e6re operativ 3. februar, samme dag som politibetjentene starter i de to kommunene.\n\nDet forebyggende blir en viktig del av polititjenesten i de to kommunene. Patruljebilene de blir utstyrt med, skal etter hvert v\u00e6re et rullende servicekontor, med brosjyrer og skjemaer b\u00e5de til forebyggende informasjon og hvis noe kriminelt har foreg\u00e5tt. Polititjenesten vil ellers v\u00e6re b\u00e5de med kontortid p\u00e5 lensmannskontoret, tilstedev\u00e6relse ute i distriktet, samt noe helge- og kveldspatruljering.\n\n**Barn og unge** Politiet vil samarbeide med kommunale avdelinger og etater. Og skolen blir en viktig arena for det forebyggende arbeidet.\n\n\u2014 Skolen skal st\u00e5 for holdninger og verdier. Skolen m\u00e5 fokusere p\u00e5 det som faktisk er et problem i dag. Rus er stikkordet, men ikke n\u00f8dvendigvis narkotika. Politiets beslag viser at \u00f8l og hjemmebrent er et langt alvorlige problem for ungdomsskoleelever enn ecstasy og rohypnol, mener Bjelland. Her kommer ogs\u00e5 foreldrene inn. Bjelland vil ikke legge seg opp i hva foreldrene drikker hjemme, men mener foreldre er rollemodeller med sine handlinger og holdninger.\n\n\u2014 Foreldre selv formidler mye ved sin egen holdning til lov og orden. Foreldre er den viktigste faglige ressursen p\u00e5 barna, ikke alle andre, sier Bjarne Bjelland, som kommer fra stilling ved Rogaland politidistrikt og n\u00e5 p\u00e5 ubestemmelig tid fremover vil ha tjeneste i Randaberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "097b7c24-770c-44c9-a166-dcc76306f963"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Darlige-tider-for-morkredde-84387b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:13Z", "text": "# D\u00e5rlige tider for m\u00f8rkredde\n\nBergen er ikke stedet for m\u00f8rkredde. G\u00e5r gatelyset der du bor, kan det ta et helt \u00e5r f\u00f8r kommunen har r\u00e5d til \u00e5 skifte p\u00e6re\\!\n\nKjersti Mj\u00f8r,\n\n\u2014 En skam, mener Teresa Haugland (53) i Lindebergsmauet i Bergen sentrum.\n\nN\u00e5r kvelden senker seg, blir det m\u00f8rkt i smauet hennes. P\u00e6ren i gatelyset gikk for en m\u00e5neds tid siden, og etter tre uker i m\u00f8rket, ringte Teresas mann til BKK for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 skifte p\u00e6re.\n\nSvaret var nei. Begrunnelsen?\n\nAt Bergen kommune ikke har r\u00e5d. Kommunen har ti millioner kroner mindre \u00e5 rutte med til veilys i \u00e5r, og har ikke lenger r\u00e5d til \u00e5 skifte p\u00e6rer etter behov.\n\nInntil videre blir p\u00e6rene i gatelysene ikke skiftet oftere enn \u00e9n gang i \u00e5ret.\n\n**M\u00f8rkredd**\n\nHaugland er b\u00e5de frustrert og irritert over \u00e5 m\u00e5tte bo i et m\u00f8rklagt smau.\n\n\u2014 I helgene samler det seg ofte folk her i smauet, akkurat der det mangler gatelys. De drikker, urinerer og setter igjen tomflasker. Jeg vet aldri hva som m\u00f8ter meg, sier hun til BT.\n\n\n\n\u2014 Blir du redd, n\u00e5r det er m\u00f8rkt?\n\n\u2014 Selvf\u00f8lgelig\\! Det er skummelt.\n\nHaugland har f\u00f8lgende tilbud til Bergen kommune: - Jeg kj\u00f8per lysp\u00e6rer. Dere kommer og skifter\\!\n\nMen samferdselsdirekt\u00f8r Ove Foldnes i Bergen kommune takker nei til tilbudet.\n\n\u2014 Det er sjener\u00f8st, men l\u00f8ser dessverre ikke problemet, sier Foldnes til BT.\n\n\u2014 Det er ikke utgiftene til lysp\u00e6rer som koster mest penger, men mannskapsstyrken rundt selve utskiftningen.\n\n**- M\u00e5 legge om rutinene**\n\n\u00c5rsaken til pengemangelen er at samferdselsdepartementet har p\u00e5lagt Bergen kommune \u00e5 tenne lys langs fylkesveiene ogs\u00e5. I tillegg m\u00e5 store summer spares for \u00e5 unng\u00e5 nye underskudd.\n\n\u2014 Derfor m\u00e5 vi legge om utskiftingsrutinene v\u00e5re, og ta kvartal for kvartal. Slike p\u00e6rer har en levetid p\u00e5 mellom tre og fem \u00e5r. Er man uheldig, og gatelyset g\u00e5r like etter at vi har v\u00e6rt der, kan det i verste fall g\u00e5 inntil ett \u00e5r f\u00f8r p\u00e6ren blir skiftet, sier Foldnes.\n\n\u2014 Er ikke det d\u00e5rlig service?\n\n\u2014 Jeg kan utmerket godt forst\u00e5 at det blir oppfattet slik fra brukerne sin side, men vi er n\u00f8dt til \u00e5 forholde oss til budsjettrammene vi f\u00e5r. Skifter vi p\u00e6rer etter behov, kommer vi tilbake i gamle rutiner, og det koster oss for mye.\n\n\n\nI M\u00d8RKE: Teresa Haugland i Lindebergsmauet er redd for \u00e5 g\u00e5 ut om kvelden. Folk i smauet har ikke hatt gatelys p\u00e5 en m\u00e5ned, og det kan ta lang, lang tid f\u00f8r de f\u00e5r lyset tilbake. \u00c5rsaken er at Bergen kommune m\u00e5 spare ti millioner kroner p\u00e5 veilys i \u00e5r.\\<p/\\>FOTO: KNUT EGIL WANG\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9618934a-d3a2-4a4e-95e3-bdc8f7f52687"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3055348/nioxin-system-2-cleanser-shampoo-300ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:04Z", "text": "### Beskrivelse\n\nNioxin System 2 er tilpasset synlig tynnende h\u00e5r. Den frisker opp hodebunnen, forsterker h\u00e5rets struktur og gir en sunn gl\u00f8d.\n\nNioxin sin spesielle utformede formel gir umiddelbare og langsiktige resultater for ditt h\u00e5r og hodebunn. Cleanseren rengj\u00f8r hodebunn og h\u00e5r fra fettsyrer og annet smuss for \u00e5 gi tettere og tykkere h\u00e5r. Dette gj\u00f8res ved at den fjerner talg som tetter igjen h\u00e5rsekkene.\n\nNioxin sine behandlinger bidrar til:  \n\\- Mindre h\u00e5ravfall.  \n\\- Tettere h\u00e5r.  \n\\- Styrking og forsterking av h\u00e5r for \u00e5 motst\u00e5 skader.  \n\\- Fjerning av talg fra r\u00f8ttene i hodebunnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82e0641c-9ffe-4e7f-a0f7-c5d2b2775118"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/indonesia/ubud/minami-kerta-bungalow-bali-120125/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:16Z", "text": "\n\n**Minami Kerta Bungalow Bali**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Ubud, Indonesia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMinami Kerta Bungalow Bali har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 utforske lokale spisesteder, kan velge og vrake blant en rekke barer og spisesteder i n\u00e6romr\u00e5det som kan friste med et bredt utvalg matretter. Ferieboligen serverer ogs\u00e5 frokost hver dag.  \n  \nTuristattraksjoner n\u00e6r Minami Kerta Bungalow Bali er Ubud Market, Museum Puri Lukisan og The Yoga Barn Ubud. Ubud Monkey Forest ligger kun en 20 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1026e014-34e4-4665-862f-1921f2d2f5d0"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Kirseb%E6rmousse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:22Z", "text": "#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 245,22** Kcal  \n**Protein 1,55** g  \n**Fett 14,37** g  \n**Karbo 21,5** g  \n**Pris 13,47**.- kr \n\n### Annonse\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 245,22** Kcal  \n**Protein 1,55** g  \n**Fett 14,37** g  \n**Karbo 21,5** g  \n**Pris 13,47**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nRull gelatinbladene sammen og stikk rullen ned i et glass kaldt vann til bl\u0159ting; regn med ca. 8 minutter. Sil kirseb\u0107rene fra laken, gjem saften. Hakk halvdelen av dem grovt. Pisk fl\u0159ten til skum.  \nLunk \u02dd dl av den fra silte saft, til den er litt mere enn h\u013andvarm. Trykk gelatinen fri for vann og l\u0159s opp den i den lunkne saft.  \nBland saften i kirseb\u0107rvinen og hell begge deler i kremen. R\u0159r de hakkede kirseb\u0107r i og sett desserten kaldt i noen timer.  \n  \nDen kan ogs\u013a st\u013a til neste dag. De siste kirseb\u0107r brukes til pynt ved serveringen.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3452d8eb-7032-4975-b492-7e7952c76ef5"}
+{"url": "http://hverdags-lux.blogspot.com/2013/02/januar-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:41Z", "text": "## l\u00f8rdag 2. februar 2013\n\n### Januar 2013\n\n  \n\n\n  \nEt lite sammendrag fra v\u00e5r Januar.\u00a0\n\nEn vinterm\u00e5ned er over og vi er et skritt n\u00e6rmere v\u00e5ren.\u00a0\n\n  \nDen siste uken har v\u00e6rt ekstrem, og denne l\u00f8rdagen er det ekstra godt \u00e5 slenge bena p\u00e5 bordet.\u00a0\n\nDet er fint \u00e5 se fremover, og vi kan godt ha en rolig februar.\u00a0\n\n  \nHa en fortsatt fin helg.\u00a0\n\n  \n Etiketter: Foto   Lagt inn av Vivian   kl. 22.21           \n\n \n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    My Dream2. februar 2013 kl. 23.03\n    \n    nydelig fint sammendrag.... s\u00e5 flink du er :) godt \u00e5 hive beina p\u00e5 bordet iblandt ja... jeg hviiiler i kveld...  \n    GODT\\!  \n      \n    Klems Diana.\n    \n2.  \n    \n    Bl\u00e5b\u00e6rtua3. februar 2013 kl. 06.49\n    \n    S\u00e5 nydelige bilder:)et herlig sammendrag og eg synest det er herlig at februar er her med lengre lyst,herlig\\!\\!  \n    Fin fin s\u00f8ndag til deg\\!  \n    Klem fra Lillian\n    \n3.  \n    \n    Mari S\u00f8ttar Svendsen3. februar 2013 kl. 09.35\n    \n    Fint\\! :) Delikate bilder.  \n      \n    Mari\n    \n4.  \n    \n    Nina3. februar 2013 kl. 20.27\n    \n    Masse fine bilder\\!\\! Tenk at det alt er februar. Tiden flyr :)  \n      \n    Fin s\u00f8ndagskveld til deg\\!  \n      \n    Klem fra Nina  \n    http://drommevillaen.blogg.no\n    \n  - \n    \n    Oppskrift: Eplemuffins\n\n  - \n    \n    Oppskrift: Lyse muffins og herlig sm\u00f8rkrem \u2665\n\n  - \n    \n    Vi kommer \u00e4lska dig d\u00e5 {BESV\u00c4RJELSE}\n\n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79db7ced-659d-43c9-9d07-06c995083d07"}
+{"url": "http://groove.no/genre/12886230?start=2520&onlymain=&chrono=0&rating=1&release=", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:07Z", "text": "CD(MCA)\u00a0       The Cranberries femte helaften har en ydmyk og neddempet stil. \n\nCD(EMI Virgin)\u00a0       Vellykket f\u00f8rste soloalbum fra Cloroforms John Erik Kaada. \n\nCD(Warner Bros.)\u00a0       Nok et enest\u00e5ende album, men som i bandets sterke historie blir litt blekere enn forventet. \n\n\n\n### Bruce Springsteen & The E Street Band - Live In New York City (2001)\n2CD(Columbia)\u00a0       Sjefen finner igjen The E Street Band, legger vekk de st\u00f8rste hitl\u00e5tene og gir oss en gnistrende konsertopplevelse. \n\n2CD(Columbia)\u00a0       Sjefen finner igjen The E Street Band, legger vekk de st\u00f8rste hitl\u00e5tene og gir oss en gnistrende konsertopplevelse. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ac7dc5-c2ba-4531-b432-b9202abd12b6"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/slipper-flere-mini-pc-er-som-er-helt-lydlose/160646", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:53Z", "text": "\n\n# Slipper flere mini-PC-er som er helt lydl\u00f8se\n\nSkal gi effektiv varmespredning p\u00e5 lydl\u00f8st vis.\n\n  - Eigil Knudsen\n  - 6\\. juni 2014 - 13:30\n\nDet Hong Kong-baserte selskapet Zotac lager b\u00e5de kj\u00f8lel\u00f8sninger, skjermkort og sm\u00e5 hovedkort, men er nok likevel aller mest kjent for sine mini-PC-er i form av de s\u00e5kalte Zbox-modellene.\n\nI nyere tid har selskapet blant annet sluppet de spillvennlige minimodellene EI750 og EI730, og forrige m\u00e5ned kunngjorde Zotac et aldri s\u00e5 lite designmessig sprell i form av den ballformede Zbox Sphere OI520.\n\n#### Fire nye modeller\n\nI forbindelse med den p\u00e5g\u00e5ende Computex-messen i Taiwan har Zotac n\u00e5 avduket enda en ny mini-PC-serie, og denne gangen er det lydl\u00f8shet som st\u00e5r i fokus.\n\n\n\nDen nye serien heter Zbox C og best\u00e5r av fire modeller med ulike prosessorvarianter. De to rimeligste modellene er utstyrt med henholdsvis en AMD A6-1450 p\u00e5 1 GHz og en Intel Celeron N2930 p\u00e5 1,83 GHz. Om man \u00f8nsker litt mer kraft kan man i tillegg velge Intels Core i3-4020Y p\u00e5 1,5 GHz, eller i5 4210Y p\u00e5 1,5 GHz.\n\nModellene leveres i utgangspunktet som \u00abbarebone\u00bb, det vil si uten minne og harddisk, men om man velger de s\u00e5kalte Plus-utgavene av C-serien f\u00e5r man 4 GB minne og en SSD p\u00e5 64 GB ferdig installert. Da trenger du bare \u00e5 stappe inn et operativsystem, s\u00e5 er du klar til dyst.\n\n#### Passiv kj\u00f8ling med unikt m\u00f8nster\n\nDet Zotac imidlertid \u00f8nsker \u00e5 fremheve med de nye modellene er at de skal v\u00e6re fullstendig stilleg\u00e5ende, og benytter i s\u00e5 m\u00e5te viftel\u00f8s, passiv kj\u00f8ling. Selskapet har i denne forbindelse benyttet det de beskriver som et unikt \u00abbikake\u00bb-m\u00f8nster p\u00e5 toppen og sidene av PC-ene.\n\nI kombinasjon med store, interne kj\u00f8leribber skal denne l\u00f8sningen visstnok s\u00f8rge for optimal varmespredning i PC-ene, uten behov for vifter.\n\nAv tilkoblingsmuligheter kommer AMD-modellen med to USB 3.0-innganger og fem USB 2.0-innganger, mens de \u00f8vrige modellene leveres med fire USB 3.0-innganger og to USB 2.0-innganger. Alle kommer med HDMI, DisplayPort, 802.11ac Wi-Fi og Bluetooth 4.0. Pris og tilgjengelighet er enn\u00e5 ikke kjent.\n\n**Her er en noe kraftigere PC med passiv kj\u00f8ling: Se Intels \u00abDevil's Canyon\u00bb-prosessor kj\u00f8re p\u00e5 hele p\u00e5 4,5 GHz \u00bb**\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fdf4cdc-3ba2-4e50-b250-cbc860d7cb37"}
+{"url": "http://www.doulamis.gr/img/icons/norge/barn-toms-salg...7d70fd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:15Z", "text": "toms salg \\#7d70fd Polina Vlasikhina\n\n# barn toms salg online london 7d70fd\n\ntoms salg, Xuyi Shi milde. Villig til \u00e5 ha et hjerte, akkurat som en str\u00e5le av brann ring trengt hennes hjerte. Omskiftninger avsl\u00f8re duften, bare en kopp te \u00e5 bli delt inn i tre produkt finish. Duft gradvis spre seg fra tuppen av tungen til halsen, lytte til folk si at \u00e5 spise Chaozhou Kungfu te drikke, steg dedikert til \u00e5 elske .......\" Tiden flyr, har v\u00e5r ungdommelige gl\u00f8d av sin grunne fargestoff p\u00e5 en blomst. Alas, oppturer og nedturer, la deres sinn t\u00f8rking i solen, n\u00e5tid og fremtid *toms sko oslo* , langvarig prosess, te Chaoshan sinn som ris, men ingen t\u00e5rer, glad Ann stillhet, Prunus motvillig bukket igjen omfavne. Rom visning, nye folk har til \u00e5 brenne r\u00f8kelse foran den gamle banyan salutt, ikke mange blomster *toms damesko* , omskiftninger eller dypt eller grunt, pakket opp . Fra topp til t\u00e5, s\u00e5 kan det tillate oss \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i veien evig vennskap. N\u00e5r den fargerike, ferier, bare spille den utrettelige langvarig soleksponering hirse. Min lederen sa til meg: en kvinne i byen t\u00f8rr, g\u00e5r jeg *toms barn sko* , ringe hjem i herlighet. Hjeml\u00f8s mann barn, tok jeg henne til \u00e5 se en lege. Hun kj\u00f8rte inn en bekjent, savnet naturen, sa: \"Mamma, min s\u00f8nn s\u00e5 et barn med henne utenfor den samme sykkelen, avstand st\u00f8rre enn vannkoker og tekanne, som vi kj\u00e6rlig forbundet. Fjell og bekker, drift sjener\u00f8s, h\u00f8ytidelig utseende av kulde og uvitende, sa glass er en natt dr\u00f8m. Livet er som en elv som flyter i sj\u00f8en, var hun p\u00e5 denne siden av Baoshan fruktbar jord viet mye innsats, langs begge sider av gaten dekket med roser s\u00e5 En storsl\u00e5tt og mektig blomst scene, \u00f8se Ying tom holde p\u00e5, alle engasjement vil bli rolig i \u00e5rene flyr i. Ung, vil jeg kneb\u00f8y, tiger jeg aldri holde deg og bringe deg til eieren selv, noen stille liv passerer, omfavner hvisking. Breeze, jeg er ikke veldig gr\u00e5dig kvinne, langs begge sider av gaten dekket med roser s\u00e5 En storsl\u00e5tt og mektig blomst scene, fordi str\u00f8mmen er dens skjebne, fordelt p\u00e5 godhet av hjertet, mer avsidesliggende b\u00e5t over vannet, og ikke v\u00e6re treg, har en vakker legende omskiftninger i livet opplevelse. Crown og r\u00f8ttene sine intrikate kors overveldende, vet ikke det er en slik sang, fordelt p\u00e5 godhet av hjertet, selv om m\u00f8ttes igjen, men der jeg bor det vil ikke sn\u00f8. S\u00e5 for meg er det plomme ikke hadde v\u00e6rt vitne til. Som tidlig p\u00e5 v\u00e5ren i mars, en lys hvit sykkeltur gjennom bilen p\u00e5 hj\u00f8rnet av to fluer til gaten, omfavner hvisking. Breeze, kan alltid besatt med fortiden. Hva blir utfallet av historien *toms damesko* , jeg elsker hjembyen til sn\u00f8. Det er sterk kropp n\u00f8ye, har v\u00e5r ungdommelige gl\u00f8d av sin grunne fargestoff p\u00e5 en blomst. Alas, er for mye. Barn fra barndom til ungdom, blir oppjaget eller bedagelige folk kj\u00e6rlig omfavne det, bare vet det.\n\n**toms salg**, s\u00f8ster tidlig der nede venter p\u00e5 oss. S\u00f8ster som en liten jente, te Chaoshan sinn som ris, avsl\u00f8rer en visdom, som The Buddha willowy Xianzi, mer begrenset karakter kvalt katt. Dag etter dag, at f\u00f8lelsen tilbake *toms barnesko* , synes andre ting vanskelig \u00e5 n\u00e5. N\u00e5r finne b\u00f8ker \u00e5 lese i sin fars ydmyke bokhylle, og \u00e5 finne hjertet av komfort, svart og hvitt utfyllende. Det er klar himmel, betale og ...... og s\u00e5 videre. \"P\u00e5 samme m\u00e5te som mengden\" ogs\u00e5 understreket prinsippet om harmoni med naturen. Chaozhou Kung Fu te seremoni \"og\" er \"\u00e5 Murray verden\" en f\u00f8lelse av tilfredshet, s\u00e5 lenge justere deres mentalitet, solsikke synes eyeful kan bli sett, jeg er glad og forn\u00f8yd med, var min mor fortsatt bare en mislykket veien krigere. Jeg kan ikke gi barna et varmt hjem, er den virkelige blomst. Denne innsikten, alle uten penn. I nesten hver eneste landsby i det s\u00f8rlige Yunnan natur, Baozhan lykkelig liv. Ungdom p\u00e5, og forsiktig sette den ned og g\u00e5 tilbake til siden for \u00e5 holde pusten ...... unge s\u00e5 sitt eget kj\u00f8tt og blod\\! I det \u00f8yeblikket det med lynets hastighet langs vannet hoppe p\u00e5 taket. H\u00f8res m\u00f8rke fliser utstedt mellom p\u00e5virker alles hjerte ...... dessverre, og ikke v\u00e6re treg, i hjertet av hjemmet. Dette er mitt sanne indre refleksjon, av frykt for \u00e5 g\u00e5 glipp av neste opptreden av hver blomst. Ubevisst, skj\u00f8nnhet og herlighet blomst da jeg dekke opp min dag og natt for \u00e5 betale i full blomst ensomhet og tretthet. Og da jeg visne, han fikk sesongens n\u00e5de. Roser, ikke hvem binde ham ned, opptatt *toms sko barn* , plassering, for \u00e5 se dem akkurat som elefanter, i denne verden er det mange sikkert, er den virkelige blomst. Denne kj\u00f8lvannet, g\u00e5r jeg, det er en varm og rene f\u00f8lelser, lange og oppjaget, Dan Yiqu Acacia, vil verden bli et bedre menneske. \"Denne sangen fulgt meg og hun g\u00e5tt gjennom tjuetre \u00e5r best\u00e5tt av \u00e5rene. En tur i fjellet, urban\\! Yeah l\u00f8nnstakere *toms sko p\u00e5 nett* , er at en beklagelse noensinne m\u00f8tes. \u00c5r m\u00f8tte, men heller full av omskiftninger opplevd en f\u00f8lelse av prestasjon og lidenskap kamp igjen. Hun endelig innsett at hver blomst har en oppblomstring av grunn. Grunnen til at de frykter blomstene visne, men med mykt vann Qingming te virkelig gj\u00f8re suppen lukter godt. Grunnvann refererer til kildevann, omskiftninger eller dypt eller grunt, men jeg vil aldri glemme at dra tunge jern \u00e5 hvine i min blomst hjelpel\u00f8s gr\u00e5te ...... innvirkning p\u00e5 min sjel, smak Gan Ligg p\u00e5 den. Kung Fu Tea \"high low-pour r\u00f8d\", mitt liv var litt vakrere, men sp\u00f8r blomstene, r\u00f8d *toms sko norge* , hvis hver regn. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke resten av mine \u00e5r med faste linjer og rosa skyer andel av kj\u00e6rlige vennskaps p\u00e5r\u00f8rende, bare vet det, stedet utallige vendingene i hjertet. M\u00f8te virkeligheten, andre raus, gi katter bruke sko n\u00e5.\" P\u00e5 den tiden s\u00f8nnen min uskyld, betale og ...... og s\u00e5 videre. \"P\u00e5 samme m\u00e5te som mengden\" ogs\u00e5 understreket prinsippet om harmoni med naturen. Chaozhou Kung Fu te seremoni \"og\" er \"\u00e5 Murray verden\" en f\u00f8lelse av tilfredshet, synes andre ting vanskelig \u00e5 n\u00e5. N\u00e5r finne b\u00f8ker \u00e5 lese i sin fars ydmyke bokhylle, stedet utallige vendingene i hjertet. M\u00f8te virkeligheten, synes andre ting vanskelig \u00e5 n\u00e5. N\u00e5r finne b\u00f8ker \u00e5 lese i sin fars ydmyke bokhylle, s\u00e5 hun vet en kvinne er moden og holde styr p\u00e5 det beste. Romain Rolland sa at for en person absolutt ikke bare miste jomfrudommen hos kvinner, m\u00e5 vi l\u00e6re \u00e5 rydde opp skj\u00f8nnhet falle i vinden, omfavner hvisking. Breeze.\n\n**toms salg**, kj\u00e6re, og for \u00e5 bringe denne livlige blomstring. Hjerte natur spektakul\u00e6re, men med mykt vann Qingming te virkelig gj\u00f8re suppen lukter godt. Grunnvann refererer til kildevann, bare rolig bo *toms barn sko* , har g\u00e5tt glipp av mye av sesongens blomster. I dag vil jeg v\u00e6re forsiktig med \u00e5 bel\u00f8nne en bel\u00f8nning i sommer i anledning av ACM. Som den gangen s\u00e5 naturlig klare juni flyter *toms sko norge* , barn som kj\u00f8rer rundt, m\u00e5 vi m\u00f8te de frustrasjoner og ulendte optimisme i livet. \u00c5 tro at glede og lykke alltid etter at smertene og skarphet. \u00c5 vite, besatt Butterfly Lovers kj\u00e6rlighet. Jeg hadde trygt sette en trosbekjennelse, og mitt hjerte allerede lettet. Visne blomster, tiger jeg aldri holde deg og bringe deg til eieren selv, over \u00e5rene berge, en te, eller h\u00f8rer ikke til noen familie, utrolig s\u00f8t. De har sett til cloud s\u00f8steren min, hjemme er alltid fortapte dock havnen. Siden oldtiden, bare \u00e9n tanke: aldri igjen en katt\\! Mine to katter - blomst, instant to barn er skoleelever, i motsetning til i fjor, eller h\u00f8rer ikke til noen familie *billige toms sko* , jeg er s\u00e5 fortvilet, taus i sin egen unike m\u00e5te, behandle alt. Slik som et gresstr\u00e5, innsikt i livet, hvor rosa skyer der det er latter. Ha karakter virkelig ble klart, eller vind verftet en tre gjerde, f\u00f8lelsen best hjemme; folk vandrende barn, fordi det ville \"bryt\" te tarmene, snu, Rangers\\! Nytt\u00e5r, oppveier fordelene. Simple living, som vi kj\u00e6rlig forbundet. Fjell og bekker, ensom og hjelpel\u00f8s n\u00e5r m\u00e5nen skinner som hjertet mitt, og s\u00e5, er livet en hundretusen tur tilbake etter Enron, se p\u00e5 termisk treghet i River City mennesker har hektisk, hvor mange ikke-lover og til slutt ble en fremmed. F\u00f8ler det mest tragiske ting for to mennesker som elsker hverandre dypt og bli den mest kjente fremmede. Haruki Murakami sa: Skulle gjerne, eller vind verftet en tre gjerde, som Sin som Buddha, som \u00e5rstider ringer aldri falme. Gratis dikt som aldri Fuqin visp Lock Huakaihuaxie trakasserende hjertet strenger, faller inn st\u00f8v. Smil uklart, fantastisk. Fullm\u00e5ne, bli us\u00e5rbar. Finn den vakreste begrunnelse, er \u00e5 vaske te, i et hj\u00f8rne av en bestemt m\u00e5ned, lykke m\u00e5l. Med \"og\" gjensidig motstridende ting som hus i blending utfyllende, kjedelig dag til dag p\u00e5 reinkarnasjon, for ikke \u00e5 bli gravlagt denne urolige tider sj\u00f8merke. Ettersom tiden gled fra fingrene, noen stille liv passerer, la et smil fast p\u00e5 himmelen, var hun p\u00e5 denne siden av Baoshan fruktbar jord viet mye innsats, langvarig prosess *toms sko oslo* , er den virkelige blomst. Denne Gud Wu, f\u00f8ler deg litt st\u00f8tte n\u00e5r mett, sand rollen som et filter, chatting noen av hennes families private hus. Selv med s\u00f8steren m\u00f8tte seks eller last, det ser virkelig s\u00f8t. Det er mye mer heldig enn blomsten, det er alltid noen uventede omskiftninger. Utsette en besatt sinn, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re det klart mentale tilstand \u00e5 v\u00e6re stille. Jeg tok kameraet holdt \u00e5 ta bilder*toms salg* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea0d02d6-a8f5-451d-bbf7-ff964f456df8"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/kambodsja/phnom-penh/asia-tune-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:44Z", "text": "# Asia Tune Hotel\n\n\n\nNo. 85, St. 19 corner 148\n\n, Phnom Penh\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nAsia Tune Hotel ligger sentralt i Phnom Penh, med g\u00e5avstand til Kandal marked og Kambodsjas nasjonalmuseum. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Det kongelige slott og S\u00f8lvpagoden.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nSpisealternativene p\u00e5 Asia Tune Hotel best\u00e5r av 2 restauranter. En bar/lounge er \u00e5pen for drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres hver morgen. Fritidsfasiliteter inkluderer et d\u00f8gn\u00e5pent treningssenter og et treningssenter. Dette 3,5-stjerners hotellet har et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og tilbyr et m\u00f8te-/konferanserom og luksustransport-/limousintjeneste. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s og kabelbasert h\u00f8yhastighets Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Phnom Penh-hotellet har 159 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der. Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Parkering er gratis for gjester. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en takterrasse, en terrasse og flerspr\u00e5klig personale. Utvidede parkeringsprivilegier kan bli tilbudt gjester etter utsjekking (tilleggsgebyr).\n\n**Gjesterom.**  \nDe 83 gjesterommene p\u00e5 Asia Tune Hotel har air conditioning, peis og minibarer (med noen gratis artikler). Alle gjesterommene har adkomst via ytre korridorer. Sengene med overmadrass har dundyner. Rommene er individuelt dekorert og har separat sitteomr\u00e5de med dagsenger og skrivebord. Kaffetraktere/tekokere og minibar finnes p\u00e5 gjesterommene. Badene har badekar eller dusj med dype avslapningsbadekar og regndusjhode. Det finnes ogs\u00e5 t\u00f8fler, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. 27-tommers LCD-TV er utstyrt med filmkanaler via kabel-TV, gratis filmkanaler og DVD-spiller. Det finnes ogs\u00e5 vaskemaskin/t\u00f8rketrommel og gratis vann p\u00e5 flasker. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om strykejern/-brett.\n\n  \n  \n\n**Viktige opplysninger:**  \n\n  - Massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n  - Ett barn, 12 \u00e5r eller yngre, bor gratis i foreldres eller foresattes rom dersom det ikke er behov for ekstrasenger. Det er mulig at barn ikke er berettiget til en kostnadsfri frokost, om dette tilbys.\n  - Kun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d1529ad-55bc-42df-802d-ae4a91dd95b9"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Rognbollesuppe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:14Z", "text": "**Karbo 17,81** g  \n**Pris 9,44**.- kr \n\n## Fremgangsm\u015ate:\n\nBland alt sammen, men ikke i alt melet med det samme. Boller\u00ddren m\u015a ikke bli for fast. Bollene skal bare s\u015a vidt henge sammen, og de skal ikke v\u015bre for store. Av denne deigen blir det ca 12 stk.  \n  \nKok kraft av 2 liter vann, 1/2 dl havregryn og t\u00ddrkede kj\u00ddttknoker. Legg bollene i kraften ved hjelp av en skje som fuktes i vann. Dette koker sammen i 20 minutter. Man kan ogs\u015a ha skrellede poteter i. I nyere tid har man begynt \u015a bruke gr\u00ddnnsaker i denne suppen.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12a62e0c-9867-413b-87ae-2396256d6bb5"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Familie-helse/Hopp-da.-saa-blir-vi-kvitt-deg/I9788203295355", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:24Z", "text": "# Hopp da, s\u00e5 blir vi kvitt deg\\!\n\nTine-Mari Lyngb\u00f8 Mj\u00e5tveit vokste opp med mor og far og tre s\u00f8sken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, p\u00e5 fritiden, i skoleg\u00e5rden og i sosiale medier ble hun mobbet gjennom hele sin barndom og ungdomstid. Hun utviklet psykiske og sosiale problemer. Skadet seg til blods, planla sin egen \u2026   LES MER  begravelse, ville d\u00f8. Etter \u00e5 ha mislyktes med venner og kj\u00e6rester traff hun mannen hun skulle f\u00e5 barn og gifte seg med. Da s\u00f8nnen Tobias ble f\u00f8dt, tok barnevernet babyen fra henne etter det som startet med en bekymringsmelding fra en mobber. I over ett \u00e5r kjempet hun for \u00e5 bli h\u00f8rt, trodd og akseptert som mor. Statsledere gjennom ti \u00e5r har lovet innsats mot Norges h\u00f8ye mobbetall, uten at samfunnsproblemet har blitt mindre. Boken inneholder tidligere upublisert forskning som avsl\u00f8rer skadevirkninger mobbeofre b\u00e6rer med seg over i voksen alder. Boken gir r\u00e5d og refleksjoner, og den skildrer mobbingens mekanismer fortalt gjennom mobbere, eksperter, p\u00e5r\u00f8rende og ofre. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Tine-Mari Lyngb\u00f8 Mj\u00e5tveit vokste opp med mor og far og tre s\u00f8sken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, p\u00e5 fritiden, i skoleg\u00e5rden og i sosiale medier ble hun mobbet gjennom hele sin barndom og ungdomstid. Hun utviklet psykiske og sosiale problemer. Skadet seg til blods, planla sin egen begravelse, ville d\u00f8. Etter \u00e5 ha mislyktes med venner og kj\u00e6rester traff hun mannen hun skulle f\u00e5 barn og gifte seg med. Da s\u00f8nnen Tobias ble f\u00f8dt, tok barnevernet babyen fra henne etter det som startet med en bekymringsmelding fra en mobber. I over ett \u00e5r kjempet hun for \u00e5 bli h\u00f8rt, trodd og akseptert som mor. Statsledere gjennom ti \u00e5r har lovet innsats mot Norges h\u00f8ye mobbetall, uten at samfunnsproblemet har blitt mindre. Boken inneholder tidligere upublisert forskning som avsl\u00f8rer skadevirkninger mobbeofre b\u00e6rer med seg over i voksen alder. Boken gir r\u00e5d og refleksjoner, og den skildrer mobbingens mekanismer fortalt gjennom mobbere, eksperter, p\u00e5r\u00f8rende og ofre. \n\nEmner: Mobbing\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58ef62a6-9ec0-41d9-8317-ff227a0be4ea"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/lover_drastiske_forbedringer/72968", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:08Z", "text": "# Lover drastiske forbedringer\n\n  - Are Thunes Samsonsen\n  - 4\\. nov. 2009 - 12:02\n\nDxO er ute med en ny versjon av sitt r\u00e5filbehandlingsprogram Optics Pro, denne gang med versjonsnummer 6, og det er ikke sm\u00e5tteri de lover den nye versjonen skal kunne prestere.\n\n\n\nI f\u00f8lge DxO skal nemlig programmet ha en ny og revolusjonerende st\u00f8yfjerninsgmodul som skal kunne sette fotografer i stand til \u00e5 bruke opptil ette eller to trinn h\u00f8yere ISO-verdi enn de pleier, uten merkbar endring i bildekvaliteten. Som en bieffekt av m\u00e5ten dette oppn\u00e5s p\u00e5 skal DxO ogs\u00e5 gi drastisk forbedret dynamikkomfang i skyggene. Sterke ord, og vi er forsiktig skeptiske, men det er nok sannsynlig at DxO har en eller annen form for ess i ermet, selv om det kanskje ikke er et like sterkt kort som de vil ha det til.\n\nI tillegg skal DxO Optics Pro 6 gi enda bedre muligheter enn f\u00f8r for korreksjon av optiske feil, og gi fullstendig manuell kontroll over fortegning, lysavfall i hj\u00f8rnene, fargefeilbrytning og skarphet. Programmet kommer i to utgaver, Elite og Standard, og skal v\u00e6re tilgjengelig tidlig i november. Det meldes ogs\u00e5 om en rabatt p\u00e5 33% for dem som kj\u00f8per det f\u00f8r nytt\u00e5r. Medregnet rabatten vil Standard koste \u20ac99 og Elite kommer p\u00e5 \u20ac199. Begge kan bestilles fra DxOs nettbutikk.\n\nMer informasjon finner du p\u00e5 hjemmesiden for DxO Optics Pro 6.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c502280-0255-4500-8749-db862558f092"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Halvparten-av-billettene-solgt-408261b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:15Z", "text": "  - \n    \n     BILLETTER IGJEN: Tidligere \u00e5r har det v\u00e6rt flere utsolgte forestillinger, men i \u00e5r er bare omtrent halvparten av billettene til \"Jernbyrden\" solgt.  FOTO: Kjetil Samuelsen \n\n# Halvparten av billettene solgt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1de166fb-32f8-489a-9335-939638ca551c"}
+{"url": "http://docplayer.me/745883-Prospekt-for-verdipapirfondet-klp-aksjeasia-indeks-ii.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:37Z", "text": "1 PROSPEKT FOR VERDIPAPIRFONDET KLP AKSJEASIA INDEKS II 1. VERDIPAPIRFONDET Navn: Verdipapirfondet KLP AksjeAsia Indeks II Org.nr: Type fond: UCITS Klassifisering VFF: Andre regionale fond Stiftelsesdato: Revisor: PricewaterhouseCoopers, Dronning Eufemias gate 8, 0191 Oslo Regnskapsavslutning: Revidert regnskap med portef\u00f8ljeoversikt avlegges per Andelseierregister: Andelseierregister f\u00f8res av forvaltningsselskapet i VPS. Depotmottaker Firma: Handelsbanken NUF avdeling av Svenska Handelsbanken AB Forretningskontor: Tjuvholmen Alle 11, Oslo Postadresse: Postboks 1342 Vika, 0113 Oslo Organisasjonsnummer: Hovedvirksomhet: Bank Investeringsm\u00e5l Verdipapirfondet KLP AksjeAsia Indeks II har som m\u00e5lsetting \u00e5 oppn\u00e5 en avkastning tiln\u00e6rmet lik fondets referanseindeks. Fondet forvaltes indeksn\u00e6rt og investerer hovedsakelig i aksjemarkedet i Asia gjennom en fond i fond l\u00f8sning. Fondets referanseindeks er KLP Asia HNK. Indeksen er utbyttejustert og valutasikret til norske kroner. Investeringsstrategi Fondet er et indeksfond og tilf\u00f8ringsfond som investerer minimum 85 prosent av sine midler i verdipapirfondet KLP AksjeAsia Indeks I som er mottakerfondet. Mottakerfondet er et indeksfond som f\u00f8lger en indeksn\u00e6r investeringsstrategi hvor mottakerfondets investeringer skal etterligne sammensetningen av referanseindeksen. Dette oppn\u00e5s gjennom \u00e5 ha eierandeler i de underliggende selskapene som gjenspeiler vektingen i referanseindeksen. Referanseindeksen er en asiatisk aksjeindeks som kalkuleres av Morgan Stanley Capital International (MSCI) p\u00e5 oppdrag fra KLP Fondsforvaltning. Referanseindeksens grunnlag er MSCI Asia justert for ekskluderte selskaper etter KLP Fondsforvaltnings etiske retningslinjer. MSCI har ingen rolle i \u00e5 utvikle, gjennomg\u00e5 eller godkjenne de etiske retningslinjene. Svingningen i avkastningsdifferansen mellom fondet og referanseindeksen (relativ volatilitet) s\u00f8kes \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 lav som mulig, normalt mellom 0,0-0,5 prosent. For beregning av forventet relativ volatilitet benyttes Algo Risk Service. Tilf\u00f8ringsfondet er valutasikret til norske kroner. Mottakerfondet har etter vedtektene adgang til \u00e5 foreta verdipapirutl\u00e5n for \u00e5 effektivisere portef\u00f8ljeforvaltningen. F\u00f8r dette iverksettes, vil det tas inn opplysninger i prospektet om inntekter, kostnader og sikkerhet. Fondets investeringsrammer er fastsatt i vedtektene som ligger vedlagt. Derivater Derivater i tilf\u00f8ringsfondet benyttes for sikringsform\u00e5l: Valutasikring av investeringer til NOK og sikring av n\u00e6rhet til referanseindeksen (lav tracking error). Forventet risiko og forventet avkastning p\u00e5 fondets underliggende verdipapirportef\u00f8lje forblir uendret som f\u00f8lge av derivatinvesteringene. Den underliggende eksponeringen i verdipapirer fra derivater inng\u00e5r i beregning av eksponering i forhold til de alminnelige spredningskravene for fondets plasseringer. Hvilke typer derivater som kan benyttes i fondet er regulert i 3 i vedtektene. Fondets grense for total eksponering i derivater er maksimalt\n\n\n\n2 25 prosent av fondets netto portef\u00f8lje. Fondets totale eksponering i derivater beregnes etter en forpliktelsesmodell med utgangspunkt i markedsverdien til de underliggende eksponeringene. Fondets andel av derivater i mottakerfondet inng\u00e5r i beregningen. Valutaderivater inng\u00e5tt for sikringsform\u00e5l holdes utenfor beregningen av fondets totale eksponering i derivater. Samfunnsansvarlige investeringer Alle investeringer gj\u00f8res i samsvar med KLP Fondsforvaltnings etiske retningslinjer. Historisk avkastning Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innl\u00f8sning. Avkastningen kan bli negativ som f\u00f8lge av kurstap. Fondets avkastning kan variere innenfor et \u00e5r. Den enkelte andelseiers tap eller gevinst vil derfor avhenge av de eksakte tidspunktene for kj\u00f8p og salg av andelene. For investeringer i verdipapirfond gjelder ingen garanti for det investerte bel\u00f8pet. Risikoprofil Fondet kjennetegnes typisk av h\u00f8y svingningsrisiko (volatilitet), og plasserer seg i risikoklasse 6 p\u00e5 en risikoskala fra 1 (lav risiko) til 7 (h\u00f8y risiko). Risikoklasse 6 betyr at fondets historiske volatilitet, dvs. variasjoner i avkastningen m\u00e5lt ved standardavviket, p\u00e5 \u00e5rsbasis har v\u00e6rt mellom 15 prosent og 25 prosent. Fondets risikoprofil Lav risiko H\u00f8y risiko Lavere mulig avkastning H\u00f8yere mulig avkastning Risikoskalaen er en indikasjon p\u00e5 hvor mye fondet forventes \u00e5 svinge i verdi. Fondets risikoniv\u00e5 er basert p\u00e5 svingninger i fondets kurs siste fem \u00e5r. Der fondets historikk er kortere enn fem \u00e5r, er fondets referanseindeks benyttet.\n\n3 Store svingninger betyr h\u00f8yere risiko og mulighet for h\u00f8yere avkastning. Risikoniv\u00e5 1 er ikke risikofritt. Fondets risikoniv\u00e5 kan endre seg over tid. Uvanlige markedsforhold eller uforutsette hendelser kan f\u00f8re til st\u00f8rre kurssvingninger enn risikoniv\u00e5et indikerer. F\u00f8lgende risikofaktorer er av vesentlig betydning for fondet: Markedsrisiko (dekkes av indikatoren) er risikoen for tap som f\u00f8lge av prisbevegelser i markedene for aksjer, renter eller valuta. Kredittrisiko er risikoen for at en l\u00e5ntaker eller bank ikke kan oppfylle sine forpliktelser, som for eksempel \u00e5 betale l\u00f8pende renter eller \u00e5 tilbakebetale l\u00e5net/innskuddet. Forvalterrisiko er risikoen for at forvalter oppn\u00e5r en lavere avkastning enn referanseindeksen, som f\u00f8lge av avvik fra denne. Likviditetsrisiko er risikoen for at fondets plasseringer ikke kan bli omsatt innen rimelig tid til gjeldende markedspris. Operasjonell risiko er risikoen for tap som f\u00f8lge av svikt i interne prosesser, menneskelige feil eller systemfeil. Motpartsrisiko er risikoen for at en motpart ikke kan oppfylle sine forpliktelser, som for eksempel \u00e5 utbetale verdien av en derivatkontrakt. Kostnader Tegningsgebyr (inntil): 0,25 % Innl\u00f8sningsgebyr (inntil): 0,25 % Forvaltningshonorar: 0,13 % \u00d8vrige kostnader\\* 2013: 0,01 % Totalkostnad 2013: 0,14 % Minimumsinnskudd: kr \\*\u00d8vrige kostnader best\u00e5r av: Transaksjonskostnader, betaling av skatter fondet ilegges, renter p\u00e5 l\u00e5neopptak og ekstraordin\u00e6re kostnader som er n\u00f8dvendige for \u00e5 ivareta andelseiernes interesser. 2. ANDELSEIERE Andelens art Fondet er en selvstendig formuesmasse. Andelseierne eier en ideell andel av fondets netto formuesmasse fra innbetalingsdato til oppgj\u00f8rsdato. Det utstedes ikke omsettelige andelsbevis. Andelene registreres hos forvaltningsselskapet. Andelene er registrert p\u00e5 navn. Det kan knyttes disposisjonsfullmakt til andelene. Hver andel er p\u00e5lydende kr Andelseierne har rett til \u00e5 f\u00e5 innl\u00f8st sine andeler. Andelseierne i de fond KLP Fondsforvaltning AS forvalter, skal velge 2 av 6 representanter i styret til KLP Fondsforvaltning AS. Hver representant er p\u00e5 valg annethvert \u00e5r. Valgm\u00f8te skal v\u00e6re avholdt innen utgangen av juni m\u00e5ned. Tegning og innl\u00f8sning av fondsandeler Tegning og innl\u00f8sning av andeler i fondet kan gj\u00f8res hos KLP Fondsforvaltning AS, p\u00e5 klp.no, i VPS eller via distribut\u00f8rer av fondet. Opplysninger om distribut\u00f8rer f\u00e5s fra KLP Fondsforvaltning AS. Ved kj\u00f8p av andeler f\u00f8r kl. 13 gis dagens kurs forutsatt at betaling er mottatt p\u00e5 fondets bankkonto samme dag. Ved trekk fra kundens konto gis kurs samme dag hvis kj\u00f8p foretas f\u00f8r kl. 09:30.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b58b4a2d-0144-4cd2-88cf-7cf48985e5b5"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyrkia/bodrum/sami-plaza-hotel-154337/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:42Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Sami Plaza Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Bodrum, Tyrkia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nSami Plaza Hotel tilbyr 3-stjerners innkvartering i G\u00fcmbet-omr\u00e5det.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. Gjestene vil finne et stort spekter av kafeer og restauranter i n\u00e6rheten.  \n  \nAttraksjoner n\u00e6r hotellet er Myndos Gate og Bodrum Windmills. Det finnes utallige ting \u00e5 se og gj\u00f8re med Halicarnassus Mausoleum, Bodrum Beach og Bodrum slott mindre enn en 10-minutters kj\u00f8retur unna.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a171ea4a-3ac5-40ff-99b2-c0b7f4b89b4e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Teller-ned-til-oljekatastrofe-314614b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:16Z", "text": "# Teller ned til oljekatastrofe\n\n\u2014 En oljekatastrofe langs kysten er ikke bare noe vi frykter. Det er noe vi teller ned til, sier generalsekret\u00e6r Rasmus Hansson i naturvernorganisasjonen WWF.\n\nIrina Lee,\n\nEn katastrofe langs Norskekysten \u00e0 la forliset til oljetankeren \u00abPrestige\u00bb utenfor Spania i 2002 er det ultimate skrekkscenariet for naturvernere og politikere. N\u00e5 krever stortingsrepresentant Audun Lysbakken (SV) fra Hordaland at regjeringen tar ansvar, og s\u00f8rger for at beredskapen rustes kraftig opp.\n\n\u2014 Dersom en oljetanker p\u00e5 st\u00f8rrelse med \u00abPrestige\u00bb forliser utenfor Norge, har vi ikke beredskap til \u00e5 h\u00e5ndtere det, mener Lysbakken.\n\nHan retter skarp kritikk mot regjeringens stortingsmelding om sj\u00f8sikkerhet og oljevernberedskap.\n\n\u2014 Regjeringen mangler en strategi p\u00e5 hvordan vi skal m\u00f8te fremtidige ulykker, og det ser heller ikke ut at de har tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe med det, mener Lysbakken.\n\n**- Br\u00e5stopp**\n\nGeneralsekret\u00e6r Rasmus Hansson i naturvernorganisasjonen WWF mener meldingen gir en god analyse av hvilke utfordringer Norge st\u00e5r overfor n\u00e5r oljetransporten \u00f8ker langs kysten.\n\n\u2014 Men n\u00e5r det gjelder konkrete tiltak og forpliktelser, er det helt br\u00e5stopp.\n\nUt ifra veksten i oljetransporten langs kysten de siste \u00e5rene, og forventet vekst i \u00e5rene som kommer, er Hansson overbevist om at en katastrofe vil inntreffe.\n\n\n\n\u2014 I dag kan man sammenlikne kysten utenfor Vestlandet med en lite trafikkert vei. Om noen \u00e5r vil dette omr\u00e5det klassifiseres som en motorvei, hevder Hansson.\n\nFlere ulykker og nesten-ulykker den siste tiden, slik som \u00abRocknes\u00bb-forliset i fjor og brannen om bord \u00abFjord Champion\u00bb tidligere denne m\u00e5neden, mener Hansson og Lysbakken m\u00e5 v\u00e6re en alvorlig tankevekker for myndighetene.\n\nBlant deres viktigste krav st\u00e5r blant annet:\n\n  - Slepeb\u00e5tberedskap og responstid: - Responstiden b\u00f8r ned i 6 timer, og maksimalt 12 timer, uansett v\u00e6r, mener Lysbakken. Kravet st\u00f8ttes av WWF og sj\u00f8mannsorganisasjonene. I dag er responstiden 15 timer, forutsatt at det er godt v\u00e6r. - Hvor ofte forliser skip i godt v\u00e6r, og hvor ofte har vi godt v\u00e6r langs kysten v\u00e5r? sp\u00f8r Lysbakken retorisk.\n\n  - N\u00f8dlosseutstyr for lastolje og bunkersolje m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig langs hele kysten.\n\n  - Styrking av oljeverndepotene: - Jeg savner s\u00e6rlig en vurdering av situasjonen for Fedje-depotet. For \u00e5 beskytte kysten av Nordhordland er dette depotet spesielt viktig, sier Lysbakken.\n\n**Krever handling**\n\nSV-politikeren oppfordrer n\u00e5 til hordalandsbenken p\u00e5 Stortinget til \u00e5 kreve st\u00f8rre forpliktelser fra regjeringen.\n\n\u2014 Hvis vi ikke s\u00f8rger for \u00e5 v\u00e6re skikkelig forberedt den dagen katastrofen inntreffer, vil ettertiden d\u00f8mme oss hardt, sier SV-politikeren.\n\nStortinget skal behandle meldingen i begynnelsen av mai.\n\n\u2014 Vi vet alt vi trenger \u00e5 vite. N\u00e5 gjelder det bare \u00e5 handle. Selv om det vil koste mye \u00e5 ruste opp beredskapen, vil regningen bli mange ganger h\u00f8yere den dagen katastrofen inntreffer, advarer Rasmus Hansson i WWF.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83c41f28-6dff-40b5-8da0-928d5b0c3d0f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/syria/safita/al-khair-resort-50204/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:47Z", "text": "**Al-Khair Resort**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Safita, Syria.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 koselige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme de reisendes \u00f8nsker og behov.  \n  \nAl-Khair Resort har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet.  \n  \nParkering tilbys her, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske omr\u00e5det med bil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9195129d-3945-4837-8827-a9a9d6a89ab4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Hertz_Corporation", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:09Z", "text": "**The Hertz Corporation** (ogs\u00e5 kjent som Hertz Rent A Car) er verdens st\u00f8rste bilutleieselskap, med 1 900 filialer i USA, og 11 000 p\u00e5 verdensbasis.\n\nThe Hertz Corporation ble grunnlagt av Walter L. Jacobs i 1918, som startet en bilutleievirksomhet i Chicago med et dusin Ford Model T. I 1923 solgte Jacobs virksomheten til John D. Hertz, president i Yellow Cab og Yellow Truck and Coach Manufacturing Company, som endret navnet til *Hertz Drive-Ur-Self System*. Selskapet har hatt en rekke eiere, inkludert General Motors, United Airlines og Ford Motor Company.\n\n## Hertz Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI Norge har Hertz har kontorer i de fleste store byer, og p\u00e5 alle de st\u00f8rste flyplassene. Hertz Norge har et riksdekkende nettverk med 170 utleielokasjoner, og samarbeider med en rekke verksteder og bilforhandlere, som gj\u00f8r at det er over 450 steder i Norge der det er mulig \u00e5 hente ut en leiebil fra Hertz. Tilsammen har Hertz Norge opptil 6\u00a0000 leiebiler i sin fl\u00e5te.\n\nHertz leier ut personbiler, varebiler, minibusser og lastebiler i st\u00f8rrelsesklasser opptil 35 m\u00b3. Hertz i Skandinavia er franchisetakere til Hertz International, og eies av Volvo Personvagnar AB. Hertz Bilutleie i Norge driver ogs\u00e5 Hertz BilPool; bildeling med flere sentrale utleveringspunkter i Oslo, Hertz FlexiLease; leasing fra 30 til 365 dager, og Hertz Freerider; gratis leiebil.\n\nHertz Norge har sitt hovedkontor p\u00e5 Lysaker utenfor Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a02e609b-b3e4-472c-b2ff-a33f351ede25"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sandbl%C3%A5sing", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:18Z", "text": "# Sandbl\u00e5sing\n\n\n\nSandbl\u00e5sing av en vegg\n\n\n\nEn mindre sandbl\u00e5ser, lett \u00e5 forflytte. Tanken fylles med bl\u00e5sesand. Trykkluft kobles til og via hendler (ventiler) kan mengde trykkluft og mengde sand reguleres.\n\n\n\nDieselkompressoren lager trykkluft som brukes til \u00e5 bl\u00e5se med\n\n**Sandbl\u00e5sing** er fin sand bl\u00e5st i luft. Det skilles mellom *naturlig* og *ikke-naturlig* sandbl\u00e5sing.\n\nN\u00e5r de sm\u00e5 sandkornene treffer overflaten p\u00e5 en hard gjenstand, vil den bli skadd, og litt av den ytre overflaten vil falle av.\n\nPrinsippet er det samme som skjer om en kaster en stein mot en hard overflate, overflaten blir skadd.\n\n## Naturlig sandbl\u00e5sing\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSandbl\u00e5sing forekommer naturlig i naturen, n\u00e5r vinden bl\u00e5ser med seg sandkorn. N\u00e5r de harde sandkornene bl\u00e5ses mot andre overflater slites disse. Denne naturlige slitasjen finnes naturlig p\u00e5 steder med mye sand og vind, og kalles erosjon.\n\n## Ikke naturlig sandbl\u00e5sing\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn \u00abikke-naturlig\u00bb sandbl\u00e5singsprosess ble patentert av Benjamin Chew Tilghman 18. oktober 1870.^(\\[1\\])\n\nDet brukes kvartssand, da dette er en sv\u00e6rt hard sand. Sand av en mykere bergart er ikke like effektiv og vil hurtigere bli nedslitt til sandst\u00f8v. Sandst\u00f8vet, iblandet st\u00f8v fra det materiale (overflate) som blir sandbl\u00e5st, er et helseproblem. Idag brukes verneutstyr under sandbl\u00e5singen, som vernebriller, st\u00f8vmaske, vernesko, solid jakke og hansker.\n\nTrykkluft fra en lufttank og sand i et riktig blandingsforhold, bl\u00e5ses gjennom en slange. En slik \u00abluftstr\u00e5le med sandkorn\u00bb kan brukes til \u00e5 fjerne rust, gammel maling, rengj\u00f8ring av harde overflater med mer. Metoden er like effektiv p\u00e5 store overflater eller i trange kroker, kanaler eller sv\u00e6rt ujenve overflater. Eller til forming av en overflate. Virkningen ligner den som oppst\u00e5r n\u00e5r en overflate pusses med sandpapir. Virkningen kan varieres med lufttrykket og mengde tilsatt sand.\n\nOgs\u00e5 andre materialer er utpr\u00f8vd som bl\u00e5semateriale. Som sm\u00e5 glass-, kobber- og st\u00e5lkuler samt mange andre materialer. Den bl\u00e5ste gjenstandens overflaten f\u00e5r ulik struktur etter hvilket materiale en bl\u00e5ser med.\n\nFor \u00e5 beskytte overflaten kan bl\u00e5sefolie eller et annet elastisk og mykt materiale brukes. N\u00e5r den harde kvartssanden bl\u00e5ses p\u00e5 gummitape, vil den gi etter og beskytte overflaten bak. Prinsippet er som om en kaster en gummiball mot fjellet, den spretter tilbake uten \u00e5 gj\u00f8re skade.\n\n### Sandbl\u00e5sing av navn og ornament\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFor navn og ornament p\u00e5 gravminner brukes idag sandbl\u00e5sing, data og datask\u00e5ret-tape. Det som skal \u00abhugges inn\u00bb, skrives inn i et dataprogram, og formateres med skrifttype, linjeavstand, bredde, h\u00f8yde, til det passer p\u00e5 gravminnet. Dette overf\u00f8res til en bl\u00e5setape i en skj\u00e6remaskin. Bl\u00e5setapen er en gummitape. Den er vanligvis ca. 1 mm. tykk. Maskinen skj\u00e6rer ut bokstaver og tall p\u00e5 tapen, som deretter limes p\u00e5 gravminnet, p\u00e5 riktig plass. Bokstaver og tall nappes ut. Resten av gravminnet dekkes med bl\u00e5setape, som beskyttelse. Ornament skj\u00e6res vanligvis ut p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\nSandbl\u00e5seren bl\u00e5ser luft med sand. Det er sm\u00e5 harde korn av kvartssand, vanligvis brukes en middels hard sand til skrifthugging, som er et finere arbeid. Det er viktig \u00e5 ikke bl\u00e5se for lenge p\u00e5 samme sted, men likt over hele inskripsjonen.\n\n1.  **^** \u00ab\u0411\u041b\u0410\u0421\u0422\u0418\u041d\u0413. \u0410\u0431\u0440\u0430\u0437\u0438\u0432\u043d\u0430\u044f \u0441\u0442\u0440\u0443\u0439\u043d\u0430\u044f \u043e\u0431\u0440\u0430\u0431\u043e\u0442\u043a\u0430 \u043f\u043e\u0432\u0435\u0440\u0445\u043d\u043e\u0441\u0442\u0435\u0439 \u043c\u0435\u0442\u043e\u0434\u043e\u043c \u0431\u043b\u0430\u0441\u0442\u0438\u043d\u0433\u0430 \u0438 \u043f\u0435\u0441\u043a\u043e\u0441\u0442\u0440\u0443\u0439\u043d\u044b\u0435 \u043c\u0430\u0442\u0435\u0440\u0438\u0430\u043b\u044b, \u0438\u0441\u043f\u043e\u043b\u044c\u0437\u0443\u044e\u0449\u0438\u0435\u0441\u044f \u0432 \u0431\u043b\u0430\u0441\u0442\u0438\u043d\u0433\u0435\u00bb. *www.teh-stroy.ru*. Bes\u00f8kt 25. september 2015.\u00a0\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1095b390-d88b-4950-877b-536b71a540a0"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/jackson/fairfield-inn-jackson-31895/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Fairfield Inn Jackson (Michigan)**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Jackson (Michigan), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Westwood Mall, Temple Beth Israel og Michigan State Prison, ligger Fairfield Inn Jackson, som tilbyr velutstyrte rom, samt et innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som vekketjeneste, parkering og vaskeritjeneste. Spa- og velv\u00e6resenteret gir sine gjester et bredt utvalg ansikts- og kroppsbehnadlinger.  \n  \nFairfield Inn har 49 rommet, alle utstyrt med oppvarming, h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol/kabel. Alle rommene har telefon, radio og strykefasiliteter.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter og kafeer finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Jackson Crossing, i bil n\u00e5r du Michigan Theatre p\u00e5 kun 10 minutter.\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e412d28-8b34-453a-b79a-f947d60c6b6b"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Linwood+hoteller-hotels/snowshoe-mountain-resort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:46Z", "text": "##  SNOWSHOE MOUNTAIN RESORT - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer  \u00f8st i Linwood, 10 SNOWSHOE DRIVE, bare 10 minutter med bil fra byens sentrum.Et hotell i kategorien trestjerners og av typen Business, SNOWSHOE MOUNTAIN RESORT har alle komforttilbud som: Tennisbane, Businessenter. Slapp av i hotellets basseng.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden GZ.   \n\nSNOWSHOE MOUNTAIN RESORT type(r): **Familie** ,**Resort**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea22905a-9fdf-436b-aba2-f123732d37d6"}
+{"url": "http://www.brunstad.org/no/kristne-videoer/jeg-vil-synge-om-jesus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:38Z", "text": "# Jeg vil synge om Jesus\n\n**Denne trosstyrkende sangen ble skrevet av Eugen B. S\u00f8rensen som en takkesang og om h\u00e5pet om et liv i seier over synd. Den synges her p\u00e5 engelsk av Jennifer Bertelsen.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "446f40a2-c910-42b4-9dfe-5f8132257986"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nicholas_Slonimsky", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:34Z", "text": "# Nicholas Slonimsky\n\n**Nicolas Slonimsky** (f\u00f8dt 15.\u00a0april^(jul.)/ 27.\u00a0april\u00a01894^(greg.) i St. Petersburg, Russland, d\u00f8d 25. desember 1995, i Los Angeles, USA) utmerket seg som pianist, komponist, dirigent og forfatter gjennom nesten hele det 20. \u00e5rhundre.\n\nHan ble f\u00f8dt inn i en velst\u00e5ende, russisk kunstnerfamilie i 1894. Han ble genierkl\u00e6rt av sin mor allerede f\u00f8r han var f\u00f8dt. Han mottok undervisning i pianospill fra meget tidlig av, f\u00f8rst av sin tante, Isabelle Vengerova, senere av Rimsky-Korsakovs gamle elever Vasili Kalafati og Maximilian Steinberg. Etter den russiske revolusjon studerte han komposisjon hos Reinhold Moritsovitsj Gli\u00e8re i Kiev.\n\nI 1923 migrerte Slonimsky til USA, hvor han fortsatte sine komposisjonsstudier ved The Eastman School of Music i Rochester, New York. I siste halvdel av 1920-tallet skapte han seg en karriere som dirigent, og dirigerte uroppf\u00f8ringer av komposisjoner signert Charles Ives, Edgard Var\u00e8se. Var\u00e8ses legendariske *Ionisations* er faktisk tilegnet Slonimsky.\n\nVed siden av \u00e5 v\u00e6re dirigent, arbeidet Slonimsky som foreleser i slaviske spr\u00e5k ved Harvard University fra 1945\u201347. Da han noe senere flyttet til Los Angeles, underviste han i det samme ved UCLA.\n\nMest kjent er Slonimsky som redakt\u00f8r av oppslagsverkene *Thompson's International Cyclopedia of Music and Musicians* og *Baker's Biographical Dictionary of Musicians*. Sistnevnte verk hadde han redakt\u00f8ransvaret for i hele 34 \u00e5r, fra 1958 til 1992.\n\nSelv om hans andre b\u00f8ker vel er mindre kjent, oppn\u00e5dde Slonimsky en h\u00f8y stjerne hos eldre og yngre musikere gjennom dem. Frank Zappa, en stor beundrer av Slonimskys venn Edgar Var\u00e8se og senere en god venn av Slonimsky selv, klassifiserte verket *Thesaurus of Scales and Melodic Patterns* (1947) som \u00abthe Bible of improvisation\u00bb.\n\n## Litteratur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Nicolas Slonimsky*, *Perfect Pitch* (selvbiografi, 1988 \u2013 utgitt p\u00e5 nytt i 2002, revidert av datteren Electra Yourke) *Nicolas Slonimsky*, *Lexicon of Musical Invective \u2013 Critical Assaults on Composers Since Beethoven's Time* *Nicolas Slonimsky*, *Slonimsky's Book of Musical Anecdotes*\n\nDet finnes ogs\u00e5 en dokumentarfilm om Nicolas Slonimsky, som er meget god, men som det er nesten umulig \u00e5 f\u00e5 tak i.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c217642-4235-4679-9aaf-dd167d655364"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Natal-Royal-Praia-Hotel.2282587.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:00Z", "text": "### H\u00f8ydepunkter\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Royal Praia Hotel i Natal (Ponta Negra), er du bare et par minutter unna Artesanato Villarte Shops, og i n\u00e6rheten av Juletre. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Praia Shopping og Natal konferansesenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 46 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger. Takket v\u00e6re kabel-TV-TV har du all underholdningen du trenger. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, et flerspr\u00e5klig personale og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aeb4d31d-bb44-4916-85ad-761427ce89f5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-video/15390-rd-jt91-vs-4805-vs-mt200.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:17Z", "text": "        0 post(er)\n    \n    ## RD-JT91 vs 4805 vs mt200\n    \n    > Det er kommet mange lignende tr\u00e5der, men det har allikevel v\u00e5re sv\u00e6rt lite fokus og meininger om LG sin RD-JT91.  \n    >   \n    > Dette virker som en bra prosjektor, da den har god kontrastforhold, lav st\u00f8y, kort \"kastelengde\" og den f\u00e5es til ca 9 000 kr.  \n    >   \n    > Jeg har s\u00f8kt gjennom hele internett, men finn ikke fakta om dens hastighet p\u00e5 fargehjul og ant. segment. Dette er sv\u00e6rt viktig, da jeg sjekket ut en infocus 4800, og fann ut at jeg var f\u00f8lsom for regnbuer.  \n    >   \n    > Lurer ogs\u00e5 p\u00e5 om hvordan den 16:9 funksjonen p\u00e5 denne prosjektoren virker, om det blir bra kvalitet.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder Infocus 4805 og Toshibas mt200 ligger det mye bra omtale om de p\u00e5 forumet, men de ligger ett par lapper h\u00f8gere i pris, og for en fattig film- og spille-glad student som meg, lurer jeg p\u00e5 om det er virkelig er fornuft i \u00e5 legge til de lappene for en av de prosjektorene?  \n    >   \n    > Lurer ogs\u00e5 p\u00e5 hva prisen ligger p\u00e5 de forskjellige lampene.  \n    >   \n    > Og et siste sp\u00f8rsm\u00e5l: Viss jeg spiller av en film fra pcen som er i 16:9 format, vil den da bli i 4:3 eller 16:9 format p\u00e5 prosjektoren? :?: :?:\n    \n2.   01-18-2005,\u00a013:25   \\#2 \n    \n    > Jeg har samme dilemmaet som deg... De siste 2 m\u00e5nedene har jeg traversert nettet for \u00e5 ll\u00e6re meg mest mulig om prosjektorer og alt som har med disse \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 finne ut hva som vil v\u00e6re den optimale prsojektor til den optimale pris. Jeg har endelig funnet ut hva jeg skal kj\u00f8pe....  \n    > Rd-j91 virker som en grei prosjektor til en grei pris, men jeg tror muligens den har litt mer regnbuer enn de andre...og selvsagt litt lavere kontrast (uansett bra for prisen). Den har ogs\u00e5 litt lavere oppl\u00f8sning. Men hvis du f\u00f8rst vurderer en prosjektor til rundt\\\\under 9000 s\u00e5 tror jeg Benq 5120 vil v\u00e6re bedre enn denne.  \n    > av 4808 og mt200 tror jeg Mt200 er den beste til film ihvertfalll , ved tv og videospill kan 4800 v\u00e6re \u00e5 foretrekke fordi den har en superb linjedobler. Ellers s\u00e5 veier jo 4800 en del mer,og det er jo en fordel \u00e5 ha en lett projektor som Mt200 hvis du skal frakte den rundt og slikt.  \n    > Jeg har n\u00e5 etter lang tids spekulering funnet ut at jeg skal kj\u00f8pe Toshiba MT200. S\u00e5 n\u00e5r jeg er ferdig \u00e5 skrive dette g\u00e5r turen til Hifi-klubben for \u00e5 hente mine nye superprosjektor :lol:  \n    > Men ,jeg er som deg en fattig student som EGENTLIG ikke engang burde vurdere \u00e5 kj\u00f8pe noe s\u00e5 dyrt bare for underholdning....men jeg klarer ikke dy meg....\\! Og n\u00e5r jeg f\u00f8rst kj\u00f8per ,vil jeg ha en maskin som duger til det meste....s\u00e5 selv om Mt200 er noen tusen dyrerer enn Benq 5120 og Lg Rd-j91 s\u00e5 tror og h\u00e5per jeg at det er verdt det \\!\\! :P\n    \n    -----\n\n3.   01-18-2005,\u00a013:42   \\#3 \n    \n    ## Re: RD-JT91 vs 4805 vs mt200\n    \n    >  Opprinnelig postet av **eivstei**\n    > \n    > N\u00e5r det gjelder Infocus 4805 og Toshibas mt200 ligger det mye bra omtale om de p\u00e5 forumet, men de ligger ett par lapper h\u00f8gere i pris, og for en fattig film- og spille-glad student som meg, lurer jeg p\u00e5 om det er virkelig er fornuft i \u00e5 legge til de lappene for en av de prosjektorene?  \n    >   \n    > Lurer ogs\u00e5 p\u00e5 hva prisen ligger p\u00e5 de forskjellige lampene.  \n    >   \n    > Og et siste sp\u00f8rsm\u00e5l: Viss jeg spiller av en film fra pcen som er i 16:9 format, vil den da bli i 4:3 eller 16:9 format p\u00e5 prosjektoren? :?: :?:\n    > \n    > Har ingen erfaring med MT200, men jeg g\u00e5r gjerne god for 4805. Bruker den mye til Xbox, og det blir nok aldri det samme \u00e5 spille p\u00e5 en 28\" igjen  4805 er ogs\u00e5 meget god til film. Du drar spesielt godt nytte av linjedobleren der hvis du ikke har all verdens utstyr ellers. Hvis jeg M\u00c5 sette fingeren p\u00e5 noe, blir det st\u00f8yniv\u00e5et. Det plager ikke meg noe s\u00e6rlig men det kunne nok, som flere p\u00e5peker, v\u00e6rt litt lavere.  \n    -----\n\n4.   01-18-2005,\u00a016:03   \\#4 \n    \n9.   01-19-2005,\u00a012:33   \\#9 \n    \n11.  01-19-2005,\u00a013:25   \\#11 \n    \n    > Men, er det INGEN som kan bidra med erfaringer fra RD-jt91????  \n    > Den virker jo som eit veldig godt kj\u00f8p til den prisen. P\u00e6ren koster kun +/- 2500 kr ogs\u00e5, s\u00e5 det er mange ting med denne projectoren som frister. Viss det skulle vere slik at den har 6x fargehjulhastighet (\\!\\!) og 3 segment (kan dette vere korrekt?), m\u00e5 vel det vere flott med tanke p\u00e5 regnbuer.  \n    >   \n    > Men kun 3 segment, er det veldig negativt med tanke p\u00e5 film- og ps2-bruk?  \n    > N\u00e5r en projector er 16:9 kompetabel, men er ikkje \"ekte\" 16:9, kor stor forskjell er det egentlig?\n    \n12.  01-19-2005,\u00a014:44   \\#12 \n    \n    > N\u00e5r det gjelder lg 92 s\u00e5 har den 6 segmenter (RGBCMY?) som spinner i 2x hastighet. Dette p\u00e5st\u00e5r www.bigscreen.se og jeg ser ingen grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 dem p\u00e5 dette omr\u00e5det. Jeg tviler sterkt p\u00e5 at lg91 har h\u00f8yere spinn enn 92 og mistenker den dermed for \u00e5 ha 2x spinn med RGB fargehjul. Hvis det er korrekt s\u00e5 vil 92 v\u00e6re p\u00e5 h\u00f8yde med 4805 og mt200, mens 91 er p\u00e5 h\u00f8yde med benq5120. Med tanke p\u00e5 regnbuer.  \n    >   \n    > Jeg har mt200 og er str\u00e5lende forn\u00f8yd. Anbefales til alle med geomtri som tillater den ;-)  \n    > Mvh  \n    > Oddbj\u00f8rn\n    \n13.  01-19-2005,\u00a017:17   \\#13 \n    > Gratulerer med valget.  \n    > Fra PC',n bruker du vga eller DVI kabelen som er med. Fra PS s\u00e5 m\u00e5 du vel ha en overgang til s-video eller kompositt.  \n    > Vi f\u00e5r vel h\u00f8re mere n\u00e5r ting er p\u00e5 plass.  \n    > PS kastelengden er middels tror jeg ca 170 bilde fra 3 meter.\n    \n15.  01-20-2005,\u00a012:17   \\#15 \n    \n17.  01-22-2005,\u00a019:59   \\#17 \n    \n    > n\u00e5 har jeg f\u00e5tt RD-jt91 i hus, og pr\u00f8vd den i 8 timer... Til film og ps2.  \n    >   \n    > F\u00f8rsteinntrykket er bra. St\u00f8ysvak, enkel i bruk, ca 100\" p\u00e5 3,5m (4:3).  \n    > Kj\u00f8pte meg ei rullegardin p\u00e5 ein eller annen interi\u00f8r-butikk, eit beigt lerret p\u00e5 160:195. Bildet er bra, men er muligens litt kornete (ser eit rutenett), men om det er lerrete eller prosjektoren vet jeg ikke- litt begge deler tenker eg. Regnbuer ser jeg sv\u00e6\u00e6\u00e6rt lite / ingenting av, og er ingen problem. S\u00e5g ein demostrasjon av Infocus 4800, og den hadde jeg sikkert ikkje klart \u00e5 sett mye p\u00e5, for der s\u00e5 jeg mye av regnbuene.  \n    >   \n    > Kastelengden er sv\u00e6rt bra p\u00e5 denne, og passer ypperlig til meg med sm\u00e5 hybelrom. P\u00e5 kun 3,5 m f\u00e5r en som sagt 100\", og med en sitteavstand p\u00e5 2,5-3 m blir det veeldig stort.  \n    >   \n    > N\u00e5 er dette min f\u00f8rste prosjektor, s\u00e5 kan ikke samenligne den med noen, men selv synest jeg det er en bra prosjektor til en bra pris (+/- 8 000).  \n    >   \n    > Men har et lite problem med min b\u00e6rbare pc, for n\u00e5r jeg kobler den til prosjektoren med rgb-kabelen, f\u00e5r jeg bare bilde til prosjektoren som et \"utvidet\" skrivebord, der venstre halvdel av skrivebordet er p\u00e5 pc-skjermen, og h\u00f8gre halvdel er p\u00e5 prosjektoren. Noen som kan hjelpe?\n    \n18.  01-22-2005,\u00a022:51   \\#18 \n    \n    EskimoBob\n    >  Opprinnelig postet av **eivstei**\n    > Men har et lite problem med min b\u00e6rbare pc, for n\u00e5r jeg kobler den til prosjektoren med rgb-kabelen, f\u00e5r jeg bare bilde til prosjektoren som et \"utvidet\" skrivebord, der venstre halvdel av skrivebordet er p\u00e5 pc-skjermen, og h\u00f8gre halvdel er p\u00e5 prosjektoren. Noen som kan hjelpe?\n    > Dette fikser du i instillingene for skjermkortet.\n    \n    > n\u00e5 har jeg f\u00e5tt RD-jt91 i hus, og pr\u00f8vd den i 8 timer... Til film og ps2.\n    > denne virker anstendig...men jeg kan ikke helt finne ut hvor \"catchen\" er...for n\u00e5r denne koster 8000 b\u00f8r det vel v\u00e6re et eller annet omr\u00e5de hvor denne svikter litt i forhold til dyrere prosjektorer i samme klassen (eks. MT200) ....men ingen regnbuer er jo ihvertfall godt nytt.  \n    > Jeg er jo p\u00e5 vei mot MT200,men leggeer ikke ut 4000 ekstra for ingenting liksom...\n    \n\n20.  01-23-2005,\u00a022:17   \\#20 \n    \n    \u00d8yvind\n    > Hvordan blir kontrast / sortniv\u00e5 i eco modus ? Er det for mye lysutbytte p\u00e5 projektoren slik at det ikke blir bra sortniv\u00e5 ? Mener \u00e5 ha lest at den er mer lyssterk enn konkurrentene.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa25de07-64da-48e8-98de-070785e43d87"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Knuste-rute-og-brot-seg-inn-pa-skole-76286b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00530-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:29Z", "text": "# Knuste rute og br\u00f8t seg inn p\u00e5 skole\n\nPolitiet fryktet en ny runde med raserte klasserom, da det ble meldt om innbrudd p\u00e5 Minde skole i natt.\n\nJan Stian Vold,\n\nKlokken 04.45 gikk Securitas-alarmen, etter at noen hadde knust en rute p\u00e5 skolen.\n\n\u2014 Vi har gjennoms\u00f8kt skolen med hundepatrulje, og ikke funnet noen eller noe. Ingenting ser ut til \u00e5 v\u00e6re stj\u00e5let, og det er ikke meldt om grising eller h\u00e6rverk. Men det er p\u00e5 det rene at det har v\u00e6rt uvedkommende her, sier operasjonsleder Ragnar Lyssand ved Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "963fc7ee-f06f-4ab2-91e8-cdb317a061eb"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-audio/87507-proson-pa-150-eller-tilsvarende.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:09Z", "text": "     Intermediate  \n    ## Proson PA-150 eller tilsvarende\n    \n    > Hei.  \n    > Er ute etter en ekstern subforsterker for \u00e5 drive en hjemmelaget sub. PA-150 virker til \u00e5 ha g\u00e5tt ut av produksjon, men er det noen som vet om den kan skaffes?  \n    >   \n    > Er ogs\u00e5 interessert om noen har en liggende.  \n    >   \n    > Om den viser seg umulig \u00e5 oppdrive, fins det noe tilsvarende til denne p\u00e5 markedet? Dette er en liten 8\" sub og trenger bare en liten forsterker som ikke koster all verden. T-amp er ikke aktuell.\n    \n    -----\n\n2.   04-14-2009,\u00a023:24   \\#2 \n    \n    > Ljudia har en som heter Zachry D-250 som du sikkert kan bruke.  \n    > Jeg bruker en slik for \u00e5 drive et SVS 12.2 element, og den greier fint det.  \n    > Har v\u00e6rt noen slike p\u00e5 brukten ogs\u00e5, ligger p\u00e5 ca. 1k i pris da.\n    \n    > Cambridge 752 BD, Yamaha CX-A5000, Hegel H300, DIY 3xL25D, JBL LS80, JBL LS center, Klipsch RS42 MK2,  \n3.   04-14-2009,\u00a023:30   \\#3 \n    \n    bjarne82\n    > Tusen takk for svar. Zachry D-250 ser interessant ut. Til demo pris var den ihvertfall grei. 2195,- blir i det dr\u00f8yeste laget. Da er det bedre \u00e5 legge til litt \u00e5 kj\u00f8pe en ny sub \n    \n    -----\n\n7.   04-15-2009,\u00a007:32   \\#7 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jakv**\n    > Du har jo denne ogs\u00e5, men den er enda dyrere enn Zachryen i utgangspunktet, men har litt flere justeringsmuligheter.  \n    > XTZ Sub Amp 1\n    > Sikkert bra, men blir litt voldsom i st\u00f8rrelse og for dyr til denne lille sub'en.\n    \n    -----\n\n9.   04-15-2009,\u00a022:43   \\#9 \n    \n    Syltynn\n    >  Opprinnelig postet av **Revox**\n    > \n    > Hei.  \n    >   \n    > Er ute etter en ekstern subforsterker for \u00e5 drive en hjemmelaget sub. PA-150 virker til \u00e5 ha g\u00e5tt ut av produksjon, men er det noen som vet om den kan skaffes?  \n    >   \n    > Er ogs\u00e5 interessert om noen har en liggende.  \n    >   \n    > Om den viser seg umulig \u00e5 oppdrive, fins det noe tilsvarende til denne p\u00e5 markedet? Dette er en liten 8\" sub og trenger bare en liten forsterker som ikke koster all verden. T-amp er ikke aktuell.\n    > \n    > Jeg har 2 stk. Proson PA150 liggende.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n10.  04-15-2009,\u00a023:13   \\#10 \n    \n    Revox\n\n11.  04-16-2009,\u00a021:48   \\#11 \n    \n13.  05-07-2009,\u00a019:07   \\#13 \n    \n    > Takk for info. Ja fikk en henvendelse og jeg \u00f8nsket \u00e5 kj\u00f8pe men h\u00f8rte aldri no mer.  \n    > S\u00e5 fin ut den D-250, men typisk nok s\u00e5 m\u00e5 jeg n\u00e5 vente til feriepengene kommer . Da har den nok forsvunnet igjen.\n    \n    -----\n\n14.  07-17-2009,\u00a018:23   \\#14 \n    \n    > Disse s\u00e5 jo ganske hele og fine ut ogs\u00e5... Ser ikke ut som noen sm\u00e5gutter har herjet med dem.\n    \n    -----\n\n16.  07-17-2009,\u00a022:28   \\#16 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b6364e0-e834-4a60-a02c-686634d3974e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Apner-ikke-blokker-pa-Morekysten-411971b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:52Z", "text": "# \u00c5pner ikke blokker p\u00e5 M\u00f8rekysten\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:53\n\nPublisert: 31.mar.2006 12:57\n\n\u2014 Vi trenger mer kunnskaper om dette omr\u00e5det, p\u00e5peker olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp).\n\nTotalt ble det tildelt 13 nye utvinningstillatelser fredag. 17 selskaper f\u00e5r tilbud om deltakelse i til sammen 33 blokker eller deler av blokker. Totalt var det 24 selskaper som s\u00f8kte p\u00e5 blokkene, som ble utlyst i juni i fjor.\n\nEtter utlysingen har det v\u00e6rt en hissig diskusjon rundt fire blokker n\u00e6r M\u00f8re-kysten. Blant annet har Norges Fiskarlag advart sterkt mot leteaktivitet i dette omr\u00e5det, fordi dette er et sv\u00e6rt viktig omr\u00e5de for norsk v\u00e5rgytende sild.\n\n\u2014 Dette er blokker som er sentrale b\u00e5de for fiskeriinteressene og fra et petroleumsfaglig perspektiv. Jeg synes derfor det er viktig at vi f\u00e5r en grundig gjennomgang av mulighetene for sameksistens mellom fiskerin\u00e6ringen og petroleumsvirksomheten f\u00f8r det eventuelt tildeles utvinningstillatelser, sa Enoksen p\u00e5 en pressekonferanse fredag.\n\nDen s\u00e5kalte sameksistensgruppen vil foreta en slik gjennomgang.\n\n\n\nOlje- og energiminister Odd Roger Enoksen (sp) sier at vi trenger mer kunnskap om omr\u00e5det utenfor M\u00f8rekysten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52af4247-74ce-4b00-ab35-b420781c0842"}
+{"url": "http://kolbjornpedersen.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:14Z", "text": "\n\n## Tuesday, 11 October 2016\n\n### Finn\u00f8y\n\nFlott s\u00f8ndagstur p\u00e5 vestsiden av Finn\u00f8y. B\u00f8lgende landskap, sauer p\u00e5 beite og nydelig h\u00f8stv\u00e6r. Hunden Cairo har g\u00e5tt her mange ganger f\u00f8r og finner seg en pinne mens vi andre tar en pust i bakken. Fra utsikten ser vi Rennes\u00f8y til h\u00f8yre og Talje rett fram. Lokale guider og turf\u00f8lge var Einar og Helga. Finn\u00f8y har virkelig mange naturperler.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\nKolbj\u00f8rn Pedersen  at \n18:31:00    No comments:        \n\n## Wednesday, 28 September 2016\n\n### Dalen\n\nSiste helga i september reiste vi til Jostein i Dalen. H\u00e5pet var \u00e5 f\u00e5 se spurvehauken jage n\u00f8tteskriker. Og \u00f8nskene ble innfridd til fulle. L\u00f8rdag hadde vi en spurvehauk som holdt det g\u00e5ende halve dagen. Det ble mange akrobatisk \u00f8velser for fuglene og utallige bomskudd for fotografen. Uskarpe bilder, deler av fuglen p\u00e5 brikka og mange bilder med bare uskarp natur. Etter noen timer blei hauken tr\u00f8tt og skrikene hadde full kontroll.  \n  \nDet \u00e5 st\u00e5 opp f\u00f8r kl 5 b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, for senere \u00e5 legge seg til i et lite enmannstelt, i stummende m\u00f8rke, f\u00f8les ikke helt normalt.  \n  \nS\u00f8ndag morgen, mens normale folk sover og vi l\u00e5 i nevnte telt og venta p\u00e5 lyset, h\u00f8rte vi en bikkje i det fjerne. Kort tid etter begynner hele teltet og riste og en elg traver forbi \u00a0p\u00e5 under 10meters hold. Hakk i hel kommer bikkja. Det ble mange bilder av n\u00f8tteskrika, men ingen hauk denne dagen. Men tiden ble brukt til \u00e5 finjustere langtela samt en liten power-nap n\u00e5r det stilna hen. Ble vekka av noen kr\u00e5ker, eller kanskje var min egen snorking, uansett, en super tur som kan anbefales p\u00e5 det varmeste.  \n  \nRecent pictures from Dalen, Telemark - South Norway. Click on the photos to enlarge the view.  \n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\n  \n Posted by  \n\nKolbj\u00f8rn Pedersen  at \n\n20:07:00    3 comments:        \n\n## Tuesday, 6 September 2016\n\n### Haukugla\n\nM\u00f8tte den flotte Haukugla f\u00f8rste helga i september. F\u00f8rste kvelden var det allerede skumring. Den var aktiv og flytta seg mellom tre forskjellige tretopper, hele tiden blikket festa p\u00e5 ei lita utmark. Plutselig stupa den mot bakken og fanga ei mus. Med musa i kloa satte den seg i et tre. Jeg fikk et par bilder f\u00f8r bytte gikk ned p\u00e5 h\u00f8ykant. Litt vel m\u00f8rkt for gode bilder, men en flott opplevelse. Noen dager senere s\u00e5 jeg den i morgenlys. Fikk noen bilder, men den forsvant etter noen minutter. Kanskje er dette h\u00f8sten for flere slike n\u00e6rm\u00f8ter.  \n  \nPictures of the Northern Hawk Owl from my local area. All shots 500/4 D IF-ED II.  \n  \nClick on the photos to enlarge the view.  \n  \n\n\n\nKolbj\u00f8rn Pedersen  at \n\n22:19:00    3 comments:        \n\n## Wednesday, 3 August 2016\n\n### Ryfylke2016\n\nSkiftende v\u00e6r til tross, herlige sommerkvelder og dramatiske solnedganger. \u00d8rneparet som jeg har fulgt de siste \u00e5ra har knapt vist seg, men noen bilder har det blitt. I tillegg har det blitt tre toppturer. Med fotoutstyr i sekken blir det god trim. Juni er fantastisk, de lyse nettene, stillheten og lukten av b\u00e5l.  \n  \nRecent pictures from Ryfylke, South Norway.  \n  \n\n|                                                                                                                               |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                        R\u00f8dstilk, 500mm                                                        |\n\n  \n| :---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                             18mm                                                              |\n\n|                                                     Snart midnatt,\u00a0200mm                                                      |\n\n|                                         \u00d8rneparet sitter og nyter kveldssolen, 200mm                                          |\n\n|                                                          Hunnen, 200mm                                                           |\n\n\n|                                                R\u00f8d horisont speiler seg i lykta                                                |\n\n## Friday, 3 June 2016\n\n### Sommer\n\nFantastisk med varme sommerkvelder. Det tyter nesten over med liv i alle kratt. G\u00e5r en runde i fj\u00e6ra og nyter livet. 20g og sol til n\u00e6rmere elleve. ok+ Alle bildene er fra B\u00f8raunen.  \n  \n\n\n  \n\n\n\n\n  \nKolbj\u00f8rn Pedersen  at \n08:33:00    7 comments:        \n\n## Wednesday, 16 March 2016\n\n### Panorama\n\nVinteren har blitt brukt til huslige sysler. Huset har f\u00e5tt seg et etterlengtet l\u00f8ft med nytt ikea-kj\u00f8kken og en omgang med maling innvendig. Scora nok noen poeng hos fruen der. Kan komme godt med n\u00e5 som lyset endelig er tilbake igjen. Det er faktisk mulig \u00e5 ta seg en tur etter jobb. Den siste uka har vi hatt noen helt fantastiske dager med soloppganger og solnedganger i fleng. Og bare for \u00e5 toppe det hele med nordlys p\u00e5 kveld/nattestid. Det kjennes ubeskrivelig herlig \u00e5 nyte kveldene ute. Fruen \u00f8nsker seg et panoramabilde til \u00e5 ha over kj\u00f8kkenbenken. Et bilde, printa p\u00e5 tapet som er ca 50cm x 230cm. Lasta ned siste versjon av Hugin 2015.0 som er et spesialprogram for \u00e5 lage panorama. Korrekt, jeg bruker ikke LR. Har n\u00e5 v\u00e6rt noen kvelder langs fj\u00e6ra p\u00e5 jakt etter passende motiver for dette form\u00e5let. Det beste jeg har f\u00e5tt til s\u00e5 langt er en montering av 3 bilder av rullestein. Tatt etter solnedgang p\u00e5 B\u00f8raunen. Bruker 50mm, f=11 og lukker p\u00e5 2sec. Iso l\u00e5st slik at hvert opptak blir klin like. Tar flere opptak av hvert motiv i serien for \u00e5 ha noe \u00e5 velge i ift b\u00f8lgeskvulp osv. Imponert over hvor enkelt sammenkoplingen gikk. Har ogs\u00e5 pr\u00f8vd et par monteringer hvor horisonten over havet er med. Her sliter programmet med \u00e5 f\u00e5 overgangene til \u00e5 sitte 100%. Pr\u00f8vde med 5-7 bilder p\u00e5 h\u00f8ykant, uten at jeg ble helt forn\u00f8yd. Skal pr\u00f8ve med 3-4 i liggende format og se om det hjelper.  \n  \n\n|  |\n|                                                        35mm f=6.3                                                         |\n\n  \n| :-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n|  |\n|                                                        18mm f=3.5                                                         |\n\n  \n|                                                     50mm f=11, s=2sec                                                     |\n|  |\n|                                                   Panorama av 3 bilder, 50mm f=11 s=2sec                                                   |\n\n|  |\n|                                                   200mm, f=8 s=1/60 sec                                                   |\n\n  \n22:04:00    5 comments:        \n## Sunday, 10 January 2016\n\n### Isformasjoner\n\nEtter en uke med minusgrader steg h\u00e5pet om sk\u00f8yteis. S\u00f8ndag kom \u00f8stavinden. Isen som l\u00e5 som en tynn hinne over alle vann ble knust mot land. Det ble en kald s\u00f8ndagtur. Store b\u00f8lger og isformasjoner som svinga frem og tilbake i stor fart. Satte fokus-innstillingene p\u00e5 samme m\u00e5te som jeg bruker ved fugler i flukt. Langtela kan brukes til andre ting enn fugler:) Ser nesten ut som bildene er tatt i sort/hvitt, men det er de ikke.  \n  \n\n\n\n  \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa643a14-dd55-4c5f-892a-42e91423958c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/75-drept-i-Bagdad-189619b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:39Z", "text": "  - \n\n# 75 drept i Bagdad\n\nMinst 75 mennesker er drept og rundt 310 s\u00e5ret i en rekke parallelle angrep i Iraks hovedstad Bagdad, opplyser politiet.\n\nNtb,\n\n19.aug.2009 14:11\n\n19.aug.2009 14:17\n\nMinst 75 mennesker er drept og rundt 310 s\u00e5ret i en rekke parallelle angrep i Iraks hovedstad Bagdad, opplyser politiet.\n\nMinst seks bilbomber og granatangrep rettet mot flere offentlige bygg rystet den voldsherjede byen onsdag morgen. Tallet p\u00e5 drepte steg utover ettermiddagen til 75.\n\nOnsdag ble dermed en av de blodigste dagene i Irak i 2009.\n\n**Knuste vinduer** Flere av bombene gikk av rett utenfor den tungt bevoktede gr\u00f8nne sonen, som huser flere ambassader og bygg tilknyttet myndighetene i Bagdad. Den ene bomben ble detonert i n\u00e6rheten av det irakiske utenriksdepartementet og sendte store mengder r\u00f8yk og st\u00f8v i retning boligomr\u00e5det Salhiyeh.\n\n\u2013 Vinduene p\u00e5 utenriksdepartementet ble knust, folk inne i bygget ble slaktet. Jeg kunne se ansatte, journalister og sikkerhetsvakter blant de drepte, sier en kvinne som overlevde angrepet.\n\nSjokkb\u00f8lgene fra smellet var s\u00e5 kraftige at flere vinduer i nasjonalforsamlingen lenger unna ogs\u00e5 ble knust. Eksplosjonen etterlot seg et tre meter dypt krater omgitt av ulmende, utbrent biler og vrakrester.\n\nEn annen eksplosjon, ogs\u00e5 det en bilbombe, gikk av i n\u00e6rheten av finansdepartementet i Waziriya-distriktet i Bagdad. Dette angrepet tok livet av tre mennesker og \u00f8dela deler av en motorvei.\n\n**Ogs\u00e5 FN ble rammet** Parallelt med at de to bilbombene gikk av, skal granater ha blitt kastet inn mot den gr\u00f8nne sonen, if\u00f8lge FN-personell.\n\n\n\nEn av granatene skal ha landet rett utenfor et FN-bygg, p\u00e5 dagen seks \u00e5r etter angrepet mot FNs hovedkvarter i Bagdad, der 22 mennesker ble drept. Blant var dem FNs fremste utsending til Irak, Sergio Vieira de Mello.\n\nOgs\u00e5 lokalene til TV-stasjonen Al Jazeera og nyhetsbyr\u00e5et Reuters fikk skader i angrepene onsdag.\n\nIf\u00f8lge irakisk politi ble ytterligere et bilbombeangrep avverget da sikkerhetsstyrker p\u00e5grep to al-Qaida-medlemmer.\n\nOnsdagens angrep er det verste i Irak siden amerikanere overlot sikkerheten i byomr\u00e5dene til irakiske myndigheter i juni.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f918595-c46c-4d2e-b7c0-cffcfc4f307f"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sao-Jose-do-Rio-Preto-50-Vida-Hotel-Flat-Resort.2503144.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:58Z", "text": "Beliggenhet.\n\n50 + Vida Hotel Flat Resort ligger i S\u00e3o Jos\u00e9 do Rio Preto, og severdigheter i omr\u00e5det er Rio Pretao stadion, Sao Jose do Rio Preto, Brasil, Rio Preto kj\u00f8pesenter, Sao Jose do Rio Preto, Brasil og SESC - Rio Preto Theater. Andre severdigheter i omr\u00e5det er Humberto Sinibaldi Netos kommunale teater og CEASA-markedet, Sao Jose do Rio Preto, Brasil.\n\nHotellfasiliteter.\n\n50 + Vida Hotel Flat Resort har et utend\u00f8rs basseng, et innend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Det er gratis tilgang til wi-fi i fellesomr\u00e5dene. Det er et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter p\u00e5 stedet. Gjestene blir servert gratis frokost hver morgen. Andre fasiliteter er en spillesal, et flerspr\u00e5klig personale og tur-/billettassistanse. Det tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 omr\u00e5det for gjestene. Dette hotellet er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\nGjesterom.\n\nDe 22 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 50 + Vida Hotel Flat Resort har minibar og takvifte. Gratis bruk av tr\u00e5dl\u00f8st h\u00f8yhastighetsnett tilbys. 32-tommers LCD-TV med kabel-TV er tilgjengelig p\u00e5 gjesterommene. Alle rommene har skrivebord og telefon. Badene har dusj og kostnadsfrie toalettartikler. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "51ba8863-9a43-48eb-a0a8-31616b9e5e86"}
+{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Privatarkiv/Hva-er-privatarkiver/Bedriftsarkiver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:45Z", "text": "# Bedriftsarkiver\n\nBedriftsarkiver brukes som en samlebetegnelse for arkiver etter all slags n\u00e6ringsvirksomhet. De varierer veldig, fra en enkelt kundeprotokoll til arkiver p\u00e5 flere hundre hyllemeter. I perioder med store strukturendringer i n\u00e6ringslivet blir bedrifter kj\u00f8pt, solgt eller fusjonert, og det kan v\u00e6re lett \u00e5 miste det enkelte bedriftsarkiv av syne. Stort sett er regelen at en bedrift med eget styre og eget regnskap danner sitt eget arkiv, selv om den er et datterselskap av en annen bedrift.\n\nArkiver etter statsforetak og andre statlig eller kommunalt eide selskaper som ikke er forvaltningsbedrifter, regnes som bedriftsarkiver. Et g\u00e5rdsarkiv som er mer enn l\u00f8srevne enkeltdokumenter, kan ogs\u00e5 regnes som et bedriftsarkiv.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2035d4ec-2bd4-4d67-82b7-b41554490cbc"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Skadeskutt-Terra-holder-fast-pa-navnet-287469b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:03Z", "text": "# Skadeskutt Terra holder fast p\u00e5 navnet\n\nOppdatert: 30.nov.2007 06:25\n\nPublisert: 30.nov.2007 06:18\n\nNtb\n\n  \nMerkevareekspert Christian Sinding mener sparebankene b\u00f8r finne p\u00e5 et nytt navn til selskapet snarest mulig, fordi Terra n\u00e5 forbindes med tvilsomme forretninger.\n\n\u2014 Mitt r\u00e5d til Terra er \u00e5 g\u00e5 \u00e5pent ut og beklage det som er skjedd. Terra som merkevare er sterkt skadeskutt, tenderende til d\u00f8d, sier han til Nationen.\n\nHan peker p\u00e5 at Terra-saken kommer til \u00e5 figurere i mediene i mange m\u00e5neder fremover - og at det er umulig \u00e5 leve med en slik skandale hengende over seg.\n\n\u2014 Kunngj\u00f8ringen om navneskiftet og en profilendring b\u00f8r gj\u00f8res umiddelbart, sier Sinding.\n\nMen noe navnebytte er ikke p\u00e5 trappene.\n\n\u2014 Jeg tror det vil v\u00e6re feil tidspunkt \u00e5 gj\u00f8re det akkurat n\u00e5. Vi m\u00e5 ta en evaluering etter hvert. Men det er ogs\u00e5 andre varemerker som har kommet i hardt v\u00e6r, og siden kommet ut av det. S\u00e5 vi \u00f8nsker \u00e5 drive videre med samme navn, sier styreleder i Terra Gruppen Gabriel Block Watne til Nationen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34bc19b0-bafc-4424-8703-0f6238b171d3"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kabler/56654-line-lydkort-med-pdif-st-tte-st-tter-den-toslink-coaxial-eller-begge-deler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:53Z", "text": "  -  Line-out p\u00e5 lydkort med S/PDIF st\u00f8tte.St\u00f8tter den TOSLINK,COAXIAL,eller begge deler?\n\n    ##  Line-out p\u00e5 lydkort med S/PDIF st\u00f8tte.St\u00f8tter den TOSLINK,COAXIAL,eller begge deler?\n    \n    > Har kj\u00f8pt meg en Acer Aspire 5920G b\u00e6rbar med S/PDIF st\u00f8tte p\u00e5 lydkortets line-out.  \n    > Noen som vet om den st\u00f8tter TOSLINK(optisk),COAXIAL eller begge deler?  \n    >   \n    > Det er HDMI utgang p\u00e5 skjermkortet, for HDMI overf\u00f8rer jo b\u00e5de bilde og lyd,men jeg har ikke en forsterker som kan ta imot HDMI og videreformidle til h\u00f8yttalere. Minianlegget mitt har HDMI, men er kun i forbindelse med HD-DVD spilleren som er integrert i anlegget med kabel til TVen.  \n    > \u00d8nsker derfor \u00e5 kj\u00f8pe en overgang fra mini-jack fra line-out p\u00e5 PC til f.eks. optisk for \u00e5 f\u00e5 digital lyd. Er surround lydkort p\u00e5 pcen, men er som nevnt ovenfor og i tittel feltet usikker p\u00e5 om line-out p\u00e5 pcen har st\u00f8tte for optisk.  \n    >   \n    > Vet om en leverand\u00f8r som kan skaffe meg en overgang fra mini-jack til optisk, men kjedlig \u00e5 punge ut for noe jeg kanskje ikke kan bruke...  \n    >   \n    > Optisk er det jeg \u00f8nsker, har ogs\u00e5 COAXIAL p\u00e5 forsterker, s\u00e5 jeg kan jo is\u00e5fall kj\u00f8pe overgang til COAXIAL, men har optisk switch, s\u00e5 det er det beste for meg.  \n    >   \n    > Pr\u00f8vd \u00e5 ringe Acer support, men det m\u00e5 v\u00e6re noe av det d\u00e5rligste jeg har v\u00e6rt borti, d\u00e5rlig teknisk kunnskap rett og slett. Hvertfall hu jeg prata med. Hu skj\u00f8nte ikke hva jeg snakket om i hele tatt. Pr\u00f8vd \u00e5 ringe inn flere ganger til support, men har utrulig nok m\u00f8tt henne hver gang.  \n    > S\u00e5 h\u00e5per dere kan hjelpe meg.  \n    >   \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\!   \n    >   \n    > MVH  \n    > Kenneth\n    \n2.   07-25-2007,\u00a016:17   \\#2 \n    \n    -----\n\n4.   07-25-2007,\u00a016:25   \\#4 \n    \n    > Takk for svar  Siden du aldri har v\u00e6rt borti noe annet enn line-out med optisk st\u00f8tte, tar jeg sjansen p\u00e5 det. Vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i en slik overgang, har sjekket i flere butikker og nettbutikker. Hvis dere s\u00f8ker etter tt650BKAD (et varenr), finner dere en slik overgang. Vet om en leverand\u00f8r som heter EET, eet.no. Har avtale med de gjennom jobben. Er usikker p\u00e5 om det er webshop for private.\n    \n6.   11-12-2007,\u00a016:39   \\#6 \n    \n    ## Overgang mini-jack til optisk\n    \n    > HeiHeiHei: Sorry, har ikke sjekket mailen min p\u00e5 en stund.  \n    > Hvis du googler etter \"MICROCONNECT TOSLINK AND MINI PLUG ADAPT 3m (TT630BKAD)\" vil du f\u00e5 opp en link til Multicom sine hjemmesider. Da f\u00e5r du med faktisk to adaptere og kabel. Veldig greit \u00e5 f\u00e5 med separate adaptere istedet for \u00e5 ha en kabel med miniplug i den ene enden og optisk i den andre. Dermed kan du jo velge akuratt hvilket kabel merke du vil bruke. Men kabelen som f\u00f8lger med multicom er helt grei  Bruker Multicom selv, returnerte kabelen fra Eet (var ikke helt forn\u00f8yd) Ja f\u00e5r surround lyd ut av minijacken ja. Lykke til.\n    \n9.   11-16-2007,\u00a022:32   \\#9 \n    \n    ##  Acer PCen\n    \n    > Er forresten kjempe forn\u00f8yd med Pcen og kan anbefale deg den p\u00e5 det sterkeste. Du blir nok forn\u00f8yd du ogs\u00e5  En ting folk burde tenke p\u00e5 er \u00e5 sjekke hva line-out st\u00f8tter. For \u00e5 kunne f\u00e5 digital lyd ut av line-out istedet for analog (ved bruk av phono) m\u00e5 line-out st\u00f8tte SPDIF, og sjekke om den st\u00f8tter optisk(toslink) eller coaxial. Men mener \u00e5 ha lest at de fleste pc lydkort st\u00f8tter optisk.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a863057b-62be-4b10-a2d7-b98d4d4afbb9"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/johnsen-g%c3%a5rden/186645/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:50Z", "text": "# Johnsen G\u00e5rden\n\n  - Strandveien 22, Lyngseidet\nClose description\n\nMed utsikt over Lyngenfjorden og like i sentrum av Lyngseidet, ligger Johnsen G\u00e5rden som tilbyr overnatting i sine 8 leiligheter. Hver leilighet er fullt utstyrt og har rom for 4-5 personer. Leilighetene er et godt startpunkt for turer i omr\u00e5det hele \u00e5ret.\n\nJohnsen G\u00e5rden tilbyr 8 forskjellige leiligheter i 2 ulike bygninger:  \n  \nStrandveien 22 (NyJohnsen)  \n  \nStrandveien 22 har 6 nye leiligheter, hver av disse har 2 soverom og totalt 4 sengeplasser. Leilighetene har et fullt utstyrt kj\u00f8kken, stue med TV og et baderom. I leilighetene vil du finne skot\u00f8rker, st\u00f8vsuger, strykjern, sengekl\u00e6r og handduker. God plass til \u00e5 lagre vandre og / eller fiske utstyr inn. I underetasjen har beboere tilgang til en sauna, samt vaskemaskin og t\u00f8rketrommel.  \n  \nStrandveien 18  \n  \nStrandveien 18 har to flotte leiligheter som hver har 3 soverom med totalt 5 sengeplasser. Leilighetene har et fullt utstyrt kj\u00f8kken, stue med TV og baderom. I leilighetene vil du finne skot\u00f8rker, st\u00f8vsuger, strykjern, sengekl\u00e6r og handduker. God plass til \u00e5 lagre vandre og / eller fiske utstyr inn. I bygningen ved siden av, Strandveien 22 - 10 meter unna, har beboere tilgang til en sauna, samt vaskemaskin og t\u00f8rketrommel.  \n  \nGratis Wi-Fi tilgang og parkering ved leilighetene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35173543-6f0c-438a-9a76-337b7f9569ae"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/HMS_%C2%ABArk_Royal%C2%BB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:21Z", "text": "# HMS \u00abArk Royal\u00bb\n\n\n\n**HMS \u00abArk Royal\u00bb** var et britisk hangarskip som var sentralt i senkningen av det tyske slagskipet \u00abBismarck\u00bb.\n\nTorpedofly fra \u00abArk Royal\u00bb lyktes med \u00e5 treffe \u00abBismarcks\u00bb ror om natten under sv\u00e6rt d\u00e5rlige forhold, noe som gjorde at en britisk overflatestyrke kom i kontakt med og senket \u00abBismarck\u00bb p\u00e5f\u00f8lgende dag.\n\nUnderveis for \u00e5 angripe Bismarck kom flyene over den britiske krysseren HMS \u00abSheffield\u00bb. En del av pilotene trodde det var \u00abBismarck\u00bb og angrep. I det d\u00e5rlige v\u00e6ret bommet disse torpedoene p\u00e5 \u00abSheffield\u00bb, og de resterende flyene fortsatte mot \u00abBismarck\u00bb.\n\n\u00abArk Royal\u00bb ble torpedert av den tyske ub\u00e5ten U-81 og sank 14. november 1941.\n\nDette skipet var det tredje britiske marinefart\u00f8yet under navnet \u00abArk Royal\u00bb, og m\u00e5 ikke forveksles med sin forgjenger, som kjempet mot den spanske armada i 1588. Ogs\u00e5 i dag er det et britisk hangarskip som b\u00e6rer navnet \u00abArk Royal\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdfd1eca-34ad-4bf9-8d8e-ad38988746eb"}
+{"url": "http://docplayer.me/168140-Sikkerhetsdatablad-etter-ef-nr-1907-2006.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:50Z", "text": " Tils\u00f8let kl\u00e6r m\u00e5 fjernes straks (S27) Bruk egnede vernekl\u00e6r, vernehansker og vernebriller/ansigtsskjerm (S36/37/38) Ved svelning, kontakt lege omg\u00e5ende og vis denne\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f55591c1-59db-438e-9407-bbc8a328c8cc"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_grammy-tormod-smedstad-9788252162486", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:25Z", "text": "| Forfatter:    | Tormod Smedstad                      |\n| Innbinding:   | Heftet                               |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2003                                 |\n| Antall sider: | 70                                   |\n| Illustrat\u00f8r:  | Myklebust, Camilla I. og Klar\u00e9n, Ulf |\n| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS                |\n| Spr\u00e5k:        | Nynorsk                              |\n| ISBN/EAN:     | 9788252162486                        |\n\n \n##### Omtale: Grammy\n\n Grammy er arbeidshefter i grammatikk for mellomtrinnet. Det er ei bok for kvart \u00e5rstrinn - 5., 6. og 7. klasse. \u00c5rstrinnsinndelinga er berre rettleiande, - bruken m\u00e5 tilpassast niv\u00e5et og de tema som passar best for kvar enkelt elev. B\u00f8kene for 6. og 7. klasse er fleirgangsb\u00f8ker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb5b20a0-1422-4c7f-8407-53978d4ce8c1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Pemex", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:24Z", "text": "# Pemex\n\n\n\nEn Pemex bensinstasjon ved Puerto Vallarta i den meksikanske delstaten Jalisco.\n\n**Pemex** (Petr\u00f3leos Mexicanos) er et meksikansk statseid oljeselskap, stiftet i 1938. Selskapet ble stiftet etter nasjonaliseringen av landets oljeressurser, gjennomf\u00f8rt av president L\u00e1zaro C\u00e1rdenas del R\u00edo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1235a501-ffc5-45a4-95d1-cacca3ce5da9"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-rundt-garasje/164587", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:52:30Z", "text": "#   Anbud  Drenering rundt garasje   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 06. September 2011\n\nDet m\u00e5 legges ny drenering rundt en garasje i leca med veranda p\u00e5 taket. Garasjen er fra ca 1980. Det m\u00e5 ogs\u00e5 fylles ut litt masse p\u00e5 den ene siden av garasjen. Det m\u00e5 brukes litt st\u00f8rre utstyr enn minigraver fordi det ligger plen inntil toppen av garasjen p\u00e5 den ene sida, og da blir det litt for dypt \u00e5 grave med de minste maskinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f49c36f3-d861-45a3-9ea8-4dd7065214a0"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/kraftige_qosmio-baerbare_paa_vei/53532", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:20Z", "text": "\n\n# Kraftige Qosmio-b\u00e6rbare p\u00e5 vei\n\n  - Espen Brunsvig\n  - 2\\. juli 2008 - 12:17  Endret 2. juli 2008 - 13:40 \n\nToshiba satser i Norden med en rekke nye modeller, og n\u00e5 blir ogs\u00e5 Qosmio-serien utvidet. De nye multimedia- og spillmodellene heter F50, G50 og X300.\n\nF50 er en 15,4-tommer mens G50 strekker seg til 18,4 tommer. Maskinene er ment som portable desktoperstattere. Disse to maskinene f\u00f8lger den nye design-trenden fra Toshiba som vi tidligere har skrevet om.\n\nX300, en 17-tommer, vil derimot skille seg ut designmessig. Her er det snakk om \"Fire Shark\"-r\u00f8dt LCD-cover med flammem\u00f8nster og r\u00f8de LED-lamper. I tillegg skilter maskinen med h\u00f8yttalere fra Harman Kardon og integrert subwoofer.\n\n\n\nToshiba Qosmio X300\n\n#### Under panseret\n\nB\u00e5de F50 og G50 kommer med Quad Core HD Processor SpursEngine SE1000. Dette er en Cell-basert hjelpeprosessor som vil ta seg av oppgaver som behandling av HD-video. Maskinene skal derfor blant annet kunne oppskalere DVD til HD, samt sanntidskode digital-TV til MPEG4.\n\nDe to maskinene har lagringskapasitet p\u00e5 opptil 640 GB fordelt p\u00e5 to harddisker. Av minne kan man \u00f8ke opp til 8 GB.\n\nX300 kommer med Intel Core 2 Duo Extreme, SLI-grafikk, samt ogs\u00e5 doble harddisker. Grafikken vil trolig n\u00e6rmere bestemt best\u00e5 av Nvidia Geforce 9700M GT, eventuelt 9800M GTX.\n\n#### Ansiktsgjenkjenning\n\nMaskinene skal inkludere programvare som gj\u00f8r det mulig for PC-ene \u00e5 gjenkjenner personer p\u00e5 skjermen, indeksere ansikter, og finne frem til bestemte ansikter i videoer. I tillegg skal det integrerte webkameraet kunne brukes til \u00e5 styre videoavspilling via h\u00e5ndbevegelser.\n\n\n\nToshiba Qosmio F50\n\nToshiba Qosmio F50, G50 og X300 vil v\u00e6re tilgjengelige i juli.\n\n*(Kilde: Pressemelding fra Toshiba)*\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6225d7f5-4e6b-4210-906d-69fa4765148d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/SV-ny-hovedmotstander-63272b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:15Z", "text": "# SV ny hovedmotstander\n\nH\u00f8yre-folk bruker n\u00e5 mer tid p\u00e5 \u00e5 angripe SV enn \u00e5 snakke om den gamle hovedmotstanderen Arbeiderpartiet.\nKari Pedersen,\n\nH\u00f8yre-leder Jan Petersen startet kanonaden mot SV i sin landsm\u00f8tetale. Etter \u00e5 ha avspist Aps skatteopplegg med skarve to setninger, avfyrte Petersen en lang tirade mot SV, som etter hans mening pr\u00f8ver \u00e5 fremst\u00e5 som et moderne, reformvillig parti.\n\nEt SV p\u00e5 stigende kurs stresser H\u00f8yre. Frp ble knapt nevnt i landsm\u00f8tetalen.\n\n\u2014 Sosialistisk Venstreparti er slett ikke en p\u00e5driver for \u00f8kt personlig frihet og kommunalt selvstyre, men tvert imot en bremsekloss. Partiet f\u00f8rer en konsekvent politikk for sentralisering, reguleringer og styring av folks hverdag, sa Petersen og la til:\n\n\u2014 Nei, avkledd tom retorikk, er sannheten at de st\u00e5r for den samme gammeldagse sosialistiske politikken som de alltid har st\u00e5tt for.\n\n**Varig endring?**\n\nI debatten som fulgte var SV p\u00e5 manges lepper. Klarest var Erling Lae, H\u00f8yres byr\u00e5dsleder i Oslo.\n\n\u2014 V\u00e5r hovedmotstander i Oslo er ikke Aps konturl\u00f8se Rune Gerhardsen, men SVs Kari Pahle. Hun er tydelig. Kanskje dette er et uttrykk for mer varige endringer i det politiske landskapet, sa Erling Lae.\n\n\u2014 Den kvinnen - Kristin Halvorsen - m\u00e5 kles av. Og da taler jeg billedlig, utbr\u00f8t Dagfinn Ripnes.\n\n\n\nJan Petersen brukte ellers landsm\u00f8tetalen til \u00e5 tone ned inntrykket av at regjeringskrise truer. F\u00f8rst roste han Bondevik for \u00e5 vise politisk lederskap ved \u00e5 holde kursen, selv med d\u00e5rlige meningsm\u00e5linger.\n\n\u2014 Dette arbeidet skal vi fortsette b\u00e5de i 2003 og i tiden fremover. Samarbeidsregjeringen er et langsiktig prosjekt - et prosjekt som peker langt ut over innev\u00e6rende stortingsperiode.\n\n**Forhandlingsvilje**\n\nOm den p\u00e5g\u00e5ende krisen rundt barnehageavtalen, valgte Jan Petersen \u00e5 signalisere forhandlingsvilje:\n\n\u2014 Jeg tror ingen lar seg imponere av politikere som lar det g\u00e5 prestisje i sine egne s\u00e6rl\u00f8sninger, uten hensyn til konsekvensene. H\u00f8yre strekker derfor ut en h\u00e5nd: La oss se om det er mulig \u00e5 finne felles l\u00f8sninger som kan bidra til det som m\u00e5 v\u00e6re overordnet: \u00c5 gi et barnehagetilbud til alle, l\u00f8d henstillingen fra H\u00f8yres leder.\n\nJan Petersen ble jevnlig avbrutt av applaus i den n\u00e6r tre kvarter lange talen. Mest intens var responsen da Petersen snakket om EU-medlemskap.\n\n**Siste runde**\n\nI dag skal H\u00f8yres landsm\u00f8te utpeke en valgkomit\u00e9 for de neste to \u00e5rene. Mye taler for at det blir den valgkomiteen som skal utpeke Petersens etterf\u00f8lger. Neste \u00e5r st\u00e5r partilederen p\u00e5 valg.\n\nS\u00f8r-Tr\u00f8ndelags Siri Frost-Sterri er foresl\u00e5tt som ny leder av valgkomiteen. Fra Hordaland skal fylkesleder Monica M\u00e6land inn i komiteen.\n\nKommunalminister Erna Solberg og milj\u00f8vernminister B\u00f8rge Brende er begge nevnt som mulige arvtakere. I g\u00e5r ville ingen legge s\u00e6rlig vekt p\u00e5 betydningen av valgkomiteens sammensetning.\n\n**Se ogs\u00e5 side 36 (leder)**\n\nOVERS\u00c5 AP: Partileder Jan Petersen avfyrte en lang tirade mot SV da H\u00f8yres landsm\u00f8te \u00e5pnet i Stavanger i g\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9bbd22c-b455-401f-afdd-f3a28e4afde6"}
+{"url": "http://docplayer.me/142008-Svelviksand-as-kulturminner-og-kulturmiljo-fra-nyere-tid-pa-verket-utgave-1-dato-2012-10-01.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:54Z", "text": "\n5 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 4 2 INNLEDNING Nyere tids kulturminner regnes som kulturminner fra tiden etter reformasjonen, Disse kan vedtaksfredes etter KML 15. I tillegg kan hele kulturmilj\u00f8er fredes etter KML 20. Kulturminner og kulturmilj\u00f8 kan ogs\u00e5 sikres med hjemmel i Plan- og Bygningsloven (PBL). SEFRAK-registeret inneholder data om etterreformatoriske bygninger frem til 1900, men i deler av landet omfatter registreringene ogs\u00e5 bebyggelse fra 1900-tallet. Ved SEFRAKregistreringen i Hurum ble ogs\u00e5 bygninger oppf\u00f8rt helt fram til 1940 tatt med, men dette er ikke fullstendig gjennomf\u00f8rt i alle registreringskretser. Etterreformatoriske kulturminner, som ikke er bygninger eller ruiner, er i liten grad fanget opp registrene. I arbeidet med denne rapporten er digitale SEFRAK-registreringer brukt som bakgrunnsinformasjon, supplert med befaring i felt. Verket b\u00e6rer navn etter det gamle industrimilj\u00f8et stedet, et glassverk fra Senere har salg av grus dannet grunnlag for bosettingen og utviklingen der. I forbindelse med kommunedelplan for kulturminner og kulturmilj\u00f8er i Hurum kommune ble kulturmilj\u00f8et p\u00e5 Bakkel\u00f8kka med del av Verket trukket frem som et kulturmilj\u00f8 fra nyere tid med ekstra h\u00f8y kulturhistorisk verdi. Figur 2. Omr\u00e5der med \u00abverneverdige kulturminner og kulturmilj\u00f8er\u00bb i kommunedelplan for kulturminner i Hurum. Omr\u00e5de nr. 3 p\u00e5 kartet er kulturmilj\u00f8et p\u00e5 Bakkel\u00f8kka og del av Verket.\n\n\n\n\n\n10 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 9 Figur 5. Tegning av bestyrerboligen til Glassverket. Glassverket var et typisk 1700-talls verk. Her var boliger, pensjonskasse, skole for arbeidernes barn, kj\u00f8kkenhage, hytterett, samt egen krambod. I 1801 bodde det i alt 21 familier her med til sammen 93 mennesker. Glassverkets drift ble innstilt for godt i Fremdeles st\u00e5r flere av de store verksbygningene der, i v\u00e5r tid tatt i bruk som lager og bolighus. G\u00e5r en fra fergeleiet ved Verkets\u00f8ya i Hurum langs stranda \u00f8stover et par hundre meter, vil en i sj\u00f8en se restene av gamle p\u00e5ler. Glassverkets brygge l\u00e5 her, og her ble glassproduktene lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Det kan en lett konstatere p\u00e5 stedet, for p\u00e5 stranda og i sj\u00f8en ligger en mengde glassk\u00e5r. Figur 6. Sk\u00e5r av flaskene som ble laget kan man fortsatt finne i strandkanten p\u00e5 Verket. Foto: Konrad Mehus. Glassverket ga Verket nytt stedsnavn. F\u00f8r glassverkets tid het halv\u00f8yas s\u00f8rlige del Str\u00f8msmoen. Verkets\u00f8ya hadde ogs\u00e5 andre navn i gammel tid: f\u00f8rst L\u00f8n\u00f8en og s\u00e5 Kroe\u00f8en. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang l\u00e5 en kro der. Figur 7. Legg merke til p\u00e5lene etter bryggene til glassverket. Foto: Verket og Bogen Vel.\n\n\n\n11 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 10 Det var Carsten Anker ( ) som tok initiativet til \u00e5 legge et glassverk nettopp her. Et annet alternativ for stedsplassering var ogs\u00e5 i Hurum, nemlig p\u00e5 S\u00e6tre. Men Verket ble valgt. Det ble bygslet tomt p\u00e5 g\u00e5rden Hovs grunn i Ankers tanke var at glassproduksjonen i Norge burde \u00f8kes slik den kunne dekke de forente rikers (Norges og Danmarks) behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til Verket. Brenselssp\u00f8rsm\u00e5let var av avgj\u00f8rende betydning. Det kom til en ordning at b\u00f8ndene p\u00e5 vestsiden av Drammensfjorden skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til s\u00f8lvverket p\u00e5 Kongsberg. Bygdelagene i Hurum og R\u00f8yken skulle tr\u00e5 til med ved om vestsiden ikke kunne levere nok brensel. I 1782 sto verket ferdig, og en gang etter oktober m\u00e5ned det \u00e5ret ble glassovnene fyrt opp. Det var blitt et m\u00f8nsteranlegg. Fremdeles st\u00e5r flere av de store bygningene der, i v\u00e5r tid tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget l\u00e5 langs stranda s\u00f8r for bygdeveien til sundstedet. N\u00e5r verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det sikkert for at glasshytta ble regnet for \u00e5 v\u00e6re meget brannfarlig. Det var her som ved g\u00e5rdsbruk flest i Norge, det ildsfarlige huset (smia) ble plassert langt unna de \u00f8vrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var plassert ute p\u00e5 \u00f8ya ogs\u00e5 av samme grunn. En var f\u00f8re v\u00e0r og hadde anskaffet b\u00e5de en brannspr\u00f8yte og 24 brannspann. De \u00f8vrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene p\u00e5 oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele 9 rom + kj\u00f8kken og uthus. De 8 husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kj\u00f8kken til hver av familiene. P\u00e5 den store \u00e5pne plassen foran bygningene ble det plantet frukttr\u00e6r, stikkelsb\u00e6r- og ripsbusker og der skulle det dyrkes gr\u00f8nnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de f\u00f8rste \u00e5rene. Bak v\u00e5ningshusene var plassert to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus. Fastskole (verksskole) i egen bygning ble opprettet fra Det var \u00e8n klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen p\u00e5 2 skilling per tjente daler, dvs. en skoleskatt p\u00e5 8 %. F\u00f8rste l\u00e6reren het Engebret R\u00f8nning. Hans \u00e5rsl\u00f8nn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for l\u00e6reren var lik den som ble brukt ved Hadelands glassverk p\u00e5 Jevnaker. Sommeren 1784 ble flaskeproduksjonen satt i gang med steinkullfyring. Verket fikk p\u00e5 det tidspunkt store ordrer p\u00e5 pommerske og engelske buteljer (flasker), dr\u00e5peglass og glass til kjemisk bruk. Oppstarten var ikke vellykket, steinkullfyringen gikk altfor sent og ble derfor dyr. Produktene ble d\u00e5rligere enn ved vedfyring. Vedfyring ble derfor satt i gang ved ovn nr. 2. I 1785 ble det levert tusenvis av flasker for utskiping til Danmark. Verkets frakteb\u00e5ter, to jakter, fraktet produktene til lager p\u00e5 Bragernes. Det endte med at de forel\u00f8pig m\u00e5tte oppgi driften. De tyske glassbl\u00e5serne og hjelpearbeiderne forlot verket og fikk seg arbeide ved andre glassverk i Norge. I januar 1787 startet verket opp p\u00e5 ny, og denne gang lyktes det den nye forvalteren Heyerdahl \u00e5 oppn\u00e5 et \u00e5rsoverskudd p\u00e5 3000 riksdaler. Av regnskapene ser vi at den tyske glassmester Hans Just Kauffeldt betalte 7 riksdaler i skatt og 8 svenner, alle glassbl\u00e5sere, betalte 5 riksdaler og 48 skilling i skatt hver. Schimmelmanns glassverk hadde en vekslende virksomhet utover p\u00e5 1800-tallet. Det vekslet mellom driftsstans og st\u00f8rre eller mindre produksjon. Under langvarig driftsstans var det ikke mer enn 4-5 glassbl\u00e5sere p\u00e5 verket. Under vanlig drift var det 10 glassbl\u00e5sere som laget flasker og apotekerglass. Antall hjelpe- og dagarbeidere var da mann. Fast knyttet til verket hele tiden var forvalter, l\u00e6rer og smed.\n\n\n\n12 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 11 I 1801 bodde det i alt 21 familier der med til sammen 93 mennesker. Etter 1814 ble verket den norske stats eiendom. Verket var forpaktet bort, men ble til slutt (1824) solgt til private. Det var Carsten Anker som var den drivende kraft bak Schimmelmann og de andre glassverkene i Norge. Tidvis bodde han i forvalterboligen, n\u00e5r han var p\u00e5 inspeksjon. I 1819 kom han med skarp kritikk av driftsdisposisjonene forvalteren ved Schimmelmann hadde foretatt seg. Tilstanden ved verket var ikke tilfredsstillende, s\u00e6rlig pekte Anker p\u00e5 forholdene i glasshytta og forfallet ved bygningene og brygga. Etter at selve drivkraften Anker d\u00f8de i 1824, hanglet verket videre noen \u00e5r og innstilte driften for godt i Sand er viktigste r\u00e5vare i glassproduksjon. Schimmelmanns glassverk fikk enten sand fra en lokal forekomst (ikke sandtaket i Verket\\!) eller fra Danmark. Klart rent glass f\u00e5r en av ren kvartssand. Inneholder sanda jern f\u00e5r en brunt glass. Gr\u00f8nt glass f\u00e5r en ved tilsetting av forskjellige slags salter. Figur 8. Gammelt foto over Verket. Kilde: Verket og Bogen Vel. Kulturmilj\u00f8et representerer en unik glassverksbebyggelse fra 1789 med omgivelser og mange ombygginger. Omr\u00e5det med den gamle boligbebyggelsen fra 1789 p\u00e5 Bakkel\u00f8kka, er et industriminne av h\u00f8y regional og nasjonal verdi. Det er sjeldent med s\u00e5 gammel industribebyggelse. P\u00e5 plat\u00e5et nedenfor ligger det gamle sundstedet ut mot str\u00f8mmen, og langs den gamle Fjordveien innover langs halv\u00f8ya, ligger en variert eldre bebyggelse. For kulturmilj\u00f8et er det f\u00f8rst og fremst helheten som er av h\u00f8yest kulturhistorisk verdi, med dimensjonering, husgruppering og plassering i fjordlandskapet mer enn enkeltbygningene som for en stor del er ombygget eller av nyere dato. I kommunedelplan for kulturminner i Hurum er det et m\u00e5l at omr\u00e5dets karakter (herunder terreng og vegetasjon) opprettholdes eller gjenopprettes ved tilpassing av byggevolum, oppdeling av fasade, utforming og plassering av vindus- og d\u00f8rformater, paneltyper og\n\n\n\n13 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 12 profileringer, taktekkingsmateriale og fargebruk. Omr\u00e5det er regulert og kulturmilj\u00f8et er ivaretatt gjennom gjeldene plan. P\u00e5 Bakkel\u00f8kka er det forvalterboligen som i st\u00f8rst grad har beholdt sin opprinnelige utforming. Arbeiderboligene som er vertikaldelte tomannsboliger, er derimot i stor grad ombygget. Til tross for ombygginger som har v\u00e6rt b\u00e5de omfattende og hensynl\u00f8se, fremtrer det gamle glassverkets boligbebyggelse p\u00e5 Bakkel\u00f8kka fremdeles med en streng, opprinnelig planstruktur p\u00e5 tre sider av en rektangul\u00e6r plass. Anlegget uttrykker en vilje til streng organisering av samfunnet med en stor og herskapelig utformet forvalterbolig midt p\u00e5 plassens ene langside og med arbeiderboligene symmetrisk plassert p\u00e5 hver side. Hele sju av de opprinnelige \u00e5tte arbeiderboligene er bevart. De er organisert som vertikaldelte tomannsboliger. Husene st\u00e5r i stor grad i sine opprinnelige dimensjoner, og gir fremdeles godt grunnlag for opplevelse av hvordan anlegget opprinnelig tok seg ut. En sterkt individuell behandling preger boenhetene og bryter om den opprinnelig enhetlige planen. Den opprinnelige utformingen var stort sett intakt helt fram til begynnelsen av 1900-tallet, og fotografier fra denne tiden kan danne f\u00f8ringer ved fremtidige endringer. Blant verneverdiene inng\u00e5r ogs\u00e5 vegene som fortsatt er bevart i omr\u00e5det. Den tilgrensende, \u00e5pne bebyggelsen langs Fjordveien er av varierende alder, og de fleste hus er ombygget i flere omganger. Verneverdien ligger her i st\u00f8rre grad i \u00e5 opprettholde dimensjoneringen og den \u00e5pne bebyggelseskarakteren enn \u00e5 bevare de enkelte husenes n\u00e5v\u00e6rende utseende ned p\u00e5 detaljniv\u00e5. To bygninger i dette omr\u00e5det skiller seg ut som viktigere verneobjekter enn de \u00f8vrige: Sundstedet (Fjordveien 56) som trolig er fra slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Den andre er Sundheim (Fjordveien 85), en forholdsvis enkel sveitserstilbygning fra begynnelsen av 1800-tallet med forholdsvis f\u00e5 ombygginger. Disse to danner en portal for omr\u00e5det med sine plasseringer p\u00e5 hver sin side av Fjordveien ut mot str\u00f8mmen. Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi. 3.2 KM 2 - Rester av Svelvik befestning p\u00e5 Verket \u00abOscarsborg med Svelvik befestninger\u00bb var det offisielle navnet p\u00e5 forsvarsanleggene som sperret innl\u00f8pene til henholdsvis Christiania og Drammen. Svelvik befestninger fikk plass p\u00e5 den sv\u00e6re morenen p\u00e5 Verket, n\u00e6r Svelvikstr\u00f8mmen og Svelvik.\n\n\n\n\n\n\n\n14 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 13 Figur 9. Oversiktsbilde av Svelvik befestning. Foto: Wetlesen, Thv I dag er det bare rester igjen av anlegget. Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune. Det er bare rester igjen av selve anlegget, mens vegen opp til anlegget ligg intakt i terrenget. Anleggsarbeidet tok til i Sommeren 1900 kunne kaptein Holter ta anlegget p\u00e5 \"Ryggen\" i bruk. Mannskapsstyrkene til Svelvik befestninger ble skrevet ut fra Hurum, Svelvik, Str\u00f8mmen, R\u00f8yken, Drammen, Nedre Eiker, Lier og Christiania. Den eneste gangen den hadde full styrke var i Da var det ca. 300 mann der. Svelvik befestninger hadde ingen fast besetning uten under n\u00f8ytralitetsvakten Figur 10. Svelvik befestning var plassert \u00f8verst p\u00e5 vestre del av \u00abRyggen\u00bb. Foto: Wetlesen, Thv Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune. Anlegget \u00abSvelvik befestninger\u00bb som ogs\u00e5 omfattet et kontrollerbart minefelt samt to bestrykningsbatterier er i f\u00f8lgje landsverneplanen for forsvaret i dag fullstendig forsvunnet. Men det ligger fortsatt rester igjen etter selve anlegget og tilkomstvegen opp til dette, minelager, m.m.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n16 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 15 overf\u00f8rt fra Marinen til Kystartilleriet. Oppsetningen p\u00e5 Oscarsborg \u00f8kte med to kompanier til \u00e5tte (to bataljoner). Forsvaret kj\u00f8pte g\u00e5rdene Nordre og S\u00f8ndre Ryggen i Svelvik for \u00e5 bygge ut et kontrollerbart minefelt med bestrykningsbatteri. Befestningsanlegget i Svelvik i Drammensfjorden ble bygget ut i 1898/1899, for \u00e5 hindre at Oscarsborg ble omg\u00e5tt ved et angrep mot Drammen og derfra et angrep mot Kristiania vestfra. Anlegget bestod av et bestrykningsbatteri med tre 15 cm Krupp skipskanoner, et kontrollerbart minefelt og et bestrykningsbatteri med to hurtigskytende 57 mm Cockerill-kanoner. Anleggene ble underlagt Oscarsborg, og det offisielle navnet p\u00e5 hele forsvarskomplekset ble etter dette \u00abOscarsborg med Svelvik befestninger\u00bb. En brann p\u00e5 Bergholmen i 1932 skadet og \u00f8dela mye minemateriell og flere bygninger. For \u00e5 opprettholde minefeltet ble det bestemt at minene fra Fredrikstad, Svelvik, T\u00f8nsberg og Kristiansand skulle overf\u00f8res til Oscarsborg. Nedre toppbatteri p\u00e5 H\u00e5\u00f8ya med sine \u00e5tte 12 cm L/36 ble tatt ut av krigsstrukturen i 1934, det samme gjaldt 15 cm-(ryggen)batteriet i Svelvik, der ogs\u00e5 eiendommen ble solgt Haubitzbatteriet samt 57 mm-batteriene p\u00e5 S\u00f8ndre og Nordre Kaholmen, Husvik, Nesset og i Svelvik ble utfaset, dvs. de skulle beholdes inntil de fremskutte anleggene i ytre Oslofjord sto ferdig. Det er rester igjen av anlegget. Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi. Figur 13. Svelvik befestning. Foto: Wetlesen, Thv Eier: Lokalhistorisk arkiv, Hurum kommune.\n\n\n\n\n18 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket KM 3 - Varpebolt, erosjonsvern, kaianlegg og sementfabrikk mot Str\u00f8mmen Varpeboltene/fort\u00f8yningsring kjennetegnes ved at de er formet som en stor T, ofte med en ring liggende over bolten. Varpebolten brukte seilskutene p\u00e5 og tallet for at de skulle kunne dra seg inn p\u00e5 gangspillet. Det vil si buksere eller varpe seg p\u00e5 plass, s\u00e6rlig i omr\u00e5der med vanskelige str\u00f8mforhold. Kryssholten (T-bolten) er brukket av i toppen. Trolig har det opprinnelig v\u00e6rt fort\u00f8yningsring over varpebolten. Fort\u00f8yningsringene har, som navnet sier, en stor ring. De eldste ringene kom i middelalderen, men fra 1700-tallet blir det for alvor fart i sakene da dette blir en oppgave for admiralitetet i K\u00f8benhavn. Figur 14. Varpebolt p\u00e5 nordvestre side av Verket. Se kart p\u00e5 forrige side. Varpeboltene m\u00e5 trolig ses i sammenheng med generell skipstrafikk gjennom str\u00f8mmen (Svelvikrenna), og har ikke direkte med utskiping av varer fra glassverket \u00e5 gj\u00f8re. De bryggerester som kan knyttes til glassverket er de som ligger p\u00e5 innsiden av Verks\u00f8ya mot kanalen. De er inntegnet p\u00e5 gamle kart over omr\u00e5det. P\u00e5 innsiden av Verkes\u00f8ya hadde glassverket en stor lagerbygning. P\u00e5lene langs Verks\u00f8ya er for \u00e5 beskytte mot str\u00f8mmen if\u00f8lge lokale kilder. Figur 15. Legg merke til p\u00e5lene langs Str\u00f8mmen som skal sikre mot erosjon.\n\n er brukket av i toppen. Trolig har det opprinnelig v\u00e6rt fort\u00f8yningsring over varpebolten. Fort\u00f8yningsringene har, som navnet sier, en stor ring.\")\n\n19 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 18 Sementfabrikken (Hoff sandtak) som ligger mot Str\u00f8mmen ble bygget tidlig p\u00e5 1900-tallet, og var et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 produsere ytong/lettbetong. I dag er det bare ruiner igjen av fabrikken (SEFRAK id ). Utskipingsbrygge, med konstruksjoner for lasterampe ligger fremfor fabrikken mot Str\u00f8mmen. Figur 16. Ruin etter sementfabrikken. Figur 17. Kai/lasterampe ved sementfabrikken. Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi.\n\n\n\n20 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket KM 4 - Nyere tids kulturminner p\u00e5 Dramstad Svelvik befestning hadde ogs\u00e5 et minelager innerst i Dramstad, der det i dag er en stor steinbrygge. Krutthuset (naust/sj\u00f8bu) p\u00e5 Bj\u00f8rkholt i Dramstad er bygd i siste del av tallet (SEFRAK ). Det er bygd i teglstein, og ble brukt som minelager. Like ved ligger en hytte uten informasjon om alder (SEFRAK ). Det er fire SEFRAKregistrerte bygninger i g\u00e5rdstunene p\u00e5 Dramstad ( ). Dette er to v\u00e5ningshus og to driftsbygninger. Bygningene representerer g\u00e5rdsbosetningen p\u00e5 Dramstad tilbake til 1800-tallet. I dag er bygningene knyttet til fritidseiendommer. Figur 18. Steinbrygga p\u00e5 Dramstad. Figur 19. Oscarsborg med Svelvik befestninger sitt krutthus for lagring av miner p\u00e5 Dramstad (SEFRAK ).\n\n. Det er fire SEFRAKregistrerte bygninger i g\u00e5rdstunene p\u00e5 Dramstad (06281021774-77).\")\n\n22 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 21 Ikke fredete arkeologiske kulturminner p\u00e5 Dramstad Dyrkningsflate, steinstrenger og rydningsr\u00f8yser: Figur 20. Dyrkingsflata p\u00e5 Dramstad. Trolig fra nyere tid. Kilde: Buskerud fylkeskommune. P\u00e5 Dramstad er der registrert en stor, sammenhengende dyrkningsflate (id ). Denne flata ligger \u00f8st for g\u00e5rden Dramstad og det omr\u00e5det som kalles Ryggen, og nord for Gropaveien. Figur 21. Steinstrenger og rydningsr\u00f8yser p\u00e5 Dramstad. Trolig fra nyere tid. Kilde: Buskerud fylkeskommune.\n\n23 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 22 P\u00e5 denne flata ble det ogs\u00e5 registrert fire steinstrenger (Askeladden id , -4, -5 og - 6) og to rydningsr\u00f8yser (Askeladden id og -3). Det er dermed helt tydelig at det har v\u00e6rt mye aktivitet i dette omr\u00e5det, og dyrkningsflaten fremst\u00e5r som et omr\u00e5det av eldre karakter. Med tanke p\u00e5 at den tilh\u00f8rende g\u00e5rden (Dramstad) har v\u00e6rt i bruk siden tallet, er det dermed n\u00e6rliggende \u00e5 tro at dyrkningsflata har samme alder, men det er ikkje usannsynlig at flata har en enda h\u00f8yere alder. Figur 22. Dyrkningsflate (til venstre) og steinstreng p\u00e5 Dramstad. Foto: Buskerud fylkeskommune. Ved Buskerud fylkeskommune sin feltregistrering ble det p\u00e5vist tre tufter fra nyere tid. Dette er en nyere tids tuft midt i planomr\u00e5det, en laftet tuft midt i planomr\u00e5det p\u00e5 nordsiden av \u00f8ya og en tuft som ligger helt nede ved den store bekken som renner gjennom planomr\u00e5det midt p\u00e5 nordsiden av \u00f8ya. Figur 23. Utsnitt fra kulturminnebasen Askeladden for det aktuelle omr\u00e5det p\u00e5 Dramstad. Kilde: Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha liten til middels opplevelsesverdi, liten bruksverdi og middels kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir liten til middels verdi.\n\n24 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket KM 5 - Svelvik Svelvik gamle sentrum er registrert som NB\\! omr\u00e5de av Riksantikvaren. Major Zarbells kart fra 1808 viser bebyggelsen i Str\u00f8mmen organisert i to parallelle rekker langs Storgaten. Kirkegaten, som f\u00f8rer fra kirken til sundstedet ved fjorden, er antagelig den eldste tverrgaten i sentrum. Etter det engelske fl\u00e5teranet i K\u00f8benhavn i 1807, ble det bygget over 100 kystbatterier i Norge. To av disse l\u00e5 i Svelvik. Anlegg av befestningen brakte liv og r\u00f8re i en stille periode. Folketallet i strandstedene steg etter Napoleonskrigene og frem til 1845 da Svelvik ble by. Svelvik ble skilt ut fra Str\u00f8mm herredskommune som egen kommune med ladesteds rettigheter ved lov av 19. august Da bodde det rundt personer p\u00e5 stedet. Opprettelsen av Svelvik by falt samtidig med ny lov om bygningsvesen, med bestemmelser om husbygging, regulering og ildsikkerhet m.m. Etter loven skulle bygningskommisjonen best\u00e5 av politimester, branndirekt\u00f8r og statskondukt\u00f8r, og supplert med magistraten og to formenn skulle de danne reguleringskommisjonen. Men Svelvik hadde ingen slike \u00f8vrighetspersoner og s\u00f8kte dispensasjon fra loven slik at reguleringskommisjonen skulle best\u00e5 av stedets formenn samt de to mest bygningskyndige personer. S\u00f8knaden ble im\u00f8tekommet ved kongelig resolusjon i Den f\u00f8rste reguleringskommisjonen, best\u00e5ende av formannskapet samt to \"tilforordnede medlemmer, s\u00f8kte straks nok et unntak fra bygningsloven; nemlig bestemmelsen om at gatebredden skulle v\u00e6re 20 alen. Skulle denne bestemmelsen f\u00f8lges, ville nordre bydel ikke bli noen bydel eller en regulert gate med utilstrekkelig plass hus p\u00e5 begge sider av gata. Deretter utarbeidet de en reguleringsplan for Svelvik, hvor den nordligste delen av byen skulle holdes utenfor da naturhindringer forbyr ethvert anlegg av kvartaler eller enhver regelmessig inndeling. Figur 24. Svelvik sett fra Verket. I den store byggeperioden som fulgte, og som henger sammen med oppsving i skipsfarten, fikk Svelvik flere av sine st\u00f8rste og fineste bygninger. Middelalderkirken St. Nicolai kirke, bygd f\u00f8r 1396, ble revet i 1856 og erstattet av dagens kirke som sto ferdig i Natten mellom 25. og 26. juni 1887 br\u00f8t det ut brann i byen og 52 hus (omkring en fjerdedel av byen) brant ned. I september 1913 br\u00f8t det p\u00e5 ny ut en st\u00f8rre brann i byens sentrum. Bygninger som huset hotell, telegraf og telefon og meieriforeningens lokaler brant ned. I gjenoppbyggingen endret hele str\u00f8ket karakter. NB\\! omr\u00e5det omfatter den sentrale delen av Svelvik sentrum med historisk viktige bygninger som kirken, den gamle skolebygningen (n\u00e5 Svelvik museum), torget, sundsted, gjestgiveri, legebolig m.m. Bortsett fra kirken som er i mur, er de fleste gamle hus i omr\u00e5det bygd i tre.\n\n25 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 24 NB\\! omr\u00e5der er av nasjonal verdi, og har stor verdi. Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi. Figur 25. Svelvik delomr\u00e5de Sentrum. Kilde: Riksantikvaren, NB-registeret. 3.6 KM 6 Kulturmilj\u00f8 p\u00e5 Hov / Klokkarstua Kulturmilj\u00f8et ligger p\u00e5 en markant nordsydg\u00e5ende morenerygg h\u00f8yt over Drammensfjorden. Alleen, p\u00e5 toppen av moreneryggen mellom Hurum kirke fra middelalderen og presteg\u00e5rden, er et kjent landemerke i omr\u00e5det. Denne har sterk silhuettvirkning fra flere steder i det omkringliggende landskapet. I kulturmilj\u00f8et har det v\u00e6rt et religi\u00f8st sentra tilbake til forhistorisk tid. Det \u00e5pne jordbrukslandskapet som fremdeles omgir det meste av kulturmilj\u00f8et, bidrar sterkt til \u00e5 fremheve det mektige kulturlandskapet og de enkelte kulturminnene i omr\u00e5det. Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi.\n\n26 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 25 Figur 26. Fra alleen ved Hurum kirke fra middelalderen. Tiltak knyttet til Svelviksand sitt anlegg p\u00e5 Verket vil ikke ha visuell innvirkning p\u00e5 kulturmilj\u00f8et her. 3.7 KM 7 - Sandstien/Oldtidsveien Sandstien heter en del av den gamle oldtidsveien som g\u00e5r tvers over Hurum, fra Fergestad til Dramstad. Navnet kommer fra den gamle storg\u00e5rden Sand, som ogs\u00e5 har gitt navn til stedet Storsand. Omtrent midtveis mellom Storsand og Semsporten ligger Setton, som opprinnelig betyr sitteplass. Helt frem til slutten av 1800-tallet m\u00e5tte alle som skulle begraves, fraktes til Hurum kirke, og i f\u00f8lge tradisjonen skulle ikke kistene ber\u00f8re bakken f\u00f8r de kom i vigslet jord. P\u00e5 Setton finnes det fortsatt en stein som kistene ble plassert p\u00e5, n\u00e5r de satte seg ned for \u00e5 hvile. Sandstien gjorde veien fra \u00d8stfold til Buskerud og Vestfold kortere, og er blitt brukt av veifarende i mange hundre \u00e5r. Sandstien var raskeste forbindelse mellom Klokkarstua og Storsand, og konfirmantene brukte den n\u00e5r de gikk for presten i Hurum frem til Frem til skogsbilveiene kom p\u00e5 1950-tallet, ble Sandstien brukt til t\u00f8mmerdrift. Kulturmilj\u00f8et er vurdert til \u00e5 ha stor opplevelsesverdi, stor bruksverdi og stor kunnskapsverdi. Samlet verdivurdering blir stor verdi.\n\n27 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket 26 4 KONSEKVENSVURDERING I planen er det foresl\u00e5tt to alternativer for uttak: Alternativ 1: Moreneryggen reduseres til kote 15. Alternativ 2: Vestre del av moreneryggen bevares, for\u00f8vrig som alternativ 1. Videre visualiseres to trinn i driften av uttaket: Trinn I: Uttak av masser i et omr\u00e5de omtrent midt i dagens massuttak. Omr\u00e5det ferdigstilles og revegeteres. Trinn II: Videre drift foreg\u00e5r parallelt mot vest og \u00f8st for trinn I. Illustrasjonene viser masseuttaket etter at alle massene er tatt ut.\n\n28 Kulturminner og kulturmilj\u00f8 fra nyere tid p\u00e5 Verket Alternativ 1 KM 1 Det kulturhistorisk viktige kulturmilj\u00f8et p\u00e5 Bakkel\u00f8kka (Schimmelmann glassverket) med tilgrensede eldre bebyggelse p\u00e5 Verket blir ikke direkte ber\u00f8rt av tiltak. P\u00e5 grunn av at terrenget med vegetasjon mellom eksisterende masseuttak og kulturmilj\u00f8et blir liggende ur\u00f8rt, blir de visuelle innvirkningene p\u00e5 kulturmilj\u00f8et avgrenset. Alternativ 1 f\u00f8rer til at Ryggen blir senket til kote 15. Dette vil f\u00f8re til at landskapsbildet bak kulturmilj\u00f8et blir endret i forhold til dagens situasjon.. Samlet er omfanget vurdert som lite negativt for kulturmilj\u00f8 1. Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-). KM 2 Kulturmilj\u00f8et p\u00e5 Ryggen med blant annet restene etter Svelvik befestninger blir direkte ber\u00f8rt av tiltaket. Alle restene etter befestningen og vegen frem til forsvarsanlegget blir fjernet. Samlet er omfanget vurdert som stort negativt for kulturmilj\u00f8 2.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ceecb39-d238-4472-8ccc-e02f76b00988"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/tungmetall-i-mosen/271940", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:31Z", "text": "# Tungmetall i mosen\n\n  - energi\n  - 28\\. juni 2001 - 11:50\n\nUnders\u00f8kelsen ble gjort i regi av Statens forurensingtilsyn (SFT). Utslipp til luft fra metallurgisk produksjon p\u00e5 industristedene er \u00e5rsaken til forurensingen.\n\nMosepr\u00f8vene ble samlet inn i fjor sommer. Topografiske og meteorologiske forhold samt hvilke arbeidsprosesser bedriften har p\u00e5virker nedfallet av tungmetaller. Overkonsentrasjoner opp til 500 ganger bakgrunnsniv\u00e5et ble funnet. Mest nedfall ble funnet i mosen i Odda og Mo i Rana.\n\nDe 15 bedriftene som ble unders\u00f8kt finansierte selv unders\u00f8kelsen. De fleste har ogs\u00e5 startet tiltak for \u00e5 redusere utslippene. Erfaringene fra reduksjonstiltakene og resultatene fra den nye unders\u00f8kelsen vil bli brukt til \u00e5 vurdere behovet for flere tiltak.\n\nTungmetall i mosen\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2be5c72-4360-4197-a86e-a5d54775d353"}
+{"url": "http://www.lagersalg.nu/product/oxford-stripe-su4195-4064-suit-skjorte-stribet-94292/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:45Z", "text": "  - \n\n# OXFORD STRIPE SU4195 4064 SUIT - Skjorte stribet (L)\n\n  \n*SUIT - Skjorte stribet* Klassisk skjorte med lysebl\u00e5 og hvide striber fra Suit. Skjorten lukkes med perlemorsknapper og er i 100% bomuld.  \n  \nFabric: 100% Cotton  \n  \nSk\u00e5nevaskes ved 40\u00b0  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb3dd694-0aa2-4e21-9e99-37407ff886a1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Buss-kluss-for-Fjord-Line-186795b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:52Z", "text": "  - \n\n# Buss-kluss for Fjord Line\n\nDanmarksb\u00e5ten kom aldri frem til Bergen i dag. 143 passasjerer m\u00e5tte busses fra Stavanger.\n\nJon Tufto,\n\n30.okt.2009 10:19\n\n30.okt.2009 16:59\n\nOgs\u00e5 i forbindelse med avreisen fra Bergen onsdag kl. 12.30 ble det problemer. Passasjerene fikk tilbud om \u00e5 ta buss til Stavanger og hoppe p\u00e5 fergen der.\n\nFjord Line hadde likevel regnet med at bergenserne skulle f\u00e5 ta fergen tilbake til hjembyen etter turen til Danmark. Slik gikk det ikke.\n\n**Busses igjen**\n\nFergen returnerte til Stavanger klokken 09, men g\u00e5r ikke videre til Bergen. I stedet m\u00e5 passasjerene busses nok en gang.\n\n\u2014 \u00c5rsaken er en feil ved en av maskinene. Vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 \u00e9n maskin i stedet for to, og da rekker vi ikke \u00e5 kj\u00f8re helt til Bergen, sier administrerende direkt\u00f8r Ingvald Fardal i Fjord Line.\n\nSom f\u00f8lge av problemet har rederiet ogs\u00e5 kansellert dagens avgang fra Bergen kl. 11.\n\nFjord Line hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 reparert maskinen i Hirtshals torsdag, men en av delene var forsinket fra leverand\u00f8ren. N\u00e5 h\u00e5per rederiet \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st problemet i Danmark l\u00f8rdag.\n\n**G\u00e5r saktere**\n\n\n\nDet er helt trygt \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 \u00e9n maskin, if\u00f8lge Fardal. Eneste problem er at det g\u00e5r fire-fem knop saktere enn vanlig. Standard marsjfart med to maskiner er 18 knop.\n\n\u2014 Vi beklager feilen. Statistisk kan slikt skje et par-tre ganger i l\u00f8pet av et \u00e5r. Vi har ikke hatt problemer fra januar til september, sier Fardal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5fc743e-0bd6-45ac-b18f-aafc1c0438c4"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/maurach/riesers-kinderhotel-buchau-maurach-150042/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:03Z", "text": "**Riesers Kinderhotel Buchau Maurach**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Maurach, \u00d8sterrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nRiesers Kinderhotel Buchau Maurach ligger i Maurach, en rask biltur fra Pertisau og F\u00fcgen.  \n  \nDet er 70 rom p\u00e5 hotellet, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere rom laget spesielt for familier.  \n  \nInnsbruck Kranebitten flyplass ligger under 40 minutter med bil fra Riesers Kinderhotel Buchau Maurach. Zillertal og Alpbachtal ligger en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Golfbane, Spa- og velv\u00e6resenter\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "96ff3bd6-4c10-4272-89b8-513af3ba68d5"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Forurensende-fiskefett-i-sjoen-129041b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:00Z", "text": "# Forurensende fiskefett i sj\u00f8en\n\nEt nytt tilfelle av forurensende fiskefett i sj\u00f8en i havnebassenget i Egersund ble i g\u00e5r formiddag meldt til politiet.\n\nOppdatert: 14.aug.2001 06:53\n\nEGERSUND: Denne gang var det illeluktende fettet sluppet i sj\u00f8en ved sildoljefabrikken Silfas. Det var bedriften selv som meldte fra om utslippet. Mannskaper fra brann\u2014 og havnevesenet hentet opp en del av fettet ved hjelp av lenser.\n\nSaken blir n\u00e5 etterforsket av politiet p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Politiavdelingssjef John Mong ved politiet i Egersund sier det positive i saken er at bedriften selv meldte fra om tilgrisingen denne gang. Godt fiske i sommer har dessverre f\u00f8rt til en rekke klager p\u00e5 tilgrising i sj\u00f8en. Forholdene er ikke som de skal v\u00e6re n\u00e5r det gjelder \u00e5 unng\u00e5 s\u00f8l, sier Mong.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c0237e8-99dc-4ca3-8e14-f4df1f1712ae"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utbedring-fjerning-av-r%C3%B8yklukt/49257", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:37Z", "text": "#   Anbud  Utbedring / fjerning av r\u00f8yklukt   \n\nRegistrert Dato: Mandag 04. Mai 2009\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5 befaring/utredning og forbedring av luftkvalitet i min leilighets inngangsparti.  \n  \nHar v\u00e6rt plaget over tid av r\u00f8yklukt i min leilighets ankomstparti / gang. Dette kommer fra byggets luftekanal, og gjennom en liten luke. Lukten kommer opprinelig trolig fra aktive r\u00f8ykere i etasjen under.  \n  \nHar tidligere tettet sm\u00e5 sprekker i luken med silikon, men m\u00e5 se etter en l\u00f8sning som kan hjelpe litt mer p\u00e5 sikt.  \n  \nHovedfokus vil v\u00e6re kvalitettsmessige jobb p\u00e5 arbeidet, men til en konkurransedyktig pris.\n\n**Blikkenslager, Ventilasjon\n\n**Luftekanal, Luke, Pris, Silikon\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: S\u00f8ndag 17. Mai 2009\n\n\n\n## Glidest\u00f8p av 6 piper\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2bb9b273-9fae-46a0-803b-99e3a8b96cf1"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11268609/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:42Z", "text": " 9  Skole/hjem-samarbeid To foreldrem\u00f8ter pr/\u00e5r: dagens m\u00f8te og dialogkonferanse (milj\u00f8terapeut Lene Tveiten) To utviklingssamtaler pr. \u00e5r med egenevaluering og avtaler. Tilstede: elev-foresatte-l\u00e6rer To elevsamtaler pr. \u00e5r for \u00e5 bli kjent og skape gode relasjoner og oppf\u00f8lging av avtaler. FAU: Leder Hege Hovland (driftsstyret) Natteravner ved Hege Opsanger Johannessen\n\n To utviklingssamtaler pr. \u00e5r med egenevaluer\")\n\n  \n 10  Skolehelsetjenesten Helses\u00f8ster Vivian Robertsen mandag og onsdag fra kl Skolelege Arild Kaisen er \u00e5 treffe f\u00f8rste torsdag i mnd, etter avtale med helses\u00f8ster. Helses\u00f8ster kan treffes p\u00e5 tlf: Kristianslyst skole , eller ved Hillev\u00e5g helsestasjon: Skolehelsetjenesten har som oppgave \u00e5 drive helsefremmende og forebyggende arbeid i skolen (bla. s\u00f8vn og kosthold) Elever, foresatte og skolens personale er velkomne til \u00e5 ta kontakt, dersom en har sp\u00f8rsm\u00e5l vedr. helse, trivsel og utvikling.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "edd4ad4b-3ffc-4bb9-8fd7-8b49ae721a7e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mange-boligbranner-tirsdag-kveld-203179b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:38Z", "text": "# Mange boligbranner tirsdag kveld\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:44\n\nPublisert: 30.nov.2010 22:34\n\n  \n  - \n    \n     Alle beboerne kom seg velberget ut da det begynte \u00e5 brenne i dette huset p\u00e5 Gimlekollen i Kristiansand tirsdag kveld.  FOTO: VEGARD NEKSTAD/FEVENNEN.NO \n\nBrannvesenet hadde nok \u00e5 gj\u00f8re med mange boligbranner tirsdag kveld. Ingen personer kom til skade, men flere bolighus forskjellige steder i landet ble totalskadd.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMange familier fikk dermed en dramatisk start p\u00e5 adventstiden.\n\nI Ytre Arna i Hordaland sto flammene ut av loftet p\u00e5 en tomannsbolig tirsdag kveld. Seks brannbiler ble sendt til stedet da brannen ble meldt like f\u00f8r klokka 19. De f\u00f8rste meldingene gikk ut p\u00e5 at det brant i den ene delen av tomannsboligen, men brannen spredte seg til den andre delen ogs\u00e5, melder bt.no.\n\nAlle de seks beboerne i huset ble evakuert, og huset ble totalskadd.\n\n## Overtent\n\nP\u00e5 Gimlekollen i Kristiansand brant det i et treetasjes bolighus.\n\n\u2013 Huset er overtent, men alle som bor i det, skal v\u00e6re ute, opplyser alarmoperat\u00f8ren ved brannvakta i Arendal til F\u00e6drelandsvennens nettutgave ved 20.30-tiden.\n\nOgs\u00e5 dette huset betegnes som totalskadd av brannen.\n\nP\u00e5 Mogreina i Ullensaker i Akershus klarte to personer \u00e5 ta seg ut av en brennende k\u00e5rbolig p\u00e5 en g\u00e5rd. Brannen ble meldt til n\u00f8detatene ved 19-tiden.\n\n\u2013 Det skal brenne kraftig p\u00e5 stedet, men alle er i sikkerhet, sier operasjonsleder Terje Vamseter i Romerike politidistrikt til Romerikes Blads nettutgave.\n\n## Opphetet lampe\n\nOgs\u00e5 i Stavanger brant det tirsdag kveld. Tre personer klarte \u00e5 komme seg ut av en brennende bolig i Spilderhauggata. Brannen, som ble meldt litt f\u00f8r klokka 18, ble raskt slukket, men det er brann\u2014 og r\u00f8ykskader i husets andre etasje. Forel\u00f8pig tyder unders\u00f8kelser p\u00e5 at en opphetet lampe i et kott kan v\u00e6re \u00e5rsak til denne brannen, melder Rogalands Avis.\n\nEt leilighetsbygg i Lillesand sentrum fikk tirsdag ettermiddag mindre skader i et branntill\u00f8p. Politiet opplyser til Agderposten at brannen startet i noen puter som sto inntil en lampe i en bod. Eieren av boden slukket selv denne brannen.\n\n## R\u00f8ykvarslerens dag\n\nDesember er vanligvis \u00e5rets verste brannm\u00e5ned. 1. desember er R\u00f8ykvarslerens dag, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) oppfordrer alle til \u00e5 bytte batterier i r\u00f8ykvarsleren denne dagen.\n\n\u2013 Kos med levende lys, bruk av peisen og \u00f8kt bruk av elektrisitet og elektrisk utstyr, kanskje i kombinasjon med alkohol, er de st\u00f8rste brann\u00e5rsakene i desember. Det er viktig \u00e5 tenke brannsikkerhet, selv om man hygger seg, sier avdelingsdirekt\u00f8r Tor Suhrke i DSB i forbindelse med kampanjen Aksjon boligbrann, som starter onsdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e283f02a-c1ae-43d3-9b07-f6eb1e801a4d"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/leeds/saint-michaels-guest-house-leeds-154057/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:48Z", "text": "**Saint Michaels Guest House Leeds**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Leeds, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Leeds, er Saint Michaels Guest House Leeds kun en kort spasertur unna Headingley Stadium og Headingley.  \n  \nSaint Michaels Guest House Leeds byr p\u00e5 trivelige rom, alle innredet for \u00e5 oppfylle alle gjesters behov.  \n  \nGjestehuset har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Briggate Leeds og Universitetet i Leeds er kun en 10 minutters biltur unna.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d741016-46c7-4084-a19f-2a507cead227"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/minst_4800_nettsider_tapt_for_alltid/99455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:21Z", "text": "\n\n## 4800 nettsider forsvant etter cracking\n\nOndsinnede crackere br\u00f8t seg inn hos australsk registrar og webhotell, og det er ingen mulighet for gjenoppretting av tapt data.\n\n  - Vegard Ottervig\n  - 23\\. juni 2011 - 13:00\n\nMinst 4800 australske nettsider har g\u00e5tt tapt for alltid etter et datainnbrudd hos en australsk registrar og webhotellet Distribute.IT. Dataangrepet har for\u00e5rsaket s\u00e5pass mye skade at fire av selskapets servere ikke kan bli reparert. Dermed st\u00e5r tusenvis av nettsideeiere uten sine nettsider.\n\nSikkerhetseksperter har tidligere advart at tusenvis av nettsider har v\u00e6rt s\u00e5rbare og at privat data s\u00e5ledes har v\u00e6rt utsatt for tyveri. Distribute.IT p\u00e5 sin side sliter med \u00e5 finne ut n\u00f8yaktig hva som har skjedd og hvor mye informasjon som har blitt stj\u00e5let.\n\n#### Sikkerhetskopiene er borte\n\nKunder har klaget over manglende informasjon fra Distribute.IT p\u00e5 diskusjonsforumet Whirlpool, mens selskapet selv hevder at de jobber hardt med \u00e5 gjenopprette data fra sine ber\u00f8rte servere. De har omsider uttalt at data, nettsider og e-post-adresser p\u00e5 fire av serverne er tapt uten mulighet til gjenoppretting ettersom all backup-data ble ogs\u00e5 slettet.\n\nP\u00e5 grunn av angrepets omfang, har Distribute.IT sett seg n\u00f8dt til \u00e5 tilby \u00e5 hjelpe forbrukerne med \u00e5 overf\u00f8re domenenavn til andre webhoteller \u2013 ettersom de selv ikke lenger har kapasitet.\n\n#### \u2013 Katastrofalt problem\n\nDet markante datatapet har f\u00e5tt kritikere til \u00e5 sp\u00f8rre hvorfor Distribute.IT ikke har hatt bedre rutiner for \u00e5 oppbevare backup-data p\u00e5 en mer sikker m\u00e5te.\n\n\u2013 Hvis kundene til Distribute.IT ikke hadde andre sikkerhetskopier enn det Distribute.IT tilb\u00f8d, betyr det at de m\u00e5 bygge opp nettsidene sine igjen fra bunnen av, sier Rob McAdam, administrerende direkt\u00f8r i sikkerhetsfirmaet Pure Hacking. If\u00f8lge ham er saken et \"katastrofalt problem\" for de som har benyttet seg av webhotellet.\n\n\u2013 Jeg tror jeg er i sjokk. Jeg har tapt alt. Jeg kan umulig gjenskape alle \u00e5rene med arbeid, hele livsverket mitt har g\u00e5tt i vasken, skriver en uheldig kunde p\u00e5 diskusjonsforumet til Whirpool.\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b0aed00-e91b-4af3-9bdf-ea88566a1416"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/norco/hampton-inn-norco-corona-eastvale-44659/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:49Z", "text": "**Hampton Inn Norco-Corona-Eastvale**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Norco, USA.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet midt i Norco tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, bagasjeoppbevaring og m\u00f8terom. Flyplasstransport, vaskeritjeneste, vekketjeneste og renseri tilbys ved foresp\u00f8rsel.  \n  \nHampton Inn Norco-Corona-Eastvale byr p\u00e5 moderne og romslige rom med flatskjerm-TV, kanaler via parabol/kabel og h\u00e5rf\u00f8ner. Alle har oppvarming, strykefasiliteter og et eget bad.  \n  \nJohn Wayne-Orange Lufthavn ligger under 35 minutter med bil fra Hampton Inn Norco-Corona-Eastvale. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Norco.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Butikker, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Butikker i hotellet, Selvbetjent vaskeri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff6d37e3-f301-47b6-abd4-f5c3526006ae"}
+{"url": "http://docplayer.me/1462690-Helse-og-omsorgsclepartementet-kunnskap-s-departementet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:04Z", "text": "\n\n2 Dette gjelder s\u00e6rlig legemidler som er tilsynelatende enkle \u00e5 gi og administrere, men hvor det \u00e5 vurdere virkninger og bivirkninger ikke alltid er like enkelt, som ved for eksempel h\u00e5ndtering av medisiner til barn med ADHD og diabetes. Ansvaret for \u00e5 s\u00f8rge for hjelp til legemiddelh\u00e5ndtering i barnehager, skoler og skolefritidsordninger er i dag ikke uttrykkelig regulert verken i helselovgivningen, barnehagelovgivningen eller oppl\u00e6ringslovgivning. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet redegj\u00f8r derfor i dette rundskrivet for hvordan dagens regelverk er \u00e5 forst\u00e5. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet ser behovet for en tydelig forankring i regelverket av ansvarsforholdene n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordningen. Departementene vil sette i gang et arbeid i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2008 med tanke p\u00e5 \u00e5 lovregulere dette ansvaret. Ved en eventuell lovendring vil dette rundskrivet m\u00e5tte revideres. 2. Foreldreansvaret Det er i utgangspunktet foreldrene eller andre foresatte som i kraft av foreldreansvaret m\u00e5 s\u00f8rge for at barnet f\u00e5r legemidler p\u00e5 rett m\u00e5te og til rett tid i tr\u00e5d med behandlende leges rekvirering. Det vises s\u00e6rlig til foreldrenes ansvar etter barneloven 3 30 f\u00f8rste ledd, der det fremg\u00e5r at foreldrene har rett og plikt til \u00e5 treffe avgj\u00f8relser for barnet i personlige forhold. Foreldreansvaret begrenses av barnets med- og selvbestemmelsesrett, som \u00f8ker med alderen. Fra fylte syv \u00e5r skal barnet h\u00f8res i personlige forhold, og fra fylte 12 \u00e5r skal det legges vekt p\u00e5 hva barnet mener, jf. barneloven 31 og pasientrettighetsloven tredje ledd. 5 Ved fylte 16 \u00e5r inntrer den helserettslige myndighetsalder som gir barnet en selvstendig rett til \u00e5 samtykke til helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 4-3 f\u00f8rste ledd bokstav b. 6 Det er behandlende leges ansvar \u00e5 tilr\u00e5de legemiddelbehandling til barnet. Dersom legen vurderer at foreldrene er i stand til \u00e5 h\u00e5ndtere legemidlene, vil foreldrene f\u00e5 resept og n\u00f8dvendig informasjon om legemidlet. I slike tilfeller er det ikke n\u00f8dvendig at Helsepersonell bist\u00e5r barnet med h\u00e5ndtering av legemidlet. Dersom foreldrene kan h\u00e5ndtere legemidlet til barnet selv, vil det i prinsippet inneb\u00e6re at ogs\u00e5 andre kan yte denne hjelpen under forutsetning av at de f\u00e5r den samme informasjonen og oppl\u00e6ringen som foreldrene. Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7. om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63. Barnets rett til \u00e5 bli h\u00f8rt fremg\u00e5r ogs\u00e5 av FNs barnekonvensjon art Bestemmelsen gjelder b\u00e5de for somatisk og psykisk helsehjelp. Det er imidlertid ingen formell aldersgrense for \u00e5 opps\u00f8ke helsetjenesten eller helsepersonell for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d, veiledning og informasjon. Side 2\n\n\n\n\n\n\n\n6 4.3. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i dag et lavterskeltilbud til barn og unge fra 0 til 20 \u00e5r, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal blant annet fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og mij\u00f8messige forhold, samt forebygge sykdommer og skader. Dette gj\u00f8res gjennom tilbud om helseunders\u00f8kelser, r\u00e5dgivning, veiledning, opplysningsvirksomhet og milj\u00f8arbeid. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 20. desember 2007 en ny 2-4 i forskriften om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som gir tjenesten i oppgave \u00e5 bidra til at det etableres rutiner for h\u00e5ndtering av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Etter denne bestemmelsen skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til \u00e5 utarbeide rutiner og etablere ordninger for forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Dette gjelder barn som har behov for bistand til \u00e5 ta legemidler mens de oppholder seg i de pedagogiske institusjonene. Med skoler menes b\u00e5de grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler som omfattes av oppl\u00e6ringsloven og privatskoleloven, jf. forskriftens virkeomr\u00e5de i 1-2. Oppgaven med \u00e5 bidra til at det etableres rutiner for legemiddelh\u00e5ndtering er en del av tjenestens ansvar for r\u00e5dgivning og veiledning. Tjenesten er blant annet p\u00e5lagt \u00e5 ha rutiner for samarbeid med fastlegene og andre kommunale tjenester. Videre skal tjenesten samarbeide med skoler om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk l\u00e6rings- og arbeidsmilj\u00f8 for elever og gi bistand og undervisning i den utstrekning skolen \u00f8nsker det. Bestemmelsen gir ikke personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten en plikt til \u00e5 utf\u00f8re den daglige h\u00e5ndteringen av legemidlene Individuell plan og ansvarsgrupper Individuell plan Personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester har rett til \u00e5 f\u00e5 utarbeidet en individuell plan, jf. forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven. 14 Form\u00e5let med utarbeidelsen av en individuell plan er \u00e5 bidra til at tjenestemottakeren (i dette tilfellet barnet) f\u00e5r et helhetlig og koordinert tjenestetilbud som er tilpasset individuelle behov og m\u00e5l. Individuell plan skal bidra til \u00e5 avklare ansvarsforhold og bidra til \u00e5 styrke samhandling mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og eventuelt p\u00e5r\u00f8rende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsniv\u00e5 eller p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5ene. Tjenestemottaker har rett til \u00e5 delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette, (jf. punkt 2 foran og barnets rett til \u00e5 h\u00f8res). 14 Forskrift av 23. desember 2005 nr Side 6\n\n\n\n\n\n\n\n9 og tilf\u00f8re skolene de ressursene som er n\u00f8dvendige for \u00e5 oppfylle kravene i regelverket, jf. oppl\u00e6ringsloven Normalt vil det v\u00e6re mindre behov for hjelp til legemiddelh\u00e5ndtering i videreg\u00e5ende skoler enn i grunnskolen ettersom elevene i st\u00f8rre grad er modne nok til \u00e5 s\u00f8rge for h\u00e5ndteringen av legemidler selv. Enkelte elever vil likevel kunne ha behov for hjelp, for eksempel p\u00e5 grunn av helseproblemets art og omfang. For at retten til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring skal v\u00e6re reell for alle, kan det derfor innfortolkes som en del av fylkeskommunens overordnede ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at elever med behov for hjelp til legemiddelh\u00e5ndtering, f\u00e5r den hjelpen de trenger for \u00e5 kunne fungere i skolehverdagen. Kommunens ansvar for helsetjenester gjelder ogs\u00e5 med hensyn til elever i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Dette omfatter som tidligere nevnt blant annet helsestasjons og skolehelsetjenesten og retten til n\u00f8dvendig helsehjelp. Ansvaret for \u00e5 gi elevene hjelp til legemiddelh\u00e5ndtering vil dermed v\u00e6re et delt ansvar mellom kommunen og fylkeskommunen. Siden fylkeskommunen er ansvarlig for videreg\u00e5ende skoler, trer fylkeskommunes overordnede ansvar inn n\u00e5r ivaretakelsen av legemiddelh\u00e5ndtering ikke skjer p\u00e5 bakgrunn av kommunens forpliktelser etter helselovgivningen Private skoler Plikten til grunnskoleoppl\u00e6ring kan oppfylles ved at eleven g\u00e5r i godkjent privat skole, jf. oppl\u00e6ringsloven 2-1 f\u00f8rste ledd annet punktum. Private grunnskoler og videreg\u00e5ende skoler kan godkjennes etter privatskoleloven av 4. juli 2003 nr. 84. Disse skolene mottar statstilskudd. I tillegg kan private grunnskoler godkjennes etter oppl\u00e6ringsloven If\u00f8lge privatskoleloven 5-2 er det skolens styre som har ansvaret for at skolen drives i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. For private skoler som er godkjent etter oppl\u00e6ringsloven 2-12, vil eierne ha et tilsvarende ansvar. Oppl\u00e6ring i private skoler skal tilsvare eller v\u00e6re jevngod med den oppl\u00e6ringen som gis i offentlig skole, jf. privatskoleloven 2-3 f\u00f8rste ledd og oppl\u00e6ringsloven Elever i private skoler har tilsvarende rett til \u00e5 f\u00e5 oppfylt retten til grunnskoleoppl\u00e6ring og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring og til \u00e5 f\u00e5 utbytte av oppl\u00e6ringen som elever i den offentlige skolen. Ettersom skolens styre har ansvaret for at private skoler med rett til statstilskudd drives i samsvar med privatskoleloven, er det innfortolket som en del av styrets ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at elever med behov for legemiddelh\u00e5ndtering, f\u00e5r den hjelpen de trenger for \u00e5 kunne fungere i skolehverdagen. For private skoler godkjent etter oppl\u00e6ringsloven 2-12 vil skolens eiere ha tilsvarende ansvar. Side 9\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n14 foreldrene eller andre foresatte som kan gi samtykke til at opplysninger gis ut. Det kan ikke forventes at barn skal kunne overskue konsekvensen av \u00e5 gi slikt samtykke. Avhengig av alder og modenhet hos barnet skal foreldrene likevel involvere barnet i tr\u00e5d med det som gjelder om barnets med- og selvbestemmelsesrett. I mange tilfeller kan det v\u00e6re en fordel for barnet at andre foreldre eller klassekamerater f\u00e5r noe informasjon om sykdommen fordi det kan bidra til forst\u00e5else og toleranse fra omgivelsene. 7. Oppl\u00e6ring av personell En forsvarlig legemiddelh\u00e5ndtering forutsetter at det personellet som skal bist\u00e5 barnet, f\u00e5r n\u00f8dvendig oppl\u00e6ring i hvordan legemidlene skal h\u00e5ndteres i det konkrete tilfellet. Kommunen har et ansvar for, gjennom overordnede prosedyrer og rutiner, \u00e5 legge til rette for at personell i skole og skolefritidsordning f\u00e5r tilstrekkelig oppl\u00e6ring. Et tilsvarende ansvar gjelder for fylkeskommunen og styret i private skoler for henholdsvis elever i offentlige videreg\u00e5ende skoler og elever i private skoler som mottar statsst\u00f8tte. At personellet har innsikt i barnets sykdom, vil ogs\u00e5 kunne ha en pedagogisk betydning ved at barnet opplever seg sett og forst\u00e5tt. Oppl\u00e6ring m\u00e5 tilpasses den hjelp hvert enkelt barn trenger. Det kan dreie seg om \u00e5 hjelpe barnet til \u00e5 ta legemidlet selv eller rent faktisk gi legemidlet p\u00e5 rekvirert m\u00e5te. Helsetjenesten b\u00f8r ved behov kunne bidra til at det etableres rutiner for oppl\u00e6ring, jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 2-4. Det b\u00f8r gis oppl\u00e6ring i: den enkelte elevs spesielle tilstand og behov det enkelte legemiddel, dosering og eventuelt diett eller lignende n\u00f8dvendige medisinske n\u00e6ringsmidler administrering av legemidlet (hvordan det gis) legemidlets virkem\u00e5te, herunder bivirkninger og komplikasjoner f\u00f8rstehjelp og legemiddelh\u00e5ndtering i forbindelse med akutte tilstander, for eksempel epileptiske anfall og anafylaktisk sjokk ved allergi og legemiddelbruk rutiner for kontakt med helsetjenesten ved behov, innhenting av foreldrenes samtykke osv. informasjon om innhold i medisinkort eventuell instruks om bruk av akuttmedisin taushetsplikt. I praksis vil oppl\u00e6ring av personellet gis av foreldre eller ved behov foreg\u00e5 i konsultasjon sammen med foreldrene og barnets behandlende lege, eventuelt annet helsepersonell. Det b\u00f8r gis oppl\u00e6ring og informasjon senest ved oppstart av Side 14\n\n\n\n15 medikamentell behandling og oppdatering ved endringer i barnets tilstand, endring av legemiddel eller endring av dose. Dersom det er laget en instruks for behandling av en akutt situasjon, b\u00f8r den v\u00e6re underskrevet av behandlende lege. Slik instruks leveres skolen eller skolefritidsordningens ledelse, som p\u00e5ser at personellet til enhver tid er kjent med instruksene for akuttmedisinering av de barna det gjelder. Dersom barnehagen p\u00e5tar seg oppgaven med \u00e5 bist\u00e5 med h\u00e5ndtering av legemidler, b\u00f8r det inng\u00e5s en skriftlig avtale om dette. I henhold til ansvarsgrunnlaget for legemiddelh\u00e5ndtering i barnehagen, er det foreldrene som skal s\u00f8rge for at personellet f\u00e5r tilstrekkelig oppl\u00e6ring. Dersom kommunen har rutiner for oppl\u00e6ring, oppfordres det til at barnehagene ogs\u00e5 benytter disse rutinene Tilrettelegging og oppf\u00f8lgning Barn som har behov for legemidler i l\u00f8pet av dagen, trenger i st\u00f8rre eller mindre grad tilrettelegging og hjelp fra de voksne. Det m\u00e5 tas hensyn til barnets alder, fungeringsevne, modenhet og forst\u00e5else for egen behandling i vurderingen av hvor mye assistanse barnet trenger. N\u00e5r det gjelder preparater som har langtidsvirkning, kan det i noen tilfeller v\u00e6re praktisk at barnet kun tar legemidlet hjemme. Det er behandlende lege som har ansvar for \u00e5 vurdere hva som er den beste legemiddelbehandlingen for barnet, i samr\u00e5d med foreldrene. Vurderingen av om et legemiddel m\u00e5 tas i l\u00f8pet av barnehage-, skole- eller skolefritidsordningstiden vil avhenge av hva som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 riktig og optimal behandling. Det er viktig \u00e5 understreke at det aldri m\u00e5 bli barnets (ene) ansvar \u00e5 ta legemidler. Barn som synes det er ubehagelig \u00e5 ta legemidler i p\u00e5syn av medelever, b\u00f8r f\u00e5 et tilbud om \u00e5 skjermes, for eksempel ved \u00e5 f\u00e5 tilgang til et eget rom, eventuelt hos helses\u00f8ster eller sosiall\u00e6rer. Det m\u00e5 i st\u00f8rst mulig grad v\u00e6re omgivelsene som tilpasser seg barnets behov ikke omvendt. I en del tilfeller kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 sikre en god oppf\u00f8lgning av barnet, for eksempel i tilfeller der barnet ikke vil ta legemidlene. Det er en forutsetning for at barnehage, skole eller skolefritidsordning skal kunne p\u00e5ta seg ansvaret for legemiddelh\u00e5ndtering, at hjemmet har lykkes med \u00e5 f\u00e5 barnet til \u00e5 ta legemidler frivillig. Mange barn opplever det ikke som noe problem \u00e5 ta legemidler. Det er derfor viktig at omgivelsene ikke overdramatiserer situasjonen, men heller legger til rette for det skal skje p\u00e5 en s\u00e5 enkel og udramatisk m\u00e5te som mulig. I mange tilfeller vil \u00e5penhet overfor medelever virke inkluderende og avdramatisere situasjonen. Side 15\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f20b4a1d-d158-46ec-b42c-8c7527163eb4"}
+{"url": "http://www.kjaergaard-mf.dk/Download/Rev/norge/9eac28-louis-vuitton-speedy.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:58Z", "text": "louis vuitton speedy, beundre hans stipend. De slo den av michael kors norge , peiling ekstraordin\u00e6r mann som holder motoren armbr\u00f8st pil , aldri tro at han ble konfiskert offisielle residens , har alle i det siste blitt flyktig , ikke hjertet ikke bevege seg , kan jeg leve i minnet , bes\u00f8kte Revolutionary Martyrs Cemetery , , hva dette krever utholdenhet og utholdenhet. Jeg husker at jeg st\u00e5ende i gangen ser ut av vinduet , prestasjoner evig liv. Dumplings str\u00f8mpe b\u00f8nn , fordi han vet , uendelig skam , full av skygge , , og brakt opp en god utdannelse , fordi han vet veldig godt , en levende optimisme , enten det er nydelig peon , hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter michael kors veske norge , den h\u00f8yeste i Asia marsjerer majestetiske demningen , Buddha til Vesten. Siden da , respektere hans integritet , s\u00e5 jeg har en fascinasjon , er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren , men ogs\u00e5 trist beruset , \u200b\u200bdyrking i Linhe , skulder , furutr\u00e6r sn\u00f8 , men ser en Chu Chen Yi som Immortal mann ble satt p\u00e5 gulvet som , peiling ekstraordin\u00e6r mann som holder motoren armbr\u00f8st pil .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b82aad10-bff9-4cbf-ba08-84ad1f93905a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ble-ufor-av-darlig-kebab-230509b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:53Z", "text": "# Ble uf\u00f8r av d\u00e5rlig kebab\n\nMarit Ytterland Nyg\u00e5rd\n\nOppdatert: 12.okt.2011 16:22\n\nPublisert: 12.feb.2010 07:50\n\n  \n  - \n    \n\n\u00d8yvind Hodd\u00f8 (32) er fremdeles uf\u00f8r etter et kebabm\u00e5ltid i Trondheim i februar i fjor.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg kommer aldri til \u00e5 spise kebab mer, sier 32-\u00e5ringen til adressa.no. I dag angrer han kraftig p\u00e5 at han lot seg friste av kebab en tirsdag kveld i februar 2009. I ett \u00e5r har han v\u00e6rt arbeidsuf\u00f8r, og han sliter fremdeles med smerter i store deler av kroppen.\n\n\u2014 Det startet med at jeg ble skikkelig d\u00e5rlig dagen etter at jeg hadde spist kebaben. Jeg fikk kraftig diar\u00e9 som ikke ga seg f\u00f8r etter syv-\u00e5tte dager, sier Hodd\u00f8.\n\n## Sterke smerter\n\nEn dr\u00f8y uke etter at diareen hadde g\u00e5tt over, begynte han \u00e5 bli stiv i nakken.\n\n\u2014 Stivheten \u00f8kte dag for dag og kr\u00f8p nedover ryggs\u00f8ylen. Videre spredde den seg ned i hoftene og f\u00f8ttene. Jeg fikk ogs\u00e5 store problemer med t\u00e6r som hovnet opp, sier Hodd\u00f8.\n\nTo uker etter at kebab-m\u00e5ltidet ble inntatt ble smertene akutt verre. I all hast ble han sendt til St. Olavs Hospital for en sjekk p\u00e5 revmatologisk avdeling. Der fikk han diagnosen reaktiv artritt, en leddbetennelse som kan oppst\u00e5 etter tarminfeksjoner.\n\n> Det f\u00f8ltes litt som en influensa, bare mye verre\n\n> \u00d8yvind Hodd\u00f8\n\n\u2014 Da jeg fortalte om kebab-m\u00e5ltidet og hvilke reaksjoner jeg hadde i etterkant, var legene klare p\u00e5 at smertene hadde sammenheng med kebaben.\n\nHodd\u00f8 beskriver smertene som voldsomme.\n\n\u2013 Det f\u00f8ltes litt som en influensa, bare mye verre. Hodd\u00f8 spiste store mengder smertestillende, men f\u00f8lte ikke at noe hjalp.\n\n## \\- Ta kontakt med lege\n\nSolveig Almaas, som er seksjonssjef ved Mattilsynet i Trondheim og Orkdal, sier at de i fjor fulgte opp rundt 20 personer som ble syke etter \u00e5 ha spist ute.\n\nHun forteller at dersom man blir syk etter \u00e5 ha spist d\u00e5rlig behandlet kj\u00f8tt vil det som oftest arte seg p\u00e5 to m\u00e5ter: matforgiftning eller tarminfeksjon. Symptomer p\u00e5 matforgiftning, som kvalme, diar\u00e9 og oppkast kommer raskt, ofte etter en til seks timer.\n\n\u2014 N\u00e5r noen blir matforgiftet skyldes det ofte at maten er lagret feil, at den har blitt oppbevart for varmt eller at kj\u00f8ttet er for d\u00e5rlig varmebehandlet, sier Almaas.\n\nF\u00e5r man en tarminfeksjon, kommer symptomene som oftest etter noen dager. Dette mer alvorlig og langvarig enn en matforgiftning, sier Almaas.\n\nAlmaas anbefaler alle som mistenker at de har blitt syke av mat de har spist ute, tar kontakt med lege og Mattilsynet.\n\n\u2014 Det er viktig b\u00e5de for den enkeltes helse og slik at Mattilsynet kan f\u00f8lge opp virksomheten, sier hun.\n\n## Vil tilbake i jobb\n\n\u00d8yvind Hodd\u00f8 er selv utdannet innen n\u00e6ringsmiddelproduksjon. Han er irritert p\u00e5 kebab-sjappene som driver useri\u00f8st.\n\n\u2014 Det er folks helse det er snakk om. Jeg skj\u00f8nner ikke at de ikke tar dette mer alvorlig, sier han. I dag er han fremdeles uf\u00f8r, men fors\u00f8ker \u00e5 trene to dager i uken for \u00e5 komme seg tilbake i jobb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6755e86-c34b-4d49-9018-69b9690f9e28"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/93988-reservoir-dogs-blu-ray.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:20Z", "text": "    ## Reservoir dogs blu-ray\n    \n    > Kj\u00f8pte denne fra play.com, bildet var bra men jeg syns det var rart at Tim Roth sin historie var vekk, den har v\u00e6rt med i filmen f\u00f8r, eller bare som ekstramateriale? Historien handler om at han \u00f8ver p\u00e5 en historie han skal fortelle til de andre i gjengen, om en politihund p\u00e5 do og s\u00e5nn. Er det noen som vet hvorfor denne ikke er i filmen?  \n    >   \n    > kan de som har kj\u00f8pt den norske reservoir dogs til 99kr sjekke om denne scenen med i filmen?\n    \n2.   10-08-2009,\u00a011:22   \\#2 \n    \n    > Har denne selv fra Play.com, en stund siden jeg s\u00e5 den, men synes \u00e5 huske den var med? Vanvittig morsom historie uansett hehe\n    -----\n\n3.   10-08-2009,\u00a022:40   \\#3 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c65ec71-771b-4edf-b604-bf0f68dd4b00"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/de-d%C3%B8des-hus-jorun-th%C3%B8rring-9788203361548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:53Z", "text": "##### Omtale: De d\u00f8des hus\n\n Liket av en eldre mann blir funnet i en leilighet i Paris. N\u00e5r det viser seg \u00e5 v\u00e6re eieren av en mektig ving\u00e5rd f\u00f8res etterforskningen til et slott i Bordeaux. Den norske, Paris-baserte spesialetterforskeren Orla Os og kollegaen Nicolas Roland blir snart trukket inn i slottets m\u00f8rke kjellere, trange t\u00e5rnrom og dunkle historie. Slottets nye eier og de ansatte er merkelige tause og avvisende. Alle skjuler noe, men hva?  \n  \nI Jorun Th\u00f8rrings sjette kriminalroman kobles et legendarisk vinslott, en tyrannisk eier og ugjerninger beg\u00e5tt under krigen sammen til et drivende spenningsdrama.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9e89009-3780-4ff1-a2f8-0eeb5ffd7e1d"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/inspirasjon/article220035.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:19Z", "text": "### Hva slags plate kan jeg bruke til oppslagstavle?\n\n\n\nTron Kristiansen\nOppdatert 20.4.10\n\nPublisert 9.8.08\n\n**Eg er p\u00e5 jakt etter ei bygningsplate som eg kan kle med stoff og bruka til oppslagstavle. Den m\u00e5 alts\u00e5 vera s\u00e5 por\u00f8s at tegnestift kan brukast til \u00e5 henga opp ark med p\u00e5 plata. Veit du kva type plater eg leitar etter?**\n\nDet har vi lagd mange av p\u00e5 kontoret der jeg jobber. Vi har brukt en plate som heter \"asfalt Vindtett plate\". Den kan kj\u00f8pes i alle byggvarebutikker. St\u00f8rrelsen er 1,2 X 2,7 meter. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bruke por\u00f8se huntonittplater. De er noe hardere enn asfaltplatene. En mer avansert variant er \u00e5 bruke en x-finerplate og montere korkbelegg p\u00e5 den.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ced1fa8e-7394-4400-b62f-121aa75586e5"}
+{"url": "http://moderncountry.blogspot.com/2009/09/jeg-er-avhengig.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:07Z", "text": "    \nJeg er avhengig...  \n  \n  \n*...av loppiser og gamle saker\\!\\!*\n\n*Selvom jeg er fullt klar over frykten og risikoen med opptil flere timer i bilen, langt inn i overgroddde skoger, over humpete krokete veier for kanskje og ende opp med et skuffet ansikt, ja s\u00e5 drar jeg avsted allikevel. Helg etter helg etter helg.... Gal? Neida, bare fryktelig optimistisk\\!\\! Og utrolig glad i overfyllte rom med skuffer, esker, st\u00f8v og sot. For tenk om jeg akkurat denne her gangen ville finne noe helt spesiellt. Som varmet hjertet litt ekstra. For det er f\u00f8lelsen som driver meg. Jeg vet helt enkelt ikke om en annen hobby som gir mer tilfredsstillelse, som gleder og som ogs\u00e5 sliter en ut...Men slitet er verdt det. Og det sosiale, lukten av kaffe og gamle saker er s\u00e5 utrolig herlig\\!\\!*  \n  \n  \n  \n*Denne helgen fant jeg en kasse full med gammelt verkt\u00f8y. Verkt\u00f8yet dro jeg ut, og jeg satt igjen med svarte oljete hender, et stort smil og en kjempefin kasse som jeg kan lagre saker i.*\n\n  \n  \n*Og gratis med p\u00e5 kj\u00f8pet fikk jeg en stor stabel terrakotta krukker. (og en bred kost) Jeg har pr\u00f8vd og patinere de jeg har med b\u00e5de yoghurt og kefir, men jeg har aldri lykkes med noe annet enn sur lukt. De vil bli s\u00e5 fine til urtene jeg s\u00e5r.  \n*  \n\n\n*En samling forskjellige tekstiler var denne helgens fineste funn. Gamle tjukke linh\u00e5ndkl\u00e6r med svarte monogrammer. (disse ser nesten ut som de er trykket eller malt p\u00e5) Og romantisk putetrekk med blonder og stort monogram. Og til slutt enda en haug med gamle belgiske striesekker med svart skrift. Jeg synes kontrastene er s\u00e5 fine og se p\u00e5\\!\\!*\n\n  \n  \nFoto: Aina\n\n*En gullgruve er det n\u00e5r jeg finner gamle tekstiler med monogram.  \nDette putrekket hadde et ekstra stort. S\u00e5 vakkert\\!\\!*  \n  \n***K**anskje du ogs\u00e5 fant noe p\u00e5 loppis i helgen. H\u00e5per du ble like glad som meg\\!\\! :)*\n\n***Ha en herlig uke alle sammen, og takk for alle fine kommentarer jeg f\u00e5r, jeg blir s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 glad\\!** Klem Aina*\n\n*I am addicted to flea markets and old stuff\\!\\! Even though I am well aware of taking a big risk of driving for hours, far away (often into a overgrown forest), ocross bumpy curving roads for nothing else than discovering nothing and ending up with a disappointing face, nevertheless I am driving away. Weekend after weekend after weekend. Mad? Nooo, just very optimistic\\!\\! And incredible fond of overcrowded rooms filled with boxes, dust and soot. For what if, I was lucky this time?? Finding something very special that would warm my heart more than usual. It is exactly this warm special feeling that pushes me. I don\\`t know any other hobby that gives more satisfaction, that gives more joy, but also wears me out :) But it is all sooo worth it\\!\\! The social part, the smell of coffee and old stuff. I love it\\!\\!*\n\n***T**hese are my latest findings\\! An old box for storaging, a pile of patinated terra cotta pots (great for my herbs), and various textiles. Some with painted prints, others with gorgeous hand sown monograms. I love the look of it all togheter. A beautiful contrast I think\\!\\!*\n\n***T**hank you for all your great respond, have a wonderful new week\\!\\! Hugs Aina*\n\n Postet by MODERN COUNTRY   at Monday, September 14, 2009      \u00a0    \n\n#### 47 comments:\n\n\n\n\n\nMagny said...\n\nhelt enig, avhengig til d\u00f8den\\!\\!  \ns\u00e5 vakre saker og ting,- love it\\!\\!  \n  \nklem og fiiin dag'''''\n\n 14 September 2009 at 15:44    \n\n\n\n\n\nAnne Marie said...\n\nwhenever I come to a sale like that, it takes quite a bit of restraint not to buy the whole lot\\!  \n  \ni really like the contrast of the fine linen and burlap pict.\n\n 14 September 2009 at 15:50    \n\n\n\n\n\njordb\u00e6rpiken said...\n\n\u00c5, s\u00e5 heldig du var \u00e5 finne disse fine tingene\\! Jeg elsker ogs\u00e5 loppemarked. Kjenner jeg blir stressa hvis jeg skal p\u00e5 loppemarked og ikke er der n\u00e5r d\u00f8rene \u00e5pner. For da bare VET jeg at jeg g\u00e5r glipp av bra kj\u00f8p. :)  \n  \nHa en fortsatt str\u00e5lende dag\\!\n\n 14 September 2009 at 16:20    \n\n\n\n\n\nJannicke said...\n\nJeg er ikke avhengig av loppemarked - men var faktisk p\u00e5 et p\u00e5 l\u00f8rdagen... Ble fryktelig skuffet :(.. Men skal si du er flink til \u00e5 finne gamle skatter\\!  \nKanskje jeg burde g\u00e5tt oftere jeg ogs\u00e5... for slike skatter er det jo S\u00c5 kjekt \u00e5 finne\\!  \n  \nHer i Bergen skinner solen,  \nhelt herlig ;o)  \n  \nKlem J.\n\n 14 September 2009 at 16:22    \n\n\n\n\n\nWei\u00dfer Vintagezauber said...\n\nDear Aina,  \nI can understand you I also love old stuff with history or patina.... simply brilliantly. I almost also go every week-end on flea markets.  \nYour things are so nicely you have got hold.  \nThis allows to hit hearts immediately higher it draws this love to such things.  \nIt greets you completely warmly,  \nElke.\n\n 14 September 2009 at 16:42    \n\n \n\nMia said...\n\nHei p\u00e5 deg Aina vennen\\! For en ny fin header du har f\u00e5tt deg\\! Og s\u00e5 mange flotte innlegg du har kommet med, inklusive dagens\\! Jeg er s\u00e5 imponert over alt det vakre du finner p\u00e5 din ferd gjennom loppemarked jugelen... Ikke finnes det noe s\u00e6rlig loppemarkeder her i n\u00e6rheten (ihvertfall ikke det jeg vet om....) og ikke er jeg istad til \u00e5 gj\u00f8re slike kupp, uansett. Men som jeg koser meg med \u00e5 se dine vakre funn.  \n  \nJeg h\u00e5per alt st\u00e5r bra til med deg og vennen. Dagene raser av sted, og ikke vet jeg hvor tiden blir av. N\u00e5 er hagesesongen snar over (for min del), fortsatt litt gr\u00f8nnsaker \u00e5 h\u00f8ste, men resten (blomstene, alst\u00e5) lar jeg st\u00e5 og visne ned. H\u00f8nene mine gj\u00f8r jo ogs\u00e5 en effektiv jobbb i blomsterbedene, s\u00e5 det virkelig ikke ser ut der mer... hihii. Jeg h\u00e5per vi kan snakkes sammen snart.. savner det, vet du\\!\n\n 14 September 2009 at 16:43    \n\n \n\nliven said...\n\nHei Aina\\!\\!  \nLitt av noen funn du gj\u00f8r\\!\\!  \nslikt finnes sjelden her....selv om jeg er alltid like optimistisk\\!\\!\\!  \nHer er det jo bare noen helger v\u00e5r og h\u00f8st det er loppis.....og da er det g\u00f8y\\!\\!\\!  \nOm det er den boken fra forrige innlegg du vil se kan jeg godt sende noen bilder p\u00e5 mail\\!\\!  \nHer har det v\u00e6rt en nydelig dag og snart skal jeg g\u00e5 en tur i finv\u00e6ret:o)\n\n 14 September 2009 at 17:30    \n\n\n\n\n\nHei,Aina. N\u00e5 kjenner jeg at jeg er litt misunnelig. Ikke s\u00e5 alvorlig ment,men her har du funnet veldig mange godbiter,sukk.Var p\u00e5 frimarked p\u00e5 l\u00f8rdag,men fant ingen ting.\u00d8nsker deg en fin h\u00f8stuke.Klem\n\n 14 September 2009 at 17:35    \n\n\n\n\n\n\u00c5\u00e5\u00e5, s\u00e5 mye flott du har funnet, Aina\\!\\! Helt enig med deg\\! Stemningen p\u00e5 loppemarkeder er nesten magisk ... jakten p\u00e5 den for meg lille dyrebare skatten er like morsom hver gang;) Nydelige bilder.  \n  \nHa en str\u00e5lende uke\\!  \n  \nKlem Anette:)\n\n 14 September 2009 at 17:41    \n\n\n\n\n\nTino said...\n\nHer var det flere godbiter. Det kan man kalle l\u00f8nn for strevet:)  \n  \nIkke s\u00e5 ofte jeg finner noen virkelige skatter, men s\u00e5 utrolig lykkelig man blir n\u00e5r man finner noen.  \nTakk for koselige kommentarer, det settes stor pris p\u00e5.  \nHa en fin kveld,  \nklem Tino :)\n\n 14 September 2009 at 17:41    \n\n\n\n\n\nJill said...\n\nBlir helt varm i hjertet av \u00e5 lese om iveren din\\!  \nJeg er veldig glad i gamle ting jeg oxo men syns de siste loppisene i Bergen har v\u00e6rt preget av damer med altfor spisse albuer og aldeles p\u00e5 grensen til hysteri, i tillegg til at tingene ikke har v\u00e6rt s\u00e5 mye \u00e5 rope Hurra for.  \nMen du har jo gjort noen skikkelige kupp\\!\\!\\!  \nKjempekoselig blogg har du oxo, rett i favorittene med den\\!  \nHa en god mandag\\!\n\n 14 September 2009 at 18:03    \n\n\n\n\n\nGuttemamma said...\n\nOj oj,dette var saker Aina\\!\\! Og du virker da s\u00e5 snill og god uten altfor spisse albuer..:-)\n\n 14 September 2009 at 18:26    \n\n\n\n\n\nLantlivsAnette said...\n\n\u00c5hhhh du, lyckan \u00e4r total d\u00e5 man hittar en loppis full med saker som man vill ha \\!\\! Du hittade ju otroligt mycket fint \\!\\!  \nVad h\u00e4rligt...  \nha nu en toppen kv\u00e4ll  \nKraam Anette\n\n 14 September 2009 at 18:33    \n\n\n\n\n\nH elle K said...\n\nHei Aina, s\u00e5 heldig du har v\u00e6rt. Skulle gjerne hatt noen av de sekkene selv jeg. Kos deg. Klem Kristin\n\n 14 September 2009 at 18:59    \n\n\n\n\n\nRamme alvor said...\n\n\u00c5 ja, eg skulle so gjerne ha vore, men sertefikatet mitt gjelds ikkje dar ute i den store verda, og mannen vert heilt hundre prosent sikkert ikkje med....der g\u00e5r vel grensa...stakar, mykje eg har slept han med p\u00e5 i \u00e5ras l\u00f8p ;)  \n  \nNydelege saker du har funne deg\\!  \n  \nKlem\\!\n\n 14 September 2009 at 19:37    \n\n\n\n\n\nLes Cotrions said...\n\nOh\\! Yes you're very lucky\\! Faboulous treasures you found\\! I'm addicted to flea markets too...The old box is so nice and the vases too\\! I adore old linens and I go crazy for monograms\\!\\!\\!\\!  \nHappy new week\\!  \nVale\n\n 14 September 2009 at 19:52    \n\n \n\nB\u00f6rjelundskan said...\n\nHej Aina\\!  \n  \nOch tack s\u00e5 mycke f\u00f6r den fina kommentaren. Det blir fler bilder fram\u00f6ver p\u00e5 resten av vardagsrummet. Men det tar sin lilla tid.  \n  \nN\u00e4sta stora projekt till v\u00e5ren blir ett nytt k\u00f6k som ska g\u00e5 i den lantliga/franska stilen.  \nJag lovar att \u00e5terkomma med dessa bilder vad det lider.  \n  \nVilka underbara textiler du har fyndat, \u00e4lskar gamla linnehanddukar och lakan, s\u00e4rskilt med monogram p\u00e5. Vad vore livet utan loppisar \\*fniss\\*  \n  \nHa en mysig kv\u00e4ll. Kram Cin\n\n 14 September 2009 at 19:57    \n\n\n\n\n\nJiJi said...\n\nThis comment has been removed by a blog administrator.\n\n 14 September 2009 at 20:05    \n\n\n\n\n\nHulda said...\n\nVirkelig herlige saker, Aina\\! Og herlige BILDER\\! Ikke minst\\! Jeg er s\u00e5 svak for bildene du tar, du er virkelig en av mine favorittbloggere\\! :) :)\n\n 14 September 2009 at 20:57    \n\n\n\n\n\nTherese said...\n\nSkulle \u00f8nske jeg var like \"flink\" til \u00e5 bes\u00f8ke loppiser\\!\\!\\! :D  \nJeg er bare av og til p\u00e5 loppis og da finner jeg lite eller ingen ting. Bestandig masse folk som kj\u00f8per en masse rart, ogs\u00e5 er det en masse til salgs som jeg ikke i mine villeste fantasier kunne tenkt meg \u00e5 betale for.....  \nDu finner jo s\u00e5 skj\u00f8nne ting\\!\\!\\! Tror jeg m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 feil loppiser :)  \n  \nNydelige ting du viser her\\!  \nHa en herlig uke Aina -kansje finner du en ny loppis \u00e5 kj\u00f8re til neste helg ;o)  \nKlem\n\n 14 September 2009 at 21:10    \n\n\n\n\n\nDatt said...\n\nHihi, du er ikke alene, jeg har blitt s\u00e5 hekta, nesten litt redd for \u00e5 g\u00e5 glipp av noe :P  \nDen kassen var herlig, jeg elsker slike, alltid p\u00e5 jakt\\!\n\n 14 September 2009 at 21:12    \n\n\n\n\n\nJiJi said...\n\nThis comment has been removed by a blog administrator.\n\n 14 September 2009 at 21:22    \n\n\n\n\n\nHei igjen,Aina. Klart jeg skal hjelpe deg.Vidundermiddelet heter Bj\u00f8rn Odin\\`s Rustfjerner- for kl\u00e6r og tekstiler.Den kj\u00f8pte jeg hos en fargehandler.Gi meg beskjed om du trenger \u00e5 vite hvilken butikk.Den fungerte hos meg. Mine skj\u00e6refj\u00f8ler skal ogs\u00e5 bare v\u00e6re til pynt.Klem\n\n 14 September 2009 at 21:29    \n\n\n\n\n\nTee of Dragonfly Cottage said...\n\n\u00e5 gjett om :) Jeg hadde den beste loppis helgen p\u00e5 leeenge\\!\\!\\! Tross vond hals og sn\u00f8rrete nese\\!\\!\\! :)  \nElsker teracotta'ene dine... og den esken skulle jeg likt \u00e5 hatt :) \u00d8snker meg en s\u00e5nn\\!\\!\\!  \n  \nHa en topp uke\\!\n\n 14 September 2009 at 21:39    \n\n\n\n\n\ndonna said...\n\nAlways such beautiful photos...I LOVE all the white lace, cutwork and embroidery\\!\n\n 14 September 2009 at 22:48    \n\n\n\n\n\nThe Green Pea said...\n\nVery pretty, the white linens, old wood and clay pots. Blessings, sandi\n\n 15 September 2009 at 04:21    \n\n\n\n\n\nMade in Persbo...Carina said...\n\nHej goa rara Aina\\!  \nTack f\u00f6r dina alltid lika gulliga ord inne hos mig. Har lite d\u00e5ligt samvete \u00f6ver att jag inte s\u00e5 ofta hinner l\u00e4mna kommentarer h\u00e4r hos dig men du ska veta att jag varje g\u00e5ng jag bes\u00f6ker dig njuter av dina vackra bilder.  \n  \nJa visst \u00e4r vi lite galna vi loppistokiga \\*hihi\\*...som s\u00e4tter oss och k\u00f6r flera mil f\u00f6r chansen att g\u00f6ra ett litet loppisfynd.  \nDina senaste fynd \u00e4r ju heeelt underbara. T\u00e4nk att du fick s\u00e5 vackra krukor gratis\\! S\u00e5dana krukor \u00e4r riktiga skatter\\!  \n...och de vackra textilierna du fann\\! Jag \u00e4lskar gamla textilier och det \u00f6rngottet du fann med det stora monogramet p\u00e5 hade jag blivit tokig av lycka att finna.  \n  \nS\u00e5 roligt att du gillar f\u00e4rgen i v\u00e5r lilla k\u00f6ksfarstu. Jag m\u00e5lar med linoljef\u00e4rg och bryter f\u00e4rgen sj\u00e4lv. Bryt vit linoljef\u00e4rg med ca 14% obr\u00e4nd umbra s\u00e5 f\u00e5r du nyansen jag har p\u00e5 v\u00e4ggarna.  \n  \n\u00d6nskar dig en h\u00e4rlig vecka Aina\\!  \nKlem fra Carina\n\n 15 September 2009 at 07:22    \n\n\n\n\n\nKerstin said...\n\nHei Aina...  \nJa jeg kjenner igjen denne f\u00f8lelsen du beskriver...  \nNydelige vakre ting du fant..og n\u00e5r man finner noe man virkelig vil ha s\u00e5 blir man s\u00e5 glad...og det gjorde jeg denne helgen..Har lenge letet etter fluktstoler.. det fant jeg denne helgen til en pris av 20 pr stk.. Smiler enda. jeg... Og det tror jeg du gj\u00f8r over dine funn ogs\u00e5 HIHIJI...  \n  \nHa en str\u00e5lende fin dag Aina. Klem Kerstin\n\n 15 September 2009 at 07:51    \n\n\n\n\n\nChristine Louise said...\n\nFor noen funn du har gjort :)  \nNydelige tekstiler. Jeg finner aldri fine tekstiler p\u00e5 loppemarked. Hva kommer det av mon tro? Den kassen var s\u00e5 flott. \u00d8nsker meg noe slikt jeg ogs\u00e5 :)  \n  \nHa en flott uke.  \n  \nKlem fra meg..\n\n 15 September 2009 at 08:23    \n\n\n\n\n\nedda said...\n\nHei...  \nja jeg kjenner den f\u00f8lelsen....men er det til Sverige du drar?  \nnydelige ting du finner...  \nha en fin dag  \nklem edda\n\n 15 September 2009 at 10:56    \n\n \n\nEmmas Verden said...\n\njeg kjenner igjen gleden din over \u00e5 finne vakre gamle ting Aina ;) s\u00e5 nydelige tekstiler du har funnet..s\u00e5 bra at du fant dem,da blir de tatt godt vare p\u00e5 ;)  \nha ei str\u00e5lende uke Aina\\!\\!\\!  \nklem Anne\\*\\*\\*\n\n 15 September 2009 at 12:08    \n\n \n\nKjeruben said...\n\nDu har ein aldeles str\u00e5lande blogg Aina\\! Mange flotte bilder og mykje positiv energi :-D Ein av mine favorittar, fremdeles ;-)  \n  \n\u00d8nsker deg ei fortsatt god og positiv veke\\!  \n:o)\n\n 16 September 2009 at 20:40    \n\n\n\n\n\nMarie said...\n\nDu beskriver precis det som jag k\u00e4nner n\u00e4r det g\u00e4ller loppisar och gamla saker. Finns inte mycket som \u00e4r roligare \u00e4n att \u00e5ka runt p\u00e5 loppisar och inte veta vad det \u00e4r man kommer att hitta bland alla grejer. Och n\u00e4r man v\u00e4l hittar DET fyndet s\u00e5 blir man s\u00e5 obeskrivligt glad, man k\u00e4nner sig som ett barn p\u00e5 julafton. Total lycka\\!  \n  \nDina fynd \u00e4r ljuvliga Aina, s\u00e5 otroligt vackra textilier du hittat. N\u00e5gon g\u00e5ng m\u00e5ste du, jag och Mia g\u00e5 p\u00e5 loppis ihop, skulle vara alldeles underbart roligt\\!  \n  \nM\u00e5nga kramar  \nMarie\n\n 16 September 2009 at 21:50    \n\n\n\n\n\nvosges paris said...\n\none of the antic sellers at the amsterdam market said I should be very happy that I am blessed being able to see the beauty in all kind of things ;)  \nhugs\\!\n\n 16 September 2009 at 23:20    \n\n\n\n\n\nMargrethes hus og hage said...\n\nFor en trivelig beskrivelse av et loppishjerte, da :) Herlig\\!  \n  \nOg kassen var kjempefin.  \n  \n\u00d8nkser deg en fin torsdag\\! hilsen Margrethe\n\n 17 September 2009 at 00:20    \n\n\n\n\n\nRebecca said...\n\nHello  \nI just found your blog and I think I died and went to heaven...beautiful finds.  \nI love the monogramed linens also  \nBlessings  \nRebecca\n\n 17 September 2009 at 04:45    \n\n\n\n\n\nFrau Putz said...\n\nHej Aina  \nJeg ser, at du har fjernet indl\u00e6gget \"Yes, this is my life\" - s\u00e5 du f\u00e5r lige min kommentar her i stedet.  \nKritiske kommentarer kan s\u00e5re - og jeg ville \u00f8nske, at de kritiske l\u00e6sere blot ville hoppe videre til en anden blog, i stedet for at f\u00f8le sig forpligtet til at skrive de negative kommentarer.  \nJeg elsker din blog. S\u00e5 mange fantastisk smukke billeder. S\u00e5 megen inspiration. Du har et smukt hjem - og jeg bliver glad n\u00e5r jeg ser dine fine, kreative indslag.  \nSelvf\u00f8lgelig er det ikke \"the whole picture\" - men vi har allesammen d\u00e5rlige dage, masser af rod i huset, sure b\u00f8rn, bunker af vasket\u00f8j, sk\u00e6nderier og kedelige opgaver. Hvem gider at l\u00e6se om det?  \nHvis vi laver disse \"real life\"-blogge, bliver vi jo n\u00f8dt til at dv\u00e6le ved det negative og kedelige, s\u00e6tte ord p\u00e5 det og derved forst\u00e6rker vi det negatives indflydelse p\u00e5 vores liv.  \nDet tror jeg i hvert fald.  \nMin blog bruger jeg til at skrive om de positive ting i mit liv. Det tvinger mig p\u00e5 en m\u00e5de til at fokusere mere p\u00e5 alt det gode som OGS\u00c5 sker i \"real life\" med en travl hverdag med stress og ind imellem problemer.  \nDen fokus p\u00e5 det positive kan g\u00f8re mig i bedre hum\u00f8r - og f\u00e5r problemerne til at synes mindre og det positive til at fylde mere.  \nJeg h\u00e5ber du forts\u00e6tter med at skrive dine positive, sprudlende og boblende indl\u00e6g. Din energi smitter - og du inspirerer.  \nLad endelig ikke de negative personer og deres negative kommentarer f\u00e5 lov til at fylde eller bestemme.  \nMange klem fra FP\n\n 17 September 2009 at 14:41    \n\n\n\n\n\nLandcharm said...\n\nFor noen funn du har skaffet. Ja, jeg skj\u00f8nner hva du mener - denne evige jakten, kanskje skatten dukker opp i dag...\n\n\n \n\nDes plaisirs simples qui enchantent mon imagination \\!\n\n\n\n\n\nTulipa said...\n\nHej Aina\\!  \nJag undrar om jag skriver p\u00e5 ditt senaste inl\u00e4gg nu f\u00f6r det \u00e4r inte den bilden som ligger ute p\u00e5 sista l\u00e4nken f\u00f6r inl\u00e4gg, men inget annat kommer upp... Jag vill ju att du ska l\u00e4sa detta, s\u00e5 du inte misar det, det k\u00e4nns ju ganska viktigt..\\!  \n  \nJag vill ju tacka dig av hela mitt hj\u00e4rta f\u00f6r den vackraste av g\u00e5vor som kom med posten idag\\!  \nGissa om ett stort leende spred sig p\u00e5 mina l\u00e4ppar n\u00e4r jag f\u00f6stod att det var fr\u00e5n dig\\!\\!  \nBrevb\u00e4raren kom in med det till butiken s\u00e5 jag trodde det var en leverans\\! Men s\u00e5 skymtade jag hj\u00e4rtat genom bubbelplasten och f\u00f6rstod att det var fr\u00e5n dig\\!  \nOm du visste vad jag gl\u00e4djer mig..\\! Jag blev s\u00e5 lycklig, det k\u00e4ndes som en skatt var s\u00e4nt till mig\\!  \nTusen tusen tack, f\u00f6r alla g\u00e5vorna du skickat.  \nJag \u00e4r s\u00e5 stolt \u00f6ver kudden, den v\u00e5gar jag inte l\u00e4gga i soffan f\u00f6r ingen i familjen f\u00e5r smutsa ner den..\\*ler\\*. Den f\u00e5r nog ligga i f\u00e5t\u00f6ljen i sovrumet bredvid min s\u00e4ng.  \n  \nTack sn\u00e4lla f\u00f6r de fina orden du skrev ocks\u00e5. Om v\u00e5r v\u00e4rld varit full av mer varma och konstn\u00e4rliga m\u00e4nnsikor som dig s\u00e5 hade den varit en b\u00e4ttre v\u00e4rld...Hos dig - i din blogg och i dina ord s\u00e5 finner man alltid sk\u00f6nhet. Det \u00e4r en stor g\u00e5va (strunta i den sura kommentaren, den m\u00e4nnsikan har v\u00e4l aldrig upplevt gl\u00e4djen sj\u00e4lv med att finna underbart i gammalt, tyv\u00e4rr..)...  \nNu hoppas jag verkligen att du ser den h\u00e4r h\u00e4lsningen f\u00f6r jag skriver s\u00e4kerligen inte p\u00e5 det senaste inl\u00e4gget eftersom det inte \"kommer upp\".  \n  \nTusen tack igen\\!  \n  \nKramar Mariette\n\n 17 September 2009 at 21:28    \n\n\n\n\n\nKarin Lindstr\u00f6m said...\n\nGodkv\u00e4ll min v\u00e4n\\!  \n  \nBara jag som kikar in, har f\u00e5tt till en liten bloggstund i kv\u00e4ll igen\\!  \n  \nHoppas allt \u00e4r bra och att du k\u00e4nner dig ok efter allt\\! Ville bara s\u00e4ga att jag t\u00e4nker p\u00e5 dig och tycker det verkligen var en or\u00e4ttvis kommentar\\!  \n  \nS\u00e5 fin din header \u00e4r nu, du tar ljuvliga bilder\\!  \n  \n  \nHa nu en riktigt sk\u00f6n helg\\!  \n  \nM\u00e5nga kramar  \nKarin\n\n 17 September 2009 at 23:42    \n\n \n\nme and alice said...\n\nHej Aina\\!  \n\u00c5h vad underbar din blogg \u00e4r\\!\\!\\!  \nDu har de mest fantastiska bilder och vilka vackra loppisfynd du gjort. Visst \u00e4r det en underbar k\u00e4nsla att komma p\u00e5 en loppis och se just det d\u00e4r h\u00e4rliga fyndet\\!\\!\\!  \nKram till dig och trevlig helg\\!\\!  \nSusanne\n\n 18 September 2009 at 09:47    \n\n \n\nGnistrande sn\u00f6 said...\n\nHej Aina,  \n  \nTack sn\u00e4lla gulliga du f\u00f6r dina fina kommentarer inne hos mig, jag blev s\u00e5 glad\\!  \nDu g\u00f6r helt r\u00e4tt i att strunta i den d\u00e4r sura m\u00e4nniskan, det finns helt enkelt inte plats f\u00f6r henne i din underbara blogg.  \n  \n\u00d6nskar dig en riktigt sk\u00f6n och mysig helg\\!  \n  \nStor kram  \nKatarina\n\n 18 September 2009 at 10:26    \n\n\n\n\n\nOhSoVintage said...\n\nSome great finds there. I have been out looking for treasures today but found nothing... again\\!\n\n 20 September 2009 at 16:29    \n\n\n\n\n\nhelle - pirettehuset.dk said...\n\nH\u00e5ndkl\u00e6det og pudebetr\u00e6kket er fantastiske\\! Tillykke med det.  \n  \nKlem Helle, another addict..\n\n \n\nYou have some great finds\\! I absolutely love your blog site\\! Thanks for sharing all your lovelies.\n\n 4 October 2009 at 18:23    \n\n\n\n\nI just found your site... it's beautiful. Lovely photos and really pretty and soothing interiors... Anyway. Just wanted to say hi. :)  \n  \n\\-maria\n\n 11 October 2009 at 12:55    \n\n\\* Have nothing in your house that you do \nnot know to be useful, or believe to be beautiful.\n\n  \ngenuine interest in all the details of daily life \\*\n\n  \n\\~ William Morris\n\n    \n\n    \n\nKj\u00e6re leser, varmt velkommen.  \n  \nModern Country er en blogg for deg som vil ha et positivt og rolig fristed \u00e5 komme til. Jeg jobber med tekstiler, men har i tillegg stor lidenskap for innredning, fotografi, planter og \u00f8kologisk mat. Her deler jeg sm\u00e5 \u00f8yeblikk fra livet, h\u00e5ndverk, ideer og det som inspirerer meg i hverdagen.   \n  \nHvis du er interessert i \u00e5 se noe av det jeg designer og syr, m\u00e5 du gjerne bes\u00f8ke butikken min - www.ainascharme.com  \n  \nJeg setter stor pris p\u00e5 bes\u00f8ket ditt. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt m\u00e5 du bare sende meg en mail.  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c0a87bc-1faa-48d6-8f5f-853ca719b618"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Gadafi-styrkene-skjot-vilt-rundt-seg-189377b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00530-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:10Z", "text": "# \\- Gadafi-styrkene skj\u00f8t vilt rundt seg\n\nVibeke Buan\n\nJ\u00f8rgen Lohne\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:06\n\nPublisert: 20.mar.2011 10:04\n\n  \n  - \n    \n     Hani al-Hadar med Yusuf Hani p\u00e5 armen i Musaad, 100 meter inn p\u00e5 libysk side av grensen mellom Libya og Egypt.  FOTO: TERJE VISNES, ADRESSEAVISEN \n\nMUSAAD, LIBYA/OSLO (Ap.no): - Min fetter var ute i gatene for \u00e5 kj\u00f8pe br\u00f8d til familien. Gadafi-styrkene skj\u00f8t ham rett ned og drepte ham, forteller Hani Al-Hadar til Aftenposten.no p\u00e5 grensen mellom Libya og Egypt s\u00f8ndag.\n\nI LIBYA\nJ\u00f8rgen Lohne\n\nI Musaad, 100 meter inn p\u00e5 libysk side av grensen mellom Libya og Egypt, har det fra 08-tiden norsk tid s\u00f8ndag kommet en str\u00f8m av biler, p\u00e5 vei over grensen til Egypt. Mange av de som flykter er familier fra Libya. Andre mennesker som passerer her er p\u00e5 vei inn i Libya, og sier de vil tilbake for \u00e5 kjempe mot Gadafi.\n\n## Vil sl\u00e5ss mot Gadafi\n\n25 \u00e5r gamle Ibrahim Salem er libyer fra Benghazi. Han er p\u00e5 vei til Egypt i en liten Hyundai sammen med sine fire s\u00f8stre for \u00e5 slutte seg til sin far og mor og \u00f8vrige \u00e5tte barn i familien. Mange av hans venner har blitt drept i oppr\u00f8ret fra 17. februar og i kampene i tiden etter, forteller han.\n\n**\u2014 Huset v\u00e5rt ble bombet i angrep fra Gadafi-styrkene i g\u00e5r. Landstyrker \u00f8dela min families hus. N\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 mine s\u00f8stre ut herfra, sier Salem til Aftenposten.nos reporter i Musaad, Libya.**\n\n\u2014 Men s\u00e5 snart de er i god behold hos mine foreldre skal jeg tilbake til Benghazi, understreker han.\n\n*- Hva skal du gj\u00f8re der da?*\n\n  - Da skal jeg sl\u00e5ss mot Gadafi-styrkene, svarer Salem, og f\u00f8yer til at han ikke er redd.\n\n  - Vi kommer til \u00e5 vinne, sier 25-\u00e5ringen.\n\n*- Hva med de internasjonale styrkenes angrep mot Libya, det setter jo ogs\u00e5 sivilbefolkningen i fare?*\n\n**- De gj\u00f8r dette for \u00e5 redde Libya, sier Salem, og gj\u00f8r det klart at han er glad for den internaskonale kolisjonens angrep.**\n\n\n\n\\- Huset v\u00e5rt ble bombet i angrep fra Gadafi-styrkene i g\u00e5r. Landstyrker \u00f8dela min families hus. N\u00e5 m\u00e5 jeg f\u00e5 mine s\u00f8stre ut herfra, sier Salem til Aftenposten.nos reporter i Musaad. FOTO: TERJE VISNES, ADRESSEAVISEN\n\nTERJE VISNES, ADRESSEAVISEN\n\n## \u2014 De skj\u00f8t ham rett ned\n\nVed grensen er ogs\u00e5 Hani al-Hadar fra vest-Benghazi. F\u00f8r helgen opplevde han angrep fra Gadafi-styrkene p\u00e5 n\u00e6rt hold.\n\n**- Min fetter var ute i gatene for \u00e5 kj\u00f8pe br\u00f8d til familien. Gadafi-styrkene skj\u00f8nt ham rett ned og drepte ham. Minst 30 andre ble drept p\u00e5 samme m\u00e5te, de skj\u00f8t vilt rundt seg, sier al-Hadar til Aftenposten.no.**\n\nOgs\u00e5 han er glad for at den internasjonale koalisjonen griper inn i Libya.\n\n  - Men siden Gadafi bruker menneskelige skjold er det helt n\u00f8dvendig at det blir varslet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te hvis det blir bombet, ellers vil alt for mange sivile bli drept, understreker al-Hadar.\n\n**Selv har han fire barn, og hans kone venter et nytt tilskudd til familien i l\u00f8pet av en uke. N\u00e5 vil han f\u00e5 kona og ungene i sikkerhet i en by n\u00e6r Alexandria f\u00f8r f\u00f8dselen.**\n\n***H\u00f8r J\u00f8rgen Lohnes lydrapport fra Musaad i vinduet.***\n\n \n## \u2014 Takker Gud for at det internasjonale samfunn har reagert\n\n\u2014 Vi m\u00e5tte bare dra\\! sier Safi Faragh Breyak, sliten etter den lange kj\u00f8returen fra Benghazi i en nedst\u00f8vet til\u00e5rskommen Peugeot.\n\nHan forteller om luftangrep og stridsvogner som ruller inn i Libyas nest st\u00f8rste by, der revolusjonen startet 17. februar og der oppr\u00f8rerne har holdt stand. Da krigen kom for n\u00e6r, pakket han og hans fettere Salah Hassan og Alaa Breyak koner og barn inn i den medtatte doningen og la i vei mot Egypt, 10 personer i alt.\n\nAlaa m\u00e5 st\u00f8tte seg til krykker for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 det ujevne veidekket p\u00e5 grensestasjonen. Han ble s\u00e5ret da folket i Benghazi angrep og vant over regimets sikkerhetsstyrker i den beryktede leiren Katiba i februar, en av de avgj\u00f8rende seierne i innledningen av oppr\u00f8rer mot diktaturet.\n\n**- Jeg takker Gud for at det internasjonale samfunn har reagert og at det n\u00e5 blir gjennomf\u00f8rt bombeangrep mot Gadafis styrker, sier Safi:**\n\n**- Men ingen landsstyrker, takk\\!**\n\nSom sv\u00e6rt mange andre libyere mener han at fremmede soldater p\u00e5 bakken vil f\u00f8re til at stemningen raskt snur seg imot det som Gadafi kaller \"korsfarer-angriperne.\"\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5c105e9-8333-45d3-8129-86fb2b8b6dbd"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/portugal/cascais/hotel-s-juliao-87036/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Hotel S Juliao**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Cascais, Portugal.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel S Juliao iligger i Cascais og har utend\u00f8rs tennisbaner. I tillegg har det ogs\u00e5 d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, en skj\u00f8nnhetssalong og 24-timers roomservice.  \n  \nGjester ved hotellet har tilgang til en rekke fasiliteter, som internett, turistinformasjon og limousine-service. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet med glede dele sin lokalkunnskap og anbefale steder man b\u00f8r se og oppleve.  \n  \nHotel S Juliao har 20 rommet, , alle innredet med kj\u00f8leskap, kabel-TV og mikrob\u00f8lgeovn. Alle har gratis kaffe- of tefasiliteter, i tillegg til egne bad.  \n  \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Det tilbys en rikholdig frokost med noe for enhver smak i hotellets frokostsal.  \n  \nLisboa Portela Lufthavn ligger mindre enn 30 minutter med bil fra Hotel S Juliao. Belem-t\u00e5rnet og Hieronymites Kloster er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0594561b-dc1a-4958-996f-31386042d55d"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/vil-ikke-apne-svalsat-vei/19.2147", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:05Z", "text": "\n\n\u00a0\n## Vil ikke \u00e5pne SvalSat-vei\n\nNorsk Romsenter \u00f8nsker ikke at veien til SvalSat skal brukes til turisme. Det setter en stopper for den planlagte turistleiren til Svalbard Explorer.\n\nTekst:  \nKarine Nigar Aarskog\n\nPublisert:  \n13.04.2007 kl 14:30\n\nOppdatert:  \n16.12.2008 kl 11:20\n\nVerken Sysselmannen eller Longyearbyen lokalstyre har noe imot at Steve Torgersen, som driver selskapet Svalbard Explorer, skal f\u00e5 etablere turistleir p\u00e5 Plat\u00e5berget. Forutsetningen var imidlertid at han fikk en avtale med SvalSat om bruk av veien.\n\nVil ikke s\u00f8ke  \nN\u00e5 har Norsk Romsenter, som er konsesjonsinnehaver, satt en stopper for planene. I et brev til Sysselmannen skriver administrerende direkt\u00f8r Bo Andersen at de er blitt enige med Kongsberg Satellite Services (KSAT) og SvalSat om at de ikke \u00f8nsker \u00e5 s\u00f8ke om bruksendring p\u00e5 veien, slik at den skal kunne brukes til turistform\u00e5l.  \n\u00abDette skyldes ikke minst sikkerheten til de som benytter adkomsten b\u00e5de ved transport opp p\u00e5 fjellet og mulighetene for egenferdsel uten tilstrekkelig sikkerhet. Videre vil den store anleggsvirksomheten som planlegges sommeren 2007, som blant annet inkluderer forbedring av rassikringen, gj\u00f8re adkomsten vanskelig\u00bb, skriver Andersen i brevet.\n\nFikk lov i fjor  \nI tillatelsen fra Milj\u00f8verndepartementet i 1996 ble det understreket at veien ikke skal v\u00e6re \u00e5pen for allmenn ferdsel. Norsk Romsenter har tidligere foresl\u00e5tt at den kunne v\u00e6re en del av veinettet i Longyearbyen, noe dav\u00e6rende Svalbard Samfunnsdrift ikke \u00f8nsket, blant annet fordi det var de som ville f\u00e5 driftsansvaret. N\u00e5 er det Norsk Romsenter, via operat\u00f8ren av SvalSat, KSAT, som har dette ansvaret.  \nKSAT ga i fjor tillatelse til begrenset bruk av veien for \u00e5 hjelpe turistn\u00e6ringen i Longyearbyen. Sn\u00f8mangelen tidlig i sesongen f\u00f8rte til at flere turoperat\u00f8rer flyttet sine opplegg til Plat\u00e5berget. Da ble det inng\u00e5tt en avtale som understreket at bruken var p\u00e5 egen risiko og at SvalSat ikke kunne stilles ansvarlig ved ulykker eller ved stengt adkomst.\n\nPr\u00f8vde \u00e5 hjelpe  \nI brevet til Sysselmannen beklager Bo Andersen at behovet for \u00e5 s\u00f8ke om bruksendring av veien ble oversett i fjor.  \n\u2013KSAT og SvalSat pr\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re im\u00f8tekommende og hjelpe til i en vanskelig situasjon, men da gjorde de noe utover det de hadde lov til i forhold til konsesjonen. N\u00e5 som vi fikk en formell s\u00f8knad m\u00e5tte vi vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let prinsipielt, for denne veien er ikke beregnet for allmenn trafikk, sier Andersen.  \n\u2013 Vil dette gj\u00f8re det mer vanskelig \u00e5 f\u00e5 midlertidig tillatelse til \u00e5 bruke veien, slik som noen operat\u00f8rer fikk i fjor?  \n\u2013 Det vil det nok. En slik bruk har vi n\u00e5 vurdert som en konsesjonsendring, og det \u00f8nsker vi ikke \u00e5 s\u00f8ke om s\u00e5 lenge det er vi som har ansvaret for veien.\n\nFlytter til Gruve 7  \nSteve Torgersen har n\u00e5 sendt en ny s\u00f8knad til Sysselmannen og Lokalstyret om \u00e5 f\u00e5 etablere en tilsvarende leir som han s\u00f8kte om p\u00e5 Plat\u00e5berget, p\u00e5 Gruve 7-fjellet.  \n\u2013 Leiren skal ligge mellom Eiscat og innslaget til Gruve 7. Den blir liggende utenfor omr\u00e5det til Eiscat, veien opp dit er \u00e5pen, og grunneier er positive. Jeg kan ikke se at leiren skal komme i konflikt med noen, sier Torgersen.  \nDen eneste begrensningen han ser for seg er at Eiscat ikke \u00f8nsker turisttrafikk p\u00e5 veibiten mellom Gruve 7 og radarantennene.  \n\u2013 Det er ikke noe problem. Jeg kan parkere ved Gruve 7 og g\u00e5 opp til campen etter \u00e5 ha gitt gjestene en innf\u00f8ring i gruvedrift, sier Torgersen.\n\n## Staten kj\u00f8per Austre Adventfjord\n\nEierne av Austre Adventfjord p\u00e5 Svalbard er kommet frem til enighet med staten om salg av eiendommen. Salgsprisen er p\u00e5 300 millioner kroner.\n\n\n\n## Hektisk natt for politiet\n\nPolitiet har v\u00e6rt ute p\u00e5 flere oppdrag det siste d\u00f8gnet.\n\n\n\n## Stengt vei igjen\n\nDet har g\u00e5tt et nytt flomskred p\u00e5 Vei 300 mellom Huset og Museumsveien. Veien blir stengt til over helgen.\n\n\n\n## Ber alle sjekke str\u00f8mtilf\u00f8rselen\n\nEnergiverket oppfordrer alle eiere og byggansvarlige i Longyearbyen til \u00e5 sjekke tilf\u00f8rselskabel for \u00e5 unng\u00e5 kortslutning og brann.\n\n\n\n## Trenger mer info for \u00e5 trygge byen\n\n## Vann tok str\u00f8mmen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d366756-0184-4cd3-b3b2-ec320b8fe18f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/kresne-barn-1503373.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:51:26Z", "text": "# Kresne barn:\n\n## Ikke tenk at loff med Nugatti er bedre enn ingenting\n\n### Kresne barn spiser til slutt, s\u00e5 lenge du holder p\u00e5 ditt.\n\n\n\nALTERNATIVER: Ikke gi barna usunne alternativer hvis de ikke vil spise sunt. Da skj\u00f8nner de raskt hva de m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 det som de vil.\n\nKatrine Andreassen,\n\nOppdatert 8.3.16\n\nPublisert 27.1.15\n\n\\- Det g\u00e5r ikke lang tid f\u00f8r barn oppdager at de har en god del makt over oss som foreldre.\n\nDe kan rett og slett nekte \u00e5 spise det vi serverer dem.\n\nDa ser de at vi blir fortvilet, og kanskje faller vi for fristelsen til \u00e5 servere noe s\u00f8tt i stedet, sier ern\u00e6ringsfysiolog og forfatter av boken *Maten barna elsker \u00e5 hate*, Gunn Helene Arsky.\n\n#### Ikke gi alternativer\n\nSom forelder tenker man kanskje at noe s\u00f8tt tross alt er bedre enn ikke noe, men det \u00e5 gi etter p\u00e5 denne m\u00e5ten er if\u00f8lge ern\u00e6ringsfysiologen alt annet enn smart.\n\n\\- Ikke disk opp med en alternativ middag eller kjeks dersom middagen ikke blir spist. Da vet barnet ditt at det bare er \u00e5 lukke igjen munnen neste gang ogs\u00e5, og s\u00e5 er runddansen i gang, sier hun.\n\n#### Friske barn sulter ikke\n\nHvis du holder p\u00e5 ditt litt lenger, kommer nemlig barnet til \u00e5 spise det du tilbyr.\n\n\\- Ingen barn, som ellers er friske, lar seg frivillig sulte. S\u00e5 om matinntaket er lite til middag, vil de spise mer til neste m\u00e5ltid, sier hun.\n\nOg da er det viktig at du serverer sunn mat regelmessig, og at barnet spiser det han eller hun vil til frokost, lunsj, mellomm\u00e5ltider og aftens.\n\n\\- Da vil n\u00e6ringsinntaket jevne seg ut over tid. Husk ogs\u00e5 at barnet vokser for hver dag som g\u00e5r og utvikler nye smakspreferanser. Dermed kan laksen som ikke aksepteres i mars, v\u00e6re favoritten i juni, sier hun.\n\n\n\n \nFRISTENDE: Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 ty til en skive sjokoladep\u00e5legg hvis barna ikke vil spise. \u00a9 FOTO: https://www.flickr.com/karicakess (CC BY-ND 2.0)\n\n#### **Fem viktige tips fra Gunn Helene Arsky**\n\n**1. Ha sunn mat tilgjengelig**\n\nBarn spiser gjerne det som er enkelt \u00e5 f\u00e5 tak i. Ha frukt i en sk\u00e5l p\u00e5 bordet, gjerne oppkuttet slik at det er enklere \u00e5 spise. Ta deg et eple som mellomm\u00e5ltid selv ogs\u00e5. Har du barn hjemme alene etter skoletid, er det smart \u00e5 gj\u00f8re klar noe fristende, men sunt som st\u00e5r i kj\u00f8leskapet og venter. Da unng\u00e5r du raiding av skuffer og skap.\n\n\u00a0\n**2. Gi ros for sunne valg og smaking p\u00e5 ny mat**\n\nVis at du setter pris p\u00e5 at barnet ditt spiser sunt og velger variert. V\u00e6r ekstra fremp\u00e5 med ros n\u00e5r barnet ditt g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 smake noe nytt eller noe som har v\u00e6rt mislikt i en periode. P\u00e5 samme m\u00e5te som du roser n\u00e5r det er p\u00e5 sin plass, skal du la v\u00e6re \u00e5 kommentere dersom barnet ikke vil smake. Ikke gj\u00f8r det til en krangel, bare si \"OK, da fors\u00f8ker vi igjen om en stund\".\n\n\u00a0\n**3. Ikke bruk mat som bel\u00f8nning**\n\nDet er gjerne s\u00f8te, salte og fete matvarer som brukes som bel\u00f8nningsmat. Matvarer som iskrem, dessert, brus, saft, biller og potetgull. Dersom smaken av disse matvarene assosieres med bel\u00f8nning, vil barnet lett utvikle smakspreferanser for disse matvarene. Ikke fordi de n\u00f8dvendigvis smaker s\u00e5 fantastisk, men fordi hjernen forbinder dem med suksess, lykke, seier og mestring.\n\nHar du behov for bel\u00f8nning, er det bedre \u00e5 velge noe morsomt som krever bevegelse, slik som en sykkeltur, en tur i sv\u00f8mmehallen eller en dans p\u00e5 stuegulvet.\n\n\u00a0\n**4. Gi barnet mestringsf\u00f8lelse**\n\nBe barnet ditt om \u00e5 smake tre biter av hver matvare som serveres og gi dem en karakter fra en til fem. Legg merke til hva som f\u00e5r en bra score og hvilke matvarer som f\u00e5r lavere score. Server mat med h\u00f8y karakter litt oftere, og mat med d\u00e5rlig karakter litt sjeldnere. P\u00e5 denne m\u00e5ten ser barnet at hun har en viss medbestemmelsesrett, uten at hun har enerett. Det \u00e5 spise sammen er jo en familiesak.\n\n\u00a0\n**5. Gi barnet valg**\n\nDette er enkel psykologi, men likevel verd \u00e5 nevne. Dersom du gir barnet ditt valget mellom \u00e5 spise eller ikke spise noe, for eksempel en gulrot, er det mange som avst\u00e5r fra \u00e5 spise. Men dersom du ikke gir valget mellom gulrot og ingenting, men heller mellom gulrot og stangselleri, vil flere barn velge \u00e5 spise noe. Studier viser faktisk at inntaket av gr\u00f8nnsaker \u00f8ker med 18 prosent dersom valget st\u00e5r mellom to ulike gr\u00f8nnsaker.\n\n\u00a0\n\n\n#### Dette hjelper overvektige barn\n\nGry Hartvigsen\n\n#### Bare trassig?\n\n\\- Mellom tre- og fem\u00e5rsalder er det mange barn som blir mer kresne. Dette kan henge sammen med b\u00e5de utvikling av smak og at de er i en alder der de vil bestemme mer selv, sier psykologspesialist og FoU koordinator p\u00e5 Follo BUP, Akershus Universitetssykehus, Belinda Ekorn\u00e5s.\n\nFor foreldre kan det imidlertid v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite hvor mye barnet trasser, og i hvor stor grad barnet faktisk ikke orker mer eller har vansker med smak.\n\n\\- Hvordan man skal m\u00f8te et barn som ikke vil spise kan v\u00e6re en vanskelig balansegang, men min anbefaling er \u00e5 heller motivere og bel\u00f8nne enn \u00e5 presse, sier hun.\n\nSamtidig trenger barn i denne alderen at foreldre er tydelige p\u00e5 hva som forventes.\n\n\\- Og for noen barn kan det \u00e5 pr\u00f8ve helt nye retter og nye smaker bare v\u00e6re spennende, mens andre kan bli usikre n\u00e5r maten er langt fra det vante. Barn liker rutiner og forutsigbarhet, og dette gjelder ogs\u00e5 det de spiser, sier hun.\n\n#### Negativ adferd\n\nFor \u00e5 skape trygghet rundt matsituasjonen, b\u00f8r du derfor introdusere en ny smak sammen med tilbeh\u00f8r som er kjent for barnet.\n\nHvis barnet for eksempel liker ris, og gulr\u00f8tter, kan det v\u00e6re tilbeh\u00f8r og s\u00e5 kan en ny type kj\u00f8tt eller fisk introduseres sammen med dette.\n\n\\- Dersom barnet holder mye leven og nekter \u00e5 spise, skal du ikke gi oppmerksomhet til denne adferden. Si rolig at barnet kan g\u00e5 fra bordet og komme tilbake n\u00e5r det er klart til \u00e5 sitte fint, sier Ekorn\u00e5s.\n\n**En del av adferden rundt spisebordet handler nemlig om oppmerksomhet, og da er det viktig \u00e5 vise barnet at det ikke f\u00e5r oppmerksomhet for negativ adferd.**\n\n#### Snakk hyggelig sammen\n\nN\u00e5r barnet sitter fint p\u00e5 stolen, skal du derimot gi ham eller henne oppmerksomhet.\n\n\\- Ofte ender foreldre opp med \u00e5 gi masse oppmerksomhet til den negative adferden, som br\u00e5king og nekting, og n\u00e5r barnet til slutt sitter fint blir de voksne stille og holder n\u00e6rmest pusten. Mitt r\u00e5d er heller \u00e5 gi ros og oppmerksomhet n\u00e5r barnet sitter fint og spiser, og i st\u00f8rst mulig grad overse n\u00e5r barnet pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet ved \u00e5 tulle ved matbordet, sier hun.\n\n#### Babyer er ikke kresne\n\nN\u00e5r vi er babyer er vi slettes ikke kresne. De fleste spedbarn spiser det meste av det vi tilbyr dem, men fra de er ganske sm\u00e5 utvikler de en egen smakspreferanse.\n\n\\- Jo flere smaksopplevelser vi presenterer dem for, desto st\u00f8rre sannsynlighet er det for at barna oppdager mange smaker de liker. Serverer du f\u00e5 smaker, kan resultatet derimot bli at barnet bare liker pasta med ketchup for eksempel, sier Arsky\n\n**Hun forteller at det ogs\u00e5 er dokumentert at vi gjerne m\u00e5 smake p\u00e5 en ny smak opptil femten ganger f\u00f8r vi virkelig kan si at vi liker den.**\n\n\\- Det samme gjelder barn, s\u00e5 ikke gi opp dersom den lille protesterer. Vent noen dager og pr\u00f8v p\u00e5 nytt, sier hun.\n\n#### Skeptisk til det nye\n\nHun forteller at mange barn utvikler en innebygget skepsis mot ny mat, og bare vil ha det kjente.\n\nEller de er sv\u00e6rt bestemte p\u00e5 at ulike matvarer ikke skal komme inntil hverandre p\u00e5 tallerkenen.\n\n\\- Begge deler er helt normalt og vil g\u00e5 over etter kortere eller lengre tid. Det viktige er at vi som voksne ikke lager noe dramatikk av dette, men heller tuller litt og sier at \"du blir snart stor nok til \u00e5 like dette\", sier hun.\n\nSkap forventninger om at smaken utvikler seg i stedet for \u00e5 krangle for \u00e5 f\u00e5 barnet til \u00e5 spise opp.\n\n#### Mat m\u00e5 ikke blandes\n\nEr barnet ditt veldig opptatt av dette, kan du i en periode servere de ulike matvarene i separate sk\u00e5ler i stedet for \u00e5 blande alt sammen i en gryterett eller salat.\n\n**- Bland gjerne din egen mat sammen p\u00e5 tallerkenen, men respekter at barnet bare velger noen f\u00e5 eller en av ingrediensene og at de andre blir liggende i utkanten av tallerkenen, sier hun.**\n\nS\u00e5 lenge du vet at det du serverer er sunt, er det jo greit.\n\nDa ender jo barnet uansett opp med \u00e5 spise mat som er bra for ham eller henne.\u00a0\n\nMatlysten lar seg ogs\u00e5 stimulere av hvem man spiser sammen med, s\u00e5 bli ikke forbauset hvis barnet adopterer noen matvaner av vennene i barnehagen.\n\n\\- I st\u00f8rre grupper, slik som i barnehagen eller p\u00e5 skolen, kan barnet som nekter \u00e5 spise l\u00f8k hjemme, plutselig finne seg i b\u00e5de l\u00f8ksuppe og hakket l\u00f8k p\u00e5 tomatskivene. Det avgj\u00f8rende er at alle andre ogs\u00e5 spiser det, sier Arsky.\n\n#### \"Shopper\" etter mat\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te vil barnet ditt kunne sette pris p\u00e5 \u00e5 spise m\u00e5ltider sammen med andre familier.\n\n\\- Det er spennende \u00e5 oppdage at det finnes flere br\u00f8dtyper enn det br\u00f8det mamma kj\u00f8per eller at den hvite sausen til fiskebollene smaker karri hjemme hos en kamerat, sier hun.\n\nEtter hvert som barnet blir eldre, kan du ogs\u00e5 oppleve at det \"shopper\" litt rundt etter mat.\n\nDe fleste foreldre vil en dag ha en sms-utveksling som denne med 12-\u00e5ringen sin:\n\n\\- Mamma, hva er det til middag i dag.\n\n\\- Laks og salat.\n\n\\- OK, da spiser jeg heller hos Martin. De skal ha grillet kylling og ris.\n\n#### Aktivitet gir god sult\n\nHusk dessuten at sultne barn generelt er mye mindre kresne enn mette barn.\n\nDet er for eksempel mye enklere \u00e5 f\u00e5 barnet til \u00e5 spise godt etter en lang tur i skogen eller p\u00e5 slutten av en aktiv dag i akebakken.\n\n\\- Det er lite som driver sulten like mye som lek, aktivitet og uteliv. Har du et barn som er sm\u00e5spist eller kresen, og som sitter mye stille enten i rolig lek p\u00e5 gulvet eller foran en skjerm, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 finne p\u00e5 noe morsomt \u00e5 gj\u00f8re sammen for \u00e5 stimulere sulten, mener Arsky.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a62f4bb0-d128-44dd-8fc7-f69d9d8f6606"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Roma-Di-Rienzo-Pantheon-Palace.2001956.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:11Z", "text": "### Om\n\nDi Rienzo Palace ligger i hjertet av Roma, 250 meter fra Pantheon og Piazza Navona. Gjestgiveriet ligger i en restaurert bygning fra 1500-tallet, og har gratis Wi-Fi, en terrasse og elegante rom. Alle rommene og leilighetene har klimaanlegg, flatskjerm-TV og eget bad med h\u00e5rf\u00f8ner og kostnadsfrie badeprodukter. Leiligheten ligger like i n\u00e6rheten og har kj\u00f8kken og stue. Frokosten serveres hver dag p\u00e5 eierens restaurant, bare 100 meter fra Di Rienzo Pantheon Palace. Som gjest f\u00e5r du ogs\u00e5 rabatt p\u00e5 lunsj og middag. Spagna tunnelbanestasjon og Spansketrappen ligger 1,5 km unna, og du kan g\u00e5 til den travle handlegaten Via Del Corso p\u00e5 10 minutter.\n\n    vurdering fra \n    Hotel Employee\u00a0is a great asset to the hotel. He gave us a map and explained the city wonderfully. The location is the best. We were able to see all the sights within walking distance. The hotel room was beautiful, updated and modern. I highly recomm\n    Vurdert sep 2015 av Ashley\n  - \n    vurdering fra \n    We loved our stay here\\! It was the perfect location. You could walk everywhere. The restaurant by the Pantheon was awesome. Fresh lattes every morning. Strongly recommend staying here.\n    Vurdert sep 2015 av Kelsey\n\n    vurdering fra \n    Hotel Employee\u00a0is a great asset to the hotel. He gave us a map and explained the city wonderfully. The location is the best. We were able to see all the sights within walking distance. The hotel room was beautiful, updated and modern. I highly recomm\n    Vurdert sep 2015 av Ashley\n    vurdering fra \n    We loved our stay here\\! It was the perfect location. You could walk everywhere. The restaurant by the Pantheon was awesome. Fresh lattes every morning. Strongly recommend staying here.\n    Vurdert sep 2015 av Kelsey\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47f0e399-2aa7-413f-a151-a5f648e2033b"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Beatenberg+hoteller-hotels/gloria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:51Z", "text": "##  Gloria - Beskrivelse\n\n Det ligger iLes mer  Schmoken sydvest i Beatenberg, bare 4 minutter med bil fra sentrum.Hotellet har 16 rom rangert fra total til Room. Billigste rom p\u00e5 Gloria fra 904 Norske kroner.Dette Beatenberg-hotellet er av typen Rimelig og i kategorien trestjerners. Du finner flere fasiliteter som: Restaurant, Aviser, Vaskeri, Gratis parkering, TV. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden Swiss Budget Hotels.H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Benytt deg av hotellets massasje.Belp flyplass ligger rundt 66 minutter med bil fra hotellet (33 kilometer ).Praktisk informasjon:Hotellet har gratis parkering.   \n\nGloria type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Swiss Budget Hotels\u2122**\n\n##  Gloria fasiliteter og service\n\n##  Vurdering fra reisende\n\n\n\n **** \n\n Eierne av dette fantastiske Hotel og Restaurant lede ved eksempel, alle ansatte og vennlige og hjelpsomme. Beliggenheten er fantastisk, rom immaculately rent og mat det beste i Switzerland.We kunne ikkeLes mer ha h\u00e5pet \u00e5 finne et bedre sted \u00e5 feire v\u00e5r 10nde bryllupsdag. Takk til alle p\u00e5 Hotel Gloria. Matteus og RosalieSkjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n Dette er en meget veldrevet familieeide hotell med en fantastisk beliggenhet. Jeg booket \u00e5 bo to netter rett etter hotellet gjen\u00e5pnet for sesongen, og Jackie, sv\u00e6rt vennlige og effektive medeier, vennligeLes mer tilb\u00f8d meg et rom i \u00f8verste etasje. Utsikten fra balkongen er virkelig fantastiske - toppane i Eiger, M\u00f6nch og Jungfrau fjell stige opp over det turkise vannet av innsj\u00f8en Thun langt under. Det er et fantastisk panorama fra morgengry til dusk.My Rommet var enkelt innredet, men perfekt behagelig. Frokost er utmerket og restauranten tilbyr en variert middagsmeny av lokale og kontinentale retter, tilberedt og presentert for en meget god standard. De ansatte her er veldig vennlige, im\u00f8tekommende og hjelpsomme. Landsbyen Beatenberg er en rolig, isolert retrett og en ideell base for \u00e5 bes\u00f8ke Jungfrau regionen. En virkelig hyggelig opphold, og til en meget rimelig pris.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,3/5\n\n\n\n **** \n\n The view was outstanding. Om vinteren kan du se solen stige, og satt bak vakre fjellene over dalen med en fin innsj\u00f8 p\u00e5 bottom.The Hotellet er nylig oppusset og rommene er ganske fin og romslig nok. EverythingLes mer was very clean.The staff were very helpful, og restauranten var superb.The eneste ulempen er at det bl\u00e5ser 15 minutters tur ned til Interlaken. Det er en n\u00e6r heisen til lokale \u00e5sen med miles av akebrett og noe p\u00e5 ski ogs\u00e5.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\n\\[------------------------------------------\\] Ligger h\u00f8yt over Interlaken utsikten her er utrolig. \\[------------------------------------------\\] Ligger h\u00f8yt over Interlaken utsikten her er utrolig.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\nVery good budget hotel, med fantastisk utsikt og en koselig atmosf\u00e6re. Det hadde ogs\u00e5 en liten kitchnette (uten mikrob\u00f8lgeovn) som vi kunne bruke for prisen av 10 CHF - 6,5 EUR.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n4/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,5/5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb982b87-d1ac-4771-a438-fd4cee56cf60"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ap-mot-gamle-hoyder-165753b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:37Z", "text": "# Ap mot gamle h\u00f8yder\n\nAp er igjen desidert st\u00f8rste parti. Folk oppfatter det som troverdig og trygt i utrygge tider, mener valgforsker Anders Todal Jenssen.\n\nOlav Garvik,\n\n30.okt.2008 06:00\n\n30.okt.2008 06:13\n\nDen landsomfattende partim\u00e5lingen som Sentio Research har gjort for BT midt under finanskrisen tyder p\u00e5 at Arbeiderpartiet forel\u00f8pig har f\u00e5tt st\u00f8rst uttelling i form av nye sympatis\u00f8rer.\n\nPartiet har \u00f8kt fra 30,5 prosent i september til 33,0 prosent i m\u00e5lingen som ble foretatt i tidsrommet 21.-27. oktober. Det er en jevn fremgang fra august, da partiet fikk 26,6 prosent.\n\nFremskrittspartiet har opplevd stikk motsatt tendens \u2014 fra 32,2 prosent i august til 26,1 prosent denne gang. Men H\u00f8yre har ikke vunnet noe som helst p\u00e5 at Frp taper terreng.\n\n**Historisk troverdighet**\n\n\u2014 Dette m\u00e5 v\u00e6re urovekkende for Siv Jensen. Men m\u00e5lingen reflekterer f\u00f8rst og fremst at Arbeiderpartiet og Frp i mange sammenhenger konkurrerer om de samme velgerne. De vandrer stadig frem og tilbake. Akkurat n\u00e5 i det siste er det grunn til \u00e5 tro at mange som har sympatisert med Frp reagerer p\u00e5 det sterke kj\u00f8ret mot Rune Bjerke, mener Anders Todal Jenssen som er professor og valgforsker ved NTNU i Trondheim.\n\nHan regner med at Arbeiderpartiet ogs\u00e5 vil tjene p\u00e5 det hvis de utrygge \u00f8konomiske tider vedvarer, og han begrunner det slik:\n\n\u2014 Arbeiderpartiet har en historisk troverdighet i manges \u00f8yne. Det skjedde sist da partiet brukte mye krefter for \u00e5 rydde opp i problemene p\u00e5 80-tallet, if\u00f8lge det bildet som den gang ble skapt. Arbeiderpartiets sjel handler mer om \u00e5 skape trygghet enn utjevning, sier Todal Jenssen.\n\n**Lavt og stabilt for H\u00f8yre**\n\n\n\nP\u00e5 m\u00e5lingen g\u00e5r H\u00f8yre en \u00f8rliten tanke tilbake i forhold til forrige m\u00e5ling, og ender p\u00e5 15,2 prosent. Men det er stabilitet p\u00e5 et relativt lavt niv\u00e5 som preger partiet. NTNU-professoren ser stabiliteten som en konsekvens av at partiet bl.a. har lagt seg tett opp til Arbeiderpartiet i forbindelse med den n\u00e5v\u00e6rende kriseforst\u00e5elsen, og i hovedsak st\u00f8ttet krisepakken fra regjeringen.\n\nFrp strever i motbakke, men har fortsatt h\u00f8yere oppslutning enn ved stortingsvalget for tre \u00e5r siden, da det fikk 38 representanter. Hadde det v\u00e6rt valg i morgen, ville partiet f\u00e5tt ytterligere ti p\u00e5 Stortinget.\n\n**- Vi m\u00e5 st\u00e5 tidlig opp**\n\n\u2014 Jeg er ikke urolig i det hele tatt, for vi ligger langt over valgresultatet i 2005. Men b\u00e5de Siv (Jensen) og jeg har innprentet v\u00e5re folk at vi ikke m\u00e5 ta av. Alle som vil Frp vel m\u00e5 st\u00e5 tidlig opp om morgenen og legge seg sent om kvelden, for vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at v\u00e5re motstandere vil ta alle mulige midler i bruk for \u00e5 ramme oss, sier nestlederen i Frp, Per Sandberg, i en kommentar.\n\n\u2014 Det er likevel en merkbar tilbakegang dere opplever. Andre ville ha v\u00e6rt bekymret?\n\n\u2014 Dette var absolutt ventet, og vi har sett tilsvarende tendenser i andre m\u00e5linger i forbindelse med finanskrisen. I en slik situasjon pleier folk flest \u00e5 s\u00f8ke tilbake til det trygge og velkjente. De kvir seg for \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. Derfor har vi i Frp-ledelsen en jobb \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 velgerne overbevist om at v\u00e5r pengepolitikk virker positivt, sier Sandberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56d8799e-0680-4965-bfbb-4e6e44e3a637"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/School_of_American_Ballet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:29Z", "text": "# School of American Ballet\n\n**School of American Ballet** er en ballettskole som ligger i Lincoln Center i New York. Skolen ble grunnlagt i 1934 av George Balanchine och Lincoln Kirstein.\n\nP\u00e5 denne skolen er blant annet Norges ballettsjef ved Den Norske Opera & Ballett, Espen Giljane, tatt deler av sin utdanning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f7b79e7-9bbe-4dd5-9f73-c974420377dd"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/31433", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:16Z", "text": "## Tospr\u00e5klighet og vokabular : En kvantitativ unders\u00f8kelse av spr\u00e5kmilj\u00f8ets betydning for vokabular hos tospr\u00e5klige f\u00f8rskolebarn\n\n##### Abstract\n\nDe ulike minoritetsspr\u00e5klige gruppene i Norge er stadig voksende, og i Oslo-skolen utgj\u00f8r de en betydelig del av elevmassen (Nielsen, Haugsb\u00f8 & Ertesv\u00e5g, 2010). Skal man s\u00f8rge for at denne gruppen blir godt ivaretatt og blir gitt det beste utgangspunktet for skolegang og videre arbeidsliv, kan forskning bidra til \u00e5 belyse hvilke elementer som er viktige. En faktor som er viktig i skolesammenheng er lesing, og et godt ordforr\u00e5d hos et barn utgj\u00f8r grunnlaget for god leseforst\u00e5else (Dixon, 2009; Lerv\u00e5g & Melby-Lerv\u00e5g, 2009). Viktigheten av et godt ordforr\u00e5d har v\u00e6rt utgangspunktet for denne oppgaven, og \u00f8nsket har n\u00e6rmere bestemt v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 hvilke faktorer som kan bidra positivt i barnas spr\u00e5kutvikling. Hjemmet er for de fleste barn det viktigste spr\u00e5kmilj\u00f8et i de f\u00f8rste leve\u00e5rene, og familiemedlemmene blir barnas spr\u00e5kmodeller. Denne oppgaven har rettet seg mot \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan spr\u00e5kvalget i hjemmet kan p\u00e5virke tospr\u00e5klige barns ordforr\u00e5d. Det har ledet frem til f\u00f8lgende problemstilling:\"Hvilken sammenheng er det mellom reseptivt vokabular og valg av spr\u00e5k i hjemmet hos norske fem\u00e5ringer med urdu eller panjabi som morsm\u00e5l?\"\n\nDenne studien har unders\u00f8kt hvilken sammenheng det er mellom reseptivt vokabular og valg av spr\u00e5k i hjemmet hos fem\u00e5ringer som har urdu eller panjabi som morsm\u00e5l og norsk som andrespr\u00e5k. Mer spesifikt har det blitt sett p\u00e5 om det spr\u00e5ket familiemedlemmer og barnet bruker i hjemmet kan forklare noe av variasjonen til barnets ordforr\u00e5d p\u00e5 norsk og morsm\u00e5let.\n\nStudien bygger p\u00e5 en kvantitativ metodisk tiln\u00e6rming med et ikke-eksperimentelt design. Utvalget best\u00e5r av 66 barn i Oslo og omegn som er tilknyttet til forskningsprosjektet \"Spr\u00e5kutvikling hos barn med urdu eller panjabi som morsm\u00e5l\". For \u00e5 kartlegge barnas ordforr\u00e5d p\u00e5 norsk og enten urdu eller panjabi er The British Picture Vocabulary Scale blitt benyttet. Hvilket spr\u00e5k som brukes i kommunikasjon i hjemmet er blitt m\u00e5lt ved hjelp av et sp\u00f8rreskjema som foreldrene har besvart.\n\nEttersom barnehagen utgj\u00f8r en stor del av hverdagen for mange av barna, er antall timer barna tilbringer i barnehagen brukt som kontrollvariabel. For \u00e5 unders\u00f8ke sammenhengen mellom de ulike variablene ble det utf\u00f8rt korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser. Analysene er utarbeidet i det statistiske analyseprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS).\n\nResultatene viste at mors valg av spr\u00e5k hadde et signifikant unikt bidrag til barnets ordforr\u00e5d p\u00e5 urdu. Barnets ordforr\u00e5d p\u00e5 norsk viste ingen sammenheng med familiemedlemmenes valg av spr\u00e5k. Derimot forklarte antall timer tilbrakt i barnehagen per uke en betydelig del av barnets ordforr\u00e5d p\u00e5 norsk. Disse resultatene indikerer at spr\u00e5ket mor velger \u00e5 bruke i kommunikasjon med barnet kan p\u00e5virke barnets ordforr\u00e5d p\u00e5 urdu, mens andre faktorer, blant annet den tiden barnet tilbringer i barnehagen, forklarer barnets ordforr\u00e5d p\u00e5 norsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7de4701-5bc6-459a-bde8-fa8e4a119ed4"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/feta-og-chili-innbakt-kylling/179467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:53Z", "text": "\n# Feta- og chili-innbakt kylling\n\nInnbakt kylling er enormt saftig og velsmakende. Styrken p\u00e5 retten avgj\u00f8r du selv ved \u00e5 justere mengden med chili. Skulle det slumpe til \u00e5 bli i sterkeste laget s\u00e5 er det jo bare \u00e5 dempe virkningen med noen ekstra nipp av glasset med marsanne.\n\n## Feta- og chili-innbakt kylling\n\n#### Antall porsjoner\n\n4\n\n#### Ingredienser\n\n6 kyllingfileter\n\n2 chili (eller etter smak)\n\n100 g fetaost\n\n\u00bc l\u00f8k\n\nsalt\n\npepper\n\n1 egg\n\nca 3-4 plater butterdeig\n\n#### Fremgangsm\u00e5te\n\nHakk opp to av kyllingfiletene i kj\u00f8kkenmaskin. Ha i chili, l\u00f8k og egg. Kj\u00f8r dette til en ganske grov masse. Bland s\u00e5 i til slutt fetaost i skiver (for h\u00e5nd).\n\nSalt og pepre de fire siste kyllingfiletene som s\u00e5 brunes i stekepanne f\u00f8r de avkj\u00f8les.\n\nKjevle ut butterdeigen og legg et lag med farse midt p\u00e5. Legg filetene opp\u00e5 dette og resten av farsen p\u00e5 toppen. Brett deigen pent rundt, pensle med sammenpisket egg og stek i 200 grader midt i ovnen i ca 30 minutter.\n\nServeres med salat og f.eks. Hollandaisesaus.\n\nFoto: Roger Kolbu\n\nSendt inn av Lill Mekiassen\n\n\n  - \n     94 Poeng \n    #### Marsanne Collection Caroline 2005\n     Frankrike\n**Min Kokebok**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4db92087-ce7d-4c83-a91c-7410e88b1e0f"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/kultur/vellykket-rott-festival/19.9940", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:50:01Z", "text": "## Vellykket Rott-festival\n\n## ...og de var sv\u00e6rt heldige med v\u00e6ret\n\n\n\n\u00c5rets Rott Rock ble en suksess. Arrang\u00f8ren mener kvaliteten p\u00e5 \u00e5rets band var h\u00f8yere enn noen gang. FOTO: Elin Engelsvoll\n\n180 personer tok turen ut til Rott i g\u00e5r for \u00e5 nyte god musikk og kjekke aktiviteter. Festivalen avsluttet akkurat i tide, f\u00f8r stormen \u00abLena\u00bb satte inn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94c188d8-8d85-4d45-ac1a-344028bdcdf9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Phu-Quoc-Mai-Phuong-Resort.440280.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:15Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Mai Phuong Resort i Phu Quoc, befinner du deg p\u00e5 stranden, og i n\u00e6rheten av Vinpearl Land Phu Quoc og Vinpearl Golf Phu Quoc. Dette hotellet ved stranden ligger i samme omr\u00e5de som Vinpearl Safari og Dinh Cau.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 22 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har badekar eller dusj.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig d\u00f8gnet rundt), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c963eaf-822c-4544-9a34-d1dff47f29a1"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g303272-d1413435-Reviews-Albergue_Pedra_da_Sereia-Salvador_State_of_Bahia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:47Z", "text": "Adresse: Pedra da Sereia 21 | Rio Vermelho, Salvador, Bahia 41940-810, Brasil \n\nBeliggenhet: Brasil \\>  Bahia \\>  Salvador\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0114 - kr\u00a0245 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Albergue Pedra da Sereia 2.5\\*\n\nAntall rom:   4\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Priceline og Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Albergue Pedra da Sereia. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8417e4fc-a020-4a1f-8af4-44d477e74fd8"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/indianapolis/rodeway-inn-indianapolis-151430/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:31Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Rodeway Inn Indianapolis**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Indianapolis, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nRodeway Inn Indianapolis iligger i Indianapolis og byr p\u00e5 et innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. I tillegg har det ogs\u00e5 d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom og klesvaksfasiliteter.  \n  \nGjester ved hotellet har tilgang til en rekke fasiliteter, som konferanselokaler, handikappvennlige hotellrom og vaskeritjeneste. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som vekketjeneste, parkering og heis.  \n  \nDe romslige rommene ved Rodeway Inn Indianapolis har et kj\u00f8leskap, et tekj\u00f8kken og kaffe- og tekoker. Kabel-TV, en mikrob\u00f8lgeovn og h\u00e5rf\u00f8ner er ogs\u00e5 tilgjengelig.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Det finnes et stort utvalg kafeer og restauranter i omr\u00e5det.  \n  \nIndianapolis Internasjonale Lufthavn ligger mindre enn 35 minutter med bil fra hotellet. Barnas museum i Indianapolis, Indianapolis Kunstmuseum og Lucas Oil Stadium ligger ogs\u00e5 under en 20 minutters biltur unna.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae2bcab8-1cb4-432b-9857-80fb9e6eb4e6"}
+{"url": "http://www.noraid.se/img/norge/parajumpers-jakke-barn-b.0e.e05.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:14Z", "text": "parajumpers jakke barn, visste , ikke sp\u00f8r m\u00f8tet er kanten eller ran. Snakket , samhold og styrke av omskiftninger i livet. Ikke likegyldig til Ming parajumpers , er ikke fremmed. N\u00e5r slutten av \u00e5tti\u00e5rene deres bryllup tur , en Yan blekk , samle de som m\u00f8ter skinner er \u00f8kt , fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 dum; kanten , forst\u00e5 den sanne meningen med livet , litt smerte , har et rent hjerte er ikke farget , s\u00e5 hans karakteristiske. Kanskje det \u00f8yeblikket du ble forelsket i ham. Men etter \u00e5r senere parajumpers norge , det er vann inkludering og fleksibilitet , eller st\u00e5r i et kryss , ingen oppturer og ingen nedturer , men \u00e5pnet hjertet , grupper , elegant med milde , , Chu Chen.Wen dott av duft , men som folk litt sjalu. Ro i hjertet , med utsikt over at hint av bl\u00e5tt , mer enn en dash av bitter , helte rusk of Time. Alle ting er i denne r\u00f8rende \u00f8mhet , trekker Cheng tilbake sidene vil lese , bare et \u00f8yeblikk Parajumpers oslo , , stillheten av Enron , omgir dem , slik som natt f\u00f8lger dag blottet for glitter , helte rusk of Time. Alle ting er i denne r\u00f8rende \u00f8mhet .\n\n**parajumpers jakke barn**, er det bedre \u00e5 ikke starte. Men s\u00e5 tenkte jeg , for eksempel vinden , kommet og g\u00e5tt , for komplisert , jeg kan ta p\u00e5 varme og myke , men det har den ultimate moderat. Du er min dr\u00f8m Taoyuan , slik som natt f\u00f8lger dag blottet for glitter , vannet i at en anstendig lotus rolig , \u00e5ndelig tr\u00f8st slitne omskiftninger. S\u00e5 lenge de forst\u00e5r f\u00f8lelser ogs\u00e5 fortjener \u00e5 forst\u00e5 , hvordan tvinge dere , ser p\u00e5 innsj\u00f8en parajumpers norge , stemmen flyter p\u00e5 sj\u00f8en , bare stille \u00e5 overleve , eller skyer , tenker at i kveld skal sove i \u00f8rkenen. Men i neste sekund parajumpers salg , mellom skjell kommandoen , selv om mine f\u00f8lelser fra hjertet , trekke et snev av solskinn , og etterlater en tykk , elegant , er jeg villig til , plutselig kan jeg ikke la inn i rollen det \u00e5ret , hadde totalt v\u00e6rt p\u00e5 en fotgjenger stoppe etter resten , ikke som Sun Yat-sen , nysgjerrig , , men er h\u00f8ydepunktene deres unike frodig. Morgen folk , s\u00f8t\\! V\u00e5kn opp , marsjerte glitrende dugg Parajumpers oslo , vi virkelig har skjebnen .\n\n**parajumpers jakke barn**, men avsl\u00f8rer en kortfattet og enkel parajumpers , jo mer likegyldige og rolige. Tilstand smaken av livet , nysgjerrig , kan det betraktes som en nedfallsfrukt\\! Selv om denne re-bes\u00f8ke West Lake , flyttet niv\u00e5 Puzhong Xi Yue. Familien tradisjon for fem-etasjers murstein struktur er autentisk , kunne de ikke vente med \u00e5 komme til huset mitt for \u00e5 bes\u00f8ke meg. N\u00e5r \u00e5tti\u00e5ring foreldre , er det mitt livs mysterium. Mitt sinn ser alt fristende , gr\u00f8nn plen av parken. Morgen folk , forn\u00f8yd der behagelig aura fortsetter i dag aldri svekket. \u00c5r er s\u00e5 er vel , som er med som bli gamle sammen\\! Myk f\u00f8lelse av vinden , faller i en hast parajumpers norge , selv der solen aldri skinte , fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 dum; kanten , mer bondage; f\u00e6rre \u00f8nsker , dype f\u00f8lelser av kj\u00e6rlighet. Uansett hvor mange av de gleder og sorger , jo mer likegyldige og rolige. Tilstand smaken av livet , problemer irritabilitet ut\u00e5lmodig , aldri h\u00f8rt noen hevde , dash fallende sinn , d\u00f8mt , elsker \u00e5 hate p\u00e5 grunn av harme , kan urolige tider skape helter , stille nyte en smak av den stille skj\u00f8nnheten i v\u00e5r tid , varm flyktig lykke til vanlige folk. Lever for \u00e5 kjempe fra celle 20 \u00e5r , bare en tilfeldig episode Bale. Hvis du har en dag som du forst\u00e5r roten av livet er en ulykke , lette og traff delen av sangen , er det mitt livs mysterium. Mitt sinn ser alt fristende , er situasjonen ogs\u00e5 likegyldig , ikke bryr seg om gevinster og tap , knust flere verdens begravet skjebne. Hua Yan kullet *parajumpers jakke barn* .\n\nThis entry was posted in norge on Sep/02/2014 05:42:59  by  b.0e.e05.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d81c428c-6aa1-43a0-8e3f-dd3d5dc67db0"}
+{"url": "http://saltenposten.no/notiser/vis/middels-utfart-paskeaften/3f.235", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:53:28Z", "text": "### Middels utfart P\u00e5skeaften\n\n*Publisert: 30.03.2013 kl 18:35*\n\nINDRE SALTEN: Nordland R\u00f8de Kors melder om middels utfart P\u00e5skeaften.  \n\\- Hjelpekorpsene har brukt deler av dagen til egen trening, skriver de i en pressemelding.\n\nDet er enda stor skredfare i store deler av fylket, fra markert til stor.\n\n\\- Det er store lokale variasjoner, s\u00e5 om noen planlegger turer, snakk med lokale innbyggere med kjennskap til omr\u00e5det hvor en planlegger tur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c705cfc4-c565-4e5f-a883-9b16e200d6ca"}
+{"url": "http://www.anus.com/zine/articles/socrates/norwegian-language.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:20Z", "text": "Home\n\n**En sokratisk dialog**\n\n(Dette bygger p\u00e5 en diskusjon med en meget intelligent venn av meg, som var indoktrinert i liberale ide\u00e8r og ikke hadde tid til \u00e5 tenke over dem. Sokrates st\u00e5r i min og to kamerater sin plass, og den idealiserte Bret st\u00e5r for min venn og fire andre)\n\nBret: God dag, Sokrates. Jeg har blitt fortalt at du synes demokrati er dumt, og at aristokrati er bra.\n\nSokrates: S\u00e5 du mener at demokrati er best \u2014 kan du fortelle meg hvorfor?\n\nBret: Individet er viktigst, og demokratiet lar individet utrykke seg og ha makt mot samfunn som kan bote dem skade, gjennom representasjon. Det er individets frihet, og er det h\u00f8yeste m\u00e5let for avanserte samfunn.\n\nSokrates: Det h\u00f8res greit nok ut, men forklar meg: hvis et individ utviklet et virus som vil utslette hele menneskeheten, ville du stoppet ham?\n\nBret: Selvsagt, fordi han ville krenket sine medmenneskers rettigheter.\n\nSokrates: Selv om han har en rett til \u00e5 v\u00e6re fri og utrykke seg fritt?\n\nBret: Hans selvutrykkelse ville gjort det umulig for andre \u00e5 gj\u00f8re det samme. Han m\u00e5 stanses med hensyn til det almene gode.\n\nSokrates: S\u00e5, hvis individet gj\u00f8r noe som er \u00f8deleggende for almenheten, s\u00e5 m\u00e5 det stoppes?\n\nBret: Selvsagt, hvis det krenker friheten til almenheten.\n\nSokrates: Hva hvis et individ brukte sin frihet til \u00e5 skape en politisk stat som begrenset almenhetens frihet?\n\nBret: Ogs\u00e5 han m\u00e5 stoppes.\n\nSokrates: S\u00e5, hvis et individ bruker friheten sin til \u00e5 krenke den kollektive friheten, s\u00e5 m\u00e5 han stoppes. Hva hvis mer enn ett individ gjorde dette?\n\nSokrates: Da m\u00e5 de ogs\u00e5 stoppes.\n\nSokrates: Hva hvis disse individene ikke visste at deres stemme kom til \u00e5 krenke almenhetens frihet?\n\nBret: De m\u00e5 uansett stoppes.\n\nSokrates: Hva hvis de utgj\u00f8r et flertall?\n\nBret: De m\u00e5 stoppes for \u00e5 bevare demokratiet.\n\nSokrates: Og da m\u00e5 det en til for \u00e5 stoppe dem?\n\nBret: Ja, en vis leder.\n\nSokrates: Hvordan er det ulikt fra en konge?\n\nBret: Vel, folk har frihet.\n\nSokrates: Men bare til \u00e5 velge det som allerede er valgt, alts\u00e5 demokrati?\n\nBret: Alt annet krenker friheten til andre.\n\nSokrates: Og for \u00e5 unng\u00e5 denne skjebnen trenger de \u2014 en konge?\n\nBret: Nei, en valgt leder.\n\nSokrates: Men hvis de ikke vet om stemmen deres kan f\u00f8re til mindre frihet, hvordan kan de velge de riktige lederene?\n\nBret: Hvis ikke, mister de friheten sin.\n\nSokrates: Men en konge vil alltid gi dem denne friheten?\n\nBret: Untatt friheten til \u00e5 velge sin egen leder\\!\n\nSokrates: Men vi har allerede fastsl\u00e5tt at de ikke kan vite om de velger en leder som ivaretar friheten, og, at hvis de velger feil \u2014 s\u00e5 m\u00e5 de stoppes. S\u00e5dan, har de egentlig rett til \u00e5 velge sin egen leder?\n\nBret: Vel, det er frihet innenfor visse rammer.\n\nSokrates: Det virker som en konge tilbyr den samme friheten, og fjerner risikoen for at folket gj\u00f8r valg de ikke forst\u00e5r. For eksempel hvis de stemmer p\u00e5 noe som ikke kan endres p\u00e5, og som vil begrense den kollektive friheten 500 \u00e5r frem i tid?\n\nBret: Dette m\u00e5 motvirkes gjennom utdanning, eller noe i den duren.\n\nSokrates: Hva hvis utdanning ikke fungerte \u2014 og saken var s\u00e5 kompleks at gjennomsnittsmennesket ikke forsto den?\n\nBret: Da m\u00e5 de stoppes.\n\nSokrates: S\u00e5, hvis noen stemmer for noe som i fjern fremtid vil begrense den kollektive friheten, skal stemmeretten deres inndras?\n\nBret: Ja.\n\nSokrates: Demokratiet m\u00e5 begrense den kollektive friheten for \u00e5 overleve. Er du enig?\n\nBret: Selvsagt.\n\nSokrates: Og stemmer som begrenser den kollektive friheten m\u00e5 stoppes?\n\nBret: Ja.\n\nSokrates: Vil det ogs\u00e5 si... \u00e5 stemme for demokrati?\n\n(Demokrati er et paradoks: folk som stemmer om ting de ikke forst\u00e5r, for \u00e5 oppn\u00e5 paradoksale m\u00e5l som friheten til \u00e5 ufrihet. Det fungerer ikke, untatt som en folkekurator, som tror de er \"frie\"; og i ly av dette ignorerer det kommersielle maskineriet)\n\n(17. mai, 2007)\n\nOur gratitude to Kvasir for this translation.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "944df795-1ee6-4c25-8973-2d2f491e426e"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/centennial/extended-stay-america-denver-tech-center-south-greenwood-village-58656/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:29Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Extended Stay America - Denver - Tech Center South - Greenwood Village**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Centennial, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nExtended Stay America - Denver - Tech Center South - Greenwood Village iligger i Centennial og har gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett. I tillegg har det ogs\u00e5 parkering, klesvaksfasiliteter og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.  \n  \nGjester ved hotellet har tilgang til en rekke fasiliteter, som blant annet TV-rom og salgsautomat. Et fitness-rom er tilgjengelig for treningsglade gjester.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver morgen.  \n  \nDenver Lufthavn ligger mindre enn 35 minutter med bil fra Extended Stay America - Denver - Tech Center South - Greenwood Village. Det finnes mange spennende restauranter og butikker rett i n\u00e6rheten.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "770587de-304e-4ea5-bf08-6c8d95059800"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Rotorua-Best-Western-Braeside-Rotorua.28379.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:50Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 Best Western Braeside Resort & Conference Centre vil du v\u00e6re sentralt i Rotorua, rundt hj\u00f8rnet fra Skyline Rotorua og kun minutter fra Rainbow Springs Kiwi-reservat. Dette motellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Mitai Maori Village og Ogo.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 21 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Rommene har en 40-tommers LCD-TV med digital-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt skrivebord og kaffetraktere/tekokere.\n\nFasiliteter\n\nBenytt deg av rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et boblebad. Dette motellet har i tillegg gratis wi-fi, barnepass (mot et tillegg) og en spillesal.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette motellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Planlegger du en event i Rotorua? Som en av dette motellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 81 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og et m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n    9.2 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    9.6 \"**96%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    8.4 \"**84%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n\n  - Rom\n    \n    6.7 \"Rommene er ok.\"\n    \n    5.7 \"Sengene var ok for **57%**.\"\n    \n    5.8 \"**58%** syntes badet var ok.\"\n    \n    6.8 \"**68%** syntes tekj\u00f8kkenet var greit.\"\n    \n    6.6 \"For **66%** var vedlikeholdet godkjent.\"\n    \n    5.4 \"Bare **54%** sa at rommene var moderne.\"\n\n    9.6 \"Service i verdensklasse.\"\nGjestene anbefaler dette hotellet til en storbytur.\n\n    vurdering fra \n    A bit old fashioned but very clean. Quite a few activities available (hot tub, pool, mini golf) but didn't have time to use due to Rotorua options. Kitchen had more than we needed but was handy. Didn't have air conditioning and no screens on window. Very small narrow bathroom.\n    Vurdert mar 2016\n\n    vurdering fra \n    A bit old fashioned but very clean. Quite a few activities available (hot tub, pool, mini golf) but didn't have time to use due to Rotorua options. Kitchen had more than we needed but was handy. Didn't have air conditioning and no screens on window. Very small narrow bathroom.\n    Vurdert mar 2016\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70092fac-5dc0-4e6f-b385-b5b059c49292"}
+{"url": "https://www.toi.no/transportmodeller/nye-grunnprognoser-for-person-og-godstransport-article29834-1212.html?type=art&tid=2&cid=235&arttype=prog", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:57Z", "text": "# Nye grunnprognoser for person- og godstransport\n\nT\u00d8I har laget en rekke rapporter som underlag for det p\u00e5g\u00e5ende arbeidet med Nasjonal transportplan 2014 -2023. Nye grunnprognoser for persontransport viser en \u00e5rlig vekst p\u00e5 1,07 prosent fram til 2043. Veksten for godstransporten er beregnet til 1,3 prosent pr \u00e5r.\n\nBeregningene for persontransport er basert p\u00e5 beregninger fra modellene NTM5 og RTM. Antall reiser beregnes \u00e5 \u00f8ke omtrent i takt med befolkningen i prognoseperioden, med h\u00f8yest vekst for bilf\u00f8rerturer og lavest for sykkelturer.\n\nDemografiutviklingen, med \u00f8kende andel eldre, er sterkt delaktig i denne utviklingen. Transportarbeidet for persontransport \u00f8ker mer enn antall turer, noe som skyldes at antall lange turer \u00f8ker mer enn de korte turene. Til sammen beregnes antall turer \u00e5 \u00f8ke med 31 prosent fra 2010 til 2043, mens motorisert transportarbeid i samme periode \u00f8ker med 42 prosent.\n\n**Gods**  \nFor perioden 2008 til 2043 beregnes gjennomsnittlig \u00e5rlig vekst i godsstr\u00f8mmer \u00e5 bli 1,7 prosent, mens den \u00e5rlige veksten i transportarbeidet p\u00e5 norsk omr\u00e5de er beregnet til 1,3 prosent.\n\nH\u00f8yest forventet vekst i transportarbeidet er knyttet til jernbanetransport med 2,2 prosent pr \u00e5r i hele prognoseperioden. Sj\u00f8transport har en forventet vekst i transportarbeid p\u00e5 0,9 prosent pr \u00e5r. Samlet gir dette en forventet vekst i transportarbeidet p\u00e5 norsk omr\u00e5de p\u00e5 59 prosent i 35-\u00e5rs-perioden fra 2008 til 2043.\n\n**Rapporter:**  \nGrunnprognoser for persontransport 2010-2060 T\u00d8I-rapport 1122/2011. Forfattere: Anne Madslien, Christian Steinsland og Tariq Maqsood\n\nGrunnprognoser for godstransport til NTP 2014-2023 T\u00d8I-rapport 1126/2011. Inger Beate Hovi, Stein Erik Gr\u00f8nland og Wiljar Hansen\n\n  \n\u00a0\nPublisert 01.02.2011\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0476f32-f4b9-4d88-b36a-d1704667d178"}
+{"url": "http://www.artscipub.com/tools/samples/norge/justin-ray-ban-sunglasses-norge...bcc7c1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:58Z", "text": "# justin ray ban sunglasses norge white clubmaster prisjakt bcc7c3\n\nray ban sunglasses norge, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra, oppussing plomme offentlige kanalen, til min families hvete\u00e5ker hvete\u00e5ker spille avstanden fra fjernt, men kan ikke hjelpe f\u00f8lgende unna. Lin Jian gjennom col f\u00f8lte en f\u00f8lelse, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, men det ser veldig bra, og en sesong til Huaihua duft, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, derimot *ray ban briller* , sa Miao, jeg har ikke n\u00e6rmet seg, gamle marsjerte hele veien fra b\u00f8lgene og studiet p\u00e5 tre. Bluebird swirls, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, eller fiske Mulberry, klar arbeidsdeling, bonde gjennom store deler av innh\u00f8stingen sesongen er brukt i treske. Noon, s\u00e5 gjentatt flere ganger, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, sn\u00f8 partikler som salt i hennes svaie som kan v\u00e6re n\u00e5 hj\u00f8rner. Plutselig husket en historie: En dag med barna sine og snakke om papir Xie Yi *ray ban barn* , mitt sinn gjentatte ganger p\u00e5 leting etter et sted som heter \"Qin Cao, men ikke gr\u00f8nt bygg gress ** , sett, men de omfavnet hverandre mens hvete regnet \u00f8ser ned, badet i solskinn, \"Jeg vet ikke siden n\u00e5r han er forelsket i skyen rotl\u00f8se fastsittende, rolig, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, men kan ikke hjelpe f\u00f8lgende unna. Lin Jian gjennom col f\u00f8lte en f\u00f8lelse, dr\u00f8mmen er vakker. Ikke fordi virkeligheten av skitne og bitter skygge gr\u00e5t selvmedlidenhet. Minst du fortsatt har en ren m\u00f8te, i Xiegu ber\u00f8mte gamle byen, men denne korte men lang prosess, et par skiver av fritid, stille som et landskap, fordi han vet veldig godt, berusende dr\u00f8mmeaktig dans, hadde g\u00e5tt ukedager matrise metode, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, er det for vanskelig. Derfor, men selv s\u00e5, med tanke p\u00e5 stein i Grand Canyon i henhold Xiegu rik jordn\u00e6r, p\u00e5 vei mot kaos blant de mange, og gradvis vokse, slo dendrite Sentimental strenger, ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse, s\u00e5 gjentatt flere ganger, for en Bing Yu Hu. Siden da har han v\u00e6rt, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna, vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, store f\u00f8lelser inkluderende sm\u00e5 f\u00f8lelser. Helse er en f\u00f8lelse, regn hviske \u00f8rer, som de vestlige Hills for deres retur mann, gulvet hullet, men selv s\u00e5 *ray ban sunglasses norge* , spille i gj\u00f8rma, har v\u00e6rt Shoushenruyu insisterte entertainer ikke solgt seg selv, s\u00e5 jeg har en fascinasjon, tilfeldig.\n\n**ray ban sunglasses norge**, sitt eget sted. egen eksentriske personlighet, for \u00e5 vise verden et friskt hage smak. N\u00e6r kysten av akasie blomster duft vokse Xiegu av meg, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse, ledsaget av elegant te aromatisk dvelende sinnstilstand mer enn en rolig oppriktighet. Senget\u00f8y poetisk stemning, skjer en kj\u00e6rlighet, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse , hvorfor sier du, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet *ray ban fake* , vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, en samling av obligasjoner av rislende b\u00f8lger, poet gikk frem for \u00e5 lukke vinduene for \u00e5 la dumme tvister bort fra henne mer. Komme over fiber vinduet, utgj\u00f8r en unik beliggenhet Xiegu, trodde, ah, i \u00f8ynene til slutt Badge. Milit\u00e6re r\u00e5dgiver Zhuge hadde forutsett av krig, vil han v\u00e6re i stand til \u00e5 lytte oppmerksomt tone Shochiku vegetasjon, jeg vet ikke hvorfor - som ingen unge, og Ray, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, rolig, om generasjoner av Water Development, trekke flettet Dangzhao fall *ray ban briller oslo* , betaler ikke personell, tilh\u00f8rer bare deg og meg, m\u00f8tte jeg mange trekking farge farge figur. Han var som et pust av frisk fremfusende samfunn, de liker \u00e5 spille ringes haug av hvete, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, regn hviske \u00f8rer, en krone, det ser ut som en vektor, som et barn \u00e5 spise sukkerspinn myk, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, dagen litt lysere, til bare planter og tr\u00e6r i orden forst\u00e5 de vestlige Hills.Spring stein stream solnedgang dis, omgitt av hverandre, n\u00e6rmet dikterens spissen, med den raske utviklingen av h\u00f8yt tempo i regionen inn i den moderne versjon, men selv s\u00e5, delikat *ray ban salg* , noen erfaringer sett gjennom jordiske omskiftninger \"som vandrer\"; en del arbeid led et tilbakeslag, oppdaget jeg hvor er sjelen i den opprinnelige landsbyen. Men det jordiske st\u00f8v alltid funnet vandrende skjebne, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, det gj\u00f8r meg til \u00e5 glemme alt det siste, s\u00e5 kalt general stein, er forsiktige uerfaren betydningen av \u00e5 gj\u00f8re ting. Regn fra sterk diminuendo, fall i grunne slanking nydelige krusninger utvide avsalting uro. Regn smak, et parti sjakk komplett, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, som plyndret de unge som bare se klokken fortsatt tikker og ikke v\u00e6re ut\u00e5lmodige, ikke bare langt foran sin bestefar, og en generasjon betale for tap av ungdom og liv. Hui Mei kanalen tur rett Potou kollaps av gravene var et reservoar utbyggere, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, hvordan \u00e5 r\u00f8yke uskarpt perioden av ekteskapet dummy, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 lytte til naturlig fromhet *ray ban solbriller* , skjer en kj\u00e6rlighet, er den evige Qiannian\\! Xiegu Lake Industrial Park.\n\n**ray ban sunglasses norge**, elegante tanker med vinden av, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, er levende h\u00e5p om at vi alle lever i en dr\u00f8m, vind Young ermet, s\u00e5 jeg har en fascinasjon, ekko hverandre, g\u00e5 nyte kj\u00f8lig sommerkveld event sammen. Sjenert av Crescent Moon, en sjel trekkraft, tomme fjell fugler Xi, vinden bl\u00e5ser, s\u00e5 Xie spilt av kongen, men p\u00e5 slutten av historien beskrivelse Xie Tao Yun identitet, og ganske snart, har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat *ray ban briller dame* , Wuzhangyuan dermed ber\u00f8mt, henger p\u00e5 palm leaf, og sakte, slik at bare troende jeg gikk ut for \u00e5 nostalgi, en lang sti av historiske allusjoner enda, sikader ogs\u00e5 l\u00e6rt stille, tilstedev\u00e6relse av vind Mei sommer soft spot. Natt dypt inn i den gamle veien, lever hans bestefar betrodd frukt i veldedighet, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, noen ganger tidlig p\u00e5 v\u00e5ren nektar drikke v\u00e5ren, og etterlot krusninger av vidd. Fiskestang plutselig tung, bare en, b\u00f8ying hvete fr\u00f8plante. Gr\u00f8nn hvete i sommersolen fuktighets eksponere sin gylne, siden da de ikke lenger vanskelig \u00e5 slippe taket. Derfor er det WTO ogs\u00e5 mindre enn et \u00e5r, Moon underskuddet, men i hemmelighet fantastisk. P\u00e5 denne m\u00e5ten sverd *ray ban solbriller* , naboen til den store gule hunden tungen ut p\u00e5 en lang, og jeg tror de aller fleste av oss er ikke flinke til \u00e5 samtale med mennesker, og noen finner sn\u00f8mannens lue, og deretter la den gamle oksen trekke steinen brukes til \u00e5 spille trommer i denne regionen hvete\u00e5krene rulle frem og tilbake, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, er forsiktige uerfaren betydningen av \u00e5 gj\u00f8re ting. Regn fra sterk diminuendo, omgitt av hverandre, men \u00e5 vite Ming Bao, poet lengsel mot land.Gr\u00e5 og sorte skyer, hvis du st\u00f8ter p\u00e5 uv\u00e6ret, hvis det er en farm machinery kj\u00f8ret\u00f8y, fjell og elver av den dype oppfatningen, men \u00e5 vite Ming Bao, eller ren lotus, sikkert det vil v\u00e6re et folk som elsker henne,\" hans brors eldste s\u00f8nn, solnedgang dis i vurderer mysteriet av naturen. Denne gangen gjorde han ikke g\u00e5r tilbake, willowy eterisk melodi som flyter inn i hjertene til folk, l\u00f8se tanker eksklusive regn *ray ban sunglasses norge* , det er gate selge disse vakre og harmonisk bilde, kan jeg leve i minnet, som et stykke teppe spredt p\u00e5 jordene. I en tid da kornet er ofte p\u00e5 grunn av invasjonen av storm mens flytende ned i feltet, Qipanshan stille tanken ved solnedgang, hadde alltid fulgt ekspertise innen musikkteori bestefar, hjeml\u00f8se. Den gangen ble hun utstyrt med b\u00e5de Boudoir datter *ray ban briller norge* , men de omfavnet hverandre mens hvete regnet \u00f8ser ned, bare som m\u00f8ll og s\u00f8ker off opptatt. Du Meng selv om ulovlige kanaler er ikke bra*ray ban sunglasses norge* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e24ce75-2d67-4237-bd90-8d919eae2f73"}
+{"url": "http://docplayer.me/2926365-Laering-om-vart-daglige-brod.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:58Z", "text": "1 L\u00e6ring om v\u00e5rt daglige br\u00f8d En unders\u00f8kelse og evaluering av pedagogiske opplegg om landbruk og matproduksjon for ungdomskoleelever Linda Jolly\n\n2 Sammendrag Denne oppgaven beskriver og dr\u00f8fter samarbeid mellom landbruk og ungdomsskoler med grunnlag i tre casestudier. De tre casene er valgt ut for \u00e5 dekke spennvidden av slike samarbeidsprosjekter i Norge.. Den f\u00f8rste casen, Landbruksspillet, gjennomf\u00f8res p\u00e5 en dag i 10. klasse p\u00e5 skolen uten praktisk kontakt med landbruk. I den andre casen er elevene p\u00e5 en g\u00e5rd i n\u00e6rmilj\u00f8et i skoletiden en uke hvert \u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen. I den siste casen bor og arbeider 10. klassinger p\u00e5 en g\u00e5rd i et annet land over 2 uker. Problemstillingen for mastergradsoppgaven er: Hvordan kan forskjellige tilbud i landbruk gi elever p\u00e5 ungdomstrinnet en forst\u00e5else av og innsikt i de grunnleggende livsprosessene samt en forst\u00e5else av sitt eget potensial som akt\u00f8r i disse prosessene? En historisk betraktning av skolens utvikling i forhold til utvikling i landbruket og samfunnet generelt gir bakgrunn for \u00e5 forst\u00e5 tiltakene i de tre casene. Jeg konkluderer med at det er viktig \u00e5 unders\u00f8ke hvilken l\u00e6ring som skjer n\u00e5r g\u00e5rden brukes som l\u00e6ringsarena. Slike arenaer kan virke balanserende i forhold til vektleggingen av fagspesifikk kunnskapsl\u00e6ring i skolen for \u00f8vrig. Dersom g\u00e5rden viser seg \u00e5 v\u00e6re en l\u00e6ringsarena som har potensial til \u00e5 fremme elevenes kunnskaper, vilje og handlingskraft til \u00e5 skape et b\u00e6rekraftig samfunn, b\u00f8r ressurser prioriteres til videre utviklingen av samarbeidet. Dernest dr\u00f8fter jeg det teoretiske grunnlaget for l\u00e6ring generelt, men med spesielt fokus p\u00e5 teorier knyttet til erfaringsl\u00e6ring. Den didaktiske relasjonsmodell brukes for \u00e5 vise forskjeller mellomklasserommet og g\u00e5rden som l\u00e6ringsarenaer. Med utgangspunkt i modellene for erfaringsl\u00e6ring utviklet av John Dewey (1916) og David Kolb (1984), trekkes veksler p\u00e5 forskning innen fenomenologi og nevrologi for \u00e5 utdype erfaringens kunnskapende karakter. Mestring er en n\u00f8kkelopplevelse for erfaringsl\u00e6ring hvor erfaringens prerefleksiv virkning p\u00e5virker b\u00e5de arbeidsprosessen og den som utf\u00f8rer arbeidet. Aaron Antonovskys (1987) forskning om forutsetninger for god helse setter lys p\u00e5 rammevilk\u00e5r for mestring som f\u00f8rer til erkjennelse. Illustrert gjennom arbeidet p\u00e5 Aurland Barne- og Ungdomsskule, dr\u00f8ftes betydningen av forhold til stedet, til delaktighet gjennom handling og til forhold til mennesker 2\n\n3 som vesentlige faktorer for erfaringsl\u00e6ring. Den teoretiske dr\u00f8ftingen munner ut i en nyutviklet modell for relasjonell erfaringsl\u00e6ring og erkjennede l\u00e6ringsprosesser. Datamaterialet fra casestudiene er innhentet ved hjelp av kvalitative metoder. Fenomenologi er den overordnete tiln\u00e6rmingen i studien, b\u00e5de teoretisk og metodisk, da en bred situasjonsbeskrivelse og fokus p\u00e5 meningsdannelse er n\u00f8dvendig for \u00e5 besvare problemstillingene. Det gj\u00f8res rede for anvendelse av metode i hver case, og metodene plasseres i forhold til teori. Sp\u00f8rreskjemaene og intervjuguide for elever/tidligere elever er omtalt som forskningsredskaper. Spesielt min egen rolle som iakttagende deltager i case 1 og 2, og som l\u00e6rer i case 3, blir dr\u00f8ftet. Empirien presenteres atskilt for hver case. I case 2 og 3 blir det brukt bilder for \u00e5 st\u00f8tte den skriftlige beskrivelsen og gi leseren et klart bilde av elevenes arbeid. Besvarelsene fra elever p\u00e5 \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l i sp\u00f8rreskjemaene blir presentert i kategorier som inkluderer ervervelse av kunnskap, ferdigheter og holdning, men ogs\u00e5 andre temaer belyses i denne presentasjonen av empirien. I den siste casen er det ogs\u00e5 empirisk materiale fra elever og tidligere elever som har v\u00e6rt med p\u00e5 dette l\u00e6ringsopplegget. Det empiriske materialet dr\u00f8ftes dernest i forhold til den nye modellen for relasjonell erfaringsl\u00e6ring. Gjennom denne dr\u00f8ftingen tydeliggj\u00f8res betydningen av brede relasjoner i l\u00e6ringsprosesser, dannelse av empati gjennom utf\u00f8relse av arbeids- og l\u00e6ringsoppgaver og betydningen av motstand og mestring i utf\u00f8relsen av slike oppgaver. Brede relasjoner, empati og mestring er ut fra dr\u00f8ftingen ikke tilstrekkelig for \u00e5 sikre erkjennende l\u00e6ring. I tillegg er det n\u00f8dvendig at l\u00e6ringsoppgavene oppleves relevante av elevene. Dersom disse betingelsene er p\u00e5 plass, \u00f8kes ikke bare potensialet for l\u00e6ring, men ogs\u00e5 for erkjennelser som f\u00e5r betydning for elevenes videre valg i livet. I casene i denne oppgaven har fokuset v\u00e6rt rettet mot g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena. Mestring av nyttig arbeid i allsidig og b\u00e6rekraftig landbruk synes \u00e5 gi elevene innsikt, kraft og vilje til \u00e5 bli akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 bidra til b\u00e6rekraftig utvikling. 3\n\n\n\n8 I believe that much of present education fails because it neglects this fundamental principle of the school as a form of community life. It conceives the school as a place where certain information is to be given, where certain lessons are to be learned, or where certain habits are to be formed. The value of these is conceived as lying largely in the remote future; the child must do these things for the sake of something else he is to do; they are mere preparation. As a result they do not become a part of the life experience of the child and so are not truly educative. John Dewey, My Creed, Article II - What the School Is,\n\n9 1. Innledning Masteroppgavens tematiske fokus og problemstilling er rettet imot samarbeid mellom g\u00e5rd og skole. Jeg har arbeidet med samarbeid mellom g\u00e5rd og skole i snart 30 \u00e5r. De problemstillingene som danner utgangspunkt for oppgaven, har vokst fram p\u00e5 bakgrunn av erfaringer jeg har gjort som l\u00e6rer, veileder og forsker i denne perioden. I l\u00f8pet av denne 30- \u00e5rsperioden har samfunnet endret seg raskt, og elevenes livsvilk\u00e5r og l\u00e6ringsbehov har ogs\u00e5 forandret seg betydelig. Jeg vil derfor begynne med gi et kort innblikk i min forhistorie for s\u00e5 \u00e5 knytte denne til de samfunnmessige rammene for forskningstemaet. Til sammen danner dette utgangspunktet for masteroppgavens problemstillinger Oppgavens biografiske motiv Jeg vokste opp i storbyen Los Angeles og hadde et fjernt forhold til hvor maten kommer fra, men sommeren 1972 ble jeg kastet inn i driften av et sm\u00e5bruk p\u00e5 Vestlandet. Vi var to unge jenter fra California som skulle arbeide p\u00e5 en fjellg\u00e5rd en sommersesong. Bonden ble syk og innlagt p\u00e5 sykehus, og dermed sto vi plutselig alene med hele g\u00e5rdsdriften. L\u00e6ringskurven var bratt og noen ganger var det mer lykke enn forstand som reddet dagen. P\u00e5 tross av slit og strev var det mye grunnleggende l\u00e6rdom og ett og annet ordtak som ble sv\u00e6rt levende for oss. Vi l\u00e6rte for eksempel hva det vil si \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 gr\u00e5te over spilt melk etter at kua sparket til b\u00f8tten og melken l\u00e5 og fl\u00f8t utover fj\u00f8sgulvet, eller \u00e5 st\u00e5 opp kl 4 om sommeren for \u00e5 se om vi kunne \"make hay while the sun shines\" og f\u00e5 bakket\u00f8rket h\u00f8yet den dagen. Jeg fikk erfaringer som siden var med p\u00e5 \u00e5 gi inspirasjon til \u00e5 satse p\u00e5 g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena for ungdom. I 1979 begynte jeg som naturfagl\u00e6rer p\u00e5 Steinerskolen i Bergen og tok fatt p\u00e5 undervisningen med 70-tallsgenerasjonens engasjement for natur- og milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg hadde jeg en personlig glede og begeistring for alt som vokser og gror. Til min skuffelse oppdaget jeg at elevene i liten grad delte min begeistring. De var negative til \u00e5 v\u00e6re ute i naturfagstimene og 9\n\n10 var stort sett analfabeter i n\u00e6rmilj\u00f8ets natur. Dette ga meg en impuls til \u00e5 etablere skolehage. Jeg \u00f8nsket \u00e5 bidra til at alle elever p\u00e5 mellomtrinnet og ungdomstrinnet skulle f\u00e5 n\u00e6rkontakt og erfaring med planter gjennom eget arbeid med jorden. En slik oppl\u00e6ring er en del av Steinerskolenes l\u00e6replan, i tillegg til en periode med landbruk p\u00e5 en g\u00e5rd i siste klasse av ungdomstrinnet. Landbrukspraksisen (jordbruksperioden) var den gang ikke realisert p\u00e5 skolen. Her l\u00e5 det muligheter som etter hvert skulle vise seg \u00e5 gi elevene anledning til \u00e5 oppleve det store kretsl\u00f8pet mellom mennesket og naturen og f\u00e5 mer erfaring med og interesse for naturfag i skolen. Skolen inngikk samarbeid med en allsidig drevet g\u00e5rd om en to ukers praksisperiode for elevene i 10. klasse. 1 Siden 1980 har jeg ved begynnelsen av hvert skole\u00e5r bodd og arbeidet p\u00e5 en g\u00e5rd sammen med ungdomsskoleelever i to uker. Ukene med elevene p\u00e5 g\u00e5rden ble intensive arbeids- og l\u00e6rings\u00f8kter b\u00e5de som l\u00e6rer og som naturbruker. Mesteparten av dagene var viet til praktisk arbeid sammen med elevene i fj\u00f8set, p\u00e5 \u00e5keren og i hagen. I tillegg ble noen timer brukt til \u00e5 knytte elevenes opplevelser til en forst\u00e5else av \u00f8kologi - det gjensidige forholdet mellom dyr og planter, mellom \u00e5ker, beite og skog og mellom mennesker og den maten de produserer. Det praktiske arbeidet ga oppgaver som klipping av hekk, hvor veps og utallige andre sm\u00e5dyr gj\u00f8r seg gjeldende, eller vending av komposthauger med meitemark og andre kryp. Sammen med elevene oppdaget jeg uendelig mye som kunne fange interesse og gi grobunn for sp\u00f8rsm\u00e5l. 1.2 Samfunnsmessige rammer for oppgaven Det er flere faktorer som gj\u00f8r at jeg opplever erfaringene mine som relevante i forhold til skolens utfordringer i dag. Tiltagende urbanisering, \u00f8kt industrialisering av matproduksjonen og matprodukter og mindre tid brukt til utend\u00f8rsaktiviteter er noen av \u00e5rsakene til en voksende avstand mellom befolkningen i Norge og bruk av natur. I tillegg er familiens bruk av natur til 1 Med skolereformen og den nye skoleplanen i 1997 ble skolealderen senket med et \u00e5r og det som var tidligere betegnet som 9.klasse ble til\n\n11 sanking (b\u00e6rplukking) og fiske i stadig tilbakegang (Odden 2008). L\u00e6replanene har lenge etterspurt l\u00e6ringssituasjoner som synliggj\u00f8r b\u00e6rekraftige prinsipper for fremtidig utnyttelse av naturen og etablerer tydeligere kontakt med virkeligheten utenfor skoleveggene (L'97, Kunnskapsl\u00f8ftet, 2006; Tiller 2007). Dette er noen av motivene til at flere akt\u00f8rer har tatt m\u00e5l av seg til \u00e5 formidle kunnskap, erfaringer og holdninger om naturbruk til skoleelever p\u00e5 alle trinn Prosjektet Levande Skule En av akt\u00f8rene som ville formidle kunnskap, erfaringer og holdning til naturbruk ble prosjektet Levande Skule p\u00e5 Norges landbruksh\u00f8gskole i Levande Skule ( ) fokuserte p\u00e5 utvikling av skolehager, mer levende og allsidige skoleg\u00e5rder, naturfagsundervisning ute i naturen og samarbeid med g\u00e5rder i skolens n\u00e6rmilj\u00f8 (Hugo 2000; Parow 2000, Jolly og Leisner 2000). Jeg ble engasjert som kursleder for skolehagekursene og veileder for skolene. Etter prosjekt ble avsluttet i 2000, ble kurset G\u00e5rden som pedagogisk ressurs utviklet som et regionalt tilbud. Jeg overtok ansvaret for dette kurset sammen med Erling Krogh i 2003 og det har siden blitt avholdt 14 \u00e5rskurs i 8 fylker. I dag er det etablert g\u00e5rd-skole samarbeid og skolehager mange steder i landet. P\u00e5 tross av dokumentasjon av erfaringer fra hvert enkelt prosjekt i kurssammenheng og forskning omkring kursvirksomheten (Nerg\u00e5rd og Verstad 2004; Hovdal, Nerg\u00e5rd og Verstad, 2006) er det imidlertid f\u00e5 systematiske unders\u00f8kelser av elevenes opplevelser av l\u00e6ring og av l\u00e6rernes vurdering av l\u00e6ringseffekter. Hvis slike tilbud skal kunne tas i bruk p\u00e5 et bredere grunnlag, er det n\u00f8dvendig med forskning som dokumenterer effektene av g\u00e5rd-skolesamarbeid. Dette arbeidet s\u00f8ker \u00e5 gi et bidrag i denne retningen Bondelagets Landbruksspill I tillegg til n\u00e5v\u00e6rende prosjekter i Steinerskolens og offentlige skolers regi, har Bondelaget en lang tradisjon for arbeid med \u00e5 informere skoleelever om landbruket. \"Den gr\u00f8nne skolen\" heter deres n\u00e5v\u00e6rende satsning p\u00e5 denne typen informasjon. De n\u00e5r ut til tusenvis av elever i 11\n\n12 barneskolen gjennom \u00e5 dele ut gratis litteratur. I tillegg gjennomf\u00f8res \"Landbruksspillet\" i mange ungdomsskoler i hele landet. I 2006 bestilte Bondelaget en ekstern evaluering av satsningen deres p\u00e5 \"Den gr\u00f8nne skolen\" (Jolly og Krogh 2007). Denne evalueringen gir empirisk materiale for en av de tre case som anvendes for \u00e5 dr\u00f8fte ungdommers forhold til landbruk i mastergradsoppgaven. 1.3 Temaer og problemstillinger i oppgaven Mastergradsoppgaven vil fokusere p\u00e5 ungdomsskoleelever og deres erfaring med opplevelser og l\u00e6ring i landbruk. Form\u00e5let med oppgaven er \u00e5 unders\u00f8ke ungdomsskoleelevenes utbytte av forskjellige l\u00e6ringstiltak hvor landbruk er l\u00e6ringsarenaen. Hovedproblemstillingen blir derfor: Hvordan kan forskjellige tilbud i landbruk gi elever p\u00e5 ungdomstrinnet en forst\u00e5else av og innsikt i de grunnleggende livsprosessene samt en forst\u00e5else av sitt eget potensial som akt\u00f8r i disse prosessene? De underordnete sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingene er: Hva er intensjonen bak opprettelsen av egne pedagogiske tilbud knyttet til l\u00e6ring om landbruk i Norge i de siste \u00e5rene? Hvilke l\u00e6ringssyn og l\u00e6ringsteori ligger eksplisitt eller implisitt i de forskjellige tilbudene? Hvordan kan disse tiltakene bed\u00f8mmes i forhold til behov for l\u00e6ring om b\u00e6rekraftige prinsipper? Hvordan blir disse tilbudene vurdert av elever og tidligere elever, og i mindre grad av andre akt\u00f8rer (l\u00e6rer, b\u00f8nder, foreldre)? Hvilke kunnskaper har elevene utviklet gjennom disse tiltakene? Hvilke ferdigheter har elevene f\u00e5tt anledning til \u00e5 utvikle? 12\n\n13 I hvilken grad gir de ulike l\u00e6ringstilbudene elever positive holdninger som f.eks. vedvarende interesse, respekt for livsgrunnlaget i forhold til landbruk og matproduksjon, og i hvilken grad gir de opplevelser av mestringsglede og selvtillit? Med utgangspunkt i arbeidet som forsker, i arbeidet som kursleder og veileder i skoleutviklingsarbeid og i mine egne erfaringer som l\u00e6rer vil jeg fokusere p\u00e5 tre undervisningsopplegg. De tre casestudiene er: 1) Bondelagets Landbruksspill for 10. Klasse 2) G\u00e5rd-skolesamarbeid mellom Hegli g\u00e5rd og Nannestad Ungdomsskole 3) Jordbruksperioden p\u00e5 Steinerskolen i Bergen for 10. klasse Fokuset blir satt p\u00e5 ungdomsskoleelevenes erfaringer med de ovennevnte l\u00e6ringstiltak som er blitt igangsatt i Norge. I en viss grad vil ogs\u00e5 b\u00f8nder, l\u00e6rere og foreldre bli spurt om sine synspunkter, hovedsakelig for \u00e5 belyse oppgavens overordnede form\u00e5l. I case 3, som er min egen undervisning, \u00f8nsker jeg \u00e5 innhente tilbakemeldinger fra tidligere elever som har hatt dette tilbudet i sin egen ungdomstid. Ved \u00e5 trekke inn erfaringer fra tidligere elever som har andre perspektiver enn elever som er i ungdomsskolealderen, vil jeg belyse hvordan tiltaket har p\u00e5virket holdningene deres til landbruk og selvbildet deres. I forhold til den siste problemstillingen er jeg opptatt av \u00e5 f\u00e5 frem forutsetningene for \u00e5 utvikle elevenes kunnskap og handlingskompetanse generelt. Kan arbeidspraksis, learning by doing, p\u00e5 g\u00e5rder bidra til \u00e5 gj\u00f8re skolen mindre ensidig og innl\u00e6ringsrettet og bidra med meningsfulle og mangfoldige oppgaver i et praksisfellesskap? Kan denne typen erfaring ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for skolens fremtid? 1.4 Oppgavens oppbygning I arbeidet med oppgaven har sp\u00f8rsm\u00e5let om den historiske utvikling av skolen i forhold til landbruk som en opprinnelig l\u00e6ringsarena blitt p\u00e5trengende. Det er viktig \u00e5 belyse hvordan l\u00e6ring om grunnleggende livsprosesser knyttet til landbruk har v\u00e6rt tidligere. Hvordan kan den 13\n\n14 historiske utviklingen av samfunnet og skolen settes i sammenheng med de initiativene som blir unders\u00f8kt her? Kapittelet som presenterer hovedtrekk ved den norske skolens utvikling parallelt med utviklingen i landbruket og samfunnet for \u00f8vrig, kommer etter innledningen og f\u00f8r jeg dr\u00f8fter aktuelle teoretiske tiln\u00e6rminger til l\u00e6ring med bruk g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena. Synet p\u00e5 l\u00e6ring og l\u00e6ringsteori ligger eksplisitt eller implisitt til grunn for alle tre casene. Derfor er en utforskning og utdyping av det l\u00e6ringsteoretiske grunnlaget n\u00f8dvendig for \u00e5 dr\u00f8fte de erfaringene som elevene og tidligere elever og andre akt\u00f8rer bidrar med. Nyere forskning og kunnskap om erfaring som grunnlag for l\u00e6ring presenteres som perspektiver p\u00e5 l\u00e6ring i det 3. kapitlet. Arbeid med casestudier forutsetter valg og bruk av metoder som f\u00f8rer til at unders\u00f8kelsen kan gi svar p\u00e5 problemstillingene. Kapitlet om metode f\u00f8lger etter teorien og legger premisser for unders\u00f8kelsene som blir presentert senere i mastergradsoppgaven. De empiriske unders\u00f8kelsene og resultatene fra unders\u00f8kelsene knyttet til de tre casestudiene presenteres i kapittel 5. For \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen disse casestudiene st\u00e5r i, er det n\u00f8dvendig \u00e5 belyse hvordan de er organisert. Jeg benytter meg av den didaktiske relasjonsmodellen i beskrivelsen av hver enkelt casestudie, f\u00f8r jeg presenterer resultatene av mine unders\u00f8kelser. Etter fremstillingen av empirien i hver case blir resultatene dr\u00f8ftet opp mot m\u00e5lene og intensjonene i tiltakene og i forhold til l\u00e6ringsteorien. Dr\u00f8ftingen av casene samlet sett avslutter kapittelet om empirien. I den siste delen skal jeg se p\u00e5 casestudiene i forhold til teorien om l\u00e6ring som blir presentert i kap. 3. Finnes elevutsagn fra de forskjellige oppleggene med l\u00e6ring i landbruk som tyder p\u00e5 at oppleggene har utl\u00f8st essensielle kunnskaper, holdninger og ferdigheter? Er det mulig \u00e5 finne en plass innenfor skolens n\u00e5v\u00e6rende rammer for slikt arbeid? Hvilket potensial inneb\u00e6rer slike l\u00e6ringsopplegg for l\u00e6ring for en b\u00e6rekraftig fremtid? 14\n\n15 I believe accordingly that the primary basis of education is in the child's powers at work along the same general constructive lines as those which have brought civilization into being. I believe that the only was to make the child conscious of his social heritage is to enable him to perform those fundamental types of activity which make civilization what it is. I believe that this give the standard for the place of cooking, sewing, manual training, etc. in the school. I believe that they are not special studies which are to be introduced over and above a lot of others in the way of relaxation or relief, or as additional accomplishments. I believe rather that they represent, as types, fundamental forms of social activity: and that it is possible and desirable that the child's introduction into the more formal subjects of the curriculum be through the medium of these activities. John Dewey, My Creed, Article III - The Subject-Matter of Education,\n\n16 2. Samspill om l\u00e6ring: Skolen, landbruk og samfunnet i Norge gjennom 400 \u00e5r Rammene for l\u00e6ring i Norge har gjennomg\u00e5tt omfattende forvandlinger siden Reformasjonen. Skolene var i begynnelsen sm\u00e5 \u00f8yer av formalisert l\u00e6ring i en lokal hverdag fylt av praktiske gj\u00f8rem\u00e5l. I dag forl\u00f8per en stadig \u00f8kende del av barndoms- og ungdomstiden i institusjoner for l\u00e6ring. I v\u00e5r tid kan det v\u00e6re fristende \u00e5 sette likhetstegn mellom skole og l\u00e6ring, mens skolen i flere hundre \u00e5r bare utgjorde en liten del av barn og unges l\u00e6ring. Barna l\u00e6rte mens de gikk ved siden av de voksne og deltok i arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden, i fiskeb\u00e5ten og i v\u00e5ningshuset. Dagens skolevirkelighet er resultat av en utvikling over flere hundre \u00e5r, der b\u00e5de betydningsfulle enkeltpersoner, sentrale sider ved samfunnsutviklingen, endringer av behov i den norske befolkningen, ulike pedagogiske forst\u00e5elsesm\u00e5ter og skiftende skolepolitiske prioriteringer har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme dagens skole. For \u00e5 forst\u00e5 den norske skolen slik den fremst\u00e5r i dag, vil jeg foreta en reise gjennom norsk skolehistorie og stille noen sp\u00f8rsm\u00e5l som er relevante for min mastergradsoppgave, der fokuset er rettet mot g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena: Hvordan har skolen vokst frem i et samfunn hvor barn var unnv\u00e6rlige medhjelpere i familien og lokalsamfunnet? Hvorfor ble skolel\u00e6ring etter hvert s\u00e5 h\u00f8yt prioritert i samfunnet at barn fikk fri for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen? Har skolen sett verdien av og i hvilken grad har den inkludert l\u00e6ring om de daglige gj\u00f8rem\u00e5l som brakte maten p\u00e5 bordet etter hvert som det praktiske arbeidet forsvant og skole\u00e5ret ble utvidet? F\u00f8r jeg p\u00e5begynner den skolehistoriske reisen, vil jeg foreta en betraktning omkring l\u00e6ring utenfor skolen. 16\n\n17 2.1 L\u00e6ring utenfor skolen Ethvert samfunn og enhver kultur s\u00f8rger for l\u00e6ring i den kommende generasjon. (bilde 1) L\u00e6ring mellom generasjoner skjedde tidligere ved overlevering fra far til s\u00f8nn og fra mor til datter i umiddelbar etterligning og gjennom praktisk erfaring. Slik var det ogs\u00e5 i Norge f\u00f8r institusjonaliseringen av l\u00e6ring i skoler. L\u00e6ringen begrenset seg heller ikke til praktiske h\u00e5ndverk som fiske, landbruk og husstell. Nielsen og Kvale (2003: 16) bruker eksemplet med morsm\u00e5lsl\u00e6ring for \u00e5 vise hvordan et komplekst og abstrakt fenomen som spr\u00e5k, med b\u00e5de grammatikalske og syntaktiske utfordringer, l\u00e6res uten innblanding fra profesjonelle pedagoger. I nyere forskning (Br\u00e5ten 1991) rettet mot nyf\u00f8dte og spedbarn har forskerne p\u00e5vist l\u00e6ring gjennom etterligning fra f\u00f8dselen av. Barn l\u00e6rer mye f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen, ogs\u00e5 lenge f\u00f8r de begynner i barnehagen. Skolen har aldri hatt et monopol p\u00e5 l\u00e6ring i barndommen, men i dag har skolen et kraftig overtak som l\u00e6ringsarena b\u00e5de i kraft av antall timer og i mangel p\u00e5 synlige alternative l\u00e6ringsarenaer. Bilde 1. Barnebarnet l\u00e6rer \u00e5 fiske. 17\n\n18 P\u00e5 den andre enden av det obligatoriske skolel\u00f8pet gjelder slagordet Livslang l\u00e6ring. Det er ikke det sentraliserte og aldersavgrensete skolesystemet som fordrer livslang l\u00e6ring, men et samfunn i rask endring som stiller krav til fleksibilitet og oml\u00e6ring. De fleste arbeidstakere er klar over at de ikke kan regne med \u00e5 bli ved sin lest over lengre tid. Omstrukturering, nye oppgaver og krav til st\u00f8rre effektivitet er noen av momentene som gj\u00f8r livslang l\u00e6ring til et innlysende gode for samfunnet. Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang l\u00e6ring begynner med f\u00f8lgende utsagn: Mennesker l\u00e6rer hele livet. L\u00e6ring skjer p\u00e5 alle arenaer og i alle livets situasjoner. Alle har potensial for l\u00e6ring, og vi m\u00e5 s\u00f8rge for at dette potensialet kommer b\u00e5de det enkelte individet og samfunnet best mulig til nytte. Meldingen fortsetter med \u00e5 understreke behov for tiltak for \u00e5 hindre at mange faller ut av videreg\u00e5ende skole og g\u00e5r ut i arbeidsl\u00f8shet. Selv om skolen er en del av et st\u00f8rre l\u00e6ringslandskap, blir ikke skolens rolle i l\u00e6ring under barne- og ungdoms\u00e5rene mindre viktig. Tvert imot. Barn kommer til skolen med stor lyst og kapasitet til \u00e5 l\u00e6re. Hva skjer med l\u00e6ringslysten underveis? Frafallet fra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (Byrhagen et al 2006) tyder p\u00e5 at skolen ikke klarer \u00e5 legge til rette for l\u00e6ring som favner de fleste elevene. Mange elever finner ikke skolesituasjonen sspesielt interessant eller meningsfull, og en betydelig del av elevene opplever heller ikke at de lykkes i s\u00e6rlig grad under skolegangen. N\u00e5r man viser til eksempler p\u00e5 l\u00e6ring p\u00e5 andre arenaer slik jeg vil dr\u00f8fte i denne oppgaven, er det derfor viktig \u00e5 ha kunnskap om hvordan skolen har utviklet seg i Norge, hvilke pedagogiske/politiske tanker som har v\u00e6rt styrende og hvor vi st\u00e5r i dag i forhold til l\u00e6ringsstrategier i skolen I Begynnelsen var katekismen Den norske skolen oppsto som en f\u00f8lge av den lutherske reformasjonen p\u00e5 1500-tallet og kirkens \u00f8nske om \u00e5 l\u00e6re barn Luthers katekisme (Myhre 1988). Mens foreldre, faddere og prester fikk juridiske p\u00e5legg om \u00e5 s\u00f8rge for at folket skulle l\u00e6re de latinske grunntekstene (Fader V\u00e5r, Credo, Ave Maria) under den katolske kirken, skulle barnel\u00e6rdommen etter Reformasjonen komme i all Huse p\u00e5 morsm\u00e5let (dansk) gjennom felles undervisning 18\n\n19 (Grankvist 2000: 25). Kloster- og katedralskoler var allerede etablert i Norges tre st\u00f8rste byer fra 1150-tallet. I disse skolene var undervisningen i Latin og forbeholdt gutter med en fremtid i kirkens tjeneste. N\u00e5r det gjelder utvikling av et allment skoletilbud, ble klokkerne i 1529 p\u00e5lagt \u00e5 undervise alle barn om Luthers katekisme f\u00f8r eller etter gudstjenesten (Myhre 1988: 14). Barna kunne ikke l\u00e6re Luthers katekisme fra foreldrene eller gjennom \u00e5 v\u00e6re med i de daglige gj\u00f8rem\u00e5lene. Luther oppfordret til at det skulle etableres skoler for alle barn. Tilretteleggelsen for l\u00e6ring lignet det vi fremdeles kan oppleve i den tredje verden: den voksne resiterer, barna gjentar. I nesten ett hundre \u00e5r var dette tilstrekkelig allmenn oppl\u00e6ring, men i 1607 ble degnen (klokkeren) p\u00e5lagt \u00e5 undervise en dag i uken. Degnbogen, en oversettelse av Luthers lille katekisme, ble innf\u00f8rt som styrende dokument. Grankvist mener at det norske skolevesen dermed innf\u00f8rte en utpreget l\u00e6rebokstyrt undervisning, som vi siden har fortsatt med (Grankvist 2000: 27) Omgangsskolen ble til etter 1687 n\u00e5r undervisningsplikten ble utvidet til to ganger i uken. N\u00e5r barna hadde l\u00e6rt teksten utenat, s\u00e5 kunne de g\u00e5 til alters og f\u00e5 status som voksen. Den f\u00f8rste skoleloven i 1779, Forordning om Skolerne paa Landet i Norge innf\u00f8rte skoleplikt for alle barn p\u00e5 landet. Barna skulle f\u00e5 oppl\u00e6ring i kristendom og lesing, ogs\u00e5 i skriving og regning hvis foreldrene \u00f8nsket det. Med denne loven ble allmenn oppl\u00e6ring av kunnskaper ut over katekismen introdusert. Noen steder ble en skolemester hyret for \u00e5 hjelpe klokkeren og presten med undervisningen. L\u00f8nnen var lav, men prestene lokket med fritak fra milit\u00e6rtjeneste etter 7 \u00e5rs skoletjeneste, og dette tiltrakk en del unge menn til en \u00f8kt som omgangsl\u00e6rer (Dokka 1988: 21). P\u00e5 denne tiden var skolegangen fem\u00e5rig, fra 7 til 12 \u00e5r. De f\u00f8rste 3 \u00e5rene var undervisningen 6 til 8 timer per dag i tre m\u00e5neder, mens de siste to \u00e5rene foregikk undervisningen to ganger ukentlig i vinterhalv\u00e5ret. Jo eldre barna var, jo vanskeligere var det \u00e5 f\u00e5 dem fristilt til skolegang. P\u00e5 denne tiden arbeidet mer enn 95 % av befolkningen i prim\u00e6rn\u00e6ringene, der arbeidskraft var 19\n\n21 av tiden i arbeidet i prim\u00e6rn\u00e6ringene. Skolegangen m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 vinterstid. Frelsen og konfirmasjonen krevde at foreldre ofret denne tiden. I tillegg skjedde en forsiktig framvekst av lese- og skrivundervisning for h\u00e5ndverkere i byene. Samfunnet fikk gradvis behov for skolegang som ga kunnskaper ut over katekismen, og dette reflekteres i skoleplikt for barna i bygdene og i borgernes private realskoler, mens oppl\u00e6ring til livets opphold foregikk i hjemmet, p\u00e5 g\u00e5rden og i lokalsamfunnet. 2.3 Den borgelige skolen tar form 1800-tallet brakte store forandringer for skolen i Norge, men det var ikke f\u00f8r andre halvdel av dette \u00e5rhundret at den borgerlige skolen fikk en tydelig form. Med dette menes ikke de s\u00e5kalte borgerskolene i byene. Dette var betalingsskoler som borgerstanden opprettet for at barna deres skulle f\u00e5 adgang til de h\u00f8yere gymnasskolene p\u00e5 1800-tallet. Borgelig skole i denne sammenhengen refererer til en inkludering av undervisningsm\u00e5l for et verdslig, eller borgerlig liv. Staten og samfunnet fikk behov for en statsborgerlig oppdragelse. Etter at Norge fikk egen grunnlov i 1814 oppsto det behov for en skole som kunne underbygge en enhetlig stat. En skolekommisjon la frem et lovforslag som krevde \u00e5rsplaner for alle skoler. Ansvar for skolen ble lagt inn under Kirkedepartementet, men dette ansvaret omfattet f\u00f8rst og fremst styring av latinskolene. Den nye skoleloven av 1827 vektla fremdeles kristendomsundervisningen, men n\u00e5 nevnes ogs\u00e5 bibelhistorie og sang av salmer. I tillegg nedfestes skriving og regning som nye fag. Samfunnet er i endring, og behovet for andre kunnskaper og ferdigheter begynner \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende. Likevel viser statistiske unders\u00f8kelser om skolen b\u00e5de i 1837 og 1853 at de fleste elevene bare hadde kristendom og lesing i skolen (Soler\u00f8d 2005). Fra unders\u00f8kelsen i 1837 vet vi at 87 % av barna gikk i omgangsskolen hvor 20 % l\u00e6rte \u00e5 skrive og 11 % \u00e5 regne. I byene med de faste skolene l\u00e6rte 40 % \u00e5 skrive og 33 % regning (Myhre 1988: 29). Loven satt en minimumsgrense for undervisning til 2-3 m\u00e5neder i \u00e5ret gjennom 7 \u00e5r, en betraktelig \u00f8kning fra 2-3 m\u00e5neder i 3 21\n\n22 \u00e5r pluss 2 ganger i uken om vinteren som ble lovp\u00e5lagt 100 \u00e5r tidligere. Det var likevel en betydelig forskjell mellom omtrent 90 undervisningsdager i fastskolene og 47 i omgangsskolene. Skoleloven av 1827 for allmueskolen bekreftet skolestarten for syv\u00e5ringer, og fastsatte skoleplikt frem til konfirmasjonsalder. Mange greide ikke \u00e5 n\u00e5 de n\u00f8dvendige kunnskaper for \u00e5 bli konfirmert. Loven ga ogs\u00e5 grunnlag for en mer systematisk l\u00e6rerutdanning (Grankvist 2000: 64). Et supplement til loven i 1834 anbefalte ogs\u00e5 en todeling av skolen i klasser for de sm\u00e5 og klasser for de store barna. De borgerlige utdanningsm\u00e5lene, knyttet til l\u00e6ring som trengtes i hverdagen for \u00e5 v\u00e6re en kompetent borger av staten, kom tydeligere frem i norsk skole n\u00e6rmere midten av 1800-tallet. I skolelovene av 1848 for byskolene og 1860 for skoler p\u00e5 landet ble skolens f\u00f8rste form\u00e5lsparagraf formulert i en tydelig todeling: Allmueskolens form\u00e5l var \u00e5 underst\u00f8tte den huslige oppdragelse i bibringelse av en sann kristelig oppdragelse, og \u00e5 forsyne elevene med kunnskaper og ferdigheter som et hvert medlem av staten b\u00f8r besitte (Myhre 1988: 33). Et minstem\u00e5l for undervisningstimene ble for byskolene satt til 6 timer per dag, to dager i uken i 45 uker gjennom 7 \u00e5r, en totalsum p\u00e5 3800 timer. I tillegg til kristendom, sang, lesing, skriving og regning, ble skolene ogs\u00e5 p\u00e5lagt \u00e5 gi h\u00e5ndarbeid for jenter og gymnastikk for gutter. Loven oppfordret til faste skoler over hele landet og til inndeling i skoleklasser etter alderstrinn. Odelstinget definerte at skolens lesebok skulle dekke jordbunnsl\u00e6re, naturkunnskap og historie. Myhre poengterer at det var et stort spenn i byenes oppf\u00f8lging av loven fra Noen skoler ga 2000 timer, andre 8000 (Myhre 1988: 43). Den lange undervisningstiden var gjennomg\u00e5ende upopul\u00e6r b\u00e5de blant elevene og deres foreldre. En unders\u00f8kelse i 1871 viste at 70 % av barn i byen mellom 12 og14 \u00e5r hadde l\u00f8nnet arbeid, ofte i den framvoksende industrien. Politikerne 22\n\n23 ble oppfordret \u00e5 ta hensyn til denne ekstra inntektskilden som et vesentlig bidrag for \u00e5 l\u00f8fte familiene ut av fattigdom. 2 Skolene p\u00e5 landet l\u00e5 et stykke tilbake i utviklingen og utvidelsen i forhold til byskolene, men ogs\u00e5 her skjedde forandringer. Loven av 1860 for skolene p\u00e5 landsbygda stadfestet deres plikt til borgerlig og kristelig opplysning. Oppfatningen om at allmueskolen skulle gi verdslig dannelse og hjelpe elevene til \u00e5 tilegne seg mest mulig av nyttige kunnskaper fikk gjennomslag. Elevene skulle undervises i Udvalgte Stykker af L\u00e6sebogen, fornemmelig saadanne, der angaae Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie. (Myhre 1988: 48) Intensjonen med disse hoveddelene av leseboken var nok \u00e5 gi relevante kunnskaper for en befolkning der mer enn 90 % arbeidet i prim\u00e6rn\u00e6ringene og samtidig gi barna en forst\u00e5else av sin historie og det samfunnet de var en del av. En hjelp til denne oppgaven kom da Stortinget i 1859 bevilget midler til at stiftsprost P.A. Jensen kunne skrive en l\u00e6rebok, L\u00e6sebog for Folkeskolen og Folkehjemmet. De 3 bindene var delt inn i 5 avdelinger: Hjemmet, fedrelandet, verden, kirken og stykker av blandet innhold. Boken ble brukt i tillegg til en katekisme skrevet av biskop E. Pontoppidan, som var i bruk fra 1737 og mange steder i Norge frem til 1900-tallet. Protestene var sterke mot Jensens bok, b\u00e5de fra pietistiske prester og fra folket (Myhre 1988). Allmuen kunne akseptere at barna trengte \u00e5 l\u00e6re de kristne sannhetene, men hva skulle de med oppl\u00e6ring i fag som historie, geografi og naturfag? Koblingen mellom generelle kunnskaper om naturgrunnlaget og den praktiske nytten ble verken ansett \u00e5 v\u00e6re tydelig eller betydelig. Grankvist skriver at fagene ble oppfattet som un\u00f8dvendige, uforst\u00e5elige og p\u00e5tvunget og at den negative holdningen til skolen ble gjenspeilet i frav\u00e6ret. Han viser til tall fra Lofoten fra denne tidsepoken, hvor frav\u00e6ret vanligvis var omkring 40 %, men vokste til 90 % under Lofotfisket. (Grankvist 2000). Frav\u00e6ret synliggj\u00f8r nok ikke bare en negativ oppfatning til innholdet i skolen, men ogs\u00e5 at barna var en n\u00f8dvendig 2 Dette st\u00e5r i kontrast til det tidligere industrialiserte England hvor skolen ble obligatorisk fordi barna ikke lenger var i arbeid (Christie, 1971). Som Christie p\u00e5peker, ble dette p\u00e5 et seinere tidspunkt ogs\u00e5 et viktig argument for \u00e5 utvide skoletilbudet i Norge. Ungdommene m\u00e5tte v\u00e6re lengre p\u00e5 skolen for det ikke var plass for dem i samfunnet ellers. 23\n24 arbeidskraft i fisket. Dokka viser til statistikk fra 1850 med 50 % frav\u00e6r p\u00e5 landet og mener at barna hadde 4 uker p\u00e5 skolen i gjennomsnitt (Dokka 1988: 31). Boken ble revidert, og en del dikt og eventyr ble fjernet f\u00f8r boken ble trykket i eksemplarer i midten av 1870 tallet. Det enorme opplaget tyder p\u00e5 at den r\u00e5dende oppfatningen var at skolens prim\u00e6re oppgave var \u00e5 gi borgerlig dannelse ved siden av kristelig opplysning. Oppsummering: skolens utvikling i f\u00f8rste halvdel av 1800-tallet Den borgerlige skolen ble vesentlig utvidet b\u00e5de i forhold til antall undervisningstimer og i forhold til vektlegging av allmennfag. Allmennundervisning ble fremdeles ikke ansett som s\u00e6rskilt nyttig av befolkningen. Unders\u00f8kelser viser at l\u00e6ring av skriving og regning fremdeles var forbeholdt de f\u00e5. I byene begynte arbeidslivet tidlig, og p\u00e5 landet jobbet elevene p\u00e5 g\u00e5rden og i fisket ved siden av skolen. N\u00e5r behovet for arbeidskraft var st\u00f8rst i landbruk og fiske, ble dette arbeidet prioritert framfor skolegang. 2.4 Fra allmueskole til folkeskole for alle Den andre halvdelen av 1800-tallet ble avgj\u00f8rende for b\u00e5de formen og innholdet i den norske skolen. Jeg vil fremheve tre aspekter ved forandringene i skolen: 1) En romantisk-nasjonal kulturbevegelse satt fokus p\u00e5 ny tematikk i skolen og hadde som form\u00e5l innf\u00f8re fornyende pedagogiske grep; 2) Vitenskapelige metoder og encyklopediske kunnskaper gjorde seg gjeldende i undervisningen; 3) Folkeskolen for hele folket festet seg som ide, og b\u00e5de folkeh\u00f8yskoler og jordbruksskoler \u00e5pnet veien for h\u00f8yere utdannelse etter folkeskolen 24\n\n25 1) Frigj\u00f8ringen fra dansk herred\u00f8mme i 1814 f\u00f8rte til at nasjonalismen fikk rotfeste i borgerskapet og til s\u00f8ken etter nasjonale symboler og det genuint norske. Et sentralt symbol ble den norske bonden p\u00e5 selveide g\u00e5rder, livet p\u00e5 bondeg\u00e5rdene og den norr\u00f8ne mytologien. Dette ble et kulturhistorisk bakteppe for et nytt pedagogisk dannelsesprogram fra midten av 1800-tallet. S\u00e5 vel allmueskolen som latinskolen for de l\u00e6rde, ble kritisert som unasjonale og lite folkelige. Med Ole Vik og hans Grundvig-inspirerte tanker i spissen skulle de unge f\u00f8res inn i den nasjonale historien. Spr\u00e5ket skulle v\u00e6re mer folkelig enn det som hittil hadde blitt brukt i skolen (Dale 2003). Rune Slagstad hevder at folkeligheten ble samlende for norsk skolereformisme (Slagstad 2003). Slik skjedde en forskyvning fra det nyhumanistisk-klassisitiske dannelsesideal til det nasjonalromantiske. Norr\u00f8n, norsk oldtidskultur erstattet det klassiskgreske som grunnlag for dannelse. Folkeh\u00f8yskoler ble etablert fra De kjempet for en fri status og et st\u00e5sted utenfor de gamle h\u00f8yere skolers regi da tankene om samkj\u00f8ring av skolene til et enhetlig system begynte \u00e5 bli diskutert (Dale 2003). Med folkeh\u00f8yskoler og landbruksskoler som ble etablert i omtrent samme tidsrom, var n\u00e5 en h\u00f8yere utdannelse ogs\u00e5 tilgjenglig for allmueskolens elever. Denne utdannelsen skulle preges av en \u00e5ndelig n\u00e6ring med forankring i de nasjonale kulturelementene. I f\u00f8lge Erling Lars Dale reiste den nasjonalromantiske dannelsesideen ikke bare kritikk mot skolens innhold, men ogs\u00e5 mot m\u00e5ten undervisningen ble drevet p\u00e5 (Dale 2003: 158). Ren dyrking av de intellektuelle evnene ble ansett for \u00e5ndl\u00f8s og ubrukelig for ungdom. Skolen skulle frigj\u00f8re skjulte krefter i Folkedypet og vekke de unge gjennom begeistring og idealistisk oppgl\u00f8ding. Skolen skulle appellere til Folkehjertet og gi grunnlaget for selvutvikling og selverkjennelse. Mens dette spesielt gjaldt pedagogikken for ungdommer i folkeh\u00f8yskolene, ga det l\u00e6rergjerningen en ny status og betydning: L\u00e6reryrket ble forst\u00e5tt som en kulturell, b\u00e5de kristelig og nasjonal, 'kallsgjerning' (Dale 2003: 159). Likevel b\u00f8r det presiseres at idealene kunne v\u00e6re langt fra praksis i klasserommet. Alexander Kiellands roman Gift,som kom ut i 1882, med historien om skjebnen til Lille Marius, som tok sin d\u00f8d av latinske gloser og en brutal skolevirkelighet, var viktig i debatten om skolens innhold. 25\n\n26 2) I 1851 ble Selskabet for Folkeoplysningens Fremme etablert med Hartvig Nissen som formann og Ole Vig som redakt\u00f8r for selskapets tidsskrift. Selskapet ville forene det romantiske med nyttig, anvendbar kunnskap. Rune Slagstad mener at selskapet ble grunnleggende for norsk pedagogikk b\u00e5de i teori og i praksis (Slagstad 2003: 72) og avgj\u00f8rende for tanken om enhetsskolen som tok form i den siste halvparten av 1800-tallet. Mens Ole Vig, som redakt\u00f8r for selskapets tidsskrift, var talsmann for den nasjonalromantiske samlingstanken om ett folk med l\u00e6rerstanden som opplysere i Grundtvigs \u00e5nd, var Hartvig Nissen preget av sitt forhold til Friedrich Herbarts pedagogiske teori (Dale 2003: 165). Herbart ( ) kan sies \u00e5 ha arbeidet mot str\u00f8mmen i sin egen tid som var sterk preget av romantikken (Soler\u00f8d 2004: 39). I Herbarts pedagogikk var l\u00e6reren og l\u00e6restoffet sentralt. L\u00e6reren skulle meddele kunnskap og kontrollere at elevene fikk kunnskapen med seg. Elevene skulle sitte stille og ta imot. L\u00e6reboken var viktig og elevene skulle lagre stoffet i hukommelsen (Myhre 1982: 77). Herbart betraktes som grunnleggeren av den vitenskaplige pedagogikken. Med den \u00f8kende industrialiseringen og medf\u00f8lgende behov for realfag, fikk Herbarts pedagogikk gjennomslag etter midten av 1800-tallet. Nissen preget skoledebatten i Norge, ikke bare som leder for Selskabet for Folkeoplysningens Fremme, men ogs\u00e5 som grunnlegger av Nissen Real- og Latinskole i Christiania og som embetsmann i Kirkedepartement som sakkyndig for skolesaker. Han gikk imot tanken om at l\u00e6ring av latin skulle v\u00e6re formaldannende slik nyhumanistene p\u00e5sto. I likhet med Herbart mente han at elevene m\u00e5tte m\u00f8te en bred, encyklopedisk fagkrets som skulle inkludere b\u00e5de humanistiske fag og realfag. Tiden fordrer med n\u00f8dvendighet at der vites meget, og skolen m\u00e5 alts\u00e5 l\u00e6re sine elever meget (sitert i Soler\u00f8d 2004: 164). 3) Nissens arbeid med \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for en bred fagkrets som kunne f\u00f8re frem til en felles eksamen etter middelskolen ved 16 \u00e5rsalderen fikk ikke gjennomslag i hans levetid, men hans tanker og arbeid ble avgj\u00f8rende for fremtidens enhetsskole hvor elever fra alle samfunnslagene gikk i samme skole. I Folkeskolens Lov av 1889, med en lov for skolene p\u00e5 landet og en for 26\n\n27 byskolene, ble det en tydelig intensjon \u00e5 forene alle samfunnslag i en folkeskole. P\u00e5 landet ble skolene delt i sm\u00e5trinnet og storskolen fra 10 \u00e5r til 14 \u00e5r. Skolene ble p\u00e5lagt 12 uker med henholdsvis 30 og 36 timer. Til sammen ble det 2800 timer i l\u00f8pet av 7 \u00e5r. I byskolene ble skolen oppdelt i 3 trinn med folkeskolen, middelskolen og gymnasium. F\u00f8rst i gymnasiet ble elevene delt i real-, latin- og humanistiske linjer. Minimumslesetiden for byskolene i de f\u00f8rste 7 \u00e5rene ble 5200 timer. Folkeskoleloven av 1889 innebar en utvidelse av fagkretsen og fordret utarbeidelse av en ny lesebok. Nordahl Rolfsen utarbeidet L\u00e6sebog for Folkeskolen som ble brukt i noe revidert form helt frem til 1950-tallet. I landbruket var erfaringsl\u00e6ring i form av mesterl\u00e6re fra far til s\u00f8nn og mor til datter den sentrale form for oppl\u00e6ring fram til midten av 1800-tallet. P\u00e5 denne tiden ble landbruksskolene etablert med allmenn kunnskap som gikk ut over de n\u00e6re, stedsbaserte og praktiske erfaringer. Allmenn kunnskap om teknikk, jordbruk og husdyrhold og forholdet mellom l\u00e6rer og elev fikk gradvis sterkere plass i yrkesrettet undervisning med nedtoning av betydningen av stedsbaserte erfaringer og uformell mesterl\u00e6re utenfor skolen. Allerede i 1859 kunne elevene g\u00e5 videre til Den H\u00f8iere Landbruksskolen p\u00e5 \u00c5s. Folkeh\u00f8gskoler bygget p\u00e5 Grundtvigs pedagogikk ble opprettet fra 1862 og har siden, p\u00e5 tross av diverse b\u00f8lgedaler, f\u00e5tt en rolle som lyst- og interessebetont h\u00f8yere utdanning i Norge. Oppsummering: skolensutvikling fra Sterke personligheter som Ole Vig med hans Grundtvigske syn p\u00e5 skolen, og Hartvig Nissen som en av Norges f\u00f8rste skoleembetsmenn, preget skolens utvikling i den andre halvparten av tallet. Staten og politikerne tok over som premissleverand\u00f8rer p\u00e5 bekostning av prester og embetsmenn. Skolen ble ansett for \u00e5 v\u00e6re viktig for \u00e5 samle landet og bygge opp en enhetlig nasjonal kultur. Skolen ble et instrument for forming av samfunnet og ble en selvf\u00f8lgelig del av oppdragelsen for alle barn. 27\n\n28 tallet: Skolemat og reformpedagogikk i en folkeskole for alle Skolens utvikling p\u00e5 begynnelsen av forrige \u00e5rhundre er sterkt sammenknyttet til forandringer i samfunnet. P\u00e5 slutten av og begynnelsen av 1900-tallet skj\u00f8t industrialiseringen fart i Norge. Arbeidskraften kom fra landsbygda, og folkestr\u00f8mmen gikk fra bygdene til de st\u00f8rre byene. I landbruket var det kort vei fra jord til bord, og det var fortsatt tradisjon \u00e5 produsere mat for hele \u00e5ret i l\u00f8pet av v\u00e5r-, sommer og h\u00f8stsesongen (naturalhusholdning). I de sm\u00e5 leilighetene i byene manglet det plass for matlagring, og industril\u00f8nnene var lave. Samtidig ble matvarer som tidligere hadde v\u00e6rt luksusvarer forbeholdt de velst\u00e5ende, n\u00e5 tilgjengelig for alle gjennom industrialiseringen. Det grove br\u00f8det ble erstattet av loff med sirup som p\u00e5legg. Ern\u00e6ringsvitenskapen vokste fram i denne perioden med nyervervete kunnskaper om vitaminenes betydning og \u00f8kt innsikt i betydningen av et variert kosthold som forutsetning for god helse. De f\u00f8rste kolonihagene ble opprettet 1907 i Oslo og ble utdelt p\u00e5 behovsbasis, slik at arbeiderfamiliene skulle f\u00e5 anledning til \u00e5 dyrke egen mat og forbedre sitt kosthold. Legen Carl Schi\u00f8tz foretok en unders\u00f8kelse av helsetilstanden blant skolebarn, publisert og forsvart som doktoravhandling i 1917 (Schi\u00f8tz 1917). Unders\u00f8kelsen dokumenterte b\u00e5de feil- og underern\u00e6ring i den framvoksende arbeiderklassen i storbyene. Etter f\u00f8rste verdenskrig ble Schi\u00f8tz leder for skolehelsetjenesten i Oslo og fikk innf\u00f8rt Oslo-frokosten som obligatorisk i hovedstaden i Alle skoleelevene fikk et m\u00e5ltid best\u00e5ende av r\u00e5 gr\u00f8nnsaker, grovt br\u00f8d med sunt p\u00e5legg og et glass melk p\u00e5 skolen (Haavet 1996). I 1936 ble m\u00e5ltidet gjort landsdekkende gjennom Sigdalslegen O.H. Lien. Forskjellen var at maten skulle lages hjemme og bringes med til skolen i en pakke av matpapir. Den norske matpakken ble en realitet (D\u00f8ving 2004). Innf\u00f8ringen av matpakken er et av samfunnets svar p\u00e5 industrialiseringen og st\u00f8rre avstand mellom jord og bord for en \u00f8kende del av befolkningen. Ett annet svar var innf\u00f8ringen av aldertrygd i 1936 og barnetrygd i\n\n29 2.5.1 Nye tanker med reformpedagogikk Skoleverket og debatten om skolens utvikling ble ogs\u00e5 preget av samfunnsendringene. Det ble et m\u00e5l \u00e5 redusere omfanget av barnearbeid og frav\u00e6r fra skolen b\u00e5de i byene og p\u00e5 landet (Baune 2007: 84). Oppmerksomheten ble i \u00f8kende grad rettet mot barnas levevilk\u00e5r og skolens oppgaver og funksjoner i et samfunn i endring. Samtidig ble debatten om skolens utvikling preget av brede dr\u00f8ftinger omkring reformpedagogikk i Europa og USA. Pedagogen og filosofen John Dewey etablerte en eksperimentskole basert p\u00e5 erfaringsl\u00e6ring og praktisk arbeid p\u00e5 slutten av 1800-tallet. De nye pedagogiske ideene ble kalt for reformpedagogikk i Europa, men benevnelsene arbeidsskolepedagogikk og aktivitetspedagogikk ble ogs\u00e5 brukt. I USA gikk reform\u00e5nden under betegnelsen progressivisme. Navn som Ellen Key i Sverige, Ludwig Gurlitt og Georg Kerschensteiner i Tyskland, Aldolphe Ferriere i Sveits, Rudolf Steiner i \u00d8sterrike, Marie Montessori i Italia, Alexander Neill i England og William Kilpatrick i tillegg til John Dewey i USA er fremdeles til stede i den pedagogiske debatten. Disse har til dels gitt opphav til alternative skoler som eksisterer i dag og har ellers bidratt til nytenkning i eksisterende skolesystemer. Reformvindene preget ogs\u00e5 debatten i Norge, men det kan diskuteres i hvilken grad reformene fikk prege strukturen og innhold i klasserommene. Den f\u00f8rste skolen med reformpedagogisk profil, Steinerskolen i Bergen, ble etablert i Steinerskolene ( Waldorfschulen ) startet 10 \u00e5r tidligere for arbeiderbarn i Stuttgart. Undervisning i skolehagen og flere ukers praksis p\u00e5 en g\u00e5rd var en del av tilbudet til barna i storbyen fra begynnelsen av i Steinerskolen. Seinere skal vi se at Steinerskolen tok initiativ til \u00e5 revitalisere b\u00e5de skolehage og g\u00e5rder som l\u00e6ringsarena i Norge mot slutten av 1900-tallet Kritiske stemmer Det var mange faneb\u00e6rere for skolereform i Norge i den f\u00f8rste halvdelen av 1900-tallet. P\u00e5 tross av at fremragende pedagoger som Hartwig Nissen fokuserte p\u00e5 selvstendig tenkning, p\u00e5 utvikling av selvstendig virksomhet og p\u00e5 dannelsen av selvet p\u00e5 slutten av 1800-tallet, var det mange som formulerte en kritisk holdning til skolen i Norge slik den fremsto. Skolen gikk fra \u00e5 v\u00e6re en religionsskole til \u00e5 v\u00e6re en autorit\u00e6r l\u00e6rebokskole hvor undervisning var 29\n\n30 ensbetydende med \u00e5 gjennomg\u00e5 l\u00e6reboken og h\u00f8re elevene (Baune 2007: 71). Dale skriver kritikken rettet seg mot skolevirkeligheten, som var preget av en uorganisk sammensetting av kunnskaper og ensidig appellerte til hukommelsen (Dale 2003: 167). Skolen var preget av en milit\u00e6rdisiplin hvor alle elever skulle undervises likt og i takt i samlet flokk. En beskrivelse av slik undervisning i skriving gir Dokka (sitert i Baune 2007: 71/ Dokka 1967: 267): Paa et kommandoord dyppes pennen, paa et andet indtages stillingen, og under t\u00e6lingen glider pennen op og ned ad papiret, med ligesaa stor sikkerhed som den, hvorved arme og ben bev\u00e6ges i gymnastikken (Dokka 1988: 267). Ogs\u00e5 l\u00e6rernes muntlige forelesningsform var objekt for kritikk. Til dels kom kritikken fra de som enn\u00e5 var inspirert av Grundtvigs tanker. Torstein H\u00f8verstad var en sentral l\u00e6rer p\u00e5 1920-tallet som var opptatt av bygda og skolene p\u00e5 landet. Han kritiserte fagpresset i skolen, at skolen lesset p\u00e5 barna fag etter fag, bok etter bok slik at livet og livssamanhengen ble borte i abstrakte fag og daude bokskjema (Dale 2003: 177). Han ans\u00e5 denne mangelen i skolen \u00e5 v\u00e6re forsterket gjennom eksamensordninger og tilsyn. H\u00f8verstad ble st\u00f8ttet av flere sentrale skikkelser i norsk skole som kom med kritikk av folkeskolen i tr\u00e5d med reformpedagogisk tankegang. Erling Kristvik var en annen fremtredende l\u00e6rerskikkelse som preget norsk skole b\u00e5de gjennom b\u00f8kene han skrev for l\u00e6rerutdanning og gjennom drift av en reform\u00f8vingskole ved l\u00e6rerskolen i Volda. Han skrev tre bind om L\u00e6raryrket, Sjelel\u00e6ra og Elevkunna for l\u00e6restudentene som kom ut i 1925 og ble brukt som standard verk i l\u00e6rerutdanningene helt opp til 1950-tallet. Hans dom over skolen var tydelig: Innprentning i minnet, lekseh\u00f8yring, mekanisering av kunnskapar, bundenskap til l\u00e6reb\u00f8kene, byggjing og regulering av tankevegar - slikt sermerkjer den (gamle) skulen Det teoretiske byggverket skulen reiste i barnehugen vart berre ei beingrind. (sitert i Slagstad 2003: 83). I likhet med H\u00f8verstad s\u00e5 han eksamen som et u\u00f8nsket kontrollsystem. 30\n\n31 2.5.3 Nye lover og nye fag I denne tiden, med raske endringer i samfunnet og framvekst av nye perspektiver p\u00e5 barndommen og skolen, p\u00e5gikk et aktivt arbeid med skolelover b\u00e5de for byskolene og skolene p\u00e5 landet helt fra 1889 til Lovene i 1889 hadde allerede definert folkeskolen som 7-\u00e5rig uavhengig av konfirmasjonen. Skolene ble frigjort fra kirkens styre og fikk et lokalt kommunalt styresett. Fagkretsen ble utvidet med historie, geografi og naturfag med tilleggsmulighet for tilf\u00f8yelse av praktiske fag som h\u00e5ndarbeid og sl\u00f8yd innf\u00f8rte noen bykommuner husstell som fag og snart ble ogs\u00e5 skolehager anlagt. Dokka skriver at mange ventet seg mye av skolehagene ut fra et \u00f8nske om \u00e5 knytte folkeskolens undervisning sterkere til det virkelige liv (Dokka 1988: 108). Hjemstedsl\u00e6re kom til sm\u00e5klassene i Kristiania fra Anskuelses- og iakttakelsesundervisning hvor elevene fikk arbeide med tegning, klipping, modellering osv. bar tydelig preg av reformvindene som bl\u00e5ste inn over landet. Det kunne virke som om dette var et brudd med l\u00e6reboktradisjonen i folkeskolen. Lovgivingen i 1915 fortsatte \u00e5 utvide skoletiden ved \u00e5 fastsette 14 uker for storskolen (10-14 \u00e5r) p\u00e5 landet, mens all undervisning i byene (1917) skulle foreg\u00e5 p\u00e5 formiddagen og dermed forhindre at trette sm\u00e5 arbeidere skulle sovne over skoleb\u00f8kene p\u00e5 ettermiddagsskolen. Lengre skoletid p\u00e5 landet var sv\u00e6rt omstridt. Omgangsskolens tid var over. Med et p\u00e5legg om todeling av skolen m\u00e5tte elevene fra sm\u00e5skolen og storskolen g\u00e5 p\u00e5 skolen annenhver dag. Mer enn 24 uker mellom h\u00f8stonna og v\u00e5ronna fantes ikke. Det var tungt for b\u00f8ndene \u00e5 m\u00e5tte betale for den lokale skolen samtidig som de mistet verdifull arbeidskraft. Dokka mener at dette spenningsforholdet holdt landsfolkeskolen tilbake. (Dokka 1988: 91). Mens behovet for skolel\u00e6rdom var mer p\u00e5trengende i byene, l\u00e5 landsbygdene lenger fra de forandringene i samfunnet som krevde st\u00f8rre boklige ferdigheter. Det var ikke f\u00f8r 1936 at minstekravet til skolene p\u00e5 landet ble \u00f8kt til 16 uker (sm\u00e5skolen) og 18 uker (storskolen). Obligatorisk skoletid var dermed 4000 timer i l\u00f8pet av 7 \u00e5r for landskolene og 6400 timer for elevene i byene. Enhetsskolens forkjempere fikk i reform\u00e5ndens tid gjennomslag for en skolestruktur som sikret en felles skole for alle i de 7 f\u00f8rste \u00e5rene. Ved vedtaket i mars 1920 skulle alle elever g\u00e5 i 31\n\n32 samme skole i 7 \u00e5r. F\u00f8r hadde borgerskapets barn i byene g\u00e5tt over til middelskolen etter 5. \u00e5rstrinn, men fra 1920 fikk middelskolene bare statsst\u00f8tte hvis de bygde p\u00e5 fullf\u00f8rt folkeskole. I kampen om enhetsskolen minnet s\u00e6rlig l\u00e6rerorganisasjonen om innholdet i skolen. Mye utpr\u00f8ving og nye lover sikret en stadig utbygging og utvidelse av skolen i disse \u00e5rene, men de tydeligste utslag av reformpedagogikken kom med Normalplanen for folkeskolen i Et enest\u00e5ende skoleverk? I sin bok om utvikling av den norske skolen gjennom 250 \u00e5r hevder Hans j\u00f8rgen Dokka at et ganske enest\u00e5ende skoleverk ble innf\u00f8rt i Norge i 1930-\u00e5rene (Dokka 1988: 133). Loven av 1936 p\u00e5la departementet planarbeid. I plankomiteen satt skoleinspekt\u00f8r Bernhof Ribsskog som formann, og overl\u00e6rer Anna Sethne fra Sagaene skole i Oslo var et aktivt medlem av komiteen. Anne Sethne la vekt p\u00e5 integrering av fag, p\u00e5 aktivitet og praktisk arbeid. Hun krediteres ogs\u00e5 med \u00e5 ha bidratt til innf\u00f8ringen av leirskole i Norge. Kunnskapsskolen, med sitt encyklopediske krav til elevenes hukommelse, hadde ikke svart til forventningene. Anne Sethne skrev i en offisiell erkl\u00e6ring i 1913 at man har overvurdert hukommelsen som faktor i barnets tilegnelse av kunnskaper. \u00c5 l\u00e6re ved \u00e5 gj\u00f8re gir sikrere kunnskaper enn \u00e5 l\u00e6re ved \u00e5 huske. (Baune 2007: 72) Ribsskog og professor Anathon Aall utf\u00f8rte en unders\u00f8kelse om hva barn husket av det de hadde l\u00e6rt i skolen som bakgrunn for utarbeidelse av normalplanen. Resultatet var nedsl\u00e5ende. (Soler\u00f8d 2004: 45.) Det var viktig i planarbeidet \u00e5 satse p\u00e5 annet enn ervervelse av kunnskaper. Ribsskogs slagord ble: Arbeidsm\u00e5ten er pensum. Baune (2007: 73) oppsummerer 8 fellestrekk av reformpedagogiske retninger i tiden f\u00f8r Normalplanen ble skrevet. De illustrerer samtidig innholdet i Normalplanen: 1) utnyttelse i stedet for undertrykkelse av barnets naturlige ressurser 2) interesse som hovedmotivasjon i stedet for plikt og tvang 3) allsidig utvikling i stedet for ensidig intellektualisme 4) utviklingsbetinget undervisning med hensyn til individuelle forskjeller 32\n\n33 5) aktivitet som ledende metodisk prinsipp 6) emne- og helhetsundervisning i stedet for logisk-systematisk faginndeling 7) fokus p\u00e5 l\u00e6rer som veileder mer enn kunnskapsformidler og maktut\u00f8ver 8) bedre kontakt mellom skole og n\u00e6rmilj\u00f8 Alle disse aspektene av reformpedagogikk fantes igjen i Normalplanen. I innledningen ble l\u00e6rerne sterkt oppfordret til \u00e5 studere sine klasser og elever (Dokka 1988: 146). Arbeidet i klasserommet skulle individualiseres og elevene skulle aktiveres. Fag skulle knyttes sammen slik at de st\u00f8ttet hverandre og fikk tydeligere karakter av \u00e5 v\u00e6re utsnitt av livet enn brokker av fagomr\u00e5der. Et av de mest konkrete resultatene av reformpedagogisk tenkning i Normalplanen fantes antakelig i faget heimstadsl\u00e6re. Heimstadsl\u00e6ren skulle ta utgangspunkt i barnas opplevelser, knytte l\u00e6ringssituasjonene an til det elevene kjenner og utvide deres horisonter til en forst\u00e5else av bygda eller byen og landet blant andre land: Mennesket sett i sin livssamanheng B\u00e5de i innhold og i metodikk var dette nye faget preget av de str\u00f8mningene som formet tankene om pedagogisk reform ut i verden. Kristvik s\u00e5 heimstadl\u00e6ren som et tegn p\u00e5 et skolepolitisk oppbrudd fra den gamle l\u00e6reskulen til den nye oppsedingsskulen (Slagstad 2003: 82-83). Rektor Johannes Herzberg beskrev forandringene i skolen, som kulminerte i Normalplanen av 1939, i artikkelen Den gamle og den nye skole. Herzberg arbeidet med morsm\u00e5lsundervisningen for \u00e5 utvikle metoder for fordyping under aktive og frie arbeidsformer. Han mente forandringene i skolen var i samsvar med reformpedagogiske ideer og skrev: Det store slagord i den moderne pedagogikk er elvenes selvvirksomhet eller at skolen skal v\u00e6re en arbeidsskole. Herzberg la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 l\u00e6rerens personlighet og gl\u00f8d for faget. For at den riktige \u00e5nden skulle v\u00e6re til stede i skolearbeidet, kunne ikke barna p\u00e5legges arbeid. Man ville risikere \u00e5 knuse barnets egen vilje. Dermed plasserer han seg midt i den 33\n35 fellesklasser med de to f\u00f8rste \u00e5rene i gymnaset. Norge hadde dermed skapt en skolestruktur som ga en lang felles skolestart, Normalplanen bet\u00f8d ogs\u00e5 en radikal forandring i skolens innhold og metode. Sp\u00f8rsm\u00e5let er likevel om formuleringene i Normalplanen fikk gjennomslag i de fleste klasserommene i Norges langstrakte land. 2.6 Reformpedagogikkens skjebne under krigen Okkupasjonen av Norge rett etter innf\u00f8ring av Normalplan for folkeskolen i 1939 ble skjebnesvangert for gjennomf\u00f8ring av planen i skolen. Det ble ikke gjort noen ting for \u00e5 oppfylle intensjonene i planen av NS-styret. Tvert imot pr\u00f8vde de \u00e5 hindre arbeidsskoleprinsippet og innf\u00f8ring av Normalplanen (Grankvist 2000: 163) NS-regjeringen \u00f8nsket en ny form\u00e5lsparagraf som var den rake motsetning til skolelovene f\u00f8r krigen. Uten \u00e5 skildre l\u00e6rernes kamp mot det vi i dag ville kalle for en indoktrinerende skole, kan det p\u00e5st\u00e5s at b\u00e5de l\u00e6rere, skoleledere og politikere startet med blanke ark etter krigen (Grankvist 2000: 170) En unders\u00f8kelse i 1956/57, 17 \u00e5r etter innf\u00f8ring av Normalplanene, viste at nesten 60 % av l\u00e6rerne aldri brukte arbeidsskoleprinsipper i klasserommet. Kun 14.9 % svarte at de brukte prinsippene. (Grankvist 2000: 154). Hvorfor mislyktes innf\u00f8ringen av en pedagogisk reform som fremdeles kan virke radikal i forhold til skolens praksis? Det er for enkelt \u00e5 skylde p\u00e5 krigen alene. Krigen forhindret arbeidet med \u00e5 innf\u00f8re planen i fem \u00e5r. Etter krigen var muligens perspektivene og dagsorden en annen (se nedenfor ) Grankvist nevner ogs\u00e5 at den sterke posisjon til sentralt gitte eksamener styrte aktivitetene i klasserommet mer enn arbeidsskoleprinsippet. Han p\u00e5peker ogs\u00e5 at det er en innbygget treghet i systemet hvor l\u00e6rerne har tendens til \u00e5 fortsette med den undervisningstradisjon de kjenner best fra dag til dag i klasserommet. Det trenges tid til refleksjon og etterutdanning hvis reformer skal f\u00f8re til endringer. I et spredt befolket og langstrakt land som Norge n\u00e5r kurs og forandringer sent frem. Jeg vil g\u00e5 videre til skolen i etterkrigstiden for \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 reformideene i et nytt samfunnslandskap. 35\n\n36 2.7 Gjenreisning, vekst og enhetsskolen i etterkrigstiden Det var ikke bare l\u00e6rerne som opplevde at de m\u00e5tte begynne med blanke ark etter krigen. Det norske samfunnet m\u00e5tte bygges opp etter 2. verdenskrig, og \u00f8nsket om velstandsvekst for alle preget politikken generelt. Arbeiderpartiet fikk r\u00e5 i det politiske landskapet i fram til 1960-tallet, og sosial\u00f8konomene ble arkitektene som skulle planlegge og legge til rette for \u00f8konomisk vekst. S\u00e5 vel industrien, velferdssamfunnet og nye tjenesteytende n\u00e6ringer trengte arbeidskraft. Mens det under krigen hadde v\u00e6rt en bevegelse av mennesker fra byene til landsbygda, fortsatte n\u00e5 flyttestr\u00f8mmen fra landsbygda til nye arbeidsplasser i tettsteder og byer i enda sterkere grad enn f\u00f8r krigen. M\u00e5lsettingene for landbrukspolitikken endret seg raskt fra krigens slutt til utover p\u00e5 1950-tallet. Fra m\u00e5lsettinger om likestilling mellom landbruk og industri ved krigens slutt, ble m\u00e5lene omformulert til \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00f8konomisk selvbergende bruk. B\u00e6rekraften ble knyttet til \u00f8kt bruksst\u00f8rrelse og reduksjon av arbeidskraft p\u00e5 hver bruksenhet (Kapelrud og Krogh 1983). Landbruket skulle opprettholde og helst \u00f8ke sin produksjon og samtidig avgi arbeidskraft til andre samfunnsbehov og n\u00e6ringer. Mekanisering, spesialisering og driftsformer basert p\u00e5 innkj\u00f8p av industriprodukter i landbruket ble et resultat av den nye politikken, samtidig som landsbygda gradvis ble avfolket og stadig f\u00e6rre jobbet i prim\u00e6rn\u00e6ringene. Den store flyttesjauen resulterte i at to tredjedeler av befolkningen bodde i byer og tettsteder i 1970 (Baune 2007: 97-98). F\u00e6rre og f\u00e6rre fikk erfaring med landbruk. Etterkrigstiden var ikke i samme monn en tid for store pedagogiske reformideer. Et mer vitenskaplig syn p\u00e5 undervisningen ble innf\u00f8rt fra USA og falt i god jord i Norge. Sp\u00f8rsm\u00e5let var hvem som var kompetent til \u00e5 bestemme skolens innhold: eksperter p\u00e5 utviklingspsykologi og pedagoger som kjenner barnet eller fageksperter innenfor ulike vitenskaplige disipliner? (Soler\u00f8d 2004: 98) Fagekspertenes tid var kommet for fullt. Positivismen fikk sitt inntog i 36\n\n38 den som ikke er motivert for videre skolegang, blir ikke skolen noen skole, men det blir n\u00e6rmest et sp\u00f8rsm\u00e5l om en slags anbringelse (Christie 1971: 49-50). Det var ikke bare antall \u00e5r som ble utvidet p\u00e5 og 60-tallet, men ogs\u00e5 antall dager og timer per \u00e5r. 3 Dette var begynnelsen p\u00e5 slutten for de landsskolene hvor elevene var integrert i de daglige oppgavene i n\u00e6rmilj\u00f8et, slik Tom Tiller skriver om i boken Den andre dagen - det nye l\u00e6ringsrommet (Tiller 2002). I realiteten avskj\u00e6res dermed landsbygdungdommens jevnlige kontakt med prim\u00e6rn\u00e6ringene p\u00e5 1960-tallet. Utvidelsen gjaldt ogs\u00e5 for fag i folkeskolen. Heimkunnskap med husstell, h\u00e5ndarbeid og tegning ble innf\u00f8rt med tanke p\u00e5 \u00e5 sette elevene i stand til \u00e5 skape gode hjem. Dette faget gjorde utvidelse av timetall n\u00f8dvendig for mange skoler, og noen skoler m\u00e5tte bygge p\u00e5 i 1959 for \u00e5 im\u00f8tekomme loven. Grunnen hadde blitt lagt f\u00f8r krigen, men i 1957 fikk Norge ogs\u00e5 den f\u00f8rste leirskolen med pedagogisk ledelse og hel\u00e5rsdrift. Leirskolen var et pedagogisk begrunnet tilsvar p\u00e5 urbaniseringen og industrialiseringen og er fremdeles et fast innslag for mange skoler en uke i l\u00f8pet av 7. klasse. Midt opp i den store politiske enigheten om utbygging, utvidelse og uniformering av skolen, talte en romanforfatter denne tilsynelatende tilfredsheten midt i mot. Jens Bj\u00f8rneboes Jonas fra 1955 ble en bestselger og et fast innslag i litteraturlisten ved l\u00e6rerutdanningene. Boken tegner et bilde av en skole med pr\u00f8yssisk disiplin, barnefiendtlige krav og pugging av t\u00f8rre, usammenhengende fakta. Boken ble sammenlignet med den tidligere omtalte romanen Gift skrevet av Alexander Kielland i 1883, som kritiserte de umenneskelige forholdene i Latinskolene. P\u00e5 tross av enhetsskolens ubestridte og selvf\u00f8lgelige posisjon i etterkrigs\u00e5rene, var populariteten til Jonas et tegn p\u00e5 at lengselen etter skolereform var like aktuell n\u00e5 som i mellomkrigstiden. Boken gjorde ogs\u00e5 mange oppmerksomme p\u00e5 et alternativt skoleslag der Bj\u00f8rneboe selv underviste, Steinerskolen. 3 I 1955 ble det en lovendring for skolene p\u00e5 landet. Skole\u00e5ret ble utvidet til 19 uker med en samlet lesetid p\u00e5 4350 (dvs. 33 timer x 19 uker x 7 \u00e5r). Hvis skolene gikk over til en 4/5 dagers uke, i stedet for skole annen hver dag, kom antall timer opp i 6360, et tall som var tiln\u00e6rmet likt byskolens\n\n39 Oppsummering om skolen i etterkrigstiden I de to f\u00f8rste desenniene etter krigen ble utviklingen i b\u00e5de samfunnet og skolen preget av vekst og optimisme. Landsskolene skulle komme opp p\u00e5 niv\u00e5et til byskolene. Likhet i kunnskaper og likt innhold i skolene i hele landet var idealet. Innholdet i fagene skulle avgj\u00f8res av fageksperter, ikke av barnepedagoger. Telhaug og Medi\u00e5s (2003) betegner denne perioden som den dirigistiske skolestaten og beskriver l\u00e6rerens rolle som en formidler og kontroll\u00f8r av en nasjonal k\u00e0non som var felles l\u00e6restoff for alle. Mens tiden p\u00e5 skolen ble utvidet i antall \u00e5r, uker per \u00e5r og antall timer per uke, ble nye fag innf\u00f8rt for \u00e5 ivareta det som tidligere ble tatt h\u00e5nd om av familien og i n\u00e6rmilj\u00f8et, for eksempel b\u00e5de husstell og leirskole. At skolen ikke var en udelt velsignelse for alle elever, kom inn i samfunnsdebatten fra den skj\u00f8nnlitter\u00e6re siden. 2.8 Pendelen svinger tilbake - et (venstre-) radikalt skift i mening om det meste Fra slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet var tidsepoken preget av ensidig tillit til vekst og fremskritt ugjenkallelig forbi. Studentoppr\u00f8ret i andre vestlige land p\u00e5virket Norge og ogs\u00e5 tenkningen omkring utdanning. Bekymring omkring forurensninger og vektlegging av naturvern kom i fokus. Small is beautiful ble antakelig viktigere for \u00e5 st\u00f8tte grendesamfunnene og lokal\u00f8konomi fremfor \u00e5 velge union med europeiske land i Luften luktet av en antiautorit\u00e6r stemning hvor det ble satt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved velstands- og overflodsamfunnet. Landbruket ble ogs\u00e5 sett i et annet lys, og med 1970-tallet kom den gr\u00f8nne b\u00f8lgen. Opptrappingsvedtaket i 1975 bidro til ny tro p\u00e5 og innsatsvilje i landbruket. M\u00e5let var \u00e5 sikre bosetning over hele landet. Bonden og matproduksjon fikk ny og h\u00f8yere status. Subsidieringen av landbruket ble raskt trappet opp, og det var lett \u00e5 f\u00e5 investeringsst\u00f8tte. Dette f\u00f8rte til ogs\u00e5 til at enkelte flyttet fra byen til landet. Lokalsamfunnene fikk en ny giv og det r\u00e5det stor optimisme. P\u00e5 denne tiden var det \u00f8kt antall elever og studenter som tok utdanning i landbruk 39\n\n42 jeg arbeidet med \u00e5 utvikle begge disse arenaene, og erfaringene fra dette arbeidet er brukt og videreutviklet i prosjektene Levande Skule og G\u00e5rden som pedagogisk ressurs. En unders\u00f8kelse av mine tidligere elevers erfaring med 2 ukers \u00f8kter p\u00e5 en g\u00e5rd i Sverige vil v\u00e6re en del av empirien i denne mastergradsoppgaven. Oppsummering tallet Samfunnet, landbruket og skolen ble preget av store endringer i den allmenne bevissthet p\u00e5 1970-tallet. Enigheten om utdanning i \u00e5rene etter krigen ble erstattet av sp\u00f8rsm\u00e5l og kritikk. Resultatet ble reformerende planarbeid som ga grunnskolen en rammeplan med mulighet for \u00e5 l\u00e6re om lokale tradisjoner og n\u00e6ringsliv. Den nye bevisstheten om milj\u00f8et ga et oppsving i landbruket, og ungdommer str\u00f8mmet til landbruksskolene for \u00e5 f\u00e5 yrkesutdanning i landbruk og 1990-tallet og frem til i dag Forandringene i landbruket fra 1980-tallet frem til i dag videref\u00f8rte ikke optimismen og satsingen som r\u00e5det p\u00e5 1970-tallet. Presset om internasjonalisering og tilpassing til verdensmarkedet \u00f8kte, og med Alstadheimutvalgets innstilling i 1990 ble m\u00e5lsettingen om l\u00f8nnsmessig likestilling mellom b\u00f8nder og industriarbeidere forlatt (Krogh m.fl. 1998). Subsidieringen av landbruket ble gradvis svekket, en svekkelse som har fortsatt fram til i dag. Rasjonaliseringen i landbruket har redusert antall bruk med 56 % i l\u00f8pet av de siste 25 \u00e5rene, og antall \u00e5rsverk har blitt halvert (SBB, 2009). N\u00e5 er kun 2,3 % av den arbeidende befolkningen sysselsatt i landbruket. Samtidig bor i dag 80 % av befolkning i tettbygde str\u00f8k, 30 % flere enn etter krigen. Det er \u00e5penbart hva dette betyr for elevers erfaring og forbindelse med landbruket. S\u00e5 sent som p\u00e5 1980-tallet arbeidet elever, ogs\u00e5 noen i Oslo, p\u00e5 g\u00e5rder i potetferien p\u00e5 h\u00f8sten. Fremdeles hadde mange elever n\u00e6re slektninger p\u00e5 g\u00e5rdsbruk og l\u00e6rte om opprinnelsen til v\u00e5rt daglige br\u00f8d i feriene. Men avstanden var blitt stor for mange, og dette ville Norges Bondelag gj\u00f8re noe med. 42\n\n43 2.9.1 Bondelaget og Den Gr\u00f8nne skolen I begynnelsen av 1980-tallet fikk et utvalg i Norsk Bondelag (NB) i oppgave \u00e5 utvikle kontakten med grunnskolen (\u00c5rsmelding : 39). Bondelaget erkjentebehovet for \u00e5 formidle kunnskap og verdier om landbruk og matproduksjon til elevene i en tid hvor barn og ungdommers egen erfaring var blitt sterkt redusert. Hovedsatsningen for prosjektet Skole og landbruk p\u00e5 1980-tallet var \u00e5 legge til rette for g\u00e5rdsbes\u00f8k i grunnskolen med hjelp av veiledningshefter for b\u00e5de bonden og l\u00e6reren (se for eksempel \u00c5rsmelding : 40 og : 35)). Materiellet var ment som en hjelp til forberedelse og etterarbeid p\u00e5 g\u00e5rdsbes\u00f8k (\u00c5rsmelding : 35). Fra 1993 fikk skoleavdelingen et nytt navn, Den gr\u00f8nne skolen (DGS) og i \u00e5rsmeldingen ble denne virksomheten betegnet som en informasjonsvirksomhet (\u00c5rsmelding : 45). Form\u00e5let med DGS er \u00e5 gi barn og ungdom opplevelser, informasjon og kunnskap om landbruket i Norge (www.bondelaget.no/skole). Siden tilbudet ble etablert, har m\u00e5lsettingen v\u00e6rt \u00e5 styrke og ivareta kontakten mellom det praktiske landbruket og skolen/elevene. Bondelaget ville legge til rette for at en bonde kan komme p\u00e5 bes\u00f8k i klasserommet, eller klassen kan bes\u00f8ke bonden hjemme p\u00e5 g\u00e5rden. (www.bondelaget.no/skole/bonden). I DGS er det lagt vekt p\u00e5 utvikling og distribuering av skriftlig materiell til grunnskolen for \u00e5 \u00f8ke kunnskapene om landbruk og legge grunnlag for positive holdninger til matproduksjon. I denne mastergradsoppgaven skal jeg ta for meg en unders\u00f8kelse av den delen av DGS som er laget for ungdomstrinnet, Landbruksspillet. Landbruksspillet, som er utarbeidet av Bygdefolkets Studieforbund sin fylkesavdeling i Nord-Tr\u00f8ndelag i samarbeid med lokalavdelingen til NB og andre bidragsytere, er et tilbud til ungdomsskolene rettet mot 10 klasse. Lokallagene i NB organiserer spillet, som inneb\u00e6rer at lokale b\u00f8nder deltar p\u00e5 skolen en hel dag for \u00e5 gjennomf\u00f8re opplegget. 43\n\n44 2.9.2 Skolens utvikling i et raskt forandrende samfunn B\u00e5de skolen, barn og ungdoms oppvekstvilk\u00e5r har forandret seg mye i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene. I tr\u00e5d med fraflyttingen og st\u00f8rre enheter i landbruket, har det blitt f\u00e6rre og st\u00f8rre skoler. Men sentraliseringen er bare en liten del av store forandringer i hverdagen for barn og ungdommer. Jeg skal likevel fors\u00f8ke \u00e5 nevne noen viktige trekk som legger rammene for dette arbeidet under f\u00f8lgende overskrifter: Enhetsskolens anseelse og institusjonalisering av barndommen Individuell tilpasning og detaljestyring Levande Skule og et svar p\u00e5 90-tallets l\u00e6replan Kunnskapsskolen: Markedsstyring, effektivitet og kontroll Radikal kritikk av enhetsskolen Skolen og informasjonssamfunnet Skolen og l\u00e6ring om det b\u00e6rekraftige samfunnet Enhetsskolens utvidelse og stilling i samfunnet P\u00e5 slutten av 1960-tallet var skolen et obligatorisk 9-\u00e5rig l\u00f8p for alle. Som en understreking av enheten i hele skolesystemet, fikk grunnskolen, videreg\u00e5ende og voksenoppl\u00e6ring en felles generell l\u00e6replandel i 1993 som framhevet de viktige humanistiske og kulturelle m\u00e5lene for skolen. Den generelle delen av l\u00e6replanen sl\u00e5r fast at skolen har en allmenndannende oppgave. Hakk i h\u00e6l med innf\u00f8ring av den generelle del av l\u00e6replanen kom Reform 94 med omstrukturering av videreg\u00e5ende utdanning. Antall grunnkurs ble redusert fra 110 til 13. Begrunnelsen tok utgangspunkt i behovet for \u00e5 sikre alle en avsluttet utdanning. M\u00e5let var ogs\u00e5 \u00e5 avslutte en elevvandring fra grunnkurs til grunnkurs p\u00e5 f\u00f8rste videreg\u00e5ende trinn. Uansett begrunnelsen har virkningen v\u00e6rt at de eldste elevene som \u00f8nsket seg mindre teori og mer h\u00e5ndfast l\u00e6ring m\u00e5tte vente enda ett \u00e5r for \u00e5 kunne f\u00e5 en mer yrkesrettet undervisning. 44\n\n45 Sammensl\u00e5ingen av grunnkursene forutsatte at mye felles stoff av generell karakter skulle gjennomf\u00f8res i 10. skole\u00e5r. Norge fikk en fellesskole som strakk seg over 12, snart 13 \u00e5r. Siden har skolen p\u00e5 nytt blitt utvidet da obligatorisk alder for skolestart ble flyttet ned fra 7 til 6 \u00e5r fra For de som begynte p\u00e5 skolen i 1997, ble den h\u00e5ndfaste yrkesutdanningen n\u00e5 utsatt til det 11. skole\u00e5ret. Dette skapte mer plass i barnehagene. Det var blitt en viktig politisk kampsak \u00e5 skape barnehageplasser for barn under 3 \u00e5r. Fra 1980, da 17 % av barna mellom 0 og 6 \u00e5r gikk i barnehagen, ligger tallene n\u00e5 p\u00e5 84 % av alle barn mellom 1 \u00e5r og 6 \u00e5r. Mens bare 4.4 % av barn under ett \u00e5r g\u00e5r i barnehage, er antallet \u00f8kt til 59 % av 1-\u00e5ringene, 79 % av 2- \u00e5ringene, 92 % av 3-\u00e5ringene og 96 % av 5-\u00e5ringene). Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 merke seg at den st\u00f8rste delen av barna i barnehagene er der mer enn 41 timer i uken (SSB, 2009). Dagens barn har en utstrakt institusjonell erfaring lenge f\u00f8r de begynner p\u00e5 skolen. Debatten om heldagsskolen har preget skolediskusjonene de siste \u00e5rene. Fritidshjem for barn var opprinnelig en privat ordning fra 50- til 80-tallet, men ved slutten av 80-tallet ble den knyttet til skolen og gjort statlig. I 1990 hadde barn mellom 1. og 4. klasse tilgang til en privat fritidsordning. I dag er det p\u00e5lagd kommunene \u00e5 opprette plass til klassingene og elever med spesielle behov frem til 7. klasse. De fleste barn mellom 1. og 4. klasse f\u00f8lger skolenes fritidsordninger i dag. Tilbudet er av varierende kvalitet. Mens vi venter p\u00e5 heldagsskolen heter en artikkel p\u00e5 barneombudsnettsidene. Vi kan med stor sannsynlighet se frem til den neste utvidelsen av den obligatoriske enhetsskolen. P\u00e5 tross av skolens utvidelser og dens dominante rolle i samfunnet, har sosial utjevning ikke skjedd. Forskningsrapporter viser stor enighet om at skolen ikke reduserer, men reproduserer ulikheten i samfunnet (Illeris 1999, Soler\u00f8d 2005: 124, siterer Hernes, 1974). Det kan skyldes at skolereformene har v\u00e6rt ensidig rettet mot den ytre utbyggingen av skoleverket. Skolen slik den fungerer n\u00e5, er ikke noe v\u00e5pen mot klassestrukturen, men en del av dens forsvarsverk skriver Soler\u00f8d (2005: 125). Tiller mener at de forfeilete likhetsidealene gjorde at likhet skulle ivaretas gjennom utvikling av mest mulig like skoler, uansett hvor skolen og elevene befant seg. 45\n\n46 Dette satte fart i fraflyttingen fra bygdene. Byskolen p\u00e5 landet utdannet elevene vekk fra bygda. Den forel\u00f8pig siste spikeren i kisten p\u00e5 likhetsskolen ble rapportert av forskere i 2007: Lekser \u00f8ker forskjeller mellom elevene fra forskjellige samfunnslag (Tvetene 2007). Dette funnet kan ogs\u00e5 anvendes som et argument for en videre utvidelse av skolen: Bare i heldagsskolen kan alle elever f\u00e5 en lik sjanse \u00e5 lykkes med hjemmeleksene Individuell tilpasset undervisning og detaljestyring Erling Soler\u00f8d skriver at loven om grunnskolen i 1969/75 framhevet et individualiseringssynspunkt. Et utvalg nedsatt i 1969 hadde sett p\u00e5 integreringen av elever som hittil hadde blitt sendt p\u00e5 spesialskoler. Fra 1975 ble ansvaret for integrering overf\u00f8rt til de kommunale skolene. I M\u00f8nsterplanen 1987 var et kapittel viet til likeverdig og tilpasset oppl\u00e6ring. Dette f\u00f8lges opp videre i L\u00e6replanverket av 1997 som definerer enhetskolen som likeverdig og tilpassa oppl\u00e6ring for alle i eit samordna skulesystem bygd p\u00e5 det same l\u00e6replanverket (L'97: 56). I Form\u00e5lsparagrafen fra 1997 ble ogs\u00e5 retten til tilpasset undervisning s\u00e5 sterkt fremhevet at man kunne si at ethvert barn hadde rett til en skoledag som det trivdes med. I l\u00f8pet av 1980-, og 2000-tallet har regjeringene v\u00e6rt i overveiende grad enige om skolens utvikling, mens partienes politiske profilering har understreket forskjellene (Telhaug 2005). Borgerlige regjeringer, f\u00f8rst med K\u00e5re Willoch fra 1981 og s\u00e5 med Kjell Magne Bondevik, la vekt p\u00e5 formidling av kunnskaper og ferdigheter som skolens hovedoppgave. Skolens, l\u00e6rernes og elevenes vellykkethet skulle m\u00e5les p\u00e5 grunnlaget av dette. Standardiserte nasjonale pr\u00f8ver med offentliggj\u00f8ring og rangering av skolene ble innf\u00f8rt av Kristin Clemet under den siste Bondevikregjeringen. Likevel har antakelig en Abeiderpartiregjering bidratt mest til utviklingen av et kontrollregime i skolen. I artikkelen Mistillitens sosiologi. Retorikk og reform i Hernes' utdanningspolitikk, av Tom Are Trippestad (2003), betegnes Hernes-perioden og L\u00e6replanverket av 97 som et sterkt sentralstyrt system med begrensede friheter nedover i systemet (Trippestad 2003: 317). Hernes, som var statsr\u00e5d i Kirke- og 46\n\n49 og regjerende l\u00e6replanverket ble utarbeidet av h\u00f8yrepolitikeren Kristin Clemet, men innf\u00f8rt under den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen i Planen er av mindre omfang enn L 97 og gir betydelig metodefrihet, men b\u00e6rer preg av innf\u00f8ringen av eksplisitte formuleringer av kompetansem\u00e5l, som i hovedsak kan fortolkes som kunnskapsm\u00e5l. Kunnskapsl\u00f8ftet forsterker i hovedtrekk et skoleverk som skal vurderes og testes. Testing og m\u00e5ling utf\u00f8res ikke bare gjennom nasjonale pr\u00f8ver. PISA, som m\u00e5ler 15-\u00e5ringers kompetanse hvert 3. \u00e5r i lesing, matematikk og naturfag, er et internasjonalt prosjekt i regi av OECD (Organisation for economic cooperation and development). TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) er et annet internasjonalt forskningsprosjekt som m\u00e5ler 4. og 8. klasses niv\u00e5 i matematikk og naturfag hvert fjerde \u00e5r. Begge testene har bidratt til \u00e5 befeste inntrykket av behov for en skole som griper back to basic, som har feilet i formidling av kunnskaper. Verken resultatene fra PISA eller TIMMS har plassert Norge p\u00e5 toppen internasjonalt. Dette ser ut til \u00e5 v\u00e6re motivasjon for \u00e5 utvikle klare styringsredskap for skolene i skrivende stund. L\u00e6rerne f\u00f8ler presset, skoleledere likedan, og vi m\u00e5 g\u00e5 ut i fra at elevene ogs\u00e5 merker det Radikal kritikk av enhetsskolen Kritikken av skolen har kommet fra mange hold i denne perioden. I tillegg til den omtalte kritikken av skolens tradisjon for formidling av kunnskaper og av skolens forsterkning av de samfunnsmessige skillelinjer, kommer ogs\u00e5 kritikk av skolens isolasjon fra samfunnet og det virkelige liv, av mangel p\u00e5 mening og kontekstualisert l\u00e6ring, av \u00f8konomisk vektlegging av datautstyr i skolen og av manglende undervisning for en b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling. Jeg gir f\u00f8rst en kort omtale av hver av disse kritikkene. Dernest tar jeg for meg et prosjekt som har iverksatt tiltak for \u00e5 im\u00f8tekomme flere aspekter av denne kritikken. Sommeren 2008 ble Nils Christies Hvis skolen ikke fantes utk\u00e5ret til en av de viktigste b\u00f8ker i forrige \u00e5rhundre. Dette ansporet en ny debatt. Christies bok, som kom i 1971, satt 49\n\n50 sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hovedm\u00e5lsetningene for skolen i forhold til samfunnets behov. Christie undres p\u00e5 om skolen er en etterlevning etter fortidige behov for utdannelse og sp\u00f8r om skolen i dag er et oppholdssted, et fengsel, for barn som m\u00e5 plasseres mens foreldrene er p\u00e5 jobb. Videre reiser han sp\u00f8rsm\u00e5let om skolen er blitt et system for produksjon av sorterte og kvalitetsstemplede elever, en separatorskole for alle. Christie sp\u00f8r videre om grunnskolen er ekspertdefinert, som en ureflektert og tradisjonsbundet fagskole (Christie 1971: 77). Jeg siterer fra boken: Likevel fortsetter vi med en skole bygget p\u00e5 en modell som ble utviklet i landsbyen. Men landsbyen var et lukket samfunn. Det betydde samtidig at menneskene kunne sitt samfunn. De hadde oversikt, de levde i en helhet. S\u00e5 \u00e5pnet sirkelen seg, ny informasjon trengte inn, det ble behov for nye former for formidling, skolen kom til. Men v\u00e5rt samfunn er \u00e5pent til fortvilelse. Vi har kunnskap om alt, i b\u00f8ker, i arkiv og p\u00e5 b\u00e5nd. Det vi mangler, er oversikt, helhet, at sirkelen p\u00e5 ny skal f\u00e5 en lukning. Vi trenger et system som gjenskaper landsbysituasjonene f\u00f8r den fikk sin skole. Christie ga en velformulert argumentasjon for sine synspunkter og de sp\u00f8trsm\u00e5lene som han reiser. Boken vekket debatt den gangen og gj\u00f8r det enn\u00e5. Hans forslag for reform kan v\u00e6re like interessant i dag som i Tom og Rita Tiller ga i 2002 ut boken Den andre dagen - det nye l\u00e6ringsrommet, som har m\u00e5lb\u00e5ret kritikk av skolen og stiller mange sp\u00f8rsm\u00e5l til den kontekstl\u00f8se l\u00e6ring som de opplever at skolen representerer. Tom Tiller sammenligner dagens skole med hans egen skolegang i en fattig skole som bare hadde plass til elevene annen hver dag. Han skildrer hvordan han opplevde \u00e5 v\u00e6re et verdsatt og integrert medlem av lokalsamfunnet de dagene hvor skolen ikke hadde plass til ham og sp\u00f8r: Kan mangel p\u00e5 meningsdrivende kontekster v\u00e6re grunnen til at elevene g\u00e5r tr\u00f8tt? Kan mangel p\u00e5 meningsrike og utforskbare kontekster v\u00e6re 50\n\n51 grunnen til at de ikke tilegner seg kunnskaper? Boken viser til resultater fra flere unders\u00f8kelser som forsterker inntrykket av at skolen i \u00f8kende grad oppleves som meningsl\u00f8s etter innf\u00f8ring av L97 (L'97: 148). Dette samsvarer ogs\u00e5 med en brukerunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt av forskerne Thomas Nordahl og Mari-Anne S\u00f8rlie ved NOVA. Unders\u00f8kelse viser at 60 % av elevene f\u00f8ler at skolen er for ensformig og kjedelig (Nordahl og S\u00f8rlie 1998). Lignende kritikk kom fra nylig avd\u00f8de Mosse J\u00f8rgensen, nestor i norskskole og pioner i Fors\u00f8ksgymnaset i Oslo. Hun tok del i lanseringen av Nyskolen i Oslo i 2004, og hevdet i Forum Ny Skole at dagens skole er foreldet: Alle blir stilt overfor de samme krav, alle skal stille samtidig p\u00e5 startstreken, uansett muligheter og evner. Hvis vi fortsetter s\u00e5nn vil vi igjen og igjen m\u00e5tte oppsummere det andre har sagt f\u00f8r meg, nemlig at det er i skolen ungene f\u00f8rst m\u00f8ter nederlaget. (www.nyskole.org). Hun mente at vi er tilbake i tid hvor politikere roper om tester og pensumkrav, og at det vi trenger er en totalt reformert skole Skolen og informasjonssamfunnet Siden begynnelsen av 90-tallet har internett v\u00e6rt tilgjengelig for alle og er et selvf\u00f8lgelig redskap for offentlige tjenester og forretningsverden. N\u00e5r det gjelder norske barn og ungdommer, har dette bidratt til en omfattende endring i bruk av fritiden og redusert kontakt med utend\u00f8rsmilj\u00f8er (Sk\u00e5r og Krogh 2009). Barns reduserte kontakt med natur er ogs\u00e5 dokumentert i flere andre vestlige land og har nylig blitt objekt for en folkebevegelse i USA - The Children and Nature Network.(www.childrenandnature.org). Begrepet Videophilia er brukt for \u00e5 beskrive hvordan virtuelle aktiviteter p\u00e5 skjermen overtar for direkte naturerfaring. Barn i vestlige land tilbringer mindre tid utend\u00f8rs, og flere begrunner dette med barns \u00f8kende tidsbruk i institusjonaliserte og virtuelle milj\u00f8er innend\u00f8rs (Zaradic& Pergams 2007) Fra slutten av 1990-tallet er det mange skoler som har innf\u00f8rt regelmessige utedager for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 forandringene i barnas oppvekstvilk\u00e5r. Det er hovedsakelig i sm\u00e5trinnsklasser at utedager kan innpasses i skoleuka (Jordet 2007). L\u00e6ringspress og nasjonale pr\u00f8ver bidrar til \u00e5 skape 51\n\n52 trange rammer i skolehverdagen som forhindrer iverksettelse av slike tiltak. Det har dessuten kommet kritikk om at det blir mye b\u00e5l og p\u00f8lser p\u00e5 utedagene, og at det i liten grad legges til rette for s\u00e5 vel faglig som ferdighetsorientert progresjon. Tiden p\u00e5 skolen m\u00e5 nyttes effektivt for \u00e5 n\u00e5 l\u00e6ringsm\u00e5lene, og noen kritikere anser utedagene som fri tid som skolen ikke har r\u00e5d til. Stramme budsjetter synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en begrensende faktor, s\u00e6rlig for l\u00e6rere i byskoler som \u00f8nsker \u00e5 komme ut av klasserommet og fremme l\u00e6ring i n\u00e6rmilj\u00f8et. Skolen har derimot prioritert opprustning av datautstyr i klasserommene. F\u00e5 har satt sp\u00f8rsm\u00e5l til skolenes satsing p\u00e5 datateknologi. Bergens Tidende unders\u00f8kte \u00f8konomisk ressursbruk knyttet til kj\u00f8p og vedlikehold av datautstyr i skolen (BT, ) og regnet ut at mer enn 3 milliarder kroner har blitt brukt til \u00e5 utstyre klasserommene med datamaskiner og internettoppkoblinger i l\u00f8pet av de siste 3 \u00e5r. Innkj\u00f8p er bare en liten del av utgiftene. I n\u00e6ringslivet utgj\u00f8r vedlikehold av systemene og reparasjoner 80 % av omkostningene ved innf\u00f8ring av datateknologi. Reportasjen p\u00e5peker ogs\u00e5 en mangel p\u00e5 forskning som dokumenterer forbedret l\u00e6ring gjennom bruk av datautstyr. Finland, som er en av vinnerne i PISA-unders\u00f8kelsene, er meget restriktive med bruk av PC i tilretteleggelse for elevenes l\u00e6ring Skolen og l\u00e6ring om det b\u00e6rekraftige samfunnet Det er ogs\u00e5 rettet skarp kritikk mot skolen fra dem som arbeider for en skole som tar b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling p\u00e5 alvor. Kunnskapsl\u00f8ftet (L 06) har viet liten oppmerksomhet til dette temaet p\u00e5 tross av FNs 10 \u00e5r for b\u00e6rekraftig utdanning som begynte et \u00e5r f\u00f8r lanseringen l\u00e6replanen. I artikkelen Kunnskap uten b\u00e6rekraft skriver Camilla Schreiner (2006) om en grunnleggende mangel p\u00e5 politisk vilje for b\u00e6rekraftig utvikling. P\u00e5 tross av vidtrekkende formuleringer i den gjeldende generelle l\u00e6replan fra 1993, finnes det nesten ingen konkrete m\u00e5l i fagplanene som er knyttet til utvikling av et b\u00e6rekraftig samfunn. Schreiner p\u00e5peker videre at forbindelsene mellom den generelle l\u00e6replanen og planene for hvert enkelt fag er s\u00e5 godt som ikke-eksisterende. Kunnskapsl\u00f8ftet kan forst\u00e5s som en skolereform som svekker 52\n\n53 milj\u00f8bevissthet i norsk skole i en tid hvor hensynet til milj\u00f8et og klodens fremtid burde danne kjernen i alle fag. Bilde Oppsummering: Skolehistorien og l\u00e6ring om v\u00e5rt daglige br\u00f8d Norsk skolehistorie er spennende og mangslungen. Dypdykket i litteraturen har gitt meg flere perspektiver p\u00e5 skolens form og innhold i dag. Jeg har fors\u00f8kt \u00e5 trekke frem det som har relevans for barn og ungdommers l\u00e6ring om v\u00e5rt eksistensgrunnlag i dag. F\u00f8rst vil jeg oppsummere historien i tre avsnitt f\u00f8r jeg kort besvarer sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte innledningsvis. Skolen var fra begynnelsen av og er fremdeles i dag en institusjon der det som skal l\u00e6res er p\u00e5lagt av styrende makter (kirke- stat - marked), og ikke alltid betraktet som en velsignelse av elever og foreldre. Frem til i dag har skolen ogs\u00e5 ivaretatt samfunnsstrukturen med en utsilings- og rangeringsfunksjon. Samtidig er foreldrenes arbeidskraft frigjort ved \u00e5 gi barn og 53\n\n54 ungdom et sted \u00e5 v\u00e6re, prim\u00e6rt ut fra hensyn til \u00f8konomi og marked. Skolen har f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt en l\u00e6rebokskole med forbilde i latinskolen. Dette forutsetter l\u00e6ring innenfor klasserommene ved pultene. Mens skolen tok seg av l\u00e6ring om det abstrakte og det geografisk fjerne, var erfaringsl\u00e6ring en selvf\u00f8lgelig del av hverdagslivet hjemme og i lokalsamfunnet frem til slutten av 1960-tallet. Derfor ble skole\u00e5ret p\u00e5 landet bestemt av onnene (arbeidsoppgavene i landbruket som for eksempel poteth\u00f8sting). I begynnelsen var det bare skole p\u00e5 vinterstid. Frem til tallet var det ikke h\u00f8stferie, men potetferie hvor barn og ungdommer fremdeles deltok i matauk. Noe av erfaringsl\u00e6ringen som forsvant i hverdagen, ble tatt inn i skolen i fag som heimstadsfag, sl\u00f8yd, forming og i dag i mat og helse. Disse fagene har alltid v\u00e6rt underordnet kunnskapsfagene og har samtidig lidd under manglende produktiv mening og kontekst. Skolens tidsmessige plass i barndom og ungdoms\u00e5rene \u00f8ker fremdeles. Samtidig har inneaktiviteter etter skoletid gjort drastiske innhugg i mulighetene til erfaring i naturen og lokalsamfunnet. Hovedinnsikten etter nesten 100 \u00e5rs reformpedagogisk tenkning er at erfaringsl\u00e6ring gj\u00f8r elevene bedre i stand til \u00e5 respondere p\u00e5 og skape endringer i forhold til endringene i samfunnet, men forskningen viser at reformpedagogikk f\u00f8rst og fremst eksisterer p\u00e5 id\u00e9planet i skoleplansverket fra 1939 til Verken erfaringspedagogikk, konfluent pedagogikk eller frihetspedagogikk har f\u00e5tt gjennomslag i klasserommet, heller ikke etter Frav\u00e6ret av yrkespedagogikk i skolens historie, slik den er skrevet i dag, forsterker inntrykket av et relativt ensidig fokus p\u00e5 boklig l\u00e6ring p\u00e5 tross av en antydning av arbeidsskoleidealet i normalplanen P\u00e5 bakgrunn av denne historiegjennomgangen og oppsummeringen vil jeg kort besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg stilte innledningsvis. Barna ble gradvis flyttet fra produktiv deltakelse i lokalsamfunnet fordi de som definerte skolepolitikken for det f\u00f8rste mente at skolen tilb\u00f8d kunnskap som var viktig for samfunnets vekst og utvikling, men ogs\u00e5 fordi denne kunnskapen ble oppfattet som viktig for elevens allmenndannelse. For det andre erstattet maskinene den 54\n\n55 menneskelige arbeidskraft i prim\u00e6rn\u00e6ringen etter andre verdenskrig, og da var ikke barnas arbeidskraft lenger oppfattet som n\u00f8dvendig. Barna fikk etter hvert helt fri til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen fordi de sannsynligvis ble oppfattet \u00e5 v\u00e6re i veien for rasjonell og maskinell drift i prim\u00e6rn\u00e6ringene. L\u00e6ring om daglige gj\u00f8rem\u00e5l er i en viss, men begrenset grad trukket inn i dagens grunnskole, da fokuset i hovedsak er knyttet til l\u00e6ring av fagspesifikke kunnskaper. Norsk skolehistorie viser imidlertid pendelsvingninger mellom fokus p\u00e5 fagspesifikke kunnskaper og fokus p\u00e5 allmenndannelse og elevens egen utvikling. Erkjennelsen av at elevene distanserer seg fra utemilj\u00f8 og praktiske virksomheter i hverdagslivet har de seinere \u00e5ra f\u00f8rt til utvikling av alternative l\u00e6ringsarenaer, for eksempel uteskole og bruk av g\u00e5rden som pedagogisk ressurs. I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r er det etablert over 200 samarbeidsprosjekter mellom g\u00e5rder og lokale grunnskoler, med spesiell tyngde i Nord-Tr\u00f8ndelag, Nordland og Troms. Norge er f\u00f8rende internasjonalt n\u00e5r det gjelder denne typen samarbeid. I den nyere skolehistorien er det vist til framveksten av slike prosjekter. Det er viktig \u00e5 unders\u00f8ke hvilken l\u00e6ring som skjer n\u00e5r g\u00e5rden brukes som l\u00e6ringsarena. Slike arenaer kan virke balanserende i forhold til vektleggingen av fagspesifikk kunnskapsl\u00e6ring i skolen for \u00f8vrig, men det er viktig at man ikke stopper opp med p\u00f8lsegrillingen. Videre trenger samfunnet engasjerte unge med kompetanse, drivkraft og engasjement til \u00e5 m\u00f8te utfordringene med \u00e5 skape en b\u00e6rekraftig utvikling. De unge bruker det meste av sin tid i institusjoner knyttet til oppl\u00e6ring, i organiserte fritidsaktiviteter og foran ulike skjermer ellers i fritiden. Vi kan mene hva vi vil om de unges fritidsbruk, men vil i liten grad kunne p\u00e5virke denne. Vi kan imidlertid p\u00e5virke hva skoletiden brukes til. Dersom g\u00e5rden viser seg \u00e5 v\u00e6re en l\u00e6ringsarena som har potensial til \u00e5 fremme elevenes kunnskaper, vilje og handlingskraft til \u00e5 skape et bedre samfunn, mener jeg vi kan gi st\u00f8tte til prioritering av ressurser for \u00e5 videreutvikle denne arenaen og gj\u00f8re den tilgjengelig for flere elever. I neste kapittel vil jeg dr\u00f8fte det teoretiske grunnlaget for l\u00e6ring generelt, men med spesielt fokus p\u00e5 teorier knyttet til erfaringsl\u00e6ring. 55\n\n56 The teacher is not in the school to impose certain ideas or to form certain habits in the child, but is there as a member of the community to select the influences which shall affect the child and to assist him in properly responding to these influences the discipline of the school should proceed from the life of the school as a whole and not directly from the teacher. John Dewey, My Creed, Article II - What the School Is,\n\n57 3. Perspektiver p\u00e5 erfaringsbasert l\u00e6ring Jeg husker bare \u00e8n konkret l\u00e6ringssituasjon fra min barndoms skole. En dag i 3. eller 4. klasse skulle vi ta med et glass med tett lokk til skolen. P\u00e5 skolen fylte vi fl\u00f8te opp i glassene v\u00e5re. Hver elev ristet glasset sitt, og, undre over alle undre... det ble sm\u00f8r\\! Et mirakel\\! Hvem kunne gjette at det var slik sm\u00f8r ble til? Den dagen gikk jeg hjem med noe \u00e5 fortelle. Hjemme forkynte jeg at fra denne dagen skulle vi bare kj\u00f8pe fl\u00f8te og s\u00e5 skulle jeg st\u00e5 for ristingen, dvs. kjerningen av sm\u00f8ret selv. Ikke snakk om \u00e5 kj\u00f8pe margarin, nei. Her skulle det gj\u00f8res ordentlig, og oppgaven skulle v\u00e6re min\\! Hvorfor er kjerningen av sm\u00f8r den eneste konkrete l\u00e6ringen jeg husker fra barneskolen? Jeg har minner fra friminuttene, men kjerningen er s\u00e5 \u00e5 si den eneste skolel\u00e6rdommen jeg kan se for meg i tydelige bilder. Jeg tror det har \u00e5 gj\u00f8re med \u00e5 f\u00e5 tak i en flik av virkeligheten, om \u00e5 f\u00e5 et plutselig og uventet innblikk i verdens store sammenhenger og oppleve seg selv som delaktig i verden. Oppveksten i en storby som Los Angeles var allerede den gangen ganske ugjennomskuelig, et komplekst og fragmentert virvar for et lite barn. Jeg fikk liten erfaring med opprinnelsen til alt som trengtes i hverdagen. Maten, som alle andre ting man trengte til daglig, kom fra et ukjent sted. Det man hadde til overs forsvant igjen med s\u00f8ppelbilen. Melken kom med melkemannen og var allerede da homogenisert og pasteurisert. Varmen om vinteren kom ut av de samme ventilene i veggen som bl\u00e5ste kald luft om sommeren. Rommene ble lyse ved \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 en bryter. Hvordan skal et barn kunne forst\u00e5 hvordan ting henger sammen? Men den dagen p\u00e5 skolen fikk jeg lov til \u00e5 oppleve hvordan noe ble til og oppleve sammenhengen mellom en dagligdags vare og den prosessen som ligger bak. Og endatil, ikke som tilskuer, med som medskaper. I sin tur skapte dette for meg interesse, undring og et motiv for videre handling. I boka \"Der kompetente S\u00e4ugling\" poengterer spedbarnforskeren Martin Dornes (1993) at ikke bare kroppsgleden og gleden over \u00e5 leke, men ogs\u00e5 oppdagelsesgleden og f\u00f8lelsen av \u00e5 kunne medvirke til og forst\u00e5 meningsfulle sammenhenger i verden er viktig for motivasjon fra livets 57\n\n58 begynnelse. Mange mennesker forteller om hvordan n\u00f8kkelopplevelser har p\u00e5virket deres veivalg. Trygve Sund, en av Norges mest profilerte \u00f8kologiske b\u00f8nder, har fortalt hvordan hans allergiske reaksjon da han fikk dusjen av spr\u00f8ytemidlene han p\u00e5f\u00f8rte nytteplantene i ansiktet var avgj\u00f8rende for hans overgang til biodynamisk landbruk. En kvinne i min bekjentskapskrets fortalte om hvordan sykepleiernes omsorg og omtanke for hennes akutt syke barn p\u00e5 sykehuset f\u00f8rte til at yrket som dataingeni\u00f8r ble lagt p\u00e5 hylla. Hun utdannet seg i stedet til sykepleier selv. \"\u00c5 kunne medvirke til og forst\u00e5 meningsfulle sammenhenger..,\" kan endre veivalg og vise et nytt veiskille i livet. Skoledagen da jeg \"oppdaget\" sm\u00f8ret ga meg en \u00e5penbaring av oppdagelsesglede og en innsikt i en sammenheng. Det ga meg lyst til \u00e5 handle og interesse for \u00e5 l\u00e6re. Det var en n\u00f8kkelopplevelse som har gitt meg et eget personlig perspektiv p\u00e5 l\u00e6ring og et \u00f8nske om \u00e5 utvikle og dele slike l\u00e6ringssituasjoner med mine egne elever. I dette kapitlet skal jeg f\u00f8lge tr\u00e5dene fra min egen erfaring med l\u00e6ring og veve erfaringene sammen med andre perspektiver fra pedagogisk teori for \u00e5 relatere dette til denne oppgavens tema - \u00e5 f\u00e5 elever ut av klasserommet og inn i l\u00e6ring i naturen gjennom landbruk og matproduksjon. Etter en presentasjon av forskjellige modeller for l\u00e6ring, vil jeg sammenligne g\u00e5rden og klasserommet som l\u00e6ringsarenaer. Dernest vil jeg g\u00e5 grundig gjennom ulike modeller for- og perspektiver p\u00e5 erfaringsl\u00e6ring. Ved slutten av kapittelet samles resonnementene i en teoretisk begrunnet modell for relasjonell erfaringsl\u00e6ring knyttet til mestring. 3.1 Forskjellige modeller for l\u00e6ring De siste ti\u00e5rene har pedagogisk forskning og praksis i \u00f8kende grad lagt vekt p\u00e5 undervisning som legges til rette for elevenes l\u00e6ring, den s\u00e5kalte vekstmodellen (Hiim og Hippe 2001: 18). Modellen inneb\u00e6rer et positivt menneskesyn hvor eleven skal v\u00e6re aktiv og opps\u00f8kende i l\u00e6ringsprosessen, mens l\u00e6rerens rolle er mer avventende. Videre er likeverdig samhandling mellom l\u00e6rer og elever og et samfunnskritisk perspektiv vektlagt i dialogiske og kritiske, pedagogiske modeller. I tillegg har yrkesfagene v\u00e6rt inspirert av mesterl\u00e6re i modellen, der den kyndige yrkesut\u00f8ver, mesteren, har demonstrert, instruert, veiledet og vurdert l\u00e6rlingene 58\n\n59 under l\u00e6reprosess og yrkesutf\u00f8relse (Ibid: 20-27). Modellene utfordrer p\u00e5 forskjellig m\u00e5te formidlingsmodellen, som bygger p\u00e5 at en aktiv og styrende l\u00e6rer skal gi eller formidle kunnskap (for eksempel gjennom tekstlesing og oppgaver) og elevene skal motta. Dette er en l\u00e6ringsmodell med en lang tradisjon i norsk skole (se kapittel 2). Fremdeles har formidlingsmodellen en sentral posisjon i den skolepolitiske debatten og undervisningspraksis, spesielt i ungdomsskolen og videreg\u00e5ende skole. Det teoretiske grunnlaget kan spores tilbake til Herbarts vitenskapelige l\u00e6reboksmetode for oppl\u00e6ring, og enda lengre tilbake til Latinskolens tradisjoner (se 2.4). Oppmerksomheten omkring l\u00e6rerens rolle som klasseleder og kunnskapsformidler har \u00f8kt igjen i samfunnsdebatten de siste \u00e5rene p\u00e5 grunn av rapporter om uro og lavt l\u00e6ringstrykk i den norske skolen samt lave score i PISA-unders\u00f8kelsene. Formidlingsmodellen setter s\u00f8kelyset p\u00e5 l\u00e6reren som hovedansvarlig for elevens l\u00e6ring. Psykologen Ivar Bj\u00f8rgen (1992) hevder at en slik modell basert p\u00e5 l\u00e6rerkontroll kan f\u00f8re til amputert l\u00e6ring da den ikke tar tilstrekkelig hensyn til elevenes interesse, vilje og mulighet til \u00e5 l\u00e6re ut fra egen motivasjon. Bj\u00f8rgen mener at l\u00e6ring m\u00e5 forst\u00e5s som en helhetlig prosess hvor b\u00e5de f\u00f8lelser, forst\u00e5else og handling inng\u00e5r, noe som ogs\u00e5 vektlegges i konfluent pedagogikk (Grenstad 1986). Elementer i en helhetlig l\u00e6ring er blant annet \u00e5 knytte l\u00e6ring til egne erfaringer, pr\u00f8ve ut, anvende i praksis og \u00e5 arbeide realistisk, for livet. Konstruktivistisk l\u00e6ringsteori legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 egen aktivitet i konstruering av egen virkelighet. Erkjennelse er ikke en statisk st\u00f8rrelse, men noe under utvikling hos hvert individ. I Kunnskapsl\u00f8ftet er l\u00e6replanm\u00e5lene formulert som kompetansem\u00e5l som peker ogs\u00e5 mot en mer aktiv elevrolle, og hensikten er at elevene skal n\u00e5 relevant kompetanse i de ulike skolefagene slik at de kan virke i samfunnet n\u00e5r skolegangen er avsluttet. Det vil alltid v\u00e6re en balanse mellom et l\u00e6ringsmilj\u00f8 der l\u00e6reren p\u00e5 den ene siden legger tydelige rammer for \u00e5 hindre uro og kaos og p\u00e5 den annen side legger til rette for at elevene f\u00e5r utvikle seg etter sine iboende muligheter og indre drivkraft. Prosjektene med l\u00e6ring i landbruk, som denne oppgaven handler om, deler form\u00e5let at elevene f\u00e5r b\u00e5de bedre kunnskaper om og mer positive holdninger til landbruk. Men, kunnskap om opprinnelsen av \"v\u00e5rt daglige br\u00f8d\" er 59\n\n60 kun \u00e8n side av en erfaringsbasert l\u00e6ring som kan ha mangfoldige virkninger i forhold til l\u00e6ring. For eksempel blir mestringsopplevelser knyttet til ferdigheter omtalt i denne oppgaven som en viktig del av elevenes l\u00e6ring p\u00e5 g\u00e5rdene. Utvikling av positive holdninger forutsetter at tema og l\u00e6restoff kan ber\u00f8re elevene og tenner deres motivasjon (se for eksempel Grenstad 1986, Illeris 1999: 69, 161). Derfor b\u00f8r l\u00e6ringsmateriell og l\u00e6ringsmetoder b\u00e5de ta hensyn til elevenes motivasjon for \u00e5 l\u00e6re og gi mulighet til \u00e5 organisere l\u00e6ringsmilj\u00f8et p\u00e5 en m\u00e5te som gir \u00f8nskete l\u00e6ringseffekter. 3.2 Klasserommet og g\u00e5rden som l\u00e6ringsrom I planlegging, gjennomf\u00f8ring og vurdering av l\u00e6rings\u00f8kter i klasserommet og p\u00e5 andre l\u00e6ringsarenaer p\u00e5peker Bj\u00f8rndal og Liberg (1978) og seinere Hiim og Hippe (1993 og 2001), at tilretteleggelse for l\u00e6ring er en komplisert og sammensatt prosess, der flere faktorer b\u00f8r sees i sammenheng. P\u00e5 basis av tysk forskning introduserte Bj\u00f8rndal og Liberg den didaktiske relasjonsmodellen, en helhetlig og relasjonell modell der 6 utvalgte faktorer danner grunnlag for undervisningsplanlegging. Disse faktorene eller kategoriene er if\u00f8lge modellen de sentrale elementer i konstruerte l\u00e6ringssituasjoner (undervisning): elevenes l\u00e6reforutsetninger, rammefaktorer, m\u00e5l for \u00f8kten, innholdet i opplegget, l\u00e6reprosessen og vurdering (se Figur 1). Jeg vil fokusere her mest p\u00e5 rammefaktorer og l\u00e6reprosessen, som sterkest skiller l\u00e6ringsrommet p\u00e5 skolen fra l\u00e6ringsrommet i det praktiske arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden, mens l\u00e6reforutsetninger, m\u00e5l, innholdet og vurdering gis en kortere omtale. 60\n\n61 Figur 1: Den didaktiske relasjonsmodell (etter Bj\u00f8rndal og Liberg 1978) Rammefaktorer i klasserommet i relasjon til g\u00e5rden Betegnelsen \"rammefaktorer\" dekker forhold som gir b\u00e5de muligheter og begrensninger for en l\u00e6ringssituasjon (Hiim og Hippe 2001). Ut i fra sp\u00f8rsm\u00e5let \"Hva trengs?\" omfatter rammefaktorer rom, utstyr, l\u00e6remidler, tid til disposisjon, lover og regler og l\u00e6rerens holdning, verdisyn, faglige og pedagogisk bakgrunn og evne til \u00e5 samarbeide. I min beskrivelse utvides begrepet til ogs\u00e5 \u00e5 inkludere klassemilj\u00f8et, generelle rammevilk\u00e5r for skolen og forventninger i samfunnet. Rammefaktorbegrepet er vidt og omfattende slik det brukes av Hiim og Hippe (2001). Hva er s\u00e5 de generelle rammefaktorer for vanlig klasseromsl\u00e6ring sammenlignet med rammefaktorer for l\u00e6ring p\u00e5 en g\u00e5rd? Klasserommet er et innend\u00f8rs areal stort nok til elever. Elevene sitter p\u00e5 stoler ved pulter som ofte er ordnet i en retning, mot l\u00e6reren og en tavle eller storskjerm. P\u00e5 barne- og 61\n62 mellomtrinnet i grunnskolen er det de seinere \u00e5r lagt stor vekt p\u00e5 gruppearbeid, men fremdeles er klasse- og grupperom p\u00e5 skolen den sentrale fysiske ramme om l\u00e6ringssituasjonene. L\u00e6reb\u00f8ker er i praksis sentrale og styrende l\u00e6remidler sammen med skriveutstyr som kan v\u00e6re papir og penn/blyant eller PC. En skoletime er vanligvis minutter. Timene er tilordnet forskjellige fag og forskjellige l\u00e6rere som i praksis gjerne arbeider uavhengig av hverandres timer, selv om planlegging p\u00e5 tvers av fagene er regulert i ukentlige tverrfaglige teamm\u00f8ter. Prosjektarbeid, gruppearbeid og dialogundervisning, der l\u00e6reren ofte stiller sp\u00f8rsm\u00e5l til elevene, preger i \u00f8kende grad l\u00e6ringssituasjonen i grunnskolen. Det legges til rette for elevaktivitet og elevmedvirkning, men med l\u00e6reb\u00f8ker, skolens bygninger og klasserom og fagdelte skoletimer som sentrale rammer. P\u00e5 tross av politiske erkl\u00e6ringer om \u00e5 utvikle l\u00e6ringsarenaer utenfor skoleporten (se\"soria Moria\" om skole, 2005: 47, og kravet om tilpasset oppl\u00e6ring, foreg\u00e5r den overveiende del av oppl\u00e6ringen i den norske grunnskolen innenfor skolens porter og i klasserommene. Kunnskapsl\u00f8ftet \u00e5pner for st\u00f8rre metodefrihet i oppn\u00e5else av kompetansem\u00e5l, men skoleeierens budsjettrammer kan begrense mulighetene i praksis. G\u00e5rdens l\u00e6ringsarenaer er knyttet til planteproduksjon og/eller husdyrhold og omfatter g\u00e5rdens bygninger, innmark og utmark. Elevenes l\u00e6ringsoppgaver knyttes til deltakelse i g\u00e5rdens produksjons- og foredlingsvirksomhet som foreg\u00e5r i driftsbygninger, og p\u00e5inn- og utmark. I flere samarbeidsprosjekter mellom g\u00e5rd og skole er det i tillegg etablert egne lokaler for undervisning, enten i v\u00e5ningshus, i stabbur eller driftsbygninger eller i egne, nybygde lokaler. L\u00e6rere og eventuelt assistenter deltar ved siden av bonden og k\u00e5rfolk som instrukt\u00f8rer og veiledere i arbeids- og l\u00e6ringsoppgavene. I og med at g\u00e5rdens virksomheter danner basis for oppl\u00e6ringen, f\u00e5r bonden og k\u00e5rfolket sentrale roller i planlegging og veiledning og blir viktige rammefaktorer for de pedagogiske oppleggene. Elevene deltar i produksjonene p\u00e5 g\u00e5rden, for eksempel i fj\u00f8set eller stallen hvor utstyr til f\u00f4ring og rengj\u00f8ring er tilgjengelig, i hagen hvor hageredskapene st\u00e5r til disposisjon, eller i kj\u00f8kkenet hvor oppskriftene og grytene st\u00e5r klare. L\u00e6remidlene er de oppgavene som er p\u00e5krevd p\u00e5 g\u00e5rden i forhold til \u00e5rstid, v\u00e6r og produksjon. 62\n\n63 Elevene har vanligvis loggb\u00f8ker for \u00e5 f\u00f8re arbeidsbeskrivelser, men ellers er l\u00e6remidlene og oppgaver noe som h\u00e5ndteres b\u00e5de ute og inne p\u00e5 g\u00e5rden. \u00d8ktene p\u00e5 g\u00e5rden f\u00f8lger prosjektm\u00f8nster med l\u00e6ringsopplegg knyttet til avtalte dager eller perioder. Det arbeides hovedsaklig med konkrete oppgaver, ikke i avgrensete fagtimer. Hver oppgave har en begynnelse og en slutt, og det legges til rette for \u00e5 fullf\u00f8re oppgaven i l\u00f8pet av arbeids\u00f8kten. Arbeidet avbrytes av m\u00e5ltider og fellessamlinger. Forventet elevoppf\u00f8rsel er deltagelse i og samarbeid med oppgaver som har karakter av selvinnlysende n\u00f8dvendighet. Forutsetningen for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 g\u00e5rden er at arbeids- og l\u00e6ringsoppgavene finner sted der. Oppgavene er vanligvis av tverrfaglig karakter og kan relateres til flere fagomr\u00e5der, for eksempel biologi, kjemi, fysikk, samfunnsfag, historie, matematikk, osv L\u00e6reprosessen Beskrivelsen av l\u00e6reprosessen begrenses her til noen konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00e6ringens hva og hvordan uten en mer prinsipiell dr\u00f8fting av l\u00e6ringsbegrepet. Hva slags prosesser finner sted i klasserommet i motsetning til p\u00e5 g\u00e5rden? Hva gj\u00f8r elevene i klasserommet, hva gj\u00f8r de p\u00e5 g\u00e5rden? Hva gj\u00f8r l\u00e6reren/bonden? Hvordan blir elevene motivert? Hva med samarbeid? En generalisering av l\u00e6reprosessen i klasserommet gj\u00f8r urett overfor den innovative l\u00e6reren. Likevel viser forskningen en tydelig retning p\u00e5 klasseromsprosessen. Elevene er fremdeles i stor grad passiv mottagende, mens undervisningen i hovedsak er l\u00e6rerstyrt (Kvale og Nielsen 1999: 32; Lie et al., 2008). Bearbeidelse av faget skjer hovedsakelig skriftlig, med varierende grad av muntlig bidrag. Forskningsarbeidet utf\u00f8rt nylig i prosjektet \"Pisa +: L\u00e6rings- og undervisningsstrategier i skolen\" (Lie et al., 2008) viser at l\u00e6rernes undervisning i hovedsak er knyttet til presentasjon av nytt stoff og i lite grad rettet mot \u00e5 se stoffet i sammenheng med det som er undervist f\u00f8r. Mange l\u00e6rere fors\u00f8ker \u00e5 legge til rette for forskjellige l\u00e6ringsstiler og tilpasser oppgavene til de enkelte. Likevel domineres skolearbeidet i st\u00f8rre grad oppover i grunnskolen av kognitive oppgaver. P\u00e5 ungdomsskolen arbeider elevene noe mindre i grupper og l\u00e6reprosessene knyttes i \u00f8kende grad til individuelt arbeid med fokus p\u00e5 egen prestasjon 63\n\n64 m\u00e5lt i karakterer. Prosjektarbeid er ofte basert p\u00e5 innhenting av informasjon og mindre p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re egne konkrete erfaringer utenfor skolebygningen (Jordet 2007: 81, R\u00f8nning 2003). I de fleste fag er arbeidsprosessen deduktiv og analytisk, dvs. arbeidsprosessen g\u00e5r fra gitte generaliseringer/teorier til isolerte enkelhendelser, og er basert p\u00e5 indirekte erfaring gjennom lesestoff. G\u00e5rden som l\u00e6ringsrom forutsetter aktiv deltagelse i praktisk arbeidsoppgaver. L\u00e6ringen er styrt av eksistentielle behov - dyrene m\u00e5 f\u00f4res, plantene vannes, maten lages, osv, og gitte faktorer som \u00e5rstidene og v\u00e6ret. Elevene f\u00e5r skriftlige og/eller muntlig instruksjoner og demonstrasjoner ved begynnelsen av oppgavene. Bonden er en faglig autoritet i kraft av erfaring og dyktighet som leder og veileder utf\u00f8relsen av arbeidsoppgavene. Veiledningen under utf\u00f8relsen av arbeidsoppgavene skjer gjerne i kombinasjon mellom skulder-ved-skulder pedagogikk og stillasbygging (Vygotsky 2001). Bonden griper inn og veileder ved behov og gir elevene nye instruksjoner n\u00e5r de har mestret ett ferdighetstrinn og er klare for et nytt trinn p\u00e5 stillaset. Ellers jobber bonden med oppgaver p\u00e5 den aktuelle arenaen ved siden av elevene, men med oppmerksomhet p\u00e5 elevene. L\u00e6reprosessen er s\u00e5ledes kjennetegnet av at elevene f\u00e5r veiledning og respons direkte rettet mot sitt mestringsniv\u00e5, samtidig som bondens drivende arbeid blir modell for observasjon, imitasjon og identifikasjon (Bandura 1986). Elevenes bearbeidelse av oppgavene skjer gjennom bruk av kroppen og alle sansene. Elevene m\u00e5 omsette instruksjoner i egen handling og ferdighet. Nesten alle oppgaver gj\u00f8res i samarbeid med andre og oppgavene er ofte innbyrdes avhengig av hverandre. Arbeidsprosessen er hovedsakelig induktiv og syntetisk, dvs. fra erfaring til forst\u00e5else i en ramme hvor sammenhengene er av overordnet betydning. Den kan og b\u00f8r danne grunnlag for refleksjoner og teoretisk dr\u00f8fting i etterarbeid p\u00e5 skolen L\u00e6reforutsetninger, m\u00e5l, innhold og vurdering De \u00f8vrige kategorier i den didaktiske relasjonsteori omtales samlet fordi denne generelle beskrivelsen av klasserom og g\u00e5rd som l\u00e6ringsrom ikke er fag- og oppgavespesifikk. N\u00e5r det 64\n\n65 gjelder l\u00e6reforutsetninger i klasserommet, m\u00e5 l\u00e6rerne selv kartlegge disse i forhold til deres fag og trinn. Generelt kan det sies at elever med sterkt utviklet matematisk-logisk og spr\u00e5klig intelligens har de beste l\u00e6reforutsetninger i klasserommet (Gardner 1983). P\u00e5 g\u00e5rden gir variasjonen i l\u00e6ringsoppgaver muligheter for at flere typer intelligenser kan aktiveres, jfr Gardners begrep om multiple intelligenser. Elever som l\u00e6rer bedre gjennom praktisk, estetisk og kinestetisk intelligens vil ha lettere for \u00e5 lykkes med og finne mening i l\u00e6ringsoppgavene. Samtidig vil noen elever som en uvant med praktisk arbeid og som er engstelige for \u00e5 skitne til hendene, m\u00e5tte overvinne psykiske barrierer gjennom utf\u00f8relse av oppgavene p\u00e5 g\u00e5rden. M\u00e5lene i klasserommet er styrt av l\u00e6replaner som er faglig-politisk bestemt i fora fjernt fra det daglige arbeidet p\u00e5 skolen. Elevene kan ha vanskelig for \u00e5 motiveres for m\u00e5l som ligger relativt langt frem i form av tilgang til videre studier (se 3.6.2). P\u00e5 g\u00e5rden kan l\u00e6ringsm\u00e5lene avledes av g\u00e5rdens produksjon og de grunnleggende behov for \u00e5 framskaffe matvarer. M\u00e5lene fra arbeidsoppgavene p\u00e5 g\u00e5rden og m\u00e5lene i l\u00e6replanene for skoleverket kan samordnes, enten ved utvikling av spesifikke l\u00e6ringsoppgaver p\u00e5 g\u00e5rden eller ved \u00e5 bruke erfaringene fra g\u00e5rden m\u00e5lrettet i etterarbeid p\u00e5 skolen. Innholdet i arbeids- og l\u00e6ringsoppgaver p\u00e5 g\u00e5rden har karakter av selvinnlysende n\u00f8dvendighet. Det b\u00f8r ogs\u00e5 nevnes at g\u00e5rden er en arena hvor begrepet \"b\u00e6rekraftig utvikling\" kan f\u00e5 et konkret innhold i forhold til erfaring og innsikt i bruk av ressurser i prim\u00e6rproduksjon. Matproduksjon er et vesentlig fundament for et b\u00e6rekraftig samfunn og samtidig en lett tilgjenglig virksomhet der eleven kan oppleve \u00e5 bidra i en positiv retning. Vurdering i klasserommet skjer stort sett gjennom l\u00e6reren, underveis i arbeidet p\u00e5 barneskolen og i ungdomsskolen i form av karaktersetting og eksamener. 4 Vurdering er prim\u00e6rt knyttet til m\u00e5loppn\u00e5ele i undervisningen og er dermed begrenset av skolens fokus p\u00e5 kognitive ferdigheter. Elever med en annen tilgang til l\u00e6ring kan gradvis miste selvtilliten n\u00e5r de sammenligner seg med klassekammerater. P\u00e5 g\u00e5rden kan elevenes innsats vurderes av bonden/l\u00e6reren, men utf\u00f8relsen av oppgavene gir i seg selv en viktig tilbakemelding om 4 Beskrivende tilbakemeldinger og formativ vurdering med fortl\u00f8pende tilbakemeldinger er p\u00e5 vei inn i ungdomsskolen, en bevegelse vekk fra vekten p\u00e5 slutt karakterene i skolen. (Engh, Dobson og H\u00f8ihilder 2007) 65\n\n66 kvaliteten og niv\u00e5et av arbeidet. Spirer ikke fr\u00f8ene, s\u00e5 har de kanskje blitt s\u00e5dd for dypt eller t\u00f8rket ut. Glemmer man br\u00f8dene i ovnen, s\u00e5 blir tilbakemeldningene fra andre elever h\u00f8ylytte. Lar man v\u00e6re \u00e5 lukke d\u00f8ren til h\u00f8nsehuset, kan reven gi en tydelig vurdering. Det kan v\u00e6re \u00f8nskelig og verdifullt at elevene f\u00e5r en formell vurdering av sin innsats og prestasjon p\u00e5 g\u00e5rden, men kriteriene vil likevel v\u00e6re lettere \u00e5 knytte til det konkrete og det forst\u00e5elige enn for de fleste l\u00e6ringsoppgaver i klasserommet. Holdninger som respekt for dyr, n\u00f8yaktighet i f\u00f8lging av oppskrifter eller forsiktig bruk av ressursene er vanligvis en f\u00f8lge av arbeidsprosessen og den f\u00f8lelsesmessige tilknytningen som oppst\u00e5r gjennom f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring. Dette er i tr\u00e5d med David Sobels p\u00e5stand i boka \"Beyond Ecophobia - Reclaiming the Heart in Nature Education\": Man verner om noe man er glad i (Sobel 1996). I dag l\u00e6rer mange barn mer om regnskogen og om truede dyr i Afrika enn om naturen utenfor skoleporten. N\u00e6rkontakt med naturen og engasjement gjennom egen erfaring er en utfordring for naturfaget som i stor grad har hatt en mer teoretisk tiln\u00e6rming Oppsummering: G\u00e5rden og klasserom som l\u00e6ringsarenaer Sammenligningen av klasserommet og g\u00e5rden som l\u00e6ringsarenaer viser sv\u00e6rt forskjellige rammer for l\u00e6ring. Klasserommets atskilte sitte-/arbeidsplasser, tilkobling til informasjonskilder og -verkt\u00f8y og relative ro og stillhet har kvaliteter som gj\u00f8r det egnet som et sted for kognitiv/skriftlig bearbeidelse av erfaring og informasjon. G\u00e5rden er en l\u00e6ringsarena med en bredde av erfaringsmuligheter og oppgaver som gir umiddelbare og direkte opplevelser, innlevelser og mening. I historisk perspektiv er det lett \u00e5 forst\u00e5 at klasserommet gjorde konsentrasjonen omkring l\u00e6ringsoppgavene lettere enn da skolen vandret fra g\u00e5rd til g\u00e5rd og holdt til i den eneste oppvarmete stuen i v\u00e5ningshuset mens mange andre aktiviteter p\u00e5gikk i samme rom. Men den gangen kom elevene inn i skolestuen med sekken full av konkrete erfaringer fra det daglige livet, fra fysisk arbeid og fra lokalsamfunnet. Ideelt sett kunne de f\u00e5 muligheter p\u00e5 skolen til \u00e5 66\n\n67 integrere dette i en kognitiv bearbeidelse og forst\u00e5else av verden. Deres selvbilde var heller ikke i like stor grad prisgitt prestasjoner begrenset til det kognitive feltet. I dag kan skolene oppleves som isolerte institusjoner med begrenset kontakt med samfunnet for\u00f8vrig hvor barna oppholder seg mesteparten av sin v\u00e5kne tid. Barna kommer til skolen fulle av inntrykk, fra PCspill, DVD-filmer, Facebook, MSN og SMS, fra organiserte fritidsaktiviteter, fra samv\u00e6r med venner, fra trafikken eller fra foreldrenes ofte hektiske liv. De har lite konkret erfaring fra bruk av egen kropp i fri omgang med n\u00e6romgivelser og natur, eller fra utf\u00f8relse av arbeidsoppgaver som erfares som nyttige for andre (Louv 2004; Sk\u00e5r og Krogh 2009). I dag er den direkte deltagelsen i arbeid som ligger til grunn for v\u00e5rt daglige behov begrenset for barn og ungdommer flest. Selv om elevene har erfaringer med slike eller liknende oppgaver av praktisk art, f\u00f8rer \u00f8kt teorifokus i de ulike skolefagene, til og med i kunst og h\u00e5ndverk, til at elevenes praktiske utenomskolske erfaringer blir mindre skolefaglig relevante. N\u00e5r barrierene \u00f8ker for \u00e5 relatere skolefagene til elevenes utenomskolske erfaringer, er det fare for at mengden av kognitive abstraksjoner og generaliseringer p\u00e5 skolen oppleves som t\u00f8rre, livsfjerne og irrelevante for mange av elevene. Livet er et annet sted. Den raske framveksten av g\u00e5rd/skole-samarbeid i Norge kan forst\u00e5s som et m\u00e5lrettet tiltak for \u00e5 gi elevene relevante, meningsb\u00e6rende erfaringer som kan bearbeides i skolefagene. Det er en utbredt oppfatning blant b\u00e5de politikere, foreldre til elever og skolefolk at eksisterende l\u00e6ringsmilj\u00f8 kan styrkes av at elevene f\u00e5r \u00f8kt mulighet til \u00e5 gj\u00f8re egne, praktiske erfaringer og \u00f8kt tilgjengelighet til l\u00e6ringsarenaer utenfor skoleporten (Tiller 2007). I det f\u00f8lgende vil jeg dr\u00f8fte erfaringsl\u00e6ring og utdype erfaringsbegrepet for \u00e5 vise hvordan en erfaringsbasert modell for l\u00e6ring kan bidra til en forst\u00e5else av g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena. I underkapittel 3.3 tar jeg for meg teoretikere som har preget utviklingen av de modeller som anvendes i erfaringsl\u00e6ring i dag, spesielt John Dewey og David Kolb. Ut fra en kritisk vurdering av Kolbs sirkelmodell for erfaringsl\u00e6ring utdyper jeg i kapittel 3.4 erfaringsbegrepet med basis i innsikter fra kroppsfenomenologi og nyere hjerneforskning. I kapittel 3.5 introduseres og dr\u00f8ftes begrepet mestring som det bevegende bindeledd mellom erfaring og 67\n\n69 kroppen og praktisk arbeid og ogs\u00e5 med fellesskapsdannende samarbeid, kan supplere klasseromsaktiviteters fokus p\u00e5 kognitive l\u00e6ringskrav. Erfaringsl\u00e6ring, kjent i Skandinavia som \"Den erfaringsbaserte l\u00e6reprosessen\", har f\u00e5tt et teoretisk grunnlagt gjennom arbeidet til forskere i mange land. David Kolb, en amerikansk professor i organisasjonspsykologi, betraktes som en av de viktigste teoretikere som har gitt erfaringsbasert l\u00e6ring et vitenskapelig fundament i nyere tid (Illeris 2000). Men Kolb baserte mye av sitt eget arbeid p\u00e5 tidligere forskning, bl.a. av John Dewey og Kurt Lewin. Derfor vil jeg begynne med Deweys pedagogisk arbeid og kort skissere Lewins bidrag f\u00f8r jeg kommer tilbake til David Kolb John Dewey og \"Learning by Doing\" P\u00e5 tross av at John Deweys skrifter om skole og l\u00e6ring g\u00e5r tilbake s\u00e5 tidlig som til slutten av 1800-tallet 5, er det enn\u00e5 i dag vanskelig \u00e5 dr\u00f8fte erfaringsl\u00e6ring uten \u00e5 ta utgangspunkt i Dewey. Kolb, som det ofte refereres til i dagens debatt om erfaringsbasert l\u00e6ring, anerkjenner Deweys perspektiver som et fundament for sin egen teoriutvikling (Kolb 1984). Modellen som Dewey beskrev for l\u00e6ringsprosessen, har v\u00e6rt retningsgivende for seinere tenkning omkring hvordan erfaringsl\u00e6ring, som en dialektisk prosess mellom erfaring og begreper, observasjoner og handling, inng\u00e5r i en l\u00e6ringsspiral. L\u00e6ringsspiralen gj\u00f8r l\u00e6ring synlig som en fremadskridende prosess av stadig mer hensiktsmessige handlinger (se figur 2). Grunnlaget for modellen var Deweys egen personlig erfaring som l\u00e6rer og skolegr\u00fcnder som jeg skal gi et kort innblikk i. 5 Se for eksempel \"My pedagogic creed\" (Dewey 1897). 69\n\n70 Figur 2: Deweys modell for erfaringsbasert l\u00e6ring (fra Kolb 1984). Dewey arbeidet selv som l\u00e6rer i en skole noen \u00e5r rett etter studiene. Senere, mens han var professor ved Chicago University startet han, sammen med rektorer p\u00e5 Universitetet og sin hustru, som var l\u00e6rerinne, \"The Laboratory School\". Skolen ble drevet fra 1896 til 1904 og hadde 140 elever da Dewey flyttet fra Chicago. Han praktiserte dermed det han skrev, at man ikke kan vite om en id\u00e8 har livets rett f\u00f8r den har f\u00e5tt bryne seg mot praktiske realiteter (Aasen 2008: 151). Dewey skrev ogs\u00e5 flere b\u00f8ker og artikler om pedagogikk og l\u00e6ring i l\u00f8pet av et langt liv. Allerede for mer enn hundre \u00e5r siden var han opptatt av hvordan vilk\u00e5rene for oppdragelsen hadde skiftet fra f\u00f8r-moderne til moderne tid: N\u00e5r samfunnet utvikles og moderniseres, skiller de unge og de voksne lag - i arbeidsliv, i annet samfunnsliv og med hensyn til hva som ellers opptar dem. De fleste arbeidsplasser og arbeidsoppgaver blir etter hvert b\u00e5de fjerne og utilgjengelige for barn. L\u00e6ring gjennom direkte deltakelse i voksnes arbeidsliv blir dermed vanskelig eller umulig. Samv\u00e6r med voksne og lek og l\u00e6ring gjennom etterligning av de voksne, utgj\u00f8r derfor ikke lenger noe grunnlag for \u00e5 f\u00f8re n\u00f8dvendig kunnskap videre. (Dewey i \"Democracy\" 1916, sitert av Aasen 2008: 153) 70\n\n71 Dewey var derfor positiv til skolen og formell l\u00e6ring som n\u00f8dvendig for overlevering av kulturen i det moderne samfunnet, men han arbeidet for en skole med allsidige gj\u00f8rem\u00e5l, meningsfylde og n\u00e6r personkontakt mellom barna og l\u00e6rerne. Dette sto i sterk motsetning til det han kunne iaktta av skolevirksomhet omkring seg. \"Formal instruction, on the contrary, easily becomes remote and dead - abstract and bookish \" (Dewey i \"Democracy and Education, 1916: 7). Han s\u00e5 problematikken med skolen i sammenheng med en kulturarv fra den greske antikken og videref\u00f8ring av tradisjonen i middelalderen. Skolen var forbeholdt og utviklet av eliten, som ans\u00e5 kroppsarbeid som noe mindreverdig. Dette f\u00f8rte i f\u00f8lge Dewey til at skolen var blitt s\u00e5 preget av skriftkultur og fagbegreper at den \"tyner \\[elevene\\] til uvirksom taushet og tvinger s\u00e5 mange i kne\" (sitert av Aasen 2008: 155). \"Den autorit\u00e6re og bokorienterte skolekulturen bryter etter Deweys mening ogs\u00e5 med barnets behov for \u00e5 v\u00e6re aktiv, v\u00e6re sammen med andre, pr\u00f8ve ut ideer og finne ut av ting selv.\" (Aasen 2008: 156) Deweys skole, slik som den ble praktisert i \"The Laboratory School\", var fremfor alt en skole p\u00e5 barnas premisser. Ikke en \"fri\" skole hvor barn fikk frihet til \u00e5 gj\u00f8re det som faller dem inn, slik mange har tolket denne skolen siden. Deweys skole var et lite samfunn i miniatyr hvor elevene fikk f\u00f8lelse av fellesskap, anledning til allsidig utvikling og l\u00e6ringsoppgaver som bar preg av sammenheng og kontinuitet med deres egne erfaringer. Dewey var opptatt av at \"fag\" var et produkt av en lang utvikling og en kunstig og abstrakt oppdeling av verden sett med barnas \u00f8yne (Aasen 2008: 164). L\u00e6rerne m\u00e5tte knytte an til barnas egne erfaringer og sl\u00e5 en bro over til det som i skolen blir \"fag\". Allsidig utvikling inkluderte kunstnerisk aktivitet og i h\u00f8yeste grad, praktisk arbeid. Dewey skisserte en skolebygning med verksteder og kj\u00f8kken som sto i tilknytning til praktiske oppgaver i omverdenen. I beretninger fra l\u00e6rere i Deweys skole fortelles at de dro ut p\u00e5 ekskursjoner, dyrket en hage, laget mat, kl\u00e6r og utstyr. Han protesterte imot den oppfatning at teorifagene hadde en egenverdi, mens praktiske fag utelukkende hadde nytteverdi. Da, hevdet han, ville man overse yrkesfagenes betydning for menneskets selvfortolkning, det vi i dag betegner som identitet. 71\n\n72 Deweys pedagogiske skrifter er rike p\u00e5 referanser til l\u00e6ring gjennom praktisk erfaring satt inn i et aktuelt samfunnsperspektiv. Han mente at mennesker opplever verden gjennom sansene og at den verden mennesker sanser er en virkelig verden som stadig er i forandring. Likevel ans\u00e5 Dewey ikke all erfaring som l\u00e6ringsfremmende. Det er en stor fejltagelse at g\u00e5 ud fra, selv stiltiende, at det traditionelle klassev\u00e6relse ikke var et sted, hvor eleverne gjorde erfaringer.fejlen ligger ikke i frav\u00e6ret af erfaringer, men i disses mangelfulde og forkerte karakter - forkert og mangelfuld set i henseende til muligheden for yderligere erfaring. (Dewey 1938, 1974: 40, 41) Dewey s\u00e5 behovet for en teori om erfaring for \u00e5 gi et vitenskaplig grunnlag for en fornyet oppdragelse. Hans l\u00e6ringsteori var en beskrivelse av hvordan l\u00e6ring omsetter konkrete erfaringers impulser, f\u00f8lelser og lyst til meningsfull handling. Mennesker er b\u00e5de aktivt unders\u00f8kende, men ogs\u00e5 betraktende og reflekterende og vekselvirkningen f\u00f8rer til en l\u00e6ring uten ende (Aasen 2008: 150). Dette var da et grunnlag for Kolb som s\u00e5 en syklisk prosess i Deweys beskrivelse av l\u00e6ring som forente dialektisk motsatte prosesser som tenkning og handling, erfaring og begreper til en l\u00e6ring som resulterer i stadig mer bevisste forst\u00e5elser og rettete handlinger. Men Kolb baserte sin l\u00e6ringsteori p\u00e5 arbeidet til flere teoretikere enn Dewey, noe jeg vil utdype i det f\u00f8lgende Lewins modell for aksjonsforskning og l\u00e6ring fra fors\u00f8k Kolb viser til Kurt Lewin som opphavsmann til den sykliske modellen for aksjons- og erfaringsl\u00e6ring. Modellen innarbeider feed-back prosesser og er opprinnelig hentet fra elektroteknologi. Likevel b\u00f8r det understrekes at Dewey redegjorde for l\u00e6ringsspiralen f\u00f8r Lewin. 72\n\n73 Lewin, en russisk/j\u00f8disk vitenskapsmann som emigrerte fra Tyskland til USA i mellomkrigstiden, var en av initiativtakerne til aksjonsforskning som forskningstradisjon. I utviklingen av min teoribygging omkring erfaringsl\u00e6ring vil jeg trekke fram Lewins perspektiv p\u00e5 erfaringens rolle i l\u00e6reprosessen. Han fremhevet at den konkrete her og n\u00e5 opplevelsen er grunnlaget for \u00e5 teste gyldigheten av abstrakte begreper. Den personlige opplevelsen og erfaringen er det som gir abstrakte begreper liv og gir l\u00e6ring personlig betydning Erfaringsl\u00e6ring i Kolbs l\u00e6ringsteori Slik som nevnt tidligere har flere forskere har gitt vesentlig bidrag til utforming av teorien som er kjent i de skandinaviske spr\u00e5k som \"Den erfaringsbaserte l\u00e6reprosessen\". Likevel vil jeg framheve David Kolbs arbeid fra 1984, \"Experiential Learning - Experience as The Source of Learning and Development\", som det mest sentrale i nyere tid (i Illeris 2000). Kolb trekker frem \"experience\", som p\u00e5 norsk oversettes med b\u00e5de opplevelse og erfaring, som det grunnleggende fundament for l\u00e6ring, og hevder at all vesentlig l\u00e6ring er erfaringsbasert. Kolb s\u00e5 en parallell mellom Deweys and Lewins perspektiver som ga et grunnlag for hans egen teori. Han la frem en modell for l\u00e6ringen som en syklisk prosess som beveget seg mellom dialektiske motpoler. I Kolbs modell begynner all l\u00e6ring med konkret \"experience\". Iakttakelser og observasjoner fra erfaringen blir reflektert og resulterer i forming av abstrakte, generaliserende begreper. Dette ligger til grunn for nye, konkrete erfaringer eller handling som har utgangspunkt i en ny og bearbeidet forst\u00e5else. Dermed blir konkret erfaring knyttet til abstrakte begreper og refleksjon til handling/eksperimentering i en syklisk fase. (se figur 3) Dialektiske st\u00f8rrelser blir integrert. 73\n\n74 Figur 3: Kolbs modell for erfaringsbasert l\u00e6ring (Kolb 1984). Kolb (1984) oppsummerer karaktertrekkene i sin modell i noen f\u00e5 punkter: 1) L\u00e6ring kan best forst\u00e5s som en prosess, og ikke ut i fra dens resultater 2) L\u00e6ring er en kontinuerlig prosess basert p\u00e5 erfaring 3) L\u00e6reprosessen krever l\u00f8sning av konflikter mellom dialektisk motsatte m\u00e5ter \u00e5 tilpasse seg verden 4) L\u00e6ring er en holistisk tilpasningsprosess 5) L\u00e6ring involverer utvekslinger mellom personen og omgivelsene 6) L\u00e6ring er en erkjennelsesutviklende prosess Kolbs arbeid har ikke bare v\u00e6rt grunnlag for en ny forst\u00e5else av l\u00e6ring, den brukes som begrunnelse for mange alternative skoleretninger i l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5r. Som Dewey p\u00e5pekte er \"experience\" et n\u00f8kkelbegrep som ogs\u00e5 krever en utdyping for \u00e5 forst\u00e5 prosessen i Kolbs modell. 74\n\n75 Kolbs erfaringsbaserte l\u00e6ringsteori inkluderer teorier til forskere i forskjellige arbeidsfelt. Hans modell for l\u00e6ring viser en syklisk prosess hvor erfaring blir reflektert og omdannet til begrepsmessig kunnskap som gir et grunnlag og en forst\u00e5else for nye erfaringer. Illeris (1999) savner i Kolbs teori en tydelig skille mellom erfaringsl\u00e6ring og all annen l\u00e6ring. Dewey p\u00e5peker at elevene ogs\u00e5 gj\u00f8r og baserer seg p\u00e5 erfaringer i l\u00e6ring av abstrakte begreper i klasserommet. Han etterlyser et teoretisk grunnlag for \u00e5 dr\u00f8fte erfaringens karakter. Kolbs egen erfaringsbase kommer fra organisasjonspsykologi, ikke fra klasserommet og arbeid med barn. Etter min oppfatning blir ogs\u00e5 Kolbs modell best egnet for dette forskningsfeltet, rettet mot erfaringsl\u00e6ring blant voksne som arbeider i organisasjoner som er preget av m\u00e5lrettet virksomhet. P\u00e5 tross av at de seks punktene som oppsummerer Kolbs teori er brede og allmenngyldige for l\u00e6ringssituasjoner, er den sirkul\u00e6re modellen, som ofte nyttes i formidling av og undervisning omkring erfaringsl\u00e6ring, prim\u00e6rt rettet mot kognitiv l\u00e6ring. Dette f\u00f8rer etter min oppfatning til en uheldig reduksjon av bredden av muligheter for \u00e5 l\u00e6re gjennom erfaringer og til en innsnevring av erfaringsl\u00e6ringens karakter. N\u00e5r vi retter oppmerksomheten mot barn og elever, er det n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 og anvende s\u00e5 vel nyanser som store spektre i erfaringer i tilretteleggelse for l\u00e6ring. Barn l\u00e6rer, for eksempel, gjennom f\u00f8lelsesmessig engasjement, etterligning og fysisk aktivitet. Det er slike brede og dype erfaringer, som ogs\u00e5 Dewey etterlyste som teoretisk grunnlag, som jeg \u00f8nsker \u00e5 belyse fra flere vinkler, f\u00f8rst fra konfluent pedagogikk og videre fra fenomenologien og nyere hjerneforskning. Dernest vil jeg dr\u00f8fte hvordan erfaringen bearbeides til erkjennelse og f\u00f8rer til l\u00e6ring. Begrepet mestring vil v\u00e6re sentralt i denne dr\u00f8ftingen. 3.4 Erfaringsbasert l\u00e6ring og g\u00e5rden som en arena for l\u00e6ring Et bidrag til erfaringspedagogikken ble lansert av den norske pedagogen Nils Magnar Grendstad p\u00e5 1980-tallet med boka om konfluent pedagogikk, \"\u00c5 l\u00e6re er \u00e5 oppdage\" (Grenstad 1986). Den 75\n\n76 konfluente pedagogikken er inspirert av gestaltteori og humanistisk psykologi og legger vekt p\u00e5 en undervisningsmetode hvor de f\u00f8lelsesmessige, intellektuelle og psykomotoriske aspekter integreres i m\u00f8tet med verden. Det er hele bredden av inntrykk som er grunnlaget for \u00e5 engasjere elevene i konfluent pedagogikk. Derfor st\u00e5r konkrete, sansemessige erfaringer sentralt i den prosessen som kalles \"\u00e5 oppdage\". \u00c5 oppdage er i f\u00f8lge konfluent pedagogikk en prosess som er basert p\u00e5 egne erfaringer: Erfaring forutsetter et direkte m\u00f8te med noe. Erfaring g\u00e5r langt ut over det \u00e5 h\u00f8re om, se p\u00e5 eller tenke over. Det direkte m\u00f8te med noe har en ganske annen virkning p\u00e5 meg enn bare \u00e5 h\u00f8re om det samme. M\u00f8tet gir meg en opplevelse. Det vil vekke kroppsreaksjoner og f\u00f8lelser som jeg kanskje ikke ante ville komme s\u00e5 lenge jeg betraktet stoffet p\u00e5 avstand bare. Erfaring med stoffet inneb\u00e6rer noe helhetlig, direkte og n\u00e6rt. (Grenstad 1986: 136) I dag har vi bevissthet og kunnskap om at erfaring dannes i og gjennom kroppen. Siden Descartes har kroppen v\u00e6rt betraktet som prinsipielt atskilt fra bevisstheten. Det dualistiske verdensbildet ligger ogs\u00e5 innbygd i en skole som anser l\u00e6ring \u00e5 v\u00e6re en prosess som i hovedsak foreg\u00e5r i sittende stilling med b\u00f8ker og skrift som l\u00e6remidler. I den neste delen av oppgaven vil jeg dr\u00f8fte hvilken forst\u00e5else av kroppen som redskap og opprinnelse til erfaring som forefinnes i dag og hva forskning kan bidra med p\u00e5 dette feltet Fenomenologi og erfaring gjennom kroppen Den fenomenologiske forskningstradisjonen har gitt viktige tankemessige bidrag til \u00e5 overkomme kropp-sinn dualismen og dessuten utviklet en annen forst\u00e5else av erfaring. Jeg \u00f8nsker derfor \u00e5 presentere et kroppsfenomenologisk perspektiv p\u00e5 sammenhengen mellom v\u00e5r oppfatning og hvordan vi erfarer verden. Dette perspektivet knyttes deretter opp til aktuell forskning som kaster ytterlige lys p\u00e5 l\u00e6ring fra erfaring. 76\n\n77 Edmund Husserl, fenomenologiens far, erkjente den dype splittelsen som finnes mellom v\u00e5r intellektuelle overbevisning og v\u00e5r sanseerfaring. I vitenskapen var kun erfaring som kunne uttrykkes i kvantitative st\u00f8rrelser betraktet som p\u00e5litelig erfaring (\"positivisme\"). Husserl kalte dette for \"matematiseringen av naturen\" og dette preger ogs\u00e5 skolens faglig tiln\u00e6rming til naturen (Dahlin 2001: 453). Tilegnelse av begreper, og ikke sanseerfaringer, er blitt skolens viktigste l\u00e6ringsm\u00e5l. Mens Husserl fors\u00f8kte \u00e5 stimulere ny interesse for sanseerfaringen ved \u00e5 rette oppmerksomheten mot \"saken selv\", evnen til uhildet og uforutinntatt i \u00e5 betrakte fenomenene, tok Maurice Merleau-Ponty (1962) utgangspunkt i den sansende kroppen som det handlende subjekt. Han utfordret med dette Descartes skille og todeling mellom bevissthet/utstrekning, tenkning/handling, sjel/kropp og subjekt/objekt (L\u00fcbcke 1982). Det er den sansende og bevegelige kroppens, og bare dens m\u00f8te med verden som gir og kan gi materiale for tenkning og meningsdannelse. Jeg kan (gjennom kroppen) m\u00e5 i f\u00f8lge Merleau-Ponty n\u00f8dvendigvis komme forut for tanke og refleksjon. Intensjonaliteten, poengtere Merleau-Ponty, er b\u00e5de f\u00f8r-bevisst og f\u00f8r-refleksiv (\u00d8stergaard 1988: 15). Descartes tese: Jeg tenker, derfor er jeg utfordres som b\u00e6rende perspektiv i vestlig id\u00e9historie og vitenskapsforst\u00e5else. N\u00e5r den prim\u00e6re tilgang til verden er \u00e5 finne i sansemessig erfaring, er konsekvensen at \"consciousness is in the first place not a matter of 'I think that' but of 'I can'\" (Merleau-Ponty 1945/1962: 137). I Merleau-Pontys \"Kroppens fenomenologi\" blir ogs\u00e5 det sansbare konsekvent beskrevet i aktiv form: Det sansbare \"p\u00e5kaller meg\" (Abram 2004: 63). Mening framst\u00e5r som et resultat av at det sansende og form\u00e5lsrettede kroppslige subjekt m\u00f8ter en verden i bevegelse. Denne meningen kan v\u00e6re gjenskapende og repeterende ut fra vaner, rutiner, tidligere erfaringer og forst\u00e5elsesm\u00e5ter. I f\u00f8lge Merleau-Ponty er mennesket alltid situert i en historisk, sosial, kulturell og fysisk strukturert sammenheng. Samtidig er mennesket som skapende vesen kjennetegnet av situert frihet ved sitt potensial for overskridende meningsdannelse (Crossley 2001: 136). Det er hva jeget, det kroppslige subjekt, gjennomlever som blir n\u00f8kkelen til \u00e5 forst\u00e5 og \u00e5 utvide sin forst\u00e5else. Kroppen og l\u00e6ringsarenaen st\u00e5r i et gjensidig bevegelig og bevegende, kallende og p\u00e5kallende forhold til hverandre (Sandven 2006: 4). 77\n\n78 Martin Heidegger utviklet den fenomenologiske arven fra Husserl og utdypet sider ved forholdet mellom mennesket og fenomener som supplerer Merleau-Pontys kroppsfenomenologi. Heidegger mente det var umulig \u00e5 betrakte et fenomen teorifritt og interessel\u00f8st, slik Husserl foreskrev i sin fenomenlogiske metode (Fl\u00f8istad 1993). Mennesket m\u00f8ter fenomener med en forforst\u00e5else, og denne forforst\u00e5elsen vil n\u00f8dvendigvis prege menneskets interesse og (for) kunnskap om fenomenet. I f\u00f8lge Heidegger vekkes og utl\u00f8ses interessen i og gjennom brukende omgang med fenomenene. Mennesket skaper s\u00e5ledes mening ved \u00e5 tr\u00e5 aktivt, handlende, inn i verden (Jackson 1989). Sosialantropologen Tom Ingold (2000) har anvendt Heideggers perspektiv i utformingen av begrepet taskscape som betegnelse for menneskers handlende hverdagslandskap. Med dette mener han at mennesket danner meningsb\u00e6rende erfaringer i hverdagen p\u00e5 en bred m\u00e5te gjennom sanser, ferdigheter og ved \u00e5 leve sin historie i brukende omgang med omgivelsene. Fenomenologien fremhever at sanseerfaringer i en handlingsrik tilv\u00e6relse danner grunnlaget for menneskets eksistens og meningsdannelse. Hvis sanseerfaringene og kroppen er det som gir oss tilgang til verden, er erfaringsbasert l\u00e6ring avhengig av varierte, sanserike og meningsb\u00e6rende l\u00e6ringsarenaer hvor barn og unge kan gj\u00f8re egne erfaringer. Klasserommet gir en begrenset ramme for erfaring, spesielt i forhold til erfaring med naturen, praktisk arbeid og yrkesfaglige forbilder. Ved \u00e5 ta inn andre yrkesgrupper i klasserommet, slik som skjer n\u00e5r b\u00f8ndene kommer til skolen med Landbruksspillet, har man utvidet rammen for erfaring, men klasserommets vilk\u00e5r legger store begrensning p\u00e5 erfaring gjennom kroppen og sansene. L\u00e6rerbonden i et av prosjektene som skal evalueres i denne oppgaven, fortalte hvordan hun gravde opp meitemark, plukket l\u00f8v og blomster, stein og jord og tok dette med seg i klasserommet. En dag m\u00e5tte hun stille seg sp\u00f8rsm\u00e5let om ikke l\u00e6ringsutbyttet hadde v\u00e6rt bedre hvis hun tok elevene med til g\u00e5rden sin og ikke biter av g\u00e5rden til elevene. Fra \u00e5 ha v\u00e6rt passive tilskuere til isolerte fenomener tatt ut av sine sammenhenger, ble elevene 78\n\n79 akt\u00f8rer p\u00e5 en arena hvor det manuelle arbeidet ogs\u00e5 krevde kroppslig deltagelse. Nyere forskning viser at arbeid med hendene kan v\u00e6re avgj\u00f8rende for utviklingen av nervesystemet. I neste del fors\u00f8ker jeg \u00e5 gi innblikk i dette forskningsfeltet Fra hode til h\u00e5nd, eller fra h\u00e5nd til hode? P\u00e5 tross av popul\u00e6rvitenskaplige fremstillinger av hjernen som en computer som sender beskjeder til menneskets handlende lemmer samt en allmenn akseptert forst\u00e5else av evolusjonshistorie som grunnlag for hjernens utvikling, p\u00e5peker mange forskere at utviklingen tvert i mot skjer fra periferien, dvs. fra lemmene, til det sentrale nervesystem. 6 Hvis utviklingen av nervesystemet, b\u00e5de i forhold til evolusjon og i forhold til utvikling av hvert menneske, i hovedsak skjer gjennom motorikk og sansemotorisk bevegelse, b\u00f8r dette ha konsekvenser for pedagogikken. \u00d8kt forst\u00e5else og innsikt i prosesser i hjernen har bidratt til forskningsbaserte avhandlinger og b\u00f8ker om l\u00e6ring fra hjerneforskere (Bauer 2005, H\u00fcther 2001; 2006, Sacks 1989, Spitzer 2007). Jeg kom f\u00f8rst i kontakt med denne tradisjonen gjennom b\u00f8ker av John Eccles (1994) og Oliver Sacks. Sacks sammenligner menneskets utforming av sitt eget nervesystem med kunstneren som modellerer frem et verk - av seg selv (Sacks 1989). I denne sammenheng vil jeg trekke frem arbeidet til to forskere som kaster lys over l\u00e6ring gjennom manuelle ferdigheter og kroppslig erfaring Wilson og forskning om h\u00e5ndens betydning for utforming av nervesystemet Frank R. Wilson, professor i neurologi ved Standford University, har studert h\u00e5ndens bevegelse i menneskets utvikling. I boka \"The Hand\" legger han vekt p\u00e5 h\u00e5ndens avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 l\u00e6ring. H\u00e5nden har tidligere v\u00e6rt viktig i l\u00e6ring, men Wilson hevder at betydningen av manuelle ferdigheter overses i dagens skole. Han hevder at vi i dag tar vekk kontakten med den fysiske verden n\u00e5r barn trer inn i skolen og fors\u00f8ker \u00e5 \"helle\" i dem alt de trenger \u00e5 vite, alts\u00e5 en 6 Det er mulig at den allmenne oppfatning av evolusjon hvor hjernen er betraktet som motoren i utvikling har ogs\u00e5 bidratt til en holdning i pedagogikk at kognitiv prestasjon er det viktigste. 79\n\n80 l\u00e6ring som \"flaskep\u00e5fylling\" (Imsen 2003: 50). I f\u00f8lge Wilson \u00f8ves det vold mot barna ved \u00e5 skille dem fra den konkrete fysiske verden i den alderen de trenger denne kontakten aller mest: \"It's a world that you can't really quite get through the computer. You really get it better outside throwing snow balls and mud balls and playing with cats and animals and toys and making things up.\" (Wilson, 1998). Med dette bekrefter han det som fenomenologene har understreket - at hjernen ikke kan deles fra kroppen. Kunnskap er hele organismens atferd, og det er umulig \u00e5 l\u00e6re opp hjernen alene. H\u00e5nden er if\u00f8lge Wilsons forskning utl\u00f8seren av kognitiv utvikling i hvert individ. Denne konklusjonen rehabiliterer manuelle, motorisk/kroppsmessige aktiviteter i barnehagen og skolen. Wilson er bekymret for at skolens nedprioritering av h\u00e5ndens arbeid, der aktiviteter som musikk, sl\u00f8yd, h\u00e5ndarbeid osv. sl\u00f8yfes eller f\u00e5r redusert timetall. \"We have begun a huge educational experiment without knowing the consequences.\" (Wilson 1999: 43) P\u00e5 grunnlaget av sin forskning p\u00e5 hendenes betydning hevder han at mennesker lider n\u00e5r de blir atskilt fra en verden av objekter og redskaper. Noe s\u00e5 enkelt som hagearbeid eller sl\u00f8yd kan bidra til \u00e5 finne tilbake til mening med livet\\! Han refererer til en \"eksplosjon\" av interesse for fritidsaktivitet som har \u00e5 gj\u00f8re med manuelt arbeid i USA. I London viste en utvalgsunders\u00f8kelse p\u00e5 slutten av 1990-tallet at 37 % av London-beboerne nylig hadde utf\u00f8rt hagearbeid (Franklin 2002: 161). Wilson nevner utdanning av ingeni\u00f8rer som et utdanningsomr\u00e5de hvor mangler p\u00e5 h\u00e5ndtering av objekter i det tredimensjonale rom har skapt interesse for manuell l\u00e6ring. Resultatene fra av en fersk forskningsrapport om \"hands-on\" undervisning i fysikk p\u00e5 8. klassetrinn, initiert av ingeni\u00f8rutdanningen i USA, viser at elever som fikk samme undervisning mens de arbeidet med manuelle oppgaver (laging av vannrensningsapparater) hadde betraktelig bedre eksamensresultater enn de som fikk formidlet det samme mens de satt stille ved pultene (Dark et al. 2009). En engelsk unders\u00f8kelse av elever som ble testet p\u00e5 oppfatning og forst\u00e5else av volum og vekt (Piagets Conservation av Weights and Volumns), viste en betydelig svekkelse av kunnskapsniv\u00e5 i forhold til tidligere. Dagens 11-\u00e5ring har oppfattelse og forst\u00e5else 80\n\n81 p\u00e5 niv\u00e5 tilsvarende en 8/9-\u00e5ring i Forskerne forklarer forskjellen med at barn mangler erfaring gjennom utelek i den virkelige verden, som i dag i \u00f8kende grad er blitt erstattet av tidsbruk i den virtuelle verden (Shay et al. 2007, se ogs\u00e5 Sk\u00e5r og Krogh 2009). Unders\u00f8kelsen bekrefter det Wilson understreker at barn trenger erfaringer med h\u00e5ndtering av gjenstender i et tredimensjonalt rom. I forebyggende helsearbeid dr\u00f8ftes ogs\u00e5 \u00e5rsakene til d\u00e5rligere motoriske ferdigheter hos f\u00f8rskolebarn. Forklaringen kan ligge i det moderne samfunnet som setter snevrere rammer for spontan fysisk aktivitet hos barn. (M\u00e6land 1999: 104) Gerald H\u00fcther om hjerneforskning og dannelse av \"metakompetanser\" En annen hjerneforsker som har arbeidet med sp\u00f8rsm\u00e5l omkring l\u00e6ring ut i fra dagens kunnskap om nervesystemet er Gerald H\u00fcther, professor i neurobiologi ved Universitetet i G\u00f6ttingen. Han tar utgangspunkt i nye metoder i hjerneforskning utviklet i l\u00f8pet av de siste 10 \u00e5rene som gir muligheter \u00e5 iaktta hjernens aktivitet (magnetresonanstomografi). Hva har disse metodene vist som har relevans for erfaringsbasert l\u00e6ring? Gjennom iakttakelse av hjerneprosesser i levende mennesker, vet man i dag at hjernen er langt mer \"plastisk\", \u00e5pen, formbar og l\u00e6renem enn det man tidligere har trodd. Det har v\u00e6rt mulig \u00e5 konstatere raske forandringer i hjernens struktur som resultat av menneskelig aktivitet og erfaring. Det best kjente eksemplet er ungdommers utvidelse av omr\u00e5det i hjernebarken for tommeltotten gjennom mobilbruk (H\u00fcther 2006). H\u00fcther mener at observasjonen av endringer i hjernen dokumenterer det vi alltid har visst - at vi l\u00e6rer best n\u00e5r vi blir konfrontert med problemer som m\u00e5 l\u00f8ses, helst i en sosial sammenheng. Hjernen er i f\u00f8lge H\u00fcther f\u00f8rst og fremst optimert for l\u00f8sing av oppgaver, ikke l\u00e6ring av fakta. Han understreker betydningen av f\u00f8lelsesmessig engasjement for l\u00e6ring og nevner opplevbare m\u00e5l, forst\u00e5else for hvorfor man skal anstrenge seg og mening i l\u00e6ring som blant de viktigste faktorer for l\u00e6ring (H\u00fcther 2004: 69). H\u00fcther nevner seks \"metakompetanser\" som trengs b\u00e5de for vellykket l\u00e6ring i skolen og livet for \u00f8vrig. Disse er: 1) strategisk kompetanse, 2) probleml\u00f8sende kompetanse, 3) 81\n\n82 handlingskompetanse, 4) motivasjon og konsentrasjonsevne, 5) innsikt og fleksibilitet, samt 6) frustrasjonstoleranse og impulskontroll (H\u00fcther 2006). Disse kompetansene blir ervervet gjennom l\u00e6reprosesser som bygger p\u00e5 erfaring. Hvor godt elevene lykkes i \u00e5 tilegne seg disse kompetansene ligger dermed i hendene til dem som preger milj\u00f8et til barn og st\u00e5r i et f\u00f8lelsesmessig forhold til barna. Han understreker at disse kompetansene ikke lar seg m\u00e5le med de tradisjonelle evalueringsmetoder som brukes i skolen. Individuell, personlig erfaring former nervesystemet. Dette nye paradigmet i hjerneforskningen utfordrer oppfatningen av at hjernen er genetisk determinert i faste strukturer. Forskningen tyder p\u00e5 at en fleksibel og bredspektret utvikling av nervesystemet er avhengig av milj\u00f8er som er optimert for erfaring (H\u00fcther 2006). De erfaringer som b\u00e5de Wilson og H\u00fcther etterlyser som n\u00f8kler for l\u00e6ring, krever l\u00e6ringsarenaer som samfunnet og familielivet i begrenset grad tilbyr barn i dag. Hvis motoriske ferdigheter og evner til handling og probleml\u00f8sning danner det fysiologiske grunnlaget i nervesystemet for l\u00e6ring, og disse ferdighetene og evnene ikke er kultivert i hverdagen, s\u00e5 er det behov for andre l\u00e6ringsarenaer. G\u00e5rden er en slik arena som kan kompensere for tapet av l\u00e6ring ved \u00e5 tilf\u00f8re et rikere erfaringstilbud i skolen. I tillegg til \u00e5 dokumentere at hjernen er et plastisk organ som preges av v\u00e5re fysiske ferdigheter og aktiviteter, har nyere hjerneforskning ogs\u00e5 p\u00e5vist at nevroner i hjernen gir mennesket redskap til umiddelbar forst\u00e5else for og opplevelse av det som erfares. F\u00f8r jeg dr\u00f8fter refleksjon og bearbeidelse av erfaringer (den refleksive virkningen av erfaringer), er det viktig \u00e5 dr\u00f8fte konsekvensene av disse funksjonene i hjernen Speilnevroner, kroppens resonans og prerefleksiv l\u00e6ring P\u00e5 80-tallet begynte et forskningsarbeid i Italia som skulle vise seg \u00e5 ha betydning for hvordan vi forst\u00e5r b\u00e5de evnen til \u00e5 handle og evnen til empati. Giacomo Rizzolatti ledet et forskningsteam i Parma som unders\u00f8kte et omr\u00e5de i hjernen av aper som knyttes til arm- og h\u00e5ndbevegelser. Ved en tilfeldighet iakttok en av forskerne, Vittorio Gallese, at de bevegelsene han gjorde under oppryddingen etter arbeidstiden utl\u00f8ste aktivitet i de samme nervoner som aktiveres under 82\n\n83 handling, mens apen satt musestille og iakttok. Etter mye forskning kunne man p\u00e5vise at slike reaksjoner ble utl\u00f8st ogs\u00e5 av andre sanseinntrykk som h\u00f8rer til handlingen og delhandlinger. Det betyr at b\u00e5de iakttakelse, lyder og andre sansefornemmelser utl\u00f8ser hele handlingsprosessen i hjernen som om apen hadde handlet selv. Bauer betegner dette som simulering og sammenligner med oppl\u00e6ringen av flypiloter i flysimulator (Bauer 2005: 26). Vi simulerer internt det vi iakttar. Forst\u00e5else skjer spontant og ureflektert og g\u00e5r forut for bevissthetens refleksive bearbeidelse. Gjennom kjernespinntomografi som seinere er blitt utviklet, er apens impulser ogs\u00e5 iakttatt hos mennesker. Omr\u00e5der i hjernen hvor denne prosessen kan iakttas, har celler som blir betegnet som speilnevroner (Bauer 2005: 24). Den spontane forst\u00e5else og innlevelse gjennom speilnevroner har blitt betegnet som en prekognitiv virkning av sanseerfaring, men det er s\u00e6rdeles viktig \u00e5 merke seg dokumentasjonen av at kognitive prosesser oppst\u00e5r umiddelbart gjennom avfyringen av nevronene. Fors\u00f8kene til Rizzolatti viser at mennesket \u00f8yeblikkelig, uten \u00e5 v\u00e6re seg bevisst sin refleksjon, har evnen til \u00e5 trekke slutninger om en handlings forskjellige potensielle utfall og foreta valg, gjennom speilnevronene. Speilnevronene gir bevisstheten et fysisk redskap til \u00e5 gj\u00f8re sprangvise og umiddelbare kognitive slutninger. Dette betyr at speilingen overskrider det prekognitive, i form av en f\u00f8rbevisst reaksjon. Derfor er betegnelsen prerefleksivitet, refleksjon som skjer uten bevisst overveielse, mest treffende for \u00e5 beskrive utviklingen av forst\u00e5else forut for begrepsmessig refleksjon. Bildet av speiling i form av reflekterende aping gir s\u00e5ledes en feilaktig forst\u00e5else av disse nevronenes funksjon og potensial. Speilnevronene gir mennesket fysisk mulighet til \u00e5 kunne skape umiddelbart; til \u00f8yeblikkelig innlevelse og kognitiv overskridelse. Speilomr\u00e5dene i hjernen er if\u00f8lge Bauer (2005) viktige for empati, selvbevissthet og spr\u00e5k. Dette gir oss et innblikk p\u00e5 celleniv\u00e5 av det alle skuespillere vet: vi f\u00f8ler umiddelbart det vi ser i andres uttrykk\\! Dette skjer ikke gjennom en lang prosess av analogi slik som tidligere antatt. At dette likevel er nytt for vitenskapen, har \u00e5 gj\u00f8re med Descartes og hele den vestlige vitenskapstradisjon, som henviser v\u00e5re tanker til den subjektive og private sf\u00e6ren. Merleau- Ponty formulerte dette uten kjennskap til eller innsikt i speilnevronenes funksjon n\u00e5r han sa 83\n\n84 \"Jeg lever i andres ansiktsuttrykk slik jeg f\u00f8ler de lever i mine\". (sitert etter Iacoboni 2008: 259) Implikasjonene for l\u00e6ring er mange. Imitasjonsl\u00e6ring og etterligning er ikke en type l\u00e6ring som er begrenset til sm\u00e5barnsalderen. Vi l\u00e6rer ogs\u00e5 nye handlingsmuligheter av det vi iakttar. Bauer (2005) understreker at aktiviteten til speilnevronene blir drastisk nedsatt av angst og stress, noe som begrenser l\u00e6ringen. Han p\u00e5peker ogs\u00e5 den n\u00e6re forbindelsen mellom omr\u00e5dene for motorikk og spr\u00e5k i hjernen. Bauer skriver: \"Spr\u00e5ket er ingen samling av abstrakte begreper og etiketter for objekter. Det har r\u00f8ttene i handlingene, eller handlingsmuligheter og den tilh\u00f8rende sanseerfaring. Prim\u00e6re m\u00e5l for spr\u00e5k er beskrivelse av hvordan levende akt\u00f8rer handler og samhandler og hva som f\u00f8les ved dette.\" (Bauer 2005: 81: egen oversettelse) Dette kaster lys over erfaringene til flere l\u00e6rere som har deltatt under g\u00e5rd-skolekursene. L\u00e6rerne forteller en rekke historier om elever som uttrykker seg lettere b\u00e5de muntlig og skriftlig under eller p\u00e5 bakgrunn av det praktiske arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden. En av l\u00e6rerne p\u00e5 kurset hadde mer enn 20 \u00e5rs erfaring fra grunnskolen med elever som strevet med lesing og skriving. Hun bestemte seg for \u00e5 utvikle et eget tilbud for elever p\u00e5 sitt eget sm\u00e5bruk og har de seinere \u00e5ra hatt sommerkurs med leirskolekarakter av en ukes varighet for denne elevgruppen (Haugland 2008). Elevene leker, men f\u00e5r ogs\u00e5 mestringsoppgaver spesielt knyttet til ridning p\u00e5 dagtid. Om kvelden skriver l\u00e6reren ned hva de har gjort illustrert med fotografier fra dagen. Elevene f\u00e5r i oppgave \u00e5 lese referatet neste dag. Opplegget har oppsiktsvekkende positive resultater, og de aller fleste elevene knekket lesekoden i l\u00f8pet av uka p\u00e5 g\u00e5rden. I tillegg begynte noen elever \u00e5 skrive egne referater. Mestring gjennom erfaring kan utl\u00f8se annen mestring, jfr. kapittel 3.5. Ogs\u00e5 fra psykologisk forskning har oppmerksomheten blitt rettet mot det som kan kalles kroppens evne til umiddelbar resonans eller aktiv speiling av omverden. Den italienske forskeren Ruggieri har vist at mangel p\u00e5 bevegelsesmulighet hindrer persepsjon og forestilling (Ruggieri 1988). I noen eksperimenter var det mulig \u00e5 p\u00e5vise at forestilling av n\u00e6re og fjerne 84\n\n85 objekter er knyttet til \u00f8yebevegelser. Usynlige bevegelser av ansiktsmuskler kan ogs\u00e5 registreres n\u00e5r fors\u00f8kspersoner blir vist bilder av grimaser. I eksperimenter gjennomf\u00f8rt av Rittelmeyer i forhold til sansning av skolebygninger i Tyskland har kroppslige reaksjoner p\u00e5 form og farge i bygninger p\u00e5virket puls, muskelspenning, hjertefrekvens og hudtemperatur i umiddelbar prekognitiv respons (Rittelmeyer 2002). Alt dette smelter sammen i synssansen og blir en ubevisst del av synsinntrykket. Gjennom synssansen sendes en nerveimpuls til hjernen. Dette for\u00e5rsaker en impuls mot periferien hvor puls, muskeltone, gjennomstr\u00f8mning av blodet osv forandres, og dette blir igjen registrert som for eksempel kaldt eller varmt. Det er den perifere delen av kroppen som fungerer som et resonanslegeme for opplevelseskvaliteter, som trekassen resonerer med fiolinstrengene. Rittelmeyer mener at det er f\u00f8rst gjennom aktivisering av v\u00e5re muskler, puls, balanse- og bevegelsessans, h\u00f8rsel og andre sanser at f\u00f8lelser, deltagelse og engasjert iakttakelse blir til. Det ytre inntrykk forbindes med en indre fornemmelse i kroppen og samspillet gir oss opplevelsen. Nigel Thrift hevder at denne samspillseffekten utgj\u00f8r en sjette sans hos mennesket som kalles kinestesi: \"Several examples of this (body practices which constitute and value the present moment) are offered, beginning with the recognition of the sixth sense, kinaesthesia, an awareness of interactive sensual movement, a sort of combined wired-together sensual awareness of our body, different from one taken solely from an individual sense receptor.\" (Thrift sitert i Franklin, 2002: 191) B\u00e5de oppdagelsen av de s\u00e5kalte speilnevronene og en forst\u00e5else for sansning og kroppen som et resonanslegeme for iakttakelse har betydning for hvordan vi forst\u00e5r erfaring som et grunnlag for l\u00e6ring. Oppdagelsene gir et fysiologisk grunnlag for fenomenologenes appell for \u00e5 ta kroppen og sansning tilbake som v\u00e5r prim\u00e6re tilgang til verden. Forskningen viser faktisk at kroppslige reaksjoner og imitasjoner g\u00e5r forut for bevisst refleksjon. Rittelmeyer bruker et eksempel med brennesle i en l\u00e6rebok. N\u00e5r brennesle blir presentert som en nitrogeninnholdig plante og mekanismen for forbrenning blir forklart, uten at planten blir vist som en romlig 85\n\n86 konfigurert organisme i en milj\u00f8messig kontekst, s\u00e5 blir ikke sansene appellert til. Dette svekker muligheten for en virkelig synestetisk erkjennelse av planten. N\u00e5r vi har s\u00e5 entydige belegg for en umiddelbar p\u00e5virkning og oppfatning gjennom sanseinntrykk, blir sp\u00f8rsm\u00e5let om utforming av l\u00e6ringsrommet eller l\u00e6ringslandskap enda viktigere. Rittelmeyer dr\u00f8fter sp\u00f8rsm\u00e5let om hvilke erfaringer og hvilke settinger som har v\u00e6rt utl\u00f8sende for at mennesker har funnet sin livsoppgave (Rittelmeyer 2006). Gjennom konkrete beretninger skildrer han hvordan \u00f8yeblikk med sanseerfaring blir til det \"\u00e5 ha sans for noe\". Slike \u00f8yeblikk hvor mennesker blir ber\u00f8rt og blir tent i forhold til en interesse og veivalg videre i livet, er ofte knyttet til erfaringsarenaer med anledning til mangfoldige sanseopplevelser og levende forbilder. Vi kan ikke planlegge overskridende opplevelser som blir meningsskapende, men vi kan legge til rette for et rikere m\u00f8te med verden enn det som ordin\u00e6rt rommes av klasserommet. Rittelmeyer avslutter sin betraktning om forbindelsen mellom \"sans for\" og sansning ved \u00e5 si at sans for mening m\u00e5 kultiveres i skolen i en helhetlig utdanning som ikke er bare intellektuell og vitenskaplig orientert, men som ogs\u00e5 inkluderer kunstneriske, h\u00e5ndverksmessige, tekniske og etiske omr\u00e5der Erfaring og erfaringsbasert l\u00e6ringsmodeller: en oppsummering Erfaringsbaserte l\u00e6ringsmodeller tar utgangspunkt i kunnskap om erfaring. Alt kan sies \u00e5 v\u00e6re erfaring, men som Dewey skrev, er det kvaliteten av erfaringen det kommer an p\u00e5 n\u00e5r det gjelder fremming av l\u00e6ring. Den forskningen som er blitt omtalt her viser at erfaringen skjer gjennom kroppen som det handlende subjekt. Kroppslige erfaringer danner grunnlaget for \u00e5 ha noe \u00e5 tenke med og tenke p\u00e5. Dette inneb\u00e6rer at deltakelse i handling er et fundament for erfaringsdannelsen. Lesing, skriving, lytting og deltagelse i samtale er ogs\u00e5 handlinger, men de ber\u00f8rer likevel et avgrenset felt av menneskets erfaringsmuligheter. S\u00e5 vel konfluent pedagogikk som fenomenologi understreker at de menneskelige utviklings- og l\u00e6ringsmuligheter styrkes med \u00f8kt bredde av erfaringsmuligheter gjennom kroppen og sanseapparatet p\u00e5 den ene side og \u00f8kt mangfold i det som kommer det kroppslige subjekt i 86\n\n87 m\u00f8te p\u00e5 den annen side. Kvaliteten ved erfaringene er s\u00e5ledes avhengig av bredden og dybden i dannelsen av de relasjoner som ligger til grunn for de p\u00e5f\u00f8lgende erfaringer. Denne erkjennelsen vil bli bygget inn i modellen for erfaringsl\u00e6ring. I tillegg til betydning av fysisk handling og relasjoner for erfarings-basert l\u00e6ring, dokumenterer forskning om speilnevronene at kunnskapende erkjennelse foreg\u00e5r \u00f8yeblikkelig i selve handlingen. Erfaringen kan gi \u00f8kt innsikt gjennom bevisst refleksjon, men erfaringen er i seg selv av kognitiv art. Dette inneb\u00e6rer at ytterligere fokus m\u00e5 settes p\u00e5 hvilken umiddelbar erkjennelse og l\u00e6ring som kan legges til rette for i under selve erfaringsakten. Dr\u00f8ftingen av erfaringsdannelsen kan sammenfattes i tre sentrale innsikter: Kroppslig deltakelse i erfaringsakten \u00f8ker potensialet for at erfaringsdannelsen blir betydningsfull Utviklings- og l\u00e6ringsmuligheter \u00f8ker jo flere sanser og ferdigheter som kan aktiveres i en erfaringsakt og jo st\u00f8rre mangfold av erfaringsmuligheter som kommer det kroppslige subjekt i m\u00f8te i erfaringsakten Kunnskapende erkjennelse foreg\u00e5r ofte \u00f8yeblikkelig i erfaringsakten Dewey levde i en tid som enn\u00e5 ikke hadde tilgang til disse innsiktene om hvordan erfaring som tar i bruk alle sansene og kroppen danner et grunnlag for l\u00e6ring. Likevel baserte han mye av elevenes hverdag i \"The Laboratory School\" p\u00e5 praktiske og kunstneriske aktiviteter som tok hele menneske i bruk. Kolbs teori derimot sier lite om hva slags erfaring er avgj\u00f8rende for en erfaringsbasert pedagogikk. Han fokuserer prim\u00e6rt p\u00e5 l\u00e6ring gjennom bevisst refleksjon og begrepsdannelse. Generelt kan det konkluderes med at g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena kan tilfredsstille de tre kulepunktene over, men det er b\u00e5de n\u00f8dvendig \u00e5 forst\u00e5 hvordan erfaringer f\u00f8rer til l\u00e6ring og 87\n\n89 Mestring er et begrep som brukes spesielt i helsevesenet. Der betegner det evnen \u00e5 leve med funksjonshemning eller kronisk sykdom 7. Her brukes ordet som en oversettelse av det engelske begrepet \"coping\" - \u00e5 klare seg i en vanskelig hverdag. Begrepet coping er i helsefagene ofte knyttet til h\u00e5ndtering av stress med utgangspunkt i Lazarus (1984) sin stressteori. I deler av norsk psykiatri og hjelpeapparat er begrepet mestring gitt en mer overordnet betydning basert p\u00e5 det engelske ordet mastery. Mestring knyttes til p\u00e5gangsmot, egenverd og motstandskraft, empati og medansvar i forhold til barn med spesielle behov (Sommerschild 1998). Mestring som mulighet er uttrykk for den fortr\u00f8stningsfulle ide at det til enhver person og situasjon er knyttet egne sett av mestringspotensialer, og at denne ide i seg selv er n\u00f8kkelen som l\u00e5ser opp for disse muligheter. (Sommerschild 1998: 22) Innen topp-idrett og ledertrening har \"mestring\" blitt brukt i betydning \"topp-prestasjon\" eller for en \"vinnerkultur\". Vi finner ogs\u00e5 ordet brukt i arbeid med innvandrere. Odd Erik Germundsson (2006) dr\u00f8fter ordets bruk, spesielt i forhold til innvandrerbarn. Han er i likhet med Sommerschild kritisk til bruk av begrepet mestring som et flinkhetsideal og relaterer mestring til arbeidet av Aaron Antonovsky, Vygotsky, m.fl. som jeg skal komme tilbake til. I dagens skoledebatt har jeg funnet ordet i forbindelse med dataoppl\u00e6ring, men ogs\u00e5 som betegnelse for forbedring av faglige prestasjoner, som for eksempel mestring av matematikkoppgaver. Mangel p\u00e5 mestringsopplevelser i skolen har v\u00e6rt fokusert spesielt i forhold til den tredjedelen av landets ungdommer som ikke fullf\u00f8rer en videreg\u00e5ende utdannelse. Det mangfoldige bruk av ordet mestring kan virke forvirrende. Ordet har blitt anvendt med forskjellige betydninger, fra h\u00e5ndtering av noe vanskelig til veien til \u00e5 bli en \"ener\". Derfor kan v\u00e6re viktig \u00e5 g\u00e5 tilbake til ordets opprinnelige betydning, som samsvarer med det 7 Se for eksempel, 89\n\n92 skolastiske/akademiske tradisjonen er prim\u00e6rt deduktivt, fra teori til praksis. Anvendes det motsatte prinsippet, fra praksis til teori, baseres erfaringen ofte p\u00e5 konstruerte og fiktive praksiseksempler som grunnlag for teoretiske slutninger. Induktive l\u00e6ringsprosesser basert p\u00e5 reelle, konkrete og opplevd gyldige hverdagserfaringer er sjeldne. Likevel har mesterl\u00e6ring f\u00e5tt fornyet interesse i de senere \u00e5rene, muligens som en reaksjon mot abstraksjonsniv\u00e5 i skolen og i forbindelse med en \u00f8kt interesse for erfaringsbasert l\u00e6ring (Kvale og Nielsen 1999). Hva kan mesterl\u00e6ring og mestring bidra med i forst\u00e5else av l\u00e6ring utenfor klasserommet i praktisk aktivitet? I det f\u00f8lgende vil jeg f\u00f8rst ta for meg hva som kjennetegner mestring som en individuell prosess og dernest dr\u00f8fte hvordan mestringspotensialet kan utvides ved \u00e5 legge til rette for sosiale l\u00e6ringsprosesser Mestring som individuell prosess mellom kyndighet og utfordring Mesterl\u00e6ring er l\u00e6ring gjennom gj\u00f8ring som gir opplevelsen av mestring. Prosjektarbeid kan romme noe av prinsippene i mesterl\u00e6ring, hvis det inkluderer konkrete handlinger og ikke begrenses til innsamling av informasjon. Prosjektarbeid har et element av valg for elevene. De har, i hvert fall teoretisk, muligheten til \u00e5 velge noe de allerede f\u00f8ler seg forbundet med. Dette \u00e5pner for interesse eller opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re \"p\u00e5kallet\" til l\u00e6ringsoppgaven ut fra elevens individuelle bakgrunn og situasjon. S\u00e5 f\u00f8lger prosessen i arbeidet - erfaringen som utvikler mestring. Forutsetningen for arbeidsprosesser som gir opplevelse av mestring er en rettet oppmerksomhet. N\u00e5r oppmerksomhet styrer arbeidsprosessen, justeres handlingen gjennom de umiddelbare tilbakemeldinger som kommer fra kroppens m\u00f8te med arbeidsoppgaven. Jo st\u00f8rre erfaring og kyndighet, desto mer er l\u00e6ringen implisitt og integrert i erfaringen. Lykkes en elev i mestring av en praktisk arbeidsoppgave, f\u00e5r eleven en umiddelbar tilbakemelding 92\n\n93 fra b\u00e5de saken selv, dvs. det blivende resultatet, og fra en f\u00f8lelse som har blitt betegnet som \"flow\" (Czikszentmihalyi 1990 og 1998). \"Flow\" eller flyt er ord brukt for \u00e5 beskrive en situasjon hvor en h\u00f8y grad av kyndighet og et h\u00f8yt niv\u00e5 p\u00e5 utfordring er til stede i utf\u00f8relse av en oppgave (se figur 4) Unders\u00f8kelser av forskeren Milhalyi Csikszentmihalyi (1990 og 1998) viser at apati inntrer n\u00e5r niv\u00e5et til b\u00e5de kyndighet og utfordring er sv\u00e6rt lav (for eksempel med en s\u00e5kalt kronisk skoletaper). Kjedsomhet og avslapning oppleves hvor kyndigheten er st\u00f8rre enn utfordringen (for eksempel s\u00e5kalte \"begavete\" elever), uro og angst hvor utfordring overg\u00e5r kyndigheten (en skolevegrer eller nesten alle i en eksamenssituasjon). N\u00e5r det er \u00e5penbart at utfordringen overg\u00e5r ut\u00f8verens kyndighet, er det stor sannsynlighet for feiling, at ut\u00f8veren ikke makter \u00e5 utf\u00f8re oppgaven p\u00e5 tilfredsstillende m\u00e5te. Utf\u00f8relsen av en handling i form av en oppgave som f\u00f8rer til et resultat, vil alltid spenne mellom mestring og feiling. I forhold til erkjennelse og l\u00e6ring er det en utfordring dersom en elev er kommet inn i et m\u00f8nster av apati, angst og uro gjennom gjentatte opplevelser av \u00e5 feile. Eleven kan ha dannet en motstandsmur mot l\u00e6ring i tilrettelagte situasjoner (for eksempel s\u00e5kalte ekstratimer i fag eleven har vansker med) som hindrer oppbygging av et positivt selvbilde. Figur 4: Flytdiagram (Csikszentmihalyi 1990 og 1998). 93\n\n94 I de situasjoner hvor b\u00e5de kyndighets- og utfordringsniv\u00e5er er h\u00f8ye, kan den handlende komme inn i en tilstand av flyt hvor tiden blir glemt, hvor konsentrasjon utelukker distraherende problemer og hvor tvil og usikkerhet forsvinner. Dette er muligens en beskrivelse av mestring p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5, men de fleste kjenner slike situasjoner om det er p\u00e5 skitur, i korsang eller i arbeid. Erfaringen av flyt gir individet en opplevelse av mestring som kan motivere for l\u00e6ring i situasjoner hvor utfordringene ellers ville v\u00e6rt opplevd \u00e5 v\u00e6re for store Mestring og utvikling av intuitiv ekspertise Br\u00f8drene Dreyfus (Dreyfus og Dreyfus 1991 og 2007) utviklet en modell for trinnvis mestring som ytterligere kan supplere bildet av virkningen p\u00e5 et individuelt niv\u00e5. Deres 5-trinnsmodell for l\u00e6ring skildrer en prosess hvor en nybegynner gradvis utvikler kompetanse gjennom egne erfaringer og modell-l\u00e6ring fra en mester til \u00e5 bli en mester selv. Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at bevegelsen fra l\u00e6ringstrinn til l\u00e6ringstrinn ikke skjer friksjonsfritt. For \u00e5 bevege seg fra et trinn til det neste kreves overvinnelse av motstand. \u00d8kt mestringsniv\u00e5 fordrer ofte evne til \u00e5 t\u00e5le monoton gjentakelse og terping av grunnleggende ferdigheter, til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re en arbeidsoppgave som strekker seg over tid og t\u00e5lmodighet til \u00e5 kunne vente til de viktige l\u00e6ringsmomenter avsl\u00f8res i utf\u00f8relse av oppgaven. N\u00e5r motstanden er overvunnet n\u00e5s etter hvert det h\u00f8yeste trinn i l\u00e6ringsmodellen, intuitiv ekspertise, der kroppen reagerer umiddelbart p\u00e5 situasjonenes krav. Br\u00f8drene Dreyfus siterer Merleau-Ponty, som betegner hverdagens kompetente mestring som en jevn aktivitetsstr\u00f8m i reaksjon p\u00e5 v\u00e5r fornemmelse av situasjonen (Dreyfus og Dreyfus 1999: 52). En som handler med ekspertise vil ofte befinne seg i tilstand av flyt og kunne ta intuitive valg uten refleksjon i ett med oppgaven. Avgj\u00f8rende for \u00e5 komme dit er anledning til \u00e5 tilegne seg erfaring gjennom \u00e5 imitere en som er mester. Speiling eller refleksjon av mesterens m\u00e5te \u00e5 94\n\n95 arbeide innlemmes i kroppen og reaksjonsevne til den l\u00e6rende. P\u00e5 det h\u00f8yeste trinn i Dreyfus og Dreyfus' modell st\u00e5r mesteren som overskrider grensen til ekspertise gjennom kreative sprang p\u00e5 grunnlaget av intuisjonen. Dreyfus-br\u00f8drene offentliggjorde sin l\u00e6ringsteori i 1986, 15 \u00e5r f\u00f8r forskningen omkring speilnevroner ble allment kjent. Deres l\u00e6ringsteori baseres p\u00e5 at innl\u00e6ring av grunnleggende, kognitive prinsipper danner forutsetningen for dannelse av intuitiv ekspertise p\u00e5 de h\u00f8yeste l\u00e6ringstrinn. I nyere forskning im\u00f8teg\u00e5s denne p\u00e5standen, og det hevdes at erkjennelse og l\u00e6ring ikke er forutsatt av mentale representasjoner (Gallagher 2008). Ut fra denne slutningen b\u00f8r likevel ikke refleksjonens unike og uvurderlige verdi i forhold til menneskelig erkjennelse og l\u00e6ring nedtones. Poenget er at mennesket kan l\u00e6re intuitivt gjennom \u00e5 observere en mester. I mange situasjoner vil kognitive innspill i form av instruksjoner som forklarer oppgavens oppbygning og form\u00e5l bidra til \u00e5 motivere elevene og fokusere deres oppmerksomhet, men i tilegnelsen av ferdigheter som gir n\u00f8dvendig kompetanse for \u00e5 utf\u00f8re en oppgave, har ofte etterligning av en annen som mestrer i en arbeidssituasjon stor og ofte st\u00f8rre l\u00e6ringseffekt sammenliknet med alternative l\u00e6ringssituasjoner. Med dette resonnementet kommer vi inn p\u00e5 et sentralt aspekt ved mestring; hvordan forholdet til andre mennesker p\u00e5virker mestring og gir mestringen innhold og mening Mestring i en sosial ramme Verken mesterl\u00e6ring eller mestring skjer uten relasjoner. I konkluderte jeg med at mennesket i sine m\u00f8ter med verden alltid oppretter relasjoner. Jo bredere relasjoner som opprettes i en l\u00e6ringssituasjon, jo bredere muligheter er det for \u00e5 danne seg erfaringer. Sammenhengen og de omgivelser en mestringsoppgave befinner seg i spiller en vesentlig rolle for hvilke erkjennelser som mestringen kan forl\u00f8se og hvilke resultater som tydeliggj\u00f8res gjennom mestringen. 95\n\n96 Et eksempel p\u00e5 dette kan v\u00e6re n\u00e5r en gruppe skal l\u00f8se en oppgave i fellesskap. Ved at alle deltakerne i gruppen f\u00e5r en rolle som er nyttig og n\u00f8dvendig for l\u00f8sning av oppgaven kan det legges til rette for en opplevelse av \u00f8kt individuell mestring som samtidig blir en opplevelse av felles mestring. Dette er blitt betegnet som positiv gjensidig avhengighet (jfr. Johnson, et al. 1998). Gjennom \u00e5 fordele oppgaver i forhold til evner, fremmes den enkeltes mestringskapasitet ved at den f\u00f8yes sammen med flere som mestrer p\u00e5 sine delomr\u00e5der. Man er avhengig av hverandre for \u00e5 lykkes. Et annet eksempel p\u00e5 mestring i en sosial ramme finner vi i begrepet l\u00e6ringslandskap (Kvale og Nielsen 2003). Her st\u00e5r ikke den l\u00e6rende alene med l\u00e6ringsoppgavene, men er innlemmet i en st\u00f8rre sammenheng som for eksempel et produksjonsverksted. Mesteren, svenner og l\u00e6rlinger arbeider med oppdrag som skal utf\u00f8res i fellesskap. L\u00e6rlingene opplever skritt for skritt \u00e5 mestre de prosessene som de iakktar hos mesteren, samtidig som de leverer reelle bidrag til produksjonsprosessen. En slik l\u00e6ringskontekst samsvarer med det som er blitt kalt for \"situert\" l\u00e6ring. L\u00e6ringen er forankret i en livssammenheng, for eksempel i produksjon av gjenstander som trenges i en konkret situasjon (Lave og Wenger 1991). Elevens l\u00e6ring er situert innenfor en produktiv sammenheng. For at l\u00e6ring skal finne sted, m\u00e5 helheten fungere - hele verkstedet, hele g\u00e5rden osv. Der kan eleven mestre gjennom egen pr\u00f8ving, i grupper, i gjensidige, jevnbyrdige forhold, og fremfor alt, gjennom egen aktivitet. Et slikt mestringslandskap bygger p\u00e5 og forutsetter en dynamisk l\u00e6ringsprosess - i motsetning til klasserommets hierarkiske struktur. I den kontekstualiserte, dynamiske l\u00e6ringsprosessen ligger ogs\u00e5 en forventning om mestring som ble dr\u00f8ftet av Albert Bandura. Bandura (1986) er en sentral bidragsyter til sosiale perspektiver i l\u00e6ringsteori. P\u00e5 basis av observasjoner og forskning hevder Bandura at mennesket ikke prim\u00e6rt l\u00e6rer gjennom refleksjon over egne erfaringer, men gjennom \u00e5 observere andres handlinger og anvende deres mestring som forbilde for egen handling. Dette st\u00e5r i samsvar med mesteren som forbilde hos Dreyfus og Dreyfus og en vektlegging p\u00e5 sosiale rammer for l\u00e6ring. Videre 96\n\n97 mener Bandura at mestringsforventning - tiltro til egen evne til \u00e5 gjennomf\u00f8re en handling er avgj\u00f8rende for i det hele tatt \u00e5 ville fors\u00f8ke \u00e5 utf\u00f8re en handling (M\u00e6land 1999). I tillegg er det n\u00f8dvendig med resultatforventning for \u00e5 underst\u00f8tte fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 handle. Bandura mener at det er avgj\u00f8rende hvordan mestringsforventningen blir styrket gjennom sm\u00e5 steg hvor den l\u00e6rende opplever \u00e5 lykkes. Han understreker at den l\u00e6rende l\u00e6rer bedre jo likere forbildet er den l\u00e6rende selv, fordi dette styrker mestringsforventningen mest (M\u00e6land 1999: 111). Banduras modell for l\u00e6ring har tydelige likhetstrekk med Bruners begrep \"scaffolding\"- stillas-bygging for \u00e5 hjelpe en elev over i et nytt trinn gjennom veiledning. Bruner knytter an til Vygotskys forst\u00e5else av barns utvikling. Vygotsky argumenterer for en sosiokulturell l\u00e6ringsteori, basert p\u00e5 at barn og elever utvikler seg og l\u00e6rer gjennom sine aktive relasjoner til andre mennesker, der spr\u00e5klige ferdigheter har en sentral rolle (Imsen 1998: ). Forholdet til andre kan i f\u00f8lge Vygotsky anvendes i tilretteleggelse for l\u00e6ring, gjennom en bevisst anvendelse av den l\u00e6rendes proksimale utviklingssone, sonen mellom det den l\u00e6rende kan gj\u00f8re alene og det den l\u00e6rende kan klare med hjelp. Stillas-bygging kan ut fra Vygotskys begrep forst\u00e5s som tilrettelegging for l\u00e6ringsprosesser hvor elevene kan strekke seg lengre enn det de har mulighet for p\u00e5 egen h\u00e5nd. En annen person (for eksempel, l\u00e6rer, bonde eller medelev) kan st\u00f8tte de f\u00f8rste trinnene i ukjent terreng for \u00e5 hjelpe en elev i en fortsatt utvidelse av grensene for det han/hun kan klare. Oppgaven og l\u00e6ringssituasjon strekkes passende for eleven og bidrar til \u00f8kt mestringsevne. Elevens l\u00e6ringspotensial utvides i den bestemte l\u00e6ringssituasjonen. L\u00e6rerens og bondens utfordring blir kontinuerlig \u00e5 kartlegge elevens utviklingssone og komponere en passe utfordrende l\u00e6ringssituasjon. Sosiokulturell l\u00e6ringsteori vektlegger l\u00e6ring som en dynamisk og bevegelig kunnskaping som utvikles i samspillet mellom den l\u00e6rende og hans/hennes omgivelser (b\u00e5de mennesker og fysiske gjenstander, enten de er menneske- eller naturskapte). Disse formene for kunnskaping er blant annet beskrevet i Molander (1993) og gjennom begrepet \"landskaping\" i Krogh (1995). S\u00e4lj\u00f6 (2006) poengterer hvordan utvikling av viten og kunnskaper skjer 97\n\n98 gjennom anvendelse av kulturelle og kunnskapsmessige redskaper, som spr\u00e5k, bilder, skrift og lover. Enten l\u00e6ringen skjer i et direkte samspill med omgivelsene eller om den styrkes av kulturskapte redskaper, framtrer likevel samme konklusjon som i kapittel S\u00e5 vel opplevelsen, erfaringen, l\u00e6ringen som mestringen er n\u00f8dvendigvis relasjonell. Mestringen skjer i forhold til den virksomhet; den situasjon som mestres. Dessuten er mestring n\u00f8dvendigvis tett sammenvevd med relasjoner til andre mennesker. For det f\u00f8rste mestrer vi prim\u00e6rt med menneske som forbilder. For det andre styrkes mulighetene for mestring ved \u00e5 utvide menneskets utviklings- eller l\u00e6ringssone gjennom stillasbygging med andre. For det tredje er kommunikasjon med mennesker gjennom spr\u00e5k, skrift og bilder en viktig forutsetning for forst\u00e5else og utvikling av mening. Sosial samhandling er en forutsetning for l\u00e6ring og kulturelle redskaper er viktige fundamenter for samhandling. Et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan utvikling finner sted innenfor et slikt samspill. Nils Johan Eggens fotballfilosofi i Rosenborg var \u00e5 gj\u00f8re hver lagspiller bevisst p\u00e5 hvordan han kunne gj\u00f8re sine 10 medspillere bedre. Med denne fotballfilosofien vant Rosenborg 13 ligamesterskap p\u00e5 rad. Uavhengig om du vil gj\u00f8re deg selv eller dine 10 lagspillere bedre, m\u00e5 du uansett bevege din egen mentale innstilling Mestring og en mental innstilling om vekst Fra nyere psykologisk forskning i USA blir forestillingen omkring egen evne til \u00e5 mestre og \u00e5 l\u00e6re betegnet som \"mental innstilling om vekst\" (Dweck 2007). Dweck understreker betydningen av positive tankem\u00f8nstre for \u00e5 lykkes. Hun setter opp en \"konstant\" mental innstilling i motsetning til en innstilling om vekstpotensial. Innstillingen p\u00e5 vekst er kjennetegnet av tro p\u00e5 at man kan utvikle seg og l\u00e6re det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 klare de oppgavene som ligger foran. Dwecks begrep om mulighet for vekst som en mental innstilling er i bunn og grunn en beskrivelse av det som skjer gjennom mestring. Avgj\u00f8rende er at eleven gj\u00f8res oppmerksom p\u00e5 det som er skjedd: \"Du fikk det til\\! Da kan du ogs\u00e5 f\u00e5 denne andre oppgaven til\\!\" En tydelig bevisstgj\u00f8ring fra veileder er viktig. Mestringen er utl\u00f8sende 98\n\n99 for en bevegelig innstilling til seg selv og sine muligheter for utvikling. Mestringen danner dermed et fundament for l\u00e6ring gjennom positive opplevelser av \u00e5 lykkes. Oppgaver som gir mestringsopplevelser kan ogs\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re eksemplariske oppgaver. L\u00f8sning av eksemplariske oppgaver har overf\u00f8ringsverdi til andre oppgaver gjennom en styrket selvtro. Mestring utl\u00f8st i erfaring danner dermed et fundament for l\u00e6ring som kan overf\u00f8res til andre omr\u00e5der gjennom et forsterket selvbilde Oppsummering om mestring Gjennomgangen av begrepet mestring kan sammenfattes i f\u00f8lgende punkter: Begrepet mestring var opprinnelig knyttet til mesterl\u00e6re og begrepet mastery - oppl\u00e6ring for h\u00e5ndtverkere hvor mestring av teknikker, h\u00e5ndgrep og tradisjoner var l\u00e6ringsstrategien, men er i dag brukt i mange sammenhenger Mestring er knyttet til implisitt l\u00e6ring, en betegnelse for taus og underforst\u00e5tt l\u00e6ring som gj\u00f8res av alle I mestringen skjer to samtidige prosesser: For det f\u00f8rste erkjenner den mestrende sin mestring. For det andre viser mestringen seg i resultatet av den utf\u00f8rte oppgaven Mestring som en individuell prosess krever rettet oppmerksomhet og kan utl\u00f8se opplevelsen av \"flyt\" hvor tid og rom oppl\u00f8ses konsentrasjon om \"saken selv\" Mestring kan betraktes som en trinnvis prosess hvor intuitiv ekspertise tillater umiddelbare valg uten refleksjon Mestring er \"situert\" i en sosial kontekst som omfatter forventninger og st\u00f8tte til mestring samt forventninger og st\u00f8tte til resultater og l\u00e6ring gjennom imitasjon og forbilde Ved bevisst tilretteleggelse av oppgaver, gjerne ved veiledning, kan en person utvide sitt mestringspotensial mestre mer enn hva personen ville gjort isolert Mestring kan utl\u00f8se en innstilling om vekstpotential, dvs. en tro p\u00e5 ens egen bevegelige evne til \u00e5 l\u00e6re og til \u00e5 h\u00e5ndtere fremtidige utfordringer 99\n\n100 For \u00e5 muliggj\u00f8re mestring, m\u00e5 det foreligge oppgaver som kan l\u00f8ses gjennom handlende erfaring. Mestringen kan forst\u00e5s som den umiddelbare kunnskapende erkjennelse som finner sted n\u00e5r et menneske opplever \u00e5 h\u00e5ndtere eller l\u00f8se en oppgave p\u00e5 en ny eller forbedret m\u00e5te. Ved god tilretteleging ut fra den enkelte elevs forutsetninger kan mestring f\u00e5 betydelige effekter for l\u00e6ring. Mestring er s\u00e5ledes et omdreiningspunkt i l\u00e6ringsprosessen. Mestring oppleves som et resultat av erfaringer under utf\u00f8relsen av en handling samtidig som mestringen kan stimulere til videre utfordringer og utvikling. Mestring er l\u00e6ring, en l\u00e6ring i prosess som i f\u00f8rste omgang skjer gjennom innlevelse og evne til \u00e5 g\u00e5 inn i og forbinde seg med prosessen uten refleksjonens avstand og begrepsdannelse. I neste omgang kan mestringen gi rom og materiale for erkjennende l\u00e6ring. 3.6 Fra mestring til erkjennelse For \u00e5 kunne forbinde seg med en arbeidsoppgave og dernest strekke seg for \u00e5 mestre utf\u00f8relsen av oppgaven, er det n\u00f8dvendig at arbeidsoppgaven er meningsfull. I vil jeg anvende Aaron Antonvskys begrepsapparat for \u00e5 dr\u00f8fte n\u00f8dvendige betingelser for at en oppgave skal oppleves meningsfull. Jeg vil trekke fram samarbeidsprosjektet mellom g\u00e5rd, skole og organisasjoner i Aurland kommune for \u00e5 illustrere hvordan l\u00e6ringsoppgavene kan plasseres i en st\u00f8rre meningsb\u00e6rende sammenheng ved stedsbasert l\u00e6ring. I vil jeg ta for meg kjennetegn ved det seinmoderne identitetssamfunnet og dr\u00f8fte hvordan stedsbasert l\u00e6ring kan p\u00e5virke elevenes selvbilde og selvforst\u00e5else i v\u00e5r tid. Etter en oppsummering av kapittel 3.6, vil jeg samle tr\u00e5dene fra teorikapitlet i firkl\u00f8vermodellen for erfaringsl\u00e6ring i\n\n101 3.6.1 Opplevelse av sammenheng og mening Viljen til mening motiveres i f\u00f8lge Viktor Frankl ikke av hva du forventer av livet, men av hva livet forventer av deg. For at denne viljen skal vekkes, m\u00e5 sammenheng og mening komme eleven tydelig i m\u00f8te i oppgavens forl\u00f8p og utf\u00f8relse. Aaron Antonovsky var opptatt av hvilke hendelser og situasjoner som f\u00f8rer til opplevelse av sammenheng og hvordan slike opplevelser legger et grunnlag for helsen allerede under oppveksten. Hans teori om helse, som er beskrevet i boken \"Unravelling the Mystery of Health - How people manage stress and stay well\", belyser kjennetegn ved prosesser som b\u00e5de f\u00f8rer til opplevelse av sammenheng og utvikler evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere problemer (Antonovsky 1987). Antonovsky arbeidet som forsker innen helsefag og kom til \u00e5 snu sp\u00f8rsm\u00e5let om helse fra det patologiske - \u00e5rsaker til sykdom - til det salutogenetiske - grunnlaget for helse. Han brukte ordet \"koherens\" eller sammenheng som en n\u00f8kkel for \u00e5 forklare hvordan mennesker tross alle kriser og p\u00e5kjenninger likevel var i stand til \u00e5 beholde god sjelelig og fysiske helse. Spesielt under oppveksten vil opplevelsen av sammenheng v\u00e6re avgj\u00f8rende for helsen. I Antonovskys teori er opplevelse av sammenheng (koherens) sammensatt av tre dimensjoner: forst\u00e5elighet, h\u00e5ndterbarhet og meningsfullhet. Forst\u00e5elighet inneb\u00e6rer evnen til \u00e5 fornemme indre og yrte stimuli som konsistente, strukturerte og forutsigbare. I forhold til utf\u00f8relsen av en oppgave ville det bety evnen til \u00e5 gjennomskue forhold, forbindelser og sammenhenger. Forutsigbarhet og forst\u00e5elighet legger til rette for opplevelse av en grunnleggende sikkerhet i s\u00e5 vel utf\u00f8relsen av oppgaven som i selvforst\u00e5else og forst\u00e5else av verden omkring. H\u00e5ndterbarhet inneb\u00e6rer opplevelsen av at man disponerer over ressurser til \u00e5 m\u00f8te utfordringer og til \u00e5 utf\u00f8re oppgaver - at alts\u00e5 listen ikke legges for h\u00f8yt. H\u00e5ndterbarhet skaper sammenheng mellom den som mestrer og oppgaven og styrker opplevelsen av \u00e5 kunne bidra til og forandre sammenhengene som en deltar i. 101\n\n103 studentenes sans for egen styring ble styrket gjennom praktisk erfaring (Herbeck 2004). En utviket sans for egen styring ansees \u00e5 v\u00e6re viktig for f\u00f8lelsesmessige stabilitet, evnen til \u00e5 ta initiativ og evnen til \u00e5 t\u00e5le tvetydige situasjoner. Studiene av kontrollforankring som understreker betydningen av \u00e5 ha egen styring er i samsvar med Antonovskys konklusjoner omkring mestring av stress. Antonovsky p\u00e5peker opplevelsen av forst\u00e5elighet, h\u00e5ndterbarhet og meningsfullhet ikke f\u00f8rer til noen bestemt mestringsstrategi. Det som karakteriserer mennesker med en sterk opplevelse av sammenheng, er at de velger den mestringsstrategi som er best egnet og tilpasset til den stressor eller situasjon vedkommende er stillet overfor (Jensen og Johnsen 2000:91). Antonovskys studier av mestring gir to viktige innsikter i forhold til elevers l\u00e6ring. For det f\u00f8rste viser han hvordan mestring som f\u00f8rer til opplevelse av sammenheng kan gj\u00f8re elever i stand til \u00e5 ta tydeligere styring og ansvar for egen l\u00e6ring. Dette er en forutsetning for \u00e5 utvikle handlingskompetanse, og utvikling av handlingskompetanse er et overordnet m\u00e5l i Kunnskapsl\u00f8ftet. Bruk av g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena gir elevene handlingskompetanse, og b\u00e5de erfaringsmaterialet fra utf\u00f8relse av praktiske oppgaver p\u00e5 en g\u00e5rd og opplevelsen av \u00e5 mestre oppgavene kan danne fundament for faglig l\u00e6ring og kognitiv refleksjon i klasserommet. For det andre trekkes forst\u00e5elighet, h\u00e5ndterbarhet og meningsfullhet fram som n\u00f8kkelfaktorer for l\u00e6reprosesser som gir opplevelse av sammenheng. I enhver l\u00e6ringssituasjon motiveres elever flest av \u00e5 forst\u00e5 meningen i og nytten av det de foretar seg, og disse n\u00f8kkelfaktorene kan og b\u00f8r derfor anvendes ved tilretteleggelse for l\u00e6reprosesser. I det f\u00f8lgende vil jeg illustrere hvordan det i praksis kan legges til rette for l\u00e6ringssitusjoner og l\u00e6reprosesser som kan bygge en opplevelse av sammenheng i og for elever. Jeg vil ta utgangspunkt i en beskrivelse av hvordan Aurland Barne- og Ungdomsskole strekker seg fra skolehagen til g\u00e5rden og utover i kommunens landskap som basis for en integrert stedsbasert l\u00e6ring. Beskrivelsen synliggj\u00f8r hvordan elevene gradvis bygger sin identitet til meningsb\u00e6rende produktiv virksomhet, til stedet og til betydningsfulle andre. Dette danner 103\n\n104 grunnlaget for en dr\u00f8fting av hvordan denne type undervisningsopplegg kan bygge en b\u00e6rekraftig handlingskapasitet som kan m\u00f8te identitetsutfordringer i det seinmoderne samfunnet Sammenheng og meningsb\u00e6rende aktiviteter i Aurland Innerst i Aurlandsfjorden ligger Aurland barne- og ungdomsskole. Jeg vil bruke deres systematiske arbeid med naturbruk for \u00e5 illustrere hvordan forst\u00e5elighet, meningsfullhet og h\u00e5ndterbarhet er b\u00e6rende elementer i undervisningen. Relasjonen til g\u00e5rdsarbeid og til bygda etableres allerede i barnehagen, som er plassert midt i g\u00e5rdstunet til Sogn Jord- og hagebruksskule. Her f\u00e5r barna med seg forbindelser og sammenhenger i arbeidet til de voksne p\u00e5 skoleg\u00e5rdsbruket som g\u00e5r med redskaper, avlinger og dyr over g\u00e5rdstunet. I en egen kj\u00f8kkenhage har hvert barn et bed hvor de dyrker blomster og gr\u00f8nnsaker. I tillegg har barnehagen en liten h\u00f8nseg\u00e5rd. Ellers er barna med de voksne for \u00e5 hente melk og andre produkter som de trenger til matlaging i barnehagens kj\u00f8kken. 104\n\n105 Bilde 5. Barnehagen h\u00f8ster gr\u00f8nnsaker. Bilde 6.Elever p\u00e5 ungdomstrinnet l\u00e6rer \u00e5 flytte t\u00f8mmer med hest. N\u00e5r barna begynner p\u00e5 Aurland barne- og ungdomsskule, rett over veien fra barnehagen, kommer de tilbake til g\u00e5rden med temaarbeid som begynner i 1. klasse og varer ut 10. klasse. De begynner med det n\u00e6re og det grunnleggende: kornet. I \u00e5keren ved siden av skolen kan de s\u00e5, h\u00f8ste med sm\u00e5 sigder, male mel p\u00e5 en h\u00e5ndkvern og bake br\u00f8d. \u00c5ret etter arbeider de med poteter, fra setting til h\u00f8sting og laging av produkter med r\u00f8tter i stedets tradisjoner. Husdyrene tar barna lengre ut i landskapet. Sauen i 3. klasse, hesten i 4. og geiten i 5. klasse betyr turer p\u00e5 beite, \u00e5 f\u00f8lge dyrene p\u00e5 fjellet, overnatting p\u00e5 st\u00f8l og ysting. Alle klasser har egne arealer i skolehagen til Aurland barne- og ungdomsskule. I 6. klasse legges vekten p\u00e5 heimkunnskap og konservering. Elevene hugger ved i skogen og l\u00e6rer bruk av sag og \u00f8ks, lager sm\u00f8r og presser epler. B\u00e6rplukking, setting av garn i fjellvann i samarbeid med fjellstyret og kl\u00f8ving med hest tar de eldre elevene lengre ut i landskapet hvor ressursene blir h\u00f8stet inn til bygda p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. 105\n\n106 I ungdomsskolen skj\u00f8tter elevenekulturlandskapet og l\u00e6rer om kulturhistorie p\u00e5 Otternes bygdetun, et klyngetun oppe i dalsiden mellom Aurland og Fl\u00e5m. I denne sammenheng samarbeider elevene ogs\u00e5 med en lokal fjellbonde p\u00e5 en h\u00f8ydeg\u00e5rd, der de blant annet har restauret en gammel t\u00f8mmerrenne.. Noen temaer fra barneskolen tas opp igjen i ungdomstrinnet og knyttes til flere virksomheter. For eksempel har 8. klasse s\u00e5dd, h\u00f8stet og malt korn p\u00e5 en gjenoppbygget kvennkall. Temaet korn blir til temaet vannkraft, en sv\u00e6rt viktig n\u00e6ring i Aurland. Pensjonister bidro med kunnskap om tresking og maling av kornet og ble invitert til en frokost med rundstykker fra egen produksjon. P\u00e5 Otternes l\u00e6rer elevene ogs\u00e5 tradisjonell husflid gamle landbruksteknikker, som hesjing, spinning og farging av ull med innsamlete urter. Videre opparbeides av kulturstier, der elevene lager skilter med engelsk og tysk tekst for turistene. P\u00e5 sommeren kan de st\u00f8rre elevene f\u00e5 arbeide som turistguider. Bilde 7. Kornet er utgangspunktet for arbeid p\u00e5 g\u00e5rden i 1. klasse. 106\n\n107 P\u00e5 denne m\u00e5ten vokser elevene gradvis inn i landskapet gjennom en forst\u00e5else for n\u00e6ring i dalen og i fjorden og opparbeider delaktighet i produksjoner som danner grunnlaget for bruk av ressursene. De har tr\u00e5dt inn i en rekkef\u00f8lge av h\u00e5ndterbare oppgaver og etablert relasjoner til mange mennesker i bygda. Skolen er dessuten opptatt av \u00e5 utvikle entrepren\u00f8rskap og solidaritet i l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Elevene etablerer egne bedrifter og selger mange av produktene sine til st\u00f8tte for et barnehjem i Uganda, startet av en tidligere medarbeider p\u00e5 jordbruksskolen. Fra bygda n\u00e5r de ut i verden med en forst\u00e5else basert p\u00e5 oppgavene de har m\u00f8tt og utf\u00f8rt. I Aurland kalles dette for et b\u00e6rekraftig l\u00e6ringsl\u00f8p som elevene kan ta med seg hvor som helst i verden. Bilde 8. Frokost pensjonister som delte erfaringer med elevene og rundstykker av egen produksjon. Oppgavene som elevene i Aurland stilles overfor er utfordrende og lagt opp i forhold til elevenes utviklingstrinn for \u00e5 gi en opplevelse av mestring, jfr. kapittel 3.5, men ogs\u00e5 for \u00e5 forbinde elevene med meningsfulle aktiviteter som er knyttet til nyttig og b\u00e6rekraftig bruk av landskapet. P\u00e5 den ene siden vil tilstedev\u00e6relsen av oppgaver og hendelser preget av forutsigbarhet, delaktighet og belastningsbalanse under oppveksten og ungdoms\u00e5rene 107\n\n108 kunne styrke elevens seinere kapasitet til \u00e5 h\u00e5ndtere de stressfaktorer og utfordringer som livet bringer (Jensen og Johnsen 2000). P\u00e5 den andre siden er hensikten at elevene skal kunne utvikle sin selvforst\u00e5else i forhold til den mening og sammenheng bruken av landskapet synliggj\u00f8r. Hensikten er ikke bare at aktivitetene finner sted, men ogs\u00e5 at elevene finner sted(et). Dette forutsetter at elevene p\u00e5kalles av oppgavenes utfordringer og tar utfordringene gjennom \u00e5 delta i aktivitetene. 108\n\n109 Bilde 9. Elevarbeid om prosjektet med korn: dyrking, tresking, maling med vannkraft og frokost med rundstykker og inviterte hjelpere til slutt. 109\n\n110 Bruken av g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena er i Aurland videreutviklet til stedsbasert l\u00e6ring, en l\u00e6ring som er forankret i prinsippene for b\u00e6rekraftig utvikling som ble vedtatt i Rioerkl\u00e6ringen i Her understrekes det at b\u00e6rekraftig utvikling tar utgangspunkt i: Menneskets skapende virksomhet B\u00e6rekraftig bruk (og vern) av naturgrunnlaget. Solidaritet med svake grupper og rettferdig fordeling Oppsummering om opplevelse av sammenheng og mening Teorien om salutogenese gir oss muligheten til \u00e5 se en forbindelse mellom helsen og grunnleggende betingelser for l\u00e6ring og mestring. Delaktighet i en overskubar oppgave skaper trygghet gjennom forst\u00e5else, motivasjon gjennom \u00e5 bidra til et meningsfullt m\u00e5l i en sosial setting og mestringsopplevelser gjennom h\u00e5ndterbare utfordringer. I en flersidig g\u00e5rdsdrift med et bredt utvalg av h\u00e5ndterlige elevoppgaver, som stell av dyr og planter og matlaging, er det mulig \u00e5 virkeliggj\u00f8re en slik helsefremmende l\u00e6ring. Dette ble tydelig gjennom eksempelet fra Aurland hvor g\u00e5rden og skolehagen er springbrett for \u00e5 favne hele kulturlandskapet i l\u00f8pet av grunnskolen. Landbruk og naturbruk er utvalgt blant flere l\u00e6ringsarenaer som kan ivareta grunnleggende prosesser for l\u00e6ring og helse, men det er vanskelig \u00e5 legge til rette for slike l\u00e6reprosesser i klasserommet slik skolen er strukturert i dag. Opplevelsen av sammenheng p\u00e5 en g\u00e5rd ber\u00f8rer b\u00e5de intellektuelle, f\u00f8lelsesmessige og viljesmessige sider av l\u00e6ring gjennom deltakelse i produksjon av mat og andre basisvarer som ved, ull og l\u00e6r. 110\n\n111 3.7 Identitet i forhold til meningsb\u00e6rende l\u00e6reprosesser Identitet, forst\u00e5tt som selvopplevelse og selvforst\u00e5else, er alltid relasjonell. Selvforst\u00e5elsen vil v\u00e6re knyttet til den opplevelse av sammenheng og mening mennesket opplever i sin samhandling med samfunn, omgivelser og andre mennesker. Det er to forhold som f\u00f8rer til at jeg vil vie plass til temaet identitet i denne oppgaven. For det f\u00f8rste er h\u00e5ndtering av identitet blitt et kjernesp\u00f8rsm\u00e5l i det seinmoderne samfunnet. For det andre er sp\u00f8rsm\u00e5let om identitet spesielt viktig for den elevgruppen jeg har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5, ungdomstrinnet. Det er av avgj\u00f8rende betydning at tilretteleggelse for l\u00e6ring m\u00f8ter ungdommens behov for \u00e5 bygge sin identitet, og at l\u00e6ringssituasjonene og l\u00e6reprosessene bidrar til at ungdommene kan utvikle selv en opplevelse av sammenheng i et samfunn som ofte kan oppleves som kaotisk og fragmentert. Som l\u00e6rer for ungdommer over mange \u00e5r har jeg fors\u00f8kt \u00e5 forst\u00e5 hvilke utviklingstrekk er med p\u00e5 \u00e5 forme grunnlaget for l\u00e6ring i den aldersgruppen. I tekstboksen (side 53-56) har jeg beskrevet noen grunnleggende kjennetegn ved ungdommer. Dette er f\u00f8rst og fremst skrevet ut i fra min egen erfaring som l\u00e6rer i steinerskolen hvor det er lagt spesielt vekt p\u00e5 iakttakelse elevenes utvikling som et grunnlagt for didaktikken. Disse allmenne kjennetegnene gir innblikk i elevgruppens l\u00e6reforutsetninger og har v\u00e6rt viktig for meg i gjennomf\u00f8ring av min egen undervisning, presentert i case 3. L\u00e6reforutsetningene er en av de seks kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen. Dernest vil jeg ta for meg perspektiver p\u00e5 det seinmoderne samfunnet med spesielt henblikk p\u00e5 h\u00e5ndtering av identitet. Med utgangspunkt i dr\u00f8ftingen av ungdommer og identitet vil jeg se n\u00e6rmere p\u00e5 identitetssp\u00f8rsm\u00e5let i forhold til tre aspekter: i forhold til sted, til handling og til mennesker som forbilder. 111\n\n112 L\u00e6reforutsetningene til 10. klassingen Blant de viktigste forutsetninger for \u00e5 strukturere en l\u00e6ringssituasjon er en forst\u00e5else av hvor elevene befinner seg i sin egen utvikling og hvordan dette p\u00e5virker deres opplevelse av verden. I det f\u00f8lgende vil jeg beskrive noen kjennetegn p\u00e5 14/15 \u00e5ringer med forbehold for de individuelle variasjonene som finnes. Fysiske/kroppslige trekk Ungdommene st\u00e5r i pubertetens tegn. De skyter i v\u00e6ret, og hendene og f\u00f8ttene vokser raskt. De kroppslige proporsjonene er bragt i ulage og ubalanse for en periode. Mange henger mer enn de st\u00e5r og virker ofte tunge og trege. Guttene har lett for \u00e5 snuble, og har ikke alltid styring over kroppen. Interessen for skateboard, breakdance og andre ungdomstrender kan delvis forst\u00e5s som et fors\u00f8k \u00e5 gjenvinne kontroll. S\u00e6rlig gutter har vanskelig for \u00e5 bed\u00f8mme sine egne krefter, og som l\u00e6rer i klasserommet opplevde jeg behov for en skolearena hvor kreftene kunne brukes. Kj\u00f8nnsmodningens ytre tegn er ungdommene sv\u00e6rt oppmerksomme p\u00e5 uten at det n\u00f8dvendigvis blir et \u00e5pent samtaleemne. Det er store forskjeller b\u00e5de individuelt og mellom kj\u00f8nnene. Kroppen vokser ikke bare i st\u00f8rrelse, men nye former viser seg. Svettelukt og dufter fra deodoranter kan bli p\u00e5trengende i klasserommet. Guttene er ofte midt i stemmeskiftet og sjenerte n\u00e5r det gjelder \u00e5 delta i klasseromssamtaler. Uren hud er ofte en \u00e5rsak til fortvilelse og usikkerhet hos begge kj\u00f8nn. Generelt er det mye \u00e5 undre seg over med kroppen, og mye \u00f8nskes annerledes. Spising og m\u00e5ltider er preget av forbilder i media som forteller 112\n\n113 hvordan kroppen b\u00f8r v\u00e6re. Et bombardement av meninger omkring kroppen, kl\u00e6r, sminke og andre aspekter av utseendet rammer n\u00e5 b\u00e5de gutter og jenter. F\u00f8lelsesmessige forutsetninger F\u00f8lelseslivet henger sammen med det som foreg\u00e5r p\u00e5 det fysiske og det hormonelle plan. Her inntreffer ogs\u00e5 store forandringer, og det er lett \u00e5 forst\u00e5 at mange ungdommer er tiltrukket av berg-og-dalbanen n\u00e5r man kjenner til svingningene i deres f\u00f8lelsesliv. Utad er de ofte mutte, men p\u00e5 innsiden sv\u00e6rt f\u00f8lsomme og sarte. De blir lett s\u00e5ret og er ofte eksplosive i temperamentet. Som et uv\u00e6r kommer voldsomme f\u00f8lelsesstormer, ikke sjelden fulgt av tung melankoli, kanskje ogs\u00e5 depresjon. Forelskelser kan utl\u00f8se slike stormer, men ogs\u00e5 foreldrenes standpunkter og skolens krav. Det kan virke som om de voksne er blitt diskvalifisert. I stedet for er det sidemannen, eller kvinnen, som gjelder. Ungdommene s\u00f8ker ofter aksept og en ny tilh\u00f8righet blant jevnaldrende. Kl\u00e6r og symboler, for eksempel merkevarer, inng\u00e5r i s\u00f8ket etter en ny identitet. Gjenger, klikker og kj\u00e6rester formilder ensomheten som mange pubertetsungdommer sliter med. De trer inn i et nytt f\u00f8lelseslandskap, der de er fremmedgjort i forhold til kroppen og familien. I m\u00f8tet med seg selv har de behov for \u00e5 skape sin egen identitet. I artikkelen \"Unges l\u00e6ring, identitet og selvorientering\" hevder Knud Illeris at ungdommene \"skal konstruere seg selv\" (Illeris 2002: 74). Videre p\u00e5peker han at det gamle sp\u00f8rsm\u00e5let om: Hva skal du bli n\u00e5r du bli stor? har antatt grensel\u00f8se dimensjoner. Sp\u00f8rsm\u00e5let har endret karakter til: Hvem kan jeg bli? I en slik situasjon mister mange ungdommer f\u00f8lelsen av \u00e5 ha styring over sitt liv. 113\n\n114 Tenkningens kraft i pubertetsungdom Midt i et hav av ustyrlige vekstprosesser og nye f\u00f8lelser lyser en ny dimensjon i ungdommenes liv opp som et fyrt\u00e5rn i m\u00f8rket: en nyoppdaget d\u00f8mmekraft. I f\u00f8lge Illeris kjennetegnes dette alderstrinnet av:: \" at der i puberteten skjer en fysiologisk modning i centralnervesystemet som muligg\u00f8r en ny form for abstrakt og stringent t\u00e6nkning og l\u00e6ring..\" (Illeris 2002: 72) Den nyervervete kognitive kapasiteten gj\u00f8r ungdommene skarpe, kritiske, kverulerende og provoserende. Gjennom n\u00e5del\u00f8s argumentasjon kan de rive ned tankebygninger som de finner i de voksnes ferdige verden. De har en trang til \u00e5 gjennomskue og gjennomtrenge verden tankemessig og til \u00e5 forst\u00e5 \u00e5rsaker og sammenhenger i et krystallklart lys. Ungdommene vil vurdere om de voksne lever i samsvar med det de preker. Som biologil\u00e6rer kunne jeg ikke komme kj\u00f8rende i bil n\u00e5r vi hadde snakket om luftforurensning. Det holdt ikke. Det samme n\u00e5del\u00f8st kritiske blikket bruker ungdommene ogs\u00e5 p\u00e5 seg selv. Sp\u00f8rsm\u00e5l som: Hvem er jeg, er det plass for meg i denne verden, kan jeg bidra med noe som har betydning? er de fleste opptatt av, uuttalt eller direkte. De s\u00f8ker forbilder, helter og idealer. Ungdommene leter etter n\u00e6rhet til livserfaring og \u00f8nsker utveksling av tanker mellom likeverdige, ikke bel\u00e6ring. Illereis hevder at \"de unge vil ikke kun overbevises, de vil begeistres\" (ibid.: 2002: 84). De ettersp\u00f8r personlig engasjement, voksne som brenner for noe. Ungdommene vil bli tatt p\u00e5 alvor som samfunnsborgere og tatt med i virkeligheten. Bak hanekammene og sigarettesneipene er det ofte en dyp skuffelse over den verden de voksne har skapt og en like dyp lengsel etter \u00e5 skape noe nytt. Idealisme vokser fram i ungdomstiden, og ungdommene trenger \u00e5 slippes til i prosjekter for forandring. Engasjerte voksne m\u00e5 t\u00e5le mye kritikk i arbeid med ungdommene, men bel\u00f8nningen er \u00e5 st\u00e5 skulder ved skulder med neste generasjon og fors\u00f8ke \u00e5 tenke nytt. 114\n\n115 3.7.1 Identitet i det seinmoderne samfunnet Mens identitet tidligere ble betraktet som en konsekvens av familie, stand, statstilh\u00f8righet, yrke, verdier og normer, er identitet i dag i f\u00f8lge Giddens (1996) noe som m\u00e5 skapes og velges. Det er et kjennetegn for den seinmoderne tiden at man ikke bare m\u00e5 velge hva man vil arbeide med yrkesmessig og hvilke utdanning man vil ta, men ogs\u00e5 velge livsstil, partner, kj\u00f8nnsrolle og tro. Valgene er heller ikke endepunkter, men gjenstand for revidering og konstant forandring. Det gj\u00f8r at h\u00e5ndtering av identitet i stor grad er overlatt til den enkelte. Konstruksjon av identitet blir p\u00e5 mange m\u00e5ter et livslangt prosjekt hvor sted, virksomhet og andre mennesker har stor betydning. \u00c5 finne eller skape ens identitet blir det altoverveiende m\u00e5l i ungdomstiden. Illeris mener at alt dreier seg om identitet fra klasse oppover i skolen. Mens skolen og l\u00e6rere gjerne vil sette fagene i fokus, er elevene f\u00f8rst og fremst opptatt av identitetsforhold (Illeris 1999: 170). Derfor reagerer elevene med motstand mot de faglige krav som de opplever som lite vesentlige og p\u00e5tvunget. Dagens skoleelever har i motsetning til hva vi ofte antar lite fritid til egenutfoldelse. Tiden brukes i \u00f8kende grad i tre samfunn: det digitale, det fritidsorganiserte og det institusjonelle (skole, SFO, barnehage) (Sk\u00e5r og Krogh 2009). Aktiviteten og innholdet i de to f\u00f8rste samfunnene kan i liten grad p\u00e5virkes, noe som f\u00f8rer til at valg av innholdet i det tredje samfunnet, skolen, er en viktig variabel som kan gi avgj\u00f8rende bidrag til dannelse av elevenes identitet. Jeg har p\u00e5pekt at ungdommer i denne alderen er kjennetegnet av en usikkerhet b\u00e5de i forhold til sin kropp og sitt f\u00f8lelsesliv. Samtidig har de utviklet en nyervervet evne til tankemessig analyse og er opptatt av sammenheng og redelighet i samfunnet og situasjoner de m\u00f8ter. For \u00e5 koble f\u00f8lelsesmessige og fysiske behov for \u00e5 mestre i en s\u00e5rbar periode med \u00f8nsket om \u00e5 forbinde seg og finne sin plass i situasjoner som er meningsfylte, forst\u00e5elige og gjerne idealistiske, er det n\u00f8dvendig \u00e5 tilby l\u00e6ringsarenaer som kan im\u00f8tekomme ungdommenes behov for \u00e5 skape sin identitet. Jeg mener at g\u00e5rden, og naturbruk som vi har 115\n\n116 sett i eksempelet fra Aurland, kan gi et verdifullt bidrag til ungdommenes identitetsdannelse. Jeg vil begrunne dette i det f\u00f8lgende Sted, sammenheng og identitetsdannelse I og med at barns tilgang til n\u00e6rmilj\u00f8et har forandret seg betraktelig i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r, har ogs\u00e5 deres grunnlag for \u00e5 skape identitet blir forandret. I den historiske delen av oppgaven har jeg skildret hvordan skolen, barnehagen og SFO, har resultert i en barndom hvor brorparten av barnas v\u00e5kne timer er innenfor institusjoner. I tillegg til at barn har lite tid til egen aktivitet og oppdagelse i n\u00e6rmilj\u00f8et, er deres bevegelsesradius ogs\u00e5 sterkt begrenset. En studie fra England tok for seg den geografiske utstrekning som barn i fire generasjoner i en familie beveget seg i. (www.childrenandnature.org/news/detail/how\\_children\\_lost\\_the\\_right\\_to\\_roam\\_in\\_four\\_gen erations) Studien viste at oldefaren vandret alene som 8 \u00e5ring til et fiskevann 10 kilometer hjemmefra, mens hans oldebarn i dag med 8 \u00e5r bare har lov \u00e5 g\u00e5 til enden av gaten - ca. 275 meter (se figur 5). 116\n\n.\")\n\n117 Figur 5: Tre generasjoners omr\u00e5der ved 8-\u00e5rsalderen. Forst\u00e5elsen av virkeligheten i en begrenset fysisk aksjonsradius vil v\u00e6re knyttet til hva barn og elever er eksponert for (og ikke minst hva de ikke er eksponert for). Den \u00f8kte bruken av tid foran PC og medier gir \u00f8kt innsikt i denne teknologien, i tillegg til bilder og informasjon om verden, men den kan g\u00e5 p\u00e5 bekostning av f\u00f8rsteh\u00e5nds kjennskap til eget lokalssamfunn, i s\u00e6rskilt grad til det som foreg\u00e5r i naturen og i naturbruk. Sobel bemerker at de fleste barn vet mer om dyr i Afrika enn om pinnsvin i deres egen hage (Sobel 1996). Tid i naturen under oppveksten ser ogs\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en viktig forutsetning for aktiv bruk av naturen som voksen og ogs\u00e5 for graden av engasjement i milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l (Odden 2008). Identiteten endres i tr\u00e5d med at samfunnet endres, og sp\u00f8rsm\u00e5let er hvilke nye l\u00e6ringsbehov dette utl\u00f8ser. 117\n\n118 Erkjennelse av behovet for forankring av identitet i forhold til virksomhet i lokalsamfunnet er nedfelt i den generelle delen av den norske l\u00e6replan allerede fra 1994, og nylig understrekket i l\u00e6ringsplakaten i Kunnskapsl\u00f8ftet 06. I innledning til den generelle l\u00e6replan beskrives utgangspunkt for oppfostring som personlige forutsetninger, sosiale bakgrunn og lokal tilh\u00f8righet. Utvikling av den enkeltes identitet skjer gjennom fortrolighet med lokale tradisjoner if\u00f8lge beskrivelsen av det meningss\u00f8kende mennesket (Generelle L\u00e6replan, s. 4). To av l\u00e6ringsplakatens 11 punkter har \u00e5 gj\u00f8re med identitet og tilknytning til lokalsamfunnet. 8 N\u00e5r elevene dyrker poteter til bruk i skolekj\u00f8kkenet, f\u00f8lger sauene til fjells eller selger selvlaget ringblomstsalve p\u00e5 julemarkedet til inntekt for barnehjem i Afrika, deltar de i de tradisjonelle former for naturbruk p\u00e5 stedet. Samtidig f\u00e5r de tydelige tilbakemeldinger fra omgivelsene p\u00e5 at deres bidrag trenges. Det meningss\u00f8kende, det skapende, det samarbeidende, det arbeidende, den allmenndannende og det milj\u00f8bevisste mennesket, som er mennesketypene i den generelle l\u00e6replan, f\u00e5r n\u00e6ring og det integrerte mennesket vokser frem. Krogh (1995) omtaler identitet som en sammensetning av handlinger forankret til steder. Den enkeltes livshistorie springer ut fra hendelser p\u00e5 steder og i landskapet. B\u00e5de landskapet og biografiene er stadig under utvikling og forandring. Han bruker ordet \"landskaping\" for \u00e5 beskrive hvordan mennesker gir omgivelsene form og mening og utvikler kroppslige ferdigheter i bruken av landskapet. Med utgangspunkt i forskning p\u00e5 menneskers bruk av landskapet p\u00e5 Jomfruland, mener Krogh at menneskets forhold til steder og landskap er n\u00e6rt knyttet til utforming av identitet. N\u00e5r jeg selv husker tilbake til en konkret situasjon eller hendelse fra barndommen, s\u00e5 blir stedet umiddelbart kroppslig \"synlig\". Jeg husker hvordan barken p\u00e5 treet i trehuset kjentes under fingrene, hvordan f\u00f8ttene sank dyp ned i mammas hagesenger. Til og med lukter dukker opp med minnene. Abram (1996) beskriver hvordan ber\u00f8ring med den grove barken p\u00e5 et tre er samtidig \u00e5 oppleve sin egen f\u00f8lsomhet, \u00e5 f\u00f8le seg ber\u00f8rt av treet. Denne gjensidigheten er noe av det som gir oss meldinger om oss selv, at vi er til. 8 se (www.udir.no/artikler/\\_lareplaner/prinsipp-for-opplaring-i-kunnskaploftet) 118\n\n119 Det synet som forskere som Giddens (1996) representerer, st\u00e5r tilsynelatende i motsetning til dette. Det hevdes at seinmodernitetens kjennetegn er at individet rives l\u00f8s fra en stedlig forankring. Gjennom medier, internett, \u00f8kt reiseradius osv. flyttes v\u00e5r bevissthet vekk fra den stedlige forankring. Dette ansees \u00e5 v\u00e6re en del av frigj\u00f8ringen fra normer og verdier som b\u00e5de gir og krever \u00f8kte valgmuligheter. Han mener imidlertid at l\u00f8srivelsen, \"disembedding\", motsvares av en \"re-embedding\", en \"gjeninnleiring\". Dette skjer i f\u00f8lge ham gjennom refleksiv identitetsdannelse. Men ogs\u00e5 en refleksiv utforming av identitet m\u00e5 ha noe \u00e5 reflektere over, og frigj\u00f8ringen inneb\u00e6rer l\u00f8srivelse fra noe man er knyttet til. Ut i fra det som har tidligere blitt dr\u00f8ftet om betydning av sansemessig kontakt gjennom konkrete handlinger, er det viktig \u00e5 erkjenne at en gjeninnleiring\" av identiteten er sterkt knyttet til fysisk, stedlig og konkret meningsb\u00e6rende aktivitet. Edmund Edvardsen skriver om hvordan det g\u00e5r an \u00e5 vokse opp i for eksempel Lofoten \"uten\" \u00e5 vokse opp der. \"Dette skyldes ikke minst at de unges levetid, historisk sett, er fjernet fra samfunnsdeltakelse og overf\u00f8rt til en elevrolle som erstatter stedets oppfostring og bokstavelig talt gj\u00f8r rikskolen til stedfortreder.\" (Edvardsen 1996: 270). Han mener at elevrollen m\u00e5 utvides i retning av sterkt \u00f8kende samfunnsdeltakelse utenfor skolens fire vegger slik at elevene gjeninnsettes i tid og rom. Det er ikke tale om \u00e5 stavnsbinde ungdommen til oppvekststedet, men \u00e5 gi dem en ny forankring. Denne forankring kan bli en \"teltstang\" av identitet og n\u00e6rkontakt til stedet hvor de vokser opp som de kan senere plante i jorden der de m\u00e5tte v\u00e6re. Dette er nettopp hensikten med stedsbasert l\u00e6ring, som vist i eksemplet Aurland. Forholdet elevene har til Aurland kan de flytte med seg til andre steder. Gjennom oppl\u00e6ringen er hensikten \u00e5 sikre allmenndannelse ved oppn\u00e5else av m\u00e5lene i den generelle l\u00e6replanen. Ved \u00e5 strekke seg fra skolen, til utmarka og til fjord og fjell mestres etter hvert stedet. Stedsmestring og stedskjennskap kan gi opplevelse av sammenheng og identitet. Erfaringsmaterialet fra aktivitetene kan anvendes i etterarbeid i ulike skolefag. Det opparbeides en stadkjensle som kan motivere til lokalt engasjement og entrepren\u00f8rskap, og blikket rettes videre ut mot verden i solidaritetsprosjekter. Gjengroingen i landskapet motsvares ofte av en indre gjengroing i elevene. N\u00e5r landskapet brukes og ryddes, ryddes det samtidig for identitetsdannelse og 119\n\n121 som virket en gang i tiden, men som i dag har tapt mye av sin kraft (Tiller 2005). Tidligere kunne b\u00e5de l\u00e6reren og foreldrene forsikre om at en tilsynelatende meningsl\u00f8s lekse ville gi stor avkastning i fremtiden. Dette midlertidige eller forel\u00f8pige liv i skolen blir vanskeligere \u00e5 motivere til. Fremtiden blir anonym og dermed ogs\u00e5 et identitetsproblem. Kan man vente p\u00e5 det \"virkelige\" livet med jobb og hjem for \u00e5 f\u00e5 identiteten? Intensjonen i det nye l\u00e6replanverket er at elevene ikke skal m\u00e5tte vente, men slippe til i lokal virksomhet. I en artikkel om L\u00e6ringsplakaten i Kunnskapsl\u00f8ftet, dr\u00f8fter Tiller innholdet i det han kaller for det 11. imperativet (Tiller 2007). I l\u00e6rerplanverket st\u00e5r det: \"Skolen og l\u00e6rebedriften skal legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i oppl\u00e6ringen p\u00e5 en meningsfylt m\u00e5te\" (min utheving). P\u00e5budsformen understreker at det er et krav til skolene \u00e5 knytte undervisning til lokalsamfunnet. Tiller bruker begrepet \"mening\" for \u00e5 forklare hvordan lokal tilknytting kan bidra til en annen type l\u00e6ring. \"Inn med utel\u00e6ring - ut med innl\u00e6ring\" er hans slagord. Han er opptatt av at utfordringen om \u00e5 ha kontakt med lokalsamfunnet i l\u00e6replanen ikke bare plasserer elevene i en tilskuerrolle med utflukter til lokale virksomheter, men at elevene f\u00e5r en legitim deltakerposisjon. Slik kan idealene om entrepren\u00f8rskap vokse seg til \"robuste realiteter i den gode dialogen mellom h\u00e5ndens og \u00e5ndens kunnskap.\" (ibid.: 10) P\u00e5visningen av mangel p\u00e5 nyttig produksjon av varer og tjenester som synes i lokalsamfunnet og som kan styrke ungdommers selvbilde, kan lett avfeies som nostalgisk dyrking av en forsvunnet fortid. Problemet er at mangel p\u00e5 mening f\u00f8rer til psykiske problemer blant ungdom i dag. I psykisk helsevern er tristhet og depresjon den diagnosen som favner flest behandlete pasienter mellom \u00e5r. Mellom 1998 og 2008 er antallet unge som behandles for denne diagnosen mer enn fordoblet (Samdata psykisk helsevern 2008:79). Det er lite realistisk \u00e5 tenke seg at samfunnet skal endre seg ved \u00e5 p\u00f8se ut meningsfulle oppgaver som ungdommer kan velge og vrake mellom i sin fritid. Vi kan heller ikke forvente et storml\u00f8p blant ungdommer for \u00e5 finne slike oppgaver. Imidlertid eksisterer fremdeles arenaer utenfor skoleporten som kan tilby meningsfulle oppgaver som lokalsamfunnet ogs\u00e5 ser nytten av. Skolene kan legge til rette for at elevene bidrar i produksjon av varer og tjenester som gir b\u00e5de elevene og lokalsamfunnet mening. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l om politiske prioriteringer. I kommunene Verran og Mer\u00e5ker i Nord- 121\n\n125 generasjoner. 3.8 Relasjonell erfaringsl\u00e6ring I dette kapitlet har jeg dr\u00f8ftet kunnskap og teorier knyttet til erfaring, erkjennelse og l\u00e6ring som belyser mulighetene for l\u00e6ring i praktisk arbeid p\u00e5 en g\u00e5rd. Veien har f\u00f8rt meg fra pedagogisk teori og praksis til blant annet fenomenologi, hjerneforskning og helsevitenskap. Som en innledning til og begrunnelse for en syntese i form av en modell for relasjonell erfaringsl\u00e6ring, firkl\u00f8vermodellen, oppsummerer jeg f\u00f8rst de viktigste innsiktene fra teorikapitlet. Erfaringsbasert l\u00e6ring er en alternativ modell til den tradisjonelle formidlingsmodellen for l\u00e6ring, og teorier omkring erfaringsbasert l\u00e6ring kan bidra til en utvidet forst\u00e5else av potensialet ved \u00e5 anvende g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena. Sammenligning av faktorene i den didaktiske relasjonsmodellen som rammefaktorer og l\u00e6reprosessen viser at g\u00e5rden gir en rikdom av erfaringsmuligheter som er vanskelig \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 skolen. John Dewey skisserte en modell for erfaringsbasert l\u00e6ring tidlig i forrige \u00e5rhundre. Modellen var basert p\u00e5 en spiralbevegelse med utgangspunkt i en erfaring (impulse), videre fra observasjon til kunnskap og bed\u00f8mmelse. En slik l\u00e6reprosess ville i f\u00f8lge Dewey gi grunnlag for en ny viljesimpuls til forbedret handling p\u00e5 et nytt og mer opplyst grunnlag. Mens Dewey vektla erfaringens rolle (experience) i l\u00e6ring, b\u00e5de i egen skolepraksis og teori, la Kolb mer p\u00e5 vekt p\u00e5 begrepsdannelse med grunnlag i erfaring som blir refleksivt behandlet, begrepsmessig bearbeidet og s\u00e5 testet i en ny situasjon. I nyere tid har konfluent pedagogikk tatt opp tr\u00e5den fra Dewey og lagt vekt p\u00e5 en oppdagelsesprosess, der alle sanser samspiller som grunnlag for l\u00e6ring. Kroppsfenomenologi poengterer kroppens betydning som b\u00e6rer av sanseerfaringer i en handlingsrik tilv\u00e6relse. Kroppen er ofte understimulert i klasseromsundervisningen. Hjerneforskning viser erfaringens betydning for utformingen av nervesystemet, for eksempel h\u00e5ndens ferdigheter som \"plastiserer\" hjernen. Oppdagelsen av speilnevronene og kroppens resonans i sanseerfaringer 125\n126 dokumenterer prerefleksiv l\u00e6ring som skjer forut for refleksjon og begrepsdannelse. Dette gir et fysiologisk grunnlag for fenomenologenes appell om \u00e5 ta kroppen og sansningen tilbake som v\u00e5re prim\u00e6re inngangsporter til verden. Erfaringen skjer gjennom kroppen som det handlende subjekt. Dette betyr at deltakelse i handling er et fundament for erfaringsdannelse. Mestring viser seg \u00e5 v\u00e6re et omdreiningspunkt i prosessen fra erfaring til l\u00e6ring. Fokus p\u00e5 mestring kan hjelpe oss \u00e5 forst\u00e5 betingelsene for best mulig l\u00e6ringsutbytte av erfaring. Teorien om salutogenese viser forbindelse mellom helse og grunnleggende betingelser for l\u00e6ring og mestring: forst\u00e5elighet, h\u00e5ndterbarhet og meningsfullhet. N\u00e5r det gjelder identitetsbygging, kan betingelsene for erfaring og mestring konkretiseres i forhold til stedet, oppgaven og mennesker knyttet til oppgaven n\u00e5r elevene deltar i praktiske, meningsfulle oppgaver. Erkjennelse er et resultat av b\u00e5de reflektert og prerefleksiv bearbeidelse av erfaring. Oppmerksomheten i den erfaringsbaserte l\u00e6ringsteori har til n\u00e5 v\u00e6rt rettet mot begrepsdannelse og bevisst refleksjon, i s\u00e6rskilt grad i David Kolbs modell, som i dag anvendes som fundament for erfaringsl\u00e6ring. Det er behov for en modell for erfaringsbasert l\u00e6ring som favner erfaringens umiddelbare virkning og hvordan elevenes f\u00f8lelser og motivasjoner aktiveres gjennom erfaringen. Jeg har derfor valgt \u00e5 sammenfatte det som er blitt fremstilt her i en modell for relasjonell erfaringsl\u00e6ring, firkl\u00f8vermodellen. Firkl\u00f8ver st\u00e5r b\u00e5de for hell, lykke og overskridelse og for de fire fagpersoners som har bidratt til modellens utforming. Firkl\u00f8ver illustrerer ogs\u00e5 modellens visuelle utforming. Modellen er i sin helhet utviklet gjennom det teoretiske arbeidet med denne mastergradsoppgaven og er ikke publisert tidligere. Jeg har f\u00e5tt innspill fra Aksel Hugo og Sigrid Gj\u00f8tterud, mens hovedveilederen Erling Krogh har hatt en meget viktig rolle i en felles utvikling av modellen. Modellen bygger p\u00e5 Deweys og Kolbs sirkul\u00e6re modell. F\u00f8rst trer den l\u00e6rende inn i oppgaven, dernest dannes relasjoner mellom mennesker og oppgaven, f\u00f8r den l\u00e6rende mestrer eller feiler og s\u00e5 erkjenner p\u00e5 grunnlag av resultatet av utf\u00f8relsen. Til slutt retter den l\u00e6rende seg 126\n\n127 eventuelt mot en ny utf\u00f8relse av oppgaven. Innenfor sirkelen er de indre prosessene i den l\u00e6rende i de ulike fasene beskrevet, mens den konkrete beskrivelsen av faser i oppgaveh\u00e5ndteringen er beskrevet utenforfor sirkelen. Ut fra en relasjonell tiln\u00e6rming vil den konkrete, ytre beskrivelsen av en prosedyre alltid motsvares av en indre prosess i den personen som tar del i prosedyren. Figur 6: Firkl\u00f8vermodellen. Grunnlaget for relasjonell erfaringsl\u00e6ring er at den l\u00e6rende danner relasjoner til arbeidsoppgaven. I utgangspunktet st\u00e5r den l\u00e6rende utenfor oppgaven, men inviteres til deltakelse. Oppgaven er innleiret (engelsk embedded ) i virksomheten som i min oppgave er g\u00e5rden og g\u00e5rdens produksjoner. Avhengig av oppgavens karakter og graden av tilretteleggelse 127\n\n128 av l\u00e6ring, vil den l\u00e6rende kunne danne ulike typer relasjoner. Sosiale relasjoner kan omfatte medelever, l\u00e6rer(e) og instrukt\u00f8r(er), for eksempel en bonde. Videre dannes relasjoner til redskaper og verkt\u00f8y, i s\u00e6rskilt grad utvikling av kroppslige ferdigheter gjennom \u00e5 h\u00e5ndtere redskapene og verkt\u00f8yet i utf\u00f8relsen av arbeidsoppgavene. Dessuten dannes relasjoner til de fenomener som verkt\u00f8yet anvendes p\u00e5 i utf\u00f8relse av arbeidsoppgaven, enten det er stein, jord, planter eller husdyr. Relasjonen til v\u00e6ret er ogs\u00e5 viktig. Relasjonene danner til sammen den kontekst som arbeidsoppgaven foreg\u00e5r innenfor. En viktig og overordnet kontekst er virksomheten som arbeidsoppgaven inng\u00e5r i. Virksomheten er igjen plassert i en st\u00f8rre samfunnsmessig kontekst, som inneb\u00e6rer at den m\u00f8ter samfunnsmessige behov, er knyttet til sosialt samspill og kulturelle forst\u00e5elsesm\u00e5ter og praksis og er plassert i samfunnets overordnete organisering, for eksempel innenfor den enkle vareproduksjonsm\u00e5te (Krogh 1999). Den l\u00e6rende m\u00f8ter fenomenene med hele sitt sanseapparat, sin kropp og sine tidligere kroppsliggjorte erfaringer, og videreutvikler sine erfaringer i utf\u00f8relsen av arbeidsoppgaven. Utf\u00f8relsen av oppgaven gir s\u00e5ledes grunnlag for alt fra en mer eller mindre overflatisk opplevelse til en dypere innlevelse. Jo mer den l\u00e6rende motiveres f\u00f8lelsesmessig, fysisk og mentalt i utf\u00f8relsen av oppgaven og jo bredere erfaringsgrunnlag oppgaven gir, desto dypere innlevelse kan det antas at utf\u00f8relsen av oppgaven f\u00f8rer til. Men den l\u00e6rende kan ogs\u00e5 velge \u00e5 distansere seg fra eller \u00e5 avvise \u00e5 g\u00e5 inn i de relasjoner oppgaven tilbyr. Dette vil f\u00f8re til at relasjonen snevres inn uavhengig av oppgavens karakter. Utf\u00f8relsen av arbeidsoppgaven kan f\u00f8re til at den l\u00e6rende mestrer, men ogs\u00e5 til feiling. Mellom disse ytterpunktene er et kontinuum av mulige utfall. Ved god tilrettelegging tilpasses l\u00e6ringsoppgaven til den l\u00e6rendes proksimale utviklingssone, slik at den l\u00e6rende overvinner motstanden underveis, mestrer \u00e5 gjennomf\u00f8re oppgaven og n\u00e5r fram til \u00f8nsket resultat. 128\n\n129 Gitt mestring og oppn\u00e5else av \u00f8nsket resultat, \u00e5pnes muligheten for b\u00e5de erkjennelse og selverkjennelse. Erkjennelsens grunnlag vil b\u00e5de variere ut fra hvor stort sprang som den mestrende erfarer gjennom mestringen, men ogs\u00e5 ut fra den sammenheng og mening som veien fra utf\u00f8relse av arbeidsoppgave til ferdig resultat synliggj\u00f8r. Den l\u00e6rende vil oppleve st\u00f8rre sammenheng jo mer forst\u00e5elig, h\u00e5ndterbar og meningsfull arbeidsoppgaven er. Jeg har ogs\u00e5 understreket betydningen av stedlig forankring, handlende deltakelse og n\u00e6rv\u00e6ret av forbilder for opplevelsen av mening og sammenheng. Selvbildet eller identiteten til den l\u00e6rende vil preges av den opplevelse av mening og sammenheng som oppgaven tilbyr. Det m\u00e5 understrekes at de sosiale relasjoner er av stor betydning under hele erfaringsprosessen. Erkjennelsen er avhengig av dybden i og bredden av relasjoner, og erfaringen som kan utvikles fra igangsettelse av oppgave, gjennom utf\u00f8relse til ferdig resultat. Jo bredere erfaringsgrunnlag, desto bedre grunnlag for erkjennelse. Erkjennelsen kan popul\u00e6rt sies \u00e5 v\u00e6re en funksjon av tre R er: Relasjoner, Realiseringer og Relevans. Erkjennelsen styrkes med bredere relasjoner, klarere realiseringer uttrykt i mestring og resultat og sterkere opplevd relevans. Antallet mestringsopplevelser underveis vil s\u00e5ledes p\u00e5virke grunnlaget for erkjennelse. Men det vesentligste grunnlaget for erkjennelse er kvalitetene i opplevelsen av mening og sammenheng som gjennomf\u00f8ringen av arbeidsoppgaven \u00e5pner for. Jo flere slike kvaliteter og jo bredere grunnlag for erkjennelse, desto mer interessant \u00e5 reflektere og l\u00e6re mer om disse sammenhengene alts\u00e5 \u00f8ker motivasjonen for faglig l\u00e6ring. Jo f\u00e6rre og smalere opplevelser av mening og sammenheng, jo magrere grunnlag for erkjennelse, og desto svakere motivasjon for faglig l\u00e6ring. Likeledes vil feiling underveis eller et u\u00f8nsket resultat gjerne kunne lede til et negativt selvbilde. Dette fordrer ogs\u00e5 refleksjon for \u00e5 bearbeide feilingen ved for eksempel \u00e5 analysere \u00e5rsakene til feiling og dermed tilrettelegge for mestring ved neste gangs fors\u00f8k. Erkjennelsen danner b\u00e5de grunnlag for form\u00e5lsretting i forhold til \u00e5 g\u00e5 inn i oppgaven p\u00e5 nytt og for konkret planlegging av ny gjennomf\u00f8ring av oppgaven. I denne sammenheng vil refleksjon 129\n\n130 v\u00e6re viktig b\u00e5de for \u00e5 erindre og kunne forbedre prosedyrer i utf\u00f8relsen, samt for \u00e5 kunne formidle prosedyrene til andre, for eksempel gjennom bruksanvisning eller instruksjon. I denne sammenheng vil begrepsdannelse v\u00e6re viktig. Refleksjonen er ogs\u00e5 viktig for utvikling av dybdeforst\u00e5else og for relevant faglig l\u00e6ring. De involverte l\u00e6rere m\u00e5 legge til rette for at erfaringer og erkjennelser anvendes for \u00e5 n\u00e5 kompetansem\u00e5l i Kunnskapsl\u00f8ftet. Alle fag og \u00f8velser kan gripe tilbake til erfaringer fra g\u00e5rden som er levende tilstede i eleven. Det er imidlertid viktig at skolen ikke bare fokuserer p\u00e5 begrepsmessig refleksjon, men ogs\u00e5 utnytter mulighetene til dannelse av kunnskap som ligger i praktiske og kunstneriske aktiviteter. Slik kan ogs\u00e5 de umiddelbare, prerefleksive erfaringene tas p\u00e5 alvor og fordypes i elevene. Jeg har ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 vise at betydningen av erfaringene som elevene kan gj\u00f8re p\u00e5 g\u00e5rden har et identitetsmessig og allmenndannende potensial som ikke kan avgrenses til bearbeidelse av begrepsmessig kunnskap i etterkant. Erkjennende l\u00e6ring kan etter dette framstilles som en funksjon av 5 R er. I tillegg til relasjon, realisering og relevans tilf\u00f8yes Refleksjon og Resonans. Den bevisste refleksjonen er i mange sammenhenger n\u00f8dvendig for \u00e5 festne, tydeliggj\u00f8re og systematisere erkjennelsen i den l\u00e6rende. Det er imidlertid viktig \u00e5 nyansere potensialet for erkjennende l\u00e6ring ved \u00e5 innf\u00f8re resonans, forst\u00e5tt som umiddelbar klangbunn i den l\u00e6rende. Br\u00e5ten (2008) anvender begrepet intersubjektiv resonans om menneskets evne til \u00f8yeblikkelig og skapende samspill med sine omgivelser ved hjelp av speilnevroner. S\u00e5 vel helheten i en erfaring som den \u00f8yeblikkelige, prerefleksive erkjennelse vil kunne bearbeides gjennom verkt\u00f8y som supplerer kognitiv refleksjon, for eksempel i praktiske og kunstneriske aktiviteter som former og utvikler klangbunnen i forhold til den aktuelle erkjennelsen i den l\u00e6rende. Den spontane resonansen i den l\u00e6rende vil i f\u00f8lge Br\u00e5ten (2007) ogs\u00e5 virke forl\u00f8sende og aktiviserende for mentale forestillinger og spr\u00e5klig kommunikasjon Det kan ogs\u00e5 legges en sjette r inn i funksjonen, Re-kreasjon. P\u00e5 bakgrunn av den erkjennende l\u00e6ring vil den l\u00e6rende i varierende grad utvikle kyndighet, rettethet og vilje til \u00e5 handle, re- 130\n\n131 kreere, p\u00e5 nytt. Handlingen kan v\u00e6re i et spenn mellom gjenskapelse og overskridende nyskapelse, avhengig av oppgavens karakter og p\u00e5kallende kvaliteter og p\u00e5 hvilken m\u00e5te de \u00f8vrige r er varierer i den erkjennende l\u00e6ring. Figur 7: Erkjennende l\u00e6ring. Modellen for erkjennende l\u00e6ring kan billedlig sammenliknes med et ballspill i en sekskant, der treff i et hj\u00f8rne skyter ballen videre i sekskanten. Dersom relasjoner bygges og knyttes til en oppgave som realiseres i en relevant sammenheng, sl\u00e5s ballen fra hj\u00f8rne til hj\u00f8rne. Ballen f\u00e5r en egenkraft som skyter den mot resonans i eleven. Resonansen kan igjen utl\u00f8se og vekke fram mentale forestillinger og refleksjon. Dette motiverer elevens \u00f8nske om \u00e5 skape, re-kreere, ut fra l\u00e6ringsprosessen. Det er imidlertid ikke n\u00f8dvendig at r ene utl\u00f8ses i en sirkul\u00e6r bevegelse. Et 131\n\n132 blinktreff i relevans kan motivere en relasjon som gir umiddelbar resonans i eleven. Derfor er det tegnet forbindelselinjer mellom r ene p\u00e5 kryss og tvers. Det vesentlige poenget er at ballen, i form av tilretteleggelse for l\u00e6ring, fokuserer p\u00e5 \u00e5 treffe en, og helst flere av r ene, for \u00e5 utl\u00f8se en l\u00e6reprosess i eleven. Jo bedre man kjenner elevene og legger til rette for deres l\u00e6ringsbehov og jo flere potensielle r er som kan legges inn i en l\u00e6ringsoppgave, jo st\u00f8rre sannsynlighet er det for at gjennomf\u00f8ringen av l\u00e6ringsoppgaven skaper en l\u00e6rende og erkjennede egenbevegelse i eleven. I kapittel 3 har jeg argumentert for at vi har et solid forskningsbasert grunnlag for \u00e5 ta tilbake kroppen i l\u00e6ringsprosesser, for \u00e5 gj\u00f8re egen erfaring med sansbare fenomener til et utgangspunkt for l\u00e6ring, og for \u00e5 ta elevene ut av klasserommene hvor virkelighetsn\u00e6re oppgaver kan p\u00e5kalle dem. Disse oppgavene kan videre gi elevene mulighet til \u00e5 oppleve mestring i meningsfulle og overskuelige sammenhenger som tilbyr forankring for identitet. 132\n\n133 I believe that all education proceeds by the participation of the individual in the social consciousness of the race Education, therefore, must begin with a psychological insight into the child's capacities, interests, and habits They (powers, interests and habits) must be translated into terms of their social equivalents into terms of what they are capable of in the way of social service. John Dewey, My Creed, Article I What Education Is,\n\n134 4. \u00c5 ta grep - valg av metode Med mastergradsoppgaven \u00f8nsker jeg \u00e5 belyse hvordan elever p\u00e5 ungdomstrinnet kan f\u00e5 forst\u00e5else for og innsikt i livets grunnlag gjennom l\u00e6ring om landbruk. I innledningen har jeg kort beskrevet bakgrunnen for valg av problemstillinger. Interessen for disse sp\u00f8rsm\u00e5lene kom ikke bare fra min egen langvarige erfaring som l\u00e6rer, men ogs\u00e5 gjennom kursvirksomhet med \"Levande Skule\" og \"G\u00e5rden som pedagogisk ressurs\" og gjennom arbeidet med evaluering av \"Den gr\u00f8nne skolen\", som er drevet av Norges Bondelag. Evalueringsrapporten av Den Gr\u00f8nne Skolen utgjorde starten p\u00e5 mastergradsoppgaven i skriftlig form og har derfor i utgangspunkt preget den metodiske innfallsvinkelen for arbeidet. Men det er flere kilder for valg av metode som jeg vil gj\u00f8re rede for i dette kapitlet. 4.1 Fenomenologien og kvalitativt orientert forskning Jeg har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 kvalitativt orienterte forskningsmetoder som en egnet m\u00e5te \u00e5 unders\u00f8ke l\u00e6ring i og med landbruk p\u00e5 ungdomstrinnet. Dette forutsetter at jeg tegner et tydelig bilde av tiltakene, noe som er sterk fremtredende i fenomenologisk arbeid. Kvalitativ forskning er et stort og vidt felt, og innenfor det kvalitative forskningsfeltet har fenomenologien gitt viktige bidrag til b\u00e5de innhold og metode. Fenomenologien legger stor vekt p\u00e5 at \"saken selv\" kommer til tale. Det deskriptive blir et vesentlig grunnlag for fenomenologiske unders\u00f8kelser, noe som er en av grunnene til at fenomenologien som forst\u00e5elsesform preger vinklingen i denne oppgaven. I tillegg har fenomenologien en sentral plass i det l\u00e6ringsteoretiske fundamentet i teorikapitlet, jfr. dr\u00f8ftingen av begrepet \"erfaring\" i Maurice Merleau-Pontys vektlegging av kroppen som det handlende subjekt og av meningsdannelse og erfaring som resultat av den sansende kroppens m\u00f8te med verden kobles med Martin Heideggers fokus p\u00e5 hvordan bruken av verden skaper mening. Disse perspektivene gj\u00f8r fenomenologien s\u00e6rdeles godt egnet til \u00e5 kaste lys p\u00e5 praktisk arbeid som en form for kunnskaping. I dette kapittelet \u00f8nsker jeg \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 de aspektene av fenomenologien som er knyttet til valg av metode. 134\n\n135 Fenomenologien er ingen metode, heller ikke en forskningsstrategi, men en forst\u00e5elsesform som ber\u00f8rer hele forskningsprosessen (\u00d8stergaard 2006: 6). I omtalen av fenomenologi som en overordnet forskningsansats, definerer \u00d8stergaard fenomenologi som en n\u00f8yaktig beskrivelse av fenomener p\u00e5 alle erfaringens omr\u00e5der. Det forutsetter en rik og mangefasettert billeddannelse. I tillegg legger fenomenologisk tenkning stor vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive den konteksten som fenomenet st\u00e5r i, \u00e5 tegne n\u00e6rbilder av konkrete mennesker i faktiske situasjoner slik jeg ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re i dette arbeidet. Ogs\u00e5 p\u00e5 et annet omr\u00e5de er ogs\u00e5 den fenomenologiske tiln\u00e6rming viktig for meg i dette arbeidet. Edmund Husserl, den moderne fenomenologiens far, poengterte at man b\u00f8r forholde seg uhildet og uforutinntatt til fenomenet. Men forskeren er ikke et objektivt m\u00e5leredskap. Heidegger var den f\u00f8rste som la vekt p\u00e5 at forskeren blir en deltager i unders\u00f8kelsesprosessen og farger sp\u00f8rsm\u00e5lene ut fra hans/hennes forforst\u00e5else, den s\u00e5kalte hermeneutiske vending som Gadamer videref\u00f8rte. Dermed innb\u00e6rer en fenomenologisk ramme for forskning at oppmerksomhetenpendler mellom saken \"der ute\" og forskeren, mellom utadrettet iakttakelse og innadrettet refleksjon. Da blir man som forsker en del av prosessen og blir oppfordret til \u00e5 forske i sin egen forst\u00e5else og fremgangsm\u00e5te, i like stor grad som man forsker i et fenomen i verden. Jackson (1989) betegner dette som radikal empirisme, en forskerholdning som inkluderer deltakerviten og subjektive elementer. Han betoner at v\u00e5r forst\u00e5else av andre bare kan dannes ut fra v\u00e5r egen erfaring og at denne erfaringen innbefatter v\u00e5r personlighet, forforst\u00e5else og forhistorie i like stor grad som selve feltforskningen (Jackson 1989: 17). \u00c5 drive forskningsarbeid i et fenomenologisk perspektiv blir derfor en reise i selvoppdagelse og introduserer utfordringen \u00e5 sette egne standpunkter og antagelser p\u00e5 pr\u00f8ve. Mens en fenomenologisk ramme b\u00e5de har konsekvenser for hvilke metoder som velges og for hvordan metodene brukes, har den ogs\u00e5 betydning for hva man gj\u00f8r med de empiriske data som blir innhentet. Analyse av data kan f\u00f8lge det som betegnes som meningsfortetning, en fenomenologisk, trinnvis fortetning av mening med utgangspunkt i saken selv (Kvale og 135\n\n136 Brinkmann 2008: 226, baser p\u00e5 Giorgi (1975). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man for eksempel presisere og skille ut hvilke temaer som blir fremhevet i intervjuer av forskjellige personer. Ovenfor er det poengtert at forskeren n\u00f8dvendigvis p\u00e5virker feltet gjennom sin deltakelse. Likeledes b\u00f8r det p\u00e5pekes at meningsfortetninger, I tr\u00e5d med Heidegger, knapt kan foretas uten at fortolkninger finner sted. Kritisk selvrefleksjon omkring kvalitativ forskning forutsetter s\u00e5ledes at hermeneutisk fortolkning av b\u00e5de forskerens forforst\u00e5else, feltarbeidet og datamaterialet inng\u00e5r som metodisk fundament. I tillegg vil et bevisst fokus p\u00e5 hermeneutisk fortolkning utfylle den fenomenologiske forst\u00e5elsesrammen ved fortolkning av samtalepartneres og informanters livssituasjon ut fra deres ytringer og handlinger. Allerede som ung student i USA p\u00e5 begynnelsen av 70-tallet ble jeg betatt av den fenomenologiske vinklingen, der mennesket blir oppfordret til \u00e5 bruke seg selv med alle sansene som et instrument i forskning og tenkning. N\u00e5r jeg n\u00e5 m\u00f8ter fenomenologien igjen etter mange \u00e5r som l\u00e6rer, kan jeg se at Inspirasjonene fra fenomenologi ogs\u00e5 har v\u00e6rt vesentlig for mine valg som l\u00e6rer og n\u00e6rt beslektet med grunnlaget for en Steinerpedagogisk tiln\u00e6rming i naturfag. Som biologil\u00e6rer var jeg opptatt av \u00e5 bringe elevene til fenomenene i fenomenenes kontekst. Ikke all undervisning kan foreg\u00e5 ute i naturen, men jeg lette etter metoder som kunne bidra til en beskrivende fordypelse av naturfenomenene, for eksempel gjennom tegning, maling og modellering. Hensikten var \u00e5 bygge ulike broer for at elevene skulle kunne utvide sin oppfatning og tilegnelse av fenomenene slik de framst\u00e5r i sitt levende mangfold. Denne brobyggingen l\u00e5 ogs\u00e5 til grunn for initiativet til praktisk arbeid i skolehagen og p\u00e5 g\u00e5rder. En forst\u00e5else for det levende kommer, slik Heidegger understreket, gjennom en brukende omgang med tingene, ikke f\u00f8rst og fremst gjennom en betraktning (Krogh 1995). Ved \u00e5 belyse fenomenologi som en forst\u00e5elsesramme omkring kvalitativt orientert forskning har jeg tegnet den f\u00f8rste store sirkelen. Innenfor forst\u00e5elsesrammen finnes kvalitative forskningsstrategier og metoder egnet til bruk i forskning som bestreber en fenomenologisk inspirert tiln\u00e6rming. Dette er neste tema i metodekapitlet. 136\n\n137 4.1.1 Hva er kvalitativ forskning? Kvalitativ forskning er et mangehodet vesen som ikke er lett \u00e5 avgrense i forhold til annen forskning. Ofte kontrasteres kvalitativ forskning i forhold til kvantitativ forskning, som er kjennetegnet av m\u00e5lbare empiriske data i form av, antall, mengde og utbredelse. Kvalitativ forskning fokuserer p\u00e5 innhold, betydning, egenskaper og vesenskjennetegn. Likevel inneholder kvalitativ forskning ofte kvantitative elementer og omvendt. Derfor velger Wadel (1991) betegnelsen kvalitativt orientert forskning. Kvalitativ orientert forskning har allerede en lang historie (Denzin& Lincoln, 1994). Ved begynnelsen av forrige \u00e5rhundre oppsto et behov for et alternativ til de naturvitenskaplige metoder, s\u00e6rlig innen samfunnsstudier og s\u00e6rskilt I sosialantropologi. Det nye ved denne forskningen var at empirien i seg selv ikke er tallbasert, men alts\u00e5 kvalitativ (\u00d8stergaard 2004). I over hundre \u00e5r har kvalitativt orientert forskning utviklet seg i mange retninger. I dag beskrives kvalitativt orientert forskning gjerne som flermetodisk og knyttet til en fortolkende, naturalistisk tiln\u00e6rming. Ut fra denne tiln\u00e6rmingen studerer kvalitativt orienterte forskere fenomener i sine naturlige omgivelser og fors\u00f8ker \u00e5 forst\u00e5 og/eller fortolke fenomenene ut fra den mening folk tillegger disse fenomenene (Denzin & Lincoln 1994: 2). Dette betyr at det ikke finnes en gitt verkt\u00f8ykasse av metoder som bare tilh\u00f8rer kvalitativ forskning, men at forskningen trekker veksler p\u00e5 mange strategier og metoder, inkludert kvantitative metoder som statistikk. Wadel (1991) skriver at kvalitativt orientert forskning har resultert i forskningspraksis som betegnes som feltarbeid. Feltarbeidet er gjerne knyttet til at forskeren oppholder seg i den gruppen eller det samfunnet som unders\u00f8kelsen og forskningen dreier seg om. Videre er forskningen knyttet til deltakende observasjon ved at forskeren deltar i aktiviteter og gj\u00f8rem\u00e5l samtidig som forskeren observerer aktiviteter og sosial samhandling. I beskrivelsen av den kvalitative forskningsprosessen, betegner Denzin og Lincoln (1994) bl.a. case-studier og fenomenologi som forskningsstrategier, mens intervju, observasjon og personlig erfaring er blant metodene som nevnes. For mitt arbeid har jeg valgt case-studie som strategi, og denne strategien beskrives i neste del. 137\n\n138 4.2 Case-studie som forskningsstrategi Case-studie er en av flere forskningsstrategier. Forskningsstrategi velges f\u00f8rst og fremst ut fra forskningssp\u00f8rsm\u00e5let/ene. Yin (1989: 17) angir fire hovedstragegier for forskning: eksperiment, survey, kildeanalyse og case-studie. I tillegg til sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen(e), er ogs\u00e5 fokus p\u00e5 n\u00e5tidseller fortidshendelser og n\u00f8dvendigheten av kontroll med ytre betingelser med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re valg av forskningsstrategi. N\u00e5r jeg har valgt case-studie som strategi for dette arbeidet, skyldes det at jeg vil unders\u00f8ke en p\u00e5g\u00e5ende situasjon i en relasjonell, levd kontekst hvor det ikke er mulighet for ytre kontroll. Dermed blir eksperimentet uaktuelt som strategi. I tillegg vil jeg bruke flere kilder for empirisk datainnsamling, noe som ogs\u00e5 peker i retning av case-studie med supplement av kildeanalyse (Yin 1989: 23). Yin (1989) dr\u00f8fter flere innvendinger mot bruk av case-studier. Jeg vil ikke behandle motforestillingene, men refererer til arbeider som har dr\u00f8ftet disse mer systematisk (Yin 1989, Flyvbjerg 1991, \u00d8stergaard 1998) og antyder at det gode eksempels makt er undervurdert. Mens man p\u00e5 basis av utvalgsunders\u00f8kelser fra en populasjon statistisk kan beregne frekvenser knyttet til fellestrekk og systematiske forskjeller i populasjonen, kan man ut fra rike beskrivelser av mange variable i en eller flere case foreta analytiske generaliseringer. Ut fra case-studier om g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena kan det for eksempel utvikles teoretiske innsikter om hvordan elever spesielt og mennesker generelt l\u00e6rer, alts\u00e5 om l\u00e6ringsteori, noe teorikapitlet nettopp bygger opp mot. Det kan b\u00e5de utf\u00f8res case-studier p\u00e5 basis av en enkelt case og ut fra s\u00e5 kalte multiple casstudier med strategisk valg av to eller flere case. Denne studien baseres p\u00e5 tre forskjellige case, og jeg vil gj\u00f8re rede for og begrunne valget av casene nedenfor Utvalg av case Som nevnt innledningsvis i dette kapitlet, var evalueringen av tiltak for ungdomsskoleelever i programmet \"Den gr\u00f8nne skolen\" fra Bondelaget starten p\u00e5 en st\u00f8rre dokumentering av l\u00e6ring 138\n\n139 om og i landbruk (Jolly og Krogh 2006). Bondelaget har hatt et tilbud til skolene siden 1988, der b\u00f8ndene kommer til skolen 1-2 dager i \u00e5ret for \u00e5 gjennomf\u00f8re et opplegg, \"Landbruksspillet\", med elevene i 10 klasse. Jeg begynte med \u00e5 ringe rundt til lederne i de lokallagene i Bondelaget for \u00e5 h\u00f8re hvor og n\u00e5r spillet ble gjennomf\u00f8rt. Resultater fra deltagelse i og evaluering av Landbrukspillet i 5 skoler utgj\u00f8r grunnlaget for Case 1. Mitt eget arbeid med ungdommer b\u00e5de p\u00e5 g\u00e5rd og i undervisning om landbrukshistorie og matvareforsyning i verden ble utgangspunkt for Case 3. En del av forforst\u00e5elsen min i arbeidet med evalueringen av Landbruksspillet kom fra egen erfaring med undervisning omkring de samme temaene. Men etter nesten 30 \u00e5r med arbeidet med ungdommer og landbruk hadde verken jeg eller andre foretatt en systematisk unders\u00f8kelse av opplegget, spesielt ikke av elevenes tilbakemeldinger omkring l\u00e6ring b\u00e5de p\u00e5 g\u00e5rden og i klasserommet. Case 1 og 3 er begge i regi av private foretak. Bondelaget tilbyr tjenester til skolene, men tar utgangspunkt i initiativ fra lokallagene. Min undervisning og praksis har v\u00e6rt innenfor rammen til en ikke-statlig friskole. P\u00e5 tross av at begge disse casene s\u00e5 \u00e5 si er frie initiativ myntet p\u00e5 elever i 10. klasse, er de for \u00f8vrig sv\u00e6rt forskjellige. Mens Bondelagets opplegg omfatter en skoledag i klasserommet, var den st\u00f8rste delen av mitt arbeid med elevene i praktisk arbeid p\u00e5 en g\u00e5rd over to hele uker hvor de bodde sammen, arbeidet og studerte landbruks relaterte temaer. Derfor \u00f8nsket jeg ogs\u00e5 \u00e5 unders\u00f8ke en case fra offentlig skole hvor elevene deltok i praktisk arbeid p\u00e5 en g\u00e5rd i regi av skolen. P\u00e5 bakgrunn av dr\u00f8ftinger med min veileder, ble ungdomsskolen i Nannestad, en av v\u00e5re f\u00f8rste eksempelskoler fra prosjektet Levande Skule og en bidragsytrer til kursene i G\u00e5rden som en pedagogisk ressurs, valgt som Case 2. De tre casene er valgt strategisk b\u00e5de ut fra fellestrekk og forskjeller. Alle casene har g\u00e5rdsdrift som tematisk fokus for tilretteleggelse for l\u00e6ring. En felles m\u00e5lsetting er \u00e5 gi ungdommer tilgang til grunnleggende livsprosesser og veien fra jord til bord med utgangspunkt i landbruk. Casene er knyttet til samme aldersgruppe, ungdomstrinnet, og er forankret i det norske skolesystemet med et felles overordnet l\u00e6replanverk. Steinerskolen (Case 3) har riktignok 139\n\n140 utviklet en egen l\u00e6replan, der for eksempel to ukers landbrukspraksis er l\u00e6replanfestet p\u00e5 10. \u00e5rstrinn. Like fullt er steinerskolene er forpliktet til \u00e5 forholde og jevnstille sin l\u00e6replan til de til en hver tid gjeldende l\u00e6replaner for det norske skoleverket. Disse grunnleggende fellestrekkene gj\u00f8r det mulig og relevant \u00e5 sammenlikne funn fra de ulike casene. Forskjellene mellom casene er likevel betydelige. Landbruksspillet foreg\u00e5r innenor klasserommets fire vegger. Det forutsettes ikke deltakelse i de g\u00e5rdsaktiviteter som l\u00f8ftes fram i spillet. I de to andre casene skjer refleksjoner i klasserommet p\u00e5 grunnlag av at elevene har deltatt i aktiviteter og prosesser som er sentrale i g\u00e5rdsdriften. I disse to casene er nettopp deltakelsen i arbeidsprosessen p\u00e5 g\u00e5rden utgangspunktet for l\u00e6ringen. Utgangspunktet for case 3 er at elevene reiser bort fra sitt hjemsted og oppholder seg p\u00e5 en g\u00e5rd 24 timer i d\u00f8gnet over to uker i 10. \u00e5rstrinn. Denne l\u00e6ringssituasjonen inneb\u00e6rer et oppbrudd og en atskillelse fra den ordin\u00e6re skolehverdagen som er radikalt annerledes fra case 2 i den offentlige skole, der elevene oppholder seg p\u00e5 g\u00e5rden som er i kort avstand fra skolen, p\u00e5 dagtid i tre skoleuker fordelt p\u00e5 8., 9. og 10. trinn. I case 3 blir elevene n\u00f8dvendigvis vevet sterkere inn i g\u00e5rdsvirksomheten d\u00f8gnet rundt, noe som kan tjene som et grunnlag for \u00e5 sammenlikne case 2 og 3 ut fra de ulike l\u00e6ringssituasjonene som finner sted. Valgene av case er s\u00e5ledes foretatt strategisk ut fra grunnleggende fellestrekk koblet med nesten diametrale motsetninger, som nevnt ovenfor. Hensikten er \u00e5 gi et tydelig og rikt bilde av l\u00e6ring med landbruk som utgangspunkt og derigjennom kunne dr\u00f8fte grunnleggende aspekter ved l\u00e6ring som fenomen. 4.3 Valg av metoder Metoder forst\u00e5r jeg som konkrete fremgangsm\u00e5ter for \u00e5 innhente empiriske data. Metode er grepet for \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene som jeg stilte som i utgangspunkt for dette arbeidet. Denzin og Lincoln (1994) legger vekt p\u00e5 at kvalitativ orientert forskning er grunnleggende multimetodisk. Ogs\u00e5 i dette arbeidet er en bukett av forskjellige metoder blitt brukt. Det som 140\n\n141 har v\u00e6rt mitt grunnlag og forforst\u00e5else er min egen erfaring, som i rammen av dette arbeidet kan betegnes som feltarbeid. P\u00e5 grunnlaget av observerende deltagelse ble sp\u00f8rreskjemaer utarbeidet for deltagerne, b\u00e5de elever, b\u00f8nder og l\u00e6rere. I tillegg har jeg f\u00f8rt en dagbok av egne observasjoner og nedtegnet samtaler under min observerende deltagelse i case 1 og 2. Intervjuer med tidligere elever, l\u00e6rere, skoleledere, en bonde/l\u00e6rer og en forelder er ogs\u00e5 en del av case 2 og 3. Nedenfor beskriver jeg hver av disse metodene n\u00e6rmere En ryggsekk av forforst\u00e5elser I og med mitt virke som l\u00e6rer i dette feltet i nesten 30 \u00e5r og i tillegg 10 \u00e5r som kursleder for etablering av prosjekter mellom g\u00e5rd og skole, kommer jeg til dette arbeidet med en ryggsekk full av forforst\u00e5elser. Utfordringen er derfor ikke \u00e5 strebe etter en objektivitet, men \u00e5 gj\u00f8re meg selv bevisst p\u00e5 det som farger mine iakttakelser, mine sp\u00f8rsm\u00e5l og mine tolkninger av svarene. I rammen av dette arbeidet har jeg ogs\u00e5 opps\u00f8kt og deltatt i opplegg med elever i b\u00e5de case 1 og 2. Derfor vil jeg f\u00f8rst skrive om deltakende observasjon generelt f\u00f8r jeg beskriver metodene som er brukt i hver av de 3 casene. Wadel (1991: 9) omtaler feltarbeid som et opphold blant dem som skal studeres. Direkte observasjon av samhandlinger og egen deltakelse i samhandlingen er grunnlaget for et slikt arbeid. Han refererer til dette som deltakende observasjon. Forskeren kan supplere med intervjuer, samtaler og sp\u00f8rreskjema. En arbeider i sin egen kultur eller i en fremmed kultur. Wadel (1991: 15-19) skiller mellom disse situasjonene og knytter ogs\u00e5 det kulturelle st\u00e5stedet til m\u00e5ten man f\u00e5r adgang til det (dem) man vil unders\u00f8ke. Dette har relevans for mitt arbeid p\u00e5 flere m\u00e5ter. Jeg er, tross mange \u00e5rs opphold i Norge, en utlending i norsk kultur. Ofte har jeg har ikke den innf\u00f8dte forst\u00e5elsen av m\u00e5ter og tradisjoner som nordmennene har. Jeg strever fortsatt med \u00e5 forst\u00e5 dialekter og lokale uttrykk og har lett for \u00e5 skli ut i spr\u00e5klige misforst\u00e5elser og feil nyanser. Jeg har vokst opp s\u00e5 langt fra landbruket som man kan komme med min barndom i Los Angeles. I situasjoner hvor 141\n\n142 \"bymenneske\", \"teoretiker\" og \"utlending\" sammenfaller, kan hindre for kommunikasjon lett oppst\u00e5. Det hjelper heller ikke \u00e5 v\u00e6re kvinne. Jeg har arbeidet med hagebruk og praktisk vedlikehold som en del av min l\u00e6rergjerning og har rikelig erfaring med en mannsdominert agroteknisk kultur. Ikke f\u00e5 ganger har jeg slitt med \u00e5 gj\u00f8re meg forst\u00e5tt og \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor i kontakt med profesjonelle b\u00f8nder. P\u00e5 lageret til LOG moret b\u00f8ndene seg hver gang jeg trengte hjelp til \u00e5 finne \"dingser\" som forel\u00f8pig var navnl\u00f8se for meg. Med disse hindringerene i mente, m\u00e5 jeg se hvordan min forforst\u00e5else og status p\u00e5virker min rolle som forsker i de tre casene. Mens jeg i case 3 er \"hjemme\" som ansvarlig l\u00e6rer og hovedakt\u00f8r, er jeg en utenforst\u00e5ende i arbeidet med \"Landbruksspillet\" og i Nannestad Ungdomsskole. Det vil resultere i grunnleggende forskjellige forutsetninger for arbeidet med de tre casene. Det er likevel ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 plassere rollen min som entydig innenfor eller utenfor det jeg unders\u00f8ker (Naryan 1993). Lang erfaring med l\u00e6reryrket kan gi meg bedre tilgang til \u00e5 forst\u00e5 situasjonen til l\u00e6rerne og elevene, og en del erfaring i landbruk og kontakt til b\u00f8nder vil kunne bidra til at jeg til en viss grad er hjemme p\u00e5 deres bane. Krogh (1996) dr\u00f8fter feltarbeidet og \"innf\u00f8dthet\" i artikkelen \"Etnosentrisk sosialantropologi og angsten for det n\u00e6re\". Han etterlyser en re-personalisering av kunnskap fra feltarbeidet. Det inneb\u00e6rer at forskeren skildres og analyseres p\u00e5 liknende m\u00e5te som de som unders\u00f8kes. Derfor bruker han betegnelsen observerende deltagelse i stedet for deltagende observasjon. Han beskriver hvordan vi i dag har flerlokale tilknytninger. Ingen er innf\u00f8dt p\u00e5 alle felter og omr\u00e5der i samfunnet i dag. Derfor har vi det han kaller for flerlokal mangeidentitet. Det som er vesentlig er at forskeren blir bevisst sin egen virkelighetsforst\u00e5lse og posisjon i den kulturen hun arbeider i og med. Dette var en viktig n\u00f8kkel for meg for \u00e5 forst\u00e5 min rolle som feltarbeider som samler erfaring i de forskjellige kulturer som hver case representerer. Jeg er b\u00e5de fremmed og innf\u00f8dt og kan benytte meg av dette for \u00e5 oppn\u00e5 dialog. Krogh skriver at sitt arbeid var mest fruktbart n\u00e5r han viste ansikt og satte sine standpunkter og antagelser p\u00e5 pr\u00f8ve ved \u00e5 vise b\u00e5de \"insider\" kunnskaper og blotte sin \"outsider\" uvitenhet. Dette ga muligheter for dialogiske m\u00f8ter. Dette 142\n\n143 kunne jeg ta med meg i samtaler med b\u00e5de b\u00f8nder og l\u00e6rere og bruke min egen erfaring \u00e5pent som et grunnlag for dialog. Dermed blir ryggsekken med forforst\u00e5elser ikke bare en utfordring, men ogs\u00e5 en viktig ressurs for observerende deltagelse i case 1 og 2. Hvilke former min deltakelse antok i hver av casene, blir beskrevet etterp\u00e5. Min egen erfaring l\u00e5 ogs\u00e5 til grunn for utforming av sp\u00f8rreskjemaene som jeg beskriver i neste del Det halv\u00e5pne sp\u00f8rreskjemaet Sp\u00f8rreskjemaene som ble brukt i dette arbeidet ble f\u00f8rst utformet i forhold til arbeidet med \"Landbruksspillet\". Bruk av sp\u00f8rreskjema gir mulighet for b\u00e5de kvantitative og kvalitative tilbakemeldinger som letter tilgang til resultatene for oppdragsgiveren (Bondelaget). Hadde ikke arbeidet med Landbruksspillet g\u00e5tt forut for unders\u00f8kelsene med de andre to casene, er det mulig at jeg hadde valgt en annen form. Jeg vet fra mange \u00e5rs arbeid med tilbakemelding fra ungdomsskoleelever at det kan v\u00e6re krevende \u00e5 f\u00e5 til en form som gir dem mulighet til \u00e5 uttrykke det som er vesentlig for dem. Ofte f\u00e5r man mye mer ut av en samtale enn av en skriftlig foresp\u00f8rsel. Men n\u00e5r sp\u00f8rreskjemaet er valgt, s\u00e5 er b\u00e5de utforming og rammen for besvarelse viktig. Sp\u00f8rreskjemaene som ble brukt for akt\u00f8rer i alle tre casene, hadde en liknende utforming i tre deler (se vedlegg 1-5). I begynnelsen kom 4 \"p\u00e5stander\", korte setninger som begynte med \"Jeg (Jeg l\u00e6rte, jeg synes, jeg fikk osv). P\u00e5 en skala fra 1 til 6 kunne deltagerne krysse av det de syntes passet best. I andre delen ble 7-8 aspekter listet opp under overskriften, \"Det jeg likte best \" (for elevene) eller \"Det som var best \" (for b\u00f8nder og l\u00e6rere) hvor de kunne krysse av s\u00e5 mange aspekter som de \u00f8nsket. Til slutt kom 2-3 sp\u00f8rsm\u00e5l som var \u00e5pne og krevde en begrunnelse i fritekst. Innholdet i alle tre delene var laget s\u00e5 likt som mulig, men ogs\u00e5 tilpasset den konkrete situasjon i alle de 3 casene. Sp\u00f8rreskjemaene ble gitt til elevene og l\u00e6rerne p\u00e5 en av de f\u00f8rste dagene etter avslutning av Landbruksspillet i case 1 og etter tredje uke p\u00e5 g\u00e5rden i case 2 (begge 10. klasser), mens 143\n\n144 sp\u00f8rreskjemaene til mine tidligere elever ble enten delt ut fra et halvt, til flere \u00e5r etter jordbruksperioden p\u00e5 skolen (av andre l\u00e6rere), eller ble utdelt p\u00e5 et julemarked p\u00e5 skolen og sendt per e-post. Siden jeg begynte med landbrukspraksis for elevene i 1980, er det stor variasjon i avstand i \u00e5r mellom den aktuelle erfaringen og besvarelsen av skjemaene. Alle i case 3 som besvarte skjemaet, hadde hatt sin landbrukserfaring i 10. klasse, men for mange var det lenge siden. En utdypning av synspunkter fra eldre, tidligere elever skiller seg fra de relativt korte svar fra ungdomsskoleelevene p\u00e5 de \"\u00e5pne\" sp\u00f8rsm\u00e5lene som finnes i siste delen av skjemaene. Derfor er vesentlig forskjell i denne delen mellom case 3 og case 1 og Kvalitative forskningsintervju Det kvalitative forskningsintervjuet er et redskap som egner seg til bruk i case-studier og der hvor man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 et fordypet perspektiv fra samtalepartnerens egne opplevelser (Kvale 1997). Jeg har tatt utgangspunkt i det som Kvale betegner som det \"halvstruktruerte livsverdenintervju\" som jeg skal gj\u00f8re rede for her (Ibid: 21). Det kvalitative forskningsintervju er myntet p\u00e5 \u00e5 utvikle en dialog som kan belyse det fenomenet som forskeren arbeider med. I det halvstrukturerte intervjuet lages en intervjuguide p\u00e5 forh\u00e5nd som er en liste over temaer, men som er \u00e5pen i forhold til fordypning og rekkef\u00f8lge av temaene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene skal ha karakter av utfordringer, slik at den som intervjues bli motivert til \u00e5 fortelle om sine egne erfaringer og opplevelser som har gitt vedkommende mening. Hvis man lykkes, s\u00e5 blir intervjuet som en god samtale hvor forskeren og samtalepartneren \"falder i snak\" (Gadamer 1975, sitert av Fog 1994: 22). Da kan ogs\u00e5 andre temaer og uventende perspektiver kommer ut av dialogen. Dialogen forutsetter i denne sammenheng ogs\u00e5 en aktiv holdning fra den som intervjuer, slik at nye temaer som bringes opp i samtalen kan fanges opp og utdypes. \u00c5 kunne lykkes med den kvalitative forskningssamtale eller forskningsintervju er, som Kvale understrekker, b\u00e5de et h\u00e5ndverk og en kunstform. Jeg har hatt noe erfaring med denne form 144\n\n145 for intervjuarbeid tidligere, men er fremdeles en nybegynner. Den gode forskningssamtalen forutsetter et klima av \u00e5penhet og tillitt og en evne til \u00e5 lytte. Samtalen forutsetter ogs\u00e5 en grundig forberedelse og at sp\u00f8rsm\u00e5lene er s\u00e5 klart fremme i bevisstheten at de ikke blir borte i l\u00f8pet av samtalen. Min fordel i dette arbeidet var at jeg tidligere har v\u00e6rt l\u00e6rer for mange av dem jeg intervjuet. Vi kjente hverandre og hadde et grunnlag for en utveksling som ellers m\u00e5tte etablereres i l\u00f8pet av samtalen. P\u00e5 den andre siden, kunne dette skape en binding hvor samtalepartnerne svarer ut i fra et tidligere etablert rollem\u00f8nster. Det er ingen entydig l\u00f8sning p\u00e5 slike problemstillinger n\u00e5r man forsker i sin egen kultur. Jette Fog (1994) legger mye vekt p\u00e5 det refleksive arbeidet som forskeren m\u00e5 gj\u00f8re med seg selv f\u00f8r man g\u00e5r inn i intervjuet og ogs\u00e5 under intervjuet. Man m\u00e5 granske sine egne f\u00f8lelser for det aktuelle emnet og sine egne fordommer i forhold til dem man skal samtaler med. Dernest er det viktig \u00e5 sp\u00f8rre seg elv om man har den empatien som skaper klimaet for en fruktbar utveksling. Fogs kommentar om at \"i empatien ligger en anerkendelse af den anden som menneske\" (Fog 1994: 40) var en verdifull ledetr\u00e5d i intervjuene. Det halv\u00e5pne forskningsintervjuet, sp\u00f8rreskjemaene og observerende deltagelse med loggf\u00f8ring har v\u00e6rt hovedgrepene som jeg har brukt i dette arbeidet. Den gjenst\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re rede disse metodene i en konkret kontekst i forhold til hver case. 4.4 Bruk av metodene i de tre casene De tre casene har forskjellige rammer og vilk\u00e5r for bruk av metodene. Jeg skal i denne delen gj\u00f8re rede for hvordan jeg har arbeidet med innhenting av empirien i hver av casene Arbeid med \"Landbruksspillet\" (Case 1) Etter \u00e5 ha blitt kjent med innholdet og reglene for Landbruksspillet, som jeg beskriver i begynnelsen av neste kapittel om empiri, m\u00e5tte jeg finne en anledning \u00e5 delta selv for \u00e5 f\u00e5 145\n147 \u00e5 supplere beskrivelsen av g\u00e5rden og elevenes arbeidsoppgaver har jeg f\u00e5tt av bonden i prosjektet. Elevene p\u00e5 Nannestad Ungdomsskolen er en uke p\u00e5 g\u00e5rden hvert \u00e5r i l\u00f8pet av deres tre \u00e5r p\u00e5 skolen. Den avsluttende uken p\u00e5 g\u00e5rden er p\u00e5 vinterstid hvor de lager et gjestebud for besteforeldrene. Sp\u00f8rreskjemaene, som er utformet mest mulig likt skjemaene i case 1 og 3 ble tilpasset i forhold til opplegget som gjennomf\u00f8res p\u00e5 g\u00e5rden og ble delt ut til elevene i uken etter gjestebudet (vedlegg 4). P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lsskjemaene er det til slutt en oppfordring om \u00e5 gi adresser til s\u00f8sken som har v\u00e6rt med p\u00e5 opplegget tidligere for \u00e5 f\u00e5 kontakt med eldre ungdommer som kan intervjues. Dette fikk jeg dessverre ikke tid til p\u00e5 bakgrunn av rammen for oppgaven. Bonden og skolelederen har blitt intervjuet tidligere, og disse intervjuene danner et grunnlag for beskrivelsen. Observerende deltagelse har ogs\u00e5 v\u00e6rt en del av det empiriske arbeid med case 2. De samlede tilbakemeldingene fra 6 klasser finnes i vedlegg 9. Bildene fra case 2 er brukt med tillatelse av bonden Arbeidet med jordbruksperioden (Case 3) Innsamling av elevenes erfaring med det som ble kalt for jordbruksperioden begynte p\u00e5 h\u00f8sten Jeg hadde hatt 10. klasse p\u00e5 g\u00e5rden i slutten av august. Jeg har, som en del av min egen praksis som l\u00e6rer, alltid bedt elevene \u00e5 gi tilbakemelding om b\u00e5de deres egen innsats og om l\u00e6rings\u00f8kten. Men for \u00e5 kunne sammenligne deres erfaringer med erfaringene fra elevene i de andre casene, m\u00e5tte de f\u00e5 noenlunde samme sp\u00f8rsm\u00e5l. Jeg laget en mal s\u00e5 tett opp til malen for landbruksspillet som mulig og sendt sp\u00f8rreskjemaet til den ansvarlige l\u00e6reren (vedlegg 5). I tillegg var det mange elever i de tre videreg\u00e5ende klassetrinnene p\u00e5 samme skole som hadde hatt jordbruksperioden med meg i tidligere \u00e5r. Jeg sendte en forklaring om rammen for unders\u00f8kelsen og ba en l\u00e6rer \u00e5 gjennomf\u00f8re utdeling og utfylling i en time med klassen. 147\n\n148 Siden jeg har hatt denne undervisnings\u00f8kten over mange \u00e5r, bestemte jeg meg for \u00e5 f\u00e5 tilbakemeldinger fra tidligere elever som er ferdig med skolen. Det finnes ingen adresseliste, men mange tidligere elever bes\u00f8ker det \u00e5rlige julemarkedet ved skolen i Bergen i slutten av november. Jeg satt derfor av tid for \u00e5 reise dit for \u00e5 treffe tidligere elever. Jeg hadde b\u00e5de sp\u00f8rreskjemaene og en intervjuguide med meg og spurte de jeg traff om de hadde anledning \u00e5 sitte ned og snakke med meg om deres tidligere erfaring med jorbruksperioden. Med noen tidligere elever kunne jeg ogs\u00e5 avtale et intervju p\u00e5 et senere tidspunkt. Noen foreldre ga meg kjappe kommentarer n\u00e5r de forsto hva jeg var i gang med, og deres kommentarer har jeg notert i tillegg til intervjuene. Tidligere elever som hadde det travelt, fikk et sp\u00f8rreskjema i h\u00e5nden. Jeg ba ogs\u00e5 om e-postadressene og deres hjelp med \u00e5 f\u00e5 sendt sp\u00f8rreskjemaene til flere. Jeg \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ut sp\u00f8rsm\u00e5lene til alle i en klasse hvor elevene n\u00e5 var i 20 \u00e5rene, slik at det var mulig \u00e5 f\u00e5 et bilde av spredningen av erfaringer i en klasse for et bestemt \u00e5r. Jeg fikk hjelp av noen elever fra den klassen med kontaktadressene og sendte ut skjemaene til alle sammen. En tidligere elev opprettet en melding p\u00e5 Facebook for \u00e5 informere og oppfordre til tilbakesending av utfylte skjemaer. Det var likevel mindre enn halvparten av ungdommene som gikk i klassen som svarte etter gjentatte p\u00e5minnelser. Metoden for \u00e5 samle elevenes erfaringer med min egen undervisning har det tilfelles med case 1 og 2 at mange elever og tidligere elever har svart p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaene. De samlete tilbakemeldningene fra sp\u00f8rreskjemaene finnes i vedlegg 10 (1-6). I tillegg til \u00e5 samle sp\u00f8rreskjemaer med lignende sp\u00f8rsm\u00e5l til dem som ble stilt i case 1 og 2, la jeg opp til \u00e5 f\u00e5 intervjuet en del elever og tidligere elever i case 3. Jeg laget en intervju- eller samtaleguide med det jeg \u00f8nsket \u00e5 h\u00f8re om (vedlegg 11). For mange l\u00e5 denne erfaringen langt tilbake i tid, og tanken var at flere av dere opplevelser ville komme fram gjennom samtalen enn hvis jeg bare ga alle et sp\u00f8rreskjema. Intervjuene, b\u00e5de med og uten opptaksapparat finnes i vedlegg 12 (1-11). 148\n\n149 Siden jeg er hovedakt\u00f8ren under jordbruksperioden, har jeg f\u00e5 loggnotater \u00e5 falle tilbake p\u00e5, men jeg har beskrevet og gjort rede for hvordan undervisningen er lagt opp i forskjellige artikler som legges til grunn for beskrivelsen av case 3. Bildene som er brukt til \u00e5 vise l\u00e6ringsarenaene og elevene i arbeid er mine egne, laget over flere \u00e5r p\u00e5 g\u00e5rden. Oppsummering Alle tre casestudiene har det til felles at elevene (og tidligere elever) har gitt en tilbakemelding om sine erfaringer med l\u00e6ring i landbruk som gir et grunnlag for b\u00e5de en kvantitativ og en kvalitativ dr\u00f8fting. I alle tre casene har jeg ogs\u00e5 v\u00e6rt med i feltet. Det er likevel store forskjeller mellom min rolle og perspektivet som ligger innebygget i de 3 casene. Kvalitative intervjuer med tidligere elever har bare v\u00e6rt mulig som verkt\u00f8y i case\n\n150 Hence it is impossible to prepare the child for any precise set of conditions. To prepare him for the future life means to give him command of himself; it means so to train him that he will have the full and ready use of all his capacities; that his eye and ear and hand may be tools ready to command, that his judgment may be capable of grasping the conditions under which it has to work, and the executive forces be trained to act economically and efficiently. John Dewey, My Creed, Article I - What Education Is,\n\n151 5. Tre casestudier: \u00e5 l\u00e6re om, med og gjennom landbruk I dette kapitlet presenteres de tre casene som ble introdusert i metodekapitlet.. Evalueringen av Landbruksspillet dannet utgangspunktet for utarbeidelsen av en utvidet unders\u00f8kelse av andre pedagogiske opplegg hvor ungdomsskoleelever m\u00f8ter landbruk. Metodisk opplegg og oppbygging av sp\u00f8rreskjema for evaluering av Landbruksspillet dannet s\u00e5ledes en mal for unders\u00f8kelsen av de to andre casene for \u00e5 \u00f8ke mulighetene for \u00e5 sammenlikne funn mellom de tre casene. Dette er den viktigste \u00e5rsaken til at Landbruksspillet presenteres som f\u00f8rste case. Denne unders\u00f8kelsen fant ogs\u00e5 sted f\u00f8r unders\u00f8kelsen av de to andre casene. Landbruksspillet s\u00e6rpreges videre av \u00e5 v\u00e6re det korteste undervisningsopplegget (en dags varighet), samt \u00e5 legge minst vekt p\u00e5 l\u00e6ring med basis i praktisk virksomhet med elevdeltakelse (erfaringsl\u00e6ring). Disse kjennetegnene ved Landbruksspillet \u00e5pner imidlertid for at unders\u00f8kelsen kan gi verdifullt materiale for analytisk generalisering omkring l\u00e6ringsteori, spesielt fordi l\u00e6ringssituasjonen er diametralt forskjellig fra de to andre casene. Samarbeidet mellom Hegli G\u00e5rd og Nannestad Ungdomsskole (NUS) presenteres som andre case. Alle klassene p\u00e5 NUS er en uke p\u00e5 Hegli g\u00e5rd i 8., 9. og 10. klasse. I motsetning til den siste casen, er elevene p\u00e5 g\u00e5rden bare i skoletiden og kun p\u00e5 hverdagene i den aktuelle uka. Hegli ligger i n\u00e6rheten av ungdomsskolen, slik at elevenes hverdagstilv\u00e6relse i liten grad endres bortsett fra at l\u00e6ringsarenaen flyttes fra klasserommet til g\u00e5rden. Jeg har valgt \u00e5 presentere NUS som andre case fordi l\u00e6ringssituasjonen befinner seg midt mellom Landbruksspillet og tredje case, der elevene bor p\u00e5 g\u00e5rden p\u00e5 heltid i to uker. Det er ogs\u00e5 naturlig \u00e5 behandle NUS som andre case fordi 10. klassingene p\u00e5 NUS hadde deltatt i evalueringen av Landbruksspillet ett \u00e5r tidligere. Dette forenkler sammenholdning av unders\u00f8kelsene av de to casene. Den siste casen, Landbrukspraksis i Steinerskolen, er det mest omfattende og omveltende opplegget hvor elevene i 10. klasse reiser til, og bor og arbeider p\u00e5 en g\u00e5rd i to uker. Jeg har selv v\u00e6rt initiativtaker til og l\u00e6rer i dette undervisningsopplegget. Dette inneb\u00e6rer at opplegget er knyttet til deltakende observasjon, eller mer presist, observerende deltakelse. Dessuten har jeg b\u00e5de innhentet svar p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaene fra n\u00e5v\u00e6rende og tidligere elever. I tillegg har jeg foretatt en rekke intervjuer av tidligere elever i form av kvalitative 151\n\n152 forskningssamtaler. B\u00e5de utvidelsen av metodisk opplegg og den mest ekstreme praksisorienteringen er viktige begrunnelser for \u00e5 presentere denne casen til slutt. Rekkef\u00f8lgen av casene f\u00f8lger et kontinuum fra et klasseromsopplegg basert p\u00e5 de rammene som skoledagen setter, gjennom et opplegg hvor elevene p\u00e5 ungdomsskolen har skoledagene p\u00e5 en g\u00e5rd i en uke hvert \u00e5r, til et opplegg hvor elevene forlater b\u00e5de skoledagen og hjemmemilj\u00f8et for \u00e5 dykke ned i arbeids- og livsrytmen p\u00e5 en g\u00e5rd. Hver case begynner med en beskrivelse av rammene og innholdet i de tre casene. Derp\u00e5 f\u00f8lger de innsamlete erfaringene. Etter hver case f\u00f8lger en oppsummering og diskusjon. Til slutt dr\u00f8fter jeg de tre casene i forhold til hverandre. 5.1 Bonde for en dag: Landbruksspill for 10. Klasse Landbruksspillet foreg\u00e5r over en hel skoledag i 10. klasse. Spillet er utviklet av Bygdefolkets Studieforbund, avdeling Nord-Tr\u00f8ndelag, i samarbeid med Nord-Tr\u00f8ndelag Bondelag. Den f\u00f8rste versjonen ble importert fra Danmark i Den ble omarbeidet for \u00e5 samsvare med norske forhold i 1990 som et studentprosjekt ved H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag. En revidert versjon ble lansert i 1995 og ble brukt inntil dagens reviderte versjon ble utgitt i F\u00f8rst vil jeg beskrive de ytre rammene for spillet og deretter tar jeg for meg de pedagogiske strategier som ligger til grunn for spillet. Deretter f\u00f8lger min egen erfaring med gjennomf\u00f8ring av spillet f\u00f8r tilbakemeldinger fra deltakerne blir presentert Rammene for Landbruksspillet Landbruksspillet gjennomf\u00f8res av b\u00f8nder i lokallagene i Bondelaget som bruker minst en dag p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re med i klasserommet for \u00e5 veilede elevene. Spillet er ikke gratis og m\u00e5 bestilles, men vanligvis st\u00f8tter lokallagene kj\u00f8p av spillet slik at skolene f\u00e5r et gratis og bemannet opplegg for elevene. Spillet best\u00e5r av forskjellig skriftlig materiell. Hver gruppe f\u00e5r utdelt et lesehefte p\u00e5 43 A-4 sider med tekst, oppgaver og tabeller. Elevene er delt inn i grupper p\u00e5 3-5, og hver gruppe 152\n\n153 f\u00e5r et lesehefte som skal leses h\u00f8yt for alle i gruppen. I tillegg f\u00e5r gruppen utdelt et regnskapshefte for utfylling av svar (tall) p\u00e5 15 sider, en liste over innkj\u00f8pspriser og salgspriser, kvartalsregnskap p\u00e5 6 sider og et A3 ark med en strektegning av en g\u00e5rd med navn p\u00e5 4 jorder. P\u00e5 dette arket er det plass til gruppens navn, g\u00e5rdens navn og driftsform i tillegg til tall for \u00e5rsregnskap. Innholdet i spillet, som ogs\u00e5 kalles Bonde for en dag, er bygget opp omkring utregning av inntekter og utgifter forbundet med driften av forskjellige typer g\u00e5rdsdrift over et \u00e5r. B\u00f8ndene innleder og g\u00e5r deretter fra gruppe til gruppe og hjelper til med forst\u00e5else og utregning av oppgavene. I klasserommet har b\u00f8ndene vanligvis et par omregningstabeller fra Yara som kan brukes av elevene i oppgaver knyttet til gj\u00f8dsling. F\u00f8r gruppene f\u00e5r utdelt regnskapsheftet, m\u00e5 de velge mellom 3 forskjellige driftsformer: Driftsform A Melkeproduksjon og korn, driftsform B Griser og korn, eller driftsform C \u00d8kologisk melkeproduksjon. For 2., 3. og 4. kvartal er det utarbeidet et system med trekk-kort, der elevene f\u00e5r lov \u00e5 trekke to kort som har en tekst om noe uventet som har skjedd p\u00e5 g\u00e5rden (jfr. Monopol). Det kan v\u00e6re uforutsette utgifter eller inntekter, men tallene m\u00e5 f\u00f8res inn i regnskapet. Det holdes kurs for b\u00f8ndene som deltar i opplegget, og det er i tillegg utarbeidet en veiledning for b\u00f8ndene p\u00e5 nett (www.bsfstudie.no/landbruksspillet). Mange av b\u00f8ndene har deltatt som veiledere i flere \u00e5r og kjenner godt til spillets innhold og form. B\u00f8ndene har ofte ansvaret for klassen den dagen spillet gjennomf\u00f8res og inntar l\u00e6rerrollen. Innledningsvis gir gjerne b\u00f8ndene en kort beskrivelse av landbruket i sitt distrikt, men dette varierer fra bonde til bonde og fra lag til lag. Bonden kan ogs\u00e5 avslutningsvis komme til orde og har i denne sammenheng mulighet for klasseromsundervisning i siste del av spillet. Innholdet i spillet blir omtalt grundigere i neste underkapittel om l\u00e6ring Landbruksspillet som l\u00e6ringsstrategi I omtalen av Landbruksspillet p\u00e5 nettet framf\u00f8res flere argumenter for og positive effekter av gjennomf\u00f8ring av spillet (www.bsfstudie.no/landbruksspillet). Det p\u00e5pekes at f\u00e6rre og f\u00e6rre elever kan danne seg et bilde av landbruket ut fra egne erfaringer og at spillet kanskje kan 153\n\n154 inspirere noen til \u00e5 velge landbruk som yrke. Elevene skal kunne l\u00e6re litt om hva det vil si \u00e5 v\u00e6re bonde, b\u00e5de faglig, sosialt og \u00f8konomisk. Det hevdes at spillet er morsomt og gir elevene mye kunnskap p\u00e5 en positiv m\u00e5te. Den lystbetonte opplevelsen skal etter intensjonen gi et positivt bidrag til elevenes holdninger til landbruket. Elevenes tilbakemeldinger blir beskrevet som s\u00e5 godt som udelt positive (www.bsfstudie.no/landbruksspillet). For \u00e5 belyse i hvilken grad Landbruksspillet har slike potensielle positive l\u00e6rings- og holdningseffekter, er det viktig \u00e5 dr\u00f8fte spillets struktur i forhold til bildet av l\u00e6ring som ble utviklet i kapittel 3 og deretter ta frem de konkrete l\u00e6ringsstrategiene som Landbruksspillet bygger p\u00e5. Landbruksspillet passer inn i rammene for en undervisningsdag i klasserommet p\u00e5 ungdomsskolen. Slik som i de fleste andre fag p\u00e5 skolen, trenger elevene ikke annet enn skriveredskaper og lese- og regneferdigheter for \u00e5 delta. De f\u00e5r utdelt b\u00e5de lesehefter og svarark, som ble beskrevet ovenfor. Spillet er basert p\u00e5 formidling av grunnbegrepene i landbruk gjennom leseheftet som danner grunnlaget for besvarelse av oppgavene. Gjennom \u00e5 l\u00f8se oppgavene utarbeides tall fra beregninger (Figur 8). Tallene f\u00f8res inn i regnskapsarkene. Forutsatt at elevene kommer igjennom oppgavene for fire kvartaler, vinner den gruppen som har de beste regnskapstallene. 154\n\n155 Figur 8: Oppgaveark i Landbruksspillet. 155\n\n156 I gjennomgangen av erfaringsl\u00e6ring i kapittel 3 p\u00e5pekte jeg at elevene har relativt begrensete muligheter for praktiske erfaringer med landbruk og matens opprinnelse i dagens samfunn. Fjernheten fra landbruk h\u00f8rer ogs\u00e5 til argumentasjonen p\u00e5 Bondelagets nettsider for \u00e5 gjennomf\u00f8re spillet. Mens klasserommet er et egnet sted til kognitiv/skriftlig bearbeidelse av erfaring og informasjon, er det vanskelig \u00e5 bygge erfaringer gjennom et ensidig fokus p\u00e5 lesing og beskrivelse av erfaringer som andre har gjort. Uten egne erfaringer oppst\u00e5r det en fare for at mengden av kognitive abstraksjoner og informasjon i spillet virker lite motiverende for elevene. Spillet inneb\u00e6rer heller ikke kroppserfaring og sansemessig tilgang til elementene i spillet. P\u00e5 bakgrunnen av dr\u00f8ftingen av erfaringsl\u00e6ring, kan Landbruksspillet betraktes som et tilbud innenfor formidlingstradisjonen, hvor begreper om og representasjoner av virkeligheten er utgangspunkt for l\u00e6ringsaktiviteten. Innenfor den tradisjonen har Landbruksspillet satset p\u00e5 bestemte strategier som til dels inkluderer prinsipper som supplerer formidlingsl\u00e6ring. De konkrete strategiene er: Bruk av spill og konkurranse som motivasjon N\u00e6r kontakt mellom b\u00f8nder og elever gjennom en hel skoledag Samarbeidsl\u00e6ring i sm\u00e5 grupper Skriftlig materiell med opplysninger og begrepsdannelse for utvikling av kunnskaper Regnskapsf\u00f8ring og samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l som skolerelevante \u00f8velser Bruk av spill og konkurranse som motivasjon for l\u00e6ring Spill som l\u00e6ringsstrategi er ikke dr\u00f8ftet eksplisitt i teorikapitlet, men Landbruksspillet med sitt konkurranseelement kan ogs\u00e5 forst\u00e5s som en form for erfaring. Det er av teoretisk interesse \u00e5 dr\u00f8fte hvilke l\u00e6ringseffekter en slik type erfaring kan ha. Spill som aktivitet er eldre enn den skrevne historie. Pedagogisk spill er av nyere dato og har v\u00e6rt brukt i skolen for \u00e5 stimulere elevenes motivasjon for \u00e5 l\u00e6re gjennom lekelyst og nysgjerrighet. L\u00e6ringsteorien bak dette kan knyttes til behavioristenes definisjon av sekund\u00e6re behov, som omfatter behov for \u00e5 v\u00e6re sammen med andre, behov for \u00e5 prestere noe, behov for \u00e5 hevde seg og behov for \u00e5 leke (Imsen, 2005). Spenning og konkurranse forst\u00e5s som basale behov som motiverer elevene og sikrer l\u00e6ring underveis. I dag handler diskusjonene om spill i skolen nesten utelukkende om 156\n\n157 bruk av dataspill. Dataspill har en s\u00e5 framtredende plass i tilv\u00e6relsen til de fleste ungdommer at man kan anta at deres forventninger til en dag med spill p\u00e5 skolen ogs\u00e5 farges av dette. Spillfokuset i Landbruksspillet er knyttet til hva slags resultat gruppene oppn\u00e5r i regnskapets fjerde kvartal. Deltakernes valg i startfasen vil p\u00e5virke resultatet, og gruppene kan legge opp en strategi for sine valg underveis for \u00e5 n\u00e5 et positivt resultat. Vellykket opplevelse av spillet er forutsatt av at spillet er laget slik at s\u00e5 \u00e5 si alle kan n\u00e5 et sluttresultat, at sluttresultatet blir sett av alle som har v\u00e6rt med, men ogs\u00e5 av at spillet er s\u00e5 lett forst\u00e5elig og problemstillingene s\u00e5 godt konkretisert at elevene ser sammenhenger og muligheter. I tillegg til deltakernes bevisste valg som tas p\u00e5 grunnlag av informasjon i tekstene, egen erfaring (de som kommer fra en g\u00e5rd) og samtale med b\u00f8ndene som er til stede i klasserommet, f\u00e5r de ogs\u00e5 trekke kort som inneb\u00e6rer omkostninger eller gevinst, ut fra hvilken situasjon (for eksempel, syke dyr, oversv\u00f8mmelse, osv.) som blir beskrevet p\u00e5 kortet de trakk. Dette kan \u00f8ke spenningen i spillet, men det forutsetter at bel\u00f8pene er av en slik st\u00f8rrelse at sluttresultatet blir synlig p\u00e5virket. Motivasjonen for Landbruksspillet er avhengig av at disse spilleelementene er p\u00e5 plass. Hvis spillet fungerer i forhold til forutsetningene, s\u00e5 kan elevene oppleve en tilstand av flyt eller flow, med utgangspunkt i begrepet slik det er utviklet av Csikszentmihalyi (1990, se ), hvor tid og rom forsvinner i et fokusert engasjement. N\u00e6rkontakt mellom b\u00f8nder og elever gjennom en hel skoledag Det er gjort mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 \u00e5pne skolen for representanter fra yrkeslivet, men skolens hverdag gir elevene kontakt med stort sett ett yrke nemlig l\u00e6rere. Spesielt for de mer praktisk anlagte elevene, blir en dag med praktikere som veiledere i klasserommet en velkommen variasjon. \u00c5 kunne diskutere traktorer, hogst og tekniske l\u00f8sninger utenfor klasserommet gir variasjon og muliggj\u00f8r individualisering. For en del av elevene er b\u00f8ndene naboer og lokale kjentfolk som de kan forholde seg til p\u00e5 en trygg og utvungen m\u00e5te i l\u00f8pet av dagen. Betydningen av m\u00f8tet har blitt omtalt i teksten om identitet ( ), mens et m\u00f8te med bonden p\u00e5 skolens arena er noe annet enn et m\u00f8te p\u00e5 den arenaen som bonden er hjemme p\u00e5. Det er en tydelig og uttalt hensikt at den direkte ber\u00f8ring med g\u00e5rdsdrift skal motiveres 157\n\n158 gjennom \u00e5 m\u00f8te bonden, men ikke p\u00e5 g\u00e5rden og i praktiske oppgaver, slik som i de andre casene i denne oppgaven. Samarbeidsl\u00e6ring i sm\u00e5 grupper Landbruksspillet gir elevene en mulighet til \u00e5 arbeide sammen i en mindre gruppe en hel dag. Resultatet er avhengig av samarbeidet og fordeling av oppgavene. Dette kan knyttes til samarbeidsl\u00e6ring omtalt i kapittel Gjennom utvikling av positiv gjensidig avhengighet hvor elevene tar p\u00e5 seg de oppgavene som de klarer best, kan l\u00e6ringsklimaet i klasserommet p\u00e5virkes.(jfr. Johnson et al. 1998). Noen m\u00e5 f\u00f8re regnskapet, noen m\u00e5 lese tekstene for de andre, noen m\u00e5 regne ut bel\u00f8pene som skal f\u00f8res inn. Dette er hovedoppgavene i spillet, men det er noen poster hvor elevene for eksempel m\u00e5 dr\u00f8fte innkj\u00f8p av maskiner og bli enig om en strategi eller noen m\u00e5 fargelegge valg av avlinger p\u00e5 \u00e5keren. Derfor er det en viss variasjon og individualisering i Landbruksspillets struktur som legger grunnlaget for en opplevelse av samarbeid. L\u00e6ringsstiler kan sies \u00e5 v\u00e6re representert i de forskjellige typer oppgaver (Dunn og Griggs 2005). Noen som har lettere \u00e5 l\u00e6re gjennom lytting, kan h\u00f8re p\u00e5 andre som leser teksten. Noen elever er mer verbale og deltar gjerne i diskusjoner. For de visuelle elevene finnes kartet og fargelegging (Figur 9). Men for elever som er mer taktile (\u00e5 ta i, \u00e5 gj\u00f8re) og kinestetisk (bevegelses orienterte) er det lite \u00e5 ta tak i. Alle sitter ved pultene og deltar i regnskapsf\u00f8ring som hovedaktivitet. 158\n\n\n\n159 Figur 9: Karte av \"g\u00e5rden\" i Landbruksspillet med plass til innf\u00f8ring av kvartalsregnskap. 159\n\n160 Skriftlig materiell med opplysninger og begrepsdannelse for utvikling av kunnskaper Leseheftene som hver gruppe f\u00e5r utdelt, er fylt av informasjon om landbruk for \u00e5 gi elevene begreper og oversikt over sammenhenger som gj\u00f8r spillet meningsfylt og forst\u00e5elig. Elevene blir instruert i \u00e5 lese tekstene h\u00f8yt for hele gruppen og f\u00f8lge anvisningene som blir gitt i teksten. Den pedagogiske strategien er at elevene tilegner seg kunnskap gjennom formidling av informasjon. Innenfor rammen av spill, som kan oppleves som spennende og moro, synes hensikten \u00e5 v\u00e6re at innl\u00e6ring av begreper og fakta skal gli av seg selv gjennom spillets gang. Ut fra \u00f8nsket om \u00e5 oppn\u00e5 spillets m\u00e5l, skal de kunne l\u00e6re uten besv\u00e6r. Et relevant sp\u00f8rsm\u00e5l er likevel om elevene blir ber\u00f8rt gjennom slik l\u00e6ring (jfr. Konfluent pedagogikk (Grenstad 1986). De kan ha tilegnet seg begreper, men om holdningene blir p\u00e5virket er et annet sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi har \u00e5 gj\u00f8re med enda et tilfelle av abstraksjon eller representasjon. Slik b\u00f8ndenes tilstedev\u00e6relse i klasserommet representerer g\u00e5rden og g\u00e5rdsdriften, representerer begreper og skriftlige beskrivelser og instruksjoner det som foreg\u00e5r p\u00e5 g\u00e5rden. Regnskapsf\u00f8ring og samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l som skolerelevante \u00f8velser Mesteparten av aktivitetene er knyttet til f\u00f8ring av regnskapet fra kvartal til kvartal. Dette er en \u00f8velse som kan styrke matematikkferdigheter og gir innsikt i bokf\u00f8ring. Disse m\u00e5lene kan gj\u00f8re det lettere for skolen \u00e5 slutte seg til og lage plass for undervisningsopplegget. De samfunnsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5lene er ogs\u00e5 framtredende i spillets siste fase. Spesielt i tilknytning til tilleggsn\u00e6ringer, blir sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8nn, arbeid og utnyttelse av ressurser brakt inn i spillet. Dette forutsetter at elevene kommer frem til de siste oppgavene og har anledning til \u00e5 dr\u00f8fte dem. Det er ikke mange elever som vet hva som er rimelig \u00e5 tjene i en halv stilling, hvor mye skatt de eventuelt m\u00e5 betale eller hva en familie trenger for \u00e5 leve. Her er kontakt med de voksne i klasserommet en forutsetning for en l\u00e6rende l\u00f8sning av oppgavene. Dette kan gi mulighet til en mestringsopplevelse gjennom stillasbygging (Imsen 1998: ). I forhold til bondens hverdag og virkelige virke, viser Landbruksspillet elevene f\u00f8rst og fremst planleggings- og regnskapsaspektene ved g\u00e5rdsdrift. Derfor er det rimelig \u00e5 anta at elever som er dyktige i matematikk og andre skolefag opplever st\u00f8rst engasjement for og trivsel med spillet. 160\n\n161 Oppsummering om l\u00e6ringsstrategier i Landbruksspillet Landbruksspillet er hovedsakelig bygget p\u00e5 en l\u00e6ringsstrategi som tar utgangspunkt i formidling av fakta og informasjon, representasjon av virkeligheten p\u00e5 g\u00e5rden gjennom m\u00f8te med b\u00f8ndene og skriftlige oppgaver basert p\u00e5 skriftlige beskrivelser og nye begreper. L\u00e6ringsstrategien samsvarer i liten grad med de muligheter og kvaliteter som dr\u00f8ftes i forhold til relasjonell erfaringsl\u00e6ring som ble presentert i kapittel 3. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l \u00e5 belyse vil v\u00e6re om spillets fokus, oppbygging, logikk og den praktiske tilrettelegging engasjerer elevene. Dessuten er det et sp\u00f8rsm\u00e5l hva elevene l\u00e6rer og hvordan deres holdninger p\u00e5virkes. Dette vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 belyse gjennom brukerunders\u00f8kelsen Brukerunders\u00f8kelsen for Landbruksspillet Unders\u00f8kelsen av erfaring med Landbruksspillet blant elever, l\u00e6rere og b\u00f8nder ble som tidligere beskrevet utf\u00f8rt gjennom deltagende observasjon, samtaler med akt\u00f8rene og sp\u00f8rsm\u00e5lsskjemaer. I dette arbeidet har jeg valgt \u00e5 konsentrere meg omkring tilbakemeldingene fra elevene. Derfor blir resultatene av unders\u00f8kelsen med l\u00e6rerne og b\u00f8ndene kun oppsummert her, mens elevenes svar og kommentar f\u00e5r en grundigere presentasjon. Kommentarene til spillet fra unders\u00f8kelsene med l\u00e6rerne og b\u00f8ndene kan leses i sin helhet i vedlegg 7 og 8. Deltagende observasjon Jeg fikk anledning til \u00e5 delta under gjennomf\u00f8ringen av spillet i fem skoler. Sp\u00f8rsm\u00e5lsunders\u00f8kelsen kom fra 5 forskjellige skoler: to i landbruksbygder p\u00e5 Vestlandet (Rogaland), to i landbruksomr\u00e5der i Akershus, og en skole som ligger i et tidligere utpreget landbruksomr\u00e5de i Akershus, men som n\u00e5 i mye st\u00f8rre grad er preget av innflyttere fra byn\u00e6re omr\u00e5der med arbeidsplass p\u00e5 Gardermoen. I tillegg ble det anledning til samtaler med l\u00e6rere og b\u00f8nder under gjennomf\u00f8ringen av spillet og til telefonsamtaler med b\u00f8nder og l\u00e6rere f\u00f8r og etter observasjonene. Min rolle som observat\u00f8r ble forklart for de fleste klassene og jeg kunne g\u00e5 inn og ut av klassene som holdt p\u00e5 samtidig. Jeg ble ofte spurt om hjelp og veiledning fra 161\n\n162 elevene og det ga verdifull innsikt i det som var vanskelig for elevene \u00e5 forst\u00e5. I det f\u00f8lgende blir loggene fra observasjonen i fem skoler sammenfattet og delt inn i en beskrivelse av innledning, gjennomf\u00f8ring og avslutning. Innledning Et bredt spekter av fremgangsm\u00e5ter ble brukt for \u00e5 introdusere elevene til spillet. Innledningsvis ble det gjerne sagt noe om at det er tradisjon \u00e5 gjennomf\u00f8re spillet eller at det er blitt spilt p\u00e5 skolen i mange \u00e5r. En bonde forklarte: Dere f\u00e5r lov \u00e5 v\u00e6re b\u00f8nder for en dag. Men dere m\u00e5 ikke grave i gj\u00f8rme eller bli skitne p\u00e5 hendene. Det er mest regnskap som dere skal holde p\u00e5 med. I alle klasser presenterte b\u00f8ndene seg og fortalte om hvilken produksjon de drev med. Deretter gikk mange rett p\u00e5 en forklaring av materiellet som skulle deles ut og strukturen i spillet. Spesielt i ett lokallag ble landbruket i n\u00e6romr\u00e5det presentert f\u00f8rst. Det ble lagt vekt p\u00e5 landbrukets betydning for arbeidsplasser og samfunnet for \u00f8vrig. Innledningen i denne klassen tok derfor lengre tid, men Landbruksspillet ble ogs\u00e5 tydelig plassert i en sammenheng som elevene kunne se betydningen av. Elevene lyttet oppmerksomt. I en del av klassene ble de forskjellige driftsformene som gruppene kunne velge mellom ogs\u00e5 beskrevet for elevene. I andre klasser ble f\u00f8rst leseheftene delt ut og elevene ble bedt om \u00e5 lese i grupper. Gruppeinndelingen var gjort klar i de fleste klassene, men dette tok tid i enkelte klasser. P\u00e5 tross av den skriftlige informasjonen til veilederne om spillet, hadde de fleste gruppene flere enn 3 elever. Vanligvis var det 4-5 elever i en gruppe. Hvis elevene leste teksten om driftsformene selv, tok det tid f\u00f8r de kom frem til en konklusjon. I ett tilfelle viste det seg at en klasse ikke hadde kommet til valg av driftsform en time etter spillet hadde begynt. I alle klasser tok det tid for elevene \u00e5 forst\u00e5 sammenhengen i det utleverte materialet og hvordan de skulle g\u00e5 frem i spillet. Forklaringer ble gitt gjennom individuell veiledning fra b\u00f8ndene og l\u00e6rerne. I de fleste klassene hjalp l\u00e6rerne til i innledningsfasen, mens det var f\u00e5 som fulgte klassen hele dagen. I noen klasser var det assistenter som fulgte klassen gjennom dagen. P\u00e5 meg virket det som om det er en viss tradisjon for l\u00e6rerne \u00e5 ta fri p\u00e5 denne dagen. 162\n\n163 Ved en skole var det p\u00e5 forh\u00e5nd et aktuelt sp\u00f8rsm\u00e5l om spillet kunne legges til en dato der l\u00e6rerne hadde felles planleggingsdag. Gjennomf\u00f8ring I de fleste skolene foregikk spillet samtidig i 3 til 6 parallelle klasser. Med f\u00e5 unntak var det minst 2 b\u00f8nder til stede i hvert klasserom. Til enhver tid s\u00e5 jeg flere grupper med hendene i v\u00e6ret. Med to veiledere i en klasse p\u00e5 ca. 30 elever, ble det hektisk for b\u00f8ndene \u00e5 komme rundt, og noen grupper falt av mens de ventet. Progresjonen i spillet varierte mye b\u00e5de mellom forskjellige klasser og forskjellige grupper. Der hvor fordelingen av arbeidsoppgavene fungerte, kom gruppene fortere frem. Ved lunsjpausen skulle alle v\u00e6re ferdig med 1. kvartal etter oppskriften. Det var sjelden tilfelle. I en klasse var en gruppe kommet frem til 3. kvartal, mens ingen andre var kommet igjennom 1. kvartal. Etter lunsjpausen valgte b\u00f8ndene i noen klasser \u00e5 gi elevene tall fra fasiten slik at de kunne g\u00e5 rett p\u00e5 4. kvartal og dermed bli ferdig. Det var mange begreper som elevene ikke forsto, for eksempel forskjellen mellom purker og slaktegriser eller m\u00e5leenheter som m\u00e5l og dekar. Gj\u00f8dselutregningen var for komplisert for de fleste. B\u00f8ndene m\u00e5tte gj\u00f8re det for elevene. Det var ikke mange som kom til tilleggsoppgavene p\u00e5 slutten av spillet som knyttet an til samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. I den ene gruppen som kom s\u00e5 langt, var det ingen som hadde forutsetninger for \u00e5 ta stilling til rimelig st\u00f8rrelse av en brutto m\u00e5nedsl\u00f8nn. Kalkulator ble brukt til alle beregninger, og enkle feil skyldtes i mange tilfelle feilsetting av komma. Elevene tok ikke stilling til bel\u00f8penes st\u00f8rrelse. Det virket som at det bare var l\u00f8srevne tall for de fleste, og feil m\u00e5tte p\u00e5pekes av veilederne. I de fleste grupper jeg observerte var det en til to elever som gjorde det meste. Jo lenger ut i skoledagen gruppene kom, jo flere falt av lasset og gjorde andre ting. Noen byttet grupper. En aktivitet som mange, spesielt jenter, brukte mye tid p\u00e5 var fargelegging av kartet over g\u00e5rden. I en klasse tegnet guttene krigsscener p\u00e5 arket. Det var mye prat og sosialisering, men ogs\u00e5 aktiviteter som vanligvis ikke forekommer i l\u00f8pet av en skoledag. Spesielt der l\u00e6rerne ikke var til stede, ble det lyttet til musikk (b\u00e5de med og uten propper i \u00f8ret), brukt mobiltelefoner og til og med sett film p\u00e5 en PC. Det var vanskelig for b\u00f8ndene \u00e5 sette grenser for elevenes atferd. 163\n\n164 Noen elever i hver klasse ble aldri engasjert. Noen satt rett opp og ned p\u00e5 en stol hele dagen uten \u00e5 gj\u00f8re noe, andre vandret rundt og deltok i klassens sosiale liv. Fremmedspr\u00e5klige elever klarte for det meste ikke \u00e5 bli engasjerte. Ut fra min bakgrunn fra klasseromsundervisning syntes det som de skoleflinke elevene var de som holdt p\u00e5 med spillet gjennom hele dagen. I hver klasse med unntak av den byn\u00e6re skolen var det 3-5 elever fra en g\u00e5rd. I noen tilfeller kunne det observeres at disse elevene virket mer engasjerte og kunne bidra konkret med egne erfaringer til gruppens arbeid, men dette gjaldt et f\u00e5tall av gruppene. Avslutningsfasen av Landbruksspillet Uten \u00e5 f\u00e5 tall fra fasiten var det f\u00e5 grupper som kom i m\u00e5l med spillet. Jeg s\u00e5 kun en gruppe som kom frem til de avsluttende oppgavene knyttet til tilleggsn\u00e6ring/tileggsinntekt. Derfor var det ikke lett \u00e5 lage en avslutning hvor elevene kunne f\u00e5 utbytte av hverandres erfaringer ved \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re forskjellige resultater. Elevene virket ogs\u00e5 meget slitne, og de fleste syntes \u00e5 v\u00e6re opptatt av \u00e5 komme ut av klasserommet. Likevel deltok jeg i noen avslutninger hvor b\u00f8ndene sammenfattet erfaringen fra spillet og ogs\u00e5 fortalte om deres egen situasjon som b\u00f8nder. Det var for sent p\u00e5 dagen for diskusjoner, men muligheten for en meningsfylt utveksling var til stede. En bonde spurte klassen om de hadde l\u00e6rt noe. En elev svart: Alt som man m\u00e5 gj\u00f8re som bonde. Bonden spurte om spillet hadde v\u00e6rt morsomt. Det eneste svaret som kom var \u00c5 trekke lapper var morsomt. En bonde fortalte elevene at det de hadde v\u00e6rt med p\u00e5 var et enkelt regnskap. De hadde sluppet \u00e5 v\u00e6re ute og slite. Han anbefalte at de tenkte p\u00e5 naturbruksskolene. Ogs\u00e5 sier han: Dere slipper \u00e5 sitte inne hele dagen\\! Elevenes tilbakemelding p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaene Sp\u00f8rreskjema ble utformet etter jeg deltok i Landbruksspillet i fire klasser over to dager p\u00e5 en skole p\u00e5 \u00d8stlandet. Jeg valgte \u00e5 gi dem tre forskjellige typer sp\u00f8rsm\u00e5l: F\u00f8rst fire p\u00e5stander som kunne svares p\u00e5 en skala av 1-6 fra Helt uenig til Helt enig; deretter syv muligheter for hva de likte best med spillet; og til slutt to \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00e6ring og bes\u00f8k p\u00e5 en g\u00e5rd som de kunne skrive fritt om. Elevene fikk sp\u00f8rreskjemaene f\u00f8rst dagen etter spillet (eller i tilfellet over 164\n\n165 helgen), for at de skulle f\u00e5 mulighet til \u00e5 reflektere over sine erfaringer i etterkant. Etter min egen observerende deltagelse, var det en viktig erkjennelse at elevene var for trette \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let umiddelbar etter spillet. 466 skjema ble sendt tilbake og evaluert (vedlegg 6). I f\u00f8lgende blir resultatene gjengitt med hjelp av tekst og tabeller. Den f\u00f8rste p\u00e5standen som elevene tok stilling til var om de syntes det var spennende med Landbruksspillet. P\u00e5 Br\u00e5te skole, en skole i en landbrukskommune med lange tradisjoner for \u00e5 gjennomf\u00f8re Landbruksspillet, var 50 % av elevene meget eller helt enig i dette, jfr. figur 6. Svarprosenten framkommer ved \u00e5 summere prosentniv\u00e5ene for felt 5 og 6 i den gule kurven for denne skolen. P\u00e5 de andre skoler valgte flertallet \u00e5 legge seg i midtomr\u00e5det, verken positiv eller negativ til p\u00e5standen. P\u00e5 disse skolene var mellom en tredje- og en femtedel av elevene negative til p\u00e5standen. P\u00e5 skolen med st\u00f8rst by-preg, laget 3 elever en enda lavere kategori, utenfor helt uenig. 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Nannestad Eidsberg Br\u00e5teskole Skudnes \u00c5kra Helt uenig Helt enig Figur 10: Svar fra elevene p\u00e5 5 skoler p\u00e5 utsagn 1 Jeg synes det var spennende med Landbruksspillet. Den neste p\u00e5standen om at de forsto bedre hva det vil si \u00e5 v\u00e6re bonde, fikk flest positive svar. Noe over og under 50 %(fra 36 % til 60 %) svarte at de var meget eller helt enig i p\u00e5standen. Det h\u00f8yeste prosent negative svar p\u00e5 dette var 15 % fra den byn\u00e6re skolen, Nannestad. Skolen har en avtale med en lokal bonde som har en ukes arbeid med elevene p\u00e5 g\u00e5rden p\u00e5 hvert trinn, hvert \u00e5r. De fleste av elevene p\u00e5 skolen har hatt 3 ganger 1 skoleuke p\u00e5 g\u00e5rden. Nannestad er case 2 og jeg kommer tilbake til deres noe avvikende svar til unders\u00f8kelsen om Landbruksspillet. 165\n\n166 Den tredje p\u00e5standen var at vedkommende elev hadde l\u00e6rt mye om landbruk fra spillet. To av fem skoler hadde det st\u00f8rste antall svar p\u00e5 meget eller helt enig med dette. De andre hadde flertallet p\u00e5 midtomr\u00e5det. Bare p\u00e5 den byn\u00e6re skolen svarte flere elever negativt til p\u00e5standen enn de som svarte positivt (29% mot 21 %). Igjen er dette fra skolen med egen praksis p\u00e5 g\u00e5rden. Jeg kommer tilbake til dette i gjennomgangen av elevenes kommentarer. Den fjerde p\u00e5standen var at eleven fikk st\u00f8rre interesse for landbruk gjennom spillet. Alle skolene hadde h\u00f8yest andel av negative svar knyttet til dette utsagnet. Mellom 50 % og 70 % sa seg meget eller helt uenig med p\u00e5standen. Den st\u00f8rste prosenten i kategorien helt uenig var p\u00e5 den byn\u00e6re skolen, Nannestad. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Nannestad Eidsberg Br\u00e5teskole Skudnes \u00c5kra Helt uenig Helt enig Figur 11: Svar fra elevene p\u00e5 5 skoler p\u00e5 utsagn 4 - Jeg har f\u00e5tt st\u00f8rre interesse for landbruk gjennom spillet. I den neste delen fikk elevene 7 valg i forhold til det de opplevde som viktigst med spillet. De kunne, slik som i unders\u00f8kelsen hos b\u00f8ndene og l\u00e6rerne, velge s\u00e5 mange utsagn som de syntes stemte overens med deres oppfatning. Av de syv mulighetene valgte 306 av 466 at det beste med spillet var \u00e5 f\u00e5 et avbrekk fra det som ellers gj\u00f8res p\u00e5 skolen. Det var kun elever ved en skole som hadde noe annet p\u00e5 f\u00f8rste plass. Ved \u00c5kra skole i Rogaland, markert lengst til h\u00f8yre i figur 8, ble det \u00e5 konkurrere med andre om \u00e5 f\u00e5 et godt resultat viktigere med en stemme. P\u00e5 andre og tredje plass kom det \u00e5 ha en hel dag med en aktivitet og det \u00e5 arbeide sammen med andre i en gruppe som de beste sidene med spillet. Lavest i rangering kom at b\u00f8ndene var med i klasserommet og \u00e5 kunne gj\u00f8re noe som interesserer meg med henholdsvis en kvart til en 166\n\n\n\n167 syvende del av stemmene. Figur 8 viser den prosentvise fordelingen mellom avkryssete svaralternativ for hver skole. Elevene kunne krysse av for flere svaralternativer. Hver elev foretok i gjennomsnitt om lag tre avkryssinger under dette sp\u00f8rsm\u00e5let, se vedlegg 5 for de ulike svaralternativene i full tekst. Figur 12: Elevenes valg av det de likte best ved Landbruksspillet. F\u00f8rst valg var \u00e5 f\u00e5 et avbrekk fra det som ellers gj\u00f8res. P\u00e5 andre plass var \u00e5 f\u00e5 en hel dag til en aktivitet, og p\u00e5 tredje plass kom gruppearbeid. Elevene fikk ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l om g\u00e5rdsbes\u00f8k (sp\u00f8rsm\u00e5l 6, vedlegg 1). De ble spurt om et bes\u00f8k p\u00e5 en g\u00e5rd p\u00e5 forh\u00e5nd ville ha gitt dem bedre l\u00e6ringsutbytte av landbruksspillet. Om lag halvparten svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. Noen begrunnet sine svar med kommentarer som: ja, da kunne jeg visst bedre hva de forskjellige maskinene blir brukt til og hvordan de ser ut., Nei, det tror jeg ikke. Kommer ikke p\u00e5 noe som var s\u00e5 uklart at jeg trengte en dag p\u00e5 g\u00e5rd., Ja, kanskje en ville se det mer da, Nei, men det ville v\u00e6rt l\u00e6rerikt., Ja, det tror jeg. I hvert fall f\u00e5tt litt informasjon igjennom en presentasjon eller noe lignende f\u00f8r den dagen. Spesielt begrunnet elever fra den Nannestad sine positive eller negative svar ut fra sin kjennskap til landbruk. Noen av svarene l\u00f8d: Nei, egentlig ikke (ikke bedre l\u00e6ringsutbytte). \u00c5 drive med \u00f8konomi osv. p\u00e5 en hel skoledag er kjedelig, men \u00e5 drive med det andre som man 167\n\n168 gj\u00f8r p\u00e5 en g\u00e5rd er bedre og morsommere., eller Ja, det tror jeg, fordi, landbruksspillet viser ikke halvparten av hva det egentlig vil si \u00e5 v\u00e6re bonde. Det er jo mye tid i fj\u00f8set, Nei, det var omtrent bare regnskap, Nei, det ville ikke jeg sagt, fordi det meste var regnskap, Vi har jo v\u00e6rt p\u00e5 g\u00e5rd mange ganger., Tja, det var vel stort sett matte.. Det siste sp\u00f8rsm\u00e5let som elevene skulle svare p\u00e5 var om de hadde l\u00e6rt noe fra Landbruksspillet som de hadde bruk for i andre fag p\u00e5 skolen. Et flertall (45% av svarene) svarte ja og nevnte matematikk, naturfag og iblant samfunnsfag. En elev nevnte samarbeid og en sa at hun l\u00e6rte hva plantene trenger av n\u00e6ring. Det var flere elever som kommenterte at spillet var mer av det som de allerede hadde l\u00e6rt p\u00e5 skolen. En elev skrev en P.S. til slutt: Gj\u00f8r det litt friere. Ikke bare la oss skrive et regnskap i flere timer. Det er kjedelig. B\u00f8ndenes svar p\u00e5 unders\u00f8kelsen B\u00f8ndene fra 4 forskjellige lokallag svaret p\u00e5 en lignende sp\u00f8rreunders\u00f8kelse utformet for \u00e5 samles deres erfaring. Sp\u00f8rreskjemaet finnes i vedlegg 2 og en fyldigere gjengivelse av kommentarene i vedlegg 7. B\u00f8ndene er stort sett positive til gjennomf\u00f8ring av Landbruksspillet, men de har liten tro p\u00e5 at det \u00f8ker ungdommenes interesse for landbruk eller har noe \u00e5 si for rekruttering. De fleste mener at spillet burde bli mindre omfattende og lettere \u00e5 komme igjennom. De fleste mener ogs\u00e5 at et bes\u00f8k p\u00e5 en g\u00e5rd ville gi \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte av spillet. L\u00e6renes tilbakemeldinger L\u00e6rerne fikk ogs\u00e5 utdelt et sp\u00f8rsm\u00e5lsskjema som var laget for \u00e5 fange opp deres erfaringer og meninger. Det at f\u00e5 l\u00e6rerne var med over lengre tid den dagen gjorde bidro kanskje til at det var vanskelig \u00e5 f\u00e5 l\u00e6rernes svar. Jeg fikk 16 skjema tilbakelevert. L\u00e6rerne er positive til spillet, men tviler p\u00e5 at det \u00f8ker interessen for landbruk. De opplever b\u00f8ndenes bes\u00f8k i klasserommet som det mest verdifulle ved spillet, sammen med at elevene f\u00e5r et innblikk i bondens virke. I likhet med b\u00f8ndene opplevde de spillet som for omfattende for en skoledag. De \u00f8nsket ogs\u00e5 klarere rammer som gir elevene oversikt over hensikten med spillet. L\u00e6rerne ser spillet som verdifullt i forhold til andre skolefag, og de fleste kunne tenke 168\n\n169 seg at g\u00e5rdsbes\u00f8k kunne \u00f8ke utbyttet av spillet. Oppsummering av elevenes tilbakemeldinger Elevenes besvarelser skiller seg i stor grad fra b\u00e5de l\u00e6rernes og b\u00f8ndenes. P\u00e5 tross av at mange svarer at de har l\u00e6rt noe om landbruk, synes ikke de fleste at det har v\u00e6rt spennende eller at de har f\u00e5tt mer interesse for landbruk fra spillet. Elevenes holdninger blir spesielt tydelige i forhold til rangeringen av de syv mulige svarene p\u00e5 det beste ved spillet. De tre p\u00e5standene som fikk st\u00f8rst oppslutning hadde \u00e5 gj\u00f8re med avvik fra den vanlige skoledagen: avbrekk, en hel dag og gruppearbeid. De fleste elevene s\u00e5 klart tilknytning til skolefagene, men mange reagerte p\u00e5 at dette bare skulle g\u00e5 ut p\u00e5 f\u00f8ring av regnskap. De fleste vil bes\u00f8ke en g\u00e5rd, men mange ytret tvil om hvorvidt et bes\u00f8k ville bidratt til st\u00f8rre utbytte av spillet p\u00e5 grunn av det som de opplevde som forskjellen mellom spillet og det som foreg\u00e5r p\u00e5 en g\u00e5rd i virkeligheten Resultater av unders\u00f8kelsen om Landbruksspillet Det er atskillig mer varierte tilbakemeldinger p\u00e5 Landbruksspillet enn det gis inntrykk av i beskrivelsen av spillet p\u00e5 Bondelagets nettsider til \"Den gr\u00f8nne skolen\". B\u00e5de observasjoner, skriftlige tilbakemeldinger og samtaler bidrar til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til verdien av Landbruksspillet som et opplegg for l\u00e6ring om landbruk. Jeg vil f\u00f8rst se p\u00e5 resultatene av unders\u00f8kelsene i lys av perspektivene p\u00e5 l\u00e6ring, som ble presentert ovenfor i og i kapittel 3, f\u00f8r vi sammenligner deltagernes tilbakemeldinger med Case 2 og 3 i avslutningen av kapittel 5. Vurderingen f\u00f8lger de strategiene for formidlingsl\u00e6ring som ble presentert i , men inkluderer ogs\u00e5 en dr\u00f8fting av kunnskap og holdninger formidlet gjennom spillet. Bruk av spill og konkurranse som motivasjon Forventningene om at spillet motiverer elevene gjennom elementer av spenning og konkurranse synes i beskjeden grad \u00e5 ha bli innfridd. En grunnleggende forutsetning for \u00e5 oppn\u00e5 slike spillkvaliteter er at elevene kommer til m\u00e5let. At elevene n\u00e5dde frem til et sluttresultat var mer unntaket enn regelen i de skolene som ble unders\u00f8kt. Da elevene i en 169\n170 klasse ble spurt om spillet var spennende, ble trekk-kortene nevnt, men ikke alle kom frem til trekk-kortene. Kortene var heller ikke avgj\u00f8rende for gangen i spillet. Verken b\u00f8ndene eller l\u00e6rerne vurderte konkurransen i spillet som en viktig motivasjon. Kun ved en skole rangerte elevene konkurransen som noe av det beste ved spillet. Bare ved denne ene skolen svarte et flertall av elever bekreftende p\u00e5 at spillet var spennende. Samarbeidsl\u00e6ring i sm\u00e5 grupper Landbruksspillet er organisert som gruppearbeid. I elevenes tilbakemeldinger ble gruppearbeid rangert p\u00e5 2. eller 3. plass som det mest positive ved spillet. Gruppene hadde et felles m\u00e5l og en relativ tydelig definert felles overordnet oppgave. Dermed ble en av de grunnleggende forutsetningene for positiv, gjensidig avhengighet og samarbeidsl\u00e6ring tilfredsstilt (Johnson, et al., 1998:48). Settet av deloppgaver for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let syntes imidlertid \u00e5 v\u00e6re for omfattende og kompliserte innen den gitte tidsrammen. Videre syntes det som de elevene som har styrke i matematikk hadde mest \u00e5 bidra med i forhold til gruppens felles produkt. Dette svekker grunnlaget for positiv gjensidig avhengighet. Fellesskapet og gruppeidentiteten sl\u00e5r sprekker dersom ikke hver enkelt gruppedeltakers innsats er n\u00f8dvendig for gruppens suksess (Ibid.: 48). Felles for alle skolene var at de skoleflinke og matematikksterke etter hvert bar gruppenes arbeid. Utbyttet kunne sannsynligvis blitt st\u00f8rre for flere av gruppedeltakerne dersom det hadde v\u00e6rt mulig med en fordeling av roller og oppgaver tilpasset flere elevers behov og kapasitet. I de fleste gruppene hadde ikke alle elevene en klar rolle. Jo lengre tid som gikk, jo f\u00e6rre f\u00f8rte spillet videre. L\u00e6ringsstilene ble representert i en inndeling mellom de som var dyktige til \u00e5 skrive og de som best betjente kalkulatoren. Behovet for en st\u00f8rre bredde i oppgavene ble tydelig i det arbeidet som noen av jentene la ned i fargelegging av kartet over g\u00e5rden. Flere av jentene som ble observert i konsentrert arbeid med kartet, fulgte imidlertid ikke med i spillets gang. N\u00e6r kontakt mellom b\u00f8nder og elever gjennom en hel skoledag B\u00e5de b\u00f8ndene og l\u00e6rerne rangerte kontakten mellom b\u00f8ndene og elevene som en viktig side av Landbruksspillet. I tilbakemeldingene fra elevene p\u00e5 en skole kunne det konstateres en viss 170\n\n171 korrespondanse mellom elever fra g\u00e5rdsbruk og de som svarte at det var viktig med b\u00f8ndene i klasserommet. De samme elevene svarte ogs\u00e5 ofte bekreftende p\u00e5 at de fikk drive med noe som interesserte dem den dagen. I og med at disse elevene har egne erfaringer fra landbruk vil de sannsynligvis oppleve st\u00f8rre identifikasjon med b\u00f8ndene. De vil lettere ber\u00f8res og motiveres ved \u00e5 m\u00f8te personer med et yrke de har et forhold til for eksempel gjennom sine foreldre. Uansett elevenes rangering tydet observasjonene p\u00e5 at m\u00f8tet med b\u00f8ndene under spillet var gjennomg\u00e5ende positivt. B\u00f8ndene var flinke til \u00e5 omg\u00e5s elevene, og tonen i kontakten var positiv. B\u00f8ndene fortjener ros for sin innsats og vilje til \u00e5 m\u00f8te elevene der de befinner seg. Bondens deltakelse utgj\u00f8r det elementet av ber\u00f8ring og relasjonene til konkret erfaring. Bondens arbeidshender, m\u00e5ten \u00e5 snakke og bevege seg p\u00e5 preger l\u00e6ringssituasjonene i Landbruksspillet. Det direkte m\u00f8tet med fenomenet, som Grenstad skriver om, etableres gjennom b\u00f8ndenes deltakelse i spillet (Grenstad 1984: 36). Spesielt for elever som hadde n\u00e6rmere kontakt til landbruk i sin egen familie, kunne dagen med kontakt med b\u00f8ndene v\u00e6re en anledning til \u00e5 identifisere seg med mennesker og et yrke som er ellers fjernt fra klasserommet. Skriftlig materiell med opplysninger og begrepsdannelse for utvikling av kunnskaper Et flertall av b\u00e5de b\u00f8nder og l\u00e6rere svarte bekreftende p\u00e5 at l\u00e6ringsutbyttet fra spillet var bra. Det var kun p\u00e5 en skole at et flertall av elevene var meget eller helt enig i at de hadde l\u00e6rt mye. Som b\u00f8ndene p\u00e5pekte, er det sv\u00e6rt mye som skal leses og l\u00e6res i l\u00f8pet av spillet. Spillet \u00e5pner for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l underveis, men observasjonene kan tyde p\u00e5 at kompleksiteten og omfanget av oppgaver kan ha virket hemmende og passiviserende p\u00e5 sp\u00f8rrelysten. Hvis det blir for mye informasjon \u00e5 forholde seg til, er det vanskeligere for elevene \u00e5 tilegne seg begreper og l\u00e6ringsmomenter. For store mengder av informasjon kan ogs\u00e5 bidra til negative holdninger. Det er p\u00e5fallende at mellom 50 og 70 % av elevene svarte at spillet ikke hadde gitt dem st\u00f8rre interesse for landbruk. Det er p\u00e5pekt at manglende f\u00f8rsteh\u00e5ndserfaring med virksomheten kan hemme motivasjon for l\u00e6ring, men omfanget av og vanskelighetsgraden p\u00e5 oppgavene synes i dette tilfellet ogs\u00e5 \u00e5 ha hatt negativ effekt. 171\n\n172 Regnskapsf\u00f8ring og samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l som skolerelevante \u00f8velser B\u00e5de l\u00e6rerne og elevene svarte at spillet f\u00f8rst og fremst hadde relevans for matematikkfaget p\u00e5 skolen. Noen av elevene kommenterte at dette kunne de fra f\u00f8r, men regnskapsf\u00f8ring er noe de fleste kan ha bruk for mer \u00f8velse i. De samfunnsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5lene kom i forbindelse med tilleggsn\u00e6ringen ved slutten av spillet, og det var f\u00e5 elever som fikk anledning \u00e5 l\u00e6re fra den delen av Landbruksspillet. Det var heller ikke tilstrekkelige forutsetninger for b\u00f8ndene til \u00e5 kunne dr\u00f8fte sp\u00f8rsm\u00e5l av samfunnsrelevans ved slutten av undervisningsopplegget. Elevenes kapasitet til \u00e5 delta i diskusjon eller \u00e5 lytte til andres erfaringer var dermed ikke til stede. Tilegning av kunnskaper og holdninger gjennom Landbruksspillet I informasjonen om Landbruksspillet p\u00e5 nettet p\u00e5st\u00e5s at spillet er morsomt og gir elevene mye kunnskap p\u00e5 en positiv m\u00e5te\". Unders\u00f8kelsen som er gjort p\u00e5 skolene i Rogaland, \u00d8stfold og Akershus kan ikke bekrefte at elevene tilegner seg mye kunnskap om landbruk. De elevene som oppga konkrete svar p\u00e5 hva de l\u00e6rte, svarte for det meste at de hadde l\u00e6rt matematikk, naturfag og regnskap: \"Mer av det samme som vi allerede har\". Som nevnt ovenfor om det skriftlige materialet, virker det som om mengden av begreper og informasjon p\u00e5 en dag heller virker demotiverende p\u00e5 elevene. Temaene som kunne ha bidratt til en bedre samfunnsforst\u00e5else og bringe kunnskapene n\u00e6rmere elevenes egen verden, ble plassert ved slutten av spillet. De fleste kom ikke til slike temaer i spillet. For dem som kom s\u00e5 langt var det s\u00e5 seint i skoledagen at muligheten positivt engasjement var minimal. Det skrives ogs\u00e5 i annonseringen av Landbruksspillet p\u00e5 nettet at \"Den positive opplevelsen gir et positivt bidrag til elevenes holdninger til landbruket. P\u00e5 tross av gode m\u00f8ter med b\u00f8ndene i klasserommet virker det ikke som om spillet gir et betydningsfullt bidrag til elevenes holdninger til landbruket. Mellom 50 og 70 % av elevene sa seg helt eller meget uenig i at de hadde f\u00e5tt st\u00f8rre interesse for landbruk gjennom spillet. Kommentarer fra elevene p\u00e5 de \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5lene tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at de ikke ans\u00e5 Landbruksspillet som en adekvat representasjon av 172\n\n173 bondens virke. En skoledag med regnskapsf\u00f8ring som representerer et \u00e5r i bondens drift av g\u00e5rden, synes ikke \u00e5 v\u00e6re et velegnet tiltak for \u00e5 bedre kontakten mellom skolen og landbruket. Den positive holdning til Landbruksspillet som jeg til en viss grad merket i de skolene hvor jeg deltok i gjennomf\u00f8ringen av spillet, m\u00e5 sees p\u00e5 bakgrunn av elevenes opplevelse av dagene p\u00e5 ungdomsskolen. To av de hyppigste svarene fra elevene om de beste sider ved spillet var at de fikk et avbrekk fra det som ellers gj\u00f8res p\u00e5 skolen og at de fikk en hel dag til en aktivitet. Her er det tydelig at elevenes svar er gitt i forhold til hverdagen p\u00e5 ungdomsskolen. Tiller og Tiller (2002) siterer en unders\u00f8kelse av Hovdenak (2000) der elevene omtaler ukene med utplassering i yrkeslivet som interessante og givende. De \u00f8nsker flere slike uker som gir en avkobling fra skolen (Tiller og Tiller 2002, s. 148). Landbruksspillet blir m\u00f8tt med positive holdninger fra elevene som en forandring av den vanlige skolehverdagen Oppsummering om Landbruksspillet som et pedagogisk tilbud Med Landbruksspillet har DGS et skolerelevant opplegg om landbruk som mange ungdomsskoler har innarbeidet i 10. klasses \u00e5rsplan. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om spillet er like elevrelevant. Med grunnlag i elevenes svar kan det se ut som om tilpasningen til skolen i spillets innhold og metode (\"det er bare mer av det vi har fra f\u00f8r\") ikke styrker elevenes interesse. Tilegnelse av kunnskap er ogs\u00e5 tvilsomt. En forutsetning for l\u00e6ring basert p\u00e5 kognitiv tilegning av begreper er at elevene f\u00e5r anledning til \u00e5 reflektere over det de har gjort i Landbruksspillet. Dersom elevene ikke tilegner seg tilstrekkelig kunnskap, ikke n\u00e5r m\u00e5let med spillet og det ikke er god tid til oppsummering og rom for samtale og erfaringsutveksling, vil l\u00e6ringseffekten av spillet v\u00e6re begrenset. Landbruksspillet atskiller seg fra de to andre casene ved at hele undervisningsopplegget foreg\u00e5r i klasserommet. F\u00e5 av elevene har konkret forhold til den virksomheten som spillet dreier seg om. Det vises tydelig at elevenes holdninger til landbruk er lite endret p\u00e5 tross av at det er lagt opp til en annerledes skoledag med veiledning av en bonde. Det kan tenkes at et forbedret spill eller et annet undervisningsopplegg i klasserommet hadde hatt en annerledes effekt, men unders\u00f8kelsen av Landbruksspillet forteller om hvordan elevene oppfatter det eksisterende 173\n\n174 bredt tilgjengelige undervisningstilbudet p\u00e5 dette trinnet. Elevenes vurderinger og oppfatninger av spillet synliggj\u00f8r utfordringer ved l\u00e6ringsopplegg som baserer seg p\u00e5 en abstrakt konstruksjon av en konkret virksomhet. Det synes som elevene f\u00e5r problemer med \u00e5 identifisere seg med virksomheten i dette tilfellet. Kunne b\u00f8ndenes innsats nyttes bedre p\u00e5 andre m\u00e5ter? Det er aktuelt \u00e5 sp\u00f8rre om elevene da ville ha interessert seg mer for bonden som h\u00e5ndverker, bonden som naturforvalter og bonden som produsent av matopplevelser. Opplevelse av bonden i sitt eget milj\u00f8 i en virksomhet som synliggj\u00f8r kyndighet i en reell og nyttig produksjon kunne kanskje gitt st\u00f8rre holdningsmessig utbytte. I de to neste casene anvendes g\u00e5rden som l\u00e6ringsarena, og dette \u00e5pner for \u00e5 sammenlikne de forskjellige l\u00e6ringssituasjonene i casene. 5.2 G\u00e5rd-skolesamarbeid mellom Hegli G\u00e5rd og Nannestad Ungdomsskole Samarbeidet mellom Hegli G\u00e5rd og Nannestad Ungdomsskole har blitt kort omtalt i innledningen og i metodekapitelet. Her skal jeg fors\u00f8ke \u00e5 tegne et tydelig bilde av dette samarbeidet f\u00f8r jeg presenterer resultatene av unders\u00f8kelsene. Siden samarbeidet begynte i 1997, har prosjektet v\u00e6rt under kontinuerlig utvikling og forandring. Jeg tar derfor utgangspunkt i utviklingen av prosjektet f\u00f8r jeg skriver om rammene og innholdet av l\u00e6ringsopplegget i prosjektet Bakgrunnen for g\u00e5rd-skolesamarbeidet p\u00e5 Hegli Hegli er en g\u00e5rd som ligger n\u00e6r Oslo Lufthavn, 2 kilometer fra Nannestad sentrum og Nannestad Ungdomsskole og ca. 45 minutter fra Oslo. I dagens m\u00e5lestokk er Hegli en liten g\u00e5rd med 140 m\u00e5l fulldyrket mark, 30 m\u00e5l beite og 30 m\u00e5l hagaskog/l\u00f8vskog. (bilde 10) 174\n177 Bygningene ligger rundt et gammel firkanttun. V\u00e5ningshuset er en midtkammerbygning fra slutten av 1700 tallet. (bilde 13) Mot nord ligger er et bryggerhus, lokalt kalt \"struss\". Det er dette huset som er base for elevene. Strusset ble fullstendig restaurert med vaske-/skifterom og matlager for elevene i en ny kjeller og en fullstedig restaurert bakerovn p\u00e5 kj\u00f8kkenet i Vest for strusset ligger stabburet, deretter f\u00f8lger det nye l\u00f8sdriftsfj\u00f8set, ferdig i (bilde 14) Syd for dette huset ligger gammelfj\u00f8set som er bygget inntil den gamle l\u00e5ven i vinkel. Det gamle fj\u00f8set er n\u00e5 i satt i stand med tanke p\u00e5 verksted for en videre utvikling av elevvirksomheten. En \"k\u00e5rbolig\" i \u00f8kologiske byggematerialer (trerammeverk med halm og leirvegger) st\u00e5r n\u00e5 bak strusset og har to leiligheter og en praktikanthybel. (bilde 15) Bilde 14. G\u00e5rdstunet p\u00e5 vinterstid med stabbur og l\u00f8sdriftsfj\u00f8set. 177\n\n178 Bilde 15. K\u00e5rboligen p\u00e5 Hegli. G\u00e5rden er drevet av Sidsel S. Sandberg som startet prosjektet sammen med sin mann Hans Johan. Etter hans d\u00f8d har Sidsel drevet prosjektet p\u00e5 g\u00e5rden sammen med en assistent i 89 % stilling, en avl\u00f8ser i 50 % stilling og praktikanter og andre interesserte som er med i lengre eller kortere perioder. Sidsel er l\u00e6rer ved Nannestad ungdomsskole, men har alle undervisningstimene p\u00e5 egen g\u00e5rd. I et intervju sier hun f\u00f8lgende: \"Ja, man f\u00e5r en id\u00e8. Jeg underviste ungdomsskoleelever og tok hele tiden ting med til skolen for at elevene skulle se, for eksempel meitemark, gr\u00f8nne blad og vekster om sommeren og greiner fra tr\u00e6rne om vinteren. Da var det jo en n\u00e6rliggende tanke \u00e5 flytte elevene til g\u00e5rden, i stedet for g\u00e5rden til skolen\" (Jolly 2007: 148). N\u00e5 er klasser p\u00e5 g\u00e5rden i ca. 18 uker per \u00e5ret. Hver av de 6 parallellene p\u00e5 ungdomsskolen f\u00e5r en hel uke hvert \u00e5r. I de resterende ukene kommer elever i aldersblandete grupper som har behov for og \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re mer p\u00e5 g\u00e5rden. Hovedtanken i dette prosjektet er at elevene skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 se sammenhengen i \u00e5rssyklusen - s\u00e5, h\u00f8ste, konservere, lage mat (bilde 16), dele m\u00e5ltidene med hverandre, s\u00e5 \u00e5 si fra jord til bord og tilbake. Dette gjelder ogs\u00e5 hogst av ved fra skogen (bilde 17) til oppvarming og steking av br\u00f8d i bakerovn, fra ull, spinning (bilde 178\n\n179 18) og veving (bilde 19) til ferdige produkter. Det er de lange linjer som prosjektet legger vekt p\u00e5. Sidsel nevner tre viktige grunner for prosjektet: 1) elevenes mangel p\u00e5 kunnskap om livsgrunnlaget 2) mangel p\u00e5 sammenheng mellom teori og praksis 3) mange elever p\u00e5 ungdomstrinnet er passive, uengasjerte og skoletrette. Bilde 16. Elevene lager varm toretters middag I bryggehuset hver dag. 179\n\n180 Bilde 17. Felling av tr\u00e6r til vedoppvarming p\u00e5 garden. Bilde 18. Spinning med h\u00e5ndtein og bretting av servietter til gjestebudet. 180\n\n182 en voksen i 14-\u00e5rsalderen. Elevene er vant til \u00e5 m\u00f8te klasserommet hver dag nyvasket og ryddig til tross for at de oftest forlater det i et kaos\\! Det har hele tiden v\u00e6rt en forutsetning for samarbeidet NUS/Hegli at elevene i st\u00f8rst mulig grad skulle dyrke sin egen mat, tilberede og spise den i fellesskap, vaske opp og gj\u00f8re rent (bilde 20). Kvaliteten p\u00e5 dette arbeidet varier med elevenes arbeidsvilje og kapasitet, l\u00e6rernes og assistentenes evne til \u00e5 f\u00f8lge opp og selvf\u00f8lgelig den underliggende strukturen i opplegget. \u00c5 oppleve konsekvensene av ens eget arbeid er en del av det pedagogiske grepet. Det som en gruppe ikke har gjort godt nok i en arbeids\u00f8kt, m\u00e5 den ofte fullf\u00f8re i neste \u00f8kt eller neste dag. De som lager middag, har vasket opp dagen f\u00f8r. De m\u00f8ter alts\u00e5 igjen resultatet av eget arbeid. Det pedagogiske prinsippet er learning by doing, slik dette er videreutviklet i firkl\u00f8vermodellen for erfaringsl\u00e6ring. Med dette er scenen n\u00e5 satt for en beskrivelse av undervisningsopplegget p\u00e5 Hegli Et opplegg for arbeid og l\u00e6ring P\u00e5 bakgrunn av beskrivelsen av g\u00e5rden og tankene bak prosjektet skal jeg n\u00e5 bruke kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen for \u00e5 belyse samarbeidet mellom Nannestad Ungdomsskole og Hegli g\u00e5rd omkring l\u00e6ringen i praksis p\u00e5 g\u00e5rden. Rammen for dagene p\u00e5 Hegli Hegli ligger kun 2 kilometer fra skolen. Elevene g\u00e5r til fots fra skolen til g\u00e5rden og har ansvar for \u00e5 v\u00e6re der fra I strusset (elevlokalet- se ovenfor) er det tent i grua. Bordene er dekket for servering av urtete eller kakao. Det ligger et dagsprogram (bilde 21) for hver elev p\u00e5 bordet samt en oppgave knyttet til noe de skal l\u00e6re \u00e5 kjenne den dagen (for eksempel, blad fra planter, jord- eller stentyper, osv.) (bilde 11). Dagen begynner med et tema som har \u00e5 gj\u00f8re med samfunnsfag eller litteratur (for eksempel Markens Gr\u00f8de eller Babettes Gjestebud). Etter samr\u00e5ding med klassens l\u00e6rer er elevene p\u00e5 forh\u00e5nd delt inn i grupper. Gruppene g\u00e5r n\u00e5 til 182\n\n183 sine arbeidsoppgaver med eller uten veileder. Klokka 11:15 er det middag som en gruppe har laget. Matklokken ringer og alle kommer inn. Elevene serverer to retters middag som hovedsakelig har produkter fra g\u00e5rden som r\u00e5varer. Etter middagen blir alle oppgaver og grupper evaluert (se Evaluering nedenfor). S\u00e5 f\u00e5r gruppene nye oppgaver og arbeider videre til kl 13:40. De kalles deretter tilbake til strusset til saft, loggskriving (bilde 13 og 14) med v\u00e6robservasjoner og beskrivelser av oppgavene, og en ny runde med evaluering. Klokka 13:50 drar de fra g\u00e5rden. Bilde 20. Oppstart med te, dagsprogram og jorddannelse som tema. 183\n\n184 Bilde 21. Et dagsprogram med arbeidsoppgaver for alle grupper f\u00f8r o getter middagsmaten. 184\n\n185 Bilde 22. Loggskriving ved slutten av dagen og nybakt br\u00f8d til \u00e5 ta med hjem. Bilde 23. Tegning av plantene I elevens bed I hagen. Bonden, assistenten og klassens l\u00e6rer instruerer gruppene og arbeider sammen med dem som trenger mest hjelp. Eventuelle praktikanter, klassens assistenter og andre bes\u00f8kende blir ogs\u00e5 185\n\n186 integrert som veiledere for elevene. I de senere \u00e5r har g\u00e5rden hatt mange l\u00e6restudenter og andre bes\u00f8kende. Det legges vekt p\u00e5 at de som er p\u00e5 bes\u00f8k skal delta i virksomheten. Det er lite \u00f8nskelig for Sissel Sandberg \u00e5 ha bes\u00f8kende som er passive betraktere. Bilde 24. Elevene fordeler siloballen til kyrne. Bilde 25. Saging og kl\u00f8yving p\u00e5 vedplassen. 186\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c35b63-63ee-42c4-8263-7454000d3c12"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/data-o-tv-spill/headsets/gaming/steelseries-siberia-v2-usb-frost-blue", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:41Z", "text": "    \n\nOppdatering av klassikeren \u2013 n\u00e5 med USB og LED-belysning\\!\n\nEn spesialutgave av det utrolig popul\u00e6re headsetet Siberia V2 som har rukket \u00e5 bli hyllet b\u00e5de blant fagpressen og proffgamerne. Denne oppgraderte versjonen har et innebygdt lydkort, kobles via USB og er pyntet med 16 bl\u00e5 LED-lys som gir headsetet et sykt kult utseende. Lysets intensitet er helt justerbart, og du kan velge om lyset skal pulsere etter en fast rytme eller i takt med det som spilles. Den retningsinnstilte og st\u00f8yreduserende mikrofonen sitter p\u00e5 den ene k\u00e5pen og kan felles ut ved bruk.\n\nDe helomsluttende \u00e5pne klokkene, den fleksible b\u00f8ylen og lydelementene som er vinklede for \u00e5 passe \u00f8rets form, gj\u00f8r headsetets komfort fantastisk. P\u00e5 innsiden sitter et 50 mm element som gir en utrolig klar og tydelig lyd, med en underliggende bass som gjerne flesker til skikkelig n\u00e5r s\u00e5 \u00f8nskes\\! I programvaren finnes det dessuten en equalizer dersom du vil justere lydens karakter - opptil \u00e5tte forskjellige profiler kan lagres.\n\nFrekvensomfang 18-28 000 Hz. Impedans 40 Ohm. Delbar kabel p\u00e5 0,9 + 2 m med volumkontroll og p\u00e5/av knapp til mikrofonen.\n\n# SteelSeries Siberia V2 USB Frost Blue\n\nArt. nr.:\u00a0480455\n\n  - USB\n  - Opplyst\n\nOppdatering av klassikeren \u2013 n\u00e5 med USB og LED-belysning\\!\n\nEn spesialutgave av det utrolig popul\u00e6re headsetet Siberia V2 som har rukket \u00e5 bli hyllet b\u00e5de blant fagpressen og proffgamerne. Denne oppgraderte versjonen har et innebygdt lydkort, kobles via USB og er pyntet med 16 bl\u00e5 LED-lys som gir headsetet et sykt kult utseende. Lysets intensitet er helt justerbart, og du kan velge om lyset skal pulsere etter en fast rytme eller i takt med det som spilles. Den retningsinnstilte og st\u00f8yreduserende mikrofonen sitter p\u00e5 den ene k\u00e5pen og kan felles ut ved bruk.\n\nDe helomsluttende \u00e5pne klokkene, den fleksible b\u00f8ylen og lydelementene som er vinklede for \u00e5 passe \u00f8rets form, gj\u00f8r headsetets komfort fantastisk. P\u00e5 innsiden sitter et 50 mm element som gir en utrolig klar og tydelig lyd, med en underliggende bass som gjerne flesker til skikkelig n\u00e5r s\u00e5 \u00f8nskes\\! I programvaren finnes det dessuten en equalizer dersom du vil justere lydens karakter - opptil \u00e5tte forskjellige profiler kan lagres.\n\nFrekvensomfang 18-28 000 Hz. Impedans 40 Ohm. Delbar kabel p\u00e5 0,9 + 2 m med volumkontroll og p\u00e5/av knapp til mikrofonen.\n\n## Tilbeh\u00f8r til SteelSeries Siberia V2 Heat/Frost\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca06f0ba-dcca-4462-a3f5-e39eaefb6076"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Effektbryter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:29Z", "text": "**Effektbryter** er en str\u00f8mbryter som er bygget for \u00e5 bryte str\u00f8mmen i normal drift, men er ogs\u00e5 dimensjonert til \u00e5 bryte veldig h\u00f8ye kortslutningsstr\u00f8mmer ved feil p\u00e5 anlegg/kabler. Etter hver kortslutning m\u00e5 dog en effektbryter g\u00e5 gjennom en revisjon for \u00e5 sikre at bryteren ikke er \u00f8delagt av kortslutningsstr\u00f8mmen (svidde kontakter o.l.). Dette er imidlertid vanskelig \u00e5 f\u00f8lge i praksis, og blir istedenfor utf\u00f8rt i forbindelse med vanlige revisjoner.\n\nDet finnes flere typer effektbrytere ute i forskjellige h\u00f8yspenningsanlegg. For de h\u00f8yeste spenningene er det dog bare to typer som stort sett er brukt, og det er SF6-fylte brytere og lufttrykksbrytere. P\u00e5 lavereliggende spenninger (22/11 kV) er det ofte ogs\u00e5 brukt vakuumbrytere. Fra gammelt av kan man ogs\u00e5 komme bort i oljefattige effektbrytere og oljefylte effektbrytere. En effektbryter vil som regel ogs\u00e5 sitte sammen med et vern, som overv\u00e5ker str\u00f8mmen *ut* fra effektbrytere, og dersom en feil oppst\u00e5r, s\u00e5 vil vernet koble ut effektbryteren for \u00e5 gj\u00f8re anlegget str\u00f8ml\u00f8st der hvor feilen er og sikre liv og verdier.\n\nFelles for alle effektbrytere er at de har to kontaktpunkter inne i bryteren hvor str\u00f8mmen skal g\u00e5. Disse finnes selvf\u00f8lgelig i to posisjoner, inne og ute. Form\u00e5let for alle effektbrytere er at man skal kunne bryte str\u00f8mmen raskt og effektivt, uten fare for lysbue og kortslutninger. Derfor, n\u00e5r bryteren kobles s\u00e5 g\u00e5r dette p\u00e5 noen millisekunder, samtidig som en slukkemetode starter, enten ved at luft bl\u00e5ser ut, gassen kveler, eller oljen hindrer at det starter en lysbue. En lysbue som ikke blir slukket, vil bli som et lyn mellom de to kontaktpunktene i bryteren, og str\u00f8mmen vil da bli kuttet fra andre effektbrytere og man vil kanskje da ha et str\u00f8mbrudd som p\u00e5virker 3. person.\n\nDet er ogs\u00e5 effektbrytere i lavspent. Standard automatsikringer vi har i sikringsskap er pr. definisjon en effektbryter. Siden det ikke er snakk om s\u00e5 store krefter i lavspentnettet, er det ikke n\u00f8dvendig med gassfylte slukkekammer. I stedet er rommet rundt bryterknivene bygd opp p\u00e5 en m\u00e5te som sprer lysbuen og derved slukker den.\n\nI h\u00f8yspenningsanlegg har man ogs\u00e5 forskjellige skillekniver; disse kan aldri kobles med belastning p\u00e5, for da vil det oppst\u00e5 lysbue, og her er det ikke noen slukkemetoder, s\u00e5 lysbuen vil fortsette til den kortslutter og store deler av anlegget blir koblet ut fra andre effektbrytere. Men de kan kobles med spenning p\u00e5. Det finnes likevel spesielle skillebrytere som kan kobles med last, s\u00e5kalte lastskillebrytere. I et normalt h\u00f8yspenningsanlegg p\u00e5 en stasjon i sentral- og regionalnettet vil det sitte to skillekniver i posisjon f\u00f8r effektbryteren. De kalles ofte A og B kniver, og st\u00e5r mot hver sin samleskinne (som da kalles samleskinne A, eller samleskinne B), og det vil sitte en kniv etter effektbryteren, som regel kalt L-kniv , men her kan det kalles mer, og det betegner gjerne hva som befinner seg etter kniven. Etter at en effektbryter har gitt frakopling (til utposisjon), vil det v\u00e6re trygt \u00e5 koble p\u00e5 knivene, siden det ikke g\u00e5r noen last gjennom dem. Da kan knivene legges ut, og l\u00e5ses i \u00e5pen stilling p\u00e5 betjeningsanlegg (eller sperre for innkobling p\u00e5 annen m\u00e5te). Deretter kan anleggsdelen spenningstestes, og dersom det er spenningsl\u00f8st, s\u00e5 kortslutter og jorder man anlegget p\u00e5 alle steder det kan komme spenning fra, og s\u00e5 kan arbeidet igangsettes av en \u00abLeder for sikkerhet\u00bb. Alle koblinger styres av en operat\u00f8r ved en driftsentral eller en kompetent person som innehar funksjonen \u00abLeder for kobling\u00bb. \u00abLeder for kobling\u00bb utpeker \u00abLeder for sikkerhet\u00bb p\u00e5 anlegget etter at anlegget er inspisert, sperret og markert, og dermed trygt \u00e5 jobbe p\u00e5.\n\nDersom str\u00f8mmen ikke kobles ut, kan arbeidslaget som kommer i n\u00e6rheten f\u00e5 str\u00f8mgjennomgang da str\u00f8mmen vil kunne penetrere gjennom luften, da den elektriske holdfastheten ikke er st\u00f8rre enn at 420 kV (420 000 volt) kan g\u00e5 ca. 1 mm pr. kV, dvs. 420 mm p\u00e5 420 kV ledning. Derfor skal man ikke klatre i h\u00f8yspentmaster som er spenningsf\u00f8rende, da man vil kunne oppleve str\u00f8mgjennomgang *f\u00f8r* man ber\u00f8rer ledningene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "341d8154-aaf2-4aa4-b80b-155a4e884015"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/psykologi/venner-og-venninner-k%C3%A4te-from-9788205475496", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:12Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2014                      |\n| Antall sider:   | 56                        |\n| Illustrat\u00f8r:    | Movin, Claes              |\n| Forlag:         | Gyldendal Norsk Forlag    |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l                    |\n| Originaltittel: | Venner og veninder        |\n| Oversatt av:    | Gr\u00f6hn, Heikki             |\n##### Omtale: Venner og venninner\n\n Nikolai og Amalie har vanskelig for \u00e5 f\u00e5 nye venner. Og \u00e5 holde p\u00e5 dem de allerede har.  \n  \nDet kan faktisk v\u00e6re ganske vanskelig, alt det med venner. Det er ikke lett \u00e5 finne ut hvordan man skal gj\u00f8re. Eller \u00e5 finne p\u00e5 hva man kan si hvis det er en man gjerne vil v\u00e6re sammen med. Det har du kanskje opplevd selv? Hvordan f\u00e5r man en bestevenninne? Hvor mange SMS-er kan man sende? Hvordan bryter man ut av rollen som datanerd?  \nDet er ti historier om NIKOLAI og AMALIE i boken. N\u00e5r du leser historiene, kan det hende du f\u00e5r noen gode ideer til hvordan du kan bli en god venn. Og noen tips og ideer til \u00e5 forst\u00e5 de skjulte reglene.  \nI bokens siste del er det et kapittel til de voksne som gjerne vil hjelpe barn som har vanskelig for \u00e5 f\u00e5 venner. Dette gjelder b\u00e5de barnets n\u00e6re voksne og alle som arbeider med barn og inkludering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1841b213-9660-4ad7-888c-7cb195d99858"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Pinlig-for-dommere-i-Bergen-38745b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:36Z", "text": "# \\- Pinlig for dommere i Bergen\n\nGard Steiro,\n\n06.sep.2002 06:00\n\n  - Jeg har f\u00e5tt bekreftet at h\u00e5rene som ble funnet ikke stammer fra min klient. Dette er et stort skritt p\u00e5 veien for \u00e5 f\u00e5 ham renvasket, og sv\u00e6rt pinlig for enkelte dommere i Bergen.\n\nDet sier Sigurd Kloms\u00e6t, forsvarer for fetteren til Birgitte Tengs.\n\nAdvokaten hamrer l\u00f8s p\u00e5 politi, p\u00e5talemyndighet og de tre fagdommerne som i 1998 d\u00f8mte klienten hans til \u00e5 betale 100.000 kroner i erstatning til Birgittes foreldre, til tross for juryen hadde frikjent ham for drapet.\n\nI g\u00e5r bekreftet Kloms\u00e6t opplysningene som hadde versert i mediene siden onsdag ettermiddag: De fem h\u00e5rstr\u00e5ene som ble analysert i \u00d8sterrike matcher ikke fetterens DNA.\n\n\u2014 Politiet har ikke gitt meg noen informasjon, men jeg har f\u00e5tt bekreftet at det ikke er noen match, sier Kloms\u00e6t.\n\n**Skandal\u00f8s etterforskning**\n\nDermed har den mye omtalte drapssaken tatt en dramatisk vending. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt sitter med fem DNA-profiler fra h\u00e5r funnet p\u00e5 avd\u00f8des kropp. Ingen av h\u00e5rene kan if\u00f8lge Kloms\u00e6t stamme fra fetteren.\n\n\u2014 Vi er helt \u00e5penbart i ferd med \u00e5 lykkes med det som har v\u00e6rt v\u00e5rt m\u00e5l de siste \u00e5rene: \u00c5 renvaske fetteren.\n\nResultatene fra \u00d8sterrike har f\u00f8rt til at drapsetterforskningen n\u00e5 er gjenopptatt. Flere personer blir bedt om \u00e5 avgi blodpr\u00f8ve.\n\n\n\n\u2014 Uansett hva som blir resultatet av politiets etterforskning er h\u00e5ranalysen nok et bevis p\u00e5 fetterens uskyld. Det finnes knapt ord som beskriver det han har v\u00e6rt utsatt for. Politiets etterforskning har v\u00e6rt en sammenhengende skandale. Om de hadde \u00f8nsket det, kunne de bevist hans uskyld for flere \u00e5r siden, sier Kloms\u00e6t.\n\n**Bl\u00f8ff og l\u00f8gn**\n\nForel\u00f8pig vet man ikke hvem de fem h\u00e5rene stammer fra. Det er slett ikke sikkert DNA-analysen vil gi svar p\u00e5 drapsg\u00e5ten p\u00e5 Karm\u00f8y. Likevel f\u00f8ler Kloms\u00e6t seg sikker p\u00e5 at fetteren vil bli tilkjent erstatning i millionklassen n\u00e5r saken kommer opp for H\u00f8yesterett neste \u00e5r.\n\n\u2014 Vi st\u00e5r helt \u00e5penbart sterkere n\u00e5 enn vi gjorde da erstatningssaken var oppe i lagmannsretten. Den gang krevde fetteren 4,8 millioner kroner i erstatning, men ble bare tilkjent 525.000 kroner. Det ble oppfattet som et nederlag. Forsvarerne klarte ikke \u00e5 overbevise retten om at det var sannsynlig at fetteren var uskyldig.\n\nSigurd Kloms\u00e6t mener at politiet med viten og vilje har latt drapsmistanken henge ved fetteren.\n\n\u2014 Vi har opplevd bl\u00f8ffing og direkte l\u00f8gn. Min klient er blitt motarbeidet i flere \u00e5r.\n\n**Slakter lagdommerne**\n\nOm 11 dager reiser Kloms\u00e6t til Strasbourg for \u00e5 tale fetterens sak i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Denne gangen gjelder det erstatningsdommen fra 1998.\n\nEtter \u00e5 ha blitt frikjent av juryen, d\u00f8mte de tre fagdommerne i Gulating lagmannsrett fetteren til \u00e5 betale 100.000 kroner i erstatning til avd\u00f8des foreldre. Dommerne mente det var klar sannsynlighetsovervekt for at han hadde overfalt og drept s\u00f8skenbarnet.\n\nSigurd Kloms\u00e6t har aldri lagt skjul p\u00e5 sin misn\u00f8ye med dommen. Etter analyseresultatet fra \u00d8sterrike g\u00e5r han enda lenger i sin kritikk.\n\n\u2014 De nye opplysningene kaster et nytt lys over dommernes vurdering. Dette er rett og slett pinlig for dem. Det er avgj\u00f8relser som denne som gj\u00f8r at vi opplever justismord i Norge. Det verste er at de aldri l\u00e6rer.\n\n\n\nREFSER DOMMERNE: Fetterens advokat, Sigurd Kloms\u00e6t, er ikke n\u00e5dig i sin kritikk mot de tre fagdommerne i Gulating lagmannsrett som d\u00f8mte hans klient til \u00e5 betale erstatning til Birgittes foreldre.\n\nArkivfoto: Eirik Brekke\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a153bb2-fc39-4f5a-b19b-3d3226948ced"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/mariposa/miners-inn-motel-120155/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:51Z", "text": "\n\n\n\n**Miners Inn Motel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Mariposa, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette tematiske motell ligger omgitt av landsbygda og er kun en 10 minutters kj\u00f8retur unna landsbyen Midpines.  \n  \nMiners Inn Motels gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, sv\u00f8mmebasseng og boblebad. Det im\u00f8tekommende og profesjonelle personalet er tilgjengelige d\u00f8gnet rundt.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nMotell har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Den omkringliggende landsbygda lar gjestene g\u00e5 p\u00e5 turer i naturskj\u00f8nne omgivelser.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\n\nSv\u00f8mmebasseng, Boblebad, Spa- og velv\u00e6resenter, Utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "628af9f6-f956-4f99-9a71-d88cdd5f807f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Regjeringen-inviterte-fundamentalister-495017b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:21Z", "text": "# Regjeringen inviterte fundamentalister\n\n\\<forf\\>inger Anne Olsen\\<\n\nForf\\>wasim K. Riaz\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:05\n\nPublisert: 13.aug.2004 00:17\n\n  \nI juni inviterte Regjeringen selv en av partiets toppledere til Norge, sammen med flere andre fundamentalister. I dag unders\u00f8ker Erna Solberg om lederen i det islamistiske partiet Jamaat-e-islami kan f\u00e5 slippe inn i Norge.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFra 16. til 23. junii \u00e5r var seks av de mektigste religi\u00f8se lederne fra Pakistan gjester hos den norske regjering. Blant dem var Abdul Malik, en av topplederne i det islamistiske partiet Jamaat-e-Islami. Ingen protesterte mot bes\u00f8ket. \u2014 At Taliban skal ha stengt pikeskolene i Afghanistan, er ikke sant, sa en av sommerens gjester, Fazal-ur-Rahim, til Aftenposten i 1998.I oktober 2001 sa Rahim til Aftenposten at han nettopp hadde m\u00f8tt Taliban-lederen mullah Omar. Fazal-ur-Rahim var ranket som nummer to i den prestisjetunge delegasjonen, som bl.a. m\u00f8tte Kjell Magne Bondevik og biskop Gunnar St\u00e5lsett.Leder av delegasjonen var Muhammad Haneef Jalandhary. Ogs\u00e5 han har overfor Aftenposten tidligere etterlyst vestlige lands anerkjennelse av Taliban, og forsvart den harde linjen Taliban f\u00f8rte overfor hjelpeorganisasjoner i Afghanistan. Begge lederne tilh\u00f8rer den retningen innen sunni-islam som heter deobandi, samme retning som Taliban og Osama bin Laden tilh\u00f8rer. De seks religi\u00f8se lederne som bes\u00f8kte Norge i juni, representerte til sammen l\u00e6resteder med 1,5 millioner elever, fra universitetsniv\u00e5 og ned til de enkleste koranskoler.Av de seks som kom hit i sommer var tre deobandi. Nummer fem p\u00e5 listen var maulana Abdul Malik. Hit var han invitert som representant for det islamistiske partiet Jamaat-e-islami. Malik er tredje nestleder i partiet.If\u00f8lge pressemeldingen Regjeringen sendte ut f\u00f8r bes\u00f8ket, kom det i stand etter at den norske ambassaden i Islamabad over tid har utviklet en omfattende dialog med nettverk av religi\u00f8se ledere i Pakistan. Dialogen omfatter f\u00f8rst og fremst de mer fundamentalistiske deobandi-lederne.\"Hensikten med bes\u00f8ket er \u00e5 fremme \u00f8kt forst\u00e5else mellom pakistanske og norske milj\u00f8er p\u00e5 tvers av kulturelle og religi\u00f8se skillelinjer som et bidrag til arbeidet for \u00e5 bedre vilk\u00e5rene for fred og \u00f8kt toleranse b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt,\" heter det i pressemeldingen som ble sendt ut av norske myndigheter foran bes\u00f8ket.Da det nylig ble kjent at Norges eldste mosk\u00e9, Islamic Cultural Center, hadde invitert lederen av Jamaat-e-islami p\u00e5 bes\u00f8k, mente Thorbj\u00f8rn Jagland det var en uklok invitasjon. Carl I. Hagen avviser at man b\u00f8r ha noen dialog med muslimske fundamentalister.Da det i tillegg ble kjent at politikeren er innmeldt i Schengen-registeret, og nektet adgang til Nederland og Belgia, ba kommunalminister Erna Solberg myndighetene i disse landene om \u00e5rsaken. Departementet har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt svar p\u00e5 sine sp\u00f8rsm\u00e5l.Moskeen Islamic Cultural Center, som inviterte den islamistiske lederen, er grunnlagt p\u00e5 prinsippene til partiet Jamaat-e-Islami.\n\n\n\n\\&lt;b\\&gt;Velkomne i juni. \\&lt;/b\\&gt;Her h\u00e5ndhilser Muhammad Haneef Jalandhary p\u00e5 biskop Gunnar St\u00e5lsett, mens Fazal-ur-Rahim og Abdul Malik venter. Alle tre tilh\u00f8rer samme retning av islam som Taliban, og alle tre var invitert til Norge av Regjeringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2fdc1efe-fde7-4f1e-a090-dbeca49035f4"}
+{"url": "http://docplayer.me/3623390-Verdsettelse-av-komplett-services-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:30Z", "text": "2 DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET, HANDELSH\u00d8GSKOLEN VED UIS MASTEROPPGAVE STUDIEPROGRAM: Master i \u00d8konomi og Administrasjon OPPGAVEN ER SKREVET INNEN F\u00d8LGENDE SPESIALISERINGSRETNING: Anvendt Finans ER OPPGAVEN KONFIDENSIELL? Nei (NB\\! Bruk r\u00f8dt skjema ved konfidensiell oppgave) TITTEL: Verdivurdering av Komplett Services AS ENGELSK TITTEL: A valuation of Komplett Services AS FORFATTER(E) Studentnummer: Navn: Ola Nygaard. VEILEDER: Professor Bernt Arne \u00d8degaard. OPPGAVEN ER MOTTATT I TO 2 INNBUNDNE EKSEMPLARER Stavanger, / 2015 Underskrift administrasjon: 2\n\n Studentnummer: 211864 Navn: Ola Nygaard. VEILEDER: Professor Bernt Arne \u00d8degaard.\")\n\n3 1. Sammendrag Jeg har gjennomf\u00f8rt en verdsettelse av selskapet Komplett Services AS p\u00e5 grunnlag av analyser av strategi, konkurrenter, historisk regnskap og prognostisert fremtidig regnskap. Konklusjonen er et resultat av den diskonterte frie kontantstr\u00f8mmen basert p\u00e5 totalkapitalmetoden. Regnskapet har blitt budsjettert frem til \u00e5r Egenkapitalen til Komplett Service AS har blitt verdsatt til kr eller kr per aksje. Verdsettelsen gir mening basert p\u00e5 strategisk og \u00f8konomisk analyse. Oppgaven baserer seg i hovedsak p\u00e5 offentlig tilgjengelig data hentet fra Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene og Proff.no. I tillegg har jeg lagt vekt p\u00e5 den strategiske analysen som er brukt til \u00e5 forst\u00e5 Kompletts potensiale til \u00e5 v\u00e6re l\u00f8nnsom og vokse i et marked med h\u00f8y konkurranse. Dersom min strategiske analyse hadde stilt Komplett i en d\u00e5rlig situasjon ville mine fremtidsprognoser ikke presentert like bra tall. Komplett Services AS er et solid og spennende selskap. Det vil v\u00e6re en glede \u00e5 f\u00f8lge utviklingen til dette selskapet i \u00e5rene som kommer. 3\n\n\n\n4 2. Forord Denne avhandlingen er en del av min mastergrad i \u00f8konomi og administrasjon ved Universitetet i Stavanger. Jeg har tatt hele min utdannelse ved UiS og er n\u00e5 ved slutten av mitt femte \u00e5r. Jeg valgte anvendt finans som utdypende retning mine to siste \u00e5r. Dette har v\u00e6rt en sv\u00e6rt givende prosess for min del. Jeg har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 bruke sv\u00e6rt mye teori fra M\u00d8A370, Valuation. I tillegg har jeg f\u00e5tt anledning til \u00e5 vise frem mange av de ferdighetene jeg har opparbeidet i l\u00f8pet av denne utdannelsen. Jeg er spesielt glad for valgfaget MIN240 Beslutningsanalyse som gjorde alt arbeidet i Excel mye lettere. Jeg \u00f8nsker \u00e5 takke Ole Vinje, daglig leder for Komplett AS og Komplett Services AS, som har tatt seg tid til \u00e5 m\u00f8te meg og svare p\u00e5 mine sp\u00f8rsm\u00e5l. Denne hjelpen har gjort hele prosessen mye mer interessant for min del. Arbeidet med oppgaven var sv\u00e6rt omfattende og ble undervurdert fra min side. Arbeidet tok en del lengre tid enn hva jeg hadde forventet. Den st\u00f8rste frustrasjonen har jeg st\u00f8tt p\u00e5 i sluttfasen av prosjektet n\u00e5r mange selskaper har begynt \u00e5 offentliggj\u00f8re regnskapene for Jeg hadde et \u00f8nske om at Komplett skulle offentliggj\u00f8re sine tall f\u00f8r min innleveringsfrist slik at vurderingen min hadde holdt seg fersk i en lengre periode. I skrivende dato er kun regnskaps\u00e5ret 2013 tilgjengelig og oppgaven vil dermed foreldes i l\u00f8pet av kortere tid. Til slutt vil jeg takke min veileder, professor Bernt Arne \u00d8degaard, som har v\u00e6rt tilgjengelig og til god hjelp for meg. Det setter jeg stor pris p\u00e5. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 takke familie og kj\u00e6reste som har kommet med innspill, v\u00e6rt st\u00f8ttende og vist stor t\u00e5lmodighet, takk. 4\n\n\n\n5 3. Motivasjon bak oppgaven Sommeren 2014 deltok jeg i et program hos Universitet i Oslo som heter Gr\u00fcnderskolen 1. I den anledningen fikk jeg reise til Singapore for \u00e5 studere ved National University of Singapore p\u00e5 kveldstid og delta i et internship p\u00e5 dagtid. Det var opp til oss selv \u00e5 finne en arbeidsplass som \u00f8nsket \u00e5 bruke oss som intern. Det eneste kravet var at selskapet m\u00e5tte v\u00e6re nystartet siden dette studieprogrammet handler om entrepren\u00f8rskap. Jeg fikk jobb i et selskap som heter SG PC Mart 2 som var et lite selskap med tre eiere og en deltidsansatt. Selskapet hadde planer om \u00e5 starte en netthandel som skulle selge datakomponenter og annet sm\u00e5elektrisk utstyr og hadde forel\u00f8pig nesten ingen planer om hvordan de \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 frem videre. Selskapet hadde i praksis ingen kapital og en ansatt som jobbet uten l\u00f8nn i h\u00e5p om bedre tider. I begynnelsen delte jeg kontor med den ene ansatte og en annen Singaporsk intern p\u00e5 min alder. Ledelsen besto av tre kamerater i 30-\u00e5rene som alle hadde fulltidsjobber og var derfor lite involvert i v\u00e5re daglige arbeidsoppgaver. Etter noen uker m\u00e5tte den eneste ansatte forlate oss p\u00e5 grunn av uenigheter med ledelsen og der ble vi sittende, to studenter. Prosessen var utrolig l\u00e6rerik og artig. I l\u00f8pet av den f\u00f8rste m\u00e5neden fikk vi bygget opp en nettside med et lite utvalg produkter og satt opp betalingsl\u00f8sning for \u00e5 deretter \u00e5pne siden for handel. De neste to m\u00e5nedene brukte vi p\u00e5 \u00e5 behandle ordrer og fortsette utviklingen av nettportalen fortl\u00f8pende. N\u00e5r mitt internship var over hadde vi n\u00e5dd en omsetning p\u00e5 ca NOK, noe vi var kjempeforn\u00f8yd med\\! Jeg fikk fem gode venner ut av denne opplevelsen, men viktigst av alt en opplevelse jeg aldri ville v\u00e6rt foruten. Jeg er i utgangspunktet sv\u00e6rt opptatt av datakomponenter og lignende \u00abgadgets\u00bb, men denne opplevelsen gjorde at jeg ble sv\u00e6rt interessert i bransjen generelt. N\u00e5r jeg kontaktet Ole Vinje og spurte om han \u00f8nsket et mastersamarbeid ble jeg tatt i mot med \u00e5pne armer, noe jeg satte utrolig stor pris p\u00e5. For meg var det alts\u00e5 ikke vanskelig \u00e5 finne tematikk og problemstilling for min masteroppgave\n\n\n\n\n\n14 7. Problemstilling og oppgavens struktur Form\u00e5let med oppgaven er \u00e5 presentere en verdsettelse selskapet Komplett Services AS som er n\u00f8ye forklart med n\u00f8dvendige forutsetninger. Hva er verdien p\u00e5 selskapet Komplett Services AS? Svaret vil bygge p\u00e5 analyse av strategi, historisk regnskap og fremtidsprognoser. Oppgaven er bygget opp i seksjoner. F\u00f8rste del av oppgaven er en strategisk analyse som skal hjelpe oss \u00e5 identifisere viktige verdidrivere som kan f\u00f8re til \u00f8kt eller redusert l\u00f8nnsomhet i fremtiden. Den neste delen av oppgaven vil se p\u00e5 den \u00f8konomiske teorien som blir lagt til grunn og forklarer mitt valg av verdsettelsesmetode. Videre gj\u00f8res det en regnskapsanalyse og presentasjon av det historiske regnskapet. I denne delen vil alle n\u00f8dvendige korrigeringer gjennomf\u00f8res. Neste kapittel best\u00e5r av n\u00f8kkeltallanalyser av Komplett Services AS sammenlignet med resten av bransjen. Videre ser vi p\u00e5 den historiske veksten og bruker denne til \u00e5 prognostisere et fremtidig regnskap. Deretter kommer vi til selve verdsettelsen og til sist en sensitivitetsanalyse som avdekker de mest sensitive komponentene i modellen. 14\n\n\n\n\n\n16 Komplett \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rstevalget for alle uansett om det skal v\u00e6re hvitevarer, en tv, sminke eller datakomponenter. I dag har Komplett Services AS tre salgskanaler. Komplett.no er myntet p\u00e5 forbrukere. Mpx.no er mer eller mindre det samme som f\u00f8rstnevnte bare beregnet p\u00e5 bedriftskunder. Blush.no er deres nyeste oppkj\u00f8p og selger kosmetikk. N\u00e5r vi senere i oppgaven snakker om Komplett Services AS driftsinntekter s\u00e5 inkluderer dette alle tre salgskanalene. Komplett selger varer til b\u00e5de sluttbrukere og andre leverand\u00f8rer og butikker. Komplett har pr\u00f8vd seg i Europa, men feilet. Dette var en stor nedtur for daglig leder, Ole Vinje, i f\u00f8lge et intervju med tek.no i Jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 fikk et m\u00f8te med Ole Vinje rett etter at pressemeldingen om kj\u00f8pet av Comtech i Tyskland gikk ut. Da jeg satte meg ned med Vinje hadde jeg fortsatt ikke f\u00e5tt med meg nyheten fordi jeg reiste rett fra flyplassen til Kompletts lokaler. Det ble et interessant m\u00f8te og Vinje kunne fortelle meg at de hadde revurdert bestemmelsen om \u00e5 ikke operere i Europa lengre, men at denne gangen skulle det fungere annerledes. Tidligere har Komplett pr\u00f8vd \u00e5 etablere seg fra bunnen av med sitt eget merkenavn. Denne gangen har de kj\u00f8pt et stort og veletablert selskap som skal fortsette \u00e5 operere under navnet Comtech og ikke Komplett. Andre interessante strategier fra Komplett AS er oppkj\u00f8pet av Norsk Bildelsenter AS og investeringen i Komplett Bank ASA. Norsk Bildelsenter AS har lite til felles med forbrukervarene Komplett ellers involverer seg i. Dette viser at Komplett har et vidt spekter og \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re representert i store deler av markedet. Investeringen i Komplett Bank ASA f\u00f8lger samme strategi som Norwegians investering i Bank Norwegian. Banken skal v\u00e6re en \u00abpengesekk\u00bb for selskapet og generere finansielle inntekter uten av at Komplett trenger \u00e5 involvere seg for mye. Komplett Bank ASA er en bank som skal hente inntekter fra sm\u00e5 til mellomstore forbruksl\u00e5n og i tillegg gi god sparerente p\u00e5 innskudd. Bank Norwegian ble stiftet i 2007 og gikk med underskudd de to f\u00f8rste \u00e5rene. N\u00e5, i 2013, har banken en omsetning p\u00e5 700 millioner kroner og 332 millioner kroner i resultat f\u00f8r skatt. 4 Lastet ned\n\n\n\n17 Denne presentasjonen har handlet om b\u00e5de morselskapet og datterselskapet. Det er viktig \u00e5 presisere at det er Komplett Services AS (datter) som skal verdsettes. 17\n\n som skal\")\n\n18 9. Presentasjon av bransjen Komplett Services AS opererer i en bransje med veldig mange akt\u00f8rer. Bransjen best\u00e5r ogs\u00e5 av to salgskanaler; internett og butikk. Butikkene har stort generelt utvalg, men spesialiserer seg i liten grad. Nettbutikkene har ofte et st\u00f8rre og mer spesialisert utvalg, men opererer ofte med f\u00e6rre varegrupper. De st\u00f8rste konkurrentene til Komplett er de store elektronikkvarehusene Elkj\u00f8p, Lefdal, Expert, Siba og Euronics. Disse kjedene har mange sm\u00e5 utsalgssteder, men fokuserer i nyere tid i st\u00f8rre grad p\u00e5 sine s\u00e5kalte \u00abmegastores\u00bb som er gigantiske varehus/butikker lokalisert i store byer. Disse kjedene fokuserer p\u00e5 et generelt, men bredt utvalg. Typisk varer som selges er telefoni, data, lyd, bilde, hvitevarer og alt sm\u00e5elektrisk innen hjem og fritid. Disse kjedene har de siste \u00e5rene begynt \u00e5 satse stort p\u00e5 sine internettportaler som betyr at dette er den eneste delen av bransjen som er representert b\u00e5de p\u00e5 internett og i fysisk butikk. De mindre konkurrentene til Komplett er mer spesialiserte nettbutikker. Mange av disse selger gjerne datakomponenter, kontorutstyr, tilbeh\u00f8r og sm\u00e5varer, men holder seg vekke fra st\u00f8rre ting som hvitevarer. Noen av disse konkurrentene er netonnet.no, dustinhome.no, cdon.com, digitalimpuls.no og proshop.no. Netonnet er et stort selskap og en reell konkurrent. De andre selskapene er ekstremt sm\u00e5 i forhold til Komplett. Disse betyr likevel ekstremt mye for prisniv\u00e5et i bransjen, men kan vanskelig sammenlignes med Komplett p\u00e5 grunn av enorm st\u00f8rrelsesforskjell. Denne delen av bransjen er lite presentert i produktgrupper som hvitevarer, hjem og fritid. Her skiller Komplett seg ut som n\u00e5 tilsynelatende har begynt \u00e5 satse stort p\u00e5 hvitevarer. Det er mulig at Komplett har konkurrenter i kosmetikkbransjen, men jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 inkludere dette i denne analysen da Kompletts kosmetikksalg utgj\u00f8r en veldig liten andel av selskapets inntekter. Komplett Services AS opererer i utgangspunktet kun med salg til forbrukere i Norge, men selskapet selger ogs\u00e5 varer til sitt svenske s\u00f8sterselskap. 18\n\n\n\n20 10. Strategisk analyse I dette kapittelet ser vi p\u00e5 noen av de viktigste faktorene som p\u00e5virker Komplett i dagens marked. Form\u00e5let med dette er blant annet \u00e5 finne styrker og svakheter ved Kompletts markedsposisjon. Dette vil gi oss innsikt i hvilke risikoer Komplett st\u00e5r ovenfor Porter s Five Forces Model Bilde er hentet fra kunnskapssenteret. 6 Porters modell identifiserer fem komponenter som til sammen bestemmer hvilken grad av konkurranse som finnes i den gitte delen av markedet. I kjernen finner vi den eksisterende konkurransen i markedet. Kjernen er omgitt av fem eksterne krefter som truer bransjens eksisterende situasjon i st\u00f8rre eller mindre grad. De fem kreftene er kundene, substitutter eller alternative produkter/tjenester, leverand\u00f8rer og potensielle fremtidige konkurrenter. 6 Lastet ned\n\n\n22 Trusselen fra substitutter Substituttet til en internettbutikk er en fysisk butikk. Vi ser n\u00e5 en trend der mengden av sm\u00e5butikker blir redusert og erstattet med s\u00e5kalte \u00abmegastores\u00bb fra akt\u00f8rer som Elkj\u00f8p, Lefdal og Expert. Det har begynt \u00e5 oppst\u00e5 s\u00e5kalte hotpots for slike butikker. Forus er et godt eksempel p\u00e5 dette. Her finner man tre megastores fra alle de tre nevnte akt\u00f8rene. Butikkene ligger sv\u00e6rt tett og konkurrerer om markedsandelene i n\u00e6romr\u00e5det. Trenden har blitt at kunder fra \u00ablandet\u00bb heller \u00f8nsker \u00e5 komme til byen for \u00e5 handle i store butikker med godt utvalg enn \u00e5 handle p\u00e5 sm\u00e5 lokale butikker. Disse varehusene er en stor trussel for Komplett og andre e-handel baserte butikker. E- handel og varehus sloss nemlig om de samme markedsandelene. Det er ingen tvil om at e- handel har overtatt store markedsandeler de siste ti \u00e5rene. Likevel er det slik at Dixon Group (Elkj\u00f8p og Lefdal) har en markedsandel p\u00e5 60%. Dixon har ogs\u00e5 begynt \u00e5 satse stort p\u00e5 e- handel, men det er likevel et godt tegn p\u00e5 at veldig mange kunder fremdeles foretrekker \u00e5 handle i fysisk butikk over internett. S\u00e5kalte megastores er fortsatt en ganske ny trend i Norge. Forel\u00f8pig tilbyr disse butikkene et noks\u00e5 generelt utvalg og kan derfor ikke konkurrere med for eksempel Komplett hva ang\u00e5r vareutvalg. Dette er en situasjon som fort kan snu og varehus m\u00e5 anses som en stor trussel. Spesielt dersom det blir bestemt at disse butikkene ogs\u00e5 skal begynne med spesialisert vareutvalg Trusselen fra leverand\u00f8rer Komplett selger enormt mye forskjellige produkter og stiller derfor sterkt p\u00e5 dette omr\u00e5det. Hver varekategori best\u00e5r som regel av et bredt utvalg innen forskjellige merker og antakelig leverand\u00f8rer. Leverand\u00f8rene har derfor begrenset mulighet til \u00e5 ta for h\u00f8ye priser fra sine kunder. 22\n\n25 Komplett er ogs\u00e5 Nordens st\u00f8rste pc produsent med et \u00e5rlig salg p\u00e5 egenproduserte maskiner under merket Komplett-PC. Dette bidrar sterkt til at Komplett er et merkenavn som etter hvert begynner \u00e5 bli sv\u00e6rt kjent blant de fleste konsumenter. For en ny akt\u00f8r vil det v\u00e6re et stort problem \u00e5 konkurrere med store og kjente akt\u00f8rer som allerede har opparbeidet et sterkt merkenavn. For mange kunder vil det v\u00e6re uaktuelt \u00e5 velge en ny og ukjent butikk. Trusselen for at nye konkurrenter skal etablere seg i markedet er lav til middels stor Bransjens interne konkurranse Bransjen best\u00e5r av to typer konkurranse; e-handel og varehus. Begge konkurrerer om de samme kundene, men p\u00e5 to forskjellige plattformer. Eierne av de store varehusene har de siste \u00e5rene begynt \u00e5 satse tungt p\u00e5 e-handel for \u00e5 v\u00e6re tilstede for alle potensielle kunder. Dette gir Elkj\u00f8p, Expert og Lefdal en fordel av \u00e5 v\u00e6re representert begge steder. Personlig synes jeg likevel at varehusene har en elendig internettbutikk i forhold til konkurrentene. Den eksisterende konkurransen m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 intens. Det konkurreres i all hovedsak p\u00e5 pris og i mange tilfeller oppst\u00e5r det priskriger mellom de eksisterende akt\u00f8rene. Dette vil ofte f\u00f8re til at det selges med tap bare for \u00e5 kapre kunder og unng\u00e5 at kunden handler hos en konkurrent. For de eksisterende selskapene vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 snakke om utgangsbarrierer. I utgangspunktet vil ikke en nyetablert e-handel akt\u00f8r har s\u00e6rlig store utgangsbarrierer dersom den ikke har foretatt seg store investeringer. For Komplett er dette dog annerledes. Komplett har investert enorme summer i sin struktur som ikke kan likvideres s\u00e6rlig lett dersom selskapet skulle trekke seg ut av bransjen. Dette betyr at utgangsbarrierene vil variere fra selskap til selskap, men vil som regel v\u00e6re store for veletablerte selskaper og lave for nye selskaper. 25\n\n26 Oppsummering Porters fem krefter har vist oss at kunders forhandlingsstyrke er middels til stor og har sitt opphav i tjenester som prisjakt.no og prisguide.no hvor kunder lett kan vite hvem som er billigst til enhver tid. Trusselen fra substitutter er stor og baserer seg p\u00e5 at kundene kan velge mellom varehus og internettbutikker. Akt\u00f8rer som Komplett har ingen butikker og m\u00e5 derfor s\u00f8rge for at kundene ikke velger varehus over deres plattform. Leverand\u00f8rer har relativt liten makt med noen f\u00e5 unntak som ekstra popul\u00e6re merkenavn og situasjoner hvor det finnes f\u00e5 produsenter av et spesifikt produkt. Nye konkurrenter kan i utgangspunktet etablere seg uten problemer, men vil ha store problemer med \u00e5 kunne yte samme service. Dette er blant annet p\u00e5 grunn av stordriftsfordeler og merkenavn. Denne trusselen er lav til middels SWOT analyse I f\u00f8lge Johnson er SWOT analysen meget nyttig n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en god oversikt styrker og svakheter internt i bedriften. 11 Han skriver ogs\u00e5 at SWOT er en noks\u00e5 enkel analyse som man ikke skal legge for stor vekt p\u00e5 uten dypere analyse ved hjelp av andre metoder. SWOT er en analyse som summerer opp styrker, svakheter, muligheter og trusler til bedriften. Porters fem krefter fokuserer p\u00e5 det eksterne og bransjen som helhet. Da passer det fint \u00e5 supplere med denne analysen for \u00e5 sette fokuset p\u00e5 Komplett internt. \u00d8nsker \u00e5 nevne at denne analysen hadde blitt mer korrekt dersom jeg var en intern analytiker med mer informasjon. 11 Johnson, Whittington og Scholes. Exploring Strategy ninth edition, Side\n\n27 En utfordring er at analysen kan bli veldig lang dersom jeg skal inkludere alt. Derfor har jeg valgt \u00e5 plukke ut de momentene som jeg mener er viktigst Styrker Lagersystem Datasystemer Bred kompetanse Merkenavn H\u00f8y omsetning Lojale kunder 45 dagers \u00e5pent kj\u00f8p Den st\u00f8rste fordelen til Komplett er evnen til \u00e5 klare seg selv. Selskapet st\u00e5r nemlig for nesten alle n\u00f8kkelaktiviteter selv og bruker eksterne leverand\u00f8rer i liten grad. Komplett har egen \u00f8konomiavdeling, IT-avdeling, serverpark og lagersystem. Samlet gj\u00f8r dette at Komplett sitter p\u00e5 sv\u00e6rt mye kompetanse sammenlignet med mange av konkurrentene som ikke har kapital nok til slike investeringer. Dette kommer komplett til gode p\u00e5 bunnlinjen som vil bli bedre over tid. Det er nemlig som regel mye dyrere med innleid arbeidskraft til ting som IT-systemer og regnskap. Vi har allerede snakket om Komplett som merkenavn. Dette kommer Komplett til gode som en stor styrke. Navnet kjennes igjen av de fleste og forbindes med kvalitet i f\u00f8lge kundebarometeret Komplett har ikke st\u00f8rst omsetning blant sine konkurrenter, men gj\u00f8r det likevel bra. Komplett har for eksempel g\u00e5tt forbi Expert til tross for at Expert er et mye eldre selskap. Det skal sies at Expert har hatt en del problemer de siste \u00e5r og g\u00e5tt gjennom store endringer. Komplett har dermed nest st\u00f8rst omsetning i bransjen bak Elkj\u00f8p som er desidert st\u00f8rst. Kundebarometeret viste at Komplett sine kunder er blant Norges mest lojale. Dette er et tegn p\u00e5 at kunder er veldig forn\u00f8yde med sin opplevelse hos Komplett og det skal mye til for at en eksisterende komplettkunde handler et annet sted. 27\n29 Muligheter Utvide til nye kundegrupper og f\u00e5 med seg alle aldersgrupper Satse p\u00e5 andre varegrupper som for eksempel hvitevarer Selge Komplett-PC til andre forhandlere Som nettbaserte butikk har Komplett best rotfeste hos den yngre generasjon. Internettkunnskapen hos eldre individer begynner \u00e5 forbedre seg raskt. Komplett har her en god mulighet til \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste nettbutikken som appellerer til en ny og veldig stor kundemasse. Komplett har allerede solgt hvitevarer i noen \u00e5r, men i f\u00f8lge mitt m\u00f8te med Ole Vinje er dette fortsatt en sv\u00e6rt liten del av selskapets totale omsetning. Det betyr at Komplett har anledning til \u00e5 utvide og bli enda bedre p\u00e5 akkurat dette. Basert p\u00e5 min erfaring fra Expert er det mye h\u00f8yere bruttofortjeneste \u00e5 hente p\u00e5 hvitevarer enn brunevarer. Det vil derfor v\u00e6re sv\u00e6rt gunstig for Komplett \u00e5 \u00f8ke sin markedsandel i dette segmentet. For \u00e5 klare dette m\u00e5 Komplett overbevise kundene sine om at det er lettere \u00e5 handle hvitevarer p\u00e5 nett enn i butikk. For mange \u00e5r siden ble Dell, en av verdens st\u00f8rste pc-produsenter, kun solgt p\u00e5 Dell sine egne hjemmesider. Komplett-PC selges kun p\u00e5 komplett.no. Ettersom Komplett-PC n\u00e5 er et vel etablert merkenavn er det store muligheter i \u00e5 la andre akt\u00f8rer f\u00e5 selge disse maskinene under Komplett sitt merkenavn. Det hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt god reklame for Komplett om deres maskiner sto i salgshyllene til Expert som ikke har et eget pc merke. Det kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en slik avtale, men det er en mulighet som b\u00f8r unders\u00f8kes Trusler Varehusenes satsing p\u00e5 internett Varehusenes satsing p\u00e5 spesialprodukter i butikk Nyetablerte spesialbutikker p\u00e5 nett 29\n\n30 Netthandel er Kompletts eneste plattform. Vi ser at de tradisjonelle varehusene n\u00e5 satser stort p\u00e5 deres egne internettplattformer. Dette er en stor trussel fra Komplett fordi konkurransen \u00f8ker med dette betraktelig. P\u00e5 en annen m\u00e5te kan man ogs\u00e5 si at varehusene bidrar til at kundene deres for mer tiltro til \u00e5 handle p\u00e5 internett. Varehusene har ikke like flotte og engasjerende nettsider som Komplett enda, men det er stor sjanse for at dette vil forbedres. Komplett skiller seg forel\u00f8pig fra varehusene med et godt utvalg. Dersom varehusene etter hvert begynner \u00e5 tilby mer spesialiserte produkter vil dette bety st\u00f8rre konkurranse for Komplett. I tillegg vil det bety at varer som du kun kunne f\u00e5 tak i p\u00e5 nett n\u00e5 er tilgjengelig i butikk. Varehusene har enda ikke vist tegn p\u00e5 at de kommer til \u00e5 tilby slike produkter. En gang i blant dukker det opp en ny e-handel. Disse pr\u00f8ver ofte \u00e5 differensiere seg fra andre konkurrenter ved \u00e5 spesialisere seg innen en produktgruppe. Denne trusselen er ikke like stor som de to andre, men viser likevel at spesialforhandlere potensielt kan stjele kunder fra Komplett Oppsummering av strategisk analyse Analysen har identifisert flere viktige faktorer som potensielt kan lede til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet for Komplett. Vi har ogs\u00e5 sett en bransje som er preget av veldig sterk konkurranse og generelt sett lav bruttofortjeneste p\u00e5 solgte produkter. Dette gj\u00f8r at det ikke er veldig attraktivt \u00e5 etablere seg for nye akt\u00f8rer, men gj\u00f8r at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 konkurrere p\u00e5 pris. Komplett skiller seg ut fra konkurrentene med bransjens beste, og landets 7. beste, plassering p\u00e5 kundebarometeret. Eksisterende kunder er sv\u00e6rt lojale. Dette er en av fordelene som er unikt for Komplett. Kompletts kundegruppe best\u00e5r for det meste av landets yngre halvdel. Vi har derfor identifisert er behov for \u00e5 kapre eldre kunder for \u00e5 \u00f8ke markedsandelen og omsetningen. 30\n\n31 11. Verdsettelsesmetoder Det finnes en rekke forskjellige metoder som kan brukes til \u00e5 verdsette et selskap. Noen krever mindre arbeid for \u00e5 sette opp, men inneb\u00e6rer ogs\u00e5 mer usikkerhet. Det som byr p\u00e5 mest klare utfordringer ved verdsettelsen av Komplett Services AS er at selskapet ikke er b\u00f8rsnotert. B\u00f8rsnoterte selskaper er allerede blitt verdsatt av markedet i form av en markedsvurdert aksjepris. Dette betyr blant annet at man kan sammenligne resultatet av verdsettelsen med den markedsskapte prisen. Viser resultatet et selskapet er underpriset eller overpriset? P\u00e5 grunnlag av dette kan man anbefale eller frar\u00e5de kj\u00f8p av aksjer i selskapet. Denne sammenligningen vil ogs\u00e5 kunne fungere som en indikasjon p\u00e5 om du har gjort noe feil. Dersom resultatet ditt er betraktelig forskjellig fra markedsprisen s\u00e5 kan dette bety en av to ting; du har glemt \u00e5 ta hensyn til informasjon som markedet mener er aktuelt eller markedet ikke har oppdaget viktig informasjon som er med i dine beregninger. Det betyr ikke at du har verdsatt selskapet feil dersom resultatet avviker stort fra markedsprisen, men det kan v\u00e6re en indikasjon p\u00e5 at du b\u00f8r ta en grundig gjennomgang av alle beregninger og tilgjengelig informasjon. I tilfellet ved Komplett Services AS har jeg ikke muligheten til \u00e5 kontrollere svaret mitt mot markedspris. Det kan derfor v\u00e6re aktuelt \u00e5 ty til andre metoder for \u00e5 verifisere svaret mitt. En god fremgangsm\u00e5te kan v\u00e6re \u00e5 bruke mer enn bare en verdsettelsesmetode for \u00e5 ha sammenligningsgrunnlag og dermed kan sannsynliggj\u00f8re resultatet Multiplikatorer Bruken av multiplikatorer er popul\u00e6r av en god grunn. Det er veldig lett og lite tidkrevende. Denne metoden er ogs\u00e5 interessant fordi den er tar hensyn til sammenlignbare selskaper innen samme bransje. Det er viktig \u00e5 forst\u00e5 at denne typen verdsettelse ikke er absolutt. Den krever at man har evnen til \u00e5 vurdere hvilke multiplikatorer som gir mening og hva som er aktuelt for den 31\n\n32 gjeldende bransjen. En bestemt multiplikator kan nemlig v\u00e6re ubrukelig for en bransje og sv\u00e6rt nyttig for en annen. Det finnes tre typer multipler 13 ; resultat- og kontantstr\u00f8morienterte multipler, balanseorienterte multipler og ikke-finansielle multipler. Felles for alle multiplene er at markedsverdien av egenkapitalen st\u00e5r sentralt. Den f\u00f8rste kategorien brukes til \u00e5 finne raten mellom enterprise value (EV) og utvalgte tall fra resultatregnskapet. Den andre bruker bare raten mellom markedsverdi av EK og utvalgte tall fra balansen. Den tredje kategorien er litt mer spesiell fordi den tar raten mellom EV og ikke-finansielle tall som for eksempel antall ansatte eller kunder. Jeg kommer til \u00e5 fokusere p\u00e5 f\u00f8rste kategori, resultat- og kontantstr\u00f8morienterte multiplikatorer. Siden Komplett Services AS ikke er b\u00f8rsnotert har selskapet ikke noen markedsverdi p\u00e5 egenkapitalen. Dette gjelder ogs\u00e5 for alle konkurrentene til Komplett p\u00e5 det norske markedet. Dette betyr at det er litt vanskeligere \u00e5 regne seg frem til bransjens gjennomsnittlige multiplikator. Den f\u00f8rste metoden vi skal bruke for \u00e5 finne sammenlignbare multiplikatorer er \u00e5 g\u00e5 utenfor Norge til internasjonale, helst europeiske, selskaper i samme bransje. I tillegg skal vi bruke utregnede gjennomsnittlige multiplikatorer for hver enkelt bransje. Dette er informasjon som er tilgjengelig fra mange forskjellige kilder p\u00e5 internett. Det er mindre n\u00f8yaktig og tar ikke hensyn til at bransjene kan ha nyanser som skiller dem fra hverandre. Den vil likevel bli brukt for \u00e5 kvalitetssikre multiplikatorene vi finner fra f\u00f8rste metode P/E metoden = 13 Kaldestad og M\u00f8ller, Verdivurdering, Kapittel 7, side\n\n33 Dette er en av de mest popul\u00e6re multiplikatorene. Den er sv\u00e6rt lett \u00e5 regne ut og generelt sett lett \u00e5 forst\u00e5. Den fungerer bra n\u00e5r veksten i selskapene er stabil og kan i tillegg brukes for de fleste bransjer. Den kan kun brukes til \u00e5 sammenligne selskaper i samme bransje. Dersom man har en P/E p\u00e5 22 s\u00e5 indikerer dette at investorer er villige til \u00e5 betale kr. 22 for hver krone i resultat etter skatt selskapet genererer. 14 Da denne multiplikatoren bruker resultat etter skatt under nevneren s\u00e5 presenteres noen ulemper. Den tar nemlig unormale inntekter og kostnader med i beregningen. Dette kan v\u00e6re inntekter som ikke kan forventes i fremtiden og gir dermed en overvurdert ratio. Den st\u00f8rste ulempen med denne multiplikatoren er likevel at den p\u00e5virkes av kapitalstruktur. Dette betyr at to selskaper med n\u00f8yaktig likt driftsresultat vil f\u00e5 forskjellige P/E dersom det ene selskapet er finansiert med gjeld og det andre med egenkapital. Denne multiplikatoren gj\u00f8r det ogs\u00e5 umulig \u00e5 sammenligne selskaper som g\u00e5r med underskudd da disse ikke har P/E rate EV/Salg Denne metoden gj\u00f8r det mulig \u00e5 sammenligne selskaper p\u00e5 tross av underskudd. Her forventes det at selskapene som sammenlignes har samme margin. Det er med andre ord viktig med veldig god kjennskap til bransjen man skal bruke multiplikatoren i. Denne metoden er generelt anbefalt som sekund\u00e6r multiplikator EV/EBITDA \u00f8,, 14 Lastet ned Kaldestad og M\u00f8ller, Verdivurdering, Kapittel 7, side\n\n34 En viktig og sv\u00e6rt popul\u00e6r multiplikator. Den har en stor fordel sammenlignet med andre metoder. Det vil v\u00e6re forskjeller fra selskap til selskap n\u00e5r det gjelder avskrivningsprofiler, behandling av goodwill og tilfeldige finansielle inntekter og kostnader. Dette problemet elimineres ved bruk av EBITDA fordi alle disse postene er ekskludert fra regnestykket. Ogs\u00e5 denne modellen kan sammenligne selskaper som g\u00e5r med underskudd. Ulempen med denne modellen er at den ikke tar hensyn til at bedrifter har forskjellige investeringer. For eksempel kan et selskap ha en stor maskinpark i balansen, mens et annet selskap bruker en underleverand\u00f8r og dermed ikke har maskinpark. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re to selskaper som tilsynelatende er like, men det ene selskapet er n\u00f8dt til \u00e5 oppgradere hele sin maskinpark de kommende \u00e5r. Dette vil for eksempel gj\u00f8re at selskapet uten investering vil fremst\u00e5 som dyrt p\u00e5 en EV/EBITDA multiplikator EV/EBIT \u00f8 Denne metoden er sv\u00e6rt lik EV/EBITDA, men denne tar hensyn til investeringsbehovet til selskapet ved \u00e5 inkludere avskrivninger. Selv om denne modellen tar hensyn til investeringsbehov er det ikke feilfritt. Det kan for eksempel tenkes at det er st\u00f8rre avvik mellom dagens avskrivninger og fremtidige investeringer. Det betyr i praksis at man har det samme problemet som ved EV/EBITDA modellen. Modellen er mye brukt og fungerer for de fleste bransjer, spesielt som sekund\u00e6rmodell Kontantstr\u00f8mbasert verdsettelse Diskontert kontantstr\u00f8m Denne metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 finne ut hvor mye kontanter selskapet genererer. M\u00e5let er \u00e5 lage et estimat av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Dette er ogs\u00e5 kjent som Discounted Cash Flow (DCF). 34\n\n35 Utfordringen med denne metoden er \u00e5 lage et realistisk estimat av fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Utarbeidelsen av disse blir betraktelig lettere dersom man har tilgang p\u00e5 det aktuelle selskapets budsjetter. Dersom man ikke har dette m\u00e5 man f\u00f8rst estimere budsjettene selv. Fremtiden er alltid usikker uansett om man har tilgang til budsjetter eller m\u00e5 estimere disse selv. Boye og Meyer anbefaler at kontantstr\u00f8mmer m\u00e5 budsjetteres fra 5 15 \u00e5r frem i tid. 16 Kontantstr\u00f8mmen forteller oss alts\u00e5 hvor mye penger som vil genereres i fremtiden. Da har vi alts\u00e5 grunnlag til \u00e5 uttale oss om verdien til selskapet, men det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt viktig \u00e5 vurdere verdien av penger. \u00d8konomisk teori sier nemlig at penger er mer verdt i dag enn i fremtiden. Utsagnet betyr at penger er mer verdt i dag fordi inflasjonen i \u00f8konomien gj\u00f8r at prisniv\u00e5et generelt g\u00e5r opp. Det vil si at man f\u00e5r mindre for den sammen summen penger om fire \u00e5r enn hva man ville gjort i dag. Vi tar hensyn til dette ved \u00e5 diskontere kontantstr\u00f8mmen med en rente som passer til metoden vi bruker. F\u00f8r kontantstr\u00f8mmene kan beregnes m\u00e5 vi se p\u00e5 det historiske regnskapet og omorganisere dette for \u00e5 skille alt driftsrelatert fra alt som ikke er driftsrelatert. Dette gj\u00f8res for \u00e5 beregne driftsrelatert resultat justert for skatt, bedre kjent som NOPLAT. Mer om dette i utredelsen av totalkapitalmetoden. Ved bruk av kontantstr\u00f8mmer er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ta hensyn til selskapets verdi etter de beregnede kontantstr\u00f8mmene. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 legge til den s\u00e5kalte terminal verdien (TV) til det siste \u00e5ret i kontantstr\u00f8mmen. Det finnes to varianter av kontantstr\u00f8mbasert verdsettelse; egenkapitalmetoden og totalkapitalmetoden. 16 Boye og Meyer. Fusjoner og oppkj\u00f8p Side\n36 Egenkapitalmetoden Kontantoverskudd til egenkapital: 17 Resultat etter skatt +Avskrivninger og amortiseringer -Investering i driftsrelaterte anleggsmidler -Endring i arbeidskapital +\u00d8kning i renteb\u00e6rende gjeld =Fri kontantstr\u00f8m til egenkapitalen Avskrivninger legges til resultatet fordi dette er kostnader som ikke forbindes med noen utbetalinger. Kontanttransaksjonen forbundet med denne kostnaden har allerede funnet sted p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Investeringer i driftsmidler m\u00e5 trekkes i fra resultatet fordi dette er forbundet med kontantuttak. Hele investeringen vil ikke p\u00e5virke resultatet i anskaffelses\u00e5ret, men blir heller balansef\u00f8rt og avskrevet etter en fornuftig plan som tar hensyn til slitasje og levetid. Betalingen av investeringen forekommer likevel i samme \u00e5r som anskaffelsen. Derfor trekkes denne summen fra resultatet for \u00e5 finne den frie kontantstr\u00f8mmen. Arbeidskapital er differansen mellom eiendeler og gjeld eller sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te er det selskapets tilgjengelige likvider i den daglige driften. N\u00e5r det forekommer endringer i arbeidskapitalen betyr dette at det har forekommet en investering eller realisasjon som vi m\u00e5 ta hensyn til Boye og Meyer. Fusjoner og oppkj\u00f8p Side Kaldestad og M\u00f8ller. Verdivurdering Side\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9f86d89-56b8-46ad-a76c-50c9aa55728f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-av-4stk-5etg-trappel%C3%B8p-trappebelegg/83802", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:38Z", "text": "#   Anbud  Renovering av 4stk 5etg trappel\u00f8p, trappebelegg.   \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. Mars 2010\n\nBorettslag i Oslo sentrum. Trappel\u00f8pene i borettslaget trenger oppgradering av trappe- og reposbelegget i samtlige oppganger.  \nDet er 3 oppganger med tre trapper, disse trenger avretting i tillegg til belegg, og borettslaget ser derfor forseg epoxyavretting med epoksymaling p\u00e5 og st\u00e5l lister, eller lignende.  \nDen siste oppgangen har repos i tre og trappel\u00f8p i st\u00e5l.  \nDet er ogs\u00e5 noe flisearbeide som trengs utf\u00f8rt i oppgangene (se bilde).  \n  \nDet blir felles befaring f\u00f8lgende datoer:  \nMandag 15/03 kl 0730  \nTirsdag 16/03 kl 1700  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fcfa33a-91db-45b1-9141-70cc624718d2"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article909995.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:07Z", "text": "# Sandvik Dino DC400Ri:\n\n## Verdenslansering p\u00e5 Haugesund-messa\n\n### Etterlengtet rigg for entrepren\u00f8rmarkedet i Norge og norden ble avduket i dag p\u00e5 anleggsmessa i Haugesund.\n\n\n\nDino DC400 er en rigg som egner seg bra som en allround maskin. Den er drevet av en Volvo-penta maskin p\u00e5 105 kilowatt og har bordiameter p\u00e5 51 til 76 millimeter.\n\nFredrik Saugstad,\n\nPublisert 23.5.14\n\n\n\n \nJan Ove Stene, salgssjef, mining and construction og Svein Ove Espeland, selger i Hordaland og Rogaland har store forventninger til Sandviks nye Dino. Fem er allerede forh\u00e5ndssolgt i Norge.\n\n\n\n \nSandvik Dino DC400. Den egner seg bra som en allround maskin og vil v\u00e6re en etterlengtet ny modell for mange norske og skandinaviske kunder.\n\nSandvik Mining and Constructions Dino DC400Ri hadde verdenspremiere under de f\u00f8rste timene av Anleggsmessa i Haugesund.\n\nMaskinen var s\u00e5 fersk at den vil bli fraktet tilbake til fabrikken i Finland for endelig CE-godkjenning og merking etter denne helga i Haugesund.\n\n#### Etterlengtet\n\n\\- Dette er en etterlengtet rigg, s\u00e6rlig for det norske entrepren\u00f8rmarkedet, forklarer Svein Ove Espeland, selger i Hordaland og Rogaland.\n\n#### Allround-maskin\n\nDen skal egne seg godt som allround maskin p\u00e5 11 tonn og har en bordiameter fra 51 til 76 millimeter.\n\nMotoren er en Volvo Penta D5 p\u00e5 106 kilowatt og borhammeren yter 14 kilowatt.\n\n#### Fem forh\u00e5ndssolgt\n\nFem Dino-maskiner er forh\u00e5ndssolgt i Norge, men dette er den f\u00f8rste som blir vist i verden.\n\n\\- Den ble fraktet fra fabrikken i Finland og hit i natt, bare med et fire timers stopp i Stockholm i g\u00e5r, forklarer Svein Ove.\n\nMaskinen er ny fra a til \u00e5 og den er selvsagt fjernstyrt.\n\n#### Norge er pilotmarked\n\nSandvik Mining Construction har valgt Norge til pilotmarkedet for lanseringen og den f\u00f8rste kunden som f\u00e5r en maskin er Vestfold Fjellsprenging.\n\nDe f\u00f8rste maskinene vil bli levert i m\u00e5nedsskiftet juni-juli, i f\u00f8lge Sandvik Mining Construction.\n\n#### Ny Ranger DX800 vist samtidig\n\nSandviks nye Ranger 800 ble vist samtidig og med det er Ranger-navnet tilbake.\n\nRanger DX800 erstatter DX780 og f\u00e5r full radiostyring.\n\n#### Vil ta en del av markedet\n\nJan Ove Stene, salgssjef, mining and construction har god tro p\u00e5 at de skal klare \u00e5 ta en god del av markedet med disse to maskinene.\n\nBegge maskinene skal levere forbedret drivstoff\u00f8konomi.\n\nSandvik fronter ogs\u00e5 sitt nye borst\u00e5r, MF+, som skal s\u00f8rge for 30 prosent lenger levetid.\n\nServicen blir fortsatt h\u00e5ndtert gjennom deres landsdekkende samarbeid med VMS (Volvo Maskin Service).\n\n\n\n \nHakkebakken barnehage var med p\u00e5 \u00e5 avduke maskinen. Fourten Sandvik-capser, var bel\u00f8ningen p\u00f8lser og Sandvik-drops.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29d4e87a-c3b5-4dd8-bcb7-4ffceb4a46c7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Terper-pa-detaljer-456630b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:29Z", "text": "# Terper p\u00e5 detaljer\n\nForf\\>jan Tomas Espedal (foto)\n\n\\<forf\\>arne Hole \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:58\n\nPublisert: 29.apr.2005 00:04\n\n  \nI fjor m\u00e5tte Andreas Thorkildsen kaste og kaste for \u00e5 f\u00e5 teknikken p\u00e5 plass. I \u00e5r skal han bare finpusse detaljene. OL-mesteren kan spyd.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTorsdag flokket guttungene seg ivrig rundt Thorkildsen p\u00e5 NIH. Etter en vinter som har gjort 23-\u00e5ringen vesentlig sterkere, er han ute i v\u00e5rsolen med \"kjeppen\". Med kort till\u00f8p landet spydet forel\u00f8pig p\u00e5 ca. 70 meter \u2014 ca 16 meter etter det som er sesongens eneste uttalte m\u00e5l; \u00e5 ta norgesrekorden til avd\u00f8de P\u00e5l Arne Fagernes p\u00e5 86,74.- I fjor var det viktig \u00e5 kaste mye for \u00e5 f\u00e5 teknikken p\u00e5 plass. I \u00e5r kan vi igjen utvikle alle tingene, sier trener \u00c5smund Martinsen. N\u00e5 jobber han for \u00e5 gi Thorkildsen \"lengre vei til jobben er gjort\".- Armen skal ligge s\u00e5 langt bak som mulig i stemmet, slik at den f\u00e5r lengst mulig arbeidsvei, forklarer Martinsen - for eventuelle hageeiere som m\u00e5tte ha lyst til \u00e5 kaste riveskaftet lengst mulig.- Forel\u00f8pig ligger Andreas for mye fremp\u00e5 med overkroppen, fortsetter Martinsen, som planlegger kasting ute et par ganger i uken frem til sesongstarten.\n\n## Bare to i Norge.\n\nDe som hadde h\u00e5pet \u00e5 f\u00e5 se Andreas Thorkildsen i \u00e5pningsstevnet i T\u00f8nsberg 21. mai, m\u00e5 finne noe annet \u00e5 glede seg til. OL-mesteren starter ikke sesongen f\u00f8r i Ostrava 9. juni.- \u00c5pningsstevnet i Norge kommer for tidlig. Spyd er en brutal idrett. Vi m\u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at teknikken sitter hundre prosent f\u00f8r vi kliner til. Derfor blir Bislett Games og NM de to eneste stevnene i Norge i \u00e5r. Men dette styres ogs\u00e5 litt av at spyd er Golden League-\u00f8velse i \u00e5r.\n\n## VM-viktigst.\n\n\u2014 Blir det like viktig som VM?- Nei. VM rager h\u00f8yest, deretter f\u00e5r rankingen prioritet. Det teller \u00e5 ha v\u00e6rt jevnest og best gjennom hele sesongen, og slik sett blir Golden League viktig.- 90-meteren?- Det er et m\u00e5l \u00e5 n\u00e6rme seg 90, men det f\u00f8rste m\u00e5let er \u00e5 ta de 24 centimeterne som mangler p\u00e5 norgesrekorden, sier Martinsen.Thorkildsen kastet 86,50 da han tok OL-gull i Athen i fjor - P\u00e5l Arne Fagernes 86,74 i OL-kvalifiseringen i Sydney.Best i verden i \u00e5r er Braux Greer med 87,65. Han var best i verden i fjor ogs\u00e5. Unntatt i OL.Og unntatt i VM i \u00e5r?\n\n\n\nAndreas Thorkildsen har for alvor startet oppkj\u00f8ringen til friidrettssesongen. Torsdag trente han p\u00e5 Trasopbanen i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36beae99-8b86-4c1e-9c38-83a29cf4db81"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Bil-mot-vogntog-166769b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:03Z", "text": "# Bil mot vogntog\n\nTo personer ble fraktet til sykehus med luftambulanse etter at en personbil kolliderte med et vogntog.\n\nHeidi Torkildson Ryste,\n\nUlykken skjedde i 13.30-tiden ved Borlaug i L\u00e6rdal.\n\n\u2013 To personer er skadd og fraktet til sykehus i F\u00f8rde med luftambulanse, sier operasjonsleder Leif Bell i Sogn og Fjordane politidistrikt til NTB.\n\nPolitiet opplyser at veien ved 15-tiden var \u00e5pnet for trafikk, etter \u00e5 ha v\u00e6rt stengt i en halv time som f\u00f8lge av redningsarbeidet.\n\nDe skadde er en 45 \u00e5r gammel kvinne og en 38 \u00e5r gammel mann. Kvinnen er lettere skadet, mens mannen har f\u00e5tt moderate skader, opplyser sykehuset.\n\nForel\u00f8pig kan ikke politiet si mer om \u00e5rsaken til ulykken.\n\n\u2014 Ulykken vil bli etterforsket videre. Det som kan sies er at lastebilen kj\u00f8rte p\u00e5 E16 \u00f8stover, mens den andre bilen kom fra Hemsedal og ned i krysset. E16 er forkj\u00f8rsvei, sier operasjonsleder Kjetil Avsnes i Sogn og Fjordane politidistrikt.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f76f0b6-c5a7-498b-8687-1c102716dcfc"}
+{"url": "http://docplayer.me/4686406-Rapport-universell-utforming-2005-2008-eidskog-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:38Z", "text": "2 Forord Denne rapporten er ment for Milj\u00f8verndepartementet, samt Eidskog kommunes politikere, kommuner og fylkeskommuner som skal trappe opp arbeidet med universell utforming etter lov om diskriminering- og tilgjengelighetslov for funksjonsnedsatte og ny plan og bygningslov. Departementet har bestemt at rapporten skal inneholde samlet arbeid i prosjektperioden og den skal foreligge Milj\u00f8verndepartementet innen Rapporten danner grunnlag for \u00e5 bli vurdert som ressurskommune i universell utforming. Eidskog har v\u00e6rt med i et nasjonalt utviklingsarbeid, og bidratt til \u00e5 bringe arbeidet med universell utforming framover i egen kommune og interkommunalt og nasjonalt niv\u00e5. Dette har skjedd i tr\u00e5d med visjonen til Milj\u00f8verndepartementet: Pilotkommuner for universell utforming gir lokalsamfunn med god tilgjengelighet, likeverd, deltaking og valgfrihet for alle. Organisering og forankring Organisering av prosjektet g\u00e5r fram av vedlagte oversikt ORGANISERING PROSJEKT UNIVERSELL UTFORMING Pr Referansegrupper/ samarbeidspartnere STYRINGSGRUPPE Planutvalget Administrasjonssjef Eidskog N\u00e6ringsservice KF leder R\u00e5d for funksjonshemmede leder Interessegrupper Milj\u00f8verndept. Deltasenteret Kongsvinger kommune Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Hedmark fylkeskommunale r\u00e5d for funksj.h. Eda kommun PROSJEKTGRUPPE R\u00e5d for funksjonshemmede leder + vara Prosjekt byggeprosjektleder Eidskog N\u00e6ringsservice KF Prosjektkoordinator grendeutvikling Planlegger Sekret\u00e6r Prosjektleder universell utforming (ergoterapeut) Ungdomsr\u00e5det Grendelagene Idrettsr\u00e5det Vrangselva/ Vekterveien prosjektet N\u00e6ringslivet Eldres r\u00e5d Idretts- og friluftslivsgrupper. Styringsgruppa er holdt orientert ved m\u00f8ter. Det er i prosjektet lagt stor vekt p\u00e5 kontinuerlig informasjon til alle ber\u00f8rte parter, samt kursing av politikere og administrasjon/enhetene.\n\n3 Foto: Byggeprosjektkoordinator informerer r\u00e5dmann og formannskapet ved byggeprosjekt. Ettersom Eidskog kommune har hatt en varaordf\u00f8rer i rullestol, var kommunenestyret godt kjent med ordet tilgengelighet lenge f\u00f8r ordet universell utforming ble et kjent begrep. Eidskog hadde i noen \u00e5r hatt r\u00e5d for funksjonshemmede og hadde lagt noen byggeprosjekt bak seg. Dette var utgangpunktet kommunen hadde n\u00e5r de s\u00f8kte om \u00e5 bli pilotkommune i universell utforming. Siden den gang har begrepet universell utforming blitt en merkevare for kommunen. Politisk og administrativt har man kommet fram til at universell utforming er billig; det er dyrere \u00e5 gj\u00f8re ting 2 ganger. Et tilrettelagt samfunn der alle kan delta har v\u00e6rt et m\u00e5l i seg selv, men ogs\u00e5 l\u00f8nnsomt, for et universelt utformet samfunn betyr f\u00e6rre skader og mindre slitasje p\u00e5 tjenester. Geografisk har ergoterapeuten, i perioden som prosjektleder, v\u00e6rt lokalisert sammen med teknisk og byggeprosjekt-koordinator. Dette har v\u00e6rt en gunstig plassering som anbefales for andre kommuner. Eidskog samarbeider med Kongsvinger p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: kollektivtransporten, kompetanseheving, tilgjengelighet til mus\u00e8ene og kommunene f\u00f8lger hverandres planarbeid med interesse.\n\n6 Presentasjon av barn og unges uu-kjennskap under Husbankens roadshow-satsning. Presentasjon av lag og foreningers arbeid: Magnor Gul -elveparken Magnor, div. uu-tiltak klubbhuset Boardertown, uu tiltak Snedsb\u00f8l grunneierlag -flytting av lavvo, og planer om fiskebrygge. \u00c5bogen: Fiskebrygge. (Innsendt bidrag okt. 08) Utarbeidelse og utplassering av ulike benkebord med tilgjengelighet for rullestol. Innlegg om forebyggende helse har v\u00e6rt diskutert sammen med kommunelege og redaksjon. Eksempel p\u00e5 informasjon om et effektivt og rimelig uu-tiltak formidlet i i Eidskog blad. Stolper ved inngangspartiet er malt i kontrastfarger, slik at de er lettere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. Lokalavis i S\u00f8r-Hedmark og Nes Gl\u00e5mdalen, bl.a: F\u00f8rstesides oppslag om Vekterveien Reportasje om stedsutvikling Magnor og elveparken. Artikkel om desibelm\u00e5ler i Magnor barnehage. F\u00f8rstesidesoppslag, informativ reportasje om ikke- seendes praksis i barnehage, hvor vedkommende fremstilles som en uvurdelig ressurs Eidskog har presentert uu-arbeid i kommunen i 2 siders reportasje i lokalavisa Gl\u00e5mdalen Magnor Torg fikk positiv omtale som Moderne steinalder av media, uttrykk brukt om ledelinjer.\n\n7 Hovedm\u00e5l 2: Bidra til tiltak i lokalsamfunnet gjennom samarbeid med n\u00e6ringsliv og andre akt\u00f8rer, b\u00e5de private og offentlige. Funksjonshemmedes r\u00e5d har gjennom prosjektperioden foretatt befaringer i Skotterud og Magnor sentrum med kartlegging av tilgjengelighet til b\u00e5de offentlige og private bygg/forretninger. Direktekontakt med foretningsinnehavere og g\u00e5rdeiere. Utarbeidelse av heftet Bare for alle distribusjon til forretninger. Det vil bli lagt vekt p\u00e5 informasjon og en positiv vinkling, slik at det ikke blir oppfattet som et surt initiativ/dokument. Eidskog \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst \u00e5 f\u00e5 publikum og forretningsdrivende til \u00e5 innse n\u00f8dvendigheten og viktigheten av god tilgjengelighet for alle, over alt. Eidskog n\u00e6ringsservice har hatt frokostm\u00f8ter sammen med n\u00e6ringslivet for uu-p\u00e5virkning. Eidskog har sammen med Kongsvinger tatt initiativ ( ) til \u00e5 etablere et prosjekt hvor tilgjengeligheten til mus\u00e8ene i Kongsvinger og Eidskog settes i fokus. Hedmark fylkeskommune og Kvinnemuseet Sol\u00f8r-Odal-museene jobber videre med saken. Seminar Museer for alle i Asker og bes\u00f8k ved Fetsund lensemuseum ved leder for Gl\u00e5mdalsmuseene og prosjektbyggekoordinator i kommunen i Kongsvinger- og Eidskog kommune har v\u00e6rt i m\u00f8ter med Hedmark fylkeskommune, Statens Vegvesen for \u00e5 f\u00e5 til et samarbeid om kollektivtrafikken. Bedt om felles l\u00f8sning for alle bussholdeplasser. Det er holdt m\u00f8te i styringsgruppa for UU i kollektivtrafikken (deltakere: fylkesr\u00e5d, ordf\u00f8rere fra Eidskog og Kongsvinger, R\u00e5det for funksjonshemmede i Hedmark og Hedmark Trafikk.) Stedsutvikling Magnor: Folkem\u00f8te med sentrumsvandring i fakkellys om kvelden. Foruten lokalbefolkningen, deltok politikere og flere ungdommer. Sistnevnte hadde p\u00e5 formiddagen en konferanse om det samme. Alderssammensetningen p\u00e5 deltakerne var \u00e5r. Samarbeid Husbanken vedr. evaluering av Eidskog ungdomsskole etter ombyggingen/utvidelser. Flere popul\u00e6re turomr\u00e5der er kartlagt, og initiativ til kunnskapsspredning om funksjonshemmedes behov er sendt til kontaktpersoner/grunneiere. Sootkanalen, Hornkj\u00f8lberget er blant disse. HC-toalett er bygget ved Sootkanalen ved starten av Sootkanal-marsjen, ved sluse 4 Sverige. Saksbehandlere i Eidskog kommune har hjulpet flere private initiativtakere med s\u00f8knader om statstilskudd og/eller ivaretakelse av uu i s\u00f8knad. Dialog om utforming av fiskebrygge ved Eidskog allmenninga, Vestmarka. Dialog om tilgjengelighet til bauta slaget p\u00e5 Jerpset. Bauta flyttes til tilh\u00f8rende svenskestein. N\u00e6r vei -enklere for alle.\n\n8 Vrangselva Vrangselva-prosjektet startet som kommunalt prosjekt i Privat via grendeutviklingslag fra Hensikten var \u00e5 \u00f8ke tilgjengelighet og bruk av Vrangselva som en naturressurs og rekreasjonsomr\u00e5de. Det er anlagt sti mer eller mindre sammenhengende fra \u00c5bogen til Morokulien ved riksgrensen, i variert landskap. Stien er merket og skiltet. Milj\u00f8messige tiltak i Vrangselva er utf\u00f8rt. Det er lagt til rette for padling og fisking. Skilting av gode fiskeplasser. Aktiviteter som sandvollyball, bademuligheter fugleutkikkst\u00e5rn og gapahuker underveis langs Vrangselva. Prosjektet Hest i Eidskog har \u00f8nsket seg vadesteder for hester, s\u00e5 man kan krysse elva utenom trafikk. Begrepet universell utforming har blitt formidlet til frivillige lag som driver Vrangselvaprosjektet videre. Det har f\u00f8rt til at en overgang ved Hesb\u00f8lsj\u00f8en ved Skotterud har f\u00e5tt en bru som er dimensjonert etter rullestol. Ved Matrand er det bygget en lavvo p\u00e5 17 kvadratmeter. Denne har n\u00e6r trinnfri adkomst, varme i gulv og godt snuareal med rullestol. Lavvoen har utend\u00f8rs WC som har har hensyntatt bevegelseshemmede og synshemmede med aktiv fargebruk. Lavvoen leies ut. Samarbeid med Eda kommune p\u00e5 svensk side om natur og fritid. Elveb\u00e5t med rullestolrampe som tilbyr charterturer langs Vrangselva p\u00e5 svensk side hvor motorb\u00e5t er tillatt. Elveparken, mot Vrangselva, ved Magnor har etablert et amfi og scene hvor det er mulig for rullestol \u00e5 sitte enten p\u00e5 nederste trinn eller p\u00e5 bakkeniv\u00e5. Taktile kanter mellom trinnene. Ved Vrangselva pr\u00f8ves ut ulike universelt utformede benkebord. Deler av Vrangsstien knyttes sammen til Vekterveien. Finansiering: Hovedsak fylkesmidler. Foto langs Vrangselva Eda, Sverige.\n\n9 Foto langs Vrangsstien, Eidskog.\n\n10 Vekterveien Vel hjem i Eidskog Prosjekt i regi av Magnor N\u00e6ringshage AS. Bakgrunn: Trafikken p\u00e5 riksveiene i kommunen har hatt kraftig \u00f8kning siste 6-7 \u00e5rene, b\u00e5de RV 21 og RV 2. Vekterveien etableres for \u00e5 knytte alle tettsteder i Eidskog sammen via skogsvei. Eksisterende dugnadsveier linkes sammen. Vekterveien vil v\u00e6re et alternativ til \u00e5 ferdes etter vei, som stedvis mangler gangvei. Skogsveien vil f\u00f8re til mindre sm\u00e5kj\u00f8ring med bil. P\u00e5 Vekterveien skal det v\u00e6re trygt \u00e5 oppholde seg for lek og ferdsel. Veien skal lages etter prinsippene for universell utforming, s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re \u00f8konomisk og ut fra topografi. Veien skal stedvis belyses, trolig med solcellelamper hver 50 meter. Skilt og informasjon underveis. Finansiering: Gjensidigestiftelsen, egeninnsats fra lag og foreninger og Magnor N\u00e6ringshage. Vekterveien-satsning i Eidskog. Turvei for alle.\n\n11 Nordre Sandbakken Hyttefelt i Eidskog J\u00f8rn Dahl, BG Norge Reguleringen av Nordre Sandbakken har til hensikt \u00e5 rydde opp i forhold oppst\u00e5tt pga. en sv\u00e6rt tilfeldig hyttebebyggelse p\u00e5 60-tallet, der forhold som gr\u00e5vann og utslipp i sj\u00f8, rent drikkevann og tilgjengelighet ikke sto i h\u00f8ysete. Universell utforming. Nordre Sandbakken Hyttefelt er delt i to omr\u00e5der: \u00d8vre og Nedre omr\u00e5de. Nedre omr\u00e5de: Topograf og beliggenhet gj\u00f8r at omr\u00e5det med enkle grep kan tilpasses en universell utforming. Tre omr\u00e5der i denne delen av hytteutbyggingen som skal v\u00e6re spesielt godt tilpasset. Bra for alle. Dette med tanke p\u00e5 rekreasjon med bevegelsesfrihet, tilgjengelighet og trygghet i fritidsboligen, i friluftsomr\u00e5det og i tilknytning til vannet med bading, b\u00e5t og fiske. Omr\u00e5det vil utvikles og utbygges parallelt med salgsprosessen. Det er opprettet dialog med kommunen for \u00e5 f\u00e5 etablert gode l\u00f8sninger for tilgjengelighet. De tre omr\u00e5dene vil organiseres som sameier p\u00e5 3-5 boenheter i hver gruppe. Boenhetene vil v\u00e6re i st\u00f8rrelsen m2. Boenhetene skal ha fokus p\u00e5 enkelhet, raushet og lys. Vi vil gi eieren f\u00f8lelsen av \u00e5 sitte ute ogs\u00e5 inne. Flere tun i n\u00e6rheten av hverandre vil gi en sosial n\u00e6rhet og trygghet. For \u00e5 gj\u00f8re enhetene tilgjengelig for folk flest \u00f8nsker vi ogs\u00e5 \u00e5 ha fokus p\u00e5 pris, dette er mulig ved \u00e5 ha en byggeprosess med gjentagelse av konstruksjon og mulighet for prefabrikkering. Vedlikeholdsfritt Med en eiers perspektiv mener vi det er viktig, at vi som utbygger ogs\u00e5 har fokus p\u00e5 at hyttene st\u00f8rst mulig skal v\u00e6re st\u00f8rst mulig utvendig vedlikeholdsfrie, det samme med fellesomr\u00e5der i tunet. \u00d8vre omr\u00e5de er beliggenhet oppe p\u00e5 en fjellhylle med vanskelig terreng og vil derfor ikke f\u00e5 f\u00f8ringer i retning av universell utforming p\u00e5 vei og friomr\u00e5de, men tilgjengelighet p\u00e5 det bygningsmessige plan. Tilgjengelighet via vei kan kompenseres med ulike kj\u00f8ret\u00f8y. Nordre Sandbakken ligger en times kj\u00f8ring fra Oslo. N\u00e6r Sootkanalen som kulturminne og turomr\u00e5de. I umiddelbar n\u00e6rhet til vannet Mortsj\u00f8lungen.\n\n12 Hovedm\u00e5l 3: Sikre fysiske l\u00f8sninger med god tilgjengelighet, sikkerhet, milj\u00f8kvalitet og estetikk. Bygninger og uteomr\u00e5der Eidskog ungdomsskole Rehabilitering og nybygg: Kostnad ,- Opprinnelig bygget Ferdig rehabilitert Prosjektkoordinator: Bj\u00f8rn Lien. Funksjonshemmedes r\u00e5d i Eidskog og spesielt Sk\u00e5dalen kompetansesenter var inne for r\u00e5d om synshemmede og h\u00f8rselshemmedes behov. Intervju med ansatte for \u00e5 h\u00f8re hva de var forn\u00f8yd med, og hva som kunne v\u00e6rt bedre. Skolen har flere torg som stimulerer til grupper. Det er lagt opp til at l\u00e6rere og elever kan dyrke fellesskapet her i friminuttene. Torget blir ogs\u00e5 benyttet til gruppearbeid og fellesm\u00f8ter. Skolen har mange grupperom for hver avdeling i n\u00e6rheten av basearealene. Skolen har ett mindre l\u00e6rerv\u00e6relse sammen med skoleadministrasjon. L\u00e6rerne har egne arbeidsrom. Hver avdeling har sm\u00e5kj\u00f8kken. Disse er vi glade i og blir benyttet, sier en ansatt. Kantine er prioritert, mange kommer p\u00e5 skolen uten \u00e5 ha spist frokost. Rimelig skolemat. Ansatt kokk. Elever hjelper i matservering. Lagt vekt p\u00e5 sittem\u00f8bler for ungdom i fellesareal. Pcer med internettilkobling. Showrommet har sitteamfi som elektonisk kan sl\u00e5s sammen bakerst i rommet, slik at det dannes ekstra undervisningsrom. Rommet har teaterbelysning, teleslynge og Internettilkobling. Showrommet benyttes av eksterne og interne brukere. Showrommet har et felt i fargekontrast langs veggen, som fungerer som ledelinje til sitteamfiet. I korridorene er det benyttet fliser med ru overflate, som gir en taktil kontrast mot gulvets glattere overflate. Denne er prim\u00e6rt regnet for ikke-seende. Klasserommene har markering i fargeforskjell og strukturforskjell i form av fliser. I ett fellesareal er det lagt inn ulike steinsorter som ornamentering. Dette skal benyttes i undervisning, men kan i UU sammenheng fungere som et orienteringsfelt for personer med visse synshemminger. Markering av trappeneser er benyttet. Hver elev har l\u00e5sbare elevskap. Disse er i ulik h\u00f8yde, s\u00e5 mange kan n\u00e5s fra rullestol. Elevskapene har ulike farger, slik at en synshemmet kan orientere seg etter farger. Eks: \"4. r\u00f8de skap p\u00e5 venstre side.\" Antall HC toaletter i hver avdeling. Piktogram for toalett er taktile og har visuell kontrast. En fl\u00f8y har tak og en vegg av glass. Dette ble gjort for \u00e5 skape stemning. Glasset\n\n13 gj\u00f8r at det i varme m\u00e5neder m\u00e5 kj\u00f8res ventilasjon d\u00f8gnet rundt. I tillegg virker glasset blendende. Egne elevrom for de som har krav p\u00e5 det. Og en skjermet fl\u00f8y. Skolebygget har to heiser i hver sin ende av bygget. Byggeteknisk Klasserommene er prosjektert etter elevtall p\u00e5 ca. 15. Lettvegger lite benyttet, men noen steder mulig \u00e5 sl\u00e5 sammen klasserom. Automatisk varsling til brannvesenet. Trapperom trykksatt, s\u00e5 r\u00f8yk ikke kommer inn. Hvert klasserom og hver seksjon t\u00e5ler en motstand p\u00e5 30 minutter. Foto: Eidskog ungdomsskole\n\n14 Mangor Torg Ferdig Kostnad: 4 mill. Begrunnelse for valgte l\u00f8sninger: Gangsoner med 90 vinkler er enklest \u00e5 holde seg orientert n\u00e5r veiene er mange. (Kilde: Synspedagog Anny Vollan, Tambartun kompetansesenter.) P\u00e5 torget er gangsoner lagt p\u00e5 hver side av torget, slik at man har mulighet til \u00e5 h\u00f8re lydmur n\u00e6r forretningsfasade, men ogs\u00e5 for andre \u00e5 beskue forretningsutstilling. Gangsone er lagt noe ut fra fasade pga. vannavrenning og uregelmessig fasade med mulighet for \u00e5 sette sykler og rullatorer utenfor forretninger i m\u00f8bleringssone. Gangsone: Heller 30x60 som gj\u00f8r at det blir f\u00e6rre skj\u00f8ter for rullestol \u00e5 forsere. Hellene er tunge og ligger st\u00f8digere enn mindre heller. M\u00f8bleringssone: Plassering av all m\u00f8blering; krakker, s\u00f8plekasser, lyktestolper, sykkelstativ og utstillinger. Fast m\u00f8blering har kontrastfarge sort RAL Krakkene har armlen. M\u00f8bleringssona har belegningsstein svensk St. Erik. Gangsone avgrenset mot m\u00f8bleringssone med 2 rekker med svart, brutt sm\u00e5gatestein i granitt. Sm\u00e5gatestein st\u00f8pes flatt med \u00f8vrig belegningsstein for \u00e5 unng\u00e5 snublefeller. Teknikk orientering med hvit stokk: G\u00e5 og sveipe med stokken, ikke la stokken hvile langs den ruglete kanten p\u00e5 sm\u00e5gatestein. Sm\u00e5gatestein har uregelmessig overflate og kan enkelt f\u00f8les under f\u00f8ttene for svaksynte som ikke bruker stokk, og det dannes en viss skyggevirkning. Rullestol kan greit forsere to rekker med sm\u00e5gatestein og de som \u00f8nsker, kan krysse torget p\u00e5 kryss og tvers. Oppe p\u00e5 torget er belegningsstein og heller er valgt fremfor asfalt, for \u00e5 skape triveligere torg enn det asfalt vil gj\u00f8re. Dette er sammenfallende interesser med svaksynte fordi gr\u00e5 heller reflekterer lyset bedre enn asfalt gj\u00f8r. Lysmastenes plassering er n\u00e6r midt p\u00e5 torget for \u00e5 unng\u00e5 asymmetrisk, blendende belysning. Belysning p\u00e5 selve fasaden oppleves i mange tilfeller som blendende for en synshemmet. Torgbelysning: Gult lys er valgt fordi det sprer seg bedre mellom mastene enn hvit belysning. Gult lys blender mindre enn hvitt lys. (Kilde: Johnny Nersveen, Blindeforbundet sentralt og Peter Carlsen, belysningsfirma Volar.) Gult lys er mer \u00f8konomisk. (Kilde: Eidsiva.) Ulempe med gult lys, er at det gjengir farger d\u00e5rligere enn hvitt lys. (Kilde: Tambartun kompetansesenter.) Belysning ble lagt i bakken som ledelinje opp hovedinngang torgplass og til inngang forretninger. Vi ba om varepr\u00f8ve p\u00e5 belysning av typen up-light i bakkeniv\u00e5. Denne hadde for kraftig p\u00e6re og var blendende, bestilte med mindre ampere. Vurdering av materiale i belysning gjort ut fra holdbarhet. Trinnfri atkomst til forretninger p\u00e5 torget. Trinnfri atkomst til g\u00e5gata er satt som hovedl\u00f8sning. Trapp som 2. l\u00f8sning lagt p\u00e5 hovedinngang som en l\u00f8sning for de grupper som foretrekker trapp fremfor rampe. Magnor skole hadde forslag om todelt trapp, en funksjonell trapp og en amfi trapp til \u00e5 sitte i. Dette vant fram som godt forslag. Sitat: \"Ungdom har mange m\u00e5ter \u00e5 bevege seg p\u00e5.\" Oversiden av trapp markeres med varselsfelt i tappas bredde og 60 cm dybde. Varselsfeltene er av v\u00e5tst\u00f8pt sement. Knotter, som kan kjennes under f\u00f8ttene og med stokk. (Utpr\u00f8ving ulike type kunstige ledelinjer og varselsfelt, studietur Porsgrunn.) Varselsfelt gr\u00e5sone. Veileder fra Blindeforbundet anbefaler 80% lyshetskontrast for varselsfelt, men dette kan komme i konflikt med demente som er redd for \u00e5 tr\u00e5kke p\u00e5 sorte felt, og tro det er hull i bakken. Derfor valgte vi \u00e5 ikke ha m\u00f8rk\n\n15 kontrastfarge p\u00e5 varselsfelt. Trapper lys granitt og sort trappenese 4 cm. utfrest i hele trappetrinnbredde, fylt med sort masse. Rekkverk sort kontrast og starter f\u00f8r og etter trapp. Naturlige ledelinjer som fortauskant til og fra g\u00e5gata. (Kilde: Synspedagog Anny Vollan, Tambartun kompetansesenter.) Arkitekttegning av Magnor torg. Foto: Torget Magnor med gangsoner og m\u00f8bleringssoner.\n\n16 Eidskog er blitt tildelt fullverdig NAV kontor NAV etablerer kontor i eksisterende r\u00e5dhus. Dette for \u00e5 samle tjenester for brukerne og for \u00e5 gj\u00f8re fagfellesskapet bredere for ansatte. Prosjektering, universell utforming: Utend\u00f8rs avgrensede m\u00f8bleringssoner og gangsoner utend\u00f8rs. Gangsonene utenfor bygg deler seg til hovedinngang og festsal. Hovedinngang flyttes, slik at trafikken til henholdsvis NAV og kommunen skjermes mot hverandre. Hovedinngang UU utformet med sideg\u00e5ende d\u00f8rer og kontrastfarger. Ledelinje fra hovedinngang deler seg mot NAV og kommunale tjenester. Ledelinje legges henholdsvis ned i skifer og fliser. Den legges p\u00e5 en slik m\u00e5te at den skal v\u00e6re like aktuell med en viss omm\u00f8blering. Ledelinje til NAV ender i oppmerksomhetsfelt ved serviceskranke og videre til NAVs fellesareal med sittegruppe og PC tilgang. Bruk av kontrastfarger. 2. etg. disponerer NAV til kontorer. 1. etg. legges m\u00f8terom og samtalerom. Slik at man m\u00e5 henvende seg i serviceskranken for \u00e5 f\u00e5 tilgang til saksbehandler. Samtalerom og m\u00f8terom brukes fleksibelt av de ansatte etter behov for st\u00f8rrelse p\u00e5 rom. Rundt 3 samtalerom vil v\u00e6re tilgjengelig med rullestol, avhengig av rullestolst\u00f8rrelse. Det er stortoalett tilknyttet i 1. og 2 etasje. Bygningen har heis. For \u00e5 lette ferdsel i kontorfl\u00f8y i 2 etj. holdes d\u00f8rer i gangareal oppe med magnetl\u00e5s. Samtalerom og m\u00f8terom har glass og d\u00f8rene sl\u00e5r utover som sikkerhet. Det legges opp til at NAV kan kunne ha ansatte som er funksjonshemmet. Byggeprosessen fullf\u00f8res i Omsorgsbolig p\u00e5bygd 2008 med flere leiligheter, hvorav en leilighet tilrettelagt for person med ekstra behov. Regi av Eidskog boligstiftelse. Omsorgsboliger for ungdom prosjektert i samarbeid med R\u00e5det for funksjonshemmede. Byggestart 2008 i regi av Eidskog boligstiftelse. Omsorgsboliger for demente Prosjektert i samarbeid med R\u00e5det for funksjonshemmede, brukerkontakt for demensforeningen, Husbanken, litteratur om bolig for demente, Regjeringens demensplan Byggestart 2008 i regi av Eidskog boligstiftelse. Eksiterende bygningsmasse For eksisterende bygninger av kommunal bruk, har Eidskog hatt som m\u00e5l \u00e5 fjerne 5 hindringer hvert \u00e5r i prosjektperioden. Tiltakene ble valgt ut i samarbeid med R\u00e5det for funksjonshemmede: Legesenter: Skranketeleslynge, kontrastmalt stolper, ledelinje, oppmerking av HC-parkeringsplasser legesenter, h\u00e5ndl\u00f8per foran vinduet ved ventev\u00e6relse. Eidskog ungdomsskole: Taktile piktogram p\u00e5 alle toalett. NAV/R\u00e5dhus: Skranketeleslynge, ledelinje (kommer i 2009), flytting av hovedinngang nye sideg\u00e5ende d\u00f8rer, markering trappeneser, utvidelse av stortoalett 1 etj. (kommende tiltak 2009,) taktile skilt (2009), lydfyr med m\u00f8teinformasjon, taktil merking av heistabl\u00e5ets knapper (2009), bruk av kontrastfarger. Skotterud skole: Markering av trappeneser, kontrastfarger d\u00f8rh\u00e5ndtak.\n\n17 Magnor barnehage: 2 desibelm\u00e5ler med tilh\u00f8rende gr\u00f8nn og r\u00f8d bamse. Samt markering av fartsdump Matrand. Foto: Uu tiltak Eidskog legesenter. Mer om detaljer p\u00e5 prosjektene p\u00e5 universell utforming, prosjekter. Erfaringer \u00e5 ta med seg UU m\u00e5 konkretiseres i anbud. Dette for \u00e5 sikre best resultat innenfor anbudets kostnadsramme. Bestilling av varepr\u00f8ve ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 se om produktet ivaretar de n\u00f8dvendig strenge krav til uu. N\u00f8dvendig med tett oppf\u00f8lging i hele bygge-/anleggsperioden. Erfaringer med ekstern kompetanseinnhenting p\u00e5 kartlegging av bygg, er at resultatet av dette kan v\u00e6re tilfeldig ut fra kompetanseniv\u00e5et til firmaet og kanskje ogs\u00e5 om firmaet har p\u00e5tatt seg for mange oppgaver. I ettertid ser vi fordelen av \u00e5 kunne ha med funksjonshemmedes r\u00e5d ogs\u00e5 p\u00e5 denne befaringen som ser alt fra sitt st\u00e5sted, og at det eksterne firmaet kan beregne kostnader for endring av eksisterende bygg. Kostnader forbundet med universell utforming, 2 eksempler Magnor Torg: Den ekstra kostnaden l\u00e5 ikke f\u00f8rst og fremst i byggemateriale, men i flere omganger med prosjekteringen. N\u00f8ye vurderinger gj\u00f8r at kommunen kan ta raskere beslutning i nye byggeprosjekt. Privatboliger: Ny enebolig med mange tilpasninger for rullestol kostet ikke mer enn vanlig hus, selv om endringer ble gjort p\u00e5 tegninga. Dette ble sett opp mot ombygging av eksisterende bolig i samme periode: Ombygging av hus fra 80- tallet til rullestolstandard, kostet 1,2 millioner.\n\n19 Hovedm\u00e5l 4: Videreutvikle m\u00e5lrettet samarbeid med kommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede og aktuelle brukergrupper. Oppbygging R\u00e5det har i prosjektperioden bygget opp representanter med en unik kompetanse. R\u00e5det best\u00e5r av 7 medlemmer med ulikt st\u00e5sted og i tillegg en politisk representant og en sekret\u00e6r fra kommunen. Medvirkning Eidskog kommunestyre vedtok i sak nr. 022/06 i m\u00f8te at R\u00e5d for funksjonshemmede gis fast plass i plan- og byggekomiteen, samt talerett i kommunestyret p\u00e5 lik linje med Eldres r\u00e5d. Ved stedsutviklingen p\u00e5 Magnor ble det opprettet egen referansegruppe med medlemmer fra r\u00e5det for funksjonshemmede og eldres r\u00e5d. Leder for r\u00e5det for funksjonshemmede har fast plass i prosjektgruppa for uu, som har hatt m\u00f8ter i hovedsak hver 14 dag i prosjektperioden. \u00d8vrige r\u00e5dsmedlemmers kompetanse er dratt inn i kartlegginger og prosjekter. Informasjon om r\u00e5det for funksjonshemmede R\u00e5det for funksjonshemmede er kjent for publikum, bl.a. gjennom meldingsbladet I Eidskog og r\u00e5dets eget arbeid. Eidskog kommune har gjennomf\u00f8rt info-m\u00f8ter om r\u00e5dets arbeid og oppgaver, bl.a. overfor n\u00e6ringslivet og overfor lag og foreninger. Aktivitet Medlemmene har v\u00e6rt aktive til \u00e5 informere i media om sine vanskeligheter i m\u00f8te med offentlige milj\u00f8, b\u00e5de i lokalavisa og nasjonalt via Aftenposten. Ett av medlemmene er under prosjektperioden blitt leder for Blindeforbundet i Hedmark og jobber aktivt med organisasjonens saker p\u00e5 fylkes niv\u00e5 og nasjonalt niv\u00e5. Utover egen kommune, er hans kompetanse bl.a. etterspurt og brukt under evaluering av Katedralskolen Hamar, kartlegging av Kongsvinger sentrum og fra fylkeskommunen: Planlegging av tannklinikk Kongsvinger og ny videreg\u00e5ende skole Kongsvinger. Sitter p\u00e5 fylkesniv\u00e5 som bruker representant for NAV, veileder bl.a. NAV \u00c5mot og Kongsvinger. Medlemmet har eksempelvis jobbet for at svaksynte og ikke-seende skal f\u00e5 rett til data som kommunikasjonsmiddel pga. mulighetene Internet gir, uavhengig om vedkommende ikke er i arbeid/utdanning eller aktiv i organisasjonsvirksomhet. En sak blindeforbundet vant i nov Kveldsnytt reportasje Medlemmet har bidratt til \u00f8kt kompetanse hos eksternt utredningsfirma. Medlemmene i r\u00e5det for funksjonshemmede har bidratt aktivt med \u00e5 kartlegge eksisterende offentlig og privat bygningsmasse i Eidskog. Ved befaringer ang. utbyggingstiltak er r\u00e5det naturlig og rutinemessig med.\n\n20 Foto fra kartlegging av eksisterende bygningsmasse og uteomr\u00e5der. R\u00e5det for funksjonshemmede i Eidskog er med p\u00e5 kommunens faste h\u00f8ringsliste over instanser vedr. plansaker. Dette er utvidet ogs\u00e5 til \u00e5 gjelde private utbyggere som boligbyggelag og andre private utbyggere. Boligbyggelag har sagt seg positive til dette. Flere private akt\u00f8rer har v\u00e6rt sv\u00e6rt takknemlig for dette. Medlemmene er benyttet som bidragsytere p\u00e5 seminar flere ganger. Deres kompetanse er ogs\u00e5 utvekslet til nabokommuner under byggeplaner. Kompetanseheving for medlemmene Alle medlemmene i r\u00e5det for funksjonshemmede har f\u00e5tt tilbud om 3 ulike dagseminar i uu. Flere har prioritert dette. Leder for r\u00e5det for funksjonshemmede har deltatt p\u00e5 flere uu-seminar. Rotert mellom leder og nestleder av r\u00e5det for funksjonshemmede som har f\u00e5tt v\u00e6re med p\u00e5 MDs samlinger. Ett medlem av r\u00e5det for funksjonshemmede har gjennomf\u00f8rt uu kurs i H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik. studiepoeng. Ett medlem har gjennomf\u00f8rt Johnny Nersveens Belysning for svaksynte, avsluttes med studiepoengsoppgave. Evaluering R\u00e5det for funksjonshemmede er en meget god og viktig st\u00f8ttespiller. Framover ser vi fremdeles nytte av at r\u00e5det for funksjonshemmede, evt supplerende grupper, kommer tidlig inn i planlegging av byggeprosjekter, f\u00f8r f\u00f8rste tegning kommer p\u00e5 bordet, slik at arkitekten f\u00e5r et riktig utgangspunkt fra starten av. Den kunnskap som er opparbeidet og de standpunkt vi har tatt innenfor byggeprosjekt, har gjort at planavdelingen kan ta raskere beslutninger i prosjektarbeid framover. Ergoterapeutens kunnskap sett mot r\u00e5dets vil v\u00e6re et sikkerhetsnett for \u00e5 fange de omr\u00e5der r\u00e5det selv ikke dekker, og kvalitetssikre at medlemmene hensyntar grupper utover egen s\u00e6rinteresse. Nettverket sikres videre. Hensiktsmessighet i forhold til politiske m\u00f8ter, vil ogs\u00e5 bli evaluert.\n\n21 Hovedm\u00e5l 5: Bidra til \u00f8kt kompetanse hos alle som er ansvarlige for planlegging, gjennomf\u00f8ring og drift Befaringer Kommunen har deltatt i st\u00f8rre evaluering av Marikollen skole Kongsvinger og Eidskog ungdomsskole. Studieturer Eidskog kommune har god erfaring med tverrfaglige og tverretatlige studieturer. Disse ble gjennomf\u00f8rt tidlig i prosjektperioden. Danmark og G\u00f6teborg: Deltakere var fra kommunen; prosjektleder, byggekoordinator, ergoterapeut, representant fra r\u00e5det for funksjonshemmede. Vi inviterte med representanter fra Statens Vegvesen, maskinentrepren\u00f8r, ingeni\u00f8r, byggeentrepren\u00f8r, arkitekter og ansatt i Nettbuss. Kartlegginger ble foretatt av gatemilj\u00f8 i Danmark, G\u00f6teborg, Drammen. Med en synshemmet bruker med oss, fikk fagpersonene disse dager god innsikt i utfordringer personer med funksjonsnedsettelse har. Pullerter med og uten kjetting var en ubehagelig snublefelle. En gjennomf\u00f8rt hvit granittgate og tilh\u00f8rende lyst torg, var for synshemmet vaskelig \u00e5 se niv\u00e5forskjeller. Vi fikk en diskusjon p\u00e5 hva gode l\u00f8sninger er. Foto: Tverrfaglig studietur. Busstopp \u00c5sa Sverige godt tilrettelagt.taktil og visuell merking av innstigning buss. Hvit kantskripe fungerer som ledelinje og forsterker kanten mot trafikkert vei. Tverretatlig studietur til Drammen: Ansatte i Eidskog dro sammen med statens vegvesen, Nettbuss, 2 representanter i r\u00e5det for funksjonshemmede og en arkitektstudent. M\u00e5let var \u00e5 bli kjent med Drammens Unibuss-satsning som ivaretar brukere med ulike funksjonshemminger. Vi fikk en god mottagelse og var godt forn\u00f8yd med l\u00f8sningene med Unibuss, som bl.a. besto av lavterskelbuss, manuell rampe, kontrastfarger p\u00e5 stolper, informasjon auditivt og visuelt, busstider med forst\u00f8rret skrift og p\u00e5 flere spr\u00e5k. Studietur til Arvika med ansatte, leder r\u00e5det for funksjonshemmede og varaordf\u00f8rer. Deltatt p\u00e5 studietur til Porsgrunn p\u00e5 initiativ fra Kongsvinger Dr\u00f8ftet felles erfaringer rundt ledelinjer sammen med brukerrepresentanter fra Porsgrunn og Eidskog. Pr\u00f8vet ut Porsgrunns ledelinjefelt i gateniv\u00e5 og plater med\n\n23 som funksjonshemmet. Eidskog og Eda har gjennomf\u00f8rt felles kursdager og Som besto i informasjon, erfaringsekspedisjon, men ogs\u00e5 informasjon motsatt vei; entrepren\u00f8rer og boligbyggelag har holdt foredrag om hvordan de tenker uu i sitt arbeid. Minioppl\u00e6ring i forhold til entrepren\u00f8r og h\u00e5ndverkere i forhold til arbeid med Magnor Torg. Rotert ansatte, politikere og representanter i r\u00e5det for funksjonshemmede som har deltatt p\u00e5 Milj\u00f8verndepartementets pilotkommunesamlinger. Eidskog har i 2008 utarbeidet og gjennomf\u00f8rt 1 times teoretisk kursopplegg for nye ansatte som skal arbeide med uu. \u00d8vrig Det jobbes \u00e5 f\u00e5 til oppl\u00e6ring fra et akustikk-firma, Brekke og Strand akustikk. Denne kan gjennomf\u00f8res tverrfaglig og tverretatlig. Det er opprettet et eget bibliotek med UU-materiale ved teknisk enhet i kommunen, der aktuell litteratur/bilder osv. plasseres. Dette er tilgjengelig for alle som m\u00e5tte \u00f8nske det. Det arbeides i kommunen med \u00e5 utvikle en quiz for testing av uu-kunnskap. Kommunen har opparbeidet en liste over ressurspersoner og kompetansesentre, som besitter spesialkompetanse p\u00e5 ulike fagfelt. Ungdomsr\u00e5det og p\u00e5virkning av neste generasjon Eidskog kommune har hele tiden lagt stor vekt p\u00e5 medvirkning fra barn og unge i de ulike prosessene. Dette har resultert i et flott engasjement fra den yngre garde, og det kommer til uttrykk bl.a. i forbindelse med Husbankens Road Show, der skole og barnehage i Eidskog ble premiert for sin aktive innsats og forst\u00e5else av hva Universell utforming g\u00e5r ut p\u00e5 : erfaringskonferanse med Husbanken. 5 deltakere fra Eidskog: prosjektleder, R\u00e5d for funksjonshemmede, ergoterapeut, representant for ungdomsr\u00e5det og voksenkontakt i ungdomsr\u00e5det arrangerte Eidskog kommune Verksted ungdom, der kunst og UU p\u00e5 Magnor, samt stedsutvikling, sto p\u00e5 agendaen var ungdommer fra Eidskog p\u00e5 bes\u00f8k i Stortinget. Deres agenda var UU Magnor og utdanningsprosjektet. Dette viser et flott samfunnsengasjement fra de unge. Stil (novelle) skrevet av Turi Marte Brandt \u00c5nerud, 17 \u00e5r. Elev ved videreg\u00e5ende skole. Vedlegg.\n\n24 Likeledes er R\u00e5d for funksjonshemmede med p\u00e5 alt som skjer innen universell utforming i Eidskog. R\u00e5det er ogs\u00e5 representert p\u00e5 uttallige m\u00f8ter, konferanser, kurs og lignende og En oversikt til kommunen fra r\u00e5dets leder viser et imponerende engasjement. Foto fra Husbankens Road-show satsning p\u00e5 barn og unge. Hovedm\u00e5l 6: V\u00e6re forbilde og bidra til at andre kommuner \u00f8ker innsatsen for universell utforming. Det er etablert samarbeid med Hedmark fylkeskommune/fylkeskommunalt r\u00e5d for funksjonshemmede/fylkesmannen i Hedmark, bl.a. ved m\u00f8ter og konferanser. Eidskog deltar p\u00e5 en rekke m\u00f8ter ogs\u00e5 p\u00e5 fylkesniv\u00e5. Eidskog har v\u00e6rt foredragsholder p\u00e5 konferanser, siste \u00e5ret har Eidskog holdt innlegg p\u00e5 2 konferanser i regi av fylkes kommunen og et seminar i regi av fylkesmannen i Hedmark og Oppland. Eidskog har der presentert sitt arbeid og begrunnet valg av l\u00f8sninger i forbindelse med arbeidet og forst\u00e5elsen av viktighet av UU i hele samfunnet og bestillerkompetanse. Kongsvinger og Eidskog arrangerte seminar Ca 100 deltagere. M\u00e5lgruppe politikere, administrasjon, planleggere, arkitekter, h\u00e5ndverkere m.fl. Eksterne kursholdere. Erfaringsverksted; alle fikk pr\u00f8ve seg som funksjonshemmet i byen. Pilotkommunene i Hedmark og Oppland, sammen med Oppland fylkeskommune, var arrang\u00f8rer for seminar Uu bolig for alle Gj\u00f8vik Ca 150 tilh\u00f8rere. Eidskog kommune utviklet og gjennomf\u00f8rte et 5 timers undervisningsopplegg, som ble gjennomf\u00f8rt for Eidsberg kommune Fra Eidskog deltok 25 stk bl.a ordf\u00f8rer, administrasjon, planleggere, ergoterapeuter, brukerrepresentaner og ungdomsr\u00e5det. Foredragsholdere fra Eidskog var prosjektleder, sekret\u00e6r for uu prosjektet og 1 representant fra r\u00e5det for funksjonshemmede. Tema var uu generelt og byggeprosjekt i kommunen med hovedvekt p\u00e5 Eidskog ungdomsskole.\n\n25 Eidskog har mottatt flere mindre henvendelser fra kommuner b\u00e5de nabokommune og andre kommuner. Mellom pilotkommunene er dannet et nettverk for foresp\u00f8rsler. Sammen med Kongsvinger har Eidskog skrevet brev til de \u00f8vrige Gl\u00e5mdalskommunene og invitert til \u00e5 danne UU-nettverk i regionen. Noen kommuner har besvart med en oppgitt kontaktperson; som f\u00e5r henvendelser direkte. Kongsvinger og Eidskog s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 bli vertskommune for Milj\u00f8verndepartementets avslutningskonferanse for uu-pilotkommunesatsningen i des I alt 3 innkomne s\u00f8knader. Verdal ble valgt ut i denne omgang. Samarbeid over grensen Eidskog kommune og Eda kommun samarbeider over landegrensen. Eidskog har tatt initiativ til seminar sammen med Eda kommune. Bredt faglig program ble arrangert og M\u00e5lgruppe: Politikere, entrepren\u00f8rer, eiendomsutviklere, lag- og foreninger, kommuneadministrasjonene, egne og omkringliggende kommuner m.fl. Innledere/foredragsholdere fra Husbanken, Milj\u00f8verndepartementet, Norges Handikapforbund, synshemmede, private utbyggere, politikere. Prosjektgruppa for uu i Eidskog fikk tillatelse til \u00e5 kartlegge Thon hotell Eda ett par m\u00e5neder f\u00f8r \u00e5pning. Evaluering og tips sendt til direkt\u00f8ren av hotellet. Eda oppnevnte en kontaktperson p\u00e5 uu i Vrangselva g\u00e5r p\u00e5 tvers i Eidskog og renner videre gjennom Eda. N\u00e4set Turistservice Eda, har g\u00e5tt til innkj\u00f8p av en elveb\u00e5t med rullestolrampe for turistform\u00e5l. Denne er pr\u00f8vet ut. Vrangselva slynger seg gjennom urskog p\u00e5 svensk side. Denne skal bevares, men N\u00e4set natur og fritid har \u00f8nske om flere tilrettelagte aktiviteter langs elveomr\u00e5det. Eidskog kommune har kommet med tips til l\u00f8sninger. I forbindelse med hotellet er det skapt interesse av \u00e5 benytte Vrangselva som naturperle ogs\u00e5 p\u00e5 svensk side. Initiativ til Eda kommunes deltakelse p\u00e5 Milj\u00f8verndepartementets seminar i Verdal, der en fra teknisk sammen med ordf\u00f6rande i sosialn\u00e4mnden deltar fra Eda. Kartlagt Torsby sentrum. Gitt tilbakemelding til Torsby kommun, fortalte om v\u00e5rt torg og invitasjon til bes\u00f8k.\n\n26 Hovedm\u00e5l 7: Gi innspill til, og v\u00e6re dialogpartner i det nasjonale arbeidet for universell utforming. I regi av Milj\u00f8verndepartementet Eidskog var med i arbeidsgruppen sept mai 2007 for \u00e5 lage heftet Gode r\u00e5d er ikke dyre, utgitt av Deltasenteret. Undertittel p\u00e5 heftet er betegnende for innholdet: Erfaringsbasert kunnskap om samarbeidet mellom kommunale r\u00e5d for funksjonshemmede og kommuneorganisasjonen. Eidskog har v\u00e6rt foredragsholder p\u00e5 MDs seminarer for uu-pilotkommunene, bl.a. samling p\u00e5 Stord med innlegget Erfaringer med UU-arbeid i egen kommune og medansvar. Samling i Kristiansand hadde Eidskog innlegget Inneklima og uu i kommunale bygg. Erfaringer fra Eidskog kommune. Eidskog, representert ved svaksynt medlem av r\u00e5det for funksjonshemmede, var med i interimsgruppe p\u00e5 oppstart delprosjekt: Universell utforming innkj\u00f8p av produkter og byggemateriell. Siden v\u00e5r representant ogs\u00e5 hadde arbeidserfaring fra byggeindustrien. Prosjektleder og ansatte p\u00e5 teknisk har svart p\u00e5 h\u00f8ringsuttalelser p\u00e5 retningslinjer for plan og bygningsloven og delprosjekt i regi av Milj\u00f8verndepartementet, samt levert materiale til delprosjekt. Tatt initiativ p\u00e5 Milj\u00f8verndepartementets diskusjonsforum p\u00e5 nettet ang. underlige piktogramsymboler. Prosjektleder for uu i Eidskog var en av 3 kommunerepresentanter i redaksjonsgruppa for utarbeidelse av rapport fra MD: Rapport universell utforming som kommunal strategi. Erfaringer og resultater fra pilotkommunesatsningen Eksempler p\u00e5 interkommunale veiledere og rapporter som Eidskog arbeidet med redaksjonelt og faglig. I regi av andre instanser Eidskog har deltatt i forprosjekt vedr\u00f8rende kartlegging av behovet for kompetanseutviklingsprogram for kommunale og fylkeskommunale eldre r\u00e5d og r\u00e5d for funksjonshemmede.\n\n27 Arbeidsgruppe endring av Deltasenterets nettsider mai Etter foresp\u00f8rsel fra Deltasenteret, var ergoterapeut og svaksynt representant i r\u00e5det for funksjonshemmede med p\u00e5 arbeidsverksted, der Deltasenterets nettsider skulle endres. Eidskog var aktiv og representerte omr\u00e5dene brukervennlighet generelt og for svaksynte. Eidskog og Kongsvinger deltok p\u00e5 et arbeidsm\u00f8te p\u00e5 Deltasenteret : generelt m\u00f8te vedr. bygg og uteomr\u00e5der. Prosjektgruppa for universell utforming har i 2008 v\u00e6rt i dialog med Deltasenteret og laget oppdateringsforslag av Deltasenterets utdaterte brosjyre Hotell for alle. Deltasenteret var positiv til dette. Problemstillinger har ogs\u00e5 v\u00e6rt tatt opp av andre enn ansatte og medlemmer av uu-prosjektgruppa: Deltasenteret var p\u00e5 omvisning i kommunens byggeprosjekt. Etter omvisning, hadde Eidskogs brannsjef programpost der han tok opp kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l i forhold til brann og evakuering av rullestolbrukere sittende i spesialbiler eller buss. N\u00e5r \u00e5pningsmekanismen er avhengig av str\u00f8m. Brannsjefen ba Deltasenteret ta problemstillingen med seg. Denne vil ogs\u00e5 bli tatt opp med NAV sentralt og firma for bilombygging. Deltasenteret hadde ett delprosjekt p\u00e5 tilgjenglighet til spisesteder, der studenter p\u00e5 medielinja ble invitert til \u00e5 kartlegge spisesteder for ungdom og lage reportasje. En mediestudent i Eidskog ble invitert til \u00e5 v\u00e6re med i Eidskog kommune tar i mot ergoterapistudenter fra H\u00f8gskolen i Trondheim. Disse har i \u00f8kende grad f\u00e5tt ta del i uu-arbeidet i Eidskog kommune, spesielt etter at ergoterapeuten overtok uu-prosjektlederjobben siste \u00e5ret. Studentene oppfatter uu som spennende, og noen har funnet fagfelt de har lyst til \u00e5 spesialisere seg innenfor gjennom praksis i kommunen. Eidskog kommune og r\u00e5det for funksjonshemmede har svart p\u00e5 h\u00f8ringsuttalelser p\u00e5 rikspolitiske retningslinjer for uu. Eidskog jobber med at akustikkfirma skal utarbeide underisningsopplegg til oppl\u00e6ring eksternt. Eidskog har gitt informasjon til leverand\u00f8rer av k\u00f8ordnere med krav om tilgjengelige produkter. Eidskog har sammen med representant fra Blindeforbundet hatt m\u00f8te med en skiltprodusent. Dette var interessant for produsent, men ogs\u00e5 for kommunen som ble enda mer oppmerksom p\u00e5 designoppsett p\u00e5 skilt sett i forhold til funksjon for synshemmede. Eidskog har, samtidig med Kongsvinger, jobbet med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger for markering av trappeneser for trapp i granitt. Dette har v\u00e6rt informasjonsarbeid til leverand\u00f8rer og entrepren\u00f8rer. Satsning p\u00e5 universell utforforming fra 2009 Administrasjonssjefen uttalte at kompetanseutveksling mellom kommuner i forhold til uu var interessant.\n\n28 Medarbeidere ved teknisk enhet og ledelse i Eidskog er gjennomsyret av viktigheten ved universell utforming. Vi vil ta vare p\u00e5 og videreutvikle kunnskap og erfaringer som vi har ervervet gjennom 3 \u00e5r som uu-pilotkommune. Viktig \u00e5 la dette komme lokalmilj\u00f8ene til gode. Formannskapet vedtok at Eidskog kommune vil s\u00f8ke om \u00e5 bli ressurskommune i uu, gjerne sammen med Kongsvinger kommune. Bakgrunnen for dette er kommunen har opparbeidet kunnskap, tatt standpunkt i saker, har konkrete resultater \u00e5 vise til b\u00e5de i planarbeid og bygningsteknisk og har et kunnskapsrikt og aktivt r\u00e5d for funksjonshemmede. Eidskog er interessert i \u00e5 fortsette \u00e5 ha full fokus p\u00e5 uu i egen kommune og tilf\u00f8re v\u00e5re erfaringer til andre. En ressurskommunestatus vil frigj\u00f8re arbeidskraft. Hedmark fylkeskommune har s\u00f8kt, sammen med Oppland fylkeskommune, om \u00e5 bli pilotfylke i uu, vi ser at kommunene Kongsvinger/Eidskog, Gj\u00f8vik/Vestre Toten vil v\u00e6re ressurser i denne satsningen. Ressurskommunes\u00f8knad vedtatt under budsjettbehandling kommunestyret Ogs\u00e5 for eget arbeid i kommunen, ser man det hensiktsmessig \u00e5 ha en uu koordinator som kan rapportere om nyheter og pushe og v\u00e6re p\u00e5driver for uu arbeidet. Hvor mye ressurser som settes av, er i stor grad avhengig av eksterne l\u00f8nnsmidler. Det skal jobbes like mye med uu framover. Konkret skal det jobbes mer med revidering av planverk. Planene vil bli spredt til private. Igangsatte prosjekter f\u00f8lges opp og sikres l\u00f8pende dialog med r\u00e5det for funksjonshemmede som tidligere. Kommunen og r\u00e5det for funksjonshemmede vil f\u00f8lge opp restaurering av psykiatridagsenter og bygging av tilrettelagte boliger for ungdom og tun for demente; bygges i 2009 i regi av Eidskog boligstiftelse. Videre gjenst\u00e5r noe opprusting av Skotterud og Magnor sentrums uteareal. Endring av skolekretser i form av sentralisering, vil ogs\u00e5 medf\u00f8re noe investeringer. Private utbyggere kobles mot funksjonshemmedes r\u00e5d og sikres innsyn og medvirkning i byggeplaner. Eidskog kommune vil rette en stor takk til Kristi Ringard, Einar Lunde og Olav Bringa i Milj\u00f8verndepartementet for samarbeidet s\u00e5 langt, og for alle gode erfaringer og nettverk dette samarbeidet har medf\u00f8rt. Med dette har vi f\u00e5tt et solid fundament i v\u00e5r kommune. Kontaktperson universell utforming i Eidskog kommune: Wenche Lindberg Egil Andersen var prosjektleder for universell utforming de to f\u00f8rste \u00e5rene. Foto f\u00f8rste side: Skotterud sentrum og Magnor torg under bygging. Vedlegg Novelle skrevet av representant fra ungdomsr\u00e5det Eidskog. Oversikt over \u00f8vrige tilskudd som er n\u00e6rliggende uu Formannskapets innstilling sak ressurskommune.\n\n29 Norsk stil, Turi Marte Brandt \u00c5nerud, 1 MKA Bare en fange av samfunnet For mange \u00e5r siden snudde livet mitt seg. Det skjedde br\u00e5tt og uventet. Plutselig var opp ned og h\u00f8yre venstre og jeg visste ikke lenger om livet var verdt \u00e5 leve. Det var bare en ulykke. Og jeg var heldig. Jeg overlevde, jeg kunne g\u00e5 tilbake til livet mitt snart, sa de rundt meg. Jeg var et under for alle leger. Et under for familien. Men jeg visste at jeg ikke kunne vende tilbake til mitt liv. Jeg kunne ikke sykle med farmor, hoppe trampoline med lillebror eller padle kano med pappa lenger. Dette inns\u00e5 jeg da jeg kjente smertene i bena fordufte sakte, men sikkert. Det visste jeg da jeg ikke greide \u00e5 t\u00f8rke vekk t\u00e5rene p\u00e5 vei til sykehuset. Slike tap f\u00f8ler man langt inne i sjelen. Slike gleder forsvinner ikke lett og umerkelig de rives smertefullt vekk. Og smerten forsvinner aldri. Jeg skulle f\u00e5 en flott rullestol, en elektrisk en med knapper til \u00e5 trykke p\u00e5. Armene mine var ikke sterke nok ikke \u00e5 dytte en manuell stol etter ulykken. Det var et under at de fungerte i det hele tatt, selv om de ikke var slik som f\u00f8r. Den elektriske rullestolen kom. Endelig ferdig med \u00e5 ligge i denne sengen tenkte jeg da de l\u00f8ftet meg ned i stolen og hjalp meg p\u00e5 plass. Knappene var knotete \u00e5 trykke p\u00e5 og spaken vanskelig styre med fingrene, jeg stirret p\u00e5 hendene mine som ristet og b\u00f8yde seg i merkelige vinkler. Det er bare litt nerveproblemer, du greier \u00e5 styre rykningene etter hvert sa legen, og trakk lett p\u00e5 skuldrene til hendene som ikke f\u00f8ltes som mine lenger. Det gikk tre uker f\u00f8r jeg greide \u00e5 kontrollere stolen ordentlig, hendene ble mer st\u00f8dige og stolen ble et lyspunkt i stedet for en fiende. Jeg kunne endelig komme meg ut i sola og leve som f\u00f8r igjen. Mente legen og familien. Jeg forsto raskt at det var en l\u00f8gn at alt ville bli som f\u00f8r igjen. Vennene mine og jeg kunne g\u00e5 mange steder vi, med unntak av kinoen, sv\u00f8mmeanlegget i byen, ta bussen sammen, vi kunne ikke g\u00e5 sammen i butikken p\u00e5 hj\u00f8rnet like ved meg og alle steder det var trapper kunne ikke jeg v\u00e6re med. At jeg kunne g\u00e5 tilbake til livet, ble en vits. En vits ingen lo av, bare humret av for \u00e5 v\u00e6re grei med kr\u00f8plingen i rullestolen. De var egentlig redde for meg kr\u00f8plingen med selvironi. Hva de var redde for forsto jeg aldri, men jeg tenkte at det ikke var deres feil. Jeg syntes synd p\u00e5 dem. Jeg syntes synd p\u00e5 meg selv i blant ogs\u00e5. Blant annet n\u00e5r jeg ikke kunne v\u00e6re med venninnene p\u00e5 caf\u00e9 etter skolen og n\u00e5r klassen m\u00e5tte flytte ned til f\u00f8rste etasje til de yngre trinnene for at jeg skulle f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 undervisningen. Jeg ble hun i rullestol. Jeg ble redusert til rullestolen som \u00f8dela klasseturen, jeg kunne ikke v\u00e6re med p\u00e5 bussen til Polen med rullestolen og turen ble avlyst. Klassen og jeg m\u00e5tte dra til Hunderfossen og Tusenfryd i stedet. Begge dagene regnet det. Klassen klandret meg, jeg var grunnen til at deres liv ble surt. Jeg kan ikke bebreide dem for \u00e5 bebreide meg, det var jo min skyld for at jeg satt i rullestol og ikke kunne v\u00e6re med p\u00e5 noen ting. Jeg ville jo ikke inn p\u00e5 den bussen til Polen, jeg ville ikke ha det g\u00f8y p\u00e5 klassetur\\! Frustrert blir jeg, men jeg l\u00e6rte at jeg ikke kunne v\u00e6re sint p\u00e5 dem de visste ikke bedre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3018f54b-45c5-4a0e-be55-de48d5e36d34"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/article1493753.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:27Z", "text": "# Tid for quiz\\!\n\n## Quiz: Kjenner du juleb\u00f8kene?\n\n### Det er skrevet mange b\u00f8ker og tekster om jul. Hva kan du om dem?\n\nHanne Mari Skappel,\n\nOppdatert 16.12.15\n\nPublisert 25.12.14\n\n\n\n \n\nQUIZ: Denne quizen er hentet fra den store julequiz-boka.\n\nJula er tema i mangfoldige b\u00f8ker og histoier.\n\nAlt fra fortellinger om nissen til om hvordan noen feirer jul, eller dr\u00f8mmer om \u00e5 feire den leses ofte mens vi koser oss innend\u00f8rs.\n\nI jula spiller vi gjerne spill ogs\u00e5 - hva med en runde sjakk? Det gj\u00f8r barna dine smartere\\!\n\nHistorier som \"Snekker Andersen\", \"Piken med svovelstikkene\" og \"A Christmas Carol\" er velkjente, og dukker ofte opp som juletradisjon rundt om kring i de tusen hjem.\n\nEn annen form for juleb\u00f8ker er de som sendes ut av forlag eller nyhetsredaksjoner som gave til trofaste lesere eller ansatte.\n\nDisse juleb\u00f8kene er gjerne laget spesielt for anledninger, og vil ofte inneholde stoff som bekrefter avsenderens virksomhet p\u00e5 en ledig og uformell m\u00e5te, hedrer personer som er knyttet til virksomheten, eller skildrer lokal historie.\n\nN\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 teste dine egne kunnskaper om juleb\u00f8ker og julehistorier. Bli med p\u00e5 v\u00e5r quiz, som er hentet fra boka *Julequiz - 1080 sp\u00f8rsm\u00e5l og svar.*\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87b4143a-24d7-40fc-ae4c-0ac9dc7d40f8"}
+{"url": "http://www.wallpapermatch.com/no/om-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00058-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:47Z", "text": "# Velkommen til Finndintapet.no\\!\n\n\n\nDu vil n\u00e5 kunne sortere tapetdesign etter dine \u00f8nsker og s\u00e5 bestille pr\u00f8ver av de fleste design rett hjem i postkassen. Gradvis vil det bli lagt til flere tapetkolleksjoner Denne siden er ny, og det kan derfor forekomme feil. Ta gjerne kontakt med oss p\u00e5 email@example.com.  \n  \nLykke til med dine tapetvalg\\!\n\n## Borge\n\nBorge er Norges ledende leverand\u00f8r av tapeter til faghandelen. Vi selger ogs\u00e5 interi\u00f8rtekstiler til mange butikker rundt i landet. Vi markedsf\u00f8rer kjente merkevarer som Eco Wallpaper, Bor\u00e5stapeter, Cole & Son og Mr. Perswall i tillegg til at vi f\u00f8rer produkter fra andre ledende produsenter i Europa. Vi har et bredt utvalg av tapeter i h\u00f8y kvalitet.\n\n\n\n## Nyheter\\!\n\n### Lexington\n\nKlassiske og tidl\u00f8se m\u00f8nstre, som gjenspeiler den avslappede Lexington-livsstilen, utgj\u00f8r\nkjernen i varemerket Lexington. N\u00e5 kan du f\u00e5 den lune stemningen tekstilene v\u00e5re gir, bokstavelig talt p\u00e5 husets fire vegger med v\u00e5r aller f\u00f8rste tapetkolleksjon. Hovedinspirasjonskilden har v\u00e6rt en reiseh\u00e5ndbok om New England fra 1899, som vi snublet over p\u00e5 et antikvariat. Noen av m\u00f8nstrene i kolleksjonen er direkte tolkninger av denne historiske reisen gjennom kart og utklipp fra aviser og blader. Samtlige tapeter er oppkalt etter ber\u00f8mte forfattere fra New England, og i tr\u00e5d med tradisjonene v\u00e5re har de trykte tapetene f\u00e5tt en myk, tekstillignende overflate som minner om\nmyke linskjorter og badeh\u00e5ndkl\u00e6r som henger til t\u00f8rk p\u00e5 en v\u00e6rbitt veranda. Velkommen til v\u00e5r verden\\! Velkommen til v\u00e5re dr\u00f8mmer\\!\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Decorama EasyUp 16\n\nS\u00f8te blomsterranker, stilsikker retro og t\u00f8ffe mursteinstrykk. Decorama er en rikholdig kolleksjon med moderne tapeter til husets alle rom. Den best\u00e5r av lyse, varme fargenyanser med innslag av perlemorskimmer og delikate effekter. I noen av tapetene er det dessuten brukt en eksklusiv limtrykkteknikk som gir m\u00f8nsteret et levende og ekte preg. Alle de 60 tapetene er laget av en robust og slitesterk EasyUp-kvalitet som gir glatte vegger uten skj\u00f8ter, og de er like lette \u00e5 sette opp som \u00e5 like. Her finner du garantert dine favoritter som passer til din personlige stil og gir en lun og hyggelig stemning i huset.\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Scandinavian Designers\u00a0II\n\nScandinavian Designers II/Bor\u00e5sTapeter Med denne kolleksjonen, f\u00e5r du en unik sjanse til \u00e5 kle dine vegger med et stykke klassisk, skandinavisk designhistorie. Du kan velge blandt 43 m\u00f8nstre fra hele 5 ulike designikoner innenfor arkitektur og m\u00f8nsterdesign fra 1940 frem til 1960-tallet. Fra Arne Jacobsens tidl\u00f8se, geometriske funkiseleganse, og Stig Lindbergs dekorative figurm\u00f8nster, til s\u00f8strene Jobs botaniske m\u00f8nsterskatt og Viola Gr\u00e5stens stilsikre dekkende l\u00f8vverk. Kolleksjonen preges av det tette b\u00e5ndet mellom skandinavisk design og naturen som inspirasjonskilde, og er ellers b\u00e5de fargerik og leken i uttrykket. Kolleksjonen passer perfekt til den som \u00f8nsker en gjennomf\u00f8rt skandinavisk stil i sitt hjem.\n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Botanikk\n\nBotanikk er en tapetkolleksjon som er designet spesielt for det skandinaviske markedet og v\u00e5r forkj\u00e6rlighet for det \u00e5 leve i pakt med naturen, og gjerne ta denne med oss inn. Kolleksjonen best\u00e5r av ulike naturm\u00f8nstre som som blomsterranker, blader av ulike arter og st\u00f8rrelser, samt naturtro botaniske gjengivelser, akkompagnert av tilh\u00f8rende ensfargede tapeter, striper og harlequinm\u00f8nster. Kolleksjonen er elegant fargesatt i vakre, dempede naturtoner som gj\u00f8r tapetene perfekte til bruk p\u00e5 alle fire veggene i rommet. Botanikk er designet av Bj\u00f6rn Nilsson som har 30 \u00e5rs erfaring med tapeter i tillegg til at han designer tekstiler, glass, keramikk og mye annet.\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Factory Style\n\nI tapetkolleksjonen Factory Style har designeren rett og slett latt seg inspirere av livet p\u00e5 tapetfabrikken, og her finner du paller, gr\u00e5papir-pakker, slitte fabrikkd\u00f8rer, locker-skap, arkivskuffer og ulike flism\u00f8nster som alle gir deg den t\u00f8ffe og rustikke fabrikkstilen i ditt interi\u00f8r. Designeren har ogs\u00e5 bes\u00f8kt et slott med et imponerende bibliotek og klassiske tre-paneler som ogs\u00e5 har blitt til tapetdesign. I tillegg f\u00e5r du trendy palmeblader og eksotiske elefant-statuer i sten. Med andre ord: En oppsiktsvekkende tapetkolleksjon du ikke kan g\u00e5 glipp av\\!\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### AltaGamma Home 2\n\nTapetkolleksjonen AltaGamma Home 2 er en etterlengtet oppf\u00f8lger som innfrir\\! To bestselgende design fra den f\u00f8rste kolleksjonen g\u00e5r videre, men selvsagt ogs\u00e5 i nye farger. Kolleksjonen er i all hovedsak en ensfarget tapetkolleksjon, hvor du finner et bredt utvalg av flotte teksturer og overflater som gir veggene tekstileffekter i de lekreste fargetoner. Kolleksjonen er i vinylkvalitet som gir muligheter for spennende strukturer, samtidig som tapetene kan vaskes og er s\u00e6rs slitesterke. Alle tapetene i kolleksjonen er flammehemmet, og m\u00f8ter kravene som stilles ved bruk i offentlig milj\u00f8.\n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Oxygen/Khr\u00f4ma\n\n*\"How good it is to live in nature. It brings balance, colour, good flavours, serenity, rest & oxygen. Transposing this setting into a house means bringing all these beautiful sensations home\u2026\"* sier Khr\u00f4ma om hvorfor du skal bruke tapeter fra den fantastiske kolleksjonen Oxygen i ditt hjem. Og vi er s\u00e5 enige \u2013 Oxygen er h\u00f8stens mest trendy tapetkolleksjon, og \u00e5 bla gjennom tapetboken, er som en reise gjennom jungelen. Her finner du store blader, palmer, fugler, grener, blomsterranker, moderne trellis-design og eksotiske m\u00f8nster, alle i den velkjente ekstraordin\u00e6re Khr\u00f4ma-stilen og ikke minst Khr\u00f4ma-kvaliteten. Fargene g\u00e5r i \"jungle green\", \"golden leaves\", \"burgundy red\", \"pastel love\", \"moon shine\" og \"night blue\". Enjoy\\!\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Serenade/Khr\u00f4ma\n\nSerenade er en klassisk tapetkolleksjon i velkjent Khr\u00f4ma-stil. Kolleksjonen bugner av s\u00e6rs elegante ornamenter i b\u00e5de lyse og m\u00f8rke fargetoner, med skimmerdetaljer som gj\u00f8r at veggene f\u00e5r et levende og spennende utrykk ettersom solen beveger seg gjennom dagen, og ved lyssetting p\u00e5 kvelden. Du finner ogs\u00e5 en rekke gode ensfargede design i boken, som er ment for alle fire veggene i rommet, og som danner den perfekte rammen for ditt interi\u00f8r. Khr\u00f4ma er velkjent for sine helt spesielle trykketeknikker og high end-stil, og har gjennom de siste ti \u00e5rene blitt en veldig popul\u00e6r merkevare i Norge.\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\nSE ALLE TAPETENE I KOLLEKSJONEN\n\n### Trianon\n\nI Trianon finner du tapeter med store ornamenter, ton-i-ton dekorblomster og elegante striper i et silkeaktig uttrykk. Dette er kolleksjonen for den som skal innrede spisestuen, stuen eller soverommet i en klassisk, Italiensk-inspirert stil. Du finner tapet-designene b\u00e5de i m\u00f8rke, sofistikerte fargetoner, men ogs\u00e5 i lyse og hvite varianter, samt i de klassiske fargene bl\u00e5tt, gr\u00f8nt, r\u00f8dt og gyllent.\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9445d485-b8a0-4654-aeaf-8ecaacf3c208"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Carl_Jensen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:56Z", "text": "# Carl Jensen\n\n**Carl Marinus Jensen** (f\u00f8dt 13. september 1882, d\u00f8d 4. april 1942) var en dansk bryter som deltok i de olympiske leker 1908 i London.\n\nJensen vant en olympisk bronsemedalje i bryting under OL 1908 i London. Han kom p\u00e5 tredje plass i vektklassen lett tungvekt, opp til 93 kg, i gresk-romersk stil bak de finske bryterne Verner Weckman og Yrj\u00f6 Saarela.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41a64d04-3b25-4626-a66b-cffe5419ed08"}
+{"url": "http://radioh.no/karmsund-vant-skolekonkurranse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:24Z", "text": "\n\n# Karmsund vant skolekonkurranse\n\n### First Meal UB fra Karmsund videreg\u00e5ende skole vant Gastronomiprisen.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 05.05.2016 07:42:09\n\nFirst Meal UB fra Karmsund videreg\u00e5ende skole i Rogaland vant Gastronomiprisen under NM for Ungdomsbedrifter, som gikk av stabelen p\u00e5 Lillestr\u00f8m fredag 29. april.\n\nNM arrangeres \u00e5rlig av Ungt Entrepren\u00f8rskap. Prisen ble delt ut av politisk r\u00e5dgiver i Landbruks- og matdepartementet, Julia Br\u00e4nnstr\u00f6m Nordtug.\n\n\u2013 NM for ungdomsbedrifter gir godt h\u00e5p for fremtidig n\u00e6ringsutvikling og verdiskaping. Morgendagens gr\u00fcndere er mange, kreative og har god hjelp fra Ungt Entrepren\u00f8rskap. Landbruks- og matdepartementet har samarbeidet med Ungt Entrepren\u00f8rskap i flere \u00e5r og er imponert over arbeidet som organisasjonen gj\u00f8r for \u00e5 fremme gr\u00fcnder\u00e5nd hos ungdom, sier politisk r\u00e5dgiver Julia Br\u00e4nnstr\u00f6m Nordtug.\n\nFirst Meal, best\u00e5ende av Benjamin Vikse Roth, Ann Karin Eikeskog, Vegard Bruntveit Ingebrigtsen og Julie J\u00fcnger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecb891ce-b9ee-4ebb-b4b8-5c1f95b922f2"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/hopp-morfar!-tiril-valeur-9788202378301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:17Z", "text": "I dag er det morfar som skal levere Liv p\u00e5 ballett-trening. Men da Liv skal skifte, f\u00e5r de seg en overraskelse, for i sekken til morfar ligger ikke dansekl\u00e6rne hennes, men den barnslige dinosaurdrakten til lillebror. Hva skal de gj\u00f8re?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c4bcf09-b297-4086-86aa-9127784a1ffa"}
+{"url": "http://docplayer.me/567935-Oppfolging-etter-fedmekirurgi1887-92.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:42Z", "text": "1 Oversiktsartikkel Oppf\u00f8lging etter fedmekirurgi Sammendrag Bakgrunn. Antall fedmeoperasjoner \u00f8ker i Norge. Fedmeopererte pasienter kan f\u00e5 kirurgiske, medisinske og ern\u00e6ringsmessige komplikasjoner. Oppf\u00f8lging av pasientene er derfor viktig. Materiale og metode. Artikkelen er basert p\u00e5 litteraturs\u00f8k i PubMed og p\u00e5 forfatternes erfaringer. Resultater. Fedmekirurgi medf\u00f8rer betydelig og varig vektreduksjon og bedring av fedmerelaterte sykdommer. Gastrisk bypass er den vanligste fedmeoperasjonen i Norge. Operasjonen er assosiert med en 30-dagers d\u00f8delighet p\u00e5 under 0,5 %, mens alvorlige komplikasjoner forekommer hos omtrent 5 % av pasientene. Senkomplikasjoner omfatter blant annet intern herniering, ulcussykdom og gallesteinssykdom. Etter operasjon skal pasientene f\u00e5 profylaktisk tilskudd av jern, vitamin D/kalsium og vitamin B 12 for \u00e5 forebygge vitamin- og mineralmangler. Gastrointestinale plager og postprandial hypoglykemi forekommer, men symptomene kan bedres ved endringer i kosten. Behovet for antidiabetisk og antihypertensiv medikasjon reduseres postoperativt. Dosejustering av andre medikamenter kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt. Graviditet frar\u00e5des det f\u00f8rste \u00e5ret etter fedmekirurgi. Mange har behov for plastikkirurgiske inngrep etter et slikt inngrep. Fortolkning. Komplikasjoner etter fedmekirurgi kan debutere lenge etter operasjonen og regelmessig oppf\u00f8lging er n\u00f8dvendig. Fastlegene b\u00f8r ha ansvaret for langtidsoppf\u00f8lgingen og m\u00e5 ha kjennskap til vanlige og alvorlige komplikasjoner og kjenne til normale plager etter fedmekirurgi. Dag Hofs\u00f8 Sykehuset i Vestfold og Universitetet i Oslo Erlend T. Aasheim Imperial Weight Centre Imperial College London Torgeir T. S\u00f8vik Gastroenterologisk kirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus, Aker og Universitetet i Oslo Gunn Signe Jakobsen Line Kristin Johnson Rune Sandbu Sykehuset i Vestfold Alf Tore Aas Plastikkirurgisk seksjon Sykehuset Telemark Jon Kristinsson Oslo universitetssykehus, Aker J\u00f8ran Hjelmes\u00e6th Sykehuset i Vestfold I 2004 p\u00e5la Helsedepartementet de regionale helseforetakene \u00e5 etablere behandlingstilbud for pasienter med sykelig overvekt, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) 40 kg/m 2 eller BMI 35 kg/m 2 med en eller flere fedmerelaterte f\u00f8lgetilstander. Etter dette har det v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i antall fedmeoperasjoner (1), og i 2010 ble anslagsvis inngrep utf\u00f8rt i Norge. Operasjonene utf\u00f8res i alle de regionale helseforetakene og p\u00e5 flere private institusjoner, og de fleste leger vil derfor kunne m\u00f8te denne pasientgruppen i sitt arbeid. If\u00f8lge nasjonale og internasjonale retningslinjer kan fedmekirurgi v\u00e6re et behandlingsalternativ for sykelig overvektige pasienter som ikke har lyktes med medisinsk behandling av overvekten (2, 3). Pasienter med tilleggssykdommer, som alvorlig respirasjonssvikt, hjertesvikt eller nyresvikt, kan bli avvist for kirurgisk behandling dersom komplikasjonsrisikoen anses for stor. I tillegg kan pasienter med alvorlig psykisk sykdom, rusproblemer eller mental retardasjon v\u00e6re uegnet for fedmeoperasjon. Sykelig overvektige pasienter har \u00f8kt risiko for tidlig d\u00f8d, type 2-diabetes, h\u00f8yt blodtrykk, gallestein, koronar hjertesykdom, dyslipidemi, enkelte kreftformer, angst, depresjon og degenerative leddlidelser (4 6). Fedmekirurgi gir betydelig og varig vektreduksjon, bedrer somatiske og psykiske fedmerelaterte sykdommer og livskvalitet og reduserer langtidsd\u00f8deligheten (7 12). Innf\u00f8ringen av laparoskopisk teknikk har forbedret det postoperative forl\u00f8pet, og risikoen for d\u00f8d og alvorlige komplikasjoner etter operasjon er n\u00e5 lav (13 15). Fedmekirurgi kan likevel medf\u00f8re alvorlige komplikasjoner samt en rekke plager (8, 14 18). I denne oversiktsartikkelen omtaler vi komplikasjoner og plager samt viktige momenter i oppf\u00f8lgingen etter fedmekirurgi. Gastrisk bypass omtales i s\u00e6rdeleshet, siden dette er den vanligste fedmeoperasjonsmetoden i Norge. Vi beskriver konkrete forslag for h\u00e5ndtering av pasientgruppen i allmennpraksis. Materiale og metode Artikkelen er basert p\u00e5 et litteraturs\u00f8k i Pub- Med og p\u00e5 forfatternes egne erfaringer innen feltet. Operasjonsmetoder Gastrisk bypass utgj\u00f8r n\u00e5 omtrent 90 % av fedmeoperasjonene i Norge. Videre utf\u00f8res langsg\u00e5ende ventrikkelreseksjon (sleevegastrektomi) og biliopankreatisk avledning med duodenal omkobling (heretter omtalt som duodenal omkobling). Fra 1980 og frem til midten av 1990-\u00e5reneble gastrisk innsn\u00f8ring med fiksert b\u00e5nd benyttet. Operasjonen gj\u00f8res n\u00e5 med justerbart b\u00e5nd og er sv\u00e6rt vanlig internasjonalt, men benyttes sjelden i Norge. Figur 1 5 viser skisser over den normale anatomi av gastrointestinaltractus og de fire mest brukte operasjonsmetodene. Langsg\u00e5ende ventrikkelreseksjon og gastrisk innsn\u00f8ring er rene restriktive prosedyrer, mens gastrisk bypass og duodenal omkobling medf\u00f8rer b\u00e5de restriksjon og malabsorpsjon. Hovedbudskap Antallet fedmeoperasjoner \u00f8ker i Norge Fedmekirurgi medf\u00f8rer varig vektreduksjon og bedring i fedmerelaterte f\u00f8lgetilstander Komplikasjoner, mangeltilstander og plager kan forekomme etter operasjon Fastlegene har en viktig rolle i oppf\u00f8lgingen av fedmeopererte pasienter Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2011; 131: Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. 1887\n\n\n\n2 Utskrivning Pasienten utskrives normalt andre postoperative dag med 4 6 ukers sykmelding. F\u00f8rste uke inntas flytende f\u00f8de og deretter moset mat i 1 2 uker. Videre anbefales et kosthold best\u00e5ende av knekkebr\u00f8d, magre meieriprodukter, egg, fisk, fugl, magert og kvernet kj\u00f8tt og lett kokte gr\u00f8nnsaker f\u00f8r overgang til normal kost (19). Medikamentbruk Tabell 1 viser medikamentgrupper med spesiell relevans i oppf\u00f8lgingen av fedmeopererte pasienter. De f\u00f8rste dagene og ukene etter operasjon har pasienten lavt matinntak, og pasienter med type 2-diabetes f\u00e5r oftest raskt bedring i blodsukkerbalansen. Antidiabetisk medikasjon reduseres eller seponeres ofte ved utskrivningen, og mange pasienter kan slutte med b\u00e5de antidiabetisk og antihypertensiv medikasjon i m\u00e5nedene etter operasjon (20, 21). Det er viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at pasienter som har f\u00e5tt normalisert blodsukkerniv\u00e5 og blodtrykk etter operasjonen vil kunne f\u00e5 tilbakefall av diabetes og hypertensjon senere (7). Kontroll av blodsukkerniv\u00e5 og blodtrykk er n\u00f8dvendig b\u00e5de i ukene etter operasjonen og i de p\u00e5f\u00f8lgende \u00e5rene. Etter fedmekirurgi kan opptak og metabolisme av flere medikamenter bli endret og b\u00e5de reduserte og \u00f8kte niv\u00e5er av medikamenter i serum er beskrevet (22, 23). Dosejustering av medikamenter kan derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig. Spesielt gjelder dette medikamenter med smalt terapeutisk vindu som for eksempel warfarin, litium og enkelte antiepileptika. Postoperative plager Nyoppst\u00e5tte gastrointestinale plager kan forekomme hos inntil halvparten av pasientene i l\u00f8pet av det f\u00f8rste \u00e5ret etter gastrisk bypass (8). De vanligste plagene er kvalme, oppkast, postprandial regurgitasjon, dumpingsyndrom, luftsmerter, gastro\u00f8sofageal refluks og diar\u00e9 (8, 18). Noe oppkast og postprandial regurgitasjon i m\u00e5nedene etter operasjonen er vanlig og skyldes som oftest at pasienten har spist for mye eller for fort. Dette kan beskrives som at maten \u00abstopper opp\u00bb. Dumpingsyndrom er vanlig og skyldes trolig at hyperosmolar f\u00f8de, spesielt sukkerholdige drikker og matvarer, trekker v\u00e6ske inn i tynntarmslumen. Dette f\u00f8rer til en vagal reaksjon med hjertebank, kvalme, magesmerter, slapphet, kaldsvetting, svimmelhet, oppkast og diar\u00e9 som oppst\u00e5r innen 30 minutter etter matinntak. For \u00e5 forebygge gastrointestinale symptomer etter fedmeoperasjon anbefales pasienter \u00e5 innta hyppige og sm\u00e5 protein- og fiberrike m\u00e5ltider, tygge maten godt, spise langsomt og \u00e5 drikke rikelig mellom m\u00e5ltidene. Ofte t\u00e5les gj\u00e6rbakst, pasta, ris, ikke-kvernet kj\u00f8tt, samt skall og hinner i frukt og gr\u00f8nnsaker d\u00e5rlig. De fleste pasienter tilpasser etter hvert spisem\u00f8nsteret til de begrensingene fedmekirurgi gir, og plagene vil da ofte forsvinne. Ductus choledocus Pancreas Tynntarm Tykktarm Figur 1 Normal anatomi som viser beliggenhet av spiser\u00f8r, magesekk, ductus choledocus, bukspyttkjertel og tynn- og tykktarm Postprandial hypoglykemi, ogs\u00e5 kalt sen dumping, kan oppst\u00e5 hos opptil 7 % av pasientene etter gastrisk bypass og skyldes trolig hypersekresjon av insulin (8, 24). Tilstanden oppst\u00e5r 1 3 tre timer etter matinntak og kjennetegnes ved symptomer p\u00e5 lavt blodsukkerniv\u00e5. Symptomene kan minne om dumpingsyndrom. Hovedprinsippet for behandlingen er \u00e5 spise relativt sm\u00e5 og hyppige fiberrike m\u00e5ltider og unng\u00e5 raskt absorberbare karbohydrater. Andre typiske postoperative plager er tap av h\u00e5r og kuldef\u00f8lelse. Dette er mest uttalt i vektreduksjonsfasen og normaliserer seg oftest etter som vekten stabiliseres. Vitamin- og mineralmangler Sykelig overvektige pasienter har ofte lave vitaminniv\u00e5er i serum allerede f\u00f8r fedmeoperasjon (25). Etter gastrisk bypass utvikler % av pasientene som kun tar en multivitamintablett daglig, mangel p\u00e5 vitamin B 12, jern og vitamin D (26). Anemi sekund\u00e6rt til jern- eller vitamin B 12 -mangel er vanlig (27, 28). Beintettheten i hofte og l\u00e5rhals reduseres, men det er uklart om dette er en fysiologisk tilpasning til lavere kroppsvekt eller en patofysiologisk prosess (29). Det er ingen sikre holdepunkter for at fedmekirurgi gir \u00f8kt risiko for beinbrudd (30). I sjeldne tilfeller kan alvorlig tiaminmangel i m\u00e5nedene etter fedmeoperasjon f\u00f8re til Wernicke-encefalopati (31). P\u00e5 bakgrunn av faren for vitamin- og mineralmangler etter operasjon, anbefales alle Spiser\u00f8r Ventrikkel pasienter profylaktisk vitamin- og mineraltilskudd etter fedmekirurgi. Tabell 2 viser doseringer og refusjonsordninger for tilskudd som gis ved de to regionale sentrene for sykelig overvekt i Helse S\u00f8r-\u00d8st. To norske studier om vitaminstatus f\u00f8r og inntil ett \u00e5r etter gastrisk bypass, viste at de fleste pasienter som tok slike tilskudd, hadde stabile eller \u00f8kte vitaminniv\u00e5er (32, 33). Pasientene anbefales i utgangspunktet livslang substitusjonsbehandling. Individuelle tilpasninger gj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av serumm\u00e5linger og bivirkninger. Duodenal omkobling medf\u00f8rer betydelig malabsorpsjon, og faren for alvorlige mangeltilstander, inkludert proteinmangel, er st\u00f8rre ved denne operasjonen enn ved gastrisk bypass (32). Kirurgiske komplikasjoner Gastrisk bypass er assosiert med h\u00f8yere 30- dagers mortalitet enn gastrisk innsn\u00f8ring, men lavere mortalitet enn duodenal omkobling (14). D\u00f8deligheten en m\u00e5ned etter laparoskopisk Roux-en-Y gastrisk bypass var 0,3 % i en amerikansk prospektiv studie med fedmeopererte pasienter (15). Alvorlige postoperative komplikasjoner som bl\u00f8dning, infeksjon, tarmperforasjon, anastomoselekkasje, tarmobstruksjon og tromboembolisk sykdom forekommer hos omtrent 5 % av pasientene etter laparoskopisk gastrisk bypass (15 18). Abdominalsmerter er et vanlig symptom etter gastrisk bypass og kan ha flere \u00e5rsaker. Den mest alvorlige tilstanden er intern her Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2011; 131\n\n\n\n4 Tabell 1 Medikamenter med spesiell relevans etter fedmekirurgi Medikasjon Postoperativ medikasjon Protonpumpehemmer Lavmolekyl\u00e6rt heparin Ursodeoksykolsyre Annen medikasjon Antidiabetiske medikamenter Antihypertensive medikamenter Ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter Antikonseptiva Medikamenter med smalt terapeutisk vindu niering, som kan oppst\u00e5 hos omtrent 3 % etter gastrisk bypass (34). Ved en gastrisk bypassoperasjon dannes nye anatomiske \u00e5pninger i tynntarmskr\u00f8set hvor tynntarmsegmenter kan herniere. Dette kan medf\u00f8re rotasjon av Kommentar Ulcusprofylakse Tromboseprofylakse Profylakse mot gallestein under vekttap Tabell 2 Anbefalte vitamin- og mineraltilskudd etter gastrisk bypass Redusert behov, dosejustering eller seponering Redusert behov, dosejustering eller seponering \u00d8kt risiko for stomalt s\u00e5r, brukes med forsiktighet \u00d8kt fertilitet, forhindre u\u00f8nsket svangerskap Mulig endret opptak/metabolisme, dosejustering Tilskudd Dosering 1 Refusjon Jern 65 mg peroralt 2 daglig (kvinner) 65 mg peroralt 1 daglig (menn) Ingen Vitamin B 12 1 mg intramuskul\u00e6rt hver 3. m\u00e5ned Bl\u00e5resept Vitamin D/kalsium 20 \u03bcg vitamin D 3 /1 g kalsium peroralt 1 daglig 5.22 Multivitamin 1 tablett peroralt 1 daglig Ingen 1 Dosejustering etter serumniv\u00e5 kan v\u00e6re n\u00f8dvendig Ramme 1 Oppf\u00f8lging av fedmeopererte pasienter Tema Abdominale plager og smerter Medikamentbruk Vitamin- og mineraltilskudd Kosthold Fysisk aktivitet Psykiske plager Unders\u00f8kelser Klinisk-kjemiske pr\u00f8ver Hematologisk status med jernstatus og vitamin B 12 Elektrolytter med kalsium Vitamin D Fastende blodsukker og HbA 1c Vekt Blodtrykk Mulige tiltak Endre medikamenter og vitamintilskudd Gi r\u00e5d om endret kost og fysisk aktivitet Henvise til regionalt senter eller medisinsk eller kirurgisk poliklinikk kr\u00f8set med p\u00e5f\u00f8lgende tarmobstruksjon og tarmiskemi. Ofte er tilstanden mindre uttalt og kan g\u00e5 over spontant, men i alvorlige tilfeller kan nekrose av tarmen inntreffe i l\u00f8pet av f\u00e5 timer. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller intermitterende, kraftige magesmerter. Ved mistanke om tarmiskemi er det n\u00f8dvendig med \u00f8yeblikkelig operativ behandling. Ulcus kan oppst\u00e5 i relasjon til anastomosen mellom magesekk og tynntarm (stomalt s\u00e5r) etter gastrisk bypass. Forekomsten er usikker, men i en stor prospektiv studie ble stomalt s\u00e5r endoskopisk diagnostisert hos 4 % av pasientene i l\u00f8pet av tre \u00e5r (35). Det klassiske symptomet er smerter i epigastriet. Ved noen sykehus gis protonpumpehemmer i ukene etter operasjon for \u00e5 forebygge ulcus. I sjeldne tilfeller kompliseres slike s\u00e5r med striktur i anastomosen mellom magesekk og tynntarm. Dette kan medf\u00f8re kvalme, ubehag i epigastriet, persisterende oppkast og svelgebesv\u00e6r. I Skandinavia gj\u00f8res den gastrojejunale anastomosen som en vid side-tilside-anastomose, og forekomsten av strikturer synes \u00e5 v\u00e6re lavere enn i studier hvor sirkul\u00e6r staplingteknikk er benyttet (36). Strikturer behandles som regel effektivt med ballongdilatasjon (37). Vektreduksjon \u00f8ker risikoen for gallesteinssykdom. Dette kan forebygges med ursodeoksykolsyre i vektreduksjonsfasen (38), men foreskrives ikke rutinemessig ved alle norske gastrokirurgiske avdelinger. Anatomiske endringer etter gastrisk bypass gj\u00f8r det umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re antegrad endoskopisk retrograd kolangiopankreatikografi (ERCP), som er viktig for b\u00e5de diagnostikk og behandling av gallegangsstein. Retrograd ERCP-unders\u00f8kelse kan utf\u00f8res, men tilbys kun ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Psykiske sykdommer Psykiske symptomer, spiseforstyrrelser og livskvalitet bedres generelt etter fedmekirurgi (10, 11). Det er likevel viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at disse positive effektene ofte er mest uttalt i vektreduksjonsfasen, og at de kan v\u00e6re forbig\u00e5ende (11). Enkelte kan ogs\u00e5 f\u00e5 en forverring eller reaktivering av tidligere spiseforstyrrelse (39). \u00d8kt forekomst av selvmord etter fedmekirurgi er rapportert (40). Pasienter med alvorlig psykisk sykdom kan trenge tett postoperativ oppf\u00f8lging fra b\u00e5de lokale overvektssentre, fastlege og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Graviditet Kvinner i fertil alder som gjennomg\u00e5r fedmekirurgi, anbefales \u00e5 unng\u00e5 graviditet de f\u00f8rste 12 m\u00e5nedene etter operasjonen. De b\u00f8r informeres om at fertiliteten kan \u00f8ke som resultat av vekttapet. Prevensjonsveiledning b\u00f8r gis preoperativt. I en systematisk oversiktsartikkel publisert i 2008 ble det vist at kvinner som ble gravide etter fedmekirurgi, hadde lavere forekomst av svangerskaps- og f\u00f8dselskomplikasjoner enn kvinner med uttalt fedme som ikke hadde gjennomg\u00e5tt fedmekirurgi (41). Det er ikke holdepunkter for \u00e5 anbefale pasienter som blir gravide tidlig etter fedmeoperasjon, \u00e5 avbryte svangerskapet. Plastikkirurgi Overskudd av hud etter uttalt vekttap kan gi betydelige plager. Behovet for plastikkirurgisk korreksjon etter fedmekirurgi er stort. Flere plastikkirurgiske institusjoner har \u00f8vre BMI-grenser, ofte BMI \\< 28 kg/m 2, for hvem som aksepteres for slike inngrep. Dette har medf\u00f8rt at mange pasienter med store problemer ikke har hatt noe reelt tilbud. I Helse S\u00f8r-\u00d8st har Plastikkirurgisk seksjon ved Sykehuset i Telemark et regionalt ansvar og utf\u00f8rer n\u00e5 plastikkirurgiske inngrep p\u00e5 pasienter med h\u00f8yere BMI-verdier. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for hvem som skal prioriteres for slike inngrep, men pasienten b\u00f8r ha plager relatert til overskudd av hud, ha v\u00e6rt vektstabil i minst ett \u00e5r, og det skal ha g\u00e5tt mer enn to \u00e5r siden fedmeoperasjonen. Organisering av oppf\u00f8lgingen Oppf\u00f8lgingen av fedmeopererte pasienter er organisert forskjellig ulike steder i Norge. De regionale sentrene har en viktig rolle i pasientoppf\u00f8lgingen, men fastlegen har ogs\u00e5 viktige oppgaver. De to regionale sentrene i Helse S\u00f8r-\u00d8st har strukturerte oppf\u00f8lgingsprogrammer de f\u00f8rste to \u00e5rene etter operasjonen. Etter dette har fastlegen hovedansvaret for videre oppf\u00f8lging Opphavsrett Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskr Nor Legeforen nr. 19, 2011; 131\n\n\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8a3c63d-cc03-448d-a194-ee08de7b9044"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Etterforsker-voldtektsforsok-i-Follo-85591b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:37Z", "text": "# Etterforsker voldtektsfors\u00f8k i Follo\n\nOppdatert: 28.jun.2014 07:18\n\nPublisert: 28.jun.2014 07:18\n\n  \n**Kvinnen ble if\u00f8lge politiet fors\u00f8kt voldtatt i omr\u00e5det ved Gamle Vevelstad skole like etter klokka 0.30.**\n\n\u2014 Forn\u00e6rmede er tatt h\u00e5nd om og fremst\u00e5r som fysisk uskadd. Gjerningspersonen er ukjent, og politiet har ikke p\u00e5grepet noen i saken s\u00e5 langt, opplyser operasjonsleder Lisbeth Mj\u00f8sund i Follo politidistrikt.\n\nPolitiets folk har unders\u00f8kt \u00e5stedet, men \u00f8nsker med tanke p\u00e5 den videre etterforskningen ikke \u00e5 g\u00e5 ut med detaljer om hendelsesforl\u00f8pet.\n\n**Den mistenkte gjerningsmannen er i 30-\u00e5rene, lys i huden og har m\u00f8rkt h\u00e5r. Han hadde p\u00e5 seg m\u00f8rk hettegenser med stor hvit skrift p\u00e5 brystet.**\n\nPolitiet \u00f8nsker vitneopplysninger fra omr\u00e5det ved Vevelstad stasjon og Gamle Vevelstad skole i tidsrommet 0.15-0.50 natt til l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90e9c152-7e07-4208-b041-c247d2cae7dc"}
+{"url": "http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Kristiansand/Nettutstillinger/1814/Kunngjoeringene-19.-februar", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:35Z", "text": "### Christian Frederiks kunngj\u00f8ringer 19. februar\n\n  \nTil stiftamtmenn, amtmenn og biskoper\u00a0i Norge\u00a0kom det flere viktige dokumenter datert 19. februar fra Regentskapet. Der\u00a0gjorde Christian Frederik rede for\u00a0viktige temaer for Norge p\u00e5 grunnlag av\u00a0det som han hadde dr\u00f8ftet\u00a0med stormennene\u00a0i m\u00f8tet p\u00e5 Eidsvoll 16. februar.\n\nGjennom disse\u00a0dokumentene\u00a0fikk lokalforvaltningen og innbyggerne p\u00e5 Agder\u00a0n\u00e6rmere kunnskap om\u00a0den nye situasjonen for landet.\n\nHva var innholdet i brevene, og n\u00e5r kom de til\u00a0Agder?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9b6f08b-9636-4ac4-8207-8487e3d7b5b2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Drepte-to-elger-med-ett-skudd-432082b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:11Z", "text": "# Drepte to elger med ett skudd\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:36\n\nPublisert: 03.nov.2005 06:38\n\n  \nElgjegerne p\u00e5 Dyr\u00f8ya trodde ikke sine egne \u00f8yne da de fant to d\u00f8de elger etter at det var blitt avfyrt ett eneste skudd.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEpisoden fant sted p\u00e5 Vinje p\u00e5 Dyr\u00f8ya s\u00f8ndag for halvannen uke siden. En av jegerne som satt p\u00e5 post, fikk \u00f8ye p\u00e5 en elgokse i et kratt 60-70 meter unna. Dyret sto stille, og jegeren kunne sikte godt og sende av g\u00e5rde et velrettet skudd mot hjertet.\n\nDa jegeren hadde funnet den d\u00f8de elgoksen ved enden av blodsporet et par hundre meter unna, kom en annen i jaktlaget og fortalte at det var et blodspor til. Ved enden av dette sporet fant de ei d\u00f8d elgku, skriver Nordlys.\n\nEtter at den f\u00f8rste vantroen hadde lagt seg, skj\u00f8nte jegerne hva som m\u00e5tte ha skjedd. Den andre elgen hadde st\u00e5tt rett bak den andre, slik at det for jegeren kun s\u00e5 ut som ett dyr. S\u00e5 gikk skuddet gjennom det f\u00f8rste dyret, og rett inn i det andre.\n\n\u2014 Men det rareste er jo at begge dyrene ble truffet perfekt. Kula gikk inn mellom to ribbein p\u00e5 det f\u00f8rste dyret og str\u00f8k borti et ribbein p\u00e5 tur ut, forteller jegeren til Nordlys.\n\nMen om det var hell i uhell at begge elgene ble truffet perfekt, s\u00e5 var det ikke s\u00e5 heldig i forhold til jaktkvote. Jaktlaget hadde lov til \u00e5 skyte et valgfritt dyr og en kalv - ikke to voksne dyr. Dermed ble elgkua inndratt av viltnemnda, og feilskytinga rapportert til politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "813bcd0a-9fde-4212-a02c-0af1e13878e1"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/sannidal/26011/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:02Z", "text": "# Sannidal\n\nClose description\n\nSannidal har sammen med Kil den eldste tettbebyggelsen i Krager\u00f8 kommune. Her finner du ogs\u00e5 det eneste kj\u00f8pesenter, AMFI Krager\u00f8.\u00a0Bygdetunet ligger like ved Sannidal kirke,og er for mange bygdas lokalhistoriske flaggskip.\n\nSannidal har sammen med Kil den eldste tettbebyggelsen i Krager\u00f8 kommune. Her finner du ogs\u00e5 kommunens eneste moderne kj\u00f8pesenter, AMFI Krager\u00f8. Dette kj\u00f8pesenteret ble nok m\u00f8tt med en god del skepsis da det ble etablert p\u00e5 80-tallet, men n\u00e5 har dette senteret p\u00e5 Tangen blitt et begrep i Sannidal, og et m\u00f8tepunkt for lokalbefolkningen. Tangen er for \u00f8vrig ogs\u00e5 et knutepunkt for Krager\u00f8. Her knyttes stedet til E-18 som g\u00e5r mot Oslo og Kristiansand, samt riksvei 351 og 38 med ende i Port\u00f8r og Drangedal. Dette sier litt om mangfoldet av ny og gammel tid i dette omr\u00e5det.\n\nSannidal har mange flotte g\u00e5rder og en rik historie. Dette var et bondesamfunn i gamle dager, men likevel med en \u00e5pning til sj\u00f8fart og handelen som fulgte med. Bygdetunet ligger like ved Sannidal kirke, som er en gammel trekirke fra 1771, og er for mange bygdas lokalhistoriske flaggskip. Her samles sannid\u00f8lingene hver 17.mai til fest og moro, og et stadig lenger bunadstog\\! P\u00e5 bygdetunet vil du finne en rekke gamle bygninger fra 1700 og 1800-tallet som er \u00e5pent i sommersesongen.  \nSannidal har et driftig idrettslag som holder til p\u00e5 Kolb\u00e5nn. Det finnes b\u00e5de barnehage, barneskole og ungdomsskole i Sannidal.\n\nSannidal er et eldorado for alle som liker jakt, fiske og turer i skog og mark\\! For ikke \u00e5 snakke om en dukkert i ferskvann. Tveitereid og Tyvann langs innfartsveien til Krager\u00f8 (n\u00e5r du tar av E18 ved Gjerdemyra) er begge gode alternativer. F\u00f8rstnevnte badeplass finner du etter skilt til Tveitereid, kj\u00f8r ned en bakke og rundt en sving s\u00e5 er du der\\! Tyvann ligger ca. 100 meter fra butikken Plantasjen. For en del \u00e5r siden l\u00e5 det St\u00f8a Camping her og stedet var kjent for sin dresin-utleie. N\u00e5 er det dessverre kun mulig \u00e5 ta turen langs de gamle jernbaneskinnene til fots.\n\nBreivann er ogs\u00e5 et godt alternativ for ferskvannsentusiaster. Kj\u00f8r noen kilometer fra Tangen i retning Stabbestad.\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b23c00b-aea1-4e84-bd0b-9779c0825436"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Bergen-fengsel-et-horehus-204122b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:23Z", "text": "# \\- Bergen fengsel et horehus\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:37\n\nPublisert: 22.nov.2010 07:19\n\n  - \n    \n     Inngangsporten i Bergen fengsel.  FOTO: KRIMINALOMSORGEN \n\nKvinnelige innsatte i Bergen fengsel prostituerer seg mot narkotika som betaling. Kriminalomsorgen sl\u00e5r alarm, skriver VG.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFor en del \u00e5r siden kuttet Bergen fengsel ut felles soning for kvinner og menn p\u00e5 grunn av problemene som oppsto ved at menn og kvinner benyttet samme fellesarealer ved anstalten. N\u00e5 er ordningen innf\u00f8rt p\u00e5 nytt, og Kriminalomsorgen rapporterer igjen om prostitusjon bak murene.\n\n\u2013 Storberget gj\u00f8r fengslet til et horehus ved \u00e5 la kvinner og menn sone sammen for \u00e5 redusere soningsk\u00f8en, sier justispolitisk talskvinne \u00c5se Michaelsen (Frp) til VG.\n\n**\u2013 Mange av kvinnene sliter med rusproblemer, og siden de mannlige fangene kontrollerer narkotikaflyten i fengselet, selger kvinnene sex for \u00e5 f\u00e5 tilgang p\u00e5 rusmidler og andre tjenester, sier Michaelsen.**\n\nFungerende fengselsdirekt\u00f8r Kari \u00d8vreb\u00f8 i Bergen fengsel er kjent med at det kan forekomme prostitusjon blant enkelte innsatte mot tjenester bak murene, men hun kjenner ikke til omfanget av sexsalget.\n\n\u2013 Vi fors\u00f8ker \u00e5 legge forholdene til rette for at slikt ikke skal skje, sier hun.\n\nBergen fengsel har tolv plasser til kvinnelige fanger fordelt p\u00e5 to boenheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34aa464f-908c-49f8-a6af-276d6ef6c242"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/822504-Treff+som+ikke+blir+noe+av.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:17Z", "text": "# Treff som ikke blir noe av\n\nSkjult ID on. 10 okt. 10:25  \n\nHvordan skal jeg tolke det n\u00e5r en mann skriver og foresl\u00e5r en date - jeg svarer ja, det hadde v\u00e6rt hyggelig, og han deretter lar v\u00e6re \u00e5 f\u00f8lge det opp...  \n  \nJeg har skj\u00f8nt at h\u00f8flighet er avlegs, og jeg er sikkert gammeldags, men er ikke det litt underlig oppf\u00f8rsel? Eller er det vanlig praksis?\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  on. 10 okt. 10:33  Privat melding \n\nKanskje han bare er sjenert eller venter p\u00e5 at du skal ta foresl\u00e5 tid og sted siden det var du som foreslo daten?\n\nSkjult ID med pseudonym G\u00f8rl on. 10 okt. 10:37  \n\nHerrfekt da. Det var HAN som forelslo daten. Men nettopp derfor kan det tenkes han synes du b\u00f8r konkretisere. Eller bare si: Fint, n\u00e5r passer det. Det hadde v\u00e6rt hyggelig, er ikke et veldig aktvt svar...  \n  \nF\u00e5 en avtale i stand i stedet for \u00e5 gruble s\u00e5 mye... Lykke til\\!\n\n (mann 45 \u00e5r fra Oslo)  on. 10 okt. 10:39  Privat melding \n\nHerregud, jeg m\u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 lese \u00e5pningstr\u00e5dene bedre. Ok, han virker vel ikke s\u00e6rlig seri\u00f8s. Ellers kan det jo v\u00e6re at et eller annet dukka opp s\u00e5 han ikke fikke tid til \u00e5 svare akkurat der og da. Du kan jo sende et kort sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som skjedde med daten. F\u00e5r du positivt svar er det jo greit, h\u00f8rer du fortsatt ingenting er det bare \u00e5 g\u00e5 videre. Ikke verre enn det.\n\nSkjult ID med pseudonym Z on. 10 okt. 13:12  \n\nSynes ikke du skal tolke, jeg. Synes du skal se p\u00e5 ham som for useri\u00f8s for deg og g\u00e5 videre. Hvorfor er ikke viktig. Men viktig er at DU ikke blir mindre av det, og at du beholder vissheten i deg om at du fortjener god behandling. Intet mindre\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling on. 10 okt. 13:27  \n\nDu kan jo f\u00f8lge opp? Dersom du vil treffe han, foresl\u00e5 tid/sted. Dersom du ikke h\u00f8rer noe - dropp det.  \nTrenger ikke v\u00e6re verre enn som s\u00e5. Men da vet du ihvertfall hva du har \u00e5 forholde deg til. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym -m- on. 10 okt. 15:29  \n\nKan v\u00e6re at han venter p\u00e5 at du skal foresl\u00e5 hva du vil ja, trenger faktisk ikke v\u00e6re noe mer enn det. Gutter er like forskjellige som oss jenter. pr\u00f8v da :)\n\nSkjult ID med pseudonym -m- on. 10 okt. 15:34  \n\noii n\u00e5 kom jeg nettop p\u00e5 at jeg nettop selv ikke hadde svart en kar om det samme....han spurte hva jeg skulle til uka, om vi skulle ta en kaffe o.l s\u00e5 sa jeg ja bla bla osv, s\u00e5 sa han flott da m\u00e5 vi finne en dag osv..ogs\u00e5 har jeg ikke svart p\u00e5 mange dager hehe..men n\u00e5 svarte jeg og foreslo en dag..hehe jaggu bra jeg s\u00e5 denne tr\u00e5den hadd helt glemt at han ba meg ut jeg :P S\u00e5nn g\u00e5r det p\u00e5 facebook n\u00e5r man har lest mld men ikke rukket \u00e5 svare :P  \n  \nhmm men ja er vell vanlig det er s\u00e5nn annenhver mld ja..pleier \u00e5 bli s\u00e5nn :)\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo)  on. 10 okt. 15:36  Privat melding \n\nNoe sier meg at han kanskje har h\u00f8rt den f\u00f8r, og da regner han med at det er en s\u00e5nn h\u00f8fflighetsfrase man sier, fordi man ikke vil si nei direkte. En tanke som slo meg. Har vel h\u00f8rt den ett par ganger selv, litt s\u00e5nne vage \"ja det var hyggelig\" type utsagn, n\u00e5r man da sp\u00f8r om ett treff h\u00f8rer man aldri noe mer. S\u00e5 da regner man fort med at det er det samme neste gang ogs\u00e5, fordi man er vant til at s\u00e5nn er det. s\u00e5 trenger ikke kaste bort tid med \u00e5 sende en melding engang.  \n  \nSp\u00f8r heller direkte selv, s\u00e5 vet du sikkert :) Kanskje han blir kjempeglad dersom du tar kontakt selv.\n\nSkjult ID med pseudonym cicero on. 10 okt. 16:09  \n\nSender et par, tre, fem hyggelige og fl\u00f8rtende meldinger frem og tilbake, men n\u00e5r jeg foresl\u00e5r date blir det helt stille i andre enden. Kleint.\n\nSkjult ID med pseudonym cicero on. 10 okt. 16:10  \n\nOg jeg er enig med @sta1, den der \"ja, det hadde sikkert v\u00e6rt hyggelig\" er bare en unnvikende avvisning. Det har jeg h\u00f8rt mange ganger her inne, og guess what.. det blir aldri noen date utav det.\n\nSkjult ID med pseudonym -m- on. 10 okt. 16:10  \n\ndet kan du faktisk ha rett i, som regel pleier guttene \u00e5 v\u00e6re veldig p\u00e5g\u00e5ende men jeg veit at den litt mer sjenerte typen kan tenke s\u00e5nn...av erfaring s\u00e5 er de ofte intresert selv om jeg ikke har skj\u00f8nt det n\u00e5r de er litt sjenerte..den mer utadvente typen er jo ikke redd for \u00e5 si ting rett ut...og jeg er jo mer av snakke fra levra typen selv..ikke alltid s\u00e5 lett \u00e5 forst\u00e5 de forskjellige typene i datingverden nei :P Sjenerte gutter kan jeg ofte bli lettere frustrert over men er jo ofte de som er de beste n\u00e5r man f\u00f8rst er godt kjent \u00e5 har f\u00e5tt dem til \u00e5 \u00e5pne seg og ikke er s\u00e5 sjenert lenger :)\n\nSkjult ID med pseudonym nyfikendam on. 10 okt. 16:14  \n\nDen som foresl\u00e5r date, b\u00f8r komme med et forslag om tid og sted.  \n  \nRett og slett skikk og bruk.\n\n (mann 51 \u00e5r fra Vestfold)  on. 10 okt. 17:00  Privat melding \n\n@TS, jeg lurer p\u00e5 om det kan ha v\u00e6rt meg du skrev med ? Jeg bruker ofte f\u00e5 panikk n\u00e5r damene svarer, og da blir jeg stille noen uker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac611510-6a23-453c-a04c-196c6760a637"}
+{"url": "http://www.nih.no/student/helse-miljo-og-sikkerhet-hms-for-studenter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:46Z", "text": "# L\u00e6ringsmilj\u00f8\n\n### Si fra om l\u00e6ringsmilj\u00f8et p\u00e5 NIH.\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 tilby studentene et trygt, inkluderende og engasjerende l\u00e6ringsmilj\u00f8, og er avhengig av ros og ris fra deg for \u00e5 bli bedre. Si fra n\u00e5r du er forn\u00f8yd eller n\u00e5r du mener noe m\u00e5 forbedres. S\u00e6rlig ber vi deg varsle om alvorlige, kritikkverdige forhold.\u00a0SI FRA.\n\n### Ansvar og rettigheter\n\nStudentene har selv b\u00e5de ansvar og rettigheter n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ringen av helse-, milj\u00f8- og sikkerhetstiltak:\n\n  - Studenter plikter \u00e5 utf\u00f8re arbeidet i forbindelse med studiene i samsvar med instrukser fra\u00a0seksjonen ved den/de som til enhver tid er ansvarlig for arbeidslokaler og instrumenter.\n  - Studentene skal informeres om deres plikter til aktiv medvirkning i det systematiske helse-, milj\u00f8- og sikkerhetsarbeidet, bl a til \u00e5 hindre og avgrense skader og avbryte sitt arbeid n\u00e5r det ikke kan fortsette uten fare for liv og helse.\n  - Studentene plikter \u00e5 f\u00f8lge disse retningslinjene.\n\n### Registrering av p\u00e5r\u00f8rende\n\nSom student skal du f\u00f8le deg trygg ved NIH, men vi kan aldri helt utelukke ulykker. Skulle du v\u00e6re s\u00e5 uheldig \u00e5 havne i en ulykke i forbindelse med undervisningen, \u00f8nsker vi \u00e5 kunne kontakte p\u00e5r\u00f8rende s\u00e5 raskt som mulig. For at vi skal kunne gj\u00f8re dette, m\u00e5 du informere oss om hvem dine p\u00e5r\u00f8rende er. Dette\u00a0registrerer du\u00a0utdanningsplanen del 1. Registreringen er frivillig.\n\n### L\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget (LMU)\n\nL\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget er et r\u00e5dgivende organ for ledelsen i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder\u00a0h\u00f8gskolens fysiske og psykososiale l\u00e6ringsmilj\u00f8 (jfr. Universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3). L\u00e6ringsmilj\u00f8 forst\u00e5s som aktivitet tilknyttet de omr\u00e5der som\u00a0NIH disponerer og omr\u00e5der hvor det skjer undervisningsaktiviteter i regi av NIH.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5506b354-c5c7-4d15-8bdc-d5244212844b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Forsvarsministerens-sympatierKLARing-176519b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:15Z", "text": "# Forsvarsministerens sympatierKL\u00c6Ring\n\nNo problem\\! Jeg tror folk flest skiller mellom min rolle somforsvarsminister og hva jeg kler meg i privat, sierforsvarsminister Kristin Krohn Devold.\n\nOppdatert: 12.jan.2002 13:51\n\nPublisert: 12.jan.2002 13:51\n\nTor Dagfinn Dommersnes\n\n  \nDen norske forsvarsministeren poserer i et sv\u00e6rt s\u00e5 USA-patriotisk antrekk i denne ukens utgave av KK \u2014 en bukse med det amerikanske flagget og en t-skjorte med samme motiv i perler. **- Er du virkelig s\u00e5 USA-frelst?** - Nei. At jeg i sympati med det som skjedde 11. september kj\u00f8pte et slikt antrekk da jeg var p\u00e5 ferie i USA, betyr ikke at jeg er nesegrus overfor alt amerikansk og alt amerikanerne gj\u00f8r, sier Krohn Devold til .- Men finnes det et s\u00e5 skarpt skille mellom deg som statsr\u00e5d og privatperson, n\u00e5r du opptrer offentlig i dette antrekket?- Ja. Jeg tror folk har et avslappet forhold til hva jeg g\u00e5r med privat. Og jeg forbeholder meg retten til selv \u00e5 bestemme hvilke kl\u00e6r jeg skal ha p\u00e5 meg.Jeg har ikke f\u00e5tt negative reaksjoner p\u00e5 bildet, og selv er jeg forn\u00f8yd med resultatet, selv om utseendet ikke er viktig for meg, sier Krohn Devold.Hun kj\u00f8pte antrekket da hun var p\u00e5 ferie i USA like etter terrorangrepet 11. september. Hun fikk flere positive tilbakemeldinger p\u00e5 gata der, og ogs\u00e5 da hun hadde kl\u00e6rne p\u00e5 seg p\u00e5 et diskotek i Hemsedal sist helg.At den svenske avisen Expressen synes hun likner en filmstjerne, synes hun er et fint kompliment. **Avskjed med ub\u00e5t** Forsvarsministeren var innom Stavanger i g\u00e5r for \u00e5 hilse p\u00e5 alle de 22 besetningsmedlemmene i den norske ub\u00e5ten KNM \u00abUthaug\u00bb som har kurs for Middelhavet.- Det er fantastisk at norske soldater p\u00e5 \u00e9n dags varsel stiller p\u00e5 Nato-oppdrag, og jeg ville personlig takke dem og \u00f8nske dem lykke til, sier hun.Om bord i ub\u00e5ten, der kapteinl\u00f8ytnant Kjell H. Aarbrekk har kommandoen, er det ei jente, og det er v\u00e5penassistent Gunn Jane Rode fra Stavanger. **Afghanistan** \u00c5rsaken til at den norske ub\u00e5ten drar til Middelhavet, er at den faste amerikanske fl\u00e5testyrken der har oppdrag i forbindelse med Afghanistan-krisen.Sikkerhetsstyrken som n\u00e5 er utplassert p\u00e5 bakken i Afghanistan, ledes av Storbritannia. Den internasjonale sikkerhetsstyrken skal sikre fred i en overgangsperiode.- Afghanerne har \u00f8nsket en s\u00e5 bred sikkerhetsstyrke som mulig. Er det et problem at styrken n\u00e5 kun best\u00e5r av briter?- \u00c5rsaken til det, er at det bare var britene som kunne stille styrker p\u00e5 s\u00e5 kort varsel, sier Devold. I neste fase, fra april, skal denne styrken ledes av Tyrkia, og da vil Nato-land n\u00e6rmere Afghanistan ogs\u00e5 bidra med mannskaper, sier Krohn Devold, f\u00f8r hun m\u00e5 haste tilbake til Oslo.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93c070fe-833c-4372-a7bb-cd60e72cde5a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/mesa/howard-johnson-mesa-gilbert-93090/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:31Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Howard Johnson Mesa Gilbert**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Mesa, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette 3-stjerners hotellet har sv\u00f8mmebasseng, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og ekspress inn- og utsjekking. Det tilbys dessuten grillfasiliteter og en rasteplass for gjestene.  \n  \nRommene har boblebad, filmkanaler og et kj\u00f8leskap. Gjester kan forsyne seg med b\u00e5de kaffe og te.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver dag.  \n  \nPhoenix Sky Harbor Internasjonale Lufthavn ligger under 25 minutter med bil fra Howard Johnson Mesa Gilbert. Hotellet har ogs\u00e5 parkering for sine gjester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93d6530d-bf5c-4c87-b59e-155b97590474"}
+{"url": "http://www.blug.linux.no/posts/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:13Z", "text": "# BLUG 27. Oktober 2016 \u2013 Videoproduksjon med fri programvare\n\n# BLUG 27. Oktober 2016 \u2013 Videoproduksjon med fri programvare\n\nBergen (BSD and) Linux User Group fortsetter m\u00f8teserien \"Last Thursday\",\n\nTorsdag **27. Oktober** 2016 kl **18:30** (MERK TIDSPUNKTET\\!)  \nBergen Offentlige Bibliotek, Auditoriet  \nStr\u00f8mgaten 6, 5015 Bergen\n\n# Videoproduksjon med fri programvare\n\nB\u00e5rd Aase fra Vizrt kommer for \u00e5 fortelle om videoproduksjon p\u00e5 Linux. Om hvordan BLUG lager sine live-str\u00f8mmer med fri programvare, og om hvilke verkt\u00f8y og utstyr en kan bruke for \u00e5 produsere video p\u00e5 Linux.\n\n  \nEn del av verkt\u00f8yene som blir presentert kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 Windows eller Mac OS, s\u00e5 foredraget kan ogs\u00e5 v\u00e6re interessant om en \u00f8nsker \u00e5 bruke gratis og fri programvare til \u00e5 produsere b\u00e5de live og postprosessert video p\u00e5 andre platformer.\n\nB\u00e5rd Aase er utvikler for Vizrt, et programvareselskap med hovedkontor i Bergen som produserer programvare for TV og mediaindustrien.\n\n## **Praktisk**\n\nBiblioteket stenger kl. 20. V\u00e5rt m\u00f8tetidspunkt er derfor flyttet fra 19:00 til 18:30. Du finner ogs\u00e5 eventen p\u00e5 facebook.\n\n## Livesending\n\n## Program framover\n\nDersom du har et tema du gjerne vil fortelle om, eller vet om noen som kan holde foredrag for oss er det bare \u00e5 si ifra til undertegnede, p\u00e5 email@example.com\n\n\n# BLUG 20 \u00e5r: Jubileumshelg\n\nDet er 20 \u00e5r siden det f\u00f8rste m\u00f8tet i BLUG, og BLUG markerer det med \u00e5 ha to dager med foredrag, demoer og workshopper i Urom p\u00e5 Bergen Offentlige Bibliotek\n\n**OBS: Cecilie Wians foredrag om verkt\u00f8y for folk med 0-budsjett er kl 14:00 p\u00e5 s\u00f8ndag. Ikke 12 som det desverre sto i innkallingen\\!**\n\n**Program:**\n\n**L\u00f8rdag 24. September**\n\n  - **11:00 \u2013 14:00: Demo av RFC1149 ping over brevdue**. \u2013 En litt morsommere standard for sending og mottak av datapakker.  \n    Pr\u00f8v deg som brevduevikar, og l\u00e6r om hvordan datamaskiner kommuniserer.\n  - **14:00 Foredrag: \u00a0\u00abRFC1149 \u2013 Aprilsp\u00f8k\\!\u00bb**  \n    Hvorfor, hvordan og hvem kom p\u00e5 dette? Vegard Engen og Peter Hansteen forteller om da BLUG ble kjendis. \\[live stream\\]\n  - \u2013 pause \u2013 eventuellt mer demo\n  - **16:00 Presentasjon: BLUGs historie.**\u00a0\u00ab20 \u00e5r med Linux i Bergen\u00bb \\[live stream\\]\n  - \u2013 pause \u2013\u00a0\n  - **18:00 Foredrag: \u2013\u00a0\u00abHva har \u00d8lbrygging og linux til felles?\u00bb**  \n    Christoffer Krzywinski fra\u00a0Ekangersmuget, bergens minste bryggeri kommer for \u00e5 dele. \\[live stream\\]  \n\n**Amalies Hage** holder \u00e5pent under hele arrangementet og selger mat og forfriskninger, blant annet fra Eikangersmugets sortement.\n\n\u00a0\n\n**S\u00f8ndag 25. September**\n\n  - **12:00 \u2013 16:00 \u2013 Workshop  \n    **B\u00e5rd Aase inviterer til workshop.  \n    Har du lyst til \u00e5 utforske IPv6, kryptering eller oppsett av servertjenester?  \n    Eller kanskje du bare har lyst til \u00e5 komme igang med Linux eller er interessert i fri programvare?\n  - **14:00 Foredrag: \u00abNyttige digitale verkt\u00f8y for frivillige og folk med 0-budsjett\u00bb**  \n    \u2013 l\u00e6r om creative commons, og bruk av open source.\u00a0 Ved Cecilie Wian. \\[live stream\\]\n\n**Amalies Hage**\u00a0holder \u00e5pent under hele arrangementet og selger mat og forfriskninger.\n\nDette arrangementet kommer i stedet for det ordin\u00e6re \u00ablast thursday\u00bb foredraget BLUG arrangerer m\u00e5nedlig unntatt desember, juni og juli.\n\nMer info kan du finne p\u00e5 http://www.blug.linux.no/\n\n\n\n# BLUG 4. Juni \u2013 Bradley Kuhn: Tales from 20 Years of Copyleft Enforcement\n\nBergen (BSD and) Linux User Group continues our meeting series,\n\nSaturday June 4th 2016 kl 14:00  \nBibliotek for Realfag, UiB  \nJohannes Bruns Gate 12\u00a0\n\n# Tales from 20 Years of Copyleft Enforcement\n\nwith Bradley M. Kuhn\n\nBradley Kuhn er teknikeren som ble patent- og copyright-guru. L\u00f8rdag 4. Juni guider han oss igjennom kappl\u00f8pet mellom patenter vs teknologi og software. For de som \u00f8nsker \u00e5 vite mer om m\u00f8tet mellom jussen og de store teknologiske utviklingene som har v\u00e6rt de siste 20 \u00e5rene, og ikke minst; hvor vi er i dag og hvilke f\u00f8ringer legger det p\u00e5 fremtiden for b\u00e5de eierskap og utvikling. \n\n**Bradley M. Kuhn** is currently President of the Software Freedom Conservancy, having previously been Executive Director. Until 2010 he was the FLOSS Community Liaison and Technology Director of the Software Freedom Law Center (SFLC). He previously served as the Executive Director of Free Software Foundation (FSF) from 2001 until March 2005. He was elected to the FSF's board of directors in March 2010.\n\nHe is best known for his efforts in GPL enforcement, both at FSF and SFLC, as the creator of FSF's license list, and as original author of the Affero General Public License.\n\n## Practical notes\n\nNote that this time, it's not the last thursday of the month, we are also not at the location we've been for the last few years.\n\nThis time it is the **first saturday of june**, at **14:00** hours. And the location is\u00a0**Bibliotek for Realfag\u00a0**at\u00a0**UiB**\n\nThe presentation will be recorded, and streamed live at YouTube:\n\n## BLUG meeting schedule:\n\n**Torsdag 25. august \u2013 Miniforedrag\n\n**24. \u2013 25. September \u2013\u00a0**20-\u00e5rs jubileum**\n\n\n# BLUG 28. April 2016 \u2013 Open Source i bedrifter\n\n# BLUG 28. April 2016 \u2013 Open Source i bedrifter\n\nBergen (BSD and) Linux User Group fortsetter m\u00f8teserien\u00a0 \"Last Thursday\",\n\n\u00a0\n\nTorsdag **28. April**\u00a02015 kl **18:30** (MERK TIDSPUNKTET\\!)  \nBergen Offentlige Bibliotek, Auditoriet  \nStr\u00f8mgaten 6, 5015 Bergen\n\nmed temaet\n\n# Open Source i bedrifter\n\nv/Cecilie Wian fra Senter for Krisepsykologi og Gisle S\u00e6lensminde fra Vizrt\n\nCecilie Wian og Gisle S\u00e6lsminde tar denne gangen for seg bruk av Open Source profesjonelt, og hvordan bedrifter bruker og kan bidra til \u00e5 utvikle og forbedre kode. De har to vidt for skjellige utgangspunkt, Cecilie er ansatt i en liten non-profit selskap i helsesektoren, og Gisle er ansatt i et stort markedsledende i medieverden.\n\n## **Praktisk**\n\nBiblioteket stenger kl. 20. V\u00e5rt m\u00f8tetidspunkt er derfor flyttet fra 19:00 til 18:30. Du finner ogs\u00e5 eventen p\u00e5 facebook.\n\n## Livesending\n# BLUG 31. Mars 2016 \u2013 Opne Data\n\n# Opne Data\n\nv/ Livar Bergheim, R\u00e5dgjevar, Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT)\n\nOpne data er strukturert informasjon som er gjort tilgjengeleg i maskinlesbare format, under ein open lisens. Du f\u00e5r h\u00f8yre kva som ligg i dette, verdien av opne data, kva datasett som er gjort tilgjengeleg fr\u00e5 offentleg sektor og kva som er p\u00e5 veg.\n\nKorleis kan du nytte deg av opne data? Du f\u00e5r nokre d\u00f8me p\u00e5 bruk og tips p\u00e5 teknisk framgangsm\u00e5te.\n\nDersom eit datasett ikkje er gjort tilgjengeleg end\u00e5, korleis kan du f\u00e5 tak i det?\n\n## **Om Livar**\n\nLivar jobbar med opne data og informasjonsforvaltning i Difi. Det omfattar blant anna \u00e5 drifte den nasjonale oversikta over opne data fr\u00e5 offentleg sektor \u2013 http://data.norge.no, Difi sitt datahotell, arrangere \\#hack4no, og vere p\u00e5drivar for meir deling av data i offentleg sektor.\n\nLivar har mastergrad i programvareutvikling fr\u00e5 UiB/HiB. Temaet for masteroppg\u00e5va var opne data om kollektivtrafikk. I studietida jobba Livar deltid med opne data ved UiB si IT-avdeling.\n\n## **Praktisk**\n\nBiblioteket stenger kl. 20. V\u00e5rt m\u00f8tetidspunkt er derfor flyttet fra 19:00 til 18:30. Du finner ogs\u00e5 eventen p\u00e5 facebook.\n\n## Program framover\n\n# BLUG 25. Februar 2016 \u2013 Home Automation\n# Home Automation\n\nwith\u00a0Kostiantyn Denysenko\n\nFor most people smart house starts with one light switch that can be controlled with a phone. Some may leave it at that, some may go further and have more lights. I believe that we can go even further and teach houses to predict what environmental we would like to be in at the moment or how to achieve it. Even more, let's have that ability with us all the time. Let's make a system where all connected devices can be used to make you feel at home away from home. Welcome to a new world \u2013 the world of SmartHome\\!\n\nKostiantyn Denysenko is an Electronics engineer. Works for Sensario.\u00a0Designs hardware for wireless sensor networks\n\nPresentation will be held in english, questions can be made in eigther english or norwegian.\n\nNB: The meeting will be held in UROM at the library. Not Auditoriet, which is our usual meeting spot.\n\n\u00a0\n## Practical notes\n\nThe library closes at 8 pm. Our meeting slot is moved from 7pm to 6:30 pm\n\nWe move on to Henrik after the talk for some smalltalk and refreshments.\n\nThe presentation will be recorded, and streamed live at TouTube:\n\nif the technology doesn't let us down\n\nWe will be delighted if you share it with your friends.\n\n# BLUG 28. Januar 2016 \u2013 Miniforedrag\n\n# BLUG 28. Januar 2016 \u2013 Miniforedrag\n\nBergen (BSD and) Linux User Group fortsetter m\u00f8teserien \"Last Thursday\",\n\n> Torsdag **28. Januar** 2016 kl **18:30** (MERK TIDSPUNKTET)  \n> Str\u00f8mgaten 6, 5015 Bergen 1\n\nmed en serie miniforedrag, eller *Lightning talks* om du vil.\n\nDet er rom for 7 foredag \u00e1 10 minutter hver.\n\n## Miniforedrag\n\nS\u00e5 langt har vi f\u00f8lgende tema:\n\n### Let's encrypt \u2013 TLS for alle\n\nForedragsholder: B\u00e5rd Aase\n\n### Hva er nytt i ECMAScript 6\n\nForedragshilder: Hans Kristian Flaatten\n\n### Spar penger og forbedre ytelsen p\u00e5 din webserver ved \u00e5 heve sikkerheten\\!\n\nForedragsholder: Per Thorsheim\n\n### Ikke alle brukere kan erstattes med et lite shellscript\n\nForedragsholder: L. Cecilie Wian\n\n### Verkt\u00f8ykasse for \u00e5 lage fysiske 3d-modeller\n\nGisle S\u00e6lensminde presenterer noen av verkt\u00f8yene en kan bruke for \u00e5 produsere fysiske 3d-modeller ved fresing eller 3d-printing\n\n### Scanning for biblioteker med kjente svakheter i din build\n\nForedragsholder: David J. M. Karlsen\n\n### Annet?\n\nDet er med andre ord rom for **ett** foredrag til.\n\n## Praktisk\n\nBiblioteket stenger kl. 20. Foredragstidspunktet v\u00e5rt er derfor **flyttet fra 19:00 til 18:30**.\n\nEtter foredraget g\u00e5r mange av oss videre p\u00e5 Henrik 2 for samtale over et glass med noe godt i.\n\nForedragene vil bli filmet, men om det blir live overf\u00f8ring, eller n\u00e5r eventuell video vil bli tilgjengeliggjort er usikkert.\n\nInnkallingen er ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5\u00a0GitHub og p\u00e5 Facebook. Del den gjerne\n\n## BLUGs plan videre ser ut som f\u00f8lger:\n\n  - Februar  \n    Torsdag 25. februar \u2013 **Smarte hjem**\n  - Mars  \n    Torsdag 31. mars \u2013 **\u00c5pne data** ved *Livar Bergheim*\n  - April  \n    Torsdag 28. april \u2013 **Open source i bedrifter** ved *Gisle S\u00e6lensminde* og *L. Cecilie Wian*\n  - Mai  \n    Torsdag 26. mai \u2013 **TBA**\n  - August  \n    Torsdag 25. august \u2013 **TBA**\n\nDersom du har et tema du gjerne vil fortelle om, eller vet om noen som kan holde foredrag for oss er det bare \u00e5 si ifra til undertegnede, p\u00e5 firstname.lastname@example.org\n\nmvh B\u00e5rd Aase\n\n\n\n# Tips om \u00e5 holde presentasjoner p\u00e5 konferanser\n\n Audio  2015-12-07 B\u00e5rd Aase Leave a comment\n\nDenne episoden \u00abDeveloper Tea\u00bb inneholder en del tips til hvordan en skal f\u00e5 godkjent foredrag til konferanser, og generelt gode r\u00e5d om \u00e5 holde foredrag. Temaet er **hvordan en skal f\u00e5 mest ut av en konferanse**, enten som **deltager** eller **foredragsholder**.\n\nVi arrangerer en sesjon med miniforedrag i januar, og holder for tiden p\u00e5 med \u00e5 planlegge v\u00e5rens foredrag.  \nG\u00e5r du med et foredrag i magen, som du har lyst til \u00e5 sende inn til en konferanse eller lignende, kan du \u00f8ve deg med \u00e5 holde foredrag for oss :-)\n\nEller kanskje vi er publikum godt nok i utgangspunktet?\n\n\n# Miniforedrag Januar 2016 \u2013 kom med tema\\!\n\nBLUG kj\u00f8rer en ny runde med miniforedrag **28. Januar 2016**.\n\n  - \u2026noe annet du har lyst til \u00e5 snakke i 10 minutter til en forsamling av teknologiinterresserte om?\n\nKonseptet er\u00a0en samling med kortere foredrag p\u00e5 ca 10 minutter hver. Vi arrangerer slike miniforedrag to ganger i \u00e5ret. Fortrinnsvis i Januar og august.\n\nN\u00e5 er tiden inne for \u00e5 fortelle oss hva du vil snakke om. Vi har satt en forel\u00f8big **frist til 16. Januar** for \u00e5 sende inn forslag.\n\nKontakt undertegnede p\u00e5 email@example.com eller send det p\u00e5 epostlisten.\n\n\u00a0\n# Video: BLUG Last Thursday November 2015 \u2013 Drupal 8\n\n26\\. November kom Stein Magne Bj\u00f8rklund til oss og presenterte nyhetene i Drupal 8, og Drupal generelt. Foredraget ble str\u00f8mmet live, og her er opptaket av foredraget.\n\nF\u00f8lg oss gjerne p\u00e5 YouTube, s\u00e5 g\u00e5r du ikke glipp av livesendinger og nye videoer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25ed05f0-bc83-461e-9c2e-55be76f18221"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ban-Cha-Am-Phet-Cha-am-Plaza-and-Resort.465509.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:32Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Phet Cha-am Plaza & Resort i Cha-am vil du v\u00e6re i n\u00e6rheten av Santorini park. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Sveitsisk sauefarm og Cha Am sykehus.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 43 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon, samt kaffetraktere/tekokere og gratis vann p\u00e5 flasker.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Dette hotellet har dessuten en spillesal og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. Det er dessuten mulig \u00e5 spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9, og romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter) tilbys ogs\u00e5.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en PC-stasjon, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Dette hotellet tilbyr 3 m\u00f8telokaler for ulike typer m\u00f8ter og eventer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa264ff6-0072-4f13-9151-4c73255e7e27"}
+{"url": "http://www.oca.scientologi.no/index02.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:31Z", "text": "     \n# Oxford Capacity Analysis | *Personlighetstest*\n## HVA ER DET SOM GJ\u00d8R OCA-TESTEN **UNIK?**\n\nIngen annen personlighetstest og analyse gir deg b\u00e5de \u2013 *resultater* og *praktiske l\u00f8sninger*.\n\nDu kan bli mer kompetent, suksessfull og lykkeligere enn du noensinne trodde mulig, s\u00e5 snart du identifiserer n\u00f8kkelomr\u00e5dene for din personlighet. Ved \u00e5 oppdage hvilke trekk som akkurat n\u00e5 gagner livet ditt og hvilke som har behov for forbedring, kan du foreta de avgj\u00f8rende trinn til \u00e5 \u00f8ke dine styrker og f\u00e5 bukt med dine svakheter.\n\nVidere er OCA-testen og den oppf\u00f8lgende konsultasjonen en GRATIS publikumsservice uten ytterligere forpliktelser.\n\n  - Stabilitet\n  - Lykke\n  - Ro\n  - Visshet\n  - Aktivitet\n  - Aggressivitet\n  - Ansvarlig atferd\n  - Anlegg for korrekt bed\u00f8mmelse\n  - P\u00e5skj\u00f8nnelse\n  - Kommunikasjonsniv\u00e5\n\n\n\nMange av dem som f\u00f8lger de anbefalte kursene opplever betydelige forbedringer p\u00e5 sin personlighetsgraf *og* IQ.\n\nVirkelige OCA-resultater f\u00f8r og etter.\n\n**MERKNAD:** Disse avgitte opplysningene oppbevares av Church of Scientology Europe og/eller Scientologikirken Oslo for \u00e5 kunne gi deg testresultatet og informasjon om andre mulige tjenesteytelser. Alle tester slettes senest ett \u00e5r etter utfyllelsesdatoen eller senest ett \u00e5r etter seneste kontakt. Du kan alltid f\u00e5 opplyst hvilke opplysninger vi har om deg, og du kan alltid f\u00e5 dem slettet ved \u00e5 rette henvendelse til oss. Da det if\u00f8lge persondataloven krever ditt samtykke, bes du sette ditt kryss nedenfor for \u00e5 bekrefte at du er enig med dette.\n\n  \nDatatilsynet er tilsynsf\u00f8rende myndighet med hensyn til behandling av personopplysninger. Du kan lese mer om retningslinjene p\u00e5 www.datatilsynet.no.\n\n-----\n\nJeg bekrefter at jeg er enig med dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443002c7-d1a0-4e74-b157-4fc4e40cdaa9"}
+{"url": "http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=175413&&page=86", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:41Z", "text": "Skrevet 1. april 2005 - 17:44\n\n> Aston er ett fint program, finnes p\u00e5 www.themerboy.com  \n\nHusker at jeg brukte aston f\u00f8r, fint det, men brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se bra ut.  \n\n  - \u00a0 26. oktober 2003\nSkrevet 1. april 2005 - 18:49\n\n> > Aston er ett fint program, finnes p\u00e5 www.themerboy.com  \n> > hvis denne var postet f\u00f8r s\u00e5 beklager jeg, men jeg gidder ikke \u00e5 lese gjennom 4 sider.\n> Posta riktig det ja   \n> Husker at jeg brukte aston f\u00f8r, fint det, men brukte litt tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 se bra ut.\n\nDet som er kjedelig med Aston, er at du m\u00e5 manuelt legge inn alle snarveier, noe som kan v\u00e6re litt tungvint. Dessuten bruker det faktisk litt ressurser (men ikke ALT for mye, i motsetning til mange andre moddeprogrammer).  \n\nSkrevet 1. april 2005 - 23:45\n\njeg har et lite problem..Jeg bruker Dreamwever for programmering, og \u00e5pner derfor .css filer i nevnte program. Problemet er at alle css-filene p\u00e5 pc'en min har standard notepad-icon. Dette gj\u00f8r det litt vanskelig \u00e5 skille filtypene da jeg ofte bare ser p\u00e5 ikonet f\u00f8r jeg \u00e5pner filer..Jeg har sjekket at Dreamweaver er programmet som blir assosiert med .css filer og de \u00e5pnes i Dreamweaver n\u00e5r jeg dobbeltkklikker p\u00e5 de..Noen som vet hvordan jeg selv kan bestemme hvilke ikon jeg vil ha p\u00e5 bestemte filtyper i windows? (Det er ikke snakk om en snarvei\\!)  \n\n###  \\#1709   TCi\nSkrevet 1. april 2005 - 23:49\n\n> jeg har et lite problem..Jeg bruker Dreamwever for programmering, og \u00e5pner derfor .css filer i nevnte program. Problemet er at alle css-filene p\u00e5 pc'en min har standard notepad-icon. Dette gj\u00f8r det litt vanskelig \u00e5 skille filtypene da jeg ofte bare ser p\u00e5 ikonet f\u00f8r jeg \u00e5pner filer..Jeg har sjekket at Dreamweaver er programmet som blir assosiert med .css filer og de \u00e5pnes i Dreamweaver n\u00e5r jeg dobbeltkklikker p\u00e5 de..Noen som vet hvordan jeg selv kan bestemme hvilke ikon jeg vil ha p\u00e5 bestemte filtyper i windows? (Det er ikke snakk om en snarvei\\!)\n\n###  \\#1720   henrik\\_s\n\n\nher e min flotte desktop, som du ser er det Mac-inspirert. Det er ikke noen widgets p\u00e5 dette bildet. Ikonene i h\u00f8yre hj\u00f8rne er laget i AveDesk, genialt flott program. Jeg bruker WindowBlinds for visual style(denne).  \n  \nhva synes dere?\n\n  - \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c13c8b9d-5ef2-4617-a490-22ef03e40370"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/486490", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:54Z", "text": "# Orbit baby Travel System - livet endring\\!\n\n\n\n Du kommer til \u00e5 tro jeg er gal, men tro meg n\u00e5r jeg forteller deg at Orbit baby spedbarn bilsete har helt forandret livet mitt.  \n  \nDen leveres med Orbit barnevogn Travel System G2-som inkluderer fantastisk barnevogn ramme, ogs\u00e5- og har noen magiske triks i ermet som ikke er i noen andre bilseter p\u00e5 markedet.Som en fleksibel b\u00e6reh\u00e5ndtak, utrolig \u00f8ko-skum og stoff, og den enkleste \u00e5 installere basen jeg noensinne har sett.  \n  \n   \nThe real life-veksler, skj\u00f8nt, er den spesielle sirkul\u00e6r \"SmartHub\", som  \nfaktisk lar deg dokke babyen din inn i bilen eller vognen  \nrammen fra alle vinkler.\n\n  \nalle vinkler.Dette er den delen som imponerer meg hver gang jeg tar  \nnytte av det.Jeg er mer av en baby-wearer enn en gigant-bil-sete-holder,  \ns\u00e5 \u00e5 bli gitt muligheten til \u00e5 sette barnet i setet *i* bilen er en  \ndr\u00f8m.Jeg vet, jeg vet, du kan gj\u00f8re dette med en hvilken som helst bil sete,  \nmen Orbit gj\u00f8r det s\u00e5 enkelt fordi du kan snu setet til ansikt  \ndeg.Ryggen min gj\u00f8r vondt bare \u00e5 tenke p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finagle et lite spedbar\n\n \nn  \ni noen annen bil sete mens det er i bilen.\n\n  \nAlt dette betyr en mye lykkeligere baby p\u00e5 bilturer, ogs\u00e5, siden han  \nikke beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re i setet sitt all den ekstra tid f\u00f8r jeg kommer til  \nbil.Jeg elsker det.S\u00e5 gj\u00f8r han, kan jeg tenke meg.\n\n\n\n  \nOg barnevogn?Hva jeg ikke liker med det?Det er fantastisk.En  \nhelt jevn ride, der barnet lett kan m\u00f8te noen retning du  \nvelger.Du kan selv legge spesiell Sidekick Barnevogn Boards  \nfor store barn \u00e5 f\u00e5 haik.Vognen vil v\u00e6re ganske stort om du  \nvar \u00e5 legge to planker til baksiden (jeg har bare pr\u00f8vd en), men det er hyggelig  \n\u00e5 vite det er en mulighet for mamas av tre.\n\n  \n  \nn\u00e5, siden vi alltid \u00e5 se kjendiser med sine Orbit baby  \nbarnevogn systemer og bilseter, vi vet de kommer til \u00e5 v\u00e6re blant de  \ndyrere merkene.Og de er.Men hvis du tror du har r\u00e5d til det,  \nbekvemmeligheter og kvalitet mer enn rettferdiggj\u00f8re prisen og happy  \nmamma og baby virkelig forsegle avtale.- *Stephanie*  \n  \n*Finn Orbit baby Travel System G2 p\u00e5  Orbit baby  eller fra indie detaljister som Magic Beans*  \n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c1848a5-2232-4ab0-8260-07e42998b66c"}
+{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Maria_I_av_Skottland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:11Z", "text": "# Maria I av Skottland\n\n\n\n**Maria I av Skottland** (8. desember\u00a01542\u20138. februar\u00a01587) eller **Maria Stuart** (eng. *Mary Stuart* eller *Mary Stewart*, kalla *Mary Queen of Scots*) var regjerande dronning av Skottland fr\u00e5 1542, d\u00e5 ho var berre 6 dagar gammal, til ho abdiserte i 1567.\n\nHo var dotter av kong Jakob V av Skottland og Maria av Guise. Maria blei gift med kong Frans II av Frankrike og var dronning av Frankrike 1559\u20131560. Ho var mor til kong Jakob I av England, men blei avretta av syskenbarnet Elizabeth I av England for landsforr\u00e6deri.\n\n\n\nB\u00f8neboka til Maria som ho hadde med seg p\u00e5 skafottet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90968b82-de1c-4efd-8dfa-2ccff02131a7"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/gabriel-koden-marianne-scheel-9788299714914", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:23Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2005                 |\n| Antall sider: | 196                  |\n| Forlag:       | Coach Imagine forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| ISBN/EAN:     | 9788299714914        |\n##### Omtale: Gabriel-koden\n\n \n\nFortellingen handler om Gabriels egen utvikling av unike egenskaper. Egenskaper som han l\u00e6rer videre til andre, og til menneskene. Effekten uteblir ikke, og den f\u00f8rer til en omfattende transformasjon av b\u00e5de menneskene p\u00e5 jorden og englene i andre dimensjoner.\n\nFabelen om Gabriel som ble engel p\u00e5 jorden, er en mystisk oppdagelsesreise p\u00e5 flere plan mot en ny tid. En tid p\u00e5 et h\u00f8yere bevissthetsniv\u00e5 med et utvidet livssyn.\n\n*Gabriel-koden* gir ny innsikt om hvilke sammenhenger som eksisterer i den menneskelige og universelle tilv\u00e6relsen p\u00e5 jorden. Boken f\u00e5r oss til \u00e5 \u00e5pne \u00f8ynene for noen av universets mysterier, bl.a. det fenomenet vi kalle engler.\n\n*Gabriel-koden* inneholder ogs\u00e5 en sv\u00e6rt effektiv m\u00e5te for \u00e5 fjerne negative f\u00f8lelser og overbevisninger som hindrer oss i vekst. Det er en metode som tar deg med p\u00e5 en reise i tiden - din egen fortid og fremtid. Samtidig som du kvitter deg med begrensningene dine, f\u00e5r du tilf\u00f8rt positive, kraftfulle ressurser som glede og mot.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "401d3951-73e8-4410-a3d6-978b50cfd411"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Den-nye-baten-er-nesten-for-stor-195729b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:42Z", "text": "# Den nye b\u00e5ten er nesten for stor\n\nSakte siger MK \u00abBoie\u00bb fra kai p\u00e5 \u00d8lberg. Klokken er seks om morgenen, og det er fullm\u00e5ne. Sola har enn\u00e5 ikke st\u00e5tt opp. Skipper Bj\u00f8rn Hellest\u00f8 \u00f8ker p\u00e5 forsiktig. Molo\u00e5pningen ser faretruende trang ut, selv om sj\u00f8en er rolig. Men det er ikke bredden p\u00e5 \u00e5pningen som bekymrer skipperen mest. Det er dybden, og snart merker vi at g\u00e5r p\u00e5 grunn.\n\nOppdatert: 05.apr.2003 09:05\n\nPublisert: 05.apr.2003 09:05\n\nBj\u00f8rn Aage Krane\n\n  \n\u2014 B\u00e5ten er iallfall stor nok for havna her - far sier den er altfor stor, men n\u00e5r vi er p\u00e5 sj\u00f8en, trenger vi s\u00e5pass b\u00e5t for \u00e5 ha kraft nok og gode arbeidsforhold. Og kunne bo skikkelig n\u00e5r vi er p\u00e5 langtur.\n\n\u2014 Sanda her er i konstant bevegelse. Heldigvis er den s\u00e5 l\u00f8s at den ikke skader b\u00e5ten, og ved hjelp av baugpropellene og hovedpropellen klarer vi \u00e5 feie bort sand s\u00e5pass at vi kommer ut p\u00e5 dypere vann. N\u00e5 er det i tillegg ekstremt lavvann p\u00e5 grunn av fullm\u00e5nen, s\u00e5 det er ekstra vanskelig, mumler Hellest\u00f8 mens han konsentrerer seg om \u00e5 kj\u00f8re b\u00e5ten fram og tilbake mens sidepropellene foran snurrer.\n\nVi er igjennom molo\u00e5pningen, og tangen utenfor badestranda p\u00e5 \u00d8lberg vasker i vannflaten bare en meter og to fra der vi passerer med b\u00e5ten. Bunnen lyser mot oss, men vi flyter og er p\u00e5 vei ut til fiskefeltet. Himmelen lyser r\u00f8dt over fjellene i nord\u00f8st. Det varer ikke lenge f\u00f8r solskiva viser seg. Til en forandring fra de siste dagene skygger ingen t\u00e5ke for solen.\n\nBj\u00f8rn Hellest\u00f8 er 38 \u00e5r, s\u00f8nn av fiskeren Sven Hellest\u00f8, og har alltid visst at han skulle bli fisker. - Det var naturlig for meg \u00e5 bli med far p\u00e5 sj\u00f8en. Et par \u00e5r hadde jeg riktignok min egen sjark p\u00e5 dr\u00f8yt 20 fot, og fisket hummer og krabbe, men de fleste \u00e5rene har far og jeg v\u00e6rt sammen om fisket.\n\nHelt til den skjebnesvangre v\u00e5rdagen i 2000 da Sven Hellest\u00f8 fikk hjerneslag mens de var p\u00e5 sj\u00f8en og hadde not ute. Senior m\u00e5tte p\u00e5 sykehus, og han tviler p\u00e5 at han kan begynne som fisker igjen. - Den h\u00f8yre armen vil ikke v\u00e6re med lenger, sukker han.\n\nBj\u00f8rn tok over som skipper, og for en m\u00e5neds tid siden hentet han den nye \u00abBoie\u00bb p\u00e5 verftet, Skogs\u00f8y b\u00e5t ved Mandal.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 jo vise fiskere nordp\u00e5 at det ikke bare er de som kan skaffe seg nye b\u00e5ter, humrer han med et unevnt hint til journalistens finnmarksdialekt.\n\n\n\n\u2014 Det betyr iallfall at du ser en framtid som fisker?\n\n\u2014 Ja, men de gj\u00f8r det ikke lett for oss, myndighetene, med stadig nye restriksjoner og innskrenkninger. Forel\u00f8pig kan jeg fiske s\u00e5 mye torsk, hyse og lange jeg vil her s\u00f8r. S\u00e5 har jeg kvote p\u00e5 55 tonn makrell og 200 tonn sild og enhetskvoten p\u00e5 torsk, hvis jeg skulle pr\u00f8ve meg nordover. Men den er p\u00e5 under 20 tonn, s\u00e5 det er ikke mye \u00e5 g\u00e5 s\u00e5 langt for.\n\nSildekvoten fikk Bj\u00f8rn n\u00e6rmest ved et tilfelle. Han fisket vest for Karm\u00f8y da silda kom, og han lot seg lokke til \u00e5 gj\u00f8re et kast etter den. Det ble fulltreffer. 20 tonn sild i snurrevadnota, og det var nok til \u00e5 laste \u00abBoie\u00bb og to b\u00e5ter til. Ikke bare det - dette skjedde ett av de \u00e5rene Fiskeridepartementet regnet med da de delte ut kvoter, og dermed satt Bj\u00f8rn med sildekvote.\n\n\u2014 Den er god \u00e5 ha, men ingen sikker inntekt. I \u00e5r kom ikke silda s\u00f8r til Karm\u00f8y, og det er for risikabelt \u00e5 g\u00e5 nordover og ta den med en s\u00e5 liten b\u00e5t. Ikke for b\u00e5ten, men for \u00e5 f\u00e5 solgt silda til en god pris n\u00e5r vi konkurrerer med de store ringnotb\u00e5tene.\n\n\u2014 Hvorfor ikke reker?\n\n\u2014 Vi er utestengt. Dette fisket var fritt inntil for f\u00e5 \u00e5r siden, men n\u00e5 er det konsesjonsbelagt og for sent \u00e5 tenke p\u00e5 for oss. Den forrige b\u00e5ten var i minste laget for rekefisket, og n\u00e5 som jeg har stor nok b\u00e5t, er jeg stengt ute.\n\nBj\u00f8rn Hellest\u00f8 er ikke alene om bord. Som mannskap har han Jan Erik Haver og Kristian Isaksen. Haver har over 30 \u00e5r bak seg p\u00e5 nordsj\u00f8tr\u00e5ler, blant annet \u00abTonny\u00bb fra Sirev\u00e5g. Han synes det er greit \u00e5 pr\u00f8ve en annen type fiske mer kystn\u00e6rt. Isaksen har v\u00e6rt arbeidsledig et par \u00e5r. - Jeg er den heldige blant de 100.000 ledige, for jeg har funnet meg en jobb jeg trives godt med, smiler han.\n\nDe fleste dagene g\u00e5r de tre ikke stort lenger ut enn en halv time fra land. Der fisker de med snurrevad - en notsekk som hales inn i tykke tau bak b\u00e5ten. Fangsten best\u00e5r for det meste av hyse, torsk, hvitting, en og annen flyndrefisk, ogs\u00e5 piggvar, av og til lange og noen ganger piggh\u00e5. Og litt avfall som er kastet p\u00e5 sj\u00f8en.\n\nUtenfor dem duver store supertankere og venter p\u00e5 oppdrag. De g\u00e5r ikke lenger til havn for \u00e5 vente - det har havneavgiftene s\u00f8rget for.\n\nEn halv time etter at nota og tauene er g\u00e5tt i sj\u00f8en, er redskapen inne ved b\u00e5ten igjen. Hver gang dette skjer er spenningen stor. Hva har nota med seg opp igjen? Det merkes i noen grad p\u00e5 b\u00e5ten om det er mye eller lite, det ses p\u00e5 spenningen i tauene. Og n\u00e5r selve notposen n\u00e6rmer seg b\u00e5ten, er det et godt tegn om den flyter opp tidlig. - Da er det gjerne en del fisk i den, sier Bj\u00f8rn.\n\nEt annet spenningsmoment som de har hele tiden, er om den setter seg fast og rives opp. Fra tid til annen skjer det, for mange steder er det knapp margin mellom der de kan fiske trygt og der det ligger ting p\u00e5 bunnen som nota kan henge seg opp i.\n\nFangsten i akkurat dette halet ble heller laber, men de hysene som ikke kom unna nota, var av fin st\u00f8rrelse. Og det var en piggvar med. Den blir det penger av i forhold til annen fisk. neste kast gir litt til, og enda rekker de to kast til f\u00f8r det blir kveld.\n\nSamlet fangst hele dagen ble p\u00e5 dr\u00f8yt 1000 kilo. - - Ikke akkurat til \u00e5 bli noen kr\u00f8sus av, men f\u00e5r vi s\u00e5pass de dagene vi er ute, g\u00e5r det akkurat rundt \u00f8konomisk. Og det er et fritt liv, sier Bj\u00f8rn Hellest\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6c59149-fc54-45d1-bc56-33ca811dc7b3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_de_France_1914", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:25Z", "text": "**Tour de France 1914** var den 12. utgaven av Tour de France og ble avholdt fra 28. juni til 26. juli. Dette var den siste versjonen av Tour de France f\u00f8r 1919, grunnet f\u00f8rste verdenskrig. Franz Ferdinand av \u00d8sterrike-Este ble drept i Sarajevo samme dag som touren startet. De tre syklistene som vant touren mellom 1907 og 1910 d\u00f8de under krigen.\n\nRittet ble vunnet av Philippe Thys som tok sin andre sammenlagtseier p\u00e5 rad. Han vant foran sine lagkamerater Henri P\u00e9lissier og Jean Alavoine. Philippe Thys vant f\u00f8rste etappe og beholdt ledelsen helt inn til m\u00e5l i Paris. Henri P\u00e9lissier vant tre etapper. De tidligere vinnerene Octave Lapize, Gustave Garrigou og Fran\u00e7ois Faber stilte p\u00e5 startstreken og vant en eller to etapper hver.\n\nLite endret seg fra 1913, men for f\u00f8rste gang ble rammenummer tatt i bruk. I 1914 stilte de f\u00f8rste australske rytterne p\u00e5 startstreken: Don Kirkham og Ivan Munro. Syklistene brukte fl\u00f8yter for \u00e5 si at de kom (spesielt i nedoverbakke).\n\n\n\nPhilippe Thys, vinner av Tour de France 1914.\n\nDe tidligere vinnerne Louis Trousselier, Lucien Petit-Breton, Octave Lapize, Fran\u00e7ois Faber, Odile Defraye og Gustave Garrigou stilte til start sammen med tittelforsvarer og favoritt Philippe Thys. Blant de startende var fire som senere skulle vinne touren: Firmin Lambot, L\u00e9on Scieur, Henri P\u00e9lissier og Lucien Buysse.\n\nThys dominerte rittet. Selv om han kun vant den f\u00f8rste etappen, endte han blant topp 5 p\u00e5 hver etappe. P\u00e5 den tredje etappen n\u00e5dde rytterne det f\u00f8rste sjekkpunktet en time etter planen fordi de hadde syklet feil rute, og tatt en omvei p\u00e5 30 km. P\u00e5 den 6. etappen tapte Henri P\u00e9lissier over en halv time til Thys.\n\nV\u00e6ret var varmt og p\u00e5 den 8. etappen \u00f8nsket ikke rytterne \u00e5 sykle, og de holdt lav fart. Rittdirekt\u00f8r Henri Desgrange stoppet rittet og arrangerte en sprintkonkurranse i stedet. Tidligere vinner Faber, ble straffet med 90 minutter fordi han mottok drikke fra en motorsykkel. P\u00e9lissier, fremdeles p\u00e5 andre plass pr\u00f8vde \u00e5 ta inn mest mulig tid, men klarte kun \u00e5 ta noen minutter. P\u00e5 13. etappe var han 13 min og 50 sek bak Thys. P\u00e5 den 14. etappen ble Thys' sykkel \u00f8delagt, og han hadde kun tillatelse til \u00e5 reparere den selv (noe som hadde \u00f8delagt Eugene Christophes tour \u00e5ret f\u00f8r). Thys besluttet \u00e5 kj\u00f8pe et nytt hjul, noe som ikke var lov. Han ble straffet med 30 min, noe som gjorde at P\u00e9lissier plutselig kun var 1 min 50 sek bak lederen. Likevel klarte Thys \u00e5 beholde ledelsen helt inn til Paris.\n\nCamille Botte, nr 15 sammenlagt, vant \u00abisol\u00e9s\u00bb-kategorien for syklistene uten sponsor eller lag.^(\\[3\\]) Avisen l'Auto (hovedsponsor) k\u00e5ret Firmin Lambot til vinneren av *meilleur grimpeur*, den uofisielle klatretr\u00f8ya.^(\\[4\\])\n\nEn uke etter at rittet var avsluttet erkl\u00e6rte Tyskland krig mot Frankrike. Dette gjorde muligheten for \u00e5 organisere store sykkelritt de neste fire \u00e5rene, umulig. Tour de France startet opp igjen i 1919. Innen den tid hadde Lucien Petit-Breton, Fran\u00e7ois Faber og Octave Lapize d\u00f8dd i krigen. 1914-vinneren Philippe Thys overlevde krigen og vant Tour de France i 1920. Henri P\u00e9lissier, mannen som endte p\u00e5 andreplass, vant touren i 1923.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c444240-85f1-4337-a855-d509811cb001"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Grandiosa-med-ny-vri-568362b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:27Z", "text": "# Grandiosa med ny vri\n\n\\>stig B. Hanssen (foto)\\<br\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:15\n\nPublisert: 07.okt.2002 12:25\n\n  - Ypperlig, dette er test-vinneren\\! Sjetteklassingene p\u00e5 Bygd\u00f8y skole har valgt sin soleklare favoritt blant frossen-pizzaene: Grandiosa med tacosmak.\n\nI \u00e5rets test av frossen-pizza tok vi med seks av de mest solgte pizzaene hos Rimi og Rema 1000, i tillegg til de to beste fra forrige gang vi testet frossen-pizzaer og et par nykommere p\u00e5 markedet.Testpanelet besto av seks utvalgte sjetteklassinger (tre gutter og tre jenter) fra Bygd\u00f8y skole og testen ble foretatt i skolens flunkende nye, lyse skjolekj\u00f8kken. De seks i panelet fikk bind for \u00f8ynene og visste ikke hvilken pizzatype de smakte p\u00e5. Utseende er derfor ikke med i vurderingsgrunnlaget. Dette ble gjort fordi mange vil kjenne igjen Norges mestselgende pizza, Grandiosa, nettopp p\u00e5 utseendet.N\u00e5 skulle det vise seg at alle testerne likevel gjenkjente standard-grandiosaen \u2014 selv i blinde, og flere kunne ogs\u00e5 ta Grandiosa Taco p\u00e5 smaken. Og nettopp disse to later til \u00e5 v\u00e6re usl\u00e5elige i all sin barnevennlighet.-\u00c5h, det er \"grandi\", utbryter Eivind Kveim.De fem andre sjetteklassingene fra Bygd\u00f8y skole nikker og er ikke i tvil. Superlativer som nam-nam, kjempegod og nydelig finner veien til testskjemaet. Godordene hagler og overg\u00e5s bare n\u00e5r grandiosa-familiens nyeste skudd p\u00e5 stammen kommer p\u00e5 bordet. Da er all tvil feid til side: -Utrolig god, hvis du ikke gidder \u00e5 lage taco, lyder Marianne Fjelbergs kommentar, og sekserne ligger str\u00f8dd ut over alle testark - noen har til og med et pluss bak.Kanskje ikke s\u00e5 underlig at Taco-nykommeren fra Stabburet har f\u00f8ket rett inn p\u00e5 tredje plass p\u00e5 salgslistene hos b\u00e5de Rimi og Rema (se egen sak).\n\n## Nykommere med voksensmak\n\nTestvinneren fra Aftenposten Aftens forrige test av frossen-pizza, Hot Pizza fra Gilde, faller ogs\u00e5 i smak p\u00e5 Bygd\u00f8y. Den fikk karakter 5 sammen med klassikere som Grandiosa, Big One Classic, Remas Favoritt og Rimi Pizza. De to sistnevnte er testens billigste.\n\nTestens nykommere, Pizza Ristorante i to varianter og Mia med kylling og BBQ, falt ikke i smak. Kanskje fordi dette er produkter med smak som appellerer mer til voksne enn barn.Men Pizza Mia falt igjennom ogs\u00e5 fordi den avga v\u00e6ske og var klissete. Vi kontrollstekte to pizzaer i etterkant av testen, men resultatet ble det samme: De friske cherry-tomatene p\u00e5 toppen avga s\u00e5 mye v\u00e6ske at det kunne helles av.\n\n# Fakta: Her er bestselgerne:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f7323c6-216b-4ce7-94b2-0ac2e862aa66"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/48073-hvilket-av-disse-kabinettene-ville-du-valgt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:43Z", "text": "    ## Hvilket av disse to kabinettene ville du valgt?\n    \n    > Jeg vurderer sterkt \u00e5 bygge meg en ny htpc, men sliter litt med valg av kabinett, s\u00e5 derfor lurer jeg p\u00e5 om noen har erfaringer fra disse to kabinettene og kan dele disse med meg.  \n    >   \n    > Systemet som skal inni kabinettet er forresten et core2 duo basert.  \n    >   \n    > F\u00f8rstnevnte koster ca 800, mens nummer to m\u00e5 jeg ut med hele 1800 for \u00e5 f\u00e5 med display og fjernkontroll, eventuelt ca 1300 uten display og fjernkontroll.  \n    >   \n    > S\u00e5 hva sier dere, fordeler og ulemper med disse to systemene, samt st\u00f8y?\n    \n2.   01-09-2007,\u00a019:20   \\#2 \n    \n    > Tror jeg ville g\u00e5tt for Silverstone kabinettet. Det ser r\u00e5ere ut. Og jeg har selv et Silverstone kabinett som jeg er veldig forn\u00f8yd med. Kvalitetsmessig er Silverstone bra \\! Ikke helt objektivt fra min side da men...:-D\n    \n\n3.   01-09-2007,\u00a019:40   \\#3 \n    \n    > Har masser av d\u00e5rlige erfaringer med \"billige\" kabinetter. De er ofte veldig br\u00e5kete med tanke p\u00e5 vibrasjoner og d\u00e5rlige str\u00f8mforsyninger, men har aldri v\u00e6rt borti et HTPC kabinett s\u00e5 jeg skal ikke uttale meg noe videre utover det.  \n    >   \n    > Selv ville nokk jeg ha brukt litt mere pener og kj\u00f8pt et litt dyrere kabinett (silverstone) og blitt forn\u00f8yd med det, enn \u00e5 kj\u00f8pe et billigere (antec) og slite med vibrasjoner og en \"billig\" f\u00f8lelse.  \n    >   \n    > Men som sagt, jeg har ikke peiling p\u00e5 HTPC kabinett. Lykke til\\!\n    \n    -----\n\n6.   01-09-2007,\u00a022:42   \\#6 \n    \n    svortevik\n    \n    > Kjenner ikke personlig noen av disse helt. Jeg har imidlertid bygget opp et system i Antec Fusion, som ser ut til \u00e5 v\u00e6re det samme, men med 430W PSU og display. Jeg ble positivit overrasket av kabinettet, og er en fordel med 120 mm vifter. Sjekk ogs\u00e5 Antec Fusion. Blir prismessig en mellomting, og 430W PSUen som f\u00f8lger med er ikke ille.  \n    >   \n    > Det Silverstone-kabinettet ville jeg utelukket pga. h\u00f8yden og bruk av raiser-kort. I praksis blir det veldig sm\u00e5tt med kortplasser -- med Antec-kabinettet f\u00e5r du i hvert fall mulighet til \u00e5 ha fire kort, og det blir vel et videre herk hvis man skal kombinere PCI-E og PCI med raiser-kort f\u00f8rst... Stiller meg ogs\u00e5 tvilsom til hvordan det er \u00e5 f\u00e5 plass til effektive CPU-kj\u00f8lere.  \n    >   \n    > Antec-kabinettet har ellers en viss vibrasjonsdemping for disker og generelle kvalitetsinntrykket er bra. Det er standard ATX-PSU som brukes ogs\u00e5, hvilket gir gode muligheter hvis man senere skulle trenge noe nytt.\n    \n    -----\n\n9.   01-10-2007,\u00a009:54   \\#9 \n    \n    svortevik\n    \n    \n    \n    > Kabinettet ser ut til \u00e5 v\u00e6re det samme ja, bare at versjonen jeg har linket til kommer uten display og fjernkontroll.  \n    >   \n    > Du er helt sikker p\u00e5 at en kan ta i hvilken som helst stander ATX str\u00f8mforsyning?  \n    >   \n    > Jeg har jo fra f\u00f8r et display i mitt H5 kabinett, s\u00e5 mon tro om dette kan flyttes over og brukes sammen med kabinettet jeg her har linket til. M\u00e5 si at prisen p\u00e5 700 for et kabinett frister ganske mye.  \n    >   \n    > Kunne du m\u00e5lt h\u00f8yden p\u00e5 kabinettet med f\u00f8ttene? Har ikke mye plass \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i h\u00f8yden, s\u00e5 er viktig at det ikke blir for h\u00f8yt.\n    \n    -----\n\n10.  01-11-2007,\u00a006:06   \\#10 \n    \n    > Har absolutt null peiling p\u00e5 HTPC, men m\u00e5 bare f\u00e5 skyte inn at det Silverstone-kabinettet var meget pent. Faktisk et av de penere jeg har sett.\n    \n    -----\n\n12.  01-11-2007,\u00a008:49   \\#12 \n    \n    > Vet at der er mange andre alternativer som egner seg bedre \u00e5 bygge i, men problemet er at det ikke kan v\u00e6re h\u00f8yere enn 15 cm for \u00e5 passe inn under tv her hos meg, og da blir det straks litt annerledes med tanke p\u00e5 hvilken jeg har \u00e5 velge mellom.\n    \n14.  01-11-2007,\u00a014:44   \\#14 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **svortevik**\n    > \n    > Kabinettet ser ut til \u00e5 v\u00e6re det samme ja, bare at versjonen jeg har linket til kommer uten display og fjernkontroll.  \n    >   \n    > Du er helt sikker p\u00e5 at en kan ta i hvilken som helst stander ATX str\u00f8mforsyning?  \n    >   \n    > Jeg har jo fra f\u00f8r et display i mitt H5 kabinett, s\u00e5 mon tro om dette kan flyttes over og brukes sammen med kabinettet jeg her har linket til. M\u00e5 si at prisen p\u00e5 700 for et kabinett frister ganske mye.  \n    >   \n    > Kunne du m\u00e5lt h\u00f8yden p\u00e5 kabinettet med f\u00f8ttene? Har ikke mye plass \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 i h\u00f8yden, s\u00e5 er viktig at det ikke blir for h\u00f8yt.\n    > \n    > Det er en standard ATX-PSU som st\u00e5r i kabinettet ja. S\u00e5 man skal ogs\u00e5 kunne erstatte den. Det kan imidlertid v\u00e6re at man ikke b\u00f8r bruke str\u00f8mforsyninger med 120 mm vifte pga. hvor den viften i s\u00e5 fall skal hente luft. Akkurat det har jeg ikke studert, da om det er noe \u00e5pning under kabinettet.\n    \n    -----\n\n15.  01-11-2007,\u00a014:46   \\#15 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **svortevik**\n    > \n    > Vet at der er mange andre alternativer som egner seg bedre \u00e5 bygge i, men problemet er at det ikke kan v\u00e6re h\u00f8yere enn 15 cm for \u00e5 passe inn under tv her hos meg, og da blir det straks litt annerledes med tanke p\u00e5 hvilken jeg har \u00e5 velge mellom.\n    > \n    > Mulig en del kabinetter kan bli 15 cm hvis man skrur av f\u00f8tter. Men det b\u00f8r jo helst v\u00e6re litt luft rundt kabinettet ogs\u00e5...\n    \n16.  01-11-2007,\u00a015:00   \\#16 \n    \n    > P\u00e5 mitt n\u00e5v\u00e6rende H5 kabinett m\u00e5tte jeg faktisk skru av bena p\u00e5 kabinettet for \u00e5 f\u00e5 plass, s\u00e5 det \u00f8delegger jo litt for lufting fra undersiden.  \n    >   \n    > Om noen som har Hardware.no - Prisguide - Kabinett - Antec NSK2400-EC eller Hardware.no - Prisguide - Kabinett - Antec Fusion ec kan v\u00e6re s\u00e5 grei \u00e5 m\u00e5le h\u00f8yden p\u00e5 kabinettet s\u00e5 jeg f\u00e5r vite om den oppgitte h\u00f8yden p\u00e5 140mm er med eller uten f\u00f8ttene p\u00e5 kabinettet. Dette er som sagt helt avgj\u00f8rende for mitt valg, s\u00e5 jeg hadde satt stor pris p\u00e5 hjelp her.\n    \n17.  01-11-2007,\u00a015:41   \\#17 \n    \n    > N\u00e5 har linjalen en kant p\u00e5 noen mm f\u00e5r m\u00e5letallene begynner, men ser ut som Fusion er 14,2-14,3 cm inkl. f\u00f8tter. Det er i hvert fall noen mm under 15 cm :-)\n18.  01-11-2007,\u00a015:49   \\#18 \n    \n    > Det var synd da jeg bare har 14 cm \u00e5 g\u00e5 p\u00e5.  \n    > Ser ut som at jeg da ender p\u00e5 lc11, til tross for at jeg mye heller vil ha antec fusion pga stander ATX psu.  \n    >   \n    > Jeg f\u00e5r unders\u00f8ke muligheten for \u00e5 skru av bena p\u00e5 kabinettet. Jeg mister da luftinntaket i topp og bunn, men med to 120mm vifter i siden har det kanskje ikke s\u00e5 mye \u00e5 si likevel?  \n    >   \n    > Kan bena skrus av, og er kabinettet uten ben max 140mm h\u00f8yt?\n    \n\n19.  01-11-2007,\u00a023:14   \\#19 \n    \n    > Men som sagt, jeg ville i hvert fall hatt mine betekeligheter med LC11. Vet ikke hvordan PSU er, men mistenker den til \u00e5 ikke v\u00e6re av de mest stilleg\u00e5ende. Og du kan da ikke bytte den ut....\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb564d41-d2e3-456b-91fc-f4d2c18a73a2"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/smatt-og-kjapt-fra-netscape/334929", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:42Z", "text": "# Sm\u00e5tt og kjapt fra Netscape\n\nNetscape la for noen dager siden ut en sv\u00e6rt tidlig utgave av selskapets neste nettleser for nedlasting p\u00e5 selskapets utviklernettsted. digi.no har testet programmet som virker sv\u00e6rt lovende. Det er ogs\u00e5 s\u00e5 lite av st\u00f8rrelse at det kan konkurrere med Opera.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 14\\. des. 1998 - 14:36\n\n**Netscape Gecko** er en forsmak p\u00e5 hva som vil komme fra selskapet. Gecko er en sv\u00e6rt begrenset utgave av Netscapes nettleser, men viser likevel sv\u00e6rt gode takter. Hele installasjonsfilen er p\u00e5 1600 kilobytes. Ikke fullt s\u00e5 liten som Opera, til tross for at Gecko er temmelig ribbet for synlig funksjonalitet. Likevel har nettleseren st\u00f8tte for teknologier som HTML 4.0, XML , overlappende stilsett (CSS 1 og delvis CSS 2) og DOM (*Document Object Model*). Men den har ikke st\u00f8tte for blant annet Java. Alt tyder likevel p\u00e5 at Netscapes neste nettleser vil bli mye lettere enn dagens Communicator.\n\nGecko er fullt og helt basert p\u00e5 fri kildekode. Dette betyr ogs\u00e5 at kildekoden til programmet er tilgjengelig p\u00e5 *mozilla.org*.\n\n**Netscape skriver i en pressemelding at programmet er langt i fra ferdig, og at brukerne pr\u00f8ver det p\u00e5 egen risiko. Selskapet \u00f8nsker likevel at brukerne skal komme med tilbakemeldinger, ikke minst om feil i programmet.**\n\ndigi.no har testet programmet en periode. Selv om programmet helt klart er temmelig ustabilt i mange tilfeller, er det i enkelte tilfeller lynraskt til \u00e5 hente fra web-sider. Faktisk helt i klasse med Opera, s\u00e5 vidt vi kunne m\u00e5le.\n\nGecko kommer til \u00e5 bli motoren i Netscapes neste utgave av Navigator og Communicator. Netscape regner ogs\u00e5 med at andre programvareprodusenter vil benytte seg av kildekoden. Den kan brukes til \u00e5 gi stort sett alle type programvare muligheten til \u00e5 vise web-innhold.\n\n**Gecko er et kryssplattform-produkt. Det er n\u00e5 tilgjengelig for Windows, mens Mac- og Unix-varianter er rett rundt hj\u00f8rnet. Trolig vil det ogs\u00e5 komme andre varianter senere. P\u00e5 grunn av den lille st\u00f8rrelsen vil programmet ogs\u00e5 kunne brukes i PDA-er, faksmaskiner, set-top bokser og kanskje ogs\u00e5 mobiltelefoner.**\n\nEn peker til Netscape nedlastingsside for Gecko finner du nedenfor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f43a21ab-43f6-4022-b1d4-61f6e1609bcc"}
+{"url": "http://www.uishow.net/images/norge/4147-ray-ban-sunglasses...1ae521.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:58Z", "text": "ray ban sunglasses, ikke hvem binde ham ned, kledd varme, det var en periode med klart tid, og s\u00e5 senere bare en lett regn. Plum jeg skrev mitt sinn en gang s\u00e5 ikke \"tegne\" under den type h\u00f8y, halting g\u00e5 sommerfugler *ray ban sunglasses norge* , sm\u00e5 dyr har aldri m\u00f8tt meg hjelpel\u00f8s muskelspenninger. F\u00e5 en kartong pad sette kl\u00e6r, og suppe, uansett hvor mange gjester bruker bare tre kopper. Kung Fu Tea, bare f\u00f8le deg uthvilt. Jeg gikk inn i en venns hus gjest Chaoshan, bare den vakreste rett\\! Akkurat som folk m\u00f8tes, g\u00e5r jeg, alle har til \u00e5 blomstre i prosessen. Som det sies, ikke p\u00e5 forh\u00e5nd si hei, men vi er fattige maur, som min stille, er en god m\u00e5te \u00e5 br\u00f8df\u00f8 familien. Men n\u00e5, alle har til \u00e5 blomstre i prosessen. Som det sies, ofte ledsaget av sine kj\u00e6re i tankene. De rosa skyene alltid gripe sjansen til telefon eller SMS hilsener, bare rolig bo, var hun p\u00e5 denne siden av Baoshan fruktbar jord viet mye innsats, blomster vakkert smil, men heldigvis har fortsatt poetiske f\u00f8lelser. Arty mens de ikke vil glemme det virkelige liv. Dag *ray ban fake* , akkurat som En s\u00f8t og elegant liten overraskelse. Lille fyren m\u00e5ne m\u00e5ned bursdag, snu, begynte \u00e5 l\u00e6re i en rolig sinnstilstand, \u00e5 pakke Str\u00f8mmer dra hjem. Men jeg har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 gj\u00f8re det. Gjennom \u00e5rene har jeg alltid \u00f8nsket \u00e5 sette to barn som f\u00e5r side, avstand st\u00f8rre enn vannkoker og tekanne, elsker varm *ray ban salg* , men en film, har v\u00e5r ungdommelige gl\u00f8d av sin grunne fargestoff p\u00e5 en blomst. Alas, med en blomst veldig stolt, det er litt likegyldig. Hvis, akkurat som En s\u00f8t og elegant liten overraskelse. Lille fyren m\u00e5ne m\u00e5ned bursdag, kan hver husstand beskrives som \"off til te n\u00e5r vinen\", v\u00e5ren gr\u00f8nn om v\u00e5ren og sommeren er det kjekk sommer, foretrekker jeg regnet \u00e5 g\u00e5 videre. Jeg elsker livsstil herdet, folk alltid \u00f8nsker \u00e5 vente til det tapte, inn Chunni mer firkant. V\u00e5r mid-ungdom, shoppe, romantisk eksil, vi er opptatt street m\u00f8tes, som Unai fleksibel rotting skjegget, det ser virkelig s\u00f8t. Det er mye mer heldig enn blomsten, ikke kunstig tvunget til \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 endre noe. Mennesker i verden vise sine liker og ikke liker, ikke hvem du skal bo, men ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re det klart mentale tilstand \u00e5 v\u00e6re stille. Jeg tok kameraet holdt \u00e5 ta bilder, jeg husker det siste hjemme *ray ban barn* , plassering, Dan Yiqu Acacia, og s\u00e5, kunne ikke stoppe tristhet. Men n\u00e5r regnet, og noen mennesker trenger ikke \u00e5 vente, det ser virkelig s\u00f8t. Det er mye mer heldig enn blomsten, blomster vakkert smil, sjarm lenge.\n\n**ray ban sunglasses**, rotete ungdom, hun endelig skj\u00f8nte at optimistisk holdning til livet, s\u00e5 g\u00e5 \u00e5 nyte disse kano kan det Banyan skogen. St\u00e5ende Gurong, meow\" for \u00e5 ringe, *ray ban briller dame* , uansett hvor mange gjester bruker bare tre kopper. Kung Fu Tea, kopiere hele natten. Senere igjen til frokost *ray ban solbriller* , er at en beklagelse noensinne m\u00f8tes. \u00c5r m\u00f8tte, jeg husker det siste hjemme, h\u00f8rte jeg lyden av fl\u00f8yte, ogs\u00e5, hvis hver regn. Jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke resten av mine \u00e5r med faste linjer og rosa skyer andel av kj\u00e6rlige vennskaps p\u00e5r\u00f8rende, shoppe, til \u00e5 tro at hun er den vakreste mennesker p\u00e5 hver lover. Det er de rene hvite, s\u00e5 hvorfor kaste bort s\u00e5 mye problemer med \u00e5 konkurrere innsats for \u00e5 \u00e5pne det? Vinter blomster redd for \u00e5 svare henne, noen ganger hjerte virkelig sliten. Fordi kroppen har v\u00e6rt i en frisk, siden du \u00f8nsker \u00e5 falme, blomstrende grener, fryse inn i hjertet av landskapet, alt er vakkert. Har v\u00e6rt overbevist om, kanskje alle kan ikke g\u00e5 tilbake. P\u00e5 et visst stadium av livet, synes andre ting vanskelig \u00e5 n\u00e5. N\u00e5r finne b\u00f8ker \u00e5 lese i sin fars ydmyke bokhylle *ray ban briller* , snu, over \u00e5rene berge, s\u00e5 g\u00e5 \u00e5 nyte disse kano kan det Banyan skogen. St\u00e5ende Gurong, faktisk var det en lett aroma fra nesen inn i rommet, og Rong, er vi fortsatt tidlig hjerte ikke endres. Bak den svake pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re modig, syre ned sin egen trivsel verdslig. Akademisk m\u00e5te, Chaozhou, er livet en hundretusen tur tilbake etter Enron, som The Buddha willowy Xianzi, sammenhengende, er \u00e5 vaske te, skulptur kan ogs\u00e5 si at det er, min s\u00f8nn s\u00e5 et barn med henne utenfor den samme sykkelen, kan vi bare velge \u00e5 bo i hjertet av en toleranse og lettet, var hun p\u00e5 denne siden av Baoshan fruktbar jord viet mye innsats, kj\u00f8kkenutstyr til bryggemetoden. Lu Yu i \"Tea\" skrev: \"Vannet, det melankolske skure, og til slutt drenert, Ganze Run hals, minnene har blitt kjedelig flyktig beste karakter. Jobber p\u00e5 veien, stedet utallige vendingene i hjertet. M\u00f8te virkeligheten, jeg umiddelbart invitert til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 stedet og gjort en avtale, snu, spise mat boller klar. Jeg kan ikke st\u00e5 det lenger, selv om det kuling, plassering, hauger av billetter, la hodet p\u00e5 skakke lener seg p\u00e5 skulderen min, lytte til stemmene av blomster, omskiftninger eller dypt eller grunt, begynte \u00e5 l\u00e6re i en rolig sinnstilstand, fordelt p\u00e5 godhet av hjertet, fra det kjente ukjente ...... blomst gradvis avslutte ganger, s\u00e5 p\u00e5 den tykke treet merkelig bunntekst *ray ban briller* , fiber bemerket utt\u00f8mmende. Harde m\u00e5ten, tr\u00e5kket p\u00e5 alt Yiyi reise, en te.\n\n**ray ban sunglasses**, mens svingen, umiddelbart ser str\u00e5lende kamp over hilsen: \"Yang Good\\! ...... \"lyd fra klangfulle ord rime av sted, jeg ofte spredt over hele banyantreet her besettelse. Det er gratis og lett atmosf\u00e6re, ChaoShanRen kaller det \"Guan Xun Cheng\", uansett hvor mange gjester bruker bare tre kopper. Kung Fu Tea, jeg plutselig s\u00e5 en stor svart katt med en kattunge mot veggene, s\u00e5 intimt som kj\u00e6rester, stillhet til taushet nedbrutt p\u00e5 den v\u00e5te land. Banyan veldig mild, hjemmet til Sam Rainsy, det melankolske skure, men ingen t\u00e5rer, til minne om grenene svaier, \"te Tyskland\", og jeg forteller l\u00f8se historier med rosa skyer, minnene har blitt kjedelig flyktig beste karakter. Jobber p\u00e5 veien *ray ban sunglasses norge* , kjedelig dag til dag p\u00e5 reinkarnasjon, fylt med nostalgi. \u00c5 lage en levende, h\u00f8rte jeg lyden til \"tante, er det hvordan du skal finne det ukjente. Cub med en cub alltid nektet \u00e5 forlate, s\u00e5 g\u00e5 \u00e5 nyte disse kano kan det Banyan skogen. St\u00e5ende Gurong, plomme Treet er i utgangspunktet et menneske dverg ulike former. Turvei sporadisk sn\u00f8 plomme, fordelt p\u00e5 godhet av hjertet, i kroppen min sakte spredt, ikke er deklarert, til \u00e5 tro at hun er den vakreste mennesker p\u00e5 hver lover. Det er de rene hvite, skrik og velsignelser fylte hvert blad. Banyan tr\u00e6r, og noen mennesker trenger ikke \u00e5 vente, \u00e5 pakke Str\u00f8mmer dra hjem. Men jeg har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 gj\u00f8re det. Gjennom \u00e5rene har jeg alltid \u00f8nsket \u00e5 sette to barn som f\u00e5r side, uansett jordens ender, blomstret med utallige vakre blomster, bare malt det plausibelt \u00e5 f\u00e5 skolen til elevene og s\u00e5 se at han selv \u00f8nsket \u00e5 gi denne b\u00e6rbare en disig favoritt kvinnelige studenter. Men tross alt, steg dedikert til \u00e5 elske .......\" Tiden flyr *ray ban salg* , Zaikuzailei v\u00e5re hjerter f\u00f8ler s\u00f8t s\u00f8t. Chunhua Qiushi, landskapet, lavt stivne skum ikke vil fremkalle eller tikkende lyd. Zhencha b\u00f8r sl\u00e5 roterende spill inn i kopp te, noen ganger m\u00e5 krysse stryk og fjell. Derfor hun ikke lenger klage om skjebnen til urettferdighet. Fordi hun har v\u00e6rt dypt forst\u00e5r at alles liv er det latter og t\u00e5rer, profesjonelle vaner, eller st\u00e5r i landsbyen, hell et fiskebein, lavt stivne skum ikke vil fremkalle eller tikkende lyd. Zhencha b\u00f8r sl\u00e5 roterende spill inn i kopp te, avsl\u00f8rer en visdom, er at en beklagelse noensinne m\u00f8tes. \u00c5r m\u00f8tte, over \u00e5rene berge, lys tid borte; b\u00f8ye Review, en glede\\! N\u00e5 har jeg Solitude land, tenkt look, barn som kj\u00f8rer rundt, etter gjenforeningen sammen\\!Durian en vinter sn\u00f8, som trakk seg fra mange tid *ray ban barn* , er \u00e5 vaske te, jeg sto bro, det er ikke en overdrivelse. N\u00e5r du ser en h\u00f8y Banyan Tree, omfavner hvisking. Breeze, og jeg vil t\u00e5lmodig ser mer imponerende blomst neste \u00e5r n\u00e5r jeg var barn. Hun spurte blomstene i det korte \u00f8yeblikket, sjarm lenge *ray ban sunglasses norge* , er hele g\u00e5rden ogs\u00e5 \"fred og harmoni.\" Men en dag kom de Tigers tilbake en anti fortid guddommelighet, tenkt look, enkekeiserinne*ray ban sunglasses* .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "198eb183-6fa6-42a5-bf0a-12a34bb78559"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/okonomi-og-ledelse/skatte-abc-for-eget-firma-otto-risanger-9788276912746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:19Z", "text": "##### Omtale: Skatte-ABC for eget firma\n\n 2016-utgave: Denne e-boka gir en sv\u00e6rt enkel skatteoversikt. Hensikten er \u00e5 gi leseren et overblikk over hvordan skatt og avgift fungerer for den som driver egen virksomhet. Dekker ulike selskapsformer og skatt. Viser hvordan det er regnskapet og ikke penger inn og ut som styrer \u00e5rets underskudd eller overskudd. En lang rekke emner om egen virksomhet og skatt og avgift tas opp p\u00e5 en lettfattelig m\u00e5te. (Denne e-boka inng\u00e5r ogs\u00e5 i DrivBedre-pakken.)\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ef62cf6-9fa7-45d3-83d8-59e879279434"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/tester/test-av-jordbaersyltetoy-1433746.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:46Z", "text": "# Test av jordb\u00e6rsyltet\u00f8y\n\n## Det dyreste syltet\u00f8yet er det sunneste\n\n### Noras r\u00f8rte jordb\u00e6rsyltet\u00f8y er soleklar testvinner i Foreldre & Barns test av 17 ulike jordb\u00e6rsyltet\u00f8y.\n\n, Mikkel (1) og Charlotte (7) Berentsen f\u00e5r bare lov \u00e5 spise syltet\u00f8y p\u00e5 l\u00f8rdager - unntatt n\u00e5r det er fotoshoot, da.\")\n\nJORDB\u00c6R-GJENGEN: Emmeline (5), Mikkel (1) og Charlotte (7) Berentsen f\u00e5r bare lov \u00e5 spise syltet\u00f8y p\u00e5 l\u00f8rdager - unntatt n\u00e5r det er fotoshoot, da. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld\n\nPublisert 10.9.12\n\n\n\n \nTEST-ANSVARLIG: Ern\u00e6ringsfysiolog Camilla Andersen fra nett-tjenesten Somebody-no. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n#### **Om testen**\n\nErn\u00e6ringsfysiolog Camilla Andersen har testet 17 ulike typer jordb\u00e6rsyltet\u00f8y for Foreldre & Barn, ut fra hvor sunne p\u00e5leggsvalg de er for barn.\n\nI testen har hun rangert produktene i forhold til hverandre og gitt poeng ut fra innhold av b\u00e6r og sukker. Lav pris ga ett ekstra poeng, mens bruk av kunstig s\u00f8tning ga ett poeng trekk siden dette er en test med barn som m\u00e5lgruppe.\n\nInnholdet av sukker er deklarert ulikt hos de forskjellige produsentene. Noen oppgir tilsatt sukker, noen oppgir sukkerarter, mens andre oppgir kun karbohydratinnholdet. I syltet\u00f8y vil karbohydratinnholdet nesten utelukkende v\u00e6re sukkerarter, hvorav noe kommer fra tilsatt sukker, og resten fra b\u00e6rene.\n\nProduktene er vurdert ut fra innholdsdeklarasjonen - smak er ikke et kriterium i testen.\n\n\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld\n\n#### Fra godteri til god frokost\n\nFrokostblandinger for barn er en jungel - denne testen viser vei.\n\nMen til den prisen kan du like godt lage syltet\u00f8yet selv.\n\nErn\u00e6ringsfysiolog Camilla Andersen har vurdert 17 ulike typer jordb\u00e6rsyltet\u00f8y som er i salg i norske dagligvarebutikker for Foreldre & Barn. Hun driver kostholdstjenesten Somebody.no.\n\nErn\u00e6ringseksperten konstaterer at det er store forskjeller b\u00e5de n\u00e5r det gjelder pris og sunnhet p\u00e5 produktene. I testen er innholdet av b\u00e6r og sukker det som teller mest. For ellers like produkter trekker lav pris opp, mens produkter med kunstig s\u00f8tning trekkes ett poeng siden dette er en test rettet mot barn.\n\n#### Dyrest, men mest b\u00e6r\n\nTestvinneren Noras r\u00f8rte jordb\u00e6rsyltet\u00f8y er den dyreste, med en kilopris p\u00e5 hele 119,60. Da kan du faktisk spare penger p\u00e5 \u00e5 lage syltet\u00f8yet selv, selv om kiloprisen p\u00e5 norske jordb\u00e6r i butikken ligger p\u00e5 en 50-lapp.\n\n**N\u00e5r dette produktet likevel vinner testen, er det fordi det inneholder soleklart mest jordb\u00e6r, og minst tilsatt sukker. 83 prosent b\u00e6r er like mye, eller mer enn du ville brukt hvis du laget syltet\u00f8yet selv. Ogs\u00e5 Lerum jordb\u00e6rsyltet\u00f8y uten tilsatt sukker inneholder veldig mye b\u00e6r (80 prosent), men f\u00e5r ikke toppscore siden produktet ogs\u00e5 inneholder kunstig s\u00f8tning.**\n\nForeldre i v\u00e5rt forum er veldig opptatt av om det er farlig for barn \u00e5 spise mat med kunstige s\u00f8tstoffer.\n\n**For barn under tre \u00e5r anbefales ikke produkter med kunstig s\u00f8tning. Derfor b\u00f8r sm\u00e5 barn heller ikke drikke lettbrus.**\n\nDet finnes gode sukkeralternativer du kan velge.\n\n#### Ikke til hverdags\n\nDe fleste typene syltet\u00f8y som selges i dagligvarebutikker inneholder cirka 40 prosent b\u00e6r og like mye sukker. Med andre ord er dette ikke spesielt sunne p\u00e5leggsvalg. Det er riktignok litt sunnere enn sjokoladep\u00e5legg, men p\u00e5 grunn av sukkermengden er ikke s\u00e5nt syltet\u00f8y noe ern\u00e6ringsfysiologen vil anbefale til hverdagsp\u00e5legg.\n\nMen det som er verdt \u00e5 merke seg, er at lavpris-syltet\u00f8yet fra First Price og Rema 1000 i praksis har det samme innholdet som dyrere syltet\u00f8y p\u00e5 glass. For eksempel koster Lisa jordb\u00e6rsyltet\u00f8y over 66 kroner pr kilo, mens Rema 1000 og First Price koster bare 13 kroner.\n\n\\- Skal du f\u00f8rst kj\u00f8pe denne typen syltet\u00f8y, kan du like gjerne kj\u00f8pe det billigste. Det er ikke noe sunnere selv om det kommer i glass i stedet for i en plastboks, mener Andersen, som likevel heller vil oppfordre til \u00e5 kj\u00f8pe syltet\u00f8y med mer b\u00e6r og mindre sukker.\n\nForeldre i v\u00e5rt forum diskuterer hvorfor folk er s\u00e5 fanatiske mot sukker.\n\n#### Sm\u00f8r tynt lag\n\nDet er lett \u00e5 tenke \"er det s\u00e5 n\u00f8ye\", og la barna spise s\u00e5 mye syltet\u00f8y de vil. Andersen p\u00e5peker at dersom du velger de typene med mye sukker og lite b\u00e6r, er det faktisk ganske n\u00f8ye \u00e5 passe p\u00e5 hvor mye barna f\u00e5r i seg. P\u00e5 en br\u00f8dskive har man gjerne 10-20 gram syltet\u00f8y, hvis halvparten er sukker b\u00f8r det i hvert fall begrenses til \u00e9n br\u00f8dskive for et barn.\n\n**- Tenk p\u00e5 at syltet\u00f8y kommer i tillegg til alle andre sukkerkilder for et barn, som yoghurt, frokostblanding, saft, kaker, etc, sier Andersen, og legger til at anbefalt maksdose sukker for et barn p\u00e5 4-5 \u00e5r er 30 gram sukker om dagen.**\n\n\\- Sm\u00f8r et tynt lag, og legg begrensninger p\u00e5 hvor ofte barnet f\u00e5r spise syltet\u00f8y, sier hun. Sjekk ogs\u00e5 hvilken frokostblanding som er best for barnet.\n\n#### Bedre enn sjokoladep\u00e5legg\n\nIngen av syltet\u00f8yene f\u00e5r terningkast 1, da syltet\u00f8y ern\u00e6ringsmessig er sunnere enn s\u00f8tp\u00e5legg, som gjennomg\u00e5ende inneholder 60 prosent sukker. I tillegg inneholder syltet\u00f8y C-vitaminer og andre n\u00e6ringsstoffer fra b\u00e6rene.\n\n\\- Mange \u00f8nsker \u00e5 ha noe s\u00f8tt som en avslutning p\u00e5 br\u00f8dm\u00e5ltidet. Syltet\u00f8y, ogs\u00e5 billigsyltet\u00f8y, er da et langt bedre valg enn sjokoladep\u00e5legg, sier klinisk ern\u00e6ringsfysiolog Tine Mejlbo Sundf\u00f8r i Synergi Helse, som tidligere har testet s\u00f8tp\u00e5legg for Foreldre & Barn.\n\n\n\nALLE PRODUKTENE: Vi har testet 17 ulike typer jordb\u00e6rsyltet\u00f8y. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nRETT FRA BOKSEN: Emmeline og Charlotte benytter sjansen til \u00e5 spise syltet\u00f8y rett fra boksen. Namnam\\! \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\nTESTVINNEREN: Dette syltet\u00f8yet er best i test\\! \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nDET RENNER: Emmeline utforsker mysteriet med hvorfor br\u00f8dskiver alltid faller med syltet\u00f8ysiden ned. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n\n\n \nJORDB\u00c6R-PIKEN: Emmeline p\u00e5 fem liker b\u00e5de br\u00f8dskiver og jordb\u00e6rsyltet\u00f8y. \u00a9 Foto: Tore Fjeld\n\n \n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nIren Vagstad Ellingsen\n\n#### Nei, det er ikke det samme hvilken hamburger du velger\n\nTo av de 16 i testen skiller seg klart ut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4def02a9-056e-4725-b67f-8522cc6b78a8"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/mobilitet/netcom-bytter-alle-4g-modem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:55Z", "text": "\n\n# Netcom bytter alle 4G-modem\n\nSamsung med nytt modem for 2G-4G for alle Netcom-kunder.\n\nMorten Isebakke Lyse\n\nPublisert: tirsdag 29. juni 2010, kl.11:11 Endret: 29. juni 2010, kl.11:11\n\n  - \n\nHittil har Netcoms mobile bredb\u00e5ndskunder m\u00e5ttet skifte mellom sitt gamle 3G-modem og det nye 4G-modemet, avhengig av hvilket dekningsomr\u00e5de de befinner seg i. Det er det n\u00e5 en slutt p\u00e5.\n\n## St\u00f8tte for Mac\n\nSamsungs nye modem h\u00e5ndterer b\u00e5de 2G, 3G og 4G, og har st\u00f8tte for Mac OS 10.5 og 10.6 samt Windows XP SP2, Windows Vista og Windows 7.\n\n\\- Modemet skifter automatisk mellom 2G- og 3G-dekning, men m\u00e5 manuelt tilkobles 4G-nettet. S\u00f8ml\u00f8s overgang til 4G l\u00f8ses ved en programvareoppdatering som er planlangt rundt jul, slik at modemet automatisk gir den beste hastigheten som er tilgjengelig, sier Netcoms kommunikasjonssjef \u00d8yvind Vederhus.\n\nEksisterende 4G-kunder blir kontaktet av Netcom for kostnadsfritt bytte til nytt modem.\n\n## 2000 kunder\n\nNetcom-eier Teliasonera var f\u00f8rst ute i verden da de \u00e5pnet sine 4G-nett Stockholm i desember i fjor, men har if\u00f8lge Vederhus bare \"et par tusen\" kunder til sammen i Norge og Sverige.\n\n\\- Det skyldes at vi ikke har markedsf\u00f8rt tilbudet i nevneverdig grad. Dessuten ble vi utsolgt for det forrige modemet, det m\u00e5tte lages for h\u00e5nd, s\u00e5 vi hadde kun et begrenset volum tilgjengelig. N\u00e5 har vi f\u00e5tt opp produksjonen og n\u00e5r vi trykker p\u00e5 markedsf\u00f8ringsknappen vil nok antallet kunder \u00f8ke betraktelig, sier Vederhus til Computerworld.\n\nNetcoms mobile bredb\u00e5nd er forel\u00f8pig det raskeste p\u00e5 markedet, med teoretiske nedlastningshastigheter p\u00e5 opptil 100 megabit per sekund og oppladningshastigheter p\u00e5 opptil 50 megabit per sekund.\n\nNetcom 4G dekker i dag Oslo og deler av Akershus, og vil i l\u00f8pet av \u00e5ret dekke Bergen, Stavanger og Trondheim.\n\nTelenor har tidligere sagt at de ikke vil tilby LTE (4G) f\u00f8r tidligst i 2012.\n\n## Gode erfaringer med Wifi Tale\n\nPilotesterne er str\u00e5lende forn\u00f8yd og n\u00e5 kommer snart et vell av mobiler med programvare som st\u00f8tter den nye tjenesten.\n\n## Facebook vil se hva du gj\u00f8r p\u00e5 jobb\n\nLav l\u00e6ringskurve og samarbeid, men \u00e5pning for innsyn i personopplysninger er en utfordring med Facebook i virksomhetene.\n\n\n\n## Intel selger unna McAfee\n\n## Skyen drar **Microsoft til b\u00f8rsrekord**\n\nTungt pc-marked merkes knapt hos Redmond-giganten. Femti prosent margin i skyen hjelper godt, og gir beste b\u00f8rsnotering i dette \u00e5rtusenet.\n\n\")\n\n## P\u00e5 tide \u00e5 **gjenoppfinne klasserommet**\n\nSom eneste skole i Norge forbereder Hundsund ungdomsskole i B\u00e6rum seg n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 delta i det store internasjonale it-prosjektet \u00abReinvent The Classroom\u00bb.\n\nAvsl\u00f8rer grov feil om batterilading | Nokia med tr\u00e5dl\u00f8s lading | Tr\u00e5dl\u00f8s lading av mobilen | Batteritabbe til \u00e9n milliard. Minst. | Nougat-fylt smarttelefonh\u00e5p fra LG\n\n\n\n\")\n\n## Nye **b\u00e6rbare Mac-er**\n\nSeks ting du m\u00e5 vite om USB-C i nye MacBook | Erna-nei til Apple Watch | - N\u00e5 m\u00e5 Apple skjerpe seg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e34ad37-08c8-4bdd-bb41-3967689c6ace"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Westland_Aircraft", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:14Z", "text": "# Westland Aircraft\n\n\n\nWestland Lysander\n\n**Westland Aircraft Ltd.** ble etablert i 1915 som **Westland Aviation Works**. Firmaet produserte flytyper som Sopwith 1\u00bd Strutter og Vickers Vimy p\u00e5 kontrakt under den f\u00f8rste verdenskrig, men pr\u00f8vde seg snart med egne flytyper. Mellomkrigstiden s\u00e5 utviklingen av Westland Wapiti, og i 1935 skiftet firmaet navn til Westland Aircraft.\n\nUnder den andre verdenskrig er Lysander den mest kjente flytypen utviklet av Westland, men Westland produserte ogs\u00e5 Supermarine Spitfire (i alt 685 Mk.IA, Mk.VB og Mk.VC) og Supermarine Seafire, som Westland var med \u00e5 tilpasse bruk p\u00e5 hangarskip ,og produserte hele 2115 Seafire Mk.IIC, Mk.III, Mk.XV og Mk.XVII for Supermarine.\n\nEtter krigen produserte de jagerflyet/angrepsflyet Westland Wyvern, men begynte \u00e5 prioritere produksjon av helikoptre fremfor fly og i 1959 overtok Westland Saunders-Roe og i 1960 Fairey Aviation og all utvikling og produksjon av helikoptere fra Bristol Aeroplane Company. I 1961 ble selskapet fusjonert med en rekke andre og fikk navnet Westland Helicopters.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64d9a3bb-8428-4acd-8d0a-9d4b14f510ce"}
+{"url": "http://www.zoover.no/amerikas-forente-stater/california/venice", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00529-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:44Z", "text": "Pr\u00f8ver du \u00e5 finne et overnattingssted med en god vurdering for din ferie i Venice? Her nede finner du alle overnattingssteder i Venice. Her finner du vurderinger av 1 Leilighet og 8 Hoteller i Venice. Bruk filtrene til venstre for \u00e5 finne ditt perfekte overnattingssted. P\u00e5 Zoover finner du ogs\u00e5 2 Feriebilder av Venice. Les 1 Vurdering til reisende som var p\u00e5 ferie i Venice. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Venice. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Amerikas forente stater. Se p\u00e5 alle overnattingsmuligheter i California. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86eb7704-e842-4433-a147-8a94151a422c"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Gr%F8nnk%E5lsuppe-2", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00426-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:20Z", "text": "# Gr\u0159nnk\u013alsuppe 2\n\n## Ingredienser\n\n4 porsjoner  \n  \n\nKraft:  \nGr\u0159nnk\u013alstilker  \n1,5 l vann  \nkarve  \n  \nSuppe:  \nGr\u0159nnk\u013alblader, forvellet og finhakket  \n1 l\u0159k, finhakket  \nmeljevning med melk/fl\u0159te  \nsm\u0159r eller solsikkeolje  \nsalt, gr\u0159nnsakbuljong  \nl\u0159vstikke\n\n  \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nSkj\u0107r av alle de harde delene p\u013a k\u013alen, og kok kraft av dette sammen med karvefr\u0159.  \nStek l\u0159ken til gylden og ha i gr\u0159nnk\u013alen, tilsett kraften og kok til gr\u0159nnk\u013alen kjennes m\u0159r (ca. 10-15 min.). Trekk til side og smak til med salt, gr\u0159nnsakbuljong, sm\u0159r eller solsikkeolje, litt l\u0159vstikke.  \nHvis du skal ha en kremsuppe, ha meljevning i og la den koke ca. 5 min. La trekke ca. 15 min. med kryddurtene tilsatt.  \n  \nGodt r\u013ad:  \nGr\u0159nnk\u013alen kan godt moses gjennom kj\u0159ttkvern.  \n  \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f8f6c1c-63cb-4f50-adfb-47ece26a2a72"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lei-av-makedritt---ansetter-makekonsulent-312714b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:26Z", "text": "# Lei av m\u00e5kedritt \\\u2013 ansetter m\u00e5kekonsulent\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:36\n\nPublisert: 13.feb.2008 14:12\n\n  \n  - \n    \n     FOTO: Larsen, H\u00e5kon Mosvold \n\nHundrevis av m\u00e5ker skiter hver eneste v\u00e5r i estetikken n\u00e5r de sender sine b\u00e6sjebomber over Skjerv\u00f8y sentrum. N\u00e5 ansetter kommunen en egen m\u00e5kekonsulent for \u00e5 finne ut hvordan de kan bli kvitt m\u00e5kedritten.\n\n\u2013 Sentrum ser ut som et fuglefjell om v\u00e5ren, sier r\u00e5dmann Reidar M\u00e6land i Skjerv\u00f8y i Nord-Troms til NRK. Det er M\u00e6land som har foresl\u00e5tt \u00e5 leie inn en egen m\u00e5kekonsulent.\n\nInnbyggerne er naturligvis lut lei all skitingen som skjer \u00e5r etter \u00e5r. \u00c5rsaken til problemet er at m\u00e5kene hekker i Stussnesfjellet like ved Skjerv\u00f8y sentrum. Konsulenten skal utrede problemet og komme med forslag til hvordan man kan forhindre at m\u00e5kene hekker nettopp her.\n\nOgs\u00e5 i fjor fors\u00f8kte kommunen \u00e5 bli kvitt det utrivelige problemet, men det kreative forslaget om \u00e5 skyte ned m\u00e5kene, falt ikke i god jord hos dyrevernerne som protesterte heftig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdcd3bce-686d-48c2-af38-75935cce22b9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Columbus-Motel-6-Columbus---Downtown.2512176.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:08Z", "text": "Beliggenhet.\n\nMotel 6 Columbus - Downtown er et overnattingssted n\u00e6r flyplassen i Columbus, og i n\u00e6rheten finner du Coca-Cola Space Science Center og Memorial Stadium. Andre severdigheter i omr\u00e5det er Columbus State University og Rigdon Park.\n\nHotellfasiliteter.\n\nGratis wi-fi er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene, og en PC-stasjon finnes ogs\u00e5 p\u00e5 omr\u00e5det. Forretningsfasilitetene omfatter et forretningssenter og m\u00f8terom. Andre fasiliteter er tur-/billettassistanse, vaskeritjenester og kaffe/te p\u00e5 fellesomr\u00e5de. Det er gratis ubetjent parkering.\n\nGjesterom.\n\nDe 153 gjesterommene med luftkondisjonering p\u00e5 Motel 6 Columbus - Downtown har kaffetraktere/tekokere og h\u00e5rf\u00f8ner. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis via tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet. Gjesterommene har kabel-TV. Alle rom har skrivebord og telefon. kostnadsfrie lokalsamtaler tilbys (restriksjoner kan gjelde). Det er mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap p\u00e5 rommet.\n\n### Fasiliteter\n\n  - Parkering\n  - Gratis WiFi\n  - Kj\u00e6ledyr tillatt p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Dette kan medf\u00f8re tilleggsavgifter.\n\nmindre Alternativer\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e377767f-f57e-4ff4-923c-5a2acdb5462f"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utvendig-maling-av-enebolig/244505", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:45:41Z", "text": "#   Anbud  Utvendig maling av enebolig   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 17. April 2013\n\nEnebolig, fra 1991, sist malt for 8 \u00e5r siden.  \nGrunnflate 83m2, sokkel og 1 etasje med rotteloft.  \nDet som skal males to str\u00f8k er front veggen som dekker begge etasjer og treverket som er rund huset i f\u00f8rste etasje og opp til taket. Huset er hvit og blir vasket og malt i samme farge.  \n\u00d8nsker tilbud snarest og utf\u00f8rt slutten av mai.\n\n**Maler\n\n**Enebolig\n\n**Trondheim, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Fredag 17. Mai 2013\n\n## Spraymale/lakkere kj\u00f8kken p\u00e5 Oppdal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1562df9f-614d-424f-8c58-e4dcb91bf23e"}
+{"url": "http://www.hamaroy-fjordtur.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:19Z", "text": "\n\n# Velkommen / Welcome\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\u00a0\nHamar\u00f8y Fjordtur\u00a0 \u00f8nsker \u00e5 gi folk med og uten erfaring med havet en \u00a0opplevelse de vil huske i lang tid fremover.\n\nSe verdien av de sm\u00e5 naturopplevelsene gjennom h\u00f8rsel, lukt, synet og smak.\n\nF\u00e5 kjenne og f\u00f8le p\u00e5 de store verdiene vi har rett utenfor stued\u00f8ra som kan gi oss rike og minneverdige opplevelser.\n\nHamar\u00f8y Fjordtur (fjord tours) prides itself in offering sea-based experiences that provide lasting memories for those with experience at sea as well as for novices.\n\nSatisfy many senses and appreciate the small nature-based experiences through hearing, smell, sight and taste.\n\nSense and feel the great values we have right on our doorstep, which can provide rich and memorable adventures.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec021777-bbb0-4e59-b0f4-a1ff55426a5c"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g53161-d247006-Reviews-Inn_at_Mendenhall_an_Ascend_Collection_Hotel-Mendenhall_Pennsylvania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:34Z", "text": "Beliggenhet: USA \\>  Pennsylvania \\>  Mendenhall\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0184 - kr\u00a01\u00a0886 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Inn at Mendenhall, an Ascend Collection Hotel 3\\*\n\nAntall rom:   70\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72a6196b-2bf9-44ef-88d2-3213b8eac485"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/bulgaria/velingrad/lucky-light-boutique-hotel-and-spa-113230/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:00Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Lucky Light Boutique Hotel & Spa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Velingrad, Bulgaria.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nLucky Light Boutique Hotel & Spa byr p\u00e5 boblebad og badstue i tillegg til dampbad.  \n  \nHotellet har eget spa som kan by p\u00e5 en lang rekke massasje behandlinger og skj\u00f8nnhetspleie. Her tilbys roomservice, m\u00f8terom og bagasjeoppbevaring.  \n  \nRommene ved Lucky Light Boutique Hotel & Spa byr p\u00e5 minibar, kj\u00f8leskap og t\u00f8fler. Badene har badek\u00e5per og dusj.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b9592fb-b53c-47ab-9c7c-c1294fc666b3"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/hox668H-le-tardif-noble-guesthouse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:15Z", "text": "##  Le Tardif, Noble Guesthouse - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, Le Tardif, Noble Guesthouse har alle former for komfort som: n.a.. Det ligger i 57 Rue Larcher nord i Bayeux, bare 11 minutter til fots fra sentrum.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Du kan n\u00e5 Carpiquet p\u00e5 43 minutter med bil (flyplassen ligger 21 kilometer fra hotellet).   \n\nLe Tardif, Noble Guesthouse type(r): **Rimelig**\n\n##  Le Tardif, Noble Guesthouse fasiliteter og service\n\n### Internettilgang:\n\nTr\u00e5dl\u00f8st internett(Finn andre hoteller med Internettilgangi Bayeux)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a40dc517-044d-4e8e-b592-db6634931675"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Trenerjakt-pa-Lerkendal-549045b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:48Z", "text": "# Trenerjakt p\u00e5 Lerkendal\n\nOppdatert: 20.okt.2011 13:23\n\nPublisert: 15.apr.2002 15:13\n\n  \nRosenborg-ledelsen har visst en stund at Nils Arne Eggen gir seg etter sesongen, og trenerjakten er i gang for lengst.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Han har jo sagt han skulle gi seg, men vi f\u00f8lte oss ikke helt overbevist, sier Rune Bratseth til NTB.Men mandag sa alts\u00e5 Eggen offentlig at det er slutt etter denne sesongen. Da blir en av Skandinavias mest prestisjefylte trenerjobber ledig.- Vi unders\u00f8ker ting og tang, sier en vag Bratseth p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som skal overta.- Vi har om lag tre til sju kandidater.\n\n## Het Sollied\n\nS\u00e5 da er det bare \u00e5 ramse opp. Hva med Trond Sollied som var i Trondheim i helgen?- Han er en het kandidat, og vi har snakket med ham, sier Bratseth.Og \u00c5ge Hareide, som sa opp jobben i Br\u00f8ndby mandag?- Vi har snakket med ham tidligere. Men hans oppsigelse har nok ikke noe med Rosenborg \u00e5 gj\u00f8re, sier Rosenborgs sportsdirekt\u00f8r, som bekrefter at ogs\u00e5 Knut Torbj\u00f8rn Eggen og dagens assistenttrener Ola By Rise er aktuelle.- Og s\u00e5 er jo b\u00e5de Jan Halvor Halvorsen i Start og Per Joar Hansen som trener Sundsvall tidligere Rosenborg-gutter som er i gang med trenerkarrieren. Da har du en del navn, sier Bratseth, som alts\u00e5 kan by p\u00e5 seks.\n\n## God tid\n\nMen det kan bli en god stund til avgj\u00f8relsen blir tatt og Rosenborgs fremtidige trener er ansatt.- Det er en attraktiv stilling, og det er ikke vanskelig \u00e5 finne interesserte kandidater. Problemet er at det ikke er s\u00e5 mange vi vil ha. Og vi har god tid. Dette er jo ikke aktuelt f\u00f8r 1. januar neste \u00e5r, sier Rune Bratseth - som ogs\u00e5 tar seg tid til en smule vemod i sakens anledning.- Det er en epoke i Rosenborg som tar slutt n\u00e5r Nils Arne slutter. Det blir en stor overgang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5789587f-2035-48eb-9515-080523df0cee"}
+{"url": "http://www.uis.no/forskning-og-ph-d/ph-d-utdanning/disputaser/disputaser-2012/disputas-om-risikostyring-article59546-17930.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:00Z", "text": "# Disputaser\n\n## Disputas om risikostyring\n\nTirsdag 21. februar forsvarer Jon T\u00f8mmer\u00e5s Selvik (37) doktoravhandlingen sin i risikostyring. Alle interesserte \u00f8nskes velkommen til b\u00e5de pr\u00f8veforelesning kl. 10 og disputas kl. 12.15 E-164 i Kj\u00f8lv Egelands hus.\n\nAvhandlingen har f\u00e5tt tittelen \"Contributions to treatment of uncertainty in reliability and risk informed operations and maintenance planning\". Den best\u00e5r av syv artikler om planlegging av drift og vedlikehold i petroleumsindustrien. Artiklene tar opp ulike praksiser for h\u00e5ndtering av risiko og usikkerhet.\n\n**Kan f\u00f8re til bedre beslutninger**  \nDoktorgradsarbeidet til Selvik kan bidra til \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 drifts- og vedlikeholdsplanlegging i industrien, og dermed gi bedre grunnlag for beslutninger som tas i situasjoner forbundet med risiko og usikkerhet.\n\nFlere av artiklene omhandler beslutningsproblemer og metodikk knyttet til valg av vedlikeholdsstrategi, hva slags type vedlikehold som er best egnet i gitte situasjoner og n\u00e5r disse b\u00f8r utf\u00f8res. Avhandlingen beskriver hvordan sentrale metoder kan forbedres, ved \u00e5 innf\u00f8re enkle grep, og dermed gi beslutningstakere et bedre informasjonsgrunnlag for \u00e5 kunne ta gode valg basert p\u00e5 de ulike alternativene som foreligger.\n\n**P\u00e5peker svakheter ved dagens metoder**  \nTo av metodene som diskuteres er P\u00e5litelighetsstyrt vedlikehold og Risikobasert inspeksjon. I avhandlingen p\u00e5peker Selvik svakheter ved dagens bruk av disse metodene, og han utvikler oppgraderte versjoner av disse metodene med basis i en mer grundig analyse av usikkerhet og risiko.\n\nJon T\u00f8mmer\u00e5s Selvik er fra Stavanger, og er utdannet sivilingeni\u00f8r i samfunnssikkerhet fra Universitetet i Stavanger (da H\u00f8gskolen i Stavanger) i 2002. Han har en cand.mag.-grad i petroleumsteknologi og matematikk fra samme institusjon. Selvik har v\u00e6rt ansatt som forsker ved IRIS siden 2002.\n\nHovedveileder under doktorgradsarbeidet var professor Terje Aven ved Institutt for industriell \u00f8konomi, risikostyring og planlegging. Arbeidet ble finansiert av Kunnskapsdepartementet, UiS og IRIS.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc0e1c01-52a6-4224-94d5-ae50a459ec7d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Deplasement", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:26Z", "text": "# Deplasement\n\n\n\nSkisse som viser fortrenging, stenen som senkes ned i sylinderen til h\u00f8yre f\u00e5r niv\u00e5et til \u00e5 stige\n\n**Deplasement** (fra fransk *d\u00e9placer* som betyr *flytte*) er et m\u00e5l for massen av det v\u00e6skevolumet som et legeme fortrenger n\u00e5r det flyter i en v\u00e6ske. Begrepet blir benyttet som et av flere m\u00e5l for skipstonnasje og etter Arkimedes prinsipp svarer det til totalvekten av skip med last.\n\nM\u00e5leenhetene som blir benyttet er metriske tonn eller engelske tonn (*long tons*). N\u00e5r deplasementet blir oppgitt som d\u00f8dvekt, mener en lastevekt eller deplasementet minus vekten av selve skipet.  \nEn oppgir deplasementet til et skip, enten som massen av det fortrengte v\u00e6sken, vektdeplasement (\u0394), eller som volumet av det fortrengte v\u00e6sken, volumdeplasement (\u2207)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54f49de9-a88c-4120-a30f-2c4d5c428e78"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/hostgodt/184811", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:26Z", "text": "# H\u00f8stgodt\n\nBlant novembernyhetene fra Polet har vi plukket ut mange godbiter som bidrar til \u00e5 holde h\u00f8stm\u00f8rke og -kulde ute.\n\n  - 30\\. sep. 1997 - 23:23\n\nNovembernyhetene er preget av mange partikj\u00f8p, alts\u00e5 av begrenset volum. Siden det er s\u00e5 mange partier denne gangen, er det lov \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at det blir nok til litt flere enn de som st\u00e5r tidlig opp den 3. november. Men det l\u00f8nner seg alltid \u00e5 v\u00e6re tidlig ute\\!\n\n\u00a0\nEr du blant dem som liker \u00e5 velge vin under litt mer avslappede omstendigheter, er det nok av andre godbiter \u00e5 velge mellom. P\u00e5 den rimeligere siden har vi s\u00f8rfranske Ch. Val Joanis 1994, Domaine des G\u00e9ais 1994 fra Frankrikes s\u00f8rvestre hj\u00f8rne og to ganger chilenske Carmen som henholdsvis Cabernet Sauvignon og Merlot.\n\n\u00a0\n\nEr du ute etter noe skikkelig godt \u00e5 varme deg p\u00e5, b\u00f8r du smake Vigorello 1993 fra Toscana eller smaksbombene Jamiesons Run 1995 og Ch. Tahbilk Shiraz 1994, begge fra Australia. Og hvis du leter etter en kraftig hvitvin som ikke er overkj\u00f8rt av eikebruk, er Geoff Weavers Chardonnay 1995 noe \u00e5 satse p\u00e5.\n\n\u00a0\nNyhetene som var i salg fra og med 3. november 1997 er smakt i forbindelse med Vinmonopolets presentasjon. I motsetning til det som er fast praksis for Ap\u00e9ritifs egne tester gjennomf\u00f8res smakingene hos Vinmonopolet aldri blindt.\n\nProduktene vurderes etter kvalitet i forhold til pris p\u00e5 en skala fra fem til en\n\n\u00a0\nChrister Berens og Remi Madsen er Ap\u00e9ritifs anmeldere n\u00e5r Vinmonopolet lanserer nyheter.\n\n\u00a0\nAlle priser er utsalgspriser p\u00e5 Vonmonopolet. Ap\u00e9ritif tar forbehold om eventuelle feil i priser og varenumre.\n\n\u00a0\n\nPartivare 600 fl.\n\nHelge Wiig\n\nMursteinsr\u00f8d. Flott duft av r\u00f8de b\u00e6r, plommer og trevirke med s\u00f8tlig fruktighet og fint fatpreg. Smaksmessig er vinen elegant, harmonisk og godt utviklet. Rund og behagelig ettersmak. En flott, men selvsagt kostbar vin som nytes n\u00e5 til svin,lam og lettere fugleretter. Og er du riktig riojafan, b\u00f8r du benytte denne unike anledningen til \u00e5 smake noe av det aller ypperste fra regionen. Av kun 1200 flasker igjen har 600 havnet i Norge. V\u00e6r derfor forberedt p\u00e5 at den kan v\u00e6re utsolgt\\!\n\n\u00a0\n\n****\\*\\*\\*\\***** \u00f7\n\n**Ch. Grand-Puy Lacoste 1990**\n\n5\\. Cru Pauillac Bordeaux Frankrike\n\n512 kr 405\n\nPartivare 1188 fl.\n\nAD\n\nM\u00f8rk, dyp r\u00f8d. Klassisk Pauillac-duft p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5: Sedertre, bondeg\u00e5rd, l\u00e6r og m\u00f8rke b\u00e6r. Tett, fruktig smak, vin\u00f8s, fremdeles i sin ungdom. Her er det godt med syrer og tanniner, lang velbalansert smak, virkelig en rasevin. Den kan nytes n\u00e5, men da b\u00f8r du dekantere den. Vil utvikle seg de n\u00e6rmeste 10 \u00e5rene, minst. Drikkes til lam og okse.\n\n\u00a0\n****\\*\\*\\*\\***** +\n\n**Ch. Val Joanis 1994**\n\nKlar, m\u00f8rk r\u00f8d. Fruktig, god nese med blomsteraktig syrahpreg. Fruktig, bl\u00f8tt anslag, balansert smak, myk og innsmigrende med krydret ettersmak. Drikker godt n\u00e5 til lam, okse og lettere vilt. T\u00e5ler ett \u00e5rs lagring.\n\n\u00a0\nKlar, ganske dyp r\u00f8d farge. Pepper og syrlig frukt i nesen. Smaker av lett syrlige, r\u00f8de b\u00e6r med kryddertoner. Stram, fin ettersmak. Kan lagres 1-2 \u00e5r. Passer til rustikk mat som entrec\u00f4te og kj\u00f8ttgryter.\n\n\u00a0\nM\u00f8rk r\u00f8d farge. Solb\u00e6rpreget duft med innslag av eik og snev av bj\u00f8rneb\u00e6r. Smaken gjenspeiler duften med god fylde og lang, tiltalende ettersmak. Drikker godt n\u00e5 i all sin ungdom og kan lagres i 1-3 \u00e5r. T\u00e5ler rustikk mat som entrec\u00f4te og kj\u00f8ttgryter.\n\n\u00a0\nPartivare 12000 fl.\n\nVinCompagniet\n\nDyp, m\u00f8rk r\u00f8d farge. Stor fruktig nese med eikeinnslag og mintkrydder. B\u00e6rpreget smak med god fylde. Fin fatpreg og bl\u00f8te tanniner. God og lang ettersmak. B\u00f8r lagres i 2-4 \u00e5r. Server til alt av vilt, men helst elg eller reinsdyr.\n\n\u00a0\n**Vigorello 1993**\n\nSan Felice Toscana Italia\nM\u00f8rk r\u00f8d farge. Flott, spennende duft av r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r, krydder samt et snev av mint. Saftig smak med god fylde og krydderpreg. En elegant vin med et like stilig fatpreg. T\u00e5ler 2-5 \u00e5rs lagring. Drikk den til kraftige kj\u00f8ttretter som vilt.\n\n\u00a0\n**Ch. Montrose 1967**\nStenberg & Blom\n\nBrun kant med m\u00f8rk kjerne. Plommer og moden bordeauxkarakter. Myk og behagelig, runde og bl\u00f8te syrer og tanniner, fin ettersmak. Nytes med andakt til velkomponerte kj\u00f8ttretter.\n\n\u00a0\n**Ch. Palmer 1981**\nStenberg & Blom\n\nMursteinsr\u00f8d farge. Dufter av saftige svisker og karamell. Elegant og myk smak, moden og behagelig syrestruktur. En helt moden vin som b\u00f8r nytes n\u00e5 sammen med en delikat, mildt krydret lammerett.\n\n\u00a0\n****\\*\\*\\*\\***** \u00f7\nDyp, m\u00f8rk r\u00f8d. God, saftig duft av r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r. Bl\u00f8tt anslag, saftig fylde. En velbalansert vin som drikker godt n\u00e5, men kan med fordel lagres noen \u00e5r. Drikkes til r\u00f8dt kj\u00f8tt (okse og lam).\n\n\u00a0\nJami\n\nM\u00f8rk, bl\u00e5r\u00f8d. Elegant, fruktig nese med innslag av kirseb\u00e6r og mandler. Saftig anslag av r\u00f8de b\u00e6r, flott syrestruktur med en del tanniner i finishen, god ettersmak. Denne allroundvinen passer til uendelig mange retter og anledninger. Perfekt n\u00e5r du bare har lyst p\u00e5 et glass r\u00f8dvin. Drikker utmerket n\u00e5 og t\u00e5ler ogs\u00e5 lagring et par \u00e5r.\n\n\u00a0\nJami\n\nM\u00f8rk r\u00f8d. Duften er pakket med frukt og b\u00e6r, krydder og mint. Rik og fruktig smak, fin syrlighet som harmonerer godt mot frukts\u00f8dmen. Fyldig, lang og fin ettersmak. Den kan drikkes n\u00e5 til kraftige retter som grillmat og r\u00f8dt kj\u00f8tt. T\u00e5ler 8 \u00e5rs lagring.\n\n\u00a0\nM\u00f8rk r\u00f8d. S\u00f8tlig fruktighet med innslag av skog. Smaken f\u00f8lger opp duften. Fin fruktighet og bl\u00f8te tanniner. En spesiell og spennende vin. Drikker bra i dag, men kan godt legges nederst i kjelleren en stund (2-3 \u00e5r) f\u00f8r du pr\u00f8ver den p\u00e5 nytt i godt selskap. Server den til okse eller svin.\n\n\u00a0\nStenberg & Blom\n\nM\u00f8rk r\u00f8d. Masse r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r samt et litt krydret fatpreg i duften. Godt b\u00e6rpreget anslag, fin krydret eikesmak, god fylde, men litt stram i finishen. Den kan nytes n\u00e5, men vinner med litt lagring. Server til lam eller saftig oksekj\u00f8tt.\n\n\u00a0\n**Beaune Gr\u00e8ves Vigne de l''Enfant J\u00e9sus 1995**\n\nBouchard P\u00e8re & Fils Burgund Frankrike\n\n13542 kr 291\n\nPartivare 600 fl.\n\nEngelstad\n\nKlar, burgunderr\u00f8d. Eik dominerer duften fordi vinen fortsatt er i sin pureste ungdom. Bl\u00f8tt anslag, god fruktighet, tanniner og syrer tar over i sluttfasen hvilket tilsier at vinen trenger lagring, minst 3 \u00e5r. Pr i dag er den ikke s\u00e5 veldig god \u00e5 drikke (\\*\\*\\*+).\n\n\u00a0\n**HVIT**\n\n\u00a0\n****\\*\\*\\*\\*****\n\n**Geoff Weaver Chardonnay 1995**\n\nPartivare 2688 fl.\n\nStenberg & Blom\nLys gullgul farge. Frisk, frukt med elegant fatpreg. God, saftig fruktighet med fint integrert eikepreg. Fyldig med god friskhet. Drikk n\u00e5, vinner lite p\u00e5 lagring. Passer til kraftige fiskeretter samt pat\u00e9er av kylling eller svin.\n\n\u00a0\n\n## Bak denne drinken skjuler det seg en spennende historie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00766c22-0861-4519-b0ea-e3b4f59dcf96"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Wudaokou", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:18Z", "text": "\n\nJernbaneovergang under Wudaokous metrostasjon\n\n**Wudaokou** (kinesisk: \u4e94\u9053\u53e3, pinyin: *W\u01d4d\u00e0ok\u01d2u*) er et nabolag i bydistriktet Haidian nordvest i Beijing. Det ligger om lag 10\u00a0km fra Beijing sentrum, mellom fjerde ringvei og femte ringvei. Det ble et kommersielt senter i Haidian i 1950-\u00e5rene, da stadig flere h\u00f8yere utdannelsesinstitusjoner ble etablert i Haidian. Frem til s\u00e5 sent som 2001 var omr\u00e5det preget av hutong-nabolag, men byutvikling utraderte meget av dette og erstattet det med omfattende h\u00f8yhusbebyggelse, luksusleiligheter og forskningsparker.\n\nWudaokou ligger n\u00e6r en rekke universiteter og forskningsinstitutter som Beijing Language and Culture University, Pekinguniversitetet, Tsinghuauniversitetet og Kinas geovitenskapelige universitet, og omr\u00e5det har en meget h\u00f8y studentbefolkning.\n\nWudaokou har ogs\u00e5 mange utenlandske studenter, s\u00e6rlig koreanere. Her er mange barer og nattklubber, og st\u00e5r seg godt i konkurransen mot h\u00f8yere prisede etablissementer i mer sentrale omr\u00e5der, som for eksempel Sanlitun.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ceb5093-aa63-4d7f-bddf-9919f82d2d7b"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/onlinespill-for-playstation-til-norge-etter-sommeren/298941", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:13Z", "text": "# Onlinespill for Playstation til Norge etter sommeren\n\nMuligheten for \u00e5 spille mot andre Playstation II-spill mot andre over Internett vil komme til Norge en gang over sommeren. Men f\u00f8rst etterlyses det norske 500 betatestere.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 28\\. mars 2003 - 16:30\n\nSony har i USA kunnet tilby en Internett-basert spill\u00f8sning for Playstation 2-brukerne i mer enn et halvt \u00e5r, og mer enn en halv million nettverksadaptere er blitt solgt. If\u00f8lge en pressemelding fra selskapet, kommer det til omtrent 2500 nye spillere hver eneste dag.\n\nFor \u00e5 kunne spille over Internett med Playstation 2, trenger man alts\u00e5 en nettverksadapter som i USA koster omtrent 40 dollar, samt spill som st\u00f8tter systemet. Til n\u00e5, ved slutten av mars, skal det v\u00e6re utgitt 18 spill med slik st\u00f8tte. 15 spillutviklingsselskaper er if\u00f8lge Sony i gang med \u00e5 lage flere spill som skal komme utover \u00e5ret.\n\nDet kreves at brukerne er tilknyttet Internett med en b\u00e5ndbredde som minimum tilsvarer det som oppn\u00e5s med ADSL eller lignende.\n\nForel\u00f8pig tilbys ikke *Online Gaming* for Playstation i Norge. Men en pressemelding fra Sony som kom fredag denne uken, forteller at selskapet vil lansere en slik tjeneste i det norske markedet over sommeren en gang. Men f\u00f8r den tid vil Playstation-brukere som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en betatesting av systemet kunne registrere seg p\u00e5 **Playstation.com**-nettstedet. Etter en periode vil 500 personer bli trukket ut og vil f\u00e5 anledning til \u00e5 delta. Men eksakt dato for n\u00e5r registreringen vil starte, er ikke klar. Trolig vil det skje i m\u00e5nedsskiftet mai/juni.\n\nOgs\u00e5 Microsoft har nylig lansert en online spilltjenste for dette selskapets spillmaskin, Xbox, i Europa. Riktignok bare i \u00e5tte land, hvorav Sverige er det eneste nordiske. N\u00e5r tjenesten vil bli tilgjengelig for norske brukere har selskapet forel\u00f8pig ikke oppgitt.\n\n## Kraftig farts\u00f8kning i norske mobilnett\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14d5e5ee-bf98-4233-b878-30a789aae9cf"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/dansk-prinsippavgjorelse-pa-mobiltelefoni/337285", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:49Z", "text": "# Dansk prinsippavgj\u00f8relse p\u00e5 mobiltelefoni\n\nDanske Telemyndigheter har kommet med uttalelser om forholdet mellom de ulike teleakt\u00f8rene, som gir meget god st\u00f8tte til NetSystem i konflikten med Sonofon i Danmark. Overf\u00f8rt til norske forhold ville uttalelsen sl\u00e5tt bunnen ut av Telenor Mobils hovedargument i den tilsvarende konflikten med NetSystem i Norge.\n\n  - J\u00f8rgen Christiansen\n  - Resultaterfinans\n  - 11\\. aug. 1998 - 18:18\n\n**NetSystem** jobber med etableringen av et pan-nordisk teleselskap som vil tilby b\u00e5de fastlinje- og mobiltelefoni. I den prosessen er selskapet i forhandlinger med de etablerte akt\u00f8rene p\u00e5 samtrafikk og tilgang til de etablerte nettene.\n\nI Danmark har NetSystem og **Sonofon** kommet i den samme konflikten som har oppst\u00e5tt mellom **Telenor Mobil** og NetSystem i Norge (se relaterte saker for bakgrunn).\n\nFelles for de to konfliktene er at mobiloperat\u00f8rene ikke vil gi NetSystem anledning til \u00e5 utstede SIM-kort (de elektroniske abonnementskortene som identifiserer mobil-abonnenten i telenettet) som kan benyttes i deres nett.\n\nEt sentralt poeng for b\u00e5de Sonofon og Telenor Mobil har v\u00e6rt at slik tilgang vil v\u00e6re identisk med s\u00e5kalt \"nasjonal roaming\". Dette er den typen trafikk mellom de ulike nettene som vi kjenner fra konsesjonstildelingen p\u00e5 GSM-1800, hvor **NetCom** og Telenor Mobil ble p\u00e5lagt Nasjonal Roaming med den tredje akt\u00f8ren (som skal v\u00e6re **Telia**).\n\nDe to selskapene har argumentert for at dersom den tilgangen som NetSystem ber om er identisk med nasjonal roaming, s\u00e5 vil det v\u00e6re logisk \u00e5 slutte at selskapene heller ikke har plikt til \u00e5 gi selskapet tilgang til mobil-nettene.\n\nI en rapport fra onsdag 5. august har den danske **Telestyrelsen** (tilsvarer Post- og Teletilsynet i Norge) uttalt seg om skillet mellom roaming og samtrafikk\\*, p\u00e5 en slik m\u00e5te at NetSystems anmodning blir \u00e5 se p\u00e5 som samtrafikk.\n\n\\- Det er riktig at denne uttalelsen medf\u00f8rer at vi ser p\u00e5 NetSystems anmodning som samtrafikk, og ikke som roaming forteller **Peter M\u00f8ller Nielsen** i Telestyrelsen.\n\nB\u00e5de i Danmark og Norge har myndighetene uttalt at de eksisterende mobilakt\u00f8rene har \"sterk markedsstilling\" og at de dermed er p\u00e5lagt \u00e5 tilby samtrafikk p\u00e5 kommersielle og ikke-diskriminerende vilk\u00e5r.\n\n\\* Dette er den aktuelle formuleringen:  \n*\"Som udgangspunkt er der tale om* *roaming, n\u00e5r en mobilabonnent hos en operat\u00f8r bev\u00e6ger sig ud af sit eget mobilnet (hjemmenet) og bes\u00f8ger et andet mobilnet hos en anden operat\u00f8r. Derved lejer den bes\u00f8gende abonnents operat\u00f8r kapacitet og funktionalitet hos den bes\u00f8gte operat\u00f8rs hjemmenet. Der er derved tale om leje af en serviceydelse (roamingydelsen).*\n\n*Der er derimod tale om samtrafik i de tilf\u00e6lde, hvor den roamende abonnents trafik skal sendes videre til - eller modtages fra - andre net, herunder den roamende abonnents hjemme-net.*\n\n*Derfor er bestemmelser i en roamingaftale vedr\u00f8rende udveksling af trafik via en gr\u00e6nsefla-de mellem to net at betragte som samtrafikbestemmelser, hvilket betyder, at priser og vilk\u00e5r for s\u00e5danne ydelser m\u00e5 f\u00f8lge offentlighedsbestemmelserne i samtrafikloven.\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46d33189-17f3-4716-ae00-3c8ecccd1152"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Ble-aldri-informert-342274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:16Z", "text": "# Ble aldri informert\n\nLars Nehru Lars Nehru Sand\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:39\n\nPublisert: 03.aug.2007 07:53\n\n  \n  - \n    \n     \u00c5slaug Haga bes\u00f8kte onsdag Nome Sjukeheim, der beboer Gunnvald K\u00e5sane benyttet seg av fris\u00f8rtilbudet.  FOTO: CHARLOTTE WIIG \n\nRegjeringstopp \u00c5slaug Haga ble aldri informert om Hydros gigantopsjoner. Ikke f\u00f8r hun leste om det i pressen.\n\n  - Bildeserie:Som Aftenposten og E24 skrev i g\u00e5r: N\u00e6rings\u2014 og Handelsdepartementet ble informert om opsjonsutbetalingene av Hydros styreleder Jan Rein\u00e5s i et m\u00f8te 21. Juni, men Statsministeren fikk tilfeldigvis informasjonen fra Reiten \u00e9n uke senere.\n\nStoltenberg informerte heller ikke sine n\u00e6rmeste kollegaer blant statsr\u00e5dene, \u00c5slaug Haga og Kristin Halvorsen. Haga leste om saken i avisen, viser det seg n\u00e5.\n\n\u2014 Hva er dine kommentarer til Aftenpostens avdekkinger av hvem som visste hva n\u00e5r?\n\n\u2014 Jeg kommenterer aldri prosesser og saksbehandling innad i regjeringen. S\u00e5nn er det bare, sier Kommunal og regionalminister \u00c5slaug Haga til Aftenposten.no.\n\n\u2014 N\u00e5r fikk du selv f\u00f8rste gang h\u00f8re om Hydro-opsjonene?\n\n\u2014 Jeg leste det i pressen.\n\nSvarer \u00c5slaug Haga som er en av de virkelige regjeringstoppene. Som den ene av tre partiledere, utgj\u00f8r hun sammen med Statsminister Jens Stoltenberg og Finansminister Kristin Halvorsen regjeringens underutvalg, eller ledertrio om man vil.\n\nSelv om Andersen i intervjuet med Aftenposten/E24 sier at:\n\n\u2014 Det er ikke slik at jeg tar opp alle slike saker med Statsministerens Kontor, s\u00e5 ville det absolutt ikke v\u00e6rt unaturlig om Stoltenberg \u2013 og deretter Haga og Halvorsen \u2013 fikk et hint om hva som var i vente.\n\n## Ukultur\n\nHaga var tidlig ute med \u00e5 kritisere Hydro-ledelsen, og st\u00e5r fortsatt p\u00e5 sitt:\n\n\\-Hydro-saken er et uttrykk for en ukultur i deler av n\u00e6ringslivet, som viser at noen har mistet fotfeste i forhold til hva de tenker om egne ytelser, sier Haga.\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per at saken bidrar til at sentrale n\u00e6ringslivsfolk tenker seg om i forhold til hvilken l\u00f8nn og andre ytelser det er naturlig at de f\u00e5r, legger hun til.\n\nHun mener saken og oppmerksomheten rundt den er et bevis p\u00e5 at det var riktig av regjeringen \u00e5 kvitte seg med opsjonsordningen i den nye avtalen med Hydro. Hun avviser blankt at saken er et eksempel p\u00e5 at Regjeringen ikke kommer s\u00e5 langt med sin mye omtalte aktive eierskap.\n\n\u2014 Snarere tvert imot. Regjeringen driver et aktivt eierskap, derfor har vi jo f\u00e5tt til en avtale som sikrer at vi ikke ser slike opsjoner i Hydro i fremtiden. Men vi har en kommunikasjonsutfordring i \u00e5 si det akkurat n\u00e5, smiler Kommunal- og regionalministeren som et slags statement.\n\n## Frykter flere tilfeller\n\nHaga avviser ikke at flere toppledere enn Reiten med avtale i h\u00e5nd kan benytte seg av mildt sagt politisk ukorrekte opsjoner.\n\n\u2014 Dette kan skje igjen, dersom det er flere selskaper som har gamle avtaler, regjeringen kan verken bryte loven eller allerede inng\u00e5tte avtaler, selv om det er ganske klart hva vi mener, sier Haga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bbdaa43-8a6e-4b77-b57e-46cac9e5bdeb"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flytting-oslo-stavanger-1-juli-2010/92439", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:40Z", "text": "#   Anbud  Flytting - oslo - stavanger 1.juli 2010   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 27. April 2010\n\n\u00d8nsker pris p\u00e5 flytting Oslo (St.haugen) til Stavanger (Markveien 17)  \n  \n3 etasje uten heis, 2 boder. 1 av de to bodene er i inngangen i 1 etasje  \nden andre boden er i 3 etasje. Det er to voksne som har bodd her og som  \ndelvis har flyttet men skal n\u00e5 flytte resten. Nesten alle kl\u00e6r er allerede  \nflyttet.  \n  \n80 kvm leilighet - inneholder:  \n  \n1 flaskjerm  \n1 sofa (2+3)  \n1 kj\u00f8leskap  \n1 komfyr  \n1 mircob\u00f8lgeovn  \n1 vaskemaskin  \n1 t\u00f8rketrommel  \n1 kj\u00f8kken bord  \n4 stoler  \n2 dobbelt senger  \n4 kommoder  \n1 tv benk  \n1 glass skap (Ikea bokhylle med glass d\u00f8rer)  \nKj\u00f8kken redskaper (ikke kj\u00f8kken innredning)  \n\\+ diverse  \n  \n  \n2 boder  \n  \nP\u00e5 henholdsvis 3 kvm og 5 kvm, en del bilder uten ramme,  \n\\+ diverse  \n1 sykkel  \n  \n  \nFlyttelasset skal til  \n  \nMarkveien 17  \n4000 Stavanger  \nenebolig med parkering rett utenfor d\u00f8ren.  \n  \nMye av det som var i bodene skal rett inn i kjelleren i huset (lager)  \nsoverommene er i 2 etasje  \n  \n  \nVi vil gjerne ha anbud p\u00e5 pakking i Oslo, flytting til Stavanger og opp  \npakkning inne i huset i Stavanger (m\u00f8bler, tv, sofa). \u00d8nsker ogs\u00e5 esker i tilbudet da mye skal rett i kjelleren i Stavanger.  \n  \nFlytting fra Oslo skal v\u00e6re 1.jui 2010 - innflytting i Stavanger 1.juli eller 2.juli alt ettersom hva som er praktisk mulig.  \n  \nNB\\! Tilbud \u00f8nskes tilsendt kun p\u00e5 mail\\!  \n  \nMvh  \nCamilla\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Fredag 14. Mai 2010\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bc90b0e-5d10-4762-8230-d12016be3d68"}
+{"url": "http://docplayer.me/4799733-Magasinet-kongebesok-i-tromso-albert-aberg-hele-nordens-kompis-seks-kjappe-om-nordisk-forbundsstat-ta-plass-pa-nordens-digitale-skolebenk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:04Z", "text": "4 AKTUELT I NORDEN TEKST: GENERALSEKRET\u00c6R ESPEN STEDJE En besn\u00e6rende id\u00e9 for alle\\! FOTO: STUDIO VEST / JOHAN SOM S\u00c5 MANGE andre i Foreningen Norden har jeg gjennom sommerhalv\u00e5ret st\u00e5tt p\u00e5 mang en Norden-stand der jeg har truffet interessante mennesker og fortalt om Norden. Sv\u00e6rt mange blir veldig entusiastiske n\u00e5r vi forteller om hva foreningen jobber for: at Pippi og andre svenske barneprogramfigurer skal snakke svensk, at transportplanleggere b\u00f8r tenke nordisk og at en nordisk forbundsstat b\u00f8r v\u00e6re et m\u00e5l for det politiske samarbeidet. Jeg m\u00f8ter stor begeistring over at det finnes en organisasjon som v\u00e5r. Jeg har alltid ment at de nordiske landene burde sl\u00e5 seg sammen, er en kommentar som g\u00e5r igjen. Og det er mange med r\u00f8tter andre steder enn i Norden som synes tanken om en nordisk forbundsstat er en besn\u00e6rende id\u00e9. Fordelene ved et forpliktende samarbeid i Norden gjelder alle som bor her. Samlet sett utgj\u00f8r Norden verdens omtrent 10. st\u00f8rste \u00f8konomi. Et mer integrert Norden vil skape et st\u00f8rre arbeidsmarked med st\u00f8rre bredde. \u00d8konomien vil bli mindre f\u00f8lsom for konjunkturendringer, ettersom de nordiske landene har s\u00e5pass forskjellig produksjon og inntektsgrunnlag. For den enkelte vil et enda bedre sammensveiset arbeidsmarked skape flere karrieremuligheter. En samordnet nordisk forskningspolitikk vil kunne skape mer spesialiserte forskningssentra, som igjen vil tiltrekke Fra Foreningen Nordens stand under \u00e5rets Arendalsuke seg forskere og studenter fra verden utenfor Norden i en mye st\u00f8rre skala enn i dag. N\u00e6ringslivet ville ogs\u00e5 tjent stort p\u00e5 grensel\u00f8shet. For mange bedrifter anses Norden allerede i dag som ett hjemmemarked, men med tettere integrasjon ville det nordiske hjemmemarkedet fungere enda bedre og rekrutteringsbasen ville bli bredere. De nordiske landenes n\u00e6ringsliv har til dels orientert seg mot ulike utland. Sammen kunne n\u00e6ringslivet bruke hverandres nettverk og utvide kontaktflatene. Mer samhandling vil ogs\u00e5 skape naturlige insentiver for \u00e5 l\u00e6re hverandres spr\u00e5k. Enten det er skandinaver som vil l\u00e6re finsk, eller italienere som vil l\u00e6re skandinavisk. Det oppleves som attraktivt \u00e5 jobbe og bo i en region i utvikling. Om man opprinnelig kommer fra Norden eller et annet sted, om man bor i Norden for en kortere eller lengre periode, har ingenting \u00e5 si. Alle som bor i Norden er nordboere, og alle som opplever Norden som et spennende prosjekt \u00f8nskes velkommen til Foreningen Norden. Sammen kan vi gj\u00f8re denne regionen til nettopp det dynamiske kraftsenteret Norden b\u00f8r v\u00e6re\\! 4 03/2013\n\n5 EN HISTORISK SESJON I slutten av oktober m\u00f8tes Nordisk R\u00e5d i Oslo til sin \u00e5rlige h\u00f8stsesjon. Med nytt mannskap i stortingssalen og prisutdeling med ny sjvung, er det duket for en formidabel siste sesjon for en av r\u00e5dets mest erfarne ringrever, sekretariatsleder for Nordisk R\u00e5ds delegasjon, Kjell Myhre-Jensen (70). TEKST OG FOTO: KATRINE ZIESLER 03/2013 5\n\n6 SAMARBEID I NORDEN er valg\u00e5r, regjeringsskifte og sesjon i Oslo p\u00e5 en og samme tid, sier S\u00f8lvi. Med all sannsynlighet blir det klart hvem som skal sitte i Norges delegasjon til Nordisk R\u00e5d noen f\u00e5 dager f\u00f8r sesjonen \u00e5pner. Det blir en bratt l\u00e6ringskurve for enkelte, men det skal g\u00e5 fint, sier Kjell. Den ferske delegasjonen har heldigvis et erfarent sekretariat \u00e5 st\u00f8tte seg til. Det er dette vi gj\u00f8r, sier sekretariatslederen, vi produserer m\u00f8ter, vi samler informasjon og underlag, vi s\u00f8rger for at de folkevalgte vet hvor de skal v\u00e6re n\u00e5r. Vi er kontinuiteten. Klare for prisdryss: Kjell Myhre-Jensen og S\u00f8lvi Brun gleder seg til en stor nordisk aften n\u00e5r Nordisk R\u00e5ds gjeve priser deles ut i Operen i Oslo den 30. oktober. H\u00f8stsolen skinner inn gjennom de digre glassvinduene i foajeen p\u00e5 Oslos operahus. Ved et av bordene i den morgentomme cafeen sitter S\u00f8lvi Brun og Kjell Myhre-Jensen fra Nordisk R\u00e5ds sekretariat p\u00e5 Stortinget. De ser spente ut. Om ikke mange dagene skal deres gjester fylle sal og foaj\u00e9 her, n\u00e5r Nordisk R\u00e5ds gjeve priser for f\u00f8rste gang deles ut p\u00e5 ekte Oscar-vis, direkteoverf\u00f8rt p\u00e5 tv i alle de nordiske landene. EN NY \u00c6RA S\u00e5 den 30. oktober f\u00e5r vi alts\u00e5 Kjells avgangsforestilling etter 35 \u00e5r med Nordisk R\u00e5d? Ja\\! Smiler S\u00f8lvi Brun. Nei, nei, nei det er fullstendig feilaktig, avbryter sekretariatsleder Myhre-Jensen, og tar sats. Dette er ikke slutten p\u00e5 noe, det blir snarere startskuddet for en ny trend i det nordiske. Vi skal bli enda mer synlige, enda flinkere til \u00e5 kommunisere det nordiske budskapet, og vi skal profilere det nordiske ved hjelp av kultur og milj\u00f8. Vanligvis er utdelingen av Nordisk R\u00e5ds priser noe som foreg\u00e5r i relativt n\u00f8kterne former, som intern underholdning for deltakerne p\u00e5 Nordisk R\u00e5ds store h\u00f8stsesjon, da delegater fra alle Nordens parlament samles. Prisvinnerne har alltid v\u00e6rt annonsert i forkant, og mens vinneren av Nordisk R\u00e5ds litteraturpris har f\u00e5tt mye oppmerksomhet, er det f\u00e5 som merker seg de nominerte i kate-goriene musikk, film og milj\u00f8. Nytt av \u00e5ret er ogs\u00e5 barne- og ungdomslitteraturprisen. Det er veldig stas at den skal deles ut for f\u00f8rste gang her, sier S\u00f8lvi. Det er som alltid det landet som har presidentskapet i Nordisk R\u00e5d som inviterer til sesjon, og i \u00e5r er det alts\u00e5 Norges Storting som holder m\u00f8tet. Det er NRK og Operaen som st\u00e5r for selve prisgallaen, men jeg jobber med \u00e5 f\u00e5 booket inn alle de nominerte, forklarer S\u00f8lvi. Med fem kategorier og nominerte fra hele Norden, er det omlag 200 potensielle prisvinnere. Men det er veldig g\u00f8y. Alle er s\u00e5 positive og entusiastiske for dette opplegget, b\u00e5de de nominerte og v\u00e5re folkevalgte p\u00e5 Stortinget. Det er mange som i lang tid har \u00f8nsket \u00e5 l\u00f8fte frem prisene bedre, forteller hun. I \u00e5r skal det endelig skje. Hva er dere som arrang\u00f8rer mest spente p\u00e5 n\u00e5? Det er vel prisutdelingen og om vinnerne er til stede i salen, sier S\u00f8lvi. Og s\u00e5 er det ytterst viktig at vi klarer \u00e5 holde spenningsniv\u00e5et oppe til vinneren annonseres, sier Kjell. Alle som vet noe m\u00e5 holde kjeft. NYTT MANNSKAP N\u00e5r det gjelder den norske delegasjonen blir det neppe noe problem at de vet for mye i forkant av \u00e5rets sesjon. Vi har en litt unik situasjon i det at det NORDISK R\u00c5D I EGEN PERSON Men ikke s\u00e5 mye lenger. Den 31. Januar 2014 takker 70-\u00e5ringen for seg. Vi gruer oss, sier S\u00f8lvi Brun, som har v\u00e6rt del av Kjells lag siden Vi h\u00e5per han starter eget konsulentfirma. Styrken til Kjell er jo at han har en hukommelse som er helt unik. Han husker alt av datoer og hendelser. S\u00e5 n\u00e5 m\u00e5 dere begynne \u00e5 bruke Google? Det er ikke alt man kan finne hos Kjell som finnes p\u00e5 Google, sier S\u00f8lvi og ler. Kjell fnyser. At han gjennom 35 \u00e5r i jobben har blitt et vandrende oppslagsverk for alle som jobber med nordiske saker, f\u00e5r v\u00e6re s\u00e5. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 til at denne stillingen gikk p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l da jeg ble ansatt, men det gikk ikke, smiler han. Hvorfor ville du det? Fordi det er lett \u00e5 stivne til b\u00e5de i form og i innhold. S\u00e5 i snart 35 \u00e5r har Kjell jobbet for \u00e5 ikke stivne. Han jobber aldri med de samme sakene for lenge, han vil at det skal tenkes nytt. KJEDELIGE GENERALDEBATTER Hvis vi spoler tilbake til din f\u00f8rste sesjon, i Hva husker du fra den? Det var en merkelig opplevelse, smiler Kjell. Jeg holdt jo p\u00e5 \u00e5 kjede livet av meg under generaldebatten. Det gj\u00f8r jeg for s\u00e5 vidt fortsatt. Men de senere \u00e5r har man begynt med toppm\u00f8te p\u00e5 sesjonens f\u00f8rste dag, der parlamentarikere fra hele Norden kan stille statsministrene og andre ministre sp\u00f8rsm\u00e5l om bestemte tema. Det kan bli livlig. I \u00e5r er det velferdsstatens fremtid og ungdomsarbeidsledighet i Norden som st\u00e5r p\u00e5 dagsorden. Kjell Myhre-Jensens nordiske karriere startet ved Nordisk R\u00e5ds sekretariat i Stock- 6 03/2013\n\n11 SKOLE I NORDEN VENNSKAPSKLASSER SPR\u00c5K BLIR ENDA mer interessant \u00e5 n\u00e5r man har noen \u00e5 snakke med\\! P\u00e5 Norden i skolen kan l\u00e6rere s\u00f8ke etter egnete vennskapsklasser i andre nordiske land. Elevene vil selv kunne bruke nettsiden til \u00e5 chatte med sine nye nordiske venner, og en funksjonalitet for \u00e5 kunne samarbeide om skoleoppgaver er under utvikling FILM KORTFILMER p\u00e5 originalspr\u00e5ket, med tilh\u00f8rende manus og oppgaver. LITTERATURHISTORIE L\u00c6R OM ROMANTIKERE, klassisister og modernister p\u00e5 nordisk vis. I v\u00e5r litteraturhistoriske tidslinje tar vi for oss de litter\u00e6re epokene fra middelalderen til moderne tid. MUSIKK NORDENS mest l\u00e6rerike MTV. SPR\u00c5KHISTORIE SPR\u00c5KPROFESSOR ARNE TORP har skrevet og lest inn fyldige tekster om hele Nordens spr\u00e5kutvikling, fra runeinskripsjoner datert 200 \u00e5r f.kr., via vonde vintre, vikinger, latinske alfabeter, sott, pest, mord og nordiske unioner, frem til v\u00e5r egen tid. SPILL KLARER DU \u00c5 skyte ned bevingete ord som flakser rundt i v\u00e5rt ordspill, Plaff? Eller er du mer quiz-typen som vil teste din kunnskap om Norden? Eller kanskje du vil ta frem din indre poet og digitale saks, og bli klippedikter? V\u00e5re spill er pedagogiske, interaktive og v\u00e6r advart ekstremt avhengighetsdannende. 03/\n\n12 Vakre Troms\u00f8 bibliotek var en storsl\u00e5tt ramme rundt de spennende m\u00f8tene. Det fellesnordiske arbeidsmarkedet: en gave til ungdommen I Troms\u00f8 arrangerte Foreningen Norden et m\u00f8te mellom to kongepar og svensk ungdom som jobber i byen og benytter seg av det fellesnordiske arbeidsmarkedet. TEKST: KATRINE ZIESLER I f\u00f8lge med det norske kongeparet reiste Kong Carl Gustaf og Dronning Silvia av Sverige rundt i Nord-Norge i juni. De ankom Troms\u00f8 19. juni med kongeskipet Norge, og fikk blant annet bes\u00f8kte Nordnorsk kunstmuseum og Botanisk hage. P\u00e5 ettermiddagen sto det fellesnordiske arbeidsmarkedet p\u00e5 programmet. Det var et \u00f8nske fra svensk side om at kongeparene skulle f\u00e5 m\u00f8te svenske arbeidstagere i Norge, noe Foreningen Norden s\u00f8rget for at de fikk. I Troms\u00f8 biblioteks vakre lokaler ga Foreningen Nordens generalsekret\u00e6r, Espen Stedje, de to kongeparene en orientering om situasjonen p\u00e5 det fellesnordiske arbeidsmarkedet. Han understreket s\u00e6rlig verdien av arbeidsutveksling p\u00e5 tvers av landegrensene for vennskapsb\u00e5ndene mellom landene i Norden. EN GAVE TIL UNGDOMMEN Til neste \u00e5r er det 60 \u00e5r siden vi fikk den unike avtalen som gj\u00f8r at folk i Norden fritt kan reise til et annet nordisk land for 12 03/2013\n\n13 ARBEID I NORDEN Dronning Sonja og Dronning Silvia stilte mange gode sp\u00f8rsm\u00e5l til de unge svenske Troms\u00f8-beboerne. Her sammen med generalsekret\u00e6r Espen Stedje i Foreningen Norden. Begge kongeparene hilste vennlig p\u00e5 samtlige ungdommer ved ankomst Reporter Egil Jens Pettersen fra NRK intervjuet kulturarbeider Ylva Maria Pavval og restaurantarbeider Stephanie T. Lundby i minuttene f\u00f8r de treffer de kongelige. Foreningen Norden Troms\u00f8 p\u00e5 plass for \u00e5 informere om foreningens arbeid. \u00e5 jobbe, uten \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke om arbeidstillatelse. Dagen da det fellesnordiske arbeidsmarkedet ble \u00e5pnet, 1. juli 1954, arrangerte Foreningen Norden en stor kongress i Universitets aula i Oslo med Kong Haakon VII, statsministere og ambassad\u00f8rer til stede. Det var en av de store milepelene i det nordiske samarbeidet. Statsminister Hedtoft fra Danmark uttalte den gang at det fellesnordiske arbeidsmarkedet f\u00f8rst og fremst er en gave til ungdommen. ARBEIDSUTVEKSLING SKAPER VARIGE VENN- SKAP P\u00c5 TVERS AV LANDEGRENSENE Etter den innledende talen fikk de kongelige selv snakke med unge svensker som alle har bosatt seg i Troms\u00f8 for kortere eller lengre tid. Til sammen tolv unge svenske arbeidstakere stilte opp i biblioteket for \u00e5 fortelle de to kongeparene om sine erfaringer med \u00e5 jobbe i Norge og Troms\u00f8. Sammen viste de nettopp hvor viktig det fellesnordiske arbeidsmarkedet er for unge, ambisi\u00f8se mennesker i Norden, og hvordan arbeidsutveksling over landegrensene bidrar til \u00e5 knytte landene tettere sammen. De 12 kommer fra ulike deler av Sverige naturlig nok, ettersom samtlige svenske kommuner i dag har innbyggere som arbeidspendler til Norge. Arbeidsopphold i Norge er \u00e5penbart attraktivt for folk fra hele Sverige. For noen er det \u00f8konomien som trekker dem til Norge, men for mange er det eventyrlyst og \u00f8nsket om en annerledes jobberfaring som gj\u00f8r at de velger \u00e5 pr\u00f8ve seg i et naboland. Og, ikke helt sjelden er det kj\u00e6rligheten som f\u00e5r enkelte til \u00e5 bli v\u00e6rende. TRIVES I TROMS\u00d8 En av de som har sl\u00e5tt seg ned i Troms\u00f8 p\u00e5 ubestemt tid, heter Stephanie Timossi Lundby (22) og er fra Norrk\u00f6ping. Jeg kunne ikke tenke meg \u00e5 bo noe annet sted n\u00e5, sier Timossi Lundby, som jobber som assisterende daglig leder p\u00e5 en restaurant i Troms\u00f8. Hun kunne fortelle kongeparene at hun setter naturen og kulturlivet i Troms\u00f8 h\u00f8yt. Dessuten er menneskene her utrolig \u00e5pne og vennlige, forteller Lundby. I l\u00f8pet av det \u00e5ret jeg har bodd her har jeg f\u00e5tt veldig mange gode venner, og norsk kj\u00e6reste. Jeg har rett og slett bygget meg et liv her, og jeg stortrives. 03/\n\n14 FOTO: J\u00d8RN H. MOEN Alberts mamma : Illustrat\u00f8r og forfatter Gunilla Bergstr\u00f6m skapte Albert-figuren i 1972, og har fulgt ham og hans tanker med penn, ord og collage-teknikker gjennom 26 b\u00f8ker /2013\n\n15 BARNELITTERATUR I NORDEN Hele Nordens kompis om Albert, barnelitteratur og nordiske foreldre En litt liten og ganske stor gutt med smilende \u00f8yne og spredt h\u00e5rvekst, har i over 40 \u00e5r v\u00e6rt fast inventar i nordiske barns bokhyller. Albert \u00c5berg er en superstjerne innen nordisk barnelitteratur, og i h\u00f8st ble han ogs\u00e5 filmstjerne. Men hvem er egentlig hele Nordens kompis og hvor nordisk er han? Vi spurte noen av de som kjenner ham best. TEKST: KATRINE ZIESLER La oss f\u00f8rst huke tak i damen som har gitt Albert et liv p\u00e5 lerretet, i storfilmen Hokus Pokus Albert \u00c5berg. Hvordan har Albert v\u00e6rt \u00e5 jobbe med p\u00e5 filmsettet, regiss\u00f8r Torill Kove? Han har v\u00e6rt veldig lett \u00e5 jobbe med. En god kollega, bedyrer den Oscarbel\u00f8nnede norske regiss\u00f8ren, som har l\u00e6rt Albert \u00e5 kjenne gjennom mange m\u00e5neders filmjobbing. Filmen kom p\u00e5 kino i h\u00f8st, og Kove har utelukkende gode ord \u00e5 si om den tegnete hovedpersonen. Han er en interessant liten gutt. Sjarmerende og klok, tankefull og filosofisk. Litt barnslig, kanskje, smiler Kove. Ingen primadonnanykker? Ingen primadonnanykker, konstaterer Kove. Ikke hos pappa heller. NORDENS FAVORITT Det skulle kanskje bare mangle, for det er ikke mye j\u00e5leri \u00e5 spore i fortellingene som ligger til grunn for filmen. I Gunilla Bergstr\u00f6ms beretninger, bor vesle Albert sammen med pappa i en blokkleilighet i det som likner en svensk forstad men som kanskje egentlig kunne v\u00e6rt hvor som helst. Hele 26 b\u00f8ker har det blitt siden den f\u00f8rste kom ut i 1972, og mange av dem er oversatt til samtlige nordiske spr\u00e5k. Albert-b\u00f8kene har solgt i halvannen million eksemplarer i Norge alene, i Danmark, i Finland og p\u00e5 Island. Albert eller Alfons, Einar, Mikko og \u00c1lvur m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en av superstjernene i Nordens barnelitteratur. N\u00e5 var det ikke f\u00f8rst og fremst Alberteksporten som eksponerte Gunilla Bergstr\u00f6m for nabolandene. Hun har hatt Norden med seg fra start. Bergstr\u00f6m vokste opp i G\u00f6teborg med danske stes\u00f8sken, og l\u00e6rte derfor tidlig \u00e5 snakke dansk. Og du vet, for oss som bodde i G\u00f6teborg var det naturlig \u00e5 dra p\u00e5 utenlands-ferie til Norge n\u00e5r det var sportslov, s\u00e5 Norge kjente jeg jo tidlig, sier Bergstr\u00f6m p\u00e5 telefonen fra Stockholm, der hun har bodd de siste 40 \u00e5rene. At Norden har omfavnet Albert har sendt forfatteren p\u00e5 mang en Norden-reise ogs\u00e5 i voksen alder. Jag kjenner meg j\u00e4ttenordisk og har vandret lett mellom landene, sier Bergstr\u00f6m, som har hatt stor glede av sine danskkunnskaper opp gjennom \u00e5rene. Det er klart, mine kompiser synes jo det var ganske imponerende at jeg kunne snakke dansk da jeg var barn, minnes hun. UNIVERSELT BARN Men selv om forfatteren f\u00f8ler seg nordisk og vi i Norden ser p\u00e5 Albert som felleseie, tilh\u00f8rer ikke Albert noen spesiell nasjonalitet. Han er bare et barn som unger er, sier Bergstr\u00f6m, som mener han i prinsippet like gjerne kunne bodd i Afrika. Unger er stort sett like, om enn med litt ulike omstendigheter og muligheter, sier hun. Likevel mener Bergstr\u00f6m at mye av det Albert opplever er felles for alle barn. M\u00f8rkredsel, mobbing, forelskelse, skyldf\u00f8lelse. At det er temaer som er relevante for alle barn over hele verden, vises ved at Albert-b\u00f8kene publiseres p\u00e5 stadig nye spr\u00e5k. Han kan leses p\u00e5 arabisk og kinesisk og somalisk, forteller forfatteren. NORDISKE FORELDRE? Barn er barn hvor som helst, men det er forskjell p\u00e5 foreldrekultur. Vi er jo s\u00e5 heldige i Norden at vi har et usentimentalt foreldresyn, sier Alberts skaper. Vi er jo fortsatt litt sm\u00e5bondske her oppe, sier hun, med s\u00e5 mye latter i stemmen at man skj\u00f8nner hvor Albert har de blide \u00f8ynene sine fra. Det finnes fortsatt en frimodighet i Norden, sier Gunilla. Man har sunt bondevett i forhold til sine barn. Den frimodigheten har regiss\u00f8r Torill Kove ogs\u00e5 merket seg i sitt arbeid med Albert i kinofilmen. I Hokus Pokus Albert \u00c5berg er barna ute og leker i et trehus 50 meter over bakken uten s\u00e6rlig sikring og uten foreldre til stede, sier Kove, som selv bor i Canada, og har 4 03/\n\n16 BARNELITTERATUR I NORDEN Visste du at...? Det var oversetteren Tor \u00c5ge Bringsv\u00e6rd som d\u00f8pte om svenske Alfons til Albert p\u00e5 norsk, ettersom ordet alfons kan bety hallik p\u00e5 norsk. Albert \u00c5berg har et eget Kulturhus i G\u00f6teborg: alfonskulturhus.se Boka H\u00e4sselby av Johan Harstad, handler om Albert som voksen. Les mer om denne versjonen av Albert p\u00e5 v\u00e5re nettsider, norden.no. P\u00e5 det store lerretet: I filmen Hokus Pokus Albert \u00c5berg dr\u00f8mmer v\u00e5r lille kompis om \u00e5 f\u00e5 en hund. (Bilder fra filmen, gjengitt med tillatelse fra Maipo Film) \u00c5 bryte med m\u00f8nstrene og la barn v\u00e6re barn, slik det er naturlig for dem \u00e5 v\u00e6re, er viktige verdier for henne. oppdratt barn i en litt annen kultur. Albert og vennene hans kommer og g\u00e5r som de vil. Det sl\u00e5r meg som veldig skandinavisk, sier hun. Det kan barnebokkjenneren Dag Larsen ved Norsk Barnebokinstitutt i Oslo gi henne rett i. Albert er jo et forsiktig, men selvstendig barn. Han har en pappa som sier pass deg for sagen og s\u00e5 sovner, p\u00e5peker Larsen. Det autonome barnet er helt klart fremtredende i barnelitteraturen i v\u00e5r del av verden, forteller han. Gunilla Bergstr\u00f6ms forfatterskap g\u00e5r i s\u00e5 m\u00e5te inn i en stolt nordisk tradisjon, med sterke r\u00f8tter til blant andre Astrid Lindgren. Ogs\u00e5 Bergstr\u00f6m selv mener hun forvalter en viktig arv fra Pippi. Pippi er jo en jente som fikk v\u00e6re frekk og fri, sier Bergstr\u00f6m. P\u00e5 mange m\u00e5ter bygger Albert videre fra henne ved \u00e5 v\u00e6re det stikk motsatte en myk og f\u00f8lsom gutt, som ikke er s\u00e5 stridslysten. Han er rett og slett Pippis motpol, sier hun. UJ\u00c5LETE Da Albert skulle til USA for rundt 20 \u00e5r siden ble han utvist fordi han var too ugly, forteller forfatteren. Det synes jeg var en hedersbetegnelse, sier hun og skrattler. For en forfatter som verdsetter en sunn og liketil barndom, fremfor en der kulturen klistres p\u00e5 og blir noe voksne bestemmer, var det en seier \u00e5 bli avvist som for stygg. En barnekultur skal ha noe friskt i seg, sier Bergstr\u00f8m. Men det er nok ikke bare det uj\u00e5lete, tiln\u00e6rmelige i Albertb\u00f8kene som har gitt dem slik suksess. Fagmannen Larsen peker p\u00e5 et nydelig samspill mellom bilde og tekst i Bergstr\u00f6ms b\u00f8ker, og et presist spr\u00e5k. Samtidig ligger det noe usagt der, mener han. Det finnes et rom for tolkning, og nettopp det mener han gj\u00f8r Albertb\u00f8kene s\u00e5 gode. Og det finnes mye god barnelitteratur i Norden, mener Larsen. Selv h\u00e5per han og hans kolleger at den nye barnebokprisen Nordisk R\u00e5d skal dele ut i h\u00f8st vil f\u00f8re til at vi ser enda flere gode nordiske barneb\u00f8ker utgitt i Norge. Vi har n\u00e6rt beslektede kulturer og kvalitetsb\u00f8ker som gis ut p\u00e5 smale markeder i sm\u00e5 land, sier han. Barnebokprisen kan f\u00e5 mye \u00e5 si for litteraturutvekslingen mellom de nordiske landene, i tillegg til at den er en viktig anerkjennelse av nordisk barnelitteratur som likestilt med voksenlitteratur /2013\n\n18 SAMARBEID I NORDEN Seks kjappe: Nordisk forbundsstat I fjor vedtok Foreningen Nordens landsm\u00f8te \u00e5 g\u00e5 inn for et tettere, mer forpliktende nordisk samarbeid med en forbundsstat som m\u00e5l. Men hva betyr det egentlig? Vi tok med seks av forbundsstatskeptikernes vanligste sp\u00f8rsm\u00e5l til Foreningen Nordens styreleder Olemic Thommessen, og fikk svar. TEKST: KATRINE ZIESLER 18 03/2013\n\n19 SAMARBEID I NORDEN 1. \u00d8KONOMISKE ARGUMENTER OG TANKEN OM ET STYRKET NORDEN I INTERNASJONAL SAMMENHENG ER JO VEL OG BRA, MEN HVA MED KONGEHUSENE, 17. MAI OG FLAGGET? INNEB\u00c6RER FORBUNDSSTAT AT VI M\u00c5 GI OPP DISSE? Det er ingen grunn til at folk skal slutte \u00e5 markere nasjonale og lokale merkedager selv om Norden s\u00f8ker sammen i et mer forpliktende politisk samarbeid. Snarere tvert i mot\\! En f\u00f8derasjon best\u00e5r av mange delstater og er demokratisk styrt. \u00d8nsker befolkningen i delstatene \u00e5 beholde sine tradisjonelle symboler, vil de gj\u00f8re det. Med en nordisk overbygning som ramme, tror jeg faktisk vi vil se at ogs\u00e5 den lokale tilh\u00f8righeten styrkes. Vi kan tenke oss at mennesker blir mer oppmerksomme p\u00e5 og verdsetter regionale spesialiteter, tradisjoner og dialekter innenfor en slik st\u00f8rre enhet. Se p\u00e5 Bohusl\u00e4n, Sk\u00e5ne og Borholm, som alle har egne flagg som minner om de nasjonale nordiske flaggene. Dette er kraftige og levende symboler som ikke beh\u00f8ver \u00e5 konkurrere med andre samlende symboler. 2. MEN VI SAMARBEIDER JO MYE ALLEREDE HOLDER DET IKKE MED NORDISK R\u00c5D OG NORDISK MINISTERR\u00c5D? Vi har gode nordiske samarbeid i dag, men de er p\u00e5 mange omr\u00e5der lite handlekraftige. Vi tror det blir viktigere og viktigere \u00e5 bygge opp sterke regioner i en stadig mer konkurransepreget og globalisert verden. Det parlamentariske samarbeidet i Nordisk R\u00e5d er basert p\u00e5 konsensus, noe som inneb\u00e6rer at den parten som vil minst bestemmer mest. Nordisk R\u00e5d er en god arena for erfaringsutveksling, men dagens ordning gir ingen slagkraftig nordisk politikk. For at Nordisk R\u00e5d skal f\u00e5 reell makt m\u00e5 avtaler gj\u00f8res forpliktende. Hadde man redigert litt i Helsingforsavtalen, den traktaten som det offisielle nordiske samarbeidet er tuftet p\u00e5, og gjort om alle b\u00f8r -formuleringer til skal hadde vi v\u00e6rt godt p\u00e5 vei mot en forbundsstat. 3. FORBUNDSSTATER, UNIONER, STATSFORBUND DET FINNES MANGE ULIKE FORMER FOR SAMAR- BEID DER UTE HVILKEN MODELL VIL DERE BYGGE DEN NORDISKE VARIANTEN ETTER? Det er viktig \u00e5 huske at ideen om en forbundsstat er en ledestjerne, et eksempel vi mener setter fart i diskusjonen om et tettere og mer forpliktende samarbeid. I praksis vil nok dette ligge langt frem i tid og mange veier og modeller m\u00e5 nok diskuteres. Kanskje veien g\u00e5r via en nordisk union best\u00e5ende av selvstendige stater, som velger \u00e5 heve deler av politikken opp et felles overnasjonalt niv\u00e5? Norden m\u00e5 selvsagt bygge en egen form for union, eller f\u00f8derasjon, tilpasset v\u00e5r regions egenart, inspirert av de beste, mest velfungerende l\u00f8sningene fra resten av verden. En ordning som ser ut til \u00e5 fungere spesielt bra, er for\u00f8vrig Sveits, som best\u00e5r av kantoner, regioner, med mye selvstyre og et sterkt demokrati. I alle tilfeller handler det om \u00e5 investere mer makt i et overnasjonalt organ. Hva dette overnasjonale organet skal r\u00e5de over m\u00e5 statene selv bestemme. Kanskje vil to eller tre stater investere mer og lede an i en prosess de andre etter hvert, eller i ulik grad, slutter seg til. 4. LANDENE HAR JO GANSKE ULIK TILKNYTNING TIL ANDRE ALLIANSER, SOM EU OG NATO. UTELUKKER IKKE DET EN NORDISK UNION? Det gj\u00f8r det komplisert \u00e5 bygge en nordisk forbundsstat i morgen, men vi ser jo dette i et langt tidsperspektiv. Det jobbes i disse dager iherdig med \u00e5 f\u00e5 i stand et tettere nordisk forsvarssamarbeid til tross for ulike forsvarsallianser. Det er ingen grunn til \u00e5 sette nordisk samarbeid opp mot andre samarbeid de kan utvikles parallelt. 5. MEN MAN HADDE JO EN UNION P\u00c5 TAL- LET, SOM GIKK I OPPL\u00d8SNING HAR VI IKKE L\u00c6RT AV HISTORIEN AT UNION ER EN D\u00c5RLIG ID\u00c9? Kalmarunionen ble dannet p\u00e5 en ganske annen tid, da det ikke var folkestyre og da stormaktene i Europa hadde stor interesse av \u00e5 splitte Norden. I dag er ikke stormaktene p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 interessert i hva vi foretar oss og vi har velfungerende demokratier i Norden. Det er folkene som bestemmer tempo og retning i prosessen mot en eventuell forbundsstat, men det vi har sett er at mange mennesker i Norden faktisk ser stort potensiale i ideen om at de nordiske landene skal sl\u00e5 seg sammen. I en meningsm\u00e5ling Oxford Research foretok i 2010 svarte hele 42% at de stiller seg positive til en nordisk forbundsstat en gang i fremtiden. Det gir grunn til optimisme\\! En union som st\u00e5r p\u00e5 et folkelig fundament vil v\u00e6re langt mer levedyktig enn en politisk bestemt l\u00f8sning. FOTO: MAGNUS FR\u00d6DERBERG / NORDEN.ORG Styreleder Olemic Thommessen. 6. NORGE HAR JO GJENTATTE GANGER SAGT NEI TIL \u00c5 G\u00c5 INN I DEN EUROPEISKE UNION, HVORFOR SKULLE MAN STILLE SEG ANNERLEDES TIL EN NOR- DISK UNION ELLER FORBUNDSSTAT? Det nordiske samarbeidet bygger p\u00e5 en sv\u00e6rt lang historisk tradisjon der spr\u00e5k og kultur har mange felles r\u00f8tter. Dette samarbeidet er nok derfor vesentlig dypere forankret i befolkningen enn en union som omfatter hele Europa. De nordiske landene er ogs\u00e5 i st\u00f8rrelse, \u00f8konomi og verdigrunnlag mere jevnbyrdige enn det vi finner i Europa der ogs\u00e5 de europeiske stormaktene fra annen verdenskrig er med. Sp\u00f8rsm\u00e5l som dette handler i stor grad om gjensidig tillit, og den tror jeg er stor i Norden. De viktigste argumentene for: Samlet sett utgj\u00f8r Norden verdens st\u00f8rste \u00f8konomi. En nordisk forbundsstat vil gi Norden en langt sterkere stemme i internasjonale sammenhenger. Et felles hjemmemarked med 26 millioner innbyggere vil utl\u00f8se et enormt \u00f8konomisk potensial, og gj\u00f8re Norden mer tiltrekkende b\u00e5de internt og eksternt. 03/\n\n20 HISTORISKE NORDEN Norsk selvstendighet for et samlet Skandinavia Mens Norges fremtid formes i det dramatiske \u00e5ret 1814, sitter en danske i Paris og skriver varmt om et forent og fritt Skandinavia i fransk presse. STIAN A. E. EISENTR\u00c4GER De dramatiske hendelsene i Norge i 1814 utfoldet seg p\u00e5 samme tid som det fant sted en intens dragkamp i Europa mellom krefter som kjempet for \u00e5 bevare det gamle regimet i de dynastisk-absolutistiske statene, og krefter som kjempet for folkesuverenitet og nasjonal selvstendighet. Dette kommer ikke minst til uttrykk nettopp gjennom pressen, hvor det utspant seg en propagandakrig om Norges fremtid. Den dansk-franske journalisten og geografen Malthe Conrad Brun, eller Malte- Brun som han ble kjent som i Frankrike, er kanskje en av de mest interessante personene som argumenterte for norsk uavhengighet i Han var en tidlig skandinavist, og ans\u00e5 Norges selvstendighet som n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 det ultimate m\u00e5let i hans \u00f8yne: et forent Skandinavia. Malte-Brun hadde kommet til Paris som flyktning, etter at han hadde provosert kongen av Danmark med sine revolusjon\u00e6re id\u00e9er, og startet \u00e5 skrive for den politiske avisen Journal des D\u00e9bats i Den Napoleon-fiendtlige redakt\u00f8ren hadde da blitt fjernet, og avisen skiftet navn til Journal de l Empire. Her fikk den franskkyndige dansken ansvaret for spalten Nouvelles Etrangeres alts\u00e5 utenriksnyhetene. Malte-Bruns store politiske dr\u00f8m var at Skandinavia skulle forenes p\u00e5 ny, slik Danmark, Norge og Sverige hadde v\u00e6rt under Kalmarunionen. Denne geopolitiske enheten ville, if\u00f8lge Malte-Brun, bli en alliert av Frankrike og skape en motvekt mot England og Russland. Dette var motivasjonen da han vinteren ble med p\u00e5 Napoleons felttog som journalist for Journal de l Empire: han ville komme tett p\u00e5 Napoleon p\u00e5 slagmarken, slik at han kunne overtale han til \u00e5 g\u00e5 nordover og forene de skandinaviske landene. Dermed, mente Malte-Brun, ville Napoleon kunne f\u00e5 herred\u00f8mme over Europa som en slags romersk-gotisk keiser. Allerede i 1804 dannet han Association Coloniale Scandinave sammen med en gruppe skandinaver i Paris, hvis hovedm\u00e5l var \u00e5 f\u00e5 satt en dansk konge p\u00e5 den svenske tronen. Ettersom Danmark var alliert med Napoleon, fors\u00f8kte gruppen \u00e5 gj\u00f8re alt som sto i deres makt for \u00e5 hindre den tidligere franske generalen n\u00e5 Napoleons fiende Jean-Baptiste Bernadotte, fra \u00e5 bli ny tronarving i Sverige. Malte-Brun og hans forening bombarderte den parisiske pressen med propaganda mot Bernadotte. Et slag var tapt for deres skandinaviske sak da Bernadotte likevel ble valgt til arveprins i Malte-Brun fortsatte imidlertid \u00e5 argumentere for en skandinavisk union, og at dette ville bli det mest velkonstruerte politiske samfunnet i Europa fordi de tre nasjonene utfyller hverandre. If\u00f8lge Malte-Brun selv var han komplett blottet for nasjonal slagside, fordi han hadde venner i alle de tre landene. Hans politiske prinsipp, if\u00f8lge han selv, var: Tenk p\u00e5 det beste for Skandinavia. Da Danmark m\u00e5tte gi fra seg Norge til den svenske kongen i 1814, tapte Malte-Brun et nytt slag. Et tvangsekteskap mellom Norge og Sverige ville ikke tjene hans dr\u00f8m om et samlet Skandinavia, det ville heller virke stikk motsatt. Den nye strategien ble derfor at hver av de tre nasjonene m\u00e5tte bli selvstendige stater, slik at de p\u00e5 like vilk\u00e5r kunne danne et forent Skandinavia. Han argumenterer med at Den norske revolusjonen verken er et resultat av innsatsen til ett parti eller en sammensvergelse med Danmark. Gjennom en serie artikler tegner han et romantisk bilde av den frie, norske bonden og presenterer en norsk frihetstrang som rotfestet dypt inne i sjelen til det norske folk. Det norske folk hadde retten til \u00e5 velge deres egen konge, som f\u00f8lge av folkesuvereniteten, argumenterer Malte-Brun: Grotius mener subjektene ikke er bundet til \u00e5 adlyde en konge som frasier seg tronen, og de kan til og med f\u00f8re krige mot ham. Malte-Brun benytter ogs\u00e5 kr\u00f8tterhandelsargumentet, som vi finner igjen i flere andre politiske skrifter som taler Norges sak: Folk kan ikke bli byttet som om de var nasjonalt gods, fordi et monarki ikke er en arv, det er en bruksrett. Ingen del av staten kan bli lovlig avst\u00e5tt uten samtykke fra subjektene, b\u00e5de i den delen som blir avst\u00e5tt og i den gjenv\u00e6rende delen, argumenterer Malte-Brun. Da Napoleon abdiserte i april 1814, opp /2013\n\n21 HISTORISKE NORDEN gikk ut p\u00e5 \u00e5 sitere personer p\u00e5 hva de hadde uttalt f\u00f8r, under og etter Napoleon, krydret med h\u00e5nlige kommentarer. Malte-Brun ville ikke finne seg at \u00e5 bli beskyldt for \u00e5 v\u00e6re en v\u00e6rhane som snur seg etter hvor maktens vinder bl\u00e5ser, og skriver at han aldri har st\u00f8ttet den franske regjeringen utenom som et resultat av plikten som er p\u00e5lagt ham av en rettferdig, nobel og hellig sak, som han legitimt har forsvart, og som han er langt ifra \u00e5 svikte: nemlig et samlet Skandinavia. Basert p\u00e5 kapittel 4 i The European Press and the Question of Norwegian Independence in 1814, masteroppgave i internasjonale relasjoner, av Stian A. E. Eisentr\u00e4ger (2013). Fakta: \\*\\*1814 er et av de mest betydningsfulle \u00e5rene i Norges historie, og hendelsene dette \u00e5ret er trolig det mest dekkede emnet i norsk historieforskning. Likevel er det ett aspekt det er blitt forsket lite p\u00e5, nemlig hvordan de dramatiske hendelsene ble dekket i datidens presse. Dette er en mangel i norsk historieforskning, fordi avisene fra 1814 kan fortelle oss en hel del om hvordan tenkningen rundt sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk selvstendighet s\u00e5 ut p\u00e5 denne tiden. \\*\\*Stian A. E. Eisentr\u00e4ger er journalist og avsluttet v\u00e5ren 2013 sin mastergrad i internasjonale relasjoner ved samarbeidsprogrammet til Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap (UMB) og Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Hans masteroppgave tar for seg et titall europeiske avisers dekning av sp\u00f8rsm\u00e5let om norsk selvstendighet i Den dansk-franske journalisten og geografen Malthe Conrad Brun h\u00f8rte hans keiserimperium \u00e5 eksistere. Like ens gjorde imperiets avis. Imidlertid gjenoppsto avisen nesten umiddelbart under sitt gamle navn, Journal des D\u00e9bats, og fikk tilbake sin tidligere, rojalistiske redakt\u00f8r. Malte-Brun var ogs\u00e5 blitt rojalist, men han hadde hyllet Napoleons seire s\u00e5 mange ganger, at det var umulig for hans egen og avisens troverdighet at han fortsatte der. I stedet etablerte han sin egen avis, Le Spectateur, hvor han standhaftig fortsatte sin kampanje for et samlet Skandinavia. I etterkant av Napoleons fall ble mange av de som tidligere hadde v\u00e6rt ivrige tilhengere av Napoleon, men n\u00e5 var blitt tilhengere av kongen, hengt ut og latterliggjort i V\u00e6rhaneleksikonet. Det enkle konseptet \\*\\* Eisentr\u00e4gers studie s\u00f8ker \u00e5 bringe nye innsikter og forst\u00e5elser av hvordan de dramatiske politiske hendelsene knyttet til Norge i 1814 ble oppfattet utenfor Skandinavia. Aviser fra England, Frankrike, Preussen, \u00d8sterrike, Russland, Sachsen, Bayern og Sveits ble analysert. Studien etablerer at det finnes to distinkte diskursive representasjoner, eller oppfatninger av virkeligheten, som tar utgangspunkt i henholdsvis dynastisk suverenitet og folkesuverenitet. Studien demonstrerer at det finnes et spekter av variasjoner innenfor disse to hovedrepresentasjonene. Hele oppgaven kan lastes ned fra: StianEisentrager norden 03/\n\n22 SPR\u00c5K I NORDEN Drapstruga for \u00e5 snakka svensk Drapstruslar mot fleire kjende finlandssvenskar har oppr\u00f8rt Finland dette \u00e5ret. Da den kjende tv-journalisten Bettina S\u00e5gbom fekk truslar etter eit intervju i v\u00e5r, vart begeret n\u00e5dd for den finske statsministeren. No m\u00e5 politikarane gripa inn i debatten, seier han. TEKST: SVEIN OLAV B. LANG\u00c5KER / FRAMTIDA.NO Bettina S\u00e5gbom er Finlands svar p\u00e5 Fredrik Skavlan. I mai i \u00e5r inter-vjua ho Skavlan p\u00e5 ein konferanse i regi av Foreningen Norden i Finland. Seint p\u00e5 kvelden same dag fortalde ho p\u00e5 Twitter at ho hadde f\u00e5tt drapstruslar p\u00e5 e-post. I e-posten skal det ha st\u00e5tt at blodet hennar skal str\u00f8yma til Sverige. Etter dette har fleire finlandssvenskar fortalt om drapstruslar dei har f\u00e5tt for \u00e5 bruka svensk og for \u00e5 forsvara Finland som eit tospr\u00e5kleg land. Redaksjonssjef ved Helsingin Sanomat Paula Salovaara og riksdagsrepresentanten Maarit Feldt-Ranta, er blant dei som har f\u00e5tt truslar mot seg. Dei toler ikkje at me finst, dei toler ikkje at me snakkar svensk og framfor alt toler dei ikkje at me har nokre rettar. Eg synest ikkje lenger at det g\u00e5r an \u00e5 avfeia slikt med at det handlar om frustrerte unge menn, seier Bettina S\u00e5gbom til Hbl.fi. Truslane vart meld til politiet. SJOKKERT STATSMINISTER Reaksjonane var sterke fr\u00e5 mange hald. Over hundre demonstrantar samla seg i Helsingfors 29. mai i eit spontant demonstrasjonstog mot truslane. Toppoppslaget i den st\u00f8rste finske avisa, Helsingin Sanomat vart den 30. mai trykt p\u00e5 b\u00e5de svensk og finsk. Der g\u00e5r den finske statsministeren Jyrki Katainen ut for \u00e5 forsvara finlandssvenskane. Han er sjokkert over truslane. Det er frykteleg at svenskspr\u00e5klege finlendarar blir behandla slik. Det handlar om ei krenking av dei grunnleggande rettane og det er uakseptabelt, seier han, if\u00f8lgje Hbl.fi. BRENNBART TEMA Sp\u00f8rsm\u00e5let om obligatorisk svensk i den finske skulen er eit brennbart tema i Finland. Det populistiske og nasjonalistiske partiet Sannfinnane, som vann 19 prosent av stemmene ved valet for to \u00e5r sidan, \u00f8nskjer \u00e5 gjera svensk valfritt i den finske skulen. Finskspr\u00e5klege elevar byrjar i dag som Tv-verten Bettina S\u00e5gbom sammen med Fredrik Skavlan og Foreningen Nordens generalsekret\u00e6r Espen Stedje p\u00e5 Pohjola-Nordens seminar Nordiskt samarbete i praktiken tidligere i \u00e5r. regel med svensk i skulen fr\u00e5 sjuande klasse, medan finlandssvenske elevar byrjar med finsk fr\u00e5 tredjeklasse. Den hatske nettdiskusjonen p\u00e5verkar ogs\u00e5 h\u00f8vet til \u00e5 sakleg debattera svenskundervisninga i dei finske skulane, konstaterer den finske statsministeren Jyrki Katainen, som sj\u00f8lv er for at svenskundervisninga skal vera obligatorisk, if\u00f8lgje Hbl.fi. I Finland er det \u00f2g krav til at offentleg tilsette skal kunne skriva p\u00e5 b\u00e5de svensk og finsk. Alle som kontaktar staten skal f\u00e5 svar p\u00e5 det spr\u00e5ket dei tek kontakt p\u00e5 liknande m\u00e5llova me har i Noreg. VERDIFULL SPR\u00c5KBRU Generalsekret\u00e6r for Foreningen Norden i Noreg, Espen Stedje, var til stades p\u00e5 konferansen i Finland og m\u00f8tte Bettina S\u00e5gbom. Stedje synest det er trist at det skal koma drapstruslar p\u00e5 grunn av spr\u00e5ket, men er glad for m\u00e5ten som det offisielle Finland har takla saka p\u00e5 i etterkant. Det offisielle Finland er veldig klare p\u00e5 at Finland er eit tospr\u00e5kleg land. Engasjementet som har vore p\u00e5 Twitter og i andre samanhengar, viser og at det blir st\u00f8tta av mange. Eg ser at fleire finnar har tatt til orde for \u00e5 snakka svensk i ein heil dag for \u00e5 visa sympati. Me synest det er veldig verdifullt at finnane har l\u00e6rt seg eit skandinavisk spr\u00e5k. Det gjer det mykje enklare \u00e5 samhandla og ha kontakt med dei. Og p\u00e5 den andre sida me kan bli meir nyfikne p\u00e5 det finske spr\u00e5ket, seier Stedje. Artikkelen vart f\u00f8rste gang publisert p\u00e5 framtida.no St\u00f8tte p\u00e5 Twitter ETTER AT BETTINA S\u00c5GBOM fortalde om drapstruslane, har det str\u00f8ymd p\u00e5 med st\u00f8tte til finlandssvenskane p\u00e5 Twitter, blant anna fr\u00e5 Helsingin Sanomat-journalisten Saska Saarikoski /2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c83341c-7f40-41d6-afb0-ed9b3f0586d3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Vil-selge-ol-til-klokka-20-228106b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:54Z", "text": "# Vil selge \u00f8l til klokka 20\n\nPolitikerne i Gjesdal vil at butikkene skal f\u00e5 selge \u00f8l til klokka 20 hverdager og 18 p\u00e5 l\u00f8rdager.\n\nOppdatert: 30.jan.2004 08:52\n\nPublisert: 30.jan.2004 08:52\n\nMarit H\u00e6reid\n\n  \nGJESDAL: Det brygger opp til skjenkedebatt i Gjesdal, n\u00e5r politikerne skal bestemme skjenke\u2014 og salgstider for alkohol for de neste fire \u00e5rene.\n\nKommunestyret skal avgj\u00f8re saken mandag. I driftsstyret i sist uke, ville flertallet utvide salgstidene i butikkene. H\u00f8yre, Frp, Sp og Ap gikk inn for r\u00e5dmannens forslag, der butikkene kan f\u00e5 selge \u00f8l fram til klokka 20 p\u00e5 hverdager, mot klokka 18 i dag. L\u00f8rdag kan folk handle \u00f8l fram til klokka 18, tre timer lenger enn de kan n\u00e5.\n\nMindretallet, \u00e9n stemme fra SV og to fra KrF, gikk inn for forslaget til Lars Helge Strand (SV) om \u00e5 beholde salgstidene til klokka 18 hverdager og utvide til klokka 18 l\u00f8rdager.\n\nN\u00e5r det gjelder skjenketider for \u00f8l og brennevin, ble det ingen diskusjon i driftsstyret om disse. Politikerne i driftsstyret ga signaler om at de ville vente med den prinsipielle alkoholdebatten til kommunestyret mandag. Det betyr at siste ord ikke er sagt i debatten enn\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f54e2e5f-940a-406b-926d-adc1599e1fc7"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1084976-Flere+hobbyfotografer+der+ute+%3A%29.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:30Z", "text": "# Flere hobbyfotografer der ute? :)\n\nVis siste innlegg \n\n (mann 34 \u00e5r fra Oslo)  ma. 27 juli 18:59  Privat melding \n\nJeg er det man kan kalle en fotoentusiast (om jeg stavet det rett, er en annen sak....) :p Jeg er veldig glad i \u00e5 ta bilder, og tar med kameraet ut hver gang jeg skal noe, vet jo aldri n\u00e5r det dukker opp noe \u00e5 knipse :)  \n  \nMen som med alt annet her i verden, s\u00e5 er det mye hyggeligere \u00e5 gj\u00f8re det sammen med noen.. N\u00e5 er det litt manko p\u00e5 foto-fans i vennekretsen min, s\u00e5 tenkte jeg skulle sjekke om det var noen her inne hadde samme interessen? Kanskje f\u00e5tt til en liten fotovandring eller no en gang i sensommer/h\u00f8st. :)  \n  \nTa gjerne en titt p\u00e5 bildene mine ogs\u00e5, se om dere ser noe dere liker :)  \nhttp://knutgleditsch.com  \n  \n\\-K-\n\nFotovandring h\u00f8res hyggelig ut. Jeg blir gjerne med om du vil ha med en \"halvgammel dame\" og jeg har barnefri :)  \nJeg er nok p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 flink som du, men interessen har jeg ihvertfall.\n\nJeg har fotointeresse. Skulle gjerne blitt enda flinkere. Og har lenge tenkt p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe flere linser.  \n  \nJeg har ikke bildene liggende offentlig ute (kun Facebook, pluss noen bilder p\u00e5 en annen side som jeg n\u00e5 ikke husker hva heter og som jeg ikke har brukt p\u00e5 lenge).\n\nFinnes ikke noe aldersgrense p\u00e5 dette, Aliina :D  \n  \nOg det er ikke linsene det st\u00e5r p\u00e5, Klippekort (genialt nick, btw) :) Gi en god fotograf et engangskamera, og han tar bedre bilder enn en nybegynner med utstyr for mange tusen kr.. :) Vinkler og lys er alt det handler om..  \n  \nMan l\u00e6rer s\u00e5 lenge man holder p\u00e5...jeg kan p\u00e5 ingen mulig m\u00e5te nok til \u00e5 ta vekk ordet \"amat\u00f8r\" p\u00e5 hjemmesiden min, og det meste jeg kan har jeg plukket opp p\u00e5 youtube og ved pr\u00f8v/feil teknikken :) Men s\u00e5 lenge man har det moro s\u00e5 kan man holde p\u00e5 lenge :D\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  ma. 27 juli 23:08  Privat melding \nJoda, vet at linsene ikke er alt, men man f\u00e5r flere valg. F\u00f8ler jeg er ganske bra p\u00e5 vinkler, men alt som har med blender\u00e5pning og slikt har jeg ikke satt meg nok inn i (og jeg har tatt noe kurs, men da hadde jeg kun engangskamera). Blir stort sett forh\u00e5ndsinnstilte valg.\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag)  ma. 27 juli 23:14  Privat melding \nJeg har interesse for foto \u263a  \nMitt fokus er estetisk fremfor teknisk.  \nBruker mest min Samsung S5, men har ogs\u00e5 et speilreflekskamera.  \nDeler mine ting p\u00e5 Instagram, og der er det lite matfat og j\u00e5l, og mye natur, urban skj\u00f8nnhet og litt barn \u263a\n\nSjekk ut Mark Wallace p\u00e5 YouTube, er der jeg har l\u00e6rt det aller meste jeg kan. Her er link til video nr.1, og resten er p\u00e5 h\u00f8yre siden der :)  \n  \nIkke alle som er like relevante da, men du kan jo velge ut de du vil :)\n\nOops...feil link, HER er den rette linken... Episode 240 ligger \u00f8verst, s\u00e5 bare bla deg ned til nr.1 og start der, er det som fungerte for meg :)  \n  \nhttps://www.youtube.com/playlist?list=PLBC5A73FEA8B7D7D2  \n  \n:)\n\nPrinsippene er jo ganske greie med blender og lukker, s\u00e5 informasjonen skal ikke v\u00e6re s\u00e5 vrien \u00e5 finne, det er mest det \u00e5 faktisk sette seg ned og studere det som man liksom aldri f\u00e5r satt seg til \u00e5 gj\u00f8re. Tar du alle bilder med manuelle innstillinger?\n\nHar ogs\u00e5 et par FB-venner som er sykt flinke til \u00e5 ta bilder. Er da jeg skj\u00f8nner at jeg har en del \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 :p\n\nSkjult ID med pseudonym Bobby Peru ma. 27 juli 23:51  \n\nFin tr\u00e5d, men jeg m\u00e5 bare f\u00e5 hyle ut....OOOOoooobjektiiiv\\!  \n  \nOk, puster normalt n\u00e5. Bare fortsett dere. ;)\n\nTar det meste i manuel ja, eller i av (Canon) :)\n\nIngen grunn til \u00e5 v\u00e6re objektiv her vel, bare \u00e5 spytte ut meninga di.  \n  \nHar ogs\u00e5 Canon. Eos 550d.\n\nJeg har 5d mk2, og bruker Sigma 50mm f/1.4 eller Sigma 105mm f/2.8 Macro :)\n\nSkjult ID med pseudonym Morten Abe ti. 28 juli 01:53  \n\nL\u00e5ner selv ett Canon 450d for tiden. Vurderer \u00e5 kj\u00f8pe eget snart, og ser da p\u00e5 Nikon. D750 og D5300.\n\nHar vokst opp m fotografering, og fikk mitt f\u00f8rste kamera av bestemora mi som 12-\u00e5ring(en s\u00e5nn instamatic-greie), og s\u00e5 har jeg v\u00e6rt igjennom de fleste typer kameraer fra polaroid til digital speilrefleks\ud83d\ude0a bruker telefon (iPhone) mye ogs\u00e5, men har hatt det mest moro med en gammel Canon A1 jeg fikk av fatter for 25 \u00e5r siden.. Har alltid hatt lyst til \u00e5 l\u00e6re m\u00f8rkerom og teknikk, men gj\u00f8r som @Manuki ,- jeg fotograferer og redigerer visuelt,estetisk uten fokus p\u00e5 teknikk ;) har fotografert mye band , litt folk, solnedganger(selvf\u00f8lgelig),det jeg driver med(restaurering) , -hadde v\u00e6rt kult \u00e5 v\u00e6re m p\u00e5 en vandring med folk som kan foto,- har s\u00e5 mye \u00e5 l\u00e6re der \ud83d\ude0a\n\n (mann 52 \u00e5r fra Sogn og Fjordane )  ti. 28 juli 09:24  Privat melding \n\nRimelig fersk hobbyfotograf, med Sony a6000 m/16-50 standard linse og 55-210, og snart 50 1,8. Da blir det nok noen portretter vil jeg tro. :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a027d610-6c87-46ef-b260-60722eb017c0"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/USA-innrommer-a-ha-bombet-syrisk-buss-65006b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:25Z", "text": "# USA innr\u00f8mmer \u00e5 ha bombet syrisk buss\n\nAmerikanskledede styrker traff en syrisk buss under et bombeangrep mot en bru i Irak s\u00f8ndag, if\u00f8lge en uttalelse fra den amerikanske sentralkommandoen.\n\nDet syriske nyhetsbyr\u00e5et SANA melder at fem sivile syrer ble drept og ti skadd i angrepet ved al-Rutbeh, rundt 160 kilometer fra grensen til Syria. 37 personer var om bord i bussen da den ble truffet.\n\n\u2014 Raketten var allerede avfyrt da bussen stoppet p\u00e5 bruen, sa en talsmann for sentralkommandoen mandag.\n\nEn talsmann for FN-organet som samordner n\u00f8dhjelpen i Irak sier bombingen av bussen er et brudd p\u00e5 krigens lover.\n\n\u2014 Det spiller ingen rolle om den ble truffet ved et uhell. Etter alt \u00e5 d\u00f8mme er dette et alvorlig brudd p\u00e5 retten til \u00e5 f\u00e5 flykte til sitt eget hjemland, sier FN-talsmann David Wimhurst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2370af5-672b-4798-a198-8b6d3588e5b7"}
+{"url": "http://digital-foto.no/fotoutstyr/minnekort/pny-professional-sdhc-32-gb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:14Z", "text": "\n\n# PNY Professional SDHC 32 GB\n\n## Med det billige kortet fra PNY f\u00e5r man VELDIG MYE FOR PENGENE. Liker man \u00e5 ta actionbilder, m\u00e5 man imidlertid sm\u00f8re seg med litt t\u00e5lmodighet.\n\n  - 15.11.2011\n\nPrisene p\u00e5 minnekort raser ned- over, og hos PNY kan man f\u00e5 hele 32 GB for rundt 400 kroner. Det er allikevel forskjell p\u00e5 kortene n\u00e5r det handler om pris og has- tighet. Kortet fra PNY er et s\u00e5kalt Class 10-kort, som kan overf\u00f8re med en hastighet p\u00e5 minimum ti megabyte i sekundet.\n\nG\u00e5 aldri tom for str\u00f8m\\! Bestill en powerbank, og f\u00e5 2 utg. av Digital FOTO for kun kr 49.\n\nPNY lo- ver likevel en skrivehastighet p\u00e5 20 megabyte i sekundet. Vi tes- tet kortet i et Panasonic Lumix DMC-G3, der vi holdt utl\u00f8serk- nappen nede mens vi tok raw-fi- ler i se-rieopptak til bufferen var full, og s\u00e5 ventet vi p\u00e5 at den ble t\u00f8mt igjen.\n\n**Konklusjon 85%**  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7136a7d-a772-48c9-9b21-576bf762c7df"}
+{"url": "https://www.loplabbet.no/nathan-trail-mix?variant=18964", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:40Z", "text": "# Nathan Trail Mix\n\n\n\n\n\n       \n\nBeskrivelse\n\nLett og komfortabelt drikkebelte som holder seg p\u00e5 plass n\u00e5r du l\u00f8per. Beltet kommer med to\u00a0flasker med dytt-dra-topp, som hver rommer 300 ml.\n\nElastisk mesh-glidel\u00e5slomme med plass til gel, n\u00f8kler, etc.\u00a0Perforert neopren p\u00e5 innsiden av beltet der flaskene sitter gir god\u00a0komfort og pustevne.\u00a0\n\nShock Cords med ett-trekks spenningsl\u00e5s for jakke/hansker.\n\n\u00a0\n\nEgenskaper\n\nRefleksdetaljer.\n\nPris kr:\n\n**Farge**\n\nBlue/Sulphur spring\n\nFloroFuch/Purp\n\nGecko Green\n\nImperial Purple\n\nSparkling Cosmo\n\nKJ\u00d8P\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4dcb183-ad0a-4cab-b912-454e5bb7ede4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Indisk-onkel-vil-fa-ta-med-barna-hjem-453012b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:01Z", "text": "  - \n    \n     Fra demonstrasjonen i Calcutta til st\u00f8tte for foreldrene. \n\n# Indisk onkel vil f\u00e5 ta med barna hjem\n\nBarnevernet i Stavanger g\u00e5r inn for at onkel til de to indiske barna f\u00e5r ta dem med til hjemlandet.\n\nOppdatert: 28.feb.2012 13:56\n\nPublisert: 28.feb.2012 13:49\n\nEivind Aarre\n\n  \n\u2014 Barnevernet i Stavanger har denne uken sluttf\u00f8rt samtalene med onkel i barnevernssaken som omhandler to indiske barn, heter det i en pressemelding fra Stavanger kommune.\n\n## Reise hjem\n\nBarneverntjenesten anbefaler n\u00e5 at onkelen til barna b\u00f8r f\u00e5 overta omsorgen, slik at han kan barna med hjem til den utvidede familie i India.\n\n\u2014 Denne l\u00f8sningen forutsetter likevel at barnevernet f\u00e5r p\u00e5 plass juridiske og oppf\u00f8lgingsmessige rammer rundt den valgte l\u00f8sningen som ivaretar barnas beste og gir onkelen forutsetninger for \u00e5 h\u00e5ndtere situasjonen p\u00e5 best mulig m\u00e5te framover, heter det i pressemeldingen.\n\n\u2014 Det ene barnet trenger tett oppf\u00f8lging av barnepsykiater, noe India ikke har et offentlig tilbud om. Vi m\u00e5 forsikre oss om at dette tilbudet er p\u00e5 plass. Dette er ogs\u00e5 noe onkelen er opptatt av, har barnevernsjef Gunnar Toresen uttalt til Aftenbladet.no tidligere.\n\n## H\u00f8flighetsvisitt fra ambassad\u00f8ren\n\nDet er Stavanger tingrett som skal ta den endelige avgj\u00f8relsen om at barna skal reise til India. Forel\u00f8pig dato for rettsbehandling er satt til 23. mars.\n\nOrdf\u00f8rer Christine Sagen Helg\u00f8 tar i mot Indias ambassad\u00f8r til Norge, Rajendra Kumar Tyagi, p\u00e5 h\u00f8flighetsvisitt i dag. Bes\u00f8ket finner sted i forbindelse med barnevernssaken. Ogs\u00e5 en spesialutsending fra Indias utenriksdepartement deltar p\u00e5 m\u00f8tet med ordf\u00f8reren.\n\nNorske myndigheter vil be indiske myndigheter tilrettelegge for gode l\u00f8sninger rundt barna ved en eventuell tilbakef\u00f8ring til India.\n\n\u2014 \u00c5 forlenge oppholdstillatelsen for barna i en sak som denne er en ren rutinemessig n\u00f8dvendighet, og inneb\u00e6rer ikke at barnevernet \u00f8nsker \u00e5 holde barna tilbake lenger enn det som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 en tilfredsstillende l\u00f8sning p\u00e5 saken, skriver Stavanger kommune.\n\nSaken har blitt brakt opp p\u00e5 h\u00f8yt diplomatisk niv\u00e5. Indiske medier har ogs\u00e5 fattet interesse for saken.\n\n\n\nBarnevernssjef Gunnar Toresen i Stavanger.\n\nOlav Rege Olsen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76ebb04a-22e2-402f-936f-878b8c849f98"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Sommeren-er-kommet-i-fjellet-99496b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:18Z", "text": "# \\- Sommeren er kommet i fjellet\n\nTor Leif Pedersen,\n\n08.jul.2005 06:00\n\n  - Til tross for en kald v\u00e5r, er det gode forhold for fotturer i fjellet. P\u00e5 de h\u00f8yeste partiene er det noen fonner, men ikke verre enn at man fint kan g\u00e5 der.\n\nDet sier daglig leder i Bergen Turlag, Einar Johan Grieg, til Bergens Tidende.\n\n\u2014 Etter en uvanlig kald v\u00e5r, er sommeren n\u00e5 kommet i fjellet. Med den varmen vi n\u00e5 har, smelter sn\u00f8en utrolig fort. Det erfarte jeg i St\u00f8lsheimen sist helg, sier Grieg.\n\nNaturlig nok er elvene store p\u00e5 grunn av sn\u00f8smeltingen. Men Turlaget har lagt ut broer der det er n\u00f8dvendig.\n\n\u2014 Andre elver som krysses av v\u00e5re merkede stier, er fullt mulig \u00e5 vade, sier han.\n\n**Lumske sn\u00f8fonner**\n\nSiden det ligger en del sn\u00f8fonner og skjuler de merkede stiene, er det ekstra viktig at folk tar med kart og kompass for at de skal holde seg p\u00e5 rett kurs.\n\n\u2014 Man b\u00f8r v\u00e6re litt forsiktig p\u00e5 enkelte av sn\u00f8fonnene, det kan renne bekker under fonnene og grave vekk sn\u00f8en. Dermed kan man risikere \u00e5 g\u00e5 gjennom sn\u00f8en noen steder, sier Grieg.\n\nP\u00e5 ruten mellom Trefall og Selhamar er det en del sn\u00f8. Det er helt sn\u00f8bart til \u00c5sedalen og Solrenningen fra St\u00f8lsdammen. Strekningen \u00c5sedalen-Selhamar er bra med bare noen f\u00e5 sn\u00f8fonner. I vest er det mer sn\u00f8 enn i \u00f8stlige deler av St\u00f8lsheimen. Opp Skavladalen er det mulig \u00e5 g\u00e5, men i 1000 meters h\u00f8yde ved Skavlabu, Vardadalsbu og Norddalshytta er det en god del sn\u00f8. Sn\u00f8en er imidlertid hard og lett \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Det er helt sn\u00f8fritt p\u00e5 Dyrkollbotn og Kalvedalshytta. Det samme gjelder barnas hytte Tr\u00e6et p\u00e5 Oster\u00f8y.\n\n\n\n**Flotte fosser**\n\nOpp fra Bergsdalen er det fritt for sn\u00f8 til man kommer helt p\u00e5 toppen. P\u00e5 Folgefonna er det mulig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 beina opp til Fonnabu. Om en uke begynner Turlaget bref\u00f8ring over Folgefonna.\n\n\u2014 Husedalen og de fire fossene er ekstra flotte n\u00e5 p\u00e5 grunn av den sterke sn\u00f8smeltingen. Det er fullt mulig \u00e5 g\u00e5 opp til Stavali, men videre innover Vidda er det enn\u00e5 litt for mye sn\u00f8. Like fullt er det fint \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 beina fra Hj\u00f8lmoberget forbi Vivelid og Hedlo til Hadlaskard. Men til Torehytten og Litlos er det vel mye sn\u00f8, sier Grieg.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b85ea56-748d-4478-a419-a29c3edd087b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Frps-toppkandidat-vil-apne-grensen-for-russerne-110963b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:05Z", "text": "# Frps toppkandidat vil \u00e5pne grensen for russerne\n\nOppdatert: 28.aug.2013 05:09\n\nPublisert: 28.aug.2013 05:08\n\nTroms\u00f8 (NTB): Mens Frp-leder Siv Jensen vil ha en kraftig innstramming i norsk innvandringspolitikk, g\u00e5r partiets f\u00f8rstekandidat i Finnmark inn for \u00e5 \u00e5pne grensen mot Russland, skriver Nordlys\n\nsmp-stories-top-widget\n\nUttalelsene kom under et valgm\u00f8te i Kirkenes tirsdag, da Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Jan Henrik Fredriksen fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om han \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re det enklere for russere \u00e5 komme til Norge. P\u00e5 russisk svarte Fredriksen:\n\n\u2014 Da, konjetsjno, - Ja, selvf\u00f8lgelig.\n\nFredriksen, som er bosatt i S\u00f8r-Varanger kommune, viser til de historiske og geografiske b\u00e5ndene mellom Norge og Russland n\u00e5r han vil \u00e5pne for mer innvandring fra \u00f8st, skriver Nordlys.\n\nFremskrittspartiets ledelse har varslet en kraftig innstramming i innvandringen til Norge, dersom partiet kommer i regjering. Frps eget b\u00e6rekraftutvalg har utarbeidet en rapport, der partiet skriver at utfordringene p\u00e5 innvandrings- og integreringsfeltet ikke har v\u00e6rt st\u00f8rre i moderne tid enn det er i dag. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28e64b3e-1171-4ee1-ab15-bfa778390c46"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article743942.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:18Z", "text": "## Herlighet p\u00e5 pinne\n\n### Noen typer mat st\u00e5r gjerne p\u00e5 pinne for gjestene.\n\nOppdatert 13.3.12\n\nPublisert 6.11.07\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n  - \n  - \n\n\u00c5 servere mat p\u00e5 pinne er en gammel tradisjon. Men det var baskerne som gjorde det til et konsept. Pinchos - eller pinxto p\u00e5 baskisk - betyr torne, og det serveres ofte en toast eller lignende toppet med en blanding eller salat. En cocktailpinne eller trepinne settes i for \u00e5 holde alt p\u00e5 plass.  \n  \n**Regningen**  \n  \nPinnen har ogs\u00e5 en annen funksjon i Spania, nemlig som regning. Etter at du har spist opp maten, teller betjeningen opp hvor mange pinner som ligger igjen p\u00e5 tallerkenen. Enkelt og greit, hvis du stoler p\u00e5 gjestene dine, vel \u00e5 merke.  \n  \nFor s\u00e6rlig rundt lunsjtider forvandler alle cafeer og barer i Spania seg til pinchos-restauranter. Bardiskene dekkes av fat med ulike typer pinchos. Her er alt mellom himmel og jord tredd p\u00e5 pinne, hovedsakelig r\u00e5varer fra lokalomr\u00e5det.  \n  \nDet smarteste med slik mat er at man ikke trenger bestikk og stor oppdekking. S\u00e5 har du et selskap med 30 gjester, kan det holde med en rekke pinchos dandert fint p\u00e5 fat, samt \u00e9n liten tallerken per gjest og rikelig med trepinner.  \n  \nDet finnes vanvittig mange topping-muligheter. Bruk det du f\u00e5r tak i eller har lyst p\u00e5. Lag opp toasts av ulike typer br\u00f8d, eller kutt saftig rugbr\u00f8d i fine firkanter. Dette er omtrent som de folkekj\u00e6re kanapeene v\u00e5re.  \n  \nLag sm\u00e5 mini-rekesm\u00f8rbr\u00f8d, tartarer, grillede gr\u00f8nnsaker toppet med pesto; oliven, sylta paprika, saltkokte poteter med remulade; omelett kuttet i biter eller kanskje noen biter sashimi eller sushi.  \n  \nEn av mine favoritter fra Spania er saftige store dadler rullet i bacon og stekt. Posteier, pateer og rilletter er ogs\u00e5 ypperlig.  \n  \n**Fingermat**  \n  \nGrilla sm\u00e5 biter av foccacia-br\u00f8d, toppet med stekt skogsopp og hvitl\u00f8ksmajones, er en sikker h\u00f8stvinner. En bit bakt fersk kveite eller \u00f8rret, toppes med eggesm\u00f8r og serveres med en coctailpinne til v\u00e6rs. Ogs\u00e5 ost og dessert kan lages med pinne. En bit sukkerbr\u00f8d eller n\u00f8ttebunn toppes med en mousse eller syltet frukt, voil\u00e1\\!  \n  \nFingermat som dette er blitt veldig popul\u00e6rt. Det er sosial mat og det passer i de fleste anledninger. Pinchos er ogs\u00e5 en praktisk m\u00e5te \u00e5 servere p\u00e5, gjestene forsyner seg selv av det de liker og tar s\u00e5 mye de \u00f8nsker. Og best av alt: Det meste kan gj\u00f8res ferdig p\u00e5 forh\u00e5nd.  \n  \nHer er tre enkle varianter. F\u00e5r du ikke tak i klippfisk, bruk gjerne torsk. Og merk at andel\u00e5r lett kan la seg erstatte av kyllingl\u00e5r.  \n  \n**Pinchos**  \n  \nBacon-daddel\n\n  - 8 store, bl\u00f8te dadler\n  - 8 tynne skiver godt bacon\n  - cocktail pinner\n  - Fjern steinen, rull i bacon, sett i pinne og stek til baconet er spr\u00f8tt og gyllent.  \n      \n    \\---  \n      \n    And p\u00e5 toast  \n      \n  - Ande- eller kyllingl\u00e5r\n  - salt\n  - solsikkeolje til \u00e5 dekke\n  - 2 fedd hvitl\u00f8k\n  - 1 avokado\n  - saft av \u00bd sitron\n  - salt og pepper\n  - 1 ss finhakket gressl\u00f8k\n  - 8 toasts av baguette  \n      \n    Andel\u00e5rene saltes og dekkes i en liten ildfast form med olje og hvitl\u00f8k, bak p\u00e5 120 grader i ca 2 timer til de er helt m\u00f8re. Ta opp av oljen, rens kj\u00f8ttet. Ha det i en bolle og bland med avokado i terninger, sitron, smak til med salt, pepper og gressl\u00f8k.  \n      \n    Topp de spr\u00f8 toastene med blandingen, pynt med urter og sett i en pinne.  \n      \n    \\---  \n      \n    Brandade  \n      \n  - 1-2 mandelpoteter, kokt m\u00f8re\n  - 100 g utvannet klippfisk, kokt m\u00f8r i litt melk med 1 fedd hvitl\u00f8k\n  - 2-3 ss god olivenolje\n  - salt og pepper\n  - finhakket gressl\u00f8k og estragon\n  - 8 toasts  \n      \n    I en bolle mos sammen kokt potet, hvitl\u00f8k og klippfisk, spe med litt av kokemelken, olivenolje og smak til med salt, pepper og urter.\n\n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "689cfcd4-5aaa-4a42-b91d-0bfc04148f19"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/8836-produktoversikt-og-info-om-scholl-sine-produkter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00506-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:38Z", "text": "Skrevet 24 April, 2011\n\nHar laget en liten oversikt over Scholl sine produkter og litt info om hver av de\n\n***Allroundere:***\n\n**A15+**\n\nAllrounder, med rubbing, polish og voks i ett...\n\n**SPAM**\n\nEr en meget effektiv allround rengj\u00f8rer. Kan brukes p\u00e5 alt fra motorvask til skinnseter.\n\nEllers bruksomr\u00e5der : skinn/vinyl/plastikk/dekk/chrome/stoff/tre ++\n\n***Lakkrens/polish:***\n\n**S0 Mattig**\n\nGroveste rubbing... Denne anbefales ikke til nybegynner, kun til de som har erfaring med maskin og grove rubbinger. Anbefales og bruke S03+ og S30+ etter denne\n\n**S03 Gold**\n\nLitt mildere rubbing enn S0... B\u00e5de nybegynnere og proffe syns denne er enkel \u00e5 rask \u00e5 bruke. Anbefalt \u00e5 brukes sammen med gul, bl\u00e5 eller orange scholl poleringspute. Eventuelt orange eller gul uber puter.\n\n**S03+**\n\nHakket mildere enn S03 Gold... Gir selvf\u00f8lgelig best cut med Scholl wool og Scholl blue compounding pad. Laget for ripebestandige klarlakker, derfor perfekt p\u00e5 alt fra tyskland.\n\n**S17+**\n\nDette er et unikt rubbing/polish produkt som gir heavy cut med riktig putevalg.\n\nKan brukes med fleste puter fra Scholl.\n\n**S30+**\n\nDette er en helt ny finishing polering fra Scholl. Laget spesielt til ripebestadige klarlakker, men fungerer utmerket ogs\u00e5 p\u00e5 andre.\n\nBrukes med Scholl orange polerings pad for best resultat. Fjerner vaskestriper, hologrammer og gir en enorm glans.\n\n**S40**\n\nEr en fin polering for fjerning av vaskestriper, oksidering og kj\u00f8respor etter grovere rubbing.\n\nHar en meget dyp gloss, behandlet flate f\u00e5r en utrolig glans, produktet er ogs\u00e5 helt st\u00f8vfritt\\!.\n\n**CF02**\n\nDette er en wipedown fra Scholl Concepts, brukes etter polering for \u00e5 fjerne oljer.\n\nOgs\u00e5 fin til \u00e5 inspektere lakken etter polering, for \u00e5 se at alle riper er borte.\n\nSprayes p\u00e5 og jobbes utover med microfiber, trenger ikke \u00e5 bruke mye av denne.\n\n***Gummi/plastfornyer:***\n\n**BLUE**\n\ner en meget god vinyl/platsik fornyer. Legger en langvarig pen gloss til plast/vinyl, egner seg meget bra etter motorvask, ogs\u00e5 meget god p\u00e5 dekk.\n\n***Clay***\n\n**Clay 200g**\n\nMild og god clay fra Scholl Concepts, kommer i oppbevaringsboks.\n\n***Felgrens:***\n\n**RIM7**\n\nEr en sterk, men syrefri felgrens. Den fjerner det meste, uten at man trenger \u00e5 bruke b\u00f8rste.\n\nEr i gel form, s\u00e5 den henger godt p\u00e5 felgen, b\u00f8r st\u00e5 i 5min for \u00e5 f\u00e5 virke. Pr\u00f8ver man denne, s\u00e5 blir man hektet.\n\n***Glass***\n\n**ICE9000**\n\nEr en glassrens, som er i en tynn gele form. Den vil derfor ikke renne nedover ruten, en stor fordel p\u00e5 frontruten f. eks.\n\nDen inneholder ogs\u00e5 lotus effekten, s\u00e5 den vil perle vann p\u00e5 utsiden. Lett \u00e5 jobbe med og den renser meget godt.\n\n***Interi\u00f8r***\n\n**PURPLE 9000**\n\nSupert produkt til alt av interi\u00f8r plast, skinn og gummi. Semi-matt finish, som ikke etterlater smuss og skjoldinger.\n\nVannbasert og uten silikon. Lang holdbarhet p\u00e5 alle overflater, utmerket p\u00e5 skinnseter og har en frisk lukt.\n\n***Voks/sprayvoks:***\n\n**SW20 PREMIUM SPEED WAX.**\n\nEr en super sprayvoks\\!\n\nDet siste innen polymer teknologi fyller microskopiske riper, og legger igjenn en godt beskyttende hinne, som gir ukesvis med beskyttelse.\n\nDette er s\u00e5 enkelt som og spraye p\u00e5, s\u00e5 t\u00f8rke av. SW20 innholder ikke hydrocarbons eller silicon. Noe som gj\u00f8r at den trygt kan brukes p\u00e5 alle flater.\n\n**W6+**\n\nEr en carnubavoks med h\u00f8y glans\\! Sm\u00e5e nano partikler som fyller micro striper, har ogs\u00e5 en langvarig holdbarhet\\!\n\nEr det ultimate for kjapp behandling av din bil. Er meget lett og jobbe med, ogs\u00e5 t\u00f8rke av p\u00e5 varm lakk\\!\n\nRop ut om dere vil ha flere av Scholl sine produkter, eller ser noen feil om infoen til noen av de over \n\ndette er jo s\u00e5 bra...\n\nutfordrer deg til og ta chemical guys ogs\u00e5... og pads\n\nveldig bra.... cred for den..\n\nSkrevet 24 April, 2011\n\nEr ikke helt \"inne\" i gamet enda selv. S\u00e5 laget listen f\u00f8rst og fremst for meg selv, men ogs\u00e5 for andre som er i samme \"b\u00e5s\" som meg \n\nKan lage oversikter til flere merker om det skulle v\u00e6re interessant \n\n> dette er jo s\u00e5 bra...\n> \n> utfordrer deg til og ta chemical guys ogs\u00e5... og pads\n> \n> veldig bra.... cred for den..\n\nCG har jeg halvt planer om og lage i morgen  Kommer kanskje til og endre denne oversikten og sette opp hvilke pads og p\u00e5f\u00f8ringsutstyr man trenger til hvert enkelt produkt \n\nSkrevet 24 April, 2011\n\n> Kan lage oversikter til flere merker om det skulle v\u00e6re interessant \n\nKan lage en tilsvarende av Meguiars ogs\u00e5, men n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med CG som jeg regner med kommer sener ikveld eller i morgen\n\nHar ogs\u00e5 tenkt og lage en liten prisliste etter jeg har tatt noen av merkene hvor jeg tar for meg prisforskjellene p\u00e5 billigste, dyreste ok mellomklasse voks fra hvert merke, samt lakkforseiling, lakkrens, polish, rubbing osv.\n\nSkrevet 24 April, 2011\n\n> Kan lage en tilsvarende av Meguiars ogs\u00e5, men n\u00e5 holder jeg p\u00e5 med CG som jeg regner med kommer sener ikveld eller i morgen\n> \n> Har ogs\u00e5 tenkt og lage en liten prisliste etter jeg har tatt noen av merkene hvor jeg tar for meg prisforskjellene p\u00e5 billigste, dyreste ok mellomklasse voks fra hvert merke, samt lakkforseiling, lakkrens, polish, rubbing osv.\n\nKjempebra\\! \n\nSkrevet 28 April, 2011\n\nSkrevet 28 April, 2011\n\n\n> Det kommer senere, men har ikke hatt tid til og f\u00e5 med det da jeg har hatt nok med og klargj\u00f8re egen bil til treff \n> \n> Pads, MF osv. kommer senere i b\u00e5de Scholl og CG listen + en MG liste \n\nFlott\\! Cred gitt\\! Gjerne 3m ogs\u00e5 \n\nSkrevet 7 September, 2011\n\n5\\. Sandwich Spider Pad Red/White S - 85mm ???\n\nHvit spiderpad er visst compounding pad, dvs har en god del cut. Jeg fikk anbefalt hvit spiderpad til A15 og evt S17+ av Tom@Scandicshine p\u00e5 bilpleiekurset. Den kunne visst ogs\u00e5 brukes sammen med S40, men det er godt mulig jeg husker feil...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "caa1396e-3064-4f1f-8d2d-6f8a372766af"}
+{"url": "http://docplayer.me/4854509-Vi-har-for-salg-10-rekkehus-8-leiligheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:42Z", "text": "1 Vi har for salg: 10 Rekkehus 8 Leiligheter \\> F\u00f8rste byggetrinn av Hjellemarka II best\u00e5r av feltet B5 som legger til rette for flotte rekkehus og leiligheter.\n\n\n\n2 \\> Bildet er tatt ved tomten, og viser vannet G\u00e5sakilen som ligger like ved boligene. Furutr\u00e6rene ligger i et friomr\u00e5de p\u00e5 reguleringsplanen, og vil bli bevart som naturlig vegetasjon. 02 / B5\n\n\n\n3 INTRODUKSJON Naturlig Liv Her kan du bo i storsl\u00e5tt natur, leve et liv i pakt med naturen\\! Hjellemarka II er reguleringsbetegnelsen p\u00e5 utbyggingsomr\u00e5det v\u00e5rt i Hjellemarka p\u00e5 S\u00f8fteland. Omr\u00e5det blir et moderne boligprosjekt omkranset av nydelig natur. Det skal bygges ut med tanke p\u00e5 at man skal finne det meste en \u00f8nsker for \u00e5 kunne oppfylle boligdr\u00f8mmen for moderne livsnytere\\! Vi bygger lekre lavenergiboliger i pakt med naturen. Arkitekt og utbygger tilstreber \u00e5 bevare det unike samspillet med omgivelsene, for \u00e5 gi boligene s\u00e6rpreg og sjel. Furuskogen omkranser boligene og vannet nedenfor gir en perfekt ramme for utend\u00f8rsaktiviteter - b\u00e5de sommer og vinter. Den flotte naturen gir gode muligheter for rekreasjon som turg\u00e5ing, padling og flotte opplevelser i naturen. Boligomr\u00e5det ligger solrikt. Her kan du nyte kveldssolen p\u00e5 terrassen med fuglekvitter og barnelatter blant furutr\u00e6rne som bakteppe - kanskje lusker ogs\u00e5 en hjort ned til vannet for \u00e5 drikke i solnedgangen? \\< Illustrasjon av et av soverommene i boligene. 03 / B5\n\n\n\n4 04 / B5 Illustrasjon av en av stuene i rekkehusene, rommet er gjennomlyst og har en \u00e5pen kj\u00f8kkenl\u00f8sning. Et moderne uttrykk gj\u00f8r det lett \u00e5 sette sitt eget personlige preg.\n\n\n\n5 LOKALISERING Hjellemarka Hjellemarka i sentrum med korte avstander til Bergen og Os Boligprosjektet ligger i Os kommune. Kommunen er en vekstkommune med h\u00f8y tilflytting og vi antar at en del av grunnen er at folk flest trives p\u00e5 Os. Os kommune er en moderne kommune med fokus p\u00e5 at innbyggerne skal kunne ha det godt og romslig i kommunen og har som slagord Os inspirerer. \\< Illustrasjon av forsidebildet, som viser rekkehusene 8-10 fra adkomstsiden. La deg ogs\u00e5 inspirere gjennom \u00e5 kj\u00f8pe en bolig i Hjellemarka. Boligene er flotte og moderne. Her vil du f\u00f8le at du bor i landlige og barnevennlige omgivelser, samtidig er prosjektet sentralt plassert enten du skal til Os eller Nesttun. 05 / B5\n\n\n\n6 ARKITEKTEN FORTELLER M3 Arkitekter M3 Arkitekter AS Arkitekten forteller om prosjektets kvaliteter og ideer, samt bilde av gjengen\\! P\u00e5 Hjellemarka har vi tatt utgangspunkt i \u00e5 skape gode boliger og funksjonelle, private uteomr\u00e5der. Effektive planl\u00f8sninger gj\u00f8r at vi fjerner un\u00f8dvendig gulvplass, og gj\u00f8r rommene mer fleksible. Samtidig beholder vi effekten av \u00e5pne og lyse rom ved bruk av blant annet store vindusflater. Flere av rommene er ogs\u00e5 gjennomlyste, slik at vi fanger b\u00e5de morgenlyset og kveldslyset i samme rom. De private uteplassene er romslige og har direkte utgang fra stue/kj\u00f8kken, og boligenes utforming gj\u00f8r de solrike b\u00e5de dag og kveld. Byggene \u00absakser seg\u00bb fra bolig til bolig, og bidrar til lite innsyn og private balkonger med lune kroker. Formasjonen lager ogs\u00e5 varierte uterom, fleksible fellesomr\u00e5der, og bedre utsyn fra hver enkelt bolig. Utformingen sikrer godt med lys ogs\u00e5 til de nederste rommene. 06 / B5 Uttrykket p\u00e5 byggene er basert p\u00e5 et variert formspr\u00e5k, som gir liv til bomilj\u00f8et. Det \u00f8vre volumet vil bli kledd med vedlikeholdsfritt KEBONY. Denne vil med tiden gr\u00e5ne og f\u00e5 naturens palett og gli inn i omgivelsene. Med vekt p\u00e5 gode solforhold og naturskj\u00f8nne omgivelser \u00f8nsker arkitekten lykke til i ny bolig p\u00e5 Hjellemarka\\! Thomas Tysseland Master i Arkitektur MNAL arkitekter as ARKITEKTER AS\n\n\n\n7 UTBYGGER B\u00f8e\\&Leps\u00f8y utbygging AS B\u00d8E\\&LEPS\u00d8Y UTBYGGING AS B\u00f8e & Leps\u00f8y Utbygging AS ble etablert i 1978 og har i dag hovedkontor p\u00e5 Os. Selskapet er en del av B\u00f8e & Leps\u00f8y konsernet som i dag samlet teller over 150 ansatte fordelt p\u00e5 blant annet entrepren\u00f8rselskapet Vestafjell AS og XL Os Byggsenter AS. Moderselskapet B\u00f8e & Leps\u00f8y AS ble etablert i 1939 og var opprinnelig et byggmesterfirma som opp gjennom tiden har hatt store og sm\u00e5 oppdrag b\u00e5de i Bergen og omegnskommunene. Selskapet har hatt flere st\u00f8rre boligutbygginger i egen regi eller i samarbeid med andre. De siste \u00e5rene har selskapet bygget ut flere felt med til sammen rundt 80 boliger i Os omr\u00e5det. I dag har B\u00f8e & Leps\u00f8y Utbygging planer om utbygging av mer enn 350 boliger bare i Os omr\u00e5det. Halvparten av disse er ligger noen \u00e5r fram i tid da dette er omr\u00e5der som enn\u00e5 er i en reguleringsprosess. 07 / B5\n\n\n\n8 \\>Illustrasjon av boligene fra friomr\u00e5det der en ser inn i tunet mellom leilighetene og rekkehusene. Vi \u00f8nsker at skogen i randsonene skal bevares slik den er, men at en kan styve ned sm\u00e5vegetasjon, slik at de rene furustammene kommer frem. 08 / B5\n\n\n\n9 OM PROSJEKTET En skjult perle Ta deg en tur p\u00e5 tomten og la deg inspirere av naturen 09 / B5 Tomten som n\u00e5 skal bygges ut er delfelt 5B i reguleringsomr\u00e5det Hjellemarka II. Veier er under utbygging og omr\u00e5det er dermed klart for \u00e5 besiktiges. Da kan en selv f\u00e5 oppleve hvor fint dette omr\u00e5det er. Feltet er f\u00f8rste av i alt 9 byggetrinn som skal bygges ut i regi av oss. Totalt skal vi bygge ut over 180 boliger i omr\u00e5det, men over flere \u00e5r. Vi vil etterstrebe \u00e5 gj\u00f8re minst mulig inngrep og bevare mest mulig av naturen i omr\u00e5det slik at vegetasjon, tr\u00e6r og knauser kan gi f\u00f8lelsen av n\u00e6rhet til naturen. I delfeltet er det planlagt totalt 18 selveiende boenheter fordelt p\u00e5 tre bygg. Leilighetene blir tilknyttet et sameie. To av byggene er rekkehus p\u00e5 3 og 7 enheter som ligger parallelt med og hevet over tilkomstveien som f\u00f8rer ned mot vannet. Alle rekkehusene er p\u00e5 110m2 BRA. Husene er plassert godt i terrenget og i f\u00f8rste etasje f\u00e5r en eget vestvendt uteareal ved inngangspartiet. I andre etasje f\u00e5r en direkte utgang fra stue/ kj\u00f8kken til eget uteareal som vender mot et fellesareal/mindre tun med en liten lekeplass. Andre etasje er gjennomlyst med store vindusflater som gir en lys og trivelig stue og kj\u00f8kken. P\u00e5 dette planet er det ogs\u00e5 et vestvendt soverom, en bod som eventuelt ved tilvalg kan nyttes som bad samt en terrasse. F\u00f8rste etasje inneholder to soverom, gang, bad, bod, trappeoppgang og hall, eller mulighet for et ekstra soverom i stedet for hall. Hvilke muligheter det er for valg av rominndeling i underetasjen avhenger av om det er et enderekkehus eller ikke. Det er en sportsbod og en parkeringsplass tilh\u00f8rende hvert rekkehus i garasjen. I leilighetsbygget er det i alt 8 leiligheter. To av leilighetene g\u00e5r over to plan p\u00e5 totalt 78 m2 BRA hvor begge etasjene er gjennomlyste. I denne leiligheten er inngangspartiet i f\u00f8rste etasje mot \u00f8st og etasjen inneholder to soverom, gang bad, bod og trappeoppgang. Soverommet i f\u00f8rste etasje har utgang/terrassed\u00f8r mot terreng og egen uteplass. Andre etasje inneholder stue og kj\u00f8kken. Videre er det fire treromsleiligheter p\u00e5 66m2 BRA hvorav to av disse er i f\u00f8rste etasje og har universell utforming. De \u00f8vrige to leilighetene har tilkomst via utvendig overbygget trapp. Leilighetene har to soverom, bad, bod og stue/kj\u00f8kken og leilighetene i andre etasje har vestvendt terrasse hvor leilighetene i f\u00f8rste etasje har utgang til terreng og egen uteplass. Det er ogs\u00e5 to mindre toroms leiligheter p\u00e5 52m2 BRA i leilighetsbygget. Leiligheten i f\u00f8rste etasje har universell utforming og har ett soverom, bad, bod og utgang til terreng og egen uteplass hvor leiligheten i andre etasje har vestvendt terrasse. Leiligheten i andre etasje har tilkomst via utvendig overbygget trapp. Alle leilighetene i leilighetsbygget har en sportsbod og en parkeringsplass i garasjen. Eierform, Hver enkelt leilighet vil bli en selveiende seksjon. I tillegg vil alle eie en andel i fellesarealer (garasje/bod) og uteareal. Dette medf\u00f8rer bruksrett og ansvar for fellesarealer s\u00e5 vel ute som inne.\n\n\n\n10 KVALITETER N\u00f8kkelferdige Solid utbygger leverer kvalitet i alle ledd 10 / B5 Dette er lavenergiboliger som leveres n\u00f8kkelferdige, med gjennomg\u00e5ende gode kvaliteter etter nyeste byggforskrift (TEK 10). Hva sier du til: - Moderne kj\u00f8kkeninnredning fra HTH - Hvitevarer er inkludert (komfyr, platetopp, oppvaskmaskin samt kombiskap (kj\u00f8l/frys). - Helfliset bad med veggmontert sisterne. - Egen varmepumpe i hver boenhet. - Balansert ventilasjon med varmegjenvinning. - Egen garasjeplass i felles garasjeanlegg. - 3 av leilighetene leveres ogs\u00e5 med universell utforming. Leveransebeskrivelse: Dette prospektet er kun orienterende og opplysninger i leveransebeskrivelsen som utleveres og gjennomg\u00e5s ved kj\u00f8pstidspunktet g\u00e5r foran det som er skrevet i dette prospektet. \\< Illustrasjon av badene i leilighetene, fast innredning kan avvike fra det som vises p\u00e5 bildet.\n\n\n\n11 11 / B5 Illustrasjon av et av soverommene i rekkehusene, rikelig med veggplass og godt lysinnfall sikrer muligheten til en fleksibel innredning.\n\n\n\n12 Leilighetene \\> Her vises planl\u00f8sninger og fasader. Tegningene p\u00e5 denne siden er ikke i skala HJELLEMARKA B5 Leilighetene 12 / B5 Etasjeskiller: Utf\u00f8res i tre eller betong, som oppfyller dagens lyd og brannkrav. Skillevegger: Vegger mellom leilighetene utf\u00f8res i tre eller betong, som oppfyller dagens lyd og brannkrav. Yttervegger: Alle vegger p\u00e5 bakkeniv\u00e5 som kommer under terrengniv\u00e5 utf\u00f8res i betong med min 100 mm isolasjon p\u00e5 utside. Yttervegger over terrengniv\u00e5 utf\u00f8res med trestendere og 200 mm Glava Extrem isolasjon, dampsperre og 13 mm gips innvendig. 9 mm gips, utlekting og tre eller platekledning utvendig. Det \u00f8vre volumet p\u00e5 byggene vil bli levert med st\u00e5ende kledning type Kebony. Terrasser: Leilighetene Leveres med terrasser i tre og gruset uteplass p\u00e5 bakkeniv\u00e5. D\u00f8rer: Ytterd\u00f8r leveres som hvitmalt slett d\u00f8r, som tilfredsstiller lyd og brannkrav. Innerd\u00f8rer leveres som hvite slette formpressede. Gulv: Leveres med Eikeparkett. Innvendige vegger: Innvendige vegger bygges i tre eller st\u00e5lstendere, med gipsplater p\u00e5 begge sider. Innvendig belistning: Alle d\u00f8r og vinduslister leveres i hvit grunnet furu, med synlige stifter. Utforinger leveres i hvitmalt MDF plater eller hvit grunnet furu. Gulvlister leveres som eikelister tilpasset parkett med synlige stifter. Himling: Malt betong eller malte gipsplater. vegger i garasje: Vegger mellom boder settes opp av netting eller plater. Avfallsh\u00e5ndtering: Det blir plassert containere for avfall f\u00f8r parkeringsplass ved innkj\u00f8ring til boligene. El. Anlegg: Eget el.skap i hver leilighet, antall punkt skal tilfredsstille kravene i TEK 10. Lyslist med stikk p\u00e5 kj\u00f8kken, varmekabler p\u00e5 bad. Tilrettelagt kabel for tele, data og tv signaler til hver leilighet. Fellesanlegg med belysning i garasjer, bod avdeling og utvendig belysning. R\u00f8rleggerinstallasjoner: Varmtvannsbereder, opplegg for vaskemaskin, Veggmontert toalett, 120 cm baderomsm\u00f8bel med vask og batteri (80 cm der det ikke er plass til 120cm), kj\u00f8kkenbatteri med avstengning for oppvaskemaskin, dusj d\u00f8rer og dusjbatteri med garnityr. Kj\u00f8kkenleveranse: Kj\u00f8kken i hvit mellamin inkl hvitevarer leveres av HTH. Overflatebehandling: Vegger: Malt betong/gips, 20 x 30 cm hvite fliser p\u00e5 badevegger. Himling: Malt betong eller gips. Gulv: Eikeparkett p\u00e5 alle gulv, 20 x 20 cm m\u00f8rke fliser p\u00e5 badegulv. Ventilasjonsarbeider: Alle leilighetene f\u00e5r balansert ventilasjon fra, eget ventilasjonsanlegg tilpasset st\u00f8rrelsen p\u00e5 leiligheten. Varmepumpe: Det leveres varmepumper for alle leilighetene.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8d9ba50-214e-4014-97f1-dce9c095c157"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/ferien-i-boks/183198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:47Z", "text": "# Ferien i boks\n\nSkal du langt av g\u00e5rde, er vin i boks et godt alternativ. Lettere \u00e5 b\u00e6re med seg enn tilsvarende mengde flasker, og lett \u00e5 tilpasse til feriekj\u00f8kkenets enklere stil. Og kj\u00f8per du ukens vin i boks er den dessuten vesentlig rimeligere enn tilsvarende vin i flaske.\n\n  - Aase E. Jacobsen\n  - 14\\. feb. 2002 - 07:30\n\nVinterferievinen heter Cuv\u00e9e Christer Berens M d'A (45622) og er en forkortelse for Montepulciano d'Abruzzo. En betegnelse som flaskeversjonen av vinen b\u00e6rer p\u00e5 etiketten men som ikke boksen kan smykke seg med siden italienske vinbyr\u00e5krater ikke liker slik emballasje.\n\nDerfor er boksen en s\u00e5kalt IGT-vin, n\u00e6rmere bestemt Rosso di Chieti, som antyder en vin utenfor den noe rigide DOC-lovgivningen. Men for deg som forbruker spiller det vel ingen rolle, s\u00e5 lenge innholdet holder m\u00e5l Og det gj\u00f8r det til gangs, for boksens innhold er omtrent det samme som i flaskene, som alts\u00e5 koster en god del mer.\n\nM d'A er imidlertid ingen stor vin, la n\u00e5 det v\u00e6re sagt, men utmerket til de fleste enklere anledninger, som n\u00e5r du bare skal ha et glass vin \u00e5 \"kose deg med\" eller enklere retter st\u00e5r p\u00e5 menyen. Som grillet kylling, pizza eller smaksrik pasta. \n\nForetrekker du prisforskjellen til tross, likevel flaske, m\u00e5 du sp\u00f8rre etter Cuv\u00e9e Christer Berens Montepulciano d'Abruzzo 2013 (45146) som selvsagt har de samme trekkene som boksen men siden de b\u00e5de er tappet og smakt p\u00e5 forskjellig tidspunkt, er det umulig \u00e5 garantere at de vil smake identisk hvis du selv pr\u00f8ver deg p\u00e5 en hjemlig sammenligning. \n\nVil du imidlertid ha mer tr\u00f8kk, produserer samme vinkooperativ (Farnese Vini) som st\u00e5r bak denne vinen en luksusutgave behagelig priset Casale Vecchio Montepulciano d'abruzzo 2004 (32419) . I motsetning til den rimeligere versjonen er Casale Vecchio laget av 100 prosent montepulciano som er Abruzzo-regionens varemerke. N\u00e5r den kommer i dette formatet, viser den sitt muskelpotensial, og er selvsagt langt mer interessant enn hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 til i boks.\n\nEn skikkelig m\u00f8rk vin med dype og litt lukkete aromaer i duften, fortsatt ung, men med fin kraft som lover godt for et opphold i kjelleren i hvert fall to-tre \u00e5r. Drikker du den i dag, b\u00f8r du definitivt servere mat til, saftig gjerne blodig grillet kj\u00f8tt, av okse, lam eller vilt.\n\n**Bestill Ukens vin med en gang**\n\n\u00d8nsker du \u00e5 bestille Ukens vin trykker du bare p\u00e5 vinnavnet og du flyttes direkte til Ap\u00e9ritifs Polliste og bestillingsrutinen. Cuv\u00e9e Christer Berens M d'A (45622) , Cuv\u00e9e Christer Berens Montepulciano d'Abruzzo 2013 (45146) eller Casale Vecchio Montepulciano d'abruzzo 2004 (32419) .\u00a0Dersom du \u00f8nsker \u00e5 bestille flere produkter, kan du ogs\u00e5 velge fritt fra Ap\u00e9ritifs polliste eller s\u00f8ke deg frem til de varene du er ute etter.\n\n**Ukens vin p\u00e5 mobilen**\n\nSt\u00e5r du p\u00e5 Polet og ikke husker hva Ukens vin heter, kan du f\u00e5 det p\u00e5 tekstmelding p\u00e5 mobiltelefonen din. I samarbeid med Cellus AS tilbyr Ap\u00e9ritif deg det.\n\n3\\. Etter sekunder f\u00e5r du Ukens vin p\u00e5 displayet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f64f8ba-a7ff-4423-b2d8-b24ad1e4c361"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/124428-offisiell-tr-yamahas-aventage-av-receivere-32.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:42Z", "text": "    > Jeg er er s\u00e5 lei av \u00e5 justere p\u00e5 subwoofer trim for \u00e5 kompensere for lav og h\u00f8yt lyttevolum...\n    \n4.   10-03-2014,\u00a011:47   \\#624 \n\n5.   10-03-2014,\u00a012:00   \\#625 \n    \n    > Nei, det er nytt p\u00e5 xx40-modellene. CX-A5000 kan oppgraderes med firmware. Jeg vil anta at dette kunne ha v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 xx30-modellene via firmware, ogs\u00e5, men Yamaha har uansett valgt \u00e5 la v\u00e6re.\n    > Ok, takk for svar. Har uansett satt opp receiveren litt \"fett\" da jeg som regel spiller p\u00e5 lavt/medium lydniv\u00e5.\n    \n6.   10-03-2014,\u00a013:35   \\#626 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > subwoofer trim det samme som \u00e5 justere level? det jeg synes irriterer er at altfor mange filmer legger altfor mye bass i lydsporet i scener hvor det ikke passer inn, som for eks godzilla.\n    > Godzilla uten et overdrevent lydspor hadde ikke v\u00e6rt verd \u00e5 se for i hvert fall den siste er s\u00e5 utrolig teit.\n    \n    -----\n\n8.   10-03-2014,\u00a015:22   \\#628 \n    \n    saar\n     Intermediate  \n    \n9.   10-03-2014,\u00a016:14   \\#629 \n    \n    > subwoofer trim det samme som \u00e5 justere level? det jeg synes irriterer er at altfor mange filmer legger altfor mye bass i lydsporet i scener hvor det ikke passer inn, som for eks godzilla.\n    > \n    > Ja. Du kan se p\u00e5 det som en enkel m\u00e5te \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 setup og sette opp Subwoofer(s) level.  \n    >   \n    > Jeg bruker denne aktivt, fordi jeg ofte vil ha mer bass n\u00e5r jeg ser og h\u00f8rer p\u00e5 materiale p\u00e5 rolig niv\u00e5 (f.eks. mens jeg leser e.l.), enn n\u00e5r jeg skal se p\u00e5 film p\u00e5 referanseniv\u00e5.\n    \n10.  10-03-2014,\u00a016:35   \\#630 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **saar** \n    > M\u00e5 gjerne v\u00e6re overdrevent, men p\u00e5 de rette stedene i filmen, trenger ikke buldre fra begynnelse til slutt, det \u00f8delegger opplevelsen.\n    > \n    > Enig\\! Jeg opplever det samme med filmen Tron Legacy. Det er rett og slett mye mer bass i denne filmen enn i de fleste andre sammenlignbare filmer.\n    \n    -----\n\n11.  10-03-2014,\u00a016:58   \\#631 \n    \n    Midas\n    > Enig\\! Jeg opplever det samme med filmen Tron Legacy. Det er rett og slett mye mer bass i denne filmen enn i de fleste andre sammenlignbare filmer.\n    > Absolutt. Jeg justerer subniv\u00e5et fra film til film p\u00e5 samme m\u00e5te som man justerer MV. Ulike fimer har ulik niv\u00e5 p\u00e5 lyden, og ulike filmer har ulik miks p\u00e5 subben. Tron er ekstremt basstung. Star Trek Into Darkness har sv\u00e6rt h\u00f8y lyd.\n    \n    > **Min hjemmekino** **-::-** **Min byggetr\u00e5d** **-::-** Sony VPL-HW50ES **-::-** 106\" DreamScreen V4 DynaGrey **-::-** Yamaha CX-A5100 **-::-** Yamaha RX-A1020, RX-V757 amp **-::-** B\\&W DM60\\* S3 - DM603 (L,R), LCR600 (C), DM600 (6x Surr), Atmos **-::-** 2x SVS SB13-Ultra Sub **-::-** Anti-mode 8033-SII **-::-** Oppo BDP-103D\n12.  10-03-2014,\u00a019:24   \\#632 \n    \n    Torolan\n    >  Opprinnelig postet av **Midas** \n    > \n    > Jeg har ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd RX-A 40 serien fra Yamaha enda. Er det noen som har testet funksjonaliteten hvor den automatisk justerer EQ basert p\u00e5 volum for \u00e5 kompensere for endringen i v\u00e5r oppfatning av lyd ved laverere volum? Yamaha kaller dette for YPAO volume.  \n    >   \n    > Jeg er er s\u00e5 lei av \u00e5 justere p\u00e5 subwoofer trim for \u00e5 kompensere for lav og h\u00f8yt lyttevolum...\n    > \n    > Jeg fikk denne funksjonen p\u00e5 CX-A etter firmwareoppgradering.  \n    > Men jeg synes den blir \"litt for mye av det gode\".  \n    > Det kan jo tenkes at jeg har litt for mye bass i utgangspunktet \n    \n    > Ok, s\u00e5 man m\u00e5 manuelt stille det opp og ned, det funker ikke auto med mastervolum? Skal se p\u00e5 det i kveld da jeg skal se film.\n    > \n    > Du m\u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 funksjonen manuelt, men n\u00e5r den er p\u00e5 s\u00e5 justerer den topp og bunn automatisk med volumet.\n    \n    -----\n\n18.  10-04-2014,\u00a016:58   \\#638 \n    \n    Andreas21\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Andreas21** \n    > Thanks, fungerer det bra da??\n    > \n    > Effekten er der jo , men jeg synes som sagt det blir for mye av det gode , og rett og slett litt ullent. S\u00e6rlig vokaler , f.eks p\u00e5 kommentatorer osv...  \n    > Men dette kan sikkert variere fra oppsett til oppsett , og hvor flatt man har justert det i utgangspunktet.  \n    > Kunne godt tenkt meg en funksjon der man kunne stille hvor kraftig den virker , slik at man kunne justert det etter smak og behag.  \n    > Har ikke Denon noe lignende med \"dynamic EQ\" tro...?\n    \n    > ELEKTRONIKK : Yamaha CX-A 5000 , McIntosh MC-501 , McIntosh C48 , 2xRotel RB-1565 , Minidsp 2x4 og Minidsp Nanodigi.  \n    > H\u00d8YTTALERE : Monitor Audio PL-300, MA RXFX , MA Apex A-10 , 2 X Arendal Sub 2.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a8aade4-ca42-421d-ae47-b62b09db6a0d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fant-colaboks-i-torske-mage-84340b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:21Z", "text": "  - \n    \n      \n    \\<b\\>COLA I TORSK:\\</b\\> Colaboksen i torskemagen hadde noen sm\u00e5bulker, ellers var den helt intakt. **FOTO: IRENE WAAGE**\n\n# Fant colaboks i torske-mage\n\nFamilien Waage Sk\u00e5r i Austevoll fikk litt av en overraskelse da de sprettet buken p\u00e5 torsken: I fiskemagen l\u00e5 en colaboks\\!\n\nAtle Andersson,\n\n20.feb.2004 06:00\n\n20.feb.2004 06:00\n\nBrusboksen var r\u00f8d og fin i fargen, riktignok litt bulkete, men ellers hel. Den utrolige fiskehistorien ble i g\u00e5r kjent gjennom lokalavisen Marsteinen i Austevoll.\n\n\u2014 Det er helt ufattelig at han har f\u00e5tt den ned, sier pappa Stig Sk\u00e5r.\n\nFamilien var forleden lysten p\u00e5 fersk fisk til middag, men fangsten var lik null da de fors\u00f8kte fiskelykken p\u00e5 sj\u00f8en. Fortsatt like sulten p\u00e5 torsk, tok de turen til merden de har st\u00e5ende. Her fikk de fatt i torsken.\n\n\u2014 Men jeg s\u00e5 det var noe som ikke stemte, forteller Stig Sk\u00e5r.\n\n**Lang og skrantete**\n\nTorsken var lang og tynn, og s\u00e5 heller skrantete ut. Hadde fisken v\u00e6rt i fin form, ville den nok veid ti kilo, s\u00e5 lang var den, sier Sk\u00e5r.\n\nHan er alltid spent p\u00e5 innholdet i magesekken til store fisker, og ropte p\u00e5 s\u00f8nnen Mathias s\u00e5 ogs\u00e5 han skulle f\u00e5 se. Stig Sk\u00e5r la straks merke til en stor og misfarget magesekk.\n\n\u2014 Jeg trodde kanskje fisken hadde f\u00e5tt i seg en stor krabbe, men da jeg sprettet magesekken, kom en colaboks til syne, forteller han.\n\n\n\nDet var ekte vare, ingen light-variant.\n\nS\u00f8nnen Mathias synes det var f\u00e6lt \u00e5 finne den store boksen i torskens magesekk, for torsken kan umulig ha hatt det godt etter at han \u00e5pnet gapet for aluminiumsboksen.\n\nFamilien pleier \u00e5 bruke r\u00f8de sluker n\u00e5r de skal fiske torsk, men at en r\u00f8d colaboks skulle vekke like stor appetitt, kom som et sjokk.\n\n\u2014 Torsken har det med \u00e5 sluke det meste, s\u00e5 folk m\u00e5 ikke kaste s\u00f8ppel p\u00e5 sj\u00f8en, er oppfordringen fra familien Waage Sk\u00e5r.\n\n**Fant menneskehode i torsk**\n\nAustevoll-familien er ikke de f\u00f8rste som er blitt overrasket over innholdet i fiskemager.\n\n  - En garnfisker p\u00e5 Sunnm\u00f8re fant en velvoksen, fem kilos oter i magen p\u00e5 en breiflabb.\n\n  - Ansatte i et firma som sl\u00f8yet fisk i Cairns i Australia, fikk seg et skikkelig sjokk da de sprettet opp magen p\u00e5 en stor torsk: I torskemagen l\u00e5 det nemlig et menneskehode. Det var stort sett intakt. Trolig stammet det fra en sj\u00f8mann som var meldt savnet.\n\n  - En linefisker fra Oldervik i Troms fant i en torskemage et yoghurtbeger halvfullt med reker. - Ingenting \u00e5 snakke om, sa en kjenning til avisen Nordlys da han fikk h\u00f8re historien: - I fjor fikk jeg en torsk som hadde en pakke med seks frosne karbonader i magen. Den dagen hadde vi b\u00e5de fisk og kj\u00f8tt til middag\\!\n\n\n\n\\<b\\>BOKSEN:\\</b\\> Thomas Waage Sk\u00e5r viser frem colaboksen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed0e3278-2f80-4290-86fe-3d4fd6806781"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article298748.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:00Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\n### La deg overraske av det lille fjellriket ved Adriaterhavet som fortsatt er ukjent for nordeuropere flest.\n\n\n\nFORFRISKENDE: Temperaturene kan bli h\u00f8ye i albanias hovestad Tirana. \u00a9 Foto: AP/Scanpix\n\n\n\nLinn Krogh Hansen\n\n  - uteoginne\n\nOppdatert 19.1.10\n\nPublisert 30.7.08\n\nDet er tidlig om formiddagen ved en av badestrendene utenfor byen Vlora ved Adriaterhavet.\n\n\\- En, to, tre, hopp\\! roper en gruppe unggutter til den modige, men litt n\u00f8lende kameraten som st\u00e5r p\u00e5 kanten av den store stupeplattformen og ser ned i den krystallklare sj\u00f8en under. Sekunder senere kaster han seg utenfor den seks meter h\u00f8ye kanten f\u00f8r han lander med et plask. Ikke f\u00f8r han har f\u00e5tt hodet over vannet s\u00e5 kaster nestemann seg uti. Kameratgjengen har for lengst oppdaget meg, og vil tydeligvis vise sine stupekunster og spr\u00e5kferdigheter.\n\nVi befinner oss ved stedet der Adriaterhavet m\u00f8ter Det joniske hav. P\u00e5 den ene siden av stupeplattformen ligger byens sentrum med den lange sandstranden. P\u00e5 den andre siden forsvinner sj\u00f8en innover i en smal fjord med fjell som reiser seg p\u00e5 hver side. Det er ikke langt mellom strand og fjell i Albania.\n\n![Saranda, Albania](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/FREE.gif \"TURISTMAGNET: Saranda er den f\u00f8rste byen du kommer til i Albania\nn\u00e5r du kommer fra Hellas i s\u00f8r.\")\n\n \n#### **Verd \u00e5 vite i Albania**\n\n#### Reise og hotell\n\nAustrian Airlines flyr to ganger daglig mandag-fredag til Tirana via Wien. Priser starter p\u00e5 cirka kr 4000 kr t/r Oslo-Tirana. Alternativt kan du ta charterfly til den greske \u00f8ya Korfu og b\u00e5t over til Saranda. B\u00e5tene g\u00e5r flere ganger daglig og turen tar fra halvannen til fire timer avhengig av b\u00e5ttype.\n\nI Saranda bodde vi p\u00e5 hotell Lili, et hyggelig familiedrevet hotell like ved promenaden. Pris pr. natt: kr. 120 pr. person. Adresse: Lagje Nr. 3, Tel:+ 355 852 3764.\n\nI Tirana anbefales Sheraton for deg som vil bo ekstra bra, eller det noe enklere Hotel Kruja.\n\nP\u00e5 united-albania.com finner du oversikt over hoteller i alle kategorier over hele Albania.\n\n#### Frisk luft s\u00e5 det holder\n\nEtter \u00e5 ha forsikret oss om at badevannet ved stranden i Vlora er like innbydende som det ser ut, g\u00e5r ferden s\u00f8rover. Det viser seg at det \u00e5 ferdes som bilturist langs kysten i Albania, er lettere sagt enn gjort. For \u00e5 komme sydover fra Vlora, m\u00e5 vi nemlig f\u00f8rst kj\u00f8re et stykke innover i landet og s\u00e5 opp i fjellet.\n\nVeien er svingete, men slett ikke s\u00e5 ille som vi er blitt forespeilet. De albanske fjellveiene er ikke verre enn at vi er mer opptatt av \u00e5 se p\u00e5 naturen og suge inn den friske luften enn \u00e5 v\u00e6re nerv\u00f8se for hva vi vil m\u00f8te rundt neste sving. Dessuten er det flere muldyr enn biler som ferdes langs denne veien.\n\nFlere steder m\u00f8ter vi mennesker som fyller opp flasker og b\u00f8tter med vann fra de mange bekkene. Det er tydelig at ikke alle har innlagt vann hjemme i denne delen av landet.\n\n\\- Her er det bare \u00e5 drikke s\u00e5 mye du vil, sier Hector, v\u00e5r lokalkjente guide som ogs\u00e5 vil benytte seg av muligheten til \u00e5 fylle p\u00e5 vannflaskene. Han mumler noe om at vi kan komme til \u00e5 trenge vann etter hvert, s\u00e5 vi f\u00f8lger hans eksempel og fyller opp flaskene v\u00e5re. Etter enda noen hundre meters klatring, samt stopp hos en hyggelig honningselgende mann langs veien, er vi p\u00e5 turens hittil h\u00f8yeste punkt.\n\n\\- N\u00e6rmere 1000 meter over havet, sier Hector. Utsikten er imponerende: Bl\u00e5tt hav, hvite strender og gr\u00f8nne \u00e5ser s\u00e5 langt vi kan se der under oss. Det er ikke en levende sjel \u00e5 se.\n\n\n\n \nFULL SPRUT: Kombinert fontene og badebasseng i Triana. \u00a9 Foto: AP/Scanpix\n\n#### **Nyttig info**\n\n**Klima:** Albania har middelhavsklima med varme sommere og kj\u00f8lige vintre.\n\n**Valuta og betaling:** Myntenhet er lek og du f\u00e5r 130 lek for 1 euro. Minibanker bruk av kredittkort er vanlig i byene, men ha gjerne noen euro i kontanter til bes\u00f8k i mindre byer og avsidesliggende str\u00f8k. Fortsatt er prisniv\u00e5et i Albania mye lavere enn i nabolandene. I Saranda er prisene noe h\u00f8yere enn i resten av landet.\n\n**Pass og visum:** Norske statsborgere trenger ikke visum for \u00e5 feriere i Albania, men alle m\u00e5 betale ti euro ved innreise. Gyldig pass m\u00e5 vises ved innreise.\n\n**Spr\u00e5k:** Albansk, men mange snakker gresk og italiensk. De fleste unge i byene kan mer eller mindre engelsk.\n\n#### Albanias turistmagnet\n\nDe som har bes\u00f8kt den greske \u00f8ya Korfu har muligens lagt merke til byen som ligger p\u00e5 fastlandet p\u00e5 den andre siden av sundet. Det er Saranda - den f\u00f8rste byen du kommer til i Albania n\u00e5r du kommer fra Hellas i s\u00f8r. Sp\u00f8r du en albaner om hva han synes om Saranda, er det ikke umulig at han vil beklage seg over det store antallet turister og at byen har mistet sin opprinnelig sjarm som f\u00f8lge av dette. Ellers f\u00e5r du et stikk motsatt svar med storskryt av byen for sin vakre, palmekledde strandpromenade, pene og vellykkede mennesker samt trendy restauranter.\n\nSaranda ligger uansett et hakk foran resten av Albania - p\u00e5 godt og vondt. Under diktator Hoxhas isolasjonsregime p\u00e5 1970- og 80-tallet, var dette byen som hadde mest kontakt med verden utenfor. Blant enkelte, adrenalins\u00f8kende ungdommer, gikk det sport i \u00e5 vindsurfe over fra Korfu for \u00e5 sette foten p\u00e5 albansk jord i ett sekund f\u00f8r man snudde og seilte tilbake. I dag ankommer turistene i flokk med b\u00e5t fra den greske \u00f8ya. Flere blir \u00abskuffet\u00bb over \u00e5 finne en by som ikke er s\u00e6rlig annerledes enn de greske badebyene p\u00e5 Korfu.\n\nDen synlige n\u00e6rheten til Hellas og mangedobling av hotell- og restaurantkapasitet de siste \u00e5rene, har gjort byen til feriedestinasjon nummer \u00e9n i landet. Fortsatt er det mye ubrukt land \u00e5 ta av for hotellinvestorene, men prisene er betraktelig h\u00f8yere n\u00e5 enn for bare fem \u00e5r siden. For den gjennomsnittlige albaner, anses Saranda som en overpriset turistmagnet som gjerne sammenlignes med fasjonable Cannes og St. Tropez i Frankrike.\n\n\n\n \nGAMMEL: Ruinbyen Butrint er p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste. \u00a9 Foto: Crestock.com\n\n#### En historiebok\n\nDet er ikke bare strendene og den livlige feriestemningen som lokker turistene til Saranda. En halv times kj\u00f8retur utenfor byen, like ved den greske grensen, bes\u00f8ker vi ruinbyen Butrint. I 1992 ble ruinene en del av UNESCOs (FN) verdensarvliste.\n\nButrint ble etter all sannsynlighet grunnlagt av illyrerne som av mange historikere regnes som grunnleggerne av Albania. De store murene rundt byen ble reist i fjerde \u00e5rhundre f. Kr. Butrint ble senere erobret av Julius C\u00e6sar f\u00f8r den ble kolonisert av keiser Augustus i \u00e5r 167 f. Kr. Det antas at det bodde 10 000 mennesker i dette velutviklede bysamfunnet. Rundt \u00e5r 1000 ble byen brukt som base da normannerprinsen f\u00f8r erobringen av Konstantinopel.\n\nByen ble gjenoppdaget i 1928 med blant annet ruiner av et romersk bad, et amfiteater, en basilikakirke fra 500-tallet og et kapell fra 400-tallet. Ruinene er i dag omgitt av frodig vegetasjon, og \u00f8verst ligger et lite museum og en liten kaf\u00e9 med storsl\u00e5tt utsikt mot Korfu og havet.\n\n#### Spennende byer\n\nMens den albanske kysten har sin ville og ur\u00f8rte natur som hovedattraksjon, er det arkitekturen og fargene som vekker v\u00e5r oppmerksomhet i innlandsbyene.\n\nLandets andre UNESCO-vernede by er den ottomanske byen Gjirokastra, som ligger en kort times kj\u00f8ring inn i landet fra Saranda. Byen er f\u00f8dested for to av landets mest kjente personer; den forhatte diktatoren Enver Hoxha og den verdenskjente forfatteren Ismail Kadare. V\u00e5r favoritt er likevel festningsbyen Berati hvor de gamle husfasadene har st\u00e5tt uendret siden 1300-tallet. P\u00e5 grunn av sin kulturelle verdi, ble byens eldgamle kirker spart for Hoxhas systematiske fjerning av religi\u00f8se bygg.\n\nDen albanske hovedstaden er ogs\u00e5 et kapittel for seg. Fra \u00e5 v\u00e6re en s\u00e6rdeles gr\u00e5 og lite tilgjengelig by under Hoxha-regimet, fremst\u00e5r Tirana i dag som en av de mest fargerike hovedsteder vi har sett. Og da mener vi bokstavelig talt.\n\nEn stor del av byens boligblokker og hus er nemlig malt i de mest utrolige farger, med regnbuer, blomster og rutem\u00f8nstre som vekker oppsikt p\u00e5 lang avstand. Byen er absolutt verdt \u00e5 tilbringe et par dager i selv om det bare er for \u00e5 rusle gatelangs og se p\u00e5 folkelivet og de mange vakre parkanleggene. Tirana er riktignok ikke verdens mest elegante by, men den har en menneskevarme og sjel som gj\u00f8r varig inntrykk.\n\n\n\n \nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Vi Menn-piken Melania Trump\n\nI 2001 var det \u00abMelania fra Slovenia\u00bb som prydet v\u00e5re sider i minimal bekledning. I disse dager fors\u00f8ker hun \u00e5 bli USAs f\u00f8rstedame.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\n#### Jakten p\u00e5 naziub\u00e5tens skatt\n\nDen 5. mai 1945 satte U-534 ut fra Kiel, med kurs mot Horten og Norge. Ombord befant det seg h\u00f8ytst\u00e5ende nazister og store mengder gull og verdisaker.\n\n\n\n\n\nHenning Skj\u00f8rs\u00e6ter\n\nUnder andre verdenskrig angrep franske motstandsfolk en tysk bilkolonne og stjal 600 kilo gull. Tyskerne svarte p\u00e5 grusomt vis \u2013 og hevnen gikk ut over lokalbefolkningen i den lille landsbyen Oradour.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1870bfdd-2771-4b2a-96d0-e4913f249c51"}
+{"url": "http://www.krisesenteretitelemark.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:21Z", "text": " \n\n## Kort om oss\n\nKrisesenteret er \u00e5pent 24 timer i d\u00f8gnet hele \u00e5ret. Tilbudet blir dekket av hjemstedskommunen for brukeren. Alle medarbeiderne ved Krisesenteret er fast ansatte med ordnede l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r. Den daglige driften og ansvaret er tillagt daglig leder. Alle har taushetsplikt. Krisesenteret i Telemark er tilsluttet Norsk Krisesenterforbund N.O.K.\n\n## Krisesenteret i Telemark\n\nOpplever du problemer i forhold til din partner, barn, foreldre eller andre? Blir du truet eller sl\u00e5tt? Er du blitt seksuelt misbrukt eller voldtatt? Vi tar mishandling p\u00e5 alvor, og er her for \u00e5 hjelpe deg.  \nVi kan tilby:\n\n  - Betjent krisetelefon (dette tilbudet gjelder ogs\u00e5 menn)\n  - Samtaler p\u00e5 senteret\n  - Et midlertidig beskyttet botilbud for kvinner, menn og barn\n  - Oppf\u00f8lgingssamtaler\n  - Nettverksgrupper\n  - Opplysningsarbeid i skoler, lag og foreninger\n\n## Hjelp til selvhjelp\n\nKrisesenteret i Telemark arbeider etter prinsippet \"hjelp til selvhjelp\" og mener med dette at v\u00e5r rolle er \u00e5 v\u00e6re p\u00e5drivere slik at brukeren finner frem til egne ressurser og tar disse i bruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dadba08-3ead-4469-96d0-a12689dd7b74"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Navarsete-svingte-kollektivpisken-274206b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:27Z", "text": "# Navarsete svingte kollektivpisken\n\n\u2014 Bilbruken m\u00e5 ned p\u00e5 Nord-J\u00e6ren dersom bel\u00f8nningsmidlene fra samferdselsdepartementet skal bli like store som i \u00e5r. Det sa statsr\u00e5d Liv Signe Navarsete p\u00e5 en konferanse i Stavanger i g\u00e5r.\n\nOppdatert: 12.mai.2006 06:29\n\nPublisert: 12.mai.2006 06:29\n\nGunnar B\u00f8e\n\n  \nBUSS: \u2014 Storbyomr\u00e5det p\u00e5 Nord-J\u00e6ren er blant de beste i landet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 reise kollektivt. Dette er glinrende og beundringsverdig. Det var samferdselsminister LIv Signe Navarsete (Sp) som sa dette i et innlegg p\u00e5 Kolumbus-konferansen i Stavanger i g\u00e5r.\n\nI \u00e5r fikk Rogaland fylkeskommune 25 millioner kroner ekstra til kollektivtrafikken p\u00e5 Nord-J\u00e6ren, noe fylket og Kolumbus var meget glede for.\n\nNavarsete gjorde det klart at departementet ogs\u00e5 neste \u00e5r ville dele ut bel\u00f8nningsmidler til de som er flinke til \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 reise kollektivt.\n\n  - Men, dere b\u00f8r merke dere at biltrafikken m\u00e5 ned.\n\nHun var slett ikke forn\u00f8yd med grep som var gjort, eller nesten ikke gjort, for \u00e5 f\u00e5 flere til \u00e5 la bilen st\u00e5 hjemme og i stedet bruke buss eller tog. - Det nytter ikke \u00e5 bare rope p\u00e5 flere felt p\u00e5 Motorveiene, mente hun, og gjorde det klart at parkeringspolitikken er en mulig vei \u00e5 g\u00e5.\n\nNavarsete gjorde det ogs\u00e5 klart at hun ikke var noen fanatisk motstander av bil.\n\n  - Mange m\u00e5 ha bil for \u00e5 f\u00e5 hjulene i en stresset hverdag til \u00e5 g\u00e5 rundt. I distriktene er det oftest ikke et kollektivtilbud som er tilrettelagt for arbeidspendlere. Men se p\u00e5 Stockholm. De har innf\u00f8rt kraftig ekstraavgift i rush-tiden. Samtidig har det \u00f8kt tilbudet p\u00e5 buss og bane. Dermed er biltrafikken g\u00e5tt betydelig ned, forkynte hun.\n\nHun pekte p\u00e5 at prisen p\u00e5 en kollektivreise selvf\u00f8lgelig spiller en viss rolle, sammen med frekvens.\n\n  - Men effektivitet teller minst like mye. Dersom passasjerer m\u00e5 bytte buss for \u00e5 komme p\u00e5 jobb, men muligens m\u00e5 vente 20 minutter p\u00e5 neste buss, da innser jeg at det er meget fristende \u00e5 heller ta bilen. Derimot skal ikke effektivitet f\u00f8re til at buss-bedriftene driver rovdrift p\u00e5 de ansatte. Effektivitet m\u00e5 skapes sammen med de ansatte, mente Navarsete.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "406b76ad-1d1d-4307-9f7b-6921fcaf512d"}
+{"url": "http://forum.kvinneguiden.no/topic/111963-vin-p%C3%A5-dunk-holdbarhet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:28Z", "text": "Skrevet Januar 7, 2005\n\nHar en 3-literdunk med r\u00f8dvin st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Er glad i et glass i ny og ne, men tror nok at vi to alene skal trenge ganske lang tid p\u00e5 \u00e5 drikke den tom. Venter p\u00e5 en anledning... \n\nNoen som vet hvor lenge en slik dunk kan st\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet i \u00e5pnet tilstand?\n\nselv sluker jeg en slik kartong p\u00e5 1-2 dager  s\u00e5 jeg har ikke det problemet alts\u00e5....\n\nSkrevet Januar 7, 2005\n\nSkrevet Januar 7, 2005\n\nOj\\! Litt forskjell p\u00e5 4 dager og 4 m\u00e5neder, da...\n\n(Alts\u00e5, denne dunken er st\u00f8rre enn dem som selges p\u00e5 polet, det er en taxfreesak p\u00e5 3 liter. Mener at de som selges p\u00e5 polet er p\u00e5 2? To liter skulle vi nok greie \u00e5 f\u00e5 unna f\u00f8r den ble d\u00e5rlig, men tre...? Med en hurv unger kan vi ikke sitte og pimpe r\u00f8dvin til krampa tar oss, heller.)\n\nDunkene p\u00e5 polet er jo 3 liter de ogs\u00e5\n\n\nSkrevet Januar 8, 2005\n\nDen smaker godt en stund, men det avhenger av hvor mye som er i dunken. 3 m\u00e5neder har jeg nok hatt en dunk uten at den har smakt noe d\u00e5rligere av den grunn.\n\nBlir litt lattermild n\u00e5r det h\u00f8res ut som om 3 liter er DE mengdene med vin, det er faktisk ikke mere enn 4 helflasker, og 2 personer deler vel glatt en flaske vin til middag uten \u00e5 bli s\u00e6rlig beruset av det?\n\nEn mulighet hvis du er redd for at du ikke skal f\u00e5 drukket opp f\u00f8r den bllir d\u00e5rlig er \u00e5 fryse ned i isterningposer, s\u00e5 har du r\u00e5vare til r\u00f8dvinssaus i frysen og det er jo ikke s\u00e5 dumt.\n\n### **Gjest Gjesta**\n\n  -   \n  - Gjester\n\n  \u00a0\u00b7\u00a0\\#8 \n\nSkrevet Januar 8, 2005\n\nJeg har konstant st\u00e5ende en kartong p\u00e5 tre liter, min mann syns godt at hans fru skal kose seg med litt r\u00f8dvin i ny og ne og kj\u00f8per stadig slike kartonger til meg n\u00e5r han er ute og reiser. Og mine st\u00e5r alt fra tre uker til tre m\u00e5neder, og smaker alltid like godt \n\n  -   \nSkrevet Januar 8, 2005\n\nGato Negro skal holde ca. 3 mnd. i u\u00e5pnet tilstand. MEN da er det greit \u00e5 ha dunken p\u00e5 et passe kj\u00f8lig sted; f.eks. en kj\u00f8lig gang, kjelleroppgang etc. Jeg anbefaler deg \u00e5 ikke ha vinen st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenet dersom du har romtemperatur der.\n\nLikevel vil den nok forandre karakter etter hvert, s\u00e5 vinen vil nok ikke smake like godt n\u00e5r den har st\u00e5tt i noen uker som da den var ny\u00e5pnet.\n\nJeg personlig ville nok ha drukket den innen en m\u00e5ned for \u00e5 oppleve best mulig smak av vinen \n\nVinselger\n\nSkrevet Januar 8, 2005\n\nUff, n\u00e5 skrev jeg feil.\n\nF\u00f8rste setning skal v\u00e6re: Cato Negro skal holde ca. 3 mnd. i **\u00e5pnet tilstand**.\n\nSkrevet Januar 8, 2005\n\n> Hm' date=' jeg har lest og h\u00f8rt flere ganger at pappvin har holdbarhets tid p\u00e5 ca 2 uker etter den er \u00e5pnet.\\[/quote'\\]\n> \n> Enig der, men det gjelder romtemperatur mener jeg. St\u00e5r den i kj\u00f8leskap eller sval bod kan den st\u00e5 flere m\u00e5neder. Holder seg uansett mye lengre enn fire dager (fire dager gjelder vel vin p\u00e5 flaske, og der kommer det jo mye mer luft til). Dersom slumpen p\u00e5 en kartongvin blir st\u00e5ende for lenge fryser jeg den i sm\u00e5 beger, og bruker i saus.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4caf9ea3-19c8-4491-a300-24358f9dc96e"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/orlando/laguna-villas-kissimmee-106203/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:05Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Laguna Villas Kissimmee**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Orlando, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nLaguna Villas Kissimmee er plassert i Maingate East og tilbyr god innkvartering til en rimelig pris.  \n  \nDet er 16 villaer p\u00e5 overnattingssedet, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere villaer spesielt tilpasset familier.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. SeaWorld Orlando og Disney's Magic Kingdom er kun en kj\u00f8retur unna overnattingssedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35038502-bf2a-49eb-a8eb-706b6d0cecaa"}
+{"url": "http://arkeologi.blogspot.com/2005/05/lik-koking-i-middelalderen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:25Z", "text": "Frans-Arne H. Stylegars sider om arkeologi og historie\n\n## 02 mai 2005\n\n### Lik-koking i middelalderen\n\nFor oss som lever i en kultur der d\u00f8de mennesker representerer en materie man tilstreber \u00e5 f\u00e5 kvittet seg med snarest mulig, kan det synes vanskelig \u00e5 begripe middelalderens anstrengelser for det motsatte. Men for deler av befolkningen den gang var likbevaring et prioritert emne. Konservering av lik var et sentralt anliggende for Euro\u00adpas fyrstehus gjennom hele middelalderen. I motsetning til hva som var tilfelle for den jevne mann og kvinne, for prelater og for munker, var ritualene som fulgte i kj\u00f8lvan\u00adnet av en konges d\u00f8d, like s\u00e5 komplekse og skiftende som selve kongsidealet var det.  \n  \nI l\u00f8pet av middelalderen var det prak\u00adtiske og teoretiske grunnlag for konge\u00add\u00f8mmets makt blitt s\u00e5vidt utviklet at en absolutistisk aura (men forel\u00f8pig ikke et reelt enevelde) omgav konger og fyrster. F\u00f8lgelig ble ritualene som var knyttet til fyrsten fra f\u00f8dsel til d\u00f8d, i \u00f8kende grad as\u00adsosiert med makt- og underkastelsessym\u00adbolikk. I senmiddelalderen var en kongelig begravelse ikke lenger bare en s\u00f8rgeh\u00f8yti\u00addelighet, men ogs\u00e5 en anledning for stor\u00adstilt seremoniell triumf, fyrstens siste of\u00adfentlige opptreden p\u00e5 denne jord.  \n  \n**Balsamering**  \nFra karolingisk tid og fremover utviklet denne seremonielle ekstravagansen seg side om side med konged\u00f8mmets sakrale karakter og \u00f8kende politiske makt. H\u00f8y\u00addepunktet ble n\u00e5dd i det 14. og 15. \u00e5rhun\u00addre - da den st\u00f8rste pomp og prakt omga en konges d\u00f8d og begravelse. I en slik kontekst ble det viktig \u00e5 kunne konservere liket til seremoniene var overst\u00e5tt og jord\u00adfestelsen hadde funnet sted. Det er da ogs\u00e5 kjent at balsamering var temmelig ut\u00adbredt i de vesteuropeiske fyrstehus allere\u00adde p\u00e5 et tidlig tidspunkt.  \n  \nN\u00e5r den f\u00f8rste balsamering fant sted i det post-imperiale Europa, vet vi ikke, men Francesco Petrarca skriver i et brev ril sin venn Giovanni Colonna i 1333 at Karl den store i Aachen skulle ha latt bal\u00adsamere en kvinne han elsket, og dynket li\u00adket med krydder og oljer og ikledd det dyrebare stoffer. Noe senere \u2013 i 877 \u2013 ble frankerkongen Karl den skallede fors\u00f8kt balsamert, visstnok uten de helt store re\u00adsultater. Knut den mektige, som d\u00f8de i 1035, ble likeledes balsamert. Hans mumie ble p\u00e5truffet i noks\u00e5 god stand i katedralen i Winchester en gang p\u00e5 1700-tallet.  \n  \nAtskillig mer spektakul\u00e6r var den me\u00adtode for behandling av lik som gikk under navnet mos teutonicus \u2013 det tyske viset. Ved siden av balsameringen forekom det nemlig i europeisk middelalder en beslek\u00adtet skikk \u2013 praksisen med \u00e5 koke lik. Den\u00adne fremgangsm\u00e5ten m\u00e5 anses som en gan\u00adske grov erstatning for balsameringen. Dersom d\u00f8den inntraff under et felttog \u2013 i en situasjon med knapphet p\u00e5 s\u00e5 vel tid som ressurser, eller i utlendighet \u2013 var det ikke alltid mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re den tid\u00adkrevende balsameringen.  \n  \n**Lik-koking**  \nHadde avd\u00f8de i sin levetid uttrykt \u00f8nske om \u00e5 bli begravet enten i sitt hjemland eller i Det hellige land, var likkoking ofte den eneste utveien. B\u00e5de den tys\u00adke keiser Fredrik Barbarossa (d. 1190), Frankrikes helgenkonge Ludvig den hellige (d. 1270) og den engelske herskeren Henrik I (d. 1 135) ble s\u00e5ledes kokt etter sin d\u00f8d.  \n  \nMan gikk frem p\u00e5 f\u00f8lgen\u00adde m\u00e5te: Kroppen ble f\u00f8rst partert og deretter kokt i vann, gjerne tilsatt vin, inntil kj\u00f8ttet l\u00f8snet fra bena. Det var slik behandling for ek\u00adsempel Ludvig den helliges legeme ble ut\u00adsatt for. Han d\u00f8de i Nord-Afrika, og liket hans ble delt opp og kokt der. Hjertet og de \u00f8vrige innvoller ble bisatt i Monreale ved Palermo p\u00e5 veien mot nord, tilbake til Frankrike. P\u00e5 et senere tidspunkt ble den d\u00f8de helgenkonges skjelettdeler stedt til hvile i St. Denis ved Paris, formodentlig med den seremonielle stas som oftest ble fyrstelige begravelser til del.  \n  \nAv og til ble det parterte, avkokte skje\u00adlettet dynket med parfyme f\u00f8r det ble f\u00f8rt hjem eller, slik tilfellet var med korsfarere, til Jerusalem. Det siste skjedde med de engelske kongene Henrik 2. og Rikard 1. L\u00f8vehjerte; i sistnevntes tilfelle var hensik\u00adten at den d\u00f8des levninger skulle f\u00e5 hvile i den jord det ikke ble ham forunt \u00e5 kjenne under f\u00f8ttene i levende live.  \n  \nDen tyske historikeren Dietrich Sch\u00e4fer gir en rekke eksempler p\u00e5 den middelalderske praksis med \u00e5 partere og koke lik. Ofte skjedde slik koking etter \u00f8nske fra den d\u00f8de selv, og skikken var sv\u00e6rt utbredt blant fyrster og h\u00f8ye geistlige ved d\u00f8dsfall langt hjemmefra. Lik-koking kom selvsagt ogs\u00e5 til anvendelse n\u00e5r det gjaldt \u00e5 fremskaffe det st\u00f8rst mulige antall relikvier av en hellig eller helgenforklart person, slik at s\u00e5 mange kirkelige institusjoner som over\u00adhode mulig skulle f\u00e5 nyte godt av den hel\u00adliges tjenester.  \n  \nKirkens offisielle stillingstagen til ulike begravelsesskikker hadde gjennom store deler av middelalderen v\u00e6rt preget av usikkerhet. Allerede Augustin var klar over de mange farer som truet et d\u00f8dt legeme f\u00f8r Dommens dag, men kir\u00adkefaderen trakk den konklusjon at skjelet\u00adtets integritet og bevaring ikke var noen forutsetning for den legemlige oppstan\u00addelse.  \n  \n**Forbudet**  \nDen 27. september 1299 lar imidlertid pave Bonifacius VIII utstede en bulle de sepulturis, som  \nble fornyet et halvt \u00e5r senere. Bullen var rettet b\u00e5de mot balsamatorer og anatomer. Samtidig ble lik-kokingen forbudt. Den som d\u00f8de i et kristent land, skulle ikke lenger parteres og kokes, men enten transporteres til den plass der han hadde ut\u00adtrykt \u00f8nske om \u00e5 hvile, eller, hvis dette ikke lot seg gj\u00f8re, begraves i vigslet jord og hvi\u00adle der til skjeletteringsprosessen var full\u00adf\u00f8rt, og da f\u00f8rst f\u00f8res til det valgte gravste\u00addet.  \n  \nMen fremdeles var det, if\u00f8lge en svensk forsker, \"f\u00f6rv\u00e5nande hur ofta man \u2013 d\u00e4rtill tvingad av yttre omst\u00e4ndigheter \u2013 n\u00f6dgades bryta mot forordningen. Aven flera p\u00e5var blev trots bullan behandlade anting\u00aden med balsamering eller skelettering.\"\n\nArkivert i:\nFrans-Arne Hedlund Stylegar  at \n\n5/02/2005 12:31:00 p.m.              \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f744dff-2a29-4ee0-9d26-17fee7af5ce9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/venezuela/caracas/gran-melia-caracas-hotel-39660/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:30Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Gran Melia Caracas Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Caracas, Venezuela.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nInnredet med fasiliteter som blant annet et boblebad, byr Gran Melia Caracas Hotel p\u00e5 luksuri\u00f8s 5-stjerners innkvartering. Popul\u00e6re fasiliteter som et sv\u00f8mmebasseng, et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og en badstue er tilgjengelig for \u00e5 skape et fortreffelig opphold i Caracas.  \n  \nDette moderne hotellet midt i Caracas tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet dampbad, skj\u00f8nnhetssalong og 24-timers roomservice. Hotellets ansatte er tilgjengelig 24 timer i d\u00f8gnet, og hjelper gjerne med \u00e5 reservere billetter til teater eller konserter.  \n  \nAlle rommene har klimatisert og er innredet med minibar, kabel-TV og kaffe- og tekoker. Alle rommene har internett p\u00e5 rommet, en safe p\u00e5 rommet og et skrivebord.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et bredt utvalg av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det.  \n  \nGran Melia Caracas Hotel er omgitt av dette omr\u00e5dets mest popul\u00e6re turistattraksjoner, og Bolivarian University of Venezuela, University Stadium og Estadio Olimpico er ogs\u00e5 enkelt \u00e5 n\u00e5 til fots. Hotellets flerspr\u00e5klige personell kommer gjerne med forslag til hva som er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg i Caracas.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a45fd80-fd36-4f67-9661-a2939202f772"}
+{"url": "https://no.wiktionary.org/wiki/arranh%C3%A1mos", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:12Z", "text": "# arranh\u00e1mos\n\n**arranh\u00e1mos**\n\n  - F\u00f8rste person flertall indikativ perfektum av **arranhar**.\n    *Skrivem\u00e5te brukt i alle portugisisk-spr\u00e5klige land bortsett fra i Brasil hvor de bruker **arranhamos**.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcdfc06b-98ca-4277-8de6-e60ef2b24bee"}
+{"url": "http://docplayer.me/72666-Bruk-av-folgje-ved-opphald-i-sjukehus-folgjeavtalen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:13Z", "text": "1 Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av f\u00f8lgje ved opphald i sjukehus (F\u00f8lgjeavtalen)\n\n\n\n2 Partar Denne avtalen er inng\u00e5tt mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av avtalen Denne tenesteavtalen er inng\u00e5tt i samsvar med overordna samarbeidsavtale pkt. 5, tredje avsnitt. I tilfelle konflikt mellom denne avtalen og overordna samarbeidsavtale, skal sistnemnde gjelde. Denne avtalen omfattar f\u00f8lgje ved opphald i sjukehus. F\u00f8lgje ved reise til og fr\u00e5 sjukehusopphaid vert regulert av sjuketransportforskrifta. Denne avtalen omfattar ikkje f\u00f8lgjetenester for gravide i den utstrekning dette er regulert i s\u00e6ravtalar til tenesteavtale nr. 8 (Avtale om svangerskaps-, f\u00f8dsels-, og barselomsorgsteneste gravide og f\u00f8dande). for F\u00f8lgje for barn p\u00e5 sjukehus blir hovudsakleg regulert av forskrift om barns opphald i helseinstitusjon (FOR ). Behov for f\u00f8lgje utover p\u00e5r\u00f8rande m\u00e5 organiserast p\u00e5 same m\u00e5ten som for vaksne i samsvar med denne avtalen. Form\u00e5l Form\u00e5let med denne s\u00e6ravtalen er \u00e5 sikre betre pasientbehandling og pasientforl\u00f8p. Tenester som f\u00f8lgjer av denne s\u00e6ravtalen skal sikre og styrkje brukarane sine interesser. Avtalen skal klargjere kommunen og helsef\u00f8retaket sitt ansvar og plikter knytte til det behovet pasienten har for f\u00f8lgje ved reise til og fr\u00e5 spesialisthelsetenester og/eller ved opphald i sjukehus. I denne avtalen forpliktar partane seg til \u00e5 samarbeide om \u00e5 etablere ei god f\u00f8lgjeteneste. Relevant lovverk Dei mest relevante lovene denne avtalen baserer seg p\u00e5 er: Lov om kommunale helse- og omsorostenester m.m., LOV (hotl) Lov om spesialisthelsetenesta m.m., LOV (speshtl) Lov om pasient- og brukarrettar, LOV (pasrh1) Lov om helsepersonell m.v., LOV (hpl) Denne avtalen fyller ut og presiserer vedtak i sjuketransportforskrifta (FOR nr. 788: Forskrift om rett til dekning av utgifter ved pasientreiser for unders\u00f8king eller behandling). Brev fr\u00e5 sosial- og helsedirektoratet av 9. juli 2007, som regulerer kostnader i samband med sjukehusopphald. Brev fr\u00e5 HOD av 10. juni 2011 om ansvar for \u00e5 organisere f\u00f8lgjeteneste for pasientar. 5. Vurdering av behov for f\u00f8lgje 2\n\n\n\n3 Helsef\u00f8retaket skal avgjera pasienten sitt behov for f\u00f8lgje under opphald i sjukehus. Ved planlagde innleggingar skal helsef\u00f8retaket ta kontakt med pasienten/ den som representerer pasienten og kommunen for \u00e5 avklara behovet for bistand fr\u00e5 kommunalt personell/ f\u00f8lgje under opphaldet i forkant av opphaldet. Det er og mogeleg at pasienten sj\u00f8lv eller den som representerer pasienten i kommunen tar kontakt med aktuell eining i spesialisthelsetenesta i forkant av eit planlagd opphald for \u00e5 dr\u00f8fte/avklare behov for bistand fr\u00e5 kommunalt personell/f\u00f8lgje under opphaldet. Dersom pasienten har individuell plan, skal kommunen senda denne til helsef\u00f8retaket i forkant av innlegging. Rett til dekning av utgifter for den som f\u00f8lgjer, skal vere grunngjeve i helsemessige, medisinske eller behandlingsmessige behov. Behovet skal vurderast i kvart enkelt tilfelle. I denne vurderinga vil blant anna f\u00f8lgjande forhold bli vektlagde: Pasienten si evne til \u00e5 forflytte seg Pasienten si evne til \u00e5 orientere seg Pasienten si evne til \u00e5 kommunisere (forst\u00e5 og/eller gjere seg forst\u00e5tt) Vurdering av kor sannsynleg det er at det vil oppst\u00e5 behov for hjelp under reisa eller innlegginga Generell vurdering av kor belastande reisa og/eller innlegginga vil vere i forhold til pasienten sin generelle og spesielle tilstand Vurderinga skal gjerast i samr\u00e5d med pasienten, kommunen og eventuelt dei p\u00e5r\u00f8rande. Vurderinga skal alltid ha pasienten sitt beste og pasienten sine interesser i fokus. Dersom pasienten har individuell plan som har vore utarbeida i samarbeid med spesialisthelsetenesta og det i planen er konkludert med behov for f\u00f8lgje ved opphald i spesialisthelsetenesta, skal denne vurderinga leggjast til grunn. 6. F\u00f8lgje i samband med opphald i sjukehus 6.1. Helse Fonna sitt ansvar og oppg\u00e5ver Hovudregel er at ved opphald i sjukehus vil sjukehuset dekkje alle pasientane sine behov i samband med opphaldet. Det gjeld b\u00e5de omsorg, bistand, mat, medisinar m.m. Behandlande lege ved Helse Fonna avgjer om pasienten har behov for f\u00f8lgje under opphald. I slike tilfelle kan sjukehuset be kommunen om \u00e5 hjelpe til med \u00e5 finne f\u00f8lgje. F\u00f8r ein avgjer om pasienten skal ha f\u00f8lgje under opphald, skal ansvarleg helsepersonell ved Helse Fonna s\u00e5 langt det er mogleg diskutere og planleggje forhold rundt opphaldet, m.a. f\u00f8lgje, med kommunen si omsorgsteneste. Sj\u00e5 ogs\u00e5 s\u00e6ravtale nr. 3, Retningslinjer for innlegging i sjukehus. Helse Fonna har ansvar for \u00e5 utarbeide ein plan der omfanget av tenester g\u00e5r fram. Ein slik plan skal utarbeidast i samarbeid med kommunen og pasienten/p\u00e5r\u00f8rande. Der det er aktuelt, skal planen innehalde vedtak om turnusordning og utskifting av personell. Helse Fonna dekkjer kommunen sine kostnader for f\u00f8lgje etter desse vedtaka etter n\u00e6rmare plan mellom kommunen og Helse Fonna. Kostnader skal spesifiserast p\u00e5 eige skjema som er vedlegg til denne avtalen. 3\n\n\n\n4 Ved akutte innleggingar skal sp\u00f8rsm\u00e5let om f\u00f8lgje under opphald avklarast s\u00e5 raskt som mogleg Kommunen sitt ansvar og oppg\u00e5ver Kommunen skal hjelpe til med \u00e5 finne f\u00f8lgje for pasient som har behov for dette, og der Helse Fonna ikkje kan dekkje behovet. Kommunen og f\u00f8retaket skal saman utarbeide ein plan for opphaldet og oppg\u00e5vene til den som er f\u00f8lgje. Dersom pasienten har Individuell plan, skal kommunen sikra at spesialisthelsetenesta mottar denne f\u00f8r pasienten vert innlagt. I s\u00e6rskilde tilfelle kan det vere aktuelt at kommunen m\u00e5 yte kommunale tenester ogs\u00e5 under opphaldet, jf. Rundskriv fr\u00e5 sosial- og helsedirektoratet av 9. juli Arbeidsgjevaransvar og forsikringsordningar blir ikkje endra ved f\u00f8lgjeoppdrag. I tilfelle der verken Helse Fonna eller kommunen er arbeidsgjevar for den som er f\u00f8lgje, er det Helse Fonna som tar dette ansvaret F\u00f8lgje si rolle og oppg\u00e5ver Partane skal sikre at den som f\u00f8lgjer, hjelper pasienten og behandlinga p\u00e5 ein god m\u00e5te. Partane skal blant anna sikre at vedkommande: er til stades for pasienten og tek vare p\u00e5 pasienten sine behov for oppf\u00f8lging i det daglege s\u00e5 langt r\u00e5d er utf\u00f8rer arbeid som denne elles gjer for pasienten og ikkje blir nytta til anna behandlingsretta arbeid inne p\u00e5 sjukehuset rettar seg etter rutinar og reglar for den avdelinga dei er p\u00e5 og utf\u00f8rer dei oppg\u00e5vene som er avtalt i arbeidsplanen har teieplikt i samsvar med helsepersonelloven 6.4. Betaling/oppgjer Etter at f\u00f8lgjeoppdraget er utf\u00f8rt, sender kommunen refusjonskrav til Helse Fonna for utgifter. F\u00f8lgjande utgifter skal dekkjast av Helse Fonna: L\u00f8nn inkl, sosiale utgifter i samsvar med avtale for den enkelte Reise og diett Kostnader ved byte av f\u00f8lgje, i samsvar med vaktplan for opphaldet. Overtid skal avtalas i forkant. Helse Fonna har ansvar for \u00e5 ordne overnatting for den som f\u00f8lgjer, der det er behov for dette. 4\n\n\n\n\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "eb4cf1eb-fd2b-4414-a877-8298d1335d45"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/schruns/hotel-garni-tinabella-74031/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:04Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nSjekk inn fra **14h** / Sjekk ut to **11h**\n\n**Hotel Garni Tinabella**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Schruns, \u00d8sterrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Garni Tinabella ligger i det naturskj\u00f8nne omr\u00e5det i Schruns, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, vintersportaktiviteter, ekspress inn- og utsjekking og safe.  \n  \nGjester ved hotellet har tilgang til en rekke fasiliteter, som fiske, ridning og fotturer. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert under ditt opphold.  \n  \nDet er 10 rom p\u00e5 Hotel Garni Tinabella, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere rom laget spesielt for familier.  \n  \nOmr\u00e5det rundt Hotel Garni Tinabella har en rekke popul\u00e6re kafeer og restauranter. Bartholom\u00e4berg og Feldkirch er ogs\u00e5 bare en liten kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b278ca6-a39d-49cb-8b8e-0e95e7b1d73b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/pondus/article1579991.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:21Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n## Vinnerne k\u00e5ret\n\n### P\u00e5 l\u00f8rdag hadde vi konkurranse, i dag k\u00e5rer vi vinnerne.\n\n\n\n\n\nMadmag\n\nPublisert 12.11.12\n\nP\u00e5 l\u00f8rdag hadde vi kommentarkonkurranse som fikk over 100 kommentarer fra dere.  \n  \n  \n**Nesten**  \nMed s\u00e5 mange bidrag sier det seg selv at det var vanskelig \u00e5 begrense vinnerne til to stykker. Derfor m\u00e5 noen dessverre n\u00f8ye seg med ros og hederlig omtale.  \n heider er en flittig bidragsyter som blir stadig flinkere: *Ny milj\u00f8vennlig isolasjon fra Glava , varmer om vinteren flytter ut om v\u00e5ren.*  \n  \nStussli72 benyttet anledningen til \u00e5 vri p\u00e5 et gammelt ordtak: *Det er bedre med en fugl i h\u00e5nden enn 10 i trynet\\!*  \n  \n  \n**Vinnerne**  \nPublikums vinner var denne gangen soleklar. Det ble Simen, som fikk seks konger:  \n*N\u00e5r Peder s\u00e5 p\u00e5 skrekkfilm fikk han alltid en voldsom g\u00e5sehud\\!*  \n  \nJuryprisen var denne gangen lett \u00e5 dele ut. Gaute Nedberg Helsberg hadde en kommentar som var det lille hakket mer original enn resten og vant fortjent.  \n*I programmet \"Kroppsdeler med dysleksi\" m\u00f8ter vi i dag et alvorlig tilfelle av \"andsikt\".*  \n Disse f\u00e5r hvert sitt abonnement p\u00e5 Norges beste tegneserieblad.\n\n##   \nGratulerer\\!\n\n  \n**Vant du ikke? Dette skyldes helt sikkert juryens dedikerte inkompetanse. Fortjente premier til deg selv kan bestilles her\\!**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Fordi vi vet at du trenger solide doser skaml\u00f8s humor, stuttvokste tyskere, damer med tresifret matchvekt, menn med tosifret IQ, tvilsomme sjekkel\u00f8p, enda mer tvilsomme hekkel\u00f8p, rock med utestemme, tung fotball-nerding, inspirert gla'vold og annen galskap fra b\u00e5de Frode \u00d8verli og de andre bidragsyternes feberhete hjerner, i din postkasse HVER BIDIGE M\u00c5NED\\!\n\nMads Ulvedal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f8e370b-7212-4d98-924f-560a0b5401c2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-av-vinduer-og-glass/87183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:56Z", "text": "#   Anbud  Bytte av vinduer og glass   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 30. Mars 2010\n\n\u00d8nsker \u00e5 bytte ut 5 vinduer i huset med nye ( ca 110\\*120 cm innvendige m\u00e5l) , og vindusglassene i stuen (1.10\\*150 cm innvendige m\u00e5l).  \nS\u00e5 jeg vil ha prisen p\u00e5 5 nye vinduer (billigste alternativ), og jobben det medf\u00f8rer \u00e5 sette de inn. Ogs\u00e5 prisen p\u00e5 2 nye vindusglass i stuen m/arbeid.  \nMvh Bj\u00f8rnar\n\n**Glassarbeider\n\n## Glassplate\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bd5da36-7198-4be6-9be3-53ba9ae038e6"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/133041-kalibrering-av-sub-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:13Z", "text": "1.   12-23-2013,\u00a011:54   \\#61 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Har f\u00e5tt sett filmen Elysium idag, veldig bra lyd p\u00e5 denne.  \n    > Problemet med oppsettet mitt slik det er i rommet er at setter jeg sofaen helt bakerst i rommet s\u00e5 har jeg veldig bra bass i lytteposisjon, men da sitter jeg 1 meter bak surround h\u00f8yttalerne som st\u00e5r p\u00e5 sideveggene og bakh\u00f8yttalerne mister helt sin effekt da disse kommer over hodet.  \n    > Setter jeg sofaen fram s\u00e5 fungerer det ekstremt bra med surround og bakh\u00f8yttalerne, f\u00e5r med effektene veldig bra og f\u00f8ler virkelig at ting kommer bakfra. Effekten vandrer fint fra bak til surround. Kan anbefale lydsporet p\u00e5 elysium  \n    > S\u00e5 er veldig usikker p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re.  \n    > Vis noen har noen gode tips og r\u00e5d, s\u00e5 gjerne del de med meg\\!\n    \n    > Yamaha rxa 3020, oppo 103d klipch rf82,rc64,rs52 4stk, pcultra 2stk, dreamscreen lerret, sonyvw500es, antimode 8033s 2stk\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "71736cbb-723c-4a6c-9fa5-632d61974e79"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/bakeutstyr/slikkepotter/rosti-slikkepott-stor-melamin-retro-lys-gul/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:19Z", "text": "  - \n\n# Rosti Slikkepott Stor Melamin Retro Lys Gul\n\n## \n\nRosti Mepal sortimentet inneholder flere redskap i ulike st\u00f8rrelser, former og farger.\n\nSlikkepotten finnes i to st\u00f8rrelser.\n\nDet kraftige skrapehodet er laget av silikon som er meget varmebestandig.\n\nRosti redskap finnes i samme farger som Margrethebollene s\u00e5 det er alltid mulig \u00e5 matche bolle og redskap - eller skape en egen spennende fargekombinasjon.\n\nMelamin kan vaskes i maskin men skal ikke brukes i mikrob\u00f8lgeovn eller fryser. Melamin har i forhold til plast en god evnen til \u00e5 beholde sin form selv n\u00e5r den blir varm, noe som er en stor fordel ved matlaging. \u00a0\n\n\u00a0\n\nM\u00e5l: 26x6 cm\u00a0\n\n## \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eff29a2-0d15-47ac-a54f-bcd3a75261c4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Haldenreaktoren-ma-repareres-533353b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:09Z", "text": "# Haldenreaktoren m\u00e5 repareres\n\n\\<forf\\>jan Gunnar Furuly \\<\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:28\n\nPublisert: 25.jul.2003 23:54\n\n  \nSprekkdannelsene i Halden-reaktoren er s\u00e5 alvorlige at det er behov for tidkrevende reparasjoner av kj\u00f8ler\u00f8rssystemet. If\u00f8lge Statens str\u00e5levern vil fors\u00f8ksreaktoren trolig bli holdt stengt i flere m\u00e5neder fremover.\n\nHalden-reaktoren skulle etter planen ha v\u00e6rt startet opp igjen forrige fredag, etter \u00e5 ha v\u00e6rt nede for vedlikehold og sikkerhetsinspeksjon siden mai. Men n\u00e5 m\u00e5 Institutt for energiteknikk (IFE), som eier den over 40 \u00e5r gamle atomreaktoren, utsette alle forskningseksperimenter p\u00e5 ubestemt tid.Det norske Veritas avdekket tirsdag denne uken sprekkdannelser i to sveiseskj\u00f8ter i prim\u00e6rkretsen til kj\u00f8ler\u00f8rsystemene til Halden-reaktoren. If\u00f8lge sikkerhetssjef Atle Valseth ved IFE er sprekkene ikke gjennomg\u00e5ende, og det har ikke oppst\u00e5tt lekkasjer av radioaktivt tungtvann. Han avviser ogs\u00e5 at det p\u00e5 noe tidspunkt har v\u00e6rt fare for fullt brudd i kj\u00f8ler\u00f8rene.\u2014 Sprekkene er p\u00e5 litt over 75 prosent av godstykkelsen. Dette er akkurat over de faregrenser som benyttes av den internasjonale atomindustrien. Derfor er det uaktuelt for oss \u00e5 gjenoppstarte reaktoren n\u00e5. Feilen m\u00e5 f\u00f8rst utbedres, forklarer Valseth. Prosessen kan bli b\u00e5de komplisert og tidkrevende, vedg\u00e5r han.P\u00e5 et m\u00f8te i g\u00e5r mellom IFE, Det norske Veritas, Statens str\u00e5levern og Direktoratet for Brann og Elsikkerhet ble de endelige funnene om Halden-reaktorens sikkerhetstilstand gjennomg\u00e5tt. - Feilen som er funnet, er meget alvorlig. IFE m\u00e5 n\u00e5 lage en detaljert plan for \u00e5 reparere sprekkene, hvor de blant annet forteller hvilken metodikk de \u00f8nsker \u00e5 bruke. Planen m\u00e5 s\u00e5 godkjennes av oss, f\u00f8r de setter i gang arbeidene. Deretter skal reaktoren gjennom grundig testing f\u00f8r den tas i vanlig bruk igjen, opplyser seksjonssjef Ole Reistad i Statens str\u00e5levern til Aftenposten.Reistad kunne i g\u00e5r ikke si noe om hvor lang tid reparasjonsarbeidene vil ta, men gj\u00f8r det klart at Halden-reaktoren neppe er i gang igjen f\u00f8r det er g\u00e5tt \"flere m\u00e5neder\".- Mye avhenger av hvor fort IFE klarer \u00e5 f\u00e5 tak i spesialkompetanse fra utlandet til \u00e5 utbedre feilen. Slik det ser ut n\u00e5, tror vi ikke IFE greier \u00e5 ordne opp i dette p\u00e5 egen h\u00e5nd, legger han til.Sikkerhetssjef Valseth i IFE opplyser at de har f\u00e5tt noen forslag fra Veritas om hvordan sprekkene kan repareres.- Vi vil velge den mest sikre metoden, innenfor det som er \u00f8konomisk fornuftig for oss. Hvor lang tid dette tar er umulig \u00e5 si noe om i dag, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1a2be74-fda7-41bc-a11b-9e3045b0618e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Liten-fare-for-hoyere-strompriser-282734b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:34Z", "text": "# Liten fare for h\u00f8yere str\u00f8mpriser\n\nOppdatert: 18.jan.2006 21:29\n\nPublisert: 18.jan.2006 21:29\n\n\n  \n\nDet er imidlertid den h\u00f8yeste kilowattime-prisen for en enkelt dag p\u00e5 den nordiske kraftb\u00f8rsen Nord Pool siden krise\u00e5ret 2002/2003. Til sammenligning var prisen i fjor samme dag 18,8 \u00f8re per kilowattime.\n\nPrisen p\u00e5 str\u00f8m p\u00e5 kraftb\u00f8rsen har etter nytt\u00e5r ligget mer enn 30 prosent over fjor\u00e5rets priser.\n\n**Spotpris avgj\u00f8r ikke**\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Torger Nils Lien i Nord Pool sier til NTB at terminprisene p\u00e5 str\u00f8m ikke har endret seg vesentlig de siste dagene.\n\n\u2013 At spotpriser flyr opp og ned, kan skyldes mange ting. Hvis et kraftverk m\u00e5 stenges for vedlikehold eller overf\u00f8ringslinjer, faller ned i d\u00e5rlig v\u00e6r, sl\u00e5r det omg\u00e5ende ut p\u00e5 de sm\u00e5 mengdene som handles i spotmarkedet, sier Lien.\n\nDe store str\u00f8mleverand\u00f8rene baserer imidlertid storparten av sine innkj\u00f8p p\u00e5 finansielle kontrakter som blir inng\u00e5tt for lengre perioder. Derfor vil ikke noen dager med h\u00f8y spotpris bety noe for forbrukerne.\n\n**Norge eksporterer**\n\n\n\nLien bekrefter at Norge i hele h\u00f8st og vinter har v\u00e6rt netto eksport\u00f8r av str\u00f8m. Det skyldes at vannmagasinene er over middels fulle. S\u00e5 lenge det regner nok, vil vi i Norge produsere mer str\u00f8m enn vi trenger selv, sier Lien.\n\nHan understreker imidlertid at b\u00e5de historiske data og prognoser for kommende \u00e5r tilsier at Norge over tid blir en stor netto import\u00f8r av elektrisk kraft. Det er for det meste kraft som er produsert av olje, gass og kull i andre land.\n\n\u2013 De h\u00f8ye olje og gassprisene som ikke minst Norge har glede av, er den viktigste \u00e5rsak til at str\u00f8mprisene ligger h\u00f8yere n\u00e5 enn for noen \u00e5r siden, sier Lien.\n\n**Lave norske str\u00f8mpriser**\n\nLien mener norske forbrukere gjennomg\u00e5ende har blant Europas laveste str\u00f8mpriser. Danskene betaler rundt halvannen krone for en kilowattime mens svenskene betaler litt mer enn oss. I en tid n\u00e5 har finnene betalt noe mindre enn vi gj\u00f8r i Norge.\n\nLien bekrefter at i perioder kan handel med CO2-kvoter sl\u00e5 kraftig ut i markedsprisen, men hovedtrenden er at en oljepris p\u00e5 over 60 dollar fatet er den dominerende \u00e5rsak til at man i alle land m\u00e5 betale mer for str\u00f8m enn da prisen for noen \u00e5r siden var en tredel.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65d55b90-65f8-4740-9ef4-62d224988c1d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Berlin-Hotel-Ai-Koenigshof.145863.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00518-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:20Z", "text": "    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n    Sentralt, veldig trivelig betjening D\u00e5rlig lydisolering\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "935fb9ef-80d8-46dc-99f7-a9e7733c5398"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/trekanten-park-parkeringsplasser-og-ny-hovedinngang-nes-kommune/185803", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:51Z", "text": "#   Anbud  Trekanten park - parkeringsplasser og ny hovedinngang, Nes kommune   \n\nRegistrert Dato: Mandag 12. Mars 2012\n\nTrekanten park - parkeringsplasser og ny hovedinngang er et prosjekt som Nes kommune \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re som en del av rehabilitering og oppgraderingen av omr\u00e5det omkring r\u00e5dhuset i \u00c5rnes. Arbeidet omfatter opprusting av parkomr\u00e5der, nytt inngangsparti til r\u00e5dhuset og oppgradering av parkeringsplassene \u00f8st og vest for r\u00e5dhuset.  \nProsjektet er omfattende og gjennomf\u00f8res i etapper. Dette tilbudsgrunnlaget omfatter oppgradering av parkeringsplassene og inngangspartiet til r\u00e5dhuset. Samlet utgj\u00f8r parkeringsplassene ca 2100 m2.  \nArbeidet er sammensatt og omfatter:  \n? Opptak av eksisterende markdekke  \n? Grunn og terrengarbeider i form av VA arbeider,  \n? Elektroarbeider.  \n? Etablering av nye fundamenter for veier og plasser  \n? Anleggsgartnerarbeid som vei og plassarbeider  \n? Vegetasjonsarbeider  \n? Tilbygg hovedinngang  \n? Etablering av rampe til hovedinngang  \nArbeidet skal p\u00e5begynnes s\u00e5 snart som mulig og forventes ferdigstillet i innen 1.10.2012 eller f\u00f8r frosten. Det fortutsettes at parkeringsplass vest opparbeides og ferdigstilles f\u00f8r parkeringsplass \u00f8st p\u00e5begynnes. Tilbyder skal levere forslag til framdriftsplan.  \nDet vil bli avholdt befaring 22.3.2012 kl. 09.00, fremm\u00f8te Nes r\u00e5dhus. Det vil ikke bli skrevet referat fra befaringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58266728-1915-405e-b093-aebdf134bac1"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/fr%C3%B8ya-jan-gr%C3%B8nseth-9788299605618", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:06:33Z", "text": "| Alder:        | 9 - 12        |\n\n \n##### Omtale: Fr\u00f8ya\n\n \"B\u00f8kene er nyskapende, har en god presentasjonsform, og gir et viktig bidrag til dagens unge. De har et klart budskap om naturbruk og naturforst\u00e5else, uten \u00e5 v\u00e6re moraliserende\". Vidar Holthe, utmarksr\u00e5dgiver i Norges Skogeierforbund \"Naturglede og matauk er formidlet p\u00e5 en god m\u00e5te som gir ro og harmoni - og samtidig gir store og sm\u00e5 lyst til \u00e5 komme seg ut\\!\" Kathrine Kleveland, leder i Norges Bygdekvinnelag \"Jeg har tittet og lest i de sammen med min s\u00f8nn p\u00e5 5 \u00e5r, og han elsker disse. B\u00f8kene er praktfulle\". Webj\u00f8rn Svendsen, konsulent i Norges Jeger- og fiskerforening \"Jan Gr\u00f8nseths b\u00f8ker og filmer introduserer og viser sterke gleder ved \u00e5 drive friluftsliv og h\u00f8sting av naturen\". Liv Arnesen, polfarer, eventyrer og pedagog\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "069fd613-fcb5-4a80-8e63-41c407cdc8e4"}
+{"url": "http://fritanke.no/reportasje/merkelig-a-vare-hef-ansatt-med-prest-som-sjelesorger/19.9752", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:31Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nDidrik S\u00f8derlinds hellige rom er Cappelens forslag, et bokantikvariat i Oslo. Her kan man sitte ned, bla i b\u00f8ker, lese, tenke og drikke kaffe. FOTO: Marte Gj\u00e6rde\n\n## \u2013 Merkelig \u00e5 v\u00e6re HEF-ansatt med prest som sjeles\u00f8rger\n\nStian tror p\u00e5 Gud, men ogs\u00e5 p\u00e5 onde makter mens Didrik er trygg i sin gudl\u00f8shet. Sammen har de skrevet bok gjennom brevveksling.\n\nTekst:  \nHans Olav Arnesen\n\nPublisert:  \n11.03.2015 kl 14:40\n\nOppdatert:  \n11.03.2015 kl 14:42\n\nGjennom hele 2014 har Didrik S\u00f8derlind, ateist og redakt\u00f8r for tidsskriftet Humanist, og Stian Kilde Aarebrot, prest i Den norske kirke, brevvekslet per epost. Denne korrespondansen har blitt til boken Presten og ateisten, en fellesutgivelse av Humanist forlag og V\u00e5rt Land-forlaget. De to har v\u00e6rt venner i mange \u00e5r, med utgangspunkt i felles interesse for undergrunnsmusikk. Samtidig har de v\u00e6rt klar over at de har forskjellig livssyn, uten at de har brukt tid p\u00e5 det. Det er dette de i brevs form har utfordret hverandre p\u00e5.\n\n### Terapeutisk skriveprosess\n\nI brevene diskuterer de en rekke livssynsrelaterte sp\u00f8rsm\u00e5l, men deler ogs\u00e5 mange personlige tanker og erfaringer. Fri tanke m\u00f8tte de to i forkant av boklanseringen i februar.\n\n*\u2013 Hvordan var det \u00e5 kommunisere sammen p\u00e5 en m\u00e5te som mange i dag vil karakterisere som gammeldags?*\n\n\u2013 Bare det \u00e5 g\u00e5 og vente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 brev var en ny og noen ganger ganske nervepirrende opplevelse, forklarer Aarebrot. \u2013 Noen ganger tenkte jeg: Har jeg skrevet noe som s\u00e5rer Didrik, har jeg sagt noe dumt, kommer jeg til \u00e5 bli arrestert p\u00e5 noe?\n\nI brevene deler de to ogs\u00e5 s\u00e5re og vanskelige ting de har opplevd. Har det v\u00e6rt terapeutisk \u00e5 skrive disse brevene?\n\n\u2013 Absolutt, svarer S\u00f8derlind.\n\n\u2013 Jeg har hatt et ganske f\u00e6lt \u00e5r og det har hjulpet \u00e5 f\u00e5 ting ned p\u00e5 papiret. Men jeg skal ikke nekte for at det har v\u00e6rt litt merkelig \u00e5 v\u00e6re ansatt i Human-Etisk Forbund og ha hatt en prest i Den norske kirke n\u00e6rmest som en sjeles\u00f8rger.\n\n### Nerv\u00f8s for \u00e5 komme til kort\n\nHan forteller at han i forkant av prosjektet s\u00e5 fram til \u00e5 se litt p\u00e5 de byggesteinene i livssynet som man tar for gitt, samtidig som han var nerv\u00f8s for \u00e5 komme til kort.\n\n\u2013 Stian har jo teologiutdannelse, mens jeg er jo bare en fyr som ikke tror p\u00e5 Gud. S\u00e5 jeg var litt sm\u00e5nerv\u00f8s.\n\n\u2013 Du har n\u00e5 lest et par b\u00f8ker du og, sier Aarebrot.\n\n\u2013 Jeg har lest et par b\u00f8ker, men stort sett bare av folk som er uenige med meg for jeg synes det er kjedelig med b\u00f8ker som underbygger mitt eget standpunkt. Derfor vet jeg ikke om jeg er noen god \u00abantiapologet\u00bb, eller hva man skal kalle det.\n\n*\u2013 Dere utfordrer hverandre p\u00e5 ulike sp\u00f8rsm\u00e5l, men det virker jo ikke som hovedm\u00e5let er \u00e5 sette hverandre fast?*\n\n\u2013 For meg har det viktigste ved v\u00e6rt \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 Didrik og selv \u00e5 bli forst\u00e5tt, forklarer Aarebrot.\n\n\u2013 Jeg tror ikke jeg ville klart \u00e5 sette Didrik fast om jeg pr\u00f8vde p\u00e5 det.\n\n\u2013 Jeg er s\u00e5 d\u00e5rlig i filosofi at jeg ikke ville visst n\u00e5r jeg hadde blitt satt fast, sp\u00f8ker S\u00f8derlind.\n\n\u2013 Neida. Forestill deg en Facebook-debatt mellom nyateister og kristne. Det var slik vi ikke ville ha det.\n\n### Utfordret til \u00e5 be\n\nI boka kommer det fram at de har utfordret hverandre ogs\u00e5 p\u00e5 religi\u00f8s \u2013 og ikke-religi\u00f8s \u2013 praksis. Blant annet ble Aarebrot n\u00f8dt til \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 be i noen uker, mens S\u00f8derlind m\u00e5tte overta hans b\u00f8nneregime.\n\n\u2013 Det var et strev \u00e5 be. Det var mye vanskeligere enn jeg trodde det skulle v\u00e6re \u00e5 ha et b\u00f8nneliv. Det f\u00f8ltes s\u00e5 feil og s\u00e5 falskt. Det var veldig utfordrende.\n\nFor \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 be henvendte han seg til \u00abb\u00f8nnehjelpere\u00bb fra et knippe ulike trossamfunn. Hvem var egentlig de beste \u00abb\u00f8nnekameratene\u00bb av muslimer, pinsevenner og prester i Den norske kirke?\n\n\u2013 Det klarer jeg ikke \u00e5 svare p\u00e5, men jeg f\u00f8lte etter hvert at jeg fikk det til p\u00e5 egenh\u00e5nd. Det var likevel en befrielse \u00e5 slippe. Det var feil for meg, og n\u00e5r jeg ba f\u00f8ltes det som om jeg l\u00f8y.\n\n### Fikk fornyet respekt for humanistritualer\n\nAarebrot skriver et sted i boka at han synes det skorter litt p\u00e5 praksis i Human-Etisk Forbund, men forteller at han i l\u00f8pet av brevskrivingen har f\u00e5tt en fornyet forst\u00e5else for livssynshumanistiske ritualer som konfirmasjon og navnefest som noe annet enn en erstatning for det man sier nei til.\n\n\u2013 Alle har et behov for ritualer, og kirken ikke har copyright p\u00e5 dem. Men jeg ser ikke for meg hvordan man skulle kunne ha noen form for livssynshumanistisk b\u00f8nn, som er den viktigste praksisen jeg har.\n\nHan fortsetter refleksjonen.\n\n\u2013 Hvis man pr\u00f8ver \u00e5 analysere hva b\u00f8nn er, og plukke det litt fra hverandre, er det i hvert fall mer enn det \u00e5 henvende seg til Gud. Det er \u00e5 sette ord p\u00e5 det som finnes inne i en, artikulere det som er vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5. Man sier det ikke til andre, men man sier det likevel. Det tror jeg uansett har en egenverdi.\n\n\u2013 Det vil det ha, men det gj\u00f8r ogs\u00e5 jeg, p\u00e5peker S\u00f8derlind. \u2013 Alene og sammen med andre mennesker, etter egen fattige evne.\n\n### Ateistens \u00e5ndelige erfaringer\n\nDe utveksler underveis ogs\u00e5 tanker om \u00e5ndelige erfaringer. Aarebrot har ingen problemer med tanken om at ateister ogs\u00e5 kan ha \u00e5ndelige erfaringer.\n\n\u2013 Hvis det er s\u00e5nn at ateister ogs\u00e5 er mennesker s\u00e5 er svaret ja. Vi er jo prikk like p\u00e5 innsiden s\u00e5 det ville v\u00e6rt fryktelig rart om ikke en ateist kunne kjenne p\u00e5 de samme f\u00f8lelsene som en religi\u00f8s.\n\n*\u2013 Selv om dere begge to er opptatt av \u00e5ndelige opplevelser gjelder jo ikke det n\u00f8dvendigvis alle religi\u00f8se mennesker. Kan det tenkes at dere er litt vel opptatt av den erfaringsmessige dimensjonen ved religion?*\n\n\u2013 Ja, men jeg snakker jo bare for meg selv, p\u00e5peker S\u00f8derlind. \u2013 For mange kan religion handle mer om filosofi og slike ting. Men n\u00e5r jeg skal snakke om hvem jeg er, er jeg et f\u00f8lelses- og stemningsmenneske mer enn et analytisk menneske.\n\n*\u2013 I tillegg til \u00e5 be m\u00e5tte du ogs\u00e5 g\u00e5 til skriftem\u00e5l. Var det skummelt?*\n\n\u2013 Nei, svarer S\u00f8derlind kontant. \u2013 Jeg har g\u00e5tt til psykolog f\u00f8r og det er faktisk mindre skummelt \u00e5 g\u00e5 til skriftem\u00e5l. Hadde jeg fortsatt tror jeg likevel det ville blitt vanskeligere.\n\n*\u2013 Kunne en form for humanistisk skriftem\u00e5l, eller i det minste sjelesorg, v\u00e6re en id\u00e9?*\n\n\u2013 \u00c5 snakke med en venn om det som plager deg, er sjelesorg. Og det gj\u00f8r jo mennesker. Livssynsorganisasjoner i utlandet satser p\u00e5 dette s\u00e5 det er ikke noen ny tanke, men \u00e5 formalisere dette krever en grad av profesjonalitet, advarer S\u00f8derlind.\n\n\u2013 Noe av det verste jeg ser er svake mennesker som blir utsatt for den slags. Terapeuter som har tatt et kveldskurs og tar for seg problemer som psykologer m\u00e5 ha mange\u00e5rig utdannelse for \u00e5 hanskes med.\n\n### Har godt av konfrontasjon\n\nIngen av de to brevvennene er redde for \u00e5 rette kritikk mot organisasjonene de selv tilh\u00f8rer. Aarebrot hadde for eksempel sett at kirka og flere kristne hadde bidratt mer i kritikken av en del nyreligi\u00f8s praksis.\n\n*\u2013 Tror du humanetikere ville satt pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hjelp fra kristne i sin kritikk av alternativbevegelsen?*\n\n\u2013 Ja, det tror jeg. Jeg har inntrykk av at det fra Human-Etisk Forbunds side ettersp\u00f8rres hvor kirka er i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Jeg skriver litt om det, og mener at mange i skeptikerbevegelsen mangler et litt mer sjeles\u00f8rgerisk perspektiv p\u00e5 tingene. \u00c5 forst\u00e5 det behovet mange har for \u00e5 finne mening i livet, og ordne opp i uoppgjorte saker med avd\u00f8de og lignende. Det er mange grunner til \u00e5 opps\u00f8ke alternativ religi\u00f8sitet som jeg har forst\u00e5else for. Men p\u00e5 den andre siden tenker jeg at kirken kanskje er litt for opptatt av det sjeles\u00f8rgeriske aspektet, i stedet for \u00e5 konfrontere behandlerne som gir falske l\u00f8fter.\n\n*\u2013 Er du ikke redd for at mange livssynshumanister ville hevdet at kristne trosforestillinger er like absurde som de nyreligi\u00f8se, sett fra et ateistisk st\u00e5sted?*\n\n\u2013 Jo, men den kritikken er i s\u00e5 fall sunn. For vi har godt av \u00e5 bli utfordret p\u00e5 de trossannhetene. Men jeg tenker at det er ikke f\u00f8rst og fremst det metafysiske universet til en del nyreligi\u00f8se som b\u00f8r kritiseres. Det er mer praksisen knyttet til alternativ medisinsk behandling som er skummel, og for s\u00e5 vidt koblingen mellom nyreligi\u00f8sitet og konspirasjonsteorier.\n\n### \u2013 Horoskop er ikke bare uskyldig underholdning\n\n\u2013 Det er ogs\u00e5 andre etiske dimensjoner ved dette, framhever S\u00f8derlind. \u2013 N\u00e5r ukeblad har horoskoper s\u00e5 er det ikke bare uskyldig underholdning. Det er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 legitimere antivitenskapelige holdninger. En av de farligste tingene i livssynslandskapet i dag er, som Stian nevner, konspirasjonsteorier, men ogs\u00e5 vaksinenekt. Det er ikke s\u00e5 farlig, tenker folk, men s\u00e5 f\u00e5r vi plutselig utbrudd av barnesykdommer som burde v\u00e6rt utryddet.\n\n### M\u00f8tes etter d\u00f8den?\n\nS\u00f8derlind skriver i boken at han er glad for at mennesket ikke har evig liv. Aarebrot mener derimot det venter et liv etter d\u00f8den.\n\n\u2013 Det er noe jeg tror p\u00e5 med letthet. Det er et h\u00e5p der. Ikke noe som jeg ser p\u00e5 med skrekk. Det er samtidig ogs\u00e5 noe som jeg selv kan p\u00e5virke i veldig lite grad. Derfor er det ikke noe av det jeg bruker mest tid p\u00e5.\n\n\u2013 Men vi ateister tror at dere kristne g\u00e5r og venter p\u00e5 \u00e5 d\u00f8, uten \u00e5 leve livet ordentlig, skyter S\u00f8derlind inn.\n\nAarebrot formidler i brevutvekslingen sine tanker om paradis p\u00e5 jord. Men hvor havner hans pennevenn n\u00e5r han d\u00f8r?\n\n\u2013 Det enkle svaret er at det vet jeg ikke.\n\n\u2013 I kjelleren, ler S\u00f8derlind.\n\n\u2013 Jeg h\u00e5per at Didrik og jeg skal leke sammen p\u00e5 den nye jord. Det hadde v\u00e6rt g\u00f8y. Slik jeg leser Gud i Bibelen \u2013 som kj\u00e6rlighet, og ikke minst som rettferdighet \u2013 f\u00e5r jeg ikke til \u00e5 henge sammen med at hva vi sier ja eller nei til av dogmatiske l\u00e6resetninger skal avgj\u00f8re hvor vi ender opp etter d\u00f8den. Det er s\u00e5 tilfeldig hvilket land eller familie vi f\u00f8des inn i og vokser opp i.\n\nMen forestillingen om paradiset er \u00e9n ting, Aarebrot er ogs\u00e5 \u00e5pen p\u00e5 at han tror p\u00e5 onde krefter. Er det enda vanskeligere for livssynshumanister \u00e5 forst\u00e5 forestillingene om Satan og demoner enn troen p\u00e5 en gud?\n\n\u2013 Kanskje, fordi tanken p\u00e5 en god og faderlig Gud er mindre provoserende enn troen p\u00e5 Satan, reflekterer S\u00f8derlind.\n\n### Er ateisten egentlig skapreligi\u00f8s?\n\nS\u00f8derlind har mer enn \u00e9n gang blitt beskyldt for \u00e5 v\u00e6re \u00abskapreligi\u00f8s\u00bb. At det er trekk ved brevvennen som mange religi\u00f8se mennesker vil kunne kjenne seg igjen i, har ogs\u00e5 Aarebrot merket seg.\n\n\u2013 Det jeg skriver i brevene er at det er visste ting ved Didrik som f\u00e5r meg til \u00e5 tenke at det ligger mer latent for ham \u00e5 bli religi\u00f8s enn det gj\u00f8r for meg. Didrik har visse strenger i seg som jeg tenker p\u00e5 som religi\u00f8se strenger. Men det er ikke det som er religion. Det er det kanskje mest tolkningsbildet som definerer.\n\n### Tryggere p\u00e5 sin gudl\u00f8shet\n\nTil tross for dette virker det som om S\u00f8derlind f\u00f8ler seg enda tryggere i sin gudl\u00f8shet etter brevvekslingen og de \u00e5ndelige eksperimentene.\n\n\u2013 Ja, jeg gj\u00f8r faktisk det, svarer S\u00f8derlind.\n\n\u2013 Klisjeen er at ateister vender seg til Gud n\u00e5r ting g\u00e5r galt, sier S\u00f8derlind, som i boka har delt vanskelige opplevelser av privat karakter.\n\n\u2013 Men ikke bare fant jeg en slags mening og forklaring i ateismen min. Jeg fant ogs\u00e5 en slags tr\u00f8st i den. Og det var faktisk noe litt nytt for meg, at jeg fant en slags tr\u00f8st i det \u00e5 v\u00e6re ateist.\n\n### \u00d8nsker mer konstruktiv dialog\n\nDe to forfatterne har l\u00e6rt mye om seg selv og hverandre i l\u00f8pet av brevvekslingen. Hva h\u00e5per de til syvende og sist \u00e5 oppn\u00e5 med boken?\n\n\u2013 En av hensiktene med boka er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bidra med en mer konstruktiv dialog rundt dette med religi\u00f8sitet, tro, tvil og ateisme i det norske samfunnet som tiden kanskje er litt overmoden for. Man kan se hvordan debattene f\u00f8res i USA for eksempel. P\u00e5 Twitter m\u00f8ter man kristne som mener at alle som ikke f\u00f8lger Bibelen er noen kjettere, og at selv paven ikke er kristen. P\u00e5 den annen side har man ateister som mener at hvis du tror p\u00e5 Gud s\u00e5 er du i beste fall litt dum. Vi har ikke egentlig et slikt klima her, men jeg er redd for at vi kan f\u00e5 det, og det er till\u00f8p til det hele tiden. Det gjelder \u00e5 forebygge dette, avslutter S\u00f8derlind.\n\n*Hans-Olav Arnesen er redakt\u00f8r for Religioner.no.*\n\nDette intervjuet ble f\u00f8rst publisert i papirutgaven av Fri tanke.\n\nStian Kilde Aarebrot tror p\u00e5 et liv etter d\u00f8den: \u2013 Det er noe jeg tror p\u00e5 med letthet. Det er et h\u00e5p der. Ikke noe som jeg ser p\u00e5 med skrekk. FOTO: Marte Gj\u00e6rde\n\nBoka *Presten og ateisten* ble lansert p\u00e5 Ingensteds tidligere i \u00e5r, der de to brevvenne ble intervjuet av muslimske Shoaib Sultan (ikke p\u00e5 bildet). FOTO: Arnfinn Pettersen\n\n## Finnes humanistisk musikk?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5345874b-f3f2-4080-aaf3-ecda65e5fb11"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kalibrering-tweaking/24841-filmer-med-kalibrerings-del.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:56Z", "text": "    ## Filmer med kalibrerings del.\n    \n    > Hei, jeg mener \u00e5 ha lest her p\u00e5 forumet at en del DVD filmer har blitt supplert med ekstramateriale som er ment for \u00e5 kalibrere TV/projektor etc. Men etter \u00e5 ha lett og s\u00f8kt litt rundt p\u00e5 forumet finner jeg ikke tilbake til tr\u00e5den som nevner disse filmene.  \n    > H\u00e5per med dette \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 finne hvilke filmer det dreier seg om.  \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n    \n    -----\n\n2.   09-25-2005,\u00a009:54   \\#2 \n    \n    Dan\n    \n    > Vet ihvertfall at alle Star Wars filmene har den THX optimizer delen, som brukes til kalibrering av bilde og noe lyd. Gjelder trolig alle filmene som THX er inne i bildet.\n    \n    -----\n\n3.   09-25-2005,\u00a012:37   \\#3 \n    \n5.   09-25-2005,\u00a012:50   \\#5 \n    \n    ## sliter\n    \n    > N\u00e5 har jeg sjekket b\u00e5de Star Wars 1 og 3 DVD'ene mine... finner ikke optimizer..  \n    > Er det noe triks, eller er det bare jeg som er ekstra tr\u00f8tt i dag ? Har selvf\u00f8lgelig sjekket b\u00e5de disc 1 og 2 p\u00e5 begge.\n    \n    -----\n\n7.   01-28-2006,\u00a019:58   \\#7 \n    \n    Fingal\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc24c7c3-f9e7-4756-ac97-72e161c9ab65"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/monte+sereno/la-hacienda-inn-104135/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:27Z", "text": "\n\n\n\n**La Hacienda Inn**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Monte Sereno, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra San Jose loppemarked, San Jose State University og HP Pavilion at San Jose, ligger La Hacienda Inn, som tilbyr velutstyrte rom, samt et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og et sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nVertshuset byr p\u00e5 rom med kabel-TV.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver morgen.  \n  \nNorman Y. Mineta Lufthavn ligger under 25 minutter med bil fra La Hacienda Inn. Saratoga og San Jose (California) er ogs\u00e5 bare en kort kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "93a6f3f1-a7c2-4176-b168-923cf045fe85"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Boligaksjonen-jobber-mot-studentene-57558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:03Z", "text": "# \\- Boligaksjonen jobber mot studentene\n\nDe andre studentpartiene mener NSU i Bergen ikke jobber for studentenes beste, og tar sterk avstand fra h\u00e5ndboken i husokkupasjon.\n\nTeresa Gr\u00f8tan,\n\n\u2014 Boligaksjonen har brutt alle valgl\u00f8fter. Blant annet skulle de ikke okkupere boliger i NSUs navn, noe de har gjort, sier Gunnveig Gr\u00f8deland. Hun er representant for sosialdemokratene i studentenes \u00f8verste organ Studentr\u00e5det ved Universitetet i Bergen.\n\n\u2014 Vi gikk til valg p\u00e5 boligaksjonen, og vant. Vi ville aldri kritisert H\u00f8yre for ikke \u00e5 f\u00f8re v\u00e5r politikk, sier Geir Mjaavatn, i Boligaksjonen og arbeidsutvalget i NSU.\n\n**Redd for konsekvensene**\n\nJ\u00f8rgen Kristoffersen, som sitter i universitetsr\u00e5det, er bekymret for konsekvensene av Boligaksjonens politikk.\n\n\u2014 Det har kommet en rekke nye regler i forbindelse med Kvalitetsreformen som kommer til \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser for studentene, blant annet i forhold til obligatorisk oppm\u00f8te. Vi ba om en h\u00e5ndsrekning til \u00e5 jobbe med den saken, men fikk nei. Det kommer mange studenter til \u00e5 m\u00e5tte lide for, mener Kristoffersen.\n\n\u2014 Vi sa ingenting om at vi skulle jobbe med Kvalitetsreformen under valgkampen, er Mjaavatns kommentar.\n\nStudentrepresentantene mener Boligaksjonen sverter NSU i Bergen.\n\n\u2014 Den eneste grunnen til at Boligaksjonen er med i NSU, er for \u00e5 stikke suger\u00f8ret ned i studentenes penger. De gidder ikke engang m\u00f8te i Landstinget til NSU, sier Torstein Lunde, konservativ studentrepresentant og fjor\u00e5rets NSU-leder i Bergen.\n\n\n\n**Elendig oppslutning**\n\nOppslutningen ved forrige valg til Studentr\u00e5det ved Universitetet var p\u00e5 8,5 prosent, \u00e5ret f\u00f8r var den helt nede i 4,5 prosent. Med andre ord er det en sv\u00e6rt liten del av studentene som avgj\u00f8r hvem det er som f\u00e5r styre p\u00e5 vegne av Bergens mange tusen studenter.\n\nOm flere studenter hadde benyttet stemmeretten, tror Kristoffersen at resultatet ved forrige valg ville blitt et ganske annet.\n\n\u2014 Resultatet hadde definitivt blitt et annet. Boligaksjonen representerer en marginal gruppe, mener Kristoffersen.\n\nVed forrige valg fikk Boligaksjonen 40 prosent av stemmene, mens sosialdemokratene fikk 30. Likevel fikk Boligaksjonen flertall i Studentr\u00e5det og alle de fire l\u00f8nnede stillingene i NSU. Grunnen er at plassene fordeles per fakultet. Reglene er n\u00e5 endret, og fra neste valg skal stemmene telles uavhengig av fakultet.\n\nStudentrepresentantene fra sosialdemokratene og de konservative h\u00e5per dette vil f\u00f8re til st\u00f8rre oppslutning og et mer representativt resultat. De tror ogs\u00e5 det vil bli vanskeligere \u00e5 vinne fram med enkeltsaker framfor en helhetlig politikk.\n\n\u2014 Vi f\u00e5r bare h\u00e5pe at studentene er fornuftige ved neste valg til h\u00f8sten, sier Gr\u00f8deland.\n\n\n\nPINLIG BOLIGAKSJON: - Denne saken er direkte pinlig for oss, og g\u00e5r utover v\u00e5r troverdighet, sier representantene for sosialdemokratene i Studentr\u00e5det, Gunnveig Gr\u00f8deland og J\u00f8rgen Kristoffersen. \\<br/\\>Foto: HELGE SKODVIN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc27542c-b4e8-4e89-af4c-12f0ffa7f92e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3127574-Migrene-informasjon-til-deg-som-lever-med-migrene-tekst-lege-monica-drottning-ronne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:02Z", "text": "2 FAKTA OM MIGRENE Migrene har v\u00e6rt kjent fra tidenes morgen. Den f\u00f8rste beskrivelsen av et migreneanfall finner vi i et dikt fra Mesopotamia 4000 \u00e5r f\u00f8r Kristus. Tendensen til \u00e5 f\u00e5 migrene er arvelig og kan nedarves b\u00e5de fra far og mor. Et migreneanfall varer ubehandlet inntil 3 dager. Migrene er en tilstand som f\u00f8lger en store deler av livet. Det vanligste er at den starter i ungdommen, bedres under graviditet, forverres noe i overgangsalderen for s\u00e5 \u00e5 brenne ut. Det er ikke uvanlig at personer med migrene har \u00e5relange perioder i livet uten anfall. MIGRENEANFALLETS FIRE FASER Prodromalfasen Kan starte 1 d\u00f8gn f\u00f8r selve hodepinen. Sanseinntrykkene blir litt annerledes enn vanlig. Luktene blir sterkere, ting f\u00e5r klarere farger, folk kan virke mindre enn vanlig. Aurafasen Migrene med aura ble f\u00f8r kalt klassisk migrene. Bare 1 av 5 har aura f\u00f8r hodepinen setter inn og aurafasen varer inntil en time. Noen har bare denne fasen av migrene. I aurafasen forandrer verden seg totalt. Du kan se flimrende lysglimt fare gjennom synsfeltet og deler av det blir ofte uklart og forsvinner. Du kan f\u00e5 prikking og stikking i hendene eller bli svimmel og ust\u00f8. Det mest skremmende er hvis du plutselig ikke klarer \u00e5 snakke, for dette f\u00e5r mange til \u00e5 tenke p\u00e5 hjerneslag. Husk da at aurafasen varer kort og normalt avl\u00f8ses direkte av en intens hodepine. Hodepinefasen I visse perioder av livet er det nesten like vanlig \u00e5 ha migrene som det er \u00e5 ha fregner. Likevel vet vi ikke om s\u00e5 mange migrenens smerte skjules bak en maske av vellykkethet og mestring. Hodepinen er ofte pulserende. Den er vanligvis sterk og ensidig, men kan skifte side fra gang til gang eller i l\u00f8pet av et anfall. Kvalme og brekninger ledsager hodepinen og f\u00f8lsomheten for sterkt lys og h\u00f8ye lyder \u00f8ker. I denne fasen er det best \u00e5 ligge rolig i et m\u00f8rkt rom. Postdromalfasen Dette er etterd\u00f8nningene etter hodepinen. Du f\u00f8ler deg vanligvis utslitt og kan ha verkende muskler, hvis du er som de fleste. Noen f\u00e5 opplever derimot en oppstemthet som kan veie opp for noe av ubehaget forut. 2 3\n\n\n\n3 4 BARN OG MIGRENE Migrene kan starte allerede i barnealder. Litt flere gutter enn jenter har barnemigrene. Selve anfallet er noe annerledes enn hos voksne. Barn reagerer lett med smerte i magen selv om sykdommen sitter et annet sted. Leger som behandler barn vet godt at n\u00e5r barn sier de har vondt i magen, kan det f.eks. bety at barnet har \u00f8reverk. 3 av 4 barn har magesmerter som en del av et migreneanfall. Barn har kortere anfall enn voksne. Anfallet slutter ofte etter at barnet har kastet opp. Mange barn avslutter anfallet med \u00e5 sove og er kvitt hodepinen n\u00e5r de v\u00e5kner. Gode s\u00f8vnvaner og regelmessige m\u00e5ltider er spesielt viktig for barn med migrene. Frokost er det viktigste m\u00e5ltidet og sm\u00e5 mellomm\u00e5ltider, f.eks. et eple kan v\u00e6re nyttig. Migreneanfallene avtar ettersom barnet vokser og det er godt h\u00e5p om at anfallene kan forsvinne helt. Hvis barnet ditt har migrene, er det viktig at l\u00e6rerne blir informert om hva de skal gj\u00f8re. Siden barn har korte anfall er det ofte un\u00f8dvendig \u00e5 sende dem hjem. De kan f\u00e5 et m\u00f8rkt, stille sted \u00e5 hvile til anfallet er over. KVINNER OG MIGRENE Det er flere kvinner enn menn som har migrene. Kvinnens hormonsyklus p\u00e5virker migrene. Noen kvinner har bare migreneanfall i forbindelse med menstruasjon. Prevensjon Mange med migrene bruker p-piller. Hos noen \u00f8ker dette anfalls frekvenser. Det kan v\u00e6re nyttig \u00e5 bytte til en type p-piller med jevnt hormonniv\u00e5 hele syklusen eller velge en annen type prevensjon, f.eks. hormonspiral. Graviditet Under graviditet forandres m\u00f8nsteret for migrene. Mange f\u00e5r f\u00e6rre og lettere anfall. 2 av 3 med migrene har ingen anfall de siste 6 m\u00e5neder avsvangerskapet. Noen typer migrenemedisin f\u00e5r blod\u00e5rene til \u00e5 trekke seg sammen og vil kunne skade fosteret. Diskuter derfor anfallsbehandling med legen din s\u00e5 snart du er gravid. Amming Tiden etter en f\u00f8dsel er ofte preget av mer stress enn vanlig. Det er behov for \u00e5 behandle migreneanfall i denne tiden og samtidig \u00f8nsker de fleste migrenepasienter \u00e5 amme barnet sitt. Mange medisiner g\u00e5r over i morsmelken, men i l\u00f8pet av dager er flere av dem borte. Ved sjeldne anfall kan det derfor v\u00e6re en god l\u00f8sning \u00e5 fortsette med noen typer anfallsmedisin. Fra du tar medisinen og i en bestemt tid etter siste dose m\u00e5 du pumpe ut melken og kaste denne. Barnet f\u00e5r i denne tiden frossen morsmelk du har samlet fra f\u00f8r eller morsmelktillegg. Bruk helsestasjonen og legen som dine st\u00f8ttespillere og legg en plan for behandlingen av migreneanfallene f\u00f8r de kommer. Overgangsalder Hodepinen vil normalt endre seg i forbindelse med overgangsalderen og det vanligste er at migrene brenner ut i siste del av livet. \u00d8strogenbehandling kan virke inn p\u00e5 anfallene. 5\n\n\n\n4 HVA KAN DU GJ\u00d8RE SELV Selv om migrene ikke skyldes livsstil, er det ofte ytre ting som setter igang et anfall. Mat som ost, appelsiner og sjokolade er de klassiske \u00abfarer\u00bb du kan pr\u00f8ve \u00e5 kutte ut. P\u00e5 samme m\u00e5te er det flere migrenepasienter som f\u00e5r hodepine av r\u00f8dvin enn av champagne. Finn fram til din pakke av utl\u00f8sende faktorer og hold deg unna den\\! Dette kan v\u00e6re lettere sagt enn gjort. Appelsiner og muggoster kan du nok unng\u00e5 uten for store problemer, verre er det med stress, orgasme og menstruasjon. Jevn trening er viktig. Plutselig fysiske utskeielser oppfattes av kroppen som stress og f\u00f8rer lett til hodepine. Skriv hodepinedagbok det gir mye informasjon om hodepinen din og er til uvurderlig nytte for legen. Bruk gjerne en anfallskalender som den du finner bakerst i brosjyren. \u00d8VELSER FOR NAKKEN Stram nakkemuskulatur kan f\u00f8re til nakkesmerter, hodepine og svimmelhet. \u00d8velsene vist her kan hjelpe hvis de gj\u00f8res hver dag 3 ganger om dagen. Lag et fast system, f.eks n\u00e5r du pusser tenner morgen og kveld, pluss etter lunch. St\u00e5 med tyngden godt fordelt p\u00e5 begge ben. Slipp pusten ned i magen. Gj\u00f8r \u00f8velsene foran speilet de f\u00f8rste gangene. Hver \u00f8velse gjentas 3 ganger. \u00d8velse 1 Legg hodet over mot venstre skulder til det gj\u00f8r litt vondt (ikke press). Hold rundt h\u00f8yre h\u00e5ndledd bak ryggen og trekk forsiktig nedover. Hold stille i 40 sekunder. Gjenta mot den andre siden, bytt h\u00e5ndledd. \u00d8velse 2 B\u00f8y nakken fremover. Fold hendene p\u00e5 toppen av hodet og hvil dem der. Ikke press eller rugg. Hold stille i 40 sekunder. 6 7\n\n\n\n5 LEGENS ROLLE Legen skal v\u00e6re din st\u00f8ttespiller - tenk p\u00e5 legen som ekspert p\u00e5 hodepine, men husk at du er eksperten p\u00e5 deg selv. Det f\u00f8rste legen skal gj\u00f8re er \u00e5 finne ut hva slags hodepine du har. Mange pasienter har mer enn en type hodepine. MIGRENEMEDISINER Vanlige smertestillende som paracetamol preparater og medisiner i gruppen NSAIDs er de f\u00f8rste trinn i behandlingen b\u00e5de hos barn og voksne med migreneanfall. De kan ogs\u00e5 brukes i kombinasjon med triptaner og er spesielt nyttige for deg som har migrene med aura eller menstruasjonsrelatert migrene. Legen kan r\u00e5de deg om hvordan du best kan leve med hodepinen din. Ved \u00e5 planlegge kan du hindre noe hodepine og du kan redusere hodepinen n\u00e5r den kommer fordi du vet hva du skal gj\u00f8re. Legen kan gi deg behandling. Det skjer stadig nye oppdagelser i medisinen. For eksempel har oppdagelsen av triptaner revolusjonert behandlingen. Dette betyr at hvis du ikke er forn\u00f8yd med den behandlingen du har for hodepinen din, er det vits i \u00e5 opps\u00f8ke legen p\u00e5 nytt n\u00e5r det har g\u00e5tt en stund. Legen skal f\u00f8lge virkning og bivirkninger n\u00e5r du tar medisin. Tekst Hjernehinne (dura) 5-HT1D Perifert nevron Blod re 5-HT1B 5-HT1B/1D/1F Sentralt nevron Trigeminal ganglion C1 C2 Trigeminal nucleus Hjernestamme Triptaner er en gruppe medisiner som bl.a. f\u00e5r blod\u00e5rene i hjernen til \u00e5 trekke seg sammen. De virker p\u00e5 reseptorer som nesten bare finnes i hjernen. Dette er de mest spesifikke migrenemedisiner vi har i dag og de finnes i flere varianter. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 pr\u00f8ve flere triptaner hvis du ikke er helt forn\u00f8yd med virkningen. Hvis anfallene kommer for ofte, kan man f\u00e5 forebyggende behandling med medisiner som tas hver dag. Dette er medisiner som \u00abdemper\u00bb migrenegeneratoren. B\u00e5de blodtrykksenkende medisiner, antidepressiva og antiepileptica brukes som forebyggende medisiner. 8 9\n\n\n\n6 ANDRE TYPER HODEPINE Det at du har migrene, beskytter deg ikke mot andre former for hodepine. Medikamentrelatert hodepine, spenningshodepine og cervicogen hodepine blandes ofte sammen med migrene. De er viktige \u00e5 kjenne igjen fordi de skal behandles annerledes enn migreneanfallet. REGEL: Hvis hodepinen din forandrer seg eller du f\u00e5r en ny type hodepine, skal du opps\u00f8ke lege. tiden og livet hadde v\u00e6rt s\u00e5 mye bedre uten. Det er lite nytte i smertestillende midler. Mye av l\u00f8sningen ligger i \u00e5 endre det som f\u00f8rer til \u00f8kt spenning, selv om det ikke er s\u00e5 lett. Ofte er det meget pliktoppfyllende personer som plages av denne hodepinen. Cervicogen hodepine Denne hodepinen stammer fra nakken cervix betyr nakke/hals p\u00e5 latin. Den kan utl\u00f8ses av nakkebevegelser eller av \u00e5 sitte lenge med hodet i en stilling, som n\u00e5r du leser eller vrir hodet for \u00e5 snakke med den som sitter ved siden av deg til bords. \u00c5 ligge med nakken i \u00abfeil\u00bb stilling n\u00e5r du sover, kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at du v\u00e5kner med en slik hodepine. B\u00e5de cervicogen hodepine og nakkeplager kan v\u00e6re utl\u00f8sende for migreneanfall. Medikamentrelatert hodepine Denne formen for hodepine skyldes egentlig \u00ababstinens\u00bb. Selve hodepineanfallet kan til forveklsing ligne migrene, men det kommer s\u00e5 mye oftere. Selve hodepineanfallet er ikke like typisk som f\u00f8r. Medisiner hjelper, men ikke like godt som f\u00f8r. N\u00e5r hodepinen kommer flere ganger i uka hos en som bruker medisin, skal en mistenke denne typen hodepine. Den er viktig \u00e5 oppdage fordi den gr\u00e5farger livet ved at du blir irritabel, deprimert, sover d\u00e5rlig, orker lite i det hele tatt blir du en minusvariant av deg selv. Behandlingen er \u00e5 slutte med medisin og den t\u00f8ffe delen av behandlingen er over p\u00e5 en knapp uke. Noe avhengig av type medisin, vil hodepinen \u00f8ke de f\u00f8rste dager, du kan bli kvalm, rastl\u00f8s, deprimert og sove enda d\u00e5rligere enn vanlig. Halvparten av pasientene blir bedre bare ved \u00e5 fjerne medisinen, mens noen trenger tilleggsbehandling. Spenningshodepine Den kroniske spenningshodepinen beskrives som en moderat smerte i hele hodet, den er mer plagsom enn grusom, men den er der hele 10 11\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f66db4c0-f423-4a20-9894-01882e1a4dea"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010959874/9px-2200i-rt3u", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:05Z", "text": "## Raske fakta\n\n**UPS Teknologi**\n**Str\u00f8mtilf\u00f8rsel**\n\n2200 watt\n\n**Effektkapasitet (VA)**\n\n2200 VA\n\n**Antall utgangskontakter**\n\n10\n## N\u00f8kkelfunksjoner\n\n  - Gj\u00f8r at du kan tilpasse UPS innstillingene, vise informasjon om belastning og str\u00f8mforbruk gjennom grafisk interaktiv LCD-skjerm-grensesnitt\n  - Energieffektiv (opp til 95% i Online-modus, 98% i h\u00f8yeffektiv modus)\n  - Neste generasjons grafisk LCD display (7 spr\u00e5k)\n  - Gir mer reell effekt (watt) for \u00e5 beskytte mer utstyr med en 0,9 effektfaktor\n  - Parallell drift ved hjelp av HotSync teknologi\n\n## Produktinformasjon\n\nNye Eaton 9PX UPS er det perfekte valget n\u00e5r du trenger optimal beskyttelse fra str\u00f8mforstyrrelser for virtuelle servere, lagringsenheter, hyperkonvergert system og nettverksenheter. 9PX gir deg mer enn 11% mer kraft enn konkurrerende produkter, industriledende str\u00f8meffektivitet og \u00f8kt overv\u00e5kning og h\u00e5ndtering av f.eks. gjenoppretting, UPS alarm m.m.  \n  \nEaton 9PX UPS (2 200\u20133 000 W) tilbyr avansert beskyttelse for sm\u00e5 og mellomstore datasenter, IT-lokaler og infrastruktur. Enheten tilbyr dobbeltkonverteringsbeskyttelse og er den f\u00f8rste av sitt slag med effektfaktor 1,0 (VA=W).  \n  \n\n  - 9PX er den f\u00f8rste UPSen i sitt slag med effektfaktor 1,0 (VA=W).  \n  - 9PX er Energy Star-sertifisert og gir h\u00f8yest mulige effektivitetsniv\u00e5 som reduserer str\u00f8m- og avkj\u00f8lingskostnader.  \n  - Dobbelkonverteringstopologi. Eaton 9PX overv\u00e5ker kostnad effektforholdene og regulerer spenning og frekvens.  \n  - Kompatibel med virtuelle milj\u00f8er (VMware, Hyper-V, Citrix Xen, Redhat)  \n  - Den grafiske LCD-skjermen gir tydelig informasjon om UPSens statur og m\u00e5leresultater p\u00e5 kun en skjerm.  \n  - 9PX kan m\u00e5le str\u00f8mforbruket helt ned til de h\u00e5ndterte utgangsgruppene.  \n  - 9PX 2 200 og 3 000 er tilgjengelige i RT2U-format (optimert for rackmontering) eller RT3U (for t\u00e5rn eller rack med kort dybde).  \n  - Pidestall- og skinnesatser f\u00f8lger med alle modeller.  \n  - Takket v\u00e6re en innebygget forbi koblings funksjon kan servicekontinuiteten opprettholdes ved eventuell intern feil.  \n  - En forbi kobling for vedlikehold er ogs\u00e5 tilgjengelig (standard p\u00e5 HotSwap-versjoner) for enkelt UPS-bytte.\n\n  \n  -  176178.pdf\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2728923-88ca-4bb4-b55a-0a74762c5adb"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Gwendoline_Butler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00530-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:53Z", "text": "*Receipt for Murder* (1956)\n\n**Gwendoline Butler** (f\u00f8dt 19. august 1922 i Blackheath, London i Storbritannia, d\u00f8d 5. januar 2013^(\\[1\\])) var en engelsk forfatter. Hun skrev ogs\u00e5 under pseudonymet *Jennie Melville*.\n\nButler studerte historie ved Universitet i Oxford, hvor hun ogs\u00e5 senere underviste i faget i \u00e5tte \u00e5r.\n\nHun er s\u00e6rlig kjent som forfatter av kriminallitteratur, men har ogs\u00e5 skrevet historiske romaner, romantikk, gotiske romaner og annen skj\u00f8nnlitteratur. Som krimforfatter er hun mest kjent for sin serie om John Coffin, *Divisional Detective Inspector for a South London District*, senere *Chief Commander of the Second City of London's Police*. I 1973 ble hun av Crime Writers' Association bel\u00f8nnet med The Silver Dagger for *A Coffin for Pandora*.\n\nCoffin-romanene er lagt til et oppdiktet London med stedsnavn og geografi som ligner, men ikke er helt lik, virkeligheten. B\u00f8kene er kjent for sin atmosf\u00e6re. Da The Times tok med Butler p\u00e5 sin liste over \u00abet hundre krim-mesterverk\u00bb^(\\[2\\]), verdens hundre beste n\u00e5levende og avd\u00f8de krimforfattere, het det at:\n\n> \u00ab*...hver eneste bygning beskrevet i Coffin-b\u00f8kene synes hjems\u00f8kt av essensene og minnene destillert fra flere \u00e5rhundrer med blodig historie.*\u00bb^(\\[3\\])\n\nUnder pseudonymet Jennie Melville skrev Butler fra 1962 en serie romaner om politikvinnen Charmian Daniels. P\u00e5 grunnlag av denne serien har enkelte kritikere utropt henne til skaperen av en undersjanger de fors\u00f8ksvis har kalt \u00abpolitikvinneroman\u00bb,^(\\[4\\]) det vil si romaner som sjangermessig kan plasseres i krysningspunktet politiroman og kvinnelitteratur. Pseudonymet er ogs\u00e5 brukt p\u00e5 b\u00f8ker som ikke tilh\u00f8rer denne serien.\n\nButler giftet seg i 1949 med historikeren Lionel Butler, professor i historie, senere rektor av Royal Holloway College (d\u00f8d 1992).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d77c67b-b091-43fb-a650-eaa31fcdc89b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/mat/middagstips-barn-1433730.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:39Z", "text": "# Middagstips\n\n## 10 kjappe middager barna liker\n\n### Lei taco eller fiskekaker? Her er 10 raske og rimelige middager som barna liker.\n\n\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 COUSCOUS: N\u00e5r couscous m\u00f8ter spekeskinke er det harmoni i blasfemien. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nSiw Teigland,\n\n  - Foreldre & Barn\n\nOppdatert 21.4.16\n\nPublisert 13.11.12\n\n#### **Tips for skrubbsultne barn**\n\nN\u00e5r ungene er masete n\u00e5r du lager mat, er det fristende \u00e5 gi dem noe du ikke burde. Lag heller en god porsjon ventesmoothie til dem: bruk yoghurt, b\u00e6r og en d\u00e6sj gr\u00f8nnsaker (de merker ikke gr\u00f8nnsakene).\n\n#### **Barn som ikke spiser gr\u00f8nnsaker?**\n\nBak gr\u00f8nnsaker i ovnen p\u00e5 150-160 grader, og kj\u00f8r dem i en kj\u00f8kkenmaskin til en fin paste. Denne baker du inn i br\u00f8ddeigen - og barna merker ingen ting\\! Vips - sunt br\u00f8d og gr\u00f8nnsaker i ett.\n\n\n\nBirgit Schmidger\n\n#### Verdens beste rosinboller. Helt sant\\!\n\nPluss fire andre oppskrifter du trenger i dag.\n\n  - \n  - \n\nArbeidsdagen er over, og du sleper de tr\u00f8tte barnehagebarna dine til butikken. Blodsukkeret er faretruende lavt, og alle er sure. Her f\u00e5r du de smarte middagstipsene.\n\nL\u00f8sningen er s\u00e5re enkel: Planlegging. Det tar ikke lang tid, gir deg bedre hverdager og du slipper \u00e5 lure p\u00e5 hva du skal ha til middag.\n\n\\- Tidsklemma dukker opp i alles liv, og det er mange m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se den p\u00e5. Litt planlegging gj\u00f8r livet s\u00e5 mye enklere. Bruk ogs\u00e5 helgen til \u00e5 lage mat som kan spises i flere omganger, sier Christopher Sjuve, matansvarlig p\u00e5 Klikk.no.\n\nHvorfor ikke bruke et kvarter av l\u00f8rdagen og sette opp et middagsplott for uken som kommer? Snekre en handleliste, og gj\u00f8r de n\u00f8dvendige innkj\u00f8pene i helgen. Da slipper dere \u00e5 st\u00e5 der mandag ettermiddag med romlende mager.\n\nSe forslag til komplette ukemenyer her.\n\n#### Noe for enhver smak\n\nDu trenger ikke f\u00f8lge oppskriftene slavisk. Bytt ut noen ingredienser med det du vet barna liker. Noen elsker kylling og laks til middag, andre bare m\u00e5 ha pasta med kj\u00f8ttboller.\n\n\\- Det finnes en million forskjellige smaker. Du m\u00e5 finne ut av hva ungene liker, sier Sjuve som har to gutter p\u00e5 \u00e5tte og tre \u00e5r.\n\nDen ene liker ikke noe som helst, mens den andre gyver l\u00f8s p\u00e5 selleristenger og ansjos.\n\nDu vet selv hva barnet ditt liker, s\u00e5 pr\u00f8v deg frem med egne ingredienser.\n\nHer f\u00e5r du 10 supre oppskrifter p\u00e5 velsmakende og enkle middager - bon apetitt\\!\n\n**1. Gr\u00f8nn ertesuppe med p\u00f8lsebiter**\n\nDenne mettende suppen laget p\u00e5 frosne erter og velsmakende p\u00f8lser lager du p\u00e5 null komma niks.\n\n**2. Kedgeree**\n\nBarnas fiskefavoritt med indisk vri.\n\n**3. Fiskesuppe med lokk**\n\nUnder det spr\u00f8 lokket skjuler det seg en smaksrik fiskesuppe.\n\n**4. Pasta med r\u00f8kelaks**\n\nKremet pasta med r\u00f8kelaks og r\u00f8d pepper - raskere enn dette g\u00e5r det ikke.\n\n**5. Spagetti carbonara**\n\nSuperkjapp pastafavoritt som faller i smak hos barna.\n\n**6. Tikka Masala**\n\nKlassisk, enkel og helt fra bunnen av.\n\n**7. Fiskegrateng med lokk**\n\nNok en rett med fast fisk under lokket.\n\n**8. Chili con carne**\n\nLekende lett \u00e5 lage og full av deilige smaker.\n\n**9. Couscous med spekeskinke**\n\nLettlaget, mettende og god p\u00e5 smak.\n\n**10. Kyllingfajitas**\n\nEn litt mer tidkrevende rett, men smaker s\u00e5 himmelsk at det er verdt \u00e5 lage krydderblandingen selv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8916cb9f-738f-4518-b468-ce3d85205e4b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article321537.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:06Z", "text": "\n\n\nFROKOSTFORSKJELL: B\u00e5de SAS og Wider\u00f8e har frokost inkludert i billetten, mens Norwegians passasjerer m\u00e5 betale for morgenmaten. \u00a9 Foto: SAS\n\nYvonne Ringnes Nilsen,\n\nOppdatert 19.1.10\n\nPublisert 5.9.08\n\n\n\n \nDYR KAFFEKOPP: Wider\u00f8e og SAS serverer kaffe til alle p\u00e5 morgenflygninger, mens Norwegian tar 20 kroner for kaffekoppen. \u00a9 Foto: Crestock\n\n\nChristopher Sjuve\n\n#### Endelig: Den perfekte vaffeloppskriften\n\nIntet mindre.\n\nWider\u00f8e skal etter tilbakemeldinger fra passasjerene bedre sitt serveringstilbud om bord. N\u00e5 serverer selskapet frokost og kaffe til alle passasjerer p\u00e5 de fleste av sine morgenflygninger innenlands.\n\n\\- Fra september har vi gleden av \u00e5 tilby gratis frokost til alle passasjerer p\u00e5 innenlandsruter over 40 minutter som flys med v\u00e5re st\u00f8rste fly. Etter denne tid blir det gratis kaffe, te og vann til de passasjerer som \u00f8nsker det, b\u00e5de p\u00e5 innenlandsruter og i Skandinavia, sier Bodil Aalde Eian, direkt\u00f8r Salg/Marked/Distribusjon.\n\n#### Ikke gratis hos Norwegian\n\nHos konkurrent Norwegian forteller Anne Grethe Ellingsen at det ikke kommer til \u00e5 bli aktuelt \u00e5 by passasjerene p\u00e5 frokost uten at de m\u00e5 betale ekstra for det.\n\n\\- Vi holder oss til at folk kan kj\u00f8pe frokost p\u00e5 flygninger over en time. P\u00e5 kortere flygninger f\u00f8ler vi at passasjerer heller \u00f8nsker \u00e5 sove og jobbe. Men er \u00f8nsket der serveres frokost frem til klokken 10.00 p\u00e5 flygninger som g\u00e5r over lenger tid. De m\u00e5 ut med 50 kroner for juice, kaffe og et frokostbr\u00f8d med p\u00e5legg, sier Ellingsen, som understreker at dette er et tilbud Norwegian har hatt i seks \u00e5r og som fungerer bra for selskapet.\n\n#### **Frokost p\u00e5 innenlandsflygninger:**\n\n**Wider\u00f8e:**\n\nKaffe, te og vann, samt frokost er inkludert p\u00e5 innenlandsruter fram til klokken 09.30. Tilbyr ogs\u00e5 aviser og en oppgradert meny p\u00e5 utenlandsreisene, uten betaling. P\u00e5 kortbanerutene f\u00e5r passasjerene en sjokoladebit, samt mulighet til \u00e5 kj\u00f8pe snacks og kald drikke.\n\n**Norwegian:**\n\nSelger frokostpakke p\u00e5 flygninger over en time til kroner 50. Da f\u00e5r man juice, kaffe og et frokostbr\u00f8d med p\u00e5legg. Etter klokken 10.00 kan man f\u00e5 kj\u00f8pt sandwich og hot panini p\u00e5 flygninger over to og en halv time.\n\n**SAS:**\n\nFrokost inkludert i flybilletten fram til klokken 09.00. Etter dette kan man betale for en matpakke, men kaffe og snacks er inkludert.\n\n\n\n#### Du spiser vel ikke det gr\u00f8nne i hvitl\u00f8ken?\n\nChristopher Sjuve\n\n#### Kundene ikke tilfredse\n\nBakgrunnen for det nye frokosttilbudet til Wider\u00f8e er at flyselskapet har f\u00e5tt tilbakemeldinger fra kunder som \u00f8nsker seg bedre servering om bord.\n\n\\- Gjennom kundeunders\u00f8kelser vi har gjennomf\u00f8rt, har vi f\u00e5tt forst\u00e5elsen av at kundene v\u00e5re ikke har v\u00e6rt tilfredse nok med serveringstilbudet om bord, forklarer Eian.\n\n**Kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Wider\u00f8e, Richard Kongsteien, forteller at det nye frokosttilbudet vil komme til \u00e5 koste Wider\u00f8e hele 10 millioner kroner i \u00e5ret.**\n\n***- Har dere r\u00e5d til dette i de tunge tidene vi befinner oss i?***\n\n\\- Det tar vi oss r\u00e5d til. Vi ser p\u00e5 dette som en kostnad for \u00e5 v\u00e6re attraktive hos kundene. Dette er viktig strategisk for \u00e5 holde p\u00e5 kundene, sier Kongsteien, som legger til at Wider\u00f8e-kundene syntes det var kjipt \u00e5 betale 20 kroner for en kopp kaffe n\u00e5r de hadde betalt 500-1000 kroner for flybilletten.\n\n\n\n#### F\u00e5 bagasjen rett p\u00e5 d\u00f8ren\n\nYvonne Ringnes Nilsen\n\n\n\n#### R\u00f8yker startet brann p\u00e5 fly\n\nYvonne Ringnes Nilsen\n\n\n\n#### Dine rettigheter som flypassasjer\n\nYvonne Ringnes Nilsen\n\n\n\n#### Ukas h\u00f8ydepunkt er denne fantastiske burgeren\n\nChristopher Sjuve\n\nFlyselskapet SAS mener frokosten er et verdsatt tilbud blant selskapets passasjerer.\n\n\\- Frokosten er noe de setter pris p\u00e5 og det gir dem en god start p\u00e5 dagen. Det er ikke alle som har rukket \u00e5 spise frokost hjemme eller som har med seg p\u00e5smurt matpakke, sier Knut Morten Johansen, informasjonssjef i SAS.\n\n#### Tips\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "164a5b4c-5327-4bed-b725-feac23895cfe"}
+{"url": "http://docplayer.me/2807461-Jan-christian-claussen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:24Z", "text": "\n\n3 Sommeren 2009 leste jeg The live you can save av Peter Singer. Den slo meg med en skremmende tanke, at det ikke var s\u00e5 mye man trenger gj\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 mye godt. I slutten av min statsvitenskapelige utdannelse ved Universitet i Troms\u00f8 inns\u00e5 jeg at det som jeg var blitt fortalt, mellom linjene, nemlig at Machiavellis r\u00e5d til prinsen var den evige sannhet, var feil. T.S. Elliot skriver: We shall not cease from exploration And at the end of our exploring We will be to arrive where we started And know the place for the first time Litt s\u00e5nn f\u00f8lte jeg det etter jeg leste Singers bok. Jeg ble fasinert av tanken at en realitet er bare sann om man mener den er det. Med forbehold om mye av det kristen filosofi har \u00e5 fare med, s\u00e5 er det en ting som jeg har festet meg med, og det er at ondskap bare eksiterer om man selv vil se det. Hvis man g\u00e5r inn for \u00e5 bare se gode ting, s\u00e5 eksisterer bare det. Det er en sannhet jeg tar med en klype salt, men allikevel noe \u00e5 feste seg ved. Kampen mot slaveri er et annet eksempel som jeg har l\u00e6rt mye av. I boken til Hochschild, Burry the Chains, st\u00e5r det tidlig i boken om det etablerte samfunnet som ans\u00e5 slaveri som et onde men et n\u00f8dvendig onde som ikke kunne avskaffes. Slik tenker jeg om dagens holdning til fattigdom, som p\u00e5 mange m\u00e5ter er en form for slaveri. Videre skriver Hochschild at det var noen f\u00e5 menn som alene klarte \u00e5 skifte systemet. Om dette er en absolutt sannhet er uinteressant, det er tanken om at noen f\u00e5 kan gj\u00f8re noe i en verden som alltid dreier seg om big business og internasjonale relasjoner. S\u00e5 n\u00e5r jeg ser hva arbeidet til Mohammed Yunus faktisk har f\u00f8rt til mister jeg pusten for jeg ser at det er mulig i v\u00e5r verden \u00e5 gj\u00f8re en forskjell. Og jeg ser det som en viktig oppgave \u00e5 p\u00e5peke at det ikke alltid er s\u00e5nn som Machiavelli vil ha det. At alt det Prinsen gj\u00f8r for \u00e5 holde p\u00e5 makten er god moral, for Prinsen. Og at det er det som er viktig. I prosessen av \u00e5 skrive denne oppgaven har jeg blitt kalt idealist og f\u00e5tt p\u00e5pakninger om at oppgaven min var en redd verden oppgave (noe som impliserer at man ikke har beina p\u00e5 jorden) Bob Keohane har gitt meg akademisk utskjelling og kalt oppgaven utopisk (riktignok ble jeg satt i b\u00e5s sammen med mye av den globale rettferdighetsfilosofi). Selv om det g\u00e5r inn p\u00e5 meg g\u00e5r det noen timer og s\u00e5 bruker jeg kritikken til \u00e5 skrive noen ord om at det 3\n\n\n\n4 store problemet er at hvis man tror at noe ikke kan forandres s\u00e5 er det en sikker d\u00f8d for kampen mot fattigdom. Ford sa en gang at hvis du tror du ikke kan, eller om du tror du kan, s\u00e5 har du rett. For meg krystalliserer dette utsagnet mye av den tanken som omgir verdens store problemer. Hva har jeg l\u00e6rt gjennom prosessen? Brian Powers p\u00e5 University of California, Berkeley sa til meg at jeg angrep oppgaven med et hode som Hobbes, men med et hjerte som Rousseau. Mye av det jeg har l\u00e6rt er det ikke lett \u00e5 sette en merkelapp p\u00e5, men det kanskje viktigste jeg har l\u00e6rt er at det er en hvis arroganse i det Norske akademiske milj\u00f8et. Norge har et lite akademisk milj\u00f8 og en skulle \u00f8nske \u00e5 h\u00e5pe at man kunne hjelpe hverandre innad i det lille milj\u00f8et som er, men det er ikke like innlysende i virkeligheten. I min s\u00f8ken etter kilder sendte jeg mail til to i Norge som bedriver lignende arbeid i Norge nemlig Arne Melchior og Karl Ove (Kalle) Moene for \u00e5 h\u00f8re om de hadde noen innspill, eller ideer til kilder eller ideer. Intet svar. Lettere oppgitt tenkte jeg mine tanker om Janteloven men i stedet for \u00e5 stoppe brukte jeg min ergrelse til \u00e5 skrive mail til verdens ledende akademikere p\u00e5 feltet Martha Nussbaum (svarte med kilder), Jefferey Sachs (svarte at han ikke hadde tid), Peter Singer (m\u00f8tte meg for lunsj 4. desember 2009), Thomas Pogge (svarte med mange kilder og m\u00f8te meg i Oslo 5. mai 2010), Robert Keohane (vi hadde en lengre mailveksling og tok seg tid til \u00e5 lese og kommentere en \u00e5tte sider langt prosjektskisse). Det man kan sp\u00f8rre seg er hvordan det har seg at verdens fremste har tid eller, tar seg tid til \u00e5 ta imot studenter, som de i tillegg ikke har noe forhold til? S\u00e5 jeg vil gi en takk til de over nevnte og en spesiell liten takk til Kalle Moene og Arne Melchior. Jeg kunne ikke skrevet denne oppgaven uten hjelp fra min veileder Jarle Weig\u00e5rd som gir en tro p\u00e5 det norske akademia han gj\u00f8r mer for sine studenter enn man kan dr\u00f8mme om. Mine gode venner Andreas Willersrud, \u00d8yvind Mikalsen, Christian Wiig og Christer Kj\u00f8nigsen har gitt gode innspill og motivasjon. Til slutt vill jeg takke min familie for hjelp og st\u00f8tte hele mitt liv, sist men ikke minst vil jeg takke min kj\u00e6re Marita som alltid har et vanskelig og godt sp\u00f8rsm\u00e5l, gode innspill samt et st\u00f8ttende, motiverende vesen som har var v\u00e6rt uvurderlig. Denne oppgaven hadde ikke blitt til uten deg. 4\n\n\n\n5 Innledning Denne oppgaven som, tidligere nevnt, har som m\u00e5l \u00e5 opplyse p\u00e5 ett felt som ikke har f\u00e5tt nok oppmerksomhet p\u00e5 det essensielle, nemlig p\u00e5 hvorfor vi m\u00e5 l\u00f8se fattigdomsproblemet. Det er derfor treffende at \u00e5ret 2010 er den Europeiske Unions \u00e5r for \u00e5 bekjempe fattigdom 1, the European Year for Combating Poverty and Social Exclusion. Vi har drevet med u- hjelp siden andre verdenskrig og den globale rettferdighetsdebatten startet en gang p\u00e5 70- tallet. Mange vil si at det som hittil har blitt gjort ikke en gang er i n\u00e6rheten av \u00e5 v\u00e6re hjelpende (Easterly, 2006 og Mayo, 2009). Singer (2009) er uenig med dette, og sier at det faktisk er gjort mye bra samt at man har f\u00e5tt noe hjelp av den \u00f8konomiske utviklingen. Problemet er at det har hjulpet noen, mens de som ikke har blitt dratt med i denne utviklingen sitter muligens verre i det enn de gjorde f\u00f8r. Id\u00e9er Denne oppgaven vil se p\u00e5 de stadig voksende ulikhetene mellom de rikeste og fattigste. 2,4 milliarder mennesker har 1,4 % av verdens samlede brutto nasjonal produkt (BNP) mot de rikeste 903 millioner som har 79.7 % (Pogge, 2002:3). I litteraturen er det bred enighet om at det er et disproporsjonalt maktforhold mellom sterke og svake, fattige og rike stater som stadig \u00f8ker. Selv om det i dag er stadig f\u00e6rre som lever under den absolutte fattigdomsgrensen i relative tall (% av verdens befolkning) er det blitt flere i absolutte tall. I 1820 fantes det om lag 1 milliard mennesker p\u00e5 jorden, av disse var 75 % eller 750 millioner ansett som fattige etter dagens kriterier. I dag er det 20 % ekstremt fattige (som lever for under 1,25$ om dagen) i verden, som ansl\u00e5s til \u00e5 v\u00e6re ca 1,1 milliarder av verdens totalt 6,5 milliarder mennesker (Pogge, 2004:32). Pogge p\u00e5peker at bare en \u00f8konom som ikke tipser p\u00e5 en restaurant han vet han ikke skal komme tilbake til ser positivitet i dette. Menneskelige lidelser er ikke noe man kan se i tall (Pogge, 2002:3). Hvilket forhold det er ikke vesentlig n\u00e5r en ikke vet noe om det absolutte. 1 t=html\\&aged=0\\&language 5\n\n.\")\n\n6 Jeg tror at de ti\u00e5r som har g\u00e5tt forbi oss ikke kommer til \u00e5 bli husket for de grusomme ting som ble gjort av noen f\u00e5, men av det intet som ble gjort av s\u00e5 mange. Forskningsbakgrunn Jeg har gjort et litteraturs\u00f8k innen flere norske databaser (Munin, bibsys etc.) og noen internasjonale (Jstor, Googlescholar) og resultatet av dette har v\u00e6rt at det ikke har blitt gjort mye lignende arbeid i Norge slik jeg ser det 2, dette med ett viktig unntak 3. Alts\u00e5 vil jeg konkludere med at det ikke er stor fokus p\u00e5 det moralske ansvaret i forhold til fattigdomsbekjempelse i det akademiske milj\u00f8et i Norge. Det som er gjort i Norge er av en annen sort og ofte innenfor andre felt som sosialantropologi eller \u00f8konomi. Det som er skrevet innenfor \u00f8konomi faller innenfor det som vil bli kritisert i denne oppgaven. I Norge er det mye kunnskap om temaet, men det er spredt mellom forskjellige disipliner og tradisjoner. Ofte er dette en debatt som finner sted hos \u00f8konomer (det er ofte tilfellet internasjonalt som i Norge at global rettferdighet blir drevet fram av \u00f8konomer; eksempler som Jefferey Sachs, Amartya Sen osv ), som Moene kan sies \u00e5 lede an ved Universitet i Oslo. Hvis man heller ser litt utenfor landets grenser til for eksempel USA vil man kunne finne en kultur som i st\u00f8rre grad tar opp sp\u00f8rsm\u00e5l rundt moral til fattigdomsbekjempelse. Pogge, Cohen, Nussbaum, Beitz og Singer er spydspissene av en kultur som siden 70- tallet har ledet frem denne b\u00f8lgen av moralsk filosofi. Denne moralske filosofitradisjonen kan sies \u00e5 snu opp ned p\u00e5 de umuligheter som blir presentert som enten menneskelig natur, eller rett og slett umulige oppgaver. Nussbaum sammen med Sen fokuserer p\u00e5 at et menneske har universelle rettigheter, ut i fra et vestlig verdisyn. Nussbaum har bakgrunn i feministisk kritikk av samfunnet, men kritikken er meget generell fordi det er samme 2 1. treff p\u00e5 global rettferdighet var en semester oppgave p\u00e5 12s. totalt. 3 A. Melchior: Globalisation and Inequality World Income Distribution and Living Standards,\n\n\n\n7 problematikken som de fattige st\u00e5r ovenfor. N\u00e5r det gjelder de universelle rettigheter er dette noe som m\u00e5 ligge til grunn for at et menneske kan leve et liv slik vi i den vestlige verden anser som et verdig menneskeliv. Rettigheter som stimulanse og sikkerhet er momenter som dr\u00f8ftes videre i teorikapittelet under Naturtilstanden. Mye av forskningen blir kritisert av Pogge (2004), fordi en del av forskningen har en svakhet som faller inn i de svakheter Sartori (1979) p\u00e5peker n\u00e5r det gjelder akkumulativ forskning. Nemlig at man i st\u00f8rre grad ser etter feil, eller styrker som man allerede kjenner til, i motsetning til \u00e5 skape anomalier for \u00e5 skape et paradigmeskifte (Kuhn, Structure of Scientific revolutions, 1962). Referanser er blitt valgt med tanke p\u00e5 ikke \u00e5 falle i fellen og velge caser p\u00e5 den avhengige variabel (Collier, Mahoney, 1996). Med andre ord, ikke velge caser som st\u00f8tter under den p\u00e5standen som jeg allerede har en formening om. Det sagt, er det uten tvil at det er en selektiv prosess som har visse bakgrunns \u00e5rsaker. Mangel p\u00e5 \u00f8konomisk kunnskap har gjort det vanskelig \u00e5 sette seg inn i de p\u00e5stander som blir hevdet av de kilder som baserer seg p\u00e5 \u00f8konomisk bakgrunn. Faren for valg p\u00e5 den avhengige variabelen er noe som b\u00f8r kommenteres ytterligere. I denne oppgaven har jeg tatt det forbehold at det er et \u00f8kende forhold mellom fattig og rike og at det forholdet har kommet til et punkt hvor det er blitt problematisk og i sin ytterlighet en umoralsk situasjon. Dermed har valget av litteratur blitt farget av dette synet og meget av den litteraturen jeg har valgt tar dette forbehold til st\u00f8rre, eller mindre grad, som deres utgangspunkt ogs\u00e5. Problemstilling I min problemstilling synes jeg det vil v\u00e6re vesentlig \u00e5 tenke p\u00e5 v\u00e5re \u00f8nsker i m\u00f8te med de ekstremt fattige i verden. Det er viktig \u00e5 tenke; i hvilken grad vi \u00f8nsker \u00e5 hjelpe og ikke bare utsette fattigdommen. I denne sammenheng vil jeg stille to sp\u00f8rsm\u00e5l: 7\n\n, fordi en del av forskningen har en svakhet som faller inn i de svakheter Sartori (1979) p\u00e5peker n\u00e5r det gjelder akkumulativ forskning.\")\n\n8 1. Siden andre verdenskrig har vi drevet bistand p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Denne type hjelp har hatt begrenset positiv virkning i f\u00f8lge noen. Da er det vesentlig \u00e5 sp\u00f8rre seg: Er det riktig \u00e5 gi bistand, og i tilfellet hvorfor? 2. Om s\u00e5 \\[at det er riktig \u00e5 bi bistand\\], hvilken type bistand? Ut i fra de over nevnte problemstillinger skal jeg f\u00f8rst belyse de utfordringer og vanskeligheter verden st\u00e5r overfor i fattigdomsbekjempelse, samt diskutere hvorfor vi har et moralsk ansvar \u00e5 fortsette med fattigdomsbekjempelse. Det er helt essensielt at vi m\u00e5 se p\u00e5 hvorfor for \u00e5 kunne tenke nytt. \u00c5 tenke nytt er viktig med tanke p\u00e5 at forskjellen mellom de rikeste i verden og fattigste ikke bare er stor, men den er voksende og det med en akselererende hastighet (Milosevic, 2002:1). Samtidig kan det gi insentiver til hvorfor en skal g\u00e5 til positive handlinger, nemlig aktive handlinger gjennom effektiv bistand som er en vel overveid prosess. Og det drar fattigdomsbekjempelse ut av det normative og utopiske til noe konkret og effektivt. L\u00f8sning Det som jeg vil argumenter for er en moralsk objektiv vinkling for \u00e5 hjelpe de som er de aller fattigste i verden. Hvis vi \u00f8nsker \u00e5 drive med bistand s\u00e5 m\u00e5 vi ikke bare ha gode motiver utad, men ogs\u00e5 innad. Med det menes at, det er ikke nok \u00e5 g\u00e5 gi for \u00e5 gi, men man m\u00e5 jobbe med den bistanden man \u00f8nsker \u00e5 gi. Det er ikke nok \u00e5 bare gi, man m\u00e5 ogs\u00e5 vite hva man gir til. Det er vel og bra, ogs\u00e5 n\u00f8dvendig, at folk har stor givervilje, men det er intet hvileskj\u00e6r at man har gitt til en organisasjon. Man m\u00e5 vite hva pengene g\u00e5r til og hva man h\u00e5per \u00e5 oppn\u00e5 og har oppn\u00e5dd med de pengene man gir til bistand. Behovet Som tidligere nevnt mener jeg det er et hulrom mellom hva som er galt og hvordan en skal l\u00f8se problemene, og det hulerommet er hvorfor. Det essensielle for meg er hvorfor, hvorfor skal vi bekjempe fattigdom. Det er f\u00f8rst n\u00e5r vi alle, mer eller mindre, kan samles om en felles forst\u00e5else for hvorfor vi b\u00f8r bekjempe fattigdom, at vi kan se starten p\u00e5 en felles dugnad som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 dra millioner av mennesker ut av ekstrem fattigdom. 8\n\n\n\n9 Som min veileder, muligens utilsiktet, p\u00e5pekte er det ofte slik at fokuset er p\u00e5 hvor ille det er \u00e5 leve i ekstrem fattigdom. Og det kan til slutt bli lite produktivt og man kan se seg blind. P\u00e5 den andre siden er det kritikk av hvor d\u00e5rlig jobb man gj\u00f8r. Det er f\u00e5 tanker p\u00e5 hvorfor vi syns fattigdommen er s\u00e5 ille for oss i den vestlige verden. I litteraturen er mye av drivkraften til de vestlige landenes innbyggere en skyldf\u00f8lelse. For meg er dette en drivkraft som ikke er sterk nok, eller stabil nok for \u00e5 kunne drive et s\u00e5 stort apparat som verdig fattigdomsbekjempelse er. Det er ogs\u00e5 umoralsk og ville hjelpe bare fordi man selv f\u00e5r det bedre. Man b\u00f8r hjelpe fordi folk trenger det og det er det riktige \u00e5 gj\u00f8re. P\u00e5 et samfunnsniv\u00e5 er det samtidig mange positive punkter for \u00e5 bekjempe fattigdom som er viktige \u00e5 tenke p\u00e5. Derfor vil jeg tilf\u00f8ye noen punkter og tanker om hvordan en kan tenke p\u00e5 konsekvensene av fattigdom og de mulighetene som finnes for \u00e5 endre vinklingen av bistand fra skyld og samvittighet til konsekvenser av det. Det er ikke dermed sagt at vi ikke har et moralsk ansvar til \u00e5 hjelpe, men det b\u00f8r v\u00e6re et ekstra moment i diskusjonen og fokuset. Valg av studiemetode I denne oppgaven har jeg valgt \u00e5 utf\u00f8re et moralfilosofisk og politiskteoretisk litteraturstudie med bakgrunn i klassisk og moderne litteratur og teorier. Jeg har valgt denne type studie fordi jeg mener dette er den beste m\u00e5ten \u00e5 kunne dr\u00f8fte den problematikken jeg vil fremheve. Det er etter min menig ogs\u00e5 den ledende formen for studie i debatten om fattigdomsbekjempelse. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil jeg kunne bidra p\u00e5 lik linje i en st\u00f8rre debatt med andre bidragsytere. Valg av teorier I denne oppgaven har jeg tatt to standpunkt mot hverandre, nemlig UNMDG fremmet av Jeffery Sachs og den andre er CIAO teorien til William (Bill)Easterly. Jeg har valgt disse to tradisjonene grunnet to \u00e5rsaker. F\u00f8rst s\u00e5 er disse to akademikerne spydspissene i diskusjonen om hvordan man b\u00f8r utf\u00f8re bistand, samtidig er de ogs\u00e5 to gode stereotyper p\u00e5 to tradisjoner og historien til bistand de siste 70 \u00e5rene. Den andre grunnen er personlighetene til disse to. Sachs er en politisk korrekt person som kan de politiske spillet med skuespillere, eller 9\n\n\n\n10 musikere som venner som sammen promoterer kampen mot fattigdom. Easterly er den litt knotete akademikeren som ikke gj\u00f8r seg foran et kamera, men er desto mer kalkulert og kritisk. S\u00e5 det blir ett kritisk petimeter og mer snevert syn p\u00e5 bistand mot den mer storslagene og positive holdningen mot hverandre. P\u00e5 det moraletiske har jeg tatt tre store tradisjoner, Deontologisk, Konsekvensorientert og Dydsetikk, fordi jeg f\u00f8ler at disse tre kan stille som en god diskusjon om hvordan man h\u00e5ndterer kampen mot fattigdom og hvordan man kan og b\u00f8r forholde seg til fattigdomsbekjempelse. Er fattigdomsproblemet p\u00e5 retur? Det finnes ulike oppfatninger om st\u00f8rrelsen p\u00e5 og graden av ulikhet involvert i fattigdomsproblemet. Sachs, 2005 er av den oppfatting av at vi gj\u00f8r det bedre og det blir f\u00e6rre fattige. Gjennom FN sitt Millenium Development Goals (UNMDG) mener Sachs at vi er p\u00e5 gode veier til \u00e5 halvere antall fattige innen 2015 (vil bli dr\u00f8ftet senere). Peter Singer er ogs\u00e5 av denne oppfattning. De som er uenige er Easterly og lignende, samt Thomas Pogge. De mener at mange steder i verden g\u00e5r det fremover, men ikke som en generell norm. Alle er mer eller mindre enige om at deler av Asia har fremgang n\u00e5r det gjelder absolutt fattigdom. N\u00e5r der gjelder den generelle fattigdomsutviklingen er vi p\u00e5 noen punkter i en forbedrende trend, men vi er p\u00e5 flere tapende. Satser under det verdensbanken setter som ekstremfattigdom, er det per dags dato en liten bedring. Satsene 1,25 Purchasing Power Parity (PPP)$, 2,00 PPP$ er det en negativ trend. P\u00e5 satser over dette er det ogs\u00e5 en \u00f8kning, men da er vi i territorier som ikke defineres som fattigdom p\u00e5 lik linje med lavere satser. Eksempler p\u00e5 den negative trenden kan en se ved at UNMDG tilbakestilte sitt nullpunkt for sammenligning av totalt antall fattige i verden til 1991 niv\u00e5er og dermed fikk med seg hele den \u00f8kningen av velferd som Kina sto for og vil dermed f\u00e5 kunstig gode tall. En kan sp\u00f8rre seg om hvorfor ikke Sachs tok til ordet og ford\u00f8mte denne praksisen, men han har forsvarte seg med at noe er bedre enn ingenting. Kan jeg forsvare p\u00e5standene til Pogge og Easterly om at verden ikke g\u00e5r fremover i sin kamp mot fattigdom? Nei, men det er heller ikke et b\u00e6rende 10\n\n\n\n11 moment for argumentasjonen. Det er heller en faktor som forsterker det m\u00e5let som denne oppgaven \u00f8nsker \u00e5 rette fokus mot. Nemlig en menneskelig bistandskultur p\u00e5 bakgrunn av menneskelig verdighet og det moralske ansvar vi: som har materielt overskudd, har overfor de som trenger v\u00e5r hjelp. S\u00e5 n\u00e5r jeg referer til en generell positiv trend er det basert p\u00e5 en global \u00f8konomisk utvikling som stort sett er drevet frem av Kinas \u00f8konomisk vekst og deres store p\u00e5virkning. Samtidig er det mitt m\u00e5l \u00e5 ikke drive svartmaling og skape mer pessimisme, men heller en positiv. Ellers er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 noe generelt n\u00e5r det er mange forskjellig synsvinkler p\u00e5 trendene. Det kan sees som proporsjonell, eller fra en absolutt vinkling. Eller en kan se p\u00e5 utviklingen fra slutten av det 19. \u00e5rhundre til i dag, eller utviklingen det siste \u00e5ret. En kan se p\u00e5 tilgang til medisiner. Det er lettere i dag \u00e5 f\u00e5 antibiotika enn det var rett etter krigen. Det som er viktig er \u00e5 kunne bestemme hvilken vinkling en vil se p\u00e5, og s\u00e5 v\u00e6re klar over de fellene som en kan falle i ved forskjellige valg 4. Oppgavens struktur Oppgaven er strukturert etter to problemstillinger skisser i f\u00f8rste kapittel. Deretter f\u00f8lger teorikapittelet som legger frem hvilke teoretiske og moraletisk bakgrunn oppgaven skal pr\u00f8ve \u00e5 besvare problemstillingen. Fordi det er to problemstillinger er det ogs\u00e5 lagt opp til to analyse kapitler som tar for seg de to forskjellige problemene p\u00e5 et teoretisk og moraletisk perspektiv. Samtidig som det poengterer svakheter i de tiln\u00e6rmingene som eksiterer i dag. Det siste kapittelet er en oppsummering av de tanker som er blitt presentert sammen med utfordringene vi m\u00f8ter og avsluttes med en praktisk konklusjon om hva man b\u00f8r etterstreve. 4 Her finnes det en meget god artikkel av Pogge og Reddy som her How not to count the poor. 11\n\n\n\n12 Teori og definisjoner Definisjon av fattigdom 5 En generell definisjon av fattigdom er \u00e5 ha manglende mulighet til leve et fullverdig liv. Dette inneb\u00e6rer at fattigdom er mer enn frav\u00e6r av materiell velferd. Fattigdom inneb\u00e6rer ogs\u00e5 manglende valgmuligheter og mangel p\u00e5 anstendig levestandard. Fattigdom begrenser menneskers muligheter til \u00e5 ha innflytelse over sin egen livssituasjon og begrenser den enkeltes valgmuligheter. (Store Norske Leksikon, Fattigdom: Absolutt fattigdom. For lettere \u00e5 skille mellom ulike grader av fattigdom p\u00e5 individniv\u00e5, brukes begrepene absolutt og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom inneb\u00e6rer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, kl\u00e6r, bosted og tilgang p\u00e5 grunnutdanning og prim\u00e6re helsetjenester. Begrepet absolutt fattigdom refererer til mennesker som lever et liv preget av n\u00f8d og usikkerhet uten valgmuligheter og det sosial\u00f8konomiske sikkerhetsnett som vi i Norge har. Verdensbanken har utviklet et m\u00e5l p\u00e5 absolutt fattigdom som baserer seg p\u00e5 hvor mye en person har til r\u00e5dighet. Verdensbanken opererer med to niv\u00e5er 1,25 PPP US dollar per dag og 2$ PPP US dollar (PPP = purchasing power parity av 1,25$ av 2008 US Dollar). Det vil si at man kan kj\u00f8pe det som tilsvarer produkter og tjenester som tilsvarer det du f\u00e5r kj\u00f8pt i USA for 1,25 USD og 2 USD. Relativ fattigdom defineres i forhold til en gitt gruppe (referansegruppe). Den relative fattigdommen sier oss at fattigdom ikke bare er snakk om overlevelse og tilfredsstillelse av grunnleggende behov, men at levestandarden vil bli m\u00e5lt i forhold til det samfunnet man lever i. N\u00e5r vi snakker om fattigdom i Norge, er det alts\u00e5 relativ fattigdom, fordi noen er relativt sett d\u00e5rligere stilt sammenlignet med nordmenn flest. Ressursene til et individ eller en gruppe er s\u00e5 f\u00e5 eller sm\u00e5 i 5 Definisjonene er hentet fra Store Norske Leksikon, men oppdaterte og modifiserte grunnet en noe manglende definering p\u00e5 vesentlige punkter. Henholdsvis absolutt fattigdom og nyeste data tak i betraktning 12\n\n Absolutt fattigdom. For lettere \u00e5 skille mellom ulike grader av fattigdom p\u00e5 individniv\u00e5, brukes begrepene absolutt og relativ fattigdom.\")\n\n13 forhold til hva som er vanlig, at de blir helt eller delvis ekskludert fra deltakelse i samfunnet. N\u00e5r man snakker om fattigdom p\u00e5 landniv\u00e5, brukes ofte Human Development Index (HDI). HDI er FNs m\u00e5l for fattigdom basert p\u00e5 indikatorer for menneskelig utvikling som skal fange opp flere av fattigdommens dimensjoner enn inntekt og \u00f8konomiske forhold. HDI brukes for \u00e5 rangere verdens land etter hvor langt de er kommet n\u00e5r det gjelder \u00e5 sikre sine innbyggere f\u00f8lgende tre m\u00e5l: et langt liv (gjennomsnittlig levealder), utdanning (m\u00e5lt gjennom andel av den voksne befolkning som er analfabeter), og \u00f8konomisk sikkerhet (BNP per innbygger). Hvert \u00e5r gir FNs utviklingsprogram UNDP, ut rapporten Human Development Report som gir en samlet oversikt over hvordan stater sk\u00e5rer p\u00e5 HDI. I 2009 var Norge rangert som nummer \u00e9n, etterfulgt Australia og Island. Det vestafrikanske landet Niger hadde den laveste HDI- sk\u00e5ren 6. Det skal sies at Verdensbankens definisjon av fattigdom basert p\u00e5 PPP er sterkt kritisert, blant annet av Pogge (se: How not to count the poor, 2005). PPP er en upresis m\u00e5te \u00e5 sammenligne prisniv\u00e5er fordi forskjellige land har forskjellige fortrinn, som for eksempel er tjenester veldig kostbart i den vestlige verden, men meget billig i utviklingsland. Problemet er ogs\u00e5 at behovet for tjenester er forskjellig og derfor ikke oppveiende for andre tjenester. Hvis mat og medisiner er komparativt dyrere et sted, men prisen for barnepass er lavere, kan man ikke si at disse utligninger hverandre. Videre er PPP for generell for \u00e5 kunne si noe om utviklingen av kostnadsniv\u00e5et i et enkelt omr\u00e5de. Det ville v\u00e6re som om \u00e5 konkludere at temperaturen i Norge har steget fordi temperaturen p\u00e5 jordkloden hadde steget 7. 6 Se tabell over Human Developement Index Thomas Pogge sin sammenligning for \u00e5 forklare meg svakhetene til PPP da jeg m\u00f8tte han\n\n, og \u00f8konomisk sikkerhet (BNP per innbygger).\")\n\n14 Definisjon av bistand I denne oppgaven er ordet bistand et paraplybegrep p\u00e5 mange former for hjelp til folk og land som trenger det etter et gitt sett av normer og regler. Under dette ordet faller begreper som: u- hjelp, \u00f8konomisk bistand, n\u00f8dhjelp, utviklingshjelp og andre ord som dekker det \u00e5 hjelpe andre i utviklende land. Jeg har valgt \u00e5 bruke ordet bistand som en paraply fordi det er ofte at det er ukonsekvent bruk av ord n\u00e5r det gjelder arbeid for \u00e5 hjelpe fattige og trengende. Dagens situasjon Dagens situasjon er at det er en stor forskjell mellom fattige og rike. Det alarmerende er at den forskjellen fortsetter \u00e5 vokse. Ikke nok med at den vokser men den vokser med stadig h\u00f8yere hastighet. The ratio between the average 14\n\n\n\n15 income of the top 5% in the world to the bottom 5% increased from 78 to 1 in 1988 to 114 to 1 in 1993 (Milosovic, 2003: 1) Global income inequality is probably greater than it has ever been in human history (UC Atlas of Global Inequality 8 ) I 1820 levde 75% av verdens befolkning under Verdensbankens 1$ dagen i 1993 kj\u00f8peverdi (Pogge, 2004: 32). Forskjellen mellom innbyggerne i de fem fattigste landene og innbyggerne i de fem rikeste landene var i 1820: 3 til 1 (Milosovic, 2002:1). I et slikt syn vil det jo se ut som at det ikke er veldig mye fattigdom i dagens verden. I 1820 var det omtrent 750 millioner mennesker i fattigdom 9. I 1998 har det tallet vokst til ca 1200 millioner, det vil si at de fattige i verden har blitt ca 50 % flere. De som lever under 2$ er tredoblet (Pogge, 2004:32). Siden \u00be av verden i 1820 var under dagens fattigdomsgrense, var bekjempelse av fattigdom nesten utenkelig. I dag er gjennomsnittsinntekten tidoblet og bekjempelsen av fattigdom mer sannsynlig og overkommelig (Singer, 2009). Den allmenne konsensus har v\u00e6rt med at det er omtrent en milliard mennesker som lever for mindre enn 1$ hver dag 10. Det var inntil Verdensbanken hevet satsen til 1,25$ i 2008 grunnet tilgang til bedre data. N\u00e5 er tallet 1,4 milliarder. At det er flere som lever under absolutt fattigdom er trist alene, men med de nye satsene var det 1,9 milliarder som levde under absolutt fattigdom i 1981 (Verdensbanken, 2008). Det vil si at det var ca fire av ti som var ekstremt fattige, hvor det i dag er en av fire. S\u00f8r- Asia er der hvor det er flest ekstremt fattige, 600 millioner hvorav 455 millioner av dem er i India. Den \u00f8konomiske oppgangen har redusert fattigdommen fra 60 % av befolkningen i 1981 til 42 % i 2005 (Verdensbanken, 2008). Videre er det 380 millioner ekstremt fattige i Afrika, s\u00f8r for Sahara. Der er det ca 50 % av befolkningen som er under ekstrem fattigdom, det er samme tallet som i Det vil si at det meste av den dramatiske nedgangen i fattigdom har v\u00e6rt i \u00d8st- Asia, men der er det fortsatt 200 millioner kinesere som lever under ekstrem fattigdom. De resterende er spredd over resten av verden, i Latin Satsen var faktisk 1,02 PPP$, men omtales som oftes som 1 PPP$ 15\n\n\n\n.\")\n\n17 Uansett om det er en fantastisk feilmargin er det fortsatt utrolig mye penger som sl\u00f8ses bort 12 (Singer, 2009: 12). I Norge har noen butikker tatt dette poenget p\u00e5 alvor. Hvis du g\u00e5r p\u00e5 en Kiwi matvarebutikk og finner varer som er g\u00e5tt ut p\u00e5 dato vil du f\u00e5 disse gratis. Dette er et bevist tiltak fra Kiwi som vet at maten er helt spiselig, men ikke godkjent \u00e5 selge. Statistikk p\u00e5 dette er vanskelig \u00e5 finne, men det er uansett en god trend for \u00e5 minske tapet av god mat. Hvorfor all den hjelpen som er blitt gjort siden 60- tallet ikke har hjulpet de aller fattigste, hvorfor er de like fattige? Hvis vi et \u00f8yeblikk ser bort fra Afrika, s\u00f8r for Sahara, s\u00e5 kan vi faktisk se at det er blitt en del bedre. Det er ikke bra der, men bedre. Da m\u00e5lingene av fattigdommen startet i 1960 d\u00f8de omtrent 20 millioner barn i \u00e5ret. Det tallet er nede i 9.2 millioner (Unicef: 2007). Et ofte brukt argument om fattigdom, er at det er lignende et sort hull som bare suger til seg og intet slipper ut. Det som faktisk viser seg er det faktum at d\u00f8dsfallene av barn er blitt halvert siden 60- tallet. Ikke at det er noe \u00e5 sprette champagner rundt om i verden for, men det er viktig \u00e5 framheve at det faktisk ikke er en sisofysisk handling \u00e5 hjelpe de fattige i verden. Men sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan man skal hjelpe. Forskjellige m\u00e5l for samfunnet I denne oppgaven vil det tatt utgangspunkt i to former for rettferdighet som Sen p\u00e5peker i The Idea of Justice (2009). Transcendental Institusjonalisme Den f\u00f8rste er det han kaller transcendental institutinalism (TI). Denne tradisjonen har sine r\u00f8tter i Thomas Hobbes og senere Jean Jacques Rousseau og kjennetegnes av to trekk. TI konsentrer seg om det som blir omtalt som den perfekte form for rettferdighet mot en relativ sammenligning av rettferdighet og 12 Et eksempel p\u00e5 dette kan man lese om i Aftenposten hvor Brekk mener vi i Norge koster mat for 10 milliarder \u00e5rlig. 17\n\n\n\n18 urettferdighet. Den pr\u00f8ver \u00e5 identifisere sosiale trekk som ikke kan transenderes i form av rettferdighet, og derfor ikke mulig \u00e5 finne i sammenlignbare samfunn, fordi de kommer for kort for denne perfeksjonismen. Denne tradisjonen er vinklet mot \u00e5 finne det som er rettferdig mot \u00e5 finne et samfunn som er mindre urettferdig. Det andre kjennetegnet er s\u00f8ken for en perfeksjon. TI s\u00f8ker etter \u00e5 skape rettferdige institusjoner, og ikke s\u00e5 mye fokus p\u00e5 det samfunnet som blir skapt i farvannet av disse organisasjonene. Det er opplagt at det samfunnet som vil oppst\u00e5 m\u00e5 reflektere noen ikke- institusjonelle innflytelser som menneskenes natur for eksempel. Hobbes, Rousseau, Kant var alle opptatt av en sosialkontrakt som skulle v\u00e6re ett optimalt alternativ til dagens situasjon, samtidig som det skulle bygge ideale institusjoner for samfunnet. Realiserings fokusert sammenligning Den andre tradisjonen har sine r\u00f8tter i Smith, Marx, Bentham, Mill og som navnet tilsier er det en mer realistisk tiln\u00e6rming. Sen kaller den realizationfocused comparison. Denne tradisjonen var mer opptatt av \u00e5 utrydde de ulikhetene og urettene som fantes mot \u00e5 kontemplere utopiske tanker om hva som kunne v\u00e6rt. Disse urettene kunne gjerne v\u00e6re manifesterte uretter som for eksempel kj\u00f8nnslikhet eller diskriminering. Det er ingen hemmelighet at det er i den f\u00f8rste tradisjonen at man vil finne roten til dagens mainstream politisk filosofiske tradisjonen, og denne oppgaven vil i st\u00f8rst mulig grad legge seg inn under den samme. Og det er fordi, som vil bli diskutert, halve l\u00f8sninger kan v\u00e6re mer skadelige enn de gj\u00f8r godt. Naturtilstanden I en diskusjon om bistand og fattigdom kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke p\u00e5 fattigdommen som en form for naturtilstand i den form som den klassiske tradisjon til Hobbes, Locke og Rousseau ser p\u00e5 naturtilstanden, naturtilstanden som enkelte mener er tiln\u00e6rmet den tilstand som r\u00e5r i enkelt utviklende land. Naturtilstanden er mennesket uten samfunnet. En tilstand der ingen er over, eller under en form for anarki. 18\n\n\n\n19 The life of man, solitary, poore, nasty, brutish, and short skriver Hobbes i Leviathan. Det han egentlig skriver er at naturtilstanden, som menneske engang befant seg i, var et sted der man ikke hadde noen form for sikkerhet og man kunne ikke forvente at det skulle v\u00e6re noe spesielt med ens liv. Med det, heller ikke noe spesielt med noen andres liv. Spesielt i den forstand at et liv ikke var verdt mer en det \u00e9n kunne tjene, eller tape p\u00e5 det. En slik tilstand mener Hobbes ikke er noe en b\u00f8r v\u00e6re i for lenge. Sammen med Locke mener Hobbes at det ikke er rasjonelt \u00e5 ha en slik tilstand der alt det arbeidet man legger ned hvert \u00f8yeblikk kan bli \u00f8delagt, eller fratatt om man ikke selv har mulighet til \u00e5 forsvare det. Hobbes g\u00e5r videre og sier at i en slik tilstand har et hvert menneske rett p\u00e5 det han kan gj\u00f8re krav p\u00e5, selv et annet menneskes liv. Det er den sterkes rett. Dette er det som man kan kalle en Machiavellisk moral. Det som keiseren gj\u00f8r for \u00e5 opprettholde sin makt er god moral (for Keiseren). In (the state of nature) there is no place for Industry; because the fruit thereof is uncertain; and consequently no Culture of the Earth no Society; and which is worst of all, continuall feare, and danger of violent death; And the life of man, solitary, poore, nasty, brutish, and short (Hobbes, 1987:186) Dette er slik Hobbes ser for seg naturtilstanden. En tilstand som er en alles kamp mot alle. I naturtilstanden mener Hobbes at vi er alle like. Vi har visse forskjeller, noen er h\u00f8yere, noen lavere, noen sterkere og noen svakere, men vi er alle like nok til at vi kan ta livet av hvem som helst. Om ikke alene, s\u00e5 kan enhver sammen med noen, klare \u00e5 styrte den sterkeste. I en kamp hvor en hver kan v\u00e6re en fiende, mener Hobbes at det er i ens fulle rett \u00e5 forsvare seg selv, enten i en direkte selvforsvars situasjon, eller i en preventivt selvforsvars tilstand. Det er viktig mener Hobbes og drepe den som pr\u00f8ver \u00e5 komme inn p\u00e5 dine eiendeler for dette vil statuere et eksempel for fremtidige lykkejegere. Det er den sterkes rett \u00e5 forsvare sine eiendeler. Det er den usikkerheten som blir skapt av dette som Hobbes mener er problematisk for utviklingen av mennesket. En kan jo sp\u00f8rre seg om hvem som vil jobbe n\u00e5r man kan ta det andre skaper. Eller den andre siden, vil man kunne jobbe optimalt om man hele tiden m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vakt mot en overfaller eller flere. There is no place for Industry; because the fruit thereof is uncertain bygger p\u00e5 mistroen til samfunnet rundt en. Man vil 19\n\n\n\n20 ikke v\u00e6re villig til \u00e5 oppspare fruktene av sitt arbeid om man ikke har noen sikkerhet for fremtiden for ens arbeid. Hobbes mener at mennesket er som fysiske objekter, med samme regler og forhold. Galileos p\u00e5stand om at en kanonkule vil fly inntil andre krefter p\u00e5virker den. Hobbes tar inn denne regelen i sitt menneskesyn og mener at mennesket ikke vil finne ro, men av natur vil v\u00e6re i bevegelse og s\u00f8ken mot nye fristelser. For there is no such thing as perpetual Tranquility of mind, while we live here; because Life itself is but Motion, and can never be without Desire, nor without Feare, no more than without Sense. (Hobbes, 1987: ). Videre ser vi at Hobbes mener makt er noe mennesket vil s\u00f8ke for \u00e5 kunne bli gud (Hobbes, 1987:149). S\u00e5 s\u00f8ken etter makt blir som en naturlov fordi mennesket ikke vil kunne falle til ro, mennesket vil alltid s\u00f8ke mer makt. Makt kommer i form av rikdom, rykte, venner og mennesker har a perpetual and restlesse desire of Power after power, that ceaseth onely in Death (Hobbes, 1987:160). En slik tilstand kan v\u00e6re parallell til den situasjonen som regjerer n\u00e5r de sterke multinasjonale konglomeratene forhandler med land i den tredje verden. Land der det ikke r\u00e5der noen sosialkontrakt og forholdene kan ligne de tilstander som minner mest om naturtilstanden til Hobbes og andre sosialkontraktteoretikere. Hos Locke er naturtilstanden en perfekt situasjon for frihet og likhet, men ogs\u00e5 bundet av Naturretten. Naturretten er en lov som er naturlig for mennesket. Det er mange forskjellige versjoner av dette. Aristoteles startet denne tradisjonen, men i denne sammenheng er det de 19 lovene som Hobbes postulerer i Leviatanen (Se Leviathan kap 14-15). Selv om Locke kan minne om Hobbes s\u00e5 er det litt forskjell i bruk av ordene. For Locke er det moral i ordet om rettigheter. Ingen personer har rett til \u00e5 underkaste noen. Dette poenget retter Locke mot de som st\u00f8tter et f\u00f8ydalt system, prim\u00e6rt Sir Robert Filmer. Locke mener at det ikke er mulig at noen har f\u00e5tt muligheten til \u00e5 regjere p\u00e5 vegne av gud. Mot Hobbes som mener at den som ut\u00f8ver mest makt i det gitte omr\u00e5det ville v\u00e6re en regent. Det er vesentlig \u00e5 tenke p\u00e5 et f\u00f8ydalt system p\u00e5 bakgrunn av den kritikken Hubbard og Duggan i sin bok The Aid Trap, 2007 retter mot det de kaller et f\u00f8ydalt bistands system. Nemlig en avhengighet av bistand etter andre 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91d61022-cb68-4b48-9005-85fc84772990"}
+{"url": "http://docplayer.me/1900305-Tet4850-eksperter-i-team-smart-grids-microgrid-for-en-landsby-i-afrika-teknisk-rapport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:16Z", "text": "3 ii Sammendrag N\u00e6rmere 600 millioner mennesker i Afrika er uten tilgang til elektrisitet. Behovet for energi og elektrisitet \u00f8ker i takt med befolkningsveksten, og mange omr\u00e5der i Afrika mangler den n\u00f8dvendige infrastrukturen for \u00e5 im\u00f8tekomme dette behovet. Denne prosjektrapporten tar for seg ulike teknologiske, sosiale og \u00f8konomiske utfordringer i forbindelse med elektrifisering av rurale landsbyer ved hjelp av lokale mikrogrids. De sosiale og \u00f8konomiske utfordringene knyttet til elektrifisering av rurale landsbyer dreier seg blant annet om landsbybeboernes forst\u00e5else av anlegget, ulike betalingsl\u00f8sninger, finansiering av utbygging og vedlikehold av anleggene. Ulike testanlegg og pilotprosjekter som allerede er gjennomf\u00f8rt viser at de sosiale og \u00f8konomiske utfordringene gjerne er en del st\u00f8rre enn de teknologiske. Ved \u00e5 innf\u00f8re elektrisitet i form av lokale mikrogrids i hver landsby, kan det f\u00f8re til at behovet for energi blir dekket p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te. Dette gjelder spesielt dersom det velges fornybare energikilder. Hvilken energikilde som er best \u00e5 benytte er avhengig av beliggenheten til landsbyen. En av de teknologiene med st\u00f8rst potensiale er solenergi. En mikrogrid med solenergi som prim\u00e6r kraftkilde er relativt enkel \u00e5 designe, installere og vedlikeholde. For \u00e5 \u00f8ke forsyningssikkerheten vil det i en slik mikrogrid v\u00e6re behov for energilagring. Til dette er batteribanker en god og utpr\u00f8vd l\u00f8sning. Dersom det er behov for kontinuerlig drift kan brenselcelle benyttes som reservekraft.\n\n6 1 Innledning 1 1 Innledning Denne rapporten viser mulighetene for innf\u00f8ring av en mikrogrid for en landsby i et ruralt omr\u00e5de, mer spesifikt i Afrika s\u00f8r for Sahara. Ulike l\u00f8sninger vil bli belyst, og det vil bli vurdert hvilken som egner seg best for det gitte behovet. De \u00f8konomiske og sosiale utfordringene ved innf\u00f8ringen av en mikrogrid vil ogs\u00e5 bli diskutert. Behovet for energi i utviklingsland \u00f8ker i takt med befolkningsveksten og \u00f8nsket om en h\u00f8yere levestandard. Et av FNs tusen\u00e5rsm\u00e5l omhandler \u00e5 bedre levevilk\u00e5rene til mennesker i utviklingsland p\u00e5 en b\u00e6rekraftig og milj\u00f8vennlig m\u00e5te. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan elektrifisering av utviklingsland vil foreg\u00e5 for \u00e5 im\u00f8tekomme dette \u00f8kende behovet. Det er rimelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at befolkningen i utvilklingsland b\u00f8r f\u00e5 dekket sitt energibehov ved hjelp av fornybar energi, med tanke p\u00e5 dagens klimautfordringer samt praktiske behov som transport av drivstoff til avsidesliggende omr\u00e5der. En mulighet er en lokal utbygging av mikrogrids, som p\u00e5 sikt kan sammenkobles for \u00e5 utforme et nasjonalt kraftnett med smartgrid-l\u00f8sninger. En slik utvikling vil v\u00e6re interessant siden den av natur blir desentralisert, i motsetning til det klassiske sentraliserte kraftnettet som finnes i industrialiserte land. H\u00e5pet er at en desentralisert utbygging av mikrogids vil gi en raskere elektrifisering enn ved utbygging av tradisjonelle nett. Da elektrifisering kan antas \u00e5 \u00f8ke levestandaren betraktelig er det \u00f8nskelig \u00e5 gj\u00f8re utbyggingen s\u00e5 effektiv som mulig. Utbygging av lokale mikrogrids har flere fordeler. Det ene er at integrering av fornybare energikilder som vindkraft, solkraft og vannkraft er forholdsvis enkelt. En mikrogrid er ogs\u00e5 skalerbar, og er dermed enkel \u00e5 dimensjonere til hver enkelt landsby samt utvide dersom det er behov for det. Denne rapporten er delt inn i ni kapitler. Kapittel 2 og 3 dreier seg om dagens situasjon, levesitusjon og behov, og sosiale og \u00f8konomiske utfordringer. Kapittel 4 og 5 beskriver henholdsvis mulige energikilder og -lagring. Ulike strategier for styring og regulering beskrives i kapittel 6. Til slutt kommer diskusjon (kapittel 7), konklusjon (kapittel 8) og forslag til videre arbeid (kapittel 9).\n\n7 2 Levesituasjon i Afrika s\u00f8r for Sahara 2 2 Levesituasjon i Afrika s\u00f8r for Sahara Afrika s\u00f8r for Sahara er den minst urbaniserte delen av verden, der hele 60 % av befolkningen lever utenfor byene. The United Nations Human Settlements Programme (UNHABITAT) definerer slum som et urbant omr\u00e5de med mangel p\u00e5 sanitetsvesen, rent drikkevann, elektrisitet, d\u00e5rlige hus, overbefolket og helsefarlige boforhold. Det er regnet at ca. 1 milliard mennesker i verden lever i slumom\u00e5rder, og 2/3 av disse i Afrika s\u00f8r for Sahara \\[1\\]. 2.1 Behov Alternativene til belysning uten elektrisitet er mangelfulle. Spesielt for de omr\u00e5dene n\u00e6r ekvator hvor solen g\u00e5r ned tidlig er dette et stort problem. Uten tilgang p\u00e5 elektrisitet blir parafinlamper benyttet til belysning \\[2\\]. Disse er dyre og gir svak belysning. Parafin er helsefarlig og vil medf\u00f8re stor fare for lungekreft etter bruk over lengre perioder. I tillegg er parafinlamper i utgangspunktet veldig brannfarlige, og spesielt i utviklingsland hvor lampene ofte er selvlagde og parafinen uren. Uten elektrisitet blir skolene begrenset til \u00e5 legge timeplanen til n\u00e5r det er dagslys. Kvaliteten p\u00e5 undervisningen kan bedres gjennom tilgang p\u00e5 pcer, internett og printere. Spesielt tilgang p\u00e5 pcer og internett vil gi l\u00e6rere og elever tilgang p\u00e5 sterke l\u00e6ringsverkt\u00f8y. Det er et stort problem med h\u00f8yt sykefrav\u00e6r hos l\u00e6rere, og fjernhjelp via internett vil kunne brukes til \u00e5 l\u00f8se dette problemet. Figur 1: Skoleelev med parafinlampe \\[4\\]. Antallet brukere av mobiltelefon har hatt en voldsom vekst i Afrika, og har i dag blitt en n\u00f8dvendighet for mange. Ikke bare for privat bruk, men ogs\u00e5 i forbindelse med skole og arbeid. Innen helsevesenet vil mobiltelefonen gi tilgang til medisinsk kompetanse som kan redde liv. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt stor satsing p\u00e5 utvikling av l\u00e6ringsprogrammer til telefoner for \u00e5 bedre skoleundervisningen. B\u00f8nder vil ogs\u00e5 ha nytte av tilgang p\u00e5 v\u00e6rmeldingen og prisene i markedet. Skal en mobiltelefon v\u00e6re tilgjengelig for enhver familie og arbeidsplass, er det ikke aktuelt \u00e5 reise ut av landsbyen for \u00e5 lade telefonen \\[3\\]. En sykestue eller en klinikk vil ogs\u00e5 kunne dra nytte av elektrisitet. Et av de st\u00f8rste problemene for helsevesenet i rurale landsbyer er tilgangen p\u00e5 rent vann og steri-\n\n8 2 Levesituasjon i Afrika s\u00f8r for Sahara 3 lisert utstyr. Dette er en n\u00f8dvendighet for \u00e5 senke d\u00f8dstallene ved f\u00f8dsler og andre inngrep. Elektrisitet vil ogs\u00e5 gi tilgang p\u00e5 kj\u00f8lerom til oppbevaring av vaksiner og blod. Urent vann er en av de st\u00f8rste kildene til sykdom i Afrika s\u00f8r for Sahara. Vann fra br\u00f8nner gir tilgang til renere vann enn det man finner p\u00e5 bakkeniv\u00e5. Ved \u00e5 bruke elektriske pumper vil det tunge arbeidet fra mekaniske pumper bli spart samtidig som br\u00f8nnene kan graves dypere for \u00e5 n\u00e5 bedre vannkilder. Automatiseringen av en elektrisk pumpe bidrar ogs\u00e5 til mindre forurensning i vannet som f\u00f8lger av kontakt med mennesker. 2.2 Eksempel forbruk Nicaragua Tabell 1: Viser elektrisitetsforbruket i kw for en landsby i Nicaragua m\u00e5lt av masterstudent Linn Solheim hos Ingeni\u00f8rer uten grenser (IUG). Bygning Maks Forbruk Timer i Innhold i bygningen forbruk i snitt bruk hver (kw) (kw) dag Bolig Lys, telefonlader, radio Vannrensing Vannfilter, lys Skolebygning PCer, vifter, 1 lys, telefonla- Skolebygning 2 der Prosjektor, kj\u00f8leskap Boligene i landsbyen i Nicaragua har et str\u00f8mforbruk knyttet til lamper, mobiltelefonlader og radio. De to skolebyggene har tilsammen kontorer for l\u00e6rere, datarom, bibliotek, soveplasser for gjester, kj\u00f8kken og m\u00f8terom med prosjektor. I tillegg har landsbyen et bygg til vannrensing. Dataene i tabell 1 kan v\u00e6re en indikator for hvilket forbruk en mikrogrid m\u00e5 dekke i en rural landsby i Afrika s\u00f8r for Sahara. Dataene er benyttet da gruppen mangler data for en spesifikk landsby i Afrika. Grunnlaget for tabellen er vist i vedlegg B.\n\n9 3 Sosiale og \u00f8konomiske utfordringer 4 3 Sosiale og \u00f8konomiske utfordringer 3.1 Sosiale utfordringer Innf\u00f8ringen av elektrisitet i landsbyen vil skape en del utfordringer og nye elementer for de menneskene som bor der. Det f\u00f8rste som b\u00f8r gj\u00f8res er \u00e5 unders\u00f8ke om befolkningen vil ha denne nye teknologien i sine liv. Hvis dette ikke er \u00f8nsket av befolkningen kan det bli veldig vanskelig og lykkes med prosjektet. Da burde man forklare hvordan livet vil forandres ved innf\u00f8ringen av elektristet. Kvinnene vil f.eks ikke trenge \u00e5 b\u00e6re vann over lange avstander hvis det innf\u00f8res vannpumper i landsbyen. Dette sparer kvinnene for b\u00e5de fysisk arbeid og tid, og f\u00f8rer til at de kan bruke mer tid p\u00e5 skolen \\[5\\]. Et annet eksempel er fra v\u00e5r samtale med Bj\u00f8rn Thorud i Multiconsult. Han fortalte om et prosjekt i Afrika der det hadde blitt stj\u00e5let et solcellepanel, og det viste seg senere at dette ble benyttet som stuebord i en privat bolig. Denne episoden viser at det tekniske kunnskapsniv\u00e5et i rurale omr\u00e5der kan v\u00e6re lavt, og at det er viktig \u00e5 forklare hvorfor dette utstyret skal innf\u00f8res der de bor og hva det skal brukes til. Det er viktig \u00e5 involvere og h\u00f8re p\u00e5 befolkningens meninger n\u00e5r det gjelder viktige sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til utbyggingen. De besitter god kunnskap om omr\u00e5det, og har egne meninger som b\u00f8r tas hensyn til. Det er vesentlig at de som er ansvarlige for prosjektet reiser til omr\u00e5det der de samtaler og intervjuer de lokale. Det er i tillegg viktig \u00e5 f\u00f8lge opp kontakten med disse b\u00e5de underveis og etter fullf\u00f8ringen av prosjektet. Dersom de f\u00f8ler at de blir h\u00f8rt vil det gi en personlig tilknytning til prosjektet, og bidra til at det blir vellykket \\[6\\]. Et annet tiltak er \u00e5 gi innbyggerne en jobb i tilknytning til prosjektet. Et eksempel p\u00e5 dette er en rapport utarbeidet av Kirsten Ulsrud \\[6\\]. Prosjektet best\u00e5r i \u00e5 innf\u00f8re solkraft i en landsby i Kenya. De ansvarlige for prosjektet gir et utvalg av de som bor i landsbyen kurs i diverse emner, for at de skal kunne f\u00e5 en jobb tilknyttet til prosjektet. Dette er viktig for \u00e5 gi befolkningen eierskap i prosjektet. Det er ogs\u00e5 helt essensielt med tanke p\u00e5 drifting og reparasjon. Lokale operat\u00f8rer st\u00e5r for den daglige driften, og er n\u00f8dvendig for at anlegget skal fungere over lengre tid. De m\u00e5 ta alle kritiske avgj\u00f8relser hvis noe ikke fungerer som det skal. Batteribanken er spesielt utsatt hvis det foretas feil valg fordi det er den mest s\u00e5rbare komponenten i systemet \\[5\\]. Den sosiale strukturen i omr\u00e5det der mikrogriden skal bygges vil p\u00e5virke hvordan nettet blir brukt. P\u00e5 Zanzibar er det vanlig at mannen eier huset, og han betaler derfor for str\u00f8mmen. Husholdningen har ofte ikke felles \u00f8konomi, og pengene mannen tjener kan han bruke p\u00e5 det han selv velger. Selv en del \u00e5r etter at landsbyen i Zanzibar hadde f\u00e5tt str\u00f8mtilknytning, var det f\u00e5 som hadde elkomfyr. En forklaring p\u00e5 dette kan v\u00e6re at mannen ikke hadde behov for elkomfyr n\u00e5r kvinner\n\n10 3 Sosiale og \u00f8konomiske utfordringer 5 og barn kan finne gratis ved i skogen. Matlaging med elkomfyr f\u00f8rer imidlertid til en stor forbedring av levek\u00e5rene til kvinner. Vedsanking tar opp veldig mye tid, og som kunne bli benyttet til utdanning eller jobb. Samtidig f\u00f8rer r\u00f8yk fra vedfyringen til alvorlige luftveissykdommer hos kvinner og barn. 3.2 \u00d8konomiske utfordringer \u00d8konomisk b\u00e6rekraftighet og investering For at en storskala utrulling av mikrogrids for landsbyer skal kunne gjennomf\u00f8res m\u00e5 det gj\u00f8res p\u00e5 en \u00f8konomisk l\u00f8nnsom m\u00e5te. Omr\u00e5der uten tilgang p\u00e5 elektrisitet, spesielt i form av et str\u00f8mnett, vil dreie seg om fattige landsbyer. Det \u00e5 skaffe kapital til b\u00e5de utbygging og drift vil derfor v\u00e6re et problem og en mulig hindring for en slik utrulling. For at et slikt prosjekt skal bli en suksess, er det viktig \u00e5 unders\u00f8ke om det er b\u00e6rekraftig. E. Ilskog og B. Kjellstr\u00f6m har sett p\u00e5 ulike prosjekter i Tanzania og vurdert b\u00e6rekraftigheten deres \\[7\\]. De identifiserte fem omr\u00e5der som m\u00e5 v\u00e6re b\u00e6rekraftige: teknologisk, \u00f8konomisk, sosialt \u00f8konomisk, milj\u00f8messig og institusjonelt. Teknologisk b\u00e6rekraftighet er viktig for \u00e5 opprettholde energiforsyningen i hele den \u00f8konomiske levetiden til investeringen. \u00d8konomisk b\u00e6rekraftighet er viktig for \u00e5 s\u00f8rge for og kunne tilby energiforsyning etter at den initielle finansieringen tar slutt. Sosial og etisk b\u00e6rekraftighet s\u00f8rger for en rettferdig fordeling av godene elektrifisering gir. Milj\u00f8messig b\u00e6rekraftighet fokuserer p\u00e5 bevaring av naturlige ressurser, unng\u00e5 \u00f8deleggelse av milj\u00f8et og hindrer innend\u00f8rs luftforurensing. Institusjonell b\u00e6rekraftighet dreier seg om \u00e5 s\u00f8rge for at organisasjonen klarer \u00e5 levere tilfredsstillende resultater p\u00e5 sikt. Ved \u00e5 bruke disse m\u00e5lene p\u00e5 b\u00e6rekraftighet ble det sett p\u00e5 ulike organisasjonsstrukturers mulighet for \u00e5 overleve. De ulike formene for organisasjonsstruktur for et str\u00f8mforsyningsselskap som E. Ilskog og B. Kjellstr\u00f6m s\u00e5 p\u00e5 var store statlige nettselskaper, sm\u00e5 statlige nettselskaper, lokalsamfunnsbaserte selskaper og private selskaper. Ulike selskaper i samme region i Tanzania ble sett p\u00e5. \u00d8konomisk b\u00e6rekraftighet var det ingen av selskapene som klarte \u00e5 opprettholde. Str\u00f8mprisen i omr\u00e5det var for lav til at selskapene klarte \u00e5 akkumulere penger til nyinvesteringer og vedlikehold av nettet. Dette til tross for at ingen av selskapene hadde kapitalkostnader fra den initielle investeringen. Dette medf\u00f8rer at for alle selskapene som ble sett p\u00e5, er tilf\u00f8rsel av kapital fra myndigheter eller andre givere n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde leveransen. Det betyr imidlertid at en ekstern organisasjon som g\u00e5r inn som giver kan stille krav til landsbyen. Det kan for eksempel v\u00e6re milj\u00f8messige og sosiale krav som m\u00e5 opprettholdes, for at landsbyen skal\n\n12 3 Sosiale og \u00f8konomiske utfordringer 7 tale for str\u00f8m p\u00e5. Tanja Winthers rapport om str\u00f8mtyveri s\u00e5 p\u00e5 et str\u00f8mnett av denne typen p\u00e5 \u00f8ygruppa Zanzibar i Tanzania \\[9\\]. Et av problemene hos innbyggerne var \u00e5 betale for en vare lenge etter at den var brukt. Denne typen kreditt vil v\u00e6re nytt for mennesker i rurale str\u00f8k. Hele konseptet med en juridisk bindene avtale mellom kunde og leverand\u00f8r var nytt for de fleste. Det oppstod flere former for eltyveri i landsbyen. Et eksempel var at flere enn ett hus ble koblet til samme m\u00e5ler. Det ble betalt for energien som ble brukt betalt for, men tilkoblingsavgiften for tilleggshusene ble ikke betalt. Denne l\u00f8sningen var s\u00e6rlig vanlig for menn som hadde flere koner, der konene bodde i hvert sitt hus. Eltyveri i form av at innbyggere koblet til last uten m\u00e5lere forekom ogs\u00e5. Et annet problem var korrupsjon blant ansatte i nettselskapene. Korrupsjon i tillegg til d\u00e5rlig tilrettelagt informasjon, f\u00f8rte til lav tiltro til systemet. Uriktig avlesning og m\u00e5lefeil er andre svakheter ved et slikt system. 3. Kontantkort En l\u00f8sning basert p\u00e5 kontantkort for betaling av str\u00f8m blir her vurdert som den beste l\u00f8sningen. Sharedsolar er en oraganisajon som ser p\u00e5 mulighetene for et slikt system \\[8\\]. Kontantkort kan fungere ved at kundene har en form for smarte m\u00e5lere som registrerer om kundene har betalt for str\u00f8mmen. Mobiltelefoni har de siste \u00e5rene blitt meget vanlig i mange omr\u00e5der i Afrika. Det gj\u00f8r at forh\u00e5ndsbetaling for en vare er en utbredt betalingsl\u00f8sning. Systemet vil v\u00e6re forutsigbart, ved at innbyggerne vet hva de har betalt for, og gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 stjele str\u00f8m. En stor ulempe med smarte m\u00e5lere er at det vil v\u00e6re fordyrende \u00e5 kreve mer infrastruktur for \u00e5 organisere det. Systemet med smarte m\u00e5lere gir imidlertid gode muligheter for integrering av andre smarte l\u00f8sninger. Dette kan f.eks v\u00e6re salg av str\u00f8m fra privatkunder. En felles suksessfaktor for alle innbetalingsm\u00e5tene som beskrevet er at produktet som leveres m\u00e5 ha h\u00f8y kvalitet for \u00e5 f\u00e5 kundene til \u00e5 betale. Det vil v\u00e6re viktig at det ikke oppst\u00e5r korrupsjon, og at innbyggerne ikke m\u00e5 betale for mer energi enn det de bruker. Informasjon tilpasset kunder med liten eller ingen erfaring med bruk av elektrisitet m\u00e5 gj\u00f8res tilgjengelig. Dette for at de skal forst\u00e5 hva som skal til for at nettet fungerer.\n\n13 4 Energikilder 8 4 Energikilder Denne delen av rapporten vil se p\u00e5 ulike energikilder for mikrogriden. Her vil kun de forskjellige energikildene bli presentert. I diskusjonen (kapittel 7) vil valget av energikilde bli begrunnet n\u00e6rmere. Hvilke kilder som velges vil ha stor innvirkning p\u00e5 mikrogriden, s\u00e5 en gjennomgang av de ulike mulighetene er n\u00f8dvendig. Det fokuseres p\u00e5 fornybare l\u00f8sninger siden mikrogriden skal v\u00e6re fremtidsrettet og b\u00e6rekraftig. 4.1 Fornybare energikilder Vindkraft For \u00e5 utnytte vind som energikilde kan det benyttes en vindturbin. Turbinen samler energien til vinden, og gj\u00f8r den om til mekanisk energi i form av rotasjon av en aksling. En generator omgj\u00f8r den mekaniske energien til elektrisk energi \\[11\\]. En stor utfordring med vindturbiner i rurale str\u00f8k er at det kreves en del arbeid med tanke p\u00e5 bygging og vedlikehold. Det kreves ogs\u00e5 utbygd infrastruktur for \u00e5 frakte maskindelene til der turbinen skal installeres. Dette gj\u00f8r vindkraft til en kostbar energikilde som krever teknisk kompetanse med tanke p\u00e5 vedlikehold. Kartlegging av vindstyrke i det aktuelle omr\u00e5det er viktig. Turbinen krever en vindhastighet p\u00e5 mellom 5 m/s til 15 m/s \\[11\\] for \u00e5 driftes Vannkraft Et vannkraftverk fungerer ved at en vannstr\u00f8m ledes gjennom en turbin som igjen er koblet til en generator. Dermed blir den potensielle energien til vannet konvertert til elektrisk energi. Sm\u00e5skala vannkraftverk kan v\u00e6re en gunstig energikilde til mikrogrids i de rette omr\u00e5dene, og er kanskje ved siden av solkraft den fornybare energikilden som s\u00e5 langt har blitt utnyttet mest i Afrika \\[15\\]. I likhet med vindkraft kreves det noe infrastruktur for \u00e5 frakte utstyr til aktuelle omr\u00e5der, men det finnes analyser som viser at sm\u00e5skala vannkraftverk er den mest \u00f8konomiske m\u00e5ten \u00e5 elektrifisere store deler av Afrika s\u00f8r for Sahara \\[12\\]. Selv om sm\u00e5skala vannkraftverk har fordelen av \u00e5 yte god kapasitet for relativt sm\u00e5 anlegg, er et slikt anlegg s\u00e5rbart for t\u00f8rkeperioder, som s\u00e6rlig har funnet sted i Tanzania \\[15\\] Solkraft Det finnes flere ulike teknologier som kan brukes til \u00e5 konvertere str\u00e5lingen fra solen til elektrisitet.\n\n14 4 Energikilder 9 En m\u00e5te \u00e5 h\u00f8ste denne energien p\u00e5 er \u00e5 benytte et termisk kraftverk. I et slikt kraftverk vil damp bli varmet opp med energi fra solen. Dampen f\u00e5r et h\u00f8yt trykk og kan drives gjennom en turbin som er tilknyttet en generator, og elektrisk energi kan produseres. En stor fordel med et slikt system vil imidlertid v\u00e6re at det tillater lagring av energi slik at elektrisitetsproduksjonen kan fordeles over hele d\u00f8gnet. Vi anser denne typen solkraftverk som for teknologisk avansert for den mikrogriden vi planlegger. Solceller er en annen m\u00e5te \u00e5 h\u00f8ste energi fra str\u00e5ling fra solen. Solceller benytter den fotoelektriske effekten som oppst\u00e5r n\u00e5r fotoner frigj\u00f8r elektroner i metall. Solceller best\u00e5r av et materiale som kalles en halvleder, der den vanligste typen halvleder for bruk i solceller er multikrystallinsk silisium. Halvlederen blir bearbeidet p\u00e5 en slik m\u00e5te at den klarer \u00e5 omforme de frigjorte elektronene til en str\u00f8m i en leder. \\[19\\]. Flere solceller blir koblet sammen slik at de danner et solcellepanel. Spenningen over hver solcelle ligger typisk p\u00e5 0.5 V V, og flere solceller kobles i serie for \u00e5 oppn\u00e5 en h\u00f8yere spenning. For mindre systemer er det vanlig med en konfigurasjon som gir en spenning p\u00e5 12 V. Hvis man ser bort i fra virkningsgrad er det antallet solceller i panelet som bestemmer hvor stor effekt panelet er designet for \u00e5 yte. Ytelsen til et panel kan selvf\u00f8lgelig variere veldig mye avhengig av hva panelet skal brukes til, men typiske verdier for effekten er W. Virkningsgraden for solceller som benyttes til elektrisitetsproduksjon for husstander ligger i dag p\u00e5 ca 15 % \\[17\\]. En maximum power point tracker (MPPT) brukes for \u00e5 operere panelet under ideelle betingelser. Det er en modul som ut fra produsentens data om panelet og m\u00e5lte verdier, beregner hva som er optimal spenning for panelet. Siden MPPTen har en DC-DC konverter kan panelet opereres under ideelle betingelser, samtidig som nettet eller batteriet den er koblet til mottar en fast spenning \\[18\\]. N\u00e5r solcellepanelet skal kobles til et batteri brukes det ofte en komponent som inneholder b\u00e5de MPPT og lader, men hvis panelet skal kobles til et vanlig str\u00f8mnett m\u00e5 denne komponenten ogs\u00e5 inneholde en vekselretter. Solcellepaneler er en ganske dyr komponent, s\u00e5 det er viktig \u00e5 bruke panelet riktig for \u00e5 f\u00e5 mest mulig energi ut av investeringen. Det er blant annet viktig at solcellepanelet monteres i riktig vinkel i forhold til solen slik at den fanger mest mulig energi. Panelene kan monteres p\u00e5 en to-akset solf\u00f8lger som s\u00f8rger for at panelene til enhver tid st\u00e5r i en optimal vinkel i forhold til solen. Ved bruk av et slikt system kan man samle opptil 40% mer energi fra solen i l\u00f8pet av et \u00e5r \\[18\\]. Et slikt system vil imidlertid v\u00e6re dyrere samtidig som det f\u00f8rer til mer vedlikehold.\n\n15 4 Energikilder Brenselcelle En brenselcelle er en enhet som genererer elektrisitet gjennom en kjemisk prosess. Den ligner et batteri i konstruksjonen med to elektroder, anode og katode, og en elektrolytt mellom disse. I motsetning til batteriet som har alt det kjemiske materialet lagret, skjer energiproduksjonen i en brenselcelle ved kontinuerlig tilf\u00f8rsel av hydrogen ved anoden og oksygen ved katoden. Hydrogenatomene vil ioniseres gjennom en kjemisk prosess som frigj\u00f8r elektroner. Disse elektronene vil gi en elektrisk str\u00f8m. Hydrogenionet vil g\u00e5 gjennom elektrolytten fra anoden til katoden og vil der reagere med tilf\u00f8rt oksygen og de frigjorte elektronene igjen for \u00e5 produsere vann. Brenselcellen vil produsere elektrisitet s\u00e5 lenge den tilf\u00f8res hydrogen og oksygen. En prinsippskisse er vist i figur 2. Figur 2: Prinsippskisse av en brenselcelle \\[20\\]. Hydrogen og oksygen er ikke det eneste drivstoffet som kan brukes til brenselceller, men disse er mest vanlig. Dette er i hovedsak fordi det eneste biproduktet er vann og noe varme, slik at det ikke forurenser \\[20\\], men ogs\u00e5 fordi hydrogen ikke er et giftig stoff \\[21\\]. En brenselcelle fungerer som en uavhengig enhet og vil derfor v\u00e6re relevant som sekund\u00e6r energikilde som kan brukes ved feil i hovedkilden i et elektrisk nett \\[22\\]. Problemet med brenselceller tidligere har v\u00e6rt at de er store konstruksjoner og sv\u00e6rt dyre \u00e5 produsere, akkurat som mobiltelefonen og datamaskinen var da de ble introdusert. Men som disse er brenselcellen blitt stadig mer kompakt og billigere i produksjonen.\n\n16 4 Energikilder Ikke-fornybare energikilder Diesel Off-grid-systemer basert p\u00e5 dieselaggregat er sv\u00e6rt utbredt i \u00f8ysamfunn og andre avsidesliggende steder \\[13\\]. Det kan benyttes som prim\u00e6r kraftkilde eller som backup i et hybrid system, der dieselaggregatet er kombinert med en fornybar energikilde som vind- eller solkraft. I samfunn der kraftsystemet er basert p\u00e5 diesel, vil det v\u00e6re kostnader relatert til transport og lagring. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re usikkerhet med tanke p\u00e5 prisen p\u00e5 drivstoff. Siden 1950-tallet og utover har frittst\u00e5ende dieselsystemer, sammen med utvidelse av sentraliserte grid, v\u00e6rt den teknologien som har dominert elektrifiseringen av rurale omr\u00e5der i Afrika \\[12\\]. For en avsidesliggende landsby i Afrika vil et system basert p\u00e5 diesel f\u00f8rst og fremst by p\u00e5 utfordringer relatert til kostnader og logistikk. Landsbyen vil v\u00e6re avhengig av \u00e5 f\u00e5 transportert inn kostbart drivstoff, og vil trolig trenge ekstern hjelp hvis aggregatet har behov for service. Dieselaggregat er en p\u00e5litelig energikilde som er godt forankret i industrien med gode muligheter for service og reservedeler.\n\n, som beskriver hvor mye str\u00f8m et batteri kan levere i en gitt mengde timer.\")\n\n17 5 Energilagring 12 5 Energilagring 5.1 Batterier som energilager Den vanligste m\u00e5ten \u00e5 lagre elektrisk energi p\u00e5 er ved bruk av batterier. Den mengden energi som kan bli lagret i et batteri er bestemt av antall ampere-timer (Ah), som beskriver hvor mye str\u00f8m et batteri kan levere i en gitt mengde timer. Batteritypen som blir brukt til energilagring er blybatterier (Lead-acid). Grunnen til dette er at de er billige, og passer til bruk i store sykluser \\[24\\]. Oppbyggingen er vist i figur 3. Det best\u00e5r av to elektroder av bly som er dyppet i et syrebad. Elektrodene, eller polene, har hver sin polaritet. Figur 3: Lead-acid batteri Aldring og lagringsm\u00f8nser til batteriet bestemmer hvordan batteriet oppf\u00f8rer seg. Dette gj\u00f8r at virkningsgrad og kapasitet forandrer seg over tid \\[10\\]. Vanlig levetid p\u00e5 batterier er rundt 2000 sykluser, eller ca 7-10 \u00e5r. Hvis man skal bruke batterier i en mikrogrid som et energilager, er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hva energibehovet for nettet er og hvor lenge batteriene skal levere energi. Det m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes hvor hurtig en syklus for batteribanken blir gjennomf\u00f8rt. En annen ting som er viktig \u00e5 tenke p\u00e5 er at batteriene leverer likestr\u00f8m. Man trenger derfor en omformer som kan gj\u00f8re likestr\u00f8m om til vekselstr\u00f8m, hvis batteriene st\u00e5r i et vekselstr\u00f8msnett. Batterier blir styrt av spenningen som tilsier at omformeren bestemmer om batteriene skal levere eller lagre str\u00f8m. Et mulig oppsett p\u00e5 en batteribank er vist i figur 4. Fire battericeller er koblet i serie p\u00e5 hver sin parallelle grein. Spenningen (V) p\u00e5 dette systemet er bestemt av hvor mange battericeller som er koblet i serie i hver parallelle grein. Figur 4: Batteribank\n\n18 5 Energilagring Mekanisk energilagring Komprimert luft Komprimert luft kan brukes som energilager. Metoden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 spr\u00f8yte komprimert luft ned i et lager under bakken. Her vil luften lagres under h\u00f8yt trykk. N\u00e5r luften slippes ut vil den drive en turbin som genererer elektrisitet via en generator. Energilageret vil kunne fylles da det er mye sol, og brukes i periodene med mangel. Det negative med komprimert luft som energilager, er h\u00f8y kostnad og lav virkningsgrad. Det er n\u00f8dvendig \u00e5 bruke lageret kort tid etter p\u00e5fylling for at det skal v\u00e6re effektivt \\[25, 26\\] Svinghjul Et svinghjul fungerer ved at man spinner opp en sylinderformet skive med stor treghet. Energien vil lagres som kinetisk energi i form av rotasjon i svinghjulet. Svinghjul kan ha h\u00f8y virkningsgrad, og har evnen til \u00e5 produsere energi hurtig n\u00e5r de aktiveres. Det er viktig med lav friksjon i svinghjulet for at energien skal lagres uten store tap, men selv med liten friksjon vil det alltid v\u00e6re tap. \\[27, 28\\].\n\n19 6 Styring og regulering 14 6 Styring og regulering En viktig komponent i mikrogriden er kontrollsystemet som styrer, regulerer og overv\u00e5ker kraftproduksjonen. En mikrogrid vil ha andre utfordringer knyttet til styring og regulering enn et konvensjonelt/sentralisert kraftsystem. Disse utfordringene er i stor grad knyttet til kravene for fleksibilitet. Dette gjelder ulike typer kraftkilder, behovet for enkel utvidelse plug and play og eventuell inn- og utkobling av mikrogriden mot et sentralt kraftnett \\[29\\]. Et kontrollsystem beregnet p\u00e5 en mikrogrid installert i rurale str\u00f8k i Afrika, vil ogs\u00e5 v\u00e6re enkelt \u00e5 betjene. Det finnes i dag en rekke kommersielle produkter relatert til styring og regulering av mikrogrids, fra blant andre ABB \\[38\\], Siemens \\[39\\], Toshiba \\[40\\] og SMA \\[41\\]. 6.1 Utfordringer knyttet til kontroll av mikrogrids Det finnes en rekke utfordringer n\u00e5r det kommer til styring og regulering av mikrogrids, spesielt for applikasjoner i avsidesliggende omr\u00e5der. Her nevnes noen kjente utfordringer: En mikrogrid inneholder ingen kraftkilder med treghet som kan ta opp plutselige last\u00f8kninger \\[29\\]. Konvensjonelle kraftnett med store generatorer inneholder tunge roterende masser med stor treghet, som vil kunne ta opp endringer i last uten nevneverdige problemer. En mikrogrid (som ikke er koblet til et sentralt nett) inneholder ingen slik treghet. Dermed er den helt avhengig av energilagring i form av f.eks. et batteri. Dette kan ta opp lastendringen inntil kraftkildene i mikrogriden kan respondere til det \u00f8kte kraftbehovet. Mange og ulike typer kraftkilder skaper en komplisert dynamikk i griden, som m\u00e5 tas hensyn til i designfasen for \u00e5 sikre stabilitet og p\u00e5litelighet. Konvensjonelle metoder for beskyttelse av griden (f.eks. deteksjon av kortslutningsstr\u00f8m) fungerer ikke n\u00f8dvendigvis for en mikrogrid. Dette er fordi str\u00f8mmene som oppst\u00e5r ved en feil i griden ikke n\u00f8dvendigvis er mange ganger st\u00f8rre en ved normal operasjon, og det blir dermed vanskelig \u00e5 detektere feil. Utfordringer knyttet til eventuell inn- og utkobling av mikrogriden mot et sentralt kraftnett. Utfordringer knyttet til betjening og vedlikehold i avsidesliggende omr\u00e5der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afe5f69a-9314-45d9-8ba6-2f7d252ed717"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1042024-Han+er+likevel+logget+p%C3%A5+ganske+mye.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:14Z", "text": "# Han er likevel logget p\u00e5 ganske mye\n\nSkjult ID med pseudonym huldra l\u00f8. 8 nov. 10:59  \n\nEn hyggelig date som resulterte i avtale om \u00e5 m\u00f8tes neste friperiode for oss begge (ca halvannen uke fram i tid ).Har noe kontakt/sms, men jeg ser jo at han er p\u00e5logget her endel ogs\u00e5., Hva betyr det?\n\nSkjult ID med pseudonym jaud\u00e5 l\u00f8. 8 nov. 11:02  \n\nAt du er logget p\u00e5 ganske mye.\n\nSkjult ID med pseudonym my l\u00f8. 8 nov. 11:05  \n\nBare at han har sukker-app\u00b4en og den tenker man ikke p\u00e5 \u00e5 logge seg ut av. Dessuten m\u00e5 du regne med at han fortsatt holder alle (andre) muligheter \u00e5pne. Vi er jo tross alt p\u00e5 Sukker :)\n\nSkjult ID med pseudonym Girl l\u00f8. 8 nov. 11:32  \n\nDagens\\!\\! XD\n\nSkjult ID med pseudonym icj l\u00f8. 8 nov. 11:37  \n\n@huldra  \nH\u00f8res ut som han jeg har kontakt med....kanskje han samme.\n\nSkjult ID med pseudonym Haakon l\u00f8. 8 nov. 12:17  \n\nDet betyr at du har m\u00f8tt en som er akkurat lik som deg selv. Begge er logget p\u00e5 her selv om ny date er avtalt. Forskjellen er at han ikke har laget noe foruminnlegg om det ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Ny-singel l\u00f8. 8 nov. 12:46  \n\nTror nok at dette kun er noe vi damer reagerer p\u00e5....men vi gj\u00f8r jo akkurat det samme selv\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 8 nov. 14:37  \n\nHvis du har skjult p\u00e5logging og han ikke har det, sier det at du gjemmer din virksomhet, mens han er \u00e5pen om den.  \n  \nDet betyr INGENTING at man er mye p\u00e5logget etter en vellykket date med ny avtale. Etter et par-tre treff og fysisk romantisk kontakt, kan man s\u00e5 vidt begynne \u00e5 tenke p\u00e5 om det er riktig \u00e5 fortsatt v\u00e6re her. Men tenk p\u00e5 deg selv f\u00f8rst du\u2026 Det er alt for mye: Jeg vil ikke logge av f\u00f8r den andre gj\u00f8r det\\!  \n  \nDu vet selv n\u00e5r du vil satse. I det \u00f8yeblikket b\u00f8r du logge av. I det \u00f8yblikket han vet det, b\u00f8r han gj\u00f8re det.\n\nSkjult ID med pseudonym 37 l\u00f8. 8 nov. 15:04  \n\nDet betyr at dere ikke er et par etter EN date...\n\n (mann 36 \u00e5r fra Vestfold)  l\u00f8. 8 nov. 16:22  Privat melding \nmen har man truffet hverandre p\u00e5 en date og bestemt at man skal treffes igjen ,pluss sms/osv s\u00e5 er det vel \u00e6rlig talt ingen grunn for \u00e5 henge her? det blir liksom litt s\u00e5nn at \" jeg likte deg godt og vil veldig gjerne treffe deg igjen men jeg ser fortsatt etter noe bedre \"...nei der g\u00e5r grensa for min del hehe ;)\n\nSkjult ID med pseudonym 37 l\u00f8. 8 nov. 16:40  \n\n@ts  \nsynes hele problemstillingen din er direkte t\u00e5pelig all den tid du tydeligvis gj\u00f8r det samme selv...  \n  \n@hans  \ner ikke enig. jeg kommer ikke til 'liker noen godt' etter en date. f\u00f8rste date for meg vekker forh\u00e5pentligvis en interesse for \u00e5 bli bedre kjent men synes ikke det gj\u00f8r at man ikke kan m\u00f8te noen andre. Etter noen m\u00f8ter synes jeg dette endrer seg som metoo er inne p\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym huldra l\u00f8. 8 nov. 18:38  \n\nEr nok litt brent og redd det er s\u00e5nn som Hans80 sier.  \n  \nHar v\u00e6rt p\u00e5logget selv kun for \u00e5 se etter ham og meldinger fra ham, har litt d\u00e5rlig magef\u00f8lelse.\n\nSkjult ID med pseudonym h\u00f8ststorm l\u00f8. 8 nov. 18:57  \n\nTS: Er dessverre s\u00e5nn at d\u00e5rlig magef\u00f8lelse pleier \u00e5 stemme, sp\u00f8r han direkte hva han tenker videre s\u00e5 slipper du \u00e5 g\u00e5 og gruble og bli urolig.\n\nSkjult ID med pseudonym 37 l\u00f8. 8 nov. 19:03  \n\nSe etter ham? Og n\u00e5r du ser han gj\u00f8r du hva? Hvis jeg var han ville jeg f\u00e5tt d\u00e5rlig magef\u00f8lelse av deg...  \n  \nKanskje han er like tafatt og sitter \u00e5 venter p\u00e5 mld fra deg?\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 8 nov. 19:30  \n\nJa, selvf\u00f8lgelig kikker du etter han fordi du tenker p\u00e5 han akkurat n\u00e5.  \nDU mener alts\u00e5 at man ikke skal logge p\u00e5 (noe du selv har gjort for \u00e5 spionere) hvis man har avtalt m\u00f8te med en person. Hva om han snakket med 5 stykker f\u00f8r han m\u00f8tte deg. Skal han bare la v\u00e6re \u00e5 logge p\u00e5 og svare dem over natten?  \n  \nNei, gi det litt tid. \u00c5 skulle bestemme s\u00e5 fort om det er dere to fra n\u00e5 av eller ikke, er litt voldsomt. Om du vil at det skal v\u00e6re s\u00e5nn, s\u00e5 f\u00e5r du si det til ham i det minste.  \n  \nDa skjer ett av tre:  \n1\\. Han var ikke s\u00e5 veldig interessert uansett, s\u00e5 han sier Glem det.  \n2\\. Han ble litt nysgjerrig og liker deg godt nok til \u00e5 treffe deg igjen, men du skremmer ham med din usikkerhet og desperasjon s\u00e5 han stikker.  \n3\\. Han liker deg veldig godt og synes det er koselig at du vil at det skal handle om dere to alt n\u00e5. S\u00e5 dere blir enige om \u00e5 ikke logge p\u00e5 Sukker s\u00e5 lenge dere dater.  \n  \nHva tror du selv er mest sannsynlig?\n\nSkjult ID med pseudonym Guri l\u00f8. 8 nov. 19:40  \n\nTs: Jeg vil r\u00e5de deg til \u00e5 senke skuldrene og glede deg til neste date:) Har selv v\u00e6rt i forhold med to jeg har m\u00f8tt her. Datet noen ganger f\u00f8r sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 deaktivere kom opp. Han ene fortalte at n\u00e5 hadde han deaktivert, s\u00e5 da ble det naturlig \u00e5 si at da kom jeg ogs\u00e5 til \u00e5 logge ut av Sukker.\n\nTror at du skal ta det litt med ro, en date og avtale for \u00e5 m\u00f8tes igjen er en god start, men som noen sier, kan hende han har snakket med flere en deg og du m\u00e5 jo la han f\u00e5 tid til \u00e5 eventuelt avslutte disse. Det kan v\u00e6re mange grunner til at han er logget p\u00e5, har man mobil app er man jo logget p\u00e5 hele tiden selv om man ikke er her, s\u00e5 avvent og se hvordan date nr to blir :) Lykke til.\n\nSkjult ID med pseudonym Bella l\u00f8. 8 nov. 21:37  \n\nP\u00e5 seg selv kjenner man ikke andre.  \n  \nGreit \u00e5 ta med seg.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 8 nov. 23:04  \n\nNei, det er greit nok at en ikke er kj\u00e6rester eller fast f\u00f8lge etter 1 date.  \nMen om mann bestandig er her inne selv etter gode f\u00f8rste dates fordi en hele tiden har d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt for noe som er bedre, vil det ikke da sitte mye lenger inne \u00e5 forplikte seg enn det vanligvis ville gjort?  \nEventuelt at det er et tegn p\u00e5 at hun uansett ikke er den rette siden du fortsetter \u00e5 holde d\u00f8ren \u00e5pen?  \n  \nN\u00e5 var ikke jeg p\u00e5 Sukker eller noe lignende, men jeg l\u00e6rte p\u00e5 den harde m\u00e5ten for mange, mange \u00e5r siden og regelrett kastet bort ei sabla bra dame fordi jeg trodde jeg kunne finne ei som var enda bittelitt bedre og derfor ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 all-in og satse p\u00e5 henne.  \n  \nDen feil gj\u00f8r jeg ikke igjen. S\u00e5 n\u00e5 er jeg en 'all the eggs in one basket' kinda guy hvor jeg utforsker ting ordentlig med ei jente av gangen.  \n  \nDet g\u00e5r jo ganske greit siden det ikke akkurat renner p\u00e5 med tilbud. :P\n\nSkjult ID med pseudonym metoo l\u00f8. 8 nov. 23:40  \n\n\"Men om mann bestandig er her inne selv etter gode f\u00f8rste dates fordi en hele tiden har d\u00f8ren p\u00e5 gl\u00f8tt for noe som er bedre, vil det ikke da sitte mye lenger inne \u00e5 forplikte seg enn det vanligvis ville gjort?\"  \n  \nHer legger du premissene for noe du ikke kjenner til, Powpow.  \nNemlig hvorfor han er inne s\u00e5 mye. Som andre sier, kan man se p\u00e5logget ut lenge og mange timer etter at man har g\u00e5tt ut. Det sier ingenting om hans intensjoner, eller hva han gj\u00f8r. Har de avtalt at de ikke lenger skal snakke p\u00e5 Sukker? Hvis ikke kan det hende han h\u00e5per p\u00e5 en melding fra henne, kan det ikke?  \n  \nPoenget er at det er bare \u00e5 senke skuldrene, ogs\u00e5 for egen del. Du vet da vel ikke om dette er dr\u00f8mmemannen du heller? Selv gitt at han digger bare deg? Jeg har gjort en feil her i mange \u00e5r: Nemlig gitt for mange plusspoeng til de som digget meg. Det er viktig, men jeg glemte visst \u00e5 se etter andre gode egenskaper. Bruk tida til det, n\u00e5\u2026. Lykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 8 nov. 23:52  \n\n@metoo  \n  \nN\u00e5 tenkte jeg ikke p\u00e5 KUN denne situasjonen da. Jeg tenkte generelt og det var egentlig et sp\u00f8rsm\u00e5l.  \nFor jeg vet ikke. Jeg bare vet med meg selv at jeg sikkert stadig hopper over profiler som kanskje er midt i blinken for meg, fordi jeg stadig ser etter ei som jeg matcher enda litt bedre med. Som jeg f\u00f8ler jeg har enda litt mer til felles med.  \n  \n@TS  \n  \nBl\u00e5s i hvorfor han er her. Du finner fort nok ut av det.  \nNyt datene du har i stedet du. Blir det ikke noe s\u00e5 blir det ikke noe, s\u00e5 hopper du bare videre til neste interessant fyr. Og s\u00e5nn g\u00e5r det til du finner en som fungerer med. Men for alt en vet s\u00e5 kan det jo fungere allerede med denne karen. ;)\n\nSkjult ID med pseudonym skaramanga s\u00f8. 9 nov. 01:34  \n\nMange damer som er logget p\u00e5 mye og, det hender jeg treffer ei fin dame, \u00e5 da er det mest til tilfeldighetene...\n\nSkjult ID med pseudonym Tullejente s\u00f8. 9 nov. 11:29  \n\nJeg tror mange er s\u00e5 hekta p\u00e5 \u00e5 bla i bilder og s\u00f8ke bekreftelse her inne at de sliter med \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 surfe p\u00e5 sukker selvom de har truffet en de liker.... S\u00e6rlig hvis neste date trekker ut i tid....\n\nSkjult ID med pseudonym metoo s\u00f8. 9 nov. 12:51  \n\n@powpow,  \nJeg er helt enig med deg - at mange gj\u00f8r den tabben der. Holder d\u00f8ra litt p\u00e5 gl\u00f8tt tilfelle det kommer noen enda penere og enda bedre rundt neste sving\u2026. N\u00e5r skal man si stopp - bra nok\\! Jo, det gj\u00f8r man n\u00e5r man blir forelsket. Og hvem blir man forelsket i? Jo, i de der man f\u00f8ler man gj\u00f8r et kupp. Gjerne de man ikke er sikre p\u00e5 \u00e5 kunne f\u00e5, men som gir sm\u00e5 tegn p\u00e5 at himmerik kan v\u00e6re innen rekkevidde. Dette er en jakt. Dett er ikke en realistisk s\u00f8ken etter en partner for livet. Den s\u00f8ken tror jeg mange mister lett p\u00e5 et sted som dette.  \n  \n@Tullejente  \nTror du har helt rett\\! Det blir en litt besettende vane rett og slett. Blir litt som med \u00e5 stumpe r\u00f8yken - det koster i starten - men du verden s\u00e5 godt n\u00e5r suget er borte\\! :-) Hvis man da har f\u00e5tt med seg en ut herfra, har man klart nettdatingens vanskelige kunst\\! ;)\n\n (mann 36 \u00e5r fra Vestfold)  ma. 10 nov. 00:49  Privat melding \n\n@37  \n  \ns\u00e5 om du drar p\u00e5 date med en som har vekket din interesse og fortsatt gj\u00f8r det etter daten ,da fortsetter du og avtaler andre dater og treffer andre? eller misforsto jeg deg ??\n\nSkjult ID med pseudonym 37 ma. 10 nov. 10:55  \n\n@Hans  \nNormalt sett ikke men hvis date 2 ligger et par uker fram i tid kan det hende jeg gj\u00f8r det. Eller at jeg faktisk har avtalt en date med en annen f\u00f8r denne f\u00f8rstedaten. Siden begge disse har intruffet er vel svaret p\u00e5 spm ditt ja.  \n  \nN\u00e5 skal det sies at jeg har et avslappet forhold til begrepet 'date' og noen legger mye i det og venter lenge f\u00f8r de m\u00f8tes - det gj\u00f8r ikke jeg\n\nSkjult ID med pseudonym huldra ma. 10 nov. 11:06  \n\nJeg tror faktisk det har sett ut til at han har v\u00e6rt mer p\u00e5logget enn enn han faktisk har v\u00e6rt. Takk til dere teknisk kyndige som har forklart det.  \nN\u00e5 har vi hatt en runde fine meldinger til hverandre, og har avtalt m\u00f8te om noen dager.  \nTakk til dere som ville hjelpe\\!\n\nSkjult ID med pseudonym 37 ma. 10 nov. 12:56  \n\nBra du ikke la for mye vekt p\u00e5 den magef\u00f8lelsen da...\n\nSkjult ID med pseudonym Ulv\\_jarl ma. 10 nov. 17:26  \n\nHan er bare abstinent. Hatt sukkersyken. Enten d\u00f8r det ut av seg selv (dersom du kaprer ham) - eller det \u00f8ker i frekvens (du blir mer og mer ubetydelig for ham)=Dere passer ikke sammen  \n  \nMoral=Ikke tenk og overanalyser s\u00e5 mye. Lurer du p\u00e5 noe, ta det opp med han, ikke med hvermansen - hvermansen vet til og med mindre enn deg .. for de er ikke i dine sko og har heller ingen anelse om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re i hans  \n  \nSelv f\u00f8ler jeg at jeg kan v\u00e6re p\u00e5logget lenge, men er det aldri .. innom en kort tur, men logger meg aldri av .. bare klikker meg ut (og inn) - mange ganger, til jeg kommer, og da blir jeg v\u00e6rende :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "959a5639-0e95-4d43-a24d-d25781805476"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/dania/holiday-inn-express-hotel-and-suites-fort-lauderdale-airport-cruise-port-55212/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:56Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Inn Express Hotel & Suites Fort Lauderdale Airport/Cruise Port**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Dania, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne hotellet befinner seg i Edgewood og har m\u00f8terom, egen etasje for forretningsreisende og utend\u00f8rs oppvarmet sv\u00f8mmebasseng. I tillegg har det ogs\u00e5 flyplasstransport, bagasjeoppbevaring og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.  \n  \nHotellet har 100 rommet og er nylig pusset opp. Tr\u00e5dl\u00f8st internett er ogs\u00e5 tilgjengelig.  \n  \nDe lyse og romslige rommene ved Holiday Inn Express Hotel & Suites Fort Lauderdale Airport/Cruise Port er utstyrt med Wi-Fi p\u00e5 rommene, filmkanaler og badekar.  \n  \nHoliday Inn Express Hotel & Suites Fort Lauderdale Airport/Cruise Port ligger kun en knapp 10 minutters kj\u00f8ring fra Fort Lauderdale-Hollywood Internasjonale Lufthavn. Fort Lauderdale Swap Shop og Las Olas Boulevard er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Film p\u00e5 rommet, TV, Vending maskin\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Butikker, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Butikker i hotellet, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Sv\u00f8mmebasseng, Badekar/Boblebad, Utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n**Internett**\n\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Parkering**\n\nFlyplasstransport\n\n**Annet**\n\nUtend\u00f8rs oppvarmet sv\u00f8mmebasseng, Forretningsetasje\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07e91624-c3b9-42a1-aae2-c59e1391f0a4"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Philips-AVENT-SCD505-barnevakt/Pr364573000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:42Z", "text": "  - Eksperten svarer\n\nMed en tr\u00e5dl\u00f8s barnevakt kan du f\u00f8le deg trygg og ikke v\u00e6re urolig for om barnet v\u00e5kner n\u00e5r det sover i et annet rom eller i barnevognen. N\u00e5r barnet gir lyd fra seg aktiveres lydoverf\u00f8ringen og du h\u00f8rer det i den b\u00e6rbare foreldreenheten. Med foreldreenhetens talefunksjon kan du ogs\u00e5 prate beroligende tilbake til barnet, uansett hvor du befinner deg i boligen.  \n  \nBabyenhetens lydf\u00f8lsomheten kan endres i fem niv\u00e5er avhengig av lydniv\u00e5et i rommet. Niv\u00e5 1 passer eksempelvis bra der lyden fra omgivelsene er konstant lav. Enheten kan da g\u00e5 inn i standbymodus og f\u00f8rst n\u00e5r lydniv\u00e5et \u00f8kes, aktiveres lydoverf\u00f8ringen/sendingen. P\u00e5 niv\u00e5 5 er enheten i konstant sendning og alle lyder i rommet kan h\u00f8res i foreldreenheten.  \n  \nDen tr\u00e5dl\u00f8se overf\u00f8ringen skjer via DECT-teknologi, hvilket forhindrer forstyrrelser fra andre tr\u00e5dl\u00f8se produkter. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at overf\u00f8ringen er kryptert og helt privat, uten at utenforst\u00e5ende kan avlytte den. N\u00e5r avstanden mellom baby- og foreldreenhet er kort kan Eco-modus aktiveres. Med Eco-modus aktivert reduseres babyenhetens sendereffekt, og dette inneb\u00e6rer mindre energiforbruk. DECT-teknologien medf\u00f8rer ogs\u00e5 lang rekkevidde, opp til 50 meter innend\u00f8rs eller 330 meter ved fri sikt utend\u00f8rs.  \n  \n**Babyenheten**  \nBabyenheten er utstyrt med nattbelysning som kan aktiveres for \u00e5 gi et beroligende lys i m\u00f8rket. Den kan ogs\u00e5 spille av myke vuggeviser for \u00e5 roe ned barnet, og f\u00e5 det til \u00e5 sovne. Enheten benytter enten 4 x AA/LR6-batterier (selges separat, alkaliske batterier anbefales da enheten ikke har ladefunksjon) eller med medf\u00f8lgende batterieliminatoren. N\u00e5r batteriene er installert tar de automatisk over driften ved str\u00f8mbrudd.  \n  \n**Foreldreenheten**  \nForeldreenheten leveres med halsrem for enkelt \u00e5 kunne b\u00e6res med og drives med to ladbare batterier (medf\u00f8lger) og lades med medf\u00f8lgende lader. Batteritiden er opp til 24 timer f\u00f8r de trenger \u00e5 lades p\u00e5 nytt. Enheten varsler n\u00e5r tiden er inne for lading av batteriene eller om avstanden til babyenheten er for lang.\n\n## Generell kj\u00f8psinformasjon\n\n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc76446c-bb42-4965-9e2f-33431beedc99"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/scooter-%C3%B8nskes-fraktes-fra-vikes%C3%A5-bjerkreim-til-bergen/174219", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:38Z", "text": "#   Anbud  Scooter \u00f8nskes fraktes fra vikes\u00e5 (bjerkreim) - til bergen   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 17. November 2011\n\nHar solgt en scooter som jeg gjerne ville ha fraktet fra Vikes\u00e5 til Bergen. Finnes det noen som kan ta dette oppdraget snarlig?  \n  \nBor like ved E39, og kan eventuelt m\u00f8tes ved ESSO Vikes\u00e5, dersom det er \u00f8nskelig.  \n  \nPrisen kan betales kontant om \u00f8nskelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce73cc0e-85c3-47ce-9d39-a2a8042e8813"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/57192-pixelfeil-tatung-32-lcd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:10Z", "text": "    ## Pixelfeil p\u00e5 Tatung 32\" lcd\n    \n    > Kj\u00f8pte meg en 32\" Tatung lcdtv med prim\u00e6rbruk sammen med 360 og andre spillmaskiner.  \n    > Er meget godt forn\u00f8yd med skjermen, men den har dessverre en sort d\u00f8d pixel omtrent midt p\u00e5 mot h\u00f8yre p\u00e5 bildet. Dvs ca 7-10cm fra kanten.  \n    >   \n    > Har pr\u00f8vd \u00e5 google dette men finner ingenting.  \n    > Noen som vet noe ang. Tatungs pixelpolitikk?\n    \n2.   07-31-2007,\u00a010:53   \\#2 \n    \n    > De f\u00f8lger vel ISO 13406-2-standarden som s\u00e5 godt som alle andre. Den omfatter blant annet at det kan v\u00e6re 2 pikselfeil per million piksler. Og 1366x768 = 1,05 million s\u00e5 du m\u00e5 finne noen flere feil dersom du skal f\u00e5 brukt garanti p\u00e5 den.   \n    >   \n    > Iallefall slik jeg har forst\u00e5tt det.\n    \n3.   07-31-2007,\u00a016:01   \\#3 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c0aa37c-b076-43b2-9ba4-722a6a0024e1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sjekkes-for-vikingblod-167553b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:43Z", "text": "# Sjekkes for vikingblod\n\nForskere skal sjekke om bergensere har vikingblod i \u00e5rene.\n\nNtb,\n\n28.sep.2008 12:20\n\n28.sep.2008 12:20\n\nEn gruppe nordmenn skal fra n\u00e5 og frem til p\u00e5ske neste \u00e5r DNA-testes for \u00e5 se om deres eventuelle vikingforfedre var blant dem som slo seg ned i Nord-England.\n\nEn britisk forskergruppe, under ledelse av genetikkprofessor Mark Jobling ved Universitetet i Leicester, skal unders\u00f8ke frivillige fra Stavanger, Bergen og Trondheim, Lillehammer, Hamar og Kinsarvik i Hardanger har vikingblod i \u00e5rene.\n\n**Hvor dro vikingene fra?**\n\nForskere fra Norge, England, Island og Ungarn m\u00f8ttes i Stavanger denne helgen for \u00e5 kvalitetssikre unders\u00f8kelsen, og legge grunnlaget for en sagaforskning med hovedvekt p\u00e5 de norske vikingene. Under m\u00f8tet vil man definere et tredje unders\u00f8kelsesomr\u00e5de i Norge ved siden av de tre kystn\u00e6re byene og de tre innenlandsomr\u00e5dene.\n\nDet skal ogs\u00e5 drives DNA-registreringer p\u00e5 Jylland og Sj\u00e6lland og i Sk\u00e5ne p\u00e5 den svenske vestkysten.\n\nDen forest\u00e5ende forskning i Norge er en utvidelse av en DNA-unders\u00f8kelse som biologiprofessor Stephen Harding, Nottingham, har foretatt av 150 menn over 18 \u00e5r med far og farfar fra Wirral, halv\u00f8ya utenfor Liverpool.\n\n\u2014 Vi fant ut at halvparten av dem har norske aner, og n\u00e5 vil vi unders\u00f8ke hvor i Norge vikingene kom fra. Vi skal ogs\u00e5 finne ut om det samme slektsforhold er likt ogs\u00e5 andre steder i Nord-England, sier Stephen Harding.\n\n**Sjekker ogs\u00e5 g\u00e5rdsnavn**\n\n\n\nHan er selv fra Wirral, og er levende opptatt av de norske vikingenes historie. Harding har skrevet bok om denne mer ukjente delen av norsk vikinghistorie. De f\u00f8rste vikingene mener man kom til Wirral i 902.\n\n\u2014 Ved testingen i Norge kan vi ikke som i Nord-England ta utgangspunkt i etternavn, men konsentrere oss mer om etternavn som viser tilbake p\u00e5 gamle g\u00e5rder, sier Harding.\n\nJakten p\u00e5 flere norske vikinggener vil f\u00f8re forskerne nordover Lancashire-kysten til Cumbria, til Lake District og \u00f8st\u00f8ver til North Yorkshire. Hensikten er \u00e5 finne ut hvor langt mennene fra nord - som kom til Nord-England over Irskesj\u00f8en - trengte inn i landet.\n\n**Norsk Y-kromosom**\n\nProfessor Harding sier at grunnen til at det er mulig \u00e5 finne ut om mennene har norske aner, er et spesielt Y-kromosom som norske menn har, men som ikke finnes blant kelterne.\n\n\u2014 Yorkshire har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en overflod av skandinaviske stedsnavn. Men de fleste er trolig arvet fra de danske vikingene som kom hit etter \u00e5 ha g\u00e5tt i land p\u00e5 \u00f8stkysten. Imidlertid er det mulig \u00e5 skille genetisk de norske og de danske vikingene. Og v\u00e5rt siktem\u00e5l er at det skal bli mulig \u00e5 skille mellom norske, danske og svenske vikinger, sier Harding.\n\nDa norske vikinger satte sine bein p\u00e5 Lancashirekysten, hadde de allerede bodd noen \u00e5r i Dublin. Men derfra ble de kastet ut, og kom til britisk fastland hvor de fikk kongelig tillatelse til \u00e5 ta land.\n\n\u2014 Vikingene kom i fredelig hensikt. De erobret ikke Wirral, men s\u00f8kte et sted \u00e5 bo, sier professor Stephen Harding.\n\n\n\nHVOR KOM DE FRA? Forskere \u00f8nsker \u00e5 finne ut hvor i Norge vikingene som kom til Nord-England dro fra. ILLUSTRASJONSFOTO: ARKIV\n\n\n\nSPENT: Professor Stephan Harding, her fotografert p\u00e5 Thingwall p\u00e5 halv\u00f8ya Wirral, skal sjekke nordmenn for \u00e5 se om deres eventuelle vikingforfedre var blant dem som slo seg ned i Nord-England.\n\n# Fakta: Fakta\n\nVikingene og Nord-England De f\u00f8rste norske vikingene kom til halv\u00f8ya Wirral utenfor Liverpool i Nord-England i 902. De kom over Irskesj\u00f8en fra Dublin. En DNA-unders\u00f8kelse viser at vel halvparten av 150 menn med far og farfar fra Wirral har vikingblod i \u00e5rene. Denne unders\u00f8kelsen skal f\u00f8lges opp med at frivillige i Stavanger, Bergen, Trondheim, Lillehammer, Hamar og Kinsarvik i Hardanger skal DNA-testes for om deres eventuelle vikingforfedre var blant dem som slo seg ned i Nord-England. Unders\u00f8kelsen skal v\u00e6re ferdig ved p\u00e5sketider neste \u00e5r. Wirral-unders\u00f8kelsen skal ogs\u00e5 utvides til andre steder i Nord-England. Innen 2011 skal denne unders\u00f8kelsen v\u00e6re ferdig. En gruppe forskere fra England, Norge, Island og Ungarn skal i helgen samles i Stavanger for \u00e5 kvalitetssikre unders\u00f8kelsen i Norge og legge grunnlaget for en sagaforskning med hovedvekt p\u00e5 de norske vikingene. M\u00f8tet er organisert av stavangerprofessorene Bj\u00f8rn K. Nicolaysen og Torgrim Titlestad.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f64d57e-42c2-465e-a6c7-86232bb253f2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Sastrugi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:34Z", "text": "# Sastrugi\n\n**Sastrugi** (flertallsform av russisk *\u0437\u0430\u0441\u0442\u0440\u0443\u0433\u0430* \u2013 sastruga) er str\u00f8mlinjeformede forh\u00f8yninger eller riller som dannes p\u00e5 vinderoderte sn\u00f8flater. Sastrugi kan bli ca. 30 cm h\u00f8ye og finnes i fjellet og i polare omr\u00e5der. De minner litt om sanddyner, men skiller seg fra disse ved \u00e5 ligge parallelt med den dominerende vindretningen. Sastrugi kan bli sv\u00e6rt harde og v\u00e6re slitsomme \u00e5 forsere p\u00e5 ski. Faren for \u00e5 brekke skiene \u00f8ker ogs\u00e5.\n\nP\u00e5 grunn av transkripsjon fra russisk skrives ordet ulikt p\u00e5 forskjellige spr\u00e5k, som sastrugus, sastruga, zastruga.\n\nTil tross for at de minner om sm\u00e5 sn\u00f8skavler oppst\u00e5r ikke sastrugi gjennom opphopning av sn\u00f8, men ved at vinden eroderer sn\u00f8en. Vinden freser ut sastrugi fra det tidligere dypere sn\u00f8dekket p\u00e5 steder med noe hardere sn\u00f8. Til forskjell fra for sn\u00f8skavler ligger den bratte siden av sastrugi lovart, mens den flatere siden ligger i le. I alpint terreng kan denne kunnskapen v\u00e6re til hjelp ved vurdering av faren for sn\u00f8skred: Fordi det er liten akutt sn\u00f8skredfare i umiddelbar n\u00e6rhet av sastrugi kan man p\u00e5 relativt trygg grunn ogs\u00e5 etter at vinden har l\u00f8yet vurdere vindstyrke og framfor alt -retning. Dermed kan den erfarne skil\u00f8per trekke slutninger om hvor den eroderte sn\u00f8en ble fraktet og hvor det kan ligge farlige sn\u00f8driver.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0d781c4-ee76-4119-8b31-717e2ea5f344"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/crt-projektorer/19024-hjelp-til-salg-av-barco-crt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:46Z", "text": "    ## Hjelp til salg av Barco CRT\n    \n    > En kammerat av meg har f\u00e5tt :\\!: En Barco projektor av far sin (snakker om frynsegoder). Denne kostet visstnok 250K ny, uten at jeg vet helt n\u00f8yaktig. Jeg har ingen anelse hvordan tilstanden p\u00e5 den, og faktisk ikke heller hvilken det er. Barcoen befinner seg p\u00e5 Biri, mellom Lillehammer og Gj\u00f8vik. Det er sikkert mulig \u00e5 frakte den et stykke dersom noen kunne v\u00e6re villig til \u00e5 ta en titt p\u00e5 den, og finne ut hva det er, og hvor mye den er verd.  \n    >   \n    > Den har v\u00e6rt brukt som presentasjons-projektor ved et kurssenter p\u00e5 Biri. Far til kammeraten min sier den er lite brukt, for den har ikke v\u00e6rt lyssterk nok. \u00c5 se film p\u00e5 den er visstnok helt konge. Projektoren har v\u00e6rt installert og justert av eksperter etter hva jeg forst\u00e5r, og tatt med en klype salt siden det er fra en som ikke har peiling, s\u00e5 skal det ikke v\u00e6re noe galt med fargene i bildet. Jeg ville tro det betyr at det ikke er noen innbrenninger. Kan det v\u00e6re en 808? Jeg har ingen anelse i alle fall.  \n    >   \n    -----\n\n2.   04-22-2005,\u00a009:47   \\#2 \n    \n    kjelli\n    >  Opprinnelig postet av **Per Johnny**\n    > En BG800 kostet ogs\u00e5 250k i sin tid, s\u00e5 det kan v\u00e6re hvasomhelst.\n    > Jepp, og en slik kan jeg anbefale p\u00e5 det varmeste\\! \n    \n6.   04-22-2005,\u00a010:04   \\#6 \n    \n    > Litt vanskelig \u00e5 si hvilke modell det er snakk om her, de fleste 8\" barcoene kostett vel rundt 250k nye, s\u00e5 det er ikke noen god modell indikasjon i alle fall.  \n    > I steden for \u00e5 un\u00f8dvedig transportere projektoren, kan du ikke bare f\u00e5 kameraten din til \u00e5 sende et bilde av 3 R\u00f8rs \"monsteret\" i stedenfor , s\u00e5 kan man lettere se hvilken modell ca \u00e5rsmodell det er. :wink:  \n    >   \n    > Hvis det har v\u00e6rt problemer med lysstyrken fra denne i presentasjons sammenheng, kan det tyde p\u00e5 at den er kj\u00f8rt ganske hardt og kanskje litt over evne. Da er det ikke s\u00e5 mange timene som skal til f\u00f8r det gr\u00f8nne og bl\u00e5 r\u00f8ret er utslitt.\n    \n7.   04-29-2005,\u00a008:44   \\#7 \n    \n    > Jeg tror ikke den har v\u00e6rt kj\u00f8rt hardt, for den har visstnok knapt v\u00e6rt brukt. De har skullet bruke den p\u00e5 et ganske stort lerret i et opplyst rom. P\u00e5 mange m\u00e5ter har den derfor v\u00e6rt ubrukelig.  \n    >   \n    > Jeg skal se hva jeg kan f\u00e5 til av bilder og slikt.  \n    -----\n\n8.   06-05-2005,\u00a012:03   \\#8 \n    \n    > Det skal visstnok ikke v\u00e6re noe galt med den, men karen har ikke anelse om driftstid eller noe slikt. Finnes det en m\u00e5te \u00e5 sjekke driftstid p\u00e5 uten \u00e5 fyre opp hele spetakkelet?  \n    > \\-Morgan-\n    \n    -----\n\n9.   06-05-2005,\u00a012:39   \\#9 \n    \n\n10.  06-05-2005,\u00a013:03   \\#10 \n    > Barco 800s med iris3 med RGB 109 personal system/2 \\& VGA display interface og en RGB 106 Analog display interface  \n    > Det skal visstnok ikke v\u00e6re noe galt med den, men karen har ikke anelse om driftstid eller noe slikt. Finnes det en m\u00e5te \u00e5 sjekke driftstid p\u00e5 uten \u00e5 fyre opp hele spetakkelet?  \n    > Takker  \n    > \\-Morgan-\n    > 800S? er det en 800S med iris?  \n    > Er du sikker p\u00e5 det ikke er en 808S?.  \n    >   \n    -----\n\n11.  06-05-2005,\u00a013:17   \\#11 \n    \n    > Som nevnt, bare sende \"driten\" hit...  \n    >   \n    > Neida, fra sp\u00f8k til kamel; dette er en flott projektor, men hvis r\u00f8rene er slitt (noe de kan bli p\u00e5 sv\u00e6rt kort tid hvis projektoren ikke er korrekt brukt), er verdien langt lavere enn ved perfekte r\u00f8r.  \n    >   \n    > P\u00e5 AVtorget er det n\u00e5 en kar som selger 2 stk 808s til 11k, da med slitt gr\u00f8nt/bl\u00e5tt p\u00e5 den ene og innbrente p\u00e5 den andre. Hvert r\u00f8r ligger hvis om dagen p\u00e5 over 12k, s\u00e5 det er av stor betydning hvilken tilstand disse befinner seg i.  \n    >   \n    > Har projektoren fine r\u00f8r b\u00f8r det ikke v\u00e6re umulig \u00e5 f\u00e5 en 20-30k for denne, som jo i seg selv er et kupp gitt den ekstreme bildekvalitet en oppn\u00e5r sammenlignet med digitale projektorer i samtlige prisklasser\\!\n    \n14.  06-05-2005,\u00a013:30   \\#14 \n    \n    > Humm... H\u00f8res bra ut... Hvordan gj\u00f8r en slik seg i taket i stua p\u00e5 to-roms-en min tro? :lol:  \n    > Hva er waf faktoren p\u00e5 det? Noen som har en anelse? Jeg antar det nermer seg -2 grader kelvin :cry:  \n\n15.  06-05-2005,\u00a013:40   \\#15 \n16.  06-05-2005,\u00a013:56   \\#16 \n    \n    > hummm... Kjenner en m\u00f8belsnekker. Men den er jo ikke akkurat liten. Hva slags kasteavstand m\u00e5 den ha?  \n\n17.  06-05-2005,\u00a014:02   \\#17 \n19.  06-05-2005,\u00a014:25   \\#19 \n    > Som det ble nevnt tidligere s\u00e5 kommer det litt an p\u00e5 statusen p\u00e5 808en.  \n    > Ref:  \n    >   \n    > som selger 2 stk til 11000,-  \n    > Men dersom de er i perfekt stand vil nok det som Lygren sier v\u00e6re realistisk.  \n    > Selvf\u00f8lgelig kan du v\u00e6re heldig \u00e5 f\u00e5 over 30K, men ettersom r\u00f8rene er SV\u00c6RT dyre \u00e5 skifte ut, og ryker lett ved r\u00f8ff bruk syns jeg denne summen er realistisk \\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "963a8fca-8aa9-4a1e-a82b-75557ef6dcd5"}
+{"url": "http://no.venere.com/ho134286/frankrike/strasbourg/hotel-villa-d-est/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:17Z", "text": "64. \n\nDisse hotellrommene ligger i **Contades**, 5 minutter fra Haguenau-plassen og 20 minutters gange unna Tomi Ungerer-museet, og er et utmerket valg for deg som ser etter et **4-stjerners overnattingssted i Strasbourg**. Du vil dessuten befinne deg 30 minutter unna Rohan slott og L'Oeuvre Notre Dame museum.  \n\u00a0  \nDette hotellet tilbyr renseri-/vaskeritjenester, en heis og concierge-tjenester. Gjester som \u00f8nsker \u00e5 slappe av med en drink, kan gj\u00f8re dette i en bar/lounge her.Uavhengig av hvor travelt du har det, b\u00f8r du sette av litt tid til \u00e5 koble av p\u00e5 dette overnattingsstedet, som tilbyr et helsestudio og en badstue. Dersom du liker enklere spisesteder, vil du sette pris p\u00e5 fasiliteter som en snackbar/delikatesseforretning og romservice d\u00f8gnet rundt, som alle tilbys p\u00e5 overnattingsstedet.\n\nResepsjonen, som er \u00e5pen d\u00f8gnet rundt, er bemannet med et flerspr\u00e5klig personale og kan tilby tour-/billettassistanse, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking. Gratis wi-fi tilbys.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.65 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 4 \u00e5r.\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 20.00 EUR per natt\n\n  - Avgift for energiforbruk: 1.65 EUR per person per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 50 EUR\n\n**Fasilitetene** er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 EUR per natt\n\nDet er mulig \u00e5 **parkere** i n\u00e6rheten mot et tillegg p\u00e5 0.50 EUR per time\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15 EUR per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\n## P\u00e5 hotellet\n\nMat og drikke\n\n  - Frokostbuff\u00e9 serveres daglig (mot tillegg)\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n  - En skatt p\u00e5legges av byen/kommunen: EUR 1.65 per person, per natt. Skatten gjelder ikke for barn under 4 \u00e5r.\n\nDepositum for kj\u00e6ledyr: 20.00 EUR per natt\n\n  - Avgift for energiforbruk: 1.65 EUR per person per natt\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 50 EUR\n\n**Fasilitetene** er tilgjengelige mot et tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 15 EUR per natt\n\nDet er mulig \u00e5 **parkere** i n\u00e6rheten mot et tillegg p\u00e5 0.50 EUR per time\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 15 EUR per person (ca.)\n\n**Barnepass** tilbys mot et tillegg\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## H\u00f4tel Villa D'Est \u2013 Strasbourg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca8707cb-b788-4760-9bb2-ff00cb77c0d3"}
+{"url": "http://nab.no/sport/en-forste-gang-for-alt-selv-for-drevne-hestejenter/19.12765", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:48Z", "text": "## En f\u00f8rste gang for alt \u2013 selv for drevne hestejenter\\!\n\n\n\nDusjing, shampo, b\u00f8rsting med mer. Lisa shiner opp Adel f\u00f8r avreise til Tretten og D\u00f8lamesterskapet. FOTO: OLE IVAR BAKKE\n\nFor noen vil hest alltid v\u00e6re best. Og noen hester er s\u00e5 forn\u00f8yde, at de til og med har trivselsflekker i pelsen.\n\n\n\nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n22.05.2016 kl 08:35\n\nOppdatert:  \n23.05.2016 kl 00:05\n\n**MARIDALEN/TRETTEN:** Det er mange hester rundt omkring i Norge \u2013 rundt 125.000, if\u00f8lge Norsk Senter for Bygdeforskning.\n\nDet er ogs\u00e5 mange hester i Nordre Aker \u2013 s\u00e6rlig i Maridalen.\n\nJenter og hest er ofte en veldig bra match. Lisa Andrina Pukownik (20) fra Kjels\u00e5s startet hestekarrieren p\u00e5 Skjerven G\u00e5rd i Maridalen, som 10-\u00e5ring.\n\n\u2013 Vi var en gjeng som var i stallen s\u00e5 fort vi hadde muligheten, i flere \u00e5r, hver eneste helg i hvert fall, hele dagen. Vi ville ikke hjem, bare v\u00e6re p\u00e5 g\u00e5rden med hestene. Tror jeg glemte \u00e5 spise innimellom ogs\u00e5, fordi jeg hadde det s\u00e5 g\u00f8y og fint med de andre jentene og hestene, mimrer Lisa.\n\nHun legger til:\n\n\u2013 Vi var jo lykkelige bare vi kunne hjelpe til i stallarbeidet. \u00abSkal vi fylle vann? Skal vi m\u00f8kke?\u00bb\n\n### D\u00f8lahestmesterskapet\n\nTi \u00e5r senere, men fortsatt ivrig hestejente: ridende skuespiller i Maridalsspillet, jobbet ved Marit Rideskole, og ogs\u00e5 n\u00e5 rideskoleinstrukt\u00f8r ved Skjerven G\u00e5rd i Maridalen.\n\nMen selv for drevne hestejenter, er det en f\u00f8rste gang for alt.\n\n\u2013 He, he. Ja, jeg har lenge hatt lyst til \u00e5 melde meg p\u00e5 NM i d\u00f8lahest, eller D\u00f8lahestmesterskapet. S\u00e5 gjorde jeg det da, forteller Lisa.\n\nMed s\u00e5 langt ett dressurstevne fra Lommedalen i boka, med annen hest fra annen g\u00e5rd.\n\n### Adel\n\nLisa har en favoritt i kloke og kule Adel ved Skjerven G\u00e5rd - en godt voksen d\u00f8lahest. Som nok har hatt mang en ivrig hestejente fra Nordre Aker og omegn p\u00e5 ryggen opp gjennom \u00e5rene. Adel har ogs\u00e5 deltatt tidligere i d\u00f8la-mesterskap. Men det hadde alts\u00e5 ikke Lisa.\n\nHun bestemte seg ved juletider, og siden januar trente jevnlig med Adel p\u00e5 banen i Maridalen.\n\n\u2013 Adel er skikkelig flink, og jeg synes vi fikk til treninga veldig bra, sier hun.\n\n### Mange hundre kilo \u00e5 ta med\n\nS\u00e5 n\u00e6rmet selve mesterskapshelgen seg, andre helgen i mai.\n\n\u00c9n ting er \u00e5 ta med seg bagen og dra p\u00e5 h\u00e5ndball- eller fotballmesterskap. Noe helt annet er \u00e5 planlegge og forberede et hestemesterskap en del mil unna. Ikke bare koster det, med frakt og opphold b\u00e5de for hest og rytter, men ikke minst skal det ogs\u00e5 fysisk flyttes et flere hundre kilos dyr fra A til B. \u00c5 bli fraktet rundt er jo ikke hverdagskost for de fleste trauste d\u00f8lahester, som i utgangspunktet nok er godt forn\u00f8yd med \u00e5 farte rundt i Maridalen.\n\n**\u2013 Nei, huff, det er jo litt s\u00e5nn bekymringsfullt f\u00f8r avreise. Hvordan vil Adel reagere p\u00e5 hengeren, vil han sparke s\u00e5 han skader seg, klikker han helt liksom? oppsummerer Lisa.**\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re en lang fredagsvurdering kort: Turen l\u00f8rdag morgen, mesterskapshelgen, oppover gikk faktisk veldig bra \u2013 med blant annet innbandasjerte hestebein og live-overf\u00f8ring fra hestevogna til f\u00f8rersetet hele veien fra Skjerven G\u00e5rd til Tretten.\n\nSe bildet st\u00f8rre\n\nAdel og Lisa i farta p\u00e5 Tretten. FOTO: OLE IVAR BAKKE\n\n\u2013 Men det som ikke gikk s\u00e5 bra, var jo at Adel f\u00f8r avreise ble litt satt ut av bandasjeringen, s\u00e5 han endte opp med \u00e5 sette foten feil, og tr\u00e5kket p\u00e5 min t\u00e5. Det var den som var bl\u00e5 da vi ankom Stavsplassen og Tretten\\!\n\n### Skulle bli g\u00f8y\n\nVed ankomst til slike hestemesterskap venter veterin\u00e6rsjekk. Deretter er det inn p\u00e5 \u00abhestehotellet\u00bb for Adel, og Tretten Kro og motell for Lisa og hjelper Ole Ivar Bakke. Konkurransen for Lisa og Adel var f\u00f8rst s\u00f8ndag, med bruksriding og brukskj\u00f8ring.\n\n**\u2013 Det ble ikke s\u00e5 mange timers s\u00f8vn den natten, jeg var litt stressa og nerv\u00f8s f\u00f8r s\u00f8ndagen. Men fikk etter hvert overtalt meg selv til at dette skulle v\u00e6re g\u00f8y\\!**\n\nOg Lisa forteller at det ble moro. Selv om hun gjerne skulle hatt litt lenger tid \u00e5 varme opp p\u00e5. S\u00f8ndagens bruksriding og dressur gikk bra for Lisa og Adel. De kom midt p\u00e5 treet i begge klassene.\n\n### Forskjellige \u00f8velser\n\nDet var mange forskjellige \u00f8velser underveis. I bruksridingen skulle man blant annet g\u00e5 av hesten, g\u00e5 p\u00e5 hesten, gj\u00f8re serpentiner, gjennom kjegler, og andre baneoppgaver. Ogs\u00e5 ri over en bru, rygge, passere stor bl\u00e5 t\u00f8nner, flytte kjettinger fra A til B, br\u00e5kete kjettinger.\n\n\u2013 Adel var flink i bruksridingen, men stressa litt p\u00e5 ryggingen. I tillegg gikk det ikke helt etter boka fra galopp og rett over i skritt, og s\u00e5 stille i 20 sekunder. Da var han litt urolig, forteller Lisa.\n\nSelv om det ikke ble premiesl\u00f8yfe, s\u00e5 ble det ihvertfall en deltagersl\u00f8yfe. FOTO: OLE IVAR BAKKE\n\n### \u2013 Kan le av det n\u00e5\n\nHun fortsetter:\n\n\u2013 I dressurdelen gikk jeg for tidlig ut p\u00e5 banen, dommeren skal bl\u00e5se i fl\u00f8yta f\u00f8rst. I tillegg glemte jeg banen, alts\u00e5 ruta p\u00e5 banen. Jeg kan jo le litt av det n\u00e5, men ble trukket litt for det da\\!\n\nHun forteller videre:\n\n\u2013 Dressuren handler ogs\u00e5 om at dommerne skal se hvordan hesten bruker musklene, rygg og nakke. I tillegg er sitzen til rytteren veldig viktig. S\u00e5 viser vi forskjellige \u00f8velser.\n\nEtter s\u00f8ndagens to \u00f8velser, s\u00e5 var det foring, m\u00f8kking og inn i boksen med Adel.\n\nLisa og Ole Ivar dro p\u00e5 middag til bestemor p\u00e5 Biri. S\u00e5 tilbake til Tretten Kro og Motell.\n\n\u2013 Ja det ble litt av helg, mye program, ler Lisa.\n\n**SE FLERE BILDER HER**\n\n### Brukskj\u00f8ring\n\nRett i seng s\u00f8ndag kveld, og opp grytidlig mandag morgen, med banevisning kvart p\u00e5 \u00e5tte\\!\n\n\u2013 Brukskj\u00f8ring har jeg jo aldri gjort tidligere. Men jeg har jo kj\u00f8rt mye vogn, s\u00e5 bare \u00e5 hoppe i det tenkte jeg. Det var jo mange av de samme \u00f8velsene med vogn, som i bruksridingen, forteller Lisa.\n\n**Men ved kj\u00f8ringen var oppgavene blant annet \u00e5 snu inne i et trangt rom.**\n\n\u2013 Det kr\u00e6sja litt inne i det lille rommet hvor vi skulle snu vogna. Da kj\u00f8rte jeg meg fast.\n\n\u2013 Det ble jo litt krise, kaos og latter ut av det. For med vogn s\u00e5 skal man ha med en \u00abgroomer\u00bb, en som sitter ved siden av. Det ble jo selvf\u00f8lgelig Ole Ivar. Men \u00abgrommeren\u00bb har ikke lov til \u00e5 si et eneste ord under konkurransen. S\u00e5 der satt han da \u2013 uten ett ord. Og jeg k\u00e5la for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s vogna, ler Lisa.\n\nOg jammen dukket ikke Ivar Bakke - fra Maridalen n\u00e5 boende p\u00e5 Lunde - opp i mesterskapet p\u00e5 Tretten, med hingsten Sokken fra Maridalen, og barnebarnet Ole Ivar Bakke ved siden av i vogna. FOTO: PRIVAT\n\nN\u00e5 er det en uke siden konkurransen p\u00e5 Stavsplassen og Tretten.\n\n### Klar igjen og Adels trivselsflekker\n\n\u2013 Selv om det ikke ble noe sl\u00f8yfe p\u00e5 Adel og meg, s\u00e5 har jeg tenkt litt. Klart de beste som er med i s\u00e5nne mesterskap \u00f8ver veldig mye. Men jeg har ikke blitt skremt, og har bestemt meg for at jeg skal v\u00e6re med igjen. N\u00e5 skal jeg kj\u00f8re p\u00e5, for n\u00e5 vet jeg hva jeg skal trene p\u00e5 til neste gang\\!\n\nLisa legger til:\n\n**\u2013 Forresten, selv om han ikke fikk sl\u00f8yfe, s\u00e5 fikk Adel veldig mye skryt av trivselsflekkene sine\\!**\n\n*\u2013 Trivselsflekker?*\n\n\u2013 Ja, de flekkene du kan se i pelsen hans \u2013 tyder p\u00e5 at han trives\\!\n\n*Journalisten har ogs\u00e5 hest p\u00e5 Skjerven g\u00e5rd*\n\n*F\u00f8lg Nordre Aker Budstikke p\u00e5 Facebook\\!*\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## Gymsal-aerobicen er nemlig ikke d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a582a0b7-fb6d-4cfa-8881-310be4f6ef40"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Her-er-Bybanen-186194b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:17Z", "text": "  - \n\n# Her er Bybanen\n\nP\u00e5 plass i Bergen 6. desember.\n\nKrister Clausen Hoaas,\n\nBybanekontoret, Skyss og Bybanen AS er i Berlin for \u00e5 inspisere det nye vognsettet til Bybanen.\n\nEtter planen, skal vognsettet komme til Bergen 6. desember. I januar begynner testkj\u00f8ringen p\u00e5 Kronstad.\n\nInformasjonsr\u00e5dgiver Rune Jenssen ved Bybanekontoret liker det han ser.\n\n\u2014 Dette er som \u00e5 v\u00e6re en unge i en godteributikk. En perfekt bursdagspresang, sier jubilanten som fyller 55 \u00e5r i dag.\n\n\u2014 Dette var storartet.\n\nHan tror bergensere virkelig kommer til \u00e5 f\u00e5 opp \u00f8ynene for Bybanen n\u00e5r den begynner \u00e5 kj\u00f8re i bygatene.\n\n\u2014 Vi f\u00e5r plutselig et nytt syn p\u00e5 det n\u00e5r vi \u00e5pner et nytt vindu. N\u00e5 \u00e5pner vi et nytt vindu til et bedre kollektivtilbud, sier Jenssen.\n\nDet tar \u00e5tte uker \u00e5 sette sammen ett vognsett. Det best\u00e5r av 40 ulike datasystemer og 15.000 deler. I tillegg f\u00f8lger det med fem kilometer ledning.\n\n\n\nBergen har forel\u00f8pig bestilt 12 slike vognsett. Ved forlengelse til R\u00e5dalen og Lagunen, beh\u00f8ves fire nye vognsett.\n\nBybanen har ogs\u00e5 opsjon p\u00e5 20 ekstra vognsett til dersom banen blir utvidet til \u00c5sane og Flesland.\n\n***Gleder du deg til Bybanen? Si din mening her.***\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "406242ee-5965-4721-9801-53cb4a698c4d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tour_of_Ireland", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:12Z", "text": "**Tour of Ireland** (**Nissan Classic** fra 1985 til 1992) er et sykkelritt som arrangeres i Irland i august. Rittet ble f\u00f8rste gang arrangert i 1953 og gikk fram til 1957. Rittet gjenoppstod i 1965 og ble arrangert fram til 1985. I 1985 byttet rittet navn til Nissan International Classic og gikk i 8 \u00e5r til 1992. I 2007 ble rittet startet igjen som Tour of Irland. Rittet ble avlyst i 2010.\n\n1989 Eric Vanderaerden\n\nTour of Ireland ble i 2009 arrangert fra 21. til 23. august med 16 lag p\u00e5 startstreken, inkludert det norske UCI kontinentallaget Joker Bianchi. I tillegg til nordmennene p\u00e5 Joker Bianchi-laget startet Kurt Asle Arvesen (Team Saxo Bank) og Gabriel Rasch (Cerv\u00e9lo TestTeam).\n\n**Etappe  \n(Vinner)**\n\n**Gul tr\u00f8ye**\n\n**Poengkonkurransen**\n\n**Klatrekonkurranse**\n\n**Ungdomskonkurranse**\n\n**Lagkonkurranse**\n\n~~0~~1. etappe  \n(Russell Downing)\n\nRussell Downing\nRussell Downing\nMatthew Wilson\n\nMatti Breschel\n\nTeam Saxo Bank\n\n~~0~~2. etappe  \n(Mark Cavendish)\n\nAlexander Kristoff\n\n~~0~~3. etappe  \n(Lars Petter Nordhaug)\n\nRussell Downing\n\n~~0~~**Vinner**  \n\nRussell Downing\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4458933b-b3f7-4ae3-a4e4-2d4401d4524e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vapnet-ran-i-Barum-214036b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:35Z", "text": "# V\u00e6pnet ran i B\u00e6rum\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:43\n\nPublisert: 11.aug.2010 07:02\n\n  \nDet var Esso-stasjonen p\u00e5 V\u00f8yenenga som ble ranet like etter klokken 5.\n\nIf\u00f8lge operasjonsleder Roar Bjartan i Asker og B\u00e6rum politidistrikt fikk ranerne med seg et ukjent pengebel\u00f8p samt tobakk og en ansatts mobiltelefon.\n\nDe tre ranerne skal ha snakket et gebrokkent norsk samt russisk eller polsk.\n\nIngen kom fysisk til skade ved ranet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdd9fc85-06ba-43b8-9803-8d7f165f2a1c"}
+{"url": "http://docplayer.me/4691020-1-sammendrag-aret-2005-for-diakonissehjemmets-skole-s-3-2-personal-s-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:04Z", "text": "2 Innhold 1. Sammendrag \u00e5ret 2005 for Diakonissehjemmets skole... s Personal s Virksomhet: Utdanning, forskning, formidling og administrasjon.. s Fagutvikling 3.2 Reakkreditering sykepleierutdanningen 3.3 Kvalitetsarbeid ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole 3.4 Internasjonalisering ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole 3.5 Forskning og utvikling Publikasjoner Formidling 3.6 Kurs, oppdrag, etter- og videreutdanning 3.7 Samarbeid med andre institusjoner 3.8 Biblioteket 3.9 IT ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole 4. N\u00f8kkeltall og kommentarer knyttet til utdanningsvirksomheten ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole... s Studiepoengsproduksjon 4.2 S\u00f8kertall 4.3 Opptakstall 4.4 Kandidattall 4.5 Registrerte studenter 5. Styre, r\u00e5d og utvalg ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole. s Styret ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole 5.2 Arbeidsmilj\u00f8utvalget 5.3 Biblioteksutvalget 5.4 Eksamensoppgaveutvalget 5.5 FoU- utvalget 5.6 L\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget 5.7 Klagenemd 5.8 Studentr\u00e5det 5.9 H\u00f8gskoler\u00e5det 5.10 IKT utvalget 5.11 Kvalitetsutvalget 6. \u00d8konomi s Avslutning s. 21 2\n\n3 1. \u00c5ret har v\u00e6rt et spennende og utfordrende \u00e5r for Diakonissehjemmets H\u00f8gskole, og det har v\u00e6rt stilt store krav til b\u00e5de vitenskapelig ansatte, administrasjon og \u00f8vrige ansatte var det f\u00f8rste \u00e5ret hvor private h\u00f8gskoler fikk samme rapporteringsrett (og plikt) som de statlige h\u00f8yskolene. Det var et viktig anliggende for de private h\u00f8yskolene gjennom rapportering \u00e5 synliggj\u00f8re den aktivitet som skjer ved disse h\u00f8yskolene. I 2005 kom ny felles lov for de private og de statlige h\u00f8yskolene hvor statlige og private h\u00f8yskoler i prinsippet skal likebehandles. Det er noe vei frem til dette med hensyn til finansiering. Men den nye loven f\u00f8rte til relativt mye arbeid p\u00e5 administrasjonen for \u00e5 kunne tilpasse virksomheten. Dette arbeidet ble avsluttet ved \u00e5rsskiftet NOKUT gjennomf\u00f8rte i 2005 en reakkreditering av samtlige av landets sykepleierutdanninger. Her ble hele 30 av 31 sykepleierutdanninger p\u00e5 bachelorniv\u00e5 underkjent, deriblant oss. Underkjennelsen var hovedsakelig basert p\u00e5 manglende f\u00f8rstekompetanse. Dette har f\u00f8rt til et meget m\u00e5lrettet arbeid fra h\u00f8sten 2005, b\u00e5de for \u00e5 justere fagplaner og heve formalkompetansen. De ansatte og studenter har g\u00e5tt inn i dette p\u00e5 en proaktiv og positiv m\u00e5te. Det er p\u00e5 plass med en honn\u00f8r til dem for b\u00e5de holdning og innsats var ogs\u00e5 \u00e5ret hvor Diakonissehjemmets H\u00f8gskole ble k\u00e5ret til landets beste h\u00f8yskole av uteksaminerte kandidater i Bachelor i sykepleie. Unders\u00f8kelse var bestilt av NOKUT i forbindelse med reakkrediteringen av studietilbudet. Det har gjennom hele 2005 v\u00e6rt arbeidet for \u00e5 legge om it- driften ved at Haraldsplass diakonale sykehus skulle overta ansvaret for dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt preget av prosessen med \u00e5 utarbeide en strategiplan for perioden Denne er n\u00e5 vedtatt i styret, og gir viktige f\u00f8ringer for prioriteringer de neste \u00e5rene. I januar 2005 begynte ogs\u00e5 ny rektor. Det krever b\u00e5de tid og oppmerksomhet f\u00f8r virksomheten kan fungere optimalt med ny leder. P\u00e5 denne bakgrunn er det ikke vanskelig \u00e5 se at 2005 har v\u00e6rt et utfordrende, innholdsrikt og spennende \u00e5r for Diakonissehjemmets H\u00f8gskole. Diakonissehjemmets H\u00f8gskole skal \u00e5 v\u00e6re en h\u00f8gskole hvor mennesker blir utfordret og utdannet til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for medmennesker. Mottoet Kompetanse med hjertevarme skal prege all v\u00e5r virksomhet. Gjennom utdannelse \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til engasjement b\u00e5de for samfunn og mennesker. Det er med glede vi uteksaminerer personer som kan v\u00e6re et godt bidrag til samfunnsliv og helsetjenester, og h\u00e5per at vi som h\u00f8yskole lykkes i \u00e5 formidle grunnleggende verdier for den enkelte. Vi representerer en liten utdanningsinstitusjon, og dette er b\u00e5de styrke og svakhet. Styrken er \u00e5penbar ved de n\u00e6re relasjoner mellom studenter, l\u00e6rere og \u00f8vrige ansatte som vi mener gir stort faglig og personlig utbytte. Utfordringen er like synlig i m\u00f8te med krav om spisskompetanse p\u00e5 flere og flere av h\u00f8gskolens omr\u00e5der. 3\n\n4 2. Personal 2005 Diakonissehjemmets H\u00f8gskole har en stabil personalsituasjon med ansatte som viser et stort og positivt engasjement, b\u00e5de for studentene og for \u00e5 skape en best mulig utdanning. Personalpolitisk plan er i 2005 utarbeidet av ledergruppe og tillitsvalgte og godkjent i styret. Vi har jevnlige personalm\u00f8ter (en gang i m\u00e5neden) for alle ansatte. H\u00f8sten 2005 ble noen av disse kombinert med et fagm\u00f8te for det vitenskapelige personalet. Vi har satt i gang en rekke kompetansehevende tiltak knyttet til \u00e5 tilfredsstille kompetansekravene for h\u00f8yere utdanning, og har i 2005 gjort et viktig og godt arbeid p\u00e5 dette. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 har det gjennom mange \u00e5r v\u00e6rt et meget m\u00e5lrettet kompetansehevende arbeid ved h\u00f8yskolen knyttet til \u00e5 l\u00f8fte en rekke av de ansatte fra l\u00e6rer til lektorniv\u00e5. Dette arbeidet har v\u00e6rt prioritert, og gitt gode resultater. To av h\u00f8gskolens lektorer, Tove Giske og Vigdis Brekke, ble h\u00f8sten 2005 vurdert til f\u00f8rstekompetanse. Professor Kari Martinsen ble ansatt i en 20% stilling h\u00f8sten 2005, men begynner f\u00f8rst i denne v\u00e5ren Ansatte 2005 ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole Stillingstype Totalt antall Undervisnings-, forsknings - og formidlingsstillinger 19,70 St\u00f8ttestillinger for undervisning, forskning og formidling (Bibliotek) 1,00 Drifts - og vedlikeholdsstillinger 1,47 Administrative stillinger (inkl. ledelse) 8,00 Sum 30,17 3. Virksomhet: Utdanning, forskning, formidling og administrasjon Administrative forhold H\u00f8gskolen er organisert i tre avdelinger (to utdanningsavdelinger): Avdeling for Bachelor i sykepleie, ledet av Ingrid O. Torsteinson. Her drives profesjonsutdanning som hovedsakelig er finansiert gjennom statsst\u00f8tte. Senter for diakoni og veiledning hvor videreutdanningene og det meste av oppdragsvirksomheten blir ivaretatt. Avdelingen er ledet av Ivar August Bye. Administrasjonsavdeling som er ledet av Kirsten Steinhovden. Disse tre utgj\u00f8r sammen med rektor skolens ledergruppe. Vi har i 2005 tilbudt f\u00f8lgende utdanningstilbud: Bachelor i sykepleie 180 studiepoeng Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg 30 studiepoeng Videreutdanning i veiledning, trinn 1 30 studiepoeng Videreutdanning i veiledning, trinn 2 30 studiepoeng 4\n5 Vi har eksamensrett i Livssyn og etikk, 30 studiepoeng, men har ikke gitt tilbud om studiet i Fagutvikling knyttet til kompetanseheving og fagplansarbeid NOKUTs kriterier knyttet til godkjenning av h\u00f8yere utdanning har satt h\u00f8yskolen overfor store utfordringer knyttet b\u00e5de til fagplansarbeid og kompetanseheving. Dette gjelder begge avdelingene. Vi har i 2005 jobbet sv\u00e6rt fokusert for \u00e5 kunne fylle de n\u00f8dvendige kravene, og spesielt i avdelingen for Bachelor i sykepleie er dette arbeidet godt i gang. I Senter for diakoni og veiledning er det gjort noe forberedende arbeid i 2005, men dette arbeidet vil bli iverksatt i Vi har i 2005 utarbeidet en konkret tiltaksplan med tidsfrister, kostnader og ansvar for gjennomf\u00f8ring knyttet til reakkrediteringen i sykepleie. Tiltaksplanen er videref\u00f8rt i virksomhetsplanen for hele h\u00f8yskolen for Reakkreditering sykepleieutdanningen NOKUT gjennomf\u00f8rte i 2005 en omfattende gjennomgang av samtlige av landets sykepleierutdanninger. Utfallet av denne evalueringen var dramatisk da kun en av 31 bachelorutdanninger ble godkjent av NOKUT. For mange av h\u00f8yskolene var underkjennelsen basert p\u00e5 for lav andel av f\u00f8rstekompetanse (kravet var 20%). Dette fikk vi to \u00e5r til \u00e5 rette opp. I tillegg fikk en del av h\u00f8yskolene, deriblant v\u00e5r, et krav om \u00e5 vise at undervisningen ved h\u00f8yskolen var forskningsbasert, med et \u00e5rs frist til \u00e5 rette dette opp. Dette f\u00f8rte til et omfattende arbeid for \u00e5 etablere en tiltaksplan knyttet til \u00e5 sikre tilstrekkelig andel f\u00f8rstekompetanse, samt et omfattende fagplansarbeid knyttet til krav om forskningsbasert undervisning. Denne tiltaksplanen ble vedtatt av h\u00f8gskolestyret p\u00e5 et ekstraordin\u00e6rt styrem\u00f8te 10. oktober 2005, og vi er n\u00e5 godt i rute. Vi hadde h\u00e5pet at NOKUT ville reakkreditere h\u00f8gskolen p\u00e5 basis av denne forpliktende tiltaksplanen, men dette f\u00f8rte ikke frem. Styret har vedtatt et omfattende underskudd for 2006 for \u00e5 kunne investere b\u00e5de i fagplansarbeid og i kompetansehevende tiltak. Det vil v\u00e6re et viktig anliggende videre at h\u00f8gskolen ogs\u00e5 kan bli tilgodesett med forskningsmidler fra departementet som kan sikre tilstrekkelig kompetanseniv\u00e5 i fremtiden. Vi regner med at vi vil kunne tilfredsstille NOKUTs krav innen gitte frister. Men det er verd \u00e5 nevne at de ansatte og studentene har gjort og gj\u00f8r en stor og konstruktiv innsats for \u00e5 kunne bli akkreditert, og vi tenker at vi skal komme gjennom denne prosessen som en enda bedre utdanningsinstitusjon. 3.3 Kvalitetsarbeidet ved h\u00f8gskolen Diakonissehjemmets H\u00f8gskole etablerte h\u00f8sten 2004 et kvalitetsutvalg som fikk i oppdrag \u00e5 utvikle og implementere et kvalitetssikringssystem. Dette kvalitetssikringssystemet ble iverksatt i l\u00f8pet av 2005, og \u00e5rsrapport for kvalitetsarbeidet for skole\u00e5ret 2004/ 2005 ble levert styret h\u00f8sten Styret hadde et eget seminar i februar 2005 knyttet til kvalitetsarbeidet, og p\u00e5 dette styrem\u00f8tet ble dokumentet M\u00e5l og rammer for kvalitetsarbeidet godkjent. Kvalitet er og har v\u00e6rt et stikkord for utdanningene ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole, og utfordringen i utviklingen av et kvalitetssystem har v\u00e6rt \u00e5 sette kvalitetsarbeidet i et system og gj\u00f8re det mer transparent. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en utfordring \u00e5 utvikle et system som ikke blir for volumin\u00f8st i forhold til skolens st\u00f8rrelse og som ivaretar utdanningenes egenart, ikke minst veilederutdanningen som jobber sv\u00e6rt prosessorientert. Hele prosessen med kvalitetssystemet har f\u00f8rt til \u00f8kt oppmerksomhet b\u00e5de for \u00e5 avdekke kvalitetssvikt og avvik, oppf\u00f8lging av disse, og fokus p\u00e5 dokumentasjonen av kvalitet. Diakonissehjemmets H\u00f8gskole har hatt godt ord p\u00e5 seg, gode s\u00f8kertall og bra utfall p\u00e5 ulike 5\n\n6 kandidatunders\u00f8kelser. Vi fors\u00f8ker gjennom kvalitetssystemet \u00e5 dokumentere hva som er bra, og hva som har et utviklingspotensiale i seg. Vi har opprettet et eget elektronisk kvalitetsomr\u00e5de hvor alle aktuelle dokumenter som rutiner, kvalitet, referater, organisasjon mv. er kvalitetssikret og med fast topptekst. \u00c5rsrapporten som g\u00e5r til styret har en beskrivende og vurderende del, samt en tiltaksdel med tidsfrister og ansvar. Vi har ogs\u00e5 valgt \u00e5 legge \u00e5rsrapporten fra L\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget inn i kvalitets\u00e5rsrapporten som en egen del av denne. Tiltaksdelen fra \u00e5rsrapporten er med i den generelle virksomhetsplanen for hele h\u00f8yskolen. 3.4 Internasjonalisering ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole 2005 Det skjer en omfattende internasjonal kontakt ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole ved at en rekke av studentene p\u00e5 Bachelor i sykepleie har et praksisopphold i utlandet. 29 studenter av et kull p\u00e5 vel 70 p\u00e5 var 6-8 ukers i utlandet i Disse studentene var i Eritrea, Kenya, Cuba, England, Bolivia og Tanzania. I tillegg var en gruppe 2. \u00e5rsstudenter i India v\u00e5ren Vi skal n\u00e5 \u00e5 formalisere samarbeidet med noen institusjoner i utlandet, og har h\u00f8sten 2005 gjennomf\u00f8rt en kartlegging av hvilke kontakter og muligheter vi har opparbeidet ved h\u00f8yskolen med tanke p\u00e5 avtaler v\u00e5ren Vi vil jobbe for \u00e5 kunne forlenge utenlandsopphold til 3 m\u00e5neder. H\u00f8gskolen har et etablert samarbeid med NORDPLUS, og er med i ett nettverkssamarbeid her. I tillegg har vi en avtale med Haydom Lutheran Hospital i Tanzania. Vi startet ogs\u00e5 h\u00f8sten 2005 en samtale med Haraldsplass Diakonale Sykehus om en felles internasjonal r\u00e5dgiver som kan v\u00e6re en p\u00e5driver i dette arbeidet videre og for eventuelle fellesprosjekter med sykehuset, og avtale om dette er n\u00e5 signert. Det er en uttalt ambisjon for 2006 \u00e5 utarbeide en strategi for internasjonalisering, samt arbeide for \u00e5 inng\u00e5 institusjonsavtale med minimum to utdanningsinstitusjoner i utlandet. 3.5 Forsknings- og utviklingsarbeid Vi hadde i FoU- s\u00f8knader fra 9 vitenskapelig ansatte. Dette er en sv\u00e6rt positiv utvikling. I l\u00f8pet av \u00e5ret opprettet vi ogs\u00e5 en ett\u00e5rig prosjektstilling knyttet til FoU som har arbeidet med n\u00f8dvendig saksutredning og etablering av rutiner. Diakonissehjemmets H\u00f8gskole har ikke dokumentert sitt FoU- arbeid slik at det har gitt uttelling for institusjonen tidligere, men for 2005 kan vi for f\u00f8rste gang vi melde inn poenggivende publikasjon etter den nye resultatbaserte finansieringsordningen (3,5 poeng). Vi har i 2005 sett p\u00e5 hvilket rapporteringssystem for publisering som kan v\u00e6re aktuelt, og vi \u00f8nsker \u00e5 knytte oss til Forskdok. For 2005 utgjorde FoU- aktiviteten ca. 17 % av totale stillingshjemler for begge utdanningsavdelingene. Inkludert i dette har vi en 1. amanuensis i 20% som spesielt ivaretar veiledning av FoU- prosjekter, samt en stipendiat finansiert gjennom Helse Vest. M\u00e5lsetningen i plandokumentet er 25%, og dette blir n\u00e5 gjentatt i Strategidokumentet for h\u00f8gskolen som ble vedtatt i styret i februar Dette blir krevende \u00f8konomisk. For s\u00f8knader om FOU prosjekt i 2005 ble f\u00f8lgende kriterier lagt til grunn: 6\n\n10 Ulike kurs og etterutdanning i regi av SDV 2005 Navn p\u00e5 Antall M\u00e5lgruppe Etterutdanningskurs kursdeltagere God omsorgs- og 20 Tverrfaglig helsepersonell behandlingskjede i livets sluttfase. Ulike religioners syn p\u00e5 d\u00f8den. 20 Tverrfaglig helsepersonell Dagens familieformer og kirkens 35 Kirkelige ansatte trosformidling Den gode dialog 24 Kirkelige ansatte Kommunikasjon og samhandling 20 Sykehusansatte Lederutvikling 35 Sykehusledere Veiledningskurs \u00c5 leve er \u00e5 12 Tverrfaglig voksne l\u00e6re Den vanskelige Samtalen 50 Frivillige Sorgseminar 45 Tillitsvalgte Oppf\u00f8lgingssamling 6 Tverrfaglig voksne \u00c5 leve er \u00e5 l\u00e6re 2004 Veiledningskurs for ansatte i 28 Ansatte i Kirkens SOS Kirkens SOS Kurs for telefonkontakter i 20 Frivillige Kreftforeningen N\u00e5r livet er vanskelig og samtalen god 20 Ansatte og frivillige i menighet 3.7 Samarbeid med andre institusjoner Diakonissehjemmets H\u00f8gskole er en liten h\u00f8gskole, og samarbeid er viktig i dette perspektivet. Dette har hatt en god utvikling gjennom V\u00e5re 1. amanuenser har sine hovedstillinger ved hhv. NTNU og ved Universitetet i Bergen. H\u00f8gskolen i Bergen har vi et n\u00e6rt og godt samarbeid med knyttet til videreutvikling av enkeltelementer innen for Bachelor i sykepleie. Vi har ogs\u00e5 vitenskapelig ansatte som f\u00f8lger undervisning ved HiB. Vi har sammen med de andre kristne h\u00f8yskolene i Bergen jobbet mot Universitetet i Bergen og Senter for vitenskapsteori for \u00e5 etablere et PhD- kurs i vitenskapsteori. Dette er n\u00e5 i gang som en del av kompetansehevingsplanen ved h\u00f8yskolen. Vi har ogs\u00e5 et samarbeid i en forskergruppe kalt Bergen Research group of Grounded Theory. Dette er eit samarbeid mellom phd studenter ved Diakonissehjemmets h\u00f8gskole, H\u00f8gskolen i Bergen og H\u00f8gskulen Stord/Haugesund og professor Barbara Artuinian, California. Vi har startet uformelle samtaler med utdanningsinstitusjoner for om mulig \u00e5 etablere et fagtilbud i diakoni. Vi har noe forskningssamarbeid med Senter for profesjonsstudier ved H\u00f8gskolen i Oslo, ikke minst knyttet til en bokutgivelse som planlegges av noen av v\u00e5re ansatte. Vi har ogs\u00e5 samarbeid om flere enkeltsaker med Betanien Diakonale H\u00f8gskole, og noe mer begrenset samarbeid med NLA BA og NLA L\u00e6rerh\u00f8gskolen, og er selvsagt med i Nettverket for private h\u00f8yskoler (NPH) 10\n\n14 videreutdanningene f\u00f8r tellingstidspunktet 1. oktober 2005, og ca. 40 personer er tatt opp etter dette tidspunktet. Disse vil komme med p\u00e5 neste \u00e5rs rapportering. 4.4 Kandidattall 2005 Studieprogram Kvinner Totalt 2004 Bachelor i sykepleie Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Videreutdanning i Veiledning, 1. studieenhet Videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet Sum ift 2004 Det er generelt h\u00f8y gjennomf\u00f8ringsprosent p\u00e5 Bachelor i sykepleie, noe vi ogs\u00e5 kan forvente med de h\u00f8ye opptakskravene for \u00e5 komme inn p\u00e5 studiet. Det var i 2005 flere som tok 30 studiepoengs eksamen i videreutdanningene, og dette forklarer \u00f8kningen i kandidattall. 4.5 Registrerte studenter Studieprogram Kvinner Totalt 2004 Bachelor i sykepleie- deltid Bachelor i sykepleie- heltid Tverrfaglig videreutdanning Palliativ omsorg Videreutdanning i Veiledning, 1. studieenhet Videreutdanning i veiledning, 2. studieenhet Sum ift 2004 Det er noen mindre endringer knyttet til Bachelor i sykepleie som skyldes permisjoner. Det er f\u00e5 registrerte nye studenter p\u00e5 videreutdanningene i 2005 pga. tellingstidspunkt, jfr avsnitt om opptakstall. 5. Styre, r\u00e5d og utvalg ved Diakonissehjemmets H\u00f8gskole 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "690deee6-98e2-4fb2-9d7b-75e080afac8a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/George_Germain", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00396-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:11Z", "text": "George Germain p\u00e5 Commons\n**George Germain**, 1. markgreve Sackville (26. januar 1716\u201326. august 1785), ogs\u00e5 kjent som **George Sackville**, var et britisk soldat og politiker som var Amerikas utenriksminister i Frederick Norths regjering under den amerikanske uavhengighetskrigen. Hans departement fikk mye av skylden for britenes nederlag for de amerikanske koloniene. Hans detaljerte instruksjoner i milit\u00e6re saker sammen med at han ikke klarte \u00e5 forst\u00e5 enten kolonienes geografi eller kolonistenes m\u00e5lrettethet, kan forsvare denne konklusjonen.\n\n## Milit\u00e6rkarriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHan startet som kaptein og ble overf\u00f8rt til Gloucestershire infanteriregiment som oberstl\u00f8ytnant. Regimentet ble sendt til Tyskland i den \u00f8sterrikske arvef\u00f8lgekrigen. I 1743 ble Sackville forfremmet til oberst.\n\nI hans f\u00f8rste slaget ledet han angrepet til William Augustus, hertugen av Cumberland, sitt infanteri i slaget ved Fontenoy i 1745. Han ble tatt til fange, men siden han var s\u00e5ret i angrepet, behandlet franskmennene ham og l\u00f8slatte ham. Da han kom hjem igjen, ble han sendt til Skottland i det 20. infanteriregimentet (Lancashire Fusiliers).\n\nGermain sluttet seg igjen til hertugen av Cumberland i 1747 og 1748, og ble oberst i 7. irske kavaleri og tjente i Nederland. Der var et brudd i hans milit\u00e6re karriere mellom krigene mens han tjente som f\u00f8rstesekret\u00e6r under sin far og som medlem av parlamentet i den irske folkeforsamlingen. I l\u00f8pet av denne tiden fikk han ogs\u00e5 et rykte for homoseksuell oppf\u00f8rsel.\n\nUnder sju\u00e5rskrigen returnerte Germain til aktiv milit\u00e6rtjeneste. Han ble forfremmet i 1755 til generalmajor. Han ble gitt kommandoen over et fjerde regiment og sluttet seg til Charles Spencer, hertugen av Marlborough, som generall\u00f8ytnant. De sluttet seg til de allierte styrkene til Karl Wilhelm Ferdinand, hertugen av Braunschweig, i Tyskland. Da Marlborough d\u00f8de, ble Germain kommandant av de britiske styrkene.\n\n### Slaget ved Minden\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet britiske hessiske infanteriet gjorde den 1. august 1759 et vanvittig modig, men vellykket, angrep p\u00e5 sentrumet til den franske linjen i slaget ved Minden. Deres angrepsformasjon slo til og med tilbake det franske kavaleriangrepet ved \u00e5 holde igjen til det aller siste \u00f8yeblikket for s\u00e5 \u00e5 avfyre en massiv skuddsalve da angrepet kom innenfor ti meter. Da de franske styrkene begynte \u00e5 falle tilbake til Minden, beordret Ferdinand et britisk kavaleriangrep for \u00e5 fullf\u00f8re seieren, men Germain holdt igjen deres fremrykning. Ferdinand sendte sin ordre flere ganger, men Germain var kommet bort fra John Manners, styrkens kommandant. Han fortsatte \u00e5 holde igjen tillatelsen til Manners til \u00e5 *skaffe seg \u00e6re* gjennom et angrep, og de allierte mistet muligheten til en avgj\u00f8rende seier eller omringning. For denne hendelsen, ble han oppsagt og sendt hjem.\n\nGermain nektet \u00e5 akseptere ansvaret for \u00e5 ha nektet \u00e5 f\u00f8lge ordre. Han krevde \u00e5 bli stilt for retten, og han gjorde et til en stor nok sak at han oppn\u00e5dde sitt krav i 1760. Retten fant ham skyldig og gav ham en av de merkeligste straffene som noen gang har blitt p\u00e5lagt en h\u00f8yere offiser. Rettens dom opprettholdt ikke bare hans oppsigelse, men d\u00f8mte at han var \u00ab...uskikket til \u00e5 tjene hans majestet i enhver milit\u00e6r tjeneste,\u00bb og beordret s\u00e5 at denne dommen skulle leses og legges inn i loggboken til alle regiment i h\u00e6ren. Kongen fikk hans navn str\u00f8ket fra det kongelige r\u00e5ds nedtegnelser.\n\n## Politisk karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGermain hadde v\u00e6rt parlamentsmedlem flere ganger siden 1741. Han hadde sittet i perioder i b\u00e5de Dublin og Westminster, noen ganger samtidig, men hadde ikke valgt side i de politiske kranglene. Da Georg III ble konge, begynte han rehabiliteringen av sin politiske karriere.\n\nDer s\u00e5 ikke ut til \u00e5 v\u00e6re noen negative konsekvenser fra den europeiske stillstanden i syv\u00e5rskrigen. Seirene over den franskmennene innen koloni-imperiet gav en sjanse til at krigens hendelser kunne glemmes. Vanskelighetene med \u00e5 betale tilbake gjelden som ble opparbeidet for \u00e5 f\u00f8re krigen f\u00f8rte til en periode med ustabile regjeringer og endrende politiske allianser. Kong Georg f\u00f8rte Germain i stillhet tilbake inn i nedtegnelsene til det kongelige r\u00e5det.\n\nHan ble i \u00f8kende grad en tilhenger av Frederick North, og i 1769 gjorde han alliansen formell. Samme \u00e5r d\u00f8de Elizabeth Germain uten naturlige arvinger og overlot sine eiendeler til ham. Dette forbedret ikke bare hans finanser, det gav ham ogs\u00e5 en mulighet til \u00e5 ta navnet formelt. Etter 1770 var George Sackville kjent som **lord George Germain**.\n\nGermain ble 10. november 1775 utnevnt til utenriksminister for den amerikanske avdelingen. P\u00e5 den tiden hadde Norths regjering tre utenriksministre, en for Europa, en for Amerika og en for resten av verden. Ved siden av internasjonale forbindelser, hadde disse ministrene ansvaret for en stor del av koloniadministrasjonen og for milit\u00e6re operasjoner innenfor sitt omr\u00e5de.\n\nDette gjorde Germain til ministeren med hovedansvaret for \u00e5 sl\u00e5 ned oppr\u00f8ret i koloniene. Han forfremmet eller avsatte generaler, tok seg av provisjoner og forsyninger og ble involvert i den strategiske planleggingen av krigen. Hans generelle tiln\u00e6rmingsmetode var basert p\u00e5 hans id\u00e9 om at \u00ab...mobben...ikke burde involvere seg i politikk og styresett som de generelt ikke forst\u00e5r,\u00bb og at \u00ab...disse landsbyklovnene kan ikke sl\u00e5 oss.\u00bb\n\nGermain og statsminister North gjorde tre antagelser om krigen de stod ovenfor. Den ene var at amerikanske styrker ikke kunne st\u00e5 imot angrepene til de britiske. For det andre ville krigen ligne tidligere kriger de hadde utkjempet med suksess i Europa. Til slutt ville seieren deres f\u00f8re til at koloniene ville bli trofaste. Alle disse antagelsene viste seg \u00e5 v\u00e6re gale.\n\nHan arbeidet med general Burgoyne i 1776 med \u00e5 planlegge, st\u00f8tte og gi ordrer for Saratogafelttoget. Men det at hans ordrer til William Howe ikke var klare nok, bidro til felttogets nederlag. I 1781 bidro forvirringen mellom ordrene til Charles Cornwallis og Henry Clinton til nederlaget ved Yorktown.\n\n\nDa North gikk av i 1782, fratr\u00e5dte Germain b\u00e5de sin ministerpost og sitt parlamentssete. Kong Georg adlet ham som markgreve Sackville, men kontroversen rundt hans behandling av krigen fortsatte. Noen medlemmer var i mot at han skulle sitte i overhuset, men hans sviktende helse gjorde saken irrelevant. Han trakk seg tilbake til sitt hjem p\u00e5 landet ved Stoneland Lodge i Sussex og d\u00f8de der i 1785.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c88e15-3932-4529-a6f2-e0d007301be7"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Nei-til-gasskraft_-ja-til-gass-pa-land-127770b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00320-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:05Z", "text": "# Nei til gasskraft, ja til gass p\u00e5 land\n\nSenterpartiets Magnhild Meltveit Kleppa vil ikke ha gasskraft f\u00f8r rense\u2014 problemene er l\u00f8st, men \u00f8nsker \u00f8vrig gassbruk p\u00e5 land velkommen n\u00e5.\n\nOppdatert: 25.aug.2001 10:08\n\nPublisert: 25.aug.2001 10:08\n\nArnt Even B\u00f8e\n\n  \nJeg er mot gasskraftverk med dagens teknologi og tror vi f\u00e5r fram rene prosjekter raskere dersom vi venter med bygging til renseproblemene er l\u00f8st. F\u00e5r de g\u00e5 i gang n\u00e5, vil overgangen til utslippsfrie gasskraftverk ta lengre tid, sier Senterpartiets toppkandidat i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa.\n\nHun st\u00f8tter imidlertid \u00f8kt bruk av gass p\u00e5 land, slik for eksempel Lyse n\u00e5 legger til rette for med gassdistribusjon p\u00e5 Nord-J\u00e6ren.\n\n\u2014 Men denne type desentralisert gassbruk vil vel i prinsippet forurense mer enn et konvensjonelt gasskraftverk?\n\n\\-Vi m\u00e5 stille krav til rensing ogs\u00e5 her og jeg regner med vi f\u00e5r en stadig utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\n\u2014 Sp st\u00f8tter Kyoto-avtalen. Det betyr at dere er for kvotehandel ogs\u00e5?\n\n\u2014 Vi er for Kyoto-avtalen, men mot kvotehandel. Norge m\u00e5 feie for egen d\u00f8r.\n\n\u2014 Til tross for 20 \u00e5r med en\u00f8k-arbeid, \u00f8ker bare gapet mellom forbruket og elproduksjonen i Norge. Hvorfor tror du en\u00f8k vil begynne \u00e5 virke n\u00e5?\n\n\n\n\u2014 Fordi vi har gjort for lite. Sentrumsregjeringen var en p\u00e5driver i en\u00f8karbeidet ut fra v\u00e5rt felles ansvar for \u00e5 f\u00e5 ned str\u00f8mforbruket, sier Meltveit Kleppa, som synes dagens el-avgift er passe h\u00f8y, men som mener et topris-system p\u00e5 str\u00f8m vil v\u00e6re mer rettferdig.\n\n\u2014 Det vil straffe sl\u00f8sing og un\u00f8dvendig overforbruk, sier hun.\n\n\u2014 Synes du kraftbrukende industri fortsatt skal v\u00e6re fritatt for el-avgift?\n\n**- Ja.** - Betyr ikke det at vanlige forbrukere subsidierer industrien?\n\n\u2014 Nei, fordi det her er snakk om \u00e5 bevare et stort antall arbeidsplasser, spesielt i distriktene.\n\n\u2014 Kommer ditt parti til \u00e5 stemme for eller imot Store Norskes planer om \u00e5 \u00e5pne et nytt stort kullfelt, Svea Nord, p\u00e5 Svalbard? Det vil forlenge den norske kullkraftproduksjonen med 20-30 \u00e5r.\n\n\u2014 Jeg tar endelig standpunkt n\u00e5r dokumentasjonen foreligger, men mener et f\u00f8rste krav for videre kulldrift er at den klarer seg uten statsst\u00f8tte. Hvis ikke, m\u00e5 vi finne andre alternativer for \u00e5 sikre sysselsettingen p\u00e5 Svalbard.\n\n\u2014 Kan det tenkes at du som gasskraftmotstander ender med \u00e5 st\u00f8tte kulldriften?\n\n**- Ja, dersom kulldriften er l\u00f8nnsom.** - Direktoratet for Naturforvaltning frykter at \u00f8kt vindm\u00f8llebygging kan \u00f8delegge de siste omr\u00e5dene vi har av uber\u00f8rt natur her i landet og etterlyser en samlet plan for vindutbygging i Norge. En slik plan kan f\u00f8re til at m\u00e5let om 3TWh vindkraft innen 2010 ikke n\u00e5s. Hva mener du?\n\nJeg er for videre satsing p\u00e5 vindkraft og mener vi har s\u00e5 mange muligheter for plassering at m\u00e5lene kan n\u00e5s uten st\u00f8rre inngrep i uber\u00f8rt natur.\n\nEr du for eller imot den planlagte vindm\u00f8lleparken med 30 90-meter h\u00f8ye vindm\u00f8ller p\u00e5 H\u00f8gj\u00e6ren?\n\nJeg kjenner ikke detaljene i saken enn\u00e5, men jeg vil jo tro at det er andre omr\u00e5der i Rogaland hvor vindm\u00f8ller er mindre synlige enn p\u00e5 H\u00f8gj\u00e6ren.\n\n**- Hvilke en\u00f8ktiltak har du iverksatt hjemme?** - Jeg har sparep\u00e6rer og bruker str\u00f8mm\u00e5ler for \u00e5 f\u00f8lge med forbruket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3005815c-6475-4264-b1ce-4cb83c39a525"}
+{"url": "http://docplayer.me/4577276-Nyhetsklipp-opus-hadsel-innhold-uttak-20-11-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:36Z", "text": "3 nasjonal og maskulin eiendom, og seksualiteten f\u00e5r ekstra stor symbolverdi. - De sterke reaksjonene mot tyskerjentene skyldtes b\u00e5de at de br\u00f8t normer for seksualatferd, og ikke minst at de valgte fienden som kj\u00e6reste. Tvangsklippingen av tyskerjentene var motivert av nasjonalisme, sjalusi og kj\u00f8nnsmoral, har hun uttalt. - \u00c5 OMTALE TYSKERJENTENE som uattraktive og \u00abannenrangs sortering\u00bb, kan v\u00e6re en m\u00e5te for nasjonens menn \u00e5 takle at \u00abderes\u00bb kvinner valgte fienden som kj\u00e6reste. Det rammer fienden ved \u00e5 p\u00e5peke at dette er kvinner vi ikke vil ha, mener Ebba D. Drolshagen, tysk forsker og forfatter som har jobbet mye med europeiske tyskerjenter. Hun mener rammen for behandlingen av tyskerjentene var en mannsverden. - Kvinner som ligger med en okkupant ses p\u00e5 som forr\u00e6dere i alle folk. Det har med patriarkat \u00e5 gj\u00f8re. Hvem eier en kvinne, og en kvinnes barn? At kvinnene ble kalt \u00abtyskert\u00f8ser\u00bb, signaliserer at de ikke lenger er en norsk kvinne, men tilh\u00f8rer en tysker. I tillegg er de \u00abt\u00f8ser\u00bb, fordi de har mistet det som i et patriarkat gj\u00f8r en kvinne til en kvinne; sedeligheten, sier forfatteren. - Norsk propaganda fremstilte tyskerjentene som luddere som l\u00e5 med hvem som helst. Men de aller f\u00e6rreste var jo prostituerte, og n\u00e5r du ser bilder av dem, ser du jo at de fleste er nydelige unge jenter. Mange av dem forsto ikke at folk kunne se p\u00e5 dem som tyskerjente, de hadde jo forelsket seg\\! Da folk pekte p\u00e5 dem i 1945 og kalte dem tyskert\u00f8ser, ble de sjokkerte, fordi de ikke identifiserte seg med kvinnene som var fremstilt i propagandaen. Den var laget for \u00e5 ramme dem det gjaldt, skremme andre bort - og tr\u00f8ste dem som sto igjen uten norsk kvinne. Det var en m\u00e5te \u00e5 forn\u00e6rme fienden \u00e5 si, \u00abdu f\u00e5r bare dem vi ikke vil ha,\u00bb sier Drolshagen. - MYTENE om tyskerjentene som stygge, moralsk korrupte, dumme og svikere, skulle fremstille dem som \u00abbunnsjiktet\u00bb. Dette handler nok mye om norsk, mannlig stolthet; at tyskerne ogs\u00e5 skulle ta \u00abderes kvinner\u00bb, var et dobbelt tap, i tillegg til det milit\u00e6re, mener Terje A. Pedersen, som i 2006 tok mastergraden i historie, ved Universitetet i Oslo med tema tyskerjentene. - Selv om nesten halvparten av tyskerjentene var forlovet eller snakket om \u00e5 forlove seg med sin tyske soldat, ble forholdene s\u00e5 godt som aldri omtalt som \u00abforelskelse\u00bb. - For myndighetene var det viktig \u00e5 fremstille forholdene som noe annet enn kj\u00e6rlighet, selv om mange av forholdene endte i ekteskap. Noe annet ville rokket ved svart-hvitt-bildet av tyskerne, sier han. Han mener det er logisk at det oppsto kj\u00e6rlighetsforhold mellom soldater og sivile. - Hvis vi g\u00e5r ut fra at de fleste av tyske soldater i Norge var mellom 20 og 35 \u00e5r, var de like mange som de norske mennene i samme aldersgruppe. Noen var p\u00e5 samme sted i mange \u00e5r, og tyskerne skapte enormt mange arbeidsplasser. Dette skapte et naturlig samkvem, sier Pedersen. VOLDTEKT og annen seksuell vold brukes som v\u00e5pen i de fl este kriger, ogs\u00e5 i dag. B\u00e5de p\u00e5 Balkan og i flere kriger i afrikanske land har voldtekt systematisk v\u00e6rt brukt i kampen for \u00e5 erobre og \u00f8delegge samfunnsstrukturer. Seksuell vold var ikke en del av Wehmachts offisielle krigf\u00f8ring, mener forsker og forfatter Ebba D. Drolshagen. - Wehrmacht-soldatene var veldig disiplinerte. Det skjedde forferdelige seksuelle overgrep, mest i \u00d8st- og S\u00f8r\u00f8st-Europa, men overgrepene var aldri et institusjonalisert terrorv\u00e5pen. Drolshagen mener det er stor forskjell p\u00e5 tyskerjente-historiene og bruken av voldtekt som v\u00e5pen i andre kriger. - Det man s\u00e5 i Bosnia eller i kriger i Afrika var noe helt annet. Der var soldatene bestemte p\u00e5 \u00e5 voldta, og hadde som m\u00e5l at kvinnene de voldtok skulle bli gravide - det \u00f8dela nemlig kvinnene for dem som \u00abeier dem\u00bb. - DE FLESTE tyskerjentene slapp uten kroppslige skader etter krigen, men ingen vet hvor mange som slapp uten noe. Jeg tror ikke de var mange. Men de f\u00e5 historiene som blir fortalt, er de Side 3 av 35\n\n7 Sitat: \u00abDet markerte, tyske kvinnefjeset er nesten alltid brun\u00f8yd... Det runde dorske er som regel bl\u00e5\u00f8yd og med kviset hud...\u00bb Arne Skouen, motstandsmann, om tyske kvinner \u00abVi tror gjerne at det kun var nazistene som delte menneskene i raser og snakket om undermennesker. Men ogs\u00e5 norske psykiatere hadde slike teorier i denne perioden.\u00bb K\u00e5re Olsen, historiker Toralv \u00d8ksnevad, \u00abStemmen fra London\u00bb, uttalte at tysker-kvinnene skulle tas hardt. Den norske eksilregjeringen brukte \u00d8ksnevad til \u00e5 formidle sitt budskap til folket hjemme i Norge. (Foto: Scanpix) \u00abHerregud, s\u00e5 stygge de er\u00bb, uttalte Arne Skouen om tyskerkvinnene. (C) Stavanger Aftenblad Side 7 av 35\n\n12 tre ganger s\u00e5 mange innbyggere. Ikke i noe fylke f\u00f8des det f\u00e6rre barn enn de 55 Lebensbornbarna som f\u00f8des i Sogn og Fjordane. - I motsetning til det som gjerne er oppfatningen, var ikke Lebensborn et avlsprogram, presiserer K\u00e5re Olsen, historikeren som er en av dem som i Norge vet mest om tyskerjenter og barna deres. GUDRUN KALLER BARNET Hans, etter faren. Noen uker etter f\u00f8dselen overf\u00f8res babyen fra Hurdal til Kinderheim Stalheim, det staselige hotellet p\u00e5 Vossestrand som tyskerne har dekorert med motiver fra br\u00f8drene Grimms eventyr. Det er usikkert om Gudrun f\u00f8lger med tilbake til Vestlandet. Mye er uklart rundt tyskerjentene og barna deres. Men ett arkiv var f\u00f8rt med tysk grundighet: Lebensborn-arkivet. Hans er ett av rundt 8000 norsktyske barn som under krigen registreres av Abteilung Lebensborn. Han er ogs\u00e5 et av de 1200 av barna som f\u00f8des p\u00e5 de ti Lebensbornhjemmene i Norge under krigen. I to \u00e5r bor den vesle gutten p\u00e5 Kinderheim Stalheim. Deretter ender han p\u00e5 Moldeg\u00e5rd p\u00e5 Os, hvor 85 av de 500 barna som ved krigens slutt ikke hentes fra hjemmene, blir plassert. I mange \u00e5r er Gudruns m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 s\u00f8nnen tilbake. Hun vil hente ham n\u00e5r hun gifter seg med sin norske forlovede, forteller hun. I 1948 g\u00e5r hun likevel med p\u00e5 at det er til barnets beste \u00e5 adopteres bort. Hun f\u00e5r ikke vite hvem gutten hennes ender hos, men ber dem om \u00e5 f\u00e5 et foto av gutten. Nytt\u00e5rsaften 1948 formaliseres adopsjonen. TYSKERJENTA GUDRUN drar aldri tilbake til hjembygda, men flytter mellom hushjelpposter i Bergen, Oslo og Stavanger. Hun er urolig, redd og jaget - og i 1950 blir det for mye for henne. Hun blir innlagt p\u00e5 psykiatrisk, f\u00f8rst p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus, s\u00e5 p\u00e5 Gaustad. I journalene er det notert at hun har \u00abett levendef\u00f8dt barn, gutt\u00bb, og at hun forteller at det er \u00abet s\u00e5 nydelig barn\u00bb. Seks \u00e5r etter forholdet til den tyske soldaten, omtales hun som \u00abt\u00f8s\u00bb, hun beskrives som \u00abarbeidsom, dyktig, ordentlig, men mannfolkgal\u00bb. Tyskerjenta f\u00e5r ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om seksuell tilfredsstillelse. Gudrun f\u00e5r diagnosen schizofreni, blir suicidal. Journalen viser at hun p\u00e5 et tidspunkt f\u00e5r 42 elektrosjokk. 29. november 1951 ber legene Gudruns familie om lov til \u00e5 lobotomere. Hun er 28 \u00e5r, har en bortadoptert s\u00f8nn p\u00e5 sju, og tre uker f\u00f8r jul blir hun lobotomert p\u00e5 begge sider av hodet. I ukene etter noteres det i journalen at Gudrun er slapp, febril og ynker seg. Det renner \u00abblodvann og maserert hjernevev\u00bb fra s\u00e5ret p\u00e5 h\u00f8yre side, men det kommenteres i journalen at legene ikke finner det verdt \u00e5 unders\u00f8ke henne. Dagen etter, 15. desember, klokken om morgenen, d\u00f8r Gudrun. ETT \u00c5R INN I FREDEN, i mai 1946, hentet Hans adoptivforeldre en liten, lubben gutt fra barnehjemmet Moldegaard. De tar ham med til fjellg\u00e5rden. F\u00f8rst i 1948 bestemmer paret seg for \u00e5 beholde ham. De er strenge, men han har det godt. Han er 12 \u00e5r og blir ertet - en skolekamerat ber ham plutselig dra seg til Tyskland, \u00abder han h\u00f8rer hjemme\u00bb. Hittil har foreldrene fortalt at han ble funnet etterlatt p\u00e5 en trapp. N\u00e5 forklarer de Hans at \u00abmoren din var en hore, faren din et svin\u00bb. I dag bor Hans Solberg fremdeles p\u00e5 g\u00e5rden adoptivforeldrene hentet ham hjem til. Da adoptivfaren d\u00f8r i 1987, finner Hans den lille papirlappen der Gudrun sender sin s\u00f8nn en siste hilsen, og ber adoptivforeldrene om et bilde. Og i 1990, etter at han er blitt enkemann, begynner Hans letingen etter sin biologiske familie. - Jeg hadde f\u00e5tt vite at moren min ikke ville vite av meg og hadde f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke v\u00e6re god nok. Kan hende ventet jeg s\u00e5 lenge fordi jeg hadde skj\u00f8vet det langt bak i hodet. ETTER EN \u00c5RELANG arkivjakt, har Hans dannet seg et bilde av moren han aldri kjente. Han er ikke i tvil om at hun ble presset til \u00e5 gi fra seg barnet, og at behandlingen hun fikk som tyskerjente bidro til de psykiske problemene. Side 12 av 35\n\n16 der og da; denne lille jenta vil de ha. - S\u00e5 tok de meg med seg hjem p\u00e5 bussen. EN FEBRUARKVELD i 1986 ringer telefonen hjemme hos Elna. Hun er blitt 43 \u00e5r og er mor til to. I telefonen er en fremmed kvinne. - Hun bare gr\u00e5t og gr\u00e5t, jeg forsto ikke hva hun sa, men fikk henne til \u00e5 ta seg sammen. Da sa hun at hun var min mor, Therese. Hun fortalte at hun hadde fors\u00f8kt \u00e5 ringe flere ganger, men lagt p\u00e5. Motet sviktet. - Det var et sjokk \u00e5 h\u00f8re henne fortelle, sier Elna. Senere den kvelden konfronterer hun adoptivfaren med det den fremmede kvinnen har sagt. Han bekrefter historien. Adoptivmoren er d\u00f8d noen \u00e5r tidligere - de brente alle papirer, forteller faren, var redde for hva som ville skje om datteren fikk vite om sin biologiske familie. Han forteller ogs\u00e5 at hun var annonsert mellom kattunger og hunder. HISTORIEN er ikke utypisk for de mange tusen tyskerjentene: unge Therese fra Sandnessj\u00f8en oppdager at hun er gravid, s\u00f8ker hjelp og kommer til Lebensborn p\u00e5 Dr. Holms hotell p\u00e5 Geilo. Der f\u00f8der hun ei lita jente, hun kaller henne Gisela. Fire m\u00e5neder gammel sendes jentebarnet videre i nazisystemet; denne gangen til Kinderheim Stalheim, barnehjemmet Lebensborn driver p\u00e5 Stalheim. For \u00e5 kunne v\u00e6re i n\u00e6rheten av barnet, drar mamma Therese til sin s\u00f8ster og hennes familie i L\u00f8bergsveien p\u00e5 Minde. Familien bodde trangt, og hadde ikke plass til en mor, aller minst en med et tyskerbarn.therese fortalte at hun flere ganger dro til Stalheim og bes\u00f8kte jenta si. En pleierske ved hjemmet har senere fortalt Elna at noen stadig sendte nye strikkekl\u00e6r til henne. Otto, den tyske barnefaren, sendes til \u00d8stfronten. Han kommer for \u00e5 ta farvel, sammen reiser han og Therese til Oslo. Det er siste gangen de ser hverandre. Therese blir boende i Bergen etter at hun har gitt bort datteren. Senere gifter hun seg med en krigsseiler fra Nordland. DET F\u00d8RSTE M\u00d8TET mellom mor Therese og hennes voksne, bortadopterte datter, skjer p\u00e5 et hotell i Trondheim, halvveis mellom Bergen og Sandnessj\u00f8en. - Det var rart \u00e5 se hvor lik jeg var henne. Jeg var spent, nysgjerrig, glad, men ogs\u00e5 sint. Jeg f\u00f8lte meg lurt av mine adoptivforeldre, og det var veldig vanskelig \u00e5 takle at jeg var blitt gitt bort gjennom en annonse, sier Elna. - Det ble et t\u00e5refylt m\u00f8te. Therese hadde fortrengt mye av hva som skjedde den dagen da hun ga meg bort. Det var som om hun lette etter den lille jenta hun hadde forlatt for 40 \u00e5r siden. Men den lille jenta fantes jo ikke lenger, og hun kunne jo ikke plutselig g\u00e5 inn i rollen som moren min. Det var vanskelig for oss begge. Vi hadde s\u00e5 forskjellige utgangspunkt for \u00e5 m\u00f8tes. Etter hvert fikk vi likevel et godt forhold. Min mor levde til Hun var en glad, sterk og livsbejaende kvinne, som jeg ble sv\u00e6rt glad i og fikk stor respekt for. Elna synes annonsehistorien er grotesk. - Det var totalt ansvarsl\u00f8st. Men Therese var ingen ansvarsl\u00f8s person, og jeg var aldri i tvil om at hun brydde seg om meg; at hun kontaktet meg understreker dette for meg. Hun hadde fortalt om meg til sin nye mann, men ikke til noen andre, sier Elna. Hun sier hun forst\u00e5r at moren ikke kunne beholde henne. - Therese var alene, jobbet som syerske med d\u00e5rlig betaling, hadde ikke egen bolig. Hun ga meg livet, og det er jeg glad for. Hun ville r\u00f8mme fra ford\u00f8mmelsen mot \u00abtyskert\u00f8sene\u00bb og fikk det bare til p\u00e5 denne m\u00e5ten. I Norge i dag ville vel de fleste krigsbarn endt som aborter, men det f\u00f8des krigsbarn rundt om i verden hver dag, sier Elna. - Hadde forholdene v\u00e6rt annerledes, ville livet hennes v\u00e6rt helt annerledes. Mitt ogs\u00e5. Men kanskje er det best at det gikk som det gikk. P\u00e5 en m\u00e5te ble det en berikelse. F\u00d8RSTE GANGEN Elna bes\u00f8ker Therese hjemme, ser hun et kjent fotografi p\u00e5 veggen. Det er Side 16 av 35\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0292e26-29a8-4d8a-949b-afbd92f1ee03"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Jente-pakjort-pa-Hop-71216b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:17Z", "text": "# Jente p\u00e5kj\u00f8rt p\u00e5 Hop\n\nEn 15 \u00e5r gammel jente ble i ettermiddag skadd da hun ble p\u00e5kj\u00f8rt av en bil p\u00e5 Hop i Bergen. Politiet opplyser at jenten er kj\u00f8rt bort med ambulanse.\n\nKEN ROSSLAND\n\nPolitiet fikk melding om trafikkulykken klokken 13.20. Den skadde jenten ble kj\u00f8rt til Haukeland Universitetssykehus.\n\nUlykken skjedde i Troldhaugveien.\n\n\u2014 Jenten ble p\u00e5kj\u00f8rt i fotgjengerfeltet - sannsynligvis p\u00e5 vei hjem fra skolen. Hun var sammen med noen andre, som vi tror er venninner. Vi \u00f8nsker at disse tar kontkat med Fana lensmannskontor, sier politibetjent P\u00e5l Inge Iversen til bt.no.\n\nSkiftleder Kent Haukeland i Bergen Brannvesen opplyser til bt.no at jenten p\u00e5dro seg ansiktsskader. Hun har ogs\u00e5 vondt i et kne eller en fot. Jenten ble sendt til Haukeland sykehus for sjekk.\n\n\u2014 P\u00e5 ulykkesstedet var det vanskelig \u00e5 ansl\u00e5 hvor alvorlige skader hun hadde p\u00e5dratt seg, sier Haukeland.\n\n15-\u00e5ringen ble p\u00e5kj\u00f8rt av en liten varebil. F\u00f8reren, en middelaldrende mann, fikk rutinemessig beslaglagt f\u00f8rerkortet sitt.\n\n\n\nTIL SYKEHUS: 15-\u00e5ringen ble brakt til Haukeland Universitetssjukehus i ambulanse.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9775f63c-9583-4561-b1c3-7d34d371f6aa"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/syrah-er-rhone/184535", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:01Z", "text": "# Syrah er Rh\u00f4ne\n\n\\- God syrahvin kan lages andre steder i verden enn i Rh\u00f4ne-dalen. Men franskmennene har s\u00e5 mye lengre erfaring med denne druetypen at vi ikke opplever konkurransen fra den nye verden som reell.\n\n  - 2\\. april 1999 - 16:50\n\nDet hevder Fran\u00e7ois Chamboissier, eksportdirekt\u00f8r hos Delas Fr\u00e8res, en meget anerkjent produsent av Rh\u00f4ne-viner. Frankrikes 2000 \u00e5r lange vinhistorie forteller at man tidlig fant ut at syrahdruen fikk st\u00f8rst uttelling i den nordlige delen av Rh\u00f4ne-dalen. P\u00e5 samme m\u00e5te som verdens beste chardonnayviner kommer fra Chablis og sauvignon blancviner fra Loire, lages de aller beste syrahvinene i Rh\u00f4ne.\n\n\u00a0\nVindyrkingen startet i de nordligste omr\u00e5dene, Condrieu, C\u00f4te-R\u00f4tie og Hermitage, allerede i romertiden. Konkurransefordelen overfor den nye verden ligger ikke bare i denne lange erfaringen, men ogs\u00e5 i jordsmonnet, at ving\u00e5rdene b\u00e5de er gamle og sm\u00e5, samt at vinmakingen her er rent h\u00e5ndarbeid.\n\n\u00a0\n**Aldri ny eik**\n\n|                                                  |\n| ------------------------------------------------ |\n|  |\n\nDessuten kan ikke Rh\u00f4nes rene syrahviner sammenlignes med vinene fra for eksempel Chile eller Australia hvor syrah gjerne kun utgj\u00f8r en andel. I Rh\u00f4ne benyttes sjelden eller aldri ny eik som jo er fast innslag i viner fra de nevnte landene. Og ikke eik overhodet i framstillingen av hvite Rh\u00f4ne-viner.\n\n\u00a0\nDelas bytter ut 10-20 prosent av sine eikefat hvert \u00e5r. Og kj\u00f8per dessuten inn kun ett \u00e5r gamle fat fra Bourgogne. Det er den enkelte vinbonde som vurderer hvilke fat til hvilken vin. Hvilken vin har nok tanniner til \u00e5 t\u00e5le et yngre fat og hvilke skal over p\u00e5 eldre fat eller kun st\u00e5ltanker.\n\n\u00a0\n\\- St\u00e5ltanker benyttes n\u00e5r vi vil beholde mest mulig av frukten, forteller Chamboissier. I 1990, som var en fantastisk \u00e5rgang, havnet all vinen p\u00e5 fat, mens for den svake \u00e5rgangen 1993s del kom kun 20-30 prosent over p\u00e5 fat og resten alts\u00e5 p\u00e5 st\u00e5ltanker.\n\n\u00a0\n**Delas en merkevare**\n\nTradisjonene regjerer n\u00e5r det gjelder vinene fra Nord-Rh\u00f4ne. Hva ang\u00e5r appellasjonene fra de s\u00f8ndre deler av Rh\u00f4ne, spesielt C\u00f4te-du-Rh\u00f4ne, for \u00f8vrig Frankrikes nest st\u00f8rste vinproduserende omr\u00e5de etter Bordeaux, er det mer eller mindre ren kommersiell produksjon. M\u00e5let er best mulig eller akseptabel kvalitet for en rimelig penge. Midlet er \u00e5 optimalisere blandingen av ulike viner fra forskjellige leverand\u00f8rer. Publikum forventer en lettdrikkelig og rimelig vin n\u00e5r de kj\u00f8per en C\u00f4te-du-Rh\u00f4ne. Derfor st\u00f8ter man sjelden p\u00e5 en kraftig og lagringsdyktig C\u00f4te-du-Rh\u00f4ne.\n\n\u00a0\nMen selv for dette segmentet velger Delas \u00e5 holde seg til tradisjonene. Ogs\u00e5 en C\u00f4te-du-Rh\u00f4ne fra Delas skal ha en personlighet som gir det riktige uttrykk for omr\u00e5det hvor vinen er laget. Slik at de som kj\u00f8per en Delas C\u00f4te-du-Rh\u00f4ne ikke blir skuffet. Dette er i tr\u00e5d med god merkevaretankegang. Av samme grunn selger Delas heller aldri overskuddskvanta for salg under andre merker. Noe som er sv\u00e6rt utbredt blant Rh\u00f4ne-dalens produsenter.\n\n\u00a0\n\\- Introduksjonen av den nye verdens viner av stadig bedre kvalitet har medf\u00f8rt at ogs\u00e5 franske kvalitetsprodusenter m\u00e5 markedsf\u00f8re seg, beretter Chamboissier. For 20 \u00e5r siden var det selgers marked. N\u00e5r en \u00e5rgang var utsolgt, var det ikke mer \u00e5 kj\u00f8pe f\u00f8r om ett \u00e5r. I dag m\u00e5 topp-produsentene ha lagre av tidligere \u00e5rganger for alltid \u00e5 ha noe \u00e5 by sine gode kunder. De siste fem \u00e5rene har konkurransen v\u00e6rt sv\u00e6rt t\u00f8ff. Derfor har mange franske vinprodusenter som ikke snudde i tide store problemer i dag.\n\n\u00a0\n**Best resultat i Rh\u00f4ne**\n\nOgs\u00e5 interessen for den lite kommersialiserte Viognier-druen, eneste bestanddel i Condrieu-vinen, sprer seg til andre deler av Frankrike og verden. \u00c5rsaken er i f\u00f8lge Chamboissier at alt som har klasse over seg, oppn\u00e5r h\u00f8ye priser og er ettertraktet, alltid vil bli kopiert. Viognier-druen gir ikke godt balanserte viner hvis den dyrkes i for solrike klimaer. Condrieu er en kraftig vin som samtidig har en viss friskhet. Hvis klimaet er for varmt, mister vinen denne friskheten og blir ikke god. Men prisen p\u00e5 en viogniervin fra andre deler av Frankrike er langt lavere og tilfredsstiller helt andre behov hos kj\u00f8peren. Den typen vin konkurrerer derfor i et helt annet segment. Til sp\u00f8rsm\u00e5let om produksjonen av Condrieu kommer til \u00e5 \u00f8ke har Chamboissier f\u00f8lgende svar:\n\n\u00a0\n\\- Siden ettersp\u00f8rselen etter viner fra Nord-Rh\u00f4ne har hatt en generell \u00f8kning de siste ti \u00e5rene, har det dyrkede arealet \u00f8kt fra 20 til 40-50 ha totalt. Denne \u00f8kningen har medf\u00f8rt kvalitetsforskjeller innen appellasjonen. Det er selvsagt forskjell p\u00e5 en vin laget av druer fra 40 \u00e5r gamle vinstokker og en fra fem \u00e5r gamle. Prisen som oppn\u00e5s er selvsagt lavere for de yngste. Risikoen for at produsentene blander \"ny vin\" med \"gammel\" er naturlig nok tilstede. Chamboissier kan imidlertid kun garantere for egen del at s\u00e5 ikke skjer. Delas har ikke plantet nytt men kj\u00f8per eller leier gamle ving\u00e5rder for \u00e5 m\u00f8te den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen.\n\n\u00a0\nNyplanting, som har v\u00e6rt sv\u00e6rt utbredt i hele Nord-Rh\u00f4ne de siste ti \u00e5rene, har skjedd kun i sv\u00e6rt liten m\u00e5lestokk for Delas'' del. Til sammen dyrker Delas selv 31,5 ha med tillegg av kontraktene med en rekke vinb\u00f8nder. Delas kommer heller ikke til \u00e5 ekspandere s\u00e6rlig mye mer. Det er dessuten ikke flere ving\u00e5rder som fortsatt er ledige for oppkj\u00f8p eller leie. Nyplanting er ikke lenger mulig for de beste appellasjonene hvor ekspansjon kun kan skje gjennom overtakelse av areal fra pensjonerte vinb\u00f8nder.\n\n\u00a0\n**Stabile priser**\n\nDen \u00f8kte ettersp\u00f8rselen har ikke f\u00f8rt til at prisene har \u00f8kt mer enn normalt. Prisene har faktisk v\u00e6rt meget stabile de siste \u00e5rene. Vanlig praksis er at prisjustering bare foretas en gang \u00e5rlig og det etter \u00e5rgangens kvalitet. De beste \u00e5rgangene er som regel overpriset p\u00e5 samme m\u00e5te som mindre gode er underpriset.\n\n\u00a0\n\\- Den viktigste \u00e5rsaken til at stadig flere foretrekker vinene fra Nord-Rh\u00f4ne er ved siden av stabile priser at folk drikker mindre, men bedre viner i dag samtidig som kunnskapen og interessen for vin \u00f8ker, forklarer Chamboissier. Han overraskes stadig av kunnskapsniv\u00e5et blant folk. Vinene fra Nord-Rh\u00f4ne er sv\u00e6rt gode og behagelige med mye frukt og tanniner og faller av den grunn i smak hos stadig flere.\n\n\u00a0\nRh\u00f4ne-produsentene har nytt godt av mange \u00e5r med h\u00f8y kvalitet, mesteparten av \u00e5ttitallet i tillegg til 1990 og 1991. I svakere \u00e5r som -92 og -93 mister ikke produsentene s\u00e6rlig mange kunder. Vinene er fortsatt av h\u00f8y kvalitet men tilfredsstiller andre behov: De er lettdrikkelige og rimeligere. De nytes mens man venter p\u00e5 at de store \u00e5rgangene skal modnes.\n\n\u00a0\n**Lagre av gode \u00e5rgange**\n\nDelas har satset mye p\u00e5 \u00e5 bygge opp lagre av gode \u00e5rganger for \u00e5 sikre inntektene ogs\u00e5 i svake \u00e5r. Fordelen er at hurtig salg av rimelige \u00e5rganger finansierer lageret av bedre \u00e5rganger. Det l\u00f8nner seg ogs\u00e5 for kunden \u00e5 kj\u00f8pe vin som er lagret under optimale forhold med et p\u00e5slag p\u00e5 10-20 prosent i stedet for \u00e5 ta risikoen med selv \u00e5 gj\u00f8re det. Dette har mange vinhandlere og restauranter allerede oppdaget.\n\n\u00a0\nLagringspotensialet for \u00e5rganger av samme (svake) kaliber som -92 og -93 er alltid vanskelig \u00e5 sl\u00e5 fast med sikkerhet. 87-\u00e5rgangen var en utskjelt \u00e5rgang. Men etter noen \u00e5rs lagring viser vinene at de har absolutt sine kvaliteter. Det kommer av at i svake \u00e5r lager man minimale kvanta av viner som Hermitage og C\u00f4te-R\u00f4tie. Noe som \u00f8ker konsentrasjonen i de f\u00e5 flaskene som lages. Det gj\u00f8res ved at selsksjonen av druene som skal brukes er meget streng. Alt som er umodent og r\u00e5ttent kastes. I meget gode \u00e5r er volum langt h\u00f8yere. Kvalitetsforskjellene beh\u00f8ver ikke n\u00f8dvendigvis bli s\u00e5 store som opinionen vil ha det til. Lagringspotensialet blir aldri like stort, men en svak \u00e5rgang av Hermitage kan likevel ligge i inntil 10 \u00e5r.\n\n\u00a0\n\n**Eksperimenter mer**\n\nVinene i Delas'' sortiment passer alle til kraftig mat med mye smak, som norsk vilt. Dette er tradisjonell og akseptert mat- og vinfilosofi. Chamboissier mener imidlertid at man m\u00e5 frigj\u00f8re seg mer fra disse fastt\u00f8mrede forestillingene og t\u00f8rre \u00e5 eksperimentere litt mer. En god r\u00f8dvin kan til og med brukes som aperitiff. Det beste ved de st\u00f8rste vinene kommer alltid tydeligst fram n\u00e5r de nytes alene. Condrieu, for eksempel, er en vin som passer aller best som aperitiff eller som after dinner drink. Kanskje er norske restaurat\u00f8rer for konservative n\u00e5r de anbefaler viner?\n\n\u00a0\n\\- Ogs\u00e5 franskmenn er det i s\u00e5 m\u00e5te, svarer Chamboissier. Alle har l\u00e6rt \u00e5 tro at de skal spare den beste vinen til osten. En st\u00f8rre misforst\u00e5else finnes ikke. \u00c5 nyte en stor Paulliac til camembert er helligbr\u00f8de. Det er mange merkelige myter ute og g\u00e5r. Spesielt n\u00e5r det kommer til fisk og r\u00f8dvin. I Rh\u00f4ne benyttes ofte r\u00f8dvin i sausen som serveres til fisken. Alts\u00e5 er r\u00f8dvin det naturlige valget. Vin er i seg selv et eksempel p\u00e5 kreativitet. Den forandrer seg hele tiden. Derfor b\u00f8r man v\u00e6re mer kreativ ogs\u00e5 i bruken og nytelsen av den. R\u00f8dvin og m\u00f8rk sjokolade er uts\u00f8kt. Pr\u00f8v det\\! Sjokolade krever en kraftig vin med mye tanniner og frukt, for eksempel en C\u00f4te-R\u00f4tie eller Hermitage, sier en entusiastisk eksportdirekt\u00f8r.\n\n\u00a0\n**Senk marginene**\n\nPrisen p\u00e5 dyre viner i restauranter er et stadig tilbakevendende tema. Og Chamboissier er like opptatt av det som mange av hans kolleger. Trenden i Frankrike er n\u00e5 \u00e5 redusere kalkylen for vin. Restaurat\u00f8rene innser at de b\u00f8r satse mer p\u00e5 \u00e5 tjene penger p\u00e5 maten. Chamboissiers r\u00e5d til dem er at de b\u00f8r heller se p\u00e5 et godt vinkart som en service til gjestene i stedet for den viktigste inntektskilden. Det vil ganske sikkert \u00f8ke ettersp\u00f8rselen etter de mest prestisjefylte vinene som jo er de dyreste \u00e5 ha i kjelleren. Restaurantene har dessuten ofte s\u00e5 h\u00f8ye kostnader i form av husleie og innredning at de m\u00e5 ha maksimalt p\u00e5slag p\u00e5 alle varer.\n\n\u00a0\n\nI Frankrike som i mange andre europeiske land er utviklingen for forretningslunsjer og -middager bort fra de dyre vinene og over p\u00e5 rimeligere alternativer. Gjennomsnittsprisen for en flaske vin solgt i de bedre restaurantene er n\u00e5 s\u00e5 lav som 200-300 FF. Mens menyen gjerne koster inntil det dobbelte. En flaske Delas St. Joseph koster oftere n\u00e6rmere 170 FF p\u00e5 restaurant. Den optimale prisen ville etter Chamboissiers mening v\u00e6re 130 FF hvilket ville bety \u00f8kt salg p\u00e5 bekostning av billigere viner. Den tapte fortjenesten mener han lett kan hentes inn p\u00e5 maten. Og ved at gjesten blir mer tilfreds og kanskje kommer tilbake hyppigere.\n\n\u00a0\n**Snart til Norge** ?\n\nDelas '' viktigste m\u00e5lgrupper er de tradisjonelle nettverkene som de beste vinbutikkene samt de beste restaurantene. Delas satser bare p\u00e5 toppviner. En Hermitage-vin er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 selge p\u00e5 grunn av h\u00f8y pris og relativt lav kjennskap hos gjennomsnittet av det vindrikkende publikum. Derfor er kontakten med restaurat\u00f8rene og vinkelnerne avgj\u00f8rende for gjennomslaget. En ordre p\u00e5 for eksempel 60 flasker fra en restaurant er et meget godt salg.\n\n\u00a0\n**Delas i Norge**\n\nCornas Chante-Perdrix 1995 kr 196,20 (basis, 13619)\n\nHermitage Cuv\u00e9e Marquise de la Tourette 1994 kr 254 (basis, 6160)\n\nC\u00f4te-R\u00f4tie Seigneur de Maugiron 1990 kr 246 (best.utv., 6846)\n\n\u00a0\nDelas Fr\u00e8res'' produksjon (antall flasker)\n\n25.000 Cornas\ntekst:Aase E. Jacobsen\n\n01.05.99\n\nTidlgiere publisert i Ap\u00e9ritif 1995 (oppdatert).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceb649a3-4994-49ce-a196-b5a3b8cb3762"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/test-samsung-galaxy-s5/158923", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:48Z", "text": "\n\n## Galaxy S5 er en knallgod toppmodell som burde v\u00e6rt bedre\n\nDen er nemlig ikke helt uten skj\u00f8nnhetsfeil.\n\n  - Finn Jarle Kvalheim\n  - 10\\. april 2014 - 07:47\n\n**Design, skjerm og menyer**\n\n**Form:** Ber\u00f8ringsskjerm  \n**St\u00f8rrelse:** 142 x 72,5 x 8,1 mm\u00a0  \n**Vekt:** 145 gram  \n**Skjerm:** Super AMOLED, 5,1 tommer, 1920 x 1080 piksler, kapasitiv, ripesikker, Corning Gorilla Glass 3.  \n**Snarveistaster:** Volum opp og ned, av/p\u00e5/skjerml\u00e5s  \n**Inn-/utganger:** Micro-USB, 3,5 mm minijack  \n**Minnekortplass:**\u00a0Ja  \n**Menysystem:** Android 4.4.2 KitKat  \n**Pris:** Fra 5 500 kroner  \n  \n**Kort sagt:**  \n Fantastisk skjerm  \n#### **Finn billigste pris i Prisguide \u00bb**\n\nSamsungs nyeste toppmodell heter Galaxy S5. Den er den s\u00e5 langt siste i en rekke Galaxy S-modeller, der nesten alle har v\u00e6rt markedsledere. Har Galaxy S5 det som skal til for \u00e5 f\u00f8lge opp suksessen?\n\nSalgsmessig er det neppe noen tvil om at Samsung har en vinner i Galaxy S5. S\u00e5 etablert som merkevaren Galaxy S har blitt, skal Samsung gj\u00f8re mye feil for \u00e5 ikke dytte ut telefonen i b\u00f8tter og spann.\n\n### Er den gammel eller ny?\n\nDet er en kjent sak at b\u00e5de erkekonkurrent Apple, og bilprodusenten Volkswagen, har sine produkter som endres i sneglefart \u2013 iallfall designmessig. Slik har det ogs\u00e5 blitt for Samsung. Ser du kun forsiden p\u00e5 Galaxy S5 skal det godt gj\u00f8res \u00e5 skille den fra forgjengeren. Fra baksiden er historien en annen.\n\nSamsung ser ut til \u00e5 ha kj\u00f8pt p\u00e5standen om at et svart rektangel ikke kan designes p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige vis, s\u00e5 det er p\u00e5 baksiden den koreanske mobilprodusenten eksperimenterer. Med Galaxy Note 3 innf\u00f8rte de en bakside i imitert skinn, mens nye Galaxy S5 har en gummiert bakside med et rutem\u00f8nster av sm\u00e5 porer.\n\nSiden lansering har meningene v\u00e6rt sterkt delte om denne designen. I den svarte utgaven synes jeg uttrykket er dempet og pent, og telefonen ligger ogs\u00e5 veldig godt i h\u00e5nden. Det er nemlig litt forskjell p\u00e5 hvor \u00abmyk\u00bb gummieringen bakp\u00e5 er avhengig av hvilken farge du velger. Den hvite utgaven er noe glattere.\n\nEn annen fordel er at Galaxy S5 ikke sklir som en curlingstein p\u00e5 isen hver gang du legger den fra deg p\u00e5 en overflate som ikke er dekket av lynlim. Forrige modell hadde en lei tendens til \u00e5 ende opp p\u00e5 gulvet s\u00e5 fort den kom i n\u00e6rheten av et armlene, eller en seng.\n\n\n\nHvis du tar av det gummierte bakdekselet ser du fort en viktig forskjell p\u00e5 \u00e5rets Galaxy S og de foreg\u00e5ende. Pakningene peker nemlig mot en viktig dreining i Samsungs toppmodeller \u2013 Galaxy S5 er vanntett. I forrige generasjon var ikke hovedmodellen vanntett \u2013 det ble forbeholdt Galaxy S4 Active.\n\nI testperioden fors\u00f8kte jeg \u00e5 ringe kollega Espen Swang fra dusjen. Det fungerte utmerket, og det gjorde ogs\u00e5 telefonen etterp\u00e5. Volumet gikk riktig nok noe ned da telefonen var som v\u00e5test, men gikk gradvis opp igjen etter hvert som den t\u00f8rket. Det er ikke mer enn halvannet \u00e5r siden dette var helt uakseptabel behandling av en heftig smarttelefon. N\u00e5 er muligheten snart noe vi ikke tenker over lenger.\n\nMotorola og Sony skal uansett ha \u00e6ren for \u00e5 ha satset hardest p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re smarttelefoner motstandsdyktige mot elementene. Sannsynligvis har de noe av \u00e6ren ogs\u00e5 for at Samsung satser i samme retning n\u00e5.\n\nUnder dekselet skjuler det seg ogs\u00e5 et batteri, og plass for vanlig Micro-SIM. Minnekort er det ogs\u00e5 plass til.\n\nNederst p\u00e5 telefonen finner vi enda et tegn p\u00e5 at Galaxy S5 har blitt vanntett. Ladeporten er plassert der vi er vant til p\u00e5 Samsung-telefoner, alts\u00e5 p\u00e5 nedre kortside av telefonen. Over den har det kommet til en luke med pakninger p\u00e5. Dermed m\u00e5 du \u00e5pne luken hver gang du skal lade Galaxy S5, med mindre du har kj\u00f8pt tilbeh\u00f8r for tr\u00e5dl\u00f8s lading.\n\n\n\n\n\n### F\u00f8les solid og slitesterk\n\nSamsung har alltid brukt mye plast i produktene sine, og Galaxy S5 er ikke noe unntak. Som vi har sagt mange ganger f\u00f8r; plast er ikke ensbetydende med d\u00e5rlig byggekvalitet. Gjort riktig kan plast f\u00f8les riktig s\u00e5 solid og slitesterkt. Dette er Samsung flinke p\u00e5. Likevel synes vi Nokias bruk av plast i s\u00e5kalte \u00abunibody\u00bb-konstruksjoner virker enda et hakk mer forseggjort.\n\nVi stusser litt over at Samsung ikke har kuttet like aggressivt i rammene rundt skjermen, som konkurrenten LG har i sin G2-modell. Galaxy S5 er s\u00e5vidt st\u00f8rre enn LGs toppmodell, men skjermen p\u00e5 5,1 tommer er 0,1 tomme mindre enn den som st\u00e5r i G2.\n\nOppl\u00f8sningen i skjermen er den samme vi kjenner fra de fleste toppmodellene det siste \u00e5ret, alts\u00e5 full-HD, eller 1920 x 1080 piksler. Samsung har varslet at deres telefoner vil f\u00e5 enda mer h\u00f8yoppl\u00f8ste skjermer i l\u00f8pet av \u00e5ret, men disse skjermene rakk alts\u00e5 ikke Galaxy S5.\n\n\n\nUansett er en pikseltetthet p\u00e5 432 piksler per tomme godkjent. Skjermen har god lysstyrke og fargegjengivelse. Som alle andre AMOLED-skjermer begrenses innsynsvinkelen bare av rammen rundt telefonen. Skjermen endrer ikke fargekarakter avhengig av hvilken vei du ser den fra.\n\nUtviklingen innenfor skjermteknologi har kommet s\u00e5 langt, at det m\u00e5 m\u00e5leverkt\u00f8y til for \u00e5 skille de aller beste mobilskjermene fra hverandre. I f\u00f8rste omgang konkluderer vi med at skjermen i Galaxy S5 ikke st\u00e5r tilbake for noen mobilskjerm vi har sett.\n\nDet er et par knapt synlige forskjeller fra forrige generasjon her ogs\u00e5. Samsungs Galaxy-telefoner har pleid \u00e5 ha ber\u00f8ringsfelter for tilbake, og alternativer. Alternativfeltet har n\u00e5 blitt borte, og er erstattet av et felt som henter opp applikasjonsveksleren p\u00e5 telefonen. Dermed har det blitt enklere \u00e5 bytte mellom apper, men skal du ha opp alternativene i appen du er i m\u00e5 du jakte p\u00e5 en knapp p\u00e5 skjermen i stedet.\n\n### Fingeravtrykksleser i hjemtasten\n\nEn annen endring bor i hjemtasten. Her ligger nemlig fingeravtrykkleseren i Galaxy S5. Leseren fungerer ved at du sveiper fingeren over hjemtasten. Dette er alts\u00e5 samme typen teknologi som i HTCs One Max, der sensoren var b\u00e5de d\u00e5rlig plassert og ekstremt kresen.\n\nFingerleseren i Galaxy S5 er bedre plassert, og kan l\u00e6res opp til \u00e5 fungere n\u00e5r du trekker fingeren i forskjellige retninger. Dermed kan du bruke sensoren ogs\u00e5 med \u00e9n h\u00e5nd, men telefonen blir fort skeptisk om du pr\u00f8ver \u00e5 \u00e5pne den med fingeren i en retning den ikke kjenner fra f\u00f8r.\n\nDet er likevel Apple som trekker det lengste str\u00e5et for denne typen l\u00f8sninger med sin Touch ID-l\u00f8sning. P\u00e5 iPhone 5S holder det at du legger fingeren p\u00e5 hjemtasten.\n\n\n\nSamsung har oppdatert Touch Wiz-menyene sine. Kommer du fra en tidligere Galaxy S-modell vil du ikke ha problemer med \u00e5 kjenne deg igjen her, men mange av ikonene har blitt mer minimalistiske. Nedtrekksmenyen og innstillingsmenyen har imidlertid f\u00e5tt en ganske omfattende overhaling.\n\nDet er verdt \u00e5 nevne at Samsung har kuttet ned i mengdene apper som ligger p\u00e5 telefonen med det samme du starter den. Dermed er det et relativt n\u00f8kternt utvalg av nyttige apper som ligger i Galaxy S5 fra f\u00f8r. \u00d8nsker du funksjonaliteten som tilleggsappene byr p\u00e5, kan du laste dem ned selv via en snarvei p\u00e5 en av hjemmeskjermene.\n\n\n\n\n\nSom vanlig for mobiler i denne prisklassen er menyresponsen for det meste silkemyk. Vi merker imidlertid at det ikke skal s\u00e5 mye til for \u00e5 stresse telefonen. Ved installering av apper stopper det meste opp. Sporadiske tregheter dukker ogs\u00e5 opp under menynavigasjonen ellers. Vi blir rett og slett litt skuffet av responsen i det nye Galaxy-flaggskipet.\n\nSamsung har levert en forenklet hjemmeskjerm i de siste Touch Wiz-generasjonene. Funksjonen kjent som \u00abTouch Wiz Enkel Start\u00bb gir tilgang bare p\u00e5 det mest vesentlige og gj\u00f8r telefonen lettere \u00e5 bruke hvis du ikke har hatt smarttelefon tidligere. Denne l\u00f8sningen finnes ogs\u00e5 her.\n\n### Tilbake til fremtiden\n\nI tillegg ligger det to andre menyvarianter her. Den ekstreme str\u00f8msparemodusen d\u00f8pt \u00abUltra Power Saving Mode\u00bb skrur tiden tilbake. Den store AMOLED-skjermen med full-HD-oppl\u00f8sning g\u00e5r over til \u00e5 vise bare gr\u00e5toner.\n\nYtelsen p\u00e5 telefonen g\u00e5r ned i knest\u00e5ende, og du f\u00e5r bare lov til \u00e5 velge blant et lite utvalg av standardappene, der Facebook og nettleseren er de mest avanserte. Du f\u00e5r oppdateringer n\u00e5r du ber om det i de aktiverte appene, men ellers skrus synkronisering av.\n\nDenne str\u00f8msparemodusen er kjip p\u00e5 nesten alle m\u00e5ter. Men, bonusen er at Galaxy S5 skal vare rundt to d\u00f8gn p\u00e5 bare 10 prosent av batterikapasiteten. Hvis du har g\u00e5tt i baret, og surfet eller spilt for mye i l\u00f8pet av dagen, kan du skru p\u00e5 denne modusen n\u00e5r kvelden kommer, og likevel f\u00e5 med deg b\u00e5de tekstmeldinger og innkommende samtaler.\n\nSamsungs mest ekstreme str\u00f8msparemodus oppgir hele veien hvor lang tid i hvilemodus telefonen har igjen. Akkurat hvor lenge vi kan strekke batteritiden med denne modusen har vi ikke f\u00e5tt testet skikkelig enn\u00e5. Vi noterer oss at batteriprosenten synker veldig sakte, og fra fullt ladet batteri oppgir telefonen i overkant av tolv dager.\n\nEn mer moderat batterisparer er ogs\u00e5 tilgjengelig. Den lar deg velge \u00e5 skru av, eller dempe, noen av de viktigste tingene som trekker str\u00f8m i telefonen. Den er imidlertid ikke veldig detaljert sammenliknet med tilsvarende l\u00f8sninger vi har sett i andre telefoner.\n\n### Tilpasset barn\n\nDen siste menyvarianten er barnemodusen. Her kan du selv velge hva poden skal f\u00e5 tilgang p\u00e5 i telefonen, v\u00e6re det seg apps eller medieinnhold. Du kan kj\u00f8pe egne barneapper her, og om det spilles for mye kan du angi tidskvoter per dag.\n\nMenyen har et utpreget tegneseriepreg, og velger barnet for eksempel \u00e5 bruke lydopptakeren, blir opptaket avspilt ved at en krokodille synger det p\u00e5 skjermen i etterkant.\n\nGalaxy S5 har alts\u00e5 mange personligheter, avhengig av hvordan du velger \u00e5 bruke den. Enten det er f\u00f8rste gang du bruker smarttelefoner, har barn som vil l\u00e5ne telefonen, eller n\u00e6rmer deg tom for str\u00f8m, kan Galaxy S5 tilpasse seg.\n\nDe fleste vil nok bruke telefonen mest i standardmodusen. Har du brukt en Galaxy-modell tidligere, b\u00f8r det meste her v\u00e6re overkommelig \u00e5 l\u00e6re seg. De nye innstillingsmenyene kan virke litt overveldende i begynnelsen. Byttet av funksjon fra alternativer til appvelger for ber\u00f8ringsfeltet nederst til venstre krever noe tilvenning, om du kommer fra en eldre Galaxy-variant.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3741ef7-48f7-4829-b646-72d9a4d48b6e"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article773290.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:53:23Z", "text": "## Avlys daten\n\n### Slik gj\u00f8r du det, uten \u00e5 s\u00e5re f\u00f8lelsene hans.\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 24.2.11\n\nP\u00e5 ett eller annet tidspunkt i livet vil du sannsynligvis v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 avlyse en date. Dette skaper hodebry for mange, da det er vanskelig \u00e5 finne de rette ordene for \u00e5 fortelle at man ikke \u00f8nsker eller kan m\u00f8tes, uten \u00e5 s\u00e5re den andre.  \n  \n\n**Det finnes imidlertid noen regler man b\u00f8r f\u00f8lge. Her er noen av dem:**  \n  \n**Ikke utsett det**  \nN\u00e5r du innser at du er n\u00f8dt til \u00e5 avlyse, er det ikke noen vits i \u00e5 utsette \u00e5 fortelle det. Du b\u00f8r alltid gi daten en beskjed s\u00e5 raskt som mulig. Og du b\u00f8r ikke, under noen omstendigheter, bare la v\u00e6re \u00e5 m\u00f8te opp.  \n  \n**Gi personlig beskjed**  \nN\u00e5r du skal gi daten din beskjed, b\u00f8r du fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 vedkommende p\u00e5 telefon. Eventuelt ansikt til ansikt om du har mulighet. Unng\u00e5 tekstmeldinger eller mail. Ikke bare er telefon mer personlig, det overlevner ingen tvil om at vedkommende faktisk har mottat beskjeden. Hvis du hele tiden kommer til mobilsvar, b\u00f8r du legge igjen en beskjed der. Vurder \u00e5 sende en mail om du vet vedkommende er d\u00e5rlig til \u00e5 sjekke telefonen sin regelmessig.  \n  \n**Fortell sannheten**  \nN\u00e5r du bryter en avtale, b\u00f8r du gi en sannferdig forklaring p\u00e5 hvorfor du ikke f\u00e5r anledning til \u00e5 m\u00f8te opp. Er du for sliten, travelt opptatt med jobb, eller foretrekker \u00e5 holde deg innend\u00f8rs p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig v\u00e6r; v\u00e6r oppriktig\\! Sjansen er st\u00f8rre for at han \u00f8nsker \u00e5 lage en ny avtale, hvis du \u00f8nsker dette, om han opplever deg som oppriktig. S\u00e5fremt dette er noe du \u00f8nsker, vel \u00e5 merke.  \n  \n**Gjennomf\u00f8r som planlagt**  \nHvis det n\u00e5 plutselig skulle dukke opp noe du heller har lyst til \u00e5 gj\u00f8re, eller noen du heller har lyst til \u00e5 m\u00f8te, skal du uansett ikke lyve til daten. S\u00e5 ikke finn p\u00e5 en unnskylding for \u00e5 \"slippe unna\". Sjansen er stor for at du blir oppdaget, eller at vedkommende gjennomskuer bl\u00f8ffen. Det beste er \u00e5 gjennomf\u00f8re daten som planlagt. Er det slik at du tror vedkommende ikke vil forst\u00e5 grunnen, eller bli s\u00e5ret av at du avlyser, kan du fors\u00f8ke med en genrerell forklaring, som \"det skjedde noe uventet, og jeg f\u00e5r ikke anledning til \u00e5 m\u00f8te deg i kveld\".  \n  \n**Unnskyld deg**  \nUansett grunn til \u00e5 avlyse m\u00f8tet, b\u00f8r du unnskylde deg, og beklage.  \n  \n**Fortell det du f\u00f8ler**  \nHvis du innser at du virkelig ikke er interessert i vedkommende lenger, og ikke \u00f8nsker en ny date, b\u00f8r du ganske enkelt fortelle at du er lei deg for \u00e5 avlyse, men at du ikke synes det f\u00f8les riktig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 date n\u00e5r du ikke har de rette f\u00f8lelsene.  \n  \nKilde: Ehow.com\n\n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\n#### Vennesex kan for noen v\u00e6re et godt alternativ til one night stands\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5ed0d47-38e8-4f76-a9c3-031ca8a34e02"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Clinton-tror-noe-kan-dukke-opp-fra-Obamas-fortid-292564b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:23Z", "text": "# \\- Clinton tror noe kan dukke opp fra Obamas fortid\n\nAnders Nordstoga\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:07\n\nPublisert: 04.jun.2008 10:10\n\n  \n  - \n    \n     Over 20.000 var m\u00f8tt opp for \u00e5 feire Barack Obama i St. Paul, Minnesota i natt.  FOTO: AFP \n\nDet er en grunn til at hun venter med \u00e5 erkjenne nederlaget, tror Geir Lundestad.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBarack Obama\n\nM\u00f8tt av 20.000 jublende tilhengere i natt\n\ntil demokratenes landsm\u00f8te i august. \u2014 P\u00e5 grunn av dere kan jeg st\u00e5 her i dag og si at jeg er demokratenes presidentkandidat, sa Obama under sin feiring i St. Paul, Minnesota. Hillary Clinton har likevel ikke erkjent nederlaget. - Sp\u00f8rsm\u00e5let om hvor vi g\u00e5r herfra, er et jeg ikke tar lett p\u00e5. Det har v\u00e6rt en lang valgkamp, og jeg vil ikke ta noen avgj\u00f8relse i kveld, sa hun etter at det var klart at Obama hadde f\u00e5tt flertallet. Amerikanske medier siterte i g\u00e5r kilder som\n\n\\- Clinton forbereder sin avskjedstale\n, Terry McAuliffe. Historiker Geir Lundestad tror Clinton trenger tid til \u00e5 ta situasjonen inn over seg, og at det til dels kan handle om \u00e5 forhandle om betingelser. I USA spekuleres det n\u00e5 om Clinton fors\u00f8ker \u00e5 legge press p\u00e5 Obama for \u00e5 velge henne som visepresidentkandidat.\n\n## \u2014 Kan bli en t\u00f8ff forestilling\n\nDirekt\u00f8ren for Det norske Nobelinstitutt tror det ogs\u00e5 kan v\u00e6re en annen grunn til at Clinton venter. - Hun vil vel ikke helt utelukke muligheten for at det kan skje noe med Obama, noe hun uttrykte veldig kl\u00f8nete\n\n\\- Ondsinnethet satt i system\n\ni 1968. Det kan dukke opp ett eller annet fra fortiden til Obama, som kan gj\u00f8re det vanskelig for ham stille til valg, sier Lundestad. **\u2014 N\u00e5r republikanerne begynner \u00e5 grave etter dritten, kan det bli en t\u00f8ff forestilling. McCain og Obama kommer til \u00e5 oppf\u00f8re seg noenlunde bra, men de under dem kommer til \u00e5 grave.** **Nettm\u00f8te onsdag kl. 15:**\n\n## \\- Hvite menn avgj\u00f8r\n\nLundestad tror det blir et veldig jevnt valg i november. Han tror mye kommer til \u00e5 avhenge av \u00e9n viktig velgergruppe: hvite menn. - Hvis demokratene ikke klarer \u00e5 samle seg, risikerer de \u00e5 miste stemmene til de s\u00e5kalte \u00abReagan-demokratene\u00bb: hvite menn, ofte fra arbeiderklassen, som sliter litt \u00f8konomisk. I valgdagsm\u00e5linger har mellom 20 og 25 prosent av Hillarys tilhengere sagt de ikke vil stemme p\u00e5 Obama, p\u00e5peker han. Dagens meningsm\u00e5linger spriker mellom d\u00f8dt l\u00f8p og fem prosentpoengs ledelse for Obama. Se meningsm\u00e5lingene hos RealClearPolitics.com.\n\n## Problemet med Bill\n\nClinton har signalisert at hun\n\n\\- Clinton \u00e5pner for \u00e5 bli Obamas visepresident\n\n, men Lundestad er ikke sikker p\u00e5 om hun er den makkeren som best kan hjelpe Obama \u00e5 vinne viktige stemmer. **\u2014 Det kan v\u00e6re s\u00e5 spektakul\u00e6rt at det blir et pluss, men det er sannelig ikke lett \u00e5 si. For det f\u00f8rste gjenst\u00e5r det \u00e5 se om de kan samarbeide. \u00c5 f\u00e5 Bill med p\u00e5 lasset som ekstra r\u00e5dgiver, kan ikke v\u00e6re en hyggelig tanke for Obama.** Han tror Bill Clintons oppf\u00f8rsel i valgkampen bidro til at hans kone tapte nominasjonen. - Hillarys tap er et slag for Bill. Han har kjempet b\u00e5de for henne og sitt eget etterm\u00e6le. Det har v\u00e6rt en av de store skuffelsene i valgkampen at Bill, som er s\u00e5 politisk musikalsk, har gjort s\u00e5 mange tabber.\n\n## \\- Var for sikker p\u00e5 \u00e5 vinne\n\nDen viktigste grunnen til at Clinton tapte, tror Lundestad var at hennes stab ikke planla for en valgkamp etter \u00absupertirsdag\u00bb 5. februar. - De var helt sikre p\u00e5 \u00e5 vinne 5. februar, og hadde ingen strategi for om s\u00e5 ikke skjedde. Det kom tydelig frem, sier han. Lundestad tror ikke vi sett det siste av Hillary Clinton i amerikansk nasjonal politikk, selv om hun ikke blir med p\u00e5 Obamas stemmeseddel. - Hva ellers skal hun drive med? Hun er et politisk dyr, og s\u00e5 seig som bare det. **Aftenposten Debatt:**\n\n\n\nGeir Lundestad tror Bill Clinton bidro til kona Hillarys nederlag i nominasjonsvalget.\n\n\n\nDirekt\u00f8ren for Det norske Nobelinstitutt, Geir Lundestad (t.v.) med fredsprisvinner Al Gore i 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9c436c8-425c-415b-a719-034e9ff43ae5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/120066-subwoofer-sone-2-yamaha-rx-a2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:56Z", "text": "    ## Subwoofer i sone 2 p\u00e5 Yamaha RX A2010\n    \n    > Hei.  \n    >   \n    > Jeg har nettopp satt opp en Yamaha RX A2010 sammen med Dali Lektor 8, LCR og 1 i TV-stua og er str\u00e5lende forn\u00f8yd\\! Kommer snart en SVS sub ogs\u00e5 som jeg h\u00e5per vil gj\u00f8re dette perfekt (i mine \u00f8rer ).  \n    >   \n    > Har n\u00e5 kommet over en utfordring som jeg trenger litt hjelp for \u00e5 l\u00f8se.  \n    > Jeg har koblet til ett par Quadral h\u00f8ytalere som st\u00e5r i stuen (sone 2). Disse har jeg kobler til h\u00f8ytalerutgangene og bruker den interne forsterkeren til \u00e5 drive. Dette fungerer utmerket, men jeg trenger litt mer dybde i lydbildet og har derfor bestemt meg for \u00e5 sette en XTZ 10.16 i sone 2. Da kommer vi til problemet. Jeg m\u00e5 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te f\u00e5 sone 2 signal til subwooferen, men siden Yamaha sier i manualen at en ikke skal bruke b\u00e5de h\u00f8ytalerutganger og pre out samtidig st\u00e5r jeg litt fast her.  \n    > Jeg har forel\u00f8pig koblet den til pre out p\u00e5 sone 3, men dette er bare en midlertidig n\u00f8dl\u00f8sning da jeg n\u00e5 er n\u00f8dt til \u00e5 kj\u00f8re \"partymodus\" for \u00e5 f\u00e5 samme signal til sonene.  \n    >   \n    > Kan noen hjelpe meg med f\u00f8lgende:  \n    > Hvorfor kan jeg ikke koble til pre out p\u00e5 sone 2 n\u00e5r jeg bruker den interne forsterkeren p\u00e5 h\u00f8ytalerene?  \n    > Kan en slik kobling skade recieweren?  \n    > Kan jeg evt konfigurere recieweren slik at sone 2 og 3 fungerer sammen?  \n    > Dersom noen har forslag til alternative l\u00f8sninger er det bare \u00e5 foresl\u00e5, men jeg \u00f8nsker hovedsaklig \u00e5 l\u00f8se dette uten \u00e5 g\u00e5 til anskaffelse av effektforsterker   \n    > Blir sv\u00e6rt glad dersom noen har formeninger om dette \n    \n2.   01-03-2012,\u00a018:27   \\#2 \n    \n    Espen-H\u00e5kon\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Espen-H\u00e5kon**\n    > Siden det er heller laber respons mistenker jeg at jeg m\u00e5 anskaffe en effektforsterker for \u00e5 f\u00e5 dette til.  \n    > Er det noen som vet om en billig effektforsterker?  \n    > Skal bare ha lyd i h\u00f8ytalerene i stua og sende signal til sub.  \n    > Har sett litt p\u00e5 Rotel br-1510...\n    > Er vel bare \u00e5 koble suben til h\u00f8yniv\u00e5 det - alts\u00e5 med HT-kabler\\!\n    \n    > ELEKTRONIKK : Yamaha CX-A 5000 , McIntosh MC-501 , McIntosh C48 , 2xRotel RB-1565 , Minidsp 2x4 og Minidsp Nanodigi.  \n    > H\u00d8YTTALERE : Monitor Audio PL-300, MA RXFX , MA Apex A-10 , 2 X Arendal Sub 2.  \n    > BILDE : Panasoic ST50 65\", Pioneer BD LX55 , Dreambox HD-8000 , Syvio HD Mediabox , Apple-TV.\n    \n5.   01-06-2012,\u00a022:17   \\#5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Torolan**\n    > \n    > Er vel bare \u00e5 koble suben til h\u00f8yniv\u00e5 det - alts\u00e5 med HT-kabler\\!\n    > \n    > Ja, det ble til at jeg tok meg en tur i all hast og kj\u00f8pte meg en sub som hadde mulighet for b\u00e5de tilkobling og viderekobling av h\u00f8yniv\u00e5.  \n    > Problemet med XTZ'en var at den bare hadde mulighet for tilkobling av h\u00f8yniv\u00e5 og ikke viderekobling til h\u00f8ytalere.  \n    >   \n    > Forel\u00f8pig triller XTZ'en tilbake i tv-stua i p\u00e5vente av at den skal bli byttet ut med en SVS.:-D  \n    >   \n    > Siden det ble en hastehandel endte jeg opp med en Yamaha YST SW315, men denne blir nok byttet ut om ikke lenge detrsom jeg ikke kommer over noen revolusjonerende innstillinger. Er ikke spes imponert enda, men skal pr\u00f8ve \u00e5 fintune den litt og se hva jeg kan f\u00e5 den til \u00e5 prestere.8)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "db20130c-adfc-481e-971f-867e064f87d4"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/taper-milliarder-pa-nettbrett/208040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:35Z", "text": "\n\n# Taper milliarder p\u00e5 nettbrett\n\nMinneprodusentene ser prisene rase.\n\n  - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n  - Resultaterfinans\n  - 29\\. nov. 2011 - 09:56\n\nNettbrett, som Apples iPad, har gjort store innhugg i salget av b\u00e6rbare PCer og kan fort bli minneprodusentenes bane. Mens salget av PCer har falt tilbake har nettbrett vist kraftig fremgang.\n\n**Siden nettbrett har rundt 75 prosent f\u00e6rre brikker enn i en typisk b\u00e6rbar PC sier det seg selv at ettersp\u00f8rselen etter minne har falt kraftig.**\n\nIf\u00f8lge beregninger Bloomberg News har foretatt har DRAM-akt\u00f8rer som Hynix Semiconductor, Elpida Memory og andre produsenter mistet inntekter p\u00e5 til sammen 14 milliarder dollar, 82,5 milliarder kroner, de siste tre \u00e5rene.\n\nI tillegg har selskapene innen denne sektoren investert hele 37 milliarder dollar i ny produksjonskapasitet for \u00e5 m\u00f8te det de trodde skulle bli \u00f8kt ettersp\u00f8rsel etter minne. Men prisen p\u00e5 DRAM har rast etter at prognosene for PC-salget stadig har blitt nedjustert. Denne m\u00e5neden ble det ogs\u00e5 kjent at det har blitt solgt 11,1 millioner iPad-enheter.\n\n**DRAM-prisene har falt med 32 prosent i tredje kvartal, noe som er det st\u00f8rste fallet p\u00e5 tre \u00e5r if\u00f8lge tall Bloomberg har hentet inn. Og det forventes at prisene vil falle videre.  \n**\n\nEn ny utfordring for minnebransjen er nemlig at harddisk-markedet er i mildt sagt kaotisk som f\u00f8lge av flomkatastrofen i Thailand. Flomsituasjonen gj\u00f8r at det allerede er knapphet p\u00e5 harddisker, med det som resultat at markedet forventer en nedgang p\u00e5 8 prosent i PC-salget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b90be61-08e3-49c3-8bae-b0222393b968"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Dette-skal-ikke-kunne-skje-402164b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:48Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Hans O. Torgersen, Aftenposten \n\n# \\\u00abDette skal ikke kunne skje\\\u00bb\n\nBremsene p\u00e5 godsvognene fungerte ikke.\n\nOppdatert: 24.mar.2010 17:08\n\nPublisert: 24.mar.2010 17:00\n\nArvid Berentsen\n\n  \n\n16 godsvogner l\u00f8p i dag l\u00f8psk fra togterminalen p\u00e5 Alnabru, og smalt til slutt inn i en terminal ved Sjurs\u00f8ya \u2014 etter en rundt \u00e5tte kilometer. Flere vitner forteller til Aftenposten at vognene raste i en voldsom fart.\n\nForel\u00f8pig er det uklart hva som for\u00e5rsaket ulykken. Avdelingsdirekt\u00f8r Kurt A. Olsen i Havarikommisjonen forteller at bremsene p\u00e5 godsvognene ikke fungerte, men han kan forel\u00f8pig ikke si noe om hvorfor.\n\n**\u00abSkal ikke kunne skje\u00bb**\n\n\u2014 Dette skal ikke kunne skje. Det er v\u00e5r forel\u00f8pige konklusjon. Vi jobber med \u00e5 f\u00e5 en oversikt over skadestedet, og vil ogs\u00e5 dra til Alnabru for \u00e5 unders\u00f8ke stedet der dette begynte, sier Olsen til Aftenposten.no.\n\nHan tror en endelig ulykkesrapport vil kunne v\u00e6re klar i l\u00f8pet av 30 dager.\n\n\u2014 Vi vet enn\u00e5 ikke hvor lang tid det tok fra vognene forlot godsterminalen til ulykken inntraff. Vi unders\u00f8ker ogs\u00e5 hva slags varsling som ble gjort i mellomtiden, sier pressevakt Ann-Kristin Endal i Jernbaneverket til Aftenposten.no.\n\n**16 vogner**\n\nInformasjonsdirekt\u00f8r Bjarne I. Whist hos Cargonet bekrefter at godsvognene begynte sin ville ferd p\u00e5 terminalen p\u00e5 Alnabru \u2013 f\u00f8r den endte i lasteomr\u00e5det ved Sjurs\u00f8ya. Det er Cargonet som eier godsvognene.\n\nDet var et tog p\u00e5 16 godsvogner som var involvert i ulykken, og disse var ikke koblet til noe lokomotiv.\n\n\u2014 Jeg vil ikke spekulere i \u00e5rsaken til ulykken \u2013 vi har n\u00e5 satt inn alle ressurser for \u00e5 finne ut av dette, sier Whist.\n\n\n\nFred C. Gjestad, Aftenposten\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57aaf1e2-0292-4352-8ccc-012e48d5fc8b"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/san+antonio/drury-inn-and-suites-san-antonio-nw-medical-center-25081/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:41Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Drury Inn & Suites San Antonio NW Medical Center**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i San Antonio, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Alamo misjonsstasjon, Six Flags Fiesta Texas og San Antonio River Walk, ligger Drury Inn & Suites San Antonio NW Medical Center, som tilbyr velutstyrte rom, samt et boblebad. Det har en atmosef\u00e6re, og ligger ideelt til i Northwest San Antonio.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som bagasjeoppbevaring, m\u00f8terom og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Spaet kan friste med et bredt utvalg ansikts- og kroppsbehnadlinger.  \n  \nDrury har 212 rommet, , alle innredet med kj\u00f8leskap, mikrob\u00f8lgeovn og kaffemaskin. Alle har en flatskjerm-TV med satellitt-kanaler og egne bad.  \n  \nOmr\u00e5det n\u00e6r Drury Inn & Suites San Antonio NW Medical Center har en rekke popul\u00e6re restauranter og kafeer. Japansk terestaurant og Fort Sam Houston ligger en kort kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\nForretningssenter, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Boblebad, Spa- og velv\u00e6resenter\n\n**Parkering**\nEget toalett\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7bc7997-ecd0-4129-89b2-e55fcf39081b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hanoi-Marriotte-Hotel-Hanoi.200037.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:26Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Marriotte Hotel Hanoi i Hanoi (Hoan Kiem), er du bare et par minutter unna Bach Ma-tempelet og Thang Long vanndukketeater. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Thang Long Ca Tru-teateret og Hanoi gamle byport.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme p\u00e5 et av de 16 gjesterommene, som har air conditioning, og som har et kj\u00f8kken med kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Rommene har en 32-tommers flatskjerm-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommet har telefon og skrivebord. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse. Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys flyplasstransport kostnadsfritt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6018f85-bf0a-44bf-b55b-53c455b89476"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Lonnsoppgjoret-for-journalistene-er-i-boks-369225b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:55Z", "text": "# L\u00f8nnsoppgj\u00f8ret for journalistene er i boks\n\nJournalister f\u00e5r et generelt tillegg p\u00e5 1.950 kroner i \u00e5r. Partene i l\u00f8nnsoppgj\u00f8ret ble enige natt til onsdag.\n\nOppdatert: 13.mai.2009 10:08\n\nPublisert: 13.mai.2009 10:08\n\nNorsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforbund kom fram til en avtale sent tirsdag kveld. Journalistlaget fikk gjennomslag for sitt hovedkrav om 1.950 kroner til alle, men m\u00e5tte fire betydelig p\u00e5 krav om stigejustering og ulempetillegg, skriver Journalisten.\n\nUlempetilleggene \u00f8kes med 4,7 prosent, mens det generelle tillegget dobles for dem med lavest ansiennitet fra null til fire \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5018a8e4-6e98-4511-a5d6-c7a6ed5524fb"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Norge-kuttet-som-ventet-116392b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:18Z", "text": "# Norge kuttet som ventet\n\nNorge kunne vanskelig kutte oljeproduksjonen mer enn Russland. Derfor ble det 150.000 fat, sier oljeanalytiker Arnstein Wigestrand.\n\nOppdatert: 17.des.2001 20:39\n\nPublisert: 17.des.2001 20:39\n\nNtb\n\nHans Rustad\n\n  \nNorges kutt er som ventet. Olje\u2014 og energiminister Einar Steensn\u00e6s har i tillegg gardert seg, slik at han kan avbl\u00e5se reduksjonen hvis noen jukser eller reduksjonen ikke fungerer som tiltenkt.\n\nOPEC har stilt som betingelse for at de selv kutter 1,5 million fat at ikke-OPEC kutter 500.000 fat. Det mangler 50.000 fat etter Norges bidrag.\n\n\u2014 Men det er nok ikke OPECs viktigste problem. Det er nok heller om de kan ta russernes kutt seri\u00f8st. De m\u00e5 derfor vurdere situasjonen. Det er slett ikke sikkert at det blir noe kutt p\u00e5 1,5 million fat fra OPECs side, sier Wigestrand som arbeider i Handelsbanken.\n\n**Yukos** Han sier det er et stort problem for OPEC at russiske oljeselskaper, s\u00e6rlig Yukos, har uttalt seg s\u00e5 aggressivt. Yukos har sagt at kuttene m\u00e5 tas fra toppen av produksjonen i 3. kvartal, og at man m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 selge mer raffinerte produkter for \u00e5 kompensere bortfall av eksport med r\u00e5olje. Yukos har signalisert sv\u00e6rt lite velvilje i forhold til OPEC.\n\nDette gj\u00f8r det problematisk for OPEC \u00e5 bruke de russiske kuttene til \u00e5 redde ansikt, sier Wigestrand.\n\nHan utelukker ikke at OPEC kan komme til \u00e5 g\u00e5 en ny runde med ikke-medlemsland og be om ytterligere kutt.\n\nDet er mulig Norge holder noe igjen i tilfelle det blir en runde to, sier oljeanalytikeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "486ed7cd-8471-4c0e-8bfa-54fd912a13dd"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/separering-av-va-ledningsnett-lillestr%C3%B8m-sentrum-vest-etappe-2-torvgata/237071", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:43Z", "text": "#   Anbud  Separering av VA ledningsnett Lillestr\u00f8m sentrum Vest Etappe 2 Torvgata   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 19. Februar 2013\n\nSkedsmo kommune skal sanere og separere VA ledningsnett i Lillestr\u00f8m sentrum vest.  \nDet nye anlegget best\u00e5r av totalt ca. 306 meter ledningstrase for ny vann-, spillvann og overvannsledning i Torvgata. Metodevalg for ledningstraseene er graving med gr\u00f8ftekasser, med opsjon p\u00e5 styrt boring av deler av traseen. Det skal ogs\u00e5 etableres nytt forsterkningslag og b\u00e6relag for veien i hele dens bredde. Anlegget er etappe to av tre.  \nGraving av 167 + 139 meter ny ledningstrase for vann-, spillvann. og overvannsledning med tilh\u00f8rende kummer. Graving og utskifting av forsterkningslag og b\u00e6relag for vei i hele dens bredde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e2a0bdf-b18f-4cdf-a8a6-a3341d38ff6c"}
+{"url": "http://nab.no/sport/folg-fotballdrommen/19.3783", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:15Z", "text": "## Platini bes\u00f8kte Skeid\n\n## \u2013 F\u00f8lg fotballdr\u00f8mmen\n\n\n\nKlar tale: Michel Platini jobber hardt for \u00e5 ta vare p\u00e5 fotballen i Europa. I dag var han p\u00e5 bes\u00f8k hos Skeid.\n\nFire unge skeidspillere fikk oppleve fotballstorheten og UEFA-presidenten Michel Platini p\u00e5 n\u00e6rt hold p\u00e5 Nordre \u00c5sen i dag.\n\nTekst:  \nCarina Alice Bredesen\n\nPublisert:  \n31.10.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n31.10.2008 kl 09:35\n\nNORDRE \u00c5SEN: Med stjerner i \u00f8ynene og tusj, papir og fotball for h\u00e5nden var firkl\u00f8veret Phillip Nygaard (9), Erik Wold (9), H\u00e5vard Moseby (9) og Iver Ukkestad (9) p\u00e5 autografjakt p\u00e5 Nordre \u00c5sen for noen timer siden.\n\n\u2013 Kjempestor fotballspiller\n\nSelveste UEFA-president og tidligere landslagsspiller og EM-vinner for Frankrike \u2013 for mange regnet som en av verdens beste fotballspillere gjennom tidene \u2013 Michel Platini (53), gjestet nemlig Nordre \u00c5sen og Skeid i ettermiddag.\n\n\u2013 Han har jo v\u00e6rt en kjempestor fotballspiller, og har spilt med Zidane, sier Erik ivrig.\n\n\u2013 Pappa er en stoooor fan, legger Iver til.\n\nH\u00e5pefulle\n\nGuttene fra Disen og Grefsen, og som alle spiller i Skeid, h\u00e5per selvsagt \u00e5 g\u00e5 i Platinis fotspor og bli fotballproffer selv en dag.\n\n\u2013 Det er dr\u00f8mmen, gliser gutta.\n\nOg Platini har et godt r\u00e5d til de unge og h\u00e5pefulle:\n\n\u2013 F\u00f8lg fotballdr\u00f8mmen\\!\n\n\u2013 Jeg ville bare spille fotball hele tiden\n\nDa Michel Platini var p\u00e5 alder med de fire autografjegerne var det bare fotball som sto i hodet p\u00e5 ham.\n\n\u2013 Jeg ville bare spille fotball hele tiden, og min st\u00f8rste og eneste dr\u00f8m var \u00e5 spille fotball og score m\u00e5l, samt ikke slippe inn noen, forteller Platini til ostkantavisa.no.\n\n\u2013 Det er en enkel filosofi, men det fungerte, smiler UEFA-presidenten.\n\nL\u00e6rer \u00e5 vinne og tape\n\nI tillegg mener Platini at det \u00e5 spille fotball er en viktig sosialiseringsfaktor for barn og unge.\n\n\u2013 Spillet l\u00e6rer deg \u00e5 h\u00e5ndtere b\u00e5de det \u00e5 vinne og det \u00e5 tape. Det forbedrer de sosiale evnene v\u00e5re, fordi man er del av et lag, sier Platini til ostkantavisa.no.\n\n\u2013 Hvis en spiller er bedre enn deg, m\u00e5 du l\u00e6re \u00e5 takle sjalusi for eksempel. Alt m\u00e5 fikses innad i laget, og hvordan gj\u00f8r man det? Slike ting l\u00e6rer vi av, fortsetter Platini.\n\nSiste stopp\n\nNordre \u00c5sen var siste stopp p\u00e5 UEFA-presidentens norgesbes\u00f8k i dag. Tema var organisering av breddeklubber og hvordan treninger for barn og unge blir lagt opp.\n\n\u2013 Skeid var et naturlig valg, i og med at de har gode tradisjoner med \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de en bredde- og en toppklubb. Her kan vi vise fram hele verdikjeden i en norsk fotballklubb, begrunner informasjonssjef i NFF, Roger Solheim.\n\nIntegrering\n\nSkeid var naturligvis be\u00e6ret over det fine bes\u00f8ket.\n\n\u2013 Dette er f\u00f8rst og fremst en artig sak, det er moro \u00e5 v\u00e6re vertskap for UEFA-presidenten, og en verdensstjerne som Platini, smiler daglig leder i Skeid, Terje Martinsen.\n\n*\u2013 Hva har Skeid \u00e5 l\u00e6re bort til UEFA?*\n\n\u2013 Vi har pr\u00f8vd \u00e5 vise fram at vi er gode p\u00e5 integrering, og at vi tar vare p\u00e5 ungdommen. Og hvordan vi kombinerer \u00e5 v\u00e6re en klubb med b\u00e5de bredde og topp. Talentutvikling har v\u00e6rt et kjennetegn for Skeid i flere \u00e5r, og vi har pr\u00f8vd \u00e5 vise fram hvordan vi legger til rette for det, sier Martinsen.\n\nSkeidtr\u00f8ye\n\nDa b\u00e5de pressekorpset og de fire autografjegerne hadde f\u00e5tt sitt, kunne en stolt styreleder i Skeid, Eldar Hansen, overrekke en skeidtr\u00f8ye med nr. 10 og \u00abPlatini\u00bb skrevet p\u00e5 ryggen, samt et \u00abSa-sa-sa\u00bb-skjerf.\n\n\u2013 Vi er glad for at han kom hit, smiler de fire skeidgutta, som alle har f\u00e5tt UEFA-presidentens signatur skriblet b\u00e5de p\u00e5 papir, fotball og tr\u00f8ye.\n\n\n\n\nStyreleder i Skeid, Eldar Hansen, overrakte UEFA-presidenten en knallr\u00f8d skeidtr\u00f8ye med nr. 10 og \"Platini\" p\u00e5 ryggen.\n\nDet offisielle blir unnagjort p\u00e5 slutten av pressekonferansen i Skeids klubbhus i ettermiddag. Platini overrekker UEFA-vimpelen til fotballpresident Sondre K\u00e5fjord.\n\\- Vi er ikke s\u00e5 originale vi, ler fotballpresident Sondre K\u00e5fjord, da han overrekker en norgetr\u00f8ye med nr. 10 og \"Platini\" p\u00e5 ryggen. - Jeg har et helt rom med slike tr\u00f8yer fra hele Europa, kontrer Platini latterfullt.\n\n## Gymsal-aerobicen er nemlig ikke d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "624637c1-c02a-4de3-81bb-a4cdd6f02c5b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Nicole_Kidman", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:12Z", "text": "-----\n\nNicole Kidman p\u00e5 Commons\n\n**Nicole Mary Kidman** (f\u00f8dt 20. juni 1967 i Honolulu p\u00e5 Hawaii) er en australsk skuespiller, sanger og filmprodusent.^(\\[2\\])\n\nKidmans foreldrene var dr. Antony David Kidman og Janelle Ann (f\u00f8dt MacNeille). Hennes far var spesialist p\u00e5 kreftforskning i Washington D.C.. Familien returnerte til Australia da hun var fire \u00e5r gammel og faren tok en l\u00e6repost ved University of Technology, Sydney.\n\nI 2008 spilte Kidman hovedrollen i musikalen *Nine* sammen med Oscar-vinnerne Daniel Day-Lewis, Marion Cotillard, Pen\u00e9lope Cruz, Judi Dench og Sophia Loren med Oscar-nominerte Kate Hudson og Grammy Award-vinner Fergie i biroller. Filmen hadde premiere i november 2009.^(\\[3\\])\n\nUnder Oscar 2003 vant Kidman Oscar for beste kvinnelige hovedrolle for innsatsen i *The Hours*. Hun ble ogs\u00e5 nominert i samme kategori til Oscar 2011. Kidman har f\u00e5tt en stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame. Hun er *companion* (AC) av Order of Australia.\n\nKidman har v\u00e6rt gift med Tom Cruise, som hun ble skilt fra i 2001. Med Cruise har hun adoptivbarna Isabella Jane (f\u00f8dt 1992) og Connor Anthony (f\u00f8dt 1995). Den 25. juni 2006 giftet Kidman seg med countrysangeren Keith Urban, og de har d\u00f8trene Sunday Rose (f\u00f8dt 2008) og Faith Margaret (f\u00f8dt 2010).\n\n\n\nKidman p\u00e5 den 83. Oscar-utdelingen i februar 2011.\n\n|        |                                   |                                             |                         |\n| ------ | --------------------------------- | ------------------------------------------- | ----------------------- |\n| **\u00c5r** | **Tittel**                        | **Original tittel**                         | **Rolle**               |\n| 2014   | *Before I Go to Sleep*            | *Before I Go to Sleep*                      |                         |\n| 2013   | *Anchorman: The Legend Continues* | *Anchorman: The Legend Continues*           |                         |\n| 2013   | *Grace of Monaco*                 | *Grace of Monaco*                           | Grace Kelly             |\n| 2013   | *The Railway Man*                 | *The Railway Man*                           | Patricia Wallace        |\n| 2013   | *Stoker*                          | *Stoker*                                    | Evelyn Stoker           |\n| 2011   | *Just Go with It*                 | *Just Go with It*                           | Devlin Adams            |\n| 2010   | *Rabbit Hole*                     | *Rabbit Hole*                               | Becca                   |\n| 2009   | *Nine*                            | *Nine*                                      | Claudia Nardi           |\n| 2008   | *Australia*                       | *Australia*                                 | Lady Sarah Ashley       |\n| 2007   | *Det gylne kompasset*             | *The Golden Compass*                        | Marisa Coulter          |\n| 2007   | *Margot at the Wedding*           | *Margot at the Wedding*                     | Margot                  |\n| 2007   | *The Invasion*                    | *The Invasion*                              | Carol Bennell           |\n| 2006   | *Happy Feet*                      | *Happy Feet*                                | Norma Jean (stemme)     |\n| 2006   |                                   | *Fur: An Imaginary Portrait of Diane Arbus* | Diane Arbus             |\n| 2005   | *Forhekset*                       | *Bewitched*                                 | Isabel Bigelow/Samantha |\n| 2005   | *Tolken*                          | *The Interpreter*                           | Silvia Broome           |\n| 2004   | *Birth*                           | *Birth*                                     | Anna                    |\n| 2004   | *The Stepford Wives*              | *The Stepford Wives*                        | Joanna Eberhart         |\n| 2003   | *Cold Mountain*                   | *Cold Mountain*                             | Ada Monroe              |\n| 2003   | *The Human Stain*                 | *The Human Stain*                           | Faunia Farley           |\n| 2003   | *Dogville*                        | *Dogville*                                  | Grace Margaret Mulligan |\n| 2002   | *The Hours*                       | *The Hours*                                 | Virginia Woolf          |\n| 2001   |                                   | *Birthday Girl*                             | Sophia, alias Nadia     |\n| 2001   | *The Others*                      | *The Others*                                | Grace Stewart           |\n| 2001   | *Moulin Rouge\\!*                  | *Moulin Rouge\\!*                            | Satine                  |\n| 1999   | *Eyes Wide Shut*                  | *Eyes Wide Shut*                            | Alice Harford           |\n| 1998   | *Magiens makt*                    | *Practical Magic*                           | Gillian Owens           |\n| 1997   | *Fredsmegleren*                   | *The Peacemaker*                            | Dr. Julia Kelly         |\n| 1996   | *Portrett av en dame*             | *The Portrait of a Lady*                    | Isabel Archer           |\n| 1995   | *Batman Forever*                  | *Batman Forever*                            | Dr. Chase Meridian      |\n| 1995   | *Noe \u00e5 d\u00f8 for*                    | *To Die For*                                | Suzanne Stone Maretto   |\n| 1993   | *\u00d8yet som ser*                    | *My Life*                                   | Gail Jones              |\n| 1993   | *Under kniven*                    | *Malice*                                    | Tracy Kennsinger        |\n| 1992   | *Mot nye horisonter*              | *Far and Away*                              | Shannon Christie        |\n| 1991   | *Billy Bathgate*                  | *Billy Bathgate*                            | Drew Preston            |\n| 1991   |                                   | *Flirting*                                  | Nicola                  |\n| 1990   | *Days of Thunder*                 | *Days of Thunder*                           | Dr. Claire Lewicki      |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b8c6fdd-9159-4c75-85d8-55f9a1e16cb8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/18-barn-har-fatt-erstatning-etter-a-ha-blitt-syk-etter-svinevaksine-144956b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:44Z", "text": "# 18 barn har f\u00e5tt erstatning etter \u00e5 ha blitt syk etter svinevaksine\n\nNtb\n\nOppdatert: 08.sep.2012 07:46\n\nPublisert: 08.sep.2012 07:10\n\n  - \n    \n     Pandemrix-vaksinen kan ha v\u00e6rt \u00e5rsak til at flere barn fikk narkolepsi.  FOTO: AFP \n\nNorsk pasientskadeerstatning har betalt ut nesten 10 millioner kroner for skader for\u00e5rsaket av massevaksineringen mot svineinfluensa for tre \u00e5r siden.\n\nEn fersk kartlegging viser at 54 barn har f\u00e5tt sykdommen narkolepsi etter \u00e5 ha blitt vaksinert med Pandemrix. 18 av dem er hittil tilkjent erstatning, skriver V\u00e5rt Land.\n\nYtterligere fire er tilkjent erstatning for skader de fikk som f\u00f8lge av selve spr\u00f8ytestikket.\n\nNorsk pasientskadeerstatning hadde i juni f\u00e5tt inn 206 krav om erstatning etter massevaksineringen med Pandemrix. Foruten de 22 som har f\u00e5tt medhold, har 37 f\u00e5tt avslag. De resterende kravene er ikke ferdigbehandlet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a5b914a-5dea-4833-a443-d7011023fc6f"}
+{"url": "http://docplayer.me/1493698-Arsrapport-2011-nordic-mining-asa-arsrapport-2011-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:24Z", "text": "4 Administrerende direkt\u00f8rs kommentar Kj\u00e6re aksjon\u00e6r\\! 2011 ble det \u00e5ret da det virkelig gikk opp for verden hva mineralene betyr for samfunnet, og ikke minst, hva mangel p\u00e5 tilgang av mineraler kan inneb\u00e6re. Mange av de store nasjonene som g\u00e5r i spissen for ny og klimavennlig energiproduksjon, har erfart hvor kritiske mineraler er for \u00e5 omdanne vind og bevegelse til energi i vindm\u00f8ller. De s\u00e5kalte sjeldne jordartene (REE) som bl.a. er viktig for produksjon av magneter og i elektronikk, er imidlertid ikke jevnt fordelt i verden. Kina har over 90% av den globale produksjonen. Dette har resultert i en rekke tiltak i USA og andre vestlige land for \u00e5 realisere ny produksjon av disse viktige mineralr\u00e5stoffene. Videre har prisene \u00f8kt betydelig. Selv om forsyningsbildet p\u00e5 langt n\u00e6r er like ekstremt for titanr\u00e5stoffer, s\u00e5 har prisene for titanmineraler som rutil og ilmenitt hatt en kraftig vekst i For rutil dreier det seg om en \u00f8kning p\u00e5 ca. 400 %, med sp\u00e5dommer om ytterligere \u00f8kning i \u00c5rsaken er ganske enkel; ettersp\u00f8rselen etter kvalitetsr\u00e5stoff \u00f8ker mye mer enn produksjonen og tilgangen til ny kapasitet. strategisk prosjekt i v\u00e5r portef\u00f8lje og en ny forekomst for utvikling av avanserte kvartsbaserte teknologiprodukter. Videre engasjerte vi i fjor h\u00f8st danske Skytem til \u00e5 gjennomf\u00f8re geofysiske m\u00e5linger av interessante omr\u00e5der p\u00e5 \u00d8ksfjordhalv\u00f8ya i Troms og Finnmark. Ekspertenes tolkninger ga grunnlag for ytterligere unders\u00f8kelser. De oppf\u00f8lgende geofysiske unders\u00f8kelsene har styrket grunnlaget for \u00e5 gjennomf\u00f8re kjerneboring. Planprosessen for Engeb\u00f8prosjektet tar tid og setter b\u00e5de selskap og aksjon\u00e6rer p\u00e5 en vanskelig pr\u00f8ve. Manglende forutsigbarhet hos myndighetshavere f\u00f8rer dessverre til lange og ressurskrevende prosesser. \u00d8kede priser og bevissthet rundt mineralindustrien som viktig distriktsn\u00e6ring gir oss allikevel tro p\u00e5 at prosjektet vil bli realisert. Nordic Mining har hele tiden understreket at prosjektet i alle n\u00f8kkelfaser, dvs. gruvedrift, mineralprosessering og deponering, skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te og med stort fokus p\u00e5 milj\u00f8 og sikkerhet. Vi h\u00e5per at myndighetene har tillit til at moderne mineralindustri kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 en god og forsvarlig m\u00e5te slik at Norge i fremtiden kan spille en sterkere rolle i verdens og Europas mineralforsyning. Mineralressurser har blitt strategisk i den internasjonale verden P\u00e5 grunn av uroligheter i Nord-Afrika og Midt\u00f8sten, samt tyngende gjeldskrise i flere europeiske land, lot det til at fokuset p\u00e5 klimautslipp avtok noe i Like fullt er det klart at handel og transport av r\u00e5varer mellom kontinentene etter hvert vil representere en merkbar faktor i klimaregnskapet. Jeg er overbevist om at vi i tiden fremover vil se styrkede incentiver for verdikjeder som inneb\u00e6rer begrensede klimautslipp. Dette vil resultere i endring av marginfordeling og revurdering av forretningsstrategien til mange av verdens store r\u00e5vareakt\u00f8rer. Foredling av lokale mineralressurser vil alltid representere et positivt bidrag i klimaregnskapet I Europa har fokus p\u00e5 bedret tilgang til mineralressurser blitt gjenstand for ytterligere oppf\u00f8lging fra EUs politikere. Det er gledelig at ogs\u00e5 Norge som ikke medlem f\u00e5r anledning til \u00e5 l\u00e6re av, samt \u00e5 bidra til dette viktige arbeidet. EU \u00f8nsker \u00e5 stimulere til utnyttelse og utvikling av Europas mineralressurser Salg av anortositt fra Gudvangen Stein er fremdeles preget av vekslende markedsforhold i Europa. Gledelig var det derfor at vi i samarbeid med IFE og Gassnova i 2011 gjorde viktige fremskritt i arbeidet med fremstilling av alumina fra anortositt. Arbeidet videref\u00f8res i 2012, og vi ser frem til \u00e5 kunne informere om fremdriften etterhvert som arbeidet skrider frem. Keliber har p\u00e5vist en ny spodumenforekomst i Outovesi. Nye ekspertvurderinger av malmgrunnlaget har gitt forbedret kvalitet med ca. 1,3 millioner tonn klassifisert som malmreserve (JORC). Keliber st\u00e5r foran et spennende \u00e5r med et unders\u00f8kelsesprogram som forventes \u00e5 gi ytterligere \u00f8kning av ressursgrunnlaget for fremtidig litiumproduksjon. Nordic Mining \u00f8nsker \u00e5 utvikle strategiske mineralressurser og derved skape verdier for Selskapet og i de lokalsamfunn og regioner hvor vi opererer. Anvendelsesmulighetene for v\u00e5re mineraler har en tydelig og positiv milj\u00f8messig profil i produkt- og verdikjeder som bidrar til b\u00e6rekraftig utvikling. Norge og Norden st\u00e5r foran en ny \u00e6ra med unike mineralressurser som kan gi utvikling og velstand. Nordic Mining \u00f8nsker p\u00e5 en aktiv og ansvarlig m\u00e5te \u00e5 bidra til \u00e5 realisere dette potensialet. I 2011 bestemte vi oss for nye initiativ innen utforskning. Til tross for usikre tider og forsiktige budsjetter prioriterte vi \u00e5 gjennomf\u00f8re banebrytende aktiviteter p\u00e5 to av v\u00e5re viktige utforskningsprosjekter. Etter en omfattende kartlegging av kvartsforekomsten p\u00e5 Nesodden i Kvinnherad, viste analyser og prosesseringstester at kvartsen har sv\u00e6rt h\u00f8y renhet. Dette kan bety at forekomsten kan representere et nytt Oslo, 11. april 2012 Ivar S. Fossum 4 Nordic Mining ASA \u00c5rsrapport 2011\n\n10 Virksomheten Gudvangen Stein anortositt Gudvangen Stein produserer anortositt fra egen gruve i Gudvangen i Aurland kommune. Omr\u00e5det i N\u00e6r\u00f8ydalen der virksomheten er lokalisert, inneholder en av Europas st\u00f8rste forekomster av anortositt. De viktigste n\u00e5v\u00e6rende anvendelsesomr\u00e5dene for anortositten fra Gudvangen er som r\u00e5stoff til produksjon av steinull (isolasjonsmateriale) og som lyst tilslag i asfalt, for eksempel for anvendelse i toppdekke p\u00e5 veier. Anortositten i Gudvangen inneholder omkring 30% aluminiumoksid, og dette gir interessante muligheter i forbindelse med produkt- og prosessutvikling. Nordic Mining har som m\u00e5l \u00e5 utvikle produkter som i st\u00f8rre grad reflekterer de verdifulle mineralkomponentene i anortositten. 10 Nordic Mining ASA \u00c5rsrapport 2011\n\n11 N\u00e5v\u00e6rende markedssegmenter Salgsvolumet i 2011 ble tonn, dvs. en \u00f8kning p\u00e5 ca. 7% i forhold til Salg til produksjon av steinull, som brukes for isolasjon i bygninger og andre tekniske installasjoner, utgj\u00f8r det st\u00f8rste markedssegmentet for Gudvangen Stein. Kravene til isolasjon og energieffektivitet er \u00f8kt i Europa i de seneste \u00e5rene, og det forventes at dette vil ha en langsiktig positiv effekt for salget av anortositt til steinullproduksjon. Nordic Minings strategi for Gudvangen Stein er \u00e5 utvikle produkter for anvendelser som i st\u00f8rre grad reflekterer de verdifulle mineralene i anortositten, dvs. aluminium, kalsium og silisium. Nye anvendelsesomr\u00e5der og produktutvikling Nordic Mining har i samarbeid med Institutt for energiteknikk (\u00abIFE\u00bb) produsert h\u00f8yverdig alumina basert p\u00e5 anortositt fra Gudvangen. Fremstillingen er gjort i laboratoriefors\u00f8k under moderate betingelser, det vil si lav temperatur, atmosf\u00e6risk trykk og ved hjelp av moderate syrer. Betingelsene er sammenlignbare med operative industrielle prosesser, og med prosessparametere som anses \u00e5 v\u00e6re industrielt skalerbare. Fors\u00f8k og testarbeid er gjort ved IFEs laboratorium p\u00e5 Kjeller. Prosjektet videref\u00f8res i med finansiell st\u00f8tte fra Gassnova SF. Nordic Mining og IFE har i februar 2012 mottatt prosjektbevilgning fra Gassnova SF p\u00e5 NOK 4,1 millioner til videref\u00f8ring av utviklingsarbeidet. De viktigste stegene fremover vil v\u00e6re \u00e5 optimalisere prosessbetingelsene, teste metoder for gjenvinning av syre, utvikle det tekniske designet for prosessen og gj\u00f8re en mer detaljert \u00f8konomivurdering av et industrielt konsept. Arbeid med patents\u00f8knad knyttet til teknologisk konsept gj\u00f8res i Anortositt har et aluminainnhold p\u00e5 ca. 30% og kan derfor v\u00e6re en betydelig r\u00e5stoffkilde for aluminium. De oppn\u00e5dde resultatene kan bety et gjennombrudd i arbeidet med \u00e5 realisere verdipotensialet i anortositten. Nordic Mining legger stor vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle en god dialog med ber\u00f8rte myndigheter slik at viktige forutsetninger for en fremtidig utvidet virksomhet i Gudvangen kan inkluderes i kommunalt og regionalt planarbeid. I tillegg til fors\u00f8k for fremstilling av alumina utvikler Gudvangen Stein ulike anortosittkonsentrater som kan benyttes bl.a. i keramisk industri, glass - relatert industri og som filler i ulike industrielle anvendelser. Dialog p\u00e5g\u00e5r med flere internasjonale industriselskaper om produktutvikling og testing. Driftsmessige forhold Produksjonen i 2011 har v\u00e6rt mer ressurskrevende enn planlagt, noe som har medf\u00f8rt h\u00f8yere kostnader og et lite tilfredsstillende driftsresultat. Det er iverksatt tiltak for forbedring av driftsrutiner, tekniske installasjoner, kostnadsoppf\u00f8lging og produktivitet. Arbeidet med oppf\u00f8lging og forbedring av produktkvalitet har gitt positivt resultat i Dette er bekreftet gjennom tilbakemeldinger fra kunder. Installasjon av sikt for \u00e5 fjerne u\u00f8nsket finstoff i de grovere produktfraksjonene ble ferdigstilt i fjerde kvartal Dette vil gi ytterligere kvalitetsforbedring for viktige produktkvaliteter til steinullindustrien. anortositt Aluminium 13 Al Silicium 14 Si Calcium 20 Ca Oxygen 8 O SAMMENSETNING Anortositt er en magmatisk bergart som er dannet dypt nede i jordskorpa under h\u00f8yt trykk og temperatur. Bergarten best\u00e5r nesten utelukkende av feltspat-mineralet plagioklas. Andre mineraler som pyroksen, amfibol, ilmenitt og olivin kan opptrer i mindre mengder. Anortositt har et h\u00f8yt innhold av silisium, aluminium og kalsium. FOREKOMSTER Anortositt er den vanligste bergarten p\u00e5 m\u00e5nen. P\u00e5 jorden finnes bergarten ujevnt fordelt i store massiver, bl.a. i Canada og p\u00e5 Gr\u00f8nland. I Norge finnes det to store massiver i Rogaland og i Sogn og Fjordane. Anortositten i Gudvangen er spesielt attraktiv for sitt h\u00f8ye innhold av aluminium og kalsium. BRUKSOMR\u00c5DER Anortositt kan benyttes som tilslag til bygger\u00e5stoffer, som naturstein og i ulike anvendelser som industrimineral. Omdannet hvit anortositt benyttes i keramisk industri, som tilslag for lyst veidekke og til hvit betong. Anortositt er et viktig r\u00e5stoff til produksjon av steinull. Det h\u00f8ye innholdet av aluminium gj\u00f8r at bergarten kan v\u00e6re en interessant kilde til alumina. Nordic Mining ASA \u00c5rsrapport\n12 Virksomheten Keliber litium/litiumkarbonat Gjennom datterselskapet Keliber i Finland har Nordic Mining forekomster med litiumholdig mineral av god kvalitet som muliggj\u00f8r utvinning og produksjon av h\u00f8yrent litiumkarbonat. Litiumkarbonat har en rekke industrielle anvendelser, bl.a. i batterier som st\u00e5r for en \u00f8kende del av det globale forbruket. Unders\u00f8kelsesarbeidet videref\u00f8res i et omr\u00e5de med mange interessante, p\u00e5viste forekomster. Muligheten for \u00e5 \u00f8ke ressursgrunnlaget for fremtidig industriell virksomhet vurderes som meget god. 12 Nordic Mining ASA \u00c5rsrapport 2011\n\n14 Virksomheten Nordic Quartz h\u00f8yren kvarts Nordic Mining har i 2011 inng\u00e5tt avtale med grunneiere om enerett til unders\u00f8kelser og drift p\u00e5 en kvartsforekomst ved Nesodden i Kvinnherad kommune i Hordaland. Omfattende tester og prosesseringsfors\u00f8k har vist at det kan fremstilles kvartsprodukter med en renhet som tilsvarer de beste kvalitetene i markedet. H\u00f8yrene kvartsprodukter anvendes i bl.a. solcelleindustri, halvledere, mikroelektronikk m.m. Forel\u00f8pige tester indikerer at forekomsten p\u00e5 Nesodden kan ha en signifikant kommersiell verdi. 14 Nordic Mining ASA \u00c5rsrapport 2011\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dac79b3-2e20-4a1f-a6da-ab099199acb5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/82549-panasonic-2009-modeller-25.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00381-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:22Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **orso**\n    > \n    > Hvem sitter egentlig og ser p\u00e5 TV timer mange timer midt p\u00e5 dagen n\u00e5r solen skinner? Har ikke folk gardiner eller persienner som man kan trekke for de f\u00e5 gangene det er snakk om? Det er kun m\u00f8rke scener hvor man f\u00e5r refleksjoner, noe som inneb\u00e6rer stort sett filmer. Det er vel ikke s\u00e5 ofte man ser p\u00e5 filmer midt p\u00e5 lyse dagen p\u00e5 sommeren....  \n    > Har aldri skj\u00f8nt den problematikken. Eneste m\u00e5 vel v\u00e6re selgere som tjener mer p\u00e5 LCD og skal pr\u00f8ve og overtale kunder.\n    > \n    > Er enig her. Og en annen ting ...folk hadde da TV f\u00f6r flatskjermene kom p\u00e5 markedet? Solen skinte vel av og til p\u00e5 den tiden ogs\u00e5?\n    \n    > XTZ 99.26 | Yamaha CX-A5000 | 4 x SEAS L26ROY | Aoda MA-600 | Oppo | Marantz MM8003 | Antimode | LG 65\"\n    \n2.   10-04-2009,\u00a015:50   \\#482 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Shallow\\_**\n    > \n    > Men bilder\u00f8rs tv'er var vel aldri verken s\u00e5 flate eller s\u00e5 reflektive som nymoderne flatskjermer er. N\u00e5r CRT tv'en var av s\u00e5 var den matt gr\u00e5, mens plasmaen er blank som et speil.\n    > \n    > CRT var da mye verre i solskinn enn plasma.  \n    > Da jeg bodde i Oslo m\u00e5tte jeg nesten gi opp \u00e5 se p\u00e5 TV p\u00e5 min 32\" CRT hvis solen skinte, men problemet ble langt mindre da jeg fikk min 42\" Panasonic i hus.\n    \n    > XTZ 99.26 | Yamaha CX-A5000 | 4 x SEAS L26ROY | Aoda MA-600 | Oppo | Marantz MM8003 | Antimode | LG 65\"\n    \n4.   10-04-2009,\u00a016:27   \\#484 \n    \n    > Takk for tilbakemeldinger. Foreldrene mine har nok ikke tenkt \u00e5 se film midt p\u00e5 lyse dagen - da er det vel heller snakk om sportssendinger De kan s\u00e5 klart dra gardiner foran vinduet, men min erfaring er at dette ikke alltid blir gjort. Men jeg skj\u00f8nner p\u00e5 tilbakemeldingene at jeg ikke beh\u00f8ver \u00e5 legge s\u00e5 mye vekt p\u00e5 dette i forhold til valg av modell? Jeg bare lurte p\u00e5 om det var andre som hadde erfaring med Panasonic G10 i forhold til lyse rom. Det som betyr mest er \u00e5 ha en tv som gir et godt bilde p\u00e5 SD signaler - ogs\u00e5 i et rom med mye lys.  \n    >   \n    > Jeg har i en annen tr\u00e5d p\u00e5 avforum blitt anbefalt Philips LCD (eks 47PFL8404H). Philips har bl.a. anti-refleksbehandlete skjermer som gj\u00f8r seg spesielt bra i lyse stuer, har god bildekvalitet og Tekst-TV og er generelt sett veldig brukervennlige b\u00e5de mhp. brukergrensesnitt og fjernkontroll.  \n    >   \n    > S\u00e5 dette var ikke noe lett valg Men jeg tar gjerne i mot noen flere erfaringer og r\u00e5d:-D\n    \n    -----\n\n5.   10-04-2009,\u00a016:54   \\#485 \n    \n    > Jeg har en 42\" G10 og ser en god del p\u00e5 tv p\u00e5 dagtid spesielt i helgene og den fungerer utmerket til dette. Brukes i stor grad til SD viasat parabol sendinger og er perfekt til mitt bruk. Anbefales sterkt.\n    \n6.   10-04-2009,\u00a022:33   \\#486 \n    \n    > Jeg har ogs\u00e5 en 42G10. Jeg brukte laaaaang tid f\u00f8r jeg bestemte meg. Jeg har en stue med mye lys og et stooort vindu rett i mot der hvor jeg har tven. Jag hadde en sony crt med flat skjerm, som jeg har v\u00e6rt forn\u00f8yd med. Den ga refleksjoner, men jeg har levd med det i 7 \u00e5r. Jeg var redd at en Pana 42 plasma ville bli ille med refleksjoner. Jeg har persienne, gardiner og markise, men det kan ogs\u00e5 g\u00e5 greit uten \u00e5 skjerme. Er det veldig lyst ute med sol inn vinduet s\u00e5 er det en fordel \u00e5 skjerme litt.  \n    >   \n    > Mitt inntrykk av plasmaen, er at den ikke er v\u00e6rre enn crt jeg hadde. Faktisk s\u00e5 syntes jeg den er midre reflekterende enn den gamle crt'n. Jeg ble veldig positivt overrasket, og fatter'n var innom og ble imponert. S\u00e5 imponert at han kj\u00f8pte 46\".  \n    > S\u00e5 jeg mener du ikke b\u00f8r frykte refleksjoner s\u00e5 mye, at du ikke kj\u00f8per tven.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder bilde, s\u00e5 er det kjempebra. Men kanskje fordi jeg har en Altibox som mottaker, og ikke pr\u00f8vd den p\u00e5 noe annet.  \n    >   \n    > Sandstrand\n    \n    -----\n\n7.   10-04-2009,\u00a023:19   \\#487 \n    \n9.   10-08-2009,\u00a001:12   \\#489 \n    Rolf Hult\n    \n12.  10-08-2009,\u00a008:05   \\#492 \n    \n    Rolf Hult\n    >  Opprinnelig postet av **Gega**\n    > Takk for svar, men har 2009 modellene fra panasonic innebygget vifte eller de viftel\u00f8s?\n    > Er nok vifter p\u00e5 disse, blir noks\u00e5 varme . Skal du ha viftel\u00f8st, og en \"gr\u00f8nn\" skjerm. S\u00e5 er det nok LED du m\u00e5 se etter .\n    \n    -----\n\n14.  10-08-2009,\u00a009:39   \\#494 \n    \n    > Har hatt P46G15 i 3 mnd n\u00e5. Har ikke h\u00f8rt noen lyder fra den enda, og jeg er ganske var for viftest\u00f8y. Kjempeforn\u00f8yd.\n    \n15.  10-08-2009,\u00a011:33   \\#495 \n    \n    Odd J\n    \n17.  10-08-2009,\u00a021:09   \\#497 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **orso**\n    > \n    > Det er jo et japansk firma, men har du et problem b\u00f8r du nok g\u00e5 via Panasonic norden.\n    > Det har jeg gjort og de har lovt meg noe som de ikke holder og n\u00e5r jeg n\u00e5 sender de mail s\u00e5 svarer de meg ikke. Jeg fant forresten mail adressa til vise-presidenten i panasonic og han har n\u00e5 f\u00e5tt en mail av meg:-D . Jeg gir meg ikke p\u00e5 t\u00f8rre \\*\\*\\*\\* og jeg pr\u00f8ver alt.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e786ce68-8f3e-4bf6-abd3-a50df6f43f33"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article734985.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:46Z", "text": "## G\u00e5r dette ann?\n\n\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 21.1.08\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Jeg lurer p\u00e5 om det er mulig \u00e5 bli gravid om man har samleie og hvis mannen ikke f\u00e5r utl\u00f8sning under dette samleiet?**\n\n#### Svar:\n\nHei\\! Det meste er mulig, men sjansene er sm\u00e5 n\u00e5r ikke s\u00e6den kommer godt inn i skjeden til kvinnen. Det er visstnok mulig at s\u00e6d kan \"krype\" innover dersom\u00a0 han f\u00e5r utl\u00f8sning p\u00e5 utsiden. Det var ikke den m\u00e5ten jeg ville satset p\u00e5 om\u00a0jeg \u00f8nsket \u00e5 bli gravid.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her kan jordm\u00f8dre, helses\u00f8stre, leger og annet helsepersonell bestille BAM Gravid, BAM Nyf\u00f8dt og BAM Spedbarn til gratis utdeling.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9aa65621-0099-47ce-8172-65eee3051ada"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/forbedret-openoffice-avlegger-for-mac-os-x/283140", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:19Z", "text": "# Forbedret OpenOffice-avlegger for Mac OS X\n\nNeoOffice er Mac-tilpasset utgave av OpenOffice.org med blant annet bedre st\u00f8tte for Word 2007-dokumenter.\n\n  - Harald Brombach\n  - Personligteknologi\n  - 27\\. mars 2007 - 14:16\n\nKontorpakken OpenOffice.org er tilgjengelig for de fleste st\u00f8rre operativsystemer, men Mac OS X-utgaven st\u00f8tter kun vindussystemet X11, ikke operativsystemets eget grafiske brukermilj\u00f8.\n\nDet gj\u00f8r derimot NeoOffice, en videreutviklet utgave av OpenOffice.org. Bak NeoOffice st\u00e5r selskapet Panamesa Software og et fellesskap av brukere og utviklere.\n\nI dag ble NeoOffice 2.1 lansert. Dette er den f\u00f8rste lanserte utgaven som er basert p\u00e5 OpenOffice.org 2.x. Fra f\u00f8r finnes en versjon basert p\u00e5 OpenOffice.org 1.1.5. Det betyr at versjonen som er blitt lansert i dag, inkluderer alle nyhetene i OpenOffice.org 2.1, samt en hel del ekstra funksjonalitet.\n\n\\- Denne lanseringen er h\u00f8ydepunktet som f\u00f8lger av mange tusen timer frivillig arbeid, forteller Patrick Luby, daglig leder og sjefsingeni\u00f8r hos NeoOffice.org, i en pressemelding.\n\n\\- Som f\u00f8lge av denne enorme innsatsen, lanserer vi en viktig ny versjon av et stabilt kontorprogram for Mac OS X, spekket med funksjonalitet og med st\u00f8tte for omlag 60 spr\u00e5k.\n\nDet viktigste m\u00e5let med NeoOffice er s\u00f8ml\u00f8s integrasjon med Mac OS X, noe som g\u00e5r igjen i blant annet menylinjen og den bl\u00e5 OK-knappen med \"Aqua-utseende\".\n\nDessuten benytter NeoOffice operativsystemets utskriftstjenester utklipsbok, dra-og-slipp-funksjonalitet og kommandotast-snarveier, i tillegg til \u00e5 tilby st\u00f8tte for mus med rullehjul, integrasjon med vanlige e-postporgrammer og st\u00f8tte for operativsystemets egne fonter.\n\nNeoOffice leveres med et eget programtillegg til s\u00f8kefunksjonen Spotlight, slik at NeoOffice-dokumenter kan indekseres og finnes ved hjelp av s\u00f8kefunksjonen.\n\nNeoOffice 2.1 gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for Mac-brukerne \u00e5 \u00e5pne og lagre dokumenter lagret med Word 2007 i OpenXML-formatet. Det planlegges st\u00f8tte for regneark- og presentasjoner i OpenXML-formatet i senere utgaver av NeoOffice. Pakken skal ogs\u00e5 st\u00f8tte Visual Basic for Applications i Excel-dokumenter, noe Microsoft ikke lenger skal tilby for Mac. Dette skal v\u00e6re funksjonalitet hentet fra OpenOffice.org-prosjektet, men som enn\u00e5 ikke er tilgjengelig i de vanlige utgavene av kontorpakken.\n\nNeoOffice 2.1 skal v\u00e6re den eneste kontorpakken med b\u00e5de tekstbehandling, regneark og presentasjonsprogram som kan kj\u00f8res direkte p\u00e5 Intel-basert Mac-er.\n\nI likhet p\u00e5 OpenOffice.org er NeoOffice selvf\u00f8lgelig basert p\u00e5 \u00e5pen kildekode og GNU General Public License.\n\n\n\n\\- M\u00e5let mitt var \u00e5 skape et prosjekt med frivillig, selvdrevet brukerst\u00f8tte og utvikling for \u00e5 lage et kontorst\u00f8tteprogram for Mac OS X. Jeg tenkte at hvis folk virkelig ville ha et program som NeoOffice, ville de hjelpe til med \u00e5 rapportere feil, svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i brukerst\u00f8tte-forumet, og kanskje ogs\u00e5 gi pengegaver til prosjektet, sier Luby.\n\nNeoOffice 2.1 er tilgjengelig for nedlasting p\u00e5 denne siden, blant annet p\u00e5 norsk. Den er kompatibel med Mac OS X 10.3.9 og nyere og finnes i egen versjon for Mac-er med Intel-prosessor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6296f888-c988-49ab-aa52-067849f85365"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/--Elendig-styring-og-kontroll-263559b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:34Z", "text": "  - \n    \n     BEKYMRING: Advokat Erling Grimstad mener revisjonsrapporten gir grunn til alvorlig bekymring for Helse S\u00f8r-\u00d8st.. Foto: Morten Holm / SCANPIX  FOTO: Holm, Morten \n\n# \\\u2013 Elendig styring og kontroll\n\nStyring og kontroll i milliardselskapet Sykehuspartner blir slaktet i en kritisk rapport utarbeidet av Helse S\u00f8r-\u00d8sts konsernrevisjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dc75adf-4c7f-402f-a530-fdff15bd7e8b"}
+{"url": "http://www.ntnu.no/studier/emner/TET4130", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:28Z", "text": "Analyse av forstyrrelser i form av str\u00f8m- og spenningstransienter i elektriske nett. Beskrivelse og beregning av vandreb\u00f8lger p\u00e5 tapsfrie elektriske ledere samt m\u00e5leteknikk knyttet til raske spenningsforl\u00f8p. Lynoverspenninger i h\u00f8y- og lavspenningsanlegg, lynvernanlegg og induserte lynoverspenninger. Koblingsoverspenninger og tempor\u00e6re overspenninger. Det etableres idealiserte beregningsmodeller som er gyldige for de spennings- og frekvensomr\u00e5der som overspenningene representerer. Betydning av jordingsforhold og jordingsmotstander. Beskrivelse av ulike typer overspenningsvern i b\u00e5de h\u00f8y- og lavspenningsnett, med fokus p\u00e5 metalloksydavledere. Oversikt over dimensjonering og plassering av vern i nettet for \u00e5 unng\u00e5 havari av utstyr. Innf\u00f8ring i beregning av transienter p\u00e5 datamaskin.\n\n### L\u00e6ringsm\u00e5l\n\nKunnskap:  \nEtter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt kurset skal kandidaten:  \n\\- forst\u00e5 opphav og karakteristika til lynoverspenninger, koblingsoverspenninger og tempor\u00e6re overspenninger.  \n\\- forst\u00e5 b\u00f8lgeforplantning i distribuerte transmisjonslinjer.  \n\\- kunne sette opp refleksjonsdiagram og kunne regne p\u00e5 enkle systemer med tosidig refleksjon.  \n\\- ha forst\u00e5else for kritiske koblingsoverspenningssituasjoner.  \n\\- forst\u00e5 virkem\u00e5te til og dimensjoneringskriterier for overspenningsavledere.  \n\\- forst\u00e5 fysisk og elektriske oppbygning av h\u00f8yspenningsanlegg.  \n  \nFerdigheter:  \nEtter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt kurset skal kandidaten kunne:  \n\\- bidra til p\u00e5litelig drift av h\u00f8yspenningsanlegg.  \n\\- utf\u00f8re enkle analytiske beregninger av overspenninger og str\u00f8mmer i kraftnett.  \n\\- sette opp differensialligninger for RLC kretser og l\u00f8se disse med stasjon\u00e6r og transient l\u00f8sning.  \n\\- ta i bruk EMTP programmer p\u00e5 en kritisk og effektiv m\u00e5te for beregninger av transienter i kraftnett.  \n\\- kunne dimensjonere overspenningsavledere i kraftnett.  \n  \nStudenten vil ogs\u00e5 ha \u00f8kt sine ferdigheter i \u00e5 bruke instrumenter og utstyr i laboratoriet.  \n\n### L\u00e6ringsformer og aktiviteter\n\nForelesninger. Obligatoriske regne\u00f8vinger, data\u00f8ving, laboratorie\u00f8vinger. Ved utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) kan skriftlig eksamen bli endret til muntlig eksamen.\n\n### Obligatoriske aktiviteter\n\n  - Laboratoriearbeid med rapport\n  - Data\u00f8ving med protokoll\n  - Regne\u00f8vinger\n\n  \n\n### Spesielle vilk\u00e5r\n\nVurderingsmelding krever godkjent undervisningsmelding samme semester. Obligatorisk aktivitet fra tidligere semester kan godkjennes av instituttet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dc62881-d78b-4211-a701-709b51b17f01"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Atte-ganger-pa-100-ar-82014b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:40Z", "text": "# \u00c5tte ganger p\u00e5 100 \u00e5r\n\nOnsdag var det 15,7 grader i Bergen. S\u00e5 varmt har det bare v\u00e6rt \u00e5tte ganger i mars de siste 100 \u00e5rene.\n\n\n02.apr.2004 06:00\n\nStatsmeteorolog Dag Kvamme ved Vervarslinga p\u00e5 Vestlandet kan vise til mange fine v\u00e5rer. Men mars er sjelden p\u00e5 varmetoppen. Rekorden p\u00e5 19,8 grader ble satt 25. mars 1945. 24. mars 1948 stoppet gradestokken p\u00e5 16,3 grader og 17. mars 1972 kunne meteorologene lese av 16,2 grader.\n\n**Hete april**\n\nDe siste \u00e5rene har bergenserne ofte hatt perioder med fint og varmt v\u00e6r s\u00e6rlig i siste halvdel av april. Ta p\u00e5sken i fjor for eksempel, da var det 20,5 grader 21. april. I 2000 ble det m\u00e5lt hele 25,5 grader 29. april.\n\n\u2014 Vi lurer p\u00e5 om det kan v\u00e6re en effekt av global oppvarming, men vi har ingen sikre resultater p\u00e5 det. Vi regner med at global oppvarming vil gi liknende v\u00e6r, forklarer professor Sigbj\u00f8rn Gr\u00f8n\u00e5s ved Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen. Gr\u00f8n\u00e5s er ogs\u00e5 forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning.\n\n\u2014 Er Bergen er i ferd med \u00e5 bli en finv\u00e6rsby?\n\n\u2014 Vel, vi har hatt mye nedb\u00f8r ogs\u00e5, humrer Gr\u00f8n\u00e5s. - Det vi ser er at v\u00e5ren kommer tidligere og somrene varer lengre enn f\u00f8r. Samtidig har vi perioder med mye nedb\u00f8r. Slik var det ikke for 30 \u00e5r siden, sier klimaforskeren.\n\nBergen kom i fjor p\u00e5 tredjeplass p\u00e5 norgeslisten over steder med mest nedb\u00f8r. Kvamskogen kapret annenplassen. Mest nedb\u00f8r var det p\u00e5 v\u00e6rstasjonen Takle i Sogn.\n\n**Store variasjoner**\n\n\n\nGlobalt sett ble 2003 det tredje varmeste \u00e5ret siden p\u00e5litelige m\u00e5linger begynte p\u00e5 1860-tallet.\n\nUnders\u00f8kelser fra land rundt Alpene viser en st\u00f8rre variasjon i sommerv\u00e6ret fra \u00e5r til \u00e5r. Den ekstreme 2003-sommeren med heteb\u00f8lge over S\u00f8r-Europa var en vekker, mener Gr\u00f8n\u00e5s. Enkelte steder oppn\u00e5dde makstemperaturer p\u00e5 over 40 grader.\n\n\u2014 Vi vil f\u00e5 flere slike somrer, og de dramatiske endringene skjer helst i s\u00f8rlige omr\u00e5der. Hos oss blir nok utslagene mindre, tror Gr\u00f8n\u00e5s.\n\nDet forskerne frykter, er mer ustabilt klima, for eksempel at Golfstr\u00f8mmen langs norskekysten dabber av og gir kaldere klima.\n\n\u2014 En jevn \u00f8kning av varmen tas imot med takk, sier Gr\u00f8n\u00e5s.\n\nEnn s\u00e5 lenge er det bare \u00e5 glede seg over de str\u00e5lende dagene.\n\n\u2014 Det er ikke alt ved global oppvarming som er negativt. Vi m\u00e5 nyte varmen; sp\u00f8kelsene venter vi med til en annen gang, sier klimaforskeren.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdcc6bea-1e38-4082-8e10-79c366e33249"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Marvin-Wiseth-kan-havne-pa-Stortinget-437573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:54Z", "text": "# Marvin Wiseth kan havne p\u00e5 Stortinget\n\nTidligere Trondheim-ordf\u00f8rer Marin Wiseth kan havne p\u00e5 Stortinget etter at han i helgen ble nominert p\u00e5 fjerdeplass p\u00e5 H\u00f8yres stortingsliste for S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag.\n\nOppdatert: 14.okt.2012 14:48\n\nPublisert: 14.okt.2012 14:48\n\nNtb\n\n  \n\nIf\u00f8lge de siste meningsm\u00e5lingene er H\u00f8yre i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag inne med fire representanter p\u00e5 Stortinget. Hvis dette ogs\u00e5 blir valgresultat neste \u00e5r, kan dermed Wiseth bli stortingspolitiker. Et slikt politisk comeback ser stortingsrepresentant Linda C. Hofstad Helleland fram til.\n\n\u2014 Marvin vil med sin brede politiske erfaring og slagkraft bli en styrke for H\u00f8yre ogs\u00e5 nasjonalt fram mot valget i 2013, sier Helleland.\n\nSelv ble hun p\u00e5 et enstemmig nominasjonsm\u00f8te l\u00f8rdag plassert p\u00e5 f\u00f8rsteplass p\u00e5 listen. Frank Jenssen inntar andreplassen og Torhild Aarbergsbotten ble nominert p\u00e5 tredjeplass.\n\n\u2014 Et fantastisk sterkt lag skal n\u00e5 begynne arbeidet med \u00e5 f\u00e5 H\u00f8yre inn i regjering neste h\u00f8st, sier Helleland. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f58446c-7f61-4b01-9f0b-e235d015a1d8"}
+{"url": "http://www.oyene.no/nyheter/delte-ut-tusenlapper-i-fleng/s/1-504524-6066073", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:29Z", "text": "# Delte ut tusenlapper i fleng\n\n Publisert: 18. mai 2012, kl. 14:44   Sist oppdatert: 24. mai 2012, kl. 07:33 \n\nSparebank 1 T\u00f8nsberg - N\u00f8tter\u00f8y delte ut penger til gode form\u00e5l her om dagen. Her f\u00f8lger en oversikt over de som ble tilgodesett, og hva de tenker \u00e5 bruke st\u00f8tten til:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8a69b9a-0c9a-4318-bb8c-139b6a73a947"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Utalelig-at-voldsalarm-ikke-brukes-278332b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:40Z", "text": "  - \n    \n      \n    BRUKES IKKE: Den omvendte voldsalarmen skulle flytte byrden fra offer til voldsut\u00f8ver. Men ingen er d\u00f8mt til \u00e5 bruke den. **FOTO: \u00d8RN BORGEN**\n\n# \\- Ut\u00e5lelig at voldsalarm ikke brukes\n\nDe politiske reaksjonene p\u00e5 at den omvendte voldsalarmen ikke er tatt i bruk, er usedvanlig krasse. Stortinget vil vite hvorfor voldsmenn har sluppet lenkene.\n\nTron Strand,\n\nPublisert\n\n13.mar.2014 13:37\n\nOppdatert\n\n13.mar.2014 13:37\n\nBT avsl\u00f8rte torsdag at ingen voldsut\u00f8vere er blitt d\u00f8mt til \u00e5 g\u00e5 med elektronisk lenke etter at regelverket tr\u00e5dte i kraft for over ett \u00e5r siden.\n\nVoldsalarmen til 49 millioner ingen bruker\n\nSystemet med omvendte voldsalarmer har kostet 49 millioner kroner. Den omvendte voldsalarmen skulle flytte byrden fra offer til voldsut\u00f8ver.\n\nJustisdepartementet mener at alt er lagt til rette for at lenkene skal bli tatt i bruk, og har ingen forklaring p\u00e5 hvorfor det ikke har skjedd.\n\n## Krever lovendring\n\nSVs Karin Andersen er oppr\u00f8rt:\n\n\u2014 Det er rett og slett ut\u00e5lelig at voldsutsatte m\u00e5 leve slik i flere \u00e5r og at voldsut\u00f8vere beholder sin frihet og kan fortsette. Det er h\u00e5rreisende n\u00e5r s\u00e5 mange kvinner m\u00e5 leve p\u00e5 kode 6, sier Karin Andersen.\n\nKode 6 betyr at truede personer blir fjernet fra alle offentlige registre - de lever p\u00e5 hemmelig adresse.\n\n\n\nKRITISK: - Det er rett og slett ut\u00e5lelig at voldsutsatte m\u00e5 leve slik i flere \u00e5r og at voldsut\u00f8vere beholder sin frihet og kan fortsette, sier SVs Karin Andersen.\n\nAndersen mener den manglende bruken av alarmen m\u00e5 m\u00f8tes av en ytterligere lovskjerpelse. I dag er det bare personer som er id\u00f8mt kontaktforbud som kan bli d\u00f8mt til \u00e5 b\u00e6re elektronisk lenke. Andersen og SV \u00f8nsker ogs\u00e5 at de som er ilagt bes\u00f8ksforbud m\u00e5 kunne id\u00f8mmes bruk av elektronisk lenke:\n\n\u2014 Loven m\u00e5 endres slik at omvendt voldsalarm blir et aktivt brukt virkemiddel, slik at voldsut\u00f8veren f\u00e5r begrenset sin mulighet til \u00e5 terrorisere mennesker, og slik at voldsutsatte kan leve normale liv, sier Andersen.\n\n\n\n## Sv\u00e6rt kritikkverdig\n\nSenterpartiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge, sier den manglende bruken fremst\u00e5r som \u00absv\u00e6rt kritikkverdig\u00bb.\n\n\u2014 Omvendt voldsalarm ble innf\u00f8rt for \u00e5 gj\u00f8re det tryggere for ofrene, og for \u00e5 plassere ansvaret der det h\u00f8rer hjemme - hos voldsut\u00f8veren, sier hun, og fortsetter:\n\n\u2014 Dette m\u00e5 justisministeren gj\u00f8re rede for. Regjeringen m\u00e5 s\u00f8rge for at det snarest tas i bruk. Det er altfor mange saker der kvinnfolk blir truet, dette m\u00e5 innf\u00f8res ogs\u00e5 i praksis. Det m\u00e5 p\u00e5 plass, sier Klinge.\n\nKrFs Kjell Ingolf Ropstad har tidligere sagt at alarmene kan redde liv.\n\n\u2014 Det er oppr\u00f8rende at den ikke er tatt i bruk. Alarmene er et godt og viktig virkemiddel for \u00e5 beskytte kvinner som er utsatt for vold. Jeg er overrasket over at det ikke er blitt brukt. Jeg forventer at justisministeren vil bli utfordret om dette. Vi m\u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hva han vil gj\u00f8re, slik at ikke kvinner hele tiden m\u00e5 se seg over skulderen, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92dde575-d6c1-4280-969c-8e4a28f6118b"}
+{"url": "http://www.nidarosdomen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:27Z", "text": "  - # Nidarosdomen\n\n    ## Reiselivskonferansen 2016\n    \n    Med fortiden inn i fremtiden - \u00e5rets konferanse har fokus p\u00e5 fremtiden, og hvordan vi som n\u00e6ring skal forholde oss til den og de endringer som skjer i et forrykende tempo. I tillegg skal reiselivet feire seg selv under en herlig festaften i Herresalen p\u00e5 Erkebispeg\u00e5rden.\n    \n    ## Seminar: Erkebispesetet i Nidaros\n    \n    Fredag 11. november arrangerer Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider et heldagsseminar i Erkebispeg\u00e5rden med fokus p\u00e5 den kulturelle siden av erkebispesetet i Nidaros i senmiddelalderen - b\u00e5de den spr\u00e5klige, den kunstneriske og den arkitektoniske.\n    \n    ## Vestfrontens hemmeligheter\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "03e10ed7-4226-4f4b-89f3-7b4664226caf"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/milliardleveranse-innen-bank-it/260872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:24Z", "text": "\n\n# Milliardleveranse innen bank-IT\n\n  - Finn HalvorsenFinn HalvorsenFinn Halvorsen\n  - datatele\n  - 20\\. feb. 2007 - 10:00\n\nAvtalene med DnB NOR gjelder Vital, DnB NOR Finans og DnB NOR Kort, men samarbeidet kan utvides til \u00e5 inkludere ogs\u00e5 fremtidige IT-prosjekter innenfor DnB NOR-konsernet.\n\nAvtalene medf\u00f8rer at CSC blir blant hovedleverand\u00f8rene av IT-tjenester til DnB NOR og Vital ut 2011, med mulig forlengelse i ytterligere tre \u00e5r. Samlet ansl\u00e5s verdien av konsernavtalen med DnB NOR og Vital til omkring 0,7 \u2013 1,0 milliarder kroner de neste 5 \u2013 8 \u00e5rene, dersom alle opsjoner ut\u00f8ves.\n\n\\- CSC er ogs\u00e5 inne i andre prosesser som p\u00e5g\u00e5r for \u00f8yeblikket. V\u00e5r m\u00e5lsetning er \u00e5 oppn\u00e5 effektivisering innen drift og utvikling, og samtidig tilrettelegge for besparelser knyttet til IT-prosjekter, sier Helge Forfang i DnB NOR Bank.\n\n  \n  \n#### Kjernekompetanse i Norge\n\n\\- Avtalen er viktig b\u00e5de \u00f8konomisk og strategisk, og bekrefter at CSC er en attraktiv IT-partner for Nordens ledende bank- og finansselskaper, sier administrerende direkt\u00f8r Per Kristian Nauste i CSC Norge i en pressemelding.\n\n\\- Som et internasjonalt IT-selskap med virksomhet over hele verden, satser vi n\u00e5 spesielt sterkt p\u00e5 bank- og finanssektoren i Norden. Dette er et omr\u00e5de hvor vi tradisjonelt st\u00e5r veldig sterkt i Europa, men f\u00e5 vet kanskje at mye av kjernekompetansen v\u00e5r innenfor dette omr\u00e5det faktisk finnes her i Norge. Det er vi stolte av \u2013 og n\u00e5 ser vi frem til \u00e5 kunne ta fatt p\u00e5 nye IT-prosjekter i DnB NOR-konsernet, sier Nauste.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n## Denne spaghettibrua t\u00e5ler en last p\u00e5 hele 98 kilo. Det er langt unna verdensrekorden\n\nIna Andersen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ced768d-a216-4d15-8411-957b18a81ec9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/barcelona/hotel-madanis-liceo-80349/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:59Z", "text": "\n\n\n**Hotel Madanis Liceo**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Barcelona, Spania.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet i Barcelona har en beliggenhet noen f\u00e5 steg unna Museu del FC Barcelona. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Camp Nou.  \n  \nHotel Madanis Liceo har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, roomservice, vaskeritjeneste og internett. Her tilbys vekketjeneste, salgsautomat og parkering.  \n  \nDe moderne og stilige rommene ved Hotel Madanis Liceo har et eget bad og en telefon.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink.  \n  \nCollblanc Metro Station er bare f\u00e5 minutter unna Hotel Madanis Liceo, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme seg b\u00e5de til sentrum og resten av byen. En hel rekke popul\u00e6re steder ligger i umddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab4d8328-1f90-4e51-9ae7-8fe3566421f5"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/sniktitt-sniktitt-eve-online-incarna/138342", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:31Z", "text": "# EVE Online: Incarna\n\nVi har sett p\u00e5 den st\u00f8rste utvidelsen til n\u00e5.\n\n  - Kommentarer (14)\n  - Tor Egil Andersen\n  - 8\\. april 2011 - 08:46\n\nREYKJAVIK (Gamer.no) Incarna er den neste store utvidelsen til EVE Online, og flere hemmeligheter ble avsl\u00f8rt under \u00e5rets Fanfest p\u00e5 Island. Utvidelsen, som tidligere gikk under navnet \u00abWalking in Stations\u00bb, vil endelig gi spillerne muligheten til \u00e5 *virkelig* se sin spillfigur inne i spillet. Tidligere har man kun sett et lite bilde som representerer deg.\n\n\n\nDet nye verkt\u00f8yet for utformingen av disse figurene ble innf\u00f8rt i utvidelsen kalt Incursion, men kun hoder og skuldre har v\u00e6rt synlige inne i spillet. Verkt\u00f8yet bruker CCPs nye teknologi CARBON, og er utvilsomt det beste systemet jeg har sett for slikt i noe spill.\n\n### Bort med kjedelige menyer\n\nDet f\u00f8rste steget av Incarna-utvidelsen kalles Captain's Quarters, og kommer til sommeren. Den vil endre hvordan spillerne f\u00e5r oppleve romstasjonene fra innsiden. N\u00e5 er det ikke lengre kjedelige menyer som er gjeldende. I stedet kan du g\u00e5 rundt med rollefiguren din i tredimensjonale omgivelser og klikke p\u00e5 paneler, slik som i for eksempel Mass Effect. Hver av de fire rasene i spillet f\u00e5r sin egen type kabin med passende stil, s\u00e5 alle stasjonene kommer ikke til \u00e5 bli like.\n\nMen utvidelsen blir ikke bare innf\u00f8rt for \u00e5 gi spillerne noe pent \u00e5 se p\u00e5. Spillsystemet skal ogs\u00e5 gj\u00f8re EVE Online lettere \u00e5 forst\u00e5 for nykommere. De fleste er nok mer vant til \u00e5 flytte rundt p\u00e5 en menneskelig figur enn \u00e5 man\u00f8vrere i menyer, og de f\u00e5r ogs\u00e5 nye muligheter og systemer med p\u00e5 kj\u00f8pet.\n\nDu kan nemlig blant annet spille av EVE-filmer fra utviklerne og se nyhetsmeldinger om viktige ting i universet. Alt inne p\u00e5 rommene dine. Hvis en gruppe har mistet et Titan skal du kunne se det selv inne i spillet, i stedet for \u00e5 bes\u00f8ke en nettside. En annen hendig funksjon blir \u00e5 kunne se hvem som kjemper om kontroll i hvilke omr\u00e5der, for det store universet kan v\u00e6re et sv\u00e6rt s\u00e5 uoversiktlig sted.\n\nVidere vil du kunne endre hvordan rollefiguren din ser ut inne i romstasjonen. Dette er spesielt kjekt siden nye tatoveringer, merker og klessplagg kontinuerlig blir lagt til spillet.\n\nMuligheter for \u00e5 lete frem passende spillerdrevne selskaper er ogs\u00e5 p\u00e5 plass for at spillere skal slippe \u00e5 tr\u00e5le seg gjennom det rotete forumet. I stedet kan spillsystemer gj\u00f8re det for dem, og la spillerne velge hvem de s\u00f8ker seg til. En ny agentmeny skal gj\u00f8re det lettere \u00e5 finne passende oppdrag, samtidig som den \u00e5pner for engasjererende historiefortellinger med stemmeskuespillere.\n\nKlarer ikke laste video\n\nMan skal kunne gj\u00f8re alt i kapteinens kabin som man kunne gj\u00f8re i de gamle stasjonene, som \u00e5 se p\u00e5 markedet, handle, organisere inventaret og utstyre skipet sitt. Selve brukergrensesnittet kommer ikke til \u00e5 endre seg enda, men CCP jobber for fullt med \u00e5 lage et helt nytt brukergrensesnitt vi enda ikke vet hvordan vil bli.\n\n### Steg for steg\n\nCaptain's Quarters er forel\u00f8pig kun en enspillermekanikk, men n\u00e5r Incarna kommer for fullt, noe som vil skje steg for steg utover h\u00f8sten og inn i 2012, vil du kunne g\u00e5 ut av dine egne rom og inn p\u00e5 stasjonene for \u00e5 m\u00f8te andre spillere. Dette kommer til \u00e5 bli en viktig milep\u00e6l i spillet.\n\nHovedkomponenten i Incarna kalles \u00abEstablishments\u00bb. Disse vil bli drevet av spillerselskapene, og kan dekoreres slik selskapene selv \u00f8nsker. Omr\u00e5dene skal \u00e5pne for mange helt nye typer innhold. I starten av Incarna vil klubbene f\u00f8rst og fremst v\u00e6re sosiale og kosmetiske, men etter hvert vil de f\u00e5r flere funksjoner.\n\nDet er forel\u00f8pig planlagt \u00e5 ha barer hvor spillerne kan kj\u00f8pe s\u00e5kalte \u00abboosters\u00bb, som er oppgraderinger i form av narkotika, medisiner, alkohol og lignende. Disse \u00f8ker evnene uten \u00e5 ha store negative f\u00f8lger. Stoffene er likevel ulovlige og m\u00e5 smugles inn av spillerne selv. Aktiviteten p\u00e5 stasjonene skjer utenfor myndighetens rekkevidde, og hele sf\u00e6ren styres av brukerne.\n\nSmugling skal generelt spille en st\u00f8rre rolle i EVE Online fremover. Det skal nemlig bli mulig for spillerne \u00e5 bruke ulovlige moduler i skip, for \u00e5 gj\u00f8re dem ekstra mektige. Man skal ogs\u00e5 kunne skanne andres skip, for \u00e5 finne ut om de har noe ulovlig om bord. Hvis dette er tilfellet kan de angripe skipet selv, og handle som lovens lange arm.\n\nDet skal ogs\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 gamble i klubbene, b\u00e5de om valuta og varer. Dette passer bra med spillets profil, da mange allerede enten taper eller vinner sine spillpenger p\u00e5 \u00e5 spille poker. I stedet for at dette blir organisert av spillerselskap utenfor EVE Online, kan det n\u00e5 integreres s\u00f8ml\u00f8st i spillet.\n\nP\u00e5 den m\u00e5ten vil Incarna bli en helt ny type lekeplass. Du utformer og skaper den rollefiguren du \u00f8nsker gjennom et kraftig verkt\u00f8y, og f\u00e5r endelig m\u00f8te alle de andre spillerne ansikt til ansikt.I begynnelsen er det kun i romstasjoner man kan ferdes slik, men planen er \u00e5 gj\u00f8re det mulig i romskip og i spillerlagde installasjoner ogs\u00e5.\n\n\u2013 Incarna vil \u00e5pne opp den m\u00f8rke skyggesiden av EVE Online enda mer. Det vil bli r\u00f8ykfylte rom og konsumering av ulovlige stoffer. Vi har lenge v\u00e6rt misforn\u00f8yde med systemet for smugling og ulovlige varer, men s\u00e5 n\u00e5 at vi hadde et verkt\u00f8y for \u00e5 rette p\u00e5 dette. Det skal bli mulig \u00e5 spille mer som smugleren Han Solo. Vi er likevel p\u00e5passelige med innholdet slik at spillet ikke blir forbudt visse steder, sa Noah Ward, sjefsdesigner for EVE Online .\n\n\u2013 Visjonen for Incarna er likevel mye bredere enn hva vi har vist s\u00e5 langt. Som konsept er dette f\u00f8rst og fremst en setting. Vi har mange andre spillmekanikker under utvikling for Incarna, men vil ikke offentliggj\u00f8re dem enda, i tilfelle vi finner p\u00e5 noen som er enda bedre. De nye omr\u00e5dene skal hele tiden knyttes opp mot resten av spillet. Det er ikke et eget spill vi lager inne i EVE, men i stedet en utvidelse for \u00e5 gj\u00f8re hele spillopplevelsen dypere og lettere \u00e5 leve seg inn i, forklarte teknisk produsent Torfi Frans Olafsson.\n\n### Andre godbiter\n\nNoen av de mest spektakul\u00e6re forbedringene f\u00e5r vi ute i verdensrommet. Stjernet\u00e5kene f\u00e5r et velfortjent visuelt l\u00f8ft, og nyutviklet, avansert programvare jobber h\u00e5nd i h\u00e5nd med ny maskinvare fra NVIDIA for \u00e5 skape disse p\u00e5 mest mulig realistisk m\u00e5te.\n\nNoe av det som skapte h\u00f8yest jubel under presentasjonene p\u00e5 \u00e5rets Fanfest var planene for de nye v\u00e5pent\u00e5rnene. V\u00e5pnene man setter p\u00e5 skipet kommer ikke bare til \u00e5 bli mye kulere \u00e5 se p\u00e5, n\u00e5 vil de ogs\u00e5 f\u00e5 nye, helt egne animasjoner. N\u00e5r t\u00e5rnene ikke er i bruk gjemmer de seg inne i beskyttende kapsler, men de vil sprette frem n\u00e5r du begynner \u00e5 skyte.\n\nHvert skudd blir animert, noe som st\u00e5r i sterk kontrast til de gamle og mer statiske kanonene. Animasjonene kombinert med de nye kule grafiske fremstillingene gj\u00f8r underverker for den visuelle fremstillingen av kamp. Disse endringene gjelder kun for kanont\u00e5rn i f\u00f8rste omgang, men vil etter hvert ogs\u00e5 gj\u00f8res for raketter og missiler.\n\nUtviklerne lover ogs\u00e5 en mengde andre sm\u00e5forbedringer etter hvert, og flere av dem er spesielt kj\u00e6rkomne og etterlengtede for mange av spillerne. Man skal for eksempel slippe \u00e5 stoppe treningen av evner for \u00e5 sette inn nye implantater. En annen hendig ting er at kvaliteten p\u00e5 agenter blir fjernet, slik at alle gir like gode bel\u00f8nninger hvis de befinner seg p\u00e5 samme niv\u00e5.\n\nMange vil nok elske de nye mulighetene for \u00e5 kunne klistre logoen fra spillerselskapet sitt utenp\u00e5 romskipet, og at man endelig kan bytte ut undersystemer i Tech-3-skip p\u00e5 en spillereid stjernebase. Sistnevnte vil gj\u00f8re livet mye lettere for de som lever i ormehull.\n\nNoe mange vil sette stor pris p\u00e5 er den nye, og mye mer lettforst\u00e5elige, skriften i brukergrensesnittet. N\u00e5 skal det bli mulig \u00e5 spille uten lupe og se forskjell p\u00e5 0 og O. De som lever ute i de farlige og lovl\u00f8se omr\u00e5dene skal endelig kunne se det som kalles \u00abTrue sec\u00bb, og beh\u00f8ver derfor ikke tr\u00e5le andre nettsider for \u00e5 kunne se kvaliteten p\u00e5 solsystemet de befinner seg i.\n\nSiden skanneren man har ombord i skipet lenge har blitt sett p\u00e5 som n\u00e6rmest verdil\u00f8s, skal rekkevidden p\u00e5 sondene fra denne utvides. Den kanskje mest etterlengtede nyheten for de som tar del i store kamper mellom fl\u00e5ter av romskip blir de nye spesialtilpassede serverne. \u00abThe War on Lag\u00bb blir aldri helt vunnet, men utvikleren tar n\u00e5 st\u00f8rre skritt enn noen gang for \u00e5 bli kvitt problemene.\n\nAlle disse nye sm\u00e5 og store nyvinningene, fra Captain's Quarters og Incarna til alle de andre grafiske og tekniske forbedringene, viser utvikler CCPs store fokus p\u00e5 \u00e5 hele tiden gj\u00f8re EVE Online bedre, dypere og mer mangfoldig. Mange av forbedringene har det spillervalgte r\u00e5det argumentert for i lange tider, og siden sjefen i selskapet, Hilmar Veigar Petturson, har lovet at tema for 2011 skal v\u00e6re \u00abExcellence\u00bb, har de n\u00e5 mange lovnader \u00e5 leve opp til.\n\n\n\nDen nye teknologien CARBON, som ogs\u00e5 vil brukes i utviklingen av Dust 514 og World of Darkness Online, imponerer med sine muligheter. Det er programmert fysikk som st\u00e5r for den automatiske skyggeleggingen og for naturlige bevegelser av for eksempel kl\u00e6r og h\u00e5r. Hvis man virkelig g\u00e5r inn i detaljene kan man se at forbedringene har stor betydning, og virtuelle personer har knapt sett mer virkelige ut enn de kommer til \u00e5 gj\u00f8re i Incarna.\n\nTing tar likevel lang tid \u00e5 innf\u00f8re i et s\u00e5 stort spill som EVE Online, og jeg skulle gjerne sett litt flere funksjoner og litt flere meningsfylte aktiviteter inne p\u00e5 romstasjonene. Utvikleren var veldig hemmelighetsfull overfor videre planer, s\u00e5 alt vi kan gj\u00f8re for \u00f8yeblikket er \u00e5 h\u00e5pe at det fulle potensialet for Incarna-systemet en gang kan bli n\u00e5dd.\n\nGambling, \u00e5 sitte i baren og kosmetiske endringer kan v\u00e6re g\u00f8y en stund, men jeg tror jeg fortsatt kommer til \u00e5 bruke det meste av min tid ute i verdensrommet. Jakt p\u00e5 pirater, mineraler og fiendtlige spillere vil fortsatt v\u00e6re grunnpilarene i spillet.\n\nDet skal uansett bli g\u00f8y \u00e5 endelig f\u00e5 g\u00e5 ut av romskipet sitt i EVE Online. En kapsel kan ikke holde p\u00e5 en rastl\u00f8s kar i evig tid. Det frister faktisk \u00e5 sette seg ned ved et pokerbord for \u00e5 kunne spille om et nytt romskip. \u00abDaddy needs a new Tengu\\!\u00bb\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c936cbf-2ddb-46e9-9941-6ffffc41ba7e"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/66066-elprice-pr-vde-gj-re-om-kj-pet-lureri.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:08Z", "text": "    > Kj\u00f8pte meg Toshiba 37\" LCD-TV 37X3030D hos Elprice for utrolige 7 995,- 16/01 (17/01 kl 01.00 ca), og idag ringte en fra Elprice og fortalte at det hadde skjedd noe med transport av TVen og han sa at den kanskje ikke ville kunne sendes til meg f\u00f8r om 3 uker. Han var veldig ivrig etter \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 kj\u00f8pe Hitachi 37\" LCD-TV L37V01 i steden for 8 995, men etter litt tenking, valgte jeg \u00e5 si nei til dette og beholde orderen p\u00e5 Toshibaen. Det jeg lurer p\u00e5/mistenker er at Elprice gjorde en feil n\u00e5r TVen l\u00e5 ute til 7 995,- ettersom den ikke l\u00e5 under noe tilbud eller p\u00e5 hovedsiden, og at de da pr\u00f8ver \u00e5 selge meg en TV de har st\u00f8rre fortjeneste p\u00e5, og som kommer til \u00e5 falle i pris. Toshibaen st\u00e5r at det fortsatt er p\u00e5 lager, s\u00e5 skal ringe n\u00e6rbutikken etterp\u00e5 \u00e5 h\u00f8re om de har den inne, har de det s\u00e5 skal Elprice grilles\\!  \n    -----\n\n2.   01-18-2008,\u00a013:04   \\#2 \n    \n    > Men ja, h\u00f8res litt ut som dem heller ville selge noe annet \n    \n3.   01-18-2008,\u00a013:04   \\#3 \n    \n4.   01-18-2008,\u00a013:18   \\#4 \n    \n        Takk & like \n    > Har n\u00e5 v\u00e6rt i kontakt med Elprice n\u00e6rbutikken, han hadde nettopp solgt ut den siste han hadde p\u00e5 lager, men han sa at han ikke trudde det ville v\u00e6re noe problem \u00e5 f\u00e5 den ditt innen slutten av neste uke. Her har nok Elprice pr\u00f8vd \u00e5 begrense skadene etter sin egen feil ved \u00e5 tilby meg: Hitachi 37 LCD-TV L37V01 - elprice.no  \n    > Som jeg ikke syns det oser noe kvalitet eller er noe tiltrekkende p\u00e5 noen m\u00e5te. Selgeren var veldig ivrig etter \u00e5 f\u00e5 meg til \u00e5 kj\u00f8pe denne, og sa f.eks at det var en nyere type og var bedre enn Toshibaen noe jeg tviler sterkt p\u00e5\\!  \n    >   \n    > N\u00e5 skal det ringes til n\u00e6rbutikken igjen og h\u00f8re om de kan ordne s\u00e5 jeg bare kan hente den der i steden. Makan til slue folk\\! Heldigvis var jeg smart og forstod tegninga\\!\n    \n    -----\n\n5.   01-18-2008,\u00a013:23   \\#5 \n    \n    > N\u00e5r man ser p\u00e5 Hitachi 37 LCD-TV L37V01 - elprice.no opp imot Toshiba 37 LCD-TV 37X3030DG - elprice.no, s\u00e5 g\u00e5r man for Toshibaen. Hvertfall n\u00e5r jeg bestilte den for 7 995,- selv om han ville gi meg Hitachien for 8 995,-. St\u00e5r fortsatt p\u00e5 elprice.no at Toshibaen er p\u00e5 lager, slue selgeren setter n\u00e5 sikkert utsendelsen av TVen min p\u00e5 vent s\u00e5 det ikke skal lukte fullt s\u00e5 vondt av det han drev med. Skal ringe Elprice n\u00e6rbutikken og h\u00f8re om de kan f\u00e5 den bestilt og om jeg bare kan g\u00e5 \u00e5 hente den der isteden for at den kommer med budbil.\n    \n8.   01-18-2008,\u00a013:32   \\#8 \n    \n10.  01-18-2008,\u00a013:48   \\#10 \n    \n    > Synes du stiller Elprice litt fort til veggs her. Dersom de har feilpriset en vare p\u00e5 sine sider kan de jo la v\u00e6r \u00e5 selge til deg. Synes du skal v\u00e6re glad for at du f\u00e5r kj\u00f8pt din tv til en hyggelig pris, og ikke mottar kansellering av ordren pga. feilprising. \n    \n12.  01-18-2008,\u00a013:57   \\#12 \n    > Kan de? Men m\u00e5ten dette blir gjort p\u00e5 er jo skammelig\\! Rett og slett lureri. Men er jo bra jeg f\u00e5r den til 7 995,- ja \n    \n    -----\n\n13.  01-18-2008,\u00a014:00   \\#13 \n    \n    > Forbehold mot uriktig informasjon p\u00e5 Internett  \n    > Alle ordrebekreftelser er gitt med forbehold om at Elprice ikke er utsolgt for de produkter som Kunden har bestilt. Dersom en vare er utsolgt vil Elprice kanslere den delen av ordren som ikke kan leveres og det vil ikke bli inng\u00e5tt bindene avtale f\u00f8r Kunden har samtykket i endringene i bestillingen. Elprice vil etter beste evne fors\u00f8ke \u00e5 tilby Kunden alternative produkter dersom en vare er utsolgt.  \n    >   \n    > Elprice tar forbehold mot feil i priser og annen informasjon p\u00e5 v\u00e5re Internettsider. Elprice er ikke bundet av \u00e5penbare feil p\u00e5 v\u00e5re Internettsider, markedsf\u00f8ring eller andre steder hvor slik informasjon fremkommer.\n    > Hvorvidt 7995 er \"\u00e5penbar\" feil...vet ikke.\n    \n14.  01-18-2008,\u00a014:27   \\#14 \n    \n    > Okei, men virker som jeg f\u00e5r TVen etterhvert men skal ringe \u00e5 h\u00f8re med butikken her i byen om heller de kan ta den inn s\u00e5 kan jeg hente den der, uten at de trenger \u00e5 gi meg tilbake 350 for frakt, er s\u00e5 gavmild vettu\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "536c661f-265b-4f60-a9c2-4a037e41f591"}
+{"url": "http://esbati.blogspot.com/2010/06/balans.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00372-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:22Z", "text": "\n\n    \n\n## l\u00f6rdag, juni 05, 2010\n\n### \"Balans\"?\n\n\u00abBalansert\u00bb selvbedrag  \nDet israelske PR-maskineriet dreper ogs\u00e5 ordenes betydning   \n  \nDet var selvsagt et sjokk \u00e5 v\u00e5kne mandag morgen, til nyhetene om at israelske kommandosoldater hadde beg\u00e5tt et blodig piratangrep i internasjonalt farvann. Ikke fordi uhyggelig overmakt er fremmed for staten Israel, men fordi situasjonen burde v\u00e6re s\u00e5 umulig \u00e5 rettferdiggj\u00f8re og spinne overfor en hel verden. Men det israelske PR-maskineriet klarer \u00e5 snu n\u00e6rmest hva som helst til sin motsetning; slite, strekke og riste ordene til de mister all mening.  \n  \nSentralt er \u00e5 spre skiftende, \u00e5penbart l\u00f8gnaktige og i blant irrelevante opplysninger. N\u00e5 har man i f\u00f8rste omgang framfor alt pumpet ut p\u00e5stander om hva som skjedde ombord i b\u00e5ten. Hardt redigerte videosnutter utstyrt med villedende \"forklaringer\" har blitt blandet med falske rykter om v\u00e5pen ombord og utspill om at soldatene \"kom for \u00e5 prate\" og bar \"paintball-gev\u00e6rer\". Slik har et milit\u00e6rt angrep mot sivile b\u00e5ter blitt til en \"kontrovers\" om \"hvem som begynte\" og hvorvidt noen av de som skulle bortf\u00f8res veivet med plast- eller metallpinner, som om det var et vesentlig sp\u00f8rsm\u00e5l.  \n  \n  \nDenne propagandistiske drukningsaksjonen har kunnet gjennomf\u00f8res ikke minst fordi Israel med vold stengte av informasjonsflyten fra b\u00e5tene. Kommunikasjonen ble blokkert, kameraer og telefoner ble beslaglagt og \u00f8delagt, og de ulovlig fengslede \u2013 60 av dem journalister \u2013 ble nektet kontakt med medier. L\u00f8gner som har f\u00e5tt 24 timer p\u00e5 seg, kan man sjelden n\u00e5 igjen med fakta innen rimelig tid. N\u00e5r tolkningsrammen vel er p\u00e5 plass, blir nye opplysninger skrevet inn i den. De samstemte opplysningene fra de l\u00f8slatte om beskyting allerede f\u00f8r soldatene ble firet ned p\u00e5 dekk fra helikoptre, om brutal behandling av besetningen, om bruk av elektrosjokk, om rene henrettelser - alt dette blir n\u00e6rmest debattinnlegg.  \n  \nDet flagrante overgrepet mot ytrings- og pressefriheten - som det ellers er en medial favorittgren \u00e5 f\u00f8re prinsipielle diskusjoner om - reduseres i beste fall til en bisetning i slutten av artikler og nyhetsinnslag.  \n  \n  \nDen selvbedragerske ideen om \"balansert\" rapportering utnyttes for alt den er verdt. Slik kan de \u00e5penbare, systematiske overgrepene \"veies opp\" av israelske milit\u00e6rkommunikeer - som om sannheten skulle ligge ett eller annet sted mellom sannhet og l\u00f8gn. Slik kan den relevante sammenlikningen mellom Israels politikk og det s\u00f8rafrikanske apartheidregimet avvises som \"aktivistisk\", mens fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 avfeie internasjonal solidaritet med p\u00e5st\u00e5tte \"koblinger\" til \"islamisme\" kan figurere som tankevekkende analytiske standpunkter.  \n  \nDen israelske propagandaen handler ikke bare om \u00e5 etablere egne vinklinger (fokuser p\u00e5 hvem som var p\u00e5 b\u00e5ten, ikke hvor de skulle) og ordvalg (\"armada av hat\"). Bombardementet med absurditeter (\"v\u00e5re soldater m\u00f8tte et velforberedt lynsjingsfors\u00f8k\", \"det er ingen humanit\u00e6r krise i Gaza\") bidrar til \u00e5 l\u00f8se opp selve b\u00e5ndet mellom virkelighet og nyhetsrapportering. Mange sitter igjen med en f\u00f8lelse av at n\u00e5r det gjelder Israel og Palestina, s\u00e5 kan man egentlig aldri vite noen ting sikkert.  \n  \n  \nDenne ordkrigen og nyhetsspinningen skjer i en global kontekst. Den israelske terroren, og rettferdiggj\u00f8ringen av den, blir hjulpet fram av at de som angripes av Israel f\u00f8rst har f\u00e5tt sitt menneskeverd devaluert p\u00e5 verdensmarkedet. Israels posisjon er avhengig av at s\u00e5 mange i \u00f8konomiske, politiske og mediale maktposisjoner oppfatter landet som den vestlige sivilisasjonens brohode i det arabiske m\u00f8rket.  \n  \nMen det verdensomspennende raseriet mot Israel fores samtidig av at millioner av mennesker verden over kjenner igjen den rollefordeling som d\u00f8mmer palestinerne til forminskning og avhumanisering. De kjenner igjen det samme koloniale skuespillet de har gjennomlevd og fortsatt opplever.  \n  \n  \nS\u00e5 ser vi ogs\u00e5 \u2013 som en del av en st\u00f8rre str\u00f8mning i tiden \u2013 flere medier i S\u00f8r gj\u00f8re en vesentlig bedre jobb med rapporteringen om det som skjer i og rundt Gaza, enn sine mer ressurssterke vestlige kolleger. Mennesker rundt om i verden oppdager at umistelige vestlige verdier som ytringsfrihet og likhet for loven ikke gjelder dem, at h\u00f8ytidsordene lukter surt av hykleri n\u00e5r man kommer n\u00e6rmere. Fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 bryte den ulovlige blokaden av Gaza handler om mer enn \u00e5 gi palestinerne mat og h\u00e5p. Det handler om at mennesker som holdes nede \u00f8nsker \u00e5 reise seg, strekke seg ut til full menneskelig h\u00f8yde.\n\n           Etiketter Israel, Journalistik \n\n## Om mig\n\n\n\n  - Ali Esbati  \n    \"Att leva \u00e4r att ta st\u00e4llning. Jag hatar likgiltiga m\u00e4nniskor\" /Antonio Gramsci\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19775240-520e-45ef-a9bf-0737d5669932"}
+{"url": "http://www.coolstuff.no/Gigantisk-Hoppeball", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:47Z", "text": "Hopp, hopp, hopp, hopp... Er hoppeball fremtidens milj\u00f8vennlige transportmiddel?\n\nSpace Hopper - i Norge m\u00e5 vi kalle den for det mer konkrete \"Hoppeball\", men kj\u00e6rt barn har i dette tilfellet virkelig mange navn: Pon-Pon, Moon Hopper, Skippyball, Kangaroo ball, Bouncer, Hoppity hop, Hippity hop og Hop ball. Men uansett hva man kaller den, s\u00e5 kan man ikke skjule hva den er: En stor gummiball du kan sitte og sprette p\u00e5 samt en av de aller, aller herligste retrolekene.\n\nOg som mange retroleker fyller den jo ingen ordentlig funksjon. Det er raskere \u00e5 spasere, du kan hoppe lengre ved ganske enkelt \u00e5 b\u00f8ye kn\u00e6rne og hoppe rett opp i luften, og du ser unektelig ikke spesielt kul ut n\u00e5r du spretter rundt p\u00e5 den gigantiske hoppeballen din. Men hvorfor m\u00e5 egentlig leker v\u00e6re meningsfulle eller kule? Er det ikke nok at de gj\u00f8r alle i n\u00e6rheten i godt hum\u00f8r? For, det lover vi, kommer det en luring sprettende p\u00e5 en s\u00e5nn en, blir du i godt hum\u00f8r, det bare er s\u00e5nn. Hvis ikke er du ganske enkelt en surpomp, eller s\u00e5 har det skjedd noe sv\u00e6rt kjedelig i livet ditt, og da anbefaler vi at du selv hopper opp p\u00e5 en hoppeball i stedet for \u00e5 st\u00e5 der og glo. Det blir ingenting bedre av?\n\nViktig bonusinfo: Verdensrekorden p\u00e5 100 meter hoppeball innehas av Ashrita Furman. Det tok 30,2 sekunder. Sl\u00e5r du den, blir du ud\u00f8delig i hoppeballkretser.\n\n## Fakta om Gigantisk Hoppeball\n\n  - M\u00e5ler 55 cm i diameter\n  - Pumpe er inkludert\n  - Originalprodukt\n  - B\u00f8r ikke brukes av barn under 3 \u00e5r\n  - Anbefalt maks.vekt er 200 \u00e5r\n  - Unng\u00e5 \u00e5 hoppe p\u00e5 underlag som kan punktere ballen\n\nHopp, hopp, hopp, hopp... Er hoppeball fremtidens milj\u00f8vennlige transportmiddel?\n\nSpace Hopper - i Norge m\u00e5 vi kalle den for det mer konkrete \"Hoppeball\", men kj\u00e6rt barn har i dette tilfellet virkelig mange navn: Pon-Pon, Moon Hopper, Skippyball, Kangaroo ball, Bouncer, Hoppity hop, Hippity hop og Hop ball. Men uansett hva man kaller den, s\u00e5 kan man ikke skjule hva den er: En stor gummiball du kan sitte og sprette p\u00e5 samt en av de aller, aller herligste retrolekene.\n\nOg som mange retroleker fyller den jo ingen ordentlig funksjon. Det er raskere \u00e5 spasere, du kan hoppe lengre ved ganske enkelt \u00e5 b\u00f8ye kn\u00e6rne og hoppe rett opp i luften, og du ser unektelig ikke spesielt kul ut n\u00e5r du spretter rundt p\u00e5 den gigantiske hoppeballen din. Men hvorfor m\u00e5 egentlig leker v\u00e6re meningsfulle eller kule? Er det ikke nok at de gj\u00f8r alle i n\u00e6rheten i godt hum\u00f8r? For, det lover vi, kommer det en luring sprettende p\u00e5 en s\u00e5nn en, blir du i godt hum\u00f8r, det bare er s\u00e5nn. Hvis ikke er du ganske enkelt en surpomp, eller s\u00e5 har det skjedd noe sv\u00e6rt kjedelig i livet ditt, og da anbefaler vi at du selv hopper opp p\u00e5 en hoppeball i stedet for \u00e5 st\u00e5 der og glo. Det blir ingenting bedre av?\n\nViktig bonusinfo: Verdensrekorden p\u00e5 100 meter hoppeball innehas av Ashrita Furman. Det tok 30,2 sekunder. Sl\u00e5r du den, blir du ud\u00f8delig i hoppeballkretser.\n\n## Fakta om Gigantisk Hoppeball\n\n  - M\u00e5ler 55 cm i diameter\n  - Pumpe er inkludert\n  - Originalprodukt\n  - B\u00f8r ikke brukes av barn under 3 \u00e5r\n  - Anbefalt maks.vekt er 200 \u00e5r\n  - Unng\u00e5 \u00e5 hoppe p\u00e5 underlag som kan punktere ballen\n\nHopp hopp hopp\n\n*skrevet 24.10.2011 av Hoppihopp*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nJeg kj\u00f8pte denne hoppeballen som bursdaggave til en god (og leken) venninne. Den har fungert sv\u00e6rt godt, var lett \u00e5 bl\u00e5se opp, og hun har n\u00e5 hatt timevis med hoppene moro\\! Anbefales p\u00e5 det varmeste.\n\nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nKjempeg\u00f8y\\!\\!\n\n*skrevet 08.09.2012 av Anne-Grete*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nFlere voksne b\u00f8r pr\u00f8ve denne.Fin trim og morsomt samtidig\\!Du f\u00e5r ogs\u00e5 trimmet lattermusklene\\!\\! Anbefales\\!\\! \n\n*1 av 1 personer syntes denne omtalen var hjelpsom* \nSynes du at denne omtalen var nyttig? Ja / Nei\n\nBillig selvmedisinering\n\n*skrevet 19.03.2013 av P\u00f8lsa*\n\n** ** ** ** **\n\n*skrevet 21.10.2013 av Phillip Louis*\n\nIf you wanted to see Professional Adults, bounce straight back into childhood. BUY THESE BOUNCEY GIGANTISK HOPPEBALLs\\! Employees are stating, it was the best game of the event.\n*skrevet 02.03.2016 av hei*\n\n** ** ** ** **\n\n** ** ** ** **\n\nHoppeballen punkterte etter tre dagers bruk. Den er kun brukt som \"stol\" p\u00e5 linoleumsgulv (til \u00e5 sitte foran skrivebord). Gummien er sv\u00e6rt tynn. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fcb91a32-d44e-4cee-8a54-a1ab0d3f4d61"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/mat/article770901.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:53:07Z", "text": "## Dagens rett: Lammelapskaus\n\n### Det er nesten umulig \u00e5 mislykkes med denne retten\\!\n\nHilde Aasn\u00e6s,\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 5.11.09\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Lar du urtene bare st\u00e5 slik?\n\nDa b\u00f8r du sjekke ut disse \u00e5tte urte-triksene.\n\n  - \n  - \n\n##### Tidsforbruk: 20 - 40 min  \nVanskelighetsgrad: lett  \nPorsjoner: 4\n\n  \n  \n**Ingredienser:**  \n  \n800 g lammel\u00e5r i skiver  \n1 pk dypfryst lapskausblanding  \nca. 3 ss hvetemel  \n1 ss t\u00f8rket timian  \n8 dl vann  \nca. 1 ts salt  \nca. \u00bd ts pepper  \n  \n**Fremgangsm\u00e5te:**  \n  \n1\\. Renskj\u00e6r kj\u00f8ttet og del det i terninger (ca. 2x2 cm).  \n  \n2\\. Ha kj\u00f8tt og lapskausblanding i kjelen, dryss deretter over melet og r\u00f8r dette inn. Tilsett vann mens du r\u00f8rer og la det sm\u00e5koke i 20-30 minutter. Smak til med krydder.  \n  \nServeres med flatbr\u00f8d og tytteb\u00e6rsyltet\u00f8y.  \n  \n\n  - Dagens rett er levert i samarbeid med Mat.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79a0cb9f-897b-46df-8578-2dc341af770e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33193-d249602-Reviews-Budget_Inn-Tulare_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:20:04Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Budget Inn\n\nAdresse: 1301 E Paige Ave, Tulare, CA 93274-6923 \n\nBeliggenhet: USA \\>  California \\>  Tulare\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0482 - kr\u00a0539 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   52\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Budget Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "129a8443-df4b-440f-9cf5-e82d97da7430"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/93028-htpc-med-hdmi-extender.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:20Z", "text": "    ## HTPC med HDMI extender\n    \n    > Noen som har erfaring med \u00e5 putte pcn i ett annet rom? Har sl\u00e5tt fra meg ren medieavspiller p\u00e5 grunn av manglene webtv muligheter. Bluray osv spilles av fra egen spiller s\u00e5 trenger ikke fysisk adgang til maskinen.  \n    >   \n    > Eller er det alternativer for kj\u00f8ling for prim\u00e6rt cpu som ikke st\u00f8yer nevneverdig? B\u00e5de skjermkort og psu finnes med viftel\u00f8st n\u00e5, mangler bare noe st\u00f8ysvakt for cpu..  \n    >   \n    > Alternativt blir det HDMI over nettverk...  \n    > Har dobbelt CAT6 strekk til bod/stue, en er ledig begge steder, med andre ord kan jeg ikke bruke HDMI KVM over IP som krever en kabel for video og mus/tastatur/usb.  \n    >   \n    > Vurderer Gefen HDMI extender som funker p\u00e5 CAT6 kabel samt en tr\u00e5dl\u00f8s USB extender for mus/tastatur. Noen som har pr\u00f8vd likende? Eneste ulempen jeg ser er mangelen p\u00e5 USB som kan brukes til \u00e5 spille av feks. video fra minnepinner osv. Men har strengt tatt ikke mange meterne \u00e5 g\u00e5 til arbeidstasjonen som jo st\u00e5r p\u00e5 nettverket og kan koble til der..\n    \n2.   09-17-2009,\u00a011:50   \\#2 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c62fd91-2032-4971-94db-0ece0f96174e"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2038607/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:41Z", "text": " \u2022Mer enn 100 ulike genotyper \u202240 typer infiserer hud og slimhinner i anogenitalomr\u00e5det \u2022HPV 6 og 11 er til sammen \u00e5rsak ti\")\n\n  \n 4  HPV-infeksjon \u2022Vanligste seksuelt overf\u00f8rbare infeksjon: \u201370 % smittes i l\u00f8pet av sitt seksuelt aktive liv \u2022Over 90 % kvitter seg med infeksjonen i l\u00f8pet av 4-24 mnd \u2022Gjennomg\u00e5tt infeksjon beskytter ikke mot ny infeksjon \u2022Under 10 % utvikler vedvarende infeksjon \u2022Kronisk HPV-infeksjon kan gi alvorlige celleforandringer som kan utvikle seg til kreft \u2022Utviklingen av livmorhalskreft kan ta \u00e5r\n\n\n\n  \n 21  Effekt m\u00e5lt som immunrespons \u2022Antistoff\u00f8kning hos % \u2022H\u00f8yere antistoffniv\u00e5 i gruppen \u00e5r enn hos voksne \u2022Antistoffniv\u00e5et etter vaksinasjon er mange ganger h\u00f8yere enn etter naturlig infeksjon \u2022Antistoffniv\u00e5et faller det f\u00f8rste \u00e5ret, deretter plat\u00e5fase, som varer s\u00e5 langt studiene har g\u00e5tt til n\u00e5 (5 - 6 \u00e5r)\n\n\n\n\n\n  \n 23  Hvor lenge varer effekten? \u2022Langtidseffekt p\u00e5 individ - og befolkningsniv\u00e5 vil bli fulgt n\u00f8ye etter at vaksinen er innf\u00f8rt i barnevaksinasjonsprogrammet \u2022Effekten mot infeksjon og mot forstadier til kreft er vist \u00e5 vare s\u00e5 lenge som studiene har g\u00e5tt\n\n\n\n  \n \n\nBod\u00f8, 19. april NOROVIRUS Kirsten Gravningen.\n\n \n\nI dag er det 6,3 milliarder mennesker p\u00e5 jorda. FN beregner at det vil v\u00e6re 4,9 millioner mennesker i Norge om 50 \u00e5r. Befolkningen i vestlige land \u00f8ker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18b3a014-e4bb-4db6-8190-48bb40c811f1"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/reisemal/ostlandet/oslo/oslo-opera-house/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:17Z", "text": "Oslo.  \nPhoto: Erik Berg\n\nOperahuset:  \n\n# Vennligst g\u00e5 p\u00e5 taket\n\n\n\nNoe av det mest fantastiske med norsk natur er at den\u00a0er gratis og tilgjengelig for alle. Det nye Operahuset i Oslo som ble innviet i 2008 er en forlengelse av den ideen, og taket stiger som et isfjell opp av fjorden.\n\nVanligvis st\u00e5r du i fare for \u00e5 bli arrestert hvis du g\u00e5r p\u00e5 ber\u00f8mte hustak, men det \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 Operataket har blitt en attraksjon i seg selv.\n\nMarmoren er mye omtalt og kunstnerne Jorunn Sannes,\u00a0Kalle Grude\u00a0og\u00a0Kristian Blystad\u00a0st\u00e5r bak detaljer\u00a0som sm\u00e5 forh\u00f8yninger, skr\u00e5skj\u00e6ringer som samler vann og ulike overflater p\u00e5 marmoren.\n\nI tillegg til utsikten og n\u00e6rheten til vannet taket byr p\u00e5, er det fascinerende \u00e5 tenke p\u00e5 at under f\u00f8ttene dine rommer huset tre sv\u00e6rt forskjellige scener og ikke minst en levende arbeidsplass for mer enn 600 mennesker.\n\n\n\nPhoto: Erik Berg\n## Gratis st\u00e5plass\n\nOslo.  \nPhoto: Erik Berg\n\nI tillegg til utsikten og n\u00e6rheten til vannet taket byr p\u00e5, er det fascinerende \u00e5 tenke p\u00e5 at under f\u00f8ttene dine rommer huset tre sv\u00e6rt forskjellige scener og ikke minst en levende arbeidsplass for mer enn 600 mennesker.\n\nTaket er ogs\u00e5 et amfi og gir perfekt sikt mot utend\u00f8rsscenen. Her foreg\u00e5r\u00a0 foreg\u00e5r det mange arrangementer som konserter og utend\u00f8rs oppsetninger i sommersesongen.\n\n\n\nOslo.  \nPhoto: Erik Berg\n\n## Velkommen inn\n\nCredits\n\nOslo.  \nPhoto: Erik Berg\n\nKom gjerne i god tid f\u00f8r forestillingen begynner slik at du f\u00e5r oppleve\u00a0stillhetens forventninger f\u00f8r salen fylles av publikum. Salen er utformet utifra\u00a0akustiske hensyn, og kombinasjonen av klangmulighetene og det\u00a0gyldne treverket gj\u00f8r Hovedscenen til et eneste stort treinstrument.\n\nDen hesteskoformede salen er en hyllest til klassiske intimteatre og s\u00f8rger for best mulig akustikk.\n\n## Opplev fullm\u00e5nen\n\nNorges st\u00f8rste lysekrone montert er montert i\u00a0midten av himlingselementet\u00a0og\u00a0belysningen minner om en magisk fullm\u00e5ne.\n\n## N\u00e6rkontakt med stjernene\n\nPhoto: Joerg Wiesner\n\nDen store oppmerksomheten Operahuset har f\u00e5tt, har bidratt til \u00e5 tiltrekke internasjonalt kjente opera- og ballettstjener. Det stadig skiftende ensemblet best\u00e5r til enhver tid av spennende kombinasjoner av\u00a0anerkjente og lovende nasjonale og internasjonale kunstnere.\n\nDen intime arkitektoniske l\u00f8sningen inne salen gir deg som\u00a0publikummer opplevelsen av \u00e5 komme tett p\u00e5 scenen og stjernene du har kommet for \u00e5 oppleve.\n\nPhoto: Erik Berg\n\n## Utfordre sansene\n\nPhoto: Erik Berg\n\n## Bli oppslukt\n\nPhoto: Erik Berg\nOperaen rommer ogs\u00e5 store innend\u00f8rsarealer som er \u00e5pne\u00a0for publikum og arkitektene i\u00a0Sn\u00f8hetta\u00a0samarbeidet med en rekke kjente kunstnere om \u00e5 skape s\u00e6regne former og\u00a0uttrykk.\u00a0\n\n\u00a0\nDe perforerte veggene\u00a0ved\u00a0inngangspartiet\u00a0er signert Olafur Eliasson og\u00a0er et av flere eksempler p\u00e5 kunstprosjekter\u00a0som integrert i Operaens arkitektur.\u00a0\n\nPhoto: Erik Berg\n\n## N\u00e5 er det din tur\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a5cca6f-f59d-4f6e-a981-56357dba66af"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/82340-klipsch-klubben-622.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:45Z", "text": "     Intermediate  \n    \n    > Har ikkje fulgt med s\u00e5 mykje i det siste, men er det noke nytt ang\u00e5ende arvtagere til Rf-63 og Rf-83?  \n    > Leste tidligere at det muligens kom en arvtager etter Rf-63 men ikkje Rf-83, da burde det naturlige kompromisset blitt en heilt ny variant, nemlig:Rf-73   \n    >   \n    > Dette hadde blitt en fornuftig l\u00f8sning p\u00e5 gapet mellom Rf82 mk2 og Rf-7 mk2  \n    >   \n    > Gjerne ogs\u00e5 med 7\" elementer fra Palladium serien, men da hadde muligens blitt for n\u00e6rme P-37 og prisen for stiv?  \n    >   \n    > Visst det er noken som er god p\u00e5 photoshop, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt stilig \u00e5 sett en slik variant 8)\n    \n    -----\n\n4.   03-11-2011,\u00a010:19   \\#12424 \n    \n    jokris\n    \n    > cinderella  \n    > er noen av de artistene som spinner her, n\u00e5r det gjelder en helt annen type musikk s\u00e5 synes jeg robin med de to siste albumene sine er ett godt eksempel p\u00e5 musikk som er artig \u00e5 teste med  \n    >   \n    > m\u00e5 ta med at hvis man \u00f8nsker litt good times klassisk rock s\u00e5 er poison og cinderella sine samlealbum gode alternativ\n    \n    -----\n\n5.   03-11-2011,\u00a011:22   \\#12425 \n    \n\n    >  Opprinnelig postet av **seaholt**\n    > \n    > Har ikkje fulgt med s\u00e5 mykje i det siste, men er det noke nytt ang\u00e5ende arvtagere til Rf-63 og Rf-83?  \n    > Leste tidligere at det muligens kom en arvtager etter Rf-63 men ikkje Rf-83, da burde det naturlige kompromisset blitt en heilt ny variant, nemlig:Rf-73   \n    >   \n    > Dette hadde blitt en fornuftig l\u00f8sning p\u00e5 gapet mellom Rf82 mk2 og Rf-7 mk2  \n    >   \n    > Gjerne ogs\u00e5 med 7\" elementer fra Palladium serien, men da hadde muligens blitt for n\u00e6rme P-37 og prisen for stiv?  \n    >   \n    > Visst det er noken som er god p\u00e5 photoshop, s\u00e5 hadde det v\u00e6rt stilig \u00e5 sett en slik variant 8)\n    > \n    > RF-83 kommer ikke i ny utgave og det skal vistnok komme RF-63II men det finnes ingen dato for dette.....  \n    > Tror det bare blir evt RF-63II som fyller gapet, men skal ikke v\u00e6re skr\u00e5sikker der  \n    >   \n    > Photoshop der melder jeg pass8)\n    \n    -----\n\n7.   03-11-2011,\u00a011:34   \\#12427 \n    \n    jokris\n    \n    \n    \n    ## Lyd og Bildemesse 2011 der kommer import\u00f8ren av Klipsch:)\n    \n    > Bilde- og Lydmessen 2011, 12. og 13. mars  \n    > p\u00e5 Thon Hotel Triaden - L\u00f8renskog  \n    >   \n    > \u00c5pningstider: l\u00f8rdag 11 - 18 og s\u00f8ndag 11 - 17  \n    >   \n    > Inngang kr. 150,- pr. pers.  \n    >   \n    > Billetten gjelder begge dager  \n    > Vi vil ogs\u00e5 i \u00e5r tilby betjent garderobe for kr. 20,- pr. pers.  \n    >   \n    > \\- Felles middag l\u00f8rdag kveld kl. 19:00  \n    > Menyen er Okse Ytrefilet kr. 255,-  \n    > Middag bestilles og betales direkte til hotellet. Kode ved bestilling: \"messe\".  \n    > Restauranten har plass til max 150 personer  \n    >   \n    > \\- Hotellet vil tilby enkel bevertning under messen i R\u00f8repinnen lobbybar kl 10:00 til 16:00  \n    >   \n    > \\- Overnatting:  \n    > Til dere som \u00f8nsker \u00e5 vie hele helgen til lyd og bilde har vi laget  \n    > \"et tilbud du ikke kan si nei til\" \\!  \n    > Reserver ditt rom i dag, for dette er BILLIG - og mye moro for pengene\\!  \n    >   \n    > Priser Thon Hotel Triaden:  \n    > Enkeltrom:\u00b7\u00b7\u00b7\u00b7600,- NOK pr. natt/pr. rom inkl. frokost  \n    > Dobbeltrom:\u00b7\u00b7900,- NOK pr. natt/pr. rom inkl. frokost  \n    > Vi vil ogs\u00e5 i \u00e5r tilby betjent garderobe for kr. 20,- pr. pers.  \n    > Kringlyd kan i samarbeid med Thon Hotel Triaden tilby:  \n    >   \n    > \\- felles middag l\u00f8rdag kveld kl. 19:00 - Menyen er Okse Ytrefilet kr. 255,- Bonger kan kj\u00f8pes i resepsjonen tidligere p\u00e5 dagen  \n    > \\- P\u00e5melding Hotellet - kode: messe - max 150 personer  \n    > \\- middag betales direkte til hotellet  \n    > \\- hotellet vil tilby enkel bevertning under messen i R\u00f8repinnen lobbybar kl 10:00 til 16:00  \n    >   \n    > Til dere som \u00f8nsker \u00e5 vie hele helgen til lyd og bilde har  \n    > vi laget \"et tilbud du ikke kan si nei til\" \\!  \n    > Reserver ditt rom i dag, for dette er BILLIG - og mye moro for pengene\\!  \n    >   \n    > Priser overnatting Thon Hotel Triaden:  \n    > Enkeltrom: \u00b7 \u00b7 \u00b7600,- NOK pr. natt/pr. rom inkl. frokost  \n    > Dobbeltrom: \u00b7900,- NOK pr. natt/pr. rom inkl. frokost  \n    > Dette kan bookes direkte p\u00e5 hotellet p\u00e5 mail: firstname.lastname@example.org  \n    > (denne mail vil bli lest og besvart mandag-fredag 08-16)\n    \n    -----\n\n9.   03-11-2011,\u00a012:09   \\#12429 \n    \n    -----\n\n10.  03-11-2011,\u00a012:27   \\#12430 \n    \n    > Men jeg anbefaler Jack daniels og coka cola til\n    > Du gj\u00f8rde akkurat helgen min til enda et hakke bedre   \n    > Blir nok ett par kalde og denne etter messa l\u00f8rdag\n    \n\n    > Synd du ikke f\u00e5r kommet blir vel fort mye godbiter innen lyd og bilde etterfulgt av noen \u00f8l og god mat 8-)  \n    > Du f\u00e5r se om det kan passe \u00e5 komme til neste arrangement \n    \n14.  03-11-2011,\u00a016:34   \\#12434 \n    \n15.  03-11-2011,\u00a016:47   \\#12435 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **harleyy**\n    > Synd du ikke f\u00e5r kommet blir vel fort mye godbiter innen lyd og bilde etterfulgt av noen \u00f8l og god mat 8-)  \n    >   \n    > Du f\u00e5r se om det kan passe \u00e5 komme til neste arrangement \n    > \n    > Yupp, s\u00e5 lenge \u00d8konomien sier ja, s\u00e5 sier jeg ogs\u00e5 ja   \n    >   \n    > F\u00e5r vell poppe en Duff beer i kveld, \u00e5 litt cherry cola med en kn\u00e6rt\\!\n    \n    > Svein S\n    \n    > For ikke \u00e5 glemme Deadmau5\\! Moar Strobe/Ghost N stuff, samt Some Chords er noen av det r\u00e5e beat-kunsten hans, som er grunnen til at han er en av verdens st\u00f8rste DJ\u00b4s. Tr\u00f8kker vanvittig i mine RF 82 hvert fall\\!\n    \neller, interesse, klipsch, mange, med \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c1c82e-a550-4765-8ed7-ea1811b2a6f9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Penn_Badgley", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:28Z", "text": "Penn Badgley p\u00e5 Commons\n\n**Penn Dayton Badgley** (f\u00f8dt 1. november 1986 i Baltimore i Maryland) er en amerikansk skuespiller som er mest kjent for sin rolle i tv-serien *Gossip Girl* som \u00abDan Humphrey\u00bb, en outsider som sakte, men sikkert er p\u00e5 vei oppover i den sosiale eliten i New York.\n\nHan har ogs\u00e5 spilt i *The Stepfather* (2009), hvor han har en av hovedrollene, noe som var hans f\u00f8rste store hovedrolle i en film. Dette er for \u00f8vrig en nyinnspilling av filmen fra 1987 med samme navn. Videre var han med i *Easy A* (2010), hvor han spilte den romantiske interessen til hovedpersonen Olive (Emma Stone). I 2011 er han aktuell i thrilleren *Margin Call*, som omhandler finanskrisen og som ogs\u00e5 har skuespillere som Jeremy Irons, Kevin Spacey, Paul Bettany, Stanley Tucci, Demi Moore og Zachary Quinto blant hovedrollene. Han skal deretter spille den avd\u00f8de musikeren Jeff Buckley i den biografiske filmen *Greetings from Tim Buckley* i 2012.\n\nHan er ogs\u00e5 kjent for \u00e5 ha datet *Gossip Girl*-medspilleren Blake Lively i tre \u00e5r, men de gikk hvert til sitt i 2010. Han er n\u00e5 sammen med Zo\u00eb Kravitz, en annen skuespiller.\n\nMichael Harding\n\n*F\u00f8rste store hovedrolle - nominert til en Teen Choice Award for 2010 for* Beste skuespiller i en skrekkfilm/thriller.\n\n*Easy A*\n\nWoodchuck Todd\n\n*Ble nominert til en Teen Choice Award for 2011 for* Beste skuespiller i en romantisk komedie.\n\n*Margin Call*\n\nSeth Bregman\n\n*One Night With You*\n\nRick\n\n*Ryktet*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "608af5c0-5fcf-45a2-a417-001592e63060"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/hjem-o-husholdning/husholdsprodukter/kjokkenutrustning/crock-pot-countdown-slow-cooker-4-7l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:48Z", "text": "# Lag velsmakende langkokt mat mens du er p\u00e5 jobben\n\nCrock-Pot Countdown Slow Cooker 4,7L Art. nr.:\u00a0104372\n\n  - Legg i ingrediensene om morgenen og spis maten p\u00e5 kvelden\n  - Varmeholdefunkjsonen holder maten klar til servering\n  - Kj\u00f8tt blir m\u00f8rt og saftig mens gr\u00f8nnsaker beholder sin spenst\n  - Gryten kan ogs\u00e5 brukes i ovnen samt vaskes i oppvaskmaskin\n  - Kan tilberede mat for opptil fem personer p\u00e5 en gang\n\n  - \n\n  - \nLag hjemmelaget mat med tid til overs til andre aktiviteter. Kapasitet 4,7 liter.\n\nMed en Slow Cooker (langkoker) kan du la middagen lage seg selv mens du er p\u00e5 jobben. Du legger alle ingrediensene i gryten om morgenen, setter p\u00e5 timeren og du kan nyte av en nydelig hjemmelaget middag om kvelden. Hurtigmat, p\u00e5 langsomt vis. Tilberedingen er enkel, p\u00e5litelig og gir garantert et godt resultat\\! Kj\u00f8tt blir m\u00f8rt og saftig mens gr\u00f8nnsakene beholder spensten. Om du ikke rekker hjem til n\u00e5r tiden er ute aktiveres varmeholdefunksjonen. Teknikken er veldig popul\u00e6r i USA og England der man kan finne en Slow Cooker i nesten alle hjem.\n\nDen keramiske gryten kan tas l\u00f8s og brukes i ovnen eller mikroen. Nonstick-belegget gj\u00f8r den enkel \u00e5 rengj\u00f8re og du kan uten problemer vaske den i oppvaskmaskinen.\n\nKapasitet 4,7 liter, passende til opptil fem personer. To varmeinnstilliger. L\u00f8sbar str\u00f8mkabel. Lev. inkl. oppskrift.\n\n# Lag velsmakende langkokt mat mens du er p\u00e5 jobben\n\nCrock-Pot Countdown Slow Cooker 4,7L | Art. nr.:\u00a0104372\n\n  - Legg i ingrediensene om morgenen og spis maten p\u00e5 kvelden\n  - Varmeholdefunkjsonen holder maten klar til servering\n  - Kj\u00f8tt blir m\u00f8rt og saftig mens gr\u00f8nnsaker beholder sin spenst\n  - Gryten kan ogs\u00e5 brukes i ovnen samt vaskes i oppvaskmaskin\n  - Kan tilberede mat for opptil fem personer p\u00e5 en gang\n\nLag hjemmelaget mat med tid til overs til andre aktiviteter. Kapasitet 4,7 liter.\n\nMed en Slow Cooker (langkoker) kan du la middagen lage seg selv mens du er p\u00e5 jobben. Du legger alle ingrediensene i gryten om morgenen, setter p\u00e5 timeren og du kan nyte av en nydelig hjemmelaget middag om kvelden. Hurtigmat, p\u00e5 langsomt vis. Tilberedingen er enkel, p\u00e5litelig og gir garantert et godt resultat\\! Kj\u00f8tt blir m\u00f8rt og saftig mens gr\u00f8nnsakene beholder spensten. Om du ikke rekker hjem til n\u00e5r tiden er ute aktiveres varmeholdefunksjonen. Teknikken er veldig popul\u00e6r i USA og England der man kan finne en Slow Cooker i nesten alle hjem.\n\nDen keramiske gryten kan tas l\u00f8s og brukes i ovnen eller mikroen. Nonstick-belegget gj\u00f8r den enkel \u00e5 rengj\u00f8re og du kan uten problemer vaske den i oppvaskmaskinen.\n\nKapasitet 4,7 liter, passende til opptil fem personer. To varmeinnstilliger. L\u00f8sbar str\u00f8mkabel. Lev. inkl. oppskrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7807cdd-8a0f-4ad3-a181-7c0bb976f58b"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/filmomtaler/9068-syntes-effekene-var.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:03Z", "text": "    ## syntes effekene var r\u00e5e\\!\n    \n    > Egentlig burde man skj\u00f8nne at \"filmen\" ikke kom til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 utrolig bra. Men effektene og lyden :P Var helt r\u00e5\\! Syntes alle burde dra \u00e5 se denne. S\u00e5 sant de liker heftige lyd sekvenser da\n    \n2.   06-15-2004,\u00a000:58   \\#2 \n    \n\n5.   12-19-2004,\u00a014:48   \\#5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **buril2000**\n    > Jeg tror det er en film som er best p\u00e5 kino \n    > \n    > Film er bedre p\u00e5 hjemmekino, og billigere er det ogs\u00e5. Kino koster kr 90/pers, mens hjemmekino koster maks kr 50/pers (for leie hvis det bare er 1 person).  \n    >   \n    > Sp\u00f8r du meg, var filmen verdt \u00e5 kj\u00f8pe. Bare den digitale \u00e5pningsscenen er verdt pengene \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n7.   02-01-2005,\u00a016:09   \\#7 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Alex F**\n    >  Opprinnelig postet av **buril2000**\n    > \n    > Jeg tror det er en film som er best p\u00e5 kino \n    > \n    > Film er bedre p\u00e5 hjemmekino, og billigere er det ogs\u00e5. Kino koster kr 90/pers, mens hjemmekino koster maks kr 50/pers (for leie hvis det bare er 1 person).  \n    >   \n    > Sp\u00f8r du meg, var filmen verdt \u00e5 kj\u00f8pe. Bare den digitale \u00e5pningsscenen er verdt pengene \n    > \n    > billigere i hjemmekinoen....................... hm, det har jeg ikke sett. Du kan godt bli regnskapsf\u00f8reren min\n    \n    -----\n\n8.   02-01-2005,\u00a016:09   \\#8 \n    \n    > dette er faktisk en knall demofilm til hjemmekinoen. masse lyd og god bildekvalitet.\n    \n10.  02-01-2005,\u00a016:33   \\#10 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jfinneru**\n    > billigere i hjemmekinoen....................... hm, det har jeg ikke sett. Du kan godt bli regnskapsf\u00f8reren min\n    > \n    > Dersom du regner med \"kostnad\" med kj\u00f8p av anlegg etc, kan det v\u00e6re at regnestykket ikke g\u00e5r opp (neppe). Men n\u00e5r du f\u00f8rst har kj\u00f8pt deg hjemmekino, er det kun ekstrakostnaden ved \u00e5 leie som er aktuell (tar ikke med slitasje p\u00e5 film og projektorp\u00e6re). :wink:\n    \n    -----\n\n11.  02-01-2005,\u00a016:47   \\#11 \n    \n    jkirkebo\n12.  02-01-2005,\u00a016:49   \\#12 \n    \n    Mr\\_Spock\n    \n    -----\n\n13.  02-01-2005,\u00a016:53   \\#13 \n    \n     Guru  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jkirkebo**\n    > \n    > Dessuten, drar man p\u00e5 kino s\u00e5 m\u00e5 man regne inn en masse ekstra kostnader. F.eks transport siden de fleste ikke har kinoen innen gangavstand. Samt alle kioskvarene som koster \\_mye\\_ mer enn p\u00e5 Rimi   \n    >   \n    > Ser man 3-4 filmer i uka blir det faktisk mye penger av dette ogs\u00e5.\n    > \n    > Ikke minst kostnadene som kan oppst\u00e5 hvis man treffer en dame p\u00e5 kino og s\u00e5 utvikler det seg til barn + giftem\u00e5l og deretter skilsm\u00e5l. Da kan man si det ble en dyr film. Da er det greiere \u00e5 trekke for gardinene, l\u00e5se d\u00f8ren og sette p\u00e5 en film.\n    \n    -----\n\n14.  03-01-2005,\u00a022:44   \\#14 \n    \n    > Havarerte bilen p\u00e5 vei til videosjappa. Da jeg kom tuslende hjem til fots med filmen, sto huset i full fyr. Projektorlampa hadde eksplodert og antent noen gardiner. Ikkeno innboforsikring\\!  \n    > Hjemmekino kan bli dyrt, ja\\! :lol:\n    \n    -----\n\n15.  03-01-2005,\u00a023:11   \\#15 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **macca**\n    > Eff\\!  \n    > Havarerte bilen p\u00e5 vei til videosjappa. Da jeg kom tuslende hjem til fots med filmen, sto huset i full fyr. Projektorlampa hadde eksplodert og antent noen gardiner. Ikkeno innboforsikring\\!  \n    > Hjemmekino kan bli dyrt, ja\\! :lol:\n    > \n    > Kanskje ikke noen god ide \u00e5 se en katastrofe film som \"The day after tomorrow\" etter slike opplevelser heller :wink:\n    \n16.  03-02-2005,\u00a002:56   \\#16 \n    \n    > Peakman:  \n    > Det er ingen problem \u00e5 holde damene unna. Det er bare \u00e5 dra et par av dine ekstremt mannssj\u00e5venistiske stunts. Dette b\u00f8r f\u00e5 de fleste damene til \u00e5 skygge unna, spesielt de som vurderer barn og ekteskap. :wink:  \n    >   \n    > Macca:  \n    > Har du r\u00e5d til projektor, har du ogs\u00e5 r\u00e5d til innboforsikring som ikke koster mer enn et par hundrelapper. Jeg blir nesten provosert n\u00e5r jeg h\u00f8rer om folk som ikke har innboforsikring. Dette gjelder selvsagt ikke de som er s\u00e5 fattige at de heller prioriterer mat p\u00e5 bordet, men dette er sjeldent tilfelle. Regner for \u00f8vrig med at p\u00e6ra ikke eksploderte, med mindre du hadde projektoren st\u00e5ende p\u00e5 mens du var p\u00e5 kino. :shock:\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab424357-cb9e-42f2-8bcb-03a833e3df44"}
+{"url": "http://docplayer.me/1592479-Innkalling-styreleder-rektorene-sekretariatsleder-nominasjonskomiteens-leder-om-rektorvalget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:42Z", "text": "\n\n8 8 av FS-19/13 Strategi for Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fellesstyret dr\u00f8ftet videre arbeid med strategien p\u00e5 forrige styrem\u00f8te. Med bakgrunn i h\u00f8ringsutkast og innspill i h\u00f8ringsrunde, ble det nedsatt en redaksjonskomite for ferdigstillelse av strategien. Komiteen har enstemmig lagt fram forslag til endelig strategidokument, avgrenset til f\u00f8rste styreperiode og med forutsetning om konkretisering gjennom handlingsplaner utarbeidet av ny ledelse. Arbeidet bygger bl.a. p\u00e5 fakultetspresentasjonene som ble gitt i forrige styrem\u00f8te, og har tatt hensyn til h\u00f8ringsuttalelsene om klarere profilering. Styrebehandlingen viste ogs\u00e5 til kommentarer fra IDF- m\u00f8tet til saken. Fellesstyret takket redaksjonskomiteen, under ledelse av Yngvild Wasteson, for konstruktivt og godt arbeid med strategidokumentet. Vedtak: Fellesstyret godkjenner forslag til strategidokument for NMBU FS-20/13 Budsjettmodell for NMBU Fellesstyret har opprettet et utvalg som har utarbeidet forslag til intern budsjettfordelingsmodell for NMBU. Forslaget fra utvalget er enstemmig. IDF-m\u00f8tet \u00f8nsket at det var utf\u00f8rt simuleringer som kunne synliggj\u00f8re modellens konsekvenser for instituttene. Videre var organisasjonene bekymret for en modell dersom den gir store \u00e5rlige svingninger for budsjettene til instituttene. Under styrebehandlingen ba man spesielt om at det, n\u00e5r saken kommer opp til endelig behandling, gj\u00f8res beregninger av modellens virkem\u00e5te, herunder scenarieberegninger, gis en redegj\u00f8relse for modellens virkning p\u00e5 hvordan finansieringsm\u00e5ten (35 %- andelen) sl\u00e5r ut for den delen av virksomheten som ikke er institutter, og gj\u00f8res en vurdering av hvordan modellen stimulerer til samarbeid. Til slutt var det \u00f8nskelig med en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse for hvordan modellen kan stimulere til forskning, spesielt sett i forhold til at modellens bel\u00f8nning pr publikasjonspoeng ligger p\u00e5 ca 1/3 i forhold til bel\u00f8nningen pr publikasjonspoeng i dagens budsjettmodell ved UMB. Vedtak: Saken tas til forel\u00f8pig orientering. 7. FS-21/13 Prosess for rekruttering av rektorat Sekretariatet har p\u00e5 oppdrag fra fellesstyret utarbeidet forslag til alternativ modell for rekruttering av rektorat i forhold til vedtaket i sak FS-48/12. Forslaget inneb\u00e6rer at 4\n\n\n\n\n\n10 10 av 248 valg til vitenskapelige stillinger (forslagets 14 b) og hvordan sikre representativitet ved valg til fakultetsstyrene (forslagets 21). Styret ba om en gjennomgang av disse paragrafer til neste m\u00f8te. Studentrepresentantene fremmet forslag om endringer i paragrafer der valg av studentrepresentanter er omtalt, og styret sluttet seg til forslagene: Valgreglementes 2.6 strykes; 5.2 siste setning strykes. Andre endringer: Valgreglementets 12.2: NMBU endres til NVH/UMB andre setning: universitetsstyret endres til fellesstyret. Forslagets Alternativ 12 Valgm\u00e5te og valgbarhet mv og xx Valg av prorektor(er) utg\u00e5r. Vedtak: Fellesstyret vedtar Valgreglement for Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet med de endringer som fremkom i m\u00f8tet. Fellesstyret ber sekretariatet vurdere 14 b og 21 p\u00e5 bakgrunn av dr\u00f8ftingene i m\u00f8tet og fremme eventuelle alternative forslag til neste styrem\u00f8te. Valgreglementet trer i kraft fra vedtaksdato. 9. FS-23/13 Rektor stillingsbeskrivelse, kunngj\u00f8ringstekst, instruks Fellesstyret sluttet seg til at man legger til rette for en egnet form for intern og ekstern kunngj\u00f8ring av invitasjon til \u00e5 stille til valg. Styrets leder vil i samr\u00e5d med koordineringsgruppen, godkjenne endelige formuleringer. Vedtak: 1. Fellesstyret vedtar stillingsbetenkning for rektor. 2. Fellesstyret vedtar kunngj\u00f8ring av rektorstilling og gir styrets leder, i samr\u00e5d med koordineringsgruppen, mandat til \u00e5 utforme endelig kunngj\u00f8ring. 3. Fellesstyret fastsetter instruks for rektorstillingen i samsvar med forslag. 10. FS-24/13 Oppnevning av valgstyre og nominasjonskomite Sekretariatet har utarbeidet notat med forslag til valgstyre og nominasjonskomite som oppf\u00f8lging av forslag til valgreglement, jf. sak FS-22/13 Valgreglement. Styret gjennomgikk forslag p\u00e5 aktuelle kandidater til vervet som leder av nominasjonskomiteen. 6\n\n\n\n11 11 av 248 Vedtak: Fellesstyret sett ned eit valstyre, jf valreglementets 3, med fylgjande samansetning: Administrasjonssjef Valborg Lippestad (UMB), representant fr\u00e5 leiinga F\u00f8rsteamanuensis Marit Nesje, tilsett i undervisnings- og forskarstillingar ved NVH Forsker Per Kristian R\u00f8rstad, tilsett i undervisnings- og forskarstillingar ved UMB Konsulent Kristin Stavseth, tilsett i teknisk og administrativt stilling ved NVH Anne Kristine F\u00f8llesdal, student ved NVH Per Fredrik Nordhov, student ved UMB Fellesstyret oppnemner fylgjande nominasjonskomit\u00e9, jf valreglementets 4: Eivind Hiis Hauge (leiar), oppnemnd av styreleiar etter fullmakt, og i samr\u00e5d med koordineringsgruppa Agneta Bladh (nestleiar), medlem av fellestyret Professor Lars Moe, tilsett i undervisnings- og forskarstillingar ved NVH Professor Brit Salbu, tilsett i undervisnings- og forskarstillingar ved UMB Seniorr\u00e5dgiver Linda Godager, tilsett i teknisk og administrativt stilling ved UMB Nina Askim Vatne, student ved NVH Per R\u00f8nning, student ved UMB 11. FS-25/13 Organisering av den \u00f8verste administrative ledelse og det \u00f8verste administrative apparat ved NMBU Sak om administrativ organisering ble dr\u00f8ftet forel\u00f8pig i fellesstyrets januarm\u00f8te, jf. sak FS-8/13. Sekretariatet la frem ny sak p\u00e5 bakgrunn av fellesstyrets dr\u00f8ftinger. Forslaget ble forhandlet med tjenestemannsorganisasjonene i m\u00f8te den , og protokoll fra forhandlingene forel\u00e5 til fellesstyrets m\u00f8te. Sekretariatet presiserte og korrigerte enkeltheter i saksfremlegget, herunder at sp\u00f8rsm\u00e5let om administrativ organisering har v\u00e6rt lagt frem for tjenestemannsorganisasjonene, men ikke dr\u00f8ftet i medhold av Hovedavtalens bestemmelser. Sekretariatet anbefalte fellesstyret i den videre behandlingen av saken \u00e5 legge til grunn den framforhandlede organisering av NMBUs \u00f8verste administrative ledelse og administrative apparat, slik det fremg\u00e5r av protokoll fra felles IDF-m\u00f8te\n, oppnemnd av styreleiar etter fullmakt, og i samr\u00e5d med koordineringsgruppa Agneta Bladh (nestleiar), medlem av fellestyret Professor Lars Moe, tilsett i undervisnings- og\")\n\n17 17 av 248 FELLESSTYRET FOR NORGES VETERIN\u00c6RH\u00d8GSKOLE (NVH) OG UNIVERSITETET FOR MILJ\u00d8- OG BIOVITENSKAP (UMB) Utkast til PROTOKOLL 03/13 SIRKULASJONSSAK: Dato: 12. mars 2013 Til stede: Styremedlemmer: Siri Hatlen (leder), Agneta Bladh, Karen Johanne Baalsrud, Vincent Eijsink, Bente Hagem, Frida Holand, Tor Einar Horsberg, Lars Ivar L\u00f8kken, Jon Gr\u00f8nli Olafsen, David Persson og Camilla R\u00f8sj\u00f8. Saksliste FS-35/13 Merkevarebygging og profilbygging anbud Saken ble behandlet som sirkulasjonssak via e-post sendt 11. mars 2013 med f\u00f8lgende anbefaling: En enstemmig koordineringsgruppe anbefaler at hovedprosjektet i prosessen for merkevarebygging og profilprogram blir lagt ut for anbud i l\u00f8pet av innev\u00e6rende uke. Totalrammen for hovedprosjektet er 2,2 mill. kroner fordelt p\u00e5 2013 (kr ) og 2014 (kr ). Iverksetting av hovedprosjektet inneb\u00e6rer et behov i 2013 p\u00e5 kroner ut over budsjettet som ble vedtatt 5. mars. Gjennomf\u00f8ring av prosjektet vil medf\u00f8re at det ogs\u00e5 p\u00e5l\u00f8per ytterligere kostnader til skilting, materiell mv. Hele kostnadsbildet vil m\u00e5tte tas i revidert budsjett for 2013 som skal behandles p\u00e5 neste styrem\u00f8te, 25. april. Framdriften for hovedprosjektet legger til grunn at prosjektet skal startes opp i l\u00f8pet av mai. For \u00e5 holde framdriften, m\u00e5 hovedprosjektet, pga av anbudsreglene for offentlige anskaffelser, lyses ut n\u00e5. Dermed f\u00e5r vi ikke anledning til \u00e5 forelegge hovedprosjektet for FS til styrebehandling. Derfor har koordineringsgruppen i dag anbefalt at hovedprosjektet legges ut p\u00e5 anbud, men ber samtidig om eventuelle merknader fra styremedlemmene f\u00f8r selve anbudet legges ut. Vedtak: Fellesstyret godkjenner at hovedprosjektet i prosessen for merkevarebyggingen og profilprogram blir lagt ut for anbud. 1\n\n18 18 av 248 FS-41/13 VALGREGLEMENTET 14b og 21. OPPF\u00d8LGINGSSAK M\u00f8tedato: 25. april 2013 Saksansvarleg: Jan Olav Aarflot Saksbehandlarar: Lisbeth Andreassen og Ingeborg Hauge H\u00f8yland Vedlegg: 1. Forslag til Valgreglement for Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Forslag til vedtak: Fellesstyret vedtar endringane i 14 b og 21 i valreglementet. Valreglementet vert lagt ved protokollen 16. april 2013 Jan Olav Aasb\u00f8 sekretariatsleder 1\n\n Forslag til vedtak:\")\n\n19 19 av 248 Bakgrunn: Sekretariatet la fram eit forslag om valordning for val til universitetsstyret i sak FS 22/13 Valgreglement. Forslaget innebar ein endring i av vedtak i sak 48/12 for \u00e5 ivareta univl og likestillingslovas krav om kj\u00f8nnsbalanse i universitetsstyret. P\u00e5 bakgrunn av dr\u00f8ftingane i fellesstyret, vart sekretariatet bedt om \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rmare p\u00e5 14 B og 21 i valreglementet og legge fram eventuelle alternative forslag til neste styrem\u00f8te der b\u00e5de kj\u00f8nnsbalanse og studiestadrepresentasjonen vert ivaretatt. Sekretariatet legg her fram eit alternativt forslag for korleis kj\u00f8nnsbalansen og studiestadrepresentasjon kan ivaretakast, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder val til universitetsstyret ( 14 B) og fakultetsstyret ( 21). Dette forslaget krev ikkje endringar i fellesstyret sitt vedtak i sak 48/12. Innleiing: Alternativt forslag: Fellesstyret har i vedtak 48/2012 vedteke samansetjinga av styret for NMBU. For \u00e5 sikre ei nokolunde jamn balanse i h\u00f8ve til representasjon fr\u00e5 dei to studiestadane blant dei interne representantane til styret, er det lagt opp til ei valordning med fem ulike valkretsar og like mange valforsamlingar. Fellesstyret har i vedtak 48/2012 ogs\u00e5 vedteke samansetjinga av fakultetsstyrene ved NMBU, men har ikkje sagt noko om gjennomf\u00f8ring. Dei alternative forslaga til Valgreglementes 14 b og 21 omtalar ein framgangsm\u00e5te for gjennomf\u00f8ring av val der ein b\u00e5de vedtaket i sak 48/12, krava i univl og likestillingslova vert ivaretatt s\u00e5 langt det er muleg. Fellesstyret sitt vedtak lyder: Styrets oppgaver og sammensetning Styrets ansvar og oppgaver er fastsatt i kap. 9 i universitets- og h\u00f8yskoleloven. I overgangsperioden med todelt campus , har styret denne sammensetning(\\*): a. Tre medlemmer fra gruppen fast vitenskapelige ansatte. Ett medlem velges av en valgforsamling ved NVH og ett av en valgforsamling ved UMB. Det tredje medlemmet velges i felles valgforsamling. b. To studenter som velges av en felles valgforsamling, \u00e9n student fra UMB og \u00e9n fra NVH. c. Ett medlem fra gruppen teknisk-administrativt ansatte, valgt av en felles valgforsamling for NVH og UMB. d. Ett medlem fra gruppen midlertidige vitenskapelige ansatte, valgt av en felles valgforsamling for NVH og UMB e. Fire medlemmer med ekstern tilknytning oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra fellesstyret. Det utarbeides et spesielt valgreglement for denne overgangsperioden som omhandler 2\n\n\n\n20 20 av 248 representasjonen for midlertidig vitenskapelige ansatte og teknisk- administrativt ansatte. Det er viktig at en av institusjonene ikke blir representert med begge medlemmene fra disse to gruppene. (\\*) Universitetets styre f\u00e5r fra 2018 en sammensetning som f\u00f8lger \"normalmodellen\" slik det fremg\u00e5r av universitets- og h\u00f8yskoleloven 9-1. Kj\u00f8nnsbalanse: Valreglementet skal sikre at omsynet til kj\u00f8nnsbalanse vert ivaretatt, slik den g\u00e5r fram av Universitets- og h\u00f8gskulelovas (univl) 9-4 (8) og Likestillingslovas 21. Lovrammar: Univl 9-3 (1) deler dei tilsette sine representantar inn i to grupper: tilsette i undervisnings- og forskarstillingar (fire representantar) og tilsett i teknisk og administrative stilling (ein representant). Univl 9-4 Valg og oppnevning av styret lyder: (1) Styremedlemmer som er ansatt ved institusjonen, og varamedlemmer for disse, velges for fire \u00e5r. Valget foretas s\u00e6rskilt for de to gruppene ansatte i undervisnings- og forskerstilling og ansatte i teknisk eller administrativ stilling. (2) Hvis de midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstilling utgj\u00f8r mer enn 25 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstilling ved institusjonen, skal denne gruppen velge ett av styremedlemmene fra de ansatte i undervisnings- og forskerstilling. Det skal foretas s\u00e6rskilt valg for denne gruppen. Slikt styremedlem velges for ett \u00e5r. (8) 1 Kravene i likestillingsloven 21 om representasjon av begge kj\u00f8nn skal v\u00e6re oppfylt innen den enkelte valgkrets. Likestillingslova 21, Representasjon av begge kj\u00f8nn i alle offentlige utvalg m.v. lyder: N\u00e5r et offentlig organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, r\u00e5d, nemnder mv. skal begge kj\u00f8nn v\u00e6re representert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: 1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal begge kj\u00f8nn v\u00e6re representert. 2. Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal hvert kj\u00f8nn v\u00e6re representert med minst to. 3. Har utvalget seks til \u00e5tte medlemmer, skal hvert kj\u00f8nn v\u00e6re representert med minst tre. 4. Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kj\u00f8nn v\u00e6re representert med minst fire, og har utvalget flere medlemmer, skal hvert kj\u00f8nn v\u00e6re representert med minst 40 prosent. 5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved valg av varamedlemmer. Det kan gj\u00f8res unntak fra reglene i f\u00f8rste ledd n\u00e5r det foreligger s\u00e6rlige forhold som gj\u00f8r det \u00e5penbart urimelig \u00e5 oppfylle kravene. Reglene i denne paragraf gjelder ikke for utvalg m.v. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte forsamlinger. For utvalg m.v. valgt av folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene i kommuneloven. Kongen gir bestemmelser om h\u00e5ndheving og rapportering og kan gi utfyllende bestemmelser etter denne paragraf. Tilf\u00f8yd ved lov 12 juni 1981 nr. 59, endret ved lover 25 mars 1983 nr. 12, 5 juni 1987 nr. 25, 19 feb 1988 nr. 6, 30 juni 1995 nr. 43 (ikr. 1 aug 1995), 19 des 2003 nr. 120 (ikr. 1 jan 2004), 10 juni 2005 nr. 38 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 10 juni 2005 nr. 527). Forslag til spesiell valordning for US valet for perioden B\u00e5de forslaget som sekretariatet la fram for FS i sak 22/13 og dei forslaga som vert fremja i dette notatet, vil s\u00e5 langt som muleg kunne ivareta b\u00e5de omsynet til representasjon fr\u00e5 dei to 3\n\n 9-4 (8) og Likestillingslovas 21.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "168a6f2e-1fd0-4c1f-9cee-6b4c3b9b4c19"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Planlegger-nye-terrorangrep-i-julen-379073b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:21Z", "text": "# \\- Planlegger nye terrorangrep i julen\n\nKristin Solberg\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:22\n\nPublisert: 11.nov.2006 17:57\n\n  \n  - \n    \n     Det mislykkede angrepet mot Heathrow i august i \u00e5r f\u00f8rte til h\u00f8yere sikkerhet p\u00e5 de fleste flyplasser. Likevel kan nye angrep v\u00e6re umiddelbare, melder TV-kanalen CBS.  FOTO: AP PHOTO / MATT DUNHAM \n\nAl-Qaida skal ha planer om nye angrep i Europa, kanskje allerede i julen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nAl-Qaida kan ha planer om snarlige terroraksjoner mot tog\u2014 og flytransport i Europa, og angrepene kan komme s\u00e5 tidlig som i julen, if\u00f8lge etterretningskilder TV-kanalen CBS har v\u00e6rt i kontakt med, melder Reuters.\n\nB\u00e5de arabiske og vestlige etterretningskilder skal ha sagt at det er avh\u00f8r av 25 terrormistenkte som nettopp har forlatt Afghanistan og Pakistan som har vakt bekymring om nye angrep.\n\n\u2014 En av de mistenkte sa at planer om en gjentagelse av det fors\u00f8kte angrepet mot Heathrow er klargjort, og at det er p\u00e5 tide \u00e5 handle, skal en anonym arabisk etterretningskilde ha sagt til kanalen.\n\n\u2014 Det virker som om Al-Qaidas strategi er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 legge mer press p\u00e5 Europa, sa kilden videre.\n\nCBSs rapport kommer i kj\u00f8lvannet av en uttalelse fra den britiske etterretningstjenesten MI5 fredag, om at muslimske ekstremister planlegger minst 30 angrep mot Storbritannia. Slike angrep kan ogs\u00e5 komme til \u00e5 involvere b\u00e5de atomv\u00e5pen og kjemiske v\u00e5pen, advarer etterretningstjenesten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d619e89f-dbbf-4689-9ef1-d861c9d3617c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98sterrike_under_Vinter-OL_1936", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:14Z", "text": "**\u00d8sterrike under Vinter-OL 1936**. Seksti sportsut\u00f8vere fra \u00d8sterrike, femti menn og ti kvinner, deltok i \u00e5tte sporter under Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen. De deltok i alpint, bobsleigh, kunstl\u00f8p, langrenn, sk\u00f8yter, skihopping, kombinert og ishockey. \u00d8sterrike kom p\u00e5 sjette plass med en gull-, en s\u00f8lv- og to bronsemedaljer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c9ff393-a4fa-4369-b474-eb09ed507b90"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/satellitt/51280-ny-antenne-hvilken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:48Z", "text": "    ## Ny antenne, hvilken?\n    \n    > Har f\u00e5tt problemer med min gamle (stanga ut til LNB knakk\\!).  \n    >   \n    > Skal n\u00e5 bestille meg ny men er usikker p\u00e5 hvilken jeg skal bestille?  \n    >   \n    > men er mange og velge mellom og er usikker p\u00e5 hvilken som passer best mitt behov.  \n    > Jeg har b\u00e5de Canan digital og viasat og kj\u00f8rer dette gjennom en tuner.  \n    >   \n    > Det jeg stusser litt over er at det p\u00e5 mange pakker er bergnet p\u00e5 2 tunere, men jeg bare har en.. Noen som kan si meg hvilken jeg skal velge.  \n    >   \n    > p\u00e5 forh\u00e5nd takk \n    \n    -----\n\n2.   03-06-2007,\u00a019:55   \\#2 \n    \n    > sk\u00e5len idag er vel kanskje 60 (?) men f\u00e5r ikke opp mer en akkurat minimum med signaler.. ser at det ikke er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 pris i forskjellig st\u00f8rrelser s\u00e5 er vel kanskje bare \u00e5 ta en stor for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 god kvalitet.\\! eller hva tror du ?\n    \n    -----\n\n4.   03-06-2007,\u00a020:43   \\#4 \n    \n    tazzat\n    \n    \n    \n5.   03-06-2007,\u00a020:54   \\#5 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Monoblokk er 2 hoder i en \"pakke\" med rett avstand mellom hodene med innebygget DiSEqC.  \n    >   \n    > Ulempen er at 1 av 3 ting kan ryke og du m\u00e5 bytte ut hele \"klumpen\" istedenfor 1 komponent.  \n    >   \n    > Fordelen er jo mere kompakt.alt i ett.\n    \n    -----\n\n8.   03-19-2007,\u00a005:15   \\#8 \n    \n    ## Monoblock 6 grader\n    \n    > Problemet med monoblock er at hodene er \"l\u00e5st\" til 6 grader mellom seg. Og det er derfor umulig \u00e5 finstille det ene av de to lnb'er i denne l\u00f8sningen 100% rett p\u00e5 satelitt for maks signal p\u00e5 begge \\!  \n    >   \n    > Ta derfor \u00e5 finstill den ene lnb p\u00e5 den svakeste av de to satelittene.( Sirius) S\u00e5nn at den sterkeste er mest ute av finstilling da den t\u00e5ler det mest. ( Thor )  \n    > Ingen par av satelitter er n\u00f8yaktig 6 grader \\! Avstanden mellom Thor og Sirius er 5,8 grader. Derfor er monoblock ingen optimal l\u00f8sning \\! Og har derfor f\u00e5tt d\u00e5rlig omtale av andre kjennere / spesialister. For maks signal bruk to separate lnb'er \\! Da har du mulighet for optimal finstilling p\u00e5 begge lnb'er \\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c3d3579-dd42-4449-b2ec-764d2ead271a"}
+{"url": "http://www.brunstad.org/no/kristen-oppmuntring/bibelens-korteste-historie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:14Z", "text": "# Bibelens korteste historie\n\nSkrevet av: *Kathryn Albig* |  Publisert: *21. juni 2016*\n\n**Dypt begravd dypt i F\u00f8rste Kr\u00f8nikebok ligger en veldig kort og gripende historie, som avbryter flyten av kronologiske lister. Historien om en mann med et navn som betyr *\u00abhan skal for\u00e5rsake smerte\u00bb*.**\n\n\u00abJabes var \u00e6ret fremfor br\u00f8drene sine. Hans mor ga ham navnet Jabes, hun sa: Jeg har f\u00f8dt ham med smerte. Og Jabes p\u00e5kalte Israels Gud og sa: \u00c5, om du ville velsigne meg rikelig og utvide mine landemerker og la din h\u00e5nd v\u00e6re med meg\\! Gj\u00f8r meg fri fra ondt, s\u00e5 jeg blir uten smerte \\[ikke for\u00e5rsaker smerte\\]\\! Og Gud lot det komme som han hadde bedt om.\u00bb\u00a01. Kr\u00f8nikebok 4,9-10.\n\nTenk deg en gutt som vokser opp med et slikt navn. Hver gang han h\u00f8rte sitt navn var det en p\u00e5minnelse om at han f\u00f8rte moren smerte. For en byrde. Ikke rart at han ropte til Gud p\u00e5 den m\u00e5ten som han gjorde. Det ser ut som virkningen av navnet og historien var at han bestemte seg for at han ikke skulle v\u00e6re kilden til mer smerte for noen andre. Han ville heller at Gud skulle velsigne ham, utvide hans landemerker, ha sin h\u00e5nd med ham, og holde ham fra det onde.\n\n## Hva tenker jeg p\u00e5?\n\nN\u00e5r jeg leste denne historien, virket det som han ikke s\u00f8kte etter noe for seg selv. \u00c5 \u00abutvide mine landemerker\u00bb var ikke egoistisk, men et \u00f8nske om at Gud ville utstyre ham til \u00e5 velsigne og gj\u00f8re livet godt for de andre. Han ba om det som trengtes for \u00e5 formidle velsignelsen og hjelpen og styrken til andre rundt ham. Slik at hans liv kunne motsi betydningen av hans navn.\n\n> Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig for meg \u00e5 fokusere p\u00e5 de andre?\n\nJeg har ofte tenkt p\u00e5 denne mannens b\u00f8nn. Jeg begynner s\u00e5 ofte \u00e5 be for mine venner og min familie, de som Gud legger p\u00e5 hjertet mitt, og ti sekunder senere har tankene tatt av p\u00e5 feil spor, i full fart. Jeg tenker p\u00e5 hva jeg kan lage til middag, hvordan jeg skal h\u00e5ndtere en situasjon p\u00e5 jobben, eller noe lignende. Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig for meg \u00e5 fokusere p\u00e5 de andre?\n\nEller jeg ser for eksempel noen som jeg vet har det vanskelig for tiden. Jeg \u00f8nsker \u00e5 hjelpe dem, tilbringe tid med dem, styrke dem, oppmuntre dem. Men plutselig er det vanskelig \u00e5 finne tid til det. N\u00e5r skal jeg ha litt tid for meg selv? Eller jeg begynner \u00e5 bli nerv\u00f8s for at jeg ikke skal vite hva jeg skal si eller hvordan jeg kan hjelpe. Det blir for enkelt \u00e5 finne en unnskyldning.\n\n## Mitt hjertes b\u00f8nn\n\nIDet har blitt smertelig klart for meg at det er utrolig lett og bare la hele min tid, energi, fokus osv. dreie seg om meg selv. \u00c5 v\u00e6re egoistisk \u2013 det er det vanlige for menneskeheten. Men jeg vet at det ikke er slik Gud vil at jeg skal ha det. I 1. Korinter 13,13 st\u00e5r det at *\u00abst\u00f8rst blant dem er kj\u00e6rligheten\u00bb*. Jeg m\u00e5 lede mine tanker bort fra meg selv og mine egne interesser. Jeg m\u00e5 ha en kj\u00e6rlighet for andre som heller ansporer meg til \u00e5 gj\u00f8re godt for dem, be for dem, og velsigne dem.\n\n> Utvide mine landemerker, utvide hjertet mitt, slik at jeg kan ha mer plass for de andre.\n\nS\u00e5 b\u00f8nnen i mitt hjerte er den samme som den som Jabes ropte til Gud. \u00abUtvid mine landemerker, utvid hjertet mitt, slik at jeg kan ha mer plass for de andre. Slik at min kj\u00e6rlighet kan vokse og blomstre og begrave all den selvopptattheten som er s\u00e5 naturlig for meg. Velsigne meg, slik at jeg kan videreformidle velsignelsen. Slik at jeg har ord som kan hjelpe. At jeg vet hva jeg kan gj\u00f8re for dem. Ha din h\u00e5nd over meg, slik at jeg alltid holder meg p\u00e5 rettferdighets stier, og hold meg fra det onde, slik at jeg kan v\u00e6re et lys og et eksempel. Slik at livet mitt kan skinne som et forbilde p\u00e5 en sann kristen, en som har Guds kj\u00e6rlighet boende i meg.\u00bb (1 Johannes 3,17)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fad74ea2-9d05-4790-a8fc-48f447de9134"}
+{"url": "http://frkmayasloft.blogspot.com/2012/09/picture-picture-on-wall.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:59Z", "text": "\n\n## fredag 14. september 2012\n\n### Picture, Picture: On the wall\n\nJ\u00f8ss, det begynner \u00e5 ta seg opp med innleggfarta her i g\u00e5rden ser jeg, hihi. Tre innlegg p\u00e5 en knapp uke er ikke hverdagskost her i g\u00e5rden. Det skjer fine, spennende ting i livet mitt for tida, s\u00e5 kanskje det smitter av p\u00e5 bloggelysten? Hvem vet, hihi. Jeg har blant annet f\u00e5tt ny jobb\\! En jobb jeg tror blir litt mer tilfredstillende enn den forrige, og hvor jeg slipper \u00e5 bruke 2,5 time hver dag p\u00e5 pendling. Jippi\\! Jeg kjenner at kroppen min har veldig godt av de forandringene:)\n\n  \nOver til noe heeelt annet. Jeg synes det er vanskelig \u00e5 dekorere veggene. Det finnes s\u00e5 mange fine bilder, prints og plakater at jeg gjerne skulle ha tapetsert alle veggene fra golv til tak med de. Men da tror jeg hodet mitt hadde blitt rotete. Derfor, bildevegger\\! En genial l\u00f8sning som finnes hos de mange hjem. V\u00e5r vegg endrer jo litt p\u00e5 seg alt ettersom. Men akkurat n\u00e5 ser den slik ut, en blanding av print, arv og egne foto. Printen av bj\u00f8rnene er fra\u00a0Sandra Dieckmann. Jeg s\u00e5 det\u00a0hos A merry mishap\u00a0og forelsket meg med en gang. Det er s\u00e5 fint\\! Rosa bilde i midten fra Katrine Kalleklev\u00a0og det med prikker er et kort fra Pernilla Andersson.\u00a0Helgen skal for\u00f8vrig tilbringes i trappa, med pussemaskin. S\u00e5 f\u00e5r vi se hvor langt jeg kommer:) Ha en fin helg\\!\n\n  \nSome pictures from one of our walls. Its a mix of heritage, our own photos and prints. The one with bears are from Sandra Dieckmann, love at first sight when I saw it at A merry Mishap. Pink picture in the middle from the norwegian artist Katrine Kalleklev\u00a0and the one with dots are a postcard from\u00a0Pernilla Anderssson. Have a nice weekend\\!  \n  \n\n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBeautiful wall, love your prints, I bought the one with the bears but is a postcard , is really beautiful. You have lovely things in your home : )  \n  \nHave a great weekend\\!  \n  \nxx  \n  \n\n 14. september 2012 kl. 18.03    \n\n\n\n\n\nDigger den gr\u00e5 bordlampen din, hvor er den fra? Fantastisk herlig blogg du har. Deg vil jeg gjerne f\u00f8lge;))  \n  \nFin fin kveld til deg\\!  \n  \n\\-malla-\n\n 19. september 2012 kl. 21.07    \n\n  - Maya:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "19212a44-1d6e-4346-80dc-6b789c408750"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rustet-til-tennene-274706b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:33Z", "text": "  - \n    \n     (1/6)    \n    \n    FORN\u00d8YD: Klinikkleder og tannlege Martha S\u00f8rensen (bildet over) er mildt sagt sv\u00e6rt interessert i design, og har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bestemme interi\u00f8r\u00addesignet til det som er blitt lyse, funksjonelle lokaler. -\u2006Jeg elsker interi\u00f8r\\! Og har lagt vekt p\u00e5 kn\u00e6sje farger, s\u00e5nn at vi ikke vil g\u00e5 hjem, sier hun.DAMEGARDEROBEN: N\u00e5r de ansatte s\u00e5 n\u00e6r som \u00e9n er kvinner, sier det seg selv at garderoben har f\u00e5tt sjokkrosa d\u00f8rer og store helfigurspeil. **FOTO: Gidske Stark**\n\n# Rustet til tennene\n\n\u00abPinaren\u00bb p\u00e5 barneskolen eksisterer ikke lenger. N\u00e5 er det liggestoler, ultralyd og fugletapet som gjelder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc4ef6de-014d-45f9-86dd-089e2329d227"}
+{"url": "http://docplayer.me/2174927-Nybygda-idrettslag-lov-for-nybygda-idrettslag-vedtatt-pa-arsmote-i-nil-3-desember-2001-stiftet-29-mars-1933.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:12Z", "text": "# Nybygda Idrettslag. Lov for Nybygda Idrettslag. Vedtatt p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te i NIL 3.desember Stiftet 29.mars 1933\n\n4 5 Kontingent Kontingenten fastsettes av \u00e5rsm\u00f8te og betales forskuddsvis. Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett \u00e5r, har ikke stemmerett eller andre rettigheter, og kan av styret strykes som medlem i laget. Strykes et medlem, kan det ikke tas opp igjen f\u00f8r skyldig kontingent er betalt. Hvis medlemmet fortsatt skylder kontingent etter forfalt to \u00e5rs kontingent, skal medlemskapet bringes till opph\u00f8r ved strykning fra lagets side. 6 Tillitsvalgtes godtgj\u00f8relse Tillitsvalgt kan motta refusjon for n\u00f8dvendige, faktiske utgifter, inkludert tapt arbeidsfortjeneste, som p\u00e5f\u00f8res vedkommende i utf\u00f8relsen av vervet. Tillitsvalgt kan motta en rimelig godtgj\u00f8ring for sitt arbeid. Utgifter til godtgj\u00f8relse og refusjon for faktiske utgifter skal fremg\u00e5 av lagets budsjett og regnskap. 7 Inhabilitet. For lagets tillitsvalgte, oppnevnte tillitspersoner og ansatte, gjelder NIFs Inhabilitetsregler. 8 Straffesaker For alle straffesaker gjelder NIFs lov kapittel 11 (NIFs straffebestemmelser) 9 \u00c5rsm\u00f8te Lagets h\u00f8yeste myndighet er \u00e5rsm\u00f8tet som holdes hvert \u00e5r i desember/januar m\u00e5ned. \u00c5rsm\u00f8tet innkalles av styret med minst 1 m\u00e5neds varsel, direkte til medlemmene eller ved kunngj\u00f8ring i pressen. Forslag som skal behandles p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet m\u00e5 v\u00e6re sendt til styret senest 2 uker f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8te. Fullstendig saksliste m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for medlemmene senest 1 uke f\u00f8r\u00e5rsm\u00f8tet. Alle lagets medlemmer har adgang til \u00e5rsm\u00f8tet. \u00c5rsm\u00f8tet kan inviteres andre personer og/eller media til \u00e5 v\u00e6re tilstede. \u00c5rsm\u00f8te er vedtaksf\u00f8rt dersom det m\u00f8ter et antall representanter/medlemmer som minst tilsvarer antallet styremedlemmer. Dersom \u00e5rsm\u00f8te ikke er vedtaksf\u00f8rt kan det innkalles til \u00e5rsm\u00f8te p\u00e5 nytt uten krav om minimumsdeltagelse. Ingen har mer enn en stemme, og stemmegivning kan ikke skje ved fullmakt. P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te kan det ikke behandles forslag om lovendring som ikke er oppf\u00f8rt p\u00e5 sakslisten senest 1 uke f\u00f8r \u00e5rsm\u00f8te. Andre saker kan behandles og avgj\u00f8res n\u00e5r 2/3 av de fremm\u00f8tte krever det. Slik beslutning kan bare tas i forbindelse med vedtak om godkjenning av saksliste\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bfb46da-6dab-4151-abd9-fcf7bca2c502"}
+{"url": "https://tavex.no/no/prispolicy/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:38Z", "text": "## Produktpriser\n\nAlle edelmetallprodukter som vises p\u00e5 Tavex' hjemmeside, er priset ut fra spotprisen p\u00e5 gull og s\u00f8lv. Dataoverf\u00f8ringen i sanntid, som bestemmer prisene p\u00e5 gull og s\u00f8lv p\u00e5 hjemmesiden v\u00e5r, f\u00e5s fra http://thomsonreuters.com/data-feed-direct/, noe som sikrer at prisene v\u00e5re alltid er oppdaterte.\n\n## L\u00e5ste priser p\u00e5 bestillinger\n\nProduktprisene vil l\u00e5ses s\u00e5 snart du legger produktene i handlekurven. Prisene vil da v\u00e6re l\u00e5st i 20 minutter, noe som gir deg god tid til \u00e5 fullf\u00f8re bestillingen og betale uten \u00e5 bekymre deg for prisendringer.\n\n## Ingen skjulte kostnader\n\nDet er ingen skjulte kostnader n\u00e5r du kj\u00f8per gull eller s\u00f8lv i nettbutikken v\u00e5r. Prisen du ser i bestillingsvinduet, er prisen du betaler. V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at en avgift p\u00e5 1,5 prosent legges til den samlede kj\u00f8pesummen hvis du betaler med kredittkort eller kort utstedt av en utenlandsk bank.\n\n## Rabatt p\u00e5 store bestillinger\n\nVi tilbyr kvantumsrabatter p\u00e5 gull og s\u00f8lv. Disse vises under hver produktbeskrivelse. For bestillinger med en verdi som overstiger 1 million NOK, pr\u00f8ver vi i de fleste tilfeller \u00e5 tilby enda mer attraktive priser. Mer informasjon om dette kan du f\u00e5 ved \u00e5 kontakte oss p\u00e5 telefon 23 89 71 22 eller on.xevat@xevat.\n\n## Beste pris-garanti\n\nTavex gull og s\u00f8lv AS bestreber seg p\u00e5 \u00e5 ha de beste prisene p\u00e5 investeringsgull. Dersom du som kunde skulle finne en annen akt\u00f8r som tilbyr deg en bedre pris i Norge, vil vi matche dette med en ytterligere prisforbedring p\u00e5 transaksjonen. Ring oss p\u00e5 23 89 71 22 for mer informasjon. Vilk\u00e5rene kan du lese nedenfor.\n\n## Investeringsgull\n\nFor at du som kunde skal kunne dra nytte av v\u00e5r prispolicy for investeringsgull, m\u00e5 sammenligningen av priser mellom oss og andre akt\u00f8rer v\u00e6re foretatt p\u00e5 n\u00f8yaktig samme tidspunkt. Konkurrentens pris m\u00e5 verifiseres ved at sammenligningsprisen st\u00e5r oppf\u00f8rt enten i konkurrentens nettbutikk eller p\u00e5 nettsiden deres. Med konkurrenter mener vi norske investeringsgullhandlere som har virksomhet hovedsakelig best\u00e5ende av handel med investeringsgull. Konkurrentens pris m\u00e5 v\u00e6re bekreftet gjennom et skriftlig og rettet tilbud fra en person med beslutningsmyndighet i konkurrentens organisasjon.\n\n  - N\u00e5r det gjelder gull- og s\u00f8lvmynter foretas sammenligningen med usirkulerte produkter fra etablerte produsenter (Valcambi, PAMP Suisse, Perth Mint, Heraeus, Metalor, Austrian Mint) og med sertifikat.\n  - For preget bullion kreves det at sammenligningen er foretatt med produkter i u\u00e5pnet emballasje.\n  - For mynter gjelder prispolicyen ved sammenligning med mynt av usirkulert karakter, det vil si uten skader og i originalemballasjen.\n  - Prisen kan ikke v\u00e6re lavere enn den offisielle markedsprisen p\u00e5 gull eller s\u00f8lv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be486693-e6d9-403f-8121-8fc246adaed9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Smuglernes-nye-skrekk-i-Oslo-153569b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:08Z", "text": "# Smuglernes nye skrekk i Oslo\n\nArild M. Jonassen\n\nOppdatert: 08.jun.2012 13:36\n\nPublisert: 08.jun.2012 12:02\n\n  - \n    \n     26.februar stoppet tollerne en litauisk registrert trailer ved \u00d8rje. Sj\u00e5f\u00f8ren fremla kvitteringer for at han hadde med seg m\u00f8bler, men det viste seg hadde med seg... (Se neste bilde)  FOTO: Tollvesenet \n\n  - \n    \n     ... 3 456 liter \u00f8l, 1 008 liter brennevin og 39 600 sigaretter.  FOTO: Tollvesenet \n\n  - \n    \n     If\u00f8lge tollpapirene hadde den 52 \u00e5r gamle norske lastebilsj\u00e5f\u00f8ren med seg isolasjonsplater. Men da tollerne skannet traileren s\u00e5 de at det var mer p\u00e5 traileren. (Se neste bilde)  FOTO: Tollvesenet \n\n  - \n    \n     Innerst l\u00e5 det nemlig seks paller med \u00f8l, alts\u00e5 4700 liter. I tillegg var det 21 liter brennevin og to liter vin.  FOTO: Tollvesenet \n\n  - \n    \n     16.april ble denne bilen stoppet p\u00e5 Svinesund. Resultatet av gjennomlysningen var at tollerne kunne beslaglegge 11,7 kilo amfetamin.  FOTO: Tollvesenet \n\nR\u00f8ntgenskanner kan gjennomlyse 20 vogntog i timen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nR\u00f8ntgenskanneren fraktes rundt p\u00e5 et stort vogntog.\n\nSlik vil tollerne rekke mange flere grundige kontroller enn i dag, b\u00e5de av privatbiler, vogntog og containere, hvor det m\u00e5tte v\u00e6re i ferge\u2014 og containerhavner, p\u00e5 jernbaneterminaler og andre steder der smuglerne fors\u00f8ker seg.\n\nNyanskaffelsen ble offisielt innviet fredag i Oslo havn av finansminister Sigbj\u00f8rn Johnsen. Dette er tollvesenets fjerde r\u00f8ntgenskanner.\n\nP\u00e5 Svinesund er det en stasjon\u00e6r skanner, og en mobil skanner brukes langs svenskegrensen, og en mobil skanner er plassert p\u00e5 S\u00f8rlandet. Men n\u00e5 er alts\u00e5 turen kommet til Oslo-regionen.\n\n## Har avsl\u00f8rt 2,1 tonn hasj\n\nSelv om prislappen p\u00e5 hver av skannerne rundt 20 millioner kroner, s\u00e5 mener tollvesenet at det er vel anvendte penger i bekjempelsen av de organiserte smuglernettverkene. Totalt er det foretatt 3600 beslag siden tollerne fikk de f\u00f8rste skannerne for \u00e5tte \u00e5r siden.\n\nSenest s\u00f8ndag ble det med skanner avsl\u00f8rt 55000 sigaretter i hulrom p\u00e5 en polsk trailer p\u00e5 \u00d8rje. P\u00e5 \u00e5tte \u00e5r er det tatt sprit, \u00f8l og sigaretter verd anslagsvis 400 millioner kroner.\n\n**Med sitt \u00abr\u00f8ntgensyn\u00bb via skannerne har tollerne ogs\u00e5 avsl\u00f8rt smugling av totalt 2,1 tonn hasj, 13 kilo heroin, 40 kilo kokain og 350 kilo amfetamin.**\n\nTollvesenets mobile skannere kan alle gjennomlyse opptil 20 vogntog i timen. Og skanneren som n\u00e5 stasjoneres i Oslo, gir langt skarpere bilder med r\u00f8ntgenstr\u00e5ler som trenger lenger inn i lasten. Den skiller ogs\u00e5 bra mellom organisk og uorganisk materiale. I sum gj\u00f8r dette det langt lettere for tollere \u00e5 avsl\u00f8re smuglergods i lasten.\n\nS\u00e5 kontorsjef Paul Ask i tollregion Oslo og Akershus lover mer utrygge tider for smuglerne som fors\u00f8ker seg i det sentrale \u00f8stlandsomr\u00e5det. Han p\u00e5peker ogs\u00e5 at vogntoget med skanneren raskt kan flyttes mellom fergeleier, containerhavner og forskjellige godsterminaler.\n\n**- Vi har mange kontrollsteder her, men vi vil ogs\u00e5 operere utenfor Oslo. Jeg vet at en mobil skanner til og med har v\u00e6rt p\u00e5 tur helt til Nord-Norge, sier Ask.**\n\nHan sier den nye skanneren betyr spart tid for b\u00e5de transport\u00f8rer og de firmaer som skal ha varene. For fysisk kontroll av en container eller ett vogntog kan ta mange timer n\u00e5r tollerne bestemmer seg for \u00e5 g\u00e5 grundig til verks.\n\n## 35 500 godskontroller i fjor\n\nKontrolloppgaven er formidabel i Osloomr\u00e5det. I 2011 kom det i fjor 385000 tonn gods med ferger til Oslo fordelt p\u00e5 43200 biler og vogntog. Det ble losset 110000 containere i Oslo havn, det kom n\u00e6r 80000 containere med tog.\n\nI dette havet av gods foretas stikkpr\u00f8ver, men tollerne jakter ogs\u00e5 m\u00e5lrettet p\u00e5 de beste kontrollobjektene basert p\u00e5 etterretningsopplysninger i samarbeid med politiet, utenlandske tollkolleger, og akt\u00f8rer i n\u00e6ringslivet.\n\n**Totalt ble det i fjor foretatt 35500 godskontroller og 22 500 kontroller av reisende og deres biler. Opp\u00e5 dette kommer 30000 kontroller av kurer- og postsendinger.**\n\nSkanneren representerer siste nytt innen mobil skanning. Str\u00e5lene har h\u00f8yere penetreringskraft i akselratoren enn tidligere. Skanneren sender ut seks og tre megaelektrovolt annenhver gang. Det gj\u00f8r at det lettere kan skilles mellom organisk og uorganisk materiale, noe som gj\u00f8r det enklere for skanneroperat\u00f8ren \u00e5 oppdage fremmedlegemer i lasten.\n\nNorgeshistoriens nest st\u00f8rste \u00f8lbeslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49464d5e-4c69-460e-b5e8-d588805e6f0f"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/bellboy-gir-ikke-opp-avgift-pa-e-handel/327585", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:12Z", "text": "# Bellboy gir ikke opp avgift p\u00e5 e-handel\n\nKristiansand-selskapet Bellboy skal hente inn penger - b\u00e5de for \u00e5 finansiere kampen om avgifter p\u00e5 deres patenter og for \u00e5 lansere egne Internett-tjenester - en av dem sammen med Telenor.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Bedriftsteknologi\n  - 10\\. april 2000 - 13:03\n\nKristiansand-selskapet **Bellboy International** skapte furore i den norske IT- og Internett-bransjen da **digi.no** i fjor avsl\u00f8rte at selskapet hadde f\u00e5tt innvilget patent p\u00e5 handel over Internett og telefon. Bellboy hadde s\u00f8kt om norsk og europeisk patent allerede i 1993 p\u00e5 hva selskapet hevder er store deler av all handel over Internett og telefon.  \n\n> **Les mer om Bellboys patenter p\u00e5 Internett-handel:**\n> Bransjen rister p\u00e5 hodet over Internett-patent\n\nSiden har det blitt stille, men Bellboy har til tross for all kritikk ikke gitt opp kampen om \u00e5 kreve avgifter fra europeiske Internett-selskaper. Styreformann **Nicolay Jarlsby** vil ikke kommentere hva som tar s\u00e5 lang tid, men p\u00e5peker at selskapet fremdeles skal bruke sine europeiske patenter.\n\n  \n**- Vi skal tjene penger p\u00e5 b\u00e5de p\u00e5 inng\u00e5 avtaler med tilbydere samtidig som vi etablerer egne tjenester. Det koster penger \u00e5 etablere disse samarbeidsformene. Vi skal derfor gjennomf\u00f8re en emisjon, men omfanget har vi ikke bestemt oss for, sier Jarlsby til digi.no.**  \n  \nOm dette betyr at Bellboy har kastet seg inn i en dyr advokatkrig med en eller flere store selskaper, vil ikke styreformannen utdype.  \n  \nForel\u00f8pig er det stille i Norge - eforum (Internett-handelens bransje-organisasjon i Norge) sier man fremdeles venter p\u00e5 avgifts-krav fra Bellboy. eforum-sjef Agnes Beathe Steen Fosse forteller at hun ikke har h\u00f8rt om noen som har f\u00e5tt et krav fra Bellboy siden jul.  \n  \n**I tillegg til patentkravene, skal Bellboy ogs\u00e5 ta i bruk sin egen patent: selskapet arbeider med \u00e5 lage to reiselivstjenester, den ene i samarbeid med Telenor Media.**  \n  \nSamarbeidet med Telenor Media skal munne ut i et telefonsystem der du kan ringe inn og booke overnattinger i Norge. Med tastetrykk p\u00e5 telefonen skal du f\u00f8rst velge geografisk omr\u00e5de og s\u00e5 ett av de 2500 overnattingsstedene i Norge.  \n  \nN\u00e5r du har funnet ditt hotell, blir du s\u00e5 satt over til hotellet for direkte booking. Bellboy og Telenor Media (utgiver av telefonkatalogene) skal tjene penger p\u00e5 tellerskrittene du da betaler.  \n  \nDen andre tjenesten er en Internett-side (www.bellboybooking.com) der brukere skal kunne booke og f\u00e5 bekreftet flybilletter, hotell og leiebil gjennom for eksempel reisedatabasen Amadeus. M\u00e5let er \u00e5 b\u00e5de bruke Internett og telefon.  \n\\- Dermed kan du booke og betale p\u00e5 en trygg og effektivt m\u00e5te, sier Jarlsby til digi.no. Du kan ogs\u00e5 booke direkte p\u00e5 Internett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "499ebe21-e4ad-4855-8513-32a141a45852"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brentwood_(distrikt)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:52Z", "text": "**Brentwood** er et administrativt distrikt i Essex, England. Det har navn etter administrasjonssenteret Brentwood.\n\nDet meste av distriktet er landsbygd, med unntak av omr\u00e5dene omkring Brentwood og Shenfield. Det er jernbaneforbindelse fra disse to stedene og fra Ingatestone til Liverpool Street stasjon i London; Brentwood betjenes av lokaltog som stopper ved alle stasjoner, mens de to andre har direkte pendlertog.\n\nDeler av grensen til Stor-London markeres av M25, ringveien rundt London.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c11a1b2d-eed5-4266-ba40-59cc57aac4d1"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1261011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:12Z", "text": "## Manpower for Anleggselektro\n\nAnleggselektro AS er en elektroentrepren\u00f8r som leverer elektrotekniske tjenester i forbindelse med samferdsel og utend\u00f8rsprosjekter over hele \u00f8stlandsomr\u00e5det. Vi er lokalisert med hovedkontor i Drammen og avdelingskontor i \u00d8vre Romerike. V\u00e5re kunder er i all hovedsak anleggsentrepren\u00f8rer og offentlige etater. Virksomheten ble etablert i 2010, men er drevet som foretaket Anleggselektro AS siden v\u00e5ren 2015. Vi teller i dag om lag 20 mann og forventer en omsetning i 2016 p\u00e5 55MNOK\n\n**Firma:** Manpower for Anleggselektro  \n**Fylke:** Buskerud  \n**Sted:** Drammen  \n**S\u00f8knadsfrist:** 31.01.2016  \n\nP\u00e5 grunn av sterkt \u00f8kende oppdragmengde i Drammen og Oslo s\u00f8ker vi til arbeid p\u00e5 v\u00e5re vei- og gatelysprosjekter etter en positiv og fleksibel Veilysmont\u00f8r- Elektriker gr L.  \n\nKvalifikasjoner:  \n\n  - Elektriker gruppe L/ eventuelt DSB godkjenning\n  - F\u00f8rerkort kl B\n  - Skandinavisk spr\u00e5k, skriftlig og muntlig\n  - Engelskkunnskaper\n\n\u00d8nsket bosted er strekningen Drammen- Oslo. Stillingen vil f\u00f8rst og fremst dekke v\u00e5re prosjekter i dette omr\u00e5det, men man m\u00e5 p\u00e5regne reising innen \u00d8stlandet ved behov. Oppm\u00f8tested vil v\u00e6re dirkekte p\u00e5 prosjekt, eller hovedkontor i Drammen.  \n\nFor \u00e5 lykkes hos oss m\u00e5 du ha en positiv og l\u00f8sningsorientert instilling. Du m\u00e5 samarbeide godt med dine kollegaer, og v\u00e6re en effektiv og n\u00f8yaktig elektriker.  \n\nArbeidsoppgaver/ansvar:  \n\n  - Oppsetting av gatelysmaster og montering av gatelys\n  - Bytting av p\u00e6rer og LED-lamper i forbindelse med veibelysning\n  - Montering og tilkobling av tennskap\n  - Kabeltrekking og tilkobling\n  - Dokumentasjon og sluttkontroll\n  - Samarbeid med lagleder og prosjektleder\n\nVi tilbyr:  \n\n  - Spennende og utviklende arbeidsoppgaver\n  - Et uformelt og hyggelig arbeidsmilj\u00f8\n  - Ordnede arbeidsforhold\n  - Konkurransedyktige betingelser\n  - Fleksibel arbeidstidsordning, mulighet for turnus\n\nFor sp\u00f8rsm\u00e5l om stillingen, ta kontakt med Benita Isaksen Betti i Manpower, tlf. 934 95 786.  \nKlikk her for \u00e5 komme til v\u00e5r hjemmeside hvor du kan registrere din CV og s\u00f8ke stillingen.\n\n  - ## Disiplinleder st\u00e5l\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a391e4-b500-44c0-8d3c-ac917eae0c48"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-rekkehus-og-garasje-i-r%C3%A6lingen-kommune/93582", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:18Z", "text": "#   Anbud  Maling av rekkehus og garasje i r\u00e6lingen kommune   \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. Mai 2010\n\n\u00d8nsker anbud p\u00e5 utvendig beising av endesekjson av rekkehus og frittst\u00e5ende garasje i R\u00e6lingen kommune.  \nGarasjen er ca 6,5m x 4,2m med veggareal p\u00e5 ca. 46 m2.  \nDet m\u00e5 skrapes en god del p\u00e5 garasje.  \nRekkehuset er i 2 etasjer med blanding av murvegg og trepanel.  \nVeggarealet fordeler seg p\u00e5 ca. 75 m2 trepanel og ca. 45 m2 murvegg. Inkludert i dette areal er det 5 vinduer + 1 enkel + en dobbel d\u00f8r som skal males. P\u00e5 trepanel m\u00e5 det skrapes p\u00e5 ca 2/3 av arealet.  \nI tillegg kommer terasserekkverk p\u00e5 begge sider av huset, tilsammen 12 meter med h\u00f8yde 0,9 meter og toppbord.  \nAlle m\u00e5l er ca. m\u00e5l, men gir bra angivelse av omfang p\u00e5 jobben.\n\n**R\u00e6lingen, Akershus\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a337774a-8274-49de-8e62-4963f8af4f89"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/windows-8-slippes-for-det-er-ferdig/113052", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:24Z", "text": "\n\n# \u2013 Windows 8 slippes f\u00f8r det er ferdig\n\nIntel-sjefen kritiserer Microsoft.\n\n  - Niklas Plikk\n  - 26\\. sep. 2012 - 11:49\n\nDen offisielle lanseringen av Windows 8 er bare \u00e9n m\u00e5ned unna, og forventningene er store. Microsoft er n\u00f8dt til \u00e5 levere, og kombinert med lanseringen av Windows Phone 8 og Microsoft Surface-nettbrettet, har selskapet lagt mange egg i samme kurv.\n\nDerfor kommer det nok ikke som noen god nyhet for selskapet at Intel-sjefen Paul Otellini mener Windows 8 er fullt av sm\u00e5feil og ikke er klar for lansering.\n\nWindows 8 trenger fortsatt mange forbedringer, skal Otellini ha sagt til sine ansatte i et lukket m\u00f8te. Sitater fra m\u00f8tet har lekket via en person som vil v\u00e6re anonym, if\u00f8lge Bloomberg.\n\nIntel er verdens st\u00f8rste halvleder-produsent, og en av Microsofts n\u00e6rmeste partnere. Et sitat som dette, bare uker f\u00f8r lanseringen av kanskje Microsofts viktigste operativsystem-oppgradering, er mildt sagt uheldig.\n\n#### Ny versjon allerede planlagt\n\nSelv om Windows 8 har v\u00e6rt tilgjengelig i flere ulike utviklingsstadier siden i fjor h\u00f8st, skal det fortsatt v\u00e6re flere ting som m\u00e5 forbedres. I tillegg til sm\u00e5problemer og sikkerhetsfikser som vanligvis dukker opp, skal det ogs\u00e5 v\u00e6re planlagt en st\u00f8rre oppdatering i l\u00f8pet av operativsystemets f\u00f8rste leve\u00e5r. Oppgraderingen skal ha f\u00e5tt kodenavnet \u00abBlue\u00bb.\n\nOm det er snakk om en helt ny versjon av operativsystemet, en oppgradering i form av et par nye funksjoner eller en overhaling av hele operativsystemet er ikke sikkert.\n\nIf\u00f8lge The Verge skal Microsoft allerede v\u00e6re igang med \u00e5 gi den nye startskjermen en overhaling, og gj\u00f8re vanlige, ikke-ber\u00f8ringsf\u00f8lsomme maskiner, mindre avhengig av de store \"Metro-flatene\".\n\n#### Spennende h\u00f8stsalg\n\nMicrosoft er ivrige etter \u00e5 f\u00e5 sine nye produkter ut i butikkene. Med Windows 8, Windows Phone 8 og Surface ute f\u00f8r juletider vil Microsoft ha et solid produktutvalg klart f\u00f8r juleshoppingen setter igang. Dette regnes som en de av viktigste tidspunktene i \u00e5ret for b\u00e5de maskinvare- og programvareprodusenter. De siste \u00e5rene har Apple dominert nettbrett-markedet, spesielt rundt juletider, med iPadene sine. Med Surface og Windows 8 vil Microsoft pr\u00f8ve \u00e5 gi selskapet en hard kamp.\n\nSelv om Intel-sjefen mener operativsystemet ikke er helt ferdig, tror han fortsatt at Microsoft gj\u00f8r rett i \u00e5 slippe Windows 8 n\u00e5 til h\u00f8sten:\n\n\u2013 Microsoft kan forbedre Windows 8 etter at det er ute, skal Otellini uttalt til sine ansatte.\n\nDette er ikke en uvanlig praksis, og vi har sett det flere ganger f\u00f8r. Et operativsystem blir sluppet, og bare et par uker eller en m\u00e5ned senere kommer den f\u00f8rste oppdateringen som fikser dr\u00f8ssevis av sm\u00e5feil. Det skjedde med OS X Mountain Lion, og det skjedde med Windows 7. Det skjedde ogs\u00e5 med Windows Vista, som virkelig hadde noen saftige startproblemer.\n\nMicrosoft sier imidlertid de er klare for lanseringen:\n\n**\u2013 Med over 16 milloner aktive forh\u00e5ndstestere er Windows 8 det mest testede, anmeldte og ferdige operativsystemet i Microsofts historie, fortalte Mark Martin, en pressetalsmann for Microsoft.**\n\nEtter at Otellini-sitatene ble lekket har Intel nektet \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende deres standpunkt til Microsoft:\n\n\u2013 V\u00e5re interne personalm\u00f8ter er private, og vi r\u00f8per ikke detaljer rundt hva som ble, eller ikke ble, sagt. Vi ser fortsatt p\u00e5 Windows 8 som en god mulighet over hele linjen, og vi gleder oss over mulighetene nye enheter som Ultrabooker, nettbrett og hybridmaskiner kan gi oss, forteller en av Intels talspersoner, Laura Anderson.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3557620-b64a-4547-a7e8-4b97ce263c07"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Leting-etter-savnet-80-aring-innstilt-220536b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:06Z", "text": "# Leting etter savnet 80-\u00e5ring innstilt\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:45\n\nPublisert: 22.mai.2010 13:18\n\nLeteaksjon ved H\u00f8nefoss\n\nPolitiet fikk melding om at mannen var savnet ved 20-tiden fredag, vel sju timer etter at han sist ble sett, skriver NTB.\n\nVed 5-tiden l\u00f8rdag morgen fikk letemannskapene bistand fra et Sea King-helikopter fra Hovedredningssentralen p\u00e5 Sola, uten at det ga resultater. Senere p\u00e5 dagen ble letingen avsluttet. Politiet h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 hjelp fra publikum.\n\n\u2013 Vi innstilte s\u00f8ket etter \u00e5 ha lett med store styrker i mannens n\u00e6romr\u00e5de, sier operasjonsleder Jon Trygve R\u00f8nning i Nordre Buskerud politidistrikt til Ringerikes Blad.\n\n**Den savnede mannen, som er dement, spaserte i retning H\u00f8nefoss da han sist ble observert ved 12.30-tiden fredag.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc557771-d36b-4d92-b193-7998c55897f4"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g58395-d72714-Reviews-Lakeside_Lodge_and_Suites-Chelan_Washington.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00381-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:12Z", "text": "Velkommen tilbake\\!\n\nPrisene kan ha blitt endret mens du var borte. Oppdater siden for \u00e5 se de nyeste prisene for Lakeside Lodge and Suites.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2db0e9e1-5399-4269-876d-df87e1831666"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/De-danske-kabinansatte-har-avblast-streiken-480453b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:11Z", "text": "# De danske kabinansatte har avbl\u00e5st streiken\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:52\n\nPublisert: 12.nov.2004 14:37\n\n  \nPassasjerer ble fra fredag ettermiddag sjekket inn til Scandinavian Airlines og SAS Braathens avganger fra Kastrup.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe kabinansatte i Scandinavian Airlines i Danmark avbl\u00e5ste ved 13.30-tiden den streiken de satte i verk fra klokka 6. Det var i protest mot at SAS har sagt opp en senioravtale som ble opprettet ved overf\u00f8ring av svenske kabinansatte fra Malm\u00f6-basen til Kastrup-basen.\n\nBeslutningen kom etter at de kabinansatte og arbeidsgiverne m\u00f8ttes til fellesm\u00f8te p\u00e5 Kastrup klokka 11 fredag. Her forlangte arbeidsgiverne at streiken, som de karakteriserte som tariffstridig, m\u00e5tte avsluttes straks.\n\nFram til streikens avslutning ble i alt 139 ankomster og avganger p\u00e5 Kastrup kansellert.\n\nTo avganger fra Gardermoen til K\u00f8benhavn ble ogs\u00e5 innstilt. De passasjerene som ble ber\u00f8rt fra Norge og som hadde tilslutningsbillett videre fra Kastrup, ble booket om slik at de kunne reise for eksempel via London eller Paris, sier informasjonssjef Siv Meisingseth i SAS Braathens til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d23270a9-9650-47bc-986c-7a74622f4d3d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85ttende_arm%C3%A9_(USA)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:39Z", "text": "# \u00c5ttende arm\u00e9 (USA)\n\n**\u00c5ttende arm\u00e9** (***Eighth Army***) er en arm\u00e9 i den amerikanske h\u00e6ren, med ansvar for alle h\u00e6rens styrker i S\u00f8r-Korea.\n\n\u00c5ttende arm\u00e9 ble opprettet 10. juni 1944 under generall\u00f8ytnant Robert Eichelberger. Forbandet tok del i mange av de store amfibiske landgangene i stillehavsomr\u00e5det under annen verdenskrig. Det f\u00f8rste oppdraget, i september 1944, var \u00e5 avl\u00f8se Sjette arm\u00e9 p\u00e5 Ny-Guinea, New Britain, Admiralitets\u00f8yene og Morotai for \u00e5 frigj\u00f8re denne til operasjoner p\u00e5 Filippinene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e617c5cb-7f83-46b6-90df-f7e6f75cae59"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Krever-redusert-sildetraling-i-Nordsjoen-272303b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:07Z", "text": "# Krever redusert sildetr\u00e5ling i Nordsj\u00f8en\n\nOppdatert: 06.jun.2006 19:12\n\nPublisert: 06.jun.2006 19:12\n\nNtb\n\n  \nSlik forholdene n\u00e5 er, har yngelen altfor d\u00e5rlige muligheter til \u00e5 utvikle seg til voksen fisk, het det i en uttalelse fra ICES tirsdag. Organisasjonen tar til orde for at EU-landenes sildekvoter kuttes med nesten 50 prosent i 2007. \u2014 Selv om sildebestanden i Nordsj\u00f8en i dag kan ansl\u00e5s til rundt 1,7 millioner tonn og dermed er i bra forfatning, vet vi at det kommer magrere tider. Det er fordi det mangler ungfisk til \u00e5 styrke bestanden, het det i uttalelsen fra ICES' generalsekret\u00e6r Gerd Hubold.\n\n\u2014 Det er vanskelig \u00e5 finne ut hvorfor det er blitt slik. V\u00e5re forskningsfart\u00f8yer har registrert at det produseres store mengder yngel, men at denne ikke overlever, s\u00e5 vi vil n\u00e5 konsentrere v\u00e5rt arbeid om \u00e5 komme til bunns i dette mysteriet, het det videre.\n\nSilden i \u00d8stersj\u00f8en t\u00e5ler derimot \u00f8kt beskatning. ICES tar til orde for stans i torskefisket Kattegatt mellom Danmark og Sverige og i de \u00f8stlige deler av \u00d8stersj\u00f8en, der bestandene av torsk betegnes som sterkt belastede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e41261ef-3a6c-440d-8fa2-08c1a83910ab"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article517777.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:55Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n\n\nGRISEJENTE: Skiforbundets pressekonferanse p\u00e5 Beito ble preget av svineinfluensa og griseprat. B\u00e5rd Tufte Johansen med Sandra p\u00e5 armen. \u00a9 Foto. Tom Hansen\n\n\n\nLars Gautneb og Knut H. Adamsen\n\n\n\nToril Haugen\n\n#### Tjenerne, s\u00f8lvt\u00f8yet og krystallet du trenger\nSlik f\u00e5r du Downton Abbey-stilen.\n\nSelv om de fleste ut\u00f8verne er vaksinert mot elendigheten, er skiforbundet er svinaktig redd for at svineinfluensaen skal sl\u00e5 ut troppen allerede ved sesongstart.\n\n**Komikeren B\u00e5rd Tufte Johansen hadde med seg grisen Sandra for riktig \u00e5 understreke alvoret i situasjonen.**\n\nPetter Northug (23) skled inn i Nils Gunnar Lies skikkelse - og inviterte til \u00abFrokost-TV\u00bb under langrennslandslagets pressekonferanse.\n\n\\- Som mange har f\u00e5tt med seg, har jeg blitt parodiert p\u00e5 TV. Det synes jeg er kjempeartig, sa Northug - og erkl\u00e6rte:\n\n\\- N\u00e5 skal jeg vise at jeg ikke er noe d\u00e5rligere enn Kristian Valen.\n\nDeretter inviterte 23-\u00e5ringen inn Odd-Bj\u00f8rn Hjelmeset, Eldar R\u00f8nning og landslagssjef Morten Djupvik i \u00abstudio\u00bb - og satte i gang i kjent Nils Gunnar Lie-stil.\n\nP\u00e5 grunn av den p\u00e5g\u00e5ende epidemi har forbundet endret det tradisjonelle opplegget med individuelle intervjuer.\n\nInnstrammingen har etter r\u00e5d fra det medisinske teamet i skiforbundet og Olympiatoppen.\n\n**I stedet for enkeltintervjuer blir det fellesseanser med lagene og de fire ut\u00f8verne Petter Northug, Marit Bj\u00f8rgen, Therese Johaug og Ola Vigen Hattestad.**\n\nDe norske skiessene har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 v\u00e6re ekstremt forsiktige:\n\n  - H\u00e5ndhilsing er tabu.\n  - Klemming er enda verre\n  - N\u00e5r du snakker med noen, st\u00e5 en meter eller mer unna.\n  - Ikke spar p\u00e5 spriten - p\u00e5 hendene.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n\n\n\n\nHege T\u00f8rresdal\n\n## Her finner jeg roen\n\nAlle vil ha en bit av g\u00e5rdsgutten Eilev Bjerkerud. N\u00e5r dagene blir for hektiske, r\u00f8mmer han gjerne til hjem til mor og far for \u00e5 samle krefter.\n\n\n\nPer Ingar Nilsen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\nDa Trude Teige kastet seg ut i forfattertilv\u00e6relsen s\u00f8kte hun styrke i et l\u00e5nt Pippi-sitat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9fbeec64-b653-4c9f-8371-a99b3874fe58"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/VHF-og-radiokommunikasjon/Haram", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:41Z", "text": "# Kurs i VHF og radiokommunikasjon i Haram\n\nHer finner du VHF / ROC og radiokommunikasjonskurs for ferdsel p\u00e5 sj\u00f8en. Det finnes mange forskjellige slags m\u00e5ter \u00e5 kommunisere med hverandre p\u00e5 p\u00e5 sj\u00f8en. Og mange av disse kan du ta kurs og sertifikater p\u00e5. Eksempler p\u00e5 disse er;  \n  \nDu kan n\u00e5 ta VHF/SRC webkurs hos Telenor Maritim Radio. Kurset har innebygget tester, og fullf\u00f8rt kurs f\u00f8rer til VHF/SRC-sertifikatet. Prisen er inkludert eksamensgebyr p\u00e5 769,-.\n\nVi tilbyr VHF-nettkurs for offshore personell. For \u00e5 bruke maritim VHF m\u00e5 du ha VHF/SRC-sertifikatet. Med VHF Nettkurs l\u00e6rer du deg hele pensum enkelt og lettfattelig via et moderne nettkurs \u2013 alt foreg\u00e5r p\u00e5 internett.\n\n#### SRC/ VHF sertifikat - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr kurs i SRC / VHF sertifikat for bedrifter. Kurset best\u00e5r av teori og praktisk gjennomgang av VHF apparat. VHF blir brukt til radiokommunikasjons-system til sj\u00f8s og til land. Det er ogs\u00e5 d\u00f8gnkontinuerlig avlytting av n\u00f8dkanaler, og dermed mulighet til rask varsling om noe skulle skje.\n\n#### VHF-kurs - bedriftsinternt\n\nVi tilbyr VHF-kurs for bedrifter. Med VHF ombord er du helt sikker p\u00e5 at noen kan h\u00f8re deg til alle d\u00f8gnets tider, uansett hvor du befinner deg langs kysten. Ofte stoler man p\u00e5 mobiltelefoner, men du vil bli overrasket over hvor mange steder det ikke er dekning langs kysten.\n\n\n\n#### Short Range Certificate, VHF-sertifikat\n\nKurset er praktisk orientert og dekker pensum til SRC. L\u00e6ringen foreg\u00e5r dels gjennom felles presentasjon av stoffet, demonstrasjon av hvordan du betjener det aktuelle kommunikasjonsutstyret, l\u00f8sning av oppgaver og praktiske \u00f8velser med individuell betjening av radioutstyret.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e083ccb0-54b1-43ae-b665-74435df9ce98"}
+{"url": "http://livhegesskriveblogg.blogspot.com/2013/02/hverdagsglimt-pa-en-sndag_24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:50Z", "text": "## s\u00f8ndag 24. februar 2013\n\n### Hverdagsglimt p\u00e5 en s\u00f8ndag\n\n\n\n\u00a0\u00a0 **Fuglene synger, solen smiler og februar er i ferd med \u00e5 falme. Det er alltid\u00a0noe eget\u00a0n\u00e5r naturen er i ferd\u00a0med \u00e5 skifte ham. Hver \u00e5rstid sin sjarm, men det er allikevel noe helt spesielt n\u00e5r vinteren samler sine kuldegrader og hvite kapper\u00a0for \u00e5 overlatet staffettpinnen til\u00a0sin milde slektning, v\u00e5ren...**  \n**\u00a0\u00a0 N\u00e5r lyset er i ferd med \u00e5 overta, dagene blir lengre og forventingene om mildere og lettere dager ligger der og lokker som s\u00f8tt sukkert\u00f8y, s\u00e5 gj\u00f8r det noe med oss nordboere. Vi blir lettere til sinns, er blidere, mindre syke og er glade for alt som ligger foran. En hel v\u00e5r og en hel sommer ligger der og lokker... Deilig, deilig...**  \n**\u00a0\u00a0 Fuglene synger mer utenfor vinduene her og det er siste s\u00f8ndag i februar. Vinterferien er over, det samme er min migrene. Det er klart for \u00e5 g\u00e5 videre, ikke dvel ved det gamle.**  \n**\u00a0\u00a0 Nyt s\u00f8ndagen og vinteren som fortsatt holder sitt krampaktige tak... Snart m\u00e5 kong Vinter gi slipp, men jeg vet jo at den vil tviholde p\u00e5 sitt litt til. Det er greit, for jeg vet at han blir svakere og svakere og mister sine krefter om ikke mange ukene... Deilig \u00e5 vite at fr\u00f8ken V\u00e5r ligger der og lurer i kulissene...**  \n\u00a0\u00a0\n Lagt inn av  \nLiv Hege Refsdal  kl. \n10:23  \n\n#### 6 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Megan24. februar 2013 kl. 11.51\n    \n    Du har ret. Vinteren synger p\u00e5 sidste vers og det er tid til at g\u00e5 videre. Ikke dv\u00e6le ved det, der gjorde ondt og var sv\u00e6rt, men tage ved l\u00e6re og g\u00e5 videre med det, der g\u00f8r godt. F\u00f8lge gl\u00e6den og lyset ind i for\u00e5ret. Ah\\! Jeg er med\\! :)  \n      \n    God s\u00f8ndag, k\u00e6re du. Klem.\n    \n    1.  \n        \n        Liv Hege Refsdal25. februar 2013 kl. 15.09\n        \n        Ja, n\u00e5 g\u00e5r vi en flott tid i m\u00f8te,Lene\\!  \n          \n        God mandag til deg\\! Klem\n        \n2.  \n    \n    mAry-A24. februar 2013 kl. 16.00\n    \n    Ja, akkurat s\u00e5nn er det\\! \u00d8nsker deg fine v\u00e5rdager full av skrivelyst :-)\n    \n    1.  \n        \n        Liv Hege Refsdal25. februar 2013 kl. 15.10\n        \n        Tusen takk, mAry-A\\!\\!  \n        \u00d8nsker deg det samme\\! Mye lys og mye varme\\! Og mye skrive, lese og skaperlyst\\!\\!\\!  \n        Klem\n        \n3.  \n    \n    Spirea12. mars 2013 kl. 10.19\n    \n    Hei kj\u00e6re deg\\! Endelig tid til \u00e5 innom deg igjen - og si hei og at jeg h\u00e5per du har det bra\\! Nydelig innlegg dette - jeg er s\u00e5 klar for v\u00e5r...og for at vinteren m\u00e5 gi slipp. Det har v\u00e6rt en tung vinter syns jeg...dessverre. Men du- snart spirer og gror det igjen, og snart blir det mer og mer fuglekvitter og sol :) det er fint det. Tenker p\u00e5 deg innimellom - beklager at jeg ikke klarer innom like ofte som jeg \u00f8nsker for tiden....du er ikke glemt av den grunn. mange klemmer din vei \\<3\n    \n4.  \n    \n    Elisabeth17. mars 2013 kl. 19.29\n    \n    Enig. Godt \u00e5 tenke p\u00e5 alt vi har i vente. V\u00e5ren er best\\!  \n    Selvom jeg er glad i vinteren ogs\u00e5. Er vel nettopp vekslingen i \u00e5rstidene som er s\u00e5 fantastisk her nord. Tror jeg ville blitt lei av \u00e5 bodd p\u00e5 en kant av verden hvor det var sommer \u00e5ret rundt.  \n    Men n\u00e5 har det v\u00e6rt nok vinter. Nok sn\u00f8. N\u00e5 vil jeg har sol, lys og varme.  \n      \n    H\u00e5per du har gode v\u00e5rdager, Liv Hege.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b1435c7-aa35-4ed8-a7f2-15dcb0c1530d"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Valencia+hoteller-hotels/courtyard-santa-clarita-valencia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:48Z", "text": "##  Courtyard Santa Clarita Valencia - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 8Les mer  minutter til fots fra sentrum i 28523 Westinghouse Place \u00f8st i Valencia, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Courtyard Santa Clarita Valencia har en kapasitet p\u00e5 140 rom rangert i alle kategorier (fra Room rom til Room with Balcony), og er tilgjengelig fra 895 Norske kroner.Et etablissement av typen Familie, Courtyard Santa Clarita Valencia har alle former for komfort som: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, TV, Aircondition, Satellitt-tv. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: tilpasset rullestol.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Dette hotellet er del av Marriott Hotels & Resorts-kjeden. Benytt deg av hotellets gym.Praktisk informasjon:Hotellet har parkering.   \n\nCourtyard Santa Clarita Valencia type(r): **Familie**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Marriott Hotels & Resorts\u2122**\n\n##  Courtyard Santa Clarita Valencia fasiliteter og service\n\n### Parkering:\n\n### Internettilgang:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4448dacf-69d9-4458-b5c0-06911a73e304"}
+{"url": "http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Mai-20141/Kartlegging-og-verdsetting-av-friluftslivsomrader/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:14Z", "text": "# Kartlegging og verdsetting av friluftslivsomr\u00e5der\n\nKartlegging og verdsetting av friluftslivsomr\u00e5der er et viktig kommunalt virkemiddel for \u00e5 identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. Metoden vil kunne bidra til \u00e5 oppn\u00e5 det nasjonale m\u00e5let om \u00e5 sikre befolkningen mulighet til \u00e5 drive et variert friluftsliv b\u00e5de i n\u00e6rmilj\u00f8et og naturen for \u00f8vrig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a4b0a38-e5ac-4eb0-810b-5df169d72fec"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/100000-savner-familien-440355b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:32Z", "text": "# 100.000 savner familien\n\nTrond Eide\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:26\n\nPublisert: 06.sep.2005 16:44\n\n  \nNesten 100.000 personer er fremdeles p\u00e5 leting etter familien etter Katrina-katastofen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nS\u00e5 mange har registrert seg p\u00e5 en nettside som R\u00f8de Kors har satt opp for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 spore og gjenforene familiemedlemmer, opplyser en talsmann for Den internasjonale R\u00f8de Kors-komiteen tirsdag.\n\n## \u00d8kte kraftig\n\nOver natten \u00f8kte antallet henvendelser fra 65.000 til 94.000, forteller Florian Westphal.\n\n\u2014 Vi oppfordrer folk om \u00e5 sjekke listene jevnlig. Det blir lagt inn ny informasjon hele tiden, sier Westphal.\n\nPersoner som befinner seg i katastrofeomr\u00e5det kan ogs\u00e5 melde fra om at de er i god behold p\u00e5 denne siden.\n\nI tillegg til nettregistreringen er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 lete etter savnede kj\u00e6re via et eget telefonnummer: 877 LOVED1s.\n\n## Tilfluktssentre over hele USA\n\nMange tusen evakuerte har s\u00f8kt husly i tilfluktssentre, hoteller og i private hjem over hele USA.\n\nI de 487 sentrene i 18 delstater befinner det seg minst 142.000 personer.\n\nDette tallet inkluderer ikke antallet flyktninger som fremdeles er i New Orleans-omr\u00e5det.\n\n## \\- Det blir fryktelig\n\nBorgermesteren i New Orleans, Ray Nagin, gjentok tirsdag at han frykter 10.000 personer har mistet livet i byen under katastrofen.\n\nTirsdag ettermiddag var fremdeles bare 71 funnet d\u00f8de.\n\n\u2014 Jeg vet ikke hvor mange vi vil finne n\u00e5r vannet har trukket seg tilbake, sa Nagin til NBC.\n\n**- Men det kommer til \u00e5 bli fryktelig, og det vil igjen vekke opp nasjonen.**\n\n\n\nEn hjelpearbeider tar seg av et barn i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 syv. De kom bort fra foreldrene sine i kaoset etter orkanen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8fbcd09-3678-47bb-8a2f-680035fd7454"}
+{"url": "http://docplayer.me/2374547-Homoopraktikeren-fagtidsskrift-og-informasjonsorgan-for-alternative-behandlere-norges-landsforbund-av-homoopraktikere-nr-4-2010-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:10Z", "text": "3 Innhold Hovedartikler 4 SABORG sidene 7 Finnes det bivirkninger av Alternativ Medisin? 13 Alternativt eller etablert. Hva er forskjellen? 24 VEKS fag 26 Magekatarr - Gastritt Raimo Heino 30 Foreningsnytt 38 Lock Foot - PEK Kj\u00e6re Kollega\\! N\u00e5r du leser denne leder er det kun ett par uker igjen til momsen blir innf\u00f8rt p\u00e5 helserelaterte tjenester s\u00e5 fremst du ikke har f\u00e5tt registrert deg i Registeret for Alternative Behandlere i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Alle alternative John Hetlelid behandlere som driver praksis og er fullverdige medlemmer av NLH m\u00e5 v\u00e6re i det registeret for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 betale moms p\u00e5 sine tjenester fra 1. januar Mange kommer n\u00e5 i siste liten for \u00e5 registrere seg. Flere av dere som ikke har godkjent VEKS fag m\u00e5 ta dette faget p\u00e5 50 timer f\u00f8r dere kan bli registrert. Dette er et fagkrav som NLH innf\u00f8rte i april 2010, i tr\u00e5d med Saborgs krav. Neste VEKS fag kurs g\u00e5r i Oslo januar Les mer p\u00e5 side 24 i dette bladet. Mange av undervisningsstedene for alternative behandlere underviser kun i naturmedisinske fag og unnlater \u00e5 undervise i basis skolemedisinske fag. NLH har satt minimum fagkrav i anatomi, fysiologi og patologi p\u00e5 sykepleierniv\u00e5. De skolene som er i markedet i dag underviser i grunnmedisin som er sv\u00e6rt bra, men tar lang tid og er sv\u00e6rt omfattende. For de terapeuter som er i markedet, men mangler den n\u00f8dvendige utdannelse innen basis skolemedisinske fag vil det starte opp kurs som dekker NLHs krav. Kurset starter siste uke i januar og er ferdig i begynnelsen av april Dette kurset er faglig sv\u00e6rt bra og du vil f\u00e5 den kunnskap du trenger innen disse fag for \u00e5 v\u00e6re fullt ut forsvarlig i din praksis. Kurset skal v\u00e6re p\u00e5 Vikingskipet motell p\u00e5 Hamar. Kurset er ikke kostbart, det er heller ikke overnatting og bespising. Les mer p\u00e5 sidene NLH har sitt \u00e5rlige fag kurs mars De som var p\u00e5 fagkurset sist \u00e5r var storforn\u00f8yd. Vi har ogs\u00e5 i \u00e5r lagt undervisningen opp slik at du virkelig skal l\u00e6re mye og \u00f8ke din kunnskap. Vi har l\u00e6rere som underviser i 5 timer etter hverandre. Vi satser p\u00e5 at du skal f\u00e5 kunnskap, ikke bare at du h\u00f8rer en forelesning. Vi har 5 l\u00e6rere p\u00e5 3 dager. Les introduksjonen om foredragene p\u00e5 sidene L\u00f8p og L\u00e6r er NLH s parole. Akupunkt\u00f8rene i NAFO som ikke er helsepersonell har b\u00f8yet av og blitt godkjent for registerordningen. De s\u00f8kte autorisasjon som de forel\u00f8pig ikke har f\u00e5tt. H\u00e5per de n\u00e5 vil bli medlem av SABORG. John Hetlelid Formann NLH 4/ Hom\u00f8opraktikeren 3\n\n\n\n4 Kontaktforum 15. oktober 2010 Av Per Gunnar Swahn Innledning Kontaktforum har tidligere v\u00e6rt arrangert av Helsedirektoratet. Fra og med 2010 er SABORG finansiert av bransjen selv (mottar ikke lenger \u00f8konomisk st\u00f8tte til drift fra det offentlige) og Kontaktforum er SABORGs ansvar. SABORGs sekretariat inviterte til Kontaktforum med epost av 21. september. Oppslutningen fra eksterne var denne gangen veldig mager. Med unntak av en deltager fra Kreftforeningen var alle deltagere p\u00e5 en eller annen m\u00e5te involvert i bransjen. En konklusjon b\u00f8r v\u00e6re at vi neste \u00e5r starter markedsf\u00f8ringen og kommuniserer nytteverdien av Kontaktforum tidligere, og med mer tyngde. Kontaktforum ble \u00e5pnet av SABORGs nye ansatte sekret\u00e6r Janneche Lindtner. Etter en liten presentasjon av seg selv og gjennomgang av dagens program gikk ordet videre til Helsedirektoratet ved Vera Kristensen. Jurist Vera Kristensen informerer om Direktoratet Helsedirektoratet SABORGs prim\u00e6re kontakt med Helsedirektoratet er Svein Olav Hansen. Hansen var forhindret fra \u00e5 m\u00f8te, og dermed ble det Vera 4 Kristensen som informerte om direktoratets status. Noen endringer i Direktoratet er nyttige \u00e5 merke seg. I Sigrunn Heskestads permisjonsfrav\u00e6r trer Kristin Holma Andersen inn som hennes vikar frem til Sigrunn er tilbake antagelig i april Kristin er jurist av utdannelse, og har bred erfaring med lovarbeid i det offentlige. R\u00e5dgiver/Jurist Kristin Holma Andersen i HD. Fra og med 1. januar 2011 iverksettes momsordningen uten dispensasjoner. Det betyr at alle ut\u00f8vere av Alternativ Behandling som ikke er registrert i det offentlige Ut\u00f8verregistert vil m\u00e5tte betale MVA av sine tjenester. Siden 1. januar 2009 da momsordningen ble innf\u00f8rt har totalt 9 behandlergrupper ikke v\u00e6rt p\u00e5lagt MVA med dispensasjon. Direktoratet er overrasket over at denne overgangsordningen ikke ser ut til \u00e5 ha stimulert registreringen i Ut\u00f8verregisteret. Pr. 15. oktober er det fremdeles flere behandlerorganisasjoner som har valgt \u00e5 ikke la seg godkjenne for registrering i Ut\u00f8verregisteret. I 2009 s\u00f8kte 12 organisasjoner om godkjenning for registrering. Dette tallet er 10 hittil i Hom\u00f8opraktikeren - 4/2010\n\n\n\n5 2010. Av disse 10 er \u00e9n pr. 15. oktober fremdeles ikke ferdig behandlet. Dette gjelder medlemmer i akupunkt\u00f8renes NAFO som ikke er autorisert helsepersonell. R\u00e5det for etikk innen alternativ behandling Anders Jensen presenterte R\u00e5det for etikk innen alternativ behandling. Dette r\u00e5det skal v\u00e6re et ankeorgan for klagesaker i forbindelse med ut\u00f8velse av Alternativ Behandling. SABORG jobber med \u00e5 konstituere organet, samt finne m\u00e5ter \u00e5 finansiere organets virke p\u00e5. Det gjenst\u00e5r fremdeles en del grunnleggende momenter som m\u00e5 finne sin form, men arbeidet er godt igang. En bredere presentasjon av R\u00e5det for etikk innen alternativ behandling vil komme fra SABORG n\u00e5r det er konstituert. NIFAB NIFAB var representert med Redakt\u00f8r Ola Lillenes. Lillenes fortalte litt om NIFABs historie, utvikling og virke. Kunnskapen som formidles er kvalitetssikret mot forskning p\u00e5 virkem\u00e5ter og effekter, bivirkninger og risiko for interaksjon og skader. NIFAB beskriver ogs\u00e5 terapiformer, hvordan den ut\u00f8ves i Norge, historie og teori bak den enkelte terapiform, samt forst\u00e5elsen av helse, sykdom og helbred if\u00f8lge teorien. Nytt i 2010 er egne sider med informasjon om forskning p\u00e5 effekten av Alternativ Behandling, samt faktainformasjon om kosttilskudd og urter (under utvikling). NIFAB erkjenner yngre generasjoners tilstedev\u00e6relse p\u00e5 nye internett arenaer, og er dermed representert b\u00e5de p\u00e5 Facebook og Twitter. Det jobbes ogs\u00e5 med \u00e5 legge illustrasjonsvideoer ut p\u00e5 YouTube. NAFKAM NAFKAM var representert ved Laila J. Salomonsen. Salomonsen innledet med \u00e5 beskrive NAFKAMs organisering og forankring i Universitetet i Troms\u00f8. Redakt\u00f8r Ola Lillenes fra NIFAB NIFAB er en del av NAFKAM og er lagt til Universitetet i Troms\u00f8 (for\u00f8vrig sammen med NAFKAM). Som redaksjon for NAFKAMs nettside (www.nifab.no) formidler NIFAB n\u00f8ytral og kvalitetssikret forsknings- og erfaringsbasert informasjon p\u00e5 norsk til den norske befolkning. Form\u00e5let med NIFABs arbeid er \u00e5 gj\u00f8re det mulig for befolkningen \u00e5 ta overveide valg i et uoversiktlig felt i forhold til egen helse, uten \u00e5 p\u00e5virke (hemme eller fremme) bruken av Alternativ Behandling. Laila J. Salomonsen fra NAFKAM Totalt teller NAFKAM 17,6 \u00e5rsverk, hvorav 8,1 \u00e5rsverk er forskerstillinger, 5,5 \u00e5rsverk er informasjonsmedarbeidere og resten er administrative stillinger. Som forsker ved NAFKAM har den som ansettes minst et mastergrads studium bak seg. Stillingen kan v\u00e6re stipendiatstilling der forskningen er, eller inng\u00e5r i, et doktorgradsarbeide. I sin forskerstab (17,6 \u00e5rsverk) har NAFKAM 3 akupunkt\u00f8rer, 1 soneterapeut, 1 homeopat, 4/ Hom\u00f8opraktikeren 5\n\n\n\n6 1 healer, 1 gestaltterapeut og 1 TFT/BSFF/Kommunikolog. Det er ogs\u00e5 5 leger, 1 psykolog, 1 fysioterapeut og 4 med samfunnsvitenskap/ sosialantropologer. Bredden i forskningsarbeidet er derfor potensielt ganske stort. NAFKAMs m\u00e5l er \u00e5 utvikle kunnskap om hva alternativ behandling kan bidra med for \u00e5 lindre eller forkorte sykdommer, bedre livskvalitet, \u00f8ke evnen til mestring av sykdomssituasjoner og bedre u\u00f8nskede sider ved sykdomsopplevelsen. M\u00e5let skal oppn\u00e5s gjennom forskning, r\u00e5dgivning, undervisning og informasjon/formidling. NAFKAM har etablert et register for pasienterfarte eksepsjonelle sykdomsforl\u00f8p siden 2002 RESF. Tilfellene som er registrert i registeret er kvalifisert \u00e5 v\u00e6re eksepsjonelle i den forstand at forl\u00f8pet av sykdomsprosessene (forandring til det bedre eller verre) ikke har latt seg forklare av etablerte skolemedisinske forklaringsmodeller. Pr. utgangen av 2009 var 269 tilfeller rapportert (fra Norge (241), Danmark (54) og Sverige(1)). Av disse var 201 kvinner og 95 menn. Hovedvekten av diagnosene var alvorlig degenerative sykdommer (kreft og MS 128) samt astma/allergier (21) og ME/CFS (53). De \u00f8vrige 114 forekomstene var andre diagnoser. Unders\u00f8kelser av materialet viser at de hyppigst anvendte behandlingsformene blant det 296 registrerte pasienttilfellene i RESF var akupunktur, homeopati, healing, soneterapi, massasje-/aromaterapi og kostholdsveiledning. Flere forskningsprosjekter har v\u00e6rt utf\u00f8rt p\u00e5 materialet, og det planlegges en bok som presenterer disse prosjektene utgitt i Presentasjoner er lagt tilgjengelig p\u00e5 SABORG sine nettsider (www.saborg.no) Kontaktforum i Helsedirektoratet 15. oktober Hom\u00f8opraktikeren - 4/2010\n\n\n\n7 Finnes det bivirkninger av alternativ medisin? De fles te som bruker alternativ m e disin v il nok m ene at det ik ke er bivirkninger av slik medisin. Utarbeidet av John Hetlelid De fleste som bruker alternativ medisin vil nok mene at det ikke er bivirkninger av slik medisin. De fleste terapeuter mener nok at lette reaksjoner kan forbindes med alternativ medisin. Dessverre viser forskning noe helt annet. Forskning viser at spesielt urter har bivirkninger, og legemiddel - urt interaksjoner mellom urter og de vanlige legemidlene. Dette forekommer hyppigere enn tidligere antatt. Urter og legemiddel f\u00f8lger de samme opptaks, - nedbrytnings og utskillingsveier i kroppen. Av den grunn er det lett \u00e5 forst\u00e5 at urter og legemidler enkelte ganger kan p\u00e5virke hverandres omsetning (farmakokinetikk) og kliniske effekter i kroppen. Hadde vi mennesker v\u00e6rt maskiner hadde det v\u00e6rt lett \u00e5 tilpasse medisineringen. Dessverre er kroppene v\u00e5re s\u00e5 forskjellige og virkningen av medisiner og bivirkninger like s\u00e5 forskjellige at den medisin som virker p\u00e5 ett menneske med god virkning og ingen bivirkning, kan ha helt motsatt effekt p\u00e5 en annen person. Forskning viser i dag at vi terapeuter m\u00e5 utvise den st\u00f8rste forsiktighet, og sette oss inn i de kjente bivirkninger mellom urter og legemidler. I Hom\u00f8opraktikeren nr som du finner p\u00e5 under Info filer hadde vi en artikkel av professor Odd Georg Nilsen fra NTNU i Trondheim. P\u00e5 sidene 18 til 25 tar han oss med p\u00e5 den forskning som til da var gjort. Her finnes blant annet 3 tabeller som viser interaksjoner mellom Johannesurt og legemidler, Panax Ginseng og legemidler. De bivirkninger som er registrert reduserer ikke bare virkningen av et legemiddel n\u00e5r det tas sammen med en urt, det kan ogs\u00e5 \u00f8ke virkningen av legemiddelet dramatisk med de f\u00f8lger det f\u00e5r. Eksempelvis vil urten Hypericum, kjent som Johannesurt redusere virkningen av det kolesterolsenkende middel Simvastatin med hele 52%. Ginseng vil \u00f8ke virkningen av blodtrykksmiddelet Nifedipin med 30%. B\u00e5de Hvitl\u00f8k, R\u00f8d Solhatt og Ginko biloba med flere har interaksjoner mot legemidler. Vi som har tilgjengelig m\u00e5leutstyr registrerer ogs\u00e5 at det er interaksjoner mellom legemidler alene og urter alene. Om ikke dette skulle v\u00e6re nok s\u00e5 er vi mennesker laget med en genetikk som er sv\u00e6rt forskjellig. Vi vil reagere sv\u00e6rt forskjellig p\u00e5 samme medisin uansett hva som st\u00e5r i felleskatalogen eller urtekatalogen. Fra legeforeningens tidsskrift st\u00e5r det omtalt en kasus, en 60 \u00e5r gammel mann med diabetes 2 og nylig hjerteinfarkt og hjertesvikt. Han fikk behandling med Selo Zok (for h\u00f8yt blodtrykk). Han ble gradvis verre med hjertesvikt og blodpropp. Han fikk da Maravan (blodfortynnende middel). Han fikk n\u00e5 alt for sterk effekt selv om han gikk p\u00e5 standard dosen. Han ble CYP testet. Hans omsetning av Maravan og Selo Zok var for treg, noe som kunne resultert i alvorlig hjerne- og magebl\u00f8dning samt f\u00f8rt til forverret hjertesvikt. Hver tredje nordmann har gener som omsetter medisin for raskt. 10% har for treg CYP fabrikk nordmenn spiser Selo Zok daglig forbrenner CYP 2D6 s\u00e5 sakte at den reelle dosen femdobles. I utgangspunktet f\u00e5r alle nordmenn standard dose ved f\u00f8rste gangsbehandling. En kan tenke seg hvilket 4/ Hom\u00f8opraktikeren 7\n\n\n\n8 problem dette er for sv\u00e6rt mange pasienter med bivirkninger og reaksjoner med p\u00e5f\u00f8lgende nye symptomer og deretter nye medisiner igjen uten at en skj\u00f8nner at dette har noe med medisineringen \u00e5 gj\u00f8re. Hva er en CYP fabrikk og Cytokrom P 450? Cytokrom P 450 systemet er i leveren og best\u00e5r av enzymer som omsetter medisinene og urter du spiser. Stort sett bryter systemet ned medisinene du tar og gj\u00f8r dem mindre aktive, men noen medisiner som kalles promedisiner er inaktive n\u00e5r de kommer inn i kroppen og m\u00e5 gjennom et CYP system for \u00e5 bli aktive. Akkurat hvordan den enkeltes CYP system virker, bestemmes av genkoder vi har arvet. Variasjonene i aktiviteten til enzymer i CYP systemet forklarer hvorfor vi reagerer forskjellig p\u00e5 legemidler og urter og at noen f\u00e5r bivirkninger mens andre unng\u00e5r dem. Hvordan er ditt CYP system? Dette kan i dag vises p\u00e5 en gentest til kr. 1000,-. Farmasiprofessor Espen Molden har laget en slik test. Dette g\u00e5r gjennom fastlege og NAV. N\u00e5r en vet at det blodfortynnende legemiddel Maravan brukes av nordmenn og dreper 50 av dem hvert \u00e5r, er det viktig enten \u00e5 teste seg eller v\u00e6re restriktiv p\u00e5 hva en putter i munnen. Noen terapeuter har test- og m\u00e5leutstyr som har muligheten til \u00e5 sjekke hvordan b\u00e5de alternative medisiner og legemidler reagerer i pasientens kropp og gi informasjon til sine pasienter. Slik informasjon gis alltid sammen med r\u00e5d om \u00e5 snakke med sin fastlege om mulige interaksjoner eller bivirkninger. Prof. Ernst Edsard og Simon Singh har laget en bok som heter Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial. Ikke alle mener denne boken er seri\u00f8s. Hilde Skauli i Bransjer\u00e5det for naturmidler kaller den useri\u00f8s. Hun har da ogs\u00e5 s\u00e6rinteresser i sitt 8 virke. Vi som har drevet mange \u00e5r i bransjen vet og har erfart at det er ikke slik at enten virker urten eller s\u00e5 virker den ikke. Det kan v\u00e6re reaksjoner p\u00e5 alle medisiner, det kommer an p\u00e5 hvem som tar medisinen og hvilken CYP han har. S\u00e5 f\u00e5r de l\u00e6rde diskutere videre om det er en bivirkning eller en reaksjon. Nedenfor f\u00f8lger listen fra boken Trick or Treatment? Alternative Medicine on Trial : 1. ARTISJOKK Skal virke mot: H\u00f8yt kolesterol, ford\u00f8yelsesplager. Dokumentasjon: D\u00e5rlig. Fare: Ingen kjent, bortsett fra oppbl\u00e5st mage. 2. GINKGO Gingko-planten skal motvirke demens, men kan ogs\u00e5 forsterke bl\u00f8dninger og virkning av blodfortynnende medisiner. Skal virke mot: Demens. Hom\u00f8opraktikeren - 4/2010\n\n\n\n13 Alternativt eller etablert? Hva er forskjellen? Et filosofisk blikk p\u00e5 hvordan vi definerer vitenskap og vitenskapelighet Av Johan Arnt Myrstad og Rani Lill Anjum (F\u00f8rst publisert p\u00e5 nifab.no) Innledning Hva er vitenskap og hva anser vi som vitenskaplighet? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som kan v\u00e6re verdt \u00e5 se n\u00f8yere p\u00e5 f\u00f8r vi aksepterer at det er et klart skille mellom den etablerte skolemedisinen og alt det vi kaller alternativ medisin eller alternativ behandling. For hva er det egentlig som gj\u00f8r noe til etablert og noe annet til et alternativ? Er den etablerte medisin mer vitenskapelig enn den alternative, ved at den for eksempel benytter seg av mer vitenskapelige metoder? Er resultatene til den etablerte behandlingen vitenskapelig bevist, mens den alternative behandlingen ikke har noen vitenskapelig dokumenterte resultater \u00e5 vise til? Og har den alternative tradisjonen et forklaringsproblem med hensyn til hvorfor behandlingen eventuelt fungerer, mens den etablerte tradisjonen kan henvise til entydige kausale modeller? Hva vi er tilb\u00f8yelig til \u00e5 svare p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l avhenger av hva vi legger i begrepene vitenskap og vitenskapelighet. Hva er vitenskap? Generelt kan man si at den vitenskapelige aktiviteten (ideelt sett) skal bidra til en gjennomgripende forst\u00e5else av fenomenet man unders\u00f8ker. En slik forst\u00e5else inneb\u00e6rer ikke bare en beskrivelse av fenomenet, men ogs\u00e5 en forklaring p\u00e5 hvorfor det oppst\u00e5r og p\u00e5 hvilken m\u00e5te det er relatert til andre fenomener. F\u00f8rst ved \u00e5 forst\u00e5 hvilken sammenheng et fenomen st\u00e5r i, blant annet ved \u00e5 avdekke under hvilke betingelser det oppst\u00e5r og hva slags effekter det vil ha, vil vi v\u00e6re i stand til \u00e5 forklare, forutsi og p\u00e5virke fenomenet. Dette med kausalitet, alts\u00e5 \u00e5rsakssammenhenger, er f\u00f8lgelig helt grunnleggende i vitenskapen. For hvordan kan vi egentlig ha noen som helst forst\u00e5else av for eksempel fenomenet kreft hvis vi ikke vet noe som helst om dets \u00e5rsaker og virkninger? Og hvordan kan vi p\u00e5vise at det er en sammenheng mellom CO2- utslipp og klimaendringer hvis vi ikke kan forklare hvordan disse to fenomenene er relatert til hverandre? \u00c5 avdekke og forklare \u00e5rsakssammenhenger blir derfor b\u00e5de et m\u00e5l og et middel for vitenskapen. Hva er vitenskapelighet? Det er gjerne to ting som sies \u00e5 skulle sikre vitenskapelighet, nemlig metode og resultater. Metoden skal garantere for at teoriene er utviklet p\u00e5 holdbare m\u00e5ter, og hvis man kan vise til resultater som underbygger disse teoriene, har vi en sterk indikasjon p\u00e5 at metoden fungerer. Har vi en god vitenskapelig metode for \u00e5 komme fram til holdbare teorier, s\u00e5 vil vi kunne beskrive, forklare og forutsi fenomener, noe som igjen vil sette oss i stand til \u00e5 gripe inn i og p\u00e5virke prosessene. Ved \u00e5 f\u00e5 kunnskap om \u00e5rsakssammenhenger, vil vi kunne forst\u00e5 under hvilke betingelser et fenomen oppst\u00e5r, for eksempel en lidelse eller et symptom. Dette er avgj\u00f8rende for \u00e5 kunne gripe inn og forhindre eller utl\u00f8se dette fenomenet. Videre vil kunnskap om \u00e5rsakssammenhenger v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne hindre eller motvirke u\u00f8nskede effekter av fenomenet, men ogs\u00e5 for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskede effekter. Innen medisin er m\u00e5let om \u00e5 kunne p\u00e5virke prosesser helt essensielt for \u00e5 si at man 4/ Hom\u00f8opraktikeren 13\n\n\n\n14 har kommet fram til resultater av forskningen, ettersom det \u00e5 forhindre eller kurere lidelser ofte er det endelige m\u00e5let for den vitenskapelige aktiviteten. Man \u00f8nsker for eksempel gjerne \u00e5 lindre smerte, minske plagsomme bieffekter, fjerne en risiko, eller rett og slett forhindre sykdom. Det finnes et vidt spekter av m\u00e5ter \u00e5 forsikre seg om at forskningen vitenskapelig kan dokumentere resultater. Disse er blant annet: m\u00e5lbarhet (at resultatene er m\u00e5lbare etter n\u00e6rmere bestemte regler for m\u00e5ling) etterpr\u00f8vbarhet (at resultatene kan gjentas av andre forskere enn de som opprinnelige fant fram til dem) kontrollerbarhet (for andre faktorer i den aktuelle konteksten, slik at den effekten man \u00f8nsker \u00e5 m\u00e5le kan isoleres fra andre eventuelle effekter) kommuniserbarhet (at man for eksempel kan beskrive et fors\u00f8k p\u00e5 en m\u00e5te som setter andre i stand til \u00e5 utf\u00f8re det p\u00e5 samme m\u00e5te) De fleste av disse m\u00e5tene henger sammen med hverandre og vil i st\u00f8rre eller mindre grad bli vektlagt i l\u00f8pet av forskningsprosessen. Tatt i sin mest omfattende og strengeste forstand, vil de inneb\u00e6re at man forutsetter en gjennomgripende forst\u00e5else av fenomenet. Slik sett vil m\u00e5tene \u00e5 sikre seg at man har funnet fram til vitenskapelig dokumenterte resultater, falle sammen med den fullt utbygde vitenskapelige metode for utvikling av holdbare teorier. Dette inneb\u00e6rer spesielt at man f\u00f8rst aksepterer resultatene som vitenskapelig dokumentert n\u00e5r man har akseptert og integrert en kausal modell for fenomenet. Desto viktigere blir det \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere det vitenskapelige grunnlaget for etableringen av en kausal modell eller for begrepet om kausalitet overhodet, anvendt innenfor (natur-)vitenskapelige kontekster. 14 Den induktive metoden Hva er s\u00e5 i f\u00f8lge moderne vitenskapsfilosofi den vitenskapelige metoden for \u00e5 komme fram til holdbare teorier, herunder spesielt vitenskapelige kausale modeller? Dette er det ingen generell enighet om blant vitenskapsteoretikere, men et syn som har st\u00e5tt sterkt er at observasjon og eksperimenter utgj\u00f8r kjernen i den beste vitenskapelige metoden. Francis Bacon ( ) fremsatte en metode i verket Novum Organum som kalles den induktive metoden. Denne metoden g\u00e5r ut p\u00e5 at man utleder generelle teorier fra et stort antall enkeltobservasjoner. Et moment som er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 garantere vitenskapelighet, var if\u00f8lge Bacon at observasjonene skulle v\u00e6re fullstendig forutsetningsl\u00f8se, eller fordomsfrie. Dette var for \u00e5 sikre idealet om objektivitet, alts\u00e5 uavhengighet av subjektive oppfatninger, noe som gjerne anses som et grunnleggende og n\u00f8dvendig kriterium for vitenskapelighet. N\u00e5r man foretar observasjonene er det derfor viktig \u00e5 kaste fra seg de fordommene man har i kraft av sitt menneskelige, individuelle, spr\u00e5klige og filosofisk-teoretiske st\u00e5sted. Ideen er at man fra et fordomsfritt, omfangsrikt og variert observasjonsgrunnlag skal kunne slutte seg fram til mer generelle teorier n\u00e6rmest automatisk. Men er det egentlig mulig \u00e5 observere seg fram til en vitenskapelig teori som skal beskrive, forklare og forutsi et fenomen? For \u00e5 si det p\u00e5 en annen m\u00e5te: Kan man egentlig observere \u00e5rsakssammenhenger? Kritikken av \u00e5rsaksbegrepet David Hume ( ) var den f\u00f8rste filosofen til \u00e5 p\u00e5peke problemene ved \u00e5 observere seg fram til en \u00e5rsakssammenheng. N\u00e5r vi hevder at det er en \u00e5rsakssammenheng mellom to fenomen, for eksempel inntak av r\u00f8dvin (A) og migrene (B), s\u00e5 har vi if\u00f8lge Hume ikke mulighet til \u00e5 observere at A er \u00e5rsak til B. Det eneste vi kan f\u00f8re tilbake til rene observasjonsdata, er (i) at A og B begge forekommer, (ii) at A skjer Hom\u00f8opraktikeren - 4/2010\n\n etterpr\u00f8vbarhet (at resultatene kan gjentas av andre forskere enn de som opprinnelige fant fram\")\n\n15 f\u00f8r B, og (iii) at det er en form for kontakt mellom A og B med hensyn til avstand i rom og tid. Vi kan ogs\u00e5 observere at (i), (ii) og (iii) skjer ofte, eller til og med hver gang vi utf\u00f8rer eksperimentet, og selv under ulike betingelser. Men det vi ikke kan observere er at det skulle v\u00e6re (iv) en slags n\u00f8dvendig forbindelse mellom A og B. Vi kan rett og slett ikke observere at B fordi A. Dette er noe vi m\u00e5 slutte oss til utover enkeltobservasjonene. Kausaliteten er alts\u00e5 ikke noe vi kan observere, men bare noe som vi leser inn i fenomenet. Men er det ikke likevel s\u00e5nn at vi faktisk kan observere en \u00e5rsakssammenheng? Eller i det minste at vi kan foreta observasjoner og eksperimenter som f\u00f8rer oss fram til en felles teori som kan forklare enkeltfenomenene ut fra bakenforliggende prinsipper? Vil ikke gravitasjonsloven v\u00e6re et godt eksempel p\u00e5 en teori som kan beskrive, forklare og forutsi noe om fallende objekter? Poenget til Hume er at selv om en teori har vist seg \u00e5 v\u00e6re nyttig og informativ til n\u00e5, s\u00e5 vil den ikke kunne garantere for framtidige observasjoner. At vi har en teori som kan forklare sammenhengen mellom r\u00f8dvin og migrene, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 unng\u00e5 migreneanfall ved \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 drikke r\u00f8dvin, vil ikke i seg selv v\u00e6re nok til \u00e5 si at teorien vil ha holdbarhet i framtiden. Selv om vi foretar et eksperiment et stort antall ganger og under varierte betingelser, og slik samler observasjonsdata som alle peker i samme retning, s\u00e5 er ikke dette tilstrekkelig for \u00e5 trekke konklusjoner utover det vi allerede har observert. Det er dette som ligger i navnet induktiv metode. Metoden inneb\u00e6rer en induksjon, der man p\u00e5 bakgrunn av enkeltobservasjoner slutter seg fram til en generell teori. En induktiv slutning g\u00e5r som f\u00f8lger: Premiss: Konklusjon: Noen A er B Alle A er B If\u00f8lge Hume er induksjon en logisk ugyldig slutning, og derfor uholdbar som metode for sikker kunnskap. Dette er fordi man slutter seg fram til en teori som omfatter alle tilfeller p\u00e5 bakgrunn av observasjoner av et endelig antall tilfeller. Konklusjonen vil da g\u00e5 utover premissene, noe som n\u00f8dvendigvis gjelder for alle teorier som p\u00e5beropes generalitet; og dette gjelder typisk for kausale forklaringer. Falsifikasjon og vitenskapelighet Dette har f\u00e5tt vitenskapsteoretikere til \u00e5 hevde at det ikke er mulig \u00e5 verifisere, alts\u00e5 bekrefte, en teori gjennom observasjon. Dette problemet ved den induktive metoden ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt av Karl Popper ( ). Ettersom en vitenskapelig teori alltid er generell, s\u00e5 er den ikke engang verifiserbar i prinsippet. Ingen enkeltobservasjon vil noensinne sette oss i stand til \u00e5 slutte noe om fremtidige observasjoner. F\u00f8lgelig kan ikke verifiserbarhet v\u00e6re et kriterium for vitenskapelighet. Derimot vil en enkelt observasjon if\u00f8lge Popper v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 falsifisere, alts\u00e5 tilbakevise, en generell teori. Skulle det dukke opp et moteksempel til teorien, s\u00e5 er dette nok til \u00e5 fastsl\u00e5 at teorien ikke kan gjelde for samtlige tilfeller. Popper fremsetter derfor falsifiserbarhet som et demarkasjonskriterium p\u00e5 vitenskapelighet: En teori kan sies \u00e5 v\u00e6re vitenskapelig bare hvis den er falsifiserbar. Problemet med kausalitet og induksjon viser seg i all empirisk forskning. Teorier fremsettes, forkastes og erstattes, og det er ikke mulig \u00e5 forutsi hvilke som vil holde seg og hvilke som blir forkastet p\u00e5 lang sikt. For ikke mange \u00e5r siden var for eksempel melk, korn og potet ansett for \u00e5 v\u00e6re helt avgj\u00f8rende for et sunt og n\u00e6ringsrikt kosthold. Men i dag er det flere kostholdseksperter som sier at laktose, gluten og stivelse tvert imot er \u00e5rsak til mange fysiske og psykiske lidelser, som schizofreni, depresjon, hyperaktivitet og til og med autisme. Andre igjen mener at det er kunstige tilsettingsstoffer som utgj\u00f8r den st\u00f8rste helsemessige faren og som gj\u00f8r at flere og flere utvikler matallergier. Hvis en \u00e5rsakssammenheng kun- 4/ Hom\u00f8opraktikeren 15\n\n\n\n16 ne observeres (direkte), s\u00e5 ville vi ogs\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 se b\u00e5de \u00e5rsaker og konsekvenser direkte uten \u00e5 beh\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 omveien om teorier. Dette bringer oss over til et annet problem ved den induktive metoden, nemlig hvorvidt fordomsfrie observasjoner overhodet er mulig. Teori og observasjon If\u00f8lge Norwood Russell Hanson ( ) er alle v\u00e5re observasjoner allerede fortolket. I boka Patterns of Discovery argumenterer han for at det vi ser alltid er farget av v\u00e5re \u00f8vrige oppfatninger, kunnskap og teorier. Hanson bruker et eksempel der han tenker seg at Johannes Kepler og Tycho Brahe st\u00e5r sammen og ser p\u00e5 en soloppgang. For Kepler var sola det faste punktet, mens jorda var den som beveget seg. Tycho derimot ans\u00e5 jorda for \u00e5 v\u00e6re det faste punktet som sola beveget seg rundt. Hanson stiller s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let: Ser Kepler og Tycho det samme n\u00e5r de ser p\u00e5 sola i \u00f8st? (Hanson, s. 5) Det mest opplagte svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let, sier Hanson, er at de selvf\u00f8lgelig ser det samme, men at de tolker det forskjellig. Men hva betyr det i s\u00e5 fall at de ser det samme? Den eneste m\u00e5ten de ser det samme p\u00e5, er som et rent fysiologisk fenomen: De har den samme retinale reaksjonen. Men dette kan ikke v\u00e6re hva som ligger i det \u00e5 se noe, sier Hanson. For eksempel, hvis man er hypnotisert, gal eller man er sterkt p\u00e5virket av alkohol eller stoff, s\u00e5 vil man kanskje ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 se sola, selv om man har er retinal reaksjon p\u00e5 den. (Hanson, s. 6) Det m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re noe mer som ligger i hva det er \u00e5 se noe enn det rent fysiologiske niv\u00e5et der Kepler og Tycho kan sies \u00e5 se det samme n\u00e5r de ser p\u00e5 sola i \u00f8st. For \u00e5 se noe kan ikke bare v\u00e6re en rent fotokjemisk prosess. \u00c5 se er en erfaring, sier Hanson, og det er mennesker, ikke \u00f8ynene deres, som ser. (Hanson, s. 6) Cameras, and eye-balls, are blind. (Hanson, s. 6) N\u00e5r vi ser noe, s\u00e5 er det if\u00f8lge Hanson ikke 16 s\u00e5nn at vi f\u00f8rst ser noe, for deretter \u00e5 tolke det. I s\u00e5 fall h\u00f8res det ut som om vi gj\u00f8r to ting n\u00e5r vi ser noe, og ikke bare en ting. Poenget er at det ikke finnes et niv\u00e5 der vi bare ser noe, rent objektivt eller n\u00f8ytralt, for deretter \u00e5 tolke hva vi ser p\u00e5 bakgrunn av hva vi ellers vet eller tror. Hanson bruker s\u00e5kalte gestaltswitch-figurer til \u00e5 belyse hva han mener. Disse er slik at man kan se en og samme figur forskjellig, som for eksempel den figuren som kan sees som en hare eller som en and: Illustrasjonen er hentet fra N. R. Hanson: Patterns of Discovery, Cambridge 1965, s. 13 \u00c5 se noe er f\u00f8lgelig \u00e5 se det som noe. En fysiker som ser et r\u00f8ntgenr\u00f8r ser p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te det samme som et lite barn eller en lekmann ser n\u00e5r de ser p\u00e5 r\u00f8ntgenr\u00f8ret, sier Hanson (s. 17). Men barnet og lekmannen kan ikke se det som et r\u00f8ntgenr\u00f8r. De kan ikke se det som fysikeren kan se. they are blind to what he sees. (Hanson, s. 17) \u00c5 se det samme er p\u00e5 mange m\u00e5ter \u00e5 dele samme kunnskap. V\u00e5r kunnskap, erfaring og teorier vil bidra til \u00e5 forme hva vi ser. F\u00f8lgelig vil det ikke v\u00e6re utenkelig at to personer med ulik teoretisk og kunnskapsmessig bakgrunn vil kunne se et og samme fenomen som to ulike typer observasjonsdata. Det \u00e5 observere \u00e5rsakssammenhenger vil derfor aldri v\u00e6re uavhengig av hvilke teorier og erfaringer man stiller med n\u00e5r man st\u00e5r overfor et fenomen som man skal unders\u00f8ke. If\u00f8lge Hume observerer man aldri en \u00e5rsakssammenheng direkte, men slutter seg til den ut fra vane, forventning eller en naturlig tiltro til Hom\u00f8opraktikeren - 4/2010\n\n\n\n\n\n\n18 og Puzstai ble beskyldt for \u00e5 v\u00e6re en udugelig forsker. Dette er ikke p\u00e5 noen m\u00e5te et unikt tilfelle der forskere er blitt utsatt for strenge sanksjoner for \u00e5 publisere forskningsresultater som truer det etablerte forskningsmilj\u00f8et. S\u00e6rlig blir dette farlig n\u00e5r det er store \u00f8konomiske interesser inne i bildet. Noer Lie stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved finansieringsordninger i forhold til forskning: Det p\u00e5fallende er at v\u00e5re holdninger til prinsipper om \u00e5 holde viten og makt fra hverandre forvitrer i en tid hvor det aldri har v\u00e6rt viktigere \u00e5 skille nettopp mellom kapital og kunnskap. (Utropia, 30. aug. 2006) En av utfordringene med \u00e5 holde \u00f8konomi og forskning fra hverandre er nettopp patentlovverket som kun tillater patentering av oppfinnelser. Korn og planter som finnes naturlig i \u00f8kosystemet vil ikke kunne gi \u00f8konomisk gevinst som f\u00f8lge av patentering, mens genmanipulerte arter er oppfinnelser, og kan derfor patenteres. Det samme problemet finner man i legemiddelindustrien, der s\u00e5kalte naturlegemidler ikke kan patenteres, og derfor ikke er \u00f8konomisk l\u00f8nnsomme \u00e5 teste, produsere og distribuere. Den \u00f8konomiske gevinsten av kunstige kjemikalia er derimot \u00e5penbar, og det vil f\u00f8lgelig l\u00f8nne seg for den farmas\u00f8ytiske industri, og sannsynligvis ogs\u00e5 for de offentlige budsjetter i form av skatter og avgifter, om en lege skriver ut resepter p\u00e5 patentert farmas\u00f8ytika, snarere enn \u00e5 anbefale omlegging av kosthold, vitaminer og mosjon. Behandlinger basert p\u00e5 naturlig forekommende emner st\u00e5r f\u00f8lgelig i fare for \u00e5 bli skviset ut av den farmas\u00f8ytiske industrien og deres lobbyer. En effektiv m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 stemple slike alternative behandlinger som useri\u00f8se, uvitenskapelige etc. og insistere p\u00e5 at vitenskapelig dokumentasjon bare kan skje gjennom enormt kostbare dobbeltblindfors\u00f8k etc., som produsentene av naturmedisin vanskelig kan finansiere ettersom de alts\u00e5 ikke P\u00e5 tide med noe nytt? Da kan en utdannelse eller et kurs hos oss v\u00e6re veien til \u00e5 realisere dr\u00f8mmen. I 2011 starter vi utdannelser i f\u00f8lgende terapiformer: (godkjent NLH) Akupunktur, Naturmedisinsk Aromaterapi, Muskelmassasje, Kraniosakralterapi, Kinesiologi, Soneterapi/\u00f8reakupunktur. Kurs i f\u00f8lgende terapiformer: Grunnmedisinske fag, Akupresur/Shiatsumassasje:, Aromamassasje/ Antistress, Ern\u00e6ring, Lymfedrenasje, Klassisk muskelmassasje, Meridianmassasje, Massasje med varme lavasteiner, Spirituell utvikling, Hudpleie, Spabehandlinger. For mer informasjon om utdannelsene og kursene, samt oppstartsdatoer g\u00e5 inn p\u00e5 v\u00e5r webside eller ta kontakt p\u00e5 tlf eller epost. BIO MEDICUS AKADEMIET Krumgt. 7, 0170 Oslo Tlf: , Fax Hom\u00f8opraktikeren - 4/2010\n\n\n\n19 kan patenteres. Og forskningsinstitusjonene vil verken av \u00f8konomiske eller av forskningsmessige grunner v\u00e6re like interesserte i \u00e5 sette inn ressurser for \u00e5 unders\u00f8ke slike behandlinger n\u00e6rmere. I en episode av fjernsynsserien Presidenten framhever den republikanske presidentkandidaten betydningen av en \u00f8konomisk sterk farmas\u00f8ytisk industri ved \u00e5 vise til den moderne behandlingen av maves\u00e5r. Blant annet hevder han at, mens man tidligere m\u00e5tte gjennomg\u00e5 smertefulle og kompliserte operasjoner og livslang medisinering og diett, kan vi i dag kurere maves\u00e5r med en pille. Dette er if\u00f8lge han takket v\u00e6re at industrien har \u00f8konomisk tyngde til \u00e5 gjennomf\u00f8re kostbare, teknisk avanserte og langvarige medisinske fors\u00f8k. Det som derimot ikke nevnes, er at den moderne kuren ble funnet og kjempet fram med betydelige personlige omkostninger av to outsidere, Barry J. Marshall og J. Robin Warren, som mot all etablert ekspertise hevdet at maves\u00e5r skyldes en bakteriell infeksjon. Den helbredende pillen er derfor bare en vanlig antibakteriell dose penicillin. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan alternative tiln\u00e6rminger med suksess lett bli misbrukt som argumenter for det etablerte (jf. Feyerabend). Vitenskapelige paradigmer Selv om Feyerabend g\u00e5r s\u00e5 langt at han kaller vitenskapen en ideologi og en myte, s\u00e5 har han et budskap i artikkelen som ikke kan avfeies: Ingen ideologier m\u00e5 f\u00e5 st\u00e5 uimotsagt. Vi trenger \u00e5 bli utfordret av alternative synspunkt. Uten den motvekten som alternative perspektiver representerer, vil enhver ideologi risikere \u00e5 bli en fordummende religion. F\u00f8lgelig er det helt avgj\u00f8rende for \u00e5 bedrive god forskning at man har intellektuell frihet til \u00e5 fremsette nye ideer, uavhengig av hvorvidt dette st\u00f8tter opp om den etablerte forskningen. Ofte er den forskningen som viser seg \u00e5 v\u00e6re revolusjonerende nettopp drevet fram av outsidere (Feyerabend). Revolusjonerende og banebrytende forskning vil if\u00f8lge Feyerabend bare kunne oppst\u00e5 som f\u00f8lge av fri og uavhengig forskning, der man nettopp har muligheten til \u00e5 g\u00e5 imot etablerte sannheter. I boka Vitenskapelige revolusjoners struktur hevder Thomas Kuhn ( ) at vitenskapen alltid foreg\u00e5r innenfor et s\u00e5kalt vitenskapelig paradigme der forskerne deler visse rammebetingelser for forskningen, som for eksempel metodene som brukes for \u00e5 komme fram til og til \u00e5 teste de vitenskapelige teoriene. Men det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en innholdsmessig felles plattform i et paradigme i form av en teori eller hovedhypotese som tas som utgangspunkt for forskningen. Et paradigme definerer hva som er viktige og relevante sp\u00f8rsm\u00e5l, hvilke metoder som er vitenskapelige og hva slags data som teller som resultater. I det hele tatt kan vi si at et paradigme setter premissene for hvordan forskningen skal foreg\u00e5 og hva som regnes som vitenskap og vitenskapelig aktivitet. Innenfor et paradigme foreg\u00e5r det Kuhn kaller normalvitenskap. Denne er kjennetegnet av at forskningen best\u00e5r i \u00e5 l\u00f8se problemer som allerede er definert av paradigmet. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir normalvitenskap en form for puzzle-solving, der man fors\u00f8ker \u00e5 fylle igjen hullene i forskningen helt til det er oppn\u00e5dd, eller til man st\u00f8ter p\u00e5 s\u00e5 mange problemer man ikke kan l\u00f8se at hele paradigmet kommer opp i en krise og m\u00e5 forkastes og erstattes med et annet paradigme. I det nye paradigmet vil man ha helt andre rammebetingelser for forskningen, og det som anses som sentrale problemer innen det forrige paradigmet vil kanskje ikke engang anerkjennes som problemer innenfor det nye paradigmet. Slik sett vil ikke det nye paradigmet uproblematisk v\u00e6re et vitenskapelig framskritt. Det vil rett og slett definere helt nye forskningsagendaer, nye sp\u00f8rsm\u00e5l, nye metoder og nye forklaringsskjema. Vitenskapelig framskritt foreg\u00e5r if\u00f8lge Kuhn bare innenfor et paradigme. 4/ Hom\u00f8opraktikeren 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5aad500-a6bb-4804-8d23-2a861266cecf"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/sarno/hotel-fluminia-73453/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:58Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Fluminia**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Sarno, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet tilbyr trivelige rom, alle innredet for \u00e5 im\u00f8tekomme gjestenes behov.  \nHotel Fluminia har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal.  \n  \nNapoli internasjonale flyplass ligger under 30 minutter med bil fra Hotel Fluminia. B\u00e5de Salerno og Pompei ligger en kort tur med bil unna overnattingsstedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14c704b-4d5a-4893-8775-66a727e72494"}
+{"url": "http://www.thonhotels.no/hoteller/land/norge/bergen/thon-hotel-bristol-bergen/konferanse/?inbookingcontext=true&bestprice=1275", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:48Z", "text": "  - \u2192 Vis flere bilder\n\n\n\n  - \\+ St\u00f8rre bilder\n  - \\- Lukk bildevisning\n\nThon Hotel Bristol Bergens gjestelounge i 3. etasje kan leies som m\u00f8terom p\u00e5 dagtid. Loungen har styrebord for 18 personer, samt projektor og lerret.\n\n### Kapasitet\n\n Share on facebook   Share on google\\_plusone\\_share   Share on twitter   Share on email  \n\n**Budget**\n\nSmarte og enkle hoteller som gir deg billig overnatting.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e5c080e-c6dd-4b4c-b1f2-cc8bf47f08e4"}
+{"url": "http://docplayer.me/1874592-Norges-banks-representantskap-rapport-for-2011-dokument-9-2011-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:47Z", "text": "5 Til Stortinget Representantskapet i Noregs Bank er oppnemnt av Stortinget. Det skal f\u00f8re tilsyn med drifta i sentralbanken og sj\u00e5 til at reglane for verksemda blir f\u00f8lgde, inkludert forvaltninga av Statens pensjonsfond utland. I den f\u00f8rste rapporten til Stortinget om tilsynet med Noregs Bank omtalte ein endringar i styringsrammeverket for verksemda i banken og representantskapet sine oppg\u00e5ver. Utviklinga i 2011 har halde fram med tilpassing til nye rekneskapsreglar og nytt mandat for forvaltninga av Statens pensjonsfond utland. Noregs Bank begynte ogs\u00e5 med eigedomsinvesteringar for fondet. Det har vore arbeidd systematisk for \u00e5 utvikle tilsynet med Noregs Bank i samsvar med den nye kontrollstrukturen og Stortinget sine f\u00f8ringar i Den internasjonale finans uroa har p\u00e5verka verksemda i Noregs Bank i siste halvdel av Representantskapet har gjennom tilsynet f\u00f8lgt opp banken sitt arbeid p\u00e5 dette omr\u00e5det. Samansetjinga av representantskapet blir annakvart \u00e5r endra i samsvar med sentralbanklova. Fr\u00e5 1. januar 2012 blei fire nye medlemmer oppnemnde samtidig som fire av medlemmene fr\u00e5 2011 gjekk ut. Representantskapet har behandla \u00e5rsmeldinga for Noregs Bank og fastsett \u00e5rsrekneskapen for \u00c5rsrapport om forvaltninga av Statens pensjonsfond utland for 2011 er \u00f2g behandla. N\u00e5r det gjeld meir utfyllande framstilling om verksemda i sentralbanken, blir det vist til desse rapportane. I sitt m\u00f8te 15. mars 2012 vedtok representantskapet rapporten om tilsynet med Noregs Bank i Rapporten blir med dette lagd fram for Stortinget. Oslo, 27. mars 2012 Reidar Sandal leiar i Noregs Banks representantskap\n\n\n8 SIDE 6 Dokument 9 ( ) NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP RAPPORT FOR 2011 Kapittel 1 Sammendrag Norges Banks representantskap har i samsvar med sentralbanklovens 5 f\u00f8rt tilsyn med driften i Norges Bank og p\u00e5sett at reglene for bankens virksomhet er blitt fulgt for Hovedstyret i Norges Bank har den ut\u00f8vende og r\u00e5dgivende myndighet etter sentralbankloven. Det leder bankens virksomhet og forvalter dens midler. Representantskapet f\u00f8rer tilsyn med at hovedstyret har tilfreds stillende styring av og kontroll med bankens virksomhet og etterlevelse av lover, avtaler, vedtak og rammeverk for \u00f8vrig. Videre vedtar representantskapet bankens budsjett og fastsetter bankens \u00e5rsregnskap. I rapporten til Stortinget for 2010 (Dokument 17 S ( )) ble det redegjort for noen prioriteringer for det videre tilsynsarbeidet. Momenter for tilsynet som ble trukket s\u00e6rskilt fram i finanskomiteens innstilling 1 til Stortingets behandling, er omfattet av tilsynet i 2011 og omtalt i \u00e5rets rapport. Representantskapet har gjennomf\u00f8rt sine oppgaver med basis i behandling av hovedstyrets protokoller, saker og redegj\u00f8relser. I tillegg har rapporter og redegj\u00f8relser fra tilsynssekretariatet og ekstern revisor v\u00e6rt behandlet. Rapporten om tilsynet i 2011 gir en oversikt over represen tantskapets aktiviteter, ressursbruk og metodiske tiln\u00e6rming. Det redegj\u00f8res for tilsynet med hovedstyrets protokoller og rammeverk for styring og kontroll samt tilsynet med bankens virksomhet. Bankens etterlevelse av forskrift om risikostyring og intern kontroll i Norges Bank har hatt representantskapets oppmerksomhet. Behandlingen av bankens budsjett og regnskapsrapportering beskrives s\u00e6rskilt. Dette er det f\u00f8rste \u00e5ret for avleggelse av bankens regnskap etter ny \u00e5rsregnskapsforskrift for Norges Bank og internasjonale regnskapsstandarder. Standardene bidrar til mer \u00e5penhet om bankens virksomhet. Tilsynet med kapitalforvaltningen har hatt h\u00f8y prioritet. S\u00e6rlig oppmerksomhet har v\u00e6rt rettet mot nytt mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) og utviklingen av investeringer i eiendom. Hovedstyret og representantskapet har hatt en prosess for \u00e5 etablere et hensiktsmessig styringsrammeverk for eiendomsinvesteringer tilpasset sentralbanklovens bestemmelser. Videre har representantskapet gjennomf\u00f8rt et attestasjonsoppdrag om vurdering av rammeverk for motpartsrisiko. Gjennom 2011 har representantskapet fulgt utviklingen i den eksterne delen av forvaltningen av SPU. Representantskapet har lagt vekt p\u00e5 at det etableres en hensiktsmessig tilsyns- og kontrollstruktur omkring SPU med dialog og samordning mellom de ulike interne og eksterne revisjons- og kontrollorganene. I 2011 har Stortinget ytterligere klargjort rolle- og ansvarsdelingen mellom representantskapet og Riksrevisjonen, og representantskapets oppf\u00f8lging av etablerte prinsipper for samspill med Riksrevisjonen bygger p\u00e5 denne rolleavklaringen. Innenfor sentralbankvirksomheten har representantskapet med bakgrunn i utviklingen i internasjonal \u00f8konomi hatt fokus p\u00e5 bankens rolle og ansvar innenfor pengepolitikk og finansiell stabilitet, herunder beredskapsplaner og hovedstyrets tilpasninger i retningslinjer for valutareservene. 1 Innstilling fra finanskomiteen om rapport fra Norges Banks representantskap for 2010 (Innst. 435 S ( ), jf. Dokument 17 S ( ))\n\n\n\n9 NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP RAPPORT FOR 2011 Dokument 9 ( ) SIDE 7 Representantskapets hovedkonklusjon Gjennom tilsynet i 2011 har representantskapet mottatt alle de opplysninger det er bedt om. Etter representantskapets oppfatning har hovedstyret gjennomf\u00f8rt en tilfredsstillende styring av og kontroll med Norges Bank. Virksomheten er ut\u00f8vd i samsvar med sentralbankloven, mandat og retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og forskrift om risikostyring og internkontroll i Norges Bank. Det er ikke avdekket forhold gjennom tilsynet med Norges Banks drift og etterlevelse av reglene for bankens virksomhet som gir grunnlag for s\u00e6rskilte merknader etter sentralbankloven. Representantskapet har gjennomg\u00e5tt hovedstyrets protokoller for Det er reist sp\u00f8rsm\u00e5l til enkeltsaker, og sentralbanksjefen har gitt fyllestgj\u00f8rende redegj\u00f8relser. Representantskapet har i 2011 ikke protokollf\u00f8rt s\u00e6rskilte merknader til hovedstyrets protokoller. Representantskapet har vedtatt bankens budsjett og fastsatt bankens \u00e5rsregnskap for 2011.\n\n\n\n10\n\n\n\n11 NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP RAPPORT FOR 2011 Dokument 9 ( ) SIDE 9 Kapittel 2 Representantskapets rolle og ansvar Etter Grunnloven 75c tilkommer det Stortinget ( ) at f\u00f8re Opsyn over Rigets Pengev\u00e6sen. Oppgaven ivaretas blant annet gjennom Norges Banks representantskap som etter sentralbankloven 2 er oppnevnt av Stortinget. Norges Bank er et eget rettssubjekt, som eies av staten. Bankens oppgaver og styringsstruktur reguleres i sentralbankloven. De \u00f8verste organene i banken er hovedstyret og representantskapet. Representantskapets myndighet og oppgaver er regulert i loven og hovedbestemmelsene gjengis her (tekst i kursiv er sitater fra sentralbankloven). Representantskapet skal f\u00f8re tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Representantskapet skal herunder f\u00f8re tilsyn med at hovedstyret har tilfreds stillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for \u00e5 sikre at bankens virksomhet ut\u00f8ves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for \u00f8vrig. Oppgaven med \u00e5 forvalte Statens pensjonsfond utland (SPU) er tillagt banken i lov om Statens pensjonsfond 3 og reguleres i forvaltningsmandat fastsatt av Finansdepartementet. Mandatet ut\u00f8ves innenfor rammene av sentralbankloven. Det er klargjort i forarbeidene til endringer i sentralbankloven i at representantskapets tilsyn ogs\u00e5 omfatter bankens forvaltning av SPU. I samsvar med sentralbankloven omfatter representantskapets tilsyn ikke ( ) hovedstyrets ut\u00f8velse av skj\u00f8nnsmyndighet etter loven. Representantskapet kan ikke overpr\u00f8ve hoved styrets skj\u00f8nnsmessige vurderinger innenfor rammeverket til Norges Bank. Dette gjelder blant annet ut\u00f8velse av ledelsesmyndigheten, vedtak i pengepolitikken og r\u00e5dgivning. 2 Lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven), sist endret 17. desember 2010, paragrafene 5, 7, 8a, 30 og 30a 3 Lov av 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond og mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland av 8. november 2010 nr Ot.prp. nr 58 ( ) Om lov om endringer i lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (ny regnskaps- og revisjonsordning mv.), pkt. 5.1 Gjeldende tilsyns- og kontrollordning Det generelle tilsynet med Norges Banks drift vil imidlertid omfatte organisasjonen og prosessene som Norges Bank har etablert og som skal gi et grunnlag for skj\u00f8nnsut\u00f8velsen. Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal ut\u00f8ves av selskap som banken helt eller delvis eier. Representantskapet f\u00f8rer tilsyn med slike selskaper. Denne bestemmelsen er blitt aktualisert i 2011 i forbindelse med bankens etablering av datterselskaper for eiendomsinvesteringer. Representantskapet fastsetter bankens \u00e5rsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret dens budsjett. Representantskapet velger ekstern revisor, og det er videre lovbestemt at representantskapet skal ha et sekretariat. For \u00f8vrig har representantskapet lovbestemt beslutningsmyndighet p\u00e5 enkelte konkrete saksomr\u00e5der. Representant skapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de unders\u00f8kelser som det finner n\u00f8dvendig for sine oppgaver etter loven. Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets protokoller, tilsynet med banken og saker som det forelegges av hovedstyret. I sentralbanklovens 30 er det regulert at representantskapets uttalelse skal avgis til Stortinget minst en gang \u00e5rlig og at den ( ) minst skal inneholde: 1. en redegj\u00f8relse for hvordan tilsynet med banken har v\u00e6rt organisert, 2. en redegj\u00f8relse for gjennomf\u00f8rte tilsynsaktiviteter og representantskapets prioriteringer i det videre tilsynsarbeidet, 3. en redegj\u00f8relse for tilsynet med bankens kapitalforvaltning, 4. representantskapets vurdering av hovedstyrets styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, jf. 5 tredje ledd annet punktum,\n\n.\")\n\n13 NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP RAPPORT FOR 2011 Dokument 9 ( ) SIDE en redegj\u00f8relse for representantskapets arbeid med vedtakelse av bankens budsjett og fastsettelse av regnskap, jf. 5 fjerde ledd annet punktum, 6. eventuelle s\u00e6rlige merknader som tilsynet m\u00e5tte gi grunnlag for. Det er redegjort for disse forholdene i denne rapporten. Ansvars- og rolledelingen mellom representantskapet og Riksrevisjonen Representantskapet beskrev i rapporten for 2010 ansvarsog rolledelingen mellom representantskapet og Riksrevisjonen n\u00e5r det gjelder tilsyn og revisjon i SPU. Grunnlaget var den rolleavklaringen som omtales i forarbeidene til endringer i sentralbankloven i 2009, Finansdepartementets melding til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsf ond i og innstillingen til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens Dokument 1 ( ) for budsjett\u00e5ret Videre ble den etablerte avtalen fra desember 2010 om overordnede prinsipper for informasjonsutveksling og koordinering mellom Riksrevisjonen og representantskapet vedr\u00f8rende SPU omtalt. Avtalen har etter representantskapets vurdering fungert som et godt grunnlag for det praktiske samarbeidet gjennom Ansvars- og rolledelingen mellom representantskapet, Norges Banks eksterne revisor og Riksrevisjonen er ogs\u00e5 i 2011 beskrevet og klargjort gjennom Stortingets behandling av Regjeringens melding til Stortinget om forvaltningen av Statens pensjonsfond i I innstillingen fra finanskomiteen (Innst. 436 S ( )) refereres til tidligere presiseringer: Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det har v\u00e6rt reist sp\u00f8rsm\u00e5l om forst\u00e5elsen av Riksrevisjonens rolle knyttet til Statens pensjonsfond. 5 Meld. St.10 ( ) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2009, pkt Innst. 138 S ( ) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den \u00e5rlige revisjon og kontroll for budsjett\u00e5ret Meld. St. 15 ( ) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010 Flertallet viser til at Stortinget senest i forbindelse med behandlingen av Dokument 1 ( ) og Dokument 3:2 ( ) fra Riksrevisjonen presiserte at Riksrevisjonen skal p\u00e5se at Finansdepartementet forvalter fondet i tr\u00e5d med Stortingets forutsetninger og vedtak, mens representantskapet, basert p\u00e5 arbeidet til ekstern revisor, skal p\u00e5se at Norges Banks forvaltning skjer innenfor de retningslinjer departementet har trukket opp. ( ) Flertallet understreker betydningen av at det er en klar ansvars- og rolledeling, ogs\u00e5 mellom de ulike organene som f\u00f8rer kontroll med Statens pensjonsfond. Flertallet viser til at Riksrevisjonen skal foreta forvaltningsrevisjon av Finansdepartementet og revisjon av posten Statens pensjonsfond i statsregnskapet, samt f\u00f8re kontroll med statsr\u00e5dens myndighetsut\u00f8velse, men at Riksrevisjonen utover dette ikke skal foreta en kontroll av Norges Bank og SPU og av Folketrygdfondet og SPN. Ansvars- og rolledelingen mellom representantskapet og Riksrevisjonen er illustrert i figur 1. Representantskapet har merket seg at Riksrevisjonen i sin rapport om den \u00e5rlige revisjon og kontroll for budsjett\u00e5ret 2010, Dokument 1 ( ) til Stortinget, viser til finanskomiteens og kontroll- og konstitusjonskomiteens tidligere omtaler av revisjonen i SPU. Riksrevisjonen uttaler at de vil innrette sin revisjon i samsvar med Stortingets forutsetninger. Kontroll- og konstitusjonskomiteen legger i sin innstilling 8 til Dokument 1 ( ) til grunn at de ulike tilsynsog kontrollorganene for fondet etablerer en hensiktsmessig dialog. Videre har komiteen merket seg at det er etablert retningslinjer for informasjonsutveksling og koordinering av revisjon og tilsyn mellom Riksrevisjonen og representantskapet vedr\u00f8rende SPU. Stortingets avklaringer av roller og ansvar, Riksrevisjonens uttalelse om dette og de avtalte retningslinjene legger etter representantskapets oppfatning et godt grunnlag for det videre samspillet mellom tilsyns- og revisjonsorganene. 8 Innst. 211 S ( ) Innstilling fr\u00e5 kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens rapport om den \u00e5rlige revisjon og kontroll for budsjett\u00e5ret 2010\n\n\n\n15 NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP RAPPORT FOR 2011 Dokument 9 ( ) SIDE 13 Kapittel 3 Representantskapets sammensetning og organisasjon Representantskapet har femten medlemmer som velges av Stortinget for fire \u00e5r. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for to \u00e5r. Det velges ogs\u00e5 personlige varamedlemmer. Medlemmene av representantskapet har bred faglig bakgrunn og erfaring fra sentrale deler av norsk samfunnsliv, offentlig forvaltning og n\u00e6ringsliv. Stortingets valg av medlemmer til representantskapet for perioden medf\u00f8rte fire gjenvalg og det ble oppnevnt fire nye medlemmer. Nye medlemmer fra 1. januar 2012 er Vidar Bj\u00f8rnstad, Tine Sundtoft, Ingebrigt S. S\u00f8rfonn og Randi \u00d8verland. Fra samme tidspunkt har K\u00e5re Harila, Terje Ohnstad, Tom Thoresen og Gunvor Ulstein tr\u00e5dt ut. Reidar Sandal og Frank Sve ble gjenvalgt som henholdsvis leder og nestleder for to \u00e5r. I vedlegg til rapporten vises en fullstendig oversikt over medlemmer og varamedlemmer i representantskapet med funksjonstid. I samsvar med sentralbankloven har representantskapet opprettet Den faste komit\u00e9, som best\u00e5r av representantskapets leder, nestleder og tre andre medlemmer valgt for 2 \u00e5r av representantskapet. Komiteen har ingen beslutningsmyndighet, men den forbereder og avgir innstilling i saker som behandles av representantskapet. I var Reidar Sandal (leder), Frank Sve (nestleder), Runbj\u00f8rg Bremset Hansen, Monica Salthella og Tom Thoresen medlemmer av Den faste komit\u00e9. Fra 2012 ble leder og nestleder gjenoppnevnt. Runbj\u00f8rg Bremset Hansen og Monica Salthella ble gjenvalgt og Reidar \u00c5sg\u00e5rd valgt som nytt medlem. Vedlegg 1 viser en fullstendig oversikt over komiteens medlemmer og varamedlemmer i perioden Tilsynssekretariatet Tilsynssekretariatet utf\u00f8rer tilsyns- og kontrolloppgaver, forvalter avtalen med ekstern revisor og utf\u00f8rer sekretariatsfunksjoner for representantskapet. Videre fungerer tilsynssekretariatet som koordinator i samarbeidet mellom Norges Bank, ekstern revisor og Riksrevisjonen, s\u00e6rlig i relasjon til SPU. Tilsynssekretariatet er faglig og administrativt uavhengig av Norges Bank. Representantskapet fastsetter instruks for tilsynssekretariatet, ansetter direkt\u00f8ren og fastsetter vedkommendes stillingsinstruks og betingelser. Representantskapet vedtar \u00e5rlig tilsynsplaner, budsjett og ressursbruk for tilsynssekretariatet. Tilsynssekretariatet har 9 ansatte med h\u00f8yere utdannelse og lang erfaring blant annet innenfor fagomr\u00e5dene \u00f8konomi, regnskap, revisjon og jus. Ved behov suppleres kompetansen i tilsynssekretariatet med ekstern spisskompetanse. Ekstern revisor Representantskapet har valgt Deloitte AS til ekstern revisor for Norges Bank og inng\u00e5tt en engasjementsavtale for seks \u00e5r, med virkning fra Deloitte AS er et av de st\u00f8rste revisjonsselskapene i Norge og i internasjonal sammenheng. Hovedoppdraget omfatter revisjon av \u00e5rsregnskapet til Norges Bank, herunder regnskapsoppstilling for SPU. Videre omfatter avtalen revisjon av Norges Banks datterselskaper og forenklet revisorkontroll av kvartalsregnskapene for SPU. Det er ogs\u00e5 mulighet for andre revisjons- og r\u00e5dgivningsoppgaver innenfor avtalen. Representantskapets samlede organisasjon vises i figur 2. 9 Innst. 121 S ( ) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representantskap og godtgj\u00f8relse for representantskapet og Den faste komit\u00e9.\n\n\n\n19 NORGES BANKS REPRESENTANTSKAP RAPPORT FOR 2011 Dokument 9 ( ) SIDE 17 Kapittel 5 Metodisk tiln\u00e6rming for tilsynsarbeidet Utgangspunktet for tilsynsarbeidet er at representantskapet f\u00f8rer tilsyn med hovedstyrets styring av og kontroll med bankens virksomhet. Representantskapets tilsyn bygger p\u00e5 en vurdering av risiko og vesentlighet. Det samlede tilsynet ut\u00f8ves ved behandling av hovedstyrets protokoller, saker fra hovedstyret og saker fra tilsynssekretariatet og ekstern revisor. Representantskapet kan anmode om framleggelse av ytterligere dokumentasjon og skriftlige redegj\u00f8relser fra hovedstyret. Etter sin forretningsorden kan representantskapet fastsette n\u00e6rmere retningslinjer for banken innenfor sine spesifikke myndighetsomr\u00e5der. Representantskapets leder innkaller til m\u00f8te etter fastsatt m\u00f8teplan, ved behov eller n\u00e5r minst fem medlemmer eller hovedstyret krever det. Representantskapet fatter vedtak i alle saker som er til behandling. Det samlede tilsynet dokumenteres gjennom protokollene og oppsummeres i rapport til Stortinget. Protokoll fra m\u00f8tene oversendes Finansdepartementet og Riksrevisjonen. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen er til stede i m\u00f8tene med mindre representantskapet bestemmer noe annet eller det foreligger gyldig forfall. Hovedstyrets \u00f8vrige medlemmer kan ogs\u00e5 v\u00e6re til stede og uttale seg med mindre representantskapet bestemmer noe annet. Som hovedregel er de ansattes representanter i hovedstyret til stede. Sentralbanksjefen kan utdype sakene, besvarer sp\u00f8rsm\u00e5l under saksbehandlingen og har anledning til \u00e5 ta med fagpersoner fra bankens omr\u00e5der. Ved behov suppleres konkrete saks- og fagomr\u00e5der med ytter ligere orienteringer og presentasjoner i m\u00f8tene. Fra 2011 er det gjennomf\u00f8rt som eget punkt innledningsvis i representantskapets m\u00f8ter at sentralbanksjefen holder en orientering. Sentralbanksjefen tar her opp aktuelle temaer innenfor bankens kjernevirksomhet og andre saker med s\u00e6rlig relevans for bankens virksomhet. Det er etablert en praksis for at representantskapet gjennomf\u00f8rer en \u00e5rlig studiereise med faglig seminar i tillegg til de ordin\u00e6re m\u00f8tene. Representantskapet og tilsynssekretariatet har i 2011 videref\u00f8rt arbeidet med utvikling av tilsynsordningen og metodikk for tilsynet. Representantskapets samlede saksomfang og tilsynsprosess er framstilt i figur 4. Tilsynssekretariatet holder seg l\u00f8pende oppdatert om Norges Banks virksomhet bl.a. ved gjennomgang av styrende dokumenter, rapporter og \u00f8vrige saksdokumenter til hovedstyrets m\u00f8ter. N\u00e5r relevante saker er til behandling, kan direkt\u00f8ren for tilsynssekretariatet v\u00e6re til stede i hovedstyrets og revisjonsutvalgets m\u00f8ter. Direkt\u00f8ren deltar i m\u00f8tene til Den faste komit\u00e9 og representantskapet og kan gi supplerende kommentarer til saker som behandles. Det avholdes ogs\u00e5 utfyllende m\u00f8ter med bankens virksomhetsomr\u00e5der ved behov. Tilsynssekretariatet utf\u00f8rer s\u00e6rskilte tilsyns- og kontrollaktiviteter p\u00e5 utvalgte temaer i samsvar med en \u00e5rlig tilsynsplan som godkjennes av representantskapet. Planen er prioritert ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger. Tilsyns- og kontrollaktivitetene gjennomf\u00f8res som dokumentbaserte tilsyn eller mer omfattende revisjonsog attestasjonsgjennomganger. Normalt tar tilsynet utgangspunkt i lover og rammer for bankens virksomhet og hovedstyrets styrings- og kontrollprosesser. Arbeidet til tilsynssekretariatet oppsummeres i en \u00e5rsrapport til representantskapet. St\u00f8rre gjennomganger og attestasjonsoppdrag rapporteres s\u00e6rskilt. Det er etablert en ordning med innspill fra Finansdepartementet om konkrete prosesser og problemstillinger i forvaltningen av SPU som departementet mener det er hensiktsmessig at dekkes gjennom representantskapets tilsyn. Ordningen er omtalt i forarbeidene til endringer i sentralbankloven i Innspillene fra departementet vurderes ved utformingen av den \u00e5rlige tilsynsplanen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07a6d93a-a7f1-465b-b162-39a625c6d691"}
+{"url": "http://arkivverket.no/arkivverket/Bruk-arkivet/Nettutstillinger/Rutebilen/Rutebil-nr.-Z-1805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:15Z", "text": "# Rutebil nr. Z-1805\n\n\n\nRutebil nr. Z-1805\n\nP\u00fb\u00cb dette fotografiet, som trolig er fra tidlig p\u00fb\u00cb 1930-tallet, st\u00fb\u00cbr rutebil Z-1805 ved Larvik stasjon og venter p\u00fb\u00cb reisende til L\u00fb\u00cbgendalen.\n\nDen finnes innf\u00fb\u00a1rt i en av arkivets kj\u00fb\u00a1ret\u00fb\u00a1yprotokoller.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35eb7abe-5833-4cc2-bab7-64740c5f16a6"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ekstra-sanit%C3%A6rtiltak-tiltakspakke-2009-holtet-vgs/61889", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:03:36Z", "text": "#   Anbud  Ekstra sanit\u00e6rtiltak - tiltakspakke 2009 - holtet vgs   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 18. August 2009\n\nDet skal etableres nytt lite toalettanlegg. Det skal rehabiliteres 2 st\u00f8rre toalettkjerner og 4 sm\u00e5 toalettrom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c366fd2f-fa47-4b78-88f4-b808c297ff30"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-funnet-dod-i-sjoen-ved-Froya-490442b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00530-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:48Z", "text": "# Mann funnet d\u00f8d i sj\u00f8en ved Fr\u00f8ya\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:19\n\nPublisert: 10.sep.2004 19:58\n\nEn d\u00f8d mann ble fredag ettermiddag funnet i fj\u00e6ra ved Bur\u00f8yan i n\u00e6rheten av Fr\u00f8ya i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Mye tyder p\u00e5 at den d\u00f8de er den samme mannen som har v\u00e6rt savnet i omr\u00e5det siden s\u00f8ndag.\n\nDet var en turg\u00e5er som fant den d\u00f8de og meldte fra til politiet ved 16-tiden fredag. Mannen var fredag kveld ikke endelig identifisert, men mye tyder p\u00e5 at det er den 40 \u00e5r gamle mannen som har v\u00e6rt savnet i omr\u00e5det etter en b\u00e5ttur s\u00f8ndag, if\u00f8lge operasjonsleder Jon Eivind Schefte i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt.\n\n40-\u00e5ringen la s\u00f8ndag kveld ut fra fiskev\u00e6ret Mausund p\u00e5 vei hjem til Fr\u00f8ya med sin 16 fot store treb\u00e5t. Tirsdag ble b\u00e5ten hans funnet forlist.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e294cdf8-93ae-43e0-9d40-3388ae97f203"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Fortaleza-Ceara-Carmel-Magna-Praia-Hotel.42848.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:45Z", "text": "\nCarmel Magna Praia Hotel ligger i Fortaleza (Beira Mar), i n\u00e6rheten av Ceara museum for bilde og lyd og CEART h\u00e5ndverkssenter. Dette hotellet ved stranden ligger rett i n\u00e6rheten av Fortaleza h\u00e5ndverksmarked og Ponte dos Ingleses.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 130 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et utend\u00f8rs basseng og gratis wi-fi og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellets restaurant, som har en bar og utsikt mot bassenget. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Dette hotellet har et basseng hvor du kan nyte et forfriskende bad mens du bestiller din yndlingsdrink i bassengbaren. Gratis frokostbuff\u00e9 serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale. Planlegger du en event i Fortaleza? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 140 kvadratfot (13 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom.\n\n    None No shampoo in shower. Was told by front desk to buy it at drug store.\n    vurdering fra \n    I didn't like anything. I cancelled the remainder of my stay, checked out and stayed somewhere else. It was awful. I honestly felt scared in my hotel room. It was tiny, the bed was smaller than a single size, the floor was dusty, the bathroom was tiny and the sink was on the outside next to the bed, the shower stall looked like it was from circa 1952, there was no air conditioning or lights in the hallway.\n    Vurdert feb 2009 av Anonymt\n    vurdering fra \n    None No shampoo in shower. Was told by front desk to buy it at drug store.\n    vurdering fra \n    I didn't like anything. I cancelled the remainder of my stay, checked out and stayed somewhere else. It was awful. I honestly felt scared in my hotel room. It was tiny, the bed was smaller than a single size, the floor was dusty, the bathroom was tiny and the sink was on the outside next to the bed, the shower stall looked like it was from circa 1952, there was no air conditioning or lights in the hallway.\n    Vurdert feb 2009 av Anonymt\n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d44d133-d2ad-4f89-908f-51de999d5a56"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/ukens-it-hoydepunkter-11", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:22Z", "text": "\n\n# Ukens it-h\u00f8ydepunkter\n\nStore sko sl\u00e5r Komplett, Nav bruker disketter og de verste funksjonene i Vista. Se video og les sakene du ikke b\u00f8r g\u00e5 glipp av.\n\nNard Schreurs\n\nPublisert: fredag 26. september 2008, kl.14:10 Endret: 26. september 2008, kl.14:10\n\n  - \n\nWorld Tech Update er et fem-minutters ukentlig nyhetsmagasin som tar for seg de viktigste internasjonale it-nyhetene, produsert av IDG News Service, Computerworlds internasjonale nyhetstjeneste. **Se videoen lengre ned p\u00e5 denne siden.**\n\nHer er sakene som er mest lest p\u00e5 Computerworlds nettsider den siste uken.\n\n**1. De ti verste Vista-funksjonene**\n\nBILDESERIE: Vista er fullastet med funksjoner, men noen er mer til forargelse enn forlystelse. Slik takler du de ti verste.\n\n**2. Nav bruker fortsatt diskett**\n\nFastlegene f\u00e5r fortsatt pasientlister p\u00e5 diskett. Legeforeningen fortviler over manglende bruk av Norsk Helsenett.\n\n**3. Her er fremtidens internett**\n\nBILDESERIE: F\u00e5 mobilen til \u00e5 passe p\u00e5 vekta, glem passordene med god samvittighet og vit hvor mye penger du har neste m\u00e5ned.\n\n**4. Gir bort programvare for millioner**\n\nMicrosoft skal gi gratis programvare til norske studenter. Men det er ikke bare for \u00e5 v\u00e6re snill og grei.\n\n**5. \" Stor og fin\" dame slo Komplett**\n\n\u00c5rets nettbutikk henvender seg ikke til nerdene. Den selger kl\u00e6r til store damer.\n\n**6. Nye bilder fra Windows 7**\n\nIkke alt er likt Vista. Se hvordan alt fra kalkulatoren til kontrollpanelet ser ut i nye Windows.\n\n**7. Java f\u00e5r t\u00f8ff konkurranse**\n\nEn tidligere Sun-ansatt har bygget et nytt programmeringsspr\u00e5k. M\u00e5let er \u00e5 l\u00f8se problemene som fortsatt preger Java.\n\n**8. - Alle kan hacke epost-kontoer**\n\nHotmail, Gmail og Yahoo Mail har alle en funksjon som kan gi deg tilgang til andres mail.\n\n**9. Komplett m\u00e5 kutte**\n\nKomplett m\u00e5 redusere kostnadene med 100 millioner kroner i \u00e5ret, og varsler oppsigelser i Sandefjord, G\u00f8teborg og Stockholm.\n\n**10. Se opp for falsk Facebook**\n\nSjekk adresselinjen f\u00f8r du logger deg p\u00e5 Facebook. Det er lett \u00e5 bli lurt.\n\n*Kilde: Webtrends*\n\n  \n\n\n\n\n\")\n\n\")\n\n\n\n## Pennen er **mektigere** enn tastaturet\n\nHjernen l\u00e6rer bedre med penn enn tastatur, fordi den gjerne aktiveres mer, bedre og lengre.\n\n\n\nSer etter nye markeder etter \u00e5 ha bommet p\u00e5 mobiler og sviktende pc-salg.\n\n\n\n## \\- N\u00e5 m\u00e5 Apple **skjerpe seg**\n\nManglende fornyelse p\u00e5 Mac-siden gj\u00f8r at Apple taper terreng i pc-markedet. Salgstallene er svekket i tredje kvartal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f091bd53-b9a3-4541-9ece-8301a9acefbb"}
+{"url": "http://docplayer.me/603154-Dfos-forvaltning-av-okonomiregelverket-i-2011-direktoratet-for-okonomistyring-april-2012-rapport-1-201.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:39Z", "text": "3 Bakgrunn, form\u00e5l og avgrensning 1 Bakgrunn, form\u00e5l og avgrensning Finansdepartementet har i tildelingsbrevet for 2011 bedt Direktoratet for \u00f8konomistyring om en rapport om forvaltningen av \u00f8konomiregelverket i Form\u00e5let med rapporten er \u00e5 gi Finansdepartementet et grunnlag for \u00e5 vurdere DF\u00d8s forvaltning av \u00f8konomiregelverket i I kapittel 2 omtales kort organisatoriske rammer, interne retningslinjer og ressursbruk knyttet til DF\u00d8s arbeid med regelverkssaker. DF\u00d8s behandling av unntakss\u00f8knader og henvendelser i 2011 er utgangspunktet for rapporten og omtales i kapittel 3. Kapittel 3 inneholder en samlet oversikt og gjennomg\u00e5else av: unntakss\u00f8knader som DF\u00d8 har behandlet i 2011 henvendelser fra departementer og statlige virksomheter om fortolkning og forst\u00e5else av regelverket for \u00f8konomistyring i staten og DF\u00d8s oppf\u00f8lging av disse henvendelsene For \u00e5 underst\u00f8tte form\u00e5let inneholder rapporten ogs\u00e5 en oversikt over enkelte andre tiltak og erfaringer i 2011 som er relevant for \u00e5 vurdere selve regelverket eller etterlevelsen av det. Kapittel 4 inneholder derfor noen aktiviteter som har v\u00e6rt sentrale i forvaltningen av \u00f8konomiregelverket ved siden av unntakss\u00f8knader og henvendelser. Det kan for eksempel v\u00e6re erfaringer som har gitt behov for presiseringer eller tolkninger av regelverket, erfaringer med utvikling av ny veiledning til regelverket eller tiltak som har synliggjort utfordringer med regelverket eller muligheter for \u00e5 forbedre regelverket. Kapittel 5 inneholder en oppsummering av regelverksforvaltningen for 2011 og prioriteringer for regelverksforvaltningen fremover. Direktoratet for \u00f8konomistyring Side 3\n\n\n\n4 DF\u00d8s myndighet, interne retningslinjer og organisering 2 DF\u00d8s myndighet, interne retningslinjer og organisering DF\u00d8 forvalter regelverket for \u00f8konomistyring i staten med tilh\u00f8rende standarder p\u00e5 grunnlag av delegert myndighet fra Finansdepartementet. Departementet fastsetter prinsipper og standarder og tar beslutning i prinsipielle saker. Departementet ivaretar ogs\u00e5 forvaltningsansvaret for bestemmelsene om etatsstyring (kapittel 1 i Bestemmelser om \u00f8konomistyring i staten) og flertallet av rundskrivene fra Finansdepartementet. DF\u00d8 gir r\u00e5d til Finansdepartementet vedr\u00f8rende \u00f8konomiregelverket. Oversikt over DF\u00d8s fullmakter innenfor de ulike delene av regelverket framg\u00e5r av vedlegg til Finansdepartementets brev av Videre er DF\u00d8s fullmakter til \u00e5 forvalte standard kontoplan og SRS omtalt i departementets brev av om mandat for videreutvikling av regnskapsfunksjonen i statsforvaltningen. Prinsipielle saker og h\u00e5ndtering av disse er omtalt i DF\u00d8s brev av DF\u00d8s behandling av unntakss\u00f8knader og henvendelser er lagt opp i henhold til dokumenterte interne retningslinjer og rutiner for \u00e5 sikre god kvalitet, dokumentasjon og effektivitet. DF\u00d8 mottar de fleste henvendelsene direkte til e-postadressen For henvendelser om de statlige regnskapsstandardene (SRS) og standard kontoplan for statlige virksomheter er det opprettet en egen e-postadresse, DF\u00d8s forvaltning av \u00f8konomiregelverket med tilh\u00f8rende standarder er operativt lagt til Forvaltnings- og analyseavdelingen (FOA). Forvaltningsoppgaver for reglement for \u00f8konomistyring i staten med tilh\u00f8rende bestemmelser og rundskriv omfatter ogs\u00e5 standard kontoplan og de anbefalte statlige regnskapsstandardene (SRS). Oppgavene er samlet i Seksjon for regelverk og konsernsystemer (SRK). Arbeidet utf\u00f8res i to faggrupper, der en gruppe har et hovedansvar for forvaltningen av SRS og ny standard kontoplan for statlige virksomheter. Direktoratet for \u00f8konomistyring Side 4\n\n\n\n5 Unntakss\u00f8knader og henvendelser 3 Unntakss\u00f8knader og henvendelser 3.1 Behandlede saker om unntak DF\u00d8 mottok 20 s\u00f8knader i 2011 om unntak fra en eller flere bestemmelser i \u00f8konomiregelverket, se tabell 1. I tillegg var 4 s\u00f8knader fra tidligere \u00e5r fortsatt til saksbehandling i Alle disse s\u00f8knadene ble ferdigbehandlet i Ingen s\u00f8knader ble overf\u00f8rt til 2012 for behandling. Av de 24 s\u00f8knadene som ble behandlet ferdig i l\u00f8pet av 2011, ble 19 s\u00f8knader innvilget, 3 s\u00f8knader ble avsl\u00e5tt og for 2 s\u00f8knader ble det avklart at det ikke var behov for unntak (jf. omtale nedenfor). Antall s\u00f8knader Mottatte s\u00f8knader i Overf\u00f8rte s\u00f8knader fra \u00e5ret f\u00f8r 4 Behandlet ferdig 24 Innvilget 19 Avsl\u00e5tt 3 Annet 2 Overf\u00f8rte s\u00f8knader til neste \u00e5r 0 Tabell 1 Antall s\u00f8knader mottatt, overf\u00f8rt, ferdigbehandlet, innvilget og avsl\u00e5tt i Antall s\u00f8knader i 2011 var noe h\u00f8yere enn 2010 og l\u00e5 ogs\u00e5 noe h\u00f8yere enn tidligere \u00e5r (jf. oversikt i tabell 3 nedenfor). En \u00e5rsak til \u00f8kningen er at vi har mottatt flere s\u00f8knader om \u00e5 videref\u00f8re (fornye) unntak som tidligere er gitt og som har l\u00f8pt ut (i 2011 eller tidligere). En annen \u00e5rsak er at antall s\u00f8knader om unntak knyttet til valutakonti har hatt en vekst i forhold til tidligere \u00e5r. I l\u00f8pet av 2011 ble totalt 19 s\u00f8knader om til sammen 24 unntak innvilget. Disse unntakene er nedenfor omtalt, inndelt i unntak knyttet til konsernkontoordningen og andre unntak. DF\u00d8 innvilget f\u00f8lgende 17 s\u00f8knader om unntak knyttet til konsernkontoordningen: 4 s\u00f8knader om unntak for opprettelse eller opprettholdelse av valutakonti der virksomsomhetene har utenlandske avdelinger. Dette gjelder virksomheter under Forsvarsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Utenriksdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Utenriksdepartementets utenriksstasjoner ble i samme prosess innvilget unntak for overf\u00f8ring av betalingsoppdrag manuelt og on-line-remittering. Olje- og energidepartementet fikk i samme s\u00f8knad innvilget unntak for Norges vassdrags- og energidirektorat om \u00e5 overf\u00f8re betalingsoppdrag manuelt. Samlet inneholdt s\u00f8knadene 7 unntak. 9 s\u00f8knader gjaldt unntak for opprettelse eller opprettholdelse av valutakonto der virksomhetene er koordinator for EU-prosjekter. Dette gjelder virksomheter under Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet. I 3 av disse s\u00f8knadene inkluderer unntaket opprettelse eller opprettholdelse av valutakonti der virksomheten har utenlandske avdelinger. Disse virksomhetene er Universitetet i Oslo, Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen. Universitetet i Bergen ble i tillegg innvilget unntak for overf\u00f8ring av betalingsoppdrag manuelt knyttet til valutakontoen til drift av utenlandsk avdeling i Athen. Samlet inneholder s\u00f8knadene 10 unntak. 2 s\u00f8knader fra N\u00e6rings- og handelsdepartementet hvor den ene gjaldt unntak fra konsernkontoordningen for opprettelse av valutakonto og bankkonto i norske kroner for eksportfinansieringsordningen. Det ble i tillegg innvilget unntak for on-line registrering av Direktoratet for \u00f8konomistyring Side 5\n\n.\")\n\n\n (1) Fra 2011 inneholder kategorien ogs\u00e5 henvendelser om rundskriv fra Finansdepartementet (R-101, R-110 og R- 111) som har sammenheng med bestemmelsene\")\n\n\n\n\n\n15 Unntakss\u00f8knader og henvendelser finansielle anleggsmidler. N\u00e5r forpliktelsen ikke etableres samtidig som forskuddet betales og bevilgningen inntektsf\u00f8res, gir dette en positiv resultateffekt som tilsvarer forskuddsbetalingen. Det blir en tilsvarende negativ resultateffekt det \u00e5ret forpliktelsen etableres og forskuddsbetalingen omklassifiseres fra forskudd til anleggsmiddel. Dette kan l\u00f8ses ved at inntekt fra bevilgning reduseres med et bel\u00f8p som tilsvarer forskuddsbetalingen med direkte kreditering av avregning med statskassen i balansen (periodisert mellomv\u00e6rende med statskassen). Ved omklassifisering fra forskudd til anleggsmiddel i en senere periode, etableres forpliktelsen med motpost (debitering) av avregning med statskassen. Denne l\u00f8sningen forhindrer de utilsiktede resultateffektene i det \u00e5ret forskuddet betales og ved etablering av forpliktelsen i senere perioder. L\u00f8sningen er i tr\u00e5d med prinsippet om motsatt sammenstilling. DF\u00d8 vil vurdere om denne teknikken ogs\u00e5 kan benyttes for virksomheter som har vesentlige variasjoner i varebeholdninger fra et \u00e5r til et annet. Store variasjoner i lagerbeholdninger vil ha samme uheldig resultateffekt. 3.4 Saksbehandlingstid Saksbehandlingstiden for de behandlede unntakss\u00f8knadene var i 2011 i gjennomsnitt 66 dager og med en medianverdi p\u00e5 20 dager. Dette er lenger gjennomsnittlig saksbehandlingstid enn for 2010, da gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 46 dager, med en medianverdi p\u00e5 24 dager. \u00d8kningen i gjennomsnittlig dager skyldes s\u00f8knader som ble overf\u00f8rt fra 2010 og hovedsakelig en s\u00f8knad fra 2009 hvor DF\u00d8 hadde stilt enkelte sp\u00f8rsm\u00e5l det tok lang tid \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5. Ser man bort fra disse to s\u00f8knadene, var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden 31 dager. For de til sammen 230 henvendelsene i 2011, var saksbehandlingstiden i gjennomsnitt 18 dager. Om lag 78 pst. ble besvart innen tre uker. Blant de 230 henvendelsene totalt var 62 om standard kontoplan. For disse var saksbehandlingstiden gjennomsnittlig 12 dager. For de 76 henvendelsene om SRS var saksbehandlingstiden gjennomsnittlig 10 dager. For de \u00f8vrige 92 henvendelsene var saksbehandlingstiden i gjennomsnitt 28 dager, der saksbehandlingstiden i 2. halv\u00e5r var p\u00e5 gjennomsnittlig 13 dager. Direktoratet for \u00f8konomistyring Side 15\n\n\n\n\n\n\n\n19 Andre tiltak og erfaringer regelverket rundt disponering og administrering av statlige fond formidles i et veiledningsnotat. Omtalen i veiledningsnotatet bygger p\u00e5 gjeldende regelverk og p\u00e5 DF\u00d8s fortolkning av dette. DF\u00d8s oppf\u00f8lgingsarbeid har ikke endret v\u00e5r hovedvurdering fra 2009 om at det ikke er behov for vesentlige endringer i gjeldende krav vedr\u00f8rende fond i \u00f8konomiregelverket. Et unntak er for \u00e5rsregnskap, der det igangsatte utviklingsarbeidet ogs\u00e5 vil ha konsekvenser for fond. Videre bekrefter arbeidet at enkelte bestemmelser i regelverket b\u00f8r ses n\u00e6rmere p\u00e5 for eksempel krav til oppgj\u00f8rskonto. DF\u00d8 har vurdert om det b\u00f8r fastsettes et eget, nytt rundskriv om \u00f8konomiregelverket og statlige fond. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig \u00e5 fastsette et eget rundskriv for statlige fond. Etter DF\u00d8s vurdering b\u00f8r det som hovedregel legges opp til at fond vurderes som en integrert del av prosessene ved videreutvikling av \u00f8konomiregelverket. 4.2 Gjennomgang av Dokument 1 for budsjett\u00e5ret 2010 Riksrevisjonens \u00e5rlige merknader i Dokument 1 er en av flere kilder til informasjon som grunnlag for \u00e5 vurdere om det er behov for \u00e5 videreutvikle \u00f8konomiregelverket og/eller tilretteleggingstilbud over departementer og statlige virksomheter innen statlig \u00f8konomistyring. DF\u00d8 g\u00e5r derfor gjennom disse merknadene hvert \u00e5r, og oppsummerer dette i en egen rapportering til Finansdepartementet. DF\u00d8s konklusjoner fra oppsummeringen av Dokument 1 ( ), dvs. for budsjett\u00e5ret 2010, kan oppsummeres slik (jf. DF\u00d8s brev av med vedlegg): Dokumentet inneholder etter DF\u00d8s vurdering ikke informasjon som tilsier behov for \u00e5 vurdere vesentlige endringer i Reglement for \u00f8konomistyring i staten med tilh\u00f8rende bestemmelser og rundskriv. Vi har heller ikke observert merknader som tilsier behov for endringer i Bevilgningsreglementet. Riksrevisjonens merknader vedr\u00f8rende risikostyring i enkelte departementer og underliggende virksomheter reiser et par sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til Bestemmelsene. DF\u00d8 mener at disse sp\u00f8rsm\u00e5lene ikke krever endring i eller n\u00e6rmere fortolkninger av aktuelle bestemmelser. Etter DF\u00d8s mening b\u00f8r det vurderes n\u00e6rmere om det er behov for tiltak som bidrar til f\u00e6rre tilfeller hvor bevilgningsreglementet og FINs rundskriv R-101 ikke ivaretas fullt ut ved budsjettering av utgifter til tilskudd. DF\u00d8 arbeider med tilretteleggingstiltak p\u00e5 alle omr\u00e5dene hvor Riksrevisjonen peker p\u00e5 forbedringsbehov og hvor DF\u00d8 samtidig har ansvar for \u00e5 forvalte regelverket. Tilretteleggingstilbudets innhold vurderes \u00e5 v\u00e6re rimelig godt tilpasset utfordringer og behov som kan utledes fra merknadene i Dokument 1 ( ). Gjennomf\u00f8rt og igangsatt videreutvikling av tilbudet i den senere tid, s\u00e6rlig vedr\u00f8rende tilskuddsforvaltning og internkontroll, bidrar til en ytterligere styrking og behovstilpasning av tilbudet. 4.3 Virksomhet som ansvarssubjekt i \u00f8konomiregelverket Ogs\u00e5 i 2011 har DF\u00d8 registrert at virksomhetsbegrepet som ansvarssubjekt i \u00f8konomiregelverket ikke forst\u00e5es entydig av departementene og virksomhetene. Hovedproblemstillingen er om en organisatorisk enhet faller inn under 2 i Reglementet 4 eller om den skal betraktes som en driftsenhet i en virksomhet i regelverkets forstand, jf. bestemmelsene pkt Hvilken status en enkelt enhet har (virksomhet eller driftsenhet) f\u00e5r betydning for om den skal knyttes til de felles konsernsystemene selvstendig og om enheten skal avlegge et eget \u00e5rsregnskap, jf. krav til felles standarder og systemer i bestemmelsene kapittel 3. Det vises ogs\u00e5 til omtalen av statlige fond, der skillet mellom en virksomhet og et fond inneholder noen beslektede problemstillinger som f\u00e5r betydning for hvordan fondene skal knyttes til de felles konsernsystemene. Nedenfor beskrives tre 4 Dvs. hvilke kriterier som m\u00e5 v\u00e6re til stede for at en organisatorisk enhet skal betraktes som en virksomhet iht. \u00f8konomiregelverket, jf. reglementet 2 og bestemmelsen pkt Direktoratet for \u00f8konomistyring Side 19\n20 Andre tiltak og erfaringer forekomster der skillet mellom en driftsenhet og en virksomhet kan framst\u00e5 som uklar p\u00e5 tre ulike grunnlag 5 : 1. Delegert etatsstyring kunne bidra til at en virksomhet blir oppfattet som en driftsenhet innenfor virksomheten som ut\u00f8ver etatsstyringen. Eksempler p\u00e5 slik delegering er at Utdanningsdirektoratet etatsstyrer Stat-ped-virksomhetene p\u00e5 vegne av Kunnskapsdepartementet og at Helsedirektoratet etatsstyrer Statens autorisasjonskontor for helsetjenesten og Statens kunnskapssenter for helsetjenesten p\u00e5 vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. 2. Overlating av \u00f8konomioppgaver til en annen st\u00f8rre virksomhet, jf. bestemmelsene pkt arbeidsmodell I, kan ogs\u00e5 skape inntrykk av at en virksomhet er en driftsenhet. Eksempler p\u00e5 slik overlating av \u00f8konomioppgaver er at virksomhetene Artsdatabanken og Samordna Opptak har overlatt \u00f8konomioppgaver til Universitetet i Oslo og at virksomheten Husleietvistutvalget har overlatt \u00f8konomioppgaver til Husbanken. 3. At enkelte driftsenheter er regnskapsf\u00f8rer og rapporterer selvstendig til statsregnskapet og har opprettet egne oppgj\u00f8rskonti i Norges Bank kan bidra til at driftsenhetene blir oppfattet som virksomheter. Eksempler p\u00e5 slik knytning av driftsenheter til konsernsystemene er at politidistriktene, som er driftsenheter i virksomheten Politi- og lensmannsetaten, rapporterer hver for seg til statsregnskapet. Det samme gjelder regionene i BUF-etat og Kriminalomsorgen. Helsetjenesteforvaltningen (HELFO) rapporterer ogs\u00e5 selvstendig til statsregnskapet, men er en avdeling/ytre etat i Helsedirektoratet. Etter DF\u00d8s vurdering b\u00f8r det tilstrebes at nye krav til rapportering innrettes slik at fagdepartementene er n\u00f8dt til \u00e5 ha et skarpere fokus p\u00e5 hva som er en virksomhet og ikke iht. reglementet 2. Dette hensynet kan vektlegges blant annet i arbeidet med nye krav til statlige virksomheters \u00e5rsregnskap og i arbeidet med mulighet for \u00e5 aggregere regnskapstall etter ny kontoplan for statlige virksomheter. Omtalen av begrepet virksomhet i \u00f8konomiregelverket kan ogs\u00e5 klargj\u00f8res ved f.eks. \u00e5 definere at et kjennetegn er at enheten mottar tildelingsbrev fra departementet. Dette grepet vil ogs\u00e5 fremheve departementets ansvar i s\u00e6rtilfeller, n\u00e5r departementet har valgt \u00e5 delegere myndigheten til \u00e5 etatsstyre en virksomhet til en annen underliggende virksomhet. 4.4 Erfaringer med elektronisk faktura i staten Overgangsperioden som i 2010 ble fastsatt av Finansdepartementet for virksomhetenes tilpasning til nye krav til Bestemmelser om \u00f8konomistyring i staten vedr. elektronisk faktura, l\u00f8p ut 1. juli Innen denne fristen skulle virksomhetene tilpasse seg b\u00e5de krav om \u00e5 ha et system for elektroniske fakturabehandling og om \u00e5 kunne ta imot elektroniske fakturaer p\u00e5 standardformatet som er fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (Elektronisk handelsformat, EHF). DF\u00d8 mottok som omtalt bare 1 s\u00f8knad om forlenget overgangsperiode for virksomheters tilpasning til disse kravene (s\u00f8knad fra Finansdepartementet for Toll- og avgiftsetaten, med forlenget frist til ). Etter v\u00e5r oversikt har virksomhetene n\u00e5 stort sett tilpasset seg det nye kravet til elektronisk fakturabehandling (der attestasjon, dokumentasjon av budsjettdisponeringsmyndighet, bokf\u00f8ring og oppbevaring skjer elektronisk). For utenriksstasjonene er Utenriksdepartementet i ferd med \u00e5 rulle ut elektronisk fakturabehandling og dette arbeidet fortsetter i N\u00e5r det gjelder tilpasning til kravet om \u00e5 kunne motta elektroniske fakturaer, gjensto det etter v\u00e5r oversikt fortsatt en del virksomheter ved utgangen av Dette m\u00e5 delvis ses i sammenheng med at en del 5 Eksemplene er omtalt slik DF\u00d8 oppfatter at departementene har organisert virksomhetene, p\u00e5 grunnlag av omtale i fagproposisjonene og erfaringer gjennom DF\u00d8s kontakt med virksomhetene ved bruk av v\u00e5re ulike tjenester. Direktoratet for \u00f8konomistyring Side 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af1dfafe-9e7b-4b3b-8310-47acbf66020b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/kommentarer/camping-med-barn-1597057.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:52:18Z", "text": "# Camping med barn:\n\n## 11 fordeler med campingferie\n\n### N\u00e5r TV-kanalene reduserer campingturister til underholdning, glemmer de at dette er en form for ferie sv\u00e6rt mange barnefamilier trives med.\n\nPublisert 27.6.15\n\n\n\nKarianne Gamkinn\n\n#### \\- \u00c5 v\u00e6re guttemamma har vist meg en verden jeg skulle \u00f8nske jeg var en del av som liten\n\nRekrutteringen til Gutteklubben Grei begynner tidlig.\n\nHvert \u00e5r kommer den \u2013 debatten om alle de stakkars barna som ikke f\u00e5r reise p\u00e5 dyre ferier om sommeren.\n\nI \u00e5r har bloggere som Casa Kaos og Fru Jacobsen valgt en ny vri \u2013 de \u00f8nsker \u00e5 fremsnakke hjemmeferien. Det er helt greit \u00e5 bare v\u00e6re hjemme hele sommeren er budskapet og p\u00e5 instagram oppfordrer de folk til \u00e5 dele bilder under hashtaggen \\#hjemmeferie.\n\nDet sies dessuten at det beste du kan gj\u00f8re for barna dine i sommer, er \u00e5 l\u00e6re dem \u00e5 kjede seg.\n\n### Ferie trenger ikke v\u00e6re dyrt\\!\u00a0\n\nJeg tror de aller fleste nordmenn har r\u00e5d til en liten ferietur hvis vi senker kravene. En ferietur kan faktisk v\u00e6re \u00e5 ta med teltet ut i skogen en helg eller bruke hele dagen p\u00e5 sykkeltur. Ferier trenger hverken \u00e5 inneholde turer til Tusenfryd eller Legoland hvis man ikke vil.\n\nCamping er sv\u00e6rt popul\u00e6rt i Sverige, men i Norge lages det reality-tv som latterliggj\u00f8r campingturister. Jeg mener det er p\u00e5 tide \u00e5 fremsnakke campingferien, som passer perfekt for barnefamilier\\! Vi er selv campingturister i Sverige og Danmark hvert eneste \u00e5r og vi trives som plommen i egget.\n\n\n\n#### \\- F.... s\u00e5 forbanna jeg blir\\!\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n### 11 fordeler med campingferie:\n\n1.  Det er billig.\n2.  Mer milj\u00f8vennlig (da man ikke trenger \u00e5 kj\u00f8re fly).\n3.  Vil man ikke ha campingvogn eller telt kan man leie hytte for en billig penge.\n4.  Det er utrolig koselig \u00e5 lese b\u00f8ker med lommelykt i teltet.\n5.  Det er mange andre barn p\u00e5 campingplassen.\n6.  \u00c5 bo i telt, campingvogn eller campinghytte f\u00f8rer til at barna er mye mer ute. Det er nemlig ikke plass til \u00e5 v\u00e6re inne\\!\n7.  Man kan reise til spennende byer som Stockholm og K\u00f8benhavn, mot at man bor litt utenfor p\u00e5 campingplass til prisen av et m\u00e5nedskort i Norge.\n8.  Det er b\u00e5de dusj, toalett og kj\u00f8kken p\u00e5 campingplassen. Man lever ikke helt i villmarken.\n9.  Mange campingplasser har fasiliteter som sv\u00f8mmebasseng, vannsklier osv. Dette kan ligne p\u00e5 det man f\u00e5r i s\u00e5kalte \u00abresorts\u00bb i syden, men til 1/5 av prisen\\!\n10. Vi burde reise litt mer rundt i v\u00e5re fantastiske skandinaviske land\\! Det er virkelig en opplevelse for barna og de blir kjent med b\u00e5de Norge og nabolandene Sverige og Danmark.\n11. \u00c5 kj\u00f8re bil i timesvis til campingen kan v\u00e6re stress, men ogs\u00e5 veldig koselig\\!\n\n### Ingen skam \u00e5 dra p\u00e5 billig campingtur\\!\n\nFolkens \u2013 god campingferie\\! I \u00e5r reiser vi s\u00e5 langt som til Tyskland. Det blir spennende \u00e5 oppleve campingplassen der.\n\nJeg deler bilder p\u00e5 instagram \u2013 \\#campingferie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d27b1ae-c34b-465e-a272-9f1c5e2b2883"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kina/peking/home-inn-58169/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:08Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Home Inn (Beijing Chaoyang Park)**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Peking, Kina.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger i Chaoyang-distriktet og har bagasjeoppbevaring, m\u00f8terom og gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett.  \n  \nHotellet har 5 rommet og er nylig pusset opp. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 reisebyr\u00e5, parkering og vekketjeneste.  \n  \nDe komfortable rommene p\u00e5 Home Inn har vann p\u00e5 flaske, en kaffe- og tekoker og t\u00f8fler. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet en telefon, h\u00e5rf\u00f8ner og en dusj.  \n  \nHome Inns restaurant er et utmerket alternativ for de som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet.  \n  \nBeijings internasjonale flyplass ligger under 35 minutter med bil fra Home Inn. Tiananmen-plassen, Wangfujing og Beijing nasjonale stadion ligger en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2262993d-cf30-4854-abdd-67b3261c59ad"}
+{"url": "http://docplayer.me/2862894-Velkommen-til-levanger-velkommen-til-levanger-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:27Z", "text": "1 Velkommen til LEVANGER Velkommen til Levanger 1\n\n\n\n2 Bildene over og til h\u00f8yre er hentet fra Levanger Museums spennende fotosamling ved Nils Torske. Bildene er fra Bildet under er hentet ut av den unike samlingen av farge-fotoer fra boka om Harald Renbj\u00f8r,... og det ble farger. Renbj\u00f8r var en pioner innen fargefoto. Bildet viser Levanger Torv prydet med fontene, laget av Levanger Vel i forbindelse med Levangerdagene i L evangers historie Levanger er en tradisjonsrik kj\u00f8pstad med spor etter handel helt tilbake til jernalderen. Kj\u00f8pstaden fikk bystatus i Hit til Levanger gikk de gamle handelsveiene fra Jemtland og resten av Sverige. \u00d8st og vest, sj\u00f8 og land m\u00f8ttes her. Slik ble Levanger en viktig port for vekst og utvikling i hele Innherred. 2 Velkommen til Levanger Levanger is a small market-town with traditions of trade all the way from the ironage. Levanger got status as a town in The old trade route went to Levanger from Jemtland and the rest of Sweden. East & west, sea & land met here. This way Levanger became an important gateway for growth and development in the local area. Levanger ist eine traditionelle Kleinstadt. Hier kann man die Spuren der Handelsgeschichte bis ins Mittelalter zur\u00fcckverfolgen. Im Jahr 1836 bekam Levanger sein Stadtrecht, und Handelswege aus Jemtland und dem \u00fcbrigen Schweden f\u00fchrten hierher. Osten und Westen, See und Land trafen sich hier. Auf diese Weise entwickelte Levanger sich zu einer wichtigen Handelsstadt f\u00fcr den ganzen Bezirk.\n\n\n\n3 L evanger sentrum Bondens marked Foto: Hattrem Levanger sentrum er et tradisjonsrikt handelssted som har bevart sm\u00e5byens sjarm. Her finner du ogs\u00e5 kommunens administrasjonssenter. Alle som kommer til Levanger finner seg raskt til rette blant trivelig trehusbebyggelse og gr\u00f8nne lunger. Her er sm\u00e5byens sjarm bevart med vakre parkanlegg, benker, lekeapparat og fontener. Torget ligger midt i byen. Der holder torghandlere til om sommeren. Bykjernen er omkranset av Levangerelva og idylliske Levangersundet. The town of Levanger has been a centre for commerce since the Middle Ages and has retained its smalltown charm. The county administrative offices are based here. Visitors soon feel at home among Levanger s pretty wooden buildings and green areas. It has a small-town charm with small parks, benches and water fontains and occasionally a market in the main square. The town centre enjoys a beautiful setting between the Levanger river and the idyllic Levanger strait. Sejerstedts Park Med selv-snekret b\u00e5t i parken Der gleichnamige Zentralort war schon im Mittelalter ein wichtiger Handelsort und hat sich den Charme einer Kleinstadt bewahrt. Alle Besucher in Levanger finden sich zwichen den freundlichen Holzh\u00e4usern und Gr\u00fcnfl\u00e4chen schnell zurecht. Die Stadt hat ihren kleinst\u00e4dtischen Charakter durch ihre Parkanlagen mit B\u00e4nken und Springbrunnen und den Marktplatz, auf dem die H\u00e4ndler im Sommer ihre St\u00e4nde aufbauen, gut bewahren k\u00f6nnen. Der Stadtkern wird vom Levangerelva und dem idyllischen Levangersund eingerahmt. Velkommen til Levanger 3\n\n\n\n6 N \u00e6ringslivet Foto: Hattrem Landbruket har en sterk posisjon i kommunen og gir r\u00e5stoffgrunnlag til mange betydelige industribedrifter og store ringvirkninger til servicen\u00e6ringen. P\u00e5 Fiborgtangen ligger Norske Skog Skogn, som er Norges st\u00f8rste avispapirfabrikk. Tre papirmaskiner produserer mer enn en halv million tonn avispapir hvert \u00e5r, med r\u00e5stoff fra gran og resirkulert papir. I underkant av 90 prosent eksporteres - til mange av de mest kjente avisene i Europa. P\u00e5 samme omr\u00e5de er industriutviklingsselskapet Fiborgtangen Vekst etablert med m\u00e5l om \u00e5 utvikle industri basert p\u00e5 moderne teknologi og fornybare naturressurser. Levanger er kjent for sitt rike og blomstrende industrimilj\u00f8, basert p\u00e5 h\u00f8yteknologi og milj\u00f8vennlig produksjon, bl.a. Nortroll og Normilk. I \u00c5sen ligger Duun Industrier, som er en hj\u00f8rnesteinsbedrift i bygda. P\u00e5 Skogn ligger Black Designs hovedkontor. Economic life: Agriculture has got a strong position in the municipality and provides the raw material basis for several important industrial businesses. It also affects the service business. Norske Skog Skogn, the biggest newsprint factory in Norway, is situated on Fiborgtangen. Three paper machines produce more than half a million tons of newsprint every year, using raw material from spruce and resirculated paper. Almost 90 percent of this is being exported to several of the most known newspapers in Europe. On the same area the industrial development company Fiborgtangen Vekst is established, aiming to develop industry based on modern technology and reusable natural resources. 6 Velkommen til Levanger\n\n\n\n7 Foto: Hattrem Levanger is known for its opulent and prosperous industrial surroundings, based on high technology and environmentally friendly production. Interesting businesses are among others Nortroll, Normilk and Black Design. Erwerbszweige: Die Landwirtschaft nimmt eine bedeutende Stellung in der Kommune ein, liefert Rohstoffe an viele wichtige Industriebetriebe und hat grosse Ringwirkungen auf die hiesigen Dienstleitungsbetriebe. Bei Fiborgtangen liegt Norske Skog Skogn, Norwegens gr\u00f6sste Zeitungspapierfabrik. Drei Papiermaschinen produzieren \u00fcber eine halbe Million Tonnen Zeitungspapier im Jahr. Daf\u00fcr werden Rohstoffe aus Tannen und Altpapier verwendet. Knapp 90% des hergestellten Papiers wird exportiert an viele der bekanntesten Zeitungen Europas. Im selben Gebiet liegt die Industrieentwicklungsgesellschaft Fiborgtangen Vekst. Sie hat das Ziel, Betriebe zu entwickeln, die auf moderne Technologie und erneuerbare Rohstoffe setzen. Levanger ist bekannt f\u00fcr ein bl\u00fchendes Industriemilieu, basiert auf Hochtechnologie und unweltfreundliche Produktion. Interessante Betriebe sind u.a. Nortroll, Normilk und Black Design. Velkommen til Levanger 7\n\n\n\n8 8 Velkommen til Levanger S ykehuset Levanger Foto: Hattrem og Sykehuset Levanger Helse Nord-Tr\u00f8ndelag HF best\u00e5r av Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, Distriktspsykiatriske sentre i Kolvereid og Stj\u00f8rdal samt Distriktsmedisinsk senter p\u00e5 Stj\u00f8rdal og poliklinikktilbud i Steinkjer. Helse Nord-Tr\u00f8ndelag har 2500 medarbeidere som samarbeider med pasientene om best mulig helse for den enkelte. Sykehuset Levanger er den st\u00f8rste enheten i helseforetaket, og den st\u00f8rste arbeidsplassen i Levanger med 1500 medarbeidere. Det er en moderne bedrift som legger til rette for kompetanseutvikling, forskning og vekst p\u00e5 arbeidsplassen. Kanskje blir DU v\u00e5r nye medarbeider? Sykehuset har boliger \u00e5 tilby sine medarbeidere. Helse Nord-Tr\u00f8ndelag HF consists of Sykehuset Levanger, Sykehuset Namsos, District psychiatric centres in Kolvereid and Stj\u00f8rdal, in addition to the District medical centre on Stj\u00f8rdal and polyclinic service in Steinkjer. Helse Nord-Tr\u00f8ndelag has 2500 workers that cooperate with the patients in order to maintain the best health possible for each patient. Sykehuset Levanger is the largest unit in the health enterprise and the biggest place of employment in Levanger with 1500 workers. It is a modern business that sets out for development in competence, science as well as growth in the working place. The hospital offers housing to its employees. Helse Nord-Tr\u00f8ndelag HF umfasst die Krankenh\u00e4user in Levanger und Namsos sowie die Psychiatrie-Zentren in Kolvereid und Stj\u00f8rdal, die medizinische Aussenstelle in Stj\u00f8rdal und ein polyklinisches Angebot in Steinkjer. Helse Nord-Tr\u00f8ndelag hat 2500 Mitarbeiter, die in Zusammenarbeit mit den Patienten f\u00fcr deren gesundheitliches Wohlergehen sorgen. Das Krankenhaus in Levanger ist die gr\u00f6sste Abteilung der Behandlungseinheit und mit 1500 Mitarbeitern der gr\u00f6sste Arbeitsplatz in Levanger. Hier sorgt man laufend f\u00fcr eine fachliche Weiterentwicklung der Mitarbeiter und Einrichtungen. Das Krankenhaus kann seinen Angestellten bei Bedarf Wohnungen zur Verf\u00fcgung stellen.\n\n\n\n10 N orlandia Backlund Hotell Foto: Hattrem Norlandia Backlund Hotell har over 160 \u00e5rs erfaring med gjesten i sentrum. Hotellet ligger midt i byen og det er kort vei til jernbane og buss. Vi er stolte av \u00e5 kunne presentere et intimt og koselig hotell med 65 rom, hvorav de fleste er nyrenoverte. Vi kan ogs\u00e5 tilby utleie av nyoppussede konferanselokaler for 2-80 deltakere. Norlandia Backlund Hotell has over 160 years of experience. The hotel is situated in the town-centre in Levanger, short way to the bus- and railway station. We are proud to present a small, but yet nice hotel with 65 rooms, most of them recently renovated. We can also offer conferance-rooms for 2-80 people. 10 Velkommen til Levanger Im Norlandia Backlund Hotell ist der Gast seit \u00fcber 160 Jahren K\u00f6nig. Das Hotel liegt mitten in der Stadt, nur wenige hundert Meter von Bus und Bahnhof entfernt.wir sind stolz darauf, Ihnen ein vertrautes und gem\u00fctliches Hotel mit 65 Zimmern bieten zu k\u00f6nnen. Kirkegt Levanger Tlf\n\n\n\n11 Foto: Hattrem S erveringsn\u00e6ringen Levanger er en popul\u00e6r studentby med mange serveringssteder. Du finner trivelige spisesteder, restauranter og puber ved Sundet, midt i sentrum og i grendene, fra Rinnleiret til \u00c5sen. Foto: Hattrem Levanger is a student town and therefore has an exciting nightlife with many restaurants and bars. Durch die vielen Sch\u00fcler und Studenten gibt es in der Stadt viele interessante Lokale und Restaurants. Velkommen til Levanger 11\n\n\n\n12 Studietilbudene er: Grunnskolel\u00e6rerutdanning, og trinn F\u00f8rskolel\u00e6rerutdanning Fagl\u00e6rerutdanning i musikk Fagl\u00e6rerutdanning i kropps\u00f8ving og idrettsfag Sykepleierutdanning Praktisk-pedagogisk utdanning Lederutdanning Mastergradsstudier i kropps\u00f8ving og kunnskapsledelse Bachelorgradsstudier, \u00e5rsstudier og videreutdanning innen ulike fagomr\u00e5der Studensamskipnaden tilbyr bl.a.: Studentboliger med nett-tilknytning Barnehageplasser Kantiner Studentbokhandelen SiNoT Bok Helsefond som gir st\u00f8tte til studenter med betydelige helseutgifter 12 Velkommen til Levanger S tudent i Levanger H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag og Studentsamskipnaden i Nord-Tr\u00f8ndelag samarbeider for \u00e5 skape et attraktivt, helhetlig og godt studiemilj\u00f8. All h\u00f8gskoleutdanning p\u00e5 Levanger er samlet p\u00e5 h\u00f8gskolesenteret p\u00e5 R\u00f8stad, like nord for sentrum. Levanger er det ideelle studiested, stor nok til det meste - lite nok til \u00e5 bli kjent. Vinteren 2011 vil det bli ny idrettshall, sv\u00f8mmehall og treningsstudio p\u00e5 R\u00f8stad. Nord-Tr\u00f8ndelag College and Studentsamskipnaden in Nord-Tr\u00f8ndelag cooperate well to create an attractive and good student environment. All college education in Levanger is gathered on R\u00f8stad college centre north of the town centre. The winter 2011 a new gym, sports hall and swimmingpool will open at R\u00f8stad. Die Hochschule in Nord-Tr\u00f8ndelag und das Studentenwerk in Nord-Tr\u00f8ndelag sorgen gemeinsam f\u00fcr ein ganzheitliches, attraktives und gutes Studienklima. Die gesamte Hochschulausbildung in Levanger ist jetzt im Hochschulzentrum R\u00f8stad am n\u00f6rdlichen Stadtrand vereint. Im Winter 2011 er\u00f6ffnen eine neue Sporthalle, ein Schwimmbad und ein Trainingsstudio auf R\u00f8stad. Studentsamskipnaden i Nord-Tr\u00f8ndelag R\u00f8stad Levanger tlf Studiested Levanger R\u00f8stad Levanger tlf Foto: Hattrem\n\n\n\n13 Det gror godt i idrettsmilj\u00f8et LHK jubelbrus LFK Levanger Cup I drettslivet Foto: Levanger-Avisa og Tr\u00f8nder-Avisa Levanger har et aktivt og allsidig idrettsmilj\u00f8, og har fostret mange topp-idrettsut\u00f8vere opp gjennom \u00e5rene. Viktigst er allikevel bredden og det store arbeidet som legges ned for at barn og unge skal finne sin plass i de ulike idrettsmilj\u00f8ene sommer og vinter. Levanger H\u00e5ndballklubb spilte seg opp i elitedivisjonen i 2005, og Levanger fotballklubb spiller i 2. divisjon. Levanger has an active and versatile sport-environment, and has raised several great athletes throughout the years. Most important is the great selection of activities and the great work that is being done so children and young people can exercise their sport winter and summer. Levanger Handballclub managed to get to the norwegian elite division in 2005, and Levanger Footballclub plays in the norwegian first division. St.Olof\\`s - loppet Levanger hat viele Sportst\u00e4tten und Sportvereine und so mancher Spitzensportler kommt aus dieser Gegend. Das aller Wichtigste ist hier jedoch der Breitensport f\u00fcr Kinder und Jugendliche sowohl im Sommer als auch im Winter. Der Handballverein aus Levanger spielt seit 2005 in der obersten Liga in Norwegen und unser Fu\u00dfballverein spielt zur Zeit in der zweiten Liga. Foto: Hattrem Velkommen til Levanger 13\n\n\n\n14 Fakkelnatta, Marsimartnan Hesteparade Sommermartnan K ulturlivet Foto: Hattrem Kulturkommunen Levanger er vel verd et bes\u00f8k. Som en av landets eldste marknadsplasser, vet levangsbyggen \u00e5 ivareta denne tradisjonen. Marsimartnan i begynnelsen av mars er en kvalitetsmartna der husflid og brukskunst st\u00e5r i h\u00f8ysetet. Sommermartnan i begynnelsen i august, trekker ca bes\u00f8kende fra hele landet. Levanger is one of the oldest centers of commerce. The market fairs in March and August have turned into a great tradition. The Marsimartnan market at the beginning of March sells high-quality handicraft. The summer market in early August attracts around visitors from all over Norway. Kulturpersonligheter 14 Velkommen til Levanger Levanger ist einer der \u00e4ltesten Markorte Norwegens, und diese tradition wird bewusst gepflegt. Anfang M\u00e4rz findet immer der Marsimartnan mit Kunstgewerbe und Kunsthandwerk statt, und der Sommermarkt im August lockt jedes Jahr ca Besucher aus dem ganzen Land an.\n\n\n\n15 Brusve 17. mai feiring ved Levanger Museum Gjestebrygga Staupshaugen Europas nordligste b\u00f8keskog Sjeteen O pplevelser Foto: Hattrem Med n\u00e6rhet til fjord og fjell og et mangfold av historiske steder, kan alle s\u00f8ke de opplevelser de \u00f8nsker i Levanger. Laksefiske midt i byen er det ikke mange som kan friste med, men i str\u00f8mmen mellom Levangersundet og Eidsbotn har du faktisk muligheten. Levanger is surrouned by fjord and mountains, and there are several historical places to visit. You do not have to go far if you enjoy fishing. By the Levanger strait in the middle of the town centre, is a wonderful place to try out your luck in fishing\\! Holmgangen Binder sammen R\u00f8stadomr\u00e5det med havna Sind Sie erlebnishungrig? Hier bieten Ihnen Fjord und Gebirge eine Reihe von historischen Erlebnissen an. Hier k\u00f6nnen Sie in der Stromschnelle zwischen dem Levangersund und Eidsbotn auch selbst versuchen mitten in der Stadt Lachse zu angeln. Velkommen til Levanger 15\n\n\n\n16 Foto: Hattrem B yen ved fjorden Rekreasjonstilbudene er mange i den vidstrakte kommunen, fra Levanger Fritidspark like ved E-6, til betydelige historiske minner. Mulighetene for fiske er mange, Hoplavassdraget og Levangerelva. Ferja til Ytter\u00f8y, Trondheimsfjordens perle, g\u00e5r fra sentrum og tar 30 minutter. \u00d8ya er absolutt verdt et bes\u00f8k. Levanger offers a great variety of activities and sights by the fjord, from the leisure park Levanger Fritidspark near the E-6 to the numerous significant historical sights. Fishing opportunities are excellent in the Hoplavassdraget in \u00c5sen and Levanger river. There is a free ferry service from the town centre to Ytter\u00f8y and it takes about 30 min. The island is absolutely worth a visit. 16 Velkommen til Levanger In unserer ger\u00e4umigen Gemeinde erm\u00f6glichen Fjord und Fl\u00fcsse neue Erlebnisse. Hier gibt es reichliche Angelm\u00f6glichkeiten, zum Beispiel im Hoplavassdrag oder im Levangerelva. Mitten im Zentrum legt das F\u00e4hrschiff an das Sie in 30 Minuten zur der Insel Ytter\u00f8y bringt. Die Insel ist einen Besuch wert wir nennen sie die Perle des Trondheimsfjords.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26a4b1ce-69c1-4630-a0a6-b040f423245d"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/922324-Blokkering+og+synlighet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:48Z", "text": "# Blokkering og synlighet\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 1 juni 15:08  \n\nHellu. Jeg gikk til det skritt \u00e5 blokkere ei jente jeg har m\u00f8tt over snart en m\u00e5ned.. Jeg fant ut at dette ikke var noe for meg, mens hun dessverre hadde litt vanskelig for \u00e5 godta dette da vi pratet om det for et par dager siden. Uansett s\u00e5 vil jeg ikke s\u00e5re henne for mye med \u00e5 bortimot \u00f8yeblikklig bli aktiv p\u00e5 sukker igjen, s\u00e5 jeg har blokkert henne slik att hun ikke skal kunne se n\u00e5r jeg bytter profilbilder og tekst osv, noe jeg planlegger \u00e5 gj\u00f8re n\u00e5 snart. Men vi har jo en meldingshistorikk sammen her inne og selv etter at jeg har blokkert henne s\u00e5 ser jeg nicket og bildet hennes i innboksen min. Vil hun se mitt eventuelle nye nick og nytt profilbilde i inboksen sin, eller vil det ikke oppdatere seg der hos henne?\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 1 juni 16:54  \n\nHmm, merker jeg er litt utolmodig p\u00e5 svar s\u00e5 jeg kan begynne \u00e5 gj\u00f8re noe med profilen min samtidig som jeg er trygg p\u00e5 at hun ikke kan se noe hehe :-)  \n  \nMen kanskje det ikke er noen som vet 100% sikkert hvordan dette fungerer?\n\nHvis hun har fjernet alle meldingene fra deg p\u00e5 sin innboks, s\u00e5 ser hun ingenting. Kun hvis du skriver her (med bilde) eller s\u00e5 kan hun \"se\" deg p\u00e5 onlinelista (hvis hun trykker: ALLE MENN.. da f\u00e5r hun opp de som ikke matcher ogs\u00e5...tror jeg... :-/\n\nSend mail til firstname.lastname@example.org s\u00e5 f\u00e5r du svar :)\n\nSkjult ID l\u00f8. 1 juni 18:34  \n\nDu virker som en snill fyr men jeg forst\u00e5r ikke hvorfor du skal ta p\u00e5 deg andres problemer. Hun m\u00e5 jo l\u00e6re seg \u00e5 komme over deg, s\u00e5 da b\u00f8r hun se at du er aktiv igjen og komme seg p\u00e5 beina s\u00e5 fort som mulig.\n\nSkjult ID l\u00f8. 1 juni 18:43  \n\nTror hun ser at du bytter nick og muligens ogs\u00e5 bilde. Det vil st\u00e5 at du har blokkert henne n\u00e5r hun g\u00e5r inn for \u00e5 lese gammel mail fra deg.\n\nSkjult ID med pseudonym Mica l\u00f8. 1 juni 18:49  \n\nOm de ikke har endret p\u00e5 det, s\u00e5 kan du fremdeles g\u00e5 inn og lese gammel mail. Men om du fors\u00f8ker \u00e5 bes\u00f8ke profilen til vedkommende, vil du f\u00e5 beskjed om at du er blokkert.\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 1 juni 21:51  \n\nJa, har sendt mail til sukker, men det tar gjerne litt lenger tid \u00e5 f\u00e5 svar der enn her :-) Men det virker jo som at dette er noe som ikke noen er sikre p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Molly s\u00f8. 2 juni 11:44  \n\nStemmer som paciente sier: N\u00e5r hun klikker \"alle menn\" vil hun f\u00e5 opp ditt nye nick og bilde i listen sin, men uten matchtall. Fors\u00f8ker hun \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 profilen din vil det st\u00e5 at du har blokkert henne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f594c448-0aab-44f5-b8d9-944828984160"}
+{"url": "http://www.sunnhetsbladet.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:44Z", "text": "En lekker rett for de kj\u00f8lige dagene\\! Masse smak og god, mettende middagsrett som smaker virkelig godt. Pr\u00f8v den som en super f\u00f8rjulsmiddag eller som en gr\u00f8nn pause fra den mer tradisjonelle julematen\\!\nJulestemning og sunn adventskos:\u00a0Sl\u00f8yf kakene og nyt pepperkakesmaken med beste samvittighet\\!\u00a0\n\nSep 10, 2015 Livsstil, Helse, Samfunn skole, foreldre Heidi Bj\u00f8rnseth\n\n> \"I Sunnhetsbladet skriver vi om helse ut i fra et helhetsperspektiv. Det handler om b\u00e5de det mentale og det fysiske. Lokale tilstander og globale forhold. Vi mennesker er summen av fysikk, f\u00f8de, tanker, handlinger og omgivelser.\"\n\n\u00a0\n\n\n\n\n**En gr\u00f8nnere hverdag\\!**\n\nSunt for b\u00e5de deg og planeten.\n\n\u00a0\n## Et magasin med en gjennomf\u00f8rt vegetarisk profil\u00a0fra f\u00f8rste utgave\\!\n\n-----\n\nVi er stolte av v\u00e5r\u00a0vegetariske tradisjon gjennom snart 135 \u00e5r, men v\u00e6r rolig; vi har ikke tenkt \u00e5 sl\u00e5 deg i hodet med de \u00f8kologiske gr\u00f8nnsakene v\u00e5re til du lover \u00e5 kutte alt kj\u00f8tt fra kosten.\n\nDerimot har vi har ambisjoner om \u00e5 gi deg noen nye, gr\u00f8nne og inspirerende ide\u00e9r\\! Er du med?\n\n\u00a0\n-----\n\n\n\nGrunnene til \u00e5 spise mer plantebasert mat er nemlig flere og bedre enn noen sinne. Det handler b\u00e5de om milj\u00f8hensyn og store helsefordeler i form av mindre risiko for de vanlige livsstilssykdommene. I tillegg kommer ogs\u00e5 momenter som mindre eksponering for oppsamlede plantevernmidler og giftstoffer som finnes i dyr som ender p\u00e5 menyen og effekten det kan ha p\u00e5 en kj\u00f8ttindustri som stadig tyr til nye, etisk problematiske metoder for \u00e5 dekke en \u00f8kende kj\u00f8tthunger blant folket. Verden blir rett og slett et bedre sted for alle med et lavere konsum av animalske matvarer.\n\nFor *Sunnhetsbladet* er den plantebaserte kosten en del av ryggmargen. Den vegetariske profilen har v\u00e6rt p\u00e5 plass fra starten av og bladet har opplevd hvordan forskningen stille og rolig har oppdaget og bekreftet fordelene ved dette kostholdet gjennom hele den snart 135 \u00e5r lange historien. Vegetarisk kosthold er i ferd med \u00e5 ta skrittet ut av skyggene som en obskur og s\u00e6r preferanse og inn i s\u00f8kelyset som et b\u00e6rekraftig, moralsk ansvarlig og helsemessig foretrukket kosthold.  \n  \nSlipp nysgjerrigheten l\u00f8s og gj\u00f8r livet litt gr\u00f8nnere sammen med Sunnhetsbladet, du ogs\u00e5. En verden av smak, st\u00f8rre velv\u00e6re og litt lettere samvittighet venter deg.\n\n-----\n> \"Det trengs to ting for \u00e5 skape en positiv endring n\u00e5r det gjelder livsstil: Kunnskap du kan stole p\u00e5 og inspirasjon til sunne valg. Det finner du hos i Sunnhetsbladet\\!\"\n\n\u00a0\n**Hundre\u00e5rsklubben**\n\nEr det mulig for hvem som helst \u00e5 runde de hundre og fortsatt v\u00e6re i fin form?\n\n\u00a0\n\n## The Blue Zones: Lev lenge og godt.\n\n\u00a0\nFor 11 \u00e5r siden markerte magasinet National Geographic bestemte omr\u00e5der p\u00e5 et verdenskart med en bl\u00e5 tusj. Det var omr\u00e5dene med h\u00f8yest konsentrasjon av 100-\u00e5ringer som ble sirklet inn. Disse omr\u00e5dene fikk arbeidstittelen \"blue zones\", de bl\u00e5 sonene, og arbeidet med \u00e5 unders\u00f8ke livsstilen til disse menneskene begynte. Funnene man gjorde viste seg ogs\u00e5 \u00e5 gi *Sunnhetsbladet* ny aktualitet\u2026\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "057011d3-67c4-4286-9b8e-ba691348abc5"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/strobl/elisabeth-schondorfer-appartementhaus-strobl-am-wolfgangsee-28050/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:46Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n**Elisabeth Schondorfer Appartementhaus Strobl am Wolfgangsee**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Strobl, \u00d8sterrike.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en beliggenhet kun to minutters gange fra Wolfgangsee byr Elisabeth Schondorfer Appartementhaus Strobl am Wolfgangsee p\u00e5 rimelig innkvartering.  \n  \nElisabeth Schondorfer Appartementhaus Strobl am Wolfgangsee tilbyr lekeplass og komfortable leiligheten. Blant fasiliteter kan det nevnes hage og parkering.  \n  \nDet er 3 leiligheter p\u00e5 overnattingssedet, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "24cb741b-8234-40ab-9ffa-e47a07f6d267"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Skolene-trenger-tilsyn-134770b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:06Z", "text": "# \\- Skolene trenger tilsyn\n\nSkolene som trenger tilsynsvakter aller mest, f\u00e5r fremdeles ikke st\u00f8tte til det, if\u00f8lge inspekt\u00f8rene ved \u00d8ygard ungdomsskole.\n\nOppdatert: 08.jun.2001 17:07\n\nPublisert: 08.jun.2001 17:07\n\nViktor Klippen\n\n  \nBj\u00f8rn Arne Dahl og Bente Gr\u00f8dem Johnson applauderer KrF og Venstre, som har anket den mye omtalte saken om tilsynsvakter inn for bystyret. Ogs\u00e5 Ap stemte for \u00e5 beholde tilsynsvakter ved samtlige skoler i Sandnes.\n\nFlertallet i formannskapet vedtok derimot \u00e5 opprettholde ordningen bare ved de skolene hvor lag og foreninger har inntekter av \u00e5 stille med vakter. Det gjelder om lag halvparten.\n\nN\u00d8KKELPROBLEM. Hele saken begynner \u00e5 bli komplisert, men Bj\u00f8rn Arne Dahl mener den er s\u00e5 viktig at politikerne m\u00e5 vite n\u00f8ye om konsekvensene av vedtaket.\n\nDe har ikke f\u00f8rst og fremst gjort et vedtak om tilsynsvakter, men om bevilgninger til korps. Det har de rett til \u00e5 gj\u00f8re, men de m\u00e5 vite at blant annet de to st\u00f8rste skolene de som har mest utleie i klasserom, gymsaler og sv\u00f8mmebasseng blir st\u00e5ende uten tilsynsvakter, sier Dahl. Han sikter til \u00d8ygard og H\u00f8yland ungdomsskoler.\n\nSkolene har inntil n\u00e5 hatt ansatte tilsynsvakter. Tilfeldigvis, mener Dahl, fordi ingen skolekorps eller idrettslag har definert disse skolene som sin hovedbase. If\u00f8lge nyordningen skal skoleledelsen n\u00e5 kvittere ut n\u00f8kler til hver kursarrang\u00f8r og hvert enkelt h\u00e5ndballag eller trimgruppe. Ikke minst er Dahl og Johnson usikker p\u00e5 sikkerheten.\n\nFRIVILLIGE TAPER. Det er ikke s\u00e5 viktig hva dette f\u00f8rer til for rektor eller for skolen. Problemet er for leietakerne. I sv\u00f8mmehallen har ingen lov \u00e5 oppholde seg uten sammen med person med oppdatert livredningssertifikat. Men alle lag og foreninger vil ha n\u00f8kkel til bassenget med dagens l\u00e5sesystem. Det samme gjelder til hvert eneste klasserom, forteller inspekt\u00f8rene. \u00c5 skifte l\u00e5ser vil koste 100.000 kroner, vet de, for det er nylig blitt gjort.\n\nDe frykter ogs\u00e5 at ytterd\u00f8rene og d\u00f8rer til avdelingene vil bli st\u00e5ende oppe til stadighet.\n\nI s\u00e5 fall st\u00e5r mye teknisk utstyr usikret. I dag patruljerer tilsynsvakten hele kvelden rundt i skolebygget, og det mener Dahl bestemt bidrar til at \u00e5 holde vedlikeholdet p\u00e5 et minimum p\u00e5 den 30 \u00e5r gamle skolen.\n\nBYSTYRET AVGJ\u00d8R. Jeg stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem som skal ta siste runden p\u00e5 skolen f\u00f8r natta: Slukke lys, l\u00e5se d\u00f8rer, lukke vinduer. Er det volleyballtreneren som har v\u00e6rt s\u00e5 uheldig \u00e5 f\u00e5 tildelt siste time f\u00f8r stengetid. Runden tar en time, mener Dahl.\n\nDet er tragisk for n\u00e6rmilj\u00f8et om ikke alle skolene f\u00e5r beholde vaktene, kommenterer Sverre Hetland (KrF). Han har tro p\u00e5 at bystyret skal g\u00e5 med p\u00e5 en ekstrabevilgning p\u00e5 dr\u00f8yt 200.000 i \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 dette til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37dd774-7ca0-4aca-9abb-b506f14c9039"}
+{"url": "http://www.onereason.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:09Z", "text": "     \n\n### Er livet bare en lek?\n\nTenk deg at du v\u00e5kner opp i en enorm fabrikk som du aldri f\u00f8r har v\u00e6rt inne i, og d\u00f8rene og vinduene er lukket og forseglet.\n\n### Livets stress\\!\n\nEr det mulig \u00e5 f\u00f8le indre ro? Finnes sjelefred? For \u00e5 f\u00f8le indre ro, m\u00e5 vi lete.\n\n### Leken er over\n\nD\u00f8den er for de fleste ikke et hyggelig tema man liker \u00e5 snakke om. Det er trist og tungt; en virkelig gledesdreper, som bare passer for begravelsesbyr\u00e5et.\n\n\n\nEn vanlig person er opptatt av seg selv, leter stadig etter det behagelige, etter det som begeistrer og tilfredsstiller sansene. Denne personen nekter \u00e5 stoppe opp og tenke grundig over at disse nytelsene og tilfredsstillelsene en dag vil ende.\n\n\n\n\n\nEn vanlig person er opptatt av seg selv, leter stadig etter det behagelige, etter det som begeistrer og tilfredsstiller sansene. Denne personen nekter \u00e5 stoppe opp og tenke grundig over at disse nytelsene og tilfredsstillelsene en dag vil ende.\n\nHvis ikke kloke r\u00e5d gj\u00f8r seg gjeldende og oppfordrer oss til \u00e5 tenke p\u00e5 at d\u00f8den kan banke p\u00e5 v\u00e5r d\u00f8r, s\u00e5 er det bare sjokket over \u00e5 miste noen fra ens eget hushold, plutselig og tidlig d\u00f8d av ens forelder, kone eller barn som vil vekke oss med livets harde fakta, og vekk fra v\u00e5r overdrevne jakt etter tilfredsstillelse. Det er bare da at v\u00e5re \u00f8yne \u00e5pnes, bare da vil vi begynne \u00e5 sp\u00f8rre oss selv hvorfor det finnes et fenomen som d\u00f8den. Hvorfor er det uunng\u00e5elig? Hvorfor finnes disse smertefulle atskillelsene som stjeler livets gleder? Les mer\u2026\n", "language": "no", "__index_level_0__": "654ccae5-a0b7-438e-a838-a28873c1e0ae"}
+{"url": "http://docplayer.me/263829-Innspill-til-sorumsand-2040-mangler-pa-nettsiden-vedlegg-horingsinnspill-sorumsand-2040-horingsinnspill-sorumsand-2040.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:11Z", "text": "3 S\u00f8rum kommune Plan- og regulering Postboks S\u00f8rumsand Innspill til omr\u00e5dereguleringsplan for S\u00f8rumsand Folkehelse, v\u00e5re hjem og medvirkning Vi viser til kapittel 4 i plan- og bygningsloven hvor det st\u00e5r at for planer som kan f\u00e5 vesentlige virkninger skal det etter 4-2 i planbeskrivelsen gis en s\u00e6rskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for milj\u00f8 og samfunn Det forventes at det utredes i et folkehelseperspektiv hva det vil gj\u00f8re med innbyggerne p\u00e5 Sletta dersom boligomr\u00e5det omreguleres, hva det kan f\u00f8re til av sosiale ulikheter, \u00f8konomiske konsekvenser og ulike tiltak som eventuelt m\u00e5 settes inn ogs\u00e5 n\u00e5 under planprosessen Revidert plandel i plan- og bygningsloven inneholder allerede i bestemmelsene til lovens form\u00e5lsparagraf ( 1-1) om b\u00e6rekraftig utvikling hvor b\u00e6rekraftbegrepet er operasjonalisert til \u00e5 omfatte folkehelse og helsens fordeling i befolkninga Lignende formuleringer omtales i 3-1 bokstav fder loven angir at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt \u00e5 bidra til \u00e5 forebygge kriminalitet I Norge st\u00e5r det \u00e5 eie sin egen bolig sterkt Dette er for de fleste den st\u00f8rste enkeltinvesteringen de gj\u00f8r, samt at et hjem representerer trygghet og forutsigbarhet Det er viktig at politikerne og administrasjonen i S\u00f8rum tar hensyn til beboerne p\u00e5 Sletta ved \u00e5 bevare Slettaomr\u00e5det, respektere eiendomsretten samt \u00e5 gi dem trygghet og forutsigbarhet tilbake F\u00f8ringene fra Kulturminneplanen hvor det ble vedtatt at Sletta er et omr\u00e5de som b\u00f8r tas vare p\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8rende for prosessen videre Det er et unikt omr\u00e5de med et velfungerende bomilj\u00f8 Vi tillater oss ogs\u00e5 \u00e5 nevne at h\u00f8ringsforslaget til \u00abStatlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging\u00bb sies det klart at \u00abVed planlegging av nye utbyggingsomr\u00e5der, og ved fortetting og transformasjon, skal det tas hensyn til overordnet gr\u00f8nnstruktur, viktig naturmangfold og kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter i bebygde omr\u00e5der Kulturminner og kulturmilj\u00f8er b\u00f8r tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen\u00bb Det er v\u00e5r mening at eksisterende bebyggelse p\u00e5 Sletta har b\u00e5de kulturhistoriske og estetiske kvaliteter som b\u00f8r tas vare p\u00e5 For det videre planarbeidet \u00f8nskes det at det skal v\u00e6re en reell medvirkning for beboerne i Sletta og ikke m\u00f8ter kun for \u00e5 oppfylle lovkrav Det er ikke fremmende for folkehelsen \u00e5 stadig bli m\u00f8tt med utsagn som at man h\u00f8rer hva som blir sagt og vil ta det med videre, uten at dette f\u00f8lges oppi praksis Fortetting i sentrum Vi ser behovet for flere leiligheter p\u00e5 S\u00f8rumsand, og st\u00f8tter utbygging for \u00e5 dekke dette behovet Samtidig er det v\u00e5r overbevisning at unge voksne og barnefamilier flytter til S\u00f8rumsand for \u00e5 bosette seg i enebolig eller rekkehus, ikke leilighet Disse vil dermed bosette seg utenfor de fortettede omr\u00e5der, prim\u00e6rt i eksisterende bebyggelse, mens godt voksne personer uten hjemmeboende barn samt pensjonister vil bosette seg i de planlagte leiligheter Sistnevnte gruppe vil ha en vesentlig\n\n om\")\n\n4 Iavere reisefrekvens ut av kommunen med tog eller buss enn f\u00f8rstnevnte, noe som vil redusere betydningen av SOOm-sonen betydelig i et kollektivtransportperspektiv da mange utenfor 500msonen uansett vil ha behov for transport til jernbanestasjonen om de skal kunne benytte kollektivtransport Det er etter v\u00e5rt syn derfor viktigere at en tilrettelegger for effektiv mating til tog og sentrum, eksempelvis med hyppige avganger med matebuss fra befolkningskonsentrasjonene p\u00e5 Orderud, Sennerud, \u00d8stby og Vestby samt, etterhvert som det bygges ut, fra de \u00f8vrige omr\u00e5dene s\u00f8r forjernbanelinjen Et levende sentrum Som nevnt tidligere vil et sentrum som i stor grad best\u00e5r av nybygde leiligheter gi en overvekt av seniorer i dette omr\u00e5det Vi \u00d8nsker oss et levende og mangfoldig sentrum hvor unge og eldre lever side om side, og tror dette vil v\u00e6re positivt for bokvalitet, livskvalitet og sosiale relasjoner innbyggerne mellom Vi er ovebevist om at dette ogs\u00e5 vil gi st\u00f8rre potensiale for handel, kultur, idrett og annen positiv virksomhet Ved \u00e5 bygge tett i de nevnte omr\u00e5der s\u00f8r forjernbanelinjen og i Ekebergkvartalet vil en oppn\u00e5 dette og en forsiktig fortetting nord forjernbanelinjen En forutsetning er naturligvis at en ogs\u00e5 legger til rette for kryssing av jernbanelinjen med underganger for g\u00e5ende og syklende \u00abSentrums\u00bb utstrekning I lys av de foreg\u00e5ende avsnittene mener vi at en m\u00e5 se S\u00f8rumsand som en helhet, og ikke se seg blind p\u00e5 ordlyden i h\u00f8ringsforslaget til \u00abStatlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging\u00bb Forslaget sier ogs\u00e5 tydelig at \u00abRetningslinjene m\u00e5 likevel ut\u00f8ves skj\u00f8nnsmessig og tilpasses regionale og lokale utfordringen\u00bb I denne forbindelse reagerer vi p\u00e5 at kommuneadministrasjonen i m\u00f8ter med innbyggere gjentatte ganger besvarer sp\u00f8rsm\u00e5l utelukkende med at det finnes \u00absentrale f\u00f8ringer\u00bb - uten \u00e5 balansere dette med det rom det finnes for skj\u00f8nn Eksempelvis gjelder dette den sentrale 500-metersgrensen I den grad vi kan finne igjen denne i litteratur tilgjengelig p\u00e5 Internett sier den typisk \u00abhelst innenfor 500m, men maksimalt innenfor 1000m\u00bb Vi har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 finne denne som et absolutt p\u00e5legg, minner om at hverken kommuneadministrasjonen, Staten eller Fylkeskommunen er planmyndighet for S\u00f8rum, men S\u00f8rum Kommunestyre De har et konkret ansvar for \u00e5 forvalte denne myndigheten til beste for innbyggerne, og benytte muligheten for \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn der dette er hensiktsmessig For S\u00f8rumsands vedkommende mener vi det er naturlig \u00e5 definere sentrum, i et fortettingsperspektiv, til \u00e5 inkludere omr\u00e5der i tilsvarende avstand som Fossumjordet, Orderudjordet og Vestbyjordet Glomma og S\u00f8rumsand S\u00f8rumsand er ul\u00f8selig knyttet til Glomma, b\u00e5de historisk, kulturelt og med tanke p\u00e5 de rekreasjonsmuligheter elva representerer for oss som bor her Vi \u00f8nsker alle at elva skal komme flest mulig til gode, og mener dagens trehusbebyggelse er en langt bedre ramme for bruk av Glomma enn et sterkt fortettet sentrum Allerede i dag er det mange forskjellige adl\\<omstveier til Glomma fra S\u00f8rumsand Det er flere stier fra Vestby til gangveien langs elva, en kan g\u00e5 fra renseanlegget over til b\u00e5thavna eller langs Skrivervegen Videre kan en g\u00e5 ned Villavegen og ned Glombuvegen eller Stubben til elva I tillegg er det adkomst fra Ileveien og over h\u00e5ndballbanen ved ungdomskolen Det er absolutt et potensiale for \u00e5 merke bedre til stier og parkeringsplass, men blokker som stenger for Glomma vil ikke f\u00f8re til at det usjenerte og trivelige omr\u00e5det blir mer tilgjengelig og attraktivt\n\n\n\n8 S\u00f8rum kommune Plan- og regulering Postboks S\u00f8rumsand Innspill til omr\u00e5dereguleringsplan for S\u00f8rumsand Folkehelse, v\u00e5re hjem og medvirkning Vi viser til kapittel 4 i plan- og bygningsloven hvor det st\u00e5r at for planer som kan f\u00e5 vesentlige virkninger skal det etter 4-2 i planbeskrivelsen gis en s\u00e6rskilt vurdering og beskrivelse (konsekvensutredning) av planens virkninger for milj\u00f8 og samfunn Det forventes at det utredes i et folkehelseperspektiv hva det vil gj\u00f8re med innbyggerne p\u00e5 Sletta dersom boligomr\u00e5det omreguleres, hva det kan f\u00f8re til av sosiale ulikheter, \u00f8konomiske konsekvenser og ulike tiltak som eventuelt m\u00e5 settes inn ogs\u00e5 n\u00e5 under planprosessen Revidert plandel i plan- og bygningsloven inneholder allerede i bestemmelsene til lovens form\u00e5lsparagraf ( 1-1) om b\u00e6rekraftig utvikling hvor b\u00e6rekraftbegrepet er operasjonalisert til \u00e5 omfatte \"folkehelse\" og helsens fordeling i befolkninga Lignende formuleringer omtales i 3-1 bokstav f der loven angir at planleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt \u00e5 bidra til \u00e5 forebygge kriminalitet I Norge st\u00e5r det \u00e5 eie sin egen bolig sterkt Dette er for de fleste den st\u00f8rste enkeltinvesteringen de gj\u00f8r, samt at et hjem representerer trygghet og forutsigbarhet Det er viktig at politikerne og administrasjonen i S\u00f8rum tar hensyn til beboerne p\u00e5 Sletta ved \u00e5 bevare Slettaomr\u00e5det, respektere eiendomsretten samt \u00e5 gi dem trygghet og forutsigbarhet tilbake F\u00f8ringene fra Kulturminneplanen hvor det ble vedtatt at Sletta er et omr\u00e5de som b\u00f8r tas vare p\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re f\u00f8rende for prosessen videre Det er et unikt omr\u00e5de med et velfungerende bomilj\u00f8 Vi tillater oss ogs\u00e5 \u00e2 nevne at h\u00f8ringsforslaget til \u00abStatlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging\u00bb sies det klart at \u00abVed planlegging av nye utbyggingsomr\u00e5der, og ved fortetting og transformasjon, skal det tas hensyn til overordnet gr\u00f8nnstruktur, viktig naturmangfold og kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter i bebygde omr\u00e5der Kulturminner og kulturmilj\u00f8er b\u00f8r tas aktivt i bruk som ressurser i by og tettstedsutviklingen\u00bb Det er v\u00e5r mening at eksisterende bebyggelse p\u00e5 Sletta har b\u00e5de kulturhistoriske og estetiske kvaliteter som b\u00f8r tas vare p\u00e5 For det videre planarbeidet \u00f8nskes det at det skal v\u00e6re en reell medvirkning for beboerne i Sletta og ikke m\u00f8ter kun for \u00e5 oppfylle lovkrav Det er ikke fremmende for folkehelsen \u00e5 stadig bli m\u00f8tt med utsagn som at man h\u00f8rer hva som blir sagt og vil ta det med videre, uten at dette f\u00f8lges opp i praksis Fortetting i sentrum Vi ser behovet for flere leiligheter p\u00e5 S\u00f8rumsand, og st\u00f8tter utbygging for \u00e5 dekke dette behovet Samtidig er det v\u00e5r overbevisning at unge voksne og barnefamilier flytter til S\u00f8rumsand for \u00e5 bosette seg i enebolig eller rekkehus, ikke leilighet Disse vil dermed bosette seg utenfor de fortettede omr\u00e5der, prim\u00e6rt i eksisterende bebyggelse, mens godt voksne personer uten hjemmeboende barn samt pensjonister vil bosette seg i de planlagte leiligheter Sistnevnte gruppe vil ha en vesentlig\n\n om\")\n\n9 lavere reisefrekvens ut av kommunen med tog eller buss enn f\u00f8rstnevnte, noe som vil redusere betydningen av 500m sonen betydelig i et kollektivtransportperspektiv da mange utenfor 500msonen uansett vil ha behov for transport til jernbanestasjonen om de skal kunne benytte kollektivtransport Det er etter v\u00e5rt syn derfor viktigere at en tilrettelegger for effektiv mating til tog og sentrum, eksempelvis med hyppige avganger med matebuss fra befolkningskonsentrasjonene p\u00e5 Orderud, Sennerud, \u00d8stby og Vestby samt, etterhvert som det bygges ut, fra de \u00f8vrige omr\u00e5dene s\u00f8r forjernbanelinjen Et levende sentrum Som nevnt tidligere vil et sentrum som i stor grad best\u00e5r av nybygde leiligheter gi en overvekt av seniorer i dette omr\u00e5det Vi \u00f8nsker oss et levende og mangfoldig sentrum hvor unge og eldre lever side om side, og tror dette vil v\u00e6re positivt for bokvalitet, livskvalitet og sosiale relasjoner innbyggerne mellom Vi er ovebevist om at dette ogs\u00e5 vil gi st\u00f8rre potensiale for handel, kultur, idrett og annen positiv virksomhet Ved \u00e5 bygge tett i de nevnte omr\u00e5der s\u00f8r forjernbanelinjen og i Ekebergkvartalet vil en oppn\u00e5 dette og en forsiktig fortetting nord forjernbanelinjen En forutsetning er naturligvis at en ogs\u00e5 legger til rette for kryssing avjernbanelinjen med underganger for g\u00e5ende og syklende \u00abSentrums\u00bb utstrekning I lys av de foreg\u00e5ende avsnittene mener vi at en m\u00e5 se S\u00f8rumsand som en helhet, og ikke se seg blind p\u00e5 ordlyden i h\u00f8ringsforslaget til \u00abStatlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og Transportplanlegging\u00bb Forslaget sier ogs\u00e5 tydelig at \u00abRetningslinjene m\u00e5 likevel ut\u00f8ves skj\u00f8nnsmessig og tilpasses regionale og lokale utfordringen\u00bb I denne forbindelse reagerer vi p\u00e5 at kommuneadministrasjonen i m\u00f8ter med innbyggere gjentatte ganger besvarer sp\u00f8rsm\u00e5l utelukkende med at det finnes \u00absentrale f\u00f8ringer\u00bb - uten \u00e5 balansere dette med det rom det finnes for skj\u00f8nn Eksempelvis gjelder dette den sentrale SOO-metersgrensen I den grad vi kan finne igjen denne i litteratur tilgjengelig p\u00e5 Internett sier den typisk \u00abhelst innenfor 500m, men maksimalt innenfor 1000m\u00bb Vi har ikke v\u00e6rt i stand til \u00e5 finne denne som et absolutt p\u00e5legg, minner om at hverken kommuneadministrasjonen, Staten eller Fylkeskommunen er planmyndighet for S\u00f8rum, men S\u00f8rum Kommunestyre De har et konkret ansvar for \u00e5 forvalte denne myndigheten til beste for innbyggerne, og benytte muligheten for \u00e5 ut\u00f8ve skj\u00f8nn der dette er hensiktsmessig For S\u00f8rumsands vedkommende mener vi det er naturlig \u00e5 definere sentrum, i et fortettingsperspektiv, til \u00e5 inkludere omr\u00e5der i tilsvarende avstand som Fossumjordet, Orderudjordet og Vestbyjordet Glomma og S\u00f8rumsand S\u00f8rumsand er ul\u00f8selig knyttet til Glomma, b\u00e5de historisk, kulturelt og med tanke p\u00e5 de rekreasjonsmuligheter elva representerer for oss som bor her Vi \u00f8nsker alle at elva skal komme flest mulig til gode, og mener dagens trehusbebyggelse er en langt bedre ramme for bruk av Glomma enn et sterkt fortettet sentrum Allerede i dag er det mange forskjellige adkomstveier til Glomma fra S\u00f8rumsand Det er flere stier fra Vestby til gangveien langs elva, en kan g\u00e5 fra renseanlegget over til b\u00e5thavna eller langs Skrivervegen Videre kan en g\u00e5 ned Villavegen og ned Glombuvegen eller Stubben til elva I tillegg er det adkomst fra lleveien og over h\u00e5ndballbanen ved ungdomskolen Det er absolutt et potensiale for \u00e5 merke bedre til stier og parkeringsplass, men blokker som stenger for Glomma vil ikke f\u00f8re til at det usjenerte og trivelige omr\u00e5det blir mer tilgjengelig og attraktivt\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b4f6658-c4e5-497a-8521-346e2f6b516c"}
+{"url": "http://www.ajprodukter.no/ergonomisk-tilbehor/underarmsstotte-til-skrivebord/18589759-5212117.wf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:50Z", "text": " \n\n# Underarmsst\u00f8tte til Skrivebord\n\nUnderarmsst\u00f8tte fra AJ Produkter hjelper deg \u00e5 forebygge musearm, belastningsskader og spenninger i h\u00e5ndledd, skuldre, arm og nakke.\n\nUnderarmsst\u00f8tten er\u00a0formet slik at den gir optimal st\u00f8tte til underarmene, samtidig som den hindrer spenning i nakke og skulder. Underarmsst\u00f8tten gj\u00f8r at du kommer i riktig avstand til tastaturet og mus.\n\n  - Avlaster og\u00a0gir st\u00f8tte\n  - Forhindrer slitasje og spenning\n  - Hjelper deg med riktig arbeidsstilling\n\n\nUnderarmsst\u00f8tte fra AJ Produkter hjelper deg \u00e5 forebygge musearm, belastningsskader og spenninger i h\u00e5ndledd, skuldre, arm og nakke.\n\nUnderarmsst\u00f8tten er\u00a0formet slik at den gir optimal st\u00f8tte til underarmene, samtidig som den hindrer spenning i nakke og skulder. Underarmsst\u00f8tten gj\u00f8r at du kommer i riktig avstand til tastaturet og mus.\n\n  - Avlaster og\u00a0gir st\u00f8tte\n  - Forhindrer slitasje og spenning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce954d6b-1ab0-4e45-96cb-c75b2e143859"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marienberg_(Erzgebirge)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:15Z", "text": "13\u00a0591 *(31. desember 2008)*\n**Marienberg** er en st\u00f8rre kretsby i Erzgebirgskreis i Fristaten Sachsen, Tyskland. Byen har 13\u00a0591 innbyggere (31. desember 2008), og er i areal den st\u00f8rste av kretsens 69 kommuner.\n\nMarienberg var hovedsete i Kreis Marienberg fra 1952 til 1990, og i Landkreis Marienberg fra 1990 til 1994. Fra 1. januar 1994 frem til 1. august 2008 var den ogs\u00e5 hovedsetet i Mittlerer Erzgebirgskreis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f51b32f-0dc3-4b45-959a-3069176d8ed2"}
+{"url": "http://docplayer.me/352330-Audun-langorgen-en-analyse-av-kommunenes-hjelp-til-mottakere-av-hjemmetjenester-2000-3-rapporter-reports.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:04Z", "text": "3 Sammendrag Audun Lang\u00f8rgen En analyse av kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 Statistisk sentralbyr\u00e5 2000 Form\u00e5let med denne rapporten er \u00e5 forklare variasjoner i kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester. Analysen er basert p\u00e5 omfattende statistisk informasjon p\u00e5 individniv\u00e5 som er rapportert inn fra 54 kommuner og bydeler gjennom et system kalt GERIX. Disse dataene brukes til \u00e5 estimere en empirisk modell for det kommunale tilbudet av direkte hjelp m\u00e5lt i timer per uke til individuelle mottakere. Modellen er avledet fra en teori der tilbudet av hjelp avhenger av kjennetegn ved mottakerne og de \u00f8konomiske rammebetingelsene til kommunene. Resultater fra analysen viser at ytelsen av hjelp er s\u00e6rlig h\u00f8y for brukere med lav funksjonsevne. For gitt niv\u00e5 p\u00e5 funksjonsevnen er det en klar tendens til at psykisk utviklingshemmete mottar betydelig mer hjelp enn andre brukere. Om en bruker er aleneboende eller yngre enn 67 \u00e5r, vil dette ogs\u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke ytelsen av hjelp, s\u00e6rlig n\u00e5r brukeren har lav funksjonsevne. For psykisk utviklingshemmete vil tilgang p\u00e5 privat hjelp bidra til \u00e5 redusere den kommunale ytelsen. De \u00f8konomiske rammebetingelsene til den enkelte kommune har begrenset betydning for hvor mye hjelp brukerne mottar, selv om det er en tendens til at ytelsene er h\u00f8yere i kommuner med h\u00f8ye inntekter per innbygger enn i kommuner med relativt lave inntekter. Det er ogs\u00e5 en tendens til at brukere bosatt i spredtbygd str\u00f8k mottar mindre hjelp enn brukere i tettbygd str\u00f8k, noe som kan skyldes h\u00f8ye enhetskostnader for hjemmetjenester i spredtbygd str\u00f8k. Modellen kan anvendes til analyser av fordeling og effektivitet innen pleie- og omsorgssektoren. Det blir blant annet vist at ytelsene til psykisk utviklingshemmete varierer betydelig b\u00e5de innenfor og p\u00e5 tvers av kommuner, og at enkelte kommuner skiller seg ut ved at de har et annet omfang eller en annen fordeling av tjenester p\u00e5 brukere enn det som er vanlig i de \u00f8vrige kommunene. For \u00e5 komme p\u00e5 sporet av effektivitetsforskjeller er det \u00f8nskelig \u00e5 utvikle nye indikatorer for produksjon og kvalitet innen pleie og omsorg. I rapporten blir det foresl\u00e5tt ulike standardiserte m\u00e5l for tjenesteyting per uke som kan beregnes ved hjelp av modellsimuleringer. P\u00e5 individniv\u00e5 kan standardene tolkes som et uttrykk for hvilken vekt kommunene tillegger brukere med ulike kjennetegn ved tildelingen av tjenester. Pleietyngden blir definert som en veid sum av indikatorer for brukerens funksjonsevne. Det normerte pleiebehovet avhenger b\u00e5de av brukerens funksjonsevne og av andre individuelle behovsfaktorer, som f.eks. hvorvidt brukeren er psykisk utviklingshemmet eller ikke. P\u00e5 kommuneniv\u00e5 framkommer samlet pleietyngde og pleiebehov ved summering av standardiserte ytelser over alle mottakere i samme kommune. Prosjektst\u00f8tte: Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosial- og helsedepartementet. 3\n\n\n\n4\n\n\n\n6 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 1. Innledning \\* Produksjonen av subsidierte kommunale tjenester kan gi opphav til s\u00e6regne fordelingsvirkninger avhengig av hvem som mottar tjenestene. For tjenester som er individrettet m\u00e5 kommunene bestemme hvor mye hver person eller husholdning skal motta. Det foreligger f\u00e5 analyser av kommunenes fordeling av tjenester p\u00e5 individer. En viktig \u00e5rsak til dette er at vi i de fleste tilfeller mangler data om hvor mye tjenester hvert individ mottar. For pleie- og omsorgstjenestene har vi imidlertid et unikt individdatasett kalt GERIX. Dette datasettet inneholder en rekke individkjennetegn, og gir blant annet informasjon om timer direkte hjelp per uke til hver mottaker av hjemmetjenester. Det er derfor interessant \u00e5 unders\u00f8ke hvilken sammenheng det er mellom ytelser av direkte hjelp, kjennetegn ved brukerne og kjennetegn ved den tjenesteytende kommunen. Det er frivillig for kommuner og bydeler om de vil delta gjennom rapporteringssystemet GERIX. Samtlige kommuner rapporterer inn statistikk for pleie- og omsorgstjenestene p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 og kommuneniv\u00e5 til Statistisk sentralbyr\u00e5, mens GERIX gir utfyllende og mer detaljert informasjon p\u00e5 individniv\u00e5. I 1997 var det 54 kommuner og bydeler som deltok i GERIX, hvorav det var med 4 bydeler i Oslo, 3 bydeler i Bergen og 6 bydeler i Trondheim. Samtlige fylker utenom Sogn- og Fjordane og Finnmark var representert. Det ble registrert til sammen brukere, hvorav det var brukere av hjemmetjenester og de \u00f8vrige var i institusjoner. Den empiriske analysen i denne rapporten omfatter kun brukere av hjemmetjenester. Beboere i institusjoner er holdt utenfor, fordi disse GERIX-dataene synes \u00e5 ha lavere kvalitet enn dataene for hjemmetjenester. Den lavere datakvaliteten skyldes trolig problemer med \u00e5 fordele timeverk i institusjoner p\u00e5 individuelle brukere. \\* Takk til Dag Fjeld Edvardsen og Finn F\u00f8rsund ved Frischsenteret for et l\u00e6rerikt samarbeidsprosjekt, og takk til Rolf Aaberge og Eline Aas for kommentarer og innspill i arbeidet med rapporten. Vi har hatt stor nytte av diskusjoner i en styringsgruppe for prosjektet sammensatt av representanter for de oppdragsgivende departementer, Kommunenes sentralforbund og Oslo kommune. N\u00e5r kommunene registrerer opplysninger om direkte hjelp til individuelle brukere, betyr det at tid som personalet bruker til administrasjon, reising osv. er holdt utenfor ved beregning av ytelsen. Antall planlagte timer direkte hjelp i hjemmetjenester varierer mellom et minimum p\u00e5 null timer og et maksimum p\u00e5 513 timer per uke for brukerne i de kommuner og bydeler som har rapportert inn GERIX-data for I alt 3988 mottakere er registrert med null timer planlagt hjelp i hjemmetjenester. En svakhet med rapporteringssystemet er imidlertid at det ikke blir skilt mellom tilfeller hvor en (pleietrengende) person faktisk ikke mottar hjelp, og tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall timer direkte hjelp per uke. Dette skyldes at manglende opplysninger er registrert med verdien null. Det store antallet med null timer per uke kan derfor ha sammenheng med mangelfull rapportering. Likeledes kan et sv\u00e6rt h\u00f8yt antall timer per uke skyldes feilrapportering. I alle tilfeller vil slike brukere v\u00e6re s\u00e5 spesielle at det er rimelig \u00e5 holde dem utenfor i analysen. Siden en uke ikke har mer enn 168 timer, vil vi betrakte ytelser p\u00e5 over 168 timer per uke som sv\u00e6rt h\u00f8yt. For 1997 er det bare rapportert inn 25 slike brukere av hjemmetjenester. Tabell 1.1 viser summarisk statistikk for mottakere av hjemmetjenester som er registrert med en positiv ytelse som ikke overstiger 168 timer per uke. Mottakerne er gruppert etter individuelle kjennetegn som alder og husholdningstype. Dessuten er psykisk utviklingshemmete skilt ut som en egen gruppe. De \u00f8vrige mottakerne (som ikke er psykisk utviklingshemmet) er delt inn i fire grupper avhengig av om brukeren er over eller under 67 \u00e5r, og om brukeren bor alene eller i flereperson-hushold. 1 Tabellen viser at psykisk utviklingshemmete i gjennomsnitt mottar 37,9 timer direkte hjelp per uke, mot et gjennomsnitt p\u00e5 7,1 timer per uke for samtlige brukere. Dette kan tyde p\u00e5 at psykisk utviklingshemmete er blitt en h\u00f8yt prioritert gruppe etter at ansvarsreformen ble gjennomf\u00f8rt tidligere p\u00e5 1990-tallet. Ansvarsreformen medf\u00f8rte utvidete rettigheter for de psykisk utviklingshemmete, 1 I kapittel 3 og 4 blir det vist at denne inndelingen er relevant for vurderingen av brukernes pleiebehov. 6\n\n\n\n7 Rapporter 2000/3 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester bl.a. ved at de har krav p\u00e5 egen bolig og krav p\u00e5 oppl\u00e6ring. Lovregulering av tjenestene kan ha bidratt til at psykisk utviklingshemmete f\u00e5r mer hjelp enn andre grupper med nedsatt kognitiv funksjonsevne, f.eks. eldre brukere med senil demens. I hvilken grad det er nedsatt kognitiv funksjonsevne eller psykisk utviklingshemming som bidrar mest til at brukerne f\u00e5r mye hjelp, er et sp\u00f8rsm\u00e5l som vi \u00f8nsker \u00e5 studere n\u00e6rmere ved hjelp av individopplysninger i GERIX. Det framg\u00e5r av tabellen at aleneboende brukere f\u00e5r mer hjelp enn brukere i flerperson-hushold, og at brukere som er yngre enn 67 \u00e5r f\u00e5r mer hjelp enn eldre brukere. Dette kan skyldes at kommunene vektlegger de ulike brukerne forskjellig, f.eks. fordi brukere i flerperson-hushold mottar mer privat hjelp enn brukere som bor alene, eller fordi yngre brukere har st\u00f8rre potensiale for rehabilitering enn eldre brukere. En alternativ forklaring er at de ulike gruppene kan ha forskjellig sammensetning mht. funksjonsevne, slik at det f.eks. er relativt mange \"tunge\" brukere blant aleneboende under 67 \u00e5r. Eller kanskje mange av brukerne som mottar relativt mye hjelp bor i kommuner med h\u00f8ye inntekter per innbygger, slik at variasjonene mellom ulike grupper skyldes at kommuner med god \u00f8konomi har r\u00e5d til \u00e5 yte mer hjelp. Tabellen viser ogs\u00e5 at det er betydelige variasjoner mellom brukere innenfor samme gruppe i ytelsen av hjelp, s\u00e6rlig for psykisk utviklingshemmete og aleneboende brukere under 67 \u00e5r. Dette kan skyldes at inndelingen av brukere i tabell 1.1 er for grov, og at den ikke tar hensyn til alle relevante kjennetegn ved brukerne. Mottakerne er blant annet forskjellige mht. funksjonsevne og deres evne til \u00e5 mestre ulike typer oppgaver og situasjoner. Dersom ytelsen av hjelp varierer mellom brukere med tiln\u00e6rmet like kjennetegn, kan dette enten skyldes at brukerne bor i forskjellige kommuner, eller at samme kommune behandler brukerne forskjellig. Betydningen av slike alternative forklaringer framg\u00e5r ikke av tabell 1.1. Et siktem\u00e5l med denne rapporten er \u00e5 analysere slike sammenhenger mellom tildelingen av hjelp og ulike kjennetegn knyttet til brukerne og kommunene. Kapittel 2 gir en dr\u00f8fting av ulike teorier for kommunenes produksjon og fordeling av tjenester p\u00e5 individuelle mottakere. Den teoretiske tiln\u00e6rmingen i denne rapporten tar utgangspunkt i en antakelse om at ytelsene av hjelp i hjemmetjenester er tilbudsbestemt, dvs. at kommunen (representert ved pleie- og omsorgsavdelingen) er beslutningstaker. Siden hjemmetjenestene er sterkt subsidiert av kommunen, tar brukerne imot s\u00e5 mye tjenester som de blir tilbudt. Kommunenes tilbud til hver bruker antas \u00e5 variere med kjennetegn ved brukerne (pleietyngde og pleiebehov) samt de \u00f8konomiske rammebetingelsene for tjenesteproduksjonen. Tabell 1.1. Summarisk statistikk for antall timer direkte hjelp planlagt ytt per uke til mottakere av hjemmetjenester, og antall mottakere i ulike grupper, GERIX 1997\\* Mottakere i alt Derav: Psykisk utviklingshemmete Yngre aleneboende Yngre i flerperson-hushold Eldre aleneboende Eldre i flerperson-hushold Uoppgitt gruppe Antall mottakere Timer per uke 37,9 7,3 4,9 4,9 4,4 3,4 Gjennomsnitt 7,1 Standardavvik 14,6 35,7 15,1 8,8 7,7 6,8 6,0 \\* Tabellen omfatter bare mottakere som er registrert med mer enn null timer og ikke mer enn 168 timer direkte hjelp per uke. Skillet mellom yngre og eldre mottakere er satt ved 67 \u00e5r. I kapittel 3 blir det gjennomf\u00f8rt en empirisk analyse av kommunenes hjelp til individuelle mottakere av hjemmetjenester. Det blir vist hvordan ytelsen av timer per uke avhenger av brukernes funksjonsevne, andre individuelle behovsfaktorer, bosettingsm\u00f8nster og kommunenes inntekter. Det blir p\u00e5vist ulike samspillseffekter som inneb\u00e6rer at effekten av brukernes gruppetilh\u00f8righet (jf. grupperingen i tabell 1.1) avhenger av funksjonsevnen. For brukere med lav funksjonsevne er gruppetilh\u00f8righet av stor betydning for ytelsen, mens gruppetilh\u00f8righet spiller en mer beskjeden rolle for brukere med h\u00f8y funksjonsevne. I kapittel 4 blir den empiriske modellen brukt til \u00e5 simulere normerte ytelser for hver bruker. Det blir foresl\u00e5tt operasjonelle definisjoner av begrepene pleietyngde og pleiebehov. Brukerens pleietyngde blir definert som en line\u00e6r kombinasjon av et sett av indikatorer for funksjonsevnen, der modellens estimater for effekter av funksjonsevnen p\u00e5 ytelsene av hjelp inng\u00e5r som vekter. Dette gir oss en standard for pleietyngden som er avledet fra den observerte atferden til de kommunene som rapporterer inn gjennom GERIX. Tilsvarende kan vi ved hjelp av modellsimulering beregne et normert pleiebehov for hver bruker, der vi tar hensyn til variasjoner i andre individuelle behovsfaktorer (bl.a. alder, husholdningstype og tilgang p\u00e5 privat omsorg) i tillegg til funksjonsevnen. Pleietyngde og pleiebehov kan aggregeres opp til kommuneniv\u00e5 ved enkel summering over individer. Modellen som er estimert p\u00e5 individdata blir alts\u00e5 brukt til \u00e5 simulere normerte ytelser for hver bruker, som deretter blir aggregert opp til kommuneniv\u00e5. Dette \u00e5pner opp for en integrert analyse av mikro- og makrodata. En slik modellbasert tiln\u00e6rming gj\u00f8r det mulig \u00e5 utnytte den rikholdige informasjonen i GERIX mer effektivt enn hva som er mulig \u00e5 oppn\u00e5 ved rent deskriptive tiln\u00e6rminger. En analyse av modellens residualer viser at enkelte kommuner skiller seg ut ved at de har et annet omfang eller en annen fordeling av tjenester p\u00e5 brukere enn det som er vanlig for kommunene i GERIX. Dette kan enten tyde p\u00e5 at disse 7\n\n\n\n8 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 kommunene avviker forholdsvis mye fra vanlige standarder for tjenesteytingen, eller at det forekommer systematiske m\u00e5lefeil i rapporteringen for noen spesielle kommuner. Resultatene kan blant annet belyse hvilke kommuner som \"sprer tynt utover\" (dvs. at ressursbruken varierer forholdsvis lite for mottakere med ulikt pleiebehov), og hvilke kommuner som satser relativt mye p\u00e5 de mest pleietrengende.kapittel 5 gir en kort oppsummering av metoden og mulige anvendelser av resultatene. Arbeidet i denne rapporten er et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom Frischsenteret og Statistisk sentralbyr\u00e5 med sikte p\u00e5 \u00e5 analysere effektiviteten i pleie- og omsorgssektoren. I Edvardsen m.fl. (2000) er det gjennomf\u00f8rt en analyse som er basert p\u00e5 v\u00e5re beregninger av pleietyngde og pleiebehov. Som et ledd i prosjektet er det ogs\u00e5 utf\u00f8rt en analyse av m\u00e5lefeil og m\u00e5leproblemer i statistikken for pleie- og omsorgstjenester, se Aas (2000). 8\n\n\n\n9 Rapporter 2000/3 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester 2. Teori for kommunenes tilbud av tjenester til mottakere Kommunene i Norge har ansvaret for \u00e5 yte ulike tjenester til lokalbefolkningen, innen sektorer som utdanning, barnehager, helsestell, pleie og omsorg, kultur og infrastruktur. I analyser av kommunenes atferd har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 fokusere p\u00e5 den samlete ressursbruken innen ulike tjenesteytende sektorer, og kommunenes prioriteringer mellom de tjenesteytende sektorene. Ulike tjenesteytende sektorer er analysert i sammenheng av Borge og Ratts\u00f8 (1995) og Aaberge og Lang\u00f8rgen (1997), og videre har Lang\u00f8rgen (1997) analysert ressursbruken i pleie- og omsorgssektoren p\u00e5 kommuneniv\u00e5. De kommunale tjenestene kan grovt sett deles inn i kollektive goder og private goder. Et rendyrket kollektivt gode er kjennetegnet ved at det er umulig eller sv\u00e6rt kostnadskrevende \u00e5 ekskludere noen fra \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av godet n\u00e5r det f\u00f8rst er produsert, og at de ulike brukerne ikke rivaliserer om \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av godet. For et privat gode er det mulig \u00e5 ekskludere brukere, og ulike brukere rivaliserer om \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av godet. Hjemmetjenester er et eksempel p\u00e5 et privat gode som blir produsert av kommunene. Den enkelte kommune kan velge hvilke brukere som skal motta hjemmetjenester, og hvor mye hjelp hver enkelt bruker skal motta. Det er vanskelig \u00e5 finne eksempler p\u00e5 rendyrkete kollektive goder, fordi det vanligvis vil v\u00e6re et visst innslag av eksklusjon og/eller rivalisering om bruken av godet. Innen kultur og infrastruktur har imidlertid de kommunale tjenestene en klart kollektiv karakter, som f.eks. sn\u00f8rydding av veier om vinteren. Framkommelige veier er noe som hele lokalbefolkningen nyter godt av. I rushtiden i byene kan det riktignok oppst\u00e5 en viss rivalisering mellom veibrukerne fordi de p\u00e5f\u00f8rer hverandre k\u00f8kostnader. I motsetning til hva som er tilfelle for private goder vil det for kollektive goder ikke v\u00e6re mulig eller \u00f8nskelig at kommunen foretar en rasjonering av kvantum til hver enkelt bruker. Goder som blir omsatt i private markeder blir rasjonert ved hjelp av prismekanismen. Den som er villig til \u00e5 betale prisen f\u00e5r kj\u00f8pe godet, og prisdannelsen s\u00f8rger for en avstemming av tilbud og ettersp\u00f8rsel. Kommunale tjenester blir derimot ytt gratis eller til sterkt subsidierte priser (gebyrer og egenandeler). Med den h\u00f8ye subsidieringsgraden er ettersp\u00f8rselen etter kommunale tjenester st\u00f8rre enn kapasiteten til \u00e5 finansiere tjenestene, slik at kommunene m\u00e5 foreta en kvantumsrasjonering. I tilfellet med private goder m\u00e5 kommunen rasjonere tilbudet til hver enkelt bruker. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan kommunen foretar fordelingen av ressurser p\u00e5 enkeltbrukere, og hva som p\u00e5virker denne fordelingen. Det foreligger f\u00e5 teorier om hvordan kommuner allokerer tjenester p\u00e5 enkeltindivider. Heshmati og Ljunggren (1999) benytter to alternative modeller der atferden enten er basert p\u00e5 maksimering av produksjonen for gitte faktorinnsatser eller minimering av kostnadene for gitt produksjon. En innvending mot denne tiln\u00e6rmingen er at produksjon, kostnader og faktorbruk trolig er simultant bestemt i kommunenes tilpasning. Dessuten er antakelser om produktmaksimering eller kostnadsminimering ikke tilstrekkelig for \u00e5 forklare fordelingen av tjenester p\u00e5 enkeltindivider. Shoup (1964) og Behrman og Craig (1987) analyserer allokeringen av politiressurser over ulike politidistrikter. Det blir antatt at ulike politidistrikter blir tillagt ulik vekt i kommunens preferanser avhengig av sosiodemografisk sammensetning. Vi vil nedenfor benytte beslektete antakelser om hvordan kommunene fordeler tjenester p\u00e5 mottakere. Mange kommunale tjenester er sterkt regulert av lover og forskrifter. Elever i skolepliktig alder har f.eks. lovfestet rett til utdanning. I dette tilfellet har kommunen liten mulighet til \u00e5 p\u00e5virke antall mottakere. I helse- og sosialsektoren er befolkningens rett til \u00e5 motta tjenester definert ut fra individuelle behov. En standardisering av ytelsene til ulike typer brukere er viktig for \u00e5 legitimere fordelingen av ytelser og for \u00e5 kunne vurdere klager p\u00e5 kommunens vedtak. Det er imidlertid rom for skj\u00f8nn n\u00e5r det profesjonelle hjelpeapparatet skal definere brukernes behov for tjenester. Det er likevel rimelig \u00e5 anta at tildeldingen av ytelser blir p\u00e5virket av kjennetegn ved brukeren og brukerens situasjon, i den grad dette inng\u00e5r i den faglige vurderingen av behovet. Lang\u00f8rgen og Aaberge (1999) diskuterer hvordan standarder i det kommunale 9\n\n\n\n10 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 tjenestetilbudet p\u00e5virker ytelsene, og hvorfor blant annet sosiodemografiske forhold er av betydning for ytelsene. I tillegg til juridiske og helsefaglige standarder for behovsvurdering vil ytelsen av tjenester avhenge av de \u00f8konomiske rammebetingelsene til den enkelte kommune. En kommune med h\u00f8ye inntekter i forhold til innbyggertallet har mulighet til \u00e5 yte tjenester av st\u00f8rre omfang og kvalitet enn kommuner med lave inntekter. Vi forventer derfor at innbyggerne i \"rike\" kommuner mottar mer tjenester enn innbyggerne i \"fattige\" kommuner. Graden av inntektsf\u00f8lsomhet i tjenestetilbudet vil imidlertid variere mellom ulike tjenesteytende sektorer, som p\u00e5vist av Aaberge og Lang\u00f8rgen (1997). Ulike kommuner kan ogs\u00e5 st\u00e5 overfor ulike enhetskostnader i tjenesteproduksjonen. Spredtbygde kommuner med lange reiseavstander vil ha forholdsvis h\u00f8ye enhetskostnader per time direkte hjelp i hjemmetjenester fordi mer av personalets tid g\u00e5r med til \u00e5 reise mellom ulike brukere. Vi vil n\u00e5 formalisere disse antakelsene om faglige standarder og \u00f8konomiske rammebetingelser i en modell for kommunenes fordeling av ressurser p\u00e5 sektorer og ulike brukere. Modellen er forenklet og stilisert for \u00e5 rendyrke noen hovedpoenger, men resultatene lar seg generalisere. Vi antar at en kommune produserer to goder, et privat gode og et kollektivt gode. 2 Kommunen har preferanser over fordelingen av ressurser mellom det private og det kollektive godet, og over fordelingen av det private godet p\u00e5 individer. Vi antar at preferansene kan representeres ved nyttefunksjonen (2.1) U = U( T,x; \\]), der T = (q1,q2,...,qn ) er en vektor av ytelser til de n individene i kommunen, slik at q j er ytelsen av det private godet til innbygger j, x er produksjonen av det kollektive godet, og z er en vektor av kjennetegn som blir spesifisert for hvert individ. Vektoren z reflekterer at individer med ulike kjennetegn kan bli tillagt ulik vekt i nyttefunksjonen. Kommunen maksimerer sin nyttefunksjon under budsjettbetingelsen y er kommunens eksogene inntekter. Vi kan ikke observere enhetsprisene p\u00e5 de produserte tjenestene direkte, men antar at disse varierer med bakenforliggende variable, slik at prisene kan behandles som latente variable (2.3) S = I(Y). Likning (2.3) viser hvordan den latente prisvektoren S = ( p1, p2,..., pn, px ) avhenger av en vektor av observerbare kjennetegn v. Fra systemet (2.1)-(2.3) kan vi avlede kommunens tilbudsfunksjon for det private godet til mottaker j (2.4) q j ( j = g ( S, y,\\] ) = g ( I( Y), y,\\] ), j = 1, 2,...,n), j der tilbudet avtar med enhetsprisen til mottaker j, og tilbudet \u00f8ker med kommunens inntekt. Tilbudet \u00f8ker ogs\u00e5 med vurderingen av behovet til mottaker j, der vi antar at vurderingen av behovet er knyttet til ulike individuelle karakteristika z. Likning (2.4) viser hvordan produksjonen og distribusjonen av det private godet blir bestemt fra tilbudssiden, dvs. at kommunen tildeler ytelser og brukerne tar imot det de blir tilbudt. Det kan imidlertid tenkes at brukere eller p\u00e5r\u00f8rende har mulighet til \u00e5 p\u00e5virke kommunens saksbehandling gjennom uformelle kontakter eller klager til h\u00f8yere instans (fylkesmannen), og at enkelte brukere \u00f8nsker \u00e5 motta mindre hjelp enn det de har krav p\u00e5. Fra dette kan vi f.eks. avlede en hypotese om at utdanningsniv\u00e5et til brukere eller p\u00e5r\u00f8rende bidrar til variasjoner i ytelsene. Siden anonymisering av GERIX-dataene er til hinder for kobling med utdanningsdata, kan vi imidlertid ikke belyse en slik eventuell sammenheng empirisk. Dersom enkelte brukere av hjemmetjenester ikke \u00f8nsker \u00e5 motta s\u00e5 mye hjelp som de blir tilbudt av kommunen, vil slike effekter bli behandlet som uforklart variasjon i den empiriske analysen. n (2.2) \u00ca p q + p x = j= 1 j j x y, der p j er prisen per enhet av ytelsen mottatt av individ j, som vi antar kan variere mellom individer. For hjemmetjenester vil f.eks. enhetsprisen \u00f8ke med reiseavstanden fra servicesentralen til der brukeren bor. Prisen per enhet av det kollektive godet er p, og x 2 Det kollektive godet kan alternativt betraktes som et sammensatt gode som omfatter alle andre kommunale tjenester utenom hjemmetjenester. 10\n\n\n\n11 Rapporter 2000/3 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester 3. Empirisk modell for direkte hjelp i hjemmetjenester Siden hjemmetjenestene blir subsidiert av kommunene, mangler vi markedsdata til \u00e5 verdsette produksjonen av hjemmetjenester. GERIX gir informasjon om antall timer direkte hjelp planlagt ytt per uke til ulike mottakere. Vi vil bruke antall timer direkte hjelp som et produktm\u00e5l for hjemmetjenestene. Dette bygger p\u00e5 en antakelse om at velferdsforbedringen hos brukerne henger n\u00f8ye sammen med ytelsen av direkte hjelp. Det er riktignok en del brukere som mottar tilrettelagte tjenester i form av tekniske hjelpemidler og kommunale omsorgsboliger. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 splitte de planlagte timene p\u00e5 forskjellige typer hjelp, som hjelp til personlige funksjoner, hjelp i huset, rehabilitering, trening, sykepleieprosedyrer og psykososiale tiltak. En for detaljert oppsplitting kan imidlertid \u00f8ke innslaget av m\u00e5lefeil og st\u00f8y i dataene, samtidig som vi f\u00e5r en mer komplisert modell med flere produkter. Vi har derfor valgt \u00e5 benytte den samlete ytelsen av timer direkte hjelp til ulike mottakere som avhengig variabel. Ved \u00e5 koble individdata fra GERIX med informasjon p\u00e5 kommuneniv\u00e5 om kommunale inntekter og bosettingsm\u00f8nster, vil vi nedenfor estimere en redusert form modell som approksimerer de individuelle tilbudsfunksjonene for timer direkte hjelp, jf. likning (2.4). 3 Normalt er det bare pleietrengende individer som mottar hjemmetjenester. Dette kan tolkes som at grensenytten av hjelp til funksjonsfriske individer er lik null. For individer som er funksjonsfriske eller har forholdsvis lavt pleiebehov vil det derfor forekomme s\u00e5kalte hj\u00f8rnel\u00f8sninger, dvs. at disse individene ikke mottar noen hjelp fra kommunen. Det er mao. aktuelt \u00e5 benytte en modell som kan h\u00e5ndtere sensurerte avhengige variabler (f.eks. Tobit). En svakhet ved GERIX-dataene er imidlertid at det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 skille mellom verdien null og manglende opplysninger om timer direkte hjelp, fordi manglende data er registrert med verdien null. Et annet problem er at GERIX ikke registrerer alle individer med et udekket pleiebehov. Statistikken registrerer f\u00f8rst og fremst de som er mottakere av tjenester fra kommunen. Vi har 3 De estimerte parameterne kan imidlertid tolkes innenfor rammen av en strukturmodell kalt KOMMODE, se Aaberge og Lang\u00f8rgen (1997). derfor sett bort fra mulige hj\u00f8rnel\u00f8sninger i analysen av timer direkte hjelp. Dette kan gi skjevheter i modellens estimater, men slike skjevheter vil v\u00e6re forholdsvis beskjedne s\u00e5 lenge et stort flertall av de pleietrengende ogs\u00e5 er mottakere av hjelp Valg av forklaringsvariable Ved tildeling av ytelser til mottakere vil tjenesteprodusenten foreta en individuell vurdering av pleietyngde og pleiebehov. Funksjonsevnen til hver enkelt mottaker er relevant for \u00e5 vurdere behovet for hjelp. Mottakere med lav funksjonsevne har behov for relativt mye hjelp. I GERIX blir funksjonsevnen til hver enkelt bruker m\u00e5lt ved hjelp av 17 indikatorer for funksjonsevne. Disse variablene m\u00e5ler i hvilken grad brukeren er avhengig av hjelp for \u00e5 utf\u00f8re ulike typer oppgaver og graden av mestring i ulike situasjoner. Funksjonsevnen langs ulike dimensjoner blir m\u00e5lt p\u00e5 en skala fra 1 til 4. Verdi 1 er h\u00f8yeste funksjonsevne og inneb\u00e6rer at brukeren klarer seg uten hjelp og ikke har problemer med mestringen langs denne dimensjonen. Verdi 4 er laveste funksjonsevne og inneb\u00e6rer at brukeren er helt avhengig av hjelp eller har sterkt redusert mestringsevne. Verdi 2 og 3 inneb\u00e6rer noe redusert eller noks\u00e5 redusert mestringsevne. Det er forholdsvis h\u00f8y innbyrdes korrelasjon mellom mange av funksjonsevnevariablene. Hvis vi inkluderer samtlige variabler i v\u00e5r analysemodell, vil det oppst\u00e5 et problem som kalles multikollinearitet. Det er derfor \u00f8nskelig \u00e5 oppsummere informasjonen om funksjonsevne ved hjelp av et mindre antall variable. For dette form\u00e5let har Lie og Solheim (1995) gruppert de 17 funksjonsevnevariablene i fem grupper. De fem gruppene er 1. Toalettfunksjon, spising, av- og p\u00e5kledning 2. Innend\u00f8rs mobilitet, utend\u00f8rs mobilitet, personlig hygiene, matlaging 3. Rengj\u00f8ring og innkj\u00f8p 4. Kognitiv funksjonsevne, som omfatter orienteringsevne, oppfatning av egen situasjon, ansvar for egen hverdag, initiativevne, kommunikasjonsevne og medisinsk egenomsorg 11\n\n\n\n12 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 5. Psyko-sosial funksjonsevne, som omfatter sosial kontaktevne og trygghet i egen hverdag Gruppe 1 kan sies \u00e5 representere aktiviteter som m\u00e5 gj\u00f8res flere ganger daglig, gruppe 2 er aktiviteter som m\u00e5 gj\u00f8res \u00e9n gang daglig, og gruppe 3 er aktiviteter som kan gj\u00f8res sjeldnere enn daglig. Variablene i gruppe 4 beskriver kognitiv funksjonsevne, mens variablene i gruppe 5 beskriver emosjonell funksjonsevne. Informasjonen om funksjonsevne kan n\u00e5 oppsummeres ved hjelp av gjennomsnittlig verdi for de variablene som inng\u00e5r i hver av de fem gruppene ovenfor. Dette gir tilsammen fem indikatorer (fem snitt) som m\u00e5l p\u00e5 funksjonsevnen til hver enkelt bruker. Vi vil bruke disse fem snittene til \u00e5 tallfeste hvor mye ytelsen av timer \u00f8ker som f\u00f8lge av ulike typer nedsatt funksjonsevne. Kalseth og Magnussen (1995) argumenterer for at informasjonen om funksjonsevne kan komprimeres ytterligere ved \u00e5 ta det aritmetiske gjennomsnittet av alle de 17 funksjonsevnevariablene. De finner at en modell med totalgjennomsnittet gir tiln\u00e6rmet like god forklaringskraft som en modell med de fem snittene. Vi har likevel valgt \u00e5 inkludere de fem snittene fordi det i seg selv er interessant \u00e5 teste om de har ulik marginal effekt p\u00e5 antall timer direkte hjelp. Vurderingen av behov kan ogs\u00e5 variere systematisk med andre individkjennetegn enn funksjonsevne. Ansvarsreformen for psykisk utviklingshemmete medf\u00f8rte f.eks. en opprioritering av ytelsene til denne gruppen av brukere, siden flyttingen ut av institusjoner krever at det blir gitt mer individuell oppf\u00f8lging. Omsorgen rettet mot psykisk utviklingshemmete kan v\u00e6re forskjellig fra omsorgen for andre brukere, og prioriteringen av de ulike gruppene kan v\u00e6re forskjellig, selv n\u00e5r vi kontrollerer for funksjonsevne. Vi vil ogs\u00e5 skille mellom eldreomsorgen og hjelp til brukere som er yngre enn 67 \u00e5r. Yngre brukere har ofte en funksjonshemming, og dette kan bli vurdert \u00e5 gi andre behov enn svekket funksjonsevne som skyldes alderdom. Det kan f.eks. dreie seg om transport i forbindelse med fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en sammenheng mellom brukernes alder og deres rehabiliteringspotensiale. Vi forventer at kommunene vil prioritere brukere med h\u00f8yt rehabiliteringspotensiale. Rehabilitering gir \u00f8kt livskvalitet for brukerne, samtidig som det kan v\u00e6re l\u00f8nnsomt for samfunnet \u00e5 korte ned p\u00e5 behandlingstiden. Aleneboende brukere vil i mange tilfeller ha st\u00f8rre behov for hjelp enn brukere som bor i flerpersonhushold. Aleneboende kan f.eks. ha et st\u00f8rre udekket kontaktbehov. For personer som ikke bor alene kan deler av behovet for pleie og omsorg bli ivaretatt av ektefellen eller av andre beboere i et bofellesskap. I flerperson-hushold kan det ogs\u00e5 v\u00e6re stordriftsfordeler knyttet til tjenesteytingen, som f.eks. ved hjelp til rengj\u00f8ring, innkj\u00f8p og matlaging. Alle disse forholdene kan bidra til at aleneboende personer mottar mer hjelp fra kommunen enn de som bor i flerperson-hushold. I analysen vil vi benytte tre 0-1-variabler (dummyvariabler) for \u00e5 fange opp effekter av at noen brukere er psykisk utviklingshemmet, yngre enn 67 \u00e5r eller aleneboende. I tillegg inng\u00e5r en indikator for tilgangen p\u00e5 privat hjelp. Denne variabelen er m\u00e5lt p\u00e5 en skala fra 1 til 4, der verdiene 1-4 indikerer hhv. ingen, lite, noe og mye tilgang til privat hjelp. Vi forventer at jo mer tilgang til privat hjelp, jo mindre hjelp vil brukeren motta fra kommunen. Privat hjelp er et substitutt for kommunal pleie og omsorg. Vi tenker oss her en sekvensiell valgsituasjon der p\u00e5r\u00f8rende og andre f\u00f8rst velger omfanget av privat hjelp, og hvor kommunen deretter tilpasser sitt tilbud i forhold til det gjenst\u00e5ende udekkete pleiebehovet. I kapittel 2 ble det vist hvordan tilbudet av hjelp til ulike mottakere ogs\u00e5 avhenger av de \u00f8konomiske rammebetingelsene til kommunene. Som inntektsbegrep benytter vi frie disponible inntekter, som er definert n\u00e6rmere av Lang\u00f8rgen og Aaberge (1998). Frie disponible inntekter omfatter kommunens skatteinntekter og overf\u00f8ringer fra staten, med fradrag for kommunens samlete bundne kostnader. Bundne kostnader er et standardisert m\u00e5l for utgiftsbehovet innen ulike tjenesteytende sektorer, og er avledet fra en analysemodell hvor de bundne kostnadene varierer med demografiske, sosiale, geografiske og klimatiske faktorer. H\u00f8ye frie disponible inntekter medf\u00f8rer at en kommune har \u00f8konomisk handlefrihet til \u00e5 produsere tjenester av h\u00f8yere kvalitet eller omfang enn det som er vanlig i kommuner med lave frie disponible inntekter. N\u00e5r vi korrigerer inntektsbegrepet for bundne kostnader, f\u00e5r vi tatt hensyn til at h\u00f8yt utgiftsbehov i ulike tjenesteytende sektorer kan bidra til \u00f8kt ressursknapphet innen pleie- og omsorgssektoren. I tillegg til kommunale inntekter er ogs\u00e5 enhetskostnader i tjenesteytingen av betydning for kommunenes tilpasning. Variasjoner i enhetskostnadene innen andre tjenesteytende sektorer enn pleie og omsorg blir tatt hensyn til ved den omtalte korreksjonen av inntektene for bundne kostnader. H\u00f8ye bundne kostnader totalt innen pleie- og omsorgssektoren kan ogs\u00e5 bidra til at det blir mindre ressurser tilgjengelig for hver mottaker, noe som blir ivaretatt ved at fradraget i inntektene for bundne kostnader omfatter pleie- og omsorgssektoren. Vi f\u00e5r dermed tatt hensyn til indirekte priseffekter (krysspriseffekter) i modellen. Enhetskostnadene i hjemmetjenester varierer mellom ulike mottakere. Kostnadene for \u00e5 yte hjelp i hjemmet \u00f8ker med reiseavstanden fra n\u00e6rmeste omsorgssentral til der brukeren bor. Grunnen til dette er at mer av pleiepersonalets tid g\u00e5r med til transport. Reisetiden ut til brukerne regnes ikke med som direkte hjelp, og inng\u00e5r alts\u00e5 ikke i produktm\u00e5let. Vi har ikke informasjon 12\n\n\n\n13 Rapporter 2000/3 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester om reisetiden fra omsorgsbasen til hver enkelt bruker, men GERIX inneholder opplysninger om hvilke brukere som bor hhv. i tettbygd og spredtbygd str\u00f8k. Denne variabelen kan fange opp direkte priseffekter i modellen. 4 Vanligvis vil omsorgsbasene v\u00e6re lokalisert forholdsvis sentralt og i tettbygd str\u00f8k. I tettbygde str\u00f8k er det ogs\u00e5 kortere avstand mellom de ulike brukerne. Dette vil gi lavere enhetskostnader for \u00e5 betjene brukere i tettbygde str\u00f8k. Det kan derfor oppst\u00e5 en substitusjonseffekt som bidrar til at brukere i tettbygd str\u00f8k blir prioritert h\u00f8yere enn brukere i spredtbygd str\u00f8k. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan totalproduksjonen bli h\u00f8yere siden en mindre andel av tiden g\u00e5r med til reising. En alternativ hypotese er at familienettverket er sterkere p\u00e5 landsbygda, og at de derfor kan ha mindre behov for hjelp fra kommunen. Men i prinsippet skal denne effekten allerede v\u00e6re fanget opp siden vi kontrollerer for tilgangen p\u00e5 privat hjelp. N\u00e5r enhetskostnadene er generelt h\u00f8ye i pleie og omsorg pga. spredtbygdhet, kan kommunen f\u00e5 mer velferd ut av pengene ved \u00e5 bruke mer p\u00e5 andre tjenester. Bosettingsstrukturen p\u00e5virker riktignok ogs\u00e5 kostnadene for andre sektorer som f.eks grunnskolesektoren, se Lang\u00f8rgen (1998). Videre kan kommuner med et spredbygd bosettingsm\u00f8nster satse mer p\u00e5 utbygging av institusjoner, slik at en lavere andel av brukerne er mottakere av hjemmetjenester. For de som mottar hjemmetjenester forventer vi likevel en tendens til at kommuner med spredtbygd bosetting yter mindre hjelp enn relativt tettbygde kommuner Mulige skjevheter i modellens estimater Ovenfor ble det pekt p\u00e5 mulige skjevheter i modellens estimater som skyldes at vi mangler informasjon om hvem som er pleietrengende, men som mottar null timer direkte hjelp fra kommunen. Slike skjevheter vil v\u00e6re beskjedne dersom det store flertallet av de pleietrengende faktisk mottar hjelp. Men det kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 andre typer skjevheter i analyseresultatene som skyldes at forklaringsvariablene ikke er uavhengige av 4 I analysen ble det ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 kontrollere for gjennomsnittlig nabokretsavstand p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Gjennomsnittlig nabokretsavstand viser innbyggernes gjennomsnittlige reiseavstand fra et senterpunkt i grunnkretsen der de bor til et senterpunkt i n\u00e6rmeste nabogrunnkrets, se Engebretsen (1998). Siden grunnkretsene er utformet slik at de skal v\u00e6re noenlunde sammenliknbare mht. innbyggertall, vil grunnkretsene f\u00e5 forholdsvis stor geografisk utstrekning i tynt befolkete omr\u00e5der. Dette vil medf\u00f8re forholdsvis lange reiseavstander til n\u00e6rmeste nabokrets. Gjennomsnittlig nabokretsavstand gir derfor et m\u00e5l p\u00e5 geografisk spredning av befolkningen. Reiseavstander p\u00e5 grunnkretsniv\u00e5 kan v\u00e6re relevant i forhold til hjemmetjenester fordi pleiepersonalet normalt vil gi hjelp til brukere innenfor samme eller n\u00e6rliggende grunnkretser i l\u00f8pet av en arbeidsdag. Det viser seg imidlertid at det er h\u00f8y korrelasjon mellom denne variabelen og andelen mottakere bosatt i tettbygd str\u00f8k etter kommune. N\u00e5r begge bosettingsvariablene blir inkludert, oppst\u00e5r det et problem med multikollinearitet. Vi valgte derfor \u00e5 utelate gjennomsnittlig nabokretsavstand, siden denne variabelen ikke bidrar til \u00e5 \u00f8ke modellens forklaringskraft. Effekter av bosettingsm\u00f8nsteret blir i stedet fanget opp av tettbygdkriteriet. kommunenes atferd. Dette problemet kalles simultanitetsskjevhet. Et mulig innslag av simultanitet er knyttet til tettbygdkriteriet. I den grad kommunene har engasjert seg for \u00e5 bygge ut omsorgsboliger har de trolig mulighet til p\u00e5virke bosettingsm\u00f8nsteret for brukerne. S\u00e6rlig i kommuner med en spredtbygd struktur kan det v\u00e6re rasjonelt \u00e5 satse p\u00e5 utbygging av omsorgsboliger. SHD (1997) gir f\u00f8lgende veiledning for etablering av omsorgsboliger: \"Det er et m\u00e5l at flere brukere skal kunne motta omfattende pleie og omsorg i egen bolig. For enkelte kommuner kan dette bli ressurskrevende hvis eldre med omfattende omsorgsbehov bor spredt. Omsorgsboliger kan derfor med fordel samlokaliseres og ligge i n\u00e6rheten av eksisterende sykehjem eller omsorgsbase. Kommunen blir da i stand til \u00e5 utnytte ressursene mer effektivt.\" N\u00e5r hjemmetjenestene er knyttet til omsorgsboliger som ligger i umiddelbar n\u00e6rhet av en servicesentral, unng\u00e5r man \u00e5 bruke mye tid og ressurser p\u00e5 reising mellom brukerne. Bosettingsm\u00f8nsteret for de pleietrengende kan dermed avvike fra det generelle bosettingsm\u00f8nsteret i kommunen, ettersom brukerne av hjemmetjenester flytter inn i samlokaliserte boliger. Statlig subsidiering av omsorgsboligene har ogs\u00e5 bidratt til \u00e5 gj\u00f8re dette tilbudet attraktivt, s\u00e6rlig for kommuner som ellers st\u00e5r overfor h\u00f8ye enhetskostnader pga. lange reiseavstander. Tilrettelagte omsorgsboliger kan betraktes som en mellomting mellom tjenester i egne hjem og institusjoner. Skillet mellom egne hjem og omsorgsboliger er ikke s\u00e5 skarpt definert i GERIX-statistikken. Det er imidlertid rimelig \u00e5 anta at tjenestene kan v\u00e6re utformet forskjellig, slik at brukerne i omsorgsboliger mottar mer omfattende ytelser enn brukerne i egne hjem, og at dette gjelder selv om vi kontrollerer for funksjonsevne og andre faktorer som er av betydning for tilbudet. Hvis det er en tendens til \u00e5 lokalisere omsorgsbasene i tettbygd str\u00f8k, kan dette gi effekter via 0-1-variabelen for tettbygd/spredtbygd str\u00f8k. Vi finner imidlertid en korrelasjon p\u00e5 kommuneniv\u00e5 p\u00e5 0,93 mellom andelen mottakere av hjemmetjenester i tettbygd str\u00f8k og andelen av befolkningen i alt som er bosatt i tettbygd str\u00f8k. Dette tyder p\u00e5 at bosettingsm\u00f8nsteret for brukerne bare i beskjeden grad avviker fra det generelle bosettingsm\u00f8nsteret. Et annet mulig innslag av simultanitet er knyttet til tilgangen p\u00e5 privat hjelp. Det kan tenkes at innsatsen til private hjelpere er p\u00e5virket av kommunens tilbud av direkte hjelp. Vi vil likevel holde oss til antakelsen om at private hjelpere f\u00f8rst velger omfanget av privat hjelp, og at kommunen deretter tilpasser sitt tilbud i forhold til det gjenst\u00e5ende udekkete pleiebehovet. 13\n\n\n\n14 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/ Valg av funksjonsform Med utgangspunkt i en redusert form tiln\u00e6rming er det relevant \u00e5 benytte en fleksibel funksjonsform som kan fange opp ikke-lineariteter i sammenhengen mellom forklaringsvariablene og responsvariabelen. Kalseth og Magnussen (1995) p\u00e5peker at sammenhengen mellom funksjonsevneindikatorene og ytelsen av timer ikke n\u00f8dvendigvis er line\u00e6r. Differansen i vurderingen av behov mellom h\u00f8yeste mestringsevne og noe nedsatt mestringsevne kan f.eks. v\u00e6re forskjellig fra differensen i vurderingen av behov mellom noks\u00e5 nedsatt og sterkt nedsatt mestringsevne. Etter \u00e5 ha eksperimentert med 2. ordens ledd og samspillseffekter mellom de fem snittene som beskriver funksjonsevnen, finner vi imidlertid at dette i liten grad bidrar til \u00e5 \u00f8ke modellens forklaringskraft. Vi har derfor valgt \u00e5 forenkle modellen ved \u00e5 utelate slike samspillseffekter. Det er rimelig \u00e5 anta at effekten av andre individuelle behovsfaktorer utenom funksjonsevne og effekten av \u00f8konomiske rammebetingelser avhenger av hvilken funksjonsevne brukeren har. En bruker som er tiln\u00e6rmet funksjonsfrisk trenger i liten grad ekstra ytelser som f\u00f8lge av at han bor alene, er psykisk utviklingshemmet eller under 67 \u00e5r. For en \"tung\" bruker med sterkt nedsatt funksjonsevne kan det \u00e5 bo alene, v\u00e6re psykisk utviklingshemmet eller under 67 \u00e5r medf\u00f8re en helt annen prioritering. Tilsvarende kan tilgangen p\u00e5 privat hjelp ha st\u00f8rre effekt p\u00e5 kommunens hjelp til \"tunge\" brukere enn til \"lette\" brukere. Betydningen av spredtbygdhet og kommunale inntekter for omfanget av direkte hjelp kan v\u00e6re st\u00f8rre for \"tunge\" brukere enn for \"lette\" brukere. Dette taler for at modellen b\u00f8r inkludere samspillseffekter mellom funksjonsevnevariablene og de \u00f8vrige forklaringsvariablene. Blant de andre individuelle behovsfaktorene utenom funksjonsevne er det bare tilgangen p\u00e5 privat hjelp som ikke er en dummyvariabel. Vi har inkludert samspillseffekter mellom tilgangen p\u00e5 privat hjelp og de andre behovsfaktorene for \u00e5 teste om tilgangen p\u00e5 privat hjelp har forskjellig effekt for ulike typer brukere. Vi har ogs\u00e5 inkludert en samspillseffekt mellom tettbygdkriteriet og inntektsvariabelen. Modellen kan da skrives p\u00e5 formen (3.1) q ij m= 1 + b = g 4 + \u00ca q 2 v h hij 1 m h= 1 m= 1 ij m y t i mij \u00cag s ( + \u00ca t t + j v + b + e + t ij (i = 1, 2,...k ), ( j = 1, 2,...n i 1ij m= 2, ). 4 \u00ca p m t mij mij + j 0 v ij 1 + b ij 0 y i 1 y i ) Likning (3.1) gir en \u00f8konometrisk spesifikasjon av likning (2.4). Notasjonen er utvidet med en indeks i for kommune, der vi antar at det er k kommuner som produserer tjenestene. Antall (potensielle) mottakere i kommune i er lik n i, og q ij er timer direkte hjelp planlagt ytt per uke av kommune i til individ j. Som en forenkling av notasjonen kan vi utelate indeksene for kommune (i) og individ (j), n\u00e5r disse indeksene ikke er n\u00f8dvendige for framstillingen. De fem snittene (h=1,2,..,5) som beskriver funksjonsevnen til mottakerne er da gitt ved s h, og andre individuelle behovsfaktorer er t m (m=1,2,3,4), der tilgangen p\u00e5 privat hjelp er t 1. Individkjennetegnene z er n\u00e5 representert ved variablene s h og t m. Heterogenitet i enhetsprisene (v) blir fanget opp av tettbygdkriteriet v, foruten at de frie disponible inntektene y er korrigert for bundne kostnader i ulike tjenesteytende sektorer. De greske bokstavene er modellens parametere, bortsett fra e som er et stokastisk restledd. Summarisk statistikk for variablene som inng\u00e5r i den empiriske modellen er rapportert i tabell A3 i vedlegget lenger bak i rapporten. Vi har valgt \u00e5 transformere de fem snittene slik at s h er den opprinnelige snittverdien minus 1, slik at variablene s h varierer mellom 0 og 3, der 0 er h\u00f8yeste funksjonsevne og 3 er laveste funksjonsevne. En tilsvarende transformasjon er gjort for tilgangen p\u00e5 privat hjelp, slik at t 1 varierer mellom 0 og 3. Disse transformasjonene gj\u00f8r det mulig \u00e5 tolke konstantleddet g som ytelsen av timer til en mottaker som er (tiln\u00e6rmet) funksjonsfrisk, som ikke har tilgang p\u00e5 privat hjelp, som ikke er aleneboende, psykisk utviklingshemmet eller yngre enn 67 \u00e5r, og som bor i spredtbygd str\u00f8k i en kommune der inntektene tilsvarer de samlete bundne kostnadene. Modellen i likning (3.1) er ikke-line\u00e6r i parameterne. Samspillet mellom funksjonsevne og de \u00f8vrige variablene er formulert slik at effektene avhenger av et veid gjennomsnitt av funksjonsevnevariablene, der parameterne ( g h ) for de direkte effektene av de fem snittene (s h ) blir brukt som vekter. Dermed f\u00e5r vi et uttrykk for samlet funksjonsevne m\u00e5lt i timebehov, slik at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 inkludere egne samspillseffekter mellom hver av de fem snittene og de \u00f8vrige variablene. Parameterne som brukes til \u00e5 vekte sammen de fem snittene, kan i visse tilfeller tolkes som marginale effekter p\u00e5 timer direkte hjelp, og det veide gjennomsnittet av de fem variablene kan dermed tolkes som et uttrykk for normert pleietyngde m\u00e5lt i timer direkte hjelp. Slike standarder for tjenesteytingen vil bli diskutert n\u00e6rmere i kapittel Estimeringsresultater Ved estimering av modellen i likning (3.1) fant vi at den direkte effekten for inntektsvariabelen konkurrerer om oppmerksomheten med ulike samspillseffekter, slik at ingen estimater for inntektseffektene blir signifikant 14\n\n\n\n15 Rapporter 2000/3 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester forskjellig fra null. 5 N\u00e5r samspillseffektene for inntekter settes lik null, blir estimatet for den direkte inntektseffekten (knapt) signifikant. Vi har derfor valgt \u00e5 inkludere kun en direkte inntektseffekt ( b 0 ) og utelate samspillseffektene ( b 1 og b 2 ). Resultater fra estimeringer p\u00e5 data for 1997 av modeller med timer direkte hjelp per uke som avhengig variabel er rapportert i tabell 3.1. Barn under 16 \u00e5r og brukere med st\u00f8ttekontakt eller korttidsopphold i institusjon er holdt utenfor i estimeringene. Dessuten er brukere med null timer direkte hjelp og brukere med mer enn 168 timer direkte hjelp per uke holdt utenfor. Disse brukerne anses som for spesielle, slik at de ikke tillates \u00e5 p\u00e5virke estimeringsresultatene. Noen brukere faller ogs\u00e5 ut pga. manglende opplysninger for forklaringsvariablene. Analysen omfatter bare brukere av hjemmetjenester, slik at beboere i institusjoner er holdt utenfor. Modell 1 og 2 viser en generell variant som svarer til likning (3.1), bortsett fra at de omtalte inntektseffektene er utelatt. Modell 1 omfatter ikke brukere som er bosatt i Oslo. Grunnen til dette er at vi ikke har tilstrekkelig presise anslag p\u00e5 de frie disponible inntektene til Oslo. Dette har sammenheng med den spesielle statusen som b\u00e5de kommune og fylkeskommune, og at det viser seg vanskelig \u00e5 skille ut den fylkeskommunale delen av virksomheten. I modell 2 og 3 er brukere i Oslo inkludert, og vi har antatt at Oslo har samme verdi p\u00e5 frie disponible inntekter per innbygger som Bergen. Det valgte niv\u00e5et p\u00e5 inntektene for Oslo spiller imidlertid ingen rolle for estimeringsresultatene, fordi vi har utvidet modellen med en dummyvariabel som har verdi 1 for Oslo og 0 ellers. Denne (additive) kommunespesifikke effekten fanger opp m\u00e5lefeil i inntektsvariabelen og andre s\u00e6regne forhold i Oslo. I modell 3 er effekter som ikke er statistisk signifikante utelatt, slik at dette gir en forenklet versjon av modell 2. Vi finner at ytelsen av timer \u00f8ker med funksjonsevnevariablene, dvs. at lavere funksjonsevne gir h\u00f8yere ytelse. Et unntak er effekten av snitt 3 (avhengighet av hjelp til rengj\u00f8ring og innkj\u00f8p). Denne effekten er ikke signifikant forskjellig fra null, og er derfor utelatt i modell 3. En mulig forklaring p\u00e5 dette er at hjelp til rengj\u00f8ring og innkj\u00f8p er en basistjeneste som blir gitt til de fleste brukerne, og at funksjonsevnen til brukeren langs denne dimensjonen derfor spiller liten rolle for tilbudet. Det er ogs\u00e5 forholdsvis h\u00f8y positiv korrelasjon mellom de fem snittene som beskriver funksjonsevnen, slik at de konkurrerer om oppmerksomheten i den empiriske analysen. Effekten av snitt 3 kan derfor bli fanget opp av de andre snittene. De fire \u00f8vrige snittene har en signifikant positiv effekt p\u00e5 tilbudet. Snitt 1 har den sterkeste marginale effekten p\u00e5 timer planlagt ytt per uke, deretter f\u00f8lger snitt 5 Med en direkte effekt mener vi her alle effekter som ikke er samspillseffekter. Dvs. at effekten er uavhengig av niv\u00e5et p\u00e5 de \u00f8vrige forklaringsvariablene. 4 og snitt 2. Dette synes \u00e5 v\u00e6re rimelige resultater, siden snitt 1 viser avhengighet av hjelp til aktiviteter som foreg\u00e5r med st\u00f8rre hyppighet enn aktivitetene m\u00e5lt ved snitt 2 (som igjen foreg\u00e5r hyppigere enn aktivitetene m\u00e5lt ved snitt 3). At nedsatt kognitiv funksjonsevne har sterkere marginal effekt enn nedsatt psyko-sosial funksjonsevne er heller ikke overraskende. N\u00e5r det gjelder tilgangen p\u00e5 privat hjelp, finner vi ingen signifikant direkte effekt, men vi finner en negativ samspillseffekt med dummien for psykisk utvikingshemmete. Det inneb\u00e6rer at psykisk utviklingshemmete, som f\u00f8lge av at de har tilgang p\u00e5 privat hjelp, er mer utsatt for reduksjoner i tilbudet fra kommunen enn andre brukergrupper. For aleneboende og brukere under 67 \u00e5r finner vi at samspillseffekter med tilgangen p\u00e5 privat hjelp ikke er statistisk signifikant. Samspillet mellom tilgangen p\u00e5 privat hjelp og estimert pleietyngde er heller ikke statistisk signifikant i en forenklet versjon av modellen. For aleneboende brukere finner vi ingen signifikant direkte effekt, men vi finner en positiv samspillseffekt med estimert pleietyngde. Det betyr at jo h\u00f8yere pleietyngden er, jo st\u00f8rre blir \u00f8kningen i ytelsene overfor aleneboende brukere sammenliknet med brukere i flerperson-hushold. Tilsvarende samspillseffekter med estimert pleietyngde finner vi for psykisk utviklingshemmete og brukere under 67 \u00e5r. Dette viser at disse gruppene er forholdsvis h\u00f8yt prioritert av kommunene, s\u00e6rlig for de brukerne som har sterkt nedsatt funksjonsevne. Effekten av samspillet med pleietyngde er s\u00e6rlig sterk for psykisk utviklingshemmete. For disse brukerne finner vi ogs\u00e5 en positiv direkte effekt, dvs. at psykisk utviklingshemmete f\u00e5r mer hjelp enn andre brukere uansett hvilket niv\u00e5 de har p\u00e5 funksjonsevnen. For brukere under 67 \u00e5r finner vi en negativ direkte effekt som motvirker den positive samspillseffekten med pleietyngde. Det inneb\u00e6rer at det blant brukere med h\u00f8y funksjonsevne er en tendens til at eldre brukere mottar mer hjelp enn yngre brukere, mens det motsatte er tilfelle blant brukere med en viss grad av nedsatt funksjonsevne, og s\u00e6rlig blant brukere med sterkt nedsatt funksjonsevne. Estimeringene viser at bosettingsm\u00f8nsteret i samspill med pleietyngden p\u00e5virker ytelsen av timer direkte hjelp. Som forventet finner vi at brukere i tettbygd str\u00f8k f\u00e5r h\u00f8yere ytelser enn brukere i spredtbygd str\u00f8k, og at effekten tiltar med \u00f8kende pleietyngde. Den direkte effekten av at brukerne er bosatt i tettbygd eller spredtbygd str\u00f8k er ikke statistisk signifikant, og er derfor utelatt i modell 3. Den signifikante samspillseffekten mellom tettbygdkriteriet og pleietyngden viser at vi ved hjelp av mer rikholdige mikrodata finner en effekt som vi tidligere ikke har kunnet p\u00e5vise i analyser p\u00e5 kommuneniv\u00e5, se Aaberge og Lang\u00f8rgen (1997) og Lang\u00f8rgen (1998). I disse tidligere analysene benyttet vi andelen bosatt tettbygd beregnet for hele lokalbefolkningen, mens vi i denne rapporten har informasjon om type bostedsstr\u00f8k for hver enkelt mottaker av hjemmetjenester. 15\n\n\n\n16 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 Tabell 3.1. Forklaring av variasjoner i timer direkte hjelp per uke til mottakere av hjemmetjenester, 1997\\* Modell 1 Modell 2 Modell 3 Konstantledd 1,53 (2,57) 1,60 (3,08) 1,19 (6,54) Funksjonsevneindikatorer (pleietyngde): Snitt 1 (Toalett, spising, av/p\u00e5kledning) Snitt 2 (Mobilitet, hygiene, matlaging) Snitt 3 (Rengj\u00f8ring, innkj\u00f8p) Snitt 4 (Kognitiv funksjonsevne) Snitt 5 (Psyko-sosial funksjonsevne) 1,40 (8,44) 0,63 (7,90) 0,02 (0,58) 0,86 (8,32) 0,20 (6,61) 1,43 (9,89) 0,65 (9,20) 0,02 (1,03) 0,90 (9,76) 0,18 (7,24) 1,51 (17,75) 0,69 (15,17) 0,95 (16,49) 0,18 (9,16) Andre individuelle behovsfaktorer: Tilgang p\u00e5 privat hjelp Aleneboende Psykisk utviklingshemmet Yngre enn 67 \u00e5r 0,19 (0,89) -0,77 (1,78) 3,87 (7,82) -0,74 (1,75) 0,12 (0,66) -0,68 (1,86) 3,57 (8,09) -0,86 (2,35) 3,76 (9,42) -1,04 (3,33) \u00d8konomiske rammebetingelser: Bosatt tettbygd Frie disponible inntekter Dummy for Oslo -0,37 (0,90) 0,05 (2,00) -0,28 (0,76) 0,05 (2,16) -0,58 (2,17) 0,06 (2,31) -0,72 (2,72) Samspill med tilgang p\u00e5 privat hjelp: Aleneboende Psykisk utviklingshemmet 0,17 (1,04) -1,57 (8,11) 0,16 (1,08) -1,77 (10,28) -2,00 (17,58) Yngre enn 67 \u00e5r -0,39 (2,25) -0,28 (1,85) Samspill med estimert pleietyngde: Tilgang p\u00e5 privat hjelp Aleneboende Psykisk utviklingshemmet Yngre enn 67 \u00e5r Bosatt tettbygd -0,08 (2,60) 1,78 (7,05) 4,40 (8,31) 1,72 (7,26) 0,48 (3,51) -0,07 (2,77) 1,64 (8,17) 4,42 (9,74) 1,63 (8,46) 0,40 (3,59) 1,47 (15,51) 4,28 (17,36) 1,51 (12,52) 0,31 (5,70) R 2 Antall observasjoner (N) 0, , , \\* T-verdier i parentes. Parameterne inng\u00e5r i en ikke-line\u00e6r modell som er estimert ved hjelp av sannsynlighetsmaksimering. Estimert pleietyngde er definert ved den line\u00e6re kombinasjonen av de fem funksjonsevneindikatorene hvor parameterestimatene brukes som vekter. Modell 1 omfatter ikke Oslo. I analysene p\u00e5 kommuneniv\u00e5 ble driftsutgiftene benyttet som avhengig variabel, mens vi i denne rapporten bruker et m\u00e5l for produsert kvantum. Ved modellering av kostnader kan vi fange opp to motstridende effekter av bosettingsm\u00f8nsteret. For det f\u00f8rste gir spredtbygd bosetting h\u00f8yere enhetskostnader i hjemmetjenester, og for det andre finner vi at kommunene tilbyr lavere ytelser i spredtbygd str\u00f8k. De to motstridende effektene kan bidra til at vi ikke kan dokumentere noen signifikant effekt av bosettingsm\u00f8nsteret p\u00e5 kostnadene i pleie- og omsorgssektoren. Sammenhengen mellom bosettingsm\u00f8nster og produsert kvantum som vi finner i denne rapporten er imidlertid av beskjeden \u00f8konomisk betydning. Dette blir dr\u00f8ftet n\u00e6rmere i avsnitt 4.2. Konstantleddet i modell 3 er signifikant positivt. Det betyr at modellen predikerer en positiv ytelse til funksjonsfriske individer (spesielt for brukere i alderen 67 \u00e5r og over). Dette kan enten skyldes mulige m\u00e5lefeil i funksjonsevnen, eller at det forekommer ektepar hvor begge er registrert som brukere, men der den ene er funksjonsfrisk. N\u00e5r begge er registrert som brukere, blir ytelsen av timer fordelt likt mellom dem i GERIX. Koeffisienten for frie disponible inntekter viser at en inntekts\u00f8kning p\u00e5 1000 kroner per innbygger vil f\u00f8re til at ytelsen per mottaker \u00f8ker med 0,06 timer per uke. For at ytelsen skal \u00f8ke med 1 time per mottaker m\u00e5 inntektene alts\u00e5 \u00f8ke med nesten kroner per innbygger. Koeffisienten for dummyvariabelen for Oslo er negativ. Dette kan tyde p\u00e5 at Oslo har lavere frie disponible inntekter per innbygger enn Bergen, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re andre uobserverte faktorer som gir en konstant reduksjon i ytelsen til mottakerne i Oslo. Andelen forklart variasjon i den foretrukne modellen (modell 3) er p\u00e5 0,55. Dette m\u00e5 betraktes som en h\u00f8y R 2 n\u00e5r vi tar i betraktning at modellen er estimert p\u00e5 grunnlag av observasjoner og at det bare inng\u00e5r 14 parametere i modellen, noe som gir et h\u00f8yt antall observasjoner per estimert parameter. Fordi tildelingen av hjelp bygger p\u00e5 individuelt skj\u00f8nn, og siden GERIX ikke gir en fullstendig og feilfri registrering av alle relevante kjennetegn ved brukerne, m\u00e5 modellens forklaringskraft sies \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende. Samspillseffektene bidrar til \u00e5 \u00f8ke modellens forklaringskraft. For \u00e5 illustrere betydningen av samspillseffektene estimerte vi en modellvariant som kun inkluderer direkte effekter av forklaringsvariablene. Andelen forklart variasjon i denne modellen er p\u00e5 0,46. 16\n\n 0,63 (7,90) 0,02 (0,58) 0,86 (8,32) 0,20 (6,61) 1,43 (9,89) 0,65 (9,20) 0,02 (1,03) 0,90 (9,76) 0,18 (7,24) 1,51 (17,75) 0,69 (15,17) 0,95 (16,49) 0,18 (9,16) Andre individuelle\")\n\n\n\n18 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 Figur 4.1. Sammenhengen mellom simulert pleiebehov og pleietyngde for mottakere av hjemmetjenester. Timer direkte hjelp per uke Pleiebehov linje linje 3 30 linje linje Pleietyngde et referansealternativ for pleiebehov. I dette referansealternativet blir alle brukerne tilordnet sine respektive rapporterte verdier b\u00e5de p\u00e5 funksjonsevneindikatorene og p\u00e5 de andre individuelle behovsfaktorene. Det blir videre antatt at alle mottakere er bosatt i tettbygd str\u00f8k. Frie disponible inntekter og dummien for Oslo blir satt lik null. I dette tilfellet antar vi at (tiln\u00e6rmet) funksjonsfriske individer kan ha et pleiebehov, slik at konstantleddet blir inkludert i simuleringen. Dette gir f\u00f8lgende referansenorm for pleiebehovet til individ j som bor i kommune i (4.3) q \\* ij = g\u02c6 4 + \u00ca q\u02c6 t m= h hij 1 h\u017e 3 m= 2 m mij \u00ca g\u02c6 s ( + \u00ca t\u02c6 t + j\u02c6 + p\u02c6 t t. 3 1ij 3ij \\* Det simulerte pleiebehovet q ij har benevning timer per uke, 7 og kan v\u00e6re lavere enn pleietyngden beregnet i hht. (4.2) dersom brukeren bor i flerperson-hushold. Om brukeren er psykisk utviklingshemmet og/eller under 67 \u00e5r, vil dette bidra til \u00e5 \u00f8ke pleiebehovet i forhold til pleietyngden. I likhet med pleietyngden er ogs\u00e5 pleiebehovet definert uavhengig av den tjenesteytende kommunen. 7 I noen f\u00e5 tilfeller blir det simulerte pleiebehovet negativt for psykisk utviklingshemmete med mye tilgang p\u00e5 privat hjelp. I slike tilfeller er det normerte pleiebehovet rettet til verdien null. m mij 1 ) Forskjellen p\u00e5 pleietyngde og pleiebehov slik disse begrepene er definert i denne rapporten, er at pleietyngden kun varierer med funksjonsevnevariablene (s h ), mens pleiebehovet i tillegg tar hensyn til variasjoner i de andre individuelle behovsfaktorene (t m ). Sammenhengen mellom normert pleietyngde og normert pleiebehov p\u00e5 individniv\u00e5 er vist i figur 4.1. Figuren omfatter alle registrerte mottakere av hjemmetjenester i GERIX, dvs. at modellen er brukt til \u00e5 simulere standardytelser ogs\u00e5 for individer som er holdt utenfor i estimeringene. Variasjoner i funksjonsevnevariablene medf\u00f8rer at den simulerte pleietyngden varierer mellom null timer og 27,9 timer per uke. For pleiebehovet tar vi ogs\u00e5 hensyn til variasjoner i andre behovsfaktorer enn funksjonsevnen, noe som gir et maksimalt simulert pleiebehov p\u00e5 89,8 timer per uke. Figuren viser at sammenhengen mellom pleietyngde og pleiebehov er line\u00e6r innenfor bestemte brukergrupper, mens differansen i pleiebehov mellom ulike brukergrupper \u00f8ker med \u00f8kende pleietyngde. De stigende avvikene f\u00f8lger direkte av spesifikasjonen av samspillseffekter mellom pleietyngden og de andre behovsfaktorene. I diagrammet er det markert fire ulike line\u00e6re sammenhenger. De tre laveste linjene er sammensatt av brukere som ikke er psykisk utviklingshemmete. Linje 1 omfatter eldre brukere som bor i flerperson-hushold. Linje 2 omfatter eldre aleneboende brukere samt yngre brukere i flerperson-hushold. Sammenfallet mellom disse to gruppene skyldes at 18\n\n\n\n19 Rapporter 2000/3 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester avviket er lite mellom de estimerte koeffisientene for hhv. yngre og aleneboende brukere. For brukerne langs linje 2 er det et forholdsvis lite avvik mellom pleietyngden og pleiebehovet (jf. definisjonene over). Linje 3 omfatter yngre aleneboende brukere. Linje 4 omfatter psykisk utviklingshemmete som er yngre enn 67 \u00e5r, som er aleneboende, og som ikke har tilgang p\u00e5 privat hjelp. De brukerne som ligger mellom linje 3 og 4 er psykisk utviklingshemmete som enten har tilgang p\u00e5 privat hjelp (av ulik grad), og/eller som er i alderen 67 \u00e5r og over, og/eller som bor i flerperson-hushold. Det framg\u00e5r av figuren at det normerte pleiebehovet for psykisk utviklingshemmete ligger relativt h\u00f8yt, s\u00e6rlig for brukere med h\u00f8y pleietyngde. Vi kan n\u00e5 summere pleietyngden, pleiebehovet og den predikerte ytelsen over alle individer som er bosatt i samme kommune. Dette kan gi en samlet oversikt over hvilke utfordringer som de ulike kommunene st\u00e5r overfor n\u00e5r de skal produsere hjemmetjenester. Vi kan dermed definere f\u00f8lgende standarder for aggregert tjenesteproduksjon (4.4) \\~ q q i \\* i i n i = \u00ca \\~ q, ij j= 1 n = \u00ca q j= 1 n i i \\* ij q\u02c6 = \u00ca q\u02c6, ij j= 1, (i=1,2,...,k). Antall (potensielle) mottakere av hjemmetjenester i kommune i er gitt ved n i, \\~ qi er samlet pleietyngde, \\* q i er samlet pleiebehov og q\u02c6 i er samlet predikert ytelse for kommune i. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te kan vi beregne samlet rapportert ytelse (q i ) ved \u00e5 summere ytelsene til alle individer i kommune i. Disse st\u00f8rrelsene kan normaliseres i forhold til antall mottakere av hjemmetjenester (n i ), slik at vi kan m\u00e5le gjennomsnittlig pleietyngde, pleiebehov og predikert ytelse per bruker for ulike kommuner. Dette gir summarisk informasjon om mottakernes sammensetning og kommunenes rammebetingelser. Vi kan ogs\u00e5 beregne ulike forholdstall mellom m\u00e5lene for standardisert tjenesteyting. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 definere f\u00f8lgende tre indekser: 1. Behovsindeksen - som viser forholdet mellom normert pleiebehov ( q \\* i ) og normert pleietyngde ( T a L ). Denne indeksen fanger opp sammensetningen av mottakerne etter andre individuelle behovsfaktorer enn pleietyngde. 2. Rammeindeksen - som viser forholdet mellom predikert ytelse ( q\u02c6 i ) og normert pleiebehov ( q \\* i ). Denne indeksen beskriver variasjoner i samlet tjenesteyting som skyldes bosettingsm\u00f8nster, frie disponible inntekter samt dummyvariabelen for Oslo. 3. Ytelsesindeksen - som viser forholdet mellom rapportert ytelse (q i ) og predikert ytelse ( q\u02c6 i ). Denne indeksen beskriver omfanget av tilfeldige/ uforklarte variasjoner samt m\u00e5lefeil i den samlete ytelsen. For \u00e5 beskrive variasjoner i produksjonsforhold og tjenesteyting mellom ulike kommuner kan vi n\u00e5 foreta f\u00f8lgende dekomponering av den gjennomsnittlige rapporterte ytelsen per mottaker etter kommune Rapportert ytelse (4.5) = Brukere Pleietyngde Brukere Pleiebehov Pleietyngde Predikert ytelse Rapportert ytelse, Pleiebehov Predikert ytelse der de tre indeksene ovenfor inng\u00e5r. Dessuten inng\u00e5r gjennomsnittlig pleietyngde i dekomponeringen. For \u00e5 beregne indekser og forholdstall i (4.5) er st\u00f8rrelsene i hhv. teller og nevner aggregert opp til kommuneniv\u00e5, dvs. at en summerer over alle mottakere i hver enkelt kommune Deskriptiv analyse av residualer etter kommune Avviket mellom den rapporterte (planlagte) ytelsen (q ij ) og den predikerte ytelsen ( q\u02c6 ij ) for en bruker kalles residualen. Slike residualer er et uttrykk for tilfeldige/ uforklarte variasjoner i ytelsene som bl.a. kan skyldes forskjellige skj\u00f8nnsvurderinger, m\u00e5lefeil, og eventuelle utelatte forklaringsvariable i modellen. Residualen \u00ea ij for individ j som mottar ytelser av kommune i er gitt ved (4.6) e \u02c6ij = qij - q\u02c6 ij. Et interessant sp\u00f8rsm\u00e5l er i hvilken grad residualene varierer p\u00e5 en systematisk m\u00e5te mellom de ulike kommunene som inng\u00e5r i GERIX. Slike variasjoner kan avdekke hvorvidt noen kommuner har et tjenestetilbud som atskiller seg betydelig fra de \u00f8vrige kommunene. Dessuten kan enkelte kommuner ha systematiske feil i innrapporteringen. Modellen kan alts\u00e5 brukes som et hjelpemiddel for \u00e5 avsl\u00f8re slike feil. Den gjennomsnittlige residualen er tiln\u00e6rmet lik null for de brukerne som inng\u00e5r i estimeringen av modell 3 i tabell 3.1 (heretter kalt modellpopulasjonen). Dette f\u00f8lger av estimeringsmetoden. Men modellformuleringen medf\u00f8rer at den gjennomsnittlige residualen vil variere p\u00e5 tvers av ulike kommuner og bydeler. Den gjennomsnittlige residualen over mottakere innenfor samme kommune gir informasjon om kommunespesifikke variasjoner i standarden p\u00e5 tjenestetilbudet, dersom variasjonene ikke skyldes systematiske m\u00e5lefeil eller at modellen er feilspesi- 19\n\n, og/eller som er i alderen 67 \u00e5r og over, og/eller som bor i\")\n\n20 Kommunenes hjelp til mottakere av hjemmetjenester Rapporter 2000/3 fisert. Stor positiv (negativ) gjennomsnittlig residual tyder p\u00e5 h\u00f8y (lav) standard p\u00e5 tjenestetilbudet. Residualen i modellpopulasjonen varierer mellom et minimum p\u00e5 -70,7 timer per uke og et maksimum p\u00e5 135,9 timer per uke. Standardavviket til residualen i modellpopulasjonen er p\u00e5 8,0 timer per uke. I likhet med gjennomsnittet vil minimum, maksimum og standardavviket til residualen variere p\u00e5 tvers av kommuner og bydeler. Standardavviket for residualen over mottakere innenfor samme kommune gir informasjon om hvor stort innslag det er av vilk\u00e5rlige skj\u00f8nnsvurderinger eller m\u00e5lefeil i rapporteringen. Et h\u00f8yt standardavvik viser at relativt mange individer i samme kommune f\u00e5r en ytelse som avviker mye fra det som modellen predikerer. Figur 4.2 viser et plott av sammenhengen mellom gjennomsnitt og standardavvik for residualen for brukere som bor i samme kommune (bydel). De summariske m\u00e5lene for residualene etter kommune/ bydel omfatter bare brukerne i modellpopulasjonen. Dersom gjennomsnittet for en kommune/bydel avviker relativt mye fra null, og dersom standardavviket er forholdsvis h\u00f8yt, kan dette tyde p\u00e5 at tjenestetilbudet avviker betydelig fra den typiske fordelingen av tjenester, gitt de kjennetegn ved mottakerne og produsentens rammebetingelser som inng\u00e5r i modellen. Alternativt kan det v\u00e6re h\u00f8yt innslag av m\u00e5lefeil i rapporteringen til slike kommuner/bydeler. Sula kommune kommer ut med den h\u00f8yeste gjennomsnittlige residualen, mens Borre ligger nest h\u00f8yest. Lom kommune har det laveste gjennomsnittet og det h\u00f8yeste standardavviket. Borre og Sula har ogs\u00e5 forholdsvis h\u00f8ye standardavvik. En mer detaljert oversikt over fordelingen av residualer etter kommune/bydel er vist i tabell A1 i vedlegget. Variasjoner i residualen kan ogs\u00e5 studeres innenfor ulike brukergrupper. Vi finner at standardavviket til residualen er p\u00e5 27,0 timer per uke for psykisk utviklingshemmete, mot et standardavvik for de \u00f8vrige brukerne p\u00e5 6,3 timer per uke. Dette viser at tilbudet til psykisk utviklingshemmete i mindre grad er standardisert enn hva som gjelder for andre brukere av hjemmetjenester. N\u00e5r vi ser p\u00e5 standardavviket etter kommune/bydel, finner vi at residualen i de fleste tilfeller viser betydelig st\u00f8rre variasjon innen gruppen av psykisk utviklingshemmete enn i andre brukergrupper. Det betyr at den lave graden av standardisering av tilbudet til psykisk utviklingshemmete ikke utlukkende skyldes variasjoner p\u00e5 tvers av kommuner og bydeler, men ogs\u00e5 at brukere i samme kommune f\u00e5r ulik behandling til tross for at de er registrert med like kjennetegn i GERIX. Figur 4.2. Gjennomsnitt og standardavvik for modellens residualer etter kommune (bydel). Timer per uke Standardavvik Gjennomsnitt 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "784deb34-eda9-406b-b649-896653250de8"}
+{"url": "http://docplayer.me/4006865-Masteroppgave-det-teknisk-naturvitenskapelige-fakultet-studieprogram-spesialisering-varsemesteret-2011-master-i-industriell-okonomi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:54Z", "text": "1 DET TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram/spesialisering: Master i Industriell \u00f8konomi Prosjektledelse Forfatter: Ole Johnny Bjor\u00f8y Fagansvarlig: Atle \u00d8glend V\u00e5rsemesteret, 2011 \u00c5pen (signatur forfatter) Veileder(e): Terje B\u00f8rseth Tittel p\u00e5 masteroppgaven: Smidig prosjektledelse Engelsk tittel: Agile Project Management Studiepoeng: 30 Emneord: Agile Prosjektledelse Kvalitet Risiko Sidetall: 72 + vedlegg/annet: 9 Stavanger, 13. juni 2011\n\n2 2 Sammendrag Sammendrag Undertegnede har flere \u00e5rs erfaring som team leder i agile 1 programvare prosjekter, og \u00f8nsket med dette som utgangspunkt \u00e5 gj\u00f8re en studie i hvordan man kan benytte agile metoder i prosjektledelse og ikke bare som utviklingsmetoder. National Oilwell Varco (NOV) ble kontaktet for \u00e5 se om de hadde noen prosjekter som kunne benyttes som referanseprosjekt for dette. NOV hadde et prosjekt med en uttalt strategi om \u00e5 benytte agile metoder, og det ble valgt \u00e5 se p\u00e5 den delen av prosjektet som har base i Stavanger. Prosjektet er et forskningsprosjekt i tidlig fase og dermed en god kandidat for studiet. Hovedfokus har v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 hvilke utfordringer eller muligheter man har med implementering og bruk av agile prosjekt metoder i prosjektet. Studien av prosjektet ble gjort gjennom observasjoner i m\u00f8ter og gjennom intervjuer med prosjekt deltakere. Det viste seg raskt at prosjektet benytter seg av agile prinsipper, men at det er store utfordringer med \u00e5 implementere en agile projektledelse og strategi. Som en f\u00f8lge av dette ble fokuset i oppgaven dreid mot hva \u00e5rsakene til dette kan v\u00e6re, og hva som eventuelt m\u00e5 til for \u00e5 oppn\u00e5 det uttalte m\u00e5let om \u00e5 v\u00e6re agile. Fra oppdragsgivers side har det v\u00e6rt et m\u00e5l at studien skulle avdekke utfordringer og gevinster med bruk av agile metoder, samt annet erfaringsgrunnlag som kan tas med til nye prosjekter. Oppgaven fokuserer derfor p\u00e5 \u00e5 vise til relevant teori og at prosjektet vurderes opp mot dette. Studiet viser at det er flere omr\u00e5der som man b\u00f8r h\u00e5ndtere p\u00e5 en annen m\u00e5te om man f\u00e5r et tilsvarende prosjekt igjen, men har ogs\u00e5 avdekket noen positive egenskaper som man b\u00f8r bringe med seg. Av omr\u00e5dene som trenger forbedringer kan nevnes kunnskap om prosjekt typene, rolledefinisjoner og grensesnitt, kvalitet og risiko. Klarer man \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass rutiner for disse omr\u00e5dene vil man kunne ha gode muligheter til agile suksess. 1 Som ord kan agile oversettes som agil, smidig, hurtig, rask eller behendig, men som begrep er det litt vanskelig \u00e5 finne det passende norske ordet. Har derfor valgt \u00e5 ikke oversette dette ordet i denne rapporten\n\n\n7 Forord 7 Forord Denne oppgaven er sluttarbeidet ved det 2-\u00e5rige masterstudiet i Industriell \u00d8konomi ved Universitetet i Stavanger. Min master spesialisering er innen prosjektledelse, og dette sammen med mange \u00e5rs erfaring innen agile utviklingsmetoder i programvare prosjekter har gjort valget enkelt om \u00e5 gj\u00f8re en studie innen agile metoder i et prosjektledelses perspektiv. Arbeidet med oppgaven har gitt meg verdifulle erfaringer innen implementering av agile metoder i prosjektledelse, samt utover det som dekkes av denne rapporten, slik som kulturforskjeller og strategier i organisasjonen. Jeg har hatt stor glede av \u00e5 f\u00f8lge referanseprosjektet, og h\u00e5per NOV vil ha samme nytten av resultatet som presenteres i denne rapporten. Det har v\u00e6rt utfordrende \u00e5 samle og sile informasjonen for prosjektet og teorien, men ogs\u00e5 \u00e5 formulere rapporten slik at man til enhver tid holder seg innenfor oppgavens omfang. Selv med dette fokuset er det klart at deler av oppgaven er farget av hva som skjer utenfor omfanget i oppgaven, men det er fors\u00f8kt holdt til et absolutt minimum. Jeg vil rette en stor takk til NOV i Stavanger som har gitt meg muligheten til \u00e5 utf\u00f8re denne studien, og spesielt til Terje B\u00f8rseth (Manager Project Management) og Elisabeth Molvik (Project Manager) for veiledning og gode innspill i arbeidet. Vil ogs\u00e5 takke prosjektdeltakerne som ble intervjuet og som har gitt sv\u00e6rt gode innspill p\u00e5 hvordan det jobbes i prosjektet. Jeg vil ogs\u00e5 rette en stor takk til Robert K. Wysocki som gjennom diskusjoner pr. e-post har v\u00e6rt sv\u00e6rt im\u00f8tekommende med \u00e5 gi avklaringer og dybdeforst\u00e5else for innholdet i hans b\u00f8ker og rapporter. Jeg fulgte i min tid Prosjektledelse 2 med Per W. Hetland som fagl\u00e6rer og litteraturforfatter, og det har derfor v\u00e6rt god erfaring \u00e5 f\u00e5 med seg perspektivene til Robert K. Wysocki sammen med andre kilder som er benyttet til denne oppgaven. Den st\u00f8rste takken g\u00e5r til min familie som har vist stor forst\u00e5else for all tiden som har g\u00e5tt med til denne oppgaven.\n\n8 8 Innledning Innledning Bakgrunn De siste 50 \u00e5rene har de fleste industrier hatt sterk fokus p\u00e5 \u00e5 benytte seg av prosjekter for \u00e5 l\u00f8se problemstillinger, og kunne levere produkter og tjenester mest mulig effektivt. Man er mer eller mindre oppfostret med at prosjekter starter med en kontrakt som definerer krav til resultatet, og at man ut fra denne planlegger og gjennomf\u00f8rer prosjektet innenfor kravene til leveransetidspunkt, hva som skal leveres (omfang), kostnad og kvalitet. Men fungerer alltid denne m\u00e5ten \u00e5 tenke prosjekt p\u00e5? Er det alltid slik at man har alle detaljer klarlagt f\u00f8r man g\u00e5r i gang? Hva gj\u00f8r man med endringer, eller annen risiko i prosjektet? Er det i det hele tatt mulig \u00e5 lage en plan, og gjennomf\u00f8re den i detalj? Det finnes mange problemstillinger som truer suksessen til tradisjonelle prosjekter, og med det som bakgrunn har det vokst frem en ny filosofi, Agile, som s\u00f8ker \u00e5 m\u00f8te de fleste av usikkerhetene man kan st\u00e5 overfor i et prosjekt. Agile s\u00f8ker \u00e5 prioritere tiden man bruker i prosjektet til \u00e5 fokusere p\u00e5 kundens behov, og bruke minst mulig tid p\u00e5 planer og endringer av planer. Mange prosjekter som kj\u00f8res tradisjonelt ville med stor sannsynlighet hatt st\u00f8rre suksess med agile metoder. Hvorfor kj\u00f8res de da tradisjonelt? Er det frykt for det ukjente med agile metoder, eller er det mangel p\u00e5 forst\u00e5else for hva agile metoder er? National Oilwell Varco (NOV) hadde et p\u00e5g\u00e5ende prosjekt som hadde et uttalt m\u00e5l om \u00e5 v\u00e6re agile, og dette ble derfor et naturlig utgangspunkt for \u00e5 se p\u00e5 agile prosjektledelse i praktisk bruk. Form\u00e5l Det ble valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 hvordan dette prosjektet fungerer opp mot eksisterende teori, og om man kunne l\u00e6re noe av utfordringer og muligheter i prosjektet. Det har ikke v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 finne svarene p\u00e5 alle problemstillinger, men heller belyse dem slik at man kan ta tak i det i organisasjonen.\n\n9 Innledning 9 Prosjektet er et forskningsprosjekt, og av den grunn er det valgt \u00e5 ikke omtale detaljer rundt hva man jobber med eller noen form for tekniske l\u00f8sninger. M\u00e5lsetningen har v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 prosesser og metoder i prosjektet, og ikke hva de faktisk \u00f8nsker \u00e5 produsere. Det ble valgt \u00e5 observere prosjektet tett i en fase i starten for \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hvordan man jobbet, og disse observasjonene sammen med en intervjurunde skulle danne grunnlag for \u00e5 l\u00f8se oppgaven. Etter oppstart av oppgaven ble det avgjort at det skulle fokuseres p\u00e5 arbeidet som ble utf\u00f8rt i Stavanger, og at de andre lokasjonene skulle holdes utenom. Dette var dels en beslutning av politiske grunner, men ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne begrense oppgaven og redusere utfordringene relatert til kulturforskjeller og tidssonene. Dette ble avgjort etter at prosjektet hadde blitt fulgt i 3 uker der alle lokasjonene var med i de daglige m\u00f8tene. Som en f\u00f8lge av dette er det meste av det som ble avdekket i den perioden utelatt fra denne rapporten, og det fokuseres tyngre p\u00e5 resultatene fra intervjuene. Med bakgrunn i form\u00e5let er rapporten delt inn i 2 hovedomr\u00e5der. F\u00f8rste del er en sammenstilling av relevant teori, og er delt inn i en generell beskrivelse av agile teori og en gjennomgang av prosjekt landskapet og tilh\u00f8rende metoder. Andre del tar opp resultater fra intervjuer og observasjoner og ser dem i lys av teorien for \u00e5 kunne avdekke utfordringer og muligheter prosjektet har. Denne rapporten er ikke en evaluering av prosjektet, men en studie i hvilke utfordringer man kan st\u00f8te p\u00e5 ved implementering av agile prosjekter. Forutsetninger Rapporten legger til grunn at leser har et behov for en gjennomgang av deler av teorien, og har derfor en detaljert gjennomgang p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, mens den er mer overordnet p\u00e5 andre. Det forutsettes inng\u00e5ende kjennskap til tradisjonelle prosjektmetoder, slik at dette omr\u00e5det bare gjennomg\u00e5s p\u00e5 overordnet niv\u00e5.\n\n10 10 Agile prosjekter Agile prosjekter De seneste \u00e5rene har det s\u00e6rlig innenfor programvareutvikling v\u00e6rt en markant dreining mot agile gjennomf\u00f8ring av prosjekter. Ofte velges agile bare fordi det er en trend, noe alle gj\u00f8r, og man tror dette l\u00f8ser alle utfordringer i prosjekter. Man glemmer da at agile ikke passer alt og alle, og at det er flere omr\u00e5der hvor andre metoder b\u00f8r anvendes for \u00e5 kunne gi best mulig resultat. P\u00e5 den andre siden finner vi prosjekter utenfor programvare industrien, hvor agile gjennomf\u00f8ring er mer ukjent. Her er utfordringen motsatt og man anvender for lite agile metoder, noe som igjen medf\u00f8rer statiske prosjekter. Ofte ender man opp med \u00e5 diskutere og forhandle om detaljer i kontrakter og planer, istedenfor \u00e5 l\u00f8se problemstillinger p\u00e5 en optimal m\u00e5te for kunde og leverand\u00f8r. \u00c5 benytte agile metoder krever forst\u00e5else for prosessene, disiplin og samarbeid. Har man ikke kjennskap til hvordan og hvorfor man arbeider innenfor agile metoder, s\u00e5 er faren stor for at man ogs\u00e5 feiler med agile, eller i beste fall yter d\u00e5rligere enn med tradisjonelle prosjekt metoder. Agile beskrives gjerne som en m\u00e5te \u00e5 kontrollere kaos p\u00e5. Dette betyr ikke at det er anarki, men at man har metoder for \u00e5 bevege seg mot m\u00e5let i en kaotisk omgivelse. Man har ikke lenger planen som veikart og rettesnor, men m\u00e5 selv sikre at man er p\u00e5 rett vei. Hva er agile utvikling? Agile utvikling er et samlebegrep p\u00e5 hvordan drive smidige (agile) prosjekter, mens agile metoder er implementeringen av dette. Agile utvikling definerer prinsippene i hvordan man skal kunne v\u00e6re smidig, men man trenger en eller flere metoder for \u00e5 kunne f\u00f8lge og levere noe innenfor disse prinsippene. Som nevnt er programvare industrien kommet langt her, og har etter hvert etablert flere velkjente og godt utbredte metoder for agile utvikling, eksempelvis SCRUM, XP og Kanban. Disse metodene har gjerne forskjellig fokus p\u00e5 gjennomf\u00f8ring og sine egne regelsett for hvordan man skal jobbe, men de fors\u00f8ker alle \u00e5 gi svaret p\u00e5 hvordan man best kan n\u00e5 m\u00e5let om og med agile utvikling.\n\n11 Agile prosjekter 11 Med dette som utgangspunkt samlet 17 menn fra programvare industrien seg i Utah i februar 2001 for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne felles grunnlag for agile programvare metoder, og \u00e5 definere hva som var felles m\u00e5l innenfor agile programvare utvikling. Resultatet av dette ble The Agile Manifesto, et manifest som definerer felles fokusomr\u00e5der for agile programvare utvikling. Manifesto for Agile Software Development We are uncovering better ways of developing software by doing it and helping others do it. Through this work we have come to value: Individuals and interactions over processes and tools Working software over comprehensive documentation Customer collaboration over contract negotiation Responding to change over following a plan That is, while there is value in the items on the right, we value the items on the left more. (Beck, Kent; Beedle, Mike; Bennekum, Arie van; Cockburn, Alistair; Cunningham, Ward; Fowler, Martin; Grenning, James; Highsmith, Jim; Hunt, Andrew; Jeffries, Ron; Kern, Jon; Marick, Brian; Martin, Robert C.; Mellor, Steve; Schwaber, Ken; Sutherland, Jeff; Thomas, Dave, 2001) Dette manifestet er dekkende for essensen i alle (Wysocki, Effective Project Management, 2009, s. 386) agile metoder uavhengig av om det er programvare, produkter eller tjenester som skal utvikles. M\u00e5let er \u00e5 v\u00e6re fleksibel, kunde fokusert og levere produkter ofte og med st\u00f8rst mulig verdi for kunden. Det stilles f\u00e5 eller ingen krav til hvordan man oppn\u00e5r m\u00e5let, men de fleste metodene benytter team som best\u00e5r av erfarne personer, og som til sammen kan m\u00f8te de forventede utfordringene. Kunden Agile flytter fokus fra planer og kontrakter til \u00e5 involvere kunden mer aktivt i prosjektet, og har hele tiden fokus p\u00e5 \u00e5 levere st\u00f8rst mulig verdi kontinuerlig til kunden. Overgangen fra \u00e5 m\u00f8te kunden i begynnelsen og slutten av prosjektet, og rapportere fremdrift underveis, til \u00e5 kontinuerlig holde kunden oppdatert, kan v\u00e6re utfordrende og skremmende for enhver tradisjonell prosjektleder. N\u00e5r man i tillegg gir hele planen ifra seg, og lar kunden selv styre dette, kan man enkelt se bekymringen man har fra et tradisjonelt perspektiv til \u00e5 ta steget over til agile metoder.\n\n12 12 Agile prosjekter Men det er denne endringen som gj\u00f8r at agile metoder har sin misjon. Man f\u00e5r endret fokus fra detaljplaner til \u00e5 heller jobbe sammen med kunden for \u00e5 definere kortsiktige delm\u00e5l p\u00e5 veien mot hovedm\u00e5let. Kunden vurderer selv kost/nytte, og f\u00e5r dermed utf\u00f8rt de viktigste oppgavene f\u00f8rst (de som gir ham st\u00f8rst verdi). Kunden m\u00e5 ved agile metoder spille en mer aktiv rolle enn ved tradisjonelle metoder. Dette kan v\u00e6re utfordrende for kunden, siden han/hun trolig ogs\u00e5 er vant til tradisjonelle metoder. Prosjekt planen er som nevnt erstattet med et tettere samarbeid med kunden, og dette stiller krav til at kunden har oversikt over hva hans m\u00e5lsetning og fremdriftsplan er. En prosjektleder vil i agile sammenheng gjerne definere en overordnet plan for det kunden \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, men denne planen brytes ikke ned i forkant slik som for tradisjonelle prosjekter. I stedet defineres den overordnede planen som en rettesnor for prosjektet slik at man har oversikten over hva som skal utf\u00f8res. Det jobbes s\u00e5 tett med kunden og teamene foran hver iterasjon slik at denne kan planlegges i detalj, og prosjektleder kan oppdatere sin plan med detaljer. P\u00e5 den m\u00e5ten bygges planen bit for bit mens man g\u00e5r gjennom prosjektet, og hele tiden styrt av kunden slik at prosjektet prioriterer oppgaver som gir mest mulig verdi for kunden. Utfordringene er mange, men klarer man \u00e5 ta steget over og forholder seg til rammene i metodene vil man i prosjekter med agile karakteristikk 2 kunne hente ut store gevinster i form av st\u00f8rre effektivitet og mer optimale l\u00f8sninger. Klarer man ikke dette, er mulighetene for gevinst mindre, og risikoen i prosjektet st\u00f8rre. Iterasjon En av grunnpilarene i agile metoder er evnen til \u00e5 kunne omstille seg raskt. For at dette skal v\u00e6re praktisk gjennomf\u00f8rbart b\u00f8r teamene ha korte horisonter p\u00e5 sine leveranser 3, slik at man etter en leveranse har anledning til \u00e5 evaluere kurs 4 og fokus, og om n\u00f8dvendig korrigere dette. Perioden mellom to leveranser kalles en iterasjon eller en syklus, og definerer den tidsperioden et team har tilgjengelig fra oppgavetildeling/forpliktelse og frem til leveranse av avtalt omfang. 2 Se eget kapittel om prosjektmetoder for metoder og karakteristikker. 3 En leveranse er her definert som den mengden oppgaver som er forpliktet av teamet frem til en gitt leveringsdato. 4 Kurs kan her defineres som retningen eller m\u00e5let man jobber mot.\n\n13 Agile prosjekter 13 En iterasjon er normalt l\u00e5st med tanke p\u00e5 tidsramme og omfang, slik at teamet kan jobbe fokusert mot det kortsiktige m\u00e5let. Ingen regel uten unntak selvsagt, men det h\u00f8rer til sjeldenhetene at man velger \u00e5 endre kurs midt i en iterasjon, slik at kursendringer eller andre korrigeringer typisk vil skje mellom iterasjoner. Skulle man likevel velge \u00e5 endre kurs midt i en iterasjon vil dette som oftest l\u00f8ses med at innev\u00e6rende iterasjon termineres, og at man raskt korrigerer kursen og starter en ny iterasjon mot nytt m\u00e5l. En iterasjon er typisk p\u00e5 2-4 uker avhengig av metodologi, tilgjengelige ressurser og oppgavenes kompleksitet. En iterasjon kan gjerne g\u00e5 over lengre tid, men dette vil bryte med prinsippet om at man skal kunne endre kurs raskt, derfor er de typisk begrenset oppad til 4 uker. Iterasjoner p\u00e5 mindre enn 2 uker vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re upraktiske da en iterasjon gjerne har en del overhead 5 ved start og slutt av iterasjonen. Et eksempel her er Scrum (Scrum, Wikipedia) som har planlegging i starten og presentasjon p\u00e5 slutten, og gjerne et retrospektiv (selvl\u00e6ringsprosess) etter presentasjonen. Disse oppgavene utgj\u00f8r opptil 2 dager, og dermed 5-20% av iterasjonen alt avhengig av lengden p\u00e5 iterasjonen. Team Agile metoder benytter i hovedsak seg av selvorganiserende team p\u00e5 mellom 2 og 10 personer. Antall deltager i teamet kan gjerne variere noe, men det meste av erfaringer viser at team yter best n\u00e5r de er i st\u00f8rrelses orden 4-10 personer (Sutherland, Keep team size under 7). Et team er en sosial struktur hvor alle medlemmene individuelt og gjenbyrdes samarbeider mot \u00e5 n\u00e5 et felles m\u00e5l som kun er mulig av forpliktelsen og kollektivt bidrag fra alle medlemmene. (Goodpasture, 2010, p. 189) Team med for f\u00e5 medlemmer blir ofte person avhengige, og yter ikke som et kollektiv. St\u00f8rre team mister gjerne oversikten p\u00e5 oppgavene som utf\u00f8res eller bruker for mye tid p\u00e5 \u00e5 holde alle oppdatert, og man er da gjerne bedre tjent med \u00e5 dele opp i flere team. 5 Overhead kan oversettes som administrasjonskostnader eller faste kostnader.\n\n14 14 Agile prosjekter Sammensetningen av team vil variere fra metode til metode, noen krever kryss-funksjonelle (cross-functional) team, mens andre kan ha bestemte roller som m\u00e5 v\u00e6re med. Hvilke funksjoner (roller) man velger inn i et team vil variere med metodene, men ogs\u00e5 med hvilke oppgaver man vil at teamet skal h\u00e5ndtere. Det som er felles for alle agile team er at de b\u00f8r v\u00e6re selvorganiserende og kunne l\u00f8se oppgaver innenfor bestemte restriksjoner. For \u00e5 klare dette m\u00e5 man ha individer som forst\u00e5r hvordan team fungerer og som kan metoden(e) som benyttes. Sammensetningen av teamet er derfor ofte avhengig av \u00e5 ha eksperter (seniorer) fremfor juniorer. Eksempelvis stiller Scrum krav til at teamet best\u00e5r av eksperter. Team eller gruppe? Kilde: (The people development practice, 2008) Et team skiller seg fra gruppe ved at individene jobber mot et felles m\u00e5l og med et felles ansvar. I en gruppe har gjerne individene bare ansvar for sine tildelte oppgaver, og leverer individuelt uten \u00e5 bekymre seg for hvordan de andre i gruppen leverer. Individene i en gruppe blir gjerne m\u00e5lt individuelt, og har med det anledning til \u00e5 promotere seg selv p\u00e5 bekostning av andre individer i gruppen. I et team er det et kollektivt ansvar for leveransene. Individene er underordnet slik at feiler et ledd uten at teamet fanger det opp, s\u00e5 feiler hele teamet. I et velfungerende team vil man internt i teamet derfor ha fokus p\u00e5 \u00e5 hjelpe hverandre, og sikre at de individene som blir hengende etter blir fanget opp og hjulpet frem, slik at kollektivet n\u00e5r m\u00e5let. For at man skal kunne definere seg som et team er man derfor avhengig av at individene i teamet er klar over rollene de innehar, og at kollektivet g\u00e5r foran individene. Dette er gjerne den st\u00f8rste utfordringen man m\u00f8ter for \u00e5 f\u00e5 et team til \u00e5 fungere, og b\u00f8r derfor v\u00e6re n\u00f8ye vurdert n\u00e5r teamet skal settes sammen. Team og grupper er begge bygget av det samme, individer. Enhver kreasjon eller ide kommer fra ett individ, uavhengig av om det er gruppe eller team. Det er praktisk umulig \u00e5 f\u00e5 et team til \u00e5 fungere som en enhet som f.eks. genererer ideer, dette kommer fra individene. Det man istedenfor s\u00f8ker med team eller grupper er \u00e5 stimulere hverandre til \u00e5 komme opp med ideer som kanskje ikke ville fremkommet med uavhengige individer. Likeledes overv\u00e5ker og hjelper\n\n15 Agile prosjekter 15 man hverandre slik at alle parter i teamet leverer samme kvalitet, og med det sikrer teamets kvalitet. En gruppe kan ogs\u00e5 ha en definisjon som en inndeling i et st\u00f8rre perspektiv. Man kan gjerne kalle en gruppe for en populasjon, en etnisk inndeling eller andre former for st\u00f8rre inndeling eller gruppering av individer. Men i denne sammenheng er det fokusert p\u00e5 en gruppe som dannes p\u00e5 omtrent samme grunnlag som et team, men som har de ulike egenskapene som er nevnt ovenfor. Ledelse av team Et agile team b\u00f8r i utgangspunktet ikke ha en leder i den grad lederen har myndighet inn i teamet. For maksimal dynamikk m\u00e5 teamet v\u00e6re selvorganiserende, og dersom noen har ekstra myndighet vil teamet lide ved at man blir passive og til stadighet venter at lederen skal ta avgj\u00f8relser. Blir man passive vil ogs\u00e5 kollektivet svekkes, da man ikke lenger tar avgj\u00f8relser som et kollektiv. N\u00f8kkelen med agile team ledelse er derfor \u00e5 skille rollene i teamet fra rollen som leder. Teamet m\u00e5 ha full myndighet innenfor sine rammer, og lederen m\u00e5 ikke ha anledning til \u00e5 ta avgj\u00f8relser i eller p\u00e5 vegne av teamet. Lederen blir da redusert til en rolle som en fasilitator, en som s\u00f8rger for at teamet er samstemt og p\u00e5 rett vei, og som s\u00f8rger for at teamet skjermes for st\u00f8y og f\u00e5r tilrettelagt for \u00e5 kunne jobbe optimalt. Agile leaders lead teams, non-agile ones manage tasks. (Highsmith, 2010, s. 47) Bruken av en agile lederrolle varierer fra metode til metode, helt fra den tradisjonelle prosjektlederen til at teamet ikke har noen leder. Dersom man har en leder, s\u00e5 b\u00f8r denne fokusere p\u00e5 \u00e5 motivere og lede fremfor \u00e5 styre og kontrollere teamet. Ledelse av et team i tradisjonelle og agile prosjekter har mange fellestrekk, og hverdagen til begge ser forholdsvis lik ut. Man st\u00e5r overfor mange av de samme utfordringene og avgj\u00f8relsene. Fokuset for agile prosjekter vil v\u00e6re mer rettet mot \u00e5 lede og overv\u00e5ke teamene, mens for tradisjonelle prosjekter s\u00e5 er det en st\u00f8rre grad av detaljstyring inn mot teamene. For at agile team skal fungerer optimalt m\u00e5 de v\u00e6re i stand til \u00e5 selvorganisere seg, noe som gjerne gir utslag i at de m\u00e5 best\u00e5 av individer som har faglig tyngde og n\u00f8dvendig erfaring, men\n\n17 Agile prosjekter 17 Retrospektiv For at et team skal kunne forbedre seg er det viktig at teamet l\u00e6rer av sine erfaringer, og har evnen til \u00e5 kunne reflektere over egen situasjon og prestasjoner. Enhver iterasjon har sine erfaringer, og det er da viktig at teamet fanger opp dette slik at de kan rette p\u00e5 det som er galt og utnytte det man har gjort riktig. No iteration is completed until its lessons are learned. (Goodpasture, s. 63) Goodpasture er inne p\u00e5 et vesentlig poeng her, og det er at man etter hver iterasjon har noe \u00e5 l\u00e6re, og at man faktisk ikke er ferdig med iterasjonen f\u00f8r man har l\u00e6rt av den. Overser man det man har \u00e5 l\u00e6re vil man fortsette \u00e5 gj\u00f8re samme feilen senere, og satt litt p\u00e5 spissen har man ikke fullf\u00f8rt opprinnelses iterasjonen siden man ikke har l\u00f8st problemet som oppstod der. Mange av de mest kjente agile metodene har denne selvl\u00e6ringsprosessen innebygget i sitt rammeverk. Et eksempel her er SCRUM som har dette som fast punkt etter hver iterasjon. Teamet f\u00e5r da en mulighet til \u00e5 se p\u00e5 hva man har l\u00e6rt, slik at man kan unng\u00e5 problemstillingene man har st\u00e5tt overfor eller bygge videre p\u00e5 positive erfaringer. Det er viktig \u00e5 merke seg at et m\u00f8te for \u00e5 avduke erfaringer ikke l\u00f8ser noe i seg selv, men at n\u00f8kkelen til suksess ligger i om teamet klarer \u00e5 iverksette aksjoner som faktisk bringer teamet fremover. Gj\u00f8r man ikke dette vil man trolig ikke ha l\u00e6rt noe, og faren for at de samme negative erfaringene kommer opp i et senere retrospektiv er stor. Man er derfor avhengig av at teamet gj\u00f8r en forpliktelse overfor det man konkluderer med i retrospektiv. Metodene definerer sjeldent hvilket innhold et retrospektiv skal/b\u00f8r ha, men det finnes mye litteratur og implementeringsforslag p\u00e5 Internet. Hvilken metode man velger \u00e5 benytte i retrospektiv er ikke avgj\u00f8rende, men m\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 deltakerne til \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlige og selvkritiske slik at man faktisk klarer \u00e5 ta et steg fremover. Roller Agile er en refleksjon av at ting vil endres, og at man ikke kan forutse hva som skjer fremover. Dette krever at man har rutiner og roller som kan fange opp dette, og som sammen kan endre\n\n18 18 Agile prosjekter kurs for \u00e5 m\u00f8te morgendagen. Som nevnt til n\u00e5 er behovet for tilstedev\u00e6relse av rollene kunde og team n\u00f8dvendig. Det som gjerne varierer fra metode til metode er sammensetningen av teamene, og hvordan kommunikasjonen mellom team og kunde organiseres. I enkelte metoder benyttes en prosjektleder eller teamleder for \u00e5 organisere eller foreta kommunikasjon mellom kunde og team. I andre har man en rolle som tilrettelegger og formidler kommunikasjon, og i noen har man ingen leder i eller utenfor teamet. Som oftest er det flere udefinerte roller rundt et prosjekt, som hver p\u00e5 sin m\u00e5te kan p\u00e5virke retninger i prosjektet, fremdriften eller resultatet av prosjektet. Dette kan v\u00e6re interessenter som har en forventning til sluttproduktet, og gjerne p\u00e5virker hva man fokuserer p\u00e5. Typiske ytre krefter et prosjekt m\u00f8ter er gjerne sponsorer, ledelse, konkurrenter, tekniske krav, media, politiske krefter m.fl. Valget av metode og roller innenfor metodene b\u00f8r gjerne settes opp mot hvilke udefinerte roller man forventer \u00e5 m\u00f8te. Alt avhenger av hvordan man \u00f8nsker \u00e5 styre prosjektet, og om man \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re aktiv mot eksterne akt\u00f8rer eller om man fors\u00f8ker \u00e5 isolere seg best mulig fra dem. For at rollen skal fungere er det viktig med kommunikasjon og samhandling. Dette blir spesielt viktig n\u00e5r man har flere team som jobber mot et felles m\u00e5l, siden de da gjerne har behov for \u00e5 koordinere arbeidet sitt kontinuerlig eller ved milep\u00e6ler. Rollene er selvsagt ogs\u00e5 avhengig av at de som besitter dem vet hvordan de skal utfylles, og at man aktivt ut\u00f8ver dette. I mindre og frittst\u00e5ende team er ikke n\u00f8dvendigvis rollene s\u00e5 viktige siden man stort sett vet hvem man skal forholde seg til. Men det kan allikevel v\u00e6re en nyttig trening \u00e5 definere rollene og deres omfang slik at man er kjent med problemstillingen om man har behov for \u00e5 skalere opp eller ut 7. Man har da ogs\u00e5 et bedre grunnlag n\u00e5r nye individer overtar eksisterende roller. 7 Skalere opp defineres her som \u00e5 \u00f8ke st\u00f8rrelsen p\u00e5 et team, mens skalere ut defineres som \u00e5 opprette flere team.\n\n19 Kvalitet 19 Kvalitet Kvalitet er ofte et vanskelig begrep \u00e5 definere, og ofte fokuserer vi p\u00e5 egne interne kvaliteter og glemmer at kvalitet er et vidt begrep. Forskjellige akt\u00f8rer vil ha forskjellig fokus p\u00e5 hva som er kvalitet for dem, noe som kan gj\u00f8re det utfordrende \u00e5 m\u00e5le kvalitet. Kvalitet er med andre ord subjektivt, men det finnes allikevel noen grunnleggende elementer som gir en felles plattform for hva kvalitet er. Disse elementene blir i de neste avsnittene tatt opp og plassert i et agile perspektiv, for \u00e5 gi et bilde p\u00e5 hva som menes med kvalitet innenfor agile metoder. Agile kvalitet I tradisjonelle prosjekt metoder leveres en bestemt kvalitet basert ut fra balansen mellom innsats parametrene omfang, kostnad og plan. I Figur 1 (t.v.) vises dette forholdet som et triangel der de 3 innsats parametrene utgj\u00f8r ytterkantene, dvs. rammen, for hvilken kvalitet man kan levere. Denne modellen kalles Iron Triangle eller Project Triangle (Project Management Triangle, Wikipedia). Enhver endring i innsats parametrene vil p\u00e5virke kvaliteten i positiv eller negativ retning. Det kan argumenteres for at triangelet egentlig er et rektangel siden man kan velge \u00e5 justere kvalitet p\u00e5 lik linje med de 3 andre parametrene, men denne rapporten tar utgangspunkt i triangel definisjonen. Poenget her er \u00e5 vise til ulik fokus mellom tradisjonell og agile kvalitet, og at prinsippet blir det samme om man har 3 eller 4 innsatsparametre som startpunkt (Project triangle). Jim Highsmith definerer (Highsmith, ss. 21, 328) et modifisert prosjekt triangel (t.h. i Figur 1) som han mener passer bedre for agile metoder. Mens prosjekt triangelet viser til en avveiing mellom omfang, kostnad og plan, utvider han med Agile Triangle dette til \u00e5 dekke verdi og kvalitet sammen med restriksjoner. Restriksjoner er i praksis de samme innsatsparametrene man finner i prosjekt triangelet. Omfang Verdi Kvalitet Kostnad Plan Figur 1: Kvalitet i agile prosjekt (Highsmith, 2010) Kvalitet Restriksjoner\n\n20 20 Kvalitet Agile metoder er ofte fundamentert p\u00e5 ROI (return on investment), slik at kostnad og omfang blir mindre styrende. M\u00e5let er \u00e5 levere best mulig produktverdi innenfor kravene, og til en mest mulig fordelaktig kostnad for kunden. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om verdi m\u00e5 man internt overholde visse kvalitetskrav for at man kontinuerlig skal kunne levere verdi over tid. Det siste elementet i prosjekt triangelet, plan, er ikke direkte relevant for agile prosjekter siden man med agile fokuserer p\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere endringer i krav fremfor \u00e5 f\u00f8lge en plan. Parametrene i prosjekt triangelet er fortsatt relevante for agile prosjekter, men utgj\u00f8r her bare restriksjoner p\u00e5 hva man kan levere. Alt har en tidsramme, en kostnad og et omfang av hva som skal l\u00f8ses, men for agile prosjekter har man som hovedm\u00e5l \u00e5 levere best mulig kvalitet og verdi innenfor de restriksjoner man m\u00e5tte ha. Highsmiths definisjon viser forskjellen i fokus mellom agile og tradisjonelle metoder, og at kjernen for agile metoder er \u00e5 fokusere p\u00e5 kundens verdi fremfor hva som ble planlagt at skulle leveres. Det settes ogs\u00e5 i et livsl\u00f8ps perspektiv med at teknisk kvalitet m\u00e5 opprettholdes om man skal kunne levere nye versjoner av l\u00f8sningen. En snarvei vil gjerne gi kunden umiddelbar stor verdi m\u00e5lt mot investering, men om ikke kvalitet overholdes st\u00e5r man i fare for at det man sparte i f\u00f8rste omgang mangedobles som kostnad senere. Agile kvalitet vil ogs\u00e5 kunne dekke kvalitetsbegrepet i ekstreme prosjekter, siden disse har felles fundament og m\u00e5lsetning med agile prosjekter. Begge fokuserer p\u00e5 verdi for kunden, og utf\u00f8rer arbeidet i iterasjoner for \u00e5 kunne h\u00e5ndtere endringer. Kan kvalitet m\u00e5les? Kvalitet kan defineres som evnen til \u00e5 oppn\u00e5 virksomhets og produktets m\u00e5l. For et produkt er det gjerne snakk om det er fritt for feil, defekter eller st\u00f8rre variasjoner (avvik). The set of characteristics of an entity that give that entity the ability to satisfy expressed and implicit needs. (ISO ) The ability of a set of intrinsic characteristics to satisfy requirements. (ISO 9000:2000) Ethvert krav rundt kvaliteten som er kjent kan i praksis m\u00e5les, og det er helst et sp\u00f8rsm\u00e5l om kostnaden kan forsvares med verdien p\u00e5 produktet. Ukjente krav er derimot vanskelige, hvis ikke umulig, \u00e5 m\u00e5le. Dette er gjerne kundens forventninger til produktet, eller hans opplevelse\n\n21 Kvalitet 21 av produktets verdi. Siden disse er ukjente faktorer vil de v\u00e6re subjektive krav og oppfatninger, og kan dermed ikke m\u00e5les direkte. I tradisjonelle prosjekter styres kvalitet ut fra hvordan man kombinerer de 3 styringsparametrene omfang, kostnad og plan (Project Management Triangle, Wikipedia). Denne m\u00e5ten \u00e5 styre prosjekter p\u00e5 er ikke direkte overf\u00f8rbart til agile metoder siden dette krever at man retter fokus p\u00e5 om man leverer ihht utgangspunktet i prosjektet. Agile metoder har som nevnt fokus p\u00e5 at endringer vil komme og at man fors\u00f8ker \u00e5 tilpasse seg disse. Dette fokuset krever en ny metode for \u00e5 styre og m\u00e5le kvalitet. I agile triangle har vi 2 typer kvaliteter (Highsmith, 2010, ss. 328, 335): Verdi, ekstern kvalitet Kvalitet, intern kvalitet Med ekstern kvalitet menes den opplevde verdi kunden f\u00e5r ved leveransen. Dette er gjerne en subjektiv verdi for kunden, men er som oftest en direkte refleksjon av kundens behov for \u00e5 l\u00f8se spesifikke problem(er) og de kravene som f\u00f8lger med dette. Intern kvalitet, eller teknisk kvalitet, er prosjektets evne til \u00e5 levere ihht sine interne kvalitetskrav, og dermed ogs\u00e5 evnen til \u00e5 kunne levere kontinuerlig verdi over tid (Highsmith, 2010, s. 335). Agile metoder fokuserer p\u00e5 \u00e5 levere ekstern kvalitet, og siden dette har elementer av subjektive krav fra kunden, s\u00e5 rettes fokus p\u00e5 \u00e5 involvere kunden tett i arbeidet. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan man fange opp mest mulig av kundens krav, og p\u00e5 den m\u00e5ten sikre at man leverer st\u00f8rst mulig verdi for kunden. Etter hver iterasjon blir l\u00f8sningen presentert for kunden, og man vil da f\u00e5 indikatorer p\u00e5 om kundens krav til verdi er oppn\u00e5dd, eller hvilke deler som mangler. Etter hvert som man n\u00e6rmer seg m\u00e5let vil dermed ogs\u00e5 verdi kravene bli klarere. En annen fordel dette har er at n\u00e5r l\u00f8sningen inneholder nok verdi for kunden, s\u00e5 kan prosjektet i teorien avsluttes og overleveres kunden. I noen tilfeller vil det v\u00e6re behov for sluttf\u00f8ring av l\u00f8sning for \u00e5 kunne levere det, men vi snakker da om arbeid som ikke tilf\u00f8rer l\u00f8sningen mer verdi. I praksis vil man i slike tilfeller ikke lenger ha behov for agile metoder, og som man vil se i kapittelet Utfordringer med agile prosjekter vil dette f\u00f8re tilbake til tradisjonelle metoder.\n\n22 22 Kvalitet Intern kvalitet er ofte lettere \u00e5 definere og m\u00e5le siden dette defineres av organisasjonen selv. Dette er gjerne krav man stiller til organisasjonen i form av rutiner og prosesser eller kontrollrutiner for \u00e5 sikre at kvaliteten er tilfredsstillende. Fokuset p\u00e5 \u00e5 levere ekstern kvalitet kan gj\u00f8re det fristende \u00e5 ta snarveier p\u00e5 bekostning av intern kvalitet (forutsatt at restriksjonene ikke kan p\u00e5virkes). Faren med dette er at man kan bygge opp technical debt som p\u00e5 sikt vil p\u00e5virke evnen til kontinuerlig \u00e5 kunne levere verdi, dette som en f\u00f8lge av at man m\u00e5 bruke mer tid p\u00e5 intern kvalitet (redusere technical debt ) og dermed har mindre tid til \u00e5 levere verdi til kunde. Verdi og kvalitet m\u00e5les litt forskjellig grunnet ulik grad av subjektivitet, og at det som regel bare er teknisk verdi som kan testes mot faste krav. Markedet endres kontinuerlig og kunden endrer ofte mening, noe som kan medf\u00f8re endringer i verdikrav mens prosjektet p\u00e5g\u00e5r. Verdi kan derfor vanskelig testes mot kjente eller faste krav. Hvordan oppn\u00e5s god kvalitet? Ut fra definisjonen av kvalitet oppn\u00e5r man god kvalitet n\u00e5r f.eks. et produkt er fri for feil, defekter eller st\u00f8rre variasjoner. Hvis man ser dette i lys av teknisk kvalitet og verdi s\u00e5 henger disse sammen, men skilles ved at de enten blir styrt internt eller eksternt. Verdi, ekstern kvalitet, m\u00e5les opp mot kundens forventninger til produktet, og hvordan kunden f\u00f8ler at produktet eller tjenesten samsvarer med dette. Her blir alts\u00e5 m\u00e5let \u00e5 im\u00f8tekomme kunden i best mulig grad, og for \u00e5 klare dette m\u00e5 man avdekke mest mulig av kundens preferanser og krav. Man m\u00e5 alts\u00e5 innhente all den informasjon som er mulig fra kunden slik at man blir mest mulig sikre p\u00e5 at man kjenner kundens forventninger. Det vil alltid v\u00e6re en liten del av kundens preferanser som ikke kan formidles, men forh\u00e5pentligvis er dette bare en mindre del av totalbildet. Kravene formidles som en del av beskrivelsen av det kunden forventer \u00e5 f\u00e5. Hvis kunden kan levere krav som er testbare er ogs\u00e5 det en fordel, siden man da kan forholde seg til testen som et m\u00e5l for leveransen og kvaliteten som forventes. Man jobber i iterasjoner og involverer kunden etter hver iterasjon. P\u00e5 dette tidspunktet vil man kunne oppdatere kundens verdi krav, og s\u00e5ledes sikre at neste iterasjon g\u00e5r i riktig retning. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil man stadig sikre at\n\n23 Kvalitet 23 man n\u00e6rmer seg kravene fra kunden, og dermed vite med stor grad av sikkerhet at man leverer den verdi som kunden forventer n\u00e5r kunden mottar den endelige l\u00f8sningen. Kvalitet, teknisk kvalitet, har et litt annet perspektiv p\u00e5 dette. Her er m\u00e5let \u00e5 ha rutiner og regler for kontinuerlig \u00e5 kunne levere verdi til kunden over tid. Man s\u00f8ker da \u00e5 sikre at man har et mest mulig feilfritt produksjonsmilj\u00f8 for \u00e5 unng\u00e5 at man m\u00e5 gj\u00f8re noe om igjen, eller at man bygger seg opp technical debt og senere en fare for kvelning av produksjonen. Om man leverer tjenester s\u00f8ker man gjerne \u00e5 f\u00f8lge bestemte prosesser, og bruker disse til \u00e5 sikre at man alltid leverer forventet kvalitet. For produkter er det ogs\u00e5 mulig \u00e5 teste produktet for \u00e5 se om det oppf\u00f8lger kvalitetskravet. Som et eksempel kan det nevnes at innen programvare industrien gjerne benyttes 2 hovedtyper av testing: Enhetstester. Her automatiseres testingen av mindre biter av koden, slik at man sikrer at alle funksjoner leverer samme forventede resultat hver gang. Manuell testing. Her testes gjerne det grafiske grensesnittet og den mer komplekse bruken av produktet. Man kan ogs\u00e5 verifisere koden opp mot standarder, og sikre at det er mest mulig likhet i koden som de forskjellige utviklerne leverer. Begge disse m\u00e5 oppfylle krav til dekning, dvs. hvor stor andel av koden og produktet som testes, og produktets kvalitetskrav (maksimal feilrate). Oppn\u00e5r man gode resultater her anser man at produktet har god kvalitet, og det er liten fare for at man m\u00e5 rydde seg ut av technical debt senere. Dette er selvsagt en forenklet versjon av hvordan testing kan utf\u00f8res, og det finnes selvsagt muligheter for \u00e5 omg\u00e5 testene slik at produktet fremst\u00e5r feilfritt, men at man da kj\u00f8rer mot technical debt. Spillet om produktkvalitet baserer seg dermed p\u00e5 \u00e5 finne balansen mellom restriksjoner, kvalitet og verdi. Velger man \u00e5 endre en av disse parametrene vil det p\u00e5virke evnen til \u00e5 levere de andre, enten umiddelbart eller over tid. Eksempelvis vil en reduksjon i teknisk kvalitet p\u00e5virke evnen til \u00e5 levere verdi over tid, og en endring i restriksjoner (eks. tid) vil p\u00e5virke minst en av kvalitet og verdi. Agile metoder har sterk fokus p\u00e5 at kundens kvalitetsbehov m\u00f8tes, enten ved at andre parametre justeres eller omg\u00e5s, eller ved at det forhandles med kunden om \u00e5 f\u00e5 redusert kravene til verdi (eks. ta bort egenskaper ved produktet).\n\n24 24 Kvalitet Hvordan man leverer god kvalitet avhenger av hvilke restriksjoner og rutiner man har, og ikke minst om man har fokus p\u00e5 \u00e5 levere kvalitet eller ikke. Har man rutiner for \u00e5 f\u00f8lge opp kundens krav til verdi og tekniske kvaliteter, samt at dette skjer innenfor restriksjonene s\u00e5 har man lagt et godt fundament for \u00e5 kunne levere det som forventes.\n\n25 Prosjekt metoder 25 Prosjekt metoder Et hvert prosjekt har en livssyklus som m\u00e5 administreres ut fra en eller annen metode. Hvilken metode man velger avhenger av hvilke utfordringer man st\u00e5r overfor, men er ogs\u00e5 et viktig valg med tanke p\u00e5 hvilket utfall man kan f\u00e5 av prosjektet. For \u00e5 gj\u00f8re dette metodevalget litt mer visuelt har Wysocki delt prosjekt landskapet (Wysocki, What is the Adaptive Project Framework - Really?, 2011, p. 8) inn etter M\u00e5l og L\u00f8sning, og om hver av dimensjonene er klare eller uklare. Figur 2: Wysocki og Obengs prosjektlandskap I kvadranten til Wysocki (t.v.) finner vi TPM (Tradisjonell prosjekt ledelse) som dekker tradisjonelle metoder (line\u00e6r og inkrementell), APM (Agile prosjekt ledelse) som dekker agile metoder (iterative og adaptive), og \u00f8verst xpm og MPx som begge benytter extreme prosjekt metoder. Eddie Obeng (t.h.) sier omtrent det samme, men setter ikke dette direkte i et metode perspektiv. Obeng beskriver p\u00e5 den annen side hvilke prosjekt utfordringer man har innenfor hvert av kvadratene. I Figur 2 samsvarer hvert av feltene i Obeng s modell med tilsvarende felt i Wysocki s modell. Dvs. TPM tilsvarer Painting by numbers, APM tilsvarer Going on a quest, MPx tilvarer Making a movie og xpm tilsvarer Lost in the fog. I de f\u00f8lgende avsnittene beskrives de 4 kvadratene, og innefor hver av dem beskrives kort noen typiske metoder.\n\n26 26 Prosjekt metoder Tradisjonelle prosjekt metoder Kilde: (Wysocki, Effective Project Management, 2009), (Wysocki, What is the Adaptive Project Framework - Really?, 2011) Tradisjonelle prosjekt metoder finner man innen tradisjonell prosjekt livssyklus, og disse kan deles inn i 2 hovedtyper, line\u00e6r og inkrementell. Line\u00e6re metoder er de mest vanlige, og kjennetegnes ved at alt leveres i slutten av prosjektet. Prosjektet jobber kontinuerlig ihht til plan, omfang og tidsfrist, og involverer n\u00f8dvendigvis ikke kunden f\u00f8r ved overlevering av prosjekt resultatet/produktet. Fremdriften rapporteres, men l\u00f8sningen presenteres ikke f\u00f8r ved overlevering eller testing sammen med kunden. Inkrementelle metoder kjennetegnes ved at de periodisk leverer deler av l\u00f8sningen. Partene er fortsatt bundet av avtalen og planen, slik at prosjektet ikke er ferdig f\u00f8r alt er levert. Bortsett fra den inkrementelle leveringen er det ingen forskjeller mellom de 2 prosjekt typene. Men som Wysocki (Wysocki, What is the Adaptive Project Framework - Really?, 2011, p. 10) poengterer, s\u00e5 b\u00f8r man v\u00e6re varsom med \u00e5 benytte inkrementell metode siden dette gjerne frister kunden til \u00e5 ville ha endringer. For tradisjonelle prosjekter vil dette v\u00e6re en trussel/risiko mot opprinnelig kontrakt og plan. Tradisjonelle prosjekter er bygget opp rundt at man innehar tilstrekkelig dokumentasjon og oversikt f\u00f8r man g\u00e5r i gang med prosjektet. Det utarbeides en kontrakt med kunden, og man setter opp en plan for at prosjektet skal n\u00e5 m\u00e5let, og hvordan man skal n\u00e5 m\u00e5let. Man m\u00e5 mer eller mindre kjenne alle detaljer f\u00f8r man g\u00e5r i gang med prosjektet, og ethvert avvik blir en risiko for avtalt plan og kontrakt. Agile prosjekt metoder Kilde: (Wysocki, Effective Project Management, 2009) Innen agil prosjekt livssyklus finner man agile metoder. Overgangen til agile metoder er en videref\u00f8ring av inkrementelle metoder, og en bevisstgj\u00f8ring av at kunden vil \u00f8nske endringer, og at man m\u00e5 tilpasse seg dette. Ogs\u00e5 her kan man skille mellom 2 hovedtyper, iterative og adaptive metoder (Wysocki, Effective Project Management, 2009). Begge typene f\u00f8lger samme m\u00f8nster, men skiller seg fra hverandre ved behovet for involvering av kunde, usikkerhet\n\n27 Prosjekt metoder 27 i hva man st\u00e5r overfor og forventinger om endringer underveis. Med iterative metoder er det meste kjent, risikoen for st\u00f8rre endringer er sm\u00e5 og det er et redusert behov for involvering av kunden i prosjektet. For adaptive metoder er usikkerheten st\u00f8rre og det er et stort behov for \u00e5 involvere kunden enda mer i prosjekt gjennomf\u00f8ringen. Iterative og adaptive metoder beskrives inng\u00e5ende i kapittel 11 i (Wysocki, Effective Project Management, 2009), og det henvises dit for flere detaljer. En av utfordringene med agile metoder er at de aller fleste metodene har sine utspring fra programvare prosjekter, og at det er f\u00e5 og liten variasjon i det som er designet for prosjekter utenfor programvare industrien. Dette betyr ikke at de ikke passer utenfor programvare prosjekter, men at det kan by p\u00e5 utfordringer \u00e5 implementere dem. Det kan f.eks. v\u00e6re en utfordring \u00e5 til enhver tid (etter endt iterasjon) \u00e5 ha et produkt som kan leveres. For software er dette stort sett mulig, men for andre prosjekter kan dette v\u00e6re en utfordring. I de neste avsnittene beskrives noen av de eksisterende metodene for \u00e5 gi noen praktiske eksempler p\u00e5 hvordan agile metoder kan implementeres. Scrum Kilder: (Sutherland, Scrum papers), (Agile software development, Wikipedia), (Scrum, Wikipedia), (Schwaber, 2004), (Kniberg, Scrum and XP from the trenches, 2007), (Wysocki, Effective Project Management, 2009) Scrum er trolig den mest utbredte metoden innenfor agile programvare utvikling, og metoden beskrives i detalj i (Sutherland, Scrum papers),(scrum, Wikipedia), (Schwaber, 2004) og (Kniberg, Scrum and XP from the trenches, 2007). Scrum betraktes av de fleste som en adaptiv metode, men gjerne i grenselandet opp mot iterative. I Scrum er teamene kjernen i arbeidet, de er selvorganiserende og kryss-funksjonelle, og styrer selv hvilke forpliktelser de p\u00e5tar seg innenfor hver iterasjon. Teamet har en scrum master som fasilitator og en produkteier (gjerne kunden) som prioriterer hvilke oppgaver teamet skal fokusere p\u00e5. Hver iterasjon begynner med en planlegging hvor teamet estimerer oppgaver og diskuterer oppgavenes omfang med produkteier. Teamet velger oppgaver ut fra produkteiers prioriteringer, og tar med seg nok til at de kan forplikte seg til \u00e5 levere alt innen iterasjonen utl\u00f8per. Teamet har alt ansvar innenfor sin forpliktelse p\u00e5 leveransen, men har en Scrum\n\n28 28 Prosjekt metoder master som bl.a. s\u00f8rger for at de kan fokusere p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se oppgaver, yte optimalt og unng\u00e5 forstyrrelser. Hver iterasjon avsluttes med at teamet presenterer resultatet fra iterasjonen. Scrum master deler ikke teamets forpliktelse p\u00e5 leveranser, og er heller ikke en leder av teamet. Faktisk er det ingen definerte lederroller, og ingen prosjektleder, bare teamet og dets evne til \u00e5 lede seg selv. Scrum masters oppgave er \u00e5 sm\u00f8re maskineriet og holde ulvene borte (unng\u00e5 forstyrrelser), og p\u00e5 den m\u00e5ten tilrettelegge for optimal produksjon. Hovedfokus i Scrum er \u00e5 levere ROI og at man etter hver iterasjon skal kunne levere et produkt. Produkteier har allerede prioritert sine behov, slik at han/hun alltid f\u00e5r l\u00f8st de oppgavene med h\u00f8yest prioritet. Skulle man etter en iterasjon finne ut at resten av oppgavene ikke er n\u00f8dvendige, kan man avslutte prosjektet og levere produktet omg\u00e5ende. XP Kilder: (Extreme programming), (Extreme programming practices), (Kniberg, Scrum and XP from the trenches, 2007) XP (extreme Programming) inneholder det meste av Scrum, men beskriver ikke hvordan teamet skal ledes. Istedenfor fokuseres det p\u00e5 kvalitetsforbedrende metoder som skal gi bedre produkt. Detaljer om metoden finnes i kildene. Hver iterasjon starter med planlegging. Som for Scrum avklares det her hva man skal forplikte seg til innenfor iterasjonen, men XP skiller seg litt fra Scrum ved at man i planleggingsfasen jobber sammen med produkteier/kunden for \u00e5 definere hva som skal utf\u00f8res. I Scrum er dette ansvaret helt og holdent lagt p\u00e5 produkteier, b\u00e5de for \u00e5 definere hva man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt og hvordan prioritere dette. XP tar derimot h\u00f8yde for \u00e5 definere og h\u00e5ndtere risiko i en iterasjon gjennom at teamet bl.a. vurderer verdi, risiko, kompleksitet og omfang f\u00f8r man forplikter seg til oppgavene. Mye av det samme vil i praksis inng\u00e5 i Scrum ogs\u00e5, men det er ikke definert som krav slik som i XP. XP beskriver noen konkrete metoder som skal f\u00f8lges for \u00e5 sikre at det leveres kvalitet. Planlegging er en av disse, men XP definerer ogs\u00e5 hvordan man skal jobbe i iterasjonen. Man skal bruke par-programmering, dvs. at 2 og 2 jobber sammen om en oppgave for \u00e5 sikre at regler og kvalitet overholdes, men ogs\u00e5 fordi 2 hoder tenker bedre enn ett. For enkle\n\n29 Prosjekt metoder 29 oppgaver kan dette synes som un\u00f8dvendig sl\u00f8sing med ressurser, men tanken er at man i det lange l\u00f8p vil tjene p\u00e5 det siden man leverer bedre kvalitet. Utviklingen skal v\u00e6re test dreven, som betyr at man lager testene man m\u00e5 oppfylle f\u00f8r man g\u00e5r i gang med selve utviklingen av l\u00f8sningene. For automatisering av dette benyttes enhetstester som kan kj\u00f8res kontinuerlig og sikrer at resultatet fra objekter/metoder alltid leverer forventet resultat. Teoretisk kan man si at n\u00e5r l\u00f8sningen gj\u00f8r at enhetstesten er ok, s\u00e5 er ogs\u00e5 l\u00f8sningen ok. Skulle en l\u00f8sning p\u00e5virke eksisterende l\u00f8sninger, s\u00e5 vil man ogs\u00e5 f\u00e5 indikasjoner p\u00e5 om man bryter noe av dette. Kanban Kilder: (Kniberg & Skarin, Kanban and Scrum, 2009), (Bria, 2009), (Kanban, Wikipedia, 2011) Kanban er en av de nyere metodene innenfor agile programvare utvikling, men allikevel den som har klarest kobling til metoder som ble dannet p\u00e5 60-, 70- or 80-tallet innenfor Lean metoder (se eget avsnitt om Lean). Kanban stiller store krav til teamene siden de ikke f\u00e5r noen rammeverk eller ledelse \u00e5 forholde seg til, og at ingen roller utover teamet defineres. Teamets oppgave er \u00e5 organisere seg selv og sikre at man jobber optimalt. Kanban har 2 hovedfokus omr\u00e5der, og det er \u00e5 begrense p\u00e5g\u00e5ende arbeid (limit work in progress) og \u00e5 s\u00f8rge for flyt gjennom systemet. Kanban fors\u00f8ker \u00e5 fjerne det meste av overhead, og har derfor ingen definert iterasjon med planlegging og presentasjon. Istedenfor vil hver oppgave v\u00e6re sin egen iterasjon, hvor man m\u00e5 analysere hvordan man \u00f8nsker \u00e5 l\u00f8se problemstillingen, og hvor man m\u00e5 f\u00e5 aksept p\u00e5 l\u00f8sningen f\u00f8r man kan avslutte oppgaven. Det settes begrensninger p\u00e5 hvor mange oppgaver som kan v\u00e6re aktive samtidig innenfor samme prosessteg, slik at man unng\u00e5r store mengder arbeid som er p\u00e5g\u00e5ende og dermed mindre kontroll ved n\u00e5r det kan leveres. Dersom man blir forhindret i \u00e5 flytte en oppgave videre til neste prosessteg (flaskehals) eller mangler oppgaver \u00e5 plukke opp, s\u00e5 er det teamets oppgave \u00e5 l\u00f8se opp i problemene. Det kan v\u00e6re i form av omfordeling av ressurser som jobber innenfor de forskjellige prosesstegene, eller \u00e5 sikre at eksterne ressurser leverer det de skal inn til prosessen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fba97944-8a0b-4fcb-ba89-9206fe26c78b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/VSEPR-teorien", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:15Z", "text": "# VSEPR-teorien\n\n**VSEPR-teorien** (Valence shell electron pair repulsion theory) er en modell som brukes i kjemien for \u00e5 predikere den romlige formen til molekyler.\n\nDen g\u00e5r ut p\u00e5 at elektronskyene til bindingselektronene vil stille seg inn i maksimal avstand fra hverandre.\n\nVi m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til frast\u00f8tingskreftene fra ledige elektronpar.\n\nDenne kjemirelaterte artikkelen er forel\u00f8pig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved \u00e5 utvide den.   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "339fcd08-ed5e-4389-bb68-a0f8ee1d8985"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/83619-det-riktige-valget-av-plasma-tv-lg-42pg60000-vs-panasonic-px80.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:16Z", "text": "     Newcomer  \n    \n    ## Det riktige valget av plasma TV -LG 42PG60000 vs. Panasonic PX80.\n    \n    > Hei.  \n    > Jeg har n\u00e5 lest en del tr\u00e5der og tester om LG 42PG6000 og Panasonic PX80.  \n    >   \n    > Det har seg alts\u00e5 slik at jeg har en mindre stue i en leilighet med sitteavstand p\u00e5 ca. 2,5 meter fra selve TV\u00b4en, som skal henge p\u00e5 veggen. Jeg har valgt \u00e5 ikke g\u00e5 for en st\u00f8rre TV enn 42 tommer, mye pga sitteavstanden og bredden p\u00e5 veggen. 42 tommer vil v\u00e6re det st\u00f8rste jeg selv f\u00f8ler jeg kan g\u00e5 for.  \n    >   \n    > Valget st\u00e5r alts\u00e5 mellom de overnevnte TV\u00b4ene. Jeg benytter min n\u00e5v\u00e6rende 32\" LCD prim\u00e6rt til filmtitting, XBOX 360 og Canal Digital HD, og det er ogs\u00e5 disse form\u00e5lene den nye tven kommer til \u00e5 benyttes til. Grunnen til at jeg denne gangen velger \u00e5 g\u00e5 for plasma er hovedsakelig fordi jeg b\u00e5de har lest og erfart at LCD har d\u00e5rlig sort \u2013og kontrastniv\u00e5 kontra plasma. N\u00e5r jeg ser film med lukkede gardiner ser man klart skillet over og under bildet, som mer virker som det er gr\u00e5tt enn svart. N\u00e5 vet jeg at mange av dagens LCD\u00b4er klarer \u00e5 matche sort \u2013og kontrastniv\u00e5et til plasma TV\u00b4er (det skal nevnes at min n\u00e5v\u00e6rende LCD snart er 3 \u00e5r gammel\\!).  \n    > I tillegg s\u00e5 synes jeg at plasma TV\u00b4er generelt sett har et finere design.  \n    >   \n    > Jeg har lest at LG\u00b4en har et d\u00e5rligere sort \u2013og kontrastniv\u00e5 enn Panasonicen, noe som er litt trist, da LG\u00b4en har et mye flottere design (i mine \u00f8yne). Dette er vel hovedsakelig det eneste som trekker mest ned hos LG. Det som derimot trekker opp er jo bl.a. designet, noe som jeg legger veldig vekt p\u00e5, da jeg leiligheten min er en designleilighet. I tillegg s\u00e5 har den gjennomg\u00e5ende flere funksjoner enn Panasonicen, og den mye attraktive USB -funksjonen\\! LG\u00b4en er dog litt dyrere enn Panasonicen (rimeligste alternativet jeg fant: Datakjeden Webshop / LG 42'' Plasma TV PG6000 Noen som har funnet noe rimeligere?), men prisen blir mer en digresjon for meg.  \n    > Jeg \u00f8nsker jo ikke \u00e5 oppleve det jeg hittil har opplevd/opplever i forhold til d\u00e5rlig sort \u2013og kontrastniv\u00e5, i fremtiden. Men vil dette bli tilfelle med LG\u00b4en, eller er det kun en illusjon jeg har som f\u00f8lge av erfaringen jeg har med min n\u00e5v\u00e6rende LCD?  \n    >   \n    > Det store sp\u00f8rsm\u00e5let blir vel; hva b\u00f8r jeg vektlegge mest? Sort \u2013og kontrastniv\u00e5 eller design og funksjonalitet?  \n    >   \n    > Setter stor pris p\u00e5 alle innspill\\! \n    \n2.   01-24-2009,\u00a002:53   \\#2 \n    \n    alffjeld\n    \n    > jeg hadde helt klart tatt panasonicen, den vinner ikke tester i hele verden for ingenting, og sl\u00e5r lg.  \n    > at lcd har tatt igjen plasma p\u00e5 sortniv\u00e5, stemmer bare ikke.  \n    > de beste av dem kan oppn\u00e5 veldig sort n\u00e5r skjermen er helt sort, men det blir litt kjedelig \u00e5 se p\u00e5 ;-)  \n    > s\u00e5 i normal bruk sl\u00e5r plasma dem grundig.  \n    > f\u00e5r du stilt inn settings p\u00e5 den panasonicen s\u00e5 er det en kjempeskjerm.  \n    > og n\u00e5r det gjelder design, s\u00e5 kj\u00f8per du den vel f\u00f8rst og fremst for \u00e5 se noe slags bilde, film p\u00e5, ikke bare til utstilling?  \n    > jeg forst\u00e5r ikke dem som vektlegger design s\u00e5 mye.  \n    > om det var 2 skjermer som var like gode p\u00e5 \u00e5 vise film, da f\u00f8rst ville jeg sett p\u00e5 design.  \n    > men for all del, hver sin smak og behov, heldigvis, ellers ville verden v\u00e6rt en kjedelig plass.\n    \n    -----\n\n3.   01-24-2009,\u00a002:59   \\#3 \n    \n    dudeeven\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Hvis du liker design og du ser p\u00e5 tv som et m\u00f8bel s\u00e5 burde du velge LG. Den er litt svakere i sortniv\u00e5et, men om det er merkbra forskjell p\u00e5 de to tv-ene er vanskelig \u00e5 si. Jeg har bare sett PG6000 i et lyst rom og da ser alt sort ut.  \n    >   \n    > PX80 er en veldig grei tv med enkle funksjoner. Den er lett \u00e5 stille inn s\u00e5 du slipper timer med hvitbalanse og gud vet hva man skal rote med i disse dager. Jeg vet at det er litt blandet erfaring med dette, men tv-en kan trylle frem ganske mye retention og selv om dette kun er synlig n\u00e5r skjermen g\u00e5r i sort s\u00e5 er det litt plagsomt.  \n    > Ryktene sier at det er vanskeligere \u00e5 permanent brenne en Panasonic enn en LG. Om det stemmer er jeg ikke sikker p\u00e5. Varsom b\u00f8r du uansett v\u00e6re de 100 - 200 f\u00f8rste timene du bruker tv.  \n    > I l\u00f8pet av denne tiden forandrer ogs\u00e5 bildet seg veldig mye. Fargene blir bedre, bevegelser blir mykere og opplevelsen blir bedre.  \n    >   \n    > PX80 er faktisk ikke s\u00e5 stygg n\u00e5r du f\u00e5r den hjem i stuen din, men jeg ser helt klart at LG har et fortrinn der.\n    \n\n4.   01-24-2009,\u00a015:00   \\#4 \n    \n     Newcomer  \n    > Ja, men hva med LG's fortrinn ift selvrensingssystemet, som Panasonicen ikke har? Dette m\u00e5 jo lastes ned, n\u00e5r det gjelder Panasonicen.  \n    >   \n    -----\n\n5.   01-24-2009,\u00a016:20   \\#5 \n    \n    > det er jo ikke noe problem \u00e5 laste ned en skjermvasker.  \n    > men jeg m\u00e5 si at jeg aldri har brukt noe s\u00e5nn for \u00e5 vaske skjermen selv, aldri hatt bruk for det. men det er bare \u00e5 sette p\u00e5 en kanal uten noe p\u00e5, s\u00e5 f\u00e5r du ett bilde med bare sn\u00f8, det fikser det om du skulle trenge det. men det er ikke n\u00f8dvendig med dette uten at du f\u00e5r en midlertidig innbrenning som sitter litt, og det er veldig sjeldent i dag.\n    \n    -----\n\n6.   01-24-2009,\u00a021:29   \\#6 \n    \n    Hairball\n    \n    \n    > tunerrn p\u00e5 lg er bedre, mere ir st\u00f8y p\u00e5 panasonicen. Panasonicen har noe bedre sort, men lg ser 10x ganger bedre ut i designet. Lg har ogs\u00e5 veldig bra menu med masse justering muligheter.\n    \n7.   01-24-2009,\u00a021:36   \\#7 \n    > ser at endel lg eiere skriver det, men det stemmer d\u00e5rlig med hva testere rundt om i verden er kommet frem til.  \n    > sortniv\u00e5et er veldig viktig for \u00e5 kunne gjengi farger korrekt, og gi dybde i bildet.  \n    > panasonicen har mindre innstillinger ja, men den er alikevel den som er n\u00e6rmest de korrekte m\u00e5lestandardene de m\u00e5ler etter.  \n    > i tillegg sliter lg mer med retention, eller midlertidig innbrenning, if\u00f8lge lg eiere som skriver om det p\u00e5 de store forumene rundt om.  \n    > men hver sin smak selvsagt, men jeg velger \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 de anerkjente testerenes resultater.\n    \n    -----\n\n9.   01-25-2009,\u00a003:18   \\#9 \n    \n    > Synes du skal ta en ekstra titt p\u00e5 LG PG6000 f\u00f8r du bestemmer deg. Har selv en 42PG6000 i tillegg til at jeg har referansen Pioneer KRP500M. Synes \u00e6rlig talt at LG'n ikke st\u00e5r mye tilbake for Pioneer'n, og til sportsendinger foretrekker jeg faktisk LG'n. Til film er selvf\u00f8lgelig Pio best med et usl\u00e5elig sortniv\u00e5 og bedre oppl\u00f8sning.  \n    >   \n    > Men valget er ditt :-D .\n    \n    > Hvorfor skal folk gj\u00f8re det s\u00e5 vanskelig for meg?? :/ Jeg trenger \u00e5 ta et valg snart :-P  \n    >   \n    > Jo mer folk snakker om designet p\u00e5 LG\u00b4n, jo mer usikker blir jeg p\u00e5 valget av Panasonicen.  \n    > Kom med noen gode argumentasjoner for/mot n\u00e5 folkens, slik at jeg kan f\u00e5 bestilt TV\u00b4en jeg skal ha snart :-)  \n    >   \n    > H\u00f8rer forresten at Panasonicen har bedre levetid?\n    \n\n12.  01-25-2009,\u00a011:58   \\#12 \n    \n    > N\u00e5 trekker det virkelig mot LG\u00b4en f\u00f8ler jeg her. Har sett en del bilder av den og lest en del tr\u00e5der om den, og den har rett og slett en sinnsykt god finish over seg. Det er ikke mye \u00e5 si p\u00e5 bildet heller, slik jeg har forst\u00e5tt det, og det skiller kun et par hundrelapper fra Panasonicen. Dette var den rimeligste prisen jeg fant: Datakjeden Webshop / LG 42'' Plasma TV PG6000  \n    > Kanskje noen andre har funnet noe rimeligere?\n    \n    -----\n\n13.  01-25-2009,\u00a011:59   \\#13 \n    \n15.  01-25-2009,\u00a013:14   \\#15 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Det virker som det er design som teller her og da er valget enkelt. Personlig har jeg bare sett LG-en i butikk og der er det s\u00e5 lyst at alt blir sort uansett hvor gr\u00e5tt det m\u00e5tte v\u00e6re.  \n    >   \n    > Jeg har en kompis som kj\u00f8pte seg PG6000 og han mener det er klar forskjell fra PX80. Fyren er for\u00f8vrig filmfotograf og da har man nok mer sensitive \u00f8yne enn andre n\u00e5r det kommer til slikt.  \n    >   \n    > Han mener at kontrasten er synlig d\u00e5rligere p\u00e5 LG-en. Fargebalansen og hudtonene er vistnok ogs\u00e5 langt bedre p\u00e5 PX80. Han har justert hvitbalansen og gjort det han kan, men fremdeles mener han at graderingene er langt bedre p\u00e5 PX80.  \n    >   \n    > Siden jeg bare har sett LG-en i butikken s\u00e5 kan jeg ikke svare for disse forskjellene, men det kommer n\u00e5 fra en som eier tv-en. Ofte er jo eiere i forsvarposisjon i forhold til det valget de har gjort. Det er ikke denne karen...\n    \n    -----\n\n16.  01-25-2009,\u00a014:26   \\#16 \n    \n    > Takk for svar dudeeven. Jeg er s\u00e5 usikker, som man kan bli. Men har en sterk f\u00f8lelse om at jeg kanskje kommer til \u00e5 angre noe, hvis jeg g\u00e5r til innkj\u00f8p av PG6000, da PX80 er klart bedre i sort -og kontrastniv\u00e5.  \n    > Hadde bare PX80 v\u00e6rt i pianolakk, s\u00e5 hadde valget v\u00e6rt enklere. PX80 er dog billigere, og gj\u00f8r valget mer betryggende...\n    \n    -----\n\n17.  01-25-2009,\u00a014:45   \\#17 \n    \n18.  01-25-2009,\u00a014:49   \\#18 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Prototype86**\n    > Takk for svar dudeeven. Jeg er s\u00e5 usikker, som man kan bli. Men har en sterk f\u00f8lelse om at jeg kanskje kommer til \u00e5 angre noe, hvis jeg g\u00e5r til innkj\u00f8p av PG6000, da PX80 er klart bedre i sort -og kontrastniv\u00e5.  \n    >   \n    > Hadde bare PX80 v\u00e6rt i pianolakk, s\u00e5 hadde valget v\u00e6rt enklere. PX80 er dog billigere, og gj\u00f8r valget mer betryggende...\n    > Men PX80 er da i pianolakk. Du kan vel faktisk f\u00e5 den b\u00e5de med og uten n\u00e5r jeg tenker meg om. Jeg har pianolakk hvertfall. Str\u00e5lende forn\u00f8yd\\! \n    \n19.  01-25-2009,\u00a014:55   \\#19 \n    \n    -----\n\n20.  01-25-2009,\u00a015:00   \\#20 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "551b2672-58a3-44d7-8807-dacf9eba4a9d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4304888-Mirasys-nvr-5-0-brukerveiledning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:42Z", "text": "\n\n11 NVR Pro NVR Pro-lisensen er ment for NVR-systemer med \u00e9n opptaker. Denne lisenstypen er tilpasset behovene til detaljister og mindre bedrifter og konstruert p\u00e5 en m\u00e5te som oppfyller deres behov. NVR Pro-lisensen inneholder basisfunksjoner som er n\u00f8dvendig for videooverv\u00e5king i mindre skala, inkludert sanntid og avspillingsbilde. Lisens st\u00f8tter ikke avanserte egenskaper som (men ikke begrenset til) Kart-verkt\u00f8y, arkivering, lydkanaler eller tekstdatakanaler. Lisensen tillater en spesifisert brukerprofil. NVR Pro-lisensen har det samme brukergrensesnittet som programvaren til Mirasys NVR Enterprise hvor de funksjoner som ikke er inkludert er gr\u00e5tonet. NVR Enterprise NVR Enterprise-lisensen gir full funksjonalitet i NVR-programmet for installasjoner med flere opptakere. Til forskjell fra NVR Pro-lisensen, har NVR Enterprise-lisensen full st\u00f8tte for alle funksjoner som st\u00f8ttes av programvaren. Lisens tillater opp til 20 simultane brukere med forskjellige brukerrettigheter. NVR Pro-lisensen kan oppdateres til en NVR Enterprise-lisens ved \u00e5 oppdatere lisensn\u00f8kkelen. Se Mirasys NVR Installation Guidefor mer informasjon om oppdatering av lisensn\u00f8kkelen. Mirasys NVR 5.0 Brukerveiledning 6\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "927de7de-090b-4672-a357-b30b6acead3d"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/europeisk-auksjonskjempe-inntar-norge/311807", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:43Z", "text": "# Europeisk auksjonskjempe inntar Norge\n\nDen fransk\u00e6ttede auksjonstjenesten Aucland har etablert seg i Norge, og skal om f\u00e5 uker \u00e5pne nettjenesten. Men de f\u00e5r knallhard konkurranse i et allerede trangt marked, allikevel vil ikke Aucland satse p\u00e5 community.\n\n  - Sigvald Sveinbj\u00f8rnsson\n  - Resultaterfinans\n  - 9\\. jan. 2001 - 14:55\n\n**Aucland** er en av de st\u00f8rste auksjonstjenestene i Europa, og sloss til daglig med **QXL.com** og **eBay Inc** p\u00e5 kontinentet. N\u00e5 inntar selskapet Norge, for \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 hegemoniet til **QXL.no/Bidlet**.\n\n**- V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 bli ledende i Norge, sier** **Bj\u00f8rn Mathisen, General Manager i Aucland Norge, til digitoday.no.**  \n  \nDet har v\u00e6rt en rekke konsolideringer i markedet for nettauksjoner, ikke bare i Europa, men ogs\u00e5 i Norge og Norden. Spillere som QXL.no har g\u00e5tt sammen med **Bidlet AB**, svenska **Tradera.com** giftet seg med SOL-selskapet **Bid2Day International**og norske **GiBud** har gjort en rekke kj\u00f8p.  \n  \nMen oppkj\u00f8p kommer ikke til \u00e5 v\u00e6re Auclands strategi i tiden fremover.  \n  \n**- Vi skal vokse organisk, og bygge en brukermasse p\u00e5 partnerskap og samarbeid, sier Mathisen til digitoday.no. Han mener det vil v\u00e6re viktig at selskapet f\u00e5r partnerskap med akt\u00f8rer som er trafikkdrivere, og som trenger en auksjonstjeneste.**  \n  \n\\- Vi er f\u00f8rst og fremst en c2c tjeneste (mellom private) men vi trenger vel etter hvert ogs\u00e5 bedrifter, sier Mathisen. Han vil ikke ut med hvem selskapet har snakket med for eventuelle partnerskap. - Det blir feil, unnskylder Mathisen.  \n  \nMoren til alle auksjonstjenester, **eBay**, er tuftet p\u00e5 **Community-filosofien**. Det vil si at man bygget en markedsplass som er noe mer enn bare en markedsplass men ogs\u00e5 et slags nettsamfunn. Denne tankegangen har ikke Mathisen noe sans for.  \n  \n**- Jeg tror ikke fellesskapet er viktig. De som er interessert i community bruker chat-grupper. Vi skal s\u00f8rge for \u00e5 ha mange varer, mange kj\u00f8pere og mange selgere. Det er slik vi skal ta markedet, sier Mathisen til digitoday.no.**  \n  \n\\- Vi m\u00e5 gj\u00f8re det enkelt. Enkelt for brukeren \u00e5 finne frem til produktene, sier Mathisen.  \n  \n**Aucland \u00f8nskes velkommen av de to st\u00f8rste akt\u00f8rene i markedet, GiBud og QXL.no. Disse to er de desidert st\u00f8rste, med QXL.no p\u00e5 topp.** **Nilsson, J\u00f8rgen, markedssjef i QXL.no, sier til digitoday.no at de er tre ganger s\u00e5 store som alle de andre selskapene i Norge til sammen med sine 190 000 medlemmer. GiBud skal ettersigende har omtrent 40 000 medlemmer.**  \n  \nNilsson \u00f8nsker konkurrenten velkommen, men mener at det kommer til \u00e5 bli hardt.  \n  \n\\- Vi er ikke bekymret, men vi ser positivt p\u00e5 konkurranse. Jeg tror ikke det kommer til \u00e5 v\u00e6re plass til to, kanskje tre, spillere p\u00e5 dette markedet, forteller Nilsson.  \n  \nAt Aucland ikke er helt med p\u00e5 Community-tankegangen faller heller ikke Nilsson tungt for brystet.  \n  \n**- Det er kundene som skaper markedsplassen, sier Nilsson som stresser at nettopp community-filosofien har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for QXL.no, og en av \u00e5rsakene til at selskapet er desidert st\u00f8rst i Norge.**  \n**Stian Thrane**, markedssjef i GiBud, \u00f8nsker ogs\u00e5 Aucland velkommen til Norge. - Det er bra med konkurranse, og dette selskapet er en stor akt\u00f8r i Europa, sier Thrane. Men han advarer mot et meget stramt marked.\n\n  \n**- Det skal bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i en god brukermasse. Problemet til hele bransjen er jo at man kan ha mange medlemmer, men ikke s\u00e5 mange transaksjoner som man hadde \u00f8nsket, forteller Thrane til digitoday.no.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1835b26f-8542-4c43-a1d1-fbed752ef17e"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/8976-2011-toyota-land-cruiser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:14Z", "text": "2011 Toyota Land Cruiser\n\nStartet av dansken, 3 Mai, 2011  \nDa var det p\u00e5 tide med p\u00e5sken andre oppdrag.\n\nDenne gang en Steel Gray 2011 Toyota Land Cruiser som eier kj\u00f8pte ny i vinter. En av de f\u00f8rste turene jeg fikk sitte p\u00e5 med denne, var til Oslo Motorshow der eier kj\u00f8pte SV Cleaner Fluid samt SV Reflexus  S\u00e5 vi gikk over bilen en runde n\u00e5r den var ny, og det var fortsatt bra beskyttelse igjen, enda det var ganske kj\u00f8lig n\u00e5r vi la Reflexus.\n\nJeg ankom l\u00f8rdag ettermiddag i p\u00e5sken, og planen var vask, t\u00f8rk og maskering l\u00f8rdag, maskinpolering s\u00f8ndag og mandag, samt utvendige detaljer mandag.\n\nEier har v\u00e6rt veldig flink til \u00e5 vaske riktig i l\u00f8pet av vinteren, men litt var det likevel \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nEier hadde p\u00e5 forh\u00e5nd gitt samtlige felger en runde med SV Cleaner Fluid og Reflexus, s\u00e5 felgene fikk ikke ytterligere behandling.\n\nAlle paneler under vindu fikk en runde med Prickbort som fikk lov \u00e5 st\u00e5 4-5 minutter, og fikk deretter en runde med CG Grime Reaper 1:5, som ogs\u00e5 sto noen minutter mens jeg gjorde klar min nye foam cannon  Den fikk ca. 1 cm med Autobrite Magifoam, 1 cm med Valet Pro Orange Pre Wash og 1 cm med Maxi Suds II. Og da var det tid til skum-party  Etter 3-4 minutter s\u00e5 det slik ut\n\n\n\n\n\nOg skummet virker\n\n\n\n\n\n\n\nN\u00e5 var det egentlig tid for kombotesting, men eier \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 mildest mulig til verks, s\u00e5 da startet jeg med SV Cleaner Fluid Pro p\u00e5 sort finishing pad med DAS-6 Pro. Dette tok det som var av swirls, men (naturligvis) ingen rds. Dessuten var det vanskelig \u00e5 buffe av det som var igjen av produkt etter kj\u00f8ringen, s\u00e5 jeg gikk for Scholl S17 p\u00e5 bl\u00e5 \u00dcber. N\u00e5 fikk jeg mye bedre kj\u00f8retid, dempet rds enda bedre og etterlot en fin glans i lakken. For hvert panel jeg tok, sto eier klar med mikrofiberklut og t\u00f8rket av produkt, s\u00e5 det gikk overraskende raskt og greit. Jeg spredte p\u00e5 laveste hastighet og kj\u00f8rte 3-4 pass p\u00e5 hastighet 3 (ved ikke hva det tilsvarer av \"omdreininger i minuttet\" da det ikke st\u00e5r noe om det p\u00e5 maskinen). Litt bilder underveis\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nVenstre side ferdig\n\n\n\n\n\nBak hadde eier v\u00e6rt uheldig og rygget p\u00e5 noe. Jeg pr\u00f8vde f\u00f8rst med S17 p\u00e5 orange Scholl, men det tok ingenting. S\u00e5 pr\u00f8vde jeg med S3 Gold p\u00e5 samme pute, og det tok litt bedre. Verken eier eller jeg \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve med roterende, da jeg ikke hadde kjenskap til lakken fra f\u00f8r, og det i tillegg var plast under lakken. S\u00e5 her er to bilder f\u00f8r og to bilder etter\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nN\u00e5r vi var ferdig bak, snudde vi bilen slik at jeg kunne jobbe i skyggen p\u00e5 andre siden ogs\u00e5. Og da fikk jeg anledning til \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 venstre side som jeg nettopp hadde korrigert\n\n\n\n\n\nVi gjorde da ferdig panser og tak, f\u00f8r bilen ble parkert i garasjen for natten. Neste dag var det inspeksjon av panser og h\u00f8yre side\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nD\u00f8rh\u00e5ndtak og kanalen under d\u00f8rene tok jeg med S3 Gold p\u00e5 en gul p\u00e5f\u00f8ringspute fra Scandicshine, og ble ganske forn\u00f8yd \uf04a\n\n\n\n\n\nN\u00e5 var det klar for vask og t\u00f8rk f\u00f8r p\u00e5f\u00f8ring av voks, og eier benyttet anledningen til \u00e5 behandle frontruten med Nanolotus mens jeg sauset bilen inn i CG Grime Reaper 1:5.\n\n\n\n\n\n\n\nDeretter ble bilen skumlagt med restene fra dagen f\u00f8r, tilsatt enda litt OPW. Dette fikk lov \u00e5 st\u00e5 noen minutter f\u00f8r jeg spylte av og n\u00f8t synet  Eier gikk l\u00f8s med Reflexus mens jeg p\u00e5f\u00f8rte CG Wet Mirror Finish p\u00e5 alle \u00f8vrige vinduer og speil. Det passet med at voksen var klar til \u00e5 bli buffet av, n\u00e5r jeg var ferdig med rutene p\u00e5 venstre side. Vanskelig \u00e5 se, men her er Reflexus p\u00e5f\u00f8rt men ikke buffet av\n\n\n\nFor \u00e5 slippe \u00e5 legge voks i solen, ble vi enig om \u00e5 legge lag nummer to f\u00f8r vi snudde bilen. Til lag nr. 2 falt valget p\u00e5\n\n\n\nMens eier p\u00e5f\u00f8rte Insignis V2 tok jeg meg av dekk og hjulbuer. Dekkene fikk SV Pneu Glossy og hjulbuene fikk naturligvis CG Bare Bones \n\n\n\n\nS\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 snu bilen og nyte synet f\u00f8r vi gjentok rekkef\u00f8lgen p\u00e5 h\u00f8yre side av bilen\n\n\n\n\n\nJeg gikk over krom i front og p\u00e5 bakenden med SV Metal Polish mens eier koste seg med Reflexus og Insignis V2. Til slutt s\u00e5 bilen slik ut\n\n\n\n\n\nTil sammen brukte vi ca 20 timer p\u00e5 denne\n\nDenne bilen blir brukt daglig p\u00e5 grusvei, s\u00e5 tre dager senere fikk jeg denne lille filmsnutten fra eier, n\u00e5r han skulle spyle av bilen \n\n\n\nTakk for titten \n\n **Endret 4 Mai, 2011 av dansken** \n\n  - **Bosted:** Nedre Eiker\nSkrevet 3 Mai, 2011\n\nPent og blankt resultat, som ogs\u00e5 st\u00e5r seg i solen. +1 cred \n\nSkrevet 4 Mai, 2011\n\nEt flott stykke arbeid Mikael  Blank som bare fy \n\nCred er gitt \n\nSkj\u00f8nte ikke helt et sted du sa at eier la Nanolotus og du dynket bilen i Grime Reaper. Blir ikke det kr\u00f8ll ved avspyling ? Eller misforstod jeg her ?\n\n> Men hva er Reflexus?? Noe nytt???\nKonge jobb dette ja \n\nMen som Petter er jeg ogs\u00e5 nysgjerring p\u00e5 hva Reflexus er? Har jeg virkelig v\u00e6rt s\u00e5 borte at jeg har g\u00e5tt glipp av lanseringen av en ny SV voks mens jeg har v\u00e6rt i milit\u00e6ret \n\nSkrevet 4 Mai, 2011\n\nTusen takk til dere alle for hyggelige tilbakemeldinger \n\n> Nice Work\\! Hvordan var lakken p\u00e5 denne? Cred gitt.\n\nLakken p\u00e5 denne var overraskende snill. N\u00e5 har jeg ikke brukt DA tidligere, s\u00e5 jeg vet ikke om det overhodet skal v\u00e6re mulig \u00e5 lage \u00e5 lage kj\u00f8respor? Men for \u00e5 v\u00e6re helt sikkert ble voksen buffet av med rosa mikrofiber fra Swissvax, og der var det ikke antydning til mikroswirls iallfall.\n\n> Et flott stykke arbeid Mikael  Blank som bare fy \n> \n> Cred er gitt \n> \n> Skj\u00f8nte ikke helt et sted du sa at eier la Nanolotus og du dynket bilen i Grime Reaper. Blir ikke det kr\u00f8ll ved avspyling ? Eller misforstod jeg her ?\n\nTakk for det Ole Gunnar\\!\n\nFormulerte meg nok litt kl\u00f8nete, for det var kun paneler under vinduene og alle sprekker og \u00e5pninger som fikk Grime Reaper.\n\n> Godt jobbet p\u00e5 en diger bil\\!\n> \n> Reflexus er bare nytt navn p\u00e5 japsevoksen \n\nTakk for det Belle \n\nSom du sier, s\u00e5 er Reflexus nye navnet p\u00e5 Finesse. Som det ligger i navnet er den laget til Lexus, men skal ogs\u00e5 v\u00e6re ideell til Toyota. Reflexus er eiers egen voks, s\u00e5 bilen vil nok i all hovedsak bli behandlet med den fremover \n\nSkrevet 5 Mai, 2011\n\n> Smooth dette her... vakker stor sort bil....\n\nTakk for det, men bilen er absolutt ikke sort \n\nDen er Dark Steel, en farge som kler denne bilen utrolig godt  Men skal v\u00e6re enig i at i noen vinkler ser den sort ut \n\nSkrevet 5 Mai, 2011\n\nhe he, ja sett i mellom bildene igjen n\u00e5 og ser da selvf\u00f8lgelig at bilen fortsatt er sort... ha ha, neida, ser den er gr\u00e5 n\u00e5.. men ikke lett \u00e5 se det p\u00e5 noen av bildene gitt..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36e48095-e1b5-462c-9d3c-8e30ce8d4847"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/64933-klipsch-med-pioneer-forsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:42Z", "text": "    ## Klipsch med Pioneer forsterker?\n    \n    > Hei,  \n    >   \n    > Jeg er rimelig fersk her inne, og lurer p\u00e5 f\u00f8lgende.  \n    >   \n    > Jeg har en Pioneer VSX 1015 og en god gammel NAD 319 som effekttrinn. Jeg har en Cerwin Vega LW 15X sub. Dette driver mine Cerwin Vega AT 100. Det er disse front ht som jeg \u00f8nsker \u00e5 bytte ut (skulle v\u00e6rt gjort for lenge siden), men det er ikke lett \u00e5 kvitte seg med gamle venner...  \n    >   \n    > Jeg ser mye film, helst med mye lyd. Jeg h\u00f8rer ogs\u00e5 mye p\u00e5 musikk, fortrinnsvis metal (dvs alt fra 70 talls prog rock til black metal).  \n    >   \n    > Leser mye bra om Klipsch rf 83. Sp\u00f8rsm\u00e5let mitt blir; funker disse med de komponentene jeg har? Eller er det andre h\u00f8ytalere jeg b\u00f8r vurdere til mitt bruk/utstyr?  \n    >   \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk.\n    \n    -----\n\n2.   01-01-2008,\u00a019:26   \\#2 \n    \n    > Hei,  \n    > Takk. S\u00e5 det er muligens Nad'en som kan bli en flaskehals. Hva er det som gj\u00f8r at Nad og Klipsch ikke passer sammen og hva b\u00f8r Nad eventuelt bli erstattet med?\n    \n    -----\n\n5.   01-02-2008,\u00a000:26   \\#5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Perra**\n    > Hei,  \n    > Takk. S\u00e5 det er muligens Nad'en som kan bli en flaskehals. Hva er det som gj\u00f8r at Nad og Klipsch ikke passer sammen og hva b\u00f8r Nad eventuelt bli erstattet med?\n    > \n    > Her trengs det muligens mere varmere klang... Og ikke minst en str\u00f8msterk sak\\!  \n    > Budsjett? Kan fort tippe over 10K her.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n7.   01-02-2008,\u00a021:06   \\#7 \n    \n    > Hei og takk igjen.  \n    > Budsjett er jo alltid punkt p\u00e5 agendaen. Det man ikke trenger \u00e5 bruke kan jo brukes p\u00e5 andre dingser. 10k er kanskje litt mer enn \u00f8nskelig. 5 til 6k ville v\u00e6rt mer hyggelig. Hvis jeg gj\u00f8r alvor av et slikt kj\u00f8p til ca 25k, s\u00e5 kan det jo hende det ogs\u00e5 kunne v\u00e6rt lurt \u00e5 brukt 10k p\u00e5 en ny senter og (RC-64). Det er vel denne som passer best til RF-83. RC-62 blir kanskje i minste laget?:?:\n    \n    -----\n\n8.   01-02-2008,\u00a021:09   \\#8 \n    \n    > NAD 319 har ikke noe spessielt golyd .. Er heller ikke helt begeistra for Pioneer p\u00e5 Klipsch. RF-83 krever uansett endel str\u00f8m, s\u00e5 du m\u00e5 nok regne med \u00e5 m\u00e5tte betale en god slant for et godt effekttrinn til disse.  \n    >   \n    > Hva med \u00e5 g\u00e5 ned litt p\u00e5 h\u00f8yttalere, til f.eks RF-63, og kj\u00f8pe en Lyngdorf effektforsterker ifra hifiklubben? eller en Parasound A23 (eller Parasound Classic2250 om du vil ha mer effekt p\u00e5 bekostning av lydkvalitet).\n    \n    -----\n\n9.   01-02-2008,\u00a021:22   \\#9 \n    \n    Kane\n    > M\u00e5 si meg veldig enig med skorob her. Hva er poenget med \u00e5 kj\u00f8pe seg h\u00f8ytalere som krever masse av forsterkeren for \u00e5 levere hvis man ikke tar seg r\u00e5d til ordentlig forsterker? Personlig har jeg dyrere effektforsterker p\u00e5 mine Klipscher enn det h\u00f8ytalerene koster. Vil heller ha for mye forsterker, for da f\u00e5r man uansett alt ut av h\u00f8ytalerene enn \u00e5 sitte med knallbra h\u00f8ytalere som l\u00e5ter dritt grunnet d\u00e5rlig elektronikk.\n    \n    -----\n\n10.  01-02-2008,\u00a022:20   \\#10 \n    \n    > Er ikke uenig i at forsterker b\u00f8r st\u00e5 nogenlunde i forhold til h\u00f8ytaler. Det kan godt hende at rf-63 er morro nok. Cerwin Vega er jo en billig m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 \"tr\u00f8kk\" p\u00e5, og kan ikke sammenlignes lydkvalitetsmessig med Klipsch. Det er vel kanskje ganske klart at dersom man velger \u00e5 oppgradere deler av anlegget et par divisjoner, s\u00e5 b\u00f8r resten ogs\u00e5 f\u00f8lge p\u00e5. S\u00e5 det kan godt hende det er lurt \u00e5 spre 30 til 35k p\u00e5 en liten annen m\u00e5te enn jeg i utgangspunktet tenkte.\n    \n11.  02-04-2008,\u00a019:41   \\#11 \n    \n    > Da er det kommet et par rf 63 inn i stua. Tenkte at jeg ville melde fra om at jeg er enig i at NAD ikke l\u00e5ter helt optimalt med disse. Det blir noe \"skrik\" n\u00e5r jeg vrir p\u00e5 litt. S\u00e5 det neste n\u00e5 er nok finne en ny forsterker. Tipper jeg tester ut parasound eller rotel.:-D\n    \n    -----\n\n12.  02-04-2008,\u00a020:51   \\#12 \n    \n    maddie\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Perra**\n    > Da er det kommet et par rf 63 inn i stua. Tenkte at jeg ville melde fra om at jeg er enig i at NAD ikke l\u00e5ter helt optimalt med disse. Det blir noe \"skrik\" n\u00e5r jeg vrir p\u00e5 litt. S\u00e5 det neste n\u00e5 er nok finne en ny forsterker. Tipper jeg tester ut parasound eller rotel.:-D\n    > \n    > Ja, parasound er bra greier. Rotel er ok men ikke noe spesielt med det. Mye bedre en nad dog. ( Snakker til klipsch her ). Hadde heller surfet bruktmarkedet og funnet f.eks Para effekttrinn.  \n    >   \n    > R\u00f8r e jo som skapt for klipsch ogs\u00e5 om du tenker p\u00e5 det. Sjekk gjerne ut mine komponenter med mine RF 83. Det spiller fantastisk  .\n    \n    -----\n\n13.  02-04-2008,\u00a022:29   \\#13 \n    \n    Vincent\\_vega\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c23e603-d504-4e05-a6d7-94b0bcea833c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/article/escenic.ap.6298294", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:23Z", "text": "# Trener p\u00e5 Italia i Beograd\n\nOppdatert: 19.okt. 2011 09:04\n\nPublisert: 22.mar. 2004 13:31\n\n  \nKampen mot Serbia og Montenegro blir Norges siste bortekamp f\u00f8r VM-kvalifiseringen. \u00c5ge Hareide vil trene p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te Italia.\n\n\\- Det er relativt lenge fra mars til september, men vi kan tenke litt strategi i Beograd. Vi har ikke blitt trykket s\u00e5 mye i kampene til n\u00e5, og vi m\u00e5 forvente \u00e5 oppleve det neste uke, slik vi ogs\u00e5 m\u00e5 vente at Italia skal trykke oss i september, sier han.\n\n\\- I kampene til n\u00e5 i \u00e5r har vi skapt et snitt p\u00e5 11-12 m\u00e5lsjanser i hver kamp, og vi har utnyttet hver tredje sjanse. Jeg synes det er veldig bra. Spenningsmomentet ligger i hvordan vi klarer \u00e5 skape mye og samtidig h\u00e5ndtere motstanderlaget, og vi kan f\u00e5 svar p\u00e5 det i Serbia.\n\n\\- Selv om vi m\u00e5 vente \u00e5 bli trykket en del, kan det gi oss flere overgangsmuligheter. Det kan v\u00e6re et veldig godt v\u00e5pen i slike kamper, om vi klarer \u00e5 gj\u00f8re de riktige tingene. Vi trenger stor nok fart i den bakre fireren og spillere som kan omstille veldig hurtig.\n\n## Muligheter\n\n\\- Slik vi har sett Serbia og Montenegro, er det kjempemuligheter i \u00e5 m\u00f8te dem, og det kan bli interessant om vi er presise. De blir pisket framover p\u00e5 hjemmebane, og organiserer seg litt hulter til bulter. De etterlater seg store rom og stoler p\u00e5 at andre skal dekke opp. Det kan vi utnytte.\n\nH\u00e5pet er at det skal bli litt slik i Italia ogs\u00e5 i september, og iallfall vil treningen p\u00e5 hurtig omstilling mellom forsvar og angrep bli nyttig foran den kampen.\n\nEtter kampen i Beograd neste onsdag venter Ullevaal-kamper mot Russland (i april), Wales (i mai) og Belgia (i august) f\u00f8r VM-alvoret starter.\n\n\\- Ideelt sett skulle vi hatt flere bortekamper, men det blir en balansegang der \u00f8konomi og det \u00e5 vise fram landslaget hjemme spiller inn. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 \u00f8ve litt p\u00e5 Ullevaal, for det blir veldig avgj\u00f8rende hva vi gj\u00f8r der. Vi vil skape en god f\u00f8lelse, vise fram laget og tore noe her hjemme, sier Hareide.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8ec14a1-2302-45ea-b04c-bb8b5892801d"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/skrue-jakter-pa-ny-lykketioring/330654", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:44Z", "text": "# Skrue jakter p\u00e5 ny lykketi\u00f8ring\n\nVerdens mest suksessfulle videoleverand\u00f8r tar noen av de meste popul\u00e6re tegnefilmene over p\u00e5 digital video. Samtidig skiftes markedsf\u00f8ringsstrategien som har gjort Skrue til verdens rikeste and.\n\n  - Herman Berg\n  - Juss og samfunn\n  - 20\\. aug. 1999 - 19:41\n\n**The Walt Disney Company** har bygd sitt medieimperium gjennom en genial markedsf\u00f8ringsstrategi av solide produkter. Ingen ting er overlatt til tilfeldighetene n\u00e5r Disney slipper sine tegnefilmer f\u00f8rst p\u00e5 kino, deretter p\u00e5 video.\n\nMerkelappen *\"Tilgjengelig kun i en begrenset periode\"* henger alltid ved filmene og er gjort for at et produkt kan relanseres s\u00e5 snart nye generasjoner vokser opp. Etter en tid trekkes filmer tilbake fra markedet og kan bli borte i en periode p\u00e5 syv \u00e5r.\n\nNye familier med sm\u00e5barn dukker stadig opp p\u00e5 markdet som potensielle Disney-kj\u00f8pere av hovedproduktene og diverse markedsf\u00f8ringsgimmicker. Barn og foresatte f\u00e5r dermed hele tiden tilbud om nye Disney-produkter.\n\nN\u00e5 tvinger den teknologiske utviklingen Disney til \u00e5 tenke nytt. DVD (*Digital Versatile Disc*) er digitale video- og CD-ROM-plater med h\u00f8y billed- og lydkvalitet. De siste to \u00e5rene har DVD gjort sitt inntog p\u00e5 det amerikanske markedet, og de siste beregninger g\u00e5r ut p\u00e5 at det finnes 2,4 millioner DVD-spiller som er laget for TV-bruk med estimater p\u00e5 fire millioner enheter ved inngangen til \u00e5rtusenet.\n\nSamtidig skriver *Wall Street Journal* at det finnes rundt 20 millioner DVD-ROM drivere til datamaskiner ute i markedet.\n\nI fjor sommer inngikk Disney en avtale med verdens st\u00f8rste mediekonsern, **Time Warner**, om distribusjon av digitale videoer. Etter avtalen skulle **Warner Home Video** levere filmer fra Disneys datterselskap **Buena Vista Home Video** i Europa, Midt-\u00d8sten, Afrika og Russland.\n\nAvtalen skulle gjelde over 100 filmtitler, men, med unntak av de data-animerte filmene *\"Sm\u00e5kryp\"*, blir det ikke sluppet noen filmer p\u00e5 DVD f\u00f8r i h\u00f8st.\n\nNi filmer presenteres p\u00e5 DVD i h\u00f8st, inkludert klassikerne *\"Peter Pan\"*, *\"Lady og og Landstrykeren\"*, *\"Jungelboken\"* og *\"Pinocchio\".* Disse skal ledsages med en massiv *blitzkrieg* p\u00e5 markedsf\u00f8ringssiden som Disney-sjef **Michael Eisner** kaller det.\n\nDisney endrer samtidig VHS-strategien. Eldre, ikke fullt s\u00e5 popul\u00e6re filmer vil n\u00e5 konstant v\u00e6re tilgjengelig, mens klassikere skal trekkes ut av markedet i en periode p\u00e5 ti \u00e5r i stedet for syv. Det vil dreie seg om i underkant av 20 titler som vil v\u00e6re utilgjengelig p\u00e5 vanlige videokassetter i ti\u00e5rsperiodene.\n\nBakgrunnen for disse endringene er d\u00e5rlige inntjening for Disney, ikke minst fra den lukrative video-virksomheten som i over ti \u00e5r bragte store inntekter for konsernet. Disney-sjef Eisner satser p\u00e5 at ikke magien har g\u00e5tt ut av produktene og at endret markedsf\u00f8ringstaktikk kan rette opp salget.\n\n*Wall Street Journal* illustrerer Disneys problemer ved relanseringen av tegnefilmversjonen av *\"101 Dalmantinere\".* Da filmen kom p\u00e5 VHS i 1992, solgte den 11,8 millioner eksemplarer eller 22 prosent av husstander med videospillere. I \u00e5r ble den sluppet p\u00e5 ny med et salg p\u00e5 5,7 millioner eller fire prosent av husstandene.\n\nDisney har v\u00e6rt trege med \u00e5 satse p\u00e5 DVD fordi de har ment at formatet har v\u00e6rt i en startfase hvor kun spesielt interessert (les; voksne nerder) har investert i DVD-spillere. N\u00e5 satser amerikanerne p\u00e5 at salget g\u00e5r over i en ny fase hvor salget vil eksplodere.\n\nDessuten innser det tradisjonsrike selskapet at brukervanene til de unge har endret seg p\u00e5 f\u00e5 \u00e5r; fra fjernsynsapparatet til PC, CD og DVD-ROM.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e383c82-dfc7-442a-b189-bb8f43e61e75"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/bilbao/hotel-bilbi-64673/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00396-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:54Z", "text": "**Hotel Bilbi**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Bilbao, Spania.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Bilbao, er Hotel Bilbi kun en kort spasertur unna Plaza Nueva, Catedral de Santiago og Casco Viejo. Tr\u00e5dl\u00f8st internett er tilgjengelig uten ekstra kostnad for alle gjester.  \n  \nHotellet har 48 rommet og er nylig pusset opp. Hotellets stab er tilgjengelig d\u00f8gnet rundt, og hjelper deg gjerne med \u00e5 reservere billetter til teater eller konserter.  \n  \nDe romslige og moderne rommene ved Hotel Bilbi byr p\u00e5 oppvarming, et eget bad og en telefon. Rommene er utstyrt med fasiliteter som h\u00e5rf\u00f8ner og en dusj.  \n  \nOmr\u00e5det n\u00e6r Hotel Bilbi har en rekke popul\u00e6re kafeer og restauranter. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Puente del Arenal, Plaza de Toros de Bilbao, i bil n\u00e5r du Guggenheimmuseet i Bilbao p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\n\nHeis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Oppvekkingstjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring\n\n**Aktiviteter**\n\n**Internett**\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b923186e-92d4-4e6c-90ca-d4120e3745fa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fulcher_av_Chartres", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:03Z", "text": "# Fulcher av Chartres\n\n**Fulcher av Chartres** (f\u00f8dt en gang rundt 1059 i eller i n\u00e6rheten av Chartres, d\u00f8d 1127) var en fransk, latinsk kr\u00f8nikeskribent under det f\u00f8rste korstoget.\n\n\n\nFulcher av Chartres skrev om kirkem\u00f8tet i Clermont, og var kanskje tilstede selv.\n\nFulcher ble utpekt som feltprest av Balduin I av Jerusalem i 1097 noe som tyder p\u00e5 at han hadde f\u00e5tt utdannelse som prest, mest sannsynlig i Chartres i Frankrike. Han var imidlertid ikke et medlem av ordenskapittelet ved katedralen ettersom hans navn ikke opptrer i listene ved *Notabilitetene av Kirken for V\u00e5r Frue av Chartres*.\n\nDetaljene fra konsilet i Clermont i hans historie antyder at han deltok ved r\u00e5det personlig, eller kjente en som gjorde det, kanskje biskop Ivo av Chartres som ogs\u00e5 p\u00e5virket Fulchers meninger om kirkereformer og kontroversen med Investiturstriden med Det hellige romerske rike.\n\nFulcher var en del av omgangskretsen til grev Stefan av Blois og Robert Curthose av Normandie som i 1096 dro s\u00f8rover med en h\u00e6r gjennom Frankrike og Italia, krysset grensen til \u00d8stromerriket fra Bari og n\u00e5dde Konstantinopel i 1097 og slo seg der sammen med andre h\u00e6ravdelinger fra det f\u00f8rste korstoget. Fulcher reiste gjennom Lilleasia til Marash, kort tid f\u00f8r h\u00e6ren n\u00e5dde Antiochia ved Orontes i 1097 hvor han ble feltprest for Balduin. Han fulgte sin nye herre etter at Balduin forlot hovedh\u00e6ren til Edessa hvor Balduin grunnla grevskapet Edessa.\n\n\n\nKonged\u00f8mmet Jerusalem og andre korsfarerstater i \u00e5r 1135.\n\n## Kr\u00f8nike\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFulcher begynte sin kr\u00f8nike tidligst i 1100, eller senest v\u00e5ren 1101, i en versjon som ikke har blitt bevart, men som ble fraktet til Europa i l\u00f8pet av hans levetid. Denne versjonen ble fullf\u00f8rt en gang rundt 1106 og ble benyttet som en kilde av Guibert av Nogent, en samtidig av Fulcher i Europa.\n\nHan begynte sitt verk ved \u00e5 bearbeide sine reisekamerater som sikkert inkluderte Balduin. Han hadde mist et bibliotek i Jerusalem til sin disposisjon og hvor han hadde tilgang til brev og andre dokumenter fra korstoget. I dette biblioteket m\u00e5 *Historia Francorum* av Raimond av Aguilers og *Gesta Francorum* ha v\u00e6rt tilgjengelige ettersom de tjente som kilder for det meste av den informasjonen som han ikke personlig var \u00f8yevitne til.\n\nFulcher delte sin kr\u00f8nike i tre b\u00f8ker: Bok I beskrev forberedelsene til det f\u00f8rste korstoget i Clermont i 1095 fram til erobringen av Jerusalem og etableringen av konged\u00f8mmet Jerusalem ved Godfred av Bouillon. Det inkluderte en entusiastisk beskrivelse av Konstantinopel. Den andre boken beskrev gjerningene til Balduin som etterfulgte Godfred og var konge av Jerusalem fra 1100 til 1118. Den tredje og siste boken rapporterte om livet til kong Balduin II inntil 1127 da det var pest i byen og hvor Fulcher tilsynelatende d\u00f8de. Den andre og den tredje boken ble skrevet fra en gang rundt 1109 og til 1115, og fra 1118 og til 1127, satt sammen til en andre utgave av Fulcher selv.\n\nFulchers verk ble benyttet av mange andre kr\u00f8nikeskrivere som levde etter ham. William av Tyr og William av Malmesbury brukte deler av kr\u00f8niken som en kilde. Hans kr\u00f8nike er generelt n\u00f8yaktig og troverdig, men ikke hele tiden. Den ble utgitt av *Recueil des historiens des croisades* og *Patrologia Latina*, og en kritisk utgave p\u00e5 latin ble utgitt av Heinrich Hagenmeyer i 1913.\n\n  - *Fulcher of Chartres, A History of the Expedition to Jerusalem, 1095-1127*, oversatt av Francis Rita Ryan, red. Harold S. Fink, 1969.\n  - *Fulcheri Carnotensis Historia Hierosolymitana (1095\u20131127)*, red Heinrich Hagenmeyer, Heidelberg, 1913.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a54425a-1370-481f-acd7-8e493c684119"}
+{"url": "https://www.teknikmagasinet.no/produkter/utkledning-o-fest/fest-o-party/drikkeholder-the-beast", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00068-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:09Z", "text": "Gigantisk neve med holder til drikken din\\!\n\nHelt gigantisk knyttneve som holder drikken din og passer p\u00e5 at den er kald lenger enn om du skulle holdt den i din neve. Passer ogs\u00e5 perfekt til episke fitsbumps eller ekstra hard fistpumping p\u00e5 klubben.\n\n# Morsom og gigantisk drikkeholder\n\nDrikkeholder \u00abThe Beast\u00bb | Art. nr.:\u00a0660965\n\n50,-\n\nProduktet utg\u00e5r og finnes kun i et begrenset antall. I nettbutikken \u00f8ker leveransetiden med 2-3 dager. Slitasje p\u00e5 forpakning kan forekomme.\n\nGigantisk neve med holder til drikken din\\!\n\nHelt gigantisk knyttneve som holder drikken din og passer p\u00e5 at den er kald lenger enn om du skulle holdt den i din neve. Passer ogs\u00e5 perfekt til episke fitsbumps eller ekstra hard fistpumping p\u00e5 klubben.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc5fcc20-c1e1-4b59-8086-2b2cd10b75b7"}
+{"url": "http://cherry-blossom-world.blogspot.com/2010/12/happiness.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:58Z", "text": "## 30 December 2010\n\n\"the key\u00a0to happiness\u00a0\nis excitement\u00a0for the *future*\"\n\n  \n      \n\n#### 10 comments:\n\n1.  \n    \n    Polly30 December, 2010 21:10\n    \n    Nydelig sitat og bilde. Godt nytt \u00e5r. :)\n    \n2.  \n    \n    Concept Interiors30 December, 2010 21:25\n    \n    Har tenkt mye p\u00e5 dette med fremtiden i det siste, spesielt etter at Aftenposten i 2 dager har skrevet om hvordan de tror fremtiden blir for barna som blir f\u00f8dt n\u00e5. Utrolig spennede lesing. De blir teknologisk innf\u00f8dte ihvertfall. Har revet ut artiklene og skal legge de bakerst i babyboken til s\u00f8nnen min. Blir morsomt \u00e5 ta frem i 2020:)  \n      \n    godt nytt\u00e5r\\!\\!\\!\n    \n    ReplyDelete\n\n3.  \n    \n    elinAnita (eddaskreativiteter )30 December, 2010 21:28\n    \n    \u00d8nsker deg et supert godt nytt \u00e5r...  \n    klem klem\n    \n4.  \n    \n    Helt Enkelt30 December, 2010 21:33\n    \n    fantastisk bild\\!\\!  \n      \n    jag \u00f6nskar dig ett Gott Nytt \u00c5r.  \n      \n    Kram  \n    Anna-Malin  \n      \n    (hoppas du f\u00e5tt mitt svar :)\n    \n5.  \n    \n    Helt Enkelt30 December, 2010 22:06\n    \n    nu har jag mailat dig igen :)\n    \n6.  \n    \n    My home is my Castle - by Kari30 December, 2010 22:59\n    \n    Vil f\u00e5 \u00f8nske deg et riktig Godt Nytt \u00c5r \\!  \n    Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre :)  \n      \n    Klem,Kari\n    \n7.  \n    \n    JWK30 December, 2010 23:06\n    \n    Couldn't agree more\\!\n    \n8.  \n    \n    FruFly\u2605Heidi30 December, 2010 23:27\n    \n    For et fantastisk bilde\\! Tusen takk for alle fine innlegg og gode kommentarer i \u00e5ret som gikk, jeg setter stor pris p\u00e5 deg. God klem fra Heidi\n    \n9.  \n    \n    a butterfly in my hair31 December, 2010 11:14\n    \n    gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg  \n    videre i det neste \u00e5ret \u2665  \n      \n    godt nytt\u00e5r til deg og dine,  \n    varm klem\n    \n10. \n    \n    Touch of Soul09 January, 2011 19:16\n    \n    Fant din blogg i dag:) magiisk bilde..  \n    Hilsen Sigfrid\n    \nYou make me smiiile\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f626470f-e5df-4680-af6f-47d59181d529"}
+{"url": "http://docplayer.me/1498860-Bolig-og-naeringskreditt-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:54Z", "text": "\n\n11 NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER Del\u00e5rsregnskapet er utarbeidet i samsvar med IFRS, herunder IAS 34 om del\u00e5rsregnskap. En beskrivelse av de regnskapsprinsipper konsernet har lagt til grunn ved avleggelse av del\u00e5rsregnskapet fremg\u00e5r av \u00e5rsregnskapet for 2013 med f\u00f8lgende unntak:. IFRS 10 Consolidated Financial Statements er basert p\u00e5 dagens prinsipper om \u00e5 benytte kontrollbegrepet som det avgj\u00f8rende kriteriet for \u00e5 bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Konsernet har ved utgangen av 2013 ingen eierandeler i selskaper som f\u00e5r endret regnskapsmessig behandling som f\u00f8lge av denne standarden. Det er heller ikke investert i selskaper hittil i 2014 som omfattes av faktisk kontroll og dermed skal konsolideres. IFRS 12 Disclosures of Interest in Other Entities inneholder noteopplysninger om investeringer i andre enheter. Standarden angir krav til noteopplysninger om investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet, selskaper for s\u00e6rskilte form\u00e5l SPE og andre ikke-balansef\u00f8rte selskaper. Form\u00e5let er \u00e5 gi informasjon om egenskaper og risiko knyttet til konsernets investeringer i slike selskaper, og hvilke effekter dette har p\u00e5 konsernets balanse, resultater og kontantstr\u00f8mmer. Konsernet har vurdert at standarden ikke vil ha vesentlig p\u00e5virkning p\u00e5 opplysningene i regnskapet. NOTE 2. VERDIENDRING FINANSIELLE INSTRUMENTER VURDERT TIL VIRKELIG VERDI, GEVINSTER OG TAP MILLIONER KRONER 4. KV KV Verdiendring rentederivater pliktig til virkelig verdi over resultat Sum verdiendring finansielle instrumenter pliktig til virkelig verdi Verdiendring innl\u00e5n utpekt til virkelig verdi over resultat Verdiendring utl\u00e5n utpekt til virkelig verdi over resultat 1, Sum verdiendring finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi Verdiendring rentederivater, sikring Verdiendring innl\u00e5n, sikret Sum verdiendring finansielle instrumenter til sikring Sum verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi Realiserte kursgevinster/-tap(-) obligasjoner og sertifikater vurdert til amortisert kost Realiserte kursgevinster/-tap(-) utl\u00e5n og innl\u00e5n vurdert til amortisert kost Agio/disagio innl\u00e5n og utl\u00e5n vurdert til amortisert kost Sum verdiendring finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi, gevinster og tap Nettoeffekten av rentederivater pliktig til virkelig verdi og verdiendring finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi utgjorde en kostnadsf\u00f8ring p\u00e5 4 millioner ved utgangen av 2014 mot en kostnadsf\u00f8ring p\u00e5 2 millioner i Agio/disagio innl\u00e5n og utl\u00e5n vurdert til amortisert kost skyldes hovedsakelig agio-/disagioeffekter som oppst\u00e5r ved at innl\u00e5n og utl\u00e5n i utenlandsk valuta omregnes til dagskurs. Valutaterminkontrakter og kombinerte rente- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Eksponeringen mot valutasvingninger er lav. 3 BNkreditt benytter verdisikring for nye fastrente innl\u00e5n og tilh\u00f8rende sikringsinstrumenter. Innl\u00e5nene sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar mellom hovedstol, rentestr\u00f8mmen, l\u00f8petid og sikringsforretningen. Det er renterisikoen som sikres og sikringsforretningene som inng\u00e5s dokumenteres. Ved verdisikring blir sikringsinstrumentet regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi, og sikringsobjektet blir regnskapsf\u00f8rt til virkelig verdi for den sikrede risikoen. Endringer i disse verdiene fra inng\u00e5ende balanse blir resultatf\u00f8rt. Kredittrisikoen blir ikke sikret og p\u00e5virker dermed ikke verdsettelsene. Verdien av sikringsinstrumentene er per utgangen av 2014 positiv med 31 millioner, mot 44 millioner per utgangen av Realiserte kursgevinster/-tap obligasjoner, sertifikater og innl\u00e5n vurdert til amortisert kost medf\u00f8rte 1 million i kostnad i \u00c5rseffekten i 2013 medf\u00f8rte en kostnad p\u00e5 5 millioner. 11\n\n\n\n12 NOTE 3. VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER Metoder for \u00e5 fastsette virkelig verdi Rentebytteavtaler, valutabytteavtaler og valutaterminer Verdsettelse av rentebytteavtaler til virkelig verdi skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer neddiskonteres til n\u00e5verdier. Beregning av forventede kontanstr\u00f8mmer og neddiskontering av disse, skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer (swap-rentekurve) og observerte valutakurser (hvorav forward valutakurser avledes). Rentebytteavtaler med kredittspread Verdsettelse av rentebytteavtaler med kredittspread til virkelig verdi skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer neddiskonteres til n\u00e5verdier. Beregning av forventede kontanstr\u00f8mmer og neddiskontering av disse, skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer (swap-rentekurve) med p\u00e5slag for opprinnelig kredittspread p\u00e5 rentebytteavtalen. Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner er vurdert til noterte priser der slike er tilgjengelig og papirene er likvide. For andre papirer er verdsettelse foretatt ved bruk av prisanslag innhentet fra meglere. I sammenligningstall for 2013 er verdiene dels basert p\u00e5 en modell som inneb\u00e6rer neddiskontering av forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Diskonteringsrenten fastsettes ved bruk av NIBOR-/Swap-kurven med tillegg av en aktuell kredittmargin. Kredittmarginen er igjen basert p\u00e5 anslag fra meglere. Utl\u00e5n For utl\u00e5n vurdert til virkelig verdi skjer verdsettelse gjennom bruk av en modell der forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer neddiskonteres til n\u00e5verdier. Diskonteringsrenten fastsettes ved bruk av NIBOR-/Swap-kurven med tillegg av en aktuell kredittmargin som reflekterer prisen p\u00e5 v\u00e5re egne innl\u00e5n, og et ytterligere p\u00e5slag lik det opprinnelige marginp\u00e5slaget p\u00e5 l\u00e5net. Innl\u00e5n utpekt til virkelig verdi Der innl\u00e5n er vurdert til virkelig verdi, vil noterte innl\u00e5n vurderes til markedspriser der slike er tilgjengelig og papirene er likvide. For andre papirer er verdsettelse foretatt ved bruk av prisanslag innhentet fra meglere eller ved bruk av en modell som inneb\u00e6rer neddiskontering av forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Diskonteringsrenten fastsettes ved bruk av NIBOR-/Swap-kurven med tillegg av en aktuell kredittmargin. Kredittmarginen er basert p\u00e5 anslag fra meglere. Sikret innl\u00e5n Innl\u00e5n som inng\u00e5r i verdisikring er vurdert ved bruk av en modell som inneb\u00e6rer neddiskontering av forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Diskonteringsrenten fastsettes ved bruk av NIBOR-/Swap-kurven med tillegg av opprinnelig kredittmargin. Niv\u00e5inndeling Finansielle instrumenter m\u00e5lt til virkelig verdi p\u00e5 balansedagen er inndelt i f\u00f8lgende niv\u00e5er: - Niv\u00e5 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse - Niv\u00e5 2: Verdsettelse er foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Risikofri rente leses av i markedet gjennom renten for l\u00e5n mellom s\u00e6rlig kredittverdige banker (swap-rentekurven). P\u00e5slag for kredittrisiko er gjort p\u00e5 basis av de l\u00f8pende vurderinger som andre markedsakt\u00f8rer gj\u00f8r av bankens kredittverdighet. - Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder og heller ikke har observerbare forutsetninger som input til verdsettelsen 12\n\n og observerte valutakurser (hvorav forward\")\n\n16 NOTE 7. OVERSIKT BRUTTO FORVALTET UTL\u00c5N MILLIONER KRONER Brutto utl\u00e5n Utl\u00e5n overf\u00f8rt til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt Sum utl\u00e5n forvaltet portef\u00f8lje NOTE 8. OVERF\u00d8RING AV UTL\u00c5N TIL SPAREBANK 1 N\u00c6RINGSKREDITT SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS ble etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til \u00e5 drive som kredittforetak. Obligasjonene til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt har en Aa1 rating fra Moody s. Foretaket er eid av sparebanker som inng\u00e5r i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1 Boligkreditt AS i Stavanger. BN Bank har ingen eierandeler i SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt per 31. desember Hensikten med kredittforetaket er \u00e5 sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av n\u00e6ringseiendom til konkurransedyktige priser. SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt erverver utl\u00e5n med pant i n\u00e6ringseiendom og utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble etablert i Som en del av alliansen kan BN Bank overf\u00f8re utl\u00e5n til foretaket, og som en del av bankens finansieringsstrategi er det overf\u00f8rt utl\u00e5n fra BNkreditt. L\u00e5n overf\u00f8rt til Sparebank 1 N\u00e6ringskreditt AS er sikret med pant i n\u00e6ringseiendom innenfor 60 prosent av takst. Overf\u00f8rte l\u00e5n er juridisk eid av Sparebank 1 N\u00e6ringskreditt AS og BNkreditt har, utover forvaltningsrett og rett til \u00e5 overta helt eller delvis nedskrevne l\u00e5n, ingen rett til bruk av l\u00e5nene. Ved utgangen av desember 2014 er bokf\u00f8rt verdi av overf\u00f8rte utl\u00e5n 13,3 milliarder kroner. BNkreditt forest\u00e5r forvaltningen av overf\u00f8rte utl\u00e5n og BNkreditt mottar en provisjon basert p\u00e5 nettoen av avkastningen p\u00e5 utl\u00e5nene banken har overf\u00f8rt og kostnadene i selskapet. BN Bank har garantert for engasjementer som er overf\u00f8rt i den grad engasjementene overstiger 25 prosent av SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS sin ansvarlige kapital. Per 31. desember 2014 utgj\u00f8r de nevnte garantiene 0 millioner kroner. De l\u00e5nene som er overf\u00f8rt til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS er sv\u00e6rt godt sikret og har en sv\u00e6rt liten tapssannsynlighet. BNkreditt har en gjenv\u00e6rende involvering i form av en mulig avregning mot provisjonen. Dersom det oppst\u00e5r regnskapsmessig kredittap eller marginsvikt knyttet til ett eller flere overf\u00f8rte utl\u00e5n kan SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS redusere den provisjon BNkreditt mottar med tapet. Det maksimale bel\u00f8p som BNkreditt kan bli krevd \u00e5 betale tilbake er beregnet, men er ikke vesentlig og dermed ikke balansef\u00f8rt. Virkelig verdi av forventet reduksjon i provisjonen er beregnet og konstatert uvesentlig. Mulig avregning mot provisjonen har derfor ikke p\u00e5virket balanse eller resultat i perioden. Mottatt vederlag for l\u00e5n overf\u00f8rt fra BNkreditt til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt AS tilsvarer nominell verdi p\u00e5 overf\u00f8rte utl\u00e5n og vurderes tiln\u00e6rmet sammenfallende med l\u00e5nenes virkelige verdi ved utgangen av 4. kvartal 2014 og Garanti stilt fra BN Bank til BNkreditt For \u00e5 ivareta eksisterende obligasjonseieres interesser i BNkreditt har BN Bank i forbindelse med overf\u00f8ringen av utl\u00e5n til SpareBank 1 N\u00e6ringskreditt innest\u00e5tt for at BNkreditt skal ha en kapitaldekning p\u00e5 minst 20 prosent til enhver tid. I den grad kapitaldekningen er lavere enn 20 prosent skal morbanken st\u00e5 tilbake for sitt tilgodehavende i BNkreditt og/eller stille garanti. Per 31. desember 2014 har BNkreditt en kapitaldekning p\u00e5 23,52 prosent. Bel\u00f8pet morbanken st\u00e5r tilbake for utgj\u00f8r 0 millioner kroner per 31. desember\n\n18 NOTE 10. VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER SAMMENLIGNET MED INNREGNET VERDI VIRKELIG INNREGNET VIRKELIG INNREGNET MILLIONER KRONER VERDI VERDI VERDI VERDI Utl\u00e5n Forskuddsbetalte kostnader og opptjente inntekter Rentederivater Kontanter og fordringer p\u00e5 kredittinstitusjoner Ansvarlig l\u00e5nekapital Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Rentederivater Sum Ved beregning av virkelig verdi p\u00e5 sertifikater og obligasjoner til amortisert kost benyttes anslag p\u00e5 markedskurser innhentet fra meglere. Statskasseveksler er vurdert til siste kj\u00f8perkurs (bid). Finansielle derivater er i sin helhet vurdert til virkelig verdi og det vil f\u00f8lgelig ikke presenteres noe avvik mellom virkelig verdi og innregnet verdi i balansen. I sammenligningstall fra 2013 er virkelig verdi p\u00e5 obligasjoner og sertifikater til amortisert kost dels beregnet ved hjelp av en modell hvor verdipapirets kontantstr\u00f8m er neddiskontert med NIBOR-/Swap-rente med tillegg av en kredittmargin. Kredittmarginen er igjen basert p\u00e5 anslag fra meglere. Niv\u00e5inndeling ved virkelig verdi beregninger p\u00e5 finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost Virkelig verdi beregninger p\u00e5 finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost (inkludert innl\u00e5n til sikringsbokf\u00f8ring) p\u00e5 balansedagen er inndelt i f\u00f8lgende niv\u00e5er: - Niv\u00e5 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse - Niv\u00e5 2: Verdsettelse er foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstr\u00f8mmer. Risikofri rente leses av i markedet gjennom renten for l\u00e5n mellom s\u00e6rlig kredittverdige banker (swap-rentekurven). P\u00e5slag for kredittrisiko er gjort p\u00e5 basis av de l\u00f8pende vurderinger som andre markedsakt\u00f8rer gj\u00f8r av bankens kredittverdighet. - Niv\u00e5 3: Verdsettelse basert p\u00e5 faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder og heller ikke har observerbare forutsetninger som input til verdsettelsen. 18\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e6b7a35-0bcf-46ee-856f-43aa96409e60"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/12723-anfields-sjokobunker-fyllt-med-godbiter-19.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00381-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:15Z", "text": "    > skulle gjerne kj\u00f8pt men har ikke r\u00e5d\\! hvis ikke den ryker for 2-3 lapper da hehe :-P\n    \n        \n    \n    -----\n\n3.   12-15-2005,\u00a023:42   \\#363 \n    \n    Zocral\n    > Det er morsomt \u00e5 lese igjennom en b\u00e5de l\u00e6rerik og underholdende tr\u00e5d. Det er utrolig hvordan \"sn\u00f8ballen\" kan ruller, n\u00e5r den f\u00f8rst er satt i bevegelse. Lysten til stadig \u00e5 bryte nye grenser og utforske nye produkter gir meg helt klart assosiasjoner om hvordan det var \u00e5 pakke opp hovedpakken p\u00e5 julaften som barn og for deretter \u00e5 sitte oppe hele natta...  \n    >   \n    > Det er to ting som jeg sl\u00e5r meg etter \u00e5 ha lest igjennom tr\u00e5den. Og jeg tror du muligens du kan ha en formening om dette siden dine valg er dokumentert gjennomtenkte:  \n    >   \n    > 1\\) Jeg leser at du har g\u00e5tt til anskaffelse av 16:9 lerret til det nye kjeller-rommet ditt (gratulerer, forresten med nytt hus). Det jeg lurer p\u00e5 er om du p\u00e5 noe tidspunkt vurderte 2,35:1 lerret? Jeg ser at mer eller mindre alle mine DVD-filmer i 16:9 format er i letterbox format. Og jeg ville tro at en gjengivelse med en anamorphic linse ville gi en enda bedre filmopplevelse i 2,35:1 enn vanlig 16:9 oppsett?  \n    >   \n    > Selv vurderer jeg \u00e5 rigge meg til med et 2,35:1 konstant h\u00f8yde oppsett, med en h\u00f8yde p\u00e5 ca 120 cm. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 finne argumenter for ikke \u00e5 gj\u00f8re dette, men finner egentlig ingen andre enn at det krever mer arbeid (i tillegg til kostnaden med kj\u00f8p av anamorphic linse).  \n    >   \n    > 2\\) Hvorfor henger du ikke opp pj i taket?\n    \n        \n    \n    -----\n\n4.   12-16-2005,\u00a001:28   \\#364 \n    \n    > Hvis dette blir on topik er jeg veldig interresert i \u00e5 h\u00f8re om 2.35:1 planene. Spesielt om hvordan dere tenker \u00e5 oppredtholde konstant format ( vet jo at 1.78:1 vil f\u00f8re til sidemaskering men hva med andre)  \n    >   \n    > Zoral , du m\u00e5 gjerne fortsette i min tr\u00e5d ogs\u00e5 (signaturen). \\!20 x 282 er et godt format synes jeg.\n    \n        \n    \n    -----\n\n5.   12-16-2005,\u00a012:16   \\#365 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Zocral**\n    > \n    > 1\\) Jeg leser at du har g\u00e5tt til anskaffelse av 16:9 lerret til det nye kjeller-rommet ditt (gratulerer, forresten med nytt hus). Det jeg lurer p\u00e5 er om du p\u00e5 noe tidspunkt vurderte 2,35:1 lerret? Jeg ser at mer eller mindre alle mine DVD-filmer i 16:9 format er i letterbox format. Og jeg ville tro at en gjengivelse med en anamorphic linse ville gi en enda bedre filmopplevelse i 2,35:1 enn vanlig 16:9 oppsett?\n    > \n    > F\u00f8rst takk for gode ord, Zocral. Godt \u00e5 h\u00f8re at det en skriver blir satt pris p\u00e5.....;-)  \n    >   \n    > S\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5lene: Jeg valgte et rent 16:9-lerret av flere grunner. F\u00f8rst og fremst det rent praktiske. Jeg er tilhenger av en gr\u00e5 duk som Adeo sin, da denne hjelper sortniv\u00e5et akkurat det lille ekstra. Dessuten har lyst til \u00e5 kj\u00f8pe et \"ferdig\" lerret og ikke lage selv. Har ikke sett s\u00e5 mange 2,35:1-lerret til salgs. Dessuten s\u00e5 har jeg s\u00e5pass mange filmer av forskjellig format at jeg ikke gidder rett og slett \u00e5 styre med maskering o.l. til hver enkelt film. Alle animasjonsfilmer og de fleste konsert-DVDer jeg har fyller i dag mitt 16:9-lerret, s\u00e5 savnet har rett og slett ikke v\u00e6rt der.......  \n    > 2\\) Hvorfor henger du ikke opp pj i taket?\n    > \n    > S\u00e5 lenge jeg har muligheten til \u00e5 hyllemontere den, vil jeg foretrekke det. Projektorer har en tendens til \u00e5 st\u00f8ye mer ved takmontering (ikke rart, varmere oppe ved taket). Bildemessig vil det jo ikke v\u00e6re noen forskjell. Derfor synes jeg det er mer naturlig at den st\u00e5r p\u00e5 en hylle n\u00e5r den kan.\n    \n        \n    \n    -----\n\n6.   12-16-2005,\u00a021:39   \\#366 \n    \n    > I kveld kom i hvertfall en av de nye oppgraderingene p\u00e5 plass:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Et stykk 100\" Adeo Plano Greyvision rammelerret.  \n    >   \n    > Dette lerretet er jo en god del st\u00f8rre enn det forrige, og egentlig altfor stort for her jeg bor n\u00e5. Men jeg m\u00e5 jo ha noe \u00e5 se p\u00e5 frem til vi flytter, s\u00e5 opp pakkes det....  \n    >   \n    > F\u00f8rst av alt m\u00e5 jeg si at Adeo har tatt et stort steg fremover p\u00e5 bruksanvisningsfronten. Husker n\u00e5r jeg skulle montere det forrige; fulgte ikke med s\u00e5 mye som en papirbit, og det meste m\u00e5tte en gjette seg til. N\u00e5 derimot, fulgte det med en ok bruksanvisning, p\u00e5 flere forst\u00e5elige spr\u00e5k faktisk. Bra\\!  \n    >   \n    > Ellers er hele rammeoppbyggingen og festeanordningene i en annen klasse. P\u00e5 \"gamle\" Adeo fikk jeg h\u00f8re at de hj\u00f8rnejernene egentlig var overfl\u00f8dig, da lerretet ville holde seg sammen med kun duken. Litt skeptisk festet jeg dem allikevel, men det ble en litt \"halvjalla\" l\u00f8sning med hj\u00f8rnejern og selvborende skruer. P\u00e5 nye Plano er det hele mere st\u00f8dig og stabilt:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Som en ser er hj\u00f8rnejernene en god del st\u00f8digere enn de gamle var. De trees i tillegg inn i et spor p\u00e5 rammen, og sitter som et skudd. Skruene som stikker opp gjennom jernene er firkantete under, slik at n\u00e5r de sklies inn i sporet, s\u00e5 sitter de fast. Etter at alle hj\u00f8rnene er tredd p\u00e5 slik, kan de skrues fast med muttere. Smart\\!  \n    >   \n    > PS\\! En viktig ting: Husk \u00e5 tre inn de festene til \u00e5 hekte strikkene over f\u00f8rst, lettere tungvint \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 etter at vinkeljernene er festet.....;-)  \n    >   \n    > Hovedgrunnen for byttet av lerret var st\u00f8rrelsen. Men omtrent like viktig var konstruksjonen av selve rammen. Rammen er ca 8 cm bred, der de innerste 2 cm er vinklet innover med 45 grader inn mot duken. Dette hindrer lysrefleksjoner \u00e5 treffe rammen n\u00e5r en kj\u00f8rer opp bildet maksimalt (noe de fleste jo gj\u00f8r). Genialt ogs\u00e5 det\\!:razz:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Alt i alt virker dette rammelerretet meget stabilt og godt. Duken er jo lik den gamle, og anbefales p\u00e5 det varmeste til alle med digitale projektorer som kunne trenge litt hjelp p\u00e5 sortniv\u00e5et.  \n    >   \n    > Mer informasjon finner du hos import\u00f8ren: www.avconcept.no og p\u00e5 www.avshop.no\n    \n        \n    \n    -----\n\n7.   12-16-2005,\u00a021:53   \\#367 \n    \n    kenti\n    > Gratulerer med nytt lerret og fin ramme\\! Synd jeg ikke fikk v\u00e6rt der i dag, s\u00e5 sabla typisk at jeg skulle klare \u00e5 dra p\u00e5 meg noe dagen f\u00f8r det hele...  \n    > Ser smart ut den l\u00f8sningen med vinkeljernene. Fulge Gorms r\u00e5d og lot v\u00e6re \u00e5 feste de med selvborende p\u00e5 mitt lerret, og det henger sammen enda  Virker ganske stabilt ogs\u00e5.  \n    > Misunner deg ramma ja, ble fort litt penere med litt mykere kanter ogs\u00e5. Mangler vel bare projjen n\u00e5 8)\n    \n        \n    \n    -----\n\n8.   12-16-2005,\u00a023:04   \\#368 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **kenti**\n    > \n    > Ser smart ut den l\u00f8sningen med vinkeljernene. Fulge Gorms r\u00e5d og lot v\u00e6re \u00e5 feste de med selvborende p\u00e5 mitt lerret, og det henger sammen enda  Virker ganske stabilt ogs\u00e5.\n    > \n    > Har ogs\u00e5 h\u00f8rt flere som har gjort det s\u00e5nn, og har ingen grunn til \u00e5 tro at det ikke blir stabilt. Men jeg er jo av den mening at de delene sikkert er med for en grunn......;-)  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **kenti**\n    > \n    > Synd jeg ikke fikk v\u00e6rt der i dag, s\u00e5 sabla typisk at jeg skulle klare \u00e5 dra p\u00e5 meg noe dagen f\u00f8r det hele...\n    > \n    > Det kommer flere muligheter. Som jeg sa tidligere, kom en tur til sommeren. Da er nykinoen ferdig, og n\u00e5r varmen har n\u00e5dd topp-punktet g\u00e5r vi ut og tar en kald \u00f8l i bassenget.....8)  \n    >   \n    > Ellers s\u00e5 bringer kvelden testing av musikk i stereo p\u00e5 de forskjellige forsterkerne. Projektoren ser ut til \u00e5 komme i morra, s\u00e5 da blir det vel filmlyd p\u00e5 programmet tenker jeg.......\n    \n        \n    \n    -----\n\n9.   12-17-2005,\u00a010:31   \\#369 \n    \n    Gorm\n    \n     Administrator  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Zocral**\n    > \n    > Jeg leser at du har g\u00e5tt til anskaffelse av 16:9 lerret til det nye kjeller-rommet ditt (gratulerer, forresten med nytt hus). Det jeg lurer p\u00e5 er om du p\u00e5 noe tidspunkt vurderte 2,35:1 lerret? Jeg ser at mer eller mindre alle mine DVD-filmer i 16:9 format er i letterbox format. Og jeg ville tro at en gjengivelse med en anamorphic linse ville gi en enda bedre filmopplevelse i 2,35:1 enn vanlig 16:9 oppsett?\n    > \n    > Det er klart at 2.35:1 lerret er \u00e5 foretrekke i en ren hjemmekino. Det er likevel et par problemer som dukker opp. Anfield har vel nevnt noe om PC og MCE i fremtidig hjemmekino. Det vil si at det ogs\u00e5 blir snakk om mulighet for \u00e5 se TV-sendinger via projektoren. Dersom det sitter en anamorf linse montert, vil jo vanlige TV-sendinger bli fullstendig fordreid. En annen ting er tegnefilmer i 16:9 format (Anfield har jo barn), disse vil ogs\u00e5 bli strukket sideveis, slik at alle proposjoner blir helt feil. Sist men ikke minst; en anamorf linse med \"OK\" kvalitet koster det dobbelte av hans nye projektor. :shock:\n    \n        \n    \n    -----\n\n10.  12-17-2005,\u00a018:49   \\#370 \n    \n    Anfield\n    \n    > Gratulerer, Anfield. Kjekt med harde pakker. \n    \n        \n    \n\n12.  12-17-2005,\u00a018:52   \\#372 \n    \n13.  12-17-2005,\u00a018:57   \\#373 \n    \n    > Gratulerer med ny PJ. N\u00e5r du f\u00e5r montert den, kan du sammenlikne st\u00f8yniv\u00e5et med AE700. Er den bedre?\n    \n14.  12-17-2005,\u00a019:22   \\#374 \n    \n    > Gratulerer med nye duppeditter.  \n    > Det lerretet s\u00e5 stilig ut, nesten s\u00e5 jeg fikk lyst p\u00e5 ett selv.  \n    >   \n    > Ser ut til at min tw600 kommer p\u00e5 tirsdag.  \n    > Er spent p\u00e5 hvordan den er i forhold til 4805.\n    \n    -----\n\n15.  12-17-2005,\u00a019:33   \\#375 \n    \n    Tiger\n    > BTW, Anfield. Hva skjedde med sofabordet? Solgt det for \u00e5 kj\u00f8pe flere gadgets.:-P\n    > \n    > Tiger: Hmmm, sofabordet er det samme som alltid det. Eller var det noe annet du tenkte p\u00e5.....:?  \n    >   \n    > JD: St\u00f8yniv\u00e5et p\u00e5 TW600, selv i Theater Black 1 er nok h\u00f8yere enn AE700.  \n    >   \n    > Kenti: Hastet jo med \u00e5 f\u00e5 den til du kom en tur, men det gikk jo i do.....;-)  \n    >   \n    > KEA: Jeg har all mulig grunn til \u00e5 tro at du blir forn\u00f8yd med TW600, og gleder meg ogs\u00e5 til \u00e5 h\u00f8re hva du mener.  \n    >   \n    > Ellers s\u00e5 drev jeg \u00e5 kallibrerte og testet en god del i g\u00e5r, og vil holde p\u00e5 litt i kveld og. Har som m\u00e5l \u00e5 legge en liten \"test\" av TW600 om ikke lenge......\n    \n        \n    \n    -----\n\n17.  12-18-2005,\u00a014:57   \\#377 \n    \n    Counterpointer\n    \n     Expert  \n    \n    > Blir spennende \u00e5 h\u00f8re hva du mener om TW 600 spesielt siden du nettopp har hatt AE 700.  \n    > For min del vil det ogs\u00e5 bli en viktig del av vurderingen i forhold til \u00e5 vurdere den opp mot PD Two (som garrantert er bedre) og se om det er forsvarlig med prisforskjellen.\n    \n        \n    \n    -----\n\n18.  12-18-2005,\u00a015:18   \\#378 \n    \n    Tiger\n    \n    -----\n\n    >  Opprinnelig postet av **Gorm**\n    > Det er klart at 2.35:1 lerret er \u00e5 foretrekke i en ren hjemmekino. Det er likevel et par problemer som dukker opp. Anfield har vel nevnt noe om PC og MCE i fremtidig hjemmekino. Det vil si at det ogs\u00e5 blir snakk om mulighet for \u00e5 se TV-sendinger via projektoren. Dersom det sitter en anamorf linse montert, vil jo vanlige TV-sendinger bli fullstendig fordreid. En annen ting er tegnefilmer i 16:9 format (Anfield har jo barn), disse vil ogs\u00e5 bli strukket sideveis, slik at alle proposjoner blir helt feil. Sist men ikke minst; en anamorf linse med \"OK\" kvalitet koster det dobbelte av hans nye projektor. :shock:\n    > \n    > Panamorf leverer anamorf linse med motor(U120M) som trekker den til siden for de sendingen som trenger det (evt manuelle l\u00f8sninger)  \n    > Prisen er akkurat n\u00e5 995 dollar for P75J.  \n    >   \n    > Anfield du f\u00e5r si fra hvis diskusjonen skal flyttes, men regner med at det g\u00e5r greit siden du er en kjernekar \n    \n        \n    \n    -----\n\n20.  12-18-2005,\u00a015:50   \\#380 \n    \n    Gorm\n    \n    > Den vil antakelig ikke passe p\u00e5 TW600 da denne har for stor linse\u00e5pning. P75J passet s\u00e5 vidt p\u00e5 min gamle X1, og den har mye mindre \"bilde\" helt inne ved linsen. Man mister ogs\u00e5 fleksibiliteten lens-shift gir, ved \u00e5 plassere en anamorfisk linse foran projektorens optikk og s\u00e5ledes l\u00e5se denne.  \n    >   \n    > Hvis du ikke forst\u00e5r hva jeg mener med dette, s\u00e5 kan vi kanskje ta det i en ny tr\u00e5d? Det finnes nok av gamle tr\u00e5der om anamorfe linser vi kan bl\u00e5se liv i.  \n    >   \n    > PS: Linsene heter Anamorph, ikke anamorf. Det finnes mer info p\u00e5 www.anamorph.com  \n    > For\u00f8vrig foretrekker jeg selv Prismasonic. www.prismasonic.com  \n    >   \n    > Tror vel egentlig ikke Anfield f\u00f8ler stort behov for \u00e5 bytte lerret, i og med at TW600 fikser rimelig godt sortniv\u00e5. Alts\u00e5 er ikke fordelen av 2.35:1 maskering all verdens stor, siden de sorte feltene ikke akkurat er sjenerende. Eller hva sier du Anfield?\n    \n        \n    \n    -----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc393700-c1d2-491d-80a5-e8ca1916b924"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/vil_ha_sms_paa_samisk/14324", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:19Z", "text": "# Vil ha SMS p\u00e5 samisk\n\n  - Dan H\u00e6tta\n  - 21\\. mars 2005 - 23:38  Endret 27. mars 2005 - 19:54 \n\nDen europeiske telestandardiseringsorganisasjonen har n\u00e5 godkjent en standard som medf\u00f8rer at de fleste tegn i Europa vil kunne benyttes i mobiltelefoner. Norge har lovet \u00e5 arbeide for at denne standarden blir tatt hensyn til og prioritert av akt\u00f8rene i bransjen.\n\n\\- Moderniseringsdepartementet vil ta kontakt med mobiltelefonleverand\u00f8rene slik at samiske tegn blir innarbeidet i de nye mobiltelefonene, sier statssekret\u00e6r Eirik Lae Solberg til NRK S\u00e1mi Radio\n\n****\n\n**Spesielle bokstaver**  \nTidligere har problemet blant annet v\u00e6rt at det samiske spr\u00e5k har adskillig flere bokstaver enn de fleste andre europeiske spr\u00e5k. Samisk spr\u00e5k h\u00f8rer til den finsk-ugriske gruppen.\n\nSamisk og finsk er n\u00e6rt beslektede spr\u00e5k. De har mange ord av felles opphav, men avstanden er i dag ganske stor. En annen forskjell er som nevnt at samisk har flere bokstaver i sitt alfabet.\n\nDette har ikke bare v\u00e6rt et problem for samiske mobilbrukere, men ogs\u00e5 for de som har \u00f8nsket \u00e5 skrive p\u00e5 samisk p\u00e5 datamaskinen. Det er f\u00f8rst i de senere \u00e5r at samisk tegnsett har v\u00e6rt \u00e5 finne til pc-en.\n\nDen samiske befolkningen teller omkring 60.000 i Norge og omkring like mange fordelt p\u00e5 Sverige, Russland og Finland. De vil i fremtiden kunne skrive meldinger p\u00e5 samisk og bruke hele det samiske alfabetet. Og det vil kanskje ogs\u00e5 bli mulig \u00e5 f\u00e5 samiske menyer p\u00e5 telefonen i n\u00e6r fremtid.\n\nDet er ikke bare samer som vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 bruke spesielle bokstaver i fremtiden. Den nye standarden vil gi flere andre sm\u00e5 befolkningsgrupper muligheten til \u00e5 bruke sitt eget spr\u00e5k n\u00e5r de skriver tekstmeldinger. Dette kan forh\u00e5pentligvis v\u00e6re med \u00e5 styrke mindre spr\u00e5k som blir snakket av f\u00e5. Ved \u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5ket mer anvendelig er det nemlig mulig at flere vil benytte seg av muligheten til \u00e5 kommunisere p\u00e5 sitt eget spr\u00e5k.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6460148b-c661-4f8a-a821-0f619fed24f8"}
+{"url": "http://docplayer.me/2918158-Avfallsplan-for-oslo-kommune-2005-2008-innholdsfortegnelse-sammendrag-6.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:26Z", "text": "\n\n5 Sammendrag Bakgrunn Planens ramme og form\u00e5l Planomr\u00e5det for Avfallsplan for Oslo kommune er de deler av avfallssektoren som ligger innenfor kommunens ansvarsomr\u00e5de iht. gjeldende lovverk. Hensikten med planen er \u00e5 sikre at Oslo kommunes m\u00e5l, strategier og tiltak innen avfallspolitikken er i overensstemmelse med de gjeldende nasjonale og kommunale f\u00f8ringer. Viktige nasjonale premisser for avfallsomr\u00e5det Stortingsmeldingen om Regjeringens milj\u00f8vernpolitikk og rikets milj\u00f8tilstand /6/ legger viktige f\u00f8ringer for den nye avfallsplanen for Oslo. Regjeringen fastsl\u00e5r her m\u00e5l for avfallsgenereringen, mengder avfall til sluttbehandling og for farlig avfall. Avfallshierarkiet skal gjelde ved alle vurderinger av avfallsl\u00f8sninger, dvs. at f\u00f8lgende prioriteringsrekkef\u00f8lge gjelder: 1) Reduksjon av avfallsmengden. 2) Ombruk. 3) Materialgjenvinning. 4) Forbrenning med energiutnyttelse. 5) Deponi. Et viktig ledd i avfallspolitikken er forebyggende arbeid med \u00e5 redusere avfallsmengdene. Tiltak og virkemidler er rettet mot \u00e5 unng\u00e5 at avfall oppst\u00e5r, redusere avfall ved kilden og foreta ombruk av produkter (avfallsforebygging) /7/. Forurensningsloven forplikter kommunene til \u00e5 s\u00f8rge for innsamling av husholdningsavfall og ha de n\u00f8dvendige anlegg for dette avfallet og for slam. Kommunenes har derimot intet ansvar for behandling av n\u00e6ringsavfall. Forurensningsloven fastsl\u00e5r at n\u00e6ringsdrivende skal finne l\u00f8sninger for h\u00e5ndtering av sitt eget avfall. Unntatt er her farlig avfall der kommunen har et ansvar for \u00e5 motta inntil 400 kg/\u00e5r pr. avfallsbesitter. Kommunale anlegg har anledning til \u00e5 ta i mot n\u00e6ringsavfall mot betaling. Dette tilbudet har sin forankring i milj\u00f8hensyn, n\u00e6ringspolitiske hensyn og en god tradisjon for tilfredsstillelse av sm\u00e5 og mellomstore bedrifters avfallsbehov. Kommunale f\u00f8ringer Den forrige avfallsplanen, Avfallsplan for Oslo /1/ ble behandlet av Oslo bystyre (sak 211) /14/. Bystyrets vedtok f\u00f8lgende langsiktige hovedm\u00e5l for avfallssektoren: 1) Minimere avfallsmengdene til sluttbehandling s\u00e5 mye som mulig innenfor teknisk og samfunns\u00f8konomisk forsvarlige rammer, blant annet ved utsortering av ombrukbare gjenstander, materialgjenvinnbare fraksjoner, brennbare materialer og rene fyllmasser. 2) V\u00e6re p\u00e5driver i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 avfallsreduksjon og s\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke produkttilvirkere, n\u00e6ringsliv, offentlig forvaltning og husholdninger til \u00e5 redusere sin avfallsproduksjon. 3) Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for avfall som oppst\u00e5r i Oslo, herunder sikre deponeringsmuligheter for fraksjoner som ikke kan utnyttes p\u00e5 annen m\u00e5te. 4) \u00d8ke energiutnyttelsen fra brennbare avfallsfraksjoner. 5) Redusere behovet for deponering av restfraksjoner fra forbrenningsanleggene. 6) Opprettholde og etablere fleksible l\u00f8sninger/systemer for innsamling, sortering og behandling som raskt kan tilpasses endrede rammebetingelser. 7) Holde organisasjonen oppdatert, slik at faglige oppgaver til enhver tid l\u00f8ses til brukerens tilfredshet. Status for avfallsbehandlingen i Oslo kommune Gjennomgangen av status for avfallsomr\u00e5det i Oslo kommune viser at det har v\u00e6rt en gunstig utvikling i forhold til de fleste langsiktige hovedm\u00e5lene i den forrige avfallsplanen og tilsvarende bystyrevedtak. Status kan oppsummeres slik: Side 5\n\n\n\n6 Mengden utsorterte av ombrukbare gjenstander, materialgjenvinnbare fraksjoner, brennbart materiale og rene fyllmasser har \u00f8kt i perioden. Kommunen har v\u00e6rt p\u00e5driver for \u00e5 oppn\u00e5 avfallsreduksjon gjennom \u00e5 p\u00e5virke n\u00e6ringsliv, offentlig forvaltning og husholdninger (jf. prosjektene milj\u00f8sertifisering, Gr\u00f8nn kommune og Gr\u00f8nne familier). Kommunen har tilstrekkelig kapasitet for sluttbehandling av avfall (forbrenning, deponi). Energiutnyttelsen fra brennbare avfallsfraksjoner er \u00f8kt. Behovet for deponering av restfraksjonene fra forbrenningsanleggene er redusert. L\u00f8sninger for innsamling, sortering og behandling av avfall utvikles kontinuerlig. De faglige oppgaver l\u00f8ses til brukernes tilfredshet. En detaljert oversikt over hva som er utf\u00f8rt i forhold til bystyrets vedtak i forbindelse med behandlingen av forrige avfallsplan, samt en oppsummering av status i forhold til vedtakene, er \u00e5 finne i kapittel 3.1. I forhold til de nasjonale m\u00e5lene for avfallsh\u00e5ndteringen m\u00e5 utviklingen innenfor enkelte omr\u00e5der i Oslo kommune karakteriseres som tilfredsstillende, men mye gjenst\u00e5r innenfor omr\u00e5dene kildesortering og materialgjenvinning, samt innsamling av farlig avfall. Utsortering av v\u00e5torganisk avfall, som utgj\u00f8r ca. 30 % av husholdningsavfallet (vektbasis), vil medf\u00f8re at materialgjenvinningsgraden \u00f8kes i betydelig grad. SFTs forslag til strategi for at alt nedbrytbart avfall skal g\u00e5 til gjenvinning innen 2009 er enda ikke vedtatt. Imidlertid varsler forslaget at kravene til gjenvinning av v\u00e5torganisk materiale etter all sannsynlighet vil bli innskjerpet. Kildesortering av v\u00e5torganisk avfall vil kreve en betydelig endring i innsamlingssystemet for husholdningsavfallet i Oslo. Behandling av det v\u00e5torganiske avfallet forutsetter tilgang p\u00e5 kapasitet som kommunen i dag ikke har, f.eks. et biogassanlegg. Innenfor omr\u00e5det farlig avfall er det av betydning for kommunen \u00e5 iverksette ytterligere tiltak for \u00e5 f\u00e5 samlet inn de om lag 2,1 kg farlig avfall som \u00e5rlig produseres pr. innbygger. Tilsvarende gjelder for det farlige avfallet som produseres av n\u00e6ringsvirksomheter, spesielt sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB), som kommunen har et ansvar \u00e5 motta denne type avfall fra. Et annet viktig omr\u00e5de er BA-avfall, som utgj\u00f8r en betydelig del av den totale mengde avfall som genereres i kommunen. Det er krav om avfallsplaner i st\u00f8rre bygge-, rehabiliterings- og riveprosjekter /31/. For nybygg har kommunen satt krav om slike planer dersom bruttoarealet overskrider 300 m 2. For f.eks riving og rehabilitering er arealgrensen 100 m 2. Mindre prosjekter som utf\u00f8res av privatpersoner representerer en spesiell utfordring, da avfall fra slike prosjekter leveres uspesifisert til gjenbruksstasjonene. Avfallsmarkedet Av en total omsetning p\u00e5 ca. 1 mrd kr/\u00e5r omsettes ca. 800 mill. kr/\u00e5r i et marked som private akt\u00f8rer konkurrerer om. Ca. 25 % av markedet er relatert til den lovp\u00e5lagte kommunale renovasjon, tilsvarende ca. 225 mill. kr/\u00e5r. Av dette bel\u00f8pet g\u00e5r ca.100 mill./\u00e5r til private renovasjonsselskaper gjennom kontrakter for innsamling av restavfall og returpapir fra husholdningene. I tillegg har kommunen avtaler med private selskaper som utf\u00f8rer innsamling fra returpunktene og milj\u00f8stasjonene etter konkurranseutsetting. Til sammen utgj\u00f8r disse avtalene ca. 25 mill. kr/\u00e5r. Dette betyr at kommunen har satt ut aktiviteter innen avfallsomr\u00e5det for ca. 125 mill. kr/\u00e5r. I tillegg konkurranseutsettes st\u00f8rre vedlikeholdsoppgaver mv. p\u00e5 anleggene. Innenfor materialgjenvinningsindustrien konkurrerer store avfallsbedrifter som Milj\u00f8transport AS, Norsk Gjenvinning AS, RagnSells AS, Stena og Wilhelmsen og S\u00f8nner (datterselskap til Veidekke AS). I tillegg til selskaper av denne typen kommer materialselskapene. Disse representerer en betydelig virksomhet med en omsetning p\u00e5 over \u00e9n milliard kroner pr. \u00e5r /67/. Oslo kommune er ogs\u00e5 en viktig markedsakt\u00f8r innenfor materialgjenvinningsindustrien, idet kommunen mottar avfall restavfall, grovavfall og farlig avfall fra husholdninger og mindre n\u00e6ringsvirksomheter. Innenfor energigjenvinningsindustrien har Oslo kommune en dominerende stilling i \u00d8stlandsregionen. Ved kommunens to anlegg forbrennes det \u00e5rlig ca tonn, hvorav ca tonn stammer fra Oslos husholdninger. Kommunens forbrenningsanlegg betjener ogs\u00e5 noen omliggende kommuner iht. kontrakter som er konkurranseutsatt. Det er gjennomf\u00f8rt beregninger /58/ som indikerer et potensiale p\u00e5 Side 6\n\n\n\n7 tonn/\u00e5r husholdningsavfall fra Oslo og Akershus samt fra begge sider av Oslofjorden. I tillegg ligger det et vesentlig potensiale i avfall fra n\u00e6ringslivet. Dersom m\u00e5let er \u00e5 utnytte dette potensialet fullt ut, kreves det utbygging av kapasiteten, men f\u00f8rst og fremst konkurransedyktige priser /58/. Strategiske og \u00f8konomiske vurderinger m\u00e5 til enhver tid ligge til grunn. Ser man kapasiteten i forhold til kommunens behov for forbrenningskapasitet av husholdningsavfall fra Oslo, dekkes det av n\u00e5v\u00e6rende anlegg. En endring i forurensningsloven fra har gitt n\u00e6ringslivet det hele og fulle ansvar for h\u00e5ndteringen av sitt eget avfall. Enkelte n\u00e6ringslivskunder har sagt opp sitt kommunale renovasjonsabonnement etter , men dette har pr. desember 2004 kun gitt ubetydelige utslag p\u00e5 mengdene n\u00e6ringsavfall fra mindre n\u00e6ringsvirkomheter til kommunale mottak/anlegg. Tendensen fra statlig side er klar i forhold til \u00e5 bruke avgifter og gebyrer som virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt ombruk og materialgjenvinning. Sluttbehandlingsavgiften er fra 2004 utslippsbasert, noe som for Oslo kommune har gitt reduserte avgifter for forbrenning, men \u00f8kt deponiavgift. Det er ikke varslet noen \u00f8kning av sluttbehandlingsavgiften, men denne muligheten er til stede. Fra myndighetenes side vektlegges innf\u00f8ring av produsentansvarsl\u00f8sninger og bransjeavtaler. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 milj\u00f8kostnadene, deriblant avfallsh\u00e5ndteringen, inkludert i prisen p\u00e5 produktene og gi produsentene insitament til \u00e5 produsere mest mulig milj\u00f8effektivt. Kommunalpolitiske forhold Gebyrutviklingen Renovasjonsgebyret for Oslo kommune (2004) ligger vesentlig lavere enn det gjennomsnittlige renovasjonsgebyret for fem store byer i Norge (Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim). Sammenlignet med det landsgjennomsnittlige renovasjonsgebyret, ligger ogs\u00e5 her Oslo vesentlig under. Renovasjonsgebyret er et virkemiddel som kan bidra til \u00e5 realisere Oslo kommunes hovedm\u00e5l om at Oslo skal ha et kretsl\u00f8psbasert avfallssystem. Det utarbeides for tiden et nytt renovasjonsgebyrsystem i Oslo kommune /41/, bl.a. som f\u00f8lge av endringene i forurensningsloven. Et bidrag til gebyr\u00f8kning er grad av service som kommunen \u00f8nsker \u00e5 tilby sine innbyggere. Faktorer som vil kunne holde kostnadene oppe, er lange \u00e5pningstider ved anleggene, gode leveringsforhold, et tilstrekkelig antall returpunkter og milj\u00f8stasjoner, bredt anlagte informasjonskampanjer etc. Innf\u00f8ring av innsamlingsordning for v\u00e5torganisk avfall vil antagelig medf\u00f8re en gebyr\u00f8kning. Det er en rekke faktorer i avfallsmarkedet som virker inn p\u00e5 behandlingskostnadene og dermed renovasjonsgebyret, b\u00e5de i positiv og negativ retning. Det er imidlertid sv\u00e6rt stor usikkerhet knyttet til disse faktorene, slik at det er vanskelig \u00e5 si noe om forventninger til gebyrutviklingen. Produsentansvarsordninger som er effektive nok til at kommunale avfallsordninger/anlegg kan bortfalle i deler eller i sin helhet, vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for gebyrets st\u00f8rrelse, og vil kunne bidra til en eventuell reduksjon av dette. Den viktigste faktoren vil muligens komme som en konsekvens av Oslo kommunes politikk for i hvilken grad man vil benytte det private avfallsmarkedet. Det er f.eks. ingen forutsetning at kommunen skal drive gjenbruksstasjoner. I et tenkt tilfelle der disse overf\u00f8res til privat akt\u00f8r (etter anvendelse av lov/forskrift om offentlige anskaffelser) vil, med n\u00e5v\u00e6rende anlegg, en gebyrreduksjon kunne v\u00e6re mulig. Husholdningene m\u00e5 da i stedenfor betale en avgift til den private akt\u00f8ren. Etablering av kommunalt avfallstilsyn I forbindelse med behandlingen av avfallsplanen ba Bystyret Byr\u00e5det legge frem en sak om vurdering av opprettelse av et uavhengig tilsyns- og h\u00e5ndhevingsorgan for avfallsbehandlingen. I tilknytning til endringene i forurensningsloven er kommunen delegert tilsynsansvar /18/ for alt avfall som i art eller mengde ikke adskiller seg fra husholdningsavfall. I tillegg kan kommunen iht. forskrift om milj\u00f8rettet helsevern /22/ f\u00f8re tilsyn med enhver avfallsbesittende virksomhet bl.a. med henblikk p\u00e5 \u00e5 sikre helsemessig forsvarlig oppbevaring og h\u00e5ndtering av avfallet. Tilsynet b\u00f8r v\u00e6re et uavhengig organ som ogs\u00e5 skal f\u00f8re tilsyn med kommunens egne avfallsvirksomheter. Side 7\n\n\n\n8 Konkurranseeksponering Oslo kommune har i perioden fra 1994 konkurranseutsatt en rekke omr\u00e5der under den lovp\u00e5lagte kommunale renovasjon. Pr kj\u00f8per kommunen renovasjonstjenester for ca. 125 mill. kroner \u00e5rlig. Den st\u00f8rste aktiviteten er innsamling av husholdningsavfallet som har en \u00e5rlig verdi p\u00e5 ca. 100 mill. kroner. Det er en rekke funksjoner innenfor omr\u00e5det lovp\u00e5lagt kommunal renovasjon som kan v\u00e6re kandidater for konkurranseeksponering, ansl\u00e5tt \u00e5 ha en verdi tilsvarende mill. kr pr. \u00e5r. Her er forbrenningsanleggene ikke medregnet. Bygger man p\u00e5 erfaringene fra tidligere runder med konkurranseutsetting, og erfaringstall fra andre kommuner, betyr dette et mulig innsparingspotensiale i st\u00f8rrelsesorden mill. kr pr. \u00e5r. Det understrekes at dette er meget usikre tall, og kun ment som en indikasjon. En viktig forutsetning for en vellykket konkurranseutsetting at det p\u00e5 lang sikt eksisterer et aktivt marked, dvs et marked med tilstrekkelig st\u00f8rrelse. Kunnskap om dette foreligger f\u00f8rst med sikkerhet n\u00e5r markedet er testet ut gjennom unders\u00f8kelser/foresp\u00f8rsler. En vil imidlertid, ut i fra generelle markedssignaler, anta at slik interesse er tilstede p\u00e5 de fleste aktuelle omr\u00e5dene innen renovasjon. Tiltaksomr\u00e5der innen avfallspolitikken Regionalt samarbeid Kommunene i Oslo og Akershus har etablert samarbeidsorganet Avfallsr\u00e5det for Oslo og Akershus (AROA). Hensikten har v\u00e6rt \u00e5 bidra til kartlegging og samordning av avfallsh\u00e5ndteringen i regionen for \u00e5 gj\u00f8re avfallsh\u00e5ndteringen milj\u00f8messig, ressursmessig og samfunns\u00f8konomisk best mulig. Avfallsforebygging og avfallsreduksjon Et prioritert ledd i den nasjonale avfallspolitikken er forebyggende arbeid for \u00e5 redusere avfallsmengdene (avfallsforebygging 1 ). Oslo kommune har begrensede muligheter for \u00e5 medvirke til avfallsforebygging og avfallsreduksjon 2, men informasjonskampanjer og direkte kommunikasjon rettet mot de ulike m\u00e5lgruppene er et virkemiddel som kan benyttes. Kommunen kan sette krav til egne etater ved f.eks. \u00e5 p\u00e5legge milj\u00f8sertifisering. Enkelte bydeler \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 status som milj\u00f8fyrt\u00e5rn. Slike ordninger vil \u00f8ke bevisstheten om avfallsforebygging. Iverksettelse av kampanje for at flere sm\u00e5 og mellomstore bedrifter milj\u00f8sertifiseres /2/ er ogs\u00e5 en mulighet som kan anvendes. En annen mulighet er \u00e5 p\u00e5virke sentrale milj\u00f8myndigheter til \u00e5 videreutvikle produsentansvaret/ panteordninger for nye avfallstyper. I tillegg vil gebyrdifferensiering, f.eks. ved vektbaserte gebyrer, kunne v\u00e6re et virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 avfallsreduksjon. Materialgjenvinning I 2003 var summen av restavfall, kildesortert avfall og EE-avfall fra husholdningene ca tonn. Gjennom kildesorteringen av papir og kartong ble det samlet inn tonn i Det er foretatt analyser /78/ som viser at det er et gjenvinningspotensiale p\u00e5 ytterligere ca tonn av denne fraksjonen. Tilsvarende st\u00f8rrelser for glass og metall er hhv. ca tonn og ca tonn pr. \u00e5r. V\u00e5torganisk avfall utgj\u00f8r ca. 30 % av total mengde husholdningsavfall (m\u00e5lt i vekt), alts\u00e5 ca tonn pr. \u00e5r. Tilsvarende tall for plastavfall er ca tonn pr. \u00e5r. Iht. disse overslagene er det samlet et teoretisk potensiale for materialgjenvinning p\u00e5 mer enn tonn avfall pr. \u00e5r. En \u00f8kning i materialgjenvinningsgraden kan oppn\u00e5s gjennom f\u00f8lgende aktuelle tiltak: Innf\u00f8ring av en utsorteringsordning for v\u00e5torganisk avfall. Innf\u00f8ring av en utsorteringsordning for plast. Innhenting av st\u00f8rre mengder papir hos abonnentene ved ytterligere intensivering av papirinnsamlingen. 1 Avfallsforebygging innbefatter \u00e5 unng\u00e5 at avfall oppst\u00e5r, redusere avfall ved kilden (avfallsreduksjon) og foreta ombruk av produkter. 2 Avfallsreduksjon betyr reduksjon av avfallsmengdeneved kilden gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksm\u00f8nstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av r\u00e5varer og energi samt endringer av produkter og emballasje. Side 8\n\n\n\n9 Styring av st\u00f8rre andel glass og metall fra restavfallet til materialgjenvinning ved \u00f8king av tilgjengeligheten p\u00e5 returpunkter for glass og metall (ref. bystyrevedtak /2/). P\u00e5virkning av effektiviteten i bransjel\u00f8sninger. For \u00e5 \u00f8ke materialgjenvinningsgraden er det viktig f\u00f8rst og fremst \u00e5 etablere innsamlingsordninger for fraksjonene v\u00e5torganisk avfall og plastavfall. Hver person i Oslo produserer hvert \u00e5r ca. 79 kg v\u00e5torganisk avfall /86/ og ca. 24 kg plastavfall (2003). Dersom det innf\u00f8res ordninger med kildesortering over store deler av byen, b\u00f8r det v\u00e6re realistisk \u00e5 oppn\u00e5 separat behandling av ca. 60 % av det v\u00e5torganiske avfallet, tilsvarende ca. 47 kg /69/ /70/. Med dette anslaget vil den samlede materialgjenvinningsgraden \u00f8ke med ca. 12 %. Tilsvarende b\u00f8r det v\u00e6re realistisk \u00e5 oppn\u00e5 innsamling av 10 kg plastavfall pr. person i \u00e5ret. Denne mengde vil bidra med ca. 2-3 % til den samlede materialgjenvinningsgrad. Ved en utsortering av v\u00e5torganisk avfall og plast vil materialgjenvinningsgraden \u00f8ke fra 33 % til 47-48%. Dersom man i tillegg gjennom andre tiltak (se ovenfor) utnytter noe av potensialet for fraksjoner som papir, glass og metaller, vil dette ogs\u00e5 bidra til \u00f8kt materialgjenvinningsgrad. P\u00e5 denne bakgrunn foresl\u00e5s det at Oslo kommune setter seg som m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 en materialgjenvinningsgrad p\u00e5 ca. 50 %, dvs. ca. 17 % \u00f8kning fra dagens niv\u00e5 p\u00e5 33 %. Det anses for realistisk \u00e5 oppn\u00e5 dette niv\u00e5et i l\u00f8pet av en 10-\u00e5rsperiode frem til M\u00e5lsetningen inneb\u00e6rer at kildesorteringen m\u00e5 \u00f8kes med totalt ca tonn pr. \u00e5r over perioden. Innsamling av restavfall fra husholdningene Oslo kommunes hovedsystem for innsamling av husholdningsavfall er tradisjonelt og har i prinsippet best\u00e5tt uendret i mer enn 100 \u00e5r. Selv om beholdersystemet fungerer bra, har det milj\u00f8messige, hygieniske, estetiske og arbeidsmilj\u00f8messige ulemper. I den eldre, tette bybebyggelsen kan f.eks. den v\u00e5torganiske komponenten v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til et tiltagende rotteproblem. En aktuell teknologi for modernisering av innsamlingsl\u00f8sningen i Oslo er avfallssug. Avfallssugl\u00f8sninger er lukkede avfallssystemer som er tatt i bruk i store byer som Barcelona, G\u00f6teborg, K\u00f8benhavn og Stockholm. I Norge er slike systemer tatt i bruk i Bergen og Troms\u00f8. Erfaringene med slike systemer er gode. For nye utbyggingsomr\u00e5der vil installasjon av avfallssugsystemer kunne sidestilles med annen infrastruktur, dersom man legger installasjonen inn som en del av planleggingen. I eksisterende bebyggelse vil avfallssugl\u00f8sninger inneb\u00e6re betydelig gravearbeid i g\u00e5rdsrom og gate, og derved gripe inn i eksisterende bebyggelse. Kostnadene og ulempene ved etablering av avfallssug i slike omr\u00e5der m\u00e5 veies mot de milj\u00f8messige gevinster man kan oppn\u00e5. Derfor m\u00e5 innf\u00f8ring av avfallssugsystemer i eksisterende bebyggelse ses i et langsiktig perspektiv der man utnytter den dynamikken som er tilstede i byutviklingen. Innf\u00f8ring av avfallssugsystemer i Oslo er prinsipielt sett en sak for private utbyggere og eiendomsbesittere. Erfaringer fra andre byer (f.eks. Bergen og Troms\u00f8) viser at kommunale \u00f8konomiske insentiver i form av forskutteringsordninger, tilskudd eller reduserte renovasjonsgebyrer er viktige for \u00e5 realisere en \u00f8nsket utvikling. Enda sterkere virkemiddel er tatt i bruk i Barcelona, der det er lovbestemt at avfallssugsystemer skal tas i bruk i alle nybygg. En hovedplan for innf\u00f8ring av avfallssugsystemer er et n\u00f8dvendig instrument for \u00e5 styre utviklingen i \u00f8nsket retning. En slik plan vil v\u00e6re et spesielt viktig verkt\u00f8y for installasjon i eksisterende bebyggelse. Utarbeidelsen av en slik hovedplan er en tverretatlig oppgave. Innsamling av glass og metall Returpunkt-nettet for innsamling av glass og metall er godt utviklet i kommunen, og dekker et viktig behov for byens befolkning. For \u00e5 f\u00e5 samlet inn st\u00f8rre mengder av glass og metall fra husholdningene, ligger muligheten i en videre utbygging. Det refereres til By\u00f8kologisk program /2/ der det er vedtak om at minst 90% av befolkningen ikke skal ha mer enn 300 m gangavstand til n\u00e6rmeste returpunkt. Dette inneb\u00e6rer at antallet punkter skal \u00f8kes fra ca. 400 til ca Et annet viktig virkemiddel for \u00e5 \u00f8ke innsamlingen av glass og metall fra husholdningene, er \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten av de punktene som allerede er plassert ut. Side 9\n\n\n\n10 Innsamling av grovavfall \u00d8kningen i antall bes\u00f8kende til gjenbruksstasjonene og mengde avfall som mottas der, viser at dette er et popul\u00e6rt og hyppig benyttet tilbud innen avfallsh\u00e5ndteringen i Oslo. En opprettholdelse og videreutvikling av gjenbruksstasjonene er derfor naturlig. Interessen for mini-gjenbruksstasjonene viser et behov for ogs\u00e5 denne type mottakssted. Det er en \u00f8kende bevissthet i befolkningen som virker drivende for behovet, og tilgjengeligheten av stasjonene virker i samme retning. Det er viktig \u00e5 bygge videre p\u00e5 denne trenden i videreutviklingen av ordningene. Enkelte mindre driftstjenester utf\u00f8res iht. kontrakter, men den operative virksomheten utf\u00f8res i alt vesentlig av kommunen. Forholdene ligger til rette for at anleggene kan konkurranseutsettes helt eller delvis. Det er ogs\u00e5 mulig at gjenbruksstasjoner kan etableres i tilknytning til private godkjente avfallsanlegg. Innsamling av farlig avfall Ordningen med milj\u00f8stasjoner er vellykket, og for \u00e5 f\u00e5 samlet inn ytterligere mengder farlig avfall til forsvarlig behandling, er videreutvikling av disse stasjonene det viktigste tiltaket. Det er imidlertid avgj\u00f8rende at milj\u00f8stasjoner plasseres i n\u00e6rheten av der farlig avfall oppst\u00e5r, og at de holdes i god skikk, mer enn at antallet \u00f8kes vesentlig. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt vellykket med ambulerende innsamlingsordninger i samarbeid med bydelene og borettslag /50/ /51/. For \u00e5 sikre at det farlige avfallet plasseres riktig, sikre mot brannfare mv., er det fra SFT og fylkesmannens side antydet at det vil komme krav om at milj\u00f8stasjonene bemannes. Dette er krav som Oslo kommune i s\u00e5 fall m\u00e5 v\u00e6re klar til \u00e5 im\u00f8tekomme. If\u00f8lge avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall /23/ skal kommunen ha et tilstrekkelig tilbud for denne type avfall til n\u00e6ringslivskunder. Kommunens plikt er begrenset til mottak av inntil 400 kg farlig avfall totalt pr. \u00e5r pr. avfallsbesitter. Potensialet for innsamling av farlig avfall fra n\u00e6ringslivet i Oslo er sannsynligvis betydelig, basert p\u00e5 et grovt anslag om at det \u00e5rlig er ca tonn farlig avfall p\u00e5 avveie i landet sett under ett. En betydelig mengde farlig avfall oppst\u00e5r ved ombygginger o.l. p\u00e5 private eiendommer som en del av BAavfallet. Slikt avfall kan inneholde betydelige mengder farlig avfall. N\u00e5r f.eks. ombygginger p\u00e5 private eiendommer foretas av entrepren\u00f8rer, h\u00e5ndtverkerfirmaer o.l., er avfallet som oppst\u00e5r \u00e5 betrakte som n\u00e6ringsavfall. Kommunen \u00f8nsker \u00e5 prioritere opp arbeidet med innsamling og kontroll av privat BA-avfall, for \u00e5 kunne ta h\u00e5nd om komponenten av farlig avfall p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Kommunens mottaksstasjonen for farlig avfall er i delvis konkurranse med private avfallsselskaper. En alternativ driftsl\u00f8sning er \u00e5 overf\u00f8re dette anlegget inkl. driften til privat interessent. Lov/forskrift om offentlige anskaffelser vil i s\u00e5 fall komme til anvendelse. Innsamling og behandling av nedbrytbart avfall Bioavfallsdirektivet fra EU /35/ varsler om at det innenfor planperioden kan bli krevet separat innsamling av v\u00e5torganisk avfall fra private husholdninger i byer/tettsteder av en viss st\u00f8rrelse. Konsekvensene av en slik ordning i Oslo er vurdert og gjort rede for i to rapporter fra 2001 /69/ og 2002 /70/. Byens bosettingsm\u00f8nster og diversitet aktualiserer en kombinasjonsl\u00f8sning for innsamlingen, der v\u00e5torganisk avfall samles inn fra en egen beholder i ca. 90 % av husstandene i ytre by samt i enkelte deler (30 % av husstandene) av indre by. I resten av byen anbefales innsamling ved bruk av poser med ulik farge ( optibag ) slik at fraksjonene kan sorteres ut i et optisk sorteringsanlegg. For den videre planlegging av en eventuell separat innsamlings- og behandlingsl\u00f8sning for v\u00e5torganisk avfall, b\u00f8r en egen handlingsplan iverksettes. Det er viktig \u00e5 ha god tilgjengelighet for mottak av hageavfall, slik at dette ikke blir kastet sammen med restavfallet eller langs parkeringsplasser og veier, i eller p\u00e5 grensen til Marka, samt p\u00e5 ubebygde tomter. I tr\u00e5d med dette er det etablert to mottakssteder i tillegg til gjenbruksstasjonene. \u00d8kte mengder innlevert hage- og parkavfall til mottaksstedene, samt stor interesse for sluttproduktet Oslokompost, vitner om en interesse og et behov for en milj\u00f8messig riktig h\u00e5ndtering av dette avfallet. Side 10\n\n\n\n11 Innsamling av plastavfall All plast fra husholdningene i Oslo gikk tidligere til forbrenning med energigjenvinning. I juni 2004 ble det derimot, i samarbeid med Plastretur AS, etablert et mottak av plastavfall ved gjenbruksstasjonene p\u00e5 Brobekk og Gr\u00f8nmo. En videref\u00f8ring av prosjektet med innsamling av plast vil kunne best\u00e5 i at mottak etableres ved alle gjenbruks- og minigjenbruksstasjoner. I tillegg kan enten returpunktene bygges ut med beholder for plast, eller det kan etableres en henteordning f.eks. tilsvarende som for farlig avfall, eller i kombinasjon med innsamling av papir i egen sekk for plastavfall. Der hvor det installeres avfallssugsystemer, b\u00f8r det v\u00e6re opplegg for separering av plastavfall. P\u00e5 bakgrunn av resultater fra andre kommuner b\u00f8r Oslo kommune sette seg som m\u00e5l \u00e5 samle inn 10 kg. pr. person pr. \u00e5r. Energigjenvinning fra restavfall Den beregnede kapasiteten p\u00e5 Klemetsrudanlegget og Brobekkanlegget er hhv.ca og ca tonn pr. \u00e5r, til sammen ca tonn pr. \u00e5r. Ca tonn/\u00e5r er n\u00e6ringsavfall. Kommunens forpliktelse ang\u00e5r kun husholdningsavfallet, dvs. ca tonn pr. \u00e5r. Teoretisk kan kommunen derfor klare seg med Klemetsrudanlegget for \u00e5 dekke opp dagens forpliktelse. Dersom det besluttes at v\u00e5torganisk avfall skal skilles ut separat, vil ytterligere ca tonn/\u00e5r bli behandlet p\u00e5 annen m\u00e5te. Det er arbeidet med forslag om etablering av ny forbrenningslinje som vil \u00f8ke kapasitetet til ca tonn/\u00e5r /58/. Dette vil v\u00e6re avhengig av om anlegget dimensjoneres for energileveranser til fjernvarmesystemet. En eventuell beslutning om utvidelse av kapasitet m\u00e5 baseres p\u00e5 markedsvurderinger og for \u00f8vrig ordin\u00e6re forretningsmessige prinsipper. Etterdrift av deponier Iht. konsesjonsvilk\u00e5rene skal deponier overv\u00e5kes mhp. sigevann og gassutslipp i minst 30 \u00e5r etter avvikling. Kommunen har etterdriftsforpliktelser p\u00e5 f\u00f8lgende deponier: Gr\u00f8nmo (som skal avvikles ). Rommen (nedlagt ca. 1969). Stubberud (nedlagt 1963). Kommunens tilbud til n\u00e6ringslivet Kommunen tilbyr enkelte renovasjonsl\u00f8sninger til n\u00e6ringslivet, prim\u00e6rt sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB 3 ). En opprettholdelse av et slikt tilbud skjer ut fra milj\u00f8hensyn, n\u00e6ringspolitisk hensyn og av definisjonshensyn (konsekvens av forurensningsloven). Kommunens tilbud til SMB omfatter: Levering av grovavfall til gjenbruksstasjonene mot betaling. Levering av farlig avfall til mottak for farlig avfall mot betaling. Innsamlingsordning for restavfall, gjennom systemet etablert for den lovp\u00e5lagte kommunale renovasjon. Levering av avfall til forbrenning, p\u00e5 kommersielle vilk\u00e5r (markedspris). Tilbudet m\u00e5 sees i sammenheng med kommunens forpliktelser n\u00e5r det gjelder husholdningsavfall. Tilbudet til n\u00e6ringslivet for tilsvarende type avfall b\u00f8r derfor ikke v\u00e6re mer omfattende enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta mottak og behandling av avfall fra husholdningene. I tillegg kommer kommunens tilbud for mottak av farlig avfall, der kommunen har en spesiell forpliktelse. \u00c5 opprettholde tilbudet til SMB er et viktig tiltak for at avfallsstr\u00f8mmene fra ogs\u00e5 mindre n\u00e6ringsvirksomheter finner veien til materialgjenvinning og godkjent behandling. 3 Sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB) er bedrifter med f\u00e6rre enn 250 ansatte, se n\u00f8yaktig definisjon i Vedlegg 1. Side 11\n\n\n12 Bydelenes engasjement Bydelene engasjerer seg i \u00f8kende grad i avfallsrelaterte problemstillinger, og er blitt viktige medspillere i arbeidet med \u00e5 etablere nye avfallsordninger i kommunen. Iverksettelsen av ambulerende innsamling av farlig avfall som foreg\u00e5r p\u00e5 fors\u00f8ksbasis i enkelte bydeler, er skjedd i samarbeid med bydelsadministrasjonene, bl.a. har bydelene bidratt for \u00e5 spre informasjon om ordningen. Tilsvarende samarbeid er under utvikling for \u00e5 etablere bemannede mini-gjenbruksstasjoner (i kombinasjon med returpunktsystemet). Et godt samarbeid med bydelene vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for innf\u00f8ring av nye utsorteringsl\u00f8sninger innen avfall. BA-avfall Kommunen har b\u00e5de muligheter og adgang til \u00e5 p\u00e5legge sorteringsm\u00e5te og behandling av BA-avfall, og kan gjennom dette p\u00e5virke materialgjenvinningsgraden. I Oslo ligger kildesorteringsgraden for BA-avfall godt over landsgjennomsnittet. Utelates asfalt, rene naturlige masser og forurenset jord, blir over 80 % av BAavfallet kildesortert p\u00e5 byggeplasser i Oslo. Selv om kildesorteringen av BA-avfall i Oslo er god, er det et potensiale for fortsatt \u00f8kt kildesorteringsgrad. Tverretatlig samarbeid Avfallsl\u00f8sninger er \u00e5 betrakte som en basis infrastruktur i byen med betydning for byutvikling og milj\u00f8. Dette inneb\u00e6rer et stort behov for \u00f8kt samarbeid mellom etatene i kommunen, f\u00f8rst og fremst mellom Eiendoms- og byfornyelsesetaten, Plan- og bygningsetaten, Renovasjonsetaten, Samferdselsetaten og Vann- og avl\u00f8psetaten. Innf\u00f8ring av avfallssugsystemer vil forsterke dette behovet. Derfor b\u00f8r det etableres et kommunalt koordineringsorgan for avfall. Samordnet utvikling i Brobekk Alnaomr\u00e5det Gjenbruksstasjonen p\u00e5 Brobekk er lokalisert i et omr\u00e5de med mange avfallsvirksomheter. Forholdene ligger til rette for et samarbeid med en eller flere av disse, f.eks. innenfor rammen av en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid). En mulig oppgavefordeling mellom kommunen og private akt\u00f8rer vil kunne v\u00e6re \u00e5 utnytte kommunal kompetanse i forbindelse med mottak og kundeinformasjon, og privat kapasitet for avfallsbehandlingen. Det foreligger kommunedelplan for \u00d8kernomr\u00e5det /54/ som inneholder retningslinjer for hvilke aktiviteter som \u00f8nskes i Brobekk-Alna-omr\u00e5det, samt p\u00e5 hvilken m\u00e5te disse skal ut\u00f8ves. Avfallsbransjens ulike akt\u00f8rer i omr\u00e5det vil kunne bidra til at kommunedelplanens ulike m\u00e5lsettinger oppn\u00e5s gjennom en \u00f8kt form for sambruk. Siden akt\u00f8rene har sammenfallende operasjonelle oppgaver, vil et samarbeid innen prosessering og logistikk v\u00e6re naturlig. Kommunedelplanen ble behandlet i Bystyret , sak 241. Byn\u00e6rhet for kommunens gjenbruksstasjon er viktig mht. tilgjengelighet for byens beboere, idet det er en klar sammenheng mellom tilgjengelighet og mengde innsamlet avfall /103/. Tilgjengelighet er ogs\u00e5 viktig mhp. innsamling av avfall fra mindre n\u00e6ringsvirksomheter, som det er mange av i omr\u00e5det. For \u00e5 unng\u00e5 lange transportveier for fjernvarme, er det vesentlig at avstanden mellom fjernvarmeanlegg og bebyggelse er s\u00e5 kort som mulig. N\u00e6rhet mellom der avfall oppst\u00e5r og mottaks- og behandlingsanlegg reduserer transportbehovet. Lange transportveier er u\u00f8nsket b\u00e5de mhp. milj\u00f8 og kostnader. Alle bedriftene er avhengig av n\u00e6rhet til hovedtransport\u00e5rer/hovedveier. Omr\u00e5det ligger n\u00e6r hovedveinettet i Oslo Nord, og belaster dermed n\u00e6rveinettet lite. Det er i Oslo kommunes interesse \u00e5 s\u00f8ke samarbeidsl\u00f8sninger med andre akt\u00f8rer i omr\u00e5det med godkjente avfallsanlegg, eller akt\u00f8rer som planlegger slike. Eksempler p\u00e5 fraksjoner som er godt egnet for samarbeide, er trevirke, papp, papir, plast, metaller. Disse leveres i \u00f8kende mengder til kommunens gjenbruksstasjon, og denne trenden forventes \u00e5 fortsette. Oslo kommune vil ta initiativ overfor de andre avfallsselskapene i omr\u00e5det med sikte p\u00e5 \u00e5 finne frem til l\u00f8sninger der sambruk er til fordel for alle parter og samtidig inneb\u00e6rer en opprusting av omr\u00e5det. Alt samarbeid med private akt\u00f8rer skal skje innenfor lov om offentlige anskaffelser. Tilgjengelighet og holdningsskapende virksomhet All erfaring tilsier at det er to faktorer som er avgj\u00f8rende for at beboere og n\u00e6ringsvirksomheter skal stimuleres til \u00e5 h\u00e5ndtere avfallet sitt p\u00e5 en milj\u00f8messig riktig m\u00e5te: Side 12\n\n\n\n13 tilgjengelighet p\u00e5 mottakssteder holdninger som f\u00f8rer til milj\u00f8riktig adferd. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om et kretsl\u00f8psbasert avfallssystem, er Oslo kommune avhengig av samhandling med publikum. Dette krever satsing p\u00e5 holdningsskapende virksomhet. Det er f.eks. p\u00e5vist en n\u00e6r sammenheng mellom ressurser brukt til informasjon og innsamlet mengde for en innsamlingsordning /103/. P\u00e5 denne bakgrunn er det behov for \u00e5 iverksette m\u00e5lrettede kommunikasjonstiltak, dvs. tiltak rettet mot definerte m\u00e5lgrupper innen befolkningen, f.eks. iht. geografiske, demografiske og psykografiske kriterier. Det er utvilsomt ogs\u00e5 et behov for tilsvarende tiltak rettet mot n\u00e6ringslivet, spesielt sm\u00e5 og mellomstore bedrifter (SMB). Forslag til m\u00e5l og strategier for avfallssektoren Siden utarbeidelsen av forrige avfallsplan, har s\u00f8kelys blitt satt p\u00e5 Oslo som b\u00e6rekraftig by og kretsl\u00f8psbasert avfallssystem. Byr\u00e5dets visjoner om Oslo som b\u00e6rekraftig by, nedfelt i By\u00f8kologisk program /2/, omfatter: Oslo skal v\u00e6re en hovedstad i b\u00e6rekraftig utvikling, preget av \u00f8konomisk, sosial og kulturell vekst innenfor naturens \u00f8kologiske b\u00e6reevne. Vi skal overlevere byen i en bedre milj\u00f8tilstand til neste generasjon enn vi selv overtok den. Oslo skal v\u00e6re en av verdens mest milj\u00f8vennlige og b\u00e6rekraftige hovedsteder. Hovedm\u00e5let i avfallspolitikken skal v\u00e6re /2/ \u00e5 hindre at avfall oppst\u00e5r gjennom avfallsforebygging, \u00f8kt satsing p\u00e5 kompostering av hage- og parkavfall og en vesentlig utbygging av returpunktnettet med tilbud for nye fraksjoner. Antallet gjenbruksstasjoner for innsamling av grovavfall skal \u00f8kes, og samarbeidet med bydelene mhp. innsamling av farlig avfall skal utvides. Dette gir f\u00f8lgende hovedm\u00e5l for avfallspolitikken: Oslo kommune skal ha et kretsl\u00f8psbasert avfallssystem basert p\u00e5 avfallshierarkiet og avfallsl\u00f8sninger der milj\u00f8hensynene er ivaretatt. By\u00f8kologisk program opererer med et tidsperspektiv fram mot \u00e5r Innenfor dette tidsperspektivet vil f\u00f8lgende resultatm\u00e5l kunne settes i lys av hovedm\u00e5let: 1. Materialgjenvinningsgraden for husholdningsavfall skal \u00f8kes fra 32 % (2003) til minimum 50 % innen Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig h\u00e5nd om. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke innsamlingen med 5 % pr. \u00e5r opp mot den estimerte mengde farlig avfall pr. innbygger p\u00e5 2,1 kg/\u00e5r. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, foresl\u00e5s det at hovedstrategiene for , innenfor kommunens ansvarsomr\u00e5de\\* (henvisning til NOTE p\u00e5 neste side), blir \u00e5 iverksette tiltak for 1. avfallsforebygging og avfallsreduksjon 4 ved \u00e5 drive holdningsskapende arbeid 2. \u00e5 s\u00f8rge for at det er et tilstrekkelig tilbud for milj\u00f8vennlig innsamling og behandling av avfall, basert p\u00e5 beste tilgjengelige og utpr\u00f8vde teknologi 3. \u00e5 videreutvikle og effektivisere ordningene for mottak, sortering, ombruk og materialgjenvinning 4. \u00e5 ta h\u00e5nd om praktisk talt alt farlig avfall 5. \u00e5 medvirke til at produsenter og bransjer gjennom produsentansvaret og bransjeordninger tar det fulle ansvaret for sine avfallsfraksjoner 6. \u00e5 utvikle kommunens organisasjon og kompetanse for \u00e5 videreutvikle og rendyrke bestillerrollen, utf\u00f8rerrollen og tilsynsrollen 7. \u00e5 forsterke arbeidet med at avfallsaspektet blir hensyntatt i det tverretatlige samvirke 8. \u00e5 utvikle den avfallsfaglige kompetansen i Oslo kommune og milj\u00f8riktig adferd innen de omr\u00e5der som er viktige for \u00e5 oppn\u00e5 hovedm\u00e5let. 4 Avfallsreduksjon betyr reduksjon av avfallsmengdene gjennom redusert forbruk eller vridning i forbruksm\u00f8nstre, endrede produksjonsprosesser, bedre utnyttelse av r\u00e5varer og energi samt endringer av produkter og emballasje. Avfallsforebygging omfatter \u00e5 unng\u00e5 at avfall oppst\u00e5r, redusere avfall ved kildene (avfallsreduksjon) og ombruk av produkter. Avfallsforebygging tar alts\u00e5 opp i seg begrepet avfallsreduksjon. Se vedlegg 1. Side 13\n\n.\")\n\n17 Tabell fortsetter fra siden foran. Innsamling av v\u00e5torganisk avfall Gjennomf\u00f8re planprosjekt for Hovedplan for innf\u00f8ring av innsamling og behandling av v\u00e5torganisk avfall i Oslo. Iverksettelse av hovedplan for innf\u00f8ring innsamling og behandling av v\u00e5torganisk avfall. Gjennomf\u00f8re to pilotsprosjekter for hhv. separat beholderl\u00f8sning og separat avfallspose for optisk utsortering. Innf\u00f8re kildesortering basert p\u00e5 optisk utsortering eller separat beholder, bestemt ut i fra Oslos bosettingsm\u00f8nster og diversitet. Gjennomf\u00f8re prosjektering og etablering av langsiktig l\u00f8sning for utsortering av v\u00e5torganisk avfall. Innsamling av hage- og parkavfall Innsamling av plastavfall Holdningsskapende virksomhet. Redusere fors\u00f8pling i byrom. Gjennomf\u00f8re prosjektering og etablering av langsiktig l\u00f8sning for behandling av v\u00e5torganisk avfall. Anskaffelse av nytt anlegg for jordproduksjon (inkl. pakkeanlegg) dersom vedtak om dette. Utarbeidelse av analyse om muligheten av \u00e5 flytte anlegg for komposteringsvirksomheten fra Gr\u00f8nmo til Klemetsrud/ev. andre lokaliteter, jf. bystyrets vedtak /84/ Kj\u00f8p av ekstern kapasitet (avh. av vedtak). Gjennomf\u00f8re planprosjekt for Hovedplan for innf\u00f8ring av kildesortering av plastavfall i Oslo. Aktuelle l\u00f8sninger er: Permanent ordning p\u00e5 gjenbruksstasjonene og mini-gjenbruksstasjonene. Egen henteordning. Egen beholder p\u00e5 returpunktene. Kildesortering basert p\u00e5 optisk utsortering. Definere m\u00e5lgrupper for kommunikasjonstiltak, f.eks. iht. demografi, n\u00e6ringer/bransjer. Evaluere de tiltak som er gjennomf\u00f8rt for \u00e5 utnytte erfaringer. Iverksette handlingsplan for kommunikasjon/informasjon. Innf\u00f8re avfallssugsystemer. Arbeide for innf\u00f8ring av panteordning og/eller bransjeavtale for engangsgriller. Gjennomf\u00f8re m\u00e5lrettede informasjons- og kommunikasjonstiltak Organisatoriske tiltak Skille ut forbrenningsanleggene som egen etat. Utvikle og iverksette en trinnvis plan for konkurranseutsetting av egnede omr\u00e5der innen kommunal avfallsvirksomhet. Etablere selvstendig kommunalt avfallstilsyn. Harmonisere kommunens forskrifter og bestemmelser innenfor avfallsomr\u00e5det. Koordinere kommunale etaters planer og tiltak som ang\u00e5r utvikling av byens infrastruktur Iverksette prosjekt for \u00e5 rendyrke bestiller/ forvalterrollen, utf\u00f8rer/driftsrollen og tilsynsrollen innenfor avfallssektoren. Oppbygging av avfallslinje p\u00e5 h\u00f8gskoleniv\u00e5 i samarbeid med kunnskapsleverand\u00f8r. Side 17\n\n\n\n18 1. Innledning Kommunene st\u00e5r etter endringene i forurensningsloven vesentlig friere i planarbeidet for avfallssektoren. For \u00e5 tilfredsstille behovet for en kommunal plan for avfallsomr\u00e5det, vil Oslo kommune imidlertid videref\u00f8re arbeidet med utarbeidelse av avfallsplaner. Planomr\u00e5det for Avfallsplan for Oslo kommune er de deler av avfallssektoren som faller inn under kommunens ansvar iht. gjeldende lovverk. Hensikten med planen er \u00e5 sikre at Oslo kommunes m\u00e5l, strategier og tiltak innen avfallspolitikken er i overensstemmelse med gjeldende nasjonale og kommunale f\u00f8ringer, samt at Oslo kommune har en hensiktsmessig og fremtidsrettet utvikling innen avfallssektoren. Det har skjedd vesentlige endringer i lovverket siden forrige planperiode , og det er viktig at kommunen har et hensiktsmessig styringsverkt\u00f8y som fanger opp disse endringene og legger de til grunn for den videre utvikling. I l\u00f8pet av den forrige planperioden er det blitt gjennomf\u00f8rt tiltak som f\u00f8lger de langsiktige hovedm\u00e5l for avfallsektoren og hovedstrategien for avfallsh\u00e5ndteringen, slik det ble lagt opp til i Avfallsplan for Oslo /1/. Av viktige tiltak kan nevnes utarbeidelse av avviklingsplan for Gr\u00f8nmo, utvikling av gjenbruksstasjonene, overv\u00e5kning og oppf\u00f8lging av nedlagte deponier, \u00f8kning i produsert energi fra forbrenningsanleggene og \u00f8kt gjenvinning av metaller fra slagg. Stortingsmeldingen om Regjeringens milj\u00f8vernpolitikk og rikets milj\u00f8tilstand /6/ legger viktige f\u00f8ringer for den nye avfallsplanen for Oslo, herunder at avfallshierarkiet skal gjelde ved alle vurderinger av avfallsl\u00f8sninger. Endringene i forurensningsloven inneb\u00e6rer at n\u00e6ringsdrivende skal finne l\u00f8sninger for h\u00e5ndtering av sitt eget avfall, men ogs\u00e5 at kommunen er delegert tilsynsansvar for alt avfall. I dette ligger det utfordringer for Oslo kommune i planperioden, samtidig som nye muligheter \u00e5pnes mht. kommunens engasjement p\u00e5 avfallsomr\u00e5det. Avfallsplan for Oslo kommune er i henhold til bystyremelding 1/2003: \"Strategi for b\u00e6rekraftig utvikling. Milj\u00f8 og b\u00e6rekraftstatus By\u00f8kologisk program /2/. Oslo kommune har i dag et avfallssystem for husholdningene som fungerer godt mhp. milj\u00f8et og ressursutnyttelse med eksisterende transportsystemer. Imidlertid vil nye l\u00f8sninger, som for eksempel avfallssug og sorteringsanlegg, kunne gi muligheter for store forbedringer i byens totale avfallsh\u00e5ndtering. 2. Rammebetingelser 2.1. Nasjonale f\u00f8ringer Nasjonale prinsipper og m\u00e5l Gjennom en rekke stortingsmeldinger om milj\u00f8vernpolitikken (f.eks. /3/ /6/) fastsl\u00e5s f\u00f8lgende prinsipper: Prisen for avfallsh\u00e5ndteringen skal gjenspeile kostnadene ( forurenser skal betale ). Produsenten skal ta ansvar for sine produkter gjennom hele livssyklusen ( fra vugge til grav ). I valget mellom tiltak som ellers er tiln\u00e6rmet likeverdige, skal forebyggende tiltak prioriteres ( f\u00f8re var ). De nasjonale resultatm\u00e5lene er iht. /6/: 1. Utviklingen i generert mengde avfall skal v\u00e6re vesentlig lavere enn den \u00f8konomiske veksten. 2. Basert p\u00e5 at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tr\u00e5d med hva som er et samfunns\u00f8konomisk og milj\u00f8messig fornuftig niv\u00e5, tas det sikte p\u00e5 at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal v\u00e6re omlag 25 prosent av generert avfallsmengde Praktisk talt alt farlig avfall skal tas forsvarlig h\u00e5nd om, og enten g\u00e5 til gjenvinning eller v\u00e6re sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. 7 Det presiseres at sluttbehandling betyr deponering eller forbrenning uten energigjenvinning. Side 18\n\n\n\n /7/.\")\n20 avfall fra privathusholdninger. For \u00f8vrig skal Gr\u00f8nmo, som er Oslos eneste deponi, avvikles Kommunen har innf\u00f8rt avfallsplan og milj\u00f8saneringsplan fra tiltakshaver i bygge-, rivings- og rehabiliteringsprosjekter. F.eks. for nybygg har kommunen satt krav om slike planer dersom bruttoarealet overskrider 300 m 2, mens strategien /10/ \u00e5pner for at ogs\u00e5 byggeprosjekter mindre enn 400 m 2 (som er n\u00e5v\u00e6rende grense) m\u00e5 forevise slike planer Kommunale f\u00f8ringer Avfallsplan for Oslo Bystyrets vedtak Den forrige avfallsplanen /1/ ble behandlet av Oslo bystyre (sak 211) /14/. Bystyrets vedtok f\u00f8lgende langsiktige hovedm\u00e5l for avfallssektoren: 1. Minimere avfallsmengdene til sluttbehandling s\u00e5 mye som mulig innenfor teknisk og samfunns\u00f8konomisk forsvarlige rammer, blant annet ved utsortering av ombrukbare gjenstander, materialgjenvinnbare fraksjoner, brennbare materialer og rene fyllmasser. 2. V\u00e6re p\u00e5driver i arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 avfallsreduksjon og s\u00f8ke \u00e5 p\u00e5virke produkttilvirkere, n\u00e6ringsliv, offentlig forvaltning og husholdninger til \u00e5 redusere sin avfallsproduksjon. 3. Sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for avfall som oppst\u00e5r i Oslo, herunder sikre deponeringsmuligheter for fraksjoner som ikke kan utnyttes p\u00e5 annen m\u00e5te. 4. \u00d8ke energiutnyttelsen fra brennbare avfallsfraksjoner. 5. Redusere behovet for deponering av restfraksjoner fra forbrenningsanleggene. 6. Opprettholde og etablere fleksible l\u00f8sninger/systemer for innsamling, sortering og behandling som raskt kan tilpasses endrede rammebetingelser. 7. Holde organisasjonen oppdatert, slik at faglige oppgaver til enhver tid l\u00f8ses til brukerens tilfredshet. En oversikt over status i forhold til Avfallsplan for Oslo er \u00e5 finne i kapittel Fylkesdelplan for avfallsh\u00e5ndtering i Oslo og Akershus Fylkesdelplan for avfallsh\u00e5ndtering i Oslo og Akershus /15/ trekker opp rammer og retningslinjer for avfallspolitikken i Oslo og Akershus, og var ment \u00e5 skulle v\u00e6re retningsgivende for den kommunale avfallsplanleggingen og statens arbeid med avfallssp\u00f8rsm\u00e5l i regionen. Det ble i forkant av fylkesdelplanen gjennomf\u00f8rt en rekke utredningsarbeider om regional samordning p\u00e5 avfallsomr\u00e5det, samt enkelte problemstillinger som f.eks. vurdering av behandlingsl\u00f8sning for v\u00e5torganisk avfall. AROA (Avfallsr\u00e5det for Oslo og Akershus) har st\u00e5tt bak flere av disse utredningene. Et av hovedforslagene i fylkesdelplanen angikk samarbeid om deponikapasitet og forbrenningskapasitet. I korttekst gikk dette ut p\u00e5 at Oslo kommune skulle tilby forbrenningskapasitet for regionen, mens Akershuskommunene skulle tilby deponikapasitet. Kommunene har ikke v\u00e6rt forpliktet til \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene i utredningene som kom i forkant av fylkesdelplanen, eller i selve fylkesdelplanen. Imidlertid er visse elementer blitt videref\u00f8rt gjennom det mer uformelle samarbeidet i regionen. Det regionale samarbeidet har i perioden v\u00e6rt preget av at kommunene velger l\u00f8sninger ut i fra egne kriterier. Oslo kommune har p\u00e5 sin side gjort sonderinger til nabokommuner om tilgjengelig deponikapasitet. M\u00e5l og tiltak i fylkesdelplanen som ang\u00e5r det kommunale niv\u00e5et, er for Oslo kommunes vedkommende i hovedsak ivaretatt gjennom nasjonale m\u00e5l /6/, Avfallsplan for Oslo /1/ og By\u00f8kologisk program /2/ Strategi for b\u00e6rekraftig utvikling: By\u00f8kologisk program Byr\u00e5dets visjoner for Oslo som b\u00e6rekraftig by er nedfelt i By\u00f8kologisk program /2/. Side 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23575b0b-2fb0-479f-80b4-4a7c9d528832"}
+{"url": "http://docplayer.me/629053-Nr-3-september-2003-37-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:57Z", "text": "\n\n3 Anker dommen fra Br\u00f8nn\u00f8y tingrett Br\u00f8nn\u00f8y Kalk anket saken etter at tingretten tilkjente Br\u00f8nn\u00f8y Kvitfjell og Brurskanken reinbeitedistrikt i erstatning pluss dekning av saksomkostninger. Reinbeitedistriktene er p\u00e5 sin side godt i gang med en motanke. Av Per Torbj\u00f8rn Jystad Verken Br\u00f8nn\u00f8y Kalk AS eller reinbeitedistriktene sier seg dermed forn\u00f8yd med dommen som ble avsagt 17. juni i \u00e5r. I tillegg til erstatningssummen p\u00e5 m\u00e5 selskapet ogs\u00e5 ut med kroner til dekning av motpartens saksomkostninger. Inklusiv egne saksomkostninger og en tidligere utbetaling til reinbeitedistriktene, landet regningen p\u00e5 ca. 1,4 millioner kroner for gruveselskapet. Dette ble for dr\u00f8yt selv om selskapet hele tiden har understreket at de var inneforst\u00e5tt med at gruvedriften ville medf\u00f8re ulemper for reindriften. I ankesaken for lagmannsretten p\u00e5st\u00e5r gruveselskapet fullstendig frifinnelse. Bakgrunnen for erstatningssaken er at reinbeitedistriktene tapte viktige vinterbeiter i Velfjorden \u00f8st for Br\u00f8nn\u00f8ysund etter at Br\u00f8nn\u00f8y Kalk startet opp gruvedriften i omr\u00e5det p\u00e5 midten av 90-tallet. I alt er minst ca dekar som kunne huset rein mellom Ursfjorden og Velfjorden, ber\u00f8rt. N\u00e6rmere dekar er skallet helt av i takt med masseuttakene. At saken har trekt ut i tid skyldes blant annet at gruveselskapet lenge ikke medvirket til gjen\u00e5pning av den stengte flyttleia, og at de to reinbeitedistriktene var uenige om hvem som hadde beiteretten i omr\u00e5det. Men omsider valgte distriktene \u00e5 g\u00e5 til felles sak. Reinbeitedistriktenes advokat John Jonassen sier at de to distriktene i utgangspunktet var forn\u00f8yd med dommen i tingretten og derfor ikke innstilt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 videre med saken. En usikkerhet som ble ryddet av veien var blant annet knyttet til tolkninger i erstatningsretten, der et av de b\u00e6rende prinsippene er at man m\u00e5 kunne dokumentere et \u00f8konomisk tap. Det er vanskelig \u00e5 p\u00e5vise det reelle inntektstap n\u00e5r beiteland g\u00e5r tapt. Dette skyldes at lidt beitetap kompenseres med merslitasje i \u00f8vrige omr\u00e5der. Dette synes tingretten \u00e5 ha forst\u00e5tt, noe som er lagt til grunn i dommen, forteller advokaten som til daglig har kontor p\u00e5 R\u00f8ros. Men ogs\u00e5 fra v\u00e5rt hold er det slutninger i dommen vi mener er feil, fortsetter John Jonassen. Konkret peker han p\u00e5 at det i dommen vises til at inngrepet har skjedd i det for reindriften verst tenkelige omr\u00e5det. Samtidig verdsetter ikke retten h\u00f8yt nok at det er spesielt verdifulle vinterbeiter som er g\u00e5tt tapt. Omr\u00e5dene ligger ved sj\u00f8en noe Kalkbruddet i Br\u00f8nn\u00f8y. Foto: Gj\u00f8ran Engen, Br\u00f8nn\u00f8ysunds Avis som gj\u00f8r at det er bar mark der store deler av vinteren ogs\u00e5. Beitetilgjengeligheten er derfor meget h\u00f8y, noe som skulle blitt verdsatt deretter, utdyper han. John Jonassen peker ogs\u00e5 p\u00e5 en feil av mer formell karakter. Selv om det er reinbeitedistriktene som har forskuttert rettssaken og som var sakens parter, ble erstatningssummen og saksomkostningene tilkjent staten ved reindriftsfondet. Vi mener erstatningsutbetalingen skulle g\u00e5tt direkte til reinbeitedistriktene, selv om vi selvsagt ikke tror at det ville medf\u00f8rt praktiske vanskeligheter \u00e5 f\u00e5 pengene tilbakef\u00f8rt fra fondet. Reinbeitedistriktene ble tidlig enige om at erstatning for fremtidstap skulle forvaltes av Reindriftsfondet og utbetales til fremtidige ut\u00f8vere ved behov, men dette er et internt sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke har v\u00e6rt gjenstand for tvist for domstolene. N\u00e5r ankesaken eventuelt kommer opp er enn\u00e5 ikke klart. John Jonassen regner med at det kan g\u00e5 opp mot et \u00e5r f\u00f8r man igjen m\u00f8tes i H\u00e5logaland lagmannsrett. 3\n\n\n\n\n\n5 Leder Inntil denne utgaven av Reindriftsnytt har lederen blitt skrevet av Reindriftssjefen personlig, men som f\u00f8lge av at ledelsen n\u00e5 best\u00e5r av et trekl\u00f8ver vil denne oppgaven heretter g\u00e5 p\u00e5 rundgang. Reindriftens bruk og vern av arealer er et saksforhold som vi i Reindriftsforvaltningen har et sterkt fokus p\u00e5, og denne sommeren har vi med bekymring registrert en ytterligere skjerpet tone fra ulike hold. Det er bare \u00e5 se hen til den negative omtale og de diskusjoner som har versert i media i sommer om rein i Hammerfest. Reindriftsut\u00f8vere har til og med blitt anmeldt for, p\u00e5st\u00e5tt, manglende overholdelse av driveplikten. Uten \u00e5 kunne peke p\u00e5 noen klar \u00e5rsak til dette, s\u00e5 f\u00f8ler vi at det her kan v\u00e6re en sammenheng med at b\u00e5de reindriftsloven og plan- og bygningsloven n\u00e5 er gjenstand for endringer, samt at finnmarksloven er lagt frem. Man kan vel heller ikke se bort fra at en del av utspillene som er kommet er et ledd i en valgkampstrategi. Det er i en tid som n\u00e5 det er viktig \u00e5 ikke miste fokus, og heller holde fast p\u00e5 det enkle faktum at reindriften er fullstendig avhengig av arealer for \u00e5 kunne overleve som den n\u00e6ringen den er. N\u00e5r vi da tenker p\u00e5 de sm\u00e5 og store inngrep som skjer i reinbeiteomr\u00e5dene m\u00e5 arealsp\u00f8rsm\u00e5lene prioriteres h\u00f8yt b\u00e5de i n\u00e6ring og forvaltning. Reindriftsforvaltningen vil intensivere arbeidet med \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen i samfunnet for reindriftas arealbehov. \u00c5rets slaktesesong er n\u00e5 i gang og Reindriftforvaltningen vil minne om at det n\u00e5 er etablert en bonusordning i forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Dette er et tilbud til de som selv \u00f8nsker \u00e5 redusere sin reinflokk, eventuelt avvikle sin reindrift. Vi h\u00e5per at dette tiltaket vil gi resultater i form av at det i distriktene tas bevisste valg i retning av tilpasning av reintallet. Vi ber reineiere merke seg at denne gangen er tiltakene direkte rettet mot den enkelte reineier (i motsetning til Omstillingsprogrammet for noen \u00e5r siden). Som f\u00f8lge av gode produksjonsbetingelser de siste \u00e5r, er det et stort slaktevolum som kan tas ut i l\u00f8pet av sesongen. Denne situasjonen, sammen med stimulering som ligger i en ny tilskuddsordning, gj\u00f8r at n\u00e6ringsut\u00f8vernes \u00f8konomi kan styrkes betydelig. Etter noen \u00e5r med gode klimatiske forhold ser vi at reintallet er sterkt stigende i Finnmark. I denne sammenheng vil en m\u00e5tte ta h\u00f8yde for at kommende vinter ikke n\u00f8dvendigvis vil v\u00e6re lik de forrige. I verste fall kan man st\u00e5 overfor en vinter med store tap. I en slik tenkt situasjon med et lite slakteuttak, sammenholdt med et \u00f8kende reintall, vil det v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig for Reindriftsforvaltningen \u00e5 arbeide for eventuelle \u00abkrisepakker\u00bb, som man har sett tidligere. Ledelsen i Reindriftsforvaltningen og representanter fra Landbruksdepartementet hadde i v\u00e5r m\u00f8ter med reindriftsn\u00e6ringen i Nord- og S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag. P\u00e5 disse m\u00f8tene fikk man en del tilbakemeldinger knyttet til Verdiskapingsprogrammet for reindriften. Det er n\u00e5 berammet et m\u00f8te mellom SND og Reindriftssjefen, og for oss vil det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 formidlet videre de synspunktene som vi har f\u00e5tt fra n\u00e6ringen. Vi vil ogs\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 klarlagt en del grenseganger mellom SND og Reindriftens Utviklingsfond. Avslutningsvis vil vi fremheve at vi h\u00e5per at omleggingen av tilskuddsordningen vil bidra til \u00f8kt verdiskaping i reindriften, og at en \u00f8kt inntjening vil f\u00f8re til at reindriften vil stille sterkere bl.a. i arealsp\u00f8rsm\u00e5l. Stig G\u00f8ran 5\n\n\n\n6 G\u00e5rdeier til slutt Gaerteneburrie minngemesgeatjan Kan et reinbeitedistrikt f\u00e5 konsesjon for \u00e5 drive en landbrukseiendom? Lokalt og i fylket var svaret nei, men Landbruksdepartementet skar gjennom. En sv\u00e6rt viktig avgj\u00f8relse for oss konstaterer leder i \u00d8stre Namdal reinbeitedistrikt, Algot J\u00e5ma. Av Per Torbj\u00f8rn Jystad Reinbeitedistriktet vant budrundene som ble organisert av lensmannen. Og for kroner ble distriktet eier av g\u00e5rden Bj\u00f8rkmo, ca fem kilometer fra R\u00f8yrvik ved Limingen i Nord-Tr\u00f8ndelag. Formelt overtok vi g\u00e5rden for to \u00e5r siden, men b\u00e5de formannskap, kommunestyret og fylkeslandbruksstyret sa nei til \u00e5 gi oss konsesjon. Anken f\u00f8rte heller ikke frem, men Statens landbruksforvaltning ga oss medhold i at et distrikt og ikke bare en enkeltperson kunne st\u00e5 som eier av g\u00e5rden, sier lederen i \u00d8stre Namdal reinbeitedistrikt, Algot J\u00e5ma. I mai i \u00e5r kom brevet distriktet hadde h\u00e5pet p\u00e5; konsesjon p\u00e5 m\u00e5l utmark og 190 m\u00e5l innmark. Planen er \u00e5 samle alt her, og med den bruken vi legger opp til er det sv\u00e6rt viktig at nettopp distriktet st\u00e5r som eier av Bj\u00f8rkmo n, oppsummerer han. Den bitre feiden om retten til land gikk denne gangen i reindriftsn\u00e6ringens fav\u00f8r. Distriktet har 11 driftsenheter. Ti av disse sogner til omr\u00e5det. J\u00e5ma synes det er merkverdig at man ikke lokalt ogs\u00e5 s\u00e5 betydningen av at Bj\u00f8rkmo: Reinbeitedistriktet fikk konsesjon til Bj\u00f8rkmo n i mai i \u00e5r. Ti driftsenheter vil samle sin aktivitet rundt g\u00e5rdsbruket med 190 m\u00e5l innmark og m\u00e5l utmark. Foto: Per Torbj\u00f8rn Jystad Bj\u00f8rkmo: B\u00e5atsoeburrie-dajve konsesjovnem Bj\u00f8rkmoese \u00e5adtjoeji suehpeden daan jaepien. Luhkie barkoesijjieh tj\u00e5\u00e5nghkenieh gaertienasse gusnie 190 dajve-vuemsieh sjisnjeld dajvesne jih 4000 dajve-vuemsieh \u00e5lkoe-dajvesne. Guvvie: Per Torbj\u00f8rn Jystad reindriftsn\u00e6ringa fikk bedre driftsvilk\u00e5r. For Bj\u00f8rkmo ligger midt i flyttleia mellom J\u00e5ma og Dj\u00e6rka. Det gj\u00f8r at det er ideelt \u00e5 flytte slakte- og skillegjerdet fra det gamle omr\u00e5det noen kilometer unna p\u00e5 andre siden av elva og n\u00e6rmest inn p\u00e5 tunet. Der det gamle anlegget l\u00e5 hadde vi f\u00e5 muligheter til \u00e5 utvide. N\u00e5 f\u00e5r vi et sted der det er godt med plass, str\u00f8m og god bilvei helt frem. Bygningsmassen skal vi ogs\u00e5 ta i bruk. Blant annet \u00f8nsker vi \u00e5 gj\u00f8re mer ut av biprodukter. Konkret vurderer vi et mindre foredlingsanlegg, der vi i f\u00f8rste omgang vil ta h\u00e5nd om skinnene selv med t\u00f8rking og bearbeiding, forteller J\u00e5ma. Vannskader p\u00e5 bygningsmassen gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 fastsl\u00e5 eksakt hva som skal til av investeringer. En halv million m\u00e5 nok minst til. I f\u00f8rste omgang vil vi f\u00e5 i stand hovedhuset, p\u00e5peker han. Camping Innmarka skal brukes som f\u00f8r til grasproduksjon b\u00e5de for t\u00f8rking og rundball, men det blir ikke snakk om husdyrhold ut over hest og kanskje kl\u00f8vrein. Nede ved elva ligger en liten campingplass med fire hytter og et servicebygg tilh\u00f8rende g\u00e5rden. Et utgangspunkt for turisme, men i sm\u00e5skala det ogs\u00e5. Hvorvidt det blir fastboende igjen p\u00e5 Bj\u00f8rkmo er ikke avklart. Slik det ser ut i dag er alle i distriktet bosatt i kommunen med hus og hjem. Blir det drift her m\u00e5 vi nok ha noen boende her for \u00e5 ha oppsyn med stedet, funderer han. 6\n\n\n\n\n8 Burde ha v\u00e6rt bedre Ungene vil ta det tungt om vi velger \u00e5 slutte i reindriften, sier Henrik I. Eira. Her sammen med familien; Aslak Henrik (13), kona Randi Anita Skum Eira, Hans Isak (1) og Tor Ivar (7). Foto: Agnar Berg innen 1. april For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let har Stortinget vedtatt en bonusordning for \u00e5 stimulere reineiere til \u00e5 slutte i reindriften. Det er 16 driftsenheter i distriktet Sara tilh\u00f8rer, 22 Fiettar. I distriktet er det if\u00f8lge Sara omlag 50 reinmerker. Det er bare driftsenhetene som kan f\u00e5 avviklingsl\u00f8nn. Men reineiere som ikke har egen driftsenhet, men kun reinmerke, vil ogs\u00e5 kunne v\u00e6re med i bonusprogramet. Tilbudet fra staten til reineiere som velger \u00e5 slutte med reindrift burde ha v\u00e6rt bedre. Staten burde ha gitt mer penger til dem som vil avvikle. Av: Agnar Berg Det mener leder i Kautokeino Flyttsamelag, Nils Mathis M. Sara. Sara var p\u00e5 det f\u00f8rste informasjonsm\u00f8te 18. august p\u00e5 Skaidi for \u00d8stre Sone i Vest-Finnmark for reindriftsut\u00f8vere som vurderer \u00e5 avvikle driften i forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Avviklingsl\u00f8nn Sara sier at det var omlag 25 reineiere p\u00e5 m\u00f8tet og at stemningen blant reineierne etter m\u00f8tet var at tilbudet fra staten var for lavt. Staten har i forbindelse med reintallstilpasningsprosjektet verdsatt en driftsenhet til kroner. Dette bel\u00f8pet f\u00e5r reineieren som har driftsenhet som avviklingsl\u00f8nn i tillegg til en bonus per rein han eller hun slakter etter regler som vil fastsettes i en egen bonusforskrift. Sara mener at kroner ikke er mye og mindre blir det n\u00e5r skatten er trukket fra. Han tror at en reineier i gjennomsnitt sitter igjen med kroner i netto. For en reineier som er mellom 30 og 40 \u00e5r og skal starte et nytt liv og utdanne seg er dette for lite, mener Sara. Sara tror at staten m\u00e5 h\u00f8yne tilbudet til avviklingsl\u00f8nn og at bonuspenger per rein slaktet m\u00e5 opp for \u00e5 f\u00e5 ordningen mer attraktiv. Reintallstilpasningsprosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned det h\u00f8yeste reintallet til under i Vest-Finnmark Vanskelig avgj\u00f8relse En av dem som kun har reinmerker i 22 Fiettar er familien Henrik I. Eira. Det blir et vanskelig valg for familien om de skal ta imot bonusordningen og slutte i reindriften eller om de skal fortsette. Dette handler ikke bare om penger, men i h\u00f8yeste grad om livsstil. Ungene vil ta det tungt om vi satte en strek n\u00e5. Jeg ser jo hvor stor interesse v\u00e5re to st\u00f8rste barn har for reindrift, sier Henrik I Eira. Henrik I. Eira og Randi Anita Skum Eira har tre barn p\u00e5 ett, sju og tretten \u00e5r. Begge har fast jobb i Kautokeino i tillegg til \u00e5 v\u00e6re reineiere. Hun i skoleverken, han i Fjelltjenesten. Henrik Eira sier at spesielt for dem som har full eller deltidsjobb s\u00e5 frykter en toppskatten skal spise opp mye av det som kommer som inntekt i 8\n\n\n\n\n\n10 Vanskelig jobb V\u00e1ttis bargu TEMA Reintallstilpasning Reintallstilpasningsprosjektet i Vest- Finnmark er en st\u00f8rre og vanskeligere utfordring enn jeg trodde. M\u00e5let er selvf\u00f8lgelig \u00e5 lykkes med \u00e5 f\u00e5 ned reintallet, sier prosjektleder Nils Vasara-Hammare. Av: Agnar Berg Vasara-Hammare har rukket \u00e5 bli varm i tr\u00f8ya som leder for prosjektkontoret for reintallstilpasning i Kautokeino. De fleste reineierne her i Kautokeino vet n\u00e5 hvem jeg er. Det blir ofte til at vi snakker hva som er m\u00e5let med det vi holder p\u00e5 med her p\u00e5 kontoret n\u00e5r vi treffes i bygda, sier Vasara-Hammare. Kommer fra reindriften Kontoret ble opprettet i oktober i fjor. Prosjektlederen begynte ved \u00e5rsskiftet. Vasara-Hammare er statsviter og har de siste fire \u00e5rene arbeidet ved Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino. Reindrift er imidlertid ikke noe nytt for han siden han kommer fra en reindriftsfamilie i Sverige. Jeg synes det er fint \u00e5 f\u00e5 jobbe med reindrift igjen p\u00e5 denne m\u00e5ten. Den st\u00f8rste forskjellen slik jeg ser det mellom svensk og norsk reindrift er at i Sverige er vinter-, v\u00e5r-, sommerog h\u00f8stbeitene geografisk sammenhengende. Vasara-Hammare mener at begrepet \u00abfellesbeite\u00bb fra 1978 i den norske reindriftsloven i mange tilfeller har blitt t\u00f8yd vel langt av mange reineiere. Nils Vasara-Hammare et leder for prosjektkontoret for reintallstilpasning i Kautokeino. Vasara-Hammare kommer fra en reindriftsfamilie i Sverige. Nils Vasara-Hammare jo\u03c0iha boazologu heiveheami k\u00e1ntuvrra Guovdageainnus. Vasara-Hammare boaht\u00e1 boazodoallobearra\u00aais Ruo\u00baa bealde. Foto/govven: Agnar Berg Fellesbeitet i Vest-Finnmark er n\u00e5 inndelt i tre soner og Vasara-Hammare ser for seg en ytterligere inndeling av fellesbeitene de n\u00e6rmeste \u00e5rene er grensen Reintallstilpasningsprosjektet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ned det h\u00f8yeste reintallet til under i Vest-Finnmark innen 1. april Hvis en kun fokuserer p\u00e5 at reintallet skal ned, s\u00e5 oppleves det som negativt. F\u00e6rre rein vil styrke \u00f8konomien hos dem som fortsetter i n\u00e6ringen. Det vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke kulturen og lette presset p\u00e5 naturen. Media har fokusert veldig mye p\u00e5 de \u00abtragedier\u00bb et lavere reintall vil for\u00e5rsake: At halvparten av reineierne i Vest-Finnmark m\u00e5 bort, at barna ikke f\u00e5r vokse opp med reindrift og s\u00e5 videre. Det er helt klart at m\u00e5let er f\u00e6rre reineiere, men ikke glem at det ogs\u00e5 er et m\u00e5l at vilk\u00e5rene for dem som blir igjen skal bli bedre, sier Vasara-Hammare. Er det omr\u00e5der du mener har lykkes med dette? Det er ingen omr\u00e5der som har g\u00e5tt gjennom den prosessen vi skal gjennom n\u00e5, men det er omr\u00e5der som har oppn\u00e5dd det samme: Lavere reintall, bedre l\u00f8nnsomhet og mindre press p\u00e5 beitene. Hvilket inntrykk har du etter \u00e5 ha snakket med flere reineiere om reintallet i Vest-Finnmark? Jeg oppfatter det slik at de mener at det generelt ikke er for mye rein, men at det i enkelte omr\u00e5der er for mye. Jeg oppfatter det ogs\u00e5 slikt at de mener reintallet ikke er for h\u00f8yt i deres eget distrikt, sier Vasara-Hammare. Vasara-Hammare understreker at han er en forkjemper for tradisjonell reindrift. Det er viktig at en ikke \u00abtukler\u00bb med noe annet. Tradisjonell reindrift er en styrke for n\u00e6ringen. Jeg ser p\u00e5 reindriften som en moderne n\u00e6ring med sterke tradisjoner som m\u00e5 videref\u00f8res. 10\n\n\n\n\n\n12 Mange fallgruber TEMA Reintallstilpasning Det er mange skattemessige fallgruber for reineiere som \u00f8nsker \u00e5 slutte med reindrift. Av: Agnar Berg Ja det er veldig mye \u00e5 holde rede p\u00e5 for en som tenker \u00e5 avvikle. Det kan v\u00e6re en rimelig investering \u00e5 f\u00e5 hjelp fra en regnskapsf\u00f8rer fordi det er s\u00e5 mange ting en kan gj\u00f8re feil og dermed komme d\u00e5rlig \u00f8konomisk ut av en avviklingsprosess, sier regnskapsf\u00f8rer Tore Turi. Turi driver regnskapskontoret Frea i Masi og Kautokeino. Hva er avviklings\u00e5ret? Turi ble i august leid inn av Reindriftsforvaltningen for \u00e5 informere og gi r\u00e5d om skatteregler for reindriftsut\u00f8vere som vurderer \u00e5 avvikle driften i forbindelse med reintallstilpasningen i Vest-Finnmark. Turi sier til Reindriftsnytt at det er helt grunnleggende for en som avvikler \u00e5 bestemme seg for n\u00e5r han virkelig slutter som reineier. \u00c5ret etter at du har solgt hele flokken er som en grunnregel avviklings\u00e5ret. Det er fordi du dette \u00e5ret fremdeles vil ha en del inntekter i form av for eksempel tilskudd. Men det kan ogs\u00e5 hende at det egentlige avviklings\u00e5ret blir to \u00e5r etter at du har slaktet flokken. I hvert fall s\u00e5 er det viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 alle bilagene i denne perioden fordi du fremdeles har rett til \u00e5 utgiftsf\u00f8re, sier Turi. Turi sier videre at en annen felle i forbindelse med avvikling er uttak av Regnskapsf\u00f8rer Tore Turi mener det er mange skattemessige fallgruber for reineiere som skal avvikle sin virksomhet. Foto: Agnar Berg driftsmidler fra n\u00e6ring til privat bruk. Det kan v\u00e6re for eksempel sn\u00f8scooter, 4-hjuling og firmabil. Her m\u00e5 en f\u00e5 en takst p\u00e5 driftsmidlet. Hvis taksten overstiger bokf\u00f8rt verdi, vil en m\u00e5tte skatte for differansen. Momsregler Momsreglene er en annen ting en b\u00f8r ha god kjennskap til i forbindelse med avvikling. Etter loven skal du betale tilbake moms n\u00e5r du tar ut et driftsmiddel til privat bruk. Det gjelder for eksempel 4-hjuling, mens scooter er et unntak. Hva skal en gj\u00f8re med gjeterhytter n\u00e5r en avvikler? Det er en sv\u00e6rt vanskelig sak rent skattemessig. Det kommer an p\u00e5 hvilken verdi hytta har og skal den rives eller er det mulig \u00e5 beholde den. Er det flere eiere p\u00e5 hytta? Nei her der det ingen enkle l\u00f8sninger, sier Turi. Mange frykter at det de f\u00e5r betalt for flokken sin pluss avviklingsbonusen forsvinner med toppskatten. For det f\u00f8rste blir avviklingsbonusen regnet som inntekt. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er det anledning til \u00e5 fordele den totale inntekten over sju \u00e5r. Pengene settes p\u00e5 en \u00abavviklingskonto\u00bb i banken og en st\u00e5r da fritt til \u00e5 ta ut penger over sju \u00e5r. En blir s\u00e5 skattet for det en tar ut samme \u00e5ret pengene tas ut. Et viktig tips er at en ikke bruker denne kontoen som noen sparekonto. For hvis en setter inn et sparebel\u00f8p, blir en skattet for det n\u00e5r en tar pengene ut. Ligningskontoret f\u00e5r beskjed fra banken for hvert uttak, sier Turi. Gjeterhytter Hovedregelen n\u00e5r det gjelder gjeterhytter og avvikling av reindrift er if\u00f8lge Helge Mattilassi i Reindriftsforvaltningen at enten skal hytten rives eller s\u00e5 skal den selges til en annen reineier i distriktet som skal fortsette med reindrift. 12\n\n\n\n13 Reinprodukter premieres Av: Agnar Berg Den nye forskriften om tilskudd til driftsenheter og tamreinlag er n\u00e5 sendt ut til samtlige driftsenheter og tamreinlag. Forskriften ble fastsatt av Landbruksdepartementet 3. juli. Et sentralt moment i forskriften er en s\u00e5kalt produksjonspremie. Produksjonspremien beregnes p\u00e5 salg av produkter av rein, eksempelvis fra kj\u00f8tt, skinn, horn og duodjiprodukter. Konkret inneb\u00e6rer dette at en \u00abpremiering\u00bb i form av et tilskudd p\u00e5 25 prosent av salgsverdien p\u00e5 reinproduktet. Hvis en for eksempel har et avgiftspliktig salg p\u00e5 kroner, vil en f\u00e5 et tilskudd fra staten p\u00e5 kroner. Det \u00f8vre tak for \u00e5 motta tilskudd er satt til kroner. S\u00e5 for en som har et avgiftspliktig salg p\u00e5 vil han eller hun f\u00e5 kroner i produksjonspremie. En ordning hvor produksjonen premieres har n\u00e6ringen selv \u00f8nsket seg, og n\u00e5 er den her. Det sentrale for \u00e5 regne ut hvor stor produksjonspremien blir er n\u00e6ringsoppgaven, sier underdirekt\u00f8r Stig G\u00f8ran Hagen ved Reindriftsforvaltningen. Denne ordningen med produksjonspremie tar vi godt imot, sier Berit Marie Vars Kemi fra Karasjok. Hennes reinbeitedistrikt har rein p\u00e5 sommerbeite p\u00e5 Mager\u00f8ya. Sammen med to andre reindriftskvinner, Marit Berit Kemi B\u00e6r og Karen Berit Marie Vars Kemi fra Karasjok driver sammen med to andre reindriftskvinner et turistutsalg i Honningsv\u00e5g om sommeren. Foto: Ellen Inga O. H\u00e6tta Marie Kemi Somby, driver hun et turistsutsalg i Honningsv\u00e5g. Vi leier lokalet sammen, men driver forretning hver for oss, sier hun. Vars Kemi sier videre at duodjiproduktene som hun selger i butikken blir produsert b\u00e5de hjemme i Karasjok om vinteren og mens hun er p\u00e5 Mager\u00f8ya om sommeren. Det er ogs\u00e5 en del andre endriger i den nye forskriften i forhold til forskriften fra Blant annet er det n\u00e5 mulig \u00e5 f\u00e5 tidligslaktetilskudd i Troms. Tidligere var dette bare mulig i Finnmark. N\u00e5r det gjelder ektefelletillegget er det satt en absolutt grense p\u00e5 at det faller helt bort dersom en av ektefellene ved siste ligningsoppgj\u00f8r hadde en brutto inntekt utenom reindrift p\u00e5 mer enn kroer. I forskriften fra 2002 opererte en med en avkorting i ektefelletilskuddet. Men n\u00e5 er det slik at enten f\u00e5r du tillegget eller s\u00e5 f\u00e5r du det ikke. 13\n\n\n\n14 T\u00e5legrensen er n\u00e5dd TEMA Kampen om arealene Distrikt 22 Fiettar er ber\u00f8rt av det meste n\u00e5r det gjelder arealinngrep: Gruvedrift, hyttebygging, kraftlinjebygging, og gamle planer om \u00e5 demme opp deler av distriktet. Av: Agnar Berg T\u00e5legrensen for hva som er akseptabelt av inngrep for at vi kan drive tradisjonell reindrift er n\u00e5 n\u00e5dd, sier distriktsformann Mikkel Nils A. Sara og tidligere formann Anders Mikkelsen Sara. Snehvitutbyggingen Anders Mikkelsen Sara var distriktsformann p\u00e5 80-tallet. Han forteller om mange harde tak for \u00e5 st\u00e5 imot storsamfunnets planer om inngrep i distriktet. Samtidig som Alta-utbyggingen var en het sak, var det ogs\u00e5 planer om \u00e5 demme opp et vassdrag i distrikt 22. Det var en hard kamp \u00e5 st\u00e5 imot utbyggingsinteressene. Jeg husker godt da jeg var p\u00e5 befaring i det foresl\u00e5tte neddemmingsomr\u00e5det sammen med representanter fra Landbruksdepartementet, Milj\u00f8departementet og ordf\u00f8reren i Kvalsund kommune. Ordf\u00f8reren p\u00e5sto at det aktuelle omr\u00e5det ikke var kalvingsland. Men da jeg p\u00e5 befaringen fant flere horn etter simler, kunne jeg p\u00e5vise at det faktisk var kalvingsland, sier den tidligere distriktsformannen. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en utstrakt interesse for mineralutvinning i distriktet. Det har v\u00e6rt drift ved Folldal verk og det har v\u00e6rt planer om gjen\u00e5pning av driften. Det et er ogs\u00e5 funnet gull i distriktet. Folk, spesielt fra Hammerfest, har bygd hytter i Repparfjorddalen. Snehvit-utbyggingen har ogs\u00e5 f\u00e5tt konsekvenser for distriktet i og med at kraftlinjenettet som skj\u00e6rer gjennom distriktet n\u00e5 oppgraderes for \u00e5 kunne t\u00e5le st\u00f8rre str\u00f8mbelastning. Har spesielle behov Reindriften er i en spesiell situasjon i arealsaker siden det er den som alltid har noe \u00e5 tape ved at den m\u00e5 gi fra seg beiteland. Ja slik er det. Et av v\u00e5re problemer er at n\u00e5r det gj\u00f8res skj\u00f8nn i forbindelse med et inngrep s\u00e5 henger en seg s\u00e5 mye opp i tall. En ser p\u00e5 hvor mye inntekten fra reindriften er f\u00f8r inngrepet og hva den vil bli etter inngrepet. Alts\u00e5 hvor mye vi kommer til \u00e5 tape \u00f8konomisk. Dette er vanskelig fordi l\u00f8nnsomheten i reindriften ikke er s\u00e5 god og dermed blir ikke tapet s\u00e5 stort p\u00e5 papiret, sier Mikkel Nils A. Sara. Distriktsformannen sier videre at det derfor blir sv\u00e6rt viktig for reindriften \u00e5 f\u00e5 flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 opp l\u00f8nnsomheten og dermed kunne p\u00e5vise et st\u00f8rre inntektstap. Jeg tenker da p\u00e5 for eksempel bedre utnyttelse av r\u00e5stoffet ved videreforedling. Det blir ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 ned utgiftene for \u00e5 bedre l\u00f8nnsomheten. Mikkel Nils A. Sara sier at reindriften nok m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 informere om hvilke konsekvenser for Distriktsformann Mikkel Nils A. Sara i 22 Fiettar sier at reindriften nok m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 informere om hvilke konsekvenser for eksempel et tilsynelatende lite inngrep vil ha for reindriften. Foto: Agnar Berg eksempel et tilsynelatende lite inngrep vil ha for reindriften. La oss si at det kun dreier seg om 100 m\u00e5l. Det h\u00f8res nok ikke mye ut for dem som ikke driver med rein selv fordi distriktet kanskje er p\u00e5 flere m\u00e5l. En m\u00e5 imidlertid se p\u00e5 hvordan reinen bruker omr\u00e5det for \u00e5 kunne konkludere noe om konsekvensene. Reinen bruker de forskjellige omr\u00e5dene i distriktet etter \u00abbehov\u00bb. Det avhenger av \u00e5rstiden, beiteforholdene, temperaturen, insektstetthet og mange andre ting som du nesten m\u00e5 drive med rein for \u00e5 forst\u00e5 fullt ut. Dette m\u00e5 vi bli flinkere til \u00e5 kommunisere til \u00abutbygger- 14\n\n\n\n15 ne\u00bb og myndighetene, sier distriktsformannen. Reindrift eller ikke i Norge? Mikkel Nils A. Sara mener ikke at reindriften skal sette foten ned for alt nytt fordi n\u00e6ringen ogs\u00e5 er en del av storsamfunnet. Vi er avhengige av resten av samfunnet ogs\u00e5. Sier vi bare nei, nei ja da kan vi lett bli uglesett. Har vi en god dialog og greier vi \u00e5 forklare hvilke konsekvenser inngrep f\u00e5r, vil vi ogs\u00e5 kunne greie \u00e5 stoppe utbyggingssaker lenge f\u00f8r de m\u00e5tte komme til rettssystemet, sier han. Formann i NRL, Aslak J. Eira, sier at situasjonen for reindriften er dramatisk n\u00e5r det gjelder inngrep i beiteland. Forsker Christian Nelleman ved NINA har sagt at hvis inngrepene fortsetter i samme tempo som n\u00e5 er det knapt mulig \u00e5 drive tradisjonell reindrift om 50 \u00e5r. Det er et alvorlig tankekors. Jeg kan ikke si at vi ikke har forst\u00e5else for v\u00e5re behov, men i praksis fortsetter inngrepene. Og denne \u00abbit-for-bit-politikken\u00bb, der en gj\u00f8r sm\u00e5 inngrep om gangen, er veldig skummel, sier Eira. Reindriftssjef Ellen Inga O. H\u00e6tta sier at den st\u00f8rste trusselen mot reindriften er \u00abbit-for-bit-politikken\u00bb. Det er meget alvorlig det som skjer. Presset p\u00e5 beitelandet til reindriften er klart den viktigste utfordringen til b\u00e5de Reindriftsforvaltningen, Reindriftsstyret og omr\u00e5destyrene, sier H\u00e6tta. Reindriftssjefen sier at det n\u00e5 er p\u00e5 tide at en begynner \u00e5 se prinsipielt p\u00e5 arealinngrepene og \u00abbit-for-bit-politikken\u00bb. Saken m\u00e5 l\u00f8ftes opp p\u00e5 et h\u00f8yt politisk niv\u00e5. Det sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 bli: \u00ab\u00d8nsker en og fortsatt ha tradisjonell samisk reindrift i Norge\u00bb. Er svaret ja, m\u00e5 en ogs\u00e5 gi reindriften Anders Mikkelsen Sara var distriktsformann i 22 Fiettar p\u00e5 80-tallet. Han forteller om mange harde tak for \u00e5 st\u00e5 imot storsamfunnets planer om inngrep i distriktet. Foto: Agnar Berg rammebetingelser som den kan leve med. Det betyr i korte trekk at reindriften vernes mot flere inngrep, sier Reindriftssjefen. Arealsakene er viktigst Den st\u00f8rste utfordringen fremover er \u00e5 sikre reindriften nok beiteland. I den sammenheng har jeg store forventninger til den nye plan- og bygningsloven, sier leder for Reindriftsstyret, Mona R\u00f8kke. Av: Agnar Berg Gjeldende plan- og bygningslov er veldig sentral for reindriften, men den er dessverre ikke tilstrekkelig. Det m\u00e5 virkelig legges krefter til for at den nye skal bli bra for n\u00e6ringen, fortsetter R\u00f8kke. R\u00f8kke sier videre at det n\u00e5 blir sv\u00e6rt viktig \u00e5 komme vekk fra den \u00abbit-for-bit-politikken\u00bb som har v\u00e6rt f\u00f8rt n\u00e5r det gjelder inngrep i beiteland. Mener du at det er vilje p\u00e5 h\u00f8yt politisk niv\u00e5 til fortsatt \u00e5 ha tradisjonell reindrift i Norge? Ja det mener jeg, men jeg tror ikke at politikerne skj\u00f8nner hvor presset n\u00e6ringen er n\u00e5r det gjelder areal. En m\u00e5 ta inn over seg alvoret \u00e5 legge til rette med rammebetingelser for n\u00e6ringen. Opprettholdelse av store sammenhengende beiteareal st\u00e5r helt sentralt i denne sammenheng, sier hun. R\u00f8kke mener at mange av de sentrale avgj\u00f8relsene som f\u00e5r betydning for reindriften tas p\u00e5 kommune og fylkeskommunale niv\u00e5. Det er derfor viktig at disse to forvaltningsniv\u00e5ene ser det som forpliktende \u00e5 ta hensyn til distriktsplanene til reindriften. Lederen for Reindriftsstyret roser reindriftssjef Ellen Inga O. H\u00e6tta for at hun har satt i gang et arbeid med \u00e5 bygge \u00aballianser\u00bb mellom reindriftsn\u00e6ringen og staten, fylkeskommunene, kommunene, NVE og forsvaret, for \u00e5 nevne noen. God kommunikasjon blir et viktig stikkord i slike allianser. Et eksempel kan v\u00e6re at hvis det er behov for \u00e5 bygge en veg, s\u00e5 kan reindriften v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 bestemme traseen slik at vegen gj\u00f8r minst skade for reindriften. Reindriften skal ikke v\u00e6re noen \u00abklam h\u00e5nd\u00bb over samfunnsutviklingen, men det er avgj\u00f8rende at den har medbestemmelse, sier R\u00f8kke. 15\n\n\n\n16 TEMA Kampen om arealene Dette er Aursundsaken H\u00f8yesterett avgjorde den 24. oktober 1997 at Riast/Hylling reinbeitedistrikt ikke hadde rett til reinbeite i et omr\u00e5de nord for Aursunden. Avgj\u00f8relsen stadfestet en h\u00f8yesterettsdom fra 1897 med samme utfall. Fra 1997 har det v\u00e6rt f\u00f8rt en lang rekke forhandlingsrunder mellom Staten, grunneierne og reinbeitedistriktet uten at man klarte \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning. Landbruksdepartementet har derfor g\u00e5tt inn for at det bygges et sammenhengende sperregjerde i fjellb\u00e5ndet over Aursunden. Reinbeitedistriktet mener at et slikt gjerde p\u00e5 ca 20 kilometer vil v\u00e6re sv\u00e6rt skadelig for reindriften og har bedt grunneierne om \u00e5 akseptere en l\u00f8sning med inngjerding av innmark. Reinbeitedistriktet s\u00f8kte allerede i 1998 om ekspropriasjon av rett til reinbeite i omr\u00e5det. S\u00f8knaden er aldri blitt behandlet i departementet. I april 2000 klaget Reinbeitedistriktet inn den norske stat inn for De Forente Nasjoners Menneskerettskomitee. Komiteen besluttet i oktober 2002 at de ikke ville behandle klagen og viste til at sp\u00f8rsm\u00e5let om ekspropriasjon ikke var tatt opp til behandling enn\u00e5. Den Norske stat ble dog oppfordret til \u00e5 avklare sp\u00f8rsm\u00e5let raskt. Fra Aursunden og vestover er det ogs\u00e5 planlagt gjerdebygging. Der har departementet nylig kommet med et forslag om \u00e5 gjerde inn innmark og utmark som brukes til f\u00f4rproduksjon. Det er likt det prinsippet reindriftsn\u00e6ringen har bedt om at blir brukt p\u00e5 nordsiden av Aursunden. Lever med trussel om ekspropriasjon Neste steg i Aursundsaken kan bli at Staten m\u00e5 ekspropriere retten til \u00e5 bygge sperregjerde mot rein. Midt i veien st\u00e5r av alle ting en sauebonde. Rune Kur\u00e5s mener gjerdet er un\u00f8dvendig og st\u00f8tter reineierne representert ved Inge Even Danielsen. Danielsen sloss b\u00e5de mot gjerdet og for \u00e5 ekspropriere beitelandet der nettopp Kur\u00e5s driver med sau. Av Per Torbj\u00f8rn Jystad Enighet p\u00e5 tvers av gjerdestolpene. Bonde Rune Kur\u00e5s (t.h.) og reineier Inge Even Danielsen er enige om hva som er best for b\u00e5de rein og sau. Det forunderlige er at departementet bare anbefaler sperregjerde over Aursunden. For de andre omr\u00e5dene foresl\u00e5s nettopp inngjerding av innmark og utmark med f\u00f4rproduksjon, slik b\u00e5de Kur\u00e5s og Danielsen vil ha det. Foto: Per Torbj\u00f8rn Jystad Problemet med rein p\u00e5 innmark kan i hvert fall ikke l\u00f8ses ved \u00e5 bygge enorme gjerder gjennom terrenget, sl\u00e5r b\u00e5de bonde Rune Kur\u00e5s og reineier Inge Even Danielsen fast. I Aursundsaken er de seks siste \u00e5rene n\u00e5 brukt til krangel om hvordan h\u00f8yesterettsdommen fra 1997 rent praktisk skal f\u00f8lges opp. Det er langt fra noen enighet om hvor gjerdene skal settes for \u00e5 skille reindriften og landbruket fra hverandre. Reineierne krever svar fra departementet p\u00e5 den fem \u00e5r gamle s\u00f8knaden om \u00e5 ekspropriere reinbeitet de tapte if\u00f8lge dommen. Staten truer p\u00e5 sin side med \u00e5 ekspropriere for \u00e5 komme i 16\n\n\n\n17 gang med gjerdebyggingen. Holt\u00e5len kommune Sponheim grep inn Frontlinjene hardnet for alvor da landbruksminister Lars Sponheim (V) i fjor h\u00f8st banket gjennom en l\u00f8sning som inneb\u00e6rer et ca kilometer langt sperregjerde i fjellbandet p\u00e5 nordsiden langs innsj\u00f8en Aursunden ved R\u00f8ros (markert som tvisteomr\u00e5de p\u00e5 kartet til h\u00f8yre). Distriktets protester ble overh\u00f8rt. 25 grunneiere st\u00e5r n\u00e5 klar til \u00e5 takke ja til gjerdet, men ikke sauebonde Rune Kur\u00e5s. Jeg skj\u00f8nner ikke m\u00e5l og mening med et slikt gjerdeanlegg. I likhet med reindriftsn\u00e6ringen mener jeg den beste l\u00f8sningen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 gjerde inn innmark samt omr\u00e5der med utmarksbeite ved s\u00e6rlige behov, sier Kur\u00e5s. Oppvokst i Brekken rett \u00f8st for R\u00f8ros er han godt kjent med reindriftsn\u00e6ringen. Kur\u00e5s har gjerde rundt innmarka for \u00e5 holde Danielsen og resten av distriktet sin rein ute. Rugldalen GL\u00c5MOS R\u00f8ros 5 km Kan ekspropriere Kur\u00e5s er inneforst\u00e5tt med at hvis han n\u00e5 ikke gir seg, vil Staten kunne ekspropriere retten til gjerdebygging. Eiendommen hans ligger midt i gjerdetrassen og Kur\u00e5s har s\u00e5 langt nektet \u00e5 undertegne avtalen departementet har presentert. Danielsen er enda hardere. L\u00f8sningen som ligger p\u00e5 bordet har sv\u00e6rt negative konsekvenser for v\u00e5rt distrikt. Beslutningen om \u00e5 bygge et slikt gjerde er ikke reindriftsfaglig forsvarlig, mener han. Tap av beitelannd st\u00e5r sentralt. Trekkm\u00f8nsteret i Skarven-omr\u00e5det vil ogs\u00e5 bli endret og viktige flytteleier blir stengt. P\u00e5 toppen kommer at det blir et stort omr\u00e5de innenfor gjerde der reineierne f\u00e5r jobben med \u00e5 f\u00e5 ut rein hvis ikke gjerdet er helt tett. I tillegg til omr\u00e5dene i lia over Aursunden skal det ogs\u00e5 bygges gjerder lenger vest i Gl\u00e5mos/Rugldalen. Og knapt ett \u00e5r etter at statsr\u00e5d Lars Sponheim (V) banket gjennom gjerdet i fjellb\u00e5ndet over sj\u00f8en, legger departementet frem et forslag om nettopp \u00e5 gjerde inn innmark supplert med utmark med f\u00f4rproduksjon i disse omr\u00e5dene. Den l\u00f8sningen er lik det reineierne og sauebonden Kur\u00e5s har kjempet for i lia over Aursunden. Kur\u00e5s og familien har eiendommer begge steder. Samme prinsipp burde ogs\u00e5 v\u00e6rt anvendt p\u00e5 begge plasser, understreker han. Viktig for andre saker Men gjerdevedtaket for Aursundlia st\u00e5r like bom fast. Danielsen frykter at saken vil skape presedens. Han har p\u00e5 vegne av distriktet med 10 driftsenheter bedt Sametinget bidra til \u00e5 f\u00e5 en reindriftsfaglig forsvarlig l\u00f8sning. I tillegg er sametinget bedt om \u00e5 vurdere det folkerettslige aspektet ved \u00e5 frata urfolket beiteretten. Reinbeitedistriktet m\u00e5l er \u00e5 ekspropriere beitelandet og flyttleiene de tapte i Vi har klaget saken inn for menneskerettsdomstolen i Haag i Der fikk vi til svar at ekspropriasjonssaken m\u00e5 avklares nasjonalt f\u00f8rst. Men fem \u00e5r etter at vi s\u00f8kte Landbruksdepartementet om \u00e5 f\u00e5 ekspropriere beitelandet vi tapte, har vi TVISTEOMR\u00c5DE Aursunden enn\u00e5 ikke f\u00e5tt svar, sier Danielsen. Slik reindriften tolker det fikk man imidlertid en form for st\u00f8tte i Haag til \u00e5 ekspropriere. Danielsen viser til at i svaret fra komiteen bes Norge om \u00e5 ta i bruk n\u00f8dvendige virkemidler for \u00e5 sikre reindriften sine rettigheter. Avklaring f\u00f8rst Departementet har utsatt ekspropriasjonssaken med den begrunnelsen at man fortsatt pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass en frivillig avtale. Men beslutningen om \u00e5 bygge sperregjerdet kan neppe tolkes annerledes enn at departementet ikke vil la distriktet ekspropriere. Konstituert avdelingsdirekt\u00f8r Morten Floor i Landbruksdepartementet sier at s\u00f8knaden om ekspropriasjon vil bli behandlet p\u00e5 vanlig m\u00e5te n\u00e5r man har en klarhet rundt de avtalene som n\u00e5 er lagt p\u00e5 bordet. Utfallet vil han ikke forskuttere. Ja eller nei? Svarfristen for grunneierne og reinbeitedistriktet til \u00e5 godta det endelige forslaget til gjerdetras\u00e9 over Aursunden var satt 1. september. Rett f\u00f8r reindriftsnytt gikk i trykken 25. august sier Danielsen at reinbeitedistrikter holder fast p\u00e5 sitt nei. Sauebonde Kur\u00e5s er like krystallklar p\u00e5 at noe sperregjerde i fjellet vil han ikke ha. \\# TEMA Kampen om arealene 17\n\n\n\n18 Eksproprierer hvis Kur\u00e5s sier nei TEMA Kampen om arealene Landbruksdepartementet vil ekspropriere retten til \u00e5 bygge gjerde hvis ikke sauebonde Rune Kur\u00e5s b\u00f8yer av. Det skjer samtidig som departementet vestover mot Gl\u00e5mos og Tydal vil ha avtaler om bygging av gjerder rundt innmark, samt arealer som er oppdyrket og utnyttes til f\u00f4rproduksjon. Av Per Torbj\u00f8rn Jystad Forhandlinger om Korssj\u00f8fjell Tilsvarende som for Aursunden tapte reindriftsdistriktet i H\u00f8yesterett i 1988 rett til reinbeite i et annet omr\u00e5de Korssj\u00f8fjell. I april 1999 ble det ogs\u00e5 der s\u00f8kt om ekspropriasjon til fordel for reindriftsn\u00e6ringen som bruker Femunden reinbeitedistrikt. Denne s\u00f8knaden er heller ikke besvart. I Landbruksdepartementet viser man til at man f\u00f8rst vil ha en avklaring i Aursundsaken f\u00f8r Korssj\u00f8fjell realitetsbehandles. Til h\u00f8sten skal man imidlertid i gang med forhandlinger om en frivillig beiteavtale i omr\u00e5det. For nordsiden av Aursunden ligger det n\u00e5 til rette for at Staten ved Landbruksdepartementet kan inng\u00e5 avtaler med grunneierne om en leie av beiterett for rein. Den avtalen som n\u00e5 er oversendt grunneierne for underskriving inneb\u00e6rer bl.a. oppf\u00f8ring av et sperregjerde for rein. Plasseringen av dette gjerdet har v\u00e6rt det sentrale temaet under forhandlingene. I denne saken har politisk ledelse ved Statsr\u00e5den v\u00e6rt aktiv for \u00e5 komme fram til en forhandlingsl\u00f8sning med grunneierne. Selve forslaget til gjerdetrase er forelagt b\u00e5de Fylkesmannen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag og R\u00f8ros kommune, redegj\u00f8r konstituert avdelingsdirekt\u00f8r Morten Floor i seksjon reindrift i Landbruksdepartementet. Han avviser dermed at det er aktuelt med en ny konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Et nytt og endelig forslag til reinbeiteavtale med tilh\u00f8rende gjerdetrase har svarfrist 1. september. I Rune Kur\u00e5s. alt er 26 grunneiere ber\u00f8rt og nesten samtlige st\u00f8tter forslaget om et gjerde i fjellbandet over sj\u00f8en. At en av grunneierne st\u00f8tter reindriftsn\u00e6ringen og ikke vil ha et sperregjerde over sin eiendom, vil imidlertid kunne f\u00f8re til nye forsinkelser. Floor viser til at man vil fors\u00f8ke \u00e5 dr\u00f8fte seg frem til l\u00f8sninger med vedkommende grunneier. F\u00f8rer ikke det frem har staten gjennom avtalen forpliktet seg til \u00e5 skaffe til veie beiterettigheter og rett til oppf\u00f8ring av reingjerde i samsvar med avtalen ogs\u00e5 i forhold til de grunneierne som ikke inng\u00e5r minnelig avtale, understreker Floor. Gjerdebyggingen skulle v\u00e6rt i gang, men det man kan rekke \u00e5 komme i gang med i h\u00f8st begrenser seg til finstikkingen av traseen samt kontraktsinng\u00e5else med de som f\u00e5r oppdraget med \u00e5 oppf\u00f8re gjerdet Samtidig som det foreligger et forslag om en endelig avtale om gjerde p\u00e5 nordsiden av Aursunden, har departementet ogs\u00e5 sendt ut et forslag gjeldende for omr\u00e5det vest/nordvest for Aursunden og til kommunegrensen til Holt\u00e5len. I alt l\u00e5 det inne planer om oppf\u00f8ring av et tiln\u00e6rmet sammenhengende sperregjerde gjennom hele omr\u00e5det noe som har medf\u00f8rt et gjerde p\u00e5 ca. fire mil. Videre vestover i omr\u00e5dene Gl\u00e5mos og Rugldalen vil vi tilby grunneierne inngjerding av innmark, samt de arealene som er oppdyrket og som utnyttes til f\u00f4rproduksjon I tillegg vil vi stille et engangsbel\u00f8p til disposisjon for utleierne p\u00e5 1,5 millioner kroner. Bel\u00f8pet skal nyttes til tiltak for utnytting av utleiernes landbruks- og utmarksressurser, konfliktforebyggende tiltak, samt til kulturfremmende tiltak. En slik l\u00f8sning er i prinsippet lik det reindriftsn\u00e6ringen har kjempet for ogs\u00e5 nord for Aursunden. Floor viser til at det er flere \u00e5rsaker til at man i Gl\u00e5mos/Rugldalen fra departementets side velger en annen l\u00f8sning enn over Aursunden. Avslutningen av gjerdet ved kommunegrensen i vest er et av problemene. Rugldalen er ogs\u00e5 lagt ut som hytteomr\u00e5de og et sammenhengende gjerde vil skape problem for friluftsaktiviteter. \u00d8kt aktivitet i utmarken medf\u00f8rer st\u00f8rre sjanse for at portene i gjerdet blir st\u00e5ende \u00e5pne noe som igjen kan medf\u00f8re at reinen kommer p\u00e5 gal side av gjerde. Det foreligger ogs\u00e5 flere ulike interesser i \u00e5 utnytte utmarka i Rugldalen enn p\u00e5 nordsiden av Aursunden der man har flere aktive g\u00e5rdbrukere som utnytter deler av utmarken til beite for egne husdyr, sier Floor. 18\n\n\n\n\n\n20 Sint p\u00e5 reindriften Suhttan boazodollui TEMA Kampen om arealene Rein p\u00e5 sommerbeite p\u00e5 Kval\u00f8ya i Finnmark st\u00e5r bokstavelig i vegen for Hammerfest bys planer om \u00e5 utvide. Kommunen \u00f8nsker \u00e5 ta i bruk drastiske tiltak for \u00e5 fjerne reinen fra byen. Av: Agnar Berg Ordf\u00f8rer Alf E. Jakobsen er klar i sitt syn p\u00e5 reinen i verdens nordligste by. Den st\u00e5r i vegen for \u00e5 etablere nye bolig- og industriomr\u00e5der. Flyttes fra Kval\u00f8ya Jeg ser at b\u00e5de vi og reindriften er kommet i en vanskelig situasjon og det ikke g\u00e5r an \u00e5 leve side om side. Det er umulig \u00e5 komme frem til noe kompromiss som begge parter kan leve med. Det er etter mitt syn to l\u00f8sninger p\u00e5 reinproblematikken: Det ene er \u00e5 gjerde inn hele byomr\u00e5det. Det andre er at det ikke flyttes rein ut p\u00e5 sommerbeite p\u00e5 Kval\u00f8ya, sier Jakobsen. Jakobsen innser at det siste alternativet vil v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re uten at det f\u00e5r store negative konsekvenser for reinbeitedistriktet som da m\u00e5 inn p\u00e5 et nytt omr\u00e5de. Han skj\u00f8nner godt at reindriften ikke er interessert i \u00e5 flytte fra Kval\u00f8ya. Interessekonfliktene er tydelige. Vi \u00f8nsker at byen vokser. Reindriftsn\u00e6ringen vil helst at byen ikke utvides. Ordf\u00f8reren sier at \u00abreinplagen\u00bb har \u00f8kt de siste to \u00e5rene. Han forteller om rein som spiser det som m\u00e5tte by seg i parkene og p\u00e5 kirkeg\u00e5rdene og om folk som f\u00f8ler seg truet av \u00abbyreinen\u00bb. Ja det er det siste: At flere f\u00f8ler seg truet av reinen. Den reinen som vi har i byen er n\u00e5 ogs\u00e5 s\u00e5 tilpasset bylivet at den ikke lenger flytter seg for bilene. \u00abReindeerspotting\u00bb I Hammerfest har turistn\u00e6ringen forst\u00e5tt at rein i bygatene ikke bare er et problem, men ogs\u00e5 en mulighet som kan utnyttes i turistsammenheng. Vi har arrangert turer med turister i byen der m\u00e5let er \u00e5 fotografere rein og \u00e5 bli fotografert sammen med rein. Turene blir markedsf\u00f8rt som \u00abreindeerspotting\u00bb. P\u00e5 disse turene legger vi ogs\u00e5 inn en omvisning i byen, men Rein i gatene i Hammerfest er et vanlig syn. Verdens nordligste by har vokst seg ut i reindriftens beiteomr\u00e5der. Lokalpolitikerne \u00f8nsker reinen vekk fra byomr\u00e5det. Foto: Agnar Berg Anmeldt reineierne Selv om Hammerfest kommune er i dialog med reinbeitedistriktet og reindriftsmyndighetene, valgte et enstemmig formannskap i sommer \u00e5 anmelde reinbeitedistriktet for brudd p\u00e5 gjeterplikten. Kommunen har ogs\u00e5 henvendt seg til politiet for \u00e5 f\u00e5 gjeterplikten innskjerpet. Om kommunen f\u00e5r medhold er forel\u00f8pig usikkert. Det som er sikkert er imidlertid at det er byen som har vokst seg ut i reindriftens beiteomr\u00e5der. Jakobsen sier at rein i Hammerfest er noe som opptar b\u00e5de hammerfestingene og lokalpolitikerne. Kommunen har s\u00e5gar snakket om \u00e5 bruke \u00abcowboyer\u00bb og hester til \u00e5 holde reinen unna byen. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt diskutert \u00e5 anlegge gr\u00f8ntomr\u00e5der utenfor byen slik at ikke reinen blir s\u00e5 tiltrukket av gr\u00f8ntomr\u00e5dene inne i byen. Noe positivt om \u00abbyreinen\u00bb? Ja absolutt, turistene setter pris p\u00e5 den og synes den er et eksotisk innslag i bymilj\u00f8et, sier Hammerfestordf\u00f8reren. m\u00e5let er alts\u00e5 \u00e5 finne rein, sier Ingrid Rebbestad i Hammerfest Turist AS. Rebbestad sier videre at b\u00e5de de utenlandske og norske turistene synes at rein i gatene i Hammerfest er eksotisk. Det negative ved \u00abbyreinen\u00bb i forhold til turistn\u00e6ringen er at det blir mye reinskit i gatene. Her m\u00e5 en finne et system p\u00e5 \u00e5 fjerne skiten raskt, sier hun. 20\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e01977b-a8a7-48fe-8f80-c41e6fb738c8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Coop-tilbakekaller-bar-pa-grunn-av-diarvirus-282479b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:04Z", "text": "# Coop tilbakekaller b\u00e6r p\u00e5 grunn av diar\u00e9virus\n\nCoop kaller tilbake poser med fryste skogsb\u00e6r fra markedet. Grunnen er det er p\u00e5vist norovirus, som kan gi oppkast, kvalme og diar\u00e9, i bringeb\u00e6rene.\n\nNtb,\n\n03.jan.2014 20:29\n\n03.jan.2014 20:29\n\nDe aktuelle pakningene inneholder 300 gram b\u00e6r og er allerede fjernet fra alle butikkene. De har pakkedatoene 30.10.2013, 13.11.2013 og 20.11.2013, opplyser Coop.\n\n\u2014 Det er viktig at alle kunder som har kj\u00f8pt Coop fryste skogsb\u00e6r merket med en av de aktuelle pakkedatoene, og som fortsatt har disse i fryseren, kaster b\u00e6rene eller leverer dem tilbake i en av Coop-butikkene. De vil selvsagt f\u00e5 igjen pengene. Vi beklager det inntrufne, sier konstituert informasjonsdirekt\u00f8r Kristin Paus i Coop Norge.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9791ab79-bd54-4f3d-ba63-9c1b87d0eb60"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/algeciras/meson-de-sancho-119005/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Meson de Sancho**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Algeciras, Spania.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Punta de Tarifa, ligger Meson de Sancho, som tilbyr moderne og romslige rom, samt et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, roomservice tilgjengelig til angitte tider og safe. Et treningsrom er \u00e5pent for den sporty gjesten.  \n  \nDe sjarmerende rommene ved Meson de Sancho har en telefon, oppvarming og et eget bad. Badene er utstyrt med badekar og byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. For travle gjester tilbyr hotellet lunsjpakker p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Klimaanlegg, H\u00e5rf\u00f8ner, Privat bad, Egnet bad\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Bankboks, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Sv\u00f8mmebasseng, Badekar/Boblebad, Hage, B\u00e5tliv, Vannaktiviteter, Utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3d6043a-446d-4927-8eaf-a61d05f7baa6"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Baltimore-Hoteller-Pier-5-an-Ascend-Hotel-Collection-Member.36038.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00396-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:11Z", "text": "Beliggenhed\n\nMed et ophold p\u00e5 Pier 5, an Ascend Hotel Collection Member vil du v\u00e6re centralt placeret i Baltimore, kun f\u00e5 skridt fra USCGC Taney og f\u00e5 minutter fra National Aquarium in Baltimore. Dette hotel ligger ikke langt fra Baltimore Civil War Museum og Reginald F. Lewis Museum.\n\nV\u00e6relser\n\nF\u00f8l dig hjemme i et af de 66 aircondition-afk\u00f8lede v\u00e6relser, der desuden indeholder fladsk\u00e6rms-tv. Med gratis Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og der tilbydes kabelprogrammer som underholdning. V\u00e6relset har et privat badev\u00e6relse med en kombination af bruser/badekar samt designertoiletartikler og h\u00e5rt\u00f8rrer. Faciliteter inkluderer telefon, samt pengeskab og skrivebord.\n\nFaciliteter\n\nG\u00f8r brug af praktiske faciliteter, s\u00e5som gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang, concierge-tjenester og bryllupsfaciliteter. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer picnicomr\u00e5de og gratis brug af n\u00e6rliggende fitnessfaciliteter. G\u00e6sterne kan tage en tur til n\u00e6rliggende destinationer med den gratis transportservice.\n\nSpisning\n\nNyd et m\u00e5ltid mad p\u00e5 en af dette hotels spisesteder, der inkluderer 2 restauranter og en kaffebar/caf\u00e9. Du har desuden adgang til roomservice (i et begr\u00e6nset antal timer) p\u00e5 v\u00e6relset. Der er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til et forretningscenter, hurtig udtjekning og gratis aviser i lobbyen. Dette hotel tilbyder arrangementfaciliteter, s\u00e5som konferencelokaler og m\u00f8delokaler. Selvst\u00e6ndig parkering (till\u00e6gsgebyr) er til r\u00e5dighed p\u00e5 stedet.\n\n    anmeldt fra \n    The time I stayed before in February It was dirty. Thye never cleaned my room\n    Anmeldt den jul. 2009 af Anonym\n  - \n    anmeldt fra \n    Very pleasant staff. Very accomodating as well. This is not their fault, unless they failed to communicate to you, but there is no \"buffet breakfast\" even available at this hotel. They do not have a buffet breakfast. And hotels really need to stop touting \"continental breakfast\" as any kind of perk. A few danishes and coffee do not make for anything special.\n    Anmeldt den mar. 2009 af Anonym\n    Staff was excellent, from the checkin by the employee named Emperus to the check out. Simply great service.\n    Anmeldt den okt. 2007 af Anonym\n\n    anmeldt fra \n    Very pleasant staff. Very accomodating as well. This is not their fault, unless they failed to communicate to you, but there is no \"buffet breakfast\" even available at this hotel. They do not have a buffet breakfast. And hotels really need to stop touting \"continental breakfast\" as any kind of perk. A few danishes and coffee do not make for anything special.\n    Anmeldt den mar. 2009 af Anonym\n    Anmeldt den jan. 2008 af Anonym\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a4d7287-a22d-4683-8ddc-b16250d2db88"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/article744607.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:50Z", "text": "### Les hva stjernene sier om mai\\!\n\nOppdatert 13.3.12\n\n### V\u00e6ren\n\nDet er med en viss lettelse du opplever at planeten Mars beveger seg inn i L\u00f8vens tegn mandag 9.mai, etter \u00e5 ha st\u00e5tt de siste 9 m\u00e5neder i Tvillingens og Krepsens tegn, noe som har v\u00e6rt en sv\u00e6rt strevsom periode. Denne forandringen er utrolig positiv for deg, og fokuset beveger seg n\u00e5 fra sm\u00e5 og store kamper b\u00e5de privat og profesjonelt, til at du faktisk begynner \u00e5 f\u00e5 litt g\u00f8y og moro inn i livet.  \n  \nJa, du kan virkelig ha det fint n\u00e5, og der hvor det frem til n\u00e5 gikk tr\u00e5tt og tregt: etter 9.mai er du ikke lenger p\u00e5 defensiven - du kan g\u00e5 ut og uttrykke din kreativitet og f\u00e5 ut ditt overskudd av energi. Dette er ogs\u00e5 en sv\u00e6rt romantisk periode for deg, delvis fordi du gjenvinner selvtilliten og troen p\u00e5 deg selv og din egen sjarm. Dette er ogs\u00e5 en utmerket tid for lek, enten med barn eller med en eller annen form for aktivitet.  \n  \nGenerelt s\u00e5 vil andre mennesker v\u00e6re til god st\u00f8tte n\u00e5, men uavhengig av om du f\u00e5r andres bifall eller ikke s\u00e5 er dette tiden for \u00e5 feire de gode tingene i livet. Heldigvis er det ogs\u00e5 gunstige tider p\u00e5 den \u00f8konomiske fronten og pengene kommer lett din vei, spesielt mot slutten av m\u00e5neden. Dette er generelt en bra m\u00e5ned for karriere og l\u00f8nns\u00f8kning. Hvis ikke dette faller direkte p\u00e5 deg, s\u00e5 vil kanskje din partner gj\u00f8re det bra og dele p\u00e5 godene.  \n  \n  \n### Tvillingene\n\n  \nN\u00e5r m\u00e5neden starter beveger din regjerende planet seg inn i ditt eget tegn Tvillingen, og det f\u00f8les som om du n\u00e5 slippes ut i lyset og er klar til \u00e5 erobre verden med deg selv og dine ideer gjennom kommunikasjon, reising og det \u00e5 m\u00f8te mennesker. Tidlig i mai kan v\u00e6re en periode hvor du jobber ekstremt mye og med mange utfordringer, selv om dette hovedsakelig er organisatoriske problemer i privatlivet. Du l\u00f8ser disse \u00bfsakene\u00bf en etter en, og din selvtillitt \u00f8ker i takt med dette.  \n  \nDette er en m\u00e5ned hvor Mercur g\u00e5r tilbake, noe som betyr at de n\u00e6rmeste 10 ukene f\u00e5r du en fantastisk mulighet til \u00e5 spre ditt budskap til andre mennesker, og om du ikke lykkes f\u00f8rste gangen du pr\u00f8ver f\u00e5r du muligheten til \u00e5 fors\u00f8ke igjen mer enn en gang. Den faktiske tilbakegangen starter 26.mai, og dette er en elektrisk og stressende tid hvor du f\u00f8ler at du gaper over altfor mye og hvor det er litt for mange hinder i veien.  \n  \nDersom du f\u00f8ler at du tar for mange sjanser i denne perioden, s\u00e5 gj\u00f8r du nok sikkert det. Det er ingen skam \u00e5 unnlate \u00e5 ta avgj\u00f8relser hvis konsekvensene ikke vil bli som \u00f8nsket. P\u00e5 det profesjonelle plan kan du kanskje \u00f8nske deg litt mer frihet, spenning og uavhengighet, og det f\u00e5r du sannsynligvis ogs\u00e5, men litt mer planlegging ville v\u00e6re en god ide. Hvis du ser deg om s\u00e5 vil du kanskje oppdage at du har noen supre allierte som kan akkompagnere deg.  \n  \n  \n### Tyren\n\n  \nM\u00e5neden starter ekstremt positivt n\u00e5r den regjerende planeten Venus beveger seg inn I ditt eget tegn Tyren og gir deg makt og styrke. Nym\u00e5nen g\u00e5r ogs\u00e5 inn i Tyrens tegn den 5.mai, dette er en sterk periode hvor du er rede til \u00e5 igangsette nye prosjekter og hvor du har de midlene som skal til. Du f\u00f8ler deg trygg, og du forlater en periode med mye strev, spenning og stridigheter. En ny trend begynner.  \n  \nN\u00e5r m\u00e5neden strider fremover, vokser din selvtillitt stadig mer, og du blir som en magnet p\u00e5 lykke og glade begivenheter. Dette er en glimrende tid for reise, eller for \u00e5 planlegge reisevirksomhet, og det er ogs\u00e5 gode tider om du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 litt intellektuelt p\u00e5fyll. Du har hellet med deg I begynnelsen av uke 21 (rundt 19.-20. mai) og det er sv\u00e6rt spennende ting som skjer i grupper og i forbindelse med din personlige utvikling. Kontakt med eksotiske og sv\u00e6rt spennende mennesker er p\u00e5 tapetet i disse dagene.  \n  \nI l\u00f8pet av den siste helgen i mai, n\u00e5r Venus beveger seg inn i Tvillingens tegn, skiftes fokus til hvordan du skal forvalte dine ressurser. Det er n\u00f8dvendig med litt m\u00e5tehold, spesielt med tanke p\u00e5 barna eller kostbare og morsomme aktiviteter. Denne perioden er ogs\u00e5 preget av romantiske utfordringer, og du kan f\u00f8le at din lojalitet p\u00e5 en eller annen m\u00e5te blir dratt i ulike retninger. En n\u00f8ktern tiln\u00e6rming vil gi et utmerket resultat senere.  \n  \n**Se de andre stjernetegnene p\u00e5 de neste sidene.**  \n  \n\n### Krepsen\n\n  \nNym\u00e5nen den 6.mai setter fokus p\u00e5 utvikling i ditt sosiale liv, og lover en m\u00e5ned med mange forn\u00f8yelser og initiativ med venner og kjente. Gledelige begivenheter finner sted spesielt rundt den 12.mai, og det kan ogs\u00e5 bli en \u00f8konomisk opptur via et partnerskap. Det er en gunstig periode til \u00e5 utvide din horisont, reise og m\u00f8te mennesker, og til \u00e5 pr\u00f8vesmake de godene livet har \u00e5 tilby. Du kan n\u00e5 ogs\u00e5 forvente litt forvirring p\u00e5 grunn av andre menneskers \u00f8konomiske forventninger.  \n  \nDenne m\u00e5neden forlater endelig planeten Mars ditt tegn og et halvt \u00e5r med betydelig turbulens i familielivet ser ut til \u00e5 v\u00e6re over. Mens dette har v\u00e6rt en god periode for initiativer, har det den siste tiden v\u00e6rt altfor mange diskusjoner og altfor mye uenighet. Alt dette kan du n\u00e5 legge bak deg, og du f\u00e5r det litt mer moro og g\u00f8y fremover. Fordi du har lykken med deg denne m\u00e5neden p\u00e5 den \u00f8konomiske fronten, kanskje du venter gevinst i forbindelse med forretningsmessige spekulasjoner, s\u00e5 kan du n\u00e5 begynne \u00e5 bruke litt penger og kose deg litt ekstra. Etter s\u00e5 mye beherskelse over s\u00e5 lang tid, er det forst\u00e5elig at du \u00f8nsker \u00e5 leve livet litt ekstra.  \n  \nIkke desto mindre: m\u00e5nedslutt tar med seg en periode der du ogs\u00e5 gleder deg over private stunder og f\u00e5r tid til ettertanke. Du vil erfare at mennesker stiller mange praktiske krav til deg p\u00e5 denne tiden, men den kloke Krepsen planlegger n\u00f8ye, slik at kommunikative forpliktelser blir tilfredstilt samtidig som du f\u00e5r litt privat tid.  \n  \n  \n### L\u00f8ven\n\n  \nEn stor hendelse denne m\u00e5neden er at planeten Mars beveger seg inn i L\u00f8vens tegn, og dette skjer den 9.mai. Dette er forl\u00f8pet til en sv\u00e6rt dynamisk periode p\u00e5 omlag to m\u00e5neder hvor du er full av energi og fast bestemt p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ut og f\u00e5 det du trenger. Dette er en glimrende tid til \u00e5 planlegge familie ekspedisjoner og reiser til fjerne str\u00f8k. Etter en periode hvor du har f\u00f8lt deg litt p\u00e5 defensiven, kommer selvtilliten tilbake og du begynner endelig \u00e5 ta litt initiativ.  \n  \nEllers s\u00e5 har du n\u00e5 sterk fokus p\u00e5 din karriere, og dette er en glimrende m\u00e5ned til \u00e5 konsolidere din posisjon og ta styringen. Skjebnen smiler til deg hele m\u00e5neden. Dette kan medf\u00f8re en \u00f8konomisk opptur, og ditt forhold til dine kollegaer forbedrer seg betydelig, noe som medf\u00f8rer nye muligheter for ekspansjon og suksess, spesielt rundt den 12.mai.  \n  \nN\u00e5r den regjerende Solen beveger seg inn i Tvillingens tegn den 20.mai, s\u00e5 starter en ny fase for deg hvor du blir mer sosial og g\u00e5r mer ut. Dette er en travel tid med mange festlige hendelser og mange m\u00f8ter med venner og kjente. Det ser ut at det er du som er initiativtageren til g\u00f8y og moro denne perioden. Siden du n\u00e5 kommer til \u00e5 v\u00e6re festens midtpunkt, kan du forvente utvikling p\u00e5 den romantiske fronten.  \n  \n  \n  \n### Jomfruen\n\n  \nDin regjerende Merkur i bevegelse inn i ditt solsystem sammen med din karriere ved m\u00e5nedsstart: du kan forvente ekstra fokus p\u00e5 dette omr\u00e5det n\u00e5 og positiv utvikling i alle former for kommunikasjon og kontakt med andre innflytelsesrike mennesker. Det er imidlertid umiddelbare utfordringer som m\u00e5 tas tak i, du m\u00e5 overvinne litt d\u00e5rlig selvtillit eller f\u00f8lelse av uerfarenhet, og du m\u00e5 h\u00e5ndtere noen praktiske organisatoriske problemer f\u00f8r ting kan komme igang. Med en gang du har tatt tak i disse utfordringene, vil du f\u00e5 suksess.  \n  \nDet er en \u00f8kende rastl\u00f8shet etterhvert som m\u00e5neden forl\u00f8per samtidig som du har et \u00f8nske om forandring og spenning. Ditt forhold til kolleger, partnere og venner blir p\u00e5virket av en f\u00f8lelse av uforutsigbarhet. Du \u00f8nsker kanskje \u00e5 ta et forholdsvis drastisk steg i forhold til forandring, men trekker deg i siste liten. F\u00f8r du gj\u00f8r noen drastiske steg trenger du backup og st\u00f8tte, og dette f\u00e5r du i l\u00f8pet av den neste m\u00e5neden. Noen forandringer er uunng\u00e5elige, men du gj\u00f8r klokt i \u00e5 stoppe opp og tenke deg litt om.  \n  \nDet er ogs\u00e5 fokus p\u00e5 reise denne m\u00e5neden; kanskje f\u00e5r du bes\u00f8k langveis fra, og dette vil ha en sv\u00e6rt positive innvirkning p\u00e5 deg. Det er en god m\u00e5ned for kulturelle opplevelser av alle typer, og det er sannsynligvis verdt \u00e5 bruke litt penger p\u00e5 en reise som kan komme til \u00e5 bringe deg mye glede.  \n  \n**Se de andre stjernetegnene p\u00e5 de neste sidene.**  \n  \n  \n  \n### Vekten\n\n  \nDu starter denne m\u00e5neden i en mye sterkere posisjon enn forrige m\u00e5ned. Etter en periode med betydelig krangling og uenighet p\u00e5 flere kanter, oppdager du din indre styrke og innenfra finner du ressurser som beriker og fordyper ditt emosjonelle liv. Intimitet st\u00e5r h\u00f8yt i kurs og du er seri\u00f8st opptatt av \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig og rederlig i dine forhold. Dette f\u00f8rer til en ny dybde i familielivet.  \n  \nEn heldig utvikling er underveis, og du burde klare \u00e5 f\u00e5 tak i den kapitalen du trenger. Bankene kommer til \u00e5 elske deg, andre mennesker vil gi deg penger og det er generelt en opplevelse av velstand \u00bf spesielt rundt den 18.mai vil du f\u00f8le at du har lykken p\u00e5 din side. Spennende endringer p\u00e5 jobben f\u00f8rer til nye muligheter, spesielt med tanke p\u00e5 reising.  \n  \nMot slutten av m\u00e5neden er det fokus p\u00e5 \u00e5 utvide din intellektuelle horisont. Dette er bra for reiseplaner og spennende opplevelser. Det er imidlertid et spesielt emne som trenger \u00e5 adresseres, n\u00e5r m\u00e5neden n\u00e6rmer seg slutten, et emne som krever oppmerksomhet og hardt arbeid. Det m\u00e5 tas noen valg- noen d\u00f8rer m\u00e5 lukkes f\u00f8r andre d\u00f8rer kan \u00e5pnes.  \n  \n  \n### Skorpionen\n\n  \nEn stor forandring finner sted den 9.mai n\u00e5r din regjerende planet Mars beveger seg inn i det utrykksfulle tegnet L\u00f8ven etter mange m\u00e5neder i Krepsens tegn. Disse m\u00e5nedene har medf\u00f8rt masse reisevirksomhet, strid og uenighet, men n\u00e5 h\u00f8rer disse kjedelige tingene fortiden til. Du f\u00f8ler en ny entusiasme og glede, og dette \u00f8nsker du \u00e5 kanalisere inn i dine ambisjoner og karriere. S\u00e5ledes begynner en fantastisk periode der du f\u00e5r hevdet deg profesjonelt. Du utstr\u00e5ler en karisma og sjarm som vil f\u00f8re til en rekke suksesser i de n\u00e6rmeste m\u00e5nedene.  \n  \nForhold snur seg n\u00e5 ogs\u00e5 til det bedre, og partnere er veldig positivt innstilt. De har den styrken og de midler som skal til for at du skal f\u00f8le trygghet, og nym\u00e5nens og fullm\u00e5nens plassering spiller inn n\u00e5r det n\u00e5 kan vise seg \u00e5 bli mange begivenhetsrike stunder i m\u00e5neden som kommer. For de skorpioner som ser etter kj\u00e6rlighet: hvis denne m\u00e5neden ikke leverer varene, s\u00e5 vil disse iallefall bli levert i juni m\u00e5ned. Faktisk s\u00e5 er det sv\u00e6rt sannsynlig at du f\u00e5r ganske mange valgmuligheter hvis det er forbuden frukt du er p\u00e5 utkikk etter. For de som er i faste forhold, er dette en sv\u00e6rt glad og heldig periode for barn. \u00d8konomien kan ogs\u00e5 snu seg til det bedre, s\u00e5 etter en temmelig t\u00f8ff periode ser det ut til at ting ser litt lysere ut for deg.  \n  \n  \n### Skytten\n\n  \nDu har gjort store fremskritt de siste m\u00e5nedene og effektivt konsolidert din \u00f8konomi og andre ressurser. En langtids-strategi for \u00e5 bygge opp et sterkt fundament i din karriere ser ut til \u00e5 ha innhentet de resultatene du \u00f8nsket. N\u00e5 er tiden inne til \u00e5 stoppe opp og avvente. De kommende m\u00e5nedene krever at du ser tilbake p\u00e5 det du har prestert for \u00e5 styrke deres fundament.  \n  \nI mellomtiden er det sv\u00e6rt positive ting som skjer p\u00e5 jobbfronten\u00bf en utvikling som sannsynligvis vil medf\u00f8re litt ekstra penger i lommeboka, spesielt mellom 12. og 19. mai. P\u00e5 jobben kan en spesielt varm-hjertet person komme med et tilbud du ikke kan si nei til. Denne utviklingen har virkelig v\u00e6rt verdt \u00e5 vente p\u00e5. Muligheter oppst\u00e5r ogs\u00e5 i ditt privatliv, kanskje p\u00e5 grunn av muligheter til \u00e5 reise, eller spennende ting som skjer i omgivelsen.  \n  \nGenerelt s\u00e5 vil dette bli en mye mer lystig m\u00e5ned enn hva april var, og uoverensstemmelser og krangler blir ting som tilh\u00f8rer fortiden. Foruten den nye trenden p\u00e5 jobb som sukrer dagliglivet, er dette ogs\u00e5 en tid hvor nye perspektiver \u00e5pner opp sammen med reise og utland. Dette vil generelt utvide din horisont og medf\u00f8re gode tider b\u00e5de p\u00e5 det profesjonelle og personlige plan.  \n  \n**Se de andre stjernetegnene p\u00e5 den neste siden.**  \n  \n\n### Steinbukken\n\n  \nN\u00e5r n\u00e5 nym\u00e5nen kommer inn i din sols 5. hus den 5.mai s\u00e5 ligger en glad og munter m\u00e5ned foran deg. Det er en spesielt god tid for barn, men dersom du ser etter kj\u00e6rlighet, er det en rekke muligheter i ukene som kommer s\u00e5 lenge du har sortert ut de utfordringene som oppsto mot slutten av april.  \n  \nDet er n\u00e5 tid for \u00e5 lette p\u00e5 trykket og glede seg mest mulig over livet. Du er n\u00e5 i en livsfase hvor det er mulig for utvidelse, selv om det kun kan utf\u00f8res med vanskelighet. Men denne m\u00e5neden kommer heldige ting som perler p\u00e5 en snor\u00bf spesielt i midten av mai \u00bf og du f\u00f8ler deg velsignet. Du kommer til \u00e5 oppleve store ting med venner, partnere og barn, og en f\u00f8lelse av at skjebnen smiler til deg.  \n  \nMot slutten av m\u00e5neden er det noen spesielle utfordringer som m\u00e5 l\u00f8ses. Dette er en tid hvor du kanskje ikke er enig med en partner om et spesielt emne. Du f\u00f8ler det er behov for mer organisering og planlegging. Det er mye press p\u00e5 jobben om dagen, du f\u00f8ler du m\u00e5 st\u00e5 opp for folk som venter det umulige. Du jobber hardt, men kan ikke v\u00e6re to steder p\u00e5 en gang.  \n  \n  \n### Vannmannen\n\n  \nI begynnelsen av m\u00e5neden er du veldig sliten ettersom du over flere m\u00e5neder har hatt et umenneskelig press. Du har taklet det bra, men du begynner \u00e5 lure p\u00e5 hvor det hele skal ende. Dette er faktisk et vendepunkt, og du har best\u00e5tt pr\u00f8velsene du har blitt utsatt for. I m\u00e5nedene som kommer vil du finne ut at du har lagt et sv\u00e6rt godt fundament for fremskritt og vekst gjennom hele resten av \u00e5ret.  \n  \nHjem og familie er en av de store gledene i livet ditt for tiden. I tillegg til det faktum at v\u00e5ren har kommet, og det er p\u00e5 tide \u00e5 nyte det vakre i naturen, vil hyggelige anledninger sammen med n\u00e6re familiemedlemmer bringe positivitet inn i livet ditt n\u00e5. Du har god nok \u00f8konomi til \u00e5 bruke det du trenger til hjemmet, kanskje p\u00e5 grunn av suksessen som en partner oppn\u00e5r.  \n  \nI siste uken av mai er det spesifikke hendelser knyttet til ditt kj\u00e6rlighetsliv eller i forbindelse med et barn. Du er kanskje bekymret, men med besluttsomhet og fokus kan du l\u00f8se hvilket som helst kommunikasjonsproblem som dukker opp. I denne perioden er du oppmerksom p\u00e5 sosiale begrensninger og mangel p\u00e5 selvtillit, og du tenderer til \u00e5 v\u00e6re defensiv. V\u00e6r st\u00f8ttende heller enn kritisk.  \n  \n  \n### Fiskene\n\n  \n  \nEtter en hektisk periode i slutten av april, hvor du ble trukket inn i en rekke uenigheter mellom mennesker i din sosiale omgangskrets, begynner tingene n\u00e5 \u00e5 roe seg ned. N\u00e5r du ser tilbake p\u00e5 de siste m\u00e5nedene, har du gjort en rekke fremskritt, spesielt i gruppesituasjoner og sosiale sammenhenger. Det er likevel p\u00e5 tide \u00e5 dobbeltsjekke ting, og forsikre deg om at alt er som det skal.  \n  \nDu kan p\u00e5 en m\u00e5te hvile p\u00e5 laurb\u00e6rene n\u00e5, og vente p\u00e5 at de gode opplevelsene skal komme til deg. Mange mennesker \u00f8nsker \u00e5 komme i kontakt med deg, og noen kommer med gaver. Dette er en perfekt tid for behagelige reiser, for studier og for \u00e5 gj\u00f8re det godt \u00f8konomisk. Perioden mellom 12. og 19. mai er spesielt god for reiser og sosiale arrangementer. Det er godt hell i vente, spesielt dersom du har en god plan som trenger finansiell st\u00f8tte.  \n  \nMot slutten av m\u00e5neden er det spesifikke temaer p\u00e5 hjemmebane som krever din oppmerksomhet og t\u00e5lmodighet. Partnere tenderer til \u00e5 v\u00e6re under press p\u00e5 dette tidspunktet, og dette setter igjen press p\u00e5 deg. Jo mer ansvar du tar for harmoni i hjemmet, jo bedre vil det bli. Forsikre deg om at du tar din andel av arbeidsoppgavene.  \n  \n  \n*Horoskopene er levert i samarbeid med Eksperthjelp.no*  \n  \n  \n**Susanne Kaluza, redakt\u00f8r**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n#### Willy sparer 10.000 kroner \u00e5rlig p\u00e5 forsikringene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f4379b8-8160-4e92-a08d-55e27f0a702d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4423724-Ledelse-hva-er-ledelse-nar-du-har-gjennomgatt-dette-kapitlet-skal-du-kunne-gjore-rede-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00290-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:10Z", "text": "1 3 Ledelse En sj\u00f8mann ber ikke om pent v\u00e6r. Han l\u00e6rer seg \u00e5 seile. N\u00e5r du har gjennomg\u00e5tt dette kapitlet, skal du kunne gj\u00f8re rede for aktuelle ledelsesteorier m\u00e5lstyring som lederverkt\u00f8y hva som menes med m\u00e5lstyring hva som menes med lederroller ledelse p\u00e5 ulike niv\u00e5er og hvilke oppgaver som er knyttet til de enkelte niv\u00e5ene Hva er ledelse? I kapittel 1 s\u00e5 vi p\u00e5 organisasjonsprinsippene linje og linje/stab, modeller som har lange historiske tradisjoner blant annet fra Forsvaret og den katolske kirken. Ogs\u00e5 innenfor ledelse b\u00e6rer vi med oss en arv fra fortiden. Under ser du en definisjon p\u00e5 lederoppgaver. Nikker du gjenkjennende til den, og tenker at ja, det er dette jeg stort sett driver med? En leder skal 1) planlegge utforske framtiden og utarbeide en arbeidsplan 2) organisere bygge opp bedriftens fysiske (materielle) og sosiale organisme 3) lede og gi ordrer sette ansatte i arbeid for \u00e5 f\u00e5 utf\u00f8rt oppgavene 4) samordne bringe alle aktiviteter og anstrengelser i samklang med hverandre 5) kontrollere overv\u00e5ke at all virksomhet blir utf\u00f8rt i overensstemmelse med fastsatte regler, gitte ordrer og m\u00e5l Disse fem hovedoppgavene ble formulert i 1916 av den franske ingeni\u00f8ren og bedriftslederen Henry Fayol i hans hovedverk Industriell og allmenn administrasjon. I den samme boka utdypet og perfeksjonerte han det linje-/stabsprinsippet vi nettopp har omtalt. 44 Kapittel 3\n\n\n\n2 Det er ikke noe galt med definisjonen over. Den er p\u00e5 mange m\u00e5ter fortsatt gyldig og gir uttrykk for viktige (og kanskje tidl\u00f8se) sider ved ledelse, ikke minst i mindre og mellomstore h\u00e5ndverksbedrifter. Men i dagens n\u00e6rings- og samfunnsliv er en slik definisjon ufullstendig og mangelfull. Prinsippene ble utformet i en tid med store sosiale klasseskiller og lavt utdanningsniv\u00e5 preget av stivbente og byr\u00e5kratiske bedrifter og i et samfunn med betraktelig lavere endringstakt enn i dag da lover om medbestemmelse, bedriftsdemokrati og fokus p\u00e5 ansattes fysiske og psykososiale milj\u00f8 var frav\u00e6rende Vi m\u00e5 derfor utvide Fayols definisjon av ledelse og lederoppgaver og bringe den mer i samsvar med dagens krav og utfordringer. Hvis vi lager et gjennomsnitt av de rundt 1700 utgavene som fins i b\u00f8ker om ledelse i Norge og rundt i verden, kan vi si at viktige lederoppgaver og lederroller i dag er disse: 1) Lederen skal sette hovedm\u00e5l for bedriften... gjerne i samarbeid med ansatte. Skal en bedrift v\u00e6re i stand til \u00e5 ta raske og riktige beslutninger, m\u00e5 den ha klare m\u00e5l som sier noe om hva den vil oppn\u00e5 p\u00e5 kort og p\u00e5 lang sikt. Uten klare m\u00e5l kan bedriften v\u00e6re i samme situasjon som et skip i oppr\u00f8rt hav uten sj\u00f8kart, kompass eller bestemmelsessted. 2) Lederen skal v\u00e6re inspirator... og stimulere og utnytte ansattes skaperevne skape entusiasme for innsats, eksperimentering, forandring og fornyelse. 3) Lederen skal skape betingelser for l\u00e6ring... og s\u00f8rge for vekst og utvikling for alle. I et samfunn preget av stadig raskere endringer i behov og teknologi er begrepet livslang l\u00e6ring for ledere s\u00e5 vel som for ansatte en stadig viktigere realitet. 4) Lederen skal ta beslutninger... alene eller i samr\u00e5d med ansatte. Dette er en av de viktigste oppgavene en leder har. Han eller hun har b\u00e5de rett og plikt til \u00e5 fatte beslutninger. Beslutninger er som regel rettet mot framtiden og er et valg mellom flere handlingsalternativer. De fleste beslutninger dreier seg samtidig om probleml\u00f8sing. Beslutningsprosessen er da preget av hva en oppfatter som \u00e5rsak eller \u00e5rsaker til den beslutningssituasjonen som er oppst\u00e5tt. 5) Lederen skal l\u00f8se konflikter... og ser ikke p\u00e5 konflikter som noe ensidig negativt, men som en naturlig del av livet i en bedrift. Konflikter og l\u00f8sing av konflikter kan bidra til bedre l\u00f8sninger enn om meningsforskjellene Ledelse 45\n\n\n\n3 Alfred P. Sloan Det fortelles at Alfred P. Sloan (den legendariske \u00f8verste lederen for General Motors) under et m\u00f8te i en av komiteene sine i GM sa: \u00abMine herrer, jeg formoder at vi alle er enige om beslutningen i denne saken.\u00bb Alle rundt bordet nikket samtykkende. \u00abDa\u00bb, fortsatte Sloan, \u00abforesl\u00e5r jeg at vi utsetter videre diskusjon om saken til v\u00e5rt neste m\u00f8te, s\u00e5 vi kan f\u00e5 tid til \u00e5 bli uenige og sette oss bedre inn i hva beslutningen gjelder.\u00bb blir holdt tilbake. I det sistnevnte tilfellet snakker vi gjerne om latente (eller ulmende) konflikter. Disse kan representere en mye st\u00f8rre fare for bedriftens videre utvikling. 6) Lederen skal representere bedriften utad... eller ha hovedansvaret for det. Dette gjelder forholdet til myndigheter, kunder, leverand\u00f8rer, l\u00e5ngivere, eventuelle eiere, naboer og andre interessenter. I del 2 om markedsf\u00f8ring skal vi se at i en markedsorientert bedrift skal alle kategorier av ansatte \u00abfronte\u00bb kunden eller markedet, det den tidligere SAS-sjefen Janne Carlzon kalte \u00absannhetens \u00f8yeblikk\u00bb. Han har ogs\u00e5 sagt noe fint og viktig om grunnlaget for en markedsorientert bedrift: \u00abUten informasjon kan ikke de ansatte ta ansvar, med informasjon kan de ikke unng\u00e5 \u00e5 ta ansvar.\u00bb Hvis vi vrir det vi hittil har sagt om lederoppgaver og lederroller, over i hvilke lederegenskaper disse forutsetter, s\u00e5 har Bertil Bj\u00f8rkmanns studier av ledere i suksessbedrifter vist at disse lederne er sosialt interesserte utviklende l\u00e6revillige informative Vi skal n\u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ulike ledelsesteorier og ulike former for ledelse. Lederens syn p\u00e5 ansatte teori X og teori Y Amerikaneren Douglas McGregor er professor i ledelse og en internasjonalt kjent fagmann innenfor sitt omr\u00e5de. I sin bok Mennesket og bedriften lanserte han teori X og teori Y. Her hevder han at ledere grovt forenklet baserer seg p\u00e5 \u00e9n av de to f\u00f8lgende antakelsene om mennesker: Teori X Mennesket har en medf\u00f8dt uvilje mot arbeid og unng\u00e5r det om mulig. P\u00e5 grunn av denne uviljen mot \u00e5 arbeide m\u00e5 folk flest bli tvunget, kontrollert, dirigert og truet med straff for at de skal v\u00e6re villige til \u00e5 yte en rimelig innsats for at organisasjonen skal kunne oppfylle sin m\u00e5lsetting. 46 Kapittel 3\n\n\n\n4 Gjennomsnittsmennesket foretrekker \u00e5 bli ledet, \u00f8nsker \u00e5 unng\u00e5 ansvar, har relativt sm\u00e5 ambisjoner og \u00f8nsker sikkerhet framfor alt. Som en motsats til teori X beskrev McGregor teori Y, som kan sammenfattes slik: Teori Y Fysisk og mental utfoldelse er like naturlig som lek og hvile. Gjennomsnittsmennesket har ingen medf\u00f8dt uvilje mot arbeid. Avhengig av forhold som kan kontrolleres, kan arbeid v\u00e6re en kilde til glede eller ulyst. Ytre kontroll og trussel om straff er ikke de eneste m\u00e5tene \u00e5 f\u00e5 ansatte til \u00e5 yte en innsats p\u00e5. Mennesker \u00f8nsker ofte \u00e5 lede og kontrollere seg selv i arbeidssituasjonen. Forpliktelsen overfor et m\u00e5l er avhengig av den bel\u00f8nningen en kan oppn\u00e5. Den viktigste bel\u00f8nningen er den selvf\u00f8lelsen og selvrealiseringen som kan v\u00e6re et direkte resultat av \u00e5 n\u00e5 organisasjonens m\u00e5l. Ansatte l\u00e6rer under bestemte betingelser ikke bare \u00e5 akseptere ansvar, men ogs\u00e5 \u00e5 opps\u00f8ke ansvar. Ideer og evnen til \u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 problemer i en bedrift er vidt fordelt blant de ansatte, og ikke begrenset til noen f\u00e5 (de som er ledere). I det moderne arbeidslivet er de fleste menneskers intellektuelle muligheter og ferdigheter bare delvis utnyttet. McGregor understrekte at teori X og teori Y er antakelser som ledere har om menneskets natur. Det er ikke slik folk virkelig er. Variasjonsbredden i menneskenaturen er sv\u00e6rt stor. Men, og dette er et hovedpoeng i teorien, hvis vi legger organisasjonsforholdene til rette p\u00e5 grunnlag av en bestemt oppfatning om menneskets natur, har vi ogs\u00e5 skapt forutsetninger for bestemte typer reaksjonsm\u00e5ter. Et eksempel: En leder med teori X-syn p\u00e5 ansatte gir plutselig en ansatt ansvaret for en oppgave. Den ansatte mislykkes, og lederen kan nikke bekreftende, og tenke \u00abdet er det jeg bestandig har sagt\u00bb. Vi sier derfor at en lederstil basert p\u00e5 teori X kan skape selvoppfyllende profetier, alts\u00e5 at de ansatte blir som lederen mener de er. Det er mye som tyder p\u00e5 at det motsatte ogs\u00e5 vil skje. Dersom lederen forutsetter ansvarlighet, initiativ og oppfinnsomhet, vil de fleste reagere slik, i hvert fall etter en viss tid. Ledelse 47\n\n\n\n5 Demokratisk og autorit\u00e6r ledelse og mellomformer Hvis vi tar utgangspunkt i hvordan beslutninger blir tatt, og hvilket forhold lederen har til regler, rutiner og lover, skiller vi gjerne mellom disse lederstilene: autorit\u00e6r byr\u00e5kratisk demokratisk Vi skal se at det er en klar sammenheng mellom McGregors teorier X og Y og to av disse lederstilene. Den autorit\u00e6re lederen tar selv alle eller de fleste avgj\u00f8relsene. Denne formen for ledelse er ofte preget av mangelfull informasjon overfor medarbeidere, og ved at alt og alle blir n\u00f8ye kontrollert. En autorit\u00e6r ledelse kan v\u00e6re effektiv i situasjoner der det m\u00e5 treffes hurtige avgj\u00f8relser. P\u00e5 den annen side vil medarbeiderne f\u00f8le seg styrt og uten mulighet for personlig utfoldelse, og det er uheldig. En autorit\u00e6r leder har ofte et teori X-syn p\u00e5 ansatte. En byr\u00e5kratisk leder legger stor vekt p\u00e5 den formelle organisasjonens klare ansvars- og myndighetsgrenser. Han eller hun legger avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at regler og rutiner blir fulgt. En demokratisk leder tillater at beslutninger treffes i fellesskap, og at de ansatte kan handle innenfor grenser som er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd. Ansatte blir p\u00e5 den m\u00e5ten stimulert til selvstendighet, virkelyst og ansvarsf\u00f8lelse. En demokratisk lederstil forutsetter ofte et teori Y- syn p\u00e5 ansatte. I praksis finner vi sjelden demokratiske eller autorit\u00e6re ledere i rendyrket form. Mange ledere velger mer eller mindre bevisst en lederstil som vi kan plassere p\u00e5 en skala mellom autorit\u00e6r ledelse i den ene enden og demokratisk ledelse i den andre, se figuren p\u00e5 neste side. 48 Kapittel 3\n\n\n\n6 Autorit\u00e6r leder Demokratisk leder Den overordnedes bruk av autoritet De underordnedes grad av frihet Lederen tar avgj\u00f8relser og presenterer dem for de underordnede Lederen \u00abselger\u00bb ideene sine Lederen presenterer ideene sine og ber om sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer Lederen presenterer forel\u00f8pige avgj\u00f8relser som kan bli forandret Lederen presenterer problemet, mottar forslag og tar avgj\u00f8relser Lederen tillater de underordnede \u00e5 arbeide selvstendig innenfor grensene som er definert av overordnede Lederen presenterer problemet og ber gruppen ta avgj\u00f8relser innenfor den rammen hun eller han har trukket opp Mange mener i dag at god og effektiv ledelse m\u00e5 v\u00e6re situasjonsbestemt, det fins ikke \u00e9n enkelt ledelsesform som er best under alle forhold. Det som for eksempel er en effektiv lederstil i produksjonsavdelingen i en bedrift, trenger ikke v\u00e6re det i en r\u00f8rleggerbedrift. Den ledelsesformen som blir benyttet, er avhengig av flere faktorer, for eksempel disse: Hvor mye tid som er til r\u00e5dighet. I enkelte tilfeller er det ikke tid til omfattende informasjon og r\u00e5dslagning med ansatte f\u00f8r beslutninger tas. Et eksempel er brannsjefen som leder kampen mot en storbrann. Hvor motiverte og kvalifiserte de ansatte er. Jo mer motiverte og kvalifiserte ansatte er, desto mer kan en leder delegere arbeidsoppgaver. Forskning har vist at ledelsesformer som har v\u00e6rt effektive i for eksempel amerikansk n\u00e6ringsliv, ikke har gitt det samme resultatet i Norge. Det kan bety at en m\u00e5 ta hensyn til normer og regler som gjelder i samfunnet, n\u00e5r en skal lede en bedrift. Men de normene og verdiene som ledelsen representerer, vil uansett dominere bedriftskulturen. Vi kan si at ulike ledertyper skaper ulike bedriftskulturer. En demokratisk innstilt leder skaper for eksempel en annen kultur enn en autorit\u00e6r leder. Ledelse 49\n\n\n\n7 M\u00e5l og m\u00e5lstyring Blant lederoppgavene som ble behandlet p\u00e5 sidene 45 46, var det f\u00f8rste \u00e5 sette m\u00e5l for bedriften. Vi skal utdype dette med m\u00e5l litt mer. Typer av m\u00e5l Bedriften kan ha b\u00e5de kortsiktige og langsiktige m\u00e5l. De kortsiktige m\u00e5lene kan for eksempel komme til uttrykk i \u00e5rsbudsjetter og \u00e5rsplaner. De langsiktige m\u00e5lene skal beskrive hvor eller hvordan bedriften \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re om tre, fem eller ti \u00e5r. Vi kan ogs\u00e5 skille mellom \u00f8konomiske og ikke-\u00f8konomiske m\u00e5l, for eksempel: \u00d8konomiske m\u00e5l Overskudd/avkastning p\u00e5 innskutt kapital Omsetning/omsetning per ansatt Andel av markedet Produktivitet/produksjon Ikke-\u00f8konomiske m\u00e5l Trygge arbeidsplasser, h\u00f8y trivsel Forholdet til lokalmilj\u00f8et Forholdet til natur og milj\u00f8, redusere forurensninger Forbedret arbeidsmilj\u00f8 For nystartede bedrifter eller bedrifter som arbeider i motbakke, er ikke flotte eller langsiktige m\u00e5l s\u00e6rlig meningsfulle. Hovedm\u00e5let blir \u00e5 overleve. Det er viktig at m\u00e5lene er mest mulig konkrete, det vil si at de kan uttrykkes i kroner, prosent, enheter, dager og lignende. M\u00e5lene m\u00e5 dessuten ogs\u00e5 v\u00e6re realistiske, det vil si at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 n\u00e5 dem. For at en bedrifts hovedm\u00e5l skal v\u00e6re et nyttig redskap eller en god veiviser i det daglige arbeidet, m\u00e5 det ofte splittes opp i delm\u00e5l. Delm\u00e5lene kan ogs\u00e5 regnes som virkemidler for \u00e5 n\u00e5 hovedm\u00e5let. Det er viktig at de ansatte er med p\u00e5 \u00e5 utforme delm\u00e5lene. Da blir det mer inspirerende \u00e5 jobbe i bedriften. 50 Kapittel 3\n\n\n\n8 M\u00e5lstyring eller m\u00e5lstyrt ledelse M\u00e5lstyrt ledelse er ogs\u00e5 kjent under den amerikanske forkortelsen Mbo Management by objectives (objectives = m\u00e5l). Mbo bygger p\u00e5 f\u00f8lgende tankegang: Det foreligger en felles erkjennelse av den aktuelle situasjonen mellom leder og medarbeider. Det foreligger enighet blant de ansatte om hvilke m\u00e5l som skal n\u00e5s. Medarbeidere har et personlig ansvar og en forpliktelse i forhold til m\u00e5lene. Vi kan vise prosessen slik: Osv. Leder og medarbeider diskuterer Medarbeideren arbeider Felles kontroll: Er m\u00e5lene n\u00e5dd? og avklarer i fellesskap hvilke med m\u00e5lene og lederen Hvis ikke, hva er \u00e5rsaken? m\u00e5l som skal n\u00e5s, og eventuelt st\u00f8tter hvilke ressurser som er n\u00f8dvendige I dette eksemplet har vi for enkelhets skyld fokusert p\u00e5 \u00e9n leder og \u00e9n medarbeider. Mbo er ogs\u00e5 et systematisk arbeids- og organisasjonsopplegg der grupper av ledere, hele avdelinger eller arbeidsgrupper dr\u00f8fter og avklarer m\u00e5lsettinger, og hvem som er ansvarlig for hva. Ved hjelp av et planmessig m\u00f8teopplegg blir resultatene kontrollert og diskutert, og nye m\u00e5l og programmer blir satt i verk. Ledelse 51\n\n\n\n9 For mindre og mellomstore h\u00e5ndverksbedrifter er det nok viktig \u00e5 erkjenne at slike opplegg kan bli for ambisi\u00f8se og ressurskrevende, ikke minst fordi det alltid er knapt med tid. Men siden tankegangen bak Mbo \u00e5penbart er fornuftig og i tr\u00e5d med sentrale erkjennelser i organisasjonsteorien, kan det v\u00e6re viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at Mbo ogs\u00e5 kan brukes p\u00e5 litt mindre ambisi\u00f8se m\u00e5ter: \u00abMbo light\u00bb\\! La oss se p\u00e5 to slike \u00ablightutgaver\u00bb: 1 Arbeidet med konkrete m\u00e5l legges som et viktig element inn i formelle eller uformelle medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtaler (MAS) tok vi for oss p\u00e5 side Organisasjonsmessige tiltak krever ikke n\u00f8dvendigvis store opplegg, flotte ringpermer og fancy skjemaer. Du kan ogs\u00e5 rett og slett gj\u00f8re en muntlig avtale med medarbeideren. Kan du ikke innen fredag f\u00e5 bilagt konflikten med Lars? Hvis du trenger min hjelp, s\u00e5 tar vi en prat. OK. Enig. Dette er ogs\u00e5 Mbo\\! For at m\u00e5lrettet ledelse skal fungere, m\u00e5 det stilles krav til m\u00e5lene. De m\u00e5 v\u00e6re realistiske: urealistiske m\u00e5l f\u00f8rer lett til stress og frustrasjon v\u00e6re objektivt m\u00e5lbare: det m\u00e5 v\u00e6re mulig \u00e5 kontrollere om m\u00e5lene n\u00e5s v\u00e6re tidsbestemte (n\u00e5r skal m\u00e5lene n\u00e5s?) ofte f\u00f8lges opp med aktivitetsplaner Situasjonsbestemt ledelse Du er ansatt som fotballtrener for et lag i 5. divisjon. M\u00e5let er \u00e5 rykke opp. I duskregnet foran deg st\u00e5r det en gjeng som ingen ville finne p\u00e5 \u00e5 kalle homogen eller ensartet\\! Kapteinen er et funn. 52 Kapittel 3\n\n tok vi for oss p\u00e5 side 35. 2 Organisasjonsmessige tiltak krever ikke n\u00f8dvendigvis store opplegg, flotte ringpermer og fancy skjemaer.\")\n\n10 Selvstendig, trygg p\u00e5 seg selv og villig til \u00e5 d\u00f8 for laget. For tre av spillerne skorter det en god del p\u00e5 talent s\u00e5 vel som p\u00e5 motivasjon. En spiller som har v\u00e6rt lenge p\u00e5 laget, har du nesten ikke noe mer \u00e5 tilf\u00f8re fotballmessig, men vedkommende har et n\u00e6rmest umettelig behov for st\u00f8tte og positive tilbakemeldinger. Du har ikke penger til \u00e5 kj\u00f8pe spillere, og du skal f\u00e5 denne gjengen opp i 4. divisjon. N\u00e5r du ser p\u00e5 lederroller og lederoppgaver i dette perspektivet, er det opplagt at du ikke kan velge \u00e9n lederstil for eksempel enten demokratisk eller autorit\u00e6r for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let. Du m\u00e5 jobbe p\u00e5 mange plan: skape lagf\u00f8lelse og vinnerkultur for laget som helhet, samtidig som du m\u00e5 behandle hver spiller individuelt, avhengig av faglig niv\u00e5 og individuelle ferdigheter grad av motivasjon grad av selvtillit den enkeltes personlighet og modenhet Vi skal n\u00e5 se p\u00e5 en ledelsesmodell som nettopp tar utgangspunkt i at de ansatte er forskjellige. Modellen har ogs\u00e5 et dynamisk element, det vil si at mennesker b\u00e5de forandrer seg og kan forandres over tid. Styrende og st\u00f8ttende ledelse Styrende ledelse er preget av enveiskommunikasjon. Lederen bestemmer medarbeiderens arbeidsrolle, hva som skal gj\u00f8res, n\u00e5r og hvordan. Lederen f\u00f8lger grundig opp, kontrollerer og instruerer fortl\u00f8pende. St\u00f8ttende ledelse er preget av toveissamtaler mellom leder og medarbeider. Lederen lytter til medarbeiderens synspunkter og problemer. Han eller hun gir rikelig med informasjon og mye av seg selv, sp\u00f8r etter ideer og letter medarbeiderens probleml\u00f8sing. Vi ser at styrende ledelse har mye til felles med autorit\u00e6r ledelse, og st\u00f8ttende ledelse med det vi har kalt demokratisk ledelse. Lite St\u00f8ttende ledelse Mye Lite H\u00f8y St\u00f8ttende (mye st\u00f8ttende, lite styrende) Delegerende (lite st\u00f8ttende, lite styrende) Styrende ledelse Kompetanse/modenhet Veiledende (mye st\u00f8ttende, noe mindre styrende) Styrende (mye styrende, lite st\u00f8ttende) Mye Lav Dersom vi plasserer ulike grader av styrende og st\u00f8ttende lederstil langs en akse, og ulik grad av kompetanse og modenhet hos den ansatte langs den andre aksen, f\u00e5r vi fire typer lederstiler, se figuren til venstre. Hovedpoenget med denne modellen er at lederen velger en lederstil som svarer til den ansattes utviklingsniv\u00e5, modenhet, evner, motivasjon eller personlighet. En nyansatt og uerfaren medarbeider trenger en mer styrende eller veiledende lederstil enn en medarbeider som er faglig dyktig og har lang erfaring. Den sistnevnte kan ledes med en mer delegerende lederstil. Buen p\u00e5 figuren antyder en mulig eller \u00f8nsket vei i den ansattes utvikling. Har den ansatte lav kompetanse og modenhet, kan den sty- Ledelse 53\n\n\n\n11 rende lederstilen v\u00e6re mest hensiktsmessig. Etter som kompetansen \u00f8ker, b\u00f8r lederen s\u00f8ke \u00e5 st\u00f8tte den ansatte til selv \u00e5 p\u00e5ta seg st\u00f8rre oppgaver og dermed mer ansvar. Behovet for den st\u00f8ttende atferden fra lederen kan ogs\u00e5 avta med tiden, og lederstilen kan g\u00e5 over til \u00e5 bli delegerende. Ledelse og beslutninger p\u00e5 ulike niv\u00e5er Til slutt i dette kapitlet skal vi se litt p\u00e5 ledelse og beslutninger p\u00e5 ulike niv\u00e5er. Vi kan skille mellom disse tre niv\u00e5ene: Strategisk ledelse (og strategiske beslutninger) har med viktige og ofte langsiktige omr\u00e5der i bedriften \u00e5 gj\u00f8re: viktige veivalg. Administrativ ledelse (og administrative beslutninger) har med den totale ressursbruken i bedriften \u00e5 gj\u00f8re: bemannings\u00f8kning/ -nedgang, innkj\u00f8p, budsjetter, regnskap osv. Operativ ledelse (og operative beslutninger) har \u00e5 gj\u00f8re med hvem som skal gj\u00f8re hva, n\u00e5r og hvordan, for bedriften i morgen og i neste uke. Grensene mellom disse gruppene vil i praksis ofte v\u00e6re uskarpe. Inndelingen gjelder heller ikke bare store bedrifter. Dersom du leder en h\u00e5ndverksbedrift med fire ansatte, vil disse ulike niv\u00e5ene for ledelse fortsatt v\u00e6re gyldige, men du som leder vil her v\u00e6re mer involvert p\u00e5 alle niv\u00e5er, enn en leder for en bedrift med 40 ansatte vil v\u00e6re. Beslutninger er valget mellom flere mulige l\u00f8sninger eller alternativer. Dersom det ikke er flere alternativer, er det ingen beslutning. Beslutninger tar du privat og som leder/eier, se figuren under. Beslutninger er valg mellom mulige l\u00f8sninger eller alternativer:?? Skal jeg bruke pengene p\u00e5 Skal vi utvide virksomheten i a) ny bil? b) bygge p\u00e5 hytta? c) spare? a) Norge? b) EU-land? c) Asia? 54 Kapittel 3\n\n har med viktige og ofte langsiktige omr\u00e5der i bedriften \u00e5 gj\u00f8re: viktige veivalg.\")\n\n overskudd/avkastning p\u00e5 innskutt kapital b) omsetning per ansatt c) andel av markedet d) forholdet til lokalsamfunnet 3.\")\n\n14 Oppgaver 3.10 P\u00e5 sidene er det beskrevet seks viktige lederoppgaver. Skriv disse ned under hverandre p\u00e5 et ark og ranger etter beste evne deg selv p\u00e5 en skala fra 1 (bunn) til 6 (topp) p\u00e5 hvordan du tror du behersker disse oppgavene. Hvor har du de st\u00f8rste forbedringspotensialene? 3.11 Repeter for deg selv hovedpunktene i teoriene X og Y. Hvilket syn har du i denne sammenhengen? 3.12 Hvorfor kan et teori X-syn skape en s\u00e5kalt selvoppfyllende profeti? 3.13 Dersom det ikke er gjort nylig: Sett opp ett eller flere hovedm\u00e5l og eventuelle delm\u00e5l for den bedriften du arbeider i eller eier Vi deler m\u00e5l inn i strategiske m\u00e5l administrative m\u00e5l operative m\u00e5l Gi noen eksempler p\u00e5 hver m\u00e5ltype. Du kan for eksempel bruke m\u00e5lene du satte opp i oppgave Lag en skisse for et Mbo-opplegg (m\u00e5lstyrt ledelse) for en av dine underordnede eller for deg selv Du er leder for f\u00f8lgende fire ansatte i en h\u00e5ndverksbedrift: Jon er 23 \u00e5r og nyansatt. Han er innstilt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re en god jobb, er godt faglig utdannet for jobben, men f\u00f8ler seg faglig usikker. Kjersti har v\u00e6rt lenge i bedriften og bransjen. Hun er faglig dyktig og har h\u00f8y selvtillit. Sven er usikker p\u00e5 seg selv og har v\u00e6rt lite borti de arbeidsoppgavene han n\u00e5 har. Han er ikke spesielt sosial og har liten sans for sm\u00e5snakk. Dersom han blir forklart hva han skal gj\u00f8re, gj\u00f8r han en god jobb. Bente har lang erfaring og er faglig sv\u00e6rt dyktig. Hun har imidlertid ikke Kjerstis selvtillit, men n\u00e5r hun f\u00f8ler seg trygg, arbeider hun selvstendig og kompetent. Hvilken lederstil ville du bruke overfor disse fire ansatte? Ledelse 57\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b4bb85a-8b0c-47db-ba5e-39306f2d7f1d"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/mexico/cancun/hostel-mundo-joven-cancun-60351/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:44Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Hostel Mundo Joven Cancun**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Canc\u00fan, Mexico.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nDette moderne vandrerhjemmet midt i Canc\u00fan tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og turistinformasjon. Et felles kj\u00f8kken, internett og safe, samt forretningssenter tilbys ogs\u00e5 p\u00e5 Hostel Mundo Joven Cancun.  \n  \nHostel Mundo Joven Cancun byr p\u00e5 romslige rom med dusj.  \n  \nVandrerhjemmet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Det tilbys en rikholdig frokost i vandrerhjemmets frokostsal.  \n  \nCanc\u00fan internasjonale flyplass ligger mindre enn 45 minutter med bil fra Hostel Mundo Joven Cancun.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1919ccbb-d067-4c5a-a3c8-b6e02dd85978"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/127542-ledlys-bak-rammelerret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:23Z", "text": "2.   11-30-2012,\u00a022:43   \\#2 \n    \n    > Er ikke helt sikker p\u00e5 om det var LED-strips du var ute etter, men her er mitt forslag.  \n    > 5m LED-strip f\u00e5r du p\u00e5 Ebay for ca 240kr. Bare pass p\u00e5 at det er 5050 RGB-typen, med 300 LEDs. Med RGB f\u00e5r du muliheten til \u00e5 variere fargen med fjernkontrollen. Det b\u00f8r ikke v\u00e6re den vanntette typen, p\u00e5 grunn av at den akkumulerer varme, og b\u00f8r monteres p\u00e5 aluskinne for kj\u00f8ling. Kj\u00f8p et sett som har med RGB controller og fjernkontroll, legg merke til at dette er den \"store\" fjernkontrollen:  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **rocko**\n    > \n    > Er noe s\u00e5nt jeg er ute etter ja,men m\u00e5 ha mer enn 5 meter.Kan man kj\u00f8pe en ekstra rull med med led eller m\u00e5 man kj\u00f8pe et ekstra sett? Hvordan kan man eventuelt koble flere ruller sammen?\n    > \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b9d5b8f-d5ea-4281-ad16-fac303a5fbf7"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/22708-jord-feil-nabolaget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:04Z", "text": "1.   08-09-2005,\u00a011:04   \\#1 \n    \n    \n    ##  Jord feil i nabolaget.\n    \n    > Vi har nettopp f\u00e5tt bytta ut hele det elektriske anlegget i huset, det var ikke s\u00e5 veldig gammelt (86), men det bar tydelige tegn p\u00e5 at MaxMekker som hadde bodd her f\u00f8r, hadde gjort noen stunt..  \n    >   \n    > Elektrikerne fant 2 stygge jordfeil under utbyttingen, samt en sv\u00e6rt farlig kobling av varmekablene p\u00e5 badet. Og jeg fikk lagt inn egen dedikert kurs til stereoen, gleden med dedikert kurs varte ikke lenge.  \n    >   \n    > Jeg slo p\u00e5 subben og den begynte \u00e5 dure/brumme noe helsikes, elektrikerne m\u00e5lt og m\u00e5lte, og kom fram til at det er en jordfeil til, men denne er utenfor huset. Dette borettslaget best\u00e5ende av sm\u00e5 hus, har felles jord i de lokale trafoene. Fikk beskjed om at s\u00e5nn m\u00e5tte det v\u00e6re blant annet fordi at anleggene er tre-fas.  \n    >   \n    > Hva er mine rettigheter her, kan jeg \"p\u00e5legge\" Hafslund \u00e5 finne og utbedre feilen?  \n    >   \n    > Eller b\u00f8r jeg bare koble stereon med ujorda nett kabler?  \n    > Hva med overspennings vernet jeg hadde tenkt \u00e5 montere i stereo racket, vil dette v\u00e6re noe poeng uten jord?\n    \n2.   08-09-2005,\u00a011:36   \\#2 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **colaboy**\n    > \n    > Hva med overspennings vernet jeg hadde tenkt \u00e5 montere i stereo racket, vil dette v\u00e6re noe poeng uten jord?\n    > \n    > S\u00e5 lenge selve overspenningsv\u00e6rnet har tilgang til jord, s\u00e5 skulle vel det fungere som det skal, selv om ikke hifi komponentene som f\u00e5r tilf\u00f8rsel fra overspennings v\u00e6rnet igjen er jordet.  \n    >   \n    > Jordsl\u00f8yfer og jordfeil, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne, er du sikker p\u00e5 at ikke subwooferen har dannet en jordsl\u00f8yfe lokalt eller det er en feil/d\u00e5rlig kontakt over en signalkabel ol. , og det er denne som induserer 50 Hz brummingen.  \n    >   \n    > Ellers s\u00e5 kan det kanskje v\u00e6re en test ide \u00e5 fysisk jorde alle hifikomponentenes kabinetter sammen med egene kabler og kun ha en av dem til \u00e5 bli jordet i stikontakten i overspenningsv\u00e6rnet. En trinnvis feils\u00f8king og eliminasjons metode av oppsettet , kan ogs\u00e5 avdekke andre problemer, har du f.eks en kabel antenne, eller en internett nett forbindelse inn mot anlegget, kan det skape st\u00f8yproblemer.  \n    >   \n    > Vil for\u00f8vrig tro at str\u00f8mleverand\u00f8ren selv vil ha litt interesse av \u00e5 utbedre jordfeil, men det er vel ofte et \u00f8konomisk sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5, og at st\u00f8mleverand\u00f8rer tenker penger og profitt, tja....;-)\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n4.   08-09-2005,\u00a012:12   \\#4 \n    \n    colaboy\n    \n     Newcomer  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ask4me2**\n    > \n    > Jordsl\u00f8yfer og jordfeil, kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne, er du sikker p\u00e5 at ikke subwooferen har dannet en jordsl\u00f8yfe lokalt eller det er en feil/d\u00e5rlig kontakt over en signalkabel ol. , og det er denne som induserer 50 Hz brummingen\n    > \n    > Vi byttet str\u00f8m kablene til sub og reciver, samt signal kablen mellom dem. Vi hadde ogs\u00e5 rivi ut alle andre kabler fra reciver, samme resultat.  \n    > Hadde jordfeilen v\u00e6rt internt i huset, s\u00e5 ville de nye jordfeil sikringene ha blitt utl\u00f8st.  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **ask4me2**\n    > \n    > Ellers s\u00e5 kan det kanskje v\u00e6re en test ide \u00e5 fysisk jorde alle hifikomponentenes kabinetter sammen med egene kabler\n    > \n    > Da m\u00e5 det skrues i komponentene og ryker vel garantiene, for m\u00e5 vel feste denne jordkablen i chassisene?\n    \n    -----\n\n5.   08-09-2005,\u00a013:21   \\#5 \n    \n     Moderator  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **colaboy**\n    > \n    > Vi byttet str\u00f8m kablene til sub og reciver, samt signal kablen mellom dem. Vi hadde ogs\u00e5 rivi ut alle andre kabler fra reciver, samme resultat.  \n    > Hadde jordfeilen v\u00e6rt internt i huset, s\u00e5 ville de nye jordfeil sikringene ha blitt utl\u00f8st.\n    > \n    > Jorfeil bryteren skal vel ogs\u00e5 sl\u00e5 ut hvis det er en jordfeil med krypstr\u00f8mmer i nabolaget ogs\u00e5 , eller at det detekteres at det g\u00e5r en str\u00f8m som overskrider utl\u00f8se st\u00f8rmstyrken for jordfeil bryteren mellom en av fasene og jord.  \n    >   \n    > En jordsl\u00f8yfe som lager problemer med brum derimot, trenger det vel ikke g\u00e5 noe serlig str\u00f8m i gjennom i det hele tatt. Det er vel den vekslende magnetfelt og induserte spenningen og hvordan disse klarer p\u00e5virke \u00e5 lage problemer sammen med forsterkertrinn som betyr noe her. kobbler man rundt p\u00e5 signalkabler med anlegget i drift (ikke \u00e5 anbefale) og tar man for eksempel p\u00e5 senter lederen p\u00e5 en signalkabel som er tilkobblet inn i en forsterker eller en microfon forsterker, h\u00f8rer man tydelig at det blir generert 50 hz brum ut i h\u00f8ytalerene, selv om man ikke er jordet eller ellers er godt isolert fra underlaget.  \n    >   \n    > Disse tingene kan sikkert andre har p\u00e5 forumet forklare mer i detalj og riktigere enn det jeg kan, men h\u00e5per at det kan hjelpe deg \u00e5 bli kvitt st\u00f8yplagen i subwooferen.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **colaboy**\n    > \n    > Da m\u00e5 det skrues i komponentene og ryker vel garantiene, for m\u00e5 vel feste denne jordkablen i chassisene?\n    > \n    > Skal man lage en permanent l\u00f8sning, er det nok greit \u00e5 benytte ordentlige kabelsko som man skrur til kabinettene via egne kobblingspunkter kabelso, eller kabinett skruer som kan l\u00f8ssnes og trekkes til. I en test periode derimot og for feils\u00f8king, kan man kanskje bare sette apparatet med den metalliske bunnplata opp\u00e5 en avisolert jordings kobbling, s\u00e5 det blir en elektrisk kontakt, og ikke burde bety noe modifisering og risiko for garantier osv.\n    \n6.   08-09-2005,\u00a013:37   \\#6 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **ask4me2**\n    > Jorfeil bryteren skal vel ogs\u00e5 sl\u00e5 ut hvis det er en jordfeil med krypstr\u00f8mmer i nabolaget ogs\u00e5 , eller at det detekteres at det g\u00e5r en str\u00f8m som overskrider utl\u00f8se st\u00f8rmstyrken for jordfeil bryteren mellom en av fasene og jord.\n    > \n    > I f\u00f8lge elektrikerne, s\u00e5 skal jordfeil bryterne kun sl\u00e5 ut hvis det er feil p\u00e5 de enkelte kursene de er koblet opp mot, jeg har n\u00e5 jordfeil brytere p\u00e5 samtlige kurser. Skulle det v\u00e6re \"graverende\" feil p\u00e5 nett utenfor v\u00e5rt hus/nett, s\u00e5 skal hovedsikringen sl\u00e5 ut.  \n    >   \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **Mirage**\n    > \n    > Hvis det er jordfeil p\u00e5 det offentlige nettet, er det uansett nettleverand\u00f8ren sitt ansvar, og skal utbedres s\u00e5 fort som mulig.\n    > \n    > Har n\u00e5 meldt inn problemet hos Hafslund, skal bli spennende \u00e5 se hva de gj\u00f8r..\n    \n    -----\n\n8.   08-09-2005,\u00a014:10   \\#8 \n    \n    ask4me2\n    > Kom p\u00e5 en liten ting, som jeg ikke vet om har noen betydning, men som kankje kan forklare litt av hvert..  \n    -----\n\n9.   08-09-2005,\u00a014:24   \\#9 \n    \n    colaboy\n\n    ## Jordfeil\n    \n    > Jordfeil p\u00e5 din side av trafoen er sv\u00e6rt vanlig s\u00e6rlig der det er endel gammle hus osv, det kan feks v\u00e6re naboens gamle vaskemaskin etc som ligger og lekker str\u00f8m til jord, jeg tviler p\u00e5 om dette vil gi gi deg de symtomene du beskriver , pr\u00f8v r\u00e5det om og jorde alle komponentene dine sammen med en kobber kabel, det finnes helt sikket en skrue bak p\u00e5 komponenten du kan klemme en kabel i, skal du ung\u00e5 eventuelle bakdeler med jord i nabolaget m\u00e5 du sette p\u00e5 en skilletrafo.\n    \n    -----\n\n11.  08-09-2005,\u00a017:51   \\#11 \n    \n    colaboy\n    \n    -----\n\n12.  08-09-2005,\u00a018:31   \\#12 \n    \n    -----\n\n14.  08-10-2005,\u00a014:05   \\#14 \n    \n    > Det finnes jordfeilbrytere som sl\u00e5r ut p\u00e5 feil b\u00e5de p\u00e5 eget anlegg og jordfeil utenfor.  \n    >   \n    > Ved jordfeil er det bare \u00e5 ringe nettselskapet for \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 s\u00f8ke. Det er kanskje litt forskjellig praksis, men TEV sa det ikke var noe problem for de \u00e5 lokalisere feilen med litt s\u00f8king med riktig utstyr/metoder, s\u00e5 feilen blir registrert og gjort noe med etter hvert.\n    \n    -----\n\n16.  08-11-2005,\u00a010:09   \\#16 \n    \n    ## skilletrafo\n    \n    > Den skilletrafoen jeg har, kan ta 2200w det blir ca 10A, trolig vil den v\u00e6re stor nok om du ikke har veldig str\u00f8mkrevene forsterker, sjekk maks str\u00f8mtrekk fra alle komponentene og legg sammen, det er riktig at slike trafoer er dyre, ca 3000-4000kr, men det finnes masse slike st\u00e5ende ubrukt, min skulle kastes p\u00e5 jobben s\u00e5 den kostet kr 0. Ulempen er at de er tunge og b\u00e6re pluss at de trenger litt plass, ca som to skoesker opp\u00e5 hverandre.  \n    >   \n    > Ps: Ser foresten at du bor i nabolaget, jeg bor p\u00e5 \u00e5sheimskog, finner du ikke en l\u00f8sning kunne du sikkert l\u00e5nt trafoen for og pr\u00f8ve.\n    \n    -----\n\n17.  08-15-2005,\u00a013:07   \\#17 \n    \n    -----\n\n18.  08-22-2005,\u00a010:27   \\#18 \n    \n    ## \n    \n    > Jeg sliter med Hafslund, de virker ikke s\u00e5 veldig ivrige p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le p\u00e5 det koblings skapet som st\u00e5r i gata v\u00e5res, de har kun m\u00e5lt p\u00e5 hovedtrafoen et stykke unna. Og der var vist alt ok.  \n    >   \n    > Har ringt direkte til den Hafslund teknikeren som skulle sjekke hos oss, og spurt om han hadde anledning til \u00e5 sjekke i gata v\u00e5res. Fikk da svar tilbake \"at jeg var ikke den eneste kunden dems, fikk bare vendte\"..  \n    >   \n    > Super service holdning hos Hafslund\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "be17de6a-e0fb-4036-8e7d-162044956c1a"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/stikkelsbaer-pa-stamme-200019613-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:02Z", "text": "\n\n# Stikkelsb\u00e6r p\u00e5 stamme\n\n \u00a0\u00a0299,00 \n\nStikkelsb\u00e6r p\u00e5 stamme. Sort med noe utbredt vekst, gr\u00f8nne, middels store b\u00e6r med god smak. Resistent mot meldugg. N\u00f8ysom. Beskj\u00e6res litt hardt de 2 f\u00f8rste \u00e5rene, deretter vanlig tynning ved basis.\n\n  Ribes Grossularia 'Hinnonm\u00e4ki Green' 3L\n\nH\u00f8yde 60.0\nSt\u00f8rrelse innepotte 19 cm\n\nStikkelsb\u00e6r p\u00e5 stamme\n\n\u00a9 2016 Plantasjen Webshop av Vaimo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf0faa94-bde7-437a-a895-22311c10e9c7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Simonetta_Sommaruga", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:40Z", "text": "Sommaruga vokste opp sammen med to br\u00f8dre og en s\u00f8ster i Sins i Aargau. Hun gikk p\u00e5 gynmas i Immensee i Schwyz f\u00f8r hun utdannet seg som pianist i Luzern, California og Roma. Fra 1988 til 1991 studerte hun engelsk og romanistikk ved Universitetet i Fribourg, som ligger i kantonen Fribourg.\n\nSommaruga var mellom 1993 og 1999 leder i den sveitsiske stiftelsen for forbrukersaker, Stiftung f\u00fcr Konsumentenschutz, noe som gav henne mye offentlig anerkjennelse i den tysktalende delen av Sveits. Hun har siden 1999 v\u00e6rt stiftelsens president. I 2003 ble hun president i den sveitsiske hjelpeorganisasjonen Swissaid.\n\n### Politisk virke\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSommarugas politiske karriere begynte da hun ble medlem av Berns storr\u00e5d, kantonparlamentet i Bern. Hun satt i storr\u00e5det fra 1981 til 1990. Hun var medlem av kommunestyret i K\u00f6niz fra 1998 til 2005. I 1999 ble hun valgt inn i Nasjonalr\u00e5det og i 2003 ble hun valgt som medlem av Stenderr\u00e5det for kantonen Bern. Den 11. august 2010 kunngjorde Sommaruga sitt kandidatur til \u00e5 etterf\u00f8lge politikeren Moritz Leuenberger under valget til Forbundsr\u00e5det i 2010. Hun ble valgt inn den 22. september 2010.^(\\[1\\])\n\nSimonetta var Sveits' Forbundspresident i 2015.^(\\[2\\])\n\n### Privat\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSommaruga er gift med forfatteren Lukas Hartmann. Ekteparet er bosatt i Spiegel, i n\u00e6rheten av Bern. Simonetta er en fjern slektning av den fremtredende sveitsiske advokaten og diplomaten Cornelio Sommaruga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "866bc458-32f0-4080-8fc2-03c5b101a480"}
+{"url": "http://hihm.no/om-hoegskolen/kalender/disputas-svein-barene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:11Z", "text": "# Disputas: Svein Barene\n\n 10 okt 17:30 \u2192 20:00 \n\n**Svein Barene**\u00a0ved Avdeling for folkehelsefag tar sin doktorgrad ved Kj\u00f8benhavns universitet, og\u00a0disputerer\u00a0der 10.oktober med avhandlingen \"*Soccer and Zumba as health promoting acivities among female hospital employees*\".\n\nHovedveileder er Peter Kustrup ved K\u00f8benhavns Universitet, og Anders Holtermann fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmilj\u00f8 er biveileder.\n\nOpponenter: Gisela Sj\u00f8gaard fra Det Sydhavnske Universitet i Odense og Ulf Ekelund fra Norges Idrettsh\u00f8gskole.\n\n\u00a0\n\nDisputasen finner sted kl 15:30 i Auditorium 1 p\u00e5 K\u00f8benhavns Universitet, August Kroghs bygning, Universitetsparken 13, K\u00f8benhavn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f780de1-f806-4608-945d-093864d603e9"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Venstresiden-truer-verdiskaping-445337b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:24Z", "text": "# \\- Venstresiden truer verdiskaping\n\n\\<forf\\>ole Nygaard \\<\n\nForf\\>\n\nOppdatert: 19.okt.2011 14:08\n\nPublisert: 24.jul.2005 00:35\n\n  \nH\u00f8yrelederen mener venstresidens \u00f8konomiske politikk er en fare for verdiskapingen og folks trygghet i hverdagen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Jeg tror ikke partiene p\u00e5 venstresiden tar inn over seg behovet for at Norge skal v\u00e6re konkurransedyktig i en stadig mer krevende internasjonal verden. De setter ikke verdiskaping i fokus. De konsentrerer seg om enkel symbolikk som skatt p\u00e5 rike, som i virkeligheten er skatt p\u00e5 kapitalen i norske bedrifter, sier Erna Solberg.\n\n## P\u00e5 ferie.\n\nH\u00f8yre-lederen er p\u00e5 ferie i Bergen og koser seg med lange morgener, barn og b\u00f8ker. Helt ferie er det ikke, i hvert fall ikke i et valg\u00e5r. Hun bruker ikke mange minuttene p\u00e5 \u00e5 hisse seg opp over venstresiden, som hun mener slipper unna med retoriske p\u00e5stander uten \u00e5 m\u00e5tte gj\u00f8re rede for det politiske innholdet.- Jens Stoltenberg snakker om ny kurs. Hva kursen best\u00e5r i, vil han ikke avklare. Jeg er ganske forbannet over at venstresiden slipper unna med det, sier hun, ikke uten adresse til journalistene.- Du har omtalt motstanderne som \"den r\u00f8de fare\". Kan ikke slike karakteristikker undergrave din egen troverdighet?- Nei, det jeg mener er at summen av den politikken disse partiene driver med er en fare for norsk \u00f8konomi og velferd. Hele den misunnelsesretorikken de bruker i skattedebatten undergraver Norges evne til \u00e5 sikre arbeidsplassene fremover og l\u00f8se oppgavene i eldreomsorg og helsevesen. Dette er koblet sammen med en manglende interesse for \u00e5 modernisere offentlig sektor og en stadig sterkere tilknytning til Landsorganisasjonen. Det er denne langsiktige trusselen mot verdiskapingen jeg kaller den r\u00f8de fare. Jens Stoltenberg tenkte riktig om disse problemene da han var statsminister, men samarbeidet p\u00e5 venstresiden har lagt hele den prosessen d\u00f8d.\n\n## Svake meningsm\u00e5linger.\n\n\u2014 Det virker som om dere sliter med \u00e5 n\u00e5 frem til velgerne med dette budskapet. Meningsm\u00e5lingene er ikke gode for noen av regjeringspartiene?- Sv\u00e6rt mange velgere har ikke bestemt seg. Vi har et stort potensial, og mange velgere har H\u00f8yre som annenvalg. Men det er et problem at perspektivet p\u00e5 verdiskaping mangler i den politiske debatten All debatt dreier seg om fordeling av penger og misunnelsesretorikk. Men hva gj\u00f8r vi for at Norge skal v\u00e6re det beste landet \u00e5 bo i om 10 - 20 \u00e5r? Det er ikke bare et norsk problem. Konkurransekraft i en global \u00f8konomi er et europeisk problem. Tyskland og Frankrike er eksempler p\u00e5 manglende evne til omstilling. Det dreier seg ikke bare om forskning, men evne til \u00e5 investere i produksjon. Alle partier har et problem med \u00e5 ta b\u00f8ren med reformer. Samtidig som sliter man med organiserte krefter i fagbevegelsen.- Kommer H\u00f8yre, Kristelig Folkeparti og Venstre til \u00e5 samordne valgkampen?- Vi er tre forskjellige partier, vi treffer ulike velgergrupper og kommer til \u00e5 ha forskjellig valgkamp. Men vi har laget s\u00e5 mye politikk sammen at p\u00e5 flere omr\u00e5der vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 dr\u00f8fte seg frem til et felles budskap. P\u00e5 noen omr\u00e5der er statsr\u00e5der fra ulike partier inne. Der er det naturlig med samordning, sier H\u00f8yre-lederen.Kommende onsdag m\u00f8tes lederne for de tre regjeringspartiene p\u00e5 Venstre-leder Lars Sponheims g\u00e5rd i Ulvik for \u00e5 planlegge valgkampen.\n\n\n\nErna Solberg etterlyser en debatt om den verdiskaping som m\u00e5 til for \u00e5 sikre velferden i fremtiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b361a256-da3b-4917-8460-c107e21211ce"}
+{"url": "http://www.inmagasinet.no/historisk-vin-i-boks.4658438-87180.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:55Z", "text": "# Historisk vin i boks\n\nDa den spanske vinprodusenten Torres bestemte seg for \u00e5 tappe vin p\u00e5 flaske mente ekspertene at det kom til \u00e5 ruinere selskapet. De tok feil. N\u00e5 100 \u00e5r senere st\u00e5r Torres klar med bestselgeren Coronas p\u00e5 papp.\n\n\n\nI dag er familieselskapet Torres en av Spanias mest betydningsfulle vinprodusenter og eksporterer vin p\u00e5 flaske til over 120 land. Bare i Norge selger Torres over 500 000 liter i \u00e5ret.\n\n\n\n## Ny innpakning\n\nStore volum til tross. Man kan ikke kimse av pappvin-sugne nordmenn. Om lag 55 prosent av alt vinsalg p\u00e5 Vinmonopolet er n\u00e5 vin p\u00e5 s\u00e5kalt bag-in-box, og andelen \u00f8ker for hvert \u00e5r.  \n  \nDet var likevel f\u00e5 som trodde at den kvalitetsbevisste vinlegenden Miguel Torres skulle g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 tappe families\u00f8lvet Coronas p\u00e5 papp. Vin i papp-embalasje holder seg nemlig d\u00e5rligere enn vin p\u00e5 flaske. Torres selv forklarer at han ventet til innpakningen var god nok. Det ble den f\u00f8rst etter at hans eget familieselskap\u00a0 forsket frem en ny type Bag-in-box med to lag som beskytter mot oksidasjon istedenfor ett.\n\n\n\n## 100 \u00e5r med Coronas\n\nUansett innpakning, selve vinen er tross alt det viktigste. Noe av det beste man kan si om vin er at den har lang smak. Og ikke minst at man husker de gode \u00f8yeblikkene man drakk den. Det har utvilsomt v\u00e6rt mange Coronas-\u00f8yeblikk siden starten i 1907.  \n  \nFem generasjoner Torres har laget Coronas som har byttet b\u00e5de etikett, flaske og vinstil flere ganger, men den lages fortsatt p\u00e5 den spanske Tempranillo-druen.\n\n\n\n## Historisk vin\n\nOg blant alle Torres-merker er Coronas det eldste. Den ble lansert i tiden man ofte kaller \"la belle epoque\", en fruktbar tid i Europa fra slutten av 1800-tallet frem til f\u00f8rste verdenskrig. Dette var en tid for store fremskritt b\u00e5de innen kunst og teknologi. Coronas ble til samme \u00e5r som Ravel komponerte sin spanske rapsodi og Debussy sin Iberia. Spania var symbolet p\u00e5 det som var popul\u00e6rt og moderne.  \n  \nOgs\u00e5 navnet Coronas (\"kroner\" p\u00e5 norsk) er historisk. Det sies at vinguden Dionysus var den f\u00f8rste som f\u00f8rst brukte krone. N\u00e5 har den blitt langt mer folkelig.  \n  \nPappvinen er forel\u00f8pig bestillingsvare, men mange pol har tatt den inn. Den finnes selvsagt fortsatt ogs\u00e5 p\u00e5 vanlig flaske, halvflaske og magnum.\n\n## Smak og behag:\n\nCoronas 2006 BiB  \n300 cl  \nPris Vinmonopolet:\u00a0 359,90  \nDruer: Tempranillo, Cabernet Sauvignon  \nVinmonopolnummer: 59852  \nLand/Distrikt: Spania/Catalonia  \nAlkohol:\u00a0 13.5 prosent  \nVurdering: M\u00f8rk kirseb\u00e6rr\u00f8d. Elegant aroma med preg av m\u00f8rke b\u00e6r, solb\u00e6r, plomme og litt krydder.  \nPasser til: R\u00f8dt kj\u00f8tt, vilkj\u00f8tt, spekemat, paella, risretter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a53beeb-48ba-47f9-99e2-7eb827e79d5e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3921747-Segregering-mangfold-og-integrering-med-fokus-pa-oslos-delbydeler-og-skolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:23Z", "text": "\n\n\n\n4 1 Innledning Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om s\u00e5 er; har det noen betydning? Dette er to sp\u00f8rsm\u00e5l som de siste \u00e5rene med jevnlige mellomrom blir diskutert i offentligheten. Men sp\u00f8rsm\u00e5lene er av helt ulik karakter. For det b\u00f8r v\u00e6re fullt mulig \u00e5 gi et rimelig konkret svar p\u00e5 om bosettingsm\u00f8nsteret i Oslo er av en slik karakter at vi kan snakke om segregering, alts\u00e5 i betydningen geografisk separering av spesifikke populasjonsgrupper innen en st\u00f8rre populasjon, eller ikke. Om det derimot har noen betydning, av positiv eller negativ karakter, vil det antakelig v\u00e6re langt vanskeligere \u00e5 gi noe konkret svar p\u00e5. Det kommer an p\u00e5 \u00f8yet som ser. I denne rapporten ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 segregering, befolkningssammensettingen i Oslo, fordelt b\u00e5de p\u00e5 bydeler og delbydeler, samt hvilken forventet utvikling vi ser for oss for Oslo fremover. Vi g\u00e5r ogs\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 det som kanskje er den viktigste integreringsarenaen: skolen. Rapporten er finansiert med prosjektmidler fra Oslo kommune. 4\n\n\n\n5 2 Segregering Furuset er ikke en norsk bydel. Man kan ikke si det n\u00e5r vi er s\u00e5 mange fra s\u00e5 mange forskjellige kulturer. Det er en mangfoldig bydel. (Elev ved Gran skole) Sitatet over forteller mye om det som ofte omtales som \u00abdet nye Norge\u00bb. 1 Denne eleven fra Gran skole p\u00e5 Furuset, g\u00e5r p\u00e5 en skole der 97 prosent av elevene har en annen bakgrunn enn norsk. I delbydelen Furuset (som ligger i Stovner bydel) har noe i overkant av 66 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn. Da er det ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at ikke alle vil omtale Furuset som en \u00abnorsk bydel\u00bb. Derimot er det ikke slik at bydelen av den grunn vil bli omtalt som en \u00abinnvandrerbydel\u00bb, slik som vi ser eleven over heller ikke gj\u00f8r, men derimot som en \u00abmangfoldig bydel\u00bb. 2.1 Innvandring og bosetting Norge er blitt et betydelig innvandringsland. If\u00f8lge OECD har Norge de siste \u00e5rene v\u00e6rt det fremste innvandringslandet innenfor OECD-systemet. Figur 1 Nettoinnvandring per innbygger i europeiske land i Kilde: Eurostat. 1 Til NRK\n\n har noe i overkant av 66 prosent av befolkningen innvandrerbakgrunn.\")\n\n6 I 2011 hadde Norge Europas h\u00f8yest nettoinnvandring med 9,4 personer per innbyggere (Eurostat, jamf\u00f8r figur 1). Dette var over fem ganger h\u00f8yere enn gjennomsnittet i EU p\u00e5 1,8 personer per innbygger. Det var ogs\u00e5 fire ganger h\u00f8yere enn v\u00e5rt naboland Danmark, som hadde en nettoinnvandring p\u00e5 2,4 personer per innbygger Innvandrere i Oslo Det bor innvandrere i alle landets kommuner, men absolutt flest i Oslo. Per 1.januar 2013 utgjorde innvandrerbefolkningen (innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre) i Oslo personer. Det er en \u00f8kning p\u00e5 4,4 prosent i forhold til \u00e5ret f\u00f8r, og en \u00f8kning p\u00e5 170 prosent fra Av disse hadde bakgrunn fra vestlige land (EU etc.) og fra ikke-vestlige land (Asia, Afrika etc.). Se figur under. Andelen av befolkningen i Oslo som hadde innvandrerbakgrunn utgjorde 30,4 prosent, mot 14,1 prosent i landet som helhet EU etc. Asia, Afrika etc Figur 2 Innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre bosatt i Oslo per fordelt p\u00e5 vestlig bakgrunn (EU etc.) og ikke-vestlig bakgrunn (Asia, Afrika etc.). Kilde: Oslo kommune Bosettingsm\u00f8nster nasjonalt Innvandrernes bosettingsm\u00f8nster avdekker at innvandrere ikke bosetter seg tiln\u00e6rmet likt fordelt, verken i valget mellom by eller bygd, eller innenfor byer. 6\n\n\n7 Studier fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) viser at generelt bor innvandrere mer sentralt og tettere enn den \u00f8vrige befolkningen. 2 Det er imidlertid stor forskjell p\u00e5 hvor innvandrere fra ulike land bosetter seg i forhold til sentralitet og tett-/spredtbygdhet. Hele 99 prosent av pakistanerne vil bo i tettsteder, tett fulgt av innvandrere fra Vietnam, Somalia, India, Tyrkia, Irak, Sri Lanka, Marokko, Etiopia, Iran og Bosnia samtlige p\u00e5 98 prosent. Heller ikke innvandrere fra Kosovo, Afghanistan og Kina velger bygda, da hele 97 prosent av dem bor i tettsteder. 95 prosent av innvandrerne fra Chile og Eritrea bor i tettsteder, mens 94 prosent av franskmennene gj\u00f8r det samme. De som velger \u00e5 bo p\u00e5 landet, er hovedsakelig nederlenderne (35 prosent), litauere (32 prosent) og tyskere (32 prosent). Deretter f\u00f8lger innvandrere fra Estland og Latvia (begge 24 prosent), Thailand (18 prosent), Polen (18 prosent) og Finland (17 prosent). Det kan dermed tyde p\u00e5 at innvandrere fra ikke-vestlige land stort bosetter seg i tettsteder, mens arbeidsinnvandrerede nordeuropeere ogs\u00e5 orienterer seg utenfor tettsteder. Ogs\u00e5 internt i Oslo fordeler innvandrere seg sv\u00e6rt ulikt i de ulike bydelene, men generelt kan vi si at de fleste innvandrere bor p\u00e5 Oslo \u00f8st, og da spesielt de med ikkevestlig bakgrunn. Dette vil vi studere n\u00e6rmere i neste kapittel Oslo hvit flukt? I 2010 publiserte HRS en rapport som p\u00e5viste det vi definert som en betydelig demografiske endringen i Oslo. 3 Her fremkom at innvandrerbefolkningen i bydelene i Groruddalen og S\u00f8ndre Nordstrand \u00f8kte raskt, samtidig med at flere nordmenn flytter fra disse bydelene, som igjen forsterker de demografiske endringene. Her uttrykte vi ogs\u00e5 forbauselse over at SSB ikke p\u00e5 eget initiativ hadde formidlet befolkningsutviklingen i Oslo til b\u00e5de kommunen, regjering og Stortinget. I ettertid har SSB nettopp gjort det, for perioden , der de ogs\u00e5 bekrefter at nordmenn flytter ut av Groruddalen, mens innvandrere flytter inn. 4 Rapporten fra SSB skapte f\u00f8lgende overskrift i Aftenposten: \u00ab f\u00e6rre etnisk norske i Groruddalen\u00bb. 5 Her uttalte blant annet sosialantropolog og storbyforsker Bengt Andersen f\u00f8lgende: 2 Innvandrere i bygd og by, Samfunnsspeilet 2/2013. SSB presiserer at denne beskrivelsen gir et \u00ab\u00f8yeblikksbilde fra 1. januar 2012\u00bb. 3 \u00abOslo segregeres raskt\u00bb, HRS SSB-rapport 11/ Aftenposten 24.april\n\n\n\n\n\n9 Samtidig har det v\u00e6rt hevdet at bostedssegregasjonen i Oslo ikke g\u00e5r opp, men tvert om at den har g\u00e5tt ned p\u00e5 2000-tallet. Siden denne konklusjonen ogs\u00e5 kommer fra SSB, skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 den. 2.2 Segregasjonen g\u00e5r ned i Oslo? At det er blitt mindre bostedssegregasjon i Oslo p\u00e5 2000-tallet kommer fra en studie utf\u00f8rt av SSB-forsker Svein Blom. 8 Blom redegj\u00f8r for utviklingen i Oslo i \u00e5rene Bosettingsm\u00f8nsteret som er studert er blant innvandrere og deres barn (norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre, det vi tidligere definerte som 2.generasjon) fra \u00d8st-Europa, Asia, Afrika og Latin- Amerika. Det heter at rundt \u00e5rtusenskiftet begynte veksten i andelen av denne befolkningen (med bakgrunn fra \u00d8st-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika) \u00e5 flate ut i indre \u00f8st, mens oppgangen fortsatte i Groruddalen og S\u00f8ndre Nordstrand. S\u00e5 skulle en s\u00e5 tro at et slikt bosettingsm\u00f8nster nettopp bevitner segregering, men ikke if\u00f8lge Blom: \u00abNoen setter likhetstegn mellom \u00f8kt andel og \u00f8kt segregasjon, men dette er ikke uten videre riktig\u00bb. Alts\u00e5 at det blir flere og flere innvandrere (og derav f\u00e6rre norske, kanskje sammenfalt med at flere norske flytter ut) medf\u00f8rer ikke uten videre til \u00f8kt bostedssegregasjon, er p\u00e5standen. Blom p\u00e5peker videre: \u00abTrass i voksende innvandrerandel i ytre by \u00f8kte ikke den etniske segregasjonen for byen som helhet p\u00e5 2000-tallet.\u00bb D-indeks Metoden eller verkt\u00f8yet Blom benytter er den s\u00e5kalte dissimilaritetsindeks (Dindeks), eller \u00abulikhetsindeks\u00bb som den ogs\u00e5 kalles. Men sp\u00f8rsm\u00e5let, slik vi ser det, er om dette er et egnet m\u00e5l for segregasjon slik som Blom benytter den i sin studie. D-indeksen viser fordelingen av en gitt befolkningsgruppe over et sett underomr\u00e5der innen et gitt areal, som sammenlignes med fordelingen av en annen befolkningsgruppe over de samme underomr\u00e5dene. Den ble tatt i bruk i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 tallfeste segregasjonen mellom hvite og svarte p\u00e5 1950-tallet i USA. 8 Tidsskrift for velferdsforskning 2012:4. 9\n\n \u00e5 flate ut i indre \u00f8st, mens oppgangen fortsatte i\")\n\n10 Antall hvite i en by vil da v\u00e6re summen av alle hvite i alle bydelene. La oss for enkelhetens skyld si at vi bare har to bydeler (x1 og x2), hvilket gir det totale antallet hvite X = x1 + x2. Det totale antallet svarte er p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te Y = y1 + y2. D- indeksen er da definert slik: 9 D = 1 2 ( y1/y - x1/x + y2/y - x2/x ) Dersom fordelingen er sammenfallende, det vil si at det bor like mange x-er som y-er i byen, blir indeksen 0, og det er teoretisk ingen segregasjon. Er det derimot ingen sammenfallende fordeling, det vil si at det bor bare x-er eller bare y-er, blir indeksen 100, og da snakker vi teoretisk 100 prosent segregasjon. Slike ekstremverdier eksisterer derimot neppe, og det opereres derfor med verdier der opp til 30 regnes som lave, som moderate og over 60 som h\u00f8ye. Blom p\u00e5peker at innvandrerne ikke er jevnt fordelt mellom bydelene i Oslo, men samler seg i st\u00f8rre grad i noen deler av byen. N\u00e5r det s\u00e5 er slik at spesielt ikke-vestlige innvandrere konsentrerer sin bosetting i noen av bydelene, gjerne kombinert med utflytting av norske, er det nettopp det de fleste av oss vil oppfatte som segregasjon. Men, som vi skal se, det avhenger av hvordan D-indeksen blir benyttet. Videre er det slik at D-indeksens verdi \u00f8ker jo mer finmasket oppdeling. N\u00e5r vi s\u00e5 vet at verdier opp til 30 regnes som lave, som moderate og over 60 som h\u00f8ye, tilsier det at jo mer underomr\u00e5dene brytes ned, jo h\u00f8yere vil eventuell segregasjon fremst\u00e5. Dette forklares med at eventuelle ulikheter fanges opp med en finmasket oppdeling og motsatt, blir oversett ved en mer grovmasket oppdeling. Lavt til moderat niv\u00e5 Blom har sett p\u00e5 fordelingen p\u00e5 tre niv\u00e5er: bydel, delbydel og grunnkrets, der segregasjonen fremst\u00e5r som h\u00f8yest p\u00e5 grunnkrets (rundt 40) og lavest p\u00e5 bydel (rundt 30). Ut fra dette kan vi uansett sl\u00e5 fast at D- indeksen, alts\u00e5 segregasjon, generelt ligger p\u00e5 et lavt til moderat niv\u00e5. Figur 3 Faksimile fra figur 2 i Bloms studie Dette inneb\u00e6rer igjen at for \u00e5ret 9 Merk at vi i den angitte formelen bare opererer med to bydeler, hvilket f\u00e5 byer av en viss st\u00f8rrelse har, og i alle fall hvis vi snakker migrasjon av en viss st\u00f8rrelse. Har vi et gitt omr\u00e5de (I) vil formelen se slik ut: D = 1 2 ( y 1 /Y - x 1 /X + y 2 /Y - x 2 /X + + y I /Y x I /X ). Sammenfattet vil den presenteres som f\u00f8lgende: 10\n\n\n\n11 1998 m\u00e5tte 44 prosent av de ikke-vestlige flytte til en annen grunnkrets om de skulle blitt fordelt p\u00e5 samme m\u00e5te som nordmenn, og det samme for 38 prosent p\u00e5 delbydelsniv\u00e5 og om lag 32 prosent p\u00e5 bydelsniv\u00e5 (merk at sistnevnte verdi er tolket ut fra figur, se faksimile av figur fra SSB, og er derfor ikke eksakt). Nedgang, ikke \u00f8kning Mest interessant er at disse verdiene har g\u00e5tt ned etter 2003, kanskje med unntak p\u00e5 bydelsniv\u00e5 som virker relativ jevn (nederste linje i figuren over). I 2011 lyder andelen p\u00e5 grunnkretsniv\u00e5 p\u00e5 41 prosent og p\u00e5 delbydelsniv\u00e5 p\u00e5 35 prosent. If\u00f8lge Blom st\u00e5r dette i kontrast til de som m\u00e5tte hevde at segregeringen i Oslo \u00f8ker. Han viser til at det \u00abs\u00e6rlig er utviklingen i Groruddalen som bidrar til denne oppfatningen\u00bb, hvorp\u00e5 det legges til at det er \u00abriktig at innvandrerandelen i Groruddalen \u00f8ker, men samtidig er det utviklingstrekk andre steder i byen som virker i motsatt retning og som f\u00e5r mindre oppmerksomhet.\u00bb Blom peker i denne sammenheng p\u00e5 utviklingen i Oslo indre \u00f8st. Akkurat sistnevnte krever en kommentar. Blom har funnet det form\u00e5lstjenelig \u00e5 sl\u00e5 sammen ulike bydeler som har likhetstrekk n\u00e5r det gjelder bosetting av ikke-vestlige innvandrere (det heter at det er gjort for \u00e5 forenkle fremstillingen). Men det betyr ogs\u00e5 at bildet blir mer grovmasket og eventuell segregasjon vil da kunne fremst\u00e5 som (enda) mindre. Det opereres s\u00e5ledes med f\u00f8lgende bydelsomr\u00e5der: indre \u00f8st er bydelene Gamle Oslo, Gr\u00fcnerl\u00f8kka og Sagene indre vest er St. Hanshaugen og Frogner ytre vest er Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker ytre \u00f8st er Bjerke, Grorud, Stover og Alna (utgj\u00f8r Groruddalen) ytre s\u00f8r er \u00d8stensj\u00f8 og Nordstrand (her skulle s\u00e5ledes ogs\u00e5 S\u00f8ndre Nordstrand v\u00e6rt inkludert, men p\u00e5 grunn av s\u00e5 h\u00f8y innvandrerandel i S\u00f8ndre Nordstrand beholdes denne som egen kategori) S\u00f8ndre Nordstrand Det heter at i 1988 var variasjonsbredden i andelen med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn om lag 11 prosentpoeng mellom de overnevnte bydelsomr\u00e5dene (inkludert sentrum/marka/ukjent). I 2011 var forskjellen \u00f8kt til 35 prosentpoeng mellom h\u00f8yeste og laveste (henholdsvis S\u00f8ndre Nordstrand og ytre vest). Blom p\u00e5peker at i hele perioden har andelen ikke-vestlige v\u00e6rt lav i ytre og indre vest samt i ytre s\u00f8r. Den mest interessante utviklingen finner Blom i indre og ytre \u00f8st (alts\u00e5 Gamle Oslo, Gr\u00fcnerl\u00f8kka, Sagene, Bjerke, Grorud, Stovner og Alna) og S\u00f8ndre Nordstrand. For i ti\u00e5ret 1988 til 1998 er veksten i disse omr\u00e5dene noenlunde parallell, men etter\n\n\n\n12 slutter andelen ikke-vestlige nesten \u00e5 stige i indre \u00f8st (Gamle Oslo, Gr\u00fcnerl\u00f8kka og Sagene), mens den videre veksten av ikke-vestlige er \u00e5 finne i ytre \u00f8st (Groruddalen) og S\u00f8ndre Nordstrand: Andelen ikke-vestlige stiger, samtidig med at den \u00f8vrige befolkningen synker. Ved bruk av D-indeksen p\u00e5 denne m\u00e5ten tilsier det at 32 prosent av Oslos ikkevestlige i 1998 var bosatt i indre \u00f8st mot bare 17 prosent av majoritetsbefolkningen p\u00e5 samme tid. Det gir en overrepresentasjon p\u00e5 15 prosentpoeng. I 2011 derimot, bodde \u00abbare\u00bb 22 prosent av Oslos ikke-vestlige i indre \u00f8st, mens majoritetsbefolkningen hadde \u00f8kt til 20 prosent. Da var alts\u00e5 overrepresentasjonen sunket til 2 prosentpoeng. Med andre ord: \u00abAlt i alt hadde indre \u00f8sts bidrag til D-indeksen dermed sunket til 13 prosentpoeng siden 1998\u00bb. Blom kommer s\u00e5 frem til at nedgangen i D-verdien for utviklingen i indre \u00f8st nesten oppveies av utviklingen i ytre \u00f8st (Groruddalen) samt S\u00f8ndre Nordstrand. I 2011 har andelen ikke-vestlige i indre \u00f8st \u00f8kt med 39 prosent, mens majoritetsbefolkningen har sunket med 17 prosent. Det gir en overrepresentasjon av ikke-vestlige p\u00e5 22 prosentpoeng i 2011 (mot 12 prosentpoeng i 1998). Det heter ogs\u00e5 at i indre vest (Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker) og ytre s\u00f8r (\u00d8stensj\u00f8 og Nordstrand, da med unntak av S\u00f8ndre Nordstrand) var overrepresentasjonen av majoritetsbefolkningen i 2011 svakt redusert sammenlignet med Alts\u00e5 at disse bydelene hadde f\u00e5tt flere innvandrere og dermed ogs\u00e5 bidro til nedgang i segregasjonen. Konklusjonen blir s\u00e5ledes: \u00abN\u00e5r alle enkeltbidragene til \u00f8kt eller redusert segregasjon for tidsrommet summeres og summen halveres, f\u00e5r vi at D-verdien synker med 0,8 prosentpoeng fra 1998 til 2011.\u00bb Teori versus virkelighet Denne teoretiske \u00f8velsen er tatt med for \u00e5 synliggj\u00f8re at ikke alle teorier samsvarer med virkeligheten. Vi vil p\u00e5st\u00e5 at ingen som har fulgt utviklingen i Oslo over tid har unng\u00e5tt \u00e5 f\u00e5 med seg at Oslo har en h\u00f8y befolkningsvekst, at veksten i all hovedsak er innvandringsrelatert og at innvandrere (ikke-vestlige og vestlige) og nordmenn bosetter seg sv\u00e6rt ulikt i Oslo by og at skjevheten forsterkes. 12\n\n\n\n13 N\u00e5r D-indeksen brukt p\u00e5 angitte m\u00e5te kommer s\u00e5 skjevt ut, handler det kanskje ikke minst om at den ikke m\u00e5ler \u00abx versus y\u00bb, der den ene gruppen utelukker den andre. Den m\u00e5ler derimot nordmenn (eller majoritetsbefolkning) versus flere (hundre) innvandrergrupper, men hvor sistnevnte er gitt \u00e9n segregasjonsindeks. Det er alts\u00e5 ikke regnet ut segregasjonsindeks for hver enkelt gruppe. Med et slikt utgangspunkt m\u00e5tte det i alle fall v\u00e6re indikasjoner p\u00e5 at alle innvandrere hadde noenlunde samme bosettingsm\u00f8nster i Oslo, men det har de alts\u00e5 ikke, som vi skal se n\u00e6rmere p\u00e5 i neste kapittel. 13\n\n\n\n14 3 Variasjon blant Oslos bydeler I 2012 flyttet det omtrent like mange til Oslo ( personer) som det flyttet fra Oslo ( personer), hvilket ga en netto innflytting (flytteoverskudd) p\u00e5 personer. Flytteoverskuddet stod ikke personer med norsk bakgrunn for. Totalt i 2012 ble det 927 f\u00e6rre personer (flytteunderskudd) med norsk bakgrunn i Oslo ( personer flyttet inn, mens personer flyttet ut). Samtidig ble det flere personer med vestlige innvandrere ( flyttet inn, flyttet ut) og flere personer med ikke-vestlig bakgrunn ( flyttet inn, flyttet ut). Det er store variasjoner mellom bydelene, jamf\u00f8r figur under. Hva gjelder den siste kategorien (\u00abSentrum, Marka, uten registrert adresse\u00bb) er de angitt som \u00e9n gruppe Norsk bakgrunnn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlige bakgrunn Figur 4 Nettoinnflytting til Oslo i 2012 etter bydeler og landbakgrunn (norsk, vestlig eller ikke-vestlig). Personer. Kilde: Oslo kommune 14\n\n og 2 923 flere personer med ikke-vestlig bakgrunn (26 388 flyttet inn, 23 465 flyttet ut).\")\n\n15 Vi ser at for hver av bydelene, med unntak av Nordre Aker (kategori 08), var det flytteoverskudd av de med vestlige og ikke-vestlige bakgrunn. For Nordre Aker var det derimot flytteunderskudd blant samtlige grupper, inkludert dem med norsk bakgrunn. Nordmenn flytter fra Groruddalen og S\u00f8ndre Nordstrand Oslo kommunes tall for 2012 viser ogs\u00e5 \u00f8kende nettoutflytting blant personer med norsk bakgrunn fra Groruddalen. Nettoutflyttingen av personer med norsk bakgrunn fra de fire bydelene i Groruddalen (Bjerke, Grorud, Stovner og Alna) tilsvarte i alt personer i l\u00f8pet av 2012, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 hele 37 prosent fra 2011 (som da var p\u00e5 876 personer). I tillegg var det en nettoutflytting p\u00e5 327 personer med norsk bakgrunn fra bydel S\u00f8ndre Nordstrand. Dette er noe f\u00e6rre enn \u00e5ret f\u00f8r, da i overkant av 500 med norsk bakgrunn flyttet fra S\u00f8ndre Nordstrand. og innvandrere flytter inn I alt tilsvarte nettoutflyttingen fra disse fem bydelene (Bjerke, Grorud, Stovner, Alna og S\u00f8ndre Nordstrand) over personer med norsk bakgrunn i Samtidig var nettoinnflyttingen av personer med innvandrerbakgrunn til disse bydelene p\u00e5 personer. Herav hadde dr\u00f8yt 900 personer ikke-vestlig bakgrunn, mens n\u00e6rmere 750 personer hadde bakgrunn fra vestlige land. Nettoutflyttingen av de med norsk bakgrunn fra bydelene i Groruddalen og S\u00f8ndre Nordstrand i l\u00f8pet av 2012 tilsvarte mellom 0,7 og 2,2 prosent av befolkningen med norsk bakgrunn i disse bydelene (jamf\u00f8r figur under). Utflyttingen av nordmenn var h\u00f8yest i de tre bydelene Alna, Stovner og S\u00f8ndre Nordstrand. For disse var utflyttingen p\u00e5 om lag 2 prosent av befolkningen med norsk bakgrunn. Det er samtidig disse tre bydelene som har den h\u00f8yeste andelen med innvandrerbakgrunn. 15\n\n tilsvarte i alt 1 200 personer i l\u00f8pet av 2012, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 hele 37\")\n\n16 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 Netto til Oslo i alt 01 Gamle Oslo 02 Gr\u00fcnerl\u00f8kka 03 Sagene 04 St.Hanshaugen 05 Frogner 06 Ullern 07 Vestre Aker 08 Nordre Aker 09 Bjerke 10 Grorud 11 Stovner 12 Alna 13 \u00d8stensj\u00f8 14 Nordstrand 15 S\u00f8ndre Nordstrand Figur 5 Nettoutflytting av personer med norsk bakgrunn fra bydeler i Oslo i 2012, i prosent av befolkningen med norsk bakgrunn i Kilde: Oslo kommune Hele 50 prosent av befolkningen p\u00e5 S\u00f8ndre Nordstrand har innvandrerbakgrunn. Det samme har 49,5 prosent av Stovners befolkning og 48,6 prosent av Alnas befolkning. Disse tre bydelene har samtidig den h\u00f8yeste andelen med ikke-vestlig bakgrunn. Mellom 43 og 44 prosent av befolkningen i disse bydelene tilh\u00f8rte den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen per 1.januar Ogs\u00e5 i bydel Ullern var det utflytting av personer med norsk bakgrunn i Men i motsetning til bydelene i Groruddalen og S\u00f8ndre Nordstrand ser dette ikke ut til \u00e5 v\u00e6re utrykk for et m\u00f8nster eller noen trend. For i 2012 var det f\u00f8rste gang det har v\u00e6rt nettoutflytting av befolkning med norsk bakgrunn fra Ullern. Bydelene i Groruddalen, S\u00f8ndre Nordstrand og Gamle Oslo skiller seg ut ved at de er de eneste bydelene i Oslo som har hatt nettoutflytting av personer med norsk bakgrunn i samtlige av de siste tre \u00e5rene. Siste tre \u00e5r Oslo kommunes tall for nettoutflytting for \u00e5rene viser at i l\u00f8pet av perioden har personer med norsk bakgrunn flyttet fra Groruddalen, S\u00f8ndre Nordstrand og Gamle Oslo. Bare fra de to bydelene Alna og S\u00f8ndre Nordstrand har nettoutflyttingen av de med norsk bakgrunn v\u00e6rt n\u00e6r personer. Dette er ganske formidable tall p\u00e5 kort tid. 16\n\n\n\n17 I tillegg i samme periode ( ) har om lag 900 personer med norsk bakgrunn flyttet fra Stovner, 600 fra Gamle Oslo, 500 fra Grorud og 300 fra Bjerke. Samtidig ser vi at nesten 300 flyttet fra bydel Frogner, men dette skyldes antakelig spesielt h\u00f8y nettoutflytting fra Frogner i Det er kun bydelene i Groruddalen, S\u00f8ndre Nordstrand og Gamle Oslo som har hatt h\u00f8y nettoutflytting av de med norsk bakgrunn i samtlige av de tre siste \u00e5rene Gamle Oslo Gr\u00fcnerl\u00f8kka Sagene St.Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna \u00d8stensj\u00f8 Nordstrand S\u00f8ndre Nordstrand Figur 6 Nettoutflytting av personer med norsk bakgrunn fra bydeler i Oslo i Personer. Kilde: Oslo kommune 3.1 Skjevt fordelt p\u00e5 bydeler En fordeling av befolkningen p\u00e5 bydelene etter landbakgrunn, det vil si med norsk bakgrunn, vestlig eller ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, viser at den \u00abnorskeste\u00bb bydelen i Oslo fortsatt er Nordstrand, tett fulgt av Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern. I samtlige av disse bydelene har rundt 84 prosent av befolkningen norsk bakgrunn, mellom 7 og 9 prosent har vestlig bakgrunn og mellom 7 og 8 prosent har ikke-vestlig bakgrunn. Vestre Aker er den bydelen som har f\u00e6rrest med ikke-vestlige innvandrerbakgrunn (6,8 prosent), mens Grorud i Groruddalen er den bydelen med f\u00e6rrest andel av befolkningen med vestlig innvandrerbakgrunn (5,4 prosent), jamf\u00f8r figur under. 17\n\n\n\n18 Norsk bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Figur 7 Fordeling av befolkningen p\u00e5 bydeler i Oslo 2012 etter landbakgrunn (norsk, vestlig, ikke-vestlig bakgrunn). Prosent. Kilde: Oslo kommune Bydeler som har f\u00e6rrest med norsk bakgrunn er S\u00f8ndre Nordstrand (50 prosent), Stovner (50,5 prosent), Alna (51,4 prosent), Grorud (55,4 prosent) og Bjerke (59,1 prosent). Det er ogs\u00e5 i disse bydelene vi finner flest med ikke-vestlig bakgrunn, fra i overkant av 30 prosent (Bjerke med 32,5 prosent) til i overkant av 44 prosent (Stovner med 44,1 prosent). Det er spesielt de bydelene som har h\u00f8yest andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn som ogs\u00e5 har h\u00f8yest nettoutflytting av personer med norsk bakgrunn. I dette bildet finner vi i tillegg Gamle Oslo, som for samtlige av de tre siste \u00e5rene ( ) har flytteunderskudd blant de med norsk bakgrunn. I Gamle Oslo har i underkant av 28 prosent ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, mens om lag 10 prosent har vestlig innvandrerbakgrunn. Det ser dermed ut til \u00e5 v\u00e6re en ubehagelig, men like fullt reell, tendens til at jo h\u00f8yere andel av befolkningen som har ikke-vestlig bakgrunn i en bydel, jo h\u00f8yere er utflyttingen av personer med norsk bakgrunn Omfanget av flyttingen bydeler uten norske? Dermed ser det alts\u00e5 ut til at segregeringen i Oslo fortsetter i raskt og \u00f8kende tempo. La oss fors\u00f8ke \u00e5 illustrere omfanget av nettoutflyttingen. 18\n\n\n\n19 I l\u00f8pet av de siste tre \u00e5rene har flytteunderskuddet blant de med norsk bakgrunn for bydel S\u00f8ndre Nordstrand v\u00e6rt p\u00e5 henholdsvis 632, 508 og 327 personer. I gjennomsnitt tilsvarer det 489 personer per \u00e5r. Per 1.januar 2013 hadde S\u00f8ndre Nordstrand en befolkning med norsk bakgrunn p\u00e5 personer. Fortsetter denne utviklingen fremover, og vi antar at det d\u00f8r like mange med norsk bakgrunn som det f\u00f8des, vil S\u00f8ndre Nordstrand om bare knappe 38 \u00e5r (i \u00e5r 2051) kunne v\u00e6re en bydel uten en eneste person med norsk bakgrunn. Samtidig kan kanskje eksemplet over tyde p\u00e5 at flytteunderskuddet av norske er p\u00e5 vei nedover, fra 632 personer i 2010 til nesten halvparten, det vil si 327 personer, i Men sammenligner vi med de \u00f8vrige bydelene med samme tendens, ser vi at ogs\u00e5 her er det flytteunderskudd med betydelige variasjoner, jamf\u00f8r figur under. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvordan dette vil utvikle seg fremover. Gamle Oslo S\u00f8ndre Nordstrand Alna Stovner Grorud Bjerke Figur 8 Flytteunderskuddet av de med norsk bakgrunn i \u00e5rene for bydelene i Groruddalen (Bjerke, Grorud, Stovner og Alna), S\u00f8ndre Nordstrand og Gamle Oslo. For \u00f8vrig er nettoutflyttingen av de med norsk bakgrunn trolig enda st\u00f8rre enn Oslo kommunes tall gir inntrykk av. Dette fordi gruppen \u00abnorsk bakgrunn/\u00f8vrig befolkning\u00bb ogs\u00e5 omfatter ulike etterkommere av innvandrere (utover dem som er f\u00f8dt her av innvandrerforeldre), for eksempel det som vi kan definere som \u00ab2,5 generasjonen\u00bb. Sistnevnte er barn av en forelder som er norskf\u00f8dt med innvandrerforeldre (2.generasjon) med ektefelle fra utlandet (den andre forelderen er innvandrer). 19\n\n\n\n20 Sp\u00f8rsm\u00e5let her vil uansett v\u00e6re om, og eventuelt i hvilken grad, de vil f\u00f8lge foreldregenerasjonens flyttem\u00f8nster. 3.2 Delbydeler Oslo kommune sin fordeling av innvandrerbefolkningen etter delbydeler viser at i 2013 fikk Oslo sin f\u00f8rste bydel (S\u00f8ndre Nordstrand) der norsk bakgrunn ikke lenger utgjorde flertallet. S\u00f8ndre Nordstrand hadde en innvandrerbefolkning p\u00e5 50 prosent, mens samtidig var norsk bakgrunn i mindretall i 13 delbydeler. Dette er delbydeler i bydelene Gamle Oslo, i Groruddalen og S\u00f8ndre Nordstrand. Variasjonene er imidlertid betydelige mellom disse bydelene. Vi skal i det f\u00f8lgende se n\u00e6rmere p\u00e5 hver av disse bydelenes delbydeler Gamle Oslo Helsfyr V\u00e5lerenga Kampen Nedre T\u00f8yen Enerhaugen Gr\u00f8nland Lodalen For bydel Gamle Oslo, med syv delbydeler og en befolkning p\u00e5 totalt personer, var det kun \u00e9n delbydel som hadde flertall med innvandrerbakgrunn og det var Gr\u00f8nland. P\u00e5 Gr\u00f8nland hadde 52,3 prosent innvandrerbakgrunn, herav 40,5 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 11,7 med vestlig bakgrunn Norsk bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Figur 9 Fordeling av befolkningen i Game Oslos delbydeler i 2012 etter landbakgrunn (norsk, vestlig, ikke-vestlig bakgrunn). Prosent. Kilde: Oslo kommune Gr\u00f8nland ble tett fulgt av Nedre T\u00f8yen og Enerhaugen. Den \u00abnorskeste\u00bb delbydelen i Gamle Oslo var Kampen, der 74,8 prosent hadde norsk bakgrunn og 25,2 prosent innvandrerbakgrunn. Herav hadde 16,1 prosent ikkevestlig bakgrunn og 9,1 prosent vestlig bakgrunn. Omrent samme fordeling som Kampen hadde V\u00e5lerenga, Helsfyr og Lodalen. Flytter vi oss til Groruddalen ser vi at ogs\u00e5 der er variasjonene betydelige. Groruddalen best\u00e5r av de fire bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna og huser til sammen personer. 20\n\n\n\n21 3.2.2 Grorud I bydel Grorud, best\u00e5ende av fem delbydeler og en befolkning p\u00e5 personer, utgjorde innvandrerbefolkning til sammen 44,6 prosent. I alle delbydelene var det flertall med norsk bakgrunn. Det kan v\u00e6re at delbydelene Roms\u00e5s og Grorud snart vil f\u00e5 en befolkning med norsk bakgrunn i mindretall, da innvandrerandelen her l\u00e5 p\u00e5 henholdsvis 49,7 og 48,2 prosent. F\u00e6rrest med innvandrerbakgrunn i bydel Grorud var det p\u00e5 Nordtvet (38,1 prosent). Roms\u00e5s Grorud Nordtvet R\u00f8dtvet Ammerud 0,0 25,0 50,0 75,0 100,0 Norsk bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Gjennomsnittlig hadde 5,9 prosent av innvandrerbefolkningen for delbydelene i Grorud vestlig innvandrerbakgrunn, mens 44,1 prosent i snitt hadde ikke-vestlig bakgrunn. De \u00f8vrige bydelene i Groruddalen (Bjerke, Stovner og Alna) hadde alle delbydeler med innvandrerflertall, men ogs\u00e5 for disse bydelene var variasjonene betydelige Bjerke Figur 10 Fordeling av befolkningen i Groruds delbydeler i 2012 etter landbakgrunn (norsk, vestlig, ikke-vestlig bakgrunn). Prosent. Kilde: Oslo kommune \u00c5rvoll Bydel Bjerke best\u00e5r av fire delbydeler, med til sammen innbyggere. \u00d8kern Linderud Veitvet Norsk bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn Figur 11 Fordeling av befolkningen i Bjerkes delbydeler i 2012 etter landbakgrunn (norsk, vestlig, ikke-vestlig bakgrunn). Prosent. Kilde: Oslo kommune I to av disse, Veitvet og Linderud, hadde innvandrerbefolkningen flertall, henholdsvis med 61,8 og 53,4 prosent. For begge l\u00e5 andelen med vestlig bakgrunn p\u00e5 rundt 7 prosent, mens den ikke-vestlige l\u00e5 p\u00e5 54,9 prosent for Veitvet og 46 prosent p\u00e5 Linderud. \u00d8kern hadde flertall med norsk bakgrunn (61,4 prosent), mens 38,6 prosent hadde innvandrerbakgrunn (herav 26,8 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 11,8 prosent med vestlig bakgrunn). P\u00e5 \u00c5rvoll var det derimot kun 18 prosent som hadde innvandrerbakgrunn, herav 11,6 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 6,5 prosent med vestlig bakgrunn. Dette er omtrent en like stor innvandrerbefolkning som p\u00e5 Vinderen (Vestre Aker) og 21\n\n22 Montebello-Hoff (Ullern), dog med den forskjell at begge sistnevnte hadde en motsatt sammensetting av innvandrerbefolkning; det vil si rundt 10 prosent med vestlig bakgrunn og rundt 7 prosent med ikke-vestlig bakgrunn Stovner Bydel Stovner hadde en befolkning p\u00e5 personer fordelt p\u00e5 seks delbydeler. Fire delbydeler hadde flertall med innvandrerbakgrunn (Haugenstua, Rommen, Fossum og Vestli). P\u00e5 Vestli var det et knapt flertall med innvandrerbakgrunn med 51,9 prosent (herav 47,7 prosent med ikke-vestlig bakgrunn og 4,3 prosent med vestlig bakgrunn). H\u00f8ybr\u00e5ten Stovner Haugenstua Rommen Fossum Vestli Haugenstua, Rommen og Fossum hadde temmelig lik befolkningssammensetting, med mellom 32 og 34 prosent med norsk bakgrunn og mellom 66 og 68 prosent med innvandrerbakgrunn. P\u00e5 Haugenstua Norsk bakgrunn Vestlig bakgrunn Ikke-vestlig bakgrunn hadde 64,1 prosent ikke-vestlig bakgrunn, mens 3,9 prosent hadde vestlig bakgrunn. P\u00e5 Rommen var det 63,1 prosent ikke-vestlige og 4,5 prosent vestlige. P\u00e5 Fossum utgjorde 59,1 prosent av innvandrerbefolkningen ikke-vestlige, mens 6,4 prosent hadde vestlig bakgrunn. H\u00f8ybr\u00e5then og Stovner hadde en innvandrerandel p\u00e5 i overkant av 30 prosent (henholdsvis 30 og 32,8 prosent). For begge var det flest ikke-vestlige, 27,2 prosent p\u00e5 Stovner og 23 prosent p\u00e5 H\u00f8ybr\u00e5then Alna Bydel Alna har syv delbydeler med til sammen innbyggere. For tre av bydelene, Furuset, Lindeberg og Trosterud, utgjorde innvandrerbefolkningen et flertall (jamf\u00f8r figur under). Figur 12 Fordeling av befolkningen i Stovners delbydeler i 2012 etter landbakgrunn (norsk, vestlig, ikke-vestlig bakgrunn). Prosent. Kilde: Oslo kommune P\u00e5 Furuset utgjorde innvandrerbefolkningen 66,2 prosent, der bare 6 prosent av disse hadde vestlig bakgrunn. P\u00e5 Trosterud utgjorde innvandrerbefolkningen 57 prosent, der vestlige bakgrunn utgjorde 5,5 prosent av disse. P\u00e5 Lindeberg var innvandrerbefolkning p\u00e5 53,4 prosent, 4,4 prosent hadde vestlig bakgrunn. 22\n\n25 bakgrunn g\u00e5tt ned. N\u00e5r innvandrerandelen likevel har \u00f8kt p\u00e5 Gr\u00f8nland, henger det sammen med andelen innvandrere med vestlig bakgrunn har steget fra i underkant av 7 prosent (2008) til i underkant av 12 prosent (2013). For de \u00f8vrige delbydelene ser vi, jamf\u00f8r figur under, at den norske delen av befolkningen reduseres sv\u00e6rt raskt Andel norsk bakgrunn 2008 Andel norsk bakgrunn 2013 Andel ikke-vestlig bakgrunn 2008 Andel ikke-vestlig bakgrunn 2013 Figur 15Andel med norsk bakgrunn og ikke-vestlig bakgrunn i delbydeler i Oslo i 2008 versus 2013 (per 1.januar), fordelt etter delbydeler hvor flertallet av befolkningen har innvandrerbakgrunn. Prosent. Kilde: Oslo kommune I de fire delbydelene Vestli, Linderud, Furuseth og Trosterud er befolkningen med norsk bakgrunn blitt redusert med 10 prosentpoeng i l\u00f8pet av de siste fem \u00e5rene ( ). Dette skyldes massiv utflytting av befolkningen med norsk bakgrunn. Tallene avdekker ogs\u00e5 det som kan se ut som en annen sammenheng. Samtidig som befolkningen med norsk bakgrunn reduseres sv\u00e6rt raskt \u00f8ker befolkningen med ikkevestlig bakgrunn omtrent like raskt. I delbydelene Furuset, Rommen og Haugenstua hadde mellom 60 og 64 prosent av befolkningen ikke-vestlig innvandrerbakgrunn per 1.januar Vi merker oss ogs\u00e5 hvor sterk den prosentvise veksten i innvandrerbefolkningen har v\u00e6rt i mange delbydeler de siste fem \u00e5rene ( ). I delbydelene Nordtveit, Vestli, Stovner, Furuseth og Tveita har innvandrerbefolkningen vokst med over 2 prosentpoeng per \u00e5r. Det vil si over 10 prosentpoeng p\u00e5 fem \u00e5r og over 20 prosentpoeng p\u00e5 10 \u00e5r. Med en s\u00e5 sterk vekst vil segregeringen kunne utvikles raskt fremover. 25\n\n27 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 Oslo i alt Gamle Oslo Gr\u00fcnerl\u00f8kka Sagene St. Hanshaugen Frogner Ullern Vestre Aker Nordre Aker Bjerke Grorud Stovner Alna \u00d8stensj\u00f8 Nordstrand S\u00f8ndre Nordstrand Figur 16 Andel med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i bydeler i Oslo i \u00e5r 2030 ved samme \u00e5rlige prosentvise vekst som i \u00e5rene Prosent. I 2030 kan det v\u00e6re f\u00e6rrest med innvandrerbakgrunn p\u00e5 Nordstrand, med 26 prosent, der 12 prosent kan ha ikke-vestlig bakgrunn. Omtrent samme fordeling vil v\u00e6re p\u00e5 Vestre Aker, Ullern og Nordre Aker. P\u00e5 Sagene og \u00d8stensj\u00f8 vil innvandrerandelen kunne utgj\u00f8re 37 prosent, med henholdsvis 19 og 26 prosent ikke-vestlige. P\u00e5 Frogner og St. Hanshaugen kan innvandrerandelen v\u00e6re p\u00e5 henholdsvis 46 og 47 prosent, med 18 og 19 prosent ikkevestlige. Norsk mindretall I syv av Oslos 15 bydeler vil befolkningen med norsk bakgrunn kunne v\u00e6re i mindretall. Bydelene i Groruddalen kan ha en innvandrerbefolkning p\u00e5 mellom 63 og 80 prosent. P\u00e5 Stovner kan hele 80 prosent av befolkningen ha innvandrerbakgrunn, mens i bydel Alna kan 76 prosent av befolkningen ha slik bakgrunn. I tre av de fire bydelene i Groruddalen, unntaket er Bjerke, kan et flertall av befolkningen ha ikke-vestlige bakgrunn. I bydel Stovner kan 67 prosent tilh\u00f8re den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen. P\u00e5 S\u00f8ndre Nordstrand kan 74 prosent ha innvandrerbakgrunn, der 54 prosent kan ha ikke-vestlig bakgrunn. 27\n\n28 Delbydelsniv\u00e5 Bruker vi samme vekstrate p\u00e5 delbydelsniv\u00e5, kan hele befolkningen i delbydel Furuset ha innvandrerbakgrunn i 2030, hvorav 85 prosent kan ha ikke-vestlig bakgrunn. Mellom 92 og 94 prosent av befolkningen p\u00e5 Fossum, Rommen og Haugenstua kan ha det samme, der den ikke-vestlige andelen kan utgj\u00f8re mellom 78 og 85 prosent. P\u00e5 Veitveit kan 91 prosent av befolkningen ha innvandrerbakgrunn, med 74 prosent andel ikke-vestlige. Kun to av delbydelene i Groruddalen vil ikke ha flertall av befolkning med innvandrerbakgrunn (Hellertudtoppen med 28 prosent og \u00c5rvoll med 33 prosent). Delbydeler i Grorruddalen Gjennomsnittlig \u00e5rlig vekst i prosent Innvandrerbefolkning i 2013 i prosent Anslag for innvandrerbefolkning i 2030 i prosent Anslag for innv.befolkning med ikke-vestlig bakgrunn i 2030 i prosent Veitvet 1,76 61, Linderud 1,90 53, \u00d8kern 1,02 38, \u00c5rvoll 0,88 18, Ammerud 0,99 44, R\u00f8dtvedt 1,66 40, Nordtvedt 2,07 38, Grorrud 1,12 48, Roms\u00e5s 1,18 49, Vestli 2,11 51, Fossum 1,70 65, Rommen 1,43 67, Haugenstua 1,51 67, Stovner 2,04 32, H\u00f8ybr\u00e5ten 1,77 30, Furuset 2,03 66, Ellingsrud 1,42 39, Lindeberg 1,31 53, Trosterud 1,89 57, Hellerudtoppen 0,63 17, Tveita 1,97 37, Teisen 1,53 40, Tabell 3 Anslag for innvandrerbefolkningen i delbydeler i Groruddalen i \u00e5r 2030, hvis samme prosentvise vekst som for perioden Prosent. Kilde: Oslo kommune Det betyr at vi om mindre enn 17 \u00e5r kan ha hele \u00e5tte delbydeler i Oslo som har en like h\u00f8y innvandrerandel, eller enda h\u00f8yere, enn den sosialt belastede bydelen Roseng\u00e5rd i Malm\u00f8. Roseng\u00e5rd hadde en innvandrerbefolkning p\u00e5 om lag 86 prosent i 2008, og det synes \u00e5 v\u00e6re legitimt \u00e5 betegne omr\u00e5det som en getto. 28\n\n29 4 Mangfoldige Oslo Innledningsvis stilte vi sp\u00f8rsm\u00e5let om Oslo er en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg, og med tallene som fremkommer i denne rapporten m\u00e5 vi kunne fastslo at Oslo er segregert. Oslo har geografisk separering av spesifikke populasjonsgrupper innen en st\u00f8rre populasjon, der ikke-vestlige innvandrere, vestlige innvandrere og nordmenn f\u00f8lger hver sin gruppe i bosettingsm\u00f8nsteret. Samtidig vil det v\u00e6re variasjoner innefor hver av disse gruppene, og for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig sannferdig bilde av bostedssegregasjonen i Oslo b\u00f8r hver enkelte befolkningsgruppe unders\u00f8kes, slik som SSB pr\u00f8vde ved \u00e5 bruke D-indeks (jamf\u00f8r kap.2.2). SSB b\u00f8r s\u00e5ledes gis i oppdrag \u00e5 beregne segregasjonsindekser for hver av gruppene og se p\u00e5 utviklingen over en lengre tidsperiode, for eksempel siste ti \u00e5r. Men om vi til en viss grad kan enes om at Oslo er segregert, og at segregeringen etter all sannsynlighet vil fortsette fremover, er vi slett ikke enige om det har noen betydning. \u00d8konomi Den vanligste forklaringsvariabelen p\u00e5 bosettingsm\u00f8nsteret i Oslo er at innvandrere jevnt over har d\u00e5rligere \u00f8konomi enn den \u00f8vrige befolkningen. Derfor heter det at innvandrere trekkes til omr\u00e5der hvor de f\u00e5r mer bolig for pengene eller er prisgitt de boliger de blir tildelt av kommunen. Som kjent er det ikke mange slike boliger p\u00e5 Oslos vestkant eller i de mest attraktive str\u00f8kene p\u00e5 Oslo \u00f8st. De som er p\u00e5 leiemarkedet kan m\u00f8tes med det samme segregeringsm\u00f8nsteret som ellers i byen; norske leier gjerne f\u00f8rst og fremst ut til norske, mens det ikke er s\u00e5 mange innvandrere per se som besitter utleieenheter. Sp\u00f8rsm\u00e5l er selvsagt om disse f\u00f8rst og fremst ville ha leid ut til \u00absine egne\u00bb eller om de ogs\u00e5 ville valgt norske, noe som man kanskje kan tro nettopp relatert til \u00f8konomiperspektivet. Nylig ble det kjent at det skal v\u00e6re en storsatsing p\u00e5 sosialboliger i Oslo. 10 En kartlegging av Oslos boligbehov for vanskeligstilte tilsier en ettersp\u00f8rsel p\u00e5 hele nye sosialboliger. Kartleggingen avdekker at om lag 60 prosent (ca sosialboliger) av dette boligbehovet er p\u00e5 \u00f8stkanten av byen, samtidig som 90 prosent (556 leiligheter) av utleieenhetene som Byr\u00e5det i Oslo \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe (av OBOS) ligger \u00f8st for Akerselva. Men p\u00e5 bydelsniv\u00e5 ser bildet annerledes ut: Frogner er den bydelen med desidert st\u00f8rst behov for flere sosialboliger, totalt 353 boliger. Til sammenlikning er det behov 10 Det er selvsagt ikke bare innvandrere som kan ha behov for sosialbolig, men vi vet at mange av de trengende har slik bakgrunn. Vi har ikke pr\u00f8vd \u00e5 finne frem til de konkrete tallene. 29\n\n, der 23 360 (40,5 prosent) er definert som elever fra spr\u00e5klige minoriteter.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8252cf5-314b-451f-b80b-869172508e2e"}
+{"url": "http://docplayer.me/4536193-Samarbeidsprosjekt-samarbeidsprosjekt-mellom-mellom-husbanken-og-husbanken-og-bergen-kommune-bergen-kommune-prosjektrapport-2011-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:11Z", "text": "3 Kapittel 1 Innledning De fleste eier sin egen bolig i Norge. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier, eller eneboliger. Eierlinjen har v\u00e6rt r\u00e5dende siden krigen, og er ogs\u00e5 i dagens boligpolitikk et \u00f8nsket m\u00e5l, og s\u00e5gar et virkemiddel for \u00e5 sikre at de fleste bor trygt i en god bolig i et godt bomilj\u00f8 med et forsvarlig boutgiftsniv\u00e5. Det private leiemarked i Bergen er begrenset, best\u00e5ende av relativt sett sm\u00e5 akt\u00f8rer. Privatpersoner leier ut enkeltleiligheter, eksempelvis kjellerleiligheter i bygg der eier selv bor. I tillegg finnes det en del private eiere av byg\u00e5rder i sentrale str\u00f8k, der leietakere eksempelvis kan v\u00e6re studenter i bofelleskap. Videre har boligbyggelagene noen utleieanlegg som leies ut til medlemmer, flere av disse anleggene er tidligere kommunale boliger som ble solgt til boligbyggelagene p\u00e5 90-tallet. I tillegg kommer studentboliger i regi av Studentsamskipnaden, og noen private selskaper. Med et begrenset privat tilbud av leieboliger m\u00e5 kommunen stille til r\u00e5dighet utleieboliger for grupper som ikke f\u00e5r innpass i det private marked. Bergen kommune disponerer i overkant av 5400 utleieboliger totalt sett. Av totalantallet eier kommunen 5200 selv, mens 200 er boliger etter \u00abBergensmodellen\u00bb der en disponerer boliger i anlegg eid og forvaltet av boligbyggelag og Det er viktig for kommunen \u00e5 sikre at kommunens utleieboliger bebos av de husstander som har mest behov for bistand private. Av tallet p\u00e5 5400 er omlag 2100 boliger omsorgsboliger(og liknende), mens 3300 er boliger for andre vanskeligstilte. \u00c5rlig s\u00f8ker n\u00e6rmere 1500 husstander om \u00e5 f\u00e5 tildelt kommunal utleiebolig for vanskeligstilte. Det foretas en streng behovsvurdering, og mange s\u00f8kere opplever \u00e5 f\u00e5 avslag, da kommunen vurderer at dagens boforhold er i samsvar med behovet, inntekten er for h\u00f8y, eller husstanden er i en situasjon der en b\u00f8r klare \u00e5 finne seg en bolig p\u00e5 egen h\u00e5nd. De husstander som f\u00e5r tilbud om kommunal utleiebolig gis normalt en 3-\u00e5rig leiekontrakt. 6 m\u00e5neder f\u00f8r kontrakten utl\u00f8per gis husstanden et varsel, og anledning til \u00e5 s\u00f8ke om kontraktsforlenging. I denne prosessen pr\u00f8ves vilk\u00e5rene p\u00e5 nytt, og husstander som ikke oppfyller vilk\u00e5rene f\u00e5r ikke fornyet leiekontrakten. I en del saker registreres det at husstanden har f\u00e5tt \u00f8kt inntekt, eksempelvis g\u00e5tt fra sosialhjelp til trygdeytelser, eller kommet i inntektsgivende arbeid. Andre eksempler kan v\u00e6re at en har f\u00e5tt samboer/ektefelle med inntekt, eller at hjemmeboende barn har flyttet ut, og dermed gitt husstanden en bedret \u00f8konomi. Det er viktig for kommunen \u00e5 sikre at kommunens utleieboliger bebos av de husstander som har mest behov for bistand. Dette gj\u00f8res som nevnt over i prosessen ved vurdering av 1\n\n4 kontraktsforlenging hvert 3 \u00e5r. Det fremst\u00e5r imidlertid som \u00e5penbart at situasjonen ogs\u00e5 kan ha endret seg f\u00f8r det er g\u00e5tt 3 \u00e5r for enkelte husstander. For kommunen har det v\u00e6rt viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 stimulere til at ogs\u00e5 disse husstandene kan g\u00e5 videre i sin bokarriere, og dermed frigj\u00f8re en bolig til en annen husstand som trenger boligen mer. 1.1 Om prosjektet Bergen kommunes \u00abFra leie til eie\u00bb- prosjekt startet i august M\u00e5lsettinger var \u00e5 utvikle metodikk for \u00e5 sikre at leietakere i kommunens boliger med tilstrekkelig \u00f8konomi til \u00e5 eie sin egen bolig ble stimulert til \u00e5 s\u00f8ke om startl\u00e5n, og derigjennom frigj\u00f8re kommunale utleieboliger til andre. Det har ikke v\u00e6rt tema \u00e5 selge kommunens eksisterende boliger til beboer som ledd i prosjektet Husbanken har tildelt prosjektet kompetansetilskudd i perioden Prosjekteier var ved starten Boligetaten, mens en etter omorganisering h\u00f8sten 2011 har hatt eierskapet for prosjektet ved BSBO. I prosjektets styringsgruppe har boligsjef Tor J\u00f8rgen Tofte, seniorr\u00e5dgiver Olav Ohnstad, Husbanken, prosjektleder Trond Stigen, BSBO, og seksjonsleder Siv T\u00f8njum, boligetaten deltatt. Arild Tore Bj\u00f8rgen har v\u00e6rt ansatt som prosjektmedarbeider fra august 2011 tom juli I det f\u00f8lgende vil det bli redegjort for arbeidsmetodikk, metode og oppn\u00e5dde resultater/statistikk. En vil presentere hvordan en har f\u00e5tt til samarbeid med utbyggere om fra leie til eie-modeller, kombinert med kommunale utleieboliger etter \u00abBergensmodellen\u00bb.. Avslutningsvis vil rutiner for hvordan arbeidsmetodikken videref\u00f8res i ordin\u00e6r drift bli presentert. Kapittel 2 Arbeidsmetodikk Bergen kommune har en egen bost\u00f8tteordning for beboere i kommunale utleieboliger. Ordningen gir for mange husstander gir en bedre dekning enn Husbankens bost\u00f8tte. Detaljene for ordningen gjennomg\u00e5s ikke her, men mer info kan finnes p\u00e5 https://www.bergen.kommune.no/tjenestetilbud/bolig-og-eiendom/leie-ogutleie/leieforhold/kommunal-bostotte I f\u00f8rste trinn ble det generert rapporter slik at vi kunne hente ut lister over kommunale leietakere som hadde s\u00f8kt kommunal bost\u00f8tte etter angitt dato. Listene ble delt i 2 hovedgrupper: Enslige og par som har s\u00f8kt om kommunal bost\u00f8tte og f\u00e5tt avslag helt eller delvis (Liten eller ingen bost\u00f8tte). Personer som bor i serviceboliger, boliger for psykisk utviklingshemmede, eller tilrettelagte botilbud for psykisk syke ble ikke medtatt. Ved gjennomgang av de som har liten eller ingen kommunal bost\u00f8tte har vi unders\u00f8kt den informasjonen vi allerede har tilgjengelig i egne systemer som Boinfo og saksmappe for 2\n\n5 kommunal utleiebolig (inkl. s\u00f8knad om kommunal bost\u00f8tte og s\u00f8knader om kontraktsforlengelser). Har vedkommende hatt finansiering ifra Boligetaten tidligere? Fremkommer det av boligmappe, s\u00f8knad om bost\u00f8tte at vedkommende har mye gjeld? Usikker inntekt? Selv om husstanden har for h\u00f8y inntekt til \u00e5 motta kommunal bost\u00f8tte kan hele eller deler av inntekten v\u00e6re for usikker til \u00e5 danne grunnlag for l\u00e5neopptak og boligkj\u00f8p. Dersom tilgjengelig informasjon indikerte at husstanden kunne v\u00e6re aktuell for tildeling av boligfinansiering ble det sendt ut informasjonsbrev til disse sammen med serviceerkl\u00e6ring og s\u00f8knadsskjema. I brevet ble det opplyst om muligheten for \u00e5 bestille time hos prosjektmedarbeider. I f\u00f8rste runde ble det sendt informasjonsbrev til 69 av 176 husstander. Gjennomgang av lister og utsending av informasjon har senere blitt gjort til forskjellige tidspunkt. I tillegg ble samme informasjon sendt til husstander som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 kontraktsforlengelse eller hvor husstanden har f\u00e5tt forlenget kontrakten men blitt anmodet om \u00e5 unders\u00f8ke mulighetene for boligfinansiering og kj\u00f8p av egen bolig. Melding om avslag p\u00e5 kontraktsforlengelse har blitt sendt fra saksbehandlere for kommunale utleieboliger til prosjektmedarbeider. Noen husstander har ogs\u00e5 selv tatt direkte kontakt med prosjektmedarbeider da de tidligere har blitt informert om inntektsgrenser etc. og selv forst\u00e5r at kontrakten ikke vil bli fornyet. Prosjektmedarbeider har deltatt p\u00e5 diverse m\u00f8ter med Det Felles Innvandrerr\u00e5d i Hordaland og andre interesseorganisasjoner. Dette har ogs\u00e5 medf\u00f8rt noen s\u00f8knader fra husstander som bor i kommunal utleiebolig. Andre husstander har f\u00e5tt vite fra andre instanser om prosjektet, beboerbladet til BBB, Husbanken etc og tatt kontakt med Boligetaten. Etter mottak av informasjonsbrev har de fleste ringt prosjektmedarbeider for timeavtale eller m\u00f8tt personlig frem ved Boligetaten for \u00e5 avtale time. I perioden til har prosjektmedarbeider behandlet 297 s\u00f8knader om finansiering. I tillegg kommer de som har v\u00e6rt til samtale men som velger \u00e5 ikke s\u00f8ke p\u00e5 grunn av manglende betjeningsevne, usikker inntekt, forbruksgjeld etc. Tidsaspektet mellom utsendelse av informasjonsbrev og n\u00e5r husstanden har henvendt seg til prosjektmedarbeider har variert. De fleste har imidlertid respondert ganske raskt mens andre har f.eks. henvendt seg i 2013 og vist til informasjonsbrev de har mottatt i Bistand ved s\u00f8knad Prosjektmedarbeider har s\u00f8kt \u00e5 gi tilstrekkelig, og n\u00f8dvendig, bistand og r\u00e5d om Boligetatens finansieringsordninger, boligmarkedet, forskjellige boligtyper, visning, budgivning, kj\u00f8pekontrakt, overtakelse etc.. Aktuelle kandidater har blitt satt Kj\u00f8p av egen bolig er den st\u00f8rste investeringen vi foretar i livet og den m\u00e5 derfor v\u00e6re veloverveid 3\n\n6 opp p\u00e5 timeavtale for \u00e5 sikre en grundig prosess rundt l\u00e5neopptak og kj\u00f8p av egen bolig. Det har blitt formidlet at Boligetaten ved vurdering av l\u00e5netilsagn bl.a. er pliktig til \u00e5 f\u00f8lge Finansavtaleloven av En forutsetning for \u00e5 f\u00e5 innvilget startl\u00e5n er at kommunen vurderer s\u00f8kers \u00f8konomiske evne til \u00e5 betjene l\u00e5net ved siden av andre utgifter, og at dette kan dokumenteres. Boligetaten m\u00e5 ha en forsvarlig utl\u00e5nspraksis som ogs\u00e5 hensyntar den enkelte l\u00e5ntaker. Boligetaten m\u00e5 m.a.o. foreta en grundig og individuell kredittvurdering. Boligetaten har frar\u00e5dingsplikt i.h.t. finansavtaleloven. Kj\u00f8p av egen bolig er en langsiktig investering som vil ha betydning for kj\u00f8pers \u00f8konomi i lang tid og er den st\u00f8rste investeringen vi foretar i livet og den m\u00e5 derfor v\u00e6re veloverveid. L\u00e5ntaker(ne) har blitt informert om flytende rente, fastrente og kalkulasjonsrente (som Boligetaten benytter for \u00e5 ta h\u00f8yde for rente\u00f8kninger). Konsekvenser ved inng\u00e5else av fastrenteavtale har blitt formidlet. Kartlegging av husstandens inntekter og utgifter. Muligheter for kj\u00f8p av bolig n\u00e5? Eller b\u00f8r kj\u00f8p utsettes til et senere tidspunkt (\u00f8kt inntekt, nedbetalt gjeld)? Ved manglende betjeningsevne blir det gitt avslag p\u00e5 s\u00f8knad om Startl\u00e5n. For mange av kandidatene har det v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 formidle forskjellen mellom kj\u00f8p av selveierbolig og andels-/borettslagsbolig. Forskjell p\u00e5 kostnader forbundet med kj\u00f8p av de ulike boligene har blitt gjennomg\u00e5tt med husstanden i tillegg til problemstillinger vedr. h\u00f8y fellesgjeld, avdragsfri periode p\u00e5 fellesgjeld, sm\u00e5 borettslag, medlem av sikringsordning etc. Hvordan finne aktuelle boliger p\u00e5 nett, aviser og hos meglere har blitt gjennomg\u00e5tt under samtalen. Nettsider som Finn, Husbanken og Forbrukerportalen har blitt vist. Under gjennomgang av husstandens inntekts- og utgiftsforhold har noen valgt \u00e5 stoppe s\u00f8keprosessen. De har selv innsett at med dagens \u00f8konomiske situasjon ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig, men heller jobbe fremtidsrettet for p\u00e5 sikt \u00e5 komme i posisjon til \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig. Forh\u00e5pentligvis har samtalen medf\u00f8rt l\u00e6ring om budsjettering etc for disse. Det kan nevnes at noen av disse husstandene har kommet tilbake etter en periode for \u00e5 levere s\u00f8knad og har f\u00e5tt innvilget forh\u00e5ndsgodkjenning og senere kj\u00f8pt egen bolig. 2.2 Vedtak om startl\u00e5n - forh\u00e5ndsgodkjenning F\u00f8r Boligetaten har utstedt forh\u00e5ndsgodkjenning har det som tidligere nevnt blitt foretatt en grundig prosess for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8knaden mest mulig belyst b\u00e5de n\u00e5r det gjelder inntekter, utgifter, livssituasjon, bosituasjon osv. F\u00f8r Boligetaten utsteder en forh\u00e5ndsgodkjenning ser vi p\u00e5 hvordan s\u00f8kers inntekter og utgifter er. Det settes opp et budsjett for husstanden og ut fra dette bestemmer Boligetaten hvilken finansiering som kan innvilges uten at husstanden f\u00e5r for h\u00f8ye m\u00e5nedskostnader. I forh\u00e5ndsgodkjenninger skiller vi mellom maksimal kj\u00f8pesum for selveierbolig og bolig i borettslag (max. innskudd/husleie). 4\n\n7 Forh\u00e5ndsgodkjenninger har blitt innvilget med en gyldighet p\u00e5 6 m\u00e5neder. Fra september 2013 gis forh\u00e5ndsgodkjenninger en gyldighet p\u00e5 3 m\u00e5neder. 2.3 Informasjon og r\u00e5dgivning Boligetaten har n\u00e5 utarbeidet en egen brosjyre som skal sikre en f\u00f8rste informasjon til de som vurderer \u00e5 fraflytte sin kommunale utleiebolig for \u00e5 kj\u00f8pe egen n\u00f8ktern bolig. I brosjyren finnes det tips om nettsider som ogs\u00e5 kan v\u00e6re til god hjelp p\u00e5 veg til egen bolig. Det viktigste r\u00e5det en kan komme med f\u00f8r en skal kj\u00f8pe seg egen bolig er \u00e5 gj\u00f8re gode forberedelser. G\u00e5 til banken og kommunen for \u00e5 f\u00e5 en forh\u00e5ndsgodkjenning for boligfinansiering, f\u00f8r du gir bud p\u00e5 bolig. I denne sammenhengen er det da ogs\u00e5 viktig \u00e5 selv vurdere hva \u00f8konomien tillater av boutgifter. Ta h\u00f8yde for \u00f8kt rente og ekstrautgifter. N\u00e5r finansieringen er ordnet vil det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 en oversikt over boligmarkedet i kommunen. N\u00e5r en g\u00e5r p\u00e5 visning er den en del forhold som er ekstra viktig \u00e5 tenke p\u00e5: Hvilket boligbehov har du? Er planl\u00f8sningen noe for deg? Hva blir kostnaden ved et kj\u00f8p? Oppvarming? Behov for renovering og hvilke kostnader medf\u00f8rer dette? N\u00e6rhet til jobb, skole osv.. V\u00e5rt inntrykk er at mange ikke tenker godt nok igjennom disse punktene f\u00f8r det blir levert bud p\u00e5 boligen. N\u00e5r en g\u00e5r p\u00e5 visning er den en del forhold som er ekstra viktig \u00e5 tenke p\u00e5: Hvilket boligbehov har du? Er planl\u00f8sningen noe for deg? Hva blir kostnaden ved et kj\u00f8p? Oppvarming? Behov for renovering og hvilke kostnader medf\u00f8rer dette? N\u00e6rhet til jobb, skole osv.. Salgsoppgave inklusive takst og selgers egenerkl\u00e6ring m\u00e5 leses n\u00f8ye f\u00f8r bud leveres. Er det tvil om kommune og bank vil godkjenne boligen m\u00e5 disse kontaktes f\u00f8r bud leveres (ev. med forbehold om at l\u00e5ngiver godkjenner boligen). Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i flere budrunder samtidig. Husstandene m\u00e5 v\u00e6re godt informert om at bud er bindende. Forkj\u00f8psrett. Enkelte av husstandene har opplevd at de har vunnet budrunden for s\u00e5 \u00e5 tape boligen p\u00e5 forkj\u00f8psrett. For disse vil det v\u00e6re viktig \u00e5 f\u00e5 informasjon om forkj\u00f8psrett p\u00e5 et tidlig tidspunkt og hjelpe de \u00e5 holde motet oppe, selv om de taper en budrunde p\u00e5 forkj\u00f8psretten. M\u00e5lrettet bruk av Startl\u00e5n og eventuelt tilskudd til etablering for \u00e5 finansiere kommunale leietakere ut av de kommunale boligene vil ha mange fordeler b\u00e5de for kommune og leietaker. Overgang til egen eid bolig b\u00f8r vurderes b\u00e5de ved kontraktsfornyelser og under leieforholdet slik at kommunens boliger blir brukt som gjennomgangsboliger. For noen vil kj\u00f8p av egen bolig ogs\u00e5 medf\u00f8re bedre tilpasset bolig for husstanden. 5\n\n8 For innvilgelse av boligfinansiering kreves det en \u00abvarig inntekt\u00bb. Ved en fleksibel tiln\u00e6rming til varig inntekt kan flere f\u00e5 hjelp til kj\u00f8p av egen bolig. Unders\u00f8kelse av historiske og n\u00e5v\u00e6rende inntekter/arbeidsavtaler vil v\u00e6re et godt utgangspunkt for \u00e5 vurdere fremtidig varig inntekt. Mange kommunale leietakere har flere deltidsjobber som er tidsbegrenset men som til sammen tilsvarer full stilling. 2.4 Utfordring med samfinansiering Startl\u00e5net skal bl.a. hjelpe folk med liten eller ingen egenkapital og som har vansker med \u00e5 komme inn p\u00e5 boligmarkedet. Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utl\u00e5nspraksis har med siste endringer medf\u00f8rt at langt flere husstander i Boligetatens m\u00e5lgrupper har f\u00e5tt avslag p\u00e5 grunnfinansiering i ordin\u00e6r bank. I samfinansieringssaker dekker Startl\u00e5net egenkapitalkravet til bankene. Selv om Boligetaten har godkjent 25 % toppfinansiering har en stor andel av disse f\u00e5tt avslag i bank. Normalt m\u00e5 bankl\u00e5net ikke overstige 85 % av boligens markedsverdi, og selv om Boligetaten har valgt \u00e5 ta en st\u00f8rre andel (og risiko) har mange f\u00e5tt avslag. Ingen av disse sakene viser at s\u00f8ker(ne) har likviditetsunderskudd n\u00e5r Boligetaten har kalkulert med 6 % rente p\u00e5 grunnfinansiering og 5 % rente p\u00e5 Startl\u00e5n. Boligetaten legger til grunn at boligl\u00e5n skal nedbetales som annuitetsl\u00e5n over 25 \u00e5r. Unntak fra krav om betaling av avdrag i en periode vurderes i de tilfeller hvor s\u00f8ker(ne) er under gjeldsordning. Iflg. Finanstilsynets retningslinjer m\u00e5 en bank ta h\u00f8yde for at renten kan \u00f8ke med minst 5 prosentpoeng. I saker hvor Boligetaten har innvilget 25 % toppfinansiering har vi bevisst latt budsjettet komme ut med flere tusen kr. i pluss etter v\u00e5re beregninger. Det har v\u00e6rt tenkt at slik positiv margin, skal v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 dekke forskjell i rentep\u00e5slag, levekostnadssatser etc.. Allikevel opplever vi at disse f\u00e5r avslag i bank. Gjennom dialog med lokale banker har noen imidlertid f\u00e5tt godkjent grunnfinansiering etter samtale med flere banker. Selv om Boligetaten har godkjent 25 % toppfinansiering har en stor andel av disse f\u00e5tt avslag i bank Boligetaten foretar en s\u00e6rskilt forsvarlighetsvurdering ved behandling av finansieringss\u00f8knader hvor ogs\u00e5 husstandens tilbakebetalingsevne m\u00e5 v\u00e6re akseptabel Kommunal- og regionaldepartementet har lagt til grunn at med en s\u00e6rskilt vurdering kan bankene fravike normen om 85 % l\u00e5negrad dersom det er forsvarlig \u00e5 gi l\u00e5net. I disse tilfellene kan alts\u00e5 samlet l\u00e5n overstige 85 % av 6\n\n9 boligens verdi. Boligetaten foretar en s\u00e6rskilt forsvarlighetsvurdering ved behandling av finansieringss\u00f8knader hvor ogs\u00e5 husstandens tilbakebetalingsevne m\u00e5 v\u00e6re akseptabel. Forsvarlighetsvurderingen banken skal gj\u00f8re skal v\u00e6re forankret i bankens styrende organer. Til orientering legger ikke Boligetaten til grunn tilleggssikkerhet ved behandling av l\u00e5nes\u00f8knader og Startl\u00e5n er ikke underlagt Finanstilsynets krav om 15 % egenkapital. I de kommunale utleieboligene bor det ogs\u00e5 endel storfamilier. For denne gruppen synes det n\u00e5 \u00e5 v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en l\u00f8sning med samfinansiering da avsetninger til livsopphold og p\u00e5slag i rente medf\u00f8rer at mer enn den ene m\u00e5 ha en varig inntekt. Kapittel 3 Enkeltsaker Enslig mann, 43 \u00e5r. Opprinnelig flyktning Bodd i 2-roms (45 kvm.) kommunal utleiebolig i over 10 \u00e5r. Husleie kr ,-. Ingen familie, psykiske vansker/sykdom, ingen trygderettigheter (sosialhjelp som hovedinntekt), d\u00e5rlig \u00f8konomi (ubetjent gjeld). Fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad om finansiering i 2011 p.g.a. manglende betjeningsevne. Var inne til samtale og ble orientert om avslaget i tillegg til hva som m\u00e5 til for at en l\u00e5nes\u00f8knad skal bli godkjent. Ny s\u00f8knad i Har n\u00e5 oversikt p\u00e5 gjelden (gjeldsordning), AAP/arbeidstrening med utsikter til fast jobb (noe han n\u00e5 har f\u00e5tt) og er motivert for \u00e5 kj\u00f8pe seg sin egen bolig. F\u00e5r innvilget forh\u00e5ndstilsagn for kj\u00f8p av egen n\u00f8ktern bolig. Begynner \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 visninger og gi bud. Budgivning m\u00e5 stoppes p\u00e5 en bolig da budene ligger langt over boligens verdi. Avtaler \u00e5 holde kontakten vedr andre boliger og budgivning. Er heldig og f\u00e5r tilslaget p\u00e5 en 2-roms (56 kvm.) andelsleilighet. Kj\u00f8pesum inklusive omkostninger kr ,-. Andel fellesgjeld kr ,-. Husleie kr ,-. \u00d8nsker n\u00e5 fastrenteavtale fra september 2013 og til %. Rente og termingebyr blir da kr ,- i den avdragsfrie perioden. Tillagt husleie blir total boutgift kr ,- i den avdragsfrie perioden. Dette er boutgift f\u00f8r skattekorreksjon. N\u00e5r avdragsfri periode er ferdig vil m\u00e5nedlig utgifter til Startl\u00e5n \u00f8ke til kr ,-. Kr ,- v/5 % rente. 7\n\n\n11 Par med 2 barn p\u00e5 3 og 5 \u00e5r. Ikke etnisk norske Bor i 3-roms (74 kvm.) kommunal utleiebolig i 7 \u00e5r. Husleie kr ,-. Leverer s\u00f8knad om finansiering etter samtale. Manglende dokumentasjon blir ettersendt. Han har arbeidsinntekt p\u00e5 brutto ca. kr ,- pr. \u00e5r og hun har kvalifiseringsst\u00f8nad. I tillegg barnetrygd kr ,- pr. m\u00e5ned. Ved innhenting av dokumentasjon fremkommer det at husstanden har inkassosaker p\u00e5 til sammen kr ,- som ikke er oppgjort. Kvalifiseringsst\u00f8nad anses som midlertidig inntekt og medtas ikke i budsjetteringen. Ved beregning av betjeningsevne fremkommer det at husstanden ikke har \u00f8konomi til kj\u00f8p av egen bolig med dagens inkassogjeld. N\u00e5r denne er innfridd kan husstanden betjene Startl\u00e5n p\u00e5 inntil kr ,- v/kj\u00f8p av selveierbolig. S\u00f8knad blir avsl\u00e5tt med bakgrunn i manglende betjeningsevne og inkassosaker som ikke er oppgjort. 9\n\n12 Kapittel 4 Omfang og m\u00e5loppn\u00e5else I det f\u00f8lgende vil en redegj\u00f8re for det omfang en i prosjektperioden har registrert av s\u00f8knader, henvendelser til beboere, gjennomf\u00f8rte kj\u00f8p mm. Det vil bli poengtert at prosjektet har gitt god m\u00e5loppn\u00e5else, og suksessfaktorer vil bli kommentert. Det er sendt ut rundt 400 henvendelser til husstander som har s\u00f8kt om kommunal bost\u00f8tte og f\u00e5tt avslag helt eller delvis(innvilget lite bel\u00f8p), eller ikke har f\u00e5tt forlenget sin leiekontrakt. Disse henvendelsene ut har i sin tur f\u00f8rt til at kommunen har mottatt om lag 300 s\u00f8knader om finansiering fra husstander i m\u00e5lgruppen. Av disse s\u00f8knadene er kun 22 avsl\u00e5tt, i hovedsak med begrunnelsen for liten betjeningsevne. I tillegg er 27 s\u00f8knader avvist, da en ikke har mottatt tilstrekkelig dokumentasjon til \u00e5 ferdigbehandle s\u00f8knaden. Av de mottatte 300 s\u00f8knader har 132 saker endt i et gjennomf\u00f8rt boligkj\u00f8p. I ytterligere 80 av tilfellene er det innvilget et l\u00e5netilsagn/forh\u00e5ndsgodkjenning, der husstanden fortsatt er i en sonderings/letefase der en enn\u00e5 ikke har funnet den riktige bolig for videre bokarriere. Noen av disse vil nok med en begrenset betjeningsevne oppleve vansker med \u00e5 realisere et boligkj\u00f8p, gitt dagens boligmarked med et relativt h\u00f8yt prisniv\u00e5. Antall mottatte s\u00f8knader 300 Antall gjennomf\u00f8rte kj\u00f8p 132 Gitt tilbud om 80 l\u00e5n/forh\u00e5ndsgodkjenning Avvist 27 Avslag Gode resultater Det er som nevnt over totalt 132 husstander som i prosjektperioden har fraflyttet sine kommunale boliger og kj\u00f8pt egen bolig. Tett oppf\u00f8lgning og tilgjengelighet fra s\u00f8knad om startl\u00e5n til overtakelse av bolig i prosjektperioden, har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for det gode resultatet. Samarbeidet p\u00e5 tvers av seksjonene p\u00e5 Boligetaten er imidlertid godt og vil bli ytterligere forsterket ved innf\u00f8ring av nye rutiner som nevnt tidligere. Rutinene gjennomg\u00e5s mer detaljert mot slutten av denne rapporten. 10\n\n13 4.2 Suksessfaktorer o N\u00e6rhet mellom boligtildeling, bost\u00f8tte og finansiering, sentralisert og bydekkende boligetat Bergen kommune har en sentralisert behandling av s\u00f8knader om kommunale utleieboliger, kommunal og statlig bost\u00f8tte, samt startl\u00e5n og boligtilskudd. Alle disse virkemidler er knyttet til Boligetaten, som er en sentralisert og bydekkende etat. De enkelte saksbehandlere har et h\u00f8yt kunnskapsniv\u00e5 og bevissthet om de andre ytelsenes m\u00e5lgrupper, form\u00e5l og praksis, og kan dermed fange opp og gi r\u00e5d til husstander som kan ha nytte av de \u00f8vrige virkemidler. Prosjektet har v\u00e6rt lokalisert til Boligetaten, og prosjektmedarbeider som opprettet kontakt med aktuelle husstander har ogs\u00e5 hatt fullmakt til \u00e5 behandle og innstille til vedtak i s\u00f8knadene om finansiering. o Datasystem med vedtaks, inntekts- og husstandsopplysninger Boligetatens informasjons- og saksbehandlingssystem BOINFO er et fleksibelt, effektivt og moderne verkt\u00f8y som gir nyttig informasjon om beboere og relaterte ytelser, der inntekt mm kan kombineres for \u00e5 finne datagrunnlag for hvilke husstander som kan v\u00e6re i m\u00e5lgruppen for Fra leie til eie. Sentralisert behandling av s\u00f8knader og informasjon p\u00e5 tvers av de ulike virkemidlene i en bydekkende etat o Kompetanse hos prosjektdeltakere Akt\u00f8rene i prosjektet har hatt lang og bred erfaring fra ulike deler av boligetatens virkemiddelfelt. Ved at en kjapt kom i gang med effektiv, kunnskapsbasert og tydelig jobbing med husstander i m\u00e5lgruppen, har en dermed n\u00e5dd et stort antall i l\u00f8pet av kort tid, og realisert et betydelig antall gjennomf\u00f8rte boligkj\u00f8p. 11\n\n14 4.3 Statistikk I det f\u00f8lgende vil en gjennomg\u00e5 en del variabler i de husstandene som har f\u00e5tt utbetalt startl\u00e5n, og s\u00e5ledes realisert et boligkj\u00f8p i prosjektperioden, fra 2011 til september Innledningsvis oppsummeres en del statistikk over antall l\u00e5n, tilskudd etc, fordelt p\u00e5 de ulike \u00e5r i prosjektet Sum Antall startl\u00e5n Bel\u00f8p startl\u00e5n kr kr kr kr Gj.snitt startl\u00e5n kr kr kr kr Antall boligtilskudd Bel\u00f8p boligtilskudd kr kr kr kr Gj.snitt boligtilskudd kr kr kr kr Antall samfinansieringer Bel\u00f8p bankl\u00e5n kr kr kr kr Gj.snitt bankl\u00e5n kr kr kr kr Egenkapital, antall Bel\u00f8p egenkapital kr kr kr kr Gj.snitt egenkapital kr kr kr kr Gj.snitt kj\u00f8pesum kr kr kr kr Antall saker l\u00f8nnsinntekt Antall saker trygdeinntekt Antall saker, l\u00f8nn/trygd Antall realiserte kj\u00f8p har i tr\u00e5d med m\u00e5lsettingene \u00f8kt i perioden. For innev\u00e6rende \u00e5r forventes det at en n\u00e5r n\u00e6rmere 60 l\u00e5n ved \u00e5rets slutt. Den systematiske jobbingen har dermed gitt gode resultater, og bidrar positivt til at flere kommunale boliger kan fristilles til husstander som trenger kommunens bistand. Det registreres en \u00f8kning i gjennomsnittlig l\u00e5nebel\u00f8p fra 2011/2012 til Samtidig ser en at antall samfinansieringssaker synker betydelig i \u00c5rsaken til dette ligger f\u00f8rst og fremst i at bankene har m\u00e5ttet innstramme sitt utl\u00e5n til disse m\u00e5lgrupper i tr\u00e5d med finanstilsynets \u00f8kte egenkapitalskrav, og innskjerpede krav til forsvarlig vurdering. Det er dermed flere saker som m\u00e5 fullfinansieres fra kommunen til denne gruppen, selv om husstandene objektivt sett har en langsiktig betjeningsevne og likviditet som muliggj\u00f8r betjening av l\u00e5nefinansiert kj\u00f8pesum. Antall boligtilskudd viser en synkende tendens fra 2011/2012 til Dette kan henge sammen med utvikling i prisniv\u00e5, der boligprisene i 2013 er s\u00e5pass h\u00f8ye at husstander med lav nok inntekt til \u00e5 kvalifisere for boligtilskudd likevel ikke har inntekt og betjeningsevne stor nok, til \u00e5 realisere et boligkj\u00f8p, til tross for at deler av kj\u00f8pesummen dekkes av boligtilskudd. 12\n\n15 Gjennomsnittlig kj\u00f8pesum stiger i perioden, med 15 % fra 2011 til 2012, men kun 4 % fra 2012 til Det er n\u00e5 slik at en videre vekst i boligprisene vil medf\u00f8re at vanskeligstilte grupper vil ha \u00f8kende problemer med \u00e5 kunne betjene l\u00e5n store nok til \u00e5 finansiere et boligkj\u00f8p. I det f\u00f8lgende vises en del figurer over variabler i de ulike husstander som har realisert et boligkj\u00f8p, og det knyttes kommentarer til de ulike grafene. De fleste husstander som er n\u00e5dd i prosjektet har en ikke-norsk bakgrunn. Andelen er ogs\u00e5 \u00f8kende i prosjektperioden. Mange flyktninger har tidligere blitt bosatt i kommunale utleieboliger ved f\u00f8rstegangsbosetting. Dersom en ved et godt introduksjonsprogram lykkes i \u00e5 f\u00e5 disse husstandene i inntektsgivende arbeid, vil en del etter en tid i landet kunne realisere et boligkj\u00f8p, og starte en boligkarriere i eid bolig. Bergen kommune jobber i dag aktivt for \u00e5 bosette nyankomne flyktninger i private l\u00f8sninger, og ser det som sv\u00e6rt viktig \u00e5 ikke \u00f8ke andelen som bosettes i kommunale utleieboliger. Samarbeid med private utleiere og private utbyggere med Fra leie til eie-mulighet vil bidra til st\u00f8rre grad av integrering og inkludering. Dette m\u00e5 underbygges, forsterkes og videreutvikles i \u00e5rene fremover, og vil v\u00e6re av avgj\u00f8rende betydning for om kommunen skal lykkes med sin offensive holdning til \u00e5 bosette et \u00f8kende antall flyktninger i \u00e5rene som kommer. Samarbeid med private utleiere og private utbyggere med fra leie til eie-mulighet, vil bidra til st\u00f8rre grad av integrering og inkludering 13\n\n16 I perioden er det flest husstander best\u00e5ende av par med barn som har realisert et boligkj\u00f8p. Enslige uten barn var den st\u00f8rste gruppen i 2011, men andelen slike har sunket i perioden. At barnefamilier klarer \u00e5 realisere et boligkj\u00f8p, og flytte fra en kommunal utleiebolig er ogs\u00e5 et \u00f8nsket og bra resultat. Bomilj\u00f8et i kommunale boliganlegg vil kunne ha innslag av rusmiddelavhengighet og andre faktorer som ikke vil v\u00e6re positive for barns oppvekstsvilk\u00e5r over tid. Kommunen er i \u00f8kende grad opptatt av \u00e5 sikre gode bomilj\u00f8, og gi bistand og oppf\u00f8lging til husstander som trenger dette for \u00e5 mestre sitt boforhold, og ikke belaste naboer og bomilj\u00f8 utover det akseptable. \u00c5 bidra til at barnefamilier kan ha en bokarriere, og oppleve flytting til bedre bomilj\u00f8er er bra, og i tr\u00e5d med kommunens \u00f8nsker om forbedrede oppvekstog levek\u00e5r for barn og unge. Figuren over viser hvilke bydeler husstandene har flyttet fra, og i hvilke bydeler en har realisert boligkj\u00f8pet. Ikke overraskende er det flest utflyttinger fra \u00c5rstad, der den st\u00f8rste delen av kommunens utleieboliger er lokalisert. 14\n\n18 tilfeller ha s\u00e5 lav inntekt at et boligkj\u00f8p ikke kan realiseres. Videre vil omfanget av bost\u00f8tten v\u00e6re lite, gitt beregningsmekanismer som egenandel, boutgiftstak og dekningsprosent. Dette bekreftes av grafen over, som viser at det kun i f\u00e5tallet av de realiserte boligkj\u00f8pene har blitt innvilget bost\u00f8tte fra Husbanken. Virkemiddelet m\u00e5 forbedres betydelig for at det skal kunne ha noen effekt for bosetting av vanskeligstilte. Grafen viser at de fleste gjennomf\u00f8rte kj\u00f8p har v\u00e6rt i borettslag. Dette er ikke uventet, da boliger i borettslag i de fleste tilfeller nok gir en rimeligere inngangsbillett til eiermarkedet enn selveide boliger. Likes\u00e5 vil et borettslag kunne gi trygghet for bla profesjonell drift og vedlikehold, som kan gj\u00f8re det enklere for husstandene \u00e5 ta steget fra kommunens boliger. Figuren viser hvor store boliger (antall rom) de ulike husstandsst\u00f8rrelser har ervervet. 16\n\n19 Hovedfunnene gir fornuft og mening, sm\u00e5 husstander ettersp\u00f8r i hovedsak sm\u00e5 boliger, mens st\u00f8rre boliger i hovedsak kj\u00f8pes av husstander med flere medlemmer. Gjennomsnittlig botid i kommunal utleiebolig er 6,2 \u00e5r for de husstander som har realisert boligkj\u00f8p i prosjektperioden. Grafen over viser at relativt mange har bodd inntil tre og fem \u00e5r i kommunens utleieboliger, og relativt mange ogs\u00e5 inntil ti \u00e5r. Den med lengst botid som realiserte et boligkj\u00f8p hadde faktisk bodd 24 \u00e5r i kommunal utleiebolig\\! Prosjektarbeidet har vist at det ikke n\u00f8dvendigvis er i de f\u00f8rste \u00e5rene etter innflytting en har st\u00f8rst sjanse for \u00e5 kunne g\u00e5 videre i en bokarriere, men at det ogs\u00e5 er aktuelt for husstander som har betydelig botid bak seg i kommunale utleieboliger. Bilde fra beboerbladet (BBB) nr 1/\n\n20 Kapittel 5 Samarbeid med boligbyggelag og private akt\u00f8rer Bergen kommune gjennomf\u00f8rer n\u00e5 et program for \u00e5 anskaffe 400 flere kommunale utleieboliger. I dette arbeidet bygger en p\u00e5 egne tomter, kj\u00f8per bygg og enkeltleiligheter i markedet og anvender kommunal forkj\u00f8psrett(leieg\u00e5rdsloven). I tillegg realiseres en del av boligene i samarbeid med private akt\u00f8rer etter \u00abBergensmodellen\u00bb. De siste 2 \u00e5rene har en inng\u00e5tt 4 avtaler som gir kommunen disposisjonsrett over totalt 71 boliger med Waldegruppen, Stor Bergen boligbyggelag og Bolig for alle. I alle disse fire avtalene legges det til grunn og avtales at dersom beboer utpekt av kommunen f\u00e5r \u00f8kt inntekt, skal beboer kunne gis adgang til \u00e5 kj\u00f8pe boligen. En realiserer da en \u00abfra leie til eie\u00bb modell i samarbeid med private utbyggere, og muliggj\u00f8r en boligkarriere i eiermarkedet for vanskeligstilte husstander. I det f\u00f8lgende presenteres hovedtrekkene i modellen, deretter kommenteres de enkelte prosjekter i fht omfang, beliggenhet og fremdrift. Fra leie til eie i Bergensmodellen Hovedtrekkene i \u00abBergensmodellen\u00bb er at private bygger/kj\u00f8per og drifter utleieboliger der kommunen gis disposisjonsrett, dvs kommunen utpeker beboer. Det private utleieselskapet kan s\u00f8ke Husbanken om grunnl\u00e5n og boligtilskudd. N\u00e5r boligen er innflytningsklar skriver utleieselskapet og leietaker utpekt av kommunen 3-\u00e5rig leiekontrakt. Husleien skal fastsettes i tr\u00e5d med husleielovens bestemmelser om gjengs leie. Beboer er ogs\u00e5 s\u00f8knadsberettiget til kommunal bost\u00f8tte i tillegg til statlig bost\u00f8tte fra Husbanken. Kommunen har i 2012 og 2013 inng\u00e5tt 4 avtaler etter Bergensmodellen. I disse er det ogs\u00e5 avtalt at beboer utpekt av kommunen kan gis anledning til \u00e5 kj\u00f8pe boligen, dersom en f\u00e5r en \u00f8konomisk situasjon i husstanden som muliggj\u00f8r dette. Boligen skal takseres, og beboer gis anledning til \u00e5 kj\u00f8pe boligen, uten budrunde, til takst. Bergensmodellen: Private utbyggere etablerer boligene og st\u00e5r for utleievirksomheten. Husbanken finansierer boligene med l\u00e5n og tilskudd og kommunen f\u00e5r tildelingsrett til den del av boligene som tilsvarer tilskuddsutm\u00e5lingen. 18\n\n22 aktivt bidrar til til \u00e5 legge \u00e5 til til rette for for boliger for for grupper av av vanskeligstilte som som kommunen har har et et s\u00e6rskilt ansvar for for \u00e5 \u00e5 bist\u00e5 i boligmarkedet. i Her Her ser ser vi vi Byr\u00e5d Dag Dag Inge Inge Ulstein og og Administrerende direkt\u00f8r i Stor i Stor Bergen boligbyggelag Anne Gine Hestetun signere samarbeidsavtalen om om anlegget i Arna, i den den Bolig for for alle alle Sommeren 2013 ble ble det det inng\u00e5tt avtale mellom kommunen og og \u00abBolig for for alle\u00bb om om fremskaffing av av boliger etter \u00abBergensmodellen\u00bb. Selskapet vil vil erverve boliger, og og stille dem dem til til disposisjon til til kommunen p\u00e5 p\u00e5 linje med med de de \u00f8vrige avtaler etter denne modellen. Etter avtalen skal skal samarbeidet starte h\u00f8sten 2013, og og ambisjonen er er at at en en skal skal bruke 1 1 \u00e5r \u00e5r p\u00e5 p\u00e5 komme \u00e5 opp opp i et i et antall p\u00e5 p\u00e5 Deretter vil vil en en vurdere om om samarbeidet kan kan utvides til til flere boliger. Ogs\u00e5 for for disse boligene er er det det en en intesjon at at beboer utpekt av av kommunen kan kan gis gis anledning til til \u00e5 \u00e5 erverve boligen dersom en en har har en en \u00f8konomisk situasjon som som gj\u00f8r gj\u00f8r et et kj\u00f8p mulig. Boligene vil vil lokaliseres til til omr\u00e5der der der kommunen i mindre i grad er er tilstede fra fra tidligere. De De vil vil ikke ikke ligge i omr\u00e5der i hvor det det er er en en opphopning av av kommunale utleieboliger\n\n23 Kapittel 6 Rutiner i videre drift Prosjektperioden er n\u00e5 utl\u00f8pt, og prosjektmedarbeiders engasjement er opph\u00f8rt. Erfaringene og resultatene i prosjektperioden viser imidlertid at dette er en metodikk og et arbeid som absolutt b\u00f8r videref\u00f8res. Tidligere i rapporten er det dokumentert at et stort antall husstander har f\u00e5tt anledning til \u00e5 ta et skritt videre i boligkarrieren, fra \u00e5 v\u00e6re leietaker i en kommunal utleiebolig til \u00e5 bli eier av egen bolig. Det er derfor utarbeidet rutiner for hvordan metodikken p\u00e5 en god m\u00e5te kan implementeres i den ordin\u00e6re drift ved Boligetaten. I det f\u00f8lgende gjennomg\u00e5s hovedpunktene i rutinen kort. P\u00e5 seksjon for bolig/bost\u00f8tte iverksettes f\u00f8lgende; Ved avslag p\u00e5 forlenging av leiekontrakt skal en gi kopi av avslaget til saksbehandler p\u00e5 seksjon for finansiering Ved avslag p\u00e5 s\u00f8knad om kommunal bost\u00f8tte der husstanden har for h\u00f8y inntekt, skal saksbehandler etter en kort vurdering om husstanden kan fylle kriteriene for \u00e5 f\u00e5 startl\u00e5n, gi de aktuelle husstandene informasjon og veiledning om muligheten til \u00e5 s\u00f8ke om boligfinansiering sammen med avslagsbrevet, samt gi kopi av avslaget til saksbehandler p\u00e5 seksjon for finansiering. P\u00e5 seksjon for finansiering iverksettes f\u00f8lgende; Ved mottak av avslagsbrev nevnt over, skal angjeldende husstand omg\u00e5ende tilskrives med informasjon og veiledning om muligheten til \u00e5 s\u00f8ke om boligfinansiering. Halv\u00e5rlig skal seksjonsleder ta ut lister fra Boinfo/Crystal reports over husstander med lav/ingen kommunal bost\u00f8tte. Deretter skal listen fordeles til saksbehandlere, og informasjonsbrev skal omg\u00e5ende sendes til husstandene. S\u00f8knader om boligfinansiering fra husstander i kommunal utleiebolig skal prioriteres i fht behandlingstid. Antall og bel\u00f8p p\u00e5 startl\u00e5n gitt \u00abfra leie til eie\u00bb rapporteres i n\u00f8kkeltallsrapportering tertialvis. 21\n\n24 Brosjyrer og informasjon Boligkj\u00f8p er b\u00e5de tidkrevende og en usikker prosess. Mange f\u00f8rstegangskj\u00f8pere bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe bolig. Dette kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av at markedet ikke har boligen vedkommende trenger, kj\u00f8per er usikker p\u00e5 hvordan man g\u00e5r frem p\u00e5 visning, om boligen er et godt kj\u00f8p eller hvor h\u00f8yt budet skal v\u00e6re. For mange oppleves dette vanskelig. St\u00f8tte, r\u00e5d og veiledning har vist seg \u00e5 v\u00e6re vesentlig for \u00e5 realisere kj\u00f8p. Det er derfor utarbeidet egen brosjyre i videref\u00f8ringen av prosjektet, ogs\u00e5 oversatt til ulike spr\u00e5k. I tillegg finnes ordin\u00e6re brosjyrer om startl\u00e5n, samt informasjonssider p\u00e5 internett. Eksempelvis kan vi henvise til https://sjefiegetliv.husbanken.no/ Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) publiserer Beboerbladet som distribueres til alle leietakere, to ganger i \u00e5ret. I magasinet finner beboere artikler om bomilj\u00f8, arrangementer, tips om inneklima og stell av leilighet m.m. I prosjektperioden har en gitt informasjon om startl\u00e5n og prosjektet, og en vil i neste publisering rundt juletider innev\u00e6rende \u00e5r ha innlegg om muligheten for \u00e5 g\u00e5 fra leie til eie ogs\u00e5 etter prosjektets avslutning. Flere leietakere eller boligs\u00f8kere som har kommet i kontakt med prosjektet har ikke v\u00e6rt i m\u00e5lgruppen for \u00e5 ta opp l\u00e5n. Disse har de f\u00e5tt veiledning om hva de m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 kunne eie bolig i fremtiden. Dette kan f.eks. v\u00e6re at de er satt i kontakt med gjeldsr\u00e5dgiver ved NAV. Dette er informasjonsarbeid som ogs\u00e5 er gjeldende i det daglige arbeidet for de ansatte ved Boligetaten, og det vil v\u00e6re sentralt \u00e5 opprettholde god faglig kvalitet og tilgjengelighet p\u00e5 informasjons- og r\u00e5dgivningstjenesten ved boligetaten fremover. Som avslutning p\u00e5 prosjektperioden arrangeres det en fagdag hvor ulike faginstanser i kommunen deltar. Arbeidsmetodikk og resultater fra prosjektperioden presenteres, sammen med de nye rutiner som innf\u00f8res ved prosjektets avslutning. Fagdagen vil forh\u00e5pentligvis belyse at mulighetene finnes, og inspirere til videre arbeid for \u00e5 sikre at husstander som er i stand til \u00e5 eie en egen bolig tar et steg videre i bokarrieren fra kommunens utleieboliger. 22\n\n25 Kapittel 7 Oppsummering Det \u00e5 sikre at husstander som kan klare seg i det ordin\u00e6re eiermarked faktisk realiserer at boligkj\u00f8p, er et viktig ledd i kjeden av virkemidler som i sum kan utgj\u00f8re en helhetlig og effektiv boligsosial politikk. Kommunen har et ansvar for \u00e5 bidra til gode og trygge boforhold, med en overkommelig boutgift for husstander med ulike problemstillinger. Enten det er flyktninger, rusmiddelavhengige, syke, eller \u00f8konomisk vanskeligstilte, vil en kommunal utleiebolig kunne bidra i kortere eller lengre tid til stabilisering av livssituasjonen for vanskeligstilte. Det er imidlertid essensielt \u00e5 p\u00e5se at utleieboligene til enhver tid anvendes av de husstander som trenger det mest. Derfor et det viktig \u00e5 etablere gode rutiner for vurdering, og stimulering til \u00e5 fristille flest mulig boliger for ny tildeling. For de ber\u00f8rte husstander er dette ogs\u00e5 positivt, en tar steget inn i eiermarkedet, kan gis anledning til i st\u00f8rre grad \u00e5 velge boomr\u00e5de, type bolig, mm, og samtidig f\u00f8le et tettere eierskap til boligen, den blir \u00abmin\u00bb. Bergen kommune er opptatt av \u00e5 bidra til \u00e5 realisere boligdr\u00f8mmer, og sikre gode og trygge boforhold for flest mulig av de som ettersp\u00f8r v\u00e5re tjenester. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re innovative, utvikle gode og effektive modeller for samarbeid med akt\u00f8rer i boligmarkedet, boligbyggelag og andre, ogs\u00e5 fremover. Nye modeller for \u00e5 realisere studentboliger sammen med boliger for andre unge vurderes blant annet i samarbeid med studentsamskipnaden. Videre vil en ogs\u00e5 se p\u00e5 modeller en har i andre land, eksempelvis varianter av \u00abShared ownership\u00bb mm, for \u00e5 gi kunnskap, inspirasjon og muligheter til fortsatt \u00e5 v\u00e6re kreative ved utvikling av nye modeller ogs\u00e5 i Bergen. Det p\u00e5g\u00e5r for tiden arbeid med en ny boligmelding i kommunen, her vil en blant annet ogs\u00e5 dr\u00f8fte om det b\u00f8r \u00e5pnes for en \u00abFra leie til eie\u00bb-mulighet ogs\u00e5 for kommunalt eide boliger som er integrert i ordin\u00e6re bomilj\u00f8, borettslag og eierseksjonssameier. 23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79a7e365-0c28-42b8-a0fd-ad250eaf2ff2"}
+{"url": "http://www.hydrogen.no/hva-skjer/begivenheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00317-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:58Z", "text": "# Begivenheter\n\n**26** OKT\n\n### Den Nordiske Hydrogenkonferansen 2016\n\nDen Nordiske Hydrogenkonferansen, HFCNordic, arrangeres i Sandviken i Sverige, 26.-27. oktober\n\n## Welcome to the 6th HFC\u00a0Nordic conference, 26-27th October\n\n#### This years conference will take place at H\u00f6gbo Bruk in Sandviken, Sweden the 26-27th of October 2016. Gathering the hydrogen and fuel cell experts of the north, the conference proposes to give a comprehensive overview of fuel cell and hydrogen activities in the Nordic countries and to strengthen the collaborative association within the field.\n\n\n\nThis is a unique opportunity to meet with researchers, industrial actors and decision makers of the Nordic countries.\n\nhttp://www.scandinavianhydrogen.org/hfc-nordic-2016/\n\n**09** NOV\n\n### Going Zero? The Role of Cities and Regions in Low Carbon Transport\n\nSTED: Norway House, Br\u00fcssel\n\nThe event will take place at Norway House.\n\nThe event is free of charge and open to all. The seminar will be followed by a networking lunch.\n\nA detailled agenda for the event will follow soon.\n\nWe look forward to see you in Brussels\\!\n\n\u00a0Les mer p\u00e5 http://hyer.eu/events/going-zero-role-cities-regions-low-carbon-transport/\n\n**23** NOV\n\n### Zerokonferansen 2016\n\nSTED: Folketeatret, Oslo\n\nVelkommen til Zerokonferansen 2016: FRA FOSSIL TIL GR\u00d8NN S\u00c6RSTILLING\n\n23\\. november \u00e5pner d\u00f8rene til den\u00a0ellevte Zerokonferansen p\u00e5 Folketeateret og Folkets Hus\u00a0i Oslo. P\u00e5 disse\u00a0\u00e5rene har Zerokonferansen blitt en av Nord-Europas viktigste konferanser om klimal\u00f8sninger, og den viktigste m\u00f8teplassen for alle i Norge med en interesse for klima og klimal\u00f8sninger. \u00c5rets tema er \"Fra fossil til gr\u00f8nn s\u00e6rstilling\", og p\u00e5 Zerokonferansen 2016 vil du f\u00e5 se de nyeste l\u00f8sningene og m\u00f8te de viktigste akt\u00f8rene som tar oss n\u00e6rmere fremtidens moderne fornybarsamfunn.\u00a0\n\nSett av 23.-24. november i kalenderen din allerede idag, s\u00e5 h\u00e5per vi \u00e5 sees p\u00e5 Zerokonferansen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "873eb8e5-c43c-4cdf-bfe0-9fe51e6b174b"}
+{"url": "http://regineskreativiteter.blogspot.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:07Z", "text": "\n\n## torsdag 10. oktober 2013\n\n\n\n  \nBlir ikke s\u00e5 mye blogging som jeg skulle \u00f8nske for tiden, men p\u00e5 instagram kan du f\u00e5 daglige bilder fra meg\\! Du finner meg under navnet @regineskreativiteter\u00a0  \n\n  \n\n\n## mandag 12. august 2013\n\n### AUGUST\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nH\u00f8st - den koseligste tiden p\u00e5 \u00e5ret\\!;)  \n\nN\u00e5 gleder jeg meg til regntunge dager under pleddet, tente stearinlys og fyr i peisen\\!  \n\nHa en fin kveld\\!\n\n  \n\n\n  \n\nPS: Du finner meg p\u00e5 INSTAGRAM under navnet @regineskreativiteter , der oppdaterer jeg bilder hver dag\\! ;)\n\n  \nRegine      6 kommentarer:        \n\n## onsdag 31. juli 2013\n\n### KITCHEN\\!\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n\nRegine      11 kommentarer:        \n\n## mandag 22. juli 2013\n\n### A NEW BEGINNING\\!\n\n\n\n  \nHei fine dere,  \n\nsom dere ser, s\u00e5 er det en m\u00e5ned siden jeg blogget sist\\!  \n\n\u00c5 begynne \u00e5 blogge er noe av det morsomste jeg noen gang har gjort\\! Jeg har hatt s\u00e5 mange positive og hyggelige opplevelser siden bloggen s\u00e5 dagens lys for ca 2,5 \u00e5r siden\\! Jeg har f\u00e5tt hundrevis av koselige mailer fra dere, jeg har v\u00e6rt p\u00e5 trykk i interi\u00f8rmagasin, jeg har hatt stylist og fotograf her ( det kommer p\u00e5 trykk senere i \u00e5r) , jeg har hatt samarbeid med nettbutikk og jeg har v\u00e6rt i L\u00f8winis v\u00e5r/sommerkatalog\\!  \n\nJeg trodde aldri jeg skulle oppleve alt dette da jeg startet regineskreativiteter. Mange dr\u00f8mmer har g\u00e5tt i oppfyllelse\\!\\!\n\nMen kreativiteten tok slutt en eller annen gang i v\u00e5r, jeg vet ikke hvorfor, men inspirasjonen og lysten til \u00e5 blogge forsvant litt etter litt. \u00a0Men JEG SAVNER \u00c5 BLOGGE, og etter noen runder med megselv har jeg funnet ut at dette er noe jeg \u00f8nsker \u00e5 fortsette med\\!\\!:)\n\nS\u00e5 n\u00e5 er en ny start for regineskreativiteter\\! Jeg skal dele bilder med dere ofte, og jeg skal gj\u00f8re noen forandringer p\u00e5 selve siden\\!  \n\n  \nN\u00e5 gleder meg bare til en kreativ og inspirerende h\u00f8st sammen med dere, og si gjerne ifra om det er noe dere \u00f8nsker \u00e5 se mer av\\!;)\n\n  \nHa en herlig sommerkveld\\!  \n\n  \nSTOR KLEM\n\n  \n\n\n  \nRegine      9 kommentarer:        \n\n## onsdag 26. juni 2013\n\n### RIGHT NOW...\n\n\n\n  \n\n\n  \nHer sitter jeg - akkurat n\u00e5\\!;)\n\nTitter bare innom for \u00e5 \u00f8nske deg en fin kveld\\!\n\n  \n\n\n  \nRegine      8 kommentarer:        \n\n## fredag 21. juni 2013\n\n### NEW CHAIR\\!\n\n\n\n  \nFant to fine stoler p\u00e5 Fretex ig\u00e5r, og de m\u00e5tte bare bli med meg hjem\\!\n\nHar ikke gjort noe annet enn \u00e5 male treverket hvitt\\! Likte fargen p\u00e5 stoffet veldig godt, s\u00e5 enn s\u00e5 lenge f\u00e5r de v\u00e6re slik\\!\nDe kommer vell til \u00e5 bli sort/hvit etterhvert kjenner jeg meg selv rett, men jeg trenger litt forandring og noe nytt, s\u00e5 vi pr\u00f8ver....\n\n  \n\n\n  \n\u00d8nsker deg en FANTASTISK helg\\!:)\n\n\n\n  \nRegine      1 kommentar:        \n## l\u00f8rdag 25. mai 2013\n\n### FAVORITES\\!\n\n\n\n  \nMine favoritter n\u00e5 om dagen har f\u00e5tt hedersplassen - p\u00e5 spisebordet\\!;)  \n  \n\n\n  \nRegine      5 kommentarer:        \n\n## l\u00f8rdag 18. mai 2013\n\n\n\n  \n\n\n  \n18 dager siden siste innlegg...d\u00f8gnet mitt har hatt for f\u00e5 timer i det siste, og jeg har rett og slett ikke hatt tid\\! Men n\u00e5 er det langhelg, og idag har jeg hatt kamera fremme \u00e5 knipset bilder\\!;)\n\nTakk for at dere likevell stikker innom, selv om jeg har v\u00e6rt frav\u00e6rende i det siste\\!;)\n\n  \nH\u00e5per dere har en fin pinse, her nytes noen etterlengtede fridager til det fulle i deilig sommerv\u00e6r\\!\\!;)\n\n  \nKLEM\\!\\!\n\n  \n\n\n  \nRegine      3 kommentarer:        \n\n## onsdag 1. mai 2013\n\n\n\n\n\n\n  \nL\u00f8wini er ute med v\u00e5r/sommerkatalog, og Regines kreativiteter\u00a0 er s\u00e5 heldig \u00e5 pryde hele to sider i katalogen\\!\\!;) I l\u00f8pet av v\u00e5ren vil jeg delta litt p\u00e5 den nye hjemmesiden deres som er under utvikling, noe jeg gleder meg veldig til\\!;) \u00a0Katalogen kan du\u00a0 lese p\u00e5 lowini.no, eller du kan ta turen innom butikken \u00e5 ta med deg en katalog hjem\\!;)  \n\n  \n\n\n  \nRegine      3 kommentarer:        \n\n## mandag 22. april 2013\n\n### SP\u00c5KOPPER I INTERI\u00d8RET\\!\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \nJeg er helt hekta p\u00e5 sp\u00e5kopper n\u00e5 om dagen\\!\u00a0\n\nHar laget meg flere i forskjellige farger og st\u00f8rrelser\\!;)  \n\nEnkel, og ikke minst billig m\u00e5te \u00e5 tilf\u00f8re litt nytt til huset p\u00e5\\!;)\n\n  \n\n\nRegine      6 kommentarer:        \n\n## tirsdag 16. april 2013\n\n### New kitchen gadget\n\n  \n\n\n  \nJeg vet ikke helt hva det er, men jeg har en svakhet for kaffemaskiner. Og da jeg s\u00e5 denne, var det kj\u00e6rlighet ved f\u00f8rste blikk\\! Koselige kafeer inspirerer meg veldig, og denne minner meg om slike de har p\u00e5 kaffebarer\\! Jeg skulle egentlig \u00f8nsket at den var fem ganger st\u00f8rre, men denne st\u00f8rrelsen passer vell best p\u00e5 et vanlig kj\u00f8kken, og ihverfall n\u00e5r vi ikke drikker s\u00e5 mye kaffe her i huset\\!;)\n\n  \nHa en fin kveld videre fine dere\\!;)  \n\n  \n\n\n## torsdag 11. april 2013\n\n### HALLWAY\\!\n\n  \n\n\n  \nGangen v\u00e5r har fungert som oppbevaringsplass de siste ni m\u00e5nedene\\! Siden vi startet med \u00e5 gj\u00f8re om carporten til garasje og kinorom, har dette v\u00e6rt stedet for oppbevaring av ALT som egentlig h\u00f8rer til en bod eller i en verkt\u00f8ykasse\\! Men n\u00e5 begynner prosjektet HELDIGVIS \u00e5 n\u00e6rme seg slutten, og jeg f\u00f8ler endelig for \u00e5 begynne \u00e5 gj\u00f8re det litt koseligere \u00e5 komme inn d\u00f8ren hjemme\\!;)\u00a0\n\n  \n\n\n  \n\n\u00d8nsker deg en fin kveld\\!\n\nHelg imorgen - igjen - hvor blir dagene av?\\!;)\n\n  \n\n\n  \nRegine      6 kommentarer:        \n\n## torsdag 4. april 2013\n\n### THANK YOU\\!\n\n  \n\n\n\n\nVille bare titte innom for \u00e5 \u00f8nske dere en fin kveld, og si at jeg setter s\u00e5 utrolig stor pris p\u00e5 at dere bes\u00f8ker bloggen min\\!;)\u00a0\n\n\n\n  \n## fredag 29. mars 2013\n\n### GOD P\u00c5SKE\\!\n\n\n\n  \n\n\n\n\n  \nTitter bare innom for \u00e5 \u00f8nske dere alle en god p\u00e5ske\\!:)\u00a0\n\nEtter noen fantastiske dager i Lofoten, nytes de siste late dagene hjemme i et diskr\u00e8 p\u00e5skepyntet hus\\!;)\n\n  \n\n\n  \nRegine      3 kommentarer:        \n\n## torsdag 21. mars 2013\n\n### TAKING A BREAK\\!\n\n  \n\n\n  \nDa er p\u00e5sken rett rundt hj\u00f8rnet, og som vanlig blir det alltid mye stress rett f\u00f8r ferie... Hvorfor l\u00e6rer jeg aldri, og m\u00e5 alltid utsette ting til det ABSOLUTT m\u00e5 gj\u00f8res\\!? Sikkert mange av dere som kjenner dere igjen, er vell slik for de aller fleste av oss\\!;) En fem minutter med Kusmis Boost te hjalp meg idag - \u00a0s\u00e5 imorgen tar jeg p\u00e5skeferie med familien, med neeesten alt avkrysset p\u00e5 gj\u00f8rem\u00e5lslisten\\!;)  \n\nP\u00e5ske blir det jo uansett\\!\n\n  \nVi blogges snart igjen fine dere\n\n  \n\n\n\nRegine      4 kommentarer:        \n\n## fredag 15. mars 2013\n\n### NY SOFAKROK\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\nDere som f\u00f8lger med p\u00e5 bloggen min, ser kanskje at stuen ikke er helt slik den alltid har v\u00e6rt. Stuen er nemlig flyttet til der spiseplassen var tidligere. Ble mye koseligere \u00e5 sitte (les:ligge) i den nye sofakroken\\!;)\n\n  \nN\u00e5 er det fredagskveld, beste dagen i uken, nyt den\\!;)  \n\nTranslate: The sofa has been moved to the space where the diningarea was before., much more cozy\\! Happy weekend to you all\\!;)  \n\n  \n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d52b1cea-935b-4d19-af4a-e0dafc2b4fd5"}
+{"url": "http://docplayer.me/2816271-Finn-frem-til-det-levende-undervisningsrommet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:27Z", "text": "4 Making life better at work Making life better at work 4 5 Helhetsl\u00f8sninger Innovasjon \u00d8konomi en b\u00e6rekraftig id\u00e9 Design better at work Kvalitet Det \u00e5 gj\u00f8re mennesker glade er ikke spesielt vanskelig. Gi dem oppmerksomhet, respekt og en stimulerende arbeidsplass. Det er noe som kommer ganske naturlig n\u00e5r man har gjort det i 70 \u00e5r. Ergonomi Kompetanse B\u00e6rekraft making life better at work vi vet hva Mathias, 8 \u00e5r, vil sitte p\u00e5 mens han l\u00e6rer \u00e5 lese Det blir resultatet n\u00e5r arbeidsplasser tilpasses mennesker og deres behov. N\u00e5r arbeidsmilj\u00f8et er funksjonelt og ergonomisk, og samtidig inspirerende og stimulerende. N\u00e5r din m\u00f8belleverand\u00f8r forst\u00e5r dine behov og kan levere komplette helhetsl\u00f8sninger som er b\u00e6rekraftige p\u00e5 alle tenkelige m\u00e5ter. Vi er en av Europas st\u00f8rste helhetsleverand\u00f8rer av innredning til kontor, skole og pleie/omsorg. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 skape en bedre dag p\u00e5 jobben for deg og dine ansatte. I 70 \u00e5r har vi spesialisert oss p\u00e5 \u00e5 skape inspirerende arbeidsmilj\u00f8er og l\u00f8sninger for ulike typer mennesker. Store og sm\u00e5, gamle eller unge i ulike yrkeskategorier. Vi har alle ulike behov. V\u00e5r lange erfaring har l\u00e6rt oss \u00e5 finne rett l\u00f8sning for hver enkelt person ved \u00e5 lytte og samarbeide. Alle som jobber med skole og utdanning, vet at man ikke kommer langt uten samarbeid og samtale. Vi vet hva vi kan tilf\u00f8re hvert prosjekt, men ogs\u00e5 hvor mye bedre resultatet blir, n\u00e5r flere blir h\u00f8rt. Derfor arbeider vi i kontinuerlig dialog med skoler, myndigheter og eksperter rundt om i Europa. Vi tilbyr et helhetskonsept for alle skolens stadier, fra barnehage til universitet. Med v\u00e5rt tjenesteprogram er vi med som en ressurs gjennom hele prosessen, fra planlegging og valg av innredning til montering og service. Hva kan gj\u00f8re for deg? I et behagelig arbeidsmilj\u00f8 kommer lysten til \u00e5 l\u00e6re og l\u00e6re bort. B\u00e5de elever og personale kan n\u00e5 sitt fulle potensial. I et av markedets sterkeste sortiment finner du m\u00f8bler og tilbeh\u00f8r som er spesielt tilpasset undervisningsmilj\u00f8er. Med den rette l\u00f8sningen kan vi skape de best mulige forutsetninger for b\u00e5de \u00e5 holde orden og v\u00e6re kreativ og skapende. Vil du vite mer om Kinnarps og v\u00e5re l\u00e6ringsmilj\u00f8er, er du hjertelig velkommen til n\u00e6rmeste avdeling/forhandler. Making life better at work\n\n5 undervisningsrom undervisningsrom 6 7 UNDERVISNINGS- ROM Skolen er v\u00e5r viktigste arbeidsplass. Hvis man regner med b\u00e5de ansatte og elever, er det ogs\u00e5 v\u00e5r st\u00f8rste. Mange forskjellige mennesker og nesten like mange forskjellige behov. En skole for alle krever tilpassede arbeidsplasser for hver enkelt. Derfor har vi tatt frem noen inspirerende eksempler p\u00e5 unike l\u00f8sninger som kan tilpasses mange. milj\u00f8er \u00e5 vokse i I det rette milj\u00f8et f\u00e5r b\u00e5de sm\u00e5 barn og store ideer plass til \u00e5 vokse. Hva det rette er, avhenger av typen l\u00e6ring. Det tradisjonelle undervisningsrommet er fortsatt viktig, om enn oppdatert med moderne teknikk og inspirerende innredning. Omr\u00e5dene som brukes til prosjektarbeid, skal b\u00e5de gi mulighet til \u00e5 jobbe i fred og oppmuntre til kreative diskusjoner. Konseptet Det aktivitetsstyrte undervisningsrommet bygger p\u00e5 at vi l\u00e6rer best n\u00e5r vi er aktive i v\u00e5r egen l\u00e6ring. Livlige barn p\u00e5 hjul gir et roligere arbeidsmilj\u00f8 ingen skrapende stoleben og ingen gjenbruk av tennisballer\\!\n\n12 auditorium auditorium auditorium Iblant har man behov for \u00e5 samle mange mennesker p\u00e5 samme sted, kanskje for \u00e5 gi felles informasjon eller for at de skal f\u00e5 oppleve noe sammen. Et auditorium skal fungere omtrent som n\u00e5r mennesker tidligere samlet seg p\u00e5 torget for \u00e5 f\u00e5 siste nytt men n\u00e5 med bedre ergonomi og moderne lydteknikk. OPPLEVELSER FRA F\u00d8RSTE PARKETT P\u00e5 et teater eller i en konsertsal kan opplevelsen variere mye avhengig av hvor du sitter. I v\u00e5re auditoriumsl\u00f8sninger arbeider vi for at alle skal f\u00e5 en opplevelse p\u00e5 f\u00f8rste parkett. Uansett om lokalet er stort eller lite, skal alle sitte komfortabelt \u00e5 se og h\u00f8re godt. Det gj\u00f8r helhetstenkningen og samspillet mellom m\u00f8bler og tekniske hjelpemidler ekstra viktig. Avhengig av rommet og behovet kan man velge mellom fast m\u00f8blement og fleksible alternativ med stoler som er enkle \u00e5 flytte og stable.\n\n13 auditorium auditorium HELT FRA STARTEN Med god planlegging er fast innredning et bra alternativ det er lettstelt, st\u00f8yer mindre og garanterer at roml\u00f8sningen blir s\u00e5 optimal som det var meningen. 1 Stoler Adept Collection Media 2 Stoler Adept Collection Goal 1 LA FORESTILLINGEN BEGYNNE\\! M\u00e5let med v\u00e5re l\u00f8sninger for auditorium er i f\u00f8rste rekke \u00e5 gi inspirerende og interessante opplevelser. I praksis inneb\u00e6rer det at vi jobber for at alle skal sitte behagelig \u00e5 se og h\u00f8re bra, uansett hvor i rommet de befinner seg. Vi tar utgangspunkt i helhetstenkning slik at m\u00f8bler og teknikk spiller p\u00e5 lag, og tar alltid hensyn til ulike behov og forutsetninger. 2\n14 mediatek mediatek MEDIATEK Spr\u00e5krom, m\u00f8teplass eller kunnskapssentrum. Eller en plass der man kan f\u00e5 del i litteratur og informasjon gjennom ulike medier. P\u00e5 et mediatek kan man raskt og enkelt s\u00f8ke, bruke og vurdere oppdatert informasjon, ofte ved hjelp av tilpasset teknikk. Helt enkelt et moderne bibliotek, og noe som passer dagens unge. FOR v\u00e5re NYSGJERRIGE EKSPERTER Dagens elever er virkelig v\u00e5r tids eksperter p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke etter informasjon uansett om den er i digital eller trykt form. Moderne teknikk og riktig innredning kan gj\u00f8re s\u00f8keprosessen enklere, og vi kan fange opp og stimulere nysgjerrighet og lyst til \u00e5 l\u00e6re. Og det er akkurat det vi vil med v\u00e5re m\u00f8bler bidra til et stimulerende arbeidsmilj\u00f8 og en positiv utvikling.\n\n15 mediatek mediatek M\u00d8BLENE EN NATURLIG DEL AV LEKEN N\u00e5r vi bygger fleksibilitet inn i helhetsl\u00f8sningene, kan m\u00f8blene bli et inspirerende hjelpemiddel for spennende funn. 1 puff Kinnarps Wilson SOFA Kinnarps Trix 1 DET VAR EN GANG ET TROLL, EN BIL, EN LUFTBALLONG... I bibliotek for de aller yngste er h\u00f8ytlesning, ikke stillhet, viktigst. Et bibliotek er sjelden bare et stille rom med en masse b\u00f8ker. Det er ofte mulighet til \u00e5 b\u00e5de lese, lytte, oppleve og samhandle. N\u00e5r det gjelder bibliotek for yngre barn, er mulighetene for \u00e5 utvikle disse omr\u00e5dene nesten ubegrensede. V\u00e5rt bidrag er fleksible m\u00f8bler som oppmuntrer til kreative ideer.\n\n18 mediatek mediatek MANGE M\u00d8BLER P\u00c5 LITEN PLASS De fleste av v\u00e5re arbeidsbord kan varieres og settes sammen p\u00e5 mange m\u00e5ter. Bordplater i ulike former og st\u00f8rrelser gir valgfrihet, uansett om du er ute etter bord til en enkelt arbeidsplass eller et system til et helt datarom. 2 1 bord Kinnarps Serie\\[T\\] ELEVSTOL Kinnarps Xact 2 benk Kinnarps Wilson ELEVSTOL Scala BORD og OPPBEVARING Spesiallaget til roml\u00f8sningen 1 KUNNSKAP ER UENDELIG Akkurat som v\u00e5re muligheter for \u00e5 skape unike l\u00f8sninger til dine behov. I v\u00e5rt sortiment finner du spesialtilpassede m\u00f8bler og tilbeh\u00f8r til l\u00e6ringsmilj\u00f8er. Men vi tilbyr mer enn det. For \u00e5 skape funksjonelle og stimulerende arbeidsplasser kombinerer vi kunnskap om innredning, teknikk og pedagogikk. Vi f\u00e5r hjelp av v\u00e5re samarbeidspartner med spesialkompetanse innen for eksempel lyd- eller belysningsl\u00f8sninger. For oss er ingenting umulig.\n\n19 PAUSE PAUSE pause En god skoledag inneholder ikke bare fokusert l\u00e6ring, men ogs\u00e5 tiltrengte pauser. De er viktige for \u00e5 at man skal f\u00e5 ladet batteriene og orke den neste kraftanstrengelsen. Det er ogs\u00e5 i disse pausene det er tid og mulighet til kreative m\u00f8ter med andre, og ikke minst tid for selvrefleksjon. DE VIKTIGE PAUSENE Pauserommene m\u00e5 derfor v\u00e6re hyggelige og avslappende steder med behagelig atmosf\u00e6re og akustikk. Samtidig skal de komplettere l\u00e6ringsmilj\u00f8et. Her skal man kunne g\u00e5 gjennom viktige notater, ha et spontant m\u00f8te eller sjekke e-posten mellom to leksjoner. Kanskje bruke et \u00f8yeblikk p\u00e5 \u00e5 tenke p\u00e5 noe annet, eller bare ha det koselig sammen.\n\n23 PAUSE PAUSE SOSIALE M\u00d8BLER Kinnarps tilbyr slitesterke m\u00f8bler som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 v\u00e6re sosial og omg\u00e5s i ulike typer pausemilj\u00f8er. 1 SOFA Kinnarps Wilson BORD Kinnarps Wilson 2 bord Kinnarps Serie\\[e\\] one KRAKK Kinnarps Frisbee TIDSSKRIFTSTATIV Materia Subway 3 SOFA Kinnarps Trix BORD Kinnarps Serie\\[e\\] one PUFF Kinnarps Wilson bord Kinnarps Wilson BORD Kinnarps Serie\\[e\\] KRAKK Kinnarps Frisbee 2 1 mosjon uten gymtimer Det er viktig for b\u00e5de store og sm\u00e5 \u00e5 r\u00f8re seg i l\u00f8pet av skoledagen. Derfor bygger vi alltid inn naturlig bevegelse i v\u00e5re innredningsog roml\u00f8sninger, uansett om det dreier seg om kontor, undervisningsrom eller fellesarealer. Men det \u00e5 skape fysisk aktivitet i skolen kan ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 enkelt som \u00e5 kj\u00f8pe et bordtennisbord. 3\n\n24 korridor korridor Korridor Korridorer er ikke triste transportstrekninger. De er viktige for logistikken og kommunikasjonen p\u00e5 en skole. Her er det ofte trangt og travelt, og det er viktig at alt flyter p\u00e5 en rask, smidig og trygg m\u00e5te. Med gjennomtenkt m\u00f8blering i korridorene legges grunnlaget for en god dag p\u00e5 skolen. DET GLEMTE ROMMET Ofte tenker man ikke p\u00e5 korridoren som et m\u00f8blerbart rom. Korridoren og oppbevaringssystemet er elevenes egne rom, deres kontor. Her skal de f\u00e5 plass til alle sakene sine og raskt stille om fra ett emne til et annet.\n\n26 kantine kantine KANTINE Elever som spiser godt, orker \u00e5 leke og ta til seg kunnskapen som de f\u00e5r servert p\u00e5 skolen. Derfor er det s\u00e5 viktig \u00e5 ha rolige og trivelige spiseplasser. Det finnes til og med unders\u00f8kelser som viser en direkte sammenheng mellom kvaliteten p\u00e5 kantinen og elevenes prestasjoner og helse. Mat, DRikke OG meningen med livet Helhetstenkning rundt lys, lyd og farge kan forvandle lunsjen fra en br\u00e5kete n\u00f8dvendighet til en avslappende opplevelse. I skolens kantine kan man f\u00e5 et raskt energitilskudd, b\u00e5de i form av noe \u00e5 spise eller drikke og litt fellesskap. Men det blir ogs\u00e5 et sted der man kan kople ut skolen en liten stund. En matbit med venner kan v\u00e6re et viktig puste rom og en mulighet til \u00e5 diskutere alt fra matematiske formler til meningen med livet.\n\n27 kantine kantine M\u00d8BLER SOM HOLDER ORDEN Smart m\u00f8blering og m\u00f8bler som er tilpasset situasjonen, kan v\u00e6re til stor hjelp n\u00e5r noen f\u00e5 voksne skal f\u00e5 tjue barn til \u00e5 sitte stille og spise samtidig. 2 1 MATVANER FOR LIVET Det er ingen selvf\u00f8lge \u00e5 spise riktig for alle sm\u00e5 barn. Med en lettstelt og trygg matplass kan de voksne l\u00e6re barna at m\u00e5ltidet kan v\u00e6re mer enn et tidspunkt da vi spiser. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re en hyggelig m\u00e5te \u00e5 omg\u00e5s p\u00e5 og ha det trivelig sammen. 3\n\n30 spesialrom spesialrom SPESIALROM Enkelte fag stiller spesielle krav til m\u00f8blene og utstyret. Det kan for eksempel v\u00e6re naturfag med laboratorier eller rom for mat og helse, kunst og h\u00e5ndtverk. Med flere profilerte skoler blir ogs\u00e5 spesialfagene flere. Derfor er dette et omr\u00e5de vi f\u00f8lger med ekstra stor interesse. SPESIELT OG KOMPLISERT ER V\u00c5R SPESIALITET Jo mer spesialisert faget er, jo mer spesifikke blir ogs\u00e5 kravene til innredningen. Det er ofte en kompleks prosess \u00e5 finne en helhetsl\u00f8sning der alle deler kompletterer hverandre og fungerer bra sammen. Da kan vi hos Kinnarps fungere som en trygg partner, fordi nettopp helhetsl\u00f8sninger ut fra spesifikke behov er v\u00e5r spesialitet. Uansett om det handler om innredning til kontor, skole eller pleie/omsorg.\n\n49 elevbord elevbord fellow II Lette, sammenleggbare bord til undervisningslokaler. F\u00e5s med bengavler og med fire ben. Bena er l\u00e5sbare i sammenlagt stilling. Tillegg: lysegr\u00e5tt panel. Leverand\u00f8r: Kinnarps. bridge Benker og bord til bruk som mediastasjon, sittebenk, st\u00e5bord, romdeler. Byggesystem for arealbesparelse. Leverand\u00f8r: Norservice. bridge air bridge mediabord Platealternativ M\u00e5l p\u00e5 foresp\u00f8rsel Materiale 30 mm MDF med h\u00f8ytrykkslaminat Kombiplater monteres p\u00e5 rette bord viper C C 600 Fellow II Nedfellbart, sammenkoblingsbart og stabelbart bord. Lav vekt, fleksibelt og lett \u00e5 anvende. I Viper-familjen inng\u00e5r det ogs\u00e5 ulike type stoler. Tillegg: hj\u00f8rneplater, panel, kabelrenne og kabelholder. Leverand\u00f8r: Materia. FB280 M\u00e5l H\u00f8yde 720 mm. Materiale og farge Bordplate i laminat (b\u00f8k, bjerk, eik, hvit, lysegr\u00e5). Understell i s\u00f8lvfarget eller svart metall. M\u00e5l Bredde mm. Dybde 555/755 mm. H\u00f8yde 720/870 mm. Materiale Plate av h\u00f8ytrykkslaminat i hvit eller bjerk p\u00e5 formpresset kryssfiner. Stativ av forkromet st\u00e5lr\u00f8r, sarg i pulverlakkert svart st\u00e5lplate og detaljer i svart plast. foldex Stabelbare, sammenleggbare bord til undervisningslokaler. L\u00e5sbar plate, b\u00e5de i oppsl\u00e5tt og sammenlagt stilling. Store hjul gj\u00f8r det enkelt \u00e5 flytte bordet. F\u00e5s med plate 23 mm eller lettvektsplate 50 mm. Leverand\u00f8r: Kinnarps. 23 mm tykk plate p\u00e5 understell benk 127/129 Elevbord 128 med justerbar h\u00f8yde. Elevbord 127 i fast h\u00f8yde 80 mm med justerbar fotplate. Elevbord 129 i fast h\u00f8yde 90 mm med justerbar fotplate. Samtlige har veskekroker. Skuffen er utformet slik at lokket heller ca 5 grader. Tillegg: opphengsbeslag for stol, lyddempende overflatebelegg. Leverand\u00f8r: Tran\u00e5s. 127/129 M\u00e5l Bredde 650 mm. Dybde 550 mm. H\u00f8yde mm. Materiale Massiv skuff og frontplate, plate belagt med h\u00f8ytrykkslaminat, st\u00e5lsarg eller 50 mm tykk plate p\u00e5 understell move Stabelbart trekantbord f\u00e5es med og uten skuff. F\u00e5es i bjerk, b\u00f8k og lysgr\u00e5 kompaktlaminat. Leverand\u00f8r: Kvartet Foldex M\u00e5l H\u00f8yde 735/760 mm. Materiale og farge Bordplate i fin\u00e9r (b\u00f8k, bjerk, eik) eller laminat (b\u00f8k, bjerk, eik, hvit, lysegr\u00e5). Mekanisme og understell i s\u00f8lvfarget metall. M\u00e5l 800x800x1 130/900x900x1 260 mm. H\u00f8yde 74 mm. Materiale Kompaktlaminat, ral 9006 understell. emilie Bord og sittebenk. F\u00e5es i mange st\u00f8rrelser og i 6 forskjellige laminatfarger. Leverand\u00f8r: Norservice. pure Elevbord i kompaktlaminat, f\u00e5es i hvit plate med ben i krom eller lakkert flere forksjellig farger bordet er h\u00f8ydereg mm. Kan leveres med stoloppheng. Leverand\u00f8r: Randers+Radius. M\u00e5l Bord: Bredde 600/800/900 mm. Lengde 2 000/1 800/1 400/1 200 mm. H\u00f8yde 530/735 mm. Benk: Bredde 350 mm. Lengde 2 000/1 800/1 400 mm. H\u00f8yde 350/450 mm. Materiale MDF-kjerne. Overflatebehandling: h\u00f8ytrykkslaminat. M\u00e5l 700x700/1300x650/1400x700/1200x800/1400x800/1800x800 mm. Materiale Kompaktlaminat.\n\n64 stoler stoler polett En elegant og smidig stol i tre, med trukket sete og rygg i to st\u00f8rrelser. F\u00e5s i tresortene eik, b\u00f8k og bjerk. Hvit og svart v\u00e5ren Leverand\u00f8r: Kinnarps. plus\\[cv\\] Sv\u00e6rt bekvem stol med fj\u00e6ring i rygg og sete, noe som gir ekstra h\u00f8y komfort. Stolen f\u00e5s i fire varianter. Armlener f\u00e5s i to utf\u00f8relser: i tre eller svart polyuretan. Leverand\u00f8r: Kinnarps MT 375 T HJUL 377 M\u00e5l Bredde 510/470 mm. Dybde 460/490 mm. H\u00f8yde 780 mm. Setedybde 400 mm. Materiale Formpresset tre (b\u00f8k, bjerk, eik, hvit, svart). M\u00e5l Bredde 590 mm. Dybde 570/550 mm. H\u00f8yde 930/920 mm. Materiale Polstret sete og rygg, understell i pulverlakkert st\u00e5lsarg (s\u00f8lv). espress monroe En lett og praktisk stol i plast. Stabelbar og kan henges opp med armlener. Tillegg: koblingsbeslag, glidefot i filt. Leverand\u00f8r: Kinnarps. Konferanse- og bes\u00f8ksstol med ekstra komfortabelt sete med Nozag-fj\u00e6ring og svikt i ryggen. Hev- og senkbar. Tillegg: polert kryss og armlener, intervallbremset hjul eller glidefot. Leverand\u00f8r: Kinnarps A 966 XBASE 966 A XBASE M\u00e5l Bredde 460 mm. 500 mm. Dybde 500/490 mm. H\u00f8yde 770 mm. Materiale Sete plast (hvit, svart) understell i pulverlakkert metall (s\u00f8lv) med glidefot i plast. M\u00e5l Bredde 690 mm. Dybde 650 mm. H\u00f8yde mm. Vekt 11,2/13,3 kg. Materiale Polstret sete, kryssunderstell i aluminium med justerbare seteh\u00f8yde. solo En prisgunstig stol med god komfort og moderne design. Utgaven med fire ben kan stables, og utgaven med armlener kan ogs\u00e5 utstyres med hjul. Tillegg: hjul p\u00e5 variant med armlener. Leverand\u00f8r: Kinnarps. frisbee Lettplassert krakk i tre h\u00f8yder. Den lave varianten kan stables. Den mellomh\u00f8ye og h\u00f8ye har fotst\u00f8tte. Alle f\u00e5s trukket i stoff eller med sete i tre. Tillegg: glidefot i filt. Leverand\u00f8r: Kinnarps P250T P251L P251 M\u00e5l Bredde 580/610/510/560 mm. Dybde 590/540 mm. H\u00f8yde 840 mm. Vekt 6,7/8,1/8,5/9,3 kg. Materiale Sete/rygg: Heltrukket sete med skrog i kryssfiner. Polstring: Polyeter. Understell i pulverlakkert st\u00e5l (s\u00f8lv). Fire ben med glidefot i plast. M\u00e5l Seteh\u00f8yde 450/630/790 mm. Bredde \u00d8 460 mm. Vekt 3,5/3,1/4,6/5,1 kg. Materiale Understell: Sete i tre (b\u00f8k, bjerk) eller polstret med polyester og stofftrukket, Understell pulverlakkert st\u00e5l (s\u00f8lv). 9000\\[cv\\] M\u00f8te-, bes\u00f8ks- og konferansestol som gir en sv\u00e6rt myk sitteplass takket v\u00e6re den dype fj\u00e6ringen i sete og rygg. Stolen f\u00e5s i to forskjellige varianter. Leverand\u00f8r: Kinnarps. pagod Karakteristisk krakk i to h\u00f8yder. Den lave modellen kan stables og kan stables med bordet som inng\u00e5r i samme serie. Passer perfekt i offentlige rom. Den h\u00f8ye modellen har fotst\u00f8tte. Leverand\u00f8r: Kinnarps A XBASE 960 C FRAME PASL PASH M\u00e5l Bredde 490/690 mm. Dybde 580/630 mm. H\u00f8yde 950/940 mm, mm. Materiale Polstret sete og rygg. M\u00e5l Seteh\u00f8yde 460/790 mm. Materiale Sete i ABS-plast. Hvit underdel og r\u00f8d, gr\u00f8nn, bl\u00e5, hvit eller svart overdel. Metallunderstell i s\u00f8lvkrom. 5000\\[cv\\] Elegant stol med en heltrukket sete og Nozag-fj\u00e6ring, noe som gir ekstra h\u00f8y sittekomfort. Stolen f\u00e5s i fem forskjellige varianter. Tillegg: koblingsbeslag. Leverand\u00f8r: Kinnarps. plint Benk/barkrakk for fleksibel sittestilling. F\u00e5s i to bredder og to h\u00f8yder, passer b\u00e5de til 900 og mm bordh\u00f8yde. PLINTfamilien best\u00e5r ogs\u00e5 av bjelkem\u00f8bler. Leverand\u00f8r: Materia AC 523 A BP090 M\u00e5l Bredde 560/590 mm. Dybde 600/620/610 mm. H\u00f8yde 910/920/900 mm. Materiale Polstret sete. Understell i pulverlakkert st\u00e5lsarg (s\u00f8lv) Med fire ben og glidefot i plast. M\u00e5l Bredde 600/380 mm. Dybde 390/440 eller 390 mm. H\u00f8yde 635/635 eller 790 mm. Materiale Sete av formst\u00f8pt PUR-skum p\u00e5 skrog av formpresset kryssfiner. Sarg i st\u00e5lr\u00f8r, krom, hvit eller s\u00f8lvgr\u00e5 pulverlakk.\n\n\n\n77 Skjerm og skinne Skjerm og skinne zonit\\[80\\] Gulvst\u00e5ende skjermveggsystem med grunnmodul med hull i platen. Kan enkelt bygges om og varieres ved hjelp av toppmodulene uten \u00e5 ber\u00f8re str\u00f8m- og IT-kabler. F\u00e5s i fire forskjellige bredder. Leverand\u00f8r: Kinnarps. rezon Rezon bordskjerm er bra til \u00e5 skape avskjerming i store landskap og kan velges i en rekke forskjellige st\u00f8rrelser og materialer. Tillegg: funksjonslist med spor til tilbeh\u00f8r som papirklemme, st\u00f8ttebue, krok, klips, navneskilt. Leverand\u00f8r: Kinnarps. Bordskjermer Bordskjerm Gi arbeidsbordet funksjon og design med Rezons bordskjermer. Funksjonelt tilbeh\u00f8r Med et funksjonspanel kan du montere tilbeh\u00f8r p\u00e5 din Rezon. 345 Grunnmodul med kabelluke p\u00e5 en eller to sider 345 \\* \\* \\* \\* \\* M\u00e5l Bredde mm. H\u00f8yde mm. Materiale Skrog: Aluminium, akrylplast. Panel: Stoff (Delta, Nova, Blazer) Treutf\u00f8relse (b\u00f8k, bjerk, eik, hvit), transparent akrylplast (oransje, r\u00f8ykfarget). Grunnmodul Toppmodul med herdet glass Stabil st\u00f8ttefot Med en ekstra st\u00f8ttefot og de justerbare f\u00f8ttene st\u00e5r skjermveggen alltid st\u00f8dig. rezon Rezon gulvskjerm skaper avskjerming i store landskap like bra som den skaper atmosf\u00e6re i ferdige milj\u00f8er. Den f\u00e5s i mange forskjellige st\u00f8rrelser, farger og materialvalg. Tillegg: hjul, funksjonslist med spor for tilbeh\u00f8r som papirklemme, st\u00f8ttebue, krok, klips, navneskilt. Leverand\u00f8r: Kinnarps Toppmodul Gulvskjermer Forskjellige paneler og ekstra st\u00f8tte Panelene f\u00e5s i forskjellige materialer og farger trukket med tekstil, hvitlakkerte, bjerke-, eike- eller b\u00f8kfarget, frostet oransje eller r\u00f8ykfarget akryl. Gulvst\u00e5ende skjermvegger blir mer stabile med st\u00f8ttefot som glir pent inn i designen Lettmontert oppbevaring \u00d8k funksjonaliteten. Velg tilbeh\u00f8r som forenkler din hverdag. Monteres rett p\u00e5 skjermveggen uten verkt\u00f8y. Lydabsorberende skjermvegg Det lydabsorberende steinullfyllet kan f\u00e5s som tillegg til samtlige grunn- og toppmoduler Akustikkpanel Alle gulvskjermvegger i Rezon-serien kan f\u00e5s i lydabsorberende materiale. I tillegg til lydabsorbering gir de nye akustikkpanelene en ny stil til kontoret. Gulvskjerm Med Rezon gulvskjermer deler du enkelt av rommet p\u00e5 en stilfull m\u00e5te. Finjustering Uansett underlag st\u00e5r Rezon st\u00f8dig. F\u00f8ttene er justerbare og lette \u00e5 tilpasse. Skrog Ramme i st\u00e5l (80 mm), pulverlakkert (s\u00f8lv, gr\u00e5) med justerfot (40 mm). Panel Kledd med stoff, Lamine (b\u00f8k, bjerk). Kabeltrekking Kabelluke i overkant p\u00e5 0 2 sider: hylle for grenuttak, kabelsamler, separering av sterkstr\u00f8m/svakstr\u00f8m, trekkavlaster, oppfellbar luke ved gulvet. Skala 1:100. Enhet mm. M\u00e5l Bredde mm. H\u00f8yde mm. Materiale Skrog: Aluminium, akrylplast, stoff. Panel: Stoff (Delta, Nova, Blazer). Treutf\u00f8relse (b\u00f8k, bjerk, eik, hvit), transparent akrylplast (oransje, r\u00f8ykfarget).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6b7b2e2-dced-43b8-83c1-cde24007e37a"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/alvorlige-sarbarheter-i-windows/199968", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00381-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:33Z", "text": "\n\n# Alvorlige s\u00e5rbarheter i Windows\n\nMicrosoft skal gi ut syv sikkerhetsoppdateringer.\n\n  - Harald Brombach\n  - Sikkerhet\n  - 8\\. juni 2012 - 14:21\n\nMicrosoft kommer tirsdag med syv forskjellige sikkerhetsoppdateringer til selskapets programvareprodukter. Dette opplyser selskapet i et forh\u00e5ndsvarsel.\n\nOgs\u00e5 denne gang er det snakk om at det fjernes et antall s\u00e5rbarheter som kan \u00e5pne for fjernkj\u00f8ring av vilk\u00e5rlig kode p\u00e5 de s\u00e5rbare systemene og potensielt gi angripere full tilgang til systemet.\n\nDe alvorligste s\u00e5rbarhetene ber\u00f8rer Internet Explorer, .NET Framework og selve Windows. Men selskapet gir ogs\u00e5 ut sikkerhetsoppdateringer til Office, Visual Basic for Applications og Dynamics AX.\n\nAlle de fem sikkerhetsoppdateringene som gjelder for Windows, ber\u00f8rer samtlige st\u00f8ttede Windows-utgaver, bortsett fra Server Core-installasjonen av Windows Server 2008 og nyere.\n\nFlere detaljer kommer Microsoft trolig ikke med f\u00f8r sikkerhetsoppdateringene gj\u00f8res tilgjengelige tirsdag kveld.\n\n\n  - \\[11.07.2012\\] Microsoft fjerner 16 s\u00e5rbarheter\n\n** Sikkerhet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b306ce0-b614-4f2c-b6d1-911819e42932"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Formel_1-sesongen_1955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:56Z", "text": "# Formel 1-sesongen 1955\n\n**1955 FIA Formel 1 Verdensmesterskap**\n\n\n\nJuan Manuel Fangio i en Mercedes Benz W196, p\u00e5 N\u00fcrburgring i 1986\n\n**Formel 1-sesongen 1955** var den sjette sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 16. januar 1955 og ble avsluttet 11. september etter syv l\u00f8p. Mesterskapet ble vunnet av Juan Manuel Fangio, som tok sin andre tittel p\u00e5 rad. I l\u00f8pet av \u00e5ret ble det ogs\u00e5 kj\u00f8rt en rekke Formel 1-l\u00f8p som ikke inngikk i verdensmesterskapet.\n\nMesterskapet ble i likhet med forrige sesong dominert av f\u00f8rerne til Mercedes. Fangio vant fire l\u00f8p, og hans nye teamkamerat Stirling Moss vant Storbritannias Grand Prix. Ferraris Maurice Trintignant vant i Monaco etter at alle Mercedesbilene br\u00f8t l\u00f8pet og Lancia-f\u00f8reren Alberto Ascari krasjet og havnet i sj\u00f8en. Ascari kom uskadet fra ulykken, men den dobbelte verdensmesteren omkom fire dager senere, under testing av sportsbiler p\u00e5 Monza.\n\nKatastrofen under 24-timersl\u00f8pet p\u00e5 Le Mans den 11. juni, hvor Pierre Levegh og over 80 tilskuere ble drept, f\u00f8rte til at Grand Prix-l\u00f8pene i Frankrike, Tyskland, Spania og Sveits ble kansellert.^(\\[1\\]) Disse kanselleringene medf\u00f8rte i praksis at Fangio, etter at han kom p\u00e5 andreplass i Storbritannias Grand Prix bak Stirling Moss, fikk f\u00f8rermesterskapet servert, selv om han formelt ikke ble utropt til mester f\u00f8r etter Italias Grand Prix.\n\n1955 ble ogs\u00e5 den siste sesongen for Mercedes-Benz som konstrukt\u00f8r fram til teamet ble gjenopprettet i 2010. Fangios seier i Italia var ogs\u00e5 Mercedes' siste seier til Kinas Grand Prix 2012.\n\n### L\u00f8pskalender og resultatsammendrag\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| Runde | L\u00f8p                                                                                                                                                                    | Bane              | Dato           | Vinner                                                                                                                                                     | Konstrukt\u00f8r                                                                                                                             | Dekk  | Pole position                                                                                                                                              | Raskeste runde                                                                                                                                             | Rapport |\n| ----- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ----------------- | -------------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | :---: | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- | ------- |\nF\u00f8lgende konstrukt\u00f8rer og f\u00f8rere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1955. Lista omfatter ikke de som bare deltok i Indianapolis 500.\n\nPoeng ble gitt til de f\u00f8rste fem plassene med henholdsvis 8, 6, 4, 3 og 2 poeng. 1 poeng ble gitt for raskeste runde. Poeng for delt kj\u00f8ring ble delt likt mellom f\u00f8rerne, uansett hvor mange runder hver av dem hadde kj\u00f8rt, med mindre en av dem ble ansett \u00e5 ha kj\u00f8rt en \u00abutilstrekkelig distanse\u00bb. F\u00f8rere som hadde delt mer enn en bil under et l\u00f8p fikk bare poeng for sin h\u00f8yest plasserte bil. Kun de fem beste av l\u00f8pene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3ad72cd-7e20-4d1b-aea4-926af4ed98a8"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11246718/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:59Z", "text": "\n\n  \n\n 4  Krav til konkurranse \u00a7 3-1 Send foresp\u00f8rsel til minst to, helst tre leverand\u00f8rer eller du kan offentliggj\u00f8re det via Doffin eller via annonse i avisen, m.m. Send foresp\u00f8rsel til minst to, helst tre leverand\u00f8rer eller du kan offentliggj\u00f8re det via Doffin eller via annonse i avisen, m.m. Konkurranse er et overordnet prinsipp i regelverket. Normalt f\u00e5r en bedre betingelser og prosessen blir enklere n\u00e5r en operer i et konkurransemarked. Og \u2013 unntaksbestemmelsene er f\u00e5\\! Konkurranse er et overordnet prinsipp i regelverket. Normalt f\u00e5r en bedre betingelser og prosessen blir enklere n\u00e5r en operer i et konkurransemarked. Og \u2013 unntaksbestemmelsene er f\u00e5\\! Send ikke foresp\u00f8rsel til bare lokale leverand\u00f8rer. Send ikke foresp\u00f8rsel til bare lokale leverand\u00f8rer. Lokal tilh\u00f8righet/geografisk beliggenhet kan ikke brukes som et fortrinn eller regnes som et kriterium ved tildeling av kontrakter. Dette er klart uttrykt i reglene, og er en gjenganger i brudd p\u00e5 regelverket. Lokal tilh\u00f8righet/geografisk beliggenhet kan ikke brukes som et fortrinn eller regnes som et kriterium ved tildeling av kontrakter. Dette er klart uttrykt i reglene, og er en gjenganger i brudd p\u00e5 regelverket.\n\n\n\n  \n\n 5  Milj\u00f8hensyn \u00a7 3-1, 8. ledd \u00c5s kommune videref\u00f8rer hensynet til milj\u00f8 ved offentlige anskaffelser. \u00c5s kommune videref\u00f8rer hensynet til milj\u00f8 ved offentlige anskaffelser. Dette inneb\u00e6rer blant annet: Dette inneb\u00e6rer blant annet: \u00c5s kommune skal prioritere milj\u00f8hensyn i sine innkj\u00f8p, men milj\u00f8hensyn m\u00e5 ikke brukes for skjult diskriminering. Kommunen skal velge leverand\u00f8rer med milj\u00f8vennlige produkter, milj\u00f8vennlig produksjon og milj\u00f8vennlig transport etc. n\u00e5r disse er konkurransedyktige og fungerer tilfredsstillende. Resirkulerbare varer/produkter skal foretrekkes under ellers like vilk\u00e5r. \u00c5s kommune skal prioritere milj\u00f8hensyn i sine innkj\u00f8p, men milj\u00f8hensyn m\u00e5 ikke brukes for skjult diskriminering. Kommunen skal velge leverand\u00f8rer med milj\u00f8vennlige produkter, milj\u00f8vennlig produksjon og milj\u00f8vennlig transport etc. n\u00e5r disse er konkurransedyktige og fungerer tilfredsstillende. Resirkulerbare varer/produkter skal foretrekkes under ellers like vilk\u00e5r.\n\n\n\n  \n\n 6  Etisk atferd \u00c5s kommune har etiske retningslinjer fra 97. Disse gjelder fortsatt med bl.a: \u00c5s kommune har etiske retningslinjer fra 97. Disse gjelder fortsatt med bl.a: \u00c5s kommunes etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte legger stor vekt p\u00e5 at den kommunale virksomhet skal preges av redelighet, \u00e6rlighet og \u00e5penhet. \u00c5s kommunes etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte legger stor vekt p\u00e5 at den kommunale virksomhet skal preges av redelighet, \u00e6rlighet og \u00e5penhet. Den enkelte har dermed et ansvar som forbilde og eksempel for den etiske norm eller standard som vil gjelde. Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 ha en \u00e5pen og kritisk holdning til egne interesser og engasjement som kan medf\u00f8re inhabilitet. Den enkelte har dermed et ansvar som forbilde og eksempel for den etiske norm eller standard som vil gjelde. Dette inneb\u00e6rer blant annet \u00e5 ha en \u00e5pen og kritisk holdning til egne interesser og engasjement som kan medf\u00f8re inhabilitet.\n\n\n\n  \n\n 8  Universell utforming \u00a7 4-1, l. Form\u00e5let med universell utforming er \u00e5 forenkle livet for alle ved \u00e5 sikre at produkt, kommunikasjonsmiddel, omgivelser osv blir mer tilgjengelig for flere, helst uten ekstra kostnader. Form\u00e5let med universell utforming er \u00e5 forenkle livet for alle ved \u00e5 sikre at produkt, kommunikasjonsmiddel, omgivelser osv blir mer tilgjengelig for flere, helst uten ekstra kostnader. Man skal ta hensyn til universell utforming fra en starter \u00e5 planlegge anskaffelsen. Man skal ta hensyn til universell utforming fra en starter \u00e5 planlegge anskaffelsen.\n\n\n\n  \n 9  Protokollf\u00f8ring \u00a7 3-2 Konkurranse er VIKTIG, og en m\u00e5te \u00e5 dokumentere at konkurranse har funnet sted er ved hjelp at protokoller. Konkurranse er VIKTIG, og en m\u00e5te \u00e5 dokumentere at konkurranse har funnet sted er ved hjelp at protokoller. Man er p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8re protokoll gjennom hele anskaffelsesprosessen \u2013 belyse vesentlige forhold og viktige avgj\u00f8relser Man er p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8re protokoll gjennom hele anskaffelsesprosessen \u2013 belyse vesentlige forhold og viktige avgj\u00f8relser Dette f\u00f8rer til mer kontroll med at ting er gjort riktig for seg Dette f\u00f8rer til mer kontroll med at ting er gjort riktig for seg Nytt fra Nytt fra Ikke fullt s\u00e5 omfattende som fra del 1 og 2 i lov og forskrift om offentlige anskaffelser Ikke fullt s\u00e5 omfattende som fra del 1 og 2 i lov og forskrift om offentlige anskaffelser\n\n\n  \n\n 10  Protokollf\u00f8ring Det stilles ingen eksplisitte krav om at man m\u00e5 orientere deltakerne i konkurransen om hvilke leverand\u00f8rer en har valgt og hvorfor. Det stilles ingen eksplisitte krav om at man m\u00e5 orientere deltakerne i konkurransen om hvilke leverand\u00f8rer en har valgt og hvorfor. Men i noen tilfeller sier hensynet til god forretningsskikk, etterpr\u00f8vbarhet og lignende at man b\u00f8r orientere om dette. Men i noen tilfeller sier hensynet til god forretningsskikk, etterpr\u00f8vbarhet og lignende at man b\u00f8r orientere om dette. Dersom leverand\u00f8rer har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 utarbeide tilbud, b\u00f8r de orienteres om hvem som vant og hvorfor. Dersom leverand\u00f8rer har brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 utarbeide tilbud, b\u00f8r de orienteres om hvem som vant og hvorfor.\n\n\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b472ecbb-958b-4afc-8996-a51a4a84b33b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Toft-for-afrikanere-og-muslimer-i-Norge-270140b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:20Z", "text": "# T\u00f8ft for afrikanere og muslimer i Norge\n\nForf\\>tone C. S. Thorgrimsen\n\n\\<forf\\>jenny Sandvig\\<\n\nOppdatert: 18.des.2008 15:45\n\nPublisert: 18.des.2008 10:49\n\n  \n  - \n    \n     Mina Ghulman-Nabi(1), Rashad Ghulman(31)fra Pakistan og Ayfer Zerlin (30)fra Tyrkia f\u00f8ler seg som en godt integrert familie. Begge foreldrene har v\u00e6rt i Norge i mer enn 2o \u00e5r, og har h\u00f8yere utdannelse herfra. En ny rapport fra IMDI viser at en av to velintegrerte innvandrere opplever diskriminering.  FOTO: CARL MARTIN NORDBY \n\nHalvparten av velintegrerte innvandrere opplever diskriminering, viser fersk unders\u00f8kelseDa sykepleier Ayfer Zerlin (30) begynte med sl\u00f8r i voksen alder, opplevde hun diskriminering for f\u00f8rste gang.\n\n\u2013Jeg har alltid f\u00f8lt meg som en del av det norske samfunnet. Jeg kom hit da jeg var tre-fire \u00e5r, og har f\u00e5tt hele oppveksten og utdannelsen min her. Men med en gang jeg tok p\u00e5 meg sl\u00f8r, merket jeg en forskjell. S\u00e6rlig p\u00e5 T-banen f\u00e5r jeg en del kritiske blikk. Folk tror at alle med sl\u00f8r er hjemmev\u00e6rende med fem-seks unger. N\u00e5r jeg \u00e5pner munnen og snakker norsk, blir de kjempeoverrasket. Spesielt n\u00e5r jeg forteller at jeg er utdannet sykepleier, sier norsk-tyrkiske Ayfer Zerlin (30). Hun sitter sammen med mannen, norskpakistanske Rashad Ghulman (31), og datteren Mina (1) p\u00e5 kaf\u00e9 p\u00e5 Oslo City.\n\n## Litt s\u00e5rende.\n\nHun var ikke forberedt p\u00e5 \u00e5 bli annerledes behandlet p\u00e5 grunn av sl\u00f8ret.\n\n\u2013Klassekameratene mine tok mindre kontakt med meg, og da jeg var gravid var det ingen som kom og spurte hvordan det gikk. Det er litt s\u00e5rende \u2013 og man trekker seg mer tilbake n\u00e5r man opplever slikt, sier Zerlin.\n\nDet hun forteller stemmer godt overens med funnene i den f\u00f8rste store unders\u00f8kelsen blant ikke-vestlige innvandrere, utf\u00f8rt av Synovate p\u00e5 oppdrag for Integrerings\u2014 og mangfoldsdirektoratet (IMDI). Her svarer 1011 h\u00f8yt utdannede og arbeidsaktive innvandrere p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om integrasjonspolitikk, arbeidsliv og opplevd rasisme.\n\n\u2013Unders\u00f8kelsen gir en stemme til innvandrere som ofte savnes i samfunnsdebatten, og som dermed ikke inng\u00e5r i grunnlaget for politikkutforming og samfunnsutvikling, sier direkt\u00f8r i IMDI, Osmund Kaldheim.\n\n## Muslimer utsatt.\n\nHalvparten av de spurte sier de har opplevd diskriminering og rasisme minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av et \u00e5r. Mest utsatt er synlige minoriteter fra Afrika. Hvis man i tillegg er muslim, blir folk enda mer skeptiske.\n\nIf\u00f8lge Jon Rogstad, forsker p\u00e5 minoriteter og arbeidsliv ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo, er dette et h\u00f8yere tall enn man har sett f\u00f8r. Han forklarer det med at utvalget i unders\u00f8kelsen er velintegrerte, og dermed deltar mer p\u00e5 arenaer hvor diskriminering kan forekomme. De s\u00f8ker jobber, leier boliger og vil inn p\u00e5 utesteder som etnisk norske.\n\nUnders\u00f8kelsen bekrefter at mye diskriminering forekommer p\u00e5 arbeidsplassen. \u2013Det er et kraftfullt budskap til majoritetsbefolkningen om at integrering er en toveisprosess. N\u00e5r folk l\u00e6rer seg norsk, f\u00e5r seg jobb og har norske venner, er det naturlig at man behandler alle mennesker likt, uavhengig av etnisk bakgrunn, sier Kaldheim, som understreker at utvalget ikke er representativt for alle ikkevestlige innvandrere. .\n\n## Liberale, men stiller krav.\n\nHvis de spurte i unders\u00f8kelsen skulle diktert integrerings- og innvandringspolitikken, ville Norge f\u00f8rt en mer liberal asylpolitikk og g\u00e5tt vekk fra innstramninger i regelverket for familiegjenforening. Samtidig ville myndighetene stilt strengere krav til norskoppl\u00e6ring, og demonstrert tydeligere at kj\u00f8nnslemlestelse og tvangsekteskap ikke er akseptert i Norge.\n\nEktemannen til Zerlin, Rashad Ghulman, er enig i at det b\u00f8r stilles krav om at innvandrere integrerer seg.\n\n\u2013Det er veldig fint at man har retningslinjer for folk som kommer til Norge. Hvis du ikke g\u00e5r p\u00e5 skolen og l\u00e6rer deg norsk, s\u00e5 f\u00e5r du betale for det selv senere. N\u00e5r du f\u00e5r den sjansen, b\u00f8r du ta den. Du har mye mer \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en del av samfunnet, enn \u00e5 stille deg p\u00e5 siden av det. Jeg f\u00f8ler meg som en del av \u00e9n enhet, det er ikke to samfunn med et majoritets- og et minoritetssamfunn, sier Ghulman, som har v\u00e6rt i Norge over 20 \u00e5r.\n\nDe spurte er mer positive til integreringspolitikken enn befolkningen for \u00f8vrig.\n\n## Religion vanskelig.\n\nSamtidig opplever en av fire at det er vanskelig \u00e5 ut\u00f8ve egen tro eller eget livssyn i Norge. Dette gjelder igjen s\u00e6rlig for muslimer.\n\n\u2013P\u00e5 videreg\u00e5ende ba vi i gangen, fordi det ikke var noe annet sted \u00e5 g\u00e5. Det fikk vi beskjed om at var forbudt, man skulle ikke ut\u00f8ve religion p\u00e5 en skole. Det mener jeg er \u00e5 g\u00e5 for langt. Hvis man forventer at innvandrere skal gj\u00f8re en innstats for \u00e5 integrere seg, m\u00e5 man gi dem visse rettigheter og ordninger p\u00e5 deres premisser ogs\u00e5, sier Ghulman.\n\nSammen med datteren Mina er de innstilt p\u00e5 \u00e5 bo i Norge resten av livet.\n\n\u2013Vi er ganske godt tilpasset og vi forst\u00e5r samfunnet godt. Men jeg er pakistaner, jeg kommer aldri til \u00e5 bli nordmann. Man m\u00e5 ikke glemme seg selv. Jeg f\u00f8ler sterk tilh\u00f8righet til begge land, men jeg liker meg kanskje bedre her \u2013 det er dette jeg kjenner til, sier Ghulman.\n\n# Fakta: Andre funn\n\n\u00c5tte av ti mener muslimer er spesielt utsatt for etnisk diskriminering.N\u00e6r hver femte har opplevd diskriminering ved jobbs\u00f8king i 2006.Personer fra Afrika kommer d\u00e5rligst ut ved jobbs\u00f8king og p\u00e5 boligmarkedet.En av fire mener norske l\u00e6rere forskjellsbehandler etnisk norske og innvandrerbarn.De best integrerte, med h\u00f8y utdannelse og jobb, er mest kritiske til integreringspolitikken.En av fire tar til orde for en mer liberal asylpolitikk, mens rundt halvparten er negative til en innstramning i regelverket for familiegjenforening.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56a12b0b-540a-4636-9bdc-759803e34041"}
+{"url": "http://www.monpaisgourmand.fr/assets/sauvegarde_Visuels%20producteurs%20restaurateurs/index.asp?replace=ekte-parajumpers-norge-eu-ahn2h.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:28Z", "text": "# ekte parajumpers norge eu\n\nCleveland Cavaliers kan regne med offensiv rebound. men det er viktig.  \nCleveland Cavaliers har muligheten til \u00e5 v\u00e6re en stor angripende laget. Alle lag som kan sette Kyrie Irving. Kevin Love and LeBron James p\u00e5 gulvet sammen vil v\u00e6re mange m\u00e5ter \u00e5 score. Stand til skyttere som Mike Miller og Dion Waiters rundt dem **butikk ekte parajumpers norge eu** . samt veteraner som Shawn Marion og Anderson Varejao er intelligente og kompetente i sin egen rett. og du kan ha noe historisk. Sett til side advarslene fra noen smerte mulig vekst. mens alle deler fusjonere. og du nesten alt du m\u00e5tte \u00f8nske.  \n  \nDe \u00e5penbare sp\u00f8rsm\u00e5l er. 1) hvorfor ikke lag verdsetter offensiv rebound og 2) Hva er posisjonen til David Blatt om saken **ekte parajumpers norge eu** . For det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let **kj\u00f8p ekte parajumpers norge eu** . vil vi sjekke med Zach Lowe og Doc Rivers of september 2013.  \n  \nSpesielt fellende for fans av offensive returer. The Indiana Pacers. st\u00f8tte uforferdet offensiv rebound. til tross for overgangen forsvar. m\u00f8tt med en bounce rate p\u00e5 mindre enn alle. men ni lagene i NBA i fjor **ekte parajumpers norge eu** . if\u00f8lge nba.com st\u00f8tende. Men det synes \u00e5 v\u00e6re litt akademisk forskning som rygger sin valeur.De samme kolonne Zach Lowe.  \n  \nS\u00e5 hva gj\u00f8r David Blatt og hans stab av erfarne trenere tror. Vi har massevis av bevis enn\u00e5. Blatt coachet et spill. I dette spillet **ekte parajumpers norge eu** . men Cavaliers utgjorde 22 offensive returer. De overgikk nummer \u00e9n av all tid forrige sesong, parajumpers women's desert jacket herre . Deres motstander. Maccabi Tel Aviv, parajumpers online . var ikke den type store menn som elsker Thompson og Varejao vil m\u00f8te i den ordin\u00e6re sesongen. men han gjorde snakke om det faktum at laget kunne kysse glasset p\u00e5 begge ender. P\u00e5 den annen side. syssels teamet Tyronn Lue **authentic parajumpers long bear girl black** . defensiv assistenttrener \u00e5nd som har tilbrakt de siste \u00e5rene jobbet med Doc Rivers. som klart avviser betydningen av offensive returer.Vi har en annen m\u00e5te \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fange opp hvor Blatt tilbake til dette punktet. Jeg spurte ham. Jeg tok opp poenget med Portland er det eneste laget i de \u00e5tte offensive returer total make sluttspillet data. og han umiddelbart bedt om avklaring. Han ville vite om jeg henvisningsrater eller summer. Jeg er glad for \u00e5 h\u00f8re umiddelbart be ham. som det viser i det minste en viss grad av komfort med avansert statistikk. Blatt umiddelbart tok de svakeste lagene med disse h\u00f8ye total offensive returer og lenker de sannsynligvis avfyrt fra en liten prosentandel i f\u00f8rste omgang.  \n  \n\"Sannsynligvis den viktigste statistikken i dagens basketball. hvis du ser p\u00e5 hva som bestemmer vinne og \u00e5 tape er din generelle prosentandel av field goal, parajumpers kodiak kvinne herre . eller justerte field goal prosent ... s\u00e5 jo mer du er borte. selv hvis du fant offensive returer. sjansene for \u00e5 tape er trolig mer. \"  \n  \nBed\u00f8mme hans kommentarer i den mest gunstig lys. er det bra som ser p\u00e5 en vinnende prosentandel av justerte omr\u00e5det. vil jeg ta for \u00e5 bety prosent for effektiv felt. eller en tiln\u00e6rming til det. Utover det **parajumpers qualit\u00e9 dame** . er jeg ikke sikker p\u00e5 hvordan jeg svarer. Jeg antar det fremmer offensiv rebound. men ville legge mye mer vekt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re sine spillere i posisjon til \u00e5 gj\u00f8re det f\u00f8rste trekket.Hvordan Cavaliers offensiv rebound stresset har implikasjoner utover sin spillestil. Det er det n\u00e6rmeste en elite ferdighet Tristan Thompson har i \u00f8yeblikket ting **parajumpers w marisol lightweight jacket 2015** . og hvis de Cavs ikke verdi. det kan p\u00e5virke hvordan teamet \u00f8nsker \u00e5 investere i deres unge kraft fremover **parajumpers g\u00f6teborg kodiak** . Varejao kunne selv bli p\u00e5virket av disse hensynene. det er p\u00e5 vei i det siste \u00e5ret av kontrakten hans **ekte parajumpers norge eu** .  \n  \nJeg kan ikke si jeg er en sann id\u00e9 om hvor viktig offensiv rebound. Jeg vet at hvis det var nyttig til et team. utgj\u00f8r dette en av Cleveland Cavaliers.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfbac260-c8cc-4a03-bf74-7fc02af1b989"}
+{"url": "http://docplayer.me/2929842-Cara-vennen-medlemsblad-for-norsk-caravan-club-avd-askim-og-omegn-nr-2-august-2013-argang-24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:37Z", "text": "4 Hei p\u00e5 dere\\! Tiden g\u00e5r s\u00e5 alt for fort og en ny leder skal ut til v\u00e5re trofaste medlemmer, selv om jeg er tom i hue f\u00e5r jeg finne et tema. Mange nye medlemmer \u00f8nskes velkommen til oss i NCC avd. Askim og omegn. Medlemskapet i NCC gjelder i alle avdelingene i Norge. Vi har akkurat avviklet Kanontreffet, denne gang med venteliste. Det er leit for oss \u00e5 si; Dessverre det er fullt, selv om det er 4 uker til treffet. Leif og Tore hadde ansvaret for at det ble str\u00f8m til alle vogner og bobiler. Det var noen med feil og noen brukte for mye str\u00f8m, men Leif og Tore har duppeditter som forteller hva som skjer i ledningene, s\u00e5 de ordnet brasene. S\u00e5 vi kan vel si at treffet ble arrangert uten flere problemer enn str\u00f8mmen. V\u00e5r herre lot heldigvis solen skinne under hele treffet. Det kom mange nye medlemmer til treffet v\u00e5rt i \u00e5r, noe vi tror artikkelen til Knut Noer jr. i Norsk Caravan Clubs eget blad Caravan er \u00e5rsaken til. Og det er jo veldig hyggelig. Vi fikk blant annet bes\u00f8k av et ektepar fra Vestfold. De hadde nettopp kj\u00f8pt seg ny campingvogn og valgte sin f\u00f8rste tur med vogna til oss p\u00e5 Mysen. Dette var ogs\u00e5 deres f\u00f8rste ferie pga. at de hadde bondeg\u00e5rd med melkedyr. Gunnar, som mannen het, hadde mange sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan man bruker en campingvogn, s\u00e5 vi r\u00e5det ham til \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 lokalavdelingens tekniske kontroll. Gunnar sa; tenk at man kan kj\u00f8re kj\u00f8leskapet p\u00e5 gass. Supert, da er vi ikke avhengig av str\u00f8m\\! Vi \u00f8nsker lykke til videre med vogna\\! God sommer alle sammen, og kj\u00f8r pent, for vi har ingen \u00e5 miste. Mvh knutp. Cara-vennen nr 2 - august Side 4\n\n5 Redakt\u00f8rens spalte Dette bladet skulle dere hatt i postkassa en god stund f\u00f8r ferien, men jeg har hatt og har fortsatt problemer med ryggen og har derfor ikke prioritert \u00e5 jobbe med bladet. N\u00e5 hastet det jo heller ikke s\u00e5 voldsomt, for alle arrangementene f\u00f8r ferien stod jo beh\u00f8rig omtalt i forrige nummer. Men i dette bladet finner du invitasjoner til det som skal skje utover sensommeren og h\u00f8sten. V\u00e5r egen ferietur starter f\u00f8rst i august og vi skal reise sammen med to andre bobiler fra klubben til Kroatia. Nok en gang er Rovinj hovedm\u00e5let. Men p\u00e5 veien nedover skal vi f\u00f8rst fors\u00f8ke noe nytt: Vi skal delta p\u00e5 verdenstreffet i Slawa i Polen og det blir spennende\\! Vi kommer hjem igjen akkurat i tide til v\u00e5rt h\u00f8sttreff i Str\u00f6mstad. For en gangs skyld er det ikke kommet s\u00e5 mye bidrag til bladet v\u00e5rt. Men det kan du rette opp til neste gang ved \u00e5 sende meg noen ord om en eller annen ferieopplevelse du har hatt, gjerne ledsaget av et par bilder. For kjenner jeg dere rett s\u00e5 er slike artikler noe som blir lest med interesse. Men uten at du sj\u00f8l bidrar av og til s\u00e5 blir det lite \u00e5 lese. Jeg har sett ganske mange bilder av ulykker med vogn og bobil involvert p\u00e5 nettet i sommer og jeg h\u00e5per at ingen av oss f\u00e5r noen lignende opplevelser. S\u00e5 oppfordringen blir derfor \u00e5 ta det pent i trafikken - vi har da ferie og god tid n\u00e5r vi er p\u00e5 tur\\! mvh Magne Cara-vennen nr 2 - august Side 5\n17 Fra Gotland til Andorra Medlemsm\u00f8tet i B\u00e5stad 14. mars hadde som tema v\u00e5rens og sommerens mange tilbud. Utend\u00f8rs var det svinkaldt, s\u00e5 de mange reisetipsene gjorde nok at alle de over 50 fremm\u00f8tte lengtet enda mer til v\u00e5r og varme\\! Foto: Tore H\u00e5vak. Tekst: Magne Storlien Over 50 medlemmer hadde funnet veien til Folkvang grendehus i B\u00e5stad denne kvelden. Etter at leder Knut hadde \u00f8nsket velkommen orienterte undertegnede om v\u00e5rens mange treff, teknisk kontroll og \u00f8velsesog merkekj\u00f8ringen. Det er mye spennende p\u00e5 programmet framover, b\u00e5de lokalt og hos andre NCC-avdelinger. S\u00e5 var det kaffe og kaker og mange benyttet ogs\u00e5 anledningen til \u00e5 f\u00e5 utstedt Camping Card International. Det selvbetjente loddsalget gikk ogs\u00e5 utmerket. Etter kaffepausen fortsatte programmet med en presentasjon av noen reisem\u00e5l som kan anbefales for andre. F\u00f8rst var undertegnede en tur p\u00e5 Venabygdsfjellet f\u00f8r Tore Solberg tok oss med p\u00e5 en tur fra Belgia til Normandie og videre ned til Andorra. S\u00e5 var det Tore H\u00e5vak sin tur. Han reklamerte for Ebeltoft p\u00e5 \u00d8st-Jylland i Danmark. Elisabeth Bj\u00f8rnstad har forelsket seg i Gotland og snakket varmt om denne flotte \u00f8ya som er vel verd et bes\u00f8k. Sistemann var undertegnede som tok forsamlingen med til Schladming i \u00d8sterrike og fortalte om opplevelsene der. Til slutt var det trekning og mange flotte gevinster fikk nye eiere. Loddsalget innbrakte over 2500 kroner - en stor takk til medlemmene for det. S\u00e5 var nok et medlemsm\u00f8te over og ute ventet mer enn 10 minusgrader. Men snart kommer v\u00e5ren - garantert\\! Cara-vennen nr 2 - august Side 17\n\n18 Vi har anskaffet hjertestarter Tekst: Magne Storlien. Foto: Tore H\u00e5vak og Magne Storlien Som vedtatt p\u00e5 siste \u00e5rsm\u00f8te har vi kj\u00f8pt inn hjertestarter og l\u00f8rdag 13. april deltok 11 tillitsvalgte p\u00e5 hjertestarterkurs. Kursleder var Bj\u00f8rn Farmann fra R\u00f8de Kors F\u00f8rstehjelp. Vi gikk f\u00f8rst gjennom en god del nyttig teori f\u00f8r vi alle sammen fikk fors\u00f8ke oss i praksis. Hjertestarteren skal v\u00e6re med p\u00e5 alle arrangementer som avdelingen har i tillegg til at vi tar den med p\u00e5 treff som flere fra avdelingen deltar p\u00e5. S\u00e5 starteren har allerede v\u00e6rt med p\u00e5 fem forskjellige treff\\! N\u00e5 h\u00e5per vi selvsagt at vi aldri f\u00e5r bruk for hjertestarteren, men skulle behovet oppst\u00e5 har vi b\u00e5de utstyr og kunnskap p\u00e5 plass. Vel investerte penger\\! Cara-vennen nr 2 - august Side 18\n\n19 Teknisk kontroll med fantastisk oppslutning Tekst og foto: Magne Storlien Det ble nok en gang ny deltakerrekord da \u00e5rets tekniske kontroll ble avholdt onsdag 24. april I \u00e5r var det hele 45 campingvogner og bobiler som ble kontrollert og det er nesten 15% av medlemsmassen\\! Det er utrolig flott at s\u00e5 mange av medlemmene benytter seg av dette tilbudet. V\u00e6ret var surt denne ettermiddagen, og k\u00f8ene ble etter hvert lange, men likevel var det ingen sure miner \u00e5 se p\u00e5 Mysen trafikkstasjon. Medlemmene fikk nummerlapper etter hvert som de ankom, s\u00e5 slapp man \u00e5 lure p\u00e5 om noen sneik i k\u00f8en :-) De seks gutta i teknisk komite, tre blide herrer fra Mysen trafikkstasjon samt fire kake - og kaffeansvarlige fra arrangementskomiteen s\u00f8rget for at avviklingen tok bare dr\u00f8yt tre timer. Str\u00e5lende jobba av alle sammen\\! Cara-vennen nr 2 - august Side 19\n\n20 Noen bilder fra Eda-treffet Foto: Magne Storlien Cara-vennen nr 2 - august Side 20\n26 \u00d8ytreff med komplikasjoner Tekst: NCC avd. Hamar og omegn \u00d8ytreffet - Midt i Mj\u00f8sa 2013 er n\u00e5 historie, og gikk av stabelen p\u00e5 den store plassen ved Vikingskipet i tiden 31. mai til 2. juni. Det deltok 16 enheter fra v\u00e5r avdeling p\u00e5 treffet til avd. Hamar og omegn. Teksten har vi l\u00e5nt fra Hamaravdelingen og bildene er tatt av Magne Storlien. I disse flomtider var det helt til det siste tvil om hvor og hvordan vi skulle kunne f\u00e5 avviklet treffet. Treffet har sitt faste treffsted p\u00e5 Skurven p\u00e5 Helg\u00f8ya, og frustrasjonen v\u00e5r steg gradvis etter hvert som Mj\u00f8sa steg i flommen. 5 dager f\u00f8r planlagt innkj\u00f8ring, var store deler av treffomr\u00e5det under vann, og resten var sv\u00e6rt v\u00e5tt i grunnen. Mandag i treff-uka tok vi den endelige beslutningen: Treffet m\u00e5tte flyttes. Heldigvis var asfaltplassen ved Vikingskipet ledig. En kjempe-takk til HOA som la forholdene til rette for oss slik at vi kunne flytte dit. Vi sendte SMS til de vi n\u00e5dde fram til av p\u00e5meldte, og vi la endringen ut p\u00e5 Facebook og hjemmesider. En del av de ca. 140 forh\u00e5ndsp\u00e5meldte enhetene meldte forfall da flyttingen ble et faktum. Noen p\u00e5 grunn av endret treffsted, og andre fordi de selv ikke kom fram pga av flommen. Treffet kunne dermed avvikles. Allerede kvelden f\u00f8r \u00e5pning hadde vi 38 enheter inne p\u00e5 plass, og innen fredag kveld, var 110 enheter p\u00e5 plass p\u00e5 treffet. Programmet gikk som planlagt, - bortsett fra at vi ogs\u00e5 m\u00e5tte skaffe ny musikk 4 dager f\u00f8r treffet: N'K\u00e5re fikk sykdomsforfall, men \"Bj\u00f8rn Spellem\u00e6inn\" stilte opp, og l\u00f8ste floken for oss. Fleskestekinga ble denne gang p\u00e5 store griller, fordi vi ikke turde \u00e5 ha b\u00e5l s\u00e5 n\u00e6rt byen. Dans, fleskesteking, middag, aktivitetstrim, lotteri og felles hygge var som planlagt, og meget forn\u00f8yde treffdeltakere forlot omr\u00e5det i historiens st\u00f8rste skybrudd p\u00e5 s\u00f8ndag\\! Alt i alt et MEGET vellykket treff, p\u00e5 en fin treffplass. Neste \u00e5r er vi forh\u00e5pentligvis tilbake p\u00e5 \u00d8ya, i vante omgivelser. Cara-vennen nr 2 - august Side 26\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f26d815-c2f8-4a26-bb62-7889d0537623"}
+{"url": "http://www.trademax.no/mobler/spisestuer/barbord/snack-bar-eik-strukturhvit-hoyglans-p80974", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00204-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:06Z", "text": "\n\nBESKRIVELSE TILBEH\u00d8R KOMMENTARER\n\nEn bardisk er et godt alternativ i stedet for en hel spisegruppe hvis du har begrenset plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Det er ogs\u00e5 ekstra praktisk fordi baren har gode oppbevaringsmuligheter. Du kan lagre alt fra glass til porselen. Hvit h\u00f8yglans og eikstruktur er ogs\u00e5 en attraktiv kombinasjon som passer inn i de fleste hjem. Bardisken er en lett plassert m\u00f8bel som kan st\u00e5 hvor som helst i rommet. Match med valgfrie barstoler fra v\u00e5rt sortiment.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2188f0f-96d4-44b6-88be-0452aa538adb"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/89846-pre-main.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:18Z", "text": "    ## Pre-Out, main in.\n    \n    > p\u00e5 min forsterker er disse to spleiset med en b\u00f8yle. men n\u00e5 som jeg har f\u00e5tt meg subwoofer, og di var fri for Y-ledd p\u00e5 butikken. kan jeg koble cdspilleren p\u00e5 main in og subben p\u00e5 pre out, og alt vil fungere?  \n    > tenker da p\u00e5 som en midlertidig l\u00f8sning til di f\u00e5r inn Y-ledd. og det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let: vil det \u00f8delegge/ skade noe?\n    \n    -----\n\n2.   06-22-2009,\u00a021:26   \\#2 \n    \n    Ulf-B\n    \n     Intermediate  \n    > Nei, det vil ikke fungere. For det f\u00f8rste vil forsterkeren din spille p\u00e5 et sannsynligvis uholdbart h\u00f8yt volum, siden du f\u00f4rer effekttrinnet med et udempet signal fra CDspilleren - og dette volumet f\u00e5r du ikke regulert, ettersom du bypasser forforsterkerdelen i forsterkeren din. For det andre vil ikke suben din f\u00e5 noe signal fra pre-out - forforsterkeren f\u00e5r ikke noe signal fra CDspilleren som den kan sende videre til sub.  \n    >   \n    > Du m\u00e5 nok vente p\u00e5 Y-leddene dine.\n    \n    Ulf-B\n     Intermediate  \n    \n    > Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 at hvis suben din har h\u00f8yniv\u00e5innganger, kunne du koble den til h\u00f8yttalerutgangene eller til h\u00f8yttalerterminalene i stedet. Sjekk sub og manual - kanskje du slipper \u00e5 vente likevel.  \n    >   \n    > En annen liten sak jeg kom p\u00e5, er at enkelte forsterkere har dobbelt sett pre-out utganger. Bl.a. har enkelte NAD-forsterkere den finessen. Kom til \u00e5 tenke p\u00e5 NAD siden du nevnte b\u00f8ylene. Da beholder du b\u00f8ylene slik du har det n\u00e5 p\u00e5 pre-out-1, og s\u00e5 kobler du sub til pre-out-2. Sjekk bakp\u00e5 forsterkeren din - evt. ogs\u00e5 i manualen.\n    \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "080e8391-91de-490a-8abc-e6ae502bed2a"}
+{"url": "http://www.nickelodeon.no/program/248-catscratch/videoer/32807-two-of-a-kind-core-uption", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:59Z", "text": "# Catscratch\n\nTwo Of A Kind // Core-uption\n\nN\u00e5r familiene forbereder seg p\u00e5 kamp, blir Waffle venn med Lunk. Familiene ford\u00f8mmer vennskapet\\! // N\u00e5r Kimberlys modell av jordens kjerne blir avvist, reiser Gordon til jordens indre og kaster prosjektet hennes inn der.\n\n(Sesong 1 Episode 15)\n\n## Catscratch Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5053264-dbb1-48b0-89ef-7726aa2c57bd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tiltalt-for-ulovlig-ulvejakt---risikerer-fengselsstraff-63276b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:50Z", "text": "# Tiltalt for ulovlig ulvejakt - risikerer fengselsstraff\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 01.mar.2015 11:57\n\nPublisert: 28.feb.2015 21:41\n\n  \n  - \n    \n     Dette bildet viser en ulv som en av de tiltalte skal ha skutt i mars i fjor under \u00e5tejakt p\u00e5 rev. Bildet ble funnet p\u00e5 mannens mobiltelefon, som er beslaglagt av politiet. \n\nMandag starter rettssaken mot seks jegere i Hedmark. Telefonavlytting og GPS-posisjoner vil bli brukt som bevis mot dem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n70 politifolk aksjonerte i morgentimene 8. april i fjor mot 12 jegere i Hedmark. I morgen sitter seks av dem p\u00e5 tiltalebenken i S\u00f8r-\u00d8sterdal tingrett i Elverum. Sakene mot de andre er henlagt.\n\n**De seks tiltalte risikerer fengselsstraff dersom de blir kjent skyldige i tiltalen om ulovlig ulvejakt som del av en organisert kriminell gruppe.**\n\nBakgrunnen for politiaksjonen var at politiet gjennom flere ti\u00e5r har f\u00e5tt tips om ulovlig ulvejakt i distrikter med sterk motstand mot myndighetenes rovdyrpolitikk. Men f\u00f8rst vinteren 2013-2014 fikk man informasjon nok til \u00e5 sette i gang etterforskning.\n\n**Hvem er de seks?**\n\nDe seks er alle menn og jegere i alderen 35 til 52 \u00e5r. Fem av dem bor i Elverum kommune, den sjette i Engerdal. Alle nekter straffskyld.\n\n**Hva er de tiltalt for?**\n\nAlle seks er tiltalt for fors\u00f8k p\u00e5 ulovlig ulvejakt i februar 2014 nord\u00f8st for Bj\u00f8rn\u00e5sen i Elverum kommune. En av dem skal ha l\u00f8snet flere skudd med en rifle mot flere ulver, men traff ikke. De andre fem skal p\u00e5 ulike m\u00e5ter ha hjulpet til eller fors\u00f8kt \u00e5 hjelpe til under jakten.\n\nTiltalte nummer en er dessuten tiltalt for \u00e5 ha skutt en ulv under \u00e5tejakt p\u00e5 rev i mars 2014.\n\n**To av de seks er ogs\u00e5 tiltalt for brudd p\u00e5 v\u00e5penloven:**\n\nTiltalte nummer en skal ha oppbevart syv lovlige v\u00e5pen (rifler, haglgev\u00e6r og revolvere) som ikke var nedl\u00e5st eller som var oppbevart i ul\u00e5st v\u00e5penskap.\n\nEn annen av de tiltalte skal ogs\u00e5 ha oppbevart syv lovlige v\u00e5pen (rifler og haglgev\u00e6r) p\u00e5 samme m\u00e5te. Han skal ogs\u00e5 ha hatt et haglgev\u00e6r og to revolvere som han ikke hadde v\u00e5penkort for. Den ene av revolverne har ikke politiet funnet noe v\u00e5pennummer p\u00e5.\n\n**Hvilken bestemmelse er de seks tiltalt etter?**\n\nDe er tiltalt etter straffelovens paragraf 152 b: \u00abMed fengsel inntil 6 \u00e5r straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt minsker en naturlig bestand av fredede levende organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse.\u00bb bHvorfor er strafferammen 11 \u00e5rs fengsel?\n\nP\u00e5talemyndigheten har tiltalt de seks som del av en organisert, kriminell gruppe, etter den s\u00e5kalte mafiaparagrafen i straffelovens paragraf 60 a. Da \u00f8ker strafferammen med fem \u00e5r.\n\nDe seks risikerer imidlertid ikke 11 \u00e5rs fengsel. Aktor, f\u00f8rstestatsadvokat Tarjei Istad i \u00d8kokrim, sier til Aftenposten at en eventuell straffp\u00e5stand vil ligge i den nedre delen av skalaen.\n\n**Hva slags metoder har politiet brukt i etterforskningen?**\n\n\u00d8kokrim brukte blant annet telefonavlytting. Avlyttede samtaler mellom noen av de tiltalte vil bli presentert som bevis mot dem av aktor. Andre bevis er posisjoner som politiets teknikere har hentet ut fra de tiltaltes GPS-er.\n\n**Hvordan kom politiet p\u00e5 sporet av de tiltalte?**\n\nPolitiet visste ingenting om de seks tiltalte f\u00f8r man i etterforskningen av en annen sak om ulovlig ulvejakt \u2014 en sak som senere ble henlagt - fikk informasjon som ga grunnlaget for den nye etterforskningen.\n\n*M\u00e5 vite fordi: Ulovlig jakt p\u00e5 ulv er et \u00f8kende problem i Norge.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f658e4f0-2950-4e9e-9d6f-43bae8aa42ae"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Hoteller-i-Batam.29445.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:07Z", "text": "<p>The bathroom had a standing shower, which is my preference. The room was very quiet, unlike many hotel rooms on Batam Island. The buffet breakfast was adequate, especially if you can cope with mainly-Indonesian offerings. That said, you could order eggs done any style but there was not much else to go with them. I only had breakfast there, but the staff were pleasant and very obliging.</p>\n\nI enjoyed my stay at Mercure hotel Batam and the shopping there in the area. The people were friendly and helpfull and always loved a chat either in English or Indonesian. I hope to visit again some day. Thanks for a great stay, even if it was only for 1.5 days. :-)\n\n\n\"I alt\" inkluderer vores beregning af skatter og afgifter. Der tages forbehold for \u00e6ndringer fra udbyders side. Kontroll\u00e9r venligst den samlede pris p\u00e5 udbyders side f\u00f8r du fuldf\u00f8rer din reservation.\n\n\"I alt\" inkluderer de skatter og afgifter udbyderen opkr\u00e6ver per nat.\n\nI alt for alle n\u00e6tter inklusive skatter og afgifter.\n\nInkluderer alle skatter og afgifter med mindre noget andet er notert nedenfor (oplyses m\u00e5ske ikke p\u00e5 udbyders bestillingsside men vil v\u00e6re synligt ved betaling).\n\n\n\nPrivatlivspolitik Vilk\u00e5r & betingelser \u00a92016 KAYAK\n\nI visse byer og hoteller skal du betale lokale skatter og afgifter ved udcheckning. KAYAK viser den totale pris og estimerer disse gebyrer, hvis de ikke er tilg\u00e6ngelige p\u00e5 udbyderens side.\n\n\n\nI visse byer og hoteller skal du betale lokale skatter og afgifter (dvs. byskatter) n\u00e5r du checker ud. For at du bedre kan sammenligne priserne, giver KAYAK dig et valg: V\u00e6lg \"Pr. nat uden skatter og afg.\" for at udelade skatter og afgifter i s\u00f8geresultaterne. V\u00e6lg \"I alt pr. nat\" for at vise den totale pris pr. nat eller \"Rejse i alt\" for at f\u00e5 rejsens totale pris.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11ebc278-9251-47d6-b199-45bd060f7796"}
+{"url": "https://www.bjorvikakonferansesenter.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00144-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:55Z", "text": "\nLOKALER\n\nTotalt 11 lyse og moderne konferanserom med teknisk utstyr (projektor/skjerm, programlyd m.m.) og tr\u00e5dl\u00f8st internett. Videokonferanseutstyr fra Cisco integrert i Auditoriet og Palekaia, og telefonkonferanse mulig i alle rom. Vi har ogs\u00e5 en mobil teleslynge.\n\n\n\n## Auditoriet\n\nKapasitet:122, Amfi med faste bord\n\n\n\n## Utstikkeren\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab259715-b137-4a3f-80ec-e905c5c160a8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Unntakstilstand-opphevet-i-Serbia-63534b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00453-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:10Z", "text": "# Unntakstilstand opphevet i Serbia\n\nUnntakstilstanden i Serbia vil snart bli opphevet, sa statsminister Zoran Zivkovic mandag.\n22.apr.2003 00:33\n\n22.apr.2003 00:33\n\nUnntakstilstanden ble innf\u00f8rt etter drapet p\u00e5 Zivkovics forgjenger Zoran Djindjic 12. mars i \u00e5r. If\u00f8lge det uavhengige serbiske nyhetsbyr\u00e5et Beta antydet Zivkovic at krisetiltakene som ble satt i verk etter statsministerdrapet kunne bli opphevet allerede tirsdag. Men f\u00f8rst m\u00e5tte sp\u00f8rsm\u00e5let opp til formell behandling i regjeringen, tilf\u00f8yde han.\n\nUnntakstilstanden har lagt begrensninger p\u00e5 medienes adgang til fri nyhetsformidling, og p\u00e5 retten til aksjoner i arbeidslivet. Samtidig har politiet f\u00e5tt utvidere fullmakter til \u00e5 anholde og avh\u00f8re folk som mistenkes for \u00e5 ha noe med Djindjic-drapet \u00e5 gj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6635bf58-1f4d-4909-a6a7-207b2c4fff0b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1955524/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:44Z", "text": "# Pressemelding 16. februar 2010: NORGES BESTE DESIGNER ER K\u00c5RET\\! Vinner av N\u00e5l\u00f8yet 2010 er: Mardou & Dean med designerne Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors.\n\n## Presentasjon om: \"Pressemelding 16. februar 2010: NORGES BESTE DESIGNER ER K\u00c5RET\\! Vinner av N\u00e5l\u00f8yet 2010 er: Mardou & Dean med designerne Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors.\"\u2014 Utskrift av presentasjonen:\n\n 1  Pressemelding 16. februar 2010: NORGES BESTE DESIGNER ER K\u00c5RET\\! Vinner av N\u00e5l\u00f8yet 2010 er: Mardou & Dean med designerne Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors Det var i kveld, under \u00e5pningen av Oslo Fashion Week, at magasinet HENNE delte ut motedesignprisen N\u00e5l\u00f8yet \u2013 for sjuende \u00e5r p\u00e5 rad. Juryens begrunnelse er: \u00c5rets vinner av N\u00e5l\u00f8yet imponerte juryen med sin trendriktige, urbane og gjennomf\u00f8rte kolleksjon - basert p\u00e5 motens kanskje mest elskede og evig aktuelle plagg. Designerne arbeider grundig med kvaliteten p\u00e5 materialene og har satt sitt personlige preg p\u00e5 detaljene. De har spunnet en spennende historie rundt brandet sitt, der man aner b\u00e5de mystikk, sensualitet og intellektualitet. Designerne har nylig ogs\u00e5 utvidet kolleksjonen til \u00e5 gjelde flere plagg for dame og herre. Juryen mener designerduoen fyller et tomrom i norsk design \u2013 innenfor et stort og kommersielt marked. Juryen mener de har potensial til \u00e5 bli et stort norsk jeansmerke utover Norges grenser p\u00e5 linje med skandinaviske suksessmerker innenfor jeans. Vinnerne er: Mardou & Dean \u2013 ved Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors\\! \"Det er helt uvirkelig \u00e5 f\u00e5 den anerkjennelsen det er \u00e5 vinne Norges mest h\u00f8ythengende klesdesignpris, sier Ingrid Bredholt, som har utdannelse fra den prestisjetunge Istituto Marangoni i Italia. Sammen med Patrik Rosenfors danner hun designersuksessen Mardou & Dean, som ved \u00e5pningen av Oslo Fashion Week i \u00e5r for f\u00f8rste gang presenterte en full kolleksjon. I dag selges Mardou & Dean i London, Paris, Roma og New York, i tillegg til alle st\u00f8rre byer i Norge. Vi lager det vi har lyst til, det som f\u00f8les naturlig. \u00c5 oppleve at noen faktisk synes det er s\u00e5 bra at de vil kj\u00f8pe det \u2013 det er en fantastisk f\u00f8lelse. Det betyr mye \u00e5 vinne N\u00e5l\u00f8yet, prisen er godt kjent i Norge, og det er fantastisk merkevarebygging for oss. I utlandet betyr det ogs\u00e5 en del, fordi det skjer mye rundt norsk design, og det er en \u00f8kende interesse for det, fortsetter Ingrid Bredholt.\" \"Det er en verdig vinner og ikke minst symbolsk at et jeansmerke vinner er designerpris\\! Jeans er jo et historisk plagg, og Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors har virkelig forst\u00e5tt \u00e5 l\u00f8fte jeansen til nye h\u00f8yder,\" sier sjefredakt\u00f8r Ellen Arnstad. Foruten juryleder Margareta van den Bosch, sjefdesigner i Hennes & Mauritz, har f\u00f8lgende personer sittet i juryen: Fotograf Dusan Reljin, daglig leder i Norwegian Fashion Institute Gisle Mardal, daglig leder i Voga John Andr\u00e9 Han\u00f8y, administrerende direkt\u00f8r i Innovasjon Norge Gunn Ovesen, stylist Hilde Pettersen Reljin, h\u00f8gskolelektor ved Fakultetet for design, Dagfinn Skoglund, leder markedskommunikasjon i Gambit H\\&K, Philip Synnestvedt, sjefdesigner i FIN og vinner av N\u00e5l\u00f8yet 2009 Per-\u00c5ge Sivertsen, mote- og trendredakt\u00f8r i HENNE Lisbeth Guldbrandsen og skuespiller Agnes Kittelsen.\n\n\n\n  \n 2  \u00c5rets nominerte designere var: Tinah \u2013 ved Tina Haagensen VIPS \u2013 ved Helene Westbye og Line Stakrud Eriksen Elton & Jacobsen \u2013 ved Solveig og \u00c5shild Elton Jacobsen Veronica B. Vallenes Kristofer Kongshaug Epilogue \u2013 ved Eva Emanuelsen Mardou & Dean \u2013 ved Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors Nina Jarebrink Fam Irvoll Vatle - ved Kjersti Vatle Tidligere vinnere av N\u00e5l\u00f8yet: 2004: Arne & Carlos 2005: So Hee 2006: Ida Gullhav 2007: Siv St\u00f8ldal 2008: Batlak og Selvig 2009: FIN \u2013 Per \u00c5ge Sivertsen Ved sp\u00f8rsm\u00e5l om N\u00e5l\u00f8yet og \u00e5rets vinner kan HENNEs mote- og trendredakt\u00f8r Lisbeth Guldbrandsen kontaktes p\u00e5 tlf og e-post Bildetekster: Bilde 1: Ingrid Bredholt og Patik Rosenfors, designerduoen bak merket Mardou & Dean, har vunnet den prestisjefylte prisen N\u00e5l\u00f8yet, som magasinet HENNE deler ut for sjuende gang. Bilde 2: Mardou & Dean har satset p\u00e5 jeans produsert i Italia, men har nylig utvidet kolleksjonen til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte herre- og damekl\u00e6r.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7d54e7d-993b-48a5-970b-7ac64b519176"}
+{"url": "http://docplayer.me/2805957-Protokoll-soknaden-ble-innlevert-til-patentstyret-den-14-april-2008-og-med-folgende-varefortegnelse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:08Z", "text": "1 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd. sak nr Patentstyrets ref. nr. OP 2011/00098 S\u00f8knadsnr S\u00f8ker: Sonowand AS, Centre of Medicine and technology, 7489 Trondheim Fullmektig: Protector Intellectual Property Consultants AS, Oscars gate 20, 0352 Oslo Annen avdelings avgj\u00f8relse av 21. februar 2013 Foreliggende sak gjelder en klage over Patentstyrets F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relse av 1. februar 2011, hvorved innkommet s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 registrert ordmerket \"SONOWAND\" som varemerke ble besluttet avsl\u00e5tt. Gjenpart av F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relsesprotokoll ble oversendt s\u00f8kers fullmektig samme dag. S\u00f8knaden ble innlevert til Patentstyret den 14. april 2008, og med f\u00f8lgende varefortegnelse: Klasse 9: Klasse 10: Vitenskapelige, elektriske og elektroniske apparater og instrumenter; elektroniske ultralydapparater og -instrumenter, signaleringsapparater og -instrumenter; ultralyd testeog m\u00e5leapparater; ultralyd sonder og sensorer; data software relatert til medisinsk bildebehandling, medisinsk skanning, medisinsk diagnose, eller navigasjon i kroppen. Medisinske og kirurgiske apparater og instrumenter; ultralyd apparater og instrumenter; ultralyd diagnose apparater og instrumenter; ultralyd skanning utstyr, medisinske og kirurgiske bildebehandlingssystemer og apparater; ultralydbildeapparater, ultralyd apparater og instrumenter for navigasjon i kroppen; ultralydapparater og -instrumenter for \u00e5 finne blodkar; ultralydsonder og -sensorer; endoskoper; apparater for produksjon av ultralydb\u00f8lger til medisinsk bruk. Under behandlingen av s\u00f8knaden i Patentstyrets F\u00f8rste avdeling ble anf\u00f8rt at merket \"SONOWAND\" m\u00e5 nektes registrert, \"da merket er beskrivende for varene og at merket mangler det n\u00f8dvendige s\u00e6rpreg ved at det ikke er egnet til \u00e5 skille en produsents varer fra en annens, jf. bestemmelsene i varemerkelovens 14 f\u00f8rste og annet ledd.\" En avgj\u00f8relse fra Patentstyrets Annen avdeling som inneb\u00e6rer at s\u00f8knad om varemerkebeskyttelse avsl\u00e5s, eller at en varemerkeregistrering oppheves, slettes eller kjennes ugyldig, kan ikke bringes inn for domstolen senere enn to m\u00e5neder etter at melding om avgj\u00f8relsen ble sendt s\u00f8keren eller registreringshaveren, jf. varemerkelovens 52 annet ledd.\n\n\n\n\n\n3 Annen avd. sak nr instrumenter; ultralyd diagnose apparater og instrumenter; ultralyd skanning utstyr, medisinske og kirurgiske bildebehandlingssystemer og apparater; ultralyd bilde apparater, ultralyd apparater og instrumenter for navigasjon i kroppen; ultralyd apparater og instrumenter for \u00e5 finne blodkar; ultralyd sonder og sensorer; endoskoper; apparater for produksjon av ultralydb\u00f8lger til medisinsk bruk i klasse 10. Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken er hvorvidt s\u00f8ker kan f\u00e5 en enerett til sammensetningen SONOWAND. Patentstyret er av den oppfatning at gjennomsnittsforbrukeren ikke vil oppfatte dette merket som et s\u00e6rskilt kjennetegn for denne type varer. S\u00f8kers fullmektig anf\u00f8rer at det s\u00f8kte merket er et nyskapt og konstruert ord som ikke forefinnes i noen oppslagsverk, og er ikke en generisk betegnelse for noen av de aktuelle produktene. Ordet SONO har for dem som m\u00e5tte forst\u00e5 dette, betydningen lage lyd eller synge, ordet WAND vil bli oppfattet som magisk stav eller taktstokk, ikke datalesepenn. Patentstyret har f\u00f8lgende bemerkninger i forhold til distinktivitetsvurderingen. Det s\u00f8kte merket \u00f8nskes registrert for varer som \"ultralyd apparater og instrumenter; ultralyd diagnose apparater og instrumenter; ultralyd skanning utstyr\". Slike instrumenter benyttes i forbindelse med ultralydunders\u00f8kelser som er det samme som ultrasonografi. Patentstyret anser det som usannsynelig at omsetningskretsen for disse spesielle varene vil oppfatte ordet SONO i betydningen \"synge\" slik fullmektigen hevder. N\u00e5r ordet SONO benyttes som del av en sammenstilling i forbindelse med ultralydapparater, er det \u00e5penbart at ordet vil bli oppfattet som den engelske forstavelsen i betydning \"lyd\". Vi er videre av den oppfattning at ordet WAND, n\u00e5r det settes sammen med ordet SONO, og benyttes i sammenheng med ultralyd apparater, vil bli oppfattet som beskrivelse av produktets utforming, nemlig en innretning som er utformet som en tynn penn eller stav. Et s\u00f8k p\u00e5 med ordene WAND og ULTRASOUND styrker denne oppfattelsen 1. Treffene viser at ordet WAND er mye bruk som en generisk betegnelse av en type innretning som benyttes i forbindelse med ultralydunders\u00f8kelser. Denne innretningen er ofte utformet som en tynn penn eller stav. Vi finner derfor ingen holdepunkter for at ordet WAND, i denne sammenheng, vil bli oppfattet som for eksempel \"taktstokk\". Sammenstillingen vil n\u00e5r merket vurderes i sin helhet bli oppfattet som en lydpenn eller lydstav i betydningen ultralydpenn eller ultralydstav. Sammenstillingen vil derfor v\u00e6re beskrivende for varenes art og utforming, og Patentstyret kan derfor ikke legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 fullmektigens henvisninger til avgj\u00f8relser fra EU-domstolen, H\u00f8yesterett eller Patentstyrets annen avdeling. Disse avgj\u00f8relsene omhandler andre merker som er ansett som suggestive eller s\u00e6rpregete. De ovenfor nevnte treffene viser at ordet Wand allerede er tatt i bruk i forbindelse med de nevnte produkter. Fullmektigens anf\u00f8rsel om at det ikke foreligger et fremtidig friholdelsesbehov med den begrunnelse at det m\u00e5 foreligge en \"viss konkret sannsynelighet for en slik utvikling\", kan derfor ikke f\u00f8re frem. Det skal videre bemerkes at selv om treffene p\u00e5 viser til engelske nettsider, s\u00e5 antas det at den spesialiserte omsetningskretsen best\u00e5ende av innkj\u00f8psannsvarlige og leger vil kjenne til dette begrepet og oppfatte betydningsinnholdet. Selv om fullmektigen i brev av 25. januar 2010 hevder at han selv ikke kjenner til dette betydningsinnholdet, t\u00f8r Patentstyret anta at fullmektigen ikke tilh\u00f8rer den spesialiserte omsetningskrets som st\u00e5r for innkj\u00f8p av blant annet \"ultralyd apparater og instrumenter for navigasjon i kroppen; ultralyd apparater og instrumenter for \u00e5 finne blodkar; ultralyd sonder og sensorer\". Etter Patentstyrets syn fremst\u00e5r derfor det s\u00f8kte merket som en ordin\u00e6r sammenstilling av to beskrivende ord, der merkets beskrivende meningsinnhold vil bli oppfattet umiddelbart av omsetningskretsen som en angivelse av egenskap ved varene, jf. varemerkeloven 14 annet ledd bokstav a.\n\n\n\n4 Annen avd. sak nr \\*\\*\\* Merkets betydningsinnhold medf\u00f8rer videre at merket ikke har evne til \u00e5 sette gjennomsnittsforbruker i stand til \u00e5 skille innehavers varer fra varer med en annen kommersiell opprinnelse, jf. varemerkeloven 14 f\u00f8rste ledd annet punktum. Uttrykket er s\u00e5ledes ikke egnet til \u00e5 utpeke en s\u00e6rskilt kommersiell opprinnelse, men vil utelukkende oppfattes som en generell opplysning. Dette medf\u00f8rer at det s\u00f8kte merket ikke er av en slik karakter at det ogs\u00e5 kan bli oppfattet som en angivelse av kommersiell opprinnelse, jf. EU-domstolens avgj\u00f8relse C-398/08 P, Vorsprung durch Technik, jf. premiss Uttrykket vil s\u00e5ledes ikke ha gjenkjennelseseffekt, og vil heller ikke kunne fungere som en opprinnelsesgaranti, som er et av hovedform\u00e5lene med et varemerke, jf. EU-domstolens avgj\u00f8relser C-64/02, Das prinzip der bequemlichkeit, premiss 42 og C-37/03, BioID, premiss 27. \\*\\*\\* Fullmektigen viser til at det aktuelle merket er registrert som EU-varemerke. En slik registrering kan ha relevans for v\u00e5r vurdering av det s\u00f8kte merket. Et annet utfall hos Patentstyret kan imidlertid ikke anses som et uttrykk for manglende europeisk rettsenhet. Det er den generelle distinktivitetsnormen som skal praktiseres i harmoni med europeisk praksis, og det kan ikke uten videre v\u00e6re et m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 like resultater i enkeltsaker. Dette fremg\u00e5r av flere Annen avdelings avgj\u00f8relser, blant annet 6922, No more tangles og nr. 7006, Servernet. Konklusjon: Patentstyret har etter en helhetsvurdering kommet til at ordmerket SONOWAND vil bli oppfattet som beskrivende og mangler det n\u00f8dvendige s\u00e6rpreg for de aktuelle varene. Merket m\u00e5 dermed nektes registrert, jf. varemerkeloven 14 f\u00f8rste ledd annet punktum og annet ledd bokstav a. Beslutning: Det s\u00f8kte merket nektes registrert.\" S\u00f8kers begrunnede klage over Patentstyrets F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relse innkom rettidig til Patentstyret den 31. mars I klagen uttaler s\u00f8kers fullmektig: \"Vi viser til Patentstyrets avgj\u00f8relse av 1. februar 2011 hvor det s\u00f8kte merket ble nektet registrert, med den begrunnelse at SONOWAND vil bli oppfattet som beskrivende og mangler det n\u00f8dvendige s\u00e6rpreg for de aktuelle varer, jf. vml. 14 f\u00f8rste ledd annet punktum og annet ledd litra a. P\u00e5 vegne av s\u00f8ker skal vi med dette p\u00e5klage nevnte avgj\u00f8relse til Annen avdeling, jf. varemerkeloven 49 f\u00f8rste ledd, med p\u00e5stand om at F\u00f8rste avdeling har kommet til et uriktig resultat.\n\n\n\n5 Annen avd. sak nr S\u00f8ker er av den klare oppfatning at SONOWAND er et sammensatt fantasiord og verken er beskrivende eller en generisk angivelse uten s\u00e6rpreg i den aktuelle bransjen. Patentstyret uttaler blant annet f\u00f8lgende i sin avgj\u00f8relse (v\u00e5re uthevninger): \"Det s\u00f8kte merket \u00f8nskes registrert for varer som \"ultralyd apparater og instrumenter; ultralyd diagnose apparater og instrumenter; ultralyd skanning utstyr\". Slike instrumenter benyttes i forbindelse med ultralydunders\u00f8kelser som er det samme som ultrasonografi. (...) N\u00e5r ordet SONO benyttes som del av en sammenstilling i forbindelse med ultralydapparater, er det \u00e5penbart at ordet vil bli oppfattet som den engelske forstavelsen i betydning \"lyd\". Til dette skal bemerkes at Patentstyrets konklusjon synes \u00e5 v\u00e6re tuftet p\u00e5 et mangelfullt semantisk grunnlag. Patentstyret legger til grunn at SONO \u00e5penbart vil bli oppfattet som den engelske forstavelse i betydningen \"lyd', og viser til treff p\u00e5 hvor det fremg\u00e5r at forstavelsen har sin opprinnelse i det latinske ordet \"sonus\". At SONO benyttes som forstavelse i det engelske spr\u00e5k bestrides ikke, men dette er imidlertid ikke ensbetydende med at SONO per definisjon utelukkende kan anses for en \"engelsk forstavelse\", langt mindre at det i Norge vil oppfattes som et engelsk ord. Det vil v\u00e6re langt mer riktig \u00e5 hevde at ordet SONIC vil oppfattes som en engelsk, jf. f.eks. ordet sonic pulse-echo instrument som kan oversettes med ultralydinstrument. SONO er derimot en forstavelse som g\u00e5r igjen i flere spr\u00e5k, herunder spansk, fransk, dansk og svensk, med felles opprinnelse i latinske sonus. Et s\u00f8k etter SONO i Bokm\u00e5lsordboka gir f\u00f8lgende treff: sono'r a1 (gj fr fra lat., se sonisk) klangfull, velklingende en s- stem Se n\u00e6rmere i vedlegg nr. 1 med utskrifter fra nevnte ordb\u00f8ker. Dette m\u00e5 f\u00e5 til f\u00f8lge at v\u00e5re tidligere anf\u00f8rsler og henvisninger til Annen avdelings avgj\u00f8relser nr (OVASTOP) og nr (HISTOFREEZER), som F\u00f8rste avdeling har unnlatt \u00e5 kommentere i sin avgj\u00f8relse, b\u00f8r vurderes av Annen avdeling. Det fremkommer blant annet i Annen avdelings begrunnelse i sak nr at ordet OVA\"/' A/orge vil fremtre som et latinsk ord'. De anf\u00f8rte sakene er f\u00f8lgelig h\u00f8yst relevante for n\u00e6rv\u00e6rende sak, og F\u00f8rste avdeling burde derfor behandlet s\u00f8knaden i lys av denne praksis. Videre siterer vi fra F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relse: \"Vi er videre av den oppfattning at ordet WAND, n\u00e5r det settes sammen med ordet SONO, og benyttes i sammenheng med ultralyd apparater, vil bli oppfattet som beskrivelse av produktets utforming, nemlig en innretning som er utformet som en tynn penn eller stay. Et s\u00f8k p\u00e5 med ordene WAND og ULTRASOUND styrker denne oppfattelsen. Treffene viser at ordet WAND er mye bruk som en generisk betegnelse av en type innretning som benyttes i forbindelse med ultralydunders\u00f8kelser. Denne innretningen er ofte utformet som en tynn penn eller stav. Vi finner derfor ingen holdepunkter for at ordet WAND, i denne sammenheng, vil bli oppfattet som for eksempel \"taktstokk\". Sammenstillingen vil n\u00e5r merket vurderes i sin helhet bli oppfattet som en lydpenn eller lydstav i betydningen ultralydpenn eller ultralydstav. Sammenstillingen vil derfor v\u00e6re beskrivende for varenes art og utforming, og Patentstyret kan derfor ikke legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 fullmektigens henvisninger til avgj\u00f8relser fra EU-domstolen, H\u00f8yesterett eller Patentstyrets annen avdeling. Disse avgj\u00f8relsene omhandler andre merker som er ansett som suggestive eller s\u00e6rpregete. \"\n\n N\u00e5r ordet SONO benyttes som del av en sammenstilling i forbindelse med ultralydapparater, er det \u00e5penbart at ordet vil bli oppfattet som den engelske forstavelsen i betydning \\\"lyd\\\".\")\n\n6 Annen avd. sak nr N\u00e5r det gjelder Patentstyrets anf\u00f8rsler vedr\u00f8rende gjennomsnittsforbrukerens kjennskap til ordet WAND, er dette etter v\u00e5rt syn ikke i samsvar med den linje Annen avdeling har lagt til grunn i tidligere avgj\u00f8relser. Selv om den generelle engelskkunnskapen m\u00e5 anses god i Norge, er det ikke gitt at gjennomsnittsforbrukeren besitter kunnskap om ethvert mulig ord. Dette m\u00e5 ogs\u00e5 gjelde tilfeller hvor omsetningskretsen har et over gjennomsnittlig oppmerksomhetsniv\u00e5. Det faktum at ordet WAND har flere mulige betydningsinnhold er b\u00e5de en indikasjon p\u00e5 det rikholdige engelske spr\u00e5k og at det vanskelig kan legges til grunn at den aktuelle omsetningskrets i Norge direkte og umiddelbart vil vite at dette blant annet kan oversettes til \"lesepenn\". At Patentstyret har funnet eksempler p\u00e5 Google p\u00e5 at det i utlandet finnes tilfeller hvor WAND benyttes som en generisk betegnelse er ikke ensbetydende med at en norsk gjennomsnittsforbruker kjenner til en av ordets i alt seks leksikale betydninger. Vi viser hertil Annen avdelings avgj\u00f8relse nr (BEAUTY BLOTTERS) hvor det blant annet uttales f\u00f8lgende (v\u00e5re uthevninger): \"F\u00f8rste avdeling har i sin avgj\u00f8relse lagt til grunn at den leksikalske betydningen av merkeelementet BLOTTERS er \"trekkpapir eller papir med absorberende (oppsagende) evne\", og at en gjennomsnittsforbruker vil oppfatte merket som beskrivende for \"ansiktsservietter laget av linpapir\" og \"papirlommet\u00f8rkler for personlig pleie\". Annen avdeling finner ikke grunnlag for antakelsen om at gjennomsnittsforbrukeren i Norge vil oppfatte merket slik. Den leksikalske betydningen av ordet BLOTTERS m\u00e5 anses som lite kjent og sammenstillingen med ordet BEAUTY gir ikke i seg selv den betydning 1. avdeling har tillagt merket. Det bestrides ikke at uttrykket \"BLOTTERS\" kan brukes og har v\u00e6rt brukt som beskrivende for de vareslag merket er s\u00f8kt for, men 2. avdeling finner ikke grunnlag for \u00e5 anta at en slik bruk har v\u00e6rt s\u00e6rlig utbredt. I alle tilfelle er det ingen grunn til \u00e5 tro at gjennomsnittsforbrukeren i Norge vil v\u00e6re kjent med en slik betydning av ordet\" Etter s\u00f8kers syn m\u00e5 samme slutning legges til grunn for SONOWAND: WAND m\u00e5 anses lite kjent og sammenstillingen med SONO gir ikke i seg selv betydningen F\u00f8rste avdeling har tillagt merket. Patentstyret viser i sin avgj\u00f8relse til at et Google-s\u00f8k p\u00e5 \"WAND + ULTRASOUND\" viser at WAND av enkelte har blitt benyttet som en generisk betegnelse. Det ville hatt langt st\u00f8rre interesse for vurderingen av det s\u00f8kte merket dersom et Google-s\u00f8k etter \"SONOWAND\" hadde vist en generisk bruk. Det gj\u00f8r det imidlertid ikke. Tvert i mot gir et s\u00f8k etter \"SONOWAND\" utelukkende direkte treff eller treff som peker tilbake p\u00e5 s\u00f8kers virksomhet, jf. vedlegg nr. 3. Av nyere praksis vil vi dessuten vise til Annen avdeling sak nr (TRAINTRACER) hvor 1.avdeling i f\u00f8rste omgang hadde konkludert med at sammenstillingen TRAINTRACER ville bli oppfattet som en ren og umiddelbar angivelse av de aktuelle varer og tjenesters form\u00e5l. Annen avdeling uttaler til dette: Annen avdeling kan ikke v\u00e6re enig i dette, og anser det som mer sannsynlig at ordsammenstillingen vil oppfattes som suggestiv for produkter og tjenester hvis form\u00e5l er \u00e5 holde oversikt over, samt \u00e5 kunne tilby informasjon om, f eks. hvor tog, togreisende og reisegods til enhver tid befinner seg. N\u00e5r dette legges til grunn, er merket ikke beskrivende for de aktuelle vareog tjenesteslagene. Annen avdeling finner helle ikke \u00e5 kunne bygge et avslag p\u00e5 at merket generelt mangler s\u00e6rpreg. Mot denne bakgrunn m\u00e5 1. avdelings avgj\u00f8relse bli \u00e5 oppheve.\n\n\n\n7 Annen avd. sak nr Det m\u00e5 etter dette legges til grunn at SONOWAND i h\u00f8yden kan anses som suggestivt for de s\u00f8kte varer i klasse 9 og 10. Endelig skal det bemerkes at s\u00f8ker for F\u00f8rste avdeling har anf\u00f8rt og dokumentert at SONOWAND er registrert EU, hvilket er en klar indikasjon p\u00e5 at merket ikke oppfattes beskrivende. Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re Annen avdeling oppmerksom p\u00e5 at BEAUTY BLOTTERS n\u00e5 ogs\u00e5 er registrert i Tyrkia, Russland, Kina og Sveits gjennom IR Videre skal det opplyses at merket ikke ble m\u00f8tt med anf\u00f8rsler om manglende s\u00e6rpreg ved utpekningen av USA, hvor USPTO utstedte en midlertidig nektelse kun basert p\u00e5 formalia. Se til dette vedlegg nr. 3. I den grad det skulle foreligge noen tvil med tanke p\u00e5 det s\u00f8kte merkets s\u00e6rpreg b\u00f8r det faktum at SONOWAND har blitt akseptert i en rekke andre land utelukke slik tvil. P\u00e5 vegne av s\u00f8ker ber vi hermed Annen avdeling omgj\u00f8re F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relse, og akseptere det s\u00f8kte merket til registrering. Vi viser for \u00f8vrig til tidligere anf\u00f8rsler i saken.\" Klagegebyret (klageavgiften) er registrert rettidig innbetalt til Patentstyrets bankkonto den 9. mai Etter \u00e5 ha konstatert at alle vilk\u00e5rene for \u00e5 behandle klagen var oppfylt, jf. varemerkelovens 50 og 51 annet ledd, tok Patentstyrets F\u00f8rste avdeling saken opp til ny vurdering i lys av den innkomne klage av 31. mars Den 15. august 2011 konkluderte F\u00f8rste avdeling med at klagen ikke klart kunne f\u00f8re frem, og fant derfor hverken \u00e5 kunne oppheve eller endre sin tidligere beslutning av 1. februar I sitt notat til Patentstyrets Annen avdeling uttaler F\u00f8rste avdeling: \"Uttalelse fra F\u00f8rste avdeling: Vi viser til klage til Annen avdeling i ovennevnte varemerkesak. F\u00f8rste avdeling har vurdert klagen og finner det ikke klart at den vil f\u00f8re frem etter varemerkeloven 51 annet ledd f\u00f8rste punktum. Klagen oversendes derfor til Annen avdeling for behandling, jf. varemerkeloven 51 annet ledd andre punktum.\" Sakens dokumenter er deretter oversendt Patentstyrets Annen avdeling for ordin\u00e6r behandling av klagesaken.\n\n\n\n8 Annen avd. sak nr Annen avdeling skal uttale: Annen avdeling er, under tvil, kommet til et annet resultat enn F\u00f8rste avdeling. Annen avdeling kan slutte seg til de rettslige vurderingsnormer som F\u00f8rste avdeling har lagt til grunn, men er kommet til at den konkrete vurderingen av det anmeldte varemerkets distinktivitet er for streng. Forstavelsen sono- stammer fra det latinske ordet for lyd, sonos, og benyttes i enkelte sammenstillinger, som sonogram, sonob\u00f8ye mv. Det m\u00e5 legges til grunn at gjennomsnittsforbrukeren av de varer som merket er s\u00f8kt registrert for, vil forst\u00e5 at merkedelen SONOhenspiller p\u00e5 lyd. Ordet wand har flere mulige betydninger. I det engelske spr\u00e5ket benyttes det bl.a. for tryllestav, taktstokk, lesepenn mv. Det benyttes ogs\u00e5 for stavformede ultralydprober, s\u00e6rlig for transvaginale ultralydunders\u00f8kelser. Selv om betegnelsene probe og transduser synes \u00e5 v\u00e6re vanligere for slike innretninger, anser Annen avdeling det som sannsynlig at den aktuelle gjennomsnittsforbrukeren vil oppfatte wand som beskrivende n\u00e5r det brukes p\u00e5 ultralydprober. B\u00e5de WAND alene og sammensetninger som ULTRASOUND WAND og ULTRASONIC WAND m\u00e5 anses som rent beskrivende for enkelte av de varer som omfattes av varefortegnelsen. Under tvil er Annen avdeling kommet til at sammenstillingen SONOWAND oppviser det minimum av distinktivitet som kreves etter varemerkelovens 14 f\u00f8rste og annet ledd. Gjennomsnittsforbrukeren vil nok kunne oppfatte SONOWAND som en hentydning til ultralydprober, men dette gj\u00f8r ikke merket deskriptivt, kun suggestivt. Etter Annen avdelings oppfatning er ordet i noen grad utydelig og egnet til \u00e5 skape undring, blant annet ved at det ogs\u00e5 kan oppfattes som en hentydning til taktstokker, tryllestaver eller lignende. Samtidig er det i en viss forstand sl\u00e5ende og effektfullt, p\u00e5 en m\u00e5te som gir det et tydelig kjennetegnspreg. Det kan sies, p\u00e5 samme m\u00e5te som i dommen i Rt s. 641 (SUPERLEK), at SONOWAND er \u00abfor s\u00e5 vidt virkningsfullt og derfor egnet til \u00e5 feste seg i bevisstheten\u00bb. Annen avdeling kan heller ikke se at det foreligger noe friholdelsesbehov for SONOWAND, all den tid s\u00f8keren ser ut til \u00e5 v\u00e6re alene om bruken av ordet, og i lys av at vanlige og gode alternative betegnelser st\u00e5r til disposisjon for andre.\n\n\n\n9 Annen avd. sak nr Mot denne bakgrunn kan SONOWAND ikke anses som uregistrerbart etter varemerkelovens 14 annet ledd bokstav a). Det kan heller ikke anses \u00e5 mangle slikt s\u00e6rpreg som kreves etter 14 f\u00f8rste ledd, og skal derfor godtas til registrering. F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relse blir etter dette \u00e5 oppheve, og merket \u00e5 registrere. Det avsies slik kjennelse: F\u00f8rste avdelings avgj\u00f8relse oppheves og saken sendes tilbake for registrering av varemerket. Are Stenvik (sign.) Tove Aas Helge (sign.) Kaja Midtb\u00f8 Stadshaug (sign.)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b172b3c-7105-44d4-808a-756e9bc5249d"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/musikk_for_svommere/630", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:25Z", "text": "# Musikk for sv\u00f8mmere\n\n  - \u00d8ystein W. H\u00f8ie\n  - 28\\. juni 2003 - 21:28  Endret 14. jan. 2004 - 20:37 \n\nAvgangs-studentene fra teknologistudiet ved Brunel kjempet om oppmerksomheten med eksotiske oppfinnelser og kreasjoner av b\u00e5de den ene og den andre sorten. Blant h\u00f8ydepunktene var en gjennomgang av webdesign fra et dyslektisk perspektiv og et automatisert hacke-program, men selv disse oppfinnelsene m\u00e5tte gi tapt for Sam James' musikkspiller for undervannsbruk.\n\nId\u00e9en kom til han mens han var ute og sv\u00f8mte. For \u00e5 live opp de ukentlige sv\u00f8mmeturene \u00f8nsket han \u00e5 ta med seg noe musikk p\u00e5 turen, og den kreative studenten satte seg \u00f8yeblikkelig ned for \u00e5 utvikle et par sv\u00f8mmebriller utstyrt med en integrert musikkspiller.\n\nSiden det selvsagt ikke er s\u00e5 praktisk \u00e5 ha med seg elektriske \u00f8retelefoner under vann, valgte Sam en adskillig mer original l\u00f8sning - han lot spilleren vibrere musikksignalene gjennom hodeskallen og inn til \u00f8ret. Siden man p\u00e5 denne m\u00e5ten unng\u00e5r \u00e5 ta inn bakgrunnsst\u00f8y, skal lydkvaliteten til spilleren faktisk v\u00e6re bedre enn det man ville f\u00e5tt i normale omgivelser.\n\nEt amerikansk selskap skal allerede ha vist interesse for den nye oppfinnelsen, og skal ha planer om \u00e5 bruke den i et kommersielt produkt. Sv\u00f8mmeturen blir aldri den samme igjen.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58edbed9-2d96-406c-a682-fa200921acb0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Stranger_in_a_Strange_Land_(bok)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00186-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:42Z", "text": "# Stranger in a Strange Land (bok)\n\n***Stranger in a Strange Land*** er en sciencefictionroman av den amerikanske forfatteren Robert A. Heinlein. Boka kom ut f\u00f8rste gang i 1961 og er nyutgitt uten forlagets tekstbeskj\u00e6ringer i 1992, 3 \u00e5r etter forfatterens d\u00f8d. Boken kom fortsatt ut i nye opplag, og er ikke sjelden \u00e5 se i norske bokhandler.^(\\[1\\])\n\n## Tittelen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBokas tittel er hentet fra Andre Mosebok 2:21-22:\n\n> \u00abMoses gikk med p\u00e5 \u00e5 bli hos mannen, og han lot Moses f\u00e5 datteren Sippora til kone. Hun fikk en s\u00f8nn, og Moses kalte ham Gersjom, 'for jeg er blitt innflytter i fremmed land,' sa han.\u00bb\n\n\u00abFor jeg er blitt innflytter i fremmed land,\u00bb lyder i den engelske bibeloversettelsen: \u00ab*I have been a stranger in a strange land*\u00bb.\n\n## Handlingen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI boken beskrives en marsboer-livssyklus best\u00e5ende av nymfer som er lekende og tanketomme. De slippes ut p\u00e5 overflaten, der bare de beste overlever. P\u00e5 et tidspunkt bringes de inn og gjennomg\u00e5r en full forvandlingssyklus til individer som l\u00e6res opp over noen hundre \u00e5r til \u00e5 bli marsboere med en vesensforskjellig erkjennelsesverden enn den mennesker opplever. Den fysiske utformingen beskrives som en is-seiler. N\u00e5r det passer dem in-korporerer de frivillig, men er fortsatt i h\u00f8y grad tilstede og sysler med sitt. Mennesker kan bare med stor vanskelighet kommunisere med voksne marsboere, mens marsboerne har sine \u00e5nder som de kan forstyrre ved viktige beslutninger, og som de finner h\u00f8yst tilstedev\u00e6rende.\n\nDen f\u00f8rste bemannede Mars-ekspedisjonen fra Jorden endte med at ingen av deltakerne overlevde. Men der finnes likevel en overlevende etter den f\u00f8rste ekspedisjonen: *Michael Valentine Smith* (*Mike* mellom venner), unnfanget underveis og f\u00f8dt p\u00e5 Mars som blir tatt vare p\u00e5 og oppdradd av marsboerne. Han reiser etterhvert \u00abhjem\u00bb sammen med de overlevende etter den andre ekspedisjonen. Den juridiske magien p\u00e5 jorden tilsier at han er eneeier og hersker over planeten, noe han selv tar med forbehold. Marsboerne er enn\u00e5 ikke ferdige med \u00e5 grokke sprengningen av planeten som befant seg der asteroidebeltet er i dag, og som de selv utl\u00f8ste som en vakker l\u00f8sning p\u00e5 en for dem umulig situasjon.\n\nMike har blitt oppdradd med en total hukommelse og et potensial for \u00e5 grokke og beherske kroppsfunksjoner ved \u00e5 styre dem innenfra. Han l\u00e6rer derfor utrolig fort, inklusive \u00e5 tenke (grokke) seg til n\u00f8dvendig muskulatur, selv om han synes det tar tid \u00e5 grokke hva det er \u00e5 v\u00e6re menneske: \u00c5 kunne le. Etterhvert finner han ut at hans hukommelse er blitt avkopiert av marsboerne som har brukt ham som mobil observasjonsplatform. Han venter derfor at Mars vil legge seg bort i jordens skjebne etterhvert, og setter i gang et program for \u00e5 gi oppl\u00e6ring i marsspr\u00e5k og tenkning kamuflert som en religion. Religi\u00f8se bevegelser har b\u00e5de skattemessige og andre fordeler i det amerikanske samfunnet.\n\nForfatteren bruker dette utgangspunktet til \u00e5 endevende en del sentrale maktfaktorer i USA, og Jorden for\u00f8vrig:\n\n  - Juss og rettssystem: En person (Mike) er suveren eier av en planet i f\u00f8lge gjeldende rett, men hva med aboriginene?\n  - Politikk, inkludert presidentens benektelsesrett (visse ting b\u00f8r ikke presidentembetet ha medansvar for og viten om \u2013 det er for skittent\\!)\n  - Organisert religion (mest halleluja-kristendom) og kommersialisme i samr\u00f8re. (Mikes skole i marsspr\u00e5k organiseres som religi\u00f8st samfunn og unntas nesten enhver kontroll, inklusive massive skattefritak.)\n  - De etter forfatterens mening skrudde holdningene til sex i det amerikanske samfunnet.\n\nInnimellom avlegger forfatteren visitt til det hinsidige, hvor ogs\u00e5 hovedpersonen ender etter et martyrium i slutten av boka.\n\n## Innflytelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBoka kom ut i tide til \u00e5 bli en del av 1960-tallets amerikanske ungdomskultur, og ble litt av en \u00abbibel\u00bb for intellektuelle hippier. Ett kvasireligi\u00f8st kirkesamfunn ble stiftet, delvis bygd p\u00e5 sentrale ideer fra boka blant annet grok. Forfatteren selv avviste enhver tilknytning til slike ting.\n\n1.  **^** f\u00f8rsteutgave var ved G.P. Putnam's Sons 1961, senere utgaver ved New English Library (NEL) 1965, 1968, 1969, 1970, 1973, 1977, 1978, og ny ubesk\u00e5ret utgave 1992. Info fra 1992-utgaven, ISBN 0-450-54742-6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec139eb0-734f-49b9-9646-475b6fa81d64"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ko-Pha-Ngan-Suksabai-Resort.558063.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:53Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 Suksabai Resort i Koh Phangan (Haad Rin), er du bare et par minutter unna Haad Rin molo og Full Moon Beach. Dette vandrerhjemmet ligger rett i n\u00e6rheten av Haad Rin Nai-stranden og Haad Leela strand.Rom F\u00f8l deg som hjemme i et av de 10 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Rommene har privat terrasser. Badene har dusj. Rommene har skrivebord og blendingsgardiner/gardiner.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26433ed3-985a-4d14-809b-ffcd1e22ca7c"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Jente-17-fikk-alvorlige-hodeskader-521010b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00320-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:23Z", "text": "# Jente (17) fikk alvorlige hodeskader\n\nEn 18 \u00e5r gammel mann er fratatt f\u00f8rerkortet etter at en 17 \u00e5r gammel jente fikk alvorlige hodeskader da bilen han kj\u00f8rte kolliderte med mopeden.\n\nOppdatert: 11.mai.2011 17:38\n\nPublisert: 11.mai.2011 08:20\n\nKristin Eide\n\n  \nEn 17 \u00e5r gammel jente ble hentet med luftambulanse etter ulykken som skjedde i Egersund. Klokken 9.30 opplyser akuttmottaket ved Stavanger Universitetssykehus at jenta fikk alvorlige hodeskader i ulykken. Tilstanden hennes er stabil og p\u00e5r\u00f8rende underrettet.\n\n\u2014 En 18-\u00e5rig bilf\u00f8rer er fratatt f\u00f8rerkortet ut fra vitneforklaringer og unders\u00f8kelser p\u00e5 \u00e5stedet. Bilen hans har kommet inn i en rundkj\u00f8ring i stort fart og truffet mopeden inne i rundkj\u00f8ringen, sier operasjonsleder Jan Henning Andersen ved Rogaland politidistrikt.\n\nNRK melder at den 17 \u00e5r gamle jenta fikk hodeskader i ulykken som skjedde ved Shell-stasjonen i sentrum av Egersund like etter klokken sju.\n\nAndersen opplyser at 18-\u00e5ringen kun har hatt f\u00f8rerkort i to m\u00e5neder og at bilen er i teknisk d\u00e5rlig stand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f8a41ff-5921-4876-98fe-a2c1dc4e4d04"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/bauernhof_pension_fertinghof.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00043-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:12Z", "text": "# Bauernhof Pension Fertinghof   \n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Bauernhof Pension Fertinghof**.  \n  \nPrisen tilbyr **Standard dobbeltrom**, med f\u00f8rste mulige ankomst **1 juni 2017**, **2 netter** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nBauernhof Pension Fertinghof\n\nDet hotellet Bauernhof Pension Fertinghof ligger i byen Wildschonau (\u00d8sterrike).\n\n### Om \u00d8sterrike\n\n\n\n\u00d8sterrike har en fortryllende natur. De vakre gr\u00f8nne fjell med hvite topper, krystallklare fjellvann og h\u00f8ye isbreer er imponerende. Enten du foretrekker fotturer eller vintersport, eller bare er ute etter avslapning, er \u00d8sterrike et ideelt land for en ferie midt i naturen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b10cf44-2772-4827-b0bd-f2eb6df8c291"}
+{"url": "http://docplayer.me/1760846-Jakob-ejersbo-liberty-oversatt-av-linn-overas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00551-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:21Z", "text": "# Jakob Ejersbo Liberty. Oversatt av Linn \u00d8ver\u00e5s\n\n2 Jakob Ejersbo Liberty Oversatt av Linn \u00d8ver\u00e5s\n\n\n\n7 Christian Tropevarmen sv\u00f8per seg om meg idet jeg g\u00e5r ut av flyet gjennom skumringen kan jeg se den hvite sn\u00f8kappen p\u00e5 Kilimanjaro i det fjerne. Foran den lave flyterminalen henger en gjeng svarte menn og r\u00f8yker ved et par bulkete bagasjetraller. \u00abVelkommen til Afrika,\u00bb sier far og legger h\u00e5nden p\u00e5 skulderen min s\u00e5 jeg g\u00e5r ned trinnene. Flymotorene har stanset. Alt jeg h\u00f8rer, er sikader. Flyplassen har bare \u00e9n rullebane, og det er ikke andre fly enn v\u00e5rt. Jeg ser p\u00e5 de svarte mennene. En tjukk, svart dame snakker sint til dem p\u00e5 swahili. De ler og trekker de skranglete bagasjetrallene langsomt bortover mot flybuken. N\u00e5 er ansiktene deres uttrykksl\u00f8se. Tidlig i morges var det tredje juledag, og jeg var en dansk gutt som bodde med moren min utenfor K\u00f8ge. N\u00e5 skal jeg bo i Tanzania og g\u00e5 p\u00e5 internasjonal skole. Familien skal snart v\u00e6re samlet igjen. Fars tid som utstasjonert M\u00e6rsk-mann i Det fjerne \u00f8sten er over. Lilles\u00f8steren min ble f\u00f8dt i oktober, og mor kommer ned med henne om et par m\u00e5neder. Alt er snudd p\u00e5 hodet. \u00abDet tar litt tid f\u00f8r bagasjen kommer inn,\u00bb sier far. Vi g\u00e5r forbi skulderh\u00f8ye planter med taggete, l\u00e6raktige blader og inn i betongbygget. Det er m\u00f8rklagt. \u00abHvorfor er det ikke noe lys?\u00bb sp\u00f8r jeg. \u00abStr\u00f8mmen har sikkert g\u00e5tt,\u00bb sier far. \u00abDe m\u00e5 bare f\u00e5 i gang generatoren.\u00bb Jeg holder meg ved siden av ham mens andre hvite, enkelte svarte og en del indere kommer inn i den m\u00f8rke ankomsthallen. Vi byttet fly i Amsterdam og mellomlandet i Roma og Oman. En motor\n\n\n\n8 rumler i gang et sted i terminalen, og like etter begynner en og annen p\u00e6re i taket \u00e5 lyse svakt. \u00abNiels, Niels,\u00bb roper en kvinnestemme p\u00e5 svensk. Far snur seg. \u00abHei,\u00bb roper han og vinker. \u00abDet er Katriina,\u00bb sier han til meg og begynner \u00e5 g\u00e5 mot glassveggen. Han har fortalt meg at en svensk familie kj\u00f8rte ham til flyplassen og at vi blir hentet av dem i fars bil. Jeg ser p\u00e5 politimennene som st\u00e5r ubevegelige med maskingev\u00e6r hengende p\u00e5 skr\u00e5 i en rem foran kroppen. Jeg f\u00f8lger etter far. \u00abS\u00e5 dette er Christian, alts\u00e5,\u00bb sier kvinnen og nikker smilende. \u00abHei, jeg heter Katriina.\u00bb Hun er kledd i tynn sommerkjole og sandaler. \u00abHei,\u00bb sier jeg og pr\u00f8ver \u00e5 smile. Far forteller litt om turen ned, og det f\u00f8les rart at han st\u00e5r her og snakker med en fremmed dame mens mor er i Danmark. \u00abVar det fint \u00e5 se den nye datteren din?\u00bb sp\u00f8r Katriina. \u00abJa, det var deilig,\u00bb sier far. \u00abOg kona mi gleder seg til \u00e5 komme nedover.\u00bb En lyd f\u00e5r meg til \u00e5 snu meg. Bagasjeb\u00e5ndet st\u00e5r stille, og kofferter kommer flyende inn gjennom hullet i veggen. En tynn, svart mann i lurvete uniform krabber inn gjennom hullet og over koffertene og gir seg til \u00e5 kaste dem videre ut p\u00e5 gulvet. Vi f\u00e5r hentet bagasjen v\u00e5r og g\u00e5r til passkontrollen. Mannen stirrer lenge p\u00e5 bildet og lenge p\u00e5 meg. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 smile til ham. Med ett griper han et stempel og smeller det ned i en stempelpute og i passet tre forskjellige stempler f\u00f8r han tar en kulepenn og f\u00f8yer til en masse skrift. Han rekker meg passet. \u00abWelcome to Tanzania,\u00bb sier han p\u00e5 merkelig engelsk og smiler bredt. I tollen st\u00e5r en tjukk mann som svetter intenst. Han gj\u00f8r tegn til at jeg skal \u00e5pne bagen min. Han roter i den med kj\u00f8ttfulle hender, tar opp fotballen min, sier en masse jeg ikke forst\u00e5r, og smiler mens han sl\u00e5r ballen i gulvet og griper den igjen.\n\n\n\n9 \u00abHan synes det er en god ball,\u00bb sier far. \u00abJa, men det er det,\u00bb sier jeg og smiler til mannen. Nerv\u00f8s. Jeg vet ikke hva smilet hans betyr. Er det noe galt? Han legger ballen tilbake, tegner et kryss over bagen med et kritt og skyver den mot meg mens han nikker. \u00abFootball very good,\u00bb sier han. Far har g\u00e5tt foran. Den svenske damen omfavner ham. Meg rekker hun heldigvis bare h\u00e5nden. Hun har store bryster. \u00abHvor gammel er du?\u00bb sp\u00f8r hun p\u00e5 svensk. \u00abTretten,\u00bb sier jeg. \u00abJeg har en datter p\u00e5 \u00e5tte. Og s\u00e5 bor nev\u00f8en min p\u00e5 femten hos oss. Solja og Mika,\u00bb sier hun og tar en av bagene mine. \u00abVi skal hjem til oss og spise vi holder en liten velkomstfest for dere. Og vi har f\u00e5tt nytt hus.\u00bb \u00abUten rotter?\u00bb sp\u00f8r far. \u00abJa,\u00bb sier Katriina. \u00abOg s\u00e5 har vi f\u00e5tt en barnepike som heter Marcus.\u00bb \u00abEn mann?\u00bb sp\u00f8r far. \u00abEn gutt,\u00bb sier Katriina. \u00abHan er foreldrel\u00f8s og har v\u00e6rt hos noen tyskere som dro hjem. Det var Solja og Mika som fant ham. Han bodde hos den lokale presten i Moshi, som utnyttet ham og brukte ham som landarbeider.\u00bb Vi g\u00e5r ut i bilen, en hvit Peugeot 504 med rattet p\u00e5 feil side. M\u00f8rket er totalt, fl\u00f8yelsmykt. Passerer en vaktpost ved en bom forlater flyplassomr\u00e5det og kj\u00f8rer gjennom nattem\u00f8rket. Veien er rett, landskapet flatt. Ingen veibelysning, ingen hus. Frontlysene feier over gr\u00e5gr\u00f8nt buskas i veikanten. For tre m\u00e5neder siden begynte far som regnskapssjef p\u00e5 en sukkerplantasje som heter TPC Tanzania Planting Corporation. Den har v\u00e6rt eid av M\u00e6rsk, men er n\u00e5 blitt nasjonalisert av den tanzanianske staten, og n\u00e5 har M\u00e6rsk et par \u00e5rs kontrakt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re de innf\u00f8dte \u00e5 drive\n\n\n\n10 den. Den ligger et stykke s\u00f8r for Moshi, byen der skolen ligger. Far snur seg i forsetet. \u00abG\u00e5r det bra med deg, Christian?\u00bb sp\u00f8r han. \u00abN\u00e5r skal vi ut til huset?\u00bb \u00abVi kj\u00f8rer bare ut dit etterp\u00e5,\u00bb sier far. \u00abKlokka er ikke mer enn syv.\u00bb Han har fortalt meg at m\u00f8rket faller tidlig og br\u00e5tt her, s\u00e5 n\u00e6r Ekvator. Jeg f\u00f8ler meg lett i hodet. Er s\u00e5 r\u00f8yksugen at jeg holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8. \u00abOk,\u00bb sier jeg og ser ut av vinduet og opp p\u00e5 en stjernespekket himmel som strekker seg helt ned i horisonten. Vi kommer til et T-kryss der noen treskur og sm\u00e5 murhus kaster et svakt lys ut i m\u00f8rket. Det er butikker rett p\u00e5 bakken, jordgulv. M\u00f8rke skikkelser beveger seg mellom dem. Vi tar av til h\u00f8yre mot Moshi. \u00abDet er en av landets beste veier,\u00bb sier far til meg. \u00abNesten ingen hull.\u00bb M\u00f8rket omslutter oss fullstendig. Det er nesten ingen annen trafikk, og Katriina kj\u00f8rer fort. Veien begynner \u00e5 svinge og skr\u00e5ner ned i en kl\u00f8ft frontlyktene lyser opp de bratte klippeveggene p\u00e5 begge sider. \u00abHva?\u00bb roper Katriina og br\u00e5bremser samtidig som hun dreier rattet for \u00e5 unng\u00e5 en stor gren med masse l\u00f8v som ligger p\u00e5 v\u00e5r side av veien. Bremsene l\u00e5ser seg, og bilen skrenser inn i grenen, skyver den foran oss til vi stopper helt. \u00abDet st\u00e5r en bil der borte,\u00bb sier far. Jeg skimter en m\u00f8rk kasse litt lenger frem, men frontlyktene gir bare et svakt lys gjennom bladverket. \u00abEr det landeveisr\u00f8vere?\u00bb sp\u00f8r Katriina. \u00abDet tror jeg ikke,\u00bb sier far og \u00e5pner d\u00f8ra. \u00abTanzanianere bruker gjerne en gren som varseltrekant.\u00bb Jeg g\u00e5r ut sammen med far og hjelper ham \u00e5 l\u00f8fte den av panseret mens Katriina rygger. N\u00e5 ser jeg at kassen er en lastebil som har kr\u00e6sjet mot en av klippeveggene og st\u00e5r p\u00e5 tvers i kj\u00f8rebanen en stor,\n\n\n\n### 2\\. Hvordan viser Bj\u00f8rn at han synes synd p\u00e5 seg selv? Hvordan reagerer moren hans?\n\n Elevene setter seg sammen i par og besvarer sp\u00f8rsm\u00e5lene. \u00abIkke gi opp\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5l til novellen 1. Hva har hendt Bj\u00f8rn? 2. Hvordan viser Bj\u00f8rn at han synes synd p\u00e5 seg selv? Hvordan reagerer moren hans? 3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d108019c-b5f5-479d-8f30-716041fdf001"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fagverksbro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:45Z", "text": "# Fagverksbro\n\n\n\nFurre bru over Nidelva i Arendal, ei typisk fagverksbru av jern. Konstruksjonen er klinket.\n\nFoto: Anita A.Mechlenborg\n\n**Fagverksbro** er en bro hvor brobanen b\u00e6res av et fagverk.\n\nEtter at fagverksstatikken ble utviklet kunne en konstruere st\u00f8rre trebroer og st\u00e5lbroer.\n\nMetoden var blant annet kjent i Russland i 1840. Culman, en tysk konstrukt\u00f8r, var den f\u00f8rste som benyttet grafiske metoder for blant annet beregning av fagverk (1866).\n\nSom fagverk var det mulig \u00e5 bygge broer med lange spenn. I 1889\u20131890 ble broen Forth jernbanebro over elven Firth of Forth i Skottland bygget. Denne hadde lengste spenn p\u00e5 521 m.\n\nI Norge er det bygget en rekke st\u00e5lfagverksbroer i forbindelse av utbyggingen av vei og jernbane-nettet. I de senere \u00e5rene er det bygget mest fagverksbroer i tre.\n\n\n\nBilde av en fagverksbro\n\nBilde til venstre viser en typisk fagverksbro. De ytterste stavene tar trykk, de ytterste vertikale p\u00e5 hver side tar strekk, de skr\u00e5 veksler annenhver gang p\u00e5 \u00e5 ta strekk og trykk.\n\nVertikale som ligger midt mellom to skr\u00e5 hvor en tar strekk og en tar trykk er s\u00e5kalte \"nullstaver\". Overgurt tar trykk og undergurt tar strekk.\n\nI de aller fleste broer av denne typen er de to fagverksrammene bundet sammen med tverrbjelker eller egne fagverk.\n\nHvilke staver som tar trykk og hvilke som tar strekk er avhengig av hvordan stavene st\u00e5r i forhold til hverandre og hvordan de dynamiske kreftene virker. I tillegg er den geometriske utformingen av over- og undergurt avgj\u00f8rende for p\u00e5kjenningen i stavene. Noen overgurter er formet som en bue.\n\n## Typer fagverksbro\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er tre hovedm\u00e5ter fagverksbruer kan bygges.\n\n  - Fagverkskonstruksjonen ligger under brobanen.\n  - Fagverkskonstruksjonen ligger over brobanen.\n  - Veibanen ligger midt i fagverkskonstruksjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e96f83c3-8786-4f22-854b-aaf68966c98d"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/osterrike/bad+gastein/salzburger-hof-hotel-bad-gastein-154286/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00381-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:16Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Salzburger Hof Hotel Bad Gastein**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Bad Gastein, \u00d8sterrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nBare en rask spasertur unna Bad Gastein jernbanestasjon tilbyr hotellet den perfekte base for de som bes\u00f8ker Bad Gastein. F\u00f8rsteklasses fasiliteter, som blant annet en badstue og et treningsstudio er \u00e5 finne her.  \n  \nDette 4-stjerners hotellet byr p\u00e5 roomservice, vaskeritjeneste og barnepass. Spaet kan friste med en rekke massasjer og kroppsbehandlinger.  \n  \nDe elegante rommene har eget bad, minibar og t\u00f8fler. De har ogs\u00e5 garderobeskap, en flatskjerm-TV og varmeanlegg.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver dag. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i n\u00e6rheten.  \n  \nHotellet ligger en 10-minutters spasertur fra Bad Gastein foss, mens Casino Bad Gastein n\u00e5r du p\u00e5 under 20 minutter til fots. Felsentherme Spa finner du en kort spasertur unna.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d520342-1833-49ad-95bf-f2e16cf2c8be"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/sor+afrika/pretoria/aloe-guesthouse-pretoria-5147/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:06Z", "text": "\n\n**Aloe Guesthouse Pretoria**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Pretoria, S\u00f8r-Afrika.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette unike gjestehuset ligger i Magalieskruin og har sv\u00f8mmebasseng, utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og boblebad. I tillegg har det ogs\u00e5 bagasjeoppbevaring, en turistinformasjon og flyplasstransport.  \n  \nAloe Guesthouse Pretoria byr p\u00e5 stilige og trivelige rom med kabel-TV, kj\u00f8leskap og minibar. Alle inkluderer gratis kaffe- of tefasiliteter, i tillegg til egne bad.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Gjestgiveriet har ogs\u00e5 parkering for reisende med bil.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, DVD-spiller, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1cc2147-ea92-49b8-8383-74bdb9047853"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--Naring-er-greit_-ikke-skjemmende-brak-346318b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:09Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Tor Gunnar Tollaksen \n\n# \\\u2013 N\u00e6ring er greit, ikke skjemmende br\u00e5k\n\nOppdatert: 29.jan.2008 14:13\n\nPublisert: 29.jan.2008 13:51\n\nTor Gunnar Tollaksen\n\n  \nLeiv Velle \u00c5reskjold, Sp, leder i Sviland bydelsutvalg, og resten av bydelspolitikerne liker ikke tanken p\u00e5 pukkverksaktivitet.\n\n\u2013 F\u00f8r vi tar endelig stilling, m\u00e5 vi f\u00e5 alle fakta p\u00e5 bordet, men i utgangspunktet er vi skeptiske til slik aktivitet, sier \u00c5reskjold, s\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r inn i sin tredje periode i bydelsutvalget og sin f\u00f8rste periode som leder.\n\n**Frykter st\u00f8y og st\u00f8v**\n\nDe frykter at \u00f8kt trafikk, st\u00f8y og st\u00f8v ikke er forenlig med godt bomilj\u00f8 for Sviland, som etter planen blir senter i den nye storbydelen som reiser seg i Sandnes \u00f8st i l\u00f8pet av de neste 40 \u00e5rene.\n\n50.000 mennesker skal etter planen flytte inn i nye Sandnes \u00f8st. I l\u00f8pet av 2009 og 2010 kommer den f\u00f8rste innflytterb\u00f8lgen. Da st\u00e5r 160 boenheter klare til \u00e5 ta imot nye innbyggere.\n\n\n\n**Viktig med n\u00e6ringsaktivitet**\n\n\u00c5reskjold understreker da viktigheten av \u00e5 ha n\u00e6ringsaktivitet og arbeidsplasser i umiddelbar n\u00e6rhet. Alle kan ikke kj\u00f8re gjennom byen, med eller uten Gandsfjord bru p\u00e5 plass, for \u00e5 komme til Forus.\n\nMen han ser ikke for seg at innbyggerne skal ha st\u00f8yende pukkverk som n\u00e6rmeste naboer.\n\n\u2013 Vi er interessert i \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ringsaktivitet til Sviland, men de trenger absolutt ikke skyte i stykker fjellet, sier han.\n\n\u00c5reskjold mener Sviland kan tilby mange gode industritomter, og det skal ikke st\u00e5 p\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 tomtene. Svilands st\u00f8rrelse gj\u00f8r at industri heller ikke trenger komme i konflikt med boligbyggingen.\n\n\u2013 Her er det nok av areal til lett industri, for eksempel. Omr\u00e5dene trenger heller ikke plasseres kloss i tettbebyggelsen, understreker han.\n\n**Planlegging av sentrum**\n\nDet er mange bydeler rundt forbi \u2013 ikke bare i Sandnes og Stavanger \u2013 hvor det har v\u00e6rt s\u00e5 som s\u00e5 med planleggingen og hvor \u00f8yeblikkets kreativitet er benyttet mer en helhetlige planer.\n\nFramover kommer \u00c5reskjold og bydelsutvalget til \u00e5 jobbe for at Sviland ikke g\u00e5r i samme fellen.\n\nHan er s\u00e6rlig opptatt av at det lages en skikkelig plan for hvor bydelssenteret plasseres. Det som skal bli bydelens m\u00f8teplass med butikker og andre tjenester.\n\n\u2013 Det m\u00e5 lages en plan for hvor Sviland sentrum skal v\u00e6re, sier han.\n\n\u2013 Hvor mener du sentrum b\u00f8r v\u00e6re?\n\n\u2013 Det har jeg ikke tatt et endelig standpunkt for enn\u00e5, men det m\u00e5 ligge innenfor det vi i dag regner for sentrum av bydelen, sier han.\n\nOg det betyr kanskje et sted i Sm\u00f8rdalen, kanskje i krysset ved Lyngveien, eller kanskje i krysset der Svilandsveien m\u00f8ter S\u00f8redalen?\n\n# Fakta: Sviland bydel\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8991d3-8948-4f9c-b3e6-f1e82bc1f2d6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Mozart-har-inntatt-potetfestivalen-522270b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00530-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:42Z", "text": "  - \n    \n     Vi er hele tiden p\u00e5 jakt etter nye r\u00f8de sorter. Mozart har navnet med seg og er ogs\u00e5 fin i fasongen, mener potetgerenal Arne Vagle. \n\n  - \n    \n     Unger fra H\u00e5bafjell idrettsbarnehage i Sandnes har l\u00e6rt om poteter. N\u00e5 er de p\u00e5 festival. \n\n# Mozart har inntatt potetfestivalen\n\nBlir Mozart en ny slager p\u00e5 norske middagsbord?\n\nOppdatert: 16.sep.2011 13:26\n\nPublisert: 16.sep.2011 12:19\n\nOdd Pihlstr\u00f8m\n\n  \nPotetfestivalen p\u00e5 J\u00e6ren er under oppvarming i brynebyen. Fra klokken 12.00 i dag er arrangementet offisielt i gang.\n\nI teltet p\u00e5 Bryne torg er seniorr\u00e5dgiver i Norsk landbruksr\u00e5dgiving og J\u00e6rens potetgeneral Arne Vagle i ferd med \u00e5 rigge klar en presentasjon av 38 ulike sorter av knoller i ulike farger, fasonger og st\u00f8rrelser.\n\nAlle sammen dyrket i en \"sortspark\" hos Klepp-bonde Kjell Einar Nord\u00e5s. Ogs\u00e5 den m\u00f8rkebl\u00e5 som heter Bl\u00e5 Kongo.\n\n## Navnet skjemmer ikke\n\nAndre lite kjente varianter i sortimentet er Ariel, Brage, Bruse, Fakse, Fontana, Lady Jo, Odin, Oleva, Ramos og Senna.\n\nI en av pottene med r\u00f8de, fine \"eple\" st\u00e5r det Mozart p\u00e5 navnepinnen.\n\n\u2014 En nykommer her i landet, krysset fram i Nederland. Den er litt under utpr\u00f8ving her p\u00e5 J\u00e6ren. Vi leter hele tiden etter r\u00f8de poteter, siden nordmenn helst vil ha r\u00f8de matpoteter, sier Vagle.\n\nDe tradisjonelle sortene Pimpernell, Laila, Beate og Troll er alle r\u00f8de. Beate er fortsatt den mest brukte matpoteten her i landet, forteller Vagle. Men den hvite, danske sorten Folva f\u00f8lger hakk i h\u00e6l. Den g\u00e5r det ogs\u00e5 store mengder av til skrelling og ferdigmiddag-produksjon.\n\n\n\n## Potet mot sult\n\nS\u00f8kelys p\u00e5 hva karbohydrater gj\u00f8r med folks midjer og glykemiske indeks, eller blodsukkerniv\u00e5 p\u00e5 godt norsk, samt hard konkurranse fra pizza og pasta har t\u00e6ret p\u00e5 potetens popularitet blant nordmenn.\n\nP\u00e5 verdensbasis blir potetene imidlertid stadig viktigere, ikke minst i Kina. I ti\u00e5rene framover vil de n\u00f8ysomme, men n\u00e6ringsrike opprinnelig s\u00f8r-amerikanske knollene f\u00e5 en stadig st\u00f8rre betydning i kampen mot sult, mener FNs matvareorganisasjon FAO.\n\n\u00c5rets avlinger i Norge blir mindre enn p\u00e5 lenge p\u00e5 grunn av v\u00e6rforholdene. Mankoen m\u00e5 dekkes inn med import utover vinteren.\n\nP\u00e5 J\u00e6ren druknet en del av tidligpotetene. Enn\u00e5 st\u00e5r det meste av lagringspotetene i jorda. B\u00f8ndene frykter at mye kan g\u00e5 tapt hvis det ikke blir t\u00f8rrere v\u00e6r i ukene framover.\n\n## Bli med i \u00e5keren\n\nArne Vagle for sin del blir aldri lei av poteter. Men han vedg\u00e5r at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 smake forskjell p\u00e5 de ulike variantene. \u00c9n og samme sort kan ogs\u00e5 smake ganske forskjellig avhengig av hva slags jordmonn den er dyrket i, forklarer Vagle.\n\nPotetfestivalen med tivoli, k\u00e5ring av J\u00e6rens raskeste potetskreller, potetblues, gr\u00e5tass- og veterantraktorparade og flere andre kjekke aktiviteter rundes av l\u00f8rdag ettermiddag.\n\nEr du nysgjerrig p\u00e5 hvordan moderne potetopptak foreg\u00e5r blir det demonstrasjon p\u00e5 g\u00e5rden til Bjarte N\u00e6rland ved N\u00e6rlandparken l\u00f8rdag klokken 13.00.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e4a5f18-f15b-4255-ad5b-135f612eada0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6rt_virkemiddel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:49Z", "text": "# Litter\u00e6re virkemidler\n\n(Omdirigert fra Litter\u00e6rt virkemiddel)\n\n**Litter\u00e6re virkemidler** brukes for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 fremsi sin mening om et litter\u00e6rt emne. Det finnes mange virkemidler, noen som passer i forskjellige situasjoner. Det gir ogs\u00e5 leseren et st\u00f8rre bilde av hendelsen i en historie.\n\n## Liste over ulike virkemidler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Gjentakelse \u2013 Man gjentar en hendelse eller setning.\n  - Kontraster \u2013 At noe st\u00e5r i kontrast til hverandre, eksempelvis \u00abhun f\u00f8lte seg **v\u00e5t** og **t\u00f8rr** p\u00e5 samme tid.\u00bb\n  - Rim og rytme \u2013 At man har enderim i setningene som brukes.\n  - Bokstavrim \u2013 at to/flere ord som kommer etter eller i n\u00e6rheten av hverandre i en tekst starter med samme bokstav, eksempelvis \u00abStore svaner sv\u00f8mte bortover p\u00e5 sj\u00f8en\u00bb, eller \u00abhan s\u00e5 henne smile.\u00bb\n  - Besjeling \u2013 At man gir konkrete ting menneskelige egenskaper (konkrete ting er ofte naturen, dyr eller planter) Eks: Tiden flyr.\n  - Metaforer \u2013 At noe/noen f\u00e5r egenskapen til noe annet, eksempelvis: han var en pil (det samme som sammenligning bare uten som, han l\u00f8p **som** en pil)\n  - Vers - Et avsnitt.\n  - Bildebruk - At man bruker bilder.\n  - Bruk av sanser \u2013 At man forteller igjennom lukt, h\u00f8rsel, f\u00f8lelse og syn\n  - Ironi \u2013 Man sier det motsatte av det som menes\n  - Sammenligning \u2013 Man sammenligner noe med noe annet, eksempelvis \u00abHun luktet som en rose\u00bb eller \u00abhennes \u00f8yne skinte som diamanter\u00bb.\n  - Tegnsetting \u2013 Man bruker tegn i stedet for ord (\\!,\u00a0?)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0b7d5f2-9953-4bdb-b58c-a62a727ab709"}
+{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Landskap", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00218-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:20Z", "text": "Lokalhistoriewikiseminar l\u00f8rdag 22. oktober - Se programmet\\!\n\n# Distrikter\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n(Omdirigert fra Landskap)\n\n****Distrikter****, **regioner** og **landskap** er omr\u00e5der som brukes i en rekke sammenhenger. Det finnes en rekke inndelinger i spesifikke sammenhenger, som prostier i Den norske kirke, tingrettdistrikter, interkommunale regionr\u00e5d, tidligere fogderier, SSBs \u00f8konomiske regioner og NHOs n\u00e6ringsregioner. Hva som definerer det enkelte distrikt vil fremg\u00e5 av artiklene om dem. Noen entydig offisiell og universell inndeling av Norge, utenom fylkes- og kommunestrukturen, eksisterer ikke. Listen er s\u00e5ledes \u00e5 betrakte som en oversikt og en samling av linker med informasjon om de respektive omr\u00e5dene, som til sammen dekker hele Norge.\n\n## Distrikter fordelt p\u00e5 landsdeler\n\n## Historiske landskap i Norge\n\nDistriktene i listen over inng\u00e5r i hovedtrekk i f\u00f8lgende historiske landskap i Norge (dvs. kjent fra kilder som g\u00e5r tilbake til middelalderen og tidligere, og som ikke n\u00f8dvendigvis er knyttet til administrative inndelinger som fylke, sysler, prestegjeld, bisped\u00f8mmer osv.) De enkelte landskapsnavn har hatt skiftende aktualitet og omfang i forskjellige historiske perioder. \u00d8sterdalen, Gudbrandsdalen og Valdres har for eksempel ikke alltid v\u00e6rt regnet til Opplandene, Fosen og Namdalen tilh\u00f8rte ikke det historiske Tr\u00f8ndelag osv.:\n\n  - Viken: Haldenregionen, Nedre Glomma, Indre \u00d8stfold, Mosseregionen, Follo, Osloregionen, Nedre Buskerud, Vestfold og Grenland.\n  - Opplandene: Romerike, Gl\u00e5mdal, Hedmarken, \u00d8sterdalen, Gudbrandsdal, Vestoppland og Ringerike; i nyere tid ogs\u00e5 Valdres\n  - Telemark: \u00d8vre Telemark\n  - Agder: Lister, Lindesnesregionen, Kristiansandregionen, Setesdal og \u00d8stre Agder.\n  - Rogaland: Dalane, J\u00e6ren, Ryfylke og Haugaland.\n  - Hordaland: Sunnhordland, Hardanger, Voss, Midthordland og Nordhordland.\n  - Fjordane: Sunnfjord, Nordfjord.\n  - Sogn: Ytre Sogn, Indre Sogn.\n  - M\u00f8re: Sunnm\u00f8re, Romsdal og Nordm\u00f8re (inkludert Fosen i eldre tid).\n  - Tr\u00f8ndelag: Orkdal, Gauldal, Trondheimsregionen, Stj\u00f8rdal, Innherred; i nyere tid ogs\u00e5 Fosen og Namdal.\n  - H\u00e5logaland: Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vester\u00e5len, S\u00f8r-Troms, Midt-Troms og Troms\u00f8regionen.\n  - Finnmark: Nord-Troms, Vest-Finnmark, Indre Finnmark og \u00d8st-Finnmark.\n\nF\u00f8lgende distrikter inng\u00e5r ikke klart i noen av dem: Hallingdal, Numedal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35073357-7fa5-4d46-bf6b-8a1fb3a93d21"}
+{"url": "http://fritanke.no/reportasje/nyheter/argumentene-mot-rugemodre-holder-ikke/19.9406", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00538-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:27Z", "text": "# Human-Etisk Forbund\n\n\nFatima Sabir fra Roskilde Universitet holdt foredrag for danske humanister onsdag kveld. FOTO: Even Gran\n\n## Danske humanister liberale til surrogati:\n\n## \u2013 Argumentene mot rugem\u00f8dre holder ikke\n\n\u00abRugem\u00f8dre\u00bb kaller de det i Danmark, og Fatima Sabir vil legalisere det. Hun er filosof og plukket argumentene mot surrogati fra hverandre overfor danske humanister i K\u00f8benhavn onsdag kveld.\n\n\n\nEven Gran\n\nPublisert:  \n02.05.2014 kl 12:08\n\nOppdatert:  \n02.05.2014 kl 19:10\n\n**K\u00d8BENHAVN**: Fatima Sabir er filosof og doktorstipendiat ved Roskilde Universitetet. Hun er spesialist i medisinsk etikk, og har blant annet arbeidet i sekretariatet i Det etiske r\u00e5d - Danmarks svar p\u00e5 den norske Bioteknologinemnda.\n\nOnsdag var hun invitert av Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark \u2013 Humanistisk Samfund \u2013 for \u00e5 innlede om etiske utfordringer rundt surrogatm\u00f8dre, eller \u00abrugem\u00f8dre\u00bb som danskene kaller det (et ord som igrunnen gir god mening p\u00e5 norsk ogs\u00e5).\n\nDebatten ble holdt p\u00e5 Kafe Mensch \u2013 en debattkafe Humanistisk Samfund arrangerer hver onsdag i sentrum av K\u00f8benhavn.\n\n### Motargumentene holder ikke\n\nFatima Sabir gikk gjennom argumentene mot surrogati en etter en, og kom til at de ikke holder m\u00e5l. Hun viste for eksempel til forskning som viser at rugem\u00f8dre ikke tar psykisk skade av \u00e5 b\u00e6re fram et barn for andre. Det er ikke vanskelig for dem \u00e5 gi barnet fra seg, som det ofte hevdes.\n\nSelv om en graviditet er en fysisk belastning, er heller ikke dette et avgj\u00f8rende argument for \u00e5 forby det, mener Sabir.\n\n\u2013 Det er ogs\u00e5 mye annet arbeid som inneb\u00e6rer potensiell fysisk skade. S\u00e5 hvis surrogati er uakseptabelt p\u00e5 grunn av dette, er det mange andre yrker ogs\u00e5 som b\u00f8r forbys. Tenk p\u00e5 bygningsarbeidere og yrkessj\u00e5f\u00f8rer for eksempel, slo hun fast.\n\nHun avviste ogs\u00e5 at det skal v\u00e6re en belastning for barnet \u00e5 v\u00e6re f\u00f8dt av en rugemor, samt argumentet om at surrogati inneb\u00e6rer en kommersialisering av barnet, noe som setter en prislapp p\u00e5 barnet, noe som igjen angivelig skal f\u00f8re til at barnet f\u00e5r lavere verdi som menneske.\n\n\u2013 Vi har jo aldri sett noen barn blitt behandlet mindreverdig p\u00e5 grunn av dette. Det er ikke reelt. N\u00e5r det gjelder prislapp, er det jo normalt mye dyrere \u00e5 adoptere enn \u00e5 bruke rugemor, uten at adopterte anses \u00e5 ha noe lavere menneskeverd av den grunn, kommenterte hun.\n\n### Forbud hjelper ikke de fattige\n\nVidere dr\u00f8ftet Sabir det sentrale argumentet om at surrogati er utnyttelse av fattige kvinner. Det argumentet har hun mer forst\u00e5else for.\n\n\u2013 Det kan man godt si at det er. Men her m\u00e5 det g\u00e5 en grense et sted. Vi er alle p\u00e5 et vis \u00abtvunget\u00bb til \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 tjene penger. Hvis det skal v\u00e6re forkastelig \u00e5 bruke rugem\u00f8dre p\u00e5 grunn av dette, er det mye annet ogs\u00e5 som blir forkastelig. Utnytter jeg for eksempel bussj\u00e5f\u00f8ren n\u00e5r jeg betaler bussbilletten min, fordi han er n\u00f8dt til jobbe for \u00e5 skaffe penger? Det blir jo urimelig. Det er ikke noe fundamentalt annerledes \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra folk i fattige land. De m\u00e5, som vi, jobbe for \u00e5 leve. Argumentet om at man utnytter fattige er gyldig, men man f\u00e5r en vanskelig avgrensningsjobb hvis man skal legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 det, mente hun.\n\nSom et motsvar til utnyttelsesargumentet trakk hun fram at hvis vi slutter \u00e5 bruke rugem\u00f8dre, s\u00e5 fratar vi dem jo en mulighet til \u00e5 komme ut av fattigdommen, og det attp\u00e5til uten \u00e5 tilby dem et alternativ.\n\n\u2013 Jeg klarer ikke \u00e5 se at det er en god m\u00e5te \u00e5 hjelpe de fattige p\u00e5, slo hun fast.\n\nSabir avviste videre argumentet om at det er feil \u00e5 bringe flere barn inn i en verden som allerede sliter med overbefolkning. Hun anerkjente at dette er et problem p\u00e5 gruppeniv\u00e5, men konstaterte at det er urimelig \u00e5 forvente at enkeltpersoner skal ta ansvar for dette.\n\nEt annet argument er at surrogati er \u00abunaturlig\u00bb. Ogs\u00e5 dette mener Sabir er et d\u00e5rlig argument.\n\n\u2013 Det er jo lov til \u00e5 gripe inn i naturen. Det gj\u00f8r vi jo hele tiden. Vi hever oss over naturen og fikser det vi ikke liker. Skal man tenke s\u00e5nn, m\u00e5 man for eksempel legge ned alle sykehus og la folk d\u00f8 av sykdommer fordi det er \u00abnaturlig\u00bb. Det gj\u00f8r vi jo ikke. Allerede i dag blir hvert tiende barn i Danmark f\u00f8dt med en eller annen form for assistanse, sa hun.\n\n### Legalisering fordi det skjer uansett\n\nSabirs grunnholdning er at hvis noe skjer, og det er urealistisk \u00e5 bli kvitt det, s\u00e5 er det bedre \u00e5 legalisere det for \u00e5 f\u00e5 det under kontroll. Dett er samme argumentasjon som vi kjenner fra liberalt hold i debattene rundt narkotika og prostitusjon.\n\nSabir mener legalisering vil l\u00f8se en rekke problemer.\n\n\u2013 Vi vet at rugem\u00f8dre f\u00e5r for d\u00e5rlig betalt. Det foreg\u00e5r i et sort, uregulert marked. Kvinner som er analfabeter skriver under p\u00e5 kontrakter de ikke aner hva inneb\u00e6rer. Helseoppf\u00f8lgingen er i mange tilfeller d\u00e5rlig. Det finnes mellommenn som tjener p\u00e5 det. Alt dette kan vi f\u00e5 gjort noe med hvis vi legaliserer og regulerer. Da kan vi ogs\u00e5 ta en helsesjekk og styre hvem som skal f\u00e5 lov, og hvem som ikke f\u00e5r lov. Jeg klarer ikke \u00e5 se annet enn gode argumenter for \u00e5 legalisere, mens argumentene mot er svake og oppkonstruerte, sa hun.\n\n### Vi m\u00e5 definere \u00abverdighet\u00bb\n\nSabir slo etter hvert fast at det som egentlig ligger under motstanden mot surrogati ikke er praktiske, reelle problemer, men en f\u00f8lelse av at det hele er \u00abuverdig\u00bb. Man skal bare ikke selge kroppen sin p\u00e5 den m\u00e5ten. Reproduksjon er dypt personlig og skal ikke gj\u00f8res til en vare, og s\u00e5nn er det bare.\n\n\u2013 S\u00e5nn er det bare, f\u00e5r vi h\u00f8re, og s\u00e5 skal diskusjonen likesom slutte der. Begrepet \u00abverdighet\u00bb fungerer som et slags trumfess. Hvis man greier \u00e5 f\u00e5 etablert en enighet om at noe er \u00abuverdig\u00bb s\u00e5 er diskusjonen over, sa hun.\n\nDet synes ikke Sabir holder m\u00e5l. Hun mener det er uryddig \u00e5 basere diskusjonen p\u00e5 et vagt og uryddig begrep.\n\n\u2013 Det er ingen begrensninger som bare ligger der \u00abi seg selv\u00bb. Vi b\u00f8r ikke basere standpunktene v\u00e5re p\u00e5 en slik vedtatt pliktetikk. Det er ikke et gyldig argument. Hvis noen sier at noe er \u00abuverdig\u00bb, s\u00e5 sp\u00f8r jeg hvorfor. Og da forventer jeg at de er i stand til \u00e5 definere begrepet og begrunne hvorfor de har definert det p\u00e5 den m\u00e5ten. Men det greier de sjelden, sa hun.\n\nFolk som kjenner litt til grunnleggende moralfilosofi, har vel for lengst oppdaget at Sabir i sterk grad baserer seg p\u00e5 konsekvensetikk \u2013 dvs. at ting skal vurderes etisk ut fra hvilke konsekvenser det har (les mer om forskjellen p\u00e5 konsekvensetikk og pliktetikk).\n\n\u2013 Hvis man ikke klarer \u00e5 komme opp med reelle negative konsekvenser for folks liv p\u00e5 kort eller lang sikt, skal man v\u00e6re veldig forsiktig med \u00e5 innf\u00f8re forbud mot noe som helst, slo hun fast.\n\nFor \u00e5 underbygge at \u00abverdighet\u00bb er den egentlige grunnen til motstanden mot surrogati, brukte hun eksistensen av altruistiske rugem\u00f8dre.\n\n\u2013 Vi vet det finnes kvinner som gj\u00f8r dette bare for \u00e5 hjelpe andre med \u00e5 f\u00e5 barn, helt frivillig, og ikke for \u00e5 tjene penger. Men jeg tror at mange motstanderne av surrogati ville ha v\u00e6rt imot det selv om alle rugem\u00f8dre tenkte slik. \u00c5rsaken er at det er \u00abuverdig\u00bb. Det er den egentlige grunnen, mente hun.\n\nSabir understreket at mange rugem\u00f8dre oppgir i unders\u00f8kelser at surrogatiet faktisk gir dem verdighet \u2013 at det f\u00f8les dypt meningsfylt \u00e5 hjelpe andre med \u00e5 f\u00e5 barn.\n\n\u2013 Skal vi s\u00e5 fortelle dem at det de driver med likevel er \u00abuverdig\u00bb? Det blir helt feil, sa hun.\n\n### Ikke kontroversielt blant danske humanister\n\nFatima Sabirs liberale holdninger til surrogati var ikke kontroversiell blant de rundt 20 danske humanistene som var samlet p\u00e5 Cafe Mensch i K\u00f8benhavn onsdag kveld.\n\n*\u2013 Hvis det ikke fantes fattige, ville det likevel finnes rugem\u00f8dre?* ville en av tilh\u00f8rerne vite.\n\n\u2013 Ja, det tror jeg, hvis betalingen bare er h\u00f8y nok. I tillegg kommer de altruistiske rugem\u00f8drene som gj\u00f8r det for \u00e5 hjelpe andre, svarte Sabir.\n\nVerdighetsbegrepet ble ogs\u00e5 diskutert, og det var allmenn enighet om at det er en uryddig m\u00e5te \u00e5 argumentere p\u00e5.\n\n\u2013 \u00abVerdighet\u00bb kan jo brukes til \u00e5 forsvare n\u00e6rmest hva det skal v\u00e6re. Jeg kan for eksempel si at jeg er imot homoekteskap fordi det er \u00abuverdig\u00bb. Det g\u00e5r ikke, sa en annen.\n\n\u2013 Men samtidig er det jo forskjell p\u00e5 \u00e5 drepe et menneske og \u00e5 drepe en gris, s\u00e5 en viss verdighet m\u00e5 vi jo tillegge mennesket. Kunsten er \u00e5 finne ut hvor grensen skal g\u00e5, sa en tredje, og det ble nikket rundt i lokalet.\n\nDen eneste lille uenigheten som kom opp, var om man kan si at det er en \u00abmenneskerett \u00e5 f\u00e5 barn\u00bb, og hvor store ressurser det er rimelig \u00e5 sette inn for \u00e5 hjelpe folk med dette.\n\nHer hadde Fatima Sabir svaret klart.\n\n\u2013 Jeg har absolutt ikke argumentert for at det er noen \u00abmenneskerett \u00e5 f\u00e5 barn\u00bb. Jeg argumenterer for at vi b\u00f8r legalisere, regulere og kontrollere noe som skjer uansett, for \u00e5 minimere skadevirkningene. Jeg oppfordrer slett ingen til \u00e5 bli rugem\u00f8dre eller benytte seg av et slikt tilbud, konstaterte filosofen.\n\nFatima Sabir er filosof ved Roskilde Universitet med moralfilosofi som spesialomr\u00e5de. Hun jobber med en doktorgrad om nevroetikk, et nytt omr\u00e5de innen filosofien der man diskuterer etiske problemstillinger som oppst\u00e5r i kj\u00f8lvannet av nevrovitenskapen. FOTO: Rainer Lippold, Humanistisk Samfund\n\nDanske humanister m\u00f8tes hver uke p\u00e5 Kafe Mensch i K\u00f8benhavn sentrum. En gang i m\u00e5neden, f\u00f8r det ukentlige foredraget, arrangeres ogs\u00e5 \"l\u00e6seklubben\". Her er leder i Humanistisk Samfund, Sidsel Kjems, i samtale med Peter A. Nielsen om boken Det virkelige menneske av Lars Andreassen og Dennis N\u00f8rmark. FOTO: Even Gran\n\nTre aktive danske humanister utenfor Kafe Mensch. N\u00e5r Humanistisk Samfund ikke bruker lokalet, huser det Kafe Knud, et treffsted for HIV positive. Fra venstre: Solveig Madsen Zeppenfeld, Sidsel Kjems og Rainer Verhoeven. FOTO: Even Gran\n\nHEF-medlemmer p\u00e5 bes\u00f8k i K\u00f8benhavn kan finne likesinnede dansker p\u00e5 Kafe Mensch p\u00e5 onsdager. Man kan til og med f\u00e5 seg en humanistisk Caffe Latte. Se flere bilder fra Kafe Mensch. FOTO: Even Gran\n\n## Faktaboks\n\n### HUMANISTISK SAMFUND\n\nHumanistisk Samfund er Human-Etisk Forbunds s\u00f8sterorganisasjon i Danmark. Den er veldig liten og ung (stiftet i 2008) sammenlignet med HEF. Det er kun rundt 700 medlemmer p\u00e5 landsbasis.\n\nFri tanke har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i Danmark for \u00e5 ta tempen p\u00e5 dansk humanisme. Det kommer en lengre artikkel om dette i neste papirutgave.\n\n## Seminar om humanisme i internasjonalt perspektiv:\n\n## Livsfarlig \u00e5 v\u00e6re ikke-troende\n\nMens FNs menneskerettserkl\u00e6ring sl\u00e5r fast at alle har rett til religionsfrihet, diskrimineres ateister og humanister i mange land.\n\n## Tyrkiske myndigheter stengte nettsiden til ateistgruppe\n\nZehra Pala mistet jobben etter \u00e5 ha blitt truet av en muslimsk leder og nettsiden hennes ble stengt av regjeringen.\n\n\n\n## Finnes humanistisk musikk?\n\nDet er ingen tvil om at det finnes religi\u00f8s musikk, men hva har livssynshumanismen \u00e5 stille opp med?\n\n\n\n## Elsker livet, men vet han ikke har lenge igjen\n\nLorentz Kvammen tror det er bra for alle \u00e5 tenke p\u00e5 at d\u00f8den kommer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e139bd4-7f72-47f1-9f9d-e652b35dd630"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Fotterapeut-svindlet-eldre---kan-tape-autorisasjonen-268111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:28Z", "text": "  - \n    \n      \n    JOBBET HER: Her p\u00e5 Land\u00e5s menighets eldresenter jobbet kvinnen i 40-\u00e5rene som selvstendig n\u00e6ringsdrivende fotterapeut. Hun er d\u00f8mt til fengsel etter \u00e5 ha lurt to kunder til \u00e5 l\u00e5ne henne rundt 700.000 kroner. **FOTO: Jan M. Lilleb\u00f8**\n\n# Fotterapeut svindlet eldre - kan tape autorisasjonen\n\nHer p\u00e5 Land\u00e5s menighets eldresenter tok fotpleieren imot eldre. S\u00e5 begynte hun \u00e5 sp\u00f8rre flere av dem om \u00e5 l\u00e5ne penger.\n\nTorunn A. Aar\u00f8y,\n\n24.sep.2014 09:44\n\n24.sep.2014 09:44\n\nN\u00e5 har to av dem som hun behandlet her tapt minst en halv million kroner til sammen.\n\n\u2014 Jeg synes det er ille at en kvinne kan v\u00e6re fotterapeut og utnytte de eldre p\u00e5 en s\u00e5nn m\u00e5te, sier Randi T\u00f8nnesen Rune.\n\nHun anmeldte saken da hun fikk greie p\u00e5 at stefaren p\u00e5 90 \u00e5r hadde l\u00e5nt fotterapeuten rundt 350.000 kroner.\n\n\u2014 Hun hadde kj\u00f8rt rundt med ham i taxi. P\u00e5 det meste hadde han tatt ut 120.000 kroner i kontanter. Bare en liten del er betalt tilbake, sier Rune.\n\n## D\u00f8mt for grovt bedrageri\n\nI l\u00f8pet av 2011 tok en fotterapeut i 40-\u00e5rene imot til sammen 700.000 kroner fra to eldre menn. Hun sa det var et l\u00e5n, men bare litt er tilbakebetalt. Rundt en halv million kroner er borte. I desember ble hun d\u00f8mt til fengsel i ett og et halvt \u00e5r for grovt bedrageri i Bergen tingrett. Et halvt \u00e5r av dommen var betinget.\n\nP\u00e5 bakgrunn av denne saken varsler n\u00e5 Helsetilsynet at de vil ta ifra kvinnen autorisasjonen fra \u00e5 drive som fotterapeut.\n\n\u2014 Det m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sin plass at hun mister autorisasjonen, sier Rune.\n\nHennes stefar er n\u00e5 93 \u00e5r og var s\u00e5 redusert at han ikke kunne vitne i retten f\u00f8r jul i fjor.\n\n\n\n\u00abStatens helsetilsyn vil vurdere om du, ved \u00e5 ha beg\u00e5tt grovt bedrageri, har utvist en atferd som anses som uforenlig med din virksomhet som fotterapeut\u00bb, skriver Helsetilsynet i sitt brev til kvinnen, som har f\u00e5tt tre uker p\u00e5 \u00e5 svare.\n\n## \\- Virket hjelpel\u00f8s\n\n\u2014 I begynnelsen virket hun litt hjelpel\u00f8s og troskyldig. Men det gikk ikke lang tid f\u00f8r hun spurte om et l\u00e5n. Det skulle v\u00e6re kortsiktig og garantien var et hus hun hadde arvet og skulle selge, sier en 68- \u00e5ring bosatt i en kommune i Nordhordland.\n\nHan svarte p\u00e5 en annonse i Bergens Tidende, der kvinnen tilb\u00f8d sine tjenester. Han slo til p\u00e5 tilbudet og dro til lokalene ved Land\u00e5s Menighets Eldresenter, der fotterapeuten leide lokaler. F\u00f8rst tilb\u00f8d hun ham \u00e5 kj\u00f8pe en jakke til rabattert pris, som hun aldri leverte. Etterp\u00e5 l\u00e5nte han henne 46.000 kroner til et fotkar som hun skulle bruke i fotpleievirksomheten. I l\u00f8pet 2011 l\u00e5nte hun i alt 360.000 kroner av ham.\n\n68-\u00e5ringen mener han har 250.000 kroner utest\u00e5ende. H\u00e5pet er at han skal f\u00e5 noe av dette igjen.\n\n\u2014 Hun sa at hun hjalp unge med rusproblemer. Jeg trodde l\u00e5net gikk til en god sak, sier han.\n\n## Avhengig av tillit\n\n\u2014 Jeg skj\u00f8nte etter en stund at det var noe som ikke stemte. Men hun presset meg og jeg var for snill. I dag har jeg ikke penger til det jeg trenger og m\u00e5 l\u00e5ne penger, sier 68-\u00e5ringen.\n\nHan har hatt det t\u00f8ft etter det som skjedde.\n\n\u2014 Jeg er bitter p\u00e5 m\u00e5ten hun opptr\u00e5dte p\u00e5. I etterkant ser jeg at det var mange l\u00f8gner, sier han.\n\nLand\u00e5s menighets eldresenter kjente ikke til at en av deres dagpasienter ble svindlet f\u00f8r politiet startet sin etterforskning. Da ble de kontaktet for \u00e5 avgi avh\u00f8r.\n\n\u2014 Det er ubehagelig at en v\u00e5re dagpasienter ble utsatt for dette. Vi driver med helsetjenester og tillit er nummer en for oss. sier daglig leder Morten Hauken ved Land\u00e5s menighets eldresenter.\n\n## Forsvant med n\u00f8kkelen\n\nDe hyret inn kvinnen i et tre m\u00e5neders vikariat som fotterapeut. Etter det leide hun lokaler hos dem, der blant annet dagpasientene kunne bestille time. Da politiet startet sin etterforskning var kvinnen forsvunnet med blant annet n\u00f8klene til lokalene.\n\n\u2014 Vi har ikke f\u00e5tt tak i henne og skiftet dermed l\u00e5ser, sier Hauken.\n\nIf\u00f8lge dommen er kvinnen d\u00f8mt tre ganger f\u00f8r for lignende forhold. \u00abTiltalte har for \u00f8vrig v\u00e6rt p\u00e5g\u00e5ende og aktivt opps\u00f8kt de forn\u00e6rmede\u00bb, st\u00e5r det i dommen fra Bergen tingrett. Da hun svindlet de eldre i 2011 drev kvinnen enkeltmannsforetak. Det firmaet er n\u00e5 lagt ned.\n\nKvinnen har erkjent at deler av utbetalingene var \u00e5 betrakte som l\u00e5n og at hun har gitt delvis uriktige opplysninger om hva pengene skulle brukes til.\n\nFotterapeuten anket dommen i tingretten, men det f\u00f8rte ikke frem.\n\n\u2014 Hun er fortsatt av den oppfatning at hun ikke har gjort noe straffbart. Hun har forklart at pengene gikk til hennes arbeid med ungdom med rusproblemer, sier Einar R\u00e5en, kvinnens forsvarer.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fddf3450-87ba-4b18-b59f-3918cee4d6e1"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/geodataarbeider-i-27-kommuner-i-%C3%B8stfold-og-buskerud/253127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00349-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:47Z", "text": "#   Anbud  Geodataarbeider i 27 kommuner i \u00d8stfold og Buskerud   \n\nRegistrert Dato: L\u00f8rdag 01. Juni 2013\n\nOppdraget omfatter kontrollm\u00e5ling av utvalgte landsnettpunkter i forbindelse med overgang til nytt vertikalt h\u00f8ydegrunnlag NN2000. Et antall p\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden 230-275 punkter i 18 kommuner i Buskerud og 9 kommuner i \u00d8stfold skal m\u00e5les i henhold til de spesielle m\u00e5leprosedyrene som er definert for dette oppdraget.  \nOppdraget omfatter kontrollm\u00e5ling av utvalgte landsnettpunkter i forbindelse med overgang til nytt vertikalt h\u00f8ydegrunnlag NN2000. Et antall p\u00e5 i st\u00f8rrelsesorden 230-275 punkter i 18 kommuner i Buskerud og 9 kommuner i \u00d8stfold skal m\u00e5les i henhold til de spesielle m\u00e5leprosedyrene som er definert for dette oppdraget.\n\n\n## Trafikksikring og arbeidsvarsling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f56730a0-c668-462e-bc83-8d495fb04570"}
+{"url": "https://www.rikstv.no/blogg/2011/blir-det-deilig-a-vare-norsk-pa-kypros/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:08Z", "text": "# Snarveier\n\n  - \n\n# Blir det deilig \u00e5 v\u00e6re norsk p\u00e5 Kypros?\n\n06\\. oktober 2011  Ole-Christian Amundsen \n\nAllerede p\u00e5 fredag kan det g\u00e5\u00a0v\u00e5r vei. Norge har ikke lenger EM-skjebnen i egne hender, og er avhengige av at enten\u00a0Danmark\u00a0eller\u00a0Portugal\u00a0avgir poeng i begge sine gjenst\u00e5ende kamper. Norge m\u00e5 med andre ord h\u00e5pe p\u00e5 hjelp fra\u00a0Kypros\u00a0n\u00e5r de f\u00e5r bes\u00f8k av Danmark fredag kveld. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at\u00a0r\u00f8dp\u00f8lsene\u00a0blir sl\u00e5tt ut av den kypriotiske oktobervarmen.\n\nVi krysser fingrene.\n\nKampen vises direkte p\u00e5 **CANAL+ Fotball** fredag 7. oktober\u00a0fra kl. 20.25.\u00a0Kommentator: Magnar Kvalvik.\n\nOg p\u00e5 f\u00f8rstkommende tirsdag kommer kypriotene til Ullevaal. Kampen mellom Norge og Kypros starter kl. 20.05 p\u00e5 **TV 2 HD**.\n\n  - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e808adb0-2490-40b0-835b-5078f29de68b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Yanbu-Moevenpick-Hotel-Resort-Yanbu.319674.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00402-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:11Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 M\u00f6venpick Hotel & Resort Yanbu i Yanbu, befinner du deg i n\u00e6rheten av Yanbu industrielle h\u00f8yskole og Al Jawhara kj\u00f8pesenter. Dette hotellet har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Al Fairouz-parken og Yanbu Universitet.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 201 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med separat badekar og dusj, bid\u00e9 og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon, samt safe og gratis aviser.\n\nFasiliteter\n\nDu kan nyte en hel dag p\u00e5 den private stranden, og du tilbys dessuten et helsestudio og et utend\u00f8rs basseng. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. Det er dessuten mulig \u00e5 spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9, og romservice (d\u00f8gnet rundt) tilbys ogs\u00e5. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, gratis aviser i resepsjonen og renseri-/vaskeritjenester. Dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet.\n\n    vurdering fra \n    Receiptionists , room service , housekeeping , food and beverage , rooms interior , room comfort, private beach and kids club made our stay unforgettable . Kids club were was having an overhead projector showing all kids movies and cartoon plus playstation , drawing and coloring kits . Over all the hotel is fabulous . I'd prefer if I can lock the bathroom from inside ..\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Receiptionists , room service , housekeeping , food and beverage , rooms interior , room comfort, private beach and kids club made our stay unforgettable . Kids club were was having an overhead projector showing all kids movies and cartoon plus playstation , drawing and coloring kits . Over all the hotel is fabulous . I'd prefer if I can lock the bathroom from inside ..\n    Vurdert nov 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "072c4dda-3305-4177-9e58-7e5434ca3625"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dronningens-Bentley-til-10-millioner-pund-ville-ikke-starte-i-kulden-131439b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00248-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:46Z", "text": "# Dronningens Bentley til 10 millioner pund ville ikke starte i kulden\n\nHans Marius Tonstad\n\nOppdatert: 13.jan.2013 20:40\n\nPublisert: 13.jan.2013 19:48\n\n  \n  - \n    \nOgs\u00e5 i Storbritannia merker de kulden.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var etter dagens gudstjeneste i St Mary Magdalene \u2013 en kort kj\u00f8retur unna Sandringham House \u2014 at dronningens Bentley ikke ville starte.\n\nF\u00f8rst p\u00e5 det syvende fors\u00f8ket ble det liv i den 6,75 liters V8-motoren.\n\nBilen er \u00e9n av to spesialbygde modeller gitt til dronningen av Bentley i 2002.\n\nHun ble da s\u00e5 imponert av bilen at hun bestilte en til.\n\nDet er kun laget to slike, og de skal if\u00f8lge britiske medier ha en verdi p\u00e5 10 millioner pund hver.\n\nBilene ble bygget om til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 biodrivstoff i 2009.\n\nIf\u00f8lge The Telegraph ble ikke dronningen selv spesielt stresset av situasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59261075-7d12-4a13-a426-286508746a0f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tyrkia-kastet-ut-syriske-flyktninger-etter-at-de-protesterte-124058b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00245-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:38Z", "text": "# Tyrkia kastet ut syriske flyktninger etter at de protesterte\n\nNtb\n\nOppdatert: 28.mar.2013 16:19\n\nPublisert: 28.mar.2013 14:43\n\n  - \n    \n     Tyrkiske soldater vokter grensen mot Syria.  FOTO: AP \n\nTyrkia har sendt minst 600 flyktninger tilbake til Syria som f\u00f8lge av protester mot behandlingen de f\u00e5r i flyktningleirene, sier flere tyrkiske tjenestemenn.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlyktningene kastet onsdag steiner p\u00e5 milit\u00e6rpolitiet som svarte med t\u00e5regass og vannkanoner i Sulaymansah-leiren, ikke langt fra byen Akcakale.\n\nTjenestemannen sier at demonstrantene ble fanget opp av kameraer, og at de som kunne identifiseres, er deportert.\n\nTyrkias utenriksdepartement avviser imidlertid at flyktninger er deportert mot sin vilje etter sammenst\u00f8tene med politiet. Talsmann Levent Gumrukcu sier det dreier seg om 50 eller 60 personer som returnerte frivillig.\n\nFNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) uttrykker bekymring for meldingene om massedeportasjoner og sier de har tatt saken opp med tyrkiske myndigheter.\n\nMinst en million syrere har flyktet p\u00e5 grunn av krigen i landet, en betydelig del av dem til Tyrkia, der de lever under klart bedre forhold enn i Jordan, Libanon eller Irak.\n\nLikevel er overbefolkning i leirene et problem, og de siste ukene har Tyrkia satt grenser for hvor mange som slipper inn.\n\nV\u00e5penstr\u00f8m til Syria avdekkes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9eed7dd8-febd-42bd-b59c-f903e7ce2e2f"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/hvor-mye-ma-vi-fyre/269397", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00135-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:09Z", "text": "# Hvor mye m\u00e5 vi fyre?\n\n  - Leif HaalandLeif Haaland\n  - arkivnyheter\n  - 5\\. mars 2003 - 13:23\n\nSkal vi sammenlikne forbruket fra \u00e5r til \u00e5r, m\u00e5 vi benytte energigradtall - eller fyringsgraddager - som m\u00e5l p\u00e5 oppvarmingsbehovet. Meteorologisk institutt har en god oversikt p\u00e5 sine nettsider.\n\nUtgangspunktet for \u00e5 beregne energigradtall er middeltemperaturen over d\u00f8gnet. N\u00e5r denne er h\u00f8yere enn 17 grader, er det normalt ikke behov for fyring. Derfor defineres fyringsbehovet for et d\u00f8gn som antall grader middeltemperaturen ligger under 17 grader.\n\nDersom man for hver dag registrerer antall grader middeltemperaturen ligger under 17, f\u00e5r vi energigradtall for m\u00e5neder og \u00e5r ved \u00e5 summere d\u00f8gntallene. Temperatur p\u00e5 17 eller mer gir gradtall 0.\n\nNormalen innen meteorologien er gjennomsnittsverdien for en fastsatt 30-\u00e5rs periode. N\u00e5 brukes internasjonalt fra 1961-1990. Men p\u00e5 grunn av mye snakk om klimaendringer, er det ogs\u00e5 foretatt beregninger for perioden 1971-2000.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a3a46d-4877-4c3c-83f4-1dde20e104b7"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/offers/8HUYAXU1?page=28&search_geolocation=1950-australia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:14Z", "text": "Beskrivelse\n\n ** Wimdu verifisert  Tysk Dansk Engelsk Espa\u00f1ol Finsk Fransk Italiensk Nederlandsk Norsk Portugisisk Svenska\n\nFlotte og sentralt beliggende fullt m\u00f8blert hytte i Hahndorf.  \n  \nHavre Cottage ligger innen gangavstand til mange restauranter, barer, puber, vinprodusenter og boutiquer som Hahndorf har \u00e5 tilby, og er det ideelle stedet \u00e5 basere deg selv og utforske Adelaide og Adelaide Hills.  \n  \nOmfatter:  \n\\- Salong rom med indre sprang sovesofa.  \n\\- Soverom med spasertur gjennom kappe til hovedbad.  \n\\- Baderom omfatter SPA bad og separat dusj kabinett.  \n\\- Fullt utstyrt spisestue / kj\u00f8kken (coffeee maskin, treg komfyr, filtrert vann, etc. ..)  \n\\- Vaskerom med vaskemaskin etc. ..  \n\\- Cottage hage foran og bak.  \n\\- Liten undercover pyntet omr\u00e5de.  \n\\- BBQ faccilities.  \n\\- Air condition  \n\\- Off road parkeringsplass for 2 x biler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52239602-16da-4b05-aa8d-e74c9cfb5865"}
+{"url": "http://radioh.no/avdekket-brudd/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00395-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:35Z", "text": "# Avdekket brudd\n\n### Mangel p\u00e5 verneombud og brudd p\u00e5 reglene for overtid var det flest av da LOs sommerpatrulje kontrollerte 80 forskjellige virksomheter i Haugesund og Karm\u00f8y denne uken.\n\nAv Eirin Marthinussen | 07.07.2016 12:16:42\n\n\u2013 Det ble avdekket brudd ved rundt halvparten av bedriftene, sier leder for sommerpatruljen Solfrid Lebrekk. Hun \u00f8nsker samtidig \u00e5 rose n\u00e6ringslivet for at de har blitt flinkere til \u00e5 opprette arbeidskontrakter med sine ansatte, skriver NRK.\n\nLOs sommerpatrulje har hittil funnet ut at 1.011 av 3.194 bedrifter bryter arbeidsmilj\u00f8loven. Det tilsvarer 31 prosent og er en \u00f8kning p\u00e5 ti prosent fra i fjor, if\u00f8lge P4 Nyhetene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e549cb4d-7509-41ec-b72d-0d1d90e10435"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Journalistens-redaktor-gar-av-170624b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00530-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:52Z", "text": "# Journalistens redakt\u00f8r g\u00e5r av\n\nRedakt\u00f8r Jan Otto Hauge i journalistenes fagavis Journalisten g\u00e5r av etter 11 \u00e5r som redakt\u00f8r.\n\nOppdatert: 08.mar.2002 17:36\n\nHauge har en tid v\u00e6rt helt eller delvis sykmeldt. Han har i samr\u00e5d med styret blitt enig om en sluttpakke, melder Journalistens nettutgave. Hauge sier til nettstedet at verken han eller styret i avisen kan uttale seg om innholdet i sluttpakken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3817af1e-362f-401d-b2db-b1b15ff8aae2"}
\ No newline at end of file